url
stringlengths 31
279
⌀ | date_scraped
stringclasses 1
value | headline
stringlengths 1
194
| category
stringlengths 16
3.67k
⌀ | ingress
stringlengths 12
19.1k
⌀ | article
stringlengths 15
310k
⌀ | abstract
stringlengths 1
1.02k
⌀ | id
int64 0
202k
|
|---|---|---|---|---|---|---|---|
https://no.wikipedia.org/wiki/Imperial_(%C3%B8l) | 2023-02-04 | Imperial (øl) | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Costaricanske ølmerker'] | Imperial er et costaricansk ølmerke. Det produseres i dag av Florida Ice & Farm Company i Cervecería Costa Rica, og ble for første gang brygga i 1924. Imperial er landets mest populære ølmerke. Logoen, som er gul og rød med en sort ørn på, har blitt et nasjonalsymbol i Costa Rica.
| Imperial er et costaricansk ølmerke. Det produseres i dag av Florida Ice & Farm Company i Cervecería Costa Rica, og ble for første gang brygga i 1924. Imperial er landets mest populære ølmerke. Logoen, som er gul og rød med en sort ørn på, har blitt et nasjonalsymbol i Costa Rica.
== Varianter ==
=== Imperial ===
Imperial er den opprinnelige varianten og den mest solgte. Det har en alkoholprosent på 4,6.
Imperial selges i følgende størrelser:
350 ml glassflaske
1000 ml glassflaske
350 ml boks
473 ml boks
=== Imperial Light ===
Imperial Light blei introdusert i 2006 og har både mildere smal og en lavere alkoholprosent (3,6).
Imperial Light selges i følgende størrelser:
350 ml glassflakse
350 ml boks
=== Imperial Silver ===
Imperial Silver er en lysere og mildere variant av originalen, men har samme alkoholprosent (4,6).
Imperial Silver selges i følgende størrelser:
350 ml glassflaske
350 ml boks
== Eksterne lenker ==
Imperial hos Florida Ice & Farm Company | Imperial er et costaricansk ølmerke. Det produseres i dag av Florida Ice & Farm Company i Cervecería Costa Rica, og ble for første gang brygga i 1924. | 3,100 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Vinkelhakefly | 2023-02-04 | Vinkelhakefly | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dyr formelt beskrevet av Johann Siegfried Hufnagel', 'Kategori:Hadeninae', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Sommerfugler formelt beskrevet i 1766', 'Kategori:Taksobokser uten klassifikasjoner'] | Vinkelhakefly (Polia bombycina) er en sommerfugl som tilhører familien nattfly (Noctuidae). Den er utbredt nord til Møre og Romsdal i Norge.
| Vinkelhakefly (Polia bombycina) er en sommerfugl som tilhører familien nattfly (Noctuidae). Den er utbredt nord til Møre og Romsdal i Norge.
== Utseende ==
Et ganske stort (vingespenn 47 – 56 mm), grått nattfly. Forvingen har markerte nyre- og ringmerker og en lite, trekantet svart flekk ved bakhjørnet, ellers ingen tydelige tegninger, men arten er likevel nokså lett å kjenne på størrelsen. Bakvingen er grå.
== Levevis ==
Arten ser ut til å foretrekke områder med kalkrik berggrunn, men biologien er ufullstendig kjent. Larvene lever trolig på løvtrær. De voksne sommerfuglene flyr i juni – juli og kommer gjerne til lys, de besøker også blomster.
== Utbredelse ==
Arten forekommer i Europa og også i det nordøstlige Asia, men synes å mangle i noen av de mellomliggende områdene. I Norge er den utbredt nord til Møre og Romsdal.
== Kilder ==
Aarvik, L., Berggren, K. og Hansen, L.O. (2000) Catalogus Lepidopterorum Norvegiae. Lepidopterologisk Arbeidsgruppe/Norsk Institutt for Skogforskning. ISBN 82-995095-1-3
Nettsiden Svenska Fjärilar, med bildegalleri: [1]
Polia bombycina på UK moths: [2]
== Eksterne lenker ==
(en) vinkelhakefly i Encyclopedia of Life
(en) vinkelhakefly i Global Biodiversity Information Facility
(no) vinkelhakefly hos Artsdatabanken
(sv) vinkelhakefly hos Dyntaxa
(en) vinkelhakefly hos Fauna Europaea
(en) vinkelhakefly hos NCBI
(en) Kategori:Polia bombycina – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
(en) Polia bombycina – galleri av bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Polia bombycina – detaljert informasjon på Wikispecies | Vinkelhakefly (Polia bombycina) er en sommerfugl som tilhører familien nattfly (Noctuidae). Den er utbredt nord til Møre og Romsdal i Norge. | 3,101 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Spaniolen | 2023-02-04 | Spaniolen | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Bøker fra 1833', 'Kategori:Norske dikt', 'Kategori:Verk av Henrik Wergeland'] | Land forgaaer? - mon synker Verden?Mænd forgaae; mon Frihed vel?Født med første Engel er den,døer ei før den sidste Sjel.
Spaniolen er en dramatisk-lyrisk diktsyklus av den norske forfatteren Henrik Wergeland, utgitt i
mars 1833.
Samlingen veksler mellom flere sjangre: monologer, dialoger, scener. Verkets hovedperson er en frihetskjemper som forfølges av den spanske kong Ferdinand VII. I diktets verden blir mannen jaget av kongens onde genius (ånd), og beskyttet av dronningens milde genius. Som flyktning forviller han seg til Norge, hvor han dør av kulde innunder Fanaråken, mens som en røst fra oven forkynner at også den spanske kongen dør samtidig.
Wergeland fikk ideen til diktet etter at han under sin vestlandsreise sommeren 1832 fikk høre om en sydlandsk utseende mann som hadde frosset ihjel ved den samme breen. Diktsamlingen er tilegnet irlenderen Robert Major, omtalt som «en gammel grå republikaner», som forfatteren hadde møtt via foreldrene mens familien Wergeland bodde i Kristiansand.Litteraturhistorikeren Edvard Beyer peker på at «sterkere enn noen gang før ser dikteren her sitt eget lands frihet i internasjonal sammenheng». I samlingens nest siste dikt skildrer forfatteren en mytisk relasjon mellom trikoloren og det norske flagget.
| Land forgaaer? - mon synker Verden?Mænd forgaae; mon Frihed vel?Født med første Engel er den,døer ei før den sidste Sjel.
Spaniolen er en dramatisk-lyrisk diktsyklus av den norske forfatteren Henrik Wergeland, utgitt i
mars 1833.
Samlingen veksler mellom flere sjangre: monologer, dialoger, scener. Verkets hovedperson er en frihetskjemper som forfølges av den spanske kong Ferdinand VII. I diktets verden blir mannen jaget av kongens onde genius (ånd), og beskyttet av dronningens milde genius. Som flyktning forviller han seg til Norge, hvor han dør av kulde innunder Fanaråken, mens som en røst fra oven forkynner at også den spanske kongen dør samtidig.
Wergeland fikk ideen til diktet etter at han under sin vestlandsreise sommeren 1832 fikk høre om en sydlandsk utseende mann som hadde frosset ihjel ved den samme breen. Diktsamlingen er tilegnet irlenderen Robert Major, omtalt som «en gammel grå republikaner», som forfatteren hadde møtt via foreldrene mens familien Wergeland bodde i Kristiansand.Litteraturhistorikeren Edvard Beyer peker på at «sterkere enn noen gang før ser dikteren her sitt eget lands frihet i internasjonal sammenheng». I samlingens nest siste dikt skildrer forfatteren en mytisk relasjon mellom trikoloren og det norske flagget.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Utgaven fra 1997 hos Nasjonalbiblioteket | Spaniolen er en dramatisk-lyrisk diktsyklus av den norske forfatteren Henrik Wergeland, utgitt i | 3,102 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Buehakefly | 2023-02-04 | Buehakefly | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dyr formelt beskrevet av Carl Alexander Clerck', 'Kategori:Hadeninae', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Sommerfugler formelt beskrevet i 1759', 'Kategori:Taksobokser uten klassifikasjoner'] | Buehakefly (Polia hepatica) er en sommerfugl som tilhører familien nattfly (Noctuidae). Den er utbredt nord til Møre og Romsdal i Norge.
| Buehakefly (Polia hepatica) er en sommerfugl som tilhører familien nattfly (Noctuidae). Den er utbredt nord til Møre og Romsdal i Norge.
== Utseende ==
Et ganske stort (vingespenn 44 – 51 mm), grått nattfly. Vingene har markerte tegninger. Det beste kjennetegnet er at forkroppen (thorax) har to flekker av brunrøde hår, en midt på ryggen og en lenger bak, over scutellum. Forvingen er grå. Mellomlinjene, som avgrenser vingens midtfelt, er doble og brede. I den fremre delen av midtfeltet sitter tydelige, svartkantede nyre- og ringmerker. Nyremerket er ofte rødlig på farge. Bak ringmerket er det en oval, svartkantet flekk (tappmerke) som er festet i indre mellomlinje. Bølgelinjen, som går langs vingens ytterkant, er smal og mørk, på to steder (midt på og ved bakhjørnet) utvidet til svarte flekker. Bakvingen er mørkgrå.
== Levevis ==
Arten har larver som lever på forskjellige løvtrær, busker og urter, blant andre bjørk og pors. De voksne sommerfuglene flyr om natten i juni – juli og kommer gjerne til lys.
== Utbredelse ==
Buehakeflyet er utbredt i Europa. I Norge er den funnet nord til Møre og Romsdal
== Kilder ==
Aarvik, L., Berggren, K. og Hansen, L.O. (2000) Catalogus Lepidopterorum Norvegiae. Lepidopterologisk Arbeidsgruppe/Norsk Institutt for Skogforskning. ISBN 82-995095-1-3
Nettsiden Svenska Fjärilar, med bildegalleri: [1]
Polia trimaculosa på UK moths: [2]
== Eksterne lenker ==
(en) buehakefly i Encyclopedia of Life
(en) buehakefly i Global Biodiversity Information Facility
(no) buehakefly hos Artsdatabanken
(sv) buehakefly hos Dyntaxa
(en) buehakefly hos Fauna Europaea
(en) buehakefly hos NCBI
(en) Kategori:Polia hepatica – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons | Buehakefly (Polia hepatica) er en sommerfugl som tilhører familien nattfly (Noctuidae). Den er utbredt nord til Møre og Romsdal i Norge. | 3,103 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Gr%C3%A5tt_hakefly | 2023-02-04 | Grått hakefly | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dyr formelt beskrevet av Johann Siegfried Hufnagel', 'Kategori:Hadeninae', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Sommerfugler formelt beskrevet i 1766', 'Kategori:Taksobokser uten klassifikasjoner'] | Grått hakefly (Polia nebulosa) er en sommerfugl som tilhører familien nattfly (Noctuidae). Den er utbredt nord til Møre og Romsdal i Norge.
| Grått hakefly (Polia nebulosa) er en sommerfugl som tilhører familien nattfly (Noctuidae). Den er utbredt nord til Møre og Romsdal i Norge.
== Utseende ==
Et ganske stort (vingespenn 47 – 57 mm), grått nattfly. Forvingen har mer eller mindre tydelige nyre- og ringmerker, bak ringmerket er det en ganske stor, oval, svartkantet flekk (tappmerke). Mellomlinjene, som avgrenser vingens midtfelt, er lyse, smale, bølgete og ofte ganske utydelige. Bølgelinjen langs vingens ytterkant er knapt synlig, men det er små, svarte flekker midt på ytterkanten og ved bakhjørnet. Bakvingen er mørkgrå.
== Levevis ==
Arten finnes helst i skog. Larvene går på ulike løvtrær, busker og urter, blant andre bjørk og viere. De voksne sommerfuglene flyr i juni – juli og kommer gjerne til lys.
== Utbredelse ==
Grått hakefly er utbredt i Europa. I Norge er den funnet nord til Møre og Romsdal.
== Kilder ==
Aarvik, L., Berggren, K. og Hansen, L.O. (2000) Catalogus Lepidopterorum Norvegiae. Lepidopterologisk Arbeidsgruppe/Norsk Institutt for Skogforskning. ISBN 82-995095-1-3
Nettsiden Svenska Fjärilar, med bildegalleri: [1]
Polia nebulosa på UK moths: [2]
== Eksterne lenker ==
(en) grått hakefly i Encyclopedia of Life
(en) grått hakefly i Global Biodiversity Information Facility
(no) grått hakefly hos Artsdatabanken
(sv) grått hakefly hos Dyntaxa
(en) grått hakefly hos Fauna Europaea
(en) grått hakefly hos NCBI
(en) Kategori:Polia nebulosa – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons | Grått hakefly (Polia nebulosa) er en sommerfugl som tilhører familien nattfly (Noctuidae). Den er utbredt nord til Møre og Romsdal i Norge. | 3,104 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Fjellhakefly | 2023-02-04 | Fjellhakefly | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Dyr formelt beskrevet av John Curtis', 'Kategori:Hadeninae', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Sommerfugler formelt beskrevet i 1834', 'Kategori:Taksobokser uten klassifikasjoner'] | Fjellhakefly (Polia richardsoni) er en sommerfugl som tilhører familien nattfly (Noctuidae). Den forekommer mest i fjellene i nord i Norge.
| Fjellhakefly (Polia richardsoni) er en sommerfugl som tilhører familien nattfly (Noctuidae). Den forekommer mest i fjellene i nord i Norge.
== Utseende ==
Et middelsstort (vingespenn 30 – 34 mm), grått nattfly. Arten er mye mindre enn de andre Polia-artene som forekommer i Norge og ligner ikke på dem, derimot er den ganske lik flere andre arter av nattfly som lever i fjellet. Kroppen er kledt med ganske lange hår. Forkroppen har mønstre dannet av svarte og grå hår. Forvingen er grå, midtfeltet vanligvis noe mørkere enn resten. Mellomlinjene, som avgrenser midtfeltet, er brede og lyse, nyre- og ringmerkene lysgrå. Bølgelinjen, som går langs vingens ytterkant, er markert som en rad av svarte, trekantede flekker. Bakvingen er mørkgrå med en lysere flekk i midten.
== Levevis ==
Arten lever på fjellet i nordlige områder, og på tundraen. Larvene kan finnes på setermjelt (Astragalus alpinus), rødsildre (Saxifraga oppositifolia), ullvier (Salix lanata) og fjellsyre (Oxyria digyna). De voksne sommerfuglene flyr i juli.
== Utbredelse ==
Arten er utbredt i de nordligste delene av Europa, Asia og Nord-Amerika. I Norge er den funnet i fjellene i Oppland, Sør-Trøndelag og indre strøk av Nord-Norge.
== Kilder ==
Aarvik, L., Berggren, K. og Hansen, L.O. (2000) Catalogus Lepidopterorum Norvegiae. Lepidopterologisk Arbeidsgruppe/Norsk Institutt for Skogforskning. ISBN 82-995095-1-3
Nettsiden Svenska Fjärilar, med bildegalleri: [1]
== Eksterne lenker ==
(en) fjellhakefly i Encyclopedia of Life
(en) fjellhakefly i Global Biodiversity Information Facility
(no) fjellhakefly hos Artsdatabanken
(sv) fjellhakefly hos Dyntaxa
(en) fjellhakefly hos Fauna Europaea
(en) fjellhakefly hos ITIS
(en) fjellhakefly hos NCBI
(en) Kategori:Polia richardsoni – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons | Fjellhakefly (Polia richardsoni) er en sommerfugl som tilhører familien nattfly (Noctuidae). Den forekommer mest i fjellene i nord i Norge. | 3,105 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Fj%C3%A6rfly | 2023-02-04 | Fjærfly | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dyr formelt beskrevet av Johann Siegfried Hufnagel', 'Kategori:Hadeninae', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Sommerfugler formelt beskrevet i 1766', 'Kategori:Taksobokser uten klassifikasjoner'] | Fjærfly (Pachetra sagittigera) er en sommerfugl som tilhører familien nattfly (Noctuidae). Den er bare registrert i ytre Telemark i Norge.
| Fjærfly (Pachetra sagittigera) er en sommerfugl som tilhører familien nattfly (Noctuidae). Den er bare registrert i ytre Telemark i Norge.
== Utseende ==
Et middelsstort (vingespenn 38 – 45 mm), gråbrunt nattfly. Hannen har smalt fjærformede antenner. Forvingens midtfelt er noe mørkere enn resten av vingen, med lysgrå nyre- og ringmerker og et kort, tykt, svart tappmerke rett bak ringmerket. Bølgelinjen, som går langs vingens ytterkant, er utydelig, men markert av 3-5 svarte, trekantede flekker. Bakvingen er grå.
== Levevis ==
Arten lever i åpne områder, særlig på kalkrik grunn. Larvene lever på ulike gras, særlig rapp (Poa spp.).
== Utbredelse ==
I Norge er den bare funnet én gang, i Skien i Telemark i 1991.
== Kilder ==
Aarvik, L., Berggren, K. og Hansen, L.O. (2000) Catalogus Lepidopterorum Norvegiae. Lepidopterologisk Arbeidsgruppe/Norsk Institutt for Skogforskning. ISBN 82-995095-1-3
Nettsiden Svenska Fjärilar, med bildegalleri: [1]
Pachetra sagittigera på UK moths: [2]
== Eksterne lenker ==
(en) fjærfly i Encyclopedia of Life
(en) fjærfly i Global Biodiversity Information Facility
(no) fjærfly hos Artsdatabanken
(sv) fjærfly hos Dyntaxa
(en) fjærfly hos Fauna Europaea
(en) fjærfly hos NCBI
(en) Kategori:Pachetra sagittigera – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
(en) Pachetra sagittigera – galleri av bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons | Fjærfly (Pachetra sagittigera) er en sommerfugl som tilhører familien nattfly (Noctuidae). Den er bare registrert i ytre Telemark i Norge. | 3,106 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Morten_Nystr%C3%B8m | 2023-02-04 | Morten Nystrøm | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor idrettsgren hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder – biografi', 'Kategori:Fødsler 31. juli', 'Kategori:Fødsler i 1978', 'Kategori:Kongepokalvinnere i svømmesport', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norgesmestere i svømming', 'Kategori:Norske svømmere', 'Kategori:Personer fra Øvre Eiker kommune', 'Kategori:Svømmere for Idrettslaget Varg'] | Morten Nystrøm (født 31. juli 1978) er en tidligere svømmer fra Hokksund i Buskerud. Han representerte IL Varg og Øvre Eiker SK. Nystrøm var tidligere innhaver av norsk rekord på langbane både på 50 og 100 bryst med tidene 28.32 og 1.02.32. Nystrøm har flere enn 20 NM-gull. Karrierens høydepunkt kom da han nådde semifinale i VM langbane i Barcelona i 2003.
Han tok kongepokalen i svømming i 2001.
| Morten Nystrøm (født 31. juli 1978) er en tidligere svømmer fra Hokksund i Buskerud. Han representerte IL Varg og Øvre Eiker SK. Nystrøm var tidligere innhaver av norsk rekord på langbane både på 50 og 100 bryst med tidene 28.32 og 1.02.32. Nystrøm har flere enn 20 NM-gull. Karrierens høydepunkt kom da han nådde semifinale i VM langbane i Barcelona i 2003.
Han tok kongepokalen i svømming i 2001.
== Referanser == | Morten Nystrøm (født 31. juli 1978) er en tidligere svømmer fra Hokksund i Buskerud. | 3,107 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Hvitflekkgressfly | 2023-02-04 | Hvitflekkgressfly | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dyr formelt beskrevet av Johann Ignaz Schiffermüller', 'Kategori:Dyr formelt beskrevet av Michael Denis', 'Kategori:Hadeninae', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Sommerfugler formelt beskrevet i 1775', 'Kategori:Taksobokser uten klassifikasjoner'] | Hvitflekkgressfly (Mythimna conigera) er en sommerfugl som tilhører familien nattfly (Noctuidae). Den er funnet nord til Sør-Trøndelag i Norge.
| Hvitflekkgressfly (Mythimna conigera) er en sommerfugl som tilhører familien nattfly (Noctuidae). Den er funnet nord til Sør-Trøndelag i Norge.
== Utseende ==
Et middelsstort (vingespenn 31 – 38 mm), gulbrunt nattfly. Forvingen er nokså tilspisset. Den bakre delen av nyrmerket står frem som en liten, trekantet, hvit flekk midt i vingen. Mellomlinjene, som avgrenser vingens midtfelt, er smale og brune. Indre mellomlinje er vinklet i midten, ytre mellomlinje er formet som en nesten rett skrålinje. Ellers har vingen ingen tegninger. Bakvingen er lysgrå.
== Levevis ==
Arten lever helst i skogkanter og veikanter. Larvene lever på ulike gras, særlig hundegras (Dactylis glomerata) og kveke (Elytrigia repens). De voksne sommerfuglene flyr om natten i juni – juli og besøker blomster.
== Utbredelse ==
Arten er utbredt i Europa, dessuten er den rapportert fra Kashmir. I Norge er den vanlig i den sørlige delen av landet, funnet nord til Sør-Trøndelag.
== Referanser ==
== Kilder ==
Aarvik, L., Berggren, K. og Hansen, L.O. (2000) Catalogus Lepidopterorum Norvegiae. Lepidopterologisk Arbeidsgruppe/Norsk Institutt for Skogforskning. ISBN 82-995095-1-3
Nettsiden Svenska Fjärilar, med bildegalleri: [1]
Mythimna conigera på UK moths: [2]
== Eksterne lenker ==
(en) hvitflekket grasfly i Encyclopedia of Life
(en) hvitflekket grasfly i Global Biodiversity Information Facility
(no) hvitflekket grasfly hos Artsdatabanken
(sv) hvitflekket grasfly hos Dyntaxa
(en) hvitflekket grasfly hos Fauna Europaea
(en) hvitflekket grasfly hos NCBI
(en) Kategori:Mythimna conigera – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Mythimna (Mythimna) conigera – detaljert informasjon på Wikispecies | Hvitflekkgressfly (Mythimna conigera) er en sommerfugl som tilhører familien nattfly (Noctuidae). Den er funnet nord til Sør-Trøndelag i Norge. | 3,108 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Stane_Derganc | 2023-02-04 | Stane Derganc | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor idrettsgren hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 9. august', 'Kategori:Dødsfall i 1981', 'Kategori:Fødsler 23. april', 'Kategori:Fødsler i 1893', 'Kategori:Jugoslaviske turnere', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1928', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Olympiske medaljevinnere i gymnastikk', 'Kategori:Personer fra Ljubljana'] | Stane Derganc (født 1893 i Ljubljana, død 1981) var en jugoslavisk turner.
Han deltok i to olympiske leker for Jugoslavia, og to VM i turn. Under OL 1924 i Paris kom han på fjerdeplass i den individuelle mangekampen, og fikk femteplass i hopp på tvers og sjetteplass i bøylehest som beste resultat i enkeltapparater. Under neste OL, i 1928 fikk han bronse i lagkonkurransen og hopp individuelt.
I VM-sammenheng har han flere medaljer. Under sitt første VM, i 1922 i Jugoslavia, deltok han på det jugoslaviske laget som fikk sølv i lagkonkurransen, bak Tsjekkoslovakia. I tillegg fikk han bronse i den individuelle mangekampen, og delt sølv i skranke. Han deltok også i det neste verdensmesterskapet, i Lyon i Frankrike i 1926. Der vant Jugoslavia på nytt sølv i lagkonkurransen. Han vant ingen individuelle medaljer i dette verdensmesterskapet.
| Stane Derganc (født 1893 i Ljubljana, død 1981) var en jugoslavisk turner.
Han deltok i to olympiske leker for Jugoslavia, og to VM i turn. Under OL 1924 i Paris kom han på fjerdeplass i den individuelle mangekampen, og fikk femteplass i hopp på tvers og sjetteplass i bøylehest som beste resultat i enkeltapparater. Under neste OL, i 1928 fikk han bronse i lagkonkurransen og hopp individuelt.
I VM-sammenheng har han flere medaljer. Under sitt første VM, i 1922 i Jugoslavia, deltok han på det jugoslaviske laget som fikk sølv i lagkonkurransen, bak Tsjekkoslovakia. I tillegg fikk han bronse i den individuelle mangekampen, og delt sølv i skranke. Han deltok også i det neste verdensmesterskapet, i Lyon i Frankrike i 1926. Der vant Jugoslavia på nytt sølv i lagkonkurransen. Han vant ingen individuelle medaljer i dette verdensmesterskapet.
== Eksterne lenker ==
(en) Stane Derganc – Olympics.com
(en) Stane Derganc – Olympic.org
(en) Stane Derganc – Olympedia
(en) Stane Derganc – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert) | }} | 3,109 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Bod%C3%B8saken | 2023-02-04 | Bodøsaken | ['Kategori:1818 i Norge', 'Kategori:Anbefalte artikler', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med koordinater', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Storbritannias historie', 'Kategori:Unionen mellom Sverige og Norge'] | Bodøsaken startet som en smugleraffære i 1818 og utviklet seg til en diplomatisk konflikt mellom Sverige-Norge og Storbritannia som endte med norsk nederlag i 1821. Norske motstandere av unionen mellom Sverige og Norge brukte saken som et eksempel på at det svensk-norske utenriksdepartementet ikke fulgte opp Norges interesser. Flere omstridte utenrikssaker utover på 1800-tallet bygde etter hvert opp en norsk misnøye som kulminerte med kampen for et eget norsk konsulatvesen, og Norges ensidige oppløsning av unionen i 1905.
Konflikten begynte med at norske myndigheter beslagla smuglergods fra flere britiske skip i Bodø. Smuglerne gjorde væpnet motstand og flere ble satt i arresten. Etter at de et par måneder senere ble satt fri mot kausjon, klarte de å sperre lensmannen og folkene hans inne, og kom seg vekk fra Bodø med fartøyene sine og en del av smuglergodset.
Vel tilbake i Storbritannia krevde smuglerne erstatning for påståtte overgrep og økonomiske tap. Den norske regjeringen avviste kravet og kontret med å kreve at Storbritannia straffet smuglerne. Smuglerne forsøkte å vinne den britiske regjeringen for sin sak ved å produsere en rekke forfalskede dokumenter, i tillegg til at de bestakk norske statstjenestemenn for å få tilgang til norsk innsideinformasjon. I Norge ble Bodø-saken behandlet som en sak for rettsvesenet, mens britene så den som et spørsmål om handelsfrihet for britiske forretningsdrivende. Etter at den britiske regjeringen truet med å begrense den viktige svensk-norske trelasteksporten, gav Norge etter og betalte en ydmykende erstatning til de engelske smuglerne. Totalt kostet saken 120 000 speciedaler, en betydelig sum for den unge og fattige staten. Noen år senere avslørte en engelsk forretningsmann med økonomiske interesser i Nord-Norge at de britiske smuglernes hadde drevet med dokumentforfalskning, og de norske myndigheter gjorde flere forgjeves forsøk på å få tilbakebetalt erstatningssummen.
Fra norsk side ble det hevdet at Bodø-saken viste at det felles svensk-norske utenriksdepartementet ikke fulgte opp Norges interesser. Utover på 1800-tallet var saken stadig oppe i den norske opinionen, og for motstanderne av unionen var den et sentralt eksempel på hvor liten innflytelse Norge hadde på det viktige utenriksområdet.
| Bodøsaken startet som en smugleraffære i 1818 og utviklet seg til en diplomatisk konflikt mellom Sverige-Norge og Storbritannia som endte med norsk nederlag i 1821. Norske motstandere av unionen mellom Sverige og Norge brukte saken som et eksempel på at det svensk-norske utenriksdepartementet ikke fulgte opp Norges interesser. Flere omstridte utenrikssaker utover på 1800-tallet bygde etter hvert opp en norsk misnøye som kulminerte med kampen for et eget norsk konsulatvesen, og Norges ensidige oppløsning av unionen i 1905.
Konflikten begynte med at norske myndigheter beslagla smuglergods fra flere britiske skip i Bodø. Smuglerne gjorde væpnet motstand og flere ble satt i arresten. Etter at de et par måneder senere ble satt fri mot kausjon, klarte de å sperre lensmannen og folkene hans inne, og kom seg vekk fra Bodø med fartøyene sine og en del av smuglergodset.
Vel tilbake i Storbritannia krevde smuglerne erstatning for påståtte overgrep og økonomiske tap. Den norske regjeringen avviste kravet og kontret med å kreve at Storbritannia straffet smuglerne. Smuglerne forsøkte å vinne den britiske regjeringen for sin sak ved å produsere en rekke forfalskede dokumenter, i tillegg til at de bestakk norske statstjenestemenn for å få tilgang til norsk innsideinformasjon. I Norge ble Bodø-saken behandlet som en sak for rettsvesenet, mens britene så den som et spørsmål om handelsfrihet for britiske forretningsdrivende. Etter at den britiske regjeringen truet med å begrense den viktige svensk-norske trelasteksporten, gav Norge etter og betalte en ydmykende erstatning til de engelske smuglerne. Totalt kostet saken 120 000 speciedaler, en betydelig sum for den unge og fattige staten. Noen år senere avslørte en engelsk forretningsmann med økonomiske interesser i Nord-Norge at de britiske smuglernes hadde drevet med dokumentforfalskning, og de norske myndigheter gjorde flere forgjeves forsøk på å få tilbakebetalt erstatningssummen.
Fra norsk side ble det hevdet at Bodø-saken viste at det felles svensk-norske utenriksdepartementet ikke fulgte opp Norges interesser. Utover på 1800-tallet var saken stadig oppe i den norske opinionen, og for motstanderne av unionen var den et sentralt eksempel på hvor liten innflytelse Norge hadde på det viktige utenriksområdet.
== Bakgrunn ==
På begynnelsen av 1800-tallet var Bodø (på den tiden kjent som Hundholmen) et lite sted med få innbyggere, bystatusen ble tildelt i 1816. Stortinget vedtok med stort flertall loven om kjøpstad (bysamfunn med kjøpstadsrettigheter), men representantene fra Bergen og Trondhjem stemte mot, da de hevdet at den nye loven ville føre til at utlendinger tok over handelen i kjøpstadsområdet.Stortinget var kjent med at en utenlandsk kjøpmann allerede hadde etablert seg på Hundholmen, likevel var flertallet positivt innstilt til at utlendinger etablerte seg ut fra tankegangen om at det kunne bedre Nord-Norges økonomi, og føre til at Bodø ble et knutepunkt for den viktige britisk-russiske handelen.I 1814 kom svensk-finske Carl Johan Gerss til Bodø for å starte opp import- og eksporthandel. November samme år fikk han tillatelse av amtmann Christen Elster til å leie noen av statens hus på Nyholmen. På tross av de norske myndighetenes innledende positive holdning til Gerss, ble han motarbeidet av konkurrerende trondhjemske kjøpmenn, og etter en tid sa Finansdepartementet opp leieavtalen. Gerss arbeidet for et engelsk handelsfirma, Everth & Son, som igjen var finansiert av et engelsk bankierfirma, Pole & co, med 14 000 pund investert av privatmannen David Stead.De engelske forretningsmenn var dels inspirert av den tyske geologen Leopold von Buchs omtale av Hundholmens betydning for Nord-Norge, men så også Norge som et lovløst område. I 1818 sendte de i alt tre handelsfartøy med varer som sirup, tobakk og rom). Hensikten var å smugle lasten i land og selge varene tollfritt. Planen var å bruke fortjenesten til å kjøpe inn fisk og andre lokale varer som igjen skulle fraktes til middelhavslandene og selges med god fortjeneste.. Skipene var det hollandske fregattskipet (fullrigger) «Commerce d'Anvers», briggen «St. John» fra London og skonnerten «Forsøget» fra Antwerpen.
== Smuglersaken ==
De to engelske fartøyene og det ene nederlandske lyktes i stor grad med smuglingen, til tross for at «St. John», som seilte fra London 10. juni 1818 med John Everth junior om bord, forliste på Røst 29. juni 1818. Noe av smuglergodset ble oppdaget og beslaglagt av den lokale tolleren som fikk de beslaglagte smuglervarene fraktet til Bodø og låst dem inn på et pakkhus.
John Everth tok seg i september 1818 til Bodø og bodde hos sin medsammensvorne Carl Johan Gerss, som til tross for at leieforholdet var sagt opp, fremdeles holdt til på Nyholmen. Med fullt mannskap var de tre engelske fartøyene en ganske fryktinngytende styrke. Den kompromissløse og stridbare lokale tolleren Helliesen lot seg imidlertid ikke kue og beslagla det han kunne av smuglervarer, både fra fartøyene og fra det smuglergodset som var brakt i land, særlig i Storvågen i Kabelvåg.Den 24. september holdt fogden en såkalt utkastelsesforretning mot Gerss, men da gjorde Everth støttet av engelske matroser motstand med våpen i hånd. Everth ble overmannet og arrestert, men som engelsk gentleman fikk han svært gode soningsforhold i lensmannens bestestue, blant annet fikk han skrive brev. Forhør i rettslige former ble utsatt, da nærmeste translatør begge parter godkjente, befant seg i Trondhjem. Etter to måneders varetekt ble Everth den 22. november 1818 satt fri mot kausjon.Etter å ha blitt løslatt bodde Everth om bord på en av smuglerskutene. Den 28. januar 1819 klarte han å lure lensmannen og de fleste av mannskapene på Nyholm skanse om bord på fartøyene, de ble overmannet og stengt inne. Deretter gikk Everth og 20 av hans besetning i land, brøt seg inn i pakkhusene og tok med seg så mye smuglervarer som de fikk med seg. Med smuglervarer, lensmannen og hans folk om bord satte de seil for England med fartøyene «Commerce d'Anvers» og «Forsøget». Lensmannen og hans folk ble satt ut i en dårlig lettbåt en halv fjerding (halvannen kilometer) fra land, men været var bra, og de kom seg helskinnet i land.De norske myndighetene beslagla deretter det som var igjen av det som ble ansett som Everths varer; 3000 tønner rug (om lag 400 kubikkmeter), 100 tønner (om lag 11 kubikkmeter) med sirup og en del andre varer.
== Erstatningssaken ==
=== Denovans klage ===
I februar 1819 mottok den britiske minister i Stockholm, lord Strangford, et brev fra en britisk forretningsmann, Francis Garden Denovan, hvor han på vegne av handelsmannen John Everth ba ministeren foreta undersøkelser og bidra til at Everth fikk erstatning. Lord Strangford henvendte seg både til den svensk-norske utenriksminister Lars von Engeström og til den norske statsminister i Stockholm, Peder Anker, og ba dem undersøke saken. Anker og von Engeström meldte raskt tilbake at de ikke hadde noe kjennskap til saken, og følgelig måtte det være en lovlig arrestasjon og ikke noe som skulle meldes til departementet.Lord Strangford viderebrakte informasjonen til Denovan, som da antydet at arrestasjonens egentlige grunnlag var misunnelse fra konkurrerende handelshus i Bergen og Trondhjem, rettet mot utenlandske handelsmenn i Nord-Norge. Denovan avviste at Everth hadde brutt loven, og beskrev alle hindringene det engelske firmaets handelsfremstøt hadde møtt siden dets start i 1814. På bakgrunn av Denovans informasjon gjorde lord Strangford en inntrengende henvendelse til Anker, hvor han understreket at behandlingen av Everth kunne få alvorlige økonomiske konsekvenser. Anker meldte tilbake samme dag at Everth var skyldig, og til og med hadde motsatt seg arrestasjon med våpen i hånd.Etter å ha mottatt denne informasjonen, arbeidet lord Strangford for å få Everth løslatt, og saken mot ham utsatt, noe som lyktes ved en kongelig resolusjon av 15. mars 1819. De involverte i Stockholm var imidlertid uvitende om at Everth hadde rømt fra Norge allerede i slutten av januar samme år. Den 31. mars 1819 sendte lord Strangford sin første rapport om saken til utenriksminister Lord Castlereagh i London. Strangford konkluderte med at Everths arrestasjon var et resultat av hans voldsomme motverge ved utkastelsesforretningen av Gerss. Den 29. april 1819 skrev Lord Strangford at med ny informasjon i saken oversendt fra den svensk-norske utenriksminister von Engeström, syntes det ikke å være grunnlag for ytterligere inngripen fra den britiske ministers side.
Frem til dette tidspunkt ble Bodøsaken behandlet som en vanlig klagesak av britiske, svenske og norske myndigheter. Resultatet var at Everth ikke syntes å ha fortjent britisk støtte.Den 25. mai 1819 skrev Lord Strangford til von Engeström og ba han sikre at varene som var beslaglagt ikke ble ødelagt. Brevet ble straks sendt videre til den norske minister Anker, som videresendte det til den norske regjering i Christiania. I Stockholm bearbeidet Denovan Lord Strangford, mens Everth og andre i London forsøkte å få den britiske utenriksminister Lord Castlereagh til å gå inn i saken. Den 1. juni 1819 sendte Everth et langt brev til utenriksminister Castlereagh hvor han beskrev den urett han som rettskaffen engelskmann hadde blitt utsatt for i Bodø. Han avsluttet brevet med å fremsette et erstatningskrav på 102 000 pund.
=== Steads varer ===
For de britiske myndighetene fikk etter hvert saken også en annen side, da Denovan hevdet at varene som var beslaglagt tilhørte David Stead. Stead var ikke skyldig i smugling, og det gjorde at saken endret karakter; det ble etter hvert et spørsmål om handelsfrihet og de «virkelige» vareeiernes mulige tap.Utenriksminister Lord Castlereagh sendte den 23. juli 1819 nye instruksjoner (vanlig betegnelse for retningslinjer for en diplomat) til Lord Strangford i Stockholm. Strangford skulle gjøre sitt beste for å få tilbakeført til Stead de varene som var beslaglagt av den svenske regjering. Strangford skulle også anbefale at Everths krav – til tross for at de ble undergravd av hans «irregulære handlinger» – fikk en gunstig behandling av den svenske regjeringen. Før Strangford mottok Castlereaghs instruksjon, hadde han henvendt seg til svenske myndigheter med voldsomme beskyldninger mot den norske regjering, og som svar hadde de den 20. juli 1819 oversendt en fullstendig fremstilling av saken. Ved oversendelsen av den norske amtmann Johan Ernst Bergs rapport, hadde den svenske utenriksminister Lars von Engeström følgende kommentar til den britiske sendemannen Lord Strangford:
De vil, Mylord, ikke kunne undlate å føle, at denne nye urett kaster en sterk formodning om skyld over Everths foregående skritt, og at en oppførsel der er så stridende mot de forhold som består mellom de to regjeringer, nå krever lovens hele strenghet. Jeg har følgelig, Mylord, den ære å be dem at De, når De forelegger denne sak for Deres regjering, da vil forsøke å erholde en skadeserstatning for de bortførte saker, såvel som de skyldiges bestemte avstraffelse.
Utenriksminister von Engeströms kommentar til Lord Strangford oppsummerer det norske standpunkt i saken. Everth var skyldig i smugling, vold mot offentlig myndighet og bortføring av smuglergods. Han måtte straffes, og i tillegg måtte skadeserstatning betales til den norske stat. Inntil dette tidspunkt hadde saken, tross utveksling av korrespondanse mellom London, Stockholm og Christiania, vært en rutinesak. Den svenske utenriksminister hadde kun formidlet informasjon mellom London og Christiania. For den norske regjering var den sene postgangen et problem for å dokumentere saken. Mellom Christiania og Bodø tok det nærmere tre uker for posten å komme frem, og den gikk bare hver tredje uke.
=== Denovans forfalskninger ===
På britisk side var det Francis Garden Denovan som hevdet å ivareta interessene til John Everth, David Stead og bankierfirmaet Pole & co. Denovan bodde på den tiden i København, og med stor energi reiste han rundt i Skandinavia; Stockholm, Bodø og var i juli 1819 i Christiania. I den norske hovedstaden fikk Denovan ved bestikkelser tak i både den norske regjeringens utredning om saken og dens underliggende originaldokumenter.Ved å se de norske dokumentene ble Denovan klar over hvor dårlig Everths sak var. Han begynte derfor med et storstilt falskneri så innholdet i saken dels skulle dreies over mot David Stead og dels holdes vekk fra norske domstoler. Til dette trengte Denovan falske certepartier, poliser, brev med falske navn osv. for å legge frem for den britiske, svenske og norske regjering. I Stockholm fikk Denovan også låne Strangfords originaldokumenter i saken og byttet de opprinnelige skriv med forfalskninger der det var nødvendig for å underbygge smuglernes krav om erstatning. I september 1819 krevde så Lord Strangford at den norske regjering utleverte de varer og frigjorde de eiendommer som tilhørte David Stead, alt sammen beslaglagt i forbindelse med saken mot Everth.
gjerne navnet til mannen i månen
Fungerende utenriksminister grev Gustaf af Wetterstedt oversendte Lord Strangfords note til fungerende norsk statsminister i Stockholm, Mathias Sommerhielm. Sommerhielm påpekte at saken måtte behandles av den norske regjeringen i Christiania før den ble lagt frem for kongen for avgjørelse. På tross av norsk statsskikk ble saken allikevel kun behandlet i norsk statsråd i Stockholm, hvor kongen den 25. oktober 1819 bestemte at Steads varer skulle frigis, under betingelse av at Everth ikke skulle gjøre krav på varene, noe Lord Strangford personlig gikk god for. Von Engeström understreket overfor Lord Strangford at kongens avgjørelse var av velvilje overfor en vennligsinnet makt, ikke fordi det var rettslig grunnlag for det.
=== Utlevering av varene ===
Det norske finansdepartementet gjorde en rekke innsigelser til kongens bestemmelse om utlevering av varene, og det tok nærmere et år før vedtaket ble iverksatt. Avgjørelsen hadde flere påfallende sider; den var fattet uten at den norske regjering i Christiania hadde uttalt seg, Storbritannias minister i Stockholm hadde gitt en personlig garanti på sin regjerings vegne, og eiendomsretten til varene var høyst uklar.
Utleveringen var et ulovlig inngrep av den utøvende makt på den dømmende makts område, og hverken eieren David Stead eller garanten Lord Strangford hadde angitt en fullmektig som kunne overta de frigitte varene. Det tyder på at engelskmenn i høye posisjoner har utøvd et press bak kulissene for å få en økonomisk gevinst. Sir Peter Pole som var medeier i Pole & co var også parlamentsmedlem.Mens den norske regjering i Christiania og de norske ministre i Stockholm forsøkte å få von Engeström til å få den svensk-norske minister i London til å forklare sakens virkelige innhold for den britiske utenriksminister Lord Castlereagh, arbeidet Denovan energisk i Stockholm og fikk i juni 1820 foretrede for den svensk-norske kongen Karl Johan, hvor han la frem sitt syn på saken. Fra offisielt britisk hold ble tommeskruen ytterligere strammet ved et brev av 16. juni 1820, hvor Lord Castlereagh instruerte St. George, britisk chargé d'affaires i Stockholm, i å kreve full erstatning for tap eller skade, fordi det beslaglagte gods ikke umiddelbart var blitt frigitt etter kongens avgjørelse året før.St. George skulle også forsøke å få Everths gods frigitt og få henlagt saken mot ham. Castlereaghs instruksjon var helt etter Denovans ønske. Dersom saken ikke ble tilfredsstillende løst, kunne den bli reist i Parlamentet, og det kunne bli represalier mot Norge og Sverige.
Kan man betragte som en særdeles alvorlig uregelmæssighet den handling, at man undrager sig for en fængsling i lighed med den foregaaende, i et fremmed land og paa en bredde av sytti grader, endog uden halm - uden dække og næsten uden levnetsmidler, - hvor han ufeilbarligen vilde være død af kulde og hunger uden at have det i sin magt at lade sine klager fra fængslets dyb naa frem til sit lands diplomatiske agent i Stockholm?
Den politiske siden av saken var i ferd med å få overtak. Etter kongressen i Aachen hadde kong Karl Johan arbeidet for en svensk tilnærming til Storbritannia, som et vern mot hva svenskene anså som trusselen fra Russland. Saken hadde også en handelspolitisk side, Storbritannia hadde lagt toll på svensk og norsk trelast, og eksportørene håpet å redusere tollen på landets viktigste eksportprodukt. For å oppnå det, var det viktig å ha gode forbindelser med landet. Fra sommeren 1820 kan det sees to linjer i Bodøsaken, den norske som var juridisk, mens den svenske var politisk, og dette skapte strid mellom Sverige og Norge.
=== Saken mot Everth ===
Den 8. august 1820 bestemte den norske og svenske kong Karl Johan, etter innstilling fra det norske finansdepartementet, at saken mot Everth skulle følge norsk lov. Den skulle behandles av en særskilt kommisjon for å få den avgjort raskere. Den britiske chargé d'affaires St. George avviste dette. Han insisterte på at Storbritannia forholdt seg til Sverige og ikke til Norge. Den norske regjering oversendte den 13. oktober 1820 en ny oversikt til kongen over saken. I denne oversikten ble Denovans fremstilling tilbakevist punkt for punkt.Den norske regjering hadde også oppnevnt to embetsmenn for å granske de nord-norske tjenestemennenes fremferd. Regjeringen ba også kong Karl Johan formidle til den britiske regjering at britene som hadde vært innblandet i smugling møtte opp i Norge for å avgi forklaring, de ble lovet fritt leide. Dette ble avvist av den nye britiske sendemannen i Stockholm, William Vesey-FitzGerald. FitzGerald var like energisk som sine forgjengere i å følge opp Bodøsaken. I oktober 1820 hadde han flere samtaler med utenriksminister von Engeström. Utenriksministeren beklaget lovløsheten på så høye breddegrader og nordmennenes umedgjørlighet generelt, og grev Herman Wedel-Jarlsbergs urimelige stahet spesielt.Av von Engeström fikk FitzGerald beskjed om at saken skulle behandles i norsk-svensk statsråd. Ifølge von Engeström var dette både for gi svensk støtte til kongen, og for å få fornuft i de norske statsråder. FitzGerald fikk også vite at von Engeström hadde gått lenger enn FitzGerald og oppgitt i sakspapirene at det forelå en trussel om alvorlige konsekvenser dersom saken ble fremmet i det britiske parlamentet. Han fikk også et budskap fra den svensk-norske kongen om at han ønsket å gå enda lenger enn FitzGeralds krav for å imøtekomme Storbritannia. Saken ble drøftet i norsk statsråd i Stockholm samme dag, 27. oktober 1820. Dagen etter ble saken tatt opp i svensk-norsk statsråd. Der understreket von Engeström faren for at den skulle komme opp i Parlamentet, og hvilke negative konsekvenser det kunne få for svensk og norsk trelasthandel.Ifølge norsk statsskikk skulle utenriksministerens innstilling vært oversendt den norske regjeringen i Christiania for behandling, men kongen hadde gitt etter for britisk press og gått med på å behandle saken kun i Stockholm. Den norske statsrådavdelingen i Stockholm protesterte imidlertid ikke. Kongen bestemte så at de to kommisjonærer av den norske regjering i Christiania skulle beordres til å fullføre sitt oppdrag omgående. Regjeringen i Christiania svarte den 10. november og foreslo at det skulle sendes en mann til Bodø for å undersøke tilbakeleveringen av varene. Vedkommende kom frem til Bodø 22. desember 1820 og konstaterte at det meste var tilbakelevert.
=== Oppgjørets time ===
Samtalene mellom den svensk-norske utenriksminister von Engeström og den britiske sendemannen FitzGerald fortsatte frem mot årsskiftet 1820–1821. Briten aksepterte ikke den norske kommisjonen, han mente at den ble partisk, og han ga nordmennene skylden for at saken ikke var avsluttet. Den 4. januar 1821 overleverte FitzGerald en verbalnote til von Engeström. I noten avviste briten en norsk undersøkelseskommisjon, og det ble krevd et hurtig og endelig svar på erstatningskravet. FitzGerald understreket at saken nå gjaldt både Norge og Sverige og at den ville få betydning for de to landenes handel med Storbritannia.Den 13. januar 1821 ble FitzGeralds note fremlagt i norsk-svensk statsråd, og igjen var regjeringen i Christiania forbigått. Den svensk-norske utenriksministeren hadde på mange punkter forsterket FitzGeralds ord og trusler, og han konkluderte med at da saken hadde trukket urimelig i langdrag, var det absolutt nødvendig at «den høyeste makt» (kong Karl Johan) grep inn. Britene var også åpne for et rimelig kompromiss. Kongens avgjørelse var at den britiske sendemannen skulle utnevne en tillitsmann som kunne forhandle med en representant for den norske regjering i Christiania. Avtalen skulle så fremlegges for den norske regjering, før kongen vurderte den i norsk statsråd. Av norske statsråder var Jonas Collett og Thomas Fasting til stede, mens statsminister Anker var syk og fraværende. De norske statsrådene protesterte hverken på vedtaket eller formen, og det var nå gjort et rettsgyldig vedtak om forhandlinger for å nå et minnelig oppgjør.
Realiteten i vedtaket kunne ingen ta feil av: kongen hadde i svensk-norsk statsråd godtatt kravet om erstatning til de britiske smuglere og voldsmenn; det man nå skulle forhandle om var erstatningens størrelse.
Den svensk-norske utenriksminister Lars von Engeström og kong Karl Johan forsøkte å dele saken i to; dens utenrikspolitiske side angikk både Sverige og Norge og ble behandlet i felles statsråd, mens erstatningsdelen kun var Norges ansvar og ble behandlet i norsk statsråd.Grunnet uenighet mellom svenskene og britene, ble forhandlingene i Christiania en fiasko; Denovan ble sendt som en privat mellommann, men hans akkreditiver (fullmakter) ble ikke godtatt av den norske representanten Poul Christian Holst. Det endte med en ny kongelig resolusjon i norsk-svensk statsråd 7. mars 1821; videre forhandlinger skulle foregå i Stockholm, mellom en representant for Norge og en representant for de britiske privatpersonene. I den kongelige resolusjon var spesielt følgende å bemerke:
og da Høystsamme ønsket å avverge for Norges handel og regjering diskusjoner der sjelden geråder til fordel for en regjering der er ringere i makt enn den med hvilken den underhandler når det på den ene side kommer an på overvekt i handel og sjøstyrke, en overvekt som den britiske regjering bestandig har utøvd selv mot makter av første rang, så har Hans Maj. bestemt seg til å anvende alle de forlikelsesmidler som Høystsammes forutseenhet og bestandige attrå etter å vedlikeholde freden, kunne lede Høystsamme på.
Kongens totale kapitulasjon sees klart av sitatet over. Resolusjonen er også ganske klar på at spørsmålet nå ikke var hvem som hadde rett, men hvem som var sterkest. Kong Karl Johan gikk imidlertid enda lenger, og i et brev til FitzGerald av 14. mars 1821 uttrykte han alvorlig misnøye med de norske myndigheter. Den norske regjering i Christiania reagerte sterkt på resolusjonen av 7. mars, og et påfølgende brev fra utenriksministeren 16. mars. Den norske statsråden Peter Motzfeldt fikk i oppdrag å utforme et skarpt svarbrev, men den svenske stattholder i Christiania, Johan August Sandels, nektet å signere brevet og det ble aldri sendt.
=== Forhandlingene ===
Den utpekte forhandler i Stockholm var fremdeles den norske statssekretær Poul Christian Holst. Han mottok sin instruks 11. april 1821, utarbeidet av den norske regjering og godkjent av kongen. Holsts tolkning av forhandlingsmandatet var at han skulle vurdere holdbarheten i kravet, altså ikke kun et spørsmål om pruting. Denovan fremmet et krav på 40 000 pund (om lag 200 000 spesidaler), men Holst kom snart frem til at kravet bygde på falsknerier for å skjule smugling og vold mot norsk øvrighet.
Vi avreiste, om jeg mindes ret, den 1 april 1821 fra Christiania og kom, just ikke ganske uden besværlighed formedelst det paa denne aarstid mislige føre, efter 7 dagers forløb til Stockholm.
I en rapport til utenriksminister von Engeström den 6. mai skrev Holst at han grunnet falskneriene ikke hadde gått inn i en diskusjon med Denovan om størrelsen på erstatningssummen, men på grunn av sakens diplomatiske karakter foreslo han at det skulle tilbys å ettergi straff og toll for smuglervarene, samt gis tollfrihet opp til 6 000 pund. Den svensk-norske utenriksministeren aksepterte ikke Holsts forslag, og Holst ble innkalt til statsrådsmøte for å legge frem saken.Det britiske presset mot Sverige og Norge vedvarte, og i en note til den svensk-norske sendemann i London, baron Stierneld, klaget den britiske utenriksminister Castlereagh over unødvendig forhaling av saken. Han skrev at hvis Sverige ikke bøyde av nå, måtte Sverige og Norge regne med sanksjoner av handelspolitisk art. Etter å ha mottatt Stiernelds rapport, bestemte kongen i sammensatt statsråd den 2. mai at den norske statsrådsavdelingen innen fem dager skulle legge frem forslag til endelig oppgjør. Så skjedde den 7. mai, og tilbudet til Denovan fulgte Holsts forslag og var tollfrihet for 6 000 pund.Utenriksminister von Engeström la frem tilbudet for den britiske sendemannen FitzGerald. Hans svar kom den 17. mai og var en krass avvisning av tilbudet. Svaret levnet ikke de norske myndigheter mye ære: «Vi anerkjenner ingen norske autoriteter. Det er til de forenede kongerikers Sveriges og Norges suverén vi ser hen for rettferdighet». Brevet fra FitzGerald var uoffisielt, og von Engeström var taktfull nok til ikke å vise det til de norske statsrådene, men han merket seg FitzGeralds trusler. Det britiske erstatningskravet ble på ny tatt opp i sammensatt statsråd 21. mai, og von Engeströms forslag var at erstatningstilbudet ble høynet til 26 000 speciedaler for å avverge faren som truet Norges handel. Kong Karl Johan avgjorde, igjen, på tvers av norsk statsskikk, at dette nye tilbudet skulle legges frem for FitzGerald.
=== Avtalen ===
Etter nok et sammensatt statsråd den 16. juni 1821, hvor saken igjen ble diskutert, ble den endelig avgjort i sammensatt statsråd den 19. juni med et ultimatum fra FitzGerald. Kravet var stopp i rettsforfølgelse av Everth og andre, heving av beslag av varer, Denovan skulle straks motta 2500 pund og tollfrihet skulle gis for opp til 15 500 pund. Kong Karl Johan ga etter for det britiske presset og bestemte at statssekretær Holst fra norsk side skulle undertegne en avtale som fulgte kravene angitt i FitzGeralds ultimatum. Den 21. juni 1821 undertegnet så statssekretær Poul Christian Holst på Norges vegne avtalen om oppgjøret med de engelske smuglerne og svindlerne, og fra britisk offisielt hold var strek satt.I et brev til baron Stierneld av 19. juni var utenriksminister von Engeström kritisk til Lord Strangfords befatning med saken, men hevdet at slik den utviklet seg, var Sveriges forhold til Storbritannia i fare. Sverige hadde følgelig, slik von Engeström så det, ikke noe valg, men måtte godta Denovans krav. FitzGerald, som var britisk minister i Stockholm, sendte den 22. juni en rapport til utenriksminister Castlereagh, hvor han uttrykte tilfredshet med avtalen, selv om han mente at britene som var involvert, ikke hadde fått full kompensasjon, og han roste Denovan for hans måtehold. FitzGerald beskrev hvordan kong Karl Johan måtte dekke kontantbeløpet til Denovan, da Norge ikke hadde midler, og han avsluttet med prinsipielle betraktninger om behovet for å markere at overgrep mot britiske borgere var uakseptabelt.
== Etterspill ==
=== Denovan og Stead ===
Den kontante delen av erstatningssummen tilfalt forhandleren Francis Garden Denovan for hans arbeid med saken, og tollfrihetsbrevene solgte han på vegne av sine klienter til norske handelshus. Noen av handelshusene gikk fallitt før de fikk benyttet tollfrihetsbrevene, og det reduserte den norske stats tap. I alt ble statens utgifter på saken rundt 120 000 speciedaler, et betydelig beløp for et fattig land.David Stead, forretningsmannen som hadde finansiert den engelske smuglingen, fikk ifølge ham selv ikke noe av pengene fra oppgjøret, og han nedla et stort arbeid i å forsøke å få saken gjenopptatt. Stead hevdet at han var uvitende om Denovans bedragerier, og han la etter noen år frem et stort materiale som var svært kompromitterende for Denovan, Everth og de andre involverte i saken. Ved besøk i Christiania og Stockholm fikk David Stead den svensk-norske minister Magnus Björnstjerna til å ta opp saken med den daværende britiske utenriksminister, lord Palmerston. Den britiske utenriksministeren fikk utarbeidet et memorandum om saken, da Steads påstander dels var svært omfattende og tildels forvirrende. Utenriksminister Palmerston endte med å avvise både David Steads krav og minister Björnstjernas separate krav på vegne av Norge, om en britisk etterforskning av saken.
=== Stortingets behandling ===
Kong Karl Johan nevnte Bodøsaken i trontalen ved Stortingets åpning i 1821, men det ble ikke fremmet noen egen sak om det som hadde skjedd. I 1824 ble Bodøsaken tatt opp på Stortinget av Arnoldus Schytte, representant for Nordland. Det ble bestemt at stortingsarkivar Poul Holst skulle skrive en utredning om saken til neste Storting ble samlet i 1827.På bakgrunn av Holsts utredning ble Bodøsaken i 1827 først behandlet av Protokollkomiteen. Den anså saken som så alvorlig at den burde behandles av et samlet Storting (dvs. lagting og odelsting). Protokollkomiteen anførte også at saken ga anledning til å vurdere om Norge burde ha «sine egne diplomatiske agenter ved fremmede hoffer». Stortinget vedtok så i 1827 en innstilling, hvor både de to norske statsrådene Collett og Fasting og den svensk-norske utenriksministeren Lars von Engeström ble kritisert, og det var bare såvidt Collett og Fasting unngikk at det ble reist tiltale for riksrett.Etter David Steads dokumentasjon av svindel, kom saken igjen flere ganger opp i Stortinget, og den ble omtalt som «den største sag Storthinget har behandlet». En stortingsmann som i særlig grad engasjerte seg i Bodøsaken, var Ludvig Mariboe. Han utga blant annet en bok på engelsk, som han i 1838 tok med til London og presenterte for medlemmer av det britiske parlamentet, for å forsøke å få saken gjenopptatt. Siste gang Bodøsaken ble tatt opp i Stortinget, var i 1839, da regjeringen ble oppfordret til å følge opp saken, uten at det førte til noe.
=== Bodø by ===
For den nyetablerte byen Bodø var utgangen på Bodøsaken svært negativ. Det spredde seg misnøye, og de dårlige konjunkturer var også tunge for den unge byen. En tilreisende i 1827 uttrykte sin skepsis til stedet slik:
Bodø som by ennå ikke er og neppe vil bli til uten på papiret, og meg vil det i det minste ikke falle forunderlig om stedet innen føye tid skulle bli alldeles øde
Stedet «ble ikke øde», men så sent som i 1845 hadde «byen» Bodø fremdeles ikke mer enn 258 innbyggere.
=== Bodøsaken og unionen ===
Utfallet av Bodøsaken ble i Norge opplevd som mer ydmykende og graverende enn selv gjeldsoppgjøret etter oppløsningen av unionen med Danmark. Den svensk-norske utenriksministeren Lars von Engeström, «Karl Johans lydige tjener», hadde i Bodøsaken dels spilt på lag med britene og dels gitt etter for hva nordmennene anså som politisk innblanding i en ren kriminalsak.
En anden gang, da jeg var hos ham og denne sag atter kom paa bane, erkjendte han (NB. under 4 øine), at man havde begaaet mistag fra svensk side, og at dette skulde tjene dem til advarsel mod at lade anliggender komme under diplomatisk behandling, som henhørte under domstolenes afgjørelse. Jeg svarede hertil, at det var mig særdeles kjært at erfare denne hans anskuelse, men at jeg for resten ikke kunde indse, hvorfor Norge skulde affordres en efter vore forholde meget betydelig sum, fordi det svenske kabinet havde begaaet en feil.
En kritisk stemme overfor den norske misnøye med svenskenes behandling av Bodøsaken var professor Yngvar Nielsen. Han utga mot slutten av 1800-tallet både en samling med aktstykker og en bok om saken og dens ettervirkninger. Vedrørende Protokollkomiteens uttalelse i 1827 om at Norge hadde vært bedre stilt med egen sendemann i London, var Nielsen avvisende og skrev at: «Overfor Norge alene vilde Denovan kun havt endnu friere spil, end han nu havde.»Blant de mange norske som var kritiske til den svenske håndtering av Bodøsaken, var forfatteren Arne Garborg. I 1890-årene var det sterk strid om union i Norge, og Garborg utga i 1894 pamfletten Norges Selvstændighedskamp fra 1814 til nu : en Oversigt og skrev der følgende: «Af Bodøsagen har vi lært, hvad et ansvarsløst Udenrigsstyre kan koste os i rene Penge.».En annen som kjente godt til Bodøsaken, var Knut Hamsun. Som ung gutt leste han om den, og den ble en av de viktigste grunnene til hans livslange hat mot England, noe som også kan ha bidratt til Hamsuns støtte til Tyskland under andre verdenskrig.
Enda sterkere enn oppgjørssaken avdekket Bodø-saken Norges utenrikspolitiske umyndighetstilstand. I 1820- og 30-årene ble den et gjennomgangstema på stortingene, som forgjeves forsøkte å få den britiske regjering med på ny saksbehandling. Mer enn noen annen sak bidro den til å bevisstgjøre en nasjonal opinion, som krevde medinnflytelse over utenrikspolitikken.
For nordmenn flest viste Bodøsaken at landet i utenrikspolitiske saker var umyndig, det var Sverige som bestemte, og det var ikke alltid til fordel for Norge. Bodøsaken bidro klarere enn noen annen sak til å bevisstgjøre den norske opinionen rundt kravet om medinnflytelse over utenrikspolitikken. Norske motstandere av unionen med Sverige brukte Bodøsaken for å vise at en utenrikstjeneste styrt fra Stockholm ikke var tilstrekkelig for Norge, og den var et «agitasjonsnummer av rang» frem til unionsoppløsningen i 1905.
== Referanser ==
== Kilder ==
Narve Bjørgo, Øystein Rian og Alf Kaartvedt, Selvstendighet og union: Fra middelalderen til 1905, Universitetsforlaget 1995, ISBN 82-00-22393-0 (Ebok fra bokhylla.no)
Axel Coldevin, Bodø by 1816-1966, utgitt av Bodø kommune, 1966 (Ebok fra bokhylla.no)
Robert Ferguson, Gåten Knut Hamsun, Dreyer forlag, 1987 ISBN 8209104705 (Ebok fra bokhylla.no)
Geoffrey Malcolm Gathorne-Hardy, Bodø-saken: British Diplomatic Correspondence relating to the Bodø Affair, Oslo 1926 (Ebok fra bokhylla.no)
Fritz Hodne og Ola Honningdal Grytten, Norsk økonomi i det 19. århundre, Fagbokforlaget, Bergen, 2000, ISBN 82-7674-352-8
Poul Christian Holst, Efterladte Optegnelser om sit Liv og sin Samtid, side 121-131, Christiania, 1876 (Ebok fra bokhylla.no)
Alf Kiil, Før Bodø ble by : Hundholmens historie og forspillet til Bodøsaken, Bodø 1989, ISBN 8299178800 (Ebok fra bokhylla.no)
Yngvar Nielsen, Bodösagen, fremstillet paa grundlag af officielle og private aktstykker, Kristiania 1897 (Ebok fra bokhylla.no)
Francis Sejersted, Den vanskelige frihet : 1814-1851, Cappelen Oslo 1978 ISBN 8202034418 (Ebok fra bokhylla.no)
Sverre Steen, Det frie Norge, bind 3, Cappelen, Oslo 1954 (Ebok fra bokhylla.no)
== Eksterne lenker ==
(no) Bodøsaken i Store norske leksikon
«Bodøsaken», fra Nordisk familjebok
«Bodø-saken», radioprogram i NRK 6. mai 1992 | Bodøsaken startet som en smugleraffære i 1818 og utviklet seg til en diplomatisk konflikt mellom Sverige-Norge og Storbritannia som endte med norsk nederlag i 1821. Norske motstandere av unionen mellom Sverige og Norge brukte saken som et eksempel på at det svensk-norske utenriksdepartementet ikke fulgte opp Norges interesser. | 3,110 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Karel_Jarom%C3%ADr_Erben | 2023-02-04 | Karel Jaromír Erben | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor gravlagt hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor medlem hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 21. november', 'Kategori:Dødsfall i 1870', 'Kategori:Fødsler 7. november', 'Kategori:Fødsler i 1811', 'Kategori:Litteraturhistorikere og litteraturkritikere', 'Kategori:Lyrikere', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Okres Jičín', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Tsjekkiske forfattere', 'Kategori:Tsjekkiske historikere', 'Kategori:Tsjekkiske journalister'] | Karel Jaromír Erben (1811–1870) var en tsjekkisk forfatter, lyriker, oversetter, litteraturhistoriker og samler av tsjekkiske eventyr og – sanger. Han var en representant for romantikken.
| Karel Jaromír Erben (1811–1870) var en tsjekkisk forfatter, lyriker, oversetter, litteraturhistoriker og samler av tsjekkiske eventyr og – sanger. Han var en representant for romantikken.
== Eksterne lenker ==
(en) Karel Jaromír Erben – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Karel Jaromír Erben på Internet Movie Database
(sv) Karel Jaromír Erben i Svensk Filmdatabas
(en) Karel Jaromír Erben hos The Movie Database
(en) Karel Jaromír Erben på Discogs
(en) Karel Jaromír Erben på MusicBrainz
(de) Verk av og om Karel Jaromír Erben i katalogen til det tyske nasjonalbiblioteket
(cz) Liten biografi
(cz) Liten biografi, liste over publikasjoner
== Referanser == | Karel Jaromír Erben (1811–1870) var en tsjekkisk forfatter, lyriker, oversetter, litteraturhistoriker og samler av tsjekkiske eventyr og – sanger. Han var en representant for romantikken. | 3,111 |
https://no.wikipedia.org/wiki/NKS_Nettstudier | 2023-02-04 | NKS Nettstudier | ['Kategori:Artikler hvor kartmodul mangler koordinater', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som bør flettes', 'Kategori:Høyskolen Kristiania', 'Kategori:Tidligere høgskoler i Norge', 'Kategori:Utdanningsinstitusjoner etablert i 1914'] | NKS Nettstudier (tidligere Norsk Korrespondanseskole) er en del av Høyskolen Kristiania. Skolen var del av Høyskolen Campus Kristiania (CK), som også bestod av Markedshøyskolen, Norges Kreative Høyskole og Norges Helsehøyskole. 3. september 2015 besluttet styret ved CK at det skulle innføres ett felles merkenavn for hele høyskolen. 1. januar 2016 ble Markedshøyskolen, Norges Kreative Høyskole, Norges Helsehøyskole og NKS Nettstudier samlet under det nye navnet Høyskolen Kristiania.
NKS Nettstudier tilbød høyskolestudier og yrkesrettet undervisning på internett. Skolens historie startet med at Ernst G. Mortensen etablerte Norsk Korrespondenceskole i 1914.
| NKS Nettstudier (tidligere Norsk Korrespondanseskole) er en del av Høyskolen Kristiania. Skolen var del av Høyskolen Campus Kristiania (CK), som også bestod av Markedshøyskolen, Norges Kreative Høyskole og Norges Helsehøyskole. 3. september 2015 besluttet styret ved CK at det skulle innføres ett felles merkenavn for hele høyskolen. 1. januar 2016 ble Markedshøyskolen, Norges Kreative Høyskole, Norges Helsehøyskole og NKS Nettstudier samlet under det nye navnet Høyskolen Kristiania.
NKS Nettstudier tilbød høyskolestudier og yrkesrettet undervisning på internett. Skolens historie startet med at Ernst G. Mortensen etablerte Norsk Korrespondenceskole i 1914.
== Studietilbud ==
Høyskolen Kristiania Nettstudier tilbyr i underkant av 50 studier og over 200 kurs i 7 kategorier på alle utdanningsnivåer.
Økonomi og regnskap
HR og ledelse
Salg og markedsføring
Kommunikasjon og PR
Helse, ernæring, trening og psykologi
Pedagogikk
Generell studiekompetanse
== Eksterne lenker ==
Høyskolen Kristiania Nettstudier
Historie | NKS Nettstudier (tidligere Norsk Korrespondanseskole) er en del av Høyskolen Kristiania. Skolen var del av Høyskolen Campus Kristiania (CK), som også bestod av Markedshøyskolen, Norges Kreative Høyskole og Norges Helsehøyskole. | 3,112 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Stella_Mwangi | 2023-02-04 | Stella Mwangi | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor sted presiseres med kvalifikator fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sosiale medier-lenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere i Eurovision Song Contest 2011', 'Kategori:Deltakere i Melodi Grand Prix', 'Kategori:Fødsler 1. september', 'Kategori:Fødsler i 1986', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Nordmenn av kenyansk opphav', 'Kategori:Norske rappere', 'Kategori:Personer fra Eidsvoll kommune', 'Kategori:Personer fra Nairobi', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Skal vi danse-deltakere', 'Kategori:Vinnere av Melodi Grand Prix'] | Stella Nyambura Mwangi (født 1. september 1986 i Nairobi i Kenya) er en norsk-kenyansk sanger, skuespiller, rapper og låtskriver, mest kjent i Norge for sin seier i norsk Melodi Grand Prix 2011 med «Haba Haba». Hennes arbeider er blant annet brukt i American Pie 5: The Naked Mile og Save the Last Dance 2 og i TV-seriene CSI New York og Scrubs.Stella flyttet fra Kenya til Kløfta i 1991 da hun var fem år gammel I 1998 var hun med i en gruppe som het «The Rise».
Stella Mwangi har vært på hitlistene i Kenya, Senegal og Gambia. Hun har også vunnet Kisima Awards for beste nye artist i 2006, og hun har sunget for Nelson Mandela under støttekonserten 46664 Arctic i Tromsø.
Mwangi utga i 2008 et album «Living for Music».
| Stella Nyambura Mwangi (født 1. september 1986 i Nairobi i Kenya) er en norsk-kenyansk sanger, skuespiller, rapper og låtskriver, mest kjent i Norge for sin seier i norsk Melodi Grand Prix 2011 med «Haba Haba». Hennes arbeider er blant annet brukt i American Pie 5: The Naked Mile og Save the Last Dance 2 og i TV-seriene CSI New York og Scrubs.Stella flyttet fra Kenya til Kløfta i 1991 da hun var fem år gammel I 1998 var hun med i en gruppe som het «The Rise».
Stella Mwangi har vært på hitlistene i Kenya, Senegal og Gambia. Hun har også vunnet Kisima Awards for beste nye artist i 2006, og hun har sunget for Nelson Mandela under støttekonserten 46664 Arctic i Tromsø.
Mwangi utga i 2008 et album «Living for Music».
=== Melodi Grand Prix ===
I 2011 vant hun den norske Melodi Grand Prix med sangen «Haba Haba» i forbindelse med Eurovision Song Contest i Düsseldorf, Tyskland. Mwangi røk ut i semifinalen, noe som innebar at Norge – for første gang siden 2007 (da Guri Schanke representerte Norge) – ikke var representert i GP-finalen. Hun fikk 17.-plass av totalt 19 deltagere, hvor kun Portugal og Polen var dårligere. Hun deltok også i Melodi Grand Prix i 2018 og kom på 3. plass med «You Got Me» sammen med Alexandra Rotan.
== Diskografi ==
=== Soloalbum ===
Living for Music (2008)
Kinanda (2011)
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Stella Mwangi – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Stella Mwangi på Internet Movie Database
(en) Stella Mwangi på Discogs
(en) Stella Mwangi på MusicBrainz
(en) Stella Mwangi på Spotify
(en) Stella Mwangi på Songkick
Stella Mwangi på Twitter
Stella Mwangi på Facebook
Stella Mwangi på Myspace | Stella er et kvinnenavn dannet av det latinske ordet stella som betyr «stjerne». Stella er også en gresk feminin form av mannsnavnet Stelios, en variant av Stylianós, som kan ha opprinnelse i greske stylos eller styli, «søyle». | 3,113 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Kuvvet_Atakan | 2023-02-04 | Kuvvet Atakan | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor medlem hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 5. november', 'Kategori:Fødsler i 1957', 'Kategori:Medlemmer av Norges Tekniske Vitenskapsakademi', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Eskisehir', 'Kategori:Professorer ved Universitetet i Bergen', 'Kategori:Tyrkiske geologer', 'Kategori:Tyrkiske professorer'] | Kuvvet Atakan (født 5. november 1957 i Eskişehir i Tyrkia) er en tyrkisk geofysiker. Han har vært professor i seismologi ved Institutt for geovitenskap ved Universitetet i Bergen siden 2001, og var førsteamanuensis ved samme universitet 1994–2001.
Atakan har bachelorgrad fra Midtøstens tekniske universitet i Ankara fra 1980, cand.mag. i geologi fra Universitetet i Bergen fra 1986, hovedfag i struktur geologi / sedimentologi fra 1988 og dr.scient. fra 1994. Senere har han også hatt lengre forskningsopphold i England og Tyrkia. Atakan har særlig forsket på felt som seismologi, seismotektonikk og seismisk risiko. Han er også kjent for å formidle forskningsbasert kunnskap om jordskjelv til publikum gjennom media.
Atakan ble, som en del av Sigmund Grønmos rektorlag, i april 2009 valgt til viserektor for utdanning ved Universitetet i Bergen. Han stiller som rektorkandidat ved valget på Universitetet i Bergen i 2013, sammen med et lag bestående av Vigdis Broch-Due som kandidat for prorektor, Gottfried Greve som kandidat for viserektor for utdanning og Jill Walker Rettberg som kandidat for viserektor for internasjonale relasjoner.
| Kuvvet Atakan (født 5. november 1957 i Eskişehir i Tyrkia) er en tyrkisk geofysiker. Han har vært professor i seismologi ved Institutt for geovitenskap ved Universitetet i Bergen siden 2001, og var førsteamanuensis ved samme universitet 1994–2001.
Atakan har bachelorgrad fra Midtøstens tekniske universitet i Ankara fra 1980, cand.mag. i geologi fra Universitetet i Bergen fra 1986, hovedfag i struktur geologi / sedimentologi fra 1988 og dr.scient. fra 1994. Senere har han også hatt lengre forskningsopphold i England og Tyrkia. Atakan har særlig forsket på felt som seismologi, seismotektonikk og seismisk risiko. Han er også kjent for å formidle forskningsbasert kunnskap om jordskjelv til publikum gjennom media.
Atakan ble, som en del av Sigmund Grønmos rektorlag, i april 2009 valgt til viserektor for utdanning ved Universitetet i Bergen. Han stiller som rektorkandidat ved valget på Universitetet i Bergen i 2013, sammen med et lag bestående av Vigdis Broch-Due som kandidat for prorektor, Gottfried Greve som kandidat for viserektor for utdanning og Jill Walker Rettberg som kandidat for viserektor for internasjonale relasjoner.
== Eksterne lenker ==
(no) Publikasjoner av Kuvvet Atakan i forskningsdokumentasjonssystemet CRIStin
(no) Publikasjoner av Kuvvet Atakan i BIBSYS
Jordskjelvforskaren, På Høyden, 6. 4. 2009.
Forskerprofil, Universitetet i Bergen.
Når kommer skjelvet i Istanbul?, NRK, Schrödingers spesial.
Seismologar tryggar oljeindustrien, forskning.no.
Her er Team Atakan, På Høyden, 20.12.2012. | Kuvvet Atakan (født 5. november 1957 i Eskişehir i Tyrkia) er en tyrkisk geofysiker. | 3,114 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Lokomotivstall_i_Pi%C5%82a | 2023-02-04 | Lokomotivstall i Piła | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Jernbane i Polen'] | Parowozownia Pilska Okraglak er en organisasjon dannet av innbyggere i byen Piła i Polen for å restaurere Pilas lokomotivstall. Lokstallen ble bygget mellom 1870-1874, i tilknytning til en intensiv utbygging av jernbanen på prøyssisk territorium. Man brukte utypiske byggemåter og arkitektoniske løsninger, og bygget ble et forbilde for andre bygninger av samme type i resten av Europa. Lokomotivstallen ble tatt ut av bruk og nedlagt på 1990-tallet. Den ble deretter stående og forfalle, helt til noen av Pilas innbyggere, som var bekymret over lokomotivstallens tilstand, dannet organisasjonen for å redde det historiske bygget.
| Parowozownia Pilska Okraglak er en organisasjon dannet av innbyggere i byen Piła i Polen for å restaurere Pilas lokomotivstall. Lokstallen ble bygget mellom 1870-1874, i tilknytning til en intensiv utbygging av jernbanen på prøyssisk territorium. Man brukte utypiske byggemåter og arkitektoniske løsninger, og bygget ble et forbilde for andre bygninger av samme type i resten av Europa. Lokomotivstallen ble tatt ut av bruk og nedlagt på 1990-tallet. Den ble deretter stående og forfalle, helt til noen av Pilas innbyggere, som var bekymret over lokomotivstallens tilstand, dannet organisasjonen for å redde det historiske bygget.
== Eksterne lenker ==
Parowozownia Pilska Okraglak | Parowozownia Pilska Okraglak er en organisasjon dannet av innbyggere i byen Piła i Polen for å restaurere Pilas lokomotivstall. Lokstallen ble bygget mellom 1870-1874, i tilknytning til en intensiv utbygging av jernbanen på prøyssisk territorium. | 3,115 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Haka | 2023-02-04 | Haka | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Danser', 'Kategori:New Zealands historie', 'Kategori:Normale stubber', 'Kategori:Stubber 2023-02', 'Kategori:Usorterte stubber'] | Haka er en seremoniell dans i maorikulturen. Dansen fremføres av en gruppe dansere. Den betegnes ofte som en krigsdans som skal gjøre mannlige krigere klare til kamp, men i realiteten har haka blitt danset av både kvinner og menn. Det finnes ulike varianter av dansen, som benyttes i ulike sammenhenger. Æresgjester kan ønskes velkommen med en variant av haka; dansen kan også markere betydningsfulle hendelser, festlige anledninger, eller danses i forbindelse med begravelser.
| Haka er en seremoniell dans i maorikulturen. Dansen fremføres av en gruppe dansere. Den betegnes ofte som en krigsdans som skal gjøre mannlige krigere klare til kamp, men i realiteten har haka blitt danset av både kvinner og menn. Det finnes ulike varianter av dansen, som benyttes i ulike sammenhenger. Æresgjester kan ønskes velkommen med en variant av haka; dansen kan også markere betydningsfulle hendelser, festlige anledninger, eller danses i forbindelse med begravelser.
== Haka i populærkulturen ==
New Zealands herrelandslag i rugby union (også kjent som All Blacks) har gjort dansen kjent for et stort publikum fordi laget danser en variant av haka foran hver kamp. Mange av de newzealandske rugbyspillerne er selv maorier.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Video av All Blacks' gjennomføring av en haka før VM-finalen mot Frankrike i 2011. | Haka er en seremoniell dans i maorikulturen. Dansen fremføres av en gruppe dansere. | 3,116 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Idiot | 2023-02-04 | Idiot | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Greske ord og uttrykk', 'Kategori:Intelligens', 'Kategori:Norske ord og uttrykk', 'Kategori:Skjellsord'] | Idiot er et ord som kommer fra gresk ἰδιώτης (idiōtis), «en person som ikke er interessert i politikk», «en person uten yrkeskunnskaper» eller «en vanlig innbygger», fra ἴδιος (idios), «egen», «privat». Ordets latiniserte form er idiota, «ordinær person», i vulgærlatin utviklet det seg imidlertid til å betegne en «uutdannet eller uvitende person». Ordets moderne betydning og form stammer fra gammelfransk idiote. Det relaterte ordet idioti kan ha blitt dannet i analogi til ord av typen profeti (fra profet). Ordet har kognater i mange andre språk.
| Idiot er et ord som kommer fra gresk ἰδιώτης (idiōtis), «en person som ikke er interessert i politikk», «en person uten yrkeskunnskaper» eller «en vanlig innbygger», fra ἴδιος (idios), «egen», «privat». Ordets latiniserte form er idiota, «ordinær person», i vulgærlatin utviklet det seg imidlertid til å betegne en «uutdannet eller uvitende person». Ordets moderne betydning og form stammer fra gammelfransk idiote. Det relaterte ordet idioti kan ha blitt dannet i analogi til ord av typen profeti (fra profet). Ordet har kognater i mange andre språk.
== Norsk begrepsbruk ==
=== Medisinsk (historisk) ===
I Norge var idiot en medisinsk betegnelse brukt av leger i gamle dager på personer som ble ansett for å være mindre intelligente enn normalbefolkningen, også betegnet som «mentalt tilbakestående». På begynnelsen av 1900-tallet var «idioti» ansett som en form for sinnssykdom.Mennesker med lærevansker, skrivevansker eller lignede former for problemer fikk ofte denne betegnelsen. En idiot ble ansett for å være uhelbredelig og bortkastet å bruke tid og ressurser på. Da de første IQ-testene kom på 1930-tallet, fikk personer med IQ lavere enn 60 den medisinske betegnelse idiot, men en med IQ 60–70 ble kalt imbesill osv. Som regel var det psykisk utviklingshemmede som havnet i den kategorien.
=== Strafferettslig (historisk) ===
Innen strafferetten er det nødvendig å etablere et begrepsapparat for skillet mellom personer som kan stilles til ansvar for sine gjerninger, og personer som på grunn av sin mentale tilstand ikke kan tiltales og dømmes til straff på samme måte. Professor Jon Skeie ved det juridiske fakultet ved Universitetet utga i 1937 en lærebok om strafferett der han redegjorde for de kategoriene som gjaldt i hans samtid: «Størst interesse for kriminologien har imidlertid de psykiske defekter: (a) de egentlige sinnssykdommer, (b) den forstandssvakhet man betegner idioti og i strafferetten likestiller med sinnssykdommene, (c) intelligensundermål i mindre utpreget grad, imbesilitet og debilitet, (d) abnorm mangel på (følelse og) evne til medfølelse, (e) den psykopatiske konstitusjon, (f) bevissthetstap og omtåkninger. Om disse sinnstilstander henviser jeg til professor Ragnar Vogts beskrivelser i „Medicinsk psykologi og psykiatri“»
=== Moderne begrepsbruk ===
Ordet blir i dag brukt som en nedsettende fornærmelse mot folk som gjør eller sier noe mindre intelligent.
== Referanser == | Idiot er et ord som kommer fra gresk ἰδιώτης (idiōtis), «en person som ikke er interessert i politikk», «en person uten yrkeskunnskaper» eller «en vanlig innbygger», fra ἴδιος (idios), «egen», «privat».Liddell-Scott-Jones: A Greek-English Lexicon, oppføringer for og . | 3,117 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Sebor%C3%A9 | 2023-02-04 | Seboré | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder', 'Kategori:Sykdommer i hud og underhud'] | Seboré (fra latin: seborrhoea, sebum=talg; rhoia=strøm) er en medisinsk/kosmetisk betegnelse som brukes for å beskrive overproduksjon av talg som fører til ansamling av fettstoff fra talgkjertelen i hårsekkene slik at den danner skjellaktige flak, skorper eller en hinne i hodebunnen. Seboré forkommer oftest på hodet og kan påvirke hårveksten og bli årsak til hårtap og delvis skallethet. Overproduksjon kan også forekomme i andre hudområder som har mange talgkjertler.
| Seboré (fra latin: seborrhoea, sebum=talg; rhoia=strøm) er en medisinsk/kosmetisk betegnelse som brukes for å beskrive overproduksjon av talg som fører til ansamling av fettstoff fra talgkjertelen i hårsekkene slik at den danner skjellaktige flak, skorper eller en hinne i hodebunnen. Seboré forkommer oftest på hodet og kan påvirke hårveksten og bli årsak til hårtap og delvis skallethet. Overproduksjon kan også forekomme i andre hudområder som har mange talgkjertler.
== Talgproduksjon og -funksjon ==
Talget (sebum) har normalt som oppgave å smøre hårsekkene og holde det øverste hudlaget smidig. Produksjonen påvirkes av genetiske forhold, hormoner (som f.eks. dihydrotestosteron), arvelige disposisjoner, alder/livsfase, næringsinntak/-opptak og ytre miljø. Man kjenner ikke den nøyaktige årsaken til at enkelte har overproduksjon av talg.
== Seboré hos spedbarn ==
Hos spedbarn kan en form for seboré oppstå allerede ved noen få ukers alder. Tilstanden viser seg ved at det dannes et lag av fett flass med gulbrun farge i hodebunnen. Hos spedbarn er tilstanden ufarlig og forbigående, men for å dempe eller fjerne eventuell kløe kan urenhetene fjernes (se nedenfor).
== Seboré hos unge og voksne ==
Man antar at 3-5% av befolkningen i alderen 30-50 år plages av seboré. Det dannes oftest i hodebunnen, men også andre hudpartier som har mange talgkjertler kan rammes. Hos voksne viser talget seg som skjell eller flass. Hodebunnen i det aktuelle området kan være irritert og rødfarget.
Hos enkelte, spesielt hos ungdom, kan plagene også ramme ører, øyebryn, neserygg og -vinger, bryst, rygg og i skrittet, da gjerne i form av såkalte hudormer (komedoner), sorte prikker bestående av talg, døde hudceller og bakterier i hudporene. Denne formen kan forårsake kviser (akne).
== Behandling ==
I første omgang kan man både hos barn, ungdom og voksne starte med å rense hodebunnen ved hjelp av kosmetiske remedier. I tillegg til oljer eller rektifisert sprit, finnes flere slags kosmetiske produkter for hodebunnsrensing (scalp lotion/hodebunnsrens). Disse skal gjerne få virke en tid etter påføring for å myke opp og løsne urenhetene. Deretter vaskes hår og hodebunn med en god sjampo. Om slik behandling ikke er tilstrekkelig, kan man be om råd om medisinske preparater hos lege eller farmasøyt.
En langvarig tilstand kalt seboreisk eksem, bør behandles i samråd med lege. | Seboré (fra latin: seborrhoea, sebum=talg; rhoia=strøm) er en medisinsk/kosmetisk betegnelse som brukes for å beskrive overproduksjon av talg som fører til ansamling av fettstoff fra talgkjertelen i hårsekkene slik at den danner skjellaktige flak, skorper eller en hinne i hodebunnen. Seboré forkommer oftest på hodet og kan påvirke hårveksten og bli årsak til hårtap og delvis skallethet. | 3,118 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Vitenskapelig_metode | 2023-02-04 | Vitenskapelig metode | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Vitenskapelig metode', 'Kategori:Vitenskapsteori'] | Vitenskapelig metode er en samling teknikker for å undersøke fenomener, finne ny kunnskap eller å samordne og integrere gammel kunnskap.
Den vitenskapelige metode eller prosess blir betraktet som fundamental for den vitenskapelige utforskning og tilegnelse av ny kunnskap basert på fysiske bevis – såkalt empiri eller erfaring. Ibn al-Haytham og Roger Bacon var av de første som brukte vitenskapelig metode, og bidro til at grunnlaget for moderne vitenskap ble lagt i opplysningstiden av datidens vitenskapsfilosofer.
Kunnskap kan, ved bruk av vitenskapelig metode, oppnås ved bruk av deduksjon eller induksjon. Deduktiv metode trekker logisk nødvendige slutninger fra allmenne til mindre allmenne - singulære eller partikulære - utsagn. Fordelen er at de alltid blir sikre og sanne, men deres relevans for virkeligheten er tvilsom. Induktiv metode tar utgangspunkt i enkeltfenomener som generaliseres, og spesielle fenomener går over til generelle utsagn eller teorier. Induktive metoder har som svakhet at de ikke gir visshet, men bare grader av sannsynlighet.En viktig del av den vitenskapelig forskningen er å rapportere resultatene. En av de mest vanlige rapporteringsprosedyrene er å skrive fagfellevurderte artikler i vitenskapelige tidsskrifter. Disse artikler følger ofte logikken i ITMRD-strukturen.
| Vitenskapelig metode er en samling teknikker for å undersøke fenomener, finne ny kunnskap eller å samordne og integrere gammel kunnskap.
Den vitenskapelige metode eller prosess blir betraktet som fundamental for den vitenskapelige utforskning og tilegnelse av ny kunnskap basert på fysiske bevis – såkalt empiri eller erfaring. Ibn al-Haytham og Roger Bacon var av de første som brukte vitenskapelig metode, og bidro til at grunnlaget for moderne vitenskap ble lagt i opplysningstiden av datidens vitenskapsfilosofer.
Kunnskap kan, ved bruk av vitenskapelig metode, oppnås ved bruk av deduksjon eller induksjon. Deduktiv metode trekker logisk nødvendige slutninger fra allmenne til mindre allmenne - singulære eller partikulære - utsagn. Fordelen er at de alltid blir sikre og sanne, men deres relevans for virkeligheten er tvilsom. Induktiv metode tar utgangspunkt i enkeltfenomener som generaliseres, og spesielle fenomener går over til generelle utsagn eller teorier. Induktive metoder har som svakhet at de ikke gir visshet, men bare grader av sannsynlighet.En viktig del av den vitenskapelig forskningen er å rapportere resultatene. En av de mest vanlige rapporteringsprosedyrene er å skrive fagfellevurderte artikler i vitenskapelige tidsskrifter. Disse artikler følger ofte logikken i ITMRD-strukturen.
== Metoder ==
Vitenskapelig metode er en kontinuerlig prosess og begynner med observasjon av verden. Den nysgjerrige vil da stille spørsmål om årsaker og sammenhenger og lage hypoteser om hvorfor ting er som de er. De beste hypotesene vil føre til at man kan gjøre forutsigelser som kan testes. Nøyaktig utførte eksperimenter kan så gi empiriske data som viser om forutsigelsen basert på hypotesen stemte. Avhengig av hvor godt dataene fra flere tester stemmer med forutsigelsen kan hypotesen forbedres, forandres eller forkastes.
=== Hypotetisk deduktiv-metode ===
Hypotetisk-deduktiv metode (HDM) regnes av mange som den grunnleggende metode i moderne naturvitenskap.
Den tar utgangspunkt i en hypotese, og ved deduksjon finner man forutsigbar effekt som man så forsøker å observere. Hypotesen er normalt framsatt på bakgrunn av induksjon, men trenger ikke å være basert på observasjoner. Det avgjørende er at den må være falsifiserbar; det må altså være mulig å bevise at hypotesen er feilaktig dersom den ikke stemmer med forsøksresultatene. Karl Popper argumenterte for at denne metoden bringer oss stadig «nærmere sannheten», men ikke kan bevise hypotesene.
=== Induktiv metode ===
Induktiv metode trekker slutninger basert på sterke bevis og erfaringer. Metoden gir stor grad av troverdighet, men konklusjonen kan være feil selv om alle premissene logisk sett er korrekte. Hvis alle observerte eksemplarer av X er i gruppen Y, og alle observerte Z er X, vil man konkludere at alle Z er Y. Det trengs imidlertid bare ett tilfelle av Z som ikke er Y, for at konklusjonen skal være feil.
=== Aksiomatisk-deduktivt system ===
Innen et aksiomatisk-deduktivt system, for eksempel matematikk eller teologi, kan man få ny kunnskap ved deduksjon uten å måtte gjøre observasjoner. Dersom man logisk kan resonnere seg fram til et resultat basert på grunnleggende sannheter, kalt aksiomer, må resultatet være sant. Hvis alle X er Y og alle Z er X, må alle Z være Y. Aksiomatiske systemer er konsistente så lenge de ikke er selvmotsigende, og da kan man utlede både beviser og falsifikasjoner fra aksiomene.
=== Holisme ===
Holisme er en gammel, gresk vitenskapsteoretisk retning der man anser helheten som mer enn summen av delene. Holistisk metode er en tilnærming der delene av et system må ses i sammenheng, i kontrast til reduksjonisme der delene plukkes fra hverandre og analyseres hver for seg. Vitenskapelig holisme er basert på at oppførselen til et system ikke kan være perfekt spådd uansett hvor mye data som er tilgjengelig. Holistisk vitenskap er ofte opptatt av at vitenskap ikke er en upartisk observatør, men at observasjoner og eksperimenter påvirker helheten.
=== Abduksjon ===
Filosofen Charles Sanders Peirce hadde en pragmatisk tilnærming og mente at abduksjon (det å dra logiske slutninger på premisser som bare er sannsynlige) var en akseptabel metode for å gjøre seg opp en mening. Hva som er den grunnleggende «første årsak» man bruker ved deduksjon, kan bestrides, men Pierce mente at jo mindre man betvilte denne, desto mer tilfreds var man. Når verden er overbevist om noe, er det nytteløst å bestride det. Pierce hevdet at hver enkelt burde holde fast ved sin metode i praktiske saker, hva enten det gjaldt å stole på autoriteter, følge folkemeningen eller tro på falsifiserbare teorier.
== Historie ==
Aristoteles grunnla logikken og fastsatte kontradiksjonsprinsippet og «loven om det utelukkede tredje» (tertium non datur) – enten har noe en egenskap, eller så har det det ikke. Aristoteles skrev Organon, seks arbeider om logikk, der han introduserte «empiri» og holdt frem induksjon som et redskap for å finne universelle sannheter.
Ibn al-Haytham regnes med sin Optikk (Kitab al-Manazir) av mange som den første som brukte vitenskapelig metode. Der skrev han hvordan andre kunne repetere hans eksperimenter ved å etterprøve selv, ikke bare tro på hans ord.Munken Roger Bacon forsøkte å skille spekulativ forskning og kunst fra eksperimentell vitenskap. Bacon fremholdt matematikk som vitenskapens metode og mente at ekte vitenskap kunne bekreftes ved eksperimenter.
René Descartes hevdet at perfekt kunnskap måtte deduseres fra en første årsak, og at all kunnskap måtte deduseres av det vi har sikker viten om. Han mente også at det måtte være sammenheng i kunnskapen slik at ikke noe ledd i kjeden ikke var perfekt.
Isaac Newton hadde en empirisk tilnærming til vitenskapelig metode og støttet ikke Descartes rasjonalisme. Newtons bidrag til naturvitenskapen var så betydelig at hans mekanistiske forståelse av verden og induktive metodikk formet ettertiden.
På 1800-tallet bidro blant andre Hans Christian Ørsted til vitenskapelig metode ved å eksemplifisere observasjon, hypotese og deduksjon. I 1934 kom Karl Popper med boken Logik der Forschung med ideen om at falsifisering var et kriterium for vitenskap. Thomas Kuhn skrev i 1962 at forskere arbeider innenfor en rekke paradigmer, og at ny viten ikke vinner frem fordi den motbeviser den gamle, men fordi tilhengerne av den gamle kunnskapen erstattes av en yngre generasjon som vokser opp med kjennskap til den.
== Kritikk ==
Den vitenskapelige metode er stadig blitt kritisert. Det aristoteliske verdensbilde, der iboende egenskaper og formål ble ansett som gyldige forklaringer på årsaker i naturen, var et paradigme som stod svært sterkt, og som var en rådende verdensforklaring før Kopernikus’, Keplers og Newtons omveltninger. Francis Bacon var kritisk til Aristoteles’ metoder som han mente for raskt trakk slutninger fra enkelttilfeller til generelle regler. Newtons teorier brøt med ideen om «ekte», fysisk påvirkning. Han begrunnet usynlige krefter med fenomener, og ikke logisk utledning fra en første årsak, og ble slik en implisitt kritiker av datidens vitenskapssyn. Albert Einsteins teorier og kvantefysikken, som kom på 1900-tallet, mente å vise at selv de sikreste antagelser om tid, rom og gjenstander kunne være feilaktige, og fornyet den filosofiske debatten om hva vitenskapelig metode er.
Charles Sanders Peirce mente at vitenskapelig metode ikke egentlig lette etter sannhet, men var et forsøk på å lage forklaringer slik at irriterende tvil kan bli en tro som man har nok tillit til å handle på bakgrunn av. Han var pragmatiker og mente at hvilken metode man brukte, var mindre viktig enn om man hadde tro på metoden.
Thomas Kuhn og hans paradigmeforklaring anfektet troen på den vitenskapelige metodes objektivitet. Willard Van Orman Quine hadde en holistisk tilnærming og kritiserte begrepet analyse som han hevdet logisk sett var en sirkeldefinisjon. Paul Feyerabend hevdet at det ikke finnes noen spilleregler for vitenskapelig metode, og at «det behøves en reform av vitenskapen som gjør den mer anarkistisk og mer subjektiv (i Kierkegaards forstand)».Vitenskapelig metode kritiseres også for å være utilstrekkelig i møte med etiske problemer. For eksempel er mengden NOx eller radioaktivt avfall det er farlig å slippe ut, avhengig av hvordan «farlig» er definert, og det er en politisk og etisk diskusjon som påvirker både metodikk og resultater.
== Se også ==
Blindtest
Erkjennelsesteori
Forklaringsmodell
Forskning
Hypotese
Teori
Vitenskapsfilosofi
Fagfellevurdering
Hypotetisk-deduktiv metode
Aksiomatisk-deduktivt system
== Referanser == | Sannhet og metode (tysk: Wahrheit und Methode), først utgitt i 1960, er Hans-Georg Gadamers hovedverk. | 3,119 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Enterprise_Europe_Network | 2023-02-04 | Enterprise Europe Network | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Den europeiske union', 'Kategori:Europeiske organisasjoner'] | Enterprise Europe Network er et nettverk av rådgivningstjenester etablert og delfinansiert av Europakommisjonen. Det er rettet mot små og mellomstore bedrifter i Europa. Nettverkets rådgivningstjenester er gratis for næringslivet å benytte seg av.
| Enterprise Europe Network er et nettverk av rådgivningstjenester etablert og delfinansiert av Europakommisjonen. Det er rettet mot små og mellomstore bedrifter i Europa. Nettverkets rådgivningstjenester er gratis for næringslivet å benytte seg av.
== Bakgrunn ==
Nettverkets formål er å hjelpe små og mellomstore bedrifter i Europa å nyttegjøre seg av mulighetene som finnes i Det europeiske indre marked, slik at deres konkurranseevne og markedsadgang styrkes. Konkret informerer Enterprise Europe Network også om relevante EØS-regler i områdene CE-merking og Moms, eller for eksempel kjemikalielovgivningen. Nettverket har også fått en viktig rolle under det nye EU-rammeprogrammet Horisont 2020: her skal Enterprise Europe Network (EEN) hjelpe bedriftene som har fått tilsagn til et prosjekt under SMB-instrumentet. I tillegg vil EEN også velge enkelte bedrifter direkte og hjelpe dem med å styrke deres innovasjonskapasitet.
Enterprise Europe Network bygger på de tidligere nettverkene Euro Info Centres og Innovation Relay Centres. Enterprise Europe Network ble satt i operasjon 1. januar 2008 og skulle i første omgang driftes ut år 2014. Det ble videreført av Kommisjonen under ledelse av Forvaltningsbyrået for små- og mellomstore bedrifter.Tiltaket finansieres av EU gjennom EUs rammeprogram for konkurranseevne og innovasjon (CIP), samt nasjonale offentlig bedriftsstøttestrukturer, handelskamre, teknologi- og forskningsinstitutter eller regionalutviklingsorganer. I Norge finansieres den nasjonale andelen av Innovasjon Norge og Norges forskningsråd. Rådgiverne i nettverket er tilknyttet Innovasjon Norges distriktskontorer samt forskningsinstituttene, IRIS, Nofima Mat og Norut.
== Nettverket i Europa ==
Enterprise Europe Network er verdens største nettverk av bedriftsrådgivere. Det består av omkring 3000 spesialister i over 40 land. Alle de 27 EU-landene samt blant andre Norge, Island, Liechtenstein, Kroatia, Makedonia, Tyrkia, USA, Kina, Brasil og Chile deltar i nettverket.
Nettverket opererer etter prinsippet «one stop shop», som innebærer at bedriften får tilgang på riktig kompetanse hvor som helst i nettverket ved å henvende seg til sin regionale representant. Alle de 600 deltakende organisasjonene og bedriftsstøtteapparatene har tett kontakt inn mot resten av nettverket. Nettverket er sterkt representert i regionene og samarbeider tett med regionale myndigheter og virkemiddelapparatet. I Norge har nettverket kontorer følgende steder: Oslo, Ås, Trondheim, Kristiansand, Stavanger, Bergen, Leikanger, Narvik og Tromsø.
Siden nettverket er initiert og delfinansiert av EU har rådgiverne også tett kontakt med Europakommisjonen. En viktig del av nettverkets arbeid er å fungere som et mellomledd mellom næringslivet og EUs politiske institusjoner. Nettverket gir formelle og uformelle tilbakemeldinger til Kommisjonen om hvordan europeisk regelverk fungerer i praksis og hvilke utfordringer bedriftene møter i sitt daglige virke. Dette gir EU et bedre kunnskapsgrunnlag for utforming av nytt regelverk og reform av eksisterende regelverk.
== Gratis tjenester for bedrifter ==
Nettverkets tjenester omfatter partnersøk og bedriftssamarbeid (både innenfor teknologi og marked), råd og veiledning om europeisk regelverk, markedsadgang, bedrifters tilgang på prosjektfinansiering innenfor EUs programmer og en rekke andre emner.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Enterprise Europe Network, offisiell nettside (engelsk)
Enterprise Europe Networks norske kontaktpunkt
Artikkel: Enterprise Europe Networks rolle i Horisont 2020 | Enterprise Europe Network er et nettverk av rådgivningstjenester etablert og delfinansiert av Europakommisjonen. Det er rettet mot små og mellomstore bedrifter i Europa. | 3,120 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Lori_Singer | 2023-02-04 | Lori Singer | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 6. november', 'Kategori:Fødsler i 1957', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Personer fra Corpus Christi', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Skuespillere fra USA', 'Kategori:Skuespillerstubber', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2019-07'] | Lori Singer (født 6. november 1957) er en amerikansk skuespiller. Hun er kjent for filmen Footloose, der hun spilte rollen som Ariel.
| Lori Singer (født 6. november 1957) er en amerikansk skuespiller. Hun er kjent for filmen Footloose, der hun spilte rollen som Ariel.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Lori Singer – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Lori Singer på Internet Movie Database
(sv) Lori Singer i Svensk Filmdatabas
(da) Lori Singer på Filmdatabasen
(da) Lori Singer på Scope
(fr) Lori Singer på Allociné
(en) Lori Singer på AllMovie
(en) Lori Singer hos The Movie Database | Lori SingerShe has no middle name, according to the State of Texas. Texas Birth Index, 1903-1997. | 3,121 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Fruitopia | 2023-02-04 | Fruitopia | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder', 'Kategori:Leskedrikker', 'Kategori:The Coca-Cola Company', 'Kategori:Varemerker'] | Fruitopia var en fruktjuice på 0,5 liters glassflasker lansert av Coca-Cola Company.
Drikken fantes i Norge en liten periode på midten av 1990-tallet. Den var populær, men ble utkonkurrert av produktet Snapple. | Fruitopia var en fruktjuice på 0,5 liters glassflasker lansert av Coca-Cola Company.
Drikken fantes i Norge en liten periode på midten av 1990-tallet. Den var populær, men ble utkonkurrert av produktet Snapple. | Fruitopia var en fruktjuice på 0,5 liters glassflasker lansert av Coca-Cola Company. | 3,122 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Maudheimvidda | 2023-02-04 | Maudheimvidda | ['Kategori:Antarktisstubber', 'Kategori:Artikler i Antarktis-prosjektet', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker for P3230 fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med koordinater', 'Kategori:Dronning Maud Lands geografi', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2016-02', 'Kategori:Vidder i Antarktis'] | Maudheimvidda er den vestligste delen av Dronning Maud Land i Antarktis og strekker seg fra 20° vest til Jutulstraumen omtrent ved nullmeridianen. Området ble undersøkt og kartlagt under den Norsk-britisk-svenske antarktisekspedisjonen (Maudheimekspedisjonen) fra 1949 til 1952. Norsk Polarinstitutt utga i 1963 topografisk kart i målestokk 1:1 000 000 over området.
Kyststrekningen fra 16° 30' vest til 5° øst kalles Kronprinsesse Märtha Kyst.
| Maudheimvidda er den vestligste delen av Dronning Maud Land i Antarktis og strekker seg fra 20° vest til Jutulstraumen omtrent ved nullmeridianen. Området ble undersøkt og kartlagt under den Norsk-britisk-svenske antarktisekspedisjonen (Maudheimekspedisjonen) fra 1949 til 1952. Norsk Polarinstitutt utga i 1963 topografisk kart i målestokk 1:1 000 000 over området.
Kyststrekningen fra 16° 30' vest til 5° øst kalles Kronprinsesse Märtha Kyst.
== Se også ==
Maudheim
Ritscherflya
== Kilder ==
Composite Gazetteer of Antarctia. Den vitenskapelige komite for antarktisforskning (SCAR) | Maudheimvidda er den vestligste delen av Dronning Maud Land i Antarktis og strekker seg fra 20° vest til Jutulstraumen omtrent ved nullmeridianen. Området ble undersøkt og kartlagt under den Norsk-britisk-svenske antarktisekspedisjonen (Maudheimekspedisjonen) fra 1949 til 1952. | 3,123 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Notre-Dame-skolen | 2023-02-04 | Notre-Dame-skolen | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fransk musikk', 'Kategori:Musikkhistorie'] | Notre-Dame-skolen eller Notre-Dame-epoken er en musikkhistorisk betegnelse på en gruppe komponister som arbeidet i eller ved Notre-Dame-katedralen i Paris i tidsrommet ca. 1160 til ca. 1250, og på den musikken de skrev. Notre-Dame-komponistene er representanter for den videre musikkhistoriske æraen som kalles ars antiqua.
De eneste Notre-Dame-komponistene fra denne tiden vi kjenner navnet på er Léonin og Pérotin. Begge nevnes av en anonym engelskmann som kalles Anonym IV og som enten studerte eller arbeidet i Notre-Dame senere på 1200-tallet. Anonym IV forteller at Léonin og Pérotin er «de beste organum-komponistene» og at de arbeidet med å samle materiale i en stor bok om organum som kalles Magnus Liber Organi.
Pérotin er den første kjente komponist av organum quadruplum, dvs fire-stemmers polyfoni. De tidligste motetter vi kjenner ble skrevet av Notre-Dame-komponistene på 1200-tallet. Motettene var polyfone med forskjellig tekst i de forskjellige stemmene. De utviklet seg fra clausula som var polyfone alternativer til den enstemmige gregorianske sangen den var ment å erstatte, og den musikkformen det er flest eksempler på i Magnus Liber Organi.
Selv om mye musikk er bevart kjenner man ikke til hvordan musikken ble framført, spesielt med hensyn til rytmen.
I Notre-Dame-skolen synger de laveste stemmene med lange noteverdier mens overstemmen(e) synger ornamenterte linjer som ofte repeterer mønstre av lange og korte noter kjent som rytmiske modi. Notasjonen kalles modalnotasjon, og er de første eksempler på musikknotasjon som er i stand til å vise tonenes relative varighet innenfor og mellom stemmene.
Samtidskomponistene Steve Reich og Arvo Pärt nevner at de er påvirket av Notre-Dame-skolen.
| Notre-Dame-skolen eller Notre-Dame-epoken er en musikkhistorisk betegnelse på en gruppe komponister som arbeidet i eller ved Notre-Dame-katedralen i Paris i tidsrommet ca. 1160 til ca. 1250, og på den musikken de skrev. Notre-Dame-komponistene er representanter for den videre musikkhistoriske æraen som kalles ars antiqua.
De eneste Notre-Dame-komponistene fra denne tiden vi kjenner navnet på er Léonin og Pérotin. Begge nevnes av en anonym engelskmann som kalles Anonym IV og som enten studerte eller arbeidet i Notre-Dame senere på 1200-tallet. Anonym IV forteller at Léonin og Pérotin er «de beste organum-komponistene» og at de arbeidet med å samle materiale i en stor bok om organum som kalles Magnus Liber Organi.
Pérotin er den første kjente komponist av organum quadruplum, dvs fire-stemmers polyfoni. De tidligste motetter vi kjenner ble skrevet av Notre-Dame-komponistene på 1200-tallet. Motettene var polyfone med forskjellig tekst i de forskjellige stemmene. De utviklet seg fra clausula som var polyfone alternativer til den enstemmige gregorianske sangen den var ment å erstatte, og den musikkformen det er flest eksempler på i Magnus Liber Organi.
Selv om mye musikk er bevart kjenner man ikke til hvordan musikken ble framført, spesielt med hensyn til rytmen.
I Notre-Dame-skolen synger de laveste stemmene med lange noteverdier mens overstemmen(e) synger ornamenterte linjer som ofte repeterer mønstre av lange og korte noter kjent som rytmiske modi. Notasjonen kalles modalnotasjon, og er de første eksempler på musikknotasjon som er i stand til å vise tonenes relative varighet innenfor og mellom stemmene.
Samtidskomponistene Steve Reich og Arvo Pärt nevner at de er påvirket av Notre-Dame-skolen.
== Media ==
== Se også ==
Musikk i middelalderen | Notre-Dame-skolen eller Notre-Dame-epoken er en musikkhistorisk betegnelse på en gruppe komponister som arbeidet i eller ved Notre-Dame-katedralen i Paris i tidsrommet ca. 1160 til ca. | 3,124 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Henryk_Arctowski_antarktiske_forskningsstasjon | 2023-02-04 | Henryk Arctowski antarktiske forskningsstasjon | ['Kategori:Artikler i Antarktis-prosjektet', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker for P3230 fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med koordinater', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Etableringer i 1977', 'Kategori:Forskningsstasjoner i Antarktis', 'Kategori:Polen', 'Kategori:Sider med duplikatargumenter i malkall', 'Kategori:Sør-Shetlandsøyene', 'Kategori:Verneområder i Antarktis'] | Arctowski (polsk: Polska Stacja Antarktyczna im. Henryka Arctowskiego) er en polsk forskningsstasjon i Antarktis, beliggende i Admiralty Bay på King George Island i øygruppen Sør-Shetlandsøyene.
Stasjonen ble etablert i 1977 etter at den første polske marine forskningsekspedisjonen til Antarktis hadde kartlagt krill- og fiskeressursene i farvannet rundt Sør-Shetlandsøyene med fartøyene «Profesor Siedlecki» og «Tazar» et år tidligere. Stasjonen opereres av det polske vitenskapsakademiet (Polska Akademia Nauk). Forskningen omfatter feltene marinbiologi, oseanografi, geologi, geomorfologi, glasiologi, meteorologi, klimatologi, magnetisme og økologi. Et drivhus sørger for ferske grønnsaker til en av de mest besøkte stasjonene i Antarktis.
Langs strendene nær stasjonen ligger en rekke hvalbein som historiske tegn på hvalfangsten som ble drevet i området på begynnelsen av 1900-tallet. I nærheten finnes også kolonier med Adeliepingviner, ringpingviner og bøylepingviner, og dette området er utpekt som et spesielt verneområde i Antarktis (ASPA). Graven til Wlodzimierz Puchalski sør for stasjonen er oppført på lista over historiske steder og kulturminner i Antarktis. Puchalski døde her 13. januar 1979 mens han lagde en naturfilm.
Stasjonen er oppkalt etter den polske meteorologen Henryk Arctowski (1871–1958) som deltok på Belgica-ekspedisjonen 1897–1899.
| Arctowski (polsk: Polska Stacja Antarktyczna im. Henryka Arctowskiego) er en polsk forskningsstasjon i Antarktis, beliggende i Admiralty Bay på King George Island i øygruppen Sør-Shetlandsøyene.
Stasjonen ble etablert i 1977 etter at den første polske marine forskningsekspedisjonen til Antarktis hadde kartlagt krill- og fiskeressursene i farvannet rundt Sør-Shetlandsøyene med fartøyene «Profesor Siedlecki» og «Tazar» et år tidligere. Stasjonen opereres av det polske vitenskapsakademiet (Polska Akademia Nauk). Forskningen omfatter feltene marinbiologi, oseanografi, geologi, geomorfologi, glasiologi, meteorologi, klimatologi, magnetisme og økologi. Et drivhus sørger for ferske grønnsaker til en av de mest besøkte stasjonene i Antarktis.
Langs strendene nær stasjonen ligger en rekke hvalbein som historiske tegn på hvalfangsten som ble drevet i området på begynnelsen av 1900-tallet. I nærheten finnes også kolonier med Adeliepingviner, ringpingviner og bøylepingviner, og dette området er utpekt som et spesielt verneområde i Antarktis (ASPA). Graven til Wlodzimierz Puchalski sør for stasjonen er oppført på lista over historiske steder og kulturminner i Antarktis. Puchalski døde her 13. januar 1979 mens han lagde en naturfilm.
Stasjonen er oppkalt etter den polske meteorologen Henryk Arctowski (1871–1958) som deltok på Belgica-ekspedisjonen 1897–1899.
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Henryk Arctowski Station – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
Offisiell hjemmeside (polsk)
Offisiell hjemmeside (engelsk) | Arctowski (polsk: Polska Stacja Antarktyczna im. Henryka Arctowskiego) er en polsk forskningsstasjon i Antarktis, beliggende i Admiralty Bay på King George Island i øygruppen Sør-Shetlandsøyene. | 3,125 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Attert | 2023-02-04 | Attert | ['Kategori:49°N', 'Kategori:5°Ø', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten flaggbilde i infoboks med flaggbilde på Wikidata', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Kommuner i provinsen Luxembourg (Belgia)', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart'] | Attert (Atert på luxembourgsk, Ater på vallonsk) er en kommune i Belgia. Attert ligger i provinsen Luxembourg i regionen Vallonia. Kommunen, som har et areal på 70.94 km², hadde pr. 1. januar 2007 4,802 innbyggere, noe som gir en befolkningstetthet på 67.7 innbyggere pr. km².
Kommunen ligger innenfor det luxembourgskspråklige området og mange gatenavn og gateskilt er på to språk.
| Attert (Atert på luxembourgsk, Ater på vallonsk) er en kommune i Belgia. Attert ligger i provinsen Luxembourg i regionen Vallonia. Kommunen, som har et areal på 70.94 km², hadde pr. 1. januar 2007 4,802 innbyggere, noe som gir en befolkningstetthet på 67.7 innbyggere pr. km².
Kommunen ligger innenfor det luxembourgskspråklige området og mange gatenavn og gateskilt er på to språk.
== Gamle postkort ==
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(fr) Offisielt nettsted
(en) Attert – kategori av bilder, video eller lyd på Commons (på fransk) | | provins = Luxembourg | 3,126 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Film%C3%A5ret_1906 | 2023-02-04 | Filmåret 1906 | ['Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Filmer etter årstall', 'Kategori:Filmår', 'Kategori:Kunst og kultur i 1906', 'Kategori:Utgivelser fra 1906', 'Kategori:Verk fra 1906'] | Filmåret 1906 er en oversikt over lanserte filmer, fødte og avdøde filmpersonligheter i 1906.
| Filmåret 1906 er en oversikt over lanserte filmer, fødte og avdøde filmpersonligheter i 1906.
== Hendelser ==
6. november – Nordisk Film Compagni, seinere et av de førende europeiske filmselskapene blir grunnlagt i Danmark av Ole Andersen Olsen.
== Fødsler ==
3. januar – Shirô Toyoda, japansk regissør (død 1977)
10. januar – Werner Fuetterer, tysk skuespiller.
14. januar – William Bendix, amerikansk skuespiller (død 1964)
30. januar – Greta Nissen, norsk stumfilmskuespiller (død 1988)
31. januar – Benjamin Frankel, britisk Komponist (død 1973)
1. februar – Helen Chandler, amerikansk skuespiller (død 1965)
5. februar – John Carradine, amerikansk skuespiller (død 1988)
8. februar – Lucie Englisch, østerriksk skuespiller (død 1965)
10. februar – Lon Chaney jun., amerikansk skuespiller (død 1973)
10. februar – Erik Rhodes, amerikansk skuespiller (død 1990)
17. februar – Otto Englander, jugoslavisk manusforfatter (død 1969)
19. februar – Richard Groschopp, tysk regissør (død 1996)
26. februar – Madeleine Carroll, engelsk skuespiller (død 1987)
1. mars – Camilla Spira, tysk skuespiller (død 1997)
6. mars – Lou Costello, amerikansk skuespiller og komiker (død 1959)
11. mars – Beppo Brem, tysk skuespiller (død 1990)
13. mars – Bum Krüger, tysk skuespiller (død 1971)
14. mars – Nils Ericson, svensk skuespiller og sanger.
28. mars – Robert Allen, amerikansk skuespiller (død 1998)
22. april – Eddie Albert, amerikansk skuespiller.
26. april – Renate Müller, tysk skuespiller (død 1937)
3. mai
Mary Astor, amerikansk skuespiller (død 1987)
Peter Lühr, tysk skuespiller (død 1988)
7. mai – Irving Reis, amerikansk regissør (død 1953)
8. mai
Roberto Rossellini, italiensk regissør (død 1977)
Åke Askner, svensk skuespiller.
23. mai – Helen Foster, amerikansk skuespiller (død 1982)
28. mai
Wolf Albach-Retty, østerriksk skuespiller (død 1967)
Aase Ziegler, dansk skuespiller og sanger.
31. mai – Holger Höglund, svensk skuespiller og manusforfatter.
4. juni – Alice Treff, tysk skuespiller (død 2003)
9. juni – Emy Hagman, svensk skuespiller.
21. juni – Karin Kavli, svensk skuespiller og teatersjef.
22. juni – Billy Wilder, østerriksk-ungarsk-(polsk)-amerikanisk regissør, manusforfatter og produsent(død 2002)
23. juni – Albert Lieven, tysk skuespiller (død 1971)
24. juni – Eskil Eckert-Lundin, svensk kapellmester, komponist, arrangør av filmmusikk, impresario og musikkadministrator.
25. juni – Lisskulla Jobs, svensk skuespiller.
26. juni – Alberto Rabagliati, italiensk sanger og skuespiller (død 1974)
30. juni
Anthony Mann, amerikansk regissør (død 1967)
Karin Ygberg, svensk operettesangerinne som hadde filmrolle og dubbet sangere (død 2004)
3. juli – George Sanders, russisk-britisk skuespiller (død 1972)
3. juli – Hilde Körber, østerriksk skuespiller (død 1969)
15. juli – Arne Hedenö, svensk operettesanger og skuespiller.
16. juli – Vincent Sherman, amerikansk regissør (død 2006)
27. juli – Roger Duchesne, fransk skuespiller (død 1996)
28. juli – Carl-Johan Unger, svensk skuespiller.
1. august - Sören Aspelin, svensk skuespiller, revyartist, komponist, musiker (piano) og teatersjef (død 1973)
3. august – John H. Auer, ungarsk-amerikansk regissør (død 1975)
4. august
Eugen Schuhmacher, tysk dokumentarfilmskaper (død 1973)
Harry Persson, svensk skuespiller og sanger.
5. august
John Huston, amerikansk regissør og skuespiller (død 1987)
Joan Hickson, engelsk skuespiller, kjent som Miss Marple (død 1998)
9. august
Dorothy Jordan, amerikansk skuespiller (død 1988)
Robert Surtees, amerikansk filmfotograf (død 1985)
Lilly Berggren, svensk skuespiller.
18. august – Ladislao Vajda, ungarsk regissør (død 1965)
21. august – Friz Freleng, amerikansk animatør av morofilmer.
22. august – Stina Seelig, svensk skuespiller.
26. august – Jack Moss, amerikansk produsent (død 1975)
27. august – Signhild Björkman, svensk skuespiller.
29. august – Joe Sawyer, kanadisk skuespiller (død 1982)
30. august – Joan Blondell, amerikansk skuespiller (død 1979)
2. september – Barbara Jo Allen, amerikansk skuespiller (død 1974)
4. september – Dita Parlo, tysk-fransk skuespiller (død 1971)
5. september – Kate Thunman, svensk skuespiller.
14. september – Tord Stål, svensk skuespiller.
15. september – Jacques Becker, fransk regissør (død 1960)
19. september – Olle Ekbladh, svensk skuespiller.
24. september – Michael Jary, tysk komponist (død 1988)
26. september – Charles Wolcott, amerikansk filmkomponist og dirigent (død 1987)
6. oktober – Janet Gaynor, amerikansk skuespiller (død 1984)
9. oktober – Wolfgang Staudte, tysk regissør (død 1984)
30. oktober – Paul J. Smith, amerikansk komponist (død 1985)
2. november – Luchino Visconti, italiensk regissør (død 1976)
3. november – Prithviraj Kapoor, indisk skuespiller (død 1972)
6. november – Gus Dahlström, svensk skuespiller og musiker.
14. november – Louise Brooks, amerikansk skuespiller (død 1985)
15. november – Sven Löfgren, svensk rekvisitør og skuespiller.
27. november – Olle Florin, svensk skuespiller.
5. desember – Otto Preminger, østerriksk-amerikansk regissør og produsent (død 1986)
12. desember – Liselott Baumgarten, tysk skuespiller (død 1981)
15. desember – Joseph MacDonald, amerikansk filmfotograf (død 1968)
16. desember – Barbara Kent, kanadisk skuespiller
24. desember – Franz Waxman, tysk-amerikansk komponist av filmmusikk. (død 1967)
25. desember
Hilding Bladh, svensk filmfotograf.
Lew Grade, britisk produsent (død 1998)
26. desember – Imperio Argentina, spansk skuespiller (død 2003)
27. desember
Erwin Geschonneck, tysk skuespiller (død 2008)
Oscar Levant, amerikansk komponist og skuespiller (død 1972)
30. desember – Carol Reed, britisk regissør, Den tredje mann. (død 1976)
== Avdøde ==
9. juni – Aranka Hegyi, ungarsk skuespiller.
== Årets filmer ==
=== A - G ===
=== H - N ===
Lika mot lika
=== O - U ===
=== V - Å ===
== Eksterne lenker ==
(en) 1906 in film – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | Filmåret 1906 er en oversikt over lanserte filmer, fødte og avdøde filmpersonligheter i 1906. | 3,127 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Elizabeth_II_av_Storbritannia | 2023-02-04 | Elizabeth II av Storbritannia | ['Kategori:Artikler hvor barn forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor far hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor gravlagt hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor medlem hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor mor hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor søsken hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med politikerlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Bilmekanikere', 'Kategori:Britiske monarker', 'Kategori:Den hvite ørns orden', 'Kategori:Dødsfall 8. september', 'Kategori:Dødsfall i 2022', 'Kategori:Familien Mountbatten-Windsor', 'Kategori:Fødsler 21. april', 'Kategori:Fødsler i 1926', 'Kategori:Huset Sachsen-Coburg-Gotha', 'Kategori:Huset Windsor', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Order of the Nile', 'Kategori:Personer fra London', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Storkors med kjede av St. Olavs Orden'] | Elizabeth II (født Elizabeth Alexandra Mary; 21. april 1926, død 8. september 2022) var fra 1952 til sin død i 2022 regjerende dronning av Storbritannia, Canada, Australia, New Zealand og elleve land som ble uavhengige etter tiltredelsen; Antigua og Barbuda, Bahamas, Belize, Grenada, Jamaica, Papua Ny-Guinea, Saint Kitts og Nevis, Saint Lucia, Saint Vincent og Grenadinene, Salomonøyene og Tuvalu. Dronningen var symbolsk overhode for Samveldet av nasjoner.
Elizabeth II ble dronning da faren, kong Georg VI, døde av lungekreft den 6. februar 1952. På dette tidspunktet befant hun og ektemannen Philip seg i Kenya. Kroningen fant sted den 2. juni 1953 i Westminster Abbey.
Dronning Elizabeth II giftet seg i 1947 med prins Philip (d. 2021), som tilhørte huset Schleswig-Holstein-Sonderburg-Glücksburg.
Dronning Elizabeth II døde 8. september 2022, i en alder av 96 år. Hun hadde da vært monark i over 70 år som er det lengste noen britisk monark har regjert. Hennes sønn Charles overtok straks som konge av Storbritannia.
| Elizabeth II (født Elizabeth Alexandra Mary; 21. april 1926, død 8. september 2022) var fra 1952 til sin død i 2022 regjerende dronning av Storbritannia, Canada, Australia, New Zealand og elleve land som ble uavhengige etter tiltredelsen; Antigua og Barbuda, Bahamas, Belize, Grenada, Jamaica, Papua Ny-Guinea, Saint Kitts og Nevis, Saint Lucia, Saint Vincent og Grenadinene, Salomonøyene og Tuvalu. Dronningen var symbolsk overhode for Samveldet av nasjoner.
Elizabeth II ble dronning da faren, kong Georg VI, døde av lungekreft den 6. februar 1952. På dette tidspunktet befant hun og ektemannen Philip seg i Kenya. Kroningen fant sted den 2. juni 1953 i Westminster Abbey.
Dronning Elizabeth II giftet seg i 1947 med prins Philip (d. 2021), som tilhørte huset Schleswig-Holstein-Sonderburg-Glücksburg.
Dronning Elizabeth II døde 8. september 2022, i en alder av 96 år. Hun hadde da vært monark i over 70 år som er det lengste noen britisk monark har regjert. Hennes sønn Charles overtok straks som konge av Storbritannia.
== Oppvekst ==
Elizabeth ble født i Mayfair i London. Faren var prins Albert, hertug av York (senere kong Georg VI), nest-eldste sønn av kong Georg V og dronning Mary. Moren var hertuginnen av York (født lady Elizabeth Bowes-Lyon), datter av Claude Bowes-Lyon, 14. jarl av Strathmore og Kinghorne.
Hun nedstammet fra fyrstehuset Sachsen-Coburg-Gotha.
Den unge prinsesse Elizabeth ble ikke sendt til vanlig skole, men fikk privat hjemmeundervisning sammen med søsteren Margaret. Den første læreren hennes var Marion Crawford (1909–1988). C.H.K. Marten, professor ved Eton College, var historielærer. Hun lærte seg fransk av belgiske og franske guvernanter. Prinsessen ble undervist i religion av erkebiskopen av Canterbury.Elizabeth var 13 år da andre verdenskrig brøt ut. Prinsessen og den kongelige familie ble evakuert til slottet Windsor. Det forelå visse planer om å evakuere henne til Nord-Amerika eller Canada, men den kongelige familien vegret seg mot dette. I 1940 fremstod hun for første gang på radio i BBC.
I 1945 begynte hun i Auxiliary Territorial Service, en kvinnelig del av den britiske armé. Hun var inntil 2015 det eneste kvinnelige medlem i det britiske kongehus som hadde tjenestegjort i hæren. Elizabeth var for det meste bilsjåfør og ble utdannet til bilmekaniker i forsvaret.
== Tronarving ==
Da faren ble kong Georg VI i 1936 etter at broren Edvard VIIIs abdiserte, ble hun først i den britiske tronfølgen.
Prinsesse Elizabeth foretok sin første offisielle utenlandsreise i 1947. Den gikk til Sør-Afrika der hun og faren besøkte blant annet Cape Town og Taffelberget. Statsminister Jan Smuts var vert for besøket.
Elizabeth hadde møtt sin tilkommende mann prins Philip i 1934 og 1937 ved slektssamlinger i Danmark. Begge nedstammer fra Christian IX av Danmark og er samtidig også etterkommere etter dronning Viktoria. I 1939, da Elizabeth var 13 år, traff hun Philip i England. Hun ble forelsket, og de begynte å brevveksle.Elizabeth forlovet seg med løytnant Philip Mountbatten den 9. juli 1947 og giftet seg den 20. november samme år. Philip hadde avsagt seg tittelen prins av Hellas og Danmark og tok familienavnet Mountbatten etter sin mor Alice, som var søster av Louis Mountbatten og kronprinsesse Louise av Sverige. I samband med bryllupet fikk Philip tittelen Hans Kongelige Høyhet, Hertug av Edinburgh av sin svigerfar. Han ble britisk prins i 1957. Etter bryllupet bosatte de seg i Clarence House i London.
Fra 1946 til 1953 var Philip stasjonert på Malta, da en britisk besittelse, mens han tjenestegjorde i flåten. Hans onkel lord Mountbatten hadde kjøpt Villa Gwardamangia i landsbyen Gwardamanġia i 1929. Elizabeth bodde der fra 1949 til 1951 da hun besøkte sin make.Den 14. november 1948 fødte Elizabeth deres første barn, Charles.
== Dronning ==
Den 6. februar 1952 døde Elizabeths far, kong Georg VI. Elizabeth og Philip befant seg da i Kenya, som da var en britisk koloni. Prinsesse Elizabeth ble utropt til dronning Elizabeth II. Hun ble kronet den 2. juni 1953 i Westminster Abbey. Kroningsseremonien var den første i Storbritannia som ble fjernsynsoverført. Farens kroning i 1937 var bare blitt filmet for filmavisen.Ved uavhengigheten forble den britiske monarken Pakistans statsoverhode representert ved en generalguvernør som var fungerende statsoverhode. Elizabeth var Pakistans monark fra 1952 til 1956 da Pakistan ble republikk.Som Canadas dronning åpnet hun De olympiske sommerleker i 1976 i Montréal.
I 1977 feiret landet Elizabeth IIs 25 år på tronen, sølvjubileum.
1992 ble, ifølge henne selv i en tale i Londons Guildhall, et annus horribilis, da deres tre eldste barn ble separert fra sine respektive maker og Windsor Castle delvis brant ned.
I 2002 feiret hun 50 år på tronen, gulljubileum, i 2012 60 år, diamantjubileum og i 2022 70 år, platinajubileum.
Hun utnevnte Liz Truss til statsminister to dager før hun døde.
== Sykdom og død ==
Den 8. september 2022 meddelte hoffet at dronningen var syk og trengte hvile. Nære familiemedlemmer reiste til hennes gods Balmoral Castle i Skottland, noe som vakte bekymring og internasjonal pressedekning.
Hoffet kunngjorde klokken 19.30 norsk tid at dronning Elizabeth II var avgått ved døden på ettermiddagen 8. september. BBC meldte dødsfallet klokken 19.33 norsk tid.Ved dronningens død tok hennes privatsekretær kontakt med landets statsminister og statsoverhodene i de 54 statene i Samveldet av nasjoner og overbragte den kodede meldingen London Bridge is down. Denne beskjeden utløste London Bridge, et godt forberedt og planlagt program av handlinger og arrangementer, som vil kulminere i en statsbegravelse med hovedseremoni i Westminster Abbey i London.
== Utmerkelser ==
Elizabeth ble i 1955 tildelt storkors med kjede av St. Olavs Orden.
== Kongelige titler ==
Verdighetstitler og Kongelige titler
21. april 1926 - 11. desember 1936: Hennes Kongelige Høyhet Prinsesse Elizabeth av York
11. desember 1936 - 20. november 1947: Hennes Kongelige Høyhet Prinsesse Elizabeth av Storbritannia
20. november 1947 - 6. februar 1952: Hennes Kongelige Høyhet Prinsesse Elizabeth, Hertuginne av Edinburgh
6. februar 1952 - 8. september 2022: Hennes Majestet Dronningen
=== Som dronning ===
Antigua og Barbuda:
Norsk: Elizabeth den annen, av Guds nåde dronning av Antigua og Barbuda og Hennes andre riker og territorier, overhode av samveldet.
Engelsk: Elizabeth the Second, by the Grace of God Queen of Antigua and Barbuda and of Her other Realms and Territories, Head of the Commonwealth.Australia:
Norsk: Elizabeth den Annen, av Guds Nåde Dronning av Australia og Hennes andre Riker og Territorier, Overhode av Samveldet.
Engelsk: Elizabeth the Second, by the Grace of God Queen of Australia and Her other Realms and Territories, Head of the Commonwealth.Bahamas:
Norsk: Elizabeth den Annen, av Guds Nåde Dronning av Samveldet Bahamas og Hennes andre Riker og Territorier, Overhode av Samveldet.
Engelsk: Elizabeth the Second, by the Grace of God Queen of the Commonwealth of The Bahamas and of Her other Realms and Territories, Head of the CommonwealthBelize:
Norsk: Elizabeth den Annen, av Guds Nåde Dronning av Belize og Hennes andre Riker og Territorier, Overhode av Samveldet.
Engelsk: Elizabeth The Second, by the Grace of God Queen of Belize and of Her other Realms and Territories, Head of the Commonwealth.Canada:
Norsk: Elizabeth den Annen, av Guds Nåde, av Det forente kongedømme, Canada og Hennes andre Riker og Territorier Dronning, Overhode av Samveldet, Forsvarer av Troen.
Engelsk: Elizabeth the Second, by the Grace of God, of the United Kingdom, Canada and Her other Realms and Territories Queen, Head of the Commonwealth, Defender of the Faith.
Fransk: Elizabeth Deux, par la grâce de Dieu, Reine du Royaume-Uni, du Canada et de ses autres royaumes et territoires, Chef du Commonwealth, Défenseur de la Foi.Grenada:
Norsk: Elizabeth den Annen, av Guds Nåde Dronning av Det forente kongerike Storbritannia og Nord-Irland og av Grenada og Hennes andre Riker og Territorier, Overhode av Samveldet.
Engelsk: Elizabeth the Second, by the Grace of God Queen of the United Kingdom of Great Britain and Northern Ireland and of Grenada and Her other Realms and Territories, Head of the Commonwealth.Jamaica:
Norsk: Elizabeth den Annen, av Guds Nåde, av Jamaica og Hennes andre Riker og Territorier Dronning, Overhode av Samveldet.
Engelsk: Elizabeth the Second, by the Grace of God, of Jamaica and of Her other Realms and Territories Queen, Head of the Commonwealth.New Zealand:
Norsk: Elizabeth den Annen, av Guds Nåde Dronning av New Zealand og Hennes andre Riker og Territorier, Overhode av Samveldet, Forsvarer av Troen.
Engelsk: Elizabeth the Second, by the Grace of God Queen of New Zealand and of Her other Realms and Territories, Head of the Commonwealth, Defender of the Faith.Papua Ny-Guinea:
Norsk: Elizabeth den Annen, Dronning av Papua Ny-Guinea og Hennes andre Riker og Territorier, Overhode av Samveldet.
Engelsk: Elizabeth the Second, Queen of Papua New Guinea and of Her other Realms and Territories, Head of the Commonwealth.Saint Kitts og Nevis:
Norsk: Elizabeth den Annen, av Guds Nåde Dronning av Saint Kitts og Nevis og Hennes andre Riker og Territorier, Overhode av Samveldet.
Engelsk: Elizabeth the Second, by the Grace of God Queen of Saint Kitts and Nevis and of Her other Realms and Territories, Head of the Commonwealth.Saint Lucia:
Norsk: Elizabeth den Annen, av Guds Nåde Dronning av Saint Lucia og Hennes andre Riker og Territorier, Overhode av Samveldet.
Engelsk: Elizabeth the Second, by the Grace of God Queen of Saint Lucia and of Her other Realms and Territories, Head of the Commonwealth.Saint Vincent og Grenadinene:
Norsk: Elizabeth den Annen, av Guds Nåde Dronning av Saint Vincent og Grenadinene og Hennes andre Riker og Territorier, Overhode av Samveldet.
Engelsk: Elizabeth the Second, by the Grace of God Queen of Saint Vincent and the Grenadines and of Her other Realms and Territories, Head of the Commonwealth.Salomonøyene:
Norsk: Elizabeth den Annen, av Guds Nåde Dronning av Salomonøyene og Hennes andre Riker og Territorier, Overhode av Samveldet.
Engelsk: Elizabeth the Second, by the Grace of God Queen of the Solomon Islands and of Her other Realms and Territories, Head of the Commonwealth.Tuvalu:
Norsk: Elizabeth den Annen, av Guds Nåde Dronning av Tuvalu og Hennes andre Riker og Territorier, Overhode av Samveldet.
Engelsk: Elizabeth the Second, by the Grace of God Queen of Tuvalu and of Her other Realms and Territories, Head of the Commonwealth.Det forente kongerike Storbritannia og Nord-Irland:
Norsk: Elizabeth den Annen, av Guds Nåde, av Det forente kongerike Storbritannia og Nord-Irland og Hennes andre Riker og Territorier Dronning, Overhode av Samveldet, Forsvarer av Troen.
Engelsk: Elizabeth the Second, by the Grace of God, of the United Kingdom of Great Britain and Northern Ireland and of Her other Realms and Territories Queen, Head of the Commonwealth, Defender of the Faith.
Latin: Elizabeth II, Dei Gratia Britanniarum Regnorumque Suorum Ceterorum Regina, Consortionis Populorum Princeps, Fidei Defensor.
== Stamtavle ==
== Fotnoter ==
== Referanser ==
== Litteratur ==
Jennie Bond (2006). Elizabeth: Eighty Glorious Years. London: Carlton Publishing Group.
Sarah Bradford (2012). Queen Elizabeth II: Her Life in Our Times. London: Penguin.
Gyles Brandreth (2004). Philip and Elizabeth: Portrait of a Marriage. London: Century.
Marion Crawford (1950). The Little Princesses. London: Cassell & Co.
Robert Hardman (2011). Our Queen. London: Hutchinson.
Tim Heald (2007). Princess Margaret: A Life Unravelled. London: Weidenfeld & Nicolson.
Robert Lacey (2002). Royal: Her Majesty Queen Elizabeth II. London: Little, Brown.
Andrew Marr (2011). The Diamond Queen: Elizabeth II and Her People. London: Macmillan.
Ben Pimlott (2001). The Queen: Elizabeth II and the Monarchy. London: HarperCollins.
Andrew Roberts (2000). The House of Windsor. London: Cassell & Co.
William Shawcross (2002). Queen and Country. Toronto: McClelland & Stewart.
== Eksterne lenker ==
(en) Elizabeth II of the United Kingdom – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Queen Elizabeth II – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Elizabeth II på Internet Movie Database
(fr) Elizabeth II på Allociné
(en) Elizabeth II på AllMovie
(en) Elizabeth II hos Rotten Tomatoes
(en) Elizabeth II hos TV Guide
(en) Elizabeth II hos The Movie Database
(en) Elizabeth II på Discogs
(en) Elizabeth II på MusicBrainz
(en) Elizabeth II på Last.fm
(en) Elizabeth II på AllMusic
(en) Elizabeth II hos The Peerage
(en) Elizabeth II – Olympedia | Princess Elizabeth Land er et landområde på det antarktiske kontinentet som strekker seg fra Amery Ice Shelf i Lars Christensen Land ved 73° østlig lengde til Cape Penck i Wilhelm II Land ved 87°43' østlig lengde. Området inngår i Australias kravområde i Antarktis, Australian Antarctic Territory. | 3,128 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Hekseprosessene | 2023-02-04 | Hekseprosessene | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Hekseprosesser', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker'] | Hekseprosessene eller trolldomsprosessene i Europa fra om lag 1420 til rundt 1750 innebar rettslig forfølgelse av mennesker som var blitt beskyldt for såkalt trolldomskriminalitet i en eller annen form. Forfølgelse var på sitt mest intense i perioden 1560 til 1630.
Prosessenes begrensning til en bestemt tidsperiode av den vestlige sivilisasjonens historie er et av kjennetegnene ved fenomenet, og skiller denne type kriminalitet fra de fleste andre forbrytelser.
| Hekseprosessene eller trolldomsprosessene i Europa fra om lag 1420 til rundt 1750 innebar rettslig forfølgelse av mennesker som var blitt beskyldt for såkalt trolldomskriminalitet i en eller annen form. Forfølgelse var på sitt mest intense i perioden 1560 til 1630.
Prosessenes begrensning til en bestemt tidsperiode av den vestlige sivilisasjonens historie er et av kjennetegnene ved fenomenet, og skiller denne type kriminalitet fra de fleste andre forbrytelser.
== Trolldomsprosessene i Norge ==
I Norge er den korrekte juridiske betegnelsene på forbrytelsen «trolldom». Forbryteren var følgelig «trollkvinne» eller «trollmann». Det er altså mest korrekt å tale om trolldomsprosessene i Norge (og i andre skandinaviske land). Det er først mot slutten av 1600-tallet at man i Norge tok i bruk den tyske samlebetegnelsen heks (tysk Hexe) for alle typer magi.
Trolldomsprosessene var vanlige rettsprosesser der kongen i Danmark-Norge ga lovene, og domstolene var de lokale bygdetingene (laveste instans på den tiden) som dømte etter trolldomslovene. Prestene hadde ikke noen formell rolle i disse prosessene.I alt kjenner man navnet på 860 kvinner og menn som ble anklaget for å være trollfolk i Norge. Det er grunn til å tro at det har vært ført prosesser mot dobbelt så mange. Ikke alle sakene endte med fellende dom eller henrettelse. I Norge er det dokumentert at 307 mennesker ble henrettet for trolldom fra 1570-årene til 1695. Trolldomsanklager mot både menn og kvinner var spesielt hyppige imellom ca. 1610 og 1690. Bruken av dødsstraff avtok gradvis etter «toppåret» 1663 og utover mot slutten av 1600-tallet.
=== 1500-tallet ===
I Danmark kom reformasjonen før i Norge, og alt på 1530-tallet var danske hekseprosesser påbegynt. I 1547 ble det derfor lovfestet at tortur ikke skulle brukes for å få noen til å tilstå; tortur var et eventuelt tillegg til idømt straff. I 1558 kom et ytterligere tillegg om at hvis noen som var tiltalt for trolldom, utpekte andre som trollfolk, skulle ikke dette tas til følge. Dette hindret store kjedeprosesser på dansk jord. Reformasjonsiveren i Norge tok først fart på 1560-tallet med de første norske hekseprosessene, der de aller fleste ble frifunnet. Fra 1500-tallets Norge kan det dokumenteres 15 dødsdommer, mot hele 262 dødsdommer på 1600-tallet. Det fremkommer mye skepsis til påstander om trolldom på 1500-tallet. Lagmann Niels Stub i Oslo lot sakene ligge, mens biskop Jørgen Erikson i Stavanger var en pådriver for slike siktelser, og fogden på Bergenhus fengslet en kvinne i 1576, anklaget for trolldom. Hun satt i «foraktelig» fengsel der hun ble slått blå og blodig, til hun fikk «gjøre sin døl» der 11 dannekvinner hjalp henne å sverge seg fri foran lensherre, lagmann, borgermester og råd. Hennes frifinnelse ble stadfestet av herredagen i 1578.
I Bergen som var Norges største by til langt inn på 1800-tallet, ble det tent flere heksebål fra slutten av 1500-tallet. Mest kjent er saken mot Anne Pedersdotter, enken etter Absalon Pedersson Beyer, den teologiske lektor ved byens latinskole. Mye tyder på at lensherren på Bergenhus, Peder Thott, presset lagmann og byråd til å dømme henne til døden på bålet på Nordnes i april 1590. Samme høst fikk Marine Robertsdatter, konen til Bergens lutherske biskop Anders Foss, samme anklage rettet mot seg, og det var bare ved biskopens iherdighet og flere reiser til København at han fikk et beskyttelsesbrev for seg selv og familien sin som medførte at anklagen mot konen ble frafalt i 1592.
=== 1600-tallet ===
Til hundreårsjubileet for reformasjonen 12. oktober 1617 fikk Danmark-Norge Christian IV utstedet en skjerpende forordning om «trollfolk og deres medvidere». Her tydeliggjøres det hva som menes med «rette trollfolk». Det er mennesker «som med diefvelen sin bebudning hafver eller med hannom omgaais» og videre heter det at disse «skal straffes paa deris hals uden ald naade!» Slottskirken på Fredriksborg slott stod ferdig til jubileet. Forordningen satte landsforvisning - ikke dødsdom, for «signeri», og var dermed mildere enn forordningen fra 1584. Likevel førte den til en merkbar vekst i tallet på dødsdommer, spesielt på Østlandet og Finnmark. Rundt Oslofjorden ble det på få år henrettet 33; i det tynt bebodde Finnmark 17 personer. Begge steder ble vannprøven tatt i bruk, der det gjaldt å synke. Disse sakene gikk for bygdetinget, der lensherren og futen hadde stor makt, og ble sjelden anket til lagmann og herredag. Det var bønder og fiskere som dømte naboer til døden på bålet.Vannprøve av trolldomsanklagede beskrives i både Ur-Nammus lover og Hammurabis lover. Hvis en mann hadde anklaget en annen for å ha lagt en forbannelse på ham, men ikke kunne bevise det, skulle den anklagede føres ned til den hellige elven, hoppe uti, og hvis elvevannet tok imot ham, var hans skyld bevist. Men hvis elven bekreftet hans uskyld, og han fløt, skulle hans anklager dømmes til døden. Assyrerne så det derimot slik at hvis personen sank, bekreftet vannet hans uskyld ved å motta ham. Den som fløt, var skyldig, og denne versjonen var den som ble videreført i nyere tid.Mye tyder på at prosessregelen i norsk lov som krevde to samstemte vitner for å dømme skyldig, ble tilsidesatt. Det samme gjaldt lovene fra 1547 med tilsidesettelse av anklager fra personer som selv var siktet i trolldomssaker, og forbud mot bruk av tortur. I Finnmark forklarte en kone på tinget i 1627 at hun hadde betalt samen Kvive Bårdsson for å skaffe hennes mann seilvind til hjemreisen. Saken endte på tinget fordi vinden ble for sterk. Båten forliste, og de fem mennene druknet. Bårdsson forklarte at han fremkalte vind ved å vaske høyre fot i stille sjø og rope «havvær» eller «landvær». En gang hadde han dyppet en grisunge i sjøen i stedet, men den sprellet slik at vinden ble for sterk. På spørsmål om Bårdsson mestret gand, forklarte han om runebommen. Han ble dømt til døden på bålet for å ha brukt «djevelskunster» som resulterte i forliset. Tinget fikk også mange saker om heksenes værmagi mot lensherrens skip.Mellom dem som ble henrettet i Norge på 1600-tallet, nevnes Johanne Pedersdatter fra Stavanger som ble brent på bål i 1622 for å ha forårsaket prestekonens sykdom. Hovedvitnet i den saken var den påstått synske Karen Nilsdatter. Fem år etter at Karen hadde bidratt til å få Johanne dømt til døden, ble Karens egne foreldre, Nils Pedersen Skabo og Maren Povlsdatter, også anklaget for trolldom, dømt og begge brent. Carl von Linné var Johanne Pedersdatters tippoldebarn.
Barbro Bjelland fra Sokndal ble brent i 1623, etter å ha innrømmet at hun kunne mane djevelen inn og ut av folk. Etter den skjebnesvangre brannen i Oslo i august 1624, brannen som førte til at kong Christian IV beordret byborgerne flyttet fra østsida til vestsida av Bjørvika, ble fire kvinner dømt, fengslet og brent for trolldom samme år: Sissel, Karina, Eline og Birgitte. En av de mest kjente trolldomssakene i Norge er prosessen mot ekteparet Lisbeth Nypan og Ole Nypan fra Trøndelag. Hun ble brent og han halshugd i 1670.Heksejakten i Norge rammet Finnmark verst, der 91 mennesker fikk dødsdom, og de aller fleste av disse ble brent på bål. Finnmark hadde på denne tiden omkring 3.000 innbyggere, og ser man antall personer henrettet for trolldom i Finnmark i forhold til folketallet, kommer Finnmark høyt opp på listen over områder i Europa der de mest intense hekseprosessene fant sted. Nordland, Troms og Finnmark har over 40 % av alle dødsdommene i norske trolldomssaker. En femdel av de dømte var samer. Heksejakten i Nord-Norge var blant de mest omfattende og brutale i verden, med bruk av tortur for å presse fram tilståelser, i strid med loven av 1547.
John Cunningham var til stede da Kirsten Seffrensdatter ble ført for retten på Vardøhus festning 26. april 1621 fordi syv trollkvinner som var brent, skulle ha utpekt henne for å omgås med «tøveri og trollkunst» («tøveri» = heksekunst), at hun var «mester og admiral for dem» - «mester og admiral» ble et stående uttrykk i disse sakene - og hadde lært opp en del av dem. Hvis hun tilstod, skulle hun ikke bli pint, og da hun hørte at hun skulle utsettes for vannprøven, tilstod hun. Hun forklarte at hun tjente hos en gammel kone i Helsingør da hun var 16 år, og der kom Satan til henne i skikkelse av en hund en dag hun var ute på marken for å hente inn gjessene. Han spurte om hun ville lære heksekunst, og fulgte henne inn i huset til den gamle konen som lærte henne opp. Hun fikk et nøste til å løpe rundt på vannet, men praktiserte ikke mer, heller ikke de 7 årene hun bodde i Bergen. Men da hun ble gift med Anders Johansen og flyttet til Finnmark, blåste hun på kalven sin, og den døde straks. Hun bekjente at hun hadde ønsket vondt over Hendrich Meyer som siden døde, og den julaften da mange folk druknet i uværet, hadde hun og de andre trollkonene slått hver sin knute på et snøre og blåst på det, og da blåste det opp storm. I 1638 falt Cunningham og brakk benet, og to hekser ble mistenkt for å stå bak. Begge ble dømt til bålet for dette. Under Cunninghams virke som lensherre kom 52 personer for retten anklaget for hekseri, og de fleste ble dømt til døden på bålet.Den siste kjente brenningen av en dømt heks i Norge var Johanne Nilsdatter i Kvæfjord i 1695.
== Hekseprosessene i Europa som helhet ==
=== Villfarne, enfoldige kvinner ===
Rettslig forfølgelse av trollfolk forekom svært sjelden i middelalderen, selv om det også på denne tiden eksisterte lover rettet mot all magi. Tidlig på 400-tallet betegnet kirkefaderen Augustin av Hippo opplevelser etter magiske ritualer som en illusjon. Bare Gud hadde makt til å utføre mirakler, mens djevelen bare lot slik, i håp om å skaffe seg makt over sjelene. Frem til den første heksebrenningen i 1340 hadde den katolske kirke vært opptatt av å bekjempe det som ble kalt «hedensk overtro». Dette innbefattet troen på hekser. Den eldste bevarte teksten om emnet, Canon Episcopi, benekter at hekser finnes slik de beskrives i Capitulatio de Partibus Saxonia (= Lovbok for de saksiske områder) fra rundt 785, en instruks til biskopene om hvordan de skulle forholde sig til overtroen om at noen kvinner ble sagt å ri gjennom natten i følge med jaktgudinnen Diana.Teksten sier at «visse onde kvinner, som har snudd seg mot Satan, lokket av demoniske illusjoner, tror om seg selv, og hevder å ri på visse dyr i nattetimene, sammen med Diana, hedningenes gudinne (eller med Herodias) og utallige andre kvinner, og å krysse lange strekk i nattetimenes stillhet, og være underkastet hennes lovverk som en dronnings, og kalt til hennes tjeneste.» Teksten tar utgangspunkt i at djevelen oppsøker en eller annen jente og antar en annen skikkelse, for: «Hvem har i sannhet ikke, sovende om natten, opplevd syner utenfor seg selv, og sett mangt i søvne, som aldri ble sett i våken tilstand? Hvem er i sannhet tåpelig nok til å tro at alt dette, som er hendt bare i ånden, faktisk er hendt i den fysiske verden, når Esekiel så Herren i syner, og apostelen Johannes så og hørte åpenbaringens hellige ting i ånden, ikke i den fysiske verden, slik han selv sier det.» Teksten avsluttes med at «hvem som enn tror at noe kan skapes - eller noen skapning endres til noe bedre eller verre, eller omdannes til en annen art eller likhet - av andre enn Skaperen selv, som skapte alt, og gjennom hvem alt er skapt - er en vantro og verre end en hedning.»I middelalderen ble Canon Episcopi antatt å stamme fra kirkemøtet i Ancyra i 314, trolig på grunn av en feil ved oversettelsen foretatt av Burchard av Worms rundt år 1000. Trolig var det Burchard som føyde til navnet Herodias og de siste ordene («verre end en hedning»). Faktisk er Canon Episkopi en frankisk lovbok, forfattet av biskop Regino av Prüm og anerkjent av Ivo av Chartres. Også tidligere tekster hentydet til «Dianas følge»; men Canon Episcopi er den første med fokus på emnet. Den bruker likevel aldri ordet «heks», og først flere århundrer senere byttes Diana (eller Hekate eller Herodias eller «viltets dronning») ut med djevelen. Canon Episcopi benekter ikke at djevelen står bak det hele; men saken dreier seg om illusjon og innbilning. Kvinner som tror de tjener Diana, er enfoldige mennesker, hvis sviktende gudstro lar den onde slippe til; men de har ikke inngått noen avtale med ham. Disse kvinnene kaster ingen forbannelser; Dianas følge utgjør bare et siste ekko av hedenskapet. De ble fordømt for å være falt ut av Guds nåde og ble dermed utstengt fra menigheten; men det virker ikke særlig avskrekkende sammenlignet med senere tiders dobbelte anklage, først for kjetteri og deretter trolldomsutøvelse. Men frem til omkring 1300 ble det regnet som kjetteri å tro på at gudinnedyrkere samlet seg om natten for å praktisere hedenske ritualer.Typisk for denne milde bedømmelsen av hekser som villfarne kvinner, er saken mot enken Ragnhild Tregagås høsten 1324. Ragnhild ble anklaget for incest, hor og som «forfallen til den kjetterske overtros avveier», som biskop Audfinn Sigurdsson i Bergen uttrykte seg. Tilnavnet «tregagås» viste nok til en trettekjær kvinne. Ragnhild hadde begått incest med sin tremenning Bård, og da han giftet seg med en annen, besluttet Ragnhild å gjøre ham impotent. På hans bryllupsnatt med Bergljot gjemte Ragnhild fem erter og fem brød i de nygiftes seng, satte et sverd ved sengen og uttalte en «avskyelig besvergelse» hun hevdet å ha lært i sin ungdom av en viss Sørle Sukk: «Jeg slenger fra meg Ganduls ånder; én biter deg i ryggen, en annen biter deg i brystet, den tredje påfører deg hat og avind.» Dette kom ut, og ryktene gikk. Ragnhild tilsto da hun ble forhørt på Fusa prestegård. I januar 1325 ble hun stilt for kirkens domsrett i Bergen, men avviste da beskyldningene. I februar ble fire menn fra Os prestegjeld innkalt for å vitne om hennes tilståelse på Fusa prestegård. Hun bekreftet 8. februar det vitnene hadde forklart, og tilsto i tillegg at hun hadde stått i forhold til Bård mens mannen hennes ennå var i live. Ved å påkalle djevelen hadde hun klart å så splid mellom Bård og Bergljot, så de ble skilt, og Ragnhild og Bård dro nordover til Hålogaland. Hun mente selv å sitte med makt over Bårds liv og død. Hvis ikke han gjorde slik hun ønsket, ville hun fortelle alt til sin mann, så han kunne drepe Bård for incest og hor. Men hun avsverget sin villfarelse, slik at biskop Audfinn, som mente hun hadde vært utilregnelig på gjerningstidspunktet, idømte henne en mild straff i form av soning, der hun skulle faste på vann og brød et par dager hver uke og på visse dager i året. Hun skulle også i syv år reise rundt til ulike pilegrimsmål utenfor Norge. Gjorde hun ikke dette, ville saken bli oversendt verdslige myndigheter, som da ville regne henne som skyldig i tilbakefall til kjetteri.
=== Hekser som djevledyrkere ===
Men alt på 1200-tallet hadde Thomas Aquinas innvarslet et strengere syn, da han hevdet at djevel og demoner kunne frembringe noe som til forveksling lignet mirakler, uten at det dreide seg om sanne mirakler - for disse kunne bare Gud frembringe. Derfor var djevelens «mirakler» et bedrag for å friste mennesker bort fra Guds veier. Ingen gjenstander, ord eller ramser var magiske i seg selv, men måtte forsynes med en kraft som i magiske ritualer kom fra den onde. Den kraften avhang av en pakt mellom djevelen og den som utfører magien, og dermed har gjort seg til djevelens tjener - og dessuten kjetter ved å motarbeide kirkens offisielle lære. Aquinas' kobling mellom djevelen og magi ble avgjørende for teologenes fordømmelse av trolldom etter reformasjonen. Blant katolske teologer ble trolldom regnet som kjetteri og frafall fra gudstroen. For protestantiske teologer ble trolldom regnet også som avgudsdyrkelse, dvs. djevledyrkelse. Ifølge Luther var paven selveste Antikrist, den største trollmannen av dem alle. (Her tenkte han på den katolske kirkens helgendyrkelse med bønn om helbredelse.) Fra 1617 fik Christian 4. djevlepakten innskrevet i den verdslige lovgivningen som definisjonen på «sann trolldom».Det er vanlig å hevde at det første utbruddet av moderne heksejakt fant sted i Sveits på 1420-tallet, men man har også dokumentasjon på hekseprosess i Schaffhausen allerede i 1402–1403. Rundt 1420 kan det også etterspores lignende prosesser i Roma.
Fra slutten av 1400-tallet til om lag 1550 er hekseprosessene omtrent fraværende, for så å slå ut i systematisk forfølgelse fra slutten av århundret. Den religiøse debatten og oppsplittingen på midten av 1500-tallet – reformasjon og motreformasjon – er en viktig bakgrunn for eskaleringen av hekseprosessene. 1600-tallet var det århundret da mest intens forfølgelse av antatte trollfolk fant sted.
=== Omfang og utbredelse ===
Anslaget over antall hekseprosesser har variert enormt med forskerens utgangspunkt. De fleste regner nå med at det ble reist formell rettslig trolldomsanklage mot litt i overkant av 100 000 personer – av disse fikk rundt 40 000–60 000 dødsdom, som gjerne betød «ild og bål» – i enkelte tilfeller riktignok etter forutgående halshugging. I Skottland ble de antatte heksene kvalt før de ble brent. I England og New England ble de antatte heksene hengt.
De fleste europeere på 1500- og 1600-tallet fikk aldri oppleve rettslig forfølgelse av trollfolk eller heksebrenning, mens henrettelse og lemlestelse av andre typer forbrytere var dagligdags.
Hekseprosessene var kanskje verst i de tyske småstatene (halvparten av dødsdommene), Luxembourg, Sveits, Østerrike, Skottland, Flandern, Kanaløyene, Øst-Finnmark og andre deler av Norden, i forhold til folketallet. Vi finner også en god del heksesaker i land som Polen, Ungarn og England. Prosessene er mindre utbredt i Italia, Spania, Russland, Irland, Holland og Frankrike. Antallet kjente saker avhenger imidlertid også av de, ofte tilfeldig, bevarte kildene.
Hekseprosessene kan altså ikke knyttes til inkvisisjonen i de katolske land. Inkvisisjonen var mer opptatt av kjettere enn av trollfolk, og var generelt skeptisk til anklager om hekseri. Selv om det var unntak, betød det i regelen redningen for en trolldomsmistenkt å bli stilt for den kirkelige inkvisisjonsdomstol. De fleste av sakene endte med frifinnelse, dersom de ikke rett og slett ble avvist.
En av Europas mest omfattende hekseprosesser fant imidlertid sted i Baskerland mellom 1609 og 1614. Av rundt 7 000 mistenkte ble 11 baskere brent. Etter 1614 opphørte heksebrenning i hele det spanske riket.
Rettsprosesser mot trollfolk foregikk der flesteparten av befolkningen bodde i det før-industrielle Europa, nemlig på bygda og i landsbyer. Det var lokal rett som var hovedarena for hekseprosessene i hele Europa, også i Norge og i Finnmark, et område med alvorlig forfølgelse av antatte hekser. Tilfeller av heksebrenning fant også sted i byene.
I Holland var heksebrenningen slutt allerede i 1608. Island og England henrettet sine siste hekser 1685, og New England i 1692. I Sverige var siste heksehenrettelse i 1704, og i Skottland i 1727. Den siste offisielle henrettelse for hekseri i Europa blir vanligvis sagt å ha funnet sted i Sveits 18. juni 1782 (Anna Göldin), men i Polen skal man ha brent hekser i offentlig regi tidlig på 1800-tallet.
Foruten henrettelse kunne trollfolk straffes med livsvarig landsforvisning, bøter, pisking og andre skam- og kroppsstraffer. Både lovgrunnlag og rettspraksis varierte mye landene imellom. Bemerkelsesverdig er forskjellen på de akkusatoriske rettssystemene i Norden og Storbritannia, og de inkvisitoriske i det meste av Europa forøvrig. I det første tilfellet var rettssakene basert på en anklage (oftest fremført av en privatperson), og den anklagede måtte fri seg gjennom støtte fra pålitelige folk. Her var tortur i prinsippet ikke tillatt før skyld var formelt fastslått eller i alle fall sannsynliggjort. I Danmark-Norge var tortur tillatt under hekseprosessene etter at dom var avsagt, for å få fram navn på medsammensvorne. I det inkvisitoriske systemet (som altså ikke var begrenset til den kirkelige Inkvisisjonen) ble den mistenkte utsatt for forhør (som regel under tortur), inntil en tilståelse forelå.
Det er viktig å understreke at mange gjennomgikk en hekseprosess som endte med frifinnelse. Under den store hekseforfølgelsen i Sverige 1668–1676 ble over 60 % av de tiltalte fullstendig frifunnet for hekseanklager. Søstrene Anna Zippel og Brita Zippel var imidlertid blant de mest kjente kvinner som ble dømt som hekser i Sverige.
=== Statistikk på henrettelser ===
=== Flest kvinner? ===
I europeisk sammenheng var nesten 80 % av de rettsforfulgte og 86 % av de henrettede kvinner. Både i Skottland og Finnmark var det mer enn 80 % kvinner blant de anklagede. Denne overvekten gjelder imidlertid ikke for alle land. I enkelte land og regioner, for eksempel Island, Finland, Estland, Normandie og blant samene på Nordkalotten var det omtrent like mange eller flere menn blant de som ble hekseridømt. I Finland ble flere menn enn kvinner anklaget, på Island ble bare menn henrettet i trolldomssaker.
Flere faktorer kan bidra til å forklare den generelle overvekt av kvinner. En er at flere kvinner enn menn befant seg i sosiale posisjoner der de ble utsatt for mistanke om trolldom. Den svenske historikeren Linda Oja peker på at menns muligheter til å avgjøre konflikter ved voldsbruk eller rettssaker i stor grad var stengt for kvinner. Eldre forskere fremhever hvordan teologer hadde avledet av den bibelske skildring av syndefallet at kvinnen var lettere mottagelig for djevelens list enn mannen (se Heksehammeren). Den danske sosialantropologen Kirsten Hastrup (se Ankarloo & Henningsen 2001) hevder at overvekt av menn blant de trolldomstiltalte er typisk for områder med sjamanistiske tradisjoner.
I Norge er der registrert om lag 50 dødsdommer over menn, mens litt i overkant av 250 kvinner fikk dødsstraff. Forfølgelsen av europeiske trollfolk rammet sjelden jøder, tatere, sigøynere og andre minoritetsgrupper – med unntak av de samiske sjamanene. Sinnssyke eller psykisk ustabile individer er heller ikke å finne blant de trolldomsdømte. Det samme gjelder mennesker med «merkelige» sykdommer, slik som for eksempel epilepsi.
Mange av de anklagde var noe opp i årene, gjerne over 40 år. Det kan ha sammenheng med at de hadde hatt hekserykte hengende over seg i lang tid før rettsmyndighetene grep inn. Blant trollkvinnene finner vi imidlertid unge tjenestejenter og pikebarn, det vil si «trollunger» under 12 år. En god del av heksesakene fra Sverige, Tyskland, New England og Spania er kjent for sitt store innslag av barn.
Trollkvinnene var oftere gifte kvinner enn enslige. De tilhørte heller ingen spesiell yrkesgruppe, for eksempel jordmødre. Europas hekser utgjør ingen typisk fattigdomsgruppe. I Norge er det ikke uvanlig å finne ektepar som blir mistenkt for trolldom – sml. saken mot Ole og Lisbet Nypan.
Trollmenn er en oversett gruppe i hekseforskningen, og mannlige hekser er tidvis blitt bortforklart som «sekundære» – trukket inn i rettssaker som i utgangspunktet ble ført mot «trollmennenes» hustruer eller kvinnelige slektninger (jf. nyere perspektiver hos Apps & Gow 2003).
== Dagens hekseprosesser ==
Forskere regner med at det er drept like mange anklagede hekser i Afrika i femtiårsperioden 1956-2006, som alle de som ble brent i løpet av europeisk historie. I kolonitidens Afrika ble det innført forbud mot hekseforfølgelser, men ved kolonitidens opphør er disse lovene gradvis blitt fjernet fra lovverket i de fleste afrikanske land.Kamerun har store problemer med at kvinner anklages for heksekunst. I Nigeria har den kristne predikanten Helen Ukpabio tatt til orde for at barn kan være satans tjenere. I sin bok Unveiling The Mysteries of Witchcraft peker hun ut «barn under to år som skriker om natten, gråter, alltid har feber, brått får dårlig helse, viser frykt og ikke tar til seg mat.» Hun står bak flere filmer som sprer budskapet om at barn kan bli besatt av onde ånder. I End of the Wicked vises barneskuespillere som spiser menneskekjøtt og dreper sine foreldre. Ukpabio turnerte med sitt program Freedom From Strong Family Darkness i Kamerun i oktober 2017. Foreldre og hele landsbyer har angrepet barn i ren panikk. Barna er blitt brent, forgiftet, knivstukket, lenket til trær, brent levende eller jaget inn i jungelen.Hjelpearbeidere rapporterte i 2009 at heksejakt på kvinner og mindreårige er vanlig i Nepal og Papua New Guinea, både i landdistrikter og i byene. Antall drap på de som menes skyldige, er stigende.
== Se også ==
Ganding
Grimoire
Heks
Heksesabbat
Heresi
Inkvisisjonen
Skyggebok
SpådomskunstSvarteboka
Svartekunst
Trolldom
TrollformlerNoen eksempler på dømte for hekseri, trolldom eller heresi i Norge
Ingrid Engelsdatter
Johanne Nilsdatter
Lisbeth Nypan
Barbro Osmundsdatter
Johanne Pedersdatter
Anne PedersdotterNoen eksempler på dømte for hekseri, trolldom eller heresi i andre land
Hekseprosessene i Salem
Hekseprosess i Schaffhausen
Hekseprosessene i Torsåker
Hekseprosessene i hertugdømmet Westfalen
Jeanne d'Arc
Anne Askew
Broder Dolcino
Giordano Bruno
Marie Catherine Cadière
Thomas Cranmer
Willem Dircksz
Johann Esch
Heinrich Voes
John Hooper
Jan Hus
Rebecca Nurse
Miguel Serveto
Didrik Slagheck
Anne Marie Ziegler
Anna Zippel
== Referanser ==
== Litteratur ==
Bengt Ankarloo, & Gustav Henningsen: Early Modern European Witchcraft. Centres and Peripheries. [Oversettelse av Häxornas Europa 1400–1700: Historiska och antropologiska studier. Lund 1987]. Oxford: Clarendon Press/Oxford University Press 2001
Lara Apps & Andrew Gow: Male witches in early modern Europe. Manchester & New York: Manchester University Press 2003
Stuart Clark (red.): Languages of Witchcraft. Narrative, Ideology and Meaning in Early Moderen Culture. Houndmills & New York: Macmillan/St.Martin’s Press 2001
Nils Gilje: Heksen og humanisten. Anne Pedersdatter og Absalon Pederssøn Beyer: en historie om magi og trolldom i Bergen på 1500-tallet, Fagbokforlaget, Bergen 2003.
Rune Blix Hagen: Dei europeiske trolldomsprosessane, Det Norske Samlaget, Oslo 2007.
Rune Blix Hagen: Hekser – fra forfølgelse til fortryllelse, Humanist forlag, Oslo 2003
Brian P. Levack: The witch-hunt in early modern Europe, Longman, London 1995
Hans Eyvind Næss: Trolldomsprosessene i Norge på 1500–1600-tallet, Universitetsforlaget, Oslo 1983
Liv Helene Willumsen: Trollkvinne i nord, Skiftserien Høgskolen i Tromsø, Tromsø, 1994
Liv Helene Willumsen: Dømt til ild og bål, Orkana forlag, Stamsund, 2013
Liv Helene Willumsen: Witches of the North, Brill, Leiden, 2013
Liv Helene Willumsen, Steilneset. Minnested over ofrene for trolldomsprosessene i Finnmark, Statens vegvesen, Nasjonale Turistveger, Varanger Museum, Oslo 2011
Liv Helene Willumsen, Trolldomsprosessene i Finnmark. Etr kildeskrift, Skald, Bergenb 2010
Reidun Laura Andreassen og Liv Helene Willumsen (red.), Steilneset Memorial. Art Architecture History, Orkana forlag, Stamsund 2014
== Eksterne lenker ==
Trolldomsprosessene - et europeisk overblikk, artikkel hos Norgeshistorie.no
Trolldomssakene i Norge, artikkel hos Norgeshistorie.no
Trolldomsforfølgelse av samer, artikkel hos Norgeshistorie.no
Fantes det hekser på 1600-tallet?, artikkel hos Norgeshistorie.no
Rune Blix Hagen (UiT) Lenkesamling om trolldom, hekser og hekseprosesser
Heksene brennes fremdeles forskning.no
Myten om heksebrenningene - forskning.no 13. juli 2005
Angst for djevelpakt drepte flere kvinner - kjonnsforskning.no
Stedsnavn knyttet til trolldom - forskning.no 9. august 2011
Dømt til ild og bål - i Skottland of Finnmark - forskning.no 25. november 2010
Liv Helene Willumsen (UiT): http://www.livhelenewillumsen.no/res/TrolldomsNorsk.pdf (Ressursside om trolldomsprosesser) [PDF] | Hekseprosessene eller trolldomsprosessene i Europa fra om lag 1420 til rundt 1750 innebar rettslig forfølgelse av mennesker som var blitt beskyldt for såkalt trolldomskriminalitet i en eller annen form. Forfølgelse var på sitt mest intense i perioden 1560 til 1630. | 3,129 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Teglr%C3%B8dt_gressfly | 2023-02-04 | Teglrødt gressfly | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dyr formelt beskrevet av Johann Christian Fabricius', 'Kategori:Hadeninae', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Sommerfugler formelt beskrevet i 1787', 'Kategori:Taksobokser uten klassifikasjoner'] | Teglrødt gressfly (Mythimna ferrago) er en sommerfugl som tilhører familien nattfly (Noctuidae). Den er funnet nord til Sogn og Fjordane i Norge.
| Teglrødt gressfly (Mythimna ferrago) er en sommerfugl som tilhører familien nattfly (Noctuidae). Den er funnet nord til Sogn og Fjordane i Norge.
== Utseende ==
Et middelsstort (vingespenn 36 – 41 mm), vanligvis rødlig nattfly. Forvingene er brune, vanligvis med et rødlig skjær. Mellomlinjene, som avgrenser vingens midtfelt, er smale og svarte, oppstykket i spredte, kommaformede, svarte tverrstreker. Nyremerket er kommaformet, med litt hvitt i den nederste delen, vanligvis lite tydelig. Bakvingen er grå. Hannen har en svart, trekantet flekk på undersiden av bakkroppen.
== Levevis ==
Denne arten finnes mest i skog. Larvene lever på ulike gras, men også på lave urter som for eksempel løvetann og vassarve. De voksne sommerfuglene flyr om natten i juli – august.
== Utbredelse ==
Arten er utbredt i Europa. I Norge finnes den nord til det nordlige Oppland og Sogn og Fjordane.
== Referanser ==
== Kilder ==
Aarvik, L., Berggren, K. og Hansen, L.O. (2000) Catalogus Lepidopterorum Norvegiae. Lepidopterologisk Arbeidsgruppe/Norsk Institutt for Skogforskning. ISBN 82-995095-1-3
Nettsiden Svenska Fjärilar, med bildegalleri: [1]
Mythimna ferrago på UK moths: [2]
== Eksterne lenker ==
(en) teglrødt grasfly i Encyclopedia of Life
(en) teglrødt grasfly i Global Biodiversity Information Facility
(no) teglrødt grasfly hos Artsdatabanken
(sv) teglrødt grasfly hos Dyntaxa
(en) teglrødt grasfly hos Fauna Europaea
(en) teglrødt grasfly hos NCBI
(en) Kategori:Mythimna ferrago – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons | Teglrødt gressfly (Mythimna ferrago) er en sommerfugl som tilhører familien nattfly (Noctuidae). Den er funnet nord til Sogn og Fjordane i Norge. | 3,130 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Sumpgressfly | 2023-02-04 | Sumpgressfly | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dyr formelt beskrevet av Johann Ignaz Schiffermüller', 'Kategori:Dyr formelt beskrevet av Michael Denis', 'Kategori:Hadeninae', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Sommerfugler formelt beskrevet i 1775'] | Sumpgressfly (Mythimna pudorina) er en sommerfugl som tilhører familien nattfly (Noctuidae). Den er bare funnet i Agderfylkene i Norge.
| Sumpgressfly (Mythimna pudorina) er en sommerfugl som tilhører familien nattfly (Noctuidae). Den er bare funnet i Agderfylkene i Norge.
== Utseende ==
Et middelsstort (vingespenn 35 – 43 mm), lyst grålig eller brunlig nattfly. Forvingene er forholdsvis smale, ikke så tilspisset som hos mange andre Mythimna-arter. Vingeårene er hvite, ellers er forvingen ensfarget lyst grålig eller rødbrun. Bakvingen er lysgrå.
== Levevis ==
Den lever på hårfrytle, blåtopp og takrør. Biotopen er sump og våte enger, myrer og fuktige heier. Larvene utvikler seg på ulike gras. De voksne sommerfuglene flyr i juni – juli og kommer gjerne til lys.
== Utbredelse ==
Sumpgressfly er utbredt i Europa, unntatt lengst i nord. I Norge ble arten først funnet i Grimstad i 1989. Den er senere også funnet i Vest-Agder.
== Rødlistevurdering ==
Arten ble første gang påvist i Norge i Grimstad i Aust-Agder i 1989. Arten er nå kjent fra 11 lokaliteter langs kysten av Sørlandet og den ytterste delen av Oslofjorden fra Lindesnes i Vest-Agder til Larvik i Vestfold. I 2020 ble den også påvist et stykke inn i landet i Marker i Østfold.
De aller fleste funnene er fra etter år 2000, og det later til at arten er i ferd med å etablere seg flere steder langs kysten. Trusler mot arten er først og fremst drenering, gjenfylling og utbygging. På grunn av disse påvirkningene reduseres og fragmenteres biotopene. Arten rødlistes i 2021 som nær truet NT.
== Referanser ==
== Kilder ==
Aarvik, L., Berggren, K. og Hansen, L.O. (2000) Catalogus Lepidopterorum Norvegiae. Lepidopterologisk Arbeidsgruppe/Norsk Institutt for Skogforskning. ISBN 82-995095-1-3
Nettsiden Svenska Fjärilar, med bildegalleri: [1]
Mythimna pudorina på UK moths: [2]
== Eksterne lenker ==
(en) sumpgressfly i Encyclopedia of Life
(en) sumpgressfly i Global Biodiversity Information Facility
(no) sumpgressfly hos Artsdatabanken
(sv) sumpgressfly hos Dyntaxa
(en) sumpgressfly hos Fauna Europaea
(en) sumpgressfly hos NCBI
(en) Kategori:Mythimna pudorina – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
(en) Mythimna pudorina – galleri av bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Mythimna (Mythimna) pudorina – detaljert informasjon på Wikispecies | | rødlistereferanseno=}} | 3,131 |
https://no.wikipedia.org/wiki/R%C3%B8rgressfly | 2023-02-04 | Rørgressfly | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dyr formelt beskrevet av Georg Friedrich Treitschke', 'Kategori:Hadeninae', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Sommerfugler formelt beskrevet i 1825', 'Kategori:Taksobokser uten klassifikasjoner'] | Rørgressfly (Mythimna straminea) er en sommerfugl som tilhører familien nattfly (Noctuidae). Den er sjelden og bare funnet langs kysten fra Østfold til Vest-Agder i Norge.
| Rørgressfly (Mythimna straminea) er en sommerfugl som tilhører familien nattfly (Noctuidae). Den er sjelden og bare funnet langs kysten fra Østfold til Vest-Agder i Norge.
== Utseende ==
Et middelsstort (vingespenn 30–35 mm), grågult nattfly. Forvingen har hvite årer og to–tre små, svarte flekker i den ytre delen, ellers er den ensfarget grågul. Bakvingen er hvit. Larven er grågul med en smal, grå ryggstripe, naken bortsett fra noen korte børster.
== Levevis ==
Arten finnes i takrørsumper og fuktige enger. Larvene lever på takrør (Phragmites australis) og strandrør (Phalaris arundinacea), og gjemmer seg inne i stenglene om dagen. De overvintrer, og når de er utvokst spinner de seg inn mellom noen blader av gresset og forvandler seg til pupper. De voksne sommerfuglene flyr om natten i juli.
== Utbredelse ==
Rørgressflyet er utbredt i hele Europa bortsett fra lengst i nord. I Norge er den bare funnet langs kysten av Østlandet og Sørlandet.
== Referanser ==
== Kilder ==
Aarvik, L., Berggren, K. og Hansen, L.O. (2000) Catalogus Lepidopterorum Norvegiae. Lepidopterologisk Arbeidsgruppe/Norsk Institutt for Skogforskning. ISBN 82-995095-1-3
Nettsiden Svenska Fjärilar, med bildegalleri: [1]
Mythimna straminea på UK moths: [2]
== Eksterne lenker ==
(en) rørgrasfly i Encyclopedia of Life
(en) rørgrasfly i Global Biodiversity Information Facility
(no) rørgrasfly hos Artsdatabanken
(sv) rørgrasfly hos Dyntaxa
(en) rørgrasfly hos Fauna Europaea
(en) rørgrasfly hos NCBI
(en) Kategori:Mythimna straminea – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
(en) Mythimna straminea – galleri av bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Mythimna (Mythimna) straminea – detaljert informasjon på Wikispecies | Rørgressfly (Mythimna straminea) er en sommerfugl som tilhører familien nattfly (Noctuidae). Den er sjelden og bare funnet langs kysten fra Østfold til Vest-Agder i Norge. | 3,132 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Brungult_gressfly | 2023-02-04 | Brungult gressfly | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dyr formelt beskrevet av Jacob Hübner', 'Kategori:Hadeninae', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Sommerfugler formelt beskrevet i 1808', 'Kategori:Taksobokser uten klassifikasjoner'] | Brungult gressfly (Mythimna impura) er en sommerfugl som tilhører familien nattfly (Noctuidae). Den finnes nord til Nord-Trøndelag i Norge.
| Brungult gressfly (Mythimna impura) er en sommerfugl som tilhører familien nattfly (Noctuidae). Den finnes nord til Nord-Trøndelag i Norge.
== Utseende ==
Et middelsstort (vingespenn 30 – 35 mm), grågult nattfly. Den er svært lik på rørgressfly (Mythimna straminea), bortsett fra at bakvingene er grå, ikke hvite som hos rørgressflyet. Forvingen er grågul ved hvite vingeårer og 1-3 små, svarte flekker i den ytre delen. Bakvingen er nokså mørkt grå med lyse vingefrynser.
== Levevis ==
Arten lever på åpne, graskledte områder, også på sanddyner. Larvene lever på ulike gras og er også blitt funnet på starr og frytle. De voksne sommerfuglene flyr i juni–august.
== Utbredelse ==
Den er utbredt over så godt som hele Europa. I Norge forekommer den nord til Nord-Trøndelag.
== Referanser ==
== Kilder ==
Aarvik, L., Berggren, K. og Hansen, L.O. (2000) Catalogus Lepidopterorum Norvegiae. Lepidopterologisk Arbeidsgruppe/Norsk Institutt for Skogforskning. ISBN 82-995095-1-3
Nettsiden Svenska Fjärilar, med bildegalleri: [1]
Mythimna impura på UK moths: [2]
== Eksterne lenker ==
(en) brungult grasfly i Encyclopedia of Life
(en) brungult grasfly i Global Biodiversity Information Facility
(no) brungult grasfly hos Artsdatabanken
(sv) brungult grasfly hos Dyntaxa
(en) brungult grasfly hos Fauna Europaea
(en) brungult grasfly hos NCBI
(en) Kategori:Mythimna impura – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Mythimna (Mythimna) impura – detaljert informasjon på Wikispecies | Brungult gressfly (Mythimna impura) er en sommerfugl som tilhører familien nattfly (Noctuidae). Den finnes nord til Nord-Trøndelag i Norge. | 3,133 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Halmgult_gressfly | 2023-02-04 | Halmgult gressfly | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dyr formelt beskrevet av Carl von Linné', 'Kategori:Hadeninae', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Sommerfugler formelt beskrevet i 1758', 'Kategori:Taksobokser uten klassifikasjoner'] | Halmgult gressfly (Mythimna pallens) er en sommerfugl som tilhører familien nattfly (Noctuidae). Den finnes nord til Sogn og Fjordane i Norge.
| Halmgult gressfly (Mythimna pallens) er en sommerfugl som tilhører familien nattfly (Noctuidae). Den finnes nord til Sogn og Fjordane i Norge.
== Utseende ==
Et middelsstort (vingespenn 30 – 38 mm), lyst grågult (halmgult) nattfly. Den ligner på rørgressfly (Mythimna straminea) og brungult gressfly (Mythimna impura), bakvingens farge er mørkere enn hos førstnevnte, men lysere enn hos den andre. Forvingen er halmgul med hvite årer og tre små, svarte flekker i ytre del, disse kan være utydelige. Bakvingen er gråhvit til lysgrå.
== Levevis ==
Arten lever i åpne områder der det vokser gras. Larvene lever på ulike slags gras. De voksne sommerfuglene flyr om natten i juli – august.
== Utbredelse ==
Halmgult gressfly er utbredt over hele Europa. I Norge er den funnet nord til Sogn og Fjordane.
== Referanser ==
== Kilder ==
Aarvik, L., Berggren, K. og Hansen, L.O. (2000) Catalogus Lepidopterorum Norvegiae. Lepidopterologisk Arbeidsgruppe/Norsk Institutt for Skogforskning. ISBN 82-995095-1-3
Nettsiden Svenska Fjärilar, med bildegalleri: [1]
Mythimna pallens på UK moths: [2]
== Eksterne lenker ==
(en) halmgult grasfly i Encyclopedia of Life
(en) halmgult grasfly i Global Biodiversity Information Facility
(no) halmgult grasfly hos Artsdatabanken
(sv) halmgult grasfly hos Dyntaxa
(en) halmgult grasfly hos Fauna Europaea
(en) halmgult grasfly hos NCBI
(en) Kategori:Mythimna pallens – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
(en) Mythimna pallens – galleri av bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Mythimna (Mythimna) pallens – detaljert informasjon på Wikispecies | Halmgult gressfly (Mythimna pallens) er en sommerfugl som tilhører familien nattfly (Noctuidae). Den finnes nord til Sogn og Fjordane i Norge. | 3,134 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Punktgrasfly | 2023-02-04 | Punktgrasfly | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Dyr formelt beskrevet av Jacob Hübner', 'Kategori:Hadeninae', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Sommerfugler formelt beskrevet i 1803', 'Kategori:Taksobokser uten klassifikasjoner'] | Punktgrasfly (Mythimna obsoleta) er en sommerfugl som tilhører familien nattfly (Noctuidae). Den finnes langs kysten vest til Vest-Agder i Norge.
| Punktgrasfly (Mythimna obsoleta) er en sommerfugl som tilhører familien nattfly (Noctuidae). Den finnes langs kysten vest til Vest-Agder i Norge.
== Utseende ==
Et middelsstort (vingespenn 30 – 38 mm), lyst gulbrunt eller rødbrunt nattfly. Forvingen har hvite årer. Arten kjennes lettest på at det noe utenfor midten på forvingen er en skrå rad av små, grå flekker. Ellers er det ingen tegninger. Bakvingen er silkeaktig gråhvit, mørkere ved bakkanten. Larven er brunlig.
== Levevis ==
Arten finnes der det vokser takrør (Phragmites australis), som er larvenes næringsplante. De skjuler seg inne i stråene om dagen og forpupper seg også der. De voksne sommerfuglene flyr i mai – juli og kommer gjerne til lys.
== Utbredelse ==
Den er utbredt i Europa, unntatt lengst i nord. I Norge er den sjelden og bare funnet langs sørkysten vestover til Vest-Agder.
== Kilder ==
Aarvik, L., Berggren, K. og Hansen, L.O. (2000) Catalogus Lepidopterorum Norvegiae. Lepidopterologisk Arbeidsgruppe/Norsk Institutt for Skogforskning. ISBN 82-995095-1-3
Nettsiden Svenska Fjärilar, med bildegalleri: [1]
Mythimna obsoleta på UK moths: [2]
== Eksterne lenker ==
(en) punktgrasfly i Global Biodiversity Information Facility
(no) punktgrasfly hos Artsdatabanken | Punktgrasfly (Mythimna obsoleta) er en sommerfugl som tilhører familien nattfly (Noctuidae). Den finnes langs kysten vest til Vest-Agder i Norge. | 3,135 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Kommagrasfly | 2023-02-04 | Kommagrasfly | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dyr formelt beskrevet av Carl von Linné', 'Kategori:Hadeninae', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Sommerfugler formelt beskrevet i 1761', 'Kategori:Taksobokser uten klassifikasjoner'] | Kommagrasfly (Mythimna comma) er en sommerfugl som tilhører familien nattfly (Noctuidae). Den finnes nord til Nord-Trøndelag i Norge.
| Kommagrasfly (Mythimna comma) er en sommerfugl som tilhører familien nattfly (Noctuidae). Den finnes nord til Nord-Trøndelag i Norge.
== Utseende ==
Et middelsstort (vingespenn 29 – 37 mm), gulbrunt nattfly. Arten kjennes lett fra de andre Mythimna-artene som forekommer i Norge på forvingenes mørke lengdestreker. Forvingene er gulbrune med hvite årer, og varierende, brune eller svarte lengdestreker, særlig i vingens bakre del. Bakvingen er lysgrå, mørkere ytterst, med gulhvite hårfrynser langs kanten.
== Levevis ==
Denne arten kan man treffe på i mange ulike habitater. Larvene utvikler seg på ulike gras, særlig hundegras (Dactylis glomerata). De voksne sommerfuglene flyr i juni – juli.
== Utbredelse ==
Arten er utbredt i Europa. I Norge er den funnet nord til Nord-Trøndelag.
== Kilder ==
Aarvik, L., Berggren, K. og Hansen, L.O. (2000) Catalogus Lepidopterorum Norvegiae. Lepidopterologisk Arbeidsgruppe/Norsk Institutt for Skogforskning. ISBN 82-995095-1-3
Nettsiden Svenska Fjärilar, med bildegalleri: [1]
Mythimna comma på UK moths: [2]
== Eksterne lenker ==
(en) kommagrasfly i Encyclopedia of Life
(en) kommagrasfly i Global Biodiversity Information Facility
(no) kommagrasfly hos Artsdatabanken
(sv) kommagrasfly hos Dyntaxa
(en) kommagrasfly hos Fauna Europaea
(en) kommagrasfly hos ITIS
(en) kommagrasfly hos NCBI
(en) Kategori:Leucania comma – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
(en) Leucania comma – galleri av bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons | Kommagrasfly (Mythimna comma) er en sommerfugl som tilhører familien nattfly (Noctuidae). Den finnes nord til Nord-Trøndelag i Norge. | 3,136 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Vandregressfly | 2023-02-04 | Vandregressfly | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dyr formelt beskrevet av Adrian Hardy Haworth', 'Kategori:Hadeninae', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Sommerfugler formelt beskrevet i 1809', 'Kategori:Taksobokser uten klassifikasjoner'] | Vandregressfly (Mythimna unipuncta) er en sommerfugl som tilhører familien nattfly (Noctuidae). Denne vandrende arten er bare funnet én gang i Norge, på Sotra i Hordaland.
| Vandregressfly (Mythimna unipuncta) er en sommerfugl som tilhører familien nattfly (Noctuidae). Denne vandrende arten er bare funnet én gang i Norge, på Sotra i Hordaland.
== Utseende ==
Et middelsstort (vingespenn 33 – 44 mm), lyst grågult (sandfarget) nattfly. Den skiller seg fra de fleste andre Mythimna-arter på at forvingens årer ikke er merkbart lysere enn resten av vingen. Forvingen kan ha en rødlig lengdestripe i midten. Midt i vingen er det en ganske liten, hvit, mer eller mindre firkantet flekk. Utenfor denne går det en bue av små, grå flekker. Larven er mørkt grønnlig brun med lysere lengdestriper.
== Levevis ==
Dette er en vandrende art som ikke har faste bestander i Nord-Europa, men av og til besøker dette området sørfra. Larvene lever på ulike slags gras.
== Utbredelse ==
I Norge er den funnet bare én gang, i Fjell på Sotra, Hordaland.
== Referanser ==
== Kilder ==
Aarvik, L., Berggren, K. og Hansen, L.O. (2000) Catalogus Lepidopterorum Norvegiae. Lepidopterologisk Arbeidsgruppe/Norsk Institutt for Skogforskning. ISBN 82-995095-1-3
Nettsiden Svenska Fjärilar, med bildegalleri: [1]
Mythimna unipuncta på UK moths: [2]
== Eksterne lenker ==
(en) vandregrasfly i Global Biodiversity Information Facility
(no) vandregrasfly hos Artsdatabanken
(sv) vandregrasfly hos Dyntaxa
(en) vandregrasfly hos Fauna Europaea
(en) vandregrasfly hos ITIS
(en) vandregrasfly hos NCBI
(en) Kategori:Mythimna unipuncta – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
(en) Mythimna unipuncta – galleri av bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Mythimna unipuncta – detaljert informasjon på Wikispecies | Vandregressfly (Mythimna unipuncta) er en sommerfugl som tilhører familien nattfly (Noctuidae). Denne vandrende arten er bare funnet én gang i Norge, på Sotra i Hordaland. | 3,137 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Andy_Carroll | 2023-02-04 | Andy Carroll | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Engelske fotballspillere', 'Kategori:Fotballspillere for Liverpool FC', 'Kategori:Fotballspillere for Newcastle United FC', 'Kategori:Fotballspillere for Preston North End FC', 'Kategori:Fotballspillere for Reading FC', 'Kategori:Fotballspillere for West Bromwich Albion FC', 'Kategori:Fotballspillere for West Ham United FC', 'Kategori:Fødsler 6. januar', 'Kategori:Fødsler i 1989', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Gateshead', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Spillere i Fotball-EM 2012'] | Andrew Thomas Carroll (født 6. januar 1989) er en engelsk fotballspiller som spiller for Reading.
| Andrew Thomas Carroll (født 6. januar 1989) er en engelsk fotballspiller som spiller for Reading.
== Spillerkarriere ==
=== Newcastle ===
Han fikk sin A-lagsdebut i en UEFA-cupkamp mot Palermo den 2. november 2006, da han kom på som innbytter. Med det ble han den yngste Newcastlespilleren som spilte i en Europacupkamp. Han var 17 år og 267 dager gammel da dette skjedde.
Den 14. august 2007 undertegnet Carroll en seksmåneders utlånskontrakt med Preston North End, og debuterte for dem i Ligacupen samme dag. Låneoppholdet ble ingen stor suksess, og vendte hjem til Newcastle i januar 2008.
=== Liverpool ===
Den 31. januar 2011 signerte Carroll en fem og et halvår kontrakt med Liverpool, til en verdi av 35 millioner pund.
Den 11. april 2011 åpnet Andy Carroll målkontoen sin for Liverpool da han scoret sine to første mål mot Manchester City på Anfield. Første målet var et distanseskudd. Keeperen til Manchester City; Joe Hart måtte strekke seg fullt ut for å nå ballen, men det holdt ikke, for skuddet var så hardt og plassert at Joe Hart ikke klarte å redde det. Carrolls andre mål (og Liverpools tredje, etter at Dirk Kuyt hadde laget 2–0) kom etter et innlegg fra Raul Meireles, som Andy Carroll satte i mål etter en luftduell mot City's venstreback Aleksandar Kolarov. I et intervju etter kampen sa Carroll: «– Det var en god dag for oss, og det føltes veldig bra å score mine første mål for Liverpool». Lagkameraten Dirk Kuyt, som sto ved siden av sa: «Andy Carroll er veldig god i luften, han er en konstant trussel i boksen og jeg ser veldig frem til å fortsette med å spille med ham!»
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Andy Carroll – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Andy Carroll – FIFA
(en) Andy Carroll – UEFA
(fr) Andy Carroll – LÉquipe
(en) Andy Carroll – Transfermarkt
(en) Andy Carroll – national-football-teams.com
(en) Andy Carroll – WorldFootball.net
(en) Andy Carroll – Soccerbase.com
(en) Andy Carroll – FootballDatabase.eu
(en) Andy Carroll – Soccerway
(en) Andy Carroll – EU-Football.info | Andy er et opprinnelig engelsk kjæleform av mannsnavnet Andrew, som har opprinnelse i andrós, den greske genitivformen av anér, «mann». Andy kan også være en kjæleform av Anthony. | 3,138 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Kaj_Leo_Johannesens_f%C3%B8rste_regjering | 2023-02-04 | Kaj Leo Johannesens første regjering | ['Kategori:2008 på Færøyene', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Færøyske regjeringer', 'Kategori:Portal:Færøyene/artikler'] | Kaj Leo Johannesens første regjering var Færøyenes regjering fra 26. september 2008 til 14. november 2011. Regjeringen var en koalisjon mellom Sambandsflokkurin, Fólkaflokkurin og Javnaðarflokkurin, ledet av Kaj Leo Johannesen fra Sambandsflokkurin.
Den 6. april 2011 brøt Fólkaflokkurin regjeringssamarbeidet i misnøye med finanspolitikken. Den 4. mai ble departementene som hadde vært bestyrt av Fólkaflokkurin fordelt mellom de gjenværende ministrene. Statsministeren overtok ansvaret for Utenriksdepartementet, næringsministeren overtok Fiskeridepartementet, helseministeren overtok Innenriksdepartementet (unntatt kommunalsaker), og kulturministeren overtok kommunalsaker. Regjeringen fratrådte etter lagtingsvalget i oktober samme år.
| Kaj Leo Johannesens første regjering var Færøyenes regjering fra 26. september 2008 til 14. november 2011. Regjeringen var en koalisjon mellom Sambandsflokkurin, Fólkaflokkurin og Javnaðarflokkurin, ledet av Kaj Leo Johannesen fra Sambandsflokkurin.
Den 6. april 2011 brøt Fólkaflokkurin regjeringssamarbeidet i misnøye med finanspolitikken. Den 4. mai ble departementene som hadde vært bestyrt av Fólkaflokkurin fordelt mellom de gjenværende ministrene. Statsministeren overtok ansvaret for Utenriksdepartementet, næringsministeren overtok Fiskeridepartementet, helseministeren overtok Innenriksdepartementet (unntatt kommunalsaker), og kulturministeren overtok kommunalsaker. Regjeringen fratrådte etter lagtingsvalget i oktober samme år.
== Referanser == | Kaj Leo Johannesens første regjering var Færøyenes regjering fra 26. september 2008 til 14. | 3,139 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Variabelt_seljefly | 2023-02-04 | Variabelt seljefly | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dyr formelt beskrevet av Johann Siegfried Hufnagel', 'Kategori:Hadeninae', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Sommerfugler formelt beskrevet i 1766', 'Kategori:Taksobokser uten klassifikasjoner'] | Variabelt seljefly (Orthosia incerta) er en sommerfugl som tilhører familien nattfly (Noctuidae). Den er utbredt nord til Nordland i Norge.
| Variabelt seljefly (Orthosia incerta) er en sommerfugl som tilhører familien nattfly (Noctuidae). Den er utbredt nord til Nordland i Norge.
== Utseende ==
Et middelsstort (vingespenn 37 – 41 mm) nattfly, svært variabel i fargen. Forvingen kan være brun, grå, rødlig eller oransje, mer eller mindre brokete. Vanligvis har den tydelige, hvitkantede nyre- og ringmerker, men disse kan mangle. Bølgelinjen langs ytterkanten av vingen er gjerne tydelig, lys og svakt buet, ikke tannet. Larven er grønn med små, lyse flekker og en smal, gul sidestripe.
== Levevis ==
Variabelt seljefly lever i skog og på andre steder der det vokser trær. Larvene lever på ulike løvtrær, særlig eik (Quercus spp.). De voksne sommerfuglene flyr om natten i mars – mai. De besøker blomster (gåsunger) av selje og kommer gjerne til lys.
== Utbredelse ==
Arten er utbredt i Europa. I Norge er den vanlig nord til det sørlige Nordland.
== Referanser ==
== Kilder ==
Aarvik, L., Berggren, K. og Hansen, L.O. (2000) Catalogus Lepidopterorum Norvegiae. Lepidopterologisk Arbeidsgruppe/Norsk Institutt for Skogforskning. ISBN 82-995095-1-3
Nettsiden Svenska Fjärilar, med bildegalleri: [1]
Orthosia incerta på UK moths: [2]
== Eksterne lenker ==
(en) broket seljefly i Encyclopedia of Life
(en) broket seljefly i Global Biodiversity Information Facility
(no) broket seljefly hos Artsdatabanken
(sv) broket seljefly hos Dyntaxa
(en) broket seljefly hos Fauna Europaea
(en) broket seljefly hos NCBI
(en) Kategori:Orthosia incerta – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
(en) Orthosia incerta – galleri av bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons | Variabelt seljefly (Orthosia incerta) er en sommerfugl som tilhører familien nattfly (Noctuidae). Den er utbredt nord til Nordland i Norge. | 3,140 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Buemerket_seljefly | 2023-02-04 | Buemerket seljefly | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dyr formelt beskrevet av Carl von Linné', 'Kategori:Hadeninae', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Sommerfugler formelt beskrevet i 1758', 'Kategori:Taksobokser uten klassifikasjoner'] | Buemerket seljefly (Orthosia gothica) er en sommerfugl som tilhører familien nattfly (Noctuidae). Den er utbredt over hele Norge.
| Buemerket seljefly (Orthosia gothica) er en sommerfugl som tilhører familien nattfly (Noctuidae). Den er utbredt over hele Norge.
== Utseende ==
Et middelsstort (vingespenn 33 – 39 mm), tettbyd, rødlig brunt nattfly. Arten kjennes vanligvis lett på den svarte tegningen på forvingen. Forvingen er gråbrun til brunrød. I vingens midtfelt er det en flekk, vanligvis svart, som strekker seg fra indre mellomlinje til nyremerkets indre kant, og omslutter den nedre halvparten av ringmerket. Bak nyremerket er det en kort, smal, svart lengdetrek (tappmerke) som går fra ytre mellomlinje halvveis til indre mellomlinje. Ytre mellomlinje, som danner ytterkanten av vingens midtfelt, er brun, smal og buet. Det mangler vanligvis en tydelig bølgelinje langs vingens ytterkant. Bakvingen er lysgrå. Larven er blågrønn på ryggen, gulgrønn på buken, med en grønngul og svart sidestripe mellom.
== Levevis ==
Arten er meget vanlig og kan påtreffes nært sagt hvor som helst der den finnes. Larvene lever på ulike løvtrær og urter. De voksne sommerfuglene flyr om natten i mars – mai og er blant de første sommerfuglene på vingene om våren. De kommer ofte til lys og besøker blomster (gåsunger) av selje.
== Utbredelse ==
Arten er utbredt i hele Europa, og også over så godt som hele Norge. Den finnes også på Kurilene i Stillehavet.
== Referanser ==
== Kilder ==
Aarvik, L., Berggren, K. og Hansen, L.O. (2000) Catalogus Lepidopterorum Norvegiae. Lepidopterologisk Arbeidsgruppe/Norsk Institutt for Skogforskning. ISBN 82-995095-1-3
Nettsiden Svenska Fjärilar, med bildegalleri: [1]
Orthosia gothica på UK moths: [2]
== Eksterne lenker ==
(en) buemerket seljefly i Encyclopedia of Life
(en) buemerket seljefly i Global Biodiversity Information Facility
(no) buemerket seljefly hos Artsdatabanken
(sv) buemerket seljefly hos Dyntaxa
(en) buemerket seljefly hos Fauna Europaea
(en) buemerket seljefly hos NCBI
(en) Kategori:Orthosia gothica – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
(en) Orthosia gothica – galleri av bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Orthosia gothica – detaljert informasjon på Wikispecies | Buemerket seljefly (Orthosia gothica) er en sommerfugl som tilhører familien nattfly (Noctuidae). Den er utbredt over hele Norge. | 3,141 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Akwasi_Oduro | 2023-02-04 | Akwasi Oduro | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Fotballspillere for FK Bodø/Glimt', 'Kategori:Fotballspillere for KSK Beveren', 'Kategori:Fødsler i 1987', 'Kategori:Lagspillerinfobokser med klubboppføringer etter gammel metode', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Köln', 'Kategori:Tyske fotballspillere'] | Akwasi Oduro (født 8. februar 1987 i Tyskland) er en belgisk/ghanesisk fotballspiller som spilte venstrekant og venstre back for Bodø/Glimt i 2009. Han har tidligere spilt for Gierle, FC Turnhout, Standard Liège og Beveren. 10. februar 2009 signerte han en treårskontrakt med Bodø/Glimt som Bosmann-spiller. Han ble hentet til klubben foran 2009-sesongen som erstatter for Trond Olsen, som ble solgt til Rosenborg. Oduro fikk 15 kamper for Bodø/Glimt før klubben offentliggjorde 28. oktober 2009 at begge parter ble enig om å bryte kontrakten med virkning fra 31. oktober. Oduro ble dermed ikke med på sesongens siste kamp, etter at Bodø/Glimt rykket ned i nest siste serierunde.
| Akwasi Oduro (født 8. februar 1987 i Tyskland) er en belgisk/ghanesisk fotballspiller som spilte venstrekant og venstre back for Bodø/Glimt i 2009. Han har tidligere spilt for Gierle, FC Turnhout, Standard Liège og Beveren. 10. februar 2009 signerte han en treårskontrakt med Bodø/Glimt som Bosmann-spiller. Han ble hentet til klubben foran 2009-sesongen som erstatter for Trond Olsen, som ble solgt til Rosenborg. Oduro fikk 15 kamper for Bodø/Glimt før klubben offentliggjorde 28. oktober 2009 at begge parter ble enig om å bryte kontrakten med virkning fra 31. oktober. Oduro ble dermed ikke med på sesongens siste kamp, etter at Bodø/Glimt rykket ned i nest siste serierunde.
== Eksterne lenker ==
(en) Akwasi Oduro – Transfermarkt
(en) Akwasi Oduro – FootballDatabase.eu
(en) Akwasi Oduro – Soccerway
(en) Akwasi Oduro – PlaymakerStats.com
(en) Akwasi Oduro – FBref
Bodø/Glimt – Biografi
Altomfotball.no – Biografi | | fødtsted = Köln | 3,142 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Lite_seljefly | 2023-02-04 | Lite seljefly | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dyr formelt beskrevet av Johann Ignaz Schiffermüller', 'Kategori:Dyr formelt beskrevet av Michael Denis', 'Kategori:Hadeninae', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Sommerfugler formelt beskrevet i 1775', 'Kategori:Taksobokser uten klassifikasjoner'] | Lite seljefly (Orthosia cruda) er en sommerfugl som tilhører familien nattfly (Noctuidae). Den er utbredt i det sørligste Norge vest til Rogaland.
| Lite seljefly (Orthosia cruda) er en sommerfugl som tilhører familien nattfly (Noctuidae). Den er utbredt i det sørligste Norge vest til Rogaland.
== Utseende ==
Et middelsstort (vingespenn 24 – 34 mm), gulbrunt, tettbygd nattfly. Hannen har smalt fjærformede antenner. Den er i gjennomsnitt mindre enn de andre Orthosia-artene som finnes i Norge og kan kjennes på dette, og på forvingens mellomlinjer. Forvingen er gulbrun med spredte, mørkere skjell. Mellomlinjene, som avgrenser vingens midtfelt, er markert som rekker av små, svarte flekker. I midtfeltet sitter nyre- og ringmerkene, som er nokså utydelige, bortsett fra at nyremerkets nedre del er mørk brun og står fram som en mørk flekk. Bakvingen er lysgrå.
Larven er grønnsvart med smale, hvite lengdestriper.
== Levevis ==
Lite seljely finnes i skog og hager. Larvene løever på ulike løvtrær og busker, blant andre eik (Quercus spp.) og viere (Salix spp.). De voksne sommerfuglene flyr om natten i mars – april og besøker blomster (gåsunger) av selje.
== Utbredelse ==
Arten er utbredt i Europa. I Norge er den funnet på Sørlandet, det sørligste Østlandet og i Rogaland.
== Kilder ==
Aarvik, L., Berggren, K. og Hansen, L.O. (2000) Catalogus Lepidopterorum Norvegiae. Lepidopterologisk Arbeidsgruppe/Norsk Institutt for Skogforskning. ISBN 82-995095-1-3
Nettsiden Svenska Fjärilar, med bildegalleri: [1]
Orthosia cruda på UK moths: [2]
== Eksterne lenker ==
(en) lite seljefly i Encyclopedia of Life
(en) lite seljefly i Global Biodiversity Information Facility
(no) lite seljefly hos Artsdatabanken
(sv) lite seljefly hos Dyntaxa
(en) lite seljefly hos Fauna Europaea
(en) lite seljefly hos NCBI
(en) Kategori:Orthosia cruda – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
(en) Orthosia cruda – galleri av bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons | Lite seljefly (Orthosia cruda) er en sommerfugl som tilhører familien nattfly (Noctuidae). Den er utbredt i det sørligste Norge vest til Rogaland. | 3,143 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Gult_seljefly | 2023-02-04 | Gult seljefly | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dyr formelt beskrevet av Johann Ignaz Schiffermüller', 'Kategori:Dyr formelt beskrevet av Michael Denis', 'Kategori:Hadeninae', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Sommerfugler formelt beskrevet i 1775', 'Kategori:Taksobokser uten klassifikasjoner'] | Gult seljefly (Orthosia miniosa) er en sommerfugl som tilhører familien nattfly (Noctuidae). Den er utbredt i det sørligste Norge vest til Vest-Agder.
| Gult seljefly (Orthosia miniosa) er en sommerfugl som tilhører familien nattfly (Noctuidae). Den er utbredt i det sørligste Norge vest til Vest-Agder.
== Utseende ==
Et middelsstort (vingespenn 30 – 39 mm), kraftig bygd, gråbrunt til rødbrunt (ikke gult) nattfly. Forvingene er lyst brunlige med spredte, mørkere skjell og et mørkere, rødbrunt midtfelt. Nyre- og ringmerkene er vanligvis mørke og markerte. Mellomlinjene, som avgrenser vingens midtfelt, er smale, mørkbrune og lyse. Langs ytterkanten går det en vanligvis utydelig, smal, lys bølgelinje. Bakvingen er skinnende hvit med spredte, mørkere skjell, dessuten et utydelig, smalt, brunt tverrbånd. Larven er gråaktig med svarte og gule tegninger.
== Levevis ==
I motsetning til de fleste andre Orhtosia-artene, som har larver som kan finnes på mange ulike planter, går larvene til gult seljefly nesten utelukkende på eik (Quercus spp.). De lever selskapelig i store klynger i et felles silkespinn som unge, men skiller siden lag. De voksne sommerfuglene flyr om natten i mars – april. De kommer gjerne til lys og besøker også blomster (gåsunger) av selje.
== Utbredelse ==
Arten er utbredt i Europa. I Norge er den funnet langs kysten fra Østfold til Vest-Agder.
== Kilder ==
Aarvik, L., Berggren, K. og Hansen, L.O. (2000) Catalogus Lepidopterorum Norvegiae. Lepidopterologisk Arbeidsgruppe/Norsk Institutt for Skogforskning. ISBN 82-995095-1-3
Nettsiden Svenska Fjärilar, med bildegalleri: [1]
Orthosia miniosa på UK moths: [2]
== Eksterne lenker ==
(en) gult seljefly i Encyclopedia of Life
(en) gult seljefly i Global Biodiversity Information Facility
(no) gult seljefly hos Artsdatabanken
(sv) gult seljefly hos Dyntaxa
(en) gult seljefly hos Fauna Europaea
(en) gult seljefly hos NCBI
(en) Kategori:Orthosia miniosa – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
(en) Orthosia miniosa – galleri av bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons | Gult seljefly (Orthosia miniosa) er en sommerfugl som tilhører familien nattfly (Noctuidae). Den er utbredt i det sørligste Norge vest til Vest-Agder. | 3,144 |
https://no.wikipedia.org/wiki/J%C3%B3annes_Eidesgaards_andre_regjering | 2023-02-04 | Jóannes Eidesgaards andre regjering | ['Kategori:2008 på Færøyene', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Færøyske regjeringer', 'Kategori:Portal:Færøyene/artikler'] | Jóannes Eidesgaards andre regjering var Færøyenes regjering fra 4. februar til 26. september 2008. Regjeringen ble etablert i etterkant av lagtingsvalget i januar 2008, da partiene fra Eidesgaards første regjering ikke kunne finne sammen. Den nye regjeringen var en koalisjon mellom Javnaðarflokkurin, Tjóðveldi og Miðflokkurin.Grunnet interne stridigheter, med en krangel om kontorlokaler som utløsende årsak, trakk Tjóðveldi seg ut av regjeringen den 15. september og forårsaket en regjeringskrise. Partiene fra Eidesgaards første regjering fant deretter sammen i en ny regjering.
| Jóannes Eidesgaards andre regjering var Færøyenes regjering fra 4. februar til 26. september 2008. Regjeringen ble etablert i etterkant av lagtingsvalget i januar 2008, da partiene fra Eidesgaards første regjering ikke kunne finne sammen. Den nye regjeringen var en koalisjon mellom Javnaðarflokkurin, Tjóðveldi og Miðflokkurin.Grunnet interne stridigheter, med en krangel om kontorlokaler som utløsende årsak, trakk Tjóðveldi seg ut av regjeringen den 15. september og forårsaket en regjeringskrise. Partiene fra Eidesgaards første regjering fant deretter sammen i en ny regjering.
== Referanser == | Jóannes Eidesgaards andre regjering var Færøyenes regjering fra 4. februar til 26. | 3,145 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Brunb%C3%A5ndet_seljefly | 2023-02-04 | Brunbåndet seljefly | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dyr formelt beskrevet av Jacob Hübner', 'Kategori:Hadeninae', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Sommerfugler formelt beskrevet i 1809', 'Kategori:Taksobokser uten klassifikasjoner'] | Brunbåndet seljefly (Orthosia opima) er en sommerfugl som tilhører familien nattfly (Noctuidae). Den er utbredt i det sørligste Norge vest til Rogaland.
| Brunbåndet seljefly (Orthosia opima) er en sommerfugl som tilhører familien nattfly (Noctuidae). Den er utbredt i det sørligste Norge vest til Rogaland.
== Utseende ==
Et middelsstort (vingespenn 34 – 39 mm), grått nattfly. Forvingen er lysgrå med mer eller mindre rødbrunt midtfelt og en nesten rett, skrå bølgelinje langs vingens ytterkant. Nyre- og ringmerkene er lyse, ofte lite tydelige. Bakvingen er grå.
== Levevis ==
Denne arten finnes helst i åpne områder, som lyngheier og områder med spredte trær. Larvene lever på ulike løvtrær, busker og urter, blant andre bjørk, selje og landøyda (Senecio jacobaea). De voksne sommerfuglene flyr i april – mai.
== Utbredelse ==
Den er utbredt i Europa. I Norge finnes den i de sørligste landsdelene nordover til det sørlige Hedmark og Rogaland.
== Kilder ==
Aarvik, L., Berggren, K. og Hansen, L.O. (2000) Catalogus Lepidopterorum Norvegiae. Lepidopterologisk Arbeidsgruppe/Norsk Institutt for Skogforskning. ISBN 82-995095-1-3
Nettsiden Svenska Fjärilar, med bildegalleri: [1]
Orthosia opima på UK moths: [2]
== Eksterne lenker ==
(en) brunbåndet seljefly i Encyclopedia of Life
(en) brunbåndet seljefly i Global Biodiversity Information Facility
(no) brunbåndet seljefly hos Artsdatabanken
(sv) brunbåndet seljefly hos Dyntaxa
(en) brunbåndet seljefly hos Fauna Europaea
(en) brunbåndet seljefly hos NCBI
(en) Kategori:Orthosia opima – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons | Brunbåndet seljefly (Orthosia opima) er en sommerfugl som tilhører familien nattfly (Noctuidae). Den er utbredt i det sørligste Norge vest til Rogaland. | 3,146 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Plettseljefly | 2023-02-04 | Plettseljefly | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dyr formelt beskrevet av Johann Christian Fabricius', 'Kategori:Hadeninae', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Sommerfugler formelt beskrevet i 1775', 'Kategori:Taksobokser uten klassifikasjoner'] | Plettseljefly (Orthosia populeti) er en sommerfugl som tilhører familien nattfly (Noctuidae). Den er utbredt nord til Sør-Trøndelag i Norge.
| Plettseljefly (Orthosia populeti) er en sommerfugl som tilhører familien nattfly (Noctuidae). Den er utbredt nord til Sør-Trøndelag i Norge.
== Utseende ==
Et middelsstort (vingespenn 35 – 39 mm), gråbrunt eller rødbrunt nattfly. Hannen har smalt fjærformede antenner. Forvingen er brunlig med lyskantede, mer eller mindre tydelige, nyre- og ringmerker. Nyremerket er ofte mørkt. Langs ytterkanten går det en smal, brunrød bølgelinje. Bakvingen er grå.
== Levevis ==
Plettseljeflyet lever i løvskog. Larvene lever på osp (Populus tremula) og poppel (Populus spp.). De voksne sommerfuglene flyr om natten i april.
== Utbredelse ==
Arten er utbredt i Europa. I Norge finnes den nord til Sør-Trøndelag.
== Kilder ==
Aarvik, L., Berggren, K. og Hansen, L.O. (2000) Catalogus Lepidopterorum Norvegiae. Lepidopterologisk Arbeidsgruppe/Norsk Institutt for Skogforskning. ISBN 82-995095-1-3
Nettsiden Svenska Fjärilar, med bildegalleri: [1]
Orthosia populeti på UK moths: [2]
== Eksterne lenker ==
(en) plettseljefly i Encyclopedia of Life
(en) plettseljefly i Global Biodiversity Information Facility
(no) plettseljefly hos Artsdatabanken
(sv) plettseljefly hos Dyntaxa
(en) plettseljefly hos Fauna Europaea
(en) plettseljefly hos NCBI
(en) Kategori:Orthosia populeti – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
(en) Orthosia populeti – galleri av bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons | Plettseljefly (Orthosia populeti) er en sommerfugl som tilhører familien nattfly (Noctuidae). Den er utbredt nord til Sør-Trøndelag i Norge. | 3,147 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Tverrlinjet_seljefly | 2023-02-04 | Tverrlinjet seljefly | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dyr formelt beskrevet av Johann Christian Fabricius', 'Kategori:Hadeninae', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Sommerfugler formelt beskrevet i 1775', 'Kategori:Taksobokser uten klassifikasjoner'] | Tverrlinjet seljefly (Orthosia cerasi) er en sommerfugl som tilhører familien nattfly (Noctuidae). Den er utbredt nord til Sør-Trøndelag i Norge.
| Tverrlinjet seljefly (Orthosia cerasi) er en sommerfugl som tilhører familien nattfly (Noctuidae). Den er utbredt nord til Sør-Trøndelag i Norge.
== Utseende ==
Et middelsstort (vingespenn 34 – 40 mm), lyst gråbrunt nattfly. Arten virker nokså ensfarget. Forvingen har store og tydelige, lyskantede nyre- og ringmerker, dessuten en hvit og mørkt brunrød bølgelinje langs ytterkanten. Bakvingen er temmelig mørkt grå. Larven er gulgrønn med tallrike små, lyse flekker og smale, lyse lengdestriper.
== Levevis ==
Denne arten finnes i løvskog der larvene lever på eik, selje og andre løvtrær og busker. De voksne sommerfuglene flyr i mars – april og kommer gjerne til lys.
== Utbredelse ==
Arten er utbredt i Europa. I Norge er den utbredt nord til Sør-Trøndelag.
== Kilder ==
Aarvik, L., Berggren, K. og Hansen, L.O. (2000) Catalogus Lepidopterorum Norvegiae. Lepidopterologisk Arbeidsgruppe/Norsk Institutt for Skogforskning. ISBN 82-995095-1-3
Nettsiden Svenska Fjärilar, med bildegalleri: [1]
Orthosia cerasi på UK moths: [2]
== Eksterne lenker ==
(en) tverrlinjet seljefly i Encyclopedia of Life
(en) tverrlinjet seljefly i Global Biodiversity Information Facility
(no) tverrlinjet seljefly hos Artsdatabanken
(sv) tverrlinjet seljefly hos Dyntaxa
(en) tverrlinjet seljefly hos Fauna Europaea
(en) tverrlinjet seljefly hos NCBI
(en) Kategori:Orthosia cerasi – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
(en) Orthosia cerasi – galleri av bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons | Tverrlinjet seljefly (Orthosia cerasi) er en sommerfugl som tilhører familien nattfly (Noctuidae). Den er utbredt nord til Sør-Trøndelag i Norge. | 3,148 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Punktseljefly | 2023-02-04 | Punktseljefly | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dyr formelt beskrevet av Johann Ignaz Schiffermüller', 'Kategori:Dyr formelt beskrevet av Michael Denis', 'Kategori:Hadeninae', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Sommerfugler formelt beskrevet i 1775', 'Kategori:Taksobokser uten klassifikasjoner'] | Punktseljefly (Orthosia gracilis) er en sommerfugl som tilhører familien nattfly (Noctuidae). Den er utbredt nord til Hordaland i Norge.
| Punktseljefly (Orthosia gracilis) er en sommerfugl som tilhører familien nattfly (Noctuidae). Den er utbredt nord til Hordaland i Norge.
== Utseende ==
Et middelsstort (vingespenn 36 – 41 mm), gråbrunt nattfly. Forvingene er lyst gråbrune med spredte, mørkere skjell. Nyre- og ringmerkene er tydelige og lyskantede. Mellomlinjene, som avgrenser vingens midtfelt, er ofte utydelige. Bølgelinjen, som går lags vingens ytterkant, er nesten rett og tofarget, brun og hvit. Bakvingen er hvit ved roten, lyst brunlig lenger ute, med brun ytterkant. Larven er grågrønn med brede, svarte og grønnhvite sidestriper.
== Levevis ==
Arten finnes i ulike, mest åpne områder, blant annet heier. Larvene lever på ulike løvtrær, busker og urter, blant andre pors, selje og mjødurt. De voksne sommerfuglene flyr i april – mai og kommer gjerne til lys, og besøker blomster, blant annet på selje.
== Utbredelse ==
Den er utbredt i Europa. I Norge er den funnet spredt nord til Hordaland.
== Kilder ==
Aarvik, L., Berggren, K. og Hansen, L.O. (2000) Catalogus Lepidopterorum Norvegiae. Lepidopterologisk Arbeidsgruppe/Norsk Institutt for Skogforskning. ISBN 82-995095-1-3
Nettsiden Svenska Fjärilar, med bildegalleri: [1]
Orthosia gracilis på UK moths: [2]
== Eksterne lenker ==
(en) punktseljefly i Encyclopedia of Life
(en) punktseljefly i Global Biodiversity Information Facility
(no) punktseljefly hos Artsdatabanken
(sv) punktseljefly hos Dyntaxa
(en) punktseljefly hos Fauna Europaea
(en) punktseljefly hos NCBI
(en) Kategori:Orthosia gracilis – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons | Punktseljefly (Orthosia gracilis) er en sommerfugl som tilhører familien nattfly (Noctuidae). Den er utbredt nord til Hordaland i Norge. | 3,149 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Bouillon | 2023-02-04 | Bouillon | ['Kategori:49°N', 'Kategori:5°Ø', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten flaggbilde i infoboks med flaggbilde på Wikidata', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Belgiastubber', 'Kategori:Byer i Belgia', 'Kategori:Geografistubber', 'Kategori:Kommuner i provinsen Luxembourg (Belgia)', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2022-09'] | Bouillon er en kommune og by i Belgia. Bouillon ligger i provinsen Luxembourg i regionen Vallonia. Kommunen, som har et areal på 149.09 km², hadde pr. 1. januar 2008 5.501 innbyggere, noe som gir en befolkningstetthet på 37 innbyggere pr. km². Kommunen består av 11 delkommuner: Bouillon, Les Hayons, Poupehan, Rochehaut, Noirefontaine, Sensenruth, Ucimont, Vivy, Bellevaux, Dohan og Corbion. Elva Semois renner gjennom Bouillon og danner landemerket «Kjempens grav», en meander (elvesving), i Corbion, Rochehaut og Ucimon.
| Bouillon er en kommune og by i Belgia. Bouillon ligger i provinsen Luxembourg i regionen Vallonia. Kommunen, som har et areal på 149.09 km², hadde pr. 1. januar 2008 5.501 innbyggere, noe som gir en befolkningstetthet på 37 innbyggere pr. km². Kommunen består av 11 delkommuner: Bouillon, Les Hayons, Poupehan, Rochehaut, Noirefontaine, Sensenruth, Ucimont, Vivy, Bellevaux, Dohan og Corbion. Elva Semois renner gjennom Bouillon og danner landemerket «Kjempens grav», en meander (elvesving), i Corbion, Rochehaut og Ucimon.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Bouillon, Belgium – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | | provins = Luxembourg | 3,150 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Tvillingplettseljefly | 2023-02-04 | Tvillingplettseljefly | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dyr formelt beskrevet av Johann Ignaz Schiffermüller', 'Kategori:Dyr formelt beskrevet av Michael Denis', 'Kategori:Hadeninae', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Sommerfugler formelt beskrevet i 1775', 'Kategori:Taksobokser uten klassifikasjoner'] | Tvillingplettseljefly (Anorthoa munda) er en sommerfugl som tilhører familien nattfly (Noctuidae). Den ble i 2004 observert i Aust-Agder i Norge.
| Tvillingplettseljefly (Anorthoa munda) er en sommerfugl som tilhører familien nattfly (Noctuidae). Den ble i 2004 observert i Aust-Agder i Norge.
== Utseende ==
Et middelsstort (vingespenn 37 – 45 mm) nattfly. Arten kjennes vanligvis på de to tettstilte, svarte flekkene ved forvingens ytterkant, men disse kan være utydelige. Hannen har smalt fjærformede antenner. Forvingene er gråbrune eller gulbrune. Nyre- og ringmerkene er lyskantede. Bølgelinjen, som går langs vingens ytterkant, har to tettstilte, svarte flekker omtrent midt på ytterkanten. Ofte er det også svarte flekker ved framkanten og bakkanten. Bakvingen er grå. Larven er gråbrun med en bred, brunsvart ryggstripe.
== Levevis ==
Den lever mest i skog. Larvene finnes på ulike løvtrær og urter, blant andre eik, osp og vier. De voksne sommerfuglene flyr om natten i mars – april. De besøker ofte blomster av selje.
== Utbredelse ==
Arten er utbredt i Europa. I Norge ble den første gang funnet i Aust-Agder i 2004.
== Referanser ==
== Kilder ==
Aarvik, L., Berggren, K. og Hansen, L.O. (2000) Catalogus Lepidopterorum Norvegiae. Lepidopterologisk Arbeidsgruppe/Norsk Institutt for Skogforskning. ISBN 82-995095-1-3
Nettsiden Svenska Fjärilar, med bildegalleri: [1]
Anorthoa munda på UK moths: [2]
== Eksterne lenker ==
(en) tvillingplettseljefly i Encyclopedia of Life
(en) tvillingplettseljefly i Global Biodiversity Information Facility
(no) tvillingplettseljefly hos Artsdatabanken
(sv) tvillingplettseljefly hos Dyntaxa
(en) tvillingplettseljefly hos Fauna Europaea
(en) tvillingplettseljefly hos NCBI
(en) Kategori:Orthosia munda – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons | Tvillingplettseljefly (Anorthoa munda) er en sommerfugl som tilhører familien nattfly (Noctuidae). Den ble i 2004 observert i Aust-Agder i Norge. | 3,151 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Gressmarkfly | 2023-02-04 | Gressmarkfly | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dyr formelt beskrevet av Carl von Linné', 'Kategori:Hadeninae', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Sommerfugler formelt beskrevet i 1758', 'Kategori:Taksobokser uten klassifikasjoner'] | Gressmarkfly (Cerapteryx graminis) er en sommerfugl som tilhører familien nattfly (Noctuidae). Den er vanlig over hele i Norge.
| Gressmarkfly (Cerapteryx graminis) er en sommerfugl som tilhører familien nattfly (Noctuidae). Den er vanlig over hele i Norge.
== Utseende ==
Et middelsstort (vingespenn 24 – 38 mm), brunt nattfly, kraftig bygd. Arten kjennes lett igjen på forvingens lyse tegninger. Hannen har fjærformede antenner. Forvingen er avrundet, rødbrun eller gulbrun, den midtre delen mørk. Nyre- og ringmerkene er lyst gulbrune, like bak dem går det en bred, hvit lengdestrek som henger sammen med bakkanten av nyremerket. Det er også en kortere, lys lengdestrek bak denne. Bakvingen er lysbrun.
== Levevis ==
Den er vanlig og ofte ganske tallrik på åpne områder med gras, også i fjellet. Larven lever på ulike gras som for eksempel sølvbunke (Deschampsia caespitosa), smyle (Deschampsia flexuosa) og svingel-arter (Festuca spp.) og kan forårsake store masseangrep. De voksne sommerfuglene flyr både om dagen og om natten, i juni – september. De besøker gjerne blomster for å drikke nektar, om natten kommer de også til lys. Arten har en ganske rask, brå flukt.
== Utbredelse ==
Gressmarkfly er utbredt over hele Europa og forekommer også i Nord-Amerika. I Norge er den vanlig over hele landet.
== Referanser ==
== Kilder ==
Aarvik, L., Berggren, K. og Hansen, L.O. (2000) Catalogus Lepidopterorum Norvegiae. Lepidopterologisk Arbeidsgruppe/Norsk Institutt for Skogforskning. ISBN 82-995095-1-3
Nettsiden Svenska Fjärilar, med bildegalleri: [1]
Cerapteryx graminis på UK moths: [2]
== Eksterne lenker ==
(en) gressmarkfly i Encyclopedia of Life
(en) gressmarkfly i Global Biodiversity Information Facility
(no) gressmarkfly hos Artsdatabanken
(sv) gressmarkfly hos Dyntaxa
(en) gressmarkfly hos Fauna Europaea
(en) gressmarkfly hos ITIS
(en) gressmarkfly hos NCBI
(en) Kategori:Cerapteryx graminis – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
(en) Cerapteryx graminis – galleri av bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons | Gressmarkfly (Cerapteryx graminis) er en sommerfugl som tilhører familien nattfly (Noctuidae). Den er vanlig over hele i Norge. | 3,152 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Steven_Van_Zandt | 2023-02-04 | Steven Van Zandt | ['Kategori:Aktivister fra USA', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor medlem hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sosiale medier-lenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 22. november', 'Kategori:Fødsler i 1950', 'Kategori:Gitarister fra USA', 'Kategori:Medlemmer av E Street Band', 'Kategori:Medlemmer av Rock and Roll Hall of Fame (gruppemedlem)', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Menneskerettighetsaktivister', 'Kategori:Personer fra Monmouth County i New Jersey', 'Kategori:Personer fra Suffolk County i Massachusetts', 'Kategori:Personer fra USA av italiensk opphav', 'Kategori:Programledere fra USA', 'Kategori:Sangere fra USA', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Skuespillere fra USA'] | Steven Van Zandt (født 1950) er en amerikansk musiker, sanger, plateprodusent, radio-DJ, aktivist og skuespiller. Som musiker er han kjent fra Bruce Springsteens E Street Band hvor han spiller gitar og mandolin. Som soloartist er han kjent under navnet Little Steven. Som skuespiller er han mest kjent fra tv-seriene Sopranos (1999–2007) og Lilyhammer (2012–2014).
| Steven Van Zandt (født 1950) er en amerikansk musiker, sanger, plateprodusent, radio-DJ, aktivist og skuespiller. Som musiker er han kjent fra Bruce Springsteens E Street Band hvor han spiller gitar og mandolin. Som soloartist er han kjent under navnet Little Steven. Som skuespiller er han mest kjent fra tv-seriene Sopranos (1999–2007) og Lilyhammer (2012–2014).
== Biografi ==
Van Zandt, italiensk-amerikaner, er egentlig født som Steven Lento i Winthrop i Massachusetts. Hans mor giftet seg imidlertid på nytt, og han tok etternavnet til sin adoptivfar. Familien flyttet til New Jersey da han var syv år gammel.
Van Zandt var med i flere av Bruce Springsteens tidlige band tidlig på 1970-tallet. Fra 1975 til 1984 var han medlem av Springsteens E Street Band. I 1982 dannet han 12-mannsbandet Little Steven and the Disciples of Soul, hvis debutalbum Men Without Women (1982) var preget av hans sans for soul, R&B og Phil Spector-lyd. I 1985 organiserte han Artists United Against Apartheid og skrev singlen Sun City. Han ble atter medlem av E Street Band da de ble gjenforent i 1999.Van Zandt har siden 2002 ledet radioprogrammet Little Steven's Underground Garage. Det ukentlige rockeshowet har også blitt sendt sendt i Norge på Radio Tango, Radio Norge og NRK P13.I 1999 fikk Van Zandt overraskende den sentrale rollen som Silvio i tv-serien Sopranos, dette uten at han hadde noe erfaring som skuespiller. Det var seriens skaper, David Chase, som ønsket ham i rollen. I 2012 fikk han rollen som Frank Tagliano og Giovanni «Johnny» Henriksen i Netflix-serien Lilyhammer som ble sendt på NRK1 fra 2012 til 2014.
Steven Van Zandt er gift med skuespilleren Maureen Van Zandt, som også spiller hans kone i Sopranos. Van Zandt eier plateselskapet Wicked Cool Records som har signert en rekke artister og band, inkludert norske band som The Beat Tornados og Cocktail Slippers.
== Little Steven diskografi ==
1982: Men Without Women US #118
1984: Voice of America US # 55
1985: Sun City
1987: Freedom – No Compromise US #80
1989: Revolution
1999: Born Again Savage
1999: Greatest Hits (samlealbum)
2014: Lillyhammer: The Score (soundtrack)
2017: Soulfire
2019: The Early Work (samlealbum)
2019: Summer of Sorcery
2021: Macca to Mecca! (Live-album, opptak gjort i 2017)
== Filmografi ==
1999–2007: The Sopranos (som Silvio Dante)
2012–2014: Lilyhammer (som Frank Tagliano)
2018: The Christmas Chronicles (som Wolfie)
2019: The Irishman (som Jerry Vale)
== Referanser ==
== Litteratur ==
Hans-OIav Thyvold Little Steven - Fra New Jersey til Lilyhammer ISBN 9788248913658
== Eksterne lenker ==
(en) Offisielt nettsted
(en) Steven Van Zandt – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Steven Van Zandt på Internet Movie Database
(fr) Steven Van Zandt på Allociné
(fr) Steven Van Zandt på Allociné
(en) Steven Van Zandt på AllMovie
(en) Steven Van Zandt hos Rotten Tomatoes
(en) Steven Van Zandt hos The Movie Database
(en) Steven Van Zandt hos Internet Broadway Database
(en) Steven Van Zandt på Discogs
(en) Steven Van Zandt på Discogs
(en) Steven Van Zandt på MusicBrainz
(en) Steven Van Zandt på Spotify
(en) Steven Van Zandt på Spotify
(en) Steven Van Zandt på Songkick
(en) Steven Van Zandt på AllMusic
(en) Steven Van Zandt på AllMusic
(en) Steven Van Zandt på Twitter
(en) Steven Van Zandt på Facebook
Steven Van Zandt på Facebook
(en) Steven Van Zandt på Instagram | Maureen Van Zandt (født Maureen Santoro) er en amerikansk skuespiller som er kjent for sin rolle som Gabriella Dante i Sopranos. | 3,153 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Gulringet_%C3%A5kerfly | 2023-02-04 | Gulringet åkerfly | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dyr formelt beskrevet av Johann Ignaz Schiffermüller', 'Kategori:Dyr formelt beskrevet av Michael Denis', 'Kategori:Hadeninae', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Sommerfugler formelt beskrevet i 1775', 'Kategori:Taksobokser uten klassifikasjoner'] | Gulringet åkerfly (Tholera cespitis) er en sommerfugl som tilhører familien nattfly (Noctuidae). Den er utbredt på Sørlandet og det sørlige Østlandet i Norge.
| Gulringet åkerfly (Tholera cespitis) er en sommerfugl som tilhører familien nattfly (Noctuidae). Den er utbredt på Sørlandet og det sørlige Østlandet i Norge.
== Utseende ==
Et middelsstort (vingespenn 32 – 40 mm), mørkt farget nattfly. Den kjennes lett på de mørke vingene med markerte nyre- og ringmerker. Forvingen er svartbrun med gulkantede nyre – og ringmerker. Mellomlinjene, som avgrenser vingens midtfelt, er brune og svarte og hakkete, vanskelige å se på grunn av vingens mørke farge. Langs ytterkanten går det en brungul siksak-bølgelinje. Bakvingen er hvit med to oppstykkede, brune tverrbånd.
== Levevis ==
Gulringet åkerfly er knyttet til grasmarker, men ikke spesielt til dyrket mark, så det norske navnet er litt misvisende. Larvene lever på ulike gras, blant andre finnskjegg (Nardus stricta) og bunke-arter (Deschampsia spp.). De voksne sommerfuglene flyr i august – september.
== Utbredelse ==
Den er utbredt i Europa. I Norge er den bare funnet på Sørlandet og det sørligste Østlandet.
== Kilder ==
Aarvik, L., Berggren, K. og Hansen, L.O. (2000) Catalogus Lepidopterorum Norvegiae. Lepidopterologisk Arbeidsgruppe/Norsk Institutt for Skogforskning. ISBN 82-995095-1-3
Nettsiden Svenska Fjärilar, med bildegalleri: [1]
Tholera cespitis på UK moths: [2]
== Eksterne lenker ==
(en) gulringet åkerfly i Encyclopedia of Life
(en) gulringet åkerfly i Global Biodiversity Information Facility
(no) gulringet åkerfly hos Artsdatabanken
(sv) gulringet åkerfly hos Dyntaxa
(en) gulringet åkerfly hos Fauna Europaea
(en) gulringet åkerfly hos NCBI
(en) Kategori:Tholera cespitis – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons | Gulringet åkerfly (Tholera cespitis) er en sommerfugl som tilhører familien nattfly (Noctuidae). Den er utbredt på Sørlandet og det sørlige Østlandet i Norge. | 3,154 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Morgengave | 2023-02-04 | Morgengave | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Ekteskap', 'Kategori:Ritualer', 'Kategori:Tradisjoner'] | Morgengave er en tradisjon som går ut på at brudgommen gir en gave til bruden morgenen etter bryllupet. Det kan for eksempel dreie seg om et smykke. Men det kan også for eksempel være en sum penger som da gjerne er ment med tanke på å forsørge henne dersom ektemannen dør. I noen tilfelle har morgengaven hatt tilknytning til inngåelsen av et morganatisk ekteskap. Morgengaven var da alt hun kunne vente seg av ektemannen, og ikke alle de rettighetene han og hans familie hadde.
Morgengave har også blitt brukt som betegnelse for en innrømmelse fra et statsoverhode, stort sett monarkisk, når han bestiger tronen. Oscar I ga Norge eget orlogsflagg som morgengave, i tillegg til at han lot det norske unionsvåpenet ha like stor plass til begge rikers våpenskjold, og Norge fikk egen kongekrone. I tillegg lot han unionskongens i Norge være «Norges og Sveriges konge», ikke «Sveriges og Norges konge», som tittelen hadde vært i Carl XIII og Carl XIV Johans regjeringstid. Karl IV skulle gi Norge i morgengave å fjerne stattholdertittelen, men da det kom press fra svenske politikere, valgte han ikke å fullføre dette. Oscar II fjernet stattholdertittelen som morgengave.
| Morgengave er en tradisjon som går ut på at brudgommen gir en gave til bruden morgenen etter bryllupet. Det kan for eksempel dreie seg om et smykke. Men det kan også for eksempel være en sum penger som da gjerne er ment med tanke på å forsørge henne dersom ektemannen dør. I noen tilfelle har morgengaven hatt tilknytning til inngåelsen av et morganatisk ekteskap. Morgengaven var da alt hun kunne vente seg av ektemannen, og ikke alle de rettighetene han og hans familie hadde.
Morgengave har også blitt brukt som betegnelse for en innrømmelse fra et statsoverhode, stort sett monarkisk, når han bestiger tronen. Oscar I ga Norge eget orlogsflagg som morgengave, i tillegg til at han lot det norske unionsvåpenet ha like stor plass til begge rikers våpenskjold, og Norge fikk egen kongekrone. I tillegg lot han unionskongens i Norge være «Norges og Sveriges konge», ikke «Sveriges og Norges konge», som tittelen hadde vært i Carl XIII og Carl XIV Johans regjeringstid. Karl IV skulle gi Norge i morgengave å fjerne stattholdertittelen, men da det kom press fra svenske politikere, valgte han ikke å fullføre dette. Oscar II fjernet stattholdertittelen som morgengave.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Morgengave snl.no, lesedato 11. februar 2016. | Morgengave er en tradisjon som går ut på at brudgommen gir en gave til bruden morgenen etter bryllupet. Det kan for eksempel dreie seg om et smykke. | 3,155 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Hvitribbet_%C3%A5kerfly | 2023-02-04 | Hvitribbet åkerfly | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dyr formelt beskrevet av Nikolaus Poda von Neuhaus', 'Kategori:Hadeninae', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Sommerfugler formelt beskrevet i 1761', 'Kategori:Taksobokser uten klassifikasjoner'] | Hvitribbet åkerfly (Tholera decimalis) er en sommerfugl som tilhører familien nattfly (Noctuidae). Den er utbredt på Sørlandet og det sørlige Østlandet i Norge.
| Hvitribbet åkerfly (Tholera decimalis) er en sommerfugl som tilhører familien nattfly (Noctuidae). Den er utbredt på Sørlandet og det sørlige Østlandet i Norge.
== Utseende ==
Et middelsstort (vingespenn 33 – 46 mm), gråbrunt nattfly. Arten kjennes lett på de hvite årene i forvingen, som står i sterkt kontrast til resten av vingen. Hannen har lange og kraftige, fjærformede antenner. Forvingen er gråbrun, den midtre delen mørkere. Vingeårene er hvite. Nyre- og ringmerkene er brungule og tydelige. Langs ytterkanten av vingen er det en pileformet, svart flekk i hvert åremellomrom. Bakvingen er hvit ved roten, lysbrun i den ytre delen.
== Levevis ==
Denne arten lever på graskledte heier og enger. Larvene lever på ulike gras, først på bladene, når de blir større kryper de ned på bakken og angriper rothalsene. De voksne sommerfuglene flyr i august – september og kommer gjerne til lys, særlig hannene.
== Utbredelse ==
Den er utbredt i Europa. I Norge er den funnet på Sørlandet og det sørligste Østlandet, dessuten i indre Hordaland.
== Kilder ==
Aarvik, L., Berggren, K. og Hansen, L.O. (2000) Catalogus Lepidopterorum Norvegiae. Lepidopterologisk Arbeidsgruppe/Norsk Institutt for Skogforskning. ISBN 82-995095-1-3
Nettsiden Svenska Fjärilar, med bildegalleri: [1]
Tholera decimalis på UK moths: [2]
== Eksterne lenker ==
(en) hvitribbet åkerfly i Encyclopedia of Life
(en) hvitribbet åkerfly i Global Biodiversity Information Facility
(no) hvitribbet åkerfly hos Artsdatabanken
(sv) hvitribbet åkerfly hos Dyntaxa
(en) hvitribbet åkerfly hos Fauna Europaea
(en) hvitribbet åkerfly hos NCBI
(en) Kategori:Tholera decimalis – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons | Hvitribbet åkerfly (Tholera decimalis) er en sommerfugl som tilhører familien nattfly (Noctuidae). Den er utbredt på Sørlandet og det sørlige Østlandet i Norge. | 3,156 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Norske_Symfoni-Orkestres_Landsforbund | 2023-02-04 | Norske Symfoni-Orkestres Landsforbund | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Etableringer i 1948', 'Kategori:Norske fritidsorganisasjoner', 'Kategori:Norske orkestre', 'Kategori:Sider med ikke-numeriske argumenter til formatnum'] | Norske Symfoni-Orkestres Landsforbund (NASOL) er en norsk interesseorganisasjon for symfoniorkestre og kammerensembler.
Organisasjonen ble stiftet i 1948 og har til formål å ivareta og fremme medlemmenes kunstneriske, musikkfaglige, økonomiske og musikkpolitiske fellesinteresser.
Pr. 1. desember 2008 hadde NASOL 67 medlemsorkestre spredt ut over hele landet.
NASOL gir ut medlemsbladet Orkesterforum i samarbeid med De Unges Orkesterforbund.
| Norske Symfoni-Orkestres Landsforbund (NASOL) er en norsk interesseorganisasjon for symfoniorkestre og kammerensembler.
Organisasjonen ble stiftet i 1948 og har til formål å ivareta og fremme medlemmenes kunstneriske, musikkfaglige, økonomiske og musikkpolitiske fellesinteresser.
Pr. 1. desember 2008 hadde NASOL 67 medlemsorkestre spredt ut over hele landet.
NASOL gir ut medlemsbladet Orkesterforum i samarbeid med De Unges Orkesterforbund.
== Medlemsorkestre ==
Bærum symfoniorkester
Oslo symfoniorkester
Universitetets symfoniorkester, Oslo
Gjøvik Symfoniorkester
Bjergsted Symfoniorkester
== Eksterne lenker ==
Forbundets hjemmesider | Norske Symfoni-Orkestres Landsforbund (NASOL) er en norsk interesseorganisasjon for symfoniorkestre og kammerensembler. | 3,157 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Anfinn_Kallsbergs_andre_regjering | 2023-02-04 | Anfinn Kallsbergs andre regjering | ['Kategori:2002 på Færøyene', 'Kategori:Færøyske regjeringer', 'Kategori:Portal:Færøyene/artikler'] | Anfinn Kallsbergs andre regjering var Færøyenes regjering fra 6. juni 2002 til 3. februar 2004. Den var en koalisjon mellom Fólkaflokkurin, Tjóðveldisflokkurin, Sjálvstýrisflokkurin og Miðflokkurin, ledet av Anfinn Kallsberg fra Fólkaflokkurin. Regjeringssamarbeidet kom i stand etter vanskelige forhandlinger etter lagtingsvalget i april 2002, da Kallsbergs første regjering mistet sitt flertall. En mediesak knyttet til Kallsbergs regnskapsfirma gjorde at Tjóðveldisflokkurin trakk seg fra regjeringssamarbeidet i slutten av 2003, og Kallsberg ble tvunget til å utskrive nyvalg i januar 2004.
| Anfinn Kallsbergs andre regjering var Færøyenes regjering fra 6. juni 2002 til 3. februar 2004. Den var en koalisjon mellom Fólkaflokkurin, Tjóðveldisflokkurin, Sjálvstýrisflokkurin og Miðflokkurin, ledet av Anfinn Kallsberg fra Fólkaflokkurin. Regjeringssamarbeidet kom i stand etter vanskelige forhandlinger etter lagtingsvalget i april 2002, da Kallsbergs første regjering mistet sitt flertall. En mediesak knyttet til Kallsbergs regnskapsfirma gjorde at Tjóðveldisflokkurin trakk seg fra regjeringssamarbeidet i slutten av 2003, og Kallsberg ble tvunget til å utskrive nyvalg i januar 2004.
== Referanser == | Anfinn Kallsbergs andre regjering var Færøyenes regjering fra 6. juni 2002 til 3. | 3,158 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Sola_er_en_feit_gud | 2023-02-04 | Sola er en feit gud | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder – skriftlig verk', 'Kategori:Bøker fra 1999', 'Kategori:Litteraturstubber', 'Kategori:Norske bøker', 'Kategori:Stubber 2018-06', 'Kategori:Veldig små stubber'] | Sola er en feit gud er den første boka i en trilogi og kom ut i 1999. De andre to bøkene heter Månen er en diger pudding og Jorda er tøff og naken. Bøkene er skrevet av Jon Ewo. | Sola er en feit gud er den første boka i en trilogi og kom ut i 1999. De andre to bøkene heter Månen er en diger pudding og Jorda er tøff og naken. Bøkene er skrevet av Jon Ewo. | Sola er en feit gud er den første boka i en trilogi og kom ut i 1999. De andre to bøkene heter Månen er en diger pudding og Jorda er tøff og naken. | 3,159 |
https://no.wikipedia.org/wiki/With_Full_Force | 2023-02-04 | With Full Force | ['Kategori:1349-album', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Konsertalbum fra 2003', 'Kategori:Sider som er foreslått slettet'] | With Full Force (utgitt 2003) er det første bootleget til det norske black metal-bandet 1349.
| With Full Force (utgitt 2003) er det første bootleget til det norske black metal-bandet 1349.
== Sporliste ==
«Intro»
«Legion»
«Satanic Propaganda»
«I Breathe Spears»
«Pitch Black»
«Haunting the Chapel» (Slayer-cover)
«Evil Oath»
«Manifest»
«Buried By Time and Dust» (Mayhem-cover)
«Riders of the Apocalypse»
== Artister ==
Olav «Ravn» Bergene – vokalist
Andrè «Tjalve» Kvebek – gitar
Kjetil «Frost» Haraldstad – trommer
Idar «Archaon» Burheim – gitar
Tor «Seidemann» Stavenes – bass | With Full Force (utgitt 2003) er det første bootleget til det norske black metal-bandet 1349. | 3,160 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Cool_Kids | 2023-02-04 | Cool Kids | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Danske musikkgrupper', 'Kategori:Musikkstubber', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2020-02'] | Cool Kids var en dansk musikkgruppe som vant den De unges Melodi Grand Prix 2004, med sangen Pigen er min. Gruppen består av Caroline Forsberg Thybo (født 1993), Ibrahim Chouqeir (født 1994) og Niki Popovic (født 1992). De representerte senere Danmark i den internasjonale finalen, Junior Eurovision Song Contest 20. november hvor de endte på 5.-plass av blant 18 deltakende land. Cool Kids har deltatt på utgivelsen Go! fra 2005 og De tre Vindere fra 2004. Gruppen holdt sin siste opptreden i november 2006.
| Cool Kids var en dansk musikkgruppe som vant den De unges Melodi Grand Prix 2004, med sangen Pigen er min. Gruppen består av Caroline Forsberg Thybo (født 1993), Ibrahim Chouqeir (født 1994) og Niki Popovic (født 1992). De representerte senere Danmark i den internasjonale finalen, Junior Eurovision Song Contest 20. november hvor de endte på 5.-plass av blant 18 deltakende land. Cool Kids har deltatt på utgivelsen Go! fra 2005 og De tre Vindere fra 2004. Gruppen holdt sin siste opptreden i november 2006.
== Eksterne lenker ==
Hjemmeside | Cool Kids var en dansk musikkgruppe som vant den De unges Melodi Grand Prix 2004, med sangen Pigen er min. Gruppen består av Caroline Forsberg Thybo (født 1993), Ibrahim Chouqeir (født 1994) og Niki Popovic (født 1992). | 3,161 |
https://no.wikipedia.org/wiki/J%C3%B3annes_Eidesgaards_f%C3%B8rste_regjering | 2023-02-04 | Jóannes Eidesgaards første regjering | ['Kategori:2004 på Færøyene', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Færøyske regjeringer', 'Kategori:Portal:Færøyene/artikler'] | Jóannes Eidesgaards første regjering var Færøyenes regjering fra 3. februar 2004 til 4. februar 2008 med Jóannes Eidesgaard fra Javnaðarflokkurin som statsminister. Regjeringen var utgått av Fólkaflokkurin, Sambandsflokkurin og Javnaðarflokkurin. De har partibokstavene A, B og C, og regjeringen ble derfor kalt «ABC-koalisjonen». Etter lagtingsvalget i januar 2008 kom ikke partiene til enighet om å fortsette regjeringssamarbeidet.
| Jóannes Eidesgaards første regjering var Færøyenes regjering fra 3. februar 2004 til 4. februar 2008 med Jóannes Eidesgaard fra Javnaðarflokkurin som statsminister. Regjeringen var utgått av Fólkaflokkurin, Sambandsflokkurin og Javnaðarflokkurin. De har partibokstavene A, B og C, og regjeringen ble derfor kalt «ABC-koalisjonen». Etter lagtingsvalget i januar 2008 kom ikke partiene til enighet om å fortsette regjeringssamarbeidet.
== Referanser == | Jóannes Eidesgaards første regjering var Færøyenes regjering fra 3. februar 2004 til 4. | 3,162 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Live_06.11.2003_Hamburg | 2023-02-04 | Live 06.11.2003 Hamburg | ['Kategori:1349-album', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder – album', 'Kategori:Konsertalbum fra 2003', 'Kategori:Sider som er foreslått slettet'] | Live 06.11.2003 Hamburg (utgitt 2003) er det andre bootleget til det norske black metal-bandet 1349.
| Live 06.11.2003 Hamburg (utgitt 2003) er det andre bootleget til det norske black metal-bandet 1349.
== Sporliste ==
«Intro»
«Legion»
«Satanic Propaganda»
«I Breathe Spears»
«Evil Oath»
«Pitch Black»
«Haunting the Chapel» (Slayer-cover)
«Manifest»
«Riders of the Apocalypse»
«Perrishing Pain»
== Artister ==
Olav «Ravn» Bergene – vokalist
Andrè «Tjalve» Kvebek – gitar
Kjetil «Frost» Haraldstad – trommer
Idar «Archaon» Burheim – gitar
Tor «Seidemann» Stavenes – bass | Live 06.11. | 3,163 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Bj%C3%B8rn_Pettersen | 2023-02-04 | Bjørn Pettersen | ['Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Asketer', 'Kategori:Dødsfall 4. august', 'Kategori:Dødsfall i 2014', 'Kategori:Forbedringspotensial', 'Kategori:Fødsler 9. juli', 'Kategori:Fødsler i 1953', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Universitetet i Oslo'] | Bjørn Pettersen (født 9. juli 1953, død 4. august 2014) var en mann fra Nord-Norge som fra 1978 til 2006 levde i askese bak en presenning i en skråning rett ved siden av Universitetet i Oslos campus på Blindern (ved Blindern stasjon). Han ble kalt «huleboeren på Blindern» eller «Blinderntrollet». Pettersen var blant studentene ved universitetet også kjent som «Sidelengsmannen» på grunn av sin utelukkende sidelengse gange.
Ulike spørsmål som gjelder Pettersen har blitt behandlet i Høyesterett tre ganger. I 1988 ble Huleboer-dommen avsagt og i 2010 kom Sårstelldommen. Anken over Borgarting lagmannsretts avgjørelse i 1996 ble behandlet av Høyesteretts kjæremålsutvalg som nektet den fremmet for Høyesterett. Både Huleboer-dommen og Sårstelldommen er omtalt i den juridiske litteraturen og særlig har de prinsipielle sidene ved Sårstelldommen vært omdiskutert.
| Bjørn Pettersen (født 9. juli 1953, død 4. august 2014) var en mann fra Nord-Norge som fra 1978 til 2006 levde i askese bak en presenning i en skråning rett ved siden av Universitetet i Oslos campus på Blindern (ved Blindern stasjon). Han ble kalt «huleboeren på Blindern» eller «Blinderntrollet». Pettersen var blant studentene ved universitetet også kjent som «Sidelengsmannen» på grunn av sin utelukkende sidelengse gange.
Ulike spørsmål som gjelder Pettersen har blitt behandlet i Høyesterett tre ganger. I 1988 ble Huleboer-dommen avsagt og i 2010 kom Sårstelldommen. Anken over Borgarting lagmannsretts avgjørelse i 1996 ble behandlet av Høyesteretts kjæremålsutvalg som nektet den fremmet for Høyesterett. Både Huleboer-dommen og Sårstelldommen er omtalt i den juridiske litteraturen og særlig har de prinsipielle sidene ved Sårstelldommen vært omdiskutert.
== Biografi ==
Bjørn Pettersen begynte å studere realfag ved universitetet i 1971. 25 år gammel bestemte han seg for å slutte å vaske seg. I 1978 ble han kastet ut av et studenthjem på grunn av den spesielle livsstilen, og bosatte seg i en «hule» ved universitetet. I 1987 ble han nektet å avlegge hovedfagseksamen i atomfysikk og astrofysikk, på grunn av kroppslukten. Han ble nektet adgang til universitetsområdet, og i 1991 ble han nektet enhver mulighet til å avlegge eksamener så lenge han ikke vasket seg.
Som konsekvens av dette gikk han til sak mot universitetet og krevde tre millioner kroner for tapt arbeidsinntekt. Saken gikk til Høyesterett, der Pettersen tapte i 1996. Pettersen ble frem til 1988 tvangsinnlagt i psykiatrien fem ganger, men fikk da Høyesteretts medhold i at han ikke kunne tvangsinnlegges på grunn av huleboerlivet (Rt. 1988 s. 634).
Under høyesterettsbehandlingen i 1988 begrunnet han sitt valg av livsstil med ønsket om «å utforske livet og miljøet, og sprenge grenser for forståelsen av tilværelsen» og viste til at asketisk praksis og ritualer er kjent fra både kristen og hinduistisk troslære. I 1992 uttalte han at «den filosofiske dimensjonen i min utdanning blir styrket gjennom måten jeg lever på». Hans daværende advokat John Christian Elden (som førte saken pro bono) hevdet under behandlingen av saken mot universitetet i Høyesterett i 1996 at «huleboertilværelsen er et uttrykk for asketisk selvdisiplin, og bør ifølge professor Jan Brøgger kunne omfattes med respekt». Videre skrev Elden at «han har avlagt de fleste eksamener, og er i ferd med å avslutte sin akademiske utdanning. Han har ikke utvist noen opptreden som gjør de sanksjonsmuligheter som fremgår av universitetsloven anvendelige. Han har en individuell og annerledes livsstil, der han blant annet er bosatt i en jordhule i nærheten av universitetsområdet».Pettersen fikk et illebefinnende i 2000, og ble i 2006 innlagt på pleiehjem etter år med kulde, manglende hygiene og mangelfull ernæring.
Høyesterett tok stilling til et spørsmål som gjaldt Pettersen for tredje gang i 2010. Det dreide seg da om spørsmålet om pleiehjemmet hvor han var innlagt kunne vaske ham mot hans vilje. Høyesterett avgjorde under dissens, med knappest mulig flertall (3-2), at pleiehjemmet kunne tvangsvaske ham.
== Rettsavgjørelser ==
=== Huleboer-dommen (1988) ===
Pettersen ble i 1975 første innlagt på sykehus i medhold av lov om psykisk helsevern og flere ganger i perioden 1984-1986.
2. februar 1987 ble han igjen innlagt på sykehus i medhold av lov om psykisk helsvern § 5.1 og var karakterisert som psykotisk.
Dette vedtaket klaget han inn for kontrollkommisjonen som forkastet vedtaket og han brakte så vedtaket inn for Oslo byrett som 7. juli 1987 frifant Staten v/Sosialdepartementet.
Dommen ble i medhold av tvistemålsloven § 485 første ledd påanket direkte til Høyesterett som avgjorde saken 20. juni 1988.
Høyesterett ga Pettersen medhold i hans begjæring om utskriving fra tvungen omsorg under psykisk helsevern.
Dommen fikk i ettertid navnet Huleboer-dommen.
=== Borgarting lagmannsrett (1996) ===
23. februar 1990 saksøkte Pettersen Staten v/Utdannings- og forskningsdepartementet og Universitetet i Oslo fordi han var nektet adgang til universitetsområdet og rett til å gå opp til eksamen.14. mai 1990 avviste Oslo byrett saken, avvisningen ble påkjært til Eidsivating lagmannsrett som opphevet byrettens kjennelse og henviste den til fortsatt behandling.
Opprinnelig hadde han lagt ned påstand om at vedtakene om å nekte ham adgang til å avlegge de eksamener han hadde meldt seg opp til var ugyldige og at vedtakene om å nekte ham adgang til universitetsområdet var ugyldig.
I tillegg kom påstand om erstatning for tap han var blitt påført ved ikke å ha fått avlegge eksamener han hadde meldt seg opp til.
Erstatningskravet var opprinnelig to millioner kroner og ble hevet til tre millioner etter at han fikk medhold av lagmannsretten i kjæremålet.
Under hovedforhandlingene i byretten begrenset han sin ugyldighetspåstand til vedtaket av 31. mars 1987 om adgang til universitetsområdet og vedtaket av 17. november 1991 om eksamen.
23. desember 1992 frifant byretten saksøkte og dømte Pettersen til å betale kr 31 000 i saksomkostninger.Han anket saken og 20. september 1996 stadfestet lagmannsretten dommen i byretten, men til tross for at han tapte saken fant lagmannsretten i medhold av unntaksreglene i tvistemålsloven §180 første og annet ledd jamført med §172 at staten ikke skulle tilkjennes saksomkostninger.
Han begjærte også at deler av dommen skulle forbys offentliggjort i medhold av domstolloven §131 femte ledd, men fikk ikke medhold.Pettersen anket lagmannsrettens avgjørelse og Kjæremålsutvalget fant at saken burde nektes fremmet for Høyesterett i samsvar med tvistemålsloven §373 tredje ledd nr 1 samt ila ham saksomskostninger på kr 2500.
Han påkjærte avgjørelsen, men Kjæremålsutvalget fant det klart at kjæremålet ikke kunne føre frem og stadfestet lagmannsrettens kjennelse i medhold av tivstemålsloven §403a samt ila ham saksomskostninger på kr 1500.
=== Sårstelldommen (2010) ===
Saken gjaldt om et kommunalt sykehjem kunne skifte sengetøy, utføre kroppsvask og skifte sårbandasjer på Pettersen mot hans vilje. Høyesterett avgjorde under dissens, med knappest mulig flertall (3-2), at pleiehjemmet kunne tvangsvaske ham.
== Referanser == | Bjørn Pettersen (født 9. juli 1953, død 4. | 3,164 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Mark_Udall | 2023-02-04 | Mark Udall | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor far hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor parti hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 18. juli', 'Kategori:Fødsler i 1950', 'Kategori:Kongressrepresentanter fra Colorado', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Tucson', 'Kategori:Senatorer fra Colorado', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Mark Emery Udall (født 18. juli 1950 i Tucson, Arizona) er en amerikansk politiker (demokrat). Han har vært medlem av USAs senat fra januar 2009. Han representerer delstaten Colorado.
Representanten David Skaggs bestemte seg for å ikke stille til gjenvalg i 1998. Udall stilte, vant valget og representerte Colorados andre distrikt i Representantens hus fra 1999 til 2009.
Efter fem mandatperioder i Representantenes hus bestemte Udall seg for å stille i kongressvalget i USA 2008. Også søskenbarnet Tom Udall ble valgt inn i Senatet i 2008.
Faren Mo Udall representerte Arizonas andre distrikt i Representantenes hus fra 1961 til 1991. Udall avla eksamen ved Williams College i Massachusetts i 1972.
| Mark Emery Udall (født 18. juli 1950 i Tucson, Arizona) er en amerikansk politiker (demokrat). Han har vært medlem av USAs senat fra januar 2009. Han representerer delstaten Colorado.
Representanten David Skaggs bestemte seg for å ikke stille til gjenvalg i 1998. Udall stilte, vant valget og representerte Colorados andre distrikt i Representantens hus fra 1999 til 2009.
Efter fem mandatperioder i Representantenes hus bestemte Udall seg for å stille i kongressvalget i USA 2008. Også søskenbarnet Tom Udall ble valgt inn i Senatet i 2008.
Faren Mo Udall representerte Arizonas andre distrikt i Representantenes hus fra 1961 til 1991. Udall avla eksamen ved Williams College i Massachusetts i 1972.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Biografi hos Amerikas forente staters kongress’ biografiske kartotek
(en) Stemmegivingsoversikt vedlikeholdt av The Washington Post
(en) Finansredegjørelse for valgkamp hos Federal Election Commission
(en) Valgkampbidrag hos OpenSecrets.org
(en) Biografi, stemmegivingsoversikt, og oppslutning hos interessegrupper hos Project Vote Smart
(en) Stilling i saker og relaterte sitater hos On The Issues
(en) Medarbeiderlønn, turer og personlig finans hos LegiStorm.com
(en) Current Bills Sponsored hos StateSurge.com
(en) Kongressprofil hos GovTrack.us | Mark Emery Udall (født 18. juli 1950 i Tucson, Arizona) er en amerikansk politiker (demokrat). | 3,165 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Tadj-ordenen | 2023-02-04 | Tadj-ordenen | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Iran', 'Kategori:Ordener', 'Kategori:Utmerkelser etablert i 1941'] | Tadj-ordenen eller Kroneordenen var en iransk orden. Den ble innstiftet i 1941 og ble tildelt, så vel iranske som utenlandske mottagere, så lenge Pahlavi-dynastiet satt på Irans trone. Ved revolusjonen i 1979 ble ordenen opphevet. Tadj-ordenen rangerte som den tredje fornemste orden under Pahlavi-dynastiet, men som den fornemste av dem som ble tildelt for sivile fortjenester.
| Tadj-ordenen eller Kroneordenen var en iransk orden. Den ble innstiftet i 1941 og ble tildelt, så vel iranske som utenlandske mottagere, så lenge Pahlavi-dynastiet satt på Irans trone. Ved revolusjonen i 1979 ble ordenen opphevet. Tadj-ordenen rangerte som den tredje fornemste orden under Pahlavi-dynastiet, men som den fornemste av dem som ble tildelt for sivile fortjenester.
== Inndeling ==
Tadj-ordenen var inndelt i fem klasser.
== Insignier ==
Ordensinsigniene for Tadj-ordenen ligner Æreslegionens. Ordenstegnet var utformet som et femtagget kors med fem grønnkantede hvite armer. Mellom armene er det plassert stråler i gull. Midtmedaljongen er prydet av en iransk krone mot blå bakgrunn og er omgitt av en bord i gull som bærer en laurbærkrans i grønt. Baksiden av medaljongen er grønn og bærer en persisk sol som motiv. Ordenstegnet er opphengt i båndet i en krans.Ordensstjernen har samme stjerne og midtmedaljong som ordenstegnet, men er plassert på en større stjerne med ti grupper av stråler.Ordensbåndet var gult med smale kanter i lyst blått.
== Tildeling ==
Ordenen ble tildelt både iranske og utenlandske borgere. Øverste grad av Tadj-ordenen var begrenset til iranske medlemmer, som måtte inneha rang av regjeringsmedlem for å kunne motta ordenen. Mottagere ble gitt statsbegravelse. Øvrige grader ble tildelt iranere og utlendinger for innsats for Iran. Det var for disse gradene ingen begrensninger på antall tildelinger.
== Referanser ==
== Kilder ==
(en) «Iran» i Robert Werlich: Orders and decorations of all nations. Ancient and modern, civil and military, 2. utgave, Washington DC: Quaker Press, 1974, s. 244. | Tadj-ordenen eller Kroneordenen var en iransk orden. Den ble innstiftet i 1941Werlich 1974, s. | 3,166 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Pro_bono_publico | 2023-02-04 | Pro bono publico | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Etikk', 'Kategori:Latinske ord og uttrykk'] | Pro bono publico, vanligvis forkortet til pro bono, er et latinsk uttrykk som betyr «for det offentlige gode». Uttrykket brukes om arbeid som utføres frivillig og ubetalt som en tjeneste til det offentlige samfunnet.
I motsetning til annet frivillig arbeid og dugnadsarbeid, innebærer pro bono at fagfolk tilbyr sine spesialiserte ferdigheter eller tjenester gratis til folk som ikke normalt har råd til dem. Det er særlig vanlig i den juridiske profesjonen at advokater vil påta seg å representere eller gi råd til personer som blir ansett som trengende eller i saker som advokaten oppfatter som viktige. Et advokatfirma vil ofte ha som politikk å utføre en viss mengde pro bono-arbeid.
| Pro bono publico, vanligvis forkortet til pro bono, er et latinsk uttrykk som betyr «for det offentlige gode». Uttrykket brukes om arbeid som utføres frivillig og ubetalt som en tjeneste til det offentlige samfunnet.
I motsetning til annet frivillig arbeid og dugnadsarbeid, innebærer pro bono at fagfolk tilbyr sine spesialiserte ferdigheter eller tjenester gratis til folk som ikke normalt har råd til dem. Det er særlig vanlig i den juridiske profesjonen at advokater vil påta seg å representere eller gi råd til personer som blir ansett som trengende eller i saker som advokaten oppfatter som viktige. Et advokatfirma vil ofte ha som politikk å utføre en viss mengde pro bono-arbeid.
== Pro bono-organisasjoner ==
Enkelte organisasjoner spesialiserer seg på å organisere pro bono-arbeid. Mange av disse har utspring i Taproot Foundation (USA) som senere etablerte et globalt nettverk, Global Pro Bono Network. I Norge representeres bevegelsen av Prosperastiftelsen.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
International pro bono, International Bar Association Arkivert 1. november 2020 hos Wayback Machine.. | Pro bono publico, vanligvis forkortet til pro bono, er et latinsk uttrykk som betyr «for det offentlige gode». Uttrykket brukes om arbeid som utføres frivillig og ubetalt som en tjeneste til det offentlige samfunnet. | 3,167 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Marche-en-Famenne | 2023-02-04 | Marche-en-Famenne | ['Kategori:50°N', 'Kategori:5°Ø', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Belgiastubber', 'Kategori:Byer i Belgia', 'Kategori:Geografistubber', 'Kategori:Kommuner i provinsen Luxembourg (Belgia)', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2022-09'] | Marche-en-Famenne er en kommune og by i Belgia. Marche-en-Famenne ligger i provinsen Luxembourg i regionen Vallonia. Kommunen, som har et areal på 121.40 km², hadde pr. 1. januar 2006 16,994 innbyggere, noe som gir en befolkningstetthet på 140 innbyggere pr. km². Kommunen består av sju delkommuner: Marche-en-Famenne, Aye, Hargimont, Humain, On, Roy og Waha.
| Marche-en-Famenne er en kommune og by i Belgia. Marche-en-Famenne ligger i provinsen Luxembourg i regionen Vallonia. Kommunen, som har et areal på 121.40 km², hadde pr. 1. januar 2006 16,994 innbyggere, noe som gir en befolkningstetthet på 140 innbyggere pr. km². Kommunen består av sju delkommuner: Marche-en-Famenne, Aye, Hargimont, Humain, On, Roy og Waha.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Marche-en-Famenne – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | | provins = Luxembourg | 3,168 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Odd_Andr%C3%A9_Elveland | 2023-02-04 | Odd André Elveland | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 16. juli', 'Kategori:Fødsler i 1965', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske jazzkomponister', 'Kategori:Norske jazzsaksofonister', 'Kategori:Norske pedagoger'] | Odd André Elveland (født 16. juli 1965) er en norsk jazzmusiker (saxofon), komponist/arrangør og pedagog.
| Odd André Elveland (født 16. juli 1965) er en norsk jazzmusiker (saxofon), komponist/arrangør og pedagog.
== Karriere ==
Elveland er utdannet ved Jazzlinja ved NTNU. Han var aktiv i Trondheimsmiljøet, og turnerte med blant annet Trondheim Bopservice og senere The Stoken Experience. Etter at han flyttet til Oslo hadde han egen kvartett med Håvard Wiik, Mats Eilertsen og Jarle Vespestad. Han har også opptrådt i trio med Ingebrigt Håker Flaten og Thomas Strønen.Han har medvirket ved innspillinger med Ditlef Eckhoff/Einar Iversen, The Sinatra Songbook (blant annet i samarbeid med KORK), Per Husby/Anne Lande med flere.
== Prosjekter ==
Parallelt med utøvende virksomhet har han drevet utstrakt pedagogisk virksomhet og instruert en rekke storband og lignende ensembler. Gjennom arbeidet med Improbasen, Barnas Jazzhus, og den internasjonale festivalen Kids in Jazz, har han initiert omfattende opplæringsprosjekter i Norge, Sverige, Danmark, Sveits, Østerrike og Japan. I 2014 mottok han Ella-prisen for sitt arbeid med barn og jazz.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Odd André Elveland | Odd André Elveland (født 16. juli 1965) er en norsk jazzmusiker (saxofon), komponist/arrangør og pedagog. | 3,169 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Neufch%C3%A2teau_(Belgia) | 2023-02-04 | Neufchâteau (Belgia) | ['Kategori:49°N', 'Kategori:5°Ø', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Belgiastubber', 'Kategori:Byer i Belgia', 'Kategori:Geografistubber', 'Kategori:Kommuner i provinsen Luxembourg (Belgia)', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2022-07'] | Neufchâteau er en kommune og by i Belgia. Neufchâteau ligger i provinsen Luxembourg i regionen Vallonia. Kommunen, som har et areal på 113.79 km², hadde pr. 1. januar 2006 6,539 innbyggere, noe som gir en befolkningstetthet på 57 innbyggere pr. km². Kommunen består av seks delkommuner: Neufchâteau, Grandvoir, Grapfontaine, Hamipré, Longlier og Tournay.
| Neufchâteau er en kommune og by i Belgia. Neufchâteau ligger i provinsen Luxembourg i regionen Vallonia. Kommunen, som har et areal på 113.79 km², hadde pr. 1. januar 2006 6,539 innbyggere, noe som gir en befolkningstetthet på 57 innbyggere pr. km². Kommunen består av seks delkommuner: Neufchâteau, Grandvoir, Grapfontaine, Hamipré, Longlier og Tournay.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Neufchâteau (Luxembourg Province) – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | | provins = Luxembourg | 3,170 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Virton | 2023-02-04 | Virton | ['Kategori:49°N', 'Kategori:5°Ø', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten flaggbilde i infoboks med flaggbilde på Wikidata', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Belgiastubber', 'Kategori:Geografistubber', 'Kategori:Kommuner i provinsen Luxembourg (Belgia)', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2022-07'] | Virton er en kommune i Belgia. Virton ligger i provinsen Luxembourg i regionen Vallonia. Kommunen, som har et areal på 94,49 km², hadde pr. 1. januar 2006 11 165 innbyggere, noe som gir en befolkningstetthet på 118 innbyggere per km². Kommunen består av seks delkommuner: Virton, Bleid, Èthe, Ruette, Latour og Saint-Mard.
| Virton er en kommune i Belgia. Virton ligger i provinsen Luxembourg i regionen Vallonia. Kommunen, som har et areal på 94,49 km², hadde pr. 1. januar 2006 11 165 innbyggere, noe som gir en befolkningstetthet på 118 innbyggere per km². Kommunen består av seks delkommuner: Virton, Bleid, Èthe, Ruette, Latour og Saint-Mard.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Virton – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | | provins = Luxembourg | 3,171 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Vinnuflokkurin | 2023-02-04 | Vinnuflokkurin | ['Kategori:1935 på Færøyene', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:CS1-vedlikehold: Flere navn: redaktørliste', 'Kategori:Politiske partier etablert i 1935', 'Kategori:Politiske partier nedlagt i 1939', 'Kategori:Politiske partier på Færøyene', 'Kategori:Portal:Færøyene/artikler'] | Vinnuflokkurin (norsk oversettelse: «Næringspartiet») var et konservativt og separatistisk politisk parti på Færøyene.
Partiet ble stiftet i 1935 av en gruppe forretningsfolk, anført av Thorstein Petersen og Christian Holm Jacobsen. Den samme grupperingen hadde også medvirket til opprettelsen av Færøyenes første forretningsbank, Sjóvinnubankin, hvor Petersen og Jacobsen var henholdsvis direktør og styreformann, noen år tidligere. Partiet ble stiftet i opposisjon til Javnaðarflokkurin, og ble dermed det andre partiet på Færøyene som primært var økonomisk og fordelingspolitisk orientert. Med partiorganet Dagblaðið, som agiterte sterkt for færøysk løsrivelse fra Danmark, klarte Vinnuflokkurin snart å posisjonere seg som Sambandsflokkurins hovedmotstander i selvstyrespørsmålet. Dette til tross for at Vinnuflokkurin var noe avholdende i begynnelsen.Partiet stilte liste («I» som valgbokstav) ved lagtingsvalget i 1936 og fikk 8,1 % av stemmene, som var nok til å få valgt inn Sámal Ellefsen fra Vágar og Christian Holm Jacobsen fra Suðurstreymoy. I 1938 tilsluttet Jóannes Patursson seg Vinnuflokkurins lagtingsgruppe.Vinteren 1939/1940 gikk Vinnuflokkurin og utbrytere fra Sjálvstýrisflokkurin sammen om å stifte Fólkaflokkurin, hvor Jóannes Patursson ble formann og Thorstein Petersen nestformann.
| Vinnuflokkurin (norsk oversettelse: «Næringspartiet») var et konservativt og separatistisk politisk parti på Færøyene.
Partiet ble stiftet i 1935 av en gruppe forretningsfolk, anført av Thorstein Petersen og Christian Holm Jacobsen. Den samme grupperingen hadde også medvirket til opprettelsen av Færøyenes første forretningsbank, Sjóvinnubankin, hvor Petersen og Jacobsen var henholdsvis direktør og styreformann, noen år tidligere. Partiet ble stiftet i opposisjon til Javnaðarflokkurin, og ble dermed det andre partiet på Færøyene som primært var økonomisk og fordelingspolitisk orientert. Med partiorganet Dagblaðið, som agiterte sterkt for færøysk løsrivelse fra Danmark, klarte Vinnuflokkurin snart å posisjonere seg som Sambandsflokkurins hovedmotstander i selvstyrespørsmålet. Dette til tross for at Vinnuflokkurin var noe avholdende i begynnelsen.Partiet stilte liste («I» som valgbokstav) ved lagtingsvalget i 1936 og fikk 8,1 % av stemmene, som var nok til å få valgt inn Sámal Ellefsen fra Vágar og Christian Holm Jacobsen fra Suðurstreymoy. I 1938 tilsluttet Jóannes Patursson seg Vinnuflokkurins lagtingsgruppe.Vinteren 1939/1940 gikk Vinnuflokkurin og utbrytere fra Sjálvstýrisflokkurin sammen om å stifte Fólkaflokkurin, hvor Jóannes Patursson ble formann og Thorstein Petersen nestformann.
== Referanser == | | forsamling1år = 1936 | 3,172 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Fagskole | 2023-02-04 | Fagskole | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fagskoler'] | Fagskoleutdanninger eller fagskoler, gir høyere yrkesfaglig utdanning som er yrkesrettet, og ligger på nivå over, og bygger gjerne på videregående opplæring eller tilsvarende realkompetanse. Fagskoleutdanning er fra 2018 høyere yrkesfaglig utdanning, og har et omfang på et halvt til to studieår. Studentene tas opp på grunnlag av fullført fagbrev, generell studiekompetanse eller realkompetanse. Fagskoler reguleres av fagskoleloven og godkjennes av Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (NOKUT)Enkelte fagskoler er offentlige og drives av fylkeskommunene, mens andre er private. Mange fagskoler har også deltids- og nettbaserte studier, slik at det er mulig å kombinere fagskoleutdanning med jobb og familie.
| Fagskoleutdanninger eller fagskoler, gir høyere yrkesfaglig utdanning som er yrkesrettet, og ligger på nivå over, og bygger gjerne på videregående opplæring eller tilsvarende realkompetanse. Fagskoleutdanning er fra 2018 høyere yrkesfaglig utdanning, og har et omfang på et halvt til to studieår. Studentene tas opp på grunnlag av fullført fagbrev, generell studiekompetanse eller realkompetanse. Fagskoler reguleres av fagskoleloven og godkjennes av Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (NOKUT)Enkelte fagskoler er offentlige og drives av fylkeskommunene, mens andre er private. Mange fagskoler har også deltids- og nettbaserte studier, slik at det er mulig å kombinere fagskoleutdanning med jobb og familie.
== Teknisk fagskole ==
Teknisk fagskole er en fagskole som gir teknisk-teoretisk utdanning til personer som har tatt fagopplæring eller som har lang erfaring fra arbeidslivet. Skoletilbudet gir fordypning innenfor fag som bygg, anlegg, maskin, kjemi og data. I tillegg gir teknisk fagskole lederutdanning innenfor sine fag.
== Fagskoler i Norge ==
Elevtall fra 2012, med unntak av tall med ny kilde.
== Se også ==
Videregående skole
Student
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
utdanning.no Fakta om fagskoleutdanning
DBH Fagskolestatistikk
Fagfolk for fremtiden - Fagskoleutdanning Stortingsmelding om fagskoler Meld. St. 9 (2016–2017) | Fagskolen i Kristiansand var navn på en fagskole i Kristiansand. som ble eid av Vest-Agder fylkeskommune. | 3,173 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Hypergami | 2023-02-04 | Hypergami | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder, mangler forekomst av', 'Kategori:Ekteskap'] | Hypergami (av gresk hyper - over, gami - ekteskap) vil si at man gifter seg med en person av høyere klasse, sosial status eller økonomisk status enn en selv. Det brukes særlig om den utbredte tilbøyelighet i en lang rekke kulturer for kvinner å "gifte seg opp" med menn som er rikere eller på annen måte mer privilegert enn kvinnen selv. Dette forekommer for eksempel noen steder i India. Det kan også brukes mer folkelig om en som gifter seg med en som er rik eller berømt for å oppnå fordeler.
I en kultur med preferanse for hypergami, der menn foretrekker kvinner med samme eller lavere status og kvinner foretrekker menn med samme eller høyere status, blir menn med lav status og kvinner med høy status klemt ut av ekteskapsmarkedet.
| Hypergami (av gresk hyper - over, gami - ekteskap) vil si at man gifter seg med en person av høyere klasse, sosial status eller økonomisk status enn en selv. Det brukes særlig om den utbredte tilbøyelighet i en lang rekke kulturer for kvinner å "gifte seg opp" med menn som er rikere eller på annen måte mer privilegert enn kvinnen selv. Dette forekommer for eksempel noen steder i India. Det kan også brukes mer folkelig om en som gifter seg med en som er rik eller berømt for å oppnå fordeler.
I en kultur med preferanse for hypergami, der menn foretrekker kvinner med samme eller lavere status og kvinner foretrekker menn med samme eller høyere status, blir menn med lav status og kvinner med høy status klemt ut av ekteskapsmarkedet.
== Se også ==
Sosiolekt | Hypergami (av gresk hyper - over, gami - ekteskap) vil si at man gifter seg med en person av høyere klasse, sosial status eller økonomisk status enn en selv. Det brukes særlig om den utbredte tilbøyelighet i en lang rekke kulturer for kvinner å "gifte seg opp" med menn som er rikere eller på annen måte mer privilegert enn kvinnen selv. | 3,174 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Stian_Kristiansen | 2023-02-04 | Stian Kristiansen | ['Kategori:Amanda for beste regi', 'Kategori:Amandaprisen 2008', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 9. august', 'Kategori:Fødsler i 1972', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske filmregissører', 'Kategori:Personer fra Stavanger kommune', 'Kategori:Regissørstubber', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2022-04', 'Kategori:Vinnere av Kanonprisen'] | Stian Kristiansen (født 9. august 1972 i Stavanger) er en norsk filmregissør, mest kjent for å ha regissert Mannen som elsket Yngve fra 2008 basert på boken Mannen som elsket Yngve av Tore Renberg. For filmen vant han både Amandaprisen 2008 og Kanonprisen 2008, begge i klassen beste regi. Filmen ble i tillegg kåret til beste norske kinofilm under Amandaprisen og vant flere priser under både Amanda og Kanonprisen.
| Stian Kristiansen (født 9. august 1972 i Stavanger) er en norsk filmregissør, mest kjent for å ha regissert Mannen som elsket Yngve fra 2008 basert på boken Mannen som elsket Yngve av Tore Renberg. For filmen vant han både Amandaprisen 2008 og Kanonprisen 2008, begge i klassen beste regi. Filmen ble i tillegg kåret til beste norske kinofilm under Amandaprisen og vant flere priser under både Amanda og Kanonprisen.
== Filmografi (utvalg) ==
=== Regi ===
2008 – Mannen som elsket Yngve
2011 – Jeg reiser alene
2013 – Kyss meg for faen i helvete
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Stian Kristiansen på Internet Movie Database
(no) Stian Kristiansen hos Filmfront
(sv) Stian Kristiansen i Svensk Filmdatabas
(da) Stian Kristiansen på Filmdatabasen
(da) Stian Kristiansen på Scope
(fr) Stian Kristiansen på Allociné
(en) Stian Kristiansen på AllMovie
(en) Stian Kristiansen på AllMovie
(en) Stian Kristiansen hos The Movie Database | Stian Kristiansen (født 9. august 1972 i Stavanger) er en norsk filmregissør, mest kjent for å ha regissert Mannen som elsket Yngve fra 2008 basert på boken Mannen som elsket Yngve av Tore Renberg. | 3,175 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Norsk_scenekunstbruk | 2023-02-04 | Norsk scenekunstbruk | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Norske tjenesteselskaper'] | Norsk scenekunstbruk, også kalt Scenekunstbruket er den største landsdekkende formidler av scenekunst for en ung målgruppe i Norge. Scenekunstbruket er et kompetansesenter for scenekunst for et ungt publikum, og er den største aktøren for scenekunst innenfor Den kulturelle skolesekken. Ett av Scenekunstbrukets mål er å bidra til en videre utvikling og styrking av feltet scenekunst for barn og unge, gjennom nettverksbygging, publikumsutvikling, diskusjon og presentasjon av nye prosjekter.
Scenekunstbruket forvalter et arrangørnettverk bestående av 18 fylker (alle, bortsett fra Oslo) og deres kommuner med ulike arrangører fra skoler til kulturhus. De formidler årlig i gjennomsnitt 2500 forestillinger til et publikum på rundt 250 000 barn og unge. Scenekunstbruket presenterer varierte produksjoner innen alle de ulike scenekunstuttrykkene, og har både norske og internasjonale produksjoner i repertoaret.
Scenekunstbruket ble startet av Danse- og teatersentrum i 1994. Det er fra 2009, organisert som et eget aksjeselskap, eid av Danse- og teatersentrum. Scenekunstbruket er den nasjonale aktøren for scenekunst i Den kulturelle skolesekken. 18 av landets 19 fylker (utenom Oslo) er medlem av Scenekunstbrukets nettverk, med til sammen 386 kommuner.
Norsk scenekunstbruk arrangerer festivalen Showbox, en scenekunstfestival med spesielt fokus på scenekunst for barn og unge.
| Norsk scenekunstbruk, også kalt Scenekunstbruket er den største landsdekkende formidler av scenekunst for en ung målgruppe i Norge. Scenekunstbruket er et kompetansesenter for scenekunst for et ungt publikum, og er den største aktøren for scenekunst innenfor Den kulturelle skolesekken. Ett av Scenekunstbrukets mål er å bidra til en videre utvikling og styrking av feltet scenekunst for barn og unge, gjennom nettverksbygging, publikumsutvikling, diskusjon og presentasjon av nye prosjekter.
Scenekunstbruket forvalter et arrangørnettverk bestående av 18 fylker (alle, bortsett fra Oslo) og deres kommuner med ulike arrangører fra skoler til kulturhus. De formidler årlig i gjennomsnitt 2500 forestillinger til et publikum på rundt 250 000 barn og unge. Scenekunstbruket presenterer varierte produksjoner innen alle de ulike scenekunstuttrykkene, og har både norske og internasjonale produksjoner i repertoaret.
Scenekunstbruket ble startet av Danse- og teatersentrum i 1994. Det er fra 2009, organisert som et eget aksjeselskap, eid av Danse- og teatersentrum. Scenekunstbruket er den nasjonale aktøren for scenekunst i Den kulturelle skolesekken. 18 av landets 19 fylker (utenom Oslo) er medlem av Scenekunstbrukets nettverk, med til sammen 386 kommuner.
Norsk scenekunstbruk arrangerer festivalen Showbox, en scenekunstfestival med spesielt fokus på scenekunst for barn og unge.
=== Organisasjon ===
Det er stiftelsen Danse- og teatersentrum som er eier av aksjeselskapet Norsk scenekunstbruk. Stiftelsens styre utgjør generalforsamlingen og velger Scenekunstbrukets styre. Styreleder er Janne Langaas og daglig leder er Ådne Sekkelsten.
I tillegg til styre, har Scenekunstbruket et kunstnerisk råd og et fagutvalg i tillegg til ansatte.
Norsk Scenekunstbruk AS eier Kloden AS.
=== Virksomhet ===
==== Repertoar ====
Scenekunstbruket ser og kvalitetsvurderer scenekunstproduksjoner for opptak i sitt repertoar i samarbeid med kunstneriske råd, og i dialog med kulturkontaktene i nettverket. Repertoaret består av rundt 100 aktive scenekunstproduksjoner. Historisk har over 300 individuelle produksjoner vært tilgjengelig gjennom Scenekunstbrukets repertoar.
Kunstnerisk råd er en vurderingsinstans som skal bidra til å ivareta og styrke kunstnerisk kvalitet og formidlingskvalitet for forestillinger som inngår i Scenekunstbrukets repertoar. I tillegg skal de vurdere søknader om tilrettelegging av scenekunstforestillinger for turné og gjenopptakelse i SPENN, samt fordele midler satt av til dette formålet i samarbeid med Scenekunstbruket. Kunstnerisk råd oppnevnes av daglig leder i samråd med Scenekunstbrukets styre, og skal bestå av minimum 3 personer satt sammen på grunnlag av sin kompetanse. Kunstnerisk råd skal samlet ha en bred faglig kompetanse. Medlemmene av kunstnerisk råd sitter normalt i 2 år av gangen.
==== Produksjonstøtteordningen Spenn ====
Fra 2009 ble forvaltningen av produksjonsmidlene til scenekunst for barn og unge innenfor Den kulturelle skolesekken (DKS) flyttet fra Norsk kulturråd til Norsk scenekunstbruk AS. Støtteordningen heter Spenn og to ganger i året kan frie scenekunstgrupper søke støtte til nyproduksjon eller tilrettelegging og gjenopptakelse av scenekunstproduksjoner. Fagutvalget som behandler søknader til Spenn består av tre personer, og det skal etterstrebes at utvalget har en bred kompetanse og har tilhørighet i ulike deler av scenekunstmiljøet er representert. Kjønn, bakgrunn og alder er også faktorer ved utvelgelse. Fagutvalget har anledning til å innhente vurderinger fra ekstern ekspertise. Medlemmene av fagutvalget sitter normalt i 2 år.
==== Showbox ====
Showbox er Scenekunstbrukets festival, og arrangeres i 2017 for 13. gang. Festivalen fokuserer på scenekunst for et ungt publikum, og har både et fagprogram, åpne forestillinger for publikum og skoleforestillinger. Hvert år vises 20-25 norske og internasjonale produksjoner på festivalen, deriblant flere premierer.
==== Unge stemmer ====
I 2012 startet Scenekunstbruket prosjektet Unge stemmer; en nettside hvor ungdom i hele landet kan blogge om scenekunstopplevelsene sine. Prosjektet har vokst fra å omfatte en årlig redaksjon på Scenekunstbrukets festival Showbox, til å omfatte redaksjoner over hele landet, knyttet til ulike festivaler, institusjoner og prosjekt.
==== Scenekunsten og de unge ====
I 2014 ga Scenekunstbruket ut boka Scenekunsten og de unge. Redaktører var Ådne Sekkelsten og Sidsel Graffer. Forlag er Vidarforlaget. Boka er den største samlingen tekster om scenekunst for barn og unge som er utgitt i Norge. Antologien ble laget i forbindelse med Scenekunstbrukets 20-årsjubileum i 2014. Boken inneholder akademiske og journalistiske tekster, refleksjoner og personlige anekdoter, samt bidrag fra kunstnere, fagfolk, formidlere, ungdom og andre knyttet til feltet scenekunst for barn og unge.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
http://www.scenekunstbruket.no | Norsk scenekunstbruk, også kalt Scenekunstbruket er den største landsdekkende formidler av scenekunst for en ung målgruppe i Norge. Scenekunstbruket er et kompetansesenter for scenekunst for et ungt publikum, og er den største aktøren for scenekunst innenfor Den kulturelle skolesekken. | 3,176 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Finnbogi_%C3%8Dsakson | 2023-02-04 | Finnbogi Ísakson | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor parti hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 7. september', 'Kategori:Dødsfall i 2005', 'Kategori:Færøyske forfattere', 'Kategori:Færøyske journalister', 'Kategori:Færøyske lagtingsformenn', 'Kategori:Færøyske ministre', 'Kategori:Fødsler 7. februar', 'Kategori:Fødsler i 1943', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Klaksvík', 'Kategori:Portal:Færøyene/artikler'] | Finnbogi Ísakson (født 7. februar 1943 i Klaksvík, død 7. september 2005 i Tórshavn) var en færøysk journalist, forfatter og politiker (Tj.).
Han var yngste sønn av Jógvan Isaksen og Anna K. Wolles i Klaksvík. Faren, som var skipper på egen fiskebåt, døde tidlig. Han vokste opp hos moren i Klaksvík og flyttet i 1960 til Tórshavn for å gå gymnaset. Han begynte i 1962 i Útvarp Føroya etter skoletid, og i 1963 i fast stilling. Han studerte også ved Danmarks Journalisthøjskole fra 1964 til 1965. I 1974 etablerte han Tíðindablaðið, en partipolitisk uavhengig avis med seg selv som ansvarlig redaktør, som tok mål av seg å profesjonalisere avisjournalistikken på Færøyene, som hittil hadde vært dominert av partipressen. I løpet av 11 måneder rakk avisen å bli Færøyenes nest største med et opplag på over 6 000, men gikk inn idet Ísakson ble politiker på fulltid i 1975.Ísakson ble første gang innvalgt på Lagtinget fra Norðoyar i 1966, 23 år gammel. En endring av valgordningen så alle personstemmer på listen talte likt, uansett listeplassering, førte til store utskiftninger på Lagtinget dette året. Ísakson ble gjenvalgt fra Norðoyar, hvor han var oppvokst, selv om han bodde i Tórshavn, frem til valget i 1984. Fra 1975 til 1979 var han medlem av Atli Dams koalisjonsregjering med ansvar for skole-, bolig- og samferdselspolitiske saker. Johan Simonsen møtte i hans sted på Lagtinget.Etter at han trådte ut av regjeringen i 1979, var han frilansjournalist i Útvarp Føroya, og fra 1984 programleder i Sjónvarp Føroya, som begynte sine regulære sendinger det året.I 1990 kom han tilbake i Lagtinget, denne gangen valgt fra Suðurstreymoy, etter å ha møtt et år som varamann for Jóngerð Purkhús, og ble sittende frem til valget i 2002. Han var Færøyenes finans- og økonomiminister i Jógvan Sundsteins første regjering i første halvår av 1989, og på nytt i Marita Petersens regjering fra 1993 til 1994. I den siste perioden var Ísakson også Færøyenes visestatsminister. Fra 1991 til 1993 var Ísakson ansvarlig redaktør i partiavisen 14. september. I sin siste valgperiode på Lagtinget fra 1998 til 2002 ledet han tingets forhandlinger som Lagtingets formann.Ísakson utgav en rekke egne verker og oversettelser, deriblant Kåre Holts romaner om kong Sverre.Finnbogi Ísakson ble svært syk sommeren 2005, og døde 7. september, 62 år gammel.
| Finnbogi Ísakson (født 7. februar 1943 i Klaksvík, død 7. september 2005 i Tórshavn) var en færøysk journalist, forfatter og politiker (Tj.).
Han var yngste sønn av Jógvan Isaksen og Anna K. Wolles i Klaksvík. Faren, som var skipper på egen fiskebåt, døde tidlig. Han vokste opp hos moren i Klaksvík og flyttet i 1960 til Tórshavn for å gå gymnaset. Han begynte i 1962 i Útvarp Føroya etter skoletid, og i 1963 i fast stilling. Han studerte også ved Danmarks Journalisthøjskole fra 1964 til 1965. I 1974 etablerte han Tíðindablaðið, en partipolitisk uavhengig avis med seg selv som ansvarlig redaktør, som tok mål av seg å profesjonalisere avisjournalistikken på Færøyene, som hittil hadde vært dominert av partipressen. I løpet av 11 måneder rakk avisen å bli Færøyenes nest største med et opplag på over 6 000, men gikk inn idet Ísakson ble politiker på fulltid i 1975.Ísakson ble første gang innvalgt på Lagtinget fra Norðoyar i 1966, 23 år gammel. En endring av valgordningen så alle personstemmer på listen talte likt, uansett listeplassering, førte til store utskiftninger på Lagtinget dette året. Ísakson ble gjenvalgt fra Norðoyar, hvor han var oppvokst, selv om han bodde i Tórshavn, frem til valget i 1984. Fra 1975 til 1979 var han medlem av Atli Dams koalisjonsregjering med ansvar for skole-, bolig- og samferdselspolitiske saker. Johan Simonsen møtte i hans sted på Lagtinget.Etter at han trådte ut av regjeringen i 1979, var han frilansjournalist i Útvarp Føroya, og fra 1984 programleder i Sjónvarp Føroya, som begynte sine regulære sendinger det året.I 1990 kom han tilbake i Lagtinget, denne gangen valgt fra Suðurstreymoy, etter å ha møtt et år som varamann for Jóngerð Purkhús, og ble sittende frem til valget i 2002. Han var Færøyenes finans- og økonomiminister i Jógvan Sundsteins første regjering i første halvår av 1989, og på nytt i Marita Petersens regjering fra 1993 til 1994. I den siste perioden var Ísakson også Færøyenes visestatsminister. Fra 1991 til 1993 var Ísakson ansvarlig redaktør i partiavisen 14. september. I sin siste valgperiode på Lagtinget fra 1998 til 2002 ledet han tingets forhandlinger som Lagtingets formann.Ísakson utgav en rekke egne verker og oversettelser, deriblant Kåre Holts romaner om kong Sverre.Finnbogi Ísakson ble svært syk sommeren 2005, og døde 7. september, 62 år gammel.
== Referanser == | Finnbogi Ísakson (født 7. februar 1943 i Klaksvík, død 7. | 3,177 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Jonas_Schanche_Jonasen | 2023-02-04 | Jonas Schanche Jonasen | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Dødsfall 4. juni', 'Kategori:Dødsfall i 1979', 'Kategori:Fødsler 22. oktober', 'Kategori:Fødsler i 1897', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske forfattere', 'Kategori:Norske journalister', 'Kategori:Norske journalister under andre verdenskrig', 'Kategori:Personer fra Sandnes kommune', 'Kategori:Personer fra englandsfarten 1940–1945', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Jonas Teofile Schanche Jonasen (født 1897, død 1979) fra Sandnes var en norsk motstandsmann, forfatter og journalist.
| Jonas Teofile Schanche Jonasen (født 1897, død 1979) fra Sandnes var en norsk motstandsmann, forfatter og journalist.
== Oppvekst og studier ==
Jonas Schanche Jonasen var elev ved Kongsgård skole i Stavanger.
Jonasen satt i styret til Det Norske Studentersamfund i 1919.12. februar 1920 var Jonas Schanche Jonasen på forelesning holdt av Albert Einstein i Berlin, da Einstein ble mobbet ut av forelesningssalen under antisemittiske tilrop fra studentene. En uke senere ønsket studentene å rette opp fadesen, og det ble samlet inn underskrifter til støtte for foreleseren. Senere var Jonasen med på å invitere Einstein til Kristiania i regi av Det Norske Studentersamfund.I tidsrommet 1938–1939 var Schanche Jonasen redaktør i avisen Tidens Tegn.
== Arbeid ==
Jonas Schanche Jonasen var den første norske journalist som i sin tid intervjuet den unge Adolf Hitler. Intervjuet ble trykket på forsiden av Aftenpostens lørdagsutgave 20. oktober 1923. Jonasen får i dette intervjuet frem kjerneelementer ved Hitlers ideologi, deriblant at parlamentarismen har feilet og må avskaffes til fordel for et diktatur med en sterk fører, og at de germanske land må samles til et stor-tysk rike.
I 1925 intervjuet Schanche den italienske fascisten og diktatoren Benito Mussolini.
== Andre verdenskrig i Storbritannia ==
Jonasen forlot Norge ombord på MK «Soløy» 2. august 1941 og ankom Baltasund på Shetland 4. august .
I Storbritannia ble Jonasen utnevnt til redaktør for motstandsavisen Norsk Tidend av statsminister Johan Nygaardsvold. Dette skapte reaksjoner, da Jonasen på 30-tallet ikke var kjent for å være særlig kritisk til den gryende fascismen og nazismen i Europa.
== Bibliografi ==
Sigval Bergesen. 1963
Sandnes gjennom 100 år I-II. 1965
Jonas Øglænd gjennom 100 år. Sandnes, 1968
Høyland gjennom 100 år. Stavanger 1972
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Bilde av Jonas Schanche Jonasen, Oslo Museum | Jonas Teofile Schanche Jonasen (født 1897, død 1979) fra Sandnes var en norsk motstandsmann, forfatter og journalist. | 3,178 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Gunnar_Nyquist | 2023-02-04 | Gunnar Nyquist | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder – biografi', 'Kategori:Fødsler 20. november', 'Kategori:Fødsler i 1951', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske journalister', 'Kategori:Norske oversettere'] | Gunnar Henrik Nyquist (født 20. november 1951 i Oslo) er norsk oversetter, tidligere utenriksjournalist i Norsk Telegrambyrå (NTB) 1987-2002.
Nyquist er utdannet boktrykker og har eksamen som fagoversetter fra Universitetet i Agder. Statsautorisert translatør i engelsk.
Han har blant annet oversatt bøker av Malcolm Gladwell, Samantha Power, Lawrence Wright, Kenan Malik, Simon Sebag Montefiore, Masha Gessen, Bill Bryson, Daniel Kahneman og Jung Chang.
Nyquist er medlem av Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening, Statsautoriserte translatørers forening og Norsk Journalistlag. Han er tildelt statens stipend for etablerte kunstnere (2014). | Gunnar Henrik Nyquist (født 20. november 1951 i Oslo) er norsk oversetter, tidligere utenriksjournalist i Norsk Telegrambyrå (NTB) 1987-2002.
Nyquist er utdannet boktrykker og har eksamen som fagoversetter fra Universitetet i Agder. Statsautorisert translatør i engelsk.
Han har blant annet oversatt bøker av Malcolm Gladwell, Samantha Power, Lawrence Wright, Kenan Malik, Simon Sebag Montefiore, Masha Gessen, Bill Bryson, Daniel Kahneman og Jung Chang.
Nyquist er medlem av Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening, Statsautoriserte translatørers forening og Norsk Journalistlag. Han er tildelt statens stipend for etablerte kunstnere (2014). | Gunnar Henrik Nyquist (født 20. november 1951 i Oslo) er norsk oversetter, tidligere utenriksjournalist i Norsk Telegrambyrå (NTB) 1987-2002. | 3,179 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Revelations_of_the_Black_Flame | 2023-02-04 | Revelations of the Black Flame | ['Kategori:1349-album', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Musikkalbum fra 2009'] | Revelations of the Black Flame (utgitt 2009) er det fjerde studioalbumet til det norske black metal-bandet 1349.
Studioalbumet ble innspilt i desember 2008 i Studio Studio Nyhagen i Bøverbru, og i januar 2009 har bandet startet å mikse albumet. Album er mikset i samarbeid med Tom Gabriel Fischer.
| Revelations of the Black Flame (utgitt 2009) er det fjerde studioalbumet til det norske black metal-bandet 1349.
Studioalbumet ble innspilt i desember 2008 i Studio Studio Nyhagen i Bøverbru, og i januar 2009 har bandet startet å mikse albumet. Album er mikset i samarbeid med Tom Gabriel Fischer.
== Sporliste ==
Ett begrenset opplag ble gitt ut med en bonus-CD som inneholder konsertopptak fra Forces of Hell-festivalen i Stockholm.
«Invocation» – 6:13
«Serpentine Sibilance» – 4:35
«Horns» – 3:04
«Maggot Fetus...Teeth Like Thorns» – 3:46
«Misanthropy» – 3:33
«Uncreation» – 6:59
«Set the Controls for the Heart of the Sun» (Pink Floyd-cover) – 6:13
«Solitude» – 3:38
«At the Gate...» – 6:52Works Of Fire – Forces of Hell Live Stockholm 2005
«Hellfire» – 5:47
«Chasing Dragons» – 6:33
«Satanic Propaganda» – 3:14
«I Am Abomination» – 4:13
«Manifest» – 5:06
«Slaves to Slaughter» – 8:55
== Artister ==
Olav «Ravn» Bergene – vokalist
Kjetil «Frost» Haraldstad – trommer
Idar «Archaon» Burheim – gitar
Tor «Seidemann» Stavenes – bass
== Referanser == | Revelations of the Black Flame (utgitt 2009) er det fjerde studioalbumet til det norske black metal-bandet 1349. | 3,180 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Mercedes-Benz_W124 | 2023-02-04 | Mercedes-Benz W124 | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder', 'Kategori:Bilmodeller introdusert i 1984', 'Kategori:Mercedes-Benz-modeller'] | Mercedes-Benz W124 er en bilmodell fra Mercedes-Benz produsert fra 1984 til 1995. W124 var en etterfølger av Mercedes-Benz W123 og ble selv etterfulgt av Mercedes-Benz W210. Høsten 1992 ble helt nye bilmotorer introdusert, med 16 ventiler. Disse motorene ble også levert i etterfølgeren W210 frem til 1999. W124-utgavene fra og med høsten 1992 til og med våren 1995 var således en slags hybrid, med W124-karosseri og W210-motor.
W124 ble levert som sedan, stasjonsvogn (kalt S124), coupe (kalt C124) og kabriolet (A124). W124 fulgte i tradisjonen til W123 og var med dette en solid og velbygd bil som var designet for å kunne tåle mye bruk. W124 var laget med en "koste-hva-det-koste-vil" mentalitet som gjorde at dette ble en av de mest solide Mercedes-Benz-bilene som noensinne er produsert.
W124 var den første Mercedes Benz med 4 Matic. Ineligent 4 hjuldriftsystem. Fra ca 1986.
En high-end bil av Mercedes-Benz W124 ble også produsert i samarbeid med Porsche AG, kalt 500 E (1991-1993) og en faceliftversjon E 500 (1994-1995).
500 E/E 500 var et samarbeid med Porsche-AG, og karosseri ble sendt til Porschefabrikken i Zuffenhausen. Der ble karosseriet tilpasset og modifisert for å få plass til en 5.0L V8 M119 motor hentet fra MB R129 500 SL. Torpedoveggen ble endret for å få motoren så langt bak i karosseriet som mulig. Dermed ble det 50/50 vektfordeling på fram- og bakhjul. Understell og bremser er de samme som på R129 500 SL, i tillegg er det hydraulisk fjæring bak med self-leveling system. E 500 har bremser fra 600 SL 320mm bremseskiver foran og 278mm bak.
Skjermer og sporvidde ble også bredere i forhold til vanlig W124, bilen ble også senket 1,25tommer. Deretter ble det modifiserte karosseriet sendt tilbake til Mercedes-Benzfabrikken i Sindelfingen for lakkering og sendt til Porschefabrikken igjen for montering. Sluttkontrollen ble utført hos MB i Sindelfingen.
Bilene ble nærmest håndbygget og det tok 18 dager å lage hver bil.
Det som skiller 500 E/E 500 visuelt fra resten av W124 er de bredere skjermene, frontlykter og støtfangeren foran og bak. Men er i utgangspunktet en helt annen bil
Totalt ble det produsert 10.479 biler fra 1991 til 1995.
Limited-Edition versjonen av E 500 var de siste utgavene, produsert som 1995 modeller. Disse ble levert i egne metallic farger og hadde to-tonet interiør.
Mercedes 500 E / E 500 kjørte fra det meste, men i likhet med tilsvarende BMW og andre i den kategorien måtte den gi tapt mot Lotus Omega (den Lotus-modifiserte utgaven av Opel/Vauxhall Omega).
Spesialutgaver som E 60 AMG 6.0L V8 og Brabus E 65 6.5L V8, samt Brabus 7.3L V12 ble også levert.
Her kan du se en film om bilen: https://www.youtube.com/watch?v=FJNHhrvZSGg
Versjoner tilgjengelig i Norge i 1985, hentet fra brosjyre trykket november 1984:
200 D – 72 hk
250 D – 90 hk
300 D – 109 hk
200 – 109 hk
230 E – 136 hk
260 E – 170 hk
300 E – 190 hk
Stasjonsvogn (S124) var tilgjengelig fra høsten 1985. Unntaket var 260 E-versjonen. Stasjonsvognsutgaven av 300 E het for eksempel 300 TE.
Lang utgave med 6 dører fantes av 250 D og 260 E.
Coupe (C124) kom våren 1987 som 230 CE og 300 CE. En interessant ting med CE var at den allerede hadde de utvendige sidepanelene som skulle bli standard på sedan og stasjonsvogn høsten 1989.
Versjoner tilgjengelige i Norge i 1990, hentet fra brosjyre trykket september 1989:
200 D / 200 TD – 75 hk
250 D / 250 TD – 94 hk
250 D Turbo – 126 hk
300 D / 300 TD – 113 hk
300 D 4 Matic – 113 hk
300 D Turbo / 300 TD Turbo – 147 hk
300 D Turbo 4 Matic / 300 TD Turbo 4 Matic – 147 hk
200 / 200 T – 105 hk
200 E / 200 TE – 118 hk
230 E / 230 TE / 230 CE – 132 hk
260 E – 160 hk
260 E 4 Matic – 160 hk
300 E / 300 TE / 300 CE – 180 hk
300 E 4 Matic / 300 TE 4 Matic – 180 hk
300 E-24 / 300 TE-24 / 300 CE-24 – 220 hk
Det fantes lange karosserier med 6 dører og enten som 250 D eller 260 E.
De fleste kunne leveres som Sportline, men unntak av 4 Matic og Lang.
Alle kunne leveres med automatgir.
Versjoner tilgjengelige i Norge i 1994, hentet fra brosjyre trykket mai 1993:
E 200 Diesel – 75 hk
E 250 Diesel (også T-modell) – 113 hk
E 250 Turbodiesel – 126 hk
E 300 Diesel (også T-modell) – 136 hk
E 300 Turbodiesel (også T-modell) – 147 hk
E 300 Turbodiesel 4 Matic (også T-modell) – 147 hk
E 200 (også T-modell) – 136 hk
E 220 (også T-modell, Coupe og Cabriolet) – 150 hk
E 280 (også T-modell) – 193 hk
E 300 4 Matic (også T-modell) – 180 hk
E 320 (også T-modell, Coupe og Cabriolet) 220 hk
E 420 – 279 hk
E 500 – 320 hk
Da betegnelsen E-klasse ble innført i 1993, forsvant modellnavnene T og CE. De ulike variantene ble kalt sedan, T-modell, coupe og cabriolet.
| Mercedes-Benz W124 er en bilmodell fra Mercedes-Benz produsert fra 1984 til 1995. W124 var en etterfølger av Mercedes-Benz W123 og ble selv etterfulgt av Mercedes-Benz W210. Høsten 1992 ble helt nye bilmotorer introdusert, med 16 ventiler. Disse motorene ble også levert i etterfølgeren W210 frem til 1999. W124-utgavene fra og med høsten 1992 til og med våren 1995 var således en slags hybrid, med W124-karosseri og W210-motor.
W124 ble levert som sedan, stasjonsvogn (kalt S124), coupe (kalt C124) og kabriolet (A124). W124 fulgte i tradisjonen til W123 og var med dette en solid og velbygd bil som var designet for å kunne tåle mye bruk. W124 var laget med en "koste-hva-det-koste-vil" mentalitet som gjorde at dette ble en av de mest solide Mercedes-Benz-bilene som noensinne er produsert.
W124 var den første Mercedes Benz med 4 Matic. Ineligent 4 hjuldriftsystem. Fra ca 1986.
En high-end bil av Mercedes-Benz W124 ble også produsert i samarbeid med Porsche AG, kalt 500 E (1991-1993) og en faceliftversjon E 500 (1994-1995).
500 E/E 500 var et samarbeid med Porsche-AG, og karosseri ble sendt til Porschefabrikken i Zuffenhausen. Der ble karosseriet tilpasset og modifisert for å få plass til en 5.0L V8 M119 motor hentet fra MB R129 500 SL. Torpedoveggen ble endret for å få motoren så langt bak i karosseriet som mulig. Dermed ble det 50/50 vektfordeling på fram- og bakhjul. Understell og bremser er de samme som på R129 500 SL, i tillegg er det hydraulisk fjæring bak med self-leveling system. E 500 har bremser fra 600 SL 320mm bremseskiver foran og 278mm bak.
Skjermer og sporvidde ble også bredere i forhold til vanlig W124, bilen ble også senket 1,25tommer. Deretter ble det modifiserte karosseriet sendt tilbake til Mercedes-Benzfabrikken i Sindelfingen for lakkering og sendt til Porschefabrikken igjen for montering. Sluttkontrollen ble utført hos MB i Sindelfingen.
Bilene ble nærmest håndbygget og det tok 18 dager å lage hver bil.
Det som skiller 500 E/E 500 visuelt fra resten av W124 er de bredere skjermene, frontlykter og støtfangeren foran og bak. Men er i utgangspunktet en helt annen bil
Totalt ble det produsert 10.479 biler fra 1991 til 1995.
Limited-Edition versjonen av E 500 var de siste utgavene, produsert som 1995 modeller. Disse ble levert i egne metallic farger og hadde to-tonet interiør.
Mercedes 500 E / E 500 kjørte fra det meste, men i likhet med tilsvarende BMW og andre i den kategorien måtte den gi tapt mot Lotus Omega (den Lotus-modifiserte utgaven av Opel/Vauxhall Omega).
Spesialutgaver som E 60 AMG 6.0L V8 og Brabus E 65 6.5L V8, samt Brabus 7.3L V12 ble også levert.
Her kan du se en film om bilen: https://www.youtube.com/watch?v=FJNHhrvZSGg
Versjoner tilgjengelig i Norge i 1985, hentet fra brosjyre trykket november 1984:
200 D – 72 hk
250 D – 90 hk
300 D – 109 hk
200 – 109 hk
230 E – 136 hk
260 E – 170 hk
300 E – 190 hk
Stasjonsvogn (S124) var tilgjengelig fra høsten 1985. Unntaket var 260 E-versjonen. Stasjonsvognsutgaven av 300 E het for eksempel 300 TE.
Lang utgave med 6 dører fantes av 250 D og 260 E.
Coupe (C124) kom våren 1987 som 230 CE og 300 CE. En interessant ting med CE var at den allerede hadde de utvendige sidepanelene som skulle bli standard på sedan og stasjonsvogn høsten 1989.
Versjoner tilgjengelige i Norge i 1990, hentet fra brosjyre trykket september 1989:
200 D / 200 TD – 75 hk
250 D / 250 TD – 94 hk
250 D Turbo – 126 hk
300 D / 300 TD – 113 hk
300 D 4 Matic – 113 hk
300 D Turbo / 300 TD Turbo – 147 hk
300 D Turbo 4 Matic / 300 TD Turbo 4 Matic – 147 hk
200 / 200 T – 105 hk
200 E / 200 TE – 118 hk
230 E / 230 TE / 230 CE – 132 hk
260 E – 160 hk
260 E 4 Matic – 160 hk
300 E / 300 TE / 300 CE – 180 hk
300 E 4 Matic / 300 TE 4 Matic – 180 hk
300 E-24 / 300 TE-24 / 300 CE-24 – 220 hk
Det fantes lange karosserier med 6 dører og enten som 250 D eller 260 E.
De fleste kunne leveres som Sportline, men unntak av 4 Matic og Lang.
Alle kunne leveres med automatgir.
Versjoner tilgjengelige i Norge i 1994, hentet fra brosjyre trykket mai 1993:
E 200 Diesel – 75 hk
E 250 Diesel (også T-modell) – 113 hk
E 250 Turbodiesel – 126 hk
E 300 Diesel (også T-modell) – 136 hk
E 300 Turbodiesel (også T-modell) – 147 hk
E 300 Turbodiesel 4 Matic (også T-modell) – 147 hk
E 200 (også T-modell) – 136 hk
E 220 (også T-modell, Coupe og Cabriolet) – 150 hk
E 280 (også T-modell) – 193 hk
E 300 4 Matic (også T-modell) – 180 hk
E 320 (også T-modell, Coupe og Cabriolet) 220 hk
E 420 – 279 hk
E 500 – 320 hk
Da betegnelsen E-klasse ble innført i 1993, forsvant modellnavnene T og CE. De ulike variantene ble kalt sedan, T-modell, coupe og cabriolet.
== Kilder ==
«The first E-Class: 124 series (1984 to 1996)». marsMediaSite (engelsk). Besøkt 11. april 2021. | Mercedes-Benz W124 er en bilmodell fra Mercedes-Benz produsert fra 1984 til 1995. W124 var en etterfølger av Mercedes-Benz W123 og ble selv etterfulgt av Mercedes-Benz W210. | 3,181 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Filterpapir | 2023-02-04 | Filterpapir | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Papirsorter'] | Filterpapir er en halvgjennomtrengbar papirbarriere som blir plassert i en væske- eller luftstrøm for å fjerne partikler.
| Filterpapir er en halvgjennomtrengbar papirbarriere som blir plassert i en væske- eller luftstrøm for å fjerne partikler.
== Egenskaper ==
Filterpapir blir lagd med forskjellige porøsiteter og grader avhengig av applikasjon. Viktige parametere er porøsitet, partikkelretensjon, gjennomstrømningshastighet, styrke, kompatibilitet, effektivitet og kapasitet.
Filtreringen kan skje med to forskjellige mekanismer: volumfiltrering hvor partiklene samles opp i papiret eller overflatefiltrering hvor partiklene samles på papiroverflaten.
== Fremstilling ==
Råvarene er forskjellige typer papirmasse avhengig av filterkvaliteten. Massen kan komme fra løvtrær, bartrær, plantefiber, eller syntetiske fiber. Normalt lages filterpapir på små papirmaskiner. For laboratoriefilter kan papirmaskinen være så liten som 50 cm i papirbredde. Papiret blir ofte kreppet for å gi mer porøsitet. Filterpapiret kan også behandles med reagenser eller impregneres for å få de rette egenskapene.
== Applikasjoner ==
=== Drivstoffilter ===
Papirfiltere blir anvendt i drivstoffiltere. Vanligst i dieselmotorer. Papiret er et kreppet papir med kontrollert porøsitet. Filterpapiret blir plassert i holdere. Vanligvis anvendes blandinger av løv- og bartrefiber. Basepapiret har vekt på 50 - 80 g/m².
=== Luftfilter ===
Filterpapir til luftfiltre er normalt plassert i kassetter eller bokser og krever at papiret er stivt nok til at kassetten ikke kollapser. Papiret må være porøst nok til å ikke hindre luftstrømmen nevneverdig. Vanligvis er papirvekten 100 - 200 g/m² og det anvendes ekstra lange papirfiber. Filterpapir til luftfiltre impregneres for hindre at de ikke ødelegges av fuktighet i luften. Noen kvaliteter blir også lagd for å kunne renses og dermed forlenge levetiden tl filteret.
=== Kaffefilter ===
Kaffefilter av papir blir lagd av ca. 100 g/m² kreppet papir. Råvare for filtrene er grove langfibre, normalt fra hurtigvoksende trær. Både blekede og ublekede kvaliteter blir produsert.Et vanlig kaffefilter veier omtrent 2 gram
=== Laboratoriefilter ===
Papir til laboratoriefilter lages etter spesifikasjoner til anvendelsen. Råvarene kan være syrevasket papirmasser, karbonfiber, glassfiber, og lignende. Sluttbehandling og pakking er oftest de mest krevende operasjonene i produksjon av filterpapir til laboratoriebruk.I laboratorier anvendes filterpapir sammen med en filter-, hirsch- eller büchnertrakt. Askefritt filterpapir anvendes mest til gravimetriske metoder i kvantitative kjemiske analyser. Basepapiret har vekt på ca. 80 g/m².
Filterpapiret kan også impregners med forskjellige reagenser for anvendelser i diverse tester, slik som pH-papir, graviditetstester eller diabetestester.
=== Oljefilter ===
Smøreoljer til motorer blir normalt utført med volumfiltrering. Filterpapiret blir impregnert for å tåle høye temperaturer.
=== Teposer ===
Teposer lages av abacáfiber som er en veldig tynn og langfibret hamp. Papiret blir ofte tilsatt en mindre andel syntetiske fiber. Teposer er svært porøse og tynne og har stor våtstyrke. Papirvekten er 12 - 20 g/cm².
== Referanser == | Filterpapir er en halvgjennomtrengbar papirbarriere som blir plassert i en væske- eller luftstrøm for å fjerne partikler. | 3,182 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Cebu_Pacific | 2023-02-04 | Cebu Pacific | ['Kategori:1988 i Asia', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Cebu', 'Kategori:Filippinske flyselskaper', 'Kategori:Flyselskaper etablert i 1988'] | Cebu Pacific er et filippinsk lavprisflyselskap. Cebu Pacific er Filippinenes ledende innenriksflyselskap.
| Cebu Pacific er et filippinsk lavprisflyselskap. Cebu Pacific er Filippinenes ledende innenriksflyselskap.
== Destinasjoner ==
Cebu Pacific flyr til 33 innenriksdestinasjoner og 24 internasjonale destinasjoner i 14 land.
== Flåte ==
Flyselskapet studerer Boeing 777-300ER i bare økonomi-klasse, som kan bli brukt til ruter til Vest-kysten i USA.
Etter at en Airbus A380 landa i Manila 11. oktober 2007, har Cebu Pacific en interesse om å ordre flytypen. Airbus A380 fly kan ha over 800 passasjerer i bare økonomi-klasse, og flya i Cebu Pacific har bare økonomi-klasse. Flytypen kan bli brukt til ruter i USA. Cebu Pacific vil vente med å ordre flytypen, før alle de 20 Airbus A320 har kommet i flåten.
Den 18. desember 2007, Cebu Pacific ga en ordre på fire ATR 72-500 fly.
=== Nåværende flåte ===
=== Utgått flåte ===
== Ulykker ==
Den 2. februar 1998 (Cebu Pacific rute 387), en DC-9-30, i en rute fra Manila til Cagayan de Oro, krasjet i fjellet Mount Sumagaya. Alle de 104 om bord, døde. Ulykken skyldes piloten. Flyet skulle mellomlande i Tacloban, noe som flyet gjorde sjelden. Pilotene var ikke kjent i området.
Den 3. mai 2006 (Cebu Pacific rute 393), en DC-9-30 i en rute fra Davao til Zamboanga. Etter flyet landa, begynte det venstre hjulet på å brenne. Ingen av de 100 passasjerene ble skada. Flyplassen ble stengt i 23 timer etter ulykka.
== Eksterne lenker ==
(en) Offisielt nettsted
(en) Cebu Pacific – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | Cebu Pacific er et filippinsk lavprisflyselskap. Cebu Pacific er Filippinenes ledende innenriksflyselskap. | 3,183 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Film%C3%A5ret_1905 | 2023-02-04 | Filmåret 1905 | ['Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Filmer etter årstall', 'Kategori:Filmår', 'Kategori:Kunst og kultur i 1905', 'Kategori:Utgivelser fra 1905', 'Kategori:Verk fra 1905'] | Filmåret 1905 er en oversikt over lanserte filmer, fødte og avdøde filmpersonligheter i 1905.
| Filmåret 1905 er en oversikt over lanserte filmer, fødte og avdøde filmpersonligheter i 1905.
== Fødsler ==
2. januar - Luigi Zampa, italiensk regissør (død 1991)
3. januar
Ray Milland, britisk skuespiller (død 1986)
Anna May Wong, amerikansk skuespiller (død 1961)
4. januar - Arthur Gould-Porter, britisk-amerikansk skuespiller (død 1987)
8. januar - Grete Mosheim, tysk skuespiller (død 1986)
12. januar - Tex Ritter, amerikansk sanger og skuespiller (død 1974)
25. januar - Edward Colman, amerikansk filmfotograf (død 1995)
26. januar - Bernhard Minetti, tysk skuespiller (død 1998)
30. januar - Kurt Waitzmann, tysk skuespiller (død 1985)
14. februar - Thelma Ritter, amerikansk skuespiller (død 1969)
15. februar - Harold Arlen, amerikansk komponist (død 1986)
19. februar - Karen Rasmussen, norsk-svensk skuespiller (død 2002)
27. februar - Franchot Tone, amerikansk skuespiller (død 1968)
28. februar – Carin Swensson, svensk skuespiller og sangerinne
3. mars - Marie Glory, fransk skuespiller (død 2009)
5. mars
László Benedek, ungarsk regissør (død 1992)
Günther Lüders, tysk skuespiller (død 1975)
12. mars – Wanda Rothgardt, svensk skuespiller
14. mars – Karl-Axel Forssberg, svensk skuespiller
16. mars - Elisabeth Flickenschildt, tysk skuespiller (død 1977)
18. mars - Robert Donat, britisk skuespiller (død 1958)
23. mars
Paul Grimault, fransk tegnefilmskaper og regissør (død 1994)
Eulalia Bunnenberg, tysk skuespiller og sangerinne
18. april – Lily Larson Lund, norsk skuespiller
26. april
Denis O’Dea, irsk skuespiller (død 1978)
Jean Vigo, fransk regissør (død 1934)
1. mai
Leila Hyams, amerikansk skuespiller (død 1977)
Henry Koster, tysk regissør (død 1988)
13. mai - Walter Richter, tysk skuespiller (død 1985)
15. mai - Joseph Cotten, amerikansk skuespiller (død 1994)
16. mai
Herbert Ernest Bates, britisk journalist, forfatter og manusforfatter
Henry Fonda, amerikansk skuespiller (død 1982)
5. juni - John Abbott, britisk skuespiller (død 1996)
14. juni - Jenny Jugo, østerriksk skuespiller (død 2001)
20. juni - Lillian Hellman, amerikansk manusforfatter (død 1984)
24. juni - Georgia Hale, amerikansk skuespiller (død 1985)
25. juni - Arthur Maria Rabenalt, østerriksk regissør (død 1993)
30. juni – Maritta Marke, svensk skuespiller og sangerinne
5. juli - Isa Miranda, italiensk skuespiller (død 1982)
18. juli – Werner Ohlson, svensk skuespiller
20. juli
Margareta Högfors, svensk operettesangerinne og skuespiller
Åke Ohberg, svensk skuespiller, regissør, produsent og sanger
23. juli
Ragnar Falck, svensk skuespiller, regiassistent og produksjonsleder
Elsa Winge, svensk skuespiller
29. juli
Clara Bow, amerikansk skuespiller (død 1965)
Thelma Todd, amerikansk skuespiller (død 1935)
2. august
Myrna Loy, amerikansk skuespiller (død 1993)
Ruth Nelson, amerikansk skuespiller (død 1992)
Rudolf Prack, østerriksk skuespiller (død 1981)
Karin Granberg, svensk skuespiller
3. august - Dolores del Rio, meksikansk skuespiller (død 1983)
28. august - Karl-Heinz Peters, tysk skuespiller (død 1990)
9. september - Joseph E. Levine, amerikansk produsent (død 1987)
14. september – Gösta Jonsson, svensk musiker, kapellmester, sanger og skuespiller
18. september - Greta Garbo (eg. Greta Gustafsson), svensk filmskuespillerlegende (død 1990)
19. september - Werner Scharf, tysk skuespiller (død 1945)
21. september - Marguerite Roberts, amerikansk manusforfatter (død 1989)
24. september - Howard Hughes, amerikansk produsent og regissør (død 1976)
30. september
Michael Powell, britisk regissør (død 1990)
Marietta Canty, amerikansk skuespiller
1. oktober
Millan Lyxell, svensk skuespiller
Renate Brausewetter, tysk skuespiller (død 2006)
5. oktober - John Hoyt, amerikansk skuespiller (død 1991)
6. oktober - Wolfgang Liebeneiner, tysk regissør (død 1987)
12. oktober
Ragna Breda, norsk skuespiller
Joseph Kosma, ungarsk-fransk komponist (død 1969)
19. oktober - Wolfgang Lukschy, tysk skuespiller (død 1982)
1. november - Aldo Fabrizi, italiensk skuespiller (død 1990)
3. november - Sigge Fürst, svensk skuespiller, sanger og underholder (død 1984)
5. november - Joel McCrea, amerikansk skuespiller (død 1990)
9. november – Roger Edens, amerikansk komponist, filmprodusent, manusforfatter og skuespiller
11. november – William Bendtz, svensk produksjonsleder og filmprodusent
24. november - Irving Allen, polsk-amerikansk produsent og regissør (død 1987)
9. desember - Dalton Trumbo, amerikansk manusforfatter (død 1976)
10. desember - Arne Bornebusch, svensk regissør og manusforfatter (død 1973)
22. desember - Pierre Brasseur, fransk skuespiller (død 1972)
24. desember - Howard Hughes, amerikansk filmprodusent, flyger, flyprodusent og industrileder (død 1976)
26. desember – Inga Hodell, svensk skuespiller
28. desember
Cliff Arquette, skuespiller og komiker ("Charley Weaver")
Sven-Olof Sandberg, svensk sanger og sangtekstforfatter som har medvirket i TV- og filmroller
31. desember - Jule Styne, amerikansk komponist (død 1994)
== Avdøde ==
17. juli – Clemens Seeber, filmpioner
13. oktober – Henry Irving, britisk skuespiller
== Årets filmer ==
=== A - G ===
=== H - N ===
=== O - U ===
=== V - Å ===
== Eksterne lenker ==
(en) 1905 in film – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | Filmåret 1905 er en oversikt over lanserte filmer, fødte og avdøde filmpersonligheter i 1905. | 3,184 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Lakmus | 2023-02-04 | Lakmus | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:PH-indikatorer', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2020-03', 'Kategori:Usorterte stubber'] | Lakmus er et farvestoff som utvinnes fra forskjellige lavarter. Farvestoffet er egentlig en blanding av flere forskjellige kjemiske forbindelser.
Lakmus anvendes som pH-indikator, enten som pulver som oppløses i vann, i form av væske eller som lakmuspapir. Lakmus endrer farve til rød i møte med syre og blå i møte med baser.Lakmustest anvendes også som en metafor for klare og tydelige måter å avgjøre hvordan noe er på.
| Lakmus er et farvestoff som utvinnes fra forskjellige lavarter. Farvestoffet er egentlig en blanding av flere forskjellige kjemiske forbindelser.
Lakmus anvendes som pH-indikator, enten som pulver som oppløses i vann, i form av væske eller som lakmuspapir. Lakmus endrer farve til rød i møte med syre og blå i møte med baser.Lakmustest anvendes også som en metafor for klare og tydelige måter å avgjøre hvordan noe er på.
== Referanser == | Lakmus er et farvestoff som utvinnes fra forskjellige lavarter. Farvestoffet er egentlig en blanding av flere forskjellige kjemiske forbindelser. | 3,185 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Norsk_Forening_for_Genitale_Anomalier | 2023-02-04 | Norsk Forening for Genitale Anomalier | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Norske interesseorganisasjoner', 'Kategori:Stubber 2023-01', 'Kategori:Transpersonemner', 'Kategori:Transpersonstubber', 'Kategori:Veldig små stubber'] | Norsk Forening for Genitale Anomalier er en interesseorganisasjon for mennesker med genitale anomalier.
| Norsk Forening for Genitale Anomalier er en interesseorganisasjon for mennesker med genitale anomalier.
== Historie ==
Foreningen ble stiftet i samarbeid med Smågruppesenteret som senere byttet navn til Senter for sjeldne diagnoser.
== Eksterne lenker ==
Norsk Forening for Genitale Anomalier | Norsk Forening for Genitale Anomalier er en interesseorganisasjon for mennesker med genitale anomalier. | 3,186 |
https://no.wikipedia.org/wiki/%C5%B8 | 2023-02-04 | Ÿ | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Bokstaver i det latinske alfabetet'] | Ÿ og ÿ (Y med trema) er en bokstav som opptrer i noen franske stedsnavn, for å vise at y-en ikke inngår i en diftong med den forestående vokalen. Eksempler på slik bruk er navnene Moÿ-de-l’Aisne, Faÿ-lès-Nemours og L’Haÿ-les-Roses.
Walisisk bruker trema for å markere at en vokal i en posisjon der den ellers skal uttales som halvvokal skal uttales fullt ut, som en stavelsesbærende vokal. Ofte droppes trema når man skriver walisisk.
Bokstaven brukes også i bandet Queensrÿches navn, uten at den har noen egentlig fonetisk funksjon.
I Unicode kodes ÿ som U+0178 (Ÿ) og U+00FF (ÿ). | Ÿ og ÿ (Y med trema) er en bokstav som opptrer i noen franske stedsnavn, for å vise at y-en ikke inngår i en diftong med den forestående vokalen. Eksempler på slik bruk er navnene Moÿ-de-l’Aisne, Faÿ-lès-Nemours og L’Haÿ-les-Roses.
Walisisk bruker trema for å markere at en vokal i en posisjon der den ellers skal uttales som halvvokal skal uttales fullt ut, som en stavelsesbærende vokal. Ofte droppes trema når man skriver walisisk.
Bokstaven brukes også i bandet Queensrÿches navn, uten at den har noen egentlig fonetisk funksjon.
I Unicode kodes ÿ som U+0178 (Ÿ) og U+00FF (ÿ). | Ÿ og ÿ (Y med trema) er en bokstav som opptrer i noen franske stedsnavn, for å vise at y-en ikke inngår i en diftong med den forestående vokalen. Eksempler på slik bruk er navnene Moÿ-de-l’Aisne, Faÿ-lès-Nemours og L’Haÿ-les-Roses. | 3,187 |
https://no.wikipedia.org/wiki/J.R.R._Tolkien | 2023-02-04 | J.R.R. Tolkien | ['Kategori:Alumni fra Exeter College (Oxford)', 'Kategori:Artikler hvor akademisk grad hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor barn hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor far hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor gravlagt hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor medlem hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor mor hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor sted presiseres med kvalifikator fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor søsken hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med politikerlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sosiale medier-lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger presiseringer', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Britiske barnebokforfattere', 'Kategori:Britiske forfattere av fantastisk litteratur', 'Kategori:Britiske leksikografer', 'Kategori:Britiske lingvister', 'Kategori:CS1-vedlikehold: Ekstra tekst: forfatterliste', 'Kategori:CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste', 'Kategori:Dødsfall 2. september', 'Kategori:Dødsfall i 1973', 'Kategori:Engelske forfattere', 'Kategori:Engelskspråklige forfattere', 'Kategori:Fødsler 3. januar', 'Kategori:Fødsler i 1892', 'Kategori:J.R.R. Tolkien', 'Kategori:Konstruerte språk', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Order of the British Empire (CBE)', 'Kategori:Personer fra Birmingham', 'Kategori:Personer fra Bloemfontein', 'Kategori:Sider med duplikatargumenter i malkall', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker'] | John Ronald Reuel Tolkien (navnet uttales: /ˈtɒlkiːn/)
(født 3. januar 1892 i Bloemfontein i Oranjefristaten, død 2. september 1973 i Bournemouth i England) var en britisk forfatter, dikter, filolog og universitetsprofessor. Tolkien er mest kjent som forfatter av de tre romanene Hobbiten, Ringenes herre og Silmarillion.
Tolkien var Rawlinson og Bosworth-professor i angelsaksisk språk på Pembroke College ved University of Oxford fra 1925 til 1945 og professor i engelsk språk og litteratur ved Merton College, også ved Oxford, fra 1945 til 1959.
Tolkien var nær venn av C. S. Lewis. De var begge medlemmer av den uformelle diskusjonsgruppen kjent som Inklings. Tolkien ble utnevnt til kommandør (CBE) av Order of the British Empire av dronning Elizabeth den 28. mars 1972.
Etter Tolkiens død utga sønnen Christopher en rekke arbeider basert på farens omfattende notater og upubliserte manuskripter, blant annet Silmarillion. Disse historiene, diktene, fiktive sagnene, oppdiktede språkene og litterære essay utgjør sammen med Hobbiten og Ringenes herre en sammenhengende fortelling om en fantasiverden kalt Arda, og om Midgard, som ligger i Arda. Mellom 1951 og 1955 brukte Tolkien termen legendarium, det vil si legendesamling, om store deler av disse skriftene.Selv om mange andre forfattere har utgitt bøker om fantasiverdener før Tolkien, ledet den store suksessen til Hobbiten og Ringenes herre til en oppblomstring og populær fornyelse av genren. Dette har ført til at Tolkien populært kalles moderne fantasilitteraturs far. Mer presist regnes han som opphavet til det som kalles «high fantasy». Avisen The Times rangerte i 2008 Tolkien som nummer seks på en liste over de 50 største britiske forfattere siden 1945. Forbes rangerte ham i 2009 som den femte største døde berømthet målt etter inntekt.
| John Ronald Reuel Tolkien (navnet uttales: /ˈtɒlkiːn/)
(født 3. januar 1892 i Bloemfontein i Oranjefristaten, død 2. september 1973 i Bournemouth i England) var en britisk forfatter, dikter, filolog og universitetsprofessor. Tolkien er mest kjent som forfatter av de tre romanene Hobbiten, Ringenes herre og Silmarillion.
Tolkien var Rawlinson og Bosworth-professor i angelsaksisk språk på Pembroke College ved University of Oxford fra 1925 til 1945 og professor i engelsk språk og litteratur ved Merton College, også ved Oxford, fra 1945 til 1959.
Tolkien var nær venn av C. S. Lewis. De var begge medlemmer av den uformelle diskusjonsgruppen kjent som Inklings. Tolkien ble utnevnt til kommandør (CBE) av Order of the British Empire av dronning Elizabeth den 28. mars 1972.
Etter Tolkiens død utga sønnen Christopher en rekke arbeider basert på farens omfattende notater og upubliserte manuskripter, blant annet Silmarillion. Disse historiene, diktene, fiktive sagnene, oppdiktede språkene og litterære essay utgjør sammen med Hobbiten og Ringenes herre en sammenhengende fortelling om en fantasiverden kalt Arda, og om Midgard, som ligger i Arda. Mellom 1951 og 1955 brukte Tolkien termen legendarium, det vil si legendesamling, om store deler av disse skriftene.Selv om mange andre forfattere har utgitt bøker om fantasiverdener før Tolkien, ledet den store suksessen til Hobbiten og Ringenes herre til en oppblomstring og populær fornyelse av genren. Dette har ført til at Tolkien populært kalles moderne fantasilitteraturs far. Mer presist regnes han som opphavet til det som kalles «high fantasy». Avisen The Times rangerte i 2008 Tolkien som nummer seks på en liste over de 50 største britiske forfattere siden 1945. Forbes rangerte ham i 2009 som den femte største døde berømthet målt etter inntekt.
== Biografi ==
De fleste av Tolkiens forfedre var håndverkere. Slekten Tolkien var opprinnelig fra Sachsen i Tyskland, men hadde bodd i England siden 1700-tallet. Navnet Tolkien, opprinnelig skrevet Tollkiehn, er avledet fra det tyske ordet tollkühn, som betyr noe slikt som «dumdristig», eller en som ikke tar hensyn til farer. John Ronald ble født i Bloemfontein i Oranjefristaten (i dag en del av Sør-Afrika). Da han var tre år gammel flyttet han med sin mor og bror til England. Før faren kunne følge etter, døde han, og Tolkien vokste opp uten noen far. Mesteparten av barndommen ble tilbragt i og nær Birmingham i England, blant annet i (den gang) landsbyen Sarehole. Han studerte ved King Edward's School, St. Philip's Grammar School og vant et stipend til Exeter College ved University of Oxford, der han begynte sine studier i 1911, nitten år gammel.
Til protester fra resten av familien og svigerfamilien konverterte John Ronalds mor Mabel Tolkien til katolisismen. I 1904, da John Ronald var tolv år gammel, døde hun av diabetes. Tolkien mente morens sykdom og død dels var forårsaket av de problemene hun fikk med familien og omgivelsene som følge av at hun konverterte, og han oppfattet henne nærmest som en martyr for katolisismen, noe som kom til å få stor innvirkning på hans egen religiøse tro. Troen var en viktig faktor i hans liv, og ble en av bærebjelkene i hans forhold til C.S. Lewis (forfatter av blant annet bokserien Narnia). Samtaler med Tolkien var en av de utløsende faktorer som gjorde at Lewis etter en periode med religiøs spekulasjon erklærte seg som kristen.
Som foreldreløs ble Tolkien oppfostret av fader Francis Morgan ved Birmingham Oratory. Han bodde en periode på et slags pensjonat i Birmingham, der han møtte og ble forelsket i Edith Bratt (som senere ble modell for figuren Lúthien, en alveprinsesse i Silmarillion). Forholdet mellom John Ronald og Edith ble forsøkt hindret av at Tolkiens verge, fader Francis, som forbød dem å møtes, men etter at Tolkien ble myndig, gjenopptok han kontakten, og de to giftet seg i 1916.
Under første verdenskrig sluttet Tolkien seg til det britiske forsvaret etter å ha avsluttet sin universitetsutdannelse med eksamen med beste karakter i engelsk språk og litteratur. Han var i Lancashire Fusiliers, den mest dekorerte britiske enheten under krigen. Under krigen opplevde han grusomhetene og døden i skyttergravene blant annet i slaget ved Somme, og mistet de fleste av sine venner fra skoledagene i Birmingham. Historikere har spekulert i om den hendelsen har inspirert stedet Daudemyrene i Ringenes Herre. Selv havnet Tolkien til slutt på militærsykehus, ettersom han led av skyttergravsfeber, noe som kanskje reddet livet hans, idet det fikk ham vekk fra frontlinjen.
Mens han lå på sykehus og prøvde å komme seg etter sykdommen, begynte han å skrive en syklus av mytologisk inspirerte fortellinger under samletittelen The Book of Lost Tales. Fortellingene var dels pastisjer på myter han kjente og likte (for eksempel er fortellingen om Túrin Turambar en bearbeidelse av fortellingen om Kullervo i Kalevala). En fellesnevner eller ramme for syklusen skulle være en tilknytning til England. Mange mener at det å skrive fantastisk litteratur var en måte å flykte fra den harde virkeligheten i det tyvende århundre, med fabrikker, maskinpistoler og bomber.
Etter krigen fikk Tolkien en stilling ved The Oxford English Dictionary, en av de høyest aktede ordbøkene i verden. I 1920 fikk han en lektorstilling i engelsk språk ved Universitetet i Leeds, men han flyttet tilbake til Oxford i 1925, da han fikk et professorat i gammelengelsk (angelsaksisk). I 1945 byttet han til et professorat i engelsk språk ved Merton College i Oxford, en stilling han beholdt til han pensjonerte seg i 1959.
Den 28. mars 1972 ble han gjort til kommandør (CBE) av Order of the British Empire.
Gravert på gravstenen på Wolvercote kirkegård i Oxford, der både han og hustruen er gravlagt, står det Beren og Lúthien. En hyllest til en av de største kjærlighetsfortellingene fra Midgard.
== Forfatterskapet ==
Tolkien var hele sitt liv en skrivende mann. Den «private» mytologien som begynte med noen løsrevne dikt og skjøt fart med The Book of Lost Tales, arbeidet han på fra før 1917 til han døde mer enn 55 år seinere. Ingenting av dette ble imidlertid utgitt før en helt annen side av hans fortellernatur forårsaket det.
Tolkien elsket å dikte opp fantastiske fortellinger for sine egne barn. Hver jul skrev han brev fra julenissen som han sendte til barna. Brevene var skrevet i en skjelvende håndskrift og fortalte om de forskjellige gjøremålene julenissen og hans venner, blant annet den klumsete polarisbjørnen, hadde rundt jul. Etter hvert bygget brevene seg opp til en rekke små fortellinger og de ble senere gitt ut i en bok kalt Brev fra julenissen.
En annen fortelling som Tolkien diktet for sine barn, var den om hobbiten «Bilbo Lommelun» (engelsk: «Bilbo Baggins») som ble med en flokk dverger på en farefull ferd, for å vinne tilbake sitt tidligere fjell og sine tidligere skatter fra dragen Smaug. Denne fortellingen ble renskrevet og sirkulerte i Tolkiens vennekrets, og kom slik til forlaget Allen & Unwins kjennskap. Hobbiten ble utgitt i 1937. Boken fikk god mottagelse, og førsteopplaget ble utsolgt på få måneder. Så populær ble den at forleggeren spurte Tolkien om han kunne skrive en oppfølger. Det var det som til slutt skulle bli hans mest kjente verk, den tredelte romanen Ringenes herre (gitt ut mellom 1954–1955). Skrivearbeidet på denne tok nesten ti år, delvis på grunn at han ikke var skjønnlitterær forfatter og akademiske skrifter var hans hovedgeskjeft, og dels fordi Tolkien var en evig perfeksjonist.
Ringenes herre ble uhyre populær blant studenter på 1960-tallet, og den har holdt seg populær helt siden den tid. Tolkiens intensjon med boken var å skrive en ny barnefortelling i samme stil som Hobbiten, men den utviklet seg raskt til å være noe mye mørkere og mer seriøst. Det reflekteres i skrivestilen i begynnelsen av historien, til tross for gjentatte omskrivinger av Tolkien. Selv om den bygget direkte på historien i Hobbiten, bygget den også i større grad på bakgrunnshistorien og universet han hadde skapt i Silmarillion, og boken Hobbiten ble redigert av Tolkien etter utgivelsen av Ringenes herre for å fjerne noen av de mange logiske bristene mellom de første utgavene av Hobbiten og Ringenes herre. Tolkien skrev selv at han helst hadde skrevet den på nytt. Blant annet ble historien om hvordan Bilbo fikk tak i ringen fra Gollum skrevet om.
Mytologien som Tolkien skapte, var hans tolkning av hvordan en «engelsk mytologi» hadde vært dersom de gamle kulturene i Storbritannia i førkristen tid ikke hadde blitt undertrykket, og han vever sammen navn, historier og andre elementer fra hele Europas førkristne historier, fra det norrøne til det greske og egyptiske, som bevart i blant annet Beowulf (som Hobbiten er basert på). Det ble mislikt hos enkelte kritikere ettersom de mente at det reflekterer en mangel på kreativitet fra Tolkiens side. Gitt at Tolkien ønsket å skrive en troverdig mytologi for England, er det lite overraskende at historiene inneholder mye gjendiktning fra gamle kilder, inkludert Beowulf, Edda, og historiene om Atlantis. Tolkiens mesterstykke er nettopp at han klarte å veve sammen myter og historier fra så mange kulturer til en «fellesmytologi» som er hverken norrønt, keltisk, eller gresk, men en blanding av alle. Enkelte litteraturkritikere mener at bøkene er for fjerne fra den moderne virkeligheten til å kvalifisere som kvalitetslitteratur, og mangler dybde i karakterskildringene. Det interessante med dette er at bøker som Tolkien skrev for å underholde seg selv, skaper så mye debatt blant fagfolk og eksperter og at det er stor uenighet om bøkenes kvaliteter mellom de som elsker bøkene og de som ikke kan fordra dem.
Ringenes herre regnes både i salgstall og i undersøkelser blant lesere som en av de mest populære skjønnlitterære fortellinger på 1900-tallet. Tolkiens påvirkning på den moderne fantastiske litteraturen har vært massiv. Inspirasjonen til J. K. Rowlings syv Harry Potter-bøker var blant annet Tolkiens bøker.
== Bibliografi ==
Eventuelle norske titler og utgivelsesår står i parentes.
=== I Tolkiens levetid ===
1937 The Hobbit (Hobbiten, 1972)
1949 Farmer Giles of Ham (Eigil Bonde fra Heim, 1980; middelalderfabel, ikke relatert til Midgard)
1954 The Fellowship of the Ring (Ringens brorskap, bind 1 av Ringenes herre, 1980)
1954 The Two Towers (To tårn, bind 2 av Ringenes herre, 1981)
1955 The Return of the King (Atter en konge, bind 3 av Ringenes herre, 1981)
1962 The Adventures of Tom Bombadil (dikt)
1964 Tree and Leaf (Trær og blader – Tolkiens egne essay om Fantastisk litteratur, 1995)
=== Etter Tolkiens død ===
Tolkien fortsatte å jobbe på Midgards historie helt til han døde. Hans sønn Christopher Tolkien, med assistanse av den yngre forfatteren Guy Gavriel Kay, organisert noe av dette materialet, og resultatet ble utgitt som Silmarillion i 1977. Christopher Tolkien utga også en del av bakgrunnsmaterialet for Midgard:
1977 The Silmarillion (Silmarillion, 1994)
1980 Unfinished Tales (Ufullendte fortellinger, 1997)
1981 The Letters of J.R.R. Tolkien
1983 The Monsters and the Critics (en essaysamling)
2007 The Children of Húrin (Húrins barn (Narn I chîn Hùrin – «Fortellingen om Hùrins Barn») på alvisk)som toppet seg i The History of Middle-earth serien:
1983 The Book of Lost Tales 1
1984 The Book of Lost Tales 2
1985 The Lays of Beleriand
1986 The Shaping of Middle-earth
1987 The Lost Road and Other Writings
1988 The Return of the Shadow (Historien bak Ringenes herre, bind 1)
1989 The Treason of Isengard (Historien bak Ringenes herre, bind 2)
1990 The War of the Ring (Historien bak Ringenes herre, bind 3)
1992 Sauron Defeated (Historien bak Ringenes herre, bind 4)
1993 Morgoth's Ring (Senere Silmarillion, bind 1)
1994 The War of the Jewels (Senere Silmarillion, bind 2)
1996 The Peoples of Middle-earthPosthume verk, slike som The History of Middle-earth og Unfinished Tales inneholder uferdige, oppgitte, alternative, og til og med motstridende versjoner av historiene, fordi Tolkien fortsatte å jobbe med sin mytologi over flere tiår, med konstante omskrivninger, rokeringer og utvidelser av historiene. Bare Silmarillion er konsistent med Ringenes herre takket være en del redigeringsarbeid av Christopher Tolkien, men den inneholder likevel mange mindre motsetninger. Selv Hobbiten er ikke fullstendig konsistent med Ringenes herre.
Et posthumt midgardsrelatert verk er diktet
1974 Bilbo's Last Song
=== Barnebøker han skrev til sine barn med handling utenfor Midgard ===
1976 The Father Christmas Letters (Brev fra julenissen, 1997)
1982 Mr. Bliss
1998 Roverandom (Rundtomrask, 1999)
=== Akademisk materiale som ikke omhandler Midgard ===
1975 Sir Gawain and the Green Knight, Pearl, Sir Orfeo (middelalderdikt oversatt av Tolkien)
1982 Finn and Hengest (angelsaksisk dikting)En samling av Tolkiens kunst, både relatert og ikke relatert til Midgard:
1995 J.R.R. Tolkien: Artist and IllustratorBiblioteket på Marquette University i Milwaukee, Wisconsin, USA, oppbevarer mange originaler av Tolkiens manuskripter, notater og brev. Mye annet originalt materiale er hos Bodleian-biblioteket ved University of Oxford. Marquette har manuskriptene til Ringenes herre og Hobbiten, mange «mindre» bøker som Eigil Bonde fra Heim, og fan-materiale, mens Bodleian har Silmarillion papirene og Tolkiens akademiske arbeid.
== Språk ==
Tolkien var fra tidlig av svært språkinteressert. Hans akademiske karriere var sentrert om filologien, studiet av språk, og lingvistikk. Han fant selv opp femten kunstige språk. De to mest berømte er to alviske språkene som han konstruerte for trilogien Ringenes herre: quenya og sindarin. Han utviklet senere en hel kosmogoni og historie for Midgard, som bakgrunn for fortellingene i disse tre bøkene.
Tolkien behersket et dusin europeiske språk på konversasjonsnivå, fra gammelengelsk og gælisk til fransk og spansk. I tillegg hadde han kjennskap til flere andre germanske språk. Personlig syntes han lydene i det finske språket var de vakreste.Bøkene hans har hatt en liten, men stabil effekt på bruken av språk i fantastisk litteratur, spesielt i bruken av formen dwarves i stedet for dwarfs og elvish i stedet for elfin på engelsk.
== Bøker om Tolkien og Tolkiens verdener ==
Et lite utvalg av de mange bøker om Tolkien og hans verdener:
1977 J.R.R. Tolkien – A Biography (Humphrey Carpenter; J.R.R. Tolkien – En biografi, 2000)
1978 The Complete Guide to Middle-earth (Robert Foster, referanseverk, dekker Ringenes herre, Hobbiten og Silmarillion, men ikke Unfinished Tales)
1981 Journeys of Frodo (Barbara Strachey – atlas over Ringenes herre)
1981 The Letters of J.R.R. Tolkien (redigert av Humphrey Carpenter med assistanse fra Christopher Tolkien)
1991 The Atlas of Middle-earth (Karen Wynn Fonstad – atlas over Ringenes herre, Hobbiten, Silmarillion og The Unfinished Tales)
2000 J.R.R. Tolkien – Author of the Century (T.A. Shippey)
2002 The Complete Tolkien Companion (J. E. A. Tyler – referanseverk, dekker Ringenes herre, Hobbiten, Silmarillion og Unfinished Tales; en betydelig forbedret versjon i forhold til de to tidligere utgavene av denne boka)
2003 Mytenes mann – J.R.R. Tolkien og hans forfatterskap (Nils Ivar Agøy)
== Arbeider basert på Tolkiens verdener ==
=== Film og TV ===
Tolkien solgte opprinnelig filmen, grunnlaget og salgsretten til Hobbiten og Ringenes herre til United Artists i 1968, men de laget aldri noen film, og i 1976 ble rettighetene solgt til Tolkien Enterprises, en del av Saul Zaentz-selskapet.
I 1977 hadde animasjonsfilmen The Hobbit premiere; den var laget for TV og produsert av det amerikanske animasjonsbyrået Rankin-Bass.
I 1978 hadde den amerikanske animasjonsfilmen The Lord of The Rings premiere. Den var regissert av Ralph Bakshi, og laget med rotoscope-teknikk. Denne filmens handling er hentet fra den første halvdelen av de tre Ringenes Herre-romanene.
I 1980 hadde en ny animert TV-film fra Rankin-Bass premiere. Den het The Return of the King, og handlingen var hentet fra den andre halvdelen av Ringenes Herre-syklusen.Filmtrilogien Ringenes herre henter navn fra Tolkiens bøker og er utgangspunktet for handlingen i filmene. De er regissert av Peter Jackson, og hadde premiere i perioden 2001–2003.I tillegg til Jacksons og Bakshis filmer er det blitt laget mange videospill, og rollespill som MERP (Middle-earth Role-playing). Rettighetene til Silmarillion og annet materiell har forblitt hos The J.R.R. Tolkien Estate Ltd. et selskap eid av Tolkiens etterkommere. Delingen av Tolkiens arbeider mellom Tolkien Enterprises og the Estate gjør at ingen av Tolkien Enterprises' produkter kan inneholde kildemateriale utover Hobbiten og Ringenes herre, og derfor er en film- eller teaterversjon av Silmarillion svært usannsynlig.
=== Bokillustrasjoner ===
Kunstnere som har funnet inspirasjon i Tolkiens arbeider inkluderer:
Pauline Baynes (Tolkiens favoritt, illustrerte for eksempel The Adventures of Tom Bombadil)
Inger Edelfeldt
Roger Garland
Michael Hague
Hildebrandt-brødrene (Tim og Greg)
John Howe
Tove Jansson fra Mummitrollet illustrerte en svensk oversettelse av Hobbiten.
Alan Lee
Angus McBride
Kay Miner
Ted Nasmith
Danmarks dronning Margrethe har under pseudonymet Ingahild Grathmer illustrert en dansk utgave av Ringenes herre.
=== Musikk ===
Donald Swann satte musikk til The Road Goes Ever on, en samling av Tolkiens tekster og dikt. Andre komponister som arbeider med Tolkiens viser inkluderer Howard Shore, komponisten av filmmusikken til Peter Jacksons filmer; David Arkenstone; the Tolkien Ensemble; og Blind Guardian. Johan de Meijs 1. symfoni «Lord of the Rings» har også hentet inspirasjon fra Ringenes herre-bøkene. Symfonien består av fem satser, og er skrevet for blåseorkester.
== Oppkalt etter Tolkien ==
Asteroide 2675 Tolkien er oppkalt etter forfatteren.
En vei i den engelske byen Eastbourne i East Sussex har fått navnet Tolkien Road.
== Referanser ==
== Litteratur ==
Agøy, Nils Ivar (2003): Mytenes mann, Tiden. ISBN 82-10-04851-1
Carpenter, Humphrey (2000): J.R.R. Tolkien – en biografi, Tiden. ISBN 82-10-04533-4
Carpenter, Humphrey (2006): The Inklings, HarperCollings. ISBN 0-00-774869-8
Carpenter, Humphrey (red.) og Tolkien, Christopher (asst.red.) (1981): The Letters of J.R.R. Tolkien, George Allen & Unwin. ISBN 0-04-826005-3
Coren, Michael (2001): J.R.R. Tolkien: Mannen som skapte Ringenes herre, Hermon. ISBN 82-302-0011-4
== Eksterne lenker ==
(en) Offisielt nettsted
(en) Offisielt nettsted
(en) J. R. R. Tolkien – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) John Ronald Reuel Tolkien – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
(en) J.R.R. Tolkien på Internet Movie Database
(fr) J.R.R. Tolkien på Allociné
(en) J.R.R. Tolkien hos The Movie Database
(en) J.R.R. Tolkien på Discogs
(en) J.R.R. Tolkien på MusicBrainz
(en) J.R.R. Tolkien på Spotify
(en) J.R.R. Tolkien på AllMusic
(en) J.R.R. Tolkien på Facebook
(en) J.R.R. Tolkien hos The Peerage Informative, akademiske, eller tematiske sider
(en) The Tolkien Society
(en) Tolkien Biography (Tolkien-forening)
(en) The Encyclopedia of Arda Mark Fishers side til hyllest for Tolkiens arbeider
(en) Annals of Arda
(en) Tolkien Bibliography
(en) The Tolkien Meta-FAQ Svar til både nybegynnere og eksperter
(en) The World of J.R.R. Tolkien Arkivert 3. juni 2004 hos Wayback Machine.
(en) J.R.R. Tolkien Arkivert 3. juni 2004 hos Wayback Machine. Diskusjon om Tolkiens arbeider
(en) The Lord of the Rings Fanatics Library Tolkien-informasjon
(en) J.R.R. Tolkien – In Oxford Arkivert 15. juni 2004 hos Wayback Machine.
(en) Tolkien Trail – In Birmingham
(en) Ardalambion Om tungemålene i Arda, verdenen oppfunnet av J.R.R. Tolkien
(en) Music inspired by Tolkien
(no) Ringenes herre og alvespråkene - artikkel fra forskning.no 20.12.02
(no) Mytologien hos Tolkien - artikkel fra forskning.no 17.12.02Fansider
(en) The Tolkien Wiki Community Arkivert 20. august 2008 hos Wayback Machine.
(en) TheOneRing.net Laget av og for fans av J.R.R. Tolkien
(en) The Lord of the Rings Fanatics Plaza – Tolkien Community
(no) Natse Tolkieno – Stor, norsk informasjonsside
(no) Arthedain – Norges Tolkienforening | Edith Mary Tolkien (født Edith Mary Bratt 21. januar 1889 i Gloucestershire, død 29. | 3,188 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Rekonvalesenthjemmet_Ragnar_Berg | 2023-02-04 | Rekonvalesenthjemmet Ragnar Berg | ['Kategori:Anton Poulsson', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Magnus Poulsson', 'Kategori:Norges helsevesen'] | Rekonvalesenthjemmet Ragnar Berg var et rekonvalesenthjem for sårede norske frontkjempere under andre verdenskrig. Hjemmet befant seg på Lysebu, nå Lysebuveien 12 på Voksenkollen i Oslo.
Det var oppkalt etter den falne legionæren Ragnar Berg. Mannen som hadde mye av æren for dets eksistens var den rike forretningsmannen, NS-medlemmet og SS-offiseren Olaf Fermann. Per Imerslund tilbrakte tid på hjemmet etter at han i Finland pådro seg skade i krigen mot Russland.
Eiendommen Lysebu var fra 1920 eid av skipsreder Anton Fredrik Klaveness. Hovedbygget ble oppført 1916 av arkitekt Thorvald Astrup og senere utvidet. Eiendommen ble rekvirert til rekreasjonshjem for norske frontkjempere fra Waffen-SS og Den Norske Legion under navnet «Soldatheim Ragnar Berg».
| Rekonvalesenthjemmet Ragnar Berg var et rekonvalesenthjem for sårede norske frontkjempere under andre verdenskrig. Hjemmet befant seg på Lysebu, nå Lysebuveien 12 på Voksenkollen i Oslo.
Det var oppkalt etter den falne legionæren Ragnar Berg. Mannen som hadde mye av æren for dets eksistens var den rike forretningsmannen, NS-medlemmet og SS-offiseren Olaf Fermann. Per Imerslund tilbrakte tid på hjemmet etter at han i Finland pådro seg skade i krigen mot Russland.
Eiendommen Lysebu var fra 1920 eid av skipsreder Anton Fredrik Klaveness. Hovedbygget ble oppført 1916 av arkitekt Thorvald Astrup og senere utvidet. Eiendommen ble rekvirert til rekreasjonshjem for norske frontkjempere fra Waffen-SS og Den Norske Legion under navnet «Soldatheim Ragnar Berg».
== Referanser == | thumb|Lysebu sett fra luften, 1949 | 3,189 |
https://no.wikipedia.org/wiki/%C3%92 | 2023-02-04 | Ò | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Bokstaver i det latinske alfabetet'] | Ò og ò (O med grav aksent) er den 22. bokstaven i det kasjubiske alfabetet, mellom o og ó. Bokstaven opptrer også på andre språk, deriblant norsk, men anses da for å være en annen utgave av bokstaven o, og ikke en egen bokstav.
På kasjubisk representerer ò lyden [w]. På norsk brukes aksenten for å skille ord fra hverandre, for eksempel brukes den for å markere forskjellen mellom ordene «og» og «òg» og òg «for» og «fòr». På vietnamesisk og i pinyin-systemet for å transkribere kinesisk markerer aksenten fallende tone.
I Unicode kodes ò som U+00D2 (Ò) og U+00F2 (ò). | Ò og ò (O med grav aksent) er den 22. bokstaven i det kasjubiske alfabetet, mellom o og ó. Bokstaven opptrer også på andre språk, deriblant norsk, men anses da for å være en annen utgave av bokstaven o, og ikke en egen bokstav.
På kasjubisk representerer ò lyden [w]. På norsk brukes aksenten for å skille ord fra hverandre, for eksempel brukes den for å markere forskjellen mellom ordene «og» og «òg» og òg «for» og «fòr». På vietnamesisk og i pinyin-systemet for å transkribere kinesisk markerer aksenten fallende tone.
I Unicode kodes ò som U+00D2 (Ò) og U+00F2 (ò). | Ò og ò (O med grav aksent) er den 22. bokstaven i det kasjubiske alfabetet, mellom o og ó. | 3,190 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Bikolibri | 2023-02-04 | Bikolibri | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Cubas endemiske fugler', 'Kategori:Fugler formelt beskrevet i 1850', 'Kategori:Kolibrier'] | Bikolibri (Mellisuga helenae) er trolig verdens minste fugl og én av kun to arter i slekten Mellisuga, som tilhører gruppen med typiske kolibrier i kolibrifamilien. Arten er endemisk for Cuba og Isla de la Juventud og hannene regnes som verdens minste jevnvarme dyr.
Bikolibrien veier kun omkring 1,6–2,6 g og blir cirka 5–6 cm lang, og hannen er minst. I hjemlandet er den kjent som «zunzuncito», men i Norge kaller vi den altså bikolibri, siden den er så liten at den kan minne om bier.Bikolibri ble beskrevet av naturhistorikeren og taksonomen Juan Gundlach i 1844. Den ble skrevet om for første gang i Las Aves de Cuba (Cubas fugler) av Juan Lembeye i 1850.
| Bikolibri (Mellisuga helenae) er trolig verdens minste fugl og én av kun to arter i slekten Mellisuga, som tilhører gruppen med typiske kolibrier i kolibrifamilien. Arten er endemisk for Cuba og Isla de la Juventud og hannene regnes som verdens minste jevnvarme dyr.
Bikolibrien veier kun omkring 1,6–2,6 g og blir cirka 5–6 cm lang, og hannen er minst. I hjemlandet er den kjent som «zunzuncito», men i Norge kaller vi den altså bikolibri, siden den er så liten at den kan minne om bier.Bikolibri ble beskrevet av naturhistorikeren og taksonomen Juan Gundlach i 1844. Den ble skrevet om for første gang i Las Aves de Cuba (Cubas fugler) av Juan Lembeye i 1850.
== Beskrivelse ==
Hannen har strupe, panne og hode i kraftig grønn farge, iriserende krage med fjær som er forlenget ned på begge sidene av strupen. Oversiden er blåfarget, mens resten av undersiden er lys grå til hvit. Hunnen er blågrønn med noe lyst i bryst og underside. Dessuten har hun hvite flekker på enden av de ytre halefjærene. I hekkedrakt har hannfugler iøynefallende rosa til rød farge i panne, på hode og i nakke, og er iriserende metallisk blå på rygg og vinger. Som for andre kolibrier er de iriserende fargene i fjærene ikke alltid synlige. Effekten er avhengig av vinkelen mellom observatør, fugl og lyskilde. Det svarte, halvlange rettenebbet er tynt, og tungen tilsvarende lang og kløftet ytterst på tuppen, for best mulig næringsopptak. Kroppstemperaturen ligger rundt 41 °C om dagen, men den senkes om natta for å spare energi.
Hannen er litt mindre enn hunnen. Arten måler cirka 5–6 cm fra tuppen av nebbet til enden av stjerten, og gjennomsnittsvekten er cirka 1,8 g. Vingene slår med cirka 80 slag/sek når fuglene flyr. Dette er nok til at fuglen kan henge stille i lufta foran blomster som den henter nektar fra, omtrent som bier og vepser.Med tungen formet som et langt rør suger fuglen opp nektar, som om tungen var et sugerør. I denne prosessen får fuglen blomsterpollen på nebb og hode, som når den besøker andre blomster pollinerer disse med. På denne måten spiller fuglen en viktig rolle i reproduksjon av planten. Bikolibrien konsumerer daglig nektar tilsvarende halve kroppsvekten. Den drikker også inntil åtte ganger sin egen vekt med vann.
Hunnen bygger et skålformet reir av spindelvev, bark og lav, som regel 3–5 m over bakken og godt skjult i vegetasjonen. Konstruksjonen av redet tar cirka 10 dager. Eggene er mindre enn kaffebønner og hunnen ruger dem alene i 21–22 dager. Ungene får fjærdrakt etter 13–14 dager og flyr ut av reiret etter cirka 18 dager.Bikolibrien er trolig standfugl. Populasjonen minker, sannsynligvis på grunn av tap av habitat. Arten ser ut til å være avhengig av moden skog. Arten står på CITES liste II.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Bikolibri i Global Biodiversity Information Facility
(no) Bikolibri hos Artsdatabanken
(en) Bikolibri hos ITIS
(en) Bikolibri hos NCBI
(en) Kategori:Mellisuga helenae – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Mellisuga helenae – detaljert informasjon på Wikispecies
Bikolibri videoer hos Internet Bird Collection
Nærbilde av hofugl Arkivert 28. september 2008 hos Wayback Machine.
Bee Hummingbird ved BirdLife Species Factsheet | Bikolibri (Mellisuga helenae) er trolig verdens minste fugl og én av kun to arter i slekten Mellisuga, som tilhører gruppen med typiske kolibrier i kolibrifamilien. Arten er endemisk for Cuba og Isla de la Juventud og hannene regnes som verdens minste jevnvarme dyr. | 3,191 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Las_Vegas | 2023-02-04 | Las Vegas | ['Kategori:115°V', 'Kategori:1905 i USA', 'Kategori:36°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor flaggbilde er samme som på Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor våpenbilde mangler på Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Bosetninger etablert i 1905', 'Kategori:Las Vegas', 'Kategori:Normale stubber', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Stubber 2022-04', 'Kategori:USA-stubber'] | Las Vegas er en by i Clark County i delstaten Nevada, USA. Byen er et av USAs største handels- og turistsenter, spesielt kjent for dets utallige kasinoer og for sine mange bryllupskapeller. Hver dag gifter 150 mennesker seg i Las Vegas. Byen har også langt flere skilsmisse-domstoler enn de fleste andre amerikanske byer.
Las Vegas er den største byen i delstaten Nevada. Las Vegas er også kjent for den berømte TV-serien CSI og en annen TV-serie med samme navn som byen.
Like syd for bygrensen ligger Las Vegas Strip, kjent for sine mange kopi-bygninger, som en mindre modell av Eiffeltårnet, Empire State Building, Chrysler Building, en pyramide og frihetsgudinnen. Hotellet The Venetian er anlagt etter inspirasjon fra den italienske byen Venezia.
Las Vegas er den byen i USA som vokser raskest. Fra mindre enn 25 000 innbyggere i 1950 til over 2 millioner innbyggere i 2007. Man antar at befolkningen i Las Vegas vil dobles i løpet av 2015. Den voldsomme befolkningsveksten har blant annet lagt beslag på mye av vannressursene i det tørre området.Byen er også sete for University of Nevada. I nærheten av byen ligger også vannreservoarene Hooverdammen og Lake Mead, som ble demmet opp i løpet av 1930-tallet. Byen har flere store militæranlegg. F.eks. ble Nellis Air Force Range and Nuclear Testing Site etablert her under den annen verdenskrig. Opprinnelig ble den byen som i dag er kjent som Las Vegas, bosatt av en gruppe mormonere i 1855, men disse forlot området allerede i 1857. Byen vokste deretter opp omkring Fort Baker, som var blitt anlagt i 1864, og byen ekspanderte kraftig etter byggingen av en jernbane i 1905, og byen vokste enda kraftigere etter legaliseringen av spillekasinoene som byen er så kjent for, i 1931. Millionæren Howard Hughes utviklet byen i løpet av 1950-tallet.
| Las Vegas er en by i Clark County i delstaten Nevada, USA. Byen er et av USAs største handels- og turistsenter, spesielt kjent for dets utallige kasinoer og for sine mange bryllupskapeller. Hver dag gifter 150 mennesker seg i Las Vegas. Byen har også langt flere skilsmisse-domstoler enn de fleste andre amerikanske byer.
Las Vegas er den største byen i delstaten Nevada. Las Vegas er også kjent for den berømte TV-serien CSI og en annen TV-serie med samme navn som byen.
Like syd for bygrensen ligger Las Vegas Strip, kjent for sine mange kopi-bygninger, som en mindre modell av Eiffeltårnet, Empire State Building, Chrysler Building, en pyramide og frihetsgudinnen. Hotellet The Venetian er anlagt etter inspirasjon fra den italienske byen Venezia.
Las Vegas er den byen i USA som vokser raskest. Fra mindre enn 25 000 innbyggere i 1950 til over 2 millioner innbyggere i 2007. Man antar at befolkningen i Las Vegas vil dobles i løpet av 2015. Den voldsomme befolkningsveksten har blant annet lagt beslag på mye av vannressursene i det tørre området.Byen er også sete for University of Nevada. I nærheten av byen ligger også vannreservoarene Hooverdammen og Lake Mead, som ble demmet opp i løpet av 1930-tallet. Byen har flere store militæranlegg. F.eks. ble Nellis Air Force Range and Nuclear Testing Site etablert her under den annen verdenskrig. Opprinnelig ble den byen som i dag er kjent som Las Vegas, bosatt av en gruppe mormonere i 1855, men disse forlot området allerede i 1857. Byen vokste deretter opp omkring Fort Baker, som var blitt anlagt i 1864, og byen ekspanderte kraftig etter byggingen av en jernbane i 1905, og byen vokste enda kraftigere etter legaliseringen av spillekasinoene som byen er så kjent for, i 1931. Millionæren Howard Hughes utviklet byen i løpet av 1950-tallet.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Offisielt nettsted
(en) Las Vegas – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Las Vegas – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Las Vegas hos Wikivoyage | Vegas kan vise til: | 3,192 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Dean-Erik_Andersen | 2023-02-04 | Dean-Erik Andersen | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Biografistubber', 'Kategori:Dragartister', 'Kategori:Fødsler i 1971', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske skuespillere', 'Kategori:Personer fra Kristiansand kommune', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2022-04'] | Dean-Erik Andersen (født 4. mars 1971 i Kristiansand) er en norsk skuespiller og artist, mest kjent fra drag-gruppene Great Garlic Girls og Queentastic. Queentastic utgjorde først en duo med Andersen og Geir Lillejord, og de to vant delfinalen i Bodø i Melodi Grand Prix 2006 med låta «Absolutely Fabulous».
| Dean-Erik Andersen (født 4. mars 1971 i Kristiansand) er en norsk skuespiller og artist, mest kjent fra drag-gruppene Great Garlic Girls og Queentastic. Queentastic utgjorde først en duo med Andersen og Geir Lillejord, og de to vant delfinalen i Bodø i Melodi Grand Prix 2006 med låta «Absolutely Fabulous».
== Eksterne lenker ==
(en) Dean-Erik Andersen på Internet Movie Database
(en) Dean-Erik Andersen hos The Movie Database | | fsted = Kristiansand | 3,193 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Europavei_6_(Norge) | 2023-02-04 | Europavei 6 (Norge) | ['Kategori:10,8°Ø', 'Kategori:1965 i Norge', 'Kategori:59,8°N', 'Kategori:61°N', 'Kategori:9°Ø', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Bomveier i Norge', 'Kategori:Den norske riksgrensen', 'Kategori:Europavei 6', 'Kategori:Europaveier i Norge', 'Kategori:Referanser til E75', 'Kategori:Referanser til E8', 'Kategori:Referanser til Ev10', 'Kategori:Referanser til Ev105', 'Kategori:Referanser til Ev12', 'Kategori:Referanser til Ev134', 'Kategori:Referanser til Ev136', 'Kategori:Referanser til Ev14', 'Kategori:Referanser til Ev16', 'Kategori:Referanser til Ev18', 'Kategori:Referanser til Ev39', 'Kategori:Referanser til Ev6', 'Kategori:Referanser til Ev69', 'Kategori:Referanser til Ev75', 'Kategori:Referanser til Ev8', 'Kategori:Referanser til Rv110', 'Kategori:Referanser til Rv15', 'Kategori:Referanser til Rv150', 'Kategori:Referanser til Rv159', 'Kategori:Referanser til Rv163', 'Kategori:Referanser til Rv19', 'Kategori:Referanser til Rv191', 'Kategori:Referanser til Rv22', 'Kategori:Referanser til Rv25', 'Kategori:Referanser til Rv3', 'Kategori:Referanser til Rv4', 'Kategori:Referanser til Rv70', 'Kategori:Referanser til Rv706', 'Kategori:Referanser til Rv77', 'Kategori:Referanser til Rv827', 'Kategori:Referanser til Rv85', 'Kategori:Referanser til Rv92', 'Kategori:Referanser til Rv94', 'Kategori:Referanser til riksvei', 'Kategori:Riksveier', 'Kategori:Riksveier i Oslo', 'Kategori:Sider med kildemaler som inneholder rene URLer', 'Kategori:Sider med kildemaler som mangler tittel', 'Kategori:Veier i Innlandet', 'Kategori:Veier i Nordland', 'Kategori:Veier i Troms og Finnmark', 'Kategori:Veier i Trøndelag', 'Kategori:Veier i Viken'] | Europavei 6 (E6) er en norsk riksvei som går mellom Kirkenes og Svinesund. Veiens lengde er 2 576 km, og den er del av Europavei 6 i Norge og Sverige. Det er Norges lengste vei og går gjennom seks av landets elleve fylker.
På norsk jord følger E 6 traseen Svinesund, Sarpsborg, Oslo, Hamar, Lillehammer, Dombås, Trondheim, Stjørdal, Skogn, Steinkjer, Grong, Mosjøen, Mo i Rana, Rognan, Fauske, så videre opp over Hamarøya med ferge fra Bognes til Skarberget over Tysfjorden til Ballangen, Narvik, Setermoen, Alta, Olderfjord, Lakselv, Karasjok, Varangerbotn, Kirkenes.
| Europavei 6 (E6) er en norsk riksvei som går mellom Kirkenes og Svinesund. Veiens lengde er 2 576 km, og den er del av Europavei 6 i Norge og Sverige. Det er Norges lengste vei og går gjennom seks av landets elleve fylker.
På norsk jord følger E 6 traseen Svinesund, Sarpsborg, Oslo, Hamar, Lillehammer, Dombås, Trondheim, Stjørdal, Skogn, Steinkjer, Grong, Mosjøen, Mo i Rana, Rognan, Fauske, så videre opp over Hamarøya med ferge fra Bognes til Skarberget over Tysfjorden til Ballangen, Narvik, Setermoen, Alta, Olderfjord, Lakselv, Karasjok, Varangerbotn, Kirkenes.
== Lengder og trafikkforhold ==
E 6 er den lengste veistrekningen i Norge med til sammen 2576 km. Av dette er 102,7 km i 85 tunneler, 4,0 % av veiens lengde går i tunnel. Av 85 tunneler på E6 er 39 i Nordland fylke, der 6,0 % av veiens lengde er i tunnel. I landskapet Akershus i Viken fylke var 12,3 % av veiens lengde i tunnel i desember 2018.
=== Gjennom de enkelte fylkene ===
E6 går gjennom seks av landets elleve fylker (tabell oppdatert juli 2020).
Lengdene er medregnet ferjer, men unntatt armer.
=== Armer ===
De lengste armene av E6 er:
Osnes–Trældal i Narvik kommune (17,0 km)
Nordnesveien i Kåfjord kommune (14,1 km)
Alnakrysset–Sørenga i Oslo kommune (10,1 km)
Ryen–Gamlebyen i Oslo kommune (4,0 km)
gjennom Ballangen i Narvik kommune (2,4 km)
Vist–Frøset i Steinkjer kommune (1,9 km)
til Værnes lufthavn i Stjørdal kommune (1,8 km)
til Bardufoss lufthavn i Målselv kommune (1,8 km)
til Rygge lufthavn i Moss kommune (1,6 km)
til Lakselv lufthavn i Porsanger kommune (1,5 km)
til Lillehammer sentrum (1,2 km)
=== Standard ===
E6 har varierende standard. Deler av veien er anlagt som motorvei eller motortrafikkvei, med fartsgrenser 80, 90, 100 eller 110 km/t.
Strekninger med motorveistandardTunga–Kvål 27,8 km
Moelv–Ulvenkrysset 146 km
Klemetsrud–Svinesund (Sverige) 104 km Strekninger med motortrafikkveiLevanger–Branes 6 km
Skogn–Gullberget 13 km
Trondheim lufthavn–Tunga 26,6 km
Gyllan–Liøya (forbi Støren) 9,3 km
Korporalsbrua–Vindåsliene 6,5 km
Sjoa–Fryasletta 33,4 km
Tretten–Moelv
Nordre Fjellhus–Sørenga 4,7 km (arm til Sørenga)
Ryen–Operatunnelen 1,7 km
=== Fartsgrenser ===
Strekninger med fartsgrense 90 km/t
(langs kortere strekninger underveis, f.eks. ved veikryss og forbi tettsteder, kan det være angitt en lavere fartsgrense. Avstandstall er forsøksvis faktisk strekning med angitt fartsgrense)Neiden–Brannsletta, unntatt Bugøyfjord (32,3 km, Troms og Finnmark)
Goavddesgurnjárga–Ceavrresnjárga, unntatt Sirbma–Bievrrá (44,7 km, Troms og Finnmark)
Levajok–Valjohka bru (32,5 km, Troms og Finnmark)
Jussajeaggi–Lávkkajávri/Grøtterud (29,6 km, Troms og Finnmark)
Olderfjorddalen–Skaidi (14,9 km, Troms og Finnmark)
Veslemoen–Lauvås (32,6 km, Troms og Finnmark)
Storsandnes–Bognelv (22,3 km, Troms og Finnmark)
Nordnestunnellen–Larsbergtunnelen (10,4 km, Troms og Finnmark)
Nordkjosbotn–Dale (12,6 km, Troms og Finnmark)
Bardu bygdetun–Kolbranskaret (14,5 km, Troms og Finnmark)
Jordbrumoen–Gratangseidet (16,7 km, Troms og Finnmark)
Rognan–Borkamo (28,0 km, Nordland)
Lønsdal–Illhøllia tunnel, unntatt Strandjord–Eiterå og ved Storforshei (66,2 km, Nordland)
Svenningelv–Kapskarmo (11,5 km, Nordland)
Grong–Formofoss (7,9 km, Trøndelag)
Sørlia–Vist (6,5 km, Trøndelag)
Rokne–Nordberg (5,2 km, Trøndelag)
Skogn–Gullberget (10,6 km, Trøndelag)
Kvithammer–Stjørdalshalsen (4,4 km, Trøndelag)
Hommelvik–Ranheim, unntatt Stavsjøfjelltunnelen og Væretunnelen (12,6 km, Trøndelag)
Jaktøya–Skjerdingstad (6,9 km, Trøndelag)
Brattlitunnelen–Liøya (4,0 km, Trøndelag)
Klevan–Hesthåggån (4,6 km, Trøndelag)
Sjoa–Fryasletta (33,4 km, Innlandet)
Rustberg–Midtskog (10,7 km, Innlandet)
Vinterbro–Trosterud (6,7 km, Viken)
Svinesund tollstasjon–Riksgrense Sverige (1,5 km, Viken) Strekninger med fartsgrense 100 km/tStorler–Jaktøyen (Trøndelag)Kolomoen–Tangen (Innlandet)
Grankrysset–Hvamkrysset (Viken)
Eidettunnelen–Sarpsborg (Viken)
Horgenkrysset–Patterødkrysset (Viken) Strekninger med fartsgrense 110 km/tMelhus-Kvål (Trøndelag)
Moelv–Kolomoen (Innlandet)
Tangen–Grankrysset (Innlandet, Viken)
Patterødkrysset–Galteryggenkrysset (Viken)
Sarpsborg–Svinesund tollstasjon (Viken)Sommerfartsgrenser
Horgenkrysset–Patterødkrysset (Viken)Vinterfartsgrenser
Dovreskogen–Rosten (5,3 km, Innlandet)
=== Lengste tunneler ===
Korgfjelltunnelen, Nordland, 8 533 m
Nordnestunnelen, Troms og Finnmark, 5 810 m
Sørkjostunnelen, Troms og Finnmark, 4 670 m
Kobbskartunnelen, Nordland, 4 457 m
Hundorptunnelen, Innlandet, 4 164 m
=== Lengste bruer ===
Hålogalandsbrua, Nordland, 1 533 m
Sandesund bru, Viken, 1 528 m
Mjøsbrua, Innlandet, 1 421 m
Skjomen bru, Nordland, 711 m
Nye Svinesundsbrua, Viken/Sverige, 704 m
=== Trafikk ===
=== Regularitet ===
Kvænangsfjellet er i gjennomsnitt stengt 32 ganger i løpet av vinteren. Vinteren 2019-2020 var veien over Kvænangsfjellet stengt 77 ganger på grunn av uvær. Omkjøring er 169 km lengre (Skibotn–Alta via Finland).
E6 Saltfjellet har vært stengt 76 ganger vinteren 2019–2020 (og med kolonnekjøring omtrent like mange ganger), mens gjennomsnittet er 32. Det er få reelle alternative ruter mellom nord og sør i Nordland. En mulighet er kystveien med to ferjer, en annen mulighet er gjennom Sverige (Trofors–Tärnaby–Arjeplog–Rognan, 250 km lengre, men den veien er også vinterusikker).
Sennalandet i Finnmark har vært stengt 48 ganger sesongen 2019–2020, rekord er i sesongen 2016–2017, da Sennalandet hadde 55 stengninger. Omkjøring er 226 km lengre (Alta–Olderfjord over Karasjok).
E6 Dovrefjell er den av fjellovergangene som er relativt sjelden stengt, og regnes som en av de sikreste fjellovergangene i Norge. Det kan skje at Dovrefjell er stengt, eller har kolonnekjøring ved sterk vind og snøfokk.
== Historikk ==
=== Nummer ===
Betegnelsen E 6 ble innført 1. juni 1965 for strekningen Roma – Bologna – München – Berlin – Trelleborg – Oslo – Stjørdalshalsen (1962 i Sverige). Lenger nord hadde veien for dårlig standard, blant annet fantes det strekninger med grusvei, og ble skiltet riksvei 6 (og gikk over Ifjordfjellet). I det gamle systemet, før 1965, var veien i Norge skiltet med riksvei 1 sør for Oslo, og riksvei 50 nord for Oslo. 1. juli 1969 ble E 6 skiltet til Nordkjosbotn, og i 1983 via Karasjok til Kirkenes. I 1986 fikk den siste delen av E6 i Finnmark fast dekke.
UNECE besluttet i 1983 å reformere systemet. Veien Helsingborg–Oslo–Olderfjord skulle etter det nye nummersystemet bli en del av E47, med endepunkt på Nordkapp. E6 skulle gå strekningen Olderfjord til Kirkenes. Det nye systemet ble skiltet fra 1985 i de fleste land. To unntak var E6 og E4 i Sverige og Norge, hvor regjeringene forhandlet med UNECE fordi de ikke ønsket å skilte om hele disse lange strekningene. De fikk forlenget E6 fra Olderfjord til Trelleborg i Sverige 1992. E47 fikk da Helsingborg som sitt nordlige endepunkt. Sverige og Norge godtok å skilte om de øvrige europaveiene til det nye systemet.
=== Bygging ===
Veien Svinesund–Klemetsrud ble klar som firefelts motorvei i 2009. Første fullverdige firefelts motorvei i Norge var strekningen Berger–Hvam (5,5 km) på E6 i Akershus som ble åpnet for trafikk i desember 1964. På Svinesund var det bomstasjon fra 2005 til 2021 for å finansiere broen.Da Mjøsbrua åpnet 16. november 1985, ble E6 flyttet til vestbredden av Mjøsa mellom Biri og Lillehammer, til erstatning for en parsell av E6 med lav standard mellom Moelv og Lillehammer, på østsiden av Mjøsa. Gamle E6 langs østbredden ble da nedklassifisert til vanlig riksvei (Fylkesvei 213 fra 2010).Strekningen Mjøsbrua–Biri–Vingrom fikk midtrekkverk og forbikjøringsfelt i 2015. Ny motortrafikkvei Frya–Sjoa (33 km) ble åpnet i 2016.
E6 ble på strekningen Narvik–Alta 39 km kortere fra 2012 til 2018, etter bygging av Hålogalandsbrua, Nordnestunnelen, Sørkjostunnelen, Áilegastunnelen, Kåfjordbrua og noen andre tunneler og veier.
På strekningen fra Lakselv til Tana bru ble en vei bygget ferdig 1940. Den er svært værutsatt og hadde svært lav standard og var ikke europavei. I 1983 ble E6 lagt over Karasjok, en 50 km lengre vei som ble bygget i 1960-årene med bedre standard og ikke så følsom for været. En ny Tana bru ble bygget 2020, den tredje på stedet.
==== Motorvei Gardermoen–Moelv ====
Strekningen nord til Moelv (pr. 1. nov. 2020) er motorvei, med unntak av noen kilometer innenfor Oslo kommunes grenser. På denne strekningen (Klemetsrud–Ulven) har veien likevel fire felt, med planskilte kryss og midtdeler, men grunnet bl.a. stigningsforhold og busslommer er den ikke definert som motorvei. Strekningen fra Skaberud til Kolomoen ble åpnet i oktober 2009, mens strekningen fra Dal til Minnesund var ferdig oppgradert til firefelts veg med midtdeler i november 2011. Strekningen langs Mjøsa fra Minnesund til Skaberud var ferdig som firefelts motorveg i 2015. Oppgradering til motorvei mellom Gardermoen og Kolomoen kostet 10 milliarder kroner og arbeidet pågikk over syv år. Strekningen var tidligere motortrafikkvei. I 2019 ble veien åpnet videre nordover til Kåterud, og i oktober 2020 til Moelv, ved Mjøsbrua. Det er planlagt utbygging av E6 til motorvei standard videre nordover, konkret foreløpig til Øyer, nord for Lillehammer.
Kolomoen–Moelv er en strekning på 43 kilometer, og E6 hadde to felt med forbikjøringsfelt på enkelte strekninger. Statens vegvesen utarbeidet kommedelplaner og reguleringsplaner for firefelts veg med midtdeler på strekningen. Kolomoen–Moelv ble sammen med strekningen videre til Øyer i Oppland gitt til statens nye veiselskap, Nye Veier, for videre utbygging. Arbeidet med strekningen tok til tidlig på høsten 2017, med planlagt ferdigstilling av hele strekningen i desember 2020. Delstrekning Kolomoen–Kåterud åpnet 8. oktober 2019, etter planen som var høsten 2019. Kåterud–Brumunddal åpnet 1. juli 2020, mens Brumunddal–Moelv ble åpnet i oktober 2020.
Anlegg av motorveistrekningen Kolomoen-Moelv kostet omkring 4,1 milliarder kroner. Hæhre var entreprenør nord til Arnkvern, Veidekke nord for Arnkvern. På strekningen Kolomoen-Arnkvern ble bygget 29 broer, 11 underganger og fem planskilte kryss. Motorveien fulgte samme trasé som eksisterende E6 og anleggsarbeidet pågikk med trafikk på E6 hele anleggsperioden.
=== Ferjer ===
Da riksvei 50 (rv. 50, senere Europavei 6/E6) ble tatt i bruk gjennom Nordland år 1941, var det 8 ferjeforbindelser på strekningen gjennom fylket, og totalt 9 langs hele strekningen fra nord til sør i landet. 7 av de 8 i Nordland fylke ble fram til 1986 erstattet av fjelloverganger, broer og tunneler. De var: Elsfjord–Hemnesberget, Rognan–Fauske, Røsvik–Bonnåsjøen (Sommerset–Bonnåsjøen fra 1966), Sætran–Forså, Skjærvik–Grindjord, Ankenes–Narvik og Narvik–Øyjord. Fra 1966 var det 4 ferjestrekninger igjen langs E6 i Nordland: Sætran–Forså (til 1969), Skjærvik–Grindjord (til 1972), Sommerset–Bonnåsjøen (til 1986) og Bognes–Skarberget, som fortsatt eksisterer. Sistnevnte ferjeforbindelse er nå den eneste i sitt slag langs E6 i Norge.
Den eneste ferjestrekning langs rv. 50/E6 utenfor Nordland, var beliggende i Troms fylke, nemlig Lyngseidet–Olderdalen. Forbindelsen var i drift til 1975, da den ble avløst av ny E6 langs østsiden av Lyngenfjorden. Før 1937 var det ikke mulig å kjøre til Nord-Norge nord for Rana. Det var bl.a. ikke farbar bilvei over Saltfjellet og de nødvendige ferjestrekninger mellom Fauske og Narvik var ikke etablert. Reiser videre nordover måtte derfor foregå sjøverts, f.eks. med Hurtigruten.
== Byggearbeider og planer ==
=== Troms og Finnmark ===
En ny tunnel drives gjennom Kvænangsfjellet, byggestart var 2021. E6 over fjellet er ofte stengt, og det er ikke noen omkjøringsmuligheter innenfor Norge, kun Finland.Strekningene Nordkjosbotn – Hatteng (23 km) og Olderdalen – Langslett (33 km) skal ifølge Nasjonal transportplan 2022-2033 utbedres senest 2033.
=== Nordland ===
Hålogalandsbrua sto ferdig i desember 2018 og kortet inn E6 med 18 km mellom Narvik og Bjerkvik.
Mer enn 100 km vei planlegges bygget eller utbedret til stamveistandard mellom Fauske og Trøndelagsgrensen i perioden 2015–2025. Se også E6 Helgeland nord og E6 Helgeland sør.
60 km ny eller utbedret vei med stamveistandard planlegges mellom Ulvsvåg og Fauske etter 2025.
=== Trøndelag ===
11 km ny og forbedret vei planlegges i Grong kommune
Det er vedtatt å bygge motorvei på gjenværende strekninger hele veien Åsen–Ulsberg (rundt 14 mil).
Ny motorvei under bygging Åsen–Kvithammer (19 km) med oppstart 2022 og planlagt ferdigstillelse 2027
Utbedring til motorvei planlegges Værnes–Ranheim med byggestart 2020 og åpning 2025
Melhus sentrum–Ulsberg (kryss med 30Fylkesvei 30) (ca. 70 km) under planlegging. Strekningen bygges ut i perioden 2019–2027. Delstrekningen Korporalsbrua–Vindåsliene bygges i regi av Statens vegvesen, resten av Nye Veier AS.Ny bru parallelt med Gaulabrua to nye bruer over Gaula, og 5,6 km tunnel forbi Lundamo (vest for Gaula) inngår i prosjektet. Det blir også ny(e) tunnel(er) mellom Gaulabrua og Håggån.
Reguleringsplaner foreligger for hele strekningen, som inkluderer nytt kryss med Riksvei 3 på Ulsberg, nye kryss nord og sør for Berkåk, ved Løklia og Soknedal, fem tunneler (den lengste den 3,7 km lange Soknedalstunnelen) og flere bruer.
Gjennom Oppdal ble 3,5 km av E6 i 2015 lagt delvis utenom sentrum. Traseen ligger nær Dovrebanen. Det ble anlagt tre rundkjøringer og underganger for gående og syklende. Arbeidet begynte i 2013 til en pris av 345 millioner kroner. 19. oktober 2015 ble den nye traseen åpnet.
=== Innlandet ===
Gjennom Gudbrandsdalen mellom Lillehammer og Otta har E6 blitt oppgradert, og er under oppgradering på flere delstrekninger.
Øyer–Tretten oppgradert til motortrafikkvei med forbikjøringsstrekninger i 2012, samt Øyertunnelen.
Fåvang–Elstad: Utvidelse og høyere standard planlegges (midtrekkverk og forbikjøringsstrekninger)
Mellom Elstad (rett sør for Ringebu) og Frya planlegges ny trasé utenom Ringebu sentrum. I Nasjonal transportplan for 2018–2029 gikk regjeringen Solberg inn for å utsette oppstart slik at ny strekning vil være klar tidligst i 2030.
Frya–Vinstra: Veien ble lagt i tunnel under Hundorp og flyttet til vestsiden av Lågen utenom tettstedene Harpefoss og Vinstra, midtrekkverk og forbikjøringsstrekninger, påbegynt 2013, ferdig 2016.
Vinstra–Sjoa: Legges utenom Kvam inkludert en ny tunnel gjennom Teigkampen på vestsiden, midtrekkverk og forbikjøringsstrekninger, påbegynt 2014, ferdig 2016.
Sjoa–Otta (ca. 12 km), planfase. Regjeringen Solberg gikk i 2017 inn for å utsette oppstart til 2023.Samlet kostnad for oppgraderingene Elstad/Ringebu til Otta (totalt 56 km) ble anslått til omkring 7 milliarder kroner. Strekningen Frya–Sjoa planlegges for å ta høyde for fremtidig flom.
Det er vedtatt å bygge motorvei på gjenværende strekninger hele veien Øyer–Svinesund (rundt 310 km).
Biri–Øyer (ca 44 km) skal bygges ut til motorvei i regi av Nye Veier. Byggeperiode planlegges til 2020, med fullførelse i 2025. Strekningen Biri–Vingrom ble i 2014–2015 utvidet med forbikjøringsfelt, og det ble satt opp midtrekkverk. Utvidelsen skal etter planen inngå i den fremtidige motorveien Biri–Øyer. Moelv–Biri er en strekning på 2 km, inkludert ny Mjøsbru. Det foreligger kommunedelplan for strekningen i Ringsaker og Gjøvik kommuner. Når utbygging av denne strekningen, inkludert ny bru over Mjøsa blir aktuelt, er avhengig av hvilken prioritering Nye Veier gir strekningen, i tillegg til statlig finansiering.
=== Oslo ===
E6 er motorvei Moelv–Svinesund, unntatt en strekning på 11 km i Oslo øst, delvis fordi det er busslommer direkte ved veien uten separering.
For E6 innenfor Oslos bygrense foreligger planer for bygging av ca. 15 km ny motorvei mellom Klemetsrud og Trosterud, med bussfelt mellom Klemetsrud og Abildsø og ny tunnel mellom Abildsø og Fjellhus. Mulig byggestart: 2024.
== Kommuner og knutepunkter ==
Se Europavei 6 (Norge)/veiliste Nord for E6 gjennom fylkene i Nord-Norge. For detaljer i de enkelte fylkene se
Europavei 6 (Troms og Finnmark)
Europavei 6 (Nordland)
Se Europavei 6 (Norge)/veiliste Midt for E6 gjennom Trøndelag. For detaljer se
Europavei 6 (Trøndelag)
Se Europavei 6 (Norge)/veiliste Innlandet for E6 gjennom Innlandet. For detaljer se
Europavei 6 (Innlandet)
Se Europavei 6 (Norge)/veiliste Sør for E6 gjennom fylkene sør for Trøndelag. For detaljer i de enkelte fylkene se
Europavei 6 (Viken)
Europavei 6 (Oslo)
== Alternative veier ==
Det finnes alternative veier for å reise fra et sted langs veien til et annet. Flere av dem går gjennom Sverige eller Finland.
Svinesund–Skedsmokorset: Riksvei 204/22Fylkesvei 22/Riksvei 22/Riksvei 226 via Mysen og Fetsund, 3 km kortere, 32 min mer reisetid.
Årum (Fredrikstad)–Skedsmokorset: Riksvei 22/Riksvei 226 via Mysen, 4 km kortere, 26 min mer reisetid.
Moss–Skedsmokorset: 120Fylkesvei 120/Riksvei 226, 6 km lengre, 30 min mer reisetid.
Oslo–Lillehammer: Riksvei 4 via Gjøvik, 11 km kortere, 15 min mer reisetid.
Oslo–Trondheim: Riksvei 3 via Østerdalen, 39 km kortere, 30 min mindre reisetid. Dette er den vanligste ruten for gjennomgående trafikk og tar 90 % av tungtrafikken.
Oslo - Trondheim: Riksvei 3/215Fylkesvei 215/237Fylkesvei 237/217Fylkesvei 217/30Fylkesvei 30/Riksvei 3 via Rendalen, 46 km kortere.
Lillehammer–Hjerkinn: 27Fylkesvei 27/29Fylkesvei 29 via Folldal, 14 km kortere
Oslo–Alta: Riksvei 3/Riksvei 25//småvei//Europavei 8/93/Europavei 45 via Särna—Östersund, 200 km kortere, 3 timer kortere reisetid.
Göteborg–Alta: ////Europavei 8/93/Europavei 45, via Mora–Östersund, 220 km kortere.
Fauske–Narvik: Riksvei 827 via Kjøpsvik, 14 km kortere, og en timers fergestrekning. Anbefales ofte som alternativ for tungtransport fordi man unngår to stigninger langs E6.
Narvik–Karasjok: Europavei 10//93/Europavei 45/Riksvei 92, via Kiruna–Kautokeino, 120 km kortere.
E6 ble på strekingen Narvik–Alta 39 km kortere fra 2013 til 2018, med hjelp av nye bruer og tunneler.
Oslo–Kirkenes: Europavei 16//////Europavei 75/92/Riksvei 92, via Orsa–Sundsvall–Kemi, 570 km kortere, 9 timer kortere reisetid.
Alta–Kirkenes: Europavei 45/Riksvei 92/92/92/Riksvei 92/Europavei 6, via Finland, 110 km kortere.
Lakselv–Tana bru: 98Fylkesvei 98, via Ifjordfjellet, periodevis vinterstengt, 50 km kortere.Strekninger der E6 er mer enn dobbelt så lang som luftlinjen:
Markenes–Olderdalen 123 km / 61 km
Skibotn—Alta 285 km / 134 km
Alta–Karasjok 247 km / 103 km
Lakselv–Kirkenes 400 km / 197 km
Kombinasjonen E6/E8 Olsborg–Tromsø 121 km / 58 km
== Se også ==
Europavei 6 (Sverige)
Europavei 6
Pilegrimsleia over Dovrefjell
Riksvei 3
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(no) Statens vegvesen – trafikkmeldinger Ev6
(no) Statens vegvesen – trafikkmeldinger
(no) Statens vegvesen – kolonnekjøring
(no) Statens vegvesen – kolonnetider i Vest-Finnmark
(no) Statens vegvesen – nattestengingerVegvesenets vegkart
Vegvesenets liste over kryssnummer
Fergeruter Bognes – Skarberget Arkivert 31. juli 2017 hos Wayback Machine.
Fem fergestrekninger mellom Narvik og Bodø i 1941
Aftenposten.no – Din nye veihverdag (Publisert 19. mai 2009)
E6 Mo i Rana - Narvik 428 km in 6:54 min (Video) | | bilde = | 3,194 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Karen_Rasmussen | 2023-02-04 | Karen Rasmussen | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor gravlagt hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 25. januar', 'Kategori:Dødsfall i 2002', 'Kategori:Fødsler 19. februar', 'Kategori:Fødsler i 1905', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Norske skuespillere', 'Kategori:Personer fra Bergen kommune', 'Kategori:Personer fra Stockholm', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Stumfilmskuespillere', 'Kategori:Svenske skuespillere'] | Karen Rasmussen eller Karen Jacobsson (født 19. februar 1905 i Bergen, Norge, død 25. januar 2002 i Enskede församling, Stockholm), var en norsk-svensk skuespiller.
Hun studerte i Kristiania, Stockholm og Paris. Rasmussen scenedebuterte på Trondheims teater i 1923 som Helga i skuespillet Geografi og kjærlighet og var deretter ansatt der til 1925. Etter ulike kortere engasjementer spilte hun på Södra Teatern 1930-1935.
Rasmussen filmdebuterte i 1922 i Norge. Hun medvirket i fire svenske filmproduksjoner og giftet seg med skuespilleren Nils Jacobsson i 1930. I 1943 fikk de datteren Anne-Marie (gift Liljegren).
| Karen Rasmussen eller Karen Jacobsson (født 19. februar 1905 i Bergen, Norge, død 25. januar 2002 i Enskede församling, Stockholm), var en norsk-svensk skuespiller.
Hun studerte i Kristiania, Stockholm og Paris. Rasmussen scenedebuterte på Trondheims teater i 1923 som Helga i skuespillet Geografi og kjærlighet og var deretter ansatt der til 1925. Etter ulike kortere engasjementer spilte hun på Södra Teatern 1930-1935.
Rasmussen filmdebuterte i 1922 i Norge. Hun medvirket i fire svenske filmproduksjoner og giftet seg med skuespilleren Nils Jacobsson i 1930. I 1943 fikk de datteren Anne-Marie (gift Liljegren).
== Filmografi ==
1945 – Filmo-Journalen nr 2
1940 – Blyge Anton … ansatt på kontoret
1934 – Sången om den eldröda blomman … en av Kyllikkis venner ved Olofs rafting
1934 – Fasters millioner… Hélènes kammerjomfru
1926 – En sommarfilm utan namn … Daisy, heltinnen
1922 – Farende folk .... Varvara, en tater
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Karen Rasmussen på Internet Movie Database
(sv) Karen Rasmussen i Svensk Filmdatabas
(en) Karen Rasmussen hos The Movie Database | Karen Rasmussen eller Karen Jacobsson (født 19. februar 1905 i Bergen, Norge, død 25. | 3,195 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Dragshow | 2023-02-04 | Dragshow | ['Kategori:Artikkelnavn som lett kan forveksles med andre artikkelnavn', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Dragshow', 'Kategori:Normale stubber', 'Kategori:Stubber 2022-01', 'Kategori:Usorterte stubber'] | Dragshow er en underholdningsform eller -forestilling der aktørene, som kalles dragartister, kler seg og agerer som det (som oftest) motsatte kjønn og fremfører kostyme-, dans- og musikknumre eller spiller på kjønnsmotsetninger. Den er utbredt i LHBT-kulturen.
En kvinne som kler seg og opptrer som en mann kalles dragking og en mann som kler seg og opptrer som en kvinne kalles dragqueen.
| Dragshow er en underholdningsform eller -forestilling der aktørene, som kalles dragartister, kler seg og agerer som det (som oftest) motsatte kjønn og fremfører kostyme-, dans- og musikknumre eller spiller på kjønnsmotsetninger. Den er utbredt i LHBT-kulturen.
En kvinne som kler seg og opptrer som en mann kalles dragking og en mann som kler seg og opptrer som en kvinne kalles dragqueen.
== Norgesbaserte dragartister og -grupper ==
Great Garlic Girls
Queentastic
Ruth og Vigdis
Ronny Wilhelm
Frida Marida
X-Dolls
Princessilicious
Delicious
Holly Vicious
== Utenlandske dragartister og -grupper ==
== Se også ==
Dragking
Camp
== Eksterne lenker ==
Artikkelen har ingen egenskaper for offisielle lenker i Wikidata | Dragshow er en underholdningsform eller -forestilling der aktørene, som kalles dragartister, kler seg og agerer som det (som oftest) motsatte kjønn og fremfører kostyme-, dans- og musikknumre eller spiller på kjønnsmotsetninger. Den er utbredt i LHBT-kulturen. | 3,196 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Tresemesterordning | 2023-02-04 | Tresemesterordning | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder, mangler forekomst av', 'Kategori:Utdanning i Norge'] | Tresemesterordning er et tilbud for studenter som har gått yrkesrettede linjer på videregående skole, eller på andre måter ikke har oppnådd studiespesialisering i realfag.
I TRESS er det vanlig å begynne studieåret midt på sommeren, og det blir da gjennomført et intensivkurs i matematikk og fysikk. Fra høsten av kjøres TRESS parallelt med vanlig undervisning. | Tresemesterordning er et tilbud for studenter som har gått yrkesrettede linjer på videregående skole, eller på andre måter ikke har oppnådd studiespesialisering i realfag.
I TRESS er det vanlig å begynne studieåret midt på sommeren, og det blir da gjennomført et intensivkurs i matematikk og fysikk. Fra høsten av kjøres TRESS parallelt med vanlig undervisning. | Tresemesterordning er et tilbud for studenter som har gått yrkesrettede linjer på videregående skole, eller på andre måter ikke har oppnådd studiespesialisering i realfag. | 3,197 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Olaf_Fermann | 2023-02-04 | Olaf Fermann | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor parti hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Dødsfall 20. april', 'Kategori:Dødsfall i 1975', 'Kategori:Fylkesførere i Nasjonal Samling', 'Kategori:Fødsler 17. februar', 'Kategori:Fødsler i 1892', 'Kategori:Medlemmer av Nasjonal Samling', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Nordmenn dømt i landssvikoppgjøret etter krigen', 'Kategori:Nordmenn fra andre verdenskrig', 'Kategori:Norske Waffen-SS-offiserer', 'Kategori:Norske gründere', 'Kategori:Norske handelsfolk', 'Kategori:Personer fra Oslo', 'Kategori:Personer tilknyttet Norges Røde Kors', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker'] | Olaf Willy Fermann (født 17. februar 1892 i Oslo, død 20. april 1975 i Oslo) var en norsk forretningsmann, et ledende medlem av Nasjonal Samling, SS-offiser og kollaboratør som ble dømt i landssvikoppgjøret.
| Olaf Willy Fermann (født 17. februar 1892 i Oslo, død 20. april 1975 i Oslo) var en norsk forretningsmann, et ledende medlem av Nasjonal Samling, SS-offiser og kollaboratør som ble dømt i landssvikoppgjøret.
== Førkrigstiden ==
Fermann studerte på Oslo handelsgymnasium og ble uteksaminert i 1910. Han arbeidet i perioden 1916-1919 som forretningsmann i Russland og var en tid ansatt ved det norske konsulatet i St. Petersburg. Han giftet seg med datteren til en tysk forretningsmann i Russland, og de fikk en sønn og en datter, Ilsa Marquerite. Under oppholdet i Russland ledet han hjelpearbeid for krigsfanger og mottok det russiske Røde Kors' orden av 1. og 2. klasse. Under revolusjonen i Russland traff han første gang Vidkun Quisling.Etter et opphold i Danmark kom han i 1924 til Danzig som ansatt for Det Bergenske Dampskibsselskab, ble deretter leder for et amerikansk transportselskap, og var utstasjonert blant annet i Hamburg, Wien, Zürich og Berlin. Han traff Heinrich Himmler i 1927-1928 under et jaktselskap på godseier Werner Lorenz´eiendom Mariensee i nærheten av Danzig. Lorenz var leder for SS i Danzig, og hans søster, Erika Lorenz, var Himmlers privatsekretær. Lorenz flyttet etterhvert til Berlin hvor Fermann møtte Himmler ved flere anledninger. Himmlers tiltro til Fermann hadde sammenheng med deres felles vennskap med familien Lorenz og interesse for nordisk-germansk tradisjon og fortid.I 1933 ble han medlem av Nasjonal Samling, som et av dets første medlemmer. Fermann var en velstående mann på denne tiden og var blant Quislings og NS' sterkeste finansielle støttespillere. På 1930-tallet bygget han opp en betydelig industri- og handelsvirksomhet i Tyskland. Fermann eide blant annet en fabrikk i Burg i det som senere ble Øst-Tyskland.
== Andre verdenskrig ==
=== Næringsvirksomhet ===
I 1940 var Fermann bosatt i Tyskland, men han hadde lenge gått med planer om etablering av et selskap for kullimport. Dette skulle gjøres i samarbeid med Deutsches Kohlendepot. Sjursøya Kull og Koks A/S ble kjøpt og tomt på Sjursøya leid av Havnevesenet. Allerede 25. april 1940 reiste han til Berlin for møte med ministerialdirektør dr. Sarnow i det tyske handelsdepartementet, og la her grunnlag for et nært økonomisk samarbeid med tyske myndigheter. På forsommeren 1940 flyttet han med sin familie fra Tyskland til Norge og inngikk i 1941 en avtale med den tyske Armee-Oberkommando om import og leveranser av all sement fra Tyskland til Norge for bygging av Festung Norwegen. For gjennomføring av dette tok Fermann initiativ til samarbeid med den bergenske forretningsmannen Thomas S. Falck, direktør i Det Bergenske Dampskibsselskab. I 1942 trådte han også inn i styret til Det Tyske Handelskammer.
=== Politisk engasjement ===
Høsten 1940 ble Fermann leder for Nasjonal Samlings utenriksorganisasjon. Videre ledet han Frontkjemperkontoret fra mars 1942 og ut året. Kontoret rekrutterte soldater til SS og hjalp til med reassimilering av frontkjempere etter tjeneste ved østfronten.
=== Kommandostab Reichführer SS ===
På vårparten 1941 besøkte øverste leder av Schutzstaffel (SS), Heinrich Himmler, Norge. Dette sees i sammenheng med Det tredje rikets planer om kolonisering av de okkuperte områder i Øst-Europa og Russland. I februar 1941 ble Fermann, sammen med NS-ministrene Jonas Lie og Sverre Riisnæs sendt til Berlin for militær «spesialopplæring». Etter det tyske angrepet på Sovjetunionen ble Fermann beordret til hovedkvarteret for Himmlers kommandostab hvor han, ifølge sin senere forklaring, ble engasjert i «landbruksforskning». I tillegg tjenestegjorde han som adjutant for SS-Hauptsturmführer Rudolf May som hadde ansvaret for organiseringen av «antipartisankrigføringen». Her fungerte han blant annet som tolk under forhør av russiske krigsfanger. Han var sannsynligvis også med på reiser hvor Rudolf May hadde konferanser med lederne i Einsatzgruppe A og B om hvordan man skulle drepe jødene mer effektivt.På høsten 1941 fulgte Fermann, da med graden SS-Untersturmführer, Himmler på en reise til Estland, Polen og Ukraina. Han var registrert som SS-Fachführer i Persönlicher Stab Reichsführer SS, altså en del av Kommandostab Reichsführer SS (RFSS). Himmler hadde tidligere gitt uttrykk for ønske om at Fermann skulle ha en lederrolle i koloniseringen av områdene ved Ljublin, hvor store jordbruksområder ville bli stilt til rådighet blant annet for norske og nederlandske bønder. Disse områdene ble opprettet for germanisering gjennom drap og utryddelse av jøder, sinnslidende, polsk middel- og overklasse og fordrivelse av polske bønder. Fermann opplyste i rettssaken etter krigen at han avslo tilbudet og at han fikk et nervøst sammenbrudd etter diskusjonen med Himmler. Han ble på eller etter reisen til østfronten tildelt det tyske krigstjenestekors av andre klasse med sverd.Det var i denne perioden, 29.–30. september 1941 at de tyske dødsskvadronene Einsatzgruppe 4a under ledelse av Paul Blobel gjennomførte en massakre på russiske jøder i området, kjent som massakren i Babij Jar. 33 771 sivile ble henrettet av tyske spesialstyrker. Allerede mens Fermann var i Kiev, var massehenrettelsene begynt. Den sovjetiske dommeren Wolf Kieper og hans adjutant Mosche Kogan ble offentlig henrettet den 7. august, og tyske tropper arresterte 400 jødiske menn, som ble tunget til å bivåne henrettelsen før de selv ble ført avgårde og henrettet av SD og tyske tropper.Ifølge Emberland/Kott var Fermann en innbitt antisemitt og hadde antakelig få betenkeligheter når det gjaldt mord på jøder. Tilbake i Norge ville han aldri snakke om sine opplevelser i Himmlers følge. Høsten 1942 ble det etablert pakkeforbud for politiske fanger i Tyskland og i Norge. Fermann forsøkte å få opphevet pakkeforbudet, møtte han motstand hos SD. Han fikk også løslatt fanger som var imot Nasjonal Samling gjennom NSUO. (Nasjonal Samlings Utenriksorganisasjon som var ledet av Fermann) Han fikk også hjem folk som hadde arbeidet i Tyskland og ble holdt igjen. Da Tyskland mot slutten av krigen var på sammenbruddets rand, nektet Terboven nordmenn som ville hjem både utreisetillatelse fra Tyskland og innreise til Norge. NSUO kontaktet alle nordmenn de kjente til i Tyskland og ba dem reise til Flensburg. Fermann skaffet biler. Terboven beslagla NSUOs pengemidler. Fermann brukte der som så ofte ellers egne penger. Grensepolitiet ved den tysk/danske grensen fikk pakker med mat. Siste måned av krigen ble 400 nordmenn smuglet over grensen.
=== Norges Røde Kors ===
Fra 1943 var Fermann visepresident i den norske del av Røde Kors og fikk etablert rekonvalesenthjemmet Ragnar Berg på Voksenkollen for skadede norske frontkjempere, der blant annet Per Imerslund oppholdt seg i 1942-1943.
Under krigen bodde Fermann med familien på eiendommen Trollvasshytta på Lillevann i Oslo. Denne kjøpte han i 1940 for 120 000 kroner fra aksjeselskapet AS Trollvasshytta og Kommunefunksjonærenes Forening.
== Landssvikoppgjøret ==
Etter krigen ble Fermann dømt i det norske landssvikoppgjøret. Aktor var høyesterettsadvokat Gunnar Meyer. Fermann ble først dømt til 20 års straffarbeid og inndragning av formue. I lagmannsretten var det innkalt 75 vitner og rettssaken var ventet å ta tre uker. Straffen ble redusert til 9 års fengsel og store bøter, men han ble frifunnet på punktene om forræderi og troløshet.Aftenposten hevdet at han i frigjøringsdagene i mai 1945 forsøkte å kjøpe seg fri "for litt av sitt landssvik" ved å oversende en sjekk på åtte millioner kroner til Norges Røde Kors. Et eiendommelig brev fulgte sjekken som "nu er satt i glass og ramme", het det i avisen. Fermann fikk gjenopptatt saken knyttet til hans arbeid i Norges Røde Kor og ble frikjent for dette i Eidsivating lagmannsrett 26. august 1967.
Hans datter, jentehirdlederen Ilsa Marquerite Lindvig (kallenavn Mossig) (1919-2007), ble også fengslet og satt på Bredtvedt kvinnefengsel. Hun var gift med SS-Hauptsturmführer Olaf T. Lindvig (1917-2007).
== Referanser ==
== Litteratur ==
Dahl, Hans Fredrik, oversatt av Stanton-Ife, Anne-Marie: Quisling: A Study in Treachery. Cambridge University Press, 1999. ISBN 0521496977, ISBN 9780521496971
Terje Emberland og Matthew Kott: Himmlers Norge - Nordmenn i det storgermanske prosjekt, Aschehoug 2012 - ISBN 978-82-03-29308-5
== Eksterne lenker ==
(en) Olaf Fermann – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | Olaf Willy Fermann (født 17. februar 1892 i Oslo, død 20. | 3,198 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Konstruksjonspunkt | 2023-02-04 | Konstruksjonspunkt | ['Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Hoppbakker'] | Konstruksjonspunktet eller K-punktet (også kalt kalkuleringspunktet eller det kritiske punkt) i en hoppbakke er starten av overgangen til sletta, altså der bakken begynner å flate ut. Dette er egentlig ikke et enkelt punkt, men ei linje på tvers av bakken. Konstruksjonspunktet er det bratteste stedet i bakken, eller det nederste bratteste stedet, dersom bakken har jevn helling. Konstruksjonspunktet er utgangspunktet for beregning av lengdepoengene i bakken.
Hopp til K-punktet gir 60 lengdepoeng, unntatt i skiflygingsbakker, der det gis 120 poeng. For kortere eller lengre hopp legges det til eller trekkes fra et visst antall poeng pr. meter. Denne meterverdien er minst for skiflygingsbakker og størst for små hoppbakker. Se tabellen til høyre.
K-punkt var tidligere den eneste tallet på størrelse for hoppbakker. Siden sommeren 2004 brukes også bakkestørrelse (engelsk: Hill Size, forkortet HS) som et mer presist tall på hoppbakkenes størrelse og hvor lange hopp de kan tåle.
Hoppbakker inndeles i fem hovedklasser:
Liten bakke (HS under 50 meter, K under 45 meter)
Mellombakke (HS 50-84 meter, K 45-74 meter)
Normalbakke (HS 85-109 meter, K 75-99 meter)
Stor bakke (HS 110-184 meter, K 100-169 meter)
Skiflygingsbakke (HS over 184 meter, K over 169 meter)
I verdenscupen i spesielt hopp brukes for det meste storbakker med K-punkt 120 meter, skjønt det brukes også bakker opptil K130 (Mühlenkopfbakken i Willingen) og skiflygingsbakker. I kontinentalcupen i hopp for menn brukes i dag flere storbakker enn normalbakker. Også i verdenscupen i kombinert brukes storbakker i økende grad. I kontinentalcupen i hopp for kvinner brukes hovedsakelig normalbakker, med noen få mellombakker som unntak i sommersesongen.
K-punktet markeres ofte med en rød strek på tvers av bakken, og røde sidepaneler fra K-punktet til merket for bakkestørrelsen. Fra K-punktet og oppover i bakken markeres det ofte med blå sidepaneler.
| Konstruksjonspunktet eller K-punktet (også kalt kalkuleringspunktet eller det kritiske punkt) i en hoppbakke er starten av overgangen til sletta, altså der bakken begynner å flate ut. Dette er egentlig ikke et enkelt punkt, men ei linje på tvers av bakken. Konstruksjonspunktet er det bratteste stedet i bakken, eller det nederste bratteste stedet, dersom bakken har jevn helling. Konstruksjonspunktet er utgangspunktet for beregning av lengdepoengene i bakken.
Hopp til K-punktet gir 60 lengdepoeng, unntatt i skiflygingsbakker, der det gis 120 poeng. For kortere eller lengre hopp legges det til eller trekkes fra et visst antall poeng pr. meter. Denne meterverdien er minst for skiflygingsbakker og størst for små hoppbakker. Se tabellen til høyre.
K-punkt var tidligere den eneste tallet på størrelse for hoppbakker. Siden sommeren 2004 brukes også bakkestørrelse (engelsk: Hill Size, forkortet HS) som et mer presist tall på hoppbakkenes størrelse og hvor lange hopp de kan tåle.
Hoppbakker inndeles i fem hovedklasser:
Liten bakke (HS under 50 meter, K under 45 meter)
Mellombakke (HS 50-84 meter, K 45-74 meter)
Normalbakke (HS 85-109 meter, K 75-99 meter)
Stor bakke (HS 110-184 meter, K 100-169 meter)
Skiflygingsbakke (HS over 184 meter, K over 169 meter)
I verdenscupen i spesielt hopp brukes for det meste storbakker med K-punkt 120 meter, skjønt det brukes også bakker opptil K130 (Mühlenkopfbakken i Willingen) og skiflygingsbakker. I kontinentalcupen i hopp for menn brukes i dag flere storbakker enn normalbakker. Også i verdenscupen i kombinert brukes storbakker i økende grad. I kontinentalcupen i hopp for kvinner brukes hovedsakelig normalbakker, med noen få mellombakker som unntak i sommersesongen.
K-punktet markeres ofte med en rød strek på tvers av bakken, og røde sidepaneler fra K-punktet til merket for bakkestørrelsen. Fra K-punktet og oppover i bakken markeres det ofte med blå sidepaneler.
== Eksterne lenker ==
FIS: Grundlagen für die Projektierung einer Skisprungschanze
FIS: International ski competition rules: Ski jumping | Konstruksjonspunktet eller K-punktet (også kalt kalkuleringspunktet eller det kritiske punkt) i en hoppbakke er starten av overgangen til sletta, altså der bakken begynner å flate ut. Dette er egentlig ikke et enkelt punkt, men ei linje på tvers av bakken. | 3,199 |
Subsets and Splits
No saved queries yet
Save your SQL queries to embed, download, and access them later. Queries will appear here once saved.