url
stringlengths 31
279
⌀ | date_scraped
stringclasses 1
value | headline
stringlengths 1
194
| category
stringlengths 16
3.67k
⌀ | ingress
stringlengths 12
19.1k
⌀ | article
stringlengths 15
310k
⌀ | abstract
stringlengths 1
1.02k
⌀ | id
int64 0
202k
|
|---|---|---|---|---|---|---|---|
https://no.wikipedia.org/wiki/Liste_over_F%C3%A6r%C3%B8yenes_skoleministre | 2023-02-04 | Liste over Færøyenes skoleministre | ['Kategori:Lister over færøyske politikere', 'Kategori:Portal:Færøyene/artikler'] | Skoleministeren (færøysk: landsstýrismaðurin í skúlamálum/undirvísingarmálum) var fra 1959 til 1998 en ministerpost i Færøyenes regjering. Siden innføringen av departementsstrukturen i 1998 har skolesaker vært tillagt Kulturdepartementet.
| Skoleministeren (færøysk: landsstýrismaðurin í skúlamálum/undirvísingarmálum) var fra 1959 til 1998 en ministerpost i Færøyenes regjering. Siden innføringen av departementsstrukturen i 1998 har skolesaker vært tillagt Kulturdepartementet.
== Referanser == | Skoleministeren (færøysk: landsstýrismaðurin í skúlamálum/undirvísingarmálum) var fra 1959 til 1998 en ministerpost i Færøyenes regjering. Siden innføringen av departementsstrukturen i 1998 har skolesaker vært tillagt Kulturdepartementet. | 2,700 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Choose_Love | 2023-02-04 | Choose Love | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:Musikkalbum fra 2005', 'Kategori:Musikkalbum produsert av Ringo Starr', 'Kategori:Ringo Starr-album'] | Choose Love er det trettende studioalbumet til Ringo Starr, utgitt i 2005. Albumet ble spilt inn i løpet av 2004 og 2005. Albumet ble godt mottatt av kritikere.
Han brukte det samme ensemblet som han spilte inn albumene Vertical Man og Ringo Rama med. Starr produserte albumet sammen med sin musikalske makker gjennom flere år, Mark Hudson. På samme måte som på tidligere album, har Ringo Starr også her med kjente gjesteartister; Billy Preston og Chrissie Hynde fra The Pretenders er de mest kjente gjestene.
Choose Love ble originalt gitt ut som dobbeltsidig diskett (dual disc) med CD på en side og DVD på den andre. Innholdet på DVD-en er en dokumentar om innspillingen av albumet.
Choose Love oppnådde ikke plassering på albumlistene hverken i Storbritannia eller i USA. Begge forgjengerne, Vertical Man og Ringo Rama, var større kommersielle suksesser.
| Choose Love er det trettende studioalbumet til Ringo Starr, utgitt i 2005. Albumet ble spilt inn i løpet av 2004 og 2005. Albumet ble godt mottatt av kritikere.
Han brukte det samme ensemblet som han spilte inn albumene Vertical Man og Ringo Rama med. Starr produserte albumet sammen med sin musikalske makker gjennom flere år, Mark Hudson. På samme måte som på tidligere album, har Ringo Starr også her med kjente gjesteartister; Billy Preston og Chrissie Hynde fra The Pretenders er de mest kjente gjestene.
Choose Love ble originalt gitt ut som dobbeltsidig diskett (dual disc) med CD på en side og DVD på den andre. Innholdet på DVD-en er en dokumentar om innspillingen av albumet.
Choose Love oppnådde ikke plassering på albumlistene hverken i Storbritannia eller i USA. Begge forgjengerne, Vertical Man og Ringo Rama, var større kommersielle suksesser.
== Sporliste ==
Alle sanger av Richard Starkey/Mark Hudson/Gary Burr/Steve Dudas/Dean Grakal, unntatt hvor merket.
«Fading In Fading Out» (Richard Starkey/Mark Hudson/Gary Burr) – 3:57
«Give Me Back the Beat» – 3:54
«Oh My Lord» – 5:32
en respons til George Harrisons «My Sweet Lord», inneholder Starrs originale demo av sangen.
med Billy Preston på orgel.
«Hard to Be True» (Richard Starkey/Mark Hudson/Gary Burr) – 3:28
med Billy Preston på bakgrunnsvokal.
«Some People» – 3:18
«Wrong All the Time» (Richard Starkey/Mark Hudson/Gary Burr) – 3:39
med Billy Preston på orgel.
«Don't Hang Up» (Richard Starkey/Mark Hudson/Gary Burr) – 3:27
med Chrissie Hynde på vokal.
«Choose Love» (Richard Starkey/Mark Hudson/Gary Burr) – 3:08
«Me and You» (Richard Starkey/Mark Hudson/Steve Dudas) – 2:15
«Satisfied» (Richard Starkey/Mark Hudson/Gary Nicholson) – 3:19
«The Turnaround» – 3:54
«Free Drinks» – 4:47
inneholder et kort navnløst skjult spor.
== Personell ==
Ringo Starr – Hovedvokal, trommer, perkusjon, orgel, intro/outro-demo på «Oh My Lord», loop på «Free Drinks»
John Amato – Saksofoner
Gary Burr – Akustisk gitar, elektrisk gitar og bassgitar, bakgrunnsvokal
Jim Cox – Piano, arrangement
Steve Dudas – Akustisk gitar, elektrisk gitar og slide-gitar, Bakgrunnsvokal
Dean Grakal – Bakgrunnsvokal
Gary Grant – Messingblåser
Dan Higgins – messingblåser, saksofoner, treblåser
Mark Hudson – Akustisk gitar, elektrisk gitar og bassgitar, keyboard, munnspill, bakgrunnsvokal
Chrissie Hynde – Hovedokalist på «Don't Hang Up»
Mark Mirando – Elektrisk gitar, bakgrunnsvokal
Billy Preston – Piano, B3 Orgel, bakgrunnsvokal
Robert Randolph – Elektrisk gitar
Barbara Starkey – Djevelstemme på «The Turnaround»
The Rose Stone Choir – Korarrangement på «Oh My Lord» av Rose Stone
== Eksterne lenker ==
(en) Choose Love på MusicBrainz
Koch Records nettside om albumet Arkivert 24. juli 2008 hos Wayback Machine. | lenke | 2,701 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Bernt_Andr%C3%A9_Moen | 2023-02-04 | Bernt André Moen | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:Blood Red Throne-medlemmer', 'Kategori:Fødsler 17. februar', 'Kategori:Fødsler i 1974', 'Kategori:Heavy metal-musikerstubber', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske black metal-musikere', 'Kategori:Norske death metal-musikere', 'Kategori:Norske trommeslagere', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2021-09'] | Bernt André Moen (født 17. februar 1974) er en norsk musiker.
| Bernt André Moen (født 17. februar 1974) er en norsk musiker.
== Diskografi ==
=== Blood Red Throne ===
Altered Genesis (Studioalbum, 2005)
=== Green Carnation ===
Light of Day, Day of Darkness (Studioalbum, 2001)
A Blessing in Disguise (Studioalbum, 2003)
== Eksterne lenker ==
(en) Bernt André Moen på Discogs
(en) Bernt André Moen på Encyclopaedia Metallum | Norge | 2,702 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Aleksandr_Bessmertnykh_(diplomat) | 2023-02-04 | Aleksandr Bessmertnykh (diplomat) | ['Kategori:Artikler hvor akademisk grad hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor medlem hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor parti hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Fødsler 10. november', 'Kategori:Fødsler i 1933', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Bijsk', 'Kategori:Russiske jurister', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Sovjetiske diplomater', 'Kategori:Sovjetledere'] | For skiløperen, se Aleksandr Bessmertnykh (skiløper)Aleksandr Aleksandrovitsj Bessmertnykh (russisk Александр Александрович Бессмертных; født 10. november 1933 i Bijsk i Altaj kraj i Sovjetunionen – nå Russland) var en sovjetisk jurist, diplomat og en kort periode utenriksminister. Han gikk først på skole i Gorno-Altajsk og ble ansatt i utenriksministeriet i 1957 etter å ha fullført en juridisk utdannelse på MGIMO, universitetet i Moskva hvor de fleste russiske diplomatene får sin utdannelse. I 1957 tok han juridisk doktorgrad. Han behersker flere språk og det er kjent at han skrev noen av talene til Nikita Khrusjtsjov.Fra 1960 til 1966 arbeidet han som oversetter for Sikkerhetsrådet i New York. Siden kom han til utenriksminister Andrej Gromykos stab og arbeidet med nedrustningsspørsmål og forholdet mellom Sovjetunionen og USA før han i 1970 kom som førstesekretær og stedfortreder for ambassadøren i den russiske ambassade i Washington D.C., en stilling han hadde helt til 1983. I denne tiden møtte han en rekke av de amerikanske presidentene: Richard Nixon, Gerald Ford, Ronald Reagan, Jimmy Carter og George H.W. Bush.
I 1983 ble han medlem av kollegiet for utenrikssaker i Sovjetunionen og utnevnt til leder for avdelingen for USA og Canada. Dette vervet førte til at han arrangerte et møte mellom Gorbatsjov og Reagan i Genève. I 1988 ble han første viseutenriksminister, og i 1990 utnevnte Gorbatsjov ham til ambassadør i Washington. Da Sjevardnadse trådte tilbake i desember 1990, ble Bessmertnykh 15. januar 1991 valgt til utenriksminister av Det øverste Sovjet. Men etter augustopprøret i Moskva i 1991 måtte han gå fra sin ministerpost.
Han har siden arbeidet videre med internasjonale spørsmål i ulike sammenhenger. Han er medlem av flere universiteter og akademier og har skrevet en rekke artikler og forskningsoppgaver om diplomatiske emner. Han har flere ordener og utmerkelser og bor i Moskva med sin kone Marina Wadimirovna, som han har en sønn og en datter med.
| For skiløperen, se Aleksandr Bessmertnykh (skiløper)Aleksandr Aleksandrovitsj Bessmertnykh (russisk Александр Александрович Бессмертных; født 10. november 1933 i Bijsk i Altaj kraj i Sovjetunionen – nå Russland) var en sovjetisk jurist, diplomat og en kort periode utenriksminister. Han gikk først på skole i Gorno-Altajsk og ble ansatt i utenriksministeriet i 1957 etter å ha fullført en juridisk utdannelse på MGIMO, universitetet i Moskva hvor de fleste russiske diplomatene får sin utdannelse. I 1957 tok han juridisk doktorgrad. Han behersker flere språk og det er kjent at han skrev noen av talene til Nikita Khrusjtsjov.Fra 1960 til 1966 arbeidet han som oversetter for Sikkerhetsrådet i New York. Siden kom han til utenriksminister Andrej Gromykos stab og arbeidet med nedrustningsspørsmål og forholdet mellom Sovjetunionen og USA før han i 1970 kom som førstesekretær og stedfortreder for ambassadøren i den russiske ambassade i Washington D.C., en stilling han hadde helt til 1983. I denne tiden møtte han en rekke av de amerikanske presidentene: Richard Nixon, Gerald Ford, Ronald Reagan, Jimmy Carter og George H.W. Bush.
I 1983 ble han medlem av kollegiet for utenrikssaker i Sovjetunionen og utnevnt til leder for avdelingen for USA og Canada. Dette vervet førte til at han arrangerte et møte mellom Gorbatsjov og Reagan i Genève. I 1988 ble han første viseutenriksminister, og i 1990 utnevnte Gorbatsjov ham til ambassadør i Washington. Da Sjevardnadse trådte tilbake i desember 1990, ble Bessmertnykh 15. januar 1991 valgt til utenriksminister av Det øverste Sovjet. Men etter augustopprøret i Moskva i 1991 måtte han gå fra sin ministerpost.
Han har siden arbeidet videre med internasjonale spørsmål i ulike sammenhenger. Han er medlem av flere universiteter og akademier og har skrevet en rekke artikler og forskningsoppgaver om diplomatiske emner. Han har flere ordener og utmerkelser og bor i Moskva med sin kone Marina Wadimirovna, som han har en sønn og en datter med.
== Referanser ==
== Kilder ==
Hvem Hva Hvor 1992
== Eksterne lenker ==
Aleksandr Bessmertnykh, a former Soviet Foreign Minister omtale hos Russia Today | Aleksandr Aleksandrovitsj Bessmertnykh (russisk Александр Александрович Бессмертных; født 10. november 1933 i Bijsk i Altaj kraj i Sovjetunionen – nå Russland) var en sovjetisk jurist, diplomat og en kort periode utenriksminister. | 2,703 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Xinyi_(Xuzhou) | 2023-02-04 | Xinyi (Xuzhou) | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Byfylker i Jiangsu'] | Xinyi (kinesisk: 新沂; pinyin: Xīnyí) er et byfylke i byprefekturet Xuzhou i provinsen Jiangsu i Folkerepublikken Kina.
Befolkningen var på 945 948 innbyggere i 1999.
| Xinyi (kinesisk: 新沂; pinyin: Xīnyí) er et byfylke i byprefekturet Xuzhou i provinsen Jiangsu i Folkerepublikken Kina.
Befolkningen var på 945 948 innbyggere i 1999.
== Kulturminner ==
Det neolittiske Huatingfunnstedet (Huating yizhi, 花厅遗址) av Dawenkoukulturen ble i 2006 oppført på Folkerepublikken Kinas liste over kulturminner.
== Samferdsel ==
Kinas riksvei 205 passerer gjennom området. Den begynner i Shanhaiguan i Hebei og ender opp sør i Shenzhen i provinsen Guangdong. Underveis er den innom blant annet Tangshan, Tianjin, Zibo, Huai'an, Nanjing, Wuhu, Sanming, Heyuan og Huizhou.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Lokalregjeringens side
- på engelsk
Huating yizhi | Xinyi (kinesisk: 新沂; pinyin: Xīnyí) er et byfylke i byprefekturet Xuzhou i provinsen Jiangsu i Folkerepublikken Kina. | 2,704 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Film%C3%A5ret_1917 | 2023-02-04 | Filmåret 1917 | ['Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Filmer etter årstall', 'Kategori:Filmer fra 1917', 'Kategori:Filmår', 'Kategori:Kunst og kultur i 1917', 'Kategori:Utgivelser fra 1917', 'Kategori:Verk fra 1917'] | Filmåret 1917 er en oversikt over lanserte filmer, fødte og avdøde filmpersonligheter i 1917.
| Filmåret 1917 er en oversikt over lanserte filmer, fødte og avdøde filmpersonligheter i 1917.
== Fødsler ==
10. januar – Hilde Krahl, østerriksk skuespillerinne (d. 1999)
17. januar – M.G. Ramachandran, indisk politiker og filmskuespiller
24. januar – Ernest Borgnine, amerikansk skuespiller (d. 2012)
24. januar – Alf Malland, amerikansk skuespiller (d. 1997)
28. januar – Ingeborg von Kusserow, tysk skuespillerinne
3. februar – Arne Sucksdorff, svensk regissør, manusforfatter, fotograf og dokumentarfilmskaper (d. 2001)
5. februar – Vivica Bandler, finsk teaterregissør, manusforfatter og teatersjef
6. februar – Zsa Zsa Gábor, ungarsk-amerikansk skuespiller (d. 2016)
11. februar
Giuseppe De Santis, italiensk regissør (d. 1997)
Sidney Sheldon, amerikansk forfatter og manusforfatter (d. 2007)
15. februar – Egil Holmsen, svensk regissør, manusforfatter, journalist, forfatter og skuespiller
21. februar – Lucille Bremer, amerikansk skuespillerinne (d. 1996)
27. februar – Börge Krüger, svensk-dansk danser og skuespiller
12. mars – Fritjof Hellberg, svensk skuespiller.
9. april – Brad Dexter, amerikansk skuespiller (d. 2002)
29. april – Celeste Holm, amerikansk skuespillerinne (d. 2012)
1. mai – Danielle Darrieux, fransk skuespillerinne (d. 2017)
3. mai
Gun Robertson, svensk skuespiller
Chris Wahlström, svensk skuespiller
16. mai – George Gaynes, amerikansk skuespiller (d. 2016)
21. mai – Raymond Burr, kanadisk-amerikansk skuespiller (Perry Mason) (d. 1993)
28. mai – Rune Stylander, svensk skuespiller og regiassistent
31. mai
Eric Sundquist, svensk skuespiller
Jean Rouch, fransk regissør (d. 2004)
6. juni – Maria Montez, amerikansk skuespiller
7. juni – Dean Martin, amerikansk sanger og skuespiller. (d. 1995)
9. juni – Ullastina Rettig, svensk skuespiller
18. juni – Richard Boone, amerikansk skuespiller
20. juli – Paul Hubschmid, sveitsisk skuespiller (d. 2002)
27. juli – Bourvil, fransk skuespiller (d. 1970)
28. juni – Wilfred Burns, britisk komponist som blant annet komponerte svensk filmmusikk
30. juni – Lena Horne, amerikansk sangerinne og skuespiller (d. 2010)
2. juli – Stuart Görling, svensk komponist og arrangør av filmmusikk
22. juli – Lothar Lindtner, norsk skuespiller og sanger (d. 2005)
3. august – Anna-Greta Krigström, svensk skuespiller
6. august – Robert Mitchum, amerikansk skuespiller (d. 1997)
15. august – Martin Ljung, svensk komiker og skuespiller (d. 2010)
16. august – François Simon, sveitsisk skuespiller
17. august – John Zacharias, svensk skuespiller, regissør og teatersjef (d. 1998)
23. august – Tex Williams, amerikansk skuespiller og countrysanger (d. 1985)
25. august – Mel Ferrer, amerikansk skuespiller (d. 2008)
26. august – Gisle Straume, amerikansk skuespiller. (d. 1988)
28. august – Aroldo Tieri, italiensk skuespiller (d. 2006)
9. september – Maj Sønstevold, svensk-norsk komponist (d. 1996)
11. september – Herbert Lom, tsjekkiskfødt britisk skuespiller (d. 2012)
20. september – Fernando Rey, spansk skuespiller (d. 1994)
29. september – Göran Gentele, svensk skuespiller, regissør og manusforfatter
7. oktober – June Allyson, amerikansk skuespillerinne (d. 2006)
15. oktober – Zoltán Fábri, ungarsk regissør (d.1994)
17. oktober
Marsha Hunt, amerikansk skuespillerinne
Hans Strååt, svensk skuespiller
20. oktober: Jean-Pierre Melville, fransk regissør (d. 1973)
21. oktober – Thorbjörn Widell, svensk skuespiller.
22. oktober – Joan Fontaine, amerikansk skuespiller (d. 2013)
2. november
Inge Ivarson, svensk manusforfatter og filmprodusent
Ann Rutherford, kanadisk skuespillerinne (d. 2012)
23. november – Michael Gough, britisk skuespiller
30. november – Marianne Nielsen, svensk skuespiller
5. desember – Wenche Foss, norsk skuespiller (d. 2011)
13. desember – Curt Edgard, svensk skuespiller
18. desember – Ossie Davis, amerikansk skuespiller, regissør, produsent og teaterstykkeforfatter (d. 2005)
23. desember – Sven Aage Andersen, norsk-svensk skuespiller, sanger, danser, koreograf, komponist og sangtekstforfatter
25. desember – Toivo Pawlo, svensk skuespiller
27. desember – Barbro Kollberg, svensk skuespiller (d. 2014)
== Avdøde ==
2. juli – Herbert Beerbohm Tree, britisk skuespiller
22. juni – Jewgeni Bauer, russisk regissør
10. juli – Herbert Kelcey, britisk-amerikansk skuespiller
3. september – Albin Lavén, svensk skuespiller
20. desember – Eric Campbell, skotsk-amerikansk skuespiller
== Årets filmer ==
=== A - G ===
Alexander den Store
Cleopatra
De Forældreløse
El Apóstol
En Vinternat
Fanden i nøtten
=== H - N ===
Jejo zjertva
Med døden om bord
=== O - U ===
Orden i Gata!
Paradisfågeln
Revelj
Stormyr-jenten
Taksameterkuskens Døtre
Terje Vigen
Thomas Graals bästa film
Unge hjerter
=== V - Å ===
== Eksterne lenker ==
(en) 1917 in film – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | Filmåret 1917 er en oversikt over lanserte filmer, fødte og avdøde filmpersonligheter i 1917. | 2,705 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Huqiu | 2023-02-04 | Huqiu | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Distrikter i Jiangsu', 'Kategori:Suzhou'] | Huqiu (kinesisk: 虎丘区; pinyin: Hǔqiū Qū) er et bydistrikt i byprefekturet Suzhou i provinsen Jiangsu i Folkerepublikken Kina. Det har et areal på 258 km² og teller 472 000 innbyggere.
Yunyanpagoden, bedre kjent som Huqiutårnet, og kalt Kinas «skjeve tårn i Pisa» står i Huqiu.
| Huqiu (kinesisk: 虎丘区; pinyin: Hǔqiū Qū) er et bydistrikt i byprefekturet Suzhou i provinsen Jiangsu i Folkerepublikken Kina. Det har et areal på 258 km² og teller 472 000 innbyggere.
Yunyanpagoden, bedre kjent som Huqiutårnet, og kalt Kinas «skjeve tårn i Pisa» står i Huqiu.
== Eksterne lenker ==
Infoside | Huqiu (kinesisk: 虎丘区; pinyin: Hǔqiū Qū) er et bydistrikt i byprefekturet Suzhou i provinsen Jiangsu i Folkerepublikken Kina. Det har et areal på 258 km² og teller 472 000 innbyggere. | 2,706 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Johanna_Schnarf | 2023-02-04 | Johanna Schnarf | ['Kategori:Alpinister under Vinter-OL 2010', 'Kategori:Alpinister under Vinter-OL 2018', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor idrettsgren hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor medlem av idrettslag hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Italia under Vinter-OL 2010', 'Kategori:Deltakere for Italia under Vinter-OL 2018', 'Kategori:Fødsler 16. september', 'Kategori:Fødsler i 1984', 'Kategori:Italienske alpinister', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Personer fra Brixen'] | Johanna «Hanna» Schnarf (født 16. september 1984 i Brixen) er en italiensk alpinist fra Syd-Tirol. Hun er spesialist i disiplinene utfor og super-G.
| Johanna «Hanna» Schnarf (født 16. september 1984 i Brixen) er en italiensk alpinist fra Syd-Tirol. Hun er spesialist i disiplinene utfor og super-G.
== Karriere ==
Schnarf debuterte i verdenscupen 5. desember 2004, super-G-rennet i Lake Louise. På grunn av svake resultater tok det ytterligere år før hun igjen stilte til start i et verdenscuprenn.
Hun tok sine første verdenscuppoeng ved å bli nr. 20 i super-G-rennet i St. Moritz 20. januar 2006, og to dager senere kom hun på tiendeplass samme sted i superkombinasjonen. I sesongen 2005/06 kom hun på andreplass sammenlagt i utfordelen av europacupen.
Under VM 2009 i Val-d’Isère kom hun på sjetteplass i superkombinasjonen.
Hun fikk sin først pallplassering i verdenscupen 6. mars 2010 da hun ble nummer to i utfor i Crans-Montana, bare ett hundredels sekund bak Lindsey Vonn.
== Pallplasseringer i verdenscupen ==
== Eksterne lenker ==
(en) Johanna Schnarf – Olympics.com
(en) Johanna Schnarf – Olympic.org
(en) Johanna Schnarf – Olympedia
(en) Johanna Schnarf – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Johanna Schnarf – FIS (alpint)
(en) Johanna Schnarf – ski-db.com
Hanna Schnarfs offisielle hjemmeside (tysk- og italienskspråklig) | Johanna «Hanna» Schnarf (født 16. september 1984 i Brixen) er en italiensk alpinist fra Syd-Tirol. | 2,707 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Pingjiang_(Suzhou) | 2023-02-04 | Pingjiang (Suzhou) | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Distrikter i Jiangsu', 'Kategori:Suzhou'] | Pingjiang (kinesisk: 平江区; pinyin: Píngjiāng Qū) er et bydistrikt i byprefekturet Suzhou i provinsen Jiangsu i Folkerepublikken Kina.
Det har et areal på 22 km² og teller 240 000 innbyggere (2004).
| Pingjiang (kinesisk: 平江区; pinyin: Píngjiāng Qū) er et bydistrikt i byprefekturet Suzhou i provinsen Jiangsu i Folkerepublikken Kina.
Det har et areal på 22 km² og teller 240 000 innbyggere (2004).
== Eksterne lenker ==
Infoside | Pingjiang (kinesisk: 平江区; pinyin: Píngjiāng Qū) er et bydistrikt i byprefekturet Suzhou i provinsen Jiangsu i Folkerepublikken Kina. | 2,708 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Cecilia_Colledge | 2023-02-04 | Cecilia Colledge | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler i skøytesportprosjektet', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Britiske kunstløpere', 'Kategori:Deltakere for Storbritannia under Vinter-OL 1932', 'Kategori:Deltakere for Storbritannia under Vinter-OL 1936', 'Kategori:Dødsfall 12. april', 'Kategori:Dødsfall i 2008', 'Kategori:Fødsler 28. november', 'Kategori:Fødsler i 1920', 'Kategori:Kunstløpere under Vinter-OL 1932', 'Kategori:Kunstløpere under Vinter-OL 1936', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Medaljevinnere under Vinter-OL 1936', 'Kategori:Olympiske medaljevinnere i kunstløp', 'Kategori:Olympiske sølvmedaljevinnere for Storbritannia', 'Kategori:Personer fra London', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Verdensmestere i kunstløp'] | Cecilia Colledge (født 28. november 1920 i London, død 12. april 2008 i Massachusetts) var en britisk kunstløper som deltok i de olympiske vinterleker 1932 i Lake Placid og 1936 i Garmisch-Partenkirchen
Colledge var kun elleve år og fire måneder da hun kom på åttendeplass i kvinnenes kunstløp under Vinter-OL 1932 i Lake Placid.
Fire år senere, under Vinter-OL 1936 i Garmisch-Partenkirchen vant hun en olympisk sølvmedalje, hun kom på andreplass bak Sonja Henie.
| Cecilia Colledge (født 28. november 1920 i London, død 12. april 2008 i Massachusetts) var en britisk kunstløper som deltok i de olympiske vinterleker 1932 i Lake Placid og 1936 i Garmisch-Partenkirchen
Colledge var kun elleve år og fire måneder da hun kom på åttendeplass i kvinnenes kunstløp under Vinter-OL 1932 i Lake Placid.
Fire år senere, under Vinter-OL 1936 i Garmisch-Partenkirchen vant hun en olympisk sølvmedalje, hun kom på andreplass bak Sonja Henie.
== OL-medaljer ==
1936 Garmisch-Partenkirchen - Sølv i kunstløp, single damer
== VM-medaljer ==
VM 1937 London - Gull i kunstløp, single damer
VM 1935 Wien - Sølv i kunstløp, single damer
VM 1938 Stockholm - Sølv i kunstløp, single damer
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Cecilia Colledge – Olympedia
(en) Cecilia Colledge – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Cecilia Colledge – Storbritannias olympiske komité | Cecilia Colledge (født 28. november 1920 i London, død 12. | 2,709 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Rugao | 2023-02-04 | Rugao | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Byfylker i Jiangsu'] | Rugao (kinesisk: 如皋; pinyin: Rúgāo) er et byfylke i byprefekturet Nantong i Jiangsu i Folkerepublikken Kina.
Befolkningen var på 1 462 063 innbyggere i 1999.En av Kinas best kjente erotiske forfattere fra overgangstiden Ming/Qing, Li Yu, stammet fra Rugao.
| Rugao (kinesisk: 如皋; pinyin: Rúgāo) er et byfylke i byprefekturet Nantong i Jiangsu i Folkerepublikken Kina.
Befolkningen var på 1 462 063 innbyggere i 1999.En av Kinas best kjente erotiske forfattere fra overgangstiden Ming/Qing, Li Yu, stammet fra Rugao.
== Kulturminner ==
Shuihuihagen (Shuihui yuan, 水绘园) fra qing-dynastiets tid ble i 2001 tilføyd på listen over kulturminner i Folkerepublikken Kina.
== Administrative enheter ==
Storkommunene Rucheng, Chaiwan, Taoyuan, Changjiang, Xue'an, Dongchen, Dingyan, Baipu, Linzi, Xiayuan, Jiuhua, Guoyuan, Shizhuang, Wuyao, Jiang'an, Gaoming, Banjing, Motou, Yuanqiao og Changqing.
== Samferdsel ==
Kinas riksvei 204 løper gjennom området. Den løper fra Yantai i Shandong sørover til Shanghai, og er innom blant annet Lianyungang, Nantong og Taicang.
Kinas riksvei 328 i løper gjennom området, fra Nanjing via blant annet Yangzhou til Nantong.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Lokalregjeringens hjemmesider | Rugao (kinesisk: 如皋; pinyin: Rúgāo) er et byfylke i byprefekturet Nantong i Jiangsu i Folkerepublikken Kina. | 2,710 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Lindan | 2023-02-04 | Lindan | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder', 'Kategori:Insektmidler', 'Kategori:Plantevernmidler'] | Lindan er en klororganisk forbindelse som har vært brukt både som insecticid i jordbruket og som farmasøytisk behandling for hodelus og skabb.
Lindan er en nervegift, som hos mennesker først og fremst påvirker nervesystemet, leveren og nyrene, og kan være kreftfremkallende.
Verdens helseorganisasjon klassifiserer lindan som «middels farlig» (Moderately Hazardous), og internasjonal handel med stoffet er underlagt restriksjoner og er regulert i henhold til Rotterdam-konvensjonen. Lindan er for tiden forbudt i over 50 land, og er under vurdering for å bli inkludert under Stockholm-konvensjonen om persistente organiske miljøgifter (POP), som ville forby produksjon og bruk av stoffet over hele verden. | Lindan er en klororganisk forbindelse som har vært brukt både som insecticid i jordbruket og som farmasøytisk behandling for hodelus og skabb.
Lindan er en nervegift, som hos mennesker først og fremst påvirker nervesystemet, leveren og nyrene, og kan være kreftfremkallende.
Verdens helseorganisasjon klassifiserer lindan som «middels farlig» (Moderately Hazardous), og internasjonal handel med stoffet er underlagt restriksjoner og er regulert i henhold til Rotterdam-konvensjonen. Lindan er for tiden forbudt i over 50 land, og er under vurdering for å bli inkludert under Stockholm-konvensjonen om persistente organiske miljøgifter (POP), som ville forby produksjon og bruk av stoffet over hele verden. | Lindan er en klororganisk forbindelse som har vært brukt både som insecticid i jordbruket og som farmasøytisk behandling for hodelus og skabb. | 2,711 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Haimen | 2023-02-04 | Haimen | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Byfylker i Jiangsu', 'Kategori:Etableringer i 958'] | Haimen (kinesisk: 海门; pinyin: Hǎimén) er et byfylke i byprefekturet Nantong i provinsen Jiangsu i Folkerepublikken Kina.
Byfylket hadde 1 036 933 innbyggere i 1999.
| Haimen (kinesisk: 海门; pinyin: Hǎimén) er et byfylke i byprefekturet Nantong i provinsen Jiangsu i Folkerepublikken Kina.
Byfylket hadde 1 036 933 innbyggere i 1999.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Lokalregjeringens hjemmesider | Haimen (kinesisk: 海门; pinyin: Hǎimén) er et byfylke i byprefekturet Nantong i provinsen Jiangsu i Folkerepublikken Kina. | 2,712 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Avl%C3%B8ser | 2023-02-04 | Avløser | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder, mangler forekomst av', 'Kategori:Landbruksyrker'] | Avløser er et yrke innen landbruket.
Som avløser tar man over arbeidet på en gård slik at bonden kan få ferie og fritid, eller hjelp når de er syke.
Avløseren skal etter god opplæring, ha ansvaret for det daglige stellet på gården:
- melking
- foring
- traktorkjøring
- skogsarbeid
- forefallende arbeid
Avløserne er normalt ansatt i avløserlagene, og avløserlaget har ansvar for utlønning og personalbehandling. Avløserlagene har gode forsikringsordninger for de ansatte. I tillegg til yrkesskadeforsikring, har avløseren ansvarsforsikring. I dette ligger at avløseren er forsikret mot de skader han skulle være så uheldig å påføre personer, dyr og utstyr han har ansvaret for i sitt arbeid hos bonden. | Avløser er et yrke innen landbruket.
Som avløser tar man over arbeidet på en gård slik at bonden kan få ferie og fritid, eller hjelp når de er syke.
Avløseren skal etter god opplæring, ha ansvaret for det daglige stellet på gården:
- melking
- foring
- traktorkjøring
- skogsarbeid
- forefallende arbeid
Avløserne er normalt ansatt i avløserlagene, og avløserlaget har ansvar for utlønning og personalbehandling. Avløserlagene har gode forsikringsordninger for de ansatte. I tillegg til yrkesskadeforsikring, har avløseren ansvarsforsikring. I dette ligger at avløseren er forsikret mot de skader han skulle være så uheldig å påføre personer, dyr og utstyr han har ansvaret for i sitt arbeid hos bonden. | Avløser er et yrke innen landbruket. | 2,713 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Jordskiftetekniker | 2023-02-04 | Jordskiftetekniker | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder, mangler forekomst av', 'Kategori:Landbruk', 'Kategori:Landbrukstubber', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2020-06'] | En jordskiftetekniker arbeider med landmåling og kartlegging, og jordskiftekandidatene er ofte utdannet innen geomatikk eller arealplanlegging, eller andre eiendomsfag. Jordskifteteknikeren skal skaffe til veie data som skal danne grunnlag for arealplanlegging.
En jordskiftetekniker eller jordskiftekandidat kan være ansatt i Jordskifteverket, som er en statlig etat under Landbruksdepartementet, og assisterer jordskifteretten ved rettsmøter og forberedelser til disse, deltar i befaringer og utfører de tekniske oppdragene som sakene fører med seg, men kan også være ansatt i kommuner, i eiendomsselskap eller forskningsinstitusjoner. Jordskifteteknikere kan dessuten arbeide selvstendig med kart- og beregningsoppgaver, oppmåling og grensemerking. | En jordskiftetekniker arbeider med landmåling og kartlegging, og jordskiftekandidatene er ofte utdannet innen geomatikk eller arealplanlegging, eller andre eiendomsfag. Jordskifteteknikeren skal skaffe til veie data som skal danne grunnlag for arealplanlegging.
En jordskiftetekniker eller jordskiftekandidat kan være ansatt i Jordskifteverket, som er en statlig etat under Landbruksdepartementet, og assisterer jordskifteretten ved rettsmøter og forberedelser til disse, deltar i befaringer og utfører de tekniske oppdragene som sakene fører med seg, men kan også være ansatt i kommuner, i eiendomsselskap eller forskningsinstitusjoner. Jordskifteteknikere kan dessuten arbeide selvstendig med kart- og beregningsoppgaver, oppmåling og grensemerking. | En jordskiftetekniker arbeider med landmåling og kartlegging, og jordskiftekandidatene er ofte utdannet innen geomatikk eller arealplanlegging, eller andre eiendomsfag. Jordskifteteknikeren skal skaffe til veie data som skal danne grunnlag for arealplanlegging. | 2,714 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Jan_Cato_Poulsen | 2023-02-04 | Jan Cato Poulsen | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 18. april', 'Kategori:Dødsfall i 2007', 'Kategori:Fødsler 21. august', 'Kategori:Fødsler i 1936', 'Kategori:Jazzjournalister', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske jazzpianister', 'Kategori:Norske journalister', 'Kategori:Norske radiojournalister'] | Jan Cato Poulsen (født 21. august 1936, død 18. april 2007) var en norsk jazzpianist.
Han er omtalt som «Cato Poulsen, den grå eminense» i norsk jazzliv og musikkansvarlig i den Oslo-baserte Jazzradio’n helt fra den startet i 1997 med daglige 4-timers sendinger, 7 dager i uka. Han var også utøvende jazzpianist med mainstreamjazz og norske utøvere på repertoiret.
Cato Poulsen døde i april 2007.
Det var fullt i Oslos Vestre krematorium da han ble bisatt onsdag 25. april 2007, og Laila Dalseth/Totti Berghs kvintett bidro til en minnestund i Poulsens ånd.
| Jan Cato Poulsen (født 21. august 1936, død 18. april 2007) var en norsk jazzpianist.
Han er omtalt som «Cato Poulsen, den grå eminense» i norsk jazzliv og musikkansvarlig i den Oslo-baserte Jazzradio’n helt fra den startet i 1997 med daglige 4-timers sendinger, 7 dager i uka. Han var også utøvende jazzpianist med mainstreamjazz og norske utøvere på repertoiret.
Cato Poulsen døde i april 2007.
Det var fullt i Oslos Vestre krematorium da han ble bisatt onsdag 25. april 2007, og Laila Dalseth/Totti Berghs kvintett bidro til en minnestund i Poulsens ånd.
== Utgivelser ==
DaCatos – Happy Hour (2000)
Produsent Cato Poulsen
Piano Cato Poulsen
Vokal Cato Poulsen
Trommer Anders Nøttestad
Bass Martin Bruusgaard
Design/repro Rune Andren Grønberg
Innspilt Blue Note studio
Cato with Friends – It's A Good Life (2004)
Produsent Cato Poulsen
Co-produsent Terje Fjern
Tekniker Vidar Lunden
Piano Cato Poulsen
Bass Stig Hvalrygg
Trommer Eivind Olsen
Vokal Laila Dalseth (spor 3 og 9)
Vokal Cato Poulsen (spor 6 og 14)
Tenorsax Totti Bergh (spor 3, 9 og 11)
Flugabone/trombone Erling Wicklund (spor 8, 9 og 16)
Synthesizer Bjørn Jørgensen (spor 6 og 14)
Kor Lillemor, Eivind, Erling, Stig, Terje, Cato (spor 16)
Design/Repro Jan Rosvoldsve
Illustrasjon Inge Grødum
Innspilt Musikkloftet AS
Mikset Vidar Lunden, Musikkloftet AS
Mastret Fridtjof A. Lindeman, Lydmuren
== Referanser == | Jan Cato Poulsen (født 21. august 1936, død 18. | 2,715 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Mj%C3%A5vatn | 2023-02-04 | Mjåvatn | ['Kategori:Pekere'] | Mjåvatn kan vise til
Mjåvatn (Tokke), innsjø i Tokke i Telemark
Mjåvatn (Fyresdal), innsjø i Fyresdal i Telemark
Mjåvatn (Nissedal), innsjø i Nissedal i Telemark
Mjåvatn (Kviteseid), innsjø i Kviteseid i Telemark
Mjåvatn (Bykle) i Bykle i Aust-Agder
Mjåvatn (Bygland), innsjø i Bygland i Aust-Agder
Mjåvatn (Froland), bygd i Froland i Aust-Agder
Mjåvatn (Åmli), innsjø i Åmli i Aust-Agder
Mjåvatn (Flekkefjord), innsjø i Flekkefjord i Vest-Agder
Mjåvatn (Kvinesdal), innsjø i Kvinesdal i Vest-Agder
Mjåvatn (Sirdal), innsjø i Sirdal i Vest-Agder
Mjåvatn (Åseral), innsjø i Åseral i Vest-Agder
Mjåvatn (Eigersund), innsjø i Eigersund i Rogaland
Mjåvatn (Gjesdal), innsjø i Gjesdal i Rogaland
| Mjåvatn kan vise til
Mjåvatn (Tokke), innsjø i Tokke i Telemark
Mjåvatn (Fyresdal), innsjø i Fyresdal i Telemark
Mjåvatn (Nissedal), innsjø i Nissedal i Telemark
Mjåvatn (Kviteseid), innsjø i Kviteseid i Telemark
Mjåvatn (Bykle) i Bykle i Aust-Agder
Mjåvatn (Bygland), innsjø i Bygland i Aust-Agder
Mjåvatn (Froland), bygd i Froland i Aust-Agder
Mjåvatn (Åmli), innsjø i Åmli i Aust-Agder
Mjåvatn (Flekkefjord), innsjø i Flekkefjord i Vest-Agder
Mjåvatn (Kvinesdal), innsjø i Kvinesdal i Vest-Agder
Mjåvatn (Sirdal), innsjø i Sirdal i Vest-Agder
Mjåvatn (Åseral), innsjø i Åseral i Vest-Agder
Mjåvatn (Eigersund), innsjø i Eigersund i Rogaland
Mjåvatn (Gjesdal), innsjø i Gjesdal i Rogaland
== Se også ==
Mjåvatnet (Ål), innsjø i Ål i Buskerud
Mjåvatnet (Fyresdal), innsjø i Fyresdal i Telemark
Mjåvatnet (Vinje), innsjø i Vinje i Telemark
Mjåvatnet (Valle), innsjø i Valle i Aust-Agder
Mjåvatnet (Kvinesdal), innsjø i Kvinesdal i Vest-Agder
Mjåvatnet (Eigersund), innsjø i Eigersund i Rogaland
Mjåvatnet (Vefsn), innsjø i Vefsn, Nordland | Mjåvatn kan vise til | 2,716 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Kim%C3%A6re_(uhyre) | 2023-02-04 | Kimære (uhyre) | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder', 'Kategori:Fabelvesen', 'Kategori:Mytologistubber', 'Kategori:Normale stubber', 'Kategori:Stubber 2018-04', 'Kategori:Vesener i gresk mytologi'] | Denne artikkelen handler om fabeldyret kimære. For andre betydninger av ordet, se kimære
Kimære eller Khimaira (gresk: χίμαιρα – «geit»), også omtalt i bestemt form som Kimæren, er et fabelvesen i gresk mytologi. Kimæren ble vanligvis framstilt som et ildsprutende uhyre som var en tredel løve (hode og kropp), en tredel geit (rygg) og en tredel drage eller slange (hale). Ifølge sagn fra gresk oldtid ble Kimæren drept av Bellerofon.
Kimærer i form av dragelignende dyreskikkelser har vært brukt som dekorasjon i kunsten, blant annet som vannspyere på gotiske kirker fra middelalderen.
| Denne artikkelen handler om fabeldyret kimære. For andre betydninger av ordet, se kimære
Kimære eller Khimaira (gresk: χίμαιρα – «geit»), også omtalt i bestemt form som Kimæren, er et fabelvesen i gresk mytologi. Kimæren ble vanligvis framstilt som et ildsprutende uhyre som var en tredel løve (hode og kropp), en tredel geit (rygg) og en tredel drage eller slange (hale). Ifølge sagn fra gresk oldtid ble Kimæren drept av Bellerofon.
Kimærer i form av dragelignende dyreskikkelser har vært brukt som dekorasjon i kunsten, blant annet som vannspyere på gotiske kirker fra middelalderen.
== Annet ==
Ordet kimære er i biologien også brukt som betegnelsen for et individ som består av celler som stammer fra forskjellige zygoter, det vil si et individ som er vokst sammen fra to arter, eller for en krysning mellom to planter ved poding.
Kimære kan i overført betydning dessuten bety «fantasifoster» «luftslott», «innbilning» eller «utopi». På svensk er ordet chimär vanlig med denne betydningen.
== Se også ==
Kimæren fra Arezzo – en bronsefigur som er et av de mest kjente eksempler på etruskisk kunst
Azhi Dahaka eller Zahhak, en trehodet drage eller malmdemon i persisk mytologi
Nue, et fabeldyr fra japansk mytologi med en apes hode, en tanukis kropp, en tigers bein og en slange istedenfor hale.
Manticora, et fabeldyr med hode til et menneske eller løve, kroppen til en løve og halen til en drage, slange eller skorpion
Qilin, et lykkebringende fabelvesen i kinesisk mytologi med kroppsdeler fra flere dyr
Yali, et uhyre i indisk mytologi med en tigers kropp, en elefants støttenner og en slange som hale
== Eksterne lenker ==
(en) Chimera – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | Kimære eller Khimaira (gresk: χίμαιρα – «geit»), også omtalt i bestemt form som Kimæren, er et fabelvesen i gresk mytologi. Kimæren ble vanligvis framstilt som et ildsprutende uhyre som var en tredel løve (hode og kropp), en tredel geit (rygg) og en tredel drage eller slange (hale). | 2,717 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Khaled | 2023-02-04 | Khaled | ['Kategori:Algeriske sangere', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor sted presiseres med kvalifikator fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sosiale medier-lenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 29. februar', 'Kategori:Fødsler i 1960', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Oran', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | For mannsnavnet Khaled, se Khalid (mannsnavn)Khaled Hadj Brahim (født 29. februar 1960), bedre kjent som Khaled, er en algerisk sanger og låtskriver av raï-musikk. Han er kjent for flere store slagere som «Aicha» og «Didi». Han begynte innspillinger tidlig i tenårene under navnet Cheb Khaled og har trolig blitt den mest internasjonalt kjente Algerisk sanger.
| For mannsnavnet Khaled, se Khalid (mannsnavn)Khaled Hadj Brahim (født 29. februar 1960), bedre kjent som Khaled, er en algerisk sanger og låtskriver av raï-musikk. Han er kjent for flere store slagere som «Aicha» og «Didi». Han begynte innspillinger tidlig i tenårene under navnet Cheb Khaled og har trolig blitt den mest internasjonalt kjente Algerisk sanger.
== Oppvekst ==
I en alder av fjorten dannet Khaled sitt første band, Les Cinq Étoiles («Fem Stjerner»), og begynte å spille i brylluper og lokale kabareer. Han spilte inn sin første solo-single, «Trigue Lycée», på samme tid og ble raskt involvert i endringene i Raï-sounden som skjedde på det tidlige 1980-tallet, der bruk av vestlige instrumenter og studioteknikker var vesentlig.
== Trusler fra muslimske fundamentalister ==
Algeriske muslimske fundamentalister motsatte seg kraftig raï, enkelte ganger med voldelige midler, på grunn av den til tider noe uærbødige tonen og det faktum at raï-sangere åpent sang om saker som ble betraktet som tabu innen islam, slik som sex, narkotika og alkohol.Sangere som Khaled formulerte sosialt progressive og mer moderne temaer, som mange yngre mennesker identifiserte seg med. Khaled uttalte selv «gjennom raï-musikken kan folk uttrykke seg selv. Vi bryter med tabuer.» Denne åpne holdningen til tabuer i islamsk kultur blir grundig demonstrert i musikkvideoen til Khaleds hit, «Didi», som viser lettkledde kvinner som danser – begge deler tabu i islams kultur.
== Diskografi ==
1985 : Hada Raykoum
1985 : Moule El Kouchi
1988 : Kutché
1989 : Fuir, mais où?
1989 : S'Hab El Baroud
1992 : Khaled
1993 : N'ssi, N'ssi
1996 : Sahra
1998 : Hafla
1999 : Kenza
2000 : Elle ne peut pas vivre sans lui !
2004 : Ya Rayi
2009 : Liberté
2012 : C'est la vie
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Khaled – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Khaled på Internet Movie Database
(sv) Khaled i Svensk Filmdatabas
(fr) Khaled på Allociné
(en) Khaled på AllMovie
(en) Khaled på Apple Music
(en) Khaled på Discogs
(en) Khaled på MusicBrainz
(en) Khaled på Spotify
(en) Khaled på Last.fm
(en) Khaled på AllMusic
Khaled på Facebook
Khaled på Instagram
Khaled på YouTube | Khaled Hadj Brahim (født 29. februar 1960), bedre kjent som Khaled, er en algerisk sanger og låtskriver av raï-musikk. | 2,718 |
https://no.wikipedia.org/wiki/St%C3%A5le_T%C3%B8rring | 2023-02-04 | Ståle Tørring | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 16. juni', 'Kategori:Fødsler i 1981', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Normale stubber', 'Kategori:Norske sangere', 'Kategori:Norske skuespillere', 'Kategori:Skuespillerstubber', 'Kategori:Stubber 2021-01'] | Ståle Kvarme Tørring (født 16. juni 1981) er en norsk skuespiller og sanger. Tørring startet sin karriere i 2001, og han har hatt roller i en rekke produksjoner.
I 2000 var han med på med på TV 2-serien Dyreparken, som ble filmet sommeren 1999 da Tørring var sommervikar for Kristiansand Dyrepark.
| Ståle Kvarme Tørring (født 16. juni 1981) er en norsk skuespiller og sanger. Tørring startet sin karriere i 2001, og han har hatt roller i en rekke produksjoner.
I 2000 var han med på med på TV 2-serien Dyreparken, som ble filmet sommeren 1999 da Tørring var sommervikar for Kristiansand Dyrepark.
== Roller (utvalg) ==
1999 Trikkefører Syvertsen i Folk og røvere i Kardemomme by i Kristiansand Dyrepark
2001 og 2002 Jesus Christ Superstar (Agder teater)
2002 I blanke messingen, (Thalia teater)
2003 Fame (Sentrum Scene/2entertain)
2004 West Side Story (Riksteatret)
2004 Saturday nighet fever (Chat Noir/2entertain)
2005 Fyrtøyet (Riksteateret)
2005 Emma (Agder teater)
2006 Les Miserables (Trøndelag Teater)
2006 og 2007 Edith Piaf (Nordland teater)
2007 Kärlekens trubadurer (Nordland teater)
2007 Equus (Trøndelag teater)
2009 Les Miserables, (Oslo Nye Teater)
2009 ShowOff (Chat Noir)
2010 Spellemann på taket (Agder Teater)
2010 Tornerose (Eteatret)
2011 Lek heile daen, Herli Land
2011 Et Juleeventyr (Trøndelag teater)
2011 Sweeney Todd (Rabarbrateatret)
2012 Hair (Trøndelag teater)
2012 En Midtsommernatts drøm (Rabarbrateatret)
2012 Vår egen stamme og Mottaket (Kystens Arv)
2012 William W (Kilden, + div)
2013 En Midtsommernatts drøm (Rabarbrateatret).
2013 Skottet i Buvika (Buvika).
2013 Demokratikk (Nord-Trøndelag teater/DKS).
2013 Snømørkt (Selbu teaterforum).
2013 Korsvikaspillet Håkon+Kark (Trondheim)
2014 Askeladden og de gode hjelperne (Rabarbrateatret).
2014 Korsvikaspillet Håkon+Kark (Trondheim)
2014 §113 (Statssarkivet/DKS)
2014/15/16 Demokratikk (Nord-Trøndelag teater/DKS).
2015/16 Skammens Gissel (Kai Erland/Kilden teater og konserthus).
2015 Som di synes/As you Like it (Rabarbrateatet).
2015 Sommershow på Thon Hotel Prinsen (Trondheim).
2015 Mens vi venter på Godot (Rabarbrateatret). | Ståle Kvarme Tørring (født 16. juni 1981) er en norsk skuespiller og sanger. | 2,719 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Bleikvier | 2023-02-04 | Bleikvier | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Botanikkstubber', 'Kategori:Grønne blomster', 'Kategori:Gule blomster', 'Kategori:Norges flora', 'Kategori:Normale stubber', 'Kategori:Planter formelt beskrevet av Carl von Linné', 'Kategori:Planter formelt beskrevet i 1753', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Stubber 2021-03', 'Kategori:Vierfamilien'] | Bleikvier (latin: Salix hastata Linnaeus) er en lav busk som blir 1-2 meter høy. Bladene er 3-7 cm lange, glatte og spisst lansettformete, og små tenner langs kanten. Bladene er lyse under, bladnervene er ofte rødlige, og bladskaftene er bare 2-5 mm lange. Det er sagtannede øreblad ved bladstilken.
Årskvister er rødgrønne og grovt krushårete, eldre kvister er snaue og brungrå. Aksene har tydelige blader på aksskaftet, i blomsterstanden er det tett med hår langs midtaksen. Det er brunrøde dekkskjell med hvite krushår, dette får akset tidlig til å se hvitt og loddent ut. Hunnraklene har ullhårete skaft og er 2,5 - 5 cm lange, med 3-5 blad, med lysebrune rakleskjell som er hårete og butte. Arrene er utbøyde fliker, og griffelen er kort. Kromosomtall (2n) = 38.
Bleikvier vokser i nesten hele landet bortsett fra kysten Halden-Bergen, og den er også sparsom et stykke innover landet på Østlandet.
| Bleikvier (latin: Salix hastata Linnaeus) er en lav busk som blir 1-2 meter høy. Bladene er 3-7 cm lange, glatte og spisst lansettformete, og små tenner langs kanten. Bladene er lyse under, bladnervene er ofte rødlige, og bladskaftene er bare 2-5 mm lange. Det er sagtannede øreblad ved bladstilken.
Årskvister er rødgrønne og grovt krushårete, eldre kvister er snaue og brungrå. Aksene har tydelige blader på aksskaftet, i blomsterstanden er det tett med hår langs midtaksen. Det er brunrøde dekkskjell med hvite krushår, dette får akset tidlig til å se hvitt og loddent ut. Hunnraklene har ullhårete skaft og er 2,5 - 5 cm lange, med 3-5 blad, med lysebrune rakleskjell som er hårete og butte. Arrene er utbøyde fliker, og griffelen er kort. Kromosomtall (2n) = 38.
Bleikvier vokser i nesten hele landet bortsett fra kysten Halden-Bergen, og den er også sparsom et stykke innover landet på Østlandet.
== Underarter ==
Bleikvier tilhører underslekten vetris innenfor vierslekten (Salix), som igjen tilhører pilefamilien / vierfamilien (Salicaceae). Det regnes nå med at den har tre underarter i Norge.
Vanlig bleikvier (Salix hastata var. hastata), som beskrevet ovenfor. Utbredt opp til 1.5000 moh. i Jotunheimen. Vokser i skog- og fjellbeltet, men i Nord-Norge også nede i lavlandet. På Østlandet går den fra Elverum og nordover, tilsvarende fra Bø i Telemark og Suldal i Rogaland.
Kalkbleikvier (Salix hastata var. vegeta), vokser i Norge mest på sanddyner og i skjellsand. Går langs ytterkysten fra Dønna9 i Nordland til Steigen, Hadsel og Bjarkøy på grensen mot Troms. Ellers vokser den i Sentral-Europa nord til Danmark, Härjedalen og Jämtland.
Lappbleikvier (Salix hastata var. subintegrifolia), trives i skog og kratt langs elver og bekkefar, og i sjøkantene. Arten tåler skygge. Den er en nordlig og østlig (eurasisk) art som hos oss går nordover fra Målselv i Troms til Finland og Russland. Den vokser også i det nordvestlige Nord-Amerika.
== Kilder ==
Stenberg, Lennart & Bo Mossberg, Steinar Moen (norsk red.), Gyldendals store nordiske flora, Gyldendal, Oslo 2007. ISBN 978-82-05-32563-0.
== Eksterne lenker ==
(en) bleikvier i Encyclopedia of Life
(en) bleikvier i Global Biodiversity Information Facility
(no) bleikvier hos Artsdatabanken
(sv) bleikvier hos Dyntaxa
(en) bleikvier hos ITIS
(en) bleikvier hos NCBI
(en) bleikvier hos The International Plant Names Index
(en) bleikvier hos Tropicos
(en) Kategori:Salix hastata – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
(en) Salix hastata – galleri av bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Salix hastata – detaljert informasjon på Wikispecies | Bleikvier (latin: Salix hastata Linnaeus) er en lav busk som blir 1-2 meter høy. Bladene er 3-7 cm lange, glatte og spisst lansettformete, og små tenner langs kanten. | 2,720 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Dunia | 2023-02-04 | Dunia | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Datakomponenter', 'Kategori:Spillmotorer'] | For kvinnenavnet, se Dunia (navn).Dunia er en spillmotor som er en etterkommer eller en annen versjon av CryEngine2. Dunia-motoren har god grafikk når det gjelder å få det til å ligne virkeligheten. Hovedkjennetegnet er dynamisk vær og natur. 24 timer natt- og dagsyklus er en funksjon.
Det eneste spillet som bruker Dunia er første-persons skytespillet Far Cry 2.
| For kvinnenavnet, se Dunia (navn).Dunia er en spillmotor som er en etterkommer eller en annen versjon av CryEngine2. Dunia-motoren har god grafikk når det gjelder å få det til å ligne virkeligheten. Hovedkjennetegnet er dynamisk vær og natur. 24 timer natt- og dagsyklus er en funksjon.
Det eneste spillet som bruker Dunia er første-persons skytespillet Far Cry 2.
== Referanser == | Dunia er en spillmotor som er en etterkommer eller en annen versjon av CryEngine2. Dunia-motoren har god grafikk når det gjelder å få det til å ligne virkeligheten. | 2,721 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Titlis-Schanze | 2023-02-04 | Titlis-Schanze | ['Kategori:46°N', 'Kategori:8°Ø', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Hoppbakker i Sveits', 'Kategori:Sider med kart'] | Titlis-Schanze (Titlis-bakken, ofte kalt Gross-Titlis-Schanze, Store Titlis-bakken) er en hoppbakke ved fjellet Titlis i kommunen Engelberg i Sveits. Den har K-punkt 125 meter og bakkestørrelse 140 meter, og er den største hoppbakken i Sveits og en av de største naturbakkene i verden.
Anerkjent bakkerekord er 144 meter, satt av Domen Prevc (Slovenia) i verdenscupen 18. desember 2016. I det samme rennet hoppet Daniel André Tande (Norge) 144,5 meter, men falt.
| Titlis-Schanze (Titlis-bakken, ofte kalt Gross-Titlis-Schanze, Store Titlis-bakken) er en hoppbakke ved fjellet Titlis i kommunen Engelberg i Sveits. Den har K-punkt 125 meter og bakkestørrelse 140 meter, og er den største hoppbakken i Sveits og en av de største naturbakkene i verden.
Anerkjent bakkerekord er 144 meter, satt av Domen Prevc (Slovenia) i verdenscupen 18. desember 2016. I det samme rennet hoppet Daniel André Tande (Norge) 144,5 meter, men falt.
== Historie ==
Den første hoppbakken i Engelberg, Sandrain-Schanze, ble åpnet alt i 1907. Etter kort tid var bakken umoderne, og den første Titlis-Schanze ble bygd på 1920-tallet. Bare fire år etter åpningen måtte Titlis-Schanze ombygges, etter at én hopper hadde omkommet og flere andre skadet seg under et renn. De neste tiårene ble både Sandrain-Schanze og Titlis-Schanze ombygd og modernisert flere ganger, men likevel tilfredsstilte de knapt tidens standard, og i 1964 ble en ny hoppbakke åpnet, Klein-Titlis-Schanze (Lille Titlis-bakken) med K-punkt 62 meter. Denne bakken hadde flomlysanlegg og var arena for flere internasjonale kveldsrenn. Klein-Titlis-Schanze fikk i 1967 selskap av en mindre bakke med K-punkt 36 meter.
På slutten av 1960-tallet valgte Unterwasser å trekke seg som arrangørsted i den sveitsiske hoppuka, og Engelberg grep muligheten. Enda en ny hoppbakke ble bygd – Gross-Titlis-Schanze, den største i Sveits. Den nye bakken ble innviet med et renn i den sveitsiske hoppuka i 1971. Sepp Zehnder ble historisk da han i sitt andre hopp i bakken nådde 102 meter og ble den første til å hoppe over 100 meter i Sveits.
Gross-Titlis-Schanze, som i senere år kalles bare Titlis-Schanze etter at de mindre bakkene er gått ut av bruk, var arena for lag-VM i 1984, ettersom lagkonkurranse ikke sto på programmet under OL i Sarajevo samme år. Bakken måtte ombygges før mesterskapet, men innbyggerne i Engelberg stemte i en folkeavstemning imot å bruke offentlige penger til dette, og ombyggingen måtte dermed finansieres med private midler. I 2000-01 ble bakken igjen ombygd, til moderne bakkeprofil. Tilløpet ble modernisert i 2006.
Titlis-Schanze har vært arena for verdenscuprenn de fleste sesongene siden verdenscupen ble startet i 1979/80. Bakkens renn i den sveitsiske hoppuka inngikk i verdenscupen fram til hoppuka ble nedlagt etter 1991/92-sesongen. Bakken har også renn årlig i kontinentalcupen.
I 2016 ble bakken bakkeprofilen justert, bakken fikk flomlysanlegg, og tilløpet av tre ble erstattet av et nytt tilløp av betong. Hoppet ble flyttet 4 meter tilbake og 2 meter oppover, noe som skal gi en lavere og tryggere svevkurve. Ombyggingen gjør at bakkestørrelsen er økt fra 137 meter til 140 meter.
== Viktige renn ==
Omfatter den sveitsiske hoppuka, verdenscupen og lag-VM 1984, men ikke kontinentalcuprenn.
== Referanser ==
== Andre kilder ==
Skisprungschanzen-Archiv: Engelberg (besøkt 18. desember 2016)
Geschichte der Gross Titlis Schanze (skrevet av Beat Christen)
FIS: Resultater
Adam Kwieciński: Resultater (besøkt 5. juni 2015) | Engelberg | 2,722 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Wonderwall_Music | 2023-02-04 | Wonderwall Music | ['Kategori:Apple Records-album', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmlenker fra lokale verdier', 'Kategori:Artikler med filmlenker hvor P345 sin verdi lokalt er ulik Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmlenker med P345 fra Wikidata men verdi lokalt', 'Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:Debutalbum fra 1968', 'Kategori:Filmmusikk', 'Kategori:George Harrison-album', 'Kategori:Musikkalbum produsert av George Harrison'] | Wonderwall Music er George Harrisons første soloalbum og er lydsporet til filmen Wonderwall. De fleste av sangene er praktiskt talt instrumentale, unntatt noen ikke-engelske vokalinnslag og noe snakking i redusert tempo. Sangene ble spilt inn i desember 1967 i England, og resten den følgende januar (1968) i Bombay, India.
Wonderwall Music blir regnet som det første offisielle soloalbumet fra noen av medlemmene i The Beatles.
| Wonderwall Music er George Harrisons første soloalbum og er lydsporet til filmen Wonderwall. De fleste av sangene er praktiskt talt instrumentale, unntatt noen ikke-engelske vokalinnslag og noe snakking i redusert tempo. Sangene ble spilt inn i desember 1967 i England, og resten den følgende januar (1968) i Bombay, India.
Wonderwall Music blir regnet som det første offisielle soloalbumet fra noen av medlemmene i The Beatles.
== Innspilling ==
Innspillingen av albumet startet i desember 1967 i England. Resten ble spilt inn i januar 1968 i Bombay, India. I India spilte man samtidig også inn instrumentalsporet til Beatles-sangen «The Inner Light», som ble B-siden til «Lady Madonna», den aller siste Beatles-singelen på Parlophone.
Noen av musikerne som står oppført som medvirkende er pseudonymer for George Harrison, Eric Clapton, og Ringo Starr. Harrison er bare kreditert som produsent, arrangør og komponist av albumet. Peter Tork fra The Monkees spilte banjo, men er ukreditert.
Alle sporene er skrevet og komponert av Harrison. Det var det første albumet som ble gitt ut på det nylig grunnlagte plateselskapet Apple Records (et underselskap av the Beatles' selskap Apple Corps), gitt ut i november 1968, noen få uker før The Beatles (White Album). Det ble også det første albumet fra Apple Records som ble slettet, selv om det ble restaurert og gjenutgitt på CD i 1992.
I teksten fra CD-heftet beskriver Harrison innspillingen i England: «I had a regular wind-up stopwatch and I watched the film to 'spot-in' the music with the watch. I wrote the timings down in my book, then I'd go to Abbey Road, make up a piece, record it." While the tracks recorded in England were made on multitrack recording machines and remixing, the Indian portions were recorded live to two-track stereo».
== Listeplasseringer ==
Wonderwall Music kom ikke på noen bestselgerliste i Storbritannia, men nådde 49.-plass i USA tidlig i 1969.
== Kulturell betydning ==
Britpopbandet Oasis, som er kjent for å være påvirket av The Beatles, hadde en stor hit med sangen kalt «Wonderwall» på 1990-tallet. Tittelen på sangen viser til dette albumet.
== Sporliste ==
Alle sanger av George Harrison.
«Microbes» – 3:42
«Red Lady Too» – 1:56
«Tabla and Pakavaj» – 1:05
«In the Park» – 4:08
«Drilling a Home» – 3:08
«Guru Vandana» – 1:05
«Greasy Legs» – 1:28
«Ski-ing» – 1:50
«Gat Kirwani» – 1:15
«Dream Scene» – 5:26
«Party Seacombe» – 4:34
«Love Scene» – 4:17
«Crying» – 1:15
«Cowboy Music» – 1:29
«Fantasy Sequins» – 1:50
«Glass Box» – 2:22
«On the Bed» – 1:05
«Wonderwall to Be Here» – 1:25
«Singing Om» – 1:54Spor 2, 5, 8, 10, 11, 14, 16 og 18 ble spilt inn i England, mens sporene 1, 3, 4, 6, 7, 9, 12, 13, 15, 17 og 19 ble spilt inn i India.
== Medvirkende ==
=== England (desember 1967) ===
John Barham – piano og flügelhorn
Colin Manley – gitar og steelgitar
Tony Ashton – janglepiano og orgel
Philip Rogers – bass-gitar
Roy Dyke – trommer
Tommy Reilly – munnspill
Peter Tork – banjo (ukreditert)
Eddie Clayton (Eric Clapton) – gitar
Richie Snare (Ringo Starr) – trommer (ubekreftet rykte)
=== India (januar 1968) ===
Aashish Khan – sarod
Mahapurush Misra – tabla og pakavaj
Sharad Jadev – shehnai
Hanuman Jadev – shehnai
Shambu-Das – sitar
Indril Bhattacharya – sitar
Shankar Ghosh – sitar
Chandra Shekhar – surbahar
Shivkumar Sharma – santoor
S. R. Kenkare – fløyte
Vinaik Vora – thar-shehnai
Rij Ram Desad – trekkspill og tabla-tarang
== Fotnoter ==
== Eksterne lenker ==
(en) Wonderwall Music på Discogs
(en) Wonderwall Music på MusicBrainz
(en) Wonderwall Music på Spotify
(en) Wonderwall Music på AllMusic
(en) Wonderwall på Internet Movie Database
Mer informasjon om John Barham | lenke | 2,723 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Jakobsstav | 2023-02-04 | Jakobsstav | ['Kategori:Artikler i astronomiprosjektet', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Astronomi', 'Kategori:Navigasjon', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker'] | En jakobsstav (vanlig navn i forbindelse med navigasjon) eller en radius astronomicus (som måleinstrument i forbindelse med astronomi) er et enkelt måleinstrument som blir brukt til å måle vinkelen mellom to objekter. I forbindelse med navigasjon gjaldt dette i all hovedsak måling av høyden til solen eller polarstjernen over horisonten. Andre navn på jakobsstaven er gradbue og baculus Jacob. Utrykket brukes også om øvre del av tungebenet hos sau, som kan minne om en jakobsstav i formen.
| En jakobsstav (vanlig navn i forbindelse med navigasjon) eller en radius astronomicus (som måleinstrument i forbindelse med astronomi) er et enkelt måleinstrument som blir brukt til å måle vinkelen mellom to objekter. I forbindelse med navigasjon gjaldt dette i all hovedsak måling av høyden til solen eller polarstjernen over horisonten. Andre navn på jakobsstaven er gradbue og baculus Jacob. Utrykket brukes også om øvre del av tungebenet hos sau, som kan minne om en jakobsstav i formen.
== Historie ==
Opphavet til navnet Jakobsstav er ukjent. Enkelte viser til staven til den bibelske patriarken Jakob, nevnt i 1. Mos. 32:10 . Den kan også ha fått navnet sitt på grunn av likheten med stjernebildet Orion, som på enkelte stjernekart fra middelalderen blir kalt Jakob. På skandinaviske språk, så vel som engelsk, går de tre stjernene som vanligvis blir omtalt som «Orions belte», fremdeles under navnet «Jakobsstaven».
Den opprinnelige jakobsstaven ble utviklet som et enkelt redskap med en tverrstav på 1300-tallet, og ble brukt til astronomiske målinger. Jakobsstaven ble først beskrevet av den jødiske matematikeren, astronomen og filosofen Leví ben Geresjón (også kjent som «RaLBaG» og «Gersonides») fra Provence. Trolig ble ikke Jakobsstaven oppfunnet av ham, men av Jangakób ben Makhír, som også levde i Provence på den tiden. Enkelte har tilskrevet astronomen Georg Purbach denne oppfinnelsen, men det er opplagt at han ikke kunne være oppfinneren, ettersom han ikke ble født før 1423 - 79 år etter at Leví ben Geresjón døde. Slike tilskrivelser viser muligens til et annet instrument med samme navn. May hevder at jakobsstavens opphav kan spores helt tilbake til kaldeerne omkring 400 f.Kr.
Den frisiske matematikeren, kartografen og instrumentmakeren Gemma Frisius og den nederlandske matematikeren og landmåleren Metius skal ha laget sine egne, forbedrede utgaver av jakobsstaven.
== Konstruksjon ==
I de tidligste utgavene av jakobsstaven var skalastaven (hovedstaven) markert med lengdegraderinger. Tverstaven, også kalt transversalen, blr forflyttet opp og ned etter hovedskalaen. På eldre instrumenter var endene på tverstaven skåret rett av. På nyere instrument hadde tverrstavene messingbeslag, med hull i messingen til å sikte gjennom. I marinarkeologi er disse beslagene ofte de eneste sporene etter jakobsstaven som er igjen.Det var vanlig å ha flere tverrstaver av ulik lengde. Alt etter lengden kunne disse tverrstavene måle ulike vinkelspenn. Tre tverrstaver var vanlig. Senere ble det vanlig å ha bare en tverrstav, men da med utstående plugger som markerte endene. Disse pluggene var monterte i en serie av parvise, symmetriske hull på hver side av tverrstaven. Dette gjorde at man fikk fordelen av flere tverrstavsett med en tverrstav. Tverrstaven på Frisius' versjon hadde glidende endestykke.
== Bruk ==
Navigatøren plasserte ene enden av skalastaven mot kinnet rett under øyet, peilet inn horisonten med nedenden av tverrstaven (eller hullet i messingbeslaget), og justerte så tverrstaven langs skalastaven til solen (eller nordstjernen eller et annet objekt) var peilet inn ved øverenden av tverrstaven. Høyden kunne da bli avgjort ved å avlese tverrstavposisjonen på skalastaven. Denne verdien kunne så bli omgjort til vinkelmål ved hjelp av en tabell.
=== Jakobsstaven som navigasjonsinstrument ===
Jakobsstaven ble opprinnelig bare benyttet innen astronomi, og ikke som navigasjonsinstrument. I 1514 foreslo Johannes Werner at jakobsstaven kunne brukes ombord på skip, og forbedrede utgaver av jakobsstaven ble utviklet for navigasjon. John Dee introduserte jakobsstaven i England i 1550-årene. De forbedrede versjonene var gradert direkte i grader.
Jakobsstaven slik den var på den tiden var vanskelig å bruke. For å få konsise resultater plasserte navigatøren enden av skalastaven i akkurat rett posisjon på kinnet. Han observerte horisonten og en stjerne i to ulike retninger uten å bevege instrumentet, mens blikket ble forflyttet mellom målene. I tillegg måtte navigatøren se direkte på solen for å måle solhøyden. Dette kunne være heller smertefullt, og det var vanskelig å avlese nøyaktig høyde for solen. Etterhvert sørget sjøfolk for soting av glasset på tverrstaven for å skjerme øynene fra det skarpe sollyset.Som navigasjonsredskap ble jakobsstaven erstattet, først med kvadranten, som ikke krevde at navigatøren så rett på solen, og senere med oktanten og sekstanten. Trolig førte bruken av kvadranter, daviskvadranter inkludert, til at en del navigatører modifiserte jakobsstaven slik at den fungerte mere som en kvadrant. Det ble lagt til dioptere på endene av tverrstaven og på enden av skalastaven. Instrumentet ble reversert slik at skyggen av diopteret på øverenden av tverrstaven falt på enden av skalastaven. Navigatøren holdte instrumentet slik at han så horisonten fra diopteret på enden av skalastaven gjennom diopteret på den nedre delen av tverrstaven. Ved å samordne horisonten med skyggen av solen på enden av skalastaven kunne solhøyden fastsettes. Dette gjorde faktisk instrumentet mere presist, da navigatøren ikke lengre trengte å plassere skalastavenden på en fast plass på kinnet. En senere variant av jakobsstaven og en forløper til oktanten var Joost van Breens «spiegelboog» (reflekterende jakobsstav), oppfunnet 1660.
På sikt viste det seg umulig for jakobsstaven å konkurrere med kvadrantene i mange land, ettersom kvadrantene var mye enklere å bruke, men samtidig har flere forfattere påvist at jakobsstaven var bedre enn kvadranten når det gjaldt målepresisjon. Kvadranter var ikke lengre tillatte ombord på Vereenigde Oostindische Compagnies (Det nederlandske Østindia-kompaniet) fartøy i 1731, mens oktanter ikke var tillatte der før i 1748.
== Referanser == | thumb|[[Johann Baptist Cysat (ca. 1587-1657) med en jakobsstav]] | 2,724 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Dafeng | 2023-02-04 | Dafeng | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Byfylker i Jiangsu'] | Dafeng (kinesisk: 大丰; pinyin: Dàfēng) er et byfylke i byprefekturet Yancheng i provinsen Jiangsu i Folkerepublikken Kina.
Befolkningen var på 739 747 innbyggere i 1999.Fylket har et våtmarksområde med Yancheng-naturreservatet, som er Kinas største naturreservat for davidshjorten.
| Dafeng (kinesisk: 大丰; pinyin: Dàfēng) er et byfylke i byprefekturet Yancheng i provinsen Jiangsu i Folkerepublikken Kina.
Befolkningen var på 739 747 innbyggere i 1999.Fylket har et våtmarksområde med Yancheng-naturreservatet, som er Kinas største naturreservat for davidshjorten.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted | thumb | 2,725 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Dongtai | 2023-02-04 | Dongtai | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Byfylker i Jiangsu'] | Dongtai (kinesisk: 东台; pinyin: Dōngtái) er et byfylke i byprefekturet Yancheng i provinsen Jiangsu i Folkerepublikken Kina.
Befolkningen var på 1 175 791 innbyggere i 1999.
| Dongtai (kinesisk: 东台; pinyin: Dōngtái) er et byfylke i byprefekturet Yancheng i provinsen Jiangsu i Folkerepublikken Kina.
Befolkningen var på 1 175 791 innbyggere i 1999.
== Samferdsel ==
Kinas riksvei 204 løper gjennom området. Den løper fra Yantai i Shandong sørover til Shanghai, og er innom blant annet Lianyungang, Nantong og Taicang.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Lokalregjeringens hjemmesider | Dongtai (kinesisk: 东台; pinyin: Dōngtái) er et byfylke i byprefekturet Yancheng i provinsen Jiangsu i Folkerepublikken Kina. | 2,726 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Jiangdu | 2023-02-04 | Jiangdu | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Byfylker i Jiangsu'] | Jiangdu (kinesisk: 江都; pinyin: Yízhēng) er et byfylke i byprefekturet Yangzhou i provinsen Jiangsu i Folkerepublikken Kina.
Befolkningen var på 1 067 643 innbyggere i 1999.
| Jiangdu (kinesisk: 江都; pinyin: Yízhēng) er et byfylke i byprefekturet Yangzhou i provinsen Jiangsu i Folkerepublikken Kina.
Befolkningen var på 1 067 643 innbyggere i 1999.
== Samferdsel ==
Kinas riksvei 328 i løper gjennom området, fra Nanjing via blant annet Yangzhou til Nantong.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Lokalregjeringens sider | Jiangdu (kinesisk: 江都; pinyin: Yízhēng) er et byfylke i byprefekturet Yangzhou i provinsen Jiangsu i Folkerepublikken Kina. | 2,727 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Danyang_(Zhenjiang) | 2023-02-04 | Danyang (Zhenjiang) | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Byfylker i Jiangsu'] | Danyang (kinesisk: 丹阳; pinyin: Dānyáng) er et byfylke i byprefekturet Zhenjiang i provinsen Jiangsu i Folkerepublikken Kina.
Befolkningen var på 800 879 innbyggere i 1999.
| Danyang (kinesisk: 丹阳; pinyin: Dānyáng) er et byfylke i byprefekturet Zhenjiang i provinsen Jiangsu i Folkerepublikken Kina.
Befolkningen var på 800 879 innbyggere i 1999.
== Kulturminner ==
Steininnskriftene i mausoleene fra Sørdynastiene (Danyang Nanchao lingmu shike, 丹阳南朝陵墓石刻) ble i 1988 oppført på Folkerepublikken Kinas liste over kulturminner.
== Samferdsel ==
Kinas riksvei 312 løper gjennom området. Den fører fra Shanghai og ender ipå grensen mot Kasakhstan, og passerer blant annet Suzhou, Nanjing, Hefei, Xinyang, Xi'an, Lanzhou, Jiayuguan og Ürümqi.
Ekspressjernbanen mellom Beijing og Shanghai går også gjennom byen. Mellom Danyang og Kunshan går denne jernbanen på en viadukt over bakkenivå, noe som litt avhengig av hvilken definisjon som benyttes, kan regne strekningen som verdens lengste bro, på nesten 165 km.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Lokalregjeringens sider Arkivert 24. november 2020 hos Wayback Machine. | Danyang (kinesisk: 丹阳; pinyin: Dānyáng) er et byfylke i byprefekturet Zhenjiang i provinsen Jiangsu i Folkerepublikken Kina. | 2,728 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Xinghua | 2023-02-04 | Xinghua | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Byfylker i Jiangsu'] | Xinghua er også navn på et av de kinesiske språk.Xinghua (kinesisk: 兴化; pinyin: Xīnghuà) er et byfylke i byprefekturet Taizhou i provinsen Jiangsu i Folkerepublikken Kina.
Befolkningen var på 1 545 838 innbyggere i 1999.
| Xinghua er også navn på et av de kinesiske språk.Xinghua (kinesisk: 兴化; pinyin: Xīnghuà) er et byfylke i byprefekturet Taizhou i provinsen Jiangsu i Folkerepublikken Kina.
Befolkningen var på 1 545 838 innbyggere i 1999.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Lokalregjeringens sider | Xinghua (kinesisk: 兴化; pinyin: Xīnghuà) er et byfylke i byprefekturet Taizhou i provinsen Jiangsu i Folkerepublikken Kina. | 2,729 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Suyu | 2023-02-04 | Suyu | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Distrikter i Jiangsu'] | Suyu (kinesisk: 宿豫区; pinyin: Sùyù Qū) er et bydistrikt i byprefekturet Suqian i provinsen Jiangsu i Folkerepublikken Kina.
Det har et areal på 1 236 km² og teller 680 000 innbyggere.
| Suyu (kinesisk: 宿豫区; pinyin: Sùyù Qū) er et bydistrikt i byprefekturet Suqian i provinsen Jiangsu i Folkerepublikken Kina.
Det har et areal på 1 236 km² og teller 680 000 innbyggere.
== Eksterne lenker ==
Infoside | Suyu (kinesisk: 宿豫区; pinyin: Sùyù Qū) er et bydistrikt i byprefekturet Suqian i provinsen Jiangsu i Folkerepublikken Kina. | 2,730 |
https://no.wikipedia.org/wiki/The_Family_Way_(soundtrack) | 2023-02-04 | The Family Way (soundtrack) | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:Debutalbum fra 1967', 'Kategori:Filmmusikk', 'Kategori:Musikkalbum produsert av George Martin', 'Kategori:Musikkalbum produsert av Paul McCartney', 'Kategori:Paul McCartney-album'] | The Family Way er et album med musikk komponert av daværende Beatles-medlem Paul McCartney, utgitt i januar 1967. Albumet inneholder filmmusikken (lydsporet) til filmen med samme navn fra 1966, regissert av Roy Boulting. Albumet ble gitt ut under navnet The George Martin Orchestra, The Family Way (Original Motion Picture Soundtrack).
The Family Way vant en Ivor Novello Award i 1967 og ble restaurert og gitt ut på CD i 1996.
Denne innspillingen blir noen ganger sett på som det første soloalbumet fra en Beatle, men de fleste kritikere anser George Harrisons Wonderwall Music for å være det første, selv om dette ikke ble gitt ut før i november 1968.
| The Family Way er et album med musikk komponert av daværende Beatles-medlem Paul McCartney, utgitt i januar 1967. Albumet inneholder filmmusikken (lydsporet) til filmen med samme navn fra 1966, regissert av Roy Boulting. Albumet ble gitt ut under navnet The George Martin Orchestra, The Family Way (Original Motion Picture Soundtrack).
The Family Way vant en Ivor Novello Award i 1967 og ble restaurert og gitt ut på CD i 1996.
Denne innspillingen blir noen ganger sett på som det første soloalbumet fra en Beatle, men de fleste kritikere anser George Harrisons Wonderwall Music for å være det første, selv om dette ikke ble gitt ut før i november 1968.
== Sporliste ==
Alle sanger er skrevet og komponert av Paul McCartney, unntatt hvor merket.
«Variation No. 1» – 3:14
«Variation No. 2» – 2:01
«Variation No. 3» – 2:00
«Variation No. 4» – 2:59
«Variation No. 5» – 2:25
«Variation No. 6» – 0:52
«Variation No. 7» – 3:18
«Variation No. 8» – 2:51
«Variation No. 9»" – 2:50
«Hymn to the Child» (Dwight Baker/Jean-Marie Benjamin) – 4:12
«L'Hymne a L'Enfant»
«Reminiscences»
«Double-March»
«Theme» – 0:59
«Variation I» – 2:00
«Variation II» – 1:48
«Variation III» – 2:30
«Variation IV» – 1:48
«Variation V» – 1:42
«Capitaine Bonhomme» (Gilbert LaCombe/Michel Noël) – 2:48
«Le Pirate Maboule» (Herbert Ruff/P. Thériault) – 3:53
«Sol et Gobelet» (L. Durand/Herbert Ruff) – 3:30
«Grujot et Délicat» (Herbert Ruff/P. Thériault) – 2:47
«Monsieur Surprise» (Herbert Ruff/P. Thériault) – 2:22
«Sarajevo» (Carl Aubut) – 4:54
«Children of Sarajevo»
«Les Enfants de Sarajevo»
== Musikere ==
Paul McCartney: Bassgitar, piano, vokal
George Martin: Dirigent, orkestrering
Andre Moisan: Klarinett
Carl Aubut: Gitar, fløyte
Claire Marchand: Fløyte
Elaine Marcil: Fiolin
Marie-Josee Arpin: Fiolin
Therese Motard: Cello
Margot Aldrich: Bratsj,vokal
Claudel String Quartet
== Eksterne lenker ==
(en) The Family Way på Discogs
(en) The Family Way på MusicBrainz
(en) The Family Way på AllMusic | lenke | 2,731 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Herbert_Giles | 2023-02-04 | Herbert Giles | ['Kategori:Artikler hvor barn hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor far hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Britiske diplomater', 'Kategori:Britiske sinologer', 'Kategori:Dødsfall 13. februar', 'Kategori:Dødsfall i 1935', 'Kategori:Fødsler 8. desember', 'Kategori:Fødsler i 1845', 'Kategori:Konsuler', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Oxford', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Herbert Allen Giles (født 18. desember 1845 i Oxford i England, død 13. februar 1935 i Cambridge) var en britisk sinolog og diplomat. Han videreutviklet det romaniseringssystemet for kinesisk skrift som kjennes som Wade-Giles, og oversatte en rekke kinesiske klassiske verker til engelsk, blant annet verker tilskrevet Konfucius, Lao Tzu og Zhuangzi.
| Herbert Allen Giles (født 18. desember 1845 i Oxford i England, død 13. februar 1935 i Cambridge) var en britisk sinolog og diplomat. Han videreutviklet det romaniseringssystemet for kinesisk skrift som kjennes som Wade-Giles, og oversatte en rekke kinesiske klassiske verker til engelsk, blant annet verker tilskrevet Konfucius, Lao Tzu og Zhuangzi.
== Bakgrunn ==
Herbert A. Giles var prestesønn. Han var fjerde sønn av den anglikanske presten John Allen Giles (1808–1884). Faren hadde noen læremessige uoverenskommelser med sin kirke, som var landets statskirke, og måtte some en fengselsstraff for et mindre brudd på kirkelig lovgivning. Som en følge av dette måtte han senere livnære sin familie uten kirkelig embede, og publiserte en rekke skriter, mange av dem av en heller utilitær natur. Deriblant var en serie med «cribs» (en form for huskelapper og -hefter som kunne benyttes ved skoleprøver, uten å regnes som jukselapper), med greske og latinske tekster for skoleelever.
Det var som bidragsyter til dette siste at Herbert først kom i berøring med lærdommens verden. Men det var antagelig også farens konflikt med Church of England og den skjebne han led som gjorde at Herbert etterhvert utviklet sterk agnostisisme og intens anti-klerikalisme.
Høyere utdannelse fikk Herbert ved Charterhouse. Deretter begynte han ikke på universitetet, som ville ha vært å forvente, men dro til Beijing for å kvalifisere seg i det kinesiske språk.
=== Virke i britisk utenrikstjeneste ===
Han bestod tolkeeksamen i 1872, og gjorde tolketjeneste i Tientsin, Ningpo, Hankou, Canton og Swatou, og var litt innimellom fungerende konsul i Tientsin og Amoy. Så fra 1880 til 1893 virket han på et noe høyere nivå i den britiske kolonialadministrasjon i Keiserriket Kina: Visekonsul på Pagoda Island i Mawei ved Fuzhou (1880–1883), visekonsul i Shanghai (1883–1885), konsul i Tamsui (1885–1891) og konsul i Ningpo (1891–1893).
Han steg ikke særlig høyt i gradene i den britiske utenrikstjeneste, noe som i stor grad skyldes hans klart «udiplomatiske» personlighet. Han hadde lv toleranse for det han mente var undermåls, og uttrykte sine synspunkter svært friskt om kontroversielle spørsmål der han eller andre i utenriks tjeneste hadde andre holdninger enn det som var rådende oppfatninger i hjemlandet. Han ble involvert i en rekke diplomatiske inopportuniteter, som førte til forflytninger i stedet for forfremmelser.
=== Sinologisk virke ===
Et hell i uhellet var at han dermed kunne bruke mer tid og energi på forskning og publikasjon. Giles mottok Prix St. Julien fra det franske akademi i 1897 for sin Chinese Biographical Dictionary. Giles sammensatte den normsettende ordboken A Chinese-English Dictionary og finjusterte det romaniseringssystemet som Thomas Wade hadde utviklet. Resultatet ble kalt Wade-Giles-systemet. Det var basert på uttalen i Beijing, og fortrengte de systemene som baserte seg på Nanjing-uttalen som hadde dominert frem til sent 1800-tall. Det fikk stor gjennomslagskraft først i engelsktalende land, så i de fleste vestlige land, inntil det lenge etter hans død ble nesten helt fortrengt av pinyin.
Da han etter 25 års tjeneste ble innvilget avskjed fra utenrikstjenesten av helsegrunner i en alder av 47 år, hadde han altså etablert for seg et betydelig ry som sinolog. Dette ry gjorde at han, trass i manglende formelle kvalifikasjoner, endte opp i en av de mest eleverte akademiske stillinger England hadde å by på innen kinaforskningen. I Cambridge hadde lærestolen for Kinastudier stått ubesatt i to år, siden Giles' gamle sjef og motstander, Sir Thomas Wade, hadde avgått med døden. Den 3. desember 1897 etterfulgte han således Thomas Wade på lærestolen for sinologi ved University of Cambridge. Utnevnelsen var enstemmig.
Han dediserte tredjeutgaven av Strange Stories from a Chinese Studio (1916) til sine syv barnebarn, men mot livets slutt var han bare på talefot med ett av sine gjenlevende barn. Han hadde beholdt mye av sin stridbarhet fra tidligere år.
Giles ble beryktet for sin ubarmhjertige kritikk av fagfeller innen kinaforskningen hvis han mente de tok feil. I sine artikler for aviser og journaler var han gjerne frempå med å hudflette andre for deres feiloversettelser. Men likevel er det meget av disse arbeider i utkanten av sinologiens kjerneområder som har bevart ettertidens interesse best. Et eksempel er hans Chinese Sketches (1876), der han på bakgrunn av sine da ni år i Kina forteller om landets odontologi, etikette, gambling, pantehandlere, slang, overtro og tortur.
Som polemiker uttrykte han seg særlig skarpt om spedbarnsdrap av jenter (han trodde ikke på det), opiumavhengighet (han anså det som bedre enn alkoholisme), og kristen misjon i Kina (uheldig og unødvendig). På denne måten forøket han jevnt og trutt skaren av folk som mislikte ham. Han forandret sjelden eller aldri mening om noe han hadde bestemt seg for. Dette gjaldt både i store og små spørsmål. Et eksempel var hans voldsomme feide med James Legge og ektheten av Lao-zi i China Reviews spalter.
Han var en brennende agnostiker, og også en entusiastisk frimurer. Han ble aldri Fellow ved noen av collegene som konstituerer Universitetet i Cambridge, til tross for at han var universitetsprofessor i 35 år.
Han gikk i pensjon i 1932, og døde i sitt nittiende år.
Han var far til Bertram, Valentine, Lancelot, Edith, Mable og Lionel Giles - den sistnevnte, Lionel, ble sinolog som sin far.
== Utvalgte verker ==
Chinese without a Teacher (1872; sixth edition, 1908; ninth edition, 1931)
Using Examples to Learn the Spoken Language (Yuxue Jiuyu) (1873)
Using Examples to Learn the Written Language (Zixue Jiuyu) (1874)
Chinese Sketches London: Trubner & Co., 1876.
Handbook of the Swatow Dialect (1877)
Glossary of Reference (Kelly & Walsh, 1878; third edition, 1900)
Strange Stories from a Chinese Studio (1880, London) fra Pu Songlings Liaozhai zhiyi.
Historic China (1882)
The Remains of Lao Tzu (1886)
Den 1415-siders A Chinese-English Dictionary (Hua-Ying Zidian) (1892, Shanghai; 1912, London) med mandarin, hakka, kantonesisk og min.
Chinese Biographical Dictionary (1897), which received the Prix St. Julien of the French Academy
Chinese Poetry in English Verse (1898)
History of Chinese Literature (1901)
China and the Chinese (1902)
Introduction to The History of Chinese Art (1905)
Chinese Fairy Tales (1911)
The Civilization of China (1911)
China and the Manchus (1912)
"China" in History of the Nations (1913)
Confucianism and Its Rivals (1915)
How to Begin Chinese: The Hundred Best Characters (1919)
The Second Hundred Best Characters 1922)
Revision of Bullock's Progressive Exercises (1922)
Chuang Tzǔ: Mystic, Moralist, and Social Reformer (1926, Shanghai)
The Chinese and Their Food (Zhonghua Fanshi) (1947, Shanghai) (posthumt)
== Referanser ==
== Litteratur ==
James C. Cooley, Jr: T.F. Wade in China: Pioneer in Global Diplomacy 1842–1882. Leiden: E.J. Brill, 1981.
== Eksterne lenker ==
Charles Aylmer: «Herbert Allen Giles (1845-1935», Abridged from East Asian History 13-14 (1997), s. 1-7 - hovedkilde | Herbert Allen Giles (født 18. desember 1845 i Oxford i England, død 13. | 2,732 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Film%C3%A5ret_1916 | 2023-02-04 | Filmåret 1916 | ['Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Filmer etter årstall', 'Kategori:Filmår', 'Kategori:Kunst og kultur i 1916', 'Kategori:Utgivelser fra 1916', 'Kategori:Verk fra 1916'] | Filmåret 1916 er en oversikt over lanserte filmer, fødte og avdøde filmpersonligheter i 1916.
| Filmåret 1916 er en oversikt over lanserte filmer, fødte og avdøde filmpersonligheter i 1916.
== Hendelser ==
Samuel Goldfish og Edgar Selwyn grunnlegger filmstudioet Goldwyn Company. Goldfish endret seinere navn til Samuel Goldwyn.
Annette Kellerman var med i den første nakenscenen i filmhistorien
== Årets filmer ==
A Daughter of the Gods
Balletprimadonnaen
Bengts nya kärlek eller Var är barnet?
Enslingens hustru
Fången på Karlstens fästning
I elfte timmen
Intolerance
Ministerpresidenten
Therèse
Under kjærlighedens aak
Vingarne
== Fødsler ==
== Dødsfall ==
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) 1916 in film – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | Filmåret 1916 er en oversikt over lanserte filmer, fødte og avdøde filmpersonligheter i 1916. | 2,733 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Thomas_Francis_Wade | 2023-02-04 | Thomas Francis Wade | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor medlem hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Britiske diplomater', 'Kategori:Britiske offiserer', 'Kategori:Britiske sinologer', 'Kategori:Dødsfall 31. juli', 'Kategori:Dødsfall i 1895', 'Kategori:Fødsler 25. august', 'Kategori:Fødsler i 1818', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra London', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Thomas Francis Wade (født 25. august 1818 i London i Storbritannia, død 31. juli 1895 i Cambridge) var en britisk diplomat og sinolog. Han er mest kjent for å ha lagt grunnlaget for det romaniseringssystemet av kinesisk som nå går under navnet Wade-Giles.
I 1876 var han den britiske undertegner av Chefookonvensjonen.
Han vendte tilbake til Storbritannia i 1883. Der ble han i 1888 den første professor i sinologi ved University of Cambridge. Det var der han offentliggjorde sitt romaniseringssystem; det ble noe finjustert av hans etterfølger på den sinologiske lærestol, Herbert Giles, etter hans død, og er kjent som Wade-Giles. Det var basert på uttalen i Beijing, og fortrengte de systemene som baserte seg på Nanjing-uttalen som hadde dominert frem til sent 1800-tall.
Systemet fikk stor gjennomslagskraft først i engelsktalende land, så i de fleste vestlige land, inntil det ble omtrent helt fortrengt av pinyin.
Wade ble gjort til ridder i 1875.
| Thomas Francis Wade (født 25. august 1818 i London i Storbritannia, død 31. juli 1895 i Cambridge) var en britisk diplomat og sinolog. Han er mest kjent for å ha lagt grunnlaget for det romaniseringssystemet av kinesisk som nå går under navnet Wade-Giles.
I 1876 var han den britiske undertegner av Chefookonvensjonen.
Han vendte tilbake til Storbritannia i 1883. Der ble han i 1888 den første professor i sinologi ved University of Cambridge. Det var der han offentliggjorde sitt romaniseringssystem; det ble noe finjustert av hans etterfølger på den sinologiske lærestol, Herbert Giles, etter hans død, og er kjent som Wade-Giles. Det var basert på uttalen i Beijing, og fortrengte de systemene som baserte seg på Nanjing-uttalen som hadde dominert frem til sent 1800-tall.
Systemet fikk stor gjennomslagskraft først i engelsktalende land, så i de fleste vestlige land, inntil det ble omtrent helt fortrengt av pinyin.
Wade ble gjort til ridder i 1875.
== Referanser ==
== Litteratur ==
James C. Cooley, Jr.: T.F. Wade in China: Pioneer in Global Diplomacy 1842-1882. Leiden: E. J. Brill, 1981. | Thomas Francis Wade (født 25. august 1818 i London i Storbritannia, død 31. | 2,734 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Tyne_and_Wear_Metro | 2023-02-04 | Tyne and Wear Metro | ['Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Tyne and Wear', 'Kategori:Undergrunnsbane i Storbritannia'] | Tyne and Wear Metro (ofte kalt bare the Metro) er et kollektivtransporttilbud bestående av elektriske tog som betjener grevskapet Tyne and Wear i England. Togene kjører i tunnel under de mest sentrale delene av grevskapet, som Newcastle-upon-Tyne, Gateshead og Sunderland, men mesteparten av trafikken foregår ute i dagen.
| Tyne and Wear Metro (ofte kalt bare the Metro) er et kollektivtransporttilbud bestående av elektriske tog som betjener grevskapet Tyne and Wear i England. Togene kjører i tunnel under de mest sentrale delene av grevskapet, som Newcastle-upon-Tyne, Gateshead og Sunderland, men mesteparten av trafikken foregår ute i dagen.
== Galleri ==
== Eksterne lenker ==
(en-GB) Offisielt nettsted
(en) Tyne and Wear Metro – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Tyne and Wear Metro – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
Tyne and Wear Metro offisielt nettsted | Tyne and Wear Metro (ofte kalt bare the Metro) er et kollektivtransporttilbud bestående av elektriske tog som betjener grevskapet Tyne and Wear i England. Togene kjører i tunnel under de mest sentrale delene av grevskapet, som Newcastle-upon-Tyne, Gateshead og Sunderland, men mesteparten av trafikken foregår ute i dagen. | 2,735 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Vinter-OL_1936 | 2023-02-04 | Vinter-OL 1936 | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Internasjonale mesterskap i Tyskland', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Sport i Garmisch-Partenkirchen', 'Kategori:Vinter-OL 1936'] | Vinter-OL 1936 var de 4. olympiske vinterleker og ble arrangert fra 6. til 16. februar 1936 i Garmisch-Partenkirchen i Tyskland. Dette var de første lekene der det ble arrangert Alpine grener under vinter-OL, med alpin kombinasjon for både menn og kvinner. Da Den internasjonale olympiske komité besluttet å utestenge skiinstruktører på grunnlag av de strenge amatør-reglene, nektet alpinistene fra Sveits og Østerrike å delta. Det ble også kritisert at IOK tildelte lekene til Tyskland, da dette ville gi Adolf Hitler mulighet til å bruke lekene som en del av hans nazi-propaganda.
Norge ble beste nasjon med sju gullmedaljer. Lekenes forgrunnsfigur ble Ivar Ballangrud med tre gull på skøytebanen. Sonja Henie vant sitt tredje gull på rad i kvinnenes kunstløp og Birger Ruud vant det olympiske hopprennet for andre gang på rad. Ruuds allsidighet på ski ga han også en 4.-plass i alpin kombinasjon for menn, etter at han vant utfor og ble nummer seks i slalåm-rennet. En annen allsidig idrettsutøver var bronsevinneren i alpin kombinasjon for kvinner, Laila Schou Nilsen. Hun var også skøyteløper, håndballspiller og tennisspiller og hennes bronsemedalje i 1936 var Norges eneste olympiske medalje for kvinner i alpine grener i 82 år, helt fram til Ragnhild Mowinckels sølvmedaljer under Vinter-OL 2018.
Norges gullmedaljevinnere:
Sonja Henie (kunstløp)
Birger Ruud (skihopp)
Oddbjørn Hagen (kombinert)
Ivar Ballangrud (500 m, 5 000 m og 10 000 m hurtigløp på skøyter)
Charles Mathisen (1 500 m hurtigløp på skøyter)
| Vinter-OL 1936 var de 4. olympiske vinterleker og ble arrangert fra 6. til 16. februar 1936 i Garmisch-Partenkirchen i Tyskland. Dette var de første lekene der det ble arrangert Alpine grener under vinter-OL, med alpin kombinasjon for både menn og kvinner. Da Den internasjonale olympiske komité besluttet å utestenge skiinstruktører på grunnlag av de strenge amatør-reglene, nektet alpinistene fra Sveits og Østerrike å delta. Det ble også kritisert at IOK tildelte lekene til Tyskland, da dette ville gi Adolf Hitler mulighet til å bruke lekene som en del av hans nazi-propaganda.
Norge ble beste nasjon med sju gullmedaljer. Lekenes forgrunnsfigur ble Ivar Ballangrud med tre gull på skøytebanen. Sonja Henie vant sitt tredje gull på rad i kvinnenes kunstløp og Birger Ruud vant det olympiske hopprennet for andre gang på rad. Ruuds allsidighet på ski ga han også en 4.-plass i alpin kombinasjon for menn, etter at han vant utfor og ble nummer seks i slalåm-rennet. En annen allsidig idrettsutøver var bronsevinneren i alpin kombinasjon for kvinner, Laila Schou Nilsen. Hun var også skøyteløper, håndballspiller og tennisspiller og hennes bronsemedalje i 1936 var Norges eneste olympiske medalje for kvinner i alpine grener i 82 år, helt fram til Ragnhild Mowinckels sølvmedaljer under Vinter-OL 2018.
Norges gullmedaljevinnere:
Sonja Henie (kunstløp)
Birger Ruud (skihopp)
Oddbjørn Hagen (kombinert)
Ivar Ballangrud (500 m, 5 000 m og 10 000 m hurtigløp på skøyter)
Charles Mathisen (1 500 m hurtigløp på skøyter)
== Valg av vertsby ==
Berlin i Tyskland ble valgt som arrangør av sommerlekene i 1936 og Tyskland hadde derfor opsjon på å arrangere vinterlekene samme år. Montréal i Canada og St. Moritz i Sveits meldte sin interesse for å arrangere vinterlekene dersom Tyskland ikke benyttet seg av opsjonen. 13. mai 1933 ble IOKs 32. sesjon informert av den tyske nasjonale olympiske komité om at Tyskland ville arrangere vinterlekene selv og at de hadde valgt Garmisch-Partenkirchen som arrangørby.
== Resultater ==
== Medaljestatistikk ==
== Deltakelse ==
=== Deltakerland ===
== Program ==
== Se også ==
Liste over mestvinnende vinterolympiere
Liste over norske mestvinnende vinterolympiere
== Referanser ==
== Kilder ==
(en) IOKs side om Vinter-OL 1936
Per Jorsett: 100 år med olympiske leker, 1996, ISBN 82-590-1681-8 (norsk flaggbærer) | Sveits under Vinter-OL 1936. Trettifire sportsutøvere fra Sveits, tretti menn og fire kvinner, deltok i sju sporter under Vinter-OL 1936 i Garmisch-Partenkirchen. | 2,736 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Hoggerne | 2023-02-04 | Hoggerne | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder – skriftlig verk', 'Kategori:Bøker fra 2005', 'Kategori:Litteraturstubber', 'Kategori:Normale stubber', 'Kategori:Norske romaner', 'Kategori:Stubber 2022-09'] | Hoggerne er en roman skrevet av Roy Jacobsen, utgitt i 2005. Handlingen utspiller seg under vinterkrigen i den lille byen Suomussalmi øst i Finland. Vi følger landsbyidioten Timmo gjennom krigen i byen. Han blir igjen i byen etterhvert som finnene evakuerer og russerne inntar den. Timmo blir tvunget til å hogge ved for russerne sammen med en gjeng andre hoggere. Dette blir etterhvert en farlig jobb, i og med at i skogen ligger finnene på lur, og skyter alt som beveger seg. Timmo blir etterhvert som dagene går venn med hoggerne, og blir lederen deres. Utover i krigen bestemmer Timmo seg for å rømme fra byen med hoggerne, og de drar mot gården til Timmo som ligger to mil unna. Dette blir ikke lett siden hoggerne verken kan bli sett av finnene eller russerne som er overalt i området.
Hoggerne vant Ungdommens kritikerpris 2006. Boken var én av åtte nominerte til International IMPAC Dublin Literary Award i 2009.
| Hoggerne er en roman skrevet av Roy Jacobsen, utgitt i 2005. Handlingen utspiller seg under vinterkrigen i den lille byen Suomussalmi øst i Finland. Vi følger landsbyidioten Timmo gjennom krigen i byen. Han blir igjen i byen etterhvert som finnene evakuerer og russerne inntar den. Timmo blir tvunget til å hogge ved for russerne sammen med en gjeng andre hoggere. Dette blir etterhvert en farlig jobb, i og med at i skogen ligger finnene på lur, og skyter alt som beveger seg. Timmo blir etterhvert som dagene går venn med hoggerne, og blir lederen deres. Utover i krigen bestemmer Timmo seg for å rømme fra byen med hoggerne, og de drar mot gården til Timmo som ligger to mil unna. Dette blir ikke lett siden hoggerne verken kan bli sett av finnene eller russerne som er overalt i området.
Hoggerne vant Ungdommens kritikerpris 2006. Boken var én av åtte nominerte til International IMPAC Dublin Literary Award i 2009.
== Kilder ==
Jacobsen, Roy (2014) [2005]. Hoggerne. Oslo: Cappelen Damm. ISBN 9788202438050. | Hoggerne er en roman skrevet av Roy Jacobsen, utgitt i 2005. Handlingen utspiller seg under vinterkrigen i den lille byen Suomussalmi øst i Finland. | 2,737 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Ingemar_Holde | 2023-02-04 | Ingemar Holde | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 22. mars', 'Kategori:Dødsfall i 1982', 'Kategori:Fødsler 2. januar', 'Kategori:Fødsler i 1916', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Norrköping', 'Kategori:Svenske skuespillere'] | Ingemar Reinhold Holde (2. januar 1916 i Norrköping død 22. mars 1982 i Upplands Väsby) var en svensk skuespiller.
| Ingemar Reinhold Holde (2. januar 1916 i Norrköping død 22. mars 1982 i Upplands Väsby) var en svensk skuespiller.
== Filmografi (utvalg) ==
1959 – Nattkörning
1956 – Tarps Elin
1956 – Suss gott
1956 – Flickan i frack
1956 – Lille Fridolf och jag
1956 – Främlingen från skyn
1954 – Café Lunchrasten
1953 – Det var dans bort i vägen
1952 – Ubåt 39
1951 – Hon dansade en sommar
1950 – Rågens rike
1948 – Lars Hård
1946 – När ängarna blommar
1946 – 91:an Karlsson. "Hela Sveriges lilla beväringsman"
1946 – Bröllopet på Solö
1945 – I som här inträden
1945 – Resan bort
1945 – Brott och Straff
1944 – Prins Gustaf
1944 – Vi behöver varann
1943 – Elvira Madigan
1942 – En äventyrare
1942 – Sexlingar
1941 – Dunungen
1941 – Första divisionen
1941 – En man för mycket
1941 – Landstormens lilla argbigga
== Eksterne lenker ==
(en) Ingemar Holde på Internet Movie Database
(sv) Ingemar Holde i Svensk Filmdatabas
(en) Ingemar Holde hos The Movie Database | Ingemar Reinhold Holde (2. januar 1916 i Norrköping død 22. | 2,738 |
https://no.wikipedia.org/wiki/H%C3%A5ndboldligaen | 2023-02-04 | Håndboldligaen | ['Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Etableringer i 1936', 'Kategori:Håndballserier', 'Kategori:Håndballturneringer i Danmark'] | Håndboldligaen er den profesjonelle håndballigaen for menn i Danmark. Ligaen ble etablert i 1936 og består av 14 klubber. I sesongen 2008/09 het ligaen CBB Mobil Ligaen, i sesongene 2009/10 og 2010/11 Jack & Jones Ligaen og i sesongene 2016/17 og 2017/18 888ligaen.
| Håndboldligaen er den profesjonelle håndballigaen for menn i Danmark. Ligaen ble etablert i 1936 og består av 14 klubber. I sesongen 2008/09 het ligaen CBB Mobil Ligaen, i sesongene 2009/10 og 2010/11 Jack & Jones Ligaen og i sesongene 2016/17 og 2017/18 888ligaen.
== Seriemestere fra 2000 ==
2000 GOG
2001 KIF Kolding
2002 KIF Kolding
2003 KIF Kolding
2004 GOG
2005 KIF Kolding
2006 KIF Kolding
2007 GOG Svendborg TGI
2008 FCK Håndbold
2009 KIF Kolding
2010 AaB
2011 AG København
2012 AG København
2013 Aalborg Håndbold
2014 KIF Kolding København
2015 KIF Kolding København
2016 Bjerringbro-Silkeborg
2017 Aalborg Håndbold
2018 Skjern Håndbold
2019 Aalborg Håndbold
2020 Aalborg Håndbold
2021 Aalborg Håndbold
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted | | forbund = | 2,739 |
https://no.wikipedia.org/wiki/De_hispanoamerikanske_uavhengighetskrigene | 2023-02-04 | De hispanoamerikanske uavhengighetskrigene | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:De hispanoamerikanske uavhengighetskrigene', 'Kategori:Konflikter i 1800-årene', 'Kategori:Konflikter i 1810-årene', 'Kategori:Konflikter i 1820-årene'] | De hispanoamerikanske uavhengighetskrigene (spansk: Las Guerras de independencia hispanoamericanas) refererer til de mange krigene som fant sted på starten av det 19. århundre – fra 1808 til 1829 – som resulterte i at mange tidligere spanske kolonier ble selvstendige, fra Argentina og Chile i sør til México i nord. Krigene starta i 1808 med juntaene i México og Montevideo. På den tida var junta navnet som ble brukt av flere lokale administrasjoner i Spania som et patriotisk alternativ til Joseph Bonapartes styre. I Amerika ble ordet brukt om de første selvstendighetsregjeringene som en reaksjon på utviklingen i Spania.
Disse krigene burde ikke blandes sammen med den haitiske revolusjonen eller med den brasilianske uavhengighetskrigen, som ikke blir definert som Hispanoamerika, som kun refererer til Amerikas spansktalende land. Av det store spanske verdensrike i Amerika forble bare Cuba og Puerto Rico under spansk kontroll, i tillegg til Filippinene og enkelte andre øyer i Stillehavet. I 1898 mistet Spania også disse øyene etter den spansk-amerikanske krig.
| De hispanoamerikanske uavhengighetskrigene (spansk: Las Guerras de independencia hispanoamericanas) refererer til de mange krigene som fant sted på starten av det 19. århundre – fra 1808 til 1829 – som resulterte i at mange tidligere spanske kolonier ble selvstendige, fra Argentina og Chile i sør til México i nord. Krigene starta i 1808 med juntaene i México og Montevideo. På den tida var junta navnet som ble brukt av flere lokale administrasjoner i Spania som et patriotisk alternativ til Joseph Bonapartes styre. I Amerika ble ordet brukt om de første selvstendighetsregjeringene som en reaksjon på utviklingen i Spania.
Disse krigene burde ikke blandes sammen med den haitiske revolusjonen eller med den brasilianske uavhengighetskrigen, som ikke blir definert som Hispanoamerika, som kun refererer til Amerikas spansktalende land. Av det store spanske verdensrike i Amerika forble bare Cuba og Puerto Rico under spansk kontroll, i tillegg til Filippinene og enkelte andre øyer i Stillehavet. I 1898 mistet Spania også disse øyene etter den spansk-amerikanske krig.
== Bakgrunn ==
De latinamerikanske revolusjonene var inspirert av den franske og den amerikanske revolusjon på slutten av 1700-tallet. På slutten av 1700-tallet hadde det spanske Bourbon-regimet også innført mange upopulære reformer i Amerika. Opplysningstidens idéer var del av grunnlaget for revolusjonene. Disse idéene stimulerte sosiale og økonomiske reformer, frihandel, i Latin-Amerika.
I 1808 ble Spania invadert av Det første franske keiserdømmes styrker, og den spanske selvstendighetskrigen begynte som en del av napoleonskrigene. Spania ble isolert fra sitt imperium og var også selv uten styre. Det gikk nesten et år før spanjolene satte opp en provisorisk regjering, og mange amerikanere mente det var på tide at de skulle styre over seg selv. Krigingen i Europa ga kreolene en sjanse til å få selvstendighet fra Spania, en sjanse de brukte, og revolusjoner startet over hele det spanske Amerika.
=== Realistas ===
Rojalistene (realistas) i disse konfliktene var de amerikanerne og europeerne som støttet kong Ferdinand VII av Spania. Riktignok besto rojalisthæren av mer enn 90 % amerikanere. Hæren hadde to typer enheter, ekspedisjonsstyrker, organisert i Spania, og militsen, organisert i Amerika. Bare 11 % av militsen besto av hvite kreoler.
Etter Rafael del Riegos revolusjon i 1820 ble ikke flere spanske soldater sendt til Amerika. I 1820 var det kun 9954 spanske soldater i Amerika, og de utgjorde mindre enn 10 % av rojalisthæren. Bare halvparten av soldatene i ekspedisjonsstyrkene var europeiske. I slaget ved Ayacucho i 1824 var et sted mellom mindre enn 1 % og ca. 10% av soldatene europeere.
=== Libertadores ===
Frigjørerne (libertadores) var lederne for revolusjonene. De var i stor grad småborgerlige criolloer, dvs. folk født i Amerika med europeisk, spansk, bakgrunn, inspirert av liberalismen, som ledet soldater med blandet bakgrunn. Ofte hadde de hatt militær trening i Spania, ofte under den spanske selvstendighetskrigen mot Napoléons soldater.
I dag blir disse lederne sett på som nasjonalhelter i Latin-Amerika, som for eksempel José Gervasio Artigas i Uruguay. Mange endte opp med å bli presidenter, eksempelvis var Simón Bolívar president i fire forskjellige land; Venezuela, Gran Colombia, Peru og Bolivia. Enkelte av dem regnes som caudilloer – militære statsledere – som for eksempel Ramón Castilla. Steder og institusjoner over hele Sør-Amerika er oppkalt etter libertadorene.
De såkalte britiske legionene (Legión Británica eller legiones británicas) var en gruppe britiske og irske frivillige som sloss for amerikansk selvstendighet under Bolívar, og ble en viktig del av hæren hans. Til sammen besto de tre legionene av over et tusen frivillige, hvorav de fleste var britiske eller irske veteraner fra napoléonskrigene, men de inkluderte også enkelte tyske veteraner og lokale søramerikanere.
== México og Sentral-Amerika ==
Krigen i México varte fra 16. september 1810 med Miguel Hidalgo y Costillas opprør, og endte i 1821 med landets uavhengighet. Krigen startet som et idealistisk bondeopprør mot Spania, men utviklet seg til en lang geriljakrig mot de spanske autoritetene ble spanjolene beseiret av en allianse mellom de liberale og konservative meksikanerne, og i 1822 ble Det første meksikanske keiserriket opprettet. I 1823 ble keiserriket styrta og keiser Agustín flykta. 1. desember erklærte Antonio López de Santa Anna den (første) meksikanske republikk. Mellom 1823 og 1829 gjorde Spania noen forsøk på å gjenerobre México, særlig bemerkelsesverdig var Isidro Barradas' invasjon av Cuba i 1829. I 1836 anerkjente endelig Spania México.
=== Sentral-Amerika ===
15. september 1821 erklærte en kongress bestående av sentralamerikanske criolloer sin uavhengighet fra Spania. Den faktiske selvstendigheten ble kortlivet, siden det mexicanske keiserriket annekterte området. Konservative ønsket de meksikanske okkupasjonsstyrkene velkommen, mens de liberale ikke kunne gjøre mye mot den meksikanske hæren. Da México ble en republikk, anerkjente landet sentralamerikanernes rett til selvstyre. 1. juli 1823 erklærte den sentralamerikanske kongressen full selvstendighet fra Spania, México og alle andre fremmede nasjoner, og innførte et republikansk system. Den mellomamerikanske føderasjon ble opprettet, men ble endelig oppløst i en borgerkrig mellom 1838 og 1840, og de seks statene ble selvstendige, selv om Los Altos snart ble annektert av Guatemala og Mexico.
Merk at Panamá var del av det spanske visekongedømmet Ny-Granada, og ikke Ny-Spania, og ble dermed en del av Gran Colombia og senere Republikken Colombia, og ikke Den av den mellomamerikanske føderasjonen.
== Det nordlige Sør-Amerika ==
Selvstendighetsbevegelsene i det nordlige Sør-Amerika fikk en dårlig start i 1806. Den lille gruppen med utenlandske frivillige som den venezuelanske Francisco de Miranda tok med seg til sitt hjemland klarte ikke å starte et folkeopprør mot det spanske styret. De hvite kreolene i regionen ønsket en utvidelse av frihandel, som ville være en fordel for deres plantasjeøkonomi. Samtidig fryktet de at det ville komme en revolusjon som truet deres egen makt hvis det spanske styret ble fjernet.
Venezuelas kreolelite hadde velbegrunnet frykt for dette, siden en slik revolusjon hadde eksplodert i den franske kolonien Saint-Domingue, hvor et massivt slaveopprør i 1791 startet et generelt opprør mot plantasjesystemet og den franske myndigheten på øya. Ved inngangen til 1800-tallet hadde opprørerne knust det som hadde blitt regnet som en modellkoloni og skapt den selvstendige staten Haiti. Delvis inspirert av disse karibiske hendelsene startet venezuelanske slaver sine egne opprør i 1790-årene. Opprøret på Haiti ble en advarsel for eliten i de kakao-produserende områdene og i andre slavesamfunn i Amerika, på samme måte som det var et lyspunkt for slavene.
=== Venezuela ===
Venezuela erklærte seg selvstendig fra Spania 5. juni 1811, og selvstendighetskrigen begynte. I 1812 beseiret spanske styrker ledet av general Juan Domingo de Monteverde Venezuelas revolusjonshær, ledet av Francisco de Miranda som overga seg ved La Victoria 12. juli 1812, noe som ble den virkningsfulle slutten på Venezuelas første republikk.
Etter nederlaget i 1812 flyktet Simón Bolívar til Ny-Granada. Han dro senere tilbake med hæren sin, mens krigen hadde gått inn i en fryktelig blodig fase. Svarte og mulattoer fortsatte kampen etter at mye av aristokratiet hadde tatt avstand fra selvstendighetssaken. Eliten svarte med mistro og motstand mot folkets kamp. Bolívars styrker invaderte Venezuela fra Ny-Granada under det glimrende felttoget i 1813. Den grusomme kampen de utkjempet ble reflektert av deres motto guerra a muerte – krig til døden. Bolívars styrker beseiret Monteverdes hær i en rekke slag, tok Caracas 6. august og beleiret Monteverde i Puerto Cabello i september.
Siden lojalistene utkjempet krigen med like stor lidenskap og vold, kunne opprørerne bare oppnå kortvarige seiere. I 1814 led en sterkt forsterka spansk styrke en rekke nederlag for Bolívars styrker, før de beseiret Bolívar i et avgjørende slag ved La Puerta 15. juni, og tok Caracas 16. juni, før de igjen slo Bolívar ved Aragua 18. august i et slag som kostet spanjolene 2 000 av 10 000 soldater, og flesteparten av patriotenes 3 000 soldater. Bolívar og de andre lederne dro tilbake til Ny-Granada.
Lojalisten José Tomás Boves' hær demonstrerte den viktige rollen som llaneroene, nord-søramerikaske cowboyer, kom til å utspille i regionens kamp. Disse meget mobile og grusomme krigerne utgjorde en formidabel styrke som nok en gang presset Bolívar ut av sitt hjemland, og snudde tidevannet mot selvstendighet. I desember 1816 returnerte Bolívar til Venezuela og ledet en opprør fra 1816 til 1818, som i stor grad mislyktes.
I april 1821 dro Bolívar igjen tilbake til Venezuela foran en hær med 7000 soldater fra Ny-Granada. I slaget ved Carabobo 24. juni knuste styrkene hans de spansk-kolonialske styrkene, og sikret venezuelansk selvstendighet, selv om fiendtlighetene fortsatte.
=== Colombia ===
Colombias selvstendighetskrig kan regnes fra 1810 til 1822. I Colombia kalles perioden fra 1810 til 1816 for la Patria Boba, eller det tåpelige fedrelandet. I denne perioden var det konstante kamper mellom ulike politiske grupperinger. En lignende utviking skjedde i Visekongedømmet Río de la Plata. Hver provins og også enkelte byer satte opp sine egne juntaer som erklærte selvstendighet.
I 1815 så det ille ut for selvstendighetsbevegelsene i Venezuela og over nesten hele Sør-Amerika. Samme år hadde en stor militærekspedisjon sendt av Ferdninand VII gjenerobret Venezuela og mesteparten av Ny-Granada. I 1816 mislyktes enda en av Bolívars invasjoner.
Så, i juli og juni 1819 dro Bolívar og Francisco de Paula Santanders sterkt begrensete hær gjennom Los Llanos og over Andes og inn i Ny-Granada. 7. august slo hæren hans på 3400 mann en spansk-amerikansk styrke på 2500 mann i slaget ved Boyacá. Våren 1820 tok Bolívars republikanske styrker Bogotá, og han ble deretter Gran Colombias første president.
=== Ecuador ===
I Ecuador fant det første anti-spanske opprøret sted i 1809, men først i 1820 fikk landet full selvstendighet som en del av Gran Colombia-føderasjonen, som Ecuador trakk seg ut fra i 1830. Luz de América var Quitos kallenavn, hvor det første opprøret mot det spanske styret fant sted. I slaget ved Pichincha 24. mai 1822, i nærheten av dagens Quito beseiret general Antonio José de Sucres styrker de spanske styrkene som skulle beskytte byen. Dette spanske nederlaget sikret Ecuadors frihet.
== Det sørlige Sør-Amerika ==
Mesteparten av det sørlige Sør-Amerika, inkludert Argentina, Chile og Perú, utkjempet frihetskrigene sine under José de San Martín, El Libertador, en viktig politisk og militær leder. San Martín tjente også som Perús "beskytter" fram til det første parlamentet ble samlet. Han møtte Bolívar i Guayaquil 26. juli 1822, hvor de hadde fortrolige samtaler om planene for kontinentets fremtid.
=== Argentina ===
Se òg: MairevolusjonenArgentinas frigjøringskrig ble utkjempet mellom 1810 og 1822 av argentinske patriotstyrker under Manuel Belgrano og José de San Martín mot det spanske monarkiets styrker. 9. juli 1816 møttes en forsamling i San Miguel de Tucumán, og erklærte full uavhengighet med en anskaffelse av en nasjonal grunnlov.
=== Chile ===
Chiles selvstendighetskrig startet 10. september 1810 og pågikk fram til 1821, da spanjolene ble drevet bort fra det chilenske fastlandet, eller 1826, da de siste spanske troppene overga seg og Chiloé ble innlemmet i den chilenske republikk. Chile erklærte offentlig sin selvstendighet 12. februar 1818, og ble formelt anerkjent av Spania i 1840, da et fullt diplomatisk samarbeid ble innstiftet.
Chiles selvstendighetsbevegelse ble ledet av chilenskfødte criolloer som ønsket politisk of økonomisk selvstendighet fra Spania. Bevegelsen fikk riktignok ikke noen enstemmig støtte fra chilenerne, som ble splittet mellom dem som ønsket selvstendighet og dem som ville fortsette å være en spansk koloni. Det som startet som en elitepolitisk bevegelse mot deres koloniherre ende opp med å bli en full borgerkrig. Tradisjonelt blir denne krigen delt opp i tre deler: Patria Vieja, Reconquista og Patria Nueva; det gamle fedrelandet, gjenerobring og det nye fedrelandet. Selvstendigheten ble endelig sikret etter slaget ved Maipú i 1818.
=== Paraguay og Uruguay ===
Paraguay, da en provins i visekongedømmet Río de la Plata, oppnådde selvstendighet 15. mai 1811, etter en plan uttenkt av forskjellige nasjonalister, inkludert Fulgencio Yegros og José Gaspar Rodríguez de Francia.
I Uruguay ledet José Gervasio Artigas, som senere ble Uruguays nasjonalhelt, i 1811 et suksessfullt opprør mot spanjolene. I 1821 ble Provincia Oriental del Río de la Plata, dagens Uruguay, annektert av Brasil under navnet Provincia Oriental, Østprovinsen, før de erklærte selvstendighet 25. august 1825, etter flere tidligere opprør, og ble med i den regionale føderasjonen Río de la Platas forente provinser, dagens Argentina.
Río de la Platas forente provinser, inkulert Provincia Oriental, utkjempet en 500-dagerskrig mot Brasíl. Ingen av partene klarte å få overtaket, og i 1828 ga Montevideo-traktaten, støttet av Storbritannia, liv til Uruguay som en selvstendig stat.
== Det sentrale Sør-Amerika ==
=== Perú ===
Peruanerne støttet rojalistene under Napoléons invasjon av Spania, da styrker fra Buenos Aires angrep øvre Perú og rojalistene mistet mye av makten sin i Amerika. Kreolopprøret i Huánuco i 1812 og opprørene i Cusco i 1814 og 1816, støttet av Buenos Aires' arméer, ble slått ned.
I årene etter frykt for indianske opprør, som Túpac Amaru IIs opprør i 1780-83, og under kommersielt og nasjonalistisk press fikk visekongene støtte mot Chile og Argentinas interesser. Visekongedømmet i Perú ble det siste stedet monarkistyrkene holdt i Sør-Amerika. Til slutt bukket det under for José de San Martín (1820-1823) og Simón Bolívars (1824) felttog. Mens San Martín ledet det militære landfelttoget, startet den nybygde chilenske marinen under Lord Thomas Cochrane et sjøfelttog mot den spanske marinen i Stillehavet. San Martín, som hadde fordrevet rojalistene i Chile etter slaget ved Maipú, og som hadde gått i land ved Paracas i 1820, erklærte Perús selvstendighet 28. juli 1821. Fire år senere vant Simón Bolívar en liten men moralsk viktig seier i slaget ved Junín. Senere samme år var det spanske monarkiet endelig slått etter slaget ved Ayacucho, som ofte regnes som selve slutten på uavhengighetskrigene.
Etter selvstendighetskrigen gjorde kreolsamfunnets forskjellige konflikter, særlig caudilloenes ambisjoner, landet organisering særs vanskelig. I løpet av de første 75 selvstendige åra, ble kun tre sivile presidenter: Manuel Pardo, Nicolás de Piérola og Francisco García Calderón. Etter splittelsen av Alto Perú i 1815, ble Republikken Bolivia grunnlagt. I 1837 ble Perú-Bolivia-konføderasjonen etablert, men den ble oppløst to år senere grunnet chilensk militærintervensjon.
=== Bolivia ===
Bolivia erklærte sin selvstendighet fra Spania i 1809, men det måtte 16 års kamp til før etableringen av republikken Bolivia.
Høydepunktet i uavhengighetskrigen var slager ved Ayacucho 9. desember 1824 i Perú, som en del av Bolívars krig, da de Sucres republikanske hær på 7 000 mann beseiret José de la Serna spansk-amerikanske hær på 10 000 mann. Republikanerne hadde over 1 000 døde og sårede, mens spanjolene hadde over 2 000, i tillegg til mer enn 2 000 fanger, inkulert de la Serna. Spanjolene overga seg den følgende dagen.
== Resultat ==
Seks land ble selvstendige som et resultat av disse krigene:
Gran Colombia
Det første meksikanske keiserriket
Río de la Platas forente provinser
Bolivia
Peru
ChileI tillegg kom Paraguay, erklært selvstendig i 1811, Den mellomamerikanske føderasjon, selvstendig etter Det meksikanske keiserrikets sammenbrudd i 1823 og Uruguay, erklært selvstendig fra Brasil i 1825. I dag utgjør disse områdene 16 hispanoamerikanske stater.
=== Internasjonalt ===
På 1800-tallet møtte de nye amerikanske statene flere problemer da de utvilket økonominene sine. Selv om de nå var uavhengige fra Spania, så forble de økonomisk avhengig av Europa. Latinamerikansk land eksporterte sukker, biff, kopper og kaffe mot framstilte europeiske varer.
I USA fikk president James Monroe statssekeretær John Quincy Adams til å lage monroedoktrinen, som erklærte at De forente stater ikke tolererte europeisk innflytelse på den vestlige halvkule. Dette ble gjort for å beskytte friheten Bolívar og San Martín hadde kjempet for, og som en forholdsregel mot de europeiske maktenes flåtestyrker.
Storbritannias handel med Latin-Amerika hadde hatt en stor økening, slik at de støttet revolusjonene mot Spania, som hadde forsøkt å hindre brisik handel med Latin-Amerika. Britisk diplomatisk press var nok til å hindre Spania fra å seriøst prøve å skaffe seg kontroll over de tapte koloniene i de tidlige 1820-åra.
=== I Hispano-Amerika ===
Simón Bolívar forsøkte å skape en pan-amerikansk regjering i Gran Colombia. Geografiske barrierer gjorde at dette ikke var mulig, i motsetning til hvordan de britiske koloniene i Nord-Amerika hadde blitt USA. Indre splittelser resulterte i kriger, og føderasjonen kollapsa. Siden så godt som alle ledere var fra militæret, caudilloer, var det også utallige revolusjoner. I tillegg er Latin-Amerika veldig kulturelt varierende.
Disse revolusjonene førte riktignok ikke til noen store sosiale endringer i samfunnet. Den tidligere spanske eliten ble i stor grad erstattet med criolloene. Bare i México ble det gjort et forsøk på større sosiale endringer, men det misslyktes på da det første keiserriket ble opprettet. Det at de tidligere makthaverne og de som hadde kjempet for rojalistene mistet sine posisjoner svekket også samfunnet.
Tre øyer var alt som gjensto av det spanske imperiet i Amerika: Cuba, hvor flere senere opprør mot Spania ble slått ned, Puerto Rico og, mildertidig, Hispañola, som noen år senere fikk sin endelige selvstendighet. Etter flere selvstendighetskriger på Cuba, mistst Spania øya etter den spansk-amerikanske krigen.
Senere har Organisasjonen av amerikanske stater blitt lagd som et skritt på veien til Bolívars drøm. De søramerikanske landenes union hevder å fullføre denne drømmen.
== Ledere ==
=== Opprørere ===
Bildene viser José Gervasio Artigas, José de San Martín, Simón Bolívar, som sammen med San Marín regnes som den viktigste uavhengighetslederen i Sør-Amerika, og Miguel de Hidalgo y Costilla.
=== Rojalistene ===
Bildene viser Santiago de Liniers, José Fernando de Abascal, Mariano Osorio, Pablo Morillo og Félix María Calleja del Rey.
== Referanser == | {{Infoboks slag | 2,740 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Olympiske_vinterleker | 2023-02-04 | Olympiske vinterleker | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:OL-relaterte lister', 'Kategori:Vinter-OL'] | De olympiske vinterleker er en stor internasjonal multisportskonkurranse som arrangeres hvert fjerde år i sammenheng med Den internasjonale olympiske komités tradisjon med de olympiske leker.
| De olympiske vinterleker er en stor internasjonal multisportskonkurranse som arrangeres hvert fjerde år i sammenheng med Den internasjonale olympiske komités tradisjon med de olympiske leker.
== Historie ==
Det var allerede avholdt konkurranser i vinteridretter i Sommer-OL 1908 i London (kunstløp) og Sommer-OL 1920 i Antwerpen (kunstløp og ishockey). Den internasjonale olympiske komité (IOK) drøftet innføring av vintersport i de olympiske leker på den 7. olympiske kongress i Lausanne i Sveits 2.- 7. juni 1921. Det var blandede meninger, der de mellomeuropeiske landene var positive mens de nordiske landene var skeptiske. Særlig Sverige, Norge og Finland forsøkte å stoppe innføringen av olympiske vinterleker, da de fryktet at dette ville være til skade for De nordiske lekene, Holmenkollrennene og Lahtisspelen. IOK besluttet at de ville støtte et arrangement i forbindelse med Sommer-OL 1924 i Paris, en «Internasjonal vintersportsuke» (fransk: Semaine Internationale des Sports d'Hiver) i Chamonix i Frankrike fra 25. januar til 5. februar 1924. Konkurransene ble organisert av Frankrikes nasjonale olympiske komité.
Vintersportsuken ble sett på som meget vellykket både sportslig og arrangementsmessig. På den 8. olympiske kongress i Praha i Tsjekkoslovakia i 1925 var det derfor stor enighet om at IOK skulle innføre egne olympiske vinterleker, uavhengig av sommerlekene. Innføring av olympiske vinterleker ble behandlet på IOKs 24. sesjon i Lisboa i Portugal, og 6. mai 1926 ble dette vedtatt. Senere samme dag ble først St. Moritz valgt som vertsby for Vinter-OL 1928, og straks etter vedtok IOK et forslag om å gi vintersportsuken i Chamonix i 1924 status som de første olympiske vinterleker, med 21 stemmer for og 2 stemmer mot.
De olympiske vinterlekene ble arrangert hvert fjerde år fra 1924 til 1936, mens Vinter-OL 1940 og Vinter-OL 1944 ble avlyst grunnet andre verdenskrig. I motsetning til sommerlekene blir ikke de avlyste vinterlekene tatt med i den offisielle nummereringen med romertall. Fra 1948 fortsatte lekene å bli arrangert hvert fjerde år helt frem til 1992, da ble syklusen forskjøvet slik at vinterlekene og sommerlekene ikke lenger arrangeres samme år. De neste vinterlekene ble derfor arrangert allerede i 1994. Siden den gang har lekene igjen blitt arrangert med fire års mellomrom.
En rekke land har arrangert de olympiske vinterlekene gjennom tidene. USA har arrangert lekene fire ganger (i 1932, 1960, 1980 og 2002), mens Frankrike har arrangert lekene tre ganger (1924, 1968 og 1992). Seks land har dessuten avholdt lekene to ganger, Sveits (1928 og 1948), Norge (1952 og 1994), Italia (1956 og 2006), Østerrike (1964 og 1976), Japan (1972 og 1998) og Canada (1988 og 2010). De olympiske vinterlekene ble i 2014 avholdt i Sotsji, første gang Russland arrangerte lekene. Pyeongchang i Sør-Korea arrangerte lekene i 2018, og Beijing i Kina arrangerte i 2022. Milano og Cortina d'Ampezzo er valgt til arrangør av vinterlekene i 2026.
== Arrangørbyer ==
== Idretter ==
Det konkurreres i følgende idretter (per 2018):
Tallene i tabellen indikerer hvor mange øvelser det er arrangert i hver idrettsgren i de respektive lekene. En stjerne i tabellen angir leker hvor grenen har vært demonstrasjonssport.
Tre av de sju idrettene består av flere disipliner. Disipliner under samme idrett er sortert under samme farge: Bobsleigh — Skøyter — Ski
== Medaljefordeling ==
Tabellen er i samsvar med den offisielle medaljedatabasen til Den internasjonale olympiske komité (IOK).
IOK anerkjenner ingen nasjonsvis fordeling av medaljer, men sports-statistikere og publikum forøvrig holder oversikten over dette. Medaljer vunnet i kunstløp under Sommer-OL 1908 og Sommer-OL 1920, samt ishockey under sommer-OL 1920 er ikke med i denne tabellen, da de er ført under medaljefordelingen for sommerlekene. Kursiv skrift angir nasjoner som ikke lenger eksisterer.
Oppdatert per Vinter-OL 2022
Fotnoter
Mellom 1924–1952 og fra og med 1992. Ikke inkludert medaljer vunnet av Det forente Tyskland (EUA) i tiden 1956–1964, eller medaljer vunnet av Øst-Tyskland (GDR) eller Vest-Tyskland (FRG) i perioden 1968 til 1988.
Mellom 1952–1988. Ikke medregnet medaljer vunnet av Samveldet av uavhengige stater (EUN) i 1992, heller ikke medaljer vunnet av tidligere sovjetrepublikker med egen tropp.
Medaljer vunnet fra og med 1994. Ikke inkludert medaljer vunnet av Sovjetunionen (URS), Samveldet av uavhengige stater (EUN), Olympiske utøvere fra Russland (OAR) eller ROC.
Medaljer vunnet mellom 1968 og 1988. Ikke inkludert medaljer vunnet av Tyskland (GER).
Medaljer vunnet mellom 1968 og 1988. Ikke inkludert medaljer vunnet av Tyskland (GER).
Fra og med 1994. Ikke inkludert medaljer vunnet av Tsjekkoslovakia (TCH).
Sammenslått lag av 12 tidligere sojvetrepublikker i 1992. Inkluderer ikke medaljer vunnet av Sovjetunionen (URS) eller Russland (RUS).
Samlet tysk tropp perioden 1956–1964 bestående av Øst- og Vest-Tyskland. Ikke inkludert medaljer vunnet av Tyskland (GER).
RUSADA, Russlands antidopingbyrå, ble suspendert i desember 2019. Russiske utøvere som ble godkjent av IOK fikk delta i Vinter-OL 2022 som ROC (forkortelse for Russian Olympic Committee).
I perioden 1924–1992. Ikke inkludert medaljer vunnet av Tsjekkia (CZE) eller Slovakia (SVK).
Russlands olympiske komité ble suspendert før Vinter-OL 2018, men russiske utøvere som ble godkjent av IOK fikk delta som Olympiske utøvere fra Russland (OAR).
== Se også ==
Liste over norske flaggbærere i de olympiske vinterleker
Olympiske leker
Olympiske sommerleker
Ungdoms-OL
Vinter-OL for ungdom
Sommer-OL for ungdom
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
«Hyller norsk OL-innsats» NRK.NO, 25. februar 2010
«Is America Really Ahead in the Olympic Medal Count?» The Atlantic, 26. februar 2010
«How Norway Won the Winter Olympics» The Aspen Institute, 27. februar 2018 | Sverige under Vinter-OL 1936. 32 sportsutøvere fra Sverige, 31 menn og én kvinne, deltok i sju sporter i Vinter-OL 1936 i Garmisch-Partenkirchen. | 2,741 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Kerstin_Berger | 2023-02-04 | Kerstin Berger | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor gravlagt hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 23. mai', 'Kategori:Dødsfall i 2003', 'Kategori:Fødsler 3. januar', 'Kategori:Fødsler i 1916', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Personer fra Norrköping', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Svenske skuespillere'] | Kerstin Berger eller Kerstin Berger Olsson, født 3. januar 1916 i S:t Olai Norrköping, død 23. mai 2003 i Stockholms domkyrkoförsamling, Stockholm, var en svensk skuespillerinne.
Berger drev teaterstudier hos Julia Håkansson og trådte inn i filmbransjen 1938.
| Kerstin Berger eller Kerstin Berger Olsson, født 3. januar 1916 i S:t Olai Norrköping, død 23. mai 2003 i Stockholms domkyrkoförsamling, Stockholm, var en svensk skuespillerinne.
Berger drev teaterstudier hos Julia Håkansson og trådte inn i filmbransjen 1938.
== Filmografi (utvalg) ==
1941 – Lasse-Maja
1939 – Frun tillhanda
1939 – Vi på Solgläntan
1938 – Du gamla du fria
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Kerstin Berger på Internet Movie Database
(sv) Kerstin Berger i Svensk Filmdatabas
(en) Kerstin Berger hos The Movie Database | Kerstin Berger eller Kerstin Berger Olsson, født 3. januar 1916 i S:t Olai Norrköping, død 23. | 2,742 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Vivi-Anne_Hult%C3%A9n | 2023-02-04 | Vivi-Anne Hultén | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor idrettsgren hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler i skøytesportprosjektet', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Sverige under Vinter-OL 1932', 'Kategori:Deltakere for Sverige under Vinter-OL 1936', 'Kategori:Dødsfall 15. januar', 'Kategori:Dødsfall i 2003', 'Kategori:Fødsler 25. august', 'Kategori:Fødsler i 1911', 'Kategori:Kunstløpere under Vinter-OL 1932', 'Kategori:Kunstløpere under Vinter-OL 1936', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Medaljevinnere under Vinter-OL 1936', 'Kategori:Olympiske bronsemedaljevinnere for Sverige', 'Kategori:Olympiske medaljevinnere i kunstløp', 'Kategori:Personer fra byen Antwerpen', 'Kategori:Svenske kunstløpere'] | Vivi-Anne Hultén (født 25. august 1911, død 15. januar 2003) var en svensk kunstløper som deltok i de olympiske vinterleker 1932 i Lake Placid og 1936 i Garmisch-Partenkirchen.
Hultén vant en olympisk bronsemedalje i kunstløp i Vinter-OL 1936 i Garmisch-Partenkirchen, hun kom på tredjeplass bak Sonja Henie fra Norge og britiske Cecilia Colledge.
| Vivi-Anne Hultén (født 25. august 1911, død 15. januar 2003) var en svensk kunstløper som deltok i de olympiske vinterleker 1932 i Lake Placid og 1936 i Garmisch-Partenkirchen.
Hultén vant en olympisk bronsemedalje i kunstløp i Vinter-OL 1936 i Garmisch-Partenkirchen, hun kom på tredjeplass bak Sonja Henie fra Norge og britiske Cecilia Colledge.
== OL-medaljer ==
1936 Garmisch-Partenkirchen - Bronse i kunstløp, single damer
== VM-medaljer ==
VM 1933 Stockholm - Sølv i kunstløp, single damer
VM 1935 Wien - Bronse i kunstløp, single damer
VM 1936 Paris - Bronse i kunstløp, single damer
VM 1937 London - Sølv i kunstløp, single damer
== Eksterne lenker ==
(en) Vivi-Anne Hultén – Olympics.com
(en) Vivi-Anne Hultén – Olympic.org
(en) Vivi-Anne Hultén – Olympedia
(en) Vivi-Anne Hultén – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(sv) Vivi-Anne Hultén – Sveriges olympiske komité | Vivi-Anne Hultén (født 25. august 1911, død 15. | 2,743 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Claes_Thelander | 2023-02-04 | Claes Thelander | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted mangler på Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 12. desember', 'Kategori:Dødsfall i 1999', 'Kategori:Fødsler 14. januar', 'Kategori:Fødsler i 1916', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Helsingborg', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Svenske skuespillere'] | Claes Thelander (født Klas Fredrik Vilhelm Thelander 14. januar 1916 i Helsingborg, død 12. desember 1999 i Bromma) var en svensk skuespiller.
| Claes Thelander (født Klas Fredrik Vilhelm Thelander 14. januar 1916 i Helsingborg, død 12. desember 1999 i Bromma) var en svensk skuespiller.
== Filmografi (utvalg) ==
1993 – Chefen fru Ingeborg
1981 – Varning för Jönssonligan
1961 – Swedenhielms (TV-stykke)
1961 – De sista stegen
1960 – Domaren
1958 – Bock i örtagård
1957 – Prästen i Uddarbo
1957 – Gäst i eget hus
1955 – Enhörningen
1954 – Herr Arnes penningar
1944 – När seklet var ungt
1944 – Mitt folk är icke ditt
1944 – En dotter född
1943 – En melodi om våren
1942 – Vårat gäng
1938 – Julia jubilerer
== Teater ==
=== Roller ===
(i utvalg)
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Claes Thelander på Internet Movie Database
(sv) Claes Thelander i Svensk Filmdatabas
(en) Claes Thelander hos The Movie Database
(en) Claes Thelander hos Behind The Voice Actors
(en) Claes Thelander på Discogs | Helsingborg, Sverige | 2,744 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Something_New | 2023-02-04 | Something New | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:Musikkalbum produsert av George Martin', 'Kategori:Samlealbum fra 1964', 'Kategori:The Beatles-plater'] | Something New er The Beatles' tredje Capitol-utgivelse, men det femte amerikanske albumet etter United Artists-utgivelsen av A Hard Day's Night. Dette albumet inneholder åtte sanger fra den originale britiske utgaven av A Hard Day's Night, såvel som de resterende sporene «Slow Down» og «Matchbox» fra Long Tall Sally EPen og den tyske versjonen av «I Want to Hold Your Hand». Monoutgaven har alternative versjoner av «Any Time At All», «I'll Cry Instead» (med det «manglende» tredje verset), «When I Get Home», og «And I Love Her» (McCartneys single vokalspor).
Albumet ble også gitt ut på Parlophone for salg kun for de amerikanske væpnede styrker med baser i Europa. Disse kopiene har stor samlerverdi.
I 2004 ble dette albumet gitt ut for første gang på CD som en del av samleboksen The Capitol Albums, Volume 1.
| Something New er The Beatles' tredje Capitol-utgivelse, men det femte amerikanske albumet etter United Artists-utgivelsen av A Hard Day's Night. Dette albumet inneholder åtte sanger fra den originale britiske utgaven av A Hard Day's Night, såvel som de resterende sporene «Slow Down» og «Matchbox» fra Long Tall Sally EPen og den tyske versjonen av «I Want to Hold Your Hand». Monoutgaven har alternative versjoner av «Any Time At All», «I'll Cry Instead» (med det «manglende» tredje verset), «When I Get Home», og «And I Love Her» (McCartneys single vokalspor).
Albumet ble også gitt ut på Parlophone for salg kun for de amerikanske væpnede styrker med baser i Europa. Disse kopiene har stor samlerverdi.
I 2004 ble dette albumet gitt ut for første gang på CD som en del av samleboksen The Capitol Albums, Volume 1.
== Sporliste ==
Alle spor skrevet av John Lennon og Paul McCartney, (Lennon-McCartney), unntatt hvor merket.
=== Side en ===
«I'll Cry Instead»
«Things We Said Today»
«Any Time at All»
«When I Get Home»
«Slow Down» (Larry Williams)
«Matchbox» (Carl Perkins)
=== Side to ===
«Tell Me Why»
«And I Love Her»
«I'm Happy Just to Dance with You»
«If I Fell»
«Komm, Gib Mir Deine Hand» (Lennon/McCartney/Nicholas/Heller)
== Eksterne lenker ==
(en) Something New på Discogs
(en) Something New på MusicBrainz
(en) Something New på AllMusic | lenke | 2,745 |
https://no.wikipedia.org/wiki/FCK_H%C3%A5ndbold | 2023-02-04 | FCK Håndbold | ['Kategori:Artikler hvor idrettsgren hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Håndballag i Danmark', 'Kategori:Idrettslag etablert i 2002', 'Kategori:Idrettslag opphørt i 2010', 'Kategori:Sport i Danmark i 2002', 'Kategori:Sport i Danmark i 2010', 'Kategori:Sport i København', 'Kategori:Tidligere håndballag'] | FCK Håndbold (Football Club København Håndbold) var en dansk håndballklubb. Den ble stiftet 1. juli 2002 og opphørte i 2010. Den tilhørte PARKEN Sport & Entertainment A/S sammen med bl.a. fotballklubben FC København. Klubbens herrelag spilte i Jack & Jones Ligaen, mens kvinnelaget spilte i GuldbagerenLigaen. Herrelaget ble seriemester i sesongen 2007/2008. Damelaget vant cupvinnercupen i håndball i 2009, og både herre- og damelaget vant den danske cupen i 2010.
De norske landslagsspillerne Steinar Ege, Erlend Mamelund, Thomas Drange og Einar Sand Koren spilte for klubbens herrelag, og den tidligere, norske landslagskeeperen Cecilie Leganger samt Linn-Kristin Riegelhuth spilte for damelaget.
Etter sesongen 2009/2010 fusjonerte herrelaget med AG Håndbold til AG København. Damelaget ble lagt ned.
| FCK Håndbold (Football Club København Håndbold) var en dansk håndballklubb. Den ble stiftet 1. juli 2002 og opphørte i 2010. Den tilhørte PARKEN Sport & Entertainment A/S sammen med bl.a. fotballklubben FC København. Klubbens herrelag spilte i Jack & Jones Ligaen, mens kvinnelaget spilte i GuldbagerenLigaen. Herrelaget ble seriemester i sesongen 2007/2008. Damelaget vant cupvinnercupen i håndball i 2009, og både herre- og damelaget vant den danske cupen i 2010.
De norske landslagsspillerne Steinar Ege, Erlend Mamelund, Thomas Drange og Einar Sand Koren spilte for klubbens herrelag, og den tidligere, norske landslagskeeperen Cecilie Leganger samt Linn-Kristin Riegelhuth spilte for damelaget.
Etter sesongen 2009/2010 fusjonerte herrelaget med AG Håndbold til AG København. Damelaget ble lagt ned.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Klubbens hjemmeside | FCK Håndbold (Football Club København Håndbold) var en dansk håndballklubb. Den ble stiftet 1. | 2,746 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Culture_Club | 2023-02-04 | Culture Club | ['Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Britiske popgrupper', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Culture Club er et britisk synthpop-/soulband opprettet i 1981.
Bandets medlemmer er vokalist Boy George, bassist Mikey Craig, gitarist/keyboardist Roy Hay og trommeslager Jon Moss. Bandets debutalbum ble utgitt i 1982, og de hadde flere hits inntil oppløsningen i 1986. De hadde så en gjenforening i 1998, som varte til 2002. I 2011 ble de igjen gjenforent. Culture Club har solgt omtrent 22 millioner musikkalbum verden over.
| Culture Club er et britisk synthpop-/soulband opprettet i 1981.
Bandets medlemmer er vokalist Boy George, bassist Mikey Craig, gitarist/keyboardist Roy Hay og trommeslager Jon Moss. Bandets debutalbum ble utgitt i 1982, og de hadde flere hits inntil oppløsningen i 1986. De hadde så en gjenforening i 1998, som varte til 2002. I 2011 ble de igjen gjenforent. Culture Club har solgt omtrent 22 millioner musikkalbum verden over.
== Diskografi ==
=== Studioalbum ===
=== Samlealbum ===
== Singler ==
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Offisielt nettsted
(en) Culture Club – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Culture Club på Internet Movie Database
(en) Culture Club på Apple Music
(en) Culture Club på Discogs
(en) Culture Club på MusicBrainz
(en) Culture Club på SoundCloud
(en) Culture Club på Spotify
(en) Culture Club på Songkick
(en) Culture Club på Last.fm
(en) Culture Club på Genius — sangtekster
(en) Culture Club på AllMusic
Culture Club VH1 Artist Page Arkivert 5. november 2012 hos Wayback Machine.
Culture Club MTV Artist Page
Culture Club Billboard Artist Page
Culture Club Rolling Stone Artist Page Arkivert 29. april 2009 hos Wayback Machine. | Culture Club er et britisk synthpop-/soulband opprettet i 1981. | 2,747 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Ludwig_Renn | 2023-02-04 | Ludwig Renn | ['Kategori:Adelige tyskere', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor gravlagt hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor parti hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere i den spanske borgerkrig (republikanere)', 'Kategori:Dødsfall 21. juli', 'Kategori:Dødsfall i 1979', 'Kategori:Entartet', 'Kategori:Esperanto', 'Kategori:Fødsler 22. april', 'Kategori:Fødsler i 1889', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Pasifister', 'Kategori:Personer fra Dresden', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Tysk militærpersonell (Hæren i Keiserrike)', 'Kategori:Tyske arméoffiserer', 'Kategori:Tyske forfattere', 'Kategori:Tyske kommunister', 'Kategori:Tyskere fra den spanske borgerkrig', 'Kategori:Tyskere fra første verdenskrig', 'Kategori:Tyskere i eksil'] | Ludwig Renn (22. april 1889 i Dresden — 21. juli 1979 i Berlin) var en tysk forfatter, kommunist, esperantist og militær.
| Ludwig Renn (22. april 1889 i Dresden — 21. juli 1979 i Berlin) var en tysk forfatter, kommunist, esperantist og militær.
== 1889-1920: hauptmann, pasifist, student ==
Frem til 1930 var han kjent under sitt opprinnelige navn, Arnold Vieth von Golßenau. Renn var av saksisk adel, født i Dresden. Hans far, Carl Johann Vieth von Golßenau (1856–1938), var matematikkprofessor og lærer ved kongens hoff i Dresden mens moren, Bertha Julie født Raspe (1867–1949), var av borgerlig slekt. Slekten hadde sete i Golßen i Niederlausitz. Via faren ble han kjent med Friedrich August Georg von Sachsen, Sachsens kronprins.
I 1910 begynte han sin offiserskarriere ved 1. Königlich-Sächsischen Leibgrenadierregiment Nr. 100, og fra 1914 til '18 kjempet han på Vestfronten under den første verdenskrig. Han var leder for et kompani, og fra tid til annen også leder for en bataljon. I 1928 ble hans første bok, Krieg, utgitt og i denne forteller han om sine erfaringer ved fronten. Boken er en anti-krigsroman skrevet i en nøktern og saklig stil, som fikk et stort antall lesere og gjorde ham berømt.
Etter krigen var han kaptein (hauptmann) ved sikkerhetspolitiet i fødebyen Dresden, men i 1920 nektet han å åpne ild mot arbeidere som deltok i Kappkuppet og sluttet kort tid etter ved sikkerhetspolitiet.
Mellom 1920 og 1923 studerte han ved Georg-August-Universität i Göttingen og Ludwig-Maximilians-Universität i München. Fagene var jus, nasjonaløkonomi, kunsthistorie og russisk filologi. Under inflasjonstiden (i 1923) arbeidet han som kunsthandler i Dresden. Han vandret gjennom Syd-Europa og Orienten i 1925/'26. I 1927 avsluttet Renn studiene i arkeologi og østasiatisk historie ved Universitetet i Wien og vendte deretter tilbake til Tyskland der han holdt forelesninger for arbeidere om Kinas historie.
== 1928-1936: inn i kommunistpartiet ==
Renn ble angrepet av nazistene, og som en følge av dette oppga han adelstittelen, tok navnet han hadde gitt helten i romanen Krieg – Ludwig Renn. Som Renn sluttet han seg i 1928 til KPD, det tyske kommunistiske parti. Renn ble også medlem av KPDs paramilitære organisasjon Rote Frontkämpferbund. Han engasjerte seg dessuten i forbundet for proletarisk-revolusjonære forfattere som dets sekretær og ble redaktør for de kommunistiske litteraturtidsskriftene Linkskurve og Aufbruch.
Ludwig Renn var også medlem av «Aufbruchkreis» som hadde blitt startet av ti offiserer i mars 1931 i anledning av løytnant Richard Scheringers overgang fra NSDAP til KPD. Med romanene Nachkrieg (1930) og Rußlandfahrten (1932) ble han mellomkrigstidens viktigste tysk-kommunistiske forfatter, men etter Riksdagsbrannen arresterte nazistene ham. Anklagen lød: «litterært høyforrederi», og Renn satt fengslet i tukthuset «Gelbes Elend» i Bautzen i mer enn to år. Etter at han ble løslatt reiste han til Spania, der han under den den spanske borgerkrigen var kommandør for Thälmann-bataljonen som bestod hovedsakelig av tyske emigranter, men som også det skandinaviske kompaniet var en del av. Renn deltok blant annet i forsvaret av Madrid, senere ble han stabssjef for den XI Internasjonale brigaden.
== I DDR 1947-79 ==
Etter republikanernes nederlag reiste Renn via England og USA til Mexico, der han forble i eksil mens han arbeidet som formann for bevegelsen «Freies Deutschland» og var aktiv for å fremme esperantoens sak. Ludwig Renn reiste tilbake til Tyskland i 1947 og bosatte seg i DDR. Han meldte seg inn i SED, og arbeidet ved Technische Hochschule Dresden og Humboldt-Universität zu Berlin. Fra 1952 skrev han som freelanser militærhitoriske og politiske avhandlinger, reisehistorier, biografier og barnebøker.
Renn var en esperantist, og medlem av arbeidernes esperanto-bevegelse. Under den 10. esperantokongressen i Berlin var han en av talerne.Renn var åpen om sin homofile orientering, og etter at han vendte tilbake fra Mexico, bodde han sammen med Max Hunger fra Dresden. I 1949 ble de kjent med Hans Pierschel og frem til han døde bodde Renn sammen med begge i bydelen Kaulsdorf i Berlin. Etter at Renn døde i 1979 ble Hunger og Pierschel boende i deres felles bolig. Senere ble de bisatt i Renns grav på Zentralfriedhof Friedrichsfelde i Berlin. Graven er fredet.
== Utmerkelser ==
Ludwig Renn mottok flere statlige og litterære æresbevisninger. Ved siden av priser for barnebøker som han mottok fra DDRs kulturdepartement ble han to ganger tildelt DDRs nasjonalpris. Fra 1969 til 1975 var han ærespresident for Berlins Akademie der Künste. En gate er oppkalt etter ham i bydelen Marzahn i Berlin.
== Bibliografi ==
Krieg (1928)
Nachkrieg (1930)
Russlandfahrten (1932)
Vor großen Wandlungen (1936)
Adel im Untergang (1944)
Auf den Trümmern des Kaiserreiches (1946)
Morelia (1950)
Vom alten und neuen Rumänien (1952)
Trini (1954)
Der spanische Krieg (1955)
Der Neger Nobi (1955)
Herniu und der blinde Asni (1956)
Krieg ohne Schlacht (1957)
Meine Kindheit und Jugend (1957)
Herniu und Armin (1958)
Camilo (1963)
Inflation (1963)
Zu Fuss zum Orient (1966)
Ausweg (1967)
Anstöße in meinem Leben (1980, posthum utgitt selvbiografi)
== Litteratur ==
Albrecht, Kai-Britt: «Renn, Ludwig». I: Neue Deutsche Biographie (NDB). Band 21, Duncker & Humblot, Berlin 2003, s. 426–428.
(de) Verk av og om Ludwig Renn i katalogen til det tyske nasjonalbiblioteket
Susanne Römer; Hans Coppi (Hrsg.); Vorwort von Prof. Dr. Peter Steinbach: AUFBRUCH. Dokumentation einer Zeitschrift zwischen den Fronten (Reprint). Fölbach Verlag, Koblenz 2001, ISBN 3-923532-70-9
Birgit Schmidt: Wenn die Partei das Volk entdeckt. Anna Seghers, Bodo Uhse, Ludwig Renn u.a. Ein kritischer Beitrag zur Volksfrontideologie und ihrer Literatur, Münster 2002, ISBN 3-89771-412-4
Zentner / Bedürftig: Das große Lexikon des Dritten Reiches (München 1985) ISBN 3-517-00834-6
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Ludwig Renn – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(de) Verk av og om Ludwig Renn i katalogen til det tyske nasjonalbiblioteket
Biografi på Deutsches Historisches Museums nettsted (tysk)
Biografi på Sächsischen Biografies nettsted (tysk)
UNIQUE – Magazin der ÖH Uni Wien ... nehmt meine Feder solange ich schieße – Artikkel om Ludwig Renn (tysk)
Ludwig Renn's Krieg / Nachkrieg Nemesis – Sozialistisches Archiv für Belletristik, romanen Krieg (tysk) | Ludwig Renn (22. april 1889 i Dresden — 21. | 2,748 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Maxim_av_Bulgaria | 2023-02-04 | Maxim av Bulgaria | ['Kategori:Alumni fra Universitetet i Sofia', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor gravlagt hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor sted presiseres med kvalifikator fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 6. november', 'Kategori:Dødsfall i 2012', 'Kategori:Fødsler 29. oktober', 'Kategori:Fødsler i 1914', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Metropolitter av Lovetsj', 'Kategori:Patriarker av Bulgaria', 'Kategori:Personer fra Lovetsj oblast', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Maxim av Bulgaria (bulgarsk: Патриарх Максим, født Marin Naidenov Minkov 29. oktober 1914 i Oreshak i Bulgaria, død 6. november 2012 i Sofia) var patriark og overhode i den bulgarske ortodokse kirke, og metropolitt av Sofia eparki.
Han var fra 1960 metropolitt av Lovetsj.
Maxim ble 4. juli 1971 valgt til ny patriark etter Kiril.
| Maxim av Bulgaria (bulgarsk: Патриарх Максим, født Marin Naidenov Minkov 29. oktober 1914 i Oreshak i Bulgaria, død 6. november 2012 i Sofia) var patriark og overhode i den bulgarske ortodokse kirke, og metropolitt av Sofia eparki.
Han var fra 1960 metropolitt av Lovetsj.
Maxim ble 4. juli 1971 valgt til ny patriark etter Kiril.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Maxim of Bulgaria – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
БЪЛГАРСКИ ПАТРИАРХ И СОФИЙСКИ МИТРОПОЛИТ †МАКСИМ Arkivert 19. november 2011 hos Wayback Machine. - biografi på bg-patriarshia.bg (bulgarsk)
Максим, Святейший Патриарх Болгарский, Митрополит Софийский (Минков Марин Найденов) - biografi på patriarchia.ru (russisk) | Maxim av Bulgaria (bulgarsk: Патриарх Максим, født Marin Naidenov Minkov 29. oktober 1914 i Oreshak i Bulgaria, død 6. | 2,749 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Bulgaria | 2023-02-04 | Bulgaria | ['Kategori:Artikler hvor bilde mangler på Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med koordinater', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Bulgaria', 'Kategori:CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste', 'Kategori:Den europeiske unions medlemsland', 'Kategori:NATO-land', 'Kategori:Republikker'] | Bulgaria, offisielt Republikken Bulgaria, er en parlamentarisk republikk i det sørøstlige Europa. Det grenser til Romania i nord, Serbia og Nord-Makedonia i vest, Hellas og Tyrkia i sør og Svartehavet i øst. Med et areal på 110 994 km², er Bulgaria Europas 15. største land. Bulgarias beliggenhet ligger i et krysningspunkt for flere sivilisasjoner, og er hjemsted for noen av verdens eldste kulturskatter. Landets historie strekker seg tilbake til dannelsen av Det første bulgarske riket på 600-tallet.
Bulgarias 7,36 millioner innbyggere er i all hovedsak konsentrert i byområder, og da i administrasjonssentrene i landets 28 oblaster. Med sine 1,3 millioner innbyggere er hovedstaden Sofia landets største by, og kommersielle og kulturelle aktiviteter er også mest konsentrert her. De sterkeste sektorene i bulgarsk næringsliv er tungindustri, elkraftteknologi og jordbruk, alle sterkt avhengige av lokale naturressurser.
Landets nåværende politiske struktur er basert på en demokratisk grunnlov av 1991. Bulgaria er medlem av Den europeiske union, NATO og Europarådet, en av statene som grunnla OSSE, og har vært medlem av FNs sikkerhetsråd tre ganger. Det er en unitær stat med høy grad av politisk, administrativ og økonomisk sentralisering, og er et fritt land.
| Bulgaria, offisielt Republikken Bulgaria, er en parlamentarisk republikk i det sørøstlige Europa. Det grenser til Romania i nord, Serbia og Nord-Makedonia i vest, Hellas og Tyrkia i sør og Svartehavet i øst. Med et areal på 110 994 km², er Bulgaria Europas 15. største land. Bulgarias beliggenhet ligger i et krysningspunkt for flere sivilisasjoner, og er hjemsted for noen av verdens eldste kulturskatter. Landets historie strekker seg tilbake til dannelsen av Det første bulgarske riket på 600-tallet.
Bulgarias 7,36 millioner innbyggere er i all hovedsak konsentrert i byområder, og da i administrasjonssentrene i landets 28 oblaster. Med sine 1,3 millioner innbyggere er hovedstaden Sofia landets største by, og kommersielle og kulturelle aktiviteter er også mest konsentrert her. De sterkeste sektorene i bulgarsk næringsliv er tungindustri, elkraftteknologi og jordbruk, alle sterkt avhengige av lokale naturressurser.
Landets nåværende politiske struktur er basert på en demokratisk grunnlov av 1991. Bulgaria er medlem av Den europeiske union, NATO og Europarådet, en av statene som grunnla OSSE, og har vært medlem av FNs sikkerhetsråd tre ganger. Det er en unitær stat med høy grad av politisk, administrativ og økonomisk sentralisering, og er et fritt land.
== Etymologi ==
Ordet Bulgar kommer av middel-latin, Bulgari ("folk fra Bolg" - som er Volgaelven hvor de bodde fram til det sjette århundre).
== Naturgeografi ==
Bulgaria utgjør deler av de gamle områdene Trakia, Moesia og oldtidens Makedonia. Den sørvestlige delen av landet er fjellkledt med to alpine fjellkjeder – Rila og Pirin – og lenger øst de lavere, men mer utstrakte Rodopifjellene. I Rila ligger det høyeste fjellet på Balkan, Musala med en høyde på 2 925 meter. Den lange fjellkjeden Balkanfjellene går fra vest mot øst i sentrale deler av landet, nord for den velkjente Rozovadalen (Rosedalen). Det er åskledte landskap og sletter i sørøst, langs kysten av Svartehavet, og langs den største elven i Bulgaria, Donau, i nord. Andre store elver i landet er blant andre Struma og Maritsa i sør.
Balkan har fått navnet sitt fra Balkan-fjellene (eller Stara Planina) som deler Bulgaria i to fra Serbia i vest til Svartehavet i øst.
Bulgaria har en vitenskapelig base på Livingston Island i øygruppen Sør-Shetlandsøyene i Antarktis.
=== Klima ===
To fjellrekker og to brede daler påvirker mye av klimaet i Bulgaria gjennom hele året, og klimaet er en overgang mellom middelhavsklima i sør og klimaet i sørlige deler av Russland i nord. Balkanfjellene går øst-vest gjennom sentrale deler av landet, og skjermer delvis det sørlige lavlandet mot vinterkulden fra nord. Langs den sørlige grensen finner vi Rodopifjellene, som hindrer varm og fuktig luft fra Hellas i å strømme nordover. Det er likevel varmt i Bulgaria om sommeren. Sofia er et par grader kjøligere enn de lave dalene i øst, og spesielt kysten langs Svartehavet er mildere om vinteren. Høsten fører ofte med seg moderate temperaturer og er den tørreste tiden på året, mens vinteren som regel er kjølig og skyet. Snø er ganske vanlig i store deler av landet.
== Demografi ==
Bulgaria har 7 364 770 innbyggere (2011-telling). Folketallet er imidlertid på vei ned, og minsker med ca. 0,77 % i året. Dette kommer av både lave fødselstall (med 1,5 barn i snitt pr. kvinne) og emigrasjon fra landet.
=== Folkegrupper ===
Det store flertallet av innbyggerne i Bulgaria er etniske bulgarere. Bulgarere i Bulgaria utgjør 83,9 % av befolkningen eller ca. 6,5 millioner mennesker. Bulgarerne har tatt navnet sitt fra protobulgarerne, en nomadisk gruppe som trakk inn i det som i dag er Bulgaria i folkevandringstiden. Protobulgarerne utgjør – sammen med trakerne og slaverne – forfedrene til de moderne bulgarere.Den viktigste minoritetsgruppen i Bulgaria er tyrkere, som utgjør 8,8 % av befolkningen og stort sett konsentrert i de østlige og nordøstlige delene av landet . Bulgaria har også en betydelig andel sigøynere, og denne gruppen utgjør i offisiell statistikk 4,7 %. Andre minoritetsgrupper i Bulgaria er armenere, krimtatarer og tsjerkessere.
=== Språk ===
Bulgarsk er Bulgarias eneste offisielle språk, og var ved folketellingen i 2001 i bruk hos 84,5 % av befolkningen. Bulgarsk er et sørslavisk språk. Innad i Bulgaria kan de bulgarske dialektene grovt sett dels i to hovedgrupper, basert på hvordan uttalen av den gammelslaviske vokalen 'Ѣ' har utviklet seg. Vest i landet uttales denne lyden alltid /ɛ/, mens den i resten av landet noen ganger har blitt til /ʲa/ og andre ganger til /ɛ/.
Bulgarsk skrives med kyrilliske bokstaver, og det bulgarske kyrilliske alfabetet har 30 bokstaver. Bulgaria har en offisiell standard for translitterasjon til latinske bokstaver, som i motsetning til eldre standarder ikke bruker diakritiske tegn. For transkripsjon av bulgarsk kyrillisk til norsk finnes det en standard utarbeidet av Språkrådet i samarbeid med Institutt for østeuropeiske og orientalske studier ved Universitetet i Oslo, som i all hovedsak bruker samme regler som i transkripsjon av russisk kyrillisk til norsk.Det største minoritetsspråket i landet er tyrkisk med 8,8 % av befolkningen, mens romanés snakkes av 4,1 % i landets sigøynerminoritet.
=== Religion ===
Bulgaria gikk offisielt over til kristendommen under tsar Boris I på midten av 800-tallet, selv om flere av folkegruppene i området i lang tid før dette allerede hadde vært kristnet. Det kristne Bulgaria ble deretter et viktig springbrett for kristendommens utbredelse andre steder i Øst-Europa, kanskje spesielt til Kievriket. Bulgaria fikk sin egen autokefale kirke i 927, og Den bulgarske ortodokse kirke har siden spilt en viktig rolle i utformingen og bevaringen av landets kulturelle identitet. Over 80 % av innbyggerne i Bulgaria bekjenner seg (i alle fall på papiret) til dette kirkesamfunnet. Etter at Patriark Maksim hadde ledet kirken i en årrekke, førte hans død til et fire måneders «interregnum» der Biskop Kiril fungerte inntil Neofit av Bulgaria ble valgt til ny patriark den 24. februar 2013.
Omtrent 12,2 % av den bulgarske befolkningen er muslimer, mens 1,2 % tilhører kristne kirkesamfunn utenfor Den bulgarske ortodokse kirke. Islam kom til landet med omanerne fra 1300-tallet og utover, og Bulgarias muslimske befolkning består for det meste av etniske tyrkere samt folkegruppen pomakere. Flesteparten av disse bor sydøst i landet, spesielt i Rodopifjellene.
== Historie ==
Se også : Liste over Bulgarias statsoverhoder fra 1879.
I det sene 7. århundre innvandret en gruppe protobulgarere ledet av Khan Asparuh til det nordlige Balkan, hvor de blandet seg med den lokale slaviske og trakiske befolkningen, og dannet det første bulgarske riket. Bulgaria var en viktig europeisk stat i det 9. og 10. århundre, og var i strid med Det bysantinske riket om kontrollen over balkerne. Den bulgarske staten ble slått av Kiev-russerne i 969, og ble fullstendig knust og undertrykket som følge av et bysantinsk angrep under Basileios II i 1018
Bulgaria ble gjenopprettet i 1185, og fortsatte å være et viktig land i Sydøst-Europa i over to århundrer, mens de kjempet for sin plass i regionen ved siden av Det bysantinske riket, Ungarn og korsfarerstatene i Hellas, frem til det ble okkupert av bysantinerne på slutten av det 14. århundre. Senere kom Bulgaria under tyrkisk kontroll da landet ble en del Det osmanske riket
Som følge av traktaten i Berlin fikk Bulgaria sin uavhengighet igjen i 1878 som et autonomt fyrstedømme, og ble proklamert som fullstendig suverent kongerike i 1908.
Mellom 1912 og 1913 var landet involvert i krigene på Balkan, en rekke konflikter med sine naboer. Under den første Balkankrigen sloss bulgarerne side om side med Hellas og Serbia for å kaste osmanene ut av Balkan. Store områder ble erobret, men på grunn av uenigheter rundt delingen av disse områdene, ble det krig igjen. Denne krigen, den andre Balkankrigen, førte til et nedslående bulgarsk nederlag. Året etter startet den første verdenskrig, og Bulgaria ville ha tilbake områdene de hadde mistet. Derfor allierte de seg med Aksemaktene, og sloss mot Hellas og Serbia. Krigen førte til enda et tap, og Bulgaria ble fratatt sin adgang til Middelhavet. Dette førte til at Bulgaria ble med Aksemaktene på nytt under andre verdenskrig, mot at de fikk en ny og større korridor ut til Middelhavet, samt Makedonia. Bulgaria erklærte krig mot Tyskland 8. september 1944 på samme måte som Romania, i håp om å bli spart for sovjetisk invasjon og okkupasjon. Sovjetunionen erklærte straks krig mot Bulgaria som dermed var krig med Sovjetunionen og Tyskland på samme tid. I slutten av krigen ble Bulgaria invadert og okkupert av det kommunistiske Sovjetunionen og ble utropt til folkerepublikk i 1946. I 1990 ble den kommunistiske makten avskaffet. Bulgaria ble medlem av NATO 29. mars 2004 og EU 1. januar 2007.
== Politikk og administrasjon ==
Bulgaria er en republikk med en president som statsoverhode. Presidenten blir valgt direkte for fem år, og kan gjenvelges én gang. Presidenten har utsettende veto, og er også øverstkommanderende for de væpnede styrker.
Det bulgarske parlamentet heter Narodno sabranie, har ett kammer, og består av 240 representanter. Disse velges for fire år av gangen, og det er en sperregrense på 4 %. Bulgaria har parlamentarisme.
Det konservative sentrum-høyre-partiet GERB dannet en koalisjonsregjering etter valget i 2017, med Bojko Borisov som statsminister. GERB fikk 95 av parlamentets 240 plasser. Koalisjonsregjeringen bestående av GERB og høyrebevegelsen og valgalliansen Forente patrioter (27 plasser), fikk støtte fra partiet Volya (12 plasser). Valgalliansen Koalisjon for Bulgaria (BSP for Bulgaria), ledet av Bulgarska sotsialisticheska partiya, ble den største opposisjonsblokken med 80 plasser i parlamentet.
=== Administrativ inndeling ===
Bulgaria har siden 1999 vært delt inn i 28 oblaster (bulgarsk: области, oblasti), omtrent tilsvarende fylker i Norge. Hver oblast har navn etter administrasjonssentrumet. Bulgarias hovedstad Sofia er både en egen oblast og administrasjonssentrum i den omliggende Sofia oblast.
Hver oblast er igjen delt inn i kommuner (общини, obsjtini), totalt 287.
== Næringsliv ==
=== Turisme ===
Bulgaria begynte utbyggingen for turisme på slutten av 1950- og begynnelsen av 1960-tallet. Tidlig på 1970-tallet var landet verdens fjortende mest besøkte, og var et vanlig reisemål for feriereisende fra hele Østblokken. Kommunismens fall rammet imidlertid den bulgarske turistindustrien hardt, og ved årtusenskiftet var landets relative andel av internasjonal turisme mer enn halvert. I 2001 hadde Bulgaria 2 785 000 besøkende.Siden den gang har antallet turister tatt seg kraftig opp, og i 2009 besøkte 7 872 805 utenlandske turister Bulgaria. Den klart største andelen (5 458 030) kom fra EU-land, med nabolandene Romania og Hellas samt Tyskland og Storbritannia med de største antallene besøkende. Fra Norge var det til samme tid 59 598 besøk til Bulgaria. Perioden juli–oktober er den klart mest populære tiden å reise til Bulgaria.I 2001 var omtrent halvparten av landets hotellrom ved Svartehavet, mens mye av den resterende kapasiteten var i skisteder i fjellene. Populære reisemål ved svartehavskysten omfatter Sozopol, Nesebâr, Golden Sands, Sunny Beach, Sveti Vlas og Albena, mens kjente skisteder er Borovets, Bansko, Pamporovo og Vitosja.
== Samfunn ==
=== Kalender og helligdager ===
Bulgaria har brukt den gregorianske kalender siden mars 1916, og i 1968 gjorde også Den bulgarske ortodokse kirke byttet fra den julianske kalender.Den bulgarske nasjonaldagen er 3. mars, og minnes Bulgarias frigjøring fra osmansk styre i 1878. Jørgensdagen (6. mai i Bulgaria) er «Den bulgarske hærens dag» og offentlig fridag, mens «Alfabetets, kulturens og utdanningens dag» den 24. mai feires til ære for Bulgarias kulturhistorie. 6. september er samlingsdagen, der landet feirer Bulgarias gjenforening med Øst-Rumelia i 1885. 22. september feires uavhengighetsdagen, til minne om landets fulle uavhengighet fra osmanene i 1908.Av religiøse festdager er julaften, første- og andre juledag og første- og andre påskedag offentlige fridager. I tillegg er nyttårsdagen og Arbeidernes internasjonale kampdag 1. mai fridager.
=== Massemedia ===
Frem til 1989 hadde Bulgaria syv landsdekkende dagsaviser. Siden den gang har antallet publikasjoner økt kraftig, og pr. 2006 hadde antallet landsdekkende dagsaviser økt til 15. Den viktigste blant disse er Dnevnik, som også lenge var landets siste broadsheet). Andre større dagsaviser er 24 Tsjasa og Trud, mens kjente ukeaviser omfatter Kapital, Banker, 168 Tsjasa og Politika.Bulgarias allmennkringkaster heter Bulgarias nasjonale televisjon (BNT) og begynte sendingene i 1959. Noe over halvparten av BNTs budsjett kommer fra offentlige overføringer, mens resten kommer fra reklame- og sponsorinntekter. BNT har tre kanaler, med BNT 1 som den eldste viktigste. Landet har også to private, landsdekkende kommersielle kanaler i Nova Televizija og bTV, med sistnevnte som den mest populære.
=== Urbanitet ===
Bulgaria hadde ved folketellingen i 2001 13 byer med mer enn 100 000 innbyggere. Til samme tid bodde 69 % av befolkningen i urbane strøk. Det er klar trend med økende urbanisering og fraflytting av utkantene, blant annet på grunn av høy arbeidsledighet på landsbygda. Dette kommer blant annet til uttrykk i en klart høyere gjennomsnittsalder i befolkningen i rurale strøk.
== Kultur ==
=== Mat og drikke ===
Historisk og kulturell magnfold gjenspeiles i det bulgarske kjøkken. Kjente matretter er kebaptsje og kjufte, basert på grillet og krydret kjøttdeig (som oftest av svin), i førstnevnte variant i pølse-lignende form og i sistnevnte variant nærmere kjøttkaker.
Salater er også viktige komponenter i det bulgarske måltider. Blant landets kjente salater er sjopska, som lages av tomat, agurk, løk, paprika og den feta-lignede osten sirene. En annen populær salat er snezjanka, basert på agurk, yoghurt, hvitløk, dill og valnøtter.Bulgaria har alltid vært et vinland, og siden 1980-tallet har landet også hatt en betydelig eksportindustri til vesten. I 2004 hadde landet omtrent 130 000 hektar med vinmarker, og til samme tid var den kommersielle produksjonen på ca. 200 000 tonn (1,4 millioner hl). Røde druesorter står for ca. 63 % av dyrkingen, og de viktigste typene er cabernet sauvignon, merlot og pamid. Av hvitvinsdruer dominerer dimiat og rkatsiteli.Det bulgarske nasjonalbrennevinet er rakia. Rakia er som oftest basert på druer, men finnes også i varianter laget på plommer eller aprikos. Den drikkes vanligvis som aperitiff, og serveres med is.
=== Idrett ===
Bulgaria deltok med én utøver i OL i 1896, men det var ikke før i 1924 at landet begynte å delta fast. Per 2010 har landet totalt 51 gullmedaljer fra sommerlekene, med ti gullmedaljer fra sommer-OL i Seoul i 1988 som et høydepunkt. De fleste bulgarske medaljene har kommet i bryting og vektløfting, med henholdsvis 16 og 12 gull.
I vinter-OL har Bulgaria deltatt i alle leker siden Garmisch-Partenkirchen i 1936. Medaljefangsten har imidlertid vært beskjeden, og landet har per 2010 kun én gull-, to sølv- og tre bronsemedaljer. Bulgarias eneste olympiske mester vinterstid er Jekaterina Dafovska, som vant 15 km skiskyting i lekene i Nagano i 1998.
Landets mest populære sport er fotball. Det bulgarske landslaget hadde sin største suksess i USA-VM i 1994, da laget med Barcelona-stjernen Hristo Stoitsjkov i spissen nådde en overraskende fjerdeplass. Den bulgarske fotballigaen kalles A PFG, og består av 16 lag. Historisk har CSKA Sofia vært landets mest suksessrike lag med 31 ligamesterskap, mens byrivalen, Levski, har vært det dominerende laget siden årtusenskiftet. Den mest kjente aktive spilleren er Dimitar Berbatov, som også er den bulgarske spilleren med fleste landslagsmål igjennom tidene.
== Oppføring på UNESCO sine lister ==
Verdensarvsteder
Oppføringer på UNESCO sin verdensarvlist (World Heritage List), verdens kultur- og naturarvstede.
Den historiske byen Nessebar – 1983
Bojanakirken i Sofia – 1979
Madararytteren øst for Sjumen – 1979
Pirin nasjonalpark – 1983
Rila kloster, 117 km sør for Sofia – 1983
Klippekirkene i Ivanovo – 1979
Srebarna naturreservat – 1983
Den trakiske graven i Kazanlak – 1979
Den trakiske graven i Sveshtari – 1985
Urbøkeskoger i Karpatene og andre regioner i EuropaMesterverker i muntlig og immateriell kulturarv
Oppføringer på UNESCO sin liste (Intangible Cultural Heritage), knyttet til aktivt vern av immateriell kultur. Årstallet angir når det ble listeført hos UNESCO.
2005 – «Bistritsas bestemor», gammel polyfonsk sang, dans og rituelle tradisjoner i Shoplouk-regionen
2009 – Nestinarstvo, prosesjon og kullvandring i landsbyen Bulgari
2014 – Tradisjonen teppeproduksjon, Chiprovtsi
2015 –Surova folkefest i Pernik-regionen
2021 – Visoko flerstemmig sang fra Dolen og Satovcha, Sørvest-Bulgaria
== Se også ==
Det bulgarske postvesen
== Fotnoter ==
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(bg) Offisielt nettsted
(en) Bulgaria – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) България – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
(no) Statistikk og andre data om Bulgaria i FN-sambandets nettsted Globalis.noUtenriksdepartementets informasjonssider om Bulgaria | Kiril av Bulgaria (bulgarsk: Патриарх Кирил) (født Konstantin Markov, 3. januar 1901 i Sofia i Bulgaria, død 7. | 2,750 |
https://no.wikipedia.org/wiki/El_Mundo | 2023-02-04 | El Mundo | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Aviser etablert i 1989', 'Kategori:Spanske aviser', 'Kategori:Spanskspråklige aviser'] | El Mundo (fullt navn El Mundo del Siglo Veintiuno) er Spanias nest største dagsavis. Den har et opplag på opptil 330 000. Den ble grunnlagt av Alfonso de Salas, Pedro J. Ramírez, Balbino Fraga og Juan González, og den første utgaven kom ut 23. oktober 1989. El Mundo eies av RCS MediaGroup.
Avisa definerer seg selv som liberalistisk. Hovedkontoret ligger i Madrid, og den har flere lokale avdelinger rundt om i landet.
| El Mundo (fullt navn El Mundo del Siglo Veintiuno) er Spanias nest største dagsavis. Den har et opplag på opptil 330 000. Den ble grunnlagt av Alfonso de Salas, Pedro J. Ramírez, Balbino Fraga og Juan González, og den første utgaven kom ut 23. oktober 1989. El Mundo eies av RCS MediaGroup.
Avisa definerer seg selv som liberalistisk. Hovedkontoret ligger i Madrid, og den har flere lokale avdelinger rundt om i landet.
== Eksterne lenker ==
(es) Offisielt nettsted
Offisielt nettsted
(en) El Mundo – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | | språk = Spansk | 2,751 |
https://no.wikipedia.org/wiki/El_Pa%C3%ADs | 2023-02-04 | El País | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Aviser etablert i 1976', 'Kategori:Mottakere av prisen for ytringsfrihet (Four Freedoms Award)', 'Kategori:Spanske aviser', 'Kategori:Spanskspråklige aviser'] | El País er den største avisa i Spania målt på både opplag og lesere. Avisa kommer ut i ca. 450 000 eksemplarer, men har omkring 2,1 millioner lesere (2005), og overgås dermed kun av sportsavisene. Avisa kom ut for første gang 4. mai 1976, og har hovedredaksjon i Madrid. Politisk tilhører den sentrum-venstre.
Avisa blei grunnlagt et halvt år etter Francos død, og blei et viktig ledd i landets politiske, sosiale og kulturelle overgang fra diktatur til demokrati. Grunnleggeren José Ortega Spottorno hadde den velrenommerte franske avisa Le Monde som forbilde. I dag er El País en del av mediekonglomeratet Grupo Prisa, som også driver radio og tv.
El País har siden 2004 hatt et ukentlig bilag med nyheter fra USA, New York Times International Weekly. El País kommer også selv ut i en engelsk utgave, som gis ut i samarbeid med International Herald Tribune.
El País har lokalredaksjoner i Barcelona, Valencia og Sevilla.
| El País er den største avisa i Spania målt på både opplag og lesere. Avisa kommer ut i ca. 450 000 eksemplarer, men har omkring 2,1 millioner lesere (2005), og overgås dermed kun av sportsavisene. Avisa kom ut for første gang 4. mai 1976, og har hovedredaksjon i Madrid. Politisk tilhører den sentrum-venstre.
Avisa blei grunnlagt et halvt år etter Francos død, og blei et viktig ledd i landets politiske, sosiale og kulturelle overgang fra diktatur til demokrati. Grunnleggeren José Ortega Spottorno hadde den velrenommerte franske avisa Le Monde som forbilde. I dag er El País en del av mediekonglomeratet Grupo Prisa, som også driver radio og tv.
El País har siden 2004 hatt et ukentlig bilag med nyheter fra USA, New York Times International Weekly. El País kommer også selv ut i en engelsk utgave, som gis ut i samarbeid med International Herald Tribune.
El País har lokalredaksjoner i Barcelona, Valencia og Sevilla.
== Eksterne lenker ==
(en) Offisielt nettsted
(en) El País – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | El País er den største avisa i Spania målt på både opplag og lesere. Avisa kommer ut i ca. | 2,752 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Avis | 2023-02-04 | Avis | ['Kategori:1000 artikler enhver Wikipedia bør ha', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger presiseringer', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Aviser', 'Kategori:Forbedringspotensial', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker'] | Avis er tradisjonelt en trykt publikasjon på papir med varierende format, bestående av tekst og eventuelt også bilder, med regelmessig utgivelsesfrekvens der innholdet har lagt vekt på nyhetsformidling.
Papiraviser utgis i stor grad som publikasjoner trykket på avispapir, men selges også over internett som nettaviser.
| Avis er tradisjonelt en trykt publikasjon på papir med varierende format, bestående av tekst og eventuelt også bilder, med regelmessig utgivelsesfrekvens der innholdet har lagt vekt på nyhetsformidling.
Papiraviser utgis i stor grad som publikasjoner trykket på avispapir, men selges også over internett som nettaviser.
== Etymologi ==
Ordet «avis» kommer fra fransk avis (= kunngjøring, meddelelse, oppslag), en substantivering av perfektum partisippen til verbet aviser (= tenke over; underrette), avledet av latin ad og visum (= syn; tanke). Norsk og dansk er de eneste vestlige språkene som i dag bruker ordet «avis» i denne betydningen; men også på svensk ble ordet brukt i en kortere periode på 1700- og 1800-tallet, før landet gikk over til å bruke ordet tidning.I enkelte sammenhenger kan ordet «blad» bli brukt synonymt med «avis», som i avistitlene Dagbladet, Morgenbladet og Stavanger Aftenblad. På islandsk og færøysk er ordet for avis blað.
== Innhold ==
Innholdet i en avis utarbeides av en redaksjon som består av journalister. Redaksjonen ledes av en ansvarlig redaktør som er ansvarlig for innholdet, i Norge er dette nedfelt i straffeloven. Det kan i tillegg være flere redaktører i redaksjonen, med ansvar for hver sin del av redaksjonens arbeid, for eksempel desk, politikk, sport eller foto. Redaksjonen vil normalt foreta vurderinger på selvstendig journalistisk grunnlag, samt de presseetiske normene, blant annet nedfelt i Vær Varsom-plakaten og Tekstreklameplakaten, foruten avisens egne interne etiske regler.
Innholdet i aviser er i varierende grad aktualitetspreget, avhengig av hvor ofte avisen kommer ut. Redaksjonelt innhold deles gjerne i ulike sjangre. Blant dem er lederartikkelen, nyhetsartikler, reportasjer, kronikker, kommentarer, petit'er, leserbrev, notiser, intervjuer, enquêter, anmeldelser og artikler i gjentagende navngitt spalte. De fleste aviser inneholder også et betydelig antall bilder og grafiske fremstillinger som skal illustrere og supplere teksten.
En avis består dessuten av betalt spalteplass som kalles for annonser eller kunngjøringer. Annonser er for de fleste aviser den viktigste inntektskilden.
I flere land kan aviser i konkurranseutsatte posisjoner motta statlige bidrag som i Norge kalles for pressestøtte. Foruten den direkte pressestøtten nyter alle aviser i Norge godt av fritak for merverdiavgift.
== Historie ==
Nyheter hadde både kommersiell og underholdningsmessig verdi, og de store handelshusene sendte ut detaljerte beskrivelser av nye varer som kom i omløp, av aktuelle politiske spørsmål og årets avlinger. På 1500-tallet avkrevde styret i Venezia borgerne en liten avgift for å få høre offisielle kunngjøringer om kamper mot erkefienden, tyrkerne. Denne avgiften ble kalt gazetta (= lille skjære), egentlig den lokale mynten (verd to soldi) som tjenesten ble betalt med, og opphav til gazette som navn på mange aviser rundt om i verden. I England først brukt i 1665 om en avis utgitt i Oxford, dit hoffet hadde flyktet fra pestutbruddet i London. En av Europas store aviser var den franskspråklige la Gazette, utgitt i Leiden. Dette minsket sensurens makt over befolkningslag som hadde lært fremmedspråk og kunne betale for å få tilsendt utenlandske aviser.På 1700-tallet økte behovet for nyhetsoppdateringer, etter hvert som europeiske handelsruter strakte seg over det meste av kloden. Men selve avisene var beskjedne - vanligvis på fire sider, illustrasjoner var sjeldne, og overskrifter ennå ikke oppfunnet. Viktige nyvinninger var leserbrev som ble satt på trykk, og annonser som skaffet avisene inntekter og gjorde annonsørene kjent for en større kundekrets.
== Avis i Norge ==
=== Historie ===
Se utdypende artikkel om Norsk avishistorie
I Danmark-Norge var det forbudt å produsere aviser med nyheter utenfor København. De første norske avisene var derfor nærmest annonseaviser. Norges eldste avis er Norske Intelligenz-Seddeler fra 1763, utgitt av boktrykker S. C. Schwach. Den eldste norske avisen som fortsatt utgis, er Adresseavisen, startet 3. juli 1767 som Kongelig allene privilegerede Trondhiems Adresse Contoirs Efterretninger.De første adresseavisene hadde utgangspunkt i de såkalte adressekontorene, en type opplysningskontor med privilegium til å formidle kunngjøringer og annonser fra folk og bedrifter. Disse fikk ikke lov til å trykke nyheter, men formidlet annonser og kunngjøringer ispedd litterære tekster som fortellinger og dikt.Fra starten skulle norske avisutgivelser ha et kongelig monopol fra den dansk-norske kongen i København, gjeldende for distribusjon av adresseaviser med innhold som nyere tids annonseaviser. Norges første nyhetsavis kom først i august 1807, da kongen mistet kontrollen etter bombardementet av København som la store deler av byen i aske. I mangel av danske aviser nådde bare rykter om bombingen og flåteranet til Norge, så Niels Wulfsberg ved Vår Frelsers kirke sørget for at Norges første nyhetsavis - Efterretninger og Opmuntringer angaaende de Nærværende Krigsbegivenheder - kom i omløp. Wulfsberg hadde trosset bestemmelsen om det københavnske nyhetsmonopolet i den hensikt å forebygge rykteskapt panikk; men da han i januar 1808 begynte å utgi bladet Tiden, advarte kong Frederik ham med ordene: «Pass jer, jeg liker ikke jeres Blad.» Wulfsberg måtte dermed stanse utgivelsen, men gjenopptok den i 1813. Og året etter var dansketiden over.Grunnloven av 1814 gjorde slutt på pressesensuren i Norge, § 100 sier at «Ytringsfrihed bør finde Sted». Dette muliggjorde en mer samfunnskritisk avis- og bladflora, til dels i folkeopplysningens navn. Dermed kunne Wulfsberg i 1819 utgi Morgenbladet, som dermed var Norges første dagsavis, og i dag en ukeavis.
Innføring av ny teknikk i trykkeriene, sylinderpressen første gang tatt i bruk hos Grøndahl i 1840, rotasjonspressen første gang tatt i bruk av Aftenposten i 1886, og settemaskinen tatt i bruk i flere avistrykkerier i 1898, representerte teknologiske fremskritt. Teknologien var kostnadssparende, men først og fremst gjorde den produksjonen mer effektiv.
Industrialiseringen, folkevandringen fra bygdene til byene, bedret lesekyndighet og økt politisk bevissthet bidro sterkt til at siste halvdel av 1800-tallet ble avisenes store ekspansjonsfase. I 1850 var det 40 aviser i Norge, i 1918 var antall titler 250. På samme måte som innføringen av parlamentarisme i 1884 gav opphav til de politiske partiene, gav de politiske partiene opphav til en ny type presse, partipressen.
==== Andre verdenskrig ====
Norge hadde vel 260 aviser ved andre verdenskrigs start og under halvparten, 114 da krigen sluttet. Pressebildet før krigen bar preg av stor avistetthet og politisk bredde. De fleste steder hadde minst to aviser som representerte ulikt politisk syn.Andre verdenskrig kom til å endre det norske avisbildet permanent. De tyske okkupantene og det norske NS-styret satte i gang en nyordning for de norske avisene, med nedstenging av aviser som støttet Arbeiderpartiet og Norges Kommunistiske parti (NKP). Alle NKP-avisene ble raskt stanset, senere også de aller fleste arbeiderpartiavisene. Av Høyres og Bondepartiets aviser ble vel halvparten stanset, mens Venstre mistet litt mer enn halvparten av sine.
Gula Tidend i Bergen som var målbevegelsens avis, stengte straks okkupasjonen var et faktum.Pressedirektoratet hadde som hovedoppgave å nyordne avisene i Norge, og kunne etter lov av 26. februar 1942 legge ned aviser, samt erstatte redaktør eller andre ansatte eller innsette nye medarbeidere. På denne måten skulle man lettere kunne styre innholdet i avisene. De gjenværende avisene måtte derfor akseptere å få innsatt NS-redaktør, bli slått sammen med andre aviser, akseptere nytt navn eller å bli lagt ned. Noen få aviser fikk også lov til å legge ned frivillig. I tillegg ble flere aviser slått sammen.Direktoratet fikk ytterligere fullmakter til å stanse aviser i 1943. Pressedirektoratet selv beskrev høsten 1943 at den samlede presse nå brukte like mye papir som Aftenposten alene før krigen. Mens direktoratet sørget for organiseringen av avisene, hadde Presseabteilung i oppgave å forsyne avisene med innhold som tjente som nasjonalsosialistisk propaganda.
I 1943 var antallet aviser nede i 118. Men mens antall titler var mer enn halvert, holdt opplaget seg. Dermed økte opplaget sterkt for de avisene som fikk komme ut, og også abonnenter og annonsører fulgte med over til de gjenværende avisene. Annonseprisene økte, mens størrelsene krympet kraftig grunnet den strenge papirrasjoneringen. Avisene som fikk komme ut, økte inntektene betydelig, noe som fikk følger for debatten om avisenes lojalitet da krigen var slutt.
===== Illegale aviser =====
Se egen artikkel: den illegale pressen. De illegale avisene brakte ofte videre meldinger fra BBCs radiosendinger, og ble et viktig korrektiv til nyhetene i de offisielle avisene som alle måtte gjennom tyskvennlig sensur.
==== Avisoppgjøret ====
Se egen artikkel: Avisoppgjøret
==== Endringer i avisstruktur ====
Etter andre verdenskrig forsøkte avisene å komme raskt i gang igjen.
I Trondheim var Dagsposten byens største avis før krigen brøt ut. Etter en frivillig nazifisering måtte avisen legge ned da freden kom. Adresseavisen som hadde fått lov å komme ut med NS-redaktør overtok ikke bare lesere fra Dagsposten, men også fra de to konkurrentene som ble stanset, venstre-avisa Nidaros og Arbeider-Avisen (DnA). Tilsvarende eksempler fantes fra de fleste steder, og det generelle bildet var at de ikke-stansede avisene hadde overtatt betydelige markedsandeler og ikke bare økt opplaget betydelig, men også det viktige annonsemarkedet. Da fredsdagene kom, klarte de stansede avisene bare til en viss grad å tjene på det enorme suget etter nyheter.
==== Avisstruktur og avisdød ====
En kunne ganske raskt dele avisene i tre grupper, store byaviser med solid økonomi til å skape redaksjonelt innhold og opprette et finmasket distribusjonsnett, og aviser som var nest størst på utgiverstedet, som slet med dårlig økonomi og manglende konkurransekraft, og tredje gruppen, små lokalaviser som var alene om både sitt redaksjonelle marked, og om annonsemarkedet.
=== Pressestøtte ===
Se utdypende artikkel om pressestøtte
Pressestøtte er en form for statsstøtte som aviser kan motta. På grunn av avisdøden bestemte Stortinget i 1969 seg for å etablere den direkte pressestøtten. Pressestøtte begrunnes først og fremst med viktigheten av å ha et bredt medieperspektiv som skal sikre pressens jobb som samfunnsvokter. Innunder dette ligger blant annet å sikre et samfunn der ytringsfriheten står sentralt.
Den direkte pressestøtten gis til aviser etter gitte kriterier knyttet til papirforbruk og størrelse, men gis ikke lenger bare til nummer to-aviser, men også til små lokalaviser. I statsbudsjettet for 2007 var den foreslått satt til 308 millioner kroner.
Den indirekte pressestøtten er noe alle aviser nyter godt av og innebærer at aviser er fritatt for merverdiavgift. Dette er den i verdi største av støtteordningene og gir alle aviser inntekter til en verdi av over en milliard kroner årlig.
=== Dagens avisstruktur ===
Norske aviser har opplevd en kontinuerlig vekst etter andre verdenskrig fram til internettalderen. Økt sentralisering og informasjonsbehov har vært drivkreftene i det norske avisforbruket, som i dag er verdens største. Nye medier som radio, fjernsyn og videospilleren ble alle spådd å skulle sette en stopper for opplagsveksten, men bidro heller med det motsatte. Det nye mediet Internett ser imidlertid ut til å ha stanset opplagsveksten, i det minste midlertidig.
Det er flere andre utviklingstrekk blant de norske avisene. Det mest klare er konsernkonsentrasjonen. De fleste norske avisene eies i dag av tre aviskonsern. Schibsted er størst, men med bare to avistitler (VG og Aftenposten), men med en betydelig investering i andre medier, A-pressen er også størst, men da målt i antall titler og geografisk spredning, mens Orkla Media bygde seg særlig opp i Møre og Romsdal, Grenland og Østfold, samt Oslo-området.
Tradisjonelt ble mange aviser etablert av et avistrykkeri, slik at en skulle få arbeid til pressa. I dag er det svært uvanlig at en avis eier et eget trykkeri. Bare noen få gjør det, og der trykkes det som oftest mange aviser. Orkla Media og A-pressen er eksempler på konsern som har sentralisert sin trykkerivirksomhet på Østlandet til to steder, henholdsvis Stokke og Lillestrøm.
Avpolitiseringen av avisene kom som en følge av at stadig flere aviser ble alene på utgiverstedet. Dermed kom behovet for å slipe vekk de politiske kantene og inkludere alle avisleserne. Avpolitiseringen var med andre ord et konkurransefortrinn stadig flere aviser så seg tjent med for å øke sitt nedslagsfelt mest mulig.Avisformatene har også endret seg. Tradisjonelt ble alle aviser utgitt i fullformat. Etter hvert økte etterspørselen etter mindre avisformat. Berlinerformatet, eller halv fullformat, slo aldri gjennom i Norge, men var i mange år Arbeiderbladets kjente mellomformat. «Tabloid» er et ord som oftest forbindes med en bestemt type avisinnhold, men er egentlig betegnelsen på et avisformat. Det var først og fremst VG som introduserte dette formatet til de brede leserkretser i Norge. Da avisen gikk over til tabloid i 1963 ble dette en umiddelbar suksess. I 1981 ble avisen landets største da den passerte Aftenposten i opplag. Dagbladet fulgte etter med formatendring, også det med en viss grad av suksess, men avisen kunne ikke måle seg med VGs. Etter at Adresseavisen, Bergens Tidende, Fædrelandsvennen og Stavanger Aftenblad la om til tabloidformat 16. september 2006 var Møre-Nytt den eneste dagsavisen i Norge som kom ut i fullformat. Høsten 2007 ble Møre-Nytt tvangsomlagt til tabloid, på grunn av avisens nye eier Edda Trykkeri (Sunnmørsposten). Dette markerte slutten for både fullformat og totalt «svart/hvitt» for dagsaviser i Norge.
Den 30. august 1987 utkom Morgenbladet som første norske dagsavis siden 1919 med en søndagsutgave. Mange aviser har siden utgitt søndagsaviser.
== Avisproduksjon ==
Avisproduksjonen i Norge har endret seg de siste 10 årene. Avisproduksjonen samles i mediehus hvor det produseres journalistisk stoff til flere medier som tv, avis, radio osv.Den enkelte avis har journalister og pressefotografer til å levere stoff som bedømmes av ansvarlig redaktør (eller sjefredaktør eller ansvarshavende redaktør) er den vanlige betegnelsen i Norge for den redaktør som har det øverste og endelige ansvar for det publiserte innhold i henhold til straffelovens § 269-270 . Redaktøren er etter loven ansvarlig enten som forfatter eller ved å medvirke til å publisere andres eventuelle forbrytelser. Øvrige redaksjonelle medarbeidere har tilsvarende ansvar.
Ansvarlig redaktør kan velge å delegere ansvar til underordnede redaktører som har ansvar for ulike avdelinger i bedriften. I et nyhetsmedie kan dette være avdelinger for sport, politikk, innen- og utenriks, desk, foto, kultur o.l. Redaktøren(e) kan på selvstendig grunnlag endre alt innhold som blir produsert.
== Definisjon av begrepet «avis» ==
Tidligere var det vanlig å definere en avis etter innhold, format og papirkvalitet. Innholdet bestod av allmenne dagsaktuelle nyheter og annonser, formatet var i hovedsak fullformat og papirkvaliteten heller dårlig.
I dag er dette vanskeligere, både fordi avisformatene har endret seg, men også fordi definisjonen av hva som er innhold endrer seg. I 2003 søkte Se og Hør om momsfritak da bladet økte utgivelsesfrekvensen fra én til to ganger ukentlig, og mente det kom inn under avisbegrepet. Aviser er fritatt for å kreve inn moms på salg av bladet, noe ukeblader ikke er. Fylkesskattekontoret i Oslo avviste dette. I vedtaket het det at alle aviser må «gjennom nyheter og kommentarer orientere allmennheten om begivenheter og aktuelle anliggender» og refererte også til UNESCOs avis-definisjon, som sier at avisen skal fungere som lesernes «primære ressurs for skrevne nyheter».Institutt for Journalistikk definerer en avis som «publikasjoner som kommer ut minst én gang per uke, og som fyller de opprinnelige reglene for listeføring som avis, det vil si de skal «orientere allmennheten om begivenheter og aktuelle spørsmål», ta reell betaling for abonnement og løssalg og ha mindre enn 50 prosent annonser».
== Antatt minkende bruk av ordet «avis» ==
I 2015 hevdet Sylfest Lomheim at ordet «avis» stadig sjeldnere er å se: «... etter to hundre år. No er det «papiravis» og «nettavis» som gjeld. Fordi det er behov for å skilja mellom to typar av aviser».
== Norske aviser med størst daglig opplagstall (2012) ==
(Endring i opplag fra 2010)
1. Aftenposten (morgenutgaven), Oslo, 225 981 (-13 850)
2. VG (Verdens Gang), Oslo, 188 354 (-44 941)
3. Aften, Oslo, 96 100 (-8 912)
4. Dagbladet, Oslo, 88 593 (-9 537)
5. Dagens Næringsliv, Oslo, 82 889 (2 330)
6. Bergens Tidende, Bergen, 76 817 (-5 615)
7. Adresseavisen, Trondheim, 70 089 (-3 345)
8. Stavanger Aftenblad, Stavanger, 61 636 (-2 352)
9. Fædrelandsvennen, Kristiansand, 35 441 (-2 493)
10. Drammens Tidende, Drammen, 31 026 (-5 083)
== Aviser med størst opplagstall 2005 ==
Se også Liste over aviser
1. Yomiuri Shimbun, Japan, 14.067.000
2. The Asahi Shimbun', Japan, 12.121.000
3. Mainichi Shimbun, Japan, 5.587.000
4. Nihon Keizai Shimbun, Japan, 4.635.000
5. Chunichi Shimbun, Japan, 4.512.000
6. Bild, Tyskland, 3.867.000
7. Sankei Shimbun, Japan, 2.757.000
8. Canako Xiaoxi (Beijing), Kina, 2.627.000
9. Renmin Ribao, Kina, 2.509.000
10. Tokyo Sports, Japan, 2.425.000
11. The Sun, Storbritannia, 2.419.000
13. USA Today, USA, 2.310.000
14. The Wall Street Journal, USA, 2.107.000
15. Daily Mail, Storbritannia, 2.093.000
26. The Mirror, Storbritannia, 1.597.000
37. The New York Times, USA, 1 121 000
45. Kronen Zeitung, Østerrike, 1.009.000
63. Komsomolskaya Pravda, Russland, 817 000
71. De Telegraaf, Nederland, 753.000
80. The Washington Post, USA, 708.000
== Avisbegreper ==
Som beskriver utgivelsesfrekvensenDagsavis
Ukeavis
Ukeblad
MånedsavisSom beskriver dekningsområdetLokalavis
Områdespesifikk utgave av riksavis (som utgis med særskilt navn)
Regionavis
RiksavisSom beskriver innholdetPartiavis (flertall: Partipresse)
Temaavis
Gratisavis
Leiravis
Studentavis
Tabloid
Underholdningspresse
VittighetsbladMer om avisinnholdAvistegning
Pressefoto
AnnonserSom beskriver formatetFullformat
Berlinerformat
TabloidformatSom beskriver ansatteAnsvarlig redaktør
Redaktør
Journalist
Avistegner
Pressefotograf
TrykkerAvisuttrykkAvisand
Agurktid
Veggavis
Riksdekkende meningsbærende avis (pressestøttebegrep)
Faksjon
Telefaks historisk
Setter historisk
Linotypist
Korrekturleser snart historisk
Desk
Petit
LederAvisrelaterte priser og utmerkelserDen store journalistprisen
SKUP-prisen
Årets lokalavis
Årets avistegning
Årets Bilde
Pulitzerprisen
Gullpennen
== Se også ==
Liste over norske aviser
Liste over nedlagte norske aviser
Liste over norske studentaviser
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Newspapers – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Newspapers – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
Oppslagsordet «avis» i Ordbog over det danske sprog (på dansk)
Oppslagsordet «avis» i Pax leksikon 1976–1982
Aviser fra Hordaland, Rogaland og Agder 1763–1969
Norske aviser i Nasjonalbibliotekets digitale arkiv
List of Newspapers – Online Newspapers Directory
De største nettaviser i alle lande
Avis i skolen om avisproduksjon m.m.
Norske og internasjonale nettaviser | | eiere = Grupo Zeta | 2,753 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Mundo_Deportivo | 2023-02-04 | Mundo Deportivo | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Aviser etablert i 1906', 'Kategori:Spanske aviser', 'Kategori:Spanskspråklige aviser'] | Mundo Deportivo (tidligere El Mundo Deportivo) er en landsdekkende spansk sportsavis. Hovedkontoret befinner seg i Barcelona. Avisa blei grunnlagt i 1906, og eies av Grupo Godó. Den fokuserer hovedsakelig på FC Barcelona, men dekker også andre lag og idretter.
| Mundo Deportivo (tidligere El Mundo Deportivo) er en landsdekkende spansk sportsavis. Hovedkontoret befinner seg i Barcelona. Avisa blei grunnlagt i 1906, og eies av Grupo Godó. Den fokuserer hovedsakelig på FC Barcelona, men dekker også andre lag og idretter.
== Eksterne lenker ==
(es) Offisielt nettsted
(en) Mundo Deportivo – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | | eiere = Grupo Godó | 2,754 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Johann_Georg_Walch | 2023-02-04 | Johann Georg Walch | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 13. januar', 'Kategori:Dødsfall i 1775', 'Kategori:Fødsler 17. juni', 'Kategori:Fødsler i 1693', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Meiningen', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Tyske forfattere', 'Kategori:Tyske lutherske teologer'] | Johann Georg Walch (født 17. juni 1693 i Meiningen – død 18. februar 1775 i Jena) var en luthersk teolog.
Walch studerte i Leipzig, hvor han ble inspirert av pietismens tanker. I 1713 oppnådde han en stilling der som magister i klassisk filologi. Etter 1718 underviste han i Jena, hvor en av hans kollegaer var Johann Franz Buddeus hvis eneste datter han giftet seg med. Samme år ble han professor extraordinarius i filosofi og oldtidskunnskap, 1719 professor ordinarius i retorikk, 1721 i diktekunsten, 1728 i teologi.
Han utgav omfattende verker om kirke- og dogmehistorie, særlig fremheves Historische und theologische Einleitung in die Religionsstreitigkeiten der evangelisch-lutherischen Kirche (1730–39), Historische und theologische Einleitung in die Religionsstreitigkeiten, welche sonderlich außer der evangelisch-lutherischen Kirche entstanden (1733–36) og Bibliotheca theologica selecta (1757–65). I en betenkning, som han i 1747 ble oppfordret av den lokale fyrsten til å skrive, uttalte han seg imot den herrnhutiske trosretning. 1740-53 utgav han i 24 bind Martin Luthers skrifter på tysk under tittelen Dr. Martin Luther’s sämmtliche Schriften.
Av større filosofihistorisk betydning var hans Philosophisches Lexicon og Kontroversstücke gegen die Wolffsche Metaphysik.
Johann Georg Walch var far til teologene Johann Ernst Immanuel Walch og Christian Wilhelm Franz Walch.
| Johann Georg Walch (født 17. juni 1693 i Meiningen – død 18. februar 1775 i Jena) var en luthersk teolog.
Walch studerte i Leipzig, hvor han ble inspirert av pietismens tanker. I 1713 oppnådde han en stilling der som magister i klassisk filologi. Etter 1718 underviste han i Jena, hvor en av hans kollegaer var Johann Franz Buddeus hvis eneste datter han giftet seg med. Samme år ble han professor extraordinarius i filosofi og oldtidskunnskap, 1719 professor ordinarius i retorikk, 1721 i diktekunsten, 1728 i teologi.
Han utgav omfattende verker om kirke- og dogmehistorie, særlig fremheves Historische und theologische Einleitung in die Religionsstreitigkeiten der evangelisch-lutherischen Kirche (1730–39), Historische und theologische Einleitung in die Religionsstreitigkeiten, welche sonderlich außer der evangelisch-lutherischen Kirche entstanden (1733–36) og Bibliotheca theologica selecta (1757–65). I en betenkning, som han i 1747 ble oppfordret av den lokale fyrsten til å skrive, uttalte han seg imot den herrnhutiske trosretning. 1740-53 utgav han i 24 bind Martin Luthers skrifter på tysk under tittelen Dr. Martin Luther’s sämmtliche Schriften.
Av større filosofihistorisk betydning var hans Philosophisches Lexicon og Kontroversstücke gegen die Wolffsche Metaphysik.
Johann Georg Walch var far til teologene Johann Ernst Immanuel Walch og Christian Wilhelm Franz Walch.
== Utvalgte verker ==
Gedancken vom philosophischen Naturell , 1723
Kontroversstücke gegen die Wolffsche Metaphysik, 1724
Philosophisches Lexicon, 1726
Historische und theologische Einleitung in die Religions-Streitigkeiten außer der Evangelisch-Lutherischen Kirche , 1733 – 1736
== Referanser ==
== Litteratur ==
Artikkelen «Walch, Johann Georg» i Die Religion in Geschichte und Gegenwart. Handwörterbuch für Theologie und Religionswissenschaft, Tübingen 1997
Dr. Martin Luthers sämtliche Schriften. Band I – XXIII in 25 Bänden. Herausgegeben von Dr. Joh. Georg Walch. Nachdruck der 2., überarbeiteten Auflage, St. Louis, Missouri, USA, Concordia Publishing House 1880-1910. Gross-Oesingen: Verlag der Lutherischen Buchhandlung Heinrich Harms, 1986 | Johann Georg Walch (født 17. juni 1693 i Meiningen – død 18. | 2,755 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Johann_Franz_Buddeus | 2023-02-04 | Johann Franz Buddeus | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor medlem hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 19. november', 'Kategori:Dødsfall i 1729', 'Kategori:Fødsler 25. juni', 'Kategori:Fødsler i 1667', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Anklam', 'Kategori:Personer fra Svensk Pommern', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Tyske lutherske teologer'] | Johann Franz Buddeus (født 25. juni 1667 i Anklam i Svensk Pommern, død 19. november 1729 i Gotha) var en tysk luthersk teolog og filosof.
| Johann Franz Buddeus (født 25. juni 1667 i Anklam i Svensk Pommern, død 19. november 1729 i Gotha) var en tysk luthersk teolog og filosof.
== Liv ==
Johann Franz Buddeus ble født i Anklam i Svensk Pommern, hvor hans far var prest. Han mottok tidlig grundig undervisning i klassiske og orientalske språk, og hadde lest hele Bibelen på originalspråkene før han kom til Universitetet i Wittenberg i 1685. Han ble ansatt som adjunkt professor i filosofi der rett etter at han hadde tatt sin mastergrad i 1687, og i 1689 byttet han til en lignende stillig ved Universitetet i Jena, hvor han tilbrakte mye tid med å studere historie. I 1692 reiste han videre til Universitetet i Coburg som professor i gresk og latin, og året etter til den nye Universitetet i Halle som professor i moralfilosofi. Her ble han til 1705, da han reiste til Jena som andreprofessor i teologi. Hans forelesninger omfavnet alle deler av denne vitenskapen, og han berørte regelmessig filosofi, historie og politikk. Respektert av alle som menneske og kristen forble han i Jena resten av sitt liv, virket flere ganger midlertidig som rektor ved universitetet og ble overhode for sin avdeling og en kirkelig rådgiver fra 1715.
Han ble vurdert som den dyktigste tyske teolog i sin tid. I filosofi bekjente han seg til en eklektisisme som hvilte på et bredt historisk fundament; men han anerkjente i Descartes skaperen av en ny periode, og igjennom å angripe ”ateisten” Spinoza etterfulgte han spesielt forkjemperne for naturlovene, slike som Hugo Grotius, Puffendorf, og Thomasius. Hans teologiske posisjon var bestemt av tradisjonen fra Johannes Musäus i Jena, og delvis gjennom hans nære relasjon til Johann Wilhelm Baier, men på den andre siden helte han mot pietismen. Hans forbindelse med Spangenberg, Spener, and Zinzendorf vekket mistanke og resulterte i en formell undersøkelse av hans lære. På noen måter var han påvirket av føderal teologi, men uten at det fikk ham til å bryte med tradisjonen fra den lutherske ortodoksi. På alle områder viste han seg som en mann med sunn lære og med vitenskapsmannens instinkt.
Hans arbeid var epokeskapende i kirkehistorien, spesielt arbeidet med Det gamle testamentet og den apostoliske tidsperioden. Livet til Buddeus var preget av enkel luthersk ortodoksi og innflytelsen fra en ny tid. Likevel gikk han i sin bibelske kritikk ikke så langt som til den minste innrømmelse, ikke et vers av de kanoniske bøker kunne tukles med uten at det gikk ut over perfeksjonen til helheten. Som akademisk lærer oppnådde han stor suksess.
== Verker ==
Hans verk, store og små, er på over hundre i antall. Av dem utgitt i Halleperioden kan nevnes Elementa philosophiæ practicæ (1697) og Elementa philosophiæ eclecticæ (1703). I den andre Jenaperioden kom blant annet Institutiones theologiæ moralis (1711; tysk oversettelse, 1719), et arbeid i streng overensstemmelse med hans filosofiske etikk; Historia ecclesiastica veteris testamenti (1715–18); Theses theologicæ de atheismo et superstitione (1716), som var rettet mot Spinoza vakte mye oppmerksomhet; Institutiones theologiæ dogmaticæ, (1723), et verk som en gang var veldig innflytelsesrikt og tydelig bygde på Baier's Compendium; Historische und theologische Einleitung in die vornehmsten Religionsstreitigkeiten (1724, 1728), redigert av Johann Georg Walch; Isagoge historico-theologica ad theologiam universam (1727), som omhandlet metodene og historien til teologien på en måte som var bemerkelsesverdig for tiden; og Ecclesia apostolica (1729), tenkt som en introduksjon til studiet av Det nye testamente.
== Referanser ==
== Litteratur ==
Friederike Nüssel: Bund und Versöhnung. Zur Begründung der Dogmatik bei Johann Franz Buddeus. Forschungen zur systematischen und ökumenischen Theologie 77. Vandenhoeck & Ruprecht, Göttingen 1996.
Johann Franz Budde: Gesammelte Schriften (Opptrykk), Hildesheim, Tyskland, Georg Olms Verlag, 1999-2006 (10 bind). | Johann Franz Buddeus (født 25. juni 1667 i Anklam i Svensk Pommern, død 19. | 2,756 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Julia_jubilerer | 2023-02-04 | Julia jubilerer | ['Kategori:Artikler med filmlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Danske dramafilmer', 'Kategori:Filmer fra 1938', 'Kategori:Svenske dramafilmer', 'Kategori:Svenskspråklige filmer'] | Julia jubilerer er en svensk-dansk dramafilm fra 1938 i regi av Alice O'Fredericks og Lau Lauritzen.
| Julia jubilerer er en svensk-dansk dramafilm fra 1938 i regi av Alice O'Fredericks og Lau Lauritzen.
== Handlingen ==
På AB Pianofabriken der Julia er kasserer, forteller hun for pianostemmeren om Gretha, en foreldreløs jente som hun ønsker å hjelpe. De bestemmer seg for å reise til Åre for å finne en frier til henne. Når de har reist oppdages det et tyveri på pianofabrikken.
Mistanken faller på Julia og man spør seg hvordan hun plutselig har fått råd til å reise til Åre? Saken blir ikke bedre av at Julia får kofferten sin stjålet med sparepengene sine. stulen.
== Om filmen ==
Filmen ble premiärvisades 13. august 1938. Filmen ble spilt inn ved ASA-Atelieret i Lyngby Danmark med eksteriører fra Åre av Karl Andersson etter Ernst Marischka og Geza von Bolvarys filmanus til filmen Winternachtstraum fra 1935. Den danske versjonen av filmen ble gitt tittelen Frøken Møllers Jubilæum.
== Roller ==
Thor Modéen – Martin Lagergren, pianostemmer
Katie Rolfsen – Julia Lundkvist, kasserer
Annalisa Ericson – Gretha Ahlbom, kontorjente
Lau Lauritzen – Erik Kruse, legasjonssekreter
Åke Söderblom – Åke Jonsson, hans venn
Oscar Törnblom – Oskar "Macke" Hansson, hans andre venn
Eric Gustafson – direktør for AB Pianomagasinet
Nils Nordståhl – Svensson, hans sekreter
Hilding Rolin – "professor" Hallberg, "oppdagelsesreisende"
Claes Thelander – "doktor" Hallberg, "oppdagelsesreisende"
John Degerberg – hotellportieren
George Thunstedt – hotellvaktmesteren
Harald Svensson – regnskapsfører Svensson
Poul Reichhardt – den norske skilæreren (ikke kreditert)
Tage Linde – kriminalpolitimann som leverer tilbake Julias penger (ikke kreditert)
Majken Torkeli – mørkhåret kontorjente (ikke kreditert)
Julie Bernby – lyshåret kontorjente med svart- og hvitstripete bluse (ikke kreditert)
Bertil Unger – hotellgjest (ikke kreditert)
Gustaf Unger – hotellgjest (ikke kreditert)
== Musikk i filmen ==
Fut – Fut – Fut (Fort – fort – fort), komponist Victor Cornelius, dansk tekst Carl Viggo Meincke svensk tekst Sven Zetterström, sang Åke Söderblom, Oscar Törnblom, Lau Lauritzen, Katie Rolfsen, Thor Modéen och Annalisa Ericson
Vi gå över daggstänkta berg, komponist Edwin Ericson, tekst Olof Thunman, sang Åke Söderblom og Oscar Törnblom
Om jag vore en skridskoprinsessa, komponist Victor Cornelius, dansk tekst Carl Viggo Meincke svensk tekst Sven Zetterström, sang Katie Rolfsen og Thor Modéen
Would You Miss – One Little Kiss, komponist Karen Jønsson, tekst Sven Rye, instrumental.
Vi skal ud paa eventyr i sneen (Vi skall ut på äventyr i släden), komponist Karen Jønsson, dansk tekst Carl Viggo Meincke svensk tekst Sven Zetterström, sang Annalisa Ericson
Ein Sommernachtstraum. Hochzeitmarsch (En midsommarnattsdröm. Bröllopsmarsch), komponist Felix Mendelssohn-Bartholdy, instrumental.
== Eksterne lenker ==
(en) Julia jubilerer på Internet Movie Database
(no) Julia jubilerer hos Filmfront
(da) Julia jubilerer i Danmark Nationale Filminstitut | Julia jubilerer er en svensk-dansk dramafilm fra 1938 i regi av Alice O'Fredericks og Lau Lauritzen. | 2,757 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Johann_Wilhelm_Baier | 2023-02-04 | Johann Wilhelm Baier | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 19. oktober', 'Kategori:Dødsfall i 1695', 'Kategori:Fødsler 11. november', 'Kategori:Fødsler i 1647', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Nürnberg', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Tyske forfattere', 'Kategori:Tyske lutherske teologer'] | Johann Wilhelm Baier (født 11. november 1647 i Nürnberg, død 19. oktober, 1695 i Weimar) var en tysk luthersk teolog.
| Johann Wilhelm Baier (født 11. november 1647 i Nürnberg, død 19. oktober, 1695 i Weimar) var en tysk luthersk teolog.
== Liv og virke ==
=== Bakgrunn ===
Han studerte filologi, spesielt orientalsk, og filosofi ved Universitetet i Altdorf fra 1664 til 1669, da han reiste til Jena og ble student under den berømte Johannes Musäus, representanten for middelpartiet i den synkretistiske kontroversen, hvems datter han giftet seg med i 1674. Etter å ha tatt doktorgraden samme år, ble han i 1675 professor i kirkehistorie ved Universitetet i Jena.
=== Teolog ===
I 1682 ble han valgt til å representere den protestantiske siden i forhandlingene med den pavelig legat Nicolas Steno, biskop av Titiopolis, for gjenforening av kirkene. Han var tre ganger rektor ved Universitetet i Jena før han ble kalt av kurfyrste Fredrik III i 1694 som professor og midlertidig rektor ved det ny Universitetet i Halle. Hans hengivenhet til den lutherske ortodoksi fikk han i konflikt med noen av kollegaene, og den pietistiske bevegelsen gav han også problemer, så etter et år aksepterte han gladelig den kombinerte posisjonen som kapellan, superintendent og prest i Weimar – som han for øvrig kun holdt i noen få måneder før han døde.
Han opparbeidet seg et navn i kirkehistorien, spesielt på grunn av sitt dogmatiske kompendium, som fortsatt representerer den tidlige protestantiske tradisjonen blant en del høykirkelige lutheranere, spesielt i USA med Missourisynoden. Teologene i Jena, og spesielt Johannes Musäus hadde blitt spurt av Ernst den gudfryktige, hertug av Sachsen-Gotha og Altenburg, om å lage et verk som kunne erstatte den antikvariske Hutter, og Musäus overtalte sin svigersønn til å gjøre det.
Første utgaven av Compendium theologiae positivae kom i 1686, den andre utvidede utgaven i 1691, og den ble siden regelmessig trykt opp. Den ble anbefalt for generell bruk som tekstbok på grunn av metoden, kortfattetheten og mangelen på ren polemikk. Det var opplagt at intensjonen til forfatteren var en rettferdiggjørelse av Jenateologien, som hadde blitt kraftig angrepet fra det teologiske fakultet ved Universitetet i Wittenberg, og ble anklaget for synkretisme. Avhengigheten av Musäus kjennetegner boken, som bygger mye på hans arbeider.
Baiers andre arbeider inkluderer polemiske verk mot Erbermann, en konvertitt til romersk-katolisismen og en jesuitt, og mot kvekerne; og tre andre kompendiumer som ble utgitt etter hans død. Et av eksegetisk, et om moralteologi og et i dogmehistorie. Hans betydning ligger i det faktum at han fortsatte og populariserte teologien til Musäus, og hans gjerning ble fortsatt av Johann Franz Buddeus, som han etterlot som professor i moralfilosofi ved Universitetet i Halle.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Verkene til Johann Wilhelm Baier (1647–1695) | Johann Wilhelm Baier (født 11. november 1647 i Nürnberg, død 19. | 2,758 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Fakhra_Salimi | 2023-02-04 | Fakhra Salimi | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor medlem hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor søsken hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 18. november', 'Kategori:Fødsler i 1957', 'Kategori:Fødsler i 1958', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Medlemmer av Norsk Kvinnesaksforening', 'Kategori:Norske filmprodusenter', 'Kategori:Norske filmregissører', 'Kategori:Norske forfattere', 'Kategori:Norske journalister', 'Kategori:Norske mediagründere', 'Kategori:Pakistanske migranter til Norge', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:St. Hallvard-medaljen'] | Fakhra Salimi (født 18. november 1957 i Lahore i Pakistan) er en norsk organisasjonsleder, menneskerettsforkjemper og journalist. Hun er daglig leder for MiRA – Ressurssenter for kvinner med minoritetsbakgrunn, som hun tok initiativ til etableringen av i 1989.
| Fakhra Salimi (født 18. november 1957 i Lahore i Pakistan) er en norsk organisasjonsleder, menneskerettsforkjemper og journalist. Hun er daglig leder for MiRA – Ressurssenter for kvinner med minoritetsbakgrunn, som hun tok initiativ til etableringen av i 1989.
== Virke ==
Fakhra Salimi studerte ved Universitetet i Punjab i Pakistan og ble fra midten av 1970-årene aktiv på den demokratiske venstresiden i den politiske studentbevegelsen i hjemlandet; hun engasjerte seg i kampen mot militærdiktaturet og for kvinne- og likestillingsspørsmål. Hun så på denne tiden Skandinavia og de sosialdemokratiske velferdsstatene der som forbilder, og ønsket at Pakistan skulle utvikle seg i en lignende retning.
Etter at general Muhammad Zia-ul-Haq tok makten i et statskupp i 1977 og begynte å forfølge politiske motstandere og starte en islamiseringsprosess valgte Salimi å forlate Pakistan, og kom til Norge for å bli student ved Universitetet i Oslo i 1979; hennes bror Khalid Salimi hadde allerede bodd i Norge i noen år. Ved Universitetet i Oslo ble hun utdannet cand.mag. med fagkretsen sosiologi, sosialantropologi og medier og kommunikasjon. Hun ble senere også utdannet psykosyntese-psykoterapeut/samtaleterapeut fra Norsk Institutt for Psykosyntese.I Norge ble hun fra begynnelsen av 1980-årene involvert i arbeid med likestilling, integrering og antirasisme, med særlig vekt på minoritetskvinners stilling og internasjonale kvinnespørsmål. Tidlig i 1980-årene var hun journalist i NRK. Fakhra Salimi tok initiativ til grunnleggelsen av MiRA-Senteret i 1989, og har ledet senteret siden opprettelsen. MiRA-Senteret har konsultativ status i FNs økonomiske og sosiale råd og dronning Sonja er senterets høyeste beskytter.Salimi har også vært redaktør for tidsskriftet MiRA – Forum for minoritetskvinner, som hun startet i 1994. Hun har skrevet faglige bidrag til flere publikasjoner både i Norge og i utlandet, og har en rekke audiovisuelle produksjoner bak seg. Hun har også hatt en rekke verv i andre organisasjoner og statlige virksomheter; hun var blant grunnleggerne av både Forum for Kvinner og Utviklingsspørsmål og Norges kvinnelobby, og har sittet i styret for begge organisasjonene. Hun har også sittet i styret i Antirasistisk Senter. Hun har vært styremedlem ved Høgskolen i Oslo, oppnevnt av Kunnskapsdepartementet. Hun har også vært observatørmedlem av den norske delegasjonen til FNs generalforsamling.
== Utmerkelser ==
YS' likestillingspris, 1999
Ossietzkyprisen fra Norsk PEN for fremragende innsats for ytringsfriheten, 2005
Folkehelseprisen fra Nasjonalforeningen for folkehelsen, 2005
Jenteprisen fra Plan Norge, 2013
Rettssikkerhetsprisen fra Norges Juristforbund, 2015
St. Hallvard-medaljen fra Oslo kommune, 2015
== Verv ==
Medlem av Gina Krog-komiteen fra 2016
Styremedlem og nestleder i Norges kvinnelobby 2014–2016.
Styremedlem ved Høgskolen i Oslo 2007–2011
Medlem av hovedutvalget for ExtraStiftelsen Helse- og Rehabilitering fra 2004.
SOHEMI (Forum for sosial- og helsetjenester ved migrasjon) som er underlagt Sosial- og helsedirektoratet 2005–2006.
Støtteutvalget for minoritetsspråklige tidsskrifter 2005–2008.
TV aksjonsutvalget, Rådet for psykisk helse 2004–2009.
Jury for Kultur- og Kirkedepartementets Menneskerettspris for journalister 2005–2009.
Medlem av rådet for Makt- og demokratiutredningen 1998–2003.
Styremedlem i Antirasistisk Senter 1980–2003.
Styremedlem i Senter for Internasjonale Kvinnespørsmål 1990–1995.
== Publikasjoner ==
Usynlig smerte, Minoritetskvinner og vold i nærerelasjoner (red). MiRA-senteret, 2007.
Feminisme og Rasisme, Minoritetskvinnebevegelsen i Norge gjennom årene. MiRA-senteret, 2004.
Minoritetskvinner og Medier. MiRA-senteret, 2003.
Til døden skiller oss ad, Ekteskap og skilsmisse i Islamsk rettspraksis og norsklovgivning. MiRA-senteret, 2001.
Odins kvinner setter farge på Norden. MiRA-senteret, 2001.
Kamp mot rasismen er også kvinnekamp, hefte om innvandrerkvinners organisering i Norge, 1988.
Ord i Bevegelse (medredaktør). Cappelen forlag, 1995.
== Filmer ==
Tabuenes andre ansikt. En film om minoritetskvinner og seksualitet, 2008.
Norske verdier sett med minoritetskvinners øyne. Filmen drøfter begreper som frihet, lojalitet og identitet (DVD), 2007.
La jentene ta ordet, 2003 Ny film om tvangsekteskap. (VHS,DVD).
Odins kvinner 1, (vist også på NRK), 2001 "Iceland: Growing up in the North".
Odins kvinner 2, (vist også på NRK), 2001. "Sweden: Challenging the Stereotypes".
Odins kvinner 3, (vist også på NRK), 2001. "Finland: If you can’t get a job – create one yourself".
Odins kvinner 4, (vist også på NRK), 2001. "Norway: Different but alike".
Odins kvinner 5, (vist også på NRK), 2001. "Denmark/Greenland: The Modern Nomade".
Myter og virkelighet. (medprodusent) Et billedspill om kvinner i Pakistan, 1992.
== Referanser == | Fakhra Salimi (født 18. november 1957 i Lahore i Pakistan) er en norsk organisasjonsleder, menneskerettsforkjemper og journalist. | 2,759 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Maren_Lundby | 2023-02-04 | Maren Lundby | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor idrettsgren hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor medlem av idrettslag hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Norge under Vinter-OL 2014', 'Kategori:Deltakere for Norge under Vinter-OL 2018', 'Kategori:Deltakere under Ski-VM 2009', 'Kategori:Deltakere under Ski-VM 2011', 'Kategori:Deltakere under Ski-VM 2013', 'Kategori:Deltakere under Ski-VM 2015', 'Kategori:Deltakere under Ski-VM 2017', 'Kategori:Deltakere under Ski-VM 2019', 'Kategori:Deltakere under Ski-VM 2021', 'Kategori:Fødsler 7. september', 'Kategori:Fødsler i 1994', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Medaljevinnere under Vinter-OL 2018', 'Kategori:Norgesmestere i skihopp', 'Kategori:Norske skihoppere', 'Kategori:Olympiske mestere for Norge', 'Kategori:Personer fra Vestre Toten kommune', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Skal vi danse-deltakere', 'Kategori:Skihoppere under Vinter-OL 2014', 'Kategori:Skihoppere under Vinter-OL 2018', 'Kategori:Verdensmestere i skihopping', 'Kategori:Vinnere av Holmenkollmedaljen'] | Maren Olstad Lundby (født 7. september 1994) er en norsk skihopper som representerer Kolbu KK. Hun debuterte i Kontinentalcupen 12. august 2007, og tok sin første verdenscupseier 10. desember 2016 i Nizjnij Tagil. Hun er olympisk mester etter å ha vunnet i normalbakken i vinter-OL 2018 i Pyeongchang. Lundby vant gull i stor bakke første gang dette ble arrangert for kvinner under ski-VM i Oberstdorf i 2021.
Hun har vunnet verdenscupen sammenlagt tre ganger; 2017/18, 2018/19 og 2019/20.
Hun har vokst opp på Heksumhøgda, Bøverbru. Hun er tidligere elev ved NTG Lillehammer.
| Maren Olstad Lundby (født 7. september 1994) er en norsk skihopper som representerer Kolbu KK. Hun debuterte i Kontinentalcupen 12. august 2007, og tok sin første verdenscupseier 10. desember 2016 i Nizjnij Tagil. Hun er olympisk mester etter å ha vunnet i normalbakken i vinter-OL 2018 i Pyeongchang. Lundby vant gull i stor bakke første gang dette ble arrangert for kvinner under ski-VM i Oberstdorf i 2021.
Hun har vunnet verdenscupen sammenlagt tre ganger; 2017/18, 2018/19 og 2019/20.
Hun har vokst opp på Heksumhøgda, Bøverbru. Hun er tidligere elev ved NTG Lillehammer.
== Karriere ==
Lundby deltok i junior-VM i 2008 og 2009, der hun kom på henholdsvis 30. og 34. plass.
Hun gjorde seg bemerket da hun tok bronse i norgesmesterskapet på ski 2009, bak Anette Sagen og Line Jahr. Etter bronsen ble hun også tatt ut til Norges tropp i verdensmesterskapet i Liberec, der skihopping for damer stod på programmet for første gang. Hun hoppet først av alle, ble historisk, og endte på 22. plass med hopp på 73,5m og 59,5m.
6. september 2010 var hun første hopper da den nye Midtstubakken i Oslo ble åpnet. Hun hoppet 87 meter.I VM på ski 2011 i Holmenkollen kom hun på 11. plass i normalbakke, som nest beste norske jente. Daniela Iraschko vant dette rennet, foran Elena Runggaldier og Coline Mattel.
Lundby tok sin første seier i verdenscupen da hun vant i Tramplin Aist i Nizjnij Tagil i Russland 10. desember 2016, og tok sin andre verdenscupseier i Miyanomori-bakken i Sapporo 15. februar 2017.
I vinter-OL 2018 i Pyeongchang ble hun olympisk mester i normalbakkerennet, foran tyske Katharina Althaus og japanske Sara Takanashi.
Etter verdenscuprennene i rumenske Râșnov 3. og 4. mars 2018 sikret hun seg sammenlagtseier i verdenscupen 2017/18, selv om det da gjensto tre renn av sesongen.
I VM 2019 i Seefeld tok Lundby gull individuelt, og hun var ankerkvinne på det norske laget som tok bronse i lagkonkurransen, sammen med Ingebjørg Saglien Bråten, Anna Odine Strøm og Silje Opseth. Hun hoppet også på det norske laget som tok bronse i mikslag, sammen med Anna Odine Strøm, Robert Johansson og Andreas Stjernen.
Hun vant den første utgaven av kvinnenes Raw Air i mars 2019, etter å ha vunnet rennene på Lillehammer og i Trondheim.
Under VM 2021 i Oberstdorf vant hun gull i stor bakke første gang dette ble arrangert for kvinner. Hun tok sølv i normalbakkerennet, sølv i blandet lagkonkurranse og bronse i lagkonkurransen for kvinner, og tok dermed medalje i alle renn hun stilte opp i. Hun kom til mesterskapet uten en individuell pallplass i verdenscupen denne sesongen.14. mars 2021 ble hun tildelt Holmenkollmedaljen. På grunn av Covid-19-pandemien var det ikke tradisjonell Kollenhelg, og tildelingen ble gjort via videolink fra NRKs "Vinterstudio".
== Verdenscupoversikt ==
62 pallplasseringer, 30 seire
== Sammenlagtplasseringer i verdenscupen ==
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Maren Lundby – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Maren Lundby på Internet Movie Database
(de) Maren Lundby – Munzinger Sportsarchiv
(en) Maren Lundby – Olympics.com
(en) Maren Lundby – Olympic.org
(en) Maren Lundby – Olympedia
(en) Maren Lundby – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Maren Lundby – FIS (skihopping)
(pl) Maren Lundby – skijumping.pl | }} | 2,760 |
https://no.wikipedia.org/wiki/English_guitar | 2023-02-04 | English guitar | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Folkemusikkinstrumenter', 'Kategori:Historiske musikkinstrumenter', 'Kategori:Klimpreinstrumenter', 'Kategori:Strengeinstrumenter'] | «English guitar» er et strengeinstrument som er en videreutvikling av sister, og følgelig ingen gitar i det hele tatt.
Instrumentet har en pæreformet kropp, flat bunn og forholdsvis kort hals, og var vanligvis utstyrt med seks strengekor i standardstemmingen c, e, gg, c'c', e'e', g'g'. Den åpne stemmingen i en c-dur-akkord gjør instrumentet lett å spille på for nybegynnere.English guitar var populær mange steder i Europa i tida rundt 1750 til 1850, spesielt i høyere sosiale sirkler. Det ble skrevet en mengde musikk for instrumentet fra midten av 1700-tallet. Ofte angir tittelsida bare guitar eller guittar, noe som ikke alltid gjør det lett å skille materialet fra musikk for spansk gitar. Andre navn er cetra, kitara i England, cistre eller guittare angloise i Frankrike og cetra i Italia. Instrumentet var også kjent i Norge hvor det trolig ble kalt guitarre. Det er bevart flere eksemplarer i norske museer, bl.a. på Norsk Folkemuseum.
Navnet «english guitar» ble tatt i bruk ganske seint, først i Frankrike rundt 1770 med "guitare angloise" til forskjell fra "guitare espagnole". Rundt 1800 begynte navnet å bli vanlig også andre steder, da behovet for å skille engelsk «gitar» fra spansk gitar ble nødvendig.
| «English guitar» er et strengeinstrument som er en videreutvikling av sister, og følgelig ingen gitar i det hele tatt.
Instrumentet har en pæreformet kropp, flat bunn og forholdsvis kort hals, og var vanligvis utstyrt med seks strengekor i standardstemmingen c, e, gg, c'c', e'e', g'g'. Den åpne stemmingen i en c-dur-akkord gjør instrumentet lett å spille på for nybegynnere.English guitar var populær mange steder i Europa i tida rundt 1750 til 1850, spesielt i høyere sosiale sirkler. Det ble skrevet en mengde musikk for instrumentet fra midten av 1700-tallet. Ofte angir tittelsida bare guitar eller guittar, noe som ikke alltid gjør det lett å skille materialet fra musikk for spansk gitar. Andre navn er cetra, kitara i England, cistre eller guittare angloise i Frankrike og cetra i Italia. Instrumentet var også kjent i Norge hvor det trolig ble kalt guitarre. Det er bevart flere eksemplarer i norske museer, bl.a. på Norsk Folkemuseum.
Navnet «english guitar» ble tatt i bruk ganske seint, først i Frankrike rundt 1770 med "guitare angloise" til forskjell fra "guitare espagnole". Rundt 1800 begynte navnet å bli vanlig også andre steder, da behovet for å skille engelsk «gitar» fra spansk gitar ble nødvendig.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Bilder og kort beskrivelse av English Guitar, Edinburgh University Collection of Historic Musical Instruments
The Guitar in England Arkivert 22. mai 2018 hos Wayback Machine., standingstones.com
Zistern, avsnittet «English guitar», Musikinstrumenten-Museum der Universität Leipzig
Beskrivelse av et sjukors instrument fra rundt 1790-1810, National Museum of American History, Kenneth E. Behring Center | thumb|Mrs. Robert Gwillym spiller english guitar, maleri av [[Joseph Wright of Derby (1766)]] | 2,761 |
https://no.wikipedia.org/wiki/MiRA-Senteret | 2023-02-04 | MiRA-Senteret | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Etableringer i 1989', 'Kategori:Norske ideelle organisasjoner', 'Kategori:Sider med ikke-numeriske argumenter til formatnum'] | MiRA-Senteret (MiRA – Ressurssenter for kvinner med minoritetsbakgrunn) er en landsdekkende, frivillig organisasjon som arbeider for å bedre minoritetskvinners og -jenters levekår i Norge, særlig gjennom integrerings- og likestillingsarbeid. Organisasjonen ble grunnlagt i 1989. Grunnlegger og daglig leder er Fakhra Salimi. Senteret mottar sin grunnfinansiering over statsbudsjettet og kommunalbudsjettet i Oslo kommune, og prosjektfinansiering fra ulike departementer og andre offentlige virksomheter. Organisasjonen har konsultativ status i FNs økonomiske og sosiale råd. Dronning Sonja er høyeste beskytter for MiRA-Senteret.MiRA-Senteret tilbyr juridisk bistand, krisehjelp og veiledning, kurs og seminarer, og er et møtested for minoritetskvinner og unge jenter i Norge. I tillegg til faste tjenester og tilbud driver MiRA-Senteret en utstrakt informasjonsvirksomhet som er rettet både mot minoritetskvinner og mot samfunnet ellers. MiRA-Senterets arbeid har et særlig fokus på den usynlige smerten, dvs. psykiske vansker og utfordringer som mange minoritetskvinner og -jenter lever med, tvangsekteskap, seksualitet, vold i nære relasjoner mm. MiRA-Senteret arbeider for at det norske samfunnet skal se og bli oppmerksom på innvandrer- og flyktningkvinner, og unge jenter med minoritetsbakgrunn.
MiRA-Senteret er tilsluttet Norges kvinnelobby og Forum for Kvinner og Utviklingsspørsmål.
| MiRA-Senteret (MiRA – Ressurssenter for kvinner med minoritetsbakgrunn) er en landsdekkende, frivillig organisasjon som arbeider for å bedre minoritetskvinners og -jenters levekår i Norge, særlig gjennom integrerings- og likestillingsarbeid. Organisasjonen ble grunnlagt i 1989. Grunnlegger og daglig leder er Fakhra Salimi. Senteret mottar sin grunnfinansiering over statsbudsjettet og kommunalbudsjettet i Oslo kommune, og prosjektfinansiering fra ulike departementer og andre offentlige virksomheter. Organisasjonen har konsultativ status i FNs økonomiske og sosiale råd. Dronning Sonja er høyeste beskytter for MiRA-Senteret.MiRA-Senteret tilbyr juridisk bistand, krisehjelp og veiledning, kurs og seminarer, og er et møtested for minoritetskvinner og unge jenter i Norge. I tillegg til faste tjenester og tilbud driver MiRA-Senteret en utstrakt informasjonsvirksomhet som er rettet både mot minoritetskvinner og mot samfunnet ellers. MiRA-Senterets arbeid har et særlig fokus på den usynlige smerten, dvs. psykiske vansker og utfordringer som mange minoritetskvinner og -jenter lever med, tvangsekteskap, seksualitet, vold i nære relasjoner mm. MiRA-Senteret arbeider for at det norske samfunnet skal se og bli oppmerksom på innvandrer- og flyktningkvinner, og unge jenter med minoritetsbakgrunn.
MiRA-Senteret er tilsluttet Norges kvinnelobby og Forum for Kvinner og Utviklingsspørsmål.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(no) Offisielt nettsted | MiRA-Senteret (MiRA – Ressurssenter for kvinner med minoritetsbakgrunn) er en landsdekkende, frivillig organisasjon som arbeider for å bedre minoritetskvinners og -jenters levekår i Norge, særlig gjennom integrerings- og likestillingsarbeid. Organisasjonen ble grunnlagt i 1989. | 2,762 |
https://no.wikipedia.org/wiki/VM_i_kunstl%C3%B8p_1938 | 2023-02-04 | VM i kunstløp 1938 | ['Kategori:Artikler i skøytesportprosjektet', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Internasjonale mesterskap i 1938', 'Kategori:Internasjonale mesterskap i Sverige', 'Kategori:Internasjonale mesterskap i Tyskland', 'Kategori:Kunstløp i 1938', 'Kategori:Kunstløp i Sverige', 'Kategori:Kunstløp i Tyskland', 'Kategori:Sport i Berlin', 'Kategori:Sport i Stockholm', 'Kategori:Sport i Sverige i 1938', 'Kategori:Sport i Tyskland i 1938', 'Kategori:VM i kunstløp'] | VM i kunstløp 1938. Verdensmesterskapet i kunstløp for kvinner ble arrangert i Stockholm i Sverige 4. og 5. februar og for menn og par i Berlin i Tyskland 18. og 9. mars 1938.
Felix Kaspar fra Østerrike ble verdensmester for menn og britiske Megan Taylor for kvinner. Maxi Herber og Ernst Baier fra Tyskland ble verdensmester i parløp.
| VM i kunstløp 1938. Verdensmesterskapet i kunstløp for kvinner ble arrangert i Stockholm i Sverige 4. og 5. februar og for menn og par i Berlin i Tyskland 18. og 9. mars 1938.
Felix Kaspar fra Østerrike ble verdensmester for menn og britiske Megan Taylor for kvinner. Maxi Herber og Ernst Baier fra Tyskland ble verdensmester i parløp.
== Medaljer ==
== Resultat ==
=== Menn ===
=== Kvinner ===
=== Par === | VM i kunstløp 1938. Verdensmesterskapet i kunstløp for kvinner ble arrangert i Stockholm i Sverige 4. | 2,763 |
https://no.wikipedia.org/wiki/VM_i_kunstl%C3%B8p_1939 | 2023-02-04 | VM i kunstløp 1939 | ['Kategori:1939 i Tsjekkoslovakia', 'Kategori:1939 i Ungarn', 'Kategori:Artikler i skøytesportprosjektet', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Internasjonale mesterskap i 1939', 'Kategori:Internasjonale mesterskap i Tsjekkoslovakia', 'Kategori:Internasjonale mesterskap i Ungarn', 'Kategori:Kunstløp i 1939', 'Kategori:Kunstløp i Tsjekkia', 'Kategori:Kunstløp i Ungarn', 'Kategori:Sport i Budapest', 'Kategori:Sport i Praha', 'Kategori:VM i kunstløp'] | VM i kunstløp 1939. Verdensmesterskapet i kunstløp for kvinner ble arrangert i Praha i Tsjekkoslovakia 11. og 12. februar og for menn og par på Városligeti Műjégpálya i Budapest i Ungarn 17. til 19. februar 1939.
Graham Sharp ble verdensmester for menn og Megan Taylor for kvinner begge fra Storbritannia. Maxi Herber og Ernst Baier fra Tyskland vant sitt fjerde strake verdensmesterskap i parløp.
| VM i kunstløp 1939. Verdensmesterskapet i kunstløp for kvinner ble arrangert i Praha i Tsjekkoslovakia 11. og 12. februar og for menn og par på Városligeti Műjégpálya i Budapest i Ungarn 17. til 19. februar 1939.
Graham Sharp ble verdensmester for menn og Megan Taylor for kvinner begge fra Storbritannia. Maxi Herber og Ernst Baier fra Tyskland vant sitt fjerde strake verdensmesterskap i parløp.
== Medaljer ==
== Resultat ==
=== Herrer ===
=== Damer ===
=== Par === | VM i kunstløp 1939. Verdensmesterskapet i kunstløp for kvinner ble arrangert i Praha i Tsjekkoslovakia 11. | 2,764 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Vinter-OL_1936 | 2023-02-04 | Vinter-OL 1936 | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Internasjonale mesterskap i Tyskland', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Sport i Garmisch-Partenkirchen', 'Kategori:Vinter-OL 1936'] | Vinter-OL 1936 var de 4. olympiske vinterleker og ble arrangert fra 6. til 16. februar 1936 i Garmisch-Partenkirchen i Tyskland. Dette var de første lekene der det ble arrangert Alpine grener under vinter-OL, med alpin kombinasjon for både menn og kvinner. Da Den internasjonale olympiske komité besluttet å utestenge skiinstruktører på grunnlag av de strenge amatør-reglene, nektet alpinistene fra Sveits og Østerrike å delta. Det ble også kritisert at IOK tildelte lekene til Tyskland, da dette ville gi Adolf Hitler mulighet til å bruke lekene som en del av hans nazi-propaganda.
Norge ble beste nasjon med sju gullmedaljer. Lekenes forgrunnsfigur ble Ivar Ballangrud med tre gull på skøytebanen. Sonja Henie vant sitt tredje gull på rad i kvinnenes kunstløp og Birger Ruud vant det olympiske hopprennet for andre gang på rad. Ruuds allsidighet på ski ga han også en 4.-plass i alpin kombinasjon for menn, etter at han vant utfor og ble nummer seks i slalåm-rennet. En annen allsidig idrettsutøver var bronsevinneren i alpin kombinasjon for kvinner, Laila Schou Nilsen. Hun var også skøyteløper, håndballspiller og tennisspiller og hennes bronsemedalje i 1936 var Norges eneste olympiske medalje for kvinner i alpine grener i 82 år, helt fram til Ragnhild Mowinckels sølvmedaljer under Vinter-OL 2018.
Norges gullmedaljevinnere:
Sonja Henie (kunstløp)
Birger Ruud (skihopp)
Oddbjørn Hagen (kombinert)
Ivar Ballangrud (500 m, 5 000 m og 10 000 m hurtigløp på skøyter)
Charles Mathisen (1 500 m hurtigløp på skøyter)
| Vinter-OL 1936 var de 4. olympiske vinterleker og ble arrangert fra 6. til 16. februar 1936 i Garmisch-Partenkirchen i Tyskland. Dette var de første lekene der det ble arrangert Alpine grener under vinter-OL, med alpin kombinasjon for både menn og kvinner. Da Den internasjonale olympiske komité besluttet å utestenge skiinstruktører på grunnlag av de strenge amatør-reglene, nektet alpinistene fra Sveits og Østerrike å delta. Det ble også kritisert at IOK tildelte lekene til Tyskland, da dette ville gi Adolf Hitler mulighet til å bruke lekene som en del av hans nazi-propaganda.
Norge ble beste nasjon med sju gullmedaljer. Lekenes forgrunnsfigur ble Ivar Ballangrud med tre gull på skøytebanen. Sonja Henie vant sitt tredje gull på rad i kvinnenes kunstløp og Birger Ruud vant det olympiske hopprennet for andre gang på rad. Ruuds allsidighet på ski ga han også en 4.-plass i alpin kombinasjon for menn, etter at han vant utfor og ble nummer seks i slalåm-rennet. En annen allsidig idrettsutøver var bronsevinneren i alpin kombinasjon for kvinner, Laila Schou Nilsen. Hun var også skøyteløper, håndballspiller og tennisspiller og hennes bronsemedalje i 1936 var Norges eneste olympiske medalje for kvinner i alpine grener i 82 år, helt fram til Ragnhild Mowinckels sølvmedaljer under Vinter-OL 2018.
Norges gullmedaljevinnere:
Sonja Henie (kunstløp)
Birger Ruud (skihopp)
Oddbjørn Hagen (kombinert)
Ivar Ballangrud (500 m, 5 000 m og 10 000 m hurtigløp på skøyter)
Charles Mathisen (1 500 m hurtigløp på skøyter)
== Valg av vertsby ==
Berlin i Tyskland ble valgt som arrangør av sommerlekene i 1936 og Tyskland hadde derfor opsjon på å arrangere vinterlekene samme år. Montréal i Canada og St. Moritz i Sveits meldte sin interesse for å arrangere vinterlekene dersom Tyskland ikke benyttet seg av opsjonen. 13. mai 1933 ble IOKs 32. sesjon informert av den tyske nasjonale olympiske komité om at Tyskland ville arrangere vinterlekene selv og at de hadde valgt Garmisch-Partenkirchen som arrangørby.
== Resultater ==
== Medaljestatistikk ==
== Deltakelse ==
=== Deltakerland ===
== Program ==
== Se også ==
Liste over mestvinnende vinterolympiere
Liste over norske mestvinnende vinterolympiere
== Referanser ==
== Kilder ==
(en) IOKs side om Vinter-OL 1936
Per Jorsett: 100 år med olympiske leker, 1996, ISBN 82-590-1681-8 (norsk flaggbærer) | Tsjekkoslovakia under Vinter-OL 1936. Førtifire sportsutøvere fra Tsjekkoslovakia, trettini menn og fem kvinner, deltok i åtte sporter under Vinter-OL 1936 i Garmisch-Partenkirchen. | 2,765 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Vinter-OL_1936 | 2023-02-04 | Vinter-OL 1936 | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Internasjonale mesterskap i Tyskland', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Sport i Garmisch-Partenkirchen', 'Kategori:Vinter-OL 1936'] | Vinter-OL 1936 var de 4. olympiske vinterleker og ble arrangert fra 6. til 16. februar 1936 i Garmisch-Partenkirchen i Tyskland. Dette var de første lekene der det ble arrangert Alpine grener under vinter-OL, med alpin kombinasjon for både menn og kvinner. Da Den internasjonale olympiske komité besluttet å utestenge skiinstruktører på grunnlag av de strenge amatør-reglene, nektet alpinistene fra Sveits og Østerrike å delta. Det ble også kritisert at IOK tildelte lekene til Tyskland, da dette ville gi Adolf Hitler mulighet til å bruke lekene som en del av hans nazi-propaganda.
Norge ble beste nasjon med sju gullmedaljer. Lekenes forgrunnsfigur ble Ivar Ballangrud med tre gull på skøytebanen. Sonja Henie vant sitt tredje gull på rad i kvinnenes kunstløp og Birger Ruud vant det olympiske hopprennet for andre gang på rad. Ruuds allsidighet på ski ga han også en 4.-plass i alpin kombinasjon for menn, etter at han vant utfor og ble nummer seks i slalåm-rennet. En annen allsidig idrettsutøver var bronsevinneren i alpin kombinasjon for kvinner, Laila Schou Nilsen. Hun var også skøyteløper, håndballspiller og tennisspiller og hennes bronsemedalje i 1936 var Norges eneste olympiske medalje for kvinner i alpine grener i 82 år, helt fram til Ragnhild Mowinckels sølvmedaljer under Vinter-OL 2018.
Norges gullmedaljevinnere:
Sonja Henie (kunstløp)
Birger Ruud (skihopp)
Oddbjørn Hagen (kombinert)
Ivar Ballangrud (500 m, 5 000 m og 10 000 m hurtigløp på skøyter)
Charles Mathisen (1 500 m hurtigløp på skøyter)
| Vinter-OL 1936 var de 4. olympiske vinterleker og ble arrangert fra 6. til 16. februar 1936 i Garmisch-Partenkirchen i Tyskland. Dette var de første lekene der det ble arrangert Alpine grener under vinter-OL, med alpin kombinasjon for både menn og kvinner. Da Den internasjonale olympiske komité besluttet å utestenge skiinstruktører på grunnlag av de strenge amatør-reglene, nektet alpinistene fra Sveits og Østerrike å delta. Det ble også kritisert at IOK tildelte lekene til Tyskland, da dette ville gi Adolf Hitler mulighet til å bruke lekene som en del av hans nazi-propaganda.
Norge ble beste nasjon med sju gullmedaljer. Lekenes forgrunnsfigur ble Ivar Ballangrud med tre gull på skøytebanen. Sonja Henie vant sitt tredje gull på rad i kvinnenes kunstløp og Birger Ruud vant det olympiske hopprennet for andre gang på rad. Ruuds allsidighet på ski ga han også en 4.-plass i alpin kombinasjon for menn, etter at han vant utfor og ble nummer seks i slalåm-rennet. En annen allsidig idrettsutøver var bronsevinneren i alpin kombinasjon for kvinner, Laila Schou Nilsen. Hun var også skøyteløper, håndballspiller og tennisspiller og hennes bronsemedalje i 1936 var Norges eneste olympiske medalje for kvinner i alpine grener i 82 år, helt fram til Ragnhild Mowinckels sølvmedaljer under Vinter-OL 2018.
Norges gullmedaljevinnere:
Sonja Henie (kunstløp)
Birger Ruud (skihopp)
Oddbjørn Hagen (kombinert)
Ivar Ballangrud (500 m, 5 000 m og 10 000 m hurtigløp på skøyter)
Charles Mathisen (1 500 m hurtigløp på skøyter)
== Valg av vertsby ==
Berlin i Tyskland ble valgt som arrangør av sommerlekene i 1936 og Tyskland hadde derfor opsjon på å arrangere vinterlekene samme år. Montréal i Canada og St. Moritz i Sveits meldte sin interesse for å arrangere vinterlekene dersom Tyskland ikke benyttet seg av opsjonen. 13. mai 1933 ble IOKs 32. sesjon informert av den tyske nasjonale olympiske komité om at Tyskland ville arrangere vinterlekene selv og at de hadde valgt Garmisch-Partenkirchen som arrangørby.
== Resultater ==
== Medaljestatistikk ==
== Deltakelse ==
=== Deltakerland ===
== Program ==
== Se også ==
Liste over mestvinnende vinterolympiere
Liste over norske mestvinnende vinterolympiere
== Referanser ==
== Kilder ==
(en) IOKs side om Vinter-OL 1936
Per Jorsett: 100 år med olympiske leker, 1996, ISBN 82-590-1681-8 (norsk flaggbærer) | Tyrkia under Vinter-OL 1936. Seks sportsutøvere fra Tyrkia, alle menn, deltok i to sporter, alpint og langrenn, under Vinter-OL 1936 i Garmisch-Partenkirchen. | 2,766 |
https://no.wikipedia.org/wiki/The_Amazing_Race_Norge | 2023-02-04 | The Amazing Race Norge | ['Kategori:Artikler med filmlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Norske TV-serier fra 2010-årene', 'Kategori:Norske reality-TV-serier', 'Kategori:TV-produksjoner på norsk TV 2', 'Kategori:The Amazing Race'] | The Amazing Race Norge var en norsk realityserie som gikk på TV 2 fra 2012 til 2013. Her skulle 11 deltager-par reise jorden rundt i 13 etapper og kjempe om en hovedpremie på 500 000 kr. Underveis på reisen måtte parene løse en rekke fysisk og psykologisk utfordrende oppgaver. Programmet ble ledet av den tidligere fotballspilleren Freddy dos Santos. Serien ble stort sett sendt to ganger i uken, på mandager og onsdager.
Programmet ble produsert av Rubicon TV. Produsent for første sesong av The Amazing Race Norge var Stein Johnsen, og dette var første gang konseptet ble produsert i Europa.The Amazing Race Norge er basert på det amerikanske realitykonseptet, The Amazing Race. Reiseruten for programmet var strengt hemmelig for publikum og deltakere, og det var kun programlederen og produsentene som visste om den nøyaktige reiseruta før episodene blir spilt inn.
Første episode hadde 435 000 seere. VG Netts anmelder skrev at «Det er definitivt verdt å følge med på «Amazing race Norge». Bare husk å puste.», og ga første program terningkast fem. Seertallene for første sesong endte med et gjennomsnitt på 394 000 seere og 25,9 prosent i markedsandel.
| The Amazing Race Norge var en norsk realityserie som gikk på TV 2 fra 2012 til 2013. Her skulle 11 deltager-par reise jorden rundt i 13 etapper og kjempe om en hovedpremie på 500 000 kr. Underveis på reisen måtte parene løse en rekke fysisk og psykologisk utfordrende oppgaver. Programmet ble ledet av den tidligere fotballspilleren Freddy dos Santos. Serien ble stort sett sendt to ganger i uken, på mandager og onsdager.
Programmet ble produsert av Rubicon TV. Produsent for første sesong av The Amazing Race Norge var Stein Johnsen, og dette var første gang konseptet ble produsert i Europa.The Amazing Race Norge er basert på det amerikanske realitykonseptet, The Amazing Race. Reiseruten for programmet var strengt hemmelig for publikum og deltakere, og det var kun programlederen og produsentene som visste om den nøyaktige reiseruta før episodene blir spilt inn.
Første episode hadde 435 000 seere. VG Netts anmelder skrev at «Det er definitivt verdt å følge med på «Amazing race Norge». Bare husk å puste.», og ga første program terningkast fem. Seertallene for første sesong endte med et gjennomsnitt på 394 000 seere og 25,9 prosent i markedsandel.
== Ledetråder ==
Lagene ble ledet fra sted til sted gjennom informasjon de fikk i konvolutter som inneholdt ulike ledetråder.
Veiviser (blå folder) var en enkel veibeskrivelse som forteller hvor lagene skal reise videre for å finne neste ledetråd.
Veivalg (gul folder) betydde at deltagerne fikk et valg mellom to forskjellige oppgaver. Lagene kunne bytte oppgave hvis de ikke klarer utfordringen de valgte først. Typisk ville den ene oppgaven være mer fysisk enn den andre. Oppgavene kunne også variere noe i tid det tar å gjennomføre dem. Hvis et lag mislykkes i å fullføre begge veivalgene kunne de få en straff med et tidstillegg på inntil tre timer.
Veisperring (rød folder) var en oppgave som kun en av deltagerne skulle gjennomføre. Lagene valgte selv hvem som skulle utføre oppgaven, før de fikk vite hva hele oppgaven gikk ut på. På forhånd fikk de et hint om hva oppgaven kunne være, for eksempel «hvem er veldig sulten?». Ingen av deltagerne på laget fikk gjøre mer enn 7 veisperringer hver i løpet av hele racet. Hvis et lag ikke klarte å gjennomføre en veisperring ville de kunne få en tidsstraff på inntil 4 timer.
Snarvei (grønn folder) var når deltagerne kunne velge å løse en spesiell oppgave. Hvis man var det første laget som gjennomfører oppgaven, kunne man gå direkte til mål. De andre som prøvde, men ikke ble først ferdige med oppgaven, måtte fortsette racet der de slapp. Hvert lag kunne kun bruke én snarvei i løpet av hele racet, så de måtte selv avgjøre når det passer dem best å benytte muligheten.
Veikryss (gul folder med et kryss i en rombe) var en oppgave der to lag måtte duellere mot hverandre. Vinnerlaget fikk neste ledetråd, mens det tapende laget måtte vente til et annet lag dukker opp før de gjorde oppgaven om igjen. Syklusen gjentas til det står et lag igjen. Det siste laget må gjøre oppgaven en siste gang før de får neste ledetråd. Veikrysset ble introdusert i den andre sesongen.
Fripass kunne dukke opp som en belønning, og dette ga laget muligheten til å hoppe over en oppgave. Etter program 8 ble Fripasset ugyldig. Hvis et lag røk ut av konkurransen uten at de hadde benyttet seg av muligheten, fikk vinneren av siste gjennomførte etappe fripasset.
Handikap var en straff som kunne deles ut til det laget som kom sist over målstreken på en etappe, der ingen blir eliminert fra konkurransen. Handikapet ville påvirke laget i negativ retning, enten i form av tidstillegg eller at en av oppgavene blir vanskeligere for dette laget.
U-Sving var en stasjon der et lag kan tvinge et annet lag som er bak dem til å gjennomføre den oppgaven de ikke gjorde i et Veivalg. Lagene hadde muligheten til å utføre U-Sving mot et annet lag kun en gang i løpet av racet. Hvis et lag U-Svinger et lag som er foran dem, vil laget som blir U-Svingt ikke bli påvirket. U-Sving ble introdusert i den andre sesongen.
== Sesong 1 (2012) ==
Utdypende artikkel: The Amazing Race Norge (sesong 1)
=== Episoder ===
Ep. 1Racet startet i Holmenkollen, og de elleve lagene fikk en oppgave som de måtte løse for å komme videre. Neste mål var Oslo lufthavn, Gardermoen. Kenneth og Hakan kjørte seg bort og kom sist, og fikk dermed ikke flybillett videre, og var derved ute av racet. Flyturen gikk til Dubai, og etter flere oppgaver, blant annet i Burj Khalifa, når lagene målet (pit stop). Karim og Khabat kom på førsteplass, og Martha og Elise på sisteplass. Da ett lag allerede var eliminert fikk de allikevel fortsette, men med et handikap i en av oppgavene i neste episode.
Ep. 2Lagene fikk beskjed om å reise til New Delhi, og alle lagene kom seg på samme fly. I New Delhi fikk de beskjed om å reise til Agra. Der fikk de forskjellige oppgaver, blant annet i Agra fort, og Truls og Morten kom inn til pit stop ved Taj Mahal som første par. Karim og Khabat som ledet i starten kom inn som nest sist, grunnet et puslespill som de brukte over en time på. Pål Christian og Ivar kom sist og ble eliminert fra racet.
Ep. 3Lagene fikk beskjed om å reise til en husklynge i Popliya Ky Dhany på vei mot Jaipur. Lagene tok drosje, Truls og Morten først, og Karim og Khabat sist. Etter å ha bakt indisk brød var neste mål Jaipur, og etter å ha gjort flere oppgaver fikk lagene beskjed om å gå til Nahargarh fort og opp på taket for å finne pit stop. Først inn var Michelle og Cathrine, som fikk et frikort som de kan bruke til å hoppe over en oppgave på en av de neste tre etappene. Sist kom Martha og Elise som ble eliminert fra racet.
Ep. 4
Deltakerne fikk beskjed om å komme seg til et spesifikt reiseselskap for å kjøpe billetter til Thailands hovedstad Bangkok. Alle får samme fly inn til Bangkok. Etter å ha utført flere oppdrag, blant annet i det flytende markedet, og et tradisjonelt thailandsk dukketeater, kom Michelle og Cathrine først til pit stop på Golden Mount (Wat Saket). Men da de ikke hadde fulgt reglene og veltet en isblokk som de skulle hugge ut instruksjonen ifra, fikk de en straffetid på en time. Første lag ble da Karim og Khabat, som fikk en gavesjekk på 8 000 kr i bonus. Siste lag inn ble Vilde og Bjarne, men da ingen skulle bli sendt hjem etter denne etappen, fikk de kun et handikap på neste etappe, og fikk fortsette videre.
Ep. 5
Deltakerne fikk beskjed om å komme seg til et spesifikt reiseselskap for å kjøpe billetter til Vietnams hovedstad Hanoi. De tre første lagene fikk en times forsprang da de kom med et tidligere fly. I Hanoi måtte de finne Leninstatuen for neste ledetråd, som sendte dem videre til Hanoi Hilton der de skulle finne flyverdressen til John McCain. Neste sted var Vac Village, hvor de måtte utføre en oppgave, før de reiste til en restaurant i Le Mat og drakk blodet, gallen og spiste en kobraslange. Siste oppgave og pit stop var på Hanoi Tower, hvor de måtte løse oppgaven «Tårnet i Hanoi». Første lag inn var Truls og Morten, mens siste lag var Vilde og Bjarne, som ble eliminert fra racet og sendt hjem.
Ep. 6Lagene fikk beskjed om å kjøpe bussbilletter til den 14 timer lange bussturen til Huế. Der fikk de forskjellige oppgaver, og ledetrådene var i mausoleumene til flere keisere. Etter å ha ha laget blomsterbuketter, pløyet åkre og laget røkelsespinner, gikk turen til pit stop i Den forbudte by. Først inn var Karim og Khabat, mens siste lag og eliminert fra racet ble Julie og Vichy.
Ep. 7Lagene fikk beskjed om å reise fra Huế til Da Nang, og der måtte de finne Buddhaen på toppen av Marble Mountains via grottesystemet inni fjellet. Ledetråden ba dem å reise med fly til Sydney Australia, og alle lagene kom på samme fly. Vel fremme måtte de snekre paller, spise vegemite-smørbrød, spille sandvolleyball og navigere med seilbåt. Vel fremme på Fort Denison måtte de lage tre seilerknuter før de kunne gå inn til pit stop. Første lag var Karim og Khabat, som vant et gavekort på 8 000 kr fra Hotels.com. Far og datter Tor Einar og Cathrine kom inn sist. De ble ikke eliminert, men fikk handikap på neste etappe.
Ep. 8
Første stopp var Bondi Beach, hvor lagene skulle gjennomføre en badevaktstafett. Karim og Khabat kom inn likt sammen med Truls og Morten, men førstnevnte var først ferdig, med det andre laget rett etter. De fikk beskjed om å reise ut i villmarken, til Blue Mountains. De to lagene rotet seg bort på veien, og Karim og Khabat kom inn som nest siste lag til neste ledetråd, etterfulgt av Tor Einar og Cathrine som startet sist på etappen. I villmarken måtte lagene bære slanger, kaste boomerang, finne biter til et kunstverk, samt velge mellom å rappellere eller fjellklatring. Først inn til pit stopp på et utsiktspunkt var Truls og Morten, som vant et gavekort på 8 000 kr fra Hotels.com. Som sist kom Tor Einar og Cathrine inn sist, etter å ha måttet gå en omvei grunnet handikapet de pådro seg i forrige etappe. De ble denne gangen eliminert, og måtte reise hjem.
Ep. 9
Første oppgave var fallskjermhopping i nærheten av Melbourne, og så fulgte tønnerulling og matservering. Neste oppgave var inne i Melbourne, hvor de skulle finne en liten kopi av Edvard Munch-maleriet Skrik. De ble så arrestert og kastet i Australias eldste fengsel. Der måtte de sitte en time med mindre de klarte å knekke en gåte, som slapp dem umiddelbart fri. De måtte så velge mellom stor og liten ball, hvor den store var å score tre mål i rugby, mens liten var å klare to server på rad i tennis mot en proff. Neste mål var pit stop, i toppen av skyskraperen Eureka Tower. Deltakerne måtte gå/løpe opp over 80 etasjer. Først opp var brødrene Truls og Morten, så tvillingbrødrene Frank og Ivar, kompisene Khabat og Karim, venninnene Michelle og Cathrine, mens ekteparet Kari og Bjørn kom sist. Det ble imidlertid ingen eliminering i denne runden, men ekteparet fikk med seg et handikap til neste etappe.
Ep. 10
Lagene fikk beskjed om å ta seg til Hongkong, hvor første oppgave var enten å spille bordtennis mot noen barn, eller kappspise dim sum. Kari og Bjørn måtte gjøre begge deler grunnet sitt handikap fra forrige etappe. Neste ledetråd var ved Pandaen i Ocean Park. Der fikk de beskjed om å reise til Stanley Market hvor de fikk i oppgave å lage en kulepyramide. Derfra måtte lagene padle i en dragebåt fra Stanley Market Beach. Neste ledetråd var på Times Square, en plakat som fortalte dem om å gå til Bruce Lee-statuen på Avenue of Stars. Denne hadde samtlige problemer med å finne, og tilslutt var alle lagene på samme sted. Michelle og Cathrine fant plakaten først og kom seg først videre. Neste oppgave var en Kung Fu-oppgave, hvor en av deltakerne på hvert lag måtte knekke plankebiter med hånden. Pit stop var ved TST Promenaden, og første lag inn var Khabat og Karim, tett fulgt av Michelle og Cathrine, Frank og Ivar, Truls og Morten, og tilslutt ekteparet Kari og Bjørn. Det ble imidlertid ingen eliminering i denne runden heller, og ekteparet fikk med seg et nytt handikap til neste etappe. Khabat og Karim vant nok en gang ett gavekort på 8 000 kr fra Hotels.com.
Ep. 11
Ny etappe ble startet med at lagene fikk beskjed om å ta seg til Macao med båt. Der besøkte de Macautårnet, og en deltaker fra hvert lag måtte hoppe i strikk fra 233 meters høyde. Etter dette måtte lagene velge mellom å flytte mat med spisepinner, eller skrive kinesiske tegn med pensel. Etter å ha tellet kinesiske lanterner i en gate måtte lagene sette sammen en stekt gris som var delt i små biter, og så bake eggekaker. Pit stop var ved A-Ma-tempelet, og siste oppgave var å bære et tent stearinlys frem til den 20 meter høye A-Ma-statuen. Først inn var Truls og Morten, som igjen fikk et gavekort på 8 000 fra Hotels.com, neste par var Cathrine og Michelle. Karim og Khabat kom som nummer tre, og tvillingbrødrene kom som nummer fire etter å ha rotet med å få betalt en drosje. Sist, tredje etappe på rad, var ekteparet Kari og Bjørn, som måtte bære to lys istedenfor ett grunnet handikap fra forrige etappe. Dette klarte de ikke og ga opp og gikk inn sist uten tente lys. Denne gangen ble de eliminert fra racet.
Ep. 12Lagene reiste med fly til Almaty i Kasakhstan. Der var de på Rahat sjokoladefabrikk, hvor de måtte finne neste ledetråd i en sjokolade (type twist) blant 1 500 biter. De måtte spise hver sjokolade de åpnet. Frank og Ivar var først til fabrikken. Første lag som fant ledetråden var Michelle og Cathrine, og de kom først til Almaty sportssenter, hvor lagene måtte velge mellom å hoppe samlet 300 meter fra stupebrett, eller løfte tilsammen 10 tonn i markløft. Khabat og Karim måtte spise hele 1 490 sjokoladebiter før de fant ledetråden. Først ferdig var jentene som reiste videre til en The Beatles-statue hvor de måtte finne neste ledetråd mens de ble kastet snøballer på. De kom først videre og reiste til Luxor-hallen hvor de måtte plassere 15 curlingsteiner i boet for å få neste ledetråd. Først videre her var Truls og Morten som var først til gondolbanen i Chimbulak, hvor de måtte foreta en redningsøvelse i skibakken. Første lag ferdig var Khabat og Karim, som reiste til Green Bazar hvor de måtte kjøpe inn matvarer som ble tilberedt til lokale retter som ikke falt i smak, og som de måtte spise. De kom først videre, og turen gikk til Panifilov park, som var pit stop. De kom inn som første finalelag, og vant igjen et gavekort på en reise til 8 000 kr fra Hotels.com. Resten av finalistene ble vist i siste episode av serien.
Ep. 13
Lagene fikk beskjed om å komme seg til Oslo og Oslo City. Alle lagene kom på samme fly og startet på likt i Norge. På Oslo City var ledetråden at de skulle oppsøke to værmeldere i TV 2 og måtte presentere en værmelding korrekt. Morten og Truls var først og var også først til neste oppgave som var å levere ved til tre adresser i Oslo. De ble først ferdig med dette og måtte så bygge en Ikea-hylle. Neste ledetråd var å ta seg til Holmenkollen og skiskytterarenaen. Der skulle en på hvert lag gå to runder med to innlagte skytinger. Ført inn og først ut var Morten og Truls, med Michelle og Cathrine rett etter, og med Khabat og Karim inn og ut som siste lag. Neste oppgave var å ta seg til toppen av Holmenkollbakken, hvor de måtte sortere bilder av stedene de hadde besøkt i kronologisk rekkefølge. Alle tre lagene var etterhvert ved denne oppgaven, og Khabat og Karim prøvde seg først, men hadde feil. Første lag som klarte oppgaven var Morten og Truls, og de vant dermed sesongen, med Khabat og Karim på andreplass, mens Michelle og Cathrine kom på tredjeplass og ble sist.
Ep. 14Siste episode viste de beste klippene fra sesongen pluss scener bak kamera og scener som ikke ble vist.
=== Deltakere ===
=== Destinasjoner ===
== Sesong 2 (2013) ==
Utdypende artikkel: The Amazing Race Norge (sesong 2)
Påmeldingen for sesong 2 var fra 30. juni til 15. august 2012, og innspillingen ble på senhøsten 2012, med sending på vinteren 2013. Freddy dos Santos var programleder også for denne sesongen. I episode fire, som første par, kom Vinh og Terje sist til pitstop uten å bli sendt hjem. Samtlige par før dette ble sendt hjem. Heller ikke i episode fem ble noen sendt hjem. I den episoden var det Lill og Stian som kom sist. Julie og Robert, som vant etappen, fikk også et gavekort av en verdi av 15 000 kroner.. Lill og Stian kom også sist i episode åtte, men slapp å reise hjem. I episode ni derimot kom de sist atter en gang, og ble sendt hjem. Etappevinnerne fikk et gavekort på 10 000 kr. I episode ti kom Omar og Bilar først til pitstop for femte gang, og vant gavekortet på 10 000 kr. Cecilie og Camilla kom inn sist, men slapp å resie hjem da ingen skulle hjem den etappen.
=== Episoder ===
Ep. 1
Racet startet på Bygdøynes, de 10 lagene fikk første oppgave "Finn frem på fram" dette gikk ut på og finne en av de 10 ledetrådskonvoluttene plassert på og i skuta "Fram" Allan og Ørjan hadde store problemer, men fant tilslutt den siste ledetråden. Ledetråden sa "kjør til Sentrum P-hus" der skulle de finne neste ledetråd på merkede parkeringsplasser. Ledetråden sa " Finn Jan Egil" her skulle de kjøpe et =Oslo og forstå att neste ledetråd er framsiden og att de skal til Nobels Fredssenter for og finne neste ledetråd. Men her surret flere av lagene og letet inne i bladet etter hvor de skulle og flere av lagene reiste til feile plasser før de alle endelig forstod att de skulle til Nobels Fredssenter selv blant lagene som kom til Nobels Fredssenter så surret flere av lagene med og finne ledetråden på en påle på utsiden av Nobels Fredssenter og de gikk inn og letet etter ledetråden. Alle fant tilslutt ledetråden som sa "Dra til Gardermoen" da skulle alle lagene komme seg fortest mulig til Gardermoen uten bruk av Taxi for og sette seg på en liste, for den listen bestemte rekkefølgen for når de fikk starte på neste destinasjonsted Cape Town i Sør-Afrika. her i Cape Town fikk de ledetråden "Dra til Nobel Square" her finner de neste ledetråd. Ledetråden sa "Nobelnøtter" dette er en quiz der de skal svare på 6 Nobel spørsmål hvor svarene gir de en bokstav, ordet de er ute etter er "UBUNTU" dette ordet må de gi til dommeren for og få neste ledetråd. Ledetråden sa "Steg for steg, dra til Langa township hvor de skal lære seg en gumbootdans når dommeren er fornøyd får de neste ledetråd. Ledetråden sa "Kjøp postkort" lagene skal da til Heritage square i by kjernen av Cape Town og kjøpe et postkort med neste ledetråd på fra en bestemt butikk. Ledetråden sa "Kjære deltakere finn hovedinngangen til bygget på forsiden der venter neste ledetråd" og mange deltagere surret litt her og forsto ikke med en gang att det var forsiden på kortet bygget de skulle finne var og noen deltakere kjøpte og feil kort før de for tilbake og kjøpte riktig kort og alle fant frem til neste ledetråd. Ledetråden her var en veisperring som sa "Hvem finner nøkkelen til suksess" her skulle den utvalgte på laget finne riktig nøkkel til en av borgens 10 celledører hvor på innsiden finner de neste ledetråd. Ledetråden her ledet deltakerne til Pit stop her var det Lill og Stian som kom først, siste paret var Allan og Ørjan som da endte opp med og bli eliminert.
=== Deltakere ===
=== Destinasjoner ===
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) The Amazing Race Norge på Internet Movie Database | The Amazing Race er et amerikansk reality-game show der lag med to personer som er søsken, kjærester, foreldre eller venner reiser om kapp rundt i verden (i «Family Edition» (sesong 8) i den amerikanske originalversjonen av programmet besto lagene av fire personer). Deltakerne prøver å komme først til «pit stops» på slutten av hver etappe i løpet for å vinne premier og for å unngå å komme sist, som innebærer muligheten for eliminasjon eller en betydelig ulempe i den neste etappen. | 2,767 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Angie_Sage | 2023-02-04 | Angie Sage | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Engelske barnebokforfattere', 'Kategori:Fødsler i 1952', 'Kategori:Kvinner'] | Angie Sage (født 1952) er engelsk forfatter som er kjent for sine barnebøker om Septimus Heap og i tillegg om egen serie med Araminta Spook. Hun er også illustratør av mange barnebøker, egne og andres.
| Angie Sage (født 1952) er engelsk forfatter som er kjent for sine barnebøker om Septimus Heap og i tillegg om egen serie med Araminta Spook. Hun er også illustratør av mange barnebøker, egne og andres.
== Biografi ==
Angie Sage vokste opp i Thames Valley i London og Kent. Hennes far var forlegger. Han tok med seg hjem tomme bøker som hun fylte med bilder og historier. Hun studerte først medisin, men hun ombestemte seg og begynte på kunstskolen i Leicester hvor hun studerte hun grafisk design og illustrasjon. Etter utdannelsen begynte hun å illustrere barnebøker. Hennes første selvstendige roman var Septimus Heap-fortellingen Magyk.
Angie Sage er gift og har to voksne døtre, Laurie og Lois.
== Bibliografi ==
Dette er en liste over bøker som er skrevet av Angie Sage. Listen inneholder ikke bøker som hun kun har illustrert.
Serien om Septimus HeapSeptimus Heap, Bok 1: Magyk (Utgitt 2005)
Septimus Heap, Bok 2: Flyte (Utgitt 2006)
Septimus Heap, Bok 3: Physik (Utgitt 2007)
Septimus Heap, Bok 4: Queste (Utgitt 2008)
Septimus Heap, Bok 5: Syren (utgitt 2009)
Septimus Heap, Bok 6: Darke (utgitt 2011)
Septimus Heap: The Magykal PapersSerien om Araminta SpookAraminta Spook, Bok 1: My Haunted House (Utgitt 2006)
Araminta Spook, Bok 2: The Sword in the Grotto (Utgitt 2006)
Araminta Spook, Bok 3: Frognapped (Utgitt 2007)
Araminta Spook, Bok 4: Vampire Brat (Utgitt 2007)
Araminta Spook, Bok 5: Ghostsitters (Utgitt 2008)
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Angie Sage på Kidsreads.com
Intervju med Angie Sage på Bookbrowse.com
(en) Angie Sage på Internet Speculative Fiction Database | | fsted = Thames Valley, England | 2,768 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Henning_Ohlson | 2023-02-04 | Henning Ohlson | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 3. januar', 'Kategori:Dødsfall i 1941', 'Kategori:Fødsler 15. juli', 'Kategori:Fødsler i 1884', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Söderhamns kommun', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Svenske forfattere', 'Kategori:Svenske manusforfattere'] | Henning Ohlson (født 15. juli 1884 Kinstaby, Söderala socken, Hälsingland, død 3. januar 1941 i Stockholm), var en svensk forfatter, manusforfatter og sjømann. Han benyttet psevdonymet Olof Sörby.
| Henning Ohlson (født 15. juli 1884 Kinstaby, Söderala socken, Hälsingland, død 3. januar 1941 i Stockholm), var en svensk forfatter, manusforfatter og sjømann. Han benyttet psevdonymet Olof Sörby.
== Filmografi ==
=== Filmmanus ===
1938 – Eli Sjursdotter
1935 – Bränningar
1930 – Flottans lilla fästmö
1928 – Janssons frestelse
1928 – Stormens barn
1928 – Ådalens poesi
1927 – Drottningen av Pellagonien
1926 – Dollarmillionen
1926 – Farbror Frans
1925 – Två konungar
1925 – Hennes lilla majestät
1924 – Flickan från Paradiset
1924 – Trollebokungen
=== Skuespill som filmmanus bygger på ===
1940 – Unelma karjamajalla
1933 – Hälsingar
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Henning Ohlson på Internet Movie Database
(sv) Henning Ohlson i Svensk Filmdatabas
(fr) Henning Ohlson på Allociné
(en) Henning Ohlson hos The Movie Database | Henning Ohlson (født 15. juli 1884 Kinstaby, Söderala socken, Hälsingland, død 3. | 2,769 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Vinter-OL_1936 | 2023-02-04 | Vinter-OL 1936 | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Internasjonale mesterskap i Tyskland', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Sport i Garmisch-Partenkirchen', 'Kategori:Vinter-OL 1936'] | Vinter-OL 1936 var de 4. olympiske vinterleker og ble arrangert fra 6. til 16. februar 1936 i Garmisch-Partenkirchen i Tyskland. Dette var de første lekene der det ble arrangert Alpine grener under vinter-OL, med alpin kombinasjon for både menn og kvinner. Da Den internasjonale olympiske komité besluttet å utestenge skiinstruktører på grunnlag av de strenge amatør-reglene, nektet alpinistene fra Sveits og Østerrike å delta. Det ble også kritisert at IOK tildelte lekene til Tyskland, da dette ville gi Adolf Hitler mulighet til å bruke lekene som en del av hans nazi-propaganda.
Norge ble beste nasjon med sju gullmedaljer. Lekenes forgrunnsfigur ble Ivar Ballangrud med tre gull på skøytebanen. Sonja Henie vant sitt tredje gull på rad i kvinnenes kunstløp og Birger Ruud vant det olympiske hopprennet for andre gang på rad. Ruuds allsidighet på ski ga han også en 4.-plass i alpin kombinasjon for menn, etter at han vant utfor og ble nummer seks i slalåm-rennet. En annen allsidig idrettsutøver var bronsevinneren i alpin kombinasjon for kvinner, Laila Schou Nilsen. Hun var også skøyteløper, håndballspiller og tennisspiller og hennes bronsemedalje i 1936 var Norges eneste olympiske medalje for kvinner i alpine grener i 82 år, helt fram til Ragnhild Mowinckels sølvmedaljer under Vinter-OL 2018.
Norges gullmedaljevinnere:
Sonja Henie (kunstløp)
Birger Ruud (skihopp)
Oddbjørn Hagen (kombinert)
Ivar Ballangrud (500 m, 5 000 m og 10 000 m hurtigløp på skøyter)
Charles Mathisen (1 500 m hurtigløp på skøyter)
| Vinter-OL 1936 var de 4. olympiske vinterleker og ble arrangert fra 6. til 16. februar 1936 i Garmisch-Partenkirchen i Tyskland. Dette var de første lekene der det ble arrangert Alpine grener under vinter-OL, med alpin kombinasjon for både menn og kvinner. Da Den internasjonale olympiske komité besluttet å utestenge skiinstruktører på grunnlag av de strenge amatør-reglene, nektet alpinistene fra Sveits og Østerrike å delta. Det ble også kritisert at IOK tildelte lekene til Tyskland, da dette ville gi Adolf Hitler mulighet til å bruke lekene som en del av hans nazi-propaganda.
Norge ble beste nasjon med sju gullmedaljer. Lekenes forgrunnsfigur ble Ivar Ballangrud med tre gull på skøytebanen. Sonja Henie vant sitt tredje gull på rad i kvinnenes kunstløp og Birger Ruud vant det olympiske hopprennet for andre gang på rad. Ruuds allsidighet på ski ga han også en 4.-plass i alpin kombinasjon for menn, etter at han vant utfor og ble nummer seks i slalåm-rennet. En annen allsidig idrettsutøver var bronsevinneren i alpin kombinasjon for kvinner, Laila Schou Nilsen. Hun var også skøyteløper, håndballspiller og tennisspiller og hennes bronsemedalje i 1936 var Norges eneste olympiske medalje for kvinner i alpine grener i 82 år, helt fram til Ragnhild Mowinckels sølvmedaljer under Vinter-OL 2018.
Norges gullmedaljevinnere:
Sonja Henie (kunstløp)
Birger Ruud (skihopp)
Oddbjørn Hagen (kombinert)
Ivar Ballangrud (500 m, 5 000 m og 10 000 m hurtigløp på skøyter)
Charles Mathisen (1 500 m hurtigløp på skøyter)
== Valg av vertsby ==
Berlin i Tyskland ble valgt som arrangør av sommerlekene i 1936 og Tyskland hadde derfor opsjon på å arrangere vinterlekene samme år. Montréal i Canada og St. Moritz i Sveits meldte sin interesse for å arrangere vinterlekene dersom Tyskland ikke benyttet seg av opsjonen. 13. mai 1933 ble IOKs 32. sesjon informert av den tyske nasjonale olympiske komité om at Tyskland ville arrangere vinterlekene selv og at de hadde valgt Garmisch-Partenkirchen som arrangørby.
== Resultater ==
== Medaljestatistikk ==
== Deltakelse ==
=== Deltakerland ===
== Program ==
== Se også ==
Liste over mestvinnende vinterolympiere
Liste over norske mestvinnende vinterolympiere
== Referanser ==
== Kilder ==
(en) IOKs side om Vinter-OL 1936
Per Jorsett: 100 år med olympiske leker, 1996, ISBN 82-590-1681-8 (norsk flaggbærer) | Tyskland under Vinter-OL 1936. Femtifem sportsutøvere fra Tyskland, trettiåtte menn og sju kvinner, deltok i åtte sporter under Vinter-OL 1936 i Garmisch-Partenkirchen. | 2,770 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Lars_Thorstensen_T%C3%B8nsager | 2023-02-04 | Lars Thorstensen Tønsager | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med politikerlenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 28. mai', 'Kategori:Dødsfall i 1873', 'Kategori:Fødsler 14. november', 'Kategori:Fødsler i 1788', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske bønder', 'Kategori:Ordførere i Eidsvoll', 'Kategori:Personer fra Eidsvoll kommune', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Stortingsrepresentanter 1830–1832', 'Kategori:Stortingsrepresentanter 1836–1838', 'Kategori:Stortingsrepresentanter 1842–1844', 'Kategori:Stortingsrepresentanter 1845–1847', 'Kategori:Stortingsrepresentanter 1848–1850', 'Kategori:Stortingsrepresentanter 1851–1853', 'Kategori:Stortingsrepresentanter for Akershus'] | Lars Thorstensen Tønsager (født 14. november 1788 i Eidsvoll, død 28. mai 1873 samme sted) var en norsk gårdbruker og politiker.
Han ble valgt inn på Stortinget i 1830, 1836, 1842, 1845, 1848 og 1851, for Akershus Amt. Han var også vararepresentant i 1833.Tønsager var den første ordføreren i Eidsvoll og satt fra 1838 til 1841, igjen ordfører fra 1843 til 1851.
| Lars Thorstensen Tønsager (født 14. november 1788 i Eidsvoll, død 28. mai 1873 samme sted) var en norsk gårdbruker og politiker.
Han ble valgt inn på Stortinget i 1830, 1836, 1842, 1845, 1848 og 1851, for Akershus Amt. Han var også vararepresentant i 1833.Tønsager var den første ordføreren i Eidsvoll og satt fra 1838 til 1841, igjen ordfører fra 1843 til 1851.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(no) Lars Thorstensen Tønsager hos Norsk senter for forskningsdata | Lars Thorstensen Tønsager (født 14. november 1788 i Eidsvoll, død 28. | 2,771 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Karin_Vaage | 2023-02-04 | Karin Vaage | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 21. februar', 'Kategori:Fødsler i 1925', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Norske skuespillere', 'Kategori:Personer fra Oslo'] | Karin Vaage (født 21. februar 1925 Oslo) er en norsk skuespiller.
| Karin Vaage (født 21. februar 1925 Oslo) er en norsk skuespiller.
== Filmografi ==
1938 – Eli Sjursdotter
== Eksterne lenker ==
(en) Karin Vaage på Internet Movie Database
(sv) Karin Vaage i Svensk Filmdatabas
(en) Karin Vaage hos The Movie Database | Karin Vaage (født 21. februar 1925 Oslo) er en norsk skuespiller. | 2,772 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Waltzing_Matilda | 2023-02-04 | Waltzing Matilda | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Australsk musikk', 'Kategori:Folkemusikk', 'Kategori:Musikkstubber', 'Kategori:Stubber 2022-01', 'Kategori:Veldig små stubber'] | Waltzing Matilda er en australsk folkesang. Visen ble laget av den australske «bush»-poeten og nasjonalisten, Banjo Paterson.
| Waltzing Matilda er en australsk folkesang. Visen ble laget av den australske «bush»-poeten og nasjonalisten, Banjo Paterson.
== Se også ==
And the Band Played Waltzing Matilda
== Eksterne lenker ==
Tekst og melodi | Waltzing Matilda er en australsk folkesang. Visen ble laget av den australske «bush»-poeten og nasjonalisten, Banjo Paterson. | 2,773 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Lorna_Patterson | 2023-02-04 | Lorna Patterson | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler i 1956', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Personer fra Whittier', 'Kategori:Skuespillere fra USA', 'Kategori:Skuespillerstubber', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2018-01'] | Lorna Patterson (født 1. juli 1956 i Whittier i California) er en amerikansk skuespiller. Hun er mest kjent for sin rolle i den amerikanske komedien Hjelp, vi flyr! fra 1980.
| Lorna Patterson (født 1. juli 1956 i Whittier i California) er en amerikansk skuespiller. Hun er mest kjent for sin rolle i den amerikanske komedien Hjelp, vi flyr! fra 1980.
== Eksterne lenker ==
(en) Lorna Patterson på Internet Movie Database
(sv) Lorna Patterson i Svensk Filmdatabas
(fr) Lorna Patterson på Allociné
(en) Lorna Patterson på AllMovie
(en) Lorna Patterson hos The Movie Database | | fsted = Whittier, California, USA | 2,774 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Vinter-OL_1936 | 2023-02-04 | Vinter-OL 1936 | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Internasjonale mesterskap i Tyskland', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Sport i Garmisch-Partenkirchen', 'Kategori:Vinter-OL 1936'] | Vinter-OL 1936 var de 4. olympiske vinterleker og ble arrangert fra 6. til 16. februar 1936 i Garmisch-Partenkirchen i Tyskland. Dette var de første lekene der det ble arrangert Alpine grener under vinter-OL, med alpin kombinasjon for både menn og kvinner. Da Den internasjonale olympiske komité besluttet å utestenge skiinstruktører på grunnlag av de strenge amatør-reglene, nektet alpinistene fra Sveits og Østerrike å delta. Det ble også kritisert at IOK tildelte lekene til Tyskland, da dette ville gi Adolf Hitler mulighet til å bruke lekene som en del av hans nazi-propaganda.
Norge ble beste nasjon med sju gullmedaljer. Lekenes forgrunnsfigur ble Ivar Ballangrud med tre gull på skøytebanen. Sonja Henie vant sitt tredje gull på rad i kvinnenes kunstløp og Birger Ruud vant det olympiske hopprennet for andre gang på rad. Ruuds allsidighet på ski ga han også en 4.-plass i alpin kombinasjon for menn, etter at han vant utfor og ble nummer seks i slalåm-rennet. En annen allsidig idrettsutøver var bronsevinneren i alpin kombinasjon for kvinner, Laila Schou Nilsen. Hun var også skøyteløper, håndballspiller og tennisspiller og hennes bronsemedalje i 1936 var Norges eneste olympiske medalje for kvinner i alpine grener i 82 år, helt fram til Ragnhild Mowinckels sølvmedaljer under Vinter-OL 2018.
Norges gullmedaljevinnere:
Sonja Henie (kunstløp)
Birger Ruud (skihopp)
Oddbjørn Hagen (kombinert)
Ivar Ballangrud (500 m, 5 000 m og 10 000 m hurtigløp på skøyter)
Charles Mathisen (1 500 m hurtigløp på skøyter)
| Vinter-OL 1936 var de 4. olympiske vinterleker og ble arrangert fra 6. til 16. februar 1936 i Garmisch-Partenkirchen i Tyskland. Dette var de første lekene der det ble arrangert Alpine grener under vinter-OL, med alpin kombinasjon for både menn og kvinner. Da Den internasjonale olympiske komité besluttet å utestenge skiinstruktører på grunnlag av de strenge amatør-reglene, nektet alpinistene fra Sveits og Østerrike å delta. Det ble også kritisert at IOK tildelte lekene til Tyskland, da dette ville gi Adolf Hitler mulighet til å bruke lekene som en del av hans nazi-propaganda.
Norge ble beste nasjon med sju gullmedaljer. Lekenes forgrunnsfigur ble Ivar Ballangrud med tre gull på skøytebanen. Sonja Henie vant sitt tredje gull på rad i kvinnenes kunstløp og Birger Ruud vant det olympiske hopprennet for andre gang på rad. Ruuds allsidighet på ski ga han også en 4.-plass i alpin kombinasjon for menn, etter at han vant utfor og ble nummer seks i slalåm-rennet. En annen allsidig idrettsutøver var bronsevinneren i alpin kombinasjon for kvinner, Laila Schou Nilsen. Hun var også skøyteløper, håndballspiller og tennisspiller og hennes bronsemedalje i 1936 var Norges eneste olympiske medalje for kvinner i alpine grener i 82 år, helt fram til Ragnhild Mowinckels sølvmedaljer under Vinter-OL 2018.
Norges gullmedaljevinnere:
Sonja Henie (kunstløp)
Birger Ruud (skihopp)
Oddbjørn Hagen (kombinert)
Ivar Ballangrud (500 m, 5 000 m og 10 000 m hurtigløp på skøyter)
Charles Mathisen (1 500 m hurtigløp på skøyter)
== Valg av vertsby ==
Berlin i Tyskland ble valgt som arrangør av sommerlekene i 1936 og Tyskland hadde derfor opsjon på å arrangere vinterlekene samme år. Montréal i Canada og St. Moritz i Sveits meldte sin interesse for å arrangere vinterlekene dersom Tyskland ikke benyttet seg av opsjonen. 13. mai 1933 ble IOKs 32. sesjon informert av den tyske nasjonale olympiske komité om at Tyskland ville arrangere vinterlekene selv og at de hadde valgt Garmisch-Partenkirchen som arrangørby.
== Resultater ==
== Medaljestatistikk ==
== Deltakelse ==
=== Deltakerland ===
== Program ==
== Se også ==
Liste over mestvinnende vinterolympiere
Liste over norske mestvinnende vinterolympiere
== Referanser ==
== Kilder ==
(en) IOKs side om Vinter-OL 1936
Per Jorsett: 100 år med olympiske leker, 1996, ISBN 82-590-1681-8 (norsk flaggbærer) | Ungarn under Vinter-OL 1936. Tjuefem sportsutøvere fra Ungarn, tjueto menn og tre kvinner, deltok i fem sporter under Vinter-OL 1936 i Garmisch-Partenkirchen. | 2,775 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Finn_Lange | 2023-02-04 | Finn Lange | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall i 1976', 'Kategori:Fødsler i 1895', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske skuespillere', 'Kategori:Personer fra Gjøvik kommune'] | Finn Lange (født i 10. oktober 1895 på Gjøvik, død 7. desember 1976), var en norsk skuespiller.
| Finn Lange (født i 10. oktober 1895 på Gjøvik, død 7. desember 1976), var en norsk skuespiller.
== Filmografi ==
1970 – Døden i gatene
1943 – Sangen til livet .... Jørgen Roll, direktør
1938 – Eli Sjursdotter .... presten
1931 – Den store barnedåpen .... kapellanen
1925 – Fager er lien .... Kristian, frelsessoldat
== Teaterroller (utvalg) ==
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Finn Lange på Internet Movie Database
(sv) Finn Lange i Svensk Filmdatabas
(en) Finn Lange hos The Movie Database | | fsted = Gjøvik, Norge | 2,776 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Tonje_Grave | 2023-02-04 | Tonje Grave | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 19. august', 'Kategori:Fødsler i 1968', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:NRK-journalister', 'Kategori:Opprydning-statistikk', 'Kategori:Opprydning 2022-11', 'Kategori:TV 2-journalister'] | Tonje Grave (født 19. august 1968) er en norsk journalist, kommunikasjonsleder og leder som fra august 2022 har vært konsernsjef i Oslo Taxi. Før dette drev hun selskapet Grave Consulting og leverte kommunikasjons-, rådgivnings-, foredrag/undervisnings- og omsorgstjenester. I 2016 og 17 var Grave daglig leder i Prima omsorg og assistanse som tilbyr brukerstyrt personlig assistanse til mennesker med funksjonsnedsettelser. Grave arbeidet som kommunikasjonsdirektør ved Sunnaas sykehus HF fra 2014 til 2016. Fra 2009 til 2014 var hun kommunikasjonsdirektør ved Universitetet for miljø- og biovitenskap på Ås. Fra april 2005 til 2009 arbeidet hun som informasjonsdirektør ved Nasjonalbiblioteket, mens hun fra 2000-2005 var ansatt som informasjonssjef ved Ullevål universitetssykehus.
Hun har grunnfag i statsvitenskap og mediefag (fra henholdsvis Universitetet i Oslo (UiO) og MRDH) og er utdannet journalist ved Norsk journalisthøgskole i Oslo (1991-1993.) Hun har også en mastergrader i hhv i PR og strategisk kommunikasjonsledelse og innovasjon og strategisk forretningsutvikling fra Handelshøyskolen BI.
Grave har journalistisk erfaring blant annet fra NRK som reporter i Dagsrevyen og Morgennytt, og som programleder og reporter i Dagsnytt, NRK Alltid Nyheter og NRK Vestfold og Telemark (i perioden 1990 – 1999).
Hun har også hatt et årsvikariat i TV 2 Nyhetenes Oslo-redaksjon, og arbeidet fra 1999/2000 som prosjektutvikler og programleder i Dagbladet.nos web-tv-prosjekt, og en kort periode i avisens kulturavdeling, før hun begynte ved Ullevål universitetssykehus.
Før journaliststudiene arbeidet hun som frilansjournalist i det sørlige Afrika (1988–1989), og deretter som vikar og frilanser i norske nyhetsredaksjoner, parallelt med studier. | Tonje Grave (født 19. august 1968) er en norsk journalist, kommunikasjonsleder og leder som fra august 2022 har vært konsernsjef i Oslo Taxi. Før dette drev hun selskapet Grave Consulting og leverte kommunikasjons-, rådgivnings-, foredrag/undervisnings- og omsorgstjenester. I 2016 og 17 var Grave daglig leder i Prima omsorg og assistanse som tilbyr brukerstyrt personlig assistanse til mennesker med funksjonsnedsettelser. Grave arbeidet som kommunikasjonsdirektør ved Sunnaas sykehus HF fra 2014 til 2016. Fra 2009 til 2014 var hun kommunikasjonsdirektør ved Universitetet for miljø- og biovitenskap på Ås. Fra april 2005 til 2009 arbeidet hun som informasjonsdirektør ved Nasjonalbiblioteket, mens hun fra 2000-2005 var ansatt som informasjonssjef ved Ullevål universitetssykehus.
Hun har grunnfag i statsvitenskap og mediefag (fra henholdsvis Universitetet i Oslo (UiO) og MRDH) og er utdannet journalist ved Norsk journalisthøgskole i Oslo (1991-1993.) Hun har også en mastergrader i hhv i PR og strategisk kommunikasjonsledelse og innovasjon og strategisk forretningsutvikling fra Handelshøyskolen BI.
Grave har journalistisk erfaring blant annet fra NRK som reporter i Dagsrevyen og Morgennytt, og som programleder og reporter i Dagsnytt, NRK Alltid Nyheter og NRK Vestfold og Telemark (i perioden 1990 – 1999).
Hun har også hatt et årsvikariat i TV 2 Nyhetenes Oslo-redaksjon, og arbeidet fra 1999/2000 som prosjektutvikler og programleder i Dagbladet.nos web-tv-prosjekt, og en kort periode i avisens kulturavdeling, før hun begynte ved Ullevål universitetssykehus.
Før journaliststudiene arbeidet hun som frilansjournalist i det sørlige Afrika (1988–1989), og deretter som vikar og frilanser i norske nyhetsredaksjoner, parallelt med studier. | Tonje Grave (født 19. august 1968) er en norsk journalist, kommunikasjonsleder og leder som fra august 2022 har vært konsernsjef i Oslo Taxi. | 2,777 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Indias_Grand_Prix | 2023-02-04 | Indias Grand Prix | ['Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Formel 1-stubber', 'Kategori:Indias Grand Prix', 'Kategori:Normale stubber', 'Kategori:Stubber 2015-12'] | Indias Grand Prix er et Formel 1-løp som ble arrangert på Buddh International Circuit ved New Delhi i India fra 2011 til 2013.
| Indias Grand Prix er et Formel 1-løp som ble arrangert på Buddh International Circuit ved New Delhi i India fra 2011 til 2013.
== Vinnere ==
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Indian Grand Prix – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | | Bane = Buddh International Circuit | 2,778 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Daniel_Gosling | 2023-02-04 | Daniel Gosling | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Engelske fotballspillere', 'Kategori:Fotballspillere for AFC Bournemouth', 'Kategori:Fotballspillere for Blackpool FC', 'Kategori:Fotballspillere for Everton FC', 'Kategori:Fotballspillere for Newcastle United FC', 'Kategori:Fotballspillere for Plymouth Argyle FC', 'Kategori:Fotballspillere for Watford FC', 'Kategori:Fødsler 1. februar', 'Kategori:Fødsler i 1990', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Torbay', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Daniel Gosling (født 2. februar 1990) er en engelsk fotballspiller som spiller for Watford FC.Han har spilt på alderbestemte landslag for England.
| Daniel Gosling (født 2. februar 1990) er en engelsk fotballspiller som spiller for Watford FC.Han har spilt på alderbestemte landslag for England.
== Klubbfotball ==
=== Plymouth Argyle FC ===
Gosling begynte sin profesjonelle karriere hos Plymouth Argyle og debuterte på A-laget bare 16 år og 310 dager gammel, den 9. desember 2006 mot Hull City AFC, da han kom inn som innbytter for den skadede kapteinen Paul Wotton. Gosling sin debut fra start kom 1. nyttårdag i 2007 mot Southampton FC at Home Park.
I begynnelsen av mars 2007 var han en uke hos Premiership klubben Chelsea FC sammen med lagkameratene Luke Summerfield og Scott Sinclair.
=== Everton ===
Den 3. januar 2008 ble det kjent at Gosling skulle signere for Everton, bare dager etter at Evertons Lukas Jutkiewicz ble lånt ut til «the Pilgrims». Goslings overgang ble endelig dagen etter, og han fikk skjorte nr 32.Den 4. februar 2009, skårte Gosling et mål på overtid i det 118.minutt, som sikret seieren 1-0 i en omkamp i 4. runde i FA Cup på Goodison Park mot erkerivalene Liverpool
=== Newcastle ===
Den 22. juli 2010 ble det klart at Gosling skrev under på en fireårskontrakt med Newcastle United. Han gikk vederlagsfritt til klubben etter at spilleren ikke kom til enighet med Everton om en ny kontrakt.
=== Bournemouth ===
Etter et år på utlån til Blackpool i 2013-2014 signerte Gosling en fireårskontrakt med Bournemouth 16. mai 2014.
== Landslagsspill ==
Hans gode form i 2007 gjorde at han ble plukket ut til England U17 for kvalifiseringskampene for U17 europamesterskapet. Gosling ble også tatt med på U17-laget i selve mesterskapet i 2007 i Belgia. England fikk sølvmedalje i mesterskapet og kvalifiserte seg til U17 verdensmesterskapet, der Gosling også ble med på laget.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Daniel Gosling – FIFA
(en) Daniel Gosling – UEFA
(en) Daniel Gosling – Transfermarkt
(en) Daniel Gosling – WorldFootball.net
(en) Daniel Gosling – Soccerbase.com
(en) Daniel Gosling – Soccerway
(en) Daniel Gosling – FBref
(es) Daniel Gosling – as.com | | kamper4 = 14| mål4 = 2 | 2,779 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Strimmelen | 2023-02-04 | Strimmelen | ['Kategori:Artikler med koordinater', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Bergens historie', 'Kategori:Bosetninger i Bergen', 'Kategori:Houens fonds diplom', 'Kategori:Kulturminner i Bergen', 'Kategori:Årstad'] | Strimmelen er et boliganlegg på Landås i Årstad bydel i Bergen. Boligområdet omfatter Strimmelen 1–46 og Landåslien 15–31 og ligger i området hvor Strimmelen gård en gang lå.
| Strimmelen er et boliganlegg på Landås i Årstad bydel i Bergen. Boligområdet omfatter Strimmelen 1–46 og Landåslien 15–31 og ligger i området hvor Strimmelen gård en gang lå.
== Reguleringsplanen for Bergensdalens østlige del ==
Det var stor boligmangel i etterkrigstiden – rundt 8000 boliger manglet i Bergen. Landås bydel preges sterkt av boligbyggingen som skjedde i etterkrigstiden. Den mest omfattende reguleringsplanen for Landås var reguleringsplanen for Bergensdalens østlige del. Denne ble laget av arkitekt Harald Løkeland i 1951 og dette skulle være en idealby, en hageby med grøntareal, lys og luft. Området ble utbygget årene 1956–1961 og bebyggelsen preges av 3-4 etasjers boligblokker. Da reguleringsplanen for Bergensdalens østlige del ble laget ble området med Strimmelen holdt utenfor. For dette område ble holdt en arkitektkonkurranse hvor vilkåret var å skaffe minst 250 boliger.
== Strimmelen boliganlegg ==
Arkitektkonkurransen ble vunnet av arkitekt Halfdan B. Grieg. Vinnerutkast fra 1951 fikk plass til 337 boliger fordelt på tre 11-etasjers høyblokker, to 3-etasjers lavblokker og åtte 2-etasjers gavlhus. Boligprosjektet var den gang det største på Vestlandet. Halfdan Griegs vinnerutkast for boligbebyggelse på Strimmelen inkluderte både butikk, industri, barnehage, forsamlingslokaler og garasjer.
Utbyggingen av boligene ble satt i gang av Bergen kommune ved Strimmelen Borettslag. Prosjektet ble etter en tid overført til BOB – Bergen og Omegn Boligbyggelag. Strimmelen ble ferdig utbygd i 1958. Butikken i Strimmelen 1 ble tegnet av Grieg i 1957 og oppført av Bergen Samvirkelag.
== Utmerkelser ==
Det særegne boligområde preges av en vellykket gruppering av bygningsvolumer og terrengtilpasning. Anlegget fikk Det Nyttige Selskabs premie for god arkitektur i 1959. I 1961 ble boliganlegget Strimmelen, Landåslien/Natlandsveien, premiert med A. C. Houens fonds diplom.
Strimmelen er i dag markert som verneområde i Bergen kommunes kommunedelplanen for Landås.
== Eksterne lenker ==
Bergen byleksikon på nett, om Strimmelen
Strimmelen borettslags 50-årsskrift fra 2008 | Strimmelen er et boliganlegg på Landås i Årstad bydel i Bergen. Boligområdet omfatter Strimmelen 1–46 og Landåslien 15–31 og ligger i området hvor Strimmelen gård en gang lå. | 2,780 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Hans_Scheib | 2023-02-04 | Hans Scheib | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 10. juni', 'Kategori:Dødsfall i 1957', 'Kategori:Fødsler 28. juli', 'Kategori:Fødsler i 1905', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Berlin', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Tyske fotografer'] | Hans Scheib (født 28. juli 1905 i Berlin, død 10. juni 1957) var en tysk filmfotograf som hovedsakelig laget filmer i Tyskland og Spania, men også fotograferte Eli Sjursdotter i 1938.
| Hans Scheib (født 28. juli 1905 i Berlin, død 10. juni 1957) var en tysk filmfotograf som hovedsakelig laget filmer i Tyskland og Spania, men også fotograferte Eli Sjursdotter i 1938.
== Filmografi ==
1948 – Póker de ases
1947 – La Calumniada
1947 – Los Mandamientos de la Ley de Dios
1947 – El Real palacio de Aranjuez
1946 – El Emperador del mundo
1946 – La Santa Misa
1946 – La virgen, capitana de nuestra historia
1946 – La Iglesia Católica
1946 – Las Oraciones: El Avemaría, la Salve, el Rosario
1946 – Las Oraciones: El Padrenuestro, el Credo
1946 – Los Sacramentos: Bautismo y Confirmación
1946 – Los Sacramentos: La Eucaristía
1946 – Los Sacramentos: Orden Sacerdotal y Matrimonio
1946 – Los sacramentos: Penitencia y Extremaunción
1945 – El destino se disculpa
1944 – Arribada forzosa
1943 – El abanderado
1943 – Schottis
1943 – Forja de almas
1943 – La sévillane
1943 – La Patria chica
1942 – ¿Por qué vivir tristes?
1941 – El crucero Baleares
1941 – Bali - Kleinod der Südsee
1940 – Los hijos de la noche
1940 – Rápteme usted
1939 – Los Cuatro robinsones
1939 – La Canción de Aixa
1939 – La marquesona
1938 – Eli Sjursdotter
1938 – Olympia 1. Teil - Fest der Völker (ikke kreditert)
1938 – Olympia 2. Teil - Fest der Schönheit (ikke kreditert)
1938 – Mariquilla Terremoto
1934 – Palos brudefærd
1933 – Insel der Dämonen
1929 – Z dnia na dzien
1929 – Die Frau, nach der man sich sehnt
1928 – Der Herzensphotograph
1928 – Revolutionshochzeit
1927 – Bilderbogen der Ehe
1924 – Die Stimme des Herzens
1924 – Ein Traum vom Glück
1924 – Nanon
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Hans Scheib på Internet Movie Database
(sv) Hans Scheib i Svensk Filmdatabas
(da) Hans Scheib på Filmdatabasen
(da) Hans Scheib på danskefilm.dk
(en) Hans Scheib hos The Movie Database | Hans Scheib (født 28. juli 1905 i Berlin, død 10. | 2,781 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Emilie_Rotter | 2023-02-04 | Emilie Rotter | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor idrettsgren hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler i skøytesportprosjektet', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Ungarn under Vinter-OL 1932', 'Kategori:Deltakere for Ungarn under Vinter-OL 1936', 'Kategori:Dødsfall 28. januar', 'Kategori:Dødsfall i 2003', 'Kategori:Fødsler 8. september', 'Kategori:Fødsler i 1906', 'Kategori:Kunstløpere under Vinter-OL 1932', 'Kategori:Kunstløpere under Vinter-OL 1936', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Medaljevinnere under Vinter-OL 1932', 'Kategori:Medaljevinnere under Vinter-OL 1936', 'Kategori:Olympiske bronsemedaljevinnere for Ungarn', 'Kategori:Olympiske medaljevinnere i kunstløp', 'Kategori:Personer fra Budapest', 'Kategori:Ungarske kunstløpere', 'Kategori:Verdensmestere i kunstløp'] | Emilie Rotter (født 8. september 1906 i Budapest, død 28. januar 2003) var en ungarsk kunstløper som deltok i de olympiske vinterleker 1932 i Lake Placid og 1936 i Garmisch-Partenkirchen
Rotter vant en olympisk bronsemedalje i kunstløp i Vinter-OL 1932 i Lake Placid. Hun kom på tredjeplass i parløp med László Szollás, bak det franske paret Pierre Brunet / Andrée Brunet og Sherwin Badger / Beatrix Loughran fra USA.
Fire år senere, i Vinter-OL 1936 i Garmisch-Partenkirchen vant de sin andre olympiske bronsemedalje i parløp.
Rotter og Szollas ble verdensmester i parløp fem ganger i perioden 1931 til 1936.
| Emilie Rotter (født 8. september 1906 i Budapest, død 28. januar 2003) var en ungarsk kunstløper som deltok i de olympiske vinterleker 1932 i Lake Placid og 1936 i Garmisch-Partenkirchen
Rotter vant en olympisk bronsemedalje i kunstløp i Vinter-OL 1932 i Lake Placid. Hun kom på tredjeplass i parløp med László Szollás, bak det franske paret Pierre Brunet / Andrée Brunet og Sherwin Badger / Beatrix Loughran fra USA.
Fire år senere, i Vinter-OL 1936 i Garmisch-Partenkirchen vant de sin andre olympiske bronsemedalje i parløp.
Rotter og Szollas ble verdensmester i parløp fem ganger i perioden 1931 til 1936.
== OL-medaljer ==
1932 Lake Placid - Bronse i kunstløp, parløp (sammen med László Szollás)
1936 Garmisch-Partenkirchen - Bronse i kunstløp, parløp (sammen med László Szollás)
== VM-medaljer ==
VM 1931 Berlin - Gull i kunstløp, parløp (sammen med László Szollás)
VM 1933 Stockholm - Gull i kunstløp, parløp (sammen med László Szollás)
VM 1934 Helsingfors - Gull i kunstløp, parløp (sammen med László Szollás)
VM 1935 Budapest - Gull i kunstløp, parløp (sammen med László Szollás)
VM 1932 Montréal - Sølv i kunstløp, parløp (sammen med László Szollás)
== Eksterne lenker ==
(en) Emilie Rotter – Olympedia
(en) Emilie Rotter – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert) | Emilie Rotter (født 8. september 1906 i Budapest, død 28. | 2,782 |
https://no.wikipedia.org/wiki/L%C3%A1szl%C3%B3_Szoll%C3%A1s | 2023-02-04 | László Szollás | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor idrettsgren hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler i skøytesportprosjektet', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Ungarn under Vinter-OL 1932', 'Kategori:Deltakere for Ungarn under Vinter-OL 1936', 'Kategori:Dødsfall 4. oktober', 'Kategori:Dødsfall i 1980', 'Kategori:Fødsler 13. november', 'Kategori:Fødsler i 1907', 'Kategori:Kunstløpere under Vinter-OL 1932', 'Kategori:Kunstløpere under Vinter-OL 1936', 'Kategori:Medaljevinnere under Vinter-OL 1932', 'Kategori:Medaljevinnere under Vinter-OL 1936', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Olympiske bronsemedaljevinnere for Ungarn', 'Kategori:Olympiske medaljevinnere i kunstløp', 'Kategori:Personer fra Budapest', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Ungarske kunstløpere', 'Kategori:Verdensmestere i kunstløp'] | László Szollás (født 13. november 1907 i Budapest, død 4. oktober 1980 i Budapest) var en ungarsk kunstløper som deltok i de olympiske vinterleker 1932 i Lake Placid og 1936 i Garmisch-Partenkirchen
Szollás vant en olympisk bronsemedalje i kunstløp under Vinter-OL 1932 i Lake Placid. Han kom på tredjeplass i parløp med Emilie Rotter, bak det franske paret Pierre Brunet / Andrée Brunet og Sherwin Badger / Beatrix Loughran fra USA.
Fire år senere, under Vinter-OL 1936 i Garmisch-Partenkirchen vant de sin andre olympiske bronsemedalje i parløp.
Szollas og Rotter ble verdensmester i parløp fem ganger i perioden 1931 til 1936.
| László Szollás (født 13. november 1907 i Budapest, død 4. oktober 1980 i Budapest) var en ungarsk kunstløper som deltok i de olympiske vinterleker 1932 i Lake Placid og 1936 i Garmisch-Partenkirchen
Szollás vant en olympisk bronsemedalje i kunstløp under Vinter-OL 1932 i Lake Placid. Han kom på tredjeplass i parløp med Emilie Rotter, bak det franske paret Pierre Brunet / Andrée Brunet og Sherwin Badger / Beatrix Loughran fra USA.
Fire år senere, under Vinter-OL 1936 i Garmisch-Partenkirchen vant de sin andre olympiske bronsemedalje i parløp.
Szollas og Rotter ble verdensmester i parløp fem ganger i perioden 1931 til 1936.
== OL-medaljer ==
1932 Lake Placid - Bronse i kunstløp, parløp (sammen med Emilie Rotter)
1936 Garmisch-Partenkirchen - Bronse i kunstløp, parløp (sammen med Emilie Rotter)
== VM-medaljer ==
VM 1931 Berlin - Gull i kunstløp, parløp (sammen med Emilie Rotter)
VM 1933 Stockholm - Gull i kunstløp, parløp (sammen med Emilie Rotter)
VM 1934 Helsingfors - Gull i kunstløp, parløp (sammen med Emilie Rotter)
VM 1935 Budapest - Gull i kunstløp, parløp (sammen med Emilie Rotter)
VM 1932 Montréal - Sølv i kunstløp, parløp (sammen med Emilie Rotter)
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) László Szollás – Olympedia
(en) László Szollás – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert) | László Szollás (født 13. november 1907 i Budapest, død 4. | 2,783 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Olympiske_vinterleker | 2023-02-04 | Olympiske vinterleker | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:OL-relaterte lister', 'Kategori:Vinter-OL'] | De olympiske vinterleker er en stor internasjonal multisportskonkurranse som arrangeres hvert fjerde år i sammenheng med Den internasjonale olympiske komités tradisjon med de olympiske leker.
| De olympiske vinterleker er en stor internasjonal multisportskonkurranse som arrangeres hvert fjerde år i sammenheng med Den internasjonale olympiske komités tradisjon med de olympiske leker.
== Historie ==
Det var allerede avholdt konkurranser i vinteridretter i Sommer-OL 1908 i London (kunstløp) og Sommer-OL 1920 i Antwerpen (kunstløp og ishockey). Den internasjonale olympiske komité (IOK) drøftet innføring av vintersport i de olympiske leker på den 7. olympiske kongress i Lausanne i Sveits 2.- 7. juni 1921. Det var blandede meninger, der de mellomeuropeiske landene var positive mens de nordiske landene var skeptiske. Særlig Sverige, Norge og Finland forsøkte å stoppe innføringen av olympiske vinterleker, da de fryktet at dette ville være til skade for De nordiske lekene, Holmenkollrennene og Lahtisspelen. IOK besluttet at de ville støtte et arrangement i forbindelse med Sommer-OL 1924 i Paris, en «Internasjonal vintersportsuke» (fransk: Semaine Internationale des Sports d'Hiver) i Chamonix i Frankrike fra 25. januar til 5. februar 1924. Konkurransene ble organisert av Frankrikes nasjonale olympiske komité.
Vintersportsuken ble sett på som meget vellykket både sportslig og arrangementsmessig. På den 8. olympiske kongress i Praha i Tsjekkoslovakia i 1925 var det derfor stor enighet om at IOK skulle innføre egne olympiske vinterleker, uavhengig av sommerlekene. Innføring av olympiske vinterleker ble behandlet på IOKs 24. sesjon i Lisboa i Portugal, og 6. mai 1926 ble dette vedtatt. Senere samme dag ble først St. Moritz valgt som vertsby for Vinter-OL 1928, og straks etter vedtok IOK et forslag om å gi vintersportsuken i Chamonix i 1924 status som de første olympiske vinterleker, med 21 stemmer for og 2 stemmer mot.
De olympiske vinterlekene ble arrangert hvert fjerde år fra 1924 til 1936, mens Vinter-OL 1940 og Vinter-OL 1944 ble avlyst grunnet andre verdenskrig. I motsetning til sommerlekene blir ikke de avlyste vinterlekene tatt med i den offisielle nummereringen med romertall. Fra 1948 fortsatte lekene å bli arrangert hvert fjerde år helt frem til 1992, da ble syklusen forskjøvet slik at vinterlekene og sommerlekene ikke lenger arrangeres samme år. De neste vinterlekene ble derfor arrangert allerede i 1994. Siden den gang har lekene igjen blitt arrangert med fire års mellomrom.
En rekke land har arrangert de olympiske vinterlekene gjennom tidene. USA har arrangert lekene fire ganger (i 1932, 1960, 1980 og 2002), mens Frankrike har arrangert lekene tre ganger (1924, 1968 og 1992). Seks land har dessuten avholdt lekene to ganger, Sveits (1928 og 1948), Norge (1952 og 1994), Italia (1956 og 2006), Østerrike (1964 og 1976), Japan (1972 og 1998) og Canada (1988 og 2010). De olympiske vinterlekene ble i 2014 avholdt i Sotsji, første gang Russland arrangerte lekene. Pyeongchang i Sør-Korea arrangerte lekene i 2018, og Beijing i Kina arrangerte i 2022. Milano og Cortina d'Ampezzo er valgt til arrangør av vinterlekene i 2026.
== Arrangørbyer ==
== Idretter ==
Det konkurreres i følgende idretter (per 2018):
Tallene i tabellen indikerer hvor mange øvelser det er arrangert i hver idrettsgren i de respektive lekene. En stjerne i tabellen angir leker hvor grenen har vært demonstrasjonssport.
Tre av de sju idrettene består av flere disipliner. Disipliner under samme idrett er sortert under samme farge: Bobsleigh — Skøyter — Ski
== Medaljefordeling ==
Tabellen er i samsvar med den offisielle medaljedatabasen til Den internasjonale olympiske komité (IOK).
IOK anerkjenner ingen nasjonsvis fordeling av medaljer, men sports-statistikere og publikum forøvrig holder oversikten over dette. Medaljer vunnet i kunstløp under Sommer-OL 1908 og Sommer-OL 1920, samt ishockey under sommer-OL 1920 er ikke med i denne tabellen, da de er ført under medaljefordelingen for sommerlekene. Kursiv skrift angir nasjoner som ikke lenger eksisterer.
Oppdatert per Vinter-OL 2022
Fotnoter
Mellom 1924–1952 og fra og med 1992. Ikke inkludert medaljer vunnet av Det forente Tyskland (EUA) i tiden 1956–1964, eller medaljer vunnet av Øst-Tyskland (GDR) eller Vest-Tyskland (FRG) i perioden 1968 til 1988.
Mellom 1952–1988. Ikke medregnet medaljer vunnet av Samveldet av uavhengige stater (EUN) i 1992, heller ikke medaljer vunnet av tidligere sovjetrepublikker med egen tropp.
Medaljer vunnet fra og med 1994. Ikke inkludert medaljer vunnet av Sovjetunionen (URS), Samveldet av uavhengige stater (EUN), Olympiske utøvere fra Russland (OAR) eller ROC.
Medaljer vunnet mellom 1968 og 1988. Ikke inkludert medaljer vunnet av Tyskland (GER).
Medaljer vunnet mellom 1968 og 1988. Ikke inkludert medaljer vunnet av Tyskland (GER).
Fra og med 1994. Ikke inkludert medaljer vunnet av Tsjekkoslovakia (TCH).
Sammenslått lag av 12 tidligere sojvetrepublikker i 1992. Inkluderer ikke medaljer vunnet av Sovjetunionen (URS) eller Russland (RUS).
Samlet tysk tropp perioden 1956–1964 bestående av Øst- og Vest-Tyskland. Ikke inkludert medaljer vunnet av Tyskland (GER).
RUSADA, Russlands antidopingbyrå, ble suspendert i desember 2019. Russiske utøvere som ble godkjent av IOK fikk delta i Vinter-OL 2022 som ROC (forkortelse for Russian Olympic Committee).
I perioden 1924–1992. Ikke inkludert medaljer vunnet av Tsjekkia (CZE) eller Slovakia (SVK).
Russlands olympiske komité ble suspendert før Vinter-OL 2018, men russiske utøvere som ble godkjent av IOK fikk delta som Olympiske utøvere fra Russland (OAR).
== Se også ==
Liste over norske flaggbærere i de olympiske vinterleker
Olympiske leker
Olympiske sommerleker
Ungdoms-OL
Vinter-OL for ungdom
Sommer-OL for ungdom
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
«Hyller norsk OL-innsats» NRK.NO, 25. februar 2010
«Is America Really Ahead in the Olympic Medal Count?» The Atlantic, 26. februar 2010
«How Norway Won the Winter Olympics» The Aspen Institute, 27. februar 2018 | Østerrike under Vinter-OL 1936. Seksti sportsutøvere fra Østerrike, femti menn og ti kvinner, deltok i åtte sporter under Vinter-OL 1936 i Garmisch-Partenkirchen. | 2,784 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Die_Prinzen | 2023-02-04 | Die Prinzen | ['Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Etableringer i 1987', 'Kategori:Musikkstubber', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2019-09', 'Kategori:Tyske musikkgrupper'] | Die Prinzen er ei tysk a cappella-gruppe fra Leipzig som ble opprettet i 1987. De har hatt store slagere som Milionär, Deutschland, Alles Nur Geklaut og Gabi und Klaus.
Tekstene deres er ofte humoristiske med kritikk av den tyske regjering og politikk.
Gruppen består av Sebastian Krumbiegel, Tobias Künzel, Wolfgang Lenk, Jens Sembdner, Henri Schmidt, Mathias Dietrich og Ali Zieme.
| Die Prinzen er ei tysk a cappella-gruppe fra Leipzig som ble opprettet i 1987. De har hatt store slagere som Milionär, Deutschland, Alles Nur Geklaut og Gabi und Klaus.
Tekstene deres er ofte humoristiske med kritikk av den tyske regjering og politikk.
Gruppen består av Sebastian Krumbiegel, Tobias Künzel, Wolfgang Lenk, Jens Sembdner, Henri Schmidt, Mathias Dietrich og Ali Zieme.
== Eksterne lenker ==
(de) Offisielt nettsted
(en) Die Prinzen – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Die Prinzen – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Die Prinzen på Apple Music
(en) Die Prinzen på Discogs
(en) Die Prinzen på MusicBrainz
(en) Die Prinzen på Spotify
(en) Die Prinzen på Songkick
(en) Die Prinzen på AllMusic | Die Prinzen er ei tysk a cappella-gruppe fra Leipzig som ble opprettet i 1987. De har hatt store slagere som Milionär, Deutschland, Alles Nur Geklaut og Gabi und Klaus. | 2,785 |
https://no.wikipedia.org/wiki/L%C3%B8ven_(sjakk%C3%A5pning) | 2023-02-04 | Løven (sjakkåpning) | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sjakkåpninger'] | Løven, eller «den sorte løven», er en sort sjakkåpning som kan spilles uavhengig av hva hvit spiller. Åpningens trekk er (med et eksempel på hvits trekk)
1. e4 d6
2. d4 Sf6
3. Sc3 Sbd7 (diagram 1)Først ved hvits fjerde trekk må sort velge en variant. Det finnes tre hovedvarianter; Løvens hule, Løvens klør, og Løvens hode. I tillegg finnes tre andre sidevarianter; Løvens brøl, Løvens gjesp, og Løvens gap.
| Løven, eller «den sorte løven», er en sort sjakkåpning som kan spilles uavhengig av hva hvit spiller. Åpningens trekk er (med et eksempel på hvits trekk)
1. e4 d6
2. d4 Sf6
3. Sc3 Sbd7 (diagram 1)Først ved hvits fjerde trekk må sort velge en variant. Det finnes tre hovedvarianter; Løvens hule, Løvens klør, og Løvens hode. I tillegg finnes tre andre sidevarianter; Løvens brøl, Løvens gjesp, og Løvens gap.
== Hovedvarianter ==
=== Løvens hule ===
Løvens hule er en variasjon som følger etter hvits trekk 4.f4. Hvit får en sterk posisjon i senter med hele tre bønder i spill. Åpningen kan minne om en variasjon av Pirc. Sorts svar på 4.f4 i denne varianten er 4...e5.
1. e4 d6
2. d4 Sf6
3. Sc3 Sbd7
4. f4 e5 (diagram 2)Fra denne stillingen følger to varianter avhengig av om hvit tar bonden på e5 eller ei. Dersom hvit spiller 5.dxe5 følger
5. dxe5 dxe5
6. fxe5 Sxe5
7. Dxd8+ Kxd8Dersom hvit i stedet spiller 5.Sf3 finnes flere varianter for sort. Mange mener at sort nå er nødt til å ta hvits bonde.
5. Sf3 exd4hvorpå hvit kan svare med enten 6.Sxd4 eller 6.Dxd4.
Hvis sort velger å ikke ta bonden finnes følgende linjer:
5. Sf3 c6
6. dxe5 dxe5hvor hvit kan spille 7.fxe5, 7.Sxe5, eller 7.Lc4.
Andre varianter inkluderer et løperflytt i trekk 6. 6.Le2, 6.Ld3, 6.Lc4, eller 6.Le3
=== Løvens klør ===
Løvens klør er en variant som følger etter hvits trekk 4.Sf3. Dette er den mest aggressive og minst forutsigbare varianten av løven, noe som gjør den til en favoritt blant dem som spiller denne åpningen. Sort rokerer ikke i denne varianten. Sorts svar på 4.Sf3 i denne varianten er også 4...e5.
1. e4 d6
2. d4 Sf6
3. Sc3 Sbd7
4. Sf3 e5 (diagram 3)Fra denne stillingen følger to varianter.
5. Le2 Le7
6. O-O c6i denne varianten er det vanlig for sort å spille 7...h6 for å forhindre at hvit får en binding på sorts springer på f6.
Alternativt 5. Lc4. Etter dette trekket finnes to hovedalternativ for sort.
5. Lc4 h6
6. O-O c6
7. a4 Dc7
8. b3?! Sb6!eller
5. Lc4 Le7
6. O-O h6hvorpå 7...c6 er vanlig for å forhindre hvit å komme med springeren til den gode posisjonen d5. Om sort i stedet spiller 6...O-O ender man opp i varianten Løvens hode.
=== Løvens hode ===
Løvens hode er en variasjon som følger etter trekkene 4.Sf3 e5 5.Lc4 Le7 6. O-O O-O. Dette er en åpning for de litt forsiktige, kongen rokere inn i trygghet. Denne varianten har flest sidevarianter av alle i Løven. Posisjonen er svært skarp og komplisert. Strategiske og posisjonelle spillere spiller gjerne denne varianten.
1. e4 d6
2. d4 Sf6
3. Sc3 Sbd7
4. Sf3 e5
5. Lc4 Le7
6. O-O O-O (diagram 4)På grunn av de mange sidevariantene er det vanskelig å definere en hovelinje i denne varianten. Det er vanlig for sort å legge inn trekket 7...c6 for å hindre hvits springer å komme inn på d5.
Under følger et eksempel på hvordan en av linjene i denne åpningsvarianten kan forløpe seg.
7. De2 exd4!
8. Sxd4 Se5
9. Lb3 c5
10. Sf5 Lxf5
11. exf5 Dd7!
== Sidevarianter ==
Disse variantene listes bare opp for ordens skyld. De er lite brukt, men kan være greie å kjenne til.
I varianten Løvens brøl ofrer hvit sin løper på f7 i håp om et kongeangrep.
I varianten Løvens gjesp spilles 3...e5.
I varianten Løvens gap spiller hvit f3 og g4.
== Eksterne lenker ==
En side om Løven | Løven, eller «den sorte løven», er en sort sjakkåpning som kan spilles uavhengig av hva hvit spiller. Åpningens trekk er (med et eksempel på hvits trekk) | 2,786 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Mathis_Bolly | 2023-02-04 | Mathis Bolly | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fotballspillere for Düsseldorfer TSV Fortuna 1895', 'Kategori:Fotballspillere for Holmlia SK', 'Kategori:Fotballspillere for Lillestrøm SK', 'Kategori:Fotballspillere for Molde FK', 'Kategori:Fotballspillere for Oppsal IF', 'Kategori:Fotballspillere for SpVgg Greuther Fürth', 'Kategori:Fotballspillere for Stabæk Fotball', 'Kategori:Fødsler 14. november', 'Kategori:Fødsler i 1990', 'Kategori:Ivorianske fotballspillere', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Nordmenn av ivoriansk opphav', 'Kategori:Norske fotballspillere', 'Kategori:Norske fotballspillere i Tyskland', 'Kategori:Personer fra Oslo', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Spillere i Fotball-VM 2014', 'Kategori:Utenlandske fotballspillere i Norge'] | Mathis Gazoa Kippersund Bolly (født 14. november 1990) er en norsk-ivoriansk fotballspiller som fra den 31. desember 2022 er klubbløs.
Fra 2008 til begynnelsen av januar 2013 spilte Bolly for Lillestrøm. Han kom da fra spill for juniorlaget til Holmlia.
Bolly spilte fotball for Lyn og Oppsal i de aldersbestemte klassene før familien flyttet til Holmlia. Han har norsk mor og far fra Elfenbenskysten.
I 2006 begynte han på idrettsfag ved Bjerke videregående skole på Linderud i Oslo. I 2008 ble han hentet til juniorlaget til LSK. Han spilte noen juniorkamper for LSK, men kom seg raskt inn på rekruttlaget i andre divisjon, og fikk fast plass på der.
Bolly debuterte for LSKs A-lag den 1. september 2008 i eliteserien, da han i det 90. spilleminutt kom inn som reserve for Karim Essediri i hjemmekampen mot Stabæk. I februar 2009 ble han tatt ut til Norges U19-landslags vinterturnering på La Manga.Den 2. januar 2013 ble Bolly klar for den tyske Bundesliga-klubben Fortuna Düsseldorf, hvor han skrev under på en avtale med en varighet på 3,5 år.
| Mathis Gazoa Kippersund Bolly (født 14. november 1990) er en norsk-ivoriansk fotballspiller som fra den 31. desember 2022 er klubbløs.
Fra 2008 til begynnelsen av januar 2013 spilte Bolly for Lillestrøm. Han kom da fra spill for juniorlaget til Holmlia.
Bolly spilte fotball for Lyn og Oppsal i de aldersbestemte klassene før familien flyttet til Holmlia. Han har norsk mor og far fra Elfenbenskysten.
I 2006 begynte han på idrettsfag ved Bjerke videregående skole på Linderud i Oslo. I 2008 ble han hentet til juniorlaget til LSK. Han spilte noen juniorkamper for LSK, men kom seg raskt inn på rekruttlaget i andre divisjon, og fikk fast plass på der.
Bolly debuterte for LSKs A-lag den 1. september 2008 i eliteserien, da han i det 90. spilleminutt kom inn som reserve for Karim Essediri i hjemmekampen mot Stabæk. I februar 2009 ble han tatt ut til Norges U19-landslags vinterturnering på La Manga.Den 2. januar 2013 ble Bolly klar for den tyske Bundesliga-klubben Fortuna Düsseldorf, hvor han skrev under på en avtale med en varighet på 3,5 år.
== Se også ==
Liste over kjente elever ved Bjerke videregående skole
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Mathis Bolly – FIFA
(en) Mathis Bolly – Transfermarkt
(en) Mathis Bolly – national-football-teams.com
(en) Mathis Bolly – WorldFootball.net
(en) Mathis Bolly – FootballDatabase.eu
(de) Mathis Bolly – fussballdaten.de
(en) Mathis Bolly – Soccerway
(no) Mathis Bolly – Norges Fotballforbund
(en) Mathis Bolly – FBref
(es) Mathis Bolly – as.com
Kanari-fansen.no: Spillerprofil på Kanaripedia | | ungdomsår2 = | ungdomsklubb2 = | 2,787 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Faure_Gnassingb%C3%A9 | 2023-02-04 | Faure Gnassingbé | ['Kategori:Artikler hvor akademisk grad hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor far hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor parti hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor søsken hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 6. juni', 'Kategori:Fødsler i 1966', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra regionen Maritime i Togo', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Togos presidenter'] | Faure Gnassingbé (født 6. juni 1966) er politiker og utdannet økonom i Togo. Han er sønnen til den tidligere presidenten Gnassingbé Eyadéma.
Han ble medlem i togolesiske parlamentetet i 1998. I 2002 skrev faren hans under på en lov som gjorde det mulig for sønnen hans å overta som president etter ham.
To dager etter at faren døde i februar 2005 utnevnte Gnassingbé seg til president med støtte fra det militære. Etter sterkt internasjonalt press måtte han trekke seg og godta et nyvalg. Etter valget ble han erklært som vinner men opposisjonen i landet nektet å godta valgresultatet. Formelt overtok han som president i mai 2005.
I oktober 2021 mottok Faure Gnassingbé "HeForShe" -utmerkelsen fra UN Women fredag for sin politikk for å fremme kvinner, og likestilling og likestilling, kunngjorde regjeringsportalen République Togolaise. HeForShe (Lui pour Elle) er en global solidaritetsbevegelse ledet av UN Women for større likestilling og likestilling. Fredag mottok HeForShe -skillet fra UN Women, for sin politikk for å fremme kvinner, og likestilling og likestilling, kunngjør regjeringsportalen Togolesisk republikk. HeForShe (Him for Her) er en global solidaritetsbevegelse ledet av UN Women for større likestilling og likestilling.
| Faure Gnassingbé (født 6. juni 1966) er politiker og utdannet økonom i Togo. Han er sønnen til den tidligere presidenten Gnassingbé Eyadéma.
Han ble medlem i togolesiske parlamentetet i 1998. I 2002 skrev faren hans under på en lov som gjorde det mulig for sønnen hans å overta som president etter ham.
To dager etter at faren døde i februar 2005 utnevnte Gnassingbé seg til president med støtte fra det militære. Etter sterkt internasjonalt press måtte han trekke seg og godta et nyvalg. Etter valget ble han erklært som vinner men opposisjonen i landet nektet å godta valgresultatet. Formelt overtok han som president i mai 2005.
I oktober 2021 mottok Faure Gnassingbé "HeForShe" -utmerkelsen fra UN Women fredag for sin politikk for å fremme kvinner, og likestilling og likestilling, kunngjorde regjeringsportalen République Togolaise. HeForShe (Lui pour Elle) er en global solidaritetsbevegelse ledet av UN Women for større likestilling og likestilling. Fredag mottok HeForShe -skillet fra UN Women, for sin politikk for å fremme kvinner, og likestilling og likestilling, kunngjør regjeringsportalen Togolesisk republikk. HeForShe (Him for Her) er en global solidaritetsbevegelse ledet av UN Women for større likestilling og likestilling.
== Referanser == | Faure Gnassingbé (født 6. juni 1966) er politiker og utdannet økonom i Togo. | 2,788 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Store_halvakse | 2023-02-04 | Store halvakse | ['Kategori:Artikler i astronomiprosjektet', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med seksjoner som behøver utvidelse', 'Kategori:Baner', 'Kategori:Kjeglesnitt', 'Kategori:Kurver'] | Den store halvakse er innen geometri brukt til å beskrive dimensjonene til ellipser og hyperbler.
| Den store halvakse er innen geometri brukt til å beskrive dimensjonene til ellipser og hyperbler.
== Ellipse ==
Hovedaksen eller storeaksen i en ellipse er den største diameteren, det vil si en linje som går gjennom senteret og begge brennpunktene og som ender i de to punktene på ellipsen som er lengst fra hverandre. Den store halvaksen er halvparten av hovedaksen og strekker seg fra ellipsens sentrum, gjennom ett brennpunkt og ut til ellipsens periferi. For en sirkel, som er et spesialtilfelle av en ellipse, er den store halvaksen det samme som radiusen i sirkelen.
Den store halvaksens lengde
a
{\displaystyle a}
er relatert til den lille halvaksen
b
{\displaystyle b}
gjennom eksentrisiteten
e
{\displaystyle e}
og halve latus rectum
ℓ
{\displaystyle \ell }
som følger:
b
=
a
1
−
e
2
,
{\displaystyle b=a{\sqrt {1-e^{2}}},\,}
ℓ
=
a
(
1
−
e
2
)
,
{\displaystyle \ell =a(1-e^{2}),\,}
a
ℓ
=
b
2
.
{\displaystyle a\ell =b^{2}.\,}
En parabel kan dannes som grensen til en rekke av ellipser når ett brennpunkt holdes konstant og det andre flyttes vilkårlig lengre bort mens
ℓ
{\displaystyle \ell }
holdes konstant. Da vil
a
{\displaystyle a\,\!}
og
b
{\displaystyle b\,\!}
gå mot uendelig, og
a
{\displaystyle a}
raskere enn
b
{\displaystyle b}
.
Den store halvaksen er middelverdien av den minste og største avstanden fra ett brennpunkt til ellipsens periferi. Hvis man bruker polarkoordinater, og holder ett brennpunkt i origo og den andre på den positive x-aksen, får man:
r
(
1
−
e
cos
θ
)
=
ℓ
.
{\displaystyle r(1-e\cos \theta )=\ell .\,}
Middelverdien av
r
=
ℓ
1
+
e
{\displaystyle r={\ell \over {1+e}}\,\!}
og
r
=
ℓ
1
−
e
{\displaystyle r={\ell \over {1-e}}\,\!}
blir da:
a
=
ℓ
1
−
e
2
.
{\displaystyle a={\ell \over 1-e^{2}}.\,}
== Hyperbel ==
Den store halvaksen, eller halve førsteaksen, i en hyperbel er halvparten av den minste avstanden mellom de to grenene. Hvis den store halvaksen er orienteret i x-retning og har lengde
a
{\displaystyle a}
er:
(
x
−
h
)
2
a
2
−
(
y
−
k
)
2
b
2
=
1.
{\displaystyle {\frac {\left(x-h\right)^{2}}{a^{2}}}-{\frac {\left(y-k\right)^{2}}{b^{2}}}=1.}
Uttrykt med halve latus rectum og eksentrisiteten har man:
a
=
ℓ
e
2
−
1
.
{\displaystyle a={\ell \over e^{2}-1}.}
== Astronomi ==
== Eksterne lenker ==
Store og lille halvakse i en ellipse, interaktiv animasjon | Den store halvakse er innen geometri brukt til å beskrive dimensjonene til ellipser og hyperbler. | 2,789 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Zhoushan | 2023-02-04 | Zhoushan | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Byprefekturer i Zhejiang'] | Zhoushan (kinesisk: 舟山; pinyin: Zhōushān) er et byprefektur i provinsen Zhejiang i det østre Kina, som omfatter Zhoushanøyene utenfor provinsens nordøstre kyst. Det sentrale Zhoushan, før kjent som Dinghai, hadde 169 761 innbyggere ved folketellingen i 2000, med totalt én million innbyggere i hele byprefekturet som administreres. Byprefekturet er provinsens minste, både av areal og innbyggertall.
| Zhoushan (kinesisk: 舟山; pinyin: Zhōushān) er et byprefektur i provinsen Zhejiang i det østre Kina, som omfatter Zhoushanøyene utenfor provinsens nordøstre kyst. Det sentrale Zhoushan, før kjent som Dinghai, hadde 169 761 innbyggere ved folketellingen i 2000, med totalt én million innbyggere i hele byprefekturet som administreres. Byprefekturet er provinsens minste, både av areal og innbyggertall.
== Administrativ inndeling ==
Zhoushans byprefektur er inndelt i to bydistrikter og to fylker.
Zhoushans to bydistrikter hadde totalt 715 685 innbyggere i år 2000, på et areal på 1 028 kvadratkilometer.Zhoushans byprefektur omfatter ikke bare det sentrale Zhoushan, men også et antall andre større eller mindre byer. Det sentrale Zhoushan er inndelt i fire gateområder (jiedao) som hadde totalt 169 761 innbyggere i år 2000. Andre større steder er Shenjiamen (også kjent som Putuo) med 146 788 innbyggere samme år, og Gaoting (71 863 innbyggere).
== Historie ==
Zhoushan har lenge vært et viktig handelssted i Kinas sjøhandel. Under første opiumkrig (1839–1842) ble øya okkupert av admiral Charles Elliot og ble ikke tilbakelevert før i 1846, da Qing-regjeringen hadde utbetalt krigsskadeerstatning i pakt med Nanjingtraktaten.
== Samferdsel ==
Kinas riksvei 329 går gjennom området, fra Hangzhou via Shaoxing og Ningbo til Putuo på Zhoushanøyene.
Den lange hengebroen Xuhoumenbroen (riksvei 329) er i byprefekturet. Den var Kinas lengste hengebro da den ble åpnet for trafikk i 2008, og inngår i en serie på fem broer som – når de alle er ferdige – gir Zhoushanøyene fastlandsforbindelse.
== Referanser == | Zhoushan (kinesisk: 舟山; pinyin: Zhōushān) er et byprefektur i provinsen Zhejiang i det østre Kina, som omfatter Zhoushanøyene utenfor provinsens nordøstre kyst. Det sentrale Zhoushan, før kjent som Dinghai, hadde 169 761 innbyggere ved folketellingen i 2000, med totalt én million innbyggere i hele byprefekturet som administreres. | 2,790 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Putuo | 2023-02-04 | Putuo | ['Kategori:Pekere'] | Putuo kan være:
Bydistriktet Putuo i Shanghai i Folkerepublikken Kina;
Bydistriktet Putuo i byprefekturet Zhoushan i provinsen Zhejiang i Kina. | Putuo kan være:
Bydistriktet Putuo i Shanghai i Folkerepublikken Kina;
Bydistriktet Putuo i byprefekturet Zhoushan i provinsen Zhejiang i Kina. | Putuo kan være: | 2,791 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Olympiske_vinterleker | 2023-02-04 | Olympiske vinterleker | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:OL-relaterte lister', 'Kategori:Vinter-OL'] | De olympiske vinterleker er en stor internasjonal multisportskonkurranse som arrangeres hvert fjerde år i sammenheng med Den internasjonale olympiske komités tradisjon med de olympiske leker.
| De olympiske vinterleker er en stor internasjonal multisportskonkurranse som arrangeres hvert fjerde år i sammenheng med Den internasjonale olympiske komités tradisjon med de olympiske leker.
== Historie ==
Det var allerede avholdt konkurranser i vinteridretter i Sommer-OL 1908 i London (kunstløp) og Sommer-OL 1920 i Antwerpen (kunstløp og ishockey). Den internasjonale olympiske komité (IOK) drøftet innføring av vintersport i de olympiske leker på den 7. olympiske kongress i Lausanne i Sveits 2.- 7. juni 1921. Det var blandede meninger, der de mellomeuropeiske landene var positive mens de nordiske landene var skeptiske. Særlig Sverige, Norge og Finland forsøkte å stoppe innføringen av olympiske vinterleker, da de fryktet at dette ville være til skade for De nordiske lekene, Holmenkollrennene og Lahtisspelen. IOK besluttet at de ville støtte et arrangement i forbindelse med Sommer-OL 1924 i Paris, en «Internasjonal vintersportsuke» (fransk: Semaine Internationale des Sports d'Hiver) i Chamonix i Frankrike fra 25. januar til 5. februar 1924. Konkurransene ble organisert av Frankrikes nasjonale olympiske komité.
Vintersportsuken ble sett på som meget vellykket både sportslig og arrangementsmessig. På den 8. olympiske kongress i Praha i Tsjekkoslovakia i 1925 var det derfor stor enighet om at IOK skulle innføre egne olympiske vinterleker, uavhengig av sommerlekene. Innføring av olympiske vinterleker ble behandlet på IOKs 24. sesjon i Lisboa i Portugal, og 6. mai 1926 ble dette vedtatt. Senere samme dag ble først St. Moritz valgt som vertsby for Vinter-OL 1928, og straks etter vedtok IOK et forslag om å gi vintersportsuken i Chamonix i 1924 status som de første olympiske vinterleker, med 21 stemmer for og 2 stemmer mot.
De olympiske vinterlekene ble arrangert hvert fjerde år fra 1924 til 1936, mens Vinter-OL 1940 og Vinter-OL 1944 ble avlyst grunnet andre verdenskrig. I motsetning til sommerlekene blir ikke de avlyste vinterlekene tatt med i den offisielle nummereringen med romertall. Fra 1948 fortsatte lekene å bli arrangert hvert fjerde år helt frem til 1992, da ble syklusen forskjøvet slik at vinterlekene og sommerlekene ikke lenger arrangeres samme år. De neste vinterlekene ble derfor arrangert allerede i 1994. Siden den gang har lekene igjen blitt arrangert med fire års mellomrom.
En rekke land har arrangert de olympiske vinterlekene gjennom tidene. USA har arrangert lekene fire ganger (i 1932, 1960, 1980 og 2002), mens Frankrike har arrangert lekene tre ganger (1924, 1968 og 1992). Seks land har dessuten avholdt lekene to ganger, Sveits (1928 og 1948), Norge (1952 og 1994), Italia (1956 og 2006), Østerrike (1964 og 1976), Japan (1972 og 1998) og Canada (1988 og 2010). De olympiske vinterlekene ble i 2014 avholdt i Sotsji, første gang Russland arrangerte lekene. Pyeongchang i Sør-Korea arrangerte lekene i 2018, og Beijing i Kina arrangerte i 2022. Milano og Cortina d'Ampezzo er valgt til arrangør av vinterlekene i 2026.
== Arrangørbyer ==
== Idretter ==
Det konkurreres i følgende idretter (per 2018):
Tallene i tabellen indikerer hvor mange øvelser det er arrangert i hver idrettsgren i de respektive lekene. En stjerne i tabellen angir leker hvor grenen har vært demonstrasjonssport.
Tre av de sju idrettene består av flere disipliner. Disipliner under samme idrett er sortert under samme farge: Bobsleigh — Skøyter — Ski
== Medaljefordeling ==
Tabellen er i samsvar med den offisielle medaljedatabasen til Den internasjonale olympiske komité (IOK).
IOK anerkjenner ingen nasjonsvis fordeling av medaljer, men sports-statistikere og publikum forøvrig holder oversikten over dette. Medaljer vunnet i kunstløp under Sommer-OL 1908 og Sommer-OL 1920, samt ishockey under sommer-OL 1920 er ikke med i denne tabellen, da de er ført under medaljefordelingen for sommerlekene. Kursiv skrift angir nasjoner som ikke lenger eksisterer.
Oppdatert per Vinter-OL 2022
Fotnoter
Mellom 1924–1952 og fra og med 1992. Ikke inkludert medaljer vunnet av Det forente Tyskland (EUA) i tiden 1956–1964, eller medaljer vunnet av Øst-Tyskland (GDR) eller Vest-Tyskland (FRG) i perioden 1968 til 1988.
Mellom 1952–1988. Ikke medregnet medaljer vunnet av Samveldet av uavhengige stater (EUN) i 1992, heller ikke medaljer vunnet av tidligere sovjetrepublikker med egen tropp.
Medaljer vunnet fra og med 1994. Ikke inkludert medaljer vunnet av Sovjetunionen (URS), Samveldet av uavhengige stater (EUN), Olympiske utøvere fra Russland (OAR) eller ROC.
Medaljer vunnet mellom 1968 og 1988. Ikke inkludert medaljer vunnet av Tyskland (GER).
Medaljer vunnet mellom 1968 og 1988. Ikke inkludert medaljer vunnet av Tyskland (GER).
Fra og med 1994. Ikke inkludert medaljer vunnet av Tsjekkoslovakia (TCH).
Sammenslått lag av 12 tidligere sojvetrepublikker i 1992. Inkluderer ikke medaljer vunnet av Sovjetunionen (URS) eller Russland (RUS).
Samlet tysk tropp perioden 1956–1964 bestående av Øst- og Vest-Tyskland. Ikke inkludert medaljer vunnet av Tyskland (GER).
RUSADA, Russlands antidopingbyrå, ble suspendert i desember 2019. Russiske utøvere som ble godkjent av IOK fikk delta i Vinter-OL 2022 som ROC (forkortelse for Russian Olympic Committee).
I perioden 1924–1992. Ikke inkludert medaljer vunnet av Tsjekkia (CZE) eller Slovakia (SVK).
Russlands olympiske komité ble suspendert før Vinter-OL 2018, men russiske utøvere som ble godkjent av IOK fikk delta som Olympiske utøvere fra Russland (OAR).
== Se også ==
Liste over norske flaggbærere i de olympiske vinterleker
Olympiske leker
Olympiske sommerleker
Ungdoms-OL
Vinter-OL for ungdom
Sommer-OL for ungdom
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
«Hyller norsk OL-innsats» NRK.NO, 25. februar 2010
«Is America Really Ahead in the Olympic Medal Count?» The Atlantic, 26. februar 2010
«How Norway Won the Winter Olympics» The Aspen Institute, 27. februar 2018 | USA under Vinter-OL 1936. Femtifem sportsutøvere fra USA, førtiseks menn og ni kvinner, deltok i åtte sporter under Vinter-OL 1936 i Garmisch-Partenkirchen. | 2,792 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Ra%C3%BAl_Alfons%C3%ADn | 2023-02-04 | Raúl Alfonsín | ['Kategori:Argentinske presidenter', 'Kategori:Artikler hvor akademisk grad hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor barn hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor gravlagt hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor parti hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 31. mars', 'Kategori:Dødsfall i 2009', 'Kategori:Fødsler 12. mars', 'Kategori:Fødsler i 1927', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Chascomús', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Raúl Alfonsín (født 12. mars 1927 i Chascomús, provinsen Buenos Aires, død 31. mars 2009), var en argentinsk politiker. Han var Argentinas president 1983–1989, den første demokratisk valgte etter militærdiktaturet 1976–1983.
| Raúl Alfonsín (født 12. mars 1927 i Chascomús, provinsen Buenos Aires, død 31. mars 2009), var en argentinsk politiker. Han var Argentinas president 1983–1989, den første demokratisk valgte etter militærdiktaturet 1976–1983.
== Biografi ==
Alfonsin fikk en militær utdannelse og studerte deretter jus. Han ble cand.jur. i 1950 og åpnet samme år advokatpraksis i Chascomús. Allerede i studietiden hadde han vært medlem av Movimiento de Intransigenica y Renovación (bevegelsen for modernisering og fornyelse) som var en gren av det radikale partiet Union Civica Radical. Han ble valgt inn i kommunestyret i sin hjemby i 1950 og to år senere ble han valgt inn i provinskongressen. I 1953 ble han arrestert. I 1963 ble han valgt inn i den nasjonale kongressen, men han sa fra seg plassen i protest mot at president Arturo Umberto Illia ble styrtet ved et militærkupp i 1966.
== Referanser ==
== Kilder ==
Hvem Hva Hvor 1988 side 118 | Raúl Alfonsín (født 12. mars 1927 i Chascomús, provinsen Buenos Aires, død 31. | 2,793 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Gilbert_Colgate | 2023-02-04 | Gilbert Colgate | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Bobkjørere fra USA', 'Kategori:Bobkjørere under Vinter-OL 1936', 'Kategori:Deltakere for USA under Vinter-OL 1936', 'Kategori:Dødsfall 9. oktober', 'Kategori:Dødsfall i 1965', 'Kategori:Fødsler 21. desember', 'Kategori:Fødsler i 1899', 'Kategori:Medaljevinnere under Vinter-OL 1936', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Olympiske bronsemedaljevinnere for USA', 'Kategori:Olympiske medaljevinnere i bobsleigh', 'Kategori:Personer fra New York City'] | Gilbert Bayard Colgate, jr. (født 21. desember 1899 i New York, død 9. oktober 1965 i New York) var en amerikansk sportsutøver som deltok i de olympiske leker 1936 i Garmisch-Partenkirchen.
Colgate vant en olympisk bronsemedalje i bobsleigh under vinter-OL 1936 i Garmisch-Partenkirchen. Han kom på tredjeplass i toerbob sammen med Richard Lawrence bak sine landsmenn Ivan Brown og Alan Washbond og sveitsisk lag. Konkurransen ble avviklet i 14. og 15. februar 1936.
| Gilbert Bayard Colgate, jr. (født 21. desember 1899 i New York, død 9. oktober 1965 i New York) var en amerikansk sportsutøver som deltok i de olympiske leker 1936 i Garmisch-Partenkirchen.
Colgate vant en olympisk bronsemedalje i bobsleigh under vinter-OL 1936 i Garmisch-Partenkirchen. Han kom på tredjeplass i toerbob sammen med Richard Lawrence bak sine landsmenn Ivan Brown og Alan Washbond og sveitsisk lag. Konkurransen ble avviklet i 14. og 15. februar 1936.
== OL-medaljer ==
1936 Garmisch-Partenkirchen - Bronse i bobsleigh, toerbob USA
== Eksterne lenker ==
(en) Gilbert Colgate – Olympedia
(en) Gilbert Colgate – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Gilbert Colgate – databaseOlympics.com (arkivert) | Gilbert Bayard Colgate, jr. (født 21. | 2,794 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Richard_Lawrence | 2023-02-04 | Richard Lawrence | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Bobkjørere fra USA', 'Kategori:Bobkjørere under Vinter-OL 1936', 'Kategori:Deltakere for USA under Vinter-OL 1936', 'Kategori:Dødsfall i 1974', 'Kategori:Fødsler 22. juli', 'Kategori:Fødsler i 1906', 'Kategori:Medaljevinnere under Vinter-OL 1936', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Olympiske bronsemedaljevinnere for USA', 'Kategori:Olympiske medaljevinnere i bobsleigh', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Richard Webster «Dick» Lawrence (født 22. juli 1906, død juni 1974) var en amerikansk sportsutøver som deltok i de olympiske leker 1936 i Garmisch-Partenkirchen.
Lawrence vant en olympisk bronsemedalje i bobsleigh under vinter-OL 1936 i Garmisch-Partenkirchen. Han kom på tredjeplass i toerbob sammen med Gilbert Colgate bak sine landsmenn Ivan Brown og Alan Washbond og sveitsisk lag. Konkurransen ble avviklet i 14. og 15. februar 1936. Lawrence deltok også i firerbob, USA II, og ble nummer seks.
| Richard Webster «Dick» Lawrence (født 22. juli 1906, død juni 1974) var en amerikansk sportsutøver som deltok i de olympiske leker 1936 i Garmisch-Partenkirchen.
Lawrence vant en olympisk bronsemedalje i bobsleigh under vinter-OL 1936 i Garmisch-Partenkirchen. Han kom på tredjeplass i toerbob sammen med Gilbert Colgate bak sine landsmenn Ivan Brown og Alan Washbond og sveitsisk lag. Konkurransen ble avviklet i 14. og 15. februar 1936. Lawrence deltok også i firerbob, USA II, og ble nummer seks.
== OL-medaljer ==
1936 Garmisch-Partenkirchen - Bronse i bobsleigh, toerbob USA
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Richard Lawrence – Olympedia
(en) Richard Lawrence – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Richard Lawrence – databaseOlympics.com (arkivert) | Richard Webster «Dick» Lawrence (født 22. juli 1906, død juni 1974) var en amerikansk sportsutøver som deltok i de olympiske leker 1936 i Garmisch-Partenkirchen. | 2,795 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Finansdepartementet_(Island) | 2023-02-04 | Finansdepartementet (Island) | ['Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Finansdepartementer', 'Kategori:Islandske myndigheter'] | For finansdepartementer i andre land, se FinansdepartementFinansdepartementet (islandsk: Fjármálaráðuneytið) er et departement i den islandske regjeringen. Det har ansvaret for økonomien til regjeringen.
| For finansdepartementer i andre land, se FinansdepartementFinansdepartementet (islandsk: Fjármálaráðuneytið) er et departement i den islandske regjeringen. Det har ansvaret for økonomien til regjeringen.
== Organisasjon ==
Den øverste tjenestemannen i finansdepartementet er Baldur Gudlaugsson, som ble utnevnt til permanent sekretær i 1999. Han leder den daglige driften av departementet, og er hovedkontaktpunktet mellom finansministeren og embetsverket. Departementet er organisert i seks avdelinger, som hver ledes av en generaldirektør. I tillegg jobber det ca. 80 personer i staben. Avdelingene er som følger:
Administrasjonsavdelingen
Budsjettavdelingen
Økonomiavdelingen
Kapitalstyringsavdelingen
Personalavdelingen
Avdelingen for skatt og jus
== Tidligere finansministre ==
=== Kongeriket Island (1918 – 1942) ===
Björn Kristjánsson (1917)
Sigurður Eggerz (1917 – 1920)
Magnús Guðmundsson (1920 – 1922)
Magnús Jónsson (1922 – 1923)
Klemens Jónsson (Heimastjórnarflokkurinn) (1923 – 1924)
Jón Þorláksson (Íhaldsflokkurinn) (1924 – 1927)
Magnús Kristjánsson (Framsóknarflokkurinn) (1927 – 1928)
Tryggvi Þórhallsson (Framsóknarflokkurinn) (1928 – 1929)
Einar Árnason (Framsóknarflokkurinn) (1928 – 1931)
Tryggvi Þórhallsson (Framsóknarflokkurinn) (1931)
Ásgeir Ásgeirsson (Framsóknarflokkurinn) (1931 – 1934)
Eysteinn Jónsson (Framsóknarflokkurinn) (1934 – 1939)
Jakob Möller (Sjálfstæðisflokkurinn) (1939 – 1942)
=== Republikken Island (1942 – i dag) ===
Björn Ólafsson (uavhengig) (1942 – 1944)
Pétur Magnússon (Sjálfstæðisflokkurinn) (1944 – 1947)
Jóhann Þ. Jósefsson (Sjálfstæðisflokkurinn) (1947 – 1949)
Björn Ólafsson (Sjálfstæðisflokkurinn) (1949 – 1950)
Eysteinn Jónsson (Framsóknarflokkurinn) (1950 – 1954)
Skúli Guðmundsson (Framsóknarflokkurinn) (1950 – 1954)
Eysteinn Jónsson (Framsóknarflokkurinn) (1954 – 1958)
Guðmundur Í. Guðmundsson (Alþýðuflokkurinn) (1958 – 1959)
Gunnar Thoroddsen (Sjálfstæðisflokkurinn) (1959 – 1965)
Magnús Jónsson (Sjálfstæðisflokkurinn) (1965 – 1971)
Halldór E. Sigurðsson (Framsóknarflokkurinn) (1971 – 1974)
Matthías Á. Mathiesen (Sjálfstæðisflokkurinn) (1974 – 1978)
Tómas Árnason (Framsóknarflokkurinn) (1978 – 1979)
Sighvatur Björgvinsson (Alþýðuflokkurinn) (1979 – 1980)
Ragnar Arnalds (Alþýðubandalagið) (1980 – 1983)
Albert Guðmundsson (Sjálfstæðisflokkurinn) (1983 – 1985)
Þorsteinn Pálsson (Sjálfstæðisflokkurinn) (1985 – 1987)
Jón Baldvin Hannibalsson (Alþýðuflokkurinn) (1987 – 1988)
Ólafur Ragnar Grímsson (Samfylkingin) (1989 – 1991)
Friðrik Sophusson (Sjálfstæðisflokkurinn) (1991 – 1998)
Geir H. Haarde (Sjálfstæðisflokkurinn) (1998 – 2005)
Árni M. Mathiesen (Sjálfstæðisflokkurinn) (2005 – 2009)
Steingrímur J. Sigfússon (Vinstri hreyfingin – grænt framboð) (2009 – 2013)
Bjarni Benediktsson (Sjálfstæðisflokkurinn) (2013 – 2017)
Benedikt Jóhannesson (Viðreisn) (2017)
Bjarni Benediktsson (Sjálfstæðisflokkurinn) (2017 – d.d)
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted | Finansdepartementet (islandsk: Fjármálaráðuneytið) er et departement i den islandske regjeringen. Det har ansvaret for økonomien til regjeringen. | 2,796 |
https://no.wikipedia.org/wiki/L%C3%B8ve | 2023-02-04 | Løve | ['Kategori:Afrikas fauna', 'Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler som trenger presiseringer', 'Kategori:Asias fauna', 'Kategori:Dyr formelt beskrevet av Carl von Linné', 'Kategori:Pattedyr formelt beskrevet i 1758', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Store kattedyr', 'Kategori:Sårbare arter på IUCNs rødliste'] | Løve (Panthera leo) er et tropisk sosialt kattedyr som tilhører slekten brølekatter (Panthera), der også jaguar, leopard, tiger og snøleopard inngår. Løver finnes i Afrika og i Asia. Arten inngår i Afrikas fem store, sammen med afrikansk savanneelefant, kafferbøffel, leopard og stumpneshorn/spissneshorn. Arten er en toppkonsument i sitt økosystem.
| Løve (Panthera leo) er et tropisk sosialt kattedyr som tilhører slekten brølekatter (Panthera), der også jaguar, leopard, tiger og snøleopard inngår. Løver finnes i Afrika og i Asia. Arten inngår i Afrikas fem store, sammen med afrikansk savanneelefant, kafferbøffel, leopard og stumpneshorn/spissneshorn. Arten er en toppkonsument i sitt økosystem.
== Beskrivelse ==
Løver er store kattedyr med en kort gulbrun pels, som er lysere på undersiden. Hvite løver forekommer, men sorte har ikke vært registrert. Alle løver har klør som kan trekkes inn. Halen er utstyrt med en sort hårdusk ytterst. Hannløven en lett gjenkjennelig på den karakteristiske hårmanken. Et unntak er såkalte tsavohanner (hanner i det østre Tsavo, Kenya), som mangler manke. Hunnen kalles løvinne og mangler manke.
Løvemanken hos hannløvene har lenge vært mysterium for forskerne, som fortsatt ikke vet hvorfor hannene utvikler denne karakteristiske hårprakten. En teori har vært at manen kan være en slags beskyttelse mot bitt fra andre hanner. En annen, og i dag mer realistisk teori, har vært at manen utgjør et viktig (status) redskap for hannene i deres måte å kommunisere på.
Afrikanske hannløver veier normalt ca. 189 kg i snitt, men kan veie mer (160-275 kg regnes som normalt). Hunnen veier i snitt ca. 126 kg (114-180 kg regnes som normalt). Som sådan kan kroppslengden, fra snutespiss til halerot, bli ca. 240-330 cm. Halen kommer i tillegg med ca. 60-100 cm. Den største løven som er målt veide 272 kg og var 330 cm lang. Den ble funnet på Mount Kenya. Det finnes også informasjon om en afrikansk hannløve som skal ha blitt skutt i 1936 og ha veid 311 kg, samt en asiatisk hannløve skutt i 1920 som skal ha veid 306 kg, men opplysningene har ikke latt seg endelig bekrefte.Asiatisk løve (P. l. persica) skiller seg fra de afrikanske gjennom å være fysisk noe mindre. De har også en rikere behåret haledusk og mer behåring på albuene, samt hudfolder i lengderetningen på magen. Hannene har dessuten mindre rik mankeprakt enn sine afrikanske artsfrender. Det er også genetiske forskjeller, men disse er relativt små.
=== Hvite løver ===
Hvite løver er ikke albinoer, men har redusert (leucistisk) pigment grunnet et recessivt gen. Den har tydelig pigment i øynene, potene samt leppene. Det leucistiske trekket beror på en mutasjon som blokkerer pigmentoppsamlingen langs hårstammen og reduserer det til hårtuppene.
Da de hvite løvene ble oppdaget i Timbavati, vest for Kruger nasjonalpark i Sør-Afrika, hadde de vært kjent for lokale stammekulturer gjennom århundrer. Publiseringen av oppdagelsen i vestlige medier midt på 1970-tallet skapte internasjonal sensasjon, og deretter en ustoppelig klappjakt.
== Utbredelse og habitat ==
I Frankrike er det funnet grottetegninger av løver som dateres ca. 35 000 år tilbake i tid, noe som gjør løven til et av de eldste dyr som noen gang har blitt avbildet.
=== Afrika ===
I Afrika, der de aller fleste har sitt tilhold, er løver utbredt i områdene sør for Sahara, unntatt i tropisk regnskog og ørken. I Sør-Afrika er imidlertid løven utryddet, bortsett fra i Kruger nasjonalpark og Kalahari Gemsbok nasjonalpark.
Afrikanske løver lever helst på åpne sletter og savanner, der det er lett å skjule seg og god tilgang på store hovdyr. På slike steder er det bare flekkhyener som overgår løven som rovdyr. Løven finnes også andre steder, men ikke der det er ren ørken og regnskog. I Etiopia lever løvene opp i høyder på ca. 4 240 moh.
=== Asia ===
I Asia finnes det nå løver kun i et svært begrenset område i delstaten Gujarat i India, nærmere bestemt i Gir Forest reservatet på grensen mellom Junaghad og Amreli. I tidligere tider fantes det løver fra Hellas i vest til sentrale strøk av India i øst. I 2010 var det ifølge indiske myndigheter 411 løver der, hvorav 150 var unger. Av disse forventet man at kun et fåtall ville vokse opp.Asiatiske løver trives helst i kratt- og småskog, samt teakskog.
=== Europa ===
Inntil antikken fantes løver antagelig så langt nord som Frankrike. I mesteparten av Europa ble løvene utryddet i forhistorisk tid. De overlevde lenge på deler av Balkan, hvor de siste løvene først forsvant i senantikken. De forsvant fra Makedonia rundt det 1. århundre e.Kr., fra Vest-Trakia på 100-tallet, mens Thessalia kanskje hadde en bestand til 300-tallet e.Kr.
== Atferd ==
Løvens atferd skiller seg på et vesentlig punkt fra andre kattedyr, gjennom at den er sosial og lever i flokk. Løveflokken er hva fagfolkene kaller fisjon-fusjon orientert. Det betyr at medlemmene i flokken kommer og går som det passer seg, slik at hele flokken sjelden er samlet. Det kan være mellom 2 og 40 dyr i en flokk. I Kruger (Sør-Afrika) og Serengeti (Tanzania) nasjonalparkerer er gjennomsnittet ca. 13 dyr. Disse fordelte seg på i snitt 1,7 voksne hanner, 4,5 voksne hunner, 3,8 ungdyr og 2,8 unger.
Dominerende hanner er immigranter som med makt har tatt kontroll over flokken. Det er kjent at flere hanner (vanligvis brødre) kan danne allianser for lettere å kunne overta en flokk. Unge hanndyr forlater flokken når faren eller den dominante hannen begynner å se dem som konkurrenter, vanligvis når de er omkring 2,5 år gamle. Disse hannene vil normalt oppta en nomadisk tilværelse for ca. 2-3 år, for så å danne en allianse og forsøke å overta en flokk. Dobbeltallianser varer sjelden mer enn 2-2,5 år etter at de har klart å overta en flokk. Allianser som består av 3-4 hanner kan vare lenger enn 3 år. Allianser av mer enn fire hanner forekommer svært sjelden. Single flokkledere hersker i snitt i ca. 2 år før de blir styrtet av immigranter.
Flokken ellers består av beslektede løvinner og deres barn (ungdyr og valper). Mens hannene blir jaget når de er omkring 2,5 år gamle, får hunnene bli livet ut. De slåss sjelden og konkurrerer normalt ikke seg i mellom innad i flokken, slik som vanlig er blant andre flokkdyr. Beslektede hunner i samme flokk ser ut til å reprodusere omtrent samtidig. Siden det ikke finnes dominans hunnene i mellom er dette en fordel, fordi hunnene kan hjelpe hverandre med å amme valpene. Voksne hanner er imidlertid både konkurrenter og dominante seg i mellom.
Løver som slåss på kryss av flokkene, kan drepe eller skade hverandre stygt. Dette kan være kritisk for mindre flokker, som er avhengige av hverandres hjelp for å overleve i bestemte områder. I verste fall kan flokken gå til grunne eller blir fortrengt av en annen flokk.
Forskere har estimert at afrikanske løver har et territorium på omkring 20-400 km², avhengig av tettheten av byttedyr.
=== Ernæring og matvaner ===
Løver er effektive rovdyr som vanligvis jakter i grupper, men som regel er det bare ett dyr som dreper byttet. Fordi de jakter i flokk, kan løver nedlegge byttedyr som er langt større enn dem selv. Som regel er det hunnene som utfører jakten. Det har trolig sammenheng med at hannene er fysisk for store til å klare å forfølge byttet. Hannen er imidlertid aldri langt unna og vil hurtig innta plassen som den dominante lederen av flokken når byttet først er nedlagt.
Fullvoksne hannløver kan spise opp mot ca. 43 kg kjøtt i løpet av en enkelt dag; løvinnene opp mot ca. 25 kg; men det vanlige er at de spiser omkring 8-9 kg daglig.
Kostholdet hos afrikanske løver består helst av unge hovdyr som lever i området, ofte vortesvin, Thompson-gaselle, sebra, impala og gnu. Flokkene av løver ser ut til å ha individuelle matvaner. Noen jakter primært større dyr som bøffel og sjiraff, mens andre må nøye seg med fugler, egg, amfibier og reptiler. Det hender også at løver stjeler byttet fra andre rovdyr eller overtar et kadaver.
Kostholdet hos asiatiske løver består for det meste av lokale hjortedyr, antiloper, villsvin og vannbøffel. På grunn av tap av habitat hender det også at de tar bufe.
=== Reproduksjon ===
Løver parer seg i snitt 3 000 ganger for hver unge som overlever i mer enn ett år. Løver parer seg i snitt 2-3 ganger i timen under brunsten, som varer i fire dager. Bare én av fem løpetider ender med et kull.
Flokkens dominerende hann er den som har rett til å pare seg. Det hender at to hanner danner et forbund for å kunne overta plassen som leder av flokken, og dermed retten til å pare seg. Migrerende hanner som overtar en flokk vil ofte drepe ungene etter andre hanner, siden hunnene da kommer i brunst igjen. Slik sikrer de retten til å føre sine gener videre. Løver parer seg hele året, men oftest i forbindelse med regntiden. Hannen kan pare seg fra den er omkring 5 år gammel.
Løvinnene kan pare seg fra de er omkring 4 år gamle. De har gjerne et kull hvert annet år, men dersom ungene blir drept vil hun komme i brunst tidligere (i løpet av 2-3 uker dersom hun fortsatt ammer). Hunnen føder kullet etter en drektighetstid på ca. 3,5 måned. I snitt 3 unger (1-6 er normalt), som gjerne veier omkring 1-2 kg ved fødselen.
Ungene fødes blinde. Øyene åpner seg etter ca. 11 dager, og ungene kan gå når de er ca. 15 dager gamle og løpe når de er ca. 1 måned. Fram til de blir omkring 8 uker gamle holder mora ungene gjemt. Etter dette blir de tatt med ut for sosialisering med flokken. Fra de er omkring 5-7 måneder gamle lar mora dem ofte være alene hele dagen. På denne tiden er ungene spesielt utsatt for angrep fra hyener. Det hender også at mora forlater ungene for godt om hun sulter. De blir avvendt ca. 7-10-måneder gamle, men regnes som avhengig av mora til de blir ca. 16 måneder.
== Levetid ==
Voksne løver har ingen andre naturlige fiender enn mennesker, sult og individer fra sin egen art. Det er kjent at løver, spesielt hanner, kan ta livet av løveunger, spesielt når sulten rår. Ungene kan også være utsatt for andre rovdyr, som flekkhyene og leopard. Løver må dessuten konkurrere med andre rovdyr om maten.
I Afrika er krypskyting et problem, selv innenfor nasjonalparkene. Løver jaktes med snarer, rifler og piler. Siden løvene spiser kadavre er de også utsatt for forgiftning. Trofejakt er også fortsatt tillatt i seks afrikanske land.
=== Afrika ===
Afrikanske løvinner lever gjennomsnittlig lenger enn hannene. Det finnes eksempler på at hannløver kan bli opp mot 16 år gamle i vill tilstand, men dette er snarere unntaket enn reglen. Løvinnene lever normalt i 15-16 år. I Serengeti er det normalt at de kan bli ca. 18 år gamle. Løver som lever i fangenskap blir imidlertid gjerne ikke mer enn ca. 13 år gamle.
=== Asia ===
Asiatiske løver lever lenger enn sine afrikanske artsfrender. Der er gjennomsnittsalderen 17-18 år blant løvinner, men det finnes eksempler på at de kan bli nærmere 21 år gamle. Hannene blir gjerne omkring 16 år gamle.
== Status og trusler ==
I 1950 var det trolig minst 400 000 løver i verden. I 1975 sa den tidligere formannen i IUCN/SSC Cat Specialist Group, Norman Myers, at bestanden trolig var halvert. Reduksjonen i bestanden har vært dramatisk siden 1950, og trenden peker fortsatt nedover ifølge. IUCN (2006). IUCN lister arten som sårbar, og den står oppført på CITES Appendix II.
=== Afrika ===
Også siden 1990 har bestanden avtatt, selv om estimatene er usikre:
Tidlig på 1990-tallet estimerte representanter fra IUCN/SSC at bestanden var på ca. 30 000–100 000 afrikanske løver.
I 2002 beregnet Philippe Chardonnet (sponset av International Foundation for the Conservation of Wildlife og Conservation Force) at bestanden var på ca. 39 000 dyr (29 000–47 000). Han baserte sitt estimat på 144 populasjoner og ekstrapolering av antallet til kjente populasjoner i områder der status var ukjent.
I 2004 var trolig bestanden av afrikanske løver minimum 16 500, maksimum 47 000 dyr.
I 2004 estimerte IUCN/SSC Cat Specialist Group (Bauer og Van Der Merwe) at bestanden av afrikanske løver var på omkring 23 000 dyr (16 500–30 000). Estimatet var basert på ca. 100 kjente populasjoner, men inkluderte ikke alle områder der man vet at de finnes løver.
I 2017 anslo IUCN bestanden i Afrika til nærmere 20 000 enn 30 000. Samlet bestand ble fortsatt antatt å avta, selv om enkelte lokalpopulasjoner vokste.
=== Asia ===
I 2000 estimerte IUCN/SSC Cat Specialist Group ( Nowell, K., Breitenmoser, U., Breitenmoser, C. & Jackson, P.) at totalbestanden av asiatisk løve var på omkring 250 voksne individer, (andre kilder[hvilke?] oppgir 350), samtidig som den fikk endret status fra «truet» til «kritisk truet». I 2010 hadde estimert bestand økt til 411. I en så liten bestand er det stor fare for innavl Underarten står også på CITES Appendix I liste over truete arter.
== Systematikk ==
Det har vært uenighet omkring de afrikanske underartene. Tradisjonelt har man regnet med hele 12 underarter, med afrikansk løve (P. l. leo) som den mest utbredte.
I dag anerkjennes kun to underarter internasjonalt, asiatisk løve (P. l. persica) og afrikansk løve (P. l. leo). I tillegg kommer en rekke varianter. I forhistorisk tid var løve den mest utbredte av alle de store kattedyrene, med underarter også i Europa og Nord-Amerika.
=== Nålevende underarter ===
Asiatiske løver
P. l. persica (Meyer, 1826), asiatisk løveAfrikanske løver
P. l. leo (Linnaeus, 1758), afrikansk løve eller berberløve
P. l. azandica (nordøstlig kongoløve), variant
P. l. bleyenberghi (angolansk løve), variant
P. l. krugeri (sørafrikansk løve)
P. l. verneyi (kalahariløve, variant
P. l. nubica (østafrikansk løve), variant
P. l. hollisteri (kongoløve, variant
P. l. massaicus (masailøve, serengetiløve, variant
P. l. roosevelti (abyssinerløve, variant
P. l. somaliensis (somaliløve, variant
P. l. senegalensis (senegalesisk løve), variant
=== Forhistoriske underarter ===
Flere underarter av løve fantes i prehistorisk tid:
P. l. spelaea, huleløve, fantes i nordlige deler av Eurasia fra 300 000 til 10 000 år siden. Arten er kjent fra hulemalerier, utskåret elfenben og leirebyster, som viser en løve med stående ører, dusk på halen, muligens tilløp til tigeraktige striper og i alle fall noen hanner med en primitiv manke.
P. l. atrox, amerikansk løve eller amerikansk huleløve var utbredt fra Alaska til Peru i pleistocen fram til for 10 000 år siden. Den amerikanske løven ble før regnes som en egen art, men nyere systematiske studier viser at den var en løve. Underarten var en av de største som har levd, og målte opptil 2,5 m.
P. l. fossilis fantes for rundt en halv million år siden i Sentral-Europa. Funn er kjent fra Tyskland og Italia.
P. l. vereshchagini, Beringløve eller Østsibirsk løve, holdt til i østlige deler av Sibir ved Jakutsk og i Alaska. Den har andre skalleproporsjoner enn amerikansk løve. Den kunne bli 2,4 m lang, større enn den europeiske huleløven, men mindre enn amerikansk løve.
P. l. melanochaita (kappløve) denne løven døde ut i 1850)
== Symbolikk ==
I mange kulturer har løven stilling som «dyrenes konge». Det sammenhrnger med en tidig kristen didasktisk kavhandling med dyresymbolikk med navn Physiologus, som hadde stor innflytelse i vesterländsk kultur. Det viser seg for eksempel ved det store antallet våpenskjold som avbilder løver.
== Visste du at ==
...de beste jegerne i en løveflokk er løvinnene
...løven markerer området sitt ved å klore og lage merker i trærne
...løvene er blant de beste brølerne
...en voksen løves brøl kan høres på opptil 9 km avstand
...en voksen hannløve kan spise opptil 43 kg kjøtt på en dag
...løver sover opp mot 20 timer hvert døgn for å fordøye maten de har spist
...hannen er mye større enn hunnen
...løver har 30 tenner
...voksne løver spiser alltid før ungene
...det forekommer hvite løver
== Referanser ==
== Kilder ==
Panthera leo (IUCN Red List of Threatened Species)
Panthera leo (Animal Diversity Web)
The Lion Research Center
== Eksterne lenker ==
(en) løve i Encyclopedia of Life
(en) løve i Global Biodiversity Information Facility
(en) løve hos Fossilworks
(en) løve hos ITIS
(en) løve hos NCBI
(en) Kategori:Panthera leo – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
(en) Panthera leo – galleri av bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Panthera leo – detaljert informasjon på Wikispecies | Løve eller løven kan vise til | 2,797 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Markane_Idrettslag | 2023-02-04 | Markane Idrettslag | ['Kategori:Artikler uten offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Idrettslag etablert i 1905', 'Kategori:Idrettslag i Sogn og Fjordane', 'Kategori:Skiklubber i Norge', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Sportsstubber', 'Kategori:Stubber 2022-11'] | Markane Idrettslag (stiftet 1905) er et idrettslag fra bygda Markane i Stryn i Sogn og Fjordane. Klubben har i dag grupper for idrettene langrenn, skihopp, kombinert, skiskyting og orientering. Klubben har bygget og drifter skianlegget Ullsheim.
| Markane Idrettslag (stiftet 1905) er et idrettslag fra bygda Markane i Stryn i Sogn og Fjordane. Klubben har i dag grupper for idrettene langrenn, skihopp, kombinert, skiskyting og orientering. Klubben har bygget og drifter skianlegget Ullsheim.
== Kjente utøvere ==
Tarjei Bø, skiskytter
Johannes Thingnes Bø, skiskytter
Maren Hjelmeset Kirkeeide, skiskytter
Sjur Ole Svarstad, landslagstrener i langrenn
== Eksterne lenker ==
Artikkelen har ingen egenskaper for offisielle lenker i Wikidata | Markane er ei jordbruksgrend som ligger delvis i Stryn kommune i Vestland fylke og Hornindal i Volda kommune i Møre og Romsdal fylke. Markane grenser til Hornindalsvatnet i vest og Tverrfjellet/Hogden i øst. | 2,798 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Washington | 2023-02-04 | Washington | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med hovedstad forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med koordinater', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten bilde i infoboks med bilde på Wikidata', 'Kategori:Artikler uten flaggbilde i infoboks med flaggbilde på Wikidata', 'Kategori:Stater og territorier etablert i 1889', 'Kategori:Washington'] | Washington er en delstat nordvest i USA. Washington grenser mot Oregon i sør, Idaho i øst og mot den canadiske provinsen Britisk Columbia i nord. I vest ligger Stillehavet. Washington har over 7,7 millioner innbyggere, hvorav 4 millioner bor i Seattle og omegn ved Puget Sound. Delstatens hovedstad er Olympia.
Washington har vært bosatt av amerikanske urfolk i tusenvis av år. De har levd av fiske, jakt og fangst. De første europeerne utforsket området på 1700-tallet, men grensedragningen i området ble ikke avklart før 1846. I 1853 ble Washington et eget føderalt territorium, oppkalt etter USAs første president, George Washington. Den europeiske bosettingen skjøt fart med den transamerikanske jernbanen. Over 400 000 washingtonere regner seg selv som norskættet. I 1889 ble Washington tatt opp som USAs 42. delstat.
Washington er delt topografisk av Kaskadefjellene. Det høyeste punktet er den aktive vulkanen Mount Rainier (4 392 moh.). Vest for fjellene er landskapet skogkledd, og klimaet er avkjølt og vått. Washington er en av USAs største skogbruksstater. Stillehavskysten har mange fjorder, bukter og øyer, spesielt ved Puget Sound. Havnene ved Puget Sound er viktige for USAs handel med Asia. I Seattle-området finnes hovedkontorer for høyteknologiske bedrifter som Microsoft og Amazon og den største flyfabrikken for Boeing.
Øst for Kaskadefjellene er klimaet tørt og til dels varmt. Mange elver, med Columbiafloden som den største, utnyttes til USAs største vannkraftproduksjon og til vanning til jordbruket. Washington er blant USAs største produsenter av vindruer og annen frukt, bær og grønnsaker, men også av hvete, mais og poteter.
Washington er en av USAs mest velstående delstater, målt etter levestandard. Den er også blant de minst religiøse og mest politisk progressive, fremfor alt i Seattle, mens østre Washington er mer tradisjonsbundet.
| Washington er en delstat nordvest i USA. Washington grenser mot Oregon i sør, Idaho i øst og mot den canadiske provinsen Britisk Columbia i nord. I vest ligger Stillehavet. Washington har over 7,7 millioner innbyggere, hvorav 4 millioner bor i Seattle og omegn ved Puget Sound. Delstatens hovedstad er Olympia.
Washington har vært bosatt av amerikanske urfolk i tusenvis av år. De har levd av fiske, jakt og fangst. De første europeerne utforsket området på 1700-tallet, men grensedragningen i området ble ikke avklart før 1846. I 1853 ble Washington et eget føderalt territorium, oppkalt etter USAs første president, George Washington. Den europeiske bosettingen skjøt fart med den transamerikanske jernbanen. Over 400 000 washingtonere regner seg selv som norskættet. I 1889 ble Washington tatt opp som USAs 42. delstat.
Washington er delt topografisk av Kaskadefjellene. Det høyeste punktet er den aktive vulkanen Mount Rainier (4 392 moh.). Vest for fjellene er landskapet skogkledd, og klimaet er avkjølt og vått. Washington er en av USAs største skogbruksstater. Stillehavskysten har mange fjorder, bukter og øyer, spesielt ved Puget Sound. Havnene ved Puget Sound er viktige for USAs handel med Asia. I Seattle-området finnes hovedkontorer for høyteknologiske bedrifter som Microsoft og Amazon og den største flyfabrikken for Boeing.
Øst for Kaskadefjellene er klimaet tørt og til dels varmt. Mange elver, med Columbiafloden som den største, utnyttes til USAs største vannkraftproduksjon og til vanning til jordbruket. Washington er blant USAs største produsenter av vindruer og annen frukt, bær og grønnsaker, men også av hvete, mais og poteter.
Washington er en av USAs mest velstående delstater, målt etter levestandard. Den er også blant de minst religiøse og mest politisk progressive, fremfor alt i Seattle, mens østre Washington er mer tradisjonsbundet.
== Navn ==
Washington er oppkalt etter USAs første president, George Washington, og er den eneste delstaten som er oppkalt etter en president. Staten kalles på engelsk ofte Washington state eller State of Washington for å skille den fra landets hovedstad Washington, D.C.. De fleste folk fra Washington og delstatene rundt, samt folk fra sørlige Britisk Columbia, omtaler som regel delstaten som «Washington», mens de sier «Washington, D.C.» eller bare «D.C.» når de omtaler hovedstaden. Området ble opprinnelig kalt «Columbia» etter elva Columbia, men dette ble endret til «Washington» for å unngå forveksling med District of Columbia.
== Geografi ==
Langs med kysten ligger det store, nedbørrike områder som er godt egnet for jordbruk. Lenger østover ligger den alpine fjellkjeden Kaskadefjellene som går nord-sør. Her ligger også vulkanen Mount Rainier som er et kjent landemerke i delstaten. Øst for Cascades-fjellene ligger det flate områder hvor det faller lite nedbør.
== Demografi ==
Bureau of the Census estimerte at befolkningen til Washington var på 6 830 038 den 1. juli 2011. Det var en befolkningsvekst på 1,57% siden folketellingen i 2010.
Befolkningen til Washington var på 6 724 540 i 2010, noe som er en befolkningsøkning på 830 419 eller 14,1% siden år 2000. På disse ti årene hadde Washington en naturlig tilvekst på 380 400 (fødsler minus døde) mennesker og en netto innvandring på 450 019.
Omtrent halve befolkningen til Washington bor i Seattle-Tacoma-Bellevue Metropol-område. Seattle-Tacoma-Bellevue Metropol-område har et innbyggertall på 3 439 809.
6,7 % av Washingtons befolkning er under fem år gammel, mens 25,7 % av befolkningen er under 18 år, og 11,2% av befolkningen er 65 år eller eldre. Kvinnene utgjør 50,2% av den totale befolkningen til Washington.
20,7 % av Washingtons befolkning er av tysk herkomst. Store deler av befolkningen har også aner fra land som Irland (12,6 %), England (12,3 %), Mexico (8,2 %), Norge (6,2 %), Frankrike (3,9 %), Sverige (3,8 %), Italia(3,6 %), Skottland (3,3 %), Nederland (2,5 %), Polen (1,9 %).
Ifølge United States Census var raseblandingen slik:
Hvit: 77,3%
Latinsk: 11,2%
Asiatisk: 7,2%
To eller flere raser: 4,7%
Svart: 3,6%
Indianere: 1,5%
== De største byene i Washington ==
== Økonomi og næringsliv ==
De mest kjente selskapene i delstaten er trolig Microsoft, Starbucks og Boeing. Deler av den amerikanske Stillehavs-flåten har sine baser i delstaten.
Washington er en av USAs største skogbruksstater med en årlig avvirkning på nærmere 6,4 millioner kubikkmeter. De viktigste treslagene er douglasgran og vestamerikansk hemlokk. Det finnes også en stor trevare- og treforedlingsindustri.
Kilde: The World Almanac 2008, side 45 og 555-587.
== Justis ==
Guvernøren i den amerikanske delstaten Washington, - Jay Inslee fra Demokratene, - inførte i februar i 2014, - et moratorium på dødsstraff, fordi han mente at det er for mange svakheter i systemet.
Moratorium innebærer i dette tilfellet, - at dersom en sak angående en dødsdømt og benådning kommer til Inslee, vil han gi en utsettelse av straffen, som fører til at den dødsdømte forblir i fengsel uten at dødsstraffen blir gjennomført. Inslee sa at den nye ordningen skulle være praksis så lenge han var innehaver av tittelen guvernør. i Washington.
== Fylker ==
Washington har 39 fylker (counties):
Adams County
Asotin County
Benton County
Chelan County
Clallam County
Clark County
Columbia County
Cowlitz County
Douglas County
Ferry County
Franklin County
Garfield County
Grant County
Grays Harbor County
Island County
Jefferson County
King County
Kitsap County
Kittitas County
Klickitat County
Lewis County
Lincoln County
Mason County
Okanogan County
Pacific County
Pend Oreille County
Pierce County
San Juan County
Skagit County
Skamania County
Snohomish County
Spokane County
Stevens County
Thurston County
Wahkiakum County
Walla Walla County
Whatcom County
Whitman County
Yakima County
== Kjente personer ==
Raymond Carver
Kurt Cobain
Bing Crosby
Bill Gates
Jimi Hendrix
Frances Farmer
Tyler Farrar
Tejay van Garderen
== Kjente band ==
Foo Fighters
Nirvana
Pearl Jam
Soundgarden
Band of Horses
Death Cab for Cutie
Alice in Chains
Heart
Queensryche
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Offisielt nettsted
(en) Washington (state) – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | | areal = 87.8 | 2,799 |
Subsets and Splits
No saved queries yet
Save your SQL queries to embed, download, and access them later. Queries will appear here once saved.