url
stringlengths 31
279
⌀ | date_scraped
stringclasses 1
value | headline
stringlengths 1
194
| category
stringlengths 16
3.67k
⌀ | ingress
stringlengths 12
19.1k
⌀ | article
stringlengths 15
310k
⌀ | abstract
stringlengths 1
1.02k
⌀ | id
int64 0
202k
|
|---|---|---|---|---|---|---|---|
https://no.wikipedia.org/wiki/Slaget_ved_Tsushima | 2023-02-04 | Slaget ved Tsushima | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten referanser', 'Kategori:Konflikter i 1905', 'Kategori:Sjøslag', 'Kategori:Sjøslag med deltagelse av Japan', 'Kategori:Sjøslag med deltagelse av Russland', 'Kategori:Slag i Japan', 'Kategori:Slag med deltagelse av Japan', 'Kategori:Slag med deltagelse av Russland'] | Slaget ved Tsushima (japansk: 対馬海戦; Tsushima-kaisen; russisk: Цусимское сражение; Tsusimskoje srazjenije), vanligvis kjent som sjøslaget i Japanhavet (日本海海戦, Nihonkai-kaisen) i Japan, var det siste og avgjørende sjøslaget under den russisk-japanske krig i 1904 og 1905. Det ble utkjempet 27. til 28. mai 1905 (14.-15. mai i den julianske kalenderen som da ble brukt i Russland i Tsushimastredet. Den japanske flåten under admiral Tōgō Heihachirō ødela to tredjedeler av den russiske flåten under admiral Zinovij Petrovij Rozjestvenskij i slaget. Historikeren Edmund Morris har kalt dette slaget det største sjøslaget siden Trafalgar. Slaget ved Tsushima var det eneste større slaget utkjempet med før-dreadnought-slagskip.
| Slaget ved Tsushima (japansk: 対馬海戦; Tsushima-kaisen; russisk: Цусимское сражение; Tsusimskoje srazjenije), vanligvis kjent som sjøslaget i Japanhavet (日本海海戦, Nihonkai-kaisen) i Japan, var det siste og avgjørende sjøslaget under den russisk-japanske krig i 1904 og 1905. Det ble utkjempet 27. til 28. mai 1905 (14.-15. mai i den julianske kalenderen som da ble brukt i Russland i Tsushimastredet. Den japanske flåten under admiral Tōgō Heihachirō ødela to tredjedeler av den russiske flåten under admiral Zinovij Petrovij Rozjestvenskij i slaget. Historikeren Edmund Morris har kalt dette slaget det største sjøslaget siden Trafalgar. Slaget ved Tsushima var det eneste større slaget utkjempet med før-dreadnought-slagskip.
== Eksterne lenker ==
(en) Battle of Tsushima – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | Japan | 2,200 |
https://no.wikipedia.org/wiki/R%C3%ADkis%C3%BAtvarpi%C3%B0 | 2023-02-04 | Ríkisútvarpið | ['Kategori:1930-årene på Island', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Den europeiske kringkastingsunion', 'Kategori:Islandsk kultur', 'Kategori:Kringkastingsselskaper', 'Kategori:Kunst og kultur i 1930', 'Kategori:Politikk i 1930', 'Kategori:Selskaper etablert i 1930', 'Kategori:TV på Island'] | Ríkisútvarpið (RÚV) (norsk oversettelse: rikskringkastingen) er Islands statlige kringkastingsselskap. RÚV sender varierte programmer til hele Island gjennom to radiokanaler og én fjernsynskanal. Kringkasteren tilbyr programmer i alle sjangre, som nyheter, sport, kulturprogrammer, underholdningsprogrammer, barneprogrammer og nyheter på islandsk tegnspråk. RÚV finansieres av lisenspenger og reklameinntekter. Kringkastingssjef er Stefán Eiríksson.
| Ríkisútvarpið (RÚV) (norsk oversettelse: rikskringkastingen) er Islands statlige kringkastingsselskap. RÚV sender varierte programmer til hele Island gjennom to radiokanaler og én fjernsynskanal. Kringkasteren tilbyr programmer i alle sjangre, som nyheter, sport, kulturprogrammer, underholdningsprogrammer, barneprogrammer og nyheter på islandsk tegnspråk. RÚV finansieres av lisenspenger og reklameinntekter. Kringkastingssjef er Stefán Eiríksson.
== Fjernsyn ==
RÚV driver to tv-kanaler:
RÚV – (tidligere kalt Sjónvarpið, norsk: Fjernsynet) er hovedkanalen som ble etablert i 1966 og hadde sin første sending 30. september samme år. Kanalen sender hovedsakelig nyheter, sport, kulturprogrammer, barneprogrammer, amerikanske og britiske filmer og underholdningsprogrammer. De to mest kjente programmene som sendes, er humorprogrammet Spaugstofan og nyhetsprogrammet Fréttir, íþróttir og veður (Nyheter, sport og vær). Kanalsjef er Skarphéðinn Guðmundsson.
RÚV 2 – avlastningskanal for RÚV. Kanalen sender både nasjonalt og regionalt, men har ikke faste, daglige sendinger. Brukes ved store begivenheter innen idrett, nyheter og kultur både på Island og i utlandet.
== Radio ==
RÚV kringkaster to 24-timers radiokanaler:
Rás 1 (Kanal 1) – sender klassisk musikk, og programmene dreier seg hovedsakentlig om nyheter, sport, vær, kunst, historie, islandsk språk og litteratur. Kanalen startet sine sendinger i 1930.
Rás 2 (Kanal 2) – sender populærmusikk, og programmene dreier seg hovedsakentlig om nyheter, vær, ting som skjer og musikkprogrammer om rock og pop. Kanalen startet sine sendinger i 1983, og er den mest populære radiokanalen på Island. Kanalen publiserer også en ukentlig hitliste over de 20 mest spilte sangene den siste uken, kalt Vinsældarlisti Rásar 2 (Kanal 2s toppliste).Rondó – nisjekanal som sender klassisk musikk og jazz.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(is) Offisielt nettsted | Ríkisútvarpið (RÚV) (norsk oversettelse: rikskringkastingen) er Islands statlige kringkastingsselskap. RÚV sender varierte programmer til hele Island gjennom to radiokanaler og én fjernsynskanal. | 2,201 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Anette_Stai | 2023-02-04 | Anette Stai | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 25. mars', 'Kategori:Fødsler i 1961', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Norske modeller', 'Kategori:Personer fra Nesodden kommune', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Anette Stai (født 1961) er en tidligere norsk modell med internasjonal karriere.
Stai er født i Drammen som Karen Anette Stai, men vokste opp på en gård på Nesodden.
Hun arbeidet i en årrekke som modell i Paris, New York og Milano og 1980 ble hun kåret til «Face of the 80s». Hun ble omtalt som Norges første «supermodell». Hun har etter modellkarrieren arbeidet som PR-ansvarlig for Louis Vuitton (2005–2010).Hun har gitt ut bøkene Crazy business - fotomodellens dagbok (1983) og Midt i livet: Å leve med seg selv og andre (2003).Hun ble gift første gang i 1988 med musiker Torstein Bieler, og andre gang med Jan-Eric Arnesen.
| Anette Stai (født 1961) er en tidligere norsk modell med internasjonal karriere.
Stai er født i Drammen som Karen Anette Stai, men vokste opp på en gård på Nesodden.
Hun arbeidet i en årrekke som modell i Paris, New York og Milano og 1980 ble hun kåret til «Face of the 80s». Hun ble omtalt som Norges første «supermodell». Hun har etter modellkarrieren arbeidet som PR-ansvarlig for Louis Vuitton (2005–2010).Hun har gitt ut bøkene Crazy business - fotomodellens dagbok (1983) og Midt i livet: Å leve med seg selv og andre (2003).Hun ble gift første gang i 1988 med musiker Torstein Bieler, og andre gang med Jan-Eric Arnesen.
== Diskografi ==
Tom Mathisen & Herodes Falsk: Showbiz (1988)
Dag Lauvland: 1 Step Closer (1989)
Anita Skorgan: Proud to Be Your Lover/Love Isn't Easy (1990)
Anita Skorgan: Basic (1990)
Secret Mission: Call Out Her Name/Stay by My Side (1991)
Anita Skorgan: Hele veien (2009)
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Anette Stai på Internet Movie Database | Stai er et lite tettsted eller bygd i Stor-Elvdal kommune i Innlandet. Det ligger mellom Koppang og Rena. | 2,202 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Den_ekstratropiske_syklonen_Klaus | 2023-02-04 | Den ekstratropiske syklonen Klaus | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder', 'Kategori:Ekstratropiske sykloner', 'Kategori:Uvær'] | Den ekstratropiske syklonen Klaus var en ekstratropisk syklon eller orkan som rammet store deler av det sentrale og sørlige Frankrike, nordlige Spania, Andorra og deler av Italia i januar 2009. Klaus var den mest ødeleggende siden orkanene Lothar og Martin i desember 1999. Den førte til store skader i Frankrike og Spania, særlige det nordlige Spania.
26 mennesker mistet livet. I tillegg ble den offentlige transporten rammet, og anslagsvis 1,7 millioner hjem i det sørvestlige Frankrike og titusener av hjem i Spania opplevde strømbrudd. Det ble også registrert omfattende skader på eiendom og skogsområder. Middelvindhastigheten ble målt til over 170 km/t (118 km/t og mer er orkan), med vindkast på opptil 216 km/t. Dette tilsvarer omtrent Nyttårsorkanen 1992. | Den ekstratropiske syklonen Klaus var en ekstratropisk syklon eller orkan som rammet store deler av det sentrale og sørlige Frankrike, nordlige Spania, Andorra og deler av Italia i januar 2009. Klaus var den mest ødeleggende siden orkanene Lothar og Martin i desember 1999. Den førte til store skader i Frankrike og Spania, særlige det nordlige Spania.
26 mennesker mistet livet. I tillegg ble den offentlige transporten rammet, og anslagsvis 1,7 millioner hjem i det sørvestlige Frankrike og titusener av hjem i Spania opplevde strømbrudd. Det ble også registrert omfattende skader på eiendom og skogsområder. Middelvindhastigheten ble målt til over 170 km/t (118 km/t og mer er orkan), med vindkast på opptil 216 km/t. Dette tilsvarer omtrent Nyttårsorkanen 1992. | |- | 2,203 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Otto_Kaiser | 2023-02-04 | Otto Kaiser | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler i skøytesportprosjektet', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Østerrike under Vinter-OL 1928', 'Kategori:Dødsfall 7. juni', 'Kategori:Dødsfall i 1977', 'Kategori:Fødsler 8. mai', 'Kategori:Fødsler i 1901', 'Kategori:Kunstløpere under Vinter-OL 1928', 'Kategori:Medaljevinnere under Vinter-OL 1928', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Olympiske medaljevinnere i kunstløp', 'Kategori:Olympiske sølvmedaljevinnere for Østerrike', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Verdensmestere i kunstløp', 'Kategori:Østerrikske kunstløpere'] | Otto Kaiser (født 8. mai 1901, død 7. juni 1977) var en østerriksk kunstløper som deltok under de olympiske vinterleker 1928 i St. Moritz.
Kaiser vant en olympisk sølvmedalje i kunstløp under 1928 i St. Moritz. Han kom på andreplass i parløp sammen med Lilly Scholz bak det franske paret Pierre Brunet og Andrée Joly
| Otto Kaiser (født 8. mai 1901, død 7. juni 1977) var en østerriksk kunstløper som deltok under de olympiske vinterleker 1928 i St. Moritz.
Kaiser vant en olympisk sølvmedalje i kunstløp under 1928 i St. Moritz. Han kom på andreplass i parløp sammen med Lilly Scholz bak det franske paret Pierre Brunet og Andrée Joly
== OL-medaljer ==
1928 St. Moritz - Sølv i kunstløp, parløp
== VM-medaljer ==
1929 Budapest - Gull i kunstløp, parløp sammen med Lilly Scholz
1925 Wien - Sølv i kunstløp, herrer
1926 Berlin - Sølv i kunstløp, parløp sammen med Lilly Scholz
1927 Wien - Sølv i kunstløp, parløp sammen med Lilly Scholz
1928 London - Sølv i kunstløp, parløp sammen med Lilly Scholz
1925 Wien - Bronse i kunstløp, parløp sammen med Lilly Scholz
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Otto Kaiser – Olympics.com
(en) Otto Kaiser – Olympic.org
(en) Otto Kaiser – Olympedia
(en) Otto Kaiser – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Otto Kaiser – databaseOlympics.com (arkivert) | Otto Kaiser (født 8. mai 1901, død 7. | 2,204 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Lilly_Scholz | 2023-02-04 | Lilly Scholz | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor idrettsgren hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler i skøytesportprosjektet', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Østerrike under Vinter-OL 1928', 'Kategori:Fødsler 18. april', 'Kategori:Fødsler i 1903', 'Kategori:Kunstløpere under Vinter-OL 1928', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Medaljevinnere under Vinter-OL 1928', 'Kategori:Olympiske medaljevinnere i kunstløp', 'Kategori:Olympiske sølvmedaljevinnere for Østerrike', 'Kategori:Verdensmestere i kunstløp', 'Kategori:Østerrikske kunstløpere'] | Lilly Scholz (født 18. april 1903, død ukjent) var en østerriksk kunstløper som deltok under de olympiske vinterleker 1928 i St. Moritz.
Scholz vant en olympisk sølvmedalje i kunstløp under 1928 i St. Moritz. Hun kom på andreplass i parløp sammen med Otto Kaiser, bak det franske paret Pierre Brunet og Andrée Joly
| Lilly Scholz (født 18. april 1903, død ukjent) var en østerriksk kunstløper som deltok under de olympiske vinterleker 1928 i St. Moritz.
Scholz vant en olympisk sølvmedalje i kunstløp under 1928 i St. Moritz. Hun kom på andreplass i parløp sammen med Otto Kaiser, bak det franske paret Pierre Brunet og Andrée Joly
== OL-medaljer ==
1928 St. Moritz - Sølv i kunstløp, parløp
== VM-medaljer ==
1929 Budapest - Gull i kunstløp, parløp sammen med Otto Kaiser
1926 Berlin - Sølv i kunstløp, parløp sammen med Otto Kaiser
1927 Wien - Sølv i kunstløp, parløp sammen med Otto Kaiser
1928 London - Sølv i kunstløp, parløp sammen med Otto Kaiser
1925 Wien - Bronse i kunstløp, parløp sammen med Otto Kaiser
== Eksterne lenker ==
(en) Lilly Scholz – Olympics.com
(en) Lilly Scholz – Olympic.org
(en) Lilly Scholz – Olympedia
(en) Lilly Scholz – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Lilly Scholz – databaseOlympics.com (arkivert) | Lilly Scholz (født 18. april 1903, død ukjent) var en østerriksk kunstløper som deltok under de olympiske vinterleker 1928 i St. | 2,205 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Elisabeth_av_Valois | 2023-02-04 | Elisabeth av Valois | ['Kategori:Artikler hvor barn hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor far hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor gravlagt hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor mor hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor søsken hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Dødsfall 3. oktober', 'Kategori:Dødsfall i 1568', 'Kategori:Fødsler 2. april', 'Kategori:Fødsler i 1545', 'Kategori:Huset Valois', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Personer fra Fontainebleau', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Spanske dronninger'] | Elisabeth av Valois (født 2. april 1545, død 3. oktober 1568) var den eldste datteren av Henrik II av Frankrike og Katarina av Medici. Hun ble giftet bort til Filip II av Spania, men er kanskje like godt kjent fra Friedrich Schillers drama Don Carlos som igjen inspirerte operaen Don Carlos av Giuseppe Verdi.
| Elisabeth av Valois (født 2. april 1545, død 3. oktober 1568) var den eldste datteren av Henrik II av Frankrike og Katarina av Medici. Hun ble giftet bort til Filip II av Spania, men er kanskje like godt kjent fra Friedrich Schillers drama Don Carlos som igjen inspirerte operaen Don Carlos av Giuseppe Verdi.
== Biografi ==
Elisabeth ble født i Fontainebleau slott og i hennes barndom insisterte hennes far på at hun delte soverom med hennes framtidige svigerinne, Maria I av Skottland, som var på samme alder. Selv om Elisabeth sto bak Maria i rang (ettersom Maria allerede var kronet som dronning) forble de to nære venner for resten av livet. Elisabeth er beskrevet som sky, forsagt og i ærefrykt for sin overveldende mor, skjønt det er bevis for at Katarina av Medici kunne være kjærlig og vennlig mot sin datter, iallfall gir hennes brev dette inntrykk.Elisabeth ble giftet bort til Filip II av Spania, sønn av Karl V av Det tysk-romerske rike og Isabella av Portugal, i 1559. Opprinnelig gift via stedfortreder i Notre-Dame (med hertugen av Alba som stedfortreder for Filip) før hun forlot Frankrike, den egentlige seremonien fant sted i Guadalajara i Spania ved hennes ankomst der. Bryllupet var et resultat av Freden vid Cateau Cambrésis (1559). Filips andre hustru, Maria I av England, hadde nylig dødd, noe som gjorde Elisabeth av Valois til Filips tredje hustru.
Filip var fullstendig fortryllet av sin 14 år gamle brud, og i løpet av kort tid hadde han gitt opp sin elskerinne. Til tross for den betydelig aldersforskjellen skal Elisabeth ha vært også ganske fornøyd med sin ektemann. I brev til sin mor, i den grad man kan legge vekt på disse, proklamerte hun seg heldig som kunne bli gift med en slik sjarmerende prins. Filip hadde glede av å arrangere ridderturneringer for å underholde sin hustru. Elisabeth ville spille lensfrue til tre unge prinser ved det spanske hoff; Don Carlos, Don Juan (Don Juan de Austria (Østerrike), en sønn utenfor ekteskap av Karl V), og Alessandro Farnese (hertug av Parma, og sønn av Karl Vs illegitime datter Margaret).
Elisabeth hadde opprinnelig blitt forlovet med Filips sønn Don Carlos, men politiske forviklinger hadde uventet gjort det nødvendig med et ekteskap til Filip. Hennes forhold til sin problemfylte stesønn Don Carlos var varmt og vennlig. Til tross for rapporter om hans gradvise bisarre oppførsel var Don Carlos alltid vennlig mot henne. Da det til slutt ble nødvendig for Filip å stenge ham inn (som kort tid etter førte til prinsens bortgang) skal Elisabeth ha grått i dagevis.Filip var svært tiltrukket av Elisabeth og holdt seg nær ved hennes side da hun ble syk med virussykdommen kopper. Hennes første graviditet i 1564 endte med abort av to tvillingpiker. Hun fødte senere infanta Isabella Clara Eugenia av Spania den 12. august 1566, og deretter til Isabellas yngre søster Infanta Catherine Michelle av Spania den 10. oktober 1567. Elisabeth fikk ytterligere enn abort den 3. oktober 1568 og døde samme dag sammen med sin nyfødte sønn.
Etter at Elisabeth var død tilbød hennes mor, Katarina av Medici, sin yngre datter Marguerite som ny brud for datterens enkemann, men Filip takket nei til tilbudet.
== Referanser == | Elisabeth av Valois (født 2. april 1545, død 3. | 2,206 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Liste_over_norske_bryggerier | 2023-02-04 | Liste over norske bryggerier | ['Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Norges-relaterte lister', 'Kategori:Norske bryggerier', 'Kategori:Sider med kildemaler som bruker besøksdato og mangler URL', 'Kategori:Sider med kildemaler uten URL', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Ufullstendige lister'] | Liste over norske bryggerier inneholder historiske og aktuelle bryggerivirksomheter i Norge.
I 1690-årene ble det anlagt et bryggeri ved Fredriksten Festning for å forsyne soldatene på garnisonen med øl. Chr. Stabells skipsølbryggeri ble anlagt i Christiania i 1776 og drev sin virksomhet til det gikk inn ca. 1800. I Jens Krafts Topographisk-Statistisk Beskrivelse Over Kongeriket Norge, Første Deel er det for 1820 ikke registrert ett eneste bryggeri. I 1821 ble Youngs Bryggeri etablert i Christiania. Det ble i 1837 omdøpt til Schous bryggeri etter Christian Schous overtakelse.Da Schous Bryggeri i 1843 startet med undergjæret bayerøl, ble produksjon og lagring enklere. Den nye produksjonsmåten førte til en enorm oppblomstring av bryggerier, og i 1857 var det 343 bryggerier i Norge. I 1901 hadde Bryggeriforeningen 44 medlemmer. I tillegg fantes Dahls bryggeri i Molde, Nedreqværn Bryggeri i Brumunddal og Agder Bryggeri. Mange av disse nye bryggeriene gikk imidlertid konkurs, eller ble kjøpt opp av konkurrenter. Konkurransen om markedet, og behovet for rasjonell produksjon og transport førte til at antallet bryggerier stadig sank. I 1890 var det bare 46 bryggerier igjen.Etter årtusenskiftet er det startet mange nye, små bryggerier for produksjon av spesialøl. Etter at alkoholloven ble endret i 2003 er det også anlagt mikrobryggerier i tilknytning til gårdsturisme og utesteder som selger eget brygg. Det eldste norske bryggeriet i drift er Aass, anlagt i 1834.De største aktørene i markedet er Ringnes (danskeid) og Hansa Borg (også danskeid). Ringnes lager merkene Ringnes, Frydenlund, E.C. Dahls, Lysholmer, Tou, Farris, Nordlandspils, Arendalspils, Tuborg og Carlsberg i Norge. Hansa Borg lager Hansa, Borg, CB, Fredrikstad, Nøgne Ø, og Heineken i Norge. De tre mellomstore bryggeriene er Mack, Aass og Grans. Mens Ringnes omsetter for over 3 milliarder og Hansa Borg over 1, har de tre mellomstore en samlet omsetning på 800 millioner kroner. Videre på listen over de ti største bryggeriene ligger Berentsens, Arendals, Lervig, Ægir og Haandbryggeriet. Men da er vi nede på bryggerier med langt under 1 prosent av Ringnes' omsetning.
| Liste over norske bryggerier inneholder historiske og aktuelle bryggerivirksomheter i Norge.
I 1690-årene ble det anlagt et bryggeri ved Fredriksten Festning for å forsyne soldatene på garnisonen med øl. Chr. Stabells skipsølbryggeri ble anlagt i Christiania i 1776 og drev sin virksomhet til det gikk inn ca. 1800. I Jens Krafts Topographisk-Statistisk Beskrivelse Over Kongeriket Norge, Første Deel er det for 1820 ikke registrert ett eneste bryggeri. I 1821 ble Youngs Bryggeri etablert i Christiania. Det ble i 1837 omdøpt til Schous bryggeri etter Christian Schous overtakelse.Da Schous Bryggeri i 1843 startet med undergjæret bayerøl, ble produksjon og lagring enklere. Den nye produksjonsmåten førte til en enorm oppblomstring av bryggerier, og i 1857 var det 343 bryggerier i Norge. I 1901 hadde Bryggeriforeningen 44 medlemmer. I tillegg fantes Dahls bryggeri i Molde, Nedreqværn Bryggeri i Brumunddal og Agder Bryggeri. Mange av disse nye bryggeriene gikk imidlertid konkurs, eller ble kjøpt opp av konkurrenter. Konkurransen om markedet, og behovet for rasjonell produksjon og transport førte til at antallet bryggerier stadig sank. I 1890 var det bare 46 bryggerier igjen.Etter årtusenskiftet er det startet mange nye, små bryggerier for produksjon av spesialøl. Etter at alkoholloven ble endret i 2003 er det også anlagt mikrobryggerier i tilknytning til gårdsturisme og utesteder som selger eget brygg. Det eldste norske bryggeriet i drift er Aass, anlagt i 1834.De største aktørene i markedet er Ringnes (danskeid) og Hansa Borg (også danskeid). Ringnes lager merkene Ringnes, Frydenlund, E.C. Dahls, Lysholmer, Tou, Farris, Nordlandspils, Arendalspils, Tuborg og Carlsberg i Norge. Hansa Borg lager Hansa, Borg, CB, Fredrikstad, Nøgne Ø, og Heineken i Norge. De tre mellomstore bryggeriene er Mack, Aass og Grans. Mens Ringnes omsetter for over 3 milliarder og Hansa Borg over 1, har de tre mellomstore en samlet omsetning på 800 millioner kroner. Videre på listen over de ti største bryggeriene ligger Berentsens, Arendals, Lervig, Ægir og Haandbryggeriet. Men da er vi nede på bryggerier med langt under 1 prosent av Ringnes' omsetning.
== Bryggerier og ølprodusenter ==
=== Tabell ===
== Bryggeripuber ==
Amundsen Bryggeri og spiseri, Oslo
Apotekergaarden, Grimstad
Banken Bryggeri og Spiseri, Heidal
Bergenhus Bryggeri
Bjørns Pub
Brix Brygghus, Bryne
Central Bybryggeri, Flekkefjord
Crow Bar, Oslo
Christiania Bryggeri, Hagan, Oslo
Christianssand Brygghus, Kristiansand
Daglighallen Mikrobryggeri, Trondheim
Ekspedisjonen Bryggeri
Elgen Mikroryggeri / Skogstad hotell, Hemsedal
Eldhuset Bryggeri
Espedalen Fjellbryggeri
Grana Bryggeri, Snåsa
Grünerløkka Brygghus, Oslo
Gulburet, Inderøy
Halden Mikrobryggeri, Halden
Horten Mikrobryggeri, Horten
Hundholmen brygghus, Bodø
Kalfarets Brygghus (Waldemars Mikrobryggeri), Bergen
Larvik Mikrobryggeri, Larvik
Markens Grøde, Kjerringøy
Molo Brew, Ålesund
Nydalen Bryggeri og spiseri, Oslo
Opsahlgården/Kongsberg Bryggeri, Kongsberg
Oslo Mikrobryggeri, Oslo
Sandar Haandverksbryggeri, Sandefjord
Schouskjelleren Mikrobryggeri, Oslo
Trondhjem Mikrobryggeri, Trondheim
Ægir Bryggeri, Flåm
ØX Tap Room, Trondheim
Mack Mikrobryggeri, Tromsø
== Referanser ==
== Litteratur ==
Sissel Brunstad Norsk ølhistorie – frå Odins skål til i dag Skald forlag 2020 ISBN 9788279592891
Hylje Mortensen og Vidar Johnsen: Norsk øl. Tun forlag 2009. ISBN 978-82-529-3286-7
Gustav Jørgensen: Skummende lidenskap - fem stabeiser og deres øl 2013
Jørn Idar Almås Kvig: Ølboka. Front Forlag 2014 ISBN 978-82-826-0329-4
Gahr Smith-Gahrsen, Hugo Ivan Hatland og Skjalg Ekeland: Den norske ølrevolusjonen. Kagge Forlag 2014 ISBN 9788248915249
Knut Albert Solem: Norsk øl- og bryggeriguide. Vega Forlag 2016. ISBN 978-82-8211-459-2
Jørn Idar Almås Kvig: Den norske ølboka - en guide til norske øl og bryggerier. Goliat Forlag AS, 2016 ISBN 9788293430155
Jørn Idar Almås Kvig: Sommerøl - en guide til sommerens øl. Goliat forlag AS, 2016. ISBN 9788293430025
== Eksterne lenker ==
Norske bryggerier Arkivert 23. juli 2016 hos Wayback Machine. Bryggeri- og drikkevareforeningen | Wriedts Bryggeri ble etablert i 1856 i Drammen. Bryggeriet holdt til i Øvre Storgate 35 ved Øvre Sund. | 2,207 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Kolari | 2023-02-04 | Kolari | ['Kategori:1867 i Finland', 'Kategori:23°Ø', 'Kategori:67°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Finlandstubber', 'Kategori:Kommuner etablert i 1867', 'Kategori:Kommuner i Lappland (Finland)', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2022-06'] | Kolari er en kommune i landskapet Lappland i Finland. Kommunen grenser til Pajala kommune i Sverige og til noen andre kommuner i finsk Lappland. Kommunen har finsk som eneste språk.
Kommunen ligger ved Muonio älv, som danner grensen mot Sverige. I kommunen finnes vintersportsstedet Ylläs ved fjellet Yllästunturi (718 moh).
Kolari jernbanestasjon er den nordligste stasjonen på det finske jernbanenettet, og ligger 1 067 kilometer nord for Helsingfors sentralstasjon.
| Kolari er en kommune i landskapet Lappland i Finland. Kommunen grenser til Pajala kommune i Sverige og til noen andre kommuner i finsk Lappland. Kommunen har finsk som eneste språk.
Kommunen ligger ved Muonio älv, som danner grensen mot Sverige. I kommunen finnes vintersportsstedet Ylläs ved fjellet Yllästunturi (718 moh).
Kolari jernbanestasjon er den nordligste stasjonen på det finske jernbanenettet, og ligger 1 067 kilometer nord for Helsingfors sentralstasjon.
== Kjente personer ==
Pertti Teurajärvi, langrennsløper
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Kolari – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | Kolari er en kommune i landskapet Lappland i Finland. Kommunen grenser til Pajala kommune i Sverige og til noen andre kommuner i finsk Lappland. | 2,208 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Muonio | 2023-02-04 | Muonio | ['Kategori:23°Ø', 'Kategori:67°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Finlandstubber', 'Kategori:Kommuner i Lappland (Finland)', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2022-03'] | Muonio (tidligere kalt Muonionniska, nordsamisk: Muoná) er en kommune i landskapet Lappland i Finland. Kommunen grenser til Enontekis, Kittilä, Kolari og i vest til svenske Pajala.
| Muonio (tidligere kalt Muonionniska, nordsamisk: Muoná) er en kommune i landskapet Lappland i Finland. Kommunen grenser til Enontekis, Kittilä, Kolari og i vest til svenske Pajala.
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Muonio – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | Muonio (tidligere kalt Muonionniska, nordsamisk: Muoná) er en kommune i landskapet Lappland i Finland. Kommunen grenser til Enontekis, Kittilä, Kolari og i vest til svenske Pajala. | 2,209 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Vestfold_Hills | 2023-02-04 | Vestfold Hills | ['Kategori:Artikler i Antarktis-prosjektet', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker for P3230 fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med koordinater', 'Kategori:Australian Antarctic Territory', 'Kategori:Fjellkjeder i Antarktis'] | Vestfold Hills er et område på om lag 500 km² med lave, isfrie fjellrygger beliggende på Ingrid Christensen Kyst i Princess Elizabeth Land, Antarktis. Fjellryggene varierer i høyde mellom 30 og 100 meter, men høyeste punkt måler 159 moh. Området utgjøres av tre halvøyer delt av trange fjorder.
| Vestfold Hills er et område på om lag 500 km² med lave, isfrie fjellrygger beliggende på Ingrid Christensen Kyst i Princess Elizabeth Land, Antarktis. Fjellryggene varierer i høyde mellom 30 og 100 meter, men høyeste punkt måler 159 moh. Området utgjøres av tre halvøyer delt av trange fjorder.
== Historie ==
Vestfold Hills ble oppdaget på Lars Christensens Thorshavn-ekspedisjon 1934–1935 av kaptein Klarius Mikkelsen, og det ble foretatt ilandstigning her 20. februar 1935. Fjellryggene ble kalt opp etter Vestfold, hjemfylket til «Thorshavn» og hovedsetet for den norske hvalfangsten i Sørishavet.Området ble kartlagt ved bruk av flyfotografering på den fjerde Thorshavn-ekspedisjonen i 1936–1937. Det var leid inn et fly av typen Stinson Reliant med en aksjonsradius på ca. 1 200 km, og flyger var Viggo Widerøe. Hubert Wilkins foretok også landinger her i 1939, og han oppførte en steinvarde på Walkabout Rocks med en boks som inneholder en beskrivelse av hans visitt. Denne varden er står på Antarktistraktatens liste over historiske steder og kulturminner i Antarktis.
== Biologi ==
Vestfold Hills har en unik biologi med flere innsjøer, både med ferskvann og med saltvann. Noen av de saltholdige er mer enn 13 ganger så salte som sjøvann, og har frysepunkt ned mot -18°C. Om sommeren kan vannet i de saltholdige innsjøene nå 35°C fordi isen på overflaten stenger solenergien inne. Dette gir opphav til et høytt spesialisert og sjeldent liv, blant annet av alger og bakterier.
== Referanser ==
== Kilder ==
Jeff Rubin (2005). Antarctica (engelsk). Lonely Planet. s. 263–264. ISBN 1740590945. | Vestfold Hills er et område på om lag 500 km² med lave, isfrie fjellrygger beliggende på Ingrid Christensen Kyst i Princess Elizabeth Land, Antarktis. Fjellryggene varierer i høyde mellom 30 og 100 meter, men høyeste punkt måler 159 moh. | 2,210 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Eesti_Televisioon | 2023-02-04 | Eesti Televisioon | ['Kategori:1955 i Sovjetunionen', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Den europeiske kringkastingsunion', 'Kategori:Estiske TV-kanaler', 'Kategori:Fjernsynstubber', 'Kategori:Normale stubber', 'Kategori:Stubber 2022-07', 'Kategori:TV-kanaler etablert i 1955'] | Eesti Televisioon (ETV) (norsk oversettelse: Estisk televisjon) er Estlands eldste tv-kanal. Kanalen hadde sine første sendinger 19. juli 1955. De aller fleste programmene på kanalen er på estisk, men noen er også på russisk. Kanalen har vært medlem av Den europeiske kringkastingsunion (EBU) siden 1993. I februar 2018 hadde ETV en nasjonal seerandel på 17,6 prosent og var Estlands største tv-kanal.
| Eesti Televisioon (ETV) (norsk oversettelse: Estisk televisjon) er Estlands eldste tv-kanal. Kanalen hadde sine første sendinger 19. juli 1955. De aller fleste programmene på kanalen er på estisk, men noen er også på russisk. Kanalen har vært medlem av Den europeiske kringkastingsunion (EBU) siden 1993. I februar 2018 hadde ETV en nasjonal seerandel på 17,6 prosent og var Estlands største tv-kanal.
== Historie ==
1. januar 1993 ble ETV medlem i Den europeiske kringkastingsunion. I mai 2002 hadde Estland ansvaret for å sende Eurovision Song Contest.
9. januar 2006 lanserte ETV tjenesten ETV24 med nyheter på internett, tekst-tv og på hovedkanalen om natten.
1. juni 2007 slo EVT seg sammen med ER (Eesti Raadio) og ble til Eesti Rahvusringhääling (den estiske allmennkringkaster). ETV24 byttet navn til ERR Uudiset (ERR nyheter), mens de ordinære tv-kanalene har fortsatt å bruke samme navn som tidligere. I motsetning til NRKs lisensavgift blir den estiske allmennkringkasteren finansiert av de kommersielle tv-selskapene i landet, ved at de betaler en avgift på 15 prosent av sine inntekter til Eesti Rahvusringhääling. ETV har siden 2002 vært reklamefri.
1. juli 2010 ble arbeidet med omleggingen til digitalt bakkenett fullført, og det analoge bakkenettet ble slått av fire dager senere.
== Kjente ETV-journalister ==
Maire Aunaste, Anu Välba, Katrin Viirpalu, Reet Linna, Monika Tamla, Kadri Hinrikus, Astrid Kannel, Margus Saar, Aarne Rannamäe, Meelis Kompus, Peeter Kaldre, Mati Talvik, Marko Reikop, Urmas Vaino
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Eesti Televisioon – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | | eier = Eesti Rahvusringhääling | 2,211 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Pelkosenniemi | 2023-02-04 | Pelkosenniemi | ['Kategori:1916 i Finland', 'Kategori:27°Ø', 'Kategori:67°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Bosetninger etablert i 1916', 'Kategori:Finlandstubber', 'Kategori:Kommuner i Lappland (Finland)', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2022-10'] | Pelkosenniemi er en kommune i landskapet Lappland i Finland. Målformen i kommunen er kun finsk. Kommunen ligger i innlandet, noe som gjør at den verken grenser til havet eller noe annet land, men kun andre finske kommuner i Lapplands län.
| Pelkosenniemi er en kommune i landskapet Lappland i Finland. Målformen i kommunen er kun finsk. Kommunen ligger i innlandet, noe som gjør at den verken grenser til havet eller noe annet land, men kun andre finske kommuner i Lapplands län.
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Pelkosenniemi – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | Pelkosenniemi er en kommune i landskapet Lappland i Finland. Målformen i kommunen er kun finsk. | 2,212 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Pello_(Finland) | 2023-02-04 | Pello (Finland) | ['Kategori:23°Ø', 'Kategori:66°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Finlandstubber', 'Kategori:Kommuner i Lappland (Finland)', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2022-10'] | Pello (før 1949: Turtola) er en kommune i landskapet Lappland i Finland. Finsk er eneste målformen i kommunen.
De arrangerte kalottmesterskapet i Nordiske grener i 1969.
På andre siden av Torne älv ligger det lille svenske tettstedet Pello som har under 200 innbyggere.
| Pello (før 1949: Turtola) er en kommune i landskapet Lappland i Finland. Finsk er eneste målformen i kommunen.
De arrangerte kalottmesterskapet i Nordiske grener i 1969.
På andre siden av Torne älv ligger det lille svenske tettstedet Pello som har under 200 innbyggere.
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Pello – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | Pello (før 1949: Turtola) er en kommune i landskapet Lappland i Finland. Finsk er eneste målformen i kommunen. | 2,213 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Posio | 2023-02-04 | Posio | ['Kategori:28°Ø', 'Kategori:66°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Finlandstubber', 'Kategori:Kommuner i Lappland (Finland)', 'Kategori:Normale stubber', 'Kategori:Referanser til E63', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Stubber 2022-11'] | Posio er en kommune i den sørøstlige delen av landskapet Lappland i Finland. Kommunen har et totalt areal på 3 544,81 km2, hvorav 565 km2 består av innsjøer. Her går blant annet Europavei 63 forbi. Finsk er eneste målform i kommunen. Kommunens administrasjonssenter er Ahola. Kommunen grenser til Rovaniemi, Kemijärvi, Ranua, Salla, Kuusamo, Taivalkoski og Pudasjärvi. Posio er vennskapskommune med Nesseby i Finnmark siden 1997.
Kommunens navn Posio betyr «bakluken på en samisk gamme». Skog- og fiskeressursene er store i kommunen. Per 2003 var 54,3 % av arbeidsstyrken i kommunen sysselsatt innen service-og tjenesteyting, 23,4 % innen primærnæringene og 17,4 % innen industri og produksjon.
Naturen i Posio domineres av elver og sjøer, samt skog og fjell. Det er over 3 000 innsjøer og små vann i kommunen. Kitkajärvi, Livojärvi, Ala-Suolijärvi og Ylä-Suolijärvi er de største innsjøene i kommunen. Området er høytliggende, på det meste 200–300 meter over havet.
| Posio er en kommune i den sørøstlige delen av landskapet Lappland i Finland. Kommunen har et totalt areal på 3 544,81 km2, hvorav 565 km2 består av innsjøer. Her går blant annet Europavei 63 forbi. Finsk er eneste målform i kommunen. Kommunens administrasjonssenter er Ahola. Kommunen grenser til Rovaniemi, Kemijärvi, Ranua, Salla, Kuusamo, Taivalkoski og Pudasjärvi. Posio er vennskapskommune med Nesseby i Finnmark siden 1997.
Kommunens navn Posio betyr «bakluken på en samisk gamme». Skog- og fiskeressursene er store i kommunen. Per 2003 var 54,3 % av arbeidsstyrken i kommunen sysselsatt innen service-og tjenesteyting, 23,4 % innen primærnæringene og 17,4 % innen industri og produksjon.
Naturen i Posio domineres av elver og sjøer, samt skog og fjell. Det er over 3 000 innsjøer og små vann i kommunen. Kitkajärvi, Livojärvi, Ala-Suolijärvi og Ylä-Suolijärvi er de største innsjøene i kommunen. Området er høytliggende, på det meste 200–300 meter over havet.
== Pentik ==
Posio er kjent for interiørdesign-bedriften Pentik, som har 80 utsalg i Norden. I Norge har Pentik sitt eneste utsalg på GlasMagasinet i Oslo. Selskapet har sitt hjemsted og keramikkfabrikk i Posio, og produserer et variert utvalg produkter under sitt eget merkenavn i samarbeid med utvalgte internasjonale samarbeidspartnere. Over en million produkter fremstilles ved keramikkfabrikken i Posio hvert år. Bedriften sysselsetter en stab på over 300 ansatte. Selskapet ble stiftet av Anu Pentik og Topi Pentikäinen i 1973.
== Eksterne lenker ==
(fi) Offisielt nettsted
(en) Posio – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | Posio er en kommune i den sørøstlige delen av landskapet Lappland i Finland. Kommunen har et totalt areal på 3 544,81 km2, hvorav 565 km2 består av innsjøer. | 2,214 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Hines_Ward | 2023-02-04 | Hines Ward | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker for P373 fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Borgerrettighetsforkjempere fra USA', 'Kategori:Fødsler 8. mars', 'Kategori:Fødsler i 1976', 'Kategori:Kommentatorer i National Football League', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Atlanta', 'Kategori:Personer fra East Point i Georgia', 'Kategori:Personer fra Forest Park i Georgia', 'Kategori:Personer fra Sandy Springs i Georgia', 'Kategori:Personer fra Seoul', 'Kategori:Personer fra USA av koreansk opphav', 'Kategori:Pittsburgh Steelers-spillere', 'Kategori:Pro Bowl-spillere fra American Conference', 'Kategori:Quarterbacks i amerikansk fotball', 'Kategori:Realitydeltakere', 'Kategori:Super Bowl MVPs', 'Kategori:Trenere for New York Jets', 'Kategori:Utøvere av amerikansk fotball fra USA', 'Kategori:Wide receivere i amerikansk fotball'] | Hines Edward Ward Jr. (født 8. mars 1976 i Seoul) er en amerikansk-koreansk trener og tidligere wide receiver i National Football League (NFL) som er hovedtrener for XFL-laget San Antonio Brahmas. Han spilte college football ved University of Georgia og ble draftet av Steelers i tredje runde av NFL Draft 1998. Ward spilte for Steelers i hele sin profesjonelle karriere, og tok lagrekordene i mottatte pasninger, mottatte yards og mottatte touchdownpasninger. Ward ble valgt til MVP i Super Bowl XL og var en av 11 spillere i NFL til å ha minst 1 000 mottatte pasninger da han pensjonerte seg.
Ward ble født i Seoul i Sør-Korea til en koreansk mor og en afrikansk-amerikansk far, og vokste opp i Atlanta. Han har senere blitt talsmann for utlendinger i Korea, især ungdom av blandet rase.I tillegg til sin karriere i NFL har Ward også deltatt i film- og TV-produksjoner, inkludert reality-serien Dancing with the Stars og med cameoroller i filmen The Dark Knight Rises (2012) og TV-serien The Walking Dead. Han var studioanalytiker for NBCs Football Night in America fra 2012 til 2015. I mai 2016 tok han en stilling med CNN og HLN. Han holdt stillingen Player Relations Executive i Alliance of American Football. I 2019 begynte Ward trenerkarrieren sin som offensive assistant for New York Jets. I 2021 ble Ward ansatt til å være hovedtrenerens spesialassistent for Florida Atlantic Owls.
| Hines Edward Ward Jr. (født 8. mars 1976 i Seoul) er en amerikansk-koreansk trener og tidligere wide receiver i National Football League (NFL) som er hovedtrener for XFL-laget San Antonio Brahmas. Han spilte college football ved University of Georgia og ble draftet av Steelers i tredje runde av NFL Draft 1998. Ward spilte for Steelers i hele sin profesjonelle karriere, og tok lagrekordene i mottatte pasninger, mottatte yards og mottatte touchdownpasninger. Ward ble valgt til MVP i Super Bowl XL og var en av 11 spillere i NFL til å ha minst 1 000 mottatte pasninger da han pensjonerte seg.
Ward ble født i Seoul i Sør-Korea til en koreansk mor og en afrikansk-amerikansk far, og vokste opp i Atlanta. Han har senere blitt talsmann for utlendinger i Korea, især ungdom av blandet rase.I tillegg til sin karriere i NFL har Ward også deltatt i film- og TV-produksjoner, inkludert reality-serien Dancing with the Stars og med cameoroller i filmen The Dark Knight Rises (2012) og TV-serien The Walking Dead. Han var studioanalytiker for NBCs Football Night in America fra 2012 til 2015. I mai 2016 tok han en stilling med CNN og HLN. Han holdt stillingen Player Relations Executive i Alliance of American Football. I 2019 begynte Ward trenerkarrieren sin som offensive assistant for New York Jets. I 2021 ble Ward ansatt til å være hovedtrenerens spesialassistent for Florida Atlantic Owls.
== Tidlig liv ==
Ward ble født i Seoul i Sør-Korea til en koreansk mor, Kim Younghee (김영희) og en afrikansk-amerikansk far, Hines Ward Sr. Familien flyttet til Atlanta og East Point, Georgia da Hines Jr. var ett år gammel og Hines Sr. reiste til Tyskland. Året etter skilte foreldrene seg og Ward bodde først med sin mor og deretter sin farmor etter at Hines Sr. påstod at Kim ikke kunne oppdra Hines Jr. på egenhånd ettersom at hun ikke snakket bra nok engelsk. Ward ble gjenforent med moren da han var 7 år gammel. For ukjente årsaker betalte ikke Hines Ward Sr. barnebidrag i denne perioden, og besøkte ham sjelden. Ward har senere sagt at han snakket med faren sin omtrent annenhvert år. Ward har senere sagt at han ikke har tilgitt faren etter at han forlot ham som toåring. Under trener Mike Parris ved Forest Park High School i Forest Park, Georgia fikk Ward vist frem sine talenter som quarterback, og ble utpekt til Offensive Player of the Year i Clayton County to ganger. Han spilte også baseball, og ble valgt av Florida Marlins i 73. runde (#1 646) i MLBs draft i 1994.
== College-karriere ==
Som wide receiver for University of Georgia Bulldogs (1994–1997) tok Ward imot 149 pasninger for 1 965 yards, som rangerte ham som nummer to i universitetets historie. Han spilte også tailback og hadde 3 870 yards totalt, nummer to bak Herschel Walker i Bulldogs' historie. I 1996 tok Wards imot 52 pasninger for 900 yards, og hadde også 26 løp for 170 yards. I 1997 tok han imot 55 pasninger for 715 yards og seks touchdowns, mens han også løp 30 ganger for 223 yards, som førte til at han ble utvalgt til All-SEC. Ward spilte noen kamper som quarterback som sophomore og holder rekorden for pasningsforsøk, fullførte pasninger og pasningsyards i Georgias bowl-kamp etter å ha fullført 31 av 59 pasninger for 413 yards under Peach Bowl i 1995. Til tross for sine prestasjoner som quarterback trente Ward i hovedsak som wide receiver i sine to siste år i college, og hadde bare en håndfull pasningsforsøk i de sesongene.
Da han ble uteksaminert viste det seg at Ward manglet et korsbånd i sitt venstre kne etter en sykkelulykke som barn. Ifølge en artikkel fra Yahoo! Sports ødela Ward kneskålen sin i fjerde klasse, og hans korsbånd ble aldri undersøkt videre.
== Profesjonell karriere ==
Da han ble uteksaminert fra University of Georgie ble Ward sett på som en av de fem beste mottakerne i NFL Draft 1998 sammen med Kevin Dyson og Randy Moss. Det var forventet at han kom til å bli plukket opp mot slutten av først erunde eller i begynnelsen av andre. Tampa Bay Buccaneers og Indianapolis Colts uttrykte interesse og hadde flere møter med ham. Etter at det ble oppdaget at han manglet et korsbånd sank verdien hans. Buccaneers valgte heller Jacquez Green (#34) og Colts valgte Jerome Pathon (#32).
=== 1998-sesongen ===
Ward ble plukket opp av Pittsburgh Steelers i tredje runde (#92) av NFLs draft i 1998.
Den 20. juli 1998 signerte han en 3-årig kontrakt verd $885 000. Han begynte nykommersesongen sin som fjerde receiver og spilte sin første kamp 6. september 1998 mot Baltimore Ravens, hvor han tok imot en 12-yard pasning fra Kordell Stewart. I en kamp mot Green Bay Packers i uke 10 tok han imot 2 pasninger for 56 yards, hans beste prestasjon i sesongen. Selv om han spilte i hver eneste kamp i sin første sesong, hadde han bare 15 mottakelser for totalt 246 yards i sesongen.
=== 1999-sesongen ===
Etter at wide receiver Charles Johnson gikk til Philadelphia Eagles i offseason 1999 fikk Ward mer spilletid. Han begynte sesongen som starter i åpningskampen mot Cleveland Browns, hvor han tok imot sin første touchdownpasning, fra Mike Tomczak, og avsluttet kampen med 3 mottakelser for 51 yards. Den 10. oktober 1999 hadde han 6 mottakelser for 67 yards inkludert en touchdownpasning fra Kordell Stewart. I uke 12 tok han imot 7 pasninger for 89 yards, inkludert en 34-yard touchdownpasning, i et 20–27 nederlag mot Cincinnati Bengals, hans beste resultat i sesongen. I første kvarter av kampen mot Baltimore Ravens i uke 14 tok han imot en 21-yard touchdownpasning fra Jerome Bettis. Ward avsluttet sesongen med 61 mottakelser for 638 yards og syv touchdowns etter 16 kamper, 14 som starter.
=== 2000-sesongen ===
Ward begynte sin tredje sesong med Pittsburgh med to mottakelser for 20 yards i Steelers' første kamp på hjemmebane i sesongen, mot Baltimore Ravens. Den 17. september 2000 fikk han sin første start i sesongen borte mot Cleveland Browns, hvor han tok imot 5 pasninger for 75 yards. I en seier uke 7 mot Cincinnati Bengals tok han imot 91 yards på 2 pasninger, hans beste i sesongen, hvor én var hans første touchdown i sesongen etter en 77-yard pasning. Den 10. desember 2000 tok han imot 6 pasninger, hans beste i sesongen, for 64 yards da Steelers tapte 10–30 mot New York Giants. I sin siste sesong under offensive coordinator Kevin Gilbride tok Wards imot 48 pasninger for 672 yards og fire touchdowns.
=== 2001-sesongen ===
Den 8. september 2001 signerte Ward en 4-årig kontraktforlengelse til en verdi av $9,5 millioner.I sitt første år under Steelers' nye offensive coordinator Mike Mularkey spilte Ward sin beste sesong i sin karriere så langt. Som starter i sesongåpningen mot Jacksonville tok han imot 7 pasninger for 82 yards. I omkampen mot Jaguars i uke 10 tok Ward imot 9 pasninger for 112 yards, inkludert en 28-yard touchdown, mens Steelers vant 20–7. Dette var også hans første kamp med over 100 mottatte yards. Mot New York jets 9. desember satte Ward en personlig sesongrekord med 10 mottakelser for 124 yards. Han spilte i sin første sluttspillkamp, en 27–10 seier over Baltimore Ravens, hvor han tok imot 3 pasninger for 37 yards. Uken etter, da Steelers møtte New England Patriots, tok han imot 6 pasninger for 64 yards, mens Pittsburgh tapte 17–24 mot laget som gikk videre til å vinne Super Bowl XXXVI. 2001 var den første sesongen hvor Ward var kampstarter i alle 16 kampene og hadde over 1 000 pasningsyards, da han avsluttet sesongen med 94 mottakelser for 1 003 yards og 4 touchdowns. Sammen med Jerome Bettis, Kordell Stewart, Alan Faneca, Jason Gildon og Kendrell Bell, ble han invitert til Pro Bowl 2001.
=== 2002-sesongen ===
Under sesongåpningen i 2002 tok han imot åtte pasninger for 90 yards og én touchdowns, i en omkamp fra AFC Championship-kampen mot Patriots. Uken etter tok han imot syv pasninger for 92 yards og to touchdowns i et 17–30 tap mot Oakland Raiders. Dette var den første gangen han scoret mer enn én touchdown i en kamp. I uke 5 borte mot New Orleans tok han imot 5 pasninger for 45 yards og fikk sin første touchdownpasning fra den nye quarterbacken Tommy Maddox. Den 10. november 2002 hadde Ward sin beste kamp i sesongen, da han tok imot 11 pasninger for 139 yards og en touchdown i en kamp mot Atlanta Falcons som endte uavgjort. Uken etter tok han imot 10 pasninger for 168 yards (personlig best i sesongen) og 2 touchdowns i et 23–31 tap mot Titans, hans tredje kamp i sesongen med to touchdownpasninger. Han fortsatte å imponere uken etter mot Bengals, hvor han sanket 125 yards på 10 mottakelser, inkludert en 64-yard touchdownpasning, da Steelers vant 29–21. Dette var Wards tredje kamp på rad med over 100 mottatte yards og en touchdown. Steelers avsluttet sesongen 10–5–1 og nådde sluttspillet for andre år på rad. Den 5. januar 2003 møtte de Cleveland Browns i Wild Card-kampen. Ward avsluttet kampen med 11 mottatte pasninger for 104 yards, og fikk sin første mottatte touchdownpasning i sluttspillet da Steelers vant 36–33. Uken etter tapte Steelers 31–34 mot Tennessee i divisjonsrunden, hvor Ward fullførte kampen med 7 pasninger for 82 yards og 2 touchdowns. Han ble utvalgt til sitt andre Pro Bowl på rad, sammen med lagkamerat Alan Faneca, hvor han tok imot 2 pasninger for 45 yards og en 32-yard touchdown. Han avsluttet sin femte sesong med 1 329 mottatte yards, 112 mottakelser og 12 touchdownpasninger, personlig rekord i alle kategoriene. Dette ble også hans eneste sesong med over 100 mottatte pasninger.
=== 2003-sesongen ===
Etter sin karrieres beste sesong startet Ward 2003-sesongen med 9 mottakelser for 91 yards og 2 touchdowns i en seier i sesongåpningen mot Baltimore Ravens. Uken etter tok han imot 9 pasninger for 146 yards i et 20–41 tap borte mot Kansas City Chiefs. Den 30. november 2003 satte Ward en personlig rekord med 13 mottakelser, for 149 yards og en touchdown i et tap mot Cincinnati Bengals. Han ble stemt frem til lagets MVP med 95 mottatte pasninger for 1 163 yards og 10 touchdowns i sesongen. Han ble sammen med Faneca valgt til sitt tredje Pro Bowl på rad.
=== 2004-sesongen ===
Etter tre gode år med Mike Mularkey begynte Ward sesongen under en ny offensive coordinator, Ken Whisenhunt, og wide receivers coach, Bruce Arians. Den 19. september 2004 tok han imot seks pasninger for 151 yards og en touchdown i et 13–30 nederlag borte mot Baltimore Ravens. I kampens fjerde kvarter ble startende quarterback Tommy Maddox skadet og erstattet av nykommeren Ben Roethlisberger, som så kastet sin første touchdownpasning til Ward. Borte mot Miami Dolphins i uke 3 tok Ward imot 9 pasninger for 96 yards og en touchdown. Etter å ha erstattet Maddox ledet Roethlisberger Steelers til 14 seiere på rad. Den 18. desember 2004 tok Ward imot 9 pasninger for 134 yards (personlig rekord i sesongen) da Pittsburgh slo New York Giants 33–30 i Steelers' 13. seier på rad. Etter å ha avsluttet sesongen 15–1 møtte Steelers New York Jets i divisjonsrunden. I kampen, som endte 20–17 i Steelers' favør, tok Ward imot 10 pasninger for 105 yards og en touchdown. Den 23. januar 2005 tapte Steelers 27–41 mot New England Patriots, som gikk videre til å vinne Super Bowl XXXIX. I kampen tok Ward imot 5 pasninger for 109 yards. Han ble valgt til sitt fjerde Pro Bowl på rad sammen med Alan Faneca, hvor han tok imot 63 yards på 3 pasninger og scoret en touchdown. Ved sesongslutt hadde han tatt imot 80 pasninger for 1 004 yards og fire touchdowns. Dette var hans tredje sesong på rad med over 1 000 mottatte yards.
=== 2005-sesongen ===
I 2005 gikk Ward glipp av de to første ukene av treningsleiren i vente av en kontraktforlengelse som ville øke lønnen hans. Han hadde vurdert å gjøre det samme i 2004, men ble da overtalt av Steelers' eier Dan Rooney og Jerome Bettis. Han ble fortalt at de kunne utarbeide en forlengelse i løpet av året og at han kom til å få en rettferdig lønn. På grunn av sitt gode forhold med Rooney dukket han eventuelt opp til Steelers' første sesongoppkjøringskamp mot Philadelphia Eagles 15. august 2005, men spilte ikke i kampen. Den 5. september annonserte Steelers at de hadde kommet frem til en avtale for en 4-årig kontraktforlengelse verdt $25,83 millioner. Den 18. september tok han imot 6 pasninger for 84 yards og to touchdowns i en 27–7 seier over Houston Texans. Uken etter tok han imot 4 pasninger for 110 yards og to touchdowns, inkludert en 85-yard touchdownpasning, mot Patriots. Til tross for at de tapte 20–23 mot de regjerende mestrene var dette første gang at Ward hadde to touchdownpasninger i to kamper på rad. Etter å ha startet 88 kamper på rad gikk Ward glipp av kampen mot Jaguars 16. oktober.
Den 13. november forbigikk Ward John Stallworth som lagets ledende receiver med sin 538. mottatte pasning, i en kamp mot Cleveland Browns under ESPN Sunday Night Football som Steelers vant 34–21. I uke 13, mot Cincinnati Bengals, satte Ward en personlig sesongrekord med 9 pasninger for 135 yards og to touchdowns. Etter å ha avsluttet sesongen 11–5 møtte Steelers Bengals igjen i Wild Card-kampen i sluttspillet 8. januar 2006. I seieren tok Ward bare imot to pasninger for 10 yards, men en av dem var en 5-yard touchdownpasning. Uken etter tok han imot 3 pasninger for 68 yards da Steelers slo Indianapolis Colts 21–18. I AFC Championship-kampen borte mot Denver Broncos tok han imot 5 pasninger for 59 yards og én touchdowns, mens Steelers vant 34–17. Den 5. februar 2006 spilte Ward i sitt første Super Bowl. I løpet av kampen tok han imot fem pasninger for 123 yards, inkludert en 43-yard touchdownpasning fra wide receiver Antwaan Randle El, som sikret Steelers en 21–10 seier over Seattle Seahawks. Han ble utpekt til kampens MVP. Han var bare den andre spilleren som var født i et annet land til å vinne tittelen. Steelers utpekte også Ward til lagets MVP, sammen med Casey Hampton.
Like etter Super Bowl XL deltok Ward i en reklame for Disneyland. Ward og lagkameraten Jerome Bettis deltok i en seiersparade i Magic Kingdom 6. februar sammen med Emmitt Smith.
=== 2006-sesongen ===
Ward stilte til start i Steelers' sesongåpningskamp mot Miami Dolphins, hvor han tok imot 5 pasninger for 53 yards og en touchdown da Steelers vant 28–16. Den 22. oktober 2006 tok Ward imot 8 pasninger for 171 yards og 3 touchdowns, for første gang i sin karriere, da Steelers tapte 38–41 mot Atlanta Falcons. Han spilte ikke i uke 13 og 14 i sesongen, og avsluttet med 975 mottatte yards. Etter at Steelers avsluttet sesongen 8–8 og ikke nådde sluttspillet annonserte hovedtrener Bill Cowher at han skulle pensjonere seg.
=== 2007-sesongen ===
Etter åtte år under Bill Cowher ansatte Steelers tidligere defensive coordinator for Minnesota Vikings, Mike Tomlin, som lagets nye hovedtrener. Dette var også Wards første sesong under Bruce Arians som ny offensive coordinator, etter at Ken Whisenhunt tok stillingen som hovedtrener for Arizona Cardinals. Mot Cincinnati Bengals 28. oktober tok Ward imot 8 pasninger for 88 yards og 2 touchdowns. Han satte en personlig sesongrekord 2. desember 2007 da han tok imot 11 pasninger for 90 yards og to touchdowns i en 24–10 seier i det andre møtet med Bengals. Hans to touchdowns løftet Ward til topps på Steelers' toppliste for mottatte touchdownpasninger, med 64 totalt. Den 20. desember tok han også førsteplassen for mottatte yards etter en kamp mot St. Louis Rams.
I sitt første år under Tomlin avsluttet Steelers sesongen 10–6 og nådde sluttspillet, men tapte 29–31 mot Jacksonville i Wild Card-runden, hvor Ward tok imot 10 pasninger for 135 yards. Han avsluttet sin niende sesong med 71 mottakelser, 732 mottatte yards og 7 touchdowns. Han gikk glipp av tre kamper i sesongen, i uke 4, 5 og 17.
=== 2008-sesongen ===
Ward begynte 2008-sesongen med 6 mottakelser, 76 yards og 2 touchdowns i en 38–16 seier over Texans. Den 16. november 2008 satte han en personlig sesongrekord med 11 pasninger for 124 yards mot San Diego Chargers. I uke 16 mot Tennessee Titans tok Ward imot 7 pasninger for 109 yards og en touchdown da Steelers tapte 14–31. Uken etter, 28. desember, tok han imot sin 800. pasning i NFL. I samme kamp sikret Ward også sin første sesong med 1 000 yards siden 2004, og avsluttet sesongen med 81 mottatte pasninger for 1 043 yards og 7 touchdowns.
Steelers avsluttet seriespillet 12–4 og kvalifiserte seg igjen til sluttspillet. I divisjonsrunden mot Chargers tok Ward imot 4 pasninger for 70 yards. Uken etter, i AFC Championship-kampen, tok han imot 3 pasninger for 55 yards mens Steelers slo Ravens 23–14, og dermed kvalifiserte seg for Super Bowl XLIII. Den 1. februar 2009 møtte Steelers Arizona Cardinals, ledet av tidligere offensive coordinator for Steelers Ken Whisenhunt. Ward ble brukt som en støttespiller for Santonio Holmes, men tok imot 2 pasninger for 43 yards. Steelers vant kampen 27–23 etter en touchdown i kampens siste minutter av Holmes. Ward spilte i kampen til tross for en MCL-skade. Ward fullførte sesongen med 81 mottakelser for 1 043 yards og 7 touchdowns.
=== 2009-sesongen ===
Den 25. april 2009 signerte Ward en 4-årig kontraktforlengelse verdt $22 millioner med en signeringsbonus på $3 millioner. I Steelers' sesongåpningskamp på hjemmebane tok han imot 8 pasninger for 103 yards. Den 27. september, i en kamp mot Cincinnati Bengals, nådde Ward 10 000 mottatte yards som første wide receiver i Steelers' historie etter fire mottakelser for 82 yards. Under en kamp mot Browns i uke 6 tok Ward imot 8 pasninger for 159 yards og en touchdown. Dette var hans tredje kamp i sesongen med over 100 mottatte yards. Hans fjerde kamp med over 100 mottatte yards kom i et 24–27 nederlag mot Kansas City Chiefs 22. november, hvor han satte en personlig sesongrekord med 10 mottakelser, for 128 yards og en touchdown. Ward nådde fem kamper med minst 100 mottatte yards for første gang i sin karriere 20. desember, da han tok imot 7 pasninger for 126 yards i en 37–36 seier over Green Bay Packers.
Ward avsluttet 2009-sesongen med 95 mottakelser for 1 167 yards og seks touchdowns, mens Steelers avsluttet seriespillet 9–7.
=== 2010-sesongen ===
Etter at Steelers draftet Mike Wallace i 2009 og Emmanuel Sanders og Antonio Brown i 2010 begynte Ward å få mindre baller kastet sin vei. I sesongåpningen på hjemmebane i 2010 mot Falcons tok Ward imot 6 pasninger for 108 yards mens Steelers vant 15–9. I løpet av kampen ble Ward den første spilleren i Steelers' historie til å nå 11 000 mottatte yards. Han tok imot 108 pasningsyards og forbigikk Hall of Fameren John Stallworth for flest kamper med 100+ mottatte yards for Steelers med sin 26. Hans seks mottakelser gav ham også totalt 901 i sin karriere, den 12. spilleren i ligaens historie til å nå 900 mottakelser i en karriere. Den 24. oktober satte han en personlig sesongrekord med 131 mottatte yards på 7 pasninger og scoret en touchdown mot Miami Dolphins. I uke 14 mot Cincinnati Bengals satte han en personlig sesongrekord med 8 mottakelser, for 115 yards. Wards rekke på 186 kamper på rad med minst én mottatt pasning ble avsluttet etter et 39–26 tap mot New England Patriots i uke 10. Etter en kort pasning til Ward ble ballen slått ut da han ble taklet av safeties Patrick Chung og James Sanders, og Ward ble plassert på sidelinjen ut kampen; Patriots utfordret dommeravgjørelsen som så ble omgjort til en ufullstendig pasning. Den 15. januar 2011 møtte Steelers Baltimore Ravens i divisjonsrunden av sluttspillet. Ward avsluttet kampen med 3 mottakelser for 25 yards og en touchdown, og Steelers vant 31–24. Uken etter, i AFC Championship-kampen, tok han imot 2 pasninger for 14 yards da Steelers slo New York Jets 24–19, og kvalifiserte seg til Super Bowl XLV. Den 6. februar 2011 spilte Ward i sitt tredje Super Bowl med Steelers, mot Green Bay Packers. I sitt første nederlag i tittelkampen tok han imot 7 pasninger for 78 yards og en touchdown.Han avsluttet sesongen med 59 mottatte pasninger for 755 yards og 5 touchdowns. Sist sesong Ward hadde under 60 mottakelser var i 2000.
=== 2011-sesongen ===
Ward begynte 2011-sesongen med 5 mottakelser for 67 yards i Steelers' sesongåpningskamp mot Baltimore Ravens. Den 9. oktober 2011 tok han imot 7 pasninger for 54 yards og to touchdowns. Han skulle ta imot sin siste touchdownpasning i kampen, en 8-yard pasning fra Ben Roethlisberger i andre kvarter. Under en 35–7 seier på hjemmebane mot Cincinnati Bengals 4. desember ble Ward den 19. spilleren i NFLs historie til å nå 12 000 mottatte yards. Ward tok imot sin 1 000. pasning 1. januar 2012 i en kamp mot Cleveland Browns, og ble dermed den åttende spilleren i ligaens historie til å nå milepælen. Han tok også imot sin siste pasning i kampen. Hans siste kamp med Steelers kom 8. januar 2012, da Steelers tapte 23–29 mot Denver Broncos i Wild Card-runden av sluttspillet. Ved slutten av sin siste sesong hadde Ward tatt imot 46 pasninger for 381 yards og to touchdowns, fordelt på 15 kamper hvor han stilte til start i ni av dem.
Den 7. mars 2012 annonserte Steelers at Ward kom til å bli kuttet fra spillerstallen, noe de gjennomførte to dager senere.Ward annonserte at han skulle pensjonere seg 20. mars 2012, og sa "Without the support over the past 14 years this game wouldn't be the same to me. It wouldn't be as fun for me. You guys meant the world to me. The city and this organization means the world to me. So today as sadly as it feels for me right now, I hope it will be a good day for everyone here."Da han pensjonerte seg var Ward den eneste gjenværende spilleren på laget som hadde spilt for dem på 90-tallet. Han var også den siste gjenværende som hadde spilt i Three Rivers Stadium.
I løpet av sine 14 turer til sluttspillet hadde Ward tatt imot 76 pasninger for 1 064 yards og åtte touchdowns.
Selv om Steelers aldri offisielt pensjonerte Wards trøyenummer (#86), har det ikke blitt tatt i bruk siden han pensjonerte seg.
=== Arv ===
Wards allsidighet, hender og villighet til å blokkere tjente ham godt som wide receiver. Siden han ble draftet av Steelers i tredje runde av NFL Draft 1998 ble han valgt til lagets MVP tre ganger. Han ble også valgt til fire Pro Bowls (2001–2004), og hadde fire sesonger på rad med minst 1 000 yard, som ble brutt i 2005 da han måtte stå over en kamp med skade. I 2002 satte han lagrekorder for mottakelser (112) og touchdowns (12) (begge senere slått av Antonio Brown) og ble utpekt til sitt første av to All-NFL-lag.
Selv om han ble sett på som en av de beste blokkerende mottakerne i NFL fikk han ofte kritikk for måten han blokkerte på, især for ofte å takle forsvarere fra deres blindsone. Under en kamp 19. oktober 2008 taklet Ward Cincinnati Bengals' nykommer-linebacker Keith Rivers så hardt at Rivers endte opp med en brukket kjeve og måtte stå over resten av sesongen. Ward fikk ikke en straff for blokkeringen, og ble ikke idømt bot fra ligaen da han ikke hadde brutt noen regler. Ligaen implementerte senere en regel som gjorde slike taklinger ulovlige. Regelen, også kjent som "Hines Ward Rule", gjorde det ulovlig å blokkere en spiller fra blindsonen dersom taklingen kom fra den blokkerende spillers hjelm, overarm eller skulder, og traff forsvarerens hode eller nakkeområde. I en avstemning Sports Illustrated utførte i 2009 ble han stemt frem til "dirtiest player in the NFL."
== Karrierestatistikker i NFL ==
== Trenerkarriere ==
I august 2017 jobbet Ward med Steelers' mottakere som trenerpraktiktant.I september 2019 ble Ward ansatt som offensive assistant av New York Jets.I 2021 tok Ward en stilling som hovedtrenerens spesialassistent for Florida Atlantic Owls. Han ble senere forfremmet til wide receivers coach.
I juni 2021 ble det annonsert at Ward var en av de åtte hovedtrenerne i XFL. Måneden etter ble det annonsert at han skulle være hovedtrener for San Antonio-laget.
== Personlig liv ==
Ward bor i Sandy Springs, Georgia med konen Lindsey Georgalas-Ward, og har en sønn, Jaden, fra sitt første ekteskap og tre døtre, Jordyn, Jia og Londyn. På høyrearmen har han en tattovering av Mikke Mus i Heisman-stillingen, like under en tatovering av hans navn på koreansk.
=== Forretningsvirksomheter og mediearbeid ===
Ward var medeier av en bar i Pittsburgh kalt The Locker Room. Baren fikk omfattende vannskader i februar 2007 og ble stengt for reparasjoner frem til juni samme år. Baren fikk utbelalt $500 00 i forsikringspenger, som senere ble et problem under en juridisk tvist mellom eierne av baren.Den 11. september 2007 tok medeier Nicholas Lettieri ut alt av barens kapital, omtrent $19 000, fra en forretningskonto, som førte til en rekke ubetalte regninger. Selskapet gikk senere til sak for å få pengene tilbake, hvorpå Lettieri sa at han tok penger som han var skyldt, og påstod at de andre medeierne, Ward og Kimberly Pitts, samt Pitts' ektemann Korry Pitts, hadde forfalsket fakturaer og overført penger fra forretningskontoen til sine egne kontoer. Selskapets advokat, Thomas Castello, beskrev Lattieris påstander som "baseless, ridiculous and unfounded," og saken er fremdeles ikke over. The Locker Room åpnet igjen under navnet South Side 86 (Wards trøyenummer), og eies nå av Ward, som kjøpte opp sine medeieres andeler.
Ward var vert for Hines Ward Show på Pittsburgh CBS O&O KDKA-TV fra 2006 til 2012. I 2012, like etter at han annonserte at han skulle pensjoneres, ble det annonsert at Ward hadde tatt en stilling som analytiker for NBC Sports, med en rolle i Football Night in America som går før kamper under Sunday Night Football.Han åpnet en restaurant, Table 86, og en vinbar, Vines, i Seven Fields sammen med Howard Shiller i august 2015. Restauranten ble nedlagt i 2019 etter et søksmål rundt uenigheter mellom partnerne.Ward tok en jobb med CNN og HLN i mai 2016. Han er for tiden en studioanalytiker for CNN.I 2018 tok han en stilling som Player Relations Executive for Alliance of American Football.
=== Forkjemper for sosial rettferdighet ===
I 2006 ble Ward den første koreansk-amerikaneren til å vinne Super Bowl MVP, som førte til økt oppmerksomhet i Sørkoreanske medier.Fra 3. april og ut 30. mai 2006 returnerte Ward til sitt fødested, Seoul, for første gang siden foreldrene hans flyttet til USA da han var ett år gammel. Han utnyttet sin kjendisstatus til å arrangere "hope-sharing" møter med barn av blandet opphav, og oppfordret til sosial og politisk reform. Under ett av disse møtene fortalte han en gruppe barn, "If the country can accept me for who I am and accept me for being a Korean, I'm pretty sure that this country can change and accept you for who you are." På sin siste dag i Sør-Korea donerte han $1 million for å stifte Hines Ward Helping Hands Foundation, som AP beskrev som "a foundation to help mixed-race children like himself in South Korea, where they have suffered discrimination."I september 2010 ble Ward utpekt til medlem av President's Advisory Commission on Asian Americans and Pacific Islanders av Barack Obama.
=== DUI arrest ===
Den 9. juli 2011 ble Ward arrestert for promillekjøring i DeKalb County i Georgia etter at en politibetjent for MARTA hadde sett ham slite med å holde seg i sin kjørebane, og kjørt på en fortauskant. En betjent ved DeKalb County Police Department svarte, som ledet til en etterforskning og arrestasjonen av Ward. Den 22. februar 2012 ble siktelsen droppet etter en påtaleavtale. Ward gikk med på å tilstå til uforsvarlig kjøring og fikk en dom på ett års betinget fengsel, 80 timer samfunnstjeneste, og en bot på $2 000.
=== Film og TV ===
Ward hadde en rolle som en spiller på Gotham Rogues' fotballag i filmen The Dark Knight Rises fra 2012, og var medlem av "Team Rachael" i andre sesong av Food Networks Rachael vs. Guy: Celebrity Cook-off. Han spilte også en walker i den niende episoden av den tredje sesongen for The Walking Dead.
==== Dancing with the Stars ====
Den 24. mai 2011 vant Ward og hans partner Kym Johnson den 12. sesongen av den amerikanske versjonen av Skal vi danse, Dancing with the Stars.
* I uke 7 var Donnie Burns gjestedommer, og gav også poeng til danserne (første poengsum er fra Burns).
=== Triatlon ===
I 2012 begynte Ward åt rene for Ironman World Championships i 2013, og fikk hjelp av Paula Newby-Fraser. Den 9. juni 2013 deltok han i Ironman Kansas 70,3. Han avsluttet med en tid på 5:53:18, som holdt til en 607. plass. Den 12. oktober 2013 fullførte Ward Ironman World Championships, med en tid på 13:08:15. Etter løpet fortalte han NBCs Mike Florio at han aldri kom til å delta i et triatlon igjen.
=== 2018 Winter Olympics Honorary Ambassador ===
Ward ble utnevnt til en goodwill-ambassadør for Vinter-OL 2018 i Pyeongchang.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Hines Ward – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Karrierestatistikker og spillerinformasjon fra NFL.com · ESPN · Yahoo! Sports · SI.com · Pro Football Reference
Offisiell nettside | –) | 2,215 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Wijk_aan_Zee | 2023-02-04 | Wijk aan Zee | ['Kategori:4°Ø', 'Kategori:52°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Byer i Noord-Holland', 'Kategori:Sider med kart'] | Wijk aan Zee (uttale: /ʋɛik aːn zeː/) er en liten by ved kysten i kommunen Beverwijk i provinsen Noord-Holland i Nederland. Byen har ca. 2400 innbyggere. Tata Steel Chess, tidligere kalt Corus chess tournament eller på norsk Corus-turneringen i sjakk og før det igjen kalt Hoogovens-turneringen, avholdes hvert år i denne byen. På grunn av sin beliggenhet ved Nordsjøen har Wijk aan Zee blitt et populært reisemål blant turister.
| Wijk aan Zee (uttale: /ʋɛik aːn zeː/) er en liten by ved kysten i kommunen Beverwijk i provinsen Noord-Holland i Nederland. Byen har ca. 2400 innbyggere. Tata Steel Chess, tidligere kalt Corus chess tournament eller på norsk Corus-turneringen i sjakk og før det igjen kalt Hoogovens-turneringen, avholdes hvert år i denne byen. På grunn av sin beliggenhet ved Nordsjøen har Wijk aan Zee blitt et populært reisemål blant turister.
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Wijk aan Zee – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
Cultural Village Website (engelsk)
New Times for the Villages (essay by Bert Kisjes and Carin Giesen) (engelsk) | [aan Zee 1.jpg|thumb|Wijk aan Zee] | 2,216 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Ranua | 2023-02-04 | Ranua | ['Kategori:26°Ø', 'Kategori:65°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Finlandstubber', 'Kategori:Kommuner etablert i 1917', 'Kategori:Kommuner i Lappland (Finland)', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2022-11'] | Ranua er en kommune i landskapet Lappland i Finland. Kommunen ligger på grensen mellom Lappland og Norra Österbotten
| Ranua er en kommune i landskapet Lappland i Finland. Kommunen ligger på grensen mellom Lappland og Norra Österbotten
== Vennskapskommuner ==
Iwasaki, Japan (siden 1990) | Ranua er en kommune i landskapet Lappland i Finland. Kommunen ligger på grensen mellom Lappland og Norra Österbotten | 2,217 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Haakon_Lind | 2023-02-04 | Haakon Lind | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor idrettsgren hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Boksere under Sommer-OL 1928', 'Kategori:Deltakere for Norge under Sommer-OL 1928', 'Kategori:Dødsfall 28. juni', 'Kategori:Dødsfall i 1955', 'Kategori:Fødsler 11. august', 'Kategori:Fødsler i 1906', 'Kategori:Kongepokalvinnere i boksing', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norgesmestere i boksing', 'Kategori:Norske boksere', 'Kategori:Personer fra Oslo', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Haakon Fredrik Lind (født 11. august 1906 på Kampen i Oslo, død 28. juni 1955 i Oslo) var en norsk bokser. Han ble født og vokste opp på Kampen i Oslo.
Lind ble med i Sportsklubben '09 som 13-åring. Han ble Oslo-mester i fjærvekt i 1925 og AIF-mester samme år. Han ble norgesmester i lettvekt i 1928 med Kongepokalen, og deltok i OL i Amsterdam i 1928.
Lind ble proffbokser i 1929 og senere trener for Sportsklubben 1909. Han var i 1944 trener for det norske rikspolitiet i Sverige. Han fortsatte som lærer ved Statens gymnastikkskoles Militære linje i Oslo i 1945. I 1949 var han trener for Tysklandsbrigaden. Sekundant for den norske boksetroppen i Helsingfors i 1952. Han var med å stifte Torshov arbeidersamfunn.
Haakon var en aktiv forkjemper for boksesporten og skrev en rekke artikler i aviser og presse. Han bokset hundrevis av oppvisningskamper til inntekt for veldedige formål.
| Haakon Fredrik Lind (født 11. august 1906 på Kampen i Oslo, død 28. juni 1955 i Oslo) var en norsk bokser. Han ble født og vokste opp på Kampen i Oslo.
Lind ble med i Sportsklubben '09 som 13-åring. Han ble Oslo-mester i fjærvekt i 1925 og AIF-mester samme år. Han ble norgesmester i lettvekt i 1928 med Kongepokalen, og deltok i OL i Amsterdam i 1928.
Lind ble proffbokser i 1929 og senere trener for Sportsklubben 1909. Han var i 1944 trener for det norske rikspolitiet i Sverige. Han fortsatte som lærer ved Statens gymnastikkskoles Militære linje i Oslo i 1945. I 1949 var han trener for Tysklandsbrigaden. Sekundant for den norske boksetroppen i Helsingfors i 1952. Han var med å stifte Torshov arbeidersamfunn.
Haakon var en aktiv forkjemper for boksesporten og skrev en rekke artikler i aviser og presse. Han bokset hundrevis av oppvisningskamper til inntekt for veldedige formål.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Haakon Lind – Olympedia
(en) Haakon Lind – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Haakon Lind – BoxRec | Haakon Fredrik Lind (født 11. august 1906 på Kampen i Oslo, død 28. | 2,218 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Wider%C3%B8e | 2023-02-04 | Widerøe | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:CS1-feil: kapittel ignorert', 'Kategori:Flyselskaper etablert i 1934', 'Kategori:Næringsliv i Nordland', 'Kategori:Widerøe'] | Widerøes Flyveselskap AS er et norsk flyselskap etablert i 1934. Per 2020 er det Nordens største regionale flyselskap, og selskapet flyr til 41 destinasjoner i Norge, samt til 8 destinasjoner i utlandet. Seksti prosent av virksomheten er per 2020 rene kommersielle flyvninger. De resterende førti prosent er anbudsflygninger, nærmere bestemt FOT-ruter (forpliktelse til offentlig tjenesteyting) på oppdrag for staten til norske regionale lufthavner hvor det ikke er mulig å fly på kommersielt grunnlag.
Selskapet opererer en flåte med 41 Bombardier Dash 8 turbopropfly med 39–78 seter, og 3 Embraer E190-E2 med 110 seter.
Konsernet hadde 3 000 ansatte (årsverk) i 2016, etter at datterselskapet Widerøe Ground Handling AS (WGH), overtok bakketjenestene til SAS på alle lufthavner i Norge, med unntak av Oslo lufthavn på Gardermoen. Hovedkontoret ligger i Bodø, men flere sentrale, administrative funksjoner er lokalisert på Lysaker utenfor Oslo.
Widerøe Internet AS (WIAS) er et heleid datterselskap av Widerøes Flyveselskap. En av hovedoppgavene til WIAS er salg av flybilletter gjennom Widerøes nettsted.
| Widerøes Flyveselskap AS er et norsk flyselskap etablert i 1934. Per 2020 er det Nordens største regionale flyselskap, og selskapet flyr til 41 destinasjoner i Norge, samt til 8 destinasjoner i utlandet. Seksti prosent av virksomheten er per 2020 rene kommersielle flyvninger. De resterende førti prosent er anbudsflygninger, nærmere bestemt FOT-ruter (forpliktelse til offentlig tjenesteyting) på oppdrag for staten til norske regionale lufthavner hvor det ikke er mulig å fly på kommersielt grunnlag.
Selskapet opererer en flåte med 41 Bombardier Dash 8 turbopropfly med 39–78 seter, og 3 Embraer E190-E2 med 110 seter.
Konsernet hadde 3 000 ansatte (årsverk) i 2016, etter at datterselskapet Widerøe Ground Handling AS (WGH), overtok bakketjenestene til SAS på alle lufthavner i Norge, med unntak av Oslo lufthavn på Gardermoen. Hovedkontoret ligger i Bodø, men flere sentrale, administrative funksjoner er lokalisert på Lysaker utenfor Oslo.
Widerøe Internet AS (WIAS) er et heleid datterselskap av Widerøes Flyveselskap. En av hovedoppgavene til WIAS er salg av flybilletter gjennom Widerøes nettsted.
== Historie ==
Selskapet ble startet av seks flyentusiaster i 1934. En av dem var Viggo Widerøe. De øvrige var hans bror Arild, John Strandrud, Helge Skappel, Halvor Bjørnebye og Leiv Brun. Den gang holdt selskapet til på Ingierstrand utenfor Oslo. I vinterhalvåret hadde selskapet base på Bogstadvannet, nordvest i Oslo.
I de aller første årene var virksomheten knyttet til taxi-, ambulanse-, skole- og fotoflyvning. Det første flyet til selskapet var et Waco sjøfly. Flyet ble levert grønnlakkert fra fabrikken, og denne fargen har siden vært selskapets hovedfarge.
Widerøe opererte sin første ruteflyvning sommeren 1934 Oslo–Kristiansand–Stavanger–Haugesund med den nye Waco. Til denne ruten fikk selskapet statsstøtte på 5 000 kroner. Konsesjonen ble ikke forlenget påfølgende år da Det Norske Luftfartselskap (DNL) ble dannet.
I 1954 fikk selskapet en kontrakt på å utføre ruteflygninger med sjøfly for SAS i Nord-Norge. Disse flygningene ble utført med enmotors DHC-3 Otter-fly. Sommeren 1968 var selskapet med på starte flygninger på det nye regionale flyplassnettet, bedre kjent som kortbanenettet som ble etablert først på Helgeland og senere også i Lofoten, Vesterålen, i Nord-Troms og Finnmark og på Vestlandet. Disse flygningene ble utført med Twin Otter og etter hvert også Dash 7 fly. Disse flyene var spesialbygd for å ta av fra svært korte rullebaner. I løpet av 1990-tallet ble disse to flytypene byttet ut med Dash 8 turbopropfly.
På slutten av 1980-tallet kjøpte Widerøe opp flyselskapet Norsk Air, som hadde hovedbase på Torp ved Sandefjord. Dette markerte begynnelsen på de kommersielle flygningene til selskapet.
SAS meldte 3. mai 2013 at de hadde inngått avtale om salg av 80 % av aksjene i Widerøe. Kjøperne, WF Holding, var en investorgruppe bestående av Torghatten ASA, Fjord1 AS og Nordland fylkeskommune. I juni 2016 solgte SAS de resterende 20 % til WF Holding.Den 17. februar 2020 ble det kjent at selskapet ville kutte 4 000 avganger.I 2021 ble de 66% av aksjene som Torghatten ASA eide i WF Holding overført til selskapet Flyco før Torghatten ASA ble solgt til det svenske oppkjøpsfondet EQT.
== Flyflåte ==
Etter hendelser med landingshjulet på tre SAS De Havilland Dash 8-Q400 fly, høsten 2007, bestemte SAS-konsernet at alle Dash 8-Q400 i SAS-gruppen skulle settes på bakken for godt. Det ble bestilt syv av den nye versjonen av Dash 8-Q400 til Widerøe. Per juni 2021 har Widerøe 10 fly av denne typen.
Per august 2022 har Widerøe en flåte bestående av 45 fly, med en gjennomsnittsalder på 23 år.
=== Nye fly ===
Widerøe inngikk i januar 2017 kontrakt om levering av tre Embraer E-Jet E190-E2 med 114 seter i løpet av 2018. Selskapet har i tillegg sikret seg opsjon på levering av ytterligere 12 fly. Widerøe mottok sitt første Embraer-fly i mars 2018, og tok flyet i bruk kommersielt som det første flyselskapet i verden. De nye flyene har base på Bergen lufthavn, Flesland.
== Destinasjoner ==
Widerøes rutenett er Norges mest omfattende med over 40 destinasjoner. Rutenettet er konsentrert rundt kortere flyvninger til og fra lokale og regionale lufthavner langs kysten fra Oslo til Kirkenes.
Selskapet flyr også lengre direkteruter innenlands, som Bergen-Tromsø og Bergen-Bodø med selskapets største fly.
I tillegg til dette flyr Widerøe en del utenriksruter mellom Norge og Storbritannia, Sverige, Danmark, Færøyene og Spania. Flere av rutene flys også som codeshare med SAS, KLM og Air France.
== Drømmeflyet ==
Siden 2008 har ansatte i Widerøes Flyveselskap arrangert opplevelser for kreftsyke barn. Prosjektet er basert på frivillighet.
== Litteratur ==
Widerøe, Viggo: Pionertid. Oslo 1946
Arnesen, Odd: På grønne vinger over Norge. Oslo 1984
Watle, Per Arne: Oppdrift i Motvind. 2004
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Widerøe – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | Viggo Widerøe (født 13. august 1904, død 8. | 2,219 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Svend_R%C3%B8nning | 2023-02-04 | Svend Rønning | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor gravlagt hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 17. februar', 'Kategori:Dødsfall i 1991', 'Kategori:Fødsler 18. mai', 'Kategori:Fødsler i 1919', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske forfattere', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Svend Hersleb Rønning (født 18. mai 1919 i Kragerø) er en norsk forfatter.
Rønning vokste opp på Nordstrand i Oslo. Han tok handelsskole og reklameudannelse før han studerte litteratur i USA, Sør-Amerika og England. Under krigen startet han reklamebyrået Studio Modern, hvorigjennom han også deltok i motstandskampen.
Han begynte etterhvert som skribent, ved siden opphold i ulike yrker som landbruk, skogbruk, skole og industri. Han debuterte i 1960 med Ønsker meg deg, som han fikk Gyldendals pris for. Han har i alt skrevet 13 bøker: romaner, noveller, drama og én barnebok. Forfatterskapet er preget av Rønnings mange reiser, blant annet i Sør-Amerika.
Han har vært styremedlem i P.E.N. Norge og var med på etableringen av Norsk forening for kriminalreform (KROM).
Dønninger : festskrift til Svend Rønning på 60-årsdagen 18.mai 1979 var redigert av Sverre Ingstad, og ble utgitt på Novus forlag.
| Svend Hersleb Rønning (født 18. mai 1919 i Kragerø) er en norsk forfatter.
Rønning vokste opp på Nordstrand i Oslo. Han tok handelsskole og reklameudannelse før han studerte litteratur i USA, Sør-Amerika og England. Under krigen startet han reklamebyrået Studio Modern, hvorigjennom han også deltok i motstandskampen.
Han begynte etterhvert som skribent, ved siden opphold i ulike yrker som landbruk, skogbruk, skole og industri. Han debuterte i 1960 med Ønsker meg deg, som han fikk Gyldendals pris for. Han har i alt skrevet 13 bøker: romaner, noveller, drama og én barnebok. Forfatterskapet er preget av Rønnings mange reiser, blant annet i Sør-Amerika.
Han har vært styremedlem i P.E.N. Norge og var med på etableringen av Norsk forening for kriminalreform (KROM).
Dønninger : festskrift til Svend Rønning på 60-årsdagen 18.mai 1979 var redigert av Sverre Ingstad, og ble utgitt på Novus forlag.
== Referanser ==
== Kilder ==
Aftenposten, 18. mai 1989 | Svend Hersleb Rønning (født 18. mai 1919 i Kragerø) er en norsk forfatter. | 2,220 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Savukoski | 2023-02-04 | Savukoski | ['Kategori:1916 i Finland', 'Kategori:28°Ø', 'Kategori:67°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Bosetninger etablert i 1916', 'Kategori:Finlandstubber', 'Kategori:Kommuner i Lappland (Finland)', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2022-03'] | Savukoski (nordsamisk: Suovvaguoika, enaresamisk: Suovâkuoškâ) er en kommune i landskapet Lappland i Finland. Ordføreren i kommunen heter Mauri Aarrevaara, og 99,6 % av befolkningen snakker finsk, 0,2 % snakker svensk, 0,1 % snakker samisk, mens 0,2 % av befolkningen snakker andre språk. Det bor kun 1 215 mennesker i kommunen, og arealet er på hele 6 496 km². Det gjør at det er en av kommunene i Finland med lavest befolkningstetthet. | Savukoski (nordsamisk: Suovvaguoika, enaresamisk: Suovâkuoškâ) er en kommune i landskapet Lappland i Finland. Ordføreren i kommunen heter Mauri Aarrevaara, og 99,6 % av befolkningen snakker finsk, 0,2 % snakker svensk, 0,1 % snakker samisk, mens 0,2 % av befolkningen snakker andre språk. Det bor kun 1 215 mennesker i kommunen, og arealet er på hele 6 496 km². Det gjør at det er en av kommunene i Finland med lavest befolkningstetthet. | Savukoski (nordsamisk: Suovvaguoika, enaresamisk: Suovâkuoškâ) er en kommune i landskapet Lappland i Finland. Ordføreren i kommunen heter Mauri Aarrevaara, og 99,6 % av befolkningen snakker finsk, 0,2 % snakker svensk, 0,1 % snakker samisk, mens 0,2 % av befolkningen snakker andre språk. | 2,221 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Nils_Kvilekv%C3%A5l | 2023-02-04 | Nils Kvilekvål | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 27. september', 'Kategori:Fødsler i 1934', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske forfattere'] | Nils Kvilekvål (født 27. september 1934) er en norsk forfatter.
Han debuterte i 1972 med Våg å stå som Daniel og har skrevet både romaner og noveller.
| Nils Kvilekvål (født 27. september 1934) er en norsk forfatter.
Han debuterte i 1972 med Våg å stå som Daniel og har skrevet både romaner og noveller.
== Verk ==
1972 – Våg å stå som Daniel (Noveller)
1974 – Fattige Augusta (Noveller)
1977 – Alle englers natt (Roman)
1983 – Polarlys (Roman)
1987 – Stella Maris (Roman)
1990 - Bilder i mørket (Noveller)
== Kilder ==
Presentasjon av Nils Kvilekvål i Forfatterkatalogen på Forfattersentrums nettsider
== Eksterne lenker ==
Digitaliserte bøker av Nils Kvilekvål i Nasjonalbiblioteket | Nils Kvilekvål (født 27. september 1934) er en norsk forfatter. | 2,222 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Tervola | 2023-02-04 | Tervola | ['Kategori:24°Ø', 'Kategori:66°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Finlandstubber', 'Kategori:Kommuner i Lappland (Finland)', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Stubber 2022-03', 'Kategori:Veldig små stubber'] | Tervola er en kommune i landskapet Lappland i Finland. Kommunen er kun finskspråklig. | Tervola er en kommune i landskapet Lappland i Finland. Kommunen er kun finskspråklig. | Tervola er en kommune i landskapet Lappland i Finland. Kommunen er kun finskspråklig. | 2,223 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Vant_(sport) | 2023-02-04 | Vant (sport) | ['Kategori:Små stubber', 'Kategori:Sport', 'Kategori:Sportsstubber', 'Kategori:Stubber 2018-09'] | I maritim terminologi har ordet «vant» en annen betydning: se vantEt vant er i sportsammenheng et rekkverk. Vantet skiller banen fra tribunen i blant annet ishockey og innebandy og er laget for å beskytte både spillere og tilskuere fra hverandre. Vantet inngår også som en del av spillet idet en spiller kan spille pucken eller ballen mot vantet og den vil sprette tilbake. | I maritim terminologi har ordet «vant» en annen betydning: se vantEt vant er i sportsammenheng et rekkverk. Vantet skiller banen fra tribunen i blant annet ishockey og innebandy og er laget for å beskytte både spillere og tilskuere fra hverandre. Vantet inngår også som en del av spillet idet en spiller kan spille pucken eller ballen mot vantet og den vil sprette tilbake. | Et vant er i sportsammenheng et rekkverk. Vantet skiller banen fra tribunen i blant annet ishockey og innebandy og er laget for å beskytte både spillere og tilskuere fra hverandre. | 2,224 |
https://no.wikipedia.org/wiki/%C3%96vertorne%C3%A5_(Finland) | 2023-02-04 | Övertorneå (Finland) | ['Kategori:23°Ø', 'Kategori:66°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Finlandstubber', 'Kategori:Kommuner i Lappland (Finland)', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2022-03'] | Övertorneå (finsk: Ylitornio; nordsamisk: Badje-Duortnus) er en kommune i landskapet Lappland i Finland. Finsk er hovedmålform i kommunen.
Övertorneå ligger ved Torne älv, som danner grensen til Sverige. På den andre siden av elven ligger den svenske kommunen Övertorneå med tettstedet Övertorneå. | Övertorneå (finsk: Ylitornio; nordsamisk: Badje-Duortnus) er en kommune i landskapet Lappland i Finland. Finsk er hovedmålform i kommunen.
Övertorneå ligger ved Torne älv, som danner grensen til Sverige. På den andre siden av elven ligger den svenske kommunen Övertorneå med tettstedet Övertorneå. | Övertorneå (finsk: Ylitornio; nordsamisk: Badje-Duortnus) er en kommune i landskapet Lappland i Finland. Finsk er hovedmålform i kommunen. | 2,225 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Janneken_%C3%98verland | 2023-02-04 | Janneken Øverland | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 22. august', 'Kategori:Fødsler i 1946', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Norske forleggere', 'Kategori:Norske litteraturhistorikere og litteraturkritikere', 'Kategori:Personer fra Stavanger kommune', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Janneken Øverland (født 22. august 1946 i Stavanger) er en norsk litteraturhistoriker og tidligere forlegger. Hun er leder for Gyldendals avdeling for oversatt skjønnlitteratur siden 1996 og arbeider som freelancer.Øverland var elev ved Kongsgård skole i Stavanger.Hun er utdannet magister i litteraturvitenskap, og har undervist i litteratur, laget TV, vært litteraturkritiker, redaktør av tidsskriftet Vinduet (1980–85), og redaktør i Bokklubben Dagens Bok (1984–96).
Hun har redigert Perler i prosa 3 (1993), vært medredaktør av Norsk kvinnelitteraturhistorie 1600-1980 (1988–1990) og skrevet en biografi om Cora Sandel (1995).
| Janneken Øverland (født 22. august 1946 i Stavanger) er en norsk litteraturhistoriker og tidligere forlegger. Hun er leder for Gyldendals avdeling for oversatt skjønnlitteratur siden 1996 og arbeider som freelancer.Øverland var elev ved Kongsgård skole i Stavanger.Hun er utdannet magister i litteraturvitenskap, og har undervist i litteratur, laget TV, vært litteraturkritiker, redaktør av tidsskriftet Vinduet (1980–85), og redaktør i Bokklubben Dagens Bok (1984–96).
Hun har redigert Perler i prosa 3 (1993), vært medredaktør av Norsk kvinnelitteraturhistorie 1600-1980 (1988–1990) og skrevet en biografi om Cora Sandel (1995).
== Bibliografi ==
1983: Cora Sandel om seg selv
1988-1990: Norsk kvinnelitteraturhistorie, 3 bind. Medredaktør.
1993: Perler i prosa. Noveller 1975-93 (red.)
1995: Cora Sandel. En biografi
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
«Forlagskatedral i fare», Klassekampen 19. august 2013 | Janneken Øverland (født 22. august 1946 i Stavanger) er en norsk litteraturhistoriker og tidligere forlegger. | 2,226 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Bouchavesnes-Bergen | 2023-02-04 | Bouchavesnes-Bergen | ['Kategori:2°Ø', 'Kategori:49°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Byer i Hauts-de-France', 'Kategori:Kommuner i Somme', 'Kategori:Sider med kart'] | Bouchavesnes-Bergen er en kommune i departementet Somme i regionen Hauts-de-France nord i Frankrike.
Landsbyen ble nærmest totalt ødelagt under første verdenskrig. Australske tropper frigjorde landsbyen 4. september 1918. En statue av feltmarskalk Ferdinand Foch ble reist med penger fra skipsreder Haakon Wallem. Etter krigen ble det også samlet inn penger fra Bergens befolkning og Haakon Wallem ga 100 000 franc til gjenreisningen av landsbyen. I takknemlighet ble Bergen lagt til landsbyens navn i 1920. Rådhuset, som også var en gave fra Bergen, er tegnet av arkitekt Ole Landmark og ferdigstilt i 1925.
| Bouchavesnes-Bergen er en kommune i departementet Somme i regionen Hauts-de-France nord i Frankrike.
Landsbyen ble nærmest totalt ødelagt under første verdenskrig. Australske tropper frigjorde landsbyen 4. september 1918. En statue av feltmarskalk Ferdinand Foch ble reist med penger fra skipsreder Haakon Wallem. Etter krigen ble det også samlet inn penger fra Bergens befolkning og Haakon Wallem ga 100 000 franc til gjenreisningen av landsbyen. I takknemlighet ble Bergen lagt til landsbyens navn i 1920. Rådhuset, som også var en gave fra Bergen, er tegnet av arkitekt Ole Landmark og ferdigstilt i 1925.
== Befolkningsutvikling ==
Antall innbyggere i kommunen Bouchavesnes-Bergen
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Bouchavesnes-Bergen – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
Om rådhuset i Bouchavesnes-Bergen | Bouchavesnes-Bergen er en kommune i departementet Somme i regionen Hauts-de-France nord i Frankrike. | 2,227 |
https://no.wikipedia.org/wiki/San_Marino | 2023-02-04 | San Marino | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med koordinater', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Enklaver', 'Kategori:Republikker', 'Kategori:San Marino', 'Kategori:San Marinostubber', 'Kategori:Statstubber', 'Kategori:Store stubber', 'Kategori:Stubber 2022-12', 'Kategori:Viktige stubber'] | San Marino, offisielt Republikken San Marino (italiensk: Repubblica di San Marino) er den eldste republikken i verden, med en historie som strekker seg helt tilbake til år 301 e.Kr. Landet er en enklave fullstendig omsluttet av Italia, og ligger mellom regionene Emilia-Romagna og Marche nær Adriaterhavskysten. Som en av de europeiske mikrostatene har landet det minste innbyggertallet av alle medlemslandene i Europarådet, og et av de største bruttonasjonalproduktene i verden målt per innbygger. San Marinos grunnlov av år 1600 er verdens eldste grunnlov som fortsatt er i bruk.
| San Marino, offisielt Republikken San Marino (italiensk: Repubblica di San Marino) er den eldste republikken i verden, med en historie som strekker seg helt tilbake til år 301 e.Kr. Landet er en enklave fullstendig omsluttet av Italia, og ligger mellom regionene Emilia-Romagna og Marche nær Adriaterhavskysten. Som en av de europeiske mikrostatene har landet det minste innbyggertallet av alle medlemslandene i Europarådet, og et av de største bruttonasjonalproduktene i verden målt per innbygger. San Marinos grunnlov av år 1600 er verdens eldste grunnlov som fortsatt er i bruk.
== Naturgeografi ==
Republikken San Marino befinner seg i den østlige delen av fjellkjeden Appenninene på Appenninerhalvøya. Landet består derfor for det meste av fjell – bare 17 % av arealet er dyrkbar jord. San Marinos høyeste punkt, Monte Titano, strekker seg 739 meter over havet, mens landets laveste punkt er Torrente Ausa, 55 meter over havet. To større elver, Ausa og Fiumicello, har også sitt utspring i landet. Med et areal på om lag 61 km² er det det tredje minste landet i Europa målt etter areal, kun større enn Monaco og Vatikanstaten.
San Marino har fuktig subtropisk klima, men det er noe kjølig som følge av at landets beliggenhet nær kysten. Om sommeren ligger temperaturen vanligvis mellom 20 °C og 30 °C; varme somre kan imidlertid føre til temperaturer opp mot 35 °C. På vinterstid ligger temperaturen mellom -2 °C og 10 °C, men kan stundom falle ned til -5 °C og føre til snøfall de høyeste toppene, slik som Monte Titano. Det regner jevnt igjennom hele året, totalt rundt 550 millimeter per år.Monte Titanos bratte skråninger, samt resten av fjellandskapet rundt fjellmassivet, er for det meste dekket av skog og annen typisk middelhavsvegetasjon. Her finnes løvskog med lønn og alm, men også eviggrønn skog med ulike eike- og furutrær. I den eviggrønne buskskogen i landet finner vi arter som macchie, laurbær, myrt, lavendel, jordbær- og oliventrær.
== Demografi ==
San Marino har 32 629 innbyggere (februar 2014).Den største religionen er katolisismen.
== Historie ==
San Marino hevder å være verdens eldste republikk, grunnlagt i 301 av St. Marinus. Den lille staten ble anerkjent av Napoleon i 1797 og av de andre europeiske landene under Wienerkongressen i 1815.
Selv om San Marino er en selvstendig stat, er den svært avhengig av Italia, som har omsluttet landet helt siden Italias samling på 1800-tallet.
== Politikk og administrasjon ==
Consiglio Grande e General eller storrådet blir valgt av folket hvert fjerde år. De utnevner igjen to av sine medlemmer til å være kapteinregenter i et halvt år. Kapteinregentene utfyller den utøvende makt.
Rådet utnevner også Consiglio dei XII (de tolvs råd), som fungerer som den lovgivende makt i hele rådsperioden.
=== Administrativ inndeling ===
San Marino er delt inn i ni kommuner (castelli):
== Næringsliv ==
Selv om San Marino ikke er en del av eurosamarbeidet, har landet fått lov til å bruke euroen som valuta, etter egen avtale med EU. San Marino preger også sine egne euromynter. Før euroen brukte de sanmarinske lire, som var bundet til den italienske liren. De sanmarinske euromyntene (på samme måte som de gamle liremyntene) er av spesiell interesse for myntsamlere.
Turistsektoren dominerer San Marinos BNP med 50 %, flere enn 2,1 millioner turister besøkte San Marino i 2006. Hovedindustriene er bank, elektronikk og keramikk. De viktigste jordbruksproduktene er vin og ost. San Marinos frimerker (bare gyldige innenfor landets grenser) er også en inntektskilde for landet.
Levestandarden er på omtrent samme nivå som i Italia.
== Oppføring på UNESCOs liste ==
Verdensarvsteder
Oppføringer på UNESCOs verdensarvliste (World Heritage List), verdens kultur- og naturarvsteder.
Det historiske senter i San Marino by og Monte Titano
== Se også ==
Kommunikasjon i San Marino
Transport i San Marino
San Marinos forsvar
San Marinos utenrikspolitikk
San Marino RTV
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(it) Offisielt nettsted
(en) San Marino – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) San Marino – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
(no) Statistikk og andre data om San Marino i FN-sambandets nettsted Globalis.no | San Marino RTV (italiensk: Radiotelevisione della Repubblica di San Marino) er allmennkringkasteren i mikrostaten San Marino. Kanalen er tilgjengelig i San Marino samt i enkelte deler av Italia og eies 50 prosent av RAI og 50 prosent av ERES. | 2,228 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Eiliv_Eide | 2023-02-04 | Eiliv Eide | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder – biografi, avdød', 'Kategori:Dødsfall 16. januar', 'Kategori:Dødsfall i 2007', 'Kategori:Fødsler 17. januar', 'Kategori:Fødsler i 1920', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske litteraturhistorikere og litteraturkritikere', 'Kategori:Norske oversettere', 'Kategori:Personer fra Bergen kommune'] | Eiliv Eide (født 17. januar 1920, død 16. januar 2007) var en norsk litteraturkritiker, litteraturlærer og oversetter, knyttet til Universitetet i Bergen og Bergens Tidende.
Han ble magister i litteraturhistorie i 1948. Allerede fra 1946 var han tilknyttet Universitetet, først i litteraturhistorie og fra 1953-58 som lektor i fransk. 1958-68 var han lektor ved Bergen katedralskole, og fra 1968 var han igjen tilknyttet Universitetet. Han var det meste av tiden også litteraturkritiker i Bergens Tidende.
Han var medredaktør av Teorier om diktekunsten fra Platon til Goldmann (1970) og Europeisk litteraturteori fra antikken til 1900 (1987). Han redigerte Nyere perler i prosa (1975) (gjenutgitt som Perler i prosa 2 1993), var medforfatter i Norges litteraturhistorie (1997) og skrevet et bind av Den Nationale Scenes historie (1977). Han oversatte også 15 romaner fra fransk.
Han fikk Dalgards kritikarpris i 1990. | Eiliv Eide (født 17. januar 1920, død 16. januar 2007) var en norsk litteraturkritiker, litteraturlærer og oversetter, knyttet til Universitetet i Bergen og Bergens Tidende.
Han ble magister i litteraturhistorie i 1948. Allerede fra 1946 var han tilknyttet Universitetet, først i litteraturhistorie og fra 1953-58 som lektor i fransk. 1958-68 var han lektor ved Bergen katedralskole, og fra 1968 var han igjen tilknyttet Universitetet. Han var det meste av tiden også litteraturkritiker i Bergens Tidende.
Han var medredaktør av Teorier om diktekunsten fra Platon til Goldmann (1970) og Europeisk litteraturteori fra antikken til 1900 (1987). Han redigerte Nyere perler i prosa (1975) (gjenutgitt som Perler i prosa 2 1993), var medforfatter i Norges litteraturhistorie (1997) og skrevet et bind av Den Nationale Scenes historie (1977). Han oversatte også 15 romaner fra fransk.
Han fikk Dalgards kritikarpris i 1990. | Eiliv Eide (født 17. januar 1920, død 16. | 2,229 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Prebende | 2023-02-04 | Prebende | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Kirkehistorie', 'Kategori:Rettshistorie', 'Kategori:Økonomisk historie'] | Prebende er et uttrykk, opprinnelig innenfor den katolske kirke, som betegner inntekter fra et pastorat. Betegnelsen er avledet fra middelalderlatin praebenda, som betyr «kosthold». Pengene var avsatt til å lønne prester i kirker og skoler. Uttrykket går tilbake til en gammel ordning hvor slike inntekter var ment for det felles underholdet for munker, brødre og klerikere (præbenda quotidiana in refectorio ad majorem mensam), og senere ble det utvidet til den andelen som en enkelt kannik skulle ha for seg selv.
Stillinger som ble lønnet gjennom prebender ble vanlige i store deler av Europa på begynnelsen av 1100-tallet, og utviklet seg til attraktive løpebaner for yngre adelige menn.
Den katolske ordningen overlevde reformasjonen i flere land og områder, men gjennomgikk nasjons- og tidsavhengige endringer.
I middelalderens Norge ble begrepet brukt om den delen av de kirkelige inntektene, fra spesifiserte deler av kirkegodset, som gikk til å betale domkapitlene, kannikene og andre prestestillinger. Disse inntektene kunne være store, og gjorde kirkeembedsmennene økonomisk uavhengig av biskopen. Prebendene hadde ofte navn etter en helgen, og var gjerne knyttet til et alter i en domkirke. Etter reformasjonen overtok kongen retten til prebendene. Kongen fordelte inntektene til både geistlige og verdslige personer og institusjoner. Etter reformasjonen fikk prebendene ofte navn etter en av de større gårdene som var eid av prebenden.
| Prebende er et uttrykk, opprinnelig innenfor den katolske kirke, som betegner inntekter fra et pastorat. Betegnelsen er avledet fra middelalderlatin praebenda, som betyr «kosthold». Pengene var avsatt til å lønne prester i kirker og skoler. Uttrykket går tilbake til en gammel ordning hvor slike inntekter var ment for det felles underholdet for munker, brødre og klerikere (præbenda quotidiana in refectorio ad majorem mensam), og senere ble det utvidet til den andelen som en enkelt kannik skulle ha for seg selv.
Stillinger som ble lønnet gjennom prebender ble vanlige i store deler av Europa på begynnelsen av 1100-tallet, og utviklet seg til attraktive løpebaner for yngre adelige menn.
Den katolske ordningen overlevde reformasjonen i flere land og områder, men gjennomgikk nasjons- og tidsavhengige endringer.
I middelalderens Norge ble begrepet brukt om den delen av de kirkelige inntektene, fra spesifiserte deler av kirkegodset, som gikk til å betale domkapitlene, kannikene og andre prestestillinger. Disse inntektene kunne være store, og gjorde kirkeembedsmennene økonomisk uavhengig av biskopen. Prebendene hadde ofte navn etter en helgen, og var gjerne knyttet til et alter i en domkirke. Etter reformasjonen overtok kongen retten til prebendene. Kongen fordelte inntektene til både geistlige og verdslige personer og institusjoner. Etter reformasjonen fikk prebendene ofte navn etter en av de større gårdene som var eid av prebenden.
== Se også ==
Beneficium
== Eksterne lenker ==
Prebendary fra 1911 encyclopedia (engelsk) | Prebende er et uttrykk, opprinnelig innenfor den katolske kirke, som betegner inntekter fra et pastorat. Betegnelsen er avledet fra middelalderlatin praebenda, som betyr «kosthold». | 2,230 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Carl_Th._Dreyer | 2023-02-04 | Carl Th. Dreyer | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor medlem hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor sted presiseres med kvalifikator fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Danske manusforfattere', 'Kategori:Danske regissører', 'Kategori:Dødsfall 20. mars', 'Kategori:Dødsfall i 1968', 'Kategori:Fødsler 3. februar', 'Kategori:Fødsler i 1889', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Frederiksberg', 'Kategori:Personer fra København', 'Kategori:Personer med enkeltverk i den danske kulturkanonen', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Stumfilmregissører'] | Carl Theodor Dreyer Nilsson eller mest kjent som Carl Th. Dreyer (født 3. februar 1889 i København, død 20. mars 1968 på Frederiksberg) var en dansk filmregissør og manusforfatter. Carl Theodor Dreyer anses gjerne som dansk films første store regissør.
| Carl Theodor Dreyer Nilsson eller mest kjent som Carl Th. Dreyer (født 3. februar 1889 i København, død 20. mars 1968 på Frederiksberg) var en dansk filmregissør og manusforfatter. Carl Theodor Dreyer anses gjerne som dansk films første store regissør.
== Biografi ==
=== Tidlig liv ===
Carl Theodor Dreyer var sønn av svenske foreldre, men ble kort etter fødselen adoptert av familien Dreyer. Han besto avgangseksamen fra den private Frederiksberg Realskole i 1904. Etter en kort ansettelse på kontor ved Københavns Belysningsvæsen og i Det Store Nordiske Telegrafselskab innledet han i 1910 sin karriere som journalist først ved Berlingske Tidende og siden Riget og Ekstra Bladet.
Carl Th. Dreyer giftet seg med Ebba Larsen (25. mai 1888 – 4. desember 1977) den 19. november 1911.
== Filmer ==
=== Stumfilmperioden ===
I 1912 skrev han sitt første filmmanuskript for Det Skandinavisk-Russiske Handelshus med stumfilmen Bryggerens datter og ble i 1912 knyttet til Nordisk Films Kompagni først som dramaturg og manusforfatter – seinere som filmregissør.
Han forlot Ekstra Bladet i 1915 for helt å hellige seg til filmen. Etter tre år debuterte han som filmregissør med sin første stumfilm Præsidenten og året etter fulgte filmen Blade af Satans Bog. I de neste 10 år instruerte Carl Th. Dreyer film både i og utenfor Danmark. I Sverige hadde han regien på Præsteenken, i Tyskland Elsker hverandre og Mikaël, i Norge Glomdalsbruden og i Danmark Der var engang og Du skal ære din hustru. Ikke minst i Frankrike produserte han film og med sitt hovedverk Jeanne d'Arc fikk han sitt store kunstneriske gjennombrudd i midten av 1920-tallet, men hans popularitet i de finere franske filmkretser influerte dessverre ikke på hans muligheter hos diverse europeiske produsenter, som alle vendte ham ryggen etter den økonomisk katastrofale Jeanne d'Arc, som paradoksalt nok av mange anmeldere og filmhistorikere anses for å være hans fineste verk.
=== Lydfilmperioden ===
Denne manglende støtten fra produsentene, samt hans kunstneriske kompromissløshet og eksentriske vesen, avholdt Dreyer fra å produsere mer enn tre danske filmer i perioden 1943 til sin død i 1968.
I 1930 etablerte Carl Th. Dreyer sitt eget produksjonsselskap «Film-Production Carl Dreyer», som imidlertid kun tok opp filmen Vampyr, som ble en økonomisk katastrofe for ham. Opp gjennom 1930-tallet fortsatte Dreyer ufortrødent med forskjellige prosjekter med base i Frankrike.
I 1934 vendte han tilbake til Danmark, hvor han i 1936 gjenopptok sitt gamle yrke som journalist ved dagbladet BT, men ble sparket for å være alt for kritisk. I 1942 vendte han tilbake som filmregissør, først med kortfilm og snart etter med spillefilm. Med ti års mellomrom var han filminstruktør på Vredens dag (1943), Ordet (1955) og Gertrud (1964), som ble hans siste film. Med Vredens dag fikk han anerkjennelse i USA med en Oscar-nominering, mens de danske anmeldere var ved å krepere over filmens langsomme tempo og eiendommelige stilisering. Ordet ble en betraktelig suksess, blant både publikum og anmeldere, og den innbrakte priser både i USA og Danmark. Hans siste film, Gertrud, viste seg kun å bli verdsatt blant de finere franske regissørkretser, blant annet av François Truffaut.
I 1952 fikk han bevillingen til kinoen Dagmar Teatret i København, som han drev til sin død.
=== Siste del av livet ===
Carl Th. Dreyers livsprosjekt var filmen om Jesus fra Nazareth som han arbeidet på livet igjennom, men som aldri ble realisert.
I årene fra 1966 til sin død i 1968 lå Dreyer flere ganger på sykehus, men fortsatte å tumle med prosjekter, inntil han i mars 1968 ble rammet av en lungebetennelse og døde i sin lille leilighet i Frederiksberg. Han er begravet på Frederiksberg ældre kirkegård.
== Kulturkanonen ==
Carl Th. Dreyer huskes i sær for Jeanne d'Arc, Vredens dag og Ordet som av en rekke kritikere i dag anses dom mesterverk.
Du skal ære din hustru og Vredens dag ble i 2005 tatt opp i Kulturkanonen.
== Innflytelse ==
Hans innflytelse på ettertidens store instruktører kan ikke overvurderes, og både Ingmar Bergman og danske Lars von Trier har skjelet til Dreyers filmkunst. Temaer som den lidende kvinne i et patriarkalsk, religiøst miljø blandet med en stram billedkomposisjon og et langsomt tempo ble Dreyers kjennemerker, mens hans kompromisløse bruk av nærbilder i Jeanne d'Arc har influert talløse regissører.
== Priser ==
Carl Th Dreyer fikk tildelt adskillige priser bl.a. Markusløven ved biennalen i Venezia i 1955. Ordet innbrakte priser både Bodilprisen for beste danske film og en Golden Globe i USA i 1956. I 1966 fikk han en Bodil-statuett for filmen Gertrud. I 1959 ble Carl Th. Dreyer kåret som Studenterforeningens æreskunstner.
== Filmografi ==
=== Spillefilm ===
1919 : Præsidenten
1920 : Prästänkan
1921 : Blade af Satans bog
1922 : Elsker hverandre
1922 : Der var engang
1924 : Mikaël
1925 : Du skal ære din hustru
1926 : Glomdalsbruden
1928 : Jeanne d’Arc
1932 : Vampyr
1943 : Vredens dag
1945 : Två människor
1955 : Ordet
1965 : Gertrud
=== Kortfilmer ===
1942 : Mødrehjælpen
1946 : Vandet på landet
1947 : Kampen mod kræften
1947 : Landsbykirken
1948 : De nåede færgen
1949 : Thorvaldsen
1950 : Storstrømsbroen
1955 : Et Slot i et slot
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Offisielt nettsted
(en) Carl Theodor Dreyer – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Carl Theodor Dreyer på Internet Movie Database
(sv) Carl Theodor Dreyer i Svensk Filmdatabas
(da) Carl Theodor Dreyer på Filmdatabasen
(da) Carl Theodor Dreyer på danskefilm.dk
(da) Carl Theodor Dreyer på danskfilmogtv.dk
(da) Carl Theodor Dreyer på Scope
(fr) Carl Theodor Dreyer på Allociné
(en) Carl Theodor Dreyer på AllMovie
(en) Carl Theodor Dreyer hos The Movie Database
Carl Th. Dreyer på sensesofcinema.com
carldreyer.com
Carl Th. Dreyer website på spansk
Et sjeldent 25-minutters radiointervju på engelsk, ca.1965, USA (mp3)
Dreyers essay – 'Thoughts on My Métier'
Dreyers article – 'Realized Mysticism'
Dyptgående artikkel fra 1951 om 'The Tyrannical Dane'
Carl Th. Dreyer hos danskefilm.dk | Carl Theodor Dreyer Nilsson eller mest kjent som Carl Th. Dreyer (født 3. | 2,231 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Melitta_Brunner | 2023-02-04 | Melitta Brunner | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler i skøytesportprosjektet', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Østerrike under Vinter-OL 1928', 'Kategori:Dødsfall 26. mai', 'Kategori:Dødsfall i 2003', 'Kategori:Fødsler 28. januar', 'Kategori:Fødsler i 1907', 'Kategori:Kunstløpere under Vinter-OL 1928', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Medaljevinnere under Vinter-OL 1928', 'Kategori:Olympiske bronsemedaljevinnere for Østerrike', 'Kategori:Olympiske medaljevinnere i kunstløp', 'Kategori:Østerrikske kunstløpere'] | Melitta Brunner (født 28. januar 1907, død 26. mai 2003) var en østerriksk kunstløper som deltok under de olympiske vinterleker 1928 i St. Moritz.
Brunner vant en olympisk bronsemedalje i kunstløp under 1928 i St. Moritz. Hun kom på tredjeplass i parløp sammen med Ludwig Wrede bak det franske paret Pierre Brunet og Andrée Joly og Otto Kaiser og Lilly Scholz.
| Melitta Brunner (født 28. januar 1907, død 26. mai 2003) var en østerriksk kunstløper som deltok under de olympiske vinterleker 1928 i St. Moritz.
Brunner vant en olympisk bronsemedalje i kunstløp under 1928 i St. Moritz. Hun kom på tredjeplass i parløp sammen med Ludwig Wrede bak det franske paret Pierre Brunet og Andrée Joly og Otto Kaiser og Lilly Scholz.
== OL-medaljer ==
1928 St. Moritz - Bronse i kunstløp, parløp
== VM-medaljer ==
1929 Budapest - Sølv i kunstløp, parløp sammen med Ludwig Wrede
1930 New York - Sølv i kunstløp, parløp sammen med Ludwig Wrede
1928 London - Bronse i kunstløp, parløp sammen med Ludwig Wrede
1929 Budapest - Sølv i kunstløp, damer
== Eksterne lenker ==
(en) Melitta Brunner – Olympics.com
(en) Melitta Brunner – Olympic.org
(en) Melitta Brunner – Olympedia
(en) Melitta Brunner – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert) | Melitta Brunner (født 28. januar 1907, død 26. | 2,232 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Rondeau_(musikk) | 2023-02-04 | Rondeau (musikk) | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Musikalske former', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker'] | Rondeau (fransk, pluralis: rondeaux) er en musikkform fra middelalderen og tidlig renessanse basert på en populær samtidig diktform, også kalt rondeau. Sammen med virelai og ballade er rondeau en av de tre formes fixes i fransk musikk og poesi på 1300- og 1400-tallet.
De tidligste polyfone rondeaux man kjenner er av trouvèren Adam de la Halle, senere skrev Guillaume de Machaut, Guillaume Dufay og andre framstående komponister mye på rondeauformen.
I barokken ble rondeau brukt av komponister som Jean-Baptiste Lully og Louis Couperin om dansesatser med en enkel refrengform. Denne bruken av ordet er nærmere den italienske rondo enn den middelalderske betydningen.
| Rondeau (fransk, pluralis: rondeaux) er en musikkform fra middelalderen og tidlig renessanse basert på en populær samtidig diktform, også kalt rondeau. Sammen med virelai og ballade er rondeau en av de tre formes fixes i fransk musikk og poesi på 1300- og 1400-tallet.
De tidligste polyfone rondeaux man kjenner er av trouvèren Adam de la Halle, senere skrev Guillaume de Machaut, Guillaume Dufay og andre framstående komponister mye på rondeauformen.
I barokken ble rondeau brukt av komponister som Jean-Baptiste Lully og Louis Couperin om dansesatser med en enkel refrengform. Denne bruken av ordet er nærmere den italienske rondo enn den middelalderske betydningen.
== Litteratur ==
Randel, Don, red. (1986): The New Harvard Dictionary of Music. Cambridge: Harvard University Press. ISBN 0-674-61525-5. s. 716-717
Cuthbert, Michael (2007): «Esperance and the French song in Foreign Sources» i: Studi Musicali 35.2.
== Se også ==
Chanson | Rondeau (fransk, pluralis: rondeaux) er en musikkform fra middelalderen og tidlig renessanse basert på en populær samtidig diktform, også kalt rondeau. Sammen med virelai og ballade er rondeau en av de tre formes fixes i fransk musikk og poesi på 1300- og 1400-tallet. | 2,233 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Eta_Beta | 2023-02-04 | Eta Beta | ['Kategori:Figurer fra Disney-tegneserier', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2019-04', 'Kategori:Usorterte stubber'] | Eta Beta er en fiktiv Disney-figur i «museuniverset». Han ser litt ut som et beigefarget romvesen, men han kommer fra fremtiden og er med på eventyr med Mikke Mus. Det eneste han har på seg, er et slags svart forkle som han kan trekke alt opp av.
Han viser seg sjelden i Donald-bladene, men i Donald Pocket dukker han opp rett som det er.
Navnet hans kan komme fra de greske bokstavene η (eta) og β (beta).
| Eta Beta er en fiktiv Disney-figur i «museuniverset». Han ser litt ut som et beigefarget romvesen, men han kommer fra fremtiden og er med på eventyr med Mikke Mus. Det eneste han har på seg, er et slags svart forkle som han kan trekke alt opp av.
Han viser seg sjelden i Donald-bladene, men i Donald Pocket dukker han opp rett som det er.
Navnet hans kan komme fra de greske bokstavene η (eta) og β (beta).
== Eksterne lenker ==
Eta Beta på Inducks | Eta Beta er en fiktiv Disney-figur i «museuniverset». Han ser litt ut som et beigefarget romvesen, men han kommer fra fremtiden og er med på eventyr med Mikke Mus. | 2,234 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Visestatsminister | 2023-02-04 | Visestatsminister | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Ministertitler', 'Kategori:Politikkstubber', 'Kategori:Politiske beskjeftigelser', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2021-09'] | En visestatsminister er i noen land et regjeringsmedlem som kan ta posisjonen som statsminister når statsministeren er midlertidig fraværende. Posisjonen sidestilles ofte med visepresident, men er betydelig annerledes.
Visestatsminister er ofte en stilling som innehas på samme tid som et annet ministerembete, og gis ofte til den eldste og mest erfarne i en regjering.
| En visestatsminister er i noen land et regjeringsmedlem som kan ta posisjonen som statsminister når statsministeren er midlertidig fraværende. Posisjonen sidestilles ofte med visepresident, men er betydelig annerledes.
Visestatsminister er ofte en stilling som innehas på samme tid som et annet ministerembete, og gis ofte til den eldste og mest erfarne i en regjering.
== Se også ==
Liste over Færøyenes visestatsministre
Liste over Indias visestatsministre
Liste over Norges visestatsministre
Liste over Ålands visestatsministre | En visestatsminister er i noen land et regjeringsmedlem som kan ta posisjonen som statsminister når statsministeren er midlertidig fraværende. Posisjonen sidestilles ofte med visepresident, men er betydelig annerledes. | 2,235 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Norsk_Filatelistisk_Tidsskrift | 2023-02-04 | Norsk Filatelistisk Tidsskrift | ['Kategori:Normale stubber', 'Kategori:Norsk Filatelistforbund', 'Kategori:Norske fagblader', 'Kategori:Publikasjoner etablert i 1942', 'Kategori:Stubber 2021-10', 'Kategori:Usorterte stubber'] | Norsk Filatelistisk Tidsskrift er medlemstidsskriftet til Norsk Filatelistforbund. Det kommer ut åtte ganger i året og kom ut første gang i januar 1942.
Tidsskriftet inneholder artikler om norsk og internasjonal filateli og posthistorie, samt informasjon om forbundets og lokale klubbers virksomhet.
Ansvarlig redaktør er Øyvind Refsnes (2014).
| Norsk Filatelistisk Tidsskrift er medlemstidsskriftet til Norsk Filatelistforbund. Det kommer ut åtte ganger i året og kom ut første gang i januar 1942.
Tidsskriftet inneholder artikler om norsk og internasjonal filateli og posthistorie, samt informasjon om forbundets og lokale klubbers virksomhet.
Ansvarlig redaktør er Øyvind Refsnes (2014).
== Redaktør ==
Odvar Johs Witzøe 1942
Harald Rising 1942-1943
Jarle O. Stensdal 1943-1948
Halvor Durban-Hansen 1948-1949
Jarle O. Stensdal 1950-1952
Arvid Skavang 1953-1954
Jarle O. Stensdal 1954-1955
Arnstein Berntsen 1955
Bjørn Melbye 1956-1959
F. C. Moldenhauer jr. og Eivind Evensen 1960-1965
Eivind Evensen 1966-1967
Magnus Andersen 1967-1972
Erling Sjong 1973-1995
Øyvind Refsnes 1995-1999
Steinar Furunes 2000-2004
Marius Brinch Gabrielsen 2005-2007
Peer-Christian Ånensen 2008-2014
Øyvind Refsnes 2014-
== Referanser == | Norsk Filatelistisk Tidsskrift er medlemstidsskriftet til Norsk Filatelistforbund. Det kommer ut åtte ganger i året og kom ut første gang i januar 1942. | 2,236 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Filosofisk_doktorgrad | 2023-02-04 | Filosofisk doktorgrad | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Doktorgrader og grader på tilsvarende nivå'] | Denne artikkelen handler om begrepet «filosofisk doktorgrad». For «den filosofiske doktorgrad» i Skandinavia, se Den filosofiske doktorgrad (Danmark, Norge og Sverige)
Filosofisk doktorgrad (latin: doctor philosophiae eller philosophiae doctor) er en akademisk gradsbetegnelse med røtter i den humboldtske universitetstradisjonen i Tyskland. Det finnes mange grader, med forskjellig innhold og svært forskjellig nivå, betegnet «filosofisk doktorgrad», og den utgjør derfor ikke noen enhetlig grad. Betegnelsen har i løpet av 1900-tallet blitt den vanligste betegnelse på en «doktorgrad» (i betydningen forskningsdoktorgrad) i det meste av verden, men den historiske tilknytningen til det filosofiske fakultet er i mange tilfeller falt bort.
Doctor philosophiae eller philosophiae doctor betyr «filosofisk doktor»; «filosofi» betyr i denne sammenhengen den fjerde klassiske universitetsdisiplinen som alle andre fag enn teologi, jus og medisin tradisjonelt hørte under (det vil si alt av for eksempel humaniora og matematisk-naturvitenskapelige fag). Selv om graden opprinnelig bare ble brukt innen «filosofi» gis det i flere land i dag grader med betegnelsen «filosofisk doktor» i alle fag. «Philosophiae» kan også skrives med æ: Doctor philosophiæ eller philosophiæ doctor. Ae eller æ uttales på klassisk latin som «ai» ([ae̯]).
I Skandinavia betegner den filosofiske doktorgrad de grader som ble innført på 1800-tallet og som avløste magistergraden som øverste grad ved det filosofiske fakultet. Tradisjonelt har disse i en internasjonal sammenheng vært regnet som høyere doktorgrader (noe som også er formelt i Danmark), sammenlignet med utenlandske grader med betegnelsen «filosofisk doktorgrad». Graden holdt «et nivå som svarer til krav ved ansettelser i professorater». De skandinaviske gradene var lenge sammenlignbare med (de tradisjonelle) doktorgradene i Storbritannia (Doctor of Letters, Doctor of Science). I Tyskland og USA fikk grader med betegnelsen «filosofisk doktorgrad» mer preg av grunnleggende forskningskvalifikasjon; en grad man tok i begynnelsen av en forskerkarriere. I løpet av det 20. århundre har den tysk-amerikanske «filosofiske doktorgraden» blitt den vanligste grad betegnet «doktorgrad» i verden.
Den filosofiske doktorgrad kan skrives på mange måter; ofte anvendes de latinske betegnelsene doctor philosophiae, eventuelt philosophiae doctor, som har samme betydning. I noen land oversettes den latinske betegnelsen til det nasjonale språket, for eksempel i Sverige (filosofie doktor). Det finnes en lang rekke forkortelser for «filosofiske doktorgrader». I Skandinavia forkortes den filosofiske doktorgrad som oftest som dr.philos., dr.phil. og fil.dr. I Tyskland og tidligere i USA ble dr.phil. brukt. Forkortelsen ph.d. (på engelsk skrevet PhD) brukes om grader i den amerikanske tradisjonen.
Bolognaprosessen har skapt en situasjon der både Danmark og Norge har to forskjellige grader med en gradsbetegnelse som betyr «filosofisk doktor». Betegnelsen den filosofiske doktorgrad brukes om de tradisjonelle gradene dr.philos./dr.phil., som i Danmark anses som en høyere doktorgrad. Betegnelsen ph.d. brukes i Danmark om den formelle videreføring av den lavere lisensiatgraden, og ph.d.-graden er ikke en doktorgrad. I en overgangsperiode var gradens offisielle navn «ph.d.-graden (lisensiatgraden)». I Norge brukes også ph.d. om en grad med identisk oppbygning og omfang som i Danmark.
| Denne artikkelen handler om begrepet «filosofisk doktorgrad». For «den filosofiske doktorgrad» i Skandinavia, se Den filosofiske doktorgrad (Danmark, Norge og Sverige)
Filosofisk doktorgrad (latin: doctor philosophiae eller philosophiae doctor) er en akademisk gradsbetegnelse med røtter i den humboldtske universitetstradisjonen i Tyskland. Det finnes mange grader, med forskjellig innhold og svært forskjellig nivå, betegnet «filosofisk doktorgrad», og den utgjør derfor ikke noen enhetlig grad. Betegnelsen har i løpet av 1900-tallet blitt den vanligste betegnelse på en «doktorgrad» (i betydningen forskningsdoktorgrad) i det meste av verden, men den historiske tilknytningen til det filosofiske fakultet er i mange tilfeller falt bort.
Doctor philosophiae eller philosophiae doctor betyr «filosofisk doktor»; «filosofi» betyr i denne sammenhengen den fjerde klassiske universitetsdisiplinen som alle andre fag enn teologi, jus og medisin tradisjonelt hørte under (det vil si alt av for eksempel humaniora og matematisk-naturvitenskapelige fag). Selv om graden opprinnelig bare ble brukt innen «filosofi» gis det i flere land i dag grader med betegnelsen «filosofisk doktor» i alle fag. «Philosophiae» kan også skrives med æ: Doctor philosophiæ eller philosophiæ doctor. Ae eller æ uttales på klassisk latin som «ai» ([ae̯]).
I Skandinavia betegner den filosofiske doktorgrad de grader som ble innført på 1800-tallet og som avløste magistergraden som øverste grad ved det filosofiske fakultet. Tradisjonelt har disse i en internasjonal sammenheng vært regnet som høyere doktorgrader (noe som også er formelt i Danmark), sammenlignet med utenlandske grader med betegnelsen «filosofisk doktorgrad». Graden holdt «et nivå som svarer til krav ved ansettelser i professorater». De skandinaviske gradene var lenge sammenlignbare med (de tradisjonelle) doktorgradene i Storbritannia (Doctor of Letters, Doctor of Science). I Tyskland og USA fikk grader med betegnelsen «filosofisk doktorgrad» mer preg av grunnleggende forskningskvalifikasjon; en grad man tok i begynnelsen av en forskerkarriere. I løpet av det 20. århundre har den tysk-amerikanske «filosofiske doktorgraden» blitt den vanligste grad betegnet «doktorgrad» i verden.
Den filosofiske doktorgrad kan skrives på mange måter; ofte anvendes de latinske betegnelsene doctor philosophiae, eventuelt philosophiae doctor, som har samme betydning. I noen land oversettes den latinske betegnelsen til det nasjonale språket, for eksempel i Sverige (filosofie doktor). Det finnes en lang rekke forkortelser for «filosofiske doktorgrader». I Skandinavia forkortes den filosofiske doktorgrad som oftest som dr.philos., dr.phil. og fil.dr. I Tyskland og tidligere i USA ble dr.phil. brukt. Forkortelsen ph.d. (på engelsk skrevet PhD) brukes om grader i den amerikanske tradisjonen.
Bolognaprosessen har skapt en situasjon der både Danmark og Norge har to forskjellige grader med en gradsbetegnelse som betyr «filosofisk doktor». Betegnelsen den filosofiske doktorgrad brukes om de tradisjonelle gradene dr.philos./dr.phil., som i Danmark anses som en høyere doktorgrad. Betegnelsen ph.d. brukes i Danmark om den formelle videreføring av den lavere lisensiatgraden, og ph.d.-graden er ikke en doktorgrad. I en overgangsperiode var gradens offisielle navn «ph.d.-graden (lisensiatgraden)». I Norge brukes også ph.d. om en grad med identisk oppbygning og omfang som i Danmark.
== Bakgrunn ==
I middelalderen ble doktorgraden kun brukt innen teologi, jus og medisin. Ved det filosofiske fakultet, den fjerde klassiske universitetsdisiplinen (som alle andre fag hørte under), var magister den øverste graden, og for å oppnå denne graden måtte man først ha baccalaureus- og lisensiatgrad. Magistergraden og doktorgraden var likestilte.
== Historie ==
Den filosofiske doktorgraden ble først innført på begynnelsen av 1800-tallet ved universitetet i Berlin (Humboldt-universitetet), og hadde som sentralt kjennetegn at man gjennomførte et større forskningsarbeid og deretter gjennomførte en disputas. Humboldt-universitetet ble stående som et forbilde for svært mange andre vestlige universiteter, og fra Berlin spredte graden seg hurtig såvel til de skandinaviske landene som til USA. I Norge ble en slik doktorgrad første gang tildelt i 1847. Graden ble introdusert i Storbritannia i 1917 som en lavere doktorgrad. Hovedmålet med innføringen av en doktorgrad av den typen som ble brukt i USA og Tyskland var å tiltrekke seg amerikanske akademikere, slik at de skulle velge Storbritannia fremfor Tyskland. De andre og høyere doktorgradene D.Sc. og D.Litt. finnes imidlertid fremdeles i Storbritannia.I utgangspunktet ble den opprinnelige skrivemåten doctor philosophiae (dr.phil.) benyttet også i USA og Storbritannia, men senere ble rekkefølgen på ordene byttet om. Betydningen av philosophiae doctor (ph.d.) er imidlertid den samme, da rekkefølgen på latin i dette tilfellet ikke har noe å si.
Ph.d.-graden er i den angelsaksiske verden den vanligste doktorgraden, og blir ofte misforstått som synonym med doktorgraden der. Det finnes imidlertid en rekke andre doktorgrader både i USA og i Storbritannia.
== Norge ==
Hovedartikkel: Doctor philosophiae (Danmark og Norge) (dr. philos.)
Hovedartikkel: Philosophiae doctor (Norge) (ph.d.)I Norge finnes det to grader med betegnelsen «filosofisk doktorgrad»: Dr. philos. og ph.d. (Norge). Dr. philos. tildeles etter den tradisjonelle ordningen, det vil si til akademikere som kvalifiserer seg for doktorgrad på egen hånd, mens ph.d. gis etter deltagelse i en organisert forskeropplæring.
=== Historie ===
Norge var et av de landene i verden som tidligst tok i bruk den filosofiske doktorgrad, og har et universitetssystem som fra et meget tidlig tidspunkt har bygget på den humboldtske universitetsmodellen som etterhvert ble dominerende i vestlige land.
I Norge ble skrivemåten doctor philosophiae (dr.philos.) benyttet som eneste form fra den filosofiske doktorgrad første gang ble tildelt i Norge i 1847, frem til begynnelsen av 2000-tallet. På 1800-tallet fantes det i Norge fire forskjellige doktorgrader: Dr.theol. i teologi, dr.juris i rettsvitenskap og dr.med. i medisin, i tillegg til den filosofiske doktorgrad, som omfattet alle andre fag, fra filosofi og historie til fysikk og matematikk. I løpet av 1900-tallet kom graden også til å bli brukt i de fremvoksende nye vitenskapene, for eksempel samfunnsvitenskapene.
På slutten av 1900-tallet, særlig på 1980-tallet, ble det i Norge opprettet flere nye grader, deriblant dr.art. for humaniora, dr.polit. for samfunnsvitenskaper og dr.scient. for matematisk-naturvitenskapelige fag. Den filosofiske doktorgrad ble av mange regnet som mer «ærverdig» på grunn av sin lange historiske tradisjon, og det var mulig å levere inn sin doktorgradsavhandling til bedømmelse for denne graden i stedet for de nyere fagspesifikke doktorgradene. Dr.philos. var den eneste doktorgraden som kunne gis innenfor alle fag.
I forbindelse med «Kvalitetsreformen» i 2003 ble det innført nye grader, og graden philosophiae doctor (ph.d.) erstattet, med visse overgangsordninger, de fagspesifikke doktorgradene oppnådd etter deltagelse i et organisert forskeropplæringsprogram, som dr.theol., dr.juris, dr.med., dr.polit., dr.psychol. og dr.art. Den filosofiske doktorgrad med den tradisjonelle skrivemåten doctor philosophiae (dr.philos.) er imidlertid beholdt, som en ordning for den som kvalifiserer seg til doktorgrad uten å være tatt opp på organisert doktorgradsprogram.
På norsk språk anbefaler Språkrådet at philosophiae doctor forkortes som ph.d. I motsetning til på engelsk skal det ikke brukes store bokstaver i denne sammenhengen annet ved begynnelsen av setninger. Språkrådet opplyser at dette er hjemlet i oversendelsesbrev fra Utdannings- og forskningsdepartementet datert 25. oktober 2002 som gjengir en kongelig resolusjon av 11. oktober samme år. Der heter det: «De nye gradene bachelor, master og ph.d. er, med visse unntak, fastsatt som formell beskyttet betegnelse uten fagspesifikke tilleggsbetegnelser i tråd med departementets forslag i St. meld. nr. 27.» Dette gjenspeiles blant annet i forskriften for graden ved Universitetet i Oslo. Andre universiteter og høyskoler velger imidlertid å skrive graden på en rekke forskjellige måter som avviker fra dette: Ph.D., Ph.d., PhD og Phd. I begynnelsen var det bare UiO og Norges musikkhøgskole som fulgte Språkrådets anbefaling og brukte formen ph.d. i sine doktorgradsforskrifter, men etterhvert har også andre institusjoner oppdatert sine forskrifter til å følge korrekt rettskrivning og bruke den reglementerte formen som er fastsatt som formell beskyttet betegnelse av departementet og anbefalt av Språkrådet.
16. januar 2008 innførte norske myndigheter noe de kalte «nærings-ph.d.», hvor bedrifter og forskningsinstitusjoner kan samarbeide om doktorgradsprogrammer.
=== Forskjeller mellom ph.d. og de tradisjonelle doktorgradene i Norge ===
Graden ph.d. er i Norge i de fleste fag normert til to og et halvt års forskning (samt et halvt års obligatoriske kurs). Dette til forskjell fra de tradisjonelle doktorgradene, dr.philos., dr.med., dr.jur., dr.theol. osv., som opprinnelig ikke var tidsavgrenset. Gradene innført fra 70-tallet, dr.scient., dr.polit., dr.art. og så videre var de første som fikk obligatorisk halvårig opplæringsdeler, og i 1993 ble alle doktorgradene foruten dr.philos. og dr.techn. formelt omdannet til grader av den nye typen, med normert tid på 3 år inkludert obligatorisk forskerutdanning.
== Danmark ==
Hovedartikkel: Doctor philosophiae (Danmark og Norge) (dr. phil.)
Hovedartikkel: Philosophiae doctor (Danmark) (ph.d.)I Danmark ble graden doctor philosophiae, forkortet dr.phil., innført i 1824, og tilsvarer dr. philos. i Norge, som ble innført samtidig (systemet for høyere utdannelse var lenge i store trekk sammenfallende i Danmark og Norge). Dr. phil. er i dansk sammenheng en av de såkalte «store doktorgradene», også kalt klassiske doktorgrader eller høyere doktorgrader. Graden regnes formelt som doktorgrad i Danmark, i motsetning til ph.d.-graden (se under). Dr. phil.-avhandlinger er gjerne omfattende og graden tas som regel sent i karrieren, ofte som en kroning av det vitenskapelige livsverket. Det ligger gjerne mange års arbeid bak og graden er forbundet med stor prestisje.
I 1989 ble graden philosophiae doctor, forkortet ph.d., innført som en parallell til den angelsaksiske verdens PhD-grad, og erstattet formelt lisensiatgraden (en tidligere grad plassert under doktorgrader). Ph.d.-graden kalles på folkemunne «den lavere doktorgrad» eller «den lille doktorgrad» og oppnås etter en treårig forskerutdannelse. Graden regnes imidlertid ikke formelt som en doktorgrad, og er en lavere grad enn de «store doktorgradene». Den danske ph.d.-graden har samme omfang og innhold som ph.d.-graden i Norge.
Historieprofessor Brian Patrick McGuire skriver at «en dr.phil.-grad anses den dag i dag af mange danske akademikere for at være den ‘rigtige’ doktorgrad som kun de ‘bedste forskere’ kan opnå. Ph.d.-graden opfattes til gengæld som en anden klasses doktorgrad beregnet på de mindre ’ånder’.»
== USA og Storbritannia ==
PhD er den vanligste doktorgraden i USA, Storbritannia og det tidligere Samveldet. PhD etter amerikansk mønster ble innført på 1900-tallet i Storbritannia som en «lavere doktorgrad», primært for å tiltrekke seg utenlandske studenter og forskere.
I Storbritannia ble begrepet doktorgrad opprinnelig bare brukt om det som nå kalles høyere doktorgrader, blant annet Doctor of Science og Doctor of Letters.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Forskrift for graden dr. philos. ved Universitetet i Oslo
Forskrift for graden philosophiae doctor (ph.d.) ved Universitetet i Oslo
Om graden ph.d. (lisensiat) i Danmark | Den filosofiske doktorgrad (dansk og norsk), på latin doctor philosophiae, på svensk filosofie doktor, er i Danmark, Norge og Sverige den høyeste grad ved de filosofiske fakulteter (og deres etterfølgerfakulteter). I historisk forstand omfatter graden alle fag som hørte under de filosofiske fakulteter, dvs. | 2,237 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Philosophiae_doctor_(Norge) | 2023-02-04 | Philosophiae doctor (Norge) | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:CS1-feil: kapittel ignorert', 'Kategori:Doktorgrader og grader på tilsvarende nivå', 'Kategori:Etableringer i 2003'] | Philosophiae doctor, som også kan skrives philosophiæ doctor (latin: «filosofisk doktor»), forkortet ph.d., er en akademisk grad som ble innført i Norge i 2003. Den er av mange ulike grader på verdensbasis og i Norge betegnet som «filosofisk doktorgrad»; «filosofisk» viser til det filosofiske fakultet, ikke faget filosofi i snever forstand. Graden er normert til 8 års studier totalt, hvorav 2,5 års forskning.
Graden er resultat av en omfattende reform som innebar at både de tradisjonelle doktorgradene (med unntak av dr. philos.) og de andre høyere gradene på nivå som internasjonalt tilsvarer doktorgrad (lisensiatgrad, magistergrad) ble avskaffet og erstattet av ph.d. Mens doktorgrad i Norge tidligere ofte var en grad man eventuelt tok sent i karrieren, og ikke noen forutsetning for en forskerkarriere, er målsetningen med ph.d. at graden skal være en grad man tar i begynnelsen av karrieren, omtrent på samme måte som eldre tiders magistergrad eller lisensiatgrad i mange fag. Omfangsmessig tilsvarer ph.d.-graden omtrent en magistergrad eller lisensiatgrad.
Den samme reformen ble gjennomført i Danmark, der ph.d. ble innført som en formell videreføring av lisensiatgraden (betegnet som «ph.d. (lisensiatgraden)» i en overgangsperiode) og indirekte av magistergraden. Selve betegnelsen «den filosofiske doktorgrad» brukes av historiske grunner i Norge bare om dr. philos., ikke om ph.d. (det samme gjelder i Danmark, der ph.d. ikke formelt regnes som en doktorgrad).
Philosophiae doctor (philosophiæ doctor) uttales på klassisk latin filosofiaj doktor.
| Philosophiae doctor, som også kan skrives philosophiæ doctor (latin: «filosofisk doktor»), forkortet ph.d., er en akademisk grad som ble innført i Norge i 2003. Den er av mange ulike grader på verdensbasis og i Norge betegnet som «filosofisk doktorgrad»; «filosofisk» viser til det filosofiske fakultet, ikke faget filosofi i snever forstand. Graden er normert til 8 års studier totalt, hvorav 2,5 års forskning.
Graden er resultat av en omfattende reform som innebar at både de tradisjonelle doktorgradene (med unntak av dr. philos.) og de andre høyere gradene på nivå som internasjonalt tilsvarer doktorgrad (lisensiatgrad, magistergrad) ble avskaffet og erstattet av ph.d. Mens doktorgrad i Norge tidligere ofte var en grad man eventuelt tok sent i karrieren, og ikke noen forutsetning for en forskerkarriere, er målsetningen med ph.d. at graden skal være en grad man tar i begynnelsen av karrieren, omtrent på samme måte som eldre tiders magistergrad eller lisensiatgrad i mange fag. Omfangsmessig tilsvarer ph.d.-graden omtrent en magistergrad eller lisensiatgrad.
Den samme reformen ble gjennomført i Danmark, der ph.d. ble innført som en formell videreføring av lisensiatgraden (betegnet som «ph.d. (lisensiatgraden)» i en overgangsperiode) og indirekte av magistergraden. Selve betegnelsen «den filosofiske doktorgrad» brukes av historiske grunner i Norge bare om dr. philos., ikke om ph.d. (det samme gjelder i Danmark, der ph.d. ikke formelt regnes som en doktorgrad).
Philosophiae doctor (philosophiæ doctor) uttales på klassisk latin filosofiaj doktor.
== Bakgrunn ==
Doktorgradens historie i Danmark-Norge går tilbake til grunnleggelsen av Københavns Universitet i 1479; de opprinnelige doktorgradene er dr. theol., dr. juris og dr. med. Etter etableringen av Det Kongelige Frederiks Universitet i 1811 brukte universitetet doktorgradsforskriftene fra Københavns Universitet de første årene, og etter at egne norske forskrifter kom på plass fortsatte systemet i høy grad å være identisk med det danske. Ordningen med en «filosofisk doktorgrad» slik man kjenner den i dag, med det sentrale kjennetegnet at man gjennomfører et større forskningsarbeid, stammer fra den humboldtske universitetstradisjonen i Tyskland, og ble i løpet av 1800-tallet tatt i bruk i en rekke andre land i varierende form. Både Danmark og Norge innførte graden doctor philosophiae (forkortet dr. phil. og dr. philos.) i 1824 (i Norge ble den første gang tildelt i 1847). Graden erstattet den historiske magistergraden som øverste grad ved det filosofiske fakultet. Dr. philos. ble mest brukt innen de fagene som tradisjonelt hørte under det filosofiske fakultet (alt annet enn teologi, jus og medisin), men kan tildeles innen alle fag. Ulikt Tyskland hadde man ikke i Danmark og Norge et nivå over doktorgraden (habilitasjon), og den filosofiske doktorgraden i Danmark og Norge ble dermed heller sammenlignbar med den tyske habilitasjonen (den danske dr. phil.-graden oversettes ofte som Habilitation). Den norske dr. philos.-graden «holder et nivå som svarer til krav ved ansettelser i professorater» og regnes som en høyere doktorgrad enn andre doktorgrader.Filosofiske doktorgrader basert på doktorgraden i Tyskland ble innført ved amerikanske læresteder på 1800-tallet, og skrivemåten philosophiae doctor (PhD eller Ph.D.) ble tatt i bruk der ved begynnelsen av det 20. århundre. I løpet av det 20. århundre har graden med denne skrivemåten, basert på den amerikanske graden, blitt den vanligste form for doktorgrad i engelsktalende land. I Storbritannia ble imidlertid ikke ph.d.-grader vanlige før langt inn i det 20. århundre (frem til da var doktorgraden (f.eks. Doctor of Science og Doctor of Letters) en grad som noen ganske få fremtredende akademikere tok, slik som i Norge). Ph.d.-graden ble i Storbritannia innført i 1917 som en «lavere doktorgrad» først og fremst for å tiltrekke seg amerikanske studenter. Et større gjennomslag fikk graden først i etterkrigstiden. Hverken i USA, Storbritannia, Australia eller andre engelskspråklige land er det noen selvfølge at ph.d.-graden innebærer en disputas, slik det tradisjonelle kjennetegnet på en doktorgrad i Skandinavia er, og det er i disse landene heller ikke noen selvfølge at ph.d.-avhandlingene gjøres offentlig tilgjengelige (praksis er svært varierende).
== Ph.d. i Norge ==
Kvalitetsreformen i Norge i 2003 innførte graden philosophiae doctor (forkortet ph.d.) etter amerikansk mønster. Samtidig ble alle andre doktorgrader bortsett fra dr. philos. vedtatt avskaffet etter 2008.
Etter 2008 eksisterer det to grader i Norge som kalles filosofiske doktorgrader: Dr. philos. og ph.d. Forskjellen på gradene er at ph.d. tildeles etter deltagelse i organisert forskeropplæringsprogram, mens dr. philos. er en ikke veiledet grad, slik alle norske doktorgrader var tidligere, og i praksis tildeles mer erfarne akademikere, som kvalifiserer seg for doktorgrad på gamlemåten, dvs. på egen hånd. Det har vært vanlig at dr. philos. ble tatt av allerede godt etablerte akademikere, ofte som en avslutning på livsverket, et «ambisiøst mesterstykke».
== Ph.d. i forhold til andre grader ==
I Norge har det vært en tradisjonell oppfatning at den amerikanske graden ph.d. ikke er en like høy doktorgrad som de tradisjonelle norske/danske doktorgradene. I Danmark, hvor en ph.d.-grad bygget på den amerikanske graden (og av samme omfang som ph.d.-graden fra 2003 i Norge) ble innført i 1989, blir graden uoffisielt betegnet som «den lavere doktorgrad», er formelt plassert på samme nivå som lisensiatgraden (som ph.d.-graden avløste) og regnes ikke formelt som en doktorgrad, men som en lavere grad enn dr. phil. og de andre såkalte «store doktorgradene» eller klassiske doktorgradene. Historieprofessor Brian Patrick McGuire skriver at «en dr. phil.-grad anses den dag i dag af mange danske akademikere for at være den ‘rigtige’ doktorgrad som kun de ‘bedste forskere’ kan opnå. Ph.d.-graden opfattes til gengæld som en anden klasses doktorgrad beregnet på de mindre ’ånder’.» Også i Norge har ph.d. blitt sammenlignet med gradene som tidligere var plassert under doktorgrader; f.eks. har Rune Slagstad sammenlignet ph.d.-graden med en (god) hovedfagsoppgave. Ifølge universitetshistorikeren John Peter Collett er det «umulig å sammenligne den gamle doktorgraden med dagens ph.d.-grad, siden disse gradene er så totalt forskjellige».Den norske graden ph.d. oversettes til engelsk som PhD. PhD er imidlertid også den vanlige engelske oversettelsen av den tidligere lisensiatgraden og den tidligere magistergraden i Norge, som ble tildelt før Bolognaprosessen i en del fag.
== Se også ==
Philosophiae doctor (Danmark), den tilsvarende graden i Danmark
PhD, ulike betydninger av den engelske forkortelsen
== Referanser == | Philosophiae doctor, som også kan skrives philosophiæ doctor (latin: «filosofisk doktor»), forkortet ph.d. | 2,238 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Kaneltreslekten | 2023-02-04 | Kaneltreslekten | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Hvite blomster', 'Kategori:Kaneltreslekten'] | Kaneltreslekten (Cinnamomum) er en planteslekt i laurbærfamilien.
Artene er eviggrønne trær og busker. Bark, kvister og bladverk har en sterk duft. Bladene sitter spredt, nesten motsatt eller motsatt. De er læraktige og som regel likenervede med tre hovednerver, men kan også være fjærnervede. Blomsterstanden er en topp som består av flere kvaster. Blomstene er tvekjønnede og gule eller hvite. Frukten er kjøttfull og sitter i en kopp som er dannet av blomsterdekket.Slekten omfatter omtrent 350 arter og er utbredt i tropiske og subtropiske deler av Asia, Australia, stillehavsøyene og tropisk Amerika. De er et påfallende og økologisk viktig element i eviggrønn løvskog. Fylogenetiske studier basert på molekylærgenetikk viser at Cinnamomum er en polyfyletisk gruppe.Blant trærne er nyttevekster som kanel, kamfertre og kassiakanel. Mange av treslagene i kaneltreslekten har således stor økonomisk verdi.Cinnamomum er kjent fra mange fossiler tilbake til sen kritt, og slekten oppstod på det nordlige superkontinentet Laurasia. Utbredelsen og mangfoldet var størst i eocen, men utbredelsen skrumpet inn etter hvert som klimaet på Jorden ble kjøligere og tørrere. I Italia og på Den iberiske halvøy fantes Cinnamomum fram til sen pliocen for 3,6–2,6 millioner år siden og i Georgia fram til gelasium for 2,6–1,8 millioner år siden.
| Kaneltreslekten (Cinnamomum) er en planteslekt i laurbærfamilien.
Artene er eviggrønne trær og busker. Bark, kvister og bladverk har en sterk duft. Bladene sitter spredt, nesten motsatt eller motsatt. De er læraktige og som regel likenervede med tre hovednerver, men kan også være fjærnervede. Blomsterstanden er en topp som består av flere kvaster. Blomstene er tvekjønnede og gule eller hvite. Frukten er kjøttfull og sitter i en kopp som er dannet av blomsterdekket.Slekten omfatter omtrent 350 arter og er utbredt i tropiske og subtropiske deler av Asia, Australia, stillehavsøyene og tropisk Amerika. De er et påfallende og økologisk viktig element i eviggrønn løvskog. Fylogenetiske studier basert på molekylærgenetikk viser at Cinnamomum er en polyfyletisk gruppe.Blant trærne er nyttevekster som kanel, kamfertre og kassiakanel. Mange av treslagene i kaneltreslekten har således stor økonomisk verdi.Cinnamomum er kjent fra mange fossiler tilbake til sen kritt, og slekten oppstod på det nordlige superkontinentet Laurasia. Utbredelsen og mangfoldet var størst i eocen, men utbredelsen skrumpet inn etter hvert som klimaet på Jorden ble kjøligere og tørrere. I Italia og på Den iberiske halvøy fantes Cinnamomum fram til sen pliocen for 3,6–2,6 millioner år siden og i Georgia fram til gelasium for 2,6–1,8 millioner år siden.
== Utvalgte arter ==
Noen av kaneltre-artene omfatter:
Kassiakanel – (Cinnamomum aromaticum) – også kalt cassia (Kina, Sumatra, Vietnam)
Kamfertre – (Cinnamomum camphora)
Malabarkanel – (Cinnamomum citriodorum) (Indonesia)
Japansk kanel - (Cinnamomum japonicum) (=syn. C. pedunculatum) (Japan)
Saigonkanel – (Cinnamomum loureiroi) (Vietnam)
Kanel – (Cinnamomum verum) – også kalt Ceylonkanel eller ekte kanel (Sri Lanka)
Cinnamomum acuminatifolium
Cinnamomum acuminatissimum
Cinnamomum acutatum
Cinnamomum africanum
Cinnamomum aggregatum
Cinnamomum alainii
Cinnamomum alatum
Cinnamomum albiflorum
Cinnamomum alcinii
Cinnamomum alexei
Cinnamomum alibertii
Cinnamomum alternifolium
Cinnamomum altissimum
Cinnamomum ammannii
Cinnamomum amoenum
Cinnamomum amplexicaule
Cinnamomum amplifolium
Cinnamomum anacardium
Cinnamomum andersonii
Cinnamomum angustifolium
Cinnamomum angustitepalum
Cinnamomum antillarum
Cinnamomum appelianum
Cinnamomum arbusculum
Cinnamomum archboldianum
Cinnamomum areolatocostae
Cinnamomum areolatum
Cinnamomum areolatum
Cinnamomum arfakense
Cinnamomum argenteum
Cinnamomum arsenei
Cinnamomum asa-grayi
Cinnamomum assamicum
Cinnamomum aubletii
Cinnamomum aureo-fulvum
Cinnamomum australe
Cinnamomum austro-sinense
Cinnamomum austro-yunnanense
Cinnamomum bahianum
Cinnamomum bahiense
Cinnamomum baileyanum
Cinnamomum baillonii
Cinnamomum balansae
Cinnamomum bamoense
Cinnamomum barbato-axillatum
Cinnamomum barbeyanum
Cinnamomum barlowii
Cinnamomum bartheifolium
Cinnamomum barthii
Cinnamomum bazania
Cinnamomum beccarii
Cinnamomum bejolghota
Cinnamomum bengalense
Cinnamomum biafranum
Cinnamomum bintulense
Cinnamomum birmanicum
Cinnamomum blumei
Cinnamomum bodinieri
Cinnamomum bonii
Cinnamomum bonplandii
Cinnamomum borneense
Cinnamomum bourgeauvianum
Cinnamomum boutonii
Cinnamomum brachythyrsum
Cinnamomum bractefoliaceum
Cinnamomum burmannii
Cinnamomum cassia (=syn. C. aromaticum)
Cinnamomum caudiferum
Cinnamomum chartophyllum
Cinnamomum contractum
Cinnamomum filipes
Cinnamomum glanduliferum
Cinnamomum glaucescens
Cinnamomum ilicioides
Cinnamomum impressinervium
Cinnamomum iners
Cinnamomum javanicum
Cinnamomum jensenianum
Cinnamomum kotoense
Cinnamomum kwangtungense
Cinnamomum liangii
Cinnamomum longepaniculatum
Cinnamomum longipetiolatum
Cinnamomum mairei
Cinnamomum micranthum
Cinnamomum migao
Cinnamomum mollifolium
Cinnamomum oliveri
Cinnamomum osmophloeum – Pseudocinnamomum
Cinnamomum parthenoxylon
Cinnamomum pauciflorum
Cinnamomum philippinense
Cinnamomum pingbienense
Cinnamomum pittosporoides
Cinnamomum platyphyllum
Cinnamomum porphyrium
Cinnamomum porrectum
Cinnamomum reticulatum
Cinnamomum rigidissimum
Cinnamomum saxatile
Cinnamomum septentrionale
Cinnamomum subavenium
Cinnamomum tamala – Malabathrum eller Tejpat
Cinnamomum tenuipilum
Cinnamomum tonkinense
Cinnamomum triplinerve
Cinnamomum tsangii
Cinnamomum tsoi
Cinnamomum validinerve
Cinnamomum virens – Red-barked sassafras (østre Australia)
Cinnamomum wilsoniiFor en nærmere omtale av bruken av de ulike variantene, se: kanel.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Kaneltreslekten i Encyclopedia of Life
(en) Kaneltreslekten i Global Biodiversity Information Facility
(sv) Kaneltreslekten hos Dyntaxa
(en) Kaneltreslekten hos Fossilworks
(en) Kaneltreslekten hos ITIS
(en) Kaneltreslekten hos NCBI
(en) Kaneltreslekten hos The International Plant Names Index
(en) Kaneltreslekten hos Tropicos
(en) Kategori:Cinnamomum – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Cinnamomum – detaljert informasjon på Wikispecies | * se teksten | 2,239 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Kassiakanel | 2023-02-04 | Kassiakanel | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Gule blomster', 'Kategori:Kaneltreslekten', 'Kategori:Krydder', 'Kategori:Tradisjonell kinesisk medisin'] | Kassiakanel (latin: Cinnamomum cassia) er en art av kaneltreslekten og et krydder som skrapes av innsiden av løvtreet kassiakanel. Trærne vokser opprinnelig i Kina og Vietnam, men er også dyrket på Sumatra, i Bangladesh, India og andre steder i Asia.
Trærne av kassiankanel blir fra 10 til 15 meter høye, og forskjellen mellom denne og ceylonkanel (Cinnamomum zeylanicum) på Sri Lanka, er at ceylonkanel har hvite blomster og finere og søtere aroma, brungul farge hvor pulveret ligner konsistensen til melis. Kassiakanel har gule blomster, sterkere og bitrere smak, og er det «kanel» som er i vanlig bruk i europeiske kjøkken. Kassiakanel inneholder også mer kumarin enn ekte kanel.
Frem til 1960-årene var Vietnam viktigste kilde for kassiakanel, men under og etter Vietnamkrigen overtok høylandet på Sumatra mye av produksjonen av en variant av denne arten. Pulveret er grovere og stengene har kraftigere vegger enn hos ekte kanel.
| Kassiakanel (latin: Cinnamomum cassia) er en art av kaneltreslekten og et krydder som skrapes av innsiden av løvtreet kassiakanel. Trærne vokser opprinnelig i Kina og Vietnam, men er også dyrket på Sumatra, i Bangladesh, India og andre steder i Asia.
Trærne av kassiankanel blir fra 10 til 15 meter høye, og forskjellen mellom denne og ceylonkanel (Cinnamomum zeylanicum) på Sri Lanka, er at ceylonkanel har hvite blomster og finere og søtere aroma, brungul farge hvor pulveret ligner konsistensen til melis. Kassiakanel har gule blomster, sterkere og bitrere smak, og er det «kanel» som er i vanlig bruk i europeiske kjøkken. Kassiakanel inneholder også mer kumarin enn ekte kanel.
Frem til 1960-årene var Vietnam viktigste kilde for kassiakanel, men under og etter Vietnamkrigen overtok høylandet på Sumatra mye av produksjonen av en variant av denne arten. Pulveret er grovere og stengene har kraftigere vegger enn hos ekte kanel.
== Bruk ==
Kanel anvendes både i ren form og ofte i krydderblandinger som curry og garam masala. En nyere oppdagelse er at kassiakanel kan forbedre glukose- og lipidmetabolisme hos personer med diabetes type 2 eller redusert glukosetoleranse. Effekten skyldes vannløselige polyfenolpolymerer, og ikke de dominerende forbindelsene i den essensielle oljen.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Kassiakanel i Encyclopedia of Life
(en) Kassiakanel i Global Biodiversity Information Facility
(en) Kassiakanel hos ITIS
(en) Kassiakanel hos The International Plant Names Index
(en) Kategori:Cinnamomum cassia – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Cinnamomum cassia – detaljert informasjon på Wikispecies | Kassiakanel (latin: Cinnamomum cassia) er en art av kaneltreslekten og et krydder som skrapes av innsiden av løvtreet kassiakanel. Trærne vokser opprinnelig i Kina og Vietnam, men er også dyrket på Sumatra, i Bangladesh, India og andre steder i Asia. | 2,240 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Den_humboldtske_universitetsmodellen | 2023-02-04 | Den humboldtske universitetsmodellen | ['Kategori:Utdanning', 'Kategori:Utdanningshistorie'] | Den humboldtske universitetsmodellen eller det humboldske dannelsesideal (Humboldtisches Bildungsideal) er en betegnelse på en rekke ideer om hvordan et universitet bør være, som tilskrives den prøyssiske politikeren Wilhelm von Humboldt og knyttes til Humboldt-universitetet i Berlin, som ble grunnlagt i 1810. Humboldts universitetsmodell må ses i sammenheng med en rekke innovative reformer som ble gjennomført i Preussen i tiden rundt Napoleonskrigene. Humboldts prinsipper har fått stor betydning ikke bare i vesten, men i hele verden, gjennom at de fleste moderne universiteter er basert på disse prinsippene i større eller mindre grad.
Humboldt mente at forskningen skal være fri og uavhengig, at undervisningen skal være forskningsbasert, at studiene skal preges av et humanistisk dannelsesideal, at vitenskapen skal være enhetlig, og at det skal være nær kontakt mellom lærer og student.
Disse prinsippene, særlig ideen om det forskningsbaserte universitetet, fikk et raskt gjennomslag både i Tyskland og utenfor landets grenser. Amerikanske universiteter som Harvard University tok også tidlig en rekke av prinsippene til seg, og i løpet av det 20. århundre har dette blitt anerkjente prinsipper i det meste av verden.
Humboldts universitetsmodell opplevde en fornyet interesse og ble aktivt diskutert i universitetsdebatt både i Norge og internasjonalt på 1960-tallet. Jürgen Habermas var en aktiv formidler av Humboldts ideer, mens i Norge tok bl.a. Hans Skjervheim opp tråden.
| Den humboldtske universitetsmodellen eller det humboldske dannelsesideal (Humboldtisches Bildungsideal) er en betegnelse på en rekke ideer om hvordan et universitet bør være, som tilskrives den prøyssiske politikeren Wilhelm von Humboldt og knyttes til Humboldt-universitetet i Berlin, som ble grunnlagt i 1810. Humboldts universitetsmodell må ses i sammenheng med en rekke innovative reformer som ble gjennomført i Preussen i tiden rundt Napoleonskrigene. Humboldts prinsipper har fått stor betydning ikke bare i vesten, men i hele verden, gjennom at de fleste moderne universiteter er basert på disse prinsippene i større eller mindre grad.
Humboldt mente at forskningen skal være fri og uavhengig, at undervisningen skal være forskningsbasert, at studiene skal preges av et humanistisk dannelsesideal, at vitenskapen skal være enhetlig, og at det skal være nær kontakt mellom lærer og student.
Disse prinsippene, særlig ideen om det forskningsbaserte universitetet, fikk et raskt gjennomslag både i Tyskland og utenfor landets grenser. Amerikanske universiteter som Harvard University tok også tidlig en rekke av prinsippene til seg, og i løpet av det 20. århundre har dette blitt anerkjente prinsipper i det meste av verden.
Humboldts universitetsmodell opplevde en fornyet interesse og ble aktivt diskutert i universitetsdebatt både i Norge og internasjonalt på 1960-tallet. Jürgen Habermas var en aktiv formidler av Humboldts ideer, mens i Norge tok bl.a. Hans Skjervheim opp tråden.
== Eksterne lenker ==
Nettside Akademische Blätter (tysk) | Den humboldtske universitetsmodellen eller det humboldske dannelsesideal (Humboldtisches Bildungsideal) er en betegnelse på en rekke ideer om hvordan et universitet bør være, som tilskrives den prøyssiske politikeren Wilhelm von Humboldt og knyttes til Humboldt-universitetet i Berlin, som ble grunnlagt i 1810. Humboldts universitetsmodell må ses i sammenheng med en rekke innovative reformer som ble gjennomført i Preussen i tiden rundt Napoleonskrigene. | 2,241 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Skogengfly | 2023-02-04 | Skogengfly | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dyr formelt beskrevet av Christian Friedrich Freyer', 'Kategori:Hadeninae', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Sommerfugler formelt beskrevet i 1846', 'Kategori:Taksobokser uten klassifikasjoner'] | Skogengfly (Apamea illyria) er en sommerfugl som tilhører familien nattfly (Noctuidae). Den er funnet nord til Møre og Romsdal i Norge.
| Skogengfly (Apamea illyria) er en sommerfugl som tilhører familien nattfly (Noctuidae). Den er funnet nord til Møre og Romsdal i Norge.
== Utseende ==
Et middelsstort (vingespenn 31 – 36 mm), kraftig, brunlig nattfly. Kroppen og forvingene er gulbrune eller lyst rødbrune. Forvingens midtfelt og ytterkant er mørkere, mørkt brungrå. Midtfeltet er timeglass-formet (smalest foran bakkanten av vingen) og avgrenset av doble tverrlinjer (mellomlinjer) med hvitt mellom. På midtfeltet er det markerte, lyse, nyre- og ringmerker. Bakvingen er gråbrun. Arten kjennes lettest på forvingenes mørke midtfelt.
== Levevis ==
Skogengflyet lever i åpen skog og skogkanter. Larvene lever på røttene av gras i slekten rørkvein (Calamagrostis spp.) og bunke (Deschampsia spp.), og på myskegras (Milium effusum). De utvikler seg mellom juli og april. De voksne sommerfuglene flyr om natten i mai – juli.
== Utbredelse ==
Arten er utbredt i fjellene i Mellom-Europa og i Nord-Europa nord til Midt-Norge. Mot øst går den til Kaukasus. I Norge er den nokså vanlig nord til Sunndal i Møre og Romsdal.
== Kilder ==
Norges sommerfugler – Skogengfly [1]
Aarvik, L., Berggren, K. og Hansen, L.O. (2000) Catalogus Lepidopterorum Norvegiae. Lepidopterologisk Arbeidsgruppe/Norsk Institutt for Skogforskning. ISBN 82-995095-1-3
Nettsiden Svenska Fjärilar, med bildegalleri: [2]
== Eksterne lenker ==
(en) skogengfly i Encyclopedia of Life
(en) skogengfly i Global Biodiversity Information Facility
(no) skogengfly hos Artsdatabanken
(sv) skogengfly hos Dyntaxa
(en) skogengfly hos Fauna Europaea
(en) skogengfly hos NCBI
(en) Kategori:Apamea illyria – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons | Skogengfly (Apamea illyria) er en sommerfugl som tilhører familien nattfly (Noctuidae). Den er funnet nord til Møre og Romsdal i Norge. | 2,242 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Lyst_sandengfly | 2023-02-04 | Lyst sandengfly | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dyr formelt beskrevet av Johann Ignaz Schiffermüller', 'Kategori:Dyr formelt beskrevet av Michael Denis', 'Kategori:Hadeninae', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Sommerfugler formelt beskrevet i 1775'] | Lyst sandengfly (Apamea anceps) er en sommerfugl som tilhører familien nattfly (Noctuidae). Denne sjeldne arten er bare kjent fra Vest-Agder og Rogaland i Norge.
| Lyst sandengfly (Apamea anceps) er en sommerfugl som tilhører familien nattfly (Noctuidae). Denne sjeldne arten er bare kjent fra Vest-Agder og Rogaland i Norge.
== Utseende ==
Et middelsstort (vingespenn 38 – 43 mm), lyst gråbrunt nattfly. Forvingene har de tegningene som man gjerne finner hos nattfly, men disse er gjerne temmelig utviskede. Tydeligst er det lyskantede nyremerket og en kort, mørk strek ved roten. Bakvingen er gråhvit og grå ytterkant og en diffus, avlang, lysgrå flekk i midten.
== Levevis ==
I Norge lever arten på og ved sanddyner ute ved havet, mens den lenger sør i Europa kan forekomme i et videre spekter av habitater. Larvene utvikler seg på røttene av forskjellige grasarter (Poaceae) og overvintrer. De voksne sommerfuglene flyr i juni – juli.
== Utbredelse ==
Arten er utbredt i Europa, unntatt den nordligste delen og det sørlige Balkan, og det nordlige Asia østover til Mongolia. I Norge ble den først funnet på Lista i Vest-Agder i 1985, den er senere også funnet på Sola i Rogaland og har trolig bestander langs Jærstrendene. Denne artens miljø er forholdsvis sjeldent i Sør-Norge og den er sannsynligvis truet av ferdsel og tråkk i sanddynene.
Lyst sandengfly er listet som sårbar (VU) på Norsk rødliste for arter fra 2021.
== Referanser ==
== Kilder ==
Norges sommerfugler – Lyst sandengfly [1]
Aarvik, L., Berggren, K. og Hansen, L.O. (2000) Catalogus Lepidopterorum Norvegiae. Lepidopterologisk Arbeidsgruppe/Norsk Institutt for Skogforskning. ISBN 82-995095-1-3
Nettsiden Svenska Fjärilar, med bildegalleri: [2]
Apamea anceps på UK moths: [3]
== Eksterne lenker ==
(en) lyst sandengfly i Encyclopedia of Life
(en) lyst sandengfly i Global Biodiversity Information Facility
(no) lyst sandengfly hos Artsdatabanken
(sv) lyst sandengfly hos Dyntaxa
(en) lyst sandengfly hos Fauna Europaea
(en) lyst sandengfly hos NCBI
(en) Kategori:Apamea anceps – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Apamea anceps – detaljert informasjon på Wikispecies | Artsdatabanken (2021)}} | 2,243 |
https://no.wikipedia.org/wiki/%C3%85kerengfly | 2023-02-04 | Åkerengfly | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Hadeninae', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Taksobokser uten klassifikasjoner'] | Åkerengfly (Apamea sordens) er en sommerfugl som tilhører familien nattfly (Noctuidae). Den er funnet nord til Sogn og Fjordane i Norge.
| Åkerengfly (Apamea sordens) er en sommerfugl som tilhører familien nattfly (Noctuidae). Den er funnet nord til Sogn og Fjordane i Norge.
== Utseende ==
Et middelsstort (vingespenn 30 – 40 mm), kraftig, grått nattfly. Den kan kjennes på sin ganske blekt grå farge, forvingene med forholdsvis tydelige tegninger. Kroppen og forvingen er lysgrå. Forvingens midt er ofte rødbrunt bestøvet, og vingen har de tegningene man gjerne finner i nattflyvinger, bortsett fra at de mangler en mørk strek litt bakenfor midten (tappmerke). Nyre- og ringmerkene er tydelige, nyremerket er delvis kantet med hvitt på yttersiden. ved roten er det en tydelig, svart lengdestrek (rotstrek). To hvite, svartkantede tverrlinjer (mellomlinjer) avgrenser vingens midtfelt. Ytterkanten er litt bølgete. Bakvingen er ensfarget lyst gråbrun.
== Levevis ==
Åkerengflyet lever på dyrket mark, enger og i hager. Larvene utvikler seg på røttene av ulike grasarter (Poaceae), blant andre hundegras (Dactylis glomerata). De overvintrer og fullfører utviklingen om våren. De voksne sommerfuglene flyr om natten i juni – juli.
== Utbredelse ==
Den er utbredt over hele Europa og det nordlige Asia østover til Japan, og i mye av Nord-Amerika. I Norge er den vanlig på Sørlandet og det sørlige Østlandet, den finnes også på Vestlandet nord til Sogn og Fjordane og på Østlandet nord til Vågå, men her er den mindre vanlig.
== Kilder ==
Norges sommerfugler – Åkerengfly
Aarvik, L., Berggren, K. og Hansen, L.O. (2000) Catalogus Lepidopterorum Norvegiae. Lepidopterologisk Arbeidsgruppe/Norsk Institutt for Skogforskning. ISBN 82-995095-1-3
Svenska Fjärilar, med bildegalleri
Apamea sordens på UK moths
== Eksterne lenker ==
(en) åkerengfly i Encyclopedia of Life
(en) åkerengfly i Global Biodiversity Information Facility
(no) åkerengfly hos Artsdatabanken
(sv) åkerengfly hos Dyntaxa
(en) åkerengfly hos Fauna Europaea
(en) åkerengfly hos ITIS
(en) åkerengfly hos NCBI
(en) Kategori:Apamea sordens – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons | Åkerengfly (Apamea sordens) er en sommerfugl som tilhører familien nattfly (Noctuidae). Den er funnet nord til Sogn og Fjordane i Norge. | 2,244 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Costa_Rica | 2023-02-04 | Costa Rica | ['Kategori:1821 i Nord-Amerika', 'Kategori:Artikler hvor bilde mangler på Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med koordinater', 'Kategori:Costa Rica', 'Kategori:Mellom-Amerikas geografi', 'Kategori:Sider med duplikatargumenter i malkall', 'Kategori:Sider med kildemaler som mangler arkivdato', 'Kategori:Stater og territorier etablert i 1821', 'Kategori:Tidligere spanske kolonier'] | Costa Rica, offisielt Republikken Costa Rica, er et land i Mellom-Amerika. Landet grenser til Nicaragua i nord og Panama i sør. Øst for landet ligger Det karibiske hav, og i vest ligger Stillehavet. Hovedstaden er San José, som befinner seg midt i landet. Costa Rica har i overkant av 5,2 millioner innbyggere (2022), og et areal på 51 100 km².
Costa Rica ble i 1949 det første landet i verden til å avvikle militærvesenet. Landet har i dag et stabilt demokrati, og er det eldste demokratiet i Latin-Amerika. Det har alltid vært blant de latinamerikanske landa med høyest HDI, og er per 2012 rangert som nummer 62 i verden.Costa Rica har et svært rikt biologisk mangfold, og rundt en fjerdedel av landets areal er vernede områder, noe som er en større andel enn i noe annet land i verden. I 2007 offentliggjorde regjeringa planer om å bli verdens første karbonnøytrale land innen 2021. New Economics Foundation rangerte Costa Rica først i verden på sin Happy Planet Index i 2009 og 2012, og som verdens grønneste land i 2009. Det har blitt et populært turistmål, og turistnæringa er en av landets viktigste inntektskilder. De viktigste eksportvarene er kaffe og bananer, fulgt av kakao, sukker, storfekjøtt og ananas.
| Costa Rica, offisielt Republikken Costa Rica, er et land i Mellom-Amerika. Landet grenser til Nicaragua i nord og Panama i sør. Øst for landet ligger Det karibiske hav, og i vest ligger Stillehavet. Hovedstaden er San José, som befinner seg midt i landet. Costa Rica har i overkant av 5,2 millioner innbyggere (2022), og et areal på 51 100 km².
Costa Rica ble i 1949 det første landet i verden til å avvikle militærvesenet. Landet har i dag et stabilt demokrati, og er det eldste demokratiet i Latin-Amerika. Det har alltid vært blant de latinamerikanske landa med høyest HDI, og er per 2012 rangert som nummer 62 i verden.Costa Rica har et svært rikt biologisk mangfold, og rundt en fjerdedel av landets areal er vernede områder, noe som er en større andel enn i noe annet land i verden. I 2007 offentliggjorde regjeringa planer om å bli verdens første karbonnøytrale land innen 2021. New Economics Foundation rangerte Costa Rica først i verden på sin Happy Planet Index i 2009 og 2012, og som verdens grønneste land i 2009. Det har blitt et populært turistmål, og turistnæringa er en av landets viktigste inntektskilder. De viktigste eksportvarene er kaffe og bananer, fulgt av kakao, sukker, storfekjøtt og ananas.
== Naturgeografi ==
=== Naturforhold og geologi ===
Costa Rica har flere fjellkjeder, mange høye fjell og 112 vulkaner, hvorav 10 er aktive. Landets høyeste punkt er fjellet Cerro Chirripó (3819 meter over havet), og den høyeste vulkanen er Irazú (3432 meter over havet). De fleste vulkanene finnes i den nordlige og sentrale delen av landet. Costa Rica er utsatt for vulkanutbrudd og jordskjelv. Mellom fjellkjedene ligger det store høyfjellsplatået Meseta Central, som ligger 1000–1500 meter over havet. Jorden i området består av fruktbar, vulkansk aske. Der bor halvparten av befolkningen, og der ligger det flere store byer, som San José, Cartago og Alajuela.
Langs kysten til Det karibiske hav er det tett skog. I den delen av landet er det et rikt dyreliv, og i likhet med lavlandet ved Stillehavet finnes det mangroveskoger og hvite sandstrender. Den største innsjøen er Arenal-sjøen, som ligger ved vulkanen Arenal. Costa Rica har flere øyer; den største er Calero, som har et areal på 151,6 km². Det finnes også flere elver, blant annet Pacuare og Reventazón.
=== Klima ===
Klimaet er tropisk og subtropisk i høylandet.
Regntiden varer fra mai til november, og den forårsaker flom i lavlandet. Tørketiden varer fra september til oktober i lavlandet, og fra desember til april andre steder. Klimaet påvirkes av nordøstpassaten, og den gjør at lavlandet ved kysten til Det karibiske hav får mer nedbør enn lavlandet ved Stillehavet. Den årlige nedbørsmengden varierer fra sted til sted. Byen Limón, ved kysten til Det karibiske hav, har en årlig nedbørsmengde på omtrent 3100 mm. Langs stillehavskysten regner det 1000–2000 mm i året, og i San José er nedbørsmengden omtrent 1900 mm hvert år.
Gjennomsnittstemperaturen er omtrent 27 °C i lavlandet, og det er svært små variasjoner mellom regntiden og tørketiden. I høylandet er det kaldere, og i San José (1150 meter over havet) er gjennomsnittstemperaturen omtrent 20 °C. Det blir 4–7 °C kaldere per 1000 meter høyere man kommer, og nedbøren minsker også.
Costa Ricas største miljøproblemer er jorderosjon og luftforurensning.
=== Plante- og dyreliv ===
Costa Rica er hjemmet til et stort mangfold av planter og dyr. Selv om landet bare dekker omtrent 0,1 % av verdens totale landmasse, har landet 5 % av verdens dyr og planter. Omtrent 25 % av landets areal er nasjonalparker og beskyttede områder. Costa Rica er det landet i verden der størst prosentandel av arealet er beskyttet område.
Flere steder helt ut mot kysten vokser det mangroveskog, spesielt langs nordkysten. Ved lavlandet i nord finnes det også tropisk regnskog. Ved stillehavskysten er det en mer tørkepreget vegetasjon. Der finnes det løvfellende skog og skogsavanner øst for Nicoyahalvøya. På høylandet vokser det gran og furu, men når man kommer over 2500 meter over havet går vegetasjonen over i gressletter. Flere steder i landet finnes det våtmarker, og i havet finnes det korallrev. I tillegg finnes det over 1000 orkidéarter og 800 bregner.
Dyrelivet omfatter 50 000 ulike arter insekter, 850 fuglearter, omtrent 200 krypdyrarter og 208 andre ulike dyrearter. Faunaen er en blanding av nordamerikanske og søramerikanske arter. De nordlige artene er blant annet ekornarter, hvithalehjort, spissmus, bomullshalekanin og prærieulv. Beltedyr, dovendyr, primater og maurslukere er eksempler fra den sørlige faunaen. Blant de vanligste fugleartene er papegøyer, kolibrier og kardinaler. På listen over registrerte amfibier i Costa Rica er det 194 arter, hvorav tre er utdødd.
== Demografi ==
=== Befolkning og bosetning ===
Costa Rica hadde 4 872 166 innbyggere i 2015. 80 % av dem er hvite, 14 % er mestiser, 3 % er svarte, 1 % er indianere, 1 % er kinesere og resten er folk fra andre folkegrupper. De fleste hvite i landet kommer fra Spania, men også fra Italia, Tyskland og Polen. Stort sett alle svarte er etterkommere av slaver.
I Costa Rica finnes det mange arbeidsinnvandrere, hovedsakelig fra Colombia og Nicaragua. Mellom 10 og 15 % av landets befolkning kommer fra Nicaragua. De fleste av disse reiser hjem igjen etter at sesongarbeidet er slutt.
Befolkningstettheten er 78,6/km², og det er høyest befolkningstetthet i Meseta Central. Befolkningsveksten er på omtrent 1,45 % per år. Omtrent halvparten av landets innbyggere bor i byer, og San José er den største byen, fulgt av Cartago og Heredia.
=== Språk ===
Det offisielle språket i landet er spansk, og mesteparten av befolkningen har spansk som morsmål. Det snakkes to hoveddialekter av språket i Costa Rica: Valle Central-spansk og Guanacaste-spansk. Et viktig særtrekk i Valle Central-spansk er uttalen av initial og dobbel <r>, som uttales [ɹ], en lyd som omtrent tilsvarer r-lyden i amerikansk engelsk. Det personlige pronomenet tú brukes ikke i noen av dialektene, isteden brukes vos og usted.
Flere chibchanske språk snakkes også i Costa Rica. Disse er bribri, cabécar, maleku, boruca og ngäbere. Et engelskbasert kreolspråk, limonesisk kreol (eller mekatelyu), snakkes av etterkommerne av jamaicanske arbeidere på østkysten.
=== Religion ===
Kristendom er den viktigste religionen i landet, og rundt 92 % av befolkningen er kristne. Omtrent 75 % av befolkningen er katolikker, men antallet protestanter øker kraftig. På grunn av innvandring fra Asia og andre steder, har religioner buddhisme, jødedom, bahai, islam og hinduisme blitt større. Den største av disse er buddhismen; 40 000 av landets innbyggere er buddhister.
== Historie ==
=== Førkolumbisk tid og oppdagelsen av landet ===
Før landet ble oppdaget av europeerne var den nordlige delen av landet befolket av mayaer. De sentrale og sørlige delene av landet var befolket av chibchaer.
Christofer Columbus var den første europeer som besøkte landet i 1502. Han gav det navnet Costa del Oro, som betyr «Gullkysten». Senere ble det vanlig å kalle landet Costa Rica, som betyr «Den rike kysten».
=== Koloniseringen og avkolonisering ===
I begynnelsen var den spanske interessen for landet ganske liten og det tok litt tid før landet ble kolonisert. I 1564 ble Cartago grunnlagt av spanjolene, og ble den første hovedstaden i landet. Spania tok kontroll over området på 1600-tallet, og gjorde det til den sydligste provinsen i Ny-Spania. Det meste av befolkningen var småbønder som dyrket jord til eget bruk, og ikke godseiere slik som i nabolandene.
Landet ble selvstendig fra Spania i 1821. Etter å ha vært en del av Det meksikanske imperium i kort tid, ble Costa Rica en stat i Den mellomamerikanske føderasjon i perioden 1823 til 1839. Nordamerikaneren William Walker erobret Nicaragua, og han prøvde å ta over hele Mellom-Amerika på midten 1800-tallet. Costa Ricas president Juan Rafael Mora sendte ut en hær som klarte å beseire ham.
=== Kaffe og bananer ===
På midten av 1800-tallet ble kaffe den viktigste produksjonsvaren, og fra 1870 til 1882 opplevde landet en oppgangsperiode under general Tomás Guardia. I 1886 ble det innført obligatorisk undervisning og det ble bygget flere ordentlige skoler. I årene 1888–1889 var det forsøk på å danne en ny union av mellomamerikanske stater, men forsøket mislyktes.
Jernbaneingeniøren Henry Meiggs inngikk en avtale med Costa Ricas regjering om byggingen av en jernbanelinje fra stillehavskysten til Karibiakysten via hovedstaden. Minor Keith tok over arbeidet etter at Meiggs døde i 1877. Arbeiderne ble stort sett hentet fra Jamaica. Etter at jernbanen var ferdigbygget ble mange av arbeiderne ansatt i Minor Keiths bananplantasjer. Plantasjene lå langs jernbanelinjen i det tropiske lavlandet ved Det karibiske hav. Disse plantasjene var begynnelsen på United Fruit Company, og Costa Rica ble snart verdens største bananleverandør. I 1913 stod kaffe og bananer for omtrent 85 % av landets eksportinntekter.
=== Samfunnet går fremover ===
Costa Rica utviklet seg til å bli et dynamisk samfunn, og siden 1889 har landet vært demokratisk styrt. Siden 1800-tallet har det kun vært to perioder med ustabilitet i landet. Den første var i 1917 til 1919 da Federico Tinoco hersket som diktator, og den andre var i 1948 da en 44-dagers borgerkrig brøt ut som følge av et omstridt presidentvalg.
Stemmerett for menn ble innført i 1913, men slavene på bananplantasjene fikk ikke stemmerett. Landet prioriterte helse og utdanning fremfor militæret, og Costa Rica hadde på denne tiden en av de mest utviklede fagorganiseringene i hele Amerika. I 1921 ble det innført 8-timers arbeidsdag.
=== Økonomisk nedgang og politisk fremgang ===
Den økonomiske krisen på 1930-tallet fikk katastrofale følger for kaffeeksporten. Samtidig ble bananplantasjene ødelagt av banansykdommer og det var mye oppstyr rundt fagforeningene. Kommunistpartiet, som ble opprettet i 1929, og sosialistpartiet støttet fagforeningene, men president León Cortes Castro motarbeidet dem. Hæren ble oppløst i 1949, og Costa Rica er fremdeles et av de få demokratiske landene i verden uten forsvar. I 1949 ble det også innført stemmerett for kvinner.
I 1986 ble Óscar Arias Sánchez valgt til president. Landene i Mellom-Amerika var på denne tiden truet av borgerkrig og økonomisk krise, og han bidro å roe ned situasjonen. Han mottok Nobels fredspris i 1987.
I 1989 offentliggjorde en parlamentarisk undersøkelseskommisjon en rapport om narkotikahandelen i landet. Der stod det at de to største politiske partiene, PLN og PUSC, hadde mottatt penger fra narkotikahandel for å finansiere valgkampene sine i 1986.
Rafael Angel Calderón ble valgt til president i 1990. Han appellerte til de fattige og dårlige utdannede med løfter om forandring. Calderón innførte et hardhendt økonomisk program som blant annet reduserte underskuddet i statsbudsjettet. Arbeidsløsheten steg som følge av dette, og det samme gjorde utilfredsheten blant befolkningen.
I juli 1996 ble landet rammet av en orkan. Skadene ble anslått til rundt 100 millioner dollar, og 30 mennesker døde.
I 2001 ble det oppført en mur langs grensen til Nicaragua, og dette førte til en krise mellom de to landene. Nicaraguas regjering mente at formålet med muren var å begrense den ulovlige innvandringen til Costa Rica, mens costaricanerne mente at muren var et ledd i utvidede tollregler.
I mai 2003 gikk flere arbeidsgrupper til streik. Elektrisitets- og telekommunikasjonsarbeidere protesterte mot regjeringens privatiseringsplaner og lærerne krevde høyere lønn. Streikene førte til at tre ministere i regjeringen måtte gå av.
I juli 2004 gjennomførte ansatte innenfor offentlig sektor en ny streik etter at deres forhandlere hadde avvist et tilbud fra regjeringen om 4 % lønnsøkning. Arbeiderne krevde en lønnsøkning på 10 %, og en av hovedgrunnene til det var at inflasjonen i 2004 var kommet opp på 6,26 %. De streikende gjennomførte demonstrasjoner i flere store byer, og i september vedtok regjeringen til slutt en lønnsforhøyelse.
Under presidentvalget i 2006 ble Óscar Arias Sánchez på nytt valgt til president. Han arbeidet blant annet for flere jobber og reduksjon av de høye leveomkostningene. I april 2007 var det folkeavstemning om Costa Rica skulle bli med i Det mellomamerikanske fellesmarkedet. 51,56 % stemte for, og 48,44 % stemte mot. Det ble altså svært jevnt, men landet ble medlem. I 2010 ble Laura Chinchilla valgt til president.
== Politikk og administrasjon ==
=== Stat og styresett ===
Costa Rica er en demokratisk republikk. Den politiske tilstanden er stabil og demokratisk. Presidenten har ganske mye makt, men de aller fleste beslutningene hans må godkjennes av den lovgivende forsamlingen. Forsamlingen består av 57 medlemmer. Landets president heter Luis Guillermo Solís (PAC), som ble valgt i 2014. Det er valg hvert fjerde år.
Costa Rica er medlem av blant annet FN, Organisasjonen av amerikanske stater, Unesco og Verdens helseorganisasjon. Landet har et generalkonsulat i Oslo, og Norge har et generalkonsulat i Costa Ricas hovedstad, San José.
=== Administrativ inndeling ===
Costa Rica består av sju provinser som er delt i 81 kantoner totalt, og de er igjen inndelt i 463 distrikter. Kantonene ledes av en borgermester som velges av innbyggerne i hver enkelt kanton.
De sju provinsene heter Alajuela, Cartago, Guanacaste, Heredia, Limón, Puntarenas og San José.
== Næringsliv ==
Se også: Costa Ricas sentralbank og Det costaricanske elektrisitetsinstituttet.Costa Rica er et utviklingsland med markedsøkonomi. Landet har den fjerde høyeste inflasjonen i Latin-Amerika. Inflasjonen i 2007 var på omtrent 9,3 %. 18 % av befolkningen lever i fattigdom og over 227 000 er arbeidsløse. I 2005 hadde landet et statsunderskudd på 2,1 % og et handelsunderskudd på 5,2 %. Det førte til at skattene økte med 18 %.
Likevel er Costa Rica et land med høy HDI og BNP. Landets BNP per innbygger har blitt mer enn firedoblet siden 1983. Det er også forholdsvis små forskjeller på rike og fattige. USA er den viktigste handelspartneren og landene har en frihandelsavtale. Fra 2004 til 2005 økte også handelen med Russland og Sørøst-Asia.
Myntfoten i landet er costaricansk colón. 1000 colón tilsvarer 1,3 euro og omtrent 10,5 kroner.
=== Turisme ===
I 2005 stod turismen for 8,1 % av bruttonasjonalproduktet. Turistindustrien hadde en omsetning på 1,9 milliarder dollar i 2007. Landet hadde 1,9 millioner turister det året, og omtrent halvparten kom fra USA.
Økoturisme er populært i landet og mange turister kommer for å besøke nasjonalparkene og de vernede naturområdene.
=== Landbruk ===
Kaffe og bananer er landets viktigste eksportvarer. Høylandsområdet Meseta Central er sentrumet for jordbruket. Der produseres mesteparten av landets kaffe, sukker, meieriprodukter og det dyrkes sukkerrør, bønner, poteter og mais. 85 % av Costa Ricas melkeprodukter produseres av meieriet Dos Pinos.
På savanneområdet Guanacaste ales det opp kveg og ved stillehavskysten ligger det bananplantasjer.
Skogsdrift er relativt ubetydelig for økonomien selv om skog dekker 1/3 av landets areal, og skogen består av verdifulle tresorter som rosentre, seder og mahogni.
=== Industri og naturressurser ===
Industrien omfatter blant annet tekstiler og kjemisk industri. Industriproduktene produseres hovedsakelig i Meseta Central.
Costa Rica prøver å bli selvforsynt med energi ved å bygge ut vannkraftverk og vannkraft står nå for over 80 % av energiproduksjonen.
Landets mineralforekomster omfatter små mengder av gull, sølv, mangan og kvikksølv. Ved Boruca er det funnet store bauksittforekomster og det har gjort aluminiumsverk viktige for industrien.
== Samfunn ==
=== Utdanning og massemedia ===
Costa Rica er kjent for sitt gode utdannelsesvesen. Landet har obligatorisk 9-årig skole. Omtrent 96 % av befolkningen over 15 år kan lese og skrive, og det er et av de høyeste prosenttallene i Latin-Amerika. Landets største og eldste universitet, Universidad de Costa Rica, ligger i San Pedro de Montes de Oca, rett utenfor San José, og har omtrent 39 000 studenter.
Costa Ricas eldste avis er La Gaceta som ble grunnlagt i 1844. En annen kjent avis er La Nación. Landet har 13 lokale fjernsynskanaler og den største er Teletica Canal 7.
=== Helsevesen og helsetilstand ===
Etter revolusjonen i 1948 startet myndighetene å gjennomføre et svært omfattende sosialomsorgsprogram. Landet har nå et godt utbygd offentlig helsevesen og gode offentlige trygdeordninger, som blant annet alderspensjon, syketrygd og barnetrygd. Spedbarnsdødeligheten per tusen er 9 og for nabolandet Nicaragua er det 19. Forventet levealder er 76,2 år.
== Kultur ==
=== Mat og drikke ===
Selv om Costa Ricas kjøkken serverer alt fra hamburgere til sushi, utgjør mat og drikke en viktig del av landets kultur. Noen eksempler på ingredienser som ofte brukes er ferske grønnsaker, ris, poteter, kjøtt, saus og bønner.
Matretten gallo pinto blir gjerne betraktet som Costa Ricas nasjonalrett. Den består av ris og bønner, og er ofte krydret med løk, hvitløk og finhakket paprika. Casado er den tradisjonelle lunsjretten, og inneholder ris, bønner, kjøtt, fisk og salat. Vann, melk, kaffe og juice er noen av de vanligste drikkene.
Matretten chifrijo fra 1990-tallet er i dag vanlig på de fleste spisestedene i landet.
=== Musikk ===
Populære musikksjangerer i Costa Rica er blant annet calypso, rock and roll, popmusikk, reggaeton, soca, salsa, bachata, merengue og cumbia. Mange danser og sanger har et afrikansk, prekolonialsk og spansk preg. Gitaren er et populært instrument, og blir mye brukt i folkedans.
De indianske musikktradisjonene er nærmest utdødd, men noen danser og sanger har fått nasjonal status. Landets konservatorium ble grunnlagt i 1892, og i 1942 ble det underlagt universitetet.
=== Litteratur ===
Landets første store forfatter i moderne tid er Aquileo J. Echeverría (1866–1909). Han skrev realistiske folkelivsskildringer på vers, og i tillegg til å være forfatter var han politiker og journalist. Etter han fulgte flere kjente forfattere. Noen eksempler er José Marín Cañas som blant annet skrev en roman om Chacokrigen, og Yolanda Oreamuno, en romanforfatter.
== Oppføring på UNESCOs lister ==
Verdensarvsteder
Oppføringer på UNESCOs verdensarvliste (World Heritage List), verdens kultur- og naturarvsteder.
Parken Parque Internacional La Amistad
Kokosøya nasjonalpark
Area de Conservación Guanacaste
Precolumbianske høvdingebosetninger med steinkuler fra DiquísMesterverker i muntlig og immateriell kulturarv
Oppføringer på UNESCOs liste knyttet til aktivt vern av immateriell kultur (Intangible Cultural Heritage). Årstallet angir når det ble listeført hos UNESCO.
2005 – Utsmykningtradisjonen av oksekjerrene
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Casa Presidencial Arkivert 20. oktober 2021 hos Wayback Machine. – Presidentens offisielle hjemmeside
Las Constituciones De Costa Rica De 1821-1949 – Costa Ricas grunnlov
Instituto Nacional de Biodiversidad – Nasjonalt biodiversitetsinstitutt
Visit Costa Rica – Offisiell turismeside
(no) Statistikk og andre data om Costa Rica i FN-sambandets nettsted Globalis.noUtenriksdepartementets informasjonssider om Costa Rica | Costa Ricas nasjonalteater (Teatro Nacional) regnes som den viktigste historiske bygninga i San José i Costa Rica. Den sto ferdig i 1897, etter å ha blitt finansiert av avgifter fra kaffeeksport. | 2,245 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Praktengfly | 2023-02-04 | Praktengfly | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dyr formelt beskrevet av Eugen Johann Christoph Esper', 'Kategori:Hadeninae', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Sommerfugler formelt beskrevet i 1788', 'Kategori:Taksobokser uten klassifikasjoner'] | Praktengfly (Apamea scolopacina) er en sommerfugl som tilhører familien nattfly (Noctuidae). Den er funnet langs kysten til Vest-Agder i Norge.
| Praktengfly (Apamea scolopacina) er en sommerfugl som tilhører familien nattfly (Noctuidae). Den er funnet langs kysten til Vest-Agder i Norge.
== Utseende ==
Et middelsstort (vingespenn 31 – 35 mm), kraftig, gulbrunt nattfly. Arten er lett å kjenne igjen på forvingenes fargemønster. Kroppen og forvingen er lyst gulbrune. Forvingens ytterkant og mesteparten av framkanten er formørkede, det gjelder vanligvis også den fremre delen av vingens midtfelt. Det er dessuten en mørk flekk ved bakkanten nær roten. Nyremerket er markert, vanligvis bredt hvitkantet. To enkle, brungrå, bølgete tverrlinjer (mellomlinjer) avgrenser vingens midtfelt. Utenfor den ytre av disse linjene er det en buet rad av små, svarte flekker. Bakvingen er ensfarget lyst gråbrun.
== Levevis ==
Den lever i løvskog, særlig edelløvskog. Larvene lever på røttene av ulike gras, blant andre myskegras (Milium effusum), og på frytle (Luzula). De overvintrer. De voksne sommerfuglene flyr om natten i juli–august.
== Utbredelse ==
Arten er utbredt i Europa, unntatt lengst i nord, og videre østover til Japan. I Norge ble den først registrert fra Kristiansand i 1979, den har siden spredt seg til Sørlandet og det sørlige Østlandet nord til Ås i Akershus. I Norge er den sjelden og lokal.
== Kilder ==
Norges sommerfugler – Praktengfly [1]
Aarvik, L., Berggren, K. og Hansen, L.O. (2000) Catalogus Lepidopterorum Norvegiae. Lepidopterologisk Arbeidsgruppe/Norsk Institutt for Skogforskning. ISBN 82-995095-1-3
Nettsiden Svenska Fjärilar, med bildegalleri: [2]
Apamea scolopacina på UK moths: [3]
== Eksterne lenker ==
(en) praktengfly i Encyclopedia of Life
(en) praktengfly i Global Biodiversity Information Facility
(no) praktengfly hos Artsdatabanken
(sv) praktengfly hos Dyntaxa
(en) praktengfly hos Fauna Europaea
(en) praktengfly hos NCBI
(en) Kategori:Apamea scolopacina – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons | Praktengfly (Apamea scolopacina) er en sommerfugl som tilhører familien nattfly (Noctuidae). Den er funnet langs kysten til Vest-Agder i Norge. | 2,246 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Sumpengfly | 2023-02-04 | Sumpengfly | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dyr formelt beskrevet av Eugen Johann Christoph Esper', 'Kategori:Hadeninae', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Sommerfugler formelt beskrevet i 1794', 'Kategori:Taksobokser uten klassifikasjoner'] | Sumpengfly (Apamea ophiogramma) er en sommerfugl som tilhører familien nattfly (Noctuidae). Den er funnet langs kysten til Rogaland i Norge.
| Sumpengfly (Apamea ophiogramma) er en sommerfugl som tilhører familien nattfly (Noctuidae). Den er funnet langs kysten til Rogaland i Norge.
== Utseende ==
Et middelsstort (vingespenn 30–33 mm), kraftig, lyst gulaktig nattfly med karakteristisk vingemønster. Forvingens grunnfarge er lyst gulgrå. Ved forkanten er det en stor, trekantet gråbrun flekk som opptar mer enn halve forkanten og når litt bakenfor midten av vingen. I den indre delen er flekkens bakkant S-formet og kantet med hvitt. Denne hvite kanten gir opphav til artens latinske artsnavn, som betyr "slangetegnet". Nyremerket sitter i ytterkanten av den mørke flekken som en lys innskjæring. Det er også en mørk flekk ved vingens ytterkant nær bakhjørnet. Ytterkanten er bølgete. Bakvingen er ensfarget lyst gråbrun.
== Levevis ==
Arten lever i sumper, fuktige enger og fuktige skogkanter. Larven utvikler seg inne i stengler av de storvokste grasartene takrør (Phragmites australis), strandrør (Phalaris arundinacea) og kjempesøtgras (Glyceria maxima). Den overvintrer nede i bakken. De voksne sommerfuglene flyr om natten i juli–august.
== Utbredelse ==
Den er utbredt i Europa, unntatt lengst i nord, og i det nordlige Asia østover til Japan. I Norge finnes den bare langs sørkysten, nordover til Sandnes på Vestlandet og til Bærum på Østlandet. Den er funnet én gang ved Gjøvik.
== Kilder ==
Norges sommerfugler – Sumpengfly [1]
Aarvik, L., Berggren, K. og Hansen, L.O. (2000) Catalogus Lepidopterorum Norvegiae. Lepidopterologisk Arbeidsgruppe/Norsk Institutt for Skogforskning. ISBN 82-995095-1-3
Nettsiden Svenska Fjärilar, med bildegalleri: [2]
Apamea ophiogramma på UK moths: [3]
== Eksterne lenker ==
(en) sumpengfly i Encyclopedia of Life
(en) sumpengfly i Global Biodiversity Information Facility
(no) sumpengfly hos Artsdatabanken
(sv) sumpengfly hos Dyntaxa
(en) sumpengfly hos Fauna Europaea
(en) sumpengfly hos ITIS
(en) Kategori:Apamea ophiogramma – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Lateroligia ophiogramma – detaljert informasjon på Wikispecies | Sumpengfly (Apamea ophiogramma) er en sommerfugl som tilhører familien nattfly (Noctuidae). Den er funnet langs kysten til Rogaland i Norge. | 2,247 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Parque_Metropolitano_La_Sabana | 2023-02-04 | Parque Metropolitano La Sabana | ['Kategori:84°V', 'Kategori:9°N', 'Kategori:Artikler med koordinater', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder', 'Kategori:Parker i San José'] | Parque Metropolitano La Sabana Padre Antonio Chapui, vanligvis omtalt som La Sabana, er den største parken i San José i Costa Rica. Den var byens hovedflyplass fram til 1955, da den ble gjort om til et rekreasjons- og idrettsområde. De tidligere flyplassbygningene huser nå et kunstmuseum. Parken har et areal på 75 hektar.
Parken ligger i distriktet Mata Redonda vest i byen, i enden av Paseo Colón, og er et populært pikniksted for costaricanske familier. I parken ligger Costa Ricas nasjonalstadion, gang- og sykkelstier, fotball-, basket-, volleyball- og tennisbaner, et svømmebasseng og en idrettshall. Sør i parken er det en kunstig innsjø omgitt av moderne skulpturer. I vest er det et kors til ære for pave Johannes Paul IIs besøk i Costa Rica i 1983. | Parque Metropolitano La Sabana Padre Antonio Chapui, vanligvis omtalt som La Sabana, er den største parken i San José i Costa Rica. Den var byens hovedflyplass fram til 1955, da den ble gjort om til et rekreasjons- og idrettsområde. De tidligere flyplassbygningene huser nå et kunstmuseum. Parken har et areal på 75 hektar.
Parken ligger i distriktet Mata Redonda vest i byen, i enden av Paseo Colón, og er et populært pikniksted for costaricanske familier. I parken ligger Costa Ricas nasjonalstadion, gang- og sykkelstier, fotball-, basket-, volleyball- og tennisbaner, et svømmebasseng og en idrettshall. Sør i parken er det en kunstig innsjø omgitt av moderne skulpturer. I vest er det et kors til ære for pave Johannes Paul IIs besøk i Costa Rica i 1983. | Parque Metropolitano La Sabana Padre Antonio Chapui, vanligvis omtalt som La Sabana, er den største parken i San José i Costa Rica. Den var byens hovedflyplass fram til 1955, da den ble gjort om til et rekreasjons- og idrettsområde. | 2,248 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Lundengfly | 2023-02-04 | Lundengfly | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Hadeninae', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Sommerfugler formelt beskrevet i 1791', 'Kategori:Taksobokser uten klassifikasjoner'] | Lundengfly (Eremobina pabulatricula) er en sommerfugl som tilhører familien nattfly (Noctuidae). Den er bare funnet i Froland i Agder i Norge.
| Lundengfly (Eremobina pabulatricula) er en sommerfugl som tilhører familien nattfly (Noctuidae). Den er bare funnet i Froland i Agder i Norge.
== Utseende ==
Et middelsstort (vingespenn 28 – 34 mm), kraftig, lysgrått nattfly. Forvingen er gråhvit med mørkere områder ved roten og i de fremre og bakre delene av midtfeltet. Ved roten er den en markert, buet, svart lengdestrek (rotstrek). Ringmerket er tydelig, lyst med en mørk kjerne, mens nyremerket er utydelig. Bak ringmerket er det en smal, mørk lengdestrek tvers over midtfeltet (tappmerke). Ellers er vingetegningene lite tydelige. Bakvingen er lysgrå, mørkere langs ytterkanten.
== Levevis ==
Arten finnes helst i åpen eikeskog med rik undervegetasjon av gras og urter, men kan også forekomme i andre typer løvskog. Larvene lever trolig på gras, men det ukjent hvilke(n) art(er) den går på. De voksne sommerfuglene flyr på ettersommeren.
== Utbredelse ==
Lundengflyet finnes i Mellom-Europa og den sørlige delen av Nord-Europa, og videre løstover til Japan. I Norden finnes det bare spredte, isolerte forekomster i Danmark, Norge og Sverige, mens arten er mer utbredt i det sørlige Finland. I Norge er den bare kjent fra én lokalitet i Froland i Aust-Agder, der den først ble funnet i 1969. Arten trues av hogst av eikeskogen der den lever, men også av tilgroing, og er listet som kritisk truet (CR) på Norsk rødliste for arter fra 2006. På den andre siden blir arten trolig favorisert av beiting som gir en grasrik undervegetasjon i skogen.
== Kilder ==
Norges sommerfugler – Lundengfly [1]
Aarvik, L., Berggren, K. og Hansen, L.O. (2000) Catalogus Lepidopterorum Norvegiae. Lepidopterologisk Arbeidsgruppe/Norsk Institutt for Skogforskning. ISBN 82-995095-1-3
Nettsiden Svenska Fjärilar, med bildegalleri: [2]
Eremobina pabulatricula på UK moths: [3]
Rødlistevurdering for lundengfly: [4]
== Eksterne lenker ==
(en) lundengfly i Encyclopedia of Life
(en) lundengfly i Global Biodiversity Information Facility
(no) lundengfly hos Artsdatabanken
(sv) lundengfly hos Dyntaxa
(en) lundengfly hos Fauna Europaea
(en) lundengfly hos NCBI
(en) Kategori:Eremobina pabulatricula – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Pabulatrix pabulatricula – detaljert informasjon på Wikispecies | Lundengfly (Eremobina pabulatricula) er en sommerfugl som tilhører familien nattfly (Noctuidae). Den er bare funnet i Froland i Agder i Norge. | 2,249 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Buelinjet_engfly | 2023-02-04 | Buelinjet engfly | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Dyr formelt beskrevet av Carl von Linné', 'Kategori:Hadeninae', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Sommerfugler formelt beskrevet i 1758', 'Kategori:Taksobokser uten klassifikasjoner'] | Buelinjet engfly (Oligia strigilis) er en sommerfugl som tilhører familien nattfly (Noctuidae). Den er funnet nord til Sogn og Fjordane i Norge.
| Buelinjet engfly (Oligia strigilis) er en sommerfugl som tilhører familien nattfly (Noctuidae). Den er funnet nord til Sogn og Fjordane i Norge.
== Utseende ==
Et lite til middelsstort (vingespenn 25 - 28 mm), kraftig, mørkgrått nattfly. Arten ligner mye på de andre Oligia-artene, og det kan være nødvendig å dissekere ut kjønnsorganene for å bestemme disse artene med sikkerhet. Et vanligvis brukbart, ytre kjennetegn på buelinjet engfly er at ytre mellomlinje, som danner grensen mellom forvingens mørke og lyse del, er tydelig buet nær bakkanten. Forkroppen og forvingen er mørkgrå, forvingens ytre tredjedel vanligvis lysgrå, men helt mørke individer (som den avbildet i taksoboksen) forekommer relativt hyppig. Ytre mellomlinje er S-formet uten noe rettlinjet segment. Indre mellomlinje (tverrlinje ca. 1/3 ut i vingen) er synlig som en kommaformet, hvit tegning i vingens bakre del, usynlig i den fremre. Nyre- og ringmerkene er markerte, men ikke særlig påfallende nær fremkanten i vingens midtfelt. Bakvingen er nokså mørkt grå.
== Levevis ==
Arten finnes i ulike åpne områder. Larvene utvikler seg på røttene og den nedre del av stenglene til ulike grasarter (Poaceae). De voksne sommerfuglene flyr i juni – august.
== Utbredelse ==
Buelinjet engfly er utbredt i hele Europa og i det nordlige Asia østover til Altajfjellene. I Norge er den vanlig på Sørlandet og på Østlandet nord til Vågå i Oppland, mer sjelden på Vestlandet.
== Kilder ==
Norges sommerfugler – Buelinjet engfly [1]
Aarvik, L., Berggren, K. og Hansen, L.O. (2000) Catalogus Lepidopterorum Norvegiae. Lepidopterologisk Arbeidsgruppe/Norsk Institutt for Skogforskning. ISBN 82-995095-1-3
Nettsiden Svenska Fjärilar, med bildegalleri: [2]
Oligia strigilis på UK moths: [3]
== Eksterne lenker ==
(en) buelinjet engfly i Encyclopedia of Life
(en) buelinjet engfly i Global Biodiversity Information Facility
(no) buelinjet engfly hos Artsdatabanken
(sv) buelinjet engfly hos Dyntaxa
(en) buelinjet engfly hos Fauna Europaea
(en) buelinjet engfly hos ITIS
(en) buelinjet engfly hos NCBI
(en) Kategori:Oligia strigilis – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
(en) Oligia strigilis – galleri av bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons | Buelinjet engfly (Oligia strigilis) er en sommerfugl som tilhører familien nattfly (Noctuidae). Den er funnet nord til Sogn og Fjordane i Norge. | 2,250 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Rettlinjet_engfly | 2023-02-04 | Rettlinjet engfly | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dyr formelt beskrevet av Johann Ignaz Schiffermüller', 'Kategori:Dyr formelt beskrevet av Michael Denis', 'Kategori:Hadeninae', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Sommerfugler formelt beskrevet i 1775', 'Kategori:Taksobokser uten klassifikasjoner'] | Rettlinjet engfly (Oligia latruncula) er en sommerfugl som tilhører familien nattfly (Noctuidae). Den er funnet nord til Nord-Trøndelag i Norge.
| Rettlinjet engfly (Oligia latruncula) er en sommerfugl som tilhører familien nattfly (Noctuidae). Den er funnet nord til Nord-Trøndelag i Norge.
== Utseende ==
Et nokså lite (vingespenn 22 – 27 mm), grått nattfly. Arten er ganske vanskelig å skille sikkert fra buelinjet engfly (Oligia strigilis), noen ganger må man undersøke kjønnsorganene for å bestemme disse artene. Rettlinjet engfly er i gjennomsnitt litt mindre enn den andre arten, og vingene har ofte et litt bronseaktig skinn. Det beste, ytre kjenntegnet er at ytre mellomlinje (tverrlinjen som ligger ca. 2/3 ut i forvingen) er bare svakt buet i den bakre delen hos rettlinjet engfly, mens den er kraftig buet hos buelinjet engfly. Men denne linjen er ofte nesten umulig å se på mørke eksemplarer. Arten er ganske variabel i fargen, ulikt hos buelinjet engfly er de mørke fargevariantene hyppigst. Forvingen er mørkgrå, noen ganger er den ytterste tredjedelen lysgrå. Nyre- og ringmerkene er vanligvis tydelige. Hos lyse eksemplarer er den indre mellomlinjen tydelig som et hvitt, kommaformet merke fra vingens bakkant noe innenfor midten. Ytre mellomlinje er svakt buet i den bakerste delen, ofte et stykke nesten rett. Bakvingen er grå.
== Levevis ==
Arten lever i åpne områder som enger, veikanter og hager. Larvene er funnet på røttene av hundegras (Dactylis glomerata), men går trolig også på andre gras. De overvintrer sannsynligvis. De voksne sommerfuglene flyr i juni – juli. Det er vanskelig å finne spesifikk informasjon om biologien til denne arten fordi den er så vanskelig å skille fra buelinjet engfly.
== Utbredelse ==
Arten er utbredt i Europa, unntatt lengst i nord, og Lilleasia. I Norge ser den ut til å være mer utbredt enn buelinjet engfly, og er funnet nord til Nord-Trøndelag.
== Kilder ==
Norges sommerfugler – Rettlinjet engfly [1]
Aarvik, L., Berggren, K. og Hansen, L.O. (2000) Catalogus Lepidopterorum Norvegiae. Lepidopterologisk Arbeidsgruppe/Norsk Institutt for Skogforskning. ISBN 82-995095-1-3
Nettsiden Svenska Fjärilar, med bildegalleri: [2]
Oligia latruncula på UK moths: [3]
== Eksterne lenker ==
(en) rettlinjet engfly i Encyclopedia of Life
(en) rettlinjet engfly i Global Biodiversity Information Facility
(no) rettlinjet engfly hos Artsdatabanken
(sv) rettlinjet engfly hos Dyntaxa
(en) rettlinjet engfly hos Fauna Europaea
(en) rettlinjet engfly hos ITIS
(en) rettlinjet engfly hos NCBI
(en) Kategori:Oligia latruncula – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
(en) Oligia latruncula – galleri av bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Oligia latruncula – detaljert informasjon på Wikispecies | Rettlinjet engfly (Oligia latruncula) er en sommerfugl som tilhører familien nattfly (Noctuidae). Den er funnet nord til Nord-Trøndelag i Norge. | 2,251 |
https://no.wikipedia.org/wiki/R%C3%B8dgult_engfly | 2023-02-04 | Rødgult engfly | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dyr formelt beskrevet av Adrian Hardy Haworth', 'Kategori:Hadeninae', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Sommerfugler formelt beskrevet i 1809', 'Kategori:Taksobokser uten klassifikasjoner'] | Rødgult engfly (Oligia fasciuncula) er en sommerfugl som tilhører familien nattfly (Noctuidae). Den er funnet spredt nord til Sør-Trøndelag i Norge, men mangler på mesteparten av Østlandet.
| Rødgult engfly (Oligia fasciuncula) er en sommerfugl som tilhører familien nattfly (Noctuidae). Den er funnet spredt nord til Sør-Trøndelag i Norge, men mangler på mesteparten av Østlandet.
== Utseende ==
Et ganske lite (vingespenn 22 – 24 mm), tettbygd, rødbrunt eller gulbrunt nattfly. De fleste individene er tydelig rødlige. Forvingen har utydelige tegninger, man kan vanligvis bare såvidt skimte nyre- og ringmerker og tverrlinjer, bortsett fra den bakre delen av ytre mellomlinje (som danner ytterkanten av midtfeltet) som er hvit. Vingens midtfelt er mørkere i den bakerste halvdelen, resten av vingens bakkant er lys. Bakvingen er grå. Arten er lett å kjenne igjen på den lille kroppsstørrelsen kombinert med fargen.
== Levevis ==
Denne arten finnes på åpne, helst litt fuktige, områder med gras. Larven lever på røttene av ulike grasarter og overvintrer. De voksne sommerfuglene flyr fra skumringen og utover kvelden og natten, i juni – august.
== Utbredelse ==
Arten er utbredt i Europa, mest i den vestlige delen, men den forekommer så langt øst som Ukraina. I Norge er den forholdsvis vanlig langs kysten fra Aust-Agder til Rogaland, sjeldnere lenger nord på Vestlandet. Det finnes isolerte funn fra Hvaler i Østfold (bortsett fra dette er den ikke funnet på Østlandet) og fra Sør-Trøndelag.
== Kilder ==
Norges sommerfugler – Rødgult engfly [1]
Aarvik, L., Berggren, K. og Hansen, L.O. (2000) Catalogus Lepidopterorum Norvegiae. Lepidopterologisk Arbeidsgruppe/Norsk Institutt for Skogforskning. ISBN 82-995095-1-3
Nettsiden Svenska Fjärilar, med bildegalleri: [2]
Oligia fasciuncula på UK moths: [3]
== Eksterne lenker ==
(en) rødgult engfly i Encyclopedia of Life
(en) rødgult engfly i Global Biodiversity Information Facility
(no) rødgult engfly hos Artsdatabanken
(sv) rødgult engfly hos Dyntaxa
(en) rødgult engfly hos Fauna Europaea
(en) rødgult engfly hos NCBI
(en) Kategori:Oligia fasciuncula – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
(en) Oligia fasciuncula – galleri av bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons | Rødgult engfly (Oligia fasciuncula) er en sommerfugl som tilhører familien nattfly (Noctuidae). Den er funnet spredt nord til Sør-Trøndelag i Norge, men mangler på mesteparten av Østlandet. | 2,252 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Spinkelt_engfly | 2023-02-04 | Spinkelt engfly | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dyr formelt beskrevet av Johann Ignaz Schiffermüller', 'Kategori:Dyr formelt beskrevet av Michael Denis', 'Kategori:Hadeninae', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Sommerfugler formelt beskrevet i 1775', 'Kategori:Taksobokser uten klassifikasjoner'] | Spinkelt engfly (Mesoligia furuncula) er en sommerfugl som tilhører familien nattfly (Noctuidae). Den er funnet langs kysten vest til Rogaland i Norge.
| Spinkelt engfly (Mesoligia furuncula) er en sommerfugl som tilhører familien nattfly (Noctuidae). Den er funnet langs kysten vest til Rogaland i Norge.
== Utseende ==
Et ganske lite (vingespenn 22 – 28 mm) og nokså spinkelt nattfly. Fargen er svært variabel og kan ligne mye på artene i slekten Oligia, særlig på rødgult engfly, men den kan skilles fra disse på den spinkle kroppsformen og på at bakvingene er ganske lyse. Forvingene er svært variable i fargen, den vanligste fargevarianten har vinger som er varmt rødbrune i den indre halvdelen, blekt brunlige i den ytre med et skarpt skille mellom. Bakvingen er gråhvit.
== Levevis ==
Arten finnes på tørre, åpne områder langs kysten. Larvene utvikler seg inne i stråene på ulike grasarter (Poaceae) mellom september og juni. De voksne sommerfuglene flyr i juli – august.
== Utbredelse ==
Arten finnes i Nord-Afrika, i Europa og i det nordlige Asia østover til Japan. I Norge lever den langs kysten fra svenskegrensen til Karmøy i Rogaland.
== Kilder ==
Norges sommerfugler – Spinkelt engfly
Aarvik, L., Berggren, K. og Hansen, L.O. (2000) Catalogus Lepidopterorum Norvegiae. Lepidopterologisk Arbeidsgruppe/Norsk Institutt for Skogforskning. ISBN 82-995095-1-3
Svenska Fjärilar, med bildegalleri
Mesoligia furuncula på UK moths
== Eksterne lenker ==
(en) spinkelt engfly i Encyclopedia of Life
(en) spinkelt engfly i Global Biodiversity Information Facility
(no) spinkelt engfly hos Artsdatabanken
(sv) spinkelt engfly hos Dyntaxa
(en) spinkelt engfly hos Fauna Europaea
(en) spinkelt engfly hos NCBI
(en) Kategori:Mesoligia furuncula – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
(en) Mesoligia furuncula – galleri av bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons | Spinkelt engfly (Mesoligia furuncula) er en sommerfugl som tilhører familien nattfly (Noctuidae). Den er funnet langs kysten vest til Rogaland i Norge. | 2,253 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Lite_strandengfly | 2023-02-04 | Lite strandengfly | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Dyr formelt beskrevet av Adrian Hardy Haworth', 'Kategori:Hadeninae', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Sommerfugler formelt beskrevet i 1809', 'Kategori:Taksobokser uten klassifikasjoner'] | Lite strandengfly (Mesoligia literosa) er en sommerfugl som tilhører familien nattfly (Noctuidae). Den er funnet nord til Sogn og Fjordane i Norge.
| Lite strandengfly (Mesoligia literosa) er en sommerfugl som tilhører familien nattfly (Noctuidae). Den er funnet nord til Sogn og Fjordane i Norge.
== Utseende ==
Et ganske lite (vingespenn 23 – 28 mm), middels kraftig nattfly. Forvingen er grå med mer eller mindre utpreget, rødbrun eller mørkrosa bestøvning. Vingens midtfelt er mørkere, særlig i den bakre delen. Nyre- og ringmerkene er lyse, delvis med svarte kanter. Bakvingen er lysgrå.
== Levevis ==
Arten lever i åpne områder med gras. Larvene utvikler seg på ulike arter av gras, om høsten på røttene, etter overvintring om våren inne i de nye stråene. De voksne sommerfuglene flyr om natten i juli – august.
== Utbredelse ==
Den er utbredt i Europa og den vestlige delen av Asia østover til Sentral-Asia og Iran. I Norge er den forholdsvis vanlig på Sørlandet og det sørlige Østlandet, og forekommer også i Hardanger og Sogn. På Østlandet er den påtruffet nord til Vågå i Oppland.
== Kilder ==
Norges sommerfugler – Lite strandengfly [1]
Aarvik, L., Berggren, K. og Hansen, L.O. (2000) Catalogus Lepidopterorum Norvegiae. Lepidopterologisk Arbeidsgruppe/Norsk Institutt for Skogforskning. ISBN 82-995095-1-3
Nettsiden Svenska Fjärilar, med bildegalleri: [2]
Mesoligia literosa på UK moths: [3]
== Eksterne lenker ==
(en) lite strandengfly i Encyclopedia of Life
(en) lite strandengfly i Global Biodiversity Information Facility
(no) lite strandengfly hos Artsdatabanken
(en) lite strandengfly hos NCBI
(en) Kategori:Mesoligia literosa – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons | Lite strandengfly (Mesoligia literosa) er en sommerfugl som tilhører familien nattfly (Noctuidae). Den er funnet nord til Sogn og Fjordane i Norge. | 2,254 |
https://no.wikipedia.org/wiki/St%C3%B8rre_gressengfly | 2023-02-04 | Større gressengfly | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Dyr formelt beskrevet av Carl von Linné', 'Kategori:Hadeninae', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Sommerfugler formelt beskrevet i 1758', 'Kategori:Taksobokser uten klassifikasjoner'] | Større gressengfly (Mesapamea secalis) er en sommerfugl som tilhører familien nattfly (Noctuidae). Den er funnet nord til Møre og Romsdal i Norge. Denne arten og Mesapamea didyma lar seg ikke sikkert skille på ytre kjennetegn, man må dissekere kjønnsorganene for å bestemme arten sikkert.
| Større gressengfly (Mesapamea secalis) er en sommerfugl som tilhører familien nattfly (Noctuidae). Den er funnet nord til Møre og Romsdal i Norge. Denne arten og Mesapamea didyma lar seg ikke sikkert skille på ytre kjennetegn, man må dissekere kjønnsorganene for å bestemme arten sikkert.
== Utseende ==
Et middelsstort (vingespenn 30 – 34 mm), kraftig, mer eller mindre gråbrunt nattfly. Fargen er svært variabel, fra ganske blek til nesten svart, den ytre delen av forvingen er ofte lysere enn resten. Nyre- og ringmerkene er oftest lyse og tydelige. Bakvingen er lyst gråbrun.
== Levevis ==
Arten lever på åpne områder med gras. Larvene utvikler seg inne i stråene på ulike grasarter fra september til mai. De voksne sommerfuglene flyr i juli – august.
== Utbredelse ==
Inntil nylig har arten blitt blandet sammen med espers grasengfly, og det er uklart hvor vidt utbredt den egentlig er. Trolig finnes den i Nord-Afrika og over det meste av Europa. I Norge er den vanlig nord til Møre og Romsdal.
== Referanser ==
== Kilder ==
Norges sommerfugler – Større gressengfly [1]
Aarvik, L., Berggren, K. og Hansen, L.O. (2000) Catalogus Lepidopterorum Norvegiae. Lepidopterologisk Arbeidsgruppe/Norsk Institutt for Skogforskning. ISBN 82-995095-1-3
Nettsiden Svenska Fjärilar, med bildegalleri: [2]
Mesapamea secalis på UK moths: [3]
== Eksterne lenker ==
(en) vanlig grasengfly i Encyclopedia of Life
(en) vanlig grasengfly i Global Biodiversity Information Facility
(no) vanlig grasengfly hos Artsdatabanken
(sv) vanlig grasengfly hos Dyntaxa
(en) vanlig grasengfly hos Fauna Europaea
(en) vanlig grasengfly hos NCBI
(en) Kategori:Mesapamea secalis – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons | Større gressengfly (Mesapamea secalis) er en sommerfugl som tilhører familien nattfly (Noctuidae). Den er funnet nord til Møre og Romsdal i Norge. | 2,255 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Jacob_Frederik_Dietrichson | 2023-02-04 | Jacob Frederik Dietrichson | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Biografistubber', 'Kategori:Dødsfall i 1879', 'Kategori:Fødsler 4. januar', 'Kategori:Fødsler i 1806', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske bibeloversettere', 'Kategori:Norske lutherske teologer', 'Kategori:Personer fra Arendal kommune', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2019-03'] | Jacob Frederik Dietrichson (født 4. januar 1806 i Arendal, død desember 1879) var en norsk professor i teologi.
Dietrichson tok embedseksamen med beste karakter i 1827, og jobbet som lektor og professor i teologi på Universitetet i Oslo fra 1832 til 1870. Han underviste mest i kirkehistorie og eksegese.
I ettertid blir Dietrichson mest forbundet med arbeidet han la ned i sammenheng med den første oversettelsen av Det nye testamentet til bokmål. Denne oppgaven ble opprinnelig gitt til Dietrichson, men han døde før oversettelsen ble ferdig. Den endelige oversettelsen kom ut i 1904.
| Jacob Frederik Dietrichson (født 4. januar 1806 i Arendal, død desember 1879) var en norsk professor i teologi.
Dietrichson tok embedseksamen med beste karakter i 1827, og jobbet som lektor og professor i teologi på Universitetet i Oslo fra 1832 til 1870. Han underviste mest i kirkehistorie og eksegese.
I ettertid blir Dietrichson mest forbundet med arbeidet han la ned i sammenheng med den første oversettelsen av Det nye testamentet til bokmål. Denne oppgaven ble opprinnelig gitt til Dietrichson, men han døde før oversettelsen ble ferdig. Den endelige oversettelsen kom ut i 1904.
== Eksterne lenker ==
Nekrolog i Ferdaheimen fra 1879. - Ivar Aasen-tunets nettbibliotek. | Jacob Frederik Dietrichson (født 4. januar 1806 i Arendal, død desember 1879) var en norsk professor i teologi. | 2,256 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Mindre_gressengfly | 2023-02-04 | Mindre gressengfly | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dyr formelt beskrevet av Eugen Johann Christoph Esper', 'Kategori:Hadeninae', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Sommerfugler formelt beskrevet i 1788', 'Kategori:Taksobokser uten klassifikasjoner'] | Mindre gressengfly (Mesapamea didyma) er et insekt som tilhører familien nattfly (Noctuidae). Den er funnet nord til Sør-Trøndelag i Norge. Denne arten og større gressengfly (Mesapamea secalis) lar seg ikke sikkert skille på ytre kjennetegn; for å artsbestemme et individ med sikkerhet må man dissekere individets kjønnsorganer.
| Mindre gressengfly (Mesapamea didyma) er et insekt som tilhører familien nattfly (Noctuidae). Den er funnet nord til Sør-Trøndelag i Norge. Denne arten og større gressengfly (Mesapamea secalis) lar seg ikke sikkert skille på ytre kjennetegn; for å artsbestemme et individ med sikkerhet må man dissekere individets kjønnsorganer.
== Utseende ==
Et voksent individ av arten mindre gressengfly har et vingespenn som måler mellom 25 mm og 32 mm). Kroppen er kraftig. Fargen er mer eller mindre gråbrun; den kan variere meget fra individ til individ, fra ganske blek til nesten svart. Den ytre delen av forvingen er ofte lysere enn resten. Nyre- og ringmerkene er oftest lyse og tydelige. Bakvingen er lyst gråbrun.
Mindre gressengfly er i gjennomsnitt litt mindre og gjerne litt mer monoton i fargen enn større gressengfly, men kan ikke sikkert skilles fra denne hverken på størrelse eller farge.
== Levevis ==
Man vet ikke sikkert hvordan mindre gressengfly lever og formerer seg, men trolig er den biologisk svært lik større gressengfly: arten lever på åpne områder med gras. Larvene utvikler seg inne i stråene på ulike grasarter fra september til mai. De voksne sommerfuglene flyr i perioden medio juli – august.
== Utbredelse ==
Inntil nylig har arten blitt blandet sammen med større gressengfly, og det er uklart hvor vidt utbredt den egentlig er. Trolig finnes den over det meste av Europa, i Lilleasia og i Kaukasus. I Norge er den utbredt nord til Sør-Trøndelag, men den er trolig litt mindre vanlig enn større gressengfly.
== Referanser ==
== Kilder ==
Aarvik, L., Berggren, K. og Hansen, L.O. (2000) Catalogus Lepidopterorum Norvegiae. Lepidopterologisk Arbeidsgruppe/Norsk Institutt for Skogforskning. ISBN 82-995095-1-3
Nettsiden Svenska Fjärilar, med bildegalleri: Mesapamea didyma
Mesapamea didyma på UK moths
== Eksterne lenker ==
(en) mindre gressengfly i Encyclopedia of Life
(en) mindre gressengfly i Global Biodiversity Information Facility
(no) mindre gressengfly hos Artsdatabanken
(sv) mindre gressengfly hos Dyntaxa
(en) mindre gressengfly hos Fauna Europaea
(en) mindre gressengfly hos NCBI
(en) Kategori:Mesapamea didyma – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons | Mindre gressengfly (Mesapamea didyma) er et insekt som tilhører familien nattfly (Noctuidae). Den er funnet nord til Sør-Trøndelag i Norge. | 2,257 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Costa_Rica | 2023-02-04 | Costa Rica | ['Kategori:1821 i Nord-Amerika', 'Kategori:Artikler hvor bilde mangler på Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med koordinater', 'Kategori:Costa Rica', 'Kategori:Mellom-Amerikas geografi', 'Kategori:Sider med duplikatargumenter i malkall', 'Kategori:Sider med kildemaler som mangler arkivdato', 'Kategori:Stater og territorier etablert i 1821', 'Kategori:Tidligere spanske kolonier'] | Costa Rica, offisielt Republikken Costa Rica, er et land i Mellom-Amerika. Landet grenser til Nicaragua i nord og Panama i sør. Øst for landet ligger Det karibiske hav, og i vest ligger Stillehavet. Hovedstaden er San José, som befinner seg midt i landet. Costa Rica har i overkant av 5,2 millioner innbyggere (2022), og et areal på 51 100 km².
Costa Rica ble i 1949 det første landet i verden til å avvikle militærvesenet. Landet har i dag et stabilt demokrati, og er det eldste demokratiet i Latin-Amerika. Det har alltid vært blant de latinamerikanske landa med høyest HDI, og er per 2012 rangert som nummer 62 i verden.Costa Rica har et svært rikt biologisk mangfold, og rundt en fjerdedel av landets areal er vernede områder, noe som er en større andel enn i noe annet land i verden. I 2007 offentliggjorde regjeringa planer om å bli verdens første karbonnøytrale land innen 2021. New Economics Foundation rangerte Costa Rica først i verden på sin Happy Planet Index i 2009 og 2012, og som verdens grønneste land i 2009. Det har blitt et populært turistmål, og turistnæringa er en av landets viktigste inntektskilder. De viktigste eksportvarene er kaffe og bananer, fulgt av kakao, sukker, storfekjøtt og ananas.
| Costa Rica, offisielt Republikken Costa Rica, er et land i Mellom-Amerika. Landet grenser til Nicaragua i nord og Panama i sør. Øst for landet ligger Det karibiske hav, og i vest ligger Stillehavet. Hovedstaden er San José, som befinner seg midt i landet. Costa Rica har i overkant av 5,2 millioner innbyggere (2022), og et areal på 51 100 km².
Costa Rica ble i 1949 det første landet i verden til å avvikle militærvesenet. Landet har i dag et stabilt demokrati, og er det eldste demokratiet i Latin-Amerika. Det har alltid vært blant de latinamerikanske landa med høyest HDI, og er per 2012 rangert som nummer 62 i verden.Costa Rica har et svært rikt biologisk mangfold, og rundt en fjerdedel av landets areal er vernede områder, noe som er en større andel enn i noe annet land i verden. I 2007 offentliggjorde regjeringa planer om å bli verdens første karbonnøytrale land innen 2021. New Economics Foundation rangerte Costa Rica først i verden på sin Happy Planet Index i 2009 og 2012, og som verdens grønneste land i 2009. Det har blitt et populært turistmål, og turistnæringa er en av landets viktigste inntektskilder. De viktigste eksportvarene er kaffe og bananer, fulgt av kakao, sukker, storfekjøtt og ananas.
== Naturgeografi ==
=== Naturforhold og geologi ===
Costa Rica har flere fjellkjeder, mange høye fjell og 112 vulkaner, hvorav 10 er aktive. Landets høyeste punkt er fjellet Cerro Chirripó (3819 meter over havet), og den høyeste vulkanen er Irazú (3432 meter over havet). De fleste vulkanene finnes i den nordlige og sentrale delen av landet. Costa Rica er utsatt for vulkanutbrudd og jordskjelv. Mellom fjellkjedene ligger det store høyfjellsplatået Meseta Central, som ligger 1000–1500 meter over havet. Jorden i området består av fruktbar, vulkansk aske. Der bor halvparten av befolkningen, og der ligger det flere store byer, som San José, Cartago og Alajuela.
Langs kysten til Det karibiske hav er det tett skog. I den delen av landet er det et rikt dyreliv, og i likhet med lavlandet ved Stillehavet finnes det mangroveskoger og hvite sandstrender. Den største innsjøen er Arenal-sjøen, som ligger ved vulkanen Arenal. Costa Rica har flere øyer; den største er Calero, som har et areal på 151,6 km². Det finnes også flere elver, blant annet Pacuare og Reventazón.
=== Klima ===
Klimaet er tropisk og subtropisk i høylandet.
Regntiden varer fra mai til november, og den forårsaker flom i lavlandet. Tørketiden varer fra september til oktober i lavlandet, og fra desember til april andre steder. Klimaet påvirkes av nordøstpassaten, og den gjør at lavlandet ved kysten til Det karibiske hav får mer nedbør enn lavlandet ved Stillehavet. Den årlige nedbørsmengden varierer fra sted til sted. Byen Limón, ved kysten til Det karibiske hav, har en årlig nedbørsmengde på omtrent 3100 mm. Langs stillehavskysten regner det 1000–2000 mm i året, og i San José er nedbørsmengden omtrent 1900 mm hvert år.
Gjennomsnittstemperaturen er omtrent 27 °C i lavlandet, og det er svært små variasjoner mellom regntiden og tørketiden. I høylandet er det kaldere, og i San José (1150 meter over havet) er gjennomsnittstemperaturen omtrent 20 °C. Det blir 4–7 °C kaldere per 1000 meter høyere man kommer, og nedbøren minsker også.
Costa Ricas største miljøproblemer er jorderosjon og luftforurensning.
=== Plante- og dyreliv ===
Costa Rica er hjemmet til et stort mangfold av planter og dyr. Selv om landet bare dekker omtrent 0,1 % av verdens totale landmasse, har landet 5 % av verdens dyr og planter. Omtrent 25 % av landets areal er nasjonalparker og beskyttede områder. Costa Rica er det landet i verden der størst prosentandel av arealet er beskyttet område.
Flere steder helt ut mot kysten vokser det mangroveskog, spesielt langs nordkysten. Ved lavlandet i nord finnes det også tropisk regnskog. Ved stillehavskysten er det en mer tørkepreget vegetasjon. Der finnes det løvfellende skog og skogsavanner øst for Nicoyahalvøya. På høylandet vokser det gran og furu, men når man kommer over 2500 meter over havet går vegetasjonen over i gressletter. Flere steder i landet finnes det våtmarker, og i havet finnes det korallrev. I tillegg finnes det over 1000 orkidéarter og 800 bregner.
Dyrelivet omfatter 50 000 ulike arter insekter, 850 fuglearter, omtrent 200 krypdyrarter og 208 andre ulike dyrearter. Faunaen er en blanding av nordamerikanske og søramerikanske arter. De nordlige artene er blant annet ekornarter, hvithalehjort, spissmus, bomullshalekanin og prærieulv. Beltedyr, dovendyr, primater og maurslukere er eksempler fra den sørlige faunaen. Blant de vanligste fugleartene er papegøyer, kolibrier og kardinaler. På listen over registrerte amfibier i Costa Rica er det 194 arter, hvorav tre er utdødd.
== Demografi ==
=== Befolkning og bosetning ===
Costa Rica hadde 4 872 166 innbyggere i 2015. 80 % av dem er hvite, 14 % er mestiser, 3 % er svarte, 1 % er indianere, 1 % er kinesere og resten er folk fra andre folkegrupper. De fleste hvite i landet kommer fra Spania, men også fra Italia, Tyskland og Polen. Stort sett alle svarte er etterkommere av slaver.
I Costa Rica finnes det mange arbeidsinnvandrere, hovedsakelig fra Colombia og Nicaragua. Mellom 10 og 15 % av landets befolkning kommer fra Nicaragua. De fleste av disse reiser hjem igjen etter at sesongarbeidet er slutt.
Befolkningstettheten er 78,6/km², og det er høyest befolkningstetthet i Meseta Central. Befolkningsveksten er på omtrent 1,45 % per år. Omtrent halvparten av landets innbyggere bor i byer, og San José er den største byen, fulgt av Cartago og Heredia.
=== Språk ===
Det offisielle språket i landet er spansk, og mesteparten av befolkningen har spansk som morsmål. Det snakkes to hoveddialekter av språket i Costa Rica: Valle Central-spansk og Guanacaste-spansk. Et viktig særtrekk i Valle Central-spansk er uttalen av initial og dobbel <r>, som uttales [ɹ], en lyd som omtrent tilsvarer r-lyden i amerikansk engelsk. Det personlige pronomenet tú brukes ikke i noen av dialektene, isteden brukes vos og usted.
Flere chibchanske språk snakkes også i Costa Rica. Disse er bribri, cabécar, maleku, boruca og ngäbere. Et engelskbasert kreolspråk, limonesisk kreol (eller mekatelyu), snakkes av etterkommerne av jamaicanske arbeidere på østkysten.
=== Religion ===
Kristendom er den viktigste religionen i landet, og rundt 92 % av befolkningen er kristne. Omtrent 75 % av befolkningen er katolikker, men antallet protestanter øker kraftig. På grunn av innvandring fra Asia og andre steder, har religioner buddhisme, jødedom, bahai, islam og hinduisme blitt større. Den største av disse er buddhismen; 40 000 av landets innbyggere er buddhister.
== Historie ==
=== Førkolumbisk tid og oppdagelsen av landet ===
Før landet ble oppdaget av europeerne var den nordlige delen av landet befolket av mayaer. De sentrale og sørlige delene av landet var befolket av chibchaer.
Christofer Columbus var den første europeer som besøkte landet i 1502. Han gav det navnet Costa del Oro, som betyr «Gullkysten». Senere ble det vanlig å kalle landet Costa Rica, som betyr «Den rike kysten».
=== Koloniseringen og avkolonisering ===
I begynnelsen var den spanske interessen for landet ganske liten og det tok litt tid før landet ble kolonisert. I 1564 ble Cartago grunnlagt av spanjolene, og ble den første hovedstaden i landet. Spania tok kontroll over området på 1600-tallet, og gjorde det til den sydligste provinsen i Ny-Spania. Det meste av befolkningen var småbønder som dyrket jord til eget bruk, og ikke godseiere slik som i nabolandene.
Landet ble selvstendig fra Spania i 1821. Etter å ha vært en del av Det meksikanske imperium i kort tid, ble Costa Rica en stat i Den mellomamerikanske føderasjon i perioden 1823 til 1839. Nordamerikaneren William Walker erobret Nicaragua, og han prøvde å ta over hele Mellom-Amerika på midten 1800-tallet. Costa Ricas president Juan Rafael Mora sendte ut en hær som klarte å beseire ham.
=== Kaffe og bananer ===
På midten av 1800-tallet ble kaffe den viktigste produksjonsvaren, og fra 1870 til 1882 opplevde landet en oppgangsperiode under general Tomás Guardia. I 1886 ble det innført obligatorisk undervisning og det ble bygget flere ordentlige skoler. I årene 1888–1889 var det forsøk på å danne en ny union av mellomamerikanske stater, men forsøket mislyktes.
Jernbaneingeniøren Henry Meiggs inngikk en avtale med Costa Ricas regjering om byggingen av en jernbanelinje fra stillehavskysten til Karibiakysten via hovedstaden. Minor Keith tok over arbeidet etter at Meiggs døde i 1877. Arbeiderne ble stort sett hentet fra Jamaica. Etter at jernbanen var ferdigbygget ble mange av arbeiderne ansatt i Minor Keiths bananplantasjer. Plantasjene lå langs jernbanelinjen i det tropiske lavlandet ved Det karibiske hav. Disse plantasjene var begynnelsen på United Fruit Company, og Costa Rica ble snart verdens største bananleverandør. I 1913 stod kaffe og bananer for omtrent 85 % av landets eksportinntekter.
=== Samfunnet går fremover ===
Costa Rica utviklet seg til å bli et dynamisk samfunn, og siden 1889 har landet vært demokratisk styrt. Siden 1800-tallet har det kun vært to perioder med ustabilitet i landet. Den første var i 1917 til 1919 da Federico Tinoco hersket som diktator, og den andre var i 1948 da en 44-dagers borgerkrig brøt ut som følge av et omstridt presidentvalg.
Stemmerett for menn ble innført i 1913, men slavene på bananplantasjene fikk ikke stemmerett. Landet prioriterte helse og utdanning fremfor militæret, og Costa Rica hadde på denne tiden en av de mest utviklede fagorganiseringene i hele Amerika. I 1921 ble det innført 8-timers arbeidsdag.
=== Økonomisk nedgang og politisk fremgang ===
Den økonomiske krisen på 1930-tallet fikk katastrofale følger for kaffeeksporten. Samtidig ble bananplantasjene ødelagt av banansykdommer og det var mye oppstyr rundt fagforeningene. Kommunistpartiet, som ble opprettet i 1929, og sosialistpartiet støttet fagforeningene, men president León Cortes Castro motarbeidet dem. Hæren ble oppløst i 1949, og Costa Rica er fremdeles et av de få demokratiske landene i verden uten forsvar. I 1949 ble det også innført stemmerett for kvinner.
I 1986 ble Óscar Arias Sánchez valgt til president. Landene i Mellom-Amerika var på denne tiden truet av borgerkrig og økonomisk krise, og han bidro å roe ned situasjonen. Han mottok Nobels fredspris i 1987.
I 1989 offentliggjorde en parlamentarisk undersøkelseskommisjon en rapport om narkotikahandelen i landet. Der stod det at de to største politiske partiene, PLN og PUSC, hadde mottatt penger fra narkotikahandel for å finansiere valgkampene sine i 1986.
Rafael Angel Calderón ble valgt til president i 1990. Han appellerte til de fattige og dårlige utdannede med løfter om forandring. Calderón innførte et hardhendt økonomisk program som blant annet reduserte underskuddet i statsbudsjettet. Arbeidsløsheten steg som følge av dette, og det samme gjorde utilfredsheten blant befolkningen.
I juli 1996 ble landet rammet av en orkan. Skadene ble anslått til rundt 100 millioner dollar, og 30 mennesker døde.
I 2001 ble det oppført en mur langs grensen til Nicaragua, og dette førte til en krise mellom de to landene. Nicaraguas regjering mente at formålet med muren var å begrense den ulovlige innvandringen til Costa Rica, mens costaricanerne mente at muren var et ledd i utvidede tollregler.
I mai 2003 gikk flere arbeidsgrupper til streik. Elektrisitets- og telekommunikasjonsarbeidere protesterte mot regjeringens privatiseringsplaner og lærerne krevde høyere lønn. Streikene førte til at tre ministere i regjeringen måtte gå av.
I juli 2004 gjennomførte ansatte innenfor offentlig sektor en ny streik etter at deres forhandlere hadde avvist et tilbud fra regjeringen om 4 % lønnsøkning. Arbeiderne krevde en lønnsøkning på 10 %, og en av hovedgrunnene til det var at inflasjonen i 2004 var kommet opp på 6,26 %. De streikende gjennomførte demonstrasjoner i flere store byer, og i september vedtok regjeringen til slutt en lønnsforhøyelse.
Under presidentvalget i 2006 ble Óscar Arias Sánchez på nytt valgt til president. Han arbeidet blant annet for flere jobber og reduksjon av de høye leveomkostningene. I april 2007 var det folkeavstemning om Costa Rica skulle bli med i Det mellomamerikanske fellesmarkedet. 51,56 % stemte for, og 48,44 % stemte mot. Det ble altså svært jevnt, men landet ble medlem. I 2010 ble Laura Chinchilla valgt til president.
== Politikk og administrasjon ==
=== Stat og styresett ===
Costa Rica er en demokratisk republikk. Den politiske tilstanden er stabil og demokratisk. Presidenten har ganske mye makt, men de aller fleste beslutningene hans må godkjennes av den lovgivende forsamlingen. Forsamlingen består av 57 medlemmer. Landets president heter Luis Guillermo Solís (PAC), som ble valgt i 2014. Det er valg hvert fjerde år.
Costa Rica er medlem av blant annet FN, Organisasjonen av amerikanske stater, Unesco og Verdens helseorganisasjon. Landet har et generalkonsulat i Oslo, og Norge har et generalkonsulat i Costa Ricas hovedstad, San José.
=== Administrativ inndeling ===
Costa Rica består av sju provinser som er delt i 81 kantoner totalt, og de er igjen inndelt i 463 distrikter. Kantonene ledes av en borgermester som velges av innbyggerne i hver enkelt kanton.
De sju provinsene heter Alajuela, Cartago, Guanacaste, Heredia, Limón, Puntarenas og San José.
== Næringsliv ==
Se også: Costa Ricas sentralbank og Det costaricanske elektrisitetsinstituttet.Costa Rica er et utviklingsland med markedsøkonomi. Landet har den fjerde høyeste inflasjonen i Latin-Amerika. Inflasjonen i 2007 var på omtrent 9,3 %. 18 % av befolkningen lever i fattigdom og over 227 000 er arbeidsløse. I 2005 hadde landet et statsunderskudd på 2,1 % og et handelsunderskudd på 5,2 %. Det førte til at skattene økte med 18 %.
Likevel er Costa Rica et land med høy HDI og BNP. Landets BNP per innbygger har blitt mer enn firedoblet siden 1983. Det er også forholdsvis små forskjeller på rike og fattige. USA er den viktigste handelspartneren og landene har en frihandelsavtale. Fra 2004 til 2005 økte også handelen med Russland og Sørøst-Asia.
Myntfoten i landet er costaricansk colón. 1000 colón tilsvarer 1,3 euro og omtrent 10,5 kroner.
=== Turisme ===
I 2005 stod turismen for 8,1 % av bruttonasjonalproduktet. Turistindustrien hadde en omsetning på 1,9 milliarder dollar i 2007. Landet hadde 1,9 millioner turister det året, og omtrent halvparten kom fra USA.
Økoturisme er populært i landet og mange turister kommer for å besøke nasjonalparkene og de vernede naturområdene.
=== Landbruk ===
Kaffe og bananer er landets viktigste eksportvarer. Høylandsområdet Meseta Central er sentrumet for jordbruket. Der produseres mesteparten av landets kaffe, sukker, meieriprodukter og det dyrkes sukkerrør, bønner, poteter og mais. 85 % av Costa Ricas melkeprodukter produseres av meieriet Dos Pinos.
På savanneområdet Guanacaste ales det opp kveg og ved stillehavskysten ligger det bananplantasjer.
Skogsdrift er relativt ubetydelig for økonomien selv om skog dekker 1/3 av landets areal, og skogen består av verdifulle tresorter som rosentre, seder og mahogni.
=== Industri og naturressurser ===
Industrien omfatter blant annet tekstiler og kjemisk industri. Industriproduktene produseres hovedsakelig i Meseta Central.
Costa Rica prøver å bli selvforsynt med energi ved å bygge ut vannkraftverk og vannkraft står nå for over 80 % av energiproduksjonen.
Landets mineralforekomster omfatter små mengder av gull, sølv, mangan og kvikksølv. Ved Boruca er det funnet store bauksittforekomster og det har gjort aluminiumsverk viktige for industrien.
== Samfunn ==
=== Utdanning og massemedia ===
Costa Rica er kjent for sitt gode utdannelsesvesen. Landet har obligatorisk 9-årig skole. Omtrent 96 % av befolkningen over 15 år kan lese og skrive, og det er et av de høyeste prosenttallene i Latin-Amerika. Landets største og eldste universitet, Universidad de Costa Rica, ligger i San Pedro de Montes de Oca, rett utenfor San José, og har omtrent 39 000 studenter.
Costa Ricas eldste avis er La Gaceta som ble grunnlagt i 1844. En annen kjent avis er La Nación. Landet har 13 lokale fjernsynskanaler og den største er Teletica Canal 7.
=== Helsevesen og helsetilstand ===
Etter revolusjonen i 1948 startet myndighetene å gjennomføre et svært omfattende sosialomsorgsprogram. Landet har nå et godt utbygd offentlig helsevesen og gode offentlige trygdeordninger, som blant annet alderspensjon, syketrygd og barnetrygd. Spedbarnsdødeligheten per tusen er 9 og for nabolandet Nicaragua er det 19. Forventet levealder er 76,2 år.
== Kultur ==
=== Mat og drikke ===
Selv om Costa Ricas kjøkken serverer alt fra hamburgere til sushi, utgjør mat og drikke en viktig del av landets kultur. Noen eksempler på ingredienser som ofte brukes er ferske grønnsaker, ris, poteter, kjøtt, saus og bønner.
Matretten gallo pinto blir gjerne betraktet som Costa Ricas nasjonalrett. Den består av ris og bønner, og er ofte krydret med løk, hvitløk og finhakket paprika. Casado er den tradisjonelle lunsjretten, og inneholder ris, bønner, kjøtt, fisk og salat. Vann, melk, kaffe og juice er noen av de vanligste drikkene.
Matretten chifrijo fra 1990-tallet er i dag vanlig på de fleste spisestedene i landet.
=== Musikk ===
Populære musikksjangerer i Costa Rica er blant annet calypso, rock and roll, popmusikk, reggaeton, soca, salsa, bachata, merengue og cumbia. Mange danser og sanger har et afrikansk, prekolonialsk og spansk preg. Gitaren er et populært instrument, og blir mye brukt i folkedans.
De indianske musikktradisjonene er nærmest utdødd, men noen danser og sanger har fått nasjonal status. Landets konservatorium ble grunnlagt i 1892, og i 1942 ble det underlagt universitetet.
=== Litteratur ===
Landets første store forfatter i moderne tid er Aquileo J. Echeverría (1866–1909). Han skrev realistiske folkelivsskildringer på vers, og i tillegg til å være forfatter var han politiker og journalist. Etter han fulgte flere kjente forfattere. Noen eksempler er José Marín Cañas som blant annet skrev en roman om Chacokrigen, og Yolanda Oreamuno, en romanforfatter.
== Oppføring på UNESCOs lister ==
Verdensarvsteder
Oppføringer på UNESCOs verdensarvliste (World Heritage List), verdens kultur- og naturarvsteder.
Parken Parque Internacional La Amistad
Kokosøya nasjonalpark
Area de Conservación Guanacaste
Precolumbianske høvdingebosetninger med steinkuler fra DiquísMesterverker i muntlig og immateriell kulturarv
Oppføringer på UNESCOs liste knyttet til aktivt vern av immateriell kultur (Intangible Cultural Heritage). Årstallet angir når det ble listeført hos UNESCO.
2005 – Utsmykningtradisjonen av oksekjerrene
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Casa Presidencial Arkivert 20. oktober 2021 hos Wayback Machine. – Presidentens offisielle hjemmeside
Las Constituciones De Costa Rica De 1821-1949 – Costa Ricas grunnlov
Instituto Nacional de Biodiversidad – Nasjonalt biodiversitetsinstitutt
Visit Costa Rica – Offisiell turismeside
(no) Statistikk og andre data om Costa Rica i FN-sambandets nettsted Globalis.noUtenriksdepartementets informasjonssider om Costa Rica | Dette er ei liste over øyer i Costa Rica. | 2,258 |
https://no.wikipedia.org/wiki/S%C3%B8lvbunkefly | 2023-02-04 | Sølvbunkefly | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dyr formelt beskrevet av Adrian Hardy Haworth', 'Kategori:Hadeninae', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Sommerfugler formelt beskrevet i 1809', 'Kategori:Taksobokser uten klassifikasjoner'] | Sølvbunkefly (Photedes minima) er en sommerfugl som tilhører familien nattfly (Noctuidae). Den er funnet nord til Møre og Romsdal i Norge.
| Sølvbunkefly (Photedes minima) er en sommerfugl som tilhører familien nattfly (Noctuidae). Den er funnet nord til Møre og Romsdal i Norge.
== Utseende ==
Et ganske lite (vingespenn 20 – 26 mm), middels kraftig, lyst gulbrunt nattfly. Hunnen er litt mindre og mer kontrastrikt tegnet enn hannen. Forvingen har vanligvis et litt mørkere midtfelt og en lys bølgelinje langs ytterkanten, ellers er den ensfarger lyst gulbrun, det samme er bakvingen. Arten kjennes nokså lett på den at den er så liten.
== Levevis ==
Arten finnes på fuktige enger, myrer og i fuktig, åpen skog. Larvene utvikler seg i røtter og strå av sølvbunke (Deschampsia cespitosa). De voksne sommerfuglene flyr i juni – august.
== Utbredelse ==
Sølvbunkeflyet finne over det meste av Europa. I Norge er den utbredt nord til Møre og Romsdal.
== Kilder ==
Aarvik, L., Berggren, K. og Hansen, L.O. (2000) Catalogus Lepidopterorum Norvegiae. Lepidopterologisk Arbeidsgruppe/Norsk Institutt for Skogforskning. ISBN 82-995095-1-3
Nettsiden Svenska Fjärilar, med bildegalleri: [1]
Photedes minima på UK moths: [2]
== Eksterne lenker ==
(en) sølvbunkefly i Encyclopedia of Life
(en) sølvbunkefly i Global Biodiversity Information Facility
(no) sølvbunkefly hos Artsdatabanken
(sv) sølvbunkefly hos Dyntaxa
(en) sølvbunkefly hos Fauna Europaea
(en) sølvbunkefly hos NCBI
(en) Kategori:Photedes minima – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
(en) Photedes minima – galleri av bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Photedes minima – detaljert informasjon på Wikispecies | Sølvbunkefly (Photedes minima) er en sommerfugl som tilhører familien nattfly (Noctuidae). Den er funnet nord til Møre og Romsdal i Norge. | 2,259 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Okerfly | 2023-02-04 | Okerfly | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dyr formelt beskrevet av Johann Ignaz Schiffermüller', 'Kategori:Dyr formelt beskrevet av Michael Denis', 'Kategori:Hadeninae', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Sommerfugler formelt beskrevet i 1775'] | Okerfly (Eremobia ochroleuca) er en sommerfugl som tilhører familien nattfly (Noctuidae). Den er funnet på Sørlandet og det sørligste Østlandet i Norge.
| Okerfly (Eremobia ochroleuca) er en sommerfugl som tilhører familien nattfly (Noctuidae). Den er funnet på Sørlandet og det sørligste Østlandet i Norge.
== Utseende ==
Et middelsstort (vingespenn 33 – 36 mm), middels kraftig, lyst farget nattfly med kontrastrikt tegnede vinger. Arten er lett å kjenne igjen på forvingenes tegninger. Forkroppen er blekt okerfarget, forvingen har blekt oker til brunlig grunnfarge. Den er lys ved roten, rundt midten av vingen går det to brede, hvite tverrbånd (mellomlinjer) som møtes i midten slik at de danner en hvit X. Midtfeltet (området mellom mellomlinjene) er brunt, det samme er området mellom ytre mellomlinje og den hvite bølgelinjen, som går langs ytterkanten av vingen. Bakvingen er grå, lysere ved roten.
== Levevis ==
Arten finnes på tørre enger, strender og andre tørre, åpne områder. Larven utvikler seg på blomster og frø av ulike gras, særlig hundegras (Dactylis glomerata).
== Utbredelse ==
Okerflyet er utbredt over det meste av Europa, unntatt lengst i nord.
I Norge forekommer den på Sørlandet og det sørligste Østlandet.
== Referanser ==
== Kilder ==
Aarvik, L., Berggren, K. og Hansen, L.O. (2000) Catalogus Lepidopterorum Norvegiae. Lepidopterologisk Arbeidsgruppe/Norsk Institutt for Skogforskning. ISBN 82-995095-1-3
Nettsiden Svenska Fjärilar, med bildegalleri: [1]
Eremobia ochroleuca på UK moths: [2]
== Eksterne lenker ==
(en) okerfly i Encyclopedia of Life
(en) okerfly i Global Biodiversity Information Facility
(no) okerfly hos Artsdatabanken
(sv) okerfly hos Dyntaxa
(en) okerfly hos Fauna Europaea
(en) okerfly hos NCBI
(en) Kategori:Eremobia ochroleuca – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
(en) Eremobia ochroleuca – galleri av bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Eremobia ochroleuca – detaljert informasjon på Wikispecies | Artsdatabanken (2021) | 2,260 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Blekt_stengelfly | 2023-02-04 | Blekt stengelfly | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dyr formelt beskrevet av Johann Ignaz Schiffermüller', 'Kategori:Dyr formelt beskrevet av Michael Denis', 'Kategori:Hadeninae', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Sommerfugler formelt beskrevet i 1775', 'Kategori:Taksobokser uten klassifikasjoner'] | Blekt stengelfly (Luperina testacea) er en sommerfugl som tilhører familien nattfly (Noctuidae). Den er funnet langs kysten til Rogaland i Norge.
| Blekt stengelfly (Luperina testacea) er en sommerfugl som tilhører familien nattfly (Noctuidae). Den er funnet langs kysten til Rogaland i Norge.
== Utseende ==
Et middelsstort (vingespenn 32 – 40 mm), middels kraftig, lysgrått nattfly. Forvingen er ensfarget lysgrå bortsett fra at midtfeltet vanligvis er mørkere med lyse nyre- og ringmerker. Begge vingepar har uvanlig lange frynser langs ytterkanten, forvingens ytterkant er litt bølgete. Bakvingen er skinnende hvit.
== Levevis ==
Arten lever i åpne områder der larvene utvikler seg i røttene på ulike gras (Poaceae). De voksne sommerfuglene flyr i august – september og kommer gjerne til lys.
== Utbredelse ==
Blekt stengelfly er utbredt i Nord-Afrika og Europa.
I Norge finnes den bare langs kysten vestover til Rogaland.
== Kilder ==
Aarvik, L., Berggren, K. og Hansen, L.O. (2000) Catalogus Lepidopterorum Norvegiae. Lepidopterologisk Arbeidsgruppe/Norsk Institutt for Skogforskning. ISBN 82-995095-1-3
Nettsiden Svenska Fjärilar, med bildegalleri: [1]
Luperina testacea på UK moths: [2]
== Eksterne lenker ==
(en) blekt stengelfly i Encyclopedia of Life
(en) blekt stengelfly i Global Biodiversity Information Facility
(no) blekt stengelfly hos Artsdatabanken
(sv) blekt stengelfly hos Dyntaxa
(en) blekt stengelfly hos Fauna Europaea
(en) blekt stengelfly hos NCBI
(en) Kategori:Luperina testacea – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
(en) Luperina testacea – galleri av bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons | Blekt stengelfly (Luperina testacea) er en sommerfugl som tilhører familien nattfly (Noctuidae). Den er funnet langs kysten til Rogaland i Norge. | 2,261 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Gunnar_Andreas_Berg | 2023-02-04 | Gunnar Andreas Berg | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 14. januar', 'Kategori:Fødsler i 1954', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske gitarister', 'Kategori:Personer fra Trondheim kommune', 'Kategori:Åge Aleksandersen'] | Gunnar Andreas Berg (født 14. januar 1954) er en norsk musiker, pedagog, samt eier av plateselskapet Bergland Productions.
Han er utdannet ved Institutt for musikk (NTNU) såvel som Berklee College of Music
i Boston.
Senere ble han tilsatt ved Jazzlinja som amanuensis.
Berg har selv utgitt fire plater.
| Gunnar Andreas Berg (født 14. januar 1954) er en norsk musiker, pedagog, samt eier av plateselskapet Bergland Productions.
Han er utdannet ved Institutt for musikk (NTNU) såvel som Berklee College of Music
i Boston.
Senere ble han tilsatt ved Jazzlinja som amanuensis.
Berg har selv utgitt fire plater.
== Diskografi ==
AlbumSnowdawn (Arctic Records, 1980). Med Sissel Kjøl Berg og Bård Ustad Svendsen vokal, Carl Haakon Waadeland trommer, Terje Bjørklund piano, Helge Sletvold bass, samt John Pål Inderberg saksofon
Supernatural (Norsk Plateproduksjon, 1993). Med Odd Magne Gridseth bass og Kim Ofstad trommer
The Music Machine (Curling Legs, 1996). Med en lang rekke artister.
Music Read In Teeth and Claws (Bergland Productions, 2008). Med Yoruba Andabo fra Cuba.
Two We Go (2009) med Henning SommerroSinglerThe Supernatural (1993)
Spenning gir tenning (1994)
Have a Dream/Come Together (1996)
=== Saraband ===
Saraband's Mixdur (1975)
=== Åge Aleksandersen & Sambandet ===
Lirekassa (1977)
French only (1979)
Åge's utvalgte (1980)
Åge Aleksandersens beste (1984)
Lys og varme (1984)
Åges beste 1972–1994 (1994)
Åge Original (2001)
Åge-boks 1 (2009)
=== Andre deltagelser ===
Four Jets: Langspillplate 1977 (1977)
Ivar Gafseth: Solo album (1978)
Four Jets: På hjul med Four Jets (1978)
Eva Peggy Stensønes: Ka ska æ gjærra (1978)
Vivian Vindenes: Vil du ha meg (1979)
Bjørn Alterhaug: Moments (1979)
Hans Rotmo: Vårres jul (1980)
Karussell: Knallgo'e låter Vol. 1 (1981)
Henning Sommerro: Litt tå me (1981)
Gary Holton & Casino Steel: Gary Holton and Casino Steel (1981)
Kenny Aas: Super Rock (1982)
Gary Holton & Casino Steel: Part II (1982)
Plateselskapet: Trønder-Rock (1982)
Gary Holton & Casino Steel: III Edition (1983)
Casino Steel: Steelworks (1983)
Alex: Always (1983)
Marith: Good Girl Gone Bad (1983)
Polydor: Norsk Rock (1983)
Knutsen & Ludvigsen: Juba Juba (1983)
Trollongan: Sprell (1984)
Olav Tofte: Olav Tofte (1984)
Irén Hovde: Secret (1984)
Knutsen & Ludvigsen: Knutsen & Ludvigsen samleplate (1984)
Halvdan Sivertsen: Amerika (1985)
Ola Uteligger: Brølloppet i Kanaan (1985)
Hilde Heltberg: Noe vi deler (1985)
Stage Dolls: Soldier's Gun (1985)
Castberg & Co: You Say... (1985)
Gary Holton & Casino Steel: We Did It Our Way (1986)
Trondheim Kammerkor: For a Small Planet (1987)
Knutsen/Nellie Neuf & Feskhandler Thorske: På frifot (1989)
Familien Vann og Vanndalene: Familien Vann og Vanndalene (1989)
Annbjørg Lien: Annbjørg (1989)
Sondre Bratland: Mysteriet (1990)
Hans Rotmo: Rotvoll-kassetten (1991)
Ole Edvard Antonsen: Tour De Force (1992)
Mikis Theodorakis & Arja Saijonmaa: Mikis & Arja (1992)
Ottar Johansen: Midt i livet (1992)
Palle Mikkelborg: Anything But Grey (1992)
Forenede Fonogramprodusenter: Norske bilder – Sounds and Visions of Norway (1993)
Bobby med Ælg & Bacon: Vi baksnakkes (1994)
BMG: BMG Special Price Vol. II (1994)
Sondre Bratland: Gjest i verda – Utvalde songar (1994)
Berit Lillevold: Ecstasy (1995)
Sigmund Groven: I godt lag – med venner (1996)
Knutsen & Ludvigsen: Knutsen & Ludvigsens beste (1996)
Ola Uteligger: Fire fine lænestola (1997)
Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet: Noen deler viten (1997)
Herborg Kråkevik: Herborgs verden (1998)
EWS & The Sympathy Orchestra: Sympathetic (1998)
Siri Gjære: Best About You (2000)
Siri Gjære: Someone's Working Late Tonight (Christmas Song) (2000)
Eivin Sannes & Inge Stangvik: Together Again (2001)
Norske Trekkspilleres Landsforbund: Årene går – trekkspillet består (2001)
Oofotr: Oofotr II – World Ambient (2001)
Siri Gjære: Love Seriously Damages Health (2001)
Urban Connection: Urban Connection (2001)
Ron Olsen: This Is Ron Olsen (2002)
Stage Dolls: Good Times – The Essential Stage Dolls (2002)
Ulla Pirttijärvi: Máttaráhku Askái (In Our Foremothers' Arms) (2002)
Urban Connection: French Only (2002)
Siri Gjære: Someone's Working Late Tonight (2002)
Siri Gjære & Tord Gustavsen: Aire & Angels II (2002)
Nidarosdomens jentekor: Som en rose (2003)
Andreas Aase: Maus (2003)
Maiken Mathisen Schau: Wolfvoices (2003)
Hans Rotmo: Spæll åt mæ – Oppsummering av Hans Rotmos musikk: 1974–2003 (2003)
Egil Kapstad: Wolfvoices (2003)
Cucumber: No Slumber (2004)
Eldbjørg Raknes: Många röster talar (2004)
Urban Connection: Uc3 (2004)
Stage Dolls: Get a Live (2005)
Halvdan Sivertsen: 40+ (2005)
Eldbjørg Raknes: Små sanger mest i det blå (2005)
Siri Gjære: Loveless Cafe (2006)
Andreas Aase: Unu (2006)
Tara: Plain as Coal (2006)
Siri Gjære: Survival Kit (2006)
Siri Gjære & Tord Gustavsen: Aire & Angels II (2007)
Legopulver: Legopulver (2007)
Carl Haakon Waadeland: Din råta tjuv (2008)
Morten Harket: Letter from Egypt (2008)
Knutsen & Ludvigsen: Dum og deilig: Knutsen & Ludvigsens beste (2008)
Trygve Hoff: Kokfesk & Ballader (2008)
Prince-hyllest: Shockadelica – 50th Anniversary Tribute to the Artist Known as Prince (2008)
Åge Aleksandersen: Åge-boks 1 (2009)
Gary Holton & Casino Steel: Anthology (2010)
Knutsen & Ludvigsen: Knutsen & Ludvigsen komplett (2010)
Hans Rotmo: Vårres jul 2 (2010)
Mr. Crosten: Sea of Time (2012)
Chelsea Michelle Wold: Treasures (2012)
Nina: The Guesthouse (2013)
Skrythals: Den nye revyvisa (2013)
== Premier ==
Gammleng-prisen 2002 i klasse studio
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(no) Publikasjoner av Gunnar Andreas Berg i forskningsdokumentasjonssystemet CRIStin | Gunnar Andreas Berg (født 14. januar 1954) er en norsk musiker, pedagog, samt eier av plateselskapet Bergland Productions. | 2,262 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Tr%C6%B0%E1%BB%9Dng_S%C6%A1n-fjellene | 2023-02-04 | Trường Sơn-fjellene | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fjellkjeder i Asia', "Kategori:Laos' geografi", 'Kategori:Vietnams geografi'] | Trường Sơn-fjellene, også kalt Den annamitiske fjellkjeden er en rundt 1 100 km lang fjellkjede i det vestlige Indokina og går gjennom Laos og Vietnam. I Vietnam kalles fjellene Dãy Trường Sơn og i Laos Phou Luang.
Fjellkjeden løper parallelt med kysten mot Sørkinahavet og skiller Mekong-bassenget fra havet. Fjellkjedens østlige siden reiser seg bratt opp fra slettelandet og fører en rekke små og store elver.
Det høyeste fjellet ligger i Laos og er Phu Bia med 2 820 moh. På den vietnamesiske siden er den høyeste toppen 2 711 moh og heter Phu Xai Lai Leng og ligger i kjedens nordlige del. I den nsørlige delen er den høyeste toppen fjellet Ngọc Linh med sine 2 589 moh.
Laos ligger hovedsakelig på fjellenes vestside med provinsene Houaphan og Xieng Khouang, mens Vietnam ligger hovedsakelig på østsiden med provinsene Houaphan og Xieng Khouang.
Trường Sơn-fjellene har et rikt dyreliv, med blant andre den antilopelignende Saola-oksen, den bisonlignende Gaur, Indokinatiger og Truong Son muntjak.
Under Vietnamkrigen gikk den viktige forsyningslinjen Ho Chi Minh-stien gjennom området og denne hadde av den grunn blant andre det vietnamisiske navnet Đường Trường Sơn («Trường Sơn-veien»).
| Trường Sơn-fjellene, også kalt Den annamitiske fjellkjeden er en rundt 1 100 km lang fjellkjede i det vestlige Indokina og går gjennom Laos og Vietnam. I Vietnam kalles fjellene Dãy Trường Sơn og i Laos Phou Luang.
Fjellkjeden løper parallelt med kysten mot Sørkinahavet og skiller Mekong-bassenget fra havet. Fjellkjedens østlige siden reiser seg bratt opp fra slettelandet og fører en rekke små og store elver.
Det høyeste fjellet ligger i Laos og er Phu Bia med 2 820 moh. På den vietnamesiske siden er den høyeste toppen 2 711 moh og heter Phu Xai Lai Leng og ligger i kjedens nordlige del. I den nsørlige delen er den høyeste toppen fjellet Ngọc Linh med sine 2 589 moh.
Laos ligger hovedsakelig på fjellenes vestside med provinsene Houaphan og Xieng Khouang, mens Vietnam ligger hovedsakelig på østsiden med provinsene Houaphan og Xieng Khouang.
Trường Sơn-fjellene har et rikt dyreliv, med blant andre den antilopelignende Saola-oksen, den bisonlignende Gaur, Indokinatiger og Truong Son muntjak.
Under Vietnamkrigen gikk den viktige forsyningslinjen Ho Chi Minh-stien gjennom området og denne hadde av den grunn blant andre det vietnamisiske navnet Đường Trường Sơn («Trường Sơn-veien»).
== Se også ==
Ho Chi Minh-stien
== Eksterne lenker ==
Brosjyre med en rekke bilder fra WWF fra Trường Sơn-fjellene
BBC In Pictures: Uncovering Viet Nam's secret wildlife | Trường Sơn-fjellene, også kalt Den annamitiske fjellkjeden er en rundt 1 100 km lang fjellkjede i det vestlige Indokina og går gjennom Laos og Vietnam. I Vietnam kalles fjellene Dãy Trường Sơn og i Laos Phou Luang. | 2,263 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Santonio_Holmes | 2023-02-04 | Santonio Holmes | ['Kategori:Artikler med offisielle lenker for P373 fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Chicago Bears-spillere', 'Kategori:Fødsler 3. mars', 'Kategori:Fødsler i 1984', 'Kategori:Menn', 'Kategori:New York Jets-spillere', 'Kategori:Personer fra Belle Glade', 'Kategori:Pittsburgh Steelers-spillere', 'Kategori:Super Bowl MVPs', 'Kategori:Utøvere av amerikansk fotball fra USA', 'Kategori:Wide receivere i amerikansk fotball'] | Santonio Holmes Jr. (født 3. mars 1984 i Belle Glade i Florida) er en tidligere amerikansk fotball wide receiver. Han ble draftet av Pittsburgh Steelers i første runde av NFL Draft 2006 etter å ha spilt college football ved Ohio State. I 2009 ble Holmes utnevnt til MVP i Super Bowl XLIII etter at Steelers slo Arizona Cardinals. I 2010 ble han byttet til New York Jets mot deres pick i femte runde. Holmes spilte også en sesong for Chicago Bears.
| Santonio Holmes Jr. (født 3. mars 1984 i Belle Glade i Florida) er en tidligere amerikansk fotball wide receiver. Han ble draftet av Pittsburgh Steelers i første runde av NFL Draft 2006 etter å ha spilt college football ved Ohio State. I 2009 ble Holmes utnevnt til MVP i Super Bowl XLIII etter at Steelers slo Arizona Cardinals. I 2010 ble han byttet til New York Jets mot deres pick i femte runde. Holmes spilte også en sesong for Chicago Bears.
== Tidlig liv ==
Holmes gikk på Glades Central High School i Belle Glade i Florida. Han var en letterman i amerikansk fotball, basketball og friidrett. I amerikansk fotball var han med på å lede laget til to delstatstitler og et sesongresultat på 12–1 som senior. I basketball nådde laget andreplass i delstaten i hans seniorsesong. Friidrettslaget vant delstatstittelen i juniorsesongen, og han var med på 4 × 400 meter stafettlaget som vant to delstatstitler. Han hadde en personlig rekord på 49,85 sekunder på 400 meter. Santonio ble uteksaminert fra Glades Central High School i 2002 med en GPA på 3,4.
== College-karriere ==
Holmes gikk på Ohio State University hvor han var en redshirt da Buckeyes vant det nasjonale mesterskapet i 2002. Holmes tok imot 140 pasninger for 2 295 yards og 25 touchdowns, og hadde 3 123 all-purpose yards. Hans 140 mottakelser og 3 496 yards var femte høyest i universitetets historie da han spilte. Hans 25 mottatte touchdownpasninger var #3 i NCAA.
== Profesjonell karriere ==
=== NFL Combine 2006 ===
=== Pittsburgh Steelers ===
==== 2006 ====
Holmes avsluttet college ett år tidlig og ble plukket opp i første runde (#25) av NFL Draft 2006 av da regjerende Super Bowl XL-mestere Pittsburgh Steelers. Det var første gang siden Plaxico Burress at Steelers valgte en receiver i første runde av draftet. Steelers byttet opp med New York Giants fra #31 for å plukke opp Holmes. Holmes, som hadde brukt #4 ved Ohio State (et nummer som ikke kunne brukes av wide receivers i NFL før i 2021) ble tildelt #10, tidligere brukt av Pittsburghs kicker Roy Gerela og quarterback Kordell Stewart.
Tidlig i Steelers' skuffende 2006-sesong fikk Holmes kritikk for svake prestasjoner som returner på special teams, især for at han ofte hadde fumbles. Holmes var mer effektiv som receiver hvor han fikk vist seg fra sin mer atletiske side i flere av Steelers' kamper. I uke 6 ble han utpekt til Diet Pepsie Rookie of the Week etter å ha tatt imot 58 yards og løpt for 13 i kampen mot Kansas City Chiefs 15. oktober.
Sent i sesongen erstattet Holmes Cedrick Wilson som kampstarter, og avsluttet sesongen med 49 mottakelser for 824 yards og to touchdowns. Hans beste play i sesongen var også det siste, hvor Holmes tok imot en pasning fra Ben Roethlisberger i overtid mot Cincinnati Bengals og løp den 67 yards for en kampvinnende touchdown. Han returnerte også et punt 65 yards for en touchdown mot Carolina Panthers 17. desember.
==== 2007 ====
Holmes ble utpekt til Steelers' startende split end i forkant av treningsleiren. Han hadde en solid sesong i 2007 og ledet Steelers i mottatte yards og touchdownpasninger, og ble kjent som en av de beste dype truslene i NFL. I sesongåpningen mot Cleveland Browns tok han imot en 40-yard touchdownpasning fra Ben Roethlisberger i en kamp de vant 34–7. I et tap mot Arizona Cardinals i uke 4 hadde han en av sine beste kamper så langt, med seks mottatte pasninger for 128 yards og to touchdowns. Han hadde igjen to mottatte touchdownpansinger i uke 9 mot Baltimore Ravens, hvor begge var i første halvdel. Han avsluttet kampen med fire mottakelser for 110 yards og to touchdowns. I uke 16 avsluttet han kampen mot St. Louis Rams med 133 mottatte yards, en personlig rekord. Ved sesongslutt hadde han 942 mottatte yards og åtte touchdowns fra pasninger. Han ledet ligaen i yards per mottakelse.I sin første sluttspillkamp, et 31–29 tap mot Jacksonville Jaguars, hadde han 3 mottakelser for 39 yards og en touchdown.
==== 2008 ====
Etter å ikke ha returnert noen punts i 2007-sesongen var Holmes tilbake på special tems for 2008-sesongen. I offseason satte Holmes seg et mål om å spille i alle de 16 kampene i seriespillet, og la på seg omtrent 11 pund (5,0 kg) under lagets trening i offseason.Holmes begynte sesongen med to mottakelser for 19 yards i en seier mot Houston Texans. I den neste kampen, en 10–6 seier over Cleveland Browns, hadde Holmes 94 yards på mottakelser og løp ballen en gang for 10 yards. I nederlaget mot Eagles uken derpå tok han imot tre pasninger for 32 yards. Han fikk sin første scoring uken etter, da Steelers slo Baltimore Ravens på overtid, hvor Holmes hadde 61 yards og en touchdown på tre mottakelser. Etter bye-uken hadde Holmes 89 yards på fem mottakelser i en seier over Cincinnati Bengals.
Holmes endte opp med å bli plassert på benken etter å ha blitt arrestert for besittelse av marihuana. Holmes ble benket av hovedtrener Mike Tomlin to ganger. Han måtte stå over en kamp etter nederlaget mot New York Giants, men ble aktivert igjen før Monday Night Football-kampen mot Washington Redskins.
Statistisk hadde Holmes en dårligere sesong enn i 2007. Han hadde færre mottakelser, mottatte yards, og yards per pasning. Statistikkene viser derimot ikke hvordan Holmes hadde noen viktige plays i løpet av sesongen, som da han tok imot en lang pasning i en kamp mot Dallas Cowboys som startet et comeback for Steelers' angrepsrekke.
I Super Bowl XLIII var Holmes med på å sikret en NFL-rekord for Steelers med lagets sjette Super Bowl-seier etter å ha tatt imot en 6-yard touchdownpasning fra Roethlisberger med 35 sekunder igjen av kampen. Holmes tok imot totalt ni pasninger for 131 yards og en touchdown, inkludert fire for 73 yards på Steelers' kampvinnende drive. Han ble utpekt til Super Bowl MVP, den sjette wide receiveren til å vinne tittelen og den tredje receiveren fra Pittsburgh til å vinne den, etter Lynn Swann i Super Bowl X og Hines Ward i Super Bowl XL.
==== 2009 ====
Statistisk var 2009 Holmes' beste sesong. Han tok imot 79 pasninger for 1 248 yards og fem touchdowns, og tok rollen som Pittsburghs hovedmål for pasninger i det som skulle overraskende nok bli hans siste år i byen. I offseason ble han byttet bort, tildels som et resultat av hans kriminelle handlinger.
=== New York Jets ===
==== 2010 ====
Den 11. april 2010 ble Holmes byttet til New York Jets mot et pick i femte runde i NFL Draft 2010 (Steelers byttet eventuelt picket til Arizona Cardinals mot et pick i sjette runde som de brukte på Antonio Brown, og fikk tilbake Bryant McFadden; Cardinals brukte picket på quarterback John Skelton). I lenge før byttet hadde NFL annonsert at Holmes kom til å være suspendert i sesongens fire første kamper for brudd på NFLs dopingregler.Byttet kom etter en hendelse i en nattklubb som involverte Holmes, som hendte samtidig som Ben Roethlisberger hadde sine egne juridiske problemer, og Steelers mente de måtte sette et eksempel for andre spillere. Om Holmes ikke hadde blitt byttet ville Steelers ha frigitt ham.Etter suspensjonen returnerte Holmes til trening 6. oktober 2010. Selv om Holmes hadde hatt forbud mot å trene med lagkameratene og spille for Jets i seriespillet kunne han fremdeles delta på møter og trene i lagets egne treningsstudio.Med 22 sekunder igjen av overtid mot Cleveland Browns 14. november 2010 tok Holems imot en pasning på browns' 31-yard linje, og løp den inn for en touchdown som sikret en 26–20 seier for Jets. Uken etter, den 21. november, tok Holmes imot en kampvinnende touchdownpasning fra Mark Sanchez med ti sekunder igjen av kampen, som sikret en 30–27 seier over Houston Texans.
Jets nådde AFC Championship Game i NFL-sluttspillet i 2010–11, hvor de tapte mot Holmes' tidligere lag Pittsburgh Steelers.
==== 2011 ====
Holmes signerte en ny, 5-årig kontrakt med Jets like før sesongstart 2011. Han ble utpekt til lagkaptein sammen med startende quarterback Mark Sanchez før sesongen. I fjerde kvarter av sesongfinalen mot Miami Dolphins begynte Holmes å krangle med Jets' offensive tackle Wayne Hunter før et play. Dette resulterte i at Holmes ble satt på benken ut kampen. Jets tapte kampen og nådde derfor ikke sluttspillet, for første gang på tre år.
Holmes avsluttet sesongen med kun 51 mottakelser, nest lavest i hans karriere, med kun 654 yards som var langt færre enn han noensinne hadde hatt før. Han hadde også kun 12,8 yards per mottakelse i snitt. Han satte derimot en personlig rekord med åtte mottatte touchdownpasninger.
==== 2012 ====
Etter å ha pådratt seg en Lisfranc-skade i kampen mot San Francisco 49ers i uke 4 endte Holmes opp med å sitte på benken ut sesongen. Han ble eventuelt plassert på injured reserve.
==== 2013 ====
I offseason kontaktet Jets Holmes med ønske om å omstrukturere kontrakten hans, noe Holmes gikk med på. Holmes' rehabiliteringsprosess etter å ha operert foten varte inn i treningsleiren og sesongoppkjøringen. Holmes ble tatt av "physically unable to perform"-listen (PUP) og lagt til den aktive spillerstallen 23. august 2013.Holmes ble frigitt av Jets 10. mars 2014.
=== Chicago Bears ===
Holmes signerte en 1-årig kontrakt med Chicago Bears 16. august 2014. Etter kun ni kamper med totalt åtte mottakelser for 67 yards ble Holmes waived 11. november 2014.
=== Pensjonering ===
Etter å ha vært ute av ligaen i nesten tre år returnerte Holmes til Steelers 10. oktober 2017 for en pensjonsseremoni, hvor han sa: «It's an honor to retire as a member of the Steelers and leave a legacy everyone will remember.»
== Karrierestatistikker i NFL ==
=== Seriespill ===
=== Sluttspill ===
== Juridiske problemer ==
Holmes har selv anerkjent at han solgte rusmidler på at gatehjørne i hjembyen Belle Glade i Florida som tenåring; han har sagt at det var morens innflytelse og et ønske om å spille amerikansk fotball profesjonelt som fikk ham til å stoppe.Den 27. mai 2006 ble Holmes arrestert i Miami Beach i Florida for ordensforstyrrelse. Tiltalen ble droppet etter at Holmes betalte en bot. Han ble arrestert igjen 18. juni samme år for vold i nære relasjoner og legemsfornærmelse i Columbus i Ohio.Den 7. juli 2006 deltok Holmes i en høring relatert til anklagen om vold i nære relasjoner samt en trafikkbot i Franklin County i Columbus. Han erklærte seg hverken skyldig eller uskyldig i trafikkforseelsen og godtok en bot. Selv om Lashae Boone, moren til Holmes' datter og offeret i saken om legemsfornærmelse, ba om at tiltalen for vold i nære relasjoner og legemsfornærmelse ble droppet, nektet aktoren. Boone og datteren ble med Holmes til retten. Tiltalene ble senere droppet.Den 23. oktober 2008 ble Holmes arrestert i Pittsburgh og siktet for besittelse av marihuana. Etter å ha gått glipp av en kamp publiserte han en offentlig unnskyldelse hvor han blant annet sa at han ønsket å «focus all of [his] efforts on helping our team win on the field and achieve its ultimate goal.»Den 24. mars 2010 gikk Anshonae Mills til søksmål mot Holmes, hvor hun anklaget ham for å ha kastet et glass på henne i en nattklubb i Orlando i Florida som gav henne et kutt over øyet 7. mars. Mills hadde til å begynne med valgt å ikke gå til sak, og påstod at Holmes og politiet hadde skremt henne, men saken ble eventuelt åpnet på ny. I etterkant hadde Holmes fortalt en person på Twitter som kritiserte hendelsen, «kill urself.» Han tweetet senere at det var på tide å «wake n bake,"» en referanse til marihuana. Holmes selv påstod at kontoen hans var hacket, og at det ikke var han som hadde lagt ut kommentarene.Den 29. april 2010 skal Holmes ha nektet å skru av iPoden sin da en flyvert ba ham om det på et Colgan Air-fly ved Pittsburgh International Airport. Holmes skal ha gått av flyet og snakket med betjenter, men ble ikke siktet med noe. Han diskuterte senere hendelsen med Jets' hovedtrener Rex Ryan.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Santonio Holmes – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
Profil ved Ohio State Buckeyes
Profil for New York Jets
Profil for Chicago Bears | –) | 2,264 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Wasa_(forskningsstasjon) | 2023-02-04 | Wasa (forskningsstasjon) | ['Kategori:Artikler i Antarktis-prosjektet', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker for P3230 fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med koordinater', 'Kategori:Etableringer i 1988', 'Kategori:Forskningsstasjoner i Antarktis', 'Kategori:Sider med duplikatargumenter i malkall', 'Kategori:Sverige', 'Kategori:Vitenskap i 1988'] | Wasa er en svensk forskningsstasjon i Antarktis, beliggende omtrent 130 kilometer fra kysten på nunataken Basen i Vestfjella i Dronning Maud Land. Et par hundre meter unna ligger den finske stasjonen Aboa, som sammen med Wasa utgjør den såkalte Nordenskjöldbasen. Stasjonene samarbeider tett både innen forskning og logistikk. Wasa drives av det svenske polarforskningssekretariatet og er kun bemannet om sommeren. Stasjonen ble etablert i sesongen 1988/89 og har plass til 12–16 personer.
Hovedbygget er 17,5x7,6 m, bygget i tre og står på 1,5 m høye påler for å unngå opphoping av drivsnø. Hovedbygget består av fire soverom, et stort kjøkken og oppholdsrom. Dessuten finnes badstu, dusj og vaskerom. I tilknytning til hovedbygget ligger generatorhuset, et bygg på 7,5x6 m. Bygget, som består av tre containere, inneholder generatorer, vannforsyningsanlegg og verksted.
| Wasa er en svensk forskningsstasjon i Antarktis, beliggende omtrent 130 kilometer fra kysten på nunataken Basen i Vestfjella i Dronning Maud Land. Et par hundre meter unna ligger den finske stasjonen Aboa, som sammen med Wasa utgjør den såkalte Nordenskjöldbasen. Stasjonene samarbeider tett både innen forskning og logistikk. Wasa drives av det svenske polarforskningssekretariatet og er kun bemannet om sommeren. Stasjonen ble etablert i sesongen 1988/89 og har plass til 12–16 personer.
Hovedbygget er 17,5x7,6 m, bygget i tre og står på 1,5 m høye påler for å unngå opphoping av drivsnø. Hovedbygget består av fire soverom, et stort kjøkken og oppholdsrom. Dessuten finnes badstu, dusj og vaskerom. I tilknytning til hovedbygget ligger generatorhuset, et bygg på 7,5x6 m. Bygget, som består av tre containere, inneholder generatorer, vannforsyningsanlegg og verksted.
== Eksterne lenker ==
Forskningsstation Wasa Arkivert 6. januar 2015 hos Wayback Machine.. Polarforskningssekretariatet
Polarforskningssekretariatets film om bygget av stationerna Svea och Wasa (Youtube) | Wasa er en svensk forskningsstasjon i Antarktis, beliggende omtrent 130 kilometer fra kysten på nunataken Basen i Vestfjella i Dronning Maud Land. Et par hundre meter unna ligger den finske stasjonen Aboa, som sammen med Wasa utgjør den såkalte Nordenskjöldbasen. | 2,265 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Steppestengelfly | 2023-02-04 | Steppestengelfly | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Dyr formelt beskrevet av Christian Friedrich Freyer', 'Kategori:Hadeninae', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Sommerfugler formelt beskrevet i 1836', 'Kategori:Taksobokser uten klassifikasjoner'] | Steppestengelfly (Fabula zollikoferi) er en sommerfugl som tilhører familien nattfly (Noctuidae). Den er funnet én gang i Norge, i Kristiansand. Dette dreide seg trolig om et innfløyet eksemplar.
| Steppestengelfly (Fabula zollikoferi) er en sommerfugl som tilhører familien nattfly (Noctuidae). Den er funnet én gang i Norge, i Kristiansand. Dette dreide seg trolig om et innfløyet eksemplar.
== Utseende ==
Et ganske stort (vingespenn 44 – 57 mm), ensfarget lysgrått nattfly.
== Levevis ==
Arten kan foreta nokså lange vandringer.
== Utbredelse ==
Den er utbredt i Mellom-Europa. I Norge er den bare funnet én gang,det dreide seg trolig om et innfløyet eksemplar.
== Referanser ==
== Kilder ==
Aarvik, L., Berggren, K. og Hansen, L.O. (2000) Catalogus Lepidopterorum Norvegiae. Lepidopterologisk Arbeidsgruppe/Norsk Institutt for Skogforskning. ISBN 82-995095-1-3
Nettsiden Svenska Fjärilar, med bildegalleri: [1]
Fabula zollikoferi på UK moths: [2]
== Eksterne lenker ==
(en) stort stengelfly i Global Biodiversity Information Facility
(no) stort stengelfly hos Artsdatabanken
(sv) stort stengelfly hos Dyntaxa
(en) stort stengelfly hos Fauna Europaea
(en) stort stengelfly hos NCBI
(en) Kategori:Fabula zollikoferi – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Fabula zollikoferi – detaljert informasjon på Wikispecies | Steppestengelfly (Fabula zollikoferi) er en sommerfugl som tilhører familien nattfly (Noctuidae). Den er funnet én gang i Norge, i Kristiansand. | 2,266 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Takr%C3%B8rfly | 2023-02-04 | Takrørfly | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Dyr formelt beskrevet av Jacob Hübner', 'Kategori:Hadeninae', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Sommerfugler formelt beskrevet i 1803', 'Kategori:Taksobokser uten klassifikasjoner'] | Takrørfly (Rhizedra lutosa) er en sommerfugl som tilhører familien nattfly (Noctuidae). Den er funnet spredt nord til Sør-Trøndelag i Norge.
| Takrørfly (Rhizedra lutosa) er en sommerfugl som tilhører familien nattfly (Noctuidae). Den er funnet spredt nord til Sør-Trøndelag i Norge.
== Utseende ==
Et middelsstort til ganske stort (vingespenn 37 – 56 mm) nattfly, ensfarget brungul eller lyst rødlig grå. Forvingen har en bue av svarte flekker ca. 3/4 ut i vingen og ellers spredte, små, svarte flekker over hele overflaten.
== Levevis ==
Den lever på sumpete steder der det vokser takrør (Phragmites australis), som er larvenes næringsplante. Larvene utvikler seg på røttene. De voksne sommerfuglene flyr i august – oktober og kommer gjerne til lys.
== Utbredelse ==
Arten finnes over det meste av Europa.
I Norge er den funnet spredt nord til Sør-Trøndelag.
== Referanser ==
== Kilder ==
Aarvik, L., Berggren, K. og Hansen, L.O. (2000) Catalogus Lepidopterorum Norvegiae. Lepidopterologisk Arbeidsgruppe/Norsk Institutt for Skogforskning. ISBN 82-995095-1-3
Nettsiden Svenska Fjärilar, med bildegalleri: [1]
Rhizedra lutosa på UK moths: [2]
== Eksterne lenker ==
(en) stort takrørfly i Encyclopedia of Life
(en) stort takrørfly i Global Biodiversity Information Facility
(no) stort takrørfly hos Artsdatabanken
(sv) stort takrørfly hos Dyntaxa
(en) stort takrørfly hos Fauna Europaea
(en) stort takrørfly hos ITIS
(en) stort takrørfly hos NCBI
(en) Kategori:Rhizedra lutosa – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
(en) Rhizedra lutosa – galleri av bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Rhizedra lutosa – detaljert informasjon på Wikispecies | Takrørfly (Rhizedra lutosa) er en sommerfugl som tilhører familien nattfly (Noctuidae). Den er funnet spredt nord til Sør-Trøndelag i Norge. | 2,267 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Flekkstengelfly | 2023-02-04 | Flekkstengelfly | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dyr formelt beskrevet av Carl von Linné', 'Kategori:Hadeninae', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Sommerfugler formelt beskrevet i 1761', 'Kategori:Taksobokser uten klassifikasjoner'] | Flekkstengelfly (Amphipoea oculea) er en sommerfugl som tilhører familien nattfly (Noctuidae). Den forekommer på Sørlandet, det sørligste Østlandet og i Rogaland i Norge.
| Flekkstengelfly (Amphipoea oculea) er en sommerfugl som tilhører familien nattfly (Noctuidae). Den forekommer på Sørlandet, det sørligste Østlandet og i Rogaland i Norge.
== Utseende ==
Et middelsstort (vingespenn 28 – 32 mm), kraftig bygd, rødbrunt nattfly. De kjennes lett på det skinnende hvite nyremerket og det lysbrune ringmerket i forvingen. Kroppen og forvingen er nokså mørkt rødbrune. Begge vingepar har lange hårfrynser langs ytterkanten. Forvingen har doble, fien, brune mellomlinjer (tverrlinjer som rammer inn vingens midtfelt), mellom disse sitter et skinnende hvitt nyremerke med en svart ring inne i, og et lysbrunt ringmerke. Bakvingen er mørkt brunlig grå.
== Levevis ==
Larven lever på i strå og røtter av ulike gras. De voksne sommerfuglene flyr i juli – september.
== Utbredelse ==
Flekkstengelfy finnes over det meste av Europa, unntatt lengst i nord.
I Norge finnes den langs kysten til Rogaland.
== Referanser ==
== Kilder ==
Aarvik, L., Berggren, K. og Hansen, L.O. (2000) Catalogus Lepidopterorum Norvegiae. Lepidopterologisk Arbeidsgruppe/Norsk Institutt for Skogforskning. ISBN 82-995095-1-3
Nettsiden Svenska Fjärilar, med bildegalleri: [1]
Amphipoea oculea på UK moths: [2]
== Eksterne lenker ==
(en) flekkstengelfly i Encyclopedia of Life
(en) flekkstengelfly i Global Biodiversity Information Facility
(no) flekkstengelfly hos Artsdatabanken
(sv) flekkstengelfly hos Dyntaxa
(en) flekkstengelfly hos Fauna Europaea
(en) flekkstengelfly hos NCBI
(en) Kategori:Amphipoea oculea – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons | Flekkstengelfly (Amphipoea oculea) er en sommerfugl som tilhører familien nattfly (Noctuidae). Den forekommer på Sørlandet, det sørligste Østlandet og i Rogaland i Norge. | 2,268 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Variabelt_stengelfly | 2023-02-04 | Variabelt stengelfly | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dyr formelt beskrevet av Christian Friedrich Freyer', 'Kategori:Hadeninae', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Sommerfugler formelt beskrevet i 1830', 'Kategori:Taksobokser uten klassifikasjoner'] | Variabelt stengelfly (Amphipoea fucosa) er en sommerfugl som tilhører familien nattfly (Noctuidae). Den forekommer nord til Nord-Trøndelag i Norge.
| Variabelt stengelfly (Amphipoea fucosa) er en sommerfugl som tilhører familien nattfly (Noctuidae). Den forekommer nord til Nord-Trøndelag i Norge.
== Utseende ==
Et middelsstort (vingespenn 29 – 37 mm), kraftig, gulbrunt nattfly. Vingene har lange frynser langs ytterkanten. Kroppen og forvingene er gulbrune. Forvingen har doble, smale, brune mellomlinjer (tverrlinjer) som avgrenser vingens midtfelt. I midtfeltet er det et hvitt eller oransje nyremerke uten svart ring inni, og et lysbrunt ringmerke. Bakvingen er gråbrun.
== Levevis ==
Arten lever helst i åpne områder ved kysten, blant annet saltenger. Larvene lever på røtter og i strå av ulike gras. De voksne sommerfuglene flyr i juli – september og kommer gjerne til lys.
== Utbredelse ==
Arten finnes i hele Europa, unntatt Den iberiske halvøy og den sørlige delen av Balkan.
I Norge er den utbredt nord til Nord-Trøndelag, og er den vanligste arten i slekten Amphipoea.
== Referanser ==
== Kilder ==
Aarvik, L., Berggren, K. og Hansen, L.O. (2000) Catalogus Lepidopterorum Norvegiae. Lepidopterologisk Arbeidsgruppe/Norsk Institutt for Skogforskning. ISBN 82-995095-1-3
Nettsiden Svenska Fjärilar, med bildegalleri: [1]
Amphipoea fucosa på UK moths: [2]
== Eksterne lenker ==
(en) variabelt stengelfly i Encyclopedia of Life
(en) variabelt stengelfly i Global Biodiversity Information Facility
(no) variabelt stengelfly hos Artsdatabanken
(sv) variabelt stengelfly hos Dyntaxa
(en) variabelt stengelfly hos Fauna Europaea
(en) variabelt stengelfly hos NCBI
(en) Kategori:Amphipoea fucosa – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
(en) Amphipoea fucosa – galleri av bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons | Variabelt stengelfly (Amphipoea fucosa) er en sommerfugl som tilhører familien nattfly (Noctuidae). Den forekommer nord til Nord-Trøndelag i Norge. | 2,269 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Myrstengelfly | 2023-02-04 | Myrstengelfly | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dyr formelt beskrevet av Christian Friedrich Freyer', 'Kategori:Dyr formelt beskrevet i 1845', 'Kategori:Hadeninae', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Taksobokser uten klassifikasjoner'] | Myrstengelfly (Amphipoea lucens) er en sommerfugl som tilhører familien nattfly (Noctuidae). Den forekommer nord til Møre og Romsdal i Norge.
| Myrstengelfly (Amphipoea lucens) er en sommerfugl som tilhører familien nattfly (Noctuidae). Den forekommer nord til Møre og Romsdal i Norge.
== Utseende ==
Et middelsstort (vingespenn 31 – 35 mm), rødbrunt nattfly, vingene har lange hårfrynser langs ytterkanten. Forvingen har doble, fine, brune mellomlinjer. Nyremerket er oransje, lysbrunt eller hvitt, ofte forholdsvis utydelig, ringmerket er lite, lysbrunt, ofte knapt synlig. Bakvingen er lyst gråbrun. Amphipoea-artene er vanskelige å skille, denne kan ofte kjennes på de lite markerte nyre- og ringmerkene.
== Levevis ==
Arten lever på myrer og sure grasheier. Larvene lever på røttene og i stråene til ulike gras, særlig blåtopp (Molinia caerulea). De voksne sommerfuglene flyr i august – september.
== Utbredelse ==
Myrstengelflyet er utbredt i Mellom- og Nord-Europa. I Norge er den funnet nord til Møre og Romsdal.
== Kilder ==
Aarvik, L., Berggren, K. og Hansen, L.O. (2000) Catalogus Lepidopterorum Norvegiae. Lepidopterologisk Arbeidsgruppe/Norsk Institutt for Skogforskning. ISBN 82-995095-1-3
Nettsiden Svenska Fjärilar, med bildegalleri: [1]
Amphipoea lucens på UK moths: [2]
== Eksterne lenker ==
(en) myrstengelfly i Encyclopedia of Life
(en) myrstengelfly i Global Biodiversity Information Facility
(no) myrstengelfly hos Artsdatabanken
(sv) myrstengelfly hos Dyntaxa
(en) myrstengelfly hos Fauna Europaea
(en) myrstengelfly hos NCBI
(en) Kategori:Amphipoea lucens – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons | Myrstengelfly (Amphipoea lucens) er en sommerfugl som tilhører familien nattfly (Noctuidae). Den forekommer nord til Møre og Romsdal i Norge. | 2,270 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Kyststengelfly | 2023-02-04 | Kyststengelfly | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Hadeninae', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Sommerfugler formelt beskrevet i 1908', 'Kategori:Taksobokser uten klassifikasjoner'] | Kyststengelfly (Amphipoea crinanensis) er en sommerfugl som tilhører familien nattfly (Noctuidae). Den er funnet spredt nord til Troms i Norge.
| Kyststengelfly (Amphipoea crinanensis) er en sommerfugl som tilhører familien nattfly (Noctuidae). Den er funnet spredt nord til Troms i Norge.
== Utseende ==
Et middelsstort (vingespenn 28 – 32 mm), gulbrunt nattfly. Vingene har lange frynser langs ytterkanten. Forvingen har doble, brune mellomlinjer som avgrenser vingens midtfelt, men disse er ofte utydelige. Nyremerket er hvitt eller oransje med i alle fall antydning til en mørk ring inni, ringmerket er lysbrunt, nokså lite tydelig. Bakvingen er mørkt brungrå.
== Levevis ==
Arten lever på sumpige steder. I motsetning til sine slektninger lever larvene trolig ikke på gras, men i stengler og røtter av sverdlilje (Iris pseudacorus). De voksne sommerfuglene flyr i august – september.
== Utbredelse ==
Arten har en flekkvis forekomst i det nordlige Europa fra Irland i vest til Ukraina i øst. I Norge er den ikke vanig, men den er funnet å langt nord som Troms.
== Referanser ==
== Kilder ==
Aarvik, L., Berggren, K. og Hansen, L.O. (2000) Catalogus Lepidopterorum Norvegiae. Lepidopterologisk Arbeidsgruppe/Norsk Institutt for Skogforskning. ISBN 82-995095-1-3
Nettsiden Svenska Fjärilar, med bildegalleri: [1]
Amphipoea crinanensis på UK moths: [2]
== Eksterne lenker ==
(en) lite stengelfly i Encyclopedia of Life
(en) lite stengelfly i Global Biodiversity Information Facility
(no) lite stengelfly hos Artsdatabanken
(sv) lite stengelfly hos Dyntaxa
(en) lite stengelfly hos Fauna Europaea
(en) lite stengelfly hos NCBI
(en) Kategori:Amphipoea crinanensis – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons | Kyststengelfly (Amphipoea crinanensis) er en sommerfugl som tilhører familien nattfly (Noctuidae). Den er funnet spredt nord til Troms i Norge. | 2,271 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Aboa | 2023-02-04 | Aboa | ['Kategori:Artikler i Antarktis-prosjektet', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker for P3230 fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med koordinater', 'Kategori:Bosetninger etablert i 1988', 'Kategori:Etableringer i 1988', 'Kategori:Forskningsstasjoner i Antarktis', 'Kategori:Sider med duplikatargumenter i malkall', 'Kategori:Vitenskap i 1988', 'Kategori:Vitenskap og teknologi i Finland'] | Aboa er Finlands eneste forskningsstasjon i Antarktis, beliggende omtrent 130 kilometer fra kysten i Vestfjella i Dronning Maud Land. Et par hundre meter unna ligger den svenske stasjonen Wasa, som sammen med Aboa utgjør den såkalte Nordenskjöldbasen. Stasjonene samarbeider tett både innen forskning og logistikk. Aboa drives av Finlands Antarktisforskningsprogram (FINNARP) og er kun bemannet om sommeren. Stasjonen har plass til cirka 10 personer.
Aboa ble bygget i 1988 på nunataken Basen. Stasjonen består blant annet av hovedbygning, tre laboratorieenheter, lager og generatorbygg.
| Aboa er Finlands eneste forskningsstasjon i Antarktis, beliggende omtrent 130 kilometer fra kysten i Vestfjella i Dronning Maud Land. Et par hundre meter unna ligger den svenske stasjonen Wasa, som sammen med Aboa utgjør den såkalte Nordenskjöldbasen. Stasjonene samarbeider tett både innen forskning og logistikk. Aboa drives av Finlands Antarktisforskningsprogram (FINNARP) og er kun bemannet om sommeren. Stasjonen har plass til cirka 10 personer.
Aboa ble bygget i 1988 på nunataken Basen. Stasjonen består blant annet av hovedbygning, tre laboratorieenheter, lager og generatorbygg.
== Eksterne lenker ==
Forskningsstationen Aboa. Östersjöportalen | Aboa er Finlands eneste forskningsstasjon i Antarktis, beliggende omtrent 130 kilometer fra kysten i Vestfjella i Dronning Maud Land. Et par hundre meter unna ligger den svenske stasjonen Wasa, som sammen med Aboa utgjør den såkalte Nordenskjöldbasen. | 2,272 |
https://no.wikipedia.org/wiki/The_Eye_(2008) | 2023-02-04 | The Eye (2008) | ['Kategori:Artikler med filmlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Engelskspråklige filmer', 'Kategori:Filmer fra 2008', 'Kategori:Skrekkfilmer fra USA'] | The Eye er en film fra 2008, med Jessica Alba i hovedrollen. Filmen er en gjenskapelse av The Eye fra 2002.
| The Eye er en film fra 2008, med Jessica Alba i hovedrollen. Filmen er en gjenskapelse av The Eye fra 2002.
== Handling ==
Sydney Wells er en suksessrik fiolinist som har vært blind siden hun var fem år gammel. Da hun fyller 20 gjennomgår hun en hornhinnetransplantasjon som gjør at hun får tilbake synet, om enn noe tåkete i begynnelsen. Etter hvert som tiden går og synet hennes blir klarere, opplever hun skremmende syn, for det meste om ild og døende personer. Sydney forsøker å finne ut hva synene kommer av, samtidig som hun fortvilt forsøker å overbevise andre om at hun opplever disse synene.
== Rolleliste ==
== Mottakelse ==
Filmen mottok for det meste negative omtaler fra kritikere. Nettstedet Rotten Tomatoes opplyste i februar 2009 at 22% av 74 anmeldelser var positiveFilmen åpnet på andreplass på box office-listen i USA med et salg på 12,4 millioner dollarJessica Alba ble nominert til en Golden Raspberry Award for dårligste skuespillerinne under den 29. Razzie-utdelingen i 2009 for sin jobb i The Eye.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) The Eye (2008 film) – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) The Eye på Internet Movie Database
(no) The Eye hos Filmfront
(sv) The Eye i Svensk Filmdatabas
(da) The Eye i Danmark Nationale Filminstitut
(fr) The Eye på Allociné
(nl) The Eye på MovieMeter
(en) The Eye på AllMovie
(en) The Eye på Rotten Tomatoes
(en) The Eye på Metacritic
(en) The Eye på Box Office Mojo | The Eye er en film fra 2008, med Jessica Alba i hovedrollen. Filmen er en gjenskapelse av The Eye fra 2002. | 2,273 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Peire_Cardenal | 2023-02-04 | Peire Cardenal | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall i 1278', 'Kategori:Fødsler i 1180', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Le Puy-en-Velay', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Trubadurer'] | Peire Cardenal (ca. 1180 – ca. 1278) var en trubadur (oksitansk trobador) kjent for sine satiriske sirventes. Det er bevart 96 sanger etter ham, et sjelden høyt tall for poeter fra Cardenals tid.
| Peire Cardenal (ca. 1180 – ca. 1278) var en trubadur (oksitansk trobador) kjent for sine satiriske sirventes. Det er bevart 96 sanger etter ham, et sjelden høyt tall for poeter fra Cardenals tid.
== Liv og virke ==
Familienavnet Cardenal finnes i mange av regionens dokumenter på 1200 og 1300-tallet og Peire Cardenal var åpenbart av adelig opphav; i vidaen omtales han som «sønn av en ridder og en høybåren frue». Han ble utdannet til kannik, men gav opp en geistlig karriere til fordel «denne verdens forfengelighet» (i henhold til vidaen).
Cardenal startet sin virksomhet som trubadur ved hoffet til Ramon VI av Toulouse og oppholdt seg senere ved ulike hoff i Sør-Frankrike og Spania. Han hadde med seg et følge av joglars, noen av dem nevnes ved navn i poesien hans.
I yngre år var Cardenal en sterk motstander av Frankrike, de geistlige og albigenserkorstoget, men mot slutten av livet ser det ut til at han hadde forsont seg med den nye samfunnsordningen i Sør-Frankrike.
Tre av Peires sanger har bevarte melodier, men to av dem er komponert av Guiraut de Bornelh og Raimon Jordan. Vidaen forteller at «han skapte poesi om mange vakre emner med herlige melodier», så det er litt overraskende at ikke flere av melodiene er bevart.
== Referanser og noter ==
== Litteratur ==
Elizabeth Aubrey: The Music of the Troubadours. Indiana University Press, 1996. ISBN 0-253-21389-4.
Margarita Egan (red. og overs.): The Vidas of the Troubadours. New York: Garland, 1984. ISBN 0-8240-9437-9.
== Eksterne lenker ==
Fullstendig verkliste, kritikker og biografi (fransk og oksitansk)
Søkbar verksliste med noen få melodier (oksitansk)
Utvalg verk med noter (oksitansk og italiensk) | Peire Cardenal (ca. 1180 – ca. | 2,274 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Brunt_stengelfly | 2023-02-04 | Brunt stengelfly | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dyr formelt beskrevet av Eugen Johann Christoph Esper', 'Kategori:Hadeninae', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Sommerfugler formelt beskrevet i 1789', 'Kategori:Taksobokser uten klassifikasjoner'] | Brunt stengelfly (Hydraecia micacea) er en sommerfugl som tilhører familien nattfly (Noctuidae). Den er vanlig nord til Nordland i Norge.
| Brunt stengelfly (Hydraecia micacea) er en sommerfugl som tilhører familien nattfly (Noctuidae). Den er vanlig nord til Nordland i Norge.
== Utseende ==
Et middelsstort (vingespenn 33 – 43 mm), brungult, rødlig eller rosaaktig brunt nattfly. Til tross for at arten varierer mye i fargen er den vanligvis lett å kjenne igjen, bortsett fra at den kan forveksles med den sjeldne immigranten vandrestengelfly. Forvingens midtfelt er noe mørkere enn resten, med tydelige, brunkantede, lysbrune nyre- og ringmerker. Bakvingen er lyst gulbrun.
== Levevis ==
Arten har larver som lever på stengler og røtter av en rekke ulike planter, særlig høymoler (Rumex spp.), men også blant annet på potet, der den kan gjøre litt skade. De voksne sommerfuglene flyr i august – oktober og kommer gjerne til lys. Arten overvintrer som egg.
== Utbredelse ==
Brunt stengelfly finnes over nesten hele den palearktiske sone, og har i tillegg blitt innført til Nord-Amerika, der den har spredt seg til store deler av kontinentet. I Norge er den vanlig nord til Nordland.
== Kilder ==
Aarvik, L., Berggren, K. og Hansen, L.O. (2000) Catalogus Lepidopterorum Norvegiae. Lepidopterologisk Arbeidsgruppe/Norsk Institutt for Skogforskning. ISBN 82-995095-1-3
Nettsiden Svenska Fjärilar, med bildegalleri: [1]
Hydraecia micacea på UK moths: [2]
== Eksterne lenker ==
(en) brunt stengelfly i Encyclopedia of Life
(en) brunt stengelfly i Global Biodiversity Information Facility
(no) brunt stengelfly hos Artsdatabanken
(sv) brunt stengelfly hos Dyntaxa
(en) brunt stengelfly hos Fauna Europaea
(en) brunt stengelfly hos ITIS
(en) brunt stengelfly hos NCBI
(en) Kategori:Hydraecia micacea – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
(en) Hydraecia micacea – galleri av bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons | Brunt stengelfly (Hydraecia micacea) er en sommerfugl som tilhører familien nattfly (Noctuidae). Den er vanlig nord til Nordland i Norge. | 2,275 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Vandrestengelfly | 2023-02-04 | Vandrestengelfly | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Hadeninae', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Taksobokser uten klassifikasjoner'] | Vandrestengelfly (Hydraecia ultima) er en sommerfugl som tilhører familien nattfly (Noctuidae). Den er funnet én gang i Norge, i Råde i Østfold, dette dreide seg trolig om et innfløyet eksemplar.
| Vandrestengelfly (Hydraecia ultima) er en sommerfugl som tilhører familien nattfly (Noctuidae). Den er funnet én gang i Norge, i Råde i Østfold, dette dreide seg trolig om et innfløyet eksemplar.
== Utseende ==
Arten er svært lik den nærtbeslektede brunt stengelfly (Hydraecia micacea), og man må undersøke kjønnsorganene for å skille det to artene sikkert.
== Levevis ==
Larvene lever i stengler og røtter av ulike planter.
== Utbredelse ==
Den er utbredt i Mellom- og Øst-Europa og videre østover til Stillehavet.
== Referanser ==
== Kilder ==
Aarvik, L., Berggren, K. og Hansen, L.O. (2000) Catalogus Lepidopterorum Norvegiae. Lepidopterologisk Arbeidsgruppe/Norsk Institutt for Skogforskning. ISBN 82-995095-1-3
Nettsiden Svenska Fjärilar, med bildegalleri: [1]
== Eksterne lenker ==
(en) østlig stengelfly i Encyclopedia of Life
(en) østlig stengelfly i Global Biodiversity Information Facility
(no) østlig stengelfly hos Artsdatabanken
(sv) østlig stengelfly hos Dyntaxa
(en) østlig stengelfly hos Fauna Europaea
(en) østlig stengelfly hos NCBI
(en) Kategori:Hydraecia ultima – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons | Vandrestengelfly (Hydraecia ultima) er en sommerfugl som tilhører familien nattfly (Noctuidae). Den er funnet én gang i Norge, i Råde i Østfold, dette dreide seg trolig om et innfløyet eksemplar. | 2,276 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Tistelstengelfly | 2023-02-04 | Tistelstengelfly | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Dyr formelt beskrevet av Johann Ignaz Schiffermüller', 'Kategori:Dyr formelt beskrevet av Michael Denis', 'Kategori:Hadeninae', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Sommerfugler formelt beskrevet i 1775', 'Kategori:Taksobokser uten klassifikasjoner'] | Tistelstengelfly (Gortyna flavago) er en sommerfugl som tilhører familien nattfly (Noctuidae). Den er funnet på Sørlandet og det sørligste Østlandet i Norge.
| Tistelstengelfly (Gortyna flavago) er en sommerfugl som tilhører familien nattfly (Noctuidae). Den er funnet på Sørlandet og det sørligste Østlandet i Norge.
== Utseende ==
Et middelsstort (vingespenn 34 – 41 mm), gulbrunt nattfly. Vingene er mer kontrastrikt farget enn hos de fleste andre stengelfly. Kroppen og forvingene er gulbrune, forvingen er lysere, brungul ved roten, i midtfeltet og i en flekk i vingespissen. Vingene har lange frynser langs ytterkantene. Forvingen har tydelige, brunhvite nyre- og ringmerker. Den er litt innbuktet bak spissen og dermed sigdformet. Bakvingen er lyst gråbrun, litt innbuktet midt på ytterkanten.
== Levevis ==
Arten kan finnes i mange ulike miljøer, i skog, på ruskemark og i myrlendt terreng. Larvene leveer inne i røtter og stengler av store planter i kurvplantefamilien (Asteraceae), for eksempel borrer (Arctium spp.) og tistler (Cirsium spp.). De forpupper seg inne i stengelen. De voksne sommerfuglene flyr i august – oktober.
== Utbredelse ==
Arten finnes i det meste av Europa, unntatt lengst i nord. I Norge er den utbredt på Sørlandet og det sørligste Østlandet.
== Kilder ==
Aarvik, L., Berggren, K. og Hansen, L.O. (2000) Catalogus Lepidopterorum Norvegiae. Lepidopterologisk Arbeidsgruppe/Norsk Institutt for Skogforskning. ISBN 82-995095-1-3
Nettsiden Svenska Fjärilar, med bildegalleri: [1]
Gortyna flavago på UK moths: [2]
== Eksterne lenker ==
(en) tistelstengelfly i Encyclopedia of Life
(en) tistelstengelfly i Global Biodiversity Information Facility
(no) tistelstengelfly hos Artsdatabanken
(sv) tistelstengelfly hos Dyntaxa
(en) tistelstengelfly hos Fauna Europaea
(en) tistelstengelfly hos NCBI
(en) Kategori:Gortyna flavago – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons | Tistelstengelfly (Gortyna flavago) er en sommerfugl som tilhører familien nattfly (Noctuidae). Den er funnet på Sørlandet og det sørligste Østlandet i Norge. | 2,277 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Gr%C3%B8nt_rotfly | 2023-02-04 | Grønt rotfly | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dyr formelt beskrevet av Johann Siegfried Hufnagel', 'Kategori:Hadeninae', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Sommerfugler formelt beskrevet i 1766', 'Kategori:Taksobokser uten klassifikasjoner'] | Grønt rotfly (Calamia tridens) er en sommerfugl som tilhører familien nattfly (Noctuidae). Den er bare kjent fra Østfold i Norge.
| Grønt rotfly (Calamia tridens) er en sommerfugl som tilhører familien nattfly (Noctuidae). Den er bare kjent fra Østfold i Norge.
== Utseende ==
Et middelsstort (vingespenn 34 – 44 mm), grønt nattfly. På grunn av fargen kan den ikke forveksles med noen andre nattfly, men den ligner på enkelte båtspinnere (Nolidae), som den skiller seg fra ved at den hviler med vingene tett pakket rundt kroppen, ikke litt spredt som hos båtspinnerne. Forkroppen og forvingen er klart grønne, forvingen med en kommaformet, hvit flekk (nyremerket) midt i vingen. Vingefrynsene er ganske lange. Bakvingen er gråhvit.
== Levevis ==
Arten finnes i åpne områder. Larvene lever på røttene av ulike gras, i et rør av silke. De forpupper seg i et silkekledt hulrom i bakken.
== Utbredelse ==
Arten er utbredt i Europa, bortsett fra lengst i nord, og videre østover til Altajfjellene og Kasakhstan. I Norge er den bare kjent fra Østfold.
== Kilder ==
Aarvik, L., Berggren, K. og Hansen, L.O. (2000) Catalogus Lepidopterorum Norvegiae. Lepidopterologisk Arbeidsgruppe/Norsk Institutt for Skogforskning. ISBN 82-995095-1-3
Nettsiden Svenska Fjärilar, med bildegalleri: [1]
Calamia tridens på UK moths: [2]
== Eksterne lenker ==
(en) grønt rotfly i Encyclopedia of Life
(en) grønt rotfly i Global Biodiversity Information Facility
(no) grønt rotfly hos Artsdatabanken
(sv) grønt rotfly hos Dyntaxa
(en) grønt rotfly hos Fauna Europaea
(en) grønt rotfly hos NCBI
(en) Kategori:Calamia tridens – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
(en) Calamia tridens – galleri av bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Calamia tridens – detaljert informasjon på Wikispecies | Grønt rotfly (Calamia tridens) er en sommerfugl som tilhører familien nattfly (Noctuidae). Den er bare kjent fra Østfold i Norge. | 2,278 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Gr%C3%B8nnb%C3%A5ndet_rotfly | 2023-02-04 | Grønnbåndet rotfly | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dyr formelt beskrevet av Carl von Linné', 'Kategori:Hadeninae', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Sommerfugler formelt beskrevet i 1758', 'Kategori:Taksobokser uten klassifikasjoner'] | Grønnbåndet rotfly (Staurophora celsia) er en sommerfugl som tilhører familien nattfly (Noctuidae). Den finnes langs sørkysten vest til Rogaland i Norge.
| Grønnbåndet rotfly (Staurophora celsia) er en sommerfugl som tilhører familien nattfly (Noctuidae). Den finnes langs sørkysten vest til Rogaland i Norge.
== Utseende ==
Et middelsstort (vingespenn 36 – 44 mm), grønt nattfly. Arten er helt umiskjennelig. Forkroppen er grønn, med brun karge og brunt på sidene. Forvingen er lyst blålig grønn, med en brunt tverrbånd i midten som er gjennomskåret av en kort, brun lengdebue. Ytterkanten er brun og tannete. Bakvingen er mørkt gråbrun.
== Levevis ==
Arten har larver som lever på røttene av ulike gras. De voksne sommerfuglene flyr i august – september.
== Utbredelse ==
Den er utbredt i Europa, bortsett fra den vestligste delen, og videre østover til Japan. I Norge er den funnet langs kysten vestover til Rogaland.
== Kilder ==
Aarvik, L., Berggren, K. og Hansen, L.O. (2000) Catalogus Lepidopterorum Norvegiae. Lepidopterologisk Arbeidsgruppe/Norsk Institutt for Skogforskning. ISBN 82-995095-1-3
Nettsiden Svenska Fjärilar, med bildegalleri: [1]
== Eksterne lenker ==
(en) grønnbåndet rotfly i Encyclopedia of Life
(en) grønnbåndet rotfly i Global Biodiversity Information Facility
(no) grønnbåndet rotfly hos Artsdatabanken
(sv) grønnbåndet rotfly hos Dyntaxa
(en) grønnbåndet rotfly hos Fauna Europaea
(en) grønnbåndet rotfly hos NCBI
(en) Kategori:Staurophora celsia – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Staurophora celsia – detaljert informasjon på Wikispecies | Grønnbåndet rotfly (Staurophora celsia) er en sommerfugl som tilhører familien nattfly (Noctuidae). Den finnes langs sørkysten vest til Rogaland i Norge. | 2,279 |
https://no.wikipedia.org/wiki/T%C3%B8nder_(slekt) | 2023-02-04 | Tønder (slekt) | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Danske slekter', 'Kategori:Etternavn', 'Kategori:Norske slekter', 'Kategori:Våpenførende slekter'] | Tønder er en dansk-norsk slekt med opphav i den danske (den gang slesvigske) landsbyen Tønder i Sønderjylland, hvorfra Christopher Nielssen (1587–1656) kom da han flyttet til Norge og døpte sine sønner Tønder. En del av hans etterkommere har havnet i Danmark igjen, så det finnes Tøndere begge steder. Slektens etterkommere tilhørte embetsstanden i Norge i flere generasjoner.Flere av slektens etterkommere har hatt sentrale offentlige embeter i både Norge og Danmark, særlig innen militæret og kirken. Mange Tøndere har også vært godseiere i begge land.
| Tønder er en dansk-norsk slekt med opphav i den danske (den gang slesvigske) landsbyen Tønder i Sønderjylland, hvorfra Christopher Nielssen (1587–1656) kom da han flyttet til Norge og døpte sine sønner Tønder. En del av hans etterkommere har havnet i Danmark igjen, så det finnes Tøndere begge steder. Slektens etterkommere tilhørte embetsstanden i Norge i flere generasjoner.Flere av slektens etterkommere har hatt sentrale offentlige embeter i både Norge og Danmark, særlig innen militæret og kirken. Mange Tøndere har også vært godseiere i begge land.
== Forbindelser til andre slekter ==
Gjennom giftemål har slektens etterkommere forgreininger i andre kjente norske slekter som: Anker, Angell, Astrup, Hornemann, Coldevin, Lysholm, Midelfart, Greve, Hersleb, Nissen, Schjelderup, Collin, Gude og til etterkommere av adelsslekten Benkestok.Noen av Tønder-slektens medlemmer i Nord-Norge er samtidig etterkommere av sorenskriver Christen Jensen Hveding. Susanne Augustinusdatter Tønder etterlot seg en stor etterslekt gjennom ekteskapet med Jochum Greve (Hvedings barnebarn). Den nordlandske slektslinjen har samtidig slektskap til den danske slekten Busch.
Etterkommere av Christopher Nielsen og hans andre kone Karen Olufsdatter Schriver (1612-1656) har også røtter i adelsslekten Darre.
== Våpenskjold ==
Slektens våpen viser en due stående på en stubbe og med løftede vinger.
== Slektsgrenen i Nord-Norge ==
En gren av slekten i Nordland forvaltet en periode Dønnesgodset og Tjøttagodset. Tønder-slekten rådet også over Dønnes kirke på Helgeland frem til 1700-tallet. Til kirken skaffet slekten en stor kirkeklokke fra Nederland som fremdeles er i bruk. Flere av slektens medlemmer ligger i familiemausoleet i kirken, som er Norges største private mausoleum. Mausoleet ble brukt av slektens etterkommere frem til 1860-tallet, og inneholder totalt 22 kister. En av dem er Peder Tønder som var amtmann i Nordlandene (Nordland og Troms). Tønder-slekten har mange etterkommere i Nord-Norge. Slektsgrenen i Nordland representerer en klassisk nordlandsslekt.
Tønder-slekten etablerte seg i den nordlige landsdelen gjennom besittelse av offentlige embeter.
=== Slektslinjen etter Augustinius Olsen Wivel og Christiane Charlotte Tønder ===
Augustinius Olsen Wivel (1660–1738), sønn av sognepresten til Lødingen Oluf Augustinussen Wivel, kom i tjeneste hos Peder Tønder på Dønnes i 1680. Wivel forvaltet og bestyrte Dønnesgodset for Tønder familien i flere år. I 1695 ble han gift med en av Tønders arvtakere, Christiane Charlotte Tønder. I 1704 flyttet han til Vandve der han drev skipperbruk til han døde i 1738. Barna deres tok morens pikenavn Tønder og fra disse nedstammer slekten Tønder på Helgeland i Nordland.Christiane Charlotte Tønder (1679-1749) var datteren til sognepresten i Trondheim Ole Christophersen Tønder og Maren Jørgensdatter Schjelderup (av slekten Schjelderup). Hun var barnebarnet av slektens stamfar Christoffer Nielssen Tønder. På morssiden nedstammet hun direkte fra biskopen i Trondheim Peder Jensen Schjelderup (1571–1646), og fra borgermesteren og rådmannen i Trondheim Hans Gjertsen Busch (1585-1649).Olsen Wivel var selv av dansk herkomst. Moren hans kom fra København, og morfaren hadde virket som kjøpmann og possementmaker i Amager. Morfaren hadde enerett til å være possementmaker i mange år.
=== Nordlandske Tønder-etterkommere i København ===
I kildene finnes en Hans Tønder som var handelsmann i den danske hovedstaden i 1750-årene. Hans Tønders niese Anna Marie Greve er en annen etterkommer; hun ble døpt i København i 1753, der familien bodde en periode i embets medfør. Dette er en av flere linjer av slekten som har vendt tilbake til Danmark.
== Noen etterkommere ==
Andreas Christophersen Tønder (1615–1696), borgermester og stiftsskriver i Trondheim. Sønnen Christopher Tønder (1681) ble byskriver i København, en annen sønn Petter Andersen Tønder (f. ca 1673) ble kaptein i Nederland og Michael Andersen Tønder (f. ca 1679) var islandsk kjøpmann
Niels Christoffersen Tønder (1620–1649), borgermester i Trondheim. En direkte kognatisk etterkommer av borgermesteren offiser Ebbe Carsten Tønder Astrup (1794–1888), var far til statsråd Hans Rasmus Astrup (1831–1898). Hans Astrup var far til oberst Ebbe Carsten Morten Astrup (1876–1955), og farfar til skipsreder Nils Ebbessøn Astrup (1901–1972) og oldefar til skipsreder Hans Rasmus Astrup (1939–2021). Andre direkte etterkommere inkluderer major og sjef for det Stjørdalske kompani Christian Fredrik Coldevin (1727-1802) og forfatter Sigrid Undset. Undset nedstammer fra Tønder-slekten via sin mor.
Ole Christophersen Tønder (1633–1684), sogneprest i Vår frue kirke, Trondheim. Etterkommeren Ole Olsen Tønder (1663-1725) ble sogneprest i Meldalen, og hans sønn Oluf Olufsen Tønder (1708-1747) virket også som sogneprest. En annen kognatisk etterkommer Poul Frederik Gaarder (1779-1857) ble sogneprest i Alstahaug og prost i Helgeland
Peder Tønder (1641–1694), amtmann og godseier
Mads Andersen Tønder (1644-1720), rådmann i Trondheim
Nicolai (Niels) Jacobsen Tostrup (1660), residerende kapellan i Grip fiskevær og senere i Kvernes
Hans Jenssen Collin (1682–1742), borgermester i Kristiansand. Collin var sønn av Karen Tønder, datteren av sogneprest Ole Christophersen Tønder og barnebarn av slektens stamfar. Collins sønn, Niels Krog Collin, ble senere amtmann i Romsdal
Hans Nobel d.y. (1684–1752), amtmann i Stavanger og justisråd. Nobel var barnebarnet av slektens stamfar og hans andre kone Karen Olufsdatter Skriver
Peder Lauridsen Brønlund (1687–1738), sogneprest og prost i Brønnøy, krigskommissær
Hans Horneman (1688–1764), skipsreder og rådmann i Trondheim. Horneman var sønn av Anna Nielsdatter Tønder, datteren av borgermester Nils Tønder og barnebarn av slektens stamfar
Peder Hersleb (1689–1757), biskop i København. Hersleb var barnebarnet av Anna Hersleb (Tønder), som var datteren av slektens stamfar. Herslebs sønn, Hans Christopher Hersleb (1722-1788), ble jurist og borgermester i København
Johan Garmann (1717-1768), sorenskriver i Bergen
Hans Peter Tønder (d. 1760), oberstløytnant
Frantz Wilhelm Tønder (d. 1738), kaptein
Michael Christian Ludvig Ferdinand Tønder (1692–1755), dansk-norsk sjøoffiser og viseadmiral. Tønder deltok i slaget i Dynekilen, der deltok også broren Christian Tønder (1690-1717)
Henrik Andreas Tønder (1696–1773), sjøoffiser. Deltok i slaget i Dynekilen
Ditlev Axelsen Tønder (1699–1776), kaptein
Christian Ulrik Tønder (1699–1751), amtmann i Romsdals amt. Tønders dattersønn var eidsvollsmannen Hans Christian Ulrik Midelfart (1772-1823)
Elisabeth Tønder Brix (1707–1778), eiendomsmagnat og gjestgiver i Steinkjer
Hans Emahus Arnoldussen Tønder (1710–1752), godseier på Dønnesgodset
Jeremias Tønder (1728–1820), sogneprest
Claus Frandsen Tønder (1737–1819), dansk kontraadmiral
Niels Tønder Lund (1749–1809), forfatter, entomolog og botaniker
Ole Tønder Lange (1749-1814), generalkrigskommissær og godseier
Hans Emahus Tønder Coldevin (1754–1835), krigsråd og godseier på Dønnes i 1802. Sjef for kystvernet på Helgeland
Johan Mølmann Lysholm (1763–1839), stortingsrepresentant og forretningsmann
Peder Borch Tønder (1772–1842), sogneprest
Jens Peter Tønder (1773–1836), dansk litteraturviter. Peter Tønders far, Raphael Henrik Tønder (1740-1814), var admiral i den dansk-norske marinen
Henrik Georg Tønder (1782–1834), kjøpmann i Kragerø og stadshauptmann, stortingsmedlem. Sønn av byfogd Jacob Gynge/Giønge Tønder (1745–1806), som igjen var sønn av byfogd Peder Tønder (1699–1770) og Elisabeth Gynge
Herman Christopher Garmann (1786-1853), fransk visekonsul i Trondheim
Betzy Sneedorff (1790–1875), hoffdame. Sneedorff nedstammer fra Tønder-slekten via sin mor Maria Elisabeth Tønder (1770-1815), morens tipptippoldefar var slektens stamfar. Sønnen til Sneedorff oberst Carsten Christian Anker (1817-1898) ble kommandant i Fredrikstad og kammerherre, den andre sønnen Carl Johan Anker var også offiser. Via datteren Hedevig Betzy Sigismunda Annette Anker (1819-1879) gift Wedel Jarlsberg, nedstammer godseier Johan Caspar Herman Wedel Jarlsberg (1841-1922), og hans sønn hoffsjef Peder Anker Wedel-Jarlsberg (1875-1954). Gjennom Sneedorffs femte datter Betzy Gude (1830-1912) nedstammer diplomaten Ove Gude (1853-1910) og filmprodusenten Ivo Caprino (1920-2001)
Henrik Lysholm (1790–1860), stortingsrepresentant og embetsmann
Arnold Nicolai Caspar Tønder (1796–1869), dansk overetatsråd
Hans Emahus Tønder Sandborg (1798–1863), prest og ordfører i Borre
Isak Georg Jørgen Coldevin (1800-1865), godseier og ordfører i Frosta. Coldevin nedstammer fra slekten via sin far.
Johan Augustinussen (1808–1888), stortingspolitiker. Augustinussen nedstammet fra slekten via sin farmor Christiana Charlotta Tønder (1724–1795)
Rasmus Tønder Nissen (1822–1882), professor og statsråd
Niels Johan Tønder (1835–1925), dansk korpslege
Ebbe Holger Valdemar Tønder (1836–1921), dansk offiser og kammerherre. Tønders barnebarn Adam Moltke (1906-1985) ble politimester i Viborg
Fredrikke Tønder-Olsen (1856–1931), landets første forsikringsagent
Kristian Pedersen Tønder (1860–1930) og sønnen Per Tønder (1911–2015), begge prester og politikere fra Salangen
Thyra Tønder (1872–1955), dansk malerinne
Axel Coldevin (1900-1992), historiker og faglitterær forfatter. Coldevin nedstammer fra Tønder-slekten via sin far godseier Hans Johan Emahus Tønder Coldevin (1834-1932).
Dag Tønder (1907–1989), redaktør og jurist
Olav Tønder (1926–2000), medisinprofessor
Gunnar Tønder (1935–2020), lokomotivfører
Bård Tønder (1948–), høyesterettsdommer
Mette Tønder (1969–), tidligere ordfører i Nittedal og stortingsrepresentant
Ulf Flittig Tønder (1978–), filmklipper
== Referanser ==
== Litteratur ==
Ebbe Karsten Tønder, Tøndernes Æt eller Slægttavler med alle dertil hørende Grene og Sidelinier til Familiens Ihukommelse, 1775. Senere bidrag fra Marie Anna Emahus Tønder | Elisabeth Tønder Brix (født 1701, død 1778) var en eiendomsbesitter i Steinkjer på 1700-tallet. | 2,280 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Svetlana_Allilujeva | 2023-02-04 | Svetlana Allilujeva | ['Kategori:Artikler hvor akademisk grad hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor barn hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor far hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor mor hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor parti hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor partner(e) hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor søsken hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Dødsfall 22. november', 'Kategori:Dødsfall i 2011', 'Kategori:Forfattere fra USA', 'Kategori:Fødsler 28. februar', 'Kategori:Fødsler i 1926', 'Kategori:Georgiske forfattere', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Personer fra Moskva', 'Kategori:Personer fra USA født i Russland', 'Kategori:Russiske forfattere', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker'] | Svetlana Josifovna Allilujeva (russisk: Светлана Иосифовна Аллилуева, georgisk: სვეტლანა ალილუევა født 28. februar 1926 i Moskva, Sovjetunionen, død 22. november 2011), senere kjent under navnet Lana Peters, var det yngste barnet og eneste datter av den sovjetiske diktatoren Josef Stalin og hans kone Nadezjda Allilujeva, Stalins andre kone.
| Svetlana Josifovna Allilujeva (russisk: Светлана Иосифовна Аллилуева, georgisk: სვეტლანა ალილუევა født 28. februar 1926 i Moskva, Sovjetunionen, død 22. november 2011), senere kjent under navnet Lana Peters, var det yngste barnet og eneste datter av den sovjetiske diktatoren Josef Stalin og hans kone Nadezjda Allilujeva, Stalins andre kone.
== Liv og virke ==
=== Bakgrunn ===
Hun vokste opp med barnepiker og så lite til sine foreldre i oppveksten.
=== Kjærester, ektefeller ===
Da hun var 16 år gammel, ble hun forelsket i Aleksei Kapler, en førti år gammel filmregissør. Hennes far likte ikke forholdet og sendte kjæresten til Sibir.17 år gammel fikk Svetlana lov til å gifte seg med Grigory Morozov, en medstudent fra Universitetet i Moskva. De fikk sønnen Josef i 1945, men ble skilt i 1947.
Hennes andre ektemann var Jurij Zjdanov, sønn av Andrej Zjdanov og selv en av Stalins nære medarbeidere. De ble gift i 1949 og fikk datteren Katarina i 1950. Ekteskapet ble oppløst kort tid etterpå.
I 1963 møtte hun Brajesh Singh, en indisk kommunist. De fikk aldri lov å gifte seg, men hun omtalte ham som sin mann, og da han døde i 1966, reiste hun til India for at familien skulle spre asken hans i Ganges.
=== Avhopper ===
Etter å ha bodd med familien hans en tid, valgte hun å hoppe av til USA, noe som førte til internasjonale komplikasjoner. Da hun i april 1967 kom til New York City, holdt hun en pressekonferanse der hun fordømte farens regime og den sovjetiske regjeringen.Den første tiden i USA bodde hun i Princeton i New Jersey, hvor hun underviste og skrev. I 1970 flyttet hun til Scottsdale i Arizona, hvor hun møtte William Wesley Peters. De giftet seg og fikk datteren Olga i 1971. Det var i denne sammenheng hun tok navnet Lana Peters. Også dette ekteskapet ble oppløst, og i 1982 flyttet hun sammen med datteren til Cambridge i Storbritannia.
Etter to år her returnerte hun til Sovjetunionen og slo seg ned i Tbilisi i Georgia, hvor hennes fars familie kom fra. Hun fikk sovjetisk statsborgerskap igjen. Hun beholdt sitt amerikanske statsborgerskap, og etter to år returnerte hun til USA. Hun døde 22. november 2011 i Richland Center i Wisconsin.
== Bibliografi ==
Twenty Letters To A Friend. London, Hutchinson 1967
Only One Year. Harper & Row 1969. ISBN 0-06-010102-4.
Faraway Music. India 1984. ISBN 978-0836413595
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
How Stalin's daughter defected in India Artikkel hos bbc.co.uk, besøkt 29. oktober 2012
Lana Peters, Stalin’s Daughter, Dies at 85 Artikkel hos New York Times 28. november 2011, besøkt 29. oktober 2012 | Svetlana (russisk: Светла́на) er et kvinnenavn som er vanlig i Russland og på Balkan. Navnet er dannet av slaviske svet, «lys, hellig». | 2,281 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Vernadskij_(forskningsstasjon) | 2023-02-04 | Vernadskij (forskningsstasjon) | ['Kategori:Antarktishalvøya', 'Kategori:Artikler i Antarktis-prosjektet', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker for P3230 fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med koordinater', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Etableringer i 1996', 'Kategori:Forskningsstasjoner i Antarktis', 'Kategori:Vitenskap og teknologi i Ukraina'] | Vernadskij (Akademik Vernadskij) er Ukrainas eneste forskningsstasjon i Antarktis, beliggende på Marina Point på Galindez Island i øygruppen Argentine Islands. Stasjonen ble etablert ved at Ukrainas National Antarctic Scientific Center overtok britenes base Faraday Station i februar 1996 for 1 britisk pund.
Fra stasjonen drives det forskning innen meteorologi, den øvre atmosfæren, geomagnetisme, ozon, seismologi, glasiologi, økologi, biologi og fysiologi.Stasjonen består av ni bygninger, som alle står på fjellgrunn. Den er helårsbemannet og kan innkvartere inntil 24 personer. Stasjonen er oppkalt etter den ukrainske vitenskapsmannen Vladimir Vernadskij (1863–1945).
| Vernadskij (Akademik Vernadskij) er Ukrainas eneste forskningsstasjon i Antarktis, beliggende på Marina Point på Galindez Island i øygruppen Argentine Islands. Stasjonen ble etablert ved at Ukrainas National Antarctic Scientific Center overtok britenes base Faraday Station i februar 1996 for 1 britisk pund.
Fra stasjonen drives det forskning innen meteorologi, den øvre atmosfæren, geomagnetisme, ozon, seismologi, glasiologi, økologi, biologi og fysiologi.Stasjonen består av ni bygninger, som alle står på fjellgrunn. Den er helårsbemannet og kan innkvartere inntil 24 personer. Stasjonen er oppkalt etter den ukrainske vitenskapsmannen Vladimir Vernadskij (1863–1945).
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Offisielt nettsted
(en) Vernadsky Station – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | Vernadskij (Akademik Vernadskij) er Ukrainas eneste forskningsstasjon i Antarktis, beliggende på Marina Point på Galindez Island i øygruppen Argentine Islands. Stasjonen ble etablert ved at Ukrainas National Antarctic Scientific Center overtok britenes base Faraday Station i februar 1996 for 1 britisk pund. | 2,282 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Faraday_Station | 2023-02-04 | Faraday Station | ['Kategori:1940-årene i Antarktis', 'Kategori:Artikler i Antarktis-prosjektet', 'Kategori:Artikler med koordinater', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Britisk Antarktis', 'Kategori:Etableringer i 1947', 'Kategori:Forskningsstasjoner i Antarktis', 'Kategori:Opphør i 1996', 'Kategori:Sider med duplikatargumenter i malkall'] | Faraday Station er en tidligere britisk forskningsstasjon i Antarktis. Stasjonen ble etablert av Falkland Islands Dependencies Survey som Base F, eller Argentine Islands, på Winter Island i øygruppen Argentine Islands i 1947. Hovedbygningen ble reist på tuftene etter hytta til British Graham Land Expedition 1934–1937.
Stasjonen flyttet til naboøya Galindez Island i mai 1954, der hovedbygget ble navngitt «Coronation House». Basen endret navn til Faraday i august 1977 for å hedre den britiske vitenskapsmannen Michael Faraday.Stasjonen ble i 1996 overført til Ukraina for £1 og omdøpt til Akademik Vernadsky. Stasjonen består av ni bygninger, som alle står på fjellgrunn. Den er helårsbemannet og kan innkvartere inntil 24 personer.
| Faraday Station er en tidligere britisk forskningsstasjon i Antarktis. Stasjonen ble etablert av Falkland Islands Dependencies Survey som Base F, eller Argentine Islands, på Winter Island i øygruppen Argentine Islands i 1947. Hovedbygningen ble reist på tuftene etter hytta til British Graham Land Expedition 1934–1937.
Stasjonen flyttet til naboøya Galindez Island i mai 1954, der hovedbygget ble navngitt «Coronation House». Basen endret navn til Faraday i august 1977 for å hedre den britiske vitenskapsmannen Michael Faraday.Stasjonen ble i 1996 overført til Ukraina for £1 og omdøpt til Akademik Vernadsky. Stasjonen består av ni bygninger, som alle står på fjellgrunn. Den er helårsbemannet og kan innkvartere inntil 24 personer.
== Referanser == | Faraday Station er en tidligere britisk forskningsstasjon i Antarktis. Stasjonen ble etablert av Falkland Islands Dependencies Survey som Base F, eller Argentine Islands, på Winter Island i øygruppen Argentine Islands i 1947. | 2,283 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Fyllstoff | 2023-02-04 | Fyllstoff | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder, mangler forekomst av', 'Kategori:Galenisk farmasi'] | Fyllstoff benyttes i tabletter når virkestoffmengden er så liten at det ikke kan lages tabletter av det alene. Fyllstoff øker volumet i pulverblandingen og dermed størrelsen på tabletten slik at den kan håndteres. Det stilles krav til fyllstoff:
Kjemisk og fysiologisk inert, det vil si at det har liten evne til å reagere med andre stoffer.
Vannoppløselig eller hydrofil
Akseptabel smak
Ikke-hygroskopisk
BilligDet mest brukte fyllstoffet i tabletter er laktose, som innehar disse egenskapene, men ulempen med det er at noen mennesker har en intoleranse mot stoffet. | Fyllstoff benyttes i tabletter når virkestoffmengden er så liten at det ikke kan lages tabletter av det alene. Fyllstoff øker volumet i pulverblandingen og dermed størrelsen på tabletten slik at den kan håndteres. Det stilles krav til fyllstoff:
Kjemisk og fysiologisk inert, det vil si at det har liten evne til å reagere med andre stoffer.
Vannoppløselig eller hydrofil
Akseptabel smak
Ikke-hygroskopisk
BilligDet mest brukte fyllstoffet i tabletter er laktose, som innehar disse egenskapene, men ulempen med det er at noen mennesker har en intoleranse mot stoffet. | Fyllstoff benyttes i tabletter når virkestoffmengden er så liten at det ikke kan lages tabletter av det alene. Fyllstoff øker volumet i pulverblandingen og dermed størrelsen på tabletten slik at den kan håndteres. | 2,284 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Norsk_mat | 2023-02-04 | Norsk mat | ['Kategori:Alle artikler som trenger flere eller bedre referanser', 'Kategori:Artikkelnavn som lett kan forveksles med andre artikkelnavn', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger flere eller bedre referanser 2021-06', 'Kategori:Forbedringspotensial', 'Kategori:Norsk mat'] | Norsk mat er en ufullstendig oversikt over tradisjonell matkultur og vanlige matretter i Norge.
| Norsk mat er en ufullstendig oversikt over tradisjonell matkultur og vanlige matretter i Norge.
== Norsk matindustri ==
Matindustrien er Norges nest største industribransje.
== Norske matretter ==
=== Hovedrett ===
Til middag brukes i Norge ofte varianter av utspedde kjøttretter som kjøttkaker og pølse. Langs kysten og i Nord-Norge spises også mye fisk som torsk, sei og laks.
=== Mattradisjoner ===
I Hardanger serveres gjerne hakkasteik som nattmat i bryllup. Retten kalles da gjerne brurasteik. Komler serveres ofte på Vestlandet på torsdager. Det er vanlig å servere salt kjøtt fra okse, får eller svin til komlene.
=== Norsk julemat ===
Se også JulematHva som spises i julen varierer geografisk og slektsmessig. I Trøndelag og på Østlandet er svineribbe tradisjonsrikt – mens det på Vestlandet er sed og skikk med pinnekjøtt. Populære juleretter er også kalkun, rakørret, lutefisk, medisterkaker og torsk.
=== Norsk Ost ===
Norge har rike tradisjoner på matretter som utnytter melkeprodukter. Spesielt kjent er gammelost og brunost.
=== Seterkost ===
Tørket kjøtt ofte spist sammen med flatbrød og rømme:
Fenalår
Spekepølse
MorrpølseMelkeprodukter:
Rømmegrøt
Rømmekolle
Gomme
== Anbefalt mat fra Norge ==
I en undersøkelse fra 2012 gjort av Tns Gallup på oppdrag for Hotels.com spurte man et representativt utvalg nordmenn om hvilken mat de vil anbefale turister å smake på når de besøker Norge. De åtte mest populære rettene var:
Pinnekjøtt
Spekemat
Kjøttkaker i brun saus
Fårikål
Rømmegrøt
Ribbe
Lutefisk
Pizza Grandiosa
== Referanser == | Stiftelsen Norsk Mat (tidligere Stiftelsen Matmerk) Stiftelsen Norsk Mat|besøksdato=2021-03-24|språk=no|verk=kommunikasjon.ntb. | 2,285 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Svart_sumpfly | 2023-02-04 | Svart sumpfly | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dyr formelt beskrevet av John Curtis', 'Kategori:Hadeninae', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Sommerfugler formelt beskrevet i 1829', 'Kategori:Taksobokser uten klassifikasjoner'] | Svart sumpfly (Celaena haworthii) er en sommerfugl som tilhører familien nattfly (Noctuidae). Den finnes nord til Nordland i Norge.
| Svart sumpfly (Celaena haworthii) er en sommerfugl som tilhører familien nattfly (Noctuidae). Den finnes nord til Nordland i Norge.
== Utseende ==
Et middelsstort (vingespenn 25 – 30 mm), svartbrunt nattfly. Kroppen og forvingen er brunsvart, forvingen med et lysere tverrbånd nær ytterkanten. Nyre- og ringmerkene er hvite eller brunhvite, fra den nedre delen av nyremerket går det to hvite streker mot ytterkanten. Bakvingen er brungrå.
== Levevis ==
Svart sumpfly lever på myrer og andre fuktige steder. Larvene utvikler seg til stråene til myrull (Eriophorum spp.) og siv (Juncus spp.). De voksne sommerfuglene flyr om natten, men også av og til midt på dagen i solskinn, i august – september.
== Utbredelse ==
Arten forekommer i Europa og videre østover til Stillehavet i Øst-Sibir. I Norge er den utbredt nord til Nordland.
== Kilder ==
Aarvik, L., Berggren, K. og Hansen, L.O. (2000) Catalogus Lepidopterorum Norvegiae. Lepidopterologisk Arbeidsgruppe/Norsk Institutt for Skogforskning. ISBN 82-995095-1-3
Nettsiden Svenska Fjärilar, med bildegalleri: [1]
Celaena haworthii på UK moths: [2]
== Eksterne lenker ==
(en) svart sumpfly i Encyclopedia of Life
(en) svart sumpfly i Global Biodiversity Information Facility
(no) svart sumpfly hos Artsdatabanken
(sv) svart sumpfly hos Dyntaxa
(en) svart sumpfly hos Fauna Europaea
(en) svart sumpfly hos NCBI
(en) Kategori:Celaena haworthii – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Celaena haworthii – detaljert informasjon på Wikispecies | Svart sumpfly (Celaena haworthii) er en sommerfugl som tilhører familien nattfly (Noctuidae). Den finnes nord til Nordland i Norge. | 2,286 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Francesco_Landini | 2023-02-04 | Francesco Landini | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor gravlagt hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Blinde personer', 'Kategori:Dødsfall 2. september', 'Kategori:Dødsfall i 1397', 'Kategori:Fødsler i 1325', 'Kategori:Italienske komponister', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Middelalderkomponister', 'Kategori:Multiinstrumentalister', 'Kategori:Musikkinstrumentmakere', 'Kategori:Personer fra Fiesole', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Francesco Landini (ca. 1325 – 1397) var en florentinsk komponist og organist, sanger, poet, multiinstrumentalist og orgelbygger. Han var også oppfinner av musikkinstrumenter.
Landini var en av de mest populære komponistene på andre halvdel av 1300-tallet og uten sammenligning den mest berømte komponisten i Italia.
| Francesco Landini (ca. 1325 – 1397) var en florentinsk komponist og organist, sanger, poet, multiinstrumentalist og orgelbygger. Han var også oppfinner av musikkinstrumenter.
Landini var en av de mest populære komponistene på andre halvdel av 1300-tallet og uten sammenligning den mest berømte komponisten i Italia.
== Liv og virke ==
En koppersykdom gjorde Francesco Landini blind i barndommen. Han konsentrerte seg om musikk og behersket flere instrumenter i tillegg til orgel, for eksempel lutt, og han sang, skrev poesi og komponerte. Ifølge biografen Filippo Villani, hvis Liber de origine civitatis Florentiae regnes som den biografiske hovedkilden til Landini, beskjeftiget Landini seg også med astrologi, etikk og filosofi. Dermed legemliggjorde han den typiske 1300-tallskomponisten, som så seg selv og uttrykte seg som en intellektuell personlighet – til forskjell fra komponistene i tidlig middelalder som det knapt finnes kunnskap om personligheten til. I det allerede føderal-republikansk pregede Italia kunne mektige borgere av bystater som Venezia, Siena og Firenze tilby kunstnerne samfunnsmessige fora å utfolde seg på, eksempelvis slik det kom til uttrykk i Boccaccios Dekameronen. Giovanni Gherardi da Prato forteller i Paradiso degli Alberti hvordan stedets litterati – leger, filosofer, matematikere og teologer – diskuterte med hverandre mens de lyttet til Landinis vidunderlig vakre spill på portativet.
Landini var ansatt som organist ved Santa Trinità-klosteret i Firenze, og mellom 1365 og 1397 som organist og kapellan ved San Lorenzo-kirken i Firenze.
Landini konstruerte orgler og oppfant musikkinstrumenter, eksempelvis et som ble kalt serena eller syrena syrenarum, og som kompinerte trekk fra lutt og psalterium, en antatt forgjenger for bandura.
== Verk ==
Det er bevart over 150 verk etter ham, tolv to- og trestemmige madrigaler, en caccia, 141 ballate, hvorav 92 tostemmige, 2 såvel to- som trestemmig, og 47 trestemmige, og noen få messer. Han regnes som den største mester av trecento-madrigaler. Man antar at Landini skrev teksten til mange av sine verk.
Landini-verk finnes i følgende manuskripter:
Codex Panciatichiano (f.1-50)
Codex Reina
Codex Squarcialupi
== Eksterne lenker ==
Francesco Landini (c.1325-1397): Works List & Discography, verkfortegnelse og diskografi
Davide Daolmi: Francesco Landini. Le fonti biografiche, kildetekst og bilder fra Squarcialupi-Codex
Margo Schulter: What is a Landini cadence?, mediveal.org
== Referanser == | Francesco Landini (ca. 1325 – 1397) var en florentinsk komponist og organist, sanger, poet, multiinstrumentalist og orgelbygger. | 2,287 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Brunt_sumpfly | 2023-02-04 | Brunt sumpfly | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dyr formelt beskrevet av Jacob Hübner', 'Kategori:Hadeninae', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Sommerfugler formelt beskrevet i 1808', 'Kategori:Taksobokser uten klassifikasjoner'] | Brunt sumpfly (Celaena leucostigma) er en sommerfugl som tilhører familien nattfly (Noctuidae). Den finnes nord til Nord-Trøndelag i Norge.
| Brunt sumpfly (Celaena leucostigma) er en sommerfugl som tilhører familien nattfly (Noctuidae). Den finnes nord til Nord-Trøndelag i Norge.
== Utseende ==
Et middelssort (vingespenn 33 – 39 mm), brunt nattfly. Forkroppen og forvingen er rødbrune. Forvingens midtfelt er litt mørkere enn resten av vingen, ytter- og bakkantene ofte litt lysere. Nyremerket er forholdsvis lite og hvitt eller brunhvitt, ringmerket lysbrunt. Bakvingen er lyst gråbrun.
== Levevis ==
Arten lever i fuktig skog og sumpete områder. Larvene utvikler seg inne i stengelen på ulike høye urter, blant andre dunkjevle (Typha spp.), sverdlilje (Iris pseudacorus), dunmjølke (Epilobium hirsutum) og starr (Carex spp.). De voksne sommerfuglene flyr i august – september. Arten overvintrer som egg.
== Utbredelse ==
Arten er utbredt over det meste av Europa og det nordlige Asia østover til Japan. I Norge finnes den nord til Nord-Trøndelag.
== Kilder ==
Aarvik, L., Berggren, K. og Hansen, L.O. (2000) Catalogus Lepidopterorum Norvegiae. Lepidopterologisk Arbeidsgruppe/Norsk Institutt for Skogforskning. ISBN 82-995095-1-3
Nettsiden Svenska Fjärilar, med bildegalleri: [1]
Celaena leucostigma på UK moths: [2]
== Eksterne lenker ==
(en) brunt sumpfly i Global Biodiversity Information Facility
(no) brunt sumpfly hos Artsdatabanken
(sv) brunt sumpfly hos Dyntaxa
(en) brunt sumpfly hos Fauna Europaea
(en) brunt sumpfly hos NCBI
(en) Kategori:Celaena leucostigma – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
(en) Celaena leucostigma – galleri av bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Helotropha leucostigma – detaljert informasjon på Wikispecies | Brunt sumpfly (Celaena leucostigma) er en sommerfugl som tilhører familien nattfly (Noctuidae). Den finnes nord til Nord-Trøndelag i Norge. | 2,288 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Dunkjevlefly | 2023-02-04 | Dunkjevlefly | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dyr formelt beskrevet av Carl Peter Thunberg', 'Kategori:Hadeninae', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Sommerfugler formelt beskrevet i 1784', 'Kategori:Taksobokser uten klassifikasjoner'] | Dunkjevlefly (Nonagria typhae) er en sommerfugl som tilhører familien nattfly (Noctuidae). Den finnes på Sørlandet og det sørlige Østlandet i Norge.
| Dunkjevlefly (Nonagria typhae) er en sommerfugl som tilhører familien nattfly (Noctuidae). Den finnes på Sørlandet og det sørlige Østlandet i Norge.
== Utseende ==
Et ganske stort (vingespenn 45 – 54 mm), middels kraftig, lyst gulbrunt nattfly. Kroppen og forvingen er lyst gulbrune. Forvingen har lysere vingeårer og to eller tre tverr-rader av små, svarte flekker i den ytre delen. Noen individer har en diffus, bred, mørk lengdestrek midt i vingen. Bakvingen er brunhvit, mørkere ved ytterkanten.
== Levevis ==
Arten lever i sumper, der larvene utvikler seg i stenglene til dunkjevle (Typha spp). Larven lever inne i stengelen og forpupper seg også her. De voksne sommerfuglene flyr i juli – september.
== Utbredelse ==
Dunkjevleflyet er utbredt i Europa, bortsett fra lengst i nord og det tidligere Jugoslavia. I Norge forekommer den der det vokser dunkjevle på Sørlandet og det sørlige Østlandet.
== Kilder ==
Aarvik, L., Berggren, K. og Hansen, L.O. (2000) Catalogus Lepidopterorum Norvegiae. Lepidopterologisk Arbeidsgruppe/Norsk Institutt for Skogforskning. ISBN 82-995095-1-3
Nettsiden Svenska Fjärilar, med bildegalleri: [1]
Nonagria typhae på UK moths: [2]
== Eksterne lenker ==
(en) dunkjevlefly i Encyclopedia of Life
(en) dunkjevlefly i Global Biodiversity Information Facility
(no) dunkjevlefly hos Artsdatabanken
(sv) dunkjevlefly hos Dyntaxa
(en) dunkjevlefly hos Fauna Europaea
(en) dunkjevlefly hos NCBI
(en) Kategori:Nonagria typhae – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Nonagria typhae – detaljert informasjon på Wikispecies | Dunkjevlefly (Nonagria typhae) er en sommerfugl som tilhører familien nattfly (Noctuidae). Den finnes på Sørlandet og det sørlige Østlandet i Norge. | 2,289 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Helge_Westerfjell | 2023-02-04 | Helge Westerfjell | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 17. april', 'Kategori:Fødsler i 1958', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske perkusjonister', 'Kategori:Norske trommeslagere'] | Helge Westerfjell (født 17. april 1958) er en norsk trommeslager og perkusjonist. Har vært aktiv musiker i band (Space, Moas Ark, med flere), teater- og kabaret-orkestere siden tidlig i 1970-årene. Han spiller blant annet trommer på bandet Moas Arks album «Jomfrutur» (1980). Hans trommespill er å høre på en betydelig mengde plateproduksjoner fra Trøndelag. Hans betydelige musikalske bidrag favner dessuten flere teater- og kabaret-orkestere i Nord-Trøndelag.Oppsetninger som Straumspællet (Inderøy) og Jul i Sul (Verdal) er kjente stykker hvor Helge Westerfjell har sittet bak trommene. Siste 7 år som fast musiker på revyfestivalen på Høylandet. Han har også dirigert korps, vært musikalsk leder/kapellmester i Verdal Teaterlag. Har i 15 år vært medlem av Levangeroktetten. Spilte med pianist Daniel Røssing i fem år, både i Maxwell Street Honeyboys og Daniel Røssing trio. Ble uoffisiell Nord-Trøndersk mester i blues med Maxwell Street Honeyboys i 2004.
| Helge Westerfjell (født 17. april 1958) er en norsk trommeslager og perkusjonist. Har vært aktiv musiker i band (Space, Moas Ark, med flere), teater- og kabaret-orkestere siden tidlig i 1970-årene. Han spiller blant annet trommer på bandet Moas Arks album «Jomfrutur» (1980). Hans trommespill er å høre på en betydelig mengde plateproduksjoner fra Trøndelag. Hans betydelige musikalske bidrag favner dessuten flere teater- og kabaret-orkestere i Nord-Trøndelag.Oppsetninger som Straumspællet (Inderøy) og Jul i Sul (Verdal) er kjente stykker hvor Helge Westerfjell har sittet bak trommene. Siste 7 år som fast musiker på revyfestivalen på Høylandet. Han har også dirigert korps, vært musikalsk leder/kapellmester i Verdal Teaterlag. Har i 15 år vært medlem av Levangeroktetten. Spilte med pianist Daniel Røssing i fem år, både i Maxwell Street Honeyboys og Daniel Røssing trio. Ble uoffisiell Nord-Trøndersk mester i blues med Maxwell Street Honeyboys i 2004.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Helge Westerfjell på Discogs | Helge Westerfjell (født 17. april 1958) er en norsk trommeslager og perkusjonist. | 2,290 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Tore_Str%C3%B8mstad | 2023-02-04 | Tore Strømstad | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Biografistubber', 'Kategori:Fødsler i 1956', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Musikkstubber', 'Kategori:Norske saksofonister', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2018-02'] | Tore Strømstad (født 1956) er en norsk saksofonist innen sjangrene rock og moderne jazz. Han trakterer såvel alt- som tenorsaksofon i de sammenhengene han figurerer. Han har spilt med band som Skonrock, Holmsve og Moas Ark.
Tore Strømstad spiller dessuten i Gladiolus Storband som har solister som Eirik Heggdal og Ola Fjellvikås. Hans første plateproduksjon var med gruppen Moas Ark og albumet «Jomfrutur» (1980) - hvor han blant annet. fremfører flere soli, ved siden av å inngå i en fire-manns blåserekke bestående av altsaksofon, tenorsaksofon, trombone og trompet. | Tore Strømstad (født 1956) er en norsk saksofonist innen sjangrene rock og moderne jazz. Han trakterer såvel alt- som tenorsaksofon i de sammenhengene han figurerer. Han har spilt med band som Skonrock, Holmsve og Moas Ark.
Tore Strømstad spiller dessuten i Gladiolus Storband som har solister som Eirik Heggdal og Ola Fjellvikås. Hans første plateproduksjon var med gruppen Moas Ark og albumet «Jomfrutur» (1980) - hvor han blant annet. fremfører flere soli, ved siden av å inngå i en fire-manns blåserekke bestående av altsaksofon, tenorsaksofon, trombone og trompet. | Tore Strømstad (født 1956) er en norsk saksofonist innen sjangrene rock og moderne jazz. Han trakterer såvel alt- som tenorsaksofon i de sammenhengene han figurerer. | 2,291 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Hov | 2023-02-04 | Hov | ['Kategori:Pekere', 'Kategori:Trebokstavsord'] | Hov eller HOV har flere betydninger:
Hov (biologi), nederste del av tærne hos enkelte dyr
Hov (kultplass), gammel hedensk kultplassStederHov i Søndre Land, Oppland
Hov, landsby på Suðuroy, den sørligste av Færøyene
Hov, tidligere kultplass og storgård på Ringerike kommune, nå kommunalt bofellesskapet, omsorgsboliger og interkommunalt krisesenter
Hov i Viksdalen i Gaular i Sogn og Fjordane
Hov i Ålen i Holtålen i Sør-TrøndelagSlektsnavnHov, Jo, jurist
Hov, Jon Østeng, naturfotograf
Hov, Øystein, atmosfæreforskerTrebokstavsforkortelseØrsta/Volda lufthamn, Hovden (IATA-kode: HOV)
| Hov eller HOV har flere betydninger:
Hov (biologi), nederste del av tærne hos enkelte dyr
Hov (kultplass), gammel hedensk kultplassStederHov i Søndre Land, Oppland
Hov, landsby på Suðuroy, den sørligste av Færøyene
Hov, tidligere kultplass og storgård på Ringerike kommune, nå kommunalt bofellesskapet, omsorgsboliger og interkommunalt krisesenter
Hov i Viksdalen i Gaular i Sogn og Fjordane
Hov i Ålen i Holtålen i Sør-TrøndelagSlektsnavnHov, Jo, jurist
Hov, Jon Østeng, naturfotograf
Hov, Øystein, atmosfæreforskerTrebokstavsforkortelseØrsta/Volda lufthamn, Hovden (IATA-kode: HOV)
== Se også ==
Hovet, pekerside
Hovdyr (Ungulata), en gruppe pattedyr
Hovsenga naturreservat i Ringerike kommune
Hestehov, hoven på en hest
Håv, ofte feilstavet «hov», redskap for å fange fisk | En hov eller høv er nederste del av tærne på et hovdyr. Vanligvis brukes uttrykket mest om hester, der hver fot ender i en enkelt tå med en stor, flat negl (selve hoven) som avslutning. | 2,292 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Agonist | 2023-02-04 | Agonist | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Farmakologi', 'Kategori:Fysioterapi'] | Agonist er et uttrykk innenfor Farmakologien og sikter til et legemiddel, eller annen substans, som binder til en reseptor og stimulerer receptorens aktivitet. Dette til forskjell fra antagonisten, som mangler effekt men blokkerer receptoren og dermed stabiliserer den tilstanden den var i når den bandt inn.
| Agonist er et uttrykk innenfor Farmakologien og sikter til et legemiddel, eller annen substans, som binder til en reseptor og stimulerer receptorens aktivitet. Dette til forskjell fra antagonisten, som mangler effekt men blokkerer receptoren og dermed stabiliserer den tilstanden den var i når den bandt inn.
== Litteratur ==
Sand, Olav; Sjaastad, Øystein V.; Haug, Egil; Toverud, Kari (2014). Menneskets fysiologi (2 utg.). Oslo. Gyldendal akademisk. ISBN 9788205423411.
Widmaier, Eric P.; Raff, Hershel; Strang, Kevin T. (2014). Vander's human physiology : the mechanisms of body function (13 utg.). New York. McGraw-Hill. ISBN 9781259080821.
Rang, H. P.; Dale, M. M.; Ritter, J. M.; Moore, P. K. (2003). Pharmacology (5 utg.). Elsevier Limited. ISBN 0-443-07145-4.
Rang, H. P.; Dale, M. M.; Ritter, J. M.; Flower, R. J.; Henderson, G. (2012). Pharmacology (7 utg.). Elsevier, Churchill Livingstone. ISBN 978-0-7020-3471-8.
Simonsen, Terje; Aarbakke, Jarle; Lysaa, Roy (2012). Illustrert farmakologi. Bind 2 (3 utg.). Fagbokforlaget. ISBN 978-82-450-1305-4.
Simonsen, Terje; Aarbakke, Jarle; Lysaa, Roy (2010). Illustrert farmakologi. Bind 1 (3 utg.). Fagbokforlaget. ISBN 978-82-450-1010-7.
Aronsen, Jan Magnus; Birkeland, Jon Arne; Munkvik, Morten; Sjaastad, Ivar (2011). Repeter! Farmakologi. Bind 1 (3 utg.). Gyldendal Akademisk. ISBN 978-82-054-0130-3.
Taraldsen, Tore; Myhre, Lars Kristian (2014). Farmakologi. Pixmed Medical Communication. ISBN 9788299852159.
Lemke, Thomas L.; Williams, David A.; Roche, Victoria F.; Zito, S. William (2013). Foye's Principles of Medicinal Chemistry (7 utg.). Lippincot Williams & Wilkins. ISBN 1-4511-7572-8. | Agonist er et uttrykk innenfor Farmakologien og sikter til et legemiddel, eller annen substans, som binder til en reseptor og stimulerer receptorens aktivitet. Dette til forskjell fra antagonisten, som mangler effekt men blokkerer receptoren og dermed stabiliserer den tilstanden den var i når den bandt inn. | 2,293 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Frode_Jacobsen | 2023-02-04 | Frode Jacobsen | ['Kategori:Pekersider med personnavn'] | Frode Jacobsen/Frode Jakobsen er navnet til flere personer:
Frode Jacobsen (musiker) (f. 1974), norsk musiker
Frode Jacobsen (f. 1968), norsk politiker (Ap)
Frode Jakobsen (1906–1997), dansk motstandsmann og politiker | Frode Jacobsen/Frode Jakobsen er navnet til flere personer:
Frode Jacobsen (musiker) (f. 1974), norsk musiker
Frode Jacobsen (f. 1968), norsk politiker (Ap)
Frode Jakobsen (1906–1997), dansk motstandsmann og politiker | Frode Jacobsen/Frode Jakobsen er navnet til flere personer: | 2,294 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Norsk_fotball_2009 | 2023-02-04 | Norsk fotball 2009 | ['Kategori:Fotball i Norge i 2009'] | null |
== Herrelandslaget ==
== Norgesmesterskapet for herrer ==
Utdypende artikkel: NM herrer 2009
=== Kvartfinale ===
=== Semifinale ===
=== Finale ===
== Tippeligaen ==
Utdypende artikkel: Tippeligaen 2009
== Adeccoligaen ==
Utdypende artikkel: Adeccoligaen 2009
Sarpsborg 08 ble trukket tre poeng. [1]
=== Kvalifisering til Tippeligaen 2010 ===
Semifinaler
Finale
== 2. divisjon herrer ==
Utdypende artikkel: 2. divisjon 2009
== 3. divisjon herrer ==
Utdypende artikkel: 3. divisjon 2009
=== Kvalifisering til 2. divisjon 2010 ===
== Norgesmesterskapet for kvinner ==
Utdypende artikkel: NM kvinner 2009
=== Semifinale ===
=== Finale ===
== Toppserien ==
Utdypende artikkel: Toppserien 2009
== 1. divisjon kvinner ==
Utdypende artikkel: 1. divisjon kvinner
1 Haugar ble fratatt ett poeng for bruk av en ikke-berettiget spiller.
== Referanser == | == Herrelandslaget == | 2,295 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Torstein_Seiersten | 2023-02-04 | Torstein Seiersten | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler i skøytesportprosjektet', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Norge i allround-VM på skøyter', 'Kategori:Deltakere for Norge under Vinter-OL 1956', 'Kategori:Deltakere for Norge under Vinter-OL 1960', 'Kategori:Fødsler i 1931', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske skøyteløpere', 'Kategori:Personer fra Gran kommune', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Skøyteløpere for Brandbu Idrettsforening', 'Kategori:Skøyteløpere under Vinter-OL 1956', 'Kategori:Skøyteløpere under Vinter-OL 1960'] | Olav Torstein Seiersten (født 22. februar 1931 i Brandbu, Oppland) var en av verdens beste langdistanseløpere på skøyter på 1950-tallet.
Han gikk for Brandbu Idrettsforening. Seiersten begynte å gjøre seg gjeldende som juniorløper sesongen 1950/51. Han kom på 10.-plass under junior-NM på Hamar i 1951, plassen foran den to år yngre Knut Johannesen. Vinteren 1952 satte Seiersten ny uoffisiell verdensrekord på 5000 meter for juniorer med tida 8.33.0 under et løp på hjemmebanen på Berstjernet på Brandbu. Helga etter stilte han som storfavoritt under junior-NM, men der presterte han å falle både på 500 og 5000 meter.
I 1952/53-sesongen fikk han et avbrekk da han var med i Tysklandsbrigaden. Seiersten kom sterkt tilbake i et førjulsstevne i Trondheim i desember 1953. Her vant han 3000-meteren foran Hjalmar Andersen i det som var Hjallis' comeback-stevne.
Torstein Seiersten arbeidet hele sitt yrkesaktive liv som konduktør i NSB. Det var vanskelig å få trent tilstrekkelig i perioder med ugunstig skiftarbeid. Foran Vinter-OL 1956 i Cortina d'Ampezzo, fikk han permisjon uten lønn og bedre anledning til å trene. I OL gikk han bare 5000 meter og måtte der nøye seg med en 10.-plass. Formen var toppet til Allround-VM 1956 på Bislett Stadion 12. februar 1956 14 dager etter OL. Her gjorde Seiersten sitt beste løp i karrieren da han vant 10 000 meter på 16.43,3 foran mesteren Oleg Gontsjarenko. Sammenlagt kom han på 4.-plass. I Allround-VM 1957 ble han nummer 5, og samme plassering fikk han i Allround-EM 1958. Han fikk bronsemedalje i NM all round både i 1959 og 1960. Han deltok i sitt første senior-NM på Bislett i 1954 og etter å ha deltatt i 11 mesterskap på rad, deltok han i sitt siste i Tønsberg i 1964. Torstein Seiersten hadde planer om å legge opp etter 1962-sesongen, men ble utfordret av Knut Johannesen til å være med på treningsopplegget til Stein Johnson. Det ga gode resultater også for Seiersten som var blant dem som rekordforbedret seg under landskampen mot Sovjet på Bislett i januar 1963. På 5000 meter oppnådde han den sterke tiden 7.52.0. Han la opp etter 1964-sesongen. Seinere hadde han noen oppgaver som lagleder for Norges Skøyteforbund.
| Olav Torstein Seiersten (født 22. februar 1931 i Brandbu, Oppland) var en av verdens beste langdistanseløpere på skøyter på 1950-tallet.
Han gikk for Brandbu Idrettsforening. Seiersten begynte å gjøre seg gjeldende som juniorløper sesongen 1950/51. Han kom på 10.-plass under junior-NM på Hamar i 1951, plassen foran den to år yngre Knut Johannesen. Vinteren 1952 satte Seiersten ny uoffisiell verdensrekord på 5000 meter for juniorer med tida 8.33.0 under et løp på hjemmebanen på Berstjernet på Brandbu. Helga etter stilte han som storfavoritt under junior-NM, men der presterte han å falle både på 500 og 5000 meter.
I 1952/53-sesongen fikk han et avbrekk da han var med i Tysklandsbrigaden. Seiersten kom sterkt tilbake i et førjulsstevne i Trondheim i desember 1953. Her vant han 3000-meteren foran Hjalmar Andersen i det som var Hjallis' comeback-stevne.
Torstein Seiersten arbeidet hele sitt yrkesaktive liv som konduktør i NSB. Det var vanskelig å få trent tilstrekkelig i perioder med ugunstig skiftarbeid. Foran Vinter-OL 1956 i Cortina d'Ampezzo, fikk han permisjon uten lønn og bedre anledning til å trene. I OL gikk han bare 5000 meter og måtte der nøye seg med en 10.-plass. Formen var toppet til Allround-VM 1956 på Bislett Stadion 12. februar 1956 14 dager etter OL. Her gjorde Seiersten sitt beste løp i karrieren da han vant 10 000 meter på 16.43,3 foran mesteren Oleg Gontsjarenko. Sammenlagt kom han på 4.-plass. I Allround-VM 1957 ble han nummer 5, og samme plassering fikk han i Allround-EM 1958. Han fikk bronsemedalje i NM all round både i 1959 og 1960. Han deltok i sitt første senior-NM på Bislett i 1954 og etter å ha deltatt i 11 mesterskap på rad, deltok han i sitt siste i Tønsberg i 1964. Torstein Seiersten hadde planer om å legge opp etter 1962-sesongen, men ble utfordret av Knut Johannesen til å være med på treningsopplegget til Stein Johnson. Det ga gode resultater også for Seiersten som var blant dem som rekordforbedret seg under landskampen mot Sovjet på Bislett i januar 1963. På 5000 meter oppnådde han den sterke tiden 7.52.0. Han la opp etter 1964-sesongen. Seinere hadde han noen oppgaver som lagleder for Norges Skøyteforbund.
== Olympiske meritter ==
Vinter-OL 1956 i Cortina d'Ampezzo, 5 000 meter – 10.-plass
Vinter-OL 1960 i Squaw Valley, 5 000 meter – 4.-plass
Vinter-OL 1960 i Squaw Valley, 10 000 meter – 6.-plass
== Personlige rekorder ==
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Torstein Seiersten – Olympics.com
(en) Torstein Seiersten – Olympic.org
(en) Torstein Seiersten – Olympedia
(en) Torstein Seiersten – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Torstein Seiersten – Speedskatingbase.eu
(en) Torstein Seiersten – SpeedSkatingNews.info
(en) Torstein Seiersten – SpeedSkatingStats.com
(en) Torstein Seiersten på The-Sports.org (internasjonale mesterskapsresultater)
(no) Torstein Seiersten i Store norske leksikon
Bilde av Seiersten på Digitalt Museum | | fødested = Brandbu | 2,296 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Smalringr%C3%B8rfly | 2023-02-04 | Smalringrørfly | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dyr formelt beskrevet av Georg Friedrich Treitschke', 'Kategori:Hadeninae', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Sommerfugler formelt beskrevet i 1825'] | Smalringrørfly (Archanara dissoluta) er en sommerfugl som tilhører familien nattfly (Noctuidae). Den er kjent fra Østfold og Agderfylkene i Norge.
| Smalringrørfly (Archanara dissoluta) er en sommerfugl som tilhører familien nattfly (Noctuidae). Den er kjent fra Østfold og Agderfylkene i Norge.
== Utseende ==
Et middelsstort (vingespenn 26 – 33 mm), forholdsvis slankt, lyst gulbrunt nattfly. Forvingen er nokså smal og litt avrundet. Den har en bue av små, svarte flekker litt utenfor midten og en rad langs ytterkanten. Noen individer har en diffus, bred, mørk lengdestrek midt i vingen. Bakvingen er blekbrun.
== Levevis ==
Arten er knyttet til takrør (Phragmites australis), der larvene utvikler seg inne i stråene. De voksne sommerfuglene flyr om natten i juli – september og kommer gjerne til lys. Biotopen er kystnær takrørskog.
== Utbredelse ==
Smalringrørfly er utbredt i Europa, unntatt lengst nord og mesteparten av Balkan.
Arten er sjelden i Norge og lokal langs kysten fra Jæren i Rogaland til Vestby i Akershus. Den er kjent fra cirka 25 lokaliteter.
== Rødlistevurdering ==
Trusler er drenering, men først og fremst gjenfylling og utbygging av våtmark. De negative påvirkningene foregår særlig i nærheten av byer og tettbygde strøk, og gjør at forekomster av arten reduseres og fragmenteres. Arten rødlistes i 2021 som nær truet NT.
== Referanser ==
== Kilder ==
Aarvik, L., Berggren, K. og Hansen, L.O. (2000) Catalogus Lepidopterorum Norvegiae. Lepidopterologisk Arbeidsgruppe/Norsk Institutt for Skogforskning. ISBN 82-995095-1-3
Nettsiden Svenska Fjärilar, med bildegalleri: [1]
Archanara dissoluta på UK moths: [2]
== Eksterne lenker ==
(en) smalringrørfly i Encyclopedia of Life
(en) smalringrørfly i Global Biodiversity Information Facility
(no) smalringrørfly hos Artsdatabanken
(sv) smalringrørfly hos Dyntaxa
(en) smalringrørfly hos Fauna Europaea
(en) smalringrørfly hos ITIS
(en) smalringrørfly hos NCBI
(en) Kategori:Archanara dissoluta – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Archanara dissoluta – detaljert informasjon på Wikispecies | | rødlistereferanseno=}} | 2,297 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Piggknoppr%C3%B8rfly | 2023-02-04 | Piggknopprørfly | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dyr formelt beskrevet av Eugen Johann Christoph Esper', 'Kategori:Hadeninae', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Sommerfugler formelt beskrevet i 1790', 'Kategori:Taksobokser uten klassifikasjoner'] | Piggknopprørfly (Archanara sparganii) er en sommerfugl som tilhører familien nattfly (Noctuidae). Den er funnet i Østfold, Aust-Agder og Vest-Agder i Norge.
| Piggknopprørfly (Archanara sparganii) er en sommerfugl som tilhører familien nattfly (Noctuidae). Den er funnet i Østfold, Aust-Agder og Vest-Agder i Norge.
== Utseende ==
Et middelsstort (vingespenn 30 – 41 mm), nokså slankt, lyst brungrått eller gulbrunt nattfly, ofte litt rødlig. Bakkroppen er påfallende lang og stikker ut bak vingene når sommerfuglen hviler. Forvingen er nokså smal og avrundet. Den har en bue av små, svarte flekker litt utenfor midten og en rekke svarte flekker langs ytterkanten, noen ganger også større, svarte flekker lenger inne i vingen. Bakvingen er lyst gråbrun.
== Levevis ==
Arten finnes på sumpete steder, der larven utviker seg inne i stenglene av dunkjevle (Typha spp.), piggknopp (Sparganium spp.) og sverdlilje (Iris pseudacorus). De voksne sommerfuglene flyr i august – september og kommer gjerne til lys.
== Utbredelse ==
Arten er utbredt i Europa, unntatt lengst i nord. I Norge er den funnet i Østfold, Aust-Agder og Vest-Agder.
== Kilder ==
Aarvik, L., Berggren, K. og Hansen, L.O. (2000) Catalogus Lepidopterorum Norvegiae. Lepidopterologisk Arbeidsgruppe/Norsk Institutt for Skogforskning. ISBN 82-995095-1-3
Nettsiden Svenska Fjärilar, med bildegalleri: [1]
Archanara sparganii på UK moths: [2]
== Eksterne lenker ==
(en) piggknopprørfly i Global Biodiversity Information Facility
(no) piggknopprørfly hos Artsdatabanken
(en) piggknopprørfly hos NCBI
(en) Kategori:Globia sparganii – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons | Piggknopprørfly (Archanara sparganii) er en sommerfugl som tilhører familien nattfly (Noctuidae). Den er funnet i Østfold, Aust-Agder og Vest-Agder i Norge. | 2,298 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Irisr%C3%B8rfly | 2023-02-04 | Irisrørfly | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dyr formelt beskrevet av Eugen Johann Christoph Esper', 'Kategori:Hadeninae', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Sommerfugler formelt beskrevet i 1789', 'Kategori:Taksobokser uten klassifikasjoner'] | Irisrørfly (Globia algae) er en sommerfugl som tilhører familien nattfly (Noctuidae). Den er funnet langs kysten vestover til Vest-Agder i Norge.
| Irisrørfly (Globia algae) er en sommerfugl som tilhører familien nattfly (Noctuidae). Den er funnet langs kysten vestover til Vest-Agder i Norge.
== Utseende ==
Et middelsstort (vingespenn 33 – 41 mm), mer eller mindre kanelbrunt nattfly. Forvingene er forholdsvis smale og avrundede, med en bue av svarte flekker litt utenfor midten, men uten svarte flekker langs ytterkanten. Bakvingen er omtrent samme farge som forvingen.
== Levevis ==
Arten finnes på sumpete steder, der larvene utvikler seg inne i stenglene på ulike sumpplanter, blant andre dunkjevle (Typha spp.), sivaks (Scirpus spp.), piggknopp (Sparganium spp.) og sverdlilje (Iris pseudacorus). De voksne sommerfuglene flyr om natten i august – september og kommer gjerne til lys.
== Utbredelse ==
Den er utbredt i Europa, unntatt lengst i nord. I Norge finnes den langs kysten vestover til Vest-Agder.
== Referanser ==
== Kilder ==
Aarvik, L., Berggren, K. og Hansen, L.O. (2000) Catalogus Lepidopterorum Norvegiae. Lepidopterologisk Arbeidsgruppe/Norsk Institutt for Skogforskning. ISBN 82-995095-1-3
Nettsiden Svenska Fjärilar, med bildegalleri: [1]
Archanara algae på UK moths: [2]
== Eksterne lenker ==
(en) irisrørfly i Global Biodiversity Information Facility
(no) irisrørfly hos Artsdatabanken
(sv) irisrørfly hos Dyntaxa
(en) irisrørfly hos NCBI
(en) Kategori:Globia algae – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Globia algae – detaljert informasjon på Wikispecies | Irisrørfly (Globia algae) er en sommerfugl som tilhører familien nattfly (Noctuidae). Den er funnet langs kysten vestover til Vest-Agder i Norge. | 2,299 |
Subsets and Splits
No saved queries yet
Save your SQL queries to embed, download, and access them later. Queries will appear here once saved.