url
stringlengths 31
279
⌀ | date_scraped
stringclasses 1
value | headline
stringlengths 1
194
| category
stringlengths 16
3.67k
⌀ | ingress
stringlengths 12
19.1k
⌀ | article
stringlengths 15
310k
⌀ | abstract
stringlengths 1
1.02k
⌀ | id
int64 0
202k
|
|---|---|---|---|---|---|---|---|
https://no.wikipedia.org/wiki/Hekataios_fra_Abdera | 2023-02-04 | Hekataios fra Abdera | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsdato ukjent', 'Kategori:Fødselsdato ukjent', 'Kategori:Greske filosofer fra oldtiden', 'Kategori:Greske historikere fra antikken', 'Kategori:Personer fra Xanthi'] | Se Hekataios av Miletos for en annen gresk filosof av samme navnHekataios fra Abdera (eller fra Teos) var en gresk historiker og skeptisk filosof som blomstret på 300-tallet f.Kr. Han kom fra Abdera, helt i nord Hellas. Datoene for hans fødsel og død er ikke kjent.
Diogenes Laërtius (ix.61) forteller at Hekataios var en student av Pyrrho sammen med Eurylokos, Timon fra Fleios, Nausifanes fra Teos og andre, og Diogenes plasserer Hekataios sammen med «pyrrhosene», det vil si skeptikerne. Diodorus Siculus (i.46.8) forteller at Hekataios besøkte den egyptiske byen Teben på den tiden da Ptolemaios I av Egypt styrte, og han skal også ha skrevet en egyptisk historieverk. Diodorus legger til bemerkningen at mange andre grekere reiste til Egypt og skrev om landet i samme periode. Det bysantinsk–gresk historisk encyklopedi Suda fra 900-tallet e.Kr. ga ham tilnavnet «den kritiske grammatikeren», og skriver at han levde på samme tid som Aleksander den stores etterfølgere.
| Se Hekataios av Miletos for en annen gresk filosof av samme navnHekataios fra Abdera (eller fra Teos) var en gresk historiker og skeptisk filosof som blomstret på 300-tallet f.Kr. Han kom fra Abdera, helt i nord Hellas. Datoene for hans fødsel og død er ikke kjent.
Diogenes Laërtius (ix.61) forteller at Hekataios var en student av Pyrrho sammen med Eurylokos, Timon fra Fleios, Nausifanes fra Teos og andre, og Diogenes plasserer Hekataios sammen med «pyrrhosene», det vil si skeptikerne. Diodorus Siculus (i.46.8) forteller at Hekataios besøkte den egyptiske byen Teben på den tiden da Ptolemaios I av Egypt styrte, og han skal også ha skrevet en egyptisk historieverk. Diodorus legger til bemerkningen at mange andre grekere reiste til Egypt og skrev om landet i samme periode. Det bysantinsk–gresk historisk encyklopedi Suda fra 900-tallet e.Kr. ga ham tilnavnet «den kritiske grammatikeren», og skriver at han levde på samme tid som Aleksander den stores etterfølgere.
== Verker ==
Beklageligvis har intet fullstendig verk av Hekataios blitt bevart til vår tid, og vår kunnskap av hans skrifter eksisterer kun i fragmenter funnet i ulike greske og latinske forfatteres verker, hovedsakelig hos Diodorus Siculus hvis egyptiske etnografi (Bibliotheca historica, Bok I) representerer helt og holdent den største andelen. Diodorus parafraserer Hekataios slik at det er vanskelig trekke ut Hekataios’ egentlige skrift.Hekataios skrev boken Aegyptiaca eller Om egypterne, begge titlene er antydninger på hva den opprinnelige tittelen kanskje var basert på andre kjente etnografiske titler. Det var en redegjørelse av Egypts sedvaner, trosforestillinger og geografi. Det enkeltstående største fragmentet av Hekataios fra dette tapte verket er Diodorus’ omtale av Ramesseum, graven til Ramses II av Egypt (i.47-50).
Diodorus (ii.47.1-2) og Apollonios Rhodios (fra Rhodos) forteller begge om et annet verk av Hekataios, Om Hyperboréerne, om et mytisk folk i Hyperborea, som også Strabo og Plinius den eldre senere har skrevet om og som kan ha fått sin informasjon fra nettopp Hekataios.
Selv om det ikke kjennes tittelen på et eneste filosofisk verk av ham skrev han i henhold til leksikonet Suda et avhandling om poesien til Homer og Hesiod, men intet av dette har overlevd. Suda lister ikke opp noe annet verk av Hekataios, men nevner heller ikke hans historiske redegjørelser om Egypt.
== Referanser ==
== Litteratur ==
Walton, Francis R.: «The Messenger of God in Hecataeus of Abdera», Harvard Theological Review, Vol. 48, #4 (Okt., 1955), sidene 255-257.
Dictionary of Greek and Roman Antiquities, redigert av William Smith (1890) | Hekataios fra Abdera (eller fra Teos) var en gresk historiker og skeptisk filosof som blomstret på 300-tallet f.Kr. | 3,200 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Samopal_vz._61 | 2023-02-04 | Samopal vz. 61 | ['Kategori:Artikler hvor kamring hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor land forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor produsent forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Maskinpistoler', 'Kategori:Skytevåpen i kaliber 7,65 mm'] | Samopal vz. 61 Škorpion (Maskinpistol modell 61 Skorpion) er en Tsjekkoslovakisk maskinpistol.
Den ble utviklet på 1950-tallet av Miroslav Rybář og produsert på fabrikken til våpenfabrikanten Česká Zbrojovka (CZ) i Uherský Brod. Selv om den var tiltenkt sikkerhetsstyrker ble den adoptert av den tsjekkoslovakiske hæren, som sidevåpen for kjøretøypersonell og spesialstyrker. Våpenet er eller har vært i bruk i militære styrker i Slovakia, Angola, Kroatia, Egypt, Irak, Libya, Mosambik og Uganda. Den produseres kamret for kaliber 7,65 x 17 mm Browning (.32 ACP) ammunisjon.
| Samopal vz. 61 Škorpion (Maskinpistol modell 61 Skorpion) er en Tsjekkoslovakisk maskinpistol.
Den ble utviklet på 1950-tallet av Miroslav Rybář og produsert på fabrikken til våpenfabrikanten Česká Zbrojovka (CZ) i Uherský Brod. Selv om den var tiltenkt sikkerhetsstyrker ble den adoptert av den tsjekkoslovakiske hæren, som sidevåpen for kjøretøypersonell og spesialstyrker. Våpenet er eller har vært i bruk i militære styrker i Slovakia, Angola, Kroatia, Egypt, Irak, Libya, Mosambik og Uganda. Den produseres kamret for kaliber 7,65 x 17 mm Browning (.32 ACP) ammunisjon.
== Varianter ==
Zastava Arms har rettigheter til å lage våpenet, og de laget dem på lisens på 1980-tallet under navnet M84. Den har syntetisk grep som den originale ikke har. De laget også en sivil utgave i halvauto-fremførelse, M84A, som også ble levert kamret for ammunisjon i kaliber 9 x 17 mm Browning (.380 ACP).
På 1960-tallet ble tre andre varianter av vz. 61 laget; vz. 64 kamret for 9 x 18 mm PM ammunisjon, vz. 65 for 9 x 17 mm Browning ammunisjon og vz. 68 for 9 x 19 mm Luger.
På 1990-tallet tilbød CZ vz. 61 E (7,65 x 17 mm Browning med plastgrep), vz. 82 (9 x 18 mm Makorov med 113 mm løp, og vz. 83 (9 x 17 mm Browning). En halvautomatisk utgave med modellnavn CZ-91S ble laget for det sivile markedet.
== Eksterne lenker ==
Česká Zbrojovka offisiell nettside
Instruksjonsmanual (PDF)
CzechPoint—Škorpion historie
Modern Firearms
Video på YouTube (japansk) | Tsjekkoslovakia | 3,201 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Enskede-%C3%85rsta_f%C3%B6rsamling | 2023-02-04 | Enskede-Årsta församling | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Enskede-Årsta-Vantör', 'Kategori:Farsta (bydelsområde)'] | Enskede-Årsta församling i Stockholms stift er en församling (sogn) i Svenska kyrkan. Den omfatter flere bydeler i Söderort innen Stockholms kommun. Kirker i sognet: Dalens sjukhuskyrka, Enskede kyrka og Årsta kyrksal. Sognet ble dannet i 1931 ved at den ble skilt ut fra Brännkyrka församling. Før 2008 het sognet Enskede församling.
Margareta Stiernstedt er kyrkoherde.
| Enskede-Årsta församling i Stockholms stift er en församling (sogn) i Svenska kyrkan. Den omfatter flere bydeler i Söderort innen Stockholms kommun. Kirker i sognet: Dalens sjukhuskyrka, Enskede kyrka og Årsta kyrksal. Sognet ble dannet i 1931 ved at den ble skilt ut fra Brännkyrka församling. Før 2008 het sognet Enskede församling.
Margareta Stiernstedt er kyrkoherde.
== Eksterne lenker ==
Enskede-Årsta församling | Enskede-Årsta församling i Stockholms stift er en församling (sogn) i Svenska kyrkan. Den omfatter flere bydeler i Söderort innen Stockholms kommun. | 3,202 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Isokor_prosess | 2023-02-04 | Isokor prosess | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder', 'Kategori:Termodynamisk prosess'] | En isokor prosess er en termodynamisk tilstandsendring som foregår med konstant volum.
Eksempler på isokore prosesser er oppvarming eller avkjøling av stoffer i tett beholder med konstant volum. Ved en slik prosess vil det ikke utføres noe volumarbeid og temperaturen går kun med til trykkendring eller faseovergang. Navnet kommer fra gresk isos og χώρος [khoros], som kan oversettes til "likt volum".
| En isokor prosess er en termodynamisk tilstandsendring som foregår med konstant volum.
Eksempler på isokore prosesser er oppvarming eller avkjøling av stoffer i tett beholder med konstant volum. Ved en slik prosess vil det ikke utføres noe volumarbeid og temperaturen går kun med til trykkendring eller faseovergang. Navnet kommer fra gresk isos og χώρος [khoros], som kan oversettes til "likt volum".
== Ideell gassmodell ==
Ved konstant volum er det normalt å skrive om tilstandsligningen PV=nRT til
P
1
T
1
=
P
2
T
2
{\displaystyle {\frac {P_{1}}{T_{1}}}={\frac {P_{2}}{T_{2}}}}
Hvor:
P1 = Trykk ved Temperatur 1 og P2 = Trykk ved Temperatur 2. V(volum), n(molar) og R(gasskonstant) er konstanter som går mot hverandre i denne sammenhengen og forkortes. | En isokor prosess er en termodynamisk tilstandsendring som foregår med konstant volum. | 3,203 |
https://no.wikipedia.org/wiki/S%C3%B8r-Afrika_under_Sommer-OL_1908 | 2023-02-04 | Sør-Afrika under Sommer-OL 1908 | ['Kategori:1900-årene i Sør-Afrika', 'Kategori:Nasjoner under Sommer-OL 1908', 'Kategori:Sør-Afrika under de olympiske leker'] | Sør-Afrika under Sommer-OL 1908. 14 sportsutøvere fra Sør-Afrika deltok i fire sporter, friidrett, fekting, sykling og tennis, under Sommer-OL 1908 i London. Sør-Afrika kom på fjortendeplass med en gull- og en sølvmedalje.
| Sør-Afrika under Sommer-OL 1908. 14 sportsutøvere fra Sør-Afrika deltok i fire sporter, friidrett, fekting, sykling og tennis, under Sommer-OL 1908 i London. Sør-Afrika kom på fjortendeplass med en gull- og en sølvmedalje.
== Medaljer ==
== Medaljevinnerne ==
== Referanser == | Sør-Afrika under Sommer-OL 1908. 14 sportsutøvere fra Sør-Afrika deltok i fire sporter, friidrett, fekting, sykling og tennis, under Sommer-OL 1908 i London. | 3,204 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Isotermprosess | 2023-02-04 | Isotermprosess | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder, mangler forekomst av', 'Kategori:Kjemiske prosesser'] | Isotermprosess er en kjemisk prosess som foregår ved konstant temperatur. Isotermer får en ved endring av trykk og volum når en holder temperaturen konstant.
| Isotermprosess er en kjemisk prosess som foregår ved konstant temperatur. Isotermer får en ved endring av trykk og volum når en holder temperaturen konstant.
== Gasslov ==
Ved konstant temperatur er det normalt å skrive om tilstandsligningen PV=nRT til
p
1
V
1
=
p
2
V
2
{\displaystyle {p_{1}}{V_{1}}={p_{2}}{V_{2}}}
Hvor:
p1 = Trykk ved Volum1, p2 = Trykk ved Volum2.
T(temperatur), n(molar) og R(gasskonstant) er konstanter som går mot hverandre i denne sammenhengen og forkortes. | Isotermprosess er en kjemisk prosess som foregår ved konstant temperatur. Isotermer får en ved endring av trykk og volum når en holder temperaturen konstant. | 3,205 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Barndommens_rike | 2023-02-04 | Barndommens rike | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Bøker fra 1965', 'Kategori:Lanternebøkene', 'Kategori:Norske sakprosabøker'] | Barndommens rike er en episodisk erindringsbok skrevet av den norske forfatteren Johan Borgen, først utgitt i 1965.
Borgen var i flere år fast kåsør i radioprogrammet Søndagsposten. Våren 1965 holdt han en serie selvbiografiske kåserier, under tittelen Barndommens rike. Kåseriene ble utgitt i bokform samme høst. Litteraturhistorikeren Øystein Rottem peker på at det er klare paralleller mellom oppveksten til Wilfred Sagen, hovedpersonen i Borgens Lillelord-trilogi, og Borgens egen barndom, slik forfatteren selv fremstiller den i Barndommens rike.
| Barndommens rike er en episodisk erindringsbok skrevet av den norske forfatteren Johan Borgen, først utgitt i 1965.
Borgen var i flere år fast kåsør i radioprogrammet Søndagsposten. Våren 1965 holdt han en serie selvbiografiske kåserier, under tittelen Barndommens rike. Kåseriene ble utgitt i bokform samme høst. Litteraturhistorikeren Øystein Rottem peker på at det er klare paralleller mellom oppveksten til Wilfred Sagen, hovedpersonen i Borgens Lillelord-trilogi, og Borgens egen barndom, slik forfatteren selv fremstiller den i Barndommens rike.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Barndommens rike, Hilt & Hansteen 1993. - tilgang for norske IP-adresser
Barndommens rike, Gyldendal 1965. - tilgang for norske IP-adresser | Barndommens rike er en episodisk erindringsbok skrevet av den norske forfatteren Johan Borgen, først utgitt i 1965. | 3,206 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Skitt_Fiske_Lillesand | 2023-02-04 | Skitt Fiske Lillesand | ['Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fiske i Norge', 'Kategori:Lillesand', 'Kategori:Norske friluftslivsorganisasjoner', 'Kategori:Organisasjoner etablert i 1998', 'Kategori:Sportsfiske i Norge'] | «Skitt Fiske Lillesand» er en lokal fiskeforening fra Lillesand. Foreningen ble stiftet den 17. november 1998, og mottar støtte blant annet fra Grimevann fiskelag som består av Stigselvvassdraget med Østre Grimevann, Vestre Grimevann og Kaldvellelva i Lillesand kommunes grunneiere.Blant foreningens formål er å:
Ivareta fiskeinteressene gjennom aktiv ivaretakelse av naturens produksjonsgrunnlag og ved at allmennheten skal ha adgang til å utøve fiske.
Være en aktiv interesseorganisasjon som ivaretar medlemmenes interesser innen fiske og fiskeforvaltning.
Sikre en bærekraftig høsting av fiskeressursene, basert på tilgjengelig kunnskap.
Sikre at fisken høstes til glede for flest mulig motiverte utøvere.Foreningen har i samarbeid med kommunen bl.a stått for bygging av fiskebrygge og gapahuk, begge deler tilrettelagt for handikappede, i Kaldvellelva i Lillesand. Foreningen har også en stor del av ansvaret for tilrettelegging av fiskeplasser langs den nedre delen av elva. De bidrar også til å spre kunnskap om tur- og fiskemuligheter i marka langs Stigselvvassdraget med stor vekt på Østre- og Vestre Grimevann.
I forbindelse med utbygging av den nye 4 felts motorveien (E-18) gjennom store deler av Kaldvellområdet og over Kaldvellelva, har foreningen også bidratt med konstant overvåking av både pH i elva og pH-målinger av både sulfidholdige og ikke sulfidholdige avrenninger.
| «Skitt Fiske Lillesand» er en lokal fiskeforening fra Lillesand. Foreningen ble stiftet den 17. november 1998, og mottar støtte blant annet fra Grimevann fiskelag som består av Stigselvvassdraget med Østre Grimevann, Vestre Grimevann og Kaldvellelva i Lillesand kommunes grunneiere.Blant foreningens formål er å:
Ivareta fiskeinteressene gjennom aktiv ivaretakelse av naturens produksjonsgrunnlag og ved at allmennheten skal ha adgang til å utøve fiske.
Være en aktiv interesseorganisasjon som ivaretar medlemmenes interesser innen fiske og fiskeforvaltning.
Sikre en bærekraftig høsting av fiskeressursene, basert på tilgjengelig kunnskap.
Sikre at fisken høstes til glede for flest mulig motiverte utøvere.Foreningen har i samarbeid med kommunen bl.a stått for bygging av fiskebrygge og gapahuk, begge deler tilrettelagt for handikappede, i Kaldvellelva i Lillesand. Foreningen har også en stor del av ansvaret for tilrettelegging av fiskeplasser langs den nedre delen av elva. De bidrar også til å spre kunnskap om tur- og fiskemuligheter i marka langs Stigselvvassdraget med stor vekt på Østre- og Vestre Grimevann.
I forbindelse med utbygging av den nye 4 felts motorveien (E-18) gjennom store deler av Kaldvellområdet og over Kaldvellelva, har foreningen også bidratt med konstant overvåking av både pH i elva og pH-målinger av både sulfidholdige og ikke sulfidholdige avrenninger.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Skitt Fiske Lillesands eget nettsted
Fvn.no: «Vil ta vare på Kaldvell» (publisert 24. juni 2006)
Agderposten.no: «Tyvfiske ødelegger ørretelv» (publisert 07. november 2001)
Fiskebiologiske undersøkelser i Kaldvellelva i Lillesand kommune 2007 (pdf) | «Skitt Fiske Lillesand» er en lokal fiskeforening fra Lillesand. Foreningen ble stiftet den 17. | 3,207 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Film%C3%A5ret_1904 | 2023-02-04 | Filmåret 1904 | ['Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra lokale verdier', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Filmer etter årstall', 'Kategori:Filmår', 'Kategori:Kunst og kultur i 1904', 'Kategori:Utgivelser fra 1904', 'Kategori:Verk fra 1904'] | Filmåret 1904 er en oversikt over lanserte filmer, fødte og avdøde filmpersonligheter i 1904.
| Filmåret 1904 er en oversikt over lanserte filmer, fødte og avdøde filmpersonligheter i 1904.
== Fødsler ==
18. januar – Cary Grant, engelsk-amerikansk skuespiller
22. januar – Lillemor Biörnstad, svensk skuespiller.
5. februar – Walter Gross, tysk skuespiller
6. februar – Sam Leavitt, amerikansk filmfotograf
10. februar – John Farrow, australisk regissør
12. februar – Rudolf Platte, tysk skuespiller
15. februar – Sten Looström, svensk skuespiller.
18. februar – Giorgio Bianchi, italiensk regissør
23. februar – Terence Fisher, britisk regissør
4. mars – Joseph Schmidt, tysk sanger
8. mars – Viktor de Kowa, tysk skuespiller
11. mars – Linnéa Edgren, svensk skuespiller.
14. mars – Doris Eaton Travis, amerikansk skuespiller
23. mars – Joan Crawford, amerikansk skuespiller
24. mars – Anna Lindahl, svensk skuespiller.
31. mars – Sam Zimbalist, amerikansk produsent
1. april – Holger Löwenadler, svensk skuespiller
2. april – Karl-Ragnar Gierow, svensk regissør, manusforfatter, skuespiller og sangtekstforfatter.
4. april – Käthe von Nagy, jugoslavisk skuespiller
10. april – Joachim Gottschalk, tysk skuespiller
12. april – Paul Dahlke, tysk skuespiller
14. april – Sir John Gielgud, engelsk skuespiller
19. april – Hildur Lindberg, svensk skuespiller.
20. april – Bruce Cabot, amerikansk skuespiller
27. april – Emy Owandner, svensk skuespiller og operettesangerinne.
6. mai – Raymond Bailey, amerikansk skuespiller (død 1980)
17. mai – Jean Gabin, fransk skuespiller (død 1976)
21. mai – Robert Montgomery, amerikansk skuespiller
25. mai – Lizzi Waldmüller, østerriksk skuespiller
29. mai – Gregg Toland, amerikansk filmfotograf
2. juni – Johnny Weissmüller, rumensk-amerikansk svømmer og skuespiller – Tarzan (død 1984)
4. juni – Aase Bye, norsk skuespiller. (død 1991)
14. juni – Gösta Grip, svensk skuespiller.
15. juni – Gösta Terserus, svensk teaterskoleleder og skuespiller.
17. juni – Ralph Bellamy, amerikansk skuespiller
19. juni – Lars Madsén, svensk forfatter, regissør og reporter i radio og TV.
24. juni – Phil Harris, amerikansk skuespiller
25. juni – Otto Åhlström, svensk skuespiller og kjøpmann.
30. juni
Glenda Farrell, amerikansk skuespiller
Bibi Lindström, svensk filmarkitekt, scenograf, regissør og manusforfatter.
5. juli – Milburn Stone, amerikansk skuespiller
10. juli
Lili Damita, fransk skuespiller
Gunnar Olsson, svensk regissør, skuespiller og manusforfatter.
19. juli – Vera Schmiterlöw, svensk skuespiller.
24. juli
Harry Hasso, svensk regissør, fotograf og skuespiller.
Delmer Daves, amerikansk regissør
4. august – Christian-Jaque, fransk regissør
15. september – Tom Conway, russisk-amerikansk skuespiller
15. september – Koreya Senda, japansk skuespiller
17. september – Edgar G. Ulmer, østerriksk B-film regissør
21. september – Birgit Chenon, svensk skuespiller.
29. september – Greer Garson, britisk skuespiller
6. oktober – Folmar Blangsted, dansk-amerikansk filmregissør, filmklipper og manusforfatter.
16. oktober – Björn Berglund, svensk skuespiller og visesanger.
20. oktober – Anna Neagle, britisk skuespiller.
22. oktober – Constance Bennett, amerikansk skuespiller.
23. oktober – Hans Jacoby, tysk manusforfatter
24. oktober – Moss Hart, amerikansk dramatiker, manusforfatter og regissør
27. oktober – Nisse Lind, svensk kapellmester, komponist, skuespiller og musiker (trekkspill, piano).
11. november – Erna Raupach-Petersen, tysk skuespiller
12. november – Jacques Tourneur, fransk regissør
13. november – H.C. Potter, amerikansk regissør
14. november – Dick Powell, amerikansk skuespiller og sanger
19. november – Nancy Carroll, amerikansk skuespiller
20. november – Henri-Georges Clouzot, fransk regissør, manusforfatter og produsent.
12. desember – Rolf Hansen, tysk regissør (død 1990)
20. desember – Lissy Arna, tysk skuespiller (død 1964)
28. desember – Joseph Offenbach, tysk skuespiller (død 1971)
29. desember - Michele Abbruzzo, italiensk skuespiller (død 1996)
30. desember – Edith Schultze-Westrum, tysk skuespiller (død 1981)
== Avdøde ==
== Årets filmer ==
=== A - G ===
=== H - N ===
=== O - U ===
=== V - Å ===
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) 1904 in film – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | Filmåret 1904 er en oversikt over lanserte filmer, fødte og avdøde filmpersonligheter i 1904. | 3,208 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Anders_Eriksson | 2023-02-04 | Anders Eriksson | ['Kategori:Pekersider med personnavn'] | Anders Eriksson er navnet til flere personer:
Anders Eriksson (curlingspiller)
Anders Eriksson (musiker)
Anders Eriksson (ishockeyspiller)
Anders Eriksson (komiker)
Anders Eriksson (endurofører) | Anders Eriksson er navnet til flere personer:
Anders Eriksson (curlingspiller)
Anders Eriksson (musiker)
Anders Eriksson (ishockeyspiller)
Anders Eriksson (komiker)
Anders Eriksson (endurofører) | Anders Eriksson (født 1960 i Sverige) er produsent, musiker (trompet) og musikkarrangør. | 3,209 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Ove_Christian_Owe_(farmas%C3%B8yt_og_politiker) | 2023-02-04 | Ove Christian Owe (farmasøyt og politiker) | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor parti hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor søsken hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med politikerlenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 10. juni', 'Kategori:Dødsfall i 1941', 'Kategori:Fødsler 6. april', 'Kategori:Fødsler i 1871', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske frimurere', 'Kategori:Norske redaktører', 'Kategori:Ordførere i Bodø', 'Kategori:Personer fra Holmestrand kommune', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Stortingsrepresentanter 1919–1921', 'Kategori:Stortingsrepresentanter for Nordland', 'Kategori:Stortingsrepresentanter fra Frisinnede Venstre'] | Ove Christian Owe (født 6. april 1871 i Holmestrand, død 10. juni 1941) var en norsk apoteker, redaktør og politiker. Owe var i 1902 medlem av Bodø bystyre og senere ordfører i Bodø fra 1923 til 1925. I Stortingsperioden 1919–1921 var han innvalgt på Stortinget som 1. representant fra valgkretsen Bodø og Narvik, og representerte Frisinnede Venstre. I lokalpolitikken var han formann i Bodø kommunikasjonskomité, og som stortingsrepresentant var han medlem i Jernbanekomiteen.
| Ove Christian Owe (født 6. april 1871 i Holmestrand, død 10. juni 1941) var en norsk apoteker, redaktør og politiker. Owe var i 1902 medlem av Bodø bystyre og senere ordfører i Bodø fra 1923 til 1925. I Stortingsperioden 1919–1921 var han innvalgt på Stortinget som 1. representant fra valgkretsen Bodø og Narvik, og representerte Frisinnede Venstre. I lokalpolitikken var han formann i Bodø kommunikasjonskomité, og som stortingsrepresentant var han medlem i Jernbanekomiteen.
== Tidlig liv ==
Owe ble født i Holmestrand som sønn av malermester Ove Olsen (1829–1886) og Christiane Marie Halvorsen (1829–1917). Etter middelskoleeksamen, studerte han apotekerlære i Kristiansand, Holmestrand og Arendal. I 1892 tok han medhjelpereksamen, og i 1894 apotekereksamen.
== Yrkeskarrière ==
Etter å ha vært redaktør i Bodø-avisen Nordland, arbeidet han ved Hortens apotek (1892–1897), Apoteket Hygiea i Oslo (1897) og var i årene 1897–1902 farmasøyt og provisor ved Bodø apotek.
Fra 1902 var han redaksjonssekretær i Trondheimsavisen Dagsposten, og deretter i årene 1909–1910 redaksjonssekretær i Morgenbladet. Fra 1910 til 1912 arbeidet han som redaktør i bladet Akershus i Lillestrøm.
Owe var både medstifter og formann i Trondhjems Journalistforening. Han var også redaktør i Norges Farmaceutiske Forenings tidsskrift, foreningens generalsekretær i årene 1912–1915. I 1913 var han Norges delegat ved den internasjonale farmasi-kongressen i Haag.
I 1915 bestyrte han det første universitetskursus til videreutdannelse av provisorer og apotekere, og samme år opprettet han Tordenskiolds apotek i Bodø, hvor han arbeidet som apoteker fra 1915. Den 17. juli 1925 ble han apoteker i Oslo, og i 1926 opprettet han Rosenkrantz apotek i Oslo, som han senere bestyrte.
I årene 1924–1926 var Owe medlem av administrasjonsstyret i Nordlands Privatbank.
== Organisasjons- og politisk karrière ==
I tillegg til dette hadde Owe ulike verv i en rekke foreninger. I 1916 ble han nestformann, og deretter i 1917 formann av Nord-Norges krets av Norges Apotekerforening, et verv han besatt frem til 1925. I årene 1916–1931 var han medlem av Apotekernes landsforeningens hovedstyre. Owe var også formann (1927–1930), og senere æresmedlem (fra 1931) av Nordlændingenes Forening.
Fra 1921 til 1924 var Owe Ordførende Forstander i Nordland Filialforening, og i årene 1924–1927 første Ordførende Mester i St. Johanneslogen Midnatsol i Bodø. Fra 1938 frem til sin død i 1941 var han Ordførende Mester i St. Johanneslogen St. Olaus til den hvide Leopard. I årene 1934–1935 var han også formann av Oslo Rotaryklubb.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(no) Ove Christian Owe hos Norsk senter for forskningsdata | Ove Christian Owe (født 6. april 1871 i Holmestrand, død 10. | 3,210 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Beno%C3%AEt_David | 2023-02-04 | Benoît David | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sosiale medier-lenker fra Wikidata', 'Kategori:Canadiske sangere', 'Kategori:Fødsler 19. april', 'Kategori:Fødsler i 1966', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Musikerstubber', 'Kategori:Normale stubber', 'Kategori:Personer fra Montréal', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Stubber 2022-08', 'Kategori:Yes-medlemmer'] | Benoît David (født 19. april 1966 i Montréal), er en canadisk progressiv rock-vokalist, mest kjent som tidligere vokalist for Yes. Han startet sitt samarbeide med bandet som gjestevokalist under bandets «In The Present»-turné i 2008–2009. David ble 15. oktober 2009 presentert som offisielt medlem av Yes. Han sluttet i bandet i februar 2012, etter at han fikk problemer med stemmen under bandets Europa-turné høsten og vinteren 2011.Han er også medlem av bandet Mystery, og var fra 1994 til 2009 med i Yes-coverbandet Close to the Edge.Benoît David var våren og sommeren 2010 med på Yes' USA-turné, og bandet startet høsten 2010 innspillinger av albumet Fly from Here med David som vokalist. Albumet ble utgitt sommeren 2011. Han er også vokalist på Yes' konsertalbum In the Present – Live from Lyon, som ble innspilt i desember 2009 og utgitt november 2011.
| Benoît David (født 19. april 1966 i Montréal), er en canadisk progressiv rock-vokalist, mest kjent som tidligere vokalist for Yes. Han startet sitt samarbeide med bandet som gjestevokalist under bandets «In The Present»-turné i 2008–2009. David ble 15. oktober 2009 presentert som offisielt medlem av Yes. Han sluttet i bandet i februar 2012, etter at han fikk problemer med stemmen under bandets Europa-turné høsten og vinteren 2011.Han er også medlem av bandet Mystery, og var fra 1994 til 2009 med i Yes-coverbandet Close to the Edge.Benoît David var våren og sommeren 2010 med på Yes' USA-turné, og bandet startet høsten 2010 innspillinger av albumet Fly from Here med David som vokalist. Albumet ble utgitt sommeren 2011. Han er også vokalist på Yes' konsertalbum In the Present – Live from Lyon, som ble innspilt i desember 2009 og utgitt november 2011.
== Diskografi ==
=== Yes ===
2011 Fly from Here
2011 In the Present – Live from Lyon (konsertalbum)
=== Mystery ===
2007 Beneath the Veil of Winter's Face
2010 One Among the Living
2012 The World is a Game
2014 Tales from the Netherlands (konsertalbum)
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Benoît David – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Benoît David på Discogs
(en) Benoît David på MusicBrainz
Benoît David på Myspace
Mysterys offisielle nettsted Arkivert 17. juli 2011 hos Wayback Machine.
Yes' offisielle nettsted | | fsted = Montréal | 3,211 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Ekornslekten | 2023-02-04 | Ekornslekten | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dyr formelt beskrevet av Carl von Linné', 'Kategori:Ekornfamilien', 'Kategori:Pattedyr formelt beskrevet i 1758', 'Kategori:Pattedyr i Norge', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker'] | Ekornslekten (Sciurius) er en slekt i ekornfamilien. Den omfatter de fleste av de trelevende ekornartene med stor, buskete hale i Europa, Nord-Amerika og de tempererte delene av Asia og Sør-Amerika. Navnet Sciurius kommer fra gresk: skia «skygge» og oura «hale» – «haleskygge».
| Ekornslekten (Sciurius) er en slekt i ekornfamilien. Den omfatter de fleste av de trelevende ekornartene med stor, buskete hale i Europa, Nord-Amerika og de tempererte delene av Asia og Sør-Amerika. Navnet Sciurius kommer fra gresk: skia «skygge» og oura «hale» – «haleskygge».
== Arter ==
Slekten er delt inn i seks undergrupper:
Slekt Sciurus
Gruppe Tenes
Sciurus anomalus – persiaekorn
Gruppe Sciurus
Sciurus vulgaris – ekorn, vanlig i Norge
Sciurus lis – japanekorn
Sciurus carolinensis – østamerikansk gråekorn
Sciurus aureogaster
Sciurus colliaei
Sciurus yucatanensis
Sciurus variegatoides
Sciurus deppei
Sciurus niger – reveekorn
Sciurus oculatus
Sciurus alleni
Sciurus nayaritensis
Sciurus arizonensis – arizonagråekorn
Gruppe Hesperosciurus
Sciurus griseus – vestlig gråekorn
Gruppe Otosciurus
Sciurus aberti
Gruppe Guerlinguetus
Sciurus granatensis
Sciurus richmondi
Sciurus aestuans – finnes i Brasil
Sciurus gilvigularis
Sciurus ignitus – finnes i Bolivia
Sciurus ingrami
Sciurus pucheranii – finnes langs Andes-fjellene
Sciurus stramineus
Sciurus sanborni
Sciurus argentinius
Gruppe Hadrosciurus
Sciurus flammifer
Sciurus pyrrhinus
Gruppe Urosciurus
Sciurus igniventris – finnes nord i Amazonas
Sciurus spadiceus – finnes sør i Amazonas
== Litteratur ==
Nowak, Ronald M. (1999): Walker's Mammals of the World, 6. utgave. Johns Hopkins University Press, 1936 sider. ISBN 0-8018-5789-9
Eisenberg, J.F. (1989): Mammals of the Neotropics, Bind 1: The Northern Neotropics: Panama, Colombia, Venezuela, Guyana, Suriname, French Guiana. The University of Chicago Press.
Redford, K.H. & Eisenberg, J.F. (1992): Mammals of the Neotropics, Bind 2: The Southern Cone: Chile, Argentina, Uruguay, Paraguay. University of Chicago Press.
Eisenberg, J.F. & Redford, K.H. (1999): Mammals of the Neotropics, Bind 3: The Central Neotropics: Ecuador, Peru, Bolivia, Brazil. University of Chicago Press.
Thorington, R. W. & R. S. Hoffmann. (2005): Family Sciuridae. Side 754-818 i Mammal Species of the World, A Taxonomic and Geographic Reference. Johns Hopkins University Press, Baltimore.
== Eksterne lenker ==
(en) ekornslekten i Encyclopedia of Life
(en) ekornslekten i Global Biodiversity Information Facility
(no) ekornslekten hos Artsdatabanken
(sv) ekornslekten hos Dyntaxa
(en) ekornslekten hos Fauna Europaea
(en) ekornslekten hos ITIS
(en) ekornslekten hos NCBI
(en) Kategori:Sciurus – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
(en) Sciurus – galleri av bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Sciurus – detaljert informasjon på Wikispecies | se egen seksjon | 3,212 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Ove_Christian_Owe_(skuespiller) | 2023-02-04 | Ove Christian Owe (skuespiller) | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler i 1965', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Normale stubber', 'Kategori:Norske skuespillere', 'Kategori:Personer fra Eidsvoll kommune', 'Kategori:Skuespillere i Hotel Cæsar', 'Kategori:Skuespillerstubber', 'Kategori:Stubber 2022-10'] | Ove Christian Owe (født 26. januar 1965 på Eidsvoll) er en norsk skuespiller. Owe har blant annet spilt i TV-seriene Offshore, Hotel Cæsar og Kodenavn Hunter. Owe debuterte i 1990 på Trøndelag Teater, mens han filmdebuterte i Det perfekte mord i 1992. Owe var programleder for Muldvarpen på TVNorge fra 2001 til 2002.
| Ove Christian Owe (født 26. januar 1965 på Eidsvoll) er en norsk skuespiller. Owe har blant annet spilt i TV-seriene Offshore, Hotel Cæsar og Kodenavn Hunter. Owe debuterte i 1990 på Trøndelag Teater, mens han filmdebuterte i Det perfekte mord i 1992. Owe var programleder for Muldvarpen på TVNorge fra 2001 til 2002.
== Roller (i utvalg) ==
== Eksterne lenker ==
(en) Ove Christian Owe på Internet Movie Database
(no) Ove Christian Owe hos Filmfront
(da) Ove Christian Owe på Filmdatabasen
(da) Ove Christian Owe på danskefilm.dk
(da) Ove Christian Owe på danskfilmogtv.dk
(en) Ove Christian Owe hos The Movie Database | Ove Christian Owe er navnet til flere personer: | 3,213 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Jean_Molinet | 2023-02-04 | Jean Molinet | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor gravlagt hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 23. august', 'Kategori:Dødsfall i 1507', 'Kategori:Franske forfattere', 'Kategori:Franske komponister', 'Kategori:Fødsler i 1435', 'Kategori:Kronikører', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra departementet Pas-de-Calais', 'Kategori:Renessansekomponister', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker'] | Jean Molinet (født 1435 i Desvres, død 23. august 1507 i Valenciennes) var en fransk poet, kronikør og komponist. Han er mest kjent for sin prosaoversettelse av Roman de la rose (Roseromanen).
| Jean Molinet (født 1435 i Desvres, død 23. august 1507 i Valenciennes) var en fransk poet, kronikør og komponist. Han er mest kjent for sin prosaoversettelse av Roman de la rose (Roseromanen).
== Liv og virke ==
Jean Molinet ble født i Desvres, som nå er en del av Frankrike, og studerte i Paris. Her tjenestegjorde han for Karl I av Burgund fra 1463, og ble sekretæren til Georges Chastellain. I 1464 skrev han La complainte de Grece, et politisk verk som handlet om burgunderne og deres syn på aktuelle hendelser. Han erstattet Chastellain som historiograf i 1475, og var også bibliotekaren til Margarete, erkehertuginne av Østerrike. Hans krønike dekket årene 1474 til 1504, og ble trykt i 1828 etter å ha blitt redigert av J. A. Buchon. Den er betraktet som mindreverdig i forhold til Chastellains krønike, bestående av dårligere historisk verdi.
Molinet ble leder av en retorikk- og poesiskole i Borgund kalt for Grands Rhétoriqueurs, karakterisert ved deres omfattende bruk av ordspill. Hans nevø Jean Lemaire de Belges tilbrakte en del tid sammen med ham ved Valenciennes, og Lemaire selv betraktet seg som en elev av den eldre forfatteren.
I 1501 ble Jean Molinet kannik av kirken Notre-Dame i Valenciennes, og han døde der i 1507.
=== Komponist ===
Jean Molinet var også komponist, skjønt kun et eneste verk, en rondeau kalt Tart ara mon cueur sa plaisance, kan med sikkerhet bli tilskrevet ham. Dette verket, en tidlig chanson for fire stemmer (de fleste hadde tre) var meget populær, noe som bevitnet av de omfattende spredningen av kopier av notene.
Molinet er også husket av en elegi han skrev ved dødsfallet til Johannes Ockeghem, satt til musikk av Josquin des Prez, kalt for Nymphes des bois, Det var en del av Prez' kjente motett (flerstemte kirkesang) La déploration sur la mort de Johannes Ockeghem. Andre samtidige komponister, som Antoine Busnois og Loyset Compère, brevvekslet med ham.
Historikeren Johann Huizinga har sitert en del anti-kirkelige linjer av Molinet fra en rekke nyttårsønsker: «La oss be til Gud at jakobinerne / må spise augustinerne, / og at karmelittene må bli hengt / med snorene til minorittene».
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Free scores by Jean Molinet hos International Music Score Library Project
Deux poèmes de Jean Molinet
Épitaphe de Simon Marmion, peintre | | språk = Fransk | 3,214 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Oliver_Wakeman | 2023-02-04 | Oliver Wakeman | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor far hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor medlem hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor søsken hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sosiale medier-lenker fra Wikidata', 'Kategori:Engelske keyboardister', 'Kategori:Fødsler 26. februar', 'Kategori:Fødsler i 1972', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Musikerstubber', 'Kategori:Normale stubber', 'Kategori:Personer fra London', 'Kategori:Stubber 2019-09', 'Kategori:Yes-medlemmer'] | Oliver Wakeman (født 26. februar 1972 i London) er en engelsk keyboardist, Rick Wakemans eldste sønn og bror til Adam Wakeman. Han er mest kjent som tidligere keyboardist i progressiv rock-bandet Yes, og for sitt samarbeide med flere tidligere kollegaer av sin far, blant annet Steve Howe fra Yes og bandet Strawbs. I 2008–2009 var han på turné med Yes som erstatter for sin far.Etter turneen med Yes, som ble kalt In The Present, var han med Strawbs på turné og spilte på deres album Dancing to the Devil's Beat i 2009, før han 15. oktober 2009 ble presentert som offisielt medlem av Yes. I oktober–desember 2009 var Wakeman med på Yes' Europa-turné, og han var også med på USA-turnéen i februar og mars 2010. Han var videre med på bandets USA-turné i juni og juli 2010.
Høsten 2010 gikk Wakeman sammen med resten av Yes og produsent Trevor Horn i platestudio for å spille inn låter til et nytt album. Etter at Geoff Downes ble presentert som ny keyboardist i Yes 31. mars 2011, var det en stund usikkerhet om Wakemans posisjon i bandet. 9. april 2011 bekjentgjorde Oliver Wakeman på sitt offisielle nettsted at han ikke lengre er medlem av Yes. Yes-albumet Fly from Here inneholder bidrag fra Wakeman som keyboardist på «We Can Fly», «We Can Fly (reprise)» og «Hour of Need», samt at han er medkomponist på låten «Into the Storm». Han spiller også på Yes' konsertalbum In the Present – Live from Lyon, som ble innspilt i desember 2009 og utgitt november 2011.
| Oliver Wakeman (født 26. februar 1972 i London) er en engelsk keyboardist, Rick Wakemans eldste sønn og bror til Adam Wakeman. Han er mest kjent som tidligere keyboardist i progressiv rock-bandet Yes, og for sitt samarbeide med flere tidligere kollegaer av sin far, blant annet Steve Howe fra Yes og bandet Strawbs. I 2008–2009 var han på turné med Yes som erstatter for sin far.Etter turneen med Yes, som ble kalt In The Present, var han med Strawbs på turné og spilte på deres album Dancing to the Devil's Beat i 2009, før han 15. oktober 2009 ble presentert som offisielt medlem av Yes. I oktober–desember 2009 var Wakeman med på Yes' Europa-turné, og han var også med på USA-turnéen i februar og mars 2010. Han var videre med på bandets USA-turné i juni og juli 2010.
Høsten 2010 gikk Wakeman sammen med resten av Yes og produsent Trevor Horn i platestudio for å spille inn låter til et nytt album. Etter at Geoff Downes ble presentert som ny keyboardist i Yes 31. mars 2011, var det en stund usikkerhet om Wakemans posisjon i bandet. 9. april 2011 bekjentgjorde Oliver Wakeman på sitt offisielle nettsted at han ikke lengre er medlem av Yes. Yes-albumet Fly from Here inneholder bidrag fra Wakeman som keyboardist på «We Can Fly», «We Can Fly (reprise)» og «Hour of Need», samt at han er medkomponist på låten «Into the Storm». Han spiller også på Yes' konsertalbum In the Present – Live from Lyon, som ble innspilt i desember 2009 og utgitt november 2011.
== Se også ==
Rick Wakeman
Adam Wakeman
Steve Howe
Yes
Strawbs
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Oliver Wakeman – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Oliver Wakeman på Discogs
(en) Oliver Wakeman på MusicBrainz
(en) Oliver Wakeman på Encyclopaedia Metallum
(en) Oliver Wakeman på Songkick
(en) Oliver Wakeman på Last.fm
(en) Oliver Wakeman på AllMusic
Oliver Wakeman på Twitter
Oliver Wakeman på Facebook
Oliver Wakemans offisielle nettsted | London | 3,215 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Santi_Cazorla | 2023-02-04 | Santi Cazorla | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Europamestere i fotball', 'Kategori:Fotballspillere for Al Sadd SC', 'Kategori:Fotballspillere for Arsenal FC', 'Kategori:Fotballspillere for Málaga CF', 'Kategori:Fotballspillere for Recreativo de Huelva', 'Kategori:Fotballspillere for Villarreal CF', 'Kategori:Fotballspillere for Villarreal CF B', 'Kategori:Fotballspillerstubber', 'Kategori:Fødsler i 1984', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Normale stubber', 'Kategori:Personer fra Asturias', 'Kategori:Spanske fotballspillere', 'Kategori:Spillere i FIFA Confederations Cup 2009', 'Kategori:Spillere i FIFA Confederations Cup 2013', 'Kategori:Spillere i Fotball-EM 2008', 'Kategori:Spillere i Fotball-EM 2012', 'Kategori:Spillere i Fotball-VM 2014', 'Kategori:Stubber 2020-09'] | Santiago «Santi» Cazorla González (født 13. desember 1984) er en spansk fotballspiller som spiller for den qatarske klubben Al-Sadd SC. Han har også spilt for det det spanske landslaget
Etter EM i 2008, hvor Spania vant, ble han virkelig kjent i fotball-Europa. Han spilte seks sesonger for Arsenal, men de to siste ble ødelagt av en ankelskade, og etter 2017–18-sesongen fikk han ikke fornyet kontrakt.
| Santiago «Santi» Cazorla González (født 13. desember 1984) er en spansk fotballspiller som spiller for den qatarske klubben Al-Sadd SC. Han har også spilt for det det spanske landslaget
Etter EM i 2008, hvor Spania vant, ble han virkelig kjent i fotball-Europa. Han spilte seks sesonger for Arsenal, men de to siste ble ødelagt av en ankelskade, og etter 2017–18-sesongen fikk han ikke fornyet kontrakt.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Santi Cazorla – FIFA
(en) Santi Cazorla – UEFA
(fr) Santi Cazorla – LÉquipe
(en) Santi Cazorla – Transfermarkt
(en) Santi Cazorla – national-football-teams.com
(en) Santi Cazorla – WorldFootball.net
(en) Santi Cazorla – Soccerbase.com
(en) Santi Cazorla – FootballDatabase.eu
(en) Santi Cazorla – Soccerway
(en) Santi Cazorla – EU-Football.info | | fødtsted = Llanera | 3,216 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Strawbs | 2023-02-04 | Strawbs | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Band etablert i 1964', 'Kategori:Britiske folkemusikkgrupper', 'Kategori:Britiske rockegrupper', 'Kategori:Progressive band'] | Strawbs er et rockeband som ble startet i England i 1964. De het opprinnelig Strawberry Hill Boys og var et bluegrassband, som etterhvert spilte flere forskjellige stilarter som for eksempel folk, folk rock, glam rock og progressiv rock.
Bandet ble startet av vokalisten og gitaristen Dave Cousins, og har hatt mange forskjellige besetninger opp igjennom årene. Av de mest kjente medlemmene er Sandy Denny, som i 1968 gikk til Fairport Convention, Rick Wakeman, som i 1971 gikk til Yes og Don Airey.
Strawbs ble oppløst i 1980, men ble samlet igjen i 1983, og har siden spilt med flere av de gamle besetningene. I 2009 var det besetningen som spilte inn albumet Hero and Heroine i 1974 som turnerte, men med Oliver Wakeman på tangentinstrumenter i stedet for John Hawken (født 1940), som pensjonerte seg i 2008.
Siden 2000 har Dave Cousins sammen med Brian Willoughby (til 2004), Chas Cronk (fra 2004) og Dave Lambert turnert i Europa og Nord-Amerika som «Acoustic Strawbs», med tre gitarer og vokal.
Strawbs markerte sitt 40-årsjubileum på Twickenham Stadium i London 12. og 13. september 2009.
| Strawbs er et rockeband som ble startet i England i 1964. De het opprinnelig Strawberry Hill Boys og var et bluegrassband, som etterhvert spilte flere forskjellige stilarter som for eksempel folk, folk rock, glam rock og progressiv rock.
Bandet ble startet av vokalisten og gitaristen Dave Cousins, og har hatt mange forskjellige besetninger opp igjennom årene. Av de mest kjente medlemmene er Sandy Denny, som i 1968 gikk til Fairport Convention, Rick Wakeman, som i 1971 gikk til Yes og Don Airey.
Strawbs ble oppløst i 1980, men ble samlet igjen i 1983, og har siden spilt med flere av de gamle besetningene. I 2009 var det besetningen som spilte inn albumet Hero and Heroine i 1974 som turnerte, men med Oliver Wakeman på tangentinstrumenter i stedet for John Hawken (født 1940), som pensjonerte seg i 2008.
Siden 2000 har Dave Cousins sammen med Brian Willoughby (til 2004), Chas Cronk (fra 2004) og Dave Lambert turnert i Europa og Nord-Amerika som «Acoustic Strawbs», med tre gitarer og vokal.
Strawbs markerte sitt 40-årsjubileum på Twickenham Stadium i London 12. og 13. september 2009.
== Diskografi ==
Strawbs (1969)
Strawberry Sampler Number 1 (1969)
Dragonfly (1970)
Just a Collection of Antiques and Curios (1970)
From the Witchwood (1971)
Grave New World (1972)
Bursting at the Seams (1973)
All Our Own Work (1973) (utgitt som Sandy Denny and the Strawbs, innspilt i Danmark i 1967)
Hero and Heroine (1974)
Strawbs by Choice (1974) (samlealbum)
Ghosts (1974)
Nomadness (1975)
Deep Cuts (1976)
Burning for You (1977)
Deadlines (1977)
The Best of Strawbs (1978) (samlealbum)
Don't Say Goodbye (1987)
Preserves Uncanned (1990) (Demoer fra 1960-tallet)
Sandy Denny and the Strawbs (1991) (nyutgivelse av All Our Own Work)
Ringing Down the Years (1991)
A Choice Selection of Strawbs (1992) (samlealbum)
Greatest Hits Live (1993)
Heartbreak Hill (utgitt 1995 men innspilt 1978)
Strawbs in Concert (1995) (Live, BBC "In Concert" fra 1973 og 1974)
Halcyon Days (1997) (samlealbum)
Concert Classics (1999) (Live BBC 1977)
The Complete Strawbs (2000) (30-årsjubileumskonsert)
Baroque & Roll (2001) (Akustisk)
The Collection (2002) (samlealbum)
Tears and Pavan – An Introduction to Strawbs (2002) (samlealbum)
20th Century Masters: The Millennium Collection: The Best of Strawbs (2003) (samlealbum)
Blue Angel (2003)
Déjà Fou (2004)
Full Bloom (2005) (Akustisk live)
Strawbs Live at Nearfest 2004 (2005)
Painted Sky (2005) (Akustisk live)
Recollection (2006)
A Taste of Strawbs (2006) (boks med 4 CD-er, innspillinger fra 1967 – 2006)
Strawbs NY '75 (2007) (live 1975)
Lay Down with the Strawbs (2008) (live 2006)
The Broken Hearted Bride (2008)
Dancing to the Devil's Beat (2009)
Strawbs at the BBC (2010) (2 CD-er)
Sandy Denny and the Strawbs: All Our Own Work: The Complete Sessions (2010)
40th Anniversary Celebration (2010) (Vol. 1: 2 CD-er Strawberry Fayre (med bl.a. Sonja Kristina Linwood, Rick Wakeman, Fire, Zeus, Cathryn Craig og John Ford) og Vol. 2: Rick Wakeman & Dave Cousins (CD+DVD))
Hero & Heroine In Ascencia (2011)
Acoustic Gold (2011) (Acoustic Strawbs live)
Of a Time (2012) (uutgitt innspilling fra 1968 med 12 bonusspor)
Strawbs Live in Gettysburg (2017) (CD/DVD, Rites of Spring Festival 2016
The Ferryman's Curse (2017)
Live in Concert CD / DVD (2020)
Best of The Strawbs - Live in Concert Vinyl (2020)
Settlement (2021) - nytt materiale, med John Ford og Cathryn Craig
== DVD ==
Complete Strawbs: The Chiswick House Concert (2002)
Strawbs Live in Tokyo (pluss filmen Grave New World) (2003)
Acoustic Strawbs Live in Toronto (2004)
Acoustic Strawbs – Live at Hampton Court Palace (2009)
40th Anniversary Celebration (2010) (Vol. 2, Rick Wakeman & Dave Cousins (CD+DVD))
Strawbs Live in Gettysburg (2017) (CD/DVD, Rites of Spring Festival 2016)
== Film ==
Grave New World (1973)
Spilt inn på videobånd og består av musikkvideoer av de fleste sangene fra albumet med samme navn.
== Bøker ==
The Bruising of Hearts (Dave Cousins lyrikk) (1993)
Secrets, Stories and Songs (Dave Cousins samlede lyrikk, 384 sider) (2010)
Exorcising Ghosts - strawbs & other lives (Dave Cousins, 331 sider + index) (2014)
== Medlemmer ==
Dave Cousins – vokal, gitarer, banjo, dulcimer
Chas Cronk – bass, akustisk gitar, vokal
Dave Lambert – akustisk gitar, elektrisk gitar, vokal
Dave Bainbridge – keyboard
Tony Fernandez – trommer
=== Tidligere medlemmer ===
Ron Chesterman – bass
Rod Coombes – trommer, akustisk gitar, vokal
John Ford – bass, akustisk gitar, vokal
John Hawken – keyboard
Tony Hooper – gitar, vokals
Richard Hudson – trommer, vokal
Robert Kirby – keyboard, akustisk gitar
John Mealing – keyboard
Andy Richards – keyboard
Rick Wakeman – keyboard, klarinett
Blue Weaver – keyboard, trekkspill
Adam Wakeman – keyboard
Oliver Wakeman – keyboard
Brian Willoughby – akustisk gitar, elektrisk gitar
Bimbo Acock – saksofon
Don Airey – keyboard
«Talking» John Berry – bass
Lindsay Cooper – cello, bass
Claire Deniz – cello
Rod Demick – bass, vokal
Sandy Denny – vokal, gitar
Roy Hill – vokal, gitar
John Knightsbridge – gitar
Sonja Kristina Linwood – vokal
Chris Parren – keyboard
Arthur Phillips – mandolin
John Young - keyboard
== Eksterne lenker ==
(en) Offisielt nettsted
(en) Strawbs – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Strawbs på Discogs
(en) Strawbs på MusicBrainz
(en) Strawbs på Spotify
(en) Strawbs på Songkick
(en) Strawbs på Last.fm
(en) Strawbs på AllMusic
(en) Strawbs på A&M RecordsMedlemmenes nettsteder
Blue Weaver
John Hawken
John Ford
(Chas Cronk er med i Cry No More) Arkivert 29. januar 2008 hos Wayback Machine.
(Richard Hudson er med i High Society) Arkivert 12. april 2019 hos Wayback Machine.
Brian Willoughby (og Cathryn Craig)
Andy Richards | Strawbs er et rockeband som ble startet i England i 1964. De het opprinnelig Strawberry Hill Boys og var et bluegrassband, som etterhvert spilte flere forskjellige stilarter som for eksempel folk, folk rock, glam rock og progressiv rock. | 3,217 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Badger_(band) | 2023-02-04 | Badger (band) | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:Band etablert i 1972', 'Kategori:Bandstubber', 'Kategori:Britiske rockegrupper', 'Kategori:Normale stubber', 'Kategori:Progressive band', 'Kategori:Stubber 2023-01'] | Badger var et engelsk progressiv rock-band som ble startet i 1972 av Tony Kaye sammen med David Foster etter at Kaye forlot Yes i 1971. Foster hadde spilt sammen med Kayes ex-kollega fra Yes, Jon Anderson i bandet The Warriors på 1960-tallet, og hadde skrevet låter for Yes sammen med Anderson.
De ga ut to album hvorav det første var et konsertalbum med opptak fra en konsert i 1972 utgitt som One Live Badger. Opptaket ble gjort under en spillejobb som oppvarmer for Yes. Besetningen i bandet bestod av Kaye på keyboard, Foster på bass og vokal, Roy Dyke på trommer og Brian Parrish på gitar. Jon Anderson er kreditert som med-produsent av albumet.
Deres andre og siste album ble utgitt i 1974, men før innspillingen var bare Kaye og Dyke tilbake i bandet. De fikk med seg bassisten Kim Gardner, gitaristen Paul Pilnick og vokalisten Jackie Lomax, og ga ut albumet White Lady. Før albumet var utgitt var bandet allerede blitt oppløst, men Lomax og Gardner ville fortsette bandet under navnet White Lady. Dette var et kortlivet prosjekt, og Lomax startet en solo-karriere. Tony Kaye ble så med David Bowie på turné, og startet senere bandet Detective.
| Badger var et engelsk progressiv rock-band som ble startet i 1972 av Tony Kaye sammen med David Foster etter at Kaye forlot Yes i 1971. Foster hadde spilt sammen med Kayes ex-kollega fra Yes, Jon Anderson i bandet The Warriors på 1960-tallet, og hadde skrevet låter for Yes sammen med Anderson.
De ga ut to album hvorav det første var et konsertalbum med opptak fra en konsert i 1972 utgitt som One Live Badger. Opptaket ble gjort under en spillejobb som oppvarmer for Yes. Besetningen i bandet bestod av Kaye på keyboard, Foster på bass og vokal, Roy Dyke på trommer og Brian Parrish på gitar. Jon Anderson er kreditert som med-produsent av albumet.
Deres andre og siste album ble utgitt i 1974, men før innspillingen var bare Kaye og Dyke tilbake i bandet. De fikk med seg bassisten Kim Gardner, gitaristen Paul Pilnick og vokalisten Jackie Lomax, og ga ut albumet White Lady. Før albumet var utgitt var bandet allerede blitt oppløst, men Lomax og Gardner ville fortsette bandet under navnet White Lady. Dette var et kortlivet prosjekt, og Lomax startet en solo-karriere. Tony Kaye ble så med David Bowie på turné, og startet senere bandet Detective.
== Diskografi ==
1973 One Live Badger
1974 White Lady
== Kilder ==
Yescography med oppslag på One Live Badger
emusic biografi
== Eksterne lenker ==
(en) Badger på Discogs
(en) Badger på MusicBrainz
(en) Badger på Songkick | Badger var et engelsk progressiv rock-band som ble startet i 1972 av Tony Kaye sammen med David Foster etter at Kaye forlot Yes i 1971. Foster hadde spilt sammen med Kayes ex-kollega fra Yes, Jon Anderson i bandet The Warriors på 1960-tallet, og hadde skrevet låter for Yes sammen med Anderson. | 3,218 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Rakettfly | 2023-02-04 | Rakettfly | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Konfigurasjoner av luftfartøy', 'Kategori:Rakettdrevne luftfartøy'] | Rakettfly er som navnet indikerer, et fly hvis fremdrift blir besørget utelukkende av en eller flere raketter. De viktigste fordelene med rakettfremdrift er større skyvekraft og lavere luftmotstand, siden rakettmotoren ikke trenger luftinntak. Ulempene er eksplosjonsfarlig drivstoff, begrenset brenntid (og dermed rekkevidde), og vanskeligheter med å justere pådraget.
| Rakettfly er som navnet indikerer, et fly hvis fremdrift blir besørget utelukkende av en eller flere raketter. De viktigste fordelene med rakettfremdrift er større skyvekraft og lavere luftmotstand, siden rakettmotoren ikke trenger luftinntak. Ulempene er eksplosjonsfarlig drivstoff, begrenset brenntid (og dermed rekkevidde), og vanskeligheter med å justere pådraget.
== Historie ==
Verdens første rakettfly var «Lippisch Ente». Ente (tysk for and) var et glidefly designet av den tyske flykonstruktøren Alexander Lippisch. To svartkrutt-raketter ble montert på det haleløse flyet, og 11. juni 1928 gjennomførte testpiloten Fritz Stamer en vellykket flyvning. Under den andre flyvningen eksploderte den ene raketten og ødela flyet. Stamer greide imidlertid å nødlande, og overlevde.
Det første masseproduserte operative rakettflyet var det tyske Messerschmitt Me 163 «Komet» som ble utviklet under andre verdenskrig. Me 163 hadde en rakettmotor som var drevet av et tokomponents flytende drivstoff, C-stoff og T-stoff. Disse etsende og giftige væskene reagerte voldsomt når de ble blandet, og forårsaket mange eksplosjoner under drivstoffylling og motor-start. På grunn av sin enorme klatre-evne ble Me 163 et fryktet fly for de allierte bombeflyformasjonene underveis til Tyskland.
Flere av USAs eksperimentfly var rakettfly. De mest berømte er kanskje Bell X-1 som brøt lydmuren i 1947, og North American X-15 som satte flere hastighetsrekorder. Det (foreløpig) siste rakettflyet er SpaceShipOne som i november 2004 ble tildelt «Ansari X-Prize» (10 millioner US Dollar) for å ha fullført 2 bemannede romferder med samme fartøy i løpet av 2 uker.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Daviddarling.info – Lippisch Ente (engelsk) Besøkt 31. desember 2009 | Rakettfly er som navnet indikerer, et fly hvis fremdrift blir besørget utelukkende av en eller flere raketter. De viktigste fordelene med rakettfremdrift er større skyvekraft og lavere luftmotstand, siden rakettmotoren ikke trenger luftinntak. | 3,219 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Billy_Sherwood | 2023-02-04 | Billy Sherwood | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor medlem hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sosiale medier-lenker fra Wikidata', 'Kategori:Bassister fra USA', 'Kategori:Fødsler 14. mars', 'Kategori:Fødsler i 1965', 'Kategori:Gitarister fra USA', 'Kategori:Keyboardister fra USA', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Multiinstrumentalister', 'Kategori:Personer fra Las Vegas', 'Kategori:Plateprodusenter fra USA', 'Kategori:Progressiv rock', 'Kategori:Yes-medlemmer'] | William «Billy» Wyman Sherwood (født 14. mars 1965 i Las Vegas) er en multiinstrumentalist, produsent og lydtekniker fra USA. Han er mest kjent som bassist for progressiv rock-bandene Yes og Asia, samt for sitt arbeide som produsent og lydtekniker for en rekke kjente grupper og artister som for eksempel Yes, Motorhead og Toto.
| William «Billy» Wyman Sherwood (født 14. mars 1965 i Las Vegas) er en multiinstrumentalist, produsent og lydtekniker fra USA. Han er mest kjent som bassist for progressiv rock-bandene Yes og Asia, samt for sitt arbeide som produsent og lydtekniker for en rekke kjente grupper og artister som for eksempel Yes, Motorhead og Toto.
== Lodgic og World Trade ==
Han ble først kjent som bassist og vokalist i bandet Lodgic, der han spilte sammen med sin bror Michael. De ga i 1985 ut albumet Nomadic Sands. Senere startet Billy bandet World Trade som ga ut albumet med samme navn i 1989. Han ble nå kjent med Chris Squire fra Yes, og ble invitert til å spille sammen med bandet. Jon Anderson og Trevor Rabin hadde på dette tidspunktet forlatt Yes, og bandet trengte en gitarist og vokalist. Planen var at multiinstrumentale Sherwood skulle fylle begge rollene. Men så kom Rabin tilbake, og samtidig var sammenslåingen mellom Yes og Anderson Bruford Wakeman Howe på trappene. Sherwood var med i begrenset grad på det påfølgende albumet Union, men han holdt kontakten med Squire.
== Samarbeide med Chris Squire og medlem av Yes ==
Sherwood ble kontaktet av Chris Squire et par år senere, da Yes-bassisten hadde startet prosjektet Chris Squire Experiment. De skrev noen låter sammen og spilte inn noen demoer, men dette ble ikke utgitt før i 1997. I 1994 var han med som ekstra musiker da Yes turnerte etter utgivelsen av albumet Talk.
Etter turneen med Yes, startet han opp World Trade igjen, og ga ut albumet Euphoria i 1995, før han var med som produsent for Yes i 1996 og 1997 på studio-låtene på utgivelsene Keys to Ascension og Keys to Ascension 2.
Etter disse utgivelsene forlot Rick Wakeman Yes og bandet trengte en ny keyboardist, og Sherwood var førstevalget som erstatter. Samtidig forsøkte han å spille inn nytt materiale med World Trade, men det viste seg håpløst, og bandet oppløstes. Mye av dette materialet dukket opp på solo-albumet The Big Peace som ble utgitt i 1999.
Som nytt medlem i Yes var han med som keyboardist og gitarist på det nye albumet Open Your Eyes i 1997. Yes ville ha en klassisk skolert tangent-spiller, og fikk inn Igor Khoroshev. Sherwood fortsatte i bandet, men nå som andre-gitarist og korist. Han var med på en kort turné, så gikk Sherwood og Yes inn i studio for å spille inn albumet The Ladder som ble utgitt i 1999. Etter den påfølgende turneen ble det annonsert an Sherwood ikke lenger var medlem av Yes.
== Etter Yes ==
Senere jobbet han sammen med Chris Squire for å ferdigstille Chris Squire Experiment-albumet Conspiracy i 1999. I 2003 spilte han inn albumet The Unknown med bandet Conspiracy med Chris Squire på bass. Soloalbumet At the Speed of Life ble utgitt i 2008, og Sherwood er også medlem av bandet Circa: sammen med Jay Schellen, Tony Kaye og Jimmy Haun. Bandet har per 2014 git ut fire studioalbum.
Han spilte også i bandet Yoso sammen med Kaye og tidligere vokalist i Toto, Bobby Kimball. Yoso ga i 2010 ut albumet Elements, og hadde med seg Scott Connor på trommer og gitaristen Johnny Bruhns. Under bandets turné sommeren 2010 spilte bandet gamle Yes- og Toto-låter i tillegg til sanger fra sitt eget album.
== Arvtager for både Squire i Yes og Wetton i Asia ==
Etter at Chris Squire fikk diagnosen benmargskreft i mai 2015, anbefalte han at Sherwood skulle hentes inn som midlertidig erstatter på bass. Chris Squire døde 27. juni 2015, mindre enn seks uker etter at han fikk diagnosen. Sherwood ble, etter Squires ønske, medlem av Yes som bandets nye faste bassist. Sherwood har medvirket på samtlige av bandets konserter siden. Da John Wetton ble syk i januar 2017, ba han Sherwood om å ta over som bassist i Asia. Wetton døde kort tid etter og Sherwood ble dermed også fast bassist i Asia.
== Diskografi ==
Soloalbum
The Big Peace (1999)
No Comment (2003)
At the Speed of Life (2008)
Oneirology (2010)
What Was the Question? (2011)
The Art of Survival (2012)
Divided by One (2014)
Collection (2015), samlealbum med to nye låter
Archived (2015), ble solgt under Yes' tunè i 2015, tilgjengelig fra Sherwoods nettsted i 2016
Citizen (2015)
Citizen: In The Next Life (2019)Med World Trade
World Trade (1989)
Euphoria (1995)
Unify (2017) Med Lodgic
Nomadic Sands (1985)Med Yes
Open Your Eyes (1997)
The Ladder (1999)
House of Yes: Live from House of Blues (2000)
Topographic Drama – Live Across America (2017)
Yes 50 Live (2019)
Har også medvirket som produsent, låtskriver og musiker på Union (1991) og Yesyears (1991), og som lydtekniker på Keys to Ascension (1996), Keys to Ascension 2 (1997), Keystudio (2001), Heaven & Earth (2014), Like It Is: Yes at the Bristol Hippodrome (2014) og Like It Is: Yes at the Mesa Arts Center (2015)Med Conspiracy
Conspiracy (2000)
The Unknown (2003)Med Circa
Circa 2007 (2007)
Circa Live (2009, + DVD 2008)
Circa HQ (2009)
Overflow (2009)
And So On (2011)
Live from Here There & Everywhere (2013)
Valley of the Windmill (2016)Med The Prog Collective
The Prog Collective (2012)
Epilogue (2013)Med Yoso
Elements (2010)Med Light Freedom Revival
Eterniverse Deja Vu (2017)
Truthonomy (2018)Som produsent, lydtekniker, låtskriver og/eller musiker
Deep Purple – Slaves and Masters (1990)
Regulators – The Regulators (1991)
Toto – Kingdom of Desire (1992)
Motörhead – March ör Die (1992)
Air Supply – The Vanishing Race (1993)
Paul Rodgers – Muddy Water Blues: A Tribute to Muddy Waters (1993)
Dangerous Toys – Pissed (1994)
Diverse artister – Supper's Ready (1995)
Diverse artister – The Moon Revisited (1995)
Diverse artister – Tales from Yesterday (1995)
Pam Thum – Faithful (1995)
Air Supply – News from Nowhere (1995)
Def Leppard – All I Want Is Everything (1996)
Diverse artister – Crossfire: A Salute to Stevie Ray Vaughan (1996)
Diverse artister – Dragon Attack: A Tribute to Queen (1997)
Paul Rodgers – Chronicle (1997)
The Key – The World is Watching (1997)
Treason – Treason (1997)
Ratt – Collage (1997)
Carmine Appice – Guitar Zeus (1997)
Flambookey – Flambookey (1997)
Diverse artister – Thunderbolt-A Tribute To AC/DC (1998)
Michael Sherwood – Tangletown (1998)
Regulators – Bar & Grill (1998)
Quiet Riot – Alive and Well (1999)
Carmine Appice – Guitar zeus: Japan (2000)
Fear Factory – Digimortal (2001)
Carmine Appice – Guitar Zeus: Korea (2002)
Jack Russell – For You (2002)
Todd Rundgren – Todd Rundgren and His Friends (2002)
Medwyn Goodball – Anam Cara
Diverse artister – Pigs & Pyramids-An All Star Lineup Performing The Songs of Pink Floyd (2002)
Ignition – Ignition (2003)
Diverse artister – Bat Head Soup-A Tribute To Ozzy Osbourne (2003)
Asia – Silent Nation (2004)
John 5 – Vertigo (2004)
Larry Klimas – Retro-Spec(t) (2004)
Michael Schenker – Heavy Hitters (2005)
Diverse artister – Back Against The Wall (2005)
Edgar Winter – The Better Deal (2006)
Diverse artister – Return to the Dark Side of the Moon (2006)
Diverse artister – An '80s Metal Tribute To Journey (2006)
Diverse artister – Lights Out: The Ultimate Tribute to UFO (2006)
Diverse artister – An All-Star Tribute to Lynyrd Skynyrd (2007)
Graham Russell – The Future (2007)
Hollywood Roses – Dopesnake (2007)
Diverse artister – 70's Box: The Sound of a Decade (2007)
Julie Francis – Lucky Penny (2008)
Diverse artister – Led Box: The Ultimate Tribute to Led Zeppelin (2008)
Diverse artister – Big Movies, Big Music Volume 1 (2008)
Diverse artister – Big Networks, Big Music Volume 2 (2008)
Diverse artister – Big Networks, Big Music Volume 9 (2008)
Diverse artister – Ultimate Holiday Party Volume 1 (2008)
Diverse artister – Ultimate Christmas Party Volume 2 (2008)
Diverse artister – Ultimate Christmas Party Volume 3 (2008)
Diverse artister – A Tribute To Thin Lizzy (2008)
Diverse artister – Abbey Road: A Tribute To The Beatles (2009)
Eureka – Shackleton's Voyage (2009)
Diverse artister – An All-Star Salute to Christmas (2010)
Nigel Briggs – Unwind (2010)
Mars Hollow – World in Front of Me (2011)
John Wetton – Raised in Captivity (2011)
Flaming Row – Elinoire (2011)
Michael Schenker Group – By Invitation Only
Sonic Elements – XYZ — A Tribute to Rush (2012)
Jay Tausig – Pisces (2012)
Diverse artister – Songs of the Century: An All-Star Tribute to Supertramp (2012)
Diverse artister – Black on Blues – A Tribute to The Black Keys (2012)
The Fusion Syndicate – The Fusion Syndicate (2012)
Edison's Lab – Edison's Lab EP (2012)
Blackburner – Planet Earth Attack (2012)
Nektar – A Spoonful of Time (2012)
Nektar – Time Machine (2013)
Days Between Stations – In Extremis (2013)
Sons of Hippies – Griffones at the Gates of Heaven (2013)
William Shatner – Ponder The Mystery (2013)
Dale Bozzio/Missing Persons – Missing in Action (2014)
Spirits Burning - Starhawk (2015)
Leon Alvarado – The Future Left Behind (2016)
Peter Banks - Be Well, Be Safe, Be Lucky... The Anthology (2018)
John Holden - Capture Light (2018)
David Cross og Peter Banks - Crossover (2020)
John Holden - Rise and Fall (2020)
== Se også ==
Yes
Circa:
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Billy Sherwood – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Billy Sherwood på Internet Movie Database
(en) Billy Sherwood hos The Movie Database
(en) Billy Sherwood på Discogs
(en) Billy Sherwood på MusicBrainz
(en) Billy Sherwood på Spotify
(en) Billy Sherwood på Songkick
Billy Sherwood på Twitter
Billy Sherwood på Twitter
Billy Sherwood på Facebook
Billy Sherwood på Instagram
Billy Sherwood på YouTube
Billy Sherwood på Myspace
Billy Sherwood diskografi
Fanside Arkivert 4. april 2003 hos Wayback Machine. | Las Vegas | 3,220 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Igor_Khoroshev | 2023-02-04 | Igor Khoroshev | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Filmmusikkomponister', 'Kategori:Fødsler 14. juli', 'Kategori:Fødsler i 1965', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Musikkstubber', 'Kategori:Normale stubber', 'Kategori:Personer fra Moskva', 'Kategori:Progressiv rock', 'Kategori:Russiske musikere', 'Kategori:Russiske pianister', 'Kategori:Stubber 2022-12', 'Kategori:Yes-medlemmer'] | Igor Petrovitsj Khoroshev (russisk:Игорь Петрович Хорошев), (født 14. juli 1965 i Moskva) er en russisk keyboardist mest kjent for sin tid som medlem i progressiv rock-gruppen Yes mellom 1997 og 2001. Han er klassisk utdannet pianist, har diplom-grad i musikk og spiller i tillegg instrumentene trombone, valthorn, gitar og trommer.
Han flyttet til USA tidlig på 1990-tallet, og bor i Boston. Etter perioden som Yes-medlem har han spilt inn et solo-album kalt Piano Works, og arbeider nå mest med filmmusikk.
| Igor Petrovitsj Khoroshev (russisk:Игорь Петрович Хорошев), (født 14. juli 1965 i Moskva) er en russisk keyboardist mest kjent for sin tid som medlem i progressiv rock-gruppen Yes mellom 1997 og 2001. Han er klassisk utdannet pianist, har diplom-grad i musikk og spiller i tillegg instrumentene trombone, valthorn, gitar og trommer.
Han flyttet til USA tidlig på 1990-tallet, og bor i Boston. Etter perioden som Yes-medlem har han spilt inn et solo-album kalt Piano Works, og arbeider nå mest med filmmusikk.
== Eksterne lenker ==
(en) Igor Khoroshev – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Igor Khoroshev på Internet Movie Database
(en) Igor Khoroshev hos The Movie Database
(en) Igor Khoroshev på Discogs
(en) Igor Khoroshev på MusicBrainz
(en) Igor Khoroshev diskografi
(en) Where Are They Now? (Hvor er de nå?) Arkivert 4. april 2003 hos Wayback Machine. | Moskva | 3,221 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Tom_Brislin | 2023-02-04 | Tom Brislin | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 6. oktober', 'Kategori:Fødsler i 1968', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Musikere fra USA', 'Kategori:Personer fra New Jersey', 'Kategori:Pianister fra USA', 'Kategori:Plateprodusenter fra USA', 'Kategori:Progressiv rock', 'Kategori:Yes'] | Tom Brislin (født 1973 i New Jersey) er en keyboardist, pianist, vokalist og plateprodusent fra USA som er mest kjent for sin tid som assosiert medlem av progressiv rock-gruppen Yes i 2001 og for sitt samarbeid med mange kjente artister. Han er heltidsmedlem av bandet Spiraling og av progressiv rock-bandet Reneissance. For tiden er han også en av redaktørene i magasinet Keyboard Magazine.
| Tom Brislin (født 1973 i New Jersey) er en keyboardist, pianist, vokalist og plateprodusent fra USA som er mest kjent for sin tid som assosiert medlem av progressiv rock-gruppen Yes i 2001 og for sitt samarbeid med mange kjente artister. Han er heltidsmedlem av bandet Spiraling og av progressiv rock-bandet Reneissance. For tiden er han også en av redaktørene i magasinet Keyboard Magazine.
== Noen artister han har spilt live med ==
You Were Spiraling (1993–2001)
Glen Burtnik (1996)
Meat Loaf (1998–2001)
Yes (2001)
Spiraling (2002–2008)
Camel (2003)
Marion Raven (2005)
Debbie Harry (2007)
Marshall Crenshaw (2009)
The Syn (2009)
Francis Dunnery (2009)
Renaissance (2009)
== Diskografi ==
Med You Were Spiraling:
1994 You Were Spiraling
1997 The Hello CD
1999 Delusions Of GrandeurMed Spiraling:
2002 Transmitter
2004 Challenging Stage (EP)
2004 Spiraling Live in New York City
2005 Do You Hear What I Hear? (singel)
2008 Time Travel Made EasyMed Meat Loaf:
1999 VH1: Storytellers (CD, DVD og VHS)
1999 Is Nothing Sacred (singel)
2003 Couldn't Have Said It BetterMed Patti Rothberg:
2001 Candelabra Cadabra
2002 Snow Is My Downfall (EP)Med Yes:
2002 Symphonic Live (DVD og VHS)
2002 Magnification (nyutgivelse)
2009 Symphonic Live (CD)Med Camel:
2005 Footage II (DVD)Med andre artister:
2000 Dan Thomas – Dan Thomas (EP)
2005 Tony Senatore – Holyland
2008 Joshua Van Ness – DNA
2009 The Syn – Big Sky
2009 Francis Dunnery and The New Progressives – There's a Whole New World Out There
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Tom Brislin på Discogs
(en) Tom Brislin på MusicBrainz
(en) Tom Brislin på Songkick
(en) Tom Brislin på AllMusic | Tom Brislin (født 1973 i New Jersey) er en keyboardist, pianist, vokalist og plateprodusent fra USA som er mest kjent for sin tid som assosiert medlem av progressiv rock-gruppen Yes i 2001 og for sitt samarbeid med mange kjente artister. Han er heltidsmedlem av bandet Spiraling og av progressiv rock-bandet Reneissance. | 3,222 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Robert_Fripp | 2023-02-04 | Robert Fripp | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor medlem hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Engelske gitarister', 'Kategori:Engelske keyboardister', 'Kategori:Engelske låtskrivere', 'Kategori:Engelske plateprodusenter', 'Kategori:Fødsler 16. mai', 'Kategori:Fødsler i 1946', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra distriktet East Dorset', 'Kategori:Progressiv rock', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Robert Fripp (født 16. mai 1946 i Wimborne Minster i Dorset) er en britisk gitarist, komponist og produsent. Han er gitarist i, og grunnleggeren av progressiv rock-bandet/prosjektet King Crimson.
Han har utviklet teknologien og spilleteknikken bak Frippertronics. Han er venstrehendt, men spiller på vanlige høyrehendte gitarer.
I King Crimson, som han har vært leder for i mesteparten av sin karrierer (1969–1974, 1981–1984, 1994–2003, 2007- ), har han arbeidet sammen med en rekke kjente navn innen progressiv rock, som Greg Lake og Bill Bruford.
Før King Crimson var han medlem av Giles, Giles and Fripp.
Parallelt med og innimellom periodene med King Crimson har han jobbet med blant annet Brian Eno i perioden 1973–1979 (og i 2005), Fripp & Eno. Duoen har gitt ut fire studioalbum, som begynner med 1973-albumet No Pussyfooting. Albumet Evening Star som de ga ut i 1975 var nummer 10 på Pitchfork sin liste over de beste ambient albumene, The 50 Best Ambient Albums of All Time.Han har også vært med i band som The League of Gentlemen og Discipline. Samarbeidet med David Sylvian, Andy Summers og Theo Travis.
Fripp er blant annet kjent for sitt bidrag til David Bowies album "Heroes" fra 1977, og særlig hans bidrag på tittelsangen hvor han skapte en uvanlig, vedvarende lyd gjennom akustisk tilbakekobling og ved å variere dennes karakter gjennom å sitte ulike steder i studioet. Han var også med på Bowies album Scary Monsters (and Super Creeps) fra 1980.Han produserte også og spilte på Peter Gabriels andre album i 1978 og spilte på Blondies album Parallel Lines også i 1978.
Fredag 29. april 2020 startet Robert Fripp å gi ut «Music for Quiet Moments», en singel hver fredag i 52 uker med diverse opptak fra forskjellige konserter. Singlene ble gitt ut på DGMLive, YouTube, Spotify, Apple Music og alle de viktigste elektroniske musikkplattformene.
| Robert Fripp (født 16. mai 1946 i Wimborne Minster i Dorset) er en britisk gitarist, komponist og produsent. Han er gitarist i, og grunnleggeren av progressiv rock-bandet/prosjektet King Crimson.
Han har utviklet teknologien og spilleteknikken bak Frippertronics. Han er venstrehendt, men spiller på vanlige høyrehendte gitarer.
I King Crimson, som han har vært leder for i mesteparten av sin karrierer (1969–1974, 1981–1984, 1994–2003, 2007- ), har han arbeidet sammen med en rekke kjente navn innen progressiv rock, som Greg Lake og Bill Bruford.
Før King Crimson var han medlem av Giles, Giles and Fripp.
Parallelt med og innimellom periodene med King Crimson har han jobbet med blant annet Brian Eno i perioden 1973–1979 (og i 2005), Fripp & Eno. Duoen har gitt ut fire studioalbum, som begynner med 1973-albumet No Pussyfooting. Albumet Evening Star som de ga ut i 1975 var nummer 10 på Pitchfork sin liste over de beste ambient albumene, The 50 Best Ambient Albums of All Time.Han har også vært med i band som The League of Gentlemen og Discipline. Samarbeidet med David Sylvian, Andy Summers og Theo Travis.
Fripp er blant annet kjent for sitt bidrag til David Bowies album "Heroes" fra 1977, og særlig hans bidrag på tittelsangen hvor han skapte en uvanlig, vedvarende lyd gjennom akustisk tilbakekobling og ved å variere dennes karakter gjennom å sitte ulike steder i studioet. Han var også med på Bowies album Scary Monsters (and Super Creeps) fra 1980.Han produserte også og spilte på Peter Gabriels andre album i 1978 og spilte på Blondies album Parallel Lines også i 1978.
Fredag 29. april 2020 startet Robert Fripp å gi ut «Music for Quiet Moments», en singel hver fredag i 52 uker med diverse opptak fra forskjellige konserter. Singlene ble gitt ut på DGMLive, YouTube, Spotify, Apple Music og alle de viktigste elektroniske musikkplattformene.
== Diskografi (utvalg) ==
Se også diskografi for King Crimson
1968 The Cheerful Insanity of Giles, Giles and Fripp
1973 No Pussyfooting (med Brian Eno)
1974 Here Come the Warm Jets (med Brian Eno)
1975 Another Green World (med Brian Eno)
1975 Evening Star (med Brian Eno)
1979 Exposure
1981 God Save the Queen/Under Heavy Manners
1981 The League of Gentlemen (med the League of Gentlemen)
1981 Let the Power Fall: An Album of Frippertronics
1982 I Advance Masked (med Andy Summers)
1984 Bewitched (med Andy Summers)
1985 Network
1985 God Save The King (med the League of Gentlemen)
1986 The League of Crafty Guitarists Live!
1986 The Lady or the Tiger (med Toyah Willcox)
1986 Gone to Earth (med David Sylvian)
1990 Show of Hands (med The League of Crafty Guitarists)
1991 Kneeling at the Shrine (med Sunday All Over The World)
1991 Show Of Hands (med The League of Crafty Guitarists)
1993 The First Day (med David Sylvian)
1993 Darshan (med David Sylvian)
1994 The Bridge Between (med California Guitar Trio)
1994 1999 Soundscapes: Live in Argentina
1994 Damage: Live (med David Sylvian)
1994 Redemption-Approaching Silence (med David Sylvian)
1994 FFWD (med The Orb)
1995 Intergalactic Boogie Express: Live in Europe... (med The League of Crafty Guitarists)
1995 A Blessing of Tears: 1995 Soundscapes, Vol. 2 (live)
1995 Radiophonics: 1995 Soundscapes, Vol. 1 (live)
1996 That Which Passes: 1995 Soundscapes, Vol. 3 (live)
1996 Thrang Thrang Gozinbulx (med The League of Gentlemen)
1997 November Suite: 1996 Soundscapes – Live at Green Park Station
1997 Pie Jesu
1998 The Gates of Paradise
1998 Lightness: for the Marble Palace (med Brian Eno)
1999 The Repercussions of Angelic Behavior (med Bill Rieflin og Trey Gunn)
2000 A Temple in the Clouds (med Jeffrey Fayman)
2004 The Equatorial Stars (med Brian Eno)
2005 Love Cannot Bear, Soundscapes – Live In The USA
2006 The Cotswold Gnomes (med Brian Eno)
2007 At the End of Time (Churchscapes live i England og Estland)
2007 Beyond Even (1992 – 2006) (med Brian Eno)
2007 Robert Fripp... Unplugged!
2008 Thread (med Theo Travis)
2008 From Good to Great: Beginner to Mastery (med Patricia Fripp)
2012 Follow (med Theo Travis)
2012 Discretion (med Theo Travis)
2015 Starless Starlight (med David Cross)
2019 Sugar Rush (med Toyah & The Humans)
2019 A Scarcity of Miracles (med Jakko M. Jakszyk og Mel Collins)I 2020 og 2021 ga han ut 52 singler i serien «Music for Quiet Moments», en ny singel i serien hver fredag i et år.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Robert Fripp – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Robert Fripp på Internet Movie Database
(en) Robert Fripp hos The Movie Database
(en) Robert Fripp på Discogs
(en) Robert Fripp på MusicBrainz
(en) Robert Fripp på Spotify
(en) Robert Fripp på Songkick
(en) Robert Fripp på Last.fm
(en) Robert Fripp på AllMusic
Robert Fripps dagbok
Discipline Global Mobile – Et uavhengig plateselskap startet av Fripp.
Elephant Talk – King Crimson/Robert Fripp-wiki.
California Guitar Trio
Robert Fripp: From Crimson King to Crafty Guitarist – Et overblikk over Robert Fripps karriere, av Eric Tamm. | Robert Fripp (født 16. mai 1946 i Wimborne Minster i Dorset) er en britisk gitarist, komponist og produsent. | 3,223 |
https://no.wikipedia.org/wiki/R%C3%B8dknappfly | 2023-02-04 | Rødknappfly | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Dyr formelt beskrevet av Johann Christian Fabricius', 'Kategori:Nattfly', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Sommerfugler formelt beskrevet i 1794', 'Kategori:Taksobokser uten klassifikasjoner'] | Rødknappfly (Eriopygodes imbecilla) er en sommerfugl som tilhører familien nattfly (Noctuidae). Den er utbredt på det sørlige Østlandet i Norge, i tillegg finnes det spredte funn fra andre landsdeler.
| Rødknappfly (Eriopygodes imbecilla) er en sommerfugl som tilhører familien nattfly (Noctuidae). Den er utbredt på det sørlige Østlandet i Norge, i tillegg finnes det spredte funn fra andre landsdeler.
== Utseende ==
Et lite til middelsstort (vingespenn 23 – 29 mm), tettbygd, gulbrunt nattfly. Antennene er lange og kraftige. Forvingen er lyst gulbrun, midtfeltet oftest litt mørkere. Den har vanligvis markerte, brune mellomlinjer som avgrenser midtfeltet (særlig hos hannen). Nyremerket er lite, smalt og lyst, noen ganger hvitt. Bakvingen er gråbrun. Larven er lysbrun med en perlekjede-formet, mørkere brun ryggstripe.
== Levevis ==
Arten har larver som lever på ulike urter.
== Utbredelse ==
Den finnes i Europa og Sibir. I Norge er den vanligst på det sørlige Østlandet, det finnes dessuten mer isolerte funn fra Vest-Agder, Møre og Romsdal og Sør-Trøndelag.
== Kilder ==
Aarvik, L., Berggren, K. og Hansen, L.O. (2000) Catalogus Lepidopterorum Norvegiae. Lepidopterologisk Arbeidsgruppe/Norsk Institutt for Skogforskning. ISBN 82-995095-1-3
Nettsiden Svenska Fjärilar, med bildegalleri: [1]
Eriopygodes imbecilla på UK moths: [2]
== Eksterne lenker ==
(en) rødknappfly i Encyclopedia of Life
(en) rødknappfly i Global Biodiversity Information Facility
(no) rødknappfly hos Artsdatabanken
(en) Kategori:Lasionycta imbecilla – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons | Rødknappfly (Eriopygodes imbecilla) er en sommerfugl som tilhører familien nattfly (Noctuidae). Den er utbredt på det sørlige Østlandet i Norge, i tillegg finnes det spredte funn fra andre landsdeler. | 3,224 |
https://no.wikipedia.org/wiki/B%C3%A5ndfjellfly | 2023-02-04 | Båndfjellfly | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dyr formelt beskrevet av Francis Walker', 'Kategori:Hadeninae', 'Kategori:Nord-Amerikas insekter', 'Kategori:Palearktiske sone', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Sommerfugler formelt beskrevet i 1858', 'Kategori:Taksobokser uten klassifikasjoner'] | Båndfjellfly (Anartomima secedens) er en sommerfugl som tilhører familien nattfly (Noctuidae). Den er funnet på det indre Østlandet og i Troms og Finnmark i Norge.
| Båndfjellfly (Anartomima secedens) er en sommerfugl som tilhører familien nattfly (Noctuidae). Den er funnet på det indre Østlandet og i Troms og Finnmark i Norge.
== Utseende ==
Et nokså lite (vingespenn 20 – 28 mm), mørkfarget, forholdsvis slankbygd nattfly. Forvingen er mørkgrå med svarte siksak-mellomlinjer som avgrenser vingens midtfelt og svartkantede, lysere grå nyre- og ringmerker. Bakvingen er blekgul med bredt svart ytterkant, noe svart bestøvning også på framkanten, og en liten, svart flekk i vingens framre del.
== Levevis ==
Larvene lever trolig på blokkebær (Vaccinium uliginosum).
== Utbredelse ==
Arten forekommer både i det nordlige Europa og i det nordøstlige Nord-Amerika. I Norge er den funnet i fjellet i Hedmark og Oppland, og i indre strøk av Troms og Finnmark.
== Kilder ==
Aarvik, L., Berggren, K. og Hansen, L.O. (2000) Catalogus Lepidopterorum Norvegiae. Lepidopterologisk Arbeidsgruppe/Norsk Institutt for Skogforskning. ISBN 82-995095-1-3
Nettsiden Svenska Fjärilar, med bildegalleri: [1]
== Eksterne lenker ==
(en) båndfjellfly i Global Biodiversity Information Facility
(no) båndfjellfly hos Artsdatabanken
(sv) båndfjellfly hos Dyntaxa
(en) båndfjellfly hos Fauna Europaea
(en) båndfjellfly hos ITIS
(en) båndfjellfly hos NCBI
(en) Kategori:Lasionycta secedens – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Lasionycta secedens – detaljert informasjon på Wikispecies | Båndfjellfly (Anartomima secedens) er en sommerfugl som tilhører familien nattfly (Noctuidae). Den er funnet på det indre Østlandet og i Troms og Finnmark i Norge. | 3,225 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Guyanas_bank | 2023-02-04 | Guyanas bank | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Etableringer i 1965', 'Kategori:Guyanas økonomi', 'Kategori:Sentralbanker'] | Guyanas sentralbank (engelsk: Bank of Guyana) er sentralbanken i Guyana, som ligger på nordøstkysten av Sør-Amerika. Den har hovedkontor i hovedstaden Georgetown.
| Guyanas sentralbank (engelsk: Bank of Guyana) er sentralbanken i Guyana, som ligger på nordøstkysten av Sør-Amerika. Den har hovedkontor i hovedstaden Georgetown.
== Historie ==
Guyana gikk over i britisk eie i 1815, under navnet Britisk Guyana, men fikk sin selvstendighet 26. mai 1966. Året før, som en del av forberedelsene til selvstendighet, ble sentralbanken etablert ved Bank of Guyana Ordinance No. 23 of 1965. Banken hadde sin første driftsdag 16. oktober 1965, 7 måneder før landet ble selvstendig. Bankens første sentralbanksjef var Horst Bockelman.Sentralbankens forløper var British Caribbean Currency Board (BCCB), som ble etablert i 1950, og fungerte som et felles valutaråd for medlemsstatene Barbados, Britisk Guyana, Leewardøyene, Windwardøyene og Trinidad og Tobago. BCCB ble i mars 1965 erstattet av East Caribbean Currency Authority (ECCA), etter at Trinidad og Tobago og Britisk Guyana gikk ut av BCCB. Denne felles sentralbanken heter i dag Den østkaribiske sentralbanken.
Banken var i statuttene sine definert som en autonom institusjon, med enerett på å utstede valuta, og følgende ansvar:
Within the context of the economy policy of the Government, the Bank shall be guided in all its actions by the objectives of fostering monetary stability and promoting credit and exchange conditions conducive to the growth of the economy of Guyana.
== Målsetting og hovedoppgaver ==
Sentralbankens primære målsetting er å formulere og implementere Guyanas pengepolitikk, med prisstabilitet som hovedmål. I tillegg skal banken bidra til et sunt og effektivt finansvesen, samt bidra til gyldigheten og verdien til Duyanas dollar.
Bankens oppgaver er:
Være regjeringens rådgiver
Overvåke finansnæringen
Forvalte landets valutareserve
Være regjeringens bank
Forvalte offentlig gjeld
Utstede landets valuta og sørge for et effektivt betalings- og valutasystem
Samarbeide med regjeringen for å lette internasjonal handel og betalinger
== Om banken ==
OrganisasjonSentralbanken er under lagt Finansdepartementet, ved finansministeren. Finansministeren utnevner visesentralbanksjefen, lederen for Bankavdelingen og de andre styremedlemmene, mens sentlralbankefen utnevnes av landets president.
Styret består av sentralbanksjefen, visesentralbanksjefen og fire styremedlemmer, hvorav én er ekstern (ex officio). Styret er sentralbankens øverste myndighet, og beslutter bankens politikk og operative drift. Sentralbanken er videre inndelt i flere avdelinger:
Regnskap og budsjett
Bankovervåkning
Sentralbanksjefens kontor
Personal
Informasjon
Internrevisjon
Internasjonale saker
Vedlikehold og sikkerhet
Drift (operations), som er inndelt i tre divisjoner;
Bankvesen
National Clearing House (etablert i 1998)
Valuta
ForskningLogoenGuyanas sentralbank har en logo som er formet som et våpenskjold. Skjoldet er delt inn i fire kvadranter, som viser bilde av fire viktige ressurser for landet:
Risindustrien (oppe til venstre)
Tømmerindustruen (oppe til høyre)
Båtbyggingsindustrien (nede til venstre)
Mineralindustrien (nede til høyre).Logoen er også representert i sentralbankens flagg, som har grønn bakgrunn bak logoen.
== Sentralbanksjef ==
Pr mai 2016 er Dr. Gobind Ganga sentralbanksjef. Lawrence T. Williams var sentralbanksjef fram til han døde 7. mai 2014, og Ganga overtok da som fungerende sentralbanksjef. Den 2. desember 2014 ble han utnevnt til sentralbanksjef. Ganga hadde før dette vært visesentralbanksjef siden 2005.
== Se også ==
Liste over verdens sentralbanker
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted | Georgetown | 3,226 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Dvergbj%C3%B8rk-fjellfly | 2023-02-04 | Dvergbjørk-fjellfly | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dyr formelt beskrevet av Gottlieb August Herrich-Schäffer', 'Kategori:Hadeninae', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Sommerfugler formelt beskrevet i 1852', 'Kategori:Taksobokser uten klassifikasjoner'] | Dvergbjørk-fjellfly (Lasionycta skraelingia) er en sommerfugl som tilhører familien nattfly (Noctuidae). Denne sjeldne arten er funnet noen få ganger på det indre Østlandet i Norge.
| Dvergbjørk-fjellfly (Lasionycta skraelingia) er en sommerfugl som tilhører familien nattfly (Noctuidae). Denne sjeldne arten er funnet noen få ganger på det indre Østlandet i Norge.
== Utseende ==
Et middelsstort (vingespenn 31 – 33 mm), middels kraftig, grått nattfly. Forvingen har et svakt markert, litt lysere nyremerke, ellers knapt noen synlige tegninger. Bakvingen er også grå, gjerne litt lysere enn forvingen. Larven er ukjent.
== Levevis ==
Arten lever i høytliggende skogområder. Larvene lever trolig på blåbær (Vaccinium myrtillus), blokkebær (Vaccinium uliginosus) og tungras (Polygonum spp.). De voksne sommerfuglene flyr i juni – juli.
== Utbredelse ==
Arten er utbredt nordvestlige Europa og i Canada, den ble nylig også funnet i Japan. I Norge er den kjent fra til sammen fem lokaliteter, fire i Hedmark (Våler, Engerdal, Åmot og Trysil) og én i Oppland (Vestre Slidre).
== Kilder ==
Aarvik, L., Berggren, K. og Hansen, L.O. (2000) Catalogus Lepidopterorum Norvegiae. Lepidopterologisk Arbeidsgruppe/Norsk Institutt for Skogforskning. ISBN 82-995095-1-3
Nettsiden Svenska Fjärilar, med bildegalleri: [1]
== Eksterne lenker ==
(en) dvergbjørk-fjellfly i Encyclopedia of Life
(en) dvergbjørk-fjellfly i Global Biodiversity Information Facility
(no) dvergbjørk-fjellfly hos Artsdatabanken
(sv) dvergbjørk-fjellfly hos Dyntaxa
(en) dvergbjørk-fjellfly hos Fauna Europaea
(en) dvergbjørk-fjellfly hos ITIS
(en) dvergbjørk-fjellfly hos NCBI
(en) Kategori:Lasionycta skraelingia – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Lasionycta skraelingia – detaljert informasjon på Wikispecies | Dvergbjørk-fjellfly (Lasionycta skraelingia) er en sommerfugl som tilhører familien nattfly (Noctuidae). Denne sjeldne arten er funnet noen få ganger på det indre Østlandet i Norge. | 3,227 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Klippefjellfly | 2023-02-04 | Klippefjellfly | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dyr formelt beskrevet av Otto Staudinger', 'Kategori:Hadeninae', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Sommerfugler formelt beskrevet i 1857', 'Kategori:Taksobokser uten klassifikasjoner'] | Klippefjellfly (Lasionycta leucocycla) er en sommerfugl som tilhører familien nattfly (Noctuidae). Den er funnet spredt i fjellet nord til Nordland i Norge.
| Klippefjellfly (Lasionycta leucocycla) er en sommerfugl som tilhører familien nattfly (Noctuidae). Den er funnet spredt i fjellet nord til Nordland i Norge.
== Utseende ==
Et nokså lite (vingespenn 22 – 28 mm), mørkgrått nattfly. Forvingen er mørkgrå, gjerne med to brede, mørkere tverrbånd. Ringmerket er grått og tydelig, nyremerket mindre tydelig. Bakvingen er gråhvit med bred, svart ytterkant og en svart flekk litt foran midten.
== Levevis ==
Arten finnes på heier i fjellet. Larvene lever på reinrose (Dryas octopetala) og kanskje også på mjelt-arter (Astragalus spp.). De voksne sommerfuglene flyr en kort tid i juni – juli.
== Utbredelse ==
Arten forekommer i Skandinavia, i Sibir og i den nordlige delen av Nord-Amerika. I Norge er den funnet spredt i fjellet fra Buskerud i sør til det sørlige Nordland i nord.
== Kilder ==
Aarvik, L., Berggren, K. og Hansen, L.O. (2000) Catalogus Lepidopterorum Norvegiae. Lepidopterologisk Arbeidsgruppe/Norsk Institutt for Skogforskning. ISBN 82-995095-1-3
Nettsiden Svenska Fjärilar, med bildegalleri: [1]
== Eksterne lenker ==
(en) klippefjellfly i Encyclopedia of Life
(en) klippefjellfly i Global Biodiversity Information Facility
(no) klippefjellfly hos Artsdatabanken
(en) klippefjellfly hos Fauna Europaea
(en) klippefjellfly hos ITIS
(en) klippefjellfly hos NCBI
(en) Kategori:Lasionycta leucocycla – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Lasionycta leucocycla – detaljert informasjon på Wikispecies | Klippefjellfly (Lasionycta leucocycla) er en sommerfugl som tilhører familien nattfly (Noctuidae). Den er funnet spredt i fjellet nord til Nordland i Norge. | 3,228 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Heifjellfly | 2023-02-04 | Heifjellfly | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dyr formelt beskrevet av Christopher Aurivillius', 'Kategori:Hadeninae', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Sommerfugler formelt beskrevet i 1891', 'Kategori:Taksobokser uten klassifikasjoner'] | Heifjellfly (Lasionycta staudingeri) er en sommerfugl som tilhører familien nattfly (Noctuidae). Den er funnet spredt i fjellet fra Oppland til Finnmark i Norge.
| Heifjellfly (Lasionycta staudingeri) er en sommerfugl som tilhører familien nattfly (Noctuidae). Den er funnet spredt i fjellet fra Oppland til Finnmark i Norge.
== Utseende ==
Et forholdsvis lite (vingespenn 21 – 27 mm), mørkgrått nattfly. Arten virker svært mørk, nesten svart. Kroppen er kledt med ganske lange hår og virker rufsete. Forvingen er mørkgrå, med få definerte tegninger bortsett fra litt lysere mellomlinjer (tverrlinjer rundt midten). Nyre- og ringmerkene er neppe synlige. Bakvingen er grå, mørkere langs ytterkanten, uten noen markert, svart flekk i den indre delen.
== Levevis ==
Larvene lever trolig på ulike lave planter, blant annet løvetann (Taraxacum spp.) og krekling (Emptrum spp.). De voksne sommerfuglene flyr i en ganske kort periode i juli.
== Utbredelse ==
Arten er kjent fra Skandinavia, det nordvestlige Russland, Sibir og Nord-Amerika. I Norge er den funnet i fjellet i Oppland, Sør-Trøndelag, Nordland og Finnmark.
== Referanser ==
== Kilder ==
Aarvik, L., Berggren, K. og Hansen, L.O. (2000) Catalogus Lepidopterorum Norvegiae. Lepidopterologisk Arbeidsgruppe/Norsk Institutt for Skogforskning. ISBN 82-995095-1-3
Nettsiden Svenska Fjärilar, med bildegalleri: [1]
== Eksterne lenker ==
(en) høynordisk fjellfly i Encyclopedia of Life
(en) høynordisk fjellfly i Global Biodiversity Information Facility
(no) høynordisk fjellfly hos Artsdatabanken
(sv) høynordisk fjellfly hos Dyntaxa
(en) høynordisk fjellfly hos Fauna Europaea
(en) høynordisk fjellfly hos ITIS
(en) høynordisk fjellfly hos NCBI
(en) Kategori:Lasionycta staudingeri – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Lasionycta staudingeri – detaljert informasjon på Wikispecies | Heifjellfly (Lasionycta staudingeri) er en sommerfugl som tilhører familien nattfly (Noctuidae). Den er funnet spredt i fjellet fra Oppland til Finnmark i Norge. | 3,229 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Smellefjellfly | 2023-02-04 | Smellefjellfly | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dyr formelt beskrevet av Jacob Hübner', 'Kategori:Hadeninae', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Sommerfugler formelt beskrevet i 1809', 'Kategori:Taksobokser uten klassifikasjoner'] | Smellefjellfly (Lasionycta proxima) er en sommerfugl som tilhører familien nattfly (Noctuidae). Den er funnet nord til Nord-Trøndelag og er den vanligste arten i slekten Lasionycta i Norge.
| Smellefjellfly (Lasionycta proxima) er en sommerfugl som tilhører familien nattfly (Noctuidae). Den er funnet nord til Nord-Trøndelag og er den vanligste arten i slekten Lasionycta i Norge.
== Utseende ==
Et middelsstort (vingespenn 30 – 34 mm), grått nattfly. Ulikt de andre norske Lasionycta-artene har den skarpe vingetegninger. Forvingen er grå med noe mørkere midtfelt, i dette midtfeltet er det tydelige, lysgrå nyre- og ringmerker. Bak ringmerket er det en smal, svart skråstrek (tappmerke). Mellomlinjene, som avgrenser midtfeltet, er skarpe og mørke. Bakvingen er lysgrå.
== Levevis ==
Tross det norske navnet er denne arten ikke spesielt knyttet til fjellet, selv om den kan forekomme ganske høyt over havet. Larvene lever på smeller (Silene spp.) og andre planter i nellikfamilien (Caryophyllaceae). De voksne sommerfuglene flyr i juli – august.
== Utbredelse ==
Den er utbredt over hele Europa, unntatt lengst i vest. I Norge er den funnet nord til Nord-Trøndelag, men på Vestlandet forekommer den bare i indre strøk.
== Kilder ==
Aarvik, L., Berggren, K. og Hansen, L.O. (2000) Catalogus Lepidopterorum Norvegiae. Lepidopterologisk Arbeidsgruppe/Norsk Institutt for Skogforskning. ISBN 82-995095-1-3
Nettsiden Svenska Fjärilar, med bildegalleri: [1]
== Eksterne lenker ==
(en) smellefjellfly i Encyclopedia of Life
(en) smellefjellfly i Global Biodiversity Information Facility
(no) smellefjellfly hos Artsdatabanken
(no) smellefjellfly hos Artsdatabanken
(sv) smellefjellfly hos Dyntaxa
(en) smellefjellfly hos Fauna Europaea
(en) smellefjellfly hos NCBI
(en) Kategori:Lasionycta proxima – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
(en) Lasionycta proxima – galleri av bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons | Smellefjellfly (Lasionycta proxima) er en sommerfugl som tilhører familien nattfly (Noctuidae). Den er funnet nord til Nord-Trøndelag og er den vanligste arten i slekten Lasionycta i Norge. | 3,230 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Ubuntu_(operativsystem) | 2023-02-04 | Ubuntu (operativsystem) | ['Kategori:Anbefalte artikler', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Debianderivater', 'Kategori:Linuxdistribusjoner for x86-32', 'Kategori:Linuxdistribusjoner for x86-64', 'Kategori:Linuxdistribusjoner lansert i 2004', 'Kategori:Sider med duplikatargumenter i malkall', 'Kategori:Sider med kildemaler som mangler arkivdato', 'Kategori:Sider som bruker Timeline', 'Kategori:Ubuntu', 'Kategori:Ubuntumaler'] | Ubuntu er et fritt og åpent operativsystem og en linuxdistribusjon som blir utviklet på Isle of Man. Distribusjonen er basert på Debian, men har et større fokus på brukervennlighet, jevnlige utgivelser, og kjapp og enkel installasjon. Ubuntu er hovedsakelig beregnet på skrivebordsdatamaskiner, og prosjektets målsetning er å tilby et oppdatert, men stabilt operativsystem for gjennomsnittsbrukeren. Linuxdistribusjonen blir finansiert av det private foretaket Canonical Ltd, som eies av sørafrikaneren Mark Shuttleworth. Navnet Ubuntu kommer fra den afrikanske bantuideologien ubuntu som grovt sett kan forklares som «menneskelighet overfor andre», selv om andre betydninger er blitt foreslått.GNOME var i begynnelsen standard skrivebordsmiljø. I versjon 11.04 «Natty Narwhal» ble Unity valgt som standard grafisk brukergrensesnitt. Unity er et grafisk skall for GNOME, som debuterte i Ubuntu Netbook Edition 10.10 den 10. oktober 2010. Det er ikke et eget skrivebordsmiljø, men en samling programmer som tar i bruk GNOME på en annen måte. De som foretrekker ordinær GNOME, blir henvist til å velge Ubuntu GNOME. I versjon 17.10 gikk Canonical Ltd tilbake til GNOME som standard, og Ubuntu GNOME opphørte å være en separat distribusjon.Kubuntu, Cubuntu, Xubuntu, Lubuntu, Ubuntu MATE og Ubuntu Budgie er offisielle utgaver som benytter henholdsvis skrivebordsmiljøene KDE, Cinnamon, Xfce, LXDE, MATE og Budgie. Det finnes også en utgave for tjenere (Ubuntu-Server) som er uten skrivebordsmiljø, og som forutsetter at brukeren er fortrolig med kommandolinjen i Linux. Avarten Edubuntu er «laget for skolemiljø, men burde være like egnet for barn i hjemmet».I tillegg blir flere varianter utviklet av Ubuntus brukernettverk, uten at de blir kommersielt støttet av Canonical Ltd. Eksempler er Ubuntu Touch for smarttelefoner og nettbrett, Ubuntu Studio, som er beregnet for videoredigering, Ubuntu Christian Edition, som er tilpasset kristne og som inneholder programvare for studium av Bibelen, og Ubuntu Kylin, som er en kinesisk versjon av Ubuntu. Den tidligere distribusjonen Mythbuntu var basert på HTPC (for hjemmekinoer). Ubuntu er opphavet til en «familie» av aktive og tidligere Linuxdistribusjoner. Linux Mint, Zorin OS og elementary OS er blant de mest kjente.
Den første versjonen ble lansert 20. oktober 2004. Tre versjoner har langtidsstøtte: Ubuntu 16.04 «Xenial Xerus» (støttes frem til april 2021), Ubuntu 18.04 «Bionic Beaver» (støttes frem til april 2023) og Ubuntu 20.04 «Focal Fossa» (støttes frem til april 2025).
| Ubuntu er et fritt og åpent operativsystem og en linuxdistribusjon som blir utviklet på Isle of Man. Distribusjonen er basert på Debian, men har et større fokus på brukervennlighet, jevnlige utgivelser, og kjapp og enkel installasjon. Ubuntu er hovedsakelig beregnet på skrivebordsdatamaskiner, og prosjektets målsetning er å tilby et oppdatert, men stabilt operativsystem for gjennomsnittsbrukeren. Linuxdistribusjonen blir finansiert av det private foretaket Canonical Ltd, som eies av sørafrikaneren Mark Shuttleworth. Navnet Ubuntu kommer fra den afrikanske bantuideologien ubuntu som grovt sett kan forklares som «menneskelighet overfor andre», selv om andre betydninger er blitt foreslått.GNOME var i begynnelsen standard skrivebordsmiljø. I versjon 11.04 «Natty Narwhal» ble Unity valgt som standard grafisk brukergrensesnitt. Unity er et grafisk skall for GNOME, som debuterte i Ubuntu Netbook Edition 10.10 den 10. oktober 2010. Det er ikke et eget skrivebordsmiljø, men en samling programmer som tar i bruk GNOME på en annen måte. De som foretrekker ordinær GNOME, blir henvist til å velge Ubuntu GNOME. I versjon 17.10 gikk Canonical Ltd tilbake til GNOME som standard, og Ubuntu GNOME opphørte å være en separat distribusjon.Kubuntu, Cubuntu, Xubuntu, Lubuntu, Ubuntu MATE og Ubuntu Budgie er offisielle utgaver som benytter henholdsvis skrivebordsmiljøene KDE, Cinnamon, Xfce, LXDE, MATE og Budgie. Det finnes også en utgave for tjenere (Ubuntu-Server) som er uten skrivebordsmiljø, og som forutsetter at brukeren er fortrolig med kommandolinjen i Linux. Avarten Edubuntu er «laget for skolemiljø, men burde være like egnet for barn i hjemmet».I tillegg blir flere varianter utviklet av Ubuntus brukernettverk, uten at de blir kommersielt støttet av Canonical Ltd. Eksempler er Ubuntu Touch for smarttelefoner og nettbrett, Ubuntu Studio, som er beregnet for videoredigering, Ubuntu Christian Edition, som er tilpasset kristne og som inneholder programvare for studium av Bibelen, og Ubuntu Kylin, som er en kinesisk versjon av Ubuntu. Den tidligere distribusjonen Mythbuntu var basert på HTPC (for hjemmekinoer). Ubuntu er opphavet til en «familie» av aktive og tidligere Linuxdistribusjoner. Linux Mint, Zorin OS og elementary OS er blant de mest kjente.
Den første versjonen ble lansert 20. oktober 2004. Tre versjoner har langtidsstøtte: Ubuntu 16.04 «Xenial Xerus» (støttes frem til april 2021), Ubuntu 18.04 «Bionic Beaver» (støttes frem til april 2023) og Ubuntu 20.04 «Focal Fossa» (støttes frem til april 2025).
== Historie ==
20. oktober 2004 ble den første versjonen av Ubuntu utgitt, opprinnelig som en midlertidig avstikker fra Debian GNU/Linux. Dette ble gjort slik at en ny versjon av Ubuntu kunne slippes hver sjette måned, hva som resulterer i hyppigere fullstendige oppdateringer enn med Debian. Ubuntu-utgivelser inkluderer alltid den aller siste utgivelsen av GNOME, og planlegges å slippes omtrent én måned etter GNOME. I motsetning til tidligere generelle avstikkere av Debian, slik som MEPIS, Xandros, Linspire, Progeny og Libranet, som baserte seg på lukket kildekode i tillegg til den frie Debian-basen, har Ubuntu holdt seg nærmere Debian sin filosofi og benytter fri programvare for det aller meste.Ubuntu-pakker har tradisjonelt vært basert på pakker fra Debian unstable. Begge distribusjonene bruker Debians dpkg pakkeformat og APT/Synaptic for å håndtere installasjonen av pakker. Ubuntu har bidratt alle endringer direkte og umiddelbart tilbake til Debian, istedenfor å bare annonsere dem når de slippes, selv om Debian og Ubuntu ikke nødvendigvis er binært kompatible med hverandre. Mange Ubuntu-utviklere vedlikeholder også nøkkelpakker i Debian. Allikevel har Ian Murdock, grunnleggeren av Debian, kritisert Ubuntu for inkompatibilitet mellom de to systemenes pakker, og sagt at Ubuntu har kommet for langt unna Debian Sarge for å fortsatt være kompatibel.
=== Ubuntustiftelsen ===
Ubuntustiftelsen ble opprettet av Mark Shuttleworth 8. juli 2005 med en grunnfinansiering på 10 millioner USD. Stiftelsens formål er å sikre fremtidig kundestøtte og utvikling for alle framtidige versjoner av Ubuntu.Et annet formål med stiftelsen er å opprette et juridisk «kjøretøy» som representerer brukernettverkets struktur i prosjektet. Hensikten er å skille Canonical sitt bidrag fra det filantropiske ikke-kommersielle brukerbidraget som gis Ubuntu av brukernettverket.
Et av hovedmålene til Ubuntustiftelsen er å sørge for at en høykvalitets distribusjon for fri og åpen programvare alltid vil være tilgjengelig gratis, over hele verden.
=== Canonical ===
Den økende populariteten til Ubuntu har skapt en økt etterspørsel etter Canonicals kommersielle kundestøttetjenester. Det har ført til at stiftelsens midler fortsatt står urørt i tilfelle Canonical skulle bli nødt til å trekke seg ut av prosjektet en gang i fremtiden. Mark Shuttleworth beskriver stiftelsen som krisemidler i tilfellet Canonicals involvering må stoppe.Den 1. mai 2007 annonserte Dell at de ville selge skrivebordsmaskiner og bærbare med Ubuntu forhåndsinstallert. Den 24. mai 2007 gikk disse maskinene ut for salg. De sa også at kunder kunne kjøpe kundestøtte for Ubuntu fra Canonical via Dell, noe som er ventet å øke etterspørselen ytterligere etter Canonicals kommersielle tjenester, og utsette et eventuelt behov for å ta i bruk stiftelsens finansielle midler.
== Grafisk brukergrensesnitt ==
=== Vindussystem ===
I likhet med de fleste Linuxdistribusjoner, andre Unix-lignende operativsystemer og de fleste avarter av UNIX, benyttet Ubuntu i utgangspunktet vindussystemet X som vindussystem. Av juridiske årsaker (patentlovgivning og immaterialrett) benyttet mange andre distribusjoner i begynnelsen XFree86, som var en fri implementasjon av vindussystemet X. Dette var for eksempel tilfelle med Fedora Core 1 «Yarrow», de første versjonene av SUSE Linux, Slackware før versjon 10.0 og versjonene av Debian som gikk forut for Debian 3.1 «Sarge».
I februar 2004 ble ansvaret for vindussystemet X overført fra Open Group til X.Org Foundation, og samtidig ble det også fri programvare under en ny lisens. Den første versjonen av Ubuntu, Ubuntu 4.10 «Warty Warthog», ble lansert 20. oktober 2004 og kunne derfor benytte vindussystemet X fra starten av.
Linuxkjernen og frie derivater av Berkeley Software Distribution (BSD) har i årenes løp overtatt mange av funksjonene som tidligere måtte utført av vindussystemet X. Dette gjelder minnehåndtering, prioritering av kommandoer og modus-setting. Andre funksjoner er overtatt av programvarebiblioteker for skrifttyper og 2D-grafikk. Det ble etter hvert behov for et alternativ til vindussystemet X, som manglet disse funksjonene og som i stedet lot operativsystemkjernen utføre dem direkte. Mange skrivebordsmiljøer ble opprinnelig laget for å bruke vindussystemet X som en mellomliggende prosess utenfor operativsystemkjernen. Ved at disse kommuniserer mer direkte med operativsystemkjernen, blir håndteringen av grafikk både enklere og raskere.
I februar 2012 oppstod det frie og åpne vindussystemet Wayland som en etterfølger til vindussystemet X. Wayland er både et raskere og enklere vindussystem og ble snart tatt i bruk av FreeBSD, DragonFly BSD og av ledende Linuxdistribusjoner som Slackware, Debian, Gentoo, openSUSE og Fedora. Wayland er implementert i programmeringsspråket C. Canonical Ltd., som utvikler Ubuntu, tok på sin side tok i bruk sin egenutviklede, konkurrerende vindustjener Mir, som var utviklet i C++. Denne debuterte i Ubuntu 13.10 «Saucy Salamander» den 17. oktober 2013.
Den 5. april 2017 kunngjorde Canonical Ltd. at de kom til å erstatte Mir med Wayland i Ubuntu 18.04.
=== GNOME og Unity ===
Et annet særpreg som mange brukere vil forbinde med Ubuntu, er det grafiske brukergrensesnittet Unity. Unity er ikke et skrivebordsmiljø, men en vindusbehandler og et grafisk skall for GNOME. Det er en samling programmer som bruker GNOME på en annen måte enn vanlig. Unity debuterte i Ubuntu Netbook Edition 10.10 den 10. oktober 2010, og ble standard i Ubuntu 11.04 «Natty Narwhal» som ble lansert 28. april 2011.
GNOME har hele tiden vært standard skrivebordsmiljø. De som foretrakk ordinær GNOME, ble henvist til å velge Ubuntu GNOME. Første versjon av denne ble lansert 18. oktober 2012.
Canonical Ltd ble kritisert for at de på denne måten bidro til å fragmentere Linuxmiljøet. Svært mange andre Linuxdistribusjoner, avarter av UNIX og andre Unix-lignende operativsystemer, benytter eller har benyttet GNOME som standard.
Den 13. april 2017 varslet Canonical Ltd at de fra versjon 18.04 vil gå tilbake til GNOME som standard. Ved lanseringen av Ubuntu 18.04 opphørte Ubuntu GNOME å eksistere som en separat distribusjon.
=== Kubuntu og KDE ===
Det finnes også andre offisielle utgaver av Ubuntu, som ikke benytter GNOME (og frem til Ubuntu 18.04 kombinasjonen GNOME/Unity) som standard skrivebordsmiljø. Kubuntu er en slik offisiell versjon. Kubuntu er yngre enn Ubuntu; den første versjonen av Kubuntu var 5.04 «Hoary Hedgehog», som tilsvarte den andre versjonen av Ubuntu.
De 20 første versjonene av Kubuntu benyttet K Desktop Environment (KDE) som standard skrivebordsmiljø. Fra versjon 4.0 skiftet dette skrivebordsmiljøet navn til KDE Software Compilation. I desember 2014 ble KDE splittet opp i tre deler: KDE Applications, KDE Frameworks 5 og KDE Plasma 5, og fra og med Kubuntu 15.04 «Vivid Vervet» har Kubuntu benyttet KDE Plasma 5.
Bokstaven «K» i Kubuntu (uttales /kùbúntú/) er ikke bare et ordspill som refererer til KDE, men liksom navnet «Ubuntu» har det afrikanske røtter. På bantuspråket bemba i Zambia betyr Kubuntu «til menneskeheten», og på bantuspråket Kirundi i Burundi og Tanzania betyr det «gratis». Dette kan sies å være kjerneelementer i filosofien bak Ubuntu-prosjektet.
Hjemmesiden til Kubuntu Wiki definerer Kubuntu slik:
Kubuntu-prosjektet har som mål å bli for KDE det som Ubuntu er for GNOME: en integrert distribusjon med alle funksjonene til Ubuntu, men basert på KDE-skrivebordet. Kubuntu utgis regelmessig og forutsigbart; en ny utgave kommer like etter at en ny KDE-versjon har blitt lansert.
Kubuntu bruker det samme underliggende systemet som Ubuntu. Kubuntu og Ubuntu kan også virke ved siden av hverandre på samme datamaskin ved å installere programvarepakkene kubuntu-desktop og ubuntu-desktop. Kubuntu og Ubuntu deler det samme pakkesystemet (dpkg) og de samme pakkekildene. Kubuntu benytter to oppdateringssystemer. Det første er Advanced Packaging Tool (APT) som også benyttes i Linuxdistribusjonen Debian GNU/Linux. Det andre er programvaren PackageKit som benyttes av blant annet Fedora og som ble introdusert i distribusjonen Fedora 9 «Sulphur».
Fra og med Kubuntu 6.06 «Dapper Drake» har det vært mulig å bestille Kubuntu på CD-ROM via tjenesten Shipit.
=== Xubuntu og Xfce ===
Xubuntu er en annen offisiell utgave av Ubuntu, som benytter Xfce som standard skrivebordsmiljø. Xfce er et såkalt lettvekts skrivebordsmiljø for UNIX og Unix-liknende operativsystemer, deriblant Solaris, Linux og frie utgaver av BSD (FreeBSD, OpenBSD, NetBSD med flere). Det er raskt og lite ressurskrevende, mens det samtidig har som formål å være visuelt tiltrekkende og lett å bruke. Xfce er en legemliggjørelse av den tradisjonelle Unix-filosofien om modularitet og gjenbrukbarhet. Det består av separat adskilte deler (som ikke er avhengige av hverandre), som sammen sørger for alle funksjonene til et skrivebordsmiljø, men som også kan kjøre enkeltvis for å tilpasse seg brukeres spesielle behov og preferanser. Xfce følger en rekke standarder, deriblant de som blir definert av freedesktop.org.Første utgave av Xfce ble lansert i 1996 – samme året som første versjon av KDE ble lansert.
Selve navnet Xubuntu er en portmanteau av Xfce og Ubuntu. Denne avarten er laget for lavbudsjettdatamaskiner, eller de som har bedre datamaskiner, men ønsker et raskt operativsystem. Xubuntu var opprinnelig ment å lanseres på samme tid som Ubuntu 5.10 «Breezy Badger», den 13. oktober 2005. Arbeidet med Xubuntu var imidlertid ikke fullført på dette tidspunktet. I stedet var programvaren xubuntu-desktop metapackage tilgjengelig gjennom Synaptic Package Manager, slik at brukere indirekte kunne installere skrivebordsmiljøet Xfce.
Den første offisielle versjon ble lansert den 1. juni 2006, og fikk navnet Xubuntu 6.06 «Dapper Drake».
=== Lubuntu og LXDE ===
Lubuntu er også en offisiell utgave av Ubuntu. Denne utgaven benyttet opprinnelig skrivebordsmiljøet LXDE, som også var et lettvekts skrivebordsmiljø. LXDE var en forkortelse for Lightweight X11 Desktop Environment, og var et skrivebordsmiljø med ekstremt lave ressurskrav. Det var spesielt egnet for NettPCer og System on a chip datamaskiner.LXDE ble utviklet i programmeringsspråket C og benyttet verktøyet biblioteket GTK+ 2. Første versjon ble lansert i 2006 av den taiwanske programmereren Hong Jen Yee (tradisjonell kinesisk: 洪任諭). Tidlig i 2013 begynte Hong Jen Yee arbeidet med LXQt, en variant som var utviklet ved hjelp av biblioteket Qt, fordi han var misfornøyd med GTK+ 3. Den 21. juli 2013 kunngjorde Hong Jen Yee at LXQt er en sammenslåing av LXDE og det tidligere skrivebordsmiljøet Razor-qt. De to prosjektene har eksistert side om side, men på sikt vil de bli slått sammen, og benevnelsen LXDE brukes både om den opprinnelige GTK+-utgaven og den nye implementasjonen ved hjelp av biblioteket Qt.
Tester utført i 2010 viste at LXDE hadde det minste minnekravet av de fire mest populære skrivebordsmiljøene på denne tiden (GNOME, KDE, Xfce og LXDE), og forbrukte mindre strøm, noe som gjorde LXDE særlig egnet i mobile datamaskiner.
Den første offisielle versjonen var Lubuntu 8.10 «Intrepid Ibex», som ble lansert i 30. oktober 2008. De første versjonene, 8.10 «Intrepid Ibex», 9.04 «Jaunty Jackalope» og 9.10 «Karmic Koala», var ikke tilgjengelige som separate ISO-bilder, men kunne installeres på Ubuntu gjennom separate lubuntu-desktop programvarepakker.
=== Ubuntu MATE og MATE ===
Ubuntu MATE er nok en offisiell utgave av Ubuntu. Den benytter skrivebordsmiljøet MATE som ble lansert 19. august 2011. MATE oppstod som en fork fra GNOME 2, på grunn av uenighet om overgangen fra en tradisjonell skrivebordsmetafor til det grafiske skallet GNOME Shell, som benytter en mer abstrakt metafor i GNOME 3. MATE er oppkalt etter den søramerikanske planten yerba mate og teen som er laget av urten, mate.Første versjon av Ubuntu MATE var 14.10 «Utopic Unicorn» som ble lansert 23. oktober 2014.
=== Cubuntu og Cinnamon ===
Cubuntu er en offisiell utgave som benytter skrivebordsmiljøet Cinnamon. Cinnamon ble lansert i 2011 – i likhet med MATE som en fork av GNOME Shell, grunnet uenigheter om den abstrakte metaforen som GNOME innførte i versjon 3. Cinnamon ble opprinnelig lansert for Linux Mint, som er et Ubuntu-derivat. Etter hvert har dette skrivebordsmiljøet også blitt tatt i bruk av andre Linuxdistribusjoner, så vel som FreeBSD.
Første versjon av Cubuntu var 15.04 «Vivid Vervet» og ble lansert 28. april 2015.
=== Ubuntu Budgie og Budgie ===
Ubuntu Budgie er en offisiell utgave som benytter skrivebordsmiljøet Budgie.
Ubuntu Budgie startet som en uoffisiell avart som ble lansert parallelt med Ubuntu 16.04 LTS «Xenial Xerus» den 25. april 2016, og ble omtalt som budgie-remix.Første offisielle versjon var 16.10 «Yakkety Yak» som ble lansert 16. november 2016.
=== Ubuntu Server ===
Ubuntu-Server er en utgave for tjenere. Denne utgaven mangler et grafisk brukergrensesnitt: Den er uten vindussystemet X, Wayland eller noe skrivebordsmiljø. Den er heller ikke tilgjengelig som en LiveDistro. I stedet forutsetter den at brukeren er fortrolig med kommandolinjen i Linux, og kan bruke Unix-skallet og kommandospråket bash (Bourne Again Shell). Dette skallet ble lansert i 1989 som en fri erstatning for Bourne shell.Utgaven mangler de programvarepakkene som man typisk kun behøver på en skrivebordsmaskin: kontorprogramvare (med innebygd tekstbehandling, regneark, presentasjoner, databaseprogrammer), bilderedigeringsprogrammer, etc. I stedet lanseres Ubuntu-Server sammen med LAMP, en samling fri programvare som ofte blir brukt av tjenere til å drive nettsider. LAMP er et akronym, og består av Linuxkjernen, en webserver (Apache), et databasehåndteringssystem (MariaDB og MySQL) og et skriptspråk (Perl, PHP, og/eller Python).
Første versjon av Ubuntu Server ble lansert i 2006.
== Versjoner ==
Hvert halvår lanseres det en ny versjon av Ubuntu. Hver fjerde versjon har langtidsstøtte (LTS), og legger særlig vekt på industrielle og kommersielle miljøer som har behov for stabilitet. De tre første LTS-versjonene mottok støtte for ny maskinvare og sikkerhetsoppdateringer i 3 år for skrivebord og 5 år for tjenere. Fra versjon 12.04 LTS «Precise Pangoline» ble også støtten for skrivebord forlenget til å gjelde i 5 år.De øvrige versjonene har en betraktelig kortere levetid. Opprinnelig var den 18 måneder, men i versjon 13.04 «Raring Ringtail» ble den redusert til 9 måneder.
Fra og med versjon 12.04 har LTS-utgavene også fått utvidet sikkerhetsvedlikehold (Extended Security Maintainance eller ESM) i ytterligere to år.Oppgraderinger kan gjøres fra en LTS-versjon til neste LTS-versjon, eksempelvis fra 14.04 LTS til 16.04 LTS. Ordinære versjoner kan oppgraderes til nærmeste nyere versjon, og det kan gjøres uavhengig av LTS status (eksempelvis fra 15.10 til 16.04 LTS).Enhver versjon har et kodenavn og et versjonsnummer. Kodenavnene er alliterative og består av et adjektiv og et dyrenavn, for eksempel «Trusty Tahr» og «Precise Pangoline». Fra og med tredje versjon (5.10 «Breezy Badger»), ble kodenavn tildelt i alfabetisk rekkefølge for lettere å fastslå hvilken versjon som er av nyere dato. I Ubuntu 17.04 «Zesty Zapus» hadde kodenavnene nådd slutten av alfabetet, og i versjon 17.10 «Artful Aardvark» begynner den alfabetiske rekkefølgen på nytt. Versjonene omtales ofte med henvisning kun til adjektivet i kodenavnet, for eksempel omtales gjerne «14.04 LTS Trusty Tahr» kun som «Trusty».
Versjonsnummeret angir det året og måneden versjonen ble lansert. Første versjon ble eksempelvis lansert den 20. oktober 2004 og ble da tildelt versjonsnummeret 4.10. Ubuntu 10.10 «Maverick Meerkat» ble utgitt den 10. oktober 2010 (10.10.10). Datoen ble valgt for å få til en «perfekt» tallrekke. Dette var en leken henvisning til den skjønnlitterære bokserien «Haikerens guide til galaksen», i binært tallsystem er 101010 det samme som 42, som ifølge bokserien er «svaret på spørsmålet om livet, universet og alt». Noe lignende gjelder distribusjonen OpenSUSE, som i 2015 valgte «Leap 42.x» som ny versjonsnummerering.
Det er blitt utgitt syv versjoner med langtidsstøtte, hvorav to er gjeldende: Ubuntu 18.04 «Bionic Beaver» (støttes frem til april 2023) og Ubuntu 20.04 «Focal Fossa» (støttes frem til april 2025). Den siste versjonen av Ubuntu er «Impish Indri» 21.10, som ble lansert den 14. oktober 2021. Den neste versjonen er Ubuntu «Jammy Jellyfish» 22.04, og vil bli lansert 21. april 2022.
=== Tidslinje ===
== Installasjon ==
Fra og med versjon 6.06 Dapper Drake kan man velge mellom tre forskjellige installasjons-CD-er. Hver av disse finnes for tre forskjellige arkitekturer; PC (Intel x86), Mac (PowerPC), og 64-bit PC (AMD64) på hver sin CD. De fleste behøver kun førstnevnte, og det er denne man skal velge dersom man er i tvil. Selv om man har en AMD64 prosessor eller annen x86-64-bits prosessor anbefales det vanligvis fortsatt at man velger x86 versjonen.
Å installere er like enkelt som å brenne den installasjons-CD-en man vil ha på en CD, og deretter starte maskinen på nytt med den ferdige CD-platen i CD-stasjonen. Under selve installasjonen følger man anvisningene på skjermen.
Man kan istedenfor å laste ned CD-er fra nettet få trykte CD-plater tilsendt i posten gratis. Man bestiller CD-platene fra ShipIt. Ubuntu oppfordrer til måtehold, da det koster mye å lage CD-ene og sende dem.Fra og med Ubuntu 10.10 kan man hake av for å installere støtte for flash, mp3 og andre proprietære standarder under installasjonsprosessen.
=== «Desktop» ===
«Desktop»-varianten er den vanlige varianten som det anbefales at folk flest bruker. Det er en Live-CD som man kan bruke til å prøve Ubuntu uten å måtte installere. Det ligger en snarvei på skrivebordet, som man kan klikke på for å installere Ubuntu på harddisk. Installasjonsprosessen består av noen få steg, å oppgi brukernavn og passord, stille klokken og velge hvor man befinner seg, partisjonering og automatisk fil-kopiering.
Desktop-varianten krever minst 2 GB RAM. Den passer ikke til oppgradering av tidligere installasjoner.
=== «Alternate» ===
«Alternate» er ikke en Live-CD, slik som «Desktop». Den har ikke X-vindusbasert installasjon, men har et tekstbasert grafisk brukergrensesnitt, Debian Install. Den er ment for de med spesielle krav til installasjonsprosessen:
Installasjon på OEM-systemer for produsenter som ønsker å selge maskiner med forhåndsinstallert Ubuntu.
Oppgradere fra tidligere installasjoner uten tilgang til Internett.
LVM og/eller myk-RAID partisjonering
Installere GRUB til et annet sted enn Master Boot Record
Installere Ubuntu på systemer med mindre enn 192 MB RAM
== Standardinstallasjon ==
=== Standard programvare ===
=== Etterinstallasjon av ufri programvare ===
Siden Ubuntu skal være en fri distribusjon, er det noe programvare som ikke følger med som standard. For eksempel er ikke Flash eller Sun Microsystems sin Java med, og det mangler også støtte for MP3 og DVD. Fra og med Ubuntu 10.10 er dette imidlertid enkelt å installere ved å hake av når man får spørsmål om dette under installasjonsprosessen.
== Pakkeklassifisering og kundestøtte ==
Ubuntu deler all programvare inn i fire seksjoner, kalt komponenter, for å reflektere forskjellene i lisensene og hvilken grad av kundestøtte som er tilgjengelig.
Pakker blir plassert i komponenter som følger:
«Fri» programvare inkluderer her kun det som møter Ubuntus lisenskrav, som grovt sett svarer til Debians retningslinjer for fri programvare. (Main gir ikke noen advarsel, men den kan inneholde binær firmware og utvalgte skrifttyper som brukes av frie komponenter i Main, men som ikke kan endres uten tillatelse fra deres forfattere, men så lenge de allikevel kan distribueres fritt blir de inkludert allikevel).
Ufri programvare er vanligvis ikke støttet (Multiverse), men noen unntak (Restricted) er gjort for veldig viktig ufri programvare, slik som ufrie enhetsdrivere, som ellers kunne hindre brukere fra å kjøre Ubuntu på deres systemer. Spesielt er renbinærform grafikkort drivere støttet. Men graden av kundestøtte er mer begrenset enn for Main, siden utviklerne ikke har tilgang til kildekoden.
Det er intensjonen at Main og Restricted skal inneholde all programvare som behøves for et generelt Linux system. Alternative programmer for de samme oppgavene og spesialiserte programmer plasseres i Universe og Multiverse.
Utover de offisielle pakkekildene er Ubuntu Backports et offisielt anerkjent prosjekt for å støtte nyere versjoner av bestemt programvare som kun er tilgjengelig i ustabile versjoner av Ubuntu. Pakkekilden er ikke omfattende; den inneholder stort sett pakker som brukere etterspør og som godkjennes hvis de møter visse kvalitetsretningslinjer.
== Ubuntu-løftet ==
Ubuntu vil alltid være gratis, inkludert «enterprise» utgaver og sikkerhetsoppdateringer.
Ubuntu kommer med full kommersiell kundestøtte fra Canonical og hundrevis av bedrifter rundt hele verden.
Ubuntu inkluderer de aller beste oversettelsene og handicap-hjelpemidlene som fri programvare-nettverket har å tilby.
Ubuntu CD-plater inneholder kun fri programvare.Canonical oppfordrer brukerne til å bruke programvare med fri kildekode, forbedre den og sende den videre.
== Skrivebordseffekter ==
Opp til Ubuntu 10.10 kom Ubuntu med tredimensjonale skrivebordseffekter forhåndsinstallert. Disse kan aktiveres ved å installere en driver med 3D støtte via System→Administrasjon→Håndtering av ufrie drivere og så aktivere skrivebordseffekter via System→Innstillinger→Skrivebordseffekter.
Skrivebordseffektene blir gjort mulig ved å erstatte den vanlige vindushåndtereren Metacity med Compiz som gjør bruk av OpenGL for å vise skrivebordet. Det finnes også andre OpenGL-baserte vindushåndterere, som Beryl og Compiz-Fusion som kan installeres gjennom pakkesystemet.
== Dell ==
I USA tilbys Ubuntu forhåndsinstallert med noen av Dells maskiner. Dells Ubuntu-maskiner vises nå også gjennom Dells norske sider, men foreløpig blir de norske kundene kun henvist til de amerikanske sidene og kan ikke bestille Ubuntu-maskiner via Dells norske Internett-sider.
== Varianter ==
Alle variantene er i tillegg basert på Linux.
== Popularitet ==
Ett år etter at Warty Warthog ble sluppet hadde Ubuntu rukket å bli markedsleder innen komplette distribusjoner av fri programvare.
Ubuntusiden på Distrowatch.org har vært den oftest besøkte siden i Distrowatchs omfattende liste over Linuxdistribusjoner i over ett år.
Ubuntu ble tildelt lesernes bemerkelse for den beste Linuxdistribusjonen ved LinuxWorld konferansen i London i 2005.
Ubuntu har blitt anbefalt i Internett- og trykkede publikasjoner.
Mange anmeldere av Ubuntu peker på at hovedårsaken til Ubuntus suksess er at det har et relativt stort brukernettverk sammenlignet med andre distroer. Mark Shuttleworth sier at det var minst 8 millioner Ubuntubrukere ved slutten av år 2006.
=== Uformelle statistikker ===
I dagene før og etter Ubuntu 7.04 Feisty Fawn ble sluppet var de sentrale ubuntu-tjenerne nesten utilgjengelige på grunn av alle som ønsket å oppgradere eller prøve den siste utgaven.
I begynnelsen av 2006 ble det søkt oftere på google etter ordet «Ubuntu» enn det engelske ordet for pupper «boobs» ifølge en blog med overskriften «Ubuntu is more interesting than boobs!» på finnmetal.com.
== Galleri ==
== Videogalleri ==
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Offisielt nettsted
(en) Offisiell blogg
Mate-URL
(en) Ubuntu (operating system) – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Ubuntu – galleri av bilder, video eller lyd på Commons (engelsk)
Offisiell hjelpedokumentasjon
Ubuntus wiki (engelsk)
Ubuntu Forums (engelsk)
Unofficial Ubuntu Guide (engelsk)
Uofficiel Quick-guide til Ubuntu Linux (dansk)
Ubuntu Norge Arkivert 18. juni 2008 hos Wayback Machine. (norsk)
Linuxguiden.no om Ubuntu (norsk)
Ubuntu på DistroWatch | right|thumb|Ubuntu 10.04 Lucid Lynx Netbook Live USB | 3,231 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Vegard_Stalsberg | 2023-02-04 | Vegard Stalsberg | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Dødsfall 27. mars', 'Kategori:Dødsfall i 2015', 'Kategori:Fødsler 5. april', 'Kategori:Fødsler i 1949', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske kunstnere', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Vegard Stalsberg (født 5. april 1949, død 27. mars 2015 på reise i Moskva) var en kunstner som bodde i Bruselia på Tretten, han jobbet hovedsakelig med malerier og akvareller, men var også meget interessert i treskulpturer. Stalsberg har utdanning fra Statens håndverks- og kunstindustriskole og Statens kunstakademi i Oslo. Han jobbet også som lektor på Nansenskolen.
| Vegard Stalsberg (født 5. april 1949, død 27. mars 2015 på reise i Moskva) var en kunstner som bodde i Bruselia på Tretten, han jobbet hovedsakelig med malerier og akvareller, men var også meget interessert i treskulpturer. Stalsberg har utdanning fra Statens håndverks- og kunstindustriskole og Statens kunstakademi i Oslo. Han jobbet også som lektor på Nansenskolen.
== Utvalgte separatutstillinger ==
2008 Galleri Zink, Lillehammer
2008 Galleri Rødgården, Hadsel kunstforening
2008 Galleri maerz
2007 Trysil Kunstforening
2006 Galler AG, Stange
2006 Galleri Elgen, Tynset
2000 Ringebusamlingene, Ringebu
1985 Kongsvinger kunstforening
1984 Nansenskolen Galleri, Lillehammer
1979 Lillehammer Bys Malerisamling
== Års- og landsdelsutstillinger ==
Høstutstillingen 1996, 1995, 1986, 1985, 1984, 1983, 1980, 1979, 1978, 1977
Østlandsutstillingen 1984, 1983, 1981, 1980, 1979
== Stipend ==
2003 og 2004 Vederlagsfondets to-årige arbeidsstipend
1886 og 1996 Vederlagsfondet
1988 Oppland fylkes kunstnerstipend
1985 Ruth og Alf Lundebys legat
1983 Statens reise- eller studiestipend
1982 Statens materialstipend
1979 Hans Ødegårds legat
1977 Bærø’s legat
1981 Molde kunstforenings stipend
== Innkjøpt av ==
Norsk kulturråd
Lillehammer Kunstmuseum
Nansenskolen
Nasjonalgalleriet
Riksgalleriet
Oslo kommunes
Molde Kunstforening
Ulstein Kunstlag
Gjøvik Kunstforening
Ringerike Kunstforening
NRK Kunstsamling
Statens Kunstakademi
Oppland fylkeskommune
Østfold fylkeskommune
== Utvalgte utsmykninger ==
2007 Høgskolen i Oslo
1986 Gjøvik Tekniske Fagskole
1983 Elverum lærerhøgskole
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Hjemmeside
Om Vegard Stalsberg hos Kunstnernes informasjonskontor (KIK) | Vegard Stalsberg (født 5. april 1949, død 27. | 3,232 |
https://no.wikipedia.org/wiki/1940 | 2023-02-04 | 1940 | ['Kategori:1940', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste'] | 1940 (MCMXL) i den gregorianske kalenderen var et skuddår som begynte på en mandag.
| 1940 (MCMXL) i den gregorianske kalenderen var et skuddår som begynte på en mandag.
== Hendelser ==
=== Første kvartal ===
6. januar – Tyskerne står bak et massedrap av polakker i Poznań, Warthegau.
12. januar – Vinterkrigen: Sovjetunionen bomber flere byer i Finland.
18. januar – Sverige erklærer seg nøytralt.
19. januar – Norge og Danmark erklærer seg nøytrale.
11. februar: Vinterkrigen: Sovjetiske styrker angriper Mannerheim-linjen.
14. februar – Det tyske fangeskipet «Altmark» kom inn i norsk territoralfarvann og heiste tysk marineflagg.
16. februar – HMS «Cossack» border det tyske hjelpeskipet «Altmark» i Jøssingfjorden, for å frigi britiske fanger.
23. februar – Animasjonsfilmen Pinocchio blir lansert.
1. mars – Omsetningsavgiften heves fra 1% til 2%.
3. mars – Vinterkrigen: Sovjetiske styrker angriper Viborg.
6. mars – Vinterkrigen: En våpenhvile blir underskrevet av Finland og Sovjetunionen.
12. mars – Vinterkrigen: Fredsslutning mellom Finland og Sovjetunionen. Finland mister Øst-Karelen til Sovjetunionen. 200 000 finner flykter fra området.
13. mars – Vinterkrigen tar slutt.
18. mars – Aksemaktene, Adolf Hitler og Benito Mussolini, møtes ved Brennerpasset i Alpene og avtaler en allianse mot Frankrike og Storbritannia.
21. mars – Paul Reynaud blir statsminister i Frankrike.
=== Andre kvartal ===
==== April ====
3. april – Tyske krigsskip legger ut fra havn for «Operation Weserübung» – invasjonen av Danmark og Norge.
8. april –
Britene minelegger Vestfjorden i Lofoten i et forsøk på å stoppe den tyske jernmalm-trafikken fra Narvik.
Rundt 200 omkommer da det tyske troppetransportskipet «Rio de Janeiro» torpederes av ubåt utenfor Lillesand.
9. april –
Angrepet på Norge i 1940: Norge blir krigsskueplass da Tyskland invaderer landet.
Den tyske krysseren «Blücher» senkes i Drøbaksundet.
Tyskland invaderer Danmark i tillegg til Norge. Danmark kapitulerer.
Vidkun Quisling begikk statskupp gjennom en radiotale.
Slaget ved Lofoten: et sjøslag mellom britisk og tyske flåteenheter.
10. april –
Den tyske diplomaten Curt Bräuer overleverer ultimatum til kong Haakon, som avviser det.
Kampene på Midtskogen.
Det første sjøslaget mellom britiske og tyske flåte-enheter utenfor Narvik.
11. april – Elverum og Nybergsund ble bombet.
13. april – Ti tyske fartøyer ble senket eller satt på grunn i det andre sjøslaget om Narvik.
14. april – Storbritannia landsetter tropper i Namsos for å bistå de norske styrkene mot Tyskland.
15. april – Høyesterett oppnevnte Administrasjonsrådet for å stå for den sivile forvaltning i de tyskokkuperte områdene i Norge.
17. april – Storbritannia landsetter tropper i Åndalsnes.
20. april – Namsos ble bombet av tyske bombefly.
21. april –
De britiske styrkene i Sør-Norge begynner tilbaketrekningen.
Bombingen av Steinkjer: Steinkjer ble bombet av tyske bombefly. Ingen omkom, men 80 % av bebyggelsen ble ødelagt.
22. april – Regjeringen opprettet Nortraship med hovedkontor i London.
23. april –
Tyske fly innleder bombeangrep mot Åndalsnes.
Hurtigruteskipet DS «Sigurd Jarl» ble senket av tyske fly ved Molde.
24. april – Josef Terboven ble utnevnt til rikskommissær (Reichskommissar) for de okkuperte områdene av Norge.
30. april – Tyske fly bomber og ødelegger store deler av Kristiansund og Molde.
==== Mai ====
1. mai –
De britiske styrkene trekker seg ut av Midt-Norge.
Kong Haakon, kronprins Olav og regjeringen ankommer Tromsø.
Hurtigruteskipet DS «Dronning Maud», som benyttes som hospitalskip, senkes av tyske fly ved Foldvik i Gratangen. 18 omkommer.
2. mai – Trefningen ved Os mellom tyske og norske styrker ender med norsk seier.
5. mai – Hegra festning overgir seg som den siste av de norske styrkene i Sør-Norge.
10. mai –
Tyskland invaderer Nederland, Belgia og Luxembourg.
Storbritannia okkuperer Island og Færøyene.
Storbritannias statsminister Neville Chamberlain går av. Winston Churchill danner en koalisjonsregjering.
13. mai –
Andre verdenskrig: Tysklands angrep på Frankrike begynner da de tyske styrkene krysser Meuse-elven.
Slaget om Narvik: Britiske krigsskip skjøt Bjerkvik i brann. 140 bygninger ble ødelagt, og 18 sivile omkom.
Winston Churchill holder sin første tale som statsminister i Underhuset, der han ikke kan tilby annet enn hardt arbeide, blod, svette og tårer.
14. mai –
Luftwaffe bomber Rotterdam, Nederland.
Nederland overgir seg til Tyskland.
15. mai –
De første nylonstrømpene selges i USA.
McDonald's åpner deres første restaurant i San Bernardino, California. Grunnlagt av Dick og Mac McDonald.
18. mai – Det tidligere hurtigruteskipet DS «Sirius» senkes utenfor Dyrøy i Troms. Syv omkommer.
24. mai – Igor Sikorsky blir den første til å fly et helikopter med bare én rotor.
25. mai – Slaget om Dunkerque: Lord Gort tar beslutningen om å evakuere de britiske troppene.
27. mai –
Bodø bombes av Luftwaffe. Bakgrunnen for den tyske avgjørelsen om å bombe byen vites ikke med sikkerhet. To mulige årsaksforklaringer: enten ren terrorbombing, og/eller ble Bodø sett på som et strategisk støttepunkt om slaget om Narvik. 3700 blir husløse.
Storbritannia begynner evakueringen over Den engelske kanal av britiske og franske tropper omringet av tyskerne ved Dunkerque.
28. mai –
Støttet av britiske, franske og polske enheter gjenerobret norske styrker, under ledelse av general Carl Gustav Fleischer, Narvik.
Belgia kapitulerer overfor Tyskland.
31. mai – Nattruteskipet DS «Jadarland» går på en mine på Slettå nord for Haugesund. 24 mennesker omkommer.
==== Juni ====
3. juni – Andre verdenskrig, evakueringen av allierte tropper fra Dunkerque er ferdig. Over 335 000 britiske, franske og belgiske soldater ble reddet.
5. juni – Regjeringen i statsråd vedtar å flytte sitt sete til Storbritannia.
7. juni – Andre verdenskrig: Kong Haakon VII, kronprins Olav og den norske regjeringen forlater Tromsø, og drar i eksil til London.
8. juni –
De britiske, franske og polske styrkene i Nord-Norge trekker seg ut av landet.
General Dietls tropper gjeninntar Narvik etter at allierte tropper trekker seg ut av Norge.
10. juni – Våpenstillstand med tyskerne 10. juni 1940.
De siste norske styrkene i Norge kapitulerer.
Den tyske raideren Atlantis kaprer M/S Tirranna.
Italia erklærer krig mot Frankrike og Storbritannia.
Canada erklærer krig mot Italia.
14. juni – Tyskland erobrer Paris.
15. juni – Sovjetunionen invaderer Litauen.
17. juni – Sovjetunionen invaderer Estland og Latvia.
21. juni –
Frankrike overgir seg til Tyskland.
En polsk eksilregjering konstitueres i London.
22. juni – Frankrike inngår våpenhvile med Tyskland. Landet deles i to, Tyskland okkuperer to tredjedeler og den gjenværende tredjedelen regjeres av det tyskvennlige Vichy-regimet.
28. juni – General Charles de Gaulle danner en fransk eksilregjering og anerkjennes av Storbritannia som leder av Det frie Frankrike.
=== Tredje kvartal ===
1. juli – Omsetningsavgiften heves fra 2% til 3%.
30. august – Tyskland okkuperer de britiske Kanaløyene.
3. juli – Britiske flåteenheter angriper og senker franske krigsskip ved Oran i Algerie.
3. august – Italienske styrker invaderer britisk Somalia.
13. august – Slaget om Storbritannia innledes med omfattende tyske bombeangrep.
21. august – Lev Trotsky myrdes i Mexico.
23. august – Slaget om Storbritannia: Luftwaffe innleder den s.k. «blitzen» mot London.
27. august – Terboven innsetter særdomstolen Deutscher Gerichtshof som dømmer etter tysk lov og kun svarer for Terboven personlig.
1. september – Omsetningsavgiften, som hittil hadde vært kumulativ, endres til en sisteleddsavgift på 10%.
15. september – Italienske styrker invaderer Egypt.
22. september – Japanske styrker okkuperer områder i Indokina.
25. september – Josef Terboven utnevner sine kommissariske statsråder og forbyr alle politiske partier med unntak av Nasjonal Samling.
27. september – Andre verdenskrig: Tripartite-pakten blir underskrevet i Berlin av Tyskland, Japan og Italia.
29. september – Det innføres rasjonering av en rekke levnetsmidler og dagligvarer som for eksempel såpe.
=== Fjerde kvartal ===
7. oktober – Heinrich Koppenberg blir forvalter for en rekke norske elektrokjemiske bedrifter.
12. oktober – Hitler beslutter å utsette den planlagte invasjonen av England. Luftkrigen mot Storbritannia skifter fra angrep mot militære mål til bombing av befolkningssentre.
22. oktober – Rikskommissær Josef Terboven må i et møte i Arbeitsgemeinschaft innse at storstilt kraftutbygging og kraftoverføring til Tyskland må skrinlegges.
23. oktober – Hurtigruteskipet D/S «Prinsesse Ragnhild» går på en mine og går ned i Vestfjorden. 81 nordmenn og ca. 230 tyske soldater omkommer.
28. oktober – Italia invaderer Hellas.
7. november – Den tyske raideren Atlantis Kaprer det norske M/T Teddy
10. november – Den tyske raideren Atlantis Kaprer det norske MT Ole Jacob
14. november – Store deler av Coventry legges i ruiner etter et tysk bombeangrep.
15. november – I Warszawa oppretter de tyske okkupantene Warszawagettoen hvor 350 000 jøder trenges sammen.
17. november – Quislings besøk i Bergen utløser opptøyer.
18. november – Adolf Hitler og den italienske utenriksministeren Galeazzo Ciano møtes for å diskutere Benito Mussolinis katastrofale invasjon av Hellas.
20. november – Ungarn slutter seg til aksemaktene.
21. november – Idrettsstreiken innledes i protest mot forsøk på å nazifisere norsk idrett.
23. november – Romania slutter seg til aksemaktene.
26. november – Norsk nedbørsrekord: 229.6 mm på et døgn i Indre Matre.
27. november – Reichmarschall Göring befaler utbygging av norsk vannkraft for dramatisk økning av aluminiumindustriens produksjon.
9. desember – Andre verdenskrig: Storbritannia angriper Italienske stillinger i Nord-Afrika.
15. desember – britiske styrker går inn i italiensk Libya fra Egypt.
21. desember – Høyesterett nedlegger sine embeder i protest mot Terboven og de komissariske statsrådenes brudd på folkeretten. Nazi-regimet innsetter en «høyesterett» bestående av kun NS-medlemmer.
29. desember – Luftwaffe bomber London med brannbomber, omkring 3000 sivile omkommer.
=== Ukjent dato ===
– Katyn-massakren: – På en ukjent dato blir omkring 4500 polske offiserer i sovjetisk krigsfangenskap blir massakrert i Katyn-skogen ved Smolensk.
– Time Magazine kårer Winston Churchill til «Årets person».
== Fødsler ==
=== Januar ===
2. – Karen-Anne Gussgard, norsk høyesterettsdommer
4. – Gao Xingjian, kinesisk forfatter og nobelprisvinner (litteratur)
5. – Veikko Kankkonen, finsk skihopper
6. – Van McCoy, amerikansk musiker og plateprodusent (d. 1979)
8. – Odd Thorsen, norsk arkitekt (d. 2005)
12. – Matthias Habich, tysk skuespiller
16. – Franz Müntefering, tysk politiker, visekansler og statsråd
17. – Kipchoge Keino, kenyansk friidrettsutøver
17. – Tabaré Vázquez, uruguayansk president (d. 2020)
17. – Einar Økland, norsk forfatter
19. – Paolo Borsellino, italiensk dommer (d. 1992)
21. – Jack Nicklaus, amerikansk golfspiller
21. – Henry Robin Ian Russell, engelsk hertug (d. 2003)
24. – Joachim Gauck, tysk president
28. – Carlos Slim Helú, mexicansk forretningsmann
=== Februar ===
4. – George A. Romero, amerikansk regissør (d. 2017)
5. – Pål Espolin Johnson, norsk forfatter
7. – Tony Tan Keng Yam, singaporsk president
9. – John Maxwell Coetzee, sørafrikansk forfatter
15. – Helen Marie Bøsterud, norsk politiker og justisminister
15. – Lokendra Bahadur Chand, nepalsk politiker
17. – Ingolf av Danmark, dansk kongelig
17. – Einhart Lorenz, tysk–norsk historiker
18. – Harry Jensen, norsk politiker (d. 1990)
19. – Saparmurat Nijazov, turkmensk president (d. 2006)
19. – Smokey Robinson, amerikansk musiker
22. – Ola Breivega, norsk filolog og målmann
22. – Jon Elster, norsk filosof og samfunnsforsker
24. – Inger Alfvén, svensk forfatter (d. 2022)
24. – Jimmy Ellis, amerikansk bokser (d. 2014)
24. – Denis Law, skotsk fotballspiller
=== Mars ===
1. – Preben Meulengracht Sørensen, dansk professor i norrøn filologi (d. 2001)
2. – Lothar de Maizière, tysk politiker
2. – Else Rønnevig, norsk kulturvernarbeider
3. – Bjørg Jønsson, norsk forfatter
3. – Mona Røkke, norsk justisminister (d. 2013)
4. – Arild Lund, norsk politiker
6. – Per Egil Hegge, norsk journalist
7. – Rudi Dutschke, tysk attentatsoffer (d. 1979)
9. – Gunnar Danbolt, norsk professor i europeisk kunsthistorie
10. – Chuck Norris, amerikansk skuespiller
10. – Finn Thorsen, norsk fotballspiller og skøyteløper
11. – Svein Alsaker, norsk politiker
22. – John Dale, norsk politiker
22. – Haing S. Ngor, kambodsjansk–amerikansk skuespiller (d. 1996)
26. – Nancy Pelosi, amerikansk politiker
30. – Uwe Timm, tysk forfatter
=== April ===
1. – Wangari Maathai, kenyansk miljøvernforkjemper, politiker og nobelprisvinner (fred) (d. 2011)
5. – Georg Apenes, norsk direktør for datatilsynet (d. 2016)
12. – Herbie Hancock, amerikansk musiker
14. – Per Aunet, norsk politiker
14. – David Michael Hope, britisk anglikansk erkebiskop
14. – Julie Christie, britisk skuespillerinne
16. – Berit Mørdre, norsk langrennsløper (d. 2016)
16. – Dronning Margrethe II av Danmark
17. – Agostino Vallini, italiensk kardinal
18. – Prinsesse Ira von Fürstenberg, tysk–italiensk filmskuespillerinne, smykkedesigner og sosietetskvinne
18. – Hans Flock, norsk høyesterettsdommer
23. – Tormod Hermansen, norsk forretningsmann
25. – Al Pacino, amerikansk skuespiller
26. – Giorgio Moroder, italiensk plateprodusent
=== Mai ===
4. – Kai Krüger, norsk jusprofessor
5. – Turid Høvin, norsk politiker
5. – Lasse Åberg, svensk skuespiller
5. – Lance Henriksen, amerikansk skuespiller
8. – Rick Nelson, amerikansk sanger (d. 1985)
8. – Peter Benchley, amerikansk forfatter (d. 2006)
8. – Karl Erik Harr, norsk maler, tegner og illustratør
9. – James L. Brooks, amerikansk regissør og manusforfatter
16. – Kjetil Bang-Hansen, norsk regissør og teatersjef
17. – Alan Kay, amerikansk dataprogrammerer
18. – Colin Addison, engelsk fotballspiller og trener
19. – Helge Hognestad, norsk teolog
24. – Joseph Brodsky, russisk forfatter og nobelprisvinner (litteratur) (d. 1996)
25. – Gunnar Skaug, norsk politiker (d. 2006)
28. – Maeve Binchy, irsk forfatter (d. 2012)
29. – Kjell Helland, norsk politiker
31. – Michael Frede, tysk filosof (d. 2007)
=== Juni ===
7. – Tom Jones, britisk musiker
16. – Carole Ann Ford, britisk skuespillerinne
19. – Tor Røste Fossen, norsk fotballspiller og trener (d. 2017)
22. – Abbas Kiarostami, iransk regissør (d. 2016)
22. – Solrun Williksen, norsk professor i sosialantropologi
23. – Stuart Sutcliffe, britisk maler og bassist i The Beatles (1959–1961) (d. 1962)
23. – Wilma Rudolph, amerikansk friidrettsutøver (d. 1994)
24. – Oddvard Nilsen, norsk politiker
28. – Muhammad Yunus, bangladeshisk økonom og nobelprisvinner (fred)
=== Juli ===
3. – Tor Nymo, norsk politiker
3. – Peer Raben, tysk komponist (d. 2007)
5. – Arthur Blythe, amerikansk jazzmusiker (d. 2017)
6. – Nursultan Nazarbajev, kasakhstansk president
6. – Kristine Rusten, norsk politiker (d. 2003)
7. – Ringo Starr, britisk trommeslager i The Beatles
12. – Anja Breien, norsk regissør
13. – Patrick Stewart, britisk skuespiller
14. – Oddbjørn Hågård, norsk politiker (d. 2013)
15. – Thor-Eirik Gulbrandsen, norsk politiker (d. 2014)
24. – Wolfgang Clement, tysk politiker (d. 2020)
26. – Anna Abdallah, tanzaniansk politiker
=== August ===
2. – Kjellaug Nakkim, norsk politiker (d. 2022)
3. – Ole Moen, norsk historiker
3. – Martin Sheen, amerikansk skuespiller
6. – Egil Kapstad, norsk jazzmusiker (d. 2017)
11. – Leif Agnar Ellevset, norsk direktør i Trygg Trafikk
13. – Ulf Durling, svensk forfatter
13. – Michael Frederick Tombs, britisk–norsk avistegner
15. – Gudrun Ensslin, tysk terrorist (d. 1977)
28. – Tom Baker, amerikansk skuespiller (d. 1982)
28. – William Cohen, amerikansk forsvarsminister og politiker
29. – Gunnar Berge, norsk politiker og statsråd
30. – Merit Hemmingson, svensk musiker
31. – Dorrit Willumsen, dansk forfatter
=== September ===
3. – Joseph Sinde Warioba, tanzaniansk statsminister og visepresident
13. – Óscar Arias Sánchez, costaricansk president
13. – Alex Riel, dansk jazzmusiker
17. – Jan Eliasson, svensk utenriksminister og president for FNs generalforsamling
18. – Sven Henning, norsk sceneinstruktør
20. – Richard McDermott, amerikansk skøyteløper
=== Oktober ===
1. – Steve O'Rourke, manager for Pink Floyd (d. 2003)
1. – Aud Korbøl, norsk forfatter
4. – Erik Dalheim, norsk politiker
5. – Eldrid Lunden, norsk lyriker
9. – John Lennon, britisk musiker (d. 1980)
10. – Erland Anton Lie Løkken, norsk ordfører
11. – Christoph Blocher, sveitsisk politiker og statsråd
13. – Grete Knudsen, norsk politiker og statsråd
14. – Jack Berntsen, norsk forfatter og musiker (d. 2010)
14. – Cliff Richard, britisk musiker
15. – Benno Ohnesorg, tysk student (d. 1967)
17. – Jim Smith, engelsk fotballspiller og trener (d. 2019)
19. – Michael Gambon, irsk–britisk skuespiller
23. – Pelé, brasiliansk fotballspiller (d. 2022)
24. – Inga E. Næss, norsk forfatter
27. – Rolf B. Wegner, norsk jurist
28. – Jim Lanier, amerikansk hundekjører
=== November ===
1. – Jon Skolmen, norsk underholdningsartist og forfatter (d. 2019)
12. – Magnar Sætre, norsk politiker (d. 2002)
15. – Ulf Pilgaard, dansk skuespiller
18. – Qabus ibn Saʿid Al Saʿid, omansk sultan (d. 2020)
22. – Terry Gilliam, britisk–amerikansk regissør
23. – Gösta Pettersson, svensk syklist
27. – Bruce Lee, kinesisk–amerikansk kampsportutøver og skuespiller (d. 1973)
=== Desember ===
1. – Richard Pryor, amerikansk komiker og skuespiller (d. 2005)
4. – Freddy Cannon, amerikansk musiker
9. – Gudmund Beitland, norsk ordfører
11. – Fríða Á. Sigurðardóttir, islandsk forfatter (d. 2010)
15. – Victor Lind, norsk kunstner
15. – Per Rolf Sævik, norsk politiker
17. – Kåre Valebrokk, norsk journalist og administrerende direktør i TV2 (d. 2013)
19. – Kirsti Coward, norsk høyesterettsdommer
19. – Phil Ochs, amerikansk musiker (d. 1976)
21. – Rolf Sagen, norsk forfatter (d. 2017)
21. – Frank Zappa, amerikansk musiker (d. 1993)
26. – Edward C. Prescott, amerikansk økonom (d. 2022)
== Dødsfall ==
16. mars – Selma Lagerlöf, svensk forfatter (f. 1858)
21. juni – Sam Eyde, norsk ingeniør og industriherre (f. 1866)
15. juli – Robert Pershing Wadlow, Verdens lengste mann gjennom tidene (2.72m) (f. 1918)
21. august – Lev Trotskij, sovjetisk politiker (f. 1879)
2. oktober – Anders Platou Wyller, norsk humanist (f. 1903)
8. oktober – Andreas Nilsskog, norsk kunstner (f. 1875)
9. november – Neville Chamberlain, britisk politiker (f. 1869)
6. desember – Ivar F. Andresen, norsk operasanger (bassbaryton) (f. 1896) IFA-pastillen
21. desember – F. Scott Fitzgerald, amerikansk forfatter (f. 1896)
== Sport ==
Fredrikstad blir Norgesmester (cupmester) i fotball etter å ha slått Skeid 3-0 i finalen.
Seriespillet i fotball blir avbrutt på grunn av utbruddet av 2. verdenskrig.
Norsk fotball 1940
De olympiske vinterleker skulle vært arrangert i Sapporo, men ble avlyst på grunn av krigen.
== Litteratur ==
Karin Boye – Kallocain
Agatha Christie – Sad Cypress (Kom til meg, død)
Graham Greene – The Power and the Glory
Ernest Hemingway – For Whom the Bell Tolls
Johan Falkberget – Nattens Brød I. An-Magritt
Tarjei Vesaas – Kimen
== Nobelprisvinnere ==
Fysikk – Ingen pris ble utdelt
Kjemi – Ingen pris ble utdelt
Fysiologi eller medisin – Ingen pris ble utdelt
Litteratur – Ingen pris ble utdelt
Fred – Ingen pris ble utdelt
== Referanser == | 1940 (MCMXL) i den gregorianske kalenderen var et skuddår som begynte på en mandag. | 3,233 |
https://no.wikipedia.org/wiki/S%C3%B8rv%C3%A6r_(Bod%C3%B8) | 2023-02-04 | Sørvær (Bodø) | ['Kategori:13°Ø', 'Kategori:67°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder – geografi', 'Kategori:Bosetninger i Bodø', 'Kategori:Fiskevær i Nordland', 'Kategori:Geografistubber', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Stubber 2022-03', 'Kategori:Veldig små stubber', 'Kategori:Øyer i Bodø'] | Sørvær er den såkalte hovedøya på Helligvær i Bodø kommune i Nordland, der mesteparten av Helligværs befolkning bor. Her ligger Helligvær skole, Helligvær Sjømat og nærbutikken. | Sørvær er den såkalte hovedøya på Helligvær i Bodø kommune i Nordland, der mesteparten av Helligværs befolkning bor. Her ligger Helligvær skole, Helligvær Sjømat og nærbutikken. | Sørvær er den såkalte hovedøya på Helligvær i Bodø kommune i Nordland, der mesteparten av Helligværs befolkning bor. Her ligger Helligvær skole, Helligvær Sjømat og nærbutikken. | 3,234 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Changle_(Fuzhou) | 2023-02-04 | Changle (Fuzhou) | ['Kategori:119°Ø', 'Kategori:25°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med koordinater', 'Kategori:Byfylker i Fujian'] | Changle (kinesisk: 长乐; pinyin: Chánglè Fuzhouhua :Diòng-lŏ̤h) er et byfylke i byprefekturet Fuzhou i provinsen Fujian i Folkerepublikken Kina.
Befolkningen var på 790 262 i 2020.Språket fuzhouhua tales i området.
| Changle (kinesisk: 长乐; pinyin: Chánglè Fuzhouhua :Diòng-lŏ̤h) er et byfylke i byprefekturet Fuzhou i provinsen Fujian i Folkerepublikken Kina.
Befolkningen var på 790 262 i 2020.Språket fuzhouhua tales i området.
== Administrative enketer ==
Changle består av fire subsistrikter, tolv storkommuner og to kommuner:
Subdistrikter: Wuhang (吴航街道); Hangcheng (航城街道); Zhanggang (漳港街道); Yingqian (营前街道);
Storkommuner: Shouzhan (首占镇); Yutian (玉田镇); Songxia (松下镇); Jiangtian (江田镇); Guhuai (古槐镇); Wenwusha (文武砂街道); Heshang (鹤上镇); Hunan (湖南镇); Jinfeng (金峰镇); Wenling (文岭镇); Meihua (梅花镇); Tantou (潭头镇);
Kommuner: Luolian (罗联乡); Houyu (猴屿乡).
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Lokalregjeringens hjemmeside | Changle (kinesisk: 长乐; pinyin: Chánglè Fuzhouhua :Diòng-lŏ̤h) er et byfylke i byprefekturet Fuzhou i provinsen Fujian i Folkerepublikken Kina. | 3,235 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Mawei | 2023-02-04 | Mawei | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder', 'Kategori:Distrikter i Fujian'] | Mawei (kinesisk: 马尾区; pinyin: Mǎwěi Qū), før kalt Mamoi, er et bydistrikt i byprefekturet Fuzhou i provinsen Fujian. Det har et areal på 254 km² og teller 150 000 innbyggere (2004).
Mawei ligger ved munningen av elven Min; noe lenger inn ligger selve storbyen Fuzhou.
| Mawei (kinesisk: 马尾区; pinyin: Mǎwěi Qū), før kalt Mamoi, er et bydistrikt i byprefekturet Fuzhou i provinsen Fujian. Det har et areal på 254 km² og teller 150 000 innbyggere (2004).
Mawei ligger ved munningen av elven Min; noe lenger inn ligger selve storbyen Fuzhou.
== Administrative enheter ==
Subdistrikter:
Wuhang (吴航街道), Hangcheng (航城街道), Zhanggang (漳港街道), Yingqian (营前街道)Storkommuner:
Shoudian (首占镇), Yutian (玉田镇), Guhuai (古槐镇), Jiangtian (江田镇), Songxia (松下镇), Jinfeng (金峰镇), Heshang (鹤上镇), Hunan (湖南镇), Wenling (文岭镇), Meihua (梅花镇), Zhangtou (潭头镇), Wenwusha (文武砂镇).Kommuner:
Luolian (罗联乡), Houyu (猴屿乡).
== Samferdsel ==
Kinas riksvei 104 løper gjennom distriktet. Den begynner i Beijing, løper sørover via Dezhou og så til Jinan, Xuzhou, Nanjing, Hangzhou, Wenzhou og ender opp i Fuzhou. | Mawei (kinesisk: 马尾区; pinyin: Mǎwěi Qū), før kalt Mamoi, er et bydistrikt i byprefekturet Fuzhou i provinsen Fujian. Det har et areal på 254 km² og teller 150 000 innbyggere (2004). | 3,236 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Fauxbourdon | 2023-02-04 | Fauxbourdon | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Musikalske former', 'Kategori:Musikkteori', 'Kategori:Satstyper og satsteknikker'] | Fauxbourdon (fra fransk faux bourdon som betyr falsk bass) er en satsteknikk som ble brukt i vokalkomposisjoner på 1400-tallet, spesielt i den burgundiske skolen. Guillaume Dufay (er muligens oppfinneren til denne teknikken) og John Dunstable brukte denne fauxbourdon-teknikken mye.
I sin enkleste form består fauxbourdon av cantus firmus og to andre stemmer en sekst og en ren kvart under. For å unngå monotoni, eller for å skape en kadens hopper den laveste stemmen ned til oktaven, og en av de akkompagnerende stemmene kan få små forsiringer. Vanligvis ble fauxbourdon-teknikken bare brukt i mindre deler av en komposisjon.
| Fauxbourdon (fra fransk faux bourdon som betyr falsk bass) er en satsteknikk som ble brukt i vokalkomposisjoner på 1400-tallet, spesielt i den burgundiske skolen. Guillaume Dufay (er muligens oppfinneren til denne teknikken) og John Dunstable brukte denne fauxbourdon-teknikken mye.
I sin enkleste form består fauxbourdon av cantus firmus og to andre stemmer en sekst og en ren kvart under. For å unngå monotoni, eller for å skape en kadens hopper den laveste stemmen ned til oktaven, og en av de akkompagnerende stemmene kan få små forsiringer. Vanligvis ble fauxbourdon-teknikken bare brukt i mindre deler av en komposisjon.
== Kilder ==
Richard Taruskin: Fauxbourdon and Faburden, oxfordwesternmusic.com
Deborah Kauffman: Fauxbourdon in the Seventeenth and Eighteenth Centuries: ‘Le secours d’une douce harmonie’, muse.jhu.edu | Fauxbourdon (fra fransk faux bourdon som betyr falsk bass) er en satsteknikk som ble brukt i vokalkomposisjoner på 1400-tallet, spesielt i den burgundiske skolen. Guillaume Dufay (er muligens oppfinneren til denne teknikken) og John Dunstable brukte denne fauxbourdon-teknikken mye. | 3,237 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Slavko_Hlastan | 2023-02-04 | Slavko Hlastan | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor idrettsgren hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Jugoslavia under Sommer-OL 1924', 'Kategori:Dødsfall 15. desember', 'Kategori:Dødsfall i 1980', 'Kategori:Fødsler 28. desember', 'Kategori:Fødsler i 1897', 'Kategori:Gymnaster under Sommer-OL 1924', 'Kategori:Jugoslaviske turnere', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Zasavska', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Slavko Hlastan (født 1897 i Trbovlje, død 1980) var en jugoslavisk turner.
Han deltok i et OL og et VM i turn for Jugoslavia. Under OL 1924 i Paris kom laget på fjerdeplass i lagkonkurransen, og han fikk fjerdeplass i hopp på tvers som beste resultat i enkeltapparater.
I VM-sammenheng har han én medalje; under VM i 1922 i Ljubljana deltok han på det jugoslaviske laget som fikk sølv i lagkonkurransen, bak Tsjekkoslovakia.
| Slavko Hlastan (født 1897 i Trbovlje, død 1980) var en jugoslavisk turner.
Han deltok i et OL og et VM i turn for Jugoslavia. Under OL 1924 i Paris kom laget på fjerdeplass i lagkonkurransen, og han fikk fjerdeplass i hopp på tvers som beste resultat i enkeltapparater.
I VM-sammenheng har han én medalje; under VM i 1922 i Ljubljana deltok han på det jugoslaviske laget som fikk sølv i lagkonkurransen, bak Tsjekkoslovakia.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Slavko Hlastan – Olympedia
(en) Slavko Hlastan – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert) | }} | 3,238 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Yong%E2%80%99an | 2023-02-04 | Yong’an | ['Kategori:117°Ø', 'Kategori:25°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med koordinater', 'Kategori:Byfylker i Fujian'] | Yong'an (kinesisk: 永安 ; pinyin: Yǒng'ān) er et distrikt i byprefekturet Sanming i provinsen Fujian i Folkerepublikken Kina.
Byfylket ligger i den regionen av Fastlands-Kina som har kyst mot Taiwanstredet og dermed er avstanden til Taiwan ikke så lang. Her er det rakettutskytningsbaser, og herfra ble det avfyrt raketter under krisen i Taiwanstredet i 1996.Befolkningen var på 315 597 innbyggere i 1999, og i selve byen Yong'an – byfylkets administrasjonssentrum – var det 190 456 innbyggere i 2000.Ifølge Laogai Research Foundation ligger det to laogai (leirer for omskolering ved arbeid) i byfylket.
| Yong'an (kinesisk: 永安 ; pinyin: Yǒng'ān) er et distrikt i byprefekturet Sanming i provinsen Fujian i Folkerepublikken Kina.
Byfylket ligger i den regionen av Fastlands-Kina som har kyst mot Taiwanstredet og dermed er avstanden til Taiwan ikke så lang. Her er det rakettutskytningsbaser, og herfra ble det avfyrt raketter under krisen i Taiwanstredet i 1996.Befolkningen var på 315 597 innbyggere i 1999, og i selve byen Yong'an – byfylkets administrasjonssentrum – var det 190 456 innbyggere i 2000.Ifølge Laogai Research Foundation ligger det to laogai (leirer for omskolering ved arbeid) i byfylket.
== Kulturminner ==
Anzhenbao (Anzhenbao, 安贞堡), et fort fra slutten av Qing-dynastiets tid, ble i 2001 oppført på Folkerepublikken Kinas liste over kulturminner.
== Samferdsel ==
Kinas riksvei 205 passerer gjennom området. Den begynner i Shanhaiguan i Hebei og ender opp sør i Shenzhen i provinsen Guangdong. Underveis er den innom blant annet Tangshan, Tianjin, Zibo, Huai'an, Nanjing, Wuhu, Sanming, Heyuan og Huizhou.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Hjemmeside
Kart over Yong'an
Fotos i Yong'an i Panoramio | Yong'an (kinesisk: 永安 ; pinyin: Yǒng'ān) er et distrikt i byprefekturet Sanming i provinsen Fujian i Folkerepublikken Kina. | 3,239 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Sulfonat | 2023-02-04 | Sulfonat | ['Kategori:Anioner', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Funksjonelle grupper', 'Kategori:Kjemistubber', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2021-09'] | Et sulfonat er funksjonell gruppe som inneholder ionet -S(=O)2-O−. Den generelle formelen er R-SO2O−, hvor R er en organisk gruppe. Sulfonater er salter av sulfonsyrer og er generelt svake baser.
| Et sulfonat er funksjonell gruppe som inneholder ionet -S(=O)2-O−. Den generelle formelen er R-SO2O−, hvor R er en organisk gruppe. Sulfonater er salter av sulfonsyrer og er generelt svake baser.
== Sulfonater ==
Lignosulfonat
Mesylat (metansulfonat), CH3SO2O−
Triflat (trifluormetanesulfonat), CF3SO2O−
Tosylat (p-toluenesulfonat), CH3C6H4SO2O−
Besylat (benzensulfonat), C6H5SO2O−
== Se også ==
Sulfat
Sulfonsyre | Et sulfonat er funksjonell gruppe som inneholder ionet -S(=O)2-O−. Den generelle formelen er R-SO2O−, hvor R er en organisk gruppe. | 3,240 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Terrengsykkelrittet | 2023-02-04 | Terrengsykkelrittet | ['Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Repeterende arrangementer etablert i 2008', 'Kategori:Sportsarrangementer i Oslo', 'Kategori:Sportsstubber', 'Kategori:Store stubber', 'Kategori:Stubber 2022-08', 'Kategori:Terrengsykkelritt i Norge'] | Terrengsykkelrittet er et terrengsykkelritt av type stisykling, med løype i Østmarka i Oslo. Det ble arrangert for første gang i 2008 av en gruppe entusiaster og veteraner innen norsk terrengsykling, og har blitt arrangert hvert år siden da. Rittet er kjent for å ta terrengsyklingen tilbake til røttene med en ambisjon om å være det tøffeste, morsomste og mest spennende terrengsykkelrittet i Norge. Rittet er et kjærkomment alternativ til de mer grusorienterte rittene.
| Terrengsykkelrittet er et terrengsykkelritt av type stisykling, med løype i Østmarka i Oslo. Det ble arrangert for første gang i 2008 av en gruppe entusiaster og veteraner innen norsk terrengsykling, og har blitt arrangert hvert år siden da. Rittet er kjent for å ta terrengsyklingen tilbake til røttene med en ambisjon om å være det tøffeste, morsomste og mest spennende terrengsykkelrittet i Norge. Rittet er et kjærkomment alternativ til de mer grusorienterte rittene.
== Historikk ==
Rittet oppsto som et resultat av den sterkt økende interessen for terrengsykling i Norge, og da særlig etterspørselen etter ritt med mer teknisk krevende terreng enn de typiske grusrittene. Mest kjent av grusrittene er kanskje Birkebeinerrittet, som mange fullfører med terrengsykler uten knastedekk, dempere eller skivebremser, endog hybridsykler og landeveissykler. Visjonen til arrangørene er «å få terrenget tilbake til terrengsyklingen». Terrengsykkelrittet er et samarbeid mellom magasinet Terrengsykkel og IF Frøy og er et av rittene som gir deltagere poeng i Norgescupen i terrengsykling.
== Rittprofil ==
Rittet går i Østmarka. Hver runde i rittet er på 30 kilometer med hovedvekt av traseen på sti. Vi prøver å ha minst mulig av løypa på grus. Du kan velge om du vil sykle en runde eller dobbel dose. Elite sykler 2 runder, altså dobbel dose. Bruk av hjelm er som ved alle andre sykkelritt i Norge påbudt.
Løypa er tiltenkt syklister som liker stisykling, med tekniske vanskeligheter og bratte kneiker. Da rittet har teknisk krevende terreng, vil det medføre større belastning på utstyr og syklist enn typiske grusritt. Det kan derfor være en fordel å benytte utstyr som er tilpasset slikt teknisk terreng, for eksempel dempergaffel, kraftige dekk med knaster, hydrauliske skivebremser og gjerne støtdemping på bakhjulet.
Selv om løypa er krevende, er Terrengsykkelrittet også en super utfordring for alle som liker å sykle i skogen. Løypa kan være en perfekt introduksjon for stisykling i Oslomarka. Foran 2011, 2012 og 2013-utgavene foretok vi betydelige utbedringer av traseen, bl.a. med klopping av de våteste partiene, for å skape bedre flyt i syklingen. 2014-utgaven fikk også en betydelig endring med enda mer sti og flere flytpartier. Rittet i 2015 bar preg av det våteste regnværet i manns minne og i 2016 la vi ned et godt stykke arbeid for at traseen skulle inneholde en bra kombinasjon av bæredyktig sti og grus. Vi opprettet da et samarbeid med Norsk Organisasjon for Terrengsykling (NOTS) og akter å fortsette med dette i årene framover. I 2017 hadde vi en fantastisk gjennomføring og like så i 2018 og 2019 med verdensmesterføre! Så da er det bare å krysse fingrene og gjøre arbeidet som skal til for en magisk 2020-utgave av Terrengsykkelrittet!
Rittets karakter, med hovedfokus på singletrack og tekniske stier, innebærer at vi ikke kan håndtere stort flere deltakere enn 800, selv med puljestarter over en lengre tidsperiode. Vi ønsker at alle skal få en best mulig rittopplevelse, og setter derfor et tak for å unngå at det blir trangt på stiene.
Hjemmeside: terrengsykkelrittet.no
== Tidligere ritt ==
=== Terrengsykkelrittet 2011 ===
Terrengsykkelrittet hadde i 2011 status som Norgescupritt i maraton. Rittet ble vunnet av Greg Saw fra laget Proteinfabrikken / KTM UCI Mountainbike Racing Team.
=== Terrengsykkelrittet 2010 ===
Terrengsykkelrittet 2010 ble avhold på Haraløkka lørdag 22. mai 2010 med start kl 09:00. Det var pengepremier for de beste plasseringer i rittet.
=== Terrengsykkelrittet 2009 ===
Start for Terrengsykkelrittet 2009 var på Haraløkka i Østmarka i Oslo. Dato for arrangementet var lørdag den 23. mai 2009.
=== Terrengsykkelrittet 2008 ===
Terrengsykkelrittet 2008 ble avholdt med stor suksess. Over 400 deltagere fullførte rittet. Vinner av herreklassen på 2-runders ritt var Anders Hovdenes på tiden 2:30:31 og vinner av kvinneklassen var Linda Larsen.
== Se også ==
Birkebeinerrittet
Stisykling
Rundbane
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
http://www.terrengsykkelrittet.no
http://www.terrengsykkel.no | Terrengsykkelrittet er et terrengsykkelritt av type stisykling, med løype i Østmarka i Oslo. Det ble arrangert for første gang i 2008 av en gruppe entusiaster og veteraner innen norsk terrengsykling, og har blitt arrangert hvert år siden da. | 3,241 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Film%C3%A5ret_1903 | 2023-02-04 | Filmåret 1903 | ['Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra lokale verdier', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Filmer etter årstall', 'Kategori:Filmår', 'Kategori:Kunst og kultur i 1903', 'Kategori:Utgivelser fra 1903', 'Kategori:Verk fra 1903'] | Filmåret 1903 er en oversikt over lanserte filmer, fødte og avdøde filmpersonligheter i 1903.
| Filmåret 1903 er en oversikt over lanserte filmer, fødte og avdøde filmpersonligheter i 1903.
== Årets filmer ==
Det store togrøveriet
Sköna Helena
== Fødsler ==
18. januar – Werner Hinz, tysk skuespiller (d. 1985)
23. januar – Helmut Ewald Schreiber, tysk produsent og direktør for Bavaria Film (d. 1963)
28. januar – Samuel Lerner, rumensk-amerikansk komponist (d. 1989)
27. februar – Grethe Weiser, tysk skuespiller (d. 1970)
28. februar – Vincente Minelli, amerikansk regissør, far til Liza Minnelli (d. 1986)
3. mars – Nils Liljeqvist, svensk manusforfatter (d. 1973)
20. mars – Arthur Kleiner, østerriksk-amerikansk filmkomponist (d. 1980)
21. mars – Ruth Stevens, svensk skuespiller (d. 1989)
22. mars – Hans Hessling, tysk skuespiller (d. 1995)
31. mars – John Harron, amerikansk skuespiller (d. 1939)
7. april – Willi Forst, østerriksk skuespiller og regissør (d. 1980)
8. april – Ward Bond, amerikansk skuespiller (d. 1960)
9. april
Mimi Pollak, svensk skuespiller (d. 1999)
Anna-Lisa Ryding, svensk skuespiller og sangerinne (d. 1982)
18. april
Lulu Ziegler, dansk skuespiller, regissør og sangerinne (d. 1973)
Leonid Kinskey, russisk-amerikansk skuespiller (d. 1998)
20. april – Dagmar Edqvist, svensk forfatter og manusforfatter (d. 2000)
25. april – Camilla Horn, tysk skuespiller (d. 1996)
26. april – Karl-Magnus Thulstrup, svensk skuespiller og sanger (d. 2002)
3. mai – Bing Crosby, amerikansk sanger og skuespiller (d. 1977)
4. mai – Luther Adler, amerikansk skuespiller (d. 1984)
8. mai – Fernandel, fransk skuespiller (d. 1971)
18. mai – Nils Jerring, svensk skuespiller og regissør (d. 1966)
23. mai – Walter Reisch, østerriksk-amerikansk, manusforfatter, regissør og filmprodusent (d. 1983)
29. mai – Bob Hope, britisk-amerikansk skuespiller og komiker (d. 2003)
3. juni – Ted Tetzlaff, amerikansk filmfotograf (d. 1995)
4. juni – Gunnar Odelryd, svensk rekvisitør, filmarkitekt, inspisient og produsent (d. 1972)
10. juni
Theo Lingen, tysk skuespiller (d. 1978)
Robert A. Stemmle, tysk regissør og manusforfatter (d. 1974)
12. juni
Hertha von Walther, tysk skuespiller (d. 1987)
Ragnar Brandhild, svensk fotograf, ateljésjef, inspisient og filmprodusent (d. 1963)
14. juni – Steinar Jøraandstad, norsk skuespiller og sanger (d. 1946)
16. juni – Ona Munson, amerikansk skuespiller (d. 1955)
18. juni – Jeanette MacDonald, amerikansk skuespiller (d. 1965)
21. juni
Hans Epskamp, tysk skuespiller (d. 1992)
Alf Sjöberg, svensk filmregissør (d. 1980)
22. juni – Sten Lindgren, svensk skuespiller (d. 1959)
23. juni – Erling Lindahl, norsk skuespiller og instruktør (d. 1973)
25. juni – Anne Revere, amerikansk skuespiller (d. 1990)
10. juli – Astrid Bodin, svensk skuespiller
11. juli – O. E. Hasse, tysk skuespiller
12. juli – julius Sjögren, svensk skuespiller
30. juli – Arnold Sjöstrand, svensk skuespiller og regissør
2. august – Paul Mantz, amerikansk stuntmann (d. 1965)
17. august – Bjarne Amdahl, norsk komponist og dirigent (d. 1968)
13. september – Claudette Colbert, fransk-amerikansk skuespiller (d. 1996)
14. september – Håkan Jahnberg, svensk skuespiller
16. september – Russell Harlan, amerikansk filmfotograf
17. september – Dolores Costello, amerikansk skuespiller (d. 1979)
20. september – Alva Garbo, svensk skuespiller.
11. oktober – Hans Söhnker, tysk skuespiller
17. oktober – Gösta Wallenius, svensk tekstforfatter, kapellmester, komponist og arrangør av filmmusikk
29. oktober – Erwin Linder, tysk skuespiller
7. november
Dean Jagger, amerikansk skuespiller (d. 1991)
Grace Stafford, stemmen til Hakke Hakkespett
12. november – Jack Oakie, amerikansk skuespiller
5. desember – Johannes Heesters, nederlandsk skuespiller (d. 2011)
6. desember – Kathryn McGuire, amerikansk stumfilmskuespillerinne
8. desember – Michail Kalatosow, georgisk-russisk regissør
10. desember – Una Merkel, amerikansk skuespiller
12. desember – Yasujirō Ozu, japansk regissør (d. 1963)
18. desember – Helge Mauritz, svensk skuespiller og sanger
26. desember – Elisha Cook, amerikansk skuespiller
29. desember – Christian Matras, fransk filmfotograf (d. 1977)
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) 1903 in film – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | Filmåret 1903 er en oversikt over lanserte filmer, fødte og avdøde filmpersonligheter i 1903. | 3,242 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Brusletto | 2023-02-04 | Brusletto | ['Kategori:1896 i Norge', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Næringsliv i Hol', 'Kategori:Selskaper etablert i 1896'] | Brusletto & Co AS er en norsk knivfabrikk. Selskapet ble etablert i 1896 av Rognald Brusletto på Geilo og fabrikken ligger fortsatt på samme sted. Brusletto lager kniver for jakt, fiske og fritid. Den mest kjente kniven er Hunter, som også er Norges mest solgte kniv med mer enn 1,4 millioner solgte kniver siden den kom på markedet i 1961. Bruslettos kniver er i tradisjonell nordisk knivdesign der andre kjente kniver er Bamse, Tiur, Storbukken og Fiskern.
| Brusletto & Co AS er en norsk knivfabrikk. Selskapet ble etablert i 1896 av Rognald Brusletto på Geilo og fabrikken ligger fortsatt på samme sted. Brusletto lager kniver for jakt, fiske og fritid. Den mest kjente kniven er Hunter, som også er Norges mest solgte kniv med mer enn 1,4 millioner solgte kniver siden den kom på markedet i 1961. Bruslettos kniver er i tradisjonell nordisk knivdesign der andre kjente kniver er Bamse, Tiur, Storbukken og Fiskern.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Hjemmesider | Brusletto & Co AS er en norsk knivfabrikk. Selskapet ble etablert i 1896 av Rognald Brusletto på Geilo og fabrikken ligger fortsatt på samme sted. | 3,243 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Oerlikon_20_mm_maskinkanon | 2023-02-04 | Oerlikon 20 mm maskinkanon | ['Kategori:Artikler hvor kamring hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor land forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor produsent forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Maskinkanoner', 'Kategori:Sveitsiske skytevåpen', 'Kategori:Våpen fra andre verdenskrig', 'Kategori:Våpen fra første verdenskrig'] | Oerlikon 20 mm maskinkanon er en serie maskinkanoner designet av Reinhold Becker under første verdenskrig og ble produsert i stort omfang av Oerlikon Contraves og andre. Den er også forløperen for Hispano 20 mm maskinkanonene.
Den opprinnelige kanonen brukte 20x70RB ammunisjon og hadde en skuddtakt på 300 granater i minutter. Den har ett løp og mates med ett 60-granaters magasin som står på toppen av våpenet. Våpenet må ha smurt ammunisjon for å fungere. Patentet ble solgt i 1919 til sveitsiske Seebach Machinenbau Aktien Gesellschaft (SEMAG), som kort tid etter ble kjøpt av Werkzeug Maschinenfabrik Oerlikon, også fra Sveits. Kombinasjonen av relativt høy skuddtakt og granater med sprenglanding gjorde at den var i utstrakt bruk under andre verdenskrig. Tyskerne hadde den montert som antiluftskyts på båter og utviklet en lettere variant til bruk i sine jagerfly, kalt MG FF 20mm maskinkanon.
Før utbruddet av krigen bestilte Royal Navy et større parti fra Oerlikon, men krigen gjorde at bare noen få ble levert. Britene fikk kjøpt produksjonsrettighetene og Royal Navy klarte å få smuglet ut tegningene og nødvendig dokumentasjon til å starte produksjonen. Oerlikon-kanonen ble brukt som antiluftskyts på båter, og en variant ble prøvd ut som maskinkanon i Hawker Hurricane. Modellen for bruk i fly var ikke vellykket, og førte til utviklingen av Hispano 20 mm maskinkanon. Utover i krigen begynte også amerikanerne å bruke våpenet som antiluftskyts, og Oerlikon-kanoner ble produsert i store kvanta. Forskjellige varianter er fremdeles i bruk mange plasser idag (2009).
De ble brukt i stor utstreknining på handelsskip under Andre verdenskrig
| Oerlikon 20 mm maskinkanon er en serie maskinkanoner designet av Reinhold Becker under første verdenskrig og ble produsert i stort omfang av Oerlikon Contraves og andre. Den er også forløperen for Hispano 20 mm maskinkanonene.
Den opprinnelige kanonen brukte 20x70RB ammunisjon og hadde en skuddtakt på 300 granater i minutter. Den har ett løp og mates med ett 60-granaters magasin som står på toppen av våpenet. Våpenet må ha smurt ammunisjon for å fungere. Patentet ble solgt i 1919 til sveitsiske Seebach Machinenbau Aktien Gesellschaft (SEMAG), som kort tid etter ble kjøpt av Werkzeug Maschinenfabrik Oerlikon, også fra Sveits. Kombinasjonen av relativt høy skuddtakt og granater med sprenglanding gjorde at den var i utstrakt bruk under andre verdenskrig. Tyskerne hadde den montert som antiluftskyts på båter og utviklet en lettere variant til bruk i sine jagerfly, kalt MG FF 20mm maskinkanon.
Før utbruddet av krigen bestilte Royal Navy et større parti fra Oerlikon, men krigen gjorde at bare noen få ble levert. Britene fikk kjøpt produksjonsrettighetene og Royal Navy klarte å få smuglet ut tegningene og nødvendig dokumentasjon til å starte produksjonen. Oerlikon-kanonen ble brukt som antiluftskyts på båter, og en variant ble prøvd ut som maskinkanon i Hawker Hurricane. Modellen for bruk i fly var ikke vellykket, og førte til utviklingen av Hispano 20 mm maskinkanon. Utover i krigen begynte også amerikanerne å bruke våpenet som antiluftskyts, og Oerlikon-kanoner ble produsert i store kvanta. Forskjellige varianter er fremdeles i bruk mange plasser idag (2009).
De ble brukt i stor utstreknining på handelsskip under Andre verdenskrig
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) 20 mm Oerlikon gun – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
«Of Oerlikons and other things...» (engelsk) | Sveits | 3,244 |
https://no.wikipedia.org/wiki/J%C3%B8der | 2023-02-04 | Jøder | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Folkeslag', 'Kategori:Jødedom', 'Kategori:Jøder', 'Kategori:Wikipedia semibeskyttede sider'] | Jøder er medlemmer av religionen jødedom og/eller medlemmer av en folkegruppe som nedstammer fra israelittene, og som i utgangspunktet praktiserer religionen jødedom.
I sin tilsynelatende motsetning mellom en klar etnisk/kulturell definisjon på den ene siden og relativt stor geografisk spredning og lokal variasjon i språk og kultur og genetikk på den andre, er problemene med en klar definisjon av jøder som etnisk gruppe ikke ulike de tilsvarende problemene med definisjonen av sigøynere som folkegruppe.
En jøde som ikke tror og som ikke følger religiøs praksis kan omtales som en sekulær jøde. På lignende måte finnes også kristne jøder.
| Jøder er medlemmer av religionen jødedom og/eller medlemmer av en folkegruppe som nedstammer fra israelittene, og som i utgangspunktet praktiserer religionen jødedom.
I sin tilsynelatende motsetning mellom en klar etnisk/kulturell definisjon på den ene siden og relativt stor geografisk spredning og lokal variasjon i språk og kultur og genetikk på den andre, er problemene med en klar definisjon av jøder som etnisk gruppe ikke ulike de tilsvarende problemene med definisjonen av sigøynere som folkegruppe.
En jøde som ikke tror og som ikke følger religiøs praksis kan omtales som en sekulær jøde. På lignende måte finnes også kristne jøder.
== Legal definisjon av jøde etter halakhá ==
Etter rabbanittisk-jødisk religiøs lov (se Halakhá) er en person definert som jøde dersom han eller hun
er født av jødisk mor.
har konvertert til jødedommen. I motsetning til kristendommen og islam, preges jødedommen i dag av en skeptisk innstilling til misjon. Konverteringsprosessen er derfor, særlig i askenasisk ortodoks jødedom ofte både krevende og komplisert.Noen andre jødiske grupper regner farsarven som avgjørende for om noen er jødisk. I de moderne rabbanittisk-jødiske retningene reformjødedom og rekonstruksjonistisk jødedom godtar mange rabbinere noen som jødisk enten de har jødisk mor eller far, så lenge de har fått en jødisk oppdragelse.
== Prester og levitter ==
Ifølge Bibelen var israelsfolket opprinnelig inndelt i tolv stammer. Dette stammesystemet brøt i hovedsak sammen for over 2000 år siden, med unntak av Levi (levittene), med sin undergruppe kohanim (prester). Disse to gruppene har fremdeles sine spesifikke roller i synagogen – noe som kan ha vært med på å holde oppe deres identitet. Stammetilknytning blir, i motsetning til det å være jøde, arvet på farssiden.
== Konvertering ==
Det jødiske synet på misjon og konvertering har variert mye gjennom historien, og det varierer også mye mellom ulike jødiske grupper. I askenasisk ortodoks jødedom er hovedsynet at misjon er ulovlig og at konvertering bør være en lang prosess med høye krav. Andre retninger av jødedommen har for det meste mer toleranse for misjon og en noe enklere konverteringsprosess – noe som fører med seg at ikke-ortodokse konverteringer ofte ikke blir godtatt av ortodokse rabbinere.
== Etnisk inndeling ==
Viktige etniske undergrupper av jøder inkluderer de relativt nært beslektede sefardiske, italienske og askenasiske jødene, og i tillegg mange undergrupper av mizrahiske jøder. Grupper som skiller seg sterkere ut inkluderer blant annet Beta Israel fra Etiopia og bené Israel fra India.
== Språk ==
I de fleste jødiske gruppene er hebraisk det grunnleggende språket for kulturelt sammenbindende religiøse ritualer, inkludert livssyklusritualer. De tradisjonelt sett viktigste unntakene er Beta Israel og bené Israel, som hadde mistet hebraisk som språk en gang før nyere tid. Viktige språk med halvsakral status inkluderer arameisk i de fleste jødiske gruppene, og lokalt også språk som jødearabisk, spansk, jødespansk, portugisisk, gresk og jiddisch.
Morsmål har tradisjonelt vært et av de ovennevnte språkene eller andre lokale språk i området der en bodde. I Egypt gikk jødene i middelalderen gått over til å snakke og skrive arabisk, men skrev arabisk med hebraiske bokstaver. Til forskjell fra muslimer i Egypt fulgte ikke jødene den klassiske arabisk i Koranen, men skrev et mer talenært arabisk. Før den arabisk-islamske ekspansjonen snakket trolig jødene i Egypt koptisk eller annet gammel-egyptisk språk.Blant askenasiske jøder har jiddisch vært morsmål siden middelalderen, og selv om tallet på jøder med jiddisch morsmål er sterkt redusert i vår tid, har språket fremdeles bred appell som kulturelt ikon blant askenasiske jøder – særlig i Europa og Nord-Amerika.
Hebraisk gikk av bruk som morsmål en gang rundt begynnelsen av den moderne tidsregningen, men var gjennomgående brukt i religiøs sammenheng ved siden av arameisk og etter hvert arabisk. Fra rundt 1000-tallet av ble hebraisk brukt i økende grad for dikting, jødisk teologi, filosofi og vitenskap.
Som muntlig spontanspråk har hebraisk vært i bruk i varierende grad i handel, jødisk utdanning og internasjonalt samkvem mer eller mindre kontinuerlig. I Éres Jisraél (det historiske Israel, deler av det historiske landskapet Palestina) har hebraisk vært mye i bruk (ved siden av arabisk og jødespansk) blant sefardiske og mizrahiske jøder siden slutten av 1400-tallet.
Hebraisk som morsmål ble gjeninnført av hovedsakleg askenasiske jøder med grunnlag i lokal sefardisk daglig uttale sist på 1800-tallet.
== Matkultur ==
En vesentlig samlende faktor for jøder som etnisitet er matkulturen. Det er særlig tre faktorer som binder de ulike tradisjonene sammen:
Kasjrút, eller reglene om lovlig og ulovlig mat.
Sjabbát, eller reglene om matlaging for hviledagen.
Jødiske høytider, med sine spesifikke kulturelle symboler.
== Bosetning ==
=== Kjente jøder ===
Filosofen Hannah Arendt, som hadde et nært forhold til Martin Heidegger, fokuserte etter hvert hele sin filosofi mot fremmedgjøring og manglende identitet, som jødene opplever som følge av antisemittisme.
=== Jøder i Norge ===
I hovedtrekk har askenasiske jøder vært nektet innreise og bosetning i Norge fra 1600-tallet og fram til 1814, med enkelte perioder der innreise (men ikke bosetning) lot seg gjøre med leidebrev. Sefardiske jøder hadde for det meste innreise- og bosetningsrett før 1814, men svært få benyttet seg av dette.
Fra 1814 av var det totalt innreiseforbud for alle jøder, Grunnlovens paragraf 2, den såkalte jødeparagrafen, forbød jøder adgang til riket. Sefardiske jøder fikk bekreftet den tidligere innreise- og bosetningsretten av den norske høyesterett i 1844, men askenasiske jøder fikk ikke innreiserett igjen før grunnlovsendringen i 1851.
I 1892 ble en synagogen i Calmeyers gate i Oslo opprettet, og noe senere en synagoge i St. Jørgensveita i Trondheim. På første halvdel av 1900-tallet var det også mindre jødiske samfunn i byer som Bergen, Drammen og Kristiansund, men disse ble stort sett lagt øde under andre verdenskrig med det nasjonalsosialistiske Tysklands deportasjon av norske jøder i 1942 til Auschwitz og andre dødsleirer. I okkuperte land som Norge, brukte nazistene ofte lokale myndigheter til å arrestere og bistå ved deportasjonene. Blant annet har Julius Paltiel, en norsk, profilert tidligere Auschwitz-innsatt, uttalt at han og hans familie ble arrestert av vanlig norsk politi.I dag bor det knapt 2 000 jøder i Norge, de fleste i Oslo eller Trondheim hvor det er organiserte jødiske menigheter. I 1999 ble jøder offisielt definert som nasjonal minoritet i Norge i forbindelse med at Norge ratifiserte Europarådets rammekonvensjon om beskyttelse av nasjonale minoriteter.
Kjente norske jøder er Tutte Lemkow, Mona Levin, Julius Paltiel, Berthold Grünfeld og Jo Benkow. Benkow skrev boken Fra synagogen til Løvebakken (1985).
== Se også ==
Antisemittisme
Askenasiske jøder
Bukhariske jøder
Holocaust
Israel
Israelitter
Jødedommen
Jøder i Norge
Jødisk etniske inndelinger
Samaritaner
Sefardiske jøder
Åndelig jøde
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Jews – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
Jødisk religion, kultur og stoff om jødedommen i Skandinavia
Det Mosaiske Trodssamfund om jøder i Norge
Utstillinga Jødisk liv i Norge 1851-1945
Om jødeaksjonene i Norge under andre verdenskrig | «Åndelige jøder» var det norske nazistpartiet Nasjonal Samlings (NS') nedsettende og antisemittiske betegnelse på «kulturliberalere». Fra 1930-årene ble disse ansett som venner og meningsfeller av såkalte konkrete eller rasemessige og intellektuelle jøder som Max Hodann, Wilhelm Reich og Leo Trotskij. | 3,245 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Bjarte_Haugsdal | 2023-02-04 | Bjarte Haugsdal | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Fotballspillere for Løv-Ham Fotball', 'Kategori:Fotballspillere for Nest-Sotra', 'Kategori:Fotballspillere for SK Brann', 'Kategori:Fotballspillere for Stabæk Fotball', 'Kategori:Fotballspillere for Åsane Fotball', 'Kategori:Fotballspillere for Øygarden FK', 'Kategori:Fødsler 9. mars', 'Kategori:Fødsler i 1990', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske fotballspillere', 'Kategori:Personer fra Os kommune i Hordaland', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Bjarte Haugsdal (født 9. mars 1990) er en norsk fotballtrener og fotballspiller som er spillende toppspillerutvikler for Åsane Fotball.Han kom til Brann før 2009-sesongen, og hadde før dette spilt for Os. I slutten av august 2010 ble Haugsdal utlånt til Løv-Ham for resten av sesongen.Etter 2011-sesongen fikk han ikke ny kontrakt med Brann og han signerte da for Stabæk.Haugsdal har flere landskamper på aldersbestemte landslag.
| Bjarte Haugsdal (født 9. mars 1990) er en norsk fotballtrener og fotballspiller som er spillende toppspillerutvikler for Åsane Fotball.Han kom til Brann før 2009-sesongen, og hadde før dette spilt for Os. I slutten av august 2010 ble Haugsdal utlånt til Løv-Ham for resten av sesongen.Etter 2011-sesongen fikk han ikke ny kontrakt med Brann og han signerte da for Stabæk.Haugsdal har flere landskamper på aldersbestemte landslag.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Bjarte Haugsdal – Transfermarkt
(en) Bjarte Haugsdal – Soccerway
(no) Bjarte Haugsdal – Norges Fotballforbund
(en) Bjarte Haugsdal – FBref
Spillerprofil på brann.no | | draktnummer = 6 | 3,246 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Hutteritter | 2023-02-04 | Hutteritter | ['Kategori:Anabaptistene', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Pasifister', 'Kategori:Religionsstubber', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2018-10'] | Hutterittene er en protestantisk-anabaptistisk bevegelse som, på grunn av forfølgelsen de ble utsatt for i Europa, flyktet til Nord-Amerika på 1870-tallet. I likhet med mennonittene og amishene har de sine røtter i den radikale reformasjon, nærmere bestemt i 1500-tallets døperbevegelse. De er oppkalt etter den døperske reformatoren Jakob Hutter fra Syd-Tirol. Det finnes rundt 460 hutterittkolonier i det vestre USA og Canada, med til sammen 46 000 medlemmer.
Det helt sentrale i hutterittenes tro er Bergprekenen. Hutterittene er likesom mennonittene pasifister. Dog bor hutterittene utelukkende i kollektive samfunn.
| Hutterittene er en protestantisk-anabaptistisk bevegelse som, på grunn av forfølgelsen de ble utsatt for i Europa, flyktet til Nord-Amerika på 1870-tallet. I likhet med mennonittene og amishene har de sine røtter i den radikale reformasjon, nærmere bestemt i 1500-tallets døperbevegelse. De er oppkalt etter den døperske reformatoren Jakob Hutter fra Syd-Tirol. Det finnes rundt 460 hutterittkolonier i det vestre USA og Canada, med til sammen 46 000 medlemmer.
Det helt sentrale i hutterittenes tro er Bergprekenen. Hutterittene er likesom mennonittene pasifister. Dog bor hutterittene utelukkende i kollektive samfunn.
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Hutterites – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Hutterer – galleri av bilder, video eller lyd på Commons | Hutterittene er en protestantisk-anabaptistisk bevegelse som, på grunn av forfølgelsen de ble utsatt for i Europa, flyktet til Nord-Amerika på 1870-tallet. I likhet med mennonittene og amishene har de sine røtter i den radikale reformasjon, nærmere bestemt i 1500-tallets døperbevegelse. | 3,247 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Hellige_Herman_av_Alaska | 2023-02-04 | Hellige Herman av Alaska | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 15. november', 'Kategori:Dødsfall i 1837', 'Kategori:Fødsler i 1756', 'Kategori:Kristne munker', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Misjonærer i USA', 'Kategori:Ortodokse misjonærer', 'Kategori:Personer fra Serpukhov rajon', 'Kategori:Religionsstubber', 'Kategori:Russiske helgener', 'Kategori:Russiske misjonærer', 'Kategori:Russiske prester', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2022-09'] | Hellige Herman av Alaska ble født omkring 1756 (eller 1760) i Serpukhov i Russland og døde omkring 13. desember (eller 15. november) 1837 på Spruce-øya i Alaska.
Herman var en del av den første, ortodokse misjonen til Nord-Amerika. Utsendinga fra Russland, ei samling av 10 munker og prester, kom til Alaska 24. september, 1794. Etter to år var munken Herman den eneste overlevende av de ti. Han slo seg ned på Spruce Island, nær øya Kodiak og forsvarte ofte rettighetene til aleutfolket mot det russiske handelskompaniet.
I ortodoks kristendom er Herman kjent som skytshelgen for Nord-Amerika.
| Hellige Herman av Alaska ble født omkring 1756 (eller 1760) i Serpukhov i Russland og døde omkring 13. desember (eller 15. november) 1837 på Spruce-øya i Alaska.
Herman var en del av den første, ortodokse misjonen til Nord-Amerika. Utsendinga fra Russland, ei samling av 10 munker og prester, kom til Alaska 24. september, 1794. Etter to år var munken Herman den eneste overlevende av de ti. Han slo seg ned på Spruce Island, nær øya Kodiak og forsvarte ofte rettighetene til aleutfolket mot det russiske handelskompaniet.
I ortodoks kristendom er Herman kjent som skytshelgen for Nord-Amerika.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Hl. Herman av Alaska menighet | Hellige Herman av Alaska ble født omkring 1756 (eller 1760) i Serpukhov i Russland og døde omkring 13. desember (eller 15. | 3,248 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Peter_%C5%A0umi | 2023-02-04 | Peter Šumi | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor idrettsgren hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 21. mai', 'Kategori:Dødsfall i 1981', 'Kategori:Fødsler 29. juni', 'Kategori:Fødsler i 1895', 'Kategori:Jugoslaviske turnere', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Peter Šumi var en jugoslavisk turner.
Han deltok i tre VM i turn for Jugoslavia. Under VM i 1922 i Ljubljana deltok han på det jugoslaviske laget som fikk sølv i lagkonkurransen, bak Tsjekkoslovakia. I tillegg vant han gull i den individuelle mangekampen, samt gull i ringer, skranke og svingstang og sølv i bøylehest.
I neste VM, i Lyon i Frankrike i 1926, ble det på nytt sølv i lagkonkurransen, også denne gang bak Tsjekkoslovakia. Sumi vant den individuelle mangekampen for andre gang, men vant ingen apparatmedaljer denne gangen.
Hans siste VM-medalje fikk han i 1930, under VM i Luxembourg, her ble det sølv i bøylehest.
Sumi var den eneste turneren som ble individuell verdensmester sammenlagt i to VM på rad, inntil kinesiske Yang Wei gjentok dette i 2006 og 2007.
| Peter Šumi var en jugoslavisk turner.
Han deltok i tre VM i turn for Jugoslavia. Under VM i 1922 i Ljubljana deltok han på det jugoslaviske laget som fikk sølv i lagkonkurransen, bak Tsjekkoslovakia. I tillegg vant han gull i den individuelle mangekampen, samt gull i ringer, skranke og svingstang og sølv i bøylehest.
I neste VM, i Lyon i Frankrike i 1926, ble det på nytt sølv i lagkonkurransen, også denne gang bak Tsjekkoslovakia. Sumi vant den individuelle mangekampen for andre gang, men vant ingen apparatmedaljer denne gangen.
Hans siste VM-medalje fikk han i 1930, under VM i Luxembourg, her ble det sølv i bøylehest.
Sumi var den eneste turneren som ble individuell verdensmester sammenlagt i to VM på rad, inntil kinesiske Yang Wei gjentok dette i 2006 og 2007.
== Referanser == | }} | 3,249 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Wilkes_Land | 2023-02-04 | Wilkes Land | ['Kategori:Artikler i Antarktis-prosjektet', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker for P3230 fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med koordinater', 'Kategori:Landområder i Antarktis', 'Kategori:Wilkes Land'] | Wilkes Land er et stort landområde i den østre delen av det antarktiske kontinentet og inngår i Australias kravområde i Antarktis, Australian Antarctic Territory. Området er oppkalt etter løytnant, senere kontreadmiral Charles Wilkes, som ledet den amerikanske antarktisekspedisjonen 1838–1842 og observerte land flere steder i denne sektoren.
Området strekker seg fra Queen Mary Coast i vest ved 100°28' Ø til Adelie Land i øst ved 136° Ø, og havet utenfor kysten av Wilkes Land grenser mot Indiahavet. Området strekker seg som en sektor helt inn til Sydpolen og har et flateinnhold på om lag 2 000 000 km², hvorav det meste ligger under is. Landet er delt inn i følgende sektorer:
Knox Land: 100°28' Ø til 109°16' Ø
Budd Land: 109°16' Ø til 115°33' Ø
Sabrina Land: 115°33' Ø til 122°05' Ø
Banzare Land: 122°05' Ø til 130°10' Ø
Clarie Land: (Wilkes Coast) 130°10' Ø til 136° ØKystlinjen ble undersøkt og kartlagt av Operasjon Highjump 1946–1947, Operasjon Windmill 1947–1948, Australian National Antarctic Research Expeditions (ANARE) 1956–1960 og sovjetiske antarktisekspedisjoner 1956–1959.
| Wilkes Land er et stort landområde i den østre delen av det antarktiske kontinentet og inngår i Australias kravområde i Antarktis, Australian Antarctic Territory. Området er oppkalt etter løytnant, senere kontreadmiral Charles Wilkes, som ledet den amerikanske antarktisekspedisjonen 1838–1842 og observerte land flere steder i denne sektoren.
Området strekker seg fra Queen Mary Coast i vest ved 100°28' Ø til Adelie Land i øst ved 136° Ø, og havet utenfor kysten av Wilkes Land grenser mot Indiahavet. Området strekker seg som en sektor helt inn til Sydpolen og har et flateinnhold på om lag 2 000 000 km², hvorav det meste ligger under is. Landet er delt inn i følgende sektorer:
Knox Land: 100°28' Ø til 109°16' Ø
Budd Land: 109°16' Ø til 115°33' Ø
Sabrina Land: 115°33' Ø til 122°05' Ø
Banzare Land: 122°05' Ø til 130°10' Ø
Clarie Land: (Wilkes Coast) 130°10' Ø til 136° ØKystlinjen ble undersøkt og kartlagt av Operasjon Highjump 1946–1947, Operasjon Windmill 1947–1948, Australian National Antarctic Research Expeditions (ANARE) 1956–1960 og sovjetiske antarktisekspedisjoner 1956–1959.
== Kilder ==
Composite Gazetteer of Antarctica Den vitenskapelige komite for antarktisforskning (SCAR) | Wilkes Land er et stort landområde i den østre delen av det antarktiske kontinentet og inngår i Australias kravområde i Antarktis, Australian Antarctic Territory. Området er oppkalt etter løytnant, senere kontreadmiral Charles Wilkes, som ledet den amerikanske antarktisekspedisjonen 1838–1842 og observerte land flere steder i denne sektoren. | 3,250 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Engfly_(Oligia) | 2023-02-04 | Engfly (Oligia) | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dyr formelt beskrevet av Jacob Hübner', 'Kategori:Hadeninae', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Sommerfugler formelt beskrevet i 1821', 'Kategori:Taksobokser uten klassifikasjoner'] | Engfly (Oligia spp.) er en slekt av nattfly som tilhører underfamilien Hadeninae. Navnet engfly brukes også på mange arter som tilhører andre, nærtstående slekter. Det forekommer tre arter i Norge. De svært like artene buelinjet engfly og rettlinjet engfly er utbredt over hele Sør-Norge, mens rødgult engfly bare finnes på Sør- og Vestlandet.
| Engfly (Oligia spp.) er en slekt av nattfly som tilhører underfamilien Hadeninae. Navnet engfly brukes også på mange arter som tilhører andre, nærtstående slekter. Det forekommer tre arter i Norge. De svært like artene buelinjet engfly og rettlinjet engfly er utbredt over hele Sør-Norge, mens rødgult engfly bare finnes på Sør- og Vestlandet.
== Utseende ==
Små til middelsstore (vingespenn 22 – 28 mm), kraftige nattfly, grå eller rødlige på farge. Forvingene har vanligvis de fleste av de tegningene som er karakteristiske for nattfly: en kort, mørk lengdestrek ved roten (rotstrek), rundt midten to bølgete tverrlinjer (mellomlinjer) som avgrenser vingens midtfelt og nærmer seg hverandre mot bakkanten. I den fremre delen av midtfeltet sitter nyre- og ringmerker som ofte er utydelige hos denne slekten. Den ytre del av vingen er ofte lysere enn resten. Bakvingen er grå eller brunlig.
== Levevis ==
Artene har larver som lever på røttene og den nedre delen av stenglene av ulike gras (Poaceae). De fleste artene lever nede i bakken, der de overvintrer. De voksne sommerfuglene flyr i kveldingen og utover natten, vanligvis rundt midtsommer, og kommer gjerne til lys.
== Utbredelse ==
Slekten forekommer i alle verdensdeler bortsett fra Australia og Antarktis, men det er flest arter i Afrika og Nord-Amerika.
== Systematisk inndeling / europeiske arter ==
Ordenen sommerfugler, Lepidoptera Linnaeus, 1758
Gruppen Glossata – Homoneura
Gruppen Coelolepida
Gruppen Myoglossata
Gruppen Neolepidoptera
Gruppen Heteroneura
Gruppen Eulepidoptera
Gruppen Ditrysia
Gruppen Apoditrysia
Gruppen storsommerfugler, Macrolepidoptera
Overfamilien Noctuoidea
Familien nattfly, Noctuidae
Underfamilien Hadeninae
Stammen engfly, Apameini
Slekten Oligia Hübner, 1821 – ganske små arter
Oligia dubia (Heydemann, 1942)
rødgult engfly, Oligia fasciuncula (Haworth, 1809)
rettlinjet engfly, Oligia latruncula (Denis & Schiffermüller, 1775)
buelinjet engfly, Oligia strigilis (Linnaeus, 1758)
Oligia versicolor (Borkhausen, 1792)
== Kilder ==
Norges sommerfugler – Nattfly [1]
Aarvik, L., Berggren, K. og Hansen, L.O. (2000) Catalogus Lepidopterorum Norvegiae. Lepidopterologisk Arbeidsgruppe/Norsk Institutt for Skogforskning. ISBN 82-995095-1-3
Nettsiden Svenska Fjärilar, med bildegalleri: [2]
Fauna Europaea, utbredelsesdatabase for europeiske dyr. [3]
== Eksterne lenker ==
(en) Engfly i Encyclopedia of Life
(en) Engfly i Global Biodiversity Information Facility
(no) Engfly hos Artsdatabanken
(sv) Engfly hos Dyntaxa
(en) Engfly hos Fauna Europaea
(en) Engfly hos ITIS
(en) Engfly hos NCBI
(en) Kategori:Oligia – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Oligia – detaljert informasjon på Wikispecies | * buelinjet engfly | 3,251 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Kl%C3%B8fta | 2023-02-04 | Kløfta | ['Kategori:11°Ø', 'Kategori:60°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Bosetninger i Ullensaker', 'Kategori:Sider med ikke-numeriske argumenter til formatnum', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Tettsteder i Viken'] | Kløfta er et tettsted i Ullensaker kommune i Akershus. Tettstedet har 8 215 innbyggere per 1. januar 2022, og ligger omtrent ni kilometer sør for kommunesenteret Jessheim.
Trondheimsveien er hovedveien gjennom sentrum. Der er handelen konsentrert i kjøpesenteret Romerikssenteret. På Kløfta ligger også Ullersmo fengsel. Utbyggingen av flyplassen på Gardermoen like nord for Kløfta har også ført til økt aktivitet og utbygging på Kløfta.
| Kløfta er et tettsted i Ullensaker kommune i Akershus. Tettstedet har 8 215 innbyggere per 1. januar 2022, og ligger omtrent ni kilometer sør for kommunesenteret Jessheim.
Trondheimsveien er hovedveien gjennom sentrum. Der er handelen konsentrert i kjøpesenteret Romerikssenteret. På Kløfta ligger også Ullersmo fengsel. Utbyggingen av flyplassen på Gardermoen like nord for Kløfta har også ført til økt aktivitet og utbygging på Kløfta.
== Navnet ==
Kløfta var historisk et trafikknutepunkt, da veien fra Oslo til Kongsvinger (Riksvei 2) og til Trondheim (E6) skilte lag her. Det het seg at veien «kløyvet» seg her, derav navnet Kløften (senere Kløfta). Det er flere andre steder på Østlandet som heter Kløfta av samme grunn (Oslo, Nesodden, Solør).
== Samferdsel ==
=== Kollektivtransport ===
Kløfta stasjon ble åpnet i 1854 og ligger langs Hovedbanen, 36,48 kilometer fra Oslo og 168,5 meter over havet.
Den eldste Kløfta (Kløften) stasjon er Norges første stasjonsbygning, fordi Kløfta ligger midtveis på Hovedbanen og stasjonen opprinnelig ble bygd som anleggskontor under byggingen av banen. Denne gamle stasjonsbygningen ble flyttet til Jernbanemuseet på Hamar da den andre stasjonen ble bygget.
=== Veinett ===
E6 ligger øst for tettstedet, og avstanden til Oslo er 38 km langs denne veien.
== Idrett og friluftsliv ==
Dyrskuplassen er en idrettsplass med fotballbane og friidrettsområde.
Hiltonskogen er et populært sted å gå tur. På vinteren er det også kjørt opp skiløyper i skogen og på jordene.
På Kløfta finner man også golfbanen Miklagard Golf som har en 18-hulls internasjonal mesterskapsbane tegnet av Robert Trent Jones jr. Golfbanen rangeres høyest i Norge – blant de 20 beste i Europa. Om sommeren er det turveier og om vinteren skiløyper på golfbanen.
Ullensaker gym og turn har også operert på Kløfta siden 1968.
== Kirker ==
Ullensaker kirke, også kalt «Romeriksdomen», ligger to km øst for Kløfta sentrum, på andre siden av E6. Den er antagelig det sjette gudshuset som ligger omtrent på samme sted (1: Hedensk hov. 2: Stavkirke (stolpekirke) på 1000-tallet(?). 3: Steinkirke fra 1100-tallet, tatt av leirskred på 1300-tallet. 4: Ny stavkirke, råtnet ned og revet på 1700-tallet. 5: Forrige (tre-)kirke, brant ned etter lynnedslag i 1952. 6: Nåværende murkirke, innviet i 1958.)
Sion Kløfta eller Kløfta pinsemenighet, er en frikirkelig menighet tilsluttet den norske pinsebevegelsen. Sion Kløfta ble stiftet i 1931.
Rikets sal for Jessheim og Lillestrøm menighet av Jehovas vitner er beliggende på Kløfta.
== Klima ==
== Grunnkretser ==
De følgende Grunnkretser i Ullensaker Kommune er en liste over nabolagene på Kløfta.
Delområde Kløfta
Brotnov
Bakke
Bakke Søndre
Vesong
Kløfta
Gislestubben
Solvangtun
Kløfta øst
Kløfta Syd
Hilton
Ullersmo
Holum
Åreppen
== Kjente personer fra Kløfta ==
Augustus Hilton, faren til den amerikanske hotellgründeren Conrad Hilton, var født på Kløfta.
Trond Teigen, skuespiller og musiker
Unni Askeland, billedkunstner
Stein Ove Berg, visesanger
Jan Ove Pedersen, fotballspiller
Roger Vaaler, fotballspiller
Arne Erlandsen, fotballtrener
Sigbjørn Mostue, forfatter
Stella Mwangi, sanger
Nader Khademi, skuespiller
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Kløfta – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
Kløfta Idrettslag
Romerikssenteret
Kløfta mikroflyklubb
Ullensaker gym og turn | |befolkning = | 3,252 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Europavei_75 | 2023-02-04 | Europavei 75 | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Europaveier', 'Kategori:Europaveier i Finland', 'Kategori:Europaveier i Norge', 'Kategori:Referanser til E12', 'Kategori:Referanser til E18', 'Kategori:Referanser til E30', 'Kategori:Referanser til E40', 'Kategori:Referanser til E50', 'Kategori:Referanser til E6', 'Kategori:Referanser til E60', 'Kategori:Referanser til E63', 'Kategori:Referanser til E65', 'Kategori:Referanser til E67', 'Kategori:Referanser til E70', 'Kategori:Referanser til E71', 'Kategori:Referanser til E75', 'Kategori:Referanser til E77', 'Kategori:Referanser til E8', 'Kategori:Referanser til E80', 'Kategori:Referanser til E90', 'Kategori:Referanser til Ev75', 'Kategori:Referanser til europavei', 'Kategori:Veier i Hellas', 'Kategori:Veier i Nord-Makedonia', 'Kategori:Veier i Polen', 'Kategori:Veier i Serbia', 'Kategori:Veier i Slovakia', 'Kategori:Veier i Troms og Finnmark', 'Kategori:Veier i Tsjekkia', 'Kategori:Veier i Ungarn'] | Europavei 75 (E75) er en europavei som går fra Vardø i Finnmark via Finland, Polen, Slovakia, Ungarn, Serbia, Nord-Makedonia og Hellas til Sitia på Kreta. Veiens lengde i Norge er 209 km. Hele traséen er rundt 4300 km lang; E75 er dermed den nest lengste europaveien i retning nord-syd. E75 er den sørligste av alle europaveier.
Trasé fastlagt av UNECE: Vardø – Utsjok – Ivalo – Sodankylä – Rovaniemi – Kemi – Uleåborg – Jyväskylä – Lahtis – Helsingfors ... Gdańsk – Świecie – Łódź – Piotrków Trybunalski – Katowice – Č. Tĕšin – Žilina – Bratislava – Győr – Budapest – Szeged – Beograd – Niš – Kumanovo – Skopje – Gevgelija – Evzoni – Thessaloniki – Larisa – Almyros – Lamia – Athen ... Khaniá – Iraklion – Agios Nikolaos – Sitia. Etter det gamle nummersystemet fra 1950 gikk E75 mellom Stjørdal og Sundsvall.Mellom Helsingfors og Gdańsk er det ingen direkte sjøforbindelse, men det har vært det. Finnlines har fergerute mellom Helsingfors og Gdynia. Det er også mulig å ta ferge til Tallinn i Estland og kjøre ned E67 helt frem til Polen for å igjen komme til E75. E45, E75 og E105 er de eneste europaveier i Norge som går sør for Sverige eller Storbritannia.
| Europavei 75 (E75) er en europavei som går fra Vardø i Finnmark via Finland, Polen, Slovakia, Ungarn, Serbia, Nord-Makedonia og Hellas til Sitia på Kreta. Veiens lengde i Norge er 209 km. Hele traséen er rundt 4300 km lang; E75 er dermed den nest lengste europaveien i retning nord-syd. E75 er den sørligste av alle europaveier.
Trasé fastlagt av UNECE: Vardø – Utsjok – Ivalo – Sodankylä – Rovaniemi – Kemi – Uleåborg – Jyväskylä – Lahtis – Helsingfors ... Gdańsk – Świecie – Łódź – Piotrków Trybunalski – Katowice – Č. Tĕšin – Žilina – Bratislava – Győr – Budapest – Szeged – Beograd – Niš – Kumanovo – Skopje – Gevgelija – Evzoni – Thessaloniki – Larisa – Almyros – Lamia – Athen ... Khaniá – Iraklion – Agios Nikolaos – Sitia. Etter det gamle nummersystemet fra 1950 gikk E75 mellom Stjørdal og Sundsvall.Mellom Helsingfors og Gdańsk er det ingen direkte sjøforbindelse, men det har vært det. Finnlines har fergerute mellom Helsingfors og Gdynia. Det er også mulig å ta ferge til Tallinn i Estland og kjøre ned E67 helt frem til Polen for å igjen komme til E75. E45, E75 og E105 er de eneste europaveier i Norge som går sør for Sverige eller Storbritannia.
== Knutepunkter ==
Se også europavei 75 (Norge) og Riksvei 4 (Finland) for detaljer.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
European Agreement on Main International Traffic Arteries (AGR) 14 mars 2008 (PDF, offisiell E-veiliste begynner på s. 14)
UNECEs oversiktskart over alle europaveiene | | kart = | 3,253 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Clas_Ohlson_(selskap) | 2023-02-04 | Clas Ohlson (selskap) | ['Kategori:15°Ø', 'Kategori:60°N', 'Kategori:Artikler hvor admdir mangler på Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor hovedkontor hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor produkt mangler på Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor styreleder mangler på Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med koordinater hentet fra P159', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Detaljistselskaper', 'Kategori:Selskaper etablert i 1918', 'Kategori:Selskaper notert på Stockholmsbørsen', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Svenske selskaper'] | Clas Ohlson AB er et svensk handelsforetak. Virksomheten begynte som postordrefirma i 1918, men er i dag en varehuskjede som har vært notert på Stockholmsbørsen siden 1999. Selskapet er også notert på den nordiske børsen The Nordic Exchange. I vareutvalget er det om lag 15 000 artikler, deriblant verktøy, elektronikk og hjelpemidler for hus, hjem og teknisk hobby. Salg skjer via postordre i hele Norden, på Internett og i butikker i Sverige, Norge, Finland, Tyskland og Storbritannia. Foretaket har ingen egenproduksjon og kjøper inn alle produkter som det selger. Det har omtrent 600 leverandører i 30 land. Mange av leverandørene holder til i lavkostland i Asia. Selskapet har cirka 230 butikker totalt i markedene det opererer i.
| Clas Ohlson AB er et svensk handelsforetak. Virksomheten begynte som postordrefirma i 1918, men er i dag en varehuskjede som har vært notert på Stockholmsbørsen siden 1999. Selskapet er også notert på den nordiske børsen The Nordic Exchange. I vareutvalget er det om lag 15 000 artikler, deriblant verktøy, elektronikk og hjelpemidler for hus, hjem og teknisk hobby. Salg skjer via postordre i hele Norden, på Internett og i butikker i Sverige, Norge, Finland, Tyskland og Storbritannia. Foretaket har ingen egenproduksjon og kjøper inn alle produkter som det selger. Det har omtrent 600 leverandører i 30 land. Mange av leverandørene holder til i lavkostland i Asia. Selskapet har cirka 230 butikker totalt i markedene det opererer i.
== Bakgrunn, virksomhet og utbredelse ==
Virksomheten ble grunnlagt som postordrefirma i 1918 i Insjön i Dalarna i Sverige av Clas Ohlson (1896–1979). Opprinnelig bestod vareutvalget av enkle «gjør-det-selv»-håndbøker.
Vareutvalget ble snart utvidet med tekniske produkter, som for eksempel løvsagsverktøy, kunstnermateriell, båt- og møbeltegninger, kameraer med tilhørende fotomateriell for egen fremkalling og kopiering, grammofonplater og byggesett for krystallmottaker og radioapparater.
Mellomkrigstiden skapte en kraftig vekst i foretaket og førte til en spredning av interessen for teknikk i Sverige. I seksti år, frem til sin død, var Ohlson daglig engasjert i sin idé, sitt foretak og livsverk. Sønnen Tore Ohlson overtok som direktør i 1979 og hadde stillingen frem til 1983. Siden har folk utenfor familiekretsen tatt over: Håkan Thylen (1983–1996), Gert Karnberger (1996–2007), Klas Balkow (2007-2017) og Lotta Lyrå (fra 2017).
Frem til 1980-tallet var postordre foretakets primære virksomhet. Postordresalget ble komplettert med butikkutsalg i Insjön, kjedens aller største butikk.
Insjöbutikken er det største turistmålet i Dalarna og blir hvert år besøkt av omtrent 600 000 personer. Til Insjön kommer også de som skal arbeide i en ny butikk for opplæring i to uker. De blir lært opp i produktene, trener i butikken og lærer forretningsplanen.
=== Clas Ohlson i Norge ===
I Norge har Clas Ohlson eksistert siden 1991 og er nå etablert i en rekke store og små steder på tvers av Norge. Per 1. februar 2018 har kjeden 87 butikker i Norge, med stadig tilvekst.
== Eksterne lenker ==
(fi) Offisielt nettsted
(en) Clas Ohlson – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
Clas Ohlsons nettbutikk i Norge
Clas Ohlsons nettbutikk i Sverige | Clas Ohlson kan sikte til: | 3,254 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Fugleredehuske | 2023-02-04 | Fugleredehuske | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder, mangler forekomst av', 'Kategori:Lekeapparater', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2019-08', 'Kategori:Usorterte stubber'] | En fugleredehuske er en type huske. To personer står på kanten av huska, på siden, og holder i to stenger som huska henger i. De bruker kroppen og stengene for å få huska opp i passende fart. Et antall personer, vanligvis en eller to, ligger oppi huskas kurv. | En fugleredehuske er en type huske. To personer står på kanten av huska, på siden, og holder i to stenger som huska henger i. De bruker kroppen og stengene for å få huska opp i passende fart. Et antall personer, vanligvis en eller to, ligger oppi huskas kurv. | En fugleredehuske er en type huske. To personer står på kanten av huska, på siden, og holder i to stenger som huska henger i. | 3,255 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Odd_Olav_Bolstad | 2023-02-04 | Odd Olav Bolstad | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 9. desember', 'Kategori:Dødsfall i 2007', 'Kategori:Fødsler 24. mai', 'Kategori:Fødsler i 1948', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske malere', 'Kategori:Norske reklamefolk', 'Kategori:Personer fra Asker kommune', 'Kategori:Personer fra tidligere Røyken kommune'] | Odd Olav Bolstad (født 24. mai 1948 i Røyken, død 9. desember 2007 på Hovseter i Oslo) var en norsk reklamemann og senere kunstmaler.
Han var en kjent Art Director på 1980-tallet, da han jobbet for blant andre Skjerven reklamebyrå og Ogilvy & Mather. Han var en av Norges første reklamefilmprodusenter. Han startet reklamebyrået JBR på slutten av 1980-tallet sammen med T.P. Reimers og Ingebrigt Steen Jensen, og var partner der i tre år. Han startet senere som kunstmaler, og var representert på høstutstillingen 2 ganger på 1990-tallet
| Odd Olav Bolstad (født 24. mai 1948 i Røyken, død 9. desember 2007 på Hovseter i Oslo) var en norsk reklamemann og senere kunstmaler.
Han var en kjent Art Director på 1980-tallet, da han jobbet for blant andre Skjerven reklamebyrå og Ogilvy & Mather. Han var en av Norges første reklamefilmprodusenter. Han startet reklamebyrået JBR på slutten av 1980-tallet sammen med T.P. Reimers og Ingebrigt Steen Jensen, og var partner der i tre år. Han startet senere som kunstmaler, og var representert på høstutstillingen 2 ganger på 1990-tallet
== Eksterne lenker ==
www.kik.no om Odd Olav Bolstad | Odd Olav Bolstad (født 24. mai 1948 i Røyken, død 9. | 3,256 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Clas_Ohlson_(1895%E2%80%931979) | 2023-02-04 | Clas Ohlson (1895–1979) | ['Kategori:Artikler hvor barn hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 26. februar', 'Kategori:Dødsfall i 1979', 'Kategori:Fødsler 14. september', 'Kategori:Fødsler i 1895', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Leksands kommun', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Svenske forretningsfolk'] | Clas Ohlson (født 1895 i Insjön i Leksands kommun i Sverige, død 1979) var en svensk bedriftsgründer og konstruktør.
Clas Ohlson og hans halvbror Emil grunnla i 1918 postordreselskapet Clas Ohlson & Co. Han virket frem til sin død i sitt selskap, som opplevde en rivende vekst og utvikling.
| Clas Ohlson (født 1895 i Insjön i Leksands kommun i Sverige, død 1979) var en svensk bedriftsgründer og konstruktør.
Clas Ohlson og hans halvbror Emil grunnla i 1918 postordreselskapet Clas Ohlson & Co. Han virket frem til sin død i sitt selskap, som opplevde en rivende vekst og utvikling.
== Referanser == | Clas Ohlson (født 1895 i Insjön i Leksands kommun i Sverige, død 1979) var en svensk bedriftsgründer og konstruktør. | 3,257 |
https://no.wikipedia.org/wiki/%C3%98ystein_Berntsen | 2023-02-04 | Øystein Berntsen | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 15. september', 'Kategori:Fødsler i 1977', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Musikerstubber', 'Kategori:Normale stubber', 'Kategori:Norske gitarister', 'Kategori:Norske låtskrivere', 'Kategori:Norske sangere', 'Kategori:Stubber 2021-09'] | Øystein Berntsen (født 15. september 1977 i Fredrikstad) er en norsk musiker som startet karrieren som vokalist i bandet Lassie n the Lads. Lassie n the Lads ble kjent gjennom Dan Børge Akerøs program Kjempesjansen høsten 2006. Lassie n the Lads kom i 2008 ut med debutalbumet «Storyteller».
I 2011 skrev han en julesingel sammen med Thomas Johansen. Sammen samlet de to ca 25 lokale musikere i Stjørdal og spilte inn singelen under navnet Stjørdal Band Aid.
Overskuddet av salget av "Kan du sjå mæ" (som låten het) gikk til Frivillighetssentralen i Stjørdal.
I 2015 deltok han på albumutgivelsen Daithi Rua – The Harvest – Celebrating 25 Years. Et album hvor 30 artister fra 9 land spilte inn sangene til den irske musikeren Daithi Rua. Her deltok han med innspillingen av låten Vanna's blue laces. Låten ble innspilt i Craigtones Studio i Stjørdal med Terje Craig som produsent. Vanna's blue laces ble utgitt som single på digitale plattformer i 2019.
Samme år ga han også ut singelen Færjekællen. En sang som handler om å lengte hjem til byen Fredrikstad, hvor han er født og oppvokst. Den ble spilt inn i Strengeleik Studio i Trondheim med Skjalg Raaen som produsent.
I 2016 kom singelen Ta meg med, som ble utgitt i forbindelse med 70 års-jubileet til Trosvik IF. Hans barndoms fotballklubb i hjembyen Fredrikstad. Den ble spilt inn i Craigtones Studio i Stjørdal med Terje Craig som produsent.
| Øystein Berntsen (født 15. september 1977 i Fredrikstad) er en norsk musiker som startet karrieren som vokalist i bandet Lassie n the Lads. Lassie n the Lads ble kjent gjennom Dan Børge Akerøs program Kjempesjansen høsten 2006. Lassie n the Lads kom i 2008 ut med debutalbumet «Storyteller».
I 2011 skrev han en julesingel sammen med Thomas Johansen. Sammen samlet de to ca 25 lokale musikere i Stjørdal og spilte inn singelen under navnet Stjørdal Band Aid.
Overskuddet av salget av "Kan du sjå mæ" (som låten het) gikk til Frivillighetssentralen i Stjørdal.
I 2015 deltok han på albumutgivelsen Daithi Rua – The Harvest – Celebrating 25 Years. Et album hvor 30 artister fra 9 land spilte inn sangene til den irske musikeren Daithi Rua. Her deltok han med innspillingen av låten Vanna's blue laces. Låten ble innspilt i Craigtones Studio i Stjørdal med Terje Craig som produsent. Vanna's blue laces ble utgitt som single på digitale plattformer i 2019.
Samme år ga han også ut singelen Færjekællen. En sang som handler om å lengte hjem til byen Fredrikstad, hvor han er født og oppvokst. Den ble spilt inn i Strengeleik Studio i Trondheim med Skjalg Raaen som produsent.
I 2016 kom singelen Ta meg med, som ble utgitt i forbindelse med 70 års-jubileet til Trosvik IF. Hans barndoms fotballklubb i hjembyen Fredrikstad. Den ble spilt inn i Craigtones Studio i Stjørdal med Terje Craig som produsent.
== Diskografi ==
=== Øystein Berntsen ===
SinglerFærjekællen (2015)
Ta meg med (2016)
Vanna's blue laces (2018)
=== Lassie n the Lads ===
AlbumStoryteller (2008)SinglerStorytellers (2005)
Life is Great (2006)
The Storyteller (2008)
=== Stjørdal Band Aid ===
Kan du sjå mæ (2011)
=== Deltar på ===
Norsk Rekord: Keep the Dream Alive (2008)
Daithi Rua: Daithi Rua – The Harvest – Celebrating 25 Years (2015)
== Referanser == | Øystein Berntsen (født 15. september 1977 i Fredrikstad) er en norsk musiker som startet karrieren som vokalist i bandet Lassie n the Lads. | 3,258 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Europavei_18_(Norge) | 2023-02-04 | Europavei 18 (Norge) | ['Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Bomveier i Norge', 'Kategori:Den norske riksgrensen', 'Kategori:Europavei 18', 'Kategori:Europaveier i Norge', 'Kategori:Referanser til Ev134', 'Kategori:Referanser til Ev16', 'Kategori:Referanser til Ev18', 'Kategori:Referanser til Ev39', 'Kategori:Referanser til Ev6', 'Kategori:Referanser til Rv150', 'Kategori:Referanser til Rv162', 'Kategori:Referanser til Rv19', 'Kategori:Referanser til Rv22', 'Kategori:Referanser til Rv36', 'Kategori:Referanser til Rv41', 'Kategori:Referanser til Rv9', 'Kategori:Referanser til riksvei', 'Kategori:Riksveier', 'Kategori:Riksveier i Oslo', 'Kategori:Sider med kildemaler hvor fornavn er angitt og ikke etternavn', 'Kategori:Veier i Agder', 'Kategori:Veier i Vestfold og Telemark', 'Kategori:Veier i Viken'] | Europavei 18, forkortet E18, i Norge er en riksvei som går mellom riksgrensen ved Ørje i Marker, gjennom Viken via Oslo, Vestfold og Telemark og Agder til Kristiansand. I Kristiansand går veien over til E39, som fortsetter videre vestover.
Veien er del av den internasjonale europavei 18, som begynner i Craigavon i Nord-Irland, går videre gjennom Skottland, England, Norge, Sverige og Finland, og slutter i St. Petersburg i Russland. E18 er 1 890 km lang, hvorav 411 km i Norge.
| Europavei 18, forkortet E18, i Norge er en riksvei som går mellom riksgrensen ved Ørje i Marker, gjennom Viken via Oslo, Vestfold og Telemark og Agder til Kristiansand. I Kristiansand går veien over til E39, som fortsetter videre vestover.
Veien er del av den internasjonale europavei 18, som begynner i Craigavon i Nord-Irland, går videre gjennom Skottland, England, Norge, Sverige og Finland, og slutter i St. Petersburg i Russland. E18 er 1 890 km lang, hvorav 411 km i Norge.
== Kommuner og knutepunkter ==
Skjematisk oversikt over veistandarden på strekningen:
For full oversikt over kryss, tunneler, kommuner og knutepunkter, se:
Se Europavei 18 (Norge)/Veiliste vest for E18 gjennom fylkene Agder og Vestfold og Telemark
Se Europavei 18 (Norge)/Veiliste øst for E18 gjennom fylkene Viken og Oslo
Europavei 18 (Agder)
Europavei 18 (Vestfold og Telemark)
Europavei 18 (Viken)
Europavei 18 (Oslo)
== Historikk ==
Mellom 1931 og 1965 var det gamle riksveinummer. Da het strekningen Ørje–Oslo Riksvei 6, mens Oslo–Kristiansand–Stavanger var Riksvei 40. Mellom 1965 og 2000 gikk E18 i Norge fra Riksgrensen (Ørje)–Oslo–Kristiansand–Stavanger.
Den opprinnelige traséen har etter hvert blitt erstattet av motorvei og motortrafikkvei. Fra riksgrensen ved Ørje og til Retvedt syd for Ski (tidligere Østfold fylke) har den opprinnelige strekningen siden 2005 blitt 128Fylkesvei 128. En del strekninger mangler, men på lengre sikt skal nesten hele E18 bli motorvei eller motortrafikkvei.
Fra omkring 2000 til og med 2017 ble E18 mellom Retvedt og Momarken i østre Viken utvidet til motorvei. Opprinnelig kostnad var anslått til 2,5 milliarder kroner, endelig kostnad kom på 6,5 milliarder kroner.
== Motorveier og motortrafikkveier i Norge ==
Per 2022 er rundt 232 kilometer (57 prosent) av E18 i Norge skiltet motorvei, mens 104 kilometer (25 prosent) er skiltet motortrafikkvei. Under er en liste over strekningene:
Motorveier
Momarken–Retvet: 25,6 kilometer
Vinterbrosletta: 1 km, fellesstrekning med E6
Blommenholm–Langangen: 132 km
Rugtvedt–Dørdal: 15,5 km
Tvedestrand–Harebakken: 22 km
Øygårdsdalen–Timenes: 35,5 kmMotortrafikkveier
Riksgrensen–Ørje: 6 km
Melleby–Mormarken: 7,5 km
Vinterbro–Mastemyr: 8,5 km
Kongshavn–Filipstad (Operatunnelen): 3,5 km
Langangen–Rugtvedt: 18 km
Dørdal–Akland: 41 km
Harebakken–Øygardsdalen: 20 kmFlere andre strekninger fremstår som motorvei, men er ikke skiltet motorvei. Dette gjelder strekningene Mastemyr–Fiskevollen, Filipstad–Blommenholm og Timenes–Kristiansand. Et par strekninger fremstår også som motortrafikkvei, men er ikke skiltet som det – blant andre Ørje–Melleby og Akland–Tvedestrand.
== Utbygging av E18 ==
E18 ble gradvis utbygget fra landevei til motortrafikkvei og motorvei. Den første strekningen ble bygget fra Filipstad, langs Frognerkilen og vestover forbi Skøyen og Lysaker og til Blommenholm. Arbeidet startet i siste halvdel av 1950-årene, og strekningen til Blommenholm ble fullført i 1961. Denne parsellen ble imidlertid ikke bygget som motorvei, men som såkalt boulevard-gate med plankryss og smal midtrabatt. Den første motorveistrekningen var veien utenom Asker sentrum, og ble åpnet sommeren 1962 som den første motorveien i Norge. Utover i 1960-årene fortsatte motorveibyggingen, og i 1977 var det fire felt mellom Oslo og Drammen. Det ble også bygget motorvei fra Stavanger sentrum og sydover mot Sandnes i 1970-årene. Denne strekningen er imidlertid nå en del av E39.
Utover i 1970-årene stoppet motorveiutbyggingen opp, og i stedet satset myndighetene på de noe billigere motortrafikkveiene med to felt og plankryss. De første strekningene med motortrafikkvei åpnet sør for Oslo, utenom Drammen og Larvik, og gjennom Kragerø kommune i 1970-årene. I 1980-årene fortsatte utbyggingen av flere motortrafikkvei-strekninger mellom Tønsberg og Larvik og gjennom østre Agder.
I 1990-årene ble motorveiutbyggingen gjenopptatt, da strekningen Eik–Gutu syd for Drammen ble åpnet som motorvei i 1995. Utbyggingen fortsatte med strekningen Gutu–Kopstad i 2001 og 2002, og videre sydover utover i 2000-årene. Samtidig startet motorveiutbyggingen mellom Momarken og Retvedt i Viken og mellom Grimstad og Kristiansand i Agder. Syd for Drammen var motorveien fullført til Tønsberg i 2009, og frem til Langangen i 2018. Regjeringen har som mål at strekningen Oslo–Kristiansand skal bygges med motorveistandard og fullføres i løpet av 2020-årene. Strekningen riksgrensen (Ørje)–Vinterbro (Oslo) får motorveistandard vest for Momarken og møtefri motortrafikkvei på resten av strekningen. Veien Oslo–Vinterbro (Mosseveien) er vei med lyskryss og 50-grense (8 km) og motortrafikkvei (10 km). Den planlegges ikke å bygges om.
E18 Grimstad-Arendal planlegges som ny trase med motorveistandard over en strekning på rundt 20 kilometer. Utbyggingen er anslått å koste 5,8 milliarder kroner (2019), noe som vil gi en negativ samfunnøkonomisk nytte på over 3 milliarder kroner. Eksisterende vei har midtdeler og plandelte kryss og vekselvis 2 eller 3 felt.
=== Historikk over motorveier ===
=== Motorveier under planlegging eller bygging ===
=== Historikk over motortrafikkveier ===
==== Tidligere motortrafikkvei-strekninger ====
== Alternative veier ==
Det finnes alternative veier for å reise fra et sted langs veien til et annet.
Porsgrunn–Holmestrand: 32Fylkesvei 32 via Skien, 9 km kortere, reisetid ca 20 minutter mer.
Drammen–Ski: Europavei 134 via Drøbak, 15 km kortere, reisetid omtrent den samme.
Oslo–Ås: Europavei 6 3 km lengre, men hurtigere og mindre risiko for kø.
== Se også ==
Europavei 18 (Sverige)
Europavei 18 (Finland)
Europavei 18
Europavei 18s historie i Vestfold
Sørlandske hovedvei
Vestlandske hovedvei
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(no) Statens vegvesen – trafikkmeldinger Ev18
(no) Statens vegvesen – trafikkmeldingerVegvesenets vegkart
Vegvesenets liste over kryssnummer | | kart = | 3,259 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Engfly_(Mesoligia) | 2023-02-04 | Engfly (Mesoligia) | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Hadeninae', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Sommerfugler formelt beskrevet i 1965', 'Kategori:Taksobokser uten klassifikasjoner'] | Engfly (Mesoligia spp.) er en slekt av nattfly som tilhører underfamilien Hadeninae. Navnet engfly brukes også på mange arter som tilhører andre, nærtstående slekter. Det forekommer to arter i Norge, begge bare i de sørligste landsdelene.
| Engfly (Mesoligia spp.) er en slekt av nattfly som tilhører underfamilien Hadeninae. Navnet engfly brukes også på mange arter som tilhører andre, nærtstående slekter. Det forekommer to arter i Norge, begge bare i de sørligste landsdelene.
== Utseende ==
Små til middelsstore (vingespenn 22 – 28 mm), nokså spinkle nattfly, grå eller rødlige på farge. Artene er gjerne ganske variable i fargen. Den ytre del av vingen er ofte lysere enn resten. Bakvingen er lyst grå eller brunlig.
== Levevis ==
Artene har larver som lever på røttene og den nedre delen av stenglene av ulike gras (Poaceae). De voksne sommerfuglene flyr om natten, vanligvis på ettersommeren.
== Utbredelse ==
Mesoligia-artene er bare utbredt i den gamle verden. Tre arter lever i den palearktiske sone, to er beskrevet fra Tanzania og den siste er bare kjent fra Saudi-Arabia.
== Systematisk inndeling ==
Ordenen sommerfugler, Lepidoptera Linnaeus, 1758
Gruppen Glossata – Homoneura
Gruppen Coelolepida
Gruppen Myoglossata
Gruppen Neolepidoptera
Gruppen Heteroneura
Gruppen Eulepidoptera
Gruppen Ditrysia
Gruppen Apoditrysia
Gruppen storsommerfugler, Macrolepidoptera
Overfamilien Noctuoidea
Familien nattfly, Noctuidae
Underfamilien Hadeninae
Stammen engfly, Apameini
Slekten Mesoligia Boursin, 1965
Mesoligia algaini Wiltshire, 1983 – Saudi-Arabia
Mesoligia fodinae (Oberthür, 1880) – Japan
spinkelt engfly, Mesoligia furuncula (Denis & Schiffermüller, 1775)
Mesoligia kettlewelli Wiltshire, 1983 – Tanzania
lite strandengfly, Mesoligia literosa (Haworth, 1809)
Mesoligia prolai Berio, 1974 – Tanzania
== Kilder ==
Norges sommerfugler – Nattfly [1]
Aarvik, L., Berggren, K. og Hansen, L.O. (2000) Catalogus Lepidopterorum Norvegiae. Lepidopterologisk Arbeidsgruppe/Norsk Institutt for Skogforskning. ISBN 82-995095-1-3
Nettsiden Svenska Fjärilar, med bildegalleri: [2]
Fauna Europaea, utbredelsesdatabase for europeiske dyr. [3]
Oversikt over alle artene [4]
== Eksterne lenker ==
(en) Mesoligia i Encyclopedia of Life
(en) Mesoligia i Global Biodiversity Information Facility
(no) Mesoligia hos Artsdatabanken
(sv) Mesoligia hos Dyntaxa
(en) Mesoligia hos Fauna Europaea
(en) Mesoligia hos NCBI
(en) Kategori:Mesoligia – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Mesoligia – detaljert informasjon på Wikispecies | * spinkelt engfly | 3,260 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Farvannsbeskrivelsen_%C2%ABDen_norske_los%C2%BB | 2023-02-04 | Farvannsbeskrivelsen «Den norske los» | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Norske sakprosabøker', 'Kategori:Opprydning-statistikk', 'Kategori:Opprydning 2021-09'] | null |
== Historikk ==
I 1791 kom de første seilingsbeskrivelser i 7 hefter og het «Oplysende beretning for de siøfarende til det specielle kaart over den norske kyst». Disse seilingsbeskrivelsene ble utgitt som en tilleggsbeskrivelse til hvert sitt kart.
hefte «Trondhiems leed med Ud-øerne og skiærene uden for leedet fra Halten og til Stevns-Hest» (1791)
hefte «Stevns-Hesten til Stat» (1793)
hefte «Stat til Blomø» (1795)
hefte «Herløe- og Gielte-fjordene norden for Bergen samt hele Bergensleed syd efter, tilligemed indseilingen til Stavanger» (1798)
hefte «Egefield paa Jædderen og til Christiansand» (1800)
hefte «Christiansand og til Indløpet til Langesundsfiord» (1801)
hefte «Jomfrueland og til Grændsen med Sverrig, med Langesundsfiord op til Skeen samt hele Christianiafiord» (1803)Alle utgitt av «Det kongelige Søe-Kaarte-Archiv i Kjøbenhavn».
I 1816 ble «Samlet Beskrivelse over den Norske Kyst» utgitt. Disse inneholdt ikke noe vesentlig nytt, men alle heftene ble samlet i en bok. I 1830/40-årene kom 10 hefter, «Beskrivelse til kartet over den norske kyst». I 1850-årene 10 bøker av samme navn som omfattet strekningen «svenske grænse til Korsfjorden». Seilingsbeskrivelsene utkom inntil midten av 1860-årene særskilt for hvert kart, men i 1866 ble det besluttet at de skulle samles i ett verk, «Den norske lods» i 8 hefter.
Den første bok av «Lodsen»:
I 1914 utkom 8. bind. I 1920-årene ble bind 8, «Trondhjemsleden til Den Russiske Grændse», delt i tre bind. Totalt 10 bind. I 1955 utkom «Dnl» i modifisert utgave i 6 bind, hvorav ett bind inneholder «Alminnelige opplysninger». I 1987 ble bind 2 delt i bind 2A «Svenskegrensen–¬Langesund» og bind 2B «Langesund–Jærens rev». Dette på grunn av økt stoffmengde i forbindelse med at også fritidsflåtens behov skulle dekkes. I 1988 utkom første utgave av bind 7 «Svalbard og Jan Mayen» i kombinert norsk-/engelskspråklig utgave. I 1990 ble bind 3 delt i bind 3A «Jærens rev–Bergen» og bind 3B «Bergen–Statt». Dette på grunn av fritidsflåtens behov og at bøkene kom ut i kombinert norsk-/engelskspråklig utgave.
I 1993 utkom bind 2A og 2B i kombinert norsk-/engelskspråklig utgave.
Pr 1. januar 2009 består serien av følgende bøker:
«Den norske los» er en viktig informasjonskilde når det gjelder hvordan seilasen praktisk bør gjennomføres, hvilke farer/forhold en bør være særlig oppmerksom på. Bøkene gir opplysninger om farvannet, større og mindre havner, strøm, klimaforhold og mye annet. Mens farvannsbeskrivelsen tidligere i hovedsak var laget for nyttetrafikken, legges det nå vekt på at også fritidsflåtens behov blir dekket. Bøkene revideres jevnlig, og før nyutgivelse blir vedkommende kyststrekning befart.
Sjøkartene ajourføres oftere enn farvannsbeskrivelsene. Ved uoverensstemmelser mellom sjøkartet og «Den norske los» er det derfor sjøkartet en skal forholde seg til.
== Eksterne lenker ==
Siste versjon av Den norske los fra kartverket | == Historikk == | 3,261 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Affecto | 2023-02-04 | Affecto | ['Kategori:Artikler hvor hovedkontor hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor kartmodul mangler koordinater', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med uklare setninger', 'Kategori:Artikler som trenger presiseringer', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder', 'Kategori:Finske IT-selskaper', 'Kategori:IT-konsulentselskaper'] | Affecto er et nordisk selskap som leverer konsulenttjenester innen området forretningsinnsikt. Selskapet har sitt hovedkontor i Helsingfors, Finland. Med 1100 ansatte i Finland, Norge, Sverige, Danmark, Polen og Baltukum har Affecto-konsernet en ledende posisjon på det nordiske og baltiske markedet med tjenester innenfor forretningsinnsikt og Corporate Performance Management.I Norge har selskapet sin historie fra selskapet Component Software som ble startet i 1997, og ble kjøpt opp av Affecto i 2007 etter en kort periode på Oslo Børs.
Selskapet leverer tjenester innen rådgivning, implementering, software, support, surs og Service Management.
De leverer løsninger og konsulenttjenester fra Oracle, SAP, Informatica og Microsoft.
| Affecto er et nordisk selskap som leverer konsulenttjenester innen området forretningsinnsikt. Selskapet har sitt hovedkontor i Helsingfors, Finland. Med 1100 ansatte i Finland, Norge, Sverige, Danmark, Polen og Baltukum har Affecto-konsernet en ledende posisjon på det nordiske og baltiske markedet med tjenester innenfor forretningsinnsikt og Corporate Performance Management.I Norge har selskapet sin historie fra selskapet Component Software som ble startet i 1997, og ble kjøpt opp av Affecto i 2007 etter en kort periode på Oslo Børs.
Selskapet leverer tjenester innen rådgivning, implementering, software, support, surs og Service Management.
De leverer løsninger og konsulenttjenester fra Oracle, SAP, Informatica og Microsoft.
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted | Affecto er et nordisk selskap som leverer konsulenttjenester innen området forretningsinnsikt. Selskapet har sitt hovedkontor i Helsingfors, Finland. | 3,262 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Europavei_14 | 2023-02-04 | Europavei 14 | ['Kategori:14°Ø', 'Kategori:63°N', 'Kategori:Artikler med koordinater', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Europaveier', 'Kategori:Europaveier i Norge', 'Kategori:Europaveier i Sverige', 'Kategori:Referanser til E14', 'Kategori:Referanser til E4', 'Kategori:Referanser til E45', 'Kategori:Referanser til E6', 'Kategori:Referanser til Ev14', 'Kategori:Referanser til Ev6', 'Kategori:Veier i Trøndelag'] | For den norske etterretningsgruppen, se E 14Europavei 14 (E14) er en 449 kilometer lang europavei som går fra Trondheim, gjennom Stjørdal i Trøndelag til Sundsvall i Sverige, der den møter europavei 4. Den norske delen av veien mellom Trondheim og riksgrensen er 97 km lang.
Trasé fastlagt av UNECE: Trondheim – Storlien – Östersund – Sundsvall.
Etter det gamle nummersystemet fra 1950 gikk E14 mellom Trieste og Szczecin, og veien Stjørdal-Sundsvall var vei E75.
| For den norske etterretningsgruppen, se E 14Europavei 14 (E14) er en 449 kilometer lang europavei som går fra Trondheim, gjennom Stjørdal i Trøndelag til Sundsvall i Sverige, der den møter europavei 4. Den norske delen av veien mellom Trondheim og riksgrensen er 97 km lang.
Trasé fastlagt av UNECE: Trondheim – Storlien – Östersund – Sundsvall.
Etter det gamle nummersystemet fra 1950 gikk E14 mellom Trieste og Szczecin, og veien Stjørdal-Sundsvall var vei E75.
== Knutepunkter ==
Se europavei 14 (Norge) og europavei 14 (Sverige) for detaljer.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
European Agreement on Main International Traffic Arteries (AGR) 14 mars 2008 (PDF, offisiell E-veiliste begynner på s. 14)
UNECEs oversiktskart over alle europaveiene | | bilde = | 3,263 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Gerhard_Lognberg | 2023-02-04 | Gerhard Lognberg | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor parti hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Færøyske borgermestre', 'Kategori:Færøyske lagtingsmedlemmer', 'Kategori:Fødsler 1. november', 'Kategori:Fødsler i 1950', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Skopun', 'Kategori:Portal:Færøyene/artikler'] | Gerhard Lognberg (født 1. november 1950 i Skopun) er en færøysk politiker (Sb.).
Han kommer fra en arbeiderfamilie som tilhører en pinsemenighet. Han er faglært rørlegger. Han har også vært sjømann og bygningsarbeider. Siden 1993 har han vært leder for ambulansetjenesten på Sandoy.Lognberg har sittet i kommunestyret i Skopun siden 1984, var viseborgermester 1984–1992, og har vært Skopuns borgermester siden 1. januar 1993.Lognberg var tillitsmann for Sambandsflokkurins lister ved lagtingsvalgene mellom 1978 og 1998. I 2001 meldte han seg inn i Javnaðarflokkurin. Han var innvalgt på Lagtinget 2002–2015, og representerte Sandoy valgkrets frem til endringen av valgordningen i 2008. Han var medlem av Lagtingets næringskomité frem til 2008, da han ble nestformann i Lagtingets justiskomité. Lognberg har vært en sterk pådriver for byggingen av Sandoyartunnilin, en tunnel mellom Sandoy og Streymoy. Han ble ekskludert fra Javnaðarflokkurin i november 2013. Den utløsende årsaken var uenighet om finansieringen av tunnelen. I februar 2014 ble han opptatt i Sambandsflokkurin. Han var varamedlem av Lagtinget i perioden 2015–2019.Hans sønn, Sámal Hanni Lognberg, ble i 2019 varamedlem av Lagtinget for Sambandsflokkurin.
| Gerhard Lognberg (født 1. november 1950 i Skopun) er en færøysk politiker (Sb.).
Han kommer fra en arbeiderfamilie som tilhører en pinsemenighet. Han er faglært rørlegger. Han har også vært sjømann og bygningsarbeider. Siden 1993 har han vært leder for ambulansetjenesten på Sandoy.Lognberg har sittet i kommunestyret i Skopun siden 1984, var viseborgermester 1984–1992, og har vært Skopuns borgermester siden 1. januar 1993.Lognberg var tillitsmann for Sambandsflokkurins lister ved lagtingsvalgene mellom 1978 og 1998. I 2001 meldte han seg inn i Javnaðarflokkurin. Han var innvalgt på Lagtinget 2002–2015, og representerte Sandoy valgkrets frem til endringen av valgordningen i 2008. Han var medlem av Lagtingets næringskomité frem til 2008, da han ble nestformann i Lagtingets justiskomité. Lognberg har vært en sterk pådriver for byggingen av Sandoyartunnilin, en tunnel mellom Sandoy og Streymoy. Han ble ekskludert fra Javnaðarflokkurin i november 2013. Den utløsende årsaken var uenighet om finansieringen av tunnelen. I februar 2014 ble han opptatt i Sambandsflokkurin. Han var varamedlem av Lagtinget i perioden 2015–2019.Hans sønn, Sámal Hanni Lognberg, ble i 2019 varamedlem av Lagtinget for Sambandsflokkurin.
== Referanser == | Gerhard Lognberg (født 1. november 1950 i Skopun) er en færøysk politiker (Sb. | 3,264 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Martin_Ljung | 2023-02-04 | Martin Ljung | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor gravlagt hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 30. september', 'Kategori:Dødsfall i 2010', 'Kategori:Fødsler 15. august', 'Kategori:Fødsler i 1917', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Luleå', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Svenske komikere', 'Kategori:Svenske skuespillere'] | Martin Vilhelm Ljung (født 15. august 1917 i Luleå i Norrbottens län (Norrbotten) i Sverige, død 30. september 2010) var en svensk komiker og skuespiller.
Han begynte sitt karriereløp som smed hjemme i Norrbotten, men ble snart komiker og skuespiller. Han tilhørte kjernetroppen i Povel Ramels Knäppupp-produksjoner. Samarbeidet med Ramel begynte med at Ljung med sin karakteristiske bassrøst imiterte et kinoorgel i radioprogrammet Frukostklubben i 1947. I den aller første Knäppupp-revyen Akta huvet i 1952 gjorde han suksess som hypokonderen Viking.
Flere av Ljungs monologer og oneliners er blitt klassikere innen svensk humor. Hit hører sketsjene Fingal Olsson, 55:an Olga, Ester og Skojten.
Han var med i flere av Knäppupps filmproduksjoner, blant annet I rök och dans, Ratataa og Den store amatören. Han spilte farlig sjørøver i Pippi Långstrump på de sju haven i 1970 og var med i Per Oscarssons film Sverige åt svenskarna i 1980. Filmdebuten skjedde imidlertid allerede i 1947 i Nils Poppes Tappa inte sugen.
Han samarbeidet ofte med Hasse och Tage, blant annet i Spader Madame! på Oscars i 1969, filmen Äppelkriget i 1971 og revyen Glaset i örat på Berns i 1973. I 1973 spilte han også revy hos Hagge Geigert i Göteborg.
Martin Ljung beviste ofte at man med små midler kunne gjøre en birolle til en hovedrolle, for eksempel da han spilte betjenten i Charleys Tant i 1977, lommeyven i Rampfeber i 1983 og moralisten i Gamle Adam i 1984, samtlige på Vasan i Stockholm. Han medvirket i Björn Skifs musical Spök i 1981 og i Skål på Maximteatern i 1985.
I begynnelsen av 1990-årene gjorde Martin Ljung karriere som ståoppkomiker med nyskrevet materiale som han blandet med klassikere som Fingal Olsson og Ester.
| Martin Vilhelm Ljung (født 15. august 1917 i Luleå i Norrbottens län (Norrbotten) i Sverige, død 30. september 2010) var en svensk komiker og skuespiller.
Han begynte sitt karriereløp som smed hjemme i Norrbotten, men ble snart komiker og skuespiller. Han tilhørte kjernetroppen i Povel Ramels Knäppupp-produksjoner. Samarbeidet med Ramel begynte med at Ljung med sin karakteristiske bassrøst imiterte et kinoorgel i radioprogrammet Frukostklubben i 1947. I den aller første Knäppupp-revyen Akta huvet i 1952 gjorde han suksess som hypokonderen Viking.
Flere av Ljungs monologer og oneliners er blitt klassikere innen svensk humor. Hit hører sketsjene Fingal Olsson, 55:an Olga, Ester og Skojten.
Han var med i flere av Knäppupps filmproduksjoner, blant annet I rök och dans, Ratataa og Den store amatören. Han spilte farlig sjørøver i Pippi Långstrump på de sju haven i 1970 og var med i Per Oscarssons film Sverige åt svenskarna i 1980. Filmdebuten skjedde imidlertid allerede i 1947 i Nils Poppes Tappa inte sugen.
Han samarbeidet ofte med Hasse och Tage, blant annet i Spader Madame! på Oscars i 1969, filmen Äppelkriget i 1971 og revyen Glaset i örat på Berns i 1973. I 1973 spilte han også revy hos Hagge Geigert i Göteborg.
Martin Ljung beviste ofte at man med små midler kunne gjøre en birolle til en hovedrolle, for eksempel da han spilte betjenten i Charleys Tant i 1977, lommeyven i Rampfeber i 1983 og moralisten i Gamle Adam i 1984, samtlige på Vasan i Stockholm. Han medvirket i Björn Skifs musical Spök i 1981 og i Skål på Maximteatern i 1985.
I begynnelsen av 1990-årene gjorde Martin Ljung karriere som ståoppkomiker med nyskrevet materiale som han blandet med klassikere som Fingal Olsson og Ester.
== Filmografi (utvalg) ==
1954: I rök och dans
1956: Ratataa, The Staffan Stolle Story (Ratataa)
1958: Den store amatören
1971: Eplekrigen
== Priser og utmerkelser (utvalg) ==
1981 – Karl Gerhards Hederspris
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Martin Ljung – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Martin Ljung på Internet Movie Database
(sv) Martin Ljung i Svensk Filmdatabas
(en) Martin Ljung hos The Movie Database
(en) Martin Ljung på Discogs
(en) Martin Ljung på MusicBrainz
(en) Martin Ljung på Spotify | Martin Vilhelm Ljung (født 15. august 1917 i Luleå i Norrbottens län (Norrbotten) i Sverige, død 30. | 3,265 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Europavei_16 | 2023-02-04 | Europavei 16 | ['Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Europavei 16', 'Kategori:Europaveier i Norge', 'Kategori:Europaveier i Sverige', 'Kategori:Referanser til E15', 'Kategori:Referanser til E16', 'Kategori:Referanser til E18', 'Kategori:Referanser til E39', 'Kategori:Referanser til E4', 'Kategori:Referanser til E45', 'Kategori:Referanser til E5', 'Kategori:Referanser til E6', 'Kategori:Referanser til Ev16', 'Kategori:Referanser til Ev6', 'Kategori:Referanser til Rv2', 'Kategori:Referanser til Rv200', 'Kategori:Referanser til Rv35', 'Kategori:Veier i Innlandet', 'Kategori:Veier i Nord-Irland', 'Kategori:Veier i Storbritannia', 'Kategori:Veier i Vestland', 'Kategori:Veier i Viken'] | Europavei 16 (E16) er en europavei som går mellom Londonderry i Nord-Irland, Storbritannia og Bergen (med arm fra Hønefoss til Sandvika ved Oslo), og Gävle i Sverige. Lengden er 1180 kilometer, inkludert 190 kilometer i Storbritannia, 630 km i Norge og 360 kilometer i Sverige.
FNs økonomiske kommisjon for Europa besluttet i oktober 2009, etter anmodning fra både den svenske og norske regjering, å anbefale ruten mellom Hønefoss og Gävle som Europavei, som en del av E16. Beslutningen ble bekreftet i mai 2011 og ruten ble omskiltet høsten 2012, med en seremoni 25. september. Før utvidelsen bestod E16 av strekningen Londonderry - Edinburgh - Bergen - Fagernes - Oslo og var 710 km lang, derav 493,8 km i Norge. Frem til forlengelsen i 2012 var Bergen - Oslo den eneste strekningen som noen gang har blitt skiltet E16 (etter dette kom i bruk i 1992). Høyeste punkt er Filefjell.
Verdens lengste veitunnel, Lærdalstunnelen med en lengde på 24 509 meter, ligger på E16. Det gjør også den over 11,4 kilometer lange Gudvangatunnelen, Norges nest lengste. Mellom Gudvangen og Lærdal er det 51,5 km, og av det 43,0 km i tunnel.
Mellom Bergen og Åsane deler veien trasé med europavei 39 og et lite stykke nord for Belfast med europavei 18.
Trasé fastlagt av UNECE: Londonderry – Belfast ... Glasgow – Edinburgh ... Bergen – Fagernes – Oslo. I Norge er E16 skiltet mellom Bergen og Sandvika. Ny trasé fastlagt av UNECE 19.-21. oktober 2009: Londonderry – Belfast – Glasgow – Edinburgh – Bergen – Fagernes – Hønefoss (-Oslo) – Gardermoen – Kongsvinger – grensen Norge/Sverige – Torsby – Malung – Borlänge – Falun – Sandviken – Gävle. Etter det gamle nummersystemet fra 1950 gikk E16 mellom Bratislava og Gdynia over Katowice. Veien Oslo-Fagernes-Lærdalsøyri-(ferge)-Gudvangen-Voss-Norheimsund-Bergen var da E68.
Det går ingen ferge Belfast-Glasgow. Alternativ ferge er Belfast – Stranraer (Stena Line, 1,5-3 timer, 9 turer/dag).
Det går ingen ferge Edinburgh-Bergen, heller ikke mellom andre havner i Storbritannia og Norge.
Det finnes ikke noen tollstasjon ved svensknorske grensen, så lastebiler med last får ikke krysse grensen langs E16.
| Europavei 16 (E16) er en europavei som går mellom Londonderry i Nord-Irland, Storbritannia og Bergen (med arm fra Hønefoss til Sandvika ved Oslo), og Gävle i Sverige. Lengden er 1180 kilometer, inkludert 190 kilometer i Storbritannia, 630 km i Norge og 360 kilometer i Sverige.
FNs økonomiske kommisjon for Europa besluttet i oktober 2009, etter anmodning fra både den svenske og norske regjering, å anbefale ruten mellom Hønefoss og Gävle som Europavei, som en del av E16. Beslutningen ble bekreftet i mai 2011 og ruten ble omskiltet høsten 2012, med en seremoni 25. september. Før utvidelsen bestod E16 av strekningen Londonderry - Edinburgh - Bergen - Fagernes - Oslo og var 710 km lang, derav 493,8 km i Norge. Frem til forlengelsen i 2012 var Bergen - Oslo den eneste strekningen som noen gang har blitt skiltet E16 (etter dette kom i bruk i 1992). Høyeste punkt er Filefjell.
Verdens lengste veitunnel, Lærdalstunnelen med en lengde på 24 509 meter, ligger på E16. Det gjør også den over 11,4 kilometer lange Gudvangatunnelen, Norges nest lengste. Mellom Gudvangen og Lærdal er det 51,5 km, og av det 43,0 km i tunnel.
Mellom Bergen og Åsane deler veien trasé med europavei 39 og et lite stykke nord for Belfast med europavei 18.
Trasé fastlagt av UNECE: Londonderry – Belfast ... Glasgow – Edinburgh ... Bergen – Fagernes – Oslo. I Norge er E16 skiltet mellom Bergen og Sandvika. Ny trasé fastlagt av UNECE 19.-21. oktober 2009: Londonderry – Belfast – Glasgow – Edinburgh – Bergen – Fagernes – Hønefoss (-Oslo) – Gardermoen – Kongsvinger – grensen Norge/Sverige – Torsby – Malung – Borlänge – Falun – Sandviken – Gävle. Etter det gamle nummersystemet fra 1950 gikk E16 mellom Bratislava og Gdynia over Katowice. Veien Oslo-Fagernes-Lærdalsøyri-(ferge)-Gudvangen-Voss-Norheimsund-Bergen var da E68.
Det går ingen ferge Belfast-Glasgow. Alternativ ferge er Belfast – Stranraer (Stena Line, 1,5-3 timer, 9 turer/dag).
Det går ingen ferge Edinburgh-Bergen, heller ikke mellom andre havner i Storbritannia og Norge.
Det finnes ikke noen tollstasjon ved svensknorske grensen, så lastebiler med last får ikke krysse grensen langs E16.
== Knutepunkter ==
== Forlengelse ==
E16 har blitt forlenget til Gävle i Sverige (via Kongsvinger-Torsby-Malung-Borlänge-Falun), gjennom omklassifisering av eksisterende veier.
Vegdirektoratet konkluderte i august 2008 følgende ruteføringer for en forlenging av E16:
via Gardermoen (Riksvei 35, Europavei 6, Riksvei 2, Riksvei 200, )Se mer detaljer i Europavei 16 (Norge)#Forlengelse.
Norges og Sveriges regjeringer søkte om forlengelse av E16 hos UNECE i Genève i oktober 2009. Det ble godkjent og bekreftet 1. oktober 2010 og trett i kraft fra UNECE 26 maj 2011.
Omskilting til E16 ble gjort i løpet av høsten 2012. Åpningsseremoni var 24.-25. september 2012.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) E16 – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
European Agreement on Main International Traffic Arteries (AGR) 14 mars 2008 (PDF, offisiell E-veiliste begynner på s. 14)
UNECEs oversiktskart over alle europaveiene | | kart = | 3,266 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Daigo_Kobayashi | 2023-02-04 | Daigo Kobayashi | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Fotballspillere for Iraklis FC', 'Kategori:Fotballspillere for Omiya Ardija', 'Kategori:Fotballspillere for Shimizu S-Pulse', 'Kategori:Fotballspillere for Stabæk Fotball', 'Kategori:Fotballspillere for Tokyo Verdy', 'Kategori:Fotballspillere for Vancouver Whitecaps', 'Kategori:Fødsler i 1983', 'Kategori:Japans herrelandslag i fotball', 'Kategori:Japanske fotballspillere', 'Kategori:Lagspillerinfobokser med klubboppføringer etter gammel metode', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Utenlandske fotballspillere i Norge'] | Daigo Kobayashi (小林大悟, Kobayashi Daigo) (født 19. februar 1983) er en japansk fotballspiller. Han er offensiv midtbanespiller og spiller for den kanadiske klubben Vancouver Whitecaps. I 2009 var han utlånt til den norske klubben Stabæk.
| Daigo Kobayashi (小林大悟, Kobayashi Daigo) (født 19. februar 1983) er en japansk fotballspiller. Han er offensiv midtbanespiller og spiller for den kanadiske klubben Vancouver Whitecaps. I 2009 var han utlånt til den norske klubben Stabæk.
== Klubbfotball ==
=== Japan ===
Kobayashi har tidligere spilt for Tokyo Verdy (2001-2005, 100 kamper, syv mål) og for Omiya Ardija (2006-2008, 98 kamper, 15 mål).
=== Stabæk ===
Han er på lån i Stabæk ut 2009-sesongen. Han debuterte i Superliga-finalen mot Vålerenga og skårte også et av målene i 3-1 seieren. Han skåret senere sitt første seriemål den 19. april på et frispark mot Molde.
== Landslagsspill ==
Kobayashi har én A-landskamp for Japan samt flere kamper på U20-nivå.
== Meritter ==
=== Klubb ===
Tokyo VerdyEmperor's Cup vinner: 2004
Japanese Super Cup vinner: 2005Omiya ArdijaJ.League All-Star Soccer valgt: 2006, 2007
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Daigo Kobayashi – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Daigo Kobayashi – FIFA
(en) Daigo Kobayashi – UEFA
(jp) Daigo Kobayashi – J.League Data
(en) Daigo Kobayashi – Major League Soccer
(en) Daigo Kobayashi – Transfermarkt
(en) Daigo Kobayashi – national-football-teams.com
(en) Daigo Kobayashi – WorldFootball.net
(en) Daigo Kobayashi – Soccerbase.com
(en) Daigo Kobayashi – FootballDatabase.eu
(en) Daigo Kobayashi – Soccerway | | fødtsted = Fuji, Shizuoka | 3,267 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Krumping | 2023-02-04 | Krumping | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Danser', 'Kategori:Hiphopdans', 'Kategori:Sider med duplikatargumenter i malkall', 'Kategori:Sider med kildemaler som mangler arkivdato'] | Krumping er en dansestil beslektet av hiphop og breakdance. Dansen har hatt sin utvikling i USA, og utføres gjennom voldsomme bevegelser med både armer, hode, bryst, bein og føtter. Krumping har vokst til å bli en markant del av hiphop dans.
«Krump» er sagt å være et akronym for Kingdom of Radically Uplifted Mighty Praise. Ungdommene som startet krumping så dansen som en utvei fra livet i gategjenger , men også en måte å utagere aggressivitet og frustrasjon på en positiv og ikke voldelig måte. Krumping kan i denne sammenheng også utføres som en ’’battle’’ mellom to dansere som møtes ansikt til ansikt, ikke ulikt stiler fra Freestyle rap. "
| Krumping er en dansestil beslektet av hiphop og breakdance. Dansen har hatt sin utvikling i USA, og utføres gjennom voldsomme bevegelser med både armer, hode, bryst, bein og føtter. Krumping har vokst til å bli en markant del av hiphop dans.
«Krump» er sagt å være et akronym for Kingdom of Radically Uplifted Mighty Praise. Ungdommene som startet krumping så dansen som en utvei fra livet i gategjenger , men også en måte å utagere aggressivitet og frustrasjon på en positiv og ikke voldelig måte. Krumping kan i denne sammenheng også utføres som en ’’battle’’ mellom to dansere som møtes ansikt til ansikt, ikke ulikt stiler fra Freestyle rap. "
== Referanser == | Krumping er en dansestil beslektet av hiphop og breakdance. Dansen har hatt sin utvikling i USA, og utføres gjennom voldsomme bevegelser med både armer, hode, bryst, bein og føtter. | 3,268 |
https://no.wikipedia.org/wiki/MP34 | 2023-02-04 | MP34 | ['Kategori:Artikler hvor kamring hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor land forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor produsent mangler på Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Maskinpistoler', 'Kategori:Våpen fra andre verdenskrig'] | Steyr Solothurn S1-100 (også kjent under navnet MP30 og MP34) er en maskinpistol fra Østerrike.
Den ble designet av Louis Stange hos sveitsiske Waffenfabrik Solothurn. Den er bygget på Stanges prototype MP19 og er lik designmessig til MP28, som igjen er tatt fra MP18.
Etter Versaillestraktaten fra 1919 fikk ikke Tyskland produsere egne maskinpistoler, så den sveitsiske Waffenfabrik Solothurn fikk i oppgave i 1929 å lage en hemmelig prototype. Den fikk navnet S1-100 som inngikk i selskapets navnsystem. Selskapet er ikke egnet for masseproduksjon, så Waffenfabrik Steyr sto for produksjonen. Den østerrikske hæren ga den navnet Steyr MP34, mens det østerrikske politiet ga den navnet Steyr MP30.
MP34 har omstiller for halv- og helautomatisk ild, har mekanisme med masseretardert sluttstykke og skyter med åpent sluttstykke. Den blir matet med et 34 patroners våpenmagasin på venstre side av våpenet. Den har trestokk med et halvveis pistolgrep. Løpet er beskyttet av en perforert kjølekappe, og det er bajonettfeste på høyre side. Siktene er justerbare fra 100 til 500 meter.
| Steyr Solothurn S1-100 (også kjent under navnet MP30 og MP34) er en maskinpistol fra Østerrike.
Den ble designet av Louis Stange hos sveitsiske Waffenfabrik Solothurn. Den er bygget på Stanges prototype MP19 og er lik designmessig til MP28, som igjen er tatt fra MP18.
Etter Versaillestraktaten fra 1919 fikk ikke Tyskland produsere egne maskinpistoler, så den sveitsiske Waffenfabrik Solothurn fikk i oppgave i 1929 å lage en hemmelig prototype. Den fikk navnet S1-100 som inngikk i selskapets navnsystem. Selskapet er ikke egnet for masseproduksjon, så Waffenfabrik Steyr sto for produksjonen. Den østerrikske hæren ga den navnet Steyr MP34, mens det østerrikske politiet ga den navnet Steyr MP30.
MP34 har omstiller for halv- og helautomatisk ild, har mekanisme med masseretardert sluttstykke og skyter med åpent sluttstykke. Den blir matet med et 34 patroners våpenmagasin på venstre side av våpenet. Den har trestokk med et halvveis pistolgrep. Løpet er beskyttet av en perforert kjølekappe, og det er bajonettfeste på høyre side. Siktene er justerbare fra 100 til 500 meter.
== Brukere ==
Østerrikske politiet kalte den Steyr MP30 og fikk den kamret for 9 x 23 mm Steyr ammunisjon.
Chile, Bolivia, El Salvador, Uruguay og Venezuela + en mindre del til Kina ble levert kamret for 7,63 x 25 mm Mauser ammunisjon.
Flere land i Sør-Amerika kjøpte en versjon for .45 ACP ammunisjon, med et ekstra håndgrep under.
Østerrikske militære adopterte den som Styr MP34, kamret for 9 x 25 mm Mauser ammunisjon.
Tyskland tok den i 1938 kamret for kaliber 9 x 19 mm Luger og kalte den MP34(ö).
Portugal kjøpte mindre mengder i 1938 kamret for 7,65 x 21 mm Luger, og kalte den for M/938. I 1942 fikk de mange fra Tyskland i kaliber 9 x 19 mm Luger, som fikk navnet M/942.
== Eksterne lenker ==
Modern Firearms – Steyr Solothurn S1-100 / MP-34 submachine gun | Østerrike | 3,269 |
https://no.wikipedia.org/wiki/%C3%93li_Breckmann | 2023-02-04 | Óli Breckmann | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor parti hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste', 'Kategori:Folketingsmedlemmer for Færøyene', 'Kategori:Færøyske lagtingsmedlemmer', 'Kategori:Færøyske pedagoger', 'Kategori:Færøyske redaktører', 'Kategori:Fødsler 30. mars', 'Kategori:Fødsler i 1948', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Tórshavn', 'Kategori:Portal:Færøyene/artikler'] | Óli Breckmann (født 1948) er en færøysk politiker, redaktør og gymnaslærer fra Tórshavn. Han var medlem av det færøyske Lagtinget fra 1974 til 2011 og gruppeformann for Fólkaflokkurin fra 1995 til 2004. Samtidig var Breckmann medlem av danske Folketinget for Færøyene fra 1984 til 2001.
| Óli Breckmann (født 1948) er en færøysk politiker, redaktør og gymnaslærer fra Tórshavn. Han var medlem av det færøyske Lagtinget fra 1974 til 2011 og gruppeformann for Fólkaflokkurin fra 1995 til 2004. Samtidig var Breckmann medlem av danske Folketinget for Færøyene fra 1984 til 2001.
== Familie og yrkesliv ==
Han er sønn av handelsmann Ludvig Breckmann og hustru Astrid Dahl-Olsen i Tórshavn. Farfaren var Óli Breckmann, politibetjent og medlem av kommunestyret i Tórshavn i 15 år, mens morfaren var Gunnar Dahl-Olsen, sysselmann og sognestyreformann i Vestmanna i 26 år. Han er gift med Birna Midjord.Han gikk gymnaset i Tórshavn. Han har mastergrad i engelsk fra University of Edinburgh fra 1971 samt bachelorgrad i historie og økonomisk historie fra University of Bristol fra 1974. Han var adjunkt ved gymnaset i Tórshavn 1974–1984 samt redaktør i Dagblaðið 1975–1991 og 1998–2002. Da han ble redaktør i 1975, la han større vekt på aktualitets- og næringslivsstoff, og gav Dagblaðið en friere og mer aggressiv stil med brodd mot «offentlig forsorg, kulturelite og venstreorienterte i alminnelighet». I 1977 var avisen Færøyenes nest største.Foruten færøysk, dansk og engelsk behersker han latin, islandsk, fransk, spansk og tysk flytende.
== Politisk arbeid ==
Breckmann ble første gang innvalgt på Lagtinget fra Suðurstreymoy som 26-åring i 1974, og satt der frem til 2011. Han var formann for Fólkaflokkurins lagtingsgruppe 1995–2004. Han har hatt sentrale verv i flere lagtingskomiteer, som Lagtingets utenrikskomité og Lagtingets finanskomité. Han var medlem av Færøyenes delegasjon til Nordisk råd 2004–2006.
Breckmann var medlem av Folketinget 1984–2001, hele tiden tilsluttet Det Konservative Folkepartis folketingsgruppe. Han gjorde seg snart bemerket også i Danmark for sine utfall mot alt som «blott hadde det minste anstrøk av sosialisme over seg». Han erklærte at han ikke ville stemme i danske, innenrikspolitiske spørsmål, men at han ville støtte Det Konservative Folkeparti om det stod om regjeringens overlevelse. Breckmann tolket dette vidt. I mai 1986 var Breckmann med på å vippe flertallet i Folketinget, slik at TV 2 ble opprettet som et alternativ til Danmarks Radio.I 1980-årene hevdet han Færøyenes handels- og fiskeriinteresser i Sør-Afrika, til tross for Danmarks boikott av landet. I november 1986 ble det kjent at han skulle gjeste apartheidregimet i Sør-Afrika. «Hva raker det meg, at en flokk kujoner i Folketinget har vedtatt en sanksjonspolitikk overfor Sør-Afrika», skrev Breckmann i en pressemelding, og la til at han «gremmes over den moralske feigheten og intellektuelle uhederlighet» som han mente hadde preget Danmarks politikk overfor Sør-Afrika de siste årene. I 1988 støttet han også færøysk fiske utenfor Sør-Afrika og Namibia, i strid med FNs resolusjoner og Danmarks utenriksminister Uffe Ellemann-Jensens politikk. Dette bidrog antageligvis til fremgangen for Fólkaflokkurin ved lagtingsvalget i 1988.I 1987 sørget Breckmann og en gruppe leger og fredsaktivister for å bringe åtte krigsskadde, afghanske barn til Norge for å bli operert, i all hovedsak med plastisk kirurgi. Hvert barn skulle representere ett år med krig etter Sovjetunionens invasjon av Afghanistan i 1979.Breckmann ble valgt til varamedlem av Lagtinget ved valgene i 2004 og 2008, men møtte begge valgperiodene, først for Bjarni Djurholm, så for Annika Olsen.
== Utmerkelser ==
Han ble i 1994 utnevnt til ridder av Dannebrogordenen.
== Bibliografi ==
1984 – Stavnurin, utvalgte politiske skrifter.
1989 – Jól á Halanum, en færøysk fiskers erindringer.
2001 – Skálvíksdrongur sildakongur.
2019 – Latið ei søguna doyggja, om Færøyenes historie (1766–1966).
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Óli Breckmann – kategori av bilder, video eller lyd på Commons Wikiquote: Óli Breckmann – sitater | Óli Breckmann (født 1948) er en færøysk politiker, redaktør og gymnaslærer fra Tórshavn. Han var medlem av det færøyske Lagtinget fra 1974 til 2011 og gruppeformann for Fólkaflokkurin fra 1995 til 2004. | 3,270 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Europavei_18 | 2023-02-04 | Europavei 18 | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Europavei 18', 'Kategori:Europaveier i Finland', 'Kategori:Europaveier i Norge', 'Kategori:Europaveier i Russland', 'Kategori:Europaveier i Sverige', 'Kategori:Referanser til E105', 'Kategori:Referanser til E12', 'Kategori:Referanser til E15', 'Kategori:Referanser til E16', 'Kategori:Referanser til E18', 'Kategori:Referanser til E20', 'Kategori:Referanser til E39', 'Kategori:Referanser til E4', 'Kategori:Referanser til E45', 'Kategori:Referanser til E5', 'Kategori:Referanser til E6', 'Kategori:Referanser til E63', 'Kategori:Referanser til E75', 'Kategori:Referanser til E8', 'Kategori:Referanser til E95', 'Kategori:Referanser til Ev134', 'Kategori:Referanser til Ev18', 'Kategori:Referanser til Rv36', 'Kategori:Referanser til Rv41', 'Kategori:Referanser til Rv9', 'Kategori:Referanser til europavei', 'Kategori:Riksveier i Oslo', 'Kategori:Veier i Agder', 'Kategori:Veier i Nord-Irland', 'Kategori:Veier i Storbritannia', 'Kategori:Veier i Vestfold og Telemark', 'Kategori:Veier i Viken'] | Europavei 18 (E18) starter i Craigavon i Nord-Irland og har sitt endepunkt i St. Petersburg i Russland. Underveis er den innom Skottland, England, Norge, Sverige og Finland. Veiens lengde er rundt 1 890 km.
Trasé fastlagt av UNECE: Craigavon – Belfast – Larne ... Stranraer – Gretna – Carlisle – Newcastle ... Kristiansand – Oslo – Örebro – Arboga – Västerås – Stockholm/Kapellskär ... Mariehamn ... Åbo/Nådendal – Helsingfors – Vaalimaa – St. Petersburg. Etter det gamle nummersystemet fra 1950 gikk E18 mellom Stavanger og Stockholm, strekningen mellom Kristiansand og Stockholm var den samme som dagens trasé.Mellom Storbritannia og Norge er det ingen fergeforbindelse.
| Europavei 18 (E18) starter i Craigavon i Nord-Irland og har sitt endepunkt i St. Petersburg i Russland. Underveis er den innom Skottland, England, Norge, Sverige og Finland. Veiens lengde er rundt 1 890 km.
Trasé fastlagt av UNECE: Craigavon – Belfast – Larne ... Stranraer – Gretna – Carlisle – Newcastle ... Kristiansand – Oslo – Örebro – Arboga – Västerås – Stockholm/Kapellskär ... Mariehamn ... Åbo/Nådendal – Helsingfors – Vaalimaa – St. Petersburg. Etter det gamle nummersystemet fra 1950 gikk E18 mellom Stavanger og Stockholm, strekningen mellom Kristiansand og Stockholm var den samme som dagens trasé.Mellom Storbritannia og Norge er det ingen fergeforbindelse.
== Knutepunkter ==
== Alternative veier ==
Det finnes alternative veier for å reise fra et sted langs veien til et annet.
Porsgrunn – Drammen: 32Fylkesvei 32 via Skien, 9 km kortere.
Drammen – Ski: Europavei 134 via Drøbak, 15 km kortere.
Örebro – Stockholm/Solna (kryss med E4): via Södertälje, 1 km kortere, men det er ofte køproblemer i Stockholm. Derimot kan E20 brukes til Stockholm sentrum, 10 km kortere.
Newcastle – Kristiansand: fergen Newcastle – Amsterdam (16 timer) og Hirtshals – Kristiansand (4 timer, E39) pluss 990 km vei.
== Se også ==
Europavei 18 (Agder)
Europavei 18 (Vestfold og Telemark)
Europavei 18 (Viken)
Europavei 18 (Oslo)
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) E18 – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
European Agreement on Main International Traffic Arteries (AGR) 14 mars 2008 (PDF, offisiell E-veiliste begynner på s. 14)
UNECEs oversiktskart over alle europaveiene | | bilde = M1_Moira_(1)_-_geograph.org. | 3,271 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Finnmark | 2023-02-04 | Finnmark | ['Kategori:27°Ø', 'Kategori:70°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Finnmark', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Valgdistrikter ved Stortingsvalg'] | Finnmark (nordsamisk: Finnmárku; kvensk: Finmarkku) er et landskap i Nord-Norge, Norges nordligste og østligste landskap, valgkrets til stortingsvalg og lagsogn. Fra 2020 og frem til 31. desember 2023 er Finnmark en del av Troms og Finnmark fylkeskommune. Finnmark var Norges største fylke i areal og minste fylke i folketall.
Finnmark grenser til landskapet Troms i sørvest, til Finland i sør (finsk Lappland) og til Russland i øst (Petsjenga rajon i Murmansk oblast). Navnets betydning er i førsteleddet finner, som er den gamle norske betegnelsen på samer, og sisteleddet mark i betydningen skog, utmark eller landområde. Vadsø er administrasjonssenter i Finnmark, mens Alta er fylkets største by. Nordmenn har bodd fast i Finnmark siden 1200-tallet og utgjør i dag en majoritet av befolkningen.
Finnmark ble eget hovedlen (Vardøhus len) i 1576 og amt (Vardøhus amt) i 1660, underlagt Trondhjems stiftamt. I 1787 ble Senjen og Tromsø fogderi overført fra Nordlandenes amt til Vardøhus amt, som da fikk navnet Finmarkens amt. I 1866 ble Senjen og Tromsø fogderi skilt ut igjen, nå som et eget amt (Tromsø amt). Resterende Finnmarkens amt fikk da samme utstrekning som gamle Vardøhus amt, og endret navn til Finnmark fylke i 1919.De fleste samiske og kvenske institusjonene ligger i Finnmark; Karasjok er senter for Sametinget, og i Børselv ligger Kvensk institutt, som er et nasjonalt senter for kvensk språk og kultur. Finnmarksvidda dekker 36 % av fylkets areal. Fylket er 12,9 % større enn Danmark. Tidligere var mesteparten (ca. 95 %) av grunnen i Finnmark eid av staten (ved Statskog SF); 1. juli 2006 ble eiendomsretten til denne grunnen overført til Finnmarkseiendommen.
Som en del av Regionreformen i Norge vedtok Stortinget 8. juni 2017 at Finnmark og Troms skulle bli slått sammen til ett fylke fra 1. januar 2020, slik det var mellom 1787 og 1866. Det nye fylket heter Troms og Finnmark.
| Finnmark (nordsamisk: Finnmárku; kvensk: Finmarkku) er et landskap i Nord-Norge, Norges nordligste og østligste landskap, valgkrets til stortingsvalg og lagsogn. Fra 2020 og frem til 31. desember 2023 er Finnmark en del av Troms og Finnmark fylkeskommune. Finnmark var Norges største fylke i areal og minste fylke i folketall.
Finnmark grenser til landskapet Troms i sørvest, til Finland i sør (finsk Lappland) og til Russland i øst (Petsjenga rajon i Murmansk oblast). Navnets betydning er i førsteleddet finner, som er den gamle norske betegnelsen på samer, og sisteleddet mark i betydningen skog, utmark eller landområde. Vadsø er administrasjonssenter i Finnmark, mens Alta er fylkets største by. Nordmenn har bodd fast i Finnmark siden 1200-tallet og utgjør i dag en majoritet av befolkningen.
Finnmark ble eget hovedlen (Vardøhus len) i 1576 og amt (Vardøhus amt) i 1660, underlagt Trondhjems stiftamt. I 1787 ble Senjen og Tromsø fogderi overført fra Nordlandenes amt til Vardøhus amt, som da fikk navnet Finmarkens amt. I 1866 ble Senjen og Tromsø fogderi skilt ut igjen, nå som et eget amt (Tromsø amt). Resterende Finnmarkens amt fikk da samme utstrekning som gamle Vardøhus amt, og endret navn til Finnmark fylke i 1919.De fleste samiske og kvenske institusjonene ligger i Finnmark; Karasjok er senter for Sametinget, og i Børselv ligger Kvensk institutt, som er et nasjonalt senter for kvensk språk og kultur. Finnmarksvidda dekker 36 % av fylkets areal. Fylket er 12,9 % større enn Danmark. Tidligere var mesteparten (ca. 95 %) av grunnen i Finnmark eid av staten (ved Statskog SF); 1. juli 2006 ble eiendomsretten til denne grunnen overført til Finnmarkseiendommen.
Som en del av Regionreformen i Norge vedtok Stortinget 8. juni 2017 at Finnmark og Troms skulle bli slått sammen til ett fylke fra 1. januar 2020, slik det var mellom 1787 og 1866. Det nye fylket heter Troms og Finnmark.
== Geografi ==
Alta og Hammerfest ligger vest i fylket. tettstedene har henholdsvis 15 784 og 7 912 innbyggere. Helt nord i fylket finner vi Norges nordligste by – Honningsvåg, med 2 237 innbyggere. I øst finner man Kirkenes med 3 383, Norges østligste by Vardø samt fylkeshovedstaden Vadsø, med hendholdsvis 1 690 innbyggere og 4 615 innbyggere. Åtte promille av arealet i Finnmark, under 40 km², er areal innenfor tettsteder med innbyggertall på over 200 personer. På dette arealet er 72 prosent av fylkets befolkning bosatt. Befolkningen bor tettest i kommunene Båtsfjord og Vardø hvor 99 prosent var bosatt i tettsted i 2005. Befolkningen bor mest spredt i Deatnu-Tana, hvor 81 prosent bodde utenfor tettsted i 2005.
På Finnmarksvidda er det to kommuner, Kautokeino i vest, og Karasjok i øst med henholdsvis 2 941 og 2 785 innbyggere (pr 1. april 2010). Karasjok er sete for Sametinget og NRK Sápmi. Arealmessig er Kautokeino med sine 9 707 kvadratkilometer Norges desidert største kommune, etterfulgt av Karasjok med sine 5453 kvadratkilometer.
Andre byer og tettsteder er Lakselv med 2 146 innbyggere, Tana bru med 565 innbyggere, Båtsfjord med 2 058 innbyggere og Bjørnevatn med 2 419 innbyggere.
Finnmark har en samlet kystlinje på 6 844 km, medregnet 3 155 km kystlinje på øyer. Utstrukket utgjør dette en distanse tilsvarende 1/6 av jordas omkrets. Nær 12 300 personer eller 16,6 prosent av fylkets befolkning var i 2000 bosatt i 100-metersbeltet langs kystlinja.
Det er fem nasjonalparker: Seiland, Stabbursdalen, Varangerhalvøya, Øvre Anárjohka og Øvre Pasvik. Sammen med 66 naturreservater, 11 landskapsvernområder og to andre fredninger per 1. januar 2012, har de et areal på til sammen 5 475 km². 11 % av fylkets areal er underlagt en av disse vernekategoriene.
Høyeste fjell er isbreen Øksfjordjøkelen (1 191 moh.) i mellom Loppa og Kvænangen. Andre høye fjelltopper, Svartfjellet (1 162 moh.), Haldde (1 149 moh.) og Čohkarášša (1 139 moh., høyest i Midt-Finnmark), ligger også vest i fylket. Fylkesblomsten er Multe.
=== Klima ===
Tross sin beliggenhet langt mot nord, er ikke Finnmark så kald som man skulle tro, noe som skyldes Golfstrømmen. På kysten er temperaturene moderate om vintrene, og forholdsvis lave om sommeren. Vardø, lengst i nordøst, ligger i den arktiske klimasonen, siden årets varmeste måned har en snittemperatur på under 10 ℃. Innlandet har derimot langt mer ekstreme utslag, med svært kalde vintre. Norges kulderekord er målt i Karasjok 1. januar 1886, −51,4 ℃. Derimot er somrene varmere, og spesielt i innlandet og i Øst-Finnmark går temperaturene av og til opp i over 30 ℃.
=== Flora ===
Finnmark har en rik flora. Det kommer inn et østlig floraelement fra Russland. En del av disse artene finnes et stykke sørover i Nord-Norge, som sibirturt, sibirkoll og sibirgrasløk. Samtidig finnes noen av disse artene kun i Finnmark, blant annet nyserot, finnmarkssaltgras og masimjelt. De to sistnevnte er til og med endemiske for fylket.
I Finnmark finnes også en rekke nordlig unisentriske fjellplanter, representert ved arter som kantlyng, fjellsolblom og lodnemyrklegg. Lignende krav til voksested har de arktiske artene som kommer inn nordfra, men de er mer knytta til kysten. Purpurkarse, som bare vokser i Nordkapp kommune i Norge, hører til dette elementet.
Fylkesblomsten i Finnmark er molte. Det er frukten av molte som skal brukes i avbildinger av fylkesblomsten. Denne arten har tradisjonelt spilt en stor rolle i kostholdet til befolkninga i fylket.
== Administrative inndelinger ==
Finnmark deles inn i 19 kommuner, og de seks tettstedene Alta, Hammerfest, Honningsvåg, Kirkenes, Vadsø og Vardø har bystatus. Av disse er det kun Hammerfest, Vadsø og Vardø som har hatt bystatus før 1900. Vardø og Hammerfest er Nord-Norges eldste byer og fikk begge sine kjøpstadsrettigheter i 1789, mens Vadsø ble kjøpstad i 1833.
=== Kommuner ===
Finnmark er inndelt i 19 kommuner:
=== Politi og domstoler ===
I Politi- og lensmannsetaten er ett politdistrikt, hvis politimester er lokalisert i Kirkenes, administrasjon er delt mellom Hammerfest og Kirkenes. Politidistriktene ble sammenslått i 2017 og det var tidligere Østfinnmark politidistrikt som ble utgangspunkt for det nye felles politidistriktet. I rettsapparatet er fylket delt mellom førsteinstansdomstolene Alta tingrett i vest, Hammerfest tingrett i nord, Indre Finnmark tingrett i midten og Øst-Finnmark tingrett i øst. Videre tilhører hele fylket jurisdiksjonen til Hålogaland lagmannsrett, som har sete i Tromsø.
=== Tettsteder ===
Det er 30 tettsteder i Finnmark. Rangert etter innbyggertall 1. januar 2017, kommune i parentes:
Alta, Hammerfest, Honningsvåg, Kirkenes, Vadsø og Vardø har bystatus. Se også: Tettsteder i Finnmark
== Samfunn ==
=== Demografi ===
Siden 1975 er folketallet i fylket redusert med omtrent 8 %, og er fortsatt synkende. Antallet unge voksne i aldersgruppen 25-34 år er redusert med omkring en tredjedel på ti år. De mest folkerike kommunene har likevel en viss økning, da særlig Alta.
Statistikk fra Statistisk sentralbyrå (SSB) viste at 39 % av den voksne befolkningen i Finnmark i 2008 kun hadde gått grunnskole, noe som var det laveste utdanningsnivået i landet.
=== Utdanning ===
Fylkeskommunen har ansvaret for åtte videregående skoler. De største er Alta og Kirkenes, med hhv. 1 000 og 600 elever. Det er også per 2015 en ordning for lokal videregående opplæring som kalles LOSA. Det er to statlige videregående skoler, de samiske videregående skolene i Guovdageaidnu/Kautokeino og Kárášjohka/Karasjok.
Av høyere læresteder finnes Sámi allaskuvla/Samisk høgskole og avdelinger av Universitetet i Tromsø – Norges arktiske universitet.
Sámi allaskuvla i Guovdageaidnu/Kautokeino ble opprettet i 1989 og har utdanning for førskole- og grunnskolelærere og journalister, reindrift og duodji, samisk språk på alle nivå og diverse kortere kurs knytta til pedagogikk og samisk kultur.
Finnmarksfakultetet ble etablert 1. august 2013 da Høgskolen i Finnmark ble slått sammen med universitetet. Fakultetet har studiesteder i Alta, Hammerfest og Kirkenes. Finnmarksfakultetet har ca. 2 000 studenter.Det finnes to folkehøyskoler i fylket, den kristne Øytun og den frilynte Pasvik, hvor den sistnevnte er drevet av fylkeskommunen.
=== Språk ===
Finnmark har i århundrer vært et flerspråklig område. I tillegg til norsk tales det også nordsamisk og kvensk. Fem av de tolv kommunene i forvaltningsområdet for samisk språk ligger i Finnmark (Kautokeino, Karasjok, Porsanger, Tana og Nesseby). Kvensk, et østersjøfinsk språk som er nært beslektet med meänkieli og finsk, tales i Porsanger (Børselv og Lakselv), Nord-Varanger (Nesseby og Vadsø), Sør-Varanger (Bugøynes og Neiden) og enkelte andre steder.
I 1885 skriver avisa Fedraheimen følgende om utbredelsen av det kvenske språket i Finnmark: Fraa Finnmarki klagar dei seg yver, at det Kvænske Maalet vinn Yvertak yver Dansk-Norsken [...] Kvænsken hev vokse seg so sterk, at det kann vera Faare for, at store Delar av Finnmarki snart vert reint avnorska. Det er Tid til, at det maa aalvorleg Yvertenkjing yver kva der skal gjerast der uppe, fyrr det vert for seint […]
Mange stedsnavn på nordsamisk, kvensk og det i Norge nå utdødde østsamisk (også kalt skoltesamisk) er likestilt med de norske stedsnavn (og offisielt anerkjent av myndighetene).
=== Politikk ===
Administrasjonssenteret i fylket er Vadsø. Her har fylkestinget sine møter. Liste over fylkestingsrepresentanter i Finnmark
==== Fylkestinget 2015-2019 ====
Fylkeskommunen styres etter formannskapsmodellen. Fylkestinget har 35 medlemmer.Ragnhild Vassvik (Ap) er fylkesordfører og Tarjei Jensen Bech (Ap) er fylkesvarardfører.
==== Stortingsrepresentanter ====
Finnmark har fem stortingsrepresentanter i perioden 2017–2021:
Historisk representasjon på Stortinget fra Finnmark siden 1973:
Framtid for Finnmark stilte kun liste til stortingsvalget i 1989, de øvrige partiene har stilt lister ved alle valgene.
==== Partioppslutning ====
Historisk prosentvis partioppslutning ved stortingsvalg i Finnmark siden 1973:Fet skrift markerer blokkene (Venstresiden Ap+SV. Sentrum KrF+V+Sp. Høyresiden H+Frp). M = Antall mandater innvalgt på Stortinget.
I 1989 fikk Framtid for Finnmark 21,5 % av stemmene i fylket og 1 mandat på Stortinget (Anders Aune).
==== Se også ====
Stortingsvalget 2013 i Finnmark
Stortingsvalget 2017 i Finnmark
== Samferdsel ==
Fylket har fem europaveier, og disse er regnet til det statlige stamveinettet. Europavei 6 går gjennom hele fylket, fra Langfjordbotn i vest til Kirkenes i øst, der veien har sitt endepunkt. Europavei 45 går fra Alta til Finland, via Kautokeino. Europavei 69 går fra Nordkapp til Olderfjord i Porsanger kommune. Europavei 75 går fra Vardø til Finland, via Tana bru og Samelandsbrua. Europavei 105 går fra Kirkenes til Storskog, og videre inn i Russland. Riksvei 94, starter i Hammerfest og går videre til Skaidi. Den lengste veitunnelen i fylket er Nordkapptunnelen på Europavei 69. Vardøtunnelen var Norges første undersjøiske veitunnel, da den ble bygget i 1983. Se også Veier i Finnmark.
Ved utgangen av 2007 var 80.961 kjøretøy registrert i Finnmark, hvorav 14.215 var snøscootere/beltemotorsykler. Dette betyr at ca. 25 % av alle snøscootere/beltemotorsykler i landet er registrert i Finnmark.Fylkeskommunen har ansvaret for 1 500 km vei etter overtagelsen av en rekke riksveier i 2010. Det finnes også fem fergesamband.
Fylket har ingen jernbanestrekninger med persontransport, men den 9 km lange Kirkenes–Bjørnevatnbanen, frakter malm fra Sydvaranger gruver, til Kirkenes havn. Banen var verdens nordligste jernbane, til Obskaja–Bovanenkovobanen ble åpnet i 2010. Det har helt siden Sovjetunionens fall vært planer om å bygge jenbanelinje videre fra Kirkenes til Russland. Det er også snakk om mulig bygging av jernbane fra Kirkenes til det finske nettet ved Rovaniemi.Fylkeskommunen har ansvar for lokal og regional kollektivtrafikk, både på vei og vann, som siden 2016 markedsføres gjennom Snelandia. Det er kontrakt med Boreal Sjø om det meste av hurtigbåter og ferger, og med Boreal Buss om busser.
=== Flytrafikk ===
Finnmark har totalt 11 flyplasser – tre stamflyplasser (Alta, Lakselv og Kirkenes) og åtte regionale kortbaneflyplasser (Berlevåg, Båtsfjord, Hammerfest, Hasvik, Honningsvåg, Mehamn, Vadsø og Vardø).
De tre største flyplassene målt i antall passasjerer (i 2008), var Alta lufthavn (353 176), Kirkenes lufthavn, Høybuktmoen (265 414) og Hammerfest lufthavn (149 310). Fly er viktig også for reiser i Finnmark, fordi veiene går omveier. Alta-Kirkenes er 560 km langs E6 (460 km den korteste veien over Finland) men 260 km med fly.
=== Hurtigbåt- og fergeruter ===
Hurtigruten anløper 11 steder i fylket, fra Øksfjord i vest, helt til den snur i Kirkenes.
==== Hurtigbåter ====
==== Ferjer ====
=== Bussruter ===
==== Langruter ====
== Næringsliv ==
Det er lenge siden reindrift var fylkets fremste næring. Fisket er fremdeles meget viktig, men ved utbyggingen av Snøhvitfeltet utenfor Hammerfest vil oljevirksomhet i fremtiden spille en viktigere rolle. Man forventer store funn i Barentshavet, dersom det blir gitt tillatelse til boring. Likevel er den tjenesteytende sektor i Finnmark som i alle andre fylker, den viktigste.
De største virksomhetene i fylket regnet i omsetning for 2013:
=== Smøreksport til Danmark ===
I 1784 skrev amtmann C. Heiberg overraskende at det var en kjent sak «at herfra i fordums tid, ikke rett mange år tilbage, blev udskibet til Danmark en temmelig stor del fedevarer av smør og talg. Nu kan landet derimod ikke forsyne sig selv med disse ting, men de herboende familier udenfor bondestanden må bestille sig samme, dels fra Nordlands amt, dels fra Vesterbotn i Sverige, dels fra Arkhangelsk».
== Historie ==
De første menneskene nådde Finnmark for kanskje 10 000–12 000 år siden, og i dag mener man at de kanskje kom fra Kolahalvøya. Komsa-kulturen er den eldste kjente kulturen i Finnmark, oppkalt etter de første funnene ved Komsafjellet i Alta. På eidet mellom Tana og Varangerbotn finnes det store fangstanlegg for villrein, og her har nok flere grupper av fangstfolk samarbeidet for å drive jakt på den verdifulle villreinen.
Samisk kultur er gammel i Finnmark, og typisk samiske trekk dukker opp i materiale fra århundrene før Kristus. Dette er samme periode som typisk norrøne trekk begynner å vise seg lengre sør i Skandinavia, mens det i tiden før er vanskeligere å finne noen tydelig kulturell todeling. Fra folkevandringstida står samene i handelskontakt med norrøne bosettere langs kysten av Nordland og Troms. Ottar fra Hålogaland beretter at han pålegger samene å betale skatt. I Egils saga berettes det om Torolv Kveldulvsson, som var høvding i Hålogaland på Harald Hårfagres tid, og krevde inn sameskatt. Torolv møtte kvener på sin ferd østover, og Finnmark beskrives slik: «Finnmarken er enormt stor. Vestenfor ligger havet, og derfra skjærer digre fjorder seg inn, likeså nordenfor og hele veien østover. Lenger sør ligger Norge. Finnmarken favner om nesten hele det øvre landet, like langt sørover som Hålogaland langs kysten. Øst for Namdalen ligger Jämtland, så Hälsingland og så Kvenland, så Karelen. Finnmarken ligger ovenfor alle disse land, og det er store fjellbygder der oppe, noe i daler og noe ved vann.» Finnmark ble altså ifølge denne beskrivelsen oppfattet som hele Skandinavia nord for Trøndelag og Jämtland, med unntak av de delene av vestkysten som falt under betegnelsen Hålogaland.
Det eldste vitnesbyrd om norske kongers interesse for Finnmark skriver seg fra Gulatingsloven, der det ca. år 1200 fastslås at håløygene skal stille og utruste 13 tyveseters skip og ett trettiseters, «thi de har vakthold øster». Dette må tolkes som vakthold mot bjarmer eller kareler.
Det var lite norsk bosetting i Finnmark før begynnelsen av 1300-tallet, da Håkon V lot bygge Vardøhus festning, samtidig som kirken i Vardø ble innviet av biskop Jørund i 1307. Novgorod-traktaten, sluttet den 3. juni 1326 i Novgorod, markerte avslutningen på årtiers norsk-novgoriske tvister om grensen i Finnmark. På grunn av tørrfiskhandelen med Mellom-Europa etablerte de norske fiskerne seg langs Finnmarkskysten i små, tette fiskevær. På 1400-tallet opplevde disse fiskerne gode tider, mens lavere fiskepriser gjorde livet vanskeligere utover 15- og 1600-tallet. Av danskekongene viste bare Christian IV virkelig interesse for denne del av riket – i 1599 seilte han med en flåte på åtte skip til Vardøhus og Murmansk, og han forsøkte i resten av sin regjeringstid å få etablert sikre grenser i øst mot Russland og Sverige.
=== Etter reformasjonen ===
Etter forslag fra lensherre Preben von Ahnen ble båtpost mellom Trondheim og Vardø opprettet i 1663, ti år etter at regelmessig postgang var iverksatt i resten av Norge. Denne utgjorde verdens lengste og slitsomste regelmessige postrute, en strekning på ca. 1.500 km hver vei – og det var bare når været var så rolig at båtene kunne seile rakt frem. Ofte måtte de seile langs land, og da var ruten vesentlig lengre. Fra Bodø skulle postbud frakte posten nordover; de skulle vel å merke selv holde seg med båter og utstyr, mens almuen sørget for deres underhold – slik at danskekongen ingen utgift fikk. Denne forordningen påførte lokalbefolkningen så urimelige kostnader – i dårlig vær kunne postbudene bli liggende over på en gård i dagevis – at stiftamtmannen i Trondheim allerede i 1665 ansatte postbønder på omtrent samme vilkår som ellers i landet.På 1700-tallet styrket samisk kultur seg i forhold til den norske, rett og slett fordi samene ikke var avhengige av mel og andre varer fra Bergen. Finnmarksmonopolet, da landsdelen var bortforpaktet til bergenske kjøpmenn for 200 riksdaler i året, bestod i over hundre år og ble ikke opphevet før i 1787. I denne perioden ble Finnmark utplyndret og avfolket, innbyggerne kom i bunnløs gjeld til monopolinnehaverne, selv umyndige barn heftet for sine foreldres gjeld. Som følge av monopolet var det ingen amtmann og neppe noen postgang heller. Norsk kolonisering skjøt imidlertid ny fart utover 1800-tallet, dels på grunn av større økonomisk aktivitet, men også på grunn av en uttalt fornorskningspolitikk fra myndighetenes side. Fra 1700-tallet fikk også Finnmark et finsk befolkningselement, de første kom til Alta ca. 1740, mens den store innvandringen skjedde under hungersnøden i Finland i 1860-årene.
Fra middelalderen og fremover fikk både Norge, Sverige og Russland rett til å skattlegge samene. Dermed kom det svenske og russiske skatteoppkrevere helt ut til sjøsamebygdene på ytterkysten. Grensene mot Sverige ble fastsatt i 1751, da Kautokeino og Karasjok ble norsk, og mot Russland i 1826, da Sør-Varanger ble norsk. Før dette hadde området vært et felles norsk-russisk område, med grense i Bugøyfjord. I 1789 fikk Hammerfest og Vardø kjøpstadsrettigheter. Den økonomiske utviklingen på 1800-tallet var meget sterk. I 1902 ble jernmalmgruvene i Kirkenes etablert, noe som ytterligere bidro til vekst.
På 1800-tallet var det fremdeles vanskelig å reise mellom Finnmark og Sør-Norge. Da P. W. Deinboll ble utnevnt til sogneprest i Vadsø, forlot han med kone og tre små barn Oslo (Kristiania) i august 1815. Vel ankommet Bergen, måtte de vente der i to måneder i påvente av skipsleilighet. De dro så videre med en nordlandsjekt, men måtte søke nødhavn på Folda 13. desember og deretter overvintre på Nærøy til slutten av april 1816, da de fikk skipsleilighet videre og ankom Vadsø etter ti måneders reise.Fornorsking av samer og kvener var en politikk fra den norske statens side som hadde som mål å utrydde samisk og kvensk språk og kultur, motivet var på 18- og 1900-tallet å gjøre Finnmark «norsk». Fra rundt 1880 forsterket myndighetene sin fornorskingspolitikk. Samisk og kvensk ble forvist fra skole, kirke og offentlig forvaltning, og mange steder fikk nye, norske navn.
=== Andre verdenskrig ===
Andre verdenskrig rammet Finnmark hardt da Kirkenes og havnefasilitetene var en del av det tyske oppmarsjområdet for nordfronten. Byen ble derfor bombet over 300 ganger av sovjetiske fly. Både Vardø og Vadsø ble også rammet og sivil skipsfart ble også utsatt. I oktober 1944 brøt Den røde armé gjennom de tyske stillingene i Litsadalen omtrent halvveis mellom Kirkenes og Murmansk og den 18. oktober stod de ved norskegrensen. Den 25. rykket Den røde armé inn i Kirkenes og nådde Tana den 28. oktober. Tyskerne iverksatte Operation Nordlicht som innebar tilbaketrekning av okkupasjonsstyrkene og ødeleggelse av all infrastruktur og annet som kunne være til nytte for Den røde armé, den såkalte brente jords taktikk. Dette førte til at mesteparten av bygningsmassen og infrastrukturen ble brent og ødelagt så langt vest som til Lyngen i Troms. På Sørøya var norske styrker i kamp med tyske styrker vinteren 1945. Sivilbefolkningen på nær 60 000 ble tvangsevakuert sørover. Den røde armé trakk seg ut av Øst-Finnmark i september 1945.
=== Gjenoppbygging ===
Kort etter krigen igangsatte Stortinget et omfattende gjenoppbygningsprogram av Finnmark. I 1951 vedtok imidlertid regjeringen og forsvaret å bruke «masseødeleggelse – bruk av den brente jords taktikk, slik tyskerne hadde gjort under sin tilbaketrekning i 1944» i tilfelle krig med Sovjetunionen. Denne planen var strengt gradert og ble først offentlig kjent i 2004. Forsvaret har også i etterkrigstiden opprettholdt et sterkt nærvær i fylket på grunn av grensen til Sovjetunionen/Russland. Mange lokalsamfunn har basert seg på inntekter fra det militære nærværet.
== Kultur ==
Etter nedgangen i folketallet og fiskeriene har olje, turisme og kultur blitt nye satsingsområder. Kulturelt preges Finnmark i dag sterkt av det samiske, påskefestivalene (musikk- og filmfestival) i Kautokeino og Karasjok er blant de store trekkplastrene til Finnmark som turistfylke. Vardø kommune kan fremvise flere kulturskatter i fugleværet på Hornøya og «Lille-Moskva» (Kiberg).
Nordkapp er likevel målet for de fleste turistene som besøker Finnmark. Nordkapp har blitt enklere å besøke etter åpning av ny tunnel til Honningsvåg.
== Kjente finnmarkinger ==
== Se også ==
Mark
Finmarkens amt
Liste over fylkesmenn i Finnmark
Murmanskfronten
Tvangsevakueringen og nedbrenningen av Finnmark og Nord-Troms
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Turforslag til Finnmarkskysten på DNT og NRKs nettsted ut.no | Lov om rettsforhold og forvaltning av grunn og naturressurser i Finnmark fylke (finnmarksloven) regulerer rettighetsforholdene til grunn og naturressursene på den tidligere statsgrunnen i Finnmark.Saksopplysninger (forarbeider): | 3,272 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Francisco_de_Paula_Santander | 2023-02-04 | Francisco de Paula Santander | ['Kategori:Artikler hvor barn mangler på Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor gravlagt hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor parti mangler på Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten referanser', 'Kategori:Colombianske presidenter', 'Kategori:Colombias historie', 'Kategori:Dødsfall i 1840', 'Kategori:Fødsler i 1792', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Latin-Amerikas frigjøringskriger', 'Kategori:Personer fra departementet Norte de Santander'] | Francisco José de Paula Santander y Omaña (født 2. april 1792, død 6. mars 1840) var en politisk og militær leder under den del av de hispanoamerikanske uavhengighetskrigene som er kjent som frihetskampen til Colombia (1810–1819). Senere tjente han som Gran Colombias visepresident for Simón Bolívar, og enda senere som Republikken Ny-Granadas president.
| Francisco José de Paula Santander y Omaña (født 2. april 1792, død 6. mars 1840) var en politisk og militær leder under den del av de hispanoamerikanske uavhengighetskrigene som er kjent som frihetskampen til Colombia (1810–1819). Senere tjente han som Gran Colombias visepresident for Simón Bolívar, og enda senere som Republikken Ny-Granadas president.
== Militær karriere ==
Paula Santander studerte rettsvitenskap da han i 1810 begynte sin militære karriere som en soldat i føderalistgruppen i Ny-Granadas selvstendighetsbevegelse, og ble senere med i sentrumsfløyen.
I 1812 ble Santander utnevnt til oberst. Etter at den spanske invasjonen av Ny-Granada førte til flere nederlag for opprørerne, og til at mange av Ny-Granadas offiserer dro i eksil eller flyktet, trakk Santander seg tilbake til de østlige slettene, i dag nær den venezuelanske grensa. Mens han opererte i dette området ble han i 1817 utnevnt til brigadegeneral under Bolívar.
Ved inngangen til 1819 hadde han fått kommandoen over den republikanske hærens fortropp av Simón Bolívar, da deres invasjon av Ny-Granada startet fra den nygranadiske-venezuelanske grensa. Santander var en av kommandantene under den republikanske seieren i slaget ved Boyacá 7. august samme år. Etter slaget ble han forfremmet til divisjonsgeneral, som tilsvarer generalmajor.
I oktober 1821, etter at Cúcuta-grunnloven ble proklamert, ble Santander valgt av den nylig samlede kongressen til Gran Colombias visepresident i et opphetet valg hvor han slo Antonio Nariño med 38 stemmer, mot Nariños 18.
== Gran Colombias utøvende leder ==
Da Simón Bolívar, den nye republikkens president, bestemte seg for å fortsette å lede de republikanske styrkene mot Ecuador og Peru, førte grunnloven til at Santander ble igjen i Bogotá for å representere den utøvende delen av regjeringen.
Som virkende leder måtte Santander ordne den alvorlige økonomiske krisen, som var en av de direkte konsekvensene av nesten et tiår med konstant krigføring, og også med gjenværende rojalister, kravet om fortsatte militære operasjoner, inkludert rekruttering, utrusting og trening av soldater, administrative og lovgivende spørsmål og indre politisk oppdeling.
Økonomisk sett brakte Santander landet et steg videre mot frihandel mens han styrte Colombia for Bolívar. Først av alt fjernet eller senket han en rekke skatter som var igjen etter det spansk styret, og åpnet havnene for alle fremmede nasjoner. Han fremmed også naturalisering for innvandrere, og utdeling av land.
Bolívar fjernet riktignok mange av Santanders endringer da han kom tilbake og tok over som president.
== Politiske forskjeller - Santander og Bolívar ==
I begynnelsen ble Santander og Bolívar regnet som nære venner og allierte, men gradvis utviklet de forskjellige politiske og ideologiske synspunkter. I dag regner man med at Santander trodde at man skulle styre etter loven, kanskje i en større grad en Bolívar, som skal ha vært mer fleksibel.
I 1826, da det første venezuelanske opprøret fant sted, oppsto det uenighet mellom Bolívar og Santande over hvordan situasjonen skulle behandles. Santander mente opprørerne, ledet av José Antonio Páez og føderalisttilhengere, burde straffet eller i det minste innordne seg etter den etablerte loven. Da Bolívar hadde returnert fra Peru og tatt over den utøvende makta, arrangerte han amnesti for opprørerne, og gjorde Páez til den øverste militærsjef over Venezuela, mente Santander at sentralmyndighetenes makt ble underminert av presidenten.
Santander og Bolívar var også uenige om Bolívars forsøk på å fremme en reform av 1821-grunnloven før det lovlig kunne gjøres (grunnloven sa at det måtte gå ti år), og særlig om Bolívars forsøk på å innføre grunnloven han hadde skrevet for Bolivia, som blant annet inkluderte et livslangt presidentskap hvor presidenten hadde mulighet til å velge en direkte etterfølger. Santander mente dette ville bringe landet farlig nært monarkisme.
I 1828 vokste de indre konfliktene. Santander ble valgt som delegat til den konstitusjonelle kongressen i Ocaña, hvor Santander og hans tilhengere og andre opposisjonsgrupper blokkerte Bolívars reformforsøk. Dette førte til at mange av de bolivaristiske delegatene ga seg, siden de mislikte kongressens politiske utfall.
Disse hendelsene fikk Simón Bolívar erklære seg diktator i august samme år, og visepresidentembedet ble fjernet. Santander og hans politiske tilhengere mente at dette forrådet liberalismen og opplysningstidas ideologi, og sammenlignet til og med Bolívar med Napoléon og Julius Cæsar.
I september unnslapp Bolívar et attentat. Santander var blant de som ble anklaget for å ha stått bak attentatet, og i en kort militærrettssak ble han opprinnelig dømt til døden uten bevis på hans deltakelse i hendelsen. I stedet ble han benådet og beordret i eksil av Bolívar.
Også i dag er ikke de faktiske detaljene klare. Enkelte historikere mener at Santander visste om mulighetene for et attentat og opprinnelig var imot det, men senere godtok at det skjedde, uten å selv ta del i handlingen. Det var dette Santander selv senere hevdet. Andre mener at Santander hadde hele tiden vært involvert i planen, siden det ville komme han til fordel politisk sett, selv om det ikke har blitt funnet noe bevis på hvilken rolle han spilte.
== Ny-Granadas president ==
Etter Bolívars død og Gran Colombias oppløsning returnerte Santander fra sitt eksil i 1832, og tjente som president for Republikken Ny-Granada fra 1832 til 1837. Santander hadde bodd en del i Europa og studert opplysningstida, og da han kom tilbake, ble handlingene hans i stor grad påvirket av disse tankene.
Hans andre termin ble meget forskjellig fra hans første. Santander framhevet nå en alternativ form av proteksjonisme. Først gikk han tilbake til flesteparten av hans opprinnelige planer, som Bolívar hadde fjernet, selv om noen nå var noe devaluert. Deretter søkte han beskyttelse av industrialiserte land, i motsetning til å fraråde handel med dem, og gikk så langt som å sette inn økonomiske kontakter i 11 byer i Amerikas forente stater. Han håpet at han kunne unngå den høye tollen, som han mislikte, ved å innlede et nært forhold med dem.
Etter slutten på hans periode som president forble Santander en viktig og innflytelsesrik politiker i Colombia. Han døde i 1840, og har senere blitt regnet som en av de originale historiske representantene til Colombias liberale parti, som ble grunnlagt åtte år senere.
== Litteratur ==
Bushnell, David (1970). The Santander Regime in Gran Colombia. Westport, Connecticut: Greenwood Press. ISBN 0-8371-2981-8. OCLC 258393.
Huck, E. R. (1972). Economic Experimentation in a Newly Independent Nation: Colombia under Francisco de Paula Santander, 1821–1840. The Americas, 29, 2, 167-184. Retrieved December 1, 2005 from JSTOR Journal Library.
Francisco de Paula Santander - Google Pages | Francisco José de Paula Santander y Omaña (født 2. april 1792, død 6. | 3,273 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Jean-B%C3%A9del_Bokassa | 2023-02-04 | Jean-Bédel Bokassa | ['Kategori:Artikler hvor barn forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor gravlagt hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor parti hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor sted presiseres med kvalifikator fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 3. november', 'Kategori:Dødsfall i 1996', 'Kategori:Fødsler 22. februar', 'Kategori:Fødsler i 1921', 'Kategori:Keisere', 'Kategori:Marskalker', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Sentralafrikanske politikere', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Jean-Bédel Bokassa (uttalt [ʒɑ̃ bedɛl bɔkasa]; født 22. februar 1921, død 3. november 1996), også kjent som Bokassa I av Sentralafrika og Salah Eddine Ahmed Bokassa, som var hans navn i hans kortvarige periode som muslim i 1976, var den militære lederen (presidenten) i Den sentralafrikanske republikk fra 1. januar 1966 til han erklærte seg keiser av Det sentralafrikanske keiserriket 4. desember 1976, en posisjon han hadde til han ble avsatt i 1979. Bokassa tilhørte partiet Mouvement pour l'évolution sociale de l'Afrique noire (MESAN).
Bokassa fikk støtte fra Libyas leder Muammar al-Gaddafi. Bokassa kom til makten etter å ha styrtet sin fetter David Dacko, som hadde vært landets første president. I 1972 erklærte han seg som president på livstid. I 1976 innførte han en monarkisk styreform, utropte seg til keiser Bokassa I, og endret landets navn til Det sentralafrikanske keiserdømme. Han vendte tilbake til katolisismen og omtalte seg selv som Sa Majesté Impériale. Hans fulle tittel var Empereur de Centrafrique par la volonté du peuple Centrafricain, uni au sein du parti politique national, le MESAN. Han gjennomgikk en kroningsseremoni 4. desember 1977, inspirert av Napoléon Is kroning i 1804. Kroningsseremonien til Bokassa var svært kostbar og ble finansiert av penger fra Frankrike. Pave Paul VI nektet å delta i seremonien.
I 1979 ble han styrtet i et franskstøtta statskupp. Han ble etterfulgt av David Dacko, som hadde vært hans forgjenger. Bokassa gikk deretter i eksil i Elfenbenskysten og Frankrike. I 1986 dro han tilbake til sitt hjemland etter å ha hørt at han skulle bli mottatt som Napoléon da han kom tilbake fra Elba. Dette viste seg å ikke stemme, og Bokassa ble dømt til døden for mord, tortur og kannibalisme. Dommen ble senere omgjort til fengsel på livstid, men med tiden skjenket president André Kolingba samtlige fanger amnesti.
Bokassa døde av et hjerteinfarkt 3. november 1996. Han hadde sytten koner og skal ha hatt 50 barn.
| Jean-Bédel Bokassa (uttalt [ʒɑ̃ bedɛl bɔkasa]; født 22. februar 1921, død 3. november 1996), også kjent som Bokassa I av Sentralafrika og Salah Eddine Ahmed Bokassa, som var hans navn i hans kortvarige periode som muslim i 1976, var den militære lederen (presidenten) i Den sentralafrikanske republikk fra 1. januar 1966 til han erklærte seg keiser av Det sentralafrikanske keiserriket 4. desember 1976, en posisjon han hadde til han ble avsatt i 1979. Bokassa tilhørte partiet Mouvement pour l'évolution sociale de l'Afrique noire (MESAN).
Bokassa fikk støtte fra Libyas leder Muammar al-Gaddafi. Bokassa kom til makten etter å ha styrtet sin fetter David Dacko, som hadde vært landets første president. I 1972 erklærte han seg som president på livstid. I 1976 innførte han en monarkisk styreform, utropte seg til keiser Bokassa I, og endret landets navn til Det sentralafrikanske keiserdømme. Han vendte tilbake til katolisismen og omtalte seg selv som Sa Majesté Impériale. Hans fulle tittel var Empereur de Centrafrique par la volonté du peuple Centrafricain, uni au sein du parti politique national, le MESAN. Han gjennomgikk en kroningsseremoni 4. desember 1977, inspirert av Napoléon Is kroning i 1804. Kroningsseremonien til Bokassa var svært kostbar og ble finansiert av penger fra Frankrike. Pave Paul VI nektet å delta i seremonien.
I 1979 ble han styrtet i et franskstøtta statskupp. Han ble etterfulgt av David Dacko, som hadde vært hans forgjenger. Bokassa gikk deretter i eksil i Elfenbenskysten og Frankrike. I 1986 dro han tilbake til sitt hjemland etter å ha hørt at han skulle bli mottatt som Napoléon da han kom tilbake fra Elba. Dette viste seg å ikke stemme, og Bokassa ble dømt til døden for mord, tortur og kannibalisme. Dommen ble senere omgjort til fengsel på livstid, men med tiden skjenket president André Kolingba samtlige fanger amnesti.
Bokassa døde av et hjerteinfarkt 3. november 1996. Han hadde sytten koner og skal ha hatt 50 barn.
== Referanser == | Bokassa kan vise til: | 3,274 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Wi-Fi_Protected_Access | 2023-02-04 | Wi-Fi Protected Access | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder, mangler forekomst av', 'Kategori:Sikkerhetsprogramvare', 'Kategori:Trådløst datanett'] | Wi-Fi Protected Access (WPA og WPA2) er avanserte krypteringsmetoder for å kryptere trådløse nettverk, med et enda høyere krypteringsnivå enn forgjengeren, WEP (Wired Equivalent Privacy).
WPA og WPA2 sikrer dataoverføring ved å bruke en sikkerhetsnøkkel som med WEP, men med WPA og WPA2 forandrer
denne nøkkelen seg dynamisk (skiftende). Dette gjør det betydelig vanskeligere for datasnokere/hackere å klare å lese/knekke sikkerhetsnøkkelen for å komme seg inn på det trådløse nettverket.
WPA og WPA2 ble utviklet på grunn av svakhetene man fant i WEP. Nyere rutere og nettverkskort støtter WPA og WPA2.
WPA2 er en forbedret utgave av WPA-krypteringen. WPA2 har et enda høyere krypteringsnivå enn WPA, med en nyere Advanced Encryption Standard (AES) basert algoritme, og CCMP (Counter Mode with Cipher Block Chaining Message Authentication Code Protocol). | Wi-Fi Protected Access (WPA og WPA2) er avanserte krypteringsmetoder for å kryptere trådløse nettverk, med et enda høyere krypteringsnivå enn forgjengeren, WEP (Wired Equivalent Privacy).
WPA og WPA2 sikrer dataoverføring ved å bruke en sikkerhetsnøkkel som med WEP, men med WPA og WPA2 forandrer
denne nøkkelen seg dynamisk (skiftende). Dette gjør det betydelig vanskeligere for datasnokere/hackere å klare å lese/knekke sikkerhetsnøkkelen for å komme seg inn på det trådløse nettverket.
WPA og WPA2 ble utviklet på grunn av svakhetene man fant i WEP. Nyere rutere og nettverkskort støtter WPA og WPA2.
WPA2 er en forbedret utgave av WPA-krypteringen. WPA2 har et enda høyere krypteringsnivå enn WPA, med en nyere Advanced Encryption Standard (AES) basert algoritme, og CCMP (Counter Mode with Cipher Block Chaining Message Authentication Code Protocol). | Wi-Fi Protected Access (WPA og WPA2) er avanserte krypteringsmetoder for å kryptere trådløse nettverk, med et enda høyere krypteringsnivå enn forgjengeren, WEP (Wired Equivalent Privacy). | 3,275 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Medinor | 2023-02-04 | Medinor | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Norske helseselskaper', 'Kategori:Opprydning 2023-01', 'Kategori:Trenger oppdatering'] | Medinor AS er et norsk selskap som er leverandør av ulike produkter og tjenester til helsemarkedet. Selskapet har ca. 100 ansatte i Norge, fordelt på 4 kontorer; i Trondheim, Bergen, Sandnes og Oslo. Det er en del av Axis-Shield-konsernet, som er børsnotert i Oslo og London, og er markeds- og salgskanal for Axis-Shields Point-of-Care (POC)-produkter.
Medinor har datterselskaper i Danmark, Sverige, Finland og Storbritannia.
| Medinor AS er et norsk selskap som er leverandør av ulike produkter og tjenester til helsemarkedet. Selskapet har ca. 100 ansatte i Norge, fordelt på 4 kontorer; i Trondheim, Bergen, Sandnes og Oslo. Det er en del av Axis-Shield-konsernet, som er børsnotert i Oslo og London, og er markeds- og salgskanal for Axis-Shields Point-of-Care (POC)-produkter.
Medinor har datterselskaper i Danmark, Sverige, Finland og Storbritannia.
== Historie ==
Den norske organisasjonen har sin opprinnelse fra to forskjellige selskap. Det ene, Carl Hartwig AS, ble startet i Bergen 1897, og betjente helsesektoren på Vestlandet. Virksomheten forble lokal til 1974, da den ble landsdekkende. Selskapet omsatte medisinske produkter og brakte med seg kunnskap om segmentet primærhelsetjeneste og sykehus til Medinor.
Det andre selskapet, Reidar Holmsen AS, ble etablert i Oslo i 1936. Hovedaktiviteten til dette selskapet var markedsføring og salg innen in vitro-diagnostikk og laboratorieutstyr. I 1987 skiftet selskapene navn til Medinor. De to virksomhetene ble slått sammen i 1996.
Medinor ble en del av Axis-Shield i 1999.
== Produktsortiment ==
Medinor AS er totalleverandør til legekontor og medisinske senter innen medisinsk diagnostisk utstyr og forbruksvarer. Til sykehusavdelinger selger Medinor utstyr innen Anestesi/Intensiv/Akutt, Medisinsk teknisk utstyr, Laboratorieprodukter, Fysioterapiprodukter og utstyr til rehabilitering.
Medinor er leverandør av diverse tester og medier til forskningsinstitusjoner.
== Elektronisk handel ==
Medinor AS er tilknyttet ehandel.no Arkivert 5. oktober 2007 hos Wayback Machine. og tilbyr elektroniske kataloger til kunder på den offentlige markedsplassen.
En nettbutikk er tilgjengelig for kunder som ønsker å handle elektronisk.
== Eksterne lenker ==
Medinors nettsted
Axis-Shields nettsted | Medinor AS er et norsk selskap som er leverandør av ulike produkter og tjenester til helsemarkedet. Selskapet har ca. | 3,276 |
https://no.wikipedia.org/wiki/What_I_Like_About_You | 2023-02-04 | What I Like About You | ['Kategori:Artikler hvor medvirkende hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Komiserier fra USA', 'Kategori:Romantiske TV-serier', 'Kategori:TV-produksjoner på The WB', 'Kategori:TV-serier fra 2000-årene, fra USA', 'Kategori:Ungdomsserier fra USA'] | What I Like About You (Det jeg liker ved deg) er en amerikansk romantisk komiserie for ungdom som gikk på The WB fra 2002 til 2006. Serien handlet om forholdet mellom to søstre. Den eldste, Valerie, syntest hun hadde et perfekt liv med en ryddig liten leilighet på Manhattan og en frilynt kjæreste. Men hennes velorganiserte verden ble snudd på hodet når søsteren, 16 år gamle Holly, flyttet inn med alle sine underlige påfunn. Hovedrollene som Valerie og Holly ble spilt av Jennie Garth og Amanda Bynes.
Tittellåten "What I Like About You", opprinnelig komponert av The Romantics, ble fremført av Lillix.
| What I Like About You (Det jeg liker ved deg) er en amerikansk romantisk komiserie for ungdom som gikk på The WB fra 2002 til 2006. Serien handlet om forholdet mellom to søstre. Den eldste, Valerie, syntest hun hadde et perfekt liv med en ryddig liten leilighet på Manhattan og en frilynt kjæreste. Men hennes velorganiserte verden ble snudd på hodet når søsteren, 16 år gamle Holly, flyttet inn med alle sine underlige påfunn. Hovedrollene som Valerie og Holly ble spilt av Jennie Garth og Amanda Bynes.
Tittellåten "What I Like About You", opprinnelig komponert av The Romantics, ble fremført av Lillix.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) What I Like About You på Internet Movie Database
(en) What I Like About You på Rotten Tomatoes | |hovedrolle = | 3,277 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Freddy_Bols%C3%B8 | 2023-02-04 | Freddy Bolsø | ['Kategori:1349-medlemmer', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder – biografi', 'Kategori:Blood Red Throne-medlemmer', 'Kategori:Enslaved-medlemmer', 'Kategori:Fødsler 2. juni', 'Kategori:Fødsler i 1973', 'Kategori:Heavy metal-musikerstubber', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Normale stubber', 'Kategori:Norske black metal-musikere', 'Kategori:Norske trommeslagere', 'Kategori:Stubber 2021-09'] | Freddy Bolsø (født 2. juni 1973), også kjent under artistnavnet Fred The Shred, er en norsk trommeslager kjent fra bl.a. Blood Red Throne (1999–2002) + (2013-i dag) , Enslaved (2003), Ulf Risnes (2005–2010), Deleted Waveform Gatherings (2006–idag), Tre Små Kinesere (2010–2014 men fremdeles som frilans). Fast perkusjonist og innimellom trommeslager i Elgs soloband "Elgband" (2017-i dag) Og siden desember 2012 trommis og perkusjonist i folkrockbandet Kystfolket fra Kristiansund.
| Freddy Bolsø (født 2. juni 1973), også kjent under artistnavnet Fred The Shred, er en norsk trommeslager kjent fra bl.a. Blood Red Throne (1999–2002) + (2013-i dag) , Enslaved (2003), Ulf Risnes (2005–2010), Deleted Waveform Gatherings (2006–idag), Tre Små Kinesere (2010–2014 men fremdeles som frilans). Fast perkusjonist og innimellom trommeslager i Elgs soloband "Elgband" (2017-i dag) Og siden desember 2012 trommis og perkusjonist i folkrockbandet Kystfolket fra Kristiansund.
== Diskografi ==
=== Blood Red Throne ===
Album/Demo/EP'erDeathmix 2000 (demo, 2000)
Monument of Death (studioalbum, 2001)
A Taste for Blood (EP, 2002)
A Taste for Butchery (Split-album, 2002), med Severe Torture
Union of Flesh and Machine (2016)
=== Duluth ===
AlbumThe Aestethics of Drowning (studioalbum, 2001)
=== Deleted Waveform Gatherings ===
AlbumBaby Warfare (2008)
Ghost, She Said (2009)
Pretty Escape (2011)SinglerThis House (2009)
=== Tre Små Kinesere ===
AlbumKjærlighet på tunga (2010)
I Live (2011)SinglerGode daga (2010)
Ankerfeste (2010)
=== Kystfolket ===
AlbumKystfolket (2014)
Kjølhalling (2015)SinglerGammelsalta sei (2013)
Te topps (2013)
Mørket lyg (2014)
Det e jul (2014)
Huldrelokk (2015)
Snekka (2015)
Bilde (2015)
Asfaltprinsen (2016), med Operaens Sinfonietta
Hode over vann (2018)
Spleis (2018), med Operaens Sinfonietta
=== Deltar på ===
Scariot: Tongueless God (2001)
Askil Holm: Seven Days in the Sun/Wake Up to Wonderland (2001)
Askil Holm: Safe Embrace (2002)
Askil Holm: Seven Days in the Sun EP (2002)
Lorenzo: No More Lolitas/A Backseat Named Desire (2003)
Askil Holm: Turbulence (2003)
Askil Holm: Daydream Receiver (2003)
Askil Holm: First Day of June (2003)
Petter Wavold: Vi e stolt (av å vær RBK) (2003)
Lorenzo: Exit (2003)
Askil Holm: Daydream Receiver (2003, singel)
Lorenzo: Emotional Trade (2003)
Askil Holm ft. Kristin Asbjørnsen: Waving Goodbye (2003)
Lorenzo: Lorenzo Is Dead (2003)
Siv-Anita Strickert: Fang tyven (2005)
Siv-Anita Strickert: Tusleritass (2005)
Malin: Malin på månen (2006)
Chronicles: Chronicles (2007)
Ulf Risnes: Ingen andre (2007)
Siv-Anita Strickert: Kom sol (2007, singel)
Siv-Anita Strickert: Kom sol (2008)
Square Records: Ung Låt 2008 (2008)
Melodi Grand Prix junior 2008: MGP jr. 2008 (2008)
Bönkers: Time to Harvest (2009)
Svevestøv: Hidden Tracks – Secret Ways (2009)
Thomas Brøndbo: Vi trøng kvarainn (2012)
Elg: Summer in My Hometown (2015)
Elg: Feelosophy (2017)
Ærling: Singel & sann (2018)
Elg: Sommar'n oppi nord (2018)
Elg: Ei merkelig tid (2018)
== Eksterne lenker ==
(en) Freddy Bolsø på Encyclopaedia Metallum | Freddy Bolsø (født ), også kjent under artistnavnet Fred The Shred, er en norsk trommeslager kjent fra bl.a. | 3,278 |
https://no.wikipedia.org/wiki/9_%C3%97_23mm_Steyr | 2023-02-04 | 9 × 23mm Steyr | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder, mangler forekomst av', 'Kategori:Patroner'] | 9 x 23 mm Steyr er en østerriksk patron for pistoler.
Den var standard ammunisjon for det militære i Østerrike, og laget for Steyr M1912 pistolen, som var standard sidevåpen under første verdenskrig. Den ble også brukt av det østerrikske politiet i maskinpistolen Steyr MP30.
| 9 x 23 mm Steyr er en østerriksk patron for pistoler.
Den var standard ammunisjon for det militære i Østerrike, og laget for Steyr M1912 pistolen, som var standard sidevåpen under første verdenskrig. Den ble også brukt av det østerrikske politiet i maskinpistolen Steyr MP30.
== Se også ==
Liste over patrontyper | |dato = 1912 | 3,279 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Steinar_J%C3%B8raandstad | 2023-02-04 | Steinar Jøraandstad | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted mangler på Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall i 1946', 'Kategori:Fødsler i 1903', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske sangere', 'Kategori:Norske skuespillere', 'Kategori:Personer fra Oslo'] | Steinar Baard Jøraandstad (født 14. juni 1903 i Oslo, død 2. mai 1946) var en norsk skuespiller og sanger.
Jøraandstad debuterte på scenen i 1926 på Chat Noir i Oslo. Han var en av Norges fremste plateartister på 1930-tallet med innspillinger for Odeon og Telefunken.
| Steinar Baard Jøraandstad (født 14. juni 1903 i Oslo, død 2. mai 1946) var en norsk skuespiller og sanger.
Jøraandstad debuterte på scenen i 1926 på Chat Noir i Oslo. Han var en av Norges fremste plateartister på 1930-tallet med innspillinger for Odeon og Telefunken.
== Filmografi ==
=== Langfilm ===
1938 – Bør Børson Jr. .... Sola
1936 – Morderen uten ansikt .... Rye, rittermester
1934 – En stilla flirt .... Dr. Gerhardt
1933 – Vi som går kjøkkenveien .... Frigaard
1933 – Kjærlighet og dynamitt .... Ragge
1932 – Studenter i Paris
=== Kortfilm ===
1930 – Tango-foxtrot
== Eksterne lenker ==
(en) Steinar Jøraandstad på Internet Movie Database
(sv) Steinar Jøraandstad i Svensk Filmdatabas
(en) Steinar Jøraandstad hos The Movie Database | | fsted = Oslo | 3,280 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Jean-B%C3%A9del_Bokassa | 2023-02-04 | Jean-Bédel Bokassa | ['Kategori:Artikler hvor barn forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor gravlagt hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor parti hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor sted presiseres med kvalifikator fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 3. november', 'Kategori:Dødsfall i 1996', 'Kategori:Fødsler 22. februar', 'Kategori:Fødsler i 1921', 'Kategori:Keisere', 'Kategori:Marskalker', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Sentralafrikanske politikere', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Jean-Bédel Bokassa (uttalt [ʒɑ̃ bedɛl bɔkasa]; født 22. februar 1921, død 3. november 1996), også kjent som Bokassa I av Sentralafrika og Salah Eddine Ahmed Bokassa, som var hans navn i hans kortvarige periode som muslim i 1976, var den militære lederen (presidenten) i Den sentralafrikanske republikk fra 1. januar 1966 til han erklærte seg keiser av Det sentralafrikanske keiserriket 4. desember 1976, en posisjon han hadde til han ble avsatt i 1979. Bokassa tilhørte partiet Mouvement pour l'évolution sociale de l'Afrique noire (MESAN).
Bokassa fikk støtte fra Libyas leder Muammar al-Gaddafi. Bokassa kom til makten etter å ha styrtet sin fetter David Dacko, som hadde vært landets første president. I 1972 erklærte han seg som president på livstid. I 1976 innførte han en monarkisk styreform, utropte seg til keiser Bokassa I, og endret landets navn til Det sentralafrikanske keiserdømme. Han vendte tilbake til katolisismen og omtalte seg selv som Sa Majesté Impériale. Hans fulle tittel var Empereur de Centrafrique par la volonté du peuple Centrafricain, uni au sein du parti politique national, le MESAN. Han gjennomgikk en kroningsseremoni 4. desember 1977, inspirert av Napoléon Is kroning i 1804. Kroningsseremonien til Bokassa var svært kostbar og ble finansiert av penger fra Frankrike. Pave Paul VI nektet å delta i seremonien.
I 1979 ble han styrtet i et franskstøtta statskupp. Han ble etterfulgt av David Dacko, som hadde vært hans forgjenger. Bokassa gikk deretter i eksil i Elfenbenskysten og Frankrike. I 1986 dro han tilbake til sitt hjemland etter å ha hørt at han skulle bli mottatt som Napoléon da han kom tilbake fra Elba. Dette viste seg å ikke stemme, og Bokassa ble dømt til døden for mord, tortur og kannibalisme. Dommen ble senere omgjort til fengsel på livstid, men med tiden skjenket president André Kolingba samtlige fanger amnesti.
Bokassa døde av et hjerteinfarkt 3. november 1996. Han hadde sytten koner og skal ha hatt 50 barn.
| Jean-Bédel Bokassa (uttalt [ʒɑ̃ bedɛl bɔkasa]; født 22. februar 1921, død 3. november 1996), også kjent som Bokassa I av Sentralafrika og Salah Eddine Ahmed Bokassa, som var hans navn i hans kortvarige periode som muslim i 1976, var den militære lederen (presidenten) i Den sentralafrikanske republikk fra 1. januar 1966 til han erklærte seg keiser av Det sentralafrikanske keiserriket 4. desember 1976, en posisjon han hadde til han ble avsatt i 1979. Bokassa tilhørte partiet Mouvement pour l'évolution sociale de l'Afrique noire (MESAN).
Bokassa fikk støtte fra Libyas leder Muammar al-Gaddafi. Bokassa kom til makten etter å ha styrtet sin fetter David Dacko, som hadde vært landets første president. I 1972 erklærte han seg som president på livstid. I 1976 innførte han en monarkisk styreform, utropte seg til keiser Bokassa I, og endret landets navn til Det sentralafrikanske keiserdømme. Han vendte tilbake til katolisismen og omtalte seg selv som Sa Majesté Impériale. Hans fulle tittel var Empereur de Centrafrique par la volonté du peuple Centrafricain, uni au sein du parti politique national, le MESAN. Han gjennomgikk en kroningsseremoni 4. desember 1977, inspirert av Napoléon Is kroning i 1804. Kroningsseremonien til Bokassa var svært kostbar og ble finansiert av penger fra Frankrike. Pave Paul VI nektet å delta i seremonien.
I 1979 ble han styrtet i et franskstøtta statskupp. Han ble etterfulgt av David Dacko, som hadde vært hans forgjenger. Bokassa gikk deretter i eksil i Elfenbenskysten og Frankrike. I 1986 dro han tilbake til sitt hjemland etter å ha hørt at han skulle bli mottatt som Napoléon da han kom tilbake fra Elba. Dette viste seg å ikke stemme, og Bokassa ble dømt til døden for mord, tortur og kannibalisme. Dommen ble senere omgjort til fengsel på livstid, men med tiden skjenket president André Kolingba samtlige fanger amnesti.
Bokassa døde av et hjerteinfarkt 3. november 1996. Han hadde sytten koner og skal ha hatt 50 barn.
== Referanser == | Jean-Bédel Bokassa (uttalt [; født 22. februar 1921, død 3. | 3,281 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Inge_Ulrik_Gundersen | 2023-02-04 | Inge Ulrik Gundersen | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 1. oktober', 'Kategori:Fødsler i 1963', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske bassister', 'Kategori:Norske komponister', 'Kategori:Norske oversettere', 'Kategori:Reklameartikler'] | Inge Ulrik Gundersen (født 1. oktober 1963) er en norsk frilans bassist, låtskriver og oversetter fra Fredrikstad.
I løpet av sin karriere har Gundersen spilt en lang rekke revy, teateroppsetninger og konserter over hele landet. Siden 2004 har han vært tilknyttet revygruppen «Fredrikstadguttane» og deres forestillinger på «Båthusteatret» i Fredrikstad. Gundersen er også flittig brukt som studiomusiker.
Som låtskriver har Gundersen levert musikk og tekster til en rekke artister. Han skrev all musikk og tekst til Gone Fishings «A million little stars» i 2000 og ga ut sin egen debutplate «Tøffelhelt» i 2006. Hans andre soloplate, «Fristelser», kom i 2008. I 2010 ga han ut "Søt musikk", som fikk 9 av 10 mulige poeng i "Norsk På Norsk"-posten "Under lupen", og i 2014 ga han ut "Sommerviser" som også fikk meget god omtale. Gundersen gir ut sin musikk på Fredrikstad Plateselskap, som han også er medeier i. I tillegg til å skrive tekst og musikk, spiller Gundersen elbass, kontrabass og gitar. Han er også selv produsent på egne utgivelser og tekniker på innspillinger gjort i hans eget «Smashing Studio».
Gundersens musikk får mye radiospilling, og han blir betegnet som en god representant for norskspråklig musikk. Stilmessig har hans egne utgivelser blitt betegnet som viseproduksjoner i forskjellige genre. Hans tekster kjennetgnes av et rikt språk der humor og alvor speiler hverandre, og de tilsynelatende trivielle vendingene har ofte en underliggende betydning.
I tillegg til sitt arbeid som bassist og låtskriver, jobber Gundersen også som oversetter.
| Inge Ulrik Gundersen (født 1. oktober 1963) er en norsk frilans bassist, låtskriver og oversetter fra Fredrikstad.
I løpet av sin karriere har Gundersen spilt en lang rekke revy, teateroppsetninger og konserter over hele landet. Siden 2004 har han vært tilknyttet revygruppen «Fredrikstadguttane» og deres forestillinger på «Båthusteatret» i Fredrikstad. Gundersen er også flittig brukt som studiomusiker.
Som låtskriver har Gundersen levert musikk og tekster til en rekke artister. Han skrev all musikk og tekst til Gone Fishings «A million little stars» i 2000 og ga ut sin egen debutplate «Tøffelhelt» i 2006. Hans andre soloplate, «Fristelser», kom i 2008. I 2010 ga han ut "Søt musikk", som fikk 9 av 10 mulige poeng i "Norsk På Norsk"-posten "Under lupen", og i 2014 ga han ut "Sommerviser" som også fikk meget god omtale. Gundersen gir ut sin musikk på Fredrikstad Plateselskap, som han også er medeier i. I tillegg til å skrive tekst og musikk, spiller Gundersen elbass, kontrabass og gitar. Han er også selv produsent på egne utgivelser og tekniker på innspillinger gjort i hans eget «Smashing Studio».
Gundersens musikk får mye radiospilling, og han blir betegnet som en god representant for norskspråklig musikk. Stilmessig har hans egne utgivelser blitt betegnet som viseproduksjoner i forskjellige genre. Hans tekster kjennetgnes av et rikt språk der humor og alvor speiler hverandre, og de tilsynelatende trivielle vendingene har ofte en underliggende betydning.
I tillegg til sitt arbeid som bassist og låtskriver, jobber Gundersen også som oversetter.
== Diskografi ==
=== Egne utgivelser ===
«A Million Little Stars» med Gone Fishing 2000
«Tøffelhelt» 2006
«Fristelser» 2008
"Søt Musikk" 2010
"Sommerviser" 2014
"Respatexas" 2016
"Kanskje Diem" 2020
=== Som bidragsyter musikk/tekst ===
«Karusellmusikk» Jo Nesbø 2001
«MGP 2003» med Daddy Cool 2003
«Kom Sommervind» Bjørnar Spydevold 2006
«Døm Beste Låtane» med Fredrikstadguttane 2007
«U and I, Ted» med U and I, Ted 2009
«Døm Neste Låtane» med Fredrikstadguttane 2009
"Love Rocket" Odd Rene Andersen 2019
"Here we go again" Dream Police 2019
"Raw in the middle" Dream Police 2019
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Hjemmeside | Inge Ulrik Gundersen (født 1. oktober 1963) er en norsk frilans bassist, låtskriver og oversetter fra Fredrikstad. | 3,282 |
https://no.wikipedia.org/wiki/RS_10_%C2%ABChristiania%C2%BB | 2023-02-04 | RS 10 «Christiania» | ['Kategori:Artikler i sjøfart-prosjektet', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Norske redningsskøyter', 'Kategori:Skip bygget i Norge', 'Kategori:Skip fra 1896'] | RS 10 «Christiania» er en tidligere redningsskøyte som ble bygget for Redningsselskapet i 1896. Konstruktør var Colin Archer.
Frem til 1932 var «Christiania» i tjeneste som redningsskøyte og berget 257 personer fra «den visse død», 90 fartøy fra totalforlis og ga assistanse til totalt 2811 fartøy.
I 1997 sank «Christiania» på vei fra Norge til England, men ble hevet i 1999 fra 500 meters dyp. Undersøkelser av skøyta tydet på at det var en konstruksjonsfeil fra byggingen som var årsak til forliset. Skøyta ble restaurert hos Hansen og Arntsen i Stathelle.
| RS 10 «Christiania» er en tidligere redningsskøyte som ble bygget for Redningsselskapet i 1896. Konstruktør var Colin Archer.
Frem til 1932 var «Christiania» i tjeneste som redningsskøyte og berget 257 personer fra «den visse død», 90 fartøy fra totalforlis og ga assistanse til totalt 2811 fartøy.
I 1997 sank «Christiania» på vei fra Norge til England, men ble hevet i 1999 fra 500 meters dyp. Undersøkelser av skøyta tydet på at det var en konstruksjonsfeil fra byggingen som var årsak til forliset. Skøyta ble restaurert hos Hansen og Arntsen i Stathelle.
== Se også ==
Liste over norske redningsskøyter
== Eksterne lenker ==
Studenthybelen er berget, Universitas Arkivert 21. juli 2016 hos Wayback Machine. | RS 10 «Christiania» er en tidligere redningsskøyte som ble bygget for Redningsselskapet i 1896. Konstruktør var Colin Archer. | 3,283 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Luger | 2023-02-04 | Luger | ['Kategori:Artikler hvor kamring hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor land forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor produsent forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Artikler uten kilder', 'Kategori:Introduksjoner i 1900', 'Kategori:Pistoler', 'Kategori:Skytevåpen i kaliber 9 mm', 'Kategori:Tyske skytevåpen', 'Kategori:Våpen fra andre verdenskrig', 'Kategori:Våpen fra første verdenskrig'] | Parabellum-Pistole er en tysk halvautomatisk pistol, best kjent utenfor Tyskland som Luger, etter designeren. Våpenet ble tatt opp av det tyske forsvar som standardvåpen i 1908 som Pistole 08. Våpenet opererer etter «kort-rekyl»-prinsippet og har en karakteristisk utforming med et «kne» som slår opp ved omlading. Navnet fikk den etter det latinske sitatet: Si vis pacem, para bellum («Forbered deg på krig om du ønsker fred»).
| Parabellum-Pistole er en tysk halvautomatisk pistol, best kjent utenfor Tyskland som Luger, etter designeren. Våpenet ble tatt opp av det tyske forsvar som standardvåpen i 1908 som Pistole 08. Våpenet opererer etter «kort-rekyl»-prinsippet og har en karakteristisk utforming med et «kne» som slår opp ved omlading. Navnet fikk den etter det latinske sitatet: Si vis pacem, para bellum («Forbered deg på krig om du ønsker fred»).
== Historie ==
Lugeren er en videreutvikling av Hugo Borchardts pistol C93. Begge har det karakteristiske «kneet» som slår opp under rekylen. Denne mekanismen ble først patentert av Maxim til bruk i maskingevær. I Maxims løsning slo kneet ned etter skuddløning. Lugeren var en videreutvikling av C93 det skjeftet ble vinklet markant bakover og rekylfjæra flyttet inn i skjeftet.
Den ble konstruert av Georg Luger ved Deutsche Waffen und Munitionsfabriken og introdusert i 1898. Pistolen har blitt produsert med strenge kvalitetsstandarder, og dette har gitt pistolene lang tjenestetid. 9 x 19 mm Parabellum er standard kaliber, men den ble produsert opprinnelig i 7,65 x 21 mm Luger, som også ble levert til andre land (Finland og Sveits). I dag er Lugerpistolene populære samlerobjekter.
== Tjeneste ==
TysklandI 1908 ble Lugeren gjort til standardpistol i det tyske forsvar som Pistole 08 (etter årstallet) og forble i tysk tjeneste frem til 1942 da den ble byttet ut med Pistole 38 (Walther P38). Dette var primært fordi Lugeren var dyr i produksjon og at den har lav terskel for hvor mye støv og skitt den tåler før den slutter å fungere, noe som gjør den lite egnet i feltoperasjoner. Men den ble allikevel brukt frem til andre verdenskrigs slutt grunnet mangler på håndvåpen.
NorgeLugerpistolene var i mindre utstrakt bruk i den norske hæren mellom 1945 og 1987, og finnes fremdeles på enkelte av forsvarets lagre.
SveitsBle approbert som standard pistol i det sveitsiske forsvar i 1900, i 7,65 mm
FinlandI 1923 approberte Finland Lugerpistolen i 7,65 mm og 4 toms løp som standard militærvåpen. De kjøpte ca. 8 000 pistoler mellom 1923 og 1935
== Produsenter ==
Pistolen ble produsert ved en rekke fabrikker:
Deutsche Waffen und Munitionsfabriken (DWM), 1900-1930
Erfurt, 1911-1918
Berne, 1918-1949
Vickers, 1921
Simson, 1922-1933
Mauser, 1930-1942
Krieghoff, 1935-1945
== Modeller ==
Lugeren ble laget i flere modeller:
1900
1900 Lang
1902
1902 Karabin
P08
Artilleri
Marine
== Eksterne lenker ==
(en) Parabellum pistol – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) P08 Parabellum – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
Målsatte tegninger Pistole 08 og lang Pistole 08 (tysk) | Tyskland | 3,284 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Fana_Fotball | 2023-02-04 | Fana Fotball | ['Kategori:Artikler hvor idrettsgren hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Fana', 'Kategori:Fotballag etablert i 1920', 'Kategori:Fotballag i Bergen'] | Fana Fotball er en av idrettsgruppene i Fana Idrettslag. A-laget til Fana Fotball rykket høsten 2011 opp fra 3. divisjon til spill i 2. divisjon. Fana Fotball er i allianse med Fana Idrettslag.
| Fana Fotball er en av idrettsgruppene i Fana Idrettslag. A-laget til Fana Fotball rykket høsten 2011 opp fra 3. divisjon til spill i 2. divisjon. Fana Fotball er i allianse med Fana Idrettslag.
== A-lag ==
=== Tabellen ===
== Serie-historikk ==
Grønt markerer opprykk, mens rødt er nedrykk.
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
Fana G19 4 | Fana Fotball er en av idrettsgruppene i Fana Idrettslag. A-laget til Fana Fotball rykket høsten 2011 opp fra 3. | 3,285 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Fredrikstad | 2023-02-04 | Fredrikstad | ['Kategori:10,9°Ø', 'Kategori:59,2°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten flaggbilde i infoboks med flaggbilde på Wikidata', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Byer ved Glomma', 'Kategori:Fredrikstad', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Tidligere fergesteder i Østfold'] | For redningsskøyten, se RS 77 «Fredrikstad».Fredrikstad er en kommune i landskapet Østfold i Viken fylke på Østlandet i Norge. Den har 83 193 innbyggere (per 1. januar 2021). Den er således Østfolds største, Østlandets tredje største by og Norges sjuende største kommune målt i antall innbyggere.
Fredrikstad karakteriseres ofte som Norges første renessanseby (se Renessansen), med kvartaler avgrenset av gater anlagt i et regelmessig mønster. Fredrikstad kommunes areal er 559 kvadratkilometer. Den grenser i nord til Råde, i øst til Sarpsborg og i sør til Hvaler.
Bysamfunnet Fredrikstad og bysamfunnet Sarpsborg regnes i statistiske sammenhenger ofte som tettstedet og dobbeltbyen Fredrikstad/Sarpsborg, som hadde 118 992 innbyggere per 1. januar 2022. 70 161 av disse bor i den delen av Fredrikstad kommune som er byområde. Byen Fredrikstad ligger ved Glommas utløp.
| For redningsskøyten, se RS 77 «Fredrikstad».Fredrikstad er en kommune i landskapet Østfold i Viken fylke på Østlandet i Norge. Den har 83 193 innbyggere (per 1. januar 2021). Den er således Østfolds største, Østlandets tredje største by og Norges sjuende største kommune målt i antall innbyggere.
Fredrikstad karakteriseres ofte som Norges første renessanseby (se Renessansen), med kvartaler avgrenset av gater anlagt i et regelmessig mønster. Fredrikstad kommunes areal er 559 kvadratkilometer. Den grenser i nord til Råde, i øst til Sarpsborg og i sør til Hvaler.
Bysamfunnet Fredrikstad og bysamfunnet Sarpsborg regnes i statistiske sammenhenger ofte som tettstedet og dobbeltbyen Fredrikstad/Sarpsborg, som hadde 118 992 innbyggere per 1. januar 2022. 70 161 av disse bor i den delen av Fredrikstad kommune som er byområde. Byen Fredrikstad ligger ved Glommas utløp.
== Historie ==
Fredrikstad ble grunnlagt i 1567 av kong Frederik II av Danmark og Norge. Det skjedde under Den nordiske sjuårskrig. Under denne krigen mellom Danmark-Norge og Sverige brente svenskene Sarpsborg, som kong Olav den hellige hadde grunnlagt i 1016. Befolkningen i den nedbrente byen ønsket derfor å gjøre den nye byen mindre utsatt for fremtidige angrep. I 1569 ble så det nye navnet «Fredriksstad», oppkalt etter kongen, tatt i bruk etter det gamle «Sarpsborg». Derfor kan grunnleggelsen av Fredrikstad sees som en gjenreisning av Sarpsborg. Området Gleng, hvor den gamle byen hadde ligget, ble rettslig og administrativt lagt til Fredrikstad.
I tillegg fikk Fredrikstad omtrent samtidig sin egen latinskole på linje med Oslo latinskole (se Oslohumanistene, også kalt Østlandshumanistene), senere kalt Fredrikstad høiere almenskole. Antakelig hadde det frem til 1567 vært en slik skole i Sarpsborg. Ved kongens bortgang i 1588 var det daværende rektor ved latinskolen, Jacob Jacobsen Wolf, som holdt nekrologen over ham, en nekrolog Wolf selv hadde forfattet. På 1600-tallet fikk byen en økende militærstrategisk betydning grunnet geopolitiske forhold (se nedenfor).
Under den store nordiske krig (1700–1721) hadde skjærgårdsflåten base i Fredrikstad fra 1709. Den stod under kommando av admiral Peter Wessel Tordenskiold (1690–1720). Halden var ladested under Fredrikstad frem til 1665, og Moss var ladested under Fredrikstad fra 1670 til 1720. Gleng var en del av Fredrikstad fra 1567 til 1825, mens området Sarpsborg forøvrig var en del av Fredrikstad frem til 1839. Gjenopprettelsen av Sarpsborg skjedde delvis på Fredrikstads bekostning.
Til tross for byens betydning som forsvarsverk holdt folketallet seg lavt, rundt 2000 innbyggere, frem til svenskenes invasjon og okkupasjon (i 1814–1815). Under denne okkupasjonen ble Mossekonvensjonen undertegnet av Sveriges daværende kronprins Karl Johan i Fredrikstad.
Avskaffelsen av sagbruksprivilegier i 1860 førte til Fredrikstads viktigste vekstperiode. På relativt kort tid ble den lille handels- og sjøfartsbyen forvandlet til en av landets mest betydelige industribyer med industri knyttet til sagbruk og teglverk som de viktigste industrier. På grunn av dette fikk Fredrikstad tilnavnet «Plankebyen». Senere fikk også steinindustri og mekaniske verksteder stor betydning for Fredrikstads vekst. Byens folketall ble fordoblet, og bymessig bebyggelse spredte seg til tilgrensende strøk i nabokommunene. I 1964 ble Glemmen en del av Fredrikstad. Tretti år senere, i 1994, ble Borge, Kråkerøy, Onsøy og Rolvsøy en del av Fredrikstad.
Langs Glommas bredd støter man stadig på Fredrikstads historie gjennom teglverk og sagbruk, som vanligvis lå side om side. Narnte teglverk på Selbak leverte for eksempel i sin tid den røde mursteinen som universitetsbygningene på Blindern i Oslo er bygget i. Et annet eksempel er Valle Bruk på Rolvsøy. Nylende ligger i kommunedel Rolvsøy. Navnet Nylende kommer fra norrøne nýlenda som betyr «nytt land», i betydningen nydyrket mark eller nytt bosted. Fra Hauge på Rolvsøy kommer Hans Nielsen Hauge, nasjonalt kjent som lekpredikant og industrigründer. På Rolvsøy finner man i dag Østfoldhallen, der en rekke idrettsaktiviteter bedrives. I den senere tid er den blitt døpt om til Østfoldhallene, ettersom flere butikker er blitt etablert i samme område. Dette var tidligere et stort åpent landskap, men har i ettertid blitt et stort handelsområde. Tre vikingskip er funnet på Rolvsøy: Valleskipet, Rostadskipet og Tuneskipet.
Dagens sentrum ligger på vestsiden av Glomma. Det historiske sentrum, Gamlebyen, ligger på østsiden, og blir i dag regnet som Nord-Europas best bevarte festningsby. Gamlebyen er således Fredrikstads fremste landemerke.
== Geografi og klima ==
Fredrikstad er lokalisert øst for Oslofjorden ca 100 km sør for hovedstaden Oslo. Kommunens høyeste punkt er Østento, 119 moh., ved Vikene like innenfor Hankø.
Klimaet i Fredrikstad er noe mildere og mer solrikt enn i Oslo. Meteorologisk institutt har imidlertid ingen målestasjon i Fredrikstad by.
== Politikk ==
=== Kommunestyrevalget 2019 ===
=== Kommunestyrevalget 2015 ===
== Næringsliv ==
Forbindelsen til havet har alltid spilt en helt sentral rolle for Fredrikstad, med dens gunstige plassering i forhold til kontinentet. Skipsindustri og båtproduksjon har også satt spor etter seg, med Fredrikstad Mekaniske Verksted (FMV) som et prominent eksempel. Et annet prominent eksempel er Norsk Gearfabrikk AS, grunnlagt av den legendariske båtbyggeren Bjarne Aas i 1916. I dag er det racerbåtprodusenten Hydrolift som representerer byens maritime arv. Før oljealderen var Fredrikstad også en foregangsby når det gjaldt produksjon og utvikling av forbruksartikler, med en rekke fabrikker, for eksempel FRESKO (Fredrikstad skofabrikk). Et annet eksempel er produksjon av radioapparater, både til hjemmebruk, bilbruk og til forsvaret av Norge. Mascot var i sin tid ledende i Norge og Norden på dette området. I Fredrikstad finner man også stedet der det elektriske lyset første gang ble tent i Norge (på Lisleby brug i 1877). Da oljealderen satte inn i Norge på 1970-tallet, betød det en nedgang i den tradisjonelle industrisysselsettingen i Norge generelt og Østfold spesielt. Potensialet for videre fremtidig industriutvikling i Fredrikstad er imidlertid meget stort. Dette avspeiles i at de fleste er ansatt i privat sektor, for eksempel Norsk Teknisk Porselen (NTP), Brynildsens fabrikker (produksjon av sukkertøy og sjokolade) og Mills (produksjon av blant annet kaviar og majones).
Byens to aviser heter Fredriksstad Blad og Demokraten. Byens lokale radiokanal heter Radio Prime Fredrikstad. Byen er også sete for NRK Østfold, som dekker Østfold og tilgrensende områder. Også det statlige Medietilsynet har sete i Fredrikstad.
== Forsvaret ==
Etter tapene av henholdsvis Jemtland og Herjedalen, samt Idre og Serna i den nordvestlige delen av Dalarna i 1645, og særlig Båhuslen i 1658, fikk Fredrikstad større betydning i forsvaret av Norge. Østfold regiment holdt fra 1644 til 2002 til i Gamlebyen, og byen var hovedkvarter for Tordenskiold fra 1709. Kongsten fort fra 1685, som ruver i nærheten, er et uttrykk for militærets nærvær. Det fantes også et fort på Kjøkøy som ble forvaltet av Sjøheimevernet.
Kjøkøy fort ble bygget av tyskerne under 2. verdenskrig for å beskytte innseilingen til Fredrikstad via Østerelva. Det er nå museum.
Tilsvarende ble Torgauten fort bygget noe innenfor Strømtangen fyr for å beskytte Fredrikstad via Vesterelva. Torgauten ble påbegynt av tyskerne i 1941. Etter krigen ble det brukt av Forsvaret frem til ca. 1985, da det ble museum.
Det norske forsvaret påbegynte byggingen av et tidligere fort noe nord for Torgauten ca. 1933. Arbeidet kom ikke særlig langt. I dag finner man to påbegynte kanonstandplasser for to 30,5 cm haubitskanoner og en påbegynt festningstunnel. Dette ligger mellom buktene Helleskilen og Dypeklo.
== Utdanning ==
Fredrikstad har mange videregående skoler, for eksempel Frederik II videregående skole, som tilbyr allmennfaglige og økonomisk/administrative studieretninger. Frederik II videregående skole er en sammenslåing av tidligere Frydenberg gymnas og Christianslund handelsgymnasium. Glemmen videregående skole tilbyr yrkesfaglig utdanning/studieretning. Wang Toppidrett Fredrikstad tilbyr idrettsfag, realfag, språk, samfunnsfag og økonomi.
I tillegg finner man Steinerskolen, som er et privat pedagogisk alternativ til grunnskolens høyere trinn.
Høgskolen i Østfold tilbyr høyere utdanning (master- og bachelor-studier) ved Akademi for scenekunst, Avdeling for helse- og sosialfag og Avdeling for ingeniørfag på Kråkerøy. Her finner vi også Østfold fagskole, som tilbyr korte, yrkesrettede utdanninger bygget på fag-/svennebrev, autorisasjon eller minst fem års praksis innenfor tekniske fag og helse-/sosialfag.
Også Institutt for journalistikk har sete i Fredrikstad. Instituttet tilbyr i første rekke etter- og videreutdanning av journalister og redaktører.
Når det gjelder grunnskoleutdanningen er det i Fredrikstad ikke fritt skolevalg, i motsetning til for eksempel i Oslo. Det har heller ikke vært noen stor tradisjon for 1-10-skoler.
== Kultur og fritid m.m. ==
Fredrikstad bibliotek fra 1926 ruver stolt der Vesterelva gjør en sving ved Isegran. I et av pakkhusene bak på bryggekanten finner en det mer beskjedne Østfold fylkesbibliotek. Ved biblioteket finner man en skulptur som fremstiller kvinnesaksforkjemperen Katti Anker Møller.
Skulpturen ble avduket i 1998. I 2013 fikk byen også sitt eget litteraturhus, Litteraturhuset Fredrikstad Østfold, som har som uttalt formål å formidle og vekke interesse for lesing, debatt og kultur. Stolt er også tradisjonen for teater-, film- og revyvirksomhet. Arne Svendsen flyttet som 16-åring til Fredrikstad og jobbet der som frisør og barberer. Som 19-åring giftet han seg og ble boende der. Sverre Wilberg (kriminalbetjent Hermansen i Olsenbanden) er født og oppvokst i Fredrikstad. Et annet bysbarn, Georg Apenes, skal en gang ha sagt at Fredrikstad er Norges største fødeby.
Et stenkast unna ligger Fredrikstad rådhus, som rommer den politiske og administrative ledelsen av byen. Rådhuset rommer også Fredrikstad kino, som er blant de største og mest moderne kinoene i Norge. Her kan man også finne håndavtrykkene til berømte skuespillere som har gjestet byen.
Fredrikstads ledende barne- og ungdomsteater er Vindeleka, FBUT, Kaos sang og teater og Fredrikstadungane. Vindeleka Barne- og Ungdomsteater ble startet i 1994 med utgangspunkt i Røde Mølle. Det er et frittstående teater som drives av foreldrene. Teaterets formål er å gi et helårstilbud til barn og ungdom i Fredrikstad. Målsettingen er å sette opp en stor oppsetting hvert år i høstsemesteret. Vindeleka Barne- og Ungdomsteater ønsker å gi barn og ungdom mulighet til egenutvikling og personlig vekst. Derfor får alle aktørene aktive roller i Vindelekas teateroppsetninger.
FBUT er et foreldredrevent teater som har forestillinger på St.Croix. De var med i Norske Talenter i 2019 der de var blant topp 3.
Kaos sang og teater er et teater som øver på Gressvik. De har ingen øvre aldersgrense, men man må være 8 år for å begynne. De har forestillinger på Speilet i Fredrikstad.
Fylkeskommunens virksomhet Delta K, som produserer og formidler profesjonelle musikkopplevelser, er lokalisert i Gamlebyen.
I februar 2012 ble Fredrikstad PRESS - Redd Barna Ungdom stiftet. Lokallagets formål er å sørge for at FNs barnekonvensjon følges i kommunen. Fredrikstad PRESS har jevnlige møter og arbeider blant annet med Veumalléen asylmottak. I tillegg til dette arrangerer organisasjonen leksehjelp for barn og unge med en annen språkbakgrunn. PRESS er en åpen organisasjon for alle mellom 13 og 25 år.
Ellers er det om sommeren Fredrikstad virkelig er i sitt ess. Da arrangeres blant annet Glommafestivalen i byen. Nærheten og den lett tilgjengelige adgangen til havet gjør byen til en svært populær turistby, både for de som kommer fra det øvrige Østfold og for de som kommer mer langveis fra. Sol og varme preger somrene. Årstiden og byen er varmt og humørfylt skildret i sangen Sommer'n er herlig i Fredrikstad.
Veien til sommerparadiset Hvaler_(kommune) er også kort. Det går bilvei helt ut til Kirkøy. Ønsker man å reise videre til Søndre Sandøy eller Nordre Sandøy, må man ta båt. Man kan også sykle til Hvaler fra Fredrikstad, men på grunn av at det ikke er gang- og sykkelvei på strekningen er det noe risikabelt.
Dialekten i Fredrikstad er sterkt fokusert, og den fremstår som et sterkt lokalt preget uttrykk. Hvor lokalt initiert dette egentlig er, kan imidlertid diskuteres, da det ser ut til å være mediene og offentlige virksomheter som går foran i denne image-byggingen. Fredrikstad kommune står for slagordet "Det årnær seg i Fredrikstad", Fredriksstad Blad profilerer seg som "Ille. Bra". NRK Østfolds morgensending bidrar med "Ille tidlig, men det er verdt det". På de fylkeskommunale bussene kan man lese at det er "Hæærn fløtte meg, så billi" å reise med bussen. Det hersker også en viss lokal oppfatning om at man skal si "Hællæ" til hverandre istedenfor "Hei", "Hallo" osv.
Dette fokuset på dialekten står i sterk kontrast til den borgerlige og adelige historien som Fredrikstad og det øvrige Østfold i virkeligheten representerer i norsk historie, og det er ikke alle som føler seg bekvem med å bli assosiert med denne tolkningen av den lokale kulturen.
=== Tusenårssted ===
Kommunens tusenårssted ligger i parken ved siden av rådhuset. Stedet er markert med en skulpturell utforming, og det er lagt ned et skrin med forskjellige gjenstander.
=== Idrett og friluftsliv ===
Fotballmuseet avd. Fredrikstad er en avdeling av det nasjonale Fotballmuseet, og ligger i tribuneanlegget til Fredrikstad stadion, der Fredrikstad fotballklubb spiller sine hjemmekamper. På Sentralidrettsanlegget på Lisleby spiller Lisleby Fotballklubb (LFK) sine hjemmekamper. Klubben var ledende i 1920- og 30-tallets Norge, på linje med Fredrikstad fotballklubb. Det er også hjemmearena til Fredrikstad Idrettsforening (FIF), som driver med friidrett. Kommunen har dessuten en rekke andre fotballag, som Begby, Borgar, Cicignon, Gressvik, Kråkerøy, Lervik, Manstad, Nylende, Rolvsøy, Selbak, Skogstrand, Torp, Trosvik og Østsiden. På Slevik, i nærheten av Hankø, finner vi Slevik Innebandyklubb, som er norgesmester i innebandy åtte ganger: i 1997, 2000, 2012, 2013, 2014, 2015, 2016 og 2017. Klubben er Norges eldste. Fredrikstad Innebandyklubb holder til i Rolvsøyhallen.
Fredrikstad kan også skilte med flotte badesteder ved sjøen, foruten innendørs og utendørs badeanlegg i Kongstenhallen, hvor også øvrige idretter, som håndball, drives. Fredrikstad håndballklubb (FHK) spiller sine hjemmekamper og Fredrikstad Bueskyttere har sin trening der i hall D og på østsiden av Kongsten Fort. Hallen benyttes også til utstillinger og messevirksomhet. Det drives også betydelig idrett i Østfoldhallen.
Ved Fredrikstadmarka finner man ishockeyarenaen Stjernehallen, der Stjernen Hockey spiller sine hjemmekamper. Også langrenn og hopp har tradisjoner i fredrikstad-idretten, noe Fredrikstad Skiklubb er et uttrykk for. Man har også to lysløyper, en på vestsiden av Glomma og en på østsiden. Spøkefullt er det blitt sagt at Fredrikstad skiklubb er Norges beste skiklubb i forhold til snøhøyden.
En populær fritidssyssel er det også å gå tur til Skihytta, sommer som vinter. Skihytta sto ferdig i 1911 og er en institusjon blant Fredrikstads turinteresserte. For den sykkelinteresserte kan en tur langs Glommastien være et alternativ.
=== Internasjonalt arbeid ===
Fredrikstad har vennskapssamarbeid med både nordiske, afrikanske, asiatiske og amerikanske byer eller kommuner. Mange av dem med formelt signert avtale. Kotka i Finland var Fredrikstads første vennskapskommune og hadde den første kontakt allerede i 1870, de andre kom senere.
== Samferdsel ==
Fredrikstads samferdsel er preget av en komplisert geografi. Noen av de viktigste elementene er den fredete Fredrikstadbrua og klaffebroene til Kråkerøy. Viktige veier er fylkesvei 108, riksvei 110 og riksvei 111.
Fredrikstad har flere passasjer- og sykkelferger. Disse er Sellebakk/Lislebyfergen, Gamlebyfergen (Gamlebyen - Cicignon) og Byfergen (Gamlebyen-Isegran - Smertu- Sentrum - Gressvik).
Fredrikstad har også en større havn på Øra. Fra havna går riksvei 111 nordover til Rakkestadsvingen der den møter riksvei 110 og fylkesvei 130. Veien fortsetter nordover langs østsiden av Glomma til Årum der den krysser europavei 6 og fortsetter over kommunegrensen til Sarpsborg ved Gatedalen. Fra Rakkestadsvingen går riksvei 110 vestover over Fredrikstadbrua og gjennom sentrum til Råde og europavei 6. Fylkesvei 130 går østover gjennom Skjærviken til Skjeberg og europavei 6.
Europavei 6 går gjennom den nordøstlige delen av kommunen fra Sandesund bru og ca. to km sørover.
Fredrikstad stasjon på Østfoldbanen har flere avganger daglig til Oslo og Halden/Gøteborg. For tiden arbeides det med å utbedre strekningen Oslo-Ski på Østfoldbanen. Det er også bussforbindelse mellom Fredrikstad og Oslo. Det går også buss til Oslo lufthavn.
En av de viktigste lokalbussrutene er Glommaringen, som går mellom Fredrikstad og Sarpsborg i ring på begge sider av Glomma.
== Hagebyer i Fredrikstad ==
Hageby-bevegelsen startet i England med Ebenezer Howard som bevegelsens fremste ideolog. Også i Norge ble hageby-konseptet populært over store deler av landet. Fra Arctanderbyen ble bygget i Oslo på begynnelsen av 1900-tallet og frem til 1960-tallet ble det anlagt mange boligområder der det i tråd med hageby-prinsippene ble lagt vekt på at folk fra arbeiderklassen skulle kunne bo i småhusbebyggelse med mye frisk luft og vegetasjon rundt seg, ha mulighet for å dyrke nyttevekster i egne hager og ha kort vei til jobb, skole og butikker.
Også i Østfold ble det anlagt en rekke boområder etter denne modellen. I Fredrikstad var det opprinnelig Sverre Pedersen som i 1926 hadde tegnet en byplan som omfattet nye hagebyer, men først i gjenreisningsårene etter andre verdenskrig ble disse delene av byplanen realisert. Det dreide seg blant annet om følgende hagebyer:
Lundheim
Kongsten Hageby
Trosvik
Kniple
== Tettsteder i Fredrikstad kommune ==
Fredrikstad kommune har en rekke mindre tettsteder innen sine grenser:
Glosli hadde 773 innbyggere per 1. januar 2022, Øyenkilen 467, Slevik 1 166, Lervik 3 343, Lunde 475, Rostadneset 280, Torsnes 253.
Tettstedet Skivika (Skjærvika) ligger hovedsakelig i Fredrikstad kommune, dels i Sarpsborg kommune. Skivika har totalt 1 075 innbyggere, hvorav 1 050 bor i Fredrikstad kommune. Tettstedet Spetalen ligger dels i Fredrikstad, dels i Råde kommune, og har tilsammen 2 318 innbyggere, hvorav 124 bor i Fredrikstad kommune.
Følgende lokaliteter i Fredrikstad er verdt å nevne, men disse stedene er enten for små (folketall under 200) til å falle innunder SSBs definisjon, eller de er oppslukt av ovennevnte tettsteder (alfabetisk rekkefølge):
Alshus
Begby
Engelsviken
Gressvik
Hankø
Kråkerøy
Lervik
Lisleby
Nabbetorp
Nylende
Rolvsøy
Sellebakk
Torp
Veum
Årum
== Vennskapsbyer ==
Húsavík
Kotka
Karlskoga
Aalborg
San Martin
Patzún
Zhuzhou
== Kjente personer fra Fredrikstad ==
For fullstendig liste, se Kjente personer fra FredrikstadHans Nielsen Hauge (1771–1824), legpredikant og industrigründer
Hans Kirkegaard Fleischer (1803–1884), general
Aksel Gresvig (1876–1958), grunnlegger av G-sport
Arne Svendsen (1884–1958), revyartist
Tore Segelcke (1901–1979), skuespiller
Inger Hagerup (1905–1985), forfatter
Bendik Riis (1911–1988), kunstmaler
Gunnar Nilsen (1913–1984), pioner innen dagligvarebransjen, grunnlegger av Stabburet
Berit Ås (1928–), professor (sosialpsykologi), første leder av SV
Sverre Wilberg (1929–1996), skuespiller
Georg Apenes (1940–2016), stortingsrepresentant (H), direktør i Datatilsynet
Egil «Drillo» Olsen (1942–), fotballspiller og legendarisk fotballtrener. Amanuensis emeritus ved Norges idrettshøgskole
Klaus Hagerup (1946–2018), forfatter
Louise Kathrine Dedichen (1964–), Norges første kvinnelige kontreadmiral
Staysman (1982–), norsk musiker og programleder
== Se også ==
Liste over norske byer
== Referanser ==
== Litteratur ==
Western, August:Fredrikstad 1814–1914, Centraltrykkeriet Fredrikstad 1914
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Fredrikstad – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Fredrikstad – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
(no) Fredrikstad i Store norske leksikon
(no) Fredrikstad på NRK
(en) Fredrikstad hos Wikivoyage
(no) SSBs befolkningstall for Fredrikstad per 1. januar 2008.
(no) Skulpturstopp: "I min tro, i mitt håp, i min kjærlighet" av Jaume Plensa | R/S 77 «Fredrikstad» er en tidligere redningsskøyte som ble bygget for Redningsselskapet i 1968 ved Smedvik Mek. Verksted AS i Tjørevåg. | 3,286 |
https://no.wikipedia.org/wiki/RS_91_%C2%ABKnut_Johan%C2%BB | 2023-02-04 | RS 91 «Knut Johan» | ['Kategori:Artikler i sjøfart-prosjektet', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Norske redningsskøyter', 'Kategori:Skip bygget ved Fjellstrand verft', 'Kategori:Skip fra 1975'] | RS 91 «Knut Johan» er en tidligere redningsskøyte som ble bygget for Redningsselskapet i 1975 ved Fjellstrand Aluminium Yachts AS.
Anne-Margrethe Bugge donerte skøyta til minne om hennes eneste sønn, Knut Johan, som 16 år gammel omkom da båten «M/S Bess» forliste i Nordsjøen 12. august 1951.
Frem til 2008 var «Knut Johan» i tjeneste som redningsskøyte og berget 90 personer fra «den visse død», 55 fartøyer fra totalforlis, og ga assistanse til totalt 1466 fartøy.
I desember 2008 ble «Knut Johan» solgt til Kvernhusvik skipsverft på Hitra.
| RS 91 «Knut Johan» er en tidligere redningsskøyte som ble bygget for Redningsselskapet i 1975 ved Fjellstrand Aluminium Yachts AS.
Anne-Margrethe Bugge donerte skøyta til minne om hennes eneste sønn, Knut Johan, som 16 år gammel omkom da båten «M/S Bess» forliste i Nordsjøen 12. august 1951.
Frem til 2008 var «Knut Johan» i tjeneste som redningsskøyte og berget 90 personer fra «den visse død», 55 fartøyer fra totalforlis, og ga assistanse til totalt 1466 fartøy.
I desember 2008 ble «Knut Johan» solgt til Kvernhusvik skipsverft på Hitra.
== Se også ==
Liste over norske redningsskøyter
== Eksterne lenker ==
Live tracking på www.aprs.fi
«Knut Johan» solgt til Hitra Tidens krav | RS 91 «Knut Johan» er en tidligere redningsskøyte som ble bygget for Redningsselskapet i 1975 ved Fjellstrand Aluminium Yachts AS. | 3,287 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Europavei_6_(Norge) | 2023-02-04 | Europavei 6 (Norge) | ['Kategori:10,8°Ø', 'Kategori:1965 i Norge', 'Kategori:59,8°N', 'Kategori:61°N', 'Kategori:9°Ø', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Bomveier i Norge', 'Kategori:Den norske riksgrensen', 'Kategori:Europavei 6', 'Kategori:Europaveier i Norge', 'Kategori:Referanser til E75', 'Kategori:Referanser til E8', 'Kategori:Referanser til Ev10', 'Kategori:Referanser til Ev105', 'Kategori:Referanser til Ev12', 'Kategori:Referanser til Ev134', 'Kategori:Referanser til Ev136', 'Kategori:Referanser til Ev14', 'Kategori:Referanser til Ev16', 'Kategori:Referanser til Ev18', 'Kategori:Referanser til Ev39', 'Kategori:Referanser til Ev6', 'Kategori:Referanser til Ev69', 'Kategori:Referanser til Ev75', 'Kategori:Referanser til Ev8', 'Kategori:Referanser til Rv110', 'Kategori:Referanser til Rv15', 'Kategori:Referanser til Rv150', 'Kategori:Referanser til Rv159', 'Kategori:Referanser til Rv163', 'Kategori:Referanser til Rv19', 'Kategori:Referanser til Rv191', 'Kategori:Referanser til Rv22', 'Kategori:Referanser til Rv25', 'Kategori:Referanser til Rv3', 'Kategori:Referanser til Rv4', 'Kategori:Referanser til Rv70', 'Kategori:Referanser til Rv706', 'Kategori:Referanser til Rv77', 'Kategori:Referanser til Rv827', 'Kategori:Referanser til Rv85', 'Kategori:Referanser til Rv92', 'Kategori:Referanser til Rv94', 'Kategori:Referanser til riksvei', 'Kategori:Riksveier', 'Kategori:Riksveier i Oslo', 'Kategori:Sider med kildemaler som inneholder rene URLer', 'Kategori:Sider med kildemaler som mangler tittel', 'Kategori:Veier i Innlandet', 'Kategori:Veier i Nordland', 'Kategori:Veier i Troms og Finnmark', 'Kategori:Veier i Trøndelag', 'Kategori:Veier i Viken'] | Europavei 6 (E6) er en norsk riksvei som går mellom Kirkenes og Svinesund. Veiens lengde er 2 576 km, og den er del av Europavei 6 i Norge og Sverige. Det er Norges lengste vei og går gjennom seks av landets elleve fylker.
På norsk jord følger E 6 traseen Svinesund, Sarpsborg, Oslo, Hamar, Lillehammer, Dombås, Trondheim, Stjørdal, Skogn, Steinkjer, Grong, Mosjøen, Mo i Rana, Rognan, Fauske, så videre opp over Hamarøya med ferge fra Bognes til Skarberget over Tysfjorden til Ballangen, Narvik, Setermoen, Alta, Olderfjord, Lakselv, Karasjok, Varangerbotn, Kirkenes.
| Europavei 6 (E6) er en norsk riksvei som går mellom Kirkenes og Svinesund. Veiens lengde er 2 576 km, og den er del av Europavei 6 i Norge og Sverige. Det er Norges lengste vei og går gjennom seks av landets elleve fylker.
På norsk jord følger E 6 traseen Svinesund, Sarpsborg, Oslo, Hamar, Lillehammer, Dombås, Trondheim, Stjørdal, Skogn, Steinkjer, Grong, Mosjøen, Mo i Rana, Rognan, Fauske, så videre opp over Hamarøya med ferge fra Bognes til Skarberget over Tysfjorden til Ballangen, Narvik, Setermoen, Alta, Olderfjord, Lakselv, Karasjok, Varangerbotn, Kirkenes.
== Lengder og trafikkforhold ==
E 6 er den lengste veistrekningen i Norge med til sammen 2576 km. Av dette er 102,7 km i 85 tunneler, 4,0 % av veiens lengde går i tunnel. Av 85 tunneler på E6 er 39 i Nordland fylke, der 6,0 % av veiens lengde er i tunnel. I landskapet Akershus i Viken fylke var 12,3 % av veiens lengde i tunnel i desember 2018.
=== Gjennom de enkelte fylkene ===
E6 går gjennom seks av landets elleve fylker (tabell oppdatert juli 2020).
Lengdene er medregnet ferjer, men unntatt armer.
=== Armer ===
De lengste armene av E6 er:
Osnes–Trældal i Narvik kommune (17,0 km)
Nordnesveien i Kåfjord kommune (14,1 km)
Alnakrysset–Sørenga i Oslo kommune (10,1 km)
Ryen–Gamlebyen i Oslo kommune (4,0 km)
gjennom Ballangen i Narvik kommune (2,4 km)
Vist–Frøset i Steinkjer kommune (1,9 km)
til Værnes lufthavn i Stjørdal kommune (1,8 km)
til Bardufoss lufthavn i Målselv kommune (1,8 km)
til Rygge lufthavn i Moss kommune (1,6 km)
til Lakselv lufthavn i Porsanger kommune (1,5 km)
til Lillehammer sentrum (1,2 km)
=== Standard ===
E6 har varierende standard. Deler av veien er anlagt som motorvei eller motortrafikkvei, med fartsgrenser 80, 90, 100 eller 110 km/t.
Strekninger med motorveistandardTunga–Kvål 27,8 km
Moelv–Ulvenkrysset 146 km
Klemetsrud–Svinesund (Sverige) 104 km Strekninger med motortrafikkveiLevanger–Branes 6 km
Skogn–Gullberget 13 km
Trondheim lufthavn–Tunga 26,6 km
Gyllan–Liøya (forbi Støren) 9,3 km
Korporalsbrua–Vindåsliene 6,5 km
Sjoa–Fryasletta 33,4 km
Tretten–Moelv
Nordre Fjellhus–Sørenga 4,7 km (arm til Sørenga)
Ryen–Operatunnelen 1,7 km
=== Fartsgrenser ===
Strekninger med fartsgrense 90 km/t
(langs kortere strekninger underveis, f.eks. ved veikryss og forbi tettsteder, kan det være angitt en lavere fartsgrense. Avstandstall er forsøksvis faktisk strekning med angitt fartsgrense)Neiden–Brannsletta, unntatt Bugøyfjord (32,3 km, Troms og Finnmark)
Goavddesgurnjárga–Ceavrresnjárga, unntatt Sirbma–Bievrrá (44,7 km, Troms og Finnmark)
Levajok–Valjohka bru (32,5 km, Troms og Finnmark)
Jussajeaggi–Lávkkajávri/Grøtterud (29,6 km, Troms og Finnmark)
Olderfjorddalen–Skaidi (14,9 km, Troms og Finnmark)
Veslemoen–Lauvås (32,6 km, Troms og Finnmark)
Storsandnes–Bognelv (22,3 km, Troms og Finnmark)
Nordnestunnellen–Larsbergtunnelen (10,4 km, Troms og Finnmark)
Nordkjosbotn–Dale (12,6 km, Troms og Finnmark)
Bardu bygdetun–Kolbranskaret (14,5 km, Troms og Finnmark)
Jordbrumoen–Gratangseidet (16,7 km, Troms og Finnmark)
Rognan–Borkamo (28,0 km, Nordland)
Lønsdal–Illhøllia tunnel, unntatt Strandjord–Eiterå og ved Storforshei (66,2 km, Nordland)
Svenningelv–Kapskarmo (11,5 km, Nordland)
Grong–Formofoss (7,9 km, Trøndelag)
Sørlia–Vist (6,5 km, Trøndelag)
Rokne–Nordberg (5,2 km, Trøndelag)
Skogn–Gullberget (10,6 km, Trøndelag)
Kvithammer–Stjørdalshalsen (4,4 km, Trøndelag)
Hommelvik–Ranheim, unntatt Stavsjøfjelltunnelen og Væretunnelen (12,6 km, Trøndelag)
Jaktøya–Skjerdingstad (6,9 km, Trøndelag)
Brattlitunnelen–Liøya (4,0 km, Trøndelag)
Klevan–Hesthåggån (4,6 km, Trøndelag)
Sjoa–Fryasletta (33,4 km, Innlandet)
Rustberg–Midtskog (10,7 km, Innlandet)
Vinterbro–Trosterud (6,7 km, Viken)
Svinesund tollstasjon–Riksgrense Sverige (1,5 km, Viken) Strekninger med fartsgrense 100 km/tStorler–Jaktøyen (Trøndelag)Kolomoen–Tangen (Innlandet)
Grankrysset–Hvamkrysset (Viken)
Eidettunnelen–Sarpsborg (Viken)
Horgenkrysset–Patterødkrysset (Viken) Strekninger med fartsgrense 110 km/tMelhus-Kvål (Trøndelag)
Moelv–Kolomoen (Innlandet)
Tangen–Grankrysset (Innlandet, Viken)
Patterødkrysset–Galteryggenkrysset (Viken)
Sarpsborg–Svinesund tollstasjon (Viken)Sommerfartsgrenser
Horgenkrysset–Patterødkrysset (Viken)Vinterfartsgrenser
Dovreskogen–Rosten (5,3 km, Innlandet)
=== Lengste tunneler ===
Korgfjelltunnelen, Nordland, 8 533 m
Nordnestunnelen, Troms og Finnmark, 5 810 m
Sørkjostunnelen, Troms og Finnmark, 4 670 m
Kobbskartunnelen, Nordland, 4 457 m
Hundorptunnelen, Innlandet, 4 164 m
=== Lengste bruer ===
Hålogalandsbrua, Nordland, 1 533 m
Sandesund bru, Viken, 1 528 m
Mjøsbrua, Innlandet, 1 421 m
Skjomen bru, Nordland, 711 m
Nye Svinesundsbrua, Viken/Sverige, 704 m
=== Trafikk ===
=== Regularitet ===
Kvænangsfjellet er i gjennomsnitt stengt 32 ganger i løpet av vinteren. Vinteren 2019-2020 var veien over Kvænangsfjellet stengt 77 ganger på grunn av uvær. Omkjøring er 169 km lengre (Skibotn–Alta via Finland).
E6 Saltfjellet har vært stengt 76 ganger vinteren 2019–2020 (og med kolonnekjøring omtrent like mange ganger), mens gjennomsnittet er 32. Det er få reelle alternative ruter mellom nord og sør i Nordland. En mulighet er kystveien med to ferjer, en annen mulighet er gjennom Sverige (Trofors–Tärnaby–Arjeplog–Rognan, 250 km lengre, men den veien er også vinterusikker).
Sennalandet i Finnmark har vært stengt 48 ganger sesongen 2019–2020, rekord er i sesongen 2016–2017, da Sennalandet hadde 55 stengninger. Omkjøring er 226 km lengre (Alta–Olderfjord over Karasjok).
E6 Dovrefjell er den av fjellovergangene som er relativt sjelden stengt, og regnes som en av de sikreste fjellovergangene i Norge. Det kan skje at Dovrefjell er stengt, eller har kolonnekjøring ved sterk vind og snøfokk.
== Historikk ==
=== Nummer ===
Betegnelsen E 6 ble innført 1. juni 1965 for strekningen Roma – Bologna – München – Berlin – Trelleborg – Oslo – Stjørdalshalsen (1962 i Sverige). Lenger nord hadde veien for dårlig standard, blant annet fantes det strekninger med grusvei, og ble skiltet riksvei 6 (og gikk over Ifjordfjellet). I det gamle systemet, før 1965, var veien i Norge skiltet med riksvei 1 sør for Oslo, og riksvei 50 nord for Oslo. 1. juli 1969 ble E 6 skiltet til Nordkjosbotn, og i 1983 via Karasjok til Kirkenes. I 1986 fikk den siste delen av E6 i Finnmark fast dekke.
UNECE besluttet i 1983 å reformere systemet. Veien Helsingborg–Oslo–Olderfjord skulle etter det nye nummersystemet bli en del av E47, med endepunkt på Nordkapp. E6 skulle gå strekningen Olderfjord til Kirkenes. Det nye systemet ble skiltet fra 1985 i de fleste land. To unntak var E6 og E4 i Sverige og Norge, hvor regjeringene forhandlet med UNECE fordi de ikke ønsket å skilte om hele disse lange strekningene. De fikk forlenget E6 fra Olderfjord til Trelleborg i Sverige 1992. E47 fikk da Helsingborg som sitt nordlige endepunkt. Sverige og Norge godtok å skilte om de øvrige europaveiene til det nye systemet.
=== Bygging ===
Veien Svinesund–Klemetsrud ble klar som firefelts motorvei i 2009. Første fullverdige firefelts motorvei i Norge var strekningen Berger–Hvam (5,5 km) på E6 i Akershus som ble åpnet for trafikk i desember 1964. På Svinesund var det bomstasjon fra 2005 til 2021 for å finansiere broen.Da Mjøsbrua åpnet 16. november 1985, ble E6 flyttet til vestbredden av Mjøsa mellom Biri og Lillehammer, til erstatning for en parsell av E6 med lav standard mellom Moelv og Lillehammer, på østsiden av Mjøsa. Gamle E6 langs østbredden ble da nedklassifisert til vanlig riksvei (Fylkesvei 213 fra 2010).Strekningen Mjøsbrua–Biri–Vingrom fikk midtrekkverk og forbikjøringsfelt i 2015. Ny motortrafikkvei Frya–Sjoa (33 km) ble åpnet i 2016.
E6 ble på strekningen Narvik–Alta 39 km kortere fra 2012 til 2018, etter bygging av Hålogalandsbrua, Nordnestunnelen, Sørkjostunnelen, Áilegastunnelen, Kåfjordbrua og noen andre tunneler og veier.
På strekningen fra Lakselv til Tana bru ble en vei bygget ferdig 1940. Den er svært værutsatt og hadde svært lav standard og var ikke europavei. I 1983 ble E6 lagt over Karasjok, en 50 km lengre vei som ble bygget i 1960-årene med bedre standard og ikke så følsom for været. En ny Tana bru ble bygget 2020, den tredje på stedet.
==== Motorvei Gardermoen–Moelv ====
Strekningen nord til Moelv (pr. 1. nov. 2020) er motorvei, med unntak av noen kilometer innenfor Oslo kommunes grenser. På denne strekningen (Klemetsrud–Ulven) har veien likevel fire felt, med planskilte kryss og midtdeler, men grunnet bl.a. stigningsforhold og busslommer er den ikke definert som motorvei. Strekningen fra Skaberud til Kolomoen ble åpnet i oktober 2009, mens strekningen fra Dal til Minnesund var ferdig oppgradert til firefelts veg med midtdeler i november 2011. Strekningen langs Mjøsa fra Minnesund til Skaberud var ferdig som firefelts motorveg i 2015. Oppgradering til motorvei mellom Gardermoen og Kolomoen kostet 10 milliarder kroner og arbeidet pågikk over syv år. Strekningen var tidligere motortrafikkvei. I 2019 ble veien åpnet videre nordover til Kåterud, og i oktober 2020 til Moelv, ved Mjøsbrua. Det er planlagt utbygging av E6 til motorvei standard videre nordover, konkret foreløpig til Øyer, nord for Lillehammer.
Kolomoen–Moelv er en strekning på 43 kilometer, og E6 hadde to felt med forbikjøringsfelt på enkelte strekninger. Statens vegvesen utarbeidet kommedelplaner og reguleringsplaner for firefelts veg med midtdeler på strekningen. Kolomoen–Moelv ble sammen med strekningen videre til Øyer i Oppland gitt til statens nye veiselskap, Nye Veier, for videre utbygging. Arbeidet med strekningen tok til tidlig på høsten 2017, med planlagt ferdigstilling av hele strekningen i desember 2020. Delstrekning Kolomoen–Kåterud åpnet 8. oktober 2019, etter planen som var høsten 2019. Kåterud–Brumunddal åpnet 1. juli 2020, mens Brumunddal–Moelv ble åpnet i oktober 2020.
Anlegg av motorveistrekningen Kolomoen-Moelv kostet omkring 4,1 milliarder kroner. Hæhre var entreprenør nord til Arnkvern, Veidekke nord for Arnkvern. På strekningen Kolomoen-Arnkvern ble bygget 29 broer, 11 underganger og fem planskilte kryss. Motorveien fulgte samme trasé som eksisterende E6 og anleggsarbeidet pågikk med trafikk på E6 hele anleggsperioden.
=== Ferjer ===
Da riksvei 50 (rv. 50, senere Europavei 6/E6) ble tatt i bruk gjennom Nordland år 1941, var det 8 ferjeforbindelser på strekningen gjennom fylket, og totalt 9 langs hele strekningen fra nord til sør i landet. 7 av de 8 i Nordland fylke ble fram til 1986 erstattet av fjelloverganger, broer og tunneler. De var: Elsfjord–Hemnesberget, Rognan–Fauske, Røsvik–Bonnåsjøen (Sommerset–Bonnåsjøen fra 1966), Sætran–Forså, Skjærvik–Grindjord, Ankenes–Narvik og Narvik–Øyjord. Fra 1966 var det 4 ferjestrekninger igjen langs E6 i Nordland: Sætran–Forså (til 1969), Skjærvik–Grindjord (til 1972), Sommerset–Bonnåsjøen (til 1986) og Bognes–Skarberget, som fortsatt eksisterer. Sistnevnte ferjeforbindelse er nå den eneste i sitt slag langs E6 i Norge.
Den eneste ferjestrekning langs rv. 50/E6 utenfor Nordland, var beliggende i Troms fylke, nemlig Lyngseidet–Olderdalen. Forbindelsen var i drift til 1975, da den ble avløst av ny E6 langs østsiden av Lyngenfjorden. Før 1937 var det ikke mulig å kjøre til Nord-Norge nord for Rana. Det var bl.a. ikke farbar bilvei over Saltfjellet og de nødvendige ferjestrekninger mellom Fauske og Narvik var ikke etablert. Reiser videre nordover måtte derfor foregå sjøverts, f.eks. med Hurtigruten.
== Byggearbeider og planer ==
=== Troms og Finnmark ===
En ny tunnel drives gjennom Kvænangsfjellet, byggestart var 2021. E6 over fjellet er ofte stengt, og det er ikke noen omkjøringsmuligheter innenfor Norge, kun Finland.Strekningene Nordkjosbotn – Hatteng (23 km) og Olderdalen – Langslett (33 km) skal ifølge Nasjonal transportplan 2022-2033 utbedres senest 2033.
=== Nordland ===
Hålogalandsbrua sto ferdig i desember 2018 og kortet inn E6 med 18 km mellom Narvik og Bjerkvik.
Mer enn 100 km vei planlegges bygget eller utbedret til stamveistandard mellom Fauske og Trøndelagsgrensen i perioden 2015–2025. Se også E6 Helgeland nord og E6 Helgeland sør.
60 km ny eller utbedret vei med stamveistandard planlegges mellom Ulvsvåg og Fauske etter 2025.
=== Trøndelag ===
11 km ny og forbedret vei planlegges i Grong kommune
Det er vedtatt å bygge motorvei på gjenværende strekninger hele veien Åsen–Ulsberg (rundt 14 mil).
Ny motorvei under bygging Åsen–Kvithammer (19 km) med oppstart 2022 og planlagt ferdigstillelse 2027
Utbedring til motorvei planlegges Værnes–Ranheim med byggestart 2020 og åpning 2025
Melhus sentrum–Ulsberg (kryss med 30Fylkesvei 30) (ca. 70 km) under planlegging. Strekningen bygges ut i perioden 2019–2027. Delstrekningen Korporalsbrua–Vindåsliene bygges i regi av Statens vegvesen, resten av Nye Veier AS.Ny bru parallelt med Gaulabrua to nye bruer over Gaula, og 5,6 km tunnel forbi Lundamo (vest for Gaula) inngår i prosjektet. Det blir også ny(e) tunnel(er) mellom Gaulabrua og Håggån.
Reguleringsplaner foreligger for hele strekningen, som inkluderer nytt kryss med Riksvei 3 på Ulsberg, nye kryss nord og sør for Berkåk, ved Løklia og Soknedal, fem tunneler (den lengste den 3,7 km lange Soknedalstunnelen) og flere bruer.
Gjennom Oppdal ble 3,5 km av E6 i 2015 lagt delvis utenom sentrum. Traseen ligger nær Dovrebanen. Det ble anlagt tre rundkjøringer og underganger for gående og syklende. Arbeidet begynte i 2013 til en pris av 345 millioner kroner. 19. oktober 2015 ble den nye traseen åpnet.
=== Innlandet ===
Gjennom Gudbrandsdalen mellom Lillehammer og Otta har E6 blitt oppgradert, og er under oppgradering på flere delstrekninger.
Øyer–Tretten oppgradert til motortrafikkvei med forbikjøringsstrekninger i 2012, samt Øyertunnelen.
Fåvang–Elstad: Utvidelse og høyere standard planlegges (midtrekkverk og forbikjøringsstrekninger)
Mellom Elstad (rett sør for Ringebu) og Frya planlegges ny trasé utenom Ringebu sentrum. I Nasjonal transportplan for 2018–2029 gikk regjeringen Solberg inn for å utsette oppstart slik at ny strekning vil være klar tidligst i 2030.
Frya–Vinstra: Veien ble lagt i tunnel under Hundorp og flyttet til vestsiden av Lågen utenom tettstedene Harpefoss og Vinstra, midtrekkverk og forbikjøringsstrekninger, påbegynt 2013, ferdig 2016.
Vinstra–Sjoa: Legges utenom Kvam inkludert en ny tunnel gjennom Teigkampen på vestsiden, midtrekkverk og forbikjøringsstrekninger, påbegynt 2014, ferdig 2016.
Sjoa–Otta (ca. 12 km), planfase. Regjeringen Solberg gikk i 2017 inn for å utsette oppstart til 2023.Samlet kostnad for oppgraderingene Elstad/Ringebu til Otta (totalt 56 km) ble anslått til omkring 7 milliarder kroner. Strekningen Frya–Sjoa planlegges for å ta høyde for fremtidig flom.
Det er vedtatt å bygge motorvei på gjenværende strekninger hele veien Øyer–Svinesund (rundt 310 km).
Biri–Øyer (ca 44 km) skal bygges ut til motorvei i regi av Nye Veier. Byggeperiode planlegges til 2020, med fullførelse i 2025. Strekningen Biri–Vingrom ble i 2014–2015 utvidet med forbikjøringsfelt, og det ble satt opp midtrekkverk. Utvidelsen skal etter planen inngå i den fremtidige motorveien Biri–Øyer. Moelv–Biri er en strekning på 2 km, inkludert ny Mjøsbru. Det foreligger kommunedelplan for strekningen i Ringsaker og Gjøvik kommuner. Når utbygging av denne strekningen, inkludert ny bru over Mjøsa blir aktuelt, er avhengig av hvilken prioritering Nye Veier gir strekningen, i tillegg til statlig finansiering.
=== Oslo ===
E6 er motorvei Moelv–Svinesund, unntatt en strekning på 11 km i Oslo øst, delvis fordi det er busslommer direkte ved veien uten separering.
For E6 innenfor Oslos bygrense foreligger planer for bygging av ca. 15 km ny motorvei mellom Klemetsrud og Trosterud, med bussfelt mellom Klemetsrud og Abildsø og ny tunnel mellom Abildsø og Fjellhus. Mulig byggestart: 2024.
== Kommuner og knutepunkter ==
Se Europavei 6 (Norge)/veiliste Nord for E6 gjennom fylkene i Nord-Norge. For detaljer i de enkelte fylkene se
Europavei 6 (Troms og Finnmark)
Europavei 6 (Nordland)
Se Europavei 6 (Norge)/veiliste Midt for E6 gjennom Trøndelag. For detaljer se
Europavei 6 (Trøndelag)
Se Europavei 6 (Norge)/veiliste Innlandet for E6 gjennom Innlandet. For detaljer se
Europavei 6 (Innlandet)
Se Europavei 6 (Norge)/veiliste Sør for E6 gjennom fylkene sør for Trøndelag. For detaljer i de enkelte fylkene se
Europavei 6 (Viken)
Europavei 6 (Oslo)
== Alternative veier ==
Det finnes alternative veier for å reise fra et sted langs veien til et annet. Flere av dem går gjennom Sverige eller Finland.
Svinesund–Skedsmokorset: Riksvei 204/22Fylkesvei 22/Riksvei 22/Riksvei 226 via Mysen og Fetsund, 3 km kortere, 32 min mer reisetid.
Årum (Fredrikstad)–Skedsmokorset: Riksvei 22/Riksvei 226 via Mysen, 4 km kortere, 26 min mer reisetid.
Moss–Skedsmokorset: 120Fylkesvei 120/Riksvei 226, 6 km lengre, 30 min mer reisetid.
Oslo–Lillehammer: Riksvei 4 via Gjøvik, 11 km kortere, 15 min mer reisetid.
Oslo–Trondheim: Riksvei 3 via Østerdalen, 39 km kortere, 30 min mindre reisetid. Dette er den vanligste ruten for gjennomgående trafikk og tar 90 % av tungtrafikken.
Oslo - Trondheim: Riksvei 3/215Fylkesvei 215/237Fylkesvei 237/217Fylkesvei 217/30Fylkesvei 30/Riksvei 3 via Rendalen, 46 km kortere.
Lillehammer–Hjerkinn: 27Fylkesvei 27/29Fylkesvei 29 via Folldal, 14 km kortere
Oslo–Alta: Riksvei 3/Riksvei 25//småvei//Europavei 8/93/Europavei 45 via Särna—Östersund, 200 km kortere, 3 timer kortere reisetid.
Göteborg–Alta: ////Europavei 8/93/Europavei 45, via Mora–Östersund, 220 km kortere.
Fauske–Narvik: Riksvei 827 via Kjøpsvik, 14 km kortere, og en timers fergestrekning. Anbefales ofte som alternativ for tungtransport fordi man unngår to stigninger langs E6.
Narvik–Karasjok: Europavei 10//93/Europavei 45/Riksvei 92, via Kiruna–Kautokeino, 120 km kortere.
E6 ble på strekingen Narvik–Alta 39 km kortere fra 2013 til 2018, med hjelp av nye bruer og tunneler.
Oslo–Kirkenes: Europavei 16//////Europavei 75/92/Riksvei 92, via Orsa–Sundsvall–Kemi, 570 km kortere, 9 timer kortere reisetid.
Alta–Kirkenes: Europavei 45/Riksvei 92/92/92/Riksvei 92/Europavei 6, via Finland, 110 km kortere.
Lakselv–Tana bru: 98Fylkesvei 98, via Ifjordfjellet, periodevis vinterstengt, 50 km kortere.Strekninger der E6 er mer enn dobbelt så lang som luftlinjen:
Markenes–Olderdalen 123 km / 61 km
Skibotn—Alta 285 km / 134 km
Alta–Karasjok 247 km / 103 km
Lakselv–Kirkenes 400 km / 197 km
Kombinasjonen E6/E8 Olsborg–Tromsø 121 km / 58 km
== Se også ==
Europavei 6 (Sverige)
Europavei 6
Pilegrimsleia over Dovrefjell
Riksvei 3
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(no) Statens vegvesen – trafikkmeldinger Ev6
(no) Statens vegvesen – trafikkmeldinger
(no) Statens vegvesen – kolonnekjøring
(no) Statens vegvesen – kolonnetider i Vest-Finnmark
(no) Statens vegvesen – nattestengingerVegvesenets vegkart
Vegvesenets liste over kryssnummer
Fergeruter Bognes – Skarberget Arkivert 31. juli 2017 hos Wayback Machine.
Fem fergestrekninger mellom Narvik og Bodø i 1941
Aftenposten.no – Din nye veihverdag (Publisert 19. mai 2009)
E6 Mo i Rana - Narvik 428 km in 6:54 min (Video) | | bilde = Tromsø 150703.jpg | 3,288 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Westworld | 2023-02-04 | Westworld | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmlenker fra Wikidata', 'Kategori:Engelskspråklige filmer', 'Kategori:Filmer fra 1973', 'Kategori:Science fiction-filmer fra USA', 'Kategori:Thrillerfilmer fra USA'] | For TV-serien med samme navn, se Westworld (TV-serie)Westworld er en amerikansk science fiction-thriller fra 1973 skrevet og regissert av Michael Crichton. Hovedrollene spilles av Richard Benjamin og James Brolin, mens Yul Brynner har en sentral birolle. Westworld var den første spillefilmen som Crichton regisserte.
Den ble i 1976 etterfulgt av Futureworld. I 1980 kom den kortlivede TV-serien Beyond Westworld og i 2016 kom serien Westworld.
| For TV-serien med samme navn, se Westworld (TV-serie)Westworld er en amerikansk science fiction-thriller fra 1973 skrevet og regissert av Michael Crichton. Hovedrollene spilles av Richard Benjamin og James Brolin, mens Yul Brynner har en sentral birolle. Westworld var den første spillefilmen som Crichton regisserte.
Den ble i 1976 etterfulgt av Futureworld. I 1980 kom den kortlivede TV-serien Beyond Westworld og i 2016 kom serien Westworld.
== Handling ==
Peter og John kommer til den eventyrlig og høyteknologiske fornøyelsesparken Delos. Selskapet reklamerer for en autentisk ferie for de pengesterke – til en annen epoke med tidsriktige kulisser og roboter i menneskedrakt som innbyggere. Gjestene kan velge mellom en romersk verden, en middelaldersk verden eller western world. De velger den siste, en tro kopi av ville vesten befolket med roboter. Ved første øyekast er alt i skjønneste orden. De havner i barslagsmål, går i duell som i en westernfilm, og går til sengs med robothorer. Robotene styres av en datasentral på dagtid og repareres nattestid.
En elektronisk feil i datasentralen gjør imidlertid at robotene begynner å styre seg selv. Det oppstår kaos når de menneskelignende maskinene inntar en fiendtlig holdning til stedets gjester.
== Om filmen ==
Westworld var den første filmen som benyttet Computer-generated imagery (GGI) i 2D. Tre år etter, i Futureworld ble tredimensjonale animerte effekter første gang tatt i bruk.
=== Anmelderne ===
Filmen fikk god mottakelse av kritikerne, noen som gjenspeiles i at den har fått så mye som 86 % på Rotten Tomatoes. Anmelderne i Variety beskrev den som «utmerket», mens den amerikanske anmelderen Leonard Maltin gav den tre av fire stjerner.
=== Priser og nominasjoner ===
Filmen ble nominert til en Hugo ved Hugo Award og året etter til en Golden Scroll ved Saturn Award. Michael Crichton ble nominert til en Nebula Award ved Science Fiction and Fantasy Writers of America for sitt arbeid med filmen.
== I rollene ==
Richard Benjamin: Peter Martin
James Brolin: John Blane
Yul Brynner: Revolvermannen i Westworld
Norman Bartold: Mittelalterlicher Ritter
Alan Oppenheimer: Sjefstekniker
Victoria Shaw: Mittelalterliche Königin
Dick Van Patten: Banker
Linda Gaye Scott: Arlette
Steve Franken: Tekniker
Michael T. Mikler: Schwarzer Ritter
Terry Wilson: Sheriff
Majel Barrett: Miss Carrie
Anne Randall: Daphne
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Westworld på Internet Movie Database
(no) Westworld hos Filmfront
(sv) Westworld i Svensk Filmdatabas
(fr) Westworld på Allociné
(nl) Westworld på MovieMeter
(en) Westworld på AllMovie
(en) Westworld på Turner Classic Movies
(en) Westworld på Rotten Tomatoes
(en) Westworld på Metacritic | Westworld er en amerikansk science fiction-thriller fra 1973 skrevet og regissert av Michael Crichton. Hovedrollene spilles av Richard Benjamin og James Brolin, mens Yul Brynner har en sentral birolle. | 3,289 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Europavei_8 | 2023-02-04 | Europavei 8 | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Europaveier', 'Kategori:Europaveier i Finland', 'Kategori:Europaveier i Norge', 'Kategori:Referanser til E12', 'Kategori:Referanser til E18', 'Kategori:Referanser til E4', 'Kategori:Referanser til E45', 'Kategori:Referanser til E6', 'Kategori:Referanser til E63', 'Kategori:Referanser til E75', 'Kategori:Referanser til Ev8', 'Kategori:Referanser til europavei', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Veier i Troms og Finnmark'] | Europavei 8 (E8) er en europavei som går fra Tromsø til Åbo i Finland. Mellom Nordkjosbotn og Skibotn deler den trasé med europavei 6. I Finland følger den i hovedsak grensen til Sverige ned til Bottenviken. Veiens lengde i Norge er 161,5 km.
Trasé fastlagt av UNECE: Tromsø – Nordkjosbotn – Skibotn – Kilpisjärvi – Torneå – Uleåborg – Vasa – Åbo.
| Europavei 8 (E8) er en europavei som går fra Tromsø til Åbo i Finland. Mellom Nordkjosbotn og Skibotn deler den trasé med europavei 6. I Finland følger den i hovedsak grensen til Sverige ned til Bottenviken. Veiens lengde i Norge er 161,5 km.
Trasé fastlagt av UNECE: Tromsø – Nordkjosbotn – Skibotn – Kilpisjärvi – Torneå – Uleåborg – Vasa – Åbo.
== Historikk ==
Betegnelsen E78 ble innført 1. juni 1965 for strekningen Tromsø – Kilpisjärvi – Torneå. UNECE besluttet i 1983 å reformere systemet. E78 skulle få nummeret E08 og E6 skulle få nummeret E47. Det tok noen år med forhandlinger om E6 og først 1992 ble det nye systemet innført i Norge der E8 gikk (Tromsø – Kilpisjärvi – Torneå). E8 ble forlenget fra Torneå til Åbo i 2002. Før 1985 gikk E8 fra London via Hoek van Holland – Hannover – Berlin til Brest i Hviterussland.
== Knutepunkter ==
Se europavei 8 (Norge) og europavei 8 (Finland) for detaljer.
== Kilder ==
FENNIA Kartverk över Finland, Lantmäteristyrelsen og Weilin+Göös 1979. ISBN 951-35-1955-4
GT SUOMI – FINLAND Vägatlas, Genimap Oy, Vantaa Finland 2005. ISBN 951-593-944-5
Suomi – Finland Stadsatlas, Genimap Oy, Vantaa 2003. ISBN 951-593-874-0
Grunnkart (Kartplatsen, Lantmäteriverket)
Svenska ortnamn i Finland
== Se også ==
Europavei 8 (Norge)
Europavei 8 (Finland)
== Eksterne lenker ==
European Agreement on Main International Traffic Arteries (AGR) 14 mars 2008 (PDF, offisiell E-veiliste begynner på s. 14)
UNECEs oversiktskart over alle europaveiene | | bilde = | 3,290 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Trondenes_Historiske_Senter | 2023-02-04 | Trondenes Historiske Senter | ['Kategori:16°Ø', 'Kategori:68°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Byggverk i Harstad', 'Kategori:Kultur i Harstad', 'Kategori:Kulturminnevern i Norge', 'Kategori:Museer etablert i 1997', 'Kategori:Museer i Troms og Finnmark', 'Kategori:Sider med kart'] | Trondenes Historiske Senter (THS) er et kulturhistorisk senter i Harstad. Senteret er plassert i historiske omgivelser med Trondenes kirke (ca.1200 – 1450 e.kr) som naturlig midtpunkt, og med skiltet kultur- og natursti til Altevågen – der det fortsatt finnes spor av nausttufter og gravsteder fra vikingtid.
THS ble innviet i mai 1997, og er i dag en avdeling av Sør-Troms museum.
Den historiske museumsutstillingen «Med kors og sverd gjennom 1000 år» viser nord-norsk historie fra vikingtid og middelalder, frem til 2. verdenskrig og dagens bysamfunn. Utstillingen er tekstet på norsk, engelsk og tysk og inkluderer bildespill med norsk og engelsk tale.
| Trondenes Historiske Senter (THS) er et kulturhistorisk senter i Harstad. Senteret er plassert i historiske omgivelser med Trondenes kirke (ca.1200 – 1450 e.kr) som naturlig midtpunkt, og med skiltet kultur- og natursti til Altevågen – der det fortsatt finnes spor av nausttufter og gravsteder fra vikingtid.
THS ble innviet i mai 1997, og er i dag en avdeling av Sør-Troms museum.
Den historiske museumsutstillingen «Med kors og sverd gjennom 1000 år» viser nord-norsk historie fra vikingtid og middelalder, frem til 2. verdenskrig og dagens bysamfunn. Utstillingen er tekstet på norsk, engelsk og tysk og inkluderer bildespill med norsk og engelsk tale.
== Utstilling ==
Utstillingen skal etablere en forståelsesbakgrunn for det unike kulturhistoriske monumentet kirka på Trondenes med det nærmeste landskapet er.
I overensstemmelse med aktuell forskning skal utstillingen på samme tid ha et lokalt forankret hverdagsperspektiv og et nærmest globalt perspektiv med Trondenes som utkikkspunkt.
== Kilder ==
Sør-Troms museum
Trondenes historiske senter i Arkitekturguiden | Trondenes Historiske Senter (THS) er et kulturhistorisk senter i Harstad. Senteret er plassert i historiske omgivelser med Trondenes kirke (ca. | 3,291 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Plavac_mali | 2023-02-04 | Plavac mali | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Rødvinsdruer', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2021-09', 'Kategori:Vindruer fra Kroatia', 'Kategori:Vinstubber'] | Plavac mali (kroatisk: plav «blå», mali «liten») er en rødvinsdrue som dyrkes lans Dalmatiakysten av Kroatia. Druen er en krysning av de gamle druene Zinfandel og Dobričić. Zinfandel-druen stammer fra disse områdene, og ble innført til Amerika av kroatiske immigranter. Plavac mali er kjent for å produsere viner som er rike på smak, mørke og sterke på både alkohol og garvesyre. Kroatiske viner av denne druen er blant annet den røde Dingac og Postup (begge fra Pelješac-halvøya), Ivan Dolac og Sveta Nedilja (Hvar-øya), Bolski plavac (Brač-øya) og rosen Opolo.
I områdene nord for Split kalles denne druen også for Kastelanski Seljenak.
| Plavac mali (kroatisk: plav «blå», mali «liten») er en rødvinsdrue som dyrkes lans Dalmatiakysten av Kroatia. Druen er en krysning av de gamle druene Zinfandel og Dobričić. Zinfandel-druen stammer fra disse områdene, og ble innført til Amerika av kroatiske immigranter. Plavac mali er kjent for å produsere viner som er rike på smak, mørke og sterke på både alkohol og garvesyre. Kroatiske viner av denne druen er blant annet den røde Dingac og Postup (begge fra Pelješac-halvøya), Ivan Dolac og Sveta Nedilja (Hvar-øya), Bolski plavac (Brač-øya) og rosen Opolo.
I områdene nord for Split kalles denne druen også for Kastelanski Seljenak.
== Referanser == | Plavac mali (kroatisk: plav «blå», mali «liten») er en rødvinsdrue som dyrkes lans Dalmatiakysten av Kroatia. Druen er en krysning av de gamle druene Zinfandel og Dobričić. | 3,292 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Guided_by_Voices | 2023-02-04 | Guided by Voices | ['Kategori:Alternative rockegrupper', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Band etablert i 1983', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker'] | Guided by Voices (ofte forkortet GBV) er et amerikansk indieband fra Dayton, Ohio. Etter at bandet ble dannet i 1983 hadde det hyppige utskiftinger av medlemmer, men den viktigste komponisten i bandet, Robert Pollard, var alltid med. Guided by Voices ble oppløst i 2004, men mange av de tidligere medlemmene i bandet driver fremdeles med ulike soloprosjekter eller andre band.
I Guided by Voices musikk finner man påvirkning fra sjangere som British Invasion garage rock, psychedelic rock, progressive rock, punk rock og post-punk. Bandet fikk stor oppmerksomhet for sin store produksjon, med en tilsynelatende endeløs strøm av utgivelser. Mesteparten av sangene er på rundt to minutter, men mange er kortere. Ofte slutter de brått, eller blir avbrutt av lydeffekter.
Guided by Voices utviklet seg fra et lovende band som spilte i puber, via et obskurt kjellerband til et profesjonelt band mot slutten av 1990-tallet. Den konstante faktoren var Pollard med sin meloditeft, sine kryptiske tekster og musikalske påfunn.
| Guided by Voices (ofte forkortet GBV) er et amerikansk indieband fra Dayton, Ohio. Etter at bandet ble dannet i 1983 hadde det hyppige utskiftinger av medlemmer, men den viktigste komponisten i bandet, Robert Pollard, var alltid med. Guided by Voices ble oppløst i 2004, men mange av de tidligere medlemmene i bandet driver fremdeles med ulike soloprosjekter eller andre band.
I Guided by Voices musikk finner man påvirkning fra sjangere som British Invasion garage rock, psychedelic rock, progressive rock, punk rock og post-punk. Bandet fikk stor oppmerksomhet for sin store produksjon, med en tilsynelatende endeløs strøm av utgivelser. Mesteparten av sangene er på rundt to minutter, men mange er kortere. Ofte slutter de brått, eller blir avbrutt av lydeffekter.
Guided by Voices utviklet seg fra et lovende band som spilte i puber, via et obskurt kjellerband til et profesjonelt band mot slutten av 1990-tallet. Den konstante faktoren var Pollard med sin meloditeft, sine kryptiske tekster og musikalske påfunn.
== Den tidlige historien ==
Da bandet ble dannet i Dayton tidlig på 1980-tallet, begynte de karrieren som et pub-band som spilte på de lokale scenene. Medlemmene i bandet endret seg etter som hvilke dagjobber de hadde, og etterhvert tok Pollard bandet i en mer studio-orientert retning. Guided by Voices' platekarriere begynte med en strøm av selvfinansierte, uavhengige utgivelser som Devil Between My Toes, Sandbox, Self-Inflicted Aerial Nostaligia og Same Place The Fly Got Smashed. Platene ble bare trykket i noen få hundre eksemplarer, og ble stort sett ikke spredt ut over den nærmeste kretsen av familie og venner.
== Lo-fi årene ==
Med utgivelsen av det svært eksklusive albumet Propeller i 1992, fikk Guided by Voices for første gang oppmerksomhet utenfor hjembyen. Albumet ble kun trykket i 500 eksemplarer, og hvert eksemplar hadde et unikt, håndlagt omslag. Den økte oppmerksomheten kom av at de fikk innpass i den såkalte college-rock-scenen, sammen med band som Sonic Youth, R.E.M. og The Breeders. I 1993 begynte de igjen å spille konserter,og spilte sine første konserter utenfor Ohio, i New York og Philadelphia. På denne tiden var den alltid endrende kjernen i bandet sentrert rundt Pollard, gitaristene Tobin Sprout og Mitch Mitchell (som ikke må blandes med Jimi Hendrix' trommeslager med samme navn), bassist Dan Toohey og trommeslager Kevin Fennell.
Sprout hadde vært med i bandet også tidlig på 80-tallet, og ble med i bandet igjen rundt utgivelsen av Propeller. Han ble snart Pollards musikalske motstykke i bandet, og bidro også selv med egen musikk til bandet. I 1993 gav Guided by Voices også ut Vampire on Titus i tillegg til EP-ene Fast Japanese Spin Cycle og Static Airplane Jive. I løpet av det følgende året begynte de å få landsdekkende medieoppmerksomhet fra magasiner som Spin.
I 1994, etter å ha vært innom både produksjon av nye sanger og jobbet med sanger fra bandets arkiv, lagde Pollard indielandemerket Bee Thousand som ble utgitt på Scat Records og distribuert gjennom indieselskapet Matador Records. Ikke lenge etter ble bandet offisielt signert på Matador, og Pollard og de andre i bandet sluttet i dagjobbene sine for å jobbe med musikk på fulltid. Bandet overrasket mange som kom på konserter, da de forbandt bandet med den skranglete lyden på platene og ikke hadde forventet energien og showet på konsertene. Showet bestod blant annet av Pollards hjemmelagde rocketeatersport med karatespark, hopp og mikrofonsnurring, Mitchell som brukte gitaren som vindmølle men han kjederøyket, bassisten Greg Demo som møtte opp i stripete bukser og en rekke med sanger som alle varte under nitti sekunder kombinert med svært høyt alkoholforbruk.
Den virkelige debuten på Matador kom i 1995 med Alien Lanes, som til tross for stort budsjett ble innspilt under svært sparsommelige forhold. Tilhengerskaren fortsatte å vokse i undergrunnsmiljøer, og bandet fikk også noe oppmerksomhet fra store medier som MTV og Rolling Stone. Etter at de avbrøt arbeidet med et album som skulle fått tittelen The Power of Suck, samlet bandet sammen stoff til Under the Bushes, Under the Stars fra sin første 24-spors studiosesjon. Dette ble tatt opp sammen med blant andre Kim Deal og Steve Albini i 1996.
Påkjenningen fra utstrakt turnevirksomhet førte til at den «klassiske sammensetningen» av bandet gikk fra hverandre i 1996. Sprout trakk seg for å være hjemme med sitt første barn og satse på maling og en solokarriere. Sprout og Pollard markerte dette med å gi ut hvert sitt soloalbum den samme dagen i 1996. Sprout Carnival Boy og Pollard Not in My Airforce. Begge hadde en gjesteopptreden på den andres album. Pollard hadde en aktiv solokarriere resten av bandets levetid, men disse platene ble stort sett selvpublisert. Siden platene oftest ble spilt inn med gamle medlemmer av Guided by Voices, og sangene ofte ble spilt på Guided by Voices sine konserter, blir ofte disse utgivelsene regnet for en del av bandets utgivelser.
== Den «profesjonelle tiden» ==
Pollard skapte en ny inkarnasjon av Guided by Voices med glam rockerne fra bandet Cobra Verde i 1997. det neste albumet, Mag Earwhig kombinerte hard rock-elementer med lo-fi fragmenter, og på ett spor «Jane of the Waking Universe», spiller den «klassiske sammensetningen» av bandet sammen for siste gang. Etter et år med stor turnevirksomhet skilte også denne sammensetningen av bandet, Pollard og Cobra Verde, lag. Dette skjedde etter at Pollard sa i et intervju at han planla å jobbe med andre musikere på sitt neste Guided by Voices prosjekt.
Doug Gillard fra Cobra Verde ble med også i den neste versjonen av bandet i 1998, da sammen med bassisten fra den «klassiske perioden», Greg Demos, den tidligere trommeslageren i The Breeders Jim Macpherson og etterhvert den tidligere gitaristen i Breeders og The Amps Nate Farlet. Bandet skilte lag med Matador, og lagde sammen med produsenten Ric Ocasek det som var ment som Guided by Voices debut på et stort plateselskap, nemlig Capitol Records. Platen, Do the Collapse ble gjentatte ganger forsinket, og ble til slutt utgitt i 1999 på indieselskapet TVT Records. Platen hadde et gjennomprodusert lydbilde som var svært ulikt tidligere utgivelser fra Guided by Voices. Den slo aldri gjennom på radio, og ble møtt med blandede kritikker.
Gjennom utstrakt turnevirksomhet i 1999 og 2000 ble Guided by Voices kjent som et svært bra live-band som ofte hadde konserter som var over tre timer lange og inneholdt både nye og gamle sanger av Guided by Voices, soloinnslag av Pollard og improviserte coverversjoner av sanger av The Who, David Bowie og The Rolling Stones, alt sammen med tungt alkoholinntak. Bandet turnerte i USA og Europa og hadde også konserter i Australia og Japan. I 2000 gav de også ut boksen Suitcase: Failed Experiments and Trashed Aircraft, en boks med fire CD-er med 100 sanger som gikk gjennom tre tiår med Pollards arkiv av upublisert materiale. En oppfølgerboks, Suitcase 2: American Superdream Wow|, ble utgitt i 2005.
I 2001 kom Isolation Drills som ble tatt opp med Rob Scnapf. Han forsøkte å fange bandets liveuttrykk i større grad enn tidligere plater hadde gjort. Platen debuterte på Billboard top 200-listen og fikk gode kritikker, men slo aldri gjennom på radio.
== Sluttårene ==
Etter at de gikk fra TVT i 2002, returnerte Guided by Voices til Matador, og gav ut Universal Truths and Cycles. Dette var en ny vei i forhold til de to tidligere platene som var mer radiofrierier, og mer i retning av hvordan bandet var på midten av 1990-tallet. Produsenten av denne platen, Todd Tobias, skulle også produsere de to siste platene for bandet på Matador. I 2003 kom den progaktige Earthquake Glue, etterfulgt av samleboksen Hardcore UFOs: Revelations, Epiphanies and Fast Food in the Western Hemisphere og samleplaten Best of Guided by Voices: Human Amusements at Hourly Rates.
I 2004 annonserte Pollard at han oppløste Guided by Voices etter utgivelsen av platen Half-Smiles of the Decomposed og en avskjedsturne. Pollard uttalte da:
Dette føles som det siste albumet fra Guided by Voices. Jeg har alltid sagt at når jeg lager en plate som jeg er trygg på at er et passende sistealbum er det slutt. Og dette er den platen.
9. november 2004 spilte Guided by Voices på Austin City Limits, sendt av PBS 22. januar 2005. deres siste opptreden på TV var på Late Night with Conan O'Brien 2. desember 2004. De spilte da sangen «Everybody Thinks I'm a Raincloud (When I'm Not Looking)». etter en runde med utvalgte konserter i USA, spilte de sin siste konsert på The Metro i Chicago 31. desember 2004.. Konserten var en fire timer og 63 sanger lang maraton, og ble utgitt på DVD under navnet The Electrifying Conclusion.
== Etter Guided by Voices ==
Pollard slapp sitt første post-Guided by Voices-album i 2006 på Merge Records. Albumet, From a Compound Eye, var en dobbelplate og ble produsert av Todd Tobias. Senere gav han ut flere album på Merge og sitt eget plateselskap Guided by Voices Inc.
Etter at Guided by Voices ble oppløst, har Pollard stadig fått spørsmål om gjenforeninger. I 2007 sa han tl magasinet MAGNET at om bandet skulle gjenforenes måtte det være for å spille inn nye plater, ikke for å spille konserter og leve på gammel suksess.
Pollard har også kommentert at Guided by Voices og hans soloprosjekter stort sett er det samme, da han sa til Harp Magazine i 2005 «Mange mennesker prøver å skille mellom hva som er Robert Pollard og hva som er Guided by Voices. Jeg sier til dem at det ikke er noen forskjell. Jeg er Robert Pollard og jeg er Guided by Voices.»I 2008 sa Pollard at han nesten fikk Guided by Voices tilbake for å spille inn sitt soloalbum Robert Pollard Is Off to Business, men ombestemte seg, og lagde istedenfor selskapet Guided by Voices Inc.Medlemmene fra 1998 til 1999 kom sammen og spilte noen sanger på Pollards 50-årsdag i 2007.
I oktober 2008 ble det offentliggjort at Guided by Voices' musikk skulle bli brukt i en 3D-filmmusikal basert på Kleopatras liv. Filmen skal bli regissert av Steven Soderbergh og er skrevet av det tidligere medlemmet i Guided by Voices, Jim Greer.
Soderbergh og Greer skal omskrive tekstene for å passe til historien.
Soderbergh hadde tidligere brukt en sang av Guided by Voices i filmen Full Frontal, og skrev en introduksjon til Greer sin bok om bandet.Pollard skrev filmmusikken til Soderberghs film Bubble, og den ble publisert som Music for Bubble.
== Gjenforening 2010-2014 ==
Guided By Voices gjorde comeback med den klassiske 93-96 besetningen (Pollard, Mitchell, Sprout, Demos, Fennell) i perioden oktober 2010 til september 2014. Kevin March erstattet Kevin Fennell helt på slutten av denne perioden på grunn av uoverensstemmelser mellom Pollard og Fennell.
De spilte blant annet på Øyafestivalen i 2011.
Det gjenforente GbV ga ut 6 album fra 2012 til 2014.
== Diskografi ==
1987: Devil Between My Toes
1987: Sandbox
1989: Self-Inflicted Aerial Nostalgia
1990: Same Place The Fly Got Smashed
1992: Propeller
1993: Vampire on Titus
1994: Bee Thousand
1995: Alien Lanes
1996: Under the Bushes, Under the Stars
1996: Tonics and Twisted Chasers
1997: Mag Earwhig!
1999: Do the Collapse
2001: Isolation Drills
2002: Universal Truths and Cycles
2003: Earthquake Glue
2004: Half Smiles of the Decomposed
2012: Let's Go Eat the Factory
2012: Class Clown Spots a UFO
2012: The Bears for Lunch
2013: English Little League
2014: Motivational Jumpsuit
2014: Cool Planet
== Referanser ==
== Litteratur og kilder ==
Greer, James (2005). Guided by Voices: A Brief History: Twenty-One Years of Hunting Accidents in the Forests of Rock. (New York) Black Cat/Grove. ISBN 0-8021-7013-7.
Woodworth, Marc (2006). Bee Thousand 33⅓. (New York) Continuum International Publishing Group. ISBN 0-8264-1748-5.
Warren, Jeff. Guided By Voices Database. Guided by Voices Database. lest 12. februar, 2009.
Linehan, Graham. [1] «The IT Crowd» Season 3 Episode 3
== Eksterne lenker ==
(en) Offisielt nettsted
(en) Guided by Voices – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Guided by Voices på Internet Movie Database
(en) Guided by Voices på Apple Music
(en) Guided by Voices på Discogs
(en) Guided by Voices på MusicBrainz
(en) Guided by Voices på Spotify
(en) Guided by Voices på Songkick
(en) Guided by Voices på Last.fm
(en) Guided by Voices på AllMusic
(en) Guided by Voices hos Matador Records
(en) Robert Pollards side
(en) Tobin Sprouts side
(en) Doug Gillards side | Guided by Voices (ofte forkortet GBV) er et amerikansk indieband fra Dayton, Ohio. Etter at bandet ble dannet i 1983 hadde det hyppige utskiftinger av medlemmer, men den viktigste komponisten i bandet, Robert Pollard, var alltid med. | 3,293 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Film%C3%A5ret_1902 | 2023-02-04 | Filmåret 1902 | ['Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Filmer etter årstall', 'Kategori:Filmår', 'Kategori:Kunst og kultur i 1902', 'Kategori:Utgivelser fra 1902', 'Kategori:Verk fra 1902'] | Filmåret 1902 er en oversikt over lanserte filmer, fødte og avdøde filmpersonligheter i 1902.
| Filmåret 1902 er en oversikt over lanserte filmer, fødte og avdøde filmpersonligheter i 1902.
== Hendelser ==
Sveriges første faste kino, Kinematografen i Göteborgs arkader, åpner.
Den franske filmen Reisen til månen lanseres. Den regnes som den første science fiction-filmen.
== Fødsler ==
11. januar – Verner Arpe, svensk skuespiller.
20. januar – Leon Ames, amerikansk skuespiller (død 1993)
31. januar – Tallulah Bankhead, amerikansk skuespiller (død 1968)
7. februar – Verner Oakland, svensk skuespiller.
8. februar – Lyle Talbot, amerikansk skuespiller.
12. februar - Haakon Hjelde, norsk skuespiller, regiassistent og produksjonslederassistent (død 1933)
7. mars
Otto Scheutz, svensk skuespiller, produksjonsleder, og inspisient.
Heinz Rühmann, tysk skuespiller (død 1994)
9. mars – Will Geer, amerikansk skuespiller (død 1978)
12. mars – Leslie Fenton, amerikansk skuespiller (død 1978)
21. mars – Gustav Fröhlich, tysk skuespiller (død 1987)
23. mars – Josef von Báky, østerriksk regissør (død 966)
27. mars – Charles Lang, amerikansk filmfotograf (død 1998)
28. mars – Flora Robson, britisk skuespiller (død 1984)
2. april – Mary Miles Minter, amerikansk skuespiller.
3. april – Lisa Wirström, svensk skuespiller.
9. april – Sven Zetterström, svensk journalist og manusforfatter.
18. april – Gösta Rodin, svensk regissør, manusforfatter og filmklipper.
20. april – John Elfström, svensk skuespiller.
25. april – Per Aabel, norsk skuespiller.
29. april – Henny Lindorff Buckhøj, dansk skuespiller.
2. mai
Brian Aherne, engelsk skuespiller (død 1986)
Werner Finck, tysk skuespiller (død 1978)
3. mai – Walter Slezak, østerriksk skuespiller (død 1983)
4. mai – Mona Mårtenson, svensk skuespiller.
6. mai – Max Ophüls, tysk regissør (død 1957)
10. mai
Anatole Litvak, russisk-amerikansk regissør (død 1974)
David O. Selznick, amerikansk produsent (død 1965)
15. mai – Anny Ondra, polsk-østerriksk-tsjekkisk skuespiller (død 1987)
16. mai – Jan Kiepura, polsk sanger og filmskuespiller (død 1966)
17. mai – Otto Lüthje, tysk skuespiller (død 1977)
1. juni – Leopold Lindtberg, østerriksk regissør (død 1984)
5. juni – Walter Plunkett, amerikansk kostymemaker (død 1982)
29. juni – Karl-Heinz Schroth, østerriksk skuespiller (død 1989)
1. juli – William Wyler, tysk-amerikansk regissør (død 1981)
5. juli – Nils Hultgren, svensk skuespiller.
7. juni – Vittorio De Sica, italiensk skuespiller og regissør (død 1974)
9. juli – Ella Fallenius, svensk manusforfatter.
21. juli – Margit Manstad, svensk skuespiller.
10. august
Norma Shearer, kanadisk skuespiller (død 1983)
Curt Siodmak, tysk manusforfatter (død 2000)
11. august – Lloyd Nolan, amerikansk skuespiller (død 1985)
12. august – Berndt Westerberg, svensk skuespiller.
22. august – Leni Riefenstahl, tysk regissør (død 2003)
5. september – Darryl F. Zanuck, amerikansk filmmagnat, produsent og regissør (død 1979)
20. september – Cesare Zavattini, italiensk manusforfatter (død 1989)
22. september – John Houseman, rumensk-amerikansk skuespiller (død 1988)
25. september – Ray Nazarro, amerikansk regissør (død 1986)
28. september – Ed Sullivan, amerikansk TV-programleder (død 1974)
5. oktober – Larry Fine, amerikansk skuespiller (død 1975)
17. oktober – Dagmar Bentzen, svensk skuespiller.
18. oktober – Miriam Hopkins, amerikansk skuespiller (død 1972)
23. oktober – Ib Schønberg, dansk skuespiller (død 1955)
28. oktober – Elsa Lanchester, engelsk skuespiller (død 1986)
4. november – Sten Hedlund, svensk skuespiller og sanger
7. november – Dagny Lind, svensk skuespiller
8. november – Mim Ekelund, svensk danser og skuespiller.
9. november – Anthony Asquith, britisk regissør (død 1968)
10. november – Katie Rolfsen, norsk-svensk skuespiller
15. november – Jack Ingram, amerikansk skuespiller (død 1969)
5. desember – Emeric Pressburger, ungarsk regissør og manusforfatter (død 1988)
9. desember – Margaret Hamilton, amerikansk skuespiller (død 1985)
10. desember – Elsa Burnett, svensk skuespiller
11. desember – Tyra Ryman, svensk skuespiller
15. desember – Ragnar Frisk, svensk regissør, manusforfatter og skuespiller
11. desember – Reginald Le Borg, østerriksk-amerikansk regissør (død 1989)
19. desember – Ralph Richardson, britisk skuespiller (død 1983)
== Avdøde ==
== Årets filmer ==
=== A - G ===
=== H - N ===
=== O - U ===
Reisen til månen (fr. orig. Le voyage dans la lune)
=== V - Å ===
== Eksterne lenker ==
(en) 1902 in film – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | Filmåret 1902 er en oversikt over lanserte filmer, fødte og avdøde filmpersonligheter i 1902. | 3,294 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Kadetten_Schaffhausen | 2023-02-04 | Kadetten Schaffhausen | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Håndballag i Sveits', 'Kategori:Håndballstubber', 'Kategori:Stubber 2016-05', 'Kategori:Veldig små stubber'] | Kadetten Schaffhausen er en håndballklubb i Schaffhausen i Sveits. Klubben ble sveitsisk mester i sesongene 2004/2005, 2005/2006, 2006/2007, 2009/10, 2010/11 og 2011/12.
Den norske tidligere landslagsspilleren Stian Vatne spilte for klubben fra 1997 til 2001.
| Kadetten Schaffhausen er en håndballklubb i Schaffhausen i Sveits. Klubben ble sveitsisk mester i sesongene 2004/2005, 2005/2006, 2006/2007, 2009/10, 2010/11 og 2011/12.
Den norske tidligere landslagsspilleren Stian Vatne spilte for klubben fra 1997 til 2001.
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Kadetten Schaffhausen – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | Kadetten Schaffhausen er en håndballklubb i Schaffhausen i Sveits. Klubben ble sveitsisk mester i sesongene 2004/2005, 2005/2006, 2006/2007, 2009/10, 2010/11 og 2011/12. | 3,295 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Agility_Group | 2023-02-04 | Agility Group | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Norske industriselskaper', 'Kategori:Næringsliv i Vestfold og Telemark', 'Kategori:Selskaper etablert i 2004'] | Agility Group OSE: GGG (tidligere Grenland Group) er et entreprenørselskap innenfor engineering, anskaffelser og fabrikasjon. Selskapet ble etablert 27. september 2004 etter en fusjon mellom Grenland Offshore Holding, Karmøy Stålindustrier og Hitec Framnæs. 06 juni 2012 skiftet selskapet navn fra Grenland Group til Agility Group.
Wood Group Mustang kjøpte 14 juli 2014 Agility Group Project som utfører prosjekter innen design, prosjektering og modifikasjoner av boreskip og halvt nedsenkbare plattformer, FSO-er, FPSO-er, shuttletankere, landbaserte industri modifikasjonsprosjekter og offshore- eller marine flytere. Agility Group Project endret navn til Wood Group Mustang Norway. Wood Group Mustang Norway med hovedkontor Sandefjord og lokaler i Oslo, Moss, Porsgrunn, Notodden, Stavanger, Bergen og Shanghai i Kina.
Selskapet i Agility Group som produserer manifoldmoduler, integrerte brønnrammesystemer, stigerør- og strømningsbaser, samt annet undervannsutstyr heter i dag Agility Subsea Fabrication. Agility Subsea Fabrication fabrikasjonsanlegg ligger på området til tidligere Kaldnes Mekaniske Verksted i Tønsberg, Langesund (lagt ned juli 2014) og på Røra i Skien.
I 2006 kjøpte Agility Group selskapet Minox Technology som produserer deoksygeneringssystemer til oljeinstallasjoner. Minox Technology har kontorer på Notodden, Oslo, og i Houston,
Agility Group hadde en enhet som ble kalt Contracting med tilholdssted Asdalstrand, Drammen og Herøya, denne delen ble solgt ut til NLI i 2015.
| Agility Group OSE: GGG (tidligere Grenland Group) er et entreprenørselskap innenfor engineering, anskaffelser og fabrikasjon. Selskapet ble etablert 27. september 2004 etter en fusjon mellom Grenland Offshore Holding, Karmøy Stålindustrier og Hitec Framnæs. 06 juni 2012 skiftet selskapet navn fra Grenland Group til Agility Group.
Wood Group Mustang kjøpte 14 juli 2014 Agility Group Project som utfører prosjekter innen design, prosjektering og modifikasjoner av boreskip og halvt nedsenkbare plattformer, FSO-er, FPSO-er, shuttletankere, landbaserte industri modifikasjonsprosjekter og offshore- eller marine flytere. Agility Group Project endret navn til Wood Group Mustang Norway. Wood Group Mustang Norway med hovedkontor Sandefjord og lokaler i Oslo, Moss, Porsgrunn, Notodden, Stavanger, Bergen og Shanghai i Kina.
Selskapet i Agility Group som produserer manifoldmoduler, integrerte brønnrammesystemer, stigerør- og strømningsbaser, samt annet undervannsutstyr heter i dag Agility Subsea Fabrication. Agility Subsea Fabrication fabrikasjonsanlegg ligger på området til tidligere Kaldnes Mekaniske Verksted i Tønsberg, Langesund (lagt ned juli 2014) og på Røra i Skien.
I 2006 kjøpte Agility Group selskapet Minox Technology som produserer deoksygeneringssystemer til oljeinstallasjoner. Minox Technology har kontorer på Notodden, Oslo, og i Houston,
Agility Group hadde en enhet som ble kalt Contracting med tilholdssted Asdalstrand, Drammen og Herøya, denne delen ble solgt ut til NLI i 2015.
== Eksterne lenker ==
Hjemmeside Agility Subsea Fabrication
Hjemmeside Minox Technology AS | Agility Group (tidligere Grenland Group) er et entreprenørselskap innenfor engineering, anskaffelser og fabrikasjon. Selskapet ble etablert 27. | 3,296 |
https://no.wikipedia.org/wiki/TTH_Holstebro | 2023-02-04 | TTH Holstebro | ['Kategori:Artikler hvor idrettsgren hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Håndballag i Danmark', 'Kategori:Idrettslag etablert i 2000', 'Kategori:Sport i Danmark i 2000'] | Team Tvis Holstebro (stiftet 1. mai 2000) er en håndballklubb i Holstebro i Midtjylland i Danmark. Klubbens herrelag spiller i Herre Håndbold Ligaen, og kvinnelaget spiller i Damehåndboldligaen. De norske landslagsspillerne Thomas Skoglund og Lars Erik Bjørnsen har tidligere spilt for klubben. Ida Alstad spilte for damelaget i 2013/14-sesongen, og Camilla Herrem sesongen 2015/16. Silje Solberg spiller for klubben fra 2014. Klubbens hjemmebane er Gråkjær Arena.
| Team Tvis Holstebro (stiftet 1. mai 2000) er en håndballklubb i Holstebro i Midtjylland i Danmark. Klubbens herrelag spiller i Herre Håndbold Ligaen, og kvinnelaget spiller i Damehåndboldligaen. De norske landslagsspillerne Thomas Skoglund og Lars Erik Bjørnsen har tidligere spilt for klubben. Ida Alstad spilte for damelaget i 2013/14-sesongen, og Camilla Herrem sesongen 2015/16. Silje Solberg spiller for klubben fra 2014. Klubbens hjemmebane er Gråkjær Arena.
== Sportslige resultater ==
Herrelagets tok sølv i ligaen sesongen 2015/16 og bronse i sesongene 2008/09, 2011/12 og 2013/14.
Herrelaget tok gull i den danske cupen i 2008.
I 2012/2013 sesongen tok herrelaget klubbens første internasjonale medalje, da de tok bronsemedalje i EHF-cupen.
Kvinnelaget tapte den danske cupfinalen 36-28 for Viborg HK.
Kvinnelaget vant den kvinnelige utgaven av EHF-cupen i 2012/2013-sesongen, da franske Metz ble slått over to kamper.
Kvinnelaget vant cupvinnercupen i sesongen 2015/16.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(da) Offisielt nettsted
(en) Team Tvis Holstebro – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | Team Tvis Holstebro (stiftet 1. mai 2000) er en håndballklubb i Holstebro i Midtjylland i Danmark. | 3,297 |
https://no.wikipedia.org/wiki/%C3%98yvind_Flatnes | 2023-02-04 | Øyvind Flatnes | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Forfatterstubber', 'Kategori:Fødsler 6. mai', 'Kategori:Fødsler i 1978', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Normale stubber', 'Kategori:Norske forfattere', 'Kategori:Norske middelalderhistorikere', 'Kategori:Personer fra Sveio kommune', 'Kategori:Stubber 2021-08'] | Øyvind Flatnes (født 6. mai 1978 i Sveio i Hordaland) er en norsk forfatter, skribent og historiker. Flatnes er utdannet master i historie fra Universitetet i Bergen i 2005. Han spesialiserte seg i middelalderhistorie og militærhistorie med masteravhandlingen Leidangen i operativ tjeneste.Flatnes debuterte i 2005 med boka Vakre våpen – svart krutt: svartkruttskyting i krig, jakt og konkurranse, utgitt på Landbruksforlaget (nå Tun forlag). Boka ble kåret til årets fagbok av Dagbladets lesere i 2005. Som skribent er han mest kjent for artikler knyttet til historie og den praktiske bruken av eldre skytevåpen. Han har blant annet bidratt med historieartikler i bøkene om westernhelten Morgan Kane.
| Øyvind Flatnes (født 6. mai 1978 i Sveio i Hordaland) er en norsk forfatter, skribent og historiker. Flatnes er utdannet master i historie fra Universitetet i Bergen i 2005. Han spesialiserte seg i middelalderhistorie og militærhistorie med masteravhandlingen Leidangen i operativ tjeneste.Flatnes debuterte i 2005 med boka Vakre våpen – svart krutt: svartkruttskyting i krig, jakt og konkurranse, utgitt på Landbruksforlaget (nå Tun forlag). Boka ble kåret til årets fagbok av Dagbladets lesere i 2005. Som skribent er han mest kjent for artikler knyttet til historie og den praktiske bruken av eldre skytevåpen. Han har blant annet bidratt med historieartikler i bøkene om westernhelten Morgan Kane.
== Bibliografi ==
Norske militære og sivile kammerladningsgeværer (svartkrutt.net 2021) ISBN 978-82-691994-0-6
Skyting med gamle våpen: fra steinalderbue til svartkruttpatron (svartkrutt.net 2017) ISBN 9788230334478
From Musket to Metallic Cartridge: A Practical History of Black Powder Firearms (Crowood Press 2013) ISBN 978-1-84797-594-2
Vakre våpen – svart krutt: svartkruttvåpen i krig, jakt og konkurranse (Landbruksforlaget 2005) ISBN 8252929400
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
svartkruttnett- Øyvind Flatnes' hjemmeside
Her er lesernes favorittbøker – artikkel fra Dagbladet
Kruttbok fra smauet - artikkel fra Haugesunds Avis | Øyvind Flatnes (født 6. mai 1978 i Sveio i Hordaland) er en norsk forfatter, skribent og historiker. | 3,298 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Antonio_Jos%C3%A9_de_Sucre | 2023-02-04 | Antonio José de Sucre | ['Kategori:Artikler hvor barn forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor gravlagt hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Bolivianske presidenter', 'Kategori:Dødsfall i 1830', 'Kategori:Fødsler i 1795', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer drept med skytevåpen', 'Kategori:Personer fra Cumaná', 'Kategori:Personer fra Latin-Amerikas frigjøringskriger', 'Kategori:Peruanske presidenter', 'Kategori:Trenger oversettelse', 'Kategori:Venezuelanere'] | Antonio José de Sucre y Alcalá, stormarskalk av Ayacucho (født 3. februar 1795, død 4. juni 1830) var en søramerikansk selvstendighetsleder, og ble regnet som en av Simón Bolívars nærmeste venner, generaler og statsmenn. Sucre ble senere Bolivias andre president, og tjente en kort periode som Perus guvernør.
| Antonio José de Sucre y Alcalá, stormarskalk av Ayacucho (født 3. februar 1795, død 4. juni 1830) var en søramerikansk selvstendighetsleder, og ble regnet som en av Simón Bolívars nærmeste venner, generaler og statsmenn. Sucre ble senere Bolivias andre president, og tjente en kort periode som Perus guvernør.
== Bakgrunn ==
Sucre ble født inn i en velstående og framstående familie i 1795 i Cumaná, som da var del av det spanske visekongedømmet Ny-Granada, og som i dag ligger i Sucre-staten i Venezuela. Antonio var sønnen til Vicente de Sucre y García de Urbaneja og hans kone María Manuela de Alcalá y Sánchez Ramírez de Arellan. Det er litt uenighet om Sucres bakgrunn; ifølge en venezuelansk genealog var Sucre etterkommer av Charles de Succre, et medlem av en fransk-flamsk familie som ble utnevnt av den spanske kongen til guvernør over Cuba. Ifølge det tyske Lexikon des Judentums var Sucre etterkommer av en bayersk jødisk familie kalt Zucker.
== Livet i militæret ==
I 1814 ble Sucre med i den amerikanske kampen for selvstendighet fra Spania. Han viste seg å være en dyktig militær leder; i 1818 ble han utnevnt til oberst og i 1821, da han var 26 år gammel, ble han forfremmet til brigadegeneral. Han ble dermed en av hærens yngste generaler. Etter slaget ved Boyacá i 1819 ble Sucre stabssjef for Simón Bolívar.
I 1821 satte Bolívar Sucre til å lede felttoget for å befri Quito i Ecuador, og den 24. mai 1822 vant han en avgjørende seier i slaget ved Pichincha. Kort tid etter slaget dro Sucre og Bolívar inn i den nylig befridde byen, og Sucre ble utnevnt til president over Quito-provinsen, noe han ble mektig irritert over.
Deretter kom flere seiere over de spanske styrkene i Peru, for eksempel det store slaget ved Junín den 6. august 1824. Den 9. desember ble flesteparten av de gjenværende spanske soldatene og offiserene, inkludert visekongen José de la Serna e Hinojosa, tatt til fange i slaget ved Ayacucho. Denne seieren sikret Øvre og Nedre Perús selvstendighet. Det tok ikke lang tid før Sucre og andre etablerte en ny stat der, og staten kalte de Bolivia etter Simón Bolívar. Dermed var kampen for selvstendighet i de spansk-amerikanske koloniene stort sett over. Som belønning for sin innsats ble Sucre gitt den høyeste ærestittel som var mulig: stormarskalk av Ayachucho (Gran Mariscal de Ayacucho). Da var han 29 år gammel.
Etter Ayacucho-seieren skrev Bolívar Resumen Sucinto de la Vida del General Sucre, en kort biografi full av smigrende kommentarer om sin løytnant. I et brev hvor han fortalte Sucre om biografien han hadde skrevet, skrev Bolívar (oversatt fra spansk via engelsk):
"Tro meg, general, ingen elsker æren din så høyt som meg. Aldri har en sjef gitt en mer praktfull hyllest til en løytnant. I det øyeblikket den blir trykt, en fortelling om livet ditt skrevet av meg selv; er jeg tro mot min samvittighet, gir jeg deg alt du fortjener. Dette sier jeg så du kan se at jeg er ærlig: jeg misliker mye av det som jeg ikke synes er rett, men samtidig beundrer jeg det som er storslått."
== Etter selvstendigheten ==
Sucre ble valgt til Bolivias president i 1826, men ble etter hvert misfornøyd med den politiske utviklingen. President Sucre trakk seg i 1828, da en større bevegelse gikk imot Bolívar, hans tilhengere og grunnloven han hadde skrevet for landet. Sucre flytta til Quito, hjembyen til kona Mariana de Carcelén y Larrea, markise av Solanda (født 27. juli 1805 i Quite, død 15. desember 1861 samme sted), datter av Felipe de Carcelén y Sánchez de Orellana og Teresa de Larrea y Jijón. Han fant seg aldri helt til rette i politikken, og bestemte seg for å trekke seg helt ut av det politiske liv. Den 7. juni samme år fikk han en sønn utenfor ekteskap med Manuela de la Concepción de Roxas y Iñíguez (født i Tarija 13. desember 1809). Sønnen fikk navnet Pedro César de Sucre y Roxas.
Sent i 1828, på Bolívars oppfordring, valgte Gran Colombias kongress Sucre til sin kongresspresident. De ønsket også å utnevne ham til Bolívars etterfølger som president, men det skjedde ikke, siden Sucre sannsynligvis ville ha nektet. Sucre ble oppnevnt som medlem av den kommisjonen som under José Antonio Páez' ledelse dro til Venezuela i 1829 for å slå ned politisk separatisme blant lokale myndigheter der. Denne vanskelige oppgaven bidro til Sucres fortsatte misnøye med det politiske miljøet i Gran Colombia. Det samme året fikk han for øvrig også sin eneste ektefødte datter, som ble døpt Teresa de Sucre y Carcelén. Hun ble født i Quito 30. juni 1829, og døde der 15. november 1831.
== Arven etter stormarskalk Sucre ==
Tidlig i 1830 hørte Sucre nyhetene om Bolívars avgang og om at han hadde til hensikt å forlate landet. Sucre bestemte seg da for å dra til Quito for å gjenoppta privatlivet sitt, men den 4. juni 1830 falt han i et bakhold og ble skutt og drept i nærheten av Pastro, i Sierra de Berruecos i Sør-Colombia.
Detaljene om drapet er usikre, og det vrimler av teorier om hvorfor Sucre ble myrdet. En av de eldre og veldokumenterte teoriene går ut på at José María Obando, som i 1831 ble Colombias president, stod bak bakholdet. En av dem som ifølge denne versjonen var med på å ta livet av Sucre, ble senere henrettet for sin antatte delaktighet i mordet. Senere teorier utpekte andre gjerningsmenn, eksempelvis Juan José Flores, ecuadoriansk president, Agustín Gamarra, peruansk president og Francisco de Paula Santander, storkolombiansk president.
Enkelte har hevdet at Sucre ble myrdet slik at det ikke skulle finnes en åpenbar etterfølger til Bolívar. Sucre var, ifølge historikeren Tomás Polanco Alcantara, «Simón Bolívars uunnværlige komplement.» Da Bolívar hørte om Sucres død, skal han ha sagt «Det har blitt utgytt, Gud allmektige, den uskyldige Abels blod ...» ("Se ha derramado, Dios excelso, la sangre del inocente Abel..."). Den 4. juli 1830 skrev Bolívar (i avisen Gaceta de Colombia (oversatt fra spansk via engelsk, så derfor ikke en autentisk oversettelse):
"Hvis han hadde pustet sin ånd på seiersteateret, med sitt siste åndedrag, ville han ha takket himmelen for å ha gitt ham en ærefull død; men det er feigt myrdet i et mørkt fjell han forlater sitt fedreland plikten med å forfølge forbrytelsen og gjøre noe som vil tøye nye skandaler og gjentagelsen av scener så sørgelige og smertefulle som denne." [Trenger oversettelse]Antonia José de Sucre er gravlagt i Quito-katedralen i Ecuador, siden han hadde uttrykt ønske om at beina hans for alltid skulle være i Quito.
== Minnesmerker og hedersbevisninger ==
Sucre-departementet i Colombia og byen Sucre i Bolivia er oppkalt etter ham, og Ecuadors tidligere myntenhet het sucre. Staten hvor han ble født, Cumaná, ble omdøpt til Sucre. Et stort nabolag i Caracas heter også Sucre etter ham. Enkelte av Sucres etterkommere i Venezuela har fulgt i hans militære og politiske fotspor.
== Referanser == | | dsted = Sierra de Berruecos, Gran Colombia | 3,299 |
Subsets and Splits
No saved queries yet
Save your SQL queries to embed, download, and access them later. Queries will appear here once saved.