url
stringlengths 31
279
⌀ | date_scraped
stringclasses 1
value | headline
stringlengths 1
194
| category
stringlengths 16
3.67k
⌀ | ingress
stringlengths 12
19.1k
⌀ | article
stringlengths 15
310k
⌀ | abstract
stringlengths 1
1.02k
⌀ | id
int64 0
202k
|
|---|---|---|---|---|---|---|---|
https://no.wikipedia.org/wiki/Subantarktis | 2023-02-04 | Subantarktis | ['Kategori:Antarktis', 'Kategori:Artikler i Antarktis-prosjektet', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Geografistubber', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2020-04', 'Kategori:Sørishavet'] | Subantarktis betegner området på den sørlige halvkule umiddelbart nord for Antarktis.
Subantarktis, Antarktis og Sørishavet defineres på forskjellige måter. Politisk kan Antarktis defineres som området sør
for 60° sørlig bredde, som er grensen for hva som omfattes av Antarktistraktaten, mens det i andre sammenhenger refererer til området sør for den antarktiske konvergens. Likeledes brukes begrepet Sørishavet enten for havområdene sør for 60° sørlig bredde eller sør for den antarktiske konvergens. Konvergenssonen befinner seg mellom 52° og 60° grader sørlig bredde.
Subantarktis kan referere til
området som ligger mellom den tempererte og den antarktiske sone
området nord for den antarktiske konvergens
området nord for 60° sørlig bredde
området nord for den sørlige polarsirkel
| Subantarktis betegner området på den sørlige halvkule umiddelbart nord for Antarktis.
Subantarktis, Antarktis og Sørishavet defineres på forskjellige måter. Politisk kan Antarktis defineres som området sør
for 60° sørlig bredde, som er grensen for hva som omfattes av Antarktistraktaten, mens det i andre sammenhenger refererer til området sør for den antarktiske konvergens. Likeledes brukes begrepet Sørishavet enten for havområdene sør for 60° sørlig bredde eller sør for den antarktiske konvergens. Konvergenssonen befinner seg mellom 52° og 60° grader sørlig bredde.
Subantarktis kan referere til
området som ligger mellom den tempererte og den antarktiske sone
området nord for den antarktiske konvergens
området nord for 60° sørlig bredde
området nord for den sørlige polarsirkel
== Se også ==
Liste over subantarktiske øyer
== Referanser == | Subantarktis betegner området på den sørlige halvkule umiddelbart nord for Antarktis. | 2,400 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Guitar_Hero_World_Tour | 2023-02-04 | Guitar Hero World Tour | ['Kategori:Artikler hvor distributør hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med spill-lenker fra Wikidata', 'Kategori:Guitar Hero', 'Kategori:Gullstikka-vinnere', 'Kategori:PlayStation 2-spill', 'Kategori:PlayStation 3-spill', 'Kategori:Videospill fra 2008', 'Kategori:Videospill utviklet i USA', 'Kategori:Wii-spill', 'Kategori:Xbox 360-spill'] | Guitar Hero World Tour er et musikkspill utviklet av Neversoft, og utgitt av RedOctane og Activision.
Spillet ble lansert for PlayStation 2, PlayStation 3, Wii, og Xbox 360 i oktober 2008 i Nord-Amerika og en måned senere i Europa og Australia. Spillet er den fjerde hovedutgivelsen i Guitar Hero-serien, men skiller seg fra resten ved å la spillerne bruke trommesett-kontroller og mikrofoner for perkusjon- og vokalspor, i tillegg til gitar-kontroller for gitarspor.
Handlingen er lik tidligere Guitar Hero-spill, hvor spilleren skal forsøke å simulere spillingen av rockemusikk ved hjelp av en spesiell gitar-formet kontroller. Spillet introduserer også muligheten til å spille trommer og synge vokal, og støtter muligheten for opp til fire spillere å spille sammen i et virtuelt band med forskjellige instrumenter. Å spille etter noter som ruller over skjermen øker spillerens, eller bandets, totale poengsum.
Hvis en spiller mislykkes med å treffe alle notene i riktig rekkefølge, påvirker det poengsummen negativt. Hvis poengsummen synker for lavt, avbrytes sangen for tidlig. Å gjennomføre en rekke påfølgende noter med suksess, øker også en poeng-multiplikator for spilleren opp til 4 ganger. I tillegg til de fire vanlige standard-nivåene (Easy, Medium, Hard og Expert) for hver sang og instrument, er det også lagt til et helt nytt nybegynner-nivå i World Tour. Men denne vanskelighetsgraden er hovedsakelig rettet mot yngre spillere med mindre erfaring.
| Guitar Hero World Tour er et musikkspill utviklet av Neversoft, og utgitt av RedOctane og Activision.
Spillet ble lansert for PlayStation 2, PlayStation 3, Wii, og Xbox 360 i oktober 2008 i Nord-Amerika og en måned senere i Europa og Australia. Spillet er den fjerde hovedutgivelsen i Guitar Hero-serien, men skiller seg fra resten ved å la spillerne bruke trommesett-kontroller og mikrofoner for perkusjon- og vokalspor, i tillegg til gitar-kontroller for gitarspor.
Handlingen er lik tidligere Guitar Hero-spill, hvor spilleren skal forsøke å simulere spillingen av rockemusikk ved hjelp av en spesiell gitar-formet kontroller. Spillet introduserer også muligheten til å spille trommer og synge vokal, og støtter muligheten for opp til fire spillere å spille sammen i et virtuelt band med forskjellige instrumenter. Å spille etter noter som ruller over skjermen øker spillerens, eller bandets, totale poengsum.
Hvis en spiller mislykkes med å treffe alle notene i riktig rekkefølge, påvirker det poengsummen negativt. Hvis poengsummen synker for lavt, avbrytes sangen for tidlig. Å gjennomføre en rekke påfølgende noter med suksess, øker også en poeng-multiplikator for spilleren opp til 4 ganger. I tillegg til de fire vanlige standard-nivåene (Easy, Medium, Hard og Expert) for hver sang og instrument, er det også lagt til et helt nytt nybegynner-nivå i World Tour. Men denne vanskelighetsgraden er hovedsakelig rettet mot yngre spillere med mindre erfaring.
== Sporliste ==
«About a Girl» (Unplugged) – Nirvana
«Aggro» – The Enemy
«American Woman» – The Guess Who
«Antisocial» – Trust
«Are You Gonna Go My Way» – Lenny Kravitz
«Assassin» – Muse
«B.Y.O.B.» – System of a Down
«Band on the Run» – Paul McCartney & Wings
«Beat It» – Michael Jackson
«Beautiful Disaster» – 311
«Crazy Train» – Ozzy Osbourne
«Dammit» – Blink-182
«Demolition Man» (Live) – Sting
«Do It Again» – Steely Dan
«Escuela de Calor» – Radio Futura
«Everlong» – Foo Fighters
«Eye of the Tiger» – Survivor
«Feel the Pain» – Dinosaur Jr.
«Float On» – Modest Mouse
«Freak on a Leash» – Korn
«Go Your Own Way» – Fleetwood Mac
«Good God» – Anouk
«Hail to the Freaks» – Beatsteaks
«Heartbreaker» – Pat Benatar
«Hey Man, Nice Shot» – Filter
«Hollywood Nights» – Bob Seger
«Hot for Teacher» – Van Halen
«Hotel California» – Eagles
«The Joker» – Steve Miller Band
«Kick Out the Jams» – MC5's Wayne Kramer
«The Kill» – 30 Seconds to Mars
«L'Via L'Viaquez» – The Mars Volta
«La Bamba» – Los Lobos
«Lazy Eye» – Silversun Pickups
«Livin' on a Prayer» – Bon Jovi
«Love Me Two Times» – The Doors
«Love Removal Machine» – The Cult
«Love Spreads» – The Stone Roses
«The Middle» – Jimmy Eat World
«Misery Business» – Paramore
«Monsoon» – Tokio Hotel
«Mountain Song» – Jane's Addiction
«Mr. Crowley» – Ozzy Osbourne
«Never Too Late» – The Answer
«No Sleep Till Brooklyn» – Beastie Boys
«Nuvole E Lenzuola» – Negramaro
«Obstacle 1» – Interpol
«On the Road Again» (Live) – Willie Nelson
«One Armed Scissor» – At the Drive-In
«The One I Love» – R.E.M.
«One Way or Another» – Blondie
«Our Truth» – Lacuna Coil
«Overkill» – Motörhead
«Parabola» – Tool
«Pretty Vacant» – Sex Pistols
«Prisoner of Society» – The Living End
«Pull Me Under» – Dream Theater
«Purple Haze» (Live) – Jimi Hendrix
«Ramblin' Man» – The Allman Brothers Band
«Re-Education (Through Labor)» – Rise Against
«Rebel Yell» – Billy Idol
«Rooftops (A Liberation Broadcast)» – Lostprophets
«Santeria» – Sublime
«Satch Boogie» – Joe Satriani
«Schism» – Tool
«Scream Aim Fire» – Bullet for My Valentine
«Shiver» – Coldplay
«Some Might Say» – Oasis
«Soul Doubt» – NOFX
«Spiderwebs» – No Doubt
«Stillborn» – Black Label Society
«Stranglehold» – Ted Nugent
«Sweet Home Alabama» (Live) – Lynyrd Skynyrd
«Ted Nugent Guitar Duel» – Ted Nugent
«Today» – The Smashing Pumpkins
«Too Much, Too Young, Too Fast» – Airbourne
«Toy Boy» – Stuck in the Sound
«Trapped Under Ice» – Metallica
«Up Around the Bend» – Creedence Clearwater Revival
«Vicarious» – Tool
«VinterNoll2» – Kent
«Weapon of Choice» – Black Rebel Motorcycle Club
«What I've Done» – Linkin Park
«The Wind Cries Mary» – The Jimi Hendrix Experience
«You're Gonna Say Yeah!» – HushPuppies
«Zakk Wylde Guitar Duel» – Zakk Wylde
=== Om sangene ===
«Kick Out the Jams» har et nyinnspilt gitarspor fra 2008, men vokalsporet er det samme som originalversjonen.
«Overkill» og «Pretty Vacant» er spilt inn på nytt av henholdsvis Motörhead og Sex Pistols for bruk i spillet.
== Se også ==
Guitar Hero (videospillserie)
== Eksterne lenker ==
(en) Guitar Hero World Tour hos MobyGames
(en) Guitar Hero World Tour hos Internet Game Database
(en) Guitar Hero World Tour hos GameFAQs
(en) Guitar Hero World Tour hos GameFAQs
(en) Guitar Hero World Tour hos GameFAQs
(en) Guitar Hero World Tour hos GameFAQs | | sjanger = Musikkspill | 2,401 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Ta_Keo | 2023-02-04 | Ta Keo | ['Kategori:103°Ø', 'Kategori:13°N', 'Kategori:Angkor', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med koordinater', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Hinduistiske templer i Kambodsja'] | Ta Keo (khmer: ប្រាសាទតាកែវ) i Angkor, Kambodsja, er et ufullstendig tempel i Khleangstil bygd som statstempelet til kong Jayavarman V. Det ble dedikert i år 1000, men av ukjente grunner ble arbeidet ble senere oppgitt, så tempelet er sparsomt dekorert. Det var dedikert til hinduguden Shiva.
Tempelet ligger øst for Seiersporten til Angkor Thom, og er en symbolisk avbildning av Merufjellet, de hinduistiske gudenes hjem. Templet er rettet mot øst og bygget i zigguratstil. Det øverste planet kan nås via trapper i de fire himmelretningene. På dette nivået står fem tårn, et i hvert av de fire hjørnene og et i midten.
| Ta Keo (khmer: ប្រាសាទតាកែវ) i Angkor, Kambodsja, er et ufullstendig tempel i Khleangstil bygd som statstempelet til kong Jayavarman V. Det ble dedikert i år 1000, men av ukjente grunner ble arbeidet ble senere oppgitt, så tempelet er sparsomt dekorert. Det var dedikert til hinduguden Shiva.
Tempelet ligger øst for Seiersporten til Angkor Thom, og er en symbolisk avbildning av Merufjellet, de hinduistiske gudenes hjem. Templet er rettet mot øst og bygget i zigguratstil. Det øverste planet kan nås via trapper i de fire himmelretningene. På dette nivået står fem tårn, et i hvert av de fire hjørnene og et i midten.
== Eksterne lenker ==
(en) Ta Keo – kategori av bilder, video eller lyd på Commons www.autoriteapsara.org om Ta Keo-tempelet
Cambodiaonline.net om Ta Keo-tempelet | Ta Keo (khmer: ប្រាសាទតាកែវ) i Angkor, Kambodsja, er et ufullstendig tempel i Khleangstil bygd som statstempelet til kong Jayavarman V. Det ble dedikert i år 1000, men av ukjente grunner ble arbeidet ble senere oppgitt, så tempelet er sparsomt dekorert. | 2,402 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Tyske_Ludder | 2023-02-04 | Tyske Ludder | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Band etablert i 1989', 'Kategori:Tyske musikkgrupper'] | Tyske Ludder er et tysk band som ble startet i 1989.
De sprang ut av new wave- og new romantic-scenen, men deres genre ble electronic body music (EMB). Tekstmessig sett konsentrerer de seg om grusomhetene under krigen i Jugoslavia, teknologi, og USAs forsøk på verdensherredømme. Den siste EP-en Scientific Technology har fokus på scientologi.
Bandet hadde en pause rundt millennieskiftet, men kom sammen igjen for å gi ut platen Sojus i 2006. Siden det har de spilt live i Oslo, England og rundt om på kontinentet. En ny plate er under arbeid. Det norske navnet på bandet bestemte de seg for etter å ha sett en dokumentar om de norske tyskertøsene.
Tyske Ludder, Amphi-Festival 2013
| Tyske Ludder er et tysk band som ble startet i 1989.
De sprang ut av new wave- og new romantic-scenen, men deres genre ble electronic body music (EMB). Tekstmessig sett konsentrerer de seg om grusomhetene under krigen i Jugoslavia, teknologi, og USAs forsøk på verdensherredømme. Den siste EP-en Scientific Technology har fokus på scientologi.
Bandet hadde en pause rundt millennieskiftet, men kom sammen igjen for å gi ut platen Sojus i 2006. Siden det har de spilt live i Oslo, England og rundt om på kontinentet. En ny plate er under arbeid. Det norske navnet på bandet bestemte de seg for etter å ha sett en dokumentar om de norske tyskertøsene.
Tyske Ludder, Amphi-Festival 2013
== Medlemmer ==
Claus Albers – vokal
Olaf A. Reimers – synth/programmering
Ralph Homann – synth/trommer
== Diskografi ==
=== Album ===
1994:Bombt die mörder? (KM-Musik)
1995:Dalmarnock (KM-Musik)
2006:Союз (Sojus) (Black Rain)
2006:Bombt die mörder? (Nyutgivelse Black Rain)
2006:Dalmarnock (Nyutgivelse Black Rain)
2009:Anonymous – Black Rain
2011:Diaspora – Black Rain
=== EP ===
1996:Creutzfeld E.P. (KM-Musik)
2006:Creutzfeld E.P. (Nyutgivelse Black Rain)
2008:SCIENTific technOLOGY (Black Rain)
=== Remixer ===
2006:In Sedens – Remix åt Grandchaos – God is dead ( Tyske Ludder remix)
2007:Methods to madness – Remix åt Brain leasure – Defect ( Tyske Ludder remix)
2007:When angels die – Remix åt – FunnyStuff & violence (BrutallyComeFirstRmx)
2008:Blasphemous Radicals E.P. – Remix åt Nurzery(Rhymes)- My Babylon (Tyske Ludder remix)
=== Låter på følgende samleplater ===
Demo compilation Vol.3 – A.I.D.S.
1993:Art & Dance 4 – Zu viel & Bartholomäus
1993:Take off music vol.1 – Energie
1994:Demo compilation Vol.1 – Wie der stahl gehärtet
1995:An ideal for living 2 – Blutrausch
1998:Electrocity – Monotonie (SutterCaine Remix)
1999:Wellenreiter in schwartz vol.3 – Gralle farben
2005:Bodybeats – Innenraum(SutterCaine Remix)
2006:Hymns of steel – Betrayal (Alloyed steel Remix)
2006:Interbreeding VIII:Elements of violence – Betrayal (Werstahl US...)
2006:Orkus compilation 16 – Canossa
2007:A compilation 2 – Canossa
2007:Dark visions 2(DVD)- Canossa
2007:Elektrostat 2007 – Bionic impressions
2008: Zillo – New Signs & Sounds (CD) – Thetanen (Cruise-Up-Your-Ass-Edit by nurzery [rhymes]) – Zillo
2008: A Compilation 3 (2 CD) – Thetanen – Black Rain
2009: 12. Elektrisch Festival – Wie der Stahl gehärtet wurde (live),Khaled Aker (live) – Black Rain
== Eksterne lenker ==
(de) Offisielt nettsted
(en) Tyske Ludder – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Tyske Ludder på Discogs
(en) Tyske Ludder på MusicBrainz
(en) Tyske Ludder på Songkick
(en) Tyske Ludder på Last.fm
Facebook
Ludder hos MySpace | Tyske Ludder er et tysk band som ble startet i 1989. | 2,403 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Rein | 2023-02-04 | Rein | ['Kategori:Anbefalte artikler', 'Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Canadas pattedyr', 'Kategori:Dyr formelt beskrevet av Carl von Linné', 'Kategori:Falklandsøyenes pattedyr', 'Kategori:Finlands pattedyr', 'Kategori:Grønlands pattedyr', 'Kategori:Hjortedyr', 'Kategori:Islands pattedyr', 'Kategori:Mongolias pattedyr', 'Kategori:Pattedyr formelt beskrevet i 1758', 'Kategori:Pattedyr i Norge', 'Kategori:Reinsdyr', 'Kategori:Russlands pattedyr', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Sveriges pattedyr', 'Kategori:Sør-Georgia og Sør-Sandwichøyenes fauna', 'Kategori:USAs pattedyr'] | For herregården i Trøndelag, se Reins kloster; for mannsnavnet, se Rein (navn)
Rein (Rangifer tarandus), som også kalles både reinsdyr og karibu, er et hjortedyr med holarktisk utbredelse, godt tilpasset de ekstreme kulde- og snøforholdene som kan råde der vinterstid.
| For herregården i Trøndelag, se Reins kloster; for mannsnavnet, se Rein (navn)
Rein (Rangifer tarandus), som også kalles både reinsdyr og karibu, er et hjortedyr med holarktisk utbredelse, godt tilpasset de ekstreme kulde- og snøforholdene som kan råde der vinterstid.
== Beskrivelse ==
Rein eksisterer i flere underarter, som varierer i størrelse og utbredelse. De sørlige underartene er generelt større enn de nordlige. Karibuen, som det finnes flere underarter av i Nord-Amerika, kan bli opp til 120 cm i skulderhøye og ha en total kroppslengde på mellom 150 og 230 cm. Den normale skulderhøyden hos reinsdyr er vanligvis 82-120 cm. Bukkene veier vanligvis mellom 70 og 150 kg, mens simlene veier 40-100 kg. Hos skogskaribuen kan imidlertid bukkene i de mest ekstreme tilfellene veie opp mot 270 kg. Halen utgjør gjerne ca. 10-15 cm. Hos noen underarter kan bukkene bli dobbelt så store som simlene.
Reinsdyret skiller seg fra andre hjortedyr ved at både bukkene (hannene) og simlene (hunnene) utvikler gevir. Reinen feier geviret. Hannreinen gjør dette i november, mens hunnreinen (simla) par dager etter kalving. Simla må også feie geviret for å komme i brunst. Trær og busker blir brukt til å skrape geviret for at det skal feies.
Geviret, som er en struktur bygget opp av molekyler av keratin (som negler, hover, hår, klover, nebb og pels), blir større med årene, og takkene mer tallrike. De største gevirene kan bli så formidable i størrelse at de nærmest må betraktes som uhensiktsmessige for dyra. Det er bukkene som utvikler de største og mest prangende gevirene. Begge kjønn feller geviret årlig, men bukkene er først ute og feller det i november/desember. Når brunsten er over har ikke bukken lenger behov for geviret. Dette er praktisk for den kalvebærende simla, som da blir den dominante i matfatet og enkelt holder bukker og andre ikke kalvebærende dyr unna. Hun feller først geviret etter at kalven er født i mai/juni neste vår.
Pelsen gir glimrende beskyttelse mot vær og vind, fordi hvert hårstrå er hult og derfor isolerer ekstra godt. Fargen varierer fra mørk brun til nærmest hvit. Fargen varierer dessuten mellom underartene, kjønnene, områdene de lever i og årstidene.
Klauvene er store og konkave i formen, noe som gir dyra god bæreevne i dyp snø og våtmarksområder/myrgrunn. De store klauvene fungerer dessuten som utmerkede svømmeføtter og gjør reinen til en ypperlig svømmer. Klauvene er også redskapet reinen bruker for å nå ned til føden (lav og mose) vinterstid, som da kan være dekket av snø og is.
Når reinen løper kan man høre en kneppelyd. Mange har trodd at lyden kommer fra de brede klauvene, men det er ikke tilfelle. Derimot er det et senefeste i bakbena som skaper lyden, når festet sklir over et ben. Man kan tenke seg at dette fenomenet har utviklet seg slik for at reinen lettere skal kunne følge flokken når denne forflytter seg i mørket, men man er på ingen måte sikker på dette.
== Inndeling ==
Inndelingen av rein følger Knut H. Røed (2005) og tesene til Corinne D. Wilkerson (2010). Reinsdyrene kan deles inn på flere måter. Nedenfor har formene blitt delt inn i henhold til det grunnleggende utbredelsesområdet (Nord-Amerika og Eurasia). En annen måte er å dele reinen inn er etter det grunnleggende habitatet den lever i; Arktis, tundra og boreal barskog.Det er beskrevet mange former av rein, men det er usikkert i hvilken grad de kan anerkjennes som selvstendige underarter. Åtte eller ni underarter aksepteres stort sett internasjonalt (hvorav sju nålevende), men det knytter seg fortsatt usikkerhet til både opprinnelsen, utbredelsen, varianter og overgangsformer. Noen distinkte varianter er tatt med i oversikten nedenfor.
Rangifer tarandus, rein
Nord-Amerika/Grønland (5 underarter hvorav en utdødd)
R. t. granti, alaskakaribu er en underart utbredt på tundraen i Alaska og Yukon og Nordvestterritoriene i Canada
R. t. groenlandicus, grønlandskaribu er en underart utbredt på tundraen i Nunavut og Nordvestterritoriene i Canada, samt vest på Grønland
R. t. pearyi, peary karibu er en arktisk underart utbredt i Nunavut og Nordvestterritoriene i Canada, samt helt i nordvest på Grønland
†R. t. eogroenlandicus, arktisk rein var en arktisk form som var utbredt øst på Grønland, men den antas å ha utdødd omkring år 1900
R. t. caribou, skogskaribu/kanadisk karibu er en boreal form (underart) utbredt fra Alaska til Newfoundland, og sør til New England og Washington
Eurasia (3 underarter med 3 lokale varianter)
R. t. fennicus, finsk skogsrein/skogsrein er en boreal underart utbredt på Karelen og i det nordlige boreale barskogbeltet gjennom Russland og Sibir til Altajfjellene, i grensestrøkene mellom Russland, Mongolia og Kina
R. t. tarandus, fjellrein/tundrarein (villrein/tamrein) er en underart utbredt på tundra og i fjellregioner i store deler av Fennoskandia, Russland med Sibir, Mongolia og Kina til Beringstredet
R. t. phylarchus, mansjuriarein/kamtsjatkarein er en variant av fjellrein utbredt i Mansjuria og på Kamtsjatkahalvøya i Øst-Sibir
R. t. sibericus, sibirrein er en variant av fjellrein utbredt i deler av Sibir (Russland)
R. t. pearsoni, novajasemljarein er en variant av fjellrein utbredt på Novaja Semlja, trolig en variant av sibirrein
R. t. platyrhynchus, svalbardrein er en arktisk underart som kun er utbredt på Svalbard (Norge)
== Domestisering ==
Mye tyder på at tundrareinen ble domestisert som følge av minst to samtidige uavhengige prosesser for omkring 2 000–3 000 år siden, den ene i Fennoskandia og den andre i Russland. Villrein og tamrein tilhører således samme underart, siden karibuformene, svalbardreinen og skogsreinen har aldri blitt domestisert.
== Geografisk spredning ==
Rein finnes opprinnelig bare på den nordlige halvkule. Arten er naturlig utbredt i Canada (inkludert på Newfoundland), Alaska, Norge, Finland, Russland (inkludert Sibir), Mongolia og Kina, samt på Svalbard og Grønland. I tillegg er det satt ut rein blant annet på Sør-Georgia i Antarktis og på Island. Verdensbestanden ble i 1986 estimert til å være omkring 3,3–3,9 millioner dyr (Williams & Heard, 1986), men da er ikke tamreinstammen talt med.
=== Villrein i Norge ===
I Norge er villrein synonym med fjellrein, som noen også kaller tundrarein. Villreinen er i dag en norsk ansvarsart. Arkeologiske utgravninger av steinalderboplasser viser at det har vært rein i Norge siden innlandsisen trakk seg tilbake for ca. 12 000 år siden. Tamreindriften på 1800- og 1900-tallet førte til at villreinen ble totalt utryddet i Sverige, Finland og nesten hele Norge. Bare noen få dyr var igjen i noen av de større fjellområdene i sør.
Villreinstammen ble totalfredet i årene 1902–1906, noe som førte til at stammen igjen ble skattbar for en periode, men etter noen år sank bestanden igjen. På 1920-tallet regnet man med at totalbestanden var omkring 2 700 dyr. Det førte til at det på 1930-tallet ble innført kvoteregulering for jakt på villrein, noe som ga resultater. Forvillet tamrein bidro i tillegg til å øke villreinbestandene, og i en del tilfeller ble det også kjøpt opp og satt ut tamrein som nå forvaltes som villrein. Dette førte til at villreinbestanden vokste til over 30 000 dyr på midten av 1990-tallet, fordelt på 26 avgrensede forvaltningsområder i Sør-Norge.
=== Tamrein i Norge ===
Tamrein og villrein er fjellrein og tilhører samme underart. Tamreinen har i så måte vært med på å styrke villreinstammen ved flere anledninger.
Kun personer av samisk ætt kan drive reindrift innenfor reinbeiteområdene i Norge. Det kreves også at enten foreldre eller besteforeldre må ha drevet med reindrift tidligere. Utenfor reinbeiteområdene finnes imidlertid også norske tamreinlag som driver med reindrift i Sør-Norge. Reindriftsretten reguleres av reindriftsloven.
Antallet tamrein i Norge varierer gjennom året og fra år til år, avhengig av beiteforhold og hvor mye som slaktes. Offentlig statistikk viser tall i vårflokk før kalving. Tidligere oppgitte reintall er ikke alltid pålitelige, derfor kan de gi feil inntrykk av utviklinga i bestanden. Rundt år 1900 var det offisielt ca. 100 000 tamrein i Norge, trolig var det reelle tallet høyere. I 1991 var antallet oppe i ca. 220 000 dyr, for så å synke igjen mot slutten av 1990-tallet. På 2000-tallet har imidlertid antallet igjen økt. I driftsåret 2001/2002 var det registrert 184 925 tamrein i Norge. I 2003 ble antallet estimert å være omkring 203 000 dyr, hvorav ca. 70 % befant seg i Finnmark.
I inntektsåret 2004/2005 erstattet staten 11 400 tamrein som tapt på grunn av rovdyr, hvorav ca. 650 tilfeller var dokumentert. Det totale tapet var imidlertid på over 58 000 tamrein, hvorav næringen søkte om erstatning for 47 800 dyr. I 2011 ble det rapportert 80 000 dyr tapt av ulike årsaker, og det ble søkt erstatning for 67 000 av disse. Det ble gitt erstatning for nærmere 21 000 dyr, hvorav 1250 dyr ble dokumentert tatt av rovvilt.
=== Tamrein på verdensbasis ===
Nordisk råd anslo i 2004 at den totale tamreinbestanden i verden var på ca. 1,8 millioner dyr, hvorav ca. 1,2 millioner (2/3) befant seg i Russland. I 1969 var den russiske tamreinbestanden på hele 2,5 millioner dyr. I Russland er det ei rekke folkegrupper som driver med reindrift, blant dem russiske samer og nenetsere.
I Sverige var tamreinstammen på ca. 220 000 dyr i år 2000, fordelt på ca. 4 700 reineiere. Antallet tamrein varierte mellom 160 000 og 300 000 dyr på 1990-tallet.
== Atferd ==
Reinsdyret er et flokkdyr som i vill tilstand gjerne ferdes i store grupper, som av og til kan telle flere tusen. Fra Nord-Amerika er det kjent at reinsdyr kan forflytte seg mer enn 5 000 km på et år. Reinsdyret bruker først og fremst luktesansen til å forsterke sitt sanseinntrykk, da dyret ser ganske dårlig.
Reinsdyr er gode svømmere som enkelt krysser elver og sund. Reinsdyr er hurtige dyr som over en kort periode kan nå en toppfart på mer enn 60 km/t (opp mot 80 km/t for caribou), eksempelvis om den blir skremt. Når flokken til vanlig forflytter seg er imidlertid halve farten eller mindre mer normalt.
Rein som har blitt temmet kalles gjerne tamrein, og er næringsmessig et viktig dyr for samene på Nordkalotten. Dyret har gjennom årtusener blitt skattet som matauk, trekkdyr og kilde til klær. Den varme pelsen gir god beskyttelse mot vær og vind. Klær og sko ble gjerne sydd med sener fra dyret. Av geviret har samene også tradisjonelt lagt både redskaper og pyntegjenstander.
=== Reproduksjon ===
Simlene blir normalt kjønnsmodne når de er omkring 28 måneder gamle, selv om det finnes eksempler på simler som har blitt det alt i 16 måneders alderen.
Paringstiden er i perioden august-november, avhengig av leveområdet. På denne tiden feller bukkene det tynne hudlaget som dekker geviret, og like etter går de i brunst. Hudlaget kalles for bast. De kjemper mot hverandre om retten til å pare seg, og samler seg ofte en gruppe med 10–15 simler (hunndyr).
Simla går drektig i ca. 228 dager og føder normalt kun en kalv, selv om tvillingfødsler har blitt rapportert. Den nyfødte kalven veier normalt mellom 3 og 12 kg. Selve kalvingen skjer gjerne i perioden mai–juni. Reinkalvene blir tidlig utviklet og er klare til å patte mora få minutter etter at de er født. Kalven patter mora den første måneden, før den begynner å spise gress selv. Rein har kun to patter.
Reinkalver blir hurtig løpedyktige og kan i løpet av ett døgn følge mora og flokken når denne forflytter seg. Flokken er også kalvens beste beskyttelse i de første dagene og ukene etter fødselen, da de er mest utsatte for rovpattedyr.
=== Ernæring og beskatningspress ===
Reinsdyr er planteetere som for det meste livnærer seg av ulike sorter løv, lav, mose og sopp. I Norge har studier vist at reinen livnærer seg på hele 37 ulike plantefamilier. Reinlav, som er energirik, men protein- og mineralfattig, og mose er spesielt viktig vinterstid, men de spiser også annen føde i denne årstiden. Det er også en myte at reinen ikke kan klare seg uten reinlav. Det er blant annet svalbardreinen et godt eksempel på. Om snøforholdene blir vanskelige kan imidlertid reinen risikere å dø av sult.
I store deler av verden blir villreinstammene beskattet gjennom jakt. I Norge har tendensen de siste årene vært at det blir stadig færre reinjegere. I 2005 var det 8 100. Det var en økning på ca. 1 700 jegere, noe som trolig skyldes økt villreinkvote. Til sammenligning var det 32 300 hjortejegere og 57 400 elgjegere (iflg. Statistisk sentralbyrå/SSB).
I 2005 ble det felt ca. 4 800 villrein i Norge, noe som var en oppgang på ca. 900 dyr (iflg. SSB, 2005). Fellingskvoten var på ca. 10 000 dyr. Størst kvote (felte/kvote) hadde Hardangervidda (860/2 530 dyr), men det ble felt flest dyr i Rondane (980/1 650). Fellingsprosenten var størst i Forellhogna, der det ble felt 264 dyr av en kvote på 300 (88 %).
I tillegg til jakt er reinen er utsatt for rovdyrpress. I Nord-Amerika er ulv det rovpattedyret som hvert år dreper flest rein. Forskere har anslått at en voksen ulv kan ta opp mot 15-30 rein på en sesong. Reinen er imidlertid også utsatt for predasjon fra svartbjørn, brunbjørn, isbjørn, gaupe, jerv og ørn, i Norge kongeørn. Ørnen tar helst kalver.
== Bevaringsstatus ==
Reinsdyret som art er ikke en truet art. Forskere har estimert at det trolig finnes omkring 5-6 millioner reinsdyr i verden, hvorav nærmere 2 millioner er såkalt tamrein. Reinen er således ikke truet som art, men den er utrydningstruet på mange lokale plan. Tap av habitat, klimaendringer og overbeskatning er de mest vanligste problemene. I dag er den kanadiske peary karibuen den mest truede underarten, trolig som følge av klimaendringer. Den ble satt på IUCNs rødliste som truet (EN A1b, C1) i 2003, men ny kunnskap dokumentert i 2006 viser at antallene kan være langt mindre enn tidligere antatt (ca. 10 000 dyr). Kanskje kun 2 000 dyr.
Reinen er mest tallrik i Alaska, Canada, og Russland. Tidligere fantes det også villrein langt sør i USA og i land som Storbritannia, Tyskland og Polen i Europa. I dag er det bare i Norge, Finland og Russland at det fortsatt finnes villrein naturlig i Europa, og i USA er karibuen nærmest utryddet.
== Reindriftskultur ==
=== Reindrift ===
Hovedartikkel: ReindriftI Europa har reindrift utviklet seg fra en samisk veidemannskultur, men det er vanskelig å tidsfeste når overgangen fra villreinjakt til tamreindrift skjedde. Trolig har det skjedd gradvis og over lang tid. Kanskje også til ulik tid i ulike deler av disse landene.
I norsk sammenheng hører man først om reinhold av vikinghøvdingen Ottars beretninger til Kong Alfred på slutten av 800-tallet. Ottar fortalte at han hadde ca. 600 rein, deriblant 6 lokkerein som var svært verdifulle blant «finnene» (les samene), fordi de ble benyttet som lokkedyr under villreinjakt. Det finnes også tidlige beskrivelser om samer som brukte tamrein som kjørerein, klovdyr og melkedyr.
På 1500- og 1600-tallet minket villreinflokkene sterkt som følge av økt handel og skattlegging av samene, samtidig som fangst- og jaktmetodene ble mer effektive. Samtidig økte tamreinflokkene, som måtte flyttes rundt på beite etter mønster av villreinens vandringer.
=== Reinkjøtt som matkilde ===
Reinkjøtt har vært en viktig matkilde for urfolk i nordlige strøk av verden så lenge det har eksistert rein der. I Nord-Amerika har eksempelvis indianerne utnyttet reinen gjennom alle tider, i Skandinavia samene, og i Russland nenetsene og en rekke andre urfolk. Til Skandinavia kom reinen da isen trakk seg vekk etter siste istid. I hælene på reinen fulgte jegerne.
Samer og andre urfolk har rike tradisjoner med reinkjøtt som matkilde. For mange av dem er fortsatt reinkjøtt den viktigste proteinkilden. For at kjøttet skulle kunne brukes utover hele året ble det gjerne saltet, tørket eller røket. Hele dyret ble utnyttet. Innmat, beinmarg og såkalt gumppus (blodkaker og blodpølser) regnes fremdeles som delikatesser i det samiske kjøkkenet. Tørket reinkjøtt er også fortsatt populært. En av de mest kjente samiske matrettene kalles biđus og er en kjøttsuppe kokt på mye reinkjøtt og lite vann. Også finnbiff/reinskav er en populær kjøttrett lagd av strimlet reinkjøtt.
Reinsdyrkjøtt er svært magert sammenlignet med annet mørkt kjøtt. Det inneholder typisk omkring 4 % fett. For nordmenn flest er reinsdyrstek, reinsdyrbiff og ulike gryteretter der reinsdyrkjøtt inngår mest vanlig. Indrefilet av reinsdyr er en delikatesse, men kjøttet kan være vanskelig å få tak i. Ytrefilet er mer vanlig og egner seg utmerket som grillmat.
=== Kulturell betydning ===
I alle år har samer og andre urfolk utnyttet reinen kulturelt, eksempelvis i rituelle handlinger og som arbeidsdyr. Reinen har blant annet fungert som vekselvis trekkdyr og klovdyr gjennom sesongene. I moderne tid har reinen også blitt populær i sport, mens snøscooteren har overtatt mange av dens arbeidsoppgaver i det daglige livet. I reinkappkjøring blir det konkurrert over ulike distanser. Tradisjonelt konkurreres det over en distanse på 1 000 meter med slede, men i de siste årene har det også blitt utviklet en sprintdistanse.
Mange forbinder reinsdyret med julenissen. Dette skyldes innflytelsen fra amerikansk folklore og litteratur. Julenissens vesen og attributter ble introdusert og fastlagt i diktet A Visit from St. Nicholas fra 1823, hvor de opprinnelige åtte reinsdyrene som angivelig trekker nissens slede ble navngitt. Senere ble det niende reinsdyret introdusert i fortellingen om Reinsdyret Rudolf, som ble skrevet i 1939 og presentert i en sang i 1949.
=== Rein som lokalt symbol ===
Fem norske kommuner har reinsdyr i sitt kommunevåpen, dessuten har Eidfjord et reinsdyrgevir. Tromsø har reinsdyret i kommunevåpenet for å markere status landsdelshovedstad ved å ha et karakteristisk dyr for landsdelen som symbol.
== Se også ==
Reindrift
Reindriftsforvaltningen
Reinpolitiet
Lappekodisillen
Samer
Nenetsere
Vepsere
== Referanser ==
== Litteratur ==
Bevanger, Kjetil. Villrein : fjellets nomade. Naturforlaget, 2004. ISBN 82-7643-348-0
Jordhøy, Per. Snøhettareinen. Snøhetta forlag, 2001 ISBN 82-91375-15-1
Lier-Hansen, Stein. Villrein & villreinjakt. Landbruksforlaget, 1994 ISBN 82-529-1951-0
Reimers, Eigil. Villreinens verden. Aschehoug, 1989 ISBN 82-03-15859-5
Skogland, Terje. Villrein : fra urinnvåner til miljøbarometer. Teknologisk forlag, 1994 ISBN 82-512-0434-8
Svalbardreinen og dens livsgrunnlag. Redigert av Nils A. Øritsland. Universitetsforlaget, 1986 ISBN 82-00-07728-4
Rein. Temanummer av tidsskriftet Ottar, nr 195. Tromsø, 1993
Bergsmo, Trym Ivar. Boazojahki : et år med reindriftssamene. Pantagruel, 2001. ISBN 82-7900-126-3
Kvaal, Grete Andrea. Karen Anna og hennes siida. Pax, 2001. ISBN 82-530-2268-9
Nowak, Ronald M. Walker's Mammals of the World. Johns Hopkins University Press, Baltimore 1999. ISBN 0-8018-5789-9
Walker, Tom. Caribou: Wanderer of the tundra. Graphic Arts Center Publishing Company, 2000 ISBN 1-55868-524-3
Utsi,Gun Margret "Bovtsen guelmieh". ČálliidLágádus 2010. ISBN 978-82-8263-017-7
Reinbeite. Temanummer av tidsskriftet Ottar, nr 211. Tromsø, 1996
Reindrift, før og nå. Landbruksforlaget , 1999. ISBN 82-529-2357-7
Reindrift i Nordvest-Europa i 1998 : biologiske muligheter og begrensninger. København: Nordisk ministerråd, 1999. ISBN 92-893-0290-9
== Eksterne lenker ==
(en) rein – oversikt og omtale av artene i WORMS-databasen
(en) rein i Encyclopedia of Life
(en) rein i Global Biodiversity Information Facility
(no) rein hos Artsdatabanken
(sv) rein hos Dyntaxa
(en) rein hos Fauna Europaea
(en) rein hos Fossilworks
(en) rein hos ITIS
(en) rein hos NCBI
(en) Kategori:Rangifer tarandus – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
(en) Rangifer tarandus – galleri av bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Kart over villrein i Norge (Direktoratet for naturforvaltning)
ADW
Norsk Zoologisk Forening
WWF
World Deer
Rangifer vitenskapelig tidsskrift om rein og reindrift (på engelsk)
Følg posisjonene til elg, villrein og gauper på dyreposisjoner.no | Reina kan vise til: | 2,404 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Kristopher_Guren | 2023-02-04 | Kristopher Guren | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 30. april', 'Kategori:Dødsfall i 2008', 'Kategori:Fødsler 23. desember', 'Kategori:Fødsler i 1989', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske dansere'] | Kristopher Guren (født 23. desember 1989, død 30. april 2008) var en norsk sportsdanser. Sammen med sin dansepartner, Karen Sofie Moholth, var han flere år i norgestoppen i dans, og han ble dobbelt juniormester allerede som 12-åring.
| Kristopher Guren (født 23. desember 1989, død 30. april 2008) var en norsk sportsdanser. Sammen med sin dansepartner, Karen Sofie Moholth, var han flere år i norgestoppen i dans, og han ble dobbelt juniormester allerede som 12-åring.
== Meritter ==
Norgesmester i latin to ganger i 2004 i juniorklassen
Norgesmester i latin i 2006 i ungdomsklassen
På landslaget i 2007
Representert Norge i fire VM og andre store internasjonale konkurranser
== Eksterne lenker ==
Artikkel hos Danseforbundet i forbindelse med dødsfallet
Artikkel fra dt.no om den doble seieren i junior-NM. | Kristopher Guren (født 23. desember 1989, død 30. | 2,405 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Sebastian_Giovinco | 2023-02-04 | Sebastian Giovinco | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Italia under Sommer-OL 2008', 'Kategori:Fotballspillere for Al-Hilal SFC', 'Kategori:Fotballspillere for Empoli FC', 'Kategori:Fotballspillere for Juventus FC', 'Kategori:Fotballspillere for Parma FC', 'Kategori:Fotballspillere for Toronto FC', 'Kategori:Fotballspillere for UC Sampdoria', 'Kategori:Fotballspillere under Sommer-OL 2008', 'Kategori:Fotballspillerstubber', 'Kategori:Fødsler 26. januar', 'Kategori:Fødsler i 1987', 'Kategori:Italienske fotballspillere', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Normale stubber', 'Kategori:Personer fra Torino', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Spillere i Fotball-EM 2012', 'Kategori:Stubber 2022-10'] | Sebastian Giovinco (født 26. januar 1987 i Torino) er en italiensk tidligere fotballspiller.
| Sebastian Giovinco (født 26. januar 1987 i Torino) er en italiensk tidligere fotballspiller.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Sebastian Giovinco – Olympedia
(en) Sebastian Giovinco – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Sebastian Giovinco – FIFA
(en) Sebastian Giovinco – UEFA
(en) Sebastian Giovinco – Major League Soccer
(fr) Sebastian Giovinco – LÉquipe
(en) Sebastian Giovinco – Transfermarkt
(en) Sebastian Giovinco – national-football-teams.com
(en) Sebastian Giovinco – WorldFootball.net
(en) Sebastian Giovinco – Soccerbase.com | | år1 =2006–2015| klubb1 =| kamper1 = 93| mål1 = 14 | 2,406 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Bhutan | 2023-02-04 | Bhutan | ['Kategori:27°N', 'Kategori:90°Ø', 'Kategori:Artikler hvor bilde mangler på Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med koordinater', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Bhutan', 'Kategori:Konstitusjonelle monarkier', 'Kategori:Utmerkede artikler'] | Bhutan, offisielt Kongeriket Bhutan, er et kongedømme og en innlandsstat i Himalaya i Sør-Asia, lukket inne mellom India i øst, sør og vest og Folkerepublikken Kina i nord. Landet er til en viss grad økonomisk og politisk avhengig av India. Inntil 1961 var landet lukket for tilreisende, og fremdeles er turismen kontrollert. Landet er det eneste hvor mahayanabuddhisme er statsreligion, og myndighetene legger stor vekt på å stimulere tradisjoner, slik som bruk av nasjonal klesdrakt.
Det nasjonale navnet འབྲུག་ཡུལ (Druk Yul) betyr Tordensdrakens rike. Leddet Druk brukes i mange sammensetninger: kongens «tittel» Druk Gyalpo, flyselskapet Druk Air og internettselskapet DrukNet.
| Bhutan, offisielt Kongeriket Bhutan, er et kongedømme og en innlandsstat i Himalaya i Sør-Asia, lukket inne mellom India i øst, sør og vest og Folkerepublikken Kina i nord. Landet er til en viss grad økonomisk og politisk avhengig av India. Inntil 1961 var landet lukket for tilreisende, og fremdeles er turismen kontrollert. Landet er det eneste hvor mahayanabuddhisme er statsreligion, og myndighetene legger stor vekt på å stimulere tradisjoner, slik som bruk av nasjonal klesdrakt.
Det nasjonale navnet འབྲུག་ཡུལ (Druk Yul) betyr Tordensdrakens rike. Leddet Druk brukes i mange sammensetninger: kongens «tittel» Druk Gyalpo, flyselskapet Druk Air og internettselskapet DrukNet.
== Naturgeografi ==
Bhutan er et fjelland i sørskråningen av Himalaya. Den overveiende delen av landet er et alpint platå som går fra ca. 4 000 moh. og høyere. Landets høyeste fjell er Kula Kangri (7 554 moh.) og Gangker Punsum (7 570 moh.).
=== Klima ===
Nordøstlige vinder opp til kuling styrke som drønner ned gjennom fjellpassene skal være opphav til navnet Druk Yul, Tordendrakens rike.
Landet har tre distinkte klimasoner:
De høye Himalaya-nære nordlige (særlig nordvestlige) delene av landet har et arktisk klima, med julitemperatur opp til 5 °C, og lite nedbør.
En temperert sone, hvor blant annet hovedstaden Thimpu ligger, med høyder mellom 2 000 og 4 000 moh. Varm sommer, nattefrost om vinteren. Monsunregn, 600–1400 mm nedbør årlig. Temperaturer mellom 15 °C og 26 °C i juni-september; fra −4 °C opp til 16 °C i januar.
En tropisk sone i lavland og skråninger opp til 2 000 moh. lengst sør i landet, ca. 50 km bred. Lang, varm og våt sommer, kort og tørr vinter. Sommermonsun og inntil 2 500 mm nedbør årlig. Angivelig nedbørsrekord ca. 7 800 mm. Temperaturer mellom 15 °C og 30 °C året rundt, noen ganger opp mot 40 °C om sommeren.
=== Vann ===
I dalene som går fra nord til sør i landet, renner flere elver som har sitt utløp i Brahmaputra i India, den mektige elva som til slutt munner ut i Bengalbukta. Vannkraft regnes som Bhutans største naturressurs, og man regner med at krafteksport etterhvert vil gi landet et etterlengtet overskudd i utenrikshandelen.Breene i de alpine nordområdene er en viktig kilde for vannforsyningen i Bhutan, og er årsak til sesongvariasjonen i vannføring og vannkraftproduksjonen. Breene er også en potensiell miljøkatastrofe, idet global oppvarmning - kombinert med monsunregnet - kan føre til enorme vannmengder, flom, store ødeleggelser og tap av menneskeliv langs Brahmaputras folkerike elvesletter.
Bhutan har fem vassdrag:
Nyera Ama Chhu er en liten elv lengst øst, uten vesentlige sideelver.
Drangme Chhu er den østligste av de store vassdragene, med sideelvene Kuri Chhu og Kulong Chu. Flere av sideelvene har sitt opphav nord og nordvest for Bhutan. Den møter de store elvene Mangde Chhu (i Trongsadalen) og Bumthang Chhu i lavlandet nær den indiske grensen. Disse tre elvene dekker mer enn halve landet. Den samlede elven kalles Manas Chhu på sin vei inn i India.
Puna Tsang Chhu – også kalt Sankosh – har sitt utspring fra bre-elvene Mo Chhu og Pho Chhu i Gasa i det nordvestre Bhutan, og er 320 km lang.
Wang Chhus kilder er i Tibet, og sideelvene går gjennom de sentrale vestlige dalførene Ha Chhu i Haadalen, Pa Chhu forbi Paro og Thim Chhu forbi Thimpu. Wang Chhu er den tidligst regulerte og mest omfattende regulerte av elvene.
Amo Chhu – eller Torsa Chhu lenger sør – er det minste av vassdragene. Fra kilder i Tibet renner den gjennom Chumbidalen vest i landet, forbi Phuentsholing.Navneleddet Chhu betyr elv.
=== Planteliv ===
Bhutan har stor artsrikdom, og mange arter som er særegne for landet. I alt er 5 000 ulike plantearter registrert. Det er et mål for myndighetene å bevare 60 % av landet skogkledt. En skogkartlegging i 2005 dokumenterte at skogdekningen i dag er 64 %. 26 % av landet er vernet som nasjonalparker og andre vernekategorier.300 ulike medisinplanter er kjent, og tibetanerne kaller landet Lho Jong Men Jong, «det sydlige landet med legeurter». Bhutan har et unikt genetisk materiale for den som arbeider med plantekultur. Bortimot 170 plantearter er innført til Europa, blant annet ville slektninger av kulturplanter som jordbær, kirsebær og epler. Bhutan har 50 arter rhododendron, flere enn noe annet land, og ca. 600 ulike orkidearter.
Det tropiske lavlandet har fuktig monsunskog med hamp, saltre, skruepalmer, kjempebambus og banantrær. Hamp brukes tradisjonelt som grisefor, i tillegg til som tau og i tekstiler.
I den tempererte sonen vokser blant annet gran, skarntyde, sypresser, tårefuru og einer.
I den alpine sonen vokser rhododendron, gress og urter.Stor valmuesøster (Meconopsis grandis) er Bhutans nasjonalblomst. Bhutans nasjonaltre er tåresypress som utnyttes både som tømmer og til røkelse og massasjeolje.
=== Dyreliv ===
I Bhutan er det registrert 165 pattedyrarter. Noen av artene er særegne for landet og regionen, slik som «nasjonaldyret» takin. Takin ser ut som en krysning mellom en gnu og en moskushjort. Takin lever i de alpine områdene nordvest og nordøst i landet. Kragebjørn og rødpanda er karakterarter, sammen med sambar, landets største hjortedyr og indiamuntjak, kjent som «den bjeffende hjorten». Andre karakteristiske dyrearter er rhesusaper, langurer, spesielt Golden Langur (Trachypithecus geei), som bare lever i Bhutan og i tilsvarende biotoper sør for den indiske grensen. Den gyldne languren særpreges – ikke uventet – av dens gyldne pels, og den lever i skogområdene i det sydlig-sentrale Bhutan, mellom elvene Puna Tsang Chhu og Manas-elvene.
Elefanter og tigre finnes flere steder, men særlig i Royal Manas National Park. Snøleoparden lever i høytliggende områder, men følger etter sitt favorittbyttedyr blåsau til lavereliggende områder om vinteren.
=== Fugler ===
Til nå er 675 fuglearter registrert i Bhutan. Blant de mest kjente er svarthalstrane (Grus nigricollis), en trekkfugl som spiller en betydelig rolle i bhutansk folklore; keiserhegre (Ardea insignis), som omtales som en av verdens femti mest sjeldne fugler; og båndhavørn (Haliaeetus leucoryphus).
== Demografi ==
Dzongkha er offisielt språk i Bhutan. Det har sin base i folkegruppen Ngalop som utgjør om lag 50 % av innbyggerne i landet, og hører til i Vest- og Sentral-Bhutan. Dzongkha skal brukes i all offentlig embedsutøvelse, men i mange sammenhenger har engelsk tatt over. Shapchopka snakkes av om lag 15 %, særlig i Øst-Bhutan. Språket er forståelig vis-à-vis Dzongkha.
Nepalsk snakkes av en stor minoritet på 35-40 % nepalere i det sørlige Bhutan.
Tibetansk buddhisme er hovedreligionen i Bhutan. Det finnes to buddhistiske skoler som historisk er sterkt knyttet til Bhutan: Nyingma-tradisjonen som ble grunnlagt av Pema Lingpa i det 15. århundre, og Drukpa-Kagyu-tradisjonen. Det finnes også noen tilhengere av Gelug- og Karma-Kagyu-tradisjonen i Bhutan.
== Historie ==
Utdypende artikkel: Bhutans historieBhutan ble etablert som statsdannelse i første halvdel av 1600-tallet, av den tibetanske lamaen og prinsen shabdrung Ngawang Namgyal (død 1651). Med ham ble det også etablert en teokratisk tradisjon, hvor tibetansk buddhisme har avgjørende innflytelse på statsskikken. Fra 1705 til 1907 ble landet styrt av to sideordnede parter; erkebiskopen Je Khenpo og stattholderen Druk Desi.
I perioden 1772-1865 var det flere trefninger mellom Bhutan og britiske kolonistyrker fra India. Ved en fredsslutning i 1865 måtte Bhutan avstå landområder til India, men fikk til gjengjeld en årlig erstatning. I tiårene som fulgte var det stadige borgerkrigstilstander i Bhutan, mellom den pro-britiske penlop i Trongsa, Ugyen Wangchuck og hans rival, den pro-tibetanske penlop av Paro. Ugyen fikk kontroll over landet og hjalp siden, i 1904, de britiske kolonimaktene til å inngå en avtale med myndighetene i Tibet. Ugyen ble adlet for dette, og lyktes i 1907 i å bli innsatt som Bhutans første konge.
Gjennom 1900-tallet har det vært flere grep i retning av en «normalisering» av Bhutans statsskikk og samfunnsliv. Ved Indias uavhengighet i 1947 begynte Bhutans prosess med å etablere normale utenrikspolitiske relasjoner til omverdenen, en prosess som kulminerte med at landet ble medlem av FN i 1971. Tidlig i 2005 ble det presentert en ny grunnlov som gjorde landet mer likt et demokratisk, konstitusjonelt monarki. De første parlamentariske valgene fant sted i desember 2007 og mars 2008.
== Politikk og administrasjon ==
Bhutans politiske system har de siste førti årene vært i langsom utvikling, og forslaget til landets første grunnlov som ble lagt frem i mars 2005 var et vesentlig steg i retning av et konstitusjonelt monarki etter vestlig modell. Landets første frie valg mellom politiske partier ble gjennomført 24. mars 2008. Den nykonstituerte nasjonalforsamlingen vil fra 2008 bestå av 25 medlemmer av «overhuset» og 47 medlemmer av «underhuset». Partirepresentantene vil sitte i underhuset.
=== Forsvars- og utenrikspolitikk ===
Bhutans utenrikspolitikk er i hovedsak basert på en bilateral avtale med India. I den opprinnelige avtalen fra 1949 het det i §2 at:
The Government of India undertakes to exercise no interference in the internal administration of Bhutan. On its part the Government of Bhutan agrees to be guided by the advice of the Government of India in regard to its external relations.
Avtalen gjennomgikk i 2006-07 en vesentlig revisjon som forsterket og understreket Bhutans status som uavhengig, gjennom de nye formuleringene «Reaffirming their respect for each other's independence, sovereignty and territorial integrity».
Den nye avtalen ble underskrevet 8. februar 2007 og sier at:
In keeping with the abiding ties of close friendship and cooperation between Bhutan and India, the Government of the Kingdom of Bhutan and the Government of the Republic of India shall cooperate closely with each other on issues relating to their national interests. Neither government shall allow the use of its territory for activities harmful to the national security and interest of the other.
Landets militære styrker består av Hæren, Den kongelige livgarden og Politiet. Hæren ble etablert i 1950 og omfatter en stående styrke på ca. 6 000 soldater, for det meste lett infanteri. Hæren utfører grensekontroller, sikkerhetskontroller ved Paro flyplass, og enkelte støtteoppdrag for politiet. Styrkene får sin militære utdannelse av instruktører fra den indiske hæren, på IMTRAT-basen. Offiserene er normalt utdannet i India. Hæren er en av få karriereveier i Bhutan som gir rett til pensjon. Pensjonene kommer fra inntektene av destillerier og bryggerier som drives av hæren.
Livgarden er en elitestyrke på ca. 1 000 mann, direkte underlagt kongen.
Bhutan har ingen formelle relasjoner til nabolandet i nord, Kina. Grensekrenkelser fra kinesisk side har ført til en anstrengt klima mellom de to landene.
Bhutan har vært medlem av FN siden 1971, og deltar nå i 150 internasjonale organisasjoner. Landet har diplomatiske forbindelser med 23 land, inklusive Norge, Sverige, Danmark og Finland. Landet har svært få ambassader i utlandet: i Kuwait, Dhaka, New Delhi, og Bangkok; i tillegg til delegasjoner ved FNkontorene i New York og Genève og 17 konsulater. Ambassaden i New York er også landets representasjon overfor USA. Bangladesh og India har ambassader i Bhutans hovedstad Thimbu, mens FN og 7 andre land har konsulat/representasjonskontorer. Danmark er blant de største bidragsyterne av utviklingshjelp til Bhutan.
Norges representasjon overfor Bhutan skjer gjennom vår ambassade i New Delhi, mens Bhutans representant i Norge er ambassaden i Genève.
=== Rettsvesen ===
Bhutan har aldri vært koloni, og rettsvesenet har derfor aldri vært påtvunget noen europeisk rettstradisjon. Lovgivningen avspeiler derfor i større grad landets egne tradisjoner. Bhutans lovgivning og rettsvesen bygger på gamle buddhistiske tradisjoner, iblandet noen aspekter av moderne/vestlig rettsskikk.
Landet har ikke utdannede jurister i vestlig forstand, men den som er anklaget kan utpeke en talsmann, en jabmi, som kjenner lovene. Ved en reform i 1996 ble det gjennomført en obligatorisk skolering av alle jabmi for å sikre en kvalifisert og ensartet rettsbehandling. Landets høyesterett ble etablert i 1968, og består av ni dommere. Dommerne utpekes av kongen. Kongen er også den endelige appelldomstol, og har den lovgivende myndighet.
Dødsstraff ble opphevet ved et kongelig dekret 20. mars 2004. Siste dødsdom falt i 1974, men den ble omgjort av kongen. Siste eksekverte dødsdom var i 1964.
Bhutan lever bare delvis opp til anerkjente menneskerettigheter. For eksempel forekommer fengsling uten dom. Både Amnesty og Røde Kors konstaterte ved besøk på 1990-tallet at utviklingen i fengselsvesenet gikk i riktig retning, men at det fortsatt gjensto forbedringer.
Amnesty International har fremdeles alvorlige innvendinger mot Bhutans praksis overfor den nepalske minoriteten i Syd-Bhutan.
== Næringsliv ==
Ngultrum er Bhutans valuta. Den er bundet til indisk rupi, og rupien er også gyldig betalingsmiddel i Bhutan.
Selv om Bhutans økonomi er liten i verdensmålestokk, har den hatt betydelig vekst, med ca. 8% i 2005 og 14% in 2006. Mesteparten av denne veksten skyldes åpningen av de gigantiske Tala vannkraftverkene. Økonomien bygger på jordbruk, skogbruk, turisme og salg av vannkraft til India. Landbruket utgjør hovedsysselsettingen for mer enn 80% av befolkningen. Landbruket omfatter jordbruk til eget forbruk, og husdyrhold. Landbruksprodukter er ris, chili, melk (både fra yak og kuer), bokhvete, bygg, rotfrukter, epler, sitrusfrukter, og (i lavlandet) mais. Håndverk, spesielt veving og produksjon av religiøse kunstgjenstander, utgjør en betydelig hjemmeindustri.
Bhutan er delvis veiløst, og mange av de veiene som finnes er nylig anlagt. På grunn av dette, og på grunn av at landet ikke har tilgang til sjøen, har landet i svært liten grad tradisjon for eksportproduksjon. Landet har ingen jernbane, men ifølge en avtale fra 2005 planlegger indiske myndigheter å knytte de sørlige delene av Bhutans til Indias jernbanenett. Landet har lite industri, men myndighetene er positive til industriinitiativ, og det finnes noen fabrikker innenfor sement, stål, trelast, jern, fruktforedling, alkoholproduksjon og kalsiumkarbid. Mange utviklingsprosjekt, slik som veibygging, baserer seg på indiske arbeidere.
Inntekter over 100 000 ngultrum blir beskattet, men det er få som tjener så mye. Inflasjonen var ca. 3% i 2003.
Statsinntektene utgjør €122 millioner, mens utgiftene utgjør €127 millioner. 60 % av utgiftssiden er imidlertid dekket av Indias utenriksdepartement. Landets eksport omfatter vannkraft, kardemomme, gips, trelast, husflid, sement, frukt og krydder. Eksporten utgjør €128 millioner (2000, estimat). Importen utgjør imidlertid €164 millioner, noe som fører til underskudd i handelsbalansen. Hovedimportvarer er drivstoff, korn, maskiner, ris og kjøretøy. India mottar 87,9% av Bhutans eksport. Bangladesh mottar 4,6% og Filippinene mottar 2%. Bhutan importerer 71,3% fra India, 7,8% fra Japan og 3% fra Australia. Ettersom grensen til Tibet er stengt, er (den offisielle) handelen med Kina nesten ikke-eksisterende.
=== Samferdsel ===
Transportmulighetene er påvirket av landets høye og trange dalføre. Mange bygder har liten eller ingen veiforbindelse, og halvparten av innbyggerne har en halv dags gange til bilvei. Den første veien i Bhutan ble bygget i 1962, med indisk bistand. Den går fra Phuentsholing ved den indiske grensen, til Paro og Thimpu og derfra østover i landet.
Landets eneste internasjonale flyplass, Paro flyplass, ligger ved Paro by, og betjenes bare av det nasjonale flyselskapet Druk Air.
== Samfunn ==
=== Massemedia ===
Bhutan har én statlig eid ukeavis, Kuensel, etablert i 1986. Kuensel utkommer ukentlig på de tre språkene dzongkha, engelsk og nepalsk. I april 2006 ble det etablert to private ukesaviser: Bhutan Observer og Bhutan Times.
Bhutan har en statlig eid radiokanal, Bhutan Broadcasting Service, som ble opprettet i 1973, og reorganisert i 1986. BBS sender på FM-båndet i hovedstaden Thimpu, og på kortbølge i resten av landet. Programmer sendes på språkene dzongkha, sharchopkha, nepalsk og engelsk. Landet tillot satellittfjernsyn og internettoppkobling i 1999, i forbindelse med kongens 25-årsjubileum som statsoverhode. Man hadde tidligere, i 1989, forbudt innbyggerne å se utenlandsk fjernsyn. BBS' første fjernsynssending var fra kongens jubileum, og man sender nå 4 timer daglig, hovedsakelig på dzongkha.
Internettselskapet Druknet tilbyr nett-tilgang til landets voksende middelklasse, som i henhold til tall fra 2003 eier 5 pc-er pr 1000 innbyggere.
I den årlige rangeringen av verdens pressefrihet fra organisasjonen Reporters Sans frontiérs, offentliggjort i februar 2011, hadde Bhutan rangering som nr 64. Dette er en vesentlig forbedring fra 2007, da landet var rangert som nr 116 av 169 land. Ved tidligere rangeringer la RSF i negativ retning vekt på at staten utøver et aktivt eierskap i Kuensel, og på at myndighetene ikke tillot reportere adgang til kampområder hvor indiske og bhutanske styrker bekjempet separatister. Siden 2006/07 har flere privateide medier blitt etablert.
=== Helse ===
Forventer levealder ved fødsel er nå 66 år, eller 54,3 år, mot 47,4 år i 1984.Spedbarnsdødeligheten er på de siste ti årene redusert fra 10,32 % til 6,05 % av levendefødte. Bhutan nådde allerede i 1990 UNICEFs mål om Vaksinering for alle barn (Universal Child Immunization).
== Kultur ==
Bhutans kultur er preget av buddhismen, og av landet isolerte tilstand. Myndighetene er i økende grad opptatt av å bevare og beskytte landets uberørte natur og unike kulturarv, som i rikt monn utgjør et potensial for turisme. Bhutan har ofte blitt beskrevet som det siste Shangri-La. Bhutan har ingen formelle begrensninger på turismen, men høye avgifter og obligatorisk deltagelse i pakketurer gjør at landet er et eksklusivt reisemål.
Gho er den tradisjonelle mannsdrakten i Bhutan. Til festbruk brukes drakten med skjerfet Kabney. Drakten har opphav i folkegruppene Ngalop og Sharchopka. Drakten ble aktivt fremmet i offentlig politikk på 1980-tallet, gjennom initiativet Driglam namzha (nasjonale skikker). Gho er en knelang frakk, som knyttes i livet. Kvinner bruker en ankellang kjole, kjent som kira. Kira bæres over en skulder og knyttes på hoften. Kira bæres sammen med en langermet bluse kalt toego. Rang og klasse er avgjørende for stoff, farger og dekorasjoner på plaggene.
Ris, bokhvete og i økende grad mais er basisvarer i kostholdet. Kjøtt fra svin, storfe, jak, fjørfe og mutton er vanlig. Supper og gryteretter med kjøtt og tørkede grønnsaker serveres, ofte med chili og ost. Retten ema datshi, som serveres sterkt krydret med ost og chili, kan oppfattes som en nasjonalrett, både fordi den spises av alle over alt, og på grunn av de positive følelsene bhutanerne har for den. Melkeprodukter som ost og smør fra både jak og storfe er utbredt, faktisk blir nesten all melk foredlet til ost eller smør. Populære drikkevarer er te, smørte, risvin og øl. Bhutan er det eneste landet i verden som har totalforbud mot salg av tobakk.
Bhutans nasjonalsport er bueskyting, og det tevles regelmessig i de fleste landsbyer. Bueskyting er både idrett og en sosial begivenhet, og konkurranser arrangeres mellom byer i form av større begivenheter med servering, bevertning og oppvisninger i sang og dans. Idretten foregår mot to store blinker som er plassert med 100 meters avstand. Hver deltager har to skudd i hver runde, og deltagerne både heies fram av publikum og sjikaneres av motstanderne. En variant av dart, kalt khuru, er også en populær idrett. En annen populær idrett er digor, som best kan beskrives som en blanding av kulestøt og hesteskokasting. Etter at indisk tv ble vanlig i Bhutan har cricket blitt en populær idrett, og Bhutans cricketlandslag gjør det bra i regionen. Fotball blir stadig mer populært – jfr Khyentse Norbus film Fotballmunken – men landslaget er fremdeles et av verdens dårligste. I 2002 spilte Bhutan landskamp mot Montserrat på samme dag som Brasil og Tyskland møtte hverandre i VM-finalen. Landskampen ble presentert som Den andre finalen, forsåvidt som de to landene lå lavest på FIFAs rankingliste.
Innen musikken er Rigsar en nyutviklet sjanger som forener populærmusikk inspirert av indiske Bollywood-filmer med tradisjonelle musikksjangre og instrumenter.
En dzong er et særegent byggverk som er en kombinasjon av befestning, administrasjonsbygg, kloster, tempel og festivalsted i regionale sentre. Bygningstypen er typisk for Bhutan, men finnes også i andre land i regionen.
Bhutan har flere offentlige høytidsdager, både religiøse og andre. Noen av dem er vintersolverv – dongzhi feires ca. ved vårt nyttår, nyttår feires i januar/februar, kongens fødselsdag, kroningsdagen, starten på monsunsesongen (22. september) og flere buddhistiske og hinduistiske festdager.
Maskerte dansere, og dansegrupper som fremfører drama er vanlige innslag under høytider, vanligvis til folkemusikk. Danserne med masker forestiller helter, demoner, dyr, guder og karikaturer av vanlige folk. Danserne nyter godt av kongelig beskyttelse og ivaretar gamle kulturelle og religiøse tradisjoner, både innen dansen og maske-kunsten.
Arverett følger i Bhutan vanligvis den kvinnelige linjen. Døtre arver foreldrenes hus. Arrangerte ekteskap er fremdeles vanlig på landsbygda, og både polygami og polyandri aksepteres, ofte som ledd i en løsning for å bevare arv udelt, eller for å skaffe nok arbeidskraft til familien.
== Litteratur ==
Ellen Buch-Hansen. Bhutan – en politisk og økonomisk oversigt. København, Danida, 1996
Fredrik Barth. Vi mennesker, fra en antropologs reiser. Gyldendal, 2005. s 155-195 om bl.a. ekteskapsskikker i Bhutan
== Fotnoter ==
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Bhutan – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) འབྲུག་ རྒྱལ་ཁབ་ – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
(no) Statistikk og andre data om Bhutan i FN-sambandets nettsted Globalis.noUtenriksdepartementets informasjonssider om Bhutan
1907 to 2007 – Bhutan through 100 years fra anonym, men velinformert blogg
The Bhutan Times newspaper
kingdomofbhutan.com reiseinformasjon
The World Factbook om Bhutan | Bhutan Broadcasting Service (BBS) er Bhutans nasjonale kringkaster av radio og fjernsyn. Det er et privat foretak, selv om BBS formelt styres av staten. | 2,407 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Arvid_Hall%C3%A9n | 2023-02-04 | Arvid Hallén | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor medlem hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Biografistubber', 'Kategori:Fødsler 3. juli', 'Kategori:Fødsler i 1950', 'Kategori:Medlemmer av Norges Tekniske Vitenskapsakademi', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norges forskningsråd', 'Kategori:Normale stubber', 'Kategori:Norske embets- og tjenestemenn', 'Kategori:Personer tilknyttet Høgskulen på Vestlandet', 'Kategori:Personer tilknyttet Norsk institutt for by- og regionforskning', 'Kategori:Stubber 2022-07'] | Arvid Hallén (født 3. juli 1950) er en norsk sosiolog og embetsmann. Han var administrerende direktør i Norges forskningsråd fra 2004 til 2017.I årene 1986 til 1995 var Hallén instituttsjef ved Norsk institutt for by- og regionforskning (NIBR), og før dette var han forsker samme sted siden 1978. Deretter var han områdedirektør for kultur- og samfunnsforskning i Norges forskningsråd fra 1995 til 2003. Han arbeidet også i det tidligere Norges allmennvitenskapelige forskningsråd (NAVF). I dag er han styremedlem i Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning.
Hallén er utdannet mag.art. i sosiologi ved Universitetet i Oslo.
| Arvid Hallén (født 3. juli 1950) er en norsk sosiolog og embetsmann. Han var administrerende direktør i Norges forskningsråd fra 2004 til 2017.I årene 1986 til 1995 var Hallén instituttsjef ved Norsk institutt for by- og regionforskning (NIBR), og før dette var han forsker samme sted siden 1978. Deretter var han områdedirektør for kultur- og samfunnsforskning i Norges forskningsråd fra 1995 til 2003. Han arbeidet også i det tidligere Norges allmennvitenskapelige forskningsråd (NAVF). I dag er han styremedlem i Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning.
Hallén er utdannet mag.art. i sosiologi ved Universitetet i Oslo.
== Referanser == | Arvid Hallén (født 3. juli 1950) er en norsk sosiolog og embetsmann. | 2,408 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Fafo | 2023-02-04 | Fafo | ['Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Bydel Gamle Oslo', 'Kategori:Etableringer i 1982', 'Kategori:Fafo', 'Kategori:Forskningsinstitutter i Norge', 'Kategori:Norsk forskning', 'Kategori:Norske frittstående forskningsinstitutter', 'Kategori:Norske stiftelser', 'Kategori:Vitenskap i 1982'] | Fafo er en norsk privat samfunnsvitenskapelig forskningsorganisasjon. Fafo er i dag (per 2016) organisert i to aksjeselskaper eid av en stiftelse. Fafo driver hovedsakelig samfunnsvitenskapelig oppdragsforskning innen arbeidsliv, velferdspolitikk og levekår. Fafo har hovedkontor i Oslo og i tillegg et mindre kontor i Beijing.
| Fafo er en norsk privat samfunnsvitenskapelig forskningsorganisasjon. Fafo er i dag (per 2016) organisert i to aksjeselskaper eid av en stiftelse. Fafo driver hovedsakelig samfunnsvitenskapelig oppdragsforskning innen arbeidsliv, velferdspolitikk og levekår. Fafo har hovedkontor i Oslo og i tillegg et mindre kontor i Beijing.
== Opprettelse ==
Fafo ble grunnlagt av Landsorganisasjonen i Norge (LO) i 1982 som «Fagbevegelsens senter for forskning, utredning og dokumentasjon» (forkortet Fafo), og var frem til 1993 en avdeling i LO. Sentrale i grunnleggelsen var Terje Rød-Larsen som organisator og sosiologiprofessor ved UiB og nylig avgått statssekretær Gudmund Hernes som faglig garant.I 1993 ble Fafo skilt ut av LO som en selvstendig stiftelse under navnet Forskningsstiftelsen Fafo, med økonomiske bidrag fra LO, Orkla ASA, Umoe As, Elkem ASA, Coop Norge SA, Sparebank 1 Gruppen, Norsk Kommuneforbund og Televerket. I dag skjer det meste av virksomheten i regi av Fafo Institutt for arbeidslivs- og velferdsforskning AS, mens stiftelsen kun forvalter eierskapet i datterselskapet. Stiftelsen eier også datterselskapet Fafo Technology Consulting (Beijing) Co. Ltd. med kontor i Beijing. Frem til 2015 omfattet Fafo også datterselskapet Fafo Institutt for anvendte internasjonale studier AS, men virksomheten i dette selskapet ble overført til Fafo Institutt for arbeidslivs- og velferdsforskning AS i 2015.Institusjonen ble ledet i mange år av sosiologen Terje Rød-Larsen, som var direktør fra 1982 til 1993. Han var også en av de som var med på å grunnlegge Fafo. Fra slutten av 1980-tallet har Fafo hatt et stort internasjonalt engasjement, særlig i Midtøsten. Fafo gjennomførte en stor levekårsundersøkelse blant palestinerne, som dannet noe av bakgrunnen for den senere Osloavtalen, hvor Fafo og Terje Rød-Larsen var sentrale. Fafo var vertskap for de hemmelige forhandlingene som ledet til avtalen. Terje Rød-Larsen ble samme år som Osloavtalen ble undertegnet ansatt i Utenriksdepartementet med rang som ambassadør, og ble senere statsråd og visegeneralsekretær for Midtøsten i FN.
Fra 2015 har Tone Fløtten vært daglig leder i Fafo.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Fafo, offisielt nettsted | Fafo er en norsk privat samfunnsvitenskapelig forskningsorganisasjon. Fafo er i dag (per 2016) organisert i to aksjeselskaper eid av en stiftelse. | 2,409 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Haldex | 2023-02-04 | Haldex | ['Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Svenske industriselskaper'] | Haldex AB er et svensk børsnotert mekanisk selskap. Produktene inkluderer kjøretøysbremser, koblinger og andre deler til kjøretøysindustrien. Produksjonen ligger i Tyskland, USA og Mexico. Selskapet omsatte i 2006 for omtrent 7,9 milliarder svenske kroner.
Selskapet bygger på en lang finmekanisk tradisjon. Forgjengeren Halda Fickursfabrik ble opprettet i 1887. Haldex ABs moderne historie tok til i 1985 etter en fusjon med AB Garphyttan bruk, Hesselmann og Haldex. Taksameterproduksjonen ble samtidig utskilt til selskapet Halda AB.
| Haldex AB er et svensk børsnotert mekanisk selskap. Produktene inkluderer kjøretøysbremser, koblinger og andre deler til kjøretøysindustrien. Produksjonen ligger i Tyskland, USA og Mexico. Selskapet omsatte i 2006 for omtrent 7,9 milliarder svenske kroner.
Selskapet bygger på en lang finmekanisk tradisjon. Forgjengeren Halda Fickursfabrik ble opprettet i 1887. Haldex ABs moderne historie tok til i 1985 etter en fusjon med AB Garphyttan bruk, Hesselmann og Haldex. Taksameterproduksjonen ble samtidig utskilt til selskapet Halda AB.
== Se også ==
Haldexkobling
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Haldex – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | thumb|Haldex i [[Landskrona.]] | 2,410 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Tindegruppa | 2023-02-04 | Tindegruppa | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Idrettslag etablert i 1959', 'Kategori:Idrettslag i Trondheim', 'Kategori:Klatreklubber i Norge', 'Kategori:NTNUI', 'Kategori:Studentidrettslag i Norge'] | Tindegruppa ved NTHI ble stiftet i 1959, og var da Norges første klatreklubb åpen for almuen. Fram til da hadde Norsk Tindeklub vært den eneste "klatreklubben" i landet, men her ble det stilt krav til nye medlemmer. Flere store personer og foregangsmenn i klatresporten har vært innom Tindegruppa opp gjennom tidene.
Stifterne
Per Vigerust Oppmann
Ralph Høibakk
Nils Faarlund
Dag DawesTindegruppa som startet som en liten gjeng på Gløshaugen teller ved 50års jubileet 250-300 aktive medlemmer og er med dette en av de større klatreklubbene i Norge. Gruppa har aktive personer innen alle områder av klatresporten, fra is- og storveggsklatring, til buldring og konkurranseklatring.
For å bli medlem av Tindegruppa må man være medlem av NTNUI. | Tindegruppa ved NTHI ble stiftet i 1959, og var da Norges første klatreklubb åpen for almuen. Fram til da hadde Norsk Tindeklub vært den eneste "klatreklubben" i landet, men her ble det stilt krav til nye medlemmer. Flere store personer og foregangsmenn i klatresporten har vært innom Tindegruppa opp gjennom tidene.
Stifterne
Per Vigerust Oppmann
Ralph Høibakk
Nils Faarlund
Dag DawesTindegruppa som startet som en liten gjeng på Gløshaugen teller ved 50års jubileet 250-300 aktive medlemmer og er med dette en av de større klatreklubbene i Norge. Gruppa har aktive personer innen alle områder av klatresporten, fra is- og storveggsklatring, til buldring og konkurranseklatring.
For å bli medlem av Tindegruppa må man være medlem av NTNUI. | Tindegruppa ved NTHI ble stiftet i 1959, og var da Norges første klatreklubb åpen for almuen. Fram til da hadde Norsk Tindeklub vært den eneste "klatreklubben" i landet, men her ble det stilt krav til nye medlemmer. | 2,411 |
https://no.wikipedia.org/wiki/USAs_handelsminister | 2023-02-04 | USAs handelsminister | ['Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Handelsministre', 'Kategori:USAs handelsministre'] | USAs handelsminister (engelsk: Secretary of Commerce) er et amerikansk føderalt embete i USAs regjering. Handelsministeren er sjef for Handelsdepartementet og har ansvar for næringsliv, industri, økonomisk vekst og innovasjon. Ministeren utnevnes av USAs president med godkjenning av Senatet.
Embetet ble opprettet 15. mars 1913 da embetet som handels- og arbeidsminister ble delt i to. Som sjef for Handelsdepartementet har handelsministeren myndighet over en rekke føderale etater, så som Bureau of the Census, Bureau of Economic Analysis, Bureau of Industry and Security, National Oceanic and Atmospheric Administration, National Institute of Standards and Technology og Patent and Trademark Office.
| USAs handelsminister (engelsk: Secretary of Commerce) er et amerikansk føderalt embete i USAs regjering. Handelsministeren er sjef for Handelsdepartementet og har ansvar for næringsliv, industri, økonomisk vekst og innovasjon. Ministeren utnevnes av USAs president med godkjenning av Senatet.
Embetet ble opprettet 15. mars 1913 da embetet som handels- og arbeidsminister ble delt i to. Som sjef for Handelsdepartementet har handelsministeren myndighet over en rekke føderale etater, så som Bureau of the Census, Bureau of Economic Analysis, Bureau of Industry and Security, National Oceanic and Atmospheric Administration, National Institute of Standards and Technology og Patent and Trademark Office.
== Eksterne lenker ==
(en) Offisielt nettsted
(en) Secretaries of Commerce of the United States – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | USAs handelsminister (engelsk: Secretary of Commerce) er et amerikansk føderalt embete i USAs regjering. Handelsministeren er sjef for Handelsdepartementet og har ansvar for næringsliv, industri, økonomisk vekst og innovasjon. | 2,412 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Perfluorert_oktansyre | 2023-02-04 | Perfluorert oktansyre | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med uklare setninger', 'Kategori:Forurensning', 'Kategori:Kjemi'] | Perfluorert oktansyre (PFOA) er et kjemisk stoff som tilhører gruppen perfluorerte organiske forbindelser (PFC).
PFOA har blitt brukt i industrien siden 1950-årene. På grunn av sine vann- og smussavstøtende egenskaper, er stoffet blant annet brukt i gulvvoks og polish, maling og lakk, slippbelegg i kasseroller, gryter og stekepanner, avfettings- og rengjøringsmidler, impregneringsmidler til tekstiler og lær, og brannslokkingsmidler.
I de senere år har det blitt oppdaget at PFOA finnes som miljøgift i naturen, blant annet i blodet til dyr og mennesker. Stoffet er bioakkumulerende (brytes sakte ned og hoper seg opp i miljøet). Forskningsresultater viser at PFOA er giftig for vannlevende organismer, sannsynligvis er kreftfremkallende og har vist reproduksjonsskadelige effekter på pattedyr. Undersøkelser viser også at det kan være en sammenheng mellom PFOA-nivåer i blod og overvekt, økt kolesterol, ulcerøs kolitt og stoffskiftesykdommer.I 2013 ble det fastsatt et forbud mot å produsere, importere, eksportere og omsette forbrukerprodukter og tekstiler som inneholder perfluoroktansyre (PFOA) og enkelte salter og estere av PFOA. Forbudet gjelder fra 1. juni 2014, er særnorsk og reguleres i produktforskriften. Forbudet gjelder imidlertid ikke matemballasje, medisinsk utstyr og matkontaktmaterialer som omfattes av annet regelverk.Søsterstoffet PFOS ble forbudt 1. juli 2007 i alle forbrukerprodukter. Man vet fortsatt lite om helse- og miljøegenskapene ved mange av PFC-ene, og det gjøres et arbeid, både i Norge og i andre land, for å finne ut mer om dette.
| Perfluorert oktansyre (PFOA) er et kjemisk stoff som tilhører gruppen perfluorerte organiske forbindelser (PFC).
PFOA har blitt brukt i industrien siden 1950-årene. På grunn av sine vann- og smussavstøtende egenskaper, er stoffet blant annet brukt i gulvvoks og polish, maling og lakk, slippbelegg i kasseroller, gryter og stekepanner, avfettings- og rengjøringsmidler, impregneringsmidler til tekstiler og lær, og brannslokkingsmidler.
I de senere år har det blitt oppdaget at PFOA finnes som miljøgift i naturen, blant annet i blodet til dyr og mennesker. Stoffet er bioakkumulerende (brytes sakte ned og hoper seg opp i miljøet). Forskningsresultater viser at PFOA er giftig for vannlevende organismer, sannsynligvis er kreftfremkallende og har vist reproduksjonsskadelige effekter på pattedyr. Undersøkelser viser også at det kan være en sammenheng mellom PFOA-nivåer i blod og overvekt, økt kolesterol, ulcerøs kolitt og stoffskiftesykdommer.I 2013 ble det fastsatt et forbud mot å produsere, importere, eksportere og omsette forbrukerprodukter og tekstiler som inneholder perfluoroktansyre (PFOA) og enkelte salter og estere av PFOA. Forbudet gjelder fra 1. juni 2014, er særnorsk og reguleres i produktforskriften. Forbudet gjelder imidlertid ikke matemballasje, medisinsk utstyr og matkontaktmaterialer som omfattes av annet regelverk.Søsterstoffet PFOS ble forbudt 1. juli 2007 i alle forbrukerprodukter. Man vet fortsatt lite om helse- og miljøegenskapene ved mange av PFC-ene, og det gjøres et arbeid, både i Norge og i andre land, for å finne ut mer om dette.
== Referanser ==
== Kilder ==
Stortingsmeling nr. 14 (2006–2007)
== Eksterne lenker ==
Miljøstatus: Perfluorerte organiske forbindelser
Miljødirektoratet: Perfluorerte stoffer (PFOS, PFOA og andre PFAS-er)
Nye tiltak mot perfluorerte stoffer | Perfluorert oktansyre (PFOA) er et kjemisk stoff som tilhører gruppen perfluorerte organiske forbindelser (PFC). | 2,413 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Haldexkobling | 2023-02-04 | Haldexkobling | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder', 'Kategori:Bildeler'] | Haldexkobling er en elektronisk styrt, hydraulisk/mekanisk kobling for biler med firehjulstrekk. Teknologien er utviklet og blir produsert av det svenske selskapet Haldex AB. Systemet finnes i firehjulstrekkere fra Volkswagen under navnet 4Motion og Audi under navnet quattro, i tillegg til en rekke andre.
Fjerde generasjon Haldexkobling ble lansert i 2007. 16. april 2009 offentliggjorde selskapet at det var inngått en avtale med Volkswagen om et nytt system, 5. generasjon, fra 2013. Golf VII 4MOTION benytter 5. generasjon Haldexkobling.
| Haldexkobling er en elektronisk styrt, hydraulisk/mekanisk kobling for biler med firehjulstrekk. Teknologien er utviklet og blir produsert av det svenske selskapet Haldex AB. Systemet finnes i firehjulstrekkere fra Volkswagen under navnet 4Motion og Audi under navnet quattro, i tillegg til en rekke andre.
Fjerde generasjon Haldexkobling ble lansert i 2007. 16. april 2009 offentliggjorde selskapet at det var inngått en avtale med Volkswagen om et nytt system, 5. generasjon, fra 2013. Golf VII 4MOTION benytter 5. generasjon Haldexkobling.
== Kjøretøyer med haldexkobling ==
For tiden bruker følgende kjøretøyer Haldexkobling:
Volkswagen AG
Audi A1 Quattro når den kommer i 2012
Audi A3 quattro
Audi S3 og RS3
Audi TT quattro, TTS, TTRS og TTRS+
Audi Q3
Bugatti Veyron
SEAT León 4
SEAT Altea Freetrack 4
SEAT Alhambra 4
Škoda Octavia 4×4
Škoda Octavia Scout
Škoda Superb 4×4
Škoda Yeti 4×4VW Golf 4Motion
VW Golf R32
VW Bora/ Vento 4Motion
VW New Beetle RSi
VW Passat 4Motion og Passat CC 4Motion
VW CC 4Motion
VW Sharan 4Motion
VW Tiguan 4Motion
VW Transporter 4Motion, VW Caravelle 4Motion, VW Multivan 4Motion og PanAmericana 4Motion
VW Caddy 4Motion
VW Amarok 4Motion Har det sammen som Audi Quattro med langsgående motor som Audi har fra A4 og oppover.Volvo Personvagnar
Volvo S40 AWD
Volvo V50 AWD
Volvo S60 AWD
Volvo S60R AWD
Volvo XC60 (Haldex fjerde generasjon)
Volvo V70 AWD
Volvo S70 AWD
Volvo V70R AWD
Volvo XC70 (Haldex første generasjon 1998-2001, andre generasjon 2002-2005, tredje generasjon 2006+)
Volvo S80 AWD
Volvo XC90 (Haldex andre generasjon)Ford
Ford Five Hundred
Ford Freestyle
Ford Kuga
Mercury MontegoLand Rover
Land Rover Freelander 2
Range Rover Evoque (Haldex fjerde generasjon)Saab
Saab 9-3 Aero XWD Haldex fjerde generasjon (2008.5+)
Saab 9-3 Turbo X Haldex fjerde generasjon (2008)
Saab 9-5 XWD Haldex fjerde generasjon (2010-)General Motors
Buick LaCrosse
Cadillac SRX
Cadillac Provoq
Opel Insignia (Haldex fjerde generasjon)
== Se også ==
Torsenkobling | Haldexkobling er en elektronisk styrt, hydraulisk/mekanisk kobling for biler med firehjulstrekk. Teknologien er utviklet og blir produsert av det svenske selskapet Haldex AB. | 2,414 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Olympiske_vinterleker | 2023-02-04 | Olympiske vinterleker | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:OL-relaterte lister', 'Kategori:Vinter-OL'] | De olympiske vinterleker er en stor internasjonal multisportskonkurranse som arrangeres hvert fjerde år i sammenheng med Den internasjonale olympiske komités tradisjon med de olympiske leker.
| De olympiske vinterleker er en stor internasjonal multisportskonkurranse som arrangeres hvert fjerde år i sammenheng med Den internasjonale olympiske komités tradisjon med de olympiske leker.
== Historie ==
Det var allerede avholdt konkurranser i vinteridretter i Sommer-OL 1908 i London (kunstløp) og Sommer-OL 1920 i Antwerpen (kunstløp og ishockey). Den internasjonale olympiske komité (IOK) drøftet innføring av vintersport i de olympiske leker på den 7. olympiske kongress i Lausanne i Sveits 2.- 7. juni 1921. Det var blandede meninger, der de mellomeuropeiske landene var positive mens de nordiske landene var skeptiske. Særlig Sverige, Norge og Finland forsøkte å stoppe innføringen av olympiske vinterleker, da de fryktet at dette ville være til skade for De nordiske lekene, Holmenkollrennene og Lahtisspelen. IOK besluttet at de ville støtte et arrangement i forbindelse med Sommer-OL 1924 i Paris, en «Internasjonal vintersportsuke» (fransk: Semaine Internationale des Sports d'Hiver) i Chamonix i Frankrike fra 25. januar til 5. februar 1924. Konkurransene ble organisert av Frankrikes nasjonale olympiske komité.
Vintersportsuken ble sett på som meget vellykket både sportslig og arrangementsmessig. På den 8. olympiske kongress i Praha i Tsjekkoslovakia i 1925 var det derfor stor enighet om at IOK skulle innføre egne olympiske vinterleker, uavhengig av sommerlekene. Innføring av olympiske vinterleker ble behandlet på IOKs 24. sesjon i Lisboa i Portugal, og 6. mai 1926 ble dette vedtatt. Senere samme dag ble først St. Moritz valgt som vertsby for Vinter-OL 1928, og straks etter vedtok IOK et forslag om å gi vintersportsuken i Chamonix i 1924 status som de første olympiske vinterleker, med 21 stemmer for og 2 stemmer mot.
De olympiske vinterlekene ble arrangert hvert fjerde år fra 1924 til 1936, mens Vinter-OL 1940 og Vinter-OL 1944 ble avlyst grunnet andre verdenskrig. I motsetning til sommerlekene blir ikke de avlyste vinterlekene tatt med i den offisielle nummereringen med romertall. Fra 1948 fortsatte lekene å bli arrangert hvert fjerde år helt frem til 1992, da ble syklusen forskjøvet slik at vinterlekene og sommerlekene ikke lenger arrangeres samme år. De neste vinterlekene ble derfor arrangert allerede i 1994. Siden den gang har lekene igjen blitt arrangert med fire års mellomrom.
En rekke land har arrangert de olympiske vinterlekene gjennom tidene. USA har arrangert lekene fire ganger (i 1932, 1960, 1980 og 2002), mens Frankrike har arrangert lekene tre ganger (1924, 1968 og 1992). Seks land har dessuten avholdt lekene to ganger, Sveits (1928 og 1948), Norge (1952 og 1994), Italia (1956 og 2006), Østerrike (1964 og 1976), Japan (1972 og 1998) og Canada (1988 og 2010). De olympiske vinterlekene ble i 2014 avholdt i Sotsji, første gang Russland arrangerte lekene. Pyeongchang i Sør-Korea arrangerte lekene i 2018, og Beijing i Kina arrangerte i 2022. Milano og Cortina d'Ampezzo er valgt til arrangør av vinterlekene i 2026.
== Arrangørbyer ==
== Idretter ==
Det konkurreres i følgende idretter (per 2018):
Tallene i tabellen indikerer hvor mange øvelser det er arrangert i hver idrettsgren i de respektive lekene. En stjerne i tabellen angir leker hvor grenen har vært demonstrasjonssport.
Tre av de sju idrettene består av flere disipliner. Disipliner under samme idrett er sortert under samme farge: Bobsleigh — Skøyter — Ski
== Medaljefordeling ==
Tabellen er i samsvar med den offisielle medaljedatabasen til Den internasjonale olympiske komité (IOK).
IOK anerkjenner ingen nasjonsvis fordeling av medaljer, men sports-statistikere og publikum forøvrig holder oversikten over dette. Medaljer vunnet i kunstløp under Sommer-OL 1908 og Sommer-OL 1920, samt ishockey under sommer-OL 1920 er ikke med i denne tabellen, da de er ført under medaljefordelingen for sommerlekene. Kursiv skrift angir nasjoner som ikke lenger eksisterer.
Oppdatert per Vinter-OL 2022
Fotnoter
Mellom 1924–1952 og fra og med 1992. Ikke inkludert medaljer vunnet av Det forente Tyskland (EUA) i tiden 1956–1964, eller medaljer vunnet av Øst-Tyskland (GDR) eller Vest-Tyskland (FRG) i perioden 1968 til 1988.
Mellom 1952–1988. Ikke medregnet medaljer vunnet av Samveldet av uavhengige stater (EUN) i 1992, heller ikke medaljer vunnet av tidligere sovjetrepublikker med egen tropp.
Medaljer vunnet fra og med 1994. Ikke inkludert medaljer vunnet av Sovjetunionen (URS), Samveldet av uavhengige stater (EUN), Olympiske utøvere fra Russland (OAR) eller ROC.
Medaljer vunnet mellom 1968 og 1988. Ikke inkludert medaljer vunnet av Tyskland (GER).
Medaljer vunnet mellom 1968 og 1988. Ikke inkludert medaljer vunnet av Tyskland (GER).
Fra og med 1994. Ikke inkludert medaljer vunnet av Tsjekkoslovakia (TCH).
Sammenslått lag av 12 tidligere sojvetrepublikker i 1992. Inkluderer ikke medaljer vunnet av Sovjetunionen (URS) eller Russland (RUS).
Samlet tysk tropp perioden 1956–1964 bestående av Øst- og Vest-Tyskland. Ikke inkludert medaljer vunnet av Tyskland (GER).
RUSADA, Russlands antidopingbyrå, ble suspendert i desember 2019. Russiske utøvere som ble godkjent av IOK fikk delta i Vinter-OL 2022 som ROC (forkortelse for Russian Olympic Committee).
I perioden 1924–1992. Ikke inkludert medaljer vunnet av Tsjekkia (CZE) eller Slovakia (SVK).
Russlands olympiske komité ble suspendert før Vinter-OL 2018, men russiske utøvere som ble godkjent av IOK fikk delta som Olympiske utøvere fra Russland (OAR).
== Se også ==
Liste over norske flaggbærere i de olympiske vinterleker
Olympiske leker
Olympiske sommerleker
Ungdoms-OL
Vinter-OL for ungdom
Sommer-OL for ungdom
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
«Hyller norsk OL-innsats» NRK.NO, 25. februar 2010
«Is America Really Ahead in the Olympic Medal Count?» The Atlantic, 26. februar 2010
«How Norway Won the Winter Olympics» The Aspen Institute, 27. februar 2018 | Canada under Vinter-OL 1932. Åttini sportsutøvere fra Canada, hvorav fire kvinner, deltok i seks sporter under Vinter-OL 1932 i Lake Placid. | 2,415 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Gjellebue | 2023-02-04 | Gjellebue | ['Kategori:Anatomi', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:CS1-vedlikehold: Flere navn: redaktørliste', 'Kategori:Sider med kildemaler som inneholder datofeil'] | Gjellebuer, viceralbuer eller svelgbuer er en struktur i svelget hos alle ryggstrengdyr som stiver opp svelget mellom gjelleåpningene. Hos beinfisk er gjellebuene av beinvev, mens hos mer primitive gruppene (bruskfisk, kjeveløs fisk, lansettfisk og larver av sekkdyr) er gjellebuene av brusk eller bruskliknende materiale. Gjellebuene er best utviklet hos virveldyr, men er tilbakedannet hos firbente virveldyr, slik at bare fisk har slike i voksen alder. Gjellebuene forekommer på fosterstadiet også hos de landlevende virveldyrene, og gir opphav til en rekke strukturer som kjeven, ansiktskjelettet, stemmebånd, skjoldbruskkjertelen og knoklene i mellomøret under fosterutviklingen.
| Gjellebuer, viceralbuer eller svelgbuer er en struktur i svelget hos alle ryggstrengdyr som stiver opp svelget mellom gjelleåpningene. Hos beinfisk er gjellebuene av beinvev, mens hos mer primitive gruppene (bruskfisk, kjeveløs fisk, lansettfisk og larver av sekkdyr) er gjellebuene av brusk eller bruskliknende materiale. Gjellebuene er best utviklet hos virveldyr, men er tilbakedannet hos firbente virveldyr, slik at bare fisk har slike i voksen alder. Gjellebuene forekommer på fosterstadiet også hos de landlevende virveldyrene, og gir opphav til en rekke strukturer som kjeven, ansiktskjelettet, stemmebånd, skjoldbruskkjertelen og knoklene i mellomøret under fosterutviklingen.
== Navn på deler ==
Begrepet «viceralbuer» brukes gjerne om hele strukturen som befinner seg mellom to gjelleåpninger, både skjelett, blodårer og muskler. Uttrykket «gjellebuer» henviser vanligvis til selve knokkelen eller knoklene i hver bue, eller til blodåren som går gjennom hele strukturen og forsyner gjellen med blod. Blodårene deles opp i en afferent (til-) del på nedsiden og en efferent (fra-) del på oversiden. I komparativ anatomi har arteriebuene også nummerering fra første arteriebue bak gjellene og bakover. Hver viceralbue har også sin dedikerte nerve. Hos virveldyr springer disse direkte ut fra hjernen og kalles hjernenervene. Disse nummereres også med romertall fra I og bakover, men har ikke sammenfallende nummer med blodårene.Hos firbeinte virveldyr som aldri har funksjonelle gjeller kalles gjellebuene for svelgbuer.
== Funksjon og anatomi ==
=== Gjellebuer som gjeller ===
De fleste beinfisk har bare tre gjeller omgitt av gjellebuer på hver side, til sammen 4 buer, men lungefisker har 6 buer (men bare tre fuknsjonelle gjeller). Bruskfisk har 6 eller 7, og kjeveløse fisker har fra 6 par hos niøye til 16 par hos enkelte slimåler. Virveldyrenes forfedre hadde trolig enda flere flere par, og lansettfiskene kan ha opptil 50 par med gjeller. Fiskene bruker sine gjeller til å puste med og har frynsete, blodrike gjeller festet til gjellebuene, mens sekkdyr og lansettfisker er filterspisere og har et bånd av slim som løper langs gjellebuene og fører matpartikler som fanges opp i gjellene ned til tarmsystemet som et slags samlebånd.
=== Gjellearteriene ===
Langs hver gjellebue løper det en arterie. Disse arteriene greiner direkte av fra aorta. Også disse omtales som gjellebuer. Blod fra kroppen pumpes fra hjertet og opp langs dyrets midtakse og greiner ut til hver side. Vann pumpes inn gjennom munnen og presses ut av gjelleåpningene i svelget, slik at friskt vann hele tiden strømmer forbi gjelleåpningene mellom gjellebuene. Blodårene har en rekke utposinger og forgreininger, og hos mange fisker er gjellebueknoklene utstyrt med tannliknende utvekster som gjør at blodårene har størst mulig overflate ut mot vannet for opptak av oksygen og utstilling av karbondioksid og ammoniakk. Hos noen grupper av niøyer, amfibier og enkelte primitive beinfisk (bikirer, lungefisk og knivfisk) har ytre gjeller på larvestadiet. Disse gjellene vokser som utvekster fra de virkelige gjellebuene, og tilbakedannes hos de voksne dyrene. Noen salamandere (for eksempel axolotl og mudpuppy) er neotene og beholdet de ytre gjellene hele livet.
=== Gjellestaver ===
På innsiden av gjellebuene, inn mot svelget, har mange arter av beinfisk en serie pigger eller staver som beskytter gjellene når fisken spiser. Antall og lengde på disse avhenger av hva fisken spiser, og stavene brukes som brukes ofte som en måte å identifisere arter ut fra skjelettmateriale.Hver gjellebue består av en øvre og en nedre del. Disse kan være sammenvokste og utgjøre en enkelt knokkel eller være to separate deler. Hos en del fisk er det hengslet mellom den øverste og nederste delen, slik at svelget har en grad av fleksiblitet.
== Gjellebuer og kjever ==
=== Evolusjonen av kjever ===
Den evolusjonære sammenhengen mellom gjellebuer og kjever hos virveldyr var en av de første større sammenhengene som ble kartlagt gjennom komparativ anatomi. Den fremste gjellebueparet hos kjeveløs fisk støttet opp tannbærende lepper som tjente som de første kjevene. Leddet mellom øverste og nederste del av gjellebuen tillot disse fiskene å bite med kjeven. Gjellebuene bak ble redusert til bare det øverste elementet, som festet kjeveleddet til hjernekassen. Dette elementet kalles hyoidia hos fisk og omtales som hyoidbuen i embryologi. Den nedre delen utgjør tungebeinet.Tenner i ganen er vanlig hos mange beinfisker, og flere grupper har tenner også på gjellebuer lengre bakover i svelget. Der gjellebuene er hengslet mellom en øvre og nedre del kan disse utgjør en slags «ekstra kjever». Særlig hos ciklider i Malawisjøen har en del arter der de fremste kjevene er spesialiserte fangstredskaper, mens tygging fåregår lengre bak med andre gjellebuer.
=== Gjellebuene og øret ===
Strukturen med en løs overkjeve festet fremst i hodeskallen og til hjernekassen via hyoidia finnes hos bruskfisk. Hos beinfisk er den øvre og nedre delen av gjellebuen erstattet av et tannbærende hudbein. De tidlige panserpaddene utviklet et fast skalletak der hudbeina over hjernekassen og hudbeina til overkjeven er en sammenvokst hodeskalle, mens kjeveleddet fortsatt besto av den øvre og nedre elementet av gjellebuen, kalt os quadrate (øverst) og os articulare i underkjeven. Dette systemet finnes finner vi hos amfibier, krypdyr og fugl og fantes hos de pattedyrliknende krypdyrene. Fordi overkjeven var vokst fast i hodeskallen, var ikke lenger hyoidia nødvendig for å stabilisere ansiktsskjelettet til hjernekassa og kunne i stedet overføre vibrasjoner i luft fra sprøytehullet til indreøret og kalles søylebeinet hos amfibier, krypdyr og fugler. Hos de forløperne til pattedyrene overtok overtok tannbeinet i underkjeven og tinningbeinet leddfunksjonen, og de to skjelettelementene som hadde vært kjeveledd endte opp sammen med columella som de tre knoklene i mellomøret som henholdsvis hammeren (os articulare), ambolten ( os quadrate) og stigbøylen (os stapes).
== Referanser == | Gjellebuer, viceralbuer eller svelgbuer er en struktur i svelget hos alle ryggstrengdyr som stiver opp svelget mellom gjelleåpningene. Hos beinfisk er gjellebuene av beinvev, mens hos mer primitive gruppene (bruskfisk, kjeveløs fisk, lansettfisk og larver av sekkdyr) er gjellebuene av brusk eller bruskliknende materiale. | 2,416 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Alexander_Hurd | 2023-02-04 | Alexander Hurd | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor idrettsgren hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler i skøytesportprosjektet', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Canadiske skøyteløpere', 'Kategori:Deltakere for Canada under Vinter-OL 1932', 'Kategori:Dødsfall i 1982', 'Kategori:Fødsler 21. juli', 'Kategori:Fødsler i 1910', 'Kategori:Medaljevinnere under Vinter-OL 1932', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Olympiske bronsemedaljevinnere for Canada', 'Kategori:Olympiske bronsemedaljevinnere i hurtigløp på skøyter', 'Kategori:Olympiske sølvmedaljevinnere for Canada', 'Kategori:Olympiske sølvmedaljevinnere i hurtigløp på skøyter', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Skøyteløpere under Vinter-OL 1932'] | Alexander «Alex» Brengle Hurd (født 21. juli 1910 i Montréal, død 28. mai 1982 i Tampa) var en canadisk skøyteløper som deltok i de olympiske vinterleker 1932 i Lake Placid.
Hurd vant to olympiske medaljer i hurtigløp på skøyter under Vinter-OL 1932 i Lake Placid. Han kom på andreplass på 1 500 meter bak amerikaneren Jack Shea og på 500 meter ble han nummer tre, bak Jack Shea og Bernt Evensen fra Norge.
| Alexander «Alex» Brengle Hurd (født 21. juli 1910 i Montréal, død 28. mai 1982 i Tampa) var en canadisk skøyteløper som deltok i de olympiske vinterleker 1932 i Lake Placid.
Hurd vant to olympiske medaljer i hurtigløp på skøyter under Vinter-OL 1932 i Lake Placid. Han kom på andreplass på 1 500 meter bak amerikaneren Jack Shea og på 500 meter ble han nummer tre, bak Jack Shea og Bernt Evensen fra Norge.
== OL-medaljer ==
1932 Lake Placid - Sølv i hurtigløp på skøyter, 1 500 meter
1932 Lake Placid - Bronse i hurtigløp på skøyter, 500 meter
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Alexander Hurd – Olympedia
(en) Alexander Hurd – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Alexander Hurd – Speedskatingbase.eu
(en) Alexander Hurd – SpeedSkatingNews.info
(en) Alexander Hurd – SpeedSkatingStats.com | }} | 2,417 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Marie_Marchand-Arvier | 2023-02-04 | Marie Marchand-Arvier | ['Kategori:Alpinister under Vinter-OL 2010', 'Kategori:Alpinister under Vinter-OL 2014', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor idrettsgren hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Frankrike under Vinter-OL 2010', 'Kategori:Deltakere for Frankrike under Vinter-OL 2014', 'Kategori:Franske alpinister', 'Kategori:Fødsler 8. april', 'Kategori:Fødsler i 1985', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Personer fra departementet Meurthe-et-Moselle', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Marie Marchand-Arvier (født 8. april 1985 i Laxou) er en fransk alpinist.
Hun debuterte i verdenscupen 14. januar 2004 i super-G-rennet i Cortina d'Ampezzo. Året etter tok hun sine første verdenscuppoeng, i utforrennet på samme sted. Først mot slutten av sesongen 2005/06 kom hun på poengplass igjen, og tok også sin første plassering blant de 15 beste. I sesongen 2006/07 oppnådde hun sine første pallplasseringer. Hun kom på tredjeplass i utforrennene i Cortina d'Ampezzo i januar 2007, og to måneder senere i Lenzerheide.
Den første store internasjonale oppgaven kom under OL 2006 i Torino, der hun kom på 15.-plass i utfor, 25. i super-G og 18. i kombinasjonen. Under VM 2007 i Åre kom hun på 11.-plass i utfor og 18.-plass i super-G.
Karrierens foreløpige høydepunkt kom under VM 2009 i Val-d’Isère, der hun overrasket med å ta sølvmedaljen i super-G, bare slått av amerikanske Lindsey Vonn.
| Marie Marchand-Arvier (født 8. april 1985 i Laxou) er en fransk alpinist.
Hun debuterte i verdenscupen 14. januar 2004 i super-G-rennet i Cortina d'Ampezzo. Året etter tok hun sine første verdenscuppoeng, i utforrennet på samme sted. Først mot slutten av sesongen 2005/06 kom hun på poengplass igjen, og tok også sin første plassering blant de 15 beste. I sesongen 2006/07 oppnådde hun sine første pallplasseringer. Hun kom på tredjeplass i utforrennene i Cortina d'Ampezzo i januar 2007, og to måneder senere i Lenzerheide.
Den første store internasjonale oppgaven kom under OL 2006 i Torino, der hun kom på 15.-plass i utfor, 25. i super-G og 18. i kombinasjonen. Under VM 2007 i Åre kom hun på 11.-plass i utfor og 18.-plass i super-G.
Karrierens foreløpige høydepunkt kom under VM 2009 i Val-d’Isère, der hun overrasket med å ta sølvmedaljen i super-G, bare slått av amerikanske Lindsey Vonn.
== Pallplasseringer i verdenscupen ==
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Marie Marchand-Arvier – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Marie Marchand-Arvier – Olympedia
(en) Marie Marchand-Arvier – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(fr) Marie Marchand-Arvier – Frankrikes olympiske komité
(en) Marie Marchand-Arvier – FIS (alpint)
(en) Marie Marchand-Arvier – ski-db.com | Marie Marchand-Arvier (født 8. april 1985 i Laxou) er en fransk alpinist. | 2,418 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Olympiske_vinterleker | 2023-02-04 | Olympiske vinterleker | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:OL-relaterte lister', 'Kategori:Vinter-OL'] | De olympiske vinterleker er en stor internasjonal multisportskonkurranse som arrangeres hvert fjerde år i sammenheng med Den internasjonale olympiske komités tradisjon med de olympiske leker.
| De olympiske vinterleker er en stor internasjonal multisportskonkurranse som arrangeres hvert fjerde år i sammenheng med Den internasjonale olympiske komités tradisjon med de olympiske leker.
== Historie ==
Det var allerede avholdt konkurranser i vinteridretter i Sommer-OL 1908 i London (kunstløp) og Sommer-OL 1920 i Antwerpen (kunstløp og ishockey). Den internasjonale olympiske komité (IOK) drøftet innføring av vintersport i de olympiske leker på den 7. olympiske kongress i Lausanne i Sveits 2.- 7. juni 1921. Det var blandede meninger, der de mellomeuropeiske landene var positive mens de nordiske landene var skeptiske. Særlig Sverige, Norge og Finland forsøkte å stoppe innføringen av olympiske vinterleker, da de fryktet at dette ville være til skade for De nordiske lekene, Holmenkollrennene og Lahtisspelen. IOK besluttet at de ville støtte et arrangement i forbindelse med Sommer-OL 1924 i Paris, en «Internasjonal vintersportsuke» (fransk: Semaine Internationale des Sports d'Hiver) i Chamonix i Frankrike fra 25. januar til 5. februar 1924. Konkurransene ble organisert av Frankrikes nasjonale olympiske komité.
Vintersportsuken ble sett på som meget vellykket både sportslig og arrangementsmessig. På den 8. olympiske kongress i Praha i Tsjekkoslovakia i 1925 var det derfor stor enighet om at IOK skulle innføre egne olympiske vinterleker, uavhengig av sommerlekene. Innføring av olympiske vinterleker ble behandlet på IOKs 24. sesjon i Lisboa i Portugal, og 6. mai 1926 ble dette vedtatt. Senere samme dag ble først St. Moritz valgt som vertsby for Vinter-OL 1928, og straks etter vedtok IOK et forslag om å gi vintersportsuken i Chamonix i 1924 status som de første olympiske vinterleker, med 21 stemmer for og 2 stemmer mot.
De olympiske vinterlekene ble arrangert hvert fjerde år fra 1924 til 1936, mens Vinter-OL 1940 og Vinter-OL 1944 ble avlyst grunnet andre verdenskrig. I motsetning til sommerlekene blir ikke de avlyste vinterlekene tatt med i den offisielle nummereringen med romertall. Fra 1948 fortsatte lekene å bli arrangert hvert fjerde år helt frem til 1992, da ble syklusen forskjøvet slik at vinterlekene og sommerlekene ikke lenger arrangeres samme år. De neste vinterlekene ble derfor arrangert allerede i 1994. Siden den gang har lekene igjen blitt arrangert med fire års mellomrom.
En rekke land har arrangert de olympiske vinterlekene gjennom tidene. USA har arrangert lekene fire ganger (i 1932, 1960, 1980 og 2002), mens Frankrike har arrangert lekene tre ganger (1924, 1968 og 1992). Seks land har dessuten avholdt lekene to ganger, Sveits (1928 og 1948), Norge (1952 og 1994), Italia (1956 og 2006), Østerrike (1964 og 1976), Japan (1972 og 1998) og Canada (1988 og 2010). De olympiske vinterlekene ble i 2014 avholdt i Sotsji, første gang Russland arrangerte lekene. Pyeongchang i Sør-Korea arrangerte lekene i 2018, og Beijing i Kina arrangerte i 2022. Milano og Cortina d'Ampezzo er valgt til arrangør av vinterlekene i 2026.
== Arrangørbyer ==
== Idretter ==
Det konkurreres i følgende idretter (per 2018):
Tallene i tabellen indikerer hvor mange øvelser det er arrangert i hver idrettsgren i de respektive lekene. En stjerne i tabellen angir leker hvor grenen har vært demonstrasjonssport.
Tre av de sju idrettene består av flere disipliner. Disipliner under samme idrett er sortert under samme farge: Bobsleigh — Skøyter — Ski
== Medaljefordeling ==
Tabellen er i samsvar med den offisielle medaljedatabasen til Den internasjonale olympiske komité (IOK).
IOK anerkjenner ingen nasjonsvis fordeling av medaljer, men sports-statistikere og publikum forøvrig holder oversikten over dette. Medaljer vunnet i kunstløp under Sommer-OL 1908 og Sommer-OL 1920, samt ishockey under sommer-OL 1920 er ikke med i denne tabellen, da de er ført under medaljefordelingen for sommerlekene. Kursiv skrift angir nasjoner som ikke lenger eksisterer.
Oppdatert per Vinter-OL 2022
Fotnoter
Mellom 1924–1952 og fra og med 1992. Ikke inkludert medaljer vunnet av Det forente Tyskland (EUA) i tiden 1956–1964, eller medaljer vunnet av Øst-Tyskland (GDR) eller Vest-Tyskland (FRG) i perioden 1968 til 1988.
Mellom 1952–1988. Ikke medregnet medaljer vunnet av Samveldet av uavhengige stater (EUN) i 1992, heller ikke medaljer vunnet av tidligere sovjetrepublikker med egen tropp.
Medaljer vunnet fra og med 1994. Ikke inkludert medaljer vunnet av Sovjetunionen (URS), Samveldet av uavhengige stater (EUN), Olympiske utøvere fra Russland (OAR) eller ROC.
Medaljer vunnet mellom 1968 og 1988. Ikke inkludert medaljer vunnet av Tyskland (GER).
Medaljer vunnet mellom 1968 og 1988. Ikke inkludert medaljer vunnet av Tyskland (GER).
Fra og med 1994. Ikke inkludert medaljer vunnet av Tsjekkoslovakia (TCH).
Sammenslått lag av 12 tidligere sojvetrepublikker i 1992. Inkluderer ikke medaljer vunnet av Sovjetunionen (URS) eller Russland (RUS).
Samlet tysk tropp perioden 1956–1964 bestående av Øst- og Vest-Tyskland. Ikke inkludert medaljer vunnet av Tyskland (GER).
RUSADA, Russlands antidopingbyrå, ble suspendert i desember 2019. Russiske utøvere som ble godkjent av IOK fikk delta i Vinter-OL 2022 som ROC (forkortelse for Russian Olympic Committee).
I perioden 1924–1992. Ikke inkludert medaljer vunnet av Tsjekkia (CZE) eller Slovakia (SVK).
Russlands olympiske komité ble suspendert før Vinter-OL 2018, men russiske utøvere som ble godkjent av IOK fikk delta som Olympiske utøvere fra Russland (OAR).
== Se også ==
Liste over norske flaggbærere i de olympiske vinterleker
Olympiske leker
Olympiske sommerleker
Ungdoms-OL
Vinter-OL for ungdom
Sommer-OL for ungdom
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
«Hyller norsk OL-innsats» NRK.NO, 25. februar 2010
«Is America Really Ahead in the Olympic Medal Count?» The Atlantic, 26. februar 2010
«How Norway Won the Winter Olympics» The Aspen Institute, 27. februar 2018 | Sverige under Vinter-OL 1932. Tolv sportsutøvere fra Sverige, elleve menn og én kvinne, deltok i fem sporter under Vinter-OL 1932 i Lake Placid. | 2,419 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Demar_Phillips | 2023-02-04 | Demar Phillips | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Fotballspillere for Aalesunds FK', 'Kategori:Fotballspillere for Stoke City FC', 'Kategori:Fødsler i 1983', 'Kategori:Jamaicanske fotballspillere', 'Kategori:Lagspillerinfobokser med klubboppføringer etter gammel metode', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norgesmestere i fotball', 'Kategori:Personer fra Kingston', 'Kategori:Sider med duplikatargumenter i malkall', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Utenlandske fotballspillere i Norge'] | Demar Phillips (født 23. september 1983 i Kingston, Jamaica) er en jamaicansk fotballspiller som nå spiller MLS for Real Salt Lake. Han er midtbanespiller, og har spilt på landslaget til Jamaica.
| Demar Phillips (født 23. september 1983 i Kingston, Jamaica) er en jamaicansk fotballspiller som nå spiller MLS for Real Salt Lake. Han er midtbanespiller, og har spilt på landslaget til Jamaica.
== Klubbfotball ==
=== Stoke City ===
Etter å ha blitt anbefalt fra sin landslagslagkamerat Ricardo Fuller til manager Tony Pulis, signerte Phillips en treårs kontrakt med Stoke City den 31. august 2007 etter en overgang fra den jamaicanske klubben Waterhouse F.C. for en ukjent overgangssum.Etter å ha vært ubenyttet innbytter i kampene mot Leicester City, Sheffield Wednesday, Crystal Palace og Scunthorpe United, fikk Demar endelig sin debut den 10. november 2007 i en kamp mot Sheffield United, der han kom inn etter 78 minutters spill. Phillips spilte bare to andre kamper for Stoke, og sommeren 2008 prøvespilte han for Oldham Athletic med tanke på et lån.
=== Aalesund ===
3. februar 2009 ble det klart at Phillips kom vederlagsfritt til Aalesund fra «The Potters», og at han hadde signert en treårs kontrakt med sunnmørsklubben. Han ble dermed den andre jamaicanske spilleren på laget, sammen med Khari Stephenson. Phillips debuterte i første serierunde mot Tromsø den 15. mars som venstreback.
== Landslagsspill ==
Phillips har (pr januar 2009) spilt 27 kamper for Jamaicas landslag.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Demar Phillips – FIFA
(en) Demar Phillips – Major League Soccer
(en) Demar Phillips – Transfermarkt
(en) Demar Phillips – national-football-teams.com
(en) Demar Phillips – Soccerbase.com
(en) Demar Phillips – FootballDatabase.eu
(en) Demar Phillips – Soccerway
(en) Demar Phillips – FBref
(es) Demar Phillips – as.com
(en) Demar Phillips player profile at stokecityfc.com | | fødtsted = Kingston | 2,420 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Providas_Romanorum | 2023-02-04 | Providas Romanorum | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder', 'Kategori:Katolisisme og frimureri', 'Kategori:Pavelige skriv', 'Kategori:Verk fra 1751'] | Providas Romanorum var en Apostolisk konstitusjon utstedt av pave Benedikt XIV den 18. mai 1751, hvor han fordømte frimureriet på bakgrunn av dets naturalisme, eder og hemmeligholdelse, dets religiøse indifferentisme og dets mulige trussel mot kirken og staten. Konstitusjonen bekreftet den romersk-katolske kirkes holdning til frimureriet i bannbullen In eminenti apostolatus specula (1738). Det pavelige skrivet forbyr romersk-katolske troende å være medlem av noen som helst frimurer-organisasjon. | Providas Romanorum var en Apostolisk konstitusjon utstedt av pave Benedikt XIV den 18. mai 1751, hvor han fordømte frimureriet på bakgrunn av dets naturalisme, eder og hemmeligholdelse, dets religiøse indifferentisme og dets mulige trussel mot kirken og staten. Konstitusjonen bekreftet den romersk-katolske kirkes holdning til frimureriet i bannbullen In eminenti apostolatus specula (1738). Det pavelige skrivet forbyr romersk-katolske troende å være medlem av noen som helst frimurer-organisasjon. | Providas Romanorum var en Apostolisk konstitusjon utstedt av pave Benedikt XIV den 18. mai 1751, hvor han fordømte frimureriet på bakgrunn av dets naturalisme, eder og hemmeligholdelse, dets religiøse indifferentisme og dets mulige trussel mot kirken og staten. | 2,421 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Norge_under_OL | 2023-02-04 | Norge under OL | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Norge under de olympiske leker', 'Kategori:OL-relaterte lister'] | Norge deltok i OL første gang i Sommer-OL 1900 og har deltatt i alle OL etter det, bortsett fra Sommer-OL 1980. Norge sendte ikke deltakere til Sommer-OL 1904, men bryterne Charles Ericksen og Bernhoff Hansen var norske statsborgere da de deltok i lekene. De ble opprinnelig oppført som deltakere for USA, men i 2021 endret Den internasjonale olympiske komité sin database over olympiske medaljevinnere slik at både Ericksen og Hansen nå er registrert som olympiske mestere for Norge.I sommer-OL frem til 2020 har Norge tatt 163 medaljer. I vinter-OL frem til 2022 har Norge tatt 405 medaljer og er med det den mestvinnende nasjonen noensinne i vinter-OL.
Norge har vært arrangør for OL to ganger: Vinter-OL 1952 og Vinter-OL 1994.
| Norge deltok i OL første gang i Sommer-OL 1900 og har deltatt i alle OL etter det, bortsett fra Sommer-OL 1980. Norge sendte ikke deltakere til Sommer-OL 1904, men bryterne Charles Ericksen og Bernhoff Hansen var norske statsborgere da de deltok i lekene. De ble opprinnelig oppført som deltakere for USA, men i 2021 endret Den internasjonale olympiske komité sin database over olympiske medaljevinnere slik at både Ericksen og Hansen nå er registrert som olympiske mestere for Norge.I sommer-OL frem til 2020 har Norge tatt 163 medaljer. I vinter-OL frem til 2022 har Norge tatt 405 medaljer og er med det den mestvinnende nasjonen noensinne i vinter-OL.
Norge har vært arrangør for OL to ganger: Vinter-OL 1952 og Vinter-OL 1994.
== Medaljeoversikter ==
=== For hver sport ===
==== Sommer ====
==== Vinter ====
██ Ledende i den idretten
Tabellen inneholder to sølv og en bronsemedalje vunnet i kunstløp i Sommer-OL 1920 i Antwerpen.
== Se også ==
Gullklubben – Norske Olympiavinneres Klubb
Liste over norske mestvinnende vinterolympiere
Liste over norske mestvinnende sommerolympiere
== Referanser ==
== Litteratur ==
Norge i OL: om norske bragder i OL, om olympiske tradisjoner, om norsk olympisk arbeid, Norge i den olympiske bevegelse. Rud: Komiteen. 1993. [Tilgang for norske IP-adresser / Digitalutgave på Bokhylla.no ved Nasjonalbiblioteket.]
== Eksterne lenker ==
Norges OL-statistikk på Olympedia.org
List of Norway's Medals in each Olympic Games hos olympiandatabase.com
Norway at the Winter Olympics hos topendsports.com
«How Norway Won the Winter Olympics» The Aspen Institute, 27. februar 2018
«Why Norway Is So Good At The 2018 Winter Olympics» Time.com, 25. februar 2018
«Why Norway has won more Winter Olympics medals than any country» Washingtonpost.com, 9. februar 2018 | Norge under Vinter-OL 1932. Nitten sportsutøvere fra Norge, atten menn og én kvinne, deltok i fem sporter under Vinter-OL 1932 i Lake Placid. | 2,422 |
https://no.wikipedia.org/wiki/%C3%96ssur_Skarph%C3%A9%C3%B0insson | 2023-02-04 | Össur Skarphéðinsson | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor medlem hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor parti hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med politikerlenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 19. juni', 'Kategori:Fødsler i 1953', 'Kategori:Islandske politikere', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Reykjavik', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Össur Skarphéðinsson (født 19. juni 1953 i Reykjavík) er en islandsk politiker (Samfylkingin). Han er utdannet bachelor i biologi (med akvakultur som spesialtfelt) og doktor i fysiologi fra University of East Anglia.
Han var medlem av Alltinget for Reykjavík 1991-2016, miljøminister 1993-1995, og industri-, energi- og turismeminister 2007-09. Fra 2009-13 var han utenriksminister i Jóhanna Sigurðardóttirs regjering.
Össur Skarphéðinsson var leder av alltingsgruppen til Alþýðuflokkurinn (forløperen til Samfylkingin) fra 1991 til 1993, og partileder for Samfylkingin fra 2000 til 2005. Han er en velkjent blogger, og blir ofte sitert av den islandske pressen.
| Össur Skarphéðinsson (født 19. juni 1953 i Reykjavík) er en islandsk politiker (Samfylkingin). Han er utdannet bachelor i biologi (med akvakultur som spesialtfelt) og doktor i fysiologi fra University of East Anglia.
Han var medlem av Alltinget for Reykjavík 1991-2016, miljøminister 1993-1995, og industri-, energi- og turismeminister 2007-09. Fra 2009-13 var han utenriksminister i Jóhanna Sigurðardóttirs regjering.
Össur Skarphéðinsson var leder av alltingsgruppen til Alþýðuflokkurinn (forløperen til Samfylkingin) fra 1991 til 1993, og partileder for Samfylkingin fra 2000 til 2005. Han er en velkjent blogger, og blir ofte sitert av den islandske pressen.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Össur Skarphéðinsson – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Össur Skarphéðinsson hos Europarådets parlamentarikerforsamling
(en) CV hos Alltinget
(is) Blogg | Reykjavík | 2,423 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Indifferentisme | 2023-02-04 | Indifferentisme | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder', 'Kategori:Katolsk teologi'] | Indifferentisme er i den romersk-katolske kirke navnet på et heresi der én religion ikke anses å være bedre enn en annen, men at ulike religioner betraktes som likeverdige og parallelle veier til menneskets frelse. Standpunktet ble fordømt av pave Gregor XVI i bannbullen Mirari Vos i 1832.
| Indifferentisme er i den romersk-katolske kirke navnet på et heresi der én religion ikke anses å være bedre enn en annen, men at ulike religioner betraktes som likeverdige og parallelle veier til menneskets frelse. Standpunktet ble fordømt av pave Gregor XVI i bannbullen Mirari Vos i 1832.
== Se også ==
Synkretisme | Indifferentisme er i den romersk-katolske kirke navnet på et heresi der én religion ikke anses å være bedre enn en annen, men at ulike religioner betraktes som likeverdige og parallelle veier til menneskets frelse. Standpunktet ble fordømt av pave Gregor XVI i bannbullen Mirari Vos i 1832. | 2,424 |
https://no.wikipedia.org/wiki/%C3%81sta_Ragnhei%C3%B0ur_J%C3%B3hannesd%C3%B3ttir | 2023-02-04 | Ásta Ragnheiður Jóhannesdóttir | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor parti hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 16. oktober', 'Kategori:Fødsler i 1949', 'Kategori:Islandske politikere', 'Kategori:Kvinner'] | Ásta Ragnheiður Jóhannesdóttir (født 16. oktober 1949) er en islandsk politiker. Hun representerer partiet Samfylkingin, og har sittet på Alltinget siden 1995.
Hun var Islands sosial- og trygghetsminister i Jóhanna Sigurðardóttirs første regjering fra 1. februar til 10. mai 2009.
| Ásta Ragnheiður Jóhannesdóttir (født 16. oktober 1949) er en islandsk politiker. Hun representerer partiet Samfylkingin, og har sittet på Alltinget siden 1995.
Hun var Islands sosial- og trygghetsminister i Jóhanna Sigurðardóttirs første regjering fra 1. februar til 10. mai 2009.
== Eksterne lenker ==
Profil på Alltinget | Ásta Ragnheiður Jóhannesdóttir (født 16. oktober 1949) er en islandsk politiker. | 2,425 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Sl%C3%A6ttanes | 2023-02-04 | Slættanes | ['Kategori:62°N', 'Kategori:7°V', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Portal:Færøyene/artikler', 'Kategori:Sider med ikke-numeriske argumenter til formatnum', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Tidligere bosetninger på Færøyene', 'Kategori:Vágar'] | Slættanes (IPA: [ˈslatːaneːs], dansk: Slettenæs) er en fraflyttet bygd på Færøyene. Den ligger ved Vestmannasund på nordkysten av Vágar, i kommunen med samme navn.
Området er en del av Slættaneshagi, som fra gammelt av har vært Sandavágur bygdeallmenning. Slættanes ble bosatt som en utvandrerbygd av Hendrik Thomassen og Julianne Niclasdatter og deres fem barn fra Sandavágur i 1835. Bygden var på sitt største i første halvdel av 1900-tallet; i 1940 bodde det 75 personer der, fordelt på 12 husstander. De viktigste næringsveiene var kystfiske, storfehold, sauehold og potetdyrking.Ferdselen til Slættanes måtte enten skje til fots over fjellet, eller til sjøs over det strømsterke Vestmannasund, så til tross for den korte sjøveien til Vestmanna, ble Slættanes en isolert bygd. Bygden hadde ikke elektrisitetsforsyning. Postverket førte posten til fots over fjellet, senere med båt fra Vestmanna.Tre av fire husstander på Slættanes flyttet derfra i 1963, og høsten 1964 flyttet den siste.
| Slættanes (IPA: [ˈslatːaneːs], dansk: Slettenæs) er en fraflyttet bygd på Færøyene. Den ligger ved Vestmannasund på nordkysten av Vágar, i kommunen med samme navn.
Området er en del av Slættaneshagi, som fra gammelt av har vært Sandavágur bygdeallmenning. Slættanes ble bosatt som en utvandrerbygd av Hendrik Thomassen og Julianne Niclasdatter og deres fem barn fra Sandavágur i 1835. Bygden var på sitt største i første halvdel av 1900-tallet; i 1940 bodde det 75 personer der, fordelt på 12 husstander. De viktigste næringsveiene var kystfiske, storfehold, sauehold og potetdyrking.Ferdselen til Slættanes måtte enten skje til fots over fjellet, eller til sjøs over det strømsterke Vestmannasund, så til tross for den korte sjøveien til Vestmanna, ble Slættanes en isolert bygd. Bygden hadde ikke elektrisitetsforsyning. Postverket førte posten til fots over fjellet, senere med båt fra Vestmanna.Tre av fire husstander på Slættanes flyttet derfra i 1963, og høsten 1964 flyttet den siste.
== Referanser ==
== Litteratur ==
Petersen, Ludwig (1963). Sandavágs søga (færøysk). Tórshavn. OCLC 21826573.
Viderø, Kristian Osvald (1994). Saga Vágoyar og Mykiness (færøysk). Tórshavn: Bókagarður. OCLC 35318388.
== Eksterne lenker ==
(en) Slættanes – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Slættanes – galleri av bilder, video eller lyd på Commons | Slættanes (, dansk: Slettenæs) er en fraflyttet bygd på Færøyene. Den ligger ved Vestmannasund på nordkysten av Vágar, i kommunen med samme navn. | 2,426 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Larsemann_Hills | 2023-02-04 | Larsemann Hills | ["Kategori:Antarktis' geografi", 'Kategori:Artikler i Antarktis-prosjektet', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker for P3230 fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med koordinater', 'Kategori:Steder i Antarktis oppkalt etter nordmenn', 'Kategori:Verneområder i Antarktis', 'Kategori:Verneområder opprettet i 2007'] | Larsemann Hills er gruppe isfrie koller ved Prydz Bay på Ingrid Christensen Kyst i Antarktis. Området har en utstrekning på om lag 15 kilometer, og de høyeste knausene rager omtrent 180 moh. Området inneholder over 200 innsjøer.
Larsemann Hills ble oppdaget i 1935 av kaptein Klarius Mikkelsen på MT «Thorshavn». Thorshavnekspedisjonen var finansiert av hvalfangstpioneren Lars Christensen og området er oppkalt etter hans sønn, Lars jr. I sesongen 1936/1937 ble området fotografert fra lufta av Viggo Widerøe.
Larsemann Hills ble i 2007 utpekt som spesielt forvaltningsområde i Antarktis (ASMA nr. 6).
Det ligger flere forskningsstasjoner i dette området: helårsstasjonene Zhongshan (Kina) og Progress (Russland) og sommerstasjonen Law-Racoviţă (Romania).
| Larsemann Hills er gruppe isfrie koller ved Prydz Bay på Ingrid Christensen Kyst i Antarktis. Området har en utstrekning på om lag 15 kilometer, og de høyeste knausene rager omtrent 180 moh. Området inneholder over 200 innsjøer.
Larsemann Hills ble oppdaget i 1935 av kaptein Klarius Mikkelsen på MT «Thorshavn». Thorshavnekspedisjonen var finansiert av hvalfangstpioneren Lars Christensen og området er oppkalt etter hans sønn, Lars jr. I sesongen 1936/1937 ble området fotografert fra lufta av Viggo Widerøe.
Larsemann Hills ble i 2007 utpekt som spesielt forvaltningsområde i Antarktis (ASMA nr. 6).
Det ligger flere forskningsstasjoner i dette området: helårsstasjonene Zhongshan (Kina) og Progress (Russland) og sommerstasjonen Law-Racoviţă (Romania).
== Referanser ==
== Kilder ==
Jeff Rubin (2005). Antarctica (engelsk). Lonely Planet. s. 262–263. ISBN 1740590945.
== Eksterne lenker ==
Management Plan for Antarctic Specially Managed Area No. 6 Det antarktiske traktatsekretariat | Larsemann Hills er gruppe isfrie koller ved Prydz Bay på Ingrid Christensen Kyst i Antarktis. Området har en utstrekning på om lag 15 kilometer, og de høyeste knausene rager omtrent 180 moh. | 2,427 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Eirin | 2023-02-04 | Eirin | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Kvinnenavn'] | Eirin er et kvinnenavn med flere mulige opprinnelser. Det kan være:
en variant av det norske navnet Airin, som er en norsk skrivemåte av den engelske uttalen av navnet Irene. Dette navnet har opprinnelse i det greske navnet Eirene, som er dannet av greske eirene, «fred».
en tysk variant av Irene.
en variant av det norske, islandske og færøyske kvinnenavnet Eir, som er dannet av norrøne eir, «nåde, fred».
en variant av Erin, som er en engelsk form av det irske navnet Eireann. Dette navnet er dannet av Éireann, genitivsformen av Eire, som betyr «Irland».Eirin har norsk navnedag 5. april.
Eirin kan også være et mannsnavn, men dette er sjeldent.
| Eirin er et kvinnenavn med flere mulige opprinnelser. Det kan være:
en variant av det norske navnet Airin, som er en norsk skrivemåte av den engelske uttalen av navnet Irene. Dette navnet har opprinnelse i det greske navnet Eirene, som er dannet av greske eirene, «fred».
en tysk variant av Irene.
en variant av det norske, islandske og færøyske kvinnenavnet Eir, som er dannet av norrøne eir, «nåde, fred».
en variant av Erin, som er en engelsk form av det irske navnet Eireann. Dette navnet er dannet av Éireann, genitivsformen av Eire, som betyr «Irland».Eirin har norsk navnedag 5. april.
Eirin kan også være et mannsnavn, men dette er sjeldent.
== Utbredelse ==
Tabellen nedenfor gir en detaljert oversikt over populariteten til kvinnenavnet Eirin i noen av de landene hvor statistikk er tilgjengelig.
== Kjente personer med navnet ==
Personene i listen er ordnet kronologisk etter fødselsår.
Eirin Faldet (f. 1944), norsk politiker
Eirin Kristin Sund (f. 1967), norsk politiker
Eirin Jansen (f. 1978), norsk skuespiller
Eirin Pedersen, norsk oversetter
== Annen bruk av navnet ==
Eirin Yagokoro (八意 永琳), en rollefigur i spill-serien Touhou
Eirin (映倫), kortform av navnet på Japans filmsensurorgan
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Behind the Name: Eirin
(en) Think Baby Names: Eirin | Eirin er et kvinnenavn med flere mulige opprinnelser. Det kan være: | 2,428 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Eraclea | 2023-02-04 | Eraclea | ['Kategori:12°Ø', 'Kategori:45°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor provins hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Byer i Veneto', 'Kategori:Kommuner i storbyområdet Venezia', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart'] | Eraclea er en kommune i storbyområdet Venezia, like nord for Venezia mellom Jesolo og Caorle med ca. 12 459 innbyggere.
| Eraclea er en kommune i storbyområdet Venezia, like nord for Venezia mellom Jesolo og Caorle med ca. 12 459 innbyggere.
== Eracleamare ==
Byen ligger ved Adriaterhavet og er kjent for sin 6 km lange sandstrand og gode badeliv. Den viktigste næringen i Eracleamare er turisme, og hovedgaten har flere restauranter, kaféer og hoteller.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Eraclea – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Eraclea – galleri av bilder, video eller lyd på Commons | Eraclea er en kommune i storbyområdet Venezia, like nord for Venezia mellom Jesolo og Caorle med ca. 12 459 innbyggere. | 2,429 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Greg_Smallman | 2023-02-04 | Greg Smallman | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Australske musikere', 'Kategori:Fødsler 16. juni', 'Kategori:Fødsler i 1947', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Sider med duplikatargumenter i malkall'] | Greg Smallman (født 16. juni 1947) er en australsk internasjonalt kjent, gitarmaker, som lager ikke-tradisjonelle gitarer. Han er kjent for sitt nyskapende gitardesign. Selv om den ser ut som en tradisjonell spansk klassisk gitar, har den flere nyskapende trekk, som for eksempel bruken av en høy, buet og utskåret rygg som er betydelig tykkere og tyngre enn en vanlig klassisk gitar. Ryggen er som oftest lagd av brasiliansk rosentre. Toppen er i kontrast så tynn at gitaristene er advart mot å hvile hånden på den, i fall toppen brøt sammen under vekten. Det som gir toppen dens utrolige resonans og styrke er det unike systemet med forsterkende «gitter» laget av balsatre og karbonfiber.
| Greg Smallman (født 16. juni 1947) er en australsk internasjonalt kjent, gitarmaker, som lager ikke-tradisjonelle gitarer. Han er kjent for sitt nyskapende gitardesign. Selv om den ser ut som en tradisjonell spansk klassisk gitar, har den flere nyskapende trekk, som for eksempel bruken av en høy, buet og utskåret rygg som er betydelig tykkere og tyngre enn en vanlig klassisk gitar. Ryggen er som oftest lagd av brasiliansk rosentre. Toppen er i kontrast så tynn at gitaristene er advart mot å hvile hånden på den, i fall toppen brøt sammen under vekten. Det som gir toppen dens utrolige resonans og styrke er det unike systemet med forsterkende «gitter» laget av balsatre og karbonfiber.
== Referanser == | Greg Smallman (født 16. juni 1947) er en australsk internasjonalt kjent, gitarmaker, som lager ikke-tradisjonelle gitarer. | 2,430 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Before_I_Self_Destruct | 2023-02-04 | Before I Self Destruct | ['Kategori:50 Cent-album', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:Musikkalbum fra 2009', 'Kategori:Musikkstubber', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2021-08'] | Before I Self Destruct er et studioalbum av 50 Cent, som ble utgitt 9. november 2009.
Albumet ble innspilt i 2007, men han ga ut albumet Curtis først istedenfor.
| Before I Self Destruct er et studioalbum av 50 Cent, som ble utgitt 9. november 2009.
Albumet ble innspilt i 2007, men han ga ut albumet Curtis først istedenfor.
== Sporliste ==
«The Invitation»
«Then Days Went By»
«Death To My Enemies»
«So Disrespectful»
«Psycho»
«Hold Me Down»
«Crime Wave»
«Stretch»
«Strong Enough»
«Get It Hot»
«Gangstas Delight»
«I Got Swag»
«Baby By Me» (Feat Ne-yo)
«Do You Think About Me»
«Ok, You're Right»
«Could've Been You»
== Singler ==
Get Up – utgitt 7. oktober 2008
I Get It In – utgitt 15. januar 2009
== Eksterne lenker ==
(en) Before I Self Destruct på Discogs
(en) Before I Self Destruct på MusicBrainz
(en) Before I Self Destruct på Spotify
(en) Before I Self Destruct på AllMusic | Before I Self Destruct er et studioalbum av 50 Cent, som ble utgitt 9. november 2009. | 2,431 |
https://no.wikipedia.org/wiki/M%C3%BAli | 2023-02-04 | Múli | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Borðoy', 'Kategori:Bosetninger første gang omtalt på 1300-tallet', 'Kategori:Portal:Færøyene/artikler', 'Kategori:Tidligere bosetninger på Færøyene'] | Múli (IPA: [ˈmʉulɪ], dansk: Mule) er en fraflyttet bygd lengst nord på østkysten av Borðoy på Færøyene. Múli ligger i Hvannasunds kommuna, og er en av Færøyenes nordligste bygder.
Múli er første gang nevnt skriftlig i Hundebrevet fra siste halvdel av 1300-tallet. Den mest kjente beboeren er Guttormur í Múla (1657–1739), som sies å ha hatt synske og magiske evner. I 1970 ble Múli den siste bygden på Færøyene som fikk tilgang til elektrisitet. Noen år senere fikk bygden en 8 km lang veiforbindelse til Norðdepil i sør. Bygden har vært ansett som fraflyttet siden 2002. Husene blir brukt som ferieboliger i av tidligere beboere og deres slektninger. Husene i Múli fikk gateadresser i 2007.En gård i Múli ble revet i 1959 og gjenreist på Frilandsmuseet ved København i 1961.
| Múli (IPA: [ˈmʉulɪ], dansk: Mule) er en fraflyttet bygd lengst nord på østkysten av Borðoy på Færøyene. Múli ligger i Hvannasunds kommuna, og er en av Færøyenes nordligste bygder.
Múli er første gang nevnt skriftlig i Hundebrevet fra siste halvdel av 1300-tallet. Den mest kjente beboeren er Guttormur í Múla (1657–1739), som sies å ha hatt synske og magiske evner. I 1970 ble Múli den siste bygden på Færøyene som fikk tilgang til elektrisitet. Noen år senere fikk bygden en 8 km lang veiforbindelse til Norðdepil i sør. Bygden har vært ansett som fraflyttet siden 2002. Husene blir brukt som ferieboliger i av tidligere beboere og deres slektninger. Husene i Múli fikk gateadresser i 2007.En gård i Múli ble revet i 1959 og gjenreist på Frilandsmuseet ved København i 1961.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Múli – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | Múli (, dansk: Mule) er en fraflyttet bygd lengst nord på østkysten av Borðoy på Færøyene. Múli ligger i Hvannasunds kommuna, og er en av Færøyenes nordligste bygder. | 2,432 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Varmeteppe | 2023-02-04 | Varmeteppe | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Elektrisk energiteknikk', 'Kategori:Oppfinnelser fra USA', 'Kategori:Oppvarming', 'Kategori:Stubber 2020-09', 'Kategori:Usorterte stubber', 'Kategori:Veldig små stubber'] | Teppe med stikkontakt som gir varme. Finnes med og uten timer. Noen kan vaskes. | Teppe med stikkontakt som gir varme. Finnes med og uten timer. Noen kan vaskes. | thumb|Varmeteppe | 2,433 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Olympiske_vinterleker | 2023-02-04 | Olympiske vinterleker | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:OL-relaterte lister', 'Kategori:Vinter-OL'] | De olympiske vinterleker er en stor internasjonal multisportskonkurranse som arrangeres hvert fjerde år i sammenheng med Den internasjonale olympiske komités tradisjon med de olympiske leker.
| De olympiske vinterleker er en stor internasjonal multisportskonkurranse som arrangeres hvert fjerde år i sammenheng med Den internasjonale olympiske komités tradisjon med de olympiske leker.
== Historie ==
Det var allerede avholdt konkurranser i vinteridretter i Sommer-OL 1908 i London (kunstløp) og Sommer-OL 1920 i Antwerpen (kunstløp og ishockey). Den internasjonale olympiske komité (IOK) drøftet innføring av vintersport i de olympiske leker på den 7. olympiske kongress i Lausanne i Sveits 2.- 7. juni 1921. Det var blandede meninger, der de mellomeuropeiske landene var positive mens de nordiske landene var skeptiske. Særlig Sverige, Norge og Finland forsøkte å stoppe innføringen av olympiske vinterleker, da de fryktet at dette ville være til skade for De nordiske lekene, Holmenkollrennene og Lahtisspelen. IOK besluttet at de ville støtte et arrangement i forbindelse med Sommer-OL 1924 i Paris, en «Internasjonal vintersportsuke» (fransk: Semaine Internationale des Sports d'Hiver) i Chamonix i Frankrike fra 25. januar til 5. februar 1924. Konkurransene ble organisert av Frankrikes nasjonale olympiske komité.
Vintersportsuken ble sett på som meget vellykket både sportslig og arrangementsmessig. På den 8. olympiske kongress i Praha i Tsjekkoslovakia i 1925 var det derfor stor enighet om at IOK skulle innføre egne olympiske vinterleker, uavhengig av sommerlekene. Innføring av olympiske vinterleker ble behandlet på IOKs 24. sesjon i Lisboa i Portugal, og 6. mai 1926 ble dette vedtatt. Senere samme dag ble først St. Moritz valgt som vertsby for Vinter-OL 1928, og straks etter vedtok IOK et forslag om å gi vintersportsuken i Chamonix i 1924 status som de første olympiske vinterleker, med 21 stemmer for og 2 stemmer mot.
De olympiske vinterlekene ble arrangert hvert fjerde år fra 1924 til 1936, mens Vinter-OL 1940 og Vinter-OL 1944 ble avlyst grunnet andre verdenskrig. I motsetning til sommerlekene blir ikke de avlyste vinterlekene tatt med i den offisielle nummereringen med romertall. Fra 1948 fortsatte lekene å bli arrangert hvert fjerde år helt frem til 1992, da ble syklusen forskjøvet slik at vinterlekene og sommerlekene ikke lenger arrangeres samme år. De neste vinterlekene ble derfor arrangert allerede i 1994. Siden den gang har lekene igjen blitt arrangert med fire års mellomrom.
En rekke land har arrangert de olympiske vinterlekene gjennom tidene. USA har arrangert lekene fire ganger (i 1932, 1960, 1980 og 2002), mens Frankrike har arrangert lekene tre ganger (1924, 1968 og 1992). Seks land har dessuten avholdt lekene to ganger, Sveits (1928 og 1948), Norge (1952 og 1994), Italia (1956 og 2006), Østerrike (1964 og 1976), Japan (1972 og 1998) og Canada (1988 og 2010). De olympiske vinterlekene ble i 2014 avholdt i Sotsji, første gang Russland arrangerte lekene. Pyeongchang i Sør-Korea arrangerte lekene i 2018, og Beijing i Kina arrangerte i 2022. Milano og Cortina d'Ampezzo er valgt til arrangør av vinterlekene i 2026.
== Arrangørbyer ==
== Idretter ==
Det konkurreres i følgende idretter (per 2018):
Tallene i tabellen indikerer hvor mange øvelser det er arrangert i hver idrettsgren i de respektive lekene. En stjerne i tabellen angir leker hvor grenen har vært demonstrasjonssport.
Tre av de sju idrettene består av flere disipliner. Disipliner under samme idrett er sortert under samme farge: Bobsleigh — Skøyter — Ski
== Medaljefordeling ==
Tabellen er i samsvar med den offisielle medaljedatabasen til Den internasjonale olympiske komité (IOK).
IOK anerkjenner ingen nasjonsvis fordeling av medaljer, men sports-statistikere og publikum forøvrig holder oversikten over dette. Medaljer vunnet i kunstløp under Sommer-OL 1908 og Sommer-OL 1920, samt ishockey under sommer-OL 1920 er ikke med i denne tabellen, da de er ført under medaljefordelingen for sommerlekene. Kursiv skrift angir nasjoner som ikke lenger eksisterer.
Oppdatert per Vinter-OL 2022
Fotnoter
Mellom 1924–1952 og fra og med 1992. Ikke inkludert medaljer vunnet av Det forente Tyskland (EUA) i tiden 1956–1964, eller medaljer vunnet av Øst-Tyskland (GDR) eller Vest-Tyskland (FRG) i perioden 1968 til 1988.
Mellom 1952–1988. Ikke medregnet medaljer vunnet av Samveldet av uavhengige stater (EUN) i 1992, heller ikke medaljer vunnet av tidligere sovjetrepublikker med egen tropp.
Medaljer vunnet fra og med 1994. Ikke inkludert medaljer vunnet av Sovjetunionen (URS), Samveldet av uavhengige stater (EUN), Olympiske utøvere fra Russland (OAR) eller ROC.
Medaljer vunnet mellom 1968 og 1988. Ikke inkludert medaljer vunnet av Tyskland (GER).
Medaljer vunnet mellom 1968 og 1988. Ikke inkludert medaljer vunnet av Tyskland (GER).
Fra og med 1994. Ikke inkludert medaljer vunnet av Tsjekkoslovakia (TCH).
Sammenslått lag av 12 tidligere sojvetrepublikker i 1992. Inkluderer ikke medaljer vunnet av Sovjetunionen (URS) eller Russland (RUS).
Samlet tysk tropp perioden 1956–1964 bestående av Øst- og Vest-Tyskland. Ikke inkludert medaljer vunnet av Tyskland (GER).
RUSADA, Russlands antidopingbyrå, ble suspendert i desember 2019. Russiske utøvere som ble godkjent av IOK fikk delta i Vinter-OL 2022 som ROC (forkortelse for Russian Olympic Committee).
I perioden 1924–1992. Ikke inkludert medaljer vunnet av Tsjekkia (CZE) eller Slovakia (SVK).
Russlands olympiske komité ble suspendert før Vinter-OL 2018, men russiske utøvere som ble godkjent av IOK fikk delta som Olympiske utøvere fra Russland (OAR).
== Se også ==
Liste over norske flaggbærere i de olympiske vinterleker
Olympiske leker
Olympiske sommerleker
Ungdoms-OL
Vinter-OL for ungdom
Sommer-OL for ungdom
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
«Hyller norsk OL-innsats» NRK.NO, 25. februar 2010
«Is America Really Ahead in the Olympic Medal Count?» The Atlantic, 26. februar 2010
«How Norway Won the Winter Olympics» The Aspen Institute, 27. februar 2018 | USA under Vinter-OL 1932. Sekstifire sportsutøvere fra USA, femtiåtte menn og seks kvinner, deltok i sju sporter under Vinter-OL 1932 i Lake Placid. | 2,434 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Costa_Rica | 2023-02-04 | Costa Rica | ['Kategori:1821 i Nord-Amerika', 'Kategori:Artikler hvor bilde mangler på Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med koordinater', 'Kategori:Costa Rica', 'Kategori:Mellom-Amerikas geografi', 'Kategori:Sider med duplikatargumenter i malkall', 'Kategori:Sider med kildemaler som mangler arkivdato', 'Kategori:Stater og territorier etablert i 1821', 'Kategori:Tidligere spanske kolonier'] | Costa Rica, offisielt Republikken Costa Rica, er et land i Mellom-Amerika. Landet grenser til Nicaragua i nord og Panama i sør. Øst for landet ligger Det karibiske hav, og i vest ligger Stillehavet. Hovedstaden er San José, som befinner seg midt i landet. Costa Rica har i overkant av 5,2 millioner innbyggere (2022), og et areal på 51 100 km².
Costa Rica ble i 1949 det første landet i verden til å avvikle militærvesenet. Landet har i dag et stabilt demokrati, og er det eldste demokratiet i Latin-Amerika. Det har alltid vært blant de latinamerikanske landa med høyest HDI, og er per 2012 rangert som nummer 62 i verden.Costa Rica har et svært rikt biologisk mangfold, og rundt en fjerdedel av landets areal er vernede områder, noe som er en større andel enn i noe annet land i verden. I 2007 offentliggjorde regjeringa planer om å bli verdens første karbonnøytrale land innen 2021. New Economics Foundation rangerte Costa Rica først i verden på sin Happy Planet Index i 2009 og 2012, og som verdens grønneste land i 2009. Det har blitt et populært turistmål, og turistnæringa er en av landets viktigste inntektskilder. De viktigste eksportvarene er kaffe og bananer, fulgt av kakao, sukker, storfekjøtt og ananas.
| Costa Rica, offisielt Republikken Costa Rica, er et land i Mellom-Amerika. Landet grenser til Nicaragua i nord og Panama i sør. Øst for landet ligger Det karibiske hav, og i vest ligger Stillehavet. Hovedstaden er San José, som befinner seg midt i landet. Costa Rica har i overkant av 5,2 millioner innbyggere (2022), og et areal på 51 100 km².
Costa Rica ble i 1949 det første landet i verden til å avvikle militærvesenet. Landet har i dag et stabilt demokrati, og er det eldste demokratiet i Latin-Amerika. Det har alltid vært blant de latinamerikanske landa med høyest HDI, og er per 2012 rangert som nummer 62 i verden.Costa Rica har et svært rikt biologisk mangfold, og rundt en fjerdedel av landets areal er vernede områder, noe som er en større andel enn i noe annet land i verden. I 2007 offentliggjorde regjeringa planer om å bli verdens første karbonnøytrale land innen 2021. New Economics Foundation rangerte Costa Rica først i verden på sin Happy Planet Index i 2009 og 2012, og som verdens grønneste land i 2009. Det har blitt et populært turistmål, og turistnæringa er en av landets viktigste inntektskilder. De viktigste eksportvarene er kaffe og bananer, fulgt av kakao, sukker, storfekjøtt og ananas.
== Naturgeografi ==
=== Naturforhold og geologi ===
Costa Rica har flere fjellkjeder, mange høye fjell og 112 vulkaner, hvorav 10 er aktive. Landets høyeste punkt er fjellet Cerro Chirripó (3819 meter over havet), og den høyeste vulkanen er Irazú (3432 meter over havet). De fleste vulkanene finnes i den nordlige og sentrale delen av landet. Costa Rica er utsatt for vulkanutbrudd og jordskjelv. Mellom fjellkjedene ligger det store høyfjellsplatået Meseta Central, som ligger 1000–1500 meter over havet. Jorden i området består av fruktbar, vulkansk aske. Der bor halvparten av befolkningen, og der ligger det flere store byer, som San José, Cartago og Alajuela.
Langs kysten til Det karibiske hav er det tett skog. I den delen av landet er det et rikt dyreliv, og i likhet med lavlandet ved Stillehavet finnes det mangroveskoger og hvite sandstrender. Den største innsjøen er Arenal-sjøen, som ligger ved vulkanen Arenal. Costa Rica har flere øyer; den største er Calero, som har et areal på 151,6 km². Det finnes også flere elver, blant annet Pacuare og Reventazón.
=== Klima ===
Klimaet er tropisk og subtropisk i høylandet.
Regntiden varer fra mai til november, og den forårsaker flom i lavlandet. Tørketiden varer fra september til oktober i lavlandet, og fra desember til april andre steder. Klimaet påvirkes av nordøstpassaten, og den gjør at lavlandet ved kysten til Det karibiske hav får mer nedbør enn lavlandet ved Stillehavet. Den årlige nedbørsmengden varierer fra sted til sted. Byen Limón, ved kysten til Det karibiske hav, har en årlig nedbørsmengde på omtrent 3100 mm. Langs stillehavskysten regner det 1000–2000 mm i året, og i San José er nedbørsmengden omtrent 1900 mm hvert år.
Gjennomsnittstemperaturen er omtrent 27 °C i lavlandet, og det er svært små variasjoner mellom regntiden og tørketiden. I høylandet er det kaldere, og i San José (1150 meter over havet) er gjennomsnittstemperaturen omtrent 20 °C. Det blir 4–7 °C kaldere per 1000 meter høyere man kommer, og nedbøren minsker også.
Costa Ricas største miljøproblemer er jorderosjon og luftforurensning.
=== Plante- og dyreliv ===
Costa Rica er hjemmet til et stort mangfold av planter og dyr. Selv om landet bare dekker omtrent 0,1 % av verdens totale landmasse, har landet 5 % av verdens dyr og planter. Omtrent 25 % av landets areal er nasjonalparker og beskyttede områder. Costa Rica er det landet i verden der størst prosentandel av arealet er beskyttet område.
Flere steder helt ut mot kysten vokser det mangroveskog, spesielt langs nordkysten. Ved lavlandet i nord finnes det også tropisk regnskog. Ved stillehavskysten er det en mer tørkepreget vegetasjon. Der finnes det løvfellende skog og skogsavanner øst for Nicoyahalvøya. På høylandet vokser det gran og furu, men når man kommer over 2500 meter over havet går vegetasjonen over i gressletter. Flere steder i landet finnes det våtmarker, og i havet finnes det korallrev. I tillegg finnes det over 1000 orkidéarter og 800 bregner.
Dyrelivet omfatter 50 000 ulike arter insekter, 850 fuglearter, omtrent 200 krypdyrarter og 208 andre ulike dyrearter. Faunaen er en blanding av nordamerikanske og søramerikanske arter. De nordlige artene er blant annet ekornarter, hvithalehjort, spissmus, bomullshalekanin og prærieulv. Beltedyr, dovendyr, primater og maurslukere er eksempler fra den sørlige faunaen. Blant de vanligste fugleartene er papegøyer, kolibrier og kardinaler. På listen over registrerte amfibier i Costa Rica er det 194 arter, hvorav tre er utdødd.
== Demografi ==
=== Befolkning og bosetning ===
Costa Rica hadde 4 872 166 innbyggere i 2015. 80 % av dem er hvite, 14 % er mestiser, 3 % er svarte, 1 % er indianere, 1 % er kinesere og resten er folk fra andre folkegrupper. De fleste hvite i landet kommer fra Spania, men også fra Italia, Tyskland og Polen. Stort sett alle svarte er etterkommere av slaver.
I Costa Rica finnes det mange arbeidsinnvandrere, hovedsakelig fra Colombia og Nicaragua. Mellom 10 og 15 % av landets befolkning kommer fra Nicaragua. De fleste av disse reiser hjem igjen etter at sesongarbeidet er slutt.
Befolkningstettheten er 78,6/km², og det er høyest befolkningstetthet i Meseta Central. Befolkningsveksten er på omtrent 1,45 % per år. Omtrent halvparten av landets innbyggere bor i byer, og San José er den største byen, fulgt av Cartago og Heredia.
=== Språk ===
Det offisielle språket i landet er spansk, og mesteparten av befolkningen har spansk som morsmål. Det snakkes to hoveddialekter av språket i Costa Rica: Valle Central-spansk og Guanacaste-spansk. Et viktig særtrekk i Valle Central-spansk er uttalen av initial og dobbel <r>, som uttales [ɹ], en lyd som omtrent tilsvarer r-lyden i amerikansk engelsk. Det personlige pronomenet tú brukes ikke i noen av dialektene, isteden brukes vos og usted.
Flere chibchanske språk snakkes også i Costa Rica. Disse er bribri, cabécar, maleku, boruca og ngäbere. Et engelskbasert kreolspråk, limonesisk kreol (eller mekatelyu), snakkes av etterkommerne av jamaicanske arbeidere på østkysten.
=== Religion ===
Kristendom er den viktigste religionen i landet, og rundt 92 % av befolkningen er kristne. Omtrent 75 % av befolkningen er katolikker, men antallet protestanter øker kraftig. På grunn av innvandring fra Asia og andre steder, har religioner buddhisme, jødedom, bahai, islam og hinduisme blitt større. Den største av disse er buddhismen; 40 000 av landets innbyggere er buddhister.
== Historie ==
=== Førkolumbisk tid og oppdagelsen av landet ===
Før landet ble oppdaget av europeerne var den nordlige delen av landet befolket av mayaer. De sentrale og sørlige delene av landet var befolket av chibchaer.
Christofer Columbus var den første europeer som besøkte landet i 1502. Han gav det navnet Costa del Oro, som betyr «Gullkysten». Senere ble det vanlig å kalle landet Costa Rica, som betyr «Den rike kysten».
=== Koloniseringen og avkolonisering ===
I begynnelsen var den spanske interessen for landet ganske liten og det tok litt tid før landet ble kolonisert. I 1564 ble Cartago grunnlagt av spanjolene, og ble den første hovedstaden i landet. Spania tok kontroll over området på 1600-tallet, og gjorde det til den sydligste provinsen i Ny-Spania. Det meste av befolkningen var småbønder som dyrket jord til eget bruk, og ikke godseiere slik som i nabolandene.
Landet ble selvstendig fra Spania i 1821. Etter å ha vært en del av Det meksikanske imperium i kort tid, ble Costa Rica en stat i Den mellomamerikanske føderasjon i perioden 1823 til 1839. Nordamerikaneren William Walker erobret Nicaragua, og han prøvde å ta over hele Mellom-Amerika på midten 1800-tallet. Costa Ricas president Juan Rafael Mora sendte ut en hær som klarte å beseire ham.
=== Kaffe og bananer ===
På midten av 1800-tallet ble kaffe den viktigste produksjonsvaren, og fra 1870 til 1882 opplevde landet en oppgangsperiode under general Tomás Guardia. I 1886 ble det innført obligatorisk undervisning og det ble bygget flere ordentlige skoler. I årene 1888–1889 var det forsøk på å danne en ny union av mellomamerikanske stater, men forsøket mislyktes.
Jernbaneingeniøren Henry Meiggs inngikk en avtale med Costa Ricas regjering om byggingen av en jernbanelinje fra stillehavskysten til Karibiakysten via hovedstaden. Minor Keith tok over arbeidet etter at Meiggs døde i 1877. Arbeiderne ble stort sett hentet fra Jamaica. Etter at jernbanen var ferdigbygget ble mange av arbeiderne ansatt i Minor Keiths bananplantasjer. Plantasjene lå langs jernbanelinjen i det tropiske lavlandet ved Det karibiske hav. Disse plantasjene var begynnelsen på United Fruit Company, og Costa Rica ble snart verdens største bananleverandør. I 1913 stod kaffe og bananer for omtrent 85 % av landets eksportinntekter.
=== Samfunnet går fremover ===
Costa Rica utviklet seg til å bli et dynamisk samfunn, og siden 1889 har landet vært demokratisk styrt. Siden 1800-tallet har det kun vært to perioder med ustabilitet i landet. Den første var i 1917 til 1919 da Federico Tinoco hersket som diktator, og den andre var i 1948 da en 44-dagers borgerkrig brøt ut som følge av et omstridt presidentvalg.
Stemmerett for menn ble innført i 1913, men slavene på bananplantasjene fikk ikke stemmerett. Landet prioriterte helse og utdanning fremfor militæret, og Costa Rica hadde på denne tiden en av de mest utviklede fagorganiseringene i hele Amerika. I 1921 ble det innført 8-timers arbeidsdag.
=== Økonomisk nedgang og politisk fremgang ===
Den økonomiske krisen på 1930-tallet fikk katastrofale følger for kaffeeksporten. Samtidig ble bananplantasjene ødelagt av banansykdommer og det var mye oppstyr rundt fagforeningene. Kommunistpartiet, som ble opprettet i 1929, og sosialistpartiet støttet fagforeningene, men president León Cortes Castro motarbeidet dem. Hæren ble oppløst i 1949, og Costa Rica er fremdeles et av de få demokratiske landene i verden uten forsvar. I 1949 ble det også innført stemmerett for kvinner.
I 1986 ble Óscar Arias Sánchez valgt til president. Landene i Mellom-Amerika var på denne tiden truet av borgerkrig og økonomisk krise, og han bidro å roe ned situasjonen. Han mottok Nobels fredspris i 1987.
I 1989 offentliggjorde en parlamentarisk undersøkelseskommisjon en rapport om narkotikahandelen i landet. Der stod det at de to største politiske partiene, PLN og PUSC, hadde mottatt penger fra narkotikahandel for å finansiere valgkampene sine i 1986.
Rafael Angel Calderón ble valgt til president i 1990. Han appellerte til de fattige og dårlige utdannede med løfter om forandring. Calderón innførte et hardhendt økonomisk program som blant annet reduserte underskuddet i statsbudsjettet. Arbeidsløsheten steg som følge av dette, og det samme gjorde utilfredsheten blant befolkningen.
I juli 1996 ble landet rammet av en orkan. Skadene ble anslått til rundt 100 millioner dollar, og 30 mennesker døde.
I 2001 ble det oppført en mur langs grensen til Nicaragua, og dette førte til en krise mellom de to landene. Nicaraguas regjering mente at formålet med muren var å begrense den ulovlige innvandringen til Costa Rica, mens costaricanerne mente at muren var et ledd i utvidede tollregler.
I mai 2003 gikk flere arbeidsgrupper til streik. Elektrisitets- og telekommunikasjonsarbeidere protesterte mot regjeringens privatiseringsplaner og lærerne krevde høyere lønn. Streikene førte til at tre ministere i regjeringen måtte gå av.
I juli 2004 gjennomførte ansatte innenfor offentlig sektor en ny streik etter at deres forhandlere hadde avvist et tilbud fra regjeringen om 4 % lønnsøkning. Arbeiderne krevde en lønnsøkning på 10 %, og en av hovedgrunnene til det var at inflasjonen i 2004 var kommet opp på 6,26 %. De streikende gjennomførte demonstrasjoner i flere store byer, og i september vedtok regjeringen til slutt en lønnsforhøyelse.
Under presidentvalget i 2006 ble Óscar Arias Sánchez på nytt valgt til president. Han arbeidet blant annet for flere jobber og reduksjon av de høye leveomkostningene. I april 2007 var det folkeavstemning om Costa Rica skulle bli med i Det mellomamerikanske fellesmarkedet. 51,56 % stemte for, og 48,44 % stemte mot. Det ble altså svært jevnt, men landet ble medlem. I 2010 ble Laura Chinchilla valgt til president.
== Politikk og administrasjon ==
=== Stat og styresett ===
Costa Rica er en demokratisk republikk. Den politiske tilstanden er stabil og demokratisk. Presidenten har ganske mye makt, men de aller fleste beslutningene hans må godkjennes av den lovgivende forsamlingen. Forsamlingen består av 57 medlemmer. Landets president heter Luis Guillermo Solís (PAC), som ble valgt i 2014. Det er valg hvert fjerde år.
Costa Rica er medlem av blant annet FN, Organisasjonen av amerikanske stater, Unesco og Verdens helseorganisasjon. Landet har et generalkonsulat i Oslo, og Norge har et generalkonsulat i Costa Ricas hovedstad, San José.
=== Administrativ inndeling ===
Costa Rica består av sju provinser som er delt i 81 kantoner totalt, og de er igjen inndelt i 463 distrikter. Kantonene ledes av en borgermester som velges av innbyggerne i hver enkelt kanton.
De sju provinsene heter Alajuela, Cartago, Guanacaste, Heredia, Limón, Puntarenas og San José.
== Næringsliv ==
Se også: Costa Ricas sentralbank og Det costaricanske elektrisitetsinstituttet.Costa Rica er et utviklingsland med markedsøkonomi. Landet har den fjerde høyeste inflasjonen i Latin-Amerika. Inflasjonen i 2007 var på omtrent 9,3 %. 18 % av befolkningen lever i fattigdom og over 227 000 er arbeidsløse. I 2005 hadde landet et statsunderskudd på 2,1 % og et handelsunderskudd på 5,2 %. Det førte til at skattene økte med 18 %.
Likevel er Costa Rica et land med høy HDI og BNP. Landets BNP per innbygger har blitt mer enn firedoblet siden 1983. Det er også forholdsvis små forskjeller på rike og fattige. USA er den viktigste handelspartneren og landene har en frihandelsavtale. Fra 2004 til 2005 økte også handelen med Russland og Sørøst-Asia.
Myntfoten i landet er costaricansk colón. 1000 colón tilsvarer 1,3 euro og omtrent 10,5 kroner.
=== Turisme ===
I 2005 stod turismen for 8,1 % av bruttonasjonalproduktet. Turistindustrien hadde en omsetning på 1,9 milliarder dollar i 2007. Landet hadde 1,9 millioner turister det året, og omtrent halvparten kom fra USA.
Økoturisme er populært i landet og mange turister kommer for å besøke nasjonalparkene og de vernede naturområdene.
=== Landbruk ===
Kaffe og bananer er landets viktigste eksportvarer. Høylandsområdet Meseta Central er sentrumet for jordbruket. Der produseres mesteparten av landets kaffe, sukker, meieriprodukter og det dyrkes sukkerrør, bønner, poteter og mais. 85 % av Costa Ricas melkeprodukter produseres av meieriet Dos Pinos.
På savanneområdet Guanacaste ales det opp kveg og ved stillehavskysten ligger det bananplantasjer.
Skogsdrift er relativt ubetydelig for økonomien selv om skog dekker 1/3 av landets areal, og skogen består av verdifulle tresorter som rosentre, seder og mahogni.
=== Industri og naturressurser ===
Industrien omfatter blant annet tekstiler og kjemisk industri. Industriproduktene produseres hovedsakelig i Meseta Central.
Costa Rica prøver å bli selvforsynt med energi ved å bygge ut vannkraftverk og vannkraft står nå for over 80 % av energiproduksjonen.
Landets mineralforekomster omfatter små mengder av gull, sølv, mangan og kvikksølv. Ved Boruca er det funnet store bauksittforekomster og det har gjort aluminiumsverk viktige for industrien.
== Samfunn ==
=== Utdanning og massemedia ===
Costa Rica er kjent for sitt gode utdannelsesvesen. Landet har obligatorisk 9-årig skole. Omtrent 96 % av befolkningen over 15 år kan lese og skrive, og det er et av de høyeste prosenttallene i Latin-Amerika. Landets største og eldste universitet, Universidad de Costa Rica, ligger i San Pedro de Montes de Oca, rett utenfor San José, og har omtrent 39 000 studenter.
Costa Ricas eldste avis er La Gaceta som ble grunnlagt i 1844. En annen kjent avis er La Nación. Landet har 13 lokale fjernsynskanaler og den største er Teletica Canal 7.
=== Helsevesen og helsetilstand ===
Etter revolusjonen i 1948 startet myndighetene å gjennomføre et svært omfattende sosialomsorgsprogram. Landet har nå et godt utbygd offentlig helsevesen og gode offentlige trygdeordninger, som blant annet alderspensjon, syketrygd og barnetrygd. Spedbarnsdødeligheten per tusen er 9 og for nabolandet Nicaragua er det 19. Forventet levealder er 76,2 år.
== Kultur ==
=== Mat og drikke ===
Selv om Costa Ricas kjøkken serverer alt fra hamburgere til sushi, utgjør mat og drikke en viktig del av landets kultur. Noen eksempler på ingredienser som ofte brukes er ferske grønnsaker, ris, poteter, kjøtt, saus og bønner.
Matretten gallo pinto blir gjerne betraktet som Costa Ricas nasjonalrett. Den består av ris og bønner, og er ofte krydret med løk, hvitløk og finhakket paprika. Casado er den tradisjonelle lunsjretten, og inneholder ris, bønner, kjøtt, fisk og salat. Vann, melk, kaffe og juice er noen av de vanligste drikkene.
Matretten chifrijo fra 1990-tallet er i dag vanlig på de fleste spisestedene i landet.
=== Musikk ===
Populære musikksjangerer i Costa Rica er blant annet calypso, rock and roll, popmusikk, reggaeton, soca, salsa, bachata, merengue og cumbia. Mange danser og sanger har et afrikansk, prekolonialsk og spansk preg. Gitaren er et populært instrument, og blir mye brukt i folkedans.
De indianske musikktradisjonene er nærmest utdødd, men noen danser og sanger har fått nasjonal status. Landets konservatorium ble grunnlagt i 1892, og i 1942 ble det underlagt universitetet.
=== Litteratur ===
Landets første store forfatter i moderne tid er Aquileo J. Echeverría (1866–1909). Han skrev realistiske folkelivsskildringer på vers, og i tillegg til å være forfatter var han politiker og journalist. Etter han fulgte flere kjente forfattere. Noen eksempler er José Marín Cañas som blant annet skrev en roman om Chacokrigen, og Yolanda Oreamuno, en romanforfatter.
== Oppføring på UNESCOs lister ==
Verdensarvsteder
Oppføringer på UNESCOs verdensarvliste (World Heritage List), verdens kultur- og naturarvsteder.
Parken Parque Internacional La Amistad
Kokosøya nasjonalpark
Area de Conservación Guanacaste
Precolumbianske høvdingebosetninger med steinkuler fra DiquísMesterverker i muntlig og immateriell kulturarv
Oppføringer på UNESCOs liste knyttet til aktivt vern av immateriell kultur (Intangible Cultural Heritage). Årstallet angir når det ble listeført hos UNESCO.
2005 – Utsmykningtradisjonen av oksekjerrene
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Casa Presidencial Arkivert 20. oktober 2021 hos Wayback Machine. – Presidentens offisielle hjemmeside
Las Constituciones De Costa Rica De 1821-1949 – Costa Ricas grunnlov
Instituto Nacional de Biodiversidad – Nasjonalt biodiversitetsinstitutt
Visit Costa Rica – Offisiell turismeside
(no) Statistikk og andre data om Costa Rica i FN-sambandets nettsted Globalis.noUtenriksdepartementets informasjonssider om Costa Rica | Dette er ei liste over Costa Ricas presidenter. | 2,435 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Laurb%C3%A6rslekten | 2023-02-04 | Laurbærslekten | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Laurbærfamilien', 'Kategori:Planter formelt beskrevet av Carl von Linné', 'Kategori:Planter formelt beskrevet i 1753'] | Laurbærslekten (Laurus) er en planteslekt i laurbærfamilien. Den er utbredt i middelhavslandene og på noen øyer i Atlanterhavet.
Artene er eviggrønne trær eller busker. Bladene sitter spredt og er fjærnervede, helrandede og med mange kjertler. Trærne er særbu med hann- og hunnblomster på ulike planter. Pollenbærerne har to pollensekker. Frukten er et rundt, svart bær, og frøene spres med fugler.
Fossiler fra før istidene viser at Laurus i eldre tider var vanlig rundt Middelhavet og nordover til Mellom-Europa og Kaukasus. Utbredelsen skrumpet inn da klimaet endret seg slik at sommerregnet forsvant, og vintrene ble kaldere. I dag har de en relikt utbredelse på fuktige steder.
Det er vanlig å regne med to eller tre arter i slekten, men genetiske studier tyder på det kan være riktigere å anerkjenne bare én art. De vestligste bestandene av Laurus nobilis er nærmere beslektet med Laurus i Makaronesia, enn med Laurus nobilis i det østlige middelhavsområdet. Det er heller ingen klare morfologiske trekk som skiller artene, og de hybridiserer lett.
| Laurbærslekten (Laurus) er en planteslekt i laurbærfamilien. Den er utbredt i middelhavslandene og på noen øyer i Atlanterhavet.
Artene er eviggrønne trær eller busker. Bladene sitter spredt og er fjærnervede, helrandede og med mange kjertler. Trærne er særbu med hann- og hunnblomster på ulike planter. Pollenbærerne har to pollensekker. Frukten er et rundt, svart bær, og frøene spres med fugler.
Fossiler fra før istidene viser at Laurus i eldre tider var vanlig rundt Middelhavet og nordover til Mellom-Europa og Kaukasus. Utbredelsen skrumpet inn da klimaet endret seg slik at sommerregnet forsvant, og vintrene ble kaldere. I dag har de en relikt utbredelse på fuktige steder.
Det er vanlig å regne med to eller tre arter i slekten, men genetiske studier tyder på det kan være riktigere å anerkjenne bare én art. De vestligste bestandene av Laurus nobilis er nærmere beslektet med Laurus i Makaronesia, enn med Laurus nobilis i det østlige middelhavsområdet. Det er heller ingen klare morfologiske trekk som skiller artene, og de hybridiserer lett.
== Arter ==
Følgende arter er foreløpig anerkjent:
Laurus azorica – vokser bare på Azorene.
Laurus novocanariensis – vokser på Madeira og Kanariøyene og i sørlige Marokko, ble tidligere regnet som samme art som L. azorica.
laurbær (Laurus nobilis) – vokser i middelhavsområdet og lenger nord ved Atlanterhavet og Svartehavet. Det er denne plantens blader som anvendes i matretter og til å lage laurbærkranser.
== Litteratur ==
E. von Raab-Straube (2018). «Laurus». Lauraceae. – In: Euro+Med Plantbase - the information resource for Euro-Mediterranean plant diversity. Besøkt 29. mars 2020.
A-M. I. Aboel-Atta (2009). «On the taxonomy of Laurus L. (Lauraceae), evidence from isozymes, RAPD and ISSR» (PDF). Academic Journal of Plant Sciences. 2 (2): 82–91. ISSN 1995-8986.
F. Rodríguez‐Sánchez m.fl. (2009). «Late Neogene history of the laurel tree (Laurus L., Lauraceae) based on phylogeographical analyses of Mediterranean and Macaronesian populations». Journal of Biogeography. 36 (7): 1270–1281. ISSN 1365-2699. JSTOR 40305894. doi:10.1111/j.1365-2699.2009.02091.x. Arkivert fra originalen 29. mars 2020. Besøkt 29. mars 2020.
D. Bramwell og Z.I. Bramwell (1974). Wild flowers of the Canary Islands. London og Burford: Stanley Thornes (Publishers) Ltd. s. 127. ISBN 0-85950-010-1.
M. Blamey og C. Grey-Wilson (2004). Wild Flowers of the Mediterranean (2 utg.). London: A & C Black. s. 50. ISBN 0-7136-7015-0.
== Eksterne lenker ==
(en) Laurbærslekten i Encyclopedia of Life
(en) Laurbærslekten i Global Biodiversity Information Facility
(en) Laurbærslekten hos Fossilworks
(en) Laurbærslekten hos ITIS
(en) Laurbærslekten hos NCBI
(en) Laurbærslekten hos The International Plant Names Index
(en) Laurbærslekten hos Tropicos
(en) Kategori:Laurus – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Laurus – detaljert informasjon på Wikispecies | * laurbær | 2,436 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Knut_Riisa | 2023-02-04 | Knut Riisa | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Biografistubber', 'Kategori:Fødsler 25. juli', 'Kategori:Fødsler i 1952', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Normale stubber', 'Kategori:Norske advokater', 'Kategori:Stubber 2017-07'] | Knut Olaf Riisa (født 25. juli 1952) er en norsk advokat og partner i Advokatfirmaet Riisa & Co. ANS i Oslo. Riisa ble cand. jur. i 1978 og fikk advokatbevilling i 1981. Fra 1992 har han vært advokat med møterett for Høyesterett. Han foreleser ved Juristenes Utdanningssenter og Bedriftsøkonomisk Institutt. Oppnevnt i utvalget som utarbeidet forslag til standardisert erstatningsutmåling for yrkesskader og NOU: 1994 : 20 Personskadeerstatning. Riisa ble i statsråd 27. juni 2008 oppnevnt som medlem i personskadeerstatningsutvalget, et lovutvalg nedsatt av Justisdepartementet som skal utarbeide lovforslag om nye regler om utmåling av personskadeerstatninger. I departementets mandat til utvalget er det tatt sikte på en større grad av standardisering av erstatningsutmålingene, hovedsakelig for å oppnå et raskere og enklere økonomisk oppgjør i personskadesaker. Fristen for utvalgets arbeid er satt til 1. februar 2011.
| Knut Olaf Riisa (født 25. juli 1952) er en norsk advokat og partner i Advokatfirmaet Riisa & Co. ANS i Oslo. Riisa ble cand. jur. i 1978 og fikk advokatbevilling i 1981. Fra 1992 har han vært advokat med møterett for Høyesterett. Han foreleser ved Juristenes Utdanningssenter og Bedriftsøkonomisk Institutt. Oppnevnt i utvalget som utarbeidet forslag til standardisert erstatningsutmåling for yrkesskader og NOU: 1994 : 20 Personskadeerstatning. Riisa ble i statsråd 27. juni 2008 oppnevnt som medlem i personskadeerstatningsutvalget, et lovutvalg nedsatt av Justisdepartementet som skal utarbeide lovforslag om nye regler om utmåling av personskadeerstatninger. I departementets mandat til utvalget er det tatt sikte på en større grad av standardisering av erstatningsutmålingene, hovedsakelig for å oppnå et raskere og enklere økonomisk oppgjør i personskadesaker. Fristen for utvalgets arbeid er satt til 1. februar 2011.
== Praksis ==
1978 Konsulent Konkurransetilsynet
1980 Dommerfullmektig Ytre Follo sorenskriverembete
1982 Advokat i UNI Storebrand, senere leder i juridisk avdeling og styresekretær
1991- Partner og advokat i Advokatfirmaet Riisa & Co. ANS
1992- Advokat med møterett for Høyesterett
== Eksterne lenker ==
Hjemmeside
NOU: 1994 : 20 | Knut Olaf Riisa (født 25. juli 1952) er en norsk advokat og partner i Advokatfirmaet Riisa & Co. | 2,437 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Olympiske_vinterleker | 2023-02-04 | Olympiske vinterleker | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:OL-relaterte lister', 'Kategori:Vinter-OL'] | De olympiske vinterleker er en stor internasjonal multisportskonkurranse som arrangeres hvert fjerde år i sammenheng med Den internasjonale olympiske komités tradisjon med de olympiske leker.
| De olympiske vinterleker er en stor internasjonal multisportskonkurranse som arrangeres hvert fjerde år i sammenheng med Den internasjonale olympiske komités tradisjon med de olympiske leker.
== Historie ==
Det var allerede avholdt konkurranser i vinteridretter i Sommer-OL 1908 i London (kunstløp) og Sommer-OL 1920 i Antwerpen (kunstløp og ishockey). Den internasjonale olympiske komité (IOK) drøftet innføring av vintersport i de olympiske leker på den 7. olympiske kongress i Lausanne i Sveits 2.- 7. juni 1921. Det var blandede meninger, der de mellomeuropeiske landene var positive mens de nordiske landene var skeptiske. Særlig Sverige, Norge og Finland forsøkte å stoppe innføringen av olympiske vinterleker, da de fryktet at dette ville være til skade for De nordiske lekene, Holmenkollrennene og Lahtisspelen. IOK besluttet at de ville støtte et arrangement i forbindelse med Sommer-OL 1924 i Paris, en «Internasjonal vintersportsuke» (fransk: Semaine Internationale des Sports d'Hiver) i Chamonix i Frankrike fra 25. januar til 5. februar 1924. Konkurransene ble organisert av Frankrikes nasjonale olympiske komité.
Vintersportsuken ble sett på som meget vellykket både sportslig og arrangementsmessig. På den 8. olympiske kongress i Praha i Tsjekkoslovakia i 1925 var det derfor stor enighet om at IOK skulle innføre egne olympiske vinterleker, uavhengig av sommerlekene. Innføring av olympiske vinterleker ble behandlet på IOKs 24. sesjon i Lisboa i Portugal, og 6. mai 1926 ble dette vedtatt. Senere samme dag ble først St. Moritz valgt som vertsby for Vinter-OL 1928, og straks etter vedtok IOK et forslag om å gi vintersportsuken i Chamonix i 1924 status som de første olympiske vinterleker, med 21 stemmer for og 2 stemmer mot.
De olympiske vinterlekene ble arrangert hvert fjerde år fra 1924 til 1936, mens Vinter-OL 1940 og Vinter-OL 1944 ble avlyst grunnet andre verdenskrig. I motsetning til sommerlekene blir ikke de avlyste vinterlekene tatt med i den offisielle nummereringen med romertall. Fra 1948 fortsatte lekene å bli arrangert hvert fjerde år helt frem til 1992, da ble syklusen forskjøvet slik at vinterlekene og sommerlekene ikke lenger arrangeres samme år. De neste vinterlekene ble derfor arrangert allerede i 1994. Siden den gang har lekene igjen blitt arrangert med fire års mellomrom.
En rekke land har arrangert de olympiske vinterlekene gjennom tidene. USA har arrangert lekene fire ganger (i 1932, 1960, 1980 og 2002), mens Frankrike har arrangert lekene tre ganger (1924, 1968 og 1992). Seks land har dessuten avholdt lekene to ganger, Sveits (1928 og 1948), Norge (1952 og 1994), Italia (1956 og 2006), Østerrike (1964 og 1976), Japan (1972 og 1998) og Canada (1988 og 2010). De olympiske vinterlekene ble i 2014 avholdt i Sotsji, første gang Russland arrangerte lekene. Pyeongchang i Sør-Korea arrangerte lekene i 2018, og Beijing i Kina arrangerte i 2022. Milano og Cortina d'Ampezzo er valgt til arrangør av vinterlekene i 2026.
== Arrangørbyer ==
== Idretter ==
Det konkurreres i følgende idretter (per 2018):
Tallene i tabellen indikerer hvor mange øvelser det er arrangert i hver idrettsgren i de respektive lekene. En stjerne i tabellen angir leker hvor grenen har vært demonstrasjonssport.
Tre av de sju idrettene består av flere disipliner. Disipliner under samme idrett er sortert under samme farge: Bobsleigh — Skøyter — Ski
== Medaljefordeling ==
Tabellen er i samsvar med den offisielle medaljedatabasen til Den internasjonale olympiske komité (IOK).
IOK anerkjenner ingen nasjonsvis fordeling av medaljer, men sports-statistikere og publikum forøvrig holder oversikten over dette. Medaljer vunnet i kunstløp under Sommer-OL 1908 og Sommer-OL 1920, samt ishockey under sommer-OL 1920 er ikke med i denne tabellen, da de er ført under medaljefordelingen for sommerlekene. Kursiv skrift angir nasjoner som ikke lenger eksisterer.
Oppdatert per Vinter-OL 2022
Fotnoter
Mellom 1924–1952 og fra og med 1992. Ikke inkludert medaljer vunnet av Det forente Tyskland (EUA) i tiden 1956–1964, eller medaljer vunnet av Øst-Tyskland (GDR) eller Vest-Tyskland (FRG) i perioden 1968 til 1988.
Mellom 1952–1988. Ikke medregnet medaljer vunnet av Samveldet av uavhengige stater (EUN) i 1992, heller ikke medaljer vunnet av tidligere sovjetrepublikker med egen tropp.
Medaljer vunnet fra og med 1994. Ikke inkludert medaljer vunnet av Sovjetunionen (URS), Samveldet av uavhengige stater (EUN), Olympiske utøvere fra Russland (OAR) eller ROC.
Medaljer vunnet mellom 1968 og 1988. Ikke inkludert medaljer vunnet av Tyskland (GER).
Medaljer vunnet mellom 1968 og 1988. Ikke inkludert medaljer vunnet av Tyskland (GER).
Fra og med 1994. Ikke inkludert medaljer vunnet av Tsjekkoslovakia (TCH).
Sammenslått lag av 12 tidligere sojvetrepublikker i 1992. Inkluderer ikke medaljer vunnet av Sovjetunionen (URS) eller Russland (RUS).
Samlet tysk tropp perioden 1956–1964 bestående av Øst- og Vest-Tyskland. Ikke inkludert medaljer vunnet av Tyskland (GER).
RUSADA, Russlands antidopingbyrå, ble suspendert i desember 2019. Russiske utøvere som ble godkjent av IOK fikk delta i Vinter-OL 2022 som ROC (forkortelse for Russian Olympic Committee).
I perioden 1924–1992. Ikke inkludert medaljer vunnet av Tsjekkia (CZE) eller Slovakia (SVK).
Russlands olympiske komité ble suspendert før Vinter-OL 2018, men russiske utøvere som ble godkjent av IOK fikk delta som Olympiske utøvere fra Russland (OAR).
== Se også ==
Liste over norske flaggbærere i de olympiske vinterleker
Olympiske leker
Olympiske sommerleker
Ungdoms-OL
Vinter-OL for ungdom
Sommer-OL for ungdom
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
«Hyller norsk OL-innsats» NRK.NO, 25. februar 2010
«Is America Really Ahead in the Olympic Medal Count?» The Atlantic, 26. februar 2010
«How Norway Won the Winter Olympics» The Aspen Institute, 27. februar 2018 | Australia under Vinter-OL 1936. Én sportsutøver fra Australia deltok i én gren, hurtigløp på skøyter, i Vinter-OL 1936 i Garmisch-Partenkirchen. | 2,438 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Film%C3%A5ret_1923 | 2023-02-04 | Filmåret 1923 | ['Kategori:Filmer etter årstall', 'Kategori:Filmer fra 1923', 'Kategori:Filmår', 'Kategori:Kunst og kultur i 1923'] | Filmåret 1923 er en oversikt over lanserte filmer, fødte og avdøde filmpersonligheter i 1923.
| Filmåret 1923 er en oversikt over lanserte filmer, fødte og avdøde filmpersonligheter i 1923.
== Fødsler ==
1. januar – Kenne Fant, svensk skuespiller, regissør og forfatter
7. januar – Pinkas Braun, sveitsisk skuespiller
9. januar – Gaby Stenberg, svensk skuespiller (Beatrice i TV-såpeserien Rederiet)
19. januar – Hellmut Lange, tysk skuespiller
26. januar – Anne Jeffreys, amerikansk skuespiller
30. januar – Tosse Bark, svensk komponist, musiker, sanger og skuespiller
6. februar – Tulli Sjöblom, svensk skuespiller
9. februar – Heinz Drache, tysk skuespiller (2002)
12. februar – Franco Zeffirelli, italiensk regissør
18. februar – Gunnar Höglund, svensk barneskuespiller, manusforfatter, produsent og regissør
28. februar
Anders Andelius, svensk skuespiller
Charles Durning, amerikansk skuespiller
2. mars – Viveca Serlachius, svensk skuespiller
19. mars
Marianne Karlbeck, svensk skuespiller
Giuseppe Rotunno, italiensk filmfotograf
22. mars – Marcel Marceau, fransk mimeskuespiller
1. april – Ingrid Östergren, svensk skuespiller
12. april – Ann Miller, amerikansk skuespiller, sanger og danser (2004)
13. april – Barbro Nordin, svensk skuespiller
17. april – Lindsay Anderson, britisk regissør (1994)
21. april – Gustaw Holoubek, polsk skuespiller
25. april – Anita Björk, svensk skuespiller
29. april – Irvin Kershner, amerikansk regissør (2010)
30. april – Hans Jürgen Diedrich, tysk skuespiller og kabaretartist
7. mai – Anne Baxter, amerikansk skuespiller (1985)
14. mai – Mrinal Sen, indisk regissør
20. mai – Ingvar Kjellson, svensk skuespiller
26. mai
Horst Tappert, tysk skuespiller
James Arness, amerikansk skuespiller (død 2011)
28. mai – Herta Hareiter, østerriksk produksjonsdesigner
1. juni – Else-Marie Brandt, svensk skuespiller.
2. juni – Margot Trooger, tysk skuespiller (1994)
4. juni – Gregor Dahlman, svensk skuespiller
7. juni – Carlos Thompson, argentinsk-tysk skuespiller (1990)
13. juni – Christian Bratt, svensk skuespiller og sanger
15. juni
Erland Josephson, svensk skuespiller, regissør og forfatter
Hans Lagerkvist, svensk regissør, produsent, og skuespiller
8. juli – Bibi Lindkvist, svensk skuespiller, regiassistent og lydtekniker
14. juli – Dale Robertson, amerikansk skuespiller
22. juli – César Fernández Ardavín, spansk regissør
25. juli – Estelle Getty, amerikansk skuespiller
26. juli – Curt Broberg, svensk skuespiller og teaterregissør
3. august – Jean Hagen, amerikansk skuespiller
10. august – Rhonda Fleming, amerikansk skuespiller
15. august – Bengt Blomgren, svensk skuespiller, manusforfatter og regissør
24. august – Jean-Marc Thibault, fransk skuespiller
29. august – Richard Attenborough, britisk skuespiller, regissør og produsent.
31. august
Rolf Bolin, svensk regissør, manusforfatter, klipper og sangtekstforfatter
Lars-Owe Carlberg, svensk innspillingsleder, produksjonsleder og produsent
2. september – Walerian Borowczyk, polsk regissør (2006)
7. september – Peter Lawford, britisk skuespiller (1984)
8. september – Leonardo Benvenuti, italiensk manusforfatter (2000)
12. september – John Chambers, amerikansk Maskenbildner (2001)
19. september – William A. Fraker, amerikansk kameramann
7. september
Stig Ossian Ericson, svensk skuespiller og forfatter
Peter Lawford, britisk-amerikansk skuespiller
18. september – Betty Bjurström, svensk varietédanser og skuespiller
5. oktober – Glynis Johns, walisisk skuespiller
16. oktober – Linda Darnell, amerikansk skuespiller (1965)
3. oktober – Inger Jacobsen, norsk skuespiller og sanger
5. oktober
Claes Esphagen, svensk skuespiller
Glynis Johns, britisk skuespiller
7. oktober – Sonja Kolthoff, svensk skuespiller
9. november – Dorothy Dandridge, amerikansk skuespiller (1965)
18. november – Robert Graf, tysk skuespiller (1966)
20. november – Tonino Delli Colli, italiensk filmfotograf (2005)
22. november – Arthur Hiller, amerikansk regissør
28. november – Gloria Grahame, amerikansk skuespiller (1981)
2. november – Rune Ottoson, svensk skuespiller
7. november – Tjadden Hällström, skuespiller, revyforfatter og komiker
22. november – Ragnvi Lindbladh, svensk skuespiller
24. november – Ingemar Pallin, svensk sanger, skuespiller og radiomann
3. desember – Wolfgang Neuss, tysk skuespiller (1989)
13. desember – Gunnar Lundin, svensk skuespiller, inspisient og produksjonsleder
15. desember
Leon Niemczyk, polsk skuespiller (2006)
Inge Keller, tysk skuespiller
18. desember
Rut Cronström, svensk skuespiller
Palle Granditsky, svensk skuespiller, regissør og teatersjef
19. desember – Gordon Jackson, britisk skuespiller (1990)
== Avdøde ==
18. januar: Wallace Reid, amerikansk skuespiller (* 1891)
26. mars – Sarah Bernhardt, fransk skuespiller
21. mai – Charles Kent, amerikansk skuespiller
3. september – Frans Enwall, svensk skuespiller
== Årets filmer ==
=== A - G ===
Anna Christie
Anna-Clara och hennes bröder
Boman på utställningen
Den okända kvinnan
Den tysta lögnen
Eld ombord
En oskyldig bedragerska
Gamla gatans karneval
Glödande sand
Göteborgsutställningen (dokumentar)
=== H - N ===
Hemslavinnor
Johan Ulfstjerna
Kärleksexpressen
Med Roald Amundsens Nordpolsekspedition til første vinterkvarter
Mellan himmel och jord
Mellan tvenne eldar
Mälarpirater
Människa för en dag
Nordenfor Polarcirkelen
Norge – en skildring i 6 akter
Norrtullsligan
=== O - U ===
Ringeren i Notre Dame
Sir Everards dubbelgångare
Storhertigens finanser
Strandhugg paa Kavringen
=== V - Å === | Filmåret 1923 er en oversikt over lanserte filmer, fødte og avdøde filmpersonligheter i 1923. | 2,439 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Mark_Wang | 2023-02-04 | Mark Wang | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 10. juni', 'Kategori:Fødsler i 1981', 'Kategori:Kinesiske forfattere', 'Kategori:Kinesiske handikappidrettsutøvere', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Yinchuan'] | Mark Wang (kinesisk: 王嘉鹏, pinyin: Wáng Jiāpéng, født 10. juni 1981 i Yinchuan i provinsen Ningxia i Kina) er en kinesisk foregangsperson for funksjonshemmede.
Som 12-åring var han én av få overlevende i en flystyrt like utenfor sin hjemby, og gjennomgikk 5 år med sykehusbehandling, blant annet ved China Rehabilitation and Research Center (CRRC) i Beijing. Han greide å trene seg opp til å gå med krykker, men har ryggmargsskade med lammelser i beina. Institusjonen CRRC samarbeider med Sunnaas sykehus på Nesodden utenfor Oslo. Det norske kongeparet besøkte derfor CRRC under sitt statsbesøk i Kina i 1997, og HM Dronning Sonja donerte et studiestipend til United World College i Fjaler i Sunnfjord, et stipend som tilfalt Mark Wang. Han har senere studert ved Universitetet i Oslo og bor nå delvis i Kina og delvis i Oslo.
| Mark Wang (kinesisk: 王嘉鹏, pinyin: Wáng Jiāpéng, født 10. juni 1981 i Yinchuan i provinsen Ningxia i Kina) er en kinesisk foregangsperson for funksjonshemmede.
Som 12-åring var han én av få overlevende i en flystyrt like utenfor sin hjemby, og gjennomgikk 5 år med sykehusbehandling, blant annet ved China Rehabilitation and Research Center (CRRC) i Beijing. Han greide å trene seg opp til å gå med krykker, men har ryggmargsskade med lammelser i beina. Institusjonen CRRC samarbeider med Sunnaas sykehus på Nesodden utenfor Oslo. Det norske kongeparet besøkte derfor CRRC under sitt statsbesøk i Kina i 1997, og HM Dronning Sonja donerte et studiestipend til United World College i Fjaler i Sunnfjord, et stipend som tilfalt Mark Wang. Han har senere studert ved Universitetet i Oslo og bor nå delvis i Kina og delvis i Oslo.
== Bok, TV-serie og operamusikal ==
Under sitt studieopphold i Norge skrev Mark Wang bok om sitt liv, "Hold Up the Blue Sky of Life". Boken ble en bestseller i Kina, og CCTV laget en 18-episoders TV-serie om hans opplevelser både i Kina og Norge. Både HM Dronning Sonja, statsminister Kjell Magne Bondevik og stortingspresident Jørgen Kosmo deltok i filmen. Den cystisk fibrose-rammede "maratonhelten" fra Lillesand, Ketil Moe, ble Mark Wangs store forbilde og venn, og sammen greide de blant annet å åpne Beijing Maraton for funksjonshemmede i 1998. Den norske komponisten Thomas Stanghelle har skrevet operamusikalen "Some Sunny Night", bygd på historien om Ketil Moe og Mark Wang, og denne er oppført både i Norge, USA, Brussel, Betlehem/Jerusalem og i Folkets Store Sal i Beijing, med Mark Wang selv som forteller og med Daniel Bohr som regissør. Mark Wang er blitt kjent gjennom en rekke TV-programmer i Kina, og også gjennom et eget program "Fakta på lørdag" på NRK TV. Han er blitt en omreisende frontfigur for Kinas 80 millioner funksjonshemmede. Han var også offisiell fakkelbærer under de olympiske sommerleker i Beijing 2008, og operamusikalen om hans liv ble framført sammen med den offisielle olympiske artist-troppen, China Disabled People's Performing Art Troupe, under de Paralympiske sommerleker 2008 i Beijing. Mark Wang har i samarbeid med blant annet HM Dronning Sonja opprettet United World College Changshu of China, en skole som samler ungdom fra hele verden og gjennom utdannelsen fremmer fred og bærekraftig utvikling.
== Referanser == | Mark Wang (kinesisk: 王嘉鹏, pinyin: Wáng Jiāpéng, født 10. juni 1981 i Yinchuan i provinsen Ningxia i Kina) er en kinesisk foregangsperson for funksjonshemmede. | 2,440 |
https://no.wikipedia.org/wiki/San_Jos%C3%A9 | 2023-02-04 | San José | ['Kategori:1738 i Nord-Amerika', 'Kategori:84°V', 'Kategori:9°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten flaggbilde i infoboks med flaggbilde på Wikidata', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Bosetninger etablert i 1738', 'Kategori:Costaricanske kantoner', 'Kategori:San José', 'Kategori:Sider med kart'] | San José er hovedstaden og største by i det mellomamerikanske landet Costa Rica. Byen er også hovedstad i provinsen San José. I 2011 hadde kantonen San José 288 054 innbyggere, mens det i hele hovedstadsprovinsen bodde til sammen 1 404 242 mennesker. San José ligger 1 170 meter over havet. Byen er oppkalt etter Josef fra Nasaret, og innbyggerne kalles josefinos («josefinere»).
Samtidig med de andre kantonene i landet, ble kantonen San José grunnlagt 7. desember 1848. Selve byen oppsto rundt 1737–1738, og har vært Costa Ricas hovedstad i tre perioder: i 1822, fra 1823 til 1834 og fra 1838 fram til dag. Byen er landets politiske og økonomiske sentrum. Arkitekturen er sterkt europeisk inspirert, og er en by med en blanding av historiske og moderne bygninger. I sentrum bor det få mennesker, noe som gjør at dette området kun fungerer som et samlings- og gjennomfartssted. Ifølge studier utført i Latin-Amerika, er San José en av de tryggeste byene i Mellom-Amerika.
San José er vert for hovedkvarteret til Den interamerikanske domstolen for menneskerettigheter. Universidad de Costa Rica, som er Costa Ricas første og viktigste universitet, ble grunnlagt i San José i 1843 under navnet «Universidad de Santo Tomás».
| San José er hovedstaden og største by i det mellomamerikanske landet Costa Rica. Byen er også hovedstad i provinsen San José. I 2011 hadde kantonen San José 288 054 innbyggere, mens det i hele hovedstadsprovinsen bodde til sammen 1 404 242 mennesker. San José ligger 1 170 meter over havet. Byen er oppkalt etter Josef fra Nasaret, og innbyggerne kalles josefinos («josefinere»).
Samtidig med de andre kantonene i landet, ble kantonen San José grunnlagt 7. desember 1848. Selve byen oppsto rundt 1737–1738, og har vært Costa Ricas hovedstad i tre perioder: i 1822, fra 1823 til 1834 og fra 1838 fram til dag. Byen er landets politiske og økonomiske sentrum. Arkitekturen er sterkt europeisk inspirert, og er en by med en blanding av historiske og moderne bygninger. I sentrum bor det få mennesker, noe som gjør at dette området kun fungerer som et samlings- og gjennomfartssted. Ifølge studier utført i Latin-Amerika, er San José en av de tryggeste byene i Mellom-Amerika.
San José er vert for hovedkvarteret til Den interamerikanske domstolen for menneskerettigheter. Universidad de Costa Rica, som er Costa Ricas første og viktigste universitet, ble grunnlagt i San José i 1843 under navnet «Universidad de Santo Tomás».
== Geografi ==
Området som San José ligger i, er svakt kupert, fruktbart og omgitt av fjell. I nord reiser vulkanene Poás, Barva og Irazú seg, og i sør ligger fjellkjeden Cordillera de Talamanca. Byen befinner seg i den såkalte Valle Central, på en høyde av 1 170 meter over havet.
Kantonen San José har et areal på 44,6 km². Den ligger nord i provinsen med samme navn, og grenser til provinsen Heredia (kantonene Belén, Heredia og Santo Domingo), og kantonene Tibás og Goicoechea i provinsen San José i nord; til Montes de Oca og Curridabat i øst; og til Desamparados, Alajuelita og Escazú i sør. San Josés storbyområde dekker et mye større areal enn selve kantonen, 2 044 km², og omfatter alle de tilgrensende kantonene i tillegg til byer som Alajuela, Cartago og Heredia.
== Klima ==
San José ligger i et tropisk område, og klassifiseres som tropisk regnskog (Fa i Köppens klimaklassifisering). Gjennomsnittstemperaturen ligger vanligvis på mellom 18 og 22 °C året rundt. Det er ikke vanlig å snakke om årstider i San José, men om den tørre og den regnfulle perioden. Regntida varer fra mai til november, som i resten av landet, og den totale årsnedbøren ligger på rundt 2000 mm. Regn kan forekomme også i den tørre perioden. Den relative luftfuktigheten ligger på mellom 60 % og 90 %. Lufta i byen er frisk og klar, takka være en nærmest konstant bris.
== Historie ==
=== Byen blir til ===
San José oppsto på 1700-tallet, da spanske erobrere bosatte seg der. Innbyggerne i området bodde spredt, og i 1738 ble det bestemt at de skulle konsentreres på ett sted. Mange flytta til det stedet som i dag er San José, og to år seinere sto det ferdig et lite kapell der. Josef fra Nasaret (José på spansk) ble valgt til bygdas beskytter, derav navnet San José.
Det var problemer med vannforsyninga til San José de første åra, noe som var en av hovedgrunnene til at befolkninga vokste sakte. På slutten av 1700-tallet ble det orden på dette, og i tillegg ble det åpna en tobakksfabrikk i området. Dette førte til at befolkningsveksten skøyt fart. Ettersom San José ikke ble grunnlagt på noen formell måte, ble den offisielt verken regna som by eller som landsby. Først i 1812 fikk San José sitt eget tinghus, og i 1813 fikk den bystatus, etter forslag fra politikeren Florencio del Castillo. Året etter ble imidlertid dette vedtaket annullert av kong Ferdinand VII av Spania, og det var ikke før i 1920 at San José igjen kunne kalle seg en by.
=== Tre perioder som hovedstad ===
I henhold til loven Ley de ambulancia, som var en del av Costa Ricas midlertidige grunnlov av 1821, skulle statusen som landets hovedstad rullere mellom de fire byene Cartago, San José, Heredia og Alajuela. Som følge av dette ble San José for første gang hovedstad fra mai til august 1822.
I 1823 starta en borgerkrig i landet; på den ene sida sto de republikanske byene San José og Alajuela, som ville ha en selvstendig costaricansk stat, og på den andre sida Cartago og Heredia, som ønsket å være en del av det meksikanske imperiet. 5. april 1831 okkuperte josefinerne og alajuelerne daværende hovedstad Cartago, og den republikanske kommandanten Gregorio José Ramírez y Castro beslutta at San José skulle være hovedstad. Denne statusen beholdt byen fram til 1834, da Ley de ambulancia igjen trådte i kraft, og Alajuela ble hovedstad. I 1835, i den såkalte liga-krigen, ble San José angrepet av styrker fra Cartago, men byen klarte å forsvare seg.
I 1838, da Cartago var hovedstad, kom Braulio Carrillo Colina til makta i Costa Rica som diktator etter et militærkupp. Han flytta hovedstaden tilbake til San José, og skrev en lov som sa at San José for alltid skulle være Costa Ricas hovedstad. Denne loven ble fjerna i 1842, men San José har fortsatt å være hovedstad fram til i dag.
=== Byutvikling ===
I 1815 hadde San José 11 000 innbyggere. Da Costa Rica ble selvstendig fra Spania i 1821, hadde byen gått forbi Cartago i innbyggertall og ressurser. Denne utviklinga skøyt ytterligere fart da det ble åpna kaffeplantasjer i områdene rundt byen på 1820- og 1830-tallet.
På 1800-tallet begynte man med byplanlegging i San José. Dette ble gjort ved å følge det kvadratiske gatesystemet som var det vanlige i Spania på den tida, og det ble bygd flere kirker, blant annet La Merced i sentrum, El Carmen i nord, og mye seinere, La Soledad i øst. I 1843 skrev statsminister José María Castro Madriz under dokumentet som grunnla Universidad de Santo Tomás, landets første institusjon for høyere utdanning, og forgjenger for dagens Universidad de Costa Rica.
Under Juan Rafael Mora Porras' regjering på midten av 1800-tallet, tok byen en ny og mer urban retning. Avenyene ble gjort breiere, og arkitekturen ble mer moderne. Det ble åpna en rekke teatre, banker, hoteller og statlige bygninger, og goder som offentlig belysning og trikker ble tatt i bruk. 9. august 1884 ble det satt i gang et vannkraftverk i området Aranjuez; med elektrisiteten herfra kunne man lyse opp 25 lamper i sentrum av San José. Byen ble den første i Latin-Amerika og den tredje i verden, etter New York og Paris, til å bli opplyst ved hjelp av elektrisk energi.
På begynnelsen av 1900-tallet var sentrum av San José svært attraktivt for handelsvirksomhet. Handelen steg kraftig, og dette starta ei utflyttingsbølge fra sentrum til utkantsområdene av byen. Under Cleto González Víquez ble San José forskjønna, og gatene ble forbedra. De siste åra har byen vært gjennom et moderniseringsprogram, som blant annet har ført til at flere av sentrumsgatene har blitt gjort om til gågater.
== Demografi ==
Flertallet av byens befolkning er av europeisk avstamning eller mestiser, fordi det frem til 1949 var nedfelt i grunnloven at indianere og mørkhudede skulle isoleres. Innbyggertallet i kantonen var 340 894 i 2005, og befolkningstettheten 7 643 innb./km². Omtrent 52 % av befolkninga er kvinner. Hele det urbane området, som omfatter blant annet Alajuela og Heredia, har rundt 1,6 millioner innbyggere.
== Politisk inndeling ==
Kantonen San José er delt inn i elleve distrikter:
Carmen
Merced
Hospital
Catedral
Zapote
San Francisco de Dos Ríos
Uruca
Mata Redonda
Pavas
Hatillo
San SebastiánHvert distrikt er inndelt i flere barrios (nabolag).
== Kultur og severdigheter ==
=== Severdigheter ===
San José har et kompakt sentrum med hovedgata Avenida Central som midtpunkt. Både denne gata og flere sidegater er nå gågater. Siden San José ikke er en veldig gammel by, og på grunn av jordskjelv og sterk vekst de seinere åra, er det lite historisk bebyggelse. I stedet er sentrum prega av stilretningene fra det 20. århundret; både art déco og funkis er rikelig representert. Den eldste delen av byen er Barrio Amón, med gamle villaer fra slutten av 1800-tallet.
San Josés kanskje mest kjente severdighet er Teatro Nacional de Costa Rica, nasjonalteateret, et monumentalt teater fra 1897 med fantastisk utsmykning innendørs med motiver fra banan- og kaffedyrking. Mellom teateret og Avenida Central ligger Plaza de la Cultura, som er byens fremste møteplass, og som er omringa av kulturelle institusjoner. Rett overfor nasjonalteaterets hovedinngang ligger den lille Parque Mora Fernández og Gran Hotel. Forbi nasjonalteaterets sørlige side går Avenida 2. Langs denne tett trafikkerte avenyen, to kvartaler mot vest, ligger Catedral Metropolitana, byens katedral fra 1871. Overfor katedralen ligger Parque Central, med palmetrær og en uvanlig utforma musikkpaviljong. På motsatt side av Avenida 2 fra Parque Central ligger Teatro Popular Melico Salazar, et annet kjent teater med neoklassisk fasade.
Edificio Correos fra 1917 er også en markant historisk bygning. Den har en lysegrønn betongfasade i en blanding av ulike arkitektoniske stilarter. Edificio Metálico er en bygning fra 1890-tallet som er bygd utelukkende av forhåndsproduserte metallbiter. Også mer moderne bygninger er med på å sette sitt preg på byen, da særlig nasjonalbanken, som er mye høyere enn de omkringliggende bygningene. Ved siden av ligger den blå bygninga til Costa Ricas sentralbank.
Det er flere parker i sentrum av San José. Den største er Parque Metropolitano La Sabana, som ligger vest for sentrum. I den østlige delen av sentrum ligger Parque Nacional, som er fylt av trær og byster av latinamerikanske helter. Rundt parken ligger blant annet nasjonalbiblioteket og flere statlige bygninger. Parque Morazán og Parque España befinner seg også i sentrum, på hver sin side av Edificio Metálico.
Parque Diversiones, eller Pueblo Antiguo, er en fornøyelsespark tre kilometer vest for sentrum. Den inneholder også kopier av bygninger i tradisjonell costaricansk stil fra begynnelsen av 1900-tallet. I helgene er det forestillinger med tradisjonell dans og musikk.
=== Museer ===
To kvartaler fra Parque Nacional ligger nasjonalmuseet, i det som tidligere var en festning. Museet har utstillinger av ulike epoker av Costa Ricas historie. Nedenfor de imponerende trappetrinna til museet ligger Plaza de la Democracia. Et annet kjent museum er Museo del Oro Precolombino, som befinner seg under Plaza de la Cultura. Dette museet inneholder en stor mengde gullgjenstander fra før den europeiske oppdagelsen. I samme underjordiske lokaler holder myntmuseet til. I en stor bygning nord i byen holder Centro Costarricense de Ciencias y Cultura (det costaricanske vitenskaps- og kulursenteret) til. Senteret huser blant annet nasjonalgalleriet, barnemuseet og nasjonalauditoriet. Museo de Jade Fidel Tristán Castro, rett nord for Parque España, har Amerikas største samling av førkolombinske jadegjenstander. Ved parkens østlige side ligger Centro Cultural de la Cultura, Nasjonalt kultursenter, som er en interessant arkitektonisk bygning i seg selv, og i tillegg inneholder blant annet byens museum for moderne kunst. I parken La Sabana ligger Museo de Arte Costarricense (museet for costaricansk kunst). Museo de Formas, Espacios y Sonidos (museet for former, rom og lyder) holder til i en tidligere stasjonsbygning øst i sentrum.
=== Uteliv ===
San José har et livlig uteliv. Kantonen Escazú har flere restauranter og utesteder av en mer eksklusiv standard. El Pueblo, nord for sentrum, er et område med over 50 barer, utesteder, kunstgallerier og butikker. Et annet populært område å gå ut er gata Calle de la Amargura i kantonen Montes de Oca, hvor en stor del av byens studenter pleier å treffes. I strøket La California er det også en rekke utesteder.
=== Idrett ===
Ettersom byen er landets hovedstad, har en rekke idrettsbegivenheter funnet sted i San José, særlig nasjonale arrangementer. Estadio Nacional blir brukt som hjemmebane av Costa Ricas fotballandslag og klubblaget Brujas de Escazú; stadionet brukes også til friidrett. Byens baseballag spiller hjemmekampene sine på Estadio Antonio Escarré. De viktigste svømmebassengene befinner seg i La Sabana. I Parque de la Paz er det en velodrom og en ishall. Costaricanere flest er glade i utendørsaktiviteter som jogging og sykling, og San Josés parker blir brukt flittig til dette.
== Transport ==
Byens lufthavn, Juan Santamaría internasjonale lufthavn, ligger 23 km vest for sentrum, nær Alajuela. San José har et godt utbygd nettverk av busser, som i tillegg er billige. I sentrum er det imidlertid vanligvis mye trafikk, og den raskeste måten å komme seg fram på er ofte til fots. Byens taxier er røde eller oransje, og er også et relativt rimelig framkomstmiddel. Den panamerikanske hovedveien går forbi San José. Fra San José går det busser til de fleste steder i landet. Avgangsstedene er fordelt på to hovedterminaler, i tillegg til en rekke andre mindre terminaler rundt om i sentrum. Busser til den karibiske kysten går fra den såkalte Coca-Cola-terminalen.
== Vennskapsbyer ==
Caracas (Venezuela)
Santiago (Chile)
Rio de Janeiro (Brasil)
Madrid (Spania)
Chimbote (Peru)
Miami-Dade (Florida, USA)
McAllen (Texas, USA)
San Jose (California, USA)
Kfar Saba (Israel)
Okayama (Japan)
Guadalajara (Mexico)
Mexico by (Mexico)
Ecatepec (Mexico)
Managua (Nicaragua)
Beijing (Kina)
Ahuachapán (El Salvador)
Guatemala by (Guatemala)
São Paulo (Brasil)
Maracay (Venezuela)
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) San José, Costa Rica – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
Municipalidad de San José – offisiell hjemmeside Arkivert 28. august 2019 hos Wayback Machine.
Bilder fra San José
Bilder fra San José | San José er en provins i Costa Rica. Den ligger i landets sentrale områder, og grenser til provinsene Alajuela, Heredia, Cartago, Limón og Puntarenas. | 2,441 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Koloniorganismer | 2023-02-04 | Koloniorganismer | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder, mangler forekomst av', 'Kategori:Eukaryoter', 'Kategori:Økologi'] | Koloniorganismer er organismer som står på grensen mellom å være encellede og flercellede. De kan bestå av alt fra noen få til mange millioner celler og nå annserlige størelser. De skiller seg fra de virkelige flercellede organismene (Sopp-, Dyre- og Planteriket) ved at cellene ikke er spesialiserte og deler på oppgavene. En koloniorgansime kan i prinsippet plukkes fra hverandre, celle for celle og likevel kunne leve, noe for eksempel et dyr ikke vil overleve.
Tang og tare er begge deler kolonidannende, det samme er slimsopper i enkelte av livsstadiene. Arkebakterier kan danne store sammenhengende bakteriematter rundt varme kilder, og cyanobakterier danner stromatolitter under forhold der andre organismer ikke kan overleve og ta opp plasse.
Grensen mellom koloniorganismer og flercellede organismer er i noen grad vilkårlig. Alle kolonidannende eukaryoter regnes til Rike Protista. | Koloniorganismer er organismer som står på grensen mellom å være encellede og flercellede. De kan bestå av alt fra noen få til mange millioner celler og nå annserlige størelser. De skiller seg fra de virkelige flercellede organismene (Sopp-, Dyre- og Planteriket) ved at cellene ikke er spesialiserte og deler på oppgavene. En koloniorgansime kan i prinsippet plukkes fra hverandre, celle for celle og likevel kunne leve, noe for eksempel et dyr ikke vil overleve.
Tang og tare er begge deler kolonidannende, det samme er slimsopper i enkelte av livsstadiene. Arkebakterier kan danne store sammenhengende bakteriematter rundt varme kilder, og cyanobakterier danner stromatolitter under forhold der andre organismer ikke kan overleve og ta opp plasse.
Grensen mellom koloniorganismer og flercellede organismer er i noen grad vilkårlig. Alle kolonidannende eukaryoter regnes til Rike Protista. | Koloniorganismer er organismer som står på grensen mellom å være encellede og flercellede. De kan bestå av alt fra noen få til mange millioner celler og nå annserlige størelser. | 2,442 |
https://no.wikipedia.org/wiki/J%C3%B8desagen_i_det_norske_storthing | 2023-02-04 | Jødesagen i det norske storthing | ['Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Bøker fra 1842', 'Kategori:Norske essay', 'Kategori:Verk av Henrik Wergeland'] | Fredagen den 9de September 1842 er ikke en uvigtig Dag i det norske Folks Historie. Den er mærkelig i Europas, i den hele Kristenheds, i Menneskehedens. Aaret har ikke opviist nogen betydningsfuldere Forhandling inden alle de lovgivende Forsamlinger. Det var da Forslaget til Ophævelse af Bestemmelsen i Norges Grundlov § 2, der fremdeles forbyder de mosaiske Troesbekjendere Adgang til Landet, blev afgjort i dets Storthing; og Resultatet af denne Dags Forhandlinger indeholder Mer end nogensomhelst anden der afgjort Sag tillige en Angivelse for Verden, som denne vil lægge Mærke til, af det Kultur- og Civilisationspunkt, hvorpaa det norske Folk for Nærværende befinder sig
Jødesagen i det norske storthing er en pamflett av den norske forfatteren Henrik Wergeland, utgitt i 1842 på oppfordring fra forleggeren Johan Dahl. Pamfletten er et referat av og en kommentar Stortingets debatt 9. september 1842, da Stortinget første gang behandlet Wergelands forslag til endring av Grunnlovens §2, om jødenes «adgang til riket».
Wergeland hadde i 1841 utgitt pamfletten Indlæg i Jødesagen, og tidligere i 1842 diktsamlingen Jøden. Senere, i 1844 utga han også diktsamlingen Jødinden i sakens anledning.
| Fredagen den 9de September 1842 er ikke en uvigtig Dag i det norske Folks Historie. Den er mærkelig i Europas, i den hele Kristenheds, i Menneskehedens. Aaret har ikke opviist nogen betydningsfuldere Forhandling inden alle de lovgivende Forsamlinger. Det var da Forslaget til Ophævelse af Bestemmelsen i Norges Grundlov § 2, der fremdeles forbyder de mosaiske Troesbekjendere Adgang til Landet, blev afgjort i dets Storthing; og Resultatet af denne Dags Forhandlinger indeholder Mer end nogensomhelst anden der afgjort Sag tillige en Angivelse for Verden, som denne vil lægge Mærke til, af det Kultur- og Civilisationspunkt, hvorpaa det norske Folk for Nærværende befinder sig
Jødesagen i det norske storthing er en pamflett av den norske forfatteren Henrik Wergeland, utgitt i 1842 på oppfordring fra forleggeren Johan Dahl. Pamfletten er et referat av og en kommentar Stortingets debatt 9. september 1842, da Stortinget første gang behandlet Wergelands forslag til endring av Grunnlovens §2, om jødenes «adgang til riket».
Wergeland hadde i 1841 utgitt pamfletten Indlæg i Jødesagen, og tidligere i 1842 diktsamlingen Jøden. Senere, i 1844 utga han også diktsamlingen Jødinden i sakens anledning.
== Se også ==
Wergeland og jødesaken
== Eksterne lenker ==
wergeland2008.no: Dagne Groven Myhren: Wergelands arbeid for jøders adgang til Norge. Del I
wergelandogstortinget.no/jodeparagrafen
riksarkivet.no: Henrik Wergeland og jødesaken
dokpro.uio.no: Pamflettet i fulltekst | Jødesagen i det norske storthing er en pamflett av den norske forfatteren Henrik Wergeland, utgitt i 1842 på oppfordring fra forleggeren Johan Dahl. Pamfletten er et referat av og en kommentar Stortingets debatt 9. | 2,443 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Toyger | 2023-02-04 | Toyger | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Katteraser'] | Toyger er en amerikansk katterase. Navnet kommer fra de engelske ordene «toy» (leketøy) og «tiger» – leketøystiger. Rasen ble skapt av Judy Sudgen, som startet med å avle fram rasen for å øke interessen for å verne tigre i naturen. Rasen ble anerkjent som "Registration only" av The International Cat Association på 1990-tallet og i 2007 ble status forfremmet til "full Championship" status. Rasen oppdrettes primært i USA, Storbritannia og Australia.
| Toyger er en amerikansk katterase. Navnet kommer fra de engelske ordene «toy» (leketøy) og «tiger» – leketøystiger. Rasen ble skapt av Judy Sudgen, som startet med å avle fram rasen for å øke interessen for å verne tigre i naturen. Rasen ble anerkjent som "Registration only" av The International Cat Association på 1990-tallet og i 2007 ble status forfremmet til "full Championship" status. Rasen oppdrettes primært i USA, Storbritannia og Australia.
== Referanser == | | FIFe = | 2,444 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Koloni_(biologi) | 2023-02-04 | Koloni (biologi) | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Biologistubber', 'Kategori:Normale stubber', 'Kategori:Stubber 2021-07', 'Kategori:Økologi'] | Innen biologien er en koloni (fra latin colonia) flere individuelle organismer av samme art som lever tett sammen, vanligvis til felles nytte, som bedre forsvar eller muligheten til å angripe større bytte. Noen insekter (f.eks. maur og bier) lever utelukkende i kolonier. Noen fugler hekker i fuglekolonier. Begrepet benyttes også for å beskrive marine dyr der hvert enkelt dyr er sammenvokst med naboene, slik som hos koraller, mosdyr, entoprocter og noen sekkdyr. Slike organismer er ofte modulære organismer som vokser mer som planter enn som vanlieg dyr. Et eksempel på en slik koloni er et portugisisk krigsskip, der hele organismen består av et forgreinet nettverk av småmanetpolypper.
| Innen biologien er en koloni (fra latin colonia) flere individuelle organismer av samme art som lever tett sammen, vanligvis til felles nytte, som bedre forsvar eller muligheten til å angripe større bytte. Noen insekter (f.eks. maur og bier) lever utelukkende i kolonier. Noen fugler hekker i fuglekolonier. Begrepet benyttes også for å beskrive marine dyr der hvert enkelt dyr er sammenvokst med naboene, slik som hos koraller, mosdyr, entoprocter og noen sekkdyr. Slike organismer er ofte modulære organismer som vokser mer som planter enn som vanlieg dyr. Et eksempel på en slik koloni er et portugisisk krigsskip, der hele organismen består av et forgreinet nettverk av småmanetpolypper.
== Se også ==
Koloniorganismer, organismer som står på grensen mellom å være encellede og flercellede
Lukket koloni, en koloni hvor det ikke føres inn nye avlsdyr etter at besetningen er satt opp
== Referanser == | Innen biologien er en koloni (fra latin colonia) flere individuelle organismer av samme art som lever tett sammen, vanligvis til felles nytte, som bedre forsvar eller muligheten til å angripe større bytte. Noen insekter (f. | 2,445 |
https://no.wikipedia.org/wiki/%C3%98rland_v%C3%A5tmarkssystem | 2023-02-04 | Ørland våtmarkssystem | ['Kategori:63°N', 'Kategori:9°Ø', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med kart med nummererte markører', 'Kategori:Naturreservater i Trøndelag', 'Kategori:Ramsarområder i Norge', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Verneområder i Ørland', 'Kategori:Verneområder opprettet i 1985'] | Ørland våtmarkssystem er et ramsarområde i Ørland kommune, Trøndelag, etablert i 1985. Det består av et naturreservat og tre fuglefredningsområder. Til sammen omfatter det 29,2 km², både land- og sjøområder.
Våtmarkssystemet på Ørlandet består av fire grunne kystområder: Grandefjæra naturreservat, Hovsfjæra dyrefredningsområde, Innstrandfjæra dyrefredningsområde og Kråkvågsvaet dyrefredningsområde.
Flere av disse fjæreområdene tørrlegges ved lavvann, slik at mudderflater blottlegges. Både mudderflatene og områdene med grunt vann er attraktive beiteområder for flere typer fugler, både slike som har fast opphold, og arter som mellomlander under trekket. Området er særlig viktig for ender, svaner og vadefugl under trekket vår og høst. Blant de typiske artene for området finner vi svartand, sjøorre, ærfugl og sangsvane.
| Ørland våtmarkssystem er et ramsarområde i Ørland kommune, Trøndelag, etablert i 1985. Det består av et naturreservat og tre fuglefredningsområder. Til sammen omfatter det 29,2 km², både land- og sjøområder.
Våtmarkssystemet på Ørlandet består av fire grunne kystområder: Grandefjæra naturreservat, Hovsfjæra dyrefredningsområde, Innstrandfjæra dyrefredningsområde og Kråkvågsvaet dyrefredningsområde.
Flere av disse fjæreområdene tørrlegges ved lavvann, slik at mudderflater blottlegges. Både mudderflatene og områdene med grunt vann er attraktive beiteområder for flere typer fugler, både slike som har fast opphold, og arter som mellomlander under trekket. Området er særlig viktig for ender, svaner og vadefugl under trekket vår og høst. Blant de typiske artene for området finner vi svartand, sjøorre, ærfugl og sangsvane.
== Referanser == | Ørland våtmarkssystem er et ramsarområde i Ørland kommune, Trøndelag, etablert i 1985.Norway; ramsar. | 2,446 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Grandefj%C3%A6ra_naturreservat | 2023-02-04 | Grandefjæra naturreservat | ['Kategori:63°N', 'Kategori:9°Ø', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Naturreservater i Trøndelag', 'Kategori:Ramsarområder i Norge', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Verneområder i Ørland', 'Kategori:Verneområder opprettet i 1983'] | Grandefjæra naturreservat er et naturreservat i Ørland kommune, Trøndelag. Naturreservatet ligger i et langgrunt fjæreområde mellom Grande/Beian og Hoøya/Uthaug på vestsiden av Ørlandshalvøya, og har status som ramsarområde, på grunn av sin betydning for trekkfugler.
Reservatet ble opprettet i 1983 for å bevare et internasjonalt viktig våtmarksområde med vegetasjon, fugleliv og annet dyreliv som finnes her. Det er det største av de fire delområdene i Ørland våtmarkssystem som samlet omfatter alle sidene av Ørlandshalvøya.
Grandefjæra er det største sammenhengende fjære/gruntvannsområde i fylket. Strandlinjen er 10 km, og i og med at det er svært langgrunt tørrlegges 5-6 km² ved fjære sjø. Dette regnes som landets største tidevannsareal. Hovedtrekkruten for fugl til og fra hekkeplassen i nordområdene (Island, Svalbard, Sibir) går langs norskekysten. Fuglene er avhengig av et nett med hvile- og rasteplasser langs denne ruten. I denne sammenhengen er Grandefjæra viktig, både pga. beliggenheten, arealets dimensjoner og den store næringsproduksjonen.
En mosaikk av mudderfjærer, store og små dammer, ulike sand og steinfjærer, tangsoner samt mindre gress- og lyngholmer gjør at et stort antall vannfuglarter finner lokaliteten attraktiv både som rasteplass, beiteplass og hekkebiotop. Fuglearter som overvintrer i Grandefjæra er smålom, islom, gråstrupedykker, sangsvane, stokkand, havelle, sjøorre, ærfugl, siland, rødstilk, steinvender, fjæreplytt og gråmåke m.fl.
Fuglearter som hekker i området er ærfugl, stokkand, skjeand, gravand, siland, tjeld, vipe, sandlo, storspove, rødstilk, myrsnipe, brushane, hettemåke, fiskemåke, sanglerke, jordugle, bergirisk m.fl. Meget sjeldne hekkearter som svarthalespove og snadderand er ikke observert hekkende de siste årene, men har hekket tidligere. Ellers fungerer sjøområdene som myteplass for sjøorre og ærfugl. Artsantallet kan tidvis være svært høyt, og områdene utenfor Grandefjæra er regnet som Midt-Norges viktigste myteplass for disse artene.
Av trekkfugler er det registrert arktiske vadere som tundralo, polarsnipe, lappspove, tundrasnipe, sandløper og svarthalespove. Andre arter som kan opptre tallrikt er tjeld, sandlo, heilo, enkeltbekkasin, storspove, myrsnipe, brushane, grågås, brunnakke, krikkand, stokkand, siland, fiskemåke, stær og snøspurv m.fl.
En del gammel sjøbunn og sump- og myrområder som tidligere var en naturlig del av våtmarken er nå tatt i bruk som jordbruksareal. Et viktig ledd i dette arbeidet er den store demningen som ble bygd i den sørlige delen av området. Ellers strekker dyrket mark eller beitemark seg mange steder helt ned til flomålet. Avrenning fra slike landbruksarealer er mange steder med på å øke næringsstatusen, og dermed produksjonen av plantemateriale, insekter og småkryp, noe som igjen begunstiger fuglelivet.
| Grandefjæra naturreservat er et naturreservat i Ørland kommune, Trøndelag. Naturreservatet ligger i et langgrunt fjæreområde mellom Grande/Beian og Hoøya/Uthaug på vestsiden av Ørlandshalvøya, og har status som ramsarområde, på grunn av sin betydning for trekkfugler.
Reservatet ble opprettet i 1983 for å bevare et internasjonalt viktig våtmarksområde med vegetasjon, fugleliv og annet dyreliv som finnes her. Det er det største av de fire delområdene i Ørland våtmarkssystem som samlet omfatter alle sidene av Ørlandshalvøya.
Grandefjæra er det største sammenhengende fjære/gruntvannsområde i fylket. Strandlinjen er 10 km, og i og med at det er svært langgrunt tørrlegges 5-6 km² ved fjære sjø. Dette regnes som landets største tidevannsareal. Hovedtrekkruten for fugl til og fra hekkeplassen i nordområdene (Island, Svalbard, Sibir) går langs norskekysten. Fuglene er avhengig av et nett med hvile- og rasteplasser langs denne ruten. I denne sammenhengen er Grandefjæra viktig, både pga. beliggenheten, arealets dimensjoner og den store næringsproduksjonen.
En mosaikk av mudderfjærer, store og små dammer, ulike sand og steinfjærer, tangsoner samt mindre gress- og lyngholmer gjør at et stort antall vannfuglarter finner lokaliteten attraktiv både som rasteplass, beiteplass og hekkebiotop. Fuglearter som overvintrer i Grandefjæra er smålom, islom, gråstrupedykker, sangsvane, stokkand, havelle, sjøorre, ærfugl, siland, rødstilk, steinvender, fjæreplytt og gråmåke m.fl.
Fuglearter som hekker i området er ærfugl, stokkand, skjeand, gravand, siland, tjeld, vipe, sandlo, storspove, rødstilk, myrsnipe, brushane, hettemåke, fiskemåke, sanglerke, jordugle, bergirisk m.fl. Meget sjeldne hekkearter som svarthalespove og snadderand er ikke observert hekkende de siste årene, men har hekket tidligere. Ellers fungerer sjøområdene som myteplass for sjøorre og ærfugl. Artsantallet kan tidvis være svært høyt, og områdene utenfor Grandefjæra er regnet som Midt-Norges viktigste myteplass for disse artene.
Av trekkfugler er det registrert arktiske vadere som tundralo, polarsnipe, lappspove, tundrasnipe, sandløper og svarthalespove. Andre arter som kan opptre tallrikt er tjeld, sandlo, heilo, enkeltbekkasin, storspove, myrsnipe, brushane, grågås, brunnakke, krikkand, stokkand, siland, fiskemåke, stær og snøspurv m.fl.
En del gammel sjøbunn og sump- og myrområder som tidligere var en naturlig del av våtmarken er nå tatt i bruk som jordbruksareal. Et viktig ledd i dette arbeidet er den store demningen som ble bygd i den sørlige delen av området. Ellers strekker dyrket mark eller beitemark seg mange steder helt ned til flomålet. Avrenning fra slike landbruksarealer er mange steder med på å øke næringsstatusen, og dermed produksjonen av plantemateriale, insekter og småkryp, noe som igjen begunstiger fuglelivet.
== Eksterne lenker ==
(no) Grandefjæra naturreservat i Miljødirektoratets nettsted Naturbase med litteraturliste | Grandefjæra naturreservat er et naturreservat i Ørland kommune, Trøndelag. Naturreservatet ligger i et langgrunt fjæreområde mellom Grande/Beian og Hoøya/Uthaug på vestsiden av Ørlandshalvøya, og har status som ramsarområde, på grunn av sin betydning for trekkfugler. | 2,447 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Sanger_fra_T.B._Barratts_salmebok | 2023-02-04 | Sanger fra T.B. Barratts salmebok | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Jan Groth-album', 'Kategori:Kristen musikk', 'Kategori:Musikkalbum fra 2007'] | Sanger fra T.B. Barratts salmebok er et musikkalbum fra 2007 av Jan Groth. Det ble gitt ut i forbindelse med markeringen av pinsebevegelsen i Norge sitt 100-årsjubileum. Albumet ble kjøpt inn av Norsk Kulturfond til fordeling på de bibliotekene som er med i innkjøpsordningen for fonogrammer.
Thomas Ball Barratt skrev tekster til sanger selv og oversatte mange tekster fra engelsk. Disse fant etter hvert veien inn i sangbøker til forsamlinger og menigheter og mange av dem er i dag felleseie i kristne menigheter i Norge. Jan Groth skriver: «Men i de senere 2-3 årtiene har mange av hans sanger nærmest gått av mote og gått i glemmeboken. Dette ønsker vi å gjøre noe med! Ikke bare fordi sangene fortjener det, men også for å vise noe av Barratts kapasitet på det musikalske området.»
I sangboken Maran Ata er det mer enn 100 sanger som Barratt har skrevet selv eller oversatt til norsk.
En rekke gjesteartister er med på plata, blant andre: Karsten Ekorness, Hanne Krogh, Ulf Christiansson, Inger Lise Rypdal, David André Østby, Christoffer Svartdahl og Solveig Leithaug.
| Sanger fra T.B. Barratts salmebok er et musikkalbum fra 2007 av Jan Groth. Det ble gitt ut i forbindelse med markeringen av pinsebevegelsen i Norge sitt 100-årsjubileum. Albumet ble kjøpt inn av Norsk Kulturfond til fordeling på de bibliotekene som er med i innkjøpsordningen for fonogrammer.
Thomas Ball Barratt skrev tekster til sanger selv og oversatte mange tekster fra engelsk. Disse fant etter hvert veien inn i sangbøker til forsamlinger og menigheter og mange av dem er i dag felleseie i kristne menigheter i Norge. Jan Groth skriver: «Men i de senere 2-3 årtiene har mange av hans sanger nærmest gått av mote og gått i glemmeboken. Dette ønsker vi å gjøre noe med! Ikke bare fordi sangene fortjener det, men også for å vise noe av Barratts kapasitet på det musikalske området.»
I sangboken Maran Ata er det mer enn 100 sanger som Barratt har skrevet selv eller oversatt til norsk.
En rekke gjesteartister er med på plata, blant andre: Karsten Ekorness, Hanne Krogh, Ulf Christiansson, Inger Lise Rypdal, David André Østby, Christoffer Svartdahl og Solveig Leithaug.
== Sporliste ==
«Da Jesus satte sjelen fri» C.F. Butler, oversatt av Barratt, melodi James Milton Black
«Hellig, hellig, hellig» Rev J.B. Dykes, oversatt av Barratt
«Kom som du er til din frelser» Barratt, melodi WM.J. Kirkpatrick
«Takk for det blod som frelser» Barratt, melodi R. Lowry
«Løftene kan ikke svikte» Lewi Pethrus, oversatt av Barratt
«Jeg har nået Sions sollyse høye» Barratt
«Snehvit, men blodstenkt» Barratt, melodi A. Geibel
«Her fra mitt Sion jeg skuer» Barratt, melodi Claribel
«Dyp, bred, hellig og mektig» Barratt, melodi M.N. Sinding
«Dagen er gått» (Old Black Joe) (Karsten Ekorness) Barratt, melodi S. Foster
«Dagen er gått»
«Alt for Jesus jeg nedlegger» J.W. van de Vanter, oversatt av Barratt, melodi W.S. Weeden | Sanger fra T.B. | 2,448 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Metal_Works_%E2%80%9973-%E2%80%9993 | 2023-02-04 | Metal Works ’73-’93 | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:Judas Priest-album', 'Kategori:Samlealbum fra 1993'] | Metal Works '73-'93 er et dobbelt samlealbum fra det britiske heavy metal-bandet Judas Priest.
Albumet ble utgitt 18. mai 1993, og en remastered versjon ble utgitt i 2001. Alle studioalbumene frem til 1993 er representert, unntatt de to første, Rocka Rolla (1974) og Sad Wings of Destiny (1976). Sporet «Victim of Changes» er et konsertopptak istedenfor sporet fra sistnevnte album. Dette på grunn av at de to første albumene ble utgitt på Gull Records, og Judas Priest har ikke rettighetene til disse innspillingene.
Bandet valgte selv ut sporene til samlealbumet, og de gir kommentarer på albumomslaget
| Metal Works '73-'93 er et dobbelt samlealbum fra det britiske heavy metal-bandet Judas Priest.
Albumet ble utgitt 18. mai 1993, og en remastered versjon ble utgitt i 2001. Alle studioalbumene frem til 1993 er representert, unntatt de to første, Rocka Rolla (1974) og Sad Wings of Destiny (1976). Sporet «Victim of Changes» er et konsertopptak istedenfor sporet fra sistnevnte album. Dette på grunn av at de to første albumene ble utgitt på Gull Records, og Judas Priest har ikke rettighetene til disse innspillingene.
Bandet valgte selv ut sporene til samlealbumet, og de gir kommentarer på albumomslaget
== Sporliste ==
Alle spor av Rob Halford, K.K. Downing og Glenn Tipton unntatt hvor annet er nevnt.
Disk 1«The Hellion» – 0:41 fra Screaming for Vengeance, 1982
«Electric Eye» – 3:39 fra Screaming for Vengeance, 1982
«Victim of Changes» (konsertopptak) (Al Atkins, Halford, Downing, Tipton) – 7:12 fra Unleashed in the East, 1979
«Painkiller» – 6:06 fra Painkiller, 1990
«Eat Me Alive» – 3:34 fra Defenders of the Faith, 1984
«Devil's Child» – 4:48 fra Screaming for Vengeance, 1982
«Dissident Aggressor» – 3:07 fra Sin After Sin, 1977
«Delivering the Goods» – 4:16 fra Killing Machine, 1978
«Exciter» (Halford, Tipton) – 5:34 fra Stained Class, 1978
«Breaking the Law» – 2:35 fra British Steel, 1980
«Hell Bent for Leather» (Tipton) – 2:41 fra Killing Machine, 1978
«Blood Red Skies» – 7:50 fra Ram It Down, 1988
«Metal Gods» – 4:00 fra British Steel, 1980
«Before the Dawn» – 3:23 fraKilling Machine, 1978
«Turbo Lover» – 5:33 – Turbo, 1986
«Ram It Down» – 4:48 fra Ram It Down, 1988
«Metal Meltdown» – 4:48 fra Painkiller, 1990Disk 2«Screaming for Vengeance» – 4:43 fra Screaming for Vengeance, 1982
«You've Got Another Thing Comin'» – 5:09 fra Screaming for Vengeance, 1982
«Beyond the Realms of Death» (Halford, Les Binks) – 6:53 fra Stained Class, 1978
«Solar Angels» – 4:04 fra Point of Entry, 1981
«Bloodstone» – 3:51 fra Screaming for Vengeance, 1982
«Desert Plains» – 4:36 fra Point of Entry, 1981
«Wild Nights, Hot & Crazy Days» – 4:39 fra Turbo, 1986
«Heading Out to the Highway» (konsertopptak) – 4:53 fra Priest...Live!, 1987
«Living After Midnight» – 3:31 fra British Steel, 1980
«A Touch of Evil» (Halford, Downing, Tipton, Chris Tsangarides) – 5:45 fra Painkiller, 1990
«The Rage» – 4:44 fra British Steel, 1980
«Night Comes Down» – 3:58 fra Defenders of the Faith, 1984
«Sinner» (Halford, Tipton) – 6:43 fra Sin After Sin, 1977
«Freewheel Burning» – 4:22 fra Defenders of the Faith, 1983
«Night Crawler» – 5:45 fra Painkiller, 1990
== Kilder ==
(en) Metal Works ’73-’93 på Discogs
== Eksterne lenker ==
(en) Metal Works '73-'93 på Discogs
(en) Metal Works '73-'93 på MusicBrainz
(en) Metal Works '73-'93 på Spotify
(en) Metal Works '73-'93 på AllMusic | Metal Works '73-'93 er et dobbelt samlealbum fra det britiske heavy metal-bandet Judas Priest. | 2,449 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Magda_Holm | 2023-02-04 | Magda Holm | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall i 1982', 'Kategori:Fødsler i 1898', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Personer fra Kalmar', 'Kategori:Svenske skuespillere'] | Magda Holm eller Magda Ernberg, født Magda Ebba Maria Holm 14. november 1898 i Gamleby, Kalmar län, død 6. oktober 1982 i Kalmar) var en svensk skuespiller og seiler. Hun var gift i noen år med regissøren Gunnar Andersson. Hun spilte i en norsk film Syv dage for Elisabeth i 1927.
| Magda Holm eller Magda Ernberg, født Magda Ebba Maria Holm 14. november 1898 i Gamleby, Kalmar län, død 6. oktober 1982 i Kalmar) var en svensk skuespiller og seiler. Hun var gift i noen år med regissøren Gunnar Andersson. Hun spilte i en norsk film Syv dage for Elisabeth i 1927.
== Filmografi ==
1932 – Svärmor kommer .... Ulla Berggren
1927 – Syv dage for Elisabeth .... Elisabeth Borg
1926 – Flickan i frack .... Katja Kock
1926 – Charleys tant .... Ella Delahay
1925 – Skeppargatan 40 .... Erika Blom
1924 – En piga bland pigor .... Elina
1924 – Grevarna på Svansta .... Blenda
1924 – Där fyren blinkar .... Blenda
1924 – En piga bland pigor .... Alice Halling
== Eksterne lenker ==
(en) Magda Holm på Internet Movie Database
(sv) Magda Holm i Svensk Filmdatabas
(en) Magda Holm hos The Movie Database | | fsted = Gamleby, Kalmar län | 2,450 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Omid | 2023-02-04 | Omid | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder', 'Kategori:Iran', 'Kategori:Kommunikasjonssatellitter', 'Kategori:Romfartøyer skutt opp i 2009'] | For mannsnavnet, se Omid (navn).Omid (persisk: امید, som betyr "Håp") er Irans første selvutviklede satellitt. Den beskrives som en data-behandlings satellitt for forskning – og telekommunikasjon.
Irans statlige TV rapporterte at den ble skutt opp 2. februar 2009. Etter at den ble oppskutt av en iransk-laget bærerakett, Safir 2, ble satellitten ble plassert i en lav bane rundt jorden. Oppskytingen skjedde sammen med den 30. årsdagen for den iranske revolusjon, og ble overvåket av president Mahmoud Ahmadinejad, som hyllet oppskytingen med «Allahu Akbar» (Gud er stor). Han sa at satellitten ble satt i bane for å spre «enhet, fred og rettferdighet» i verden.
Vestlige politikere er bekymret da de mener denne oppskytingen gir grunn til alvorlig frykt for Irans utvikling av militær atomslagkraft. | For mannsnavnet, se Omid (navn).Omid (persisk: امید, som betyr "Håp") er Irans første selvutviklede satellitt. Den beskrives som en data-behandlings satellitt for forskning – og telekommunikasjon.
Irans statlige TV rapporterte at den ble skutt opp 2. februar 2009. Etter at den ble oppskutt av en iransk-laget bærerakett, Safir 2, ble satellitten ble plassert i en lav bane rundt jorden. Oppskytingen skjedde sammen med den 30. årsdagen for den iranske revolusjon, og ble overvåket av president Mahmoud Ahmadinejad, som hyllet oppskytingen med «Allahu Akbar» (Gud er stor). Han sa at satellitten ble satt i bane for å spre «enhet, fred og rettferdighet» i verden.
Vestlige politikere er bekymret da de mener denne oppskytingen gir grunn til alvorlig frykt for Irans utvikling av militær atomslagkraft. | Omid (persisk: امید, som betyr "Håp") er Irans første selvutviklede satellitt. Den beskrives som en data-behandlings satellitt for forskning – og telekommunikasjon. | 2,451 |
https://no.wikipedia.org/wiki/The_Collection | 2023-02-04 | The Collection | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Judas Priest-album', 'Kategori:Samlealbum fra 1989'] | The Collection er et samlealbum fra det britiske heavy metal-bandet Judas Priest.
Albumet ble utgitt i 1989 på Castle Communications (The Collector Series), og inneholder spor fra de to første studioalbumene til Judas Priest; Rocka Rolla (1974) og Sad Wings of Destiny (1976).
| The Collection er et samlealbum fra det britiske heavy metal-bandet Judas Priest.
Albumet ble utgitt i 1989 på Castle Communications (The Collector Series), og inneholder spor fra de to første studioalbumene til Judas Priest; Rocka Rolla (1974) og Sad Wings of Destiny (1976).
== Sporliste ==
«One for the Road»
«Rocka Rolla»
«Winter/Deep Freeze/Winter Retreat»
«Cheater»
«Never Satisfied»
«Run of the Mill»
«Dying to Meet You»
«Victim of Changes»
«The Ripper»
«Dreamer Deceiver»
«Deceiver»
«Prelude»
«Tyrant»
«Genocide»
«Epitaph»
«Island of Domination»
== Personell ==
Rob Halford – vokal, munnspill
K.K. Downing – gitar
Glenn Tipton – gitar
Ian Hill – slagverk
John Hinch – slagverk | The Collection er et samlealbum fra det britiske heavy metal-bandet Judas Priest. | 2,452 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Turid_Suzanne_Berg-Nielsen | 2023-02-04 | Turid Suzanne Berg-Nielsen | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor far hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted mangler på Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler i 1951', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Norske psykologer', 'Kategori:Professorer ved NTNU'] | Turid Suzanne Berg-Nielsen (født 17. juli 1951) er en norsk psykolog og professor, dr.philos., spesialist i klinisk psykologi og professor i klinisk barnepsykologi ved Regionalt kunnskapssenter for barn og unge, Det medisinske fakultet, NTNU. Hun forsker innenfor klinisk barnepsykologi og barns tilknytning til foreldre, spesielt psykisk helse hos de aller minste barna.
Berg-Nielsen ble cand.psychol. ved Universitetet i Oslo (1979) og er spesialist i klinisk psykologi. Hun ble dr.philos. i psykologi ved NTNU i 2002 med avhandlingen Parenting practices and mentally disordered adolescents. Hun ble professor i 2012. Hun var leder for Regionsenter for barn og unges psykiske helse fra 2010 til 2012.
Hun er gift med psykolog, psykiater og professor i medisin ved NTNU Are Holen. Hun er datter av ambassadør Christian Berg-Nielsen.
| Turid Suzanne Berg-Nielsen (født 17. juli 1951) er en norsk psykolog og professor, dr.philos., spesialist i klinisk psykologi og professor i klinisk barnepsykologi ved Regionalt kunnskapssenter for barn og unge, Det medisinske fakultet, NTNU. Hun forsker innenfor klinisk barnepsykologi og barns tilknytning til foreldre, spesielt psykisk helse hos de aller minste barna.
Berg-Nielsen ble cand.psychol. ved Universitetet i Oslo (1979) og er spesialist i klinisk psykologi. Hun ble dr.philos. i psykologi ved NTNU i 2002 med avhandlingen Parenting practices and mentally disordered adolescents. Hun ble professor i 2012. Hun var leder for Regionsenter for barn og unges psykiske helse fra 2010 til 2012.
Hun er gift med psykolog, psykiater og professor i medisin ved NTNU Are Holen. Hun er datter av ambassadør Christian Berg-Nielsen.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(no) Publikasjoner av Turid Suzanne Berg-Nielsen i forskningsdokumentasjonssystemet CRIStin
(no) Publikasjoner av Turid Suzanne Berg-Nielsen i BIBSYS | | fsted = | 2,453 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Doctor_scientiarum | 2023-02-04 | Doctor scientiarum | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder', 'Kategori:Doktorgrader og grader på tilsvarende nivå'] | Doctor scientiarum, forkortet dr.scient., er en doktorgrad i matematiske eller naturvitenskapelige fag som har blitt tildelt av danske universiteter siden 1977, og som ble tildelt av norske universiteter fra 1977 til 2008.
Dr.scient.-graden var den første norske doktorgraden som innebar en organisert «forskeropplæring». Graden avløste på sett og vis mag.scient.-graden, som ble avskaffet i forbindelse med opprettelsen av dr. scient.-graden. I 1980 erstattet dr.scient.-graden formelt lic.agric.-graden ved NLH, lic.merc.-graden ved NHH og lic.technic.-graden ved NTH. Før innføringen av dr.scient.-graden var den filosofiske doktorgraden (dr.philos./dr.phil.) den eneste doktorgraden naturvitere kunne ta (i både Danmark og Norge), men denne graden var ikke noen «forskeropplæring», men en langt mer omfattende doktorgrad som folk tok sent i karrieren. Et mål med innføringen av dr.scient. var at folk skulle ta doktorgrad raskere og tidligere i karrieren. I Norge er dr.philos. etter den gamle doktorgradsordningen fortsatt mulig å ta for naturvitere. Dr.scient. ble derimot erstattet av ph.d. fra 2008. Personer som deltar på organisert forskeropplæring har normalt ikke anledning til å avlegge dr.philos.-grad. | Doctor scientiarum, forkortet dr.scient., er en doktorgrad i matematiske eller naturvitenskapelige fag som har blitt tildelt av danske universiteter siden 1977, og som ble tildelt av norske universiteter fra 1977 til 2008.
Dr.scient.-graden var den første norske doktorgraden som innebar en organisert «forskeropplæring». Graden avløste på sett og vis mag.scient.-graden, som ble avskaffet i forbindelse med opprettelsen av dr. scient.-graden. I 1980 erstattet dr.scient.-graden formelt lic.agric.-graden ved NLH, lic.merc.-graden ved NHH og lic.technic.-graden ved NTH. Før innføringen av dr.scient.-graden var den filosofiske doktorgraden (dr.philos./dr.phil.) den eneste doktorgraden naturvitere kunne ta (i både Danmark og Norge), men denne graden var ikke noen «forskeropplæring», men en langt mer omfattende doktorgrad som folk tok sent i karrieren. Et mål med innføringen av dr.scient. var at folk skulle ta doktorgrad raskere og tidligere i karrieren. I Norge er dr.philos. etter den gamle doktorgradsordningen fortsatt mulig å ta for naturvitere. Dr.scient. ble derimot erstattet av ph.d. fra 2008. Personer som deltar på organisert forskeropplæring har normalt ikke anledning til å avlegge dr.philos.-grad. | Doctor scientiarum, forkortet dr.scient. | 2,454 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Doctor_theologiae | 2023-02-04 | Doctor theologiae | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder', 'Kategori:Doktorgrader og grader på tilsvarende nivå'] | Doctor theologiae, som også kan skrives doctor theologiæ, forkortet dr. theol. og kalt den teologiske doktorgrad, er i nyere tid særlig betegnelsen på den teologiske doktorgraden som blir tildelt av danske og norske universiteter. Graden er en av de tre tradisjonelle doktorgradene i de klassiske universitetsdisiplinene med røtter fra middelalderens universiteter.
| Doctor theologiae, som også kan skrives doctor theologiæ, forkortet dr. theol. og kalt den teologiske doktorgrad, er i nyere tid særlig betegnelsen på den teologiske doktorgraden som blir tildelt av danske og norske universiteter. Graden er en av de tre tradisjonelle doktorgradene i de klassiske universitetsdisiplinene med røtter fra middelalderens universiteter.
== Internasjonal historie ==
Doctor theologiae er en tradisjonsrik betegnelse på en teologisk doktorgrad. Graden ble tildelt av Universitetet i Paris allerede omkring 1231, og betegnet personer som hadde rett til å være lærere ved universitetet. Doktorer ble kreert av fakultetets kollegium av lærde under medvirkning av universitetets kansler, med stor festivitas. Før man kunne ta doktorgraden måtte man ta baccalaureus- og lisensiatgraden.
== Danmark ==
Graden ble opprettet med grunnleggelsen av Københavns Universitet i 1479.
I Danmark omtales graden gjerne som en høyere doktorgrad, for å skille den fra «den lavere doktorgrad» (ph.d.), som ble innført på 2000-tallet.
== Norge ==
I Norge ble den teologiske doktorgraden formelt opprettet med universitetsfundasen i 1824, sammen med den juridiske, medisinske og filosofiske doktorgrad. Alle doktorgradene var etter denne ordningen latinske. Ved en reform i 1845 ble det valgfritt om man ville bruke latin eller norsk som språk. Den første teologiske doktorgraden ved Det Kongelige Frederiks Universitet ble tildelt i 1878.
På begynnelsen av 1990-tallet ble dr. theol. og de andre tradisjonelle doktorgradene, som tidligere hadde vært uveiledede grader, omdannet til grader med organisert doktorgradsprogram med forskeropplæring.
Som følge av «Kvalitetsreformen» ble graden faset ut frem til 2008, og erstattet av graden philosophiae doctor (ph.d.) for de som har fulgt organisert doktorgradsprogram og doctor philosophiae (dr. philos.) for de som har kvalifisert seg for doktorgrad på gamlemåten, dvs. på egen hånd. | mini|Doktor theologiae, [[Akvarell, 1814 ]] | 2,455 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Stortingsvalget_1912 | 2023-02-04 | Stortingsvalget 1912 | ['Kategori:Stortingsvalget 1912'] | Stortingsvalget 1912 ble avholdt i Norge i 1912 som direkte valg til det 62, 63., og 64. ordentlige Storting.
| Stortingsvalget 1912 ble avholdt i Norge i 1912 som direkte valg til det 62, 63., og 64. ordentlige Storting.
== Valgordning ==
Valget ble holdt 21. oktober 1912, med unntak av Kristiansund, der valget ble holdt 20. oktober. Valget var et flertallsvalg i enmannskretser, et valgsystem som ble endret ved valget i 1921, da forholdstallsvalg ble innført. 123 representanter ble valgt inn på Stortinget. I valgkretsene der ingen hadde oppnådd flertall av stemmene ble det holdt omvalg
Det var alminnelig stemmerett for alle menn over 25 år, mens kvinnenes stemmerett var begrenset til dem som hadde egen inntekt av en viss størrelse.
60 representanter ble oppnevnt ved første valg: 42 fra landkretsene og 18 fra kjøpstedene. De øvrige 63 ble oppnevnt ved omvalg 11. november 1912. Valget i Tune ble forkastet. Der ble det holdt omvalg 10. februar 1913. Det 62. ordentlige storting ble åpnet 23. januar 1913.
== Politikk ==
Valgets store vinner var Venstre som økte sin oppslutning med nesten 10 % og fikk 76 representanter på Stortinget, inkludert Arbeiderdemokratene. Johan Castberg ble valgt både fra Søndre Gudbrandsdalen krets og fra Toten. Hans vara møtte for Toten valgkrets.
Jens Bratlies regjering (H/FV) ble i januar 1913 avløst av Gunnar Knudsens andre regjering (V).
== Resultat ==
Det finnes ulike anslag over oppslutning fordelt på parti. Kandidatenes partitilhørighet er antatt.
== Se også ==
Liste over stortingsrepresentanter 1913–1915
== Referanser == | Stortingsvalget 1912 ble avholdt i Norge i 1912 som direkte valg til det 62, 63., og 64. | 2,456 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Kommunikasjonsdepartementet_(Island) | 2023-02-04 | Kommunikasjonsdepartementet (Island) | ['Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Islandske myndigheter', 'Kategori:Transport på Island'] | Kommunikasjonsdepartementet (islandsk: Samgönguráðunneytið) er et departement i den islandske regjeringen.
Departementet har ansvaret for transport via land, luft og vann, samt telekommunikasjon og postvesenet.
Siden 24. mai 2007 har Kristján Möller vært kommunikasjonsminister; han tiltrådte under Geir Haardes andre regjering, og fortsatte da Jóhanna Sigurðardóttir overtok 1. februar 2009.
| Kommunikasjonsdepartementet (islandsk: Samgönguráðunneytið) er et departement i den islandske regjeringen.
Departementet har ansvaret for transport via land, luft og vann, samt telekommunikasjon og postvesenet.
Siden 24. mai 2007 har Kristján Möller vært kommunikasjonsminister; han tiltrådte under Geir Haardes andre regjering, og fortsatte da Jóhanna Sigurðardóttir overtok 1. februar 2009.
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted | Kommunikasjonsdepartementet (islandsk: Samgönguráðunneytið) er et departement i den islandske regjeringen. | 2,457 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Antoine_Busnois | 2023-02-04 | Antoine Busnois | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde mangler på Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 6. november', 'Kategori:Dødsfall i 1492', 'Kategori:Fransk-flamske komponister', 'Kategori:Fødsler i 1430', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Béthune', 'Kategori:Renessansekomponister', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker'] | Busnois (mellom 1432 og 1435 – 1492) var en fransk komponist, sanger, dikter og geistlig, og en av de mest anerkjente komponister av verdslige chansons på 1400-tallet.
| Busnois (mellom 1432 og 1435 – 1492) var en fransk komponist, sanger, dikter og geistlig, og en av de mest anerkjente komponister av verdslige chansons på 1400-tallet.
== Biografi ==
Detaljene om hans tidlige liv er basert på gjetninger, men han kom sannsynligvis fra området rundt Béthune i Pas-de-Calais, og kan ha vært av den aristokratiske slekten Busne fra landsbyen av samme navn, slik navnet Busnois antyder. Antoine fikk tydeligvis en god musikkutdannelse, kanskje ved kirkekoret et sted i nordlige eller sentrale Frankrike. Allerede i 1450-årene var han ved det kongelige franske hoff, og i 1461 var han kapellan i Tours. At han ikke bare var helt fredelig viser en søknad om syndsforlatelse som han leverte i Tours 28. februar 1461. I skrivet tilstår han å ha organisert og deltatt i hele fem blodige overfall på en prest. Mens han var i unåde tok han sjansen på å holde en messe, noe som resulterte i ekskommunikasjon. Pave Pius II selv benådet ham.
Busnois ble i 1465 subdiakon i katedralen til stiftskirken i Tours, St. Marin. Johannes Ockeghem var kasserer i samme kirke, og de to komponistene ser ut til å ha kjent hverandre godt. Senere samme år reiste Busnois til Poitiers hvor han ble maîtrise, dvs. leder for korguttene. Han tiltrakk seg en mengde talentfulle sangere fra hele regionen, så selv om forgjengeren fikk tilbake sin gamle jobb allerede året etter, må Busnois ha hatt et godt ry som sanglærer og komponist.
Deretter flyttet Busnois til Burgund, og 1. februar 1467 gikk han sannsynligvis i Karl I av Burgunds tjeneste som privat ansatt chantre-valet de chambre, dvs han var ikke medlem av hoffkapellet. Sommeren 1469 ble Busnois kantor og på høsten samme år kapellan med halv lønn, og han var nå endelig medlem av hertugens kapell. En av pliktene var å følge sine tjenesteherrer på reiser og hærtog, og ifølge en overlevering fikk Busnois dekket utgifter til våpen og utstyr.
I 1476 foretok hertugen en større reduksjon av kapellet, og dette er sannsynligvis grunnen til at Busnois slapp unna katastrofen i Nancy 5. januar 1477 da Karl I ble drept og Burgunds ekspansjonsplaner lagt i grus for alltid. Busnois kan ha vært i tjeneste hos Margaret av York, Karls hustru siden 1468, i det minste deltok han i hertugens begravelse. Hertugens kapell ble gitt til datteren Marie av Burgund, og da hun giftet seg med Maximilian I, kom Busnois i kontakt med dette musikkmiljøet. Kapellet dannet grunnsteinen for det berømte habsburgske orkesteret som senere ble arbeidsplass for Heinrich Isaac, Alexander Agricola og Pierre de la Rue. Busnois gikk i tjeneste hos Maxmillian og var der noen år.
Fra 1485 var Busnois kantor og medlem av Confraternitas chori ved Saint-Sauveur i Brugge hvor også Jacob Obrecht befant seg. Busnois' død ble registrert 6. november 1492.
== Musikk og stil ==
Busnois skrev både kirkemusikk og verdslige verk. Stilistisk ligger musikken hans mellom den enkle og homofone musikken til forgjengerne Dufay og Binchois, og den gjennomgripende imiterende stilen til etterfølgerne Josquin og Gombert. Busnois brukte sjelden imitasjoner og skrev sangbare melodiske linjer. Han hadde en sterk følelse for treklanger og foregrep dermed 1500-tallets musikk.
Busnois er mest kjent for sine chansons, flesteparten er rondeaux, og mange ble populære sanger i samtiden. Noen av Busnois' melodier ble brukt som materiale for cantus firmus-messer mer enn en generasjon etter hans død.
Han skrev sannsynligvis selv tekstene til nesten alle sine sanger. Flesteparten av de verdslige sangene har fransk tekst, minst ti er på italiensk språk og én har flamsk tekst. De fleste er for tre stemmer, men noen også for fire.
== Referanser ==
== Litteratur ==
Catherine Brooks: Antoine Busnois, Chanson Composer. I Journal of the American Musicological Society. Band 6, 1953, s. 111-135
Martin Claes: Antoine Busnois/Explanatory Notes. CD booklet Busnois, Van der Kamp & Kapel van de Lage Landen, 1993, Emergo Classics EC 3954-2
Christian Einsiedel: Antoine Busnoys – Gründe für eine Neubewertung. Grin, München 2001. ISBN 3-638-13636-1
Clemens Goldberg: Die Chansons von Antoine Busnois: die Ästhetik der höfischen Chansons. Lang, Frankfurt a.M. 1994. ISBN 3-631-47079-7
Paula Marie Higgins: Antoine Busnoys: method, meaning and context in late medieval music. Clarendon Press, Oxford 1999
Paula Marie Higgins: Parisian Nobles, a Scottish Princess, and the Woman’s Voice in Late Medieval Song. I Early Music History. Bind 10, 1991, s. 145-200
Paula Marie Higgins: Antoine Busnois and Musical Culture in Late Fifteenth-Century France and Burgundy. Dissertation, Princeton 1987
Leeman L. Perkins: Antoine Busnois and the d’Hacqueville Connection. I M. B. Win (red.): Musique naturelle et musique artificielle: In memoriam Gustave Reese, Le Moyen Français 5. Montréal 1979
G. Perle: The Chansons of Antoine Busnois. I Musical Review. Bind 11, 1950, s. 89-97
Micheline D. Ustilla: The texts of the chansons of Antoine Busnois. Dissertation, New York 1960
== Eksterne lenker ==
(en) Fritt tilgjengelige noter av Antoine Busnois i International Music Score Library Project
(en) Fritt tilgjengelige noter av Antoine Busnois i Choral Public Domain Library (ChoralWiki) | Busnois (mellom 1432 og 1435 – 1492) var en fransk komponist, sanger, dikter og geistlig, og en av de mest anerkjente komponister av verdslige chansons på 1400-tallet. | 2,458 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Fra_embedsmannsstat_til_ettpartistat | 2023-02-04 | Fra embedsmannsstat til ettpartistat | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Bøker fra 1963', 'Kategori:Norges historie', 'Kategori:Norske essay'] | Fra embedsmannsstat til ettpartistat er et foredrag og et essay av den norske historikeren Jens Arup Seip. Foredraget ble holdt i Det Norske Studentersamfund 14. september 1963, og det ble utgitt i bokform senere samme år. Seips foredrag inngikk som en del av debatten under Kings Bay-saken, hvor Seip framstod som en av de skarpeste kritikerne mot Arbeiderpartiregjeringen.I foredraget legger han fram en hypotese om at norsk historie fra 1814 kan deles inn i tre deler:
Embedsmannsstaten fra 1814 til 1884
Flerpartistaten fra 1884 til 1940
Ettpartistaten under Arbeiderpartiet etter 1945.Foredraget var ment som et angrep på Arbeiderpartiets statsskikk. Friheten var ifølge Seip innskrenket under «Arbeiderpartiets cæsarisme». I motsetning til sosialdemokratiske historikere som Sverre Steen så Seip Gerhardsens sosialdemokrati som en pervertering av det frie Norge.
Seip analyserte også forskjellen mellom Gerhardsen og Haakon Lie.Seip satte foredraget inn i en tradisjon for historiefaglig modellbygging; og viste til at det var gått 100 år siden Sars hadde fremlagt sin historiske syntese, og 50 år siden Koht hadde presentert sin. Foredraget regnes som skoledannende, og innegår i flere utvalg av klassiske norske tekster.
| Fra embedsmannsstat til ettpartistat er et foredrag og et essay av den norske historikeren Jens Arup Seip. Foredraget ble holdt i Det Norske Studentersamfund 14. september 1963, og det ble utgitt i bokform senere samme år. Seips foredrag inngikk som en del av debatten under Kings Bay-saken, hvor Seip framstod som en av de skarpeste kritikerne mot Arbeiderpartiregjeringen.I foredraget legger han fram en hypotese om at norsk historie fra 1814 kan deles inn i tre deler:
Embedsmannsstaten fra 1814 til 1884
Flerpartistaten fra 1884 til 1940
Ettpartistaten under Arbeiderpartiet etter 1945.Foredraget var ment som et angrep på Arbeiderpartiets statsskikk. Friheten var ifølge Seip innskrenket under «Arbeiderpartiets cæsarisme». I motsetning til sosialdemokratiske historikere som Sverre Steen så Seip Gerhardsens sosialdemokrati som en pervertering av det frie Norge.
Seip analyserte også forskjellen mellom Gerhardsen og Haakon Lie.Seip satte foredraget inn i en tradisjon for historiefaglig modellbygging; og viste til at det var gått 100 år siden Sars hadde fremlagt sin historiske syntese, og 50 år siden Koht hadde presentert sin. Foredraget regnes som skoledannende, og innegår i flere utvalg av klassiske norske tekster.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Utgaven fra 1963 hos Nasjonalbiblioteket. | Fra embedsmannsstat til ettpartistat er et foredrag og et essay av den norske historikeren Jens Arup Seip. Foredraget ble holdt i Det Norske Studentersamfund 14. | 2,459 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Seidel | 2023-02-04 | Seidel | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Gamle måleenheter', 'Kategori:Volumenheter'] | Seidel er en tidligere tysk måleenhet for flytende varer. Etter hvert kom andre måleenheter i bruk, og begrepet ble senere bare brukt om drikkekar for øl. Det er fremdeles i bruk i Franken (0,5 l) og i øst-Østerrike (0,3 l).
Definisjonen varierte en del fra sted til sted, men stort sett tilsvarte en seidel en britisk pint. Noen eksempler:
1 seidel (Bayern) = 0,5345 liter = 2 Schoppen
1 seidel (Gotha) = 0,606 liter
1 seidel (Østerrike) = 0,354 liter = 2 Pfiff | Seidel er en tidligere tysk måleenhet for flytende varer. Etter hvert kom andre måleenheter i bruk, og begrepet ble senere bare brukt om drikkekar for øl. Det er fremdeles i bruk i Franken (0,5 l) og i øst-Østerrike (0,3 l).
Definisjonen varierte en del fra sted til sted, men stort sett tilsvarte en seidel en britisk pint. Noen eksempler:
1 seidel (Bayern) = 0,5345 liter = 2 Schoppen
1 seidel (Gotha) = 0,606 liter
1 seidel (Østerrike) = 0,354 liter = 2 Pfiff | Seidel er en tidligere tysk måleenhet for flytende varer. Etter hvert kom andre måleenheter i bruk, og begrepet ble senere bare brukt om drikkekar for øl. | 2,460 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Lionhead_Studios | 2023-02-04 | Lionhead Studios | ['Kategori:0°V', 'Kategori:1996 i Storbritannia', 'Kategori:51°N', 'Kategori:Artikler hvor eier hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor hovedkontor forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor morselskap forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor produkt forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med koordinater hentet fra P159', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Britiske videospillselskaper', 'Kategori:Microsoft', 'Kategori:Selskaper etablert i 1996', 'Kategori:Selskaper opphørt i 2016', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Tidligere britiske selskaper', 'Kategori:Videospillutviklere'] | Lionhead Studios var en britisk videospillutvikler grunnlagt og tidligere ledet av Peter Molyneux. Firmaet ble kjøpt opp av Microsoft Studios i april 2006.
| Lionhead Studios var en britisk videospillutvikler grunnlagt og tidligere ledet av Peter Molyneux. Firmaet ble kjøpt opp av Microsoft Studios i april 2006.
== Historie ==
Lionhead ble grunnlagt i 1996 av Peter Molyneux, Mark Webley, Tim Rance og Steve Jackson. Det startet som en utbryter fra produsenten Bullfrog, som også ble grunnlagt av Molyneux. Firmaet er oppkalt etter Mark Webleys hamster som døde kort tid etter at studioet fikk sitt navn.Lionheads første spill var Black & White, et strategispill med elementer av kunstig liv og strategi. Black & White ble publisert av Electronic Arts i 2001.
Black & White ble etterfulgt av utgivelsen av utvidelsespakken Black & White: Creature Isle. Så lanserte selskapet det populære Fable fra satellitt-utvikleren Big Blue Box. I 2005 lanserte Lionhead The Movies og Black & White 2.
6. April 2006 ble det annonsert at selskapet ville bli kjøpt opp av Microsoft for å øke deres assortiment av Xbox 360-spill.
I mars 2012 annonserte Peter Molyneux at han hadde forlatt Lionhead og Microsoft for å starte 22Cans.Den 8. mars 2016 ble det kjent at Microsoft Studios hadde kansellert Fable Legends og planla å legge ned Lionhead Studios. Lionhead Studios ble offisielt lagt ned 29. april 2016.
== Spill ==
=== Kansellert ===
Unity (GameCube)
B.C. (Xbox)
Black & White: Titan (Xbox, PlayStation 2)
Black & White (PlayStation, Dreamcast)
InkQuest
Black & White 3 (PC)
The Movies (GameCube, Xbox, PlayStation 2)
Milo & Kate (Xbox 360 Kinect)
Fable Legends (Xbox One, Microsoft Windows)
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Offisielt nettsted
Intervju med sjefen til Lionhead Studios, Peter Molyneux av BBC Blast | Lionhead Studios var en britisk videospillutvikler grunnlagt og tidligere ledet av Peter Molyneux. Firmaet ble kjøpt opp av Microsoft Studios i april 2006. | 2,461 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Aleksander_Wang-Hansen | 2023-02-04 | Aleksander Wang-Hansen | ['Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler i sjøfart-prosjektet', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Norge under Paralympiske sommerleker 2000', 'Kategori:Deltakere for Norge under Paralympiske sommerleker 2004', 'Kategori:Deltakere for Norge under Paralympiske sommerleker 2008', 'Kategori:Deltakere for Norge under Paralympiske sommerleker 2012', 'Kategori:Deltakere for Norge under Paralympiske sommerleker 2016', 'Kategori:Fødsler i 1982', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske handikappidrettsutøvere', 'Kategori:Norske seilere', 'Kategori:Paralympiske bronsemedaljevinnere for Norge', 'Kategori:Personer fra Tønsberg kommune'] | Aleksander Wang-Hansen (født 19. mars 1982 i Tønsberg) er en norsk seiler. Han har deltatt i Paralympiske leker siden 2000, og fikk sin hittil beste plassering med tredjeplass og bronse under sommerlekene 2012 i London, Storbritannia. Wang-Hansen har også en fjerdeplass fra lekene i 2008 i Beijing, Kina, og en femteplass fra lekene i 2016 i Rio de Janeiro.
Han seiler mest i klassen Sonar, som også var klassen han ble nummer fire sammen med Per Eugen Kristiansen og Jostein Stordahl. Han var i tillegg med under paralympiske sommerleker 2000 i Sydney, Australia. Der ble båten nummer 11. Under paralympiske sommerleker 2004 i Athen, Hellas ble båten hans nummer 11.
Han har også bidratt til VM-medaljer med gull i 2012, sølv i 2005 og bronse i 2006, 2011 og 2015.
I 2010 og 2013 vant han verdenscupen sammenlagt sammen med Per Eugen Kristiansen og Marie Solberg. I 2011 og 2012 kom de på tredjeplass.
I 2005 ble han, sammen med Per Eugen Kristiansen og Jostein Stordahl, kåret til North Crew-prisen og nominert til Årets Seiler.
I 2008 ble de kåret til Årets Seiler. Denne prisen fikk han også i 2012, nå sammen med Marie Solberg og Per Eugen Kristiansen.
Aleksander er en eldre bror til Sebastian Wang-Hansen, som deltok under Sommer-OL 2012 i London i brettseiling. Han er også fetter av Mats Wang-Hansen som er verdensmester i seiling (europajolle i 2000).
| Aleksander Wang-Hansen (født 19. mars 1982 i Tønsberg) er en norsk seiler. Han har deltatt i Paralympiske leker siden 2000, og fikk sin hittil beste plassering med tredjeplass og bronse under sommerlekene 2012 i London, Storbritannia. Wang-Hansen har også en fjerdeplass fra lekene i 2008 i Beijing, Kina, og en femteplass fra lekene i 2016 i Rio de Janeiro.
Han seiler mest i klassen Sonar, som også var klassen han ble nummer fire sammen med Per Eugen Kristiansen og Jostein Stordahl. Han var i tillegg med under paralympiske sommerleker 2000 i Sydney, Australia. Der ble båten nummer 11. Under paralympiske sommerleker 2004 i Athen, Hellas ble båten hans nummer 11.
Han har også bidratt til VM-medaljer med gull i 2012, sølv i 2005 og bronse i 2006, 2011 og 2015.
I 2010 og 2013 vant han verdenscupen sammenlagt sammen med Per Eugen Kristiansen og Marie Solberg. I 2011 og 2012 kom de på tredjeplass.
I 2005 ble han, sammen med Per Eugen Kristiansen og Jostein Stordahl, kåret til North Crew-prisen og nominert til Årets Seiler.
I 2008 ble de kåret til Årets Seiler. Denne prisen fikk han også i 2012, nå sammen med Marie Solberg og Per Eugen Kristiansen.
Aleksander er en eldre bror til Sebastian Wang-Hansen, som deltok under Sommer-OL 2012 i London i brettseiling. Han er også fetter av Mats Wang-Hansen som er verdensmester i seiling (europajolle i 2000).
== Eksterne lenker ==
olympiatoppen.no: Wang-Hansen, Aleksander
Profil på Internasjonale Paralympiske Komités biografisider på ipc.infostradasports.com
Profil på Sailing.org
Bilde av mannskapet i bronsebåten hos eurosport.yahoo.com | | fødested = Tønsberg | 2,462 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Haakon_Hjelde | 2023-02-04 | Haakon Hjelde | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted mangler på Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall i 1933', 'Kategori:Fødsler i 1902', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske skuespillere', 'Kategori:Personer fra Eidsvoll kommune'] | Haakon Hjelde eller Håkon Forsell Hjelde (født 12. februar 1902 i Eidsvoll, død 10. desember 1933) var en norsk skuespiller som også virket som regiassistent og produksjonslederassistent. Han reiste som ung til Berlin og siden til Paris der han bodde og medvirket i flere franske filmer. Han døde bare 31 år gammel, etter lengre tids sykdom. Hjelde var gift med den svenske danseren Maina Claes.
| Haakon Hjelde eller Håkon Forsell Hjelde (født 12. februar 1902 i Eidsvoll, død 10. desember 1933) var en norsk skuespiller som også virket som regiassistent og produksjonslederassistent. Han reiste som ung til Berlin og siden til Paris der han bodde og medvirket i flere franske filmer. Han døde bare 31 år gammel, etter lengre tids sykdom. Hjelde var gift med den svenske danseren Maina Claes.
== Filmografi ==
1932 – Halvveis til himmelen .... Ned Lee
1930 – Eskimo .... Majrak, en storfanger
1927 – Syv dage for Elisabeth .... Rolf Heller
1927 – Fjeldeventyret .... Wilhelm, student
1926 – Simen Mustrøens besynderlige opplevelser .... Helge Hjort, sorenskriver
1926 – Den nye lensmannen .... Franz Joseph, en tater (sigøyner)
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Haakon Hjelde på Internet Movie Database
(sv) Haakon Hjelde i Svensk Filmdatabas
(da) Haakon Hjelde på Filmdatabasen
(da) Haakon Hjelde på danskefilm.dk
(da) Haakon Hjelde på danskfilmogtv.dk
(en) Haakon Hjelde hos The Movie Database | | fsted = Eidsvoll | 2,463 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Bacillus_thuringiensis | 2023-02-04 | Bacillus thuringiensis | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder', 'Kategori:Bakterier', 'Kategori:Objektivitet', 'Kategori:Opprydning-statistikk', 'Kategori:Opprydning 2019-03'] | Bacillus thuringiensis er en bakterie som lager et krystallprotein, et Bt-toksin, som tar spesifikt livet av visse insektlarver. Bacillus er familie av gram-positive bakterier som danner endosporer. Noen er motile og har flagell. De finnes over alt i jorden og i luften og mange er nedbrytere av organisk materiale. Bacillus thuringiensis er en slik sporedannende, grampositiv bakterie som har nært slektskap til flere andre Bacillus-arter, inkludert B. cereus og B. anthracis. Navnet ble introdusert av den tyske biologen E. Berliner i 1911 da han beskrev en patogen bakterie han fant blant annet i puppen til Melmøllen, Ephestia kuehniella, som levde i kornlagre i byen Thüringen. Denne bakterien hadde tidligere blitt oppdaget av en Japansk biolog, S. Ishiwata i 1901, som årsaken til sotto desease hos silkeormen. Bacillus thuringiensis (Bt) finnes i vanlig jord og i insektrike områder, for eksempel på gårder og andre områder tilknyttet produksjon eller behandling av korn.
B. thuringiensis har en todelt vekstsyklus. Når næringen i miljøet rundt blir begrenset eller miljøet forhindrer videre utvikling, går den inn i den vegetative cellesyklusen hvor Bt multipliserer seg ved celledeling og danner endosporer, inne i et sporangium.
Et veldig karakteristisk trekk ved B. thuringiensis er at sammen med sporene overproduseres det noen få typer proteiner. Disse proteinene krystalliseres inne i sporen og slippes ut i omgivelsene når celleveggen degraderes. Disse krystallene kan stå for opptil 30% av tørrvekten av det voksne sporangiumet. Spises disse krystallene av insekter, er det stor sannsynlighet for at de dør. Dette er altså insektdrepende krystallproteiner (IKP), (Lambert et al, 1991).
B. thuringiensis er gjenkjent som et kompleks av underarter der nesten alle produserer krystallproteiner ved sporulering. Det er gjenkjent mer enn 25 forskjellige insektdrepende krystallproteiner. Denne gruppen krystallproteiner inkluderer insekticidet δ-endotoksin som gjør B. thuringiensis til en viktig ressurs i kontrollen av skadedyr. Mange insekter er mottagelige for disse toksinene og har ført til bruken av Bt i biopesticider. B. thuringiensis danner basisen for over 90% av alle kommersielt tilgjengelige biopesticider (Glare et al., 2000). Arten består altså av et stort antall underarter med store forskjeller i toksiske stoffer og kan dermed benyttes mot mange forskjellige arter insekter. Det er nettopp denne spesifisiteten til krystallproteinene som har vekket interessen hos forskere og industrien (Lambert et al, 1991). B. thuringiensis er blitt fremhevet som en av de mest økonomiske og trygge alternativene til syntetiske pesticider blant annet brukt i landbruket verden over. B. thuringiensis kan erstatte helt noen av disse pesticidene.
| Bacillus thuringiensis er en bakterie som lager et krystallprotein, et Bt-toksin, som tar spesifikt livet av visse insektlarver. Bacillus er familie av gram-positive bakterier som danner endosporer. Noen er motile og har flagell. De finnes over alt i jorden og i luften og mange er nedbrytere av organisk materiale. Bacillus thuringiensis er en slik sporedannende, grampositiv bakterie som har nært slektskap til flere andre Bacillus-arter, inkludert B. cereus og B. anthracis. Navnet ble introdusert av den tyske biologen E. Berliner i 1911 da han beskrev en patogen bakterie han fant blant annet i puppen til Melmøllen, Ephestia kuehniella, som levde i kornlagre i byen Thüringen. Denne bakterien hadde tidligere blitt oppdaget av en Japansk biolog, S. Ishiwata i 1901, som årsaken til sotto desease hos silkeormen. Bacillus thuringiensis (Bt) finnes i vanlig jord og i insektrike områder, for eksempel på gårder og andre områder tilknyttet produksjon eller behandling av korn.
B. thuringiensis har en todelt vekstsyklus. Når næringen i miljøet rundt blir begrenset eller miljøet forhindrer videre utvikling, går den inn i den vegetative cellesyklusen hvor Bt multipliserer seg ved celledeling og danner endosporer, inne i et sporangium.
Et veldig karakteristisk trekk ved B. thuringiensis er at sammen med sporene overproduseres det noen få typer proteiner. Disse proteinene krystalliseres inne i sporen og slippes ut i omgivelsene når celleveggen degraderes. Disse krystallene kan stå for opptil 30% av tørrvekten av det voksne sporangiumet. Spises disse krystallene av insekter, er det stor sannsynlighet for at de dør. Dette er altså insektdrepende krystallproteiner (IKP), (Lambert et al, 1991).
B. thuringiensis er gjenkjent som et kompleks av underarter der nesten alle produserer krystallproteiner ved sporulering. Det er gjenkjent mer enn 25 forskjellige insektdrepende krystallproteiner. Denne gruppen krystallproteiner inkluderer insekticidet δ-endotoksin som gjør B. thuringiensis til en viktig ressurs i kontrollen av skadedyr. Mange insekter er mottagelige for disse toksinene og har ført til bruken av Bt i biopesticider. B. thuringiensis danner basisen for over 90% av alle kommersielt tilgjengelige biopesticider (Glare et al., 2000). Arten består altså av et stort antall underarter med store forskjeller i toksiske stoffer og kan dermed benyttes mot mange forskjellige arter insekter. Det er nettopp denne spesifisiteten til krystallproteinene som har vekket interessen hos forskere og industrien (Lambert et al, 1991). B. thuringiensis er blitt fremhevet som en av de mest økonomiske og trygge alternativene til syntetiske pesticider blant annet brukt i landbruket verden over. B. thuringiensis kan erstatte helt noen av disse pesticidene.
== Insektdrepende krystall proteiner (IKP) ==
I 1911 la Berliner merke til at bakterien var spesifikt toksisk mot larven til Melmøllen. I 1928 startet et småskala pionerprosjekt i Europa med å fremstille sporekrystaller for kontroll av European corn borer som gir store skader på avlinger av mais, sorghum, bomull og grønnsaker. I 1938 kom det første kommersielle B. thuringiensis-produktet i Frankrike under navnet ”Sporeine”. I 1960-årene ble flere industrielle Bt-produkter produsert i USA, Sovjetunionen, Frankrike og Tyskland. B. thuringiensis har med andre ord vært en viktig ingrediens i kontrollen av skadedyr på avlinger i lang tid og siden 1981 har man lett etter og klonet krystallproteiner. Det er dette som danner et skille i den konvensjonelle bruken av B. thuringiensis i kontroll av skade dyr. Epoken for bruk av Bt i genmodifisering av planter var kommet. Toksinene, eller proteinene, er laget av polypeptider kjent som Cry-proteiner. Cry-proteinene kodes av cry-genene som befinner seg på store overførbare plasmider, eller i enkelte tilfeller på kromosomet (Holmsland, 2007). Disse plasmidene kan overføres naturlig mellom forskjellige Bt-stammer. Dette er en prosess man kan utnytte for å få dannet nye kombinasjoner av for forskjellige IKPer i en enkelt stamme. Videre viser det seg at flere av genene er flankert av såkalte "transposable" (flyttbare/overførbare) elementer som tillater sekvenser av DNA å bli klippet ut og redistribuert innen en enkelt celle. Syntesen av Cry-proteinene og dannelsen av sporer skjer samtidig. Krystallproteinene slippes fri i omgivelsene når cellen lyseres (cellemembranen oppløses), men er kun stabile i miljøet i noen dager. Når krystallene spises av sensitive larver, løser de seg i det alkalisk miljøet i magen. De løselige protoksinene blir konvertert av proteaser (proteinnedbrytende enzymer) i magen til mindre toksiske fragmenter ca 650 aminosyrer store. Det toksiske, proteaseresistente fragmentet er lokaliser i den ene halvdelen av proteinet. Den andre delen blir fullstendig nedbrutt. Noen IKPer mangler den nedbrytbare delen. Disse proteinene krystalliserer ikke i den typiske bipyramidale formen, men har andre former. Det er funnet krystallproteiner man ikke kan bevise at har insekticidaktivitet, men det er stor sannsynlighet for at disse er toksiske for noen insekter. Dette siden de tester som er utført er knyttet til insekter som enten utgjør en trussel mot menneskelig helse, eller er av økonomisk interesse.
== Bruken av IKP ==
En elegant måte å benytte seg av disse krystallproteinene på er ved overføring av Bt-gener til genomet til den planten man ønsket å beskytte. Den første IKP-produserende planten var tobaksplanten. Siden da har andre dyrkbare planter blitt genetisk modifisert med IKP gener som resulterer i varierende grad av selvbeskyttelse mot forskjellige insekter. Det er store gevinster å hente, både økonomiske og miljømessige. Siden toksinet kontinuerlig blir produsert i hver eneste celle i den nye planten som inneholder Bt-genet, slipper man å måtte gjenta sprøytingen av plantene. Det holder dermed å plante planten, mens ikke-modifiserte planter potensielt blir sprøytet med syntetisk produserte insekticider. Slik blir kostnadene betraktelig lavere for bonden, og et slikt system er betraktelig mindre skadelig for omgivelsene enn syntetisk produserte insekticider (Lambert et al, 1991). Bøndene spare penger og selskapene som produserer frøene til plantene tjener penger. Den første godskjente prøven av genmodifiserte planter var i 1986. EPA godkjente den første kommersielle produktet i 1995; en av USAs mest populære potetvarianter.
== Biopesticider ==
Biopesticider er visse typer pesticider som kommer fra naturlige materialer som dyr, planter, bakterier og visse mineraler. Ved slutten av 2001 fantes det ca. 195 registrerte biopesticide aktive ingredienser og 780 produkter. Biopesticidene går inn i tre hovedgrupper :
1) Mikrobiale pesticider. De bestå av en mikroorganisme som den aktive ingrediensen. Mikrobiale pesticider kan kontrollere mange forskjellige typer skadedyr selv om hver aktive ingrediens er relativt spesifikk for sine mål. For eksempel er det en type sopp som kontrollerer visse planter, mens andre type sopp som dreper insekter. Det mest brukte mikrobiale pesticidet er underarter og fremavlede underarter av B. thuringiensis: US Environmental Protection Agency (etbl. 1970).
2) PIPs (Plant-Incorporated-Protectants). Dette er pesticid substanser som plantene produserer fra genetisk materiale som er innsatt i planten. For eksempel der Bt IKP settes inn i plantens eget genetiske materiale. Slik vil da planten selv, fremfor Bt-bakterien, produsere substansene som dreper skadedyret: US Environmental Protection Agency (etbl. 1970).
3) Biokjemiske pesticider. Dette er naturlig forekommende substanser som kontrollerer skadedyr ved ikke-toksiske mekanismer. Dette til kontrast til konvensjonelle pesticider som er generelt syntetiske materiale som direkte tar livet av eller inaktiverer angrepet. Biokjemiske pesticider inkluderer substanser som for eksempel feromoner som vil forstyrre parringen eller for eksempel planter tilsatt spesielle lukter for å tiltrekke seg insekter i feller: US Environmental Protection Agency (etbl. 1970).
=== Fordeler med biopesticider ===
Listen over fordelene med biopesticider er lang og i første øyekast meget overtalende. Biopesticidene er mindre toksiske enn konvensjonelle pesticider. De berører oftest kun målorganismen og nært beslektede organismer, dette i kontrast til konvensjonelt, bredspektrede pesticider som kan påføre skade på organismer så forskjellige som fugler, insekter og pattedyr. Biopesticidene er ofte effektive i små doser som ofte brytes lett ned igjen slik at en unngår i stor grad forurensningsproblemene konvensjonelle pesticider forårsaker. Det ser ut til at biopesticider utgjør en mindre fare enn konvensjonelle pesticider, derimot kreves det stor kunnskap om hvordan å behandle skadedyrene med biopesticider: US Environmental Protection Agency (etbl. 1970).
=== Ulemper med biopesticider ===
Det viser seg at Bt-baserte insekticider har stor sannsynlighet for å utvikle resistens hos insektene. Man forventer dermed at resistente insekter vil oppstå med bruken av IKP-baserte pesticider og har forsøker å finne strategier for å forhindre dette, bla ved å plante deler av jordene med den naturlige varianten av planten. Slik får insektene et område å trekke seg tilbake til. Slik jordbruket er i dag i store deler av verden, dyrkes kulturplaner i monokulturer over store områder. Disse er spesielt utsatt for insektangrep og sykdomsfremkallende nematoder, sopp og virus. I foredlingen av kulturplantene tapes ofte sykdomsresistensgener som ville slektninger er utstyrt med. I Europa finnes larven European corn borer, som gir store skader på avlinger. Krystallproteinene har ikke nødvendigvis virkning på bare en art, eller en orden av insekter. Derfor kan det vise seg å ha uheldig virkning på insekter det ikke var tiltenkt å ha noen innvirkning på. Dette er et av de tyngste argumentene mot genmodifisering med Bt-toksiner. Det sveller opp viktige spørsmål og økologiske problemstillinger i kjølvannet av bruken av Bt-toksiner. Det viser seg også at GM planter har en tendens til rask og ukontrollert spredning. Hvordan kontrollere at det ikke forekommer krysning mellom disse og naturlig tilstedeværende planter? Det viser seg ved slike krysninger at GM plantene kan være bedre stilt i konkurransen om overlevelsen enn planter som er naturlig tilstedeværende. Denne ukontrollerte spredningen kan føre til tap av genetisk mangfold, inklusive sykdomsresistente gener. Om det en gang i fremtiden kommer en pest, kan dette få katastrofale følger for avlingene.
== Bt-toksin som overlevelsesstrategi ==
Den toksiske aktiviteten i Bt er knyttet til den spesifikke bindingen av proteinene til reseptorer på epitelcellene i tarmen til dyret. Der er ikke rapportert om toksiske IKPer som ikke binder seg til reseptorer i tarmen. IKPene danner en familie av toksiner som sannsynligvis er speilet i reseptorene i insektlarvene. Den spesifikke bindingen er essensiell for toksisiteten til proteinene. Denne spesifisiteten bestemmes ikke bare av reseptorene i epitelcellene, men også av den proteolytiske aktiviteten og pHen i tarmen til larven. Når larven har spist sporer som inneholder krystaller, kan flere ting skje. På grunn av det alkaliske miljøet i magen til larvene, er det dårlige forhold for vekst av sporene og for slik å danne nye kolonier av Bt. Det er mest sannsynlig at sporen forblir intakt mens de løselige krystallproteinene konverteres til toksiske fragmenter som kan forårsake strukturelle deformeringer i epitelcellene i tarmen til larven. Når fordøyelsessystemet opphører å virke, senkes etter hvert pHen av væskene i tarmen og en frigjørelse av næringsstoffer legger grunnlaget til rette for veksten av Bt-sporer og deling av de vegetative cellene. Bt invaderer så kroppsvevet til larven og larven ender opp med å slutte å spise og dør.
== Skille mellom underarter ==
Evalueringen av Bt er vanskelig da kombinasjonene av forskjellige IKPer uttrykt i stammer av Bt blir identifisert gjennom biokjemiske, genetiske og serologiske metoder formulert til en stor spredning av produkter over hele verden. Bruken av navnet Bacillus thuringiensis gir ingen indikasjoner i variasjon av toksiner, celler, sporer, eller krystaller. Likheten mellom B. thuringiensis og B. cereus har forårsaket bekymringer da B. cereus kan produsere aktive enterotoksiner mottagelige hos pattedyr. Disse to artene deler fenotypiske og biokjemiske karakterer, men Bt kan, pr definisjon, bli adskilt ved nærværet av krystallproteinet. Til tross for dette så er det slik at mange av de δ-endotoksinkodende genene er båret av plasmider. Dette indikerer at denne fenotypen har stor sannsynlighet for tap og overføring av genene til nærliggende arter, inkludert B. cereus (Glare et al., 2000).
== Litteratur ==
Oxford dictionary of biology, 2004.
Lambert, B., Peferoen, M.. ”Insecticidal Promise of Bacillus thuringiensis. Facts and mysteries about a succesful biopesticide”. Bioscience Vol. 42, No 2, 112-121.
Glare, R. Travis and Maureen O´Callaghan (2000). ”Bacillus thuringiensis: Biology, Ecology and Safety.” s 1, 4, .
Holmsland, Liv da Silva (2007). ”Komparativ genomikk- og transkripsjonsanalyse av et putativt eksopolysakkaridlokus i Bacillus thuringiensis 407.” s15-17
Stephen Nottingham, 2003, ”Eat your genes”, s 47-57.
US Environmental Protection Agency (etbl. 2. desember 1970). Hentet informasjon 27. oktober 2008, fra https://web.archive.org/web/20131020063150/http://www.epa.gov/
Universitetet i Oslo, Halvor Aarnes, (etbl. 1811): Hentet informasjon 11. november 2008, fra http://www.bio.uio.no/plfys/haa/gen/sykdom.htm
United Nations Environment programme, International labour Organisation, International program on chemical safety. Hentet informasjon 16 November 2008 fra, https://web.archive.org/web/20090216142324/http://inchem.org/documents/ehc/ehc/ehc217.htm
Martin, P. A. W., Travers, T., ”Worldwide abundance and distribution of Bacillus thuringiensis isolates”. Applied and Environmental Microbiology, okt. 1989, s 2437-2442. | Bacillus thuringiensis er en bakterie som lager et krystallprotein, et Bt-toksin, som tar spesifikt livet av visse insektlarver. Bacillus er familie av gram-positive bakterier som danner endosporer. Noen er motile og har flagell. De finnes over alt i jorden og i luften og mange er nedbrytere av organisk materiale. Bacillus thuringiensis er en slik sporedannende, grampositiv bakterie som har nært slektskap til flere andre Bacillus-arter, inkludert B. cereus og B. anthracis. Navnet ble introdusert av den tyske biologen E. Berliner i 1911 da han beskrev en patogen bakterie han fant blant annet i puppen til Melmøllen, Ephestia kuehniella, som levde i kornlagre i byen Thüringen. Denne bakterien hadde tidligere blitt oppdaget av en Japansk biolog, S. Ishiwata i 1901, som årsaken til sotto desease hos silkeormen. Bacillus thuringiensis (Bt) finnes i vanlig jord og i insektrike områder, for eksempel på gårder og andre områder tilknyttet produksjon eller behandling av korn. | 2,464 |
https://no.wikipedia.org/wiki/St._Johanneslogen_Olav_til_den_Gyldne_Passer | 2023-02-04 | St. Johanneslogen Olav til den Gyldne Passer | ['Kategori:2009 i Norge', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Kultur i Lillestrøm', 'Kategori:Organisasjoner etablert i 2009', 'Kategori:St. Johannesloger i Den Norske Frimurerorden'] | St. Johanneslogen Olav til den Gyldne Passer (Passeren i dagligtale) er en frimurerlosje i Den Norske Frimurerorden (St. Johannesloge nr. 63), som ble innviet den 22. januar 2009 i Strømmen i Skedsmo kommune, med stormester Ivar A. Skar til stede. Losjen ble ved grunnleggelsen underlagt Den Norske Store Landsloge.
| St. Johanneslogen Olav til den Gyldne Passer (Passeren i dagligtale) er en frimurerlosje i Den Norske Frimurerorden (St. Johannesloge nr. 63), som ble innviet den 22. januar 2009 i Strømmen i Skedsmo kommune, med stormester Ivar A. Skar til stede. Losjen ble ved grunnleggelsen underlagt Den Norske Store Landsloge.
== Historie ==
=== Skedsmo St. Johannes Broderforening 1985–2009 ===
Skedsmo St. Johannes Broderforening ble stiftet den 15. oktober 1985, underlagt St. Johanneslogen Olaf Kyrre til det gyldne Kjæde. Broderforeningen holdt sine møter en rekke steder. I begynnelsen ble møtene avholdt på Olavsgaard hotell. I 1991 ble møtevirksomheten flyttet til Hellerud gård. Fra 1997 ble deretter møtene avholdt i Odd Fellow Ordenens lokaler i Nittedalsgaten i Lillestrøm. I 2006 ble deretter møtene flyttet tilbake til Hellerud gård, og fra 2008 til et av Odd Fellow leiren Glommas lokaler i Strømmen.
Første møte ble avholdt på Olavsgaard hotell den 15. oktober 1985 i I grad med Polarstjernelogenes rituale som grunnlag. I 1996 fikk broderforeningen tillatelse til å arbeide i II grad, og deretter i 1998 i III grad.
=== Ordførende Brødre ===
=== Selvstendig losje (2009) ===
Den 11. desember 2008 besluttet Det Høye Råd i Den Norske Frimurerorden å opphøye broderforeningen, med sine 88 medlemmer, til egen losje. Som første frimurerlosje på Romerike, inngikk losjen en langsiktig leieavtale med Odd Fellow-ordenen i Strømmen. Losjen leier det ene av Odd Fellow leiren Glommas lokaler i Gamle Strømsvei 99 i Strømmen.
Ved opprettelse av losjen gikk man over til å benytte ritualene fra Det svenske Frimurersystem.
Logen utgir medlemsbladet «Passerbladet»
== Ordførende Mestere ==
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted | St. Johanneslogen Olav til den Gyldne Passer (Passeren i dagligtale) er en frimurerlosje i Den Norske Frimurerorden (St. | 2,465 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Kommunikasjonsdepartementet | 2023-02-04 | Kommunikasjonsdepartementet | ['Kategori:Pekere'] | Kommunikasjonsdepartementet kan vise til:
Kommunikasjonsdepartementet (Afghanistan)
Departementet for bredbånd, kommunikasjon og digital økonomi (Australia)
Departementet for canadisk arv
Departementet for kommunikasjon, energi og naturressurser (Irland)
Innenriks- og kommunikasjonsdepartementet (Japan)
Kommunikasjonsdepartementet (Marokko)
Departementet for økonomisk utvikling (New Zealand)
Departementet for kultur og arv (New Zealand)
Kommunikasjonsdepartementet (Pakistan)
Departementet for industri og informasjonsteknologi (Folkerepublikken Kina)
Departementet for informasjon, kommunikasjon og kunst (Singapore)
Kommunikasjonsdepartementet (Sør-Afrika)
Kommunikasjonsdepartementet (Island) | Kommunikasjonsdepartementet kan vise til:
Kommunikasjonsdepartementet (Afghanistan)
Departementet for bredbånd, kommunikasjon og digital økonomi (Australia)
Departementet for canadisk arv
Departementet for kommunikasjon, energi og naturressurser (Irland)
Innenriks- og kommunikasjonsdepartementet (Japan)
Kommunikasjonsdepartementet (Marokko)
Departementet for økonomisk utvikling (New Zealand)
Departementet for kultur og arv (New Zealand)
Kommunikasjonsdepartementet (Pakistan)
Departementet for industri og informasjonsteknologi (Folkerepublikken Kina)
Departementet for informasjon, kommunikasjon og kunst (Singapore)
Kommunikasjonsdepartementet (Sør-Afrika)
Kommunikasjonsdepartementet (Island) | Kommunikasjonsdepartementet kan vise til: | 2,466 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Forsvarets_museer | 2023-02-04 | Forsvarets museer | ['Kategori:10,7°Ø', 'Kategori:59,9°N', 'Kategori:Artikler hvor sted mangler på Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med kart med nummererte markører', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Forsvarets museer', 'Kategori:Sider med kart'] | Forsvarets museer er en avdeling i Forsvarets fellestjenester med oppgave å bevare, dokumentere og formidle Forsvarets materielle kulturarv og norsk forsvarshistorie.Avdelingen består av syv museer: Luftforsvarsmuseet (Bodø), Rustkammeret (Trondheim), Bergenhus festningsmuseum (Bergen), Oscarborgs museer (Drøbak), Marinemuseet (Horten), Norges hjemmefrontmuseum og Forsvarsmuseet (Akershus festning).
| Forsvarets museer er en avdeling i Forsvarets fellestjenester med oppgave å bevare, dokumentere og formidle Forsvarets materielle kulturarv og norsk forsvarshistorie.Avdelingen består av syv museer: Luftforsvarsmuseet (Bodø), Rustkammeret (Trondheim), Bergenhus festningsmuseum (Bergen), Oscarborgs museer (Drøbak), Marinemuseet (Horten), Norges hjemmefrontmuseum og Forsvarsmuseet (Akershus festning).
== Museer ==
Forsvarsmuseet, Akershus festning
Norges hjemmefrontmuseum, Akershus festning
Marinemuseet, Horten
Rustkammeret, Trondheim
Luftforsvarsmuseet, Bodø
Oscarsborgs museer, Drøbaksundet
Bergenhus festningsmuseum, Bergen
Forsvarets flysamling, Gardermoen
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(no) Offisielt nettsted | Forsvarets museer er en avdeling i Forsvarets fellestjenester med oppgave å bevare, dokumentere og formidle Forsvarets materielle kulturarv og norsk forsvarshistorie. | 2,467 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Kristj%C3%A1n_L._M%C3%B6ller | 2023-02-04 | Kristján L. Möller | ['Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle mangler på Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor medlem hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor parti hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor søsken hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med politikerlenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 26. juni', 'Kategori:Fødsler i 1953', 'Kategori:Islandske politikere', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Siglufjörður'] | Kristján Lúðvík Möller (født 26. juni 1953 i Siglufjörður) er en islandsk politiker (Samfylkingin). Han har vært medlem av Alltinget siden 1999.
Han ble utnevnt til kommunikasjonsminister på Island 24. mai 2007, fikk samme posisjon i Jóhanna Sigurðardóttirs regjering i 2009. Han ble dermed en av de få ministrene som var med fra Geir Haardes andre regjering til Jóhanna Sigurðardóttirs regjering.
| Kristján Lúðvík Möller (født 26. juni 1953 i Siglufjörður) er en islandsk politiker (Samfylkingin). Han har vært medlem av Alltinget siden 1999.
Han ble utnevnt til kommunikasjonsminister på Island 24. mai 2007, fikk samme posisjon i Jóhanna Sigurðardóttirs regjering i 2009. Han ble dermed en av de få ministrene som var med fra Geir Haardes andre regjering til Jóhanna Sigurðardóttirs regjering.
== Eksterne lenker ==
(en) Kristján L. Möller – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Kristján L. Möller hos Europarådets parlamentarikerforsamling
(en) CV hos Kommunikasjonsdepartementet | Siglufjörður | 2,468 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Harald_Jaang | 2023-02-04 | Harald Jaang | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder – biografi, avdød', 'Kategori:Dødsfall 7. mars', 'Kategori:Dødsfall i 1999', 'Kategori:Fødsler 5. september', 'Kategori:Fødsler i 1905', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Musikerstubber', 'Kategori:Norske jazztrommeslagere', 'Kategori:Stubber 2016-10', 'Kategori:Veldig små stubber'] | Harald Gunnar Jaang (født 5. september 1905, død 7. mars 1999) var trommeslager i Kristian Haugers Jazzorkester. Han kunne også delta som vokalist. | Harald Gunnar Jaang (født 5. september 1905, død 7. mars 1999) var trommeslager i Kristian Haugers Jazzorkester. Han kunne også delta som vokalist. | Harald Gunnar Jaang (født 5. september 1905, død 7. | 2,469 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Homlungen-seilasen | 2023-02-04 | Homlungen-seilasen | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder, mangler forekomst av', 'Kategori:Etableringer i 1866', 'Kategori:Regattaer', 'Kategori:Seiling i Norge', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Sport i Hvaler', 'Kategori:Sportsarrangementer i Viken', 'Kategori:Stubber 2021-10', 'Kategori:Usorterte stubber'] | Homlungen-seilasen er en regatta som ble arrangert for første gang i 1866, som Østfolds første regatta. Seilasen er åpen for alle dekkede kjølbåter med faste køyer og for skøyter. Distansen som seiles er 16 nautiske mil for kjølbåtklassene og 11 for skøyteklassen. Arrangementet finner sted på Skjærhalden, på Hvaler, og er et samarbeid mellom Hvaler Seilforening og Fredrikstad Seilforening. | Homlungen-seilasen er en regatta som ble arrangert for første gang i 1866, som Østfolds første regatta. Seilasen er åpen for alle dekkede kjølbåter med faste køyer og for skøyter. Distansen som seiles er 16 nautiske mil for kjølbåtklassene og 11 for skøyteklassen. Arrangementet finner sted på Skjærhalden, på Hvaler, og er et samarbeid mellom Hvaler Seilforening og Fredrikstad Seilforening. | Homlungen-seilasen er en regatta som ble arrangert for første gang i 1866, som Østfolds første regatta. Seilasen er åpen for alle dekkede kjølbåter med faste køyer og for skøyter. | 2,470 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Steinar_S%C3%B8rlie_(1955) | 2023-02-04 | Steinar Sørlie (1955) | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 17. oktober', 'Kategori:Fødsler i 1955', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske diplomater', 'Kategori:Norske foreningspersoner'] | Steinar Sørlie (født 17. oktober 1955 i Vang i Hedmark) er en norsk diplomat og organisasjonsmann, og tidligere generalsekretær i ingeniørorganisasjonen NITO. Tidligere var han generalsekretær i Norsk Luftambulanse i tiden 2002 til 2010. Mellom 2000 og 2002 var han generalsekretær i Flyktninghjelpen.
Han er utdannet cand.mag. (1984) med fagene statsvitenskap, historie og tysk, fullførte Utenriksdepartementets aspirantkurs i 1985 og befalsskolen for Hærens Samband. I perioden 1986–1989 var han ambassadesekretær i Lisboa, og 1997–2000 handelsråd i Brasil. Han var daglig leder for eierselskapet og etterbruksfondet for OL-anleggene på Lillehammer.
| Steinar Sørlie (født 17. oktober 1955 i Vang i Hedmark) er en norsk diplomat og organisasjonsmann, og tidligere generalsekretær i ingeniørorganisasjonen NITO. Tidligere var han generalsekretær i Norsk Luftambulanse i tiden 2002 til 2010. Mellom 2000 og 2002 var han generalsekretær i Flyktninghjelpen.
Han er utdannet cand.mag. (1984) med fagene statsvitenskap, historie og tysk, fullførte Utenriksdepartementets aspirantkurs i 1985 og befalsskolen for Hærens Samband. I perioden 1986–1989 var han ambassadesekretær i Lisboa, og 1997–2000 handelsråd i Brasil. Han var daglig leder for eierselskapet og etterbruksfondet for OL-anleggene på Lillehammer.
== Referanser == | Steinar Sørlie (født 17. oktober 1955 i Vang i Hedmark) er en norsk diplomat og organisasjonsmann, og tidligere generalsekretær i ingeniørorganisasjonen NITO. | 2,471 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Arturo_Prat_(forskningsstasjon) | 2023-02-04 | Arturo Prat (forskningsstasjon) | ['Kategori:1940-årene i Antarktis', 'Kategori:59°V', 'Kategori:62°S', 'Kategori:Artikler i Antarktis-prosjektet', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker for P3230 fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med koordinater', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Etableringer i 1947', 'Kategori:Forskningsstasjoner i Antarktis', 'Kategori:Magallanes y de la Antártica Chilena', 'Kategori:Sider med duplikatargumenter i malkall', 'Kategori:Sør-Shetlandsøyene', 'Kategori:Verneområder i Antarktis', 'Kategori:Vitenskap og teknologi i Chile'] | Arturo Prat (spansk: Base Naval Capitán Arturo Prat) er en chilensk forskningsstasjon på Greenwich Island i øygruppen Sør-Shetlandsøyene. Den åpnet 6. februar 1947 under navnet Soberania og er Chiles eldste forskningsstasjon i Antarktis. Inntil 1. mars 2006 stod den chilenske marine som operatør av stasjonen, da den ble overført til de lokale styresmaktene i regionen Magallanes y de la Antártica Chilena. Stasjonen var helårsbemannet frem til 2004, men har deretter kun blitt benyttet om sommeren. Den benyttes til studier innen ionosfærisk og meteorologisk forskning og har en kapasitet på 15 personer.
Stasjonen er oppkalt etter den chilenske marineoffiseren Arturo Prat (1848–1879). Ved stasjonen finnes fire kulturminner som er oppført på Antarktistraktatens liste over historiske steder og kulturminner i Antarktis, inkludert en byste av Arturo Prat.
| Arturo Prat (spansk: Base Naval Capitán Arturo Prat) er en chilensk forskningsstasjon på Greenwich Island i øygruppen Sør-Shetlandsøyene. Den åpnet 6. februar 1947 under navnet Soberania og er Chiles eldste forskningsstasjon i Antarktis. Inntil 1. mars 2006 stod den chilenske marine som operatør av stasjonen, da den ble overført til de lokale styresmaktene i regionen Magallanes y de la Antártica Chilena. Stasjonen var helårsbemannet frem til 2004, men har deretter kun blitt benyttet om sommeren. Den benyttes til studier innen ionosfærisk og meteorologisk forskning og har en kapasitet på 15 personer.
Stasjonen er oppkalt etter den chilenske marineoffiseren Arturo Prat (1848–1879). Ved stasjonen finnes fire kulturminner som er oppført på Antarktistraktatens liste over historiske steder og kulturminner i Antarktis, inkludert en byste av Arturo Prat.
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Arturo Prat Station – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | Arturo Prat (spansk: Base Naval Capitán Arturo Prat) er en chilensk forskningsstasjon på Greenwich Island i øygruppen Sør-Shetlandsøyene. Den åpnet 6. | 2,472 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Spesialitet-merket | 2023-02-04 | Spesialitet-merket | ['Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Beskyttede betegnelser', 'Kategori:Norsk mat'] | Spesialitet-merket er en norsk merkeordning for norskproduserte matspesialiteter. Merkeordingen eies av den offentlige finansierte stiftelsen Matmerk.
For å få lov til å bruke Spesialitet-merket på et matprodukt så må produsenten vise frem, dokumentere og oppfylle de kriterier som er satt for produktene. Dette innebærer at produktene må ha faktiske kvalitetsegenskaper som skiller dem fra andre standardvarer i samme kategori. Disse egenskapene kan ha grunnlag i valg av spesiell råvare, en spesiell produksjonsprosess, og en spesiell historie. Et produkt som har fått Spesialitet-merket skal kunne sies å være en unik smaksopplevelse. For å kunne merke produkter med Spesialitet-merket må man søke Matmerk om godkjennelse.
Et uavhengig fagutvalg godkjenner til sist hvem som får Spesialitet-merket.
| Spesialitet-merket er en norsk merkeordning for norskproduserte matspesialiteter. Merkeordingen eies av den offentlige finansierte stiftelsen Matmerk.
For å få lov til å bruke Spesialitet-merket på et matprodukt så må produsenten vise frem, dokumentere og oppfylle de kriterier som er satt for produktene. Dette innebærer at produktene må ha faktiske kvalitetsegenskaper som skiller dem fra andre standardvarer i samme kategori. Disse egenskapene kan ha grunnlag i valg av spesiell råvare, en spesiell produksjonsprosess, og en spesiell historie. Et produkt som har fått Spesialitet-merket skal kunne sies å være en unik smaksopplevelse. For å kunne merke produkter med Spesialitet-merket må man søke Matmerk om godkjennelse.
Et uavhengig fagutvalg godkjenner til sist hvem som får Spesialitet-merket.
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
Spesialitet hos Matmerk | Spesialitet-merket er en norsk merkeordning for norskproduserte matspesialiteter. Merkeordingen eies av den offentlige finansierte stiftelsen Matmerk. | 2,473 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Ragna_%C3%81rnad%C3%B3ttir | 2023-02-04 | Ragna Árnadóttir | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle mangler på Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler i 1966', 'Kategori:Islandske jurister', 'Kategori:Islandske politikere', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Personer fra Reykjavik'] | Ragna Árnadóttir (født 30. august 1966 i Reykjavík) er en islandsk jurist. Hun er partipolitisk uavhengig, men ble 1. februar 2009 utnevnt til justis- og kirkeminister i Jóhanna Sigurðardóttirs første regjering. Hun var minister fram til 2. september 2010.
Hun var også fungerende kontorsjef ved Statsministerens kontor, fra 15. januar 2009.
| Ragna Árnadóttir (født 30. august 1966 i Reykjavík) er en islandsk jurist. Hun er partipolitisk uavhengig, men ble 1. februar 2009 utnevnt til justis- og kirkeminister i Jóhanna Sigurðardóttirs første regjering. Hun var minister fram til 2. september 2010.
Hun var også fungerende kontorsjef ved Statsministerens kontor, fra 15. januar 2009.
== Eksterne lenker ==
Presentasjon hos Justis- og kirkedepartementet (engelsk)
Presentasjon hos Justis- og kirkedepartementet (islandsk) | | fsted = Reykjavík, Island | 2,474 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Fiolett_heifly | 2023-02-04 | Fiolett heifly | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Dyr formelt beskrevet av Hans Jacob Sparre Schneider', 'Kategori:Hadeninae', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Sommerfugler formelt beskrevet i 1876', 'Kategori:Taksobokser uten klassifikasjoner'] | Fiolett heifly (Hadula colletti) er en sommerfugl som tilhører familien nattfly (Noctuidae). Denne arten ble først beskrevet fra Dovrefjell og er kjent fra noen få lokaliteter i fjellet i Sør-Norge. Inntil 1998 ble den regnet som identisk med Hadula furca beskrevet fra Sentral-Asia. Denne sjeldne arten er påtruffet i Norge og Russland.
| Fiolett heifly (Hadula colletti) er en sommerfugl som tilhører familien nattfly (Noctuidae). Denne arten ble først beskrevet fra Dovrefjell og er kjent fra noen få lokaliteter i fjellet i Sør-Norge. Inntil 1998 ble den regnet som identisk med Hadula furca beskrevet fra Sentral-Asia. Denne sjeldne arten er påtruffet i Norge og Russland.
== Levevis ==
Svært lite er kjent om denne arten utover at den lever på heier i fjellet.
== Utbredelse ==
Arten er kjent fra fjellet i Sør-Norge, og fra et område på vestsiden av Ural-fjellene i den europeiske delen av Russland. Den er dessuten rapportert fra Kirgisistan.
== Kilder ==
Aarvik, L., Berggren, K. og Hansen, L.O. (2000) Catalogus Lepidopterorum Norvegiae. Lepidopterologisk Arbeidsgruppe/Norsk Institutt for Skogforskning. ISBN 82-995095-1-3
== Eksterne lenker ==
(en) fiolett heifly i Global Biodiversity Information Facility
(no) fiolett heifly hos Artsdatabanken | Fiolett heifly (Hadula colletti) er en sommerfugl som tilhører familien nattfly (Noctuidae). Denne arten ble først beskrevet fra Dovrefjell og er kjent fra noen få lokaliteter i fjellet i Sør-Norge. | 2,475 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Monocryl | 2023-02-04 | Monocryl | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder, mangler forekomst av', 'Kategori:Kirurgi'] | Monocryl er en syntetisk, absorberbar kirurgisk tråd som brukes til suturer, produsert av Ethicon. Tråden inneholder komponenter som poliglecapron 25, som er en kopolymer av glykolid og epsilon-caprolacton. Den leveres som ufarget/klar, og farget i fiolett.
Monocryl brukes for mykvevsuturering og til ligering. Halvveringstid er 7 til 14 dager. | Monocryl er en syntetisk, absorberbar kirurgisk tråd som brukes til suturer, produsert av Ethicon. Tråden inneholder komponenter som poliglecapron 25, som er en kopolymer av glykolid og epsilon-caprolacton. Den leveres som ufarget/klar, og farget i fiolett.
Monocryl brukes for mykvevsuturering og til ligering. Halvveringstid er 7 til 14 dager. | Monocryl er en syntetisk, absorberbar kirurgisk tråd som brukes til suturer, produsert av Ethicon. Tråden inneholder komponenter som poliglecapron 25, som er en kopolymer av glykolid og epsilon-caprolacton. | 2,476 |
https://no.wikipedia.org/wiki/V%C3%ADkar | 2023-02-04 | Víkar | ['Kategori:62°N', 'Kategori:7°V', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Portal:Færøyene/artikler', 'Kategori:Sider med ikke-numeriske argumenter til formatnum', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Tidligere bosetninger på Færøyene', 'Kategori:Vágar'] | Víkar (IPA: [ˈvʊikaɹ]), eller á Víkum (dansk: Vigum), er en fraflyttet bygd på Færøyene. Den ligger nordvest på øya Vágar.
Víkar ble bosatt som en utvandrerbygd i 1837, i det som fra gammelt av har vært Gásadalurs bygdeallmenning. Landbruket var næringsvei. Ferdselen til Víkar måtte enten skje til fots over fjellet fra Gásadalur eller Sørvágur, eller til sjøs i lunt vær, ettersom det ikke fantes noe naturlig sted å stige i land, så bygden lå avsides. Bygden ble avfolket allerede i 1910, og de gjenstående husene har blitt brukt som fritidsboliger.I administrativ og kirkelig sammenheng har Víkar sognet sammen med Gásadalur til Bøur. Ved innføringen av det kommunale selvstyret på Færøyene i 1872 ble Víkar en del av Vága prestagjalds kommuna. Stedet var fraflyttet da Bøur ble utskilt som egen kommune i 1915 og innlemmet i Sørvágur i 2005.
| Víkar (IPA: [ˈvʊikaɹ]), eller á Víkum (dansk: Vigum), er en fraflyttet bygd på Færøyene. Den ligger nordvest på øya Vágar.
Víkar ble bosatt som en utvandrerbygd i 1837, i det som fra gammelt av har vært Gásadalurs bygdeallmenning. Landbruket var næringsvei. Ferdselen til Víkar måtte enten skje til fots over fjellet fra Gásadalur eller Sørvágur, eller til sjøs i lunt vær, ettersom det ikke fantes noe naturlig sted å stige i land, så bygden lå avsides. Bygden ble avfolket allerede i 1910, og de gjenstående husene har blitt brukt som fritidsboliger.I administrativ og kirkelig sammenheng har Víkar sognet sammen med Gásadalur til Bøur. Ved innføringen av det kommunale selvstyret på Færøyene i 1872 ble Víkar en del av Vága prestagjalds kommuna. Stedet var fraflyttet da Bøur ble utskilt som egen kommune i 1915 og innlemmet i Sørvágur i 2005.
== Referanser ==
== Litteratur ==
Viderø, Kristian Osvald (1994). Saga Vágoyar og Mykiness (færøysk). Tórshavn: Bókagarður. OCLC 35318388.
== Eksterne lenker ==
(en) Víkar – galleri av bilder, video eller lyd på Commons | Víkar (), eller á Víkum (dansk: Vigum), er en fraflyttet bygd på Færøyene. Den ligger nordvest på øya Vágar. | 2,477 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Kl%C3%B8verfly | 2023-02-04 | Kløverfly | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dyr formelt beskrevet av Johann Siegfried Hufnagel', 'Kategori:Hadeninae', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Sommerfugler formelt beskrevet i 1766', 'Kategori:Taksobokser uten klassifikasjoner'] | Kløverfly (Hadula trifolii) er en sommerfugl som tilhører familien nattfly (Noctuidae). Den er funnet nord til Sogn og Fjordane i Norge.
| Kløverfly (Hadula trifolii) er en sommerfugl som tilhører familien nattfly (Noctuidae). Den er funnet nord til Sogn og Fjordane i Norge.
== Utseende ==
Et middelsstort (vingespenn 31 – 36 mm), lyst gråbrunt-spraglete nattfly. Forvingen har et markert, brunlig nyremerke, men ellers ingen tydelige tegninger. Bakvingen er gråhvit, lysgrå ytterst.
Larven er naken, grønn med røde lengdestriper.
== Levevis ==
Larvene lever på melder, men er også funnet på løk (Allium cepa). De voksne sommerfuglene flyr i juni – juli, i sør er det også en andre generasjon litt senere.
== Utbredelse ==
Arten er meget vidt utbredt, over det meste av Europa, Nord- og Vest-Afrika, det nordlige Asia og den østlige delen av Nord-Amerika. I Norge er den funnet nord til Sogn og Fjordane.
== Kilder ==
Aarvik, L., Berggren, K. og Hansen, L.O. (2000) Catalogus Lepidopterorum Norvegiae. Lepidopterologisk Arbeidsgruppe/Norsk Institutt for Skogforskning. ISBN 82-995095-1-3
Nettsiden Svenska Fjärilar, med bildegalleri: [1]
Discestra trifolii på UK moths: [2]
== Eksterne lenker ==
(en) kløverfly i Global Biodiversity Information Facility
(no) kløverfly hos Artsdatabanken
(sv) kløverfly hos Dyntaxa
(en) kløverfly hos Fauna Europaea
(en) kløverfly hos ITIS
(en) kløverfly hos NCBI
(en) Kategori:Hadula trifolii – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons | Kløverfly (Hadula trifolii) er en sommerfugl som tilhører familien nattfly (Noctuidae). Den er funnet nord til Sogn og Fjordane i Norge. | 2,478 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Svartflekkheifly | 2023-02-04 | Svartflekkheifly | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dyr formelt beskrevet av Carl Peter Thunberg', 'Kategori:Hadeninae', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Sommerfugler formelt beskrevet i 1791', 'Kategori:Taksobokser uten klassifikasjoner'] | Svartflekkheifly (Hadula melanopa) er en sommerfugl som tilhører familien nattfly (Noctuidae). Den er funnet over hele Norge unntatt lengst i sør.
| Svartflekkheifly (Hadula melanopa) er en sommerfugl som tilhører familien nattfly (Noctuidae). Den er funnet over hele Norge unntatt lengst i sør.
== Utseende ==
Et nokså lite (vingespenn 24 – 26 mm), mørkt gråspraglete nattfly. Kroppen er ganske langhåret og virker litt rufsete. Forvingen er grå med diffuse, svarte tegninger. Nyremerket er gjerne redusert til en svart X, ringmerket er tydelig. Bakvingen er mørkt brungrå med en stor, hvit flekk i midten.
== Levevis ==
Larvene lever på krekling, blåbær, tyttebær og mogop. De voksne sommerfuglene flyr på våren og forsommeren i høytliggende heiområder. De er aktive om dagen i solskinn og flyr ganske lavt over bakken med svirrende flukt.
== Utbredelse ==
Arten finnes i fjellene i Mellom-Europa, i Skottland, i Skandinavia og i det nordlige Nord-Amerika. I Norge er den utbredt i fjellet i hele landet.
== Referanser ==
== Kilder ==
Aarvik, L., Berggren, K. og Hansen, L.O. (2000) Catalogus Lepidopterorum Norvegiae. Lepidopterologisk Arbeidsgruppe/Norsk Institutt for Skogforskning. ISBN 82-995095-1-3
Nettsiden Svenska Fjärilar, med bildegalleri: [1]
Anarta melanopa på UK moths: [2]
== Eksterne lenker ==
(en) svartflekket heifly i Encyclopedia of Life
(en) svartflekket heifly i Global Biodiversity Information Facility
(no) svartflekket heifly hos Artsdatabanken
(en) Kategori:Hadula melanopa – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
(en) Hadula melanopa – galleri av bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons | Svartflekkheifly (Hadula melanopa) er en sommerfugl som tilhører familien nattfly (Noctuidae). Den er funnet over hele Norge unntatt lengst i sør. | 2,479 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Nobody%E2%80%99s_Child:_Romanian_Angel_Appeal | 2023-02-04 | Nobody’s Child: Romanian Angel Appeal | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:Rock-album', 'Kategori:Samlealbum fra 1990', 'Kategori:Veldedighetskonserter'] | Nobody's Child: Romanian Angel Appeal er et album av Traveling Wilburys, Stevie Wonder, Eric Clapton, Elton John og flere, gitt ut i 1990 til veldedighet for rumenske foreldreløse barn. Pengene gikk til organisasjonen Romanian Angel Appeal Foundation. Ingen av disse versjonene av sangene er utgitt tidligere. «Nobody's Child» med «This Week» som B-side samt «With a Little Help from my Friends» ble gitt ut på singel. Albumet er satt sammen av Beatleslegenden George Harrison og hans kone Olivia Harrison.
| Nobody's Child: Romanian Angel Appeal er et album av Traveling Wilburys, Stevie Wonder, Eric Clapton, Elton John og flere, gitt ut i 1990 til veldedighet for rumenske foreldreløse barn. Pengene gikk til organisasjonen Romanian Angel Appeal Foundation. Ingen av disse versjonene av sangene er utgitt tidligere. «Nobody's Child» med «This Week» som B-side samt «With a Little Help from my Friends» ble gitt ut på singel. Albumet er satt sammen av Beatleslegenden George Harrison og hans kone Olivia Harrison.
== Sporliste ==
«Nobody's Child» – 3:27
Fremført av The Traveling Wilburys.
«Wonderful Remark» – 3:58
Fremført av Van Morrison.
«Medicine Man» – 4:24
Fremført av Elton John.
«This Week» – 3:03
Fremført av Dave Stewart & The Spiritual Cowboys.
«Homeward Bound» – 2:38
Fremført av George Harrison & Paul Simon.
«How Can You Mend a Broken Heart?» – 3:30
Fremført av The Bee Gees.
«Lovechild» – 5:40
Fremført av Billy Idol.
«Big Day Little Boat» – 3:34
Fremført av Edie Brickell.
«Feeding Off the Love of the Land» – 5:54
Fremført av Stevie Wonder.
«That Kind of Woman» – 3:56
Fremført av Eric Clapton.
«Goodnight Little One» – 5:36
Fremført av Ric Ocasek.
«The Trembler» – 3:31
Fremført av Duane Eddy.
«Ain't That Peculiar» – 3:23
Fremført av Mike & The Mechanics.
«Civil War» – 7:36
Fremført av Guns N' Roses.
«With a Little Help from My Friends» – 3:41
Fremført av Ringo Starr and his All-Starr Band (Ringo/Joe Walsh/Nils Lofgren/Billy Preston/Dr. John/Levon Helm/Rick Danko/Garth Hudson/Jim Keltner/Clarence Clemons/Zak Starkey)
== Eksterne lenker ==
(en) Nobody's Child — Romanian Angel Appeal på Discogs
(en) Nobody's Child — Romanian Angel Appeal på MusicBrainz
(en) Nobody's Child — Romanian Angel Appeal på AllMusic | lenke | 2,480 |
https://no.wikipedia.org/wiki/R%C3%B8dt_heifly | 2023-02-04 | Rødt heifly | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dyr formelt beskrevet av Carl von Linné', 'Kategori:Hadeninae', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Sommerfugler formelt beskrevet i 1761', 'Kategori:Taksobokser uten klassifikasjoner'] | Rødt heifly (Anarta myrtilli) er en sommerfugl som tilhører familien nattfly (Noctuidae). Denne lille, fargerike arten finnes over det meste av Norge.
| Rødt heifly (Anarta myrtilli) er en sommerfugl som tilhører familien nattfly (Noctuidae). Denne lille, fargerike arten finnes over det meste av Norge.
== Utseende ==
Et ganske lite (vingespenn 20 – 25 mm), kraftig bygd nattfly. Kroppen er mørk rødlig brun med ganske lange, oppstående hår. Forvingen er mørkt brunrød med lyse tegninger. Midtfeltet er mer eller mindre hvitt, dessuten går det en hvit siksak-linje (bølgelinje) langs ytterkanten av vingen. Mellomlinjene, som avgrenser vingens midtfelt, består hver av en brunsvart og en lysbrun linje. Nyre- og ringmerkene, som sitter i midtfeltet, er små men vanligvis tydelige. Bakvingen er gul ved roten, bredt svart ytterst. Larven er flaskegrønn med gulhvite flekker som danner lengderekker.
== Levevis ==
Arten lever på lynghei og andre åpne områder. Larvene lever på lyng. De voksne sommerfuglene flyr om dagen i solskinn i juni – juli. Flukten er overraskende hurtig for en såpass liten sommerfugl.
== Utbredelse ==
Arten er utbredt over nesten hele Europa. I Norge finnes den over det meste av landet.
== Kilder ==
Aarvik, L., Berggren, K. og Hansen, L.O. (2000) Catalogus Lepidopterorum Norvegiae. Lepidopterologisk Arbeidsgruppe/Norsk Institutt for Skogforskning. ISBN 82-995095-1-3
Nettsiden Svenska Fjärilar, med bildegalleri: [1]
Anarta myrtilli på UK moths: [2]
== Eksterne lenker ==
(en) rødt heifly i Encyclopedia of Life
(en) rødt heifly i Global Biodiversity Information Facility
(no) rødt heifly hos Artsdatabanken
(sv) rødt heifly hos Dyntaxa
(en) rødt heifly hos Fauna Europaea
(en) rødt heifly hos NCBI
(en) Kategori:Anarta myrtilli – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
(en) Anarta myrtilli – galleri av bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons | Rødt heifly (Anarta myrtilli) er en sommerfugl som tilhører familien nattfly (Noctuidae). Denne lille, fargerike arten finnes over det meste av Norge. | 2,481 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Svart_heifly | 2023-02-04 | Svart heifly | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dyr formelt beskrevet av Carl Peter Thunberg', 'Kategori:Hadeninae', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Sommerfugler formelt beskrevet i 1788', 'Kategori:Taksobokser uten klassifikasjoner'] | Svart heifly (Coranarta cordigera) er en sommerfugl som tilhører familien nattfly (Noctuidae). Denne arten finnes over det meste av Norge.
| Svart heifly (Coranarta cordigera) er en sommerfugl som tilhører familien nattfly (Noctuidae). Denne arten finnes over det meste av Norge.
== Utseende ==
Et ganske lite (vingespenn ca. 25 mm), kraftig, mørkfarget nattfly. Kroppen er svartgrå, kledt med ganske lange, oppstående hår (virker rufsete). Forvingen er svartgrå med et stort, hvitt nyremerke, ellers uten tegninger. Bakvingen er hvitgul, langs ytterkanten bredt svart.
== Levevis ==
Arten lever på heier og andre høytliggende områder. Larvene lever på blokkebær (Vaccinium uliginosum) og melbær (Arctostaphylos uva-ursi). De voksne sommerfuglene flyr om dagen i juni.
== Utbredelse ==
Arten er utbredt i Europa. I Norge er den funnet over det meste av landet.
== Kilder ==
Aarvik, L., Berggren, K. og Hansen, L.O. (2000) Catalogus Lepidopterorum Norvegiae. Lepidopterologisk Arbeidsgruppe/Norsk Institutt for Skogforskning. ISBN 82-995095-1-3
Nettsiden Svenska Fjärilar, med bildegalleri: [1]
Anarta cordigera på UK moths: [2]
== Eksterne lenker ==
(en) svart heifly i Global Biodiversity Information Facility
(no) svart heifly hos Artsdatabanken
(sv) svart heifly hos Dyntaxa
(en) svart heifly hos Fauna Europaea
(en) svart heifly hos ITIS
(en) svart heifly hos NCBI
(en) Kategori:Coranarta cordigera – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
(en) Coranarta cordigera – galleri av bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons | Svart heifly (Coranarta cordigera) er en sommerfugl som tilhører familien nattfly (Noctuidae). Denne arten finnes over det meste av Norge. | 2,482 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Hagelundfly | 2023-02-04 | Hagelundfly | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dyr formelt beskrevet av Carl von Linné', 'Kategori:Hadeninae', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Sommerfugler formelt beskrevet i 1758', 'Kategori:Taksobokser uten klassifikasjoner'] | Hagelundfly (Lacanobia oleracea) er en sommerfugl som tilhører familien nattfly (Noctuidae). Den finnes nord til Møre og Romsdal i Norge.
| Hagelundfly (Lacanobia oleracea) er en sommerfugl som tilhører familien nattfly (Noctuidae). Den finnes nord til Møre og Romsdal i Norge.
== Utseende ==
Et middelsstort (vingespenn 37 – 41 mm), brunt nattfly. Kroppen og forvingen er brun. Forvingen har en tynn, hvit linje (bølgelinje) langs ytterkanten, denne danner en w midt på. Nyremerket er brungult eller oransje, ringmerket kantet med hvitt, men ellers samme arge som resten av vingen. Bakvingen er grå. Larven er naken, grønn med en grønngul sidestripe og spredte, hvite flekker.
== Levevis ==
Arten forekommer i bebodde områder, også inne i byer, men også på saltenger ved havet. Larvene kan finnes på ulike urter, men helst på melder (Chenopodium spp. og Atriplex spp.). De kan også gå på tomater, der de huler ut fruktene. De voksne sommerfuglene flyr i mai – juli.
== Utbredelse ==
Den er utbredt over hele Europa. I Norge finnes den nord til Møre og Romsdal.
== Referanser ==
== Kilder ==
Aarvik, L., Berggren, K. og Hansen, L.O. (2000) Catalogus Lepidopterorum Norvegiae. Lepidopterologisk Arbeidsgruppe/Norsk Institutt for Skogforskning. ISBN 82-995095-1-3
Nettsiden Svenska Fjärilar, med bildegalleri: [1]
Lacanobia oleracea på UK moths: [2]
== Eksterne lenker ==
(en) hagelundfly i Encyclopedia of Life
(en) hagelundfly i Global Biodiversity Information Facility
(no) hagelundfly hos Artsdatabanken
(sv) hagelundfly hos Dyntaxa
(en) hagelundfly hos Fauna Europaea
(en) hagelundfly hos NCBI
(en) Kategori:Lacanobia oleracea – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
(en) Lacanobia oleracea – galleri av bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons | Hagelundfly (Lacanobia oleracea) er en sommerfugl som tilhører familien nattfly (Noctuidae). Den finnes nord til Møre og Romsdal i Norge. | 2,483 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Busklundfly | 2023-02-04 | Busklundfly | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dyr formelt beskrevet av Johann Siegfried Hufnagel', 'Kategori:Hadeninae', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Sommerfugler formelt beskrevet i 1766', 'Kategori:Taksobokser uten klassifikasjoner'] | Busklundfly (Lacanobia thalassina) er en sommerfugl som tilhører familien nattfly (Noctuidae). Den finnes nord til Sør-Trøndelag i Norge.
| Busklundfly (Lacanobia thalassina) er en sommerfugl som tilhører familien nattfly (Noctuidae). Den finnes nord til Sør-Trøndelag i Norge.
== Utseende ==
Et middelsstort (vingespenn 37 – 42 mm), gråbrunt nattfly. Arten ligner strekt på flere av artene i slekten Apamea, men skiller seg fra disse på at den har hårete fasettøyne. Forvingen er gråbrun og alle de tegningene som er typiske for nattfly er vanligvis godt synlige. Ved roten er det en kort, svart lengdestrek (rotstrek). Rundt midten av vingen er det to tannete, svarte og hvite tverrlinjer (mellomlinjer) som avgrenser vingens midtfelt. De nærmer seg hverandre bakover i vingen. Fremst i midtfeltet er det lysgrå nyre- og ringmerker, lenger bak en kraftig, svart strek (tappmerke) som forbinder de to mellomlinjene. Langs ytterkanten er den en hvit tverrlinje (bølgelinje) som danner en w i midten. Bakvingen er grå.
== Levevis ==
Arten finnes helst på steder med frodig vegetasjon. Larvene kan finnes på en lang rekke ulike planter, inkludert løvtrær som eik, busker og urter, for eksempel tungras. De voksne sommerfuglene flyr om natten i juni – juli.
== Utbredelse ==
Arten er utbredt over hele Europa. I Norge finnes den nord til Sør-Trøndelag.
== Kilder ==
Aarvik, L., Berggren, K. og Hansen, L.O. (2000) Catalogus Lepidopterorum Norvegiae. Lepidopterologisk Arbeidsgruppe/Norsk Institutt for Skogforskning. ISBN 82-995095-1-3
Nettsiden Svenska Fjärilar, med bildegalleri: [1]
Lacanobia thalassina på UK moths: [2]
== Eksterne lenker ==
(en) busklundfly i Encyclopedia of Life
(en) busklundfly i Global Biodiversity Information Facility
(no) busklundfly hos Artsdatabanken
(sv) busklundfly hos Dyntaxa
(en) busklundfly hos Fauna Europaea
(en) busklundfly hos NCBI
(en) Kategori:Lacanobia thalassina – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
(en) Lacanobia thalassina – galleri av bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons | Busklundfly (Lacanobia thalassina) er en sommerfugl som tilhører familien nattfly (Noctuidae). Den finnes nord til Sør-Trøndelag i Norge. | 2,484 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Broket_lundfly | 2023-02-04 | Broket lundfly | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dyr formelt beskrevet av Johann Ignaz Schiffermüller', 'Kategori:Dyr formelt beskrevet av Michael Denis', 'Kategori:Hadeninae', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Sommerfugler formelt beskrevet i 1775', 'Kategori:Taksobokser uten klassifikasjoner'] | Broket lundfly (Lacanobia contigua) er en sommerfugl som tilhører familien nattfly (Noctuidae). Den finnes nord til Nord-Trøndelag i Norge.
| Broket lundfly (Lacanobia contigua) er en sommerfugl som tilhører familien nattfly (Noctuidae). Den finnes nord til Nord-Trøndelag i Norge.
== Utseende ==
Et middelsstort (vingespenn 36 – 41 mm), gråaktig eller brunaktig nattfly. Vingene er nokså kontrastrikt farget, de lysere områdene kan være rødlige eller grønnlige. Forvingen er grå til brun, midtfeltet noe mørkere enn resten. Dette er avgrenset av hvite mellomlinjer som bare er tydelige i den bakre delen. Nyre- og ringmerkene er vanligvis lyse og tydelige, men nyremerket kan gå i ett med resten av vingen. Bak disse er det en kort, tykk svart lengdestrek (tappmerke). Langs ytterkanten går det en lys tverrlinje (bølgelinje) som er forholdsvis bred, men ofte bare tydelig i midten, der den danner en w. Bakvingen er lysgrå.
== Levevis ==
Arten kan påtreffes i mange ulike habitater med frodig vegetasjon. Larvene kan lever både på løvtrær, busker og urter. De voksne sommerfuglene flyr om natten i juni – juli og kommer gjerne til lys.
== Utbredelse ==
Utbredt over hele Europa. I Norge er den funnet nord til Nord-Trøndelag.
== Kilder ==
Aarvik, L., Berggren, K. og Hansen, L.O. (2000) Catalogus Lepidopterorum Norvegiae. Lepidopterologisk Arbeidsgruppe/Norsk Institutt for Skogforskning. ISBN 82-995095-1-3
Nettsiden Svenska Fjärilar, med bildegalleri: [1]
Lacanobia contigua på UK moths: [2]
== Eksterne lenker ==
(en) broket lundfly i Encyclopedia of Life
(en) broket lundfly i Global Biodiversity Information Facility
(no) broket lundfly hos Artsdatabanken
(sv) broket lundfly hos Dyntaxa
(en) broket lundfly hos Fauna Europaea
(en) broket lundfly hos NCBI
(en) Kategori:Lacanobia contigua – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons | Broket lundfly (Lacanobia contigua) er en sommerfugl som tilhører familien nattfly (Noctuidae). Den finnes nord til Nord-Trøndelag i Norge. | 2,485 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Brunt_lundfly | 2023-02-04 | Brunt lundfly | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dyr formelt beskrevet av Johann Ignaz Schiffermüller', 'Kategori:Dyr formelt beskrevet av Michael Denis', 'Kategori:Hadeninae', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Sommerfugler formelt beskrevet i 1775', 'Kategori:Taksobokser uten klassifikasjoner'] | Brunt lundfly (Lacanobia suasa) er en sommerfugl som tilhører familien nattfly (Noctuidae). Den finnes nord til Sør-Trøndelag i Norge.
| Brunt lundfly (Lacanobia suasa) er en sommerfugl som tilhører familien nattfly (Noctuidae). Den finnes nord til Sør-Trøndelag i Norge.
== Utseende ==
Et middelsstort (vingespenn 37 – 42 mm), gråbrunt nattfly. Forvingen har vanligvis alle de vingetegningene som er typiske for nattfly tydelige, men kjennes lett på den trekantede, brunsvarte flekken (tappmerket) bak ringmerket i forvingens midtfelt. Forvingen har en tydelig, brunsvart lengdestrek (rotstrek) ved roten og to tynne, men tydelige mellomlinjer som avgrenser vingenes midtfelt. Disse nærmer seg ikke så mye hverandre mot vingens bakkant som hos mange lignende arter, avstanden mellom dem ved bakkanten er godt over halvparten av avstanden ved framkanten. Fra den indre mellomlinjen går det ut en kraftig, brunsvart, trekantet (tannformet) flekk – tappmerket – som når halvveis til ytre mellomlinje. Nyre- og ringmerkene er lyse, mørkkantede og tydelige. Langs ytterkanten går det en hvit tverrlinje (bølgelinjen) som danner en w i midten. Bavingen er lysgrå.
== Levevis ==
Arten kan påtreffes i mange ulike habitater. Larvene kan leve både på løvtrær, busker og urter, blant andre kjemper (Plantago spp.) og syrer (Rumex spp.). De voksne sommerfuglene flyr om natten i juni – juli og kommer gjerne til lys.
== Utbredelse ==
Brunt lundfly er utbredt i hele Europa. I Norge er den vanlig nord til Sør-Trøndelag.
== Referanser ==
== Kilder ==
Aarvik, L., Berggren, K. og Hansen, L.O. (2000) Catalogus Lepidopterorum Norvegiae. Lepidopterologisk Arbeidsgruppe/Norsk Institutt for Skogforskning. ISBN 82-995095-1-3
Nettsiden Svenska Fjärilar, med bildegalleri: [1]
Lacanobia suasa på UK moths: [2]
== Eksterne lenker ==
(en) vanlig lundfly i Encyclopedia of Life
(en) vanlig lundfly i Global Biodiversity Information Facility
(no) vanlig lundfly hos Artsdatabanken
(sv) vanlig lundfly hos Dyntaxa
(en) vanlig lundfly hos Fauna Europaea
(en) vanlig lundfly hos NCBI
(en) Kategori:Lacanobia suasa – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
(en) Lacanobia suasa – galleri av bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons | Brunt lundfly (Lacanobia suasa) er en sommerfugl som tilhører familien nattfly (Noctuidae). Den finnes nord til Sør-Trøndelag i Norge. | 2,486 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Gulflekkfly | 2023-02-04 | Gulflekkfly | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dyr formelt beskrevet av Carl von Linné', 'Kategori:Hadeninae', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Sommerfugler formelt beskrevet i 1761', 'Kategori:Taksobokser uten klassifikasjoner'] | Gulflekkfly (Hada plebeja) er en sommerfugl som tilhører familien nattfly (Noctuidae). Den finnes over hele Norge bortsett fra mesteparten av Finnmark.
| Gulflekkfly (Hada plebeja) er en sommerfugl som tilhører familien nattfly (Noctuidae). Den finnes over hele Norge bortsett fra mesteparten av Finnmark.
== Utseende ==
Et middelsstort (vingespenn 31 – 36 mm), grålig nattfly med kontrastrikt tegnede vinger. Den kan likne mange andre arter, men kjennes vanligvis greit på den gule flekken ved forvingens rot. Forvingen er mer eller mindre grå, midtfeltet mørkere enn resten. Ved bakkanten nær roten er det en gul flekk. Nyre- og ringmerkene er tydelige, lysgrå, området mellom dem er svart, det er også andre deler av vingens midtfelt. Bølgelinjen (lys tverrlinje langs ytterkanten) er ofte utydelig, det samme gjelder den framre delen av mellomlinjene (som avgrenser vingens midtfelt). Bakvingen er grå.
== Levevis ==
Arten lever i åpne områder, der larvene utvikler seg på lave planter som for eksempel løvetann (Taraxacum spp.) og haukeskjegg (Crepis spp.). De voksne sommerfuglene flyr om natten i mai – juli.
== Utbredelse ==
Gulflekkflyet finnes i hele Europa. Den er utbredt over så godt som hele Norge, men mangler i de nordlige og østlige delene av Finnmark.
== Kilder ==
Aarvik, L., Berggren, K. og Hansen, L.O. (2000) Catalogus Lepidopterorum Norvegiae. Lepidopterologisk Arbeidsgruppe/Norsk Institutt for Skogforskning. ISBN 82-995095-1-3
Nettsiden Svenska Fjärilar, med bildegalleri: [1]
Hada plebeja på UK moths: [2]
== Eksterne lenker ==
(en) gulflekkfly i Encyclopedia of Life
(en) gulflekkfly i Global Biodiversity Information Facility
(no) gulflekkfly hos Artsdatabanken
(sv) gulflekkfly hos Dyntaxa
(en) gulflekkfly hos Fauna Europaea
(en) gulflekkfly hos NCBI
(en) Kategori:Hada plebeja – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
(en) Hada plebeja – galleri av bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons | Gulflekkfly (Hada plebeja) er en sommerfugl som tilhører familien nattfly (Noctuidae). Den finnes over hele Norge bortsett fra mesteparten av Finnmark. | 2,487 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Tofargefly | 2023-02-04 | Tofargefly | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dyr formelt beskrevet av Johann Siegfried Hufnagel', 'Kategori:Hadeninae', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Sommerfugler formelt beskrevet i 1766', 'Kategori:Taksobokser uten klassifikasjoner'] | Tofargefly (Hecatera bicolorata) er en sommerfugl som tilhører familien nattfly (Noctuidae). Den finnes nord til Møre og Romsdal i Norge.
| Tofargefly (Hecatera bicolorata) er en sommerfugl som tilhører familien nattfly (Noctuidae). Den finnes nord til Møre og Romsdal i Norge.
== Utseende ==
Et middelsstort (vingespenn 29 – 32 mm) nattfly med markert tofargede vinger. Forkroppen og forvingens grunnfarge er gråhvit til lysgrå, forvingens midtfelt gråsvart. Mellomlinjene, som avgrenser midtfeltet, er brede, lyse og bølgete. I den fremre delen av midtfeltet er det lysgrå nyre- og ringmerker. I vingens ytre del er det noen mørke flekker, men ikke noen tydelig bølgelinje. Bakvingen er grå mørkere ytterst.
== Levevis ==
Arten forekommer på åpne steder, også på skrotemark og inne i byer. Larvene lever på planter i kurvplantefamilien, særlig sveve (Hieracium), haukeskjegg (Crepis) og dylle (Sonchus). De voksne sommerfuglene flyr i juni–august.
== Utbredelse ==
Arten er utbredt i Europa. I Norge er den funnet spredt nord til Møre og Romsdal.
== Kilder ==
Aarvik, L., Berggren, K. og Hansen, L.O. (2000) Catalogus Lepidopterorum Norvegiae. Lepidopterologisk Arbeidsgruppe/Norsk Institutt for Skogforskning. ISBN 82-995095-1-3
Nettsiden Svenska Fjärilar, med bildegalleri: [1]
Hecatera bicolorata på UK moths: [2]
== Eksterne lenker ==
(en) tofargefly i Encyclopedia of Life
(en) tofargefly i Global Biodiversity Information Facility
(no) tofargefly hos Artsdatabanken
(sv) tofargefly hos Dyntaxa
(en) tofargefly hos Fauna Europaea
(en) tofargefly hos NCBI
(en) Kategori:Hecatera bicolorata – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
(en) Hecatera bicolorata – galleri av bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons | Tofargefly (Hecatera bicolorata) er en sommerfugl som tilhører familien nattfly (Noctuidae). Den finnes nord til Møre og Romsdal i Norge. | 2,488 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Tony_Curtis | 2023-02-04 | Tony Curtis | ['Kategori:Artikler hvor barn hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor far hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor gravlagt hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor mor hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor parti hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor partner(e) hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker for P935 fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 29. september', 'Kategori:Dødsfall i 2010', 'Kategori:Fødsler 3. juni', 'Kategori:Fødsler i 1925', 'Kategori:Hollywood Walk of Fame', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra New York City', 'Kategori:Personer fra USA av ungarsk opphav', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Skuespillere fra USA', 'Kategori:Skuespillerstubber', 'Kategori:Store stubber', 'Kategori:Stubber 2021-09'] | Tony Curtis (født Bernhard Schwartz; født 3. juni 1925 i New York City, død 29. september 2010 i Henderson i Nevada) var en amerikansk skuespiller.
| Tony Curtis (født Bernhard Schwartz; født 3. juni 1925 i New York City, død 29. september 2010 i Henderson i Nevada) var en amerikansk skuespiller.
== Liv og virke ==
=== Bakgrunn ===
Bernard Schwartz, eller Tony Curtis, ble født i en jødisk familie som sønn av Emanuel Schwartz (som senere kalte seg Manuel) og Helen Klein som drev en skredderforretning. Foreldrene kom fra småbyen Mátészalka i Ungarn. Bernard vokste opp i fattigdom, først på Manhattan og senere i et tøft område i Bronx i delstaten New York. Inntil han var seks år gammel talte han bare jiddisch og ungarsk.
Som elleveåring ble han medlem i en beryktet gatebande. Det var på en velgjørenhetsinnretning i kvartalet at han første gangen fikk smak for teater, der han spilte en liten pike i et eventyrstykke om Kong Arthur.
I 1943 meldte Curtis seg til United States Navy og tjenestegjorde på et støtteskip for undervannsbåter. Nærmere krigsslutt ble han alvorlig skadet i en arbeidsulykke. I 1945 – etter å ha fått pleie og krigen var over – fikk han krigsskadeerstatning og gjenopptok sin avbrutte highschool-studier for en kortere tid.
=== Tidlig karriere ===
I ungdomsårene var Curtis med i flere teaterstykker i New York. Han arbeidet også ved Yiddish Theatre i Chicago på tross av at han ikke kunne språket. Han lærte seg manuset fonetisk. Han kalte seg selv B. White i denne perioden.
=== Senere karriere ===
Curtis var mest populær på slutten av 1950-tallet og begynnelsen av 1960-tallet. Han har medvirket i over 100 filmer og i flere TV-serier, og gestaltet både dramatiske og komiske rollefigurer. Fra begynnelsen av 1980-tallet konsentrerte han seg mest om sin store hobby som var å male bilder.
Tony Curtis huskes kanskje mest for sin rolle i filmen Noen har det hett. Han har fått en stjerne på Hollywood Walk of Fame.
Curtis spilte også Danny Wilde i TV-serien The Persuaders (på norsk Gullguttene) sammen med Roger Moore i rollen som Lord Brett Sinclar.
I 1998 grunnla han Emanuel Foundation for Hungarian Culture, en organisasjon som skal vedlikeholde synagoger og jødiske gravplasser i Ungarn. Han tilegnet organisasjonen de 600 000 ungarere som døde i Holocaust.
=== Familieforhold ===
Tony Curtis var gift seks ganger:
Janet Leigh (1951–1962) – 2 barn – Kelly (f. 17. juni 1956) og Jamie Lee (f. 22. november 1958).
Christine Kaufmann (1963–1967) – 2 barn (døtre)
Leslie Allen (1968–1982) – 2 barn
Andrea Savio (1984–1992)
Lisa Deutsch (1993–1994)
Jill Vandenberg Curtis (1998–2010)
== Filmer (utvalg) ==
Den søte duft av suksess (1957)
Vikingene (1958)
Noen har det hett (Some Like It Hot) (1959)
Spartacus (1960)
Når Paris bobler (1964)
The Boston Strangler (1968)
Rosemary's Baby (1968) (stemme)
The Persuaders! (1971–1972) (TV-serien kjent under navnet «Gullguttene» med Roger Moore)
Mission: Monte Carlo (1974)
Greven av Monte Cristo (1975)
Sextette (1978)
Skyt mesteren (1979)
Insignificance (1985)
The Web (1995)
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Offisielt nettsted
(en) Tony Curtis – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Tony Curtis – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Tony Curtis – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Tony Curtis på Internet Movie Database
(sv) Tony Curtis i Svensk Filmdatabas
(da) Tony Curtis på Filmdatabasen
(da) Tony Curtis på Filmdatabasen
(da) Tony Curtis på danskefilm.dk
(da) Tony Curtis på danskfilmogtv.dk
(da) Tony Curtis på Scope
(fr) Tony Curtis på Allociné
(en) Tony Curtis på AllMovie
(en) Tony Curtis hos Turner Classic Movies
Artikkelen har ingen egenskaper for filmpersondatabaser i Wikidata
Biography Arkivert 25. april 2014 hos Wayback Machine. and naval service Arkivert 12. januar 2014 hos Wayback Machine. from the California Center for Military History website
2009 interview with Dodd Vickers for the Magic Newswire
2007 interview by Nick Thomas in Nevada Magazine
John Patterson, Some like it very hot (Interview), The Guardian, 18 April 2008
Alison Jackson, Some tormented Hollywood souls still like their gossip hot, Profile: Tony Curtis, Sunday Times, 20 April 2008
Documentary film, The Jill & Tony Curtis Story
Photographs and literature | lenke | 2,489 |
https://no.wikipedia.org/wiki/M%C3%B8rkt_nellikfly | 2023-02-04 | Mørkt nellikfly | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dyr formelt beskrevet av Johann Siegfried Hufnagel', 'Kategori:Hadeninae', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Sommerfugler formelt beskrevet i 1766', 'Kategori:Taksobokser uten klassifikasjoner'] | Mørkt nellikfly (Hadena bicruris) er en sommerfugl som tilhører familien nattfly (Noctuidae). Den finnes nord til Sør-Trøndelag i Norge.
| Mørkt nellikfly (Hadena bicruris) er en sommerfugl som tilhører familien nattfly (Noctuidae). Den finnes nord til Sør-Trøndelag i Norge.
== Utseende ==
Et middelsstort (vingespenn 33 – 40 mm), gråbrun-spraglete nattfly. Forvingen har tydelige, hvitkantede nyre- og ringmerker og en hvit bølgelinje langs ytterkanten som danner to w-figurer. Bakvingen er gråbrun.
== Levevis ==
Arten har larver som lever på smeller (Silene spp.), særlig rød jonsokblom (Silene dioica) og nelliker. Denfinnes helst på blomsterenger. De voksne sommerfuglene flyr om natten i juni – juli og besøker blomster.
== Utbredelse ==
Arten forekommer nesten bare i Vest-Europa, selv om den er funnet så langt øst som Ukraina. I Norge er den utbredt nord til Sør-Trøndelag.
== Referanser ==
== Kilder ==
Aarvik, L., Berggren, K. og Hansen, L.O. (2000) Catalogus Lepidopterorum Norvegiae. Lepidopterologisk Arbeidsgruppe/Norsk Institutt for Skogforskning. ISBN 82-995095-1-3
Nettsiden Svenska Fjärilar, med bildegalleri: [1]
Hadena bicruris på UK moths: [2]
== Eksterne lenker ==
(en) vanlig nellikfly i Encyclopedia of Life
(en) vanlig nellikfly i Global Biodiversity Information Facility
(no) vanlig nellikfly hos Artsdatabanken
(sv) vanlig nellikfly hos Dyntaxa
(en) vanlig nellikfly hos Fauna Europaea
(en) vanlig nellikfly hos NCBI
(en) Kategori:Hadena bicruris – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
(en) Hadena bicruris – galleri av bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Hadena bicruris – detaljert informasjon på Wikispecies | Mørkt nellikfly (Hadena bicruris) er en sommerfugl som tilhører familien nattfly (Noctuidae). Den finnes nord til Sør-Trøndelag i Norge. | 2,490 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Hvitb%C3%A5ndnellikfly | 2023-02-04 | Hvitbåndnellikfly | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dyr formelt beskrevet av Johann Ignaz Schiffermüller', 'Kategori:Dyr formelt beskrevet av Michael Denis', 'Kategori:Hadeninae', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Sommerfugler formelt beskrevet i 1775'] | Hvitbåndnellikfly (Hadena compta) er en sommerfugl som tilhører familien nattfly (Noctuidae). Den er bare kjent fra Vest-Agder i Norge.
| Hvitbåndnellikfly (Hadena compta) er en sommerfugl som tilhører familien nattfly (Noctuidae). Den er bare kjent fra Vest-Agder i Norge.
== Utseende ==
Et middelsstort (vingespenn 27 – 34 mm), grått- og hvitt-tegnet nattfly. Forkroppen er spraglete i grått og hvitt. Forvingens grunnfarge er grønnlig grå, med skinnende hvite tegninger. Vingens midtfelt, som er temmelig tverrbredt, er hvitt. Nyre- og ringmerkene er mer eller mindre svartkantede, men kan være utydelige om de faller innen det hvite området. Ofe er den indre delen av vingens bakkant også hvit, og vingen har noe hvitt ved roten. Langs ytterkanten går det en smal, ujevn, hvit bølgelinje som kan være brutt opp i flere deler. Bakvingen er mørkgrå.
== Levevis ==
Dette nattflyet flyr på blomsterenger, men forekommer også i hager. Larvene lever på frøene til engsmelle (Silene vulgaris), men også på dyrkede nelliker (særlig busknellik (Dianthus barbatus)). De voksne sommerfuglene flyr om natten i juni – juli.
== Utbredelse ==
Den er utbredt i det meste av Europa, unntatt lengst i nord. I Norge er den bare kjent fra noen lokaliteter i Kristiansand kommune i Agder.
== Referanser ==
== Kilder ==
Aarvik, L., Berggren, K. og Hansen, L.O. (2000) Catalogus Lepidopterorum Norvegiae. Lepidopterologisk Arbeidsgruppe/Norsk Institutt for Skogforskning. ISBN 82-995095-1-3
Nettsiden Svenska Fjärilar, med bildegalleri: [1]
Hadena compta på UK moths: [2]
== Eksterne lenker ==
(en) hvitbåndnellikfly i Encyclopedia of Life
(en) hvitbåndnellikfly i Global Biodiversity Information Facility
(no) hvitbåndnellikfly hos Artsdatabanken
(sv) hvitbåndnellikfly hos Dyntaxa
(en) hvitbåndnellikfly hos Fauna Europaea
(en) hvitbåndnellikfly hos NCBI
(en) Kategori:Hadena compta – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
(en) Hadena compta – galleri av bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Hadena compta – detaljert informasjon på Wikispecies | Artsdatabanken (2021) | 2,491 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Get_Rich_or_Die_Tryin%E2%80%99 | 2023-02-04 | Get Rich or Die Tryin’ | ['Kategori:50 Cent-album', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:Debutalbum fra 2003', 'Kategori:Musikkstubber', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2021-10'] | Get Rich or Die Tryin' er debutalbumet til hiphop-artisten 50 Cent, som ble gitt ut 4. februar 2003.
| Get Rich or Die Tryin' er debutalbumet til hiphop-artisten 50 Cent, som ble gitt ut 4. februar 2003.
== Sporliste ==
«Intro» (0:08)
«What Up Gangsta?» (2:59)
«Patiently Waiting» (4:48)
«Many Men (Wish Death)» (4:16)
«In Da Club» (3:40)
«High All The Time» (4:29)
«Heat» (4:14)
«If I Can't» (3:16)
«Blood Hound» (4:00)
«Back Down» (4:03)
«P.I.M.P» (4:09)
«Like My Style» (3:13)
«Poor Lil Rich» (3:19)
«21 Questions» (3:44)
«Don't Push Me» (4:08)
«Gotta Make It to Heaven» (4:00)
«Wanksta John» (3:39)
«U Not Like Me» (4:15)
«Life's on the Line» (3:38)
«P.I.M.P. (Remix)» (4:48)
== Singler ==
«In da Club» (Utgitt 19. november 2002)
«21 Questions» (Utgitt 29. april 2003)
«P.I.M.P» (Utgitt 12. august 2003)
«If I Can't» (Utgitt 16. september 2003)
== Eksterne lenker ==
(en) Get Rich or Die Tryin' på Discogs
(en) Get Rich or Die Tryin' på MusicBrainz
(en) Get Rich or Die Tryin' på Spotify
(en) Get Rich or Die Tryin' på AllMusic | lenke | 2,492 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Hvitflekknellikfly | 2023-02-04 | Hvitflekknellikfly | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dyr formelt beskrevet av Johann Siegfried Hufnagel', 'Kategori:Hadeninae', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Sommerfugler formelt beskrevet i 1766', 'Kategori:Taksobokser uten klassifikasjoner'] | Hvitflekknellikfly (Hadena confusa) er en sommerfugl som tilhører familien nattfly (Noctuidae). Den finnes over det meste av Norge.
| Hvitflekknellikfly (Hadena confusa) er en sommerfugl som tilhører familien nattfly (Noctuidae). Den finnes over det meste av Norge.
== Utseende ==
Et middelsstort (vingespenn 32 – 36 mm), mørkgrått nattfly med omfattende, hvite flekker. Fargen er ganske variabel. Den ligner mye på hvitbåndnellikfly (Hadena compta), men er jamtover litt større og mørkere. Forkroppen er mønstret i grått, svart og hvitt. Forvingens grunnfarge er mørkgrå, gjerne litt brunlig eller grønnlig. Vingen er hvit ved roten, og mesteparten av bakkanten er hvit. Det er også vingens midtfelt, bortsett fra at en skrå, mørk siksak-stripe krysser det litt bak midten. Midtfeltet har også en mørk, kileformet flekk mellom nyre- og ringmerkene, som ellers er ganske utydelige. Det er også en hvit flekk nær vingespissen, fra denne går det ut en hvit siksak-bølgelinje som ikke når fram til vingens bakkant. Bakvingen er mørkgrå.
== Levevis ==
Arten lever på tørre enger på kalkgrunn og på strender. Larvene lever på frøene av planter i nellikfamilien, særlig engsmelle (Silene vulgaris), strandsmelle (Silene maritima) og tjæreblom (Lychnis spp.). De voksne sommerfuglene flyr om natten i mai – juni og besøker blomster.
== Utbredelse ==
Denne arten er utbredt over hele Europa. I Norge er den den videst utbredte arten i slekten Hadena og er funnet nord til Troms.
== Referanser ==
== Kilder ==
Aarvik, L., Berggren, K. og Hansen, L.O. (2000) Catalogus Lepidopterorum Norvegiae. Lepidopterologisk Arbeidsgruppe/Norsk Institutt for Skogforskning. ISBN 82-995095-1-3
Nettsiden Svenska Fjärilar, med bildegalleri: [1]
Hadena confusa på UK moths: [2]
== Eksterne lenker ==
(en) hvitflekknellikfly i Encyclopedia of Life
(en) hvitflekknellikfly i Global Biodiversity Information Facility
(no) hvitflekknellikfly hos Artsdatabanken
(sv) hvitflekknellikfly hos Dyntaxa
(en) hvitflekknellikfly hos Fauna Europaea
(en) hvitflekknellikfly hos NCBI
(en) Kategori:Hadena confusa – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
(en) Hadena confusa – galleri av bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons | Hvitflekknellikfly (Hadena confusa) er en sommerfugl som tilhører familien nattfly (Noctuidae). Den finnes over det meste av Norge. | 2,493 |
https://no.wikipedia.org/wiki/The_Birthday_Massacre | 2023-02-04 | The Birthday Massacre | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Canadiske musikkgrupper', 'Kategori:Opprydning-statistikk', 'Kategori:Opprydning 2022-12'] | The Birthday Massacre er et synth-rock band fra Toronto, Canada. De ble offisielt dannet i 1999, da under navnet Imagica, et navn fra en roman av Clive Barker.
| The Birthday Massacre er et synth-rock band fra Toronto, Canada. De ble offisielt dannet i 1999, da under navnet Imagica, et navn fra en roman av Clive Barker.
== Historie ==
Bandet oppstod fra London, Ontario under navnet Imagica. De første medlemmene var: Chibi (vokalist), Rainbow (gitar og programmering), Michael Falcore (gitar) og Aslan (bass). Dank spilte live-keyboard og O.E. live-trommer. De ga ut en demo med syv sanger.
I 2001 forlot Dank bandet, og de andre flyttet til Toronto for å begynne med plate-innspilling. Der lagde de enda en demo, denne med fem sanger.
Ikke lenge etterpå byttet de navn til The Birthday Massacre. I juli 2002 ga de ut "Nothing and Nowhere". I 2003 ble Adm med i bandet på live-keyboard og Rhim på trommer. Den 20juli 2004 ga TBM ut "Violet", og på slutten av året ga de ut "Nothing and Nowhere" på nytt. Ikke lenge etterpå forlot Adm dem for å jobbe med sine egne prosjekt.
Høsten 2004 signa de med Repo Records i Tyskland, og ga ut en forlenget versjon av Violet i Europa.
I 2005 signa de med Metropolis Records og ga ut den forlenga versjonen av Violet i USA, Canada, Storbritannia og mesteparten av Sør-Amerika. O-en ble med på live-keyboard og i august startet de med internasjonal turneer til Sveits, Tyskland, Nederland, Ungarn, Tsjekkia og Belgia.
De ga også ut en DVD, "Blue", i august.
Tidlig i 2006 turnerte TBM i Canada, USA og Mexico. Turnéen het "Broken Minds". De spilte også i Europa sommeren 2006.
I juni 2007 begynte TBM å jobbe på et nytt studioalbum med canadiske Dave "Rave" Ogilvie. Aslan forlot også bandet, han ble erstattet av tidligere trommis, O.E..
Demoversjonen av den første singelen, "Kill the Lights", ble lagt ut for streaming på VampireFreaks og MySpace.
11 septemper 2007 slapp de "Walking With Strangers" i Nord-Amerika, i Europa 22 september og i Storbritannia 22 oktober.
I mai 2008 slapp de "Looking Glass" EP'n, singel nr. 2 fra "Walking With Strangers".
17 juni la de ut på turné med Mindless Self Indulgence og Julien-K.
== Medlemmer ==
Chibi – Vocals.
Rainbow – Guitar and Programming
Michael Falcore – Guitar
Rhim – Drums (2003-Present)
Owen – Keyboards (2004-present)
Nate Manor – Bass (2010-Present)Tidligere Medlemmer
O.E. – Drums (2001–2003), Bass (2007–2010)
Dank – Keyboards (2000–2001)
Aslan – Bass (2000–2007)
Adm – Keyboards (2002–2004)
Brett Carruthers
== Diskografi ==
=== Studioalbum ===
Nothing and Nowhere (2002)
Violet (2004)
Walking with Strangers (2007)
Pins And Needles (2010)
Hide and Seek (2012)
Superstition (2014)
=== Singel/EP ===
Looking Glass EP (2008)
Imaginary Monsters EP (2011)
=== Demoer ===
Demo 1 (2000) (som Imagica)
Demo 2 (2001) (som Imagica)
=== DVD/Konsertalbum ===
Blue (2005)
Live Bootleg DVD (2006)
Show and Tell DVD og CD (2009)
=== Andre ===
Chibi synger på «The Knight Murders» av Vanity Beach
The Birthday Massacre-remix av «The Knight Murders» av Vanity Beach på den australske release'n av Nights of the New
EBM Remix av «Video Kid» av The Birthday Massacre på This is Neo-Goth samle-CD.
«Fallen Hero» av Funker Vogt remixed av Rainbow fra TBM
«Straight to Video» av Mindless Self Indulgence «Dramaclub Remix» av Rainbow, O-En og Falcore
Chibi synger på «Never Wanted to Dance: The Birthday Massacre Pansy Mix» av Mindless Self Indulgence
Remix av «Make a Star» fra Make a Star EP av Dope Stars Inc.
== Eksterne lenker ==
(en) Offisielt nettsted
(en) The Birthday Massacre – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) The Birthday Massacre på Apple Music
(en) The Birthday Massacre på Discogs
(en) The Birthday Massacre på MusicBrainz
(en) The Birthday Massacre på SoundCloud
(en) The Birthday Massacre på Spotify
(en) The Birthday Massacre på Songkick
(en) The Birthday Massacre på Last.fm
(en) The Birthday Massacre på Genius — sangtekster
(en) The Birthday Massacre på AllMusic | The Massacre er et musikkalbum av den amerikanske hiphop-artisten 50 Cent og ble sluppet ut 3. mars 2005. | 2,494 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Ringo_Starr | 2023-02-04 | Ringo Starr | ['Kategori:Apple Records-artister', 'Kategori:Artikler hvor barn hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor far hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor medlem hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor mor hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor partner(e) hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sosiale medier-lenker fra Wikidata', 'Kategori:Engelske sangere', 'Kategori:Engelske trommeslagere', 'Kategori:Fødsler 7. juli', 'Kategori:Fødsler i 1940', 'Kategori:Gjesteskuespillere i Simpsons', 'Kategori:Knights Bachelor', 'Kategori:Medlemmer av Rock and Roll Hall of Fame', 'Kategori:Medlemmer av Rock and Roll Hall of Fame (gruppemedlem)', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Order of the British Empire (MBE)', 'Kategori:Personer fra Liverpool', 'Kategori:Ringo Starr', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:The Beatles', 'Kategori:Utmerkede artikler'] | Sir Richard Starkey MBE, (født 7. juli 1940 i Liverpool i England), kjent som Ringo Starr, er en britisk popmusiker, sanger, låtskriver og filmskuespiller. Han er først og fremst kjent som trommeslageren i The Beatles under artistnavnet Ringo Starr fra 1962 til gruppa ble oppløst i 1970.
Han ble utnevnt til medlem av Order of the British Empire i 1965. Han er med i Rock and Roll Hall of Fame både som medlem av The Beatles og på egen hånd. Den 20. mars 2018 ble han adlet til Knight Bachelor for sin innsats for musikken. Han ble dermed gjort til ridder og fikk rett til å føre tiltaleformen sir foran sitt navn. Det var Prins William, hertug av Cambridge, som ga ham ridderslaget i en seremoni på Buckingham Palace.Ringo Starr vokste opp i et tøft miljø og var mye syk. Han oppdaget trommer da han var på sykehus i Wirral og ble svært begeistret for musikkinstrumentet. Han var med i flere band før han ble fast trommeslager for Rory Storm and the Hurricanes og så The Beatles. Etter The Beatles-perioden var Starr tidlig ute med soloalbum, og de første tre årene hadde han en rekke hits. Platesalget ble imidlertid dårligere og dårligere fra omtrent 1975, og i 1983 fikk han ikke gitt ut sitt nyeste album i Storbritannia eller USA. Han hadde også til en viss grad en skuespillerkarriere, og i 1980-årene jobbet han med barneprogrammer, da særlig fortellerstemmen i Lokomotivet Thomas og vennene hans.
Starr slet lenge med alkoholisme, men gikk på avrusning i 1988 og har siden holdt seg edru. I denne tiden har han hatt både solofremføringer og et eget band, Ringo Starr & His All-Starr Band, og selv om soloplatene bare har solgt i beskjedne mengder, har konsertene med All-Starr Band vært store suksesser.
Han giftet seg for første gang i 1965 med Maureen Cox, men hun forlot ham etter gjentatt utroskap fra hans side. I 1981 giftet han seg med skuespilleren Barbara Bach.
| Sir Richard Starkey MBE, (født 7. juli 1940 i Liverpool i England), kjent som Ringo Starr, er en britisk popmusiker, sanger, låtskriver og filmskuespiller. Han er først og fremst kjent som trommeslageren i The Beatles under artistnavnet Ringo Starr fra 1962 til gruppa ble oppløst i 1970.
Han ble utnevnt til medlem av Order of the British Empire i 1965. Han er med i Rock and Roll Hall of Fame både som medlem av The Beatles og på egen hånd. Den 20. mars 2018 ble han adlet til Knight Bachelor for sin innsats for musikken. Han ble dermed gjort til ridder og fikk rett til å føre tiltaleformen sir foran sitt navn. Det var Prins William, hertug av Cambridge, som ga ham ridderslaget i en seremoni på Buckingham Palace.Ringo Starr vokste opp i et tøft miljø og var mye syk. Han oppdaget trommer da han var på sykehus i Wirral og ble svært begeistret for musikkinstrumentet. Han var med i flere band før han ble fast trommeslager for Rory Storm and the Hurricanes og så The Beatles. Etter The Beatles-perioden var Starr tidlig ute med soloalbum, og de første tre årene hadde han en rekke hits. Platesalget ble imidlertid dårligere og dårligere fra omtrent 1975, og i 1983 fikk han ikke gitt ut sitt nyeste album i Storbritannia eller USA. Han hadde også til en viss grad en skuespillerkarriere, og i 1980-årene jobbet han med barneprogrammer, da særlig fortellerstemmen i Lokomotivet Thomas og vennene hans.
Starr slet lenge med alkoholisme, men gikk på avrusning i 1988 og har siden holdt seg edru. I denne tiden har han hatt både solofremføringer og et eget band, Ringo Starr & His All-Starr Band, og selv om soloplatene bare har solgt i beskjedne mengder, har konsertene med All-Starr Band vært store suksesser.
Han giftet seg for første gang i 1965 med Maureen Cox, men hun forlot ham etter gjentatt utroskap fra hans side. I 1981 giftet han seg med skuespilleren Barbara Bach.
== Barndom ==
Starr omtales som Starkey fram til han fikk kunstnernavnet av Rory Storm. I det første avsnittet omtales Ringo som Starkey og faren med samme navn som Starkey den eldre.Richard Starkey ble født en uke etter termin i andre etasje ved Madryn Street 9 i Dingle i Liverpool. Han ble døpt fjorten dager senere i St. Silas-kirken, oppkalt etter sin far, også han Richard Starkey. Faren jobbet som konditor, og brøt dermed en lang linje med folk som jobbet i skipsindustrien. Moren, Elsie Starkey, født Gleave, giftet seg med Richard Starkey den eldre i 1936, også i St. Silas, 22 år gammel. Ekteskapet var ikke ideelt, og faren dro vekk fra familien etter syv års ekteskap, kort etter Starkeys tredje bursdag.
Starkey var enebarn, og mye alene. Han var også mye syk, og ble godt tatt vare på av mormor Annie og morfar Johnny. Annie var sjokkert over at Starkey var venstrehendt, og uttalte at hekser eller djevelen hadde besatt ham. Starkey omtalte henne ofte som «Liverpools Voodoo-dronning». Likevel var kårene trange for Elsie, som jobbet med å vaske trapper og i en grønnsakshandel før hun måtte gi opp Madryn Street og flytte til Admiral Grove 10, der hun sannsynligvis jobbet på en av de nærliggende pubene.Starkeys sykdom ble spesielt alvorlig sommeren 1947. Først ble han diagnostisert med blindtarmbetennelse, men så viste det seg at blindtarmen hadde sprukket og skapt bukhinnebetennelse. Elsie Starkey fikk høre tre ganger at gutten ikke kom til å overleve natten, og det var først tidlig i 1948 at han var ute av koma og bevisst lenge nok til at han kunne begynne veien tilbake til god helse. Denne dramatiske begynnelsen på skolealderen gjorde at Starkey lå langt bak de andre. Han hadde i utgangspunktet aldri vært spesielt glad i skolen, og ettersom han ikke kom tilbake til Admiral Grove 10 før sommeren 1948, valgte han å skulke oftere enn å jobbe for å bli bedre. Det var av barndomsvenninnen Marie Maguire at Starkey i det hele tatt lærte å lese.Mot slutten av 1951 kom Harry Graves inn i livet til Elsie og Richard Starkey. Graves var opprinnelig fra Øst-London, men flyttet til Dingle i 1946 etter et havarert ekteskap. I Harry Graves fikk Richard Starkey en farsfigur, og Starkey har selv sagt at han lærte mildhet fra Graves. Den 17. april 1954, etter at Elsie og Richard Starkey den eldre skilte seg, giftet Harry Graves og Elsie Starkey seg. Starkey ønsket Graves velkommen som stefar, men fikk større utfordringer litt over en måned senere, da han ble syk med lungehinnebetegnelse. Dette utviklet seg til tuberkulose, og han ble sendt til Wirral der luften var friskere. Dette ble spikeren i kisten for Starkeys skolegang, men det startet hans fascinasjon for trommer da en musikklærer tok med slagverkinstrumenter.
== Band før The Beatles ==
Det var i utgangspunktet et tøft miljø i Dingle, men med fremveksten av Teddy Boys ble det hakket verre. Ringo Starr ble med i den lokale gjengen, fordi alternativet var å ikke ha noen som beskyttet seg, og bli banket opp av alle. Han så bruk av kniv og rørgjenstander i voldelige gatekamper, men tok liten del selv, ettersom han var «sykehusgutten». Starkey hadde ingen ønske om videre skolegang, og i 1956 fokuserte han på å få seg jobb. Han hadde to mislykkede forsøk, begge etter at Harry Graves hadde puttet ut følere. Først jobbet han som løpegutt ved British Railways, men mistet jobben da han strøk på den fysiske testen. Deretter jobbet han som barmann på TS «St. Tudno» mellom Liverpool og nord-Wales, men fikk sparken da han møtte opp full på jobb og skjelte ut sjefen. Deretter fikk Ringo en lærlingplass hos H. Hunt & Co, et firma som produserte utstyr til gymsaler og andre sportsarenaer. Til 16-årsdagen fikk han en signetring av moren, og til jul et trommesett av Harry Graves.
Starkey ble god venn med en kollega fra Hunts, Roy Trafford. Begge var glade i rock and roll og country. De to og Starkeys nabo Edward Miles dannet et skiffle-band med Miles (med psevdonymet Eddie Clayton) på gitar og vokal, Starkey på trommer, Roy Trafford på te-kistebass i tillegg til John Dougherty (vaskebrett) og Frank Walsh (gitar). De tok navnet «The Eddie Clayton Skiffle Group». Skiffle passet utmerket godt til Starkey, da musikkstilen krevde lite trening, og Starkey hadde hatt problemer med å øve hjemme på grunn av klager fra naboer. Eddie Clayton Skiffle Group fikk flere oppdrag, særlig på Peel Street Labour, men også på Wilson Hall, The Cavern og ved flere skiffle-konkurranser.I 1959 forlovet Miles seg, og bandet ble oppløst, noe som passet godt med at skiffle på den tiden var på vei ut. Dette betydde at Starr sto uten band, men han bestemte seg for å starte sitt eget. Han fikk med seg Jimmy Roughley på klarinett, Roy Trafford på gitar, Johnny Moony på trompet, en pianist og en på tekiste-bass. Mooney kunne bare spille When the Saints Go Marching In, Roughley kunne bare spille i b-dur, pianisten kunne bare spille i C-dur, og Trafford var «ganske god». Etter et par øvinger ble bandet, som aldri rakk å få et navn, oppløst. Starr var imidlertid så anerkjent at det ledende bandet Darktown ville at han skulle spille med dem.Starkey ble i stedet med i The Raving Texans, som skiftet navn til Rory Storm and the Hurricanes. Andre medlemmer var Al Caldwell (med scenenavnet Rory Storm) (gitar/vokal), Johnny Byrne (gitar/vokal), Paul Murphy (gitar/vokal), Reg Hales (vaskebrett) og Jeff Truman (tekiste-bass). Oppsettet ble etter hvert endret til at Storm ble vokalist, Byrne spilte rytmegitar, Charles O'Brien sologitar, Wally Eymond bass/vokal og Starkey trommer. Endringen viser at de beveget seg i retning mer rock and roll. Dette var med på å gjøre dem til det mest populære og ambisiøse bandet i Liverpool. Rory Storm var en stor entertainer, og det var mye takket være ham at bandet ble så stort som det ble. De ble til og med nevnt i samme åndedrag som Gene Vincent da det skulle arrangeres en konsert i Liverpool. I tillegg til at bandet skiftet navn, tok flere av medlemmene også nye kallenavn. Byrne ble Johnny Guitar, Eymond ble Lu Walters, O'Brien ble Ty Brian og Starkey ble Ringo Starr.Starr fikk et problem da det gikk så bra. Bandet ble tilbudt 25 pund hver for å spille på feriekolonien Butlin's, men om han takket ja til det, måtte han også slutte som lærling før han var ferdig med læretiden. En trygg jobb hjemme ble dermed veid opp mot et liv som musiker. Caldwell overtalte Starr til å velge det sistnevnte. Rory Storm and the Hurricanes var førstevalget til Allan Williams da han skulle finne nye band i Hamburg etter at Derek and the Seniors hadde hatt stor suksess, men de kom først i oktober ettersom de hadde takket ja til Butlin's. Da hadde allerede The Beatles takket ja - ettersom også Gerry & The Pacemakers takket nei - og de to bandene spilte mye på rundgang, nitti minutter på, nitti minutter av. Fra tid til annen spilte Ringo Starr med The Beatles når Pete Best ikke kunne stille.
Det gikk imidlertid ikke bare på skinner, og i 1961 var Starr arbeidsledig og vurderte å flytte til USA. I 1962 fikk han en god avtale der han kunne spille i bandet til Tony Sheridan, et av de største navnene i Hamburg, for 30 pund og en leilighet inkludert. Starr var med i en periode, men fikk hjemlengsel, og ble med på en ny sesong hos Butlin's da sommeren kom. Samtidig var George Martin misfornøyd med trommingen til Best i The Beatles. Etter at de bestemte seg for å droppe Best, ble Ringo Starr kontaktet. Først var det George Harrison som oppsøkte Ringo hjemme hos Elsie Starkey, og så tok John Lennon kontakt per telefon. Den 16. august 1962 ble Starr med i The Beatles på betingelse av at han klippet håret som dem.
== The Beatles ==
Starr var den eldste i bandet. Han hadde vokst opp i et tøft miljø, og i motsetning til de andre hadde han også vært med i en Teddy Boys-gjeng. Han hadde markert seg som medlem i en rekke band, og var anerkjent. Han hadde derfor vunnet respekt hos de andre medlemmene i The Beatles lenge før han selv ble med. I tillegg matchet han deres humor og personlighet klart bedre enn Pete Best.Starr hadde opplevd at fans i Liverpool dårlig taklet at han erstattet Pete Best. På den første konserten etter byttet, den 18. august 1962, hadde Harrison fått et blått øye av fans av Pete Best, og flere i publikum ropte «Pete forever, Ringo never». Enda halve fanskaren protesterte i den første konserten med Ringo, forløp den neste konserten fire dager senere uten publikumsprotester.
=== Fra nervøsitet til trygghet (1962–1964) ===
Den 4. september dro bandet for å ta opp to sanger. Den første var en coverlåt med tittelen How Do You Do It? som ingen av bandmedlemmene ville spille, og som etter hvert ble gitt videre til Gerry & The Pacemakers. Den andre var Love Me Do. De hadde tatt den opp tidligere, da med Best på trommer, den 6. juni. Martin hadde da gitt råd til bandet om hvordan de skulle forbedre sangen, og hadde anbefalt å bruke en annen trommeslager enn Best til å ta opp singlen. Martin hadde ikke anbefalt dem å bytte ut Best med Starr, men bare å bruke en studiomusiker under opptaket.Etter opptaket den 4. september var Martin ikke fornøyd med trommingen til Starr heller. Ifølge McCartney var Martin skuffet over at Starrs stortromme ikke hektet seg på basslinjen, noe som var vanlig i opptak på den tiden. Det ble avtalt å prøve et nytt opptak den 11. september. Da Starr kom på den nye innspillingen av «Love Me Do», tok ikke Martin sjansen på at Starr holdt nivået, og leide inn den skotske studiomusikeren Andy White, og Starr ble degradert til tamburin. Dette gjorde Starr svært skuffet. Starr var imidlertid ikke den eneste som ikke leverte på opptaket, og selv uten ham tok det 15 forsøk på å finne en versjon som var bra nok til at Martin likte den – flere forsøk enn noen andre sanger på debutalbumet bortsett fra tittelsangen (18 forsøk).
Usikkerheten rundt konsertene kombinert med at White hadde blitt hentet opp, gjorde at Starr var bekymret for at han selv hadde en kort karriere i bandet. Imidlertid var Starr eneste trommeslager da The Beatles' neste single, «Please Please Me» ble spilt inn den 26. november med Starr på trommer, og White hadde ikke blitt hentet inn mer enn den ene dagen. «Please Please Me» var også en større hit enn forløperen.
På debutalbumet fikk Starr synge en cover av The Shirelles' «Boys», en sang både Starr og The Beatles med Best hadde fremført flere ganger tidligere. Dette startet en trend der Ringo Starr sang en sang på samtlige album, A Hard Day's Night og Let It Be unntatt, og på sangen «Matchbox», en annen Perkins-sang, og også en som The Beatles hadde overlatt til sin trommeslager Pete Best i Hamburg.
Starr var imidlertid også populær blant fansen, noe Maureen Cox fikk oppleve i form av drapstrusler og angrep fra andre jenter. Hans økte popularitet på begge sider av Atlanterhavet fikk blant annet som resultat at trommeprodusenten Ludwig doblet salget av trommer etter at The Beatles dukket opp på Ed Sullivan Show.
Under de tallrike pressekonferansene, som gruppa måtte gjennom da Beatlemania brøt løs, utmerket Ringo seg med humoristiske uttalelser. Starrs humor var både direkte og ufrivillig, og hans mange snublende munnhell er blitt verdenskjente. Hans klønete uttrykk, kalt «ringoismer» inkluderer «A Hard Day's Night» og «Tomorrow Never Knows». I filmen A Hard Day's Night fikk Ringo rollen som en lakonisk og klovnete utgave av seg selv. Alle medlemmene fikk sin egen del, men McCartneys ble sløyfet. Ringo skulle egentlig ha en lengre dialog med en gutt, men han møtte opp omtrent rett fra en nattklubb og var i så kraftig bakrus at han ikke kunne si mange replikker. I stedet filmet de ham mens han gjorde forskjellige ting. Denne scenen, kalt «lonely guy»-delen av Ringo, ga ham gode kritikker. Ringo Starr fikk også gode kritikker for sin innsats i flimen Help!.I juni 1964 ble Starr igjen syk, kortvarig denne gangen, med halsbetennelse, og måtte fjerne mandlene. The Beatles var på vei ut på en turné, og brukte Jimmie Nicol som erstatter. Så fort Starr var frisk, var han tilbake i bandet igjen. Harrison var usikker på om de kunne dra på turné uten Starr, da det ikke var The Beatles uten ham.
=== Turnéslutt og etablert liv (1965–1967) ===
Starr hadde klare bånd til sin arbeiderklasseoppdragelse, og lurte ofte på hva han skulle med alle de tingene han hadde fått som følge av suksessen. Da Starr fikk sin MBE, ble han spurt av dronningen om det var han som hadde startet bandet, og han svarte at «Han kom sist, han var den lille karen», muligens i overført betydning. Også Cox nevnte i et intervju at hun alltid opplevde at Starr hadde et stort mindreverdighetskompleks.Etter et svært hektisk turnéliv, og særlig kontroversene rundt Lennons uttalelser om at The Beatles var større enn Jesus, ble bandet, Starr inkludert, lei av å turnere. På det daværende tidspunktet var tre av de fire beatlene gift, etter at Harrison giftet seg med Pattie Boyd i 1966.For de tre begynte et mer etablert liv. Starr og Cox flyttet til Surrey, og han hadde tatt kontakt med den lokale golfbanen og blitt med Lennon på den lokale puben.Starr kommenterte svært sjelden musikkinnspillingen, men da han først hadde noe å si, ble han ofte hørt. Han hadde beskjeden interesse for studio-teknikk, og var derfor mye passiv i opptakene til Sgt. Pepper's Lonely Hearts Club Band. Starr sa selv at han hadde så mye fritid at han lærte seg å spille sjakk. Samtidig var det i denne perioden (1965-1967) at han virkelig bidro kunstnerisk til bandet med trommespill på «Ticket to Ride», «Rain», «Tomorrow Never Knows» og «A Day in the Life». Starrs evne til å spille i mange tempo og i mange forskjellige sjangre kom godt med i denne perioden.
=== Bandets sammenbrudd (1968–1970) ===
Starr var med på gruppens engasjement i meditasjon, og ble motvillig med til Rishikesh i India. Imidlertid hadde han mageproblemer etter en oppvekst med mye sykdom, og tålte ikke maten i India. Han og Maureen Cox dro hjem først av alle, og oppsummerte at det minte ham om Butlins feriekolonier.Langt verre var det da sangene fra oppholdet i Rishikesh skulle spilles inn til The Beatles-albumet. Etter mye intern kniving og krangling bestemte Starr seg for to ting: Han følte at han ikke spilte bra nok, og at de tre hadde et samhold han ikke var del av. Som resultat av dette dro han vekk 22. august 1968. Han opplevde at han senere forsto at alle de andre hadde følelsen av at de tre andre hadde en kjemi de selv ikke var med på. De andre tre sendte rosende telegrammer til ham og ba ham komme tilbake, og da han først kom, hadde Harrison dekket stolen hans med blomster. Perioden borte hadde Starr brukt til å ta seg en ferie på yachten til Peter Sellers, og det var der han skrev «Octopus's Garden». Det ble imidlertid «Don't Pass Me By» som ble hans første egenkomponerte låt til å bli gitt ut, og den ble skrevet i 1964.Det ble imidlertid klart at økonomiske problemer med Apple Corps og interne krangler hadde kostet. I et intervju med BBCs radioreporter David Wigg den 21. januar 1969 fikkStarr et spørsmål om de er like nærme hverandre som tidligere. Han svarte:
«Ja, du vet, det er det berømte ordtaket at den man elsker tukter man. Og vi er veldig glade i hverandre, og vi vet det alle. Men vi fortsetter å såre hverandre av og til. Du vet... når vi bare misforstår hverandre og går vekk, og så bygger det seg opp til noe større enn det noen gang var. Så må vi gå i dybden og få det unnagjort, vet du. Ordne opp. Og derfor er vi fortsatt veldig nære.»Apples dårlige økonomi og den påfølgende sparkingen av venner gikk innover Ringo, men samtidig så han behovet for å sparke folk som han mente ikke gjorde jobben - eller nødvendigheten av å få Peter Brown til å sparke dem, som han forklarte til TV-programmet Late Night Line-Up med forklaringen at de alle var feiginger som ikke likte å sparke noen.
== Solokarriere ==
Jeg er flink. Jeg har god timing og god rytmeforståelse. Jeg prøver å holde alt stødig og samlet fremfor å bli for ivrig – sangen kan jo lett ende opp dobbelt så rask som når den startet dersom en blir for ivrig.
Lennon hadde kommentert at han forlot bandet i november 1969, men lovte å holde det skjult til etter at Klein hadde ordnet avtaler med Capitol Records. McCartney trakk seg tilbake til Skottland som følge av dette. Han planla sitt solo-album McCartney, og gikk med på å slippe det etter Let It Be. Imidlertid fikk han høre Phil Spectors overdrevne bruk av strykere, messingblåsere og kor på sangene, og ble rasende. Ettersom Klein nektet å forandre på noe og Spector ikke var å få tak i, bestemte McCartney seg for å slippe albumet den 10. april, noe som ville kollidere med Let It Be. Starr oppsøkte McCartney for å forhandle, men McCartney var i et ekstremt dårlig humør og kastet ut Starr. Starr ble sjokkert, men gikk deretter til de andre og anbefalte at de skulle la McCartney få det som han ville.
=== To album på ett år (1970) ===
McCartney var ikke det eneste soloalbumet som ville kollidere med Let It Be. Enda Lennon hadde gitt ut soloalbum med Yoko Ono og Harrison hadde gitt ut filmmusikk på egen hånd, var det Starr som ga ut det første soloalbumet i tradisjonell forstand med Sentimental Journey, et album med svisker fra før rocketiden der han hadde fått hjelp fra George Martin og Paul McCartney blant flere. Albumet ble sluppet 27. mars 1970, og hadde kommentarer som handlet om at han lurte på hva han skulle gjøre nå som alt var over - altså slapp han nyheten om at The Beatles var over før McCartney gjorde det 20 dager senere.
Sentimental Journey solgte godt nok til å igangsette Starrs karrière på egen hånd, selv om det ikke var i nærheten av salgstallene til McCartney eller All Things Must Pass. Starr fulgte opp samme år med country-LP-en Beaucoups of Blues. Den ble spilt inn i Nashville med hjelp av blant andre The Jordanaires, Elvis Presleys gamle backinggruppe. Sangene der var skrevet spesielt for Ringo Starr, og han plukket ut de han likte best.
=== Kommersielle takter (1971–1974) ===
Mange fans var ute etter mer kommersielle låter, og de ble ikke skuffet. I 1971 kom hitsingelen «It Don't Come Easy» ut. Sangen var en glam rock-låt laget i samarbeid med George Harrison, som likevel igjen lot Starr få all æren for komposisjonen. Dette ble Starrs første hit etter oppløsningen, og passet godt inn i den kommende soft rock-stilen i 1970-årene. Sangen var opprinnelig skrevet tidlig i 1970, men ble utsatt av de to LP-ene og gitt ut først året etter. Starr fikk hjelp av både Harrison, Klaus Voormann på bass, Ron Cattermole på saksofon og Badfinger som korere. Singlen kom på femteplass i Storbritannia og fjerdeplass i USA.B-siden på albumet, «Early 1970», er Ringo Starrs oppsummering av situasjonen mellom The Beatles' medlemmer. Han håper på å spille med McCartney, vet at han kommer til å spille med Lennon og spiller allerede med Harrison - noe som stemmer bra ettersom Harrison spiller piano og gitar på denne sangen. Samme år deltok Starr også på Bangladesh-konserten, som ble arrangert i New York på initiativ av George Harrison.
Året etter ble en ny suksess, også den en munter glam rock-låt. «Back Off Boogaloo» endte opp på niendeplass i USA, men tok en andreplass i Storbritannia, og så denne med hjelp fra Harrison. Dermed hadde Starr hatt to hits på kort tid etter de to første, langt mindre kommersielle, albumene.
Det neste albumet var også langt mer kommersielt tilgjengelig enn de to første. På albumet Ringo hadde han hjelp av samtlige eks-medlemmer av The Beatles:
George Harrison på «I'm the Greatest», «Photograph» (som han skrev sammen med Starr), «Sunshine Life for Me (Sail Away Raymond)» (som han skrev), «You and Me (Babe)» (som han skrev sammen med Mal Evans)
John Lennon på «I'm the Greatest» (som han skrev)
Paul McCartney på «You're Sixteen» og «Six O'Clock» (som han skrev)I tillegg fikk Starr hjelp av Billy Preston, Klaus Voormann, Marc Bolan, medlemmer av The Band, Harry Nilsson og Martha Reeves blant andre. Voormann spilte som eneste i tillegg til Starr både med Harrison, Lennon og McCartney. Albumet ble sluppet i USA 2. november og i Storbritannia den 23. november. Det nådde andreplass i USA, slått av Elton John «Goodbye Yellow Brick Road», topp 10 i Storbritannia og førsteplass i Canada, Spania og Sverige. Låtene «Photograph» og «You're Sixteen» toppet singlelistene i USA, mens "Oh My My" nådde femteplass.
I 1974 kom Starr med sitt fjerde studioalbum, Goodnight Vienna, og han fikk hjelp av mange av de andre som deltok på det forrige albumet. Imidlertid var McCartney og Harrison opptatt med egne prosjekter, og bare Lennon hjalp ham. Lennon Skrev tittelsangen og spilte på All by Myself og Only You (And You Alone). Til gjengjeld fikk han også hjelp av Elton John. Albumet ble ikke en like stor suksess som Ringo, men det solgte godt. De to covrene «Only You (And You Alone)» (originalt av The Platters) og «No No Song» nådde høyt opp på de amerikanske hitlistene, men han hadde begrenset suksess i hjemlandet.
=== Sviktende karriere og alkoholproblemer (1975–1978) ===
På tross av at han hadde suksess som artist, innrømmet Starr i 2015 at årene etter The Beatles var veldig tøffe, og det tok ham nesten tjue år å komme seg over dem. Starr begynte med tung drikking, og etter hvert narkotika, i midten av 1970-årene, og han uttalte til Daily Express i 2010 at man kunne høre at kvaliteten på platene gikk ned ettersom misbruket tiltok. Ringo Starr var med i drikkeklubben The Hollywood Vampires med Nilsson, Lennon, Alice Cooper og Keith Moon.I 1975 ble Ringo Starr skilt fra sin kone (se Privatliv), og det ble ikke gitt ut et album det året bortsett fra samlealbumet Blast From Your Past, som endte på 30.-plass i USA. Dette ble hans siste album på Apple, og EMI ga ham ikke fornyet kontrakt. Året etter fulgte Ringo opp med albumet Ringo's Rotogravure, der han igjen fikk hjelp, stort sett i form av skrevne låter, fra sine tre tidligere bandmedlemmer. Albumet ble imidlertid ingen suksess. Singlene "A Dose of Rock'nRoll" og "Hey Baby" nådde henholdsvis en 26 og 74 plass på de amerikanse listene. Det gikk enda dårligere da Ringo brøt med formelen med å hente inn hjelp fra tidligere bandmedlemmer i 1977 og prøvde seg på et disco-album med Ringo the 4th i 1977. Deretter ga han ut Bad Boy, men heller ikke dette ble en suksess. Starr, som holdt skuespillertradisjonen noenlunde ved like, spilte i et 48 minutter langt komishow kalt Ringo, men ofte som «Ognir Rrats» etter en av hovedpersonene, altså Ringo Starr baklengs.Rett før Bad Boy kom barneplaten Scouse the Mouse, der Starr har stemmen til hovedpersonen, en mus fra Liverpool, og han synger åtte av de femten låtene på platen.
=== Ti tunge år (1979–1988) ===
I 1979 måtte Starr legges inn på sykehus med livstruende tarmsmerter, og fikk operert bort deler av tarmen. Senere på året brant hans hus i Los Angeles opp, og han mistet mye av sine Beatles-memorabilia i brannen.Året etter startet han med å filme den ubetydelige filmen Caveman, men viktigere enn selve filmen var at han møtte Barbara Bach. Det nye forholdet kom mens han jobbet med sitt nye album, som skulle hete Can’t Fight Lightning. Her fikk igjen Ringo Starr hjelp fra sine tre ekskollegaer fra The Beatles. McCartney skrev to låter og Harrison én. Lennon ga ham sangene «Nobody Told Me» og "Life Begins at Fourty". Da John Lennon ble skutt 8. desember mistet Starr midlertidig interessen for albumet, og Lennons sanger ble ekskludert av respekt. Columbia Records var lite begeistret for albumet, så Starr kom seg ut av det og jobbet i stedet med Neil Bogart i Boardwalk Records, et datterselskap av RCA. Bogart var begeistret for albumet, og hjalp til med å få den gitt ut under navnet Stop and Smell the Roses. Det oppnådde en 93.-plass på hitlistene i USA, og singelen «Wrack My Brain», skrevet av Harrison, kom på 37.-plass. Det var et skritt i riktig retning etter Bad Boy, men et lite et.
Starr hadde nok en gang mislyktes i å slå gjennom siden Goodnight Vienna, men han jobbet med ett forsøk til. Sammen med Joe Walsh fra The Eagles, skrev han sanger til et nytt album, med den spøkefulle tittelen Old Wave, et spill på musikkstilen new wave. Til tross for at Walsh, Gary Brooker, John Entwhistle og Eric Clapton var på albumet og det inkluderte en jam med dem, ble ikke albumet sluppet verken i USA eller i Storbritannia, men i Canada, Tyskland, Brasil, Mexico, Australia New Zealand og Japan.Starr hadde dermed mislyktes igjen med solo-karrièren, og film-karrièren så heller ikke særlig lysende ut. Han fikk større alkoholproblemer, og ble vanskelig for pressen å handskes med. Starr og Bach var uadskillelige, og sluttet å gjøre filmoppdrag med mindre begge kunne være med, som i McCartneys Give My Regards to Broad Street. I tillegg til dette tok Starr på seg å være den opprinnelige fortellerstemmen i Lokomotivet Thomas og vennene hans (1984-1986). I 1988 stilte han og George Harrison opp for å bli inkludert i Rock and Roll Hall of Fame.
Likevel var alkoholproblemene alltid til stede. Han var så full at han i 1987 måtte gå rettens vei for å forhindre at innspillinger han hadde gjort klart beruset ikke ble gitt ut. I 1988 forsto han og Bach at situasjonen var så alvorlig at de måtte legges inn for avrusning. Den 11. oktober 1988 ble de med på et treukers avrusningsprogram i Tucson, Arizona.
=== All-Starr Band, gode kritikker og svake salgstall (1989–1999) ===
Starr hadde lenge hatt en idé om å samle sammen venner fra rockebransjen til en supergruppe, men det var først etter avrusningen at det i det hele tatt lot seg gjøre. I samarbeid med David Fishof fikk han 1989 gjennomført dette. Bandet inkluderte Joe Walsh, Rick Danko og Levon Helm fra The Band, Clarence Clemons og Nils Lofgren fra The E Street Band, Billy Preston og Jim Keltner og fikk navnet Ringo Starr & His All-Starr Band. Konseptet med The All-Starr Band var at alle skulle fremføre sine sanger da de spilte sammen. Starr byttet også ut medlemmer fra tid til annen. Tidligere bandmedlemmer inkluderer Todd Rundgren, Roger Hodgson fra Supertramp, John Entwistle fra The Who, Gary Brooker fra Procol Harum, Peter Frampton, Greg Lake fra Emerson, Lake and Palmer og Jack Bruce fra Cream. Også Bruce Springsteen gjorde en spontan gjesteopptreden.Turneringene ble en suksess, og tok vekk presset. Den første platen Starr ga ut etter rehabiliteringen var med nettopp The All-Starr Band. Han fortsatte å gi ut album på egen hånd også, og det første nye soloalbumet siden 1983 var Time Takes Time (1992), et album som flørtet med 60-talls pop og som fikk gode kritikker..I 1995 ble Ringo opptatt med «Anthology»-prosjektet. Han deltok både på «Real Love» og «Free as a Bird», og på den sistnevnte ble han nevnt som medkomponist. Etter prosjektet sa Ringo at «Å spille inn de nye sangene virket ikke kunstig i det hele tatt, det var veldig naturlig og mye moro, men også emosjonelt til tider. Men det var slutten på en æra. Det er ikke noe mer vi kan gjøre som The Beatles». Harrison svarte lakonisk at han håpet at noen kom til å gjøre det samme når han døde, å ta vare på alle de elendige innspillingene og gjøre dem til hits.Ringo hadde i lang tid hjulpet sine tidligere bandmedlemmer, og i 1997 hjalp han til på albumet Flaming Pie av McCartney. Året etter ga han ut albumet Vertical Man. Igjen samarbeidet han med Harrison og McCartney, men også med Alanis Morisette og Scott Weiland (Stone Temple Pilots). Albumet fikk gode kritikker, men solgte bare brukbart. Det ble en 61.-plass på hitlistene som best. Samme år spilte Starr, med venner inn Ringos VH1 Storytellers, den 23. Storytellers i rekken. Tiåret ble avsluttet med I Wanna Be Santa Claus, en juleplate som fikk god omtale, men som bare ble utgitt i USA, og med liten støtte fra plateselskapet, nå Mercury Records.
=== Konserter og album (2000–) ===
Harrison hadde vært kreftsyk en stund, og det var ingen overraskelse da han gikk bort den 29. november 2001. Igjen markerte dette en periode med uvirksomhet for Starr. På årsdagen ett år senere deltok han sammen med Paul og andre musikervenner i «Concert for George» i Royal Albert Hall i London arrangert av Eric Clapton. Konserten ble i sin helhet utgitt både på DVD og CD i 2003. I 2003 var Ringo plateaktuell med «Ringo Rama», en plate gitt ut på Koch Records, og med mer rock enn forgjengeren. Igjen fikk plata gode omtaler, men salget var dårlig. Allmusic.com foreslo at Starr med suksessen til All-Starr Band hadde sluttet å sikte høyt og heller gi ut de albumene han selv ønsket. Sangen «Never Without You» var dedisert til og handlet om Harrsion.Ringo Rama var omkranset av tre utgivelser med All-Starr Band, en før og to etter. Det neste soloalbumet til Starr var Choose Love, som hadde færre gjesteopptredener fra stjerner og ifølge kritikerne ga det følelsen av at Starr og hans faste musikere var mer avslappede (Allmusic.com), enn vennlig avsporing (John Metzger, Music Box) og med sjarme, karisma, oppriktig fremføring og gjennomført budskap (Star News). Heller ikke Choose Love solgte særlig godt.
I 2005 ble det bestemt at Starrs barndomshjem de første tre årene i Madryn Street skulle rives, noe Starr uttalte at han var skuffet, men ikke overrasket, over. Etter protester fra fans og andre ble det avgjort i 2012 at huset fikk stå.Starrs neste studioalbum kom i 2008, også dette nostalgisk, men for hjembyen Liverpool. Albumet, med navnet Liverpool 8, var produsert av Dave Stewart og ble gitt ut på Capitol Records. Det solgte i over 31 000 eksemplarer, i seg selv beskjedent, men et skritt i riktig retning. Han fulgte opp med Y Not, som solgte i omtrent like stort opplag, i 2010. Her fikk han god hjelp fra Paul McCartney som deltok med gjestevokal på "Walk with Me" og spilte bass på "Peace Dream" I 2012 ga Starr ut Ringo 2012, denne mer på egen hånd. Albumet inkluderer mye nostalgi for Liverpool og gamle dager, men også noe nytt.Etter initiativ fra McCartney ble Ringo Starr som den siste beatle inkludert i Rock and Roll Hall of Fame. For det meste fortsetter Starr å spille med All-Starr Band og å gi ut album, med Postcards from Paradise (2015) som foreløpig siste album i anledning inkluderingen i Rock and Roll Hall of Fame.
== Ringo som trommeslager ==
Siden Ringo er venstrehendt, men lært opp i høyrehendt tromming, fikk han en unik lyd som passet godt i The Beatles. Han brukte også Tom-tom-tromme oftere enn skarptromme, og venstrehendt-måten han spilte på gjorde at han gikk motsatt retning da han gikk gjennom trommene enn den tradisjonelle. Starr var også flink til å variere mellom forskjellige trommestiler, noe som kom godt med senere. Starr holdt også trommestikkene annerledes enn tidligere trommeslagere, da han som venstrehendt holdt begge stikkene likt, og ikke venstre trommestikke mer som spisepinner.I The Beatles var Starr i liten grad dominerende som trommespiller. Han hadde ingen soloer med unntak av «The End», den aller siste sangen de spilte inn, men han fokuserte i stedet på å være den trygge perkusjonisten som alltid var i tempo og som greide å omstille seg til de mange nye kravene til bandene. Geoff Emerick har kommentert at kroppsfasongen til Starr kan ha spilt en rolle, ettersom han var liten og dermed ikke alltid hadde styrken til å slå så hardt på trommene som ble forventet etter hvert. Likevel har Starrs tromming påvirket en rekke musikere. Journalist Robyn Flans skrev i «Percussive Arts Society» at han ikke kan holde telling på alle de trommeslagerne som har fortalt han at Ringo startet deres lidenskap for trommer etter at de ble introdusert til The Beatles' musikk. Trommeslager for Journey Steve Smith sa om Starr at:
«Før Ringo ble slagverksstjernene målt i deres evner på soloer og deres virtuositet. Ringos popularitet skapte et paradigmeskifte i hvordan publikum så på trommeslagere. Vi så på trommeslagerne som en likestilt del i komposisjon. En av Ringos store kvaliteter er at han skapte unike, stylistiske trommedeler for sangene til The Beatles. Hans deler er så knyttet til sangen at du kan høre på en del av Ringos tromming uten resten av musikken og fortsatt kjenne igjen sangen».Samtlige andre medlemmer av bandet verdsatte Starrs tromming høyt også etter at bandet ble oppløst. Da McCartney introduserte Starr til Rockens æresgalleri, sa han at i andre band ser de på trommeslageren for å finne ut om han øker eller senker tempoet, mens man trengte ikke å se når det gjaldt Ringo. Harrison kommenterte at «Ringo har den beste backbeat jeg noen sinne har hørt, og han kan holde på 24 timer i strekk.».Det verserte et rykte om at John Lennon som svar på spørsmålet om Ringo var den beste trommeslageren i verden svarte at Ringo ikke engang var den beste trommeslageren i The Beatles. Dette er nok et feilsitat, og kan stamme fra komikeren Jasper Carrott i 1983, nesten tre år etter at Lennon ble skutt. Carrott igjen kan ha hentet inspirasjon fra en vits fra BBCs Radio Active, et komiprogram som fortalte vitsen i 1981. Tvert imot sa John Lennon at «Ringo er en forbanna god trommeslager. Han er ikke teknisk god, men jeg synes at Ringos tromming er undervurdert på samme måte som Pauls basspill er undervurdert.(...)Jeg tror Paul og Ringo er på høyde med hvilke som helst av rockemusikerne.»Andre kommentarer om Starr er langt mer positive. Phil Collins sa om Starrs trommeinnsats på sangen «A Day in the Life» at «Ringo er grovt undervurdert. Trommingen på sangen «A Day in the Life» er veldig komplisert. Du kan ta en dyktig trommeslager i dag og si «Jeg vil ha det sånn». Han ville ikke visst hva han skulle gjøre.» En rekke artister beskrev hans unike evne til å tilpasse seg sangene raskt i anledning Starrs inkludering i Rockens æresgalleri.
== Andre aktiviteter ==
Starr har også vært involvert i andre prosjekter, både innen film (skuespiller, regissør og produsent) og møbeldesign.
=== Film ===
Starr fikk god tilbakemelding på sitt skuespiller-talent i både A Hard Day's Night og Help!. Verken han eller de andre fikk store tilbakemeldingen på Magical Mystery Tour, men Starr sa selv at han ikke så på det som «sin» film.I 1968 debuterte han som skuespiller utenom The Beatles med komedien Candy i 1968, der han spilte en liten birolle. Han fulgte opp med den mørke komedien The Magic Christian i 1969, med en bærende rolle som hovedpersonens adoptivsønn. Hans neste filmoppdrag var som en dverg som var Frank Zappas alter ego i 200 Motels i 1971. I cowboyfilmen Blindman samme år spilte han rollefiguren «Candy», en brutal, men litt enkel skurk. Det nærmeste man kan kalle en suksess, That'll Be the Day fra 1973, spilte han en utgave av seg selv, en teddy boy i 1950-årenes Storbritannia. Etterpå var han med i Son of Dracula i 1974, Lisztomania (1975), Sextette i 1978 og Caveman (1981). I 1980-årene gikk han tilbake til biroller, som seg selv i Give My Regards to Broad Street og oppdrag som forloren skilpadde i Alice in Wonderland.I tillegg til skuespiller, har Starr også jobbet som regissør og produsent. Han var regissør for filmen Born to Boogie (1972), en dokumentar om en konsert med Marc Bolan og T.Rex. Enda han sa at han likte å være regissør, har han ikke gjentatt det på andre prosjekter enn promo-videoer. Han var også produsent på Son of Dracula, noe han sterkt mislikte.
=== Møbler ===
I 1969 ble Starr med på å stifte et selskap med Robin Cruikshank, Ringo or Robin International, forkortet ROR. Logoen besto av to R-er og en O med en stjerne i midten. Stilen var i hovedsak art deco, og ROR International lagde ofte materialer i glass og metall, men også i tre. Møblene hadde upretensiøse navn som «Laid Back», «City Slicker», «Square Chair» og «Flash Harry».Ringo Starr var involvert fram til 1986, da han trakk seg ut.
== Privatliv ==
Starr er vegetarianer, avholdsmann, praktiserer yoga og trener mye Han ble også personlig kristen på 2000-tallet. I et intervju i 1977, uttalte daværende kjæreste Nancy Andrews at Starr hadde innrømmet at han var manisk depressiv.
=== Uheldige uttalelser ===
I 1963 uttalte John Lennon at Ringo Starr pleide å spille med dem før han ble med bandet fordi Best hadde perioder med sykdom, og Ringo Starr kommenterte at Best tok piller som gjorde ham syk. Ettersom Best aldri tok preludin, og ettersom han ikke særlig ofte var syk, saksøkte Best de to. Saken ble holdt utenfor rettssystemet, og Best fikk en sum som erstatning.Starr fikk problemer med hjembyen han ikke har bodd i siden han ble med i The Beatles da han i 2008 kommenterte til Jonathan Ross at han ikke savnet noe ved byen. Uken før hadde Starr vært æresgjest ved åpningen av Liverpool som europeisk kulturhovedstad. Der hadde han sagt at han hadde forlatt Liverpool, men aldri skuffet byen, og at han var «så nære» å flytte tilbake. Kommentarene til Ross var gjort i et humoristisk lys, men han gjentok spøkefullt at han var «så nære» å besøke sitt gamle nabolag og han benyttet ikke muligheten til å skryte av Liverpool som europeisk kultur-hovedstad som Ross innledet med, noe som tok noe av troverdigheten fra kommentaren tidligere vekk. Liverpools daværende byrådsleder Warren Bradley sa at kommentaren var «typisk Ringo, men ikke hjelpsom». Starr ba om unnskyldning for kommentaren i 2011, men la til at han bare ba om unnskyldning til de som ble fornærmet som faktisk bodde i Liverpool, og at han ikke trodde «ekte» scousere ble fornærmet.Samme år kommenterte han på en video på fansiden at han ønsket at fansen sluttet å sende fan-mail og ting han skulle signere. Dette skapte kontroverser, og Starr forklarte at dette skyldtes at han var lei av at ting han hadde signert endte opp på eBay.Senere sammenliknet han Liverpool med den kriminelt sterkt belastede byen Compton utenfor Los Angeles, men denne gangen var det stort sett bare Daily Star som lot seg hisse opp over sammenlikningen.
=== Romantiske forhold ===
Starr har giftet seg to ganger, forlovet seg to til og hatt flere andre korte forhold. I 1957 møtte Ringo Geraldine «Gerry» McGovern, som jobbet ved en fabrikk. De to var et par i fire år. I 1959 forlovet de seg, og Ringo fikk dermed sin andre ring. Imidlertid ville McGovern at Starr skulle slutte å spille trommer og få seg en «skikkelig jobb», og da Starr valgte Butlin's foran å fullføre lærlingtiden ved Hunt and Son, ble det slutt mellom dem.
==== Maureen Cox ====
Starr hadde deretter et av-og-på-forhold til Maureen Cox, men da hun ble transportert til London for å være i nærheten av Starr da han fikk mandlene fjernet i 1964 var det klart at det var alvorlig. Da det ble oppdaget i januar 1965 at hun var gravid, ble et bryllup raskt arrangert den 11. februar i Caxton Hall. Brian Epstein var forlover, George Harrison var vitne og John og Cynthia Lennon var gjester - McCartney var i Tunisia, og kunne ikke komme på så kort tid. I september ble sønnen Zak Starkey født - fornavnet kom av at Starr alltid hadde ønsket seg det navnet selv, og det betydde lite. Pressen fokuserte mest på om han hadde hår og Ringos nese, til hvilket Ringo svarte ja, entusiastisk på det første spørsmålet og med bekymring på det siste. Han sa også at han håpet Zak ikke kom til å spille trommer - gjerne band, men ikke trommer med all den bæringen det medførte.Ekteskapet ble vanskelig etter at The Beatles ble oppløst. Paret gled fra hverandre, og i 1975 ble de skilt med Ringo Starrs forhold til den amerikanske modellen Nancy Lee Andrews oppgitt som grunn.
==== Diverse romanser ====
Etter at ekteskapet med Cox falt fra hverandre, dro Starr til USA, og Cox ba Chris O'Dell, en amerikansk venninne som hadde arbeidet en stund for Apple Records i London, om å ta vare på Ringo Starr. O'Dell og Starr hadde en svært kort affære. Kort tid etter ble Starr involvert med Nancy Lee Andrews. Starr valgte å bo i Monte Carlo og Los Angeles for å unngå å betale 83 % skatt til hjemlandet. Nancy Andrews møtte Ringo Starr i Los Angeles i et pokerlag i mai 1974 i anledning bursdagen til Mal Evans. Senere møttes de to i august, og fra da av ble de mer eller mindre faste de neste seks årene. Andrews husker at Starr fridde til henne på Rodeo Drive.Starr og Andrews var svært aktive sammen i de neste årene, som de i hovedsak tilbrakte i Monte Carlo, men også på reise overalt i verden. Andrews ble kjent met mange av Ringos venner og svirebrødre i perioden, men de tilbrakte også mye tid hjemme i Monte Carlo. Forholdet tok etter hvert slutt ettersom Starr tilbrakte tid med Stephanie La Motta, og med Lynsey de Paul. Han var også tilknyttet Shelley Duvall Andrews saksøkte Starr for underholdsbidrag og krevde $5 millioner i 1981.
==== Barbara Bach ====
Starr møtte møtte skuespillerinnen og fotomodellen Barbara Bach den 18. februar 1980 under innspillingen av Caveman i Mexico by. Bach var aldri noen stor Beatles-fan, og foretrakk Ray Charles og Aretha Franklin. Det var først da hun ble invitert til Monte Carlo at hun innså at hun falt for Starr.Den 19. mai 1980 var Barbara og Ringo nær ved å omkomme i en alvorlig bilulykke på A3 i Roehampton – bare et steinkast fra der Ringos venn Marc Bolan mistet livet tre år tidligere. Da han kom til hektene igjen fridde Ringo til Barbara Bach og fikk ja. De to var alltid sammen, men kollegaer snakket om høylytte krangler dem imellom. Starrs alkoholproblemer ble også verre, og nå hadde han trukket inn Barbara Bach i det. Venner beskrev det slik at de to prioriterte narkotika over alt annet, inkludert hverandre, Ringo våknet opp og oppdaget at han hadde ødelagt leiligheten og overfalt Barbara Bach. Da innså de to i 1988 at de måtte innlegges.Siden avrusningen har begge to vært totalavholdsmennesker. De er fortsatt sammen per 2017, men har ingen barn sammen. Bach hadde to barn fra et tidligere ekteskap. Bach gjør mye veldedig arbeid.Starr og Bach har tidligere delt tiden sin i hjem i Cranleigh i Los Angeles og Monte Carlo. Starr stod som nummer 56 i "the Sunday Times Rich List 2011" med en beregnet personlig formue på 150 millioner pund. I 2012, ble han beregnet å være den rikeste trommeslager i verden. I 2014 annonserte Starr at hans eiendom i Surrey i Rydinghurst var til salgs, med et Grade II-listet "Jacobean" hus. Uansett så har han beholdt en eiendom i "the London district of Chelsea ved King's Road, og han og Barbara Bach har fortsatt med å dele tiden sin mellom London og Los Angeles.
=== Barn ===
Ringo Starr har tre barn, alle med Maureen Cox. Zak Starkey, født 13. september 1965, spilte i farens All-Starr Band i 1992 og 1995, og spilte i 1996 som trommeslager i The Who. Senere samarbeidet han med blant andre John Entwistle og med Oasis. Jason Starkey ble født 19. august 1967. Også han spiller trommer, men han har uttalt at det å være sønn av Ringo Starr på langt nær er en bra ting. Jason Starkey har hatt problemer med loven og med narkotika, men har gått på avrusning og er i et langsiktig forhold. Ringos eneste datter, Lee Starkey, ble født 11. november 1971. Hun har jobbet som motedesigner og sminkør. Lee Starkey ble diagnostisert med hjernekreft både i 1995 og 2001, men har siden vært på bedringens vei. Hun har trillinger med Jay Mehler, som har turnert med Kasabian.
== Diskografi ==
Ringo Starr har konsekvent, med unntak av Liverpool 8, solgt bedre i USA enn i Storbritannia. Den beste plasseringen til en av Starrs album i Storbritannia er Sentimental Journey og Ringo, som begge greide en 7.-plass. I USA er topplasseringen en 2.-plass, og så den Ringo.
=== Studioalbum ===
Sentimental Journey (1970, Apple)
Beaucoups of Blues (1970, Apple)
Ringo (1973, Apple)
Goodnight Vienna (1974, Apple)
Ringo’s Rotogravure (1976, Polydor/Atlantic)
Ringo the 4th (1977, Polydor/Atlantic)
Bad Boy (1978, Polydor/Portrait)
Stop and Smell the Roses (1981, RCA/Boardwalk)
Old Wave (1983, RCA i Canada;Bellaphone i Tyskland)
Time Takes Time (1992, Private Music)
Vertical Man (1998, Mercury Records)
I Wanna Be Santa Claus (1999, Mercury Records)
Ringo Rama (2003, Koch Records)
Choose Love (2005, Koch Records)
Liverpool 8 (2008, Capitol/EMI)
Y Not (2010, Hip-O Records)
Ringo 2012 (2012, Hip-O Records)
Postcards from Paradise (2015, Universal)
Give More Love (2017)
What's My Name (2019)
Zoom In (EP, 2021, UIM)
Change the World (EP, 2021, UIM)
=== Konsertalbum ===
VH1 Storytellers (1998, Mercury Records)
Ringo Starr: Live at Soundstage (2007, Koch Records)
=== Samlealbum ===
Blast From Your Past (1975, Apple)
Starr Struck: Best Of Ringo Starr Volume 2 (1989, Rhino Records)
Photograph: The Very Best of Ringo Starr (2007, Apple)
5.1 The Surround Sound Collection (2008 Koch Records)
Icon (2014, Apple/Capitol)
=== All-Starr Band ===
Ringo Starr And His All-Starr Band (1990, UK: EMI/USA: Rykodisc)
Live From Montreux (1993, Rykodisc)
4-Starr Collection (EP 1995, Rykodisc)
Ringo Starr And His Third All-Starr Band, Vol. 1 (1997, Blockbuster)
The Anthology… So Far (2000, EMG)
King Biscuit Flower Hour Presents Ringo & His New All-Starr Band (2002, King Biscuit)
Extended Versions (2003, BMG)
Tour 2003 (2003, Koch Records)
Ringo Starr and Friends (2006, Disky)
Ringo Starr & His All Starr Band Live 2006 (2008, Koch Records)
Live at the Greek Theatre 2008 (2010, Hip-O)
=== Singler (utvalg) ===
«Beaucoups of Blues» (1970, Apple)
«It Don’t Come Easy» (1970, Apple)
«Back Off Boogaloo» (1972, Apple)
«Photograph» (1973, Apple)
«You’re Sixteen» (1973, Apple)
«Oh My My» (1974, EMI (UK) / Apple, (USA))
«Only You (And You Alone)» (1974, Apple)
«Snookeroo» (1975, Apple)
«No No Song» (1974, EMI (UK) / Apple, (USA))
«(It's All Down to) Goodnight Vienna» (1975, Apple)
«A Dose of Rock 'n' Roll» (1976, Ring O' Records)
«Wings» (1977, Atlantic)
«Lipstick Traces (on a Cigarette)» (1978, Atlantic)
«Heart on My Sleeve» (1978, Polydor (UK) / Portrait (USA))
«In My Car» (1994, Bellaphon)
«Act Naturally (sang fra 1963)|Act Naturally» (Buck Owens og Ringo Starr), (1989)
«It Don't Come Easy» (Ringo Starr & His All-Starr Band) (1990, Rykodisc)
«Liverpool 8» (1990, Capitol)
«Walk with You» (med Paul McCartney) (2009, Hip-O Records)
«Wings» (2912, Hip-O Records)
«Grow Old with Me» (2019, UM)
«Zoom In Zoom Out» (med Paul McCartney, FINNEAS, Dave Grohl, Sheryl Crow, Lenny Kravitz, Steve Lukather, Joe Walsh & Chris Stapleton) (2021, Universal Music Enterprises)
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Offisielt nettsted
(en) Ringo Starr – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Ringo Starr på Internet Movie Database
(sv) Ringo Starr i Svensk Filmdatabas
(da) Ringo Starr på Filmdatabasen
(da) Ringo Starr på Scope
(fr) Ringo Starr på Allociné
(en) Ringo Starr på AllMovie
(en) Ringo Starr hos Turner Classic Movies
(en) Ringo Starr hos Rotten Tomatoes
(en) Ringo Starr hos TV Guide
(en) Ringo Starr hos The Movie Database
(en) Ringo Starr på Apple Music
(en) Ringo Starr på Discogs
(en) Ringo Starr på Discogs
(en) Ringo Starr på MusicBrainz
(en) Ringo Starr på SoundCloud
(en) Ringo Starr på Spotify
(en) Ringo Starr på Songkick
(en) Ringo Starr på Last.fm
(en) Ringo Starr på Genius — sangtekster
(en) Ringo Starr på AllMusic
(en) Ringo Starr på AllMusic
Ringo Starr på Twitter
Ringo Starr på Facebook
Ringo Starr på Instagram
Ringo Starr på YouTube
Ringo Starr på Myspace
Den Norske Beatles-klubben | Ringo 5.1: The Surround Sound Collection er et DVD-Audio samlealbum fra Ringo Starr. | 2,495 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Ringo_Starr | 2023-02-04 | Ringo Starr | ['Kategori:Apple Records-artister', 'Kategori:Artikler hvor barn hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor far hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor medlem hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor mor hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor partner(e) hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sosiale medier-lenker fra Wikidata', 'Kategori:Engelske sangere', 'Kategori:Engelske trommeslagere', 'Kategori:Fødsler 7. juli', 'Kategori:Fødsler i 1940', 'Kategori:Gjesteskuespillere i Simpsons', 'Kategori:Knights Bachelor', 'Kategori:Medlemmer av Rock and Roll Hall of Fame', 'Kategori:Medlemmer av Rock and Roll Hall of Fame (gruppemedlem)', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Order of the British Empire (MBE)', 'Kategori:Personer fra Liverpool', 'Kategori:Ringo Starr', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:The Beatles', 'Kategori:Utmerkede artikler'] | Sir Richard Starkey MBE, (født 7. juli 1940 i Liverpool i England), kjent som Ringo Starr, er en britisk popmusiker, sanger, låtskriver og filmskuespiller. Han er først og fremst kjent som trommeslageren i The Beatles under artistnavnet Ringo Starr fra 1962 til gruppa ble oppløst i 1970.
Han ble utnevnt til medlem av Order of the British Empire i 1965. Han er med i Rock and Roll Hall of Fame både som medlem av The Beatles og på egen hånd. Den 20. mars 2018 ble han adlet til Knight Bachelor for sin innsats for musikken. Han ble dermed gjort til ridder og fikk rett til å føre tiltaleformen sir foran sitt navn. Det var Prins William, hertug av Cambridge, som ga ham ridderslaget i en seremoni på Buckingham Palace.Ringo Starr vokste opp i et tøft miljø og var mye syk. Han oppdaget trommer da han var på sykehus i Wirral og ble svært begeistret for musikkinstrumentet. Han var med i flere band før han ble fast trommeslager for Rory Storm and the Hurricanes og så The Beatles. Etter The Beatles-perioden var Starr tidlig ute med soloalbum, og de første tre årene hadde han en rekke hits. Platesalget ble imidlertid dårligere og dårligere fra omtrent 1975, og i 1983 fikk han ikke gitt ut sitt nyeste album i Storbritannia eller USA. Han hadde også til en viss grad en skuespillerkarriere, og i 1980-årene jobbet han med barneprogrammer, da særlig fortellerstemmen i Lokomotivet Thomas og vennene hans.
Starr slet lenge med alkoholisme, men gikk på avrusning i 1988 og har siden holdt seg edru. I denne tiden har han hatt både solofremføringer og et eget band, Ringo Starr & His All-Starr Band, og selv om soloplatene bare har solgt i beskjedne mengder, har konsertene med All-Starr Band vært store suksesser.
Han giftet seg for første gang i 1965 med Maureen Cox, men hun forlot ham etter gjentatt utroskap fra hans side. I 1981 giftet han seg med skuespilleren Barbara Bach.
| Sir Richard Starkey MBE, (født 7. juli 1940 i Liverpool i England), kjent som Ringo Starr, er en britisk popmusiker, sanger, låtskriver og filmskuespiller. Han er først og fremst kjent som trommeslageren i The Beatles under artistnavnet Ringo Starr fra 1962 til gruppa ble oppløst i 1970.
Han ble utnevnt til medlem av Order of the British Empire i 1965. Han er med i Rock and Roll Hall of Fame både som medlem av The Beatles og på egen hånd. Den 20. mars 2018 ble han adlet til Knight Bachelor for sin innsats for musikken. Han ble dermed gjort til ridder og fikk rett til å føre tiltaleformen sir foran sitt navn. Det var Prins William, hertug av Cambridge, som ga ham ridderslaget i en seremoni på Buckingham Palace.Ringo Starr vokste opp i et tøft miljø og var mye syk. Han oppdaget trommer da han var på sykehus i Wirral og ble svært begeistret for musikkinstrumentet. Han var med i flere band før han ble fast trommeslager for Rory Storm and the Hurricanes og så The Beatles. Etter The Beatles-perioden var Starr tidlig ute med soloalbum, og de første tre årene hadde han en rekke hits. Platesalget ble imidlertid dårligere og dårligere fra omtrent 1975, og i 1983 fikk han ikke gitt ut sitt nyeste album i Storbritannia eller USA. Han hadde også til en viss grad en skuespillerkarriere, og i 1980-årene jobbet han med barneprogrammer, da særlig fortellerstemmen i Lokomotivet Thomas og vennene hans.
Starr slet lenge med alkoholisme, men gikk på avrusning i 1988 og har siden holdt seg edru. I denne tiden har han hatt både solofremføringer og et eget band, Ringo Starr & His All-Starr Band, og selv om soloplatene bare har solgt i beskjedne mengder, har konsertene med All-Starr Band vært store suksesser.
Han giftet seg for første gang i 1965 med Maureen Cox, men hun forlot ham etter gjentatt utroskap fra hans side. I 1981 giftet han seg med skuespilleren Barbara Bach.
== Barndom ==
Starr omtales som Starkey fram til han fikk kunstnernavnet av Rory Storm. I det første avsnittet omtales Ringo som Starkey og faren med samme navn som Starkey den eldre.Richard Starkey ble født en uke etter termin i andre etasje ved Madryn Street 9 i Dingle i Liverpool. Han ble døpt fjorten dager senere i St. Silas-kirken, oppkalt etter sin far, også han Richard Starkey. Faren jobbet som konditor, og brøt dermed en lang linje med folk som jobbet i skipsindustrien. Moren, Elsie Starkey, født Gleave, giftet seg med Richard Starkey den eldre i 1936, også i St. Silas, 22 år gammel. Ekteskapet var ikke ideelt, og faren dro vekk fra familien etter syv års ekteskap, kort etter Starkeys tredje bursdag.
Starkey var enebarn, og mye alene. Han var også mye syk, og ble godt tatt vare på av mormor Annie og morfar Johnny. Annie var sjokkert over at Starkey var venstrehendt, og uttalte at hekser eller djevelen hadde besatt ham. Starkey omtalte henne ofte som «Liverpools Voodoo-dronning». Likevel var kårene trange for Elsie, som jobbet med å vaske trapper og i en grønnsakshandel før hun måtte gi opp Madryn Street og flytte til Admiral Grove 10, der hun sannsynligvis jobbet på en av de nærliggende pubene.Starkeys sykdom ble spesielt alvorlig sommeren 1947. Først ble han diagnostisert med blindtarmbetennelse, men så viste det seg at blindtarmen hadde sprukket og skapt bukhinnebetennelse. Elsie Starkey fikk høre tre ganger at gutten ikke kom til å overleve natten, og det var først tidlig i 1948 at han var ute av koma og bevisst lenge nok til at han kunne begynne veien tilbake til god helse. Denne dramatiske begynnelsen på skolealderen gjorde at Starkey lå langt bak de andre. Han hadde i utgangspunktet aldri vært spesielt glad i skolen, og ettersom han ikke kom tilbake til Admiral Grove 10 før sommeren 1948, valgte han å skulke oftere enn å jobbe for å bli bedre. Det var av barndomsvenninnen Marie Maguire at Starkey i det hele tatt lærte å lese.Mot slutten av 1951 kom Harry Graves inn i livet til Elsie og Richard Starkey. Graves var opprinnelig fra Øst-London, men flyttet til Dingle i 1946 etter et havarert ekteskap. I Harry Graves fikk Richard Starkey en farsfigur, og Starkey har selv sagt at han lærte mildhet fra Graves. Den 17. april 1954, etter at Elsie og Richard Starkey den eldre skilte seg, giftet Harry Graves og Elsie Starkey seg. Starkey ønsket Graves velkommen som stefar, men fikk større utfordringer litt over en måned senere, da han ble syk med lungehinnebetegnelse. Dette utviklet seg til tuberkulose, og han ble sendt til Wirral der luften var friskere. Dette ble spikeren i kisten for Starkeys skolegang, men det startet hans fascinasjon for trommer da en musikklærer tok med slagverkinstrumenter.
== Band før The Beatles ==
Det var i utgangspunktet et tøft miljø i Dingle, men med fremveksten av Teddy Boys ble det hakket verre. Ringo Starr ble med i den lokale gjengen, fordi alternativet var å ikke ha noen som beskyttet seg, og bli banket opp av alle. Han så bruk av kniv og rørgjenstander i voldelige gatekamper, men tok liten del selv, ettersom han var «sykehusgutten». Starkey hadde ingen ønske om videre skolegang, og i 1956 fokuserte han på å få seg jobb. Han hadde to mislykkede forsøk, begge etter at Harry Graves hadde puttet ut følere. Først jobbet han som løpegutt ved British Railways, men mistet jobben da han strøk på den fysiske testen. Deretter jobbet han som barmann på TS «St. Tudno» mellom Liverpool og nord-Wales, men fikk sparken da han møtte opp full på jobb og skjelte ut sjefen. Deretter fikk Ringo en lærlingplass hos H. Hunt & Co, et firma som produserte utstyr til gymsaler og andre sportsarenaer. Til 16-årsdagen fikk han en signetring av moren, og til jul et trommesett av Harry Graves.
Starkey ble god venn med en kollega fra Hunts, Roy Trafford. Begge var glade i rock and roll og country. De to og Starkeys nabo Edward Miles dannet et skiffle-band med Miles (med psevdonymet Eddie Clayton) på gitar og vokal, Starkey på trommer, Roy Trafford på te-kistebass i tillegg til John Dougherty (vaskebrett) og Frank Walsh (gitar). De tok navnet «The Eddie Clayton Skiffle Group». Skiffle passet utmerket godt til Starkey, da musikkstilen krevde lite trening, og Starkey hadde hatt problemer med å øve hjemme på grunn av klager fra naboer. Eddie Clayton Skiffle Group fikk flere oppdrag, særlig på Peel Street Labour, men også på Wilson Hall, The Cavern og ved flere skiffle-konkurranser.I 1959 forlovet Miles seg, og bandet ble oppløst, noe som passet godt med at skiffle på den tiden var på vei ut. Dette betydde at Starr sto uten band, men han bestemte seg for å starte sitt eget. Han fikk med seg Jimmy Roughley på klarinett, Roy Trafford på gitar, Johnny Moony på trompet, en pianist og en på tekiste-bass. Mooney kunne bare spille When the Saints Go Marching In, Roughley kunne bare spille i b-dur, pianisten kunne bare spille i C-dur, og Trafford var «ganske god». Etter et par øvinger ble bandet, som aldri rakk å få et navn, oppløst. Starr var imidlertid så anerkjent at det ledende bandet Darktown ville at han skulle spille med dem.Starkey ble i stedet med i The Raving Texans, som skiftet navn til Rory Storm and the Hurricanes. Andre medlemmer var Al Caldwell (med scenenavnet Rory Storm) (gitar/vokal), Johnny Byrne (gitar/vokal), Paul Murphy (gitar/vokal), Reg Hales (vaskebrett) og Jeff Truman (tekiste-bass). Oppsettet ble etter hvert endret til at Storm ble vokalist, Byrne spilte rytmegitar, Charles O'Brien sologitar, Wally Eymond bass/vokal og Starkey trommer. Endringen viser at de beveget seg i retning mer rock and roll. Dette var med på å gjøre dem til det mest populære og ambisiøse bandet i Liverpool. Rory Storm var en stor entertainer, og det var mye takket være ham at bandet ble så stort som det ble. De ble til og med nevnt i samme åndedrag som Gene Vincent da det skulle arrangeres en konsert i Liverpool. I tillegg til at bandet skiftet navn, tok flere av medlemmene også nye kallenavn. Byrne ble Johnny Guitar, Eymond ble Lu Walters, O'Brien ble Ty Brian og Starkey ble Ringo Starr.Starr fikk et problem da det gikk så bra. Bandet ble tilbudt 25 pund hver for å spille på feriekolonien Butlin's, men om han takket ja til det, måtte han også slutte som lærling før han var ferdig med læretiden. En trygg jobb hjemme ble dermed veid opp mot et liv som musiker. Caldwell overtalte Starr til å velge det sistnevnte. Rory Storm and the Hurricanes var førstevalget til Allan Williams da han skulle finne nye band i Hamburg etter at Derek and the Seniors hadde hatt stor suksess, men de kom først i oktober ettersom de hadde takket ja til Butlin's. Da hadde allerede The Beatles takket ja - ettersom også Gerry & The Pacemakers takket nei - og de to bandene spilte mye på rundgang, nitti minutter på, nitti minutter av. Fra tid til annen spilte Ringo Starr med The Beatles når Pete Best ikke kunne stille.
Det gikk imidlertid ikke bare på skinner, og i 1961 var Starr arbeidsledig og vurderte å flytte til USA. I 1962 fikk han en god avtale der han kunne spille i bandet til Tony Sheridan, et av de største navnene i Hamburg, for 30 pund og en leilighet inkludert. Starr var med i en periode, men fikk hjemlengsel, og ble med på en ny sesong hos Butlin's da sommeren kom. Samtidig var George Martin misfornøyd med trommingen til Best i The Beatles. Etter at de bestemte seg for å droppe Best, ble Ringo Starr kontaktet. Først var det George Harrison som oppsøkte Ringo hjemme hos Elsie Starkey, og så tok John Lennon kontakt per telefon. Den 16. august 1962 ble Starr med i The Beatles på betingelse av at han klippet håret som dem.
== The Beatles ==
Starr var den eldste i bandet. Han hadde vokst opp i et tøft miljø, og i motsetning til de andre hadde han også vært med i en Teddy Boys-gjeng. Han hadde markert seg som medlem i en rekke band, og var anerkjent. Han hadde derfor vunnet respekt hos de andre medlemmene i The Beatles lenge før han selv ble med. I tillegg matchet han deres humor og personlighet klart bedre enn Pete Best.Starr hadde opplevd at fans i Liverpool dårlig taklet at han erstattet Pete Best. På den første konserten etter byttet, den 18. august 1962, hadde Harrison fått et blått øye av fans av Pete Best, og flere i publikum ropte «Pete forever, Ringo never». Enda halve fanskaren protesterte i den første konserten med Ringo, forløp den neste konserten fire dager senere uten publikumsprotester.
=== Fra nervøsitet til trygghet (1962–1964) ===
Den 4. september dro bandet for å ta opp to sanger. Den første var en coverlåt med tittelen How Do You Do It? som ingen av bandmedlemmene ville spille, og som etter hvert ble gitt videre til Gerry & The Pacemakers. Den andre var Love Me Do. De hadde tatt den opp tidligere, da med Best på trommer, den 6. juni. Martin hadde da gitt råd til bandet om hvordan de skulle forbedre sangen, og hadde anbefalt å bruke en annen trommeslager enn Best til å ta opp singlen. Martin hadde ikke anbefalt dem å bytte ut Best med Starr, men bare å bruke en studiomusiker under opptaket.Etter opptaket den 4. september var Martin ikke fornøyd med trommingen til Starr heller. Ifølge McCartney var Martin skuffet over at Starrs stortromme ikke hektet seg på basslinjen, noe som var vanlig i opptak på den tiden. Det ble avtalt å prøve et nytt opptak den 11. september. Da Starr kom på den nye innspillingen av «Love Me Do», tok ikke Martin sjansen på at Starr holdt nivået, og leide inn den skotske studiomusikeren Andy White, og Starr ble degradert til tamburin. Dette gjorde Starr svært skuffet. Starr var imidlertid ikke den eneste som ikke leverte på opptaket, og selv uten ham tok det 15 forsøk på å finne en versjon som var bra nok til at Martin likte den – flere forsøk enn noen andre sanger på debutalbumet bortsett fra tittelsangen (18 forsøk).
Usikkerheten rundt konsertene kombinert med at White hadde blitt hentet opp, gjorde at Starr var bekymret for at han selv hadde en kort karriere i bandet. Imidlertid var Starr eneste trommeslager da The Beatles' neste single, «Please Please Me» ble spilt inn den 26. november med Starr på trommer, og White hadde ikke blitt hentet inn mer enn den ene dagen. «Please Please Me» var også en større hit enn forløperen.
På debutalbumet fikk Starr synge en cover av The Shirelles' «Boys», en sang både Starr og The Beatles med Best hadde fremført flere ganger tidligere. Dette startet en trend der Ringo Starr sang en sang på samtlige album, A Hard Day's Night og Let It Be unntatt, og på sangen «Matchbox», en annen Perkins-sang, og også en som The Beatles hadde overlatt til sin trommeslager Pete Best i Hamburg.
Starr var imidlertid også populær blant fansen, noe Maureen Cox fikk oppleve i form av drapstrusler og angrep fra andre jenter. Hans økte popularitet på begge sider av Atlanterhavet fikk blant annet som resultat at trommeprodusenten Ludwig doblet salget av trommer etter at The Beatles dukket opp på Ed Sullivan Show.
Under de tallrike pressekonferansene, som gruppa måtte gjennom da Beatlemania brøt løs, utmerket Ringo seg med humoristiske uttalelser. Starrs humor var både direkte og ufrivillig, og hans mange snublende munnhell er blitt verdenskjente. Hans klønete uttrykk, kalt «ringoismer» inkluderer «A Hard Day's Night» og «Tomorrow Never Knows». I filmen A Hard Day's Night fikk Ringo rollen som en lakonisk og klovnete utgave av seg selv. Alle medlemmene fikk sin egen del, men McCartneys ble sløyfet. Ringo skulle egentlig ha en lengre dialog med en gutt, men han møtte opp omtrent rett fra en nattklubb og var i så kraftig bakrus at han ikke kunne si mange replikker. I stedet filmet de ham mens han gjorde forskjellige ting. Denne scenen, kalt «lonely guy»-delen av Ringo, ga ham gode kritikker. Ringo Starr fikk også gode kritikker for sin innsats i flimen Help!.I juni 1964 ble Starr igjen syk, kortvarig denne gangen, med halsbetennelse, og måtte fjerne mandlene. The Beatles var på vei ut på en turné, og brukte Jimmie Nicol som erstatter. Så fort Starr var frisk, var han tilbake i bandet igjen. Harrison var usikker på om de kunne dra på turné uten Starr, da det ikke var The Beatles uten ham.
=== Turnéslutt og etablert liv (1965–1967) ===
Starr hadde klare bånd til sin arbeiderklasseoppdragelse, og lurte ofte på hva han skulle med alle de tingene han hadde fått som følge av suksessen. Da Starr fikk sin MBE, ble han spurt av dronningen om det var han som hadde startet bandet, og han svarte at «Han kom sist, han var den lille karen», muligens i overført betydning. Også Cox nevnte i et intervju at hun alltid opplevde at Starr hadde et stort mindreverdighetskompleks.Etter et svært hektisk turnéliv, og særlig kontroversene rundt Lennons uttalelser om at The Beatles var større enn Jesus, ble bandet, Starr inkludert, lei av å turnere. På det daværende tidspunktet var tre av de fire beatlene gift, etter at Harrison giftet seg med Pattie Boyd i 1966.For de tre begynte et mer etablert liv. Starr og Cox flyttet til Surrey, og han hadde tatt kontakt med den lokale golfbanen og blitt med Lennon på den lokale puben.Starr kommenterte svært sjelden musikkinnspillingen, men da han først hadde noe å si, ble han ofte hørt. Han hadde beskjeden interesse for studio-teknikk, og var derfor mye passiv i opptakene til Sgt. Pepper's Lonely Hearts Club Band. Starr sa selv at han hadde så mye fritid at han lærte seg å spille sjakk. Samtidig var det i denne perioden (1965-1967) at han virkelig bidro kunstnerisk til bandet med trommespill på «Ticket to Ride», «Rain», «Tomorrow Never Knows» og «A Day in the Life». Starrs evne til å spille i mange tempo og i mange forskjellige sjangre kom godt med i denne perioden.
=== Bandets sammenbrudd (1968–1970) ===
Starr var med på gruppens engasjement i meditasjon, og ble motvillig med til Rishikesh i India. Imidlertid hadde han mageproblemer etter en oppvekst med mye sykdom, og tålte ikke maten i India. Han og Maureen Cox dro hjem først av alle, og oppsummerte at det minte ham om Butlins feriekolonier.Langt verre var det da sangene fra oppholdet i Rishikesh skulle spilles inn til The Beatles-albumet. Etter mye intern kniving og krangling bestemte Starr seg for to ting: Han følte at han ikke spilte bra nok, og at de tre hadde et samhold han ikke var del av. Som resultat av dette dro han vekk 22. august 1968. Han opplevde at han senere forsto at alle de andre hadde følelsen av at de tre andre hadde en kjemi de selv ikke var med på. De andre tre sendte rosende telegrammer til ham og ba ham komme tilbake, og da han først kom, hadde Harrison dekket stolen hans med blomster. Perioden borte hadde Starr brukt til å ta seg en ferie på yachten til Peter Sellers, og det var der han skrev «Octopus's Garden». Det ble imidlertid «Don't Pass Me By» som ble hans første egenkomponerte låt til å bli gitt ut, og den ble skrevet i 1964.Det ble imidlertid klart at økonomiske problemer med Apple Corps og interne krangler hadde kostet. I et intervju med BBCs radioreporter David Wigg den 21. januar 1969 fikkStarr et spørsmål om de er like nærme hverandre som tidligere. Han svarte:
«Ja, du vet, det er det berømte ordtaket at den man elsker tukter man. Og vi er veldig glade i hverandre, og vi vet det alle. Men vi fortsetter å såre hverandre av og til. Du vet... når vi bare misforstår hverandre og går vekk, og så bygger det seg opp til noe større enn det noen gang var. Så må vi gå i dybden og få det unnagjort, vet du. Ordne opp. Og derfor er vi fortsatt veldig nære.»Apples dårlige økonomi og den påfølgende sparkingen av venner gikk innover Ringo, men samtidig så han behovet for å sparke folk som han mente ikke gjorde jobben - eller nødvendigheten av å få Peter Brown til å sparke dem, som han forklarte til TV-programmet Late Night Line-Up med forklaringen at de alle var feiginger som ikke likte å sparke noen.
== Solokarriere ==
Jeg er flink. Jeg har god timing og god rytmeforståelse. Jeg prøver å holde alt stødig og samlet fremfor å bli for ivrig – sangen kan jo lett ende opp dobbelt så rask som når den startet dersom en blir for ivrig.
Lennon hadde kommentert at han forlot bandet i november 1969, men lovte å holde det skjult til etter at Klein hadde ordnet avtaler med Capitol Records. McCartney trakk seg tilbake til Skottland som følge av dette. Han planla sitt solo-album McCartney, og gikk med på å slippe det etter Let It Be. Imidlertid fikk han høre Phil Spectors overdrevne bruk av strykere, messingblåsere og kor på sangene, og ble rasende. Ettersom Klein nektet å forandre på noe og Spector ikke var å få tak i, bestemte McCartney seg for å slippe albumet den 10. april, noe som ville kollidere med Let It Be. Starr oppsøkte McCartney for å forhandle, men McCartney var i et ekstremt dårlig humør og kastet ut Starr. Starr ble sjokkert, men gikk deretter til de andre og anbefalte at de skulle la McCartney få det som han ville.
=== To album på ett år (1970) ===
McCartney var ikke det eneste soloalbumet som ville kollidere med Let It Be. Enda Lennon hadde gitt ut soloalbum med Yoko Ono og Harrison hadde gitt ut filmmusikk på egen hånd, var det Starr som ga ut det første soloalbumet i tradisjonell forstand med Sentimental Journey, et album med svisker fra før rocketiden der han hadde fått hjelp fra George Martin og Paul McCartney blant flere. Albumet ble sluppet 27. mars 1970, og hadde kommentarer som handlet om at han lurte på hva han skulle gjøre nå som alt var over - altså slapp han nyheten om at The Beatles var over før McCartney gjorde det 20 dager senere.
Sentimental Journey solgte godt nok til å igangsette Starrs karrière på egen hånd, selv om det ikke var i nærheten av salgstallene til McCartney eller All Things Must Pass. Starr fulgte opp samme år med country-LP-en Beaucoups of Blues. Den ble spilt inn i Nashville med hjelp av blant andre The Jordanaires, Elvis Presleys gamle backinggruppe. Sangene der var skrevet spesielt for Ringo Starr, og han plukket ut de han likte best.
=== Kommersielle takter (1971–1974) ===
Mange fans var ute etter mer kommersielle låter, og de ble ikke skuffet. I 1971 kom hitsingelen «It Don't Come Easy» ut. Sangen var en glam rock-låt laget i samarbeid med George Harrison, som likevel igjen lot Starr få all æren for komposisjonen. Dette ble Starrs første hit etter oppløsningen, og passet godt inn i den kommende soft rock-stilen i 1970-årene. Sangen var opprinnelig skrevet tidlig i 1970, men ble utsatt av de to LP-ene og gitt ut først året etter. Starr fikk hjelp av både Harrison, Klaus Voormann på bass, Ron Cattermole på saksofon og Badfinger som korere. Singlen kom på femteplass i Storbritannia og fjerdeplass i USA.B-siden på albumet, «Early 1970», er Ringo Starrs oppsummering av situasjonen mellom The Beatles' medlemmer. Han håper på å spille med McCartney, vet at han kommer til å spille med Lennon og spiller allerede med Harrison - noe som stemmer bra ettersom Harrison spiller piano og gitar på denne sangen. Samme år deltok Starr også på Bangladesh-konserten, som ble arrangert i New York på initiativ av George Harrison.
Året etter ble en ny suksess, også den en munter glam rock-låt. «Back Off Boogaloo» endte opp på niendeplass i USA, men tok en andreplass i Storbritannia, og så denne med hjelp fra Harrison. Dermed hadde Starr hatt to hits på kort tid etter de to første, langt mindre kommersielle, albumene.
Det neste albumet var også langt mer kommersielt tilgjengelig enn de to første. På albumet Ringo hadde han hjelp av samtlige eks-medlemmer av The Beatles:
George Harrison på «I'm the Greatest», «Photograph» (som han skrev sammen med Starr), «Sunshine Life for Me (Sail Away Raymond)» (som han skrev), «You and Me (Babe)» (som han skrev sammen med Mal Evans)
John Lennon på «I'm the Greatest» (som han skrev)
Paul McCartney på «You're Sixteen» og «Six O'Clock» (som han skrev)I tillegg fikk Starr hjelp av Billy Preston, Klaus Voormann, Marc Bolan, medlemmer av The Band, Harry Nilsson og Martha Reeves blant andre. Voormann spilte som eneste i tillegg til Starr både med Harrison, Lennon og McCartney. Albumet ble sluppet i USA 2. november og i Storbritannia den 23. november. Det nådde andreplass i USA, slått av Elton John «Goodbye Yellow Brick Road», topp 10 i Storbritannia og førsteplass i Canada, Spania og Sverige. Låtene «Photograph» og «You're Sixteen» toppet singlelistene i USA, mens "Oh My My" nådde femteplass.
I 1974 kom Starr med sitt fjerde studioalbum, Goodnight Vienna, og han fikk hjelp av mange av de andre som deltok på det forrige albumet. Imidlertid var McCartney og Harrison opptatt med egne prosjekter, og bare Lennon hjalp ham. Lennon Skrev tittelsangen og spilte på All by Myself og Only You (And You Alone). Til gjengjeld fikk han også hjelp av Elton John. Albumet ble ikke en like stor suksess som Ringo, men det solgte godt. De to covrene «Only You (And You Alone)» (originalt av The Platters) og «No No Song» nådde høyt opp på de amerikanske hitlistene, men han hadde begrenset suksess i hjemlandet.
=== Sviktende karriere og alkoholproblemer (1975–1978) ===
På tross av at han hadde suksess som artist, innrømmet Starr i 2015 at årene etter The Beatles var veldig tøffe, og det tok ham nesten tjue år å komme seg over dem. Starr begynte med tung drikking, og etter hvert narkotika, i midten av 1970-årene, og han uttalte til Daily Express i 2010 at man kunne høre at kvaliteten på platene gikk ned ettersom misbruket tiltok. Ringo Starr var med i drikkeklubben The Hollywood Vampires med Nilsson, Lennon, Alice Cooper og Keith Moon.I 1975 ble Ringo Starr skilt fra sin kone (se Privatliv), og det ble ikke gitt ut et album det året bortsett fra samlealbumet Blast From Your Past, som endte på 30.-plass i USA. Dette ble hans siste album på Apple, og EMI ga ham ikke fornyet kontrakt. Året etter fulgte Ringo opp med albumet Ringo's Rotogravure, der han igjen fikk hjelp, stort sett i form av skrevne låter, fra sine tre tidligere bandmedlemmer. Albumet ble imidlertid ingen suksess. Singlene "A Dose of Rock'nRoll" og "Hey Baby" nådde henholdsvis en 26 og 74 plass på de amerikanse listene. Det gikk enda dårligere da Ringo brøt med formelen med å hente inn hjelp fra tidligere bandmedlemmer i 1977 og prøvde seg på et disco-album med Ringo the 4th i 1977. Deretter ga han ut Bad Boy, men heller ikke dette ble en suksess. Starr, som holdt skuespillertradisjonen noenlunde ved like, spilte i et 48 minutter langt komishow kalt Ringo, men ofte som «Ognir Rrats» etter en av hovedpersonene, altså Ringo Starr baklengs.Rett før Bad Boy kom barneplaten Scouse the Mouse, der Starr har stemmen til hovedpersonen, en mus fra Liverpool, og han synger åtte av de femten låtene på platen.
=== Ti tunge år (1979–1988) ===
I 1979 måtte Starr legges inn på sykehus med livstruende tarmsmerter, og fikk operert bort deler av tarmen. Senere på året brant hans hus i Los Angeles opp, og han mistet mye av sine Beatles-memorabilia i brannen.Året etter startet han med å filme den ubetydelige filmen Caveman, men viktigere enn selve filmen var at han møtte Barbara Bach. Det nye forholdet kom mens han jobbet med sitt nye album, som skulle hete Can’t Fight Lightning. Her fikk igjen Ringo Starr hjelp fra sine tre ekskollegaer fra The Beatles. McCartney skrev to låter og Harrison én. Lennon ga ham sangene «Nobody Told Me» og "Life Begins at Fourty". Da John Lennon ble skutt 8. desember mistet Starr midlertidig interessen for albumet, og Lennons sanger ble ekskludert av respekt. Columbia Records var lite begeistret for albumet, så Starr kom seg ut av det og jobbet i stedet med Neil Bogart i Boardwalk Records, et datterselskap av RCA. Bogart var begeistret for albumet, og hjalp til med å få den gitt ut under navnet Stop and Smell the Roses. Det oppnådde en 93.-plass på hitlistene i USA, og singelen «Wrack My Brain», skrevet av Harrison, kom på 37.-plass. Det var et skritt i riktig retning etter Bad Boy, men et lite et.
Starr hadde nok en gang mislyktes i å slå gjennom siden Goodnight Vienna, men han jobbet med ett forsøk til. Sammen med Joe Walsh fra The Eagles, skrev han sanger til et nytt album, med den spøkefulle tittelen Old Wave, et spill på musikkstilen new wave. Til tross for at Walsh, Gary Brooker, John Entwhistle og Eric Clapton var på albumet og det inkluderte en jam med dem, ble ikke albumet sluppet verken i USA eller i Storbritannia, men i Canada, Tyskland, Brasil, Mexico, Australia New Zealand og Japan.Starr hadde dermed mislyktes igjen med solo-karrièren, og film-karrièren så heller ikke særlig lysende ut. Han fikk større alkoholproblemer, og ble vanskelig for pressen å handskes med. Starr og Bach var uadskillelige, og sluttet å gjøre filmoppdrag med mindre begge kunne være med, som i McCartneys Give My Regards to Broad Street. I tillegg til dette tok Starr på seg å være den opprinnelige fortellerstemmen i Lokomotivet Thomas og vennene hans (1984-1986). I 1988 stilte han og George Harrison opp for å bli inkludert i Rock and Roll Hall of Fame.
Likevel var alkoholproblemene alltid til stede. Han var så full at han i 1987 måtte gå rettens vei for å forhindre at innspillinger han hadde gjort klart beruset ikke ble gitt ut. I 1988 forsto han og Bach at situasjonen var så alvorlig at de måtte legges inn for avrusning. Den 11. oktober 1988 ble de med på et treukers avrusningsprogram i Tucson, Arizona.
=== All-Starr Band, gode kritikker og svake salgstall (1989–1999) ===
Starr hadde lenge hatt en idé om å samle sammen venner fra rockebransjen til en supergruppe, men det var først etter avrusningen at det i det hele tatt lot seg gjøre. I samarbeid med David Fishof fikk han 1989 gjennomført dette. Bandet inkluderte Joe Walsh, Rick Danko og Levon Helm fra The Band, Clarence Clemons og Nils Lofgren fra The E Street Band, Billy Preston og Jim Keltner og fikk navnet Ringo Starr & His All-Starr Band. Konseptet med The All-Starr Band var at alle skulle fremføre sine sanger da de spilte sammen. Starr byttet også ut medlemmer fra tid til annen. Tidligere bandmedlemmer inkluderer Todd Rundgren, Roger Hodgson fra Supertramp, John Entwistle fra The Who, Gary Brooker fra Procol Harum, Peter Frampton, Greg Lake fra Emerson, Lake and Palmer og Jack Bruce fra Cream. Også Bruce Springsteen gjorde en spontan gjesteopptreden.Turneringene ble en suksess, og tok vekk presset. Den første platen Starr ga ut etter rehabiliteringen var med nettopp The All-Starr Band. Han fortsatte å gi ut album på egen hånd også, og det første nye soloalbumet siden 1983 var Time Takes Time (1992), et album som flørtet med 60-talls pop og som fikk gode kritikker..I 1995 ble Ringo opptatt med «Anthology»-prosjektet. Han deltok både på «Real Love» og «Free as a Bird», og på den sistnevnte ble han nevnt som medkomponist. Etter prosjektet sa Ringo at «Å spille inn de nye sangene virket ikke kunstig i det hele tatt, det var veldig naturlig og mye moro, men også emosjonelt til tider. Men det var slutten på en æra. Det er ikke noe mer vi kan gjøre som The Beatles». Harrison svarte lakonisk at han håpet at noen kom til å gjøre det samme når han døde, å ta vare på alle de elendige innspillingene og gjøre dem til hits.Ringo hadde i lang tid hjulpet sine tidligere bandmedlemmer, og i 1997 hjalp han til på albumet Flaming Pie av McCartney. Året etter ga han ut albumet Vertical Man. Igjen samarbeidet han med Harrison og McCartney, men også med Alanis Morisette og Scott Weiland (Stone Temple Pilots). Albumet fikk gode kritikker, men solgte bare brukbart. Det ble en 61.-plass på hitlistene som best. Samme år spilte Starr, med venner inn Ringos VH1 Storytellers, den 23. Storytellers i rekken. Tiåret ble avsluttet med I Wanna Be Santa Claus, en juleplate som fikk god omtale, men som bare ble utgitt i USA, og med liten støtte fra plateselskapet, nå Mercury Records.
=== Konserter og album (2000–) ===
Harrison hadde vært kreftsyk en stund, og det var ingen overraskelse da han gikk bort den 29. november 2001. Igjen markerte dette en periode med uvirksomhet for Starr. På årsdagen ett år senere deltok han sammen med Paul og andre musikervenner i «Concert for George» i Royal Albert Hall i London arrangert av Eric Clapton. Konserten ble i sin helhet utgitt både på DVD og CD i 2003. I 2003 var Ringo plateaktuell med «Ringo Rama», en plate gitt ut på Koch Records, og med mer rock enn forgjengeren. Igjen fikk plata gode omtaler, men salget var dårlig. Allmusic.com foreslo at Starr med suksessen til All-Starr Band hadde sluttet å sikte høyt og heller gi ut de albumene han selv ønsket. Sangen «Never Without You» var dedisert til og handlet om Harrsion.Ringo Rama var omkranset av tre utgivelser med All-Starr Band, en før og to etter. Det neste soloalbumet til Starr var Choose Love, som hadde færre gjesteopptredener fra stjerner og ifølge kritikerne ga det følelsen av at Starr og hans faste musikere var mer avslappede (Allmusic.com), enn vennlig avsporing (John Metzger, Music Box) og med sjarme, karisma, oppriktig fremføring og gjennomført budskap (Star News). Heller ikke Choose Love solgte særlig godt.
I 2005 ble det bestemt at Starrs barndomshjem de første tre årene i Madryn Street skulle rives, noe Starr uttalte at han var skuffet, men ikke overrasket, over. Etter protester fra fans og andre ble det avgjort i 2012 at huset fikk stå.Starrs neste studioalbum kom i 2008, også dette nostalgisk, men for hjembyen Liverpool. Albumet, med navnet Liverpool 8, var produsert av Dave Stewart og ble gitt ut på Capitol Records. Det solgte i over 31 000 eksemplarer, i seg selv beskjedent, men et skritt i riktig retning. Han fulgte opp med Y Not, som solgte i omtrent like stort opplag, i 2010. Her fikk han god hjelp fra Paul McCartney som deltok med gjestevokal på "Walk with Me" og spilte bass på "Peace Dream" I 2012 ga Starr ut Ringo 2012, denne mer på egen hånd. Albumet inkluderer mye nostalgi for Liverpool og gamle dager, men også noe nytt.Etter initiativ fra McCartney ble Ringo Starr som den siste beatle inkludert i Rock and Roll Hall of Fame. For det meste fortsetter Starr å spille med All-Starr Band og å gi ut album, med Postcards from Paradise (2015) som foreløpig siste album i anledning inkluderingen i Rock and Roll Hall of Fame.
== Ringo som trommeslager ==
Siden Ringo er venstrehendt, men lært opp i høyrehendt tromming, fikk han en unik lyd som passet godt i The Beatles. Han brukte også Tom-tom-tromme oftere enn skarptromme, og venstrehendt-måten han spilte på gjorde at han gikk motsatt retning da han gikk gjennom trommene enn den tradisjonelle. Starr var også flink til å variere mellom forskjellige trommestiler, noe som kom godt med senere. Starr holdt også trommestikkene annerledes enn tidligere trommeslagere, da han som venstrehendt holdt begge stikkene likt, og ikke venstre trommestikke mer som spisepinner.I The Beatles var Starr i liten grad dominerende som trommespiller. Han hadde ingen soloer med unntak av «The End», den aller siste sangen de spilte inn, men han fokuserte i stedet på å være den trygge perkusjonisten som alltid var i tempo og som greide å omstille seg til de mange nye kravene til bandene. Geoff Emerick har kommentert at kroppsfasongen til Starr kan ha spilt en rolle, ettersom han var liten og dermed ikke alltid hadde styrken til å slå så hardt på trommene som ble forventet etter hvert. Likevel har Starrs tromming påvirket en rekke musikere. Journalist Robyn Flans skrev i «Percussive Arts Society» at han ikke kan holde telling på alle de trommeslagerne som har fortalt han at Ringo startet deres lidenskap for trommer etter at de ble introdusert til The Beatles' musikk. Trommeslager for Journey Steve Smith sa om Starr at:
«Før Ringo ble slagverksstjernene målt i deres evner på soloer og deres virtuositet. Ringos popularitet skapte et paradigmeskifte i hvordan publikum så på trommeslagere. Vi så på trommeslagerne som en likestilt del i komposisjon. En av Ringos store kvaliteter er at han skapte unike, stylistiske trommedeler for sangene til The Beatles. Hans deler er så knyttet til sangen at du kan høre på en del av Ringos tromming uten resten av musikken og fortsatt kjenne igjen sangen».Samtlige andre medlemmer av bandet verdsatte Starrs tromming høyt også etter at bandet ble oppløst. Da McCartney introduserte Starr til Rockens æresgalleri, sa han at i andre band ser de på trommeslageren for å finne ut om han øker eller senker tempoet, mens man trengte ikke å se når det gjaldt Ringo. Harrison kommenterte at «Ringo har den beste backbeat jeg noen sinne har hørt, og han kan holde på 24 timer i strekk.».Det verserte et rykte om at John Lennon som svar på spørsmålet om Ringo var den beste trommeslageren i verden svarte at Ringo ikke engang var den beste trommeslageren i The Beatles. Dette er nok et feilsitat, og kan stamme fra komikeren Jasper Carrott i 1983, nesten tre år etter at Lennon ble skutt. Carrott igjen kan ha hentet inspirasjon fra en vits fra BBCs Radio Active, et komiprogram som fortalte vitsen i 1981. Tvert imot sa John Lennon at «Ringo er en forbanna god trommeslager. Han er ikke teknisk god, men jeg synes at Ringos tromming er undervurdert på samme måte som Pauls basspill er undervurdert.(...)Jeg tror Paul og Ringo er på høyde med hvilke som helst av rockemusikerne.»Andre kommentarer om Starr er langt mer positive. Phil Collins sa om Starrs trommeinnsats på sangen «A Day in the Life» at «Ringo er grovt undervurdert. Trommingen på sangen «A Day in the Life» er veldig komplisert. Du kan ta en dyktig trommeslager i dag og si «Jeg vil ha det sånn». Han ville ikke visst hva han skulle gjøre.» En rekke artister beskrev hans unike evne til å tilpasse seg sangene raskt i anledning Starrs inkludering i Rockens æresgalleri.
== Andre aktiviteter ==
Starr har også vært involvert i andre prosjekter, både innen film (skuespiller, regissør og produsent) og møbeldesign.
=== Film ===
Starr fikk god tilbakemelding på sitt skuespiller-talent i både A Hard Day's Night og Help!. Verken han eller de andre fikk store tilbakemeldingen på Magical Mystery Tour, men Starr sa selv at han ikke så på det som «sin» film.I 1968 debuterte han som skuespiller utenom The Beatles med komedien Candy i 1968, der han spilte en liten birolle. Han fulgte opp med den mørke komedien The Magic Christian i 1969, med en bærende rolle som hovedpersonens adoptivsønn. Hans neste filmoppdrag var som en dverg som var Frank Zappas alter ego i 200 Motels i 1971. I cowboyfilmen Blindman samme år spilte han rollefiguren «Candy», en brutal, men litt enkel skurk. Det nærmeste man kan kalle en suksess, That'll Be the Day fra 1973, spilte han en utgave av seg selv, en teddy boy i 1950-årenes Storbritannia. Etterpå var han med i Son of Dracula i 1974, Lisztomania (1975), Sextette i 1978 og Caveman (1981). I 1980-årene gikk han tilbake til biroller, som seg selv i Give My Regards to Broad Street og oppdrag som forloren skilpadde i Alice in Wonderland.I tillegg til skuespiller, har Starr også jobbet som regissør og produsent. Han var regissør for filmen Born to Boogie (1972), en dokumentar om en konsert med Marc Bolan og T.Rex. Enda han sa at han likte å være regissør, har han ikke gjentatt det på andre prosjekter enn promo-videoer. Han var også produsent på Son of Dracula, noe han sterkt mislikte.
=== Møbler ===
I 1969 ble Starr med på å stifte et selskap med Robin Cruikshank, Ringo or Robin International, forkortet ROR. Logoen besto av to R-er og en O med en stjerne i midten. Stilen var i hovedsak art deco, og ROR International lagde ofte materialer i glass og metall, men også i tre. Møblene hadde upretensiøse navn som «Laid Back», «City Slicker», «Square Chair» og «Flash Harry».Ringo Starr var involvert fram til 1986, da han trakk seg ut.
== Privatliv ==
Starr er vegetarianer, avholdsmann, praktiserer yoga og trener mye Han ble også personlig kristen på 2000-tallet. I et intervju i 1977, uttalte daværende kjæreste Nancy Andrews at Starr hadde innrømmet at han var manisk depressiv.
=== Uheldige uttalelser ===
I 1963 uttalte John Lennon at Ringo Starr pleide å spille med dem før han ble med bandet fordi Best hadde perioder med sykdom, og Ringo Starr kommenterte at Best tok piller som gjorde ham syk. Ettersom Best aldri tok preludin, og ettersom han ikke særlig ofte var syk, saksøkte Best de to. Saken ble holdt utenfor rettssystemet, og Best fikk en sum som erstatning.Starr fikk problemer med hjembyen han ikke har bodd i siden han ble med i The Beatles da han i 2008 kommenterte til Jonathan Ross at han ikke savnet noe ved byen. Uken før hadde Starr vært æresgjest ved åpningen av Liverpool som europeisk kulturhovedstad. Der hadde han sagt at han hadde forlatt Liverpool, men aldri skuffet byen, og at han var «så nære» å flytte tilbake. Kommentarene til Ross var gjort i et humoristisk lys, men han gjentok spøkefullt at han var «så nære» å besøke sitt gamle nabolag og han benyttet ikke muligheten til å skryte av Liverpool som europeisk kultur-hovedstad som Ross innledet med, noe som tok noe av troverdigheten fra kommentaren tidligere vekk. Liverpools daværende byrådsleder Warren Bradley sa at kommentaren var «typisk Ringo, men ikke hjelpsom». Starr ba om unnskyldning for kommentaren i 2011, men la til at han bare ba om unnskyldning til de som ble fornærmet som faktisk bodde i Liverpool, og at han ikke trodde «ekte» scousere ble fornærmet.Samme år kommenterte han på en video på fansiden at han ønsket at fansen sluttet å sende fan-mail og ting han skulle signere. Dette skapte kontroverser, og Starr forklarte at dette skyldtes at han var lei av at ting han hadde signert endte opp på eBay.Senere sammenliknet han Liverpool med den kriminelt sterkt belastede byen Compton utenfor Los Angeles, men denne gangen var det stort sett bare Daily Star som lot seg hisse opp over sammenlikningen.
=== Romantiske forhold ===
Starr har giftet seg to ganger, forlovet seg to til og hatt flere andre korte forhold. I 1957 møtte Ringo Geraldine «Gerry» McGovern, som jobbet ved en fabrikk. De to var et par i fire år. I 1959 forlovet de seg, og Ringo fikk dermed sin andre ring. Imidlertid ville McGovern at Starr skulle slutte å spille trommer og få seg en «skikkelig jobb», og da Starr valgte Butlin's foran å fullføre lærlingtiden ved Hunt and Son, ble det slutt mellom dem.
==== Maureen Cox ====
Starr hadde deretter et av-og-på-forhold til Maureen Cox, men da hun ble transportert til London for å være i nærheten av Starr da han fikk mandlene fjernet i 1964 var det klart at det var alvorlig. Da det ble oppdaget i januar 1965 at hun var gravid, ble et bryllup raskt arrangert den 11. februar i Caxton Hall. Brian Epstein var forlover, George Harrison var vitne og John og Cynthia Lennon var gjester - McCartney var i Tunisia, og kunne ikke komme på så kort tid. I september ble sønnen Zak Starkey født - fornavnet kom av at Starr alltid hadde ønsket seg det navnet selv, og det betydde lite. Pressen fokuserte mest på om han hadde hår og Ringos nese, til hvilket Ringo svarte ja, entusiastisk på det første spørsmålet og med bekymring på det siste. Han sa også at han håpet Zak ikke kom til å spille trommer - gjerne band, men ikke trommer med all den bæringen det medførte.Ekteskapet ble vanskelig etter at The Beatles ble oppløst. Paret gled fra hverandre, og i 1975 ble de skilt med Ringo Starrs forhold til den amerikanske modellen Nancy Lee Andrews oppgitt som grunn.
==== Diverse romanser ====
Etter at ekteskapet med Cox falt fra hverandre, dro Starr til USA, og Cox ba Chris O'Dell, en amerikansk venninne som hadde arbeidet en stund for Apple Records i London, om å ta vare på Ringo Starr. O'Dell og Starr hadde en svært kort affære. Kort tid etter ble Starr involvert med Nancy Lee Andrews. Starr valgte å bo i Monte Carlo og Los Angeles for å unngå å betale 83 % skatt til hjemlandet. Nancy Andrews møtte Ringo Starr i Los Angeles i et pokerlag i mai 1974 i anledning bursdagen til Mal Evans. Senere møttes de to i august, og fra da av ble de mer eller mindre faste de neste seks årene. Andrews husker at Starr fridde til henne på Rodeo Drive.Starr og Andrews var svært aktive sammen i de neste årene, som de i hovedsak tilbrakte i Monte Carlo, men også på reise overalt i verden. Andrews ble kjent met mange av Ringos venner og svirebrødre i perioden, men de tilbrakte også mye tid hjemme i Monte Carlo. Forholdet tok etter hvert slutt ettersom Starr tilbrakte tid med Stephanie La Motta, og med Lynsey de Paul. Han var også tilknyttet Shelley Duvall Andrews saksøkte Starr for underholdsbidrag og krevde $5 millioner i 1981.
==== Barbara Bach ====
Starr møtte møtte skuespillerinnen og fotomodellen Barbara Bach den 18. februar 1980 under innspillingen av Caveman i Mexico by. Bach var aldri noen stor Beatles-fan, og foretrakk Ray Charles og Aretha Franklin. Det var først da hun ble invitert til Monte Carlo at hun innså at hun falt for Starr.Den 19. mai 1980 var Barbara og Ringo nær ved å omkomme i en alvorlig bilulykke på A3 i Roehampton – bare et steinkast fra der Ringos venn Marc Bolan mistet livet tre år tidligere. Da han kom til hektene igjen fridde Ringo til Barbara Bach og fikk ja. De to var alltid sammen, men kollegaer snakket om høylytte krangler dem imellom. Starrs alkoholproblemer ble også verre, og nå hadde han trukket inn Barbara Bach i det. Venner beskrev det slik at de to prioriterte narkotika over alt annet, inkludert hverandre, Ringo våknet opp og oppdaget at han hadde ødelagt leiligheten og overfalt Barbara Bach. Da innså de to i 1988 at de måtte innlegges.Siden avrusningen har begge to vært totalavholdsmennesker. De er fortsatt sammen per 2017, men har ingen barn sammen. Bach hadde to barn fra et tidligere ekteskap. Bach gjør mye veldedig arbeid.Starr og Bach har tidligere delt tiden sin i hjem i Cranleigh i Los Angeles og Monte Carlo. Starr stod som nummer 56 i "the Sunday Times Rich List 2011" med en beregnet personlig formue på 150 millioner pund. I 2012, ble han beregnet å være den rikeste trommeslager i verden. I 2014 annonserte Starr at hans eiendom i Surrey i Rydinghurst var til salgs, med et Grade II-listet "Jacobean" hus. Uansett så har han beholdt en eiendom i "the London district of Chelsea ved King's Road, og han og Barbara Bach har fortsatt med å dele tiden sin mellom London og Los Angeles.
=== Barn ===
Ringo Starr har tre barn, alle med Maureen Cox. Zak Starkey, født 13. september 1965, spilte i farens All-Starr Band i 1992 og 1995, og spilte i 1996 som trommeslager i The Who. Senere samarbeidet han med blant andre John Entwistle og med Oasis. Jason Starkey ble født 19. august 1967. Også han spiller trommer, men han har uttalt at det å være sønn av Ringo Starr på langt nær er en bra ting. Jason Starkey har hatt problemer med loven og med narkotika, men har gått på avrusning og er i et langsiktig forhold. Ringos eneste datter, Lee Starkey, ble født 11. november 1971. Hun har jobbet som motedesigner og sminkør. Lee Starkey ble diagnostisert med hjernekreft både i 1995 og 2001, men har siden vært på bedringens vei. Hun har trillinger med Jay Mehler, som har turnert med Kasabian.
== Diskografi ==
Ringo Starr har konsekvent, med unntak av Liverpool 8, solgt bedre i USA enn i Storbritannia. Den beste plasseringen til en av Starrs album i Storbritannia er Sentimental Journey og Ringo, som begge greide en 7.-plass. I USA er topplasseringen en 2.-plass, og så den Ringo.
=== Studioalbum ===
Sentimental Journey (1970, Apple)
Beaucoups of Blues (1970, Apple)
Ringo (1973, Apple)
Goodnight Vienna (1974, Apple)
Ringo’s Rotogravure (1976, Polydor/Atlantic)
Ringo the 4th (1977, Polydor/Atlantic)
Bad Boy (1978, Polydor/Portrait)
Stop and Smell the Roses (1981, RCA/Boardwalk)
Old Wave (1983, RCA i Canada;Bellaphone i Tyskland)
Time Takes Time (1992, Private Music)
Vertical Man (1998, Mercury Records)
I Wanna Be Santa Claus (1999, Mercury Records)
Ringo Rama (2003, Koch Records)
Choose Love (2005, Koch Records)
Liverpool 8 (2008, Capitol/EMI)
Y Not (2010, Hip-O Records)
Ringo 2012 (2012, Hip-O Records)
Postcards from Paradise (2015, Universal)
Give More Love (2017)
What's My Name (2019)
Zoom In (EP, 2021, UIM)
Change the World (EP, 2021, UIM)
=== Konsertalbum ===
VH1 Storytellers (1998, Mercury Records)
Ringo Starr: Live at Soundstage (2007, Koch Records)
=== Samlealbum ===
Blast From Your Past (1975, Apple)
Starr Struck: Best Of Ringo Starr Volume 2 (1989, Rhino Records)
Photograph: The Very Best of Ringo Starr (2007, Apple)
5.1 The Surround Sound Collection (2008 Koch Records)
Icon (2014, Apple/Capitol)
=== All-Starr Band ===
Ringo Starr And His All-Starr Band (1990, UK: EMI/USA: Rykodisc)
Live From Montreux (1993, Rykodisc)
4-Starr Collection (EP 1995, Rykodisc)
Ringo Starr And His Third All-Starr Band, Vol. 1 (1997, Blockbuster)
The Anthology… So Far (2000, EMG)
King Biscuit Flower Hour Presents Ringo & His New All-Starr Band (2002, King Biscuit)
Extended Versions (2003, BMG)
Tour 2003 (2003, Koch Records)
Ringo Starr and Friends (2006, Disky)
Ringo Starr & His All Starr Band Live 2006 (2008, Koch Records)
Live at the Greek Theatre 2008 (2010, Hip-O)
=== Singler (utvalg) ===
«Beaucoups of Blues» (1970, Apple)
«It Don’t Come Easy» (1970, Apple)
«Back Off Boogaloo» (1972, Apple)
«Photograph» (1973, Apple)
«You’re Sixteen» (1973, Apple)
«Oh My My» (1974, EMI (UK) / Apple, (USA))
«Only You (And You Alone)» (1974, Apple)
«Snookeroo» (1975, Apple)
«No No Song» (1974, EMI (UK) / Apple, (USA))
«(It's All Down to) Goodnight Vienna» (1975, Apple)
«A Dose of Rock 'n' Roll» (1976, Ring O' Records)
«Wings» (1977, Atlantic)
«Lipstick Traces (on a Cigarette)» (1978, Atlantic)
«Heart on My Sleeve» (1978, Polydor (UK) / Portrait (USA))
«In My Car» (1994, Bellaphon)
«Act Naturally (sang fra 1963)|Act Naturally» (Buck Owens og Ringo Starr), (1989)
«It Don't Come Easy» (Ringo Starr & His All-Starr Band) (1990, Rykodisc)
«Liverpool 8» (1990, Capitol)
«Walk with You» (med Paul McCartney) (2009, Hip-O Records)
«Wings» (2912, Hip-O Records)
«Grow Old with Me» (2019, UM)
«Zoom In Zoom Out» (med Paul McCartney, FINNEAS, Dave Grohl, Sheryl Crow, Lenny Kravitz, Steve Lukather, Joe Walsh & Chris Stapleton) (2021, Universal Music Enterprises)
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Offisielt nettsted
(en) Ringo Starr – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Ringo Starr på Internet Movie Database
(sv) Ringo Starr i Svensk Filmdatabas
(da) Ringo Starr på Filmdatabasen
(da) Ringo Starr på Scope
(fr) Ringo Starr på Allociné
(en) Ringo Starr på AllMovie
(en) Ringo Starr hos Turner Classic Movies
(en) Ringo Starr hos Rotten Tomatoes
(en) Ringo Starr hos TV Guide
(en) Ringo Starr hos The Movie Database
(en) Ringo Starr på Apple Music
(en) Ringo Starr på Discogs
(en) Ringo Starr på Discogs
(en) Ringo Starr på MusicBrainz
(en) Ringo Starr på SoundCloud
(en) Ringo Starr på Spotify
(en) Ringo Starr på Songkick
(en) Ringo Starr på Last.fm
(en) Ringo Starr på Genius — sangtekster
(en) Ringo Starr på AllMusic
(en) Ringo Starr på AllMusic
Ringo Starr på Twitter
Ringo Starr på Facebook
Ringo Starr på Instagram
Ringo Starr på YouTube
Ringo Starr på Myspace
Den Norske Beatles-klubben | lenke | 2,496 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Trippel-dobbel | 2023-02-04 | Trippel-dobbel | ['Kategori:Artikler som bør flettes', 'Kategori:Basketballuttrykk'] | En trippel-dobbel, forkortet TD, er et internasjonalt basketballuttrykk som defineres ved at en spiller oppnår et tosifret tall i tre av kategoriene poeng, returer, målgivende pasninger, stjelinger eller blokkerte skudd. Den mest vanlige kombinasjonen av en trippel-dobbel er kombinasjonen mellom poeng, returer, målgivende pasninger.
Trippel-dobbeler er vanligere enn firdobbel-dobbeler, men ikke fullt så lette å oppnå som dobbel-dobbeler. I NBA er trippel-dobbeler ikke særlig vanlige. Som oftest får hvert lag kun litt under 10 av disse på en hel sesong, som består av 82 kamper. På college skjer en trippel-dobbel svært sjelden. Det er både fordi skuddklokka er på hele 35 sekunder istedenfor 24, og fordi hver omgang kun er på 40 minutter istedenfor de 48 i NBA. Vi ser sjelden trippel-dobbeler i internasjonalt spill også fordi omgangene også der spilles i 40 minutter.
| En trippel-dobbel, forkortet TD, er et internasjonalt basketballuttrykk som defineres ved at en spiller oppnår et tosifret tall i tre av kategoriene poeng, returer, målgivende pasninger, stjelinger eller blokkerte skudd. Den mest vanlige kombinasjonen av en trippel-dobbel er kombinasjonen mellom poeng, returer, målgivende pasninger.
Trippel-dobbeler er vanligere enn firdobbel-dobbeler, men ikke fullt så lette å oppnå som dobbel-dobbeler. I NBA er trippel-dobbeler ikke særlig vanlige. Som oftest får hvert lag kun litt under 10 av disse på en hel sesong, som består av 82 kamper. På college skjer en trippel-dobbel svært sjelden. Det er både fordi skuddklokka er på hele 35 sekunder istedenfor 24, og fordi hver omgang kun er på 40 minutter istedenfor de 48 i NBA. Vi ser sjelden trippel-dobbeler i internasjonalt spill også fordi omgangene også der spilles i 40 minutter.
== Ledere i trippel-dobbeler i NBA ==
== Referanser == | En trippel-dobbel, forkortet TD, er et internasjonalt basketballuttrykk som defineres ved at en spiller oppnår et tosifret tall i tre av kategoriene poeng, returer, målgivende pasninger, stjelinger eller blokkerte skudd. Den mest vanlige kombinasjonen av en trippel-dobbel er kombinasjonen mellom poeng, returer, målgivende pasninger. | 2,497 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Salme_22 | 2023-02-04 | Salme 22 | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Salmenes bok'] | Salme 22 er en salme i Salmenes bok i Bibelen. Den regnes i forskningen for å være en individuell klagesalme som har blitt redigert flere ganger og utviklet seg til å bli en kollektiv klagesalme med eskatologiske innslag. Salme 22 er en av de salmene som oftest er sitert ellers i Bibelen, særlig i Deutero-Jesaja (Jesaja 40-66) og i de nytestamentlige beretningene om Jesu lidelse og død.
| Salme 22 er en salme i Salmenes bok i Bibelen. Den regnes i forskningen for å være en individuell klagesalme som har blitt redigert flere ganger og utviklet seg til å bli en kollektiv klagesalme med eskatologiske innslag. Salme 22 er en av de salmene som oftest er sitert ellers i Bibelen, særlig i Deutero-Jesaja (Jesaja 40-66) og i de nytestamentlige beretningene om Jesu lidelse og død.
== Bakgrunn og tilblivelse ==
Utviklingen av teksten i Salme 22 har på grunnlag av formkritiske analyser vanligvis blitt delt i tre redaksjonelle hovedsjikt. Grunnsjiktet blir vanligvis identifisert som vers 2-3 og 7-23 som utgjør en klassisk individuell klage, av den type vi kjenner omfattende eksempler av fra Den nære orient. Disse tekstene er blitt brukt som tradisjonelle bønnetekster for mennesker i nød. I forbindelse med at salmen ble en del av et nasjonalt gjenreisingsprosjekt etter Israels eksil i Babylon (586 f. Kr. til 538 f. Kr.), ble vers 4-6 og 24-27 lagt til for å sammenføye privatreligionen og den offentlige religionen i Israel. Ved å henvise til historien og fedrene (v4-6), og ved å love kollektiv innsats etter bønnhørelsen (v24-27) gjorde man bruken av Salmen også til en erklæring om anerkjennelse av nasjonen og dens historie. Det siste sjiktet (v28-32) ble så lagt til ved inngangen til Hellenistisk tid da tradisjonene i jødedommen i større grad ble overlevert i lukkede religiøse grupperinger. I dette sjiktet ser man universalistiske og eskatologiske momenter som ikke passer inn verken i grunnsjiktet eller i de nasjonale anliggender man finner i mellomsjiktet. Det kan regnes for overveiende sannsynlig at salmen har vokst i den orden som her skisseres, men tidsangivelsene er usikre. Det regnes som svært usannsynlig at salmen skal være skrevet «av David» som overskriften antyder. Det regnes å være et tillegg for å stimulere senere leseres fantasi, og derved å gjøre teksten til en del av fortellingene om nasjonalhelten David.
== Teksten ==
=== Filologiske kommentarer til den norske oversettelsen 1978/85 (NO) ===
A. Vers 2B. En mer ord for ord oversettelse ville lyde «Langt borte fra min frelse er min klages ord.» som Norsk oversettelse 1930 (N30), eller mer dramatisk «Langt fra min befrielse lyder ordene av mine smerteskrik». (NO er her en fri videretolkning av teksten).
B. Vers 3 - Norsk oversettelse (NO) «Gud» oversettes fra hebraisk elohaj (אֱלֹהַי) som direkte oversatt betyr «mine guder». Gud omtales gjerne i flertallsform i Det gamle testamente, men da helst som elohim (אֱלֹהִים). Eiendomspronomenet «min» mangler i NO.
C. V4B - NO oversetter «...troner over Israels lovsanger» verbet yosheb (יוֹשֵׁב) betyr «å sitte» eller «å bo». «Å sitte» kan tolkes i retning av å sitte på trone eller å trone, men det står ingenting om en trone i teksten. Man kan forøvrig finne forestillingen om at Jahve sitter på en trone i Jesaja 6:1 og 1 Kong 22:19, men ikke i denne teksten.
D. V6B - NO oversetter «...de ble ikke skuffet». Det hebraiske ordet bosh (בוֹשׁ) betyr «å bli til skamme», så teksten burde oversettes i retning av N30s: «de blev ikke til skamme».
E. V7B - NO oversetter «...foraktet av folk». Det hebraiske ordet am (עָם) blir vanligvis benyttet om Israels stammer eller Israel som Guds folk, i motsetning til de andre folk som omtales som gojim (גּוֹיִם) - «folkeslag». Det vil derfor være mer i tråd med grunnteksten å oversette dette med: «og en skam for slekten».
F. V9A - NO starter «Han har overgitt sin sak...» Det første verbet: gol (גֹּל) står i imperativ og betyr «å rulle», metaforisk for «å løpe». En ord for ord oversettelse vil kunne lyde: «Løp til Herren, han vil redde ham...» Det er en overgang mellom 2 person imperativ og 3. person i dette verset, som ikke ivaretas verken av NO eller av Septuaginta (LXX). NO har også fjernet imperativen.
G. V10B - NO «...la meg trygt ved...» mabtichi (מַבְטִיחִי) bør trolig oversettes «...gav meg trygghet ved...»
H. V11B - NO «...fra mors liv har du vært min Gud.» Både den masoretiske tekst (MT = Hebraisk standardtekst) og LXX gjør bruk av dobbel vokativ henvendelse: «...min Gud, du!» (MT:אֵלִי אָתָּה; LXX: θεος μου ει συ). Den norske oversettelsen er ikke en henvendelse, men en erklæring.
I. V13A - NO «Sterke okser...» Både i MT og i LXX står det «Mange okser...» (MT:פָּרִים רַבִּים; LXX μοσχοι πολλοι). Det er vanskelig å se noen grunn til denne feiloversettelsen, den finnes heller ikke i rådende engelske oversettelser som NIV eller RSV.
J. V16A - NO «Min strupe...» - både i MT og i LXX står det «Min kraft...» (כֹּחִי; η ισχυς μου).
K. V17C - NO «...gjennomborer...» (også LXX og Det nye testamente) kaari (כָּאֲרִי) Oversettes etter jødisk tradisjon med «...som en løve...». Sannsynligvis vil en riktigere oversettelse være bygget på en arabisk rot kor og bety «de har bundet». Debatten rundt dette har vært særdeles heftig fordi verset blant kirkefedrene ble regnet som en av de viktigste profetiene for Jesu korsfestelse (Matt 27:31 et. al.).
L. V18B – NO «...med skadefryd». Dette står ikke i den hebraiske teksten, og må derfor ses på som en utbrodering.
M. V20B - NO «...beste...». Det står egentlig «...mitt eneste...» (MT:יְחִידָתִי; LXX μονογενη).
N. V22B - NO «...bønnhører...». Den hebraiske roten anah (ענה) bør trolig oversettes «å ydmyke» heller enn «å svare» som LXX og de engelsk Revised Standard Version (RSV) og New International Version (NIV).
O. V26D - NO «...blant...». Det hebraiske ordet neged (נֶגֶד) betyr «overfor». Teksten synes å henspille på et alvorlig løfte som er gitt til forsamlingen - og ikke til Gud som i NO.
P. V28C - NO «...folk og ætter...». På hebraisk står det «jordens ender» (אַפְסֵי-אָרֶץ) i tillegg til «stammer» (מִשְׁפְּחוֹת).
Q. V30A - NO (og RSV) mangler oversettelse av MT akelo (אָכְלוּ) «de spiser». Både LXX, King James Version (KJV), NIV relaterer et måltid til tilbedelsen.
R. V32 - NO mangler at slekten i MT skal forkynne «hans rettferdighet» tsidqato (צִדְקָתוֹ). Det står også i MT at det er hans «gjerning» asah (עָשָׂה) som skal forkynnes, ikke hans «frelse» som i NO.
== Noter == | Salme 22 er en salme i Salmenes bok i Bibelen. Den regnes i forskningen for å være en individuell klagesalme som har blitt redigert flere ganger og utviklet seg til å bli en kollektiv klagesalme med eskatologiske innslag. | 2,498 |
https://no.wikipedia.org/wiki/CONCACAF_Gold_Cup_for_kvinner_2006 | 2023-02-04 | CONCACAF Gold Cup for kvinner 2006 | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:CONCACAF Gold Cup for kvinner', 'Kategori:Fotball i 2006', 'Kategori:Fotballturneringer i USA', 'Kategori:Internasjonale mesterskap i 2006', 'Kategori:Internasjonale mesterskap i USA', 'Kategori:Sport i USA i 2006'] | CONCACAF-mesterskapet i fotball for kvinner (CONCACAF's Women's Gold Cup) i 2006 ble spilt mellom 19. og 26. november. Det var den sjuende gjennomføringen av CONCACAF-mesterskapet, og det tredje under det nye navnet «Gold Cup». Arrangementet, som ble arrangert i Miami og Los Angeles i USA, hadde langt færre kamper enn tidligere, da bare seks lag kvalifiserte seg til selve mesterskapet. Turneringen fungerte også som kvalifisering til VM i 2007, men ikke som kvalifisering til OL. Det ble holdt en egen, separat OL-kvalifisering året etter. Vinnerlaget og nummer to kvalifiserte seg direkte til VM, mens lag nummer tre gikk til siste kvalifiseringsrunde mot det fjerde beste laget i Asiamesterskapet om den siste plassen.
USA vant turneringen. Canada kvalifiserte seg som finalist, og Mexico gikk til kvalifisering mot Japan.
| CONCACAF-mesterskapet i fotball for kvinner (CONCACAF's Women's Gold Cup) i 2006 ble spilt mellom 19. og 26. november. Det var den sjuende gjennomføringen av CONCACAF-mesterskapet, og det tredje under det nye navnet «Gold Cup». Arrangementet, som ble arrangert i Miami og Los Angeles i USA, hadde langt færre kamper enn tidligere, da bare seks lag kvalifiserte seg til selve mesterskapet. Turneringen fungerte også som kvalifisering til VM i 2007, men ikke som kvalifisering til OL. Det ble holdt en egen, separat OL-kvalifisering året etter. Vinnerlaget og nummer to kvalifiserte seg direkte til VM, mens lag nummer tre gikk til siste kvalifiseringsrunde mot det fjerde beste laget i Asiamesterskapet om den siste plassen.
USA vant turneringen. Canada kvalifiserte seg som finalist, og Mexico gikk til kvalifisering mot Japan.
== Kvalifisering ==
=== UNCAF ===
Vinneren kvalifiserte seg til sluttspillet:
=== Karibisk kvalifisering ===
Også kjent som Karibiacupen i fotball for kvinner. Det var to ledige plasser for de 22 deltakende landene.
==== Innledende runde ====
Vinnerne gikk videre til gruppespillet.
1 Laget trakk seg.
==== Gruppespill ====
Gruppevinnerne og de to beste toerne kvalifiserte seg for siste stadium i den karibiske kvalifiseringen. Ettersom Haitis spillere ikke fikk visum til Aruba, ble det avgjort at vinneren av gruppe B skulle spille ren finale mot Haiti. Surinam protesterte mot avgjørelsen, spilte kampen under protest og fikk protesten sin godkjent, slik at de som beste toer kom videre. Dette medførte at også nest beste toer,Bermuda, også kom med.
==== Finalerunden ====
Finalerunden ble arrangert i Trinidad og Tobago. Runden besto av to grupper a tre lag, og ble spilt mellom 6. og 10. september.
Gruppe A
Gruppe BTrinidad og Tobago og Jamaica kvalifiserte seg til sluttspillet.
== Sluttspill ==
=== Kvartfinale ===
Mexico, Panama, Trinidad og Tobago og
Jamaica kvalifiserte seg til sluttspillet. De ble satt opp to mot to i to kvartfinaler. Vinnerne skulle møte USA og Canada i semifinalen.
=== Semifinale ===
=== Bronsefinale ===
=== Finale ===
== Eksterne lenker ==
Tabeller og resultater ved RSSSF.com
CONCACAFs hjemmeside
== Noter == | CONCACAF-mesterskapet i fotball for kvinner (CONCACAF's Women's Gold Cup) i 2006 ble spilt mellom 19. og 26. | 2,499 |
Subsets and Splits
No saved queries yet
Save your SQL queries to embed, download, and access them later. Queries will appear here once saved.