url
stringlengths 31
279
⌀ | date_scraped
stringclasses 1
value | headline
stringlengths 1
194
| category
stringlengths 16
3.67k
⌀ | ingress
stringlengths 12
19.1k
⌀ | article
stringlengths 15
310k
⌀ | abstract
stringlengths 1
1.02k
⌀ | id
int64 0
202k
|
|---|---|---|---|---|---|---|---|
https://no.wikipedia.org/wiki/J%C3%B6kuls%C3%A1rl%C3%B3n | 2023-02-04 | Jökulsárlón | ['Kategori:16°V', 'Kategori:64°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Innsjøer på Island', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart'] | Jökulsárlón er den største, og kanskje den mest kjente, bresjøen på Island. Den ligger ved sørenden av isbreen Vatnajökull mellom Skaftafell nasjonalpark og Höfn. Sjøen oppstod først i 1934–1935 og vokste fra 7,9 km² i 1975 til minst 18 km² i dag på grunn av kraftig smelting av isbreen. Med en dybde på om lag 200 meter er Jökulsárlón nå trolig den nest dypeste innsjøen på Island.
Jökulsárlón ligger helt ved kysten og erosjon fra isbreen og elven som renner ut fra innsjøen vil trolig gjøre den om til en vik eller fjord en gang i fremtiden. Det er planer om å hindre dette siden den eneste veien i området går over et smalt eide mellom innsjøen og havet.
Innsjøen ligger like ved Hringvegur, den islandske ringvegen, og busser har rute mellom Höfn og Reykjavík og stopper vanligvis her. Innsjøen er fylt med isfjell, som har kalva fra breen Breiðamerkurjökull.
Nær Jökulsárlón ligger det to andre bresjøer, Fjallsárlón og Breiðárlón.
| Jökulsárlón er den største, og kanskje den mest kjente, bresjøen på Island. Den ligger ved sørenden av isbreen Vatnajökull mellom Skaftafell nasjonalpark og Höfn. Sjøen oppstod først i 1934–1935 og vokste fra 7,9 km² i 1975 til minst 18 km² i dag på grunn av kraftig smelting av isbreen. Med en dybde på om lag 200 meter er Jökulsárlón nå trolig den nest dypeste innsjøen på Island.
Jökulsárlón ligger helt ved kysten og erosjon fra isbreen og elven som renner ut fra innsjøen vil trolig gjøre den om til en vik eller fjord en gang i fremtiden. Det er planer om å hindre dette siden den eneste veien i området går over et smalt eide mellom innsjøen og havet.
Innsjøen ligger like ved Hringvegur, den islandske ringvegen, og busser har rute mellom Höfn og Reykjavík og stopper vanligvis her. Innsjøen er fylt med isfjell, som har kalva fra breen Breiðamerkurjökull.
Nær Jökulsárlón ligger det to andre bresjøer, Fjallsárlón og Breiðárlón.
== I media ==
Flere filmer har scenar fra Jökulsárlón, inkludert Beowulf og Grendel, Tomb Raider, Die Another Day, Batman Begins og Med døden i sikte.
== Eksterne lenker ==
(en) Jökulsárlón – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Jökulsárlón – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
Bilder
Foto-essay av en tur til Jökulsárlón
Bilder av Jökulsárlón fra www.islandsmyndir.is
Informasjon | Jökulsárlón er den største, og kanskje den mest kjente, bresjøen på Island. Den ligger ved sørenden av isbreen Vatnajökull mellom Skaftafell nasjonalpark og Höfn. | 2,000 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Bresj%C3%B8 | 2023-02-04 | Bresjø | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Glasiologi', 'Kategori:Innsjøer'] | En bresjø eller et brevann er en innsjø som er dannet av smeltende vann fra en isbre.
Bresjøer har som regel en grønnaktig farge på grunn av oppmalte bergartsfragmenter (steinmel), som vil reflektere noe av de mer langbølgede lysbølgene. Stor konsentrasjon av breslam eller suspendert leire kan gi en grå farge. Ved store oppblomstringer av planteplankton gir algenes pigmenter et grønt til blågrønt inntrykk.En isbre som trekker seg tilbake etterlater ofte is etter seg her og der, særlig i groper mellom drumliner og åser. Når denne isen smelter vil de danne innsjøer. Disse innsjøene er ofte omgitt av drumliner og andre spor av isbreer som morener, rullesteinsåser og spor etter erosjon som isskuringsstriper.
| En bresjø eller et brevann er en innsjø som er dannet av smeltende vann fra en isbre.
Bresjøer har som regel en grønnaktig farge på grunn av oppmalte bergartsfragmenter (steinmel), som vil reflektere noe av de mer langbølgede lysbølgene. Stor konsentrasjon av breslam eller suspendert leire kan gi en grå farge. Ved store oppblomstringer av planteplankton gir algenes pigmenter et grønt til blågrønt inntrykk.En isbre som trekker seg tilbake etterlater ofte is etter seg her og der, særlig i groper mellom drumliner og åser. Når denne isen smelter vil de danne innsjøer. Disse innsjøene er ofte omgitt av drumliner og andre spor av isbreer som morener, rullesteinsåser og spor etter erosjon som isskuringsstriper.
== Referanser == | En bresjø eller et brevann er en innsjø som er dannet av smeltende vann fra en isbre. | 2,001 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Christoffer_Rambo | 2023-02-04 | Christoffer Rambo | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor idrettsgren hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor medlem av idrettslag hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 18. november', 'Kategori:Fødsler i 1989', 'Kategori:Håndballspillere for Elverum Håndball', 'Kategori:Håndballspillere for GWD Minden', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske håndballspillere', 'Kategori:Personer fra Sandefjord kommune', 'Kategori:Spillere i Håndball-EM 2010 for menn', 'Kategori:Spillere i Håndball-EM 2012 for menn', 'Kategori:Spillere i Håndball-EM 2014 for menn', 'Kategori:Spillere i Håndball-VM 2009 for menn', 'Kategori:Spillere i Håndball-VM 2011 for menn'] | Christoffer Rambo (født 18. november 1989 i Sandefjord) er en norsk håndballspiller. Han er bakspiller for Runar Sandefjord. Han har tidligere spilt for Sandefjord TIF, Idrettslaget Runar, BM Valladolid i Spania, Dunkerque i Frankrike, Elverum Håndball og for GWD Minden i Tyskland.Rambo fikk sin landslagsdebut under VM i Kroatia 2009. Han er en venstrehendt høyreback. Under 9.-plass-matchen mot Slovakia scoret han sitt første mesterskapsmål. Under VM hadde han draktnummer 13, akkurat som Alexander Buchmann, som røk akillesen 15 min før kamstart mot Makedonia.
| Christoffer Rambo (født 18. november 1989 i Sandefjord) er en norsk håndballspiller. Han er bakspiller for Runar Sandefjord. Han har tidligere spilt for Sandefjord TIF, Idrettslaget Runar, BM Valladolid i Spania, Dunkerque i Frankrike, Elverum Håndball og for GWD Minden i Tyskland.Rambo fikk sin landslagsdebut under VM i Kroatia 2009. Han er en venstrehendt høyreback. Under 9.-plass-matchen mot Slovakia scoret han sitt første mesterskapsmål. Under VM hadde han draktnummer 13, akkurat som Alexander Buchmann, som røk akillesen 15 min før kamstart mot Makedonia.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Christoffer Rambo – Det europeiske håndballforbundet (EHF)
(en) Christoffer Rambo – Norges Håndballforbund | Christoffer Rambo (født 18. november 1989 | 2,002 |
https://no.wikipedia.org/wiki/American_Medical_Association | 2023-02-04 | American Medical Association | ['Kategori:1847 i USA', 'Kategori:Artikler hvor medlemskap hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Etableringer i 1847', 'Kategori:Legeforeninger', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker'] | American Medical Association (AMA), grunnlagt i 1847 og registrert i 1897, er den største foreningen for leger og medisinstudenter i USA med 217 490 medlemmer per 2011 (blant totalt ca. 900 000 praktiserende leger i hele USA). Foreningen har sitt hovedsete i Chicago.
AMAs formål er å arbeide for å fremme medisinsk vitenskap til publikums beste, legenes og pasientenes interesser, forbedringer i helsevesenet, påvirke lovgivning som tjener leger og pasienter og samle inn midler til medisinsk utdannelse.
Foreningen utgir Journal of the American Medical Association (JAMA) som er verdens største medisinske tidsskrift med ukentlige utgivelser.
| American Medical Association (AMA), grunnlagt i 1847 og registrert i 1897, er den største foreningen for leger og medisinstudenter i USA med 217 490 medlemmer per 2011 (blant totalt ca. 900 000 praktiserende leger i hele USA). Foreningen har sitt hovedsete i Chicago.
AMAs formål er å arbeide for å fremme medisinsk vitenskap til publikums beste, legenes og pasientenes interesser, forbedringer i helsevesenet, påvirke lovgivning som tjener leger og pasienter og samle inn midler til medisinsk utdannelse.
Foreningen utgir Journal of the American Medical Association (JAMA) som er verdens største medisinske tidsskrift med ukentlige utgivelser.
== Medlemskap ==
Tall for medlemskap som rapportert av AMA:
== Referanser ==
== Litteratur ==
Burrow, James G. (1963): AMA. Voice of American Medicine. Johns Hopkins Press, Baltimore, Mass.
Campion, Frank (1984): The AMA and U.S. Health Policy Since 1940. Chicago Review Press, Chicago, Ill., ISBN 0-91409-157-3.
== Eksterne lenker ==
(en) Offisielt nettsted
(en) American Medical Association – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | American Medical Association (AMA), grunnlagt i 1847 og registrert i 1897, «AMA (AMA History) 1847 to 1899», American Medical Association. Arkivert fra originalen den 9. | 2,003 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Christian_Spanne | 2023-02-04 | Christian Spanne | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor idrettsgren hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor medlem av idrettslag hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 22. juni', 'Kategori:Fødsler i 1986', 'Kategori:Håndballspillere for Drammen HK', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske håndballspillere', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Spillere i Håndball-EM 2010 for menn', 'Kategori:Spillere i Håndball-VM 2009 for menn'] | Christian Lillenes Spanne (født 22. juni 1986) er en norsk tidligere håndballspiller. Han har spilt for Haugaland, Stord, polske Wisła Płock og Drammen håndballklubb. Fra 2005 til 2012 spilte han 39 kamper på det norske landslaget og scoret 47 mål. Han er keivhendt og spilte høyre- eller venstreving.Spanne hadde sammen med Christoffer Rambo sin VM-debut i VM i Kroatia 2009. Han spilte sin første kamp mot Slovakia der de tok 9.-plassen. I VM 2009 hadde han draktnummer 22.
| Christian Lillenes Spanne (født 22. juni 1986) er en norsk tidligere håndballspiller. Han har spilt for Haugaland, Stord, polske Wisła Płock og Drammen håndballklubb. Fra 2005 til 2012 spilte han 39 kamper på det norske landslaget og scoret 47 mål. Han er keivhendt og spilte høyre- eller venstreving.Spanne hadde sammen med Christoffer Rambo sin VM-debut i VM i Kroatia 2009. Han spilte sin første kamp mot Slovakia der de tok 9.-plassen. I VM 2009 hadde han draktnummer 22.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Christian Spanne – Det europeiske håndballforbundet (EHF)
(en) Christian Spanne – Norges Håndballforbund | Christian Lillenes Spanne (født 22. juni 1986 | 2,004 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Transportation_Security_Administration | 2023-02-04 | Transportation Security Administration | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Etableringer i 2001', 'Kategori:Sikkerhetsdepartementet (USA)', 'Kategori:Transport i USA', 'Kategori:Transportmyndigheter', 'Kategori:Transportsikkerhet'] | Transportation Security Administration (TSA) er en amerikansk føderal etat under Sikkerhetsdepartementet med ansvar for sikkerhet innen alle former for transport.
TSA ble opprettet av Kongressen etter terrorangrepet 11. september 2001 og var opprinnelig underlagt Transportdepartementet, men ble flyttet til Sikkerhetsdepartementet da dette ble opprettet 25. november 2002. Blant TSAs ansatte er flere tusen flyvakter og omkring 45 000 flyplasskontrollører.
| Transportation Security Administration (TSA) er en amerikansk føderal etat under Sikkerhetsdepartementet med ansvar for sikkerhet innen alle former for transport.
TSA ble opprettet av Kongressen etter terrorangrepet 11. september 2001 og var opprinnelig underlagt Transportdepartementet, men ble flyttet til Sikkerhetsdepartementet da dette ble opprettet 25. november 2002. Blant TSAs ansatte er flere tusen flyvakter og omkring 45 000 flyplasskontrollører.
== Bilder ==
== Eksterne lenker ==
(en) Offisielt nettsted
(en) Offisiell blogg
(en) Transportation Security Administration – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | | hovedkontor = | 2,005 |
https://no.wikipedia.org/wiki/TSA | 2023-02-04 | TSA | ['Kategori:Pekere', 'Kategori:Trebokstavsord'] | TSA kan bety:
Transportation Security Administration, en amerikansk føderal etat
Ten Sing Arctic, ledertreningsprogram i Norges KFUK-KFUM | TSA kan bety:
Transportation Security Administration, en amerikansk føderal etat
Ten Sing Arctic, ledertreningsprogram i Norges KFUK-KFUM | TSA kan bety: | 2,006 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Glamourfotografi | 2023-02-04 | Glamourfotografi | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder', 'Kategori:Fotografi etter sjanger', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2022-04', 'Kategori:Usorterte stubber'] | Glamourfotografi er fotografi av en modell med vekt på selve modellen. Fotografer bruker en kombinasjon av kosmetikk og lyssetting for å skape det visuelt mest tiltalende bilde av modellen.
Bryllupsbilder er ofte tatt med elementer fra glamourfotografi, da teknikken ikke forutsetter en glamourmodell – det er like ofte alminnelige personer som fotografers.
| Glamourfotografi er fotografi av en modell med vekt på selve modellen. Fotografer bruker en kombinasjon av kosmetikk og lyssetting for å skape det visuelt mest tiltalende bilde av modellen.
Bryllupsbilder er ofte tatt med elementer fra glamourfotografi, da teknikken ikke forutsetter en glamourmodell – det er like ofte alminnelige personer som fotografers.
== Se også ==
Glamourmodell | Glamourfotografi er fotografi av en modell med vekt på selve modellen. Fotografer bruker en kombinasjon av kosmetikk og lyssetting for å skape det visuelt mest tiltalende bilde av modellen. | 2,007 |
https://no.wikipedia.org/wiki/ASCII | 2023-02-04 | ASCII | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger presiseringer', 'Kategori:Tegnsett'] | ASCII (American Standard Code for Information Interchange) er et tegnsett, det vil si en standard for utveksling av tekst mellom datamaskiner.
ASCII benytter 7 bit til koder, noe som tillater koding av 128 mulige verdier.
95 av disse er tilordnet store og små bokstaver i det engelske alfabetet (A-Z), tallene 0-9 og en del andre vanlig forekommende tegn. De øvrige er diverse spesialkoder for regulering av flyt, linjeskift og annet. Moderne tegnsett som brukes i dag er utvidelser av ASCII, mange er også bakoverkompatible med ASCII. Som et tegnsett er ikke ASCII lenger i bruk. Ofte refererer "ASCII" bare til ASCII-tegnene, som i ascii-grafikk (tegning bestående av tekst). ASCII ble innført i 1963 etter at det ble behov for mer utveksling av data mellom de forskjellige stormaskinene som eksisterte på den tiden. Før dette hadde gjerne hver maskin sin egen unike kodetabell, noe som ikke var særlig praktisk. Det grunnleggende problemet er det samme i dag; tekstfiler inneholder ingen metadata som kan opplyse om hvilket tegnsett de er lagret i, og flere enn ett tegnsett er i bruk. Siden man ikke kan vite om ikke-ASCII-tegn i tekstfil vises riktig hos alle mottakere, vil man ofte begrense seg til ASCII-tegn. Unicode har en sånn mulighet, å se i filen at det er Unicode.
ASCII blir også brukt i kunst, såkalt ASCII-kunst. I ASCII-kunsten lager man bilder ved hjelp av bokstaver, tall og andre tegn i ASCII-tegnsettet.
| ASCII (American Standard Code for Information Interchange) er et tegnsett, det vil si en standard for utveksling av tekst mellom datamaskiner.
ASCII benytter 7 bit til koder, noe som tillater koding av 128 mulige verdier.
95 av disse er tilordnet store og små bokstaver i det engelske alfabetet (A-Z), tallene 0-9 og en del andre vanlig forekommende tegn. De øvrige er diverse spesialkoder for regulering av flyt, linjeskift og annet. Moderne tegnsett som brukes i dag er utvidelser av ASCII, mange er også bakoverkompatible med ASCII. Som et tegnsett er ikke ASCII lenger i bruk. Ofte refererer "ASCII" bare til ASCII-tegnene, som i ascii-grafikk (tegning bestående av tekst). ASCII ble innført i 1963 etter at det ble behov for mer utveksling av data mellom de forskjellige stormaskinene som eksisterte på den tiden. Før dette hadde gjerne hver maskin sin egen unike kodetabell, noe som ikke var særlig praktisk. Det grunnleggende problemet er det samme i dag; tekstfiler inneholder ingen metadata som kan opplyse om hvilket tegnsett de er lagret i, og flere enn ett tegnsett er i bruk. Siden man ikke kan vite om ikke-ASCII-tegn i tekstfil vises riktig hos alle mottakere, vil man ofte begrense seg til ASCII-tegn. Unicode har en sånn mulighet, å se i filen at det er Unicode.
ASCII blir også brukt i kunst, såkalt ASCII-kunst. I ASCII-kunsten lager man bilder ved hjelp av bokstaver, tall og andre tegn i ASCII-tegnsettet.
== Oversikt over ASCII-tegnsettet ==
=== Kontrolltegn ===
=== Skrivbare tegn ===
Det eksisterer en norsk versjon av ASCII, kalt NS 4551, med følgende forskjeller:
== Se også ==
ASCII-kunst
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
ASCII-Forum | [Panzerhaubitze und Sattelzug.png|thumb|right|En stridsvogn] og en lastebil laget med ASCII-kunst | 2,008 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Andry_Rajoelina | 2023-02-04 | Andry Rajoelina | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor parti hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 30. mai', 'Kategori:Fødsler i 1974', 'Kategori:Madagaskars presidenter', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Antsirabe', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Andry Rajoelina (født 30. mai 1974) er en madagassisk politiker som siden 19. januar 2019 har vært president på Madagaskar.
Han var fungerende statssjef og overgangspresident etter et statskupp 17. mars 2009 da militæravdelingen CAPSAT i hovedstaden Antananarivo plasserte han i stillingen. Marc Ravalomanana, som var demokratisk valgt president i 2006, flyktet til Sør-Afrika. Det internasjonale samfunn, daværende president Nicolas Sarkozy i Frankrike inkludert, karakteriserte maktovertagelsen som statskupp. Dette førte Madagaskar inn i den alvorligste krisen siden landet ble selvstendig i 1960. Over halvparten av statsbudsjettet er basert på hjelp fra utlandet, noe som stoppet opp på grunn av kuppet.
Rajoelina ble valgt til ordfører i hovedstaden den 12. desember 2007 med 63,32 % av stemmene, og innsatt den 26. januar 2008. Hans motkandidat i valget var Hery Rafalimanana.
Andry Rajoelina er grunnleggeren av den digitale trykke- og reklamevirksomheten Injet, som er den største innen sin sektor i Madagascar. Han eier også tv- og radiostasjonen Viva. Den 13. desember 2008 besluttet Madagaskars regjering å stenge VIVA, etter at et intervju med den tidligere statslederen Didier Ratsiraka hadde blitt sendt. Intervjuet ble ansett for å kunne «forstyrre freden og sikkerheten». Stasjonen ble stengt den 17. desember 2008, hvilket ble fordømt av Reportere uten grenser (RSF), i tillegg til stengingen alle andre tv- og radiostasjoner som har blitt stengt av regjeringen.President Ravalomanana avsatte Rajoelina som ordfører i januar 2009. Rajoelina utpekte da fru Michele Ratsivalaka som sin etterkommer i stillingen.
Rajoelina gikk av som president 25. januar 2014 etter å ha tapt presidentvalget i 2013. Han stilte på nytt til presidentvalget i 2018 hvor han vant og ble innsatt som ny president 19. januar 2019.
| Andry Rajoelina (født 30. mai 1974) er en madagassisk politiker som siden 19. januar 2019 har vært president på Madagaskar.
Han var fungerende statssjef og overgangspresident etter et statskupp 17. mars 2009 da militæravdelingen CAPSAT i hovedstaden Antananarivo plasserte han i stillingen. Marc Ravalomanana, som var demokratisk valgt president i 2006, flyktet til Sør-Afrika. Det internasjonale samfunn, daværende president Nicolas Sarkozy i Frankrike inkludert, karakteriserte maktovertagelsen som statskupp. Dette førte Madagaskar inn i den alvorligste krisen siden landet ble selvstendig i 1960. Over halvparten av statsbudsjettet er basert på hjelp fra utlandet, noe som stoppet opp på grunn av kuppet.
Rajoelina ble valgt til ordfører i hovedstaden den 12. desember 2007 med 63,32 % av stemmene, og innsatt den 26. januar 2008. Hans motkandidat i valget var Hery Rafalimanana.
Andry Rajoelina er grunnleggeren av den digitale trykke- og reklamevirksomheten Injet, som er den største innen sin sektor i Madagascar. Han eier også tv- og radiostasjonen Viva. Den 13. desember 2008 besluttet Madagaskars regjering å stenge VIVA, etter at et intervju med den tidligere statslederen Didier Ratsiraka hadde blitt sendt. Intervjuet ble ansett for å kunne «forstyrre freden og sikkerheten». Stasjonen ble stengt den 17. desember 2008, hvilket ble fordømt av Reportere uten grenser (RSF), i tillegg til stengingen alle andre tv- og radiostasjoner som har blitt stengt av regjeringen.President Ravalomanana avsatte Rajoelina som ordfører i januar 2009. Rajoelina utpekte da fru Michele Ratsivalaka som sin etterkommer i stillingen.
Rajoelina gikk av som president 25. januar 2014 etter å ha tapt presidentvalget i 2013. Han stilte på nytt til presidentvalget i 2018 hvor han vant og ble innsatt som ny president 19. januar 2019.
== Referanser == | Andry Rajoelina (født 30. mai 1974) er en madagassisk politiker som siden 19. | 2,009 |
https://no.wikipedia.org/wiki/I_Dovre-sno | 2023-02-04 | I Dovre-sno | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Bøker fra 1929', 'Kategori:Kultur i Oppdal', 'Kategori:Lanternebøkene', 'Kategori:Norske romaner'] | I Dovre-sno er en roman av den norske forfatteren Inge Krokann, først utgitt i 1929. Romanen er første bind i et firebinds romanverk som fortsatte med Gjenom fonna (1931, i to bind), På linfeksing (1934) og Under himmelteiknet (1941).
Romanen, og romanserien, er en historisk slektsroman, lagt til Oppdal på 1500-tallet og 1600-tallet. Handlingen følger bøndene på gården Lo, og historien skildrer både den enkelte generasjons etiske utvikling og gehalt, og lokal og nasjonal historie i et større perspektiv. Som etisk romanserie faller verket naturlig inn i mellomkrigstidas norske litteratur. Hovedpersonen i de to siste bindene er Stingrim på Lo, som det blir sagt om at han både har «himmelørn» og «helvitsørn» i seg. Hos Stingrim vinner de gode kreftene, mens Roald på Lo, som er hovedperson i det første bindet, må gi tapt for de mørke sidene i seg.
Handlingen foregår i en politisk og religiøs brytningstid, og impulser fra katolisisme, protestantisme, nasjonalisme, og en underklang av gammel hedendom møtes i og mellom personene. Folkeminne, mytisk og magisk stoff forekommer flere steder, særlig knyttet til døds- og naturmystikk. Selv om Krokann legger vekt på etisk holdning og utvikling, finnes det flere steder i verket en fascinasjon for råskap og fysisk styrke.
Verket er gjennomgående skrevet på en konsekvent oppdalsdialekt.
Verket blir blant annet karakterisert som imponerende, stort tenkt og anlagt, og (delvis på grunn av dialekten) vanskelig tilgjengelig.
| I Dovre-sno er en roman av den norske forfatteren Inge Krokann, først utgitt i 1929. Romanen er første bind i et firebinds romanverk som fortsatte med Gjenom fonna (1931, i to bind), På linfeksing (1934) og Under himmelteiknet (1941).
Romanen, og romanserien, er en historisk slektsroman, lagt til Oppdal på 1500-tallet og 1600-tallet. Handlingen følger bøndene på gården Lo, og historien skildrer både den enkelte generasjons etiske utvikling og gehalt, og lokal og nasjonal historie i et større perspektiv. Som etisk romanserie faller verket naturlig inn i mellomkrigstidas norske litteratur. Hovedpersonen i de to siste bindene er Stingrim på Lo, som det blir sagt om at han både har «himmelørn» og «helvitsørn» i seg. Hos Stingrim vinner de gode kreftene, mens Roald på Lo, som er hovedperson i det første bindet, må gi tapt for de mørke sidene i seg.
Handlingen foregår i en politisk og religiøs brytningstid, og impulser fra katolisisme, protestantisme, nasjonalisme, og en underklang av gammel hedendom møtes i og mellom personene. Folkeminne, mytisk og magisk stoff forekommer flere steder, særlig knyttet til døds- og naturmystikk. Selv om Krokann legger vekt på etisk holdning og utvikling, finnes det flere steder i verket en fascinasjon for råskap og fysisk styrke.
Verket er gjennomgående skrevet på en konsekvent oppdalsdialekt.
Verket blir blant annet karakterisert som imponerende, stort tenkt og anlagt, og (delvis på grunn av dialekten) vanskelig tilgjengelig.
== Referanser == | I Dovre-sno er en roman av den norske forfatteren Inge Krokann, først utgitt i 1929. Romanen er første bind i et firebinds romanverk som fortsatte med Gjenom fonna (1931, i to bind), På linfeksing (1934) og Under himmelteiknet (1941). | 2,010 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Isaac_Olsen | 2023-02-04 | Isaac Olsen | ['Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall i 1739', 'Kategori:Fødsler i 1680', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske omgangsskolelærere', 'Kategori:Samisk historie', 'Kategori:Samisk religion', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker'] | Isaac Olsen (født ca. 1680, død 1739) var omgangsskolelærer blant samer i Finnmark fra 1703 og medarbeider av samemisjonæren Thomas von Westen 1716–20. Hans to manuskripter Om Lappernes Vildfarelser og Overtro (1717) og Underdanigst Undrettning om Norlandenne (1718) er blant de eldste skriftlige kildene til kunnskap om samisk religion og kultur. Han var også lærer i samiske språk og kultur i Trondheim og København, og var en av de første som utgav skrifter på samisk.
| Isaac Olsen (født ca. 1680, død 1739) var omgangsskolelærer blant samer i Finnmark fra 1703 og medarbeider av samemisjonæren Thomas von Westen 1716–20. Hans to manuskripter Om Lappernes Vildfarelser og Overtro (1717) og Underdanigst Undrettning om Norlandenne (1718) er blant de eldste skriftlige kildene til kunnskap om samisk religion og kultur. Han var også lærer i samiske språk og kultur i Trondheim og København, og var en av de første som utgav skrifter på samisk.
== Liv ==
Han hadde sin skolegang i Trondheim, og ble huslærer hos presten i Kjelvik i Porsanger i 1702. Fra 1703 var han omgangsskolelærer blant samene i Øst-Finnmark, og hadde også andre oppgaver for prosten og fogden. I juli 1716 møtte han Thomas von Westen Porsanger. Westen var da på sin første misjonsreise. Von Westen overtalte Olsen til å følge med til Trondheim for å jobbe på det nyetablerte Seminarium Lapponicum som lærer og oversetter i samisk. Reisen fra Porsanger til Trondheim tok tre måneder, og underveis oppsøkte de lokale prester for å forhøre seg om den samiske befolkningen og deres kirkesøkning. Olsen fulgt von Westen videre til Veøy, og arbeidet der fram til juni 1717 med å skrive Om Lappernes Vildfarelser og Overtro og å oversette katekismen til samisk. Han ble utnevnt til rektor ved Seminarium i februar 1717, men tiltrådte ikke før til sommeren. Han var så i Trondheim i ett år, før han ble kalt til København for å undervise på misjonsskolen der om forholdene i Finnmark og utgi bøker på samisk.
Høsten 1720 mister han jobben i misjonskollegiet. Årsaken er uklar, og ulike teorier har vært lansert. Fra 1722 var han igjen i Trondheim og jobbet som klokker ved Vår Frue kirke fram til sin død. Her var han også lærer for Knud Leem 1723–25.
Olsens liv ble først beskrevet av Hans Hammond i Den Nordiske Missions-Historie (1787), og dette er grunnlaget for de fleste senere biografier. Just Qvigstad tilføyde noen supplerende arkivopplysninger om Olsens liv da han i 1910 utga Olsens Om Lappernes Vildfarelser og Overtro som bind 2 av sine Kildeskrifter til den lappiske mythologi.
== Skrifter ==
«Siden gaar mand der ifra og til Overhalden, og Snaasen, hvor Præster boer paa begge steder i begge kalenne, og vancke der omkring i fieldenne mange Lapper og finder, med deris Reins Diur, men Præsterne ved lidet af dem at sige, ey heller kiærer de sig stort om dem, uten nogen selff villige kommer frem av skougen, og begiærer at døbis og at bruge alterens Sakramentet.»
Olsens skrifter er bevart i fire deler
en kopibok som eies av Etnografisk museum
Om Lappernes Vildfarelser og Overtro
Underdanigst Undrettning om Norlandenne
et kart over Finnmarkskysten med tilgrensende deler av Russland.Underretningen om Nordlandene eies av det kongelige bibliotek i København; de to øvrige av Universitetsbiblioteket i Trondheim.Fra kopiboken er publisert et avsnitt om samiske offersteder, i Etnografisk museums skriftserie Nordnorske samlinger.Et gjennomgående tema i teksten fra Øst-Finnmark om Om Lappernes Vildfarelser og Overtro er noaidienes praksis, og hvordan nye noaidier utvelges.
== Referanser == | Isaac Olsen (født ca. 1680, død 1739) var omgangsskolelærer blant samer i Finnmark fra 1703 og medarbeider av samemisjonæren Thomas von Westen 1716–20. | 2,011 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Inklusjonslegememyositt | 2023-02-04 | Inklusjonslegememyositt | ['Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sykdommer i muskel-skjelettsystemet og bindevev'] | Inklujonslegememyositt (ILM) er en betennelsestilstand i musklene (myositt) hvor man finner avleiring av amyloid (inklusjonslegemer) i muskelvevet. Amyloid er det samme stoffet man finner avleiringer av i hjernen ved Alzheimers sykdom, og det kalles derfor også «musklenes Alzheimers», uten at det er funnet noen sammenheng mellom disse sykdommene forøvrig.
| Inklujonslegememyositt (ILM) er en betennelsestilstand i musklene (myositt) hvor man finner avleiring av amyloid (inklusjonslegemer) i muskelvevet. Amyloid er det samme stoffet man finner avleiringer av i hjernen ved Alzheimers sykdom, og det kalles derfor også «musklenes Alzheimers», uten at det er funnet noen sammenheng mellom disse sykdommene forøvrig.
== Årsaksforhold og klassifikasjon ==
Årsaken til ILM er ukjent, men man kan dele sykdommen inn i tre ulike typer, basert på hvordan den oppstår:
Sporadisk ILM
Den vanligste av formene.
Opptrer tilsynelatende tilfeldig hos personer.
Inntreffer alltid etter 50 års alder.
Familiær ILM
Opptrer hos søsken, men blir ikke nedarvet mellom generasjonene.
Hereditær inklusjonslegememyopati
Ektremt sjelden variant
Genetisk defekt som følger arv
== Symptomer og funn ==
Hovedsymptomet ved ILM er muskelsvakhet som kan ramme både proksimale og distale muskelgrupper. Den skiller seg fra andre muskelsykdommer i at muskelsvakheten gjerne rammer musklene asymmetrisk. Muskelsvakheten kan føre til vanskeligheter med å reise seg fra sittende eller liggende stilling, og etterhvert til falltendens. Det ses ofte muskelsvinn (atrofi) av muskulaturen i hendene, underarmen og den store lårmuskelen (quadriceps femoris).
Halvparten av ILM-pasienter forteller om vanskeligheter ved å svelge (dysfagi).
ILM opptrer hyppigere hos menn enn hos kvinner
== Behandling ==
Det finnes ingen kurativ behandling for ILM, og det er heller ikke etablert noe standard behandlingsopplegg for sykdommen.
Glukokortikoider kan gi bedring i symptomene, men er ikke veldig effektivt.
Immunoglobuliner har vært forsøkt brukt i behandlingen, men gir sparsomme resultater sammenlignet med prisen.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Rikshospitalet - inklusjonslegememyositt
NINDS Inclusion Body Myositis Information Page | | ICD9 = | 2,012 |
https://no.wikipedia.org/wiki/%C3%8D_Sk%C3%A1lafir%C3%B0i | 2023-02-04 | Í Skálafirði | ['Kategori:62°N', 'Kategori:6°V', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Bosetninger på Færøyene', 'Kategori:Eysturoy', 'Kategori:Portal:Færøyene/artikler', 'Kategori:Sider med ikke-numeriske argumenter til formatnum', 'Kategori:Sider med kart'] | Í Skálafirði eller Skálabotnur er en bygd innerst i Færøyenes lengste fjord, Skálafjørður på Eysturoy. Bygda ligger på en liten slette ved en elveos. Det meste av bygda ligger i Runavíkar kommuna.
Bygda opptrer første gang i skriftlige kilder i 1630, men arkeologiske funn viser at stedet har vært bebygd tidligere. Den lille delen av bygda som ligger nord for Fjarðará, var opprinnelig en utflytterbygd på utmarken til Syðrugøta og ligger derfor i Eysturkommuna.
Den karismatiske frimenigheten Keldan har hatt et forsamlingshus i bygda siden 1987, og de nåværende lokalene ble innviet i 2004. Menigheten driver også sin egen friskole i lokalene.Med innføringen av det kommunale selvstyret i 1872 ble bygda en del av Eysturoyar prestagjalds kommuna. I 1896 ble sognet Sjógv utskilt som egen kommune. Etter at Skáli ble utskilt fra Sjógv som eget sogn i 1940, ble Skáli egen kommune i 1952. Skáli ble innlemmet i Runavíkar kommuna i 2009.
| Í Skálafirði eller Skálabotnur er en bygd innerst i Færøyenes lengste fjord, Skálafjørður på Eysturoy. Bygda ligger på en liten slette ved en elveos. Det meste av bygda ligger i Runavíkar kommuna.
Bygda opptrer første gang i skriftlige kilder i 1630, men arkeologiske funn viser at stedet har vært bebygd tidligere. Den lille delen av bygda som ligger nord for Fjarðará, var opprinnelig en utflytterbygd på utmarken til Syðrugøta og ligger derfor i Eysturkommuna.
Den karismatiske frimenigheten Keldan har hatt et forsamlingshus i bygda siden 1987, og de nåværende lokalene ble innviet i 2004. Menigheten driver også sin egen friskole i lokalene.Med innføringen av det kommunale selvstyret i 1872 ble bygda en del av Eysturoyar prestagjalds kommuna. I 1896 ble sognet Sjógv utskilt som egen kommune. Etter at Skáli ble utskilt fra Sjógv som eget sogn i 1940, ble Skáli egen kommune i 1952. Skáli ble innlemmet i Runavíkar kommuna i 2009.
== Referanser == | Í Skálafirði eller Skálabotnur er en bygd innerst i Færøyenes lengste fjord, Skálafjørður på Eysturoy. Bygda ligger på en liten slette ved en elveos. | 2,013 |
https://no.wikipedia.org/wiki/DIXI_Ressurssenter | 2023-02-04 | DIXI Ressurssenter | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Norske ideelle organisasjoner', 'Kategori:Seksualforbrytelser'] | DIXI Ressurssenter mot voldtekt er et senter som arbeider for å hjelpe voldtektsutsatte og deres pårørende. DIXI ble startet av Grete Kvalheim som også var leder av stiftelsen i starten. En viktig del av DIXI sitt arbeid er å spre informasjon om senskader og følgeskader av voldtekt. Stiftelsen tilbyr individuelle samtaler og samtalegrupper, og driver også holdningskapende arbeid som blant annet omfatter utdeling av DIXI-prisen hvert år.
| DIXI Ressurssenter mot voldtekt er et senter som arbeider for å hjelpe voldtektsutsatte og deres pårørende. DIXI ble startet av Grete Kvalheim som også var leder av stiftelsen i starten. En viktig del av DIXI sitt arbeid er å spre informasjon om senskader og følgeskader av voldtekt. Stiftelsen tilbyr individuelle samtaler og samtalegrupper, og driver også holdningskapende arbeid som blant annet omfatter utdeling av DIXI-prisen hvert år.
== Vinnere av DIXI-prisen ==
2016 – Hilde Reikrås
2015 – Johanne Bjørnå
2014 – Frøydis Marstein
2013 – Kari-Janne Lid
2012 – Eli Rygg og Margrete Wiede Aasland
2011 – Loveleen Rihel Brenna
2010 – Asbjørn Øyhovden og Connie Bentzrud
2009 – Margaret Oshaug
2008 – André Oktay Dahl
2007 – Mia Gundersen Leliënhof
2006 – Berit Schei
2004 – Hege Salomon
2003 – Per A. Thorbjørnsen
2002 – Helle Nesvold
2001 – Stiftelsen Kirkelig Ressurssenter mot vold og seksuelle overgrep
2000 – Elisabeth Schanche
1999 – Synnøve Skeie Fosse
== Eksterne lenker ==
Dixi sin hjemmeside
Om DIXI-prisen | DIXI Ressurssenter mot voldtekt er et senter som arbeider for å hjelpe voldtektsutsatte og deres pårørende. DIXI ble startet av Grete Kvalheim som også var leder av stiftelsen i starten. | 2,014 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Proksimal | 2023-02-04 | Proksimal | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder', 'Kategori:Latinske ord og uttrykk'] | Proksimal (lat.) betegner noe som er nær i avstand. Det brukes i anatomien for å betegne en strukturs posisjon i forhold til en annen.
Eks. «Underarmen befinner seg proksimalt for hånda».
Motsetningen til proksimalt er distalt.
| Proksimal (lat.) betegner noe som er nær i avstand. Det brukes i anatomien for å betegne en strukturs posisjon i forhold til en annen.
Eks. «Underarmen befinner seg proksimalt for hånda».
Motsetningen til proksimalt er distalt.
== Se også ==
Anatomiske retningsbeskrivelser | Proksimal (lat.) betegner noe som er nær i avstand. | 2,015 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Grete_Kvalheim | 2023-02-04 | Grete Kvalheim | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Fødsler 2. august', 'Kategori:Fødsler i 1960', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Norske forfattere', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker'] | Grete Kvalheim (født 2. august 1960) er en norsk forfatter og stifter av organisasjonen DIXI. Etter at hun fikk ideen om å starte DIXI, som er et ressursenter for voldtatte, ble hun foreningens første leder.
Hun debuterte i 1992 med boken Å leve etter overgrepet. Handlingen er en selvbiografi om livet etter voldtekten. I den siste utgaven av boken har tidligere justisminister Odd Einar Dørum en omtale av Grete Kvalheim. I 2012 mottok hun John Ingolf Alvheims Ærespris for sitt arbeid med å hjelpe voldtatte og deres pårørende.Grete Kvalheim etablerte i 1999 selskapet Aktiv Beredskap AS, og var direktør der frem til 2008. Hennes spesialfelt er pårørendeomsorg i en krisesituasjon. Hun har 25 år arbeidet innen beredskap og krisehåndtering i både oljesektoren og kommunal og privat næring.I 2005 etablerte hun Bokstav Forlag, der hun er daglig leder.
Grete Kvalheim har vært medlem av følgende regjeringsoppnevnte utvalg:
2002 – 2004 Kriminalitetsforebyggende Råd (KRÅD)
2007 – 2008 Voldtektsutvalget – NOU 2008:4
2002 – 2003 Kvinnevoldsutvalget – NOU 2003:31
1996 – 1997 Seksuallovbruddsutvalget – NOU 1997:23
| Grete Kvalheim (født 2. august 1960) er en norsk forfatter og stifter av organisasjonen DIXI. Etter at hun fikk ideen om å starte DIXI, som er et ressursenter for voldtatte, ble hun foreningens første leder.
Hun debuterte i 1992 med boken Å leve etter overgrepet. Handlingen er en selvbiografi om livet etter voldtekten. I den siste utgaven av boken har tidligere justisminister Odd Einar Dørum en omtale av Grete Kvalheim. I 2012 mottok hun John Ingolf Alvheims Ærespris for sitt arbeid med å hjelpe voldtatte og deres pårørende.Grete Kvalheim etablerte i 1999 selskapet Aktiv Beredskap AS, og var direktør der frem til 2008. Hennes spesialfelt er pårørendeomsorg i en krisesituasjon. Hun har 25 år arbeidet innen beredskap og krisehåndtering i både oljesektoren og kommunal og privat næring.I 2005 etablerte hun Bokstav Forlag, der hun er daglig leder.
Grete Kvalheim har vært medlem av følgende regjeringsoppnevnte utvalg:
2002 – 2004 Kriminalitetsforebyggende Råd (KRÅD)
2007 – 2008 Voldtektsutvalget – NOU 2008:4
2002 – 2003 Kvinnevoldsutvalget – NOU 2003:31
1996 – 1997 Seksuallovbruddsutvalget – NOU 1997:23
== Bibliografi ==
2018 Flokken. 44 intervjuer om flokktilhørighet ISBN 9788292726075 Bokstav Forlag
2018 Demens i yngre år ISBN 9788282161725 Hertervig Forlag
2018 Den lille hjerteboken ISBN 9788292726075 Bokstav Forlag
2015 Pårørendeomsorg i kriser og katastrofer ISBN 9788292726068 Bokstav Forlag
2012 Pedo ISBN 9788292726051 Bokstav Forlag
2008 Pårørendeomsorg ISBN 9788292726013 Bokstav Forlag
2011 Hjelpe meg! En bok om voldtekt ISBN 9788282161305 Hertervig Forlag
2005 Norsk i utlandet : med verden som arbeidsplass ISBN 9788292726006 Bokstav Forlag
1998 Alarmen går ISBN 824780254-6 Gyldendal Forlag
1992 Å leve etter overgrepet – det begynte med voldtekt ISBN 9788277861258 Cappelen Forlag | Grete Kvalheim (født 2. august 1960) er en norsk forfatter og stifter av organisasjonen DIXI. | 2,016 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Distal | 2023-02-04 | Distal | ['Kategori:Anatomi', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder', 'Kategori:Latinske ord og uttrykk'] | Distal (lat.) betegner noe som er lengre bort i avstand. Det brukes i anatomien for å betegne en strukturs posisjon i forhold til en annen, særlig på ben og armer.
Eks. «Hånda befinner seg distalt for underarmen»
Motsetningen til distalt er proksimalt.
| Distal (lat.) betegner noe som er lengre bort i avstand. Det brukes i anatomien for å betegne en strukturs posisjon i forhold til en annen, særlig på ben og armer.
Eks. «Hånda befinner seg distalt for underarmen»
Motsetningen til distalt er proksimalt.
== Se også ==
Anatomiske retningsbeskrivelser | Distal (lat.) betegner noe som er lengre bort i avstand. | 2,017 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Kirkens_korskole | 2023-02-04 | Kirkens korskole | ['Kategori:Kultur i Færder', 'Kategori:Nøtterøy'] | Kirkens korskole er en musikkskole som ligger på Borgheim, Nøtterøy i Færder kommune. Skolen ble startet av Runa Skramstad i 1990, den gang med barnekantori og aspirantkor. Korskolen har også egne konserter i Nøtterøy kulturhus med egne oppsettinger, og har i tillegg sunget på Olavsfestdagene i Trondheim og ved Oslo internasjonale kirkemusikkfestival. Skolen ledes i dag av Kristin Vold, som overtok stillingen i 1997.
| Kirkens korskole er en musikkskole som ligger på Borgheim, Nøtterøy i Færder kommune. Skolen ble startet av Runa Skramstad i 1990, den gang med barnekantori og aspirantkor. Korskolen har også egne konserter i Nøtterøy kulturhus med egne oppsettinger, og har i tillegg sunget på Olavsfestdagene i Trondheim og ved Oslo internasjonale kirkemusikkfestival. Skolen ledes i dag av Kristin Vold, som overtok stillingen i 1997.
== Kor ==
Ungdomskantoriet (siden 1993)
Kammerkoret (siden 1993)
Infantimus (siden 1996)
Viva Voce (siden 2003)
Guttekoret (siden 2005)
== Eksterne lenker ==
Kirkens korskole på Nøtterøy | Kirkens korskole er en musikkskole som ligger på Borgheim, Nøtterøy i Færder kommune. Skolen ble startet av Runa Skramstad i 1990, den gang med barnekantori og aspirantkor. | 2,018 |
https://no.wikipedia.org/wiki/International_Bible_Society | 2023-02-04 | International Bible Society | ['Kategori:1809 i USA', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor hovedkontor hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor kartmodul mangler koordinater', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Bibelen', 'Kategori:Etableringer i 1809', 'Kategori:Forlag etablert i 1800-årene', 'Kategori:Forlag fra USA'] | International Bible Society (IBS) er en kristen organisasjon som oversetter og distribuerer Bibelen på forskjellige språk. Organisasjonen ble grunnlagt i New York i 1809 som New York-kontoret av det britiske bibelselskapet. Det ble kjent som New York Bible Society, men byttet i nyere tid navn til International Bible Society. Orgsnisasjonen har nå sitt hovedkvarter i Colorado Springs, Colorado, og har som mål å «nå så mange mennesker som mulig med nøyaktige, forstålige og leslige bibeloversettelser».
IBS har til nå oversatt og publisert bibeltekster alene, eller sammen med organisasjonen Wycliffe Bible Translators, på mer enn 600 språk.
| International Bible Society (IBS) er en kristen organisasjon som oversetter og distribuerer Bibelen på forskjellige språk. Organisasjonen ble grunnlagt i New York i 1809 som New York-kontoret av det britiske bibelselskapet. Det ble kjent som New York Bible Society, men byttet i nyere tid navn til International Bible Society. Orgsnisasjonen har nå sitt hovedkvarter i Colorado Springs, Colorado, og har som mål å «nå så mange mennesker som mulig med nøyaktige, forstålige og leslige bibeloversettelser».
IBS har til nå oversatt og publisert bibeltekster alene, eller sammen med organisasjonen Wycliffe Bible Translators, på mer enn 600 språk.
== Eksterne lenker ==
Organisasjonens hjemmesider | thumb|240px|Biblica headquarters in [[Colorado Springs.]] | 2,019 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Barbro_Raen_Thomassen | 2023-02-04 | Barbro Raen Thomassen | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Fødsler 21. september', 'Kategori:Fødsler i 1955', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Norske billedhuggere', 'Kategori:Norske kunstnere', 'Kategori:Personer fra Birkenes kommune'] | Barbro Raen Thomassen (født 21. september 1955) er visuell kunstner bosatt i Birkenes.
Raen Thomassen vokste opp i Søgne. Hun har studert ved École des Beaux-Arts, Angers, Frankrike og ved Vestlandets Kunstakademi, Bergen. Hun har også tatt kunsthistorie mellomfag ved Universitetet i Bergen. Hun er gift med musiker og tekstforfatter Tore Thomassen. Forfatter av boken "Som liljene på marken. Om å leve enklere" (Avenir 2011) og "Jord og himmel om du vil" (Vårt Land forlag 2019).
Barbro Raen Thomassen er en aktiv utstiller i inn- og utland. Hun arbeider med ulike media som skulptur, installasjon, land art, tegning og foto. En rekke av hennes arbeider kan finnes i offentlige rom. Langs kulturstien på Bru (utenfor Stavanger) ligger et kjempefrø hogd i granitt. I Birkenes kirke har hun laget to glassvinduer med røntgenfoto av lilje og bjørk. Bøler kirke i Oslo har fått tre speilbrønner ved dåpsstedet og en 19m² stor "bokside" over inngangsdøra. Til vannspeilet i Haugenparken I Songdalen, har hun laget ni frø-objekter i sort diabas. To av hennes installasjoner er dokumentert i boka "Av aske. To installasjoner av Barbro Raen Thomassen" (Entos Kristiansand 2009), forfatter Paal-Helge Haugen, Alf Kjetil Igland m fl.
| Barbro Raen Thomassen (født 21. september 1955) er visuell kunstner bosatt i Birkenes.
Raen Thomassen vokste opp i Søgne. Hun har studert ved École des Beaux-Arts, Angers, Frankrike og ved Vestlandets Kunstakademi, Bergen. Hun har også tatt kunsthistorie mellomfag ved Universitetet i Bergen. Hun er gift med musiker og tekstforfatter Tore Thomassen. Forfatter av boken "Som liljene på marken. Om å leve enklere" (Avenir 2011) og "Jord og himmel om du vil" (Vårt Land forlag 2019).
Barbro Raen Thomassen er en aktiv utstiller i inn- og utland. Hun arbeider med ulike media som skulptur, installasjon, land art, tegning og foto. En rekke av hennes arbeider kan finnes i offentlige rom. Langs kulturstien på Bru (utenfor Stavanger) ligger et kjempefrø hogd i granitt. I Birkenes kirke har hun laget to glassvinduer med røntgenfoto av lilje og bjørk. Bøler kirke i Oslo har fått tre speilbrønner ved dåpsstedet og en 19m² stor "bokside" over inngangsdøra. Til vannspeilet i Haugenparken I Songdalen, har hun laget ni frø-objekter i sort diabas. To av hennes installasjoner er dokumentert i boka "Av aske. To installasjoner av Barbro Raen Thomassen" (Entos Kristiansand 2009), forfatter Paal-Helge Haugen, Alf Kjetil Igland m fl.
=== Solo- og duo-utstillinger (utvalg) ===
Galleri Langegaarden, Bergen 1985
Tromsø Kunstforening 1986
Oslo Kunstforening 1989
Galleri Lista Fyr 1993, 2001, 2004
Lillesand Kunstforening 1992, 1995
Bohusgalleriet, Uddevalla (S) med Stefan Ceder 1996, med Kari Stiansen og Alfred Vaagsvold 2000
Schuvalov-palasset, St. Petersburg 1998
Seljord Kunstforening 1998
Hå Gamle Prestegard med Kari Stiansen og Alfred Vaagsvold 1999
Bomuldsfabriken Kunsthall, Arendal 1999, 2003, den siste i samarbeid med Paal-Helge Haugen
Aalborg Kunstpavillon, Danmark 1999
Søgne Gamle Prestegård med Elena Karova 1999 / 2000, med Marianne Rønnow 2015
Allmenningen Galleri og Kunsthandel, Bergen 2001
Inselgalerie, Berlin, med Ingrid Juell Moe 2005
Agder Kunstsenter, Kristiansand, med Ingrid Juell Moe 2005
"Lengst inne ein grøn lyd", vandreutstilling barneskolene i Telemark 2005/2006 og i Vest-Agder 2008/2009
Agatunet, Hardanger 2007
RAM galleri, Oslo 2007
Myhre torvstrøfabrik, Birkenes 2008
Vågsbygd Frikirke, Kristiansand 2009
"Gastspiel Kunst und Kirche", München, Tyskland 2012
"Plantasi" Kirsten Kjærs Museum, med Marianne Rønnow, Frøstrup, Danmark 2012
Galleri Grand, Arendal 2012-13
Arkeologisk Museum, Stavanger 2012-13
Galleri Geitodden, Kristiansand 2014
Budsjord Pilegrimsgården, Dovre 2015
Festivalutstiller Ibsen- og Hamsundagene, Reimanngården, Grimstad 2015
«Fan» med Marianne Rønnow, TCG Nordica, Kunming, Kina 2016
"Komposisjoner i hvitt" med Mirjam Raen Thomassen, Risør Kunstpark 2019
=== Gruppe- og kollektivutstillinger (utvalg) ===
Vestlandsutstillingen 1982, 83
Sørlandsutstillingen 1987, 88, 89, 90, 91, 92, 93, 96, 97, 98, 2000, 2015, 2019
Statens Høstutstilling 1989, 96, 2020
Bryggens Museum, Bergen 1985
Rogaland Kunstnersenter, Stavanger 1987
Stavanger Kunstforening 1987
International Small Sculpture Triennial of Budapest 1990
Agder Kunstsenter, Kristiansand 1990, 97
Hå Gamle Prestegard 1992
Heltborg Museum, Danmark 1993
Galeria Gerulata, Bratislava, Slovakia 1994
Bispegården, Kalundborg, Danmark 1994
St.Peter's Church, Riga, Latvia 1995
Udstillingsbygningen Kastet, Thisted, Danmark 1995
Bunkers-95, Galleri Lista Fyr 1995
Nordisk Teckningstriennal (Sverige/Norge) 1995
International Biennial of Sculptor's Drawings, Budapest, Ungarn 1996
Mail Art Project, Hanstholm, Danmark 1997
Masters of Drawing and Graphic Arts, Biennal of Györ, Ungarn 1997
Künstlergemeinschaft Schanze, Stadthausgalerie, Münster, Tyskland 1998
MulThy-Mini, Det Ny Kastet, Thisted, Danmark 1998
Galerie Norderforum, Flensburg, Tyskland 1999
"Rom", Sørlandets Kunstnersenter og Arendal Kunstforening 1999
Toyamura International Sculpture Biennale, Japan 1999, 2003
1st International Drawing Competition Wroclaw, Polen 1999/2000
Christiansands Kunstforenings millenniumsutstilling 1999/2000
Bærum Kunstforening 2000
Risør Kunstforening 1995, 2000
Sørlandets Kunstmuseum 2000
Genius Loci, Søgne Gamle Prestegård 2000
Linya Art, Gallery of Contemporary Art, Moskva, Russland 2000
Gallerihuset, Stavanger 2001
Ikon 2001, Næs Jernverksmuseum, Tvedestrand 2001
Bomuldsfabriken Kunsthall, Arendal 2002
"Pensieri Paralleli", 1.internasjonale alabastsymposium, Volterra, Italia 2004
"Metamorfoser", Land Art symposium, Kirsten Kjærs Museum, Frøstrup, Danmark 2004
Vinje-utstillinga, Telemark 2004
"Nye verk", Sørlandets Kunstmuseum, Kristiansand 2004 / 2005
"Rom for rom", Sørlandets Kunstmuseum, Kristiansand 2005 / 2006
”God is there” Trygve Lie Gallery, New York, med G. Refsum og M. Rønnow 2007
"Der er Gud", Rundetaarn, København, med G. Refsum og M. Rønnow 2008
"Horisonter og Fragmenter" , Stavanger 2008
Kulturkirken Skåre i Haugesund, Stavanger 2008
"Sculpture and Object XIII" Bratislava, Slovakia 2008
"Kunstnerboken" Tegnerforbundet, Oslo 2009
Telemarksutstillingen 2009
“Tegnekunsten”, Agder Kunstnersenter, Kristiansand 2010
«RART», Kunsthal Nord, Aalborg (DK) 2014
Jubileumsutstilling Sørlandets Kunstmuseum, Kristiansand 2015-2016
Norsk Billedhoggerforenings sommerutstillinger, Jeløya 2017, Akkerhaugen 2018, Svelvik 2019
"Ser du tegninga?" Tegneutstilling Sørlandets Kunstmuseum, Kristiansand 2019
"Personal Structures". Biennale-utstilling i Venezia, Marinaressa Gardens / European Cultural Centre 2019
"Matter Matters. What do we care about?" Øko-utstilling med 21 kunstnere. Czech China Contemporary i Beijing, Horizon Art Museum i Hefei og TCG Nordica i Kunming, Kina 2019
Jubileumsutstilling Søgne gamle prestegård 2019
"Metanoia". Tverrfaglig øko-utstilling, Lillesand kunstforening 2020
=== Kunst i offentlige rom ===
Kapellet ved Vest-Agder Sentralsykehus, Kristiansand 1987
A-klinikken, Kristiansand 1989
Engehaugen Kirke, Gjøvik 1995
Arendal Politikammer 1996
Valhalla Sykehjem, Kristiansand 1998
Aust-Agder Sentralsykehus, Arendal 2002
Konows Senter for døve og døvblinde, Bergen 2003
Birkenes kirke 2008
Kapellet på Prestegården, Vigmostad 2011
Bøler kirke, Oslo 2011
Haugenparken, Songdalen kommune 2012
Museumshagen, Arkeologisk museum, Universitetet i Stavanger 2012
Gågata ved kommunehuset i Vennesla 2018
Nye Byhaven, Grimstad 2019
Skullerudbakken barnehage, Oslo 2020
=== Representasjon i samlinger ===
Mandal Kunstforening 1987
Norsk kulturråd 1989
Nord-Norsk Kunstmuseum 1989
Viborg Amts Kunstsamling, Danmark 1993
Bohuslandstinget, Sverige 1996
Toyamura by, Japan 1999
Norsk Skogbruksmuseum, Elverum 2000
Sørlandets Kunstmuseum 2002, 2003
Sørlandets Sykehus, Kristiansand 2004
Bergen Museum 2007
Arkeologisk museum, Stavanger 2014
Oslo kommunes kunstsamling 2020
=== Utmerkelser ===
Honorary Diploma, Masters of Drawing and Graphic Arts, Biennal of Györ, Ungarn 1997
=== Konsulentoppdrag ===
Konsulent for flere fylkeskommunale og statlige bygg, deriblant Universitetet i Agder og Kristiansand Gravkapell
=== Artist in Residence ===
TCG Nordica, Kunming, Kina 2009 og 2016
Kardowsky House, Pereslavl Saliesky, Russland 2000
=== Medlemskap ===
NBK (Norske Billedkunstnere)
NBK-A (Norske Billedkunstnere Agder)
NBF (Norsk Billedhoggerforening)
TF (Tegnerforbundet)
NFFO (Norsk faglitterær forfatter- oversetterforening)
Norsk Forfattersentrum
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Hjemmeside med CV og kunsteksempler
Barbro Raen Thomassen hos Kulturnett.no
Bjørn Vidar Lie: Fra Toscana til Torvstrøfabrikken | Barbro Raen Thomassen (født 21. september 1955) er visuell kunstner bosatt i Birkenes. | 2,020 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Myositt | 2023-02-04 | Myositt | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Medisinstubber', 'Kategori:Revmatologi', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2018-05', 'Kategori:Sykdommer i muskel-skjelettsystemet og bindevev'] | Myositt (fra gresk, «myos» muskel og «ittis» betennelse) betegner en betennelsestilstand i muskelvev. Det finnes flere sykdommer hvor myositt er det dominerende bildet:
Polymyositt
Dermatomyositt
Antisyntetasesyndrom
Inklusjonslegememyositt
Statinindusert myopati
| Myositt (fra gresk, «myos» muskel og «ittis» betennelse) betegner en betennelsestilstand i muskelvev. Det finnes flere sykdommer hvor myositt er det dominerende bildet:
Polymyositt
Dermatomyositt
Antisyntetasesyndrom
Inklusjonslegememyositt
Statinindusert myopati
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
"Myositt"; Bindevevessykdommer.no
"Antisyntetasesyndromet"; Bindevevssykdommer.no
"Statin myopati"; Bindevevssykdommer.no | Myositt (fra gresk, «myos» muskel og «ittis» betennelse) betegner en betennelsestilstand i muskelvev. Det finnes flere sykdommer hvor myositt er det dominerende bildet: | 2,021 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Knut_Hergel | 2023-02-04 | Knut Hergel | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 2. september', 'Kategori:Dødsfall i 1982', 'Kategori:Fødsler 27. november', 'Kategori:Fødsler i 1899', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske skuespillere', 'Kategori:Norske teatersjefer', 'Kategori:Personer fra Oslo', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Knut Andreas Hergel (født 27. november 1899 i Kristiania, død 2. september 1982 i Oslo) var skuespiller og senere teatersjef.
| Knut Andreas Hergel (født 27. november 1899 i Kristiania, død 2. september 1982 i Oslo) var skuespiller og senere teatersjef.
== Biografi ==
Hergel startet sin karriere som skuespiller i Stavanger og Trondheim. Senere var han instruktør og tok initiativ til Forsøksscenen i Oslo. Han var teatersjef ved Det norske teatret 1936-42 og 1945-46.
Under krigen måtte han rømme til Sverige og sammen med Hans Jacob Nilsen dannet han den frie norske scenen som turnerte Sverige med norske skuespill. Han avsluttet sin karriere som instruktør og teatersjef ved Nationaltheatret i 1960 etter å ha ledet teateret siden 1946.
== Filmografi ==
=== Regi og manus ===
1940 – Godvakker-Maren
1938 – Bør Børson Jr (sammen med Toralf Sandø)
== Priser (utvalg) ==
1946/47 – Teaterkritikerprisen
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Knut Hergel på Internet Movie Database
(no) Knut Hergel hos Sceneweb
(no) Knut Hergel i Norsk biografisk leksikon | Knut Andreas Hergel (født 27. november 1899 i Kristiania, død 2. | 2,022 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Brian_London | 2023-02-04 | Brian London | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Britiske boksere', 'Kategori:Dødsfall 23. juni', 'Kategori:Dødsfall i 2021', 'Kategori:Fødsler 19. juni', 'Kategori:Fødsler i 1934', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Hartlepool', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Brian London (egentlig Brian Sidney Harper, født 19. juni 1934 i West Hartlepool, død 23. juni 2021) var en britisk tungvektsbokser. Han var britisk mester og samveldemester i tungvekt fra 1958 til 1959 og hadde to verdensmesterskapstitler i tungvekt. Han var en av fire boksere som dominerte britisk boksing gjennom 1950- og 1960-årene. De tre andre var Henry Cooper, Joe Erskine og Dick Richardson.
Han var en tradisjonell bokser, som var 1,83 m høy og veide 92 kg. Hans tilnavn i ringen var «The British Bulldog» og «The Blackpool Rock». Han var en voldsom bokser uten finesse, men kjent for stort mot.
| Brian London (egentlig Brian Sidney Harper, født 19. juni 1934 i West Hartlepool, død 23. juni 2021) var en britisk tungvektsbokser. Han var britisk mester og samveldemester i tungvekt fra 1958 til 1959 og hadde to verdensmesterskapstitler i tungvekt. Han var en av fire boksere som dominerte britisk boksing gjennom 1950- og 1960-årene. De tre andre var Henry Cooper, Joe Erskine og Dick Richardson.
Han var en tradisjonell bokser, som var 1,83 m høy og veide 92 kg. Hans tilnavn i ringen var «The British Bulldog» og «The Blackpool Rock». Han var en voldsom bokser uten finesse, men kjent for stort mot.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Brian London – BoxRec | Brian London (egentlig Brian Sidney Harper, født 19. juni 1934 i West Hartlepool, død 23. | 2,023 |
https://no.wikipedia.org/wiki/V%C3%A5r_%C3%A6re_og_v%C3%A5r_makt | 2023-02-04 | Vår ære og vår makt | ['Kategori:Nordahl Grieg', 'Kategori:Norske skuespill', 'Kategori:Skuespill fra 1935'] | For filmen med samme tittel, se Vår ære og vår makt (film)Vår ære og vår makt er et skuespill skrevet av Nordahl Grieg. Stykket ble uroppført på Den Nationale Scene i Bergen våren 1935, og utgitt samme år på Gyldendal forlag. Stykket var kontroversielt for sitt politiske innhold, men fikk et stort publikum, både i Bergen og på Nationaltheatret, som også satte det opp samme år. Stykket skildrer livet blant sjøfolk og redere i Bergen i den såkalte «jobbetiden» under første verdenskrig, og kontrasterer redernes spekulasjon og overflod med sjøfolkenes risikofylte arbeid og harde liv. Grieg tok i bruk en rekke svært moderne grep i stykket, og stykket representerer noe nytt i nordisk dramatikk, både formelt og politisk.
| For filmen med samme tittel, se Vår ære og vår makt (film)Vår ære og vår makt er et skuespill skrevet av Nordahl Grieg. Stykket ble uroppført på Den Nationale Scene i Bergen våren 1935, og utgitt samme år på Gyldendal forlag. Stykket var kontroversielt for sitt politiske innhold, men fikk et stort publikum, både i Bergen og på Nationaltheatret, som også satte det opp samme år. Stykket skildrer livet blant sjøfolk og redere i Bergen i den såkalte «jobbetiden» under første verdenskrig, og kontrasterer redernes spekulasjon og overflod med sjøfolkenes risikofylte arbeid og harde liv. Grieg tok i bruk en rekke svært moderne grep i stykket, og stykket representerer noe nytt i nordisk dramatikk, både formelt og politisk.
== Historikk ==
Stykket ble i sin helhet skrevet i perioden fra 1. januar – 4. mai 1935. Første nyttårsdag møtte Grieg den nytilsatte teatersjefen ved DNS Hans Jacob Nilsen, og på Nilsens oppfordring satte Grieg i gang med arbeidet på et stykke om bergenske sjøfolk og redere under første verdenskrig. Samarbeidet mellom Grieg og Nilsen var fruktbart og skrivingen gikk svært raskt, så raskt at Nilsen i utgangspunktet ønsket å sette stykket opp i april. Imidlertid skulle den politiske tendensen som lå til grunn for stykket skape problemer.
Nordahl Grieg var nylig hjemkommet fra Sovjet, hvor han hadde oppholdt seg siden våren 1933. Der hadde han blitt kommunist, og dette gikk ikke upåaktet hen. Styret ved DNS vedtok etter en gjennomlesning av det ferdige materialet å stoppe prøvene. Teatersjef Nilsen protesterte og Grieg valgte selv å trekke stykket. Etter en ukes intens debatt, hvor også Nationaltheatret meldte sin interesse for å sette opp stykket, og forsikringer fra teatersjefen om at oppsetningen skulle være kritisk til krigen, men ikke selv drive politikk, valgte styret likevel å gå videre med det.Grieg studerte historiske aviser, rettsreferater og organisasjonsprotokoller som kunne gi informasjon om hvordan forholdene var under første verdenskrig. Visstnok skal enkelte replikker være hentet direkte ut av datidens aviser. I tillegg foretok han flere forundersøkelser blant sjøfolk i Bergen, både for å lære om deres erfaringer under krigen og for å kunne gjengi deres sosiolekt, talemåter og sanger på en så realistisk måte som mulig. Stykket ble en suksess med 60 forestillinger, 30 000 i publikum og stort sett positive anmeldelser, selv i konservative aviser.
== Stykket ==
Vår ære og vår makt forteller ikke en tradisjonell historie om én hovedperson, men binder i stedet sammen flere fortellinger om personer som befinner seg i ulike sjikt av det bergenske samfunnet. Det er slik sett et kollektivdrama som forteller historien om hvordan krigen påvirker et kapitalistisk sjøfartssamfunn. Stykkets scener veksler mellom å utspille seg på skipsrederkontorer, på kaien, i private hjem, på havet og så videre, og handlingen følger krigens og kapitalkreftenes virkning på enkeltmenneskenes liv.
Redernes investeringer og spekulative utnyttelse av informasjon får katastrofale konsekvenser for sjøfolkene som jobber på skipene som blir senket av tyske torpedoer, enten de omkommer på havet eller ender i alkoholisme. Og på land leder den økonomiske konkurransen folk fra mellomlagene ut i ulykke. Grieg skildrer slik et samfunn hvor vinnerne tar alt, uten hensyn til de likene de må gå over.
Vår ære og vår makt henter sin tittel fra Bjørnstjerne Bjørnsons dikt «Norsk Sjømandssang» (1868), hvor det heter «vor Ære og vor Magt / har hvide Sejl os bragt». Griegs tittel leses helst ironisk som et uttrykk for hvor langt skipsfartens praksis under 1. verdenskrig lå fra det ærerike bildet som ble tegnet av Bjørnson. Tittelen kan også være et uttrykk for hvordan Grieg så skipsfarten som en del av det kapitalistiske systemets maktspill mellom land og mellom samfunnsklasser. Det er mulig å se misforholdet mellom makt og ære som en av stykkets tematiske hovedkonflikter.
Formelt sett var stykket nyskapende, og sterkt inspirert av sovjetisk teaterkunst som Grieg hadde opplevd de foregående årene. Et eksempel kan være den raske og bevisste bruken av sceneskift – for eksempel fra redere som øser punsj i glassene, til sjømenn som øser livbåten for vann. Felles for mange av grepene var at de bar bud om at også teateret måtte ta steget ut i en større verden. Særlig nyskapende var Griegs grep med å skrive publikum inn i stykket, og dermed innkorporere stykkets mottagelse og den diskusjonen som han ønsket at det skulle avstedkomme. Dette er det første eksempelet på en bevisst bruk i skandinavisk sammenheng, av det Bertolt Brecht har kalt fremmedgjøringseffekten, som er ment å skape en distanse mellom publikum og scene som vil muliggjøre kritisk refleksjon.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Vår ære og vår makt i fulltekst; EPUB, mobi og nettversjon. | Vår ære og vår makt er et skuespill skrevet av Nordahl Grieg. Stykket ble uroppført på Den Nationale Scene i Bergen våren 1935, og utgitt samme år på Gyldendal forlag. | 2,024 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Bengt_Djurberg | 2023-02-04 | Bengt Djurberg | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor gravlagt hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 2. november', 'Kategori:Dødsfall i 1941', 'Kategori:Fødsler 23. juli', 'Kategori:Fødsler i 1898', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Stockholm', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Svenske sangere', 'Kategori:Svenske skuespillere'] | Bengt Djurberg (født Bengt Ludvig Djurberg 23. juli 1898 i Stockholm, død 2. november 1941 i Stockholm), var en svensk skuespiller og sanger.
Djurberg studerte drama hos Maria Schildknecht. I 1916 ble han antatt ved Dramatens elevskola. Etter studiene ble han engasjert ved teatrene i Åbo og Helsingfors. Da han kom tilbake til Sverige ble han engasjert ved Blancheteatern, Komediteatern, Nya Intima teatern, Folkteatern og Dramaten. Han filmdebuterte i 1919 i Mauritz Stillers Sången om den Eldröda Blomman og medvirket i drøyt 25 filmproduksjoner derav to norske stumfilmer Troll-elgen og Cafe X.
Bengt Djurberg var sønn av legen Fredrik Vilhelm Djurberg og broren til skuespilleren Barbro Djurberg, samt svoger til skuespilleren Arnold Sjöstrand. Bengt Djurberg var gift med skuespilleren Alli Halling 1931–1938.
Djurberg døde 43 år gammel av kreft. Han er begravet på "Norra begravningsplatsen" i Stockholm. TV-produsenten Lars Boberg var nevø av Djurberg og har i sin blogg "Farfarsbloggen" redegjort for Djurbergs siste tid.
| Bengt Djurberg (født Bengt Ludvig Djurberg 23. juli 1898 i Stockholm, død 2. november 1941 i Stockholm), var en svensk skuespiller og sanger.
Djurberg studerte drama hos Maria Schildknecht. I 1916 ble han antatt ved Dramatens elevskola. Etter studiene ble han engasjert ved teatrene i Åbo og Helsingfors. Da han kom tilbake til Sverige ble han engasjert ved Blancheteatern, Komediteatern, Nya Intima teatern, Folkteatern og Dramaten. Han filmdebuterte i 1919 i Mauritz Stillers Sången om den Eldröda Blomman og medvirket i drøyt 25 filmproduksjoner derav to norske stumfilmer Troll-elgen og Cafe X.
Bengt Djurberg var sønn av legen Fredrik Vilhelm Djurberg og broren til skuespilleren Barbro Djurberg, samt svoger til skuespilleren Arnold Sjöstrand. Bengt Djurberg var gift med skuespilleren Alli Halling 1931–1938.
Djurberg døde 43 år gammel av kreft. Han er begravet på "Norra begravningsplatsen" i Stockholm. TV-produsenten Lars Boberg var nevø av Djurberg og har i sin blogg "Farfarsbloggen" redegjort for Djurbergs siste tid.
== Filmografi (utvalg) ==
1919 – Sången om den Eldröda Blomman .... en ung mann
1923 – Johan Ulfstjerna
1925 – Karl XII .... Sven Björnberg
1925 – Karl XII del II .... Sven Björnberg
1925 – Ingmarsarvet .... Gunhild's brother (ikke kreditrert)
1926 – Ebberöds bank .... Viggo
1927 – Troll-elgen .... Hans Trefothaugen
1928 – Gustaf Wasa del II .... Rasmus Jute
1928 – Cafe X .... Karl Kraft, journalist
1928 – Smid medan järnet är varmt (kortfilm)
1929 – Hjärtats triumf .... Gruvearbeider
1929 – Den starkaste .... Gustaf
1930 – Fridas visor .... Åke Brunander
1930 – Den gamla gården (kortfilm)
1931 – En kärleksnatt vid Öresund .... Gunnar Ohlson
1931 – Skepparkärlek .... Erik Jerker Norman
1932 – Vi som går kjøkkenveien .... Gunnar Andersson
1932 – Pojkarna på Storholmen .... Bertil Frigård
1933 – Bomans pojke .... Gösta Boman
1933 – Två man om en änka .... Paul Rosencrona
1935 – Ebberöds bank .... John Andrews
1936 – 33.333 .... Tore Fredin
1936 – Familjen som var en karusell .... Ernst Andersson
1937 – Katt över vägen (kortfilm)
1937 – Skicka hem nr. 7 .... Bertil Bevert, tannlege, Amalias nevø
1937 – John Ericsson - segraren vid Hampton Roads .... en løytnant på 'Monitor' (ikke kreditert)
1939 – Sjöcharmörer .... Kaptein Forssing
1939 – Mot nya tider .... Johan Dahlberg
1939 – Filmen om Emelie Högqvist .... Wilhelm von Braun
1940 – Hanna i societén .... El-Johansson
1940 – Kronans käcka gossar .... Kaptein Berg
1951 – Livat på luckan .... (ikke kreditert)
== Diskografi ==
«Dansen på Frösö». Vals av Sven Landahl / Sverker Ahde, Sylvains populärorkester, Odeon, 1930.
«Stjärneblänk». Vals av Sven Landahl / Sverker Ahde, Sylvains populärorkester, Odeon, 1930.
«Souvenir (En liten bunt med små biljetter)». Foxtrot av Sune / Karl-Ewert, Sylvains populärorkester, Odeon, 1930.
«Svunnen lycka». Vals av Sven Landahl - Sten Munthe, Odeon, 1931.
«Liksom en blå förgätmigej». Vals av Sven Landahl / Sverker Ahde, Odeon, 1931.
«Flickan hon dansar». Vals fra filmen Pojkarna på Storholmen, Parlophon, 1932.
«Hos den vackraste flickan jag sett». Vals av E. Alqvist, Parlophon, 1932.
«Eko, vill du svara mej». Duett med Tutta Rolf. Vals av G. Enders / Nils Georg fra filmen Vi som går köksvägen, Odeon, 1933.
«Min första vals med Ann-Marie». Vals av Emil Eriksson, Odeon, 1933.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Bengt Djurberg – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Bengt Djurberg på Internet Movie Database
(sv) Bengt Djurberg i Svensk Filmdatabas
(en) Bengt Djurberg hos The Movie Database | Stockholm | 2,025 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Sverre_Koren_Bjertn%C3%A6s | 2023-02-04 | Sverre Koren Bjertnæs | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 5. april', 'Kategori:Fødsler i 1976', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske grafikere', 'Kategori:Norske malere', 'Kategori:Personer fra Trondheim kommune', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker'] | Sverre Andreas Koren Bjertnæs (født 5. april 1976 i Trondheim) er en norsk maler og grafiker. Han deltok i sin første utstilling som 15-åring i forbindelse med Nerdrumskolens gruppeutstilling hos Blomqvist i Oslo. Sin første separatutstilling hadde han i Bjarne Melgaards galleri Norsk Anarkistisk Fraksjon i 2000. Karakteristiske arbeider fra hans tidlige periode (1997-2004) er store, nøkternt saklige portretter av ungdom, blant annet samboeren Unni Askelands barn. Fra og med utstillingen «Incognito» (2004) forlot han «tenåringsuskylden som preget de tidlige bildene» og gikk over i en mørkere motivverden hvor et tema var rus, og andre virkemidler var «bruk av blacklight og interiørskildringer av offentlige toaletter».Han var som ung tenåring i Trondheim elev hos Tore Bjørn Skjølsvik (1989–93), senere ett år hos Odd Nerdrum (1993–94) før han gikk på Statens kunstakademi 1995-99 og to år på ArtEZ hogeschool voor de kunsten i Enschede, Nederland.
Han fikk Blix-stipendet i 1999, Anders Jahres Pris for Yngre Kunstnere i 2005 og i 2008 ble han tildelt det første stipendet fra den nyopprettede Håkon Bleken-stiftelsen.Bjertnæs innledet et kunstnerisk samarbeid med Bjarne Melgaard som strakk seg over flere år og ledet til utstillinger i både Norge og utlandet.Han ble i 2019 tildelt 10-års «Stipend for etablerte kunstnere» av Norsk kulturråd.
| Sverre Andreas Koren Bjertnæs (født 5. april 1976 i Trondheim) er en norsk maler og grafiker. Han deltok i sin første utstilling som 15-åring i forbindelse med Nerdrumskolens gruppeutstilling hos Blomqvist i Oslo. Sin første separatutstilling hadde han i Bjarne Melgaards galleri Norsk Anarkistisk Fraksjon i 2000. Karakteristiske arbeider fra hans tidlige periode (1997-2004) er store, nøkternt saklige portretter av ungdom, blant annet samboeren Unni Askelands barn. Fra og med utstillingen «Incognito» (2004) forlot han «tenåringsuskylden som preget de tidlige bildene» og gikk over i en mørkere motivverden hvor et tema var rus, og andre virkemidler var «bruk av blacklight og interiørskildringer av offentlige toaletter».Han var som ung tenåring i Trondheim elev hos Tore Bjørn Skjølsvik (1989–93), senere ett år hos Odd Nerdrum (1993–94) før han gikk på Statens kunstakademi 1995-99 og to år på ArtEZ hogeschool voor de kunsten i Enschede, Nederland.
Han fikk Blix-stipendet i 1999, Anders Jahres Pris for Yngre Kunstnere i 2005 og i 2008 ble han tildelt det første stipendet fra den nyopprettede Håkon Bleken-stiftelsen.Bjertnæs innledet et kunstnerisk samarbeid med Bjarne Melgaard som strakk seg over flere år og ledet til utstillinger i både Norge og utlandet.Han ble i 2019 tildelt 10-års «Stipend for etablerte kunstnere» av Norsk kulturråd.
== Utstillinger i utvalg ==
2019 "IKKE ALT SOM HAR VÆRT, SKAL VÆRE MED VIDERE", Haugar Vestfold Kunstmuseum
2014 "Nervous Fluids", Stenersenmuseet
2009 Galleri Ramfjord
2004 «Incognito». Trondheim kunstmuseum og Blomqvist kunsthandel AS
2001 Ideologiska, Nordic Art Bienale, Göteborg
2001 Norske bilder
2001 Schpaa, Bergen Kunstforening
2000 Galleri No 5, Bergen Kunstforening
2000 Norsk anarkistisk fraksjon
2000 "Nekrologer", Drammen kunstforening med kunstnere Unni Askeland og Morten Viskum
2000 Schpaa: i regi av UKS Den frie utstillingsplass, København
1999 Avgangsutstillingen Stenersenmuseet åpning, 29. mai 1999
1999 Galleri Low Atlanta USA, åpning 1. juni 1999
1998 Stockholm Art Fair, Sverige
1998 Festspillene i Harstad
1998 Galleri Ericsson, Oslo
1997 "Død og Melankoli", Kunsthuset OsloHan er innkjøpt av Trondheim Kunstmuseum (2005) og Nordnorsk Kunstmuseum.
== Bibliografi ==
2021 "Mine bilder – om kunst og alkoholisme" Aschehoug
== Referanser == | Sverre Andreas Koren Bjertnæs (født 5. april 1976 i Trondheim) er en norsk maler og grafiker. | 2,026 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Nederlaget | 2023-02-04 | Nederlaget | ['Kategori:Alle artikler som trenger flere eller bedre referanser', 'Kategori:Artikler som trenger flere eller bedre referanser 2021-03', 'Kategori:Nordahl Grieg', 'Kategori:Norske skuespill', 'Kategori:Skuespill fra 1937'] | Nederlaget er et skuespill av den norske forfatteren Nordahl Grieg, utgitt i 1937.
Handlingen er lagt til Pariskommunen i 1871, og stykket følger langt på veg de historiske hendelsene rundt dette revolusjonære opprøret. Hovedrollen er den pasifistiske lærerinnen Gabrielle Langevin, men også historiske skikkelser som Gustave Courbet er blant rollene.
Stykkets grunnleggende problemstilling er hvorvidt det onde kan bekjempes med ondt. I stykket taper de gode kreftene, da opprørerne mot sluttet av stykket henrettes.
I samtiden ble stykket oppfattet i lys av Francos diktatur og den spanske borgerkrigen.
Bertolt Brechts drama Die Tage der Commune (Kommunens dager) fra 1949 bygger på Griegs tekst. Stykket ble uroppført i 1957.
| Nederlaget er et skuespill av den norske forfatteren Nordahl Grieg, utgitt i 1937.
Handlingen er lagt til Pariskommunen i 1871, og stykket følger langt på veg de historiske hendelsene rundt dette revolusjonære opprøret. Hovedrollen er den pasifistiske lærerinnen Gabrielle Langevin, men også historiske skikkelser som Gustave Courbet er blant rollene.
Stykkets grunnleggende problemstilling er hvorvidt det onde kan bekjempes med ondt. I stykket taper de gode kreftene, da opprørerne mot sluttet av stykket henrettes.
I samtiden ble stykket oppfattet i lys av Francos diktatur og den spanske borgerkrigen.
Bertolt Brechts drama Die Tage der Commune (Kommunens dager) fra 1949 bygger på Griegs tekst. Stykket ble uroppført i 1957.
== TV-versjon ==
I 1966 viste NRK Fjernsynsteatret en versjon regissert av Per Bronken, med Monna Tandberg, Roy Bjørnstad, Bab Christensen og Egil Hjorth-Jenssen i de fremste rollene. NRK TV
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Last ned utgaven fra 1937(PDF) hos Nasjonalbiblioteket | Nederlaget er et skuespill av den norske forfatteren Nordahl Grieg, utgitt i 1937. | 2,027 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Gjeterhunder | 2023-02-04 | Gjeterhunder | ['Kategori:Artikler uten kilder, mangler forekomst av', 'Kategori:Gjeterhunder', 'Kategori:Hundegrupper'] | Gjeterhunder og kveghunder (FCI gruppe 1) eller bruks-, hyrde- og gjeterhunder (NKK) er en gruppe med hunder som består av de to undergruppene fårehunder og kveghunder, avhengig av formålet rasene opprinnelig ble avlet for. Sveitsiske kveghunder (sennenhunder) inngår ikke i inndeling, men er inkludert i FCIs gruppe 2.
Prototypen på en fårehund kan sies å være en mellomstor, hurtig hund med stor kapasitet, alá border collie. FCIs undergruppe fårehunder består av en broket samling ulike hunder og typer, som helt eller delvis kan mangle et felles opphav hva avlformål, anatomi og morfologi angår.
| Gjeterhunder og kveghunder (FCI gruppe 1) eller bruks-, hyrde- og gjeterhunder (NKK) er en gruppe med hunder som består av de to undergruppene fårehunder og kveghunder, avhengig av formålet rasene opprinnelig ble avlet for. Sveitsiske kveghunder (sennenhunder) inngår ikke i inndeling, men er inkludert i FCIs gruppe 2.
Prototypen på en fårehund kan sies å være en mellomstor, hurtig hund med stor kapasitet, alá border collie. FCIs undergruppe fårehunder består av en broket samling ulike hunder og typer, som helt eller delvis kan mangle et felles opphav hva avlformål, anatomi og morfologi angår.
== Seksjon 1: fårehunder ==
Seksjonen med fårehunder er ikke så homogen som FCIs inndeling skulle tilsi. Mange av rasene avles ikke lenger som fårehunder, men snarere for sine generelle brukshundegenskaper. Flere av rasene er typiske gårds-, vakt- og vokterhunder, og noen av disse er populære som tjenestehunder og familiehunder. Schäferhund er et eksempel på dette, og rasen kan vel best karakteriseres som en meget allsidig brukshund, men med svært begrensede forutsetninger som fårehund.
Australian kelpie
Australian Shepherd
Bearded collie
Beauceron
Belgisk fårehund (fellesbetegnelse)
Groenendael
Laekenois
Malinois
Tervueren
Bergamasco
Border collie
Briard
Chodský pes
Collie korthåret
Collie langhåret
Hollandsk gjeterhund (fellesbetegnelse)
Hollandsk gjeterhund, korthåret
Hollandsk gjeterhund, langhåret
Hollandsk gjeterhund, strihåret
Hvit gjeterhund
Katalansk gjeterhund
Komondor
Kroatisk gjeterhundMallorcansk gjeterhund
Maremma
Mudi
Old english sheepdog
Picard
Polsk owczarek nizinny
Polsk owczarek podhalanski
Portugisisk gjeterhund
Puli
Pumi
Pyreneisk gjeterhund
Pyreneisk gjeterhund glatthodet
Romanian carpathian shepherd dog
Romanian mioritic shepherd dog
Saarloos wolfhond
Schapendoes
Schipperke
Schäferhund
Shetland sheepdog
Slovakisk cuvac
Sydrussisk ovtcharka
Tsjekkoslovakisk ulvehund (forbudt i Norge)
Ungarsk kuvasz
Welsh corgi cardigan
Welsh corgi pembroke
== Seksjon 2: kveghunder ==
Seksjonen med kveghunder består av hunder som tradisjonelt har blitt avlet som gjeterhunder for kveg, men mens de australske og azoriske kveghundene fortsatt brukes til slike formål, så må den flamske bouvieren i dag snarere kunne kalles en allsidig brukshund. De sveitsiske sennenhundene inkluderes ikke i FCIs gruppe 1.
Australian cattledog
Australian stumpy tail cattle dog
Bouvier des ardennes
Bouvier des flandres
Bouvier de roulers (ikke anerkjent av FCI)
Lancashire Heeler | Katalansk gjeterhund er en mellomstor vokterhund som stammer fra Catalonia, der den tradisjonelt har blitt brukt til å gjete, vokte og forflytte får, kyr og hester i de katalanske Pyreneene. Rasen er også kjent under navnene Perros de Pastor Catalan og Gos d’Atura Catala. | 2,028 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Kala_Pattar | 2023-02-04 | Kala Pattar | ['Kategori:27°N', 'Kategori:86°Ø', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder – geografi', 'Kategori:Fjell i Nepal', 'Kategori:Geografistubber', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2022-06'] | Kala Pattar (5545 m) er et fjell i nepalsk Himalaya. Mange fjellklatrere i Mount Everest-region bestiger dette fjellet fordi det gir god utsikt over Mount Everest.
Oppstigning av Kala Patthar | Kala Pattar (5545 m) er et fjell i nepalsk Himalaya. Mange fjellklatrere i Mount Everest-region bestiger dette fjellet fordi det gir god utsikt over Mount Everest.
Oppstigning av Kala Patthar | Kala Pattar (5545 m) er et fjell i nepalsk Himalaya. Mange fjellklatrere i Mount Everest-region bestiger dette fjellet fordi det gir god utsikt over Mount Everest. | 2,029 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Systemisk_sklerose | 2023-02-04 | Systemisk sklerose | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Autoimmune sykdommer', 'Kategori:Revmatologi', 'Kategori:Sykdommer i muskel-skjelettsystemet og bindevev'] | Systemisk sklerose (også kalt sklerodermi) er en autoimmun bindevevssykdom som påvirker huden og andre organer, som for eksempel hjerte, lunge, nyre og tarm, ved at bindevevet blir stivt og hardt.
Lokalisert sklerodermi rammer et begrenset område av kroppen. Ved denne formen for sklerodermi er huden på armene og bena oftest rammet, mens indre organer ikke nødvendigvis blir affisert. Sykdommen er asymmetrisk, dvs. at den ikke rammer likt på begge sider av kroppen.
Lokalisert sklerodermi kan deles inn i morphea og lineær sklerodermi. Ved morphea har man minst et område med fortykket hud, mens ved lineær sklerodermi ser man et eller flere båndlignende områder der huden og underhuden er rammet.
| Systemisk sklerose (også kalt sklerodermi) er en autoimmun bindevevssykdom som påvirker huden og andre organer, som for eksempel hjerte, lunge, nyre og tarm, ved at bindevevet blir stivt og hardt.
Lokalisert sklerodermi rammer et begrenset område av kroppen. Ved denne formen for sklerodermi er huden på armene og bena oftest rammet, mens indre organer ikke nødvendigvis blir affisert. Sykdommen er asymmetrisk, dvs. at den ikke rammer likt på begge sider av kroppen.
Lokalisert sklerodermi kan deles inn i morphea og lineær sklerodermi. Ved morphea har man minst et område med fortykket hud, mens ved lineær sklerodermi ser man et eller flere båndlignende områder der huden og underhuden er rammet.
== Etiologi og patogenese ==
Åsaken til systemisk sklerose er ukjent. Forandringene i bindevevet oppstår som en følge av at fibroblastene i kroppen produserer uhensiktsmessig mye bindevev (kollagen), som fortrenger vanlig vev.
Sykdommen er veldig sjelden hos barn, og den forekommer hyppigere hos kvinner enn hos menn (3:1).
== Symptomer og funn ==
Man kan skille mellom to presentasjonsformer av sykdommen; sklerodermi som påvirker huden, og systemisk sklerose som også påvirker andre organer. Jo større områder av huden som er påvirket, jo større risiko er det for at også indre organer er påvirket.
Sklerodermi
Affiserer huden
Morphea – minst ett område med fortykket hud
Lineær sklerodermi – fortykket hud i ett eller flere båndformede områder
Asymmetrisk affeksjon
Kan ramme barn og voksne
Systemisk sklerose
Affiserer også andre organer enn huden
Hjerte
Lunge
Nyrer
Tarm
Kan føre til organsvikt
Rammer oftest voksneHovedsymptomet med systemisk sklerose er hudaffeksjonen. Hudforandringene er lokalisert (morphea) eller følger båndmønster (lineær sklerodermi). De karakteriseres av en fortykking og økt stivhet, rødhet og skjelling av det affiserte hudområdet. Kløe er et vanlig symptom, og kan representere det mest plagsomme symptomet for pasienten etterhvert som sykdommen utvikler seg.
Vevene som ligger under hudforandringene (fettvev og muskelvev) kan også påvirkes, slik at det oppstår svinn av muskel og/eller fett.
Raynauds fenomen er en tilstand hvor hendene blir veldig følsomme for temperaturendringer. Temperatursenkning kan utløse en triade hvor blodkarene i hånda trekker seg sammen slik at de blir hvite, deretter blir de blå (cyanose) og til slutt røde (hyperemi).
=== Nyrer ===
Nyreaffeksjon er den mest alvorlige komplikasjonen til systemisk sklerose. Den kan føre til høyt blodtrykk og akutt nyresvikt. Disse komplikasjonene har blitt sjeldnere med moderne blodtrykksbehandling.
=== Lunger ===
Affeksjon av lungefunksjonen er veldig vanlig, men gir sjelden symptomer for pasienten.
== Behandling ==
Det finnes ingen kurativ behandling for systemisk sklerose, og den symptomlindrende og sykdomsbegrensende behandlingen er lite effektiv. Man har følgende alternativer:
Glukokortikoider (kortisol) kan gi en viss symptomlindring.
Cellegift kan være aktuelt ved alvorlig lungeaffeksjon
ACE-hemmer (blodtrykksregulerende) ved nyreaffeksjon
Antihistaminer kan dempe kløen
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Rikshospitalet - Systemisk sklerose
"Systemisk sklerose"; Bindevevssykdommer.no | -, | 2,030 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Ellen_Isefi%C3%A6r | 2023-02-04 | Ellen Isefiær | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 28. september', 'Kategori:Dødsfall i 1985', 'Kategori:Fødsler 7. desember', 'Kategori:Fødsler i 1898', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Norske skuespillere', 'Kategori:Personer fra Kristiansand kommune', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Ellen Isefiær (født 7. desember 1898 i Kristiansand, død 28. september 1985 i Oslo) var en norsk skuespiller og instruktør.Hun var engasjert blant annet ved Stavanger Teater, Centralteateret, Trøndelag Teater, Carl Johan Teateret og Nasjonalteateret.
| Ellen Isefiær (født 7. desember 1898 i Kristiansand, død 28. september 1985 i Oslo) var en norsk skuespiller og instruktør.Hun var engasjert blant annet ved Stavanger Teater, Centralteateret, Trøndelag Teater, Carl Johan Teateret og Nasjonalteateret.
== Filmografi (utvalg) ==
1956 – På solsiden .... Margrethe, Hartvigs mor
1946 – Så møtes vi imorgen .... Fru Berg, Steffens mor
1943 – Den nye lægen .... Fru Hoffmann
1941 – Hansen og Hansen .... Svanhild
1940 – Tørres Snørtevold .... Etatsrådinnen
1928 – Cafe X .... Journalist i 'Dagsavisen'
1927 – Madame besøker Oslo .... En gjest
== Teaterroller (utvalg) ==
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Ellen Isefiær på Internet Movie Database
(no) Ellen Isefiær hos Nationaltheatret
(no) Ellen Isefiær hos Sceneweb
(en) Ellen Isefiær hos The Movie Database | Ellen Isefiær (født 7. desember 1898 i Kristiansand, død 28. | 2,031 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Danske_Regioner | 2023-02-04 | Danske Regioner | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Danmarks regioner', 'Kategori:Danske organisasjoner'] | Danske Regioner er interesse- og arbeidsgiverorganisasjon for de fem danske regionene.
Formann er Bent Hansen (S), som er regionsrådsformann for Region Midtjylland. Administrerende direktør er Per Okkels.
Før kommunalreformen i 2007 var Amtsrådsforeningen (ARF) interesse- og arbeidsgiverorganisasjon for de 13 danske amtene, samt Bornholms Regionskommune. ARFs siste formann var amtsborgmester i Roskilde Kristian Ebbensgaard (V).
Danske Regioner har hovedkontor på Østerbro i København, og har dessuten et kontor i Brussel.
| Danske Regioner er interesse- og arbeidsgiverorganisasjon for de fem danske regionene.
Formann er Bent Hansen (S), som er regionsrådsformann for Region Midtjylland. Administrerende direktør er Per Okkels.
Før kommunalreformen i 2007 var Amtsrådsforeningen (ARF) interesse- og arbeidsgiverorganisasjon for de 13 danske amtene, samt Bornholms Regionskommune. ARFs siste formann var amtsborgmester i Roskilde Kristian Ebbensgaard (V).
Danske Regioner har hovedkontor på Østerbro i København, og har dessuten et kontor i Brussel.
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted | Danske Regioner er interesse- og arbeidsgiverorganisasjon for de fem danske regionene. | 2,032 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Farfetch%E2%80%99d | 2023-02-04 | Farfetch’d | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Pokémoner'] | Farfetch'd (カモネギ, Kamonegi) er en andelignende pokémon med brun fjærdrakt som bærer på en purreløk for å beskytte seg selv om nødvendig. Denne gjenstanden blir referert til som "pinnen" i videospillene, og øker Farfetch'ds sjanser for å få et kritisk treff.
| Farfetch'd (カモネギ, Kamonegi) er en andelignende pokémon med brun fjærdrakt som bærer på en purreløk for å beskytte seg selv om nødvendig. Denne gjenstanden blir referert til som "pinnen" i videospillene, og øker Farfetch'ds sjanser for å få et kritisk treff.
== Bakgrunn ==
Historien bak Farfetch'd stammer fra legenden om en and som henter grønn løk for en person, kun for å komme tilbake til kokken med purreløken. Det japanske navnet er et videre spill på dette; "Kamonegi" er en sammenslått ord av 鴨 kamo (vild and, men kan også bety lettlurt person) og 葱 negi (vårløk, som refererer til løken anden bærer med seg). Dette skjer også i pokémonverdenen.
Når Farfetch'd ser etter en ny løkpinne drar den til et sted hvor slikt vokser, og den vil kjempe mot alle andre pokémoner som kommer i nærheten, helt til pinnen kan høstes.
== Eksterne lenker ==
(en) «Farfetch’d» på Bulbapedia | Farfetch'd (カモネギ, Kamonegi) er en andelignende pokémon med brun fjærdrakt som bærer på en purreløk for å beskytte seg selv om nødvendig. Denne gjenstanden blir referert til som "pinnen" i videospillene, og øker Farfetch'ds sjanser for å få et kritisk treff. | 2,033 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Raynauds_fenomen | 2023-02-04 | Raynauds fenomen | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Autoimmune sykdommer', 'Kategori:CS1-vedlikehold: Eksplisitt bruk av m.fl.', 'Kategori:CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste', 'Kategori:Helsemessige forbehold', 'Kategori:Pages with DOIs inactive since 2010', 'Kategori:Revmatologi', 'Kategori:Sykdommer i arterier, arterioler og kapillærer', 'Kategori:Syndromer', 'Kategori:Vaskulært-relaterte hudlidelser'] | Raynauds fenomen, også kalt likfingre, er en tilstand hvor hendene blir veldig følsomme for endringer i temperaturen. Temperatursenkning kan utløse en triade:
Innen medisin er Raynauds fenomen en vasospastisk lidelse som forårsaker misfarging av fingre, tær, og av og til andre områder. Denne tilstanden kan også gjøre neglene sprø med langsgående riller. Fenomenet er oppkalt etter den franske legen Maurice Raynaud (1834–1881), og det antas å være et resultat av vasospasmer som reduserer blodtilførselen til de respektive regionene. Følelsesmessig stress og kulde er klassiske utløsende faktorer av fenomenet.
Det omfatter både Raynauds sykdom (også kjent som «primært Raynauds fenomen», hvor fenomenet er idiopatisk, og Raynauds syndrom («sekundær Raynauds»), hvor det er forårsaket av en eller flere andre faktorer. Måling av temperaturgradienter i hånden er et verktøy som benyttes for å skille mellom primære og sekundære former.Den primære formen kan utvikle seg videre til den sekundære formen.I ekstreme tilfeller kan sekundær form utvikle seg til nekrose eller koldbrann i fingertuppene.
Raynauds fenomen er en overdrivelse av vasomotoriske reaksjoner på kulde eller emosjonelt stress. Mer spesifikt, er det en hyperaktivering av det sympatiske nervesystemet som forårsaker ekstrem vasokonstriksjon av perifere blodkar, som fører til hypoksi i vev. Kroniske, tilbakevendende tilfeller av Raynauds fenomen kan føre til atrofi av hud, underhud og muskelvev. I sjeldne tilfeller kan det føre til sårdannelse og iskemisk koldbrann.
| Raynauds fenomen, også kalt likfingre, er en tilstand hvor hendene blir veldig følsomme for endringer i temperaturen. Temperatursenkning kan utløse en triade:
Innen medisin er Raynauds fenomen en vasospastisk lidelse som forårsaker misfarging av fingre, tær, og av og til andre områder. Denne tilstanden kan også gjøre neglene sprø med langsgående riller. Fenomenet er oppkalt etter den franske legen Maurice Raynaud (1834–1881), og det antas å være et resultat av vasospasmer som reduserer blodtilførselen til de respektive regionene. Følelsesmessig stress og kulde er klassiske utløsende faktorer av fenomenet.
Det omfatter både Raynauds sykdom (også kjent som «primært Raynauds fenomen», hvor fenomenet er idiopatisk, og Raynauds syndrom («sekundær Raynauds»), hvor det er forårsaket av en eller flere andre faktorer. Måling av temperaturgradienter i hånden er et verktøy som benyttes for å skille mellom primære og sekundære former.Den primære formen kan utvikle seg videre til den sekundære formen.I ekstreme tilfeller kan sekundær form utvikle seg til nekrose eller koldbrann i fingertuppene.
Raynauds fenomen er en overdrivelse av vasomotoriske reaksjoner på kulde eller emosjonelt stress. Mer spesifikt, er det en hyperaktivering av det sympatiske nervesystemet som forårsaker ekstrem vasokonstriksjon av perifere blodkar, som fører til hypoksi i vev. Kroniske, tilbakevendende tilfeller av Raynauds fenomen kan føre til atrofi av hud, underhud og muskelvev. I sjeldne tilfeller kan det føre til sårdannelse og iskemisk koldbrann.
== Symptomer ==
Tilstanden kan gi smerter i de berørte ekstremitetene, misfarging (blekhet) og følelse av kulde og/eller nummenhet. Dette kan ofte være ubehagelig for dem som ikke har fått diagnosen, og noen ganger kan det hindre dem i daglige aktiviteter. Hvis noen med Raynauds sykdom oppholder seg i for kaldt klima, kan det potensielt bli farlig.
Symptomene omfatter flere sykliske fargeendringer:
Når de utsettes for kulde, blir blodtilførselen til fingre eller tær, og i noen tilfeller nese eller øreflipper, kraftig redusert, huden blir blek eller hvit, og den blir kald og nummen.
Når oksygentilførselen er redusert, blir huden blå. Dette kalles cyanose.
Disse hendelsene er episodiske, og når anfallet avtar eller området varmes opp, strømmer blodet tilbake og huden blir først rød (rubor), og deretter tilbake til normal farge, ofte ledsaget av hevelse og kribling.Alle tre fargeendringer kan observeres i klassisk Raynauds. Men ikke alle pasienter får alle de nevnte fargeendringene i alle anfallene, spesielt i mildere tilfeller av tilstanden. Symptomene antas å skyldes reaktiv hyperemi i områdene som hadde nedsatt blodgjennomstrømning.
Under svangerskap, forsvinner vanligvis dette symptomet på grunn av økt overflatisk blodgjennomstrømning.
Raynauds kan også forekomme hos ammende mødre, og gjør da brystvortene hvite og svært smertefulle. Nifedipin, en kalsiumkanalblokker og vasodilator har blitt anbefalt for å øke blodstrømmen til ekstremiteter og lettet merkbart smerter i brystet, i en ekstremt liten studie.
== Prevalens ==
Fenomenet er vanligere hos kvinner enn hos menn. Framingham-studien fant at 5% av mennene og 8% av kvinnene lider av det. Mal:Verify source
== Epidemiologi ==
Det er viktig å skille Raynauds sykdom fra syndrom. For å diagnostisere disse to formene for Raynauds, kan en lege se etter tegn på artritt eller vaskulitt, og kan gjennomføre en rekke laboratorietester.
=== Primær Raynauds (sykdom) ===
Raynauds sykdom, eller primær Raynauds, er diagnostisert dersom symptomene er idiopatiske, det vil si de oppstår for seg selv og ikke i forbindelse med andre sykdommer. Enkelte beskriver primær Raynauds sykdom som "å være allergisk mot kulde". Den utvikles ofte hos unge kvinner i tenårene og tidlig voksen alder. Primær Raynauds er antatt å være iallfall delvis arvelig, men bestemte gener er ennå ikke identifisert.Røyking forverrer frekvens og intensitet av anfall, og det er en hormonell komponent. Koffein forverrer også anfallene. Pasientene har større sannsynlighet for å utvikle migrene og angina enn kontrollpersoner.
=== Sekundær Raynauds (syndrom) ===
Raynauds syndrom, eller «sekundær Raynauds", oppstår sekundært til en rekke andre forhold.
Sekundær Raynauds har en rekke assosierte lidelser:
Bindevevs- og skjelettlidelser:
sklerodermi
systemisk lupus erythematosus
revmatoid artritt
Sjögrens syndrom
dermatomyositt
polymyositt
blandet bindevevssykdom
kulde-agglutinin-sykdom
Ehlers-Danlos syndrom
Spiseforstyrrelser
anorexia nervosa
Obstruktive lidelser
aterosklerose
Buergers sykdom
Takayasus arteritt
subclavia-aneurisme
"thoracic outlet syndrome" (TOS)
Medikamenter
beta-blokkere
cytotoksiske medikamenter – spesielt kjemoterapeutika og mer spesifikt bleomycin
ciklosporin
ergotamin
sulfasalazin
miltbrannvaksiner hvis den primære ingrediensen er anthrax-beskyttende antigen
Yrke
jobber som involverer vibrasjon, spesielt boring
eksponering for vinylklorid, kvikksølv
eksponering for kulde (f.eks. ved å arbeide med pakking av frossen mat)
Andre
hypotyreose
kryoglobulinemi
malignitet
refleks sympatisk dystrofi
karpaltunnelsyndrom
magnesiummangel
erytromelalgi, (det motsatte av Raynauds, med varme ekstremiteter) forekommer ofte hos pasienter med Raynauds)Det er viktig å være klar over at Raynauds kan ' varsle/0} disse sykdommene mer enn 20 år i forveien i enkelte tilfeller, noe som gjør det til et effektivt indikatorsymptom. Dette kan være tilfellet i CREST-syndrom som Raynauds er en del av.
Pasienter med sekundær Raynauds kan også ha symptomer relatert til deres underliggende sykdommer. Raynauds fenomen er det første symptomet som presenterer for 70% av pasienter med sklerodermi, en hud- og leddlidelse.
Raynauds fenomen som er begrenset til én hånd (eller én fot) er omtalt som unilateral Raynauds. Dette er en uvanlig form, og det er alltid sekundært til lokal eller regional vaskulær sykdom. Det utvikler seg vanligvis i løpet av noen år til å påvirke andre lemmer ettersom vaskulær den vaskulære sykdommen utvikler seg.
== Undersøkelse ==
En nøyaktig sykehistorie vil ofte avsløre om tilstanden er primær eller sekundær. Når denne er blitt etablert, er poenget med en undersøkelse i stor grad å identifisere eller utelukke mulige sekundære årsaker.
Digitalt arterietrykk: trykket måles i arteriene i fingrene før og etter at hendene har blitt avkjølt. En reduksjon på minst 15 mmHg er diagnostisk (positivt).
Ultralyd Doppler: for å vurdere blodstrøm.
Full blodstatus: Dette kan avsløre en normocytic anemi noe som tyder på anemi forårsaket av kronisk sykdom eller nyresvikt.
Blodprøve for urea og elektrolytter: dette kan avsløre nedsatt nyrefunksjon.
Tester av skjoldbruskkjertelfunksjon: Dette kan avsløre hypothyreose.
En autoantistoff-screening, tester for revmatoid faktor, senkningsreaksjon og C-reaktiv protein, noe som kan avsløre spesielle forårsakende sykdommer eller en generalisert inflammatorisk prosess.
Blodkar ved negleroten: Dette kan undersøkes i mikroskop.
== Behandling ==
Behandlingsalternativer er avhengige av type Raynauds. Raynauds syndrom behandles primært ved å behandle den underliggende årsaken, men kan omfatte behandling av alle alternativer for Raynauds sykdom også. Behandling av primær Raynauds fokuserer på å unngå utløsende faktorer.
=== Generell helsepleie ===
Unngå miljømessige utløsende faktorer som kulde, vibrasjoner, etc. Emosjonelt stress er en annen kjent trigger. Selv om de ulike kildene til stress ikke alltid kan unngås, er det mulig å lære sunnere, mer effektive måter å møte dem på, noe som vil redusere stress og dens skadelige fysiske virkninger generelt.
Hold hender, føtter og hode varme – spesielt fingre, tær, ører og nese – ved å bruke votter, isolert fottøy, lue og så videre.
Slutt å røyke.
Unngå koffein og andre sentralstimulerende midler, og vasokonstriktorer som ikke er forskrevet til deg av legen din. Les produktetikettene; koffein finnes ikke bare i kaffe og te, men også i oppkvikkende piller, samt mange typer brus og godteri, men også i enkelte typer kosmetikk, såper og sjampo (referanse nødvendig).
Sørg for at alle legene dine vet om alle medisiner du tar, og om alle reseptfrie midler du bruker, spesielt hormoner og stoffer som regulerer hormoner, for eksempel hormonell prevensjon, slik at de fagfolkene kan gjøre en vurdering av kjemisk behandlingsregime og gjøre eventuelle endringer som kan være indisert. Prevensjon som er lavt i østrogen er å foretrekke, og pillen som bare inneholder progesteron blir ofte forskrevet for kvinner med Raynauds.
Hvis du er diabetiker, følg behandlingsplanen for diabetes.
=== Akuttiltak ===
Hvis hvite fingre (Raynaud's) oppstår uventet, og en kilde til varmt vann er tilgjengelig, la lunkent til litt varmt vann renne over de berørte fingrene mens du forsiktig masserer området. Fortsett denne prosessen til det hvite området oppnår normal, sunn farge.
Hvis utløst av eksponering i et kaldt miljø, og varmt vann ikke er tilgjengelig, plasser de berørte sifrene i et varmt kroppshulrom – armhulen, skrittet, eller til og med i munnen. Hold det berørte området varmt i alle fall inntil det hvite oppnår normal, sunn farge. Kom deg ut av kulden så snart som mulig.
=== Medikamentell behandling ===
Behandling for Raynauds fenomen kan omfatte reseptbelagte legemidler som dilaterer blodkar, for eksempel kalsiumkanalblokkere (nifedipin) eller diltiazem. Disse har de vanlige bivirkningene som hodepine, rødme, og ankel ødem, men disse er normalt ikke tilstrekkelig alvorlige til å kreve opphør av behandlingen.
Det finnes noe dokumentasjon for at angiotensin II-reseptorantagonist er (ofte Losartan) reduserer hyppigheten og alvorlighetsgraden av anfall, og muligens bedre enn nifedipin.
Alfa-1 adrenerge blokkere som prazosin kan brukes til å styre Raynauds vasospasmer under veiledning av en helsepersonell.
I en studie publisert i Circulation, 8 november 2005, beskrives sildenafil (Viagra) å ha effekt på både mikrosirkulasjon og symptomer hos pasienter med sekundært Raynauds fenomen som var resistent mot vasodilaterende behandling. Forfatterne, ledet av Dr Roland Fries (Gotthard-Schettler-Klinik, Bad Schönborn, Tyskland), rapporterer: "I den foreliggende studien var kapillær blodstrøm alvorlig svekket, og noen ganger knapt synlig hos pasienter med Raynauds fenomen. Sildenafil førte til en mer enn 400 % økning av blodgjennomstrømning. "
Fluoksetin, en selektiv serotoninreopptakshemmer, og andre antidepressive medikamenter kan redusere hyppigheten og alvorlighetsgraden av anfall dersom anfallene hovedsakelig forårsakes av psykologisk stress.
=== Kirurgiske inngrep ===
I alvorlige tilfeller kan sympatektomi gjennomføres. Da kuttes de nervene som gir beskjed til blodårene i fingertuppene om å trekke seg sammen. Mikrovaskulær kirurgi av de berørte områdene er en annen mulig behandling. Infusjoner av prostaglandiner, f.eks. prostasyklin, kan prøves. Ved særdeles alvorlige tilfeller kan amputasjon vurderes.
En nyere behandling for alvorlig Raynauds er bruk av Botox. Et forsøk fra 2009 studerte 19 pasienter i alderen 15-72 år med alvorlig Raynauds fenomen hvorav 16 pasienter (84%) rapporterte reduksjon av smerter ved hvile. 13 pasienter rapporterte umiddelbar smertelindring, opplevde tre til hadde gradvis smertereduksjon over 1-2 måneder. Alle 13 pasienter med kroniske fingersår ble bedre innen 60 dager. Bare 21% av pasientene måtte ha gjentatte injeksjoner. En studie fra 2007 beskriver tilsvarende forbedring i en gruppe på 11 pasienter. Alle pasientene hadde betydelig smertelindring.
=== Alternative og eksperimentelle (forsknings-) tilnærminger ===
Uttrekk av Ginkgo biloba-blader (761 Egb, 80 mg) kan redusere hyppigheten av anfallene.
To forskjellige gel som blandes på fingertuppen (som to deler epoxy, kan de ikke blandes før bruk fordi de vil reagere) økte blodgjennomstrømningen i fingerspissene med om lag tre ganger. Det ene gelet inneholdt 5% natrium nitritt og det andre 5% askorbinsyre. En milliliter av det blandede gelet dekket et område på ca. 3 cm ². Gelet ble tørket av etter noen sekunder.
Piracetam, et nootropisk stoff, kan være nyttig som en langsiktig behandling for vasospastiske lidelser.
Arginin, noe som øker lystgass, fungerer som en vasodilator
Mildere tilfeller av Raynauds kan ofte løses ved biofeedback eller andre teknikker for å kontrollere ufrivillige kroppsfunksjoner som hudtemperatur.
Fiskeolje-kosttilskudd som inneholder langkjedede omega-3 fettsyrer kan hjelpe til å kontrollere symptomer på primær Raynauds. Det er få studier i medisinsk litteratur som behandler dette emnet. Men i en 1989 kontrollert, dobbelt-blindet studie på 32 pasienter, førte forbruk på om lag 6,5 gram langkjedete omega-3 fettsyrer i form av fiskeolje til betydelig økt tid til utbruddet eller forhindret heltsymptomer som reaksjon på kulde hos pasienter med primær Raynauds. Lavere doser av fiskeolje som kan være allment tilgjengelig fra kommersielle leverandører har ikke vært studert og er antakelig ikke like effektivt.
== Galleri ==
== Se også ==
CREST-syndrom
Sirkulasjonssystemet
Vasospasme
Cryopedis
== Fotnoter ==
== Eksterne lenker ==
(en) Raynaud's phenomenon – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
Raynauds fenomen på norsk hos Helsebiblioteket
Raynauds fenomen i oppslagsverk hos Helsebiblioteket
Oversikt ved National Institutes of Health
Raynaud's Phenomenon på YouTube
Raynaud's Disease på YouTube
Raynauds fenomen på YouTube
"Raynauds"; Bindevevesykdommer.no
Hva er Raynauds sykdom ved National Heart, Lung, and Blood Institute
Raynauds sykdom ved Mayo Clinic
Raynaud's & Scleroderma Association, en britisk veldedighets- og selvhjelps organisasjon, viet til å støtte pasienter og pårørende som har disse sykdommene
Bakst R, Merola JF, Franks AG, Sanchez M (2008). «Raynaud's phenomenon: pathogenesis and management». Journal of the American Academy of Dermatology. 59 (4): 633–53. PMID 18656283. doi:10.1016/j.jaad.2008.06.004. CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste (link) | |ICD9 = | 2,034 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Panlong_(Kunming) | 2023-02-04 | Panlong (Kunming) | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Distrikter i Yunnan', 'Kategori:Kunming'] | Panlong (kinesisk: 盘龙区; pinyin: Pánlóng Qū) er et bydistrikt innen byprefekturet Kunming i provinsen Yunnan i Folkerepublikken Kina. Det har et areal på 339,79 km² og en befolkning på ca. 700 000 innbyggere (2006).
Panlong er et av de fire bydistriktene som utgjør selve byen Kunming. Det strekker seg fra Kunmings sentrumsområde og til byens nordlige ringvei. Mye av byens sterke vekst er kommet her. Bare ca. halvparten av innbyggerne har permanent oppholdstillatelse. De øvrige har midlertidig opphold av noe slag, ikke alle lovlig registrert. Tilflytterne kommer fra Yunnans landlige regioner, eller fra Sichuan, Jiangsu, Hebei, Xinjiang og Guizhou.
| Panlong (kinesisk: 盘龙区; pinyin: Pánlóng Qū) er et bydistrikt innen byprefekturet Kunming i provinsen Yunnan i Folkerepublikken Kina. Det har et areal på 339,79 km² og en befolkning på ca. 700 000 innbyggere (2006).
Panlong er et av de fire bydistriktene som utgjør selve byen Kunming. Det strekker seg fra Kunmings sentrumsområde og til byens nordlige ringvei. Mye av byens sterke vekst er kommet her. Bare ca. halvparten av innbyggerne har permanent oppholdstillatelse. De øvrige har midlertidig opphold av noe slag, ikke alle lovlig registrert. Tilflytterne kommer fra Yunnans landlige regioner, eller fra Sichuan, Jiangsu, Hebei, Xinjiang og Guizhou.
== Administrative enheter ==
Subdistrikter:
Tadong 拓东街道, Gulou 鼓楼街道, Donghua 东华街道, Lianmeng 联盟街道, Jinzhen 金辰街道, Qingyun 青云街道, Lingquan 龙泉街道, Ciba 茨坝街道.Kommuner:
Songhua 松华乡, Shuanglong 双龙乡
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Panlong District – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
Infoside | thumb | 2,035 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Bad_News_(band) | 2023-02-04 | Bad News (band) | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Band etablert i 1982', 'Kategori:Bandstubber', 'Kategori:Britiske heavy metal-band', 'Kategori:Hardrockgrupper', 'Kategori:Normale stubber', 'Kategori:Stubber 2023-01'] | For andre betydninger se pekersiden Bad NewsBad News var et parodi-metalband skapt for Channel 4 TV-serien The Comic Strip Presents. Bandet var aktivt i perioden 1985-'92, de parodierte innen sjangrene Heavy metal og Rock.
| For andre betydninger se pekersiden Bad NewsBad News var et parodi-metalband skapt for Channel 4 TV-serien The Comic Strip Presents. Bandet var aktivt i perioden 1985-'92, de parodierte innen sjangrene Heavy metal og Rock.
== Bandmedlemmer ==
Vim Fuego , (aka Alan Metcalfe); Adrian Edmondson: vokal og gitar
Den Dennis; Nigel Planer: rytmegitar
Colin Grigson; Rik Mayall: bass
Spider Webb; Peter Richardson: trommer
== Diskografi ==
=== Utgivelser ===
1987 – Bad News
1988 – Bootleg (livealbum)
1992 – The Cash in Compilation (utvidet versjon av Bad News)
2004 – Bad News (re-release on EMI International)
== Eksterne lenker ==
(en) Offisielt nettsted
(en) Bad News på Discogs
(en) Bad News på MusicBrainz
(en) Bad News på Encyclopaedia Metallum
(en) Bad News på Songkick
(en) Bad News på AllMusic | London, England | 2,036 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Liste_over_keiserlige_ambassad%C3%B8rer_fra_det_tysk-romerske_keiserrike_i_England | 2023-02-04 | Liste over keiserlige ambassadører fra det tysk-romerske keiserrike i England | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Diplomati i England'] | Keiserlige ambassadører av Det hellige romerske rike av den tyske nasjon fast tilknyttet kongedømmet England. De tysk-romerske keiserlige ambassadørene, tilknyttet det engelske hoffet, fungerte også som informasjonskilder for politiske hendelser i England på slutten av middelalderen og er således en betydelig uavhengig historisk kilde.
Listen er et utvalg:
Bernardo de Mesa, desember 1514 (først sent av Ferdinand II av Aragón) – mars 1523
Louis of Praet, mai 1522 – mai 1525
Jean de le Sauch, februar 1525 – august 1525
Jean Jonglet, juli 1525 – juli 1526
George av Theimseke, juli 1526 – januar 1527
Íñigo López de Mendoza y Zúñiga, desember 1526 – juni 1529
Eustace Chapuys, september 1529 – mai 1545
Philippe Maioris, mars 1539 – september 1540
François van der Delft, november 1544 – mai/juni 1550
Jean Scheyfve, mai 1550 – oktober 1553
Simon Renard, juni 1553 – mai 1555
| Keiserlige ambassadører av Det hellige romerske rike av den tyske nasjon fast tilknyttet kongedømmet England. De tysk-romerske keiserlige ambassadørene, tilknyttet det engelske hoffet, fungerte også som informasjonskilder for politiske hendelser i England på slutten av middelalderen og er således en betydelig uavhengig historisk kilde.
Listen er et utvalg:
Bernardo de Mesa, desember 1514 (først sent av Ferdinand II av Aragón) – mars 1523
Louis of Praet, mai 1522 – mai 1525
Jean de le Sauch, februar 1525 – august 1525
Jean Jonglet, juli 1525 – juli 1526
George av Theimseke, juli 1526 – januar 1527
Íñigo López de Mendoza y Zúñiga, desember 1526 – juni 1529
Eustace Chapuys, september 1529 – mai 1545
Philippe Maioris, mars 1539 – september 1540
François van der Delft, november 1544 – mai/juni 1550
Jean Scheyfve, mai 1550 – oktober 1553
Simon Renard, juni 1553 – mai 1555
== Litteratur ==
Lunitz, Martin (1988): Diplomatie und Diplomaten im 16. Jahrhundert (Hartung-Gorre Verlag, Konstanz) | Keiserlige ambassadører av Det hellige romerske rike av den tyske nasjon fast tilknyttet kongedømmet England. De tysk-romerske keiserlige ambassadørene, tilknyttet det engelske hoffet, fungerte også som informasjonskilder for politiske hendelser i England på slutten av middelalderen og er således en betydelig uavhengig historisk kilde. | 2,037 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Wuhua_(Kunming) | 2023-02-04 | Wuhua (Kunming) | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Distrikter i Yunnan', 'Kategori:Kunming'] | Wuhua (kinesisk: 五华区; pinyin: Wǔhuá Qū) er et bydistrikt innen byprefekturet Kunming i provinsen Yunnan i Folkerepublikken Kina.
Det har et areal på 397,86 km² og en befolkning på 810 000 innbyggere (2004).
| Wuhua (kinesisk: 五华区; pinyin: Wǔhuá Qū) er et bydistrikt innen byprefekturet Kunming i provinsen Yunnan i Folkerepublikken Kina.
Det har et areal på 397,86 km² og en befolkning på 810 000 innbyggere (2004).
== Administrative enheter ==
Subdistrikter:
Huashan 华山街道, Huguo 护国街道, Daguan 大观街道, Longxiang 龙翔街道, Fengning 丰宁街道, Lianhua 莲华街道, Hongyun 红云街道, Heilin 黑林铺街道, Pujie 普吉街道.Kommuner:
Shaolang for baifolket 沙朗白族乡, Changkou 厂口乡.
== Eksterne lenker ==
Infoside | thumb | 2,038 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Falcon_Crest | 2023-02-04 | Falcon Crest | ['Kategori:Artikler hvor medvirkende hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmlenker fra Wikidata', 'Kategori:Såpeoperaer fra USA', 'Kategori:TV-produksjoner på CBS', 'Kategori:TV-serier fra 1980-årene, fra USA'] | Falcon Crest er en amerikansk såpeserie som gikk på den amerikanske kanalen CBS fra 1981 til 1990. Serien utspilte seg i Tuscany Valley, et av San Franciscos solfylte vindistrikter. Angela Channing (Jane Wyman) var den stolte eier av den største gården i distriktet. Hennes nevø Chase Gioberti (Robert Foxworth) flyttet imidlertid til dalen og tok over en mindre del av gården, gjennom arven fra sin døde far. Det oppsto raskt en rivalisering mellom de to partene. Etterhvert dukket også den kyniske forretningsmannen Richard Channing (David Selby) opp. Han var den illegitime sønnen til Angelas eks-mann.
| Falcon Crest er en amerikansk såpeserie som gikk på den amerikanske kanalen CBS fra 1981 til 1990. Serien utspilte seg i Tuscany Valley, et av San Franciscos solfylte vindistrikter. Angela Channing (Jane Wyman) var den stolte eier av den største gården i distriktet. Hennes nevø Chase Gioberti (Robert Foxworth) flyttet imidlertid til dalen og tok over en mindre del av gården, gjennom arven fra sin døde far. Det oppsto raskt en rivalisering mellom de to partene. Etterhvert dukket også den kyniske forretningsmannen Richard Channing (David Selby) opp. Han var den illegitime sønnen til Angelas eks-mann.
== Handling ==
Serien utspiller seg i ett av San Franciscos solfylte vindistrikter, Tuscany Valley. Angela Channing (Jane Wyman) eier den største delen av gården, og nevøen Chase Gioberti (Robert Foxworth) den mindre delen, gjennom arven fra sin døde far. Angela forsøker til stadighet å vinne over sin nevø og stesønn med alle virkemidler. Hun går heller ikke av veien for å bruke bestikkelser og utpressing for å få det som hun vil. Samtidig ønsker Angela å skjule at datterens kjæreste drepte hennes bror. Når Angelas stesønn Richard Channing (David Selby), et resultat av Angelas ektemanns sidesprang dukker opp fra intet og arver eierskap etter sin far, samt avisen The Globe, begynner intrigene og maktspillet virkelig til å skake det rolige vindistriktet.
== På TV i Norge ==
Serien gikk på NRK fra 1984 til 1988. Den ble også sendt på TVNorge i begynnelsen av 1990-årene. I 2000-årene gikk den igjen på NRK2. Serien oppnådde ikke samme popularitet som Dynastiet i Norge, noe som førte til at NRK valgte å kjøpe inn en ny runde med Dynastiet og sende den i neste periode. Falcon Crest ble imidlertid satt opp igjen senere og gikk flere perioder på NRK for de valgte å avslutte serien for godt i 1988.
== Hovedroller ==
Jane Wyman – Angela Channing (1981–1990)
Robert Foxworth – Chase Gioberti (1981–1987)
Lorenzo Lamas – Lance Cumson (1981–1990)
David Selby – Richard Channing (1982–1990)
Ana-Alicia – Melissa Agretti Cumson Gioberti (1981–1988)
Susan Sullivan – Maggie Gioberti Channing (1981–1989)
Laura Johnson – Terry Hartford Channing (1983–1986)
Margaret Ladd – Emma Channing (1981–1989)
Simon MacCorkindale – Greg Reardon (1984–1986)
Jamie Rose – Victoria «Vickie» Gioberti Hogan Stavros (1981–1983)
Kristian Alfonso – Pilar Ortega Cumson (1988–1990)
William R. Moses – Cole Gioberti (1981–1986)
Sarah Douglas – Pamela Lynch (1983–1985)
Mel Ferrer – Phillip Erikson (1981–1984)
Abby Dalton – Julia Cumson (1981–1986)
David Beecroft – Nick Agretti (1988–1989)
John Callahan – Eric Stavros (1986–1988)
Chao Li Chi – Chao-Li (1981–1990)
Brett Cullen – Dan Fixx (1986–1988)
Paul Freeman – Gustav Riebmann (1984–1985)
Gregory Harrison – Michael Sharpe (1989–1990)
Ken Olin – Fader Christopher (1985–1986)
Wendy Phillips – Lauren Daniels Channing (1989–1990)
Cesar Romero – Peter Stavros (1985–1987)
Dana Sparks – Victoria «Vickie» Gioberti Hogan Stavros (1986–1988)
Rod Taylor – Frank Agretti (1988–1990)
Andrea Thompson – Genele Ericson (1989–1990)
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Falcon Crest på Internet Movie Database
(en) Falcon Crest på Metacritic
Falconcrest.org | |OMIM = 181750 | 2,039 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Guandu | 2023-02-04 | Guandu | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Distrikter i Yunnan', 'Kategori:Kunming'] | Guandu (kinesisk: 官渡区; pinyin: Guāndù Qū) er et bydistrikt innen byprefekturet Kunming i provinsen Yunnan i Folkerepublikken Kina. Det har et areal på 552,20 km² og en befolkning på 750 000 innbyggere (2004).
| Guandu (kinesisk: 官渡区; pinyin: Guāndù Qū) er et bydistrikt innen byprefekturet Kunming i provinsen Yunnan i Folkerepublikken Kina. Det har et areal på 552,20 km² og en befolkning på 750 000 innbyggere (2004).
== Administrative enheter ==
Subdistrikter:
Guanshang 关上街道, Taihe 太和街道, Dongzhan 东站街道, Jinma 金马街道.Storkommuner:
Xibanqiao 小板桥镇, Guandu 官渡镇, Dabanqiao 大板桥镇,Kommuner:
Ala for yi-folket 阿拉彝族乡, Yiliu 矣六乡, Liujia 六甲乡.
== Eksterne lenker ==
Infoside | thumb|Guandu gamleby | 2,040 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Xishan_(Kunming) | 2023-02-04 | Xishan (Kunming) | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Distrikter i Yunnan', 'Kategori:Kunming', 'Kategori:Sider med duplikatargumenter i malkall'] | Xishan (kinesisk: 五华区; pinyin: Xīshān Qū) er et bydistrikt innen byprefekturet Kunming i provinsen Yunnan i Folkerepublikken Kina.
Det har et areal på 791,14 km² og en befolkning på 850 000 innbyggere (2004).
Kunming Haikou Industrial Park ligger i bydistriktet. Det har også to besøkerattraksjoner: «Småfolkets rike» (attraksjon: dverger), og et sommerfuglreservat.
| Xishan (kinesisk: 五华区; pinyin: Xīshān Qū) er et bydistrikt innen byprefekturet Kunming i provinsen Yunnan i Folkerepublikken Kina.
Det har et areal på 791,14 km² og en befolkning på 850 000 innbyggere (2004).
Kunming Haikou Industrial Park ligger i bydistriktet. Det har også to besøkerattraksjoner: «Småfolkets rike» (attraksjon: dverger), og et sommerfuglreservat.
== Administrative enheter ==
Subdistrikter:
Majie 马街街道, Qianwei 前卫街道, Fuhai 福海街道, Jinbi 金碧街道, Yingchang 永昌街道, Zongshu 棕树营街道;Storkommuner:
Biji 碧鸡镇, Haikou 海口镇, Tuanjie 团结镇
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Lokalregjeringens hjemmesider
Infoside | thumb|Xishan ligger ved [[Diansjøens vestre bredd]] | 2,041 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Xishan | 2023-02-04 | Xishan | ['Kategori:Pekere'] | Xishan kan være:
Bydistriktet Xishan i byprefekturet Wuxi i provinsen Jiangsu i Folkerepublikken Kina;
Bydistriktet Xishan i byprefekturet Kunming i provinsen Yunnan i Kina. | Xishan kan være:
Bydistriktet Xishan i byprefekturet Wuxi i provinsen Jiangsu i Folkerepublikken Kina;
Bydistriktet Xishan i byprefekturet Kunming i provinsen Yunnan i Kina. | Xishan kan være: | 2,042 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Dongchuan | 2023-02-04 | Dongchuan | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Distrikter i Yunnan', 'Kategori:Kunming'] | Dongchuan (kinesisk: 东川区, pinyin: Dōngchuān Qū) er et bydistrikt innen byprefekturet Kunming i provinsen Yunnan i Folkerepublikken Kina.
Det har et areal på 1 858,79 km² og en befolkning på 300 000 innbyggere (2004).
Dongchuan ble oppgradert til by i 1958. I 1998 ble Dongchuan lagt inn under byprefekturet Kunming og ble ett av dets distrikter. Den egentlige Kunming by ligger mot sør i byprefekturet; Dongchang ligger helt mot nord og grenser mot naboprovinsen Sichuan.
| Dongchuan (kinesisk: 东川区, pinyin: Dōngchuān Qū) er et bydistrikt innen byprefekturet Kunming i provinsen Yunnan i Folkerepublikken Kina.
Det har et areal på 1 858,79 km² og en befolkning på 300 000 innbyggere (2004).
Dongchuan ble oppgradert til by i 1958. I 1998 ble Dongchuan lagt inn under byprefekturet Kunming og ble ett av dets distrikter. Den egentlige Kunming by ligger mot sør i byprefekturet; Dongchang ligger helt mot nord og grenser mot naboprovinsen Sichuan.
== Administrative enheter ==
Storkommuner:
Tongdu 铜都镇, Awang 阿旺镇, Wulong 乌龙镇, Hongtusi 红土地镇, Tangdan 汤丹镇, Tuobuka 拖布卡镇, Yinmin 因民镇,Kommune:
Shekuai 舍块乡.
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Dongchuan District – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
Erfahrungen der Arbeit zum Schutz von Kulturrelikten des Kupferbergbaus in Dongchuan (Li Tianhu) (PDF; 1,37 MB) | thumb|Rød jord i storkommunen Hongtusi | 2,043 |
https://no.wikipedia.org/wiki/The_Little_Hands_of_Asphalt | 2023-02-04 | The Little Hands of Asphalt | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:Norske popgrupper'] | The Little Hands of Asphalt er soloprosjektet til musikeren Sjur Lyseid fra Oslo. Musikken kan beskrives som indiepop med innslag av country.
I mars 2009 kom debutalbumet Leap Years på Spoon Train Audio og How is Annie Records. Det var produsert av Sjur Lyseid og Kenneth Ishak. Leap Years fikk terningkast 5 i Aftenposten Aften, Østlendingen, Adresseavisen og Trønder-Avisa, 4 i DagbladetHalf Empty i 2020 fikk terningkast 6 i Aftenposten og 5,5/6 i Klassekampen.
| The Little Hands of Asphalt er soloprosjektet til musikeren Sjur Lyseid fra Oslo. Musikken kan beskrives som indiepop med innslag av country.
I mars 2009 kom debutalbumet Leap Years på Spoon Train Audio og How is Annie Records. Det var produsert av Sjur Lyseid og Kenneth Ishak. Leap Years fikk terningkast 5 i Aftenposten Aften, Østlendingen, Adresseavisen og Trønder-Avisa, 4 i DagbladetHalf Empty i 2020 fikk terningkast 6 i Aftenposten og 5,5/6 i Klassekampen.
== Diskografi ==
2009 – Leap Years«Oslo» – 3:46
«Highway's Pull» – 3:31
«The Future» – 3:58
«Eating Fish in Hamburger Heaven» – 3:20
«Bait» – 2:49
«Some Things We Need to Forget» – 4:20
«The Next Time We Meet» – 2:47
«Sex & Loneliness» – 2:37
«A Few Words from Our Ten Nominees» – 2:36
«Letter to Carrie» – 3:23
«Words that Kill» – 3:572012 – Floors
2020 – Half Empty
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) The Little Hands of Asphalt på Discogs
(en) The Little Hands of Asphalt på MusicBrainz
(en) The Little Hands of Asphalt på Songkick
The Little Hands of Ashpalt på MySpace
Spoon Train Audio | The Little Hands of Asphalt er soloprosjektet til musikeren Sjur Lyseid fra Oslo. Musikken kan beskrives som indiepop med innslag av country. | 2,044 |
https://no.wikipedia.org/wiki/DY_%C2%ABMeteor%C2%BB | 2023-02-04 | DY «Meteor» | ['Kategori:1922 i Norge', 'Kategori:Artikler i sjøfart-prosjektet', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Krigsforlis', 'Kategori:Norske dampskip', 'Kategori:Skip bygget i Tyskland', 'Kategori:Skip fra 1904', 'Kategori:Skip sluttseilt 1945'] | Denne artikkelen omhandler dampyachten fra 1904. For motorskipet fra 1955 med samme navn, se MS «Meteor».DY «Meteor» (kallesignal LCTO / LCQF) var et turistskip bygd for det tyske rederiet Hamburger-Amerikanische Paketvart AG (ofte forkortet til HAPAG) i 1904. Skipet var byggnummer 170 ved det tyske verftet Blohm & Voss AG i Hamburg. I 1914 ble skipet rekvirert av den keiserlige marinen i forbindelse med første verdenskrig. I 1919 ble DY «Meteor» tatt som krigsbytte av Storbritannia. I 1921 kjøpte Det Bergenske Dampskibsselskab (BDS) skipet, og satte henne inn i cruisetrafikk. I 1940 ble skipet rekvirert av den tyske okkupasjonsmakten og ominnredet til hospitalskip. I mars 1945 ble hun senket av sovjetiske fly.
| Denne artikkelen omhandler dampyachten fra 1904. For motorskipet fra 1955 med samme navn, se MS «Meteor».DY «Meteor» (kallesignal LCTO / LCQF) var et turistskip bygd for det tyske rederiet Hamburger-Amerikanische Paketvart AG (ofte forkortet til HAPAG) i 1904. Skipet var byggnummer 170 ved det tyske verftet Blohm & Voss AG i Hamburg. I 1914 ble skipet rekvirert av den keiserlige marinen i forbindelse med første verdenskrig. I 1919 ble DY «Meteor» tatt som krigsbytte av Storbritannia. I 1921 kjøpte Det Bergenske Dampskibsselskab (BDS) skipet, og satte henne inn i cruisetrafikk. I 1940 ble skipet rekvirert av den tyske okkupasjonsmakten og ominnredet til hospitalskip. I mars 1945 ble hun senket av sovjetiske fly.
== Historie ==
DY «Meteor» ble bygd for å gå i cruisetrafikk langs norskekysten, og etter overleveringen i mai 1904 ble skipet satt inn i turisttrafikk. Etter utbruddet av første verdenskrig i 1914, ble skipet rekvirert av den keiserlige tyske marinen, og benyttet som losji-skip. I 1919 ble hun tatt som krigsbytte av Storbritannia og underlagt The Shipping Controller og brukt av Royal Mail Packet Co.Ltd i London. I mars 1921 ble DY «Meteor» kjøpt av Det Bergenske Dampskibsselskab, men ble registrert under H.J. Jewell i London. I juni 1922 ble skipet registrert i Norge med Bergen som hjemmehavn. Kjøpesummen var 1,3 millioner kroner. I sommermånedene gikk DY «Meteor» på cruise langs norskekysten, og sommeren 1930 seilte hun sammen med BDS' andre turistyacht MY «Stella Polaris» til Island i anledning landets tusenårsjubileum. I 1935 ble skipet oppgradert med bedre lugarer, ny damesalong og forbedring av maskineriet. I 1939 fikk hun ny radio.
Under det tyske angrepet på Norge i april 1940, lå DY «Meteor» i Bergen. 27. april 1940 ble skipet beslaglagt av den tyske okkupasjonsmakten og ominnredet til hospitalskip. Ombyggingen førte til at mye av innredningen ble ødelagt da det ble gjort plass til sykesaler. DY «Meteor» tjenestegjorde i Østersjøen, men hadde norsk mannskap. I mars 1942 ble hun omdøpt «Rostock». To måneder senere ble hun igjen omdøpt, denne gangen til «Meteor II». 9. mars 1945 ble hun senket av sovjetiske fly ved Pillau (nåværende Baltijsk i Russland), på tross av at hun var merket som hospitalskip. 24 mennesker omkom, 4 av dem var nordmenn. «Meteor» var imidlertid på kanten av internasjonale bestemmelser da hun var merket som hospitalskip samtidig som hun fraktet 230 bevæpnede soldater.
== Skipet ==
DY «Meteor»s tonnasje var ved levering 3 718 bruttoregistertonn, 1 883 nettoregistertonn, og lasteevnen var 1 500 dødvekttonn. Fremdriften ble besørget av to trippel ekspansjon dampmaskiner som drev hver sin propell, og som hadde hver sin kullfyrte kjele. Oppgitt ytelse var 1 550 ihk (indikerte hestekrefter) og 235 nhk (nominelle hestekrefter) for hver av dampmaskinene, noe som ga en toppfart på 12 knop. Ved levering var passasjerkapasiteten 250. Etter ombyggingen i 1935 var passasjerkapasiteten redusert til 205, men til gjengjeld hadde alle lugarene nå fått innlagt kaldt og varmt vann.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
«D/S Meteor». Lillesand sjømannsforening. Besøkt 18. januar 2019.
Warsailors.com – Norwegian Homefleet – WW II (engelsk) Besøkt 31. januar 2009 | Hamburg1919 - 1922: London1922 - 1945: Bergen | 2,045 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Apertium | 2023-02-04 | Apertium | ['Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Oversettelse', 'Kategori:Programvare'] | Apertium er et maskinoversettelsessystem som blir utviklet med støtte fra den spanske regjeringa, regjeringa i Catalonia, og Universitetet i Alicante. Det er fri programvare, publisert under GNU GPL.
Apertium startet som et av maskinoversettelsessystemene i prosjektet OpenTrad og var opprinnelig laget for å oversette mellom språk som var nært i slekt, men det har senere blitt utvidet til å behandle språk med større forskjeller, som for eksempel baskisk→spansk. Systemet er modulært, og for å legge til et nytt språkpar er det nok å legge til språklige data (oversettelsesordbok, regler) i et veldefinert format (XML).
Apertium fungerer nå for de romanske språka i Spania, kastillansk, katalansk og galisisk, og for engelsk, portugisisk, fransk, oksitansk og rumensk.
Maskinoversettelsen i Apertium er basert på overfladisk overføring av grammatisk struktur, og bruker endelige tilstandsautomater for alle leksikalske transformasjoner og ordklassetagging, og en skjult Markov-modell for disambiguering. En del av språkpara i Apertium benytter i tillegg føringsgrammatikk for regelbasert ordklassedisambiguering og leksikalsk seleksjon (dvs enkel betydningsdisambiguering hvor det eneste formålet er å bedre oversettelsen).
| Apertium er et maskinoversettelsessystem som blir utviklet med støtte fra den spanske regjeringa, regjeringa i Catalonia, og Universitetet i Alicante. Det er fri programvare, publisert under GNU GPL.
Apertium startet som et av maskinoversettelsessystemene i prosjektet OpenTrad og var opprinnelig laget for å oversette mellom språk som var nært i slekt, men det har senere blitt utvidet til å behandle språk med større forskjeller, som for eksempel baskisk→spansk. Systemet er modulært, og for å legge til et nytt språkpar er det nok å legge til språklige data (oversettelsesordbok, regler) i et veldefinert format (XML).
Apertium fungerer nå for de romanske språka i Spania, kastillansk, katalansk og galisisk, og for engelsk, portugisisk, fransk, oksitansk og rumensk.
Maskinoversettelsen i Apertium er basert på overfladisk overføring av grammatisk struktur, og bruker endelige tilstandsautomater for alle leksikalske transformasjoner og ordklassetagging, og en skjult Markov-modell for disambiguering. En del av språkpara i Apertium benytter i tillegg føringsgrammatikk for regelbasert ordklassedisambiguering og leksikalsk seleksjon (dvs enkel betydningsdisambiguering hvor det eneste formålet er å bedre oversettelsen).
== Maskinoversettelse mellom nynorsk og bokmål ==
Innenfor Apertium-ramma er det satt i gang arbeid med maskinoversettelse mellom nynorsk og bokmål, apertium-nn-nb. Versjon 0.6.5 kan testes på hjemmesiden deres.
== Språkoversettingspar ==
Liste over noen av språkene som lar seg oversette med Apertium (oppdatert liste på http://wiki.apertium.org/wiki/Main_Page ).
== Fotnoter ==
== Litteratur ==
Corbí-Bellot, M. et al. (2005): «An open-source shallow-transfer machine translation engine for the romance languages of Spain» i Proceedings of the European Association for Machine Translation, 10th Annual Conference, Budapest 2005, ss. 79-86
Armentano-Oller, C. et al. (2006): «Open-source Portuguese-Spanish machine translation» i Lecture Notes in Computer Science 3960 [Computational Processing of the Portuguese Language, Proceedings of the 7th International Workshop on Computational Processing of Written and Spoken Portuguese, PROPOR 2006], ss. 50-59.
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Apertium – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
nordsamisk→bokmål (nyeste "SVN"-utgave) utviklet i samarbeid med Sámi Giellatekno
Testversjoner av andre samiske/norske/finske språkpar utviklet i samarbeid med Sámi Giellatekno
Apertium intern-Wiki
Norske språkpar i Apertium (utviklingsinformasjon) | Apertium er et maskinoversettelsessystem som blir utviklet med støtte fra den spanske regjeringa, regjeringa i Catalonia, og Universitetet i Alicante. Det er fri programvare, publisert under GNU GPL. | 2,046 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Systemisk_lupus_erythematosus | 2023-02-04 | Systemisk lupus erythematosus | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Autoimmune sykdommer', 'Kategori:Revmatologi', 'Kategori:Sykdommer i muskel-skjelettsystemet og bindevev'] | Systemisk lupus erythematosus (SLE) kalles også lupus, og ved nyresykdom også lupusnefritt, og er en autoimmun bindevevssykdom (multiorgansykdom) som kan ramme alle organer i kroppen. Den rammer i hovedsak kvinner (10:1), og det finnes ingen kurativ behandling. Hos omkring en femtedel av pasientene finner man nyreaffeksjon. Omkring 10–15 % av pasientene får nyresvikt med behov for nyreerstattende behandling.Navnet lupus stammer fra oldtidsmedisinen da man trodde sykdommen skyldtes ulvebitt.
| Systemisk lupus erythematosus (SLE) kalles også lupus, og ved nyresykdom også lupusnefritt, og er en autoimmun bindevevssykdom (multiorgansykdom) som kan ramme alle organer i kroppen. Den rammer i hovedsak kvinner (10:1), og det finnes ingen kurativ behandling. Hos omkring en femtedel av pasientene finner man nyreaffeksjon. Omkring 10–15 % av pasientene får nyresvikt med behov for nyreerstattende behandling.Navnet lupus stammer fra oldtidsmedisinen da man trodde sykdommen skyldtes ulvebitt.
== Etiologi og patogenese ==
Årsaken til SLE er ukjent. Sykdommen karakteriseres av en betennelsestilstand i hele kroppen.
=== Genetisk ===
Det er ikke avdekket noe gen som gir SLE, men det er observert at sykdommen kan følge familier og etniske grupper. Man har identifisert flere gener som er assosiert med utvikling av sykdommen, men de gir kun en risikoøkning. Det er sannsynlig at det kreves en ytre påvirkning i form av én eller flere miljøfaktorer for å utløse sykdommen.
=== Miljøpåvirkning ===
Det er spekulert i ulike mulige faktorer som kan bidra til å utløse sykdommen:
Medikamenter (antidepressiva), antibiotika)
Stress (psykiske belastninger, skade, infeksjoner)
UV-stråling (sollys)
Kvinnelige kjønnshormoner
InfeksjonerSelv om disse faktorene er observert å kunne forårsake oppblussing av sykdommen, har det imidlertid ikke vært mulig sikkert å kunne knytte noen av de ovennevnte faktorene til utvikling av sykdommen.
== Forekomst ==
SLE er omtrent ti ganger vanligere blant kvinner enn menn, og sykdommen opptrer hyppigere blant fargede enn nordeuropeere. Prevalensen i befolkningen er uklar, men en studie fra Oslo universitetssykehus, Rikshospitalet viser at cirka 150 personer blir syke med SLE årlig i Norge. Det ble også i 2012 beregnet at omtrent 2 000 kvinner lider av SLE her i landet.
== Symptomer ==
SLE kan affisere nær sagt alle organer og kan gi et bredt spekter av plager. Sykdommen er derfor ofte omtalt som en imitatorsykdom.
Det mest klassiske tegnet er sommerfuglutslettet, spesielt i ansiktet. Sykdommen starter imidlertid ofte med ganske vage symptomer, som tretthet, slapphet, ledd- og muskelverk, og kanskje feberfølelse. Etter hvert kan må få hudutslett, og da spesielt det typiske sommerfuglutslettet i ansiktet, munnsår, hårtap, hevelser i ett eller flere ledd, og pustesmerter i brystkassen. Det kan også være vanlig å føle seg uvel etter tid i solen. Noen får også hevelser i bena og/eller rundt øynene, noe som kan skyldes betennelse i nyrene. Konsentrasjonsvansker, nedsatt hukommelse og vedvarende, uttalt tretthet er også vanlig. SLE assosieres også med hodepine, og spesielt migrene er hyppig hos pasienter med SLE. En spesiell sterk hodepine – såkalt lupushodepine – er tradisjonelt sett på som del av sykdomsbildet ved SLE. Benevnelsen lupushodepine er imidlertid kontroversiell og dokumenteres ikke i ICHD-3.
Symptomer på SLEUforklarlig tretthet (fatigue)
Nattesvette
Feber
Hodepine
Nedsatt appetitt
Vekttap
Leddsmerter
Utslett (særlig på lysutsatte områder)
Brystsmerter
Lungehinnebetennelse (pleuritt)
Hjerteposebetennelse (perikarditt)
== Lignende tilstander ==
SLE kan forveksles med Sjögrens syndrom på utredningsstadiet. Disse to lidelsene kan også opptre samtidig og kalles da et overlap syndrom. Også sammensatt bindevevssykdom (ofte forkortet som MCTD, av eng. mixed connective tissue disease) kan forveksles med SLE.
== Varianter ==
Lupus forekommer i minst fire forskjellige varianter:
Systemisk lupus erythematosus (SLE) er den mest omfattende sykdommen, og det er gjerne denne typen folk snakker om som lupus.
Hud-lupus angriper huden med ulike former for eksem, men ikke nervesystemet eller indre organer.
Medikament-utløst lupus. Symptomene oppstår når enkelte legemidler har vært brukt over flere måneder eller noen år, som noen TNF-hemmere, hydralazin, prokainamid eller amiodaronhydroklorid.
Neonatal lupus kan oppstå hos nyfødte, men går gjerne over av seg selv i løpet av noen få uker eller måneder.
== Klassifikasjonskriterier ==
The American College of Rheumatology etablerte i 1997 disse kriteriene for å standardisere definisjonen av SLE. De er imidlertid ikke laget for å stille diagnosen. Pasienten må ha minst fire av følgende symptomer, de må enten være til stede samtidig eller følge hverandre i tid, de må kunne observeres i et gitt tidsrom.
Pleuritt eller perikarditt
Munnsår
Artritt i to eller flere ledd
Lysoverfølsomhet hvor sollys utløser eksem
Lavt antall røde eller hvite blodlegemer, eller lavt antall blodplater
Nyre-affeksjon med utskillelse av > 0,5 g protein daglig eller relevante funn ved urinmikroskopi
Positivt utslag på antinukleær antistofftest (ANA)
Positivt utslag på anti-Smith, anti-ds DNA, antiphospholipid antistoff, eller falsk positiv test for syfilis
Epileptiske anfall eller psykose
Utslett på kinnene (sommerfuglutslett)
Diskoid utslett (røde, skjellende flekker)
== Diagnose ==
Diagnosen settes med bakgrunn i symptomer, kliniske undersøkelser, blodprøver, og eventuelt undersøkelser av enkelte organer. Hudutslett, munnsår, hårtap, likfingre, leddsmerter og smerter når man puster er typiske symptomer som legen vil vurdere under utredningen. Siden det er mistanke om at enkelte medisiner i sjeldne tilfeller kan ha bidratt til lidelsen, kartlegger gjerne også legen medisinbruken. Funn av antistoff, høy senkningsreaksjon og lavt antall hvite blodceller og blodplater bidrar til å sette diagnosen. Det er også vanlig med røntgen og vevsprøver av affiserte organer før en diagnose stilles.
== Behandling ==
Målet med behandlingen er å oppnå lavest mulig sykdomsaktivitet og forhindre skade på indre organer. Pasienter med SLE bør verne seg godt mot solen, siden soleksponering kan forverre sykdommen. Graviditet bør planlegges i samråd med legespesialist.
Den medikamentelle behandlingen varierer fra person til person og er avhengig av hvilket organ som er hardest rammet av sykdommen. Pasienter med symptomer fra hud, ledd og slimhinner blir gjerne satt på behandling med antimalaria-medisinen Plaquenil. Mange må i tillegg bruke prednisolon, i varierende doser. Om sykdommen rammer indre organer kan også ulike immundempende medisiner og cellegift være aktuelt.
== Oppfølging ==
Pasienter som lider av SLE følges som regel opp ved en revmatologisk avdeling, eventuelt i samarbeid med nyreavdeling. Intervallene mellom kontroller varierer etter hvor aktiv sykdommen er. Ved mild og godt kontrollert sykdom er det nok med kontroll hos lege hver 6.-12. måned.
== Litteratur ==
Palm, Øyvind. Systemisk Lupus Erythematosus (SLE). Bindevevssykdommer.no, 7/01/21.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Oslo-universitetssykehus Revmatologisk Seksjon-(sle)
Norsk Revmatikerforbund
Bindevevssykdommer.no | , | 2,047 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Jens_Mathias_Pram_Kaurin | 2023-02-04 | Jens Mathias Pram Kaurin | ['Kategori:Artikler hvor barn hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor gravlagt hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Biskoper i Bjørgvin bispedømme', 'Kategori:Dødsfall 6. juli', 'Kategori:Dødsfall i 1863', 'Kategori:Fødsler 25. november', 'Kategori:Fødsler i 1804', 'Kategori:Grundtvigianere', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske lutherske biskoper', 'Kategori:Personer begravet på Vår Frelsers gravlund', 'Kategori:Personer fra Tokke kommune', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Jens Mathias Pram Kaurin (født 25. november 1804, død 6. juli 1863) var en norsk prest, biskop, forfatter og bibeloversetter.
Kaurin ble født i Lårdal i Telemark, og døde i Vestre Aker i Oslo. Han giftet seg 22. desember 1827 med Petronelle Louise Hanna Thomasine Magelssen (1808–1867), og de fikk seks barn, Eiler Rosenvinge, Anne Marie, Christian, Wilhelm Andreas, Edvard og Susanna Kristence Pram.
| Jens Mathias Pram Kaurin (født 25. november 1804, død 6. juli 1863) var en norsk prest, biskop, forfatter og bibeloversetter.
Kaurin ble født i Lårdal i Telemark, og døde i Vestre Aker i Oslo. Han giftet seg 22. desember 1827 med Petronelle Louise Hanna Thomasine Magelssen (1808–1867), og de fikk seks barn, Eiler Rosenvinge, Anne Marie, Christian, Wilhelm Andreas, Edvard og Susanna Kristence Pram.
== Utdannelse og stillinger ==
Kaurin begynte å studere teologi i 1822, og ble cand.theol. i 1826 ved Christiania Universitet. Fra Christiania reiste han til Sigdal hvor han ble residerende kapellan i 1827, en stilling han hadde frem til 1832, da han ble prest i Flesberg. Kaurin ble deretter ansatt som lektor i teologi ved Kristiania universitet fra 25. oktober 1837, og fra 28. juni 1843 som professor i teologi. Som lektor var han en ansett og avholdt lærer i gammeltestamentlig eksegese og i dogmatikk.
== Den omarbeidede Forklaring ==
I årene 1839 – 1842 var han med i en komite, en kongelig utnevnt kommisjon, som skulle revidere Pontoppidans forklaring. Det var på denne tiden han utgav den omarbeidede utgaven av Pontoppidans forklaring, sammen med presten W.A. Wexels og professor C. N. Keyser. Utgaven kom i 1843 og skapte sterke reaksjoner fra kristenfolket i Norge på at den åpnet for en omvendelse etter døden. Selv om Wexels måtte bære hovedansvaret og var den som fikk mesteparten av kritikken, deltok Kaurin også i striden med artikkelen «Nogle Ord til den norske Kirke» (1846). Det sies at Kaurin også var grundtvigianer på samme måte som Wexels.
== Bibeloversetter ==
Det største arbeidet var likevel hans bidrag i å oversette Bibelens gamle testamente til norsk fra grunnspråkene. Arbeidet, som ble påbegynt i 1842, skulle i utgangspunktet ha tatt fem år, men det ble ikke avsluttet før etter Kaurins død og nærmere femti år etter at det var påbegynt. Denne første norske bibeloversettelsen kom fra Det norske bibelselskap, og her arbeidet Kaurin sammen med W. A. Wexels, C. A. Holmboe, Carl Paul Caspari og adjunkt Ole Christian Thistedahl.
== Prest i Lier ==
I 1853 gikk han tilbake til prestetjenesten og ble prest i Lier ved Drammen. Her avskaffet han Balles lærebok i religion og gjeninnførte Pontoppidans Forklaring. Enkelte beskyldte ham for å tvinge sin egen utgave til bruk i menigheten, noe Kaurin nektet for. M. B. Landstad forsvarte Kaurin med at han ville «avskaffe Balles lærebok i religion, som man ubegripeligvis her hadde brukt i skolene og ved konfirmantundervisningen like inntil den tid og å innføre Pontoppidans forklaring i stedet, hvorved han dog ganske overlot det til foreldrene og andres vedkommende selv å velge hvilken av de autoriserte utgaver av de samme de måtte ønske for sine barn; de måtte gjerne ha forskjellige».
== Biskop i Bergen ==
Prestestillingen i Lier hadde han i tre år, før han ble kalt til biskop i Bjørgvin. Som biskop i Bergen fungerte han fra 1858 til 1861. Da måtte han søke avskjed fra stillingen på grunn av dårlig helse. De to siste årene bodde han i Kristiania. Kaurin var svært interessert i misjonsarbeidet, og i hans tid som biskop i Bjørgvin reiste den første norske misjonæren, Hans Schreuder, til Sør-Afrika.
== Bibliografi ==
I løpet av sitt virke publiserte Kaurin blant annet noen prekener, hyrdebrev og små innlegg rundt tidens kirkelige spørsmål, ved siden av større arbeider som den nye utgaven av Pontoppidans forklaring til Luthers lille katekisme som han utarbeidet sammen med Christian Nicolai Keyser og Wilhelm Andreas Wexels, utgitt i 1843. Han arbeidet også på den første norske bibeloversettelsen. Av andre litterære arbeider kan nevnes at han sammen med W.A. Wexels utgav Den norske kirkes symbolske bøger i grund-texterne i 1853. Han skrev også et innlegg i barnedåpsstriden i 1857.
== Ettermæle ==
Av M. B. Landstad fikk Kaurin dette ettermælet:
Han var ingen skarpsindig tenker, ingen åndrik mann, men en mann med grundige kunnskaper i teologi, med levende tro og åndelig livserfaring, eiet et godt foredrag og dyp ærbødighet for Guds ord. Han vant som universitetslærer studenten for seg i høi grad og øvet stor innflytelse på deres åndelige utvikling.
== Referanser ==
== Kilder ==
Nordisk familjebok / Uggleupplagan.
Salmonsens konversationsleksikon / Anden Udgave
Vitenskapelig ansatte ved teologisk fakultet UiO
Sogn og Fjordane fylkesarkiv: Biskopar i Bjørgvin bispedømme etter Reformasjonen - oversyn
Liers historie
Lier bygger skolehus
Historien om Pontoppidans forklaring i Danmark og Norge | Jens Mathias Pram Kaurin (født 25. november 1804, død 6. | 2,048 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Wuchang_(Harbin) | 2023-02-04 | Wuchang (Harbin) | ['Kategori:Administrative enheter i Harbin', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Byfylker i Heilongjiang'] | Wuchang (kinesisk: 五常; pinyin: Wǔcháng) er et byfylke i provinsen Heilongjiang i Folkerepublikken Kina. Det tilligger den subprovinsielle by Harbin.
Befolkningen var på 945 668 innbyggere i 1999.Navnet Wuchang stammer fra 1855, da folk bygde fem (wǔ) herrskapelige hytter i området.
| Wuchang (kinesisk: 五常; pinyin: Wǔcháng) er et byfylke i provinsen Heilongjiang i Folkerepublikken Kina. Det tilligger den subprovinsielle by Harbin.
Befolkningen var på 945 668 innbyggere i 1999.Navnet Wuchang stammer fra 1855, da folk bygde fem (wǔ) herrskapelige hytter i området.
== Administrative enheter ==
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Lokalregjeringens side | Wuchang (kinesisk: 五常; pinyin: Wǔcháng) er et byfylke i provinsen Heilongjiang i Folkerepublikken Kina. Det tilligger den subprovinsielle by Harbin. | 2,049 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Thomas_Wyatt_den_yngre | 2023-02-04 | Thomas Wyatt den yngre | ['Kategori:Artikler hvor barn hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor far hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor mor hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor søsken hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Briter dømt for lovbrudd (før 1900-tallet)', 'Kategori:Dødsfall 11. april', 'Kategori:Dødsfall i 1554', 'Kategori:Engelskmenn', 'Kategori:Fanger i Tower of London', 'Kategori:Fødsler 20. september', 'Kategori:Fødsler i 1521', 'Kategori:Henrettede briter', 'Kategori:Henrettede personer (før 1900-tallet)', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer henrettet ved hengning, trekking og kvartering', 'Kategori:Personer i Tudortiden', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Thomas Wyatt den yngre (født 1521, død 11. april 1554) var sønn av dikteren Thomas Wyatt (den eldre) og en opprørsleder under regimet til dronning Maria I av England. Det protestantiske opprøret han sto i spissen for er tradisjonelt blitt kalt for Wyatts opprør.
| Thomas Wyatt den yngre (født 1521, død 11. april 1554) var sønn av dikteren Thomas Wyatt (den eldre) og en opprørsleder under regimet til dronning Maria I av England. Det protestantiske opprøret han sto i spissen for er tradisjonelt blitt kalt for Wyatts opprør.
== Fødsel og karriere ==
Han ble født ved Allington Castle som den eneste sønn av Thomas Wyatt, den berømte poeten, og Elizabeth Brooke, datter av 8. baron Cobham. Hans far var foruten å være en nyskapende poet også en ambassadør og hoffmann som også var kjent for å ha vært forelsket i Anne Boleyn før kong Henrik VIII av England ble tiltrukket av henne (og deretter gift med). Senere strebet han etter en annen av Henrik VIIIs elskerinner, Mary Shelton. Wyatts mor Elizabeth Brooke var også involvert i en tilsvarende skandale og hans foreldre ble skilt på grunn av hennes åpne utroskap. Hun var en meget tiltrekkende kvinne som i februar 1542 fikk oppmerksomhet fra kongen på en tid da hans femte hustru da satt arrestert i Tower of London i påvente av å bli henrettet. Den keiserlige ambassadør, Eustace Chapuys, rapporterte tilbake til keiseren av Det hellige romerske rike av den tyske nasjon at hun kunne muligens ende opp som dronning av England som Henrik VIIIs sjette hustru, til tross for at hun fortsatt var gift med Wyatt den eldre.
Thomas Howard, 3. hertug av Norfolk var hans gudfar. Da han var femten år ble han en væpner ved hoffet til kong Henrik VIII og fikk posisjonen som medkonstabel ved Conisborough Castle. Det samme året ble hans far fengslet etter en feide med kongens svoger, Charles Brandon, 1. hertug av Suffolk, på en falsk anklage om utroskap med dronning Anne Boleyn. Dronningen ble halshogd, men den eldre Wyatt ble løslatt. Han ble fengslet på nytt i 1541 og kun løslatt etter innblanding av dronning Katarina Howard. Thomas Wyatt den yngre giftet seg med Jane Hawte, datter og arving til William Hawte av Bishopsbourne, som han fikk flere barn med. Det er også antatt at han hadde et barn utenfor ekteskap med Elizabeth Darrell, en datter av Edward Darrell of Littlecote, og som i tillegg hadde i lengre tid vært en elskerinne av hans far.
Wyatt fulgte sin far på en diplomatireise til Spania og hans erfaringer – etter sigende ble vitne til aktivitetene til den spanske inkvisisjonen – gjorde ham til en overbevist fiende av katolske Spania. Da hans far døde i 1542 arvet han Allington Castle og Boxley Abbey.
Han var ganske vill av natur og ble en kamerat av Henry Howard, jarl av Surrey, sønn av hertugen Norfolk. I 1543 ble de begge arrestert for å knuse vinduer i London mens de var fulle. Han ble stilt for retten for Privy Council (geheimrådet) og fengslet i Tower of London.
England var fortsatt i krig med Frankrike sammen med keiser Karl V av Det tysk-romerske rike. Da Wyatt ble løslatt slo han seg sammen med de engelske troppene som sloss for keiseren i Flandern og fikk således verdifull militær erfaring. I 1543 deltok han i beleiringen av Landrecies, og i det påfølgende året deltok han i beleiringen av Boulogne. Han ble berømmet for sin innsats og adlet i 1547. Han forble i utlandet til 1550.
== Wyatts opprør ==
Se hovedartikkel, Wyatts opprørEtter å ha kommet tilbake til Allington levde Thomas Wyatt fredelig fram til kong Edvard VI av England døde i 1553. Thomas Wyatt allierte seg da med hertugen av Northumberland i et forgjeves forsøk på å plassere lady Jane Grey på den engelske tronen framfor den katolske Maria, eldste datter av Henrik VIII.
Wyatt slapp unna straffereaksjoner fra dronning Maria. Han deltok ikke i politikken inntil Maria ble forlovet med katolske Filip av Spania. I 1554 deltok han i en konspirasjon for å forhindre ekteskapet. En generell oppstand ble planlagt, men hans medløpere var fryktsomme og usikre. Opprøret ble kun alvorlig i Kent, og Thomas Wyatt ble en formidabel opprører hovedsakelig ved tilfeldighet.
Wyatt proklamerte sitt opprør den 26. januar i Rochester. Mange av de lokale ble med, og de kongelige styrkene som ble sendt mot ham enten deserterte eller gikk over på hans side, blant annet deler av Londons borgervæpning under ledelse av hertugen av Norfolk, hans gudfar.
Med 4000 mann marsjerte Wyatt mot London, men ble slått tilbake ved London Bridge og Ludgate. Opprøret mistet da motet, mennene deserterte og Wyatt overga seg.
Han ble ført for retten den 15. mars og fikk ikke anledning til å forsvare seg. Henrettelsen ble utsatt for en tid, uten tvil i håp om å berge livet måtte han si nok til kompromittere dronningens søster Elisabeth, den senere dronning Elisabeth. Det var i hennes interesse som opprøret ble påstått å ha vært for, men han kunne ikke tilstå nok til å gjøre henne medskyldig i forræderi. Det var kun ved Elisabeths verdighet og støpning at hun greide å slippe unna fra skandalen uskadet, skjønt hun ble spionert på og plassert under husarrest for resten av sin søsters regime.
Thomas Wyatt ble henrettet den 11. april, og på skafottet uttrykte han klart at prinsessen ikke hadde noen andel i opprøret. Etter at han ble halshogd ble hans lik delt i fire.
Hans eiendommer ble senere delvis gitt tilbake til hans sønn George og dennes sønn, Francis Wyatt (død 1644), ble guvernør av den amerikanske koloniprovinsen Virginia i 1621–1626 og på nytt i 1639–1642. Restene av festningen ved Allington er fortsatt bebodd som en bondehus i nærheten av Maidstone.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
«Sir Thomas Wyatt, ‘The Younger’» | Thomas Wyatt den yngre (født 1521, død 11. april 1554) var sønn av dikteren Thomas Wyatt (den eldre) og en opprørsleder under regimet til dronning Maria I av England. | 2,050 |
https://no.wikipedia.org/wiki/SLE | 2023-02-04 | SLE | ['Kategori:Pekere'] | SLE kan referere til:
Systemisk lupus erythematosus eller lupus
ISO 3166-1 alfa-3-koden for Sierra Leone | SLE kan referere til:
Systemisk lupus erythematosus eller lupus
ISO 3166-1 alfa-3-koden for Sierra Leone | SLE kan referere til: | 2,051 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Prim%C3%A6rn%C3%A6ring | 2023-02-04 | Primærnæring | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger presiseringer', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Artikler uten kilder', 'Kategori:Næringsliv', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2021-11', 'Kategori:Økonomistubber'] | Primærnæring er næringsliv som utnytter naturen til å fremstille råvarer. Primærnæringene omfatter jordbruk, skogbruk, fiske, fangst og mineralutvinning. Disse næringene leverer råvarer eller råstoffer som kan foredles. Foredling skjer normalt i sekundærnæringene.
Før den industrielle revolusjon, som tok til i England i det 18. århundre, var primærnæringene hovedressurs, og dominerende som økonomisk faktor. Selv om denne typen næringer omfatter en stor del av markedet, innebærer den en lavprofittsnæring. Det tilsier at råvarene øker i sin verdi når de går over til behandling og produsering. Da snakker vi om sekundærnæringer. I det siste har primærnæringen minket, som følge av urbaniseringen og lavprofittsnæringen.Produkter fra primær- og sekundærnæringene omsettes stor grad i tertiærnæringene som også omfatter andre tjenester.
| Primærnæring er næringsliv som utnytter naturen til å fremstille råvarer. Primærnæringene omfatter jordbruk, skogbruk, fiske, fangst og mineralutvinning. Disse næringene leverer råvarer eller råstoffer som kan foredles. Foredling skjer normalt i sekundærnæringene.
Før den industrielle revolusjon, som tok til i England i det 18. århundre, var primærnæringene hovedressurs, og dominerende som økonomisk faktor. Selv om denne typen næringer omfatter en stor del av markedet, innebærer den en lavprofittsnæring. Det tilsier at råvarene øker i sin verdi når de går over til behandling og produsering. Da snakker vi om sekundærnæringer. I det siste har primærnæringen minket, som følge av urbaniseringen og lavprofittsnæringen.Produkter fra primær- og sekundærnæringene omsettes stor grad i tertiærnæringene som også omfatter andre tjenester.
== Se også ==
Sekundærnæring
Tertiærnæring
Næringsliv | Primærnæring er næringsliv som utnytter naturen til å fremstille råvarer. Primærnæringene omfatter jordbruk, skogbruk, fiske, fangst og mineralutvinning. | 2,052 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Artritt | 2023-02-04 | Artritt | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Revmatologi', 'Kategori:Sykdommer i muskel-skjelettsystemet og bindevev'] | Artritt (fra gresk «arthros» ledd og «ittis» betennelse) er betennelse i ledd. Det kan være en rekke årsaker til betennelse i ledd. De vanligste årsakene er autoimmune sykdommer.
Man skiller gjerne mellom monoartritt – betennelse i ett ledd, og polyartritt – betennelse i flere ledd.
Sykdommer som gir artritt:
Reumatoid artritt (leddgikt)
Psoriasis artritt
Urinsyregikt
Systemisk lupus erythematosus (SLE)
| Artritt (fra gresk «arthros» ledd og «ittis» betennelse) er betennelse i ledd. Det kan være en rekke årsaker til betennelse i ledd. De vanligste årsakene er autoimmune sykdommer.
Man skiller gjerne mellom monoartritt – betennelse i ett ledd, og polyartritt – betennelse i flere ledd.
Sykdommer som gir artritt:
Reumatoid artritt (leddgikt)
Psoriasis artritt
Urinsyregikt
Systemisk lupus erythematosus (SLE)
== Eksterne lenker ==
"Artritt"; Bindevevssykdommer.no | - | 2,053 |
https://no.wikipedia.org/wiki/V%C3%A6rdalske_befestninger | 2023-02-04 | Værdalske befestninger | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Festningsverk i Trøndelag', 'Kategori:Sider med duplikatargumenter i malkall'] | De Værdalske befestninger er en gruppe med festningsverk langs Jamtlandsvegen (Fylkesvei 72) i Verdal kommune i Nord-Trøndelag. Disse anleggene ble bygd som en følge av den anstrengte situasjonen mellom Norge og Sverige etter unionsoppløsningen i 1905. Festningene er en del av Stjør- og Værdalske befestninger, og skulle beskytte Trøndelag mot et eventuelt angrep fra øst.
| De Værdalske befestninger er en gruppe med festningsverk langs Jamtlandsvegen (Fylkesvei 72) i Verdal kommune i Nord-Trøndelag. Disse anleggene ble bygd som en følge av den anstrengte situasjonen mellom Norge og Sverige etter unionsoppløsningen i 1905. Festningene er en del av Stjør- og Værdalske befestninger, og skulle beskytte Trøndelag mot et eventuelt angrep fra øst.
== Beliggenhet ==
Fra Trøndelag går det to hovedleder til Sverige, og disse ble ansett som strategisk viktige i en eventuell krig. Den ene hovedleden går gjennom Stjørdal og Meråker, og ble dekket av Hegra festning. Den andre hovedleden går gjennom Verdal, og her valgte man å bygge de Værdalske befestninger. Festningsanleggene ligger i en trang og stupbratt dal ved elven Inna, og dekker den eneste farbare vegen fra Verdal til Åre i Sverige. Dette området i Verdal – mellom Vaterholmen og Stene – innehar angivelig den tetteste ansamling av historiske forsvarsverk i Norge; deriblant de Værdalske befestninger, Stene skanse, samt flere bygdeborger.
== Historie ==
Etter 1905 fryktet man et eventuelt angrep fra Sverige, og satte i verk en storstilt utbygging av grensefestninger (der konvensjoner med svenskene ikke satte en stopper for dette). Utbyggingen av festningsverkene i Verdal kom i gang i 1909, og ble ferdigstilt i 1911. Etterhvert som forholdet til Sverige mildnet, fikk disse anleggene mindre og mindre betydning, og etterhvert ble det bare forlagt små vaktstyrker her.
I 1926 ble festningene stilt i reserve, og det ble senere ansatt en oppsynsmann som skulle holde øye med anleggene. Under andre verdenskrig tok tyskerne over festningene, hovedårsaken til dette var frykten for en eventuell alliert invasjon fra Sverige. Etter krigen ble anleggene praktisk talt stående tomme, selv om det forelå planer for gjenopprustning. Heimevernet tok over ansvaret i 1952, og var til stede frem til 1966. Etter dette ble festningene stående tomme for godt. På 90-tallet ble det startet restaurerings- og sikringsarbeider av galleriene, og disse er i dag åpne for besøkende.
== Anleggene ==
Festningsanleggene består av fire mindre festninger, samt Vaterholmen militærleir. Nærmest svenskegrensen ligger de to festningsgalleriene "Galleri Sør" og "Galleri Nord". Disse to galleriene består av utsprengte tunneler høyt oppe i fjellsiden, og med kanon- og mitraljøsestillinger dekket de sammen hele dalens bredde. I høyden overfor militærleiren ligger en bunker i form av et blokkhus, og dette skulle ta over dersom tropper kom seg forbi de to festningsgalleriene. Til slutt kommer en kanonstilling på toppen av fjellet Bergugleberget.
=== Galleri Nord ===
Galleri Nord består av en lang tunnel i fjellet, med tilhørende kanonstillinger og vaktposter. Hovedinngangen er særdeles utilgjengelig, og ligger på en fjellhylle hvor man er avhengig av stige for å komme til. Det finnes også en bakdør som er tilgjengelig fra en kjerrevei som går opp igjennom fjellsiden. Fra Galleri Nord går det en løpestreng over til Galleri Sør, som kunne benyttes til transport av varer og utstyr. I tiden etter at heimevernet trakk seg ut av anlegget, virket disse utilgjengelige festningene tiltrekkende på nysgjerrige, og dette endte med fatal følge i 1967; da en ung gutt falt ned i dalen etter å ha forsøkt å ta seg inn hovedinngangen. Tidlig på 90-tallet ble det utført omfattende restaurerings- og sikringsarbeider i anlegget, og det ble laget en ny og sikker tilgang til hovedinngangen. Anlegget ble offisielt gjenåpnet for besøkende av daværende forsvarsminister Jørgen Kosmo i 1996.
=== Galleri Sør ===
Galleri Sør er bygd over samme lest som det nordre galleriet, men om mulig enda mer utilgjengelig. Opprinnelig var tilgangen en betongtrapp festet til fjellsiden, men denne ble sprengt vekk under utvidelse av Fylkesvei 72. I siste halvdel av 90-tallet startet man sikringsarbeider også her, en spesielt vanskelig oppgave var å sikre det løse taket i tunnelen. For å få tilgang til festningen ble det montert en ny betongtrapp ned til riksveien, og det ble bygd bro over elven til den samme gangstien som leder til Galleri Nord. Festningen ble åpnet for besøkende i 2005.
=== Blokkhuset ===
«Blokkhuset» ligger i skogsiden ovenfor Vaterholmen leir, og skulle ta over dersom fiendtlige tropper kom seg forbi de to festningsgalleriene lenger øst. Sammenlignet med galleriene var blokkhuset lett bevæpnet; det hadde ingen kanoner, bare mitraljøser. Blokkhuset er en toetasjers betongbunker med tre armer, omgitt av et felt med piggtrådsperrer. Blokkhuset er relativt lett tilgjengelig via en tilrettelagt sti opp igjennom skogen.
=== Bergugleberget ===
Opprinnelig forelå det planer for et fort på Bergugleberget (eller lokalt «Bergyl'n»), men dette ble aldri gjennomført. I stedet ble det plassert en kanonstilling her. Bergugleberget ligger et stykke unna de øvrige festningene, ved Stene, hvor den historiske Stene skanse i sin tid lå.
== Forvaltning ==
Anlegget forvaltes av Forsvarsbygg nasjonale festningsverk.
== Eksterne lenker ==
De verdalske befestninger
Lokalhistorisk artikkel om de Værdalske befestninger
Om Værdalske befestninger fra Nasjonale festningsverk
Lokalt nettsted for bevaring av Verdalske befestninger | De Værdalske befestninger er en gruppe med festningsverk langs Jamtlandsvegen (Fylkesvei 72) i Verdal kommune i Nord-Trøndelag. Disse anleggene ble bygd som en følge av den anstrengte situasjonen mellom Norge og Sverige etter unionsoppløsningen i 1905. | 2,054 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Sekund%C3%A6rn%C3%A6ring | 2023-02-04 | Sekundærnæring | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder', 'Kategori:Næringsliv', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2021-10', 'Kategori:Økonomistubber'] | Sekundærnæring er næringsliv hvor varer blir helt eller delvis produsert ved å bearbeide råvarer fra jord- og skogbruk. Næringsgruppen omfatter bergverk, vareproduserende industri, vann og kraftverk, raffinering av olje, og bygg og anlegg. En vanlig praktisering er at råvarene hentes opp, og blir produsert og behandlet av fabrikker og lignende. Det er dette sekundærnæringene vanligvis omfatter. Sekundærnæringene hadde en særlig oppsving i sammenheng med den industrielle revolusjon, der produsering og behandling av råvarer fikk en helt annen betydning enn tidligere.
| Sekundærnæring er næringsliv hvor varer blir helt eller delvis produsert ved å bearbeide råvarer fra jord- og skogbruk. Næringsgruppen omfatter bergverk, vareproduserende industri, vann og kraftverk, raffinering av olje, og bygg og anlegg. En vanlig praktisering er at råvarene hentes opp, og blir produsert og behandlet av fabrikker og lignende. Det er dette sekundærnæringene vanligvis omfatter. Sekundærnæringene hadde en særlig oppsving i sammenheng med den industrielle revolusjon, der produsering og behandling av råvarer fikk en helt annen betydning enn tidligere.
== Se også ==
Primærnæring
Tertiærnæring | Sekundærnæring er næringsliv hvor varer blir helt eller delvis produsert ved å bearbeide råvarer fra jord- og skogbruk. Næringsgruppen omfatter bergverk, vareproduserende industri, vann og kraftverk, raffinering av olje, og bygg og anlegg. | 2,055 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Terti%C3%A6rn%C3%A6ring | 2023-02-04 | Tertiærnæring | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder', 'Kategori:Normale stubber', 'Kategori:Næringsliv', 'Kategori:Stubber 2021-11', 'Kategori:Økonomistubber'] | Tertiærnæring, eller servicenæring, er næringsliv hvor produktet er en tjeneste, typisk formidling av produkter fra primær- og sekundærnæringer. Et eksempel på dette er transportindustrien, hvor tjenesten – det vil si produktet – er å frakte noe fra et sted til et annet. Til tertiærnæringene regnes: varehandel, hotell- og restaurantnæringen, transport, lagring, informasjons- og kommunikasjonsnæringen (IKT), finansnæringen, privat og offentlig tjenesteyting.
I motsetning til sekundærnæringene er det altså her ikke snakk om produsering av varer, men tjenester. Tertiærnæringene står i dag for den største andelen av sysselsettingen i de avanserte økonomier. Forenklet kan man si at primærnæringene henter ut råvarer, som sekundærnæringene prosesserer og behandler, mens tertiærnæringene leverer tjenester både til disse produsentene og til forbrukerne av varene.
Begrepet «kvartærnæringer» har vært foreslått som klassifikasjon for næringer som formidler kunnskap og informasjon, men har ikke fått gjennomslag i dagligtale eller i næringsgrupperingen som brukes av Statistisk sentralbyrå.
| Tertiærnæring, eller servicenæring, er næringsliv hvor produktet er en tjeneste, typisk formidling av produkter fra primær- og sekundærnæringer. Et eksempel på dette er transportindustrien, hvor tjenesten – det vil si produktet – er å frakte noe fra et sted til et annet. Til tertiærnæringene regnes: varehandel, hotell- og restaurantnæringen, transport, lagring, informasjons- og kommunikasjonsnæringen (IKT), finansnæringen, privat og offentlig tjenesteyting.
I motsetning til sekundærnæringene er det altså her ikke snakk om produsering av varer, men tjenester. Tertiærnæringene står i dag for den største andelen av sysselsettingen i de avanserte økonomier. Forenklet kan man si at primærnæringene henter ut råvarer, som sekundærnæringene prosesserer og behandler, mens tertiærnæringene leverer tjenester både til disse produsentene og til forbrukerne av varene.
Begrepet «kvartærnæringer» har vært foreslått som klassifikasjon for næringer som formidler kunnskap og informasjon, men har ikke fått gjennomslag i dagligtale eller i næringsgrupperingen som brukes av Statistisk sentralbyrå.
== Se også ==
Primærnæring
Sekundærnæring
Næringsliv | Tertiærnæring, eller servicenæring, er næringsliv hvor produktet er en tjeneste, typisk formidling av produkter fra primær- og sekundærnæringer. Et eksempel på dette er transportindustrien, hvor tjenesten – det vil si produktet – er å frakte noe fra et sted til et annet. | 2,056 |
https://no.wikipedia.org/wiki/V%C3%A6rdalske_befestninger | 2023-02-04 | Værdalske befestninger | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Festningsverk i Trøndelag', 'Kategori:Sider med duplikatargumenter i malkall'] | De Værdalske befestninger er en gruppe med festningsverk langs Jamtlandsvegen (Fylkesvei 72) i Verdal kommune i Nord-Trøndelag. Disse anleggene ble bygd som en følge av den anstrengte situasjonen mellom Norge og Sverige etter unionsoppløsningen i 1905. Festningene er en del av Stjør- og Værdalske befestninger, og skulle beskytte Trøndelag mot et eventuelt angrep fra øst.
| De Værdalske befestninger er en gruppe med festningsverk langs Jamtlandsvegen (Fylkesvei 72) i Verdal kommune i Nord-Trøndelag. Disse anleggene ble bygd som en følge av den anstrengte situasjonen mellom Norge og Sverige etter unionsoppløsningen i 1905. Festningene er en del av Stjør- og Værdalske befestninger, og skulle beskytte Trøndelag mot et eventuelt angrep fra øst.
== Beliggenhet ==
Fra Trøndelag går det to hovedleder til Sverige, og disse ble ansett som strategisk viktige i en eventuell krig. Den ene hovedleden går gjennom Stjørdal og Meråker, og ble dekket av Hegra festning. Den andre hovedleden går gjennom Verdal, og her valgte man å bygge de Værdalske befestninger. Festningsanleggene ligger i en trang og stupbratt dal ved elven Inna, og dekker den eneste farbare vegen fra Verdal til Åre i Sverige. Dette området i Verdal – mellom Vaterholmen og Stene – innehar angivelig den tetteste ansamling av historiske forsvarsverk i Norge; deriblant de Værdalske befestninger, Stene skanse, samt flere bygdeborger.
== Historie ==
Etter 1905 fryktet man et eventuelt angrep fra Sverige, og satte i verk en storstilt utbygging av grensefestninger (der konvensjoner med svenskene ikke satte en stopper for dette). Utbyggingen av festningsverkene i Verdal kom i gang i 1909, og ble ferdigstilt i 1911. Etterhvert som forholdet til Sverige mildnet, fikk disse anleggene mindre og mindre betydning, og etterhvert ble det bare forlagt små vaktstyrker her.
I 1926 ble festningene stilt i reserve, og det ble senere ansatt en oppsynsmann som skulle holde øye med anleggene. Under andre verdenskrig tok tyskerne over festningene, hovedårsaken til dette var frykten for en eventuell alliert invasjon fra Sverige. Etter krigen ble anleggene praktisk talt stående tomme, selv om det forelå planer for gjenopprustning. Heimevernet tok over ansvaret i 1952, og var til stede frem til 1966. Etter dette ble festningene stående tomme for godt. På 90-tallet ble det startet restaurerings- og sikringsarbeider av galleriene, og disse er i dag åpne for besøkende.
== Anleggene ==
Festningsanleggene består av fire mindre festninger, samt Vaterholmen militærleir. Nærmest svenskegrensen ligger de to festningsgalleriene "Galleri Sør" og "Galleri Nord". Disse to galleriene består av utsprengte tunneler høyt oppe i fjellsiden, og med kanon- og mitraljøsestillinger dekket de sammen hele dalens bredde. I høyden overfor militærleiren ligger en bunker i form av et blokkhus, og dette skulle ta over dersom tropper kom seg forbi de to festningsgalleriene. Til slutt kommer en kanonstilling på toppen av fjellet Bergugleberget.
=== Galleri Nord ===
Galleri Nord består av en lang tunnel i fjellet, med tilhørende kanonstillinger og vaktposter. Hovedinngangen er særdeles utilgjengelig, og ligger på en fjellhylle hvor man er avhengig av stige for å komme til. Det finnes også en bakdør som er tilgjengelig fra en kjerrevei som går opp igjennom fjellsiden. Fra Galleri Nord går det en løpestreng over til Galleri Sør, som kunne benyttes til transport av varer og utstyr. I tiden etter at heimevernet trakk seg ut av anlegget, virket disse utilgjengelige festningene tiltrekkende på nysgjerrige, og dette endte med fatal følge i 1967; da en ung gutt falt ned i dalen etter å ha forsøkt å ta seg inn hovedinngangen. Tidlig på 90-tallet ble det utført omfattende restaurerings- og sikringsarbeider i anlegget, og det ble laget en ny og sikker tilgang til hovedinngangen. Anlegget ble offisielt gjenåpnet for besøkende av daværende forsvarsminister Jørgen Kosmo i 1996.
=== Galleri Sør ===
Galleri Sør er bygd over samme lest som det nordre galleriet, men om mulig enda mer utilgjengelig. Opprinnelig var tilgangen en betongtrapp festet til fjellsiden, men denne ble sprengt vekk under utvidelse av Fylkesvei 72. I siste halvdel av 90-tallet startet man sikringsarbeider også her, en spesielt vanskelig oppgave var å sikre det løse taket i tunnelen. For å få tilgang til festningen ble det montert en ny betongtrapp ned til riksveien, og det ble bygd bro over elven til den samme gangstien som leder til Galleri Nord. Festningen ble åpnet for besøkende i 2005.
=== Blokkhuset ===
«Blokkhuset» ligger i skogsiden ovenfor Vaterholmen leir, og skulle ta over dersom fiendtlige tropper kom seg forbi de to festningsgalleriene lenger øst. Sammenlignet med galleriene var blokkhuset lett bevæpnet; det hadde ingen kanoner, bare mitraljøser. Blokkhuset er en toetasjers betongbunker med tre armer, omgitt av et felt med piggtrådsperrer. Blokkhuset er relativt lett tilgjengelig via en tilrettelagt sti opp igjennom skogen.
=== Bergugleberget ===
Opprinnelig forelå det planer for et fort på Bergugleberget (eller lokalt «Bergyl'n»), men dette ble aldri gjennomført. I stedet ble det plassert en kanonstilling her. Bergugleberget ligger et stykke unna de øvrige festningene, ved Stene, hvor den historiske Stene skanse i sin tid lå.
== Forvaltning ==
Anlegget forvaltes av Forsvarsbygg nasjonale festningsverk.
== Eksterne lenker ==
De verdalske befestninger
Lokalhistorisk artikkel om de Værdalske befestninger
Om Værdalske befestninger fra Nasjonale festningsverk
Lokalt nettsted for bevaring av Verdalske befestninger | De Stjør- og Værdalske befestninger betegner en rekke festningsverk som skulle beskytte hovedfartsledene mellom Trøndelag og Sverige i den turbulente perioden etter unionsoppløsningen i 1905. Anleggene består av Hegra festning og de Værdalske befestninger. | 2,057 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Yi%E2%80%99an | 2023-02-04 | Yi’an | ['Kategori:125°Ø', 'Kategori:47°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med koordinater', 'Kategori:Fylker i Heilongjiang'] | Yi'an (kinesisk: 依安县; pinyin: Yī'ān Xiàn) er et fylke i provinsen Heilongjiang i Folkerepublikken Kina. Det ligger i byprefekturet Qiqihar.
Befolkningen var 487 777 i 1999.
| Yi'an (kinesisk: 依安县; pinyin: Yī'ān Xiàn) er et fylke i provinsen Heilongjiang i Folkerepublikken Kina. Det ligger i byprefekturet Qiqihar.
Befolkningen var 487 777 i 1999.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Lokalregjeringens side | Yi'an (kinesisk: 依安县; pinyin: Yī'ān Xiàn) er et fylke i provinsen Heilongjiang i Folkerepublikken Kina. Det ligger i byprefekturet Qiqihar. | 2,058 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Arnar_Darri_P%C3%A9tursson | 2023-02-04 | Arnar Darri Pétursson | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fotballspillere for Lyn Fotball', 'Kategori:Fotballspillere for SønderjyskE', 'Kategori:Fødsler 16. mars', 'Kategori:Fødsler i 1991', 'Kategori:Islandske fotballspillere', 'Kategori:Lagspillerinfobokser med klubboppføringer etter gammel metode', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Arnar Darri Pétursson (født 1991) er en islandsk fotballspiller som er målvakt for SønderjyskE. Han regnes som et av Islands største talenter.
Arnar kom til Lyn mars 2008 fra islandske Stjarnan AC. Han fikk sin Tippeliga-debut 3. august 2009 mot Brann på grunn av at Lyn kun hadde én målvakt i spillerstallen etter at Johan Dahlin hadde blitt solgt og utlånsavtalen med Kenny Stamatopoulos hadde gått ut. Arnar endte på fem Tippeliga-kamper for Lyn i 2009.
Den 1. juli 2010 ble det kjent at Arnar hadde vært på prøvespill i den danske klubben SønderjyskE som spiller i Superligaen i Danmark og har signert en to årskontrakt med klubben.
| Arnar Darri Pétursson (født 1991) er en islandsk fotballspiller som er målvakt for SønderjyskE. Han regnes som et av Islands største talenter.
Arnar kom til Lyn mars 2008 fra islandske Stjarnan AC. Han fikk sin Tippeliga-debut 3. august 2009 mot Brann på grunn av at Lyn kun hadde én målvakt i spillerstallen etter at Johan Dahlin hadde blitt solgt og utlånsavtalen med Kenny Stamatopoulos hadde gått ut. Arnar endte på fem Tippeliga-kamper for Lyn i 2009.
Den 1. juli 2010 ble det kjent at Arnar hadde vært på prøvespill i den danske klubben SønderjyskE som spiller i Superligaen i Danmark og har signert en to årskontrakt med klubben.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Arnar Darri Pétursson – Transfermarkt
(en) Arnar Darri Pétursson – FBref
Profil på Lyn.no
Profil på lynfotball.net | 0 (0) | 2,059 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Finska_bibels%C3%A4llskapet | 2023-02-04 | Finska bibelsällskapet | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Bibelselskap', 'Kategori:Etableringer i 1812', 'Kategori:Finsk kultur', 'Kategori:Finske forlag', 'Kategori:Kristendom i Finland'] | Finska bibelsällskapet (finsk: Suomen Pipliaseura) er Finlands bibelselskap. Det ble grunnlagt i Helsingfors i 1812 av skotten John Paterson. Blant grunnleggerne var også Jacob Tengström.
I begynnelsen ble selskapet støttet av Det britiske og utenlandske bibelselskapet i London. Det finske bibelselskapet har filialer flere steder i Finland, og arbeider for spredning av Bibelen i landet. Fra 1966 har selskapet samarbeidet med United Bible Societies i den internasjonale bibelmisjonen, blant annet i Afrika og Asia.
Det finske bibelselskapet ble i 1946 medlem av United Bible Societies.
| Finska bibelsällskapet (finsk: Suomen Pipliaseura) er Finlands bibelselskap. Det ble grunnlagt i Helsingfors i 1812 av skotten John Paterson. Blant grunnleggerne var også Jacob Tengström.
I begynnelsen ble selskapet støttet av Det britiske og utenlandske bibelselskapet i London. Det finske bibelselskapet har filialer flere steder i Finland, og arbeider for spredning av Bibelen i landet. Fra 1966 har selskapet samarbeidet med United Bible Societies i den internasjonale bibelmisjonen, blant annet i Afrika og Asia.
Det finske bibelselskapet ble i 1946 medlem av United Bible Societies.
== Eksterne lenker ==
Finska bibelsällskapet (finsk)
Nordisk Familjebok | Finska bibelsällskapet (finsk: Suomen Pipliaseura) er Finlands bibelselskap. Det ble grunnlagt i Helsingfors i 1812 av skotten John Paterson. | 2,060 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Robert_Van_Zeebroeck | 2023-02-04 | Robert Van Zeebroeck | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler i skøytesportprosjektet', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Belgiske kunstløpere', 'Kategori:Deltakere for Belgia under Vinter-OL 1928', 'Kategori:Dødsår ikke oppgitt', 'Kategori:Fødsler 31. oktober', 'Kategori:Fødsler i 1909', 'Kategori:Kunstløpere under Vinter-OL 1928', 'Kategori:Medaljevinnere under Vinter-OL 1928', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Olympiske bronsemedaljevinnere for Belgia', 'Kategori:Olympiske medaljevinnere i kunstløp'] | Robert Van Zeebroeck (født 31. oktober 1909, død ukjent) var en belgisk kunstløper som deltok i de olympiske vinterleker 1928 i St. Moritz.
Van Zeebroeck vant en olympisk bronsemedalje i kunstløp under Vinter-OL 1928 i St. Moritz. Han kom på tredjeplass i konkurransen for menn bak svenske Gillis Grafström og Willy Böckl fra Østerrike. Han deltok også i parløp samme med Josy Van Leberghe, de kom på sjetteplass.
| Robert Van Zeebroeck (født 31. oktober 1909, død ukjent) var en belgisk kunstløper som deltok i de olympiske vinterleker 1928 i St. Moritz.
Van Zeebroeck vant en olympisk bronsemedalje i kunstløp under Vinter-OL 1928 i St. Moritz. Han kom på tredjeplass i konkurransen for menn bak svenske Gillis Grafström og Willy Böckl fra Østerrike. Han deltok også i parløp samme med Josy Van Leberghe, de kom på sjetteplass.
== OL-medaljer ==
1928 St. Moritz - Bronse i kunstløp, menn
== Eksterne lenker ==
(en) Robert Van Zeebroeck – Olympics.com
(en) Robert Van Zeebroeck – Olympic.org
(en) Robert Van Zeebroeck – Olympedia
(en) Robert Van Zeebroeck – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Robert Van Zeebroeck – databaseOlympics.com (arkivert) | Robert Van Zeebroeck (født 31. oktober 1909, død ukjent) var en belgisk kunstløper som deltok i de olympiske vinterleker 1928 i St. | 2,061 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Trevor_Horn | 2023-02-04 | Trevor Horn | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor medlem hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor sted presiseres med kvalifikator fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor søsken hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sosiale medier-lenker fra Wikidata', 'Kategori:Engelske musikere', 'Kategori:Engelske plateprodusenter', 'Kategori:Fødsler 15. juli', 'Kategori:Fødsler i 1949', 'Kategori:Grammy Award-vinnere', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Order of the British Empire (CBE)', 'Kategori:Personer fra City of Durham', 'Kategori:Personer fra City of Sunderland', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Yes-medlemmer'] | Trevor Charles Horn (født 15. juli 1949 i Durham i England) er en britisk popmusiker, tekstforfatter, lydtekniker og produsent. Horn har produsert kommersielt suksessrike sanger og album for flere britiske og internasjonalt kjente artister.
| Trevor Charles Horn (født 15. juli 1949 i Durham i England) er en britisk popmusiker, tekstforfatter, lydtekniker og produsent. Horn har produsert kommersielt suksessrike sanger og album for flere britiske og internasjonalt kjente artister.
== Produsent ==
Han vant en Grammy for «Kiss from a Rose» med Seal. Som musiker har han hatt suksess med gruppene The Buggles, Art of Noise, Propaganda, Frankie Goes to Hollywood, og Act og han var vokalist i Yes på albumet Drama fra 1980 og på den påfølgende turneen. I tillegg produserte han Yes-albumet 90125 i 1983.
I 1996 produserte han hele albumet Wildest Dreams til Tina Turner. Blant de store hitsene er; «Whatever You Want», «Missing You», «In Your Wildest Dreams» og «Unfinished Sympathy».
Han eier også en stor del av plateselskapet ZTT Records, Sarm Studios og selskapet Perfect Songs. Disse er kombinert under navnet SPZ. Horn gikk høsten 2010 i platestudio sammen med sitt tidligere band Yes for å produsere deres nye album, som planlegges utgitt før sommeren 2011.Horn ble i dronningens nyttårsliste for 2011 utnevnt til kommandør av Den britiske imperieordenen for fortjenester av musikkbransjen.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Trevor Horn – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Trevor Horn på Internet Movie Database
(da) Trevor Horn på Filmdatabasen
(fr) Trevor Horn på Allociné
(en) Trevor Horn hos The Movie Database
(en) Trevor Horn på Discogs
(en) Trevor Horn på MusicBrainz
(en) Trevor Horn på Songkick
(en) Trevor Horn på Last.fm
(en) Trevor Horn på Last.fm
(en) Trevor Horn på AllMusic
Trevor Horn på Twitter
Trevor Horn på Facebook
Trevor Horn på Instagram
Trevor Horn på Myspace | Trevor Charles Horn (født 15. juli 1949 i Durham i England) er en britisk popmusiker, tekstforfatter, lydtekniker og produsent. | 2,062 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Olympiske_vinterleker | 2023-02-04 | Olympiske vinterleker | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:OL-relaterte lister', 'Kategori:Vinter-OL'] | De olympiske vinterleker er en stor internasjonal multisportskonkurranse som arrangeres hvert fjerde år i sammenheng med Den internasjonale olympiske komités tradisjon med de olympiske leker.
| De olympiske vinterleker er en stor internasjonal multisportskonkurranse som arrangeres hvert fjerde år i sammenheng med Den internasjonale olympiske komités tradisjon med de olympiske leker.
== Historie ==
Det var allerede avholdt konkurranser i vinteridretter i Sommer-OL 1908 i London (kunstløp) og Sommer-OL 1920 i Antwerpen (kunstløp og ishockey). Den internasjonale olympiske komité (IOK) drøftet innføring av vintersport i de olympiske leker på den 7. olympiske kongress i Lausanne i Sveits 2.- 7. juni 1921. Det var blandede meninger, der de mellomeuropeiske landene var positive mens de nordiske landene var skeptiske. Særlig Sverige, Norge og Finland forsøkte å stoppe innføringen av olympiske vinterleker, da de fryktet at dette ville være til skade for De nordiske lekene, Holmenkollrennene og Lahtisspelen. IOK besluttet at de ville støtte et arrangement i forbindelse med Sommer-OL 1924 i Paris, en «Internasjonal vintersportsuke» (fransk: Semaine Internationale des Sports d'Hiver) i Chamonix i Frankrike fra 25. januar til 5. februar 1924. Konkurransene ble organisert av Frankrikes nasjonale olympiske komité.
Vintersportsuken ble sett på som meget vellykket både sportslig og arrangementsmessig. På den 8. olympiske kongress i Praha i Tsjekkoslovakia i 1925 var det derfor stor enighet om at IOK skulle innføre egne olympiske vinterleker, uavhengig av sommerlekene. Innføring av olympiske vinterleker ble behandlet på IOKs 24. sesjon i Lisboa i Portugal, og 6. mai 1926 ble dette vedtatt. Senere samme dag ble først St. Moritz valgt som vertsby for Vinter-OL 1928, og straks etter vedtok IOK et forslag om å gi vintersportsuken i Chamonix i 1924 status som de første olympiske vinterleker, med 21 stemmer for og 2 stemmer mot.
De olympiske vinterlekene ble arrangert hvert fjerde år fra 1924 til 1936, mens Vinter-OL 1940 og Vinter-OL 1944 ble avlyst grunnet andre verdenskrig. I motsetning til sommerlekene blir ikke de avlyste vinterlekene tatt med i den offisielle nummereringen med romertall. Fra 1948 fortsatte lekene å bli arrangert hvert fjerde år helt frem til 1992, da ble syklusen forskjøvet slik at vinterlekene og sommerlekene ikke lenger arrangeres samme år. De neste vinterlekene ble derfor arrangert allerede i 1994. Siden den gang har lekene igjen blitt arrangert med fire års mellomrom.
En rekke land har arrangert de olympiske vinterlekene gjennom tidene. USA har arrangert lekene fire ganger (i 1932, 1960, 1980 og 2002), mens Frankrike har arrangert lekene tre ganger (1924, 1968 og 1992). Seks land har dessuten avholdt lekene to ganger, Sveits (1928 og 1948), Norge (1952 og 1994), Italia (1956 og 2006), Østerrike (1964 og 1976), Japan (1972 og 1998) og Canada (1988 og 2010). De olympiske vinterlekene ble i 2014 avholdt i Sotsji, første gang Russland arrangerte lekene. Pyeongchang i Sør-Korea arrangerte lekene i 2018, og Beijing i Kina arrangerte i 2022. Milano og Cortina d'Ampezzo er valgt til arrangør av vinterlekene i 2026.
== Arrangørbyer ==
== Idretter ==
Det konkurreres i følgende idretter (per 2018):
Tallene i tabellen indikerer hvor mange øvelser det er arrangert i hver idrettsgren i de respektive lekene. En stjerne i tabellen angir leker hvor grenen har vært demonstrasjonssport.
Tre av de sju idrettene består av flere disipliner. Disipliner under samme idrett er sortert under samme farge: Bobsleigh — Skøyter — Ski
== Medaljefordeling ==
Tabellen er i samsvar med den offisielle medaljedatabasen til Den internasjonale olympiske komité (IOK).
IOK anerkjenner ingen nasjonsvis fordeling av medaljer, men sports-statistikere og publikum forøvrig holder oversikten over dette. Medaljer vunnet i kunstløp under Sommer-OL 1908 og Sommer-OL 1920, samt ishockey under sommer-OL 1920 er ikke med i denne tabellen, da de er ført under medaljefordelingen for sommerlekene. Kursiv skrift angir nasjoner som ikke lenger eksisterer.
Oppdatert per Vinter-OL 2022
Fotnoter
Mellom 1924–1952 og fra og med 1992. Ikke inkludert medaljer vunnet av Det forente Tyskland (EUA) i tiden 1956–1964, eller medaljer vunnet av Øst-Tyskland (GDR) eller Vest-Tyskland (FRG) i perioden 1968 til 1988.
Mellom 1952–1988. Ikke medregnet medaljer vunnet av Samveldet av uavhengige stater (EUN) i 1992, heller ikke medaljer vunnet av tidligere sovjetrepublikker med egen tropp.
Medaljer vunnet fra og med 1994. Ikke inkludert medaljer vunnet av Sovjetunionen (URS), Samveldet av uavhengige stater (EUN), Olympiske utøvere fra Russland (OAR) eller ROC.
Medaljer vunnet mellom 1968 og 1988. Ikke inkludert medaljer vunnet av Tyskland (GER).
Medaljer vunnet mellom 1968 og 1988. Ikke inkludert medaljer vunnet av Tyskland (GER).
Fra og med 1994. Ikke inkludert medaljer vunnet av Tsjekkoslovakia (TCH).
Sammenslått lag av 12 tidligere sojvetrepublikker i 1992. Inkluderer ikke medaljer vunnet av Sovjetunionen (URS) eller Russland (RUS).
Samlet tysk tropp perioden 1956–1964 bestående av Øst- og Vest-Tyskland. Ikke inkludert medaljer vunnet av Tyskland (GER).
RUSADA, Russlands antidopingbyrå, ble suspendert i desember 2019. Russiske utøvere som ble godkjent av IOK fikk delta i Vinter-OL 2022 som ROC (forkortelse for Russian Olympic Committee).
I perioden 1924–1992. Ikke inkludert medaljer vunnet av Tsjekkia (CZE) eller Slovakia (SVK).
Russlands olympiske komité ble suspendert før Vinter-OL 2018, men russiske utøvere som ble godkjent av IOK fikk delta som Olympiske utøvere fra Russland (OAR).
== Se også ==
Liste over norske flaggbærere i de olympiske vinterleker
Olympiske leker
Olympiske sommerleker
Ungdoms-OL
Vinter-OL for ungdom
Sommer-OL for ungdom
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
«Hyller norsk OL-innsats» NRK.NO, 25. februar 2010
«Is America Really Ahead in the Olympic Medal Count?» The Atlantic, 26. februar 2010
«How Norway Won the Winter Olympics» The Aspen Institute, 27. februar 2018 | Estland under Vinter-OL 1928. To sportsutøvere, begge menn, fra Estland deltok i en sport under Vinter-OL 1928 i St. | 2,063 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Svenska_Bibels%C3%A4llskapet | 2023-02-04 | Svenska Bibelsällskapet | ['Kategori:1815 i Sverige', 'Kategori:Artikler hvor kartmodul mangler koordinater', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger presiseringer', 'Kategori:Bibelselskap', 'Kategori:Etableringer i 1815', 'Kategori:Forlag etablert i 1810-årene', 'Kategori:Kristendom i Sverige', 'Kategori:Selskaper etablert i 1815', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Svenske forlag'] | Det Svenska Bibelsällskapet ble grunnlagt den 22. februar 1815 og har idag sitt hovedsete i Uppsala. Styret har medlemmer fra alle kristne samfunn i Sverige. Selskapet har som formål å spre bibelen til det svenske folket, og har som hovedoppgaver oversettelse, spredning og spørsmål i forbindelse med bibelbruk. Selskapet var ansvarlig for utgivelsen av den nye svenske oversettelsen i 2000. Oppgavene som den statlige bibelkommisjonen hadde er nå tillagt bibelselskapet. Ganske tidlig ble regionale selskap opprettet i flere stift. I begynnelsen var det nær kontakt med den britiske søsterorganisasjonen, Det britiske og utenlandske bibelselskapet. Kong Carl XVI Gustaf er selskapets beskytter.
| Det Svenska Bibelsällskapet ble grunnlagt den 22. februar 1815 og har idag sitt hovedsete i Uppsala. Styret har medlemmer fra alle kristne samfunn i Sverige. Selskapet har som formål å spre bibelen til det svenske folket, og har som hovedoppgaver oversettelse, spredning og spørsmål i forbindelse med bibelbruk. Selskapet var ansvarlig for utgivelsen av den nye svenske oversettelsen i 2000. Oppgavene som den statlige bibelkommisjonen hadde er nå tillagt bibelselskapet. Ganske tidlig ble regionale selskap opprettet i flere stift. I begynnelsen var det nær kontakt med den britiske søsterorganisasjonen, Det britiske og utenlandske bibelselskapet. Kong Carl XVI Gustaf er selskapets beskytter.
== Referanser ==
== Litteratur ==
«De svenska bibelsällskapens uppkomst» av E.M. Rodhe, trykket i Kyrkohistorisk årsskrift 1906 og 1908.
Svenska bibelsällskapet 1815-1915 av F.A. Beskow. Stockholm 1915.
Ord med makt! Svenska bibelsällskapets historia 1815-2000 av Anders Ruuth. Stockholm 2000.
== Eksterne lenker ==
Bibelselskapets offisielle nettsted (svensk) | Det Svenska Bibelsällskapet ble grunnlagt den 22. februar 1815 og har idag sitt hovedsete i Uppsala. | 2,064 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Olympiske_vinterleker | 2023-02-04 | Olympiske vinterleker | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:OL-relaterte lister', 'Kategori:Vinter-OL'] | De olympiske vinterleker er en stor internasjonal multisportskonkurranse som arrangeres hvert fjerde år i sammenheng med Den internasjonale olympiske komités tradisjon med de olympiske leker.
| De olympiske vinterleker er en stor internasjonal multisportskonkurranse som arrangeres hvert fjerde år i sammenheng med Den internasjonale olympiske komités tradisjon med de olympiske leker.
== Historie ==
Det var allerede avholdt konkurranser i vinteridretter i Sommer-OL 1908 i London (kunstløp) og Sommer-OL 1920 i Antwerpen (kunstløp og ishockey). Den internasjonale olympiske komité (IOK) drøftet innføring av vintersport i de olympiske leker på den 7. olympiske kongress i Lausanne i Sveits 2.- 7. juni 1921. Det var blandede meninger, der de mellomeuropeiske landene var positive mens de nordiske landene var skeptiske. Særlig Sverige, Norge og Finland forsøkte å stoppe innføringen av olympiske vinterleker, da de fryktet at dette ville være til skade for De nordiske lekene, Holmenkollrennene og Lahtisspelen. IOK besluttet at de ville støtte et arrangement i forbindelse med Sommer-OL 1924 i Paris, en «Internasjonal vintersportsuke» (fransk: Semaine Internationale des Sports d'Hiver) i Chamonix i Frankrike fra 25. januar til 5. februar 1924. Konkurransene ble organisert av Frankrikes nasjonale olympiske komité.
Vintersportsuken ble sett på som meget vellykket både sportslig og arrangementsmessig. På den 8. olympiske kongress i Praha i Tsjekkoslovakia i 1925 var det derfor stor enighet om at IOK skulle innføre egne olympiske vinterleker, uavhengig av sommerlekene. Innføring av olympiske vinterleker ble behandlet på IOKs 24. sesjon i Lisboa i Portugal, og 6. mai 1926 ble dette vedtatt. Senere samme dag ble først St. Moritz valgt som vertsby for Vinter-OL 1928, og straks etter vedtok IOK et forslag om å gi vintersportsuken i Chamonix i 1924 status som de første olympiske vinterleker, med 21 stemmer for og 2 stemmer mot.
De olympiske vinterlekene ble arrangert hvert fjerde år fra 1924 til 1936, mens Vinter-OL 1940 og Vinter-OL 1944 ble avlyst grunnet andre verdenskrig. I motsetning til sommerlekene blir ikke de avlyste vinterlekene tatt med i den offisielle nummereringen med romertall. Fra 1948 fortsatte lekene å bli arrangert hvert fjerde år helt frem til 1992, da ble syklusen forskjøvet slik at vinterlekene og sommerlekene ikke lenger arrangeres samme år. De neste vinterlekene ble derfor arrangert allerede i 1994. Siden den gang har lekene igjen blitt arrangert med fire års mellomrom.
En rekke land har arrangert de olympiske vinterlekene gjennom tidene. USA har arrangert lekene fire ganger (i 1932, 1960, 1980 og 2002), mens Frankrike har arrangert lekene tre ganger (1924, 1968 og 1992). Seks land har dessuten avholdt lekene to ganger, Sveits (1928 og 1948), Norge (1952 og 1994), Italia (1956 og 2006), Østerrike (1964 og 1976), Japan (1972 og 1998) og Canada (1988 og 2010). De olympiske vinterlekene ble i 2014 avholdt i Sotsji, første gang Russland arrangerte lekene. Pyeongchang i Sør-Korea arrangerte lekene i 2018, og Beijing i Kina arrangerte i 2022. Milano og Cortina d'Ampezzo er valgt til arrangør av vinterlekene i 2026.
== Arrangørbyer ==
== Idretter ==
Det konkurreres i følgende idretter (per 2018):
Tallene i tabellen indikerer hvor mange øvelser det er arrangert i hver idrettsgren i de respektive lekene. En stjerne i tabellen angir leker hvor grenen har vært demonstrasjonssport.
Tre av de sju idrettene består av flere disipliner. Disipliner under samme idrett er sortert under samme farge: Bobsleigh — Skøyter — Ski
== Medaljefordeling ==
Tabellen er i samsvar med den offisielle medaljedatabasen til Den internasjonale olympiske komité (IOK).
IOK anerkjenner ingen nasjonsvis fordeling av medaljer, men sports-statistikere og publikum forøvrig holder oversikten over dette. Medaljer vunnet i kunstløp under Sommer-OL 1908 og Sommer-OL 1920, samt ishockey under sommer-OL 1920 er ikke med i denne tabellen, da de er ført under medaljefordelingen for sommerlekene. Kursiv skrift angir nasjoner som ikke lenger eksisterer.
Oppdatert per Vinter-OL 2022
Fotnoter
Mellom 1924–1952 og fra og med 1992. Ikke inkludert medaljer vunnet av Det forente Tyskland (EUA) i tiden 1956–1964, eller medaljer vunnet av Øst-Tyskland (GDR) eller Vest-Tyskland (FRG) i perioden 1968 til 1988.
Mellom 1952–1988. Ikke medregnet medaljer vunnet av Samveldet av uavhengige stater (EUN) i 1992, heller ikke medaljer vunnet av tidligere sovjetrepublikker med egen tropp.
Medaljer vunnet fra og med 1994. Ikke inkludert medaljer vunnet av Sovjetunionen (URS), Samveldet av uavhengige stater (EUN), Olympiske utøvere fra Russland (OAR) eller ROC.
Medaljer vunnet mellom 1968 og 1988. Ikke inkludert medaljer vunnet av Tyskland (GER).
Medaljer vunnet mellom 1968 og 1988. Ikke inkludert medaljer vunnet av Tyskland (GER).
Fra og med 1994. Ikke inkludert medaljer vunnet av Tsjekkoslovakia (TCH).
Sammenslått lag av 12 tidligere sojvetrepublikker i 1992. Inkluderer ikke medaljer vunnet av Sovjetunionen (URS) eller Russland (RUS).
Samlet tysk tropp perioden 1956–1964 bestående av Øst- og Vest-Tyskland. Ikke inkludert medaljer vunnet av Tyskland (GER).
RUSADA, Russlands antidopingbyrå, ble suspendert i desember 2019. Russiske utøvere som ble godkjent av IOK fikk delta i Vinter-OL 2022 som ROC (forkortelse for Russian Olympic Committee).
I perioden 1924–1992. Ikke inkludert medaljer vunnet av Tsjekkia (CZE) eller Slovakia (SVK).
Russlands olympiske komité ble suspendert før Vinter-OL 2018, men russiske utøvere som ble godkjent av IOK fikk delta som Olympiske utøvere fra Russland (OAR).
== Se også ==
Liste over norske flaggbærere i de olympiske vinterleker
Olympiske leker
Olympiske sommerleker
Ungdoms-OL
Vinter-OL for ungdom
Sommer-OL for ungdom
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
«Hyller norsk OL-innsats» NRK.NO, 25. februar 2010
«Is America Really Ahead in the Olympic Medal Count?» The Atlantic, 26. februar 2010
«How Norway Won the Winter Olympics» The Aspen Institute, 27. februar 2018 | Italia under Vinter-OL 1928. Tretten sportsutøvere, alle menn, fra Italia deltok i fem sporter under Vinter-OL 1928 i St. | 2,065 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Olympiske_vinterleker | 2023-02-04 | Olympiske vinterleker | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:OL-relaterte lister', 'Kategori:Vinter-OL'] | De olympiske vinterleker er en stor internasjonal multisportskonkurranse som arrangeres hvert fjerde år i sammenheng med Den internasjonale olympiske komités tradisjon med de olympiske leker.
| De olympiske vinterleker er en stor internasjonal multisportskonkurranse som arrangeres hvert fjerde år i sammenheng med Den internasjonale olympiske komités tradisjon med de olympiske leker.
== Historie ==
Det var allerede avholdt konkurranser i vinteridretter i Sommer-OL 1908 i London (kunstløp) og Sommer-OL 1920 i Antwerpen (kunstløp og ishockey). Den internasjonale olympiske komité (IOK) drøftet innføring av vintersport i de olympiske leker på den 7. olympiske kongress i Lausanne i Sveits 2.- 7. juni 1921. Det var blandede meninger, der de mellomeuropeiske landene var positive mens de nordiske landene var skeptiske. Særlig Sverige, Norge og Finland forsøkte å stoppe innføringen av olympiske vinterleker, da de fryktet at dette ville være til skade for De nordiske lekene, Holmenkollrennene og Lahtisspelen. IOK besluttet at de ville støtte et arrangement i forbindelse med Sommer-OL 1924 i Paris, en «Internasjonal vintersportsuke» (fransk: Semaine Internationale des Sports d'Hiver) i Chamonix i Frankrike fra 25. januar til 5. februar 1924. Konkurransene ble organisert av Frankrikes nasjonale olympiske komité.
Vintersportsuken ble sett på som meget vellykket både sportslig og arrangementsmessig. På den 8. olympiske kongress i Praha i Tsjekkoslovakia i 1925 var det derfor stor enighet om at IOK skulle innføre egne olympiske vinterleker, uavhengig av sommerlekene. Innføring av olympiske vinterleker ble behandlet på IOKs 24. sesjon i Lisboa i Portugal, og 6. mai 1926 ble dette vedtatt. Senere samme dag ble først St. Moritz valgt som vertsby for Vinter-OL 1928, og straks etter vedtok IOK et forslag om å gi vintersportsuken i Chamonix i 1924 status som de første olympiske vinterleker, med 21 stemmer for og 2 stemmer mot.
De olympiske vinterlekene ble arrangert hvert fjerde år fra 1924 til 1936, mens Vinter-OL 1940 og Vinter-OL 1944 ble avlyst grunnet andre verdenskrig. I motsetning til sommerlekene blir ikke de avlyste vinterlekene tatt med i den offisielle nummereringen med romertall. Fra 1948 fortsatte lekene å bli arrangert hvert fjerde år helt frem til 1992, da ble syklusen forskjøvet slik at vinterlekene og sommerlekene ikke lenger arrangeres samme år. De neste vinterlekene ble derfor arrangert allerede i 1994. Siden den gang har lekene igjen blitt arrangert med fire års mellomrom.
En rekke land har arrangert de olympiske vinterlekene gjennom tidene. USA har arrangert lekene fire ganger (i 1932, 1960, 1980 og 2002), mens Frankrike har arrangert lekene tre ganger (1924, 1968 og 1992). Seks land har dessuten avholdt lekene to ganger, Sveits (1928 og 1948), Norge (1952 og 1994), Italia (1956 og 2006), Østerrike (1964 og 1976), Japan (1972 og 1998) og Canada (1988 og 2010). De olympiske vinterlekene ble i 2014 avholdt i Sotsji, første gang Russland arrangerte lekene. Pyeongchang i Sør-Korea arrangerte lekene i 2018, og Beijing i Kina arrangerte i 2022. Milano og Cortina d'Ampezzo er valgt til arrangør av vinterlekene i 2026.
== Arrangørbyer ==
== Idretter ==
Det konkurreres i følgende idretter (per 2018):
Tallene i tabellen indikerer hvor mange øvelser det er arrangert i hver idrettsgren i de respektive lekene. En stjerne i tabellen angir leker hvor grenen har vært demonstrasjonssport.
Tre av de sju idrettene består av flere disipliner. Disipliner under samme idrett er sortert under samme farge: Bobsleigh — Skøyter — Ski
== Medaljefordeling ==
Tabellen er i samsvar med den offisielle medaljedatabasen til Den internasjonale olympiske komité (IOK).
IOK anerkjenner ingen nasjonsvis fordeling av medaljer, men sports-statistikere og publikum forøvrig holder oversikten over dette. Medaljer vunnet i kunstløp under Sommer-OL 1908 og Sommer-OL 1920, samt ishockey under sommer-OL 1920 er ikke med i denne tabellen, da de er ført under medaljefordelingen for sommerlekene. Kursiv skrift angir nasjoner som ikke lenger eksisterer.
Oppdatert per Vinter-OL 2022
Fotnoter
Mellom 1924–1952 og fra og med 1992. Ikke inkludert medaljer vunnet av Det forente Tyskland (EUA) i tiden 1956–1964, eller medaljer vunnet av Øst-Tyskland (GDR) eller Vest-Tyskland (FRG) i perioden 1968 til 1988.
Mellom 1952–1988. Ikke medregnet medaljer vunnet av Samveldet av uavhengige stater (EUN) i 1992, heller ikke medaljer vunnet av tidligere sovjetrepublikker med egen tropp.
Medaljer vunnet fra og med 1994. Ikke inkludert medaljer vunnet av Sovjetunionen (URS), Samveldet av uavhengige stater (EUN), Olympiske utøvere fra Russland (OAR) eller ROC.
Medaljer vunnet mellom 1968 og 1988. Ikke inkludert medaljer vunnet av Tyskland (GER).
Medaljer vunnet mellom 1968 og 1988. Ikke inkludert medaljer vunnet av Tyskland (GER).
Fra og med 1994. Ikke inkludert medaljer vunnet av Tsjekkoslovakia (TCH).
Sammenslått lag av 12 tidligere sojvetrepublikker i 1992. Inkluderer ikke medaljer vunnet av Sovjetunionen (URS) eller Russland (RUS).
Samlet tysk tropp perioden 1956–1964 bestående av Øst- og Vest-Tyskland. Ikke inkludert medaljer vunnet av Tyskland (GER).
RUSADA, Russlands antidopingbyrå, ble suspendert i desember 2019. Russiske utøvere som ble godkjent av IOK fikk delta i Vinter-OL 2022 som ROC (forkortelse for Russian Olympic Committee).
I perioden 1924–1992. Ikke inkludert medaljer vunnet av Tsjekkia (CZE) eller Slovakia (SVK).
Russlands olympiske komité ble suspendert før Vinter-OL 2018, men russiske utøvere som ble godkjent av IOK fikk delta som Olympiske utøvere fra Russland (OAR).
== Se også ==
Liste over norske flaggbærere i de olympiske vinterleker
Olympiske leker
Olympiske sommerleker
Ungdoms-OL
Vinter-OL for ungdom
Sommer-OL for ungdom
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
«Hyller norsk OL-innsats» NRK.NO, 25. februar 2010
«Is America Really Ahead in the Olympic Medal Count?» The Atlantic, 26. februar 2010
«How Norway Won the Winter Olympics» The Aspen Institute, 27. februar 2018 | Canada under Vinter-OL 1928. Tjuetre sportsutøvere, tjue menn og tre kvinner, fra Canada deltok i fem sporter under Vinter-OL 1928 i St. | 2,066 |
https://no.wikipedia.org/wiki/United_Bible_Societies | 2023-02-04 | United Bible Societies | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Bibelselskap', 'Kategori:Etableringer i 1946'] | United Bible Societies (UBS) er en verdensomspennende organisasjon av bibelselskap. I 1946 møttes delegater fra flere land i Haywards Heath i England til et møte for å koordinere bibelselskapenes aktiviteter. Møtet endte med at delegater fra tretten land grunnla UBS. Selskapet har to hovedkvarter, et i London og et i Genève i Sveits.I januar 2009 var 145 bibelselskap medlem av UBS. Disse arbeider i mer enn 200 land og områder. UBS deltar videre i 546 oversettelsesprosjekt på totalt ca. 500 språk. Det er anslått at førstegangs utgivelser av (deler av) Bibelen vil finne sted på ca. 320 språk, og nye oversettelser forberedes på mange av de øvrige språk.Blant disse er de nordiske:
Det Danske Bibelselskab (22. mai 1814)
Det Finska bibelsällskapet (Suomen Pipliaseura, 1812)
Det Islandske bibelselskapet (Hið íslenska biblíufélag)
Det Svenska Bibelsällskapet
Det Norske Bibelselskap (26. mai 1816)
| United Bible Societies (UBS) er en verdensomspennende organisasjon av bibelselskap. I 1946 møttes delegater fra flere land i Haywards Heath i England til et møte for å koordinere bibelselskapenes aktiviteter. Møtet endte med at delegater fra tretten land grunnla UBS. Selskapet har to hovedkvarter, et i London og et i Genève i Sveits.I januar 2009 var 145 bibelselskap medlem av UBS. Disse arbeider i mer enn 200 land og områder. UBS deltar videre i 546 oversettelsesprosjekt på totalt ca. 500 språk. Det er anslått at førstegangs utgivelser av (deler av) Bibelen vil finne sted på ca. 320 språk, og nye oversettelser forberedes på mange av de øvrige språk.Blant disse er de nordiske:
Det Danske Bibelselskab (22. mai 1814)
Det Finska bibelsällskapet (Suomen Pipliaseura, 1812)
Det Islandske bibelselskapet (Hið íslenska biblíufélag)
Det Svenska Bibelsällskapet
Det Norske Bibelselskap (26. mai 1816)
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
United Bible Societies nettsted (engelsk, fransk, spansk) | United Bible Societies (UBS) er en verdensomspennende organisasjon av bibelselskap. I 1946 møttes delegater fra flere land i Haywards Heath i England til et møte for å koordinere bibelselskapenes aktiviteter. | 2,067 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Meteor | 2023-02-04 | Meteor | ['Kategori:Artikler i astronomiprosjektet', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder, mangler forekomst av', 'Kategori:Himmellegemer'] | En meteor er den synlige banen til en meteoroide som trer inn i en planets atmosfære. På populærspråk blir meteorer ofte kalt stjerneskudd. Hvis de er svært kraftige kalles de gjerne ildkuler.
En meteoroide består oftest av små partikler på størrelse med sandkorn, som reiser gjennom rommet med hastigheter opptil 72 km/s.
Den synlige lysstrålen skyldes at den voldsomme oppbremsingen gjør at molekylene meteroiden passerer, blir ioniserte.
De fleste meteoroider fordamper før de kommer ned til jorden.
Hvis meteoroiden overlever oppbremsingen uten å fordampe, og lander nede på planetens overflate, kalles den en meteoritt.
Meteorer som treffer planeter eller andre himmellegemer lager ofte et krater.
| En meteor er den synlige banen til en meteoroide som trer inn i en planets atmosfære. På populærspråk blir meteorer ofte kalt stjerneskudd. Hvis de er svært kraftige kalles de gjerne ildkuler.
En meteoroide består oftest av små partikler på størrelse med sandkorn, som reiser gjennom rommet med hastigheter opptil 72 km/s.
Den synlige lysstrålen skyldes at den voldsomme oppbremsingen gjør at molekylene meteroiden passerer, blir ioniserte.
De fleste meteoroider fordamper før de kommer ned til jorden.
Hvis meteoroiden overlever oppbremsingen uten å fordampe, og lander nede på planetens overflate, kalles den en meteoritt.
Meteorer som treffer planeter eller andre himmellegemer lager ofte et krater.
== Se også ==
Meteoroide
Meteoritt
Meteorsverm
== Eksterne lenker ==
(en) Meteors – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Meteor – galleri av bilder, video eller lyd på Commons | Meteor kan ha forskjellige betydninger: | 2,068 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Olympiske_vinterleker | 2023-02-04 | Olympiske vinterleker | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:OL-relaterte lister', 'Kategori:Vinter-OL'] | De olympiske vinterleker er en stor internasjonal multisportskonkurranse som arrangeres hvert fjerde år i sammenheng med Den internasjonale olympiske komités tradisjon med de olympiske leker.
| De olympiske vinterleker er en stor internasjonal multisportskonkurranse som arrangeres hvert fjerde år i sammenheng med Den internasjonale olympiske komités tradisjon med de olympiske leker.
== Historie ==
Det var allerede avholdt konkurranser i vinteridretter i Sommer-OL 1908 i London (kunstløp) og Sommer-OL 1920 i Antwerpen (kunstløp og ishockey). Den internasjonale olympiske komité (IOK) drøftet innføring av vintersport i de olympiske leker på den 7. olympiske kongress i Lausanne i Sveits 2.- 7. juni 1921. Det var blandede meninger, der de mellomeuropeiske landene var positive mens de nordiske landene var skeptiske. Særlig Sverige, Norge og Finland forsøkte å stoppe innføringen av olympiske vinterleker, da de fryktet at dette ville være til skade for De nordiske lekene, Holmenkollrennene og Lahtisspelen. IOK besluttet at de ville støtte et arrangement i forbindelse med Sommer-OL 1924 i Paris, en «Internasjonal vintersportsuke» (fransk: Semaine Internationale des Sports d'Hiver) i Chamonix i Frankrike fra 25. januar til 5. februar 1924. Konkurransene ble organisert av Frankrikes nasjonale olympiske komité.
Vintersportsuken ble sett på som meget vellykket både sportslig og arrangementsmessig. På den 8. olympiske kongress i Praha i Tsjekkoslovakia i 1925 var det derfor stor enighet om at IOK skulle innføre egne olympiske vinterleker, uavhengig av sommerlekene. Innføring av olympiske vinterleker ble behandlet på IOKs 24. sesjon i Lisboa i Portugal, og 6. mai 1926 ble dette vedtatt. Senere samme dag ble først St. Moritz valgt som vertsby for Vinter-OL 1928, og straks etter vedtok IOK et forslag om å gi vintersportsuken i Chamonix i 1924 status som de første olympiske vinterleker, med 21 stemmer for og 2 stemmer mot.
De olympiske vinterlekene ble arrangert hvert fjerde år fra 1924 til 1936, mens Vinter-OL 1940 og Vinter-OL 1944 ble avlyst grunnet andre verdenskrig. I motsetning til sommerlekene blir ikke de avlyste vinterlekene tatt med i den offisielle nummereringen med romertall. Fra 1948 fortsatte lekene å bli arrangert hvert fjerde år helt frem til 1992, da ble syklusen forskjøvet slik at vinterlekene og sommerlekene ikke lenger arrangeres samme år. De neste vinterlekene ble derfor arrangert allerede i 1994. Siden den gang har lekene igjen blitt arrangert med fire års mellomrom.
En rekke land har arrangert de olympiske vinterlekene gjennom tidene. USA har arrangert lekene fire ganger (i 1932, 1960, 1980 og 2002), mens Frankrike har arrangert lekene tre ganger (1924, 1968 og 1992). Seks land har dessuten avholdt lekene to ganger, Sveits (1928 og 1948), Norge (1952 og 1994), Italia (1956 og 2006), Østerrike (1964 og 1976), Japan (1972 og 1998) og Canada (1988 og 2010). De olympiske vinterlekene ble i 2014 avholdt i Sotsji, første gang Russland arrangerte lekene. Pyeongchang i Sør-Korea arrangerte lekene i 2018, og Beijing i Kina arrangerte i 2022. Milano og Cortina d'Ampezzo er valgt til arrangør av vinterlekene i 2026.
== Arrangørbyer ==
== Idretter ==
Det konkurreres i følgende idretter (per 2018):
Tallene i tabellen indikerer hvor mange øvelser det er arrangert i hver idrettsgren i de respektive lekene. En stjerne i tabellen angir leker hvor grenen har vært demonstrasjonssport.
Tre av de sju idrettene består av flere disipliner. Disipliner under samme idrett er sortert under samme farge: Bobsleigh — Skøyter — Ski
== Medaljefordeling ==
Tabellen er i samsvar med den offisielle medaljedatabasen til Den internasjonale olympiske komité (IOK).
IOK anerkjenner ingen nasjonsvis fordeling av medaljer, men sports-statistikere og publikum forøvrig holder oversikten over dette. Medaljer vunnet i kunstløp under Sommer-OL 1908 og Sommer-OL 1920, samt ishockey under sommer-OL 1920 er ikke med i denne tabellen, da de er ført under medaljefordelingen for sommerlekene. Kursiv skrift angir nasjoner som ikke lenger eksisterer.
Oppdatert per Vinter-OL 2022
Fotnoter
Mellom 1924–1952 og fra og med 1992. Ikke inkludert medaljer vunnet av Det forente Tyskland (EUA) i tiden 1956–1964, eller medaljer vunnet av Øst-Tyskland (GDR) eller Vest-Tyskland (FRG) i perioden 1968 til 1988.
Mellom 1952–1988. Ikke medregnet medaljer vunnet av Samveldet av uavhengige stater (EUN) i 1992, heller ikke medaljer vunnet av tidligere sovjetrepublikker med egen tropp.
Medaljer vunnet fra og med 1994. Ikke inkludert medaljer vunnet av Sovjetunionen (URS), Samveldet av uavhengige stater (EUN), Olympiske utøvere fra Russland (OAR) eller ROC.
Medaljer vunnet mellom 1968 og 1988. Ikke inkludert medaljer vunnet av Tyskland (GER).
Medaljer vunnet mellom 1968 og 1988. Ikke inkludert medaljer vunnet av Tyskland (GER).
Fra og med 1994. Ikke inkludert medaljer vunnet av Tsjekkoslovakia (TCH).
Sammenslått lag av 12 tidligere sojvetrepublikker i 1992. Inkluderer ikke medaljer vunnet av Sovjetunionen (URS) eller Russland (RUS).
Samlet tysk tropp perioden 1956–1964 bestående av Øst- og Vest-Tyskland. Ikke inkludert medaljer vunnet av Tyskland (GER).
RUSADA, Russlands antidopingbyrå, ble suspendert i desember 2019. Russiske utøvere som ble godkjent av IOK fikk delta i Vinter-OL 2022 som ROC (forkortelse for Russian Olympic Committee).
I perioden 1924–1992. Ikke inkludert medaljer vunnet av Tsjekkia (CZE) eller Slovakia (SVK).
Russlands olympiske komité ble suspendert før Vinter-OL 2018, men russiske utøvere som ble godkjent av IOK fikk delta som Olympiske utøvere fra Russland (OAR).
== Se også ==
Liste over norske flaggbærere i de olympiske vinterleker
Olympiske leker
Olympiske sommerleker
Ungdoms-OL
Vinter-OL for ungdom
Sommer-OL for ungdom
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
«Hyller norsk OL-innsats» NRK.NO, 25. februar 2010
«Is America Really Ahead in the Olympic Medal Count?» The Atlantic, 26. februar 2010
«How Norway Won the Winter Olympics» The Aspen Institute, 27. februar 2018 | Finland under Vinter-OL 1928. Atten sportsutøvere, hvorav en kvinne, fra Finland deltok i fem sporter under Vinter-OL 1928 i St. | 2,069 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Guilford_Dudley | 2023-02-04 | Guilford Dudley | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor far hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor gravlagt hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor mor hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor søsken hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Briter dømt for lovbrudd (før 1900-tallet)', 'Kategori:Dødsfall 12. februar', 'Kategori:Dødsfall i 1554', 'Kategori:Engelskmenn', 'Kategori:Fanger i Tower of London', 'Kategori:Fødsler i 1535', 'Kategori:Henrettede briter', 'Kategori:Henrettede personer (før 1900-tallet)', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer henrettet ved hengning, trekking og kvartering', 'Kategori:Personer i Tudortiden', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker'] | Må ikke forveksles med den amerikanske ambassadøren Guilford Dudley.Lord Guilford Dudley (født 1536 i Bradgate i Leicestershire, død 12. februar 1554 i Tower i London) ektefelle av lady Jane Grey, som i ni dager var dronning av England. Hans navn er stundom stavet «Guildford».
| Må ikke forveksles med den amerikanske ambassadøren Guilford Dudley.Lord Guilford Dudley (født 1536 i Bradgate i Leicestershire, død 12. februar 1554 i Tower i London) ektefelle av lady Jane Grey, som i ni dager var dronning av England. Hans navn er stundom stavet «Guildford».
== Bakgrunn ==
Guilford var sønn av John Dudley, 1. hertug av Northumberland, og Jane Guildford. Han var en yngre bror av Robert Dudley, 1. jarl av Leicester. Hans slekt går tilbake til Roland de Sutton, sønn av Harvey som arvet en ridders honorar av Sutton som nedstammende fra en kriger fra Bretagne og som fulgte Alain Le Roux, leder av en fransk hær under Massakrene i Nord-England.Hans far ble leder av Privy Council (geheimrådet) etter henrettelsen av Edward Seymour, 1. hertug av Somerset, som var Lord Protector under regimet til kong Edvard VI av England. Ved Edvards død fryktet Northumberland at kongens halvsøster, den katolske lady Maria (den framtidige Maria I av England), skulle ta makten. Hertugen av Northumberland hadde en ny arverekkefølge signert av den unge kong Edvard slik at lady Jane Grey ville bli proklamert dronning ved kongens død.
For å forhindre at katolisismen ble gjeninnført i England fikk han giftet sin sønn Guilford til lady Jane den 15. mai 1553 ved Durham House.
== Dronninggemal i ni dager ==
I løpet av dager etter kong Edvards altfor tidlige død ble Jane i all hast proklamert dronning, og styrte offisielt som dronning i ni (eller tretten dager, alt etter hvordan man teller). Familiene Dudley og Grey presset på for å få Guilford erklært konge, men Jane nektet og tilbød ham kun å bli hertug av Clarence. Etter at Jane mistet tronen til Maria Tudor ble Jane og Guilford arrestert og fraktet fra de kongelige gemakker i Tower of London og til fengselsdirektørens boliger på samme sted. Maria sa seg enig i å spare deres liv, og i seks måneder bodde de i Tower of London med begrenset frihet.
== Høyforræderi ==
Den 14. november 1553 ble Guilford og Jane tiltalt og dømt for forræderi ved Guildhall. Det forræderi som Guilford ble anklaget og dømt for var at han hadde vært med på planleggingen for å avsette dronning Maria fra tronen og verdighet ved at han hadde sendt menn til å støtte hertugen av Northumberland da denne erklærte lady Jane Grey som dronning, og at han hadde æret, mottatt og proklamert Jane Grey som det.Etter Thomas Wyatt den yngres opprør i 1554 så Maria på Jane og Guilford som inspirasjoner for framtidige opprør mot henne. Etter en del nøling signerte Maria dødsfullmakten. Elleve dager etter henrettelsen ble Janes far, hertugen av Suffolk, som hadde vært aktiv i Wyatts opprør, også henrettet.
Guilford ble eskortert av vakter til Tower Hill hvor han ble henrettet i all offentlighet. Hans siste ord var «Be for meg!» og hans hode ble kappet av med et hogg fra øksen. En del rapporter forteller at han gråt ved sin henrettelse, men samtidige rapporter hevder at han døde modig og med tørre øyne. Hans lik ble fraktet til kapellet St Peter ad Vincula innenfor Tower of London. Da Jane så hans lik fra vinduet ble fraktet inn med hest og kjerre skal hun etter sigende ha skreket ut, «Å, Guilford, Guilford!». Han ble gravlagt i kapellet sammen med henne.
Guilfords brødre, John, Ambrose, Robert og Henry, sammen med deres far, ble også for en tid holdt i fangenskap i Tower of London, men ble til slutt gitt pardon.
En cellevegg i Tower of London inneholder en utskjæring med ordet «IANE». Bokstaven «J» ble ikke vanlig i England før på 1700-tallet og ble hyppig uttrykt med en «I» før dette. Utskjæringen er antatt å ha vært gjort av Guilford mens han satt fengslet. For øvrig het hans mor også Jane.
== Referanser == | Lord Guilford Dudley (født 1536 i Bradgate i Leicestershire, død 12. februar 1554 i Tower i London) ektefelle av lady Jane Grey, som i ni dager var dronning av England. | 2,070 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Det_Danske_Bibelselskab | 2023-02-04 | Det Danske Bibelselskab | ['Kategori:1814 i Danmark', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Bibelselskap', 'Kategori:Danske organisasjoner', 'Kategori:Kristendom i Danmark', 'Kategori:Selskaper etablert i 1814'] | Det Danske Bibelselskab ble stiftet 22. mai 1814 med det engelske som forbilde. Dets formål er ifølge selskapets reglement å utgi Bibelen og relatert materiale, å fremme bruken av Bibelen og å samle inn penger til det internasjonale bibelarbeidet. Bibelselskapet arbeider i Danmark, på Færøyene og på Grønland. Dronning Margrethe II er selskapets beskytter.
I 1819 ble en revidering av Det nye testamentet foretatt og utgitt, og i 1871 ble en revidert oversettelse av Det gamle testamente autorisert og utgitt. Siden 1886 har bibelselskapet utgitt Bibelen i autorisert oversettelse, det vil si den oversettelsen som brukes i den danske Folkekirken. Denne oversettelsen brukes også av kirker og kirkesamfunn utenfor denne. Den neste autoriserte oversettelsen av Det gamle testamente følger i 1931, og i 1946 deltar Det Danske Bibelselskap i opprettelsen av De forente bibelselskaper sammen med tolv andre nasjonale bibelselskap. En ny oversettelse av Det nye testamente autoriseres i 1948, men først i 1992 utgis en ny autorisert oversettelse av hele Bibelen. Det er da mer enn 250 år siden at dette skjedde forrige gang. I 2007 kom Den Nye Aftale – Det Nye Testamente på nudansk.
| Det Danske Bibelselskab ble stiftet 22. mai 1814 med det engelske som forbilde. Dets formål er ifølge selskapets reglement å utgi Bibelen og relatert materiale, å fremme bruken av Bibelen og å samle inn penger til det internasjonale bibelarbeidet. Bibelselskapet arbeider i Danmark, på Færøyene og på Grønland. Dronning Margrethe II er selskapets beskytter.
I 1819 ble en revidering av Det nye testamentet foretatt og utgitt, og i 1871 ble en revidert oversettelse av Det gamle testamente autorisert og utgitt. Siden 1886 har bibelselskapet utgitt Bibelen i autorisert oversettelse, det vil si den oversettelsen som brukes i den danske Folkekirken. Denne oversettelsen brukes også av kirker og kirkesamfunn utenfor denne. Den neste autoriserte oversettelsen av Det gamle testamente følger i 1931, og i 1946 deltar Det Danske Bibelselskap i opprettelsen av De forente bibelselskaper sammen med tolv andre nasjonale bibelselskap. En ny oversettelse av Det nye testamente autoriseres i 1948, men først i 1992 utgis en ny autorisert oversettelse av hele Bibelen. Det er da mer enn 250 år siden at dette skjedde forrige gang. I 2007 kom Den Nye Aftale – Det Nye Testamente på nudansk.
== Eksterne lenker ==
Det Danske Bibelselskabs hjemmeside
Lover for Det Danske Bibelselskab | Det Danske Bibelselskab ble stiftet 22. mai 1814 med det engelske som forbilde. | 2,071 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Det_%C3%B8stafrikanske_fellesskap | 2023-02-04 | Det østafrikanske fellesskap | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Etableringer i 2001', 'Kategori:Internasjonale organisasjoner', 'Kategori:Permanente observatører i FN', 'Kategori:Øst-Afrika'] | Det østafrikanske fellesskap (engelsk: East African Community, EAC; swahili: Jumuiya ya Afrika ya Mashariki) er et overstatlig samarbeidsorgan mellom syv østafrikanske stater: Kenya, Uganda, Tanzania, Rwanda, Burundi, Sør-Sudan og Den demokratiske republikken Kongo. Organisasjonen ble opprinnelig dannet i 1967, mellom Kenya, Uganda og Tanzania, men kollapset i 1977. I år 2000 ble samarbeidet gjenopptatt etter initiativ fra Kenya. I 2007 ble også Rwanda og Burundi innlemmet i føderasjonen, Sør-Sudan ble med i 2016 og DR Kongo ble med i 2022. Organisasjonens mål er å danne en politisk føderasjon, som skal omfatte en tollunion og en valutaunion.
Organisasjonens hovedkvarter ligger i Arusha, Tanzania.
Fellesskapet lanserte i januar 2023 planer for å utstede en felles valuta i løpet av de neste fire årene.
| Det østafrikanske fellesskap (engelsk: East African Community, EAC; swahili: Jumuiya ya Afrika ya Mashariki) er et overstatlig samarbeidsorgan mellom syv østafrikanske stater: Kenya, Uganda, Tanzania, Rwanda, Burundi, Sør-Sudan og Den demokratiske republikken Kongo. Organisasjonen ble opprinnelig dannet i 1967, mellom Kenya, Uganda og Tanzania, men kollapset i 1977. I år 2000 ble samarbeidet gjenopptatt etter initiativ fra Kenya. I 2007 ble også Rwanda og Burundi innlemmet i føderasjonen, Sør-Sudan ble med i 2016 og DR Kongo ble med i 2022. Organisasjonens mål er å danne en politisk føderasjon, som skal omfatte en tollunion og en valutaunion.
Organisasjonens hovedkvarter ligger i Arusha, Tanzania.
Fellesskapet lanserte i januar 2023 planer for å utstede en felles valuta i løpet av de neste fire årene.
== Medlemsstater ==
Kenya (2001)
Uganda (2001)
Tanzania (2001)
Burundi (2007)
Rwanda (2007)
Sør-Sudan (2016)
Den demokratiske republikken Kongo (2022)
== Organer ==
Blant EACs organer finnes blant annet en lovgivende forsamling og en domstol. Representanter til den lovgivende forsamling velges av medlemslandenes parlamenter:
Östafrikanska parlamentet (The East African Legislative Assembly)
East African Court of Justice
Summit of Heads of State and or Government
Ministerrådet (Council of Ministers)
Co-ordination Committee
Sectoral Committees
Sekretariatet (The Secretariat)
== Historie ==
Kenya, Tanzania og Uganda har siden begynnelsen av 1900-tallet hatt flere former for samarbeid. Kenya og Uganda hadde en tollunion fra 1917, der også Tanganyika ble med i 1927, og senere ble det etablert East African High Commission (1948–1961), East African Common Services Organisation (1961–1967), East African Community (1967–1977) og East African Co-operation (1993–2000).
I 1948 ble det første interterritoriale samarbeidet mellom Kenya (som da var britisk koloni), Uganda (som da var britisk protektorat) og Tanganyika-territoriet formalisert. Da ble East African High Commission etablert. Dette var en tollunion, med felles toll, valuta og porto, og behandlet også felles tjenester innen transport og kommunikasjon, forskning og utdanning. Da medlemslandene ble uavhengige land ble disse integrerte oppgavene rekonstituert, og East African High Commission ble erstattet av East African Common Services Organisation, som mange observatører trodde ville føre til en politisk føderasjon mellom de tre områdene. Den nye organisasjonen fikk problemer på grunn av mangel på felles planlegging og finanspolitikk, separate politiske retningslinjer, og Kenyas dominerende økonomiske stilling. I 1967 ble derfor East African Common Services Organisation erstattet av East African Community. Dette organet hadde som mål å styrke båndene mellom medlemmene gjennom et felles marked, felles tolltariff og en rekke offentlige tjenester for å oppnå balansert økonomisk vekst i regionen.I 1977 kollapset East African Community etter ti år, bl.a. på grunn av Kenyas krav om flere seter enn Uganda og Tanzania i besluttende organer. Etter dette forhandlet medlemslandene fram en avtale for å fordele eiendeler og gjeld, denne avtalen ble signert i 1984.
Imidlertid ble de tre medlemslandene enige om å jobbe videre med mulighetene for et framtidig samarbeid. Disse møtene resulterte i at presidentene Daniel arap Moi i Kenya, Ali Hassan Mwinyi i Tanzania og Yoweri Museveni i Uganda senere undertegnet en avtale som sikret etableringen av Permanent Tripartite Commission for East African Co-operation, 30. november 1993. Avtalen ble signert i Arusha i Tanzania. En prosess med re-integrasjon ble innledet, med programmer for samarbeid innen politiske, økonomiske, sosiale og kulturelle områder, forskning og teknologi, forsvar, sikkerhet, juridiske og rettslige saksområder. Dette samarbeidet var i drift fra 14. mars 1996, da Sekretariatet for den Permanente Tresidige Kommisjonen (Secretariat of the Permanent Tripartite Commission) startet sin virksomhet i Arusha i Tanzania.
For å oppnå ytterligere konsolidering instruerte statslederne i medlemslandene Sekretariatet til å utvide kommisjonen til å bli en traktat. Dette arbeidet pågikk i tre år, og 30. november 1999 signerte de traktaten for etableringen av East African Community. Denne trådte i kraft 7. juli 2000. En tollunion ble inngått i mars 2004, som var effektiv fra 1. januar 2005, men Kenya, som regionens største eksportør, fortsatte å betale toll på varer inn til de fire andre landene, med en synkende rate fram til 2010. Et felles tollsystem gjelder for varer som importeres fra land utenfor fellesskapet.
I 2007 ble også Rwanda og Burundi tatt opp som medlemmer, i et seremoni på Sheraton Hotel i Kampala i Uganda. De nye medlemslandene var her representert ved Pierre Nkurunziza for Burundi og Paul Kagame for Rwanda.
I 2022 ble Den demokratiske republikken Kongo også medlem.
== Se også ==
Den afrikanske union
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Offisielt nettsted
(en) East African Community – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
Det østafrikanske fellesskap i Store norske leksikon
Jobber for union i Øst-Afrika, Aftenposten 26. august 2013, besøkt 26. august 2013 | Det østafrikanske fellesskap (engelsk: East African Community, EAC; swahili: Jumuiya ya Afrika ya Mashariki) er et overstatlig samarbeidsorgan mellom syv østafrikanske stater: Kenya, Uganda, Tanzania, Rwanda, Burundi, Sør-Sudan og Den demokratiske republikken Kongo. Organisasjonen ble opprinnelig dannet i 1967, mellom Kenya, Uganda og Tanzania, men kollapset i 1977. | 2,072 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Namibias_kvinnelandslag_i_fotball | 2023-02-04 | Namibias kvinnelandslag i fotball | ['Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fotball i Namibia', 'Kategori:Kvinnelandslag i fotball'] | Namibias kvinnelandslag i fotball representerer Namibia i internasjonal fotball. Namibia har en relativt beskjeden deltakelse i mesterskapssammenheng. Landet meldte seg på Afrikamesterskapet i 1998, men trakk seg før første kamp, for øvrig mot Kongo (Dem. Rep.). Deretter stilte ikke Namibia opp igjen før i 2006-mesterskapet, da de møtte Mosambik i første kamp. Den tapte de 9-0, og Namibia trakk seg foran returkampen. Namibias innsats i neste Afrikamesterskap var noe bedre, de slo ut Botswana før de selv tapte stygt mot Nigeria. I kvalifiseringen til Afrikamesterskapet 2010 møtte Namibia de regjerende mestrene, og tapte første kamp hjemme med solide 1-5.Imidlertid gikk det bedre for Namibia i COSAFA-mesterskapet (mesterskapet for de sørliggende afrikanske landene) i 2006. Namibia kom til finalen, der de tapte for Sør-Afrika. i 2008 ble det imidlertid noe mer beskjedent, da kom Namibia på fjerdeplass etter å ha tapt bronsekampen på straffer mot Zimbabwe.
| Namibias kvinnelandslag i fotball representerer Namibia i internasjonal fotball. Namibia har en relativt beskjeden deltakelse i mesterskapssammenheng. Landet meldte seg på Afrikamesterskapet i 1998, men trakk seg før første kamp, for øvrig mot Kongo (Dem. Rep.). Deretter stilte ikke Namibia opp igjen før i 2006-mesterskapet, da de møtte Mosambik i første kamp. Den tapte de 9-0, og Namibia trakk seg foran returkampen. Namibias innsats i neste Afrikamesterskap var noe bedre, de slo ut Botswana før de selv tapte stygt mot Nigeria. I kvalifiseringen til Afrikamesterskapet 2010 møtte Namibia de regjerende mestrene, og tapte første kamp hjemme med solide 1-5.Imidlertid gikk det bedre for Namibia i COSAFA-mesterskapet (mesterskapet for de sørliggende afrikanske landene) i 2006. Namibia kom til finalen, der de tapte for Sør-Afrika. i 2008 ble det imidlertid noe mer beskjedent, da kom Namibia på fjerdeplass etter å ha tapt bronsekampen på straffer mot Zimbabwe.
== Referanser == | Namibias kvinnelandslag i fotball representerer Namibia i internasjonal fotball. Namibia har en relativt beskjeden deltakelse i mesterskapssammenheng. | 2,073 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Olympiske_vinterleker | 2023-02-04 | Olympiske vinterleker | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:OL-relaterte lister', 'Kategori:Vinter-OL'] | De olympiske vinterleker er en stor internasjonal multisportskonkurranse som arrangeres hvert fjerde år i sammenheng med Den internasjonale olympiske komités tradisjon med de olympiske leker.
| De olympiske vinterleker er en stor internasjonal multisportskonkurranse som arrangeres hvert fjerde år i sammenheng med Den internasjonale olympiske komités tradisjon med de olympiske leker.
== Historie ==
Det var allerede avholdt konkurranser i vinteridretter i Sommer-OL 1908 i London (kunstløp) og Sommer-OL 1920 i Antwerpen (kunstløp og ishockey). Den internasjonale olympiske komité (IOK) drøftet innføring av vintersport i de olympiske leker på den 7. olympiske kongress i Lausanne i Sveits 2.- 7. juni 1921. Det var blandede meninger, der de mellomeuropeiske landene var positive mens de nordiske landene var skeptiske. Særlig Sverige, Norge og Finland forsøkte å stoppe innføringen av olympiske vinterleker, da de fryktet at dette ville være til skade for De nordiske lekene, Holmenkollrennene og Lahtisspelen. IOK besluttet at de ville støtte et arrangement i forbindelse med Sommer-OL 1924 i Paris, en «Internasjonal vintersportsuke» (fransk: Semaine Internationale des Sports d'Hiver) i Chamonix i Frankrike fra 25. januar til 5. februar 1924. Konkurransene ble organisert av Frankrikes nasjonale olympiske komité.
Vintersportsuken ble sett på som meget vellykket både sportslig og arrangementsmessig. På den 8. olympiske kongress i Praha i Tsjekkoslovakia i 1925 var det derfor stor enighet om at IOK skulle innføre egne olympiske vinterleker, uavhengig av sommerlekene. Innføring av olympiske vinterleker ble behandlet på IOKs 24. sesjon i Lisboa i Portugal, og 6. mai 1926 ble dette vedtatt. Senere samme dag ble først St. Moritz valgt som vertsby for Vinter-OL 1928, og straks etter vedtok IOK et forslag om å gi vintersportsuken i Chamonix i 1924 status som de første olympiske vinterleker, med 21 stemmer for og 2 stemmer mot.
De olympiske vinterlekene ble arrangert hvert fjerde år fra 1924 til 1936, mens Vinter-OL 1940 og Vinter-OL 1944 ble avlyst grunnet andre verdenskrig. I motsetning til sommerlekene blir ikke de avlyste vinterlekene tatt med i den offisielle nummereringen med romertall. Fra 1948 fortsatte lekene å bli arrangert hvert fjerde år helt frem til 1992, da ble syklusen forskjøvet slik at vinterlekene og sommerlekene ikke lenger arrangeres samme år. De neste vinterlekene ble derfor arrangert allerede i 1994. Siden den gang har lekene igjen blitt arrangert med fire års mellomrom.
En rekke land har arrangert de olympiske vinterlekene gjennom tidene. USA har arrangert lekene fire ganger (i 1932, 1960, 1980 og 2002), mens Frankrike har arrangert lekene tre ganger (1924, 1968 og 1992). Seks land har dessuten avholdt lekene to ganger, Sveits (1928 og 1948), Norge (1952 og 1994), Italia (1956 og 2006), Østerrike (1964 og 1976), Japan (1972 og 1998) og Canada (1988 og 2010). De olympiske vinterlekene ble i 2014 avholdt i Sotsji, første gang Russland arrangerte lekene. Pyeongchang i Sør-Korea arrangerte lekene i 2018, og Beijing i Kina arrangerte i 2022. Milano og Cortina d'Ampezzo er valgt til arrangør av vinterlekene i 2026.
== Arrangørbyer ==
== Idretter ==
Det konkurreres i følgende idretter (per 2018):
Tallene i tabellen indikerer hvor mange øvelser det er arrangert i hver idrettsgren i de respektive lekene. En stjerne i tabellen angir leker hvor grenen har vært demonstrasjonssport.
Tre av de sju idrettene består av flere disipliner. Disipliner under samme idrett er sortert under samme farge: Bobsleigh — Skøyter — Ski
== Medaljefordeling ==
Tabellen er i samsvar med den offisielle medaljedatabasen til Den internasjonale olympiske komité (IOK).
IOK anerkjenner ingen nasjonsvis fordeling av medaljer, men sports-statistikere og publikum forøvrig holder oversikten over dette. Medaljer vunnet i kunstløp under Sommer-OL 1908 og Sommer-OL 1920, samt ishockey under sommer-OL 1920 er ikke med i denne tabellen, da de er ført under medaljefordelingen for sommerlekene. Kursiv skrift angir nasjoner som ikke lenger eksisterer.
Oppdatert per Vinter-OL 2022
Fotnoter
Mellom 1924–1952 og fra og med 1992. Ikke inkludert medaljer vunnet av Det forente Tyskland (EUA) i tiden 1956–1964, eller medaljer vunnet av Øst-Tyskland (GDR) eller Vest-Tyskland (FRG) i perioden 1968 til 1988.
Mellom 1952–1988. Ikke medregnet medaljer vunnet av Samveldet av uavhengige stater (EUN) i 1992, heller ikke medaljer vunnet av tidligere sovjetrepublikker med egen tropp.
Medaljer vunnet fra og med 1994. Ikke inkludert medaljer vunnet av Sovjetunionen (URS), Samveldet av uavhengige stater (EUN), Olympiske utøvere fra Russland (OAR) eller ROC.
Medaljer vunnet mellom 1968 og 1988. Ikke inkludert medaljer vunnet av Tyskland (GER).
Medaljer vunnet mellom 1968 og 1988. Ikke inkludert medaljer vunnet av Tyskland (GER).
Fra og med 1994. Ikke inkludert medaljer vunnet av Tsjekkoslovakia (TCH).
Sammenslått lag av 12 tidligere sojvetrepublikker i 1992. Inkluderer ikke medaljer vunnet av Sovjetunionen (URS) eller Russland (RUS).
Samlet tysk tropp perioden 1956–1964 bestående av Øst- og Vest-Tyskland. Ikke inkludert medaljer vunnet av Tyskland (GER).
RUSADA, Russlands antidopingbyrå, ble suspendert i desember 2019. Russiske utøvere som ble godkjent av IOK fikk delta i Vinter-OL 2022 som ROC (forkortelse for Russian Olympic Committee).
I perioden 1924–1992. Ikke inkludert medaljer vunnet av Tsjekkia (CZE) eller Slovakia (SVK).
Russlands olympiske komité ble suspendert før Vinter-OL 2018, men russiske utøvere som ble godkjent av IOK fikk delta som Olympiske utøvere fra Russland (OAR).
== Se også ==
Liste over norske flaggbærere i de olympiske vinterleker
Olympiske leker
Olympiske sommerleker
Ungdoms-OL
Vinter-OL for ungdom
Sommer-OL for ungdom
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
«Hyller norsk OL-innsats» NRK.NO, 25. februar 2010
«Is America Really Ahead in the Olympic Medal Count?» The Atlantic, 26. februar 2010
«How Norway Won the Winter Olympics» The Aspen Institute, 27. februar 2018 | Frankrike under Vinter-OL 1928. Trettiåtte sportsutøvere fra Frankrike, hvorav to kvinner, deltok i åtte sporter under Vinter-OL 1928 i St. | 2,074 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Nicolai_Johannsen | 2023-02-04 | Nicolai Johannsen | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 13. september', 'Kategori:Dødsfall i 1935', 'Kategori:Fødsler 17. desember', 'Kategori:Fødsler i 1885', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske skuespillere', 'Kategori:Personer fra Oslo', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Nicolai Johannsen eller Nicolay Johannsen (født 17. desember 1885, død 13. september 1935) var en norsk skuespiller.
Han debuterte på scenen i 1907 på Fahlstrøms Theater i Oslo og var ansatt på Nationalturnéen 1907/ 08 og Centralteatret 1909- 11. Seinere hadde han spredte engasjementer blant annet ved teatret i Stavanger omkring 1916. Han filmdebuterte hos Nordisk Film i Danmark i 1913 og ble raskt en av selskapets fremste stjerner. De neste to årene medvirket han i omkring 24 stumfilmer, som oftest i hovedrollen. Medvirket dessuten i en enkelt film for Alhambra Film og minst 13 svenske stumfilmer. Seinere medvirkede han også i to norske stumfilmer.
| Nicolai Johannsen eller Nicolay Johannsen (født 17. desember 1885, død 13. september 1935) var en norsk skuespiller.
Han debuterte på scenen i 1907 på Fahlstrøms Theater i Oslo og var ansatt på Nationalturnéen 1907/ 08 og Centralteatret 1909- 11. Seinere hadde han spredte engasjementer blant annet ved teatret i Stavanger omkring 1916. Han filmdebuterte hos Nordisk Film i Danmark i 1913 og ble raskt en av selskapets fremste stjerner. De neste to årene medvirket han i omkring 24 stumfilmer, som oftest i hovedrollen. Medvirket dessuten i en enkelt film for Alhambra Film og minst 13 svenske stumfilmer. Seinere medvirkede han også i to norske stumfilmer.
== Filmografi ==
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Nicolai Johannsen hos Danmark Nationalfilmografi
Nicolai Johannsen hos danskefilm.dk
(en) Nicolai Johannsen på Internet Movie Database
(sv) Nicolai Johannsen i Svensk Filmdatabas
(da) Nicolai Johannsen på Filmdatabasen
(da) Nicolai Johannsen på danskefilm.dk
(da) Nicolai Johannsen på danskfilmogtv.dk
(en) Nicolai Johannsen hos The Movie Database | Nicolai Johannsen eller Nicolay Johannsen (født 17. desember 1885, død 13. | 2,075 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Knutepunkt_(konferanse) | 2023-02-04 | Knutepunkt (konferanse) | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Konferanser', 'Kategori:Rollespill', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker'] | Knutepunkt er en årlig konferanse for Laiv og Rollespill, første gang avholdt i 1997. Konferansen arrangeres på omgang i Norge (Knutepunkt), Sverige (Knutpunkt), Danmark (Knudepunkt) og Finland (Solmukohta), og er en viktig arena for internasjonal utveksling av kunnskap og erfaringer, samt utvikling av rollespillteori.
De senere årene har konferansen trukket til seg deltakere fra en rekke land, inkludert Amerikas forente stater, Tyskland, Frankrike, Italia, Russland, Estland, Hviterussland, Belgia, Nederland, Israel, Tsjekkia, Storbritannia, Østerrike og flere andre.
Fra og med 2001 har det blitt gitt ut bøker med artikler om laiv i forbindelse med Knutepunkt. Disse har etter hvert utviklet seg til artikkelsamlinger med både nordisk og internasjonalt innhold.
| Knutepunkt er en årlig konferanse for Laiv og Rollespill, første gang avholdt i 1997. Konferansen arrangeres på omgang i Norge (Knutepunkt), Sverige (Knutpunkt), Danmark (Knudepunkt) og Finland (Solmukohta), og er en viktig arena for internasjonal utveksling av kunnskap og erfaringer, samt utvikling av rollespillteori.
De senere årene har konferansen trukket til seg deltakere fra en rekke land, inkludert Amerikas forente stater, Tyskland, Frankrike, Italia, Russland, Estland, Hviterussland, Belgia, Nederland, Israel, Tsjekkia, Storbritannia, Østerrike og flere andre.
Fra og med 2001 har det blitt gitt ut bøker med artikler om laiv i forbindelse med Knutepunkt. Disse har etter hvert utviklet seg til artikkelsamlinger med både nordisk og internasjonalt innhold.
== Tidligere avholdte konferanser ==
Knutepunkt 1997 Oslo, Norge
Knutpunkt 1998 Stockholm, Sverige
Knudepunkt 1999 København, Danmark
Solmukohta 2000 Helsingfors, Finland
Knutepunkt 2001 Oslo, Norge
Knutpunkt 2002 Stockholm, Sverige
Knudepunkt 2003 København, Danmark (Feb. 2003)
Solmukohta 2004 Esbo, Finland (Feb. 2004)
Knutepunkt 2005 Oslo, Norge (Feb. 2005)
Knutpunkt 2006 Barnens Ö (Children's Island), Sverige (Apr. 2006)
Knudepunkt 2007. Danmark. (Feb. 2007)
Solmukohta 2008 Nurmijärvi, Finland (Apr. 2008)
Knutepunkt 2009. Oslo/Hurdal, Norge (Apr. 2009)
Knutpunkt 2010. Fiskeboda, Sverige (Apr. 2010)
Knudepunkt 2011. Helsinge, Denmark. (Feb. 2011)
Solmukohta 2012. Nurmijärvi, Finland (Apr. 2012)
Knutepunkt 2013, Haraldvangen, Norge (Apr. 2013)
Knutpunkt 2014, Halmstad, Sverige (Apr. 2014)
Knudepunkt 2015, Ringe, Danmark (Feb. 2015)
== Publikasjoner ==
Siden 2001 har det, med unntak av i 2002, blitt gitt ut bøker i forbindelse med Knutepunkt. Bøkene har inneholdt artikler og tekster om laiv og laivteori.
=== Liste over bøker ===
Anette Alfsvåg, Ingrid Storrø, Erlend Eidsem Hansen (red.): The Book. Knutepunkt 2001.
Morten Gade, Line Thorup & Mikkel Sander (red.): As Larp Grows Up. Knudepunkt 2003. ISBN 87-989377-0-7. https://web.archive.org/web/20060718051716/http://www.laivforum.dk/kp03_book/
Markus Montola & Jaakko Stenros (red.): Beyond Role and Play. Solmukohta 2004. ISBN 952-91-6842-X. https://web.archive.org/web/20060615144314/http://www.ropecon.fi/brap/
Petter Bøckman & Ragnhild Hutchison (red.): Dissecting Larp. Knutepunkt 2005. ISBN 82-997102-0-0 (print) ISBN 82-997102-1-9 (online) https://web.archive.org/web/20080929175956/http://knutepunkt.laiv.org/kp05/
Thorbiörn Fritzon & Tobias Wrigstad (red.) : Role, Play, Art. Knutpunkt 2006. ISBN 91-631-8853-8 . http://jeepen.org/kpbook/
Jesper Donnis, Morten Gade & Line Thorup (red.): Lifelike. Knudepunkt 2007. ISBN 978-87-989377-1-5. https://web.archive.org/web/20070314102705/http://www.liveforum.dk/kp07book/
Jaakko Stenros & Markus Montola (red.): Playground Worlds. Solmukohta 2008. ISBN 978-952-92-3579-7 (print) ISBN 978-952-92-3580-3 (pdf)
Matthijs Holter, Eirik Fatland & Even Tømte (red.): Larp, the Universe and Everything. Knutepunkt 2009. ISBN 978-82-997102-2-0 https://web.archive.org/web/20090411184447/http://knutepunkt.laiv.org/2009/book/
Elge Larsson: Playing reality. Knutepunkt 2010 ISBN 978–91–977140–2–0 https://web.archive.org/web/20141002192657/http://interactingarts.org/pdf/Playing%20Reality%20%282010%29.pdf
Thomas Duus Henriksen, Christian Bierlich, Kasper Friis Hansen & Valdemar Kølle (red.): Think Larp - Academic Writings from KP2011. Knudepunkt 2011. ISBN 978-87-92507-04-4 https://web.archive.org/web/20120425051237/http://rollespilsakademiet.dk/kpbooks/think_larp_web.pdf
Claus Raasted (red.): Talk Larp - Provocative Writings from KP2011. Knudepunkt 2011. ISBN 978-87-92507-05-1 https://web.archive.org/web/20120425051302/http://rollespilsakademiet.dk/kpbooks/talk_larp_web.pdf
Lars Andresen, Charles Bo Nielsen, Luisa Carbonelli, Jesper Heebøll-Christensen, Marie Oscilowski (red.): Do Larp - Documentary Writings from KP2011. Knudepunkt 2011. ISBN 978-87-92507-06-8 https://web.archive.org/web/20110812230824/http://rollespilsakademiet.dk/kpbooks/do_larp_web.pdf
Juhana Pettersson (red.): States of Play: Nordic Larp Around the World. Solmukohta 2012. ISBN 978-952-67599-4-4 / ISBN 978-952-67599-5-1 (PDF) http://www.nordicrpg.fi/julkaisut/states-of-play/
Karete Jacobsen Meland & Katrine Øverlie Svela (red): The Knutepunkt book 2013. Knutepunkt 2013. Boken er i tre deler: Crossing Physical Borders, Crossing Habitual Borders og Crossing Theoretical Borders.
Eleanor Saitta, Marie Holm-Andersen og Jon Back (red.), design Mats Sjögren: The Foundation Stone of Nordic Larp. ISBN 978-91-637-4565-2
Charles Bo Nielsen and Claus Raasted (red.): The Knudepunkt 2015 Companion Book. Rollespilsakademiet, København. ISBN 978-87-92507-24-2
Charles Bo Nielsen and Claus Raasted (ed.): The Nordic Larp Yearbook 2014. Rollespilsakademiet, København. ISBN 978-87-92507-23-5
== Se også ==
Laiv
Rollespill
Rollespillteori | Knutepunkt er en årlig konferanse for Laiv og Rollespill, første gang avholdt i 1997. Konferansen arrangeres på omgang i Norge (Knutepunkt), Sverige (Knutpunkt), Danmark (Knudepunkt) og Finland (Solmukohta), og er en viktig arena for internasjonal utveksling av kunnskap og erfaringer, samt utvikling av rollespillteori. | 2,076 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Mynt_og_kron | 2023-02-04 | Mynt og kron | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Spill'] | Å slå mynt og kron er en gammel betegnelse på en avgjørelsesmetode i tilfeller der man har valget mellom to alternativer som fremstår som likeverdige.
Pengestykker har tradisjonelt en side der verdien er oppgitt (revers), denne kalles «mynt». På motsatt side var der enten portrett eller segl til det «kronede hode» som står som garantist for mynten (advers), altså «kron»(e). Unntak er den norske 1 kronemynten. Der reversen som oftest blir referert til som "kronen" av allmenheten.
Selv om begge sider av pengestykket har lik mulighet for å lande øverst, er det først ved å slå mynt og kron svært mange ganger, at en vil få et tilnærmet likt antall for begge alternativer. I mellomtiden tilsier sannsynligheten at en kan ha slått samme mange ganger etter hverandre. Amerikanske statistikere hevder derimot at det ikke tilfeldig hvilken side mynten havner på.Mynt og kron brukes fremdeles til å bestemme hvilket lag som skal ta avspark i en fotballkamp. Mynten kastes eller knipses opp i luften, slik at den snurrer. Siden begge sider av en mynt er tilnærmet like tunge, overlater en dermed til tilfeldighetene hvilken side som lander opp. Det må alltid avtales på forhånd hvilket alternativ som knyttes til hver side.
| Å slå mynt og kron er en gammel betegnelse på en avgjørelsesmetode i tilfeller der man har valget mellom to alternativer som fremstår som likeverdige.
Pengestykker har tradisjonelt en side der verdien er oppgitt (revers), denne kalles «mynt». På motsatt side var der enten portrett eller segl til det «kronede hode» som står som garantist for mynten (advers), altså «kron»(e). Unntak er den norske 1 kronemynten. Der reversen som oftest blir referert til som "kronen" av allmenheten.
Selv om begge sider av pengestykket har lik mulighet for å lande øverst, er det først ved å slå mynt og kron svært mange ganger, at en vil få et tilnærmet likt antall for begge alternativer. I mellomtiden tilsier sannsynligheten at en kan ha slått samme mange ganger etter hverandre. Amerikanske statistikere hevder derimot at det ikke tilfeldig hvilken side mynten havner på.Mynt og kron brukes fremdeles til å bestemme hvilket lag som skal ta avspark i en fotballkamp. Mynten kastes eller knipses opp i luften, slik at den snurrer. Siden begge sider av en mynt er tilnærmet like tunge, overlater en dermed til tilfeldighetene hvilken side som lander opp. Det må alltid avtales på forhånd hvilket alternativ som knyttes til hver side.
== Referanser == | Å slå mynt og kron er en gammel betegnelse på en avgjørelsesmetode i tilfeller der man har valget mellom to alternativer som fremstår som likeverdige. | 2,077 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Liste_over_ordf%C3%B8rere_i_Os_(Hordaland) | 2023-02-04 | Liste over ordførere i Os (Hordaland) | ['Kategori:Ordførere i Os i Hordaland', 'Kategori:Ordførerlister i Vestland'] | Liste over ordførere i Os i Hordaland viser navn, parti og funksjonsperiode for ordførere i Os kommune i Hordaland.
| Liste over ordførere i Os i Hordaland viser navn, parti og funksjonsperiode for ordførere i Os kommune i Hordaland.
== Os herred 1838–1855 ==
Den 1. januar 1838 ble Ous formannskapsdistrikt opprettet.
== Os herred 1855–1906 ==
Den 1. juli 1855 ble Fusa utskilt fra Os som egen kommune.
== Os kommune fra 1907 ==
Den 1. januar 1907 ble Samnanger utskilt fra Os som egen kommune.
== Noter ==
== Referanser == | Liste over ordførere i Os i Hordaland viser navn, parti og funksjonsperiode for ordførere i Os kommune i Hordaland. | 2,078 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Liste_over_ordf%C3%B8rere_i_Fjell | 2023-02-04 | Liste over ordførere i Fjell | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Ordførere i Fjell', 'Kategori:Ordførerlister i Vestland', 'Kategori:Ufullstendige lister'] | Liste over ordførere i Fjell kommune i Hordaland. | Liste over ordførere i Fjell kommune i Hordaland. | Liste over ordførere i Fjell kommune i Hordaland. | 2,079 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Mohamed_Salah | 2023-02-04 | Mohamed Salah | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Egypt under Sommer-OL 2012', 'Kategori:Egyptiske fotballspillere', 'Kategori:Fotballspillere for ACF Fiorentina', 'Kategori:Fotballspillere for AS Roma', 'Kategori:Fotballspillere for Chelsea FC', 'Kategori:Fotballspillere for FC Basel', 'Kategori:Fotballspillere for Liverpool FC', 'Kategori:Fotballspillere under Sommer-OL 2012', 'Kategori:Fødsler 15. juni', 'Kategori:Fødsler i 1992', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Sider med kildemaler som inneholder rene URLer', 'Kategori:Sider med kildemaler som mangler tittel', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Spillere i Afrikamesterskapet 2017', 'Kategori:Spillere i Afrikamesterskapet 2019', 'Kategori:Spillere i Fotball-VM 2018', 'Kategori:Vinnere av Mesterligaen i fotball for menn'] | Mohamed Salah Ghaly (født 15. juni 1992) er en egyptisk fotballspiller som spiller for den engelske klubben Liverpool FC. Han spiller også for Egypts herrelandslag i fotball.
| Mohamed Salah Ghaly (født 15. juni 1992) er en egyptisk fotballspiller som spiller for den engelske klubben Liverpool FC. Han spiller også for Egypts herrelandslag i fotball.
== Karriere ==
Han har tidligere spilt for den egyptiske klubben El-Mokawloon, og den sveitsiske klubben Basel. I 2012 ble Salah kåret til Most Promising African Talent of the Year av CAF og i 2013 vant SAFP Golden Player award for å være den beste spilleren i Sveits Super League.Salah gjennomførte overgangen fra FC Basel til Chelsea 26. januar 2014. Overgangen kostet 16,5 millioner euro.I august 2015 ble Salah sent ut på lån fra Chelsea til den italienske klubben AS Roma ut 2015/2016-sesongen, hvor Roma også fikk opsjon på permanent overgang. Mohamed Salah fikk draktnummeret 11. Roma gjennomførte den permanente overgangen juli 2016, etter en vellykket sesong i klubben. Salah kostet AS Roma 15 millioner euro.
=== Liverpool ===
Den 22. juni 2017 bekreftet Liverpool FC kjøpet av Salah, da det ble lekket bilder av Salah i Liverpool-drakt allerede før den endelige bekreftelsen. Overgangen ble bekreftet med en video av Salah selv som frenetisk sitter og sjekker alle meldingene, før han viser seg for kamera og bekrefter sin egen overgang.Mohamed Salah overtok Roberto Firminos draktnummer 11, etter at han hadde båret draktnummeret i 2 sesonger hos Merseyside-klubben. Firmino fikk senere tildelt draktnummeret 9, som Christian Benteke tidligere hadde hatt i sesongen 2015/2016.
Salah ble Liverpools dyreste signering, da han kostet klubben 35 millioner pund (376 millioner kroner). Overgangssummen kunne strekkes til 419 millioner dersom avtalte klausuler ble oppnådd.Han scoret 32 mål i Premier League i 2017/18-sesongen, og ble med toppscorer og årets spiller.
Salah har pr. 1. november 2018 nådd 71 målpoeng på sine første 66 kamper i alle turneringer med Liverpool. Salah har nå klubbrekord som den spilleren som har nådd 50 mål raskest i klubbens 126 år lange historie, med 65 kamper.Han ble 2017–18-sesongen toppscorer i Premier League med 32 mål. Salah ble kåret til årets spiller i Premier League samme sesong og han ble nummer tre i kåringen av UEFA Årets spiller i Europa for denne sesongen.
=== Landslaget ===
Han har tidligere deltatt i U-20 VM (2011) og Sommer-OL 2012.
Den 3. september 2011 fikk han sin første landskamp for Egypt mot Sierra Leone.Han ble tatt ut i Egypts tropp til VM i fotball 2018 i Russland. Han scoret begge Egypts mål innen de røk ut etter gruppespillet.
== Meritter ==
FC BaselSuperligaen (1): 2012/2013LiverpoolChampions League (1): 2018/2019
UEFA Super Cup (1): 2019
VM i fotball for klubblag (1): 2019
Premier League (1): 2019/20
Ligacupen (1): 2021/22
FA-cup (1): 2021/22PersonligÅrets afrikanske fotballspiller (2): 2017, 2018
PFA Player of the Year (2): 2017/18, 2021/22
FWA Footballer of the Year (2): 2017/18, 2021/22
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(de) Mohamed Salah – Munzinger Sportsarchiv
(en) Mohamed Salah – Olympedia
(en) Mohamed Salah – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Mohamed Salah – FIFA
(en) Mohamed Salah – UEFA
(fr) Mohamed Salah – LÉquipe
(en) Mohamed Salah – Transfermarkt
(en) Mohamed Salah – national-football-teams.com
(en) Mohamed Salah – WorldFootball.net
(en) Mohamed Salah – Soccerbase.com
Profil hos Swiss Football League | In Salah (arabisk: عين صالح) en oaseby sentralt i Algerie. Befolkningstallet er 43 680. | 2,080 |
https://no.wikipedia.org/wiki/In_Salah_lufthavn | 2023-02-04 | In Salah lufthavn | ['Kategori:27°N', 'Kategori:2°Ø', 'Kategori:Algeriestubber', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder', 'Kategori:Flyplasser i Algerie', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Stubber 2015-12', 'Kategori:Veldig små stubber'] | In Salah lufthavn er en flyplass som betjener byen In Salah i Algerie (IATA: INZ, ICAO: DAUI).
| In Salah lufthavn er en flyplass som betjener byen In Salah i Algerie (IATA: INZ, ICAO: DAUI).
== Flyselskaper ==
Air Algerie (Algerie, Tamanrasset)
Tassili Airlines (Algerie) | In Salah lufthavn er en flyplass som betjener byen In Salah i Algerie (IATA: INZ, ICAO: DAUI). | 2,081 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Air_Alg%C3%A9rie | 2023-02-04 | Air Algérie | ['Kategori:Algeriske flyselskaper', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Flyselskaper etablert i 1947'] | Air Algérie SpA (arabisk: الخطوط الجوية الجزائرية) er Algeries nasjonale flyselskap med base i Algerie. Air Algérie flyr til 68 destinasjoner i 47 land i Europa, Nord-Amerika, Afrika, og i Asia, og flyr også innlandsflyvninger med 32 destinasjoner. Flyselskapet er medlem av: International Air Transport Association (IATA), Arab Air Carriers Organization (AACO) også medlem av African Airlines Association (AFRAA) siden 1968.
| Air Algérie SpA (arabisk: الخطوط الجوية الجزائرية) er Algeries nasjonale flyselskap med base i Algerie. Air Algérie flyr til 68 destinasjoner i 47 land i Europa, Nord-Amerika, Afrika, og i Asia, og flyr også innlandsflyvninger med 32 destinasjoner. Flyselskapet er medlem av: International Air Transport Association (IATA), Arab Air Carriers Organization (AACO) også medlem av African Airlines Association (AFRAA) siden 1968.
== Historie ==
Air Algérie ble grunnlagt 15. mars 1947 som Société Algérienne de Construction Aéronautique (SACA)-Air Algérie. I 1953 slo flyselskapet seg i sammen med Compagnie Air Transport som dannet Compagnie Générale de Transports Aériens Air Algérie, med en kombinert flyflåte som inkluderte: en Breguet 761, Seks Bretagnes, fem DC-3'ere og tre DC-4'ere. Société de Travail Aérien, var et flyselskap som ble grunnlagt i 1998, og ble tatt over av Air Algérie i mai 1972. Air Algérie ble et aksjeselskap i 1997 og 2006, kapitalen utgjorde 57 millioner dinarer (ca 42,5 millioner norske kroner). I september 2021, etter arrestasjonen av en av dets forvaltere som transporterte narkotika mellom Frankrike og Algerie, strammet det nasjonale selskapet opp reglene.
== Flyflåte ==
Den gjennomsnittlige alderen på flyene er 9.7 år.
Passasjerfly
5 Airbus A330-200 (3 ordre)
12 ATR 72-500
5 Boeing 737-600
18 Boeing 737-800 (5 ordre)
3 Boeing 767-300
Boeing 787-8 Dreamliner (8 ordre)
Transportfly
1 Lockheed L-100-30T
== Eksterne lenker ==
(fr) Offisielt nettsted
(en) Air Algérie – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | Air Algérie SpA (arabisk: الخطوط الجوية الجزائرية) er Algeries nasjonale flyselskap med base i Algerie. Air Algérie flyr til 68 destinasjoner i 47 land i Europa, Nord-Amerika, Afrika, og i Asia, og flyr også innlandsflyvninger med 32 destinasjoner. | 2,082 |
https://no.wikipedia.org/wiki/07_Vestur | 2023-02-04 | 07 Vestur | ['Kategori:Artikler hvor idrettsgren hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fotballag etablert i 2004', 'Kategori:Fotballag på Færøyene', 'Kategori:Portal:Færøyene/artikler', 'Kategori:Vágar'] | 07 Vestur er en fotballklubb på Færøyene, med base i Sandavágur på Vágar.
| 07 Vestur er en fotballklubb på Færøyene, med base i Sandavágur på Vágar.
== Historie ==
Klubben ble stiftet den 18. desember 1993 som FS Vágar, som et resultat av sammenslåingen mellom MB Miðvágur og SÍF Sandavágur. SÍ Sørvágur ble innlemmet i klubben i 1998. Den nystartede klubben hevdet seg raskt i øverste divisjon i færøysk fotball. Resultatene var imidlertid varierende, og klubbens grunnlag sprakk i 2004. 8. november 2004 ble klubben gjenopprettet som FS Vágar 2004 (FSV04). 6. november 2007 ble SÍ Sørvágur på nytt innlemmet i klubben, som da skiftet navn til det nåværende 07 Vestur. Navnet refererer til stiftelsesåret 2007 og øya Vágar.
07 Vestur har i dag to herrelag og ett damelag. A-laget for herrer spiller i 1. deild i 2014.
== Kjente spillere ==
Torkil Nielsen spilte 42 kamper for FS Vágar fra 1995 til 1997.
== Eksterne lenker ==
Nettside
Spillerstall - Transfermarkt | 07 Vestur er en fotballklubb på Færøyene, med base i Sandavágur på Vágar. | 2,083 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Olympiske_vinterleker | 2023-02-04 | Olympiske vinterleker | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:OL-relaterte lister', 'Kategori:Vinter-OL'] | De olympiske vinterleker er en stor internasjonal multisportskonkurranse som arrangeres hvert fjerde år i sammenheng med Den internasjonale olympiske komités tradisjon med de olympiske leker.
| De olympiske vinterleker er en stor internasjonal multisportskonkurranse som arrangeres hvert fjerde år i sammenheng med Den internasjonale olympiske komités tradisjon med de olympiske leker.
== Historie ==
Det var allerede avholdt konkurranser i vinteridretter i Sommer-OL 1908 i London (kunstløp) og Sommer-OL 1920 i Antwerpen (kunstløp og ishockey). Den internasjonale olympiske komité (IOK) drøftet innføring av vintersport i de olympiske leker på den 7. olympiske kongress i Lausanne i Sveits 2.- 7. juni 1921. Det var blandede meninger, der de mellomeuropeiske landene var positive mens de nordiske landene var skeptiske. Særlig Sverige, Norge og Finland forsøkte å stoppe innføringen av olympiske vinterleker, da de fryktet at dette ville være til skade for De nordiske lekene, Holmenkollrennene og Lahtisspelen. IOK besluttet at de ville støtte et arrangement i forbindelse med Sommer-OL 1924 i Paris, en «Internasjonal vintersportsuke» (fransk: Semaine Internationale des Sports d'Hiver) i Chamonix i Frankrike fra 25. januar til 5. februar 1924. Konkurransene ble organisert av Frankrikes nasjonale olympiske komité.
Vintersportsuken ble sett på som meget vellykket både sportslig og arrangementsmessig. På den 8. olympiske kongress i Praha i Tsjekkoslovakia i 1925 var det derfor stor enighet om at IOK skulle innføre egne olympiske vinterleker, uavhengig av sommerlekene. Innføring av olympiske vinterleker ble behandlet på IOKs 24. sesjon i Lisboa i Portugal, og 6. mai 1926 ble dette vedtatt. Senere samme dag ble først St. Moritz valgt som vertsby for Vinter-OL 1928, og straks etter vedtok IOK et forslag om å gi vintersportsuken i Chamonix i 1924 status som de første olympiske vinterleker, med 21 stemmer for og 2 stemmer mot.
De olympiske vinterlekene ble arrangert hvert fjerde år fra 1924 til 1936, mens Vinter-OL 1940 og Vinter-OL 1944 ble avlyst grunnet andre verdenskrig. I motsetning til sommerlekene blir ikke de avlyste vinterlekene tatt med i den offisielle nummereringen med romertall. Fra 1948 fortsatte lekene å bli arrangert hvert fjerde år helt frem til 1992, da ble syklusen forskjøvet slik at vinterlekene og sommerlekene ikke lenger arrangeres samme år. De neste vinterlekene ble derfor arrangert allerede i 1994. Siden den gang har lekene igjen blitt arrangert med fire års mellomrom.
En rekke land har arrangert de olympiske vinterlekene gjennom tidene. USA har arrangert lekene fire ganger (i 1932, 1960, 1980 og 2002), mens Frankrike har arrangert lekene tre ganger (1924, 1968 og 1992). Seks land har dessuten avholdt lekene to ganger, Sveits (1928 og 1948), Norge (1952 og 1994), Italia (1956 og 2006), Østerrike (1964 og 1976), Japan (1972 og 1998) og Canada (1988 og 2010). De olympiske vinterlekene ble i 2014 avholdt i Sotsji, første gang Russland arrangerte lekene. Pyeongchang i Sør-Korea arrangerte lekene i 2018, og Beijing i Kina arrangerte i 2022. Milano og Cortina d'Ampezzo er valgt til arrangør av vinterlekene i 2026.
== Arrangørbyer ==
== Idretter ==
Det konkurreres i følgende idretter (per 2018):
Tallene i tabellen indikerer hvor mange øvelser det er arrangert i hver idrettsgren i de respektive lekene. En stjerne i tabellen angir leker hvor grenen har vært demonstrasjonssport.
Tre av de sju idrettene består av flere disipliner. Disipliner under samme idrett er sortert under samme farge: Bobsleigh — Skøyter — Ski
== Medaljefordeling ==
Tabellen er i samsvar med den offisielle medaljedatabasen til Den internasjonale olympiske komité (IOK).
IOK anerkjenner ingen nasjonsvis fordeling av medaljer, men sports-statistikere og publikum forøvrig holder oversikten over dette. Medaljer vunnet i kunstløp under Sommer-OL 1908 og Sommer-OL 1920, samt ishockey under sommer-OL 1920 er ikke med i denne tabellen, da de er ført under medaljefordelingen for sommerlekene. Kursiv skrift angir nasjoner som ikke lenger eksisterer.
Oppdatert per Vinter-OL 2022
Fotnoter
Mellom 1924–1952 og fra og med 1992. Ikke inkludert medaljer vunnet av Det forente Tyskland (EUA) i tiden 1956–1964, eller medaljer vunnet av Øst-Tyskland (GDR) eller Vest-Tyskland (FRG) i perioden 1968 til 1988.
Mellom 1952–1988. Ikke medregnet medaljer vunnet av Samveldet av uavhengige stater (EUN) i 1992, heller ikke medaljer vunnet av tidligere sovjetrepublikker med egen tropp.
Medaljer vunnet fra og med 1994. Ikke inkludert medaljer vunnet av Sovjetunionen (URS), Samveldet av uavhengige stater (EUN), Olympiske utøvere fra Russland (OAR) eller ROC.
Medaljer vunnet mellom 1968 og 1988. Ikke inkludert medaljer vunnet av Tyskland (GER).
Medaljer vunnet mellom 1968 og 1988. Ikke inkludert medaljer vunnet av Tyskland (GER).
Fra og med 1994. Ikke inkludert medaljer vunnet av Tsjekkoslovakia (TCH).
Sammenslått lag av 12 tidligere sojvetrepublikker i 1992. Inkluderer ikke medaljer vunnet av Sovjetunionen (URS) eller Russland (RUS).
Samlet tysk tropp perioden 1956–1964 bestående av Øst- og Vest-Tyskland. Ikke inkludert medaljer vunnet av Tyskland (GER).
RUSADA, Russlands antidopingbyrå, ble suspendert i desember 2019. Russiske utøvere som ble godkjent av IOK fikk delta i Vinter-OL 2022 som ROC (forkortelse for Russian Olympic Committee).
I perioden 1924–1992. Ikke inkludert medaljer vunnet av Tsjekkia (CZE) eller Slovakia (SVK).
Russlands olympiske komité ble suspendert før Vinter-OL 2018, men russiske utøvere som ble godkjent av IOK fikk delta som Olympiske utøvere fra Russland (OAR).
== Se også ==
Liste over norske flaggbærere i de olympiske vinterleker
Olympiske leker
Olympiske sommerleker
Ungdoms-OL
Vinter-OL for ungdom
Sommer-OL for ungdom
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
«Hyller norsk OL-innsats» NRK.NO, 25. februar 2010
«Is America Really Ahead in the Olympic Medal Count?» The Atlantic, 26. februar 2010
«How Norway Won the Winter Olympics» The Aspen Institute, 27. februar 2018 | Japan under Vinter-OL 1928. Seks sportsutøvere, alle menn, fra Japan deltok i tre sporter, langrenn, skihopping og kombinert under Vinter-OL 1928 i St. | 2,084 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Nersetra | 2023-02-04 | Nersetra | ['Kategori:63°N', 'Kategori:8°Ø', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Byggverk i Aure', 'Kategori:Samferdsel i Aure', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Turisthytter i Møre og Romsdal'] | Nersetra er et gårdstun med turistforeningshytte som ligger i Aure kommune, Møre og Romsdal. Gården eies av Kristiansund og Nordmøre Turistforening som overtok gården i 2001
| Nersetra er et gårdstun med turistforeningshytte som ligger i Aure kommune, Møre og Romsdal. Gården eies av Kristiansund og Nordmøre Turistforening som overtok gården i 2001
== Beliggenhet ==
Nersetra ligger på Ertvågsøya, i en li på østsiden av Foldfjorden. Raskeste adkomst er fra vei ved Grøneng, ca. 15 min opp på stengt bomvei. Fra tunet er det utsikt til Stabblandet og fjellene lenger vest. Hytten er den fjerde hytten på fjordruta ved start i Kristiansund, nærmeste hytte er Imarbu. Rundt hytten er et lett turterreng, Ertvågfjellet (652 moh) ligger i nærheten.
== Fasiliteter ==
Gårdstunet er base for KNT sin avdeling av Barnas Turlag, og inneholder flere bygninger. Hovedhuset har sengeplasser til 33 personer og er beregnet for utleie til skoleklasser, lag og organisasjoner, men kan også leies til private formål. Huset er ubetjent og leie avtales direkte med KNT.
Stabburet er selvbetjent overnattingssted for fjordruta, her er det 8 sengeplasser og 2 ekstra plasser på stuen. Huset er låst med DNT-nøkkel. Det er dusjmuligheter i kjeller på hovedhuset, nøkkel finnes på stabburet.
Andre bygninger tilhørende anlegget er fjøs, eldhus, redskapshus, smie og sommerfjøs.
== Eksterne lenker ==
Kristiansund og Nordmøre Turistforening Nersetra
Den Norske Turistforening Nersetra | Nersetra er et gårdstun med turistforeningshytte som ligger i Aure kommune, Møre og Romsdal. Gården eies av Kristiansund og Nordmøre Turistforening som overtok gården i 2001 | 2,085 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Tassili_Airlines | 2023-02-04 | Tassili Airlines | ['Kategori:Algeriske flyselskaper', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata'] | Tassili Airlines er et flyselskap med fokus på Alger i Algerie. Houari Boumedienne lufthavn i Alger er hovedbasen for flyselskapet. Flyselskapet flyr innlands flyvninger fra Houari Boumedienne lufthavn, samt charter-flyvninger for den algeriske oljeindustrien.
| Tassili Airlines er et flyselskap med fokus på Alger i Algerie. Houari Boumedienne lufthavn i Alger er hovedbasen for flyselskapet. Flyselskapet flyr innlands flyvninger fra Houari Boumedienne lufthavn, samt charter-flyvninger for den algeriske oljeindustrien.
== Destinasjoner ==
Algerie
Alger (Houari Boumedienne lufthavn) (base)
Bejaia (Soummam – Abane Ramdane lufthavn)
Constantine (Mohamed Boudiaf internasjonale lufthavn)
Ghardaïa (Noumérat - Moufdi Zakaria lufthavn)
Hassi Messaoud (Oued Irara lufthavn)
Hassi R'Mel (Hassi R'Mel lufthavn)
Oran (Oran Es Sénia lufthavn)
Tamanrasset (Aguenar – Hadj Bey Akhamok lufthavn)
Tiaret (Abdelhafid Boussouf Bou Chekif lufthavn)
Italia
Roma Fiumicino (Leonardo da Vinci lufthavn)
== Flåte ==
4 Boeing 737-800 (1 ordre)
4 Bombardier Dash 8-Q200
4 Bombardier Dash 8-Q400 (1 ordre)
Embraer E-190 (4 ordre)
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Tassili Airlines – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | Tassili Airlines er et flyselskap med fokus på Alger i Algerie. Houari Boumedienne lufthavn i Alger er hovedbasen for flyselskapet. | 2,086 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Vaterholmen_milit%C3%A6rleir | 2023-02-04 | Vaterholmen militærleir | ['Kategori:Artikler med koordinater', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Byggverk i Verdal', 'Kategori:Nedlagte norske militærleirer', 'Kategori:Verdals historie'] | Vaterholmen var en militærleir som lå i Verdal kommune i Nord-Trøndelag. Den lå ved elven Inna, rundt 1,5 km vest for fjellgalleriene i De Værdalske Befestninger.
| Vaterholmen var en militærleir som lå i Verdal kommune i Nord-Trøndelag. Den lå ved elven Inna, rundt 1,5 km vest for fjellgalleriene i De Værdalske Befestninger.
== Leirens historie ==
Leiren ble i sin tid bygd som forlegning for soldater som tjenestegjorde ved de to festningsgalleriene «Galleri Nord» og «Galleri Sør», som var en del av de Værdalske befestninger. Leiren ble bygget i årene 1915–1920, og var i bruk fram til den ble solgt i 1996.Leiren ble okkupert og benyttet av Nazi-Tysklands soldater under den andre verdenskrig. Etter krigen fikk heimevernet ved Verdal HV-område anledning til å bruke leiren til øvelser. Fra 1953 ble ansvaret for forvaltningen av leiren overført fra hæren og til HV-13. Den ble da brukt til øvelser og kurs for hele heimvernsområdet. Bygningene ble vedlikehold og utvidet helt fra til leiren ble solgt til private eiere i 1996. Etter 1996 har leiren vært benyttet som asylmottak for rundt 80 asylsøkere.
Høsten 2009 etablerte Hoff Eiendom AS statlig mottak for asylsøkere i leiren. De første asylsøkerne ankom tidlig i september 2009, men på grunn av mindre tilstrømming av asylsøkere ble dette mottaket nedlagt allerede høsten 2010.
== Navnet ==
Det er ingen felles enighet om hva som er navnets opprinnelse, men det finnes flere teorier. En av dem er at det var et vadested der før det ble bygget bru over elva. En annen teori som favoriseres av navnforskere og lokalhistorikere er det kan ha vært en holme i elva som har blitt kalt for Vaterholmen. Hvis dette er tilfelle, har den antagelig ligget nedenfor brua på den holmen som i dag heter Buholmen.
== Spøkelse ==
Rykter og ikke verifisert folkeminne, som synes å strekke seg tilbake til 1960-tallet, forteller om en såkalt gjenganger på Vaterholmen. Det hevdes å være en tysk offiser ved navn Josef, etternavn ikke oppgitt, som angivelig begikk selvmord ved å henge seg i et rom i andre etasje av den såkalte Løytnantsboligen. Mangelen på alvor i avisenes omtale synes å vise at det er svært liten holdbarhet i disse ryktene, til tross for kortvarig oppmerksomhet fra NRK, Dagbladet og Trønder-Avisa. Lederen ved asylmottaket avviste ryktene som tøv og hevdet at det var kun lokalavisen som drev med skremsel av beboerne.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
«De verdalske befestninger (kulturminneløype)», Lokalhistoriewiki | Vaterholmen var en militærleir som lå i Verdal kommune i Nord-Trøndelag. Den lå ved elven Inna, rundt 1,5 km vest for fjellgalleriene i De Værdalske Befestninger. | 2,087 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Olympiske_vinterleker | 2023-02-04 | Olympiske vinterleker | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:OL-relaterte lister', 'Kategori:Vinter-OL'] | De olympiske vinterleker er en stor internasjonal multisportskonkurranse som arrangeres hvert fjerde år i sammenheng med Den internasjonale olympiske komités tradisjon med de olympiske leker.
| De olympiske vinterleker er en stor internasjonal multisportskonkurranse som arrangeres hvert fjerde år i sammenheng med Den internasjonale olympiske komités tradisjon med de olympiske leker.
== Historie ==
Det var allerede avholdt konkurranser i vinteridretter i Sommer-OL 1908 i London (kunstløp) og Sommer-OL 1920 i Antwerpen (kunstløp og ishockey). Den internasjonale olympiske komité (IOK) drøftet innføring av vintersport i de olympiske leker på den 7. olympiske kongress i Lausanne i Sveits 2.- 7. juni 1921. Det var blandede meninger, der de mellomeuropeiske landene var positive mens de nordiske landene var skeptiske. Særlig Sverige, Norge og Finland forsøkte å stoppe innføringen av olympiske vinterleker, da de fryktet at dette ville være til skade for De nordiske lekene, Holmenkollrennene og Lahtisspelen. IOK besluttet at de ville støtte et arrangement i forbindelse med Sommer-OL 1924 i Paris, en «Internasjonal vintersportsuke» (fransk: Semaine Internationale des Sports d'Hiver) i Chamonix i Frankrike fra 25. januar til 5. februar 1924. Konkurransene ble organisert av Frankrikes nasjonale olympiske komité.
Vintersportsuken ble sett på som meget vellykket både sportslig og arrangementsmessig. På den 8. olympiske kongress i Praha i Tsjekkoslovakia i 1925 var det derfor stor enighet om at IOK skulle innføre egne olympiske vinterleker, uavhengig av sommerlekene. Innføring av olympiske vinterleker ble behandlet på IOKs 24. sesjon i Lisboa i Portugal, og 6. mai 1926 ble dette vedtatt. Senere samme dag ble først St. Moritz valgt som vertsby for Vinter-OL 1928, og straks etter vedtok IOK et forslag om å gi vintersportsuken i Chamonix i 1924 status som de første olympiske vinterleker, med 21 stemmer for og 2 stemmer mot.
De olympiske vinterlekene ble arrangert hvert fjerde år fra 1924 til 1936, mens Vinter-OL 1940 og Vinter-OL 1944 ble avlyst grunnet andre verdenskrig. I motsetning til sommerlekene blir ikke de avlyste vinterlekene tatt med i den offisielle nummereringen med romertall. Fra 1948 fortsatte lekene å bli arrangert hvert fjerde år helt frem til 1992, da ble syklusen forskjøvet slik at vinterlekene og sommerlekene ikke lenger arrangeres samme år. De neste vinterlekene ble derfor arrangert allerede i 1994. Siden den gang har lekene igjen blitt arrangert med fire års mellomrom.
En rekke land har arrangert de olympiske vinterlekene gjennom tidene. USA har arrangert lekene fire ganger (i 1932, 1960, 1980 og 2002), mens Frankrike har arrangert lekene tre ganger (1924, 1968 og 1992). Seks land har dessuten avholdt lekene to ganger, Sveits (1928 og 1948), Norge (1952 og 1994), Italia (1956 og 2006), Østerrike (1964 og 1976), Japan (1972 og 1998) og Canada (1988 og 2010). De olympiske vinterlekene ble i 2014 avholdt i Sotsji, første gang Russland arrangerte lekene. Pyeongchang i Sør-Korea arrangerte lekene i 2018, og Beijing i Kina arrangerte i 2022. Milano og Cortina d'Ampezzo er valgt til arrangør av vinterlekene i 2026.
== Arrangørbyer ==
== Idretter ==
Det konkurreres i følgende idretter (per 2018):
Tallene i tabellen indikerer hvor mange øvelser det er arrangert i hver idrettsgren i de respektive lekene. En stjerne i tabellen angir leker hvor grenen har vært demonstrasjonssport.
Tre av de sju idrettene består av flere disipliner. Disipliner under samme idrett er sortert under samme farge: Bobsleigh — Skøyter — Ski
== Medaljefordeling ==
Tabellen er i samsvar med den offisielle medaljedatabasen til Den internasjonale olympiske komité (IOK).
IOK anerkjenner ingen nasjonsvis fordeling av medaljer, men sports-statistikere og publikum forøvrig holder oversikten over dette. Medaljer vunnet i kunstløp under Sommer-OL 1908 og Sommer-OL 1920, samt ishockey under sommer-OL 1920 er ikke med i denne tabellen, da de er ført under medaljefordelingen for sommerlekene. Kursiv skrift angir nasjoner som ikke lenger eksisterer.
Oppdatert per Vinter-OL 2022
Fotnoter
Mellom 1924–1952 og fra og med 1992. Ikke inkludert medaljer vunnet av Det forente Tyskland (EUA) i tiden 1956–1964, eller medaljer vunnet av Øst-Tyskland (GDR) eller Vest-Tyskland (FRG) i perioden 1968 til 1988.
Mellom 1952–1988. Ikke medregnet medaljer vunnet av Samveldet av uavhengige stater (EUN) i 1992, heller ikke medaljer vunnet av tidligere sovjetrepublikker med egen tropp.
Medaljer vunnet fra og med 1994. Ikke inkludert medaljer vunnet av Sovjetunionen (URS), Samveldet av uavhengige stater (EUN), Olympiske utøvere fra Russland (OAR) eller ROC.
Medaljer vunnet mellom 1968 og 1988. Ikke inkludert medaljer vunnet av Tyskland (GER).
Medaljer vunnet mellom 1968 og 1988. Ikke inkludert medaljer vunnet av Tyskland (GER).
Fra og med 1994. Ikke inkludert medaljer vunnet av Tsjekkoslovakia (TCH).
Sammenslått lag av 12 tidligere sojvetrepublikker i 1992. Inkluderer ikke medaljer vunnet av Sovjetunionen (URS) eller Russland (RUS).
Samlet tysk tropp perioden 1956–1964 bestående av Øst- og Vest-Tyskland. Ikke inkludert medaljer vunnet av Tyskland (GER).
RUSADA, Russlands antidopingbyrå, ble suspendert i desember 2019. Russiske utøvere som ble godkjent av IOK fikk delta i Vinter-OL 2022 som ROC (forkortelse for Russian Olympic Committee).
I perioden 1924–1992. Ikke inkludert medaljer vunnet av Tsjekkia (CZE) eller Slovakia (SVK).
Russlands olympiske komité ble suspendert før Vinter-OL 2018, men russiske utøvere som ble godkjent av IOK fikk delta som Olympiske utøvere fra Russland (OAR).
== Se også ==
Liste over norske flaggbærere i de olympiske vinterleker
Olympiske leker
Olympiske sommerleker
Ungdoms-OL
Vinter-OL for ungdom
Sommer-OL for ungdom
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
«Hyller norsk OL-innsats» NRK.NO, 25. februar 2010
«Is America Really Ahead in the Olympic Medal Count?» The Atlantic, 26. februar 2010
«How Norway Won the Winter Olympics» The Aspen Institute, 27. februar 2018 | Jugoslavia under Vinter-OL 1928. Seks sportsutøvere, alle menn, fra Jugoslavia deltok i en sport, langrenn, under Vinter-OL 1928 i St. | 2,088 |
https://no.wikipedia.org/wiki/AK-5 | 2023-02-04 | AK-5 | ['Kategori:Artikler hvor kamring hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor land forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor produsent forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Automatgeværer', 'Kategori:Skytevåpen i kaliber 5,56 mm'] | Automatkarabin 5 (Ak 5) er en svensk versjon av den belgiske FN FNC som er modifisert og tilpasset svenske behov.
| Automatkarabin 5 (Ak 5) er en svensk versjon av den belgiske FN FNC som er modifisert og tilpasset svenske behov.
== Tilbehør ==
Kikkertsikte
Nattkikkert
Rødpunktsikte
90-skudds våpenmagasin (forsøk i Sverige)
Lyddemper
M203 granatkaster
== Varianter ==
Ak 5B – Med fast montert SUSAT kikkertsikte med 4 ganger forstørring
Ak 5C – En modernisert versjon av Ak 5. Med picatinnyskinne, pistolgrep, ny flammedemper, gjennomsiktig plastmagasin og taktisk reim
Ak 5D – Med kortere løp, håndtak og Picatinnyskinne
== Eksterne lenker ==
Ak 5 på world.guns.ru | | type = Automatgevær | 2,089 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Olympiske_vinterleker | 2023-02-04 | Olympiske vinterleker | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:OL-relaterte lister', 'Kategori:Vinter-OL'] | De olympiske vinterleker er en stor internasjonal multisportskonkurranse som arrangeres hvert fjerde år i sammenheng med Den internasjonale olympiske komités tradisjon med de olympiske leker.
| De olympiske vinterleker er en stor internasjonal multisportskonkurranse som arrangeres hvert fjerde år i sammenheng med Den internasjonale olympiske komités tradisjon med de olympiske leker.
== Historie ==
Det var allerede avholdt konkurranser i vinteridretter i Sommer-OL 1908 i London (kunstløp) og Sommer-OL 1920 i Antwerpen (kunstløp og ishockey). Den internasjonale olympiske komité (IOK) drøftet innføring av vintersport i de olympiske leker på den 7. olympiske kongress i Lausanne i Sveits 2.- 7. juni 1921. Det var blandede meninger, der de mellomeuropeiske landene var positive mens de nordiske landene var skeptiske. Særlig Sverige, Norge og Finland forsøkte å stoppe innføringen av olympiske vinterleker, da de fryktet at dette ville være til skade for De nordiske lekene, Holmenkollrennene og Lahtisspelen. IOK besluttet at de ville støtte et arrangement i forbindelse med Sommer-OL 1924 i Paris, en «Internasjonal vintersportsuke» (fransk: Semaine Internationale des Sports d'Hiver) i Chamonix i Frankrike fra 25. januar til 5. februar 1924. Konkurransene ble organisert av Frankrikes nasjonale olympiske komité.
Vintersportsuken ble sett på som meget vellykket både sportslig og arrangementsmessig. På den 8. olympiske kongress i Praha i Tsjekkoslovakia i 1925 var det derfor stor enighet om at IOK skulle innføre egne olympiske vinterleker, uavhengig av sommerlekene. Innføring av olympiske vinterleker ble behandlet på IOKs 24. sesjon i Lisboa i Portugal, og 6. mai 1926 ble dette vedtatt. Senere samme dag ble først St. Moritz valgt som vertsby for Vinter-OL 1928, og straks etter vedtok IOK et forslag om å gi vintersportsuken i Chamonix i 1924 status som de første olympiske vinterleker, med 21 stemmer for og 2 stemmer mot.
De olympiske vinterlekene ble arrangert hvert fjerde år fra 1924 til 1936, mens Vinter-OL 1940 og Vinter-OL 1944 ble avlyst grunnet andre verdenskrig. I motsetning til sommerlekene blir ikke de avlyste vinterlekene tatt med i den offisielle nummereringen med romertall. Fra 1948 fortsatte lekene å bli arrangert hvert fjerde år helt frem til 1992, da ble syklusen forskjøvet slik at vinterlekene og sommerlekene ikke lenger arrangeres samme år. De neste vinterlekene ble derfor arrangert allerede i 1994. Siden den gang har lekene igjen blitt arrangert med fire års mellomrom.
En rekke land har arrangert de olympiske vinterlekene gjennom tidene. USA har arrangert lekene fire ganger (i 1932, 1960, 1980 og 2002), mens Frankrike har arrangert lekene tre ganger (1924, 1968 og 1992). Seks land har dessuten avholdt lekene to ganger, Sveits (1928 og 1948), Norge (1952 og 1994), Italia (1956 og 2006), Østerrike (1964 og 1976), Japan (1972 og 1998) og Canada (1988 og 2010). De olympiske vinterlekene ble i 2014 avholdt i Sotsji, første gang Russland arrangerte lekene. Pyeongchang i Sør-Korea arrangerte lekene i 2018, og Beijing i Kina arrangerte i 2022. Milano og Cortina d'Ampezzo er valgt til arrangør av vinterlekene i 2026.
== Arrangørbyer ==
== Idretter ==
Det konkurreres i følgende idretter (per 2018):
Tallene i tabellen indikerer hvor mange øvelser det er arrangert i hver idrettsgren i de respektive lekene. En stjerne i tabellen angir leker hvor grenen har vært demonstrasjonssport.
Tre av de sju idrettene består av flere disipliner. Disipliner under samme idrett er sortert under samme farge: Bobsleigh — Skøyter — Ski
== Medaljefordeling ==
Tabellen er i samsvar med den offisielle medaljedatabasen til Den internasjonale olympiske komité (IOK).
IOK anerkjenner ingen nasjonsvis fordeling av medaljer, men sports-statistikere og publikum forøvrig holder oversikten over dette. Medaljer vunnet i kunstløp under Sommer-OL 1908 og Sommer-OL 1920, samt ishockey under sommer-OL 1920 er ikke med i denne tabellen, da de er ført under medaljefordelingen for sommerlekene. Kursiv skrift angir nasjoner som ikke lenger eksisterer.
Oppdatert per Vinter-OL 2022
Fotnoter
Mellom 1924–1952 og fra og med 1992. Ikke inkludert medaljer vunnet av Det forente Tyskland (EUA) i tiden 1956–1964, eller medaljer vunnet av Øst-Tyskland (GDR) eller Vest-Tyskland (FRG) i perioden 1968 til 1988.
Mellom 1952–1988. Ikke medregnet medaljer vunnet av Samveldet av uavhengige stater (EUN) i 1992, heller ikke medaljer vunnet av tidligere sovjetrepublikker med egen tropp.
Medaljer vunnet fra og med 1994. Ikke inkludert medaljer vunnet av Sovjetunionen (URS), Samveldet av uavhengige stater (EUN), Olympiske utøvere fra Russland (OAR) eller ROC.
Medaljer vunnet mellom 1968 og 1988. Ikke inkludert medaljer vunnet av Tyskland (GER).
Medaljer vunnet mellom 1968 og 1988. Ikke inkludert medaljer vunnet av Tyskland (GER).
Fra og med 1994. Ikke inkludert medaljer vunnet av Tsjekkoslovakia (TCH).
Sammenslått lag av 12 tidligere sojvetrepublikker i 1992. Inkluderer ikke medaljer vunnet av Sovjetunionen (URS) eller Russland (RUS).
Samlet tysk tropp perioden 1956–1964 bestående av Øst- og Vest-Tyskland. Ikke inkludert medaljer vunnet av Tyskland (GER).
RUSADA, Russlands antidopingbyrå, ble suspendert i desember 2019. Russiske utøvere som ble godkjent av IOK fikk delta i Vinter-OL 2022 som ROC (forkortelse for Russian Olympic Committee).
I perioden 1924–1992. Ikke inkludert medaljer vunnet av Tsjekkia (CZE) eller Slovakia (SVK).
Russlands olympiske komité ble suspendert før Vinter-OL 2018, men russiske utøvere som ble godkjent av IOK fikk delta som Olympiske utøvere fra Russland (OAR).
== Se også ==
Liste over norske flaggbærere i de olympiske vinterleker
Olympiske leker
Olympiske sommerleker
Ungdoms-OL
Vinter-OL for ungdom
Sommer-OL for ungdom
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
«Hyller norsk OL-innsats» NRK.NO, 25. februar 2010
«Is America Really Ahead in the Olympic Medal Count?» The Atlantic, 26. februar 2010
«How Norway Won the Winter Olympics» The Aspen Institute, 27. februar 2018 | Latvia under Vinter-OL 1928. Én mannlig sportsutøver fra Latvia deltok i hurtigløp på skøyter under Vinter-OL 1928 i St. | 2,090 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Den_Norske_Turistforening | 2023-02-04 | Den Norske Turistforening | ['Kategori:1868 i Norge', 'Kategori:Artikler hvor medlemskap hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Den Norske Turistforening', 'Kategori:Fotturisme', 'Kategori:Organisasjoner etablert i 1868', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Den Norske Turistforening (DNT) er Norges største friluftsorganisasjon. Foreningen ble stiftet 21. januar 1868 etter initiativ fra konsul Thomas Johannessen Heftye og kaptein Hans Hagerup Krag. I begynnelsen ble foreningen ledet av nevnte Heftye (formann) og Krag, samt oberst Fredrik Næser, professor Halvor Rasch, og assessor W. Erichsen. Foreningens formål var «at lette og udvikle Turistlivet her i Landet». Den første medlemsforeningen ble Oslo og omland (1868). I 2022 hadde foreningen ifølge egne opplysninger over 300 000 medlemmer. DNT som organisasjon hverken eier eller driver noen turisthytte i Norge og arrangerer heller ingen turer eller kurs, denne aktiviteten er med få unntak tillagt medlemsforeningene.
I 2018 ble Per Hanasand ny styreleder for DNT. Hanasand overtok vervet etter Berit Kjøll. Dag Terje Klarp Solvang er generalsekretær fra 1. oktober 2018.
| Den Norske Turistforening (DNT) er Norges største friluftsorganisasjon. Foreningen ble stiftet 21. januar 1868 etter initiativ fra konsul Thomas Johannessen Heftye og kaptein Hans Hagerup Krag. I begynnelsen ble foreningen ledet av nevnte Heftye (formann) og Krag, samt oberst Fredrik Næser, professor Halvor Rasch, og assessor W. Erichsen. Foreningens formål var «at lette og udvikle Turistlivet her i Landet». Den første medlemsforeningen ble Oslo og omland (1868). I 2022 hadde foreningen ifølge egne opplysninger over 300 000 medlemmer. DNT som organisasjon hverken eier eller driver noen turisthytte i Norge og arrangerer heller ingen turer eller kurs, denne aktiviteten er med få unntak tillagt medlemsforeningene.
I 2018 ble Per Hanasand ny styreleder for DNT. Hanasand overtok vervet etter Berit Kjøll. Dag Terje Klarp Solvang er generalsekretær fra 1. oktober 2018.
== Historie ==
DNT var opprinnelig en av flere turistforeninger i Norge. Etter at DNT var stiftet i 1868 ble det også satt i gang flere lokale turistforeninger uten noe formelt samarbeid med DNT. DNT var den store, dominerende foreningen og fikk statsstøtte for støttetiltak i regi av de andre foreningene. DNT inngikk fra 1927 «gjensidighetsavtaler» (gjensidige medlemsrettigheter på hyttene) med større foreninger som Trondhjems Turistforening, og etterhvert samarbeidsavtaler med mindre foreninger blant annet Ålesund-Sunnmøre Turistforening. Medlemmer av foreninger med gjensidighetsavtaler hadde likevel ikke rettigheter på hyttene til foreninger med samarbeidsavtaler. Fra 1948 ble det holdt felles landsmøte og i 1979 ble Norske Turistforeningers Forbund (NTF) stiftet blant annet på bakgrunn av krav fra myndighetene om en landsforening for å oppnå statstilskudd. NTF hadde et sekretariat på 3 personer i samme lokaler som DNT. Ved sammenslåing med Norske Turistforeningers Forbund 1. juli 1988 ble DNT en landsforening. I Trøndelag var det merkbar motstand mot den nye organiseringen og Trondhjems turistforening var den siste som vedtok å melde seg inn. I 1985 hadde Oslo og omegn turistforening 1500 medlemmer og DNT hadde 35 000 i samme geografiske område. I 1995 var det 72 000 direktemedlemmer i DNT (de fleste i Oslo og Akershus, men også vel 10 000 i utlandet), og 110 000 medlemmer i enkeltforeningene. I 1998 ble DNT omgjort til et rent forbund uten individuelle medlemmer og uten drift av hytter og rutenett. De tidligere direkte medlemmene i DNT ble i 1988 overført til nærmeste lokallag, de fleste til Oslo og omegn turistforening.
== Turisthytter ==
Medlemsforeningene eier i 2014 mer enn 500 turisthytter over det meste av landet. I tilknytning til disse vedlikeholder medlemsforeningene og hyttebestyrerne et stort nettverk av merkede stier mellom og rundt hyttene. Sommerstiene utgjør tilsammen om lag 20 000 kilometer, og vinterstid vedlikeholdes rundt 7 000 kilometer med "kvisteløyper".
Første hytte var Krokan turisthytte på Rjukan (1868), etterfulgt av Tvindehaugen (1870), Memurubu og Gjendebu (1872).
Turistforeningen opprettet tidlig en ordning med patentførere for å lede turister gjennom vanskelige områder blant annet i Jotunheimen og Jostedalsbreen.
=== DNT-nøkkel ===
DNT-nøkkel er en standard nøkkel til turistforeningshytter eid eller drevet av medlemsorganisasjoner av Den Norske Turistforening. Mange av de selv- og ubetjente hyttene i Norge er låst, dette gjelder særlig hytter som ligger lett tilgjengelig for allmennheten.
Nøkkelen er forbeholdt medlemmer i turistforeningen og kan skaffes (mot depositum kr 100) hos de lokale foreningene, på betjente hytter og hos noen av DNTs representanter.
== Spesialiseringer ==
Barnas Turlag ble etablert i 1999 for barn opp til 12 år. Ungdom fra 13 år til og med 26 år organiseres under «DNT ung». I tillegg finnes gruppen «DNT fjellsport» som hovedsakelig driver med fjellklatring og brevandring. Et samarbeid med skolene gjøres gjennom tiltaket «DNT i skolen». Foreningene arrangerer årlig flere tusen turer og kurs både i Norge og utenlands. Sammen med magasinet Fri Flyt arrangerer DNT den årlige Fjellfilmfestivalen.
== Medlemsforeninger ==
DNT ble på slutten av 1980-tallet omorganisert til en overbygning for medlemsforeninger rundt i landet. Denne prosessen var ikke helt smertefri, i og med at de fem «samarbeidsavtaleforeningene» (Drammen og Oplands TF (nå DNT Drammen og Omegn), Kristiansand og Opplands TF, Kristiansund og Nordmøre TF, Trondhjems TF og Stavanger TF) var selvstendige organisasjoner sidestilt med «gamle DNT» (samarbeidsavtalen sikret gjensidige medlemsrettigheter), mens de øvrige foreningene var underlagt DNT. I dag er DNT en landsforening som i hovedsak beskjeftiger seg med saker som er felles for foreningene, mens medlemsforeningene tar seg av praktisk drift i sine respektive områder. Den klart største medlemsforeningen er DNT Oslo og omegn, som overtok hytte- og rutenettet til «gamle DNT»,DNT merker løypene med røde T-er på varder og trestammer.
De 57 medlemsforeningene med lokallag er:
=== A ===
Alta og Omegn Turlag
Aust-Agder Turistforening
Havrefjell Turlag
Tvedestrand og Vegårshei turlag
=== B ===
Bergen og Hordaland Turlag
Askøy Turlag
Austevoll Turlag
Bømlo Turlag
Fjell Turlag
Fusa Turlag
Kvam Turlag
Kvinnherad Turlag
Nordhordland Turlag
Odda/Ullensvang Turlag
Os Turlag
Stord-Fitjar Turlag
Sund Turlag
Bodø og Omegns Turistforening
Beiarn Turlag
Gildeskål Turlag
Meløy Turlag
Radøy Turlag
Saltdal Turlag
Brurskanken Turlag
Brønnøysund Turlag
=== D ===
DNT Drammen og Omegn
Hemsedal Turlag
DNT Finnskogen og Omegn
DNT Gjøvik og Omegn
DNT Gudbrandsdalen
DNT Hadeland - tidligere Hadeland Turlag er medlemsforening for Gran og Lunner, stiftet i mars 2000.
DNT Horten
DNT Indre Østfold
DNT Lillehammer
DNT Nedre Glomma
DNT Nord-Østerdal
DNT Odal
DNT Oslo og Omegn
Asker Turlag
Bærum Turlag
Eidsvoll Turlag
DNT Ringerike
DNT Sør
DNT Telemark (tidligere Telemark Turistforening)
Skien Turlag
Barnas Turlag Skien
Seniorgruppa Skien Turlag
Lavterskelturer med Skien Turlag
Gautefall Turlag
Barnas Turlag Gautefall
DNT ung Gautefall
DNT senior Gautefall
Bamble Turlag
Barnas Turlag Bamble
Aktiv i 100 Bamble
Kragerø Turlag
Barnas Turlag Kragerø
Siljan Turlag
Barnas Turlag Siljan
Vinje Turlag
Barnas Turlag Vinje
Seljord Turlag
Barnas Turlag Seljord
Kviteseid Turlag
Barnas Turlag Kviteseid
Tinn og Rjukan Turlag
Barnas Turlag Tinn
Barnas Turlag Porsgrunn
Barnas Turlag Bø
Barnas Turlag Nome
DNT ung Telemark
Klart det går
Alt Håp er UTE
På nye stier
DNT fjellsport Telemark
Til Topps Telemark
DNT Vansjø
=== E ===
Engerdal og Trysil Turlag
=== F ===
Flekkefjord og Oplands Turistforening
=== H ===
Hamar og Hedemarken Turistforening
DNT Elverum
Hammerfest og Omegn Turlag
Harstad Turlag
Haugesund Turistforening
Etne Turlag
Sauda Turlag
Hemnes Turistforening
Holmestrand og Omegn Turistforening
=== K ===
Kautokeino Turlag
Kongsberg og Omegns Turistforening
Kristiansund og Nordmøre Turistforening
=== L ===
Larvik og Omegns Turistforening
Lofoten Turlag
=== M ===
Molde og Romsdals Turistforening
=== N ===
Narvik og Omegn Turistforening
Nord-Salten Turlag
Nord-Trøndelag Turistforening
Nordkapp og Omegn Turlag
Notodden Turlag
=== R ===
Rana Turistforening
Træna Turlag
Rena og Omegn Turistforening
=== S ===
Sandefjord og Oplands Turistforening
Sandnessjøen og Omegn Turistforening
Sogn og Fjordane Turlag
Aurland Turlag
Balestrand og Høyanger Turlag
Flora Turlag
Indre Nordfjord Turlag
Indre Sunnfjord Turlag
Keipen Turlag
Luster Turlag
Lærdal Turlag
Midtre Nordfjord Turlag
Sogndal Turlag
Vik Turlag
Ytre Nordfjord Turlag
Ytre Sogn Turlag
Årdal Turlag
Stavanger Turistforening
Sulitjelma og Omegn Turistforening
Sør-Varanger og Omegn Turistforening
=== T ===
Tistedalen Friluftslag
Troms Turlag
Balsfjord Turlag
Nord-Troms Turlag
Senja Turlag
Trondhjems Turistforening
Tønsberg og Omegn Turistforening
=== V ===
Varangerhalvøya Turlag
Vesterålen Turlag
Voss Utferdslag
=== Å ===
Ålesund–Sunnmøre Turistforening
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Offisielt nettsted
(en) Den Norske Turistforening – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
Værvarsel for turisthyttene (yr.no) Arkivert 9. august 2007 hos Wayback Machine. | Barnas Turlag er et begrep Den Norske Turistforening bruker om aktiviter beregnet for barn og barnefamilier. Laget ble etablert i 1997 på bakgrunn av en satsing på barn og unge, fra 1999 ble det et eget barnemedlemskap i DNT. | 2,091 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Litauen_under_Vinter-OL_1928 | 2023-02-04 | Litauen under Vinter-OL 1928 | ['Kategori:1920-årene i Litauen', 'Kategori:Litauen under de olympiske leker', 'Kategori:Nasjoner under Vinter-OL 1928'] | Litauen under Vinter-OL 1928. Én mannlig sportsutøver fra Litauen deltok i hurtigløp på skøyter under Vinter-OL 1928 i St. Moritz. Litauen vant ikke noen medaljer.
| Litauen under Vinter-OL 1928. Én mannlig sportsutøver fra Litauen deltok i hurtigløp på skøyter under Vinter-OL 1928 i St. Moritz. Litauen vant ikke noen medaljer.
== Medaljer ==
== Eksterne lenker ==
Resultater og profilside Arkivert 17. desember 2012 hos Wayback Machine. på sports-reference.com | Litauen under Vinter-OL 1928. Én mannlig sportsutøver fra Litauen deltok i hurtigløp på skøyter under Vinter-OL 1928 i St. | 2,092 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Houari_Boumedienne_lufthavn | 2023-02-04 | Houari Boumedienne lufthavn | ['Kategori:1920-årene i Algerie', 'Kategori:1924 i Afrika', 'Kategori:1924 i Det franske koloniriket', 'Kategori:36°N', 'Kategori:3°Ø', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger språkvask', 'Kategori:Artikler uten kilder', 'Kategori:Flyplasser i Algerie', 'Kategori:Flyplasser åpnet i 1924', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Språkvask 2019-05'] | Houari Boumedienne lufthavn (IATA: ALG, ICAO: DAAG) er en offentlig lufthavn, lokalisert 17 km sørøst for Alger, hovedstaden i Algerie. Lufthavnen er oppkalt etter Houari Boumedienne. Flyplassen har to rullebaner.
| Houari Boumedienne lufthavn (IATA: ALG, ICAO: DAAG) er en offentlig lufthavn, lokalisert 17 km sørøst for Alger, hovedstaden i Algerie. Lufthavnen er oppkalt etter Houari Boumedienne. Flyplassen har to rullebaner.
== Flyselskaper og destinasjoner ==
=== Terminal 1 ===
==== Hall 1 ====
==== Hall 2 ====
=== Terminal 2 ===
=== Terminal 3 ===
Air Algérie Cargo
Air Express Algeria
Cargolux
DHL Aviation
FedEx Express
Royal Air Maroc Cargo
United Parcel Service | | bilde= | 2,093 |
https://no.wikipedia.org/wiki/South_African_National_Antarctic_Expedition | 2023-02-04 | South African National Antarctic Expedition | ['Kategori:Artikler i Antarktis-prosjektet', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med koordinater', 'Kategori:Dronning Maud Land', 'Kategori:Etableringer i 1959', 'Kategori:Forskningsstasjoner i Antarktis', 'Kategori:Sør-Afrika'] | South African National Antarctic Expedition (SANAE) er betegnelsen på Sør-Afrikas forskningsstasjoner i Antarktis.
Den første stasjonen, SANAE I, ble etablert i 1959 ved overtagelse av Norges stasjon Norway Station i Dronning Maud Land. Senere har denne blitt erstattet av SANAE II, SANAE III og den nåværende SANAE IV. SANAE III, beliggende på Fimbulisen, ble stengt for vinterbemanning i 1994 fordi den over årene hadde blitt begravd under store mengder snø.
SANAE IV ble bygget mellom 1993 og 1997 på en nunatak på Vesleskarvet og er en av Antarktis' mest moderne baser. Den består av tre sammenkoblede enheter på to etasjer, med en samlet lengde på 176 meter. Hele stasjonen er bygget på påler, fire meter over steingrunnen. Stasjonen har en bemanning på omtrent 80 personer om sommeren og 10 om vinteren.
SANAE IV får forsyninger fraktet med traktorer fra iskanten 170 kilometer unna. I 2000 forsvant seks 8,5 tonns drivstofftanker i havet da iskanten kalvet, men til alt hell var tankene tomme.
| South African National Antarctic Expedition (SANAE) er betegnelsen på Sør-Afrikas forskningsstasjoner i Antarktis.
Den første stasjonen, SANAE I, ble etablert i 1959 ved overtagelse av Norges stasjon Norway Station i Dronning Maud Land. Senere har denne blitt erstattet av SANAE II, SANAE III og den nåværende SANAE IV. SANAE III, beliggende på Fimbulisen, ble stengt for vinterbemanning i 1994 fordi den over årene hadde blitt begravd under store mengder snø.
SANAE IV ble bygget mellom 1993 og 1997 på en nunatak på Vesleskarvet og er en av Antarktis' mest moderne baser. Den består av tre sammenkoblede enheter på to etasjer, med en samlet lengde på 176 meter. Hele stasjonen er bygget på påler, fire meter over steingrunnen. Stasjonen har en bemanning på omtrent 80 personer om sommeren og 10 om vinteren.
SANAE IV får forsyninger fraktet med traktorer fra iskanten 170 kilometer unna. I 2000 forsvant seks 8,5 tonns drivstofftanker i havet da iskanten kalvet, men til alt hell var tankene tomme.
== Kilder ==
Jeff Rubin (2005). Antarctica (engelsk). Lonely Planet. s. 257–258. ISBN 1741045495. | South African National Antarctic Expedition (SANAE) er betegnelsen på Sør-Afrikas forskningsstasjoner i Antarktis. | 2,094 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Olympiske_vinterleker | 2023-02-04 | Olympiske vinterleker | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:OL-relaterte lister', 'Kategori:Vinter-OL'] | De olympiske vinterleker er en stor internasjonal multisportskonkurranse som arrangeres hvert fjerde år i sammenheng med Den internasjonale olympiske komités tradisjon med de olympiske leker.
| De olympiske vinterleker er en stor internasjonal multisportskonkurranse som arrangeres hvert fjerde år i sammenheng med Den internasjonale olympiske komités tradisjon med de olympiske leker.
== Historie ==
Det var allerede avholdt konkurranser i vinteridretter i Sommer-OL 1908 i London (kunstløp) og Sommer-OL 1920 i Antwerpen (kunstløp og ishockey). Den internasjonale olympiske komité (IOK) drøftet innføring av vintersport i de olympiske leker på den 7. olympiske kongress i Lausanne i Sveits 2.- 7. juni 1921. Det var blandede meninger, der de mellomeuropeiske landene var positive mens de nordiske landene var skeptiske. Særlig Sverige, Norge og Finland forsøkte å stoppe innføringen av olympiske vinterleker, da de fryktet at dette ville være til skade for De nordiske lekene, Holmenkollrennene og Lahtisspelen. IOK besluttet at de ville støtte et arrangement i forbindelse med Sommer-OL 1924 i Paris, en «Internasjonal vintersportsuke» (fransk: Semaine Internationale des Sports d'Hiver) i Chamonix i Frankrike fra 25. januar til 5. februar 1924. Konkurransene ble organisert av Frankrikes nasjonale olympiske komité.
Vintersportsuken ble sett på som meget vellykket både sportslig og arrangementsmessig. På den 8. olympiske kongress i Praha i Tsjekkoslovakia i 1925 var det derfor stor enighet om at IOK skulle innføre egne olympiske vinterleker, uavhengig av sommerlekene. Innføring av olympiske vinterleker ble behandlet på IOKs 24. sesjon i Lisboa i Portugal, og 6. mai 1926 ble dette vedtatt. Senere samme dag ble først St. Moritz valgt som vertsby for Vinter-OL 1928, og straks etter vedtok IOK et forslag om å gi vintersportsuken i Chamonix i 1924 status som de første olympiske vinterleker, med 21 stemmer for og 2 stemmer mot.
De olympiske vinterlekene ble arrangert hvert fjerde år fra 1924 til 1936, mens Vinter-OL 1940 og Vinter-OL 1944 ble avlyst grunnet andre verdenskrig. I motsetning til sommerlekene blir ikke de avlyste vinterlekene tatt med i den offisielle nummereringen med romertall. Fra 1948 fortsatte lekene å bli arrangert hvert fjerde år helt frem til 1992, da ble syklusen forskjøvet slik at vinterlekene og sommerlekene ikke lenger arrangeres samme år. De neste vinterlekene ble derfor arrangert allerede i 1994. Siden den gang har lekene igjen blitt arrangert med fire års mellomrom.
En rekke land har arrangert de olympiske vinterlekene gjennom tidene. USA har arrangert lekene fire ganger (i 1932, 1960, 1980 og 2002), mens Frankrike har arrangert lekene tre ganger (1924, 1968 og 1992). Seks land har dessuten avholdt lekene to ganger, Sveits (1928 og 1948), Norge (1952 og 1994), Italia (1956 og 2006), Østerrike (1964 og 1976), Japan (1972 og 1998) og Canada (1988 og 2010). De olympiske vinterlekene ble i 2014 avholdt i Sotsji, første gang Russland arrangerte lekene. Pyeongchang i Sør-Korea arrangerte lekene i 2018, og Beijing i Kina arrangerte i 2022. Milano og Cortina d'Ampezzo er valgt til arrangør av vinterlekene i 2026.
== Arrangørbyer ==
== Idretter ==
Det konkurreres i følgende idretter (per 2018):
Tallene i tabellen indikerer hvor mange øvelser det er arrangert i hver idrettsgren i de respektive lekene. En stjerne i tabellen angir leker hvor grenen har vært demonstrasjonssport.
Tre av de sju idrettene består av flere disipliner. Disipliner under samme idrett er sortert under samme farge: Bobsleigh — Skøyter — Ski
== Medaljefordeling ==
Tabellen er i samsvar med den offisielle medaljedatabasen til Den internasjonale olympiske komité (IOK).
IOK anerkjenner ingen nasjonsvis fordeling av medaljer, men sports-statistikere og publikum forøvrig holder oversikten over dette. Medaljer vunnet i kunstløp under Sommer-OL 1908 og Sommer-OL 1920, samt ishockey under sommer-OL 1920 er ikke med i denne tabellen, da de er ført under medaljefordelingen for sommerlekene. Kursiv skrift angir nasjoner som ikke lenger eksisterer.
Oppdatert per Vinter-OL 2022
Fotnoter
Mellom 1924–1952 og fra og med 1992. Ikke inkludert medaljer vunnet av Det forente Tyskland (EUA) i tiden 1956–1964, eller medaljer vunnet av Øst-Tyskland (GDR) eller Vest-Tyskland (FRG) i perioden 1968 til 1988.
Mellom 1952–1988. Ikke medregnet medaljer vunnet av Samveldet av uavhengige stater (EUN) i 1992, heller ikke medaljer vunnet av tidligere sovjetrepublikker med egen tropp.
Medaljer vunnet fra og med 1994. Ikke inkludert medaljer vunnet av Sovjetunionen (URS), Samveldet av uavhengige stater (EUN), Olympiske utøvere fra Russland (OAR) eller ROC.
Medaljer vunnet mellom 1968 og 1988. Ikke inkludert medaljer vunnet av Tyskland (GER).
Medaljer vunnet mellom 1968 og 1988. Ikke inkludert medaljer vunnet av Tyskland (GER).
Fra og med 1994. Ikke inkludert medaljer vunnet av Tsjekkoslovakia (TCH).
Sammenslått lag av 12 tidligere sojvetrepublikker i 1992. Inkluderer ikke medaljer vunnet av Sovjetunionen (URS) eller Russland (RUS).
Samlet tysk tropp perioden 1956–1964 bestående av Øst- og Vest-Tyskland. Ikke inkludert medaljer vunnet av Tyskland (GER).
RUSADA, Russlands antidopingbyrå, ble suspendert i desember 2019. Russiske utøvere som ble godkjent av IOK fikk delta i Vinter-OL 2022 som ROC (forkortelse for Russian Olympic Committee).
I perioden 1924–1992. Ikke inkludert medaljer vunnet av Tsjekkia (CZE) eller Slovakia (SVK).
Russlands olympiske komité ble suspendert før Vinter-OL 2018, men russiske utøvere som ble godkjent av IOK fikk delta som Olympiske utøvere fra Russland (OAR).
== Se også ==
Liste over norske flaggbærere i de olympiske vinterleker
Olympiske leker
Olympiske sommerleker
Ungdoms-OL
Vinter-OL for ungdom
Sommer-OL for ungdom
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
«Hyller norsk OL-innsats» NRK.NO, 25. februar 2010
«Is America Really Ahead in the Olympic Medal Count?» The Atlantic, 26. februar 2010
«How Norway Won the Winter Olympics» The Aspen Institute, 27. februar 2018 | Luxembourg under Vinter-OL 1928. Fem sportsutøvere, alle menn, fra Luxembourg deltok i en sport, bobsleigh, i Vinter-OL 1928 i St. | 2,095 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Trolltinden_(And%C3%B8y) | 2023-02-04 | Trolltinden (Andøy) | ['Kategori:16°Ø', 'Kategori:69°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fjell i Andøy', 'Kategori:Fjell i Vesterålen', 'Kategori:Fjell under 1000 meter', 'Kategori:Sider med kart'] | Trolltinden er et fjell på Andøya sørvest for Andenes i Andøy kommune i Nordland. Det har en høyde på 436 meter over havet.
I 2007 satte Meteorologisk institutt opp en værradar på fjellet. Radaren dekker nordlige del av Nordland fylke og sørlige del av Troms fylke. Den overlapper med en tilsvarende radar på Røst i sør og ved Hasvik på Sørøya i nord. Kostnadene forbundet med å sette opp værradaren, var på 15 millioner kroner. Området ved Andøya er svært utsatt for polare lavtrykk, og radaren kan hjelpe til å forutsi disse.
Fjellet ble av fiskere av og til kalt «Fiskenes-Trolltinden» for å skille det fra «Stave-Trolltinden».
| Trolltinden er et fjell på Andøya sørvest for Andenes i Andøy kommune i Nordland. Det har en høyde på 436 meter over havet.
I 2007 satte Meteorologisk institutt opp en værradar på fjellet. Radaren dekker nordlige del av Nordland fylke og sørlige del av Troms fylke. Den overlapper med en tilsvarende radar på Røst i sør og ved Hasvik på Sørøya i nord. Kostnadene forbundet med å sette opp værradaren, var på 15 millioner kroner. Området ved Andøya er svært utsatt for polare lavtrykk, og radaren kan hjelpe til å forutsi disse.
Fjellet ble av fiskere av og til kalt «Fiskenes-Trolltinden» for å skille det fra «Stave-Trolltinden».
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Radar Andøya (med bilde)
Værradarbilde fra Nordland og Troms | Trolltinden er et fjell på Andøya sørvest for Andenes i Andøy kommune i Nordland. Det har en høyde på 436 meter over havet. | 2,096 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Trones_(Verdal) | 2023-02-04 | Trones (Verdal) | ['Kategori:11°Ø', 'Kategori:63°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Bosetninger i Verdal', 'Kategori:Halvøyer i Trøndelag', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Tettsteder i Trøndelag'] | Trones er en halvøy og et tettsted i Verdal i Trøndelag. Tettstedet har 398 innbyggere per 1. januar 2022, og ligger ute i Trondheimsfjorden omgitt av flatt og åpent jordbrukslandskap, omtrent fire kilometer nordvest for kommunesenteret Verdalsøra.
Halvøya er mye brukt som tur- og rekreasjonsområde. Her finnes også 18-hullsbanen til Stiklestad Golfklubb.
Halvøya er grovt sett delt i to: «Sørskaget» og «Nordskaget», hvor de fleste boligene ligger på nordsiden. På Nordskaget finnes også småbåthavn. Nord for halvøya ligger Bjørga fuglefredningsområde, en del av Ramsarområdet Trondheimsfjorden våtmarkssystem.
| Trones er en halvøy og et tettsted i Verdal i Trøndelag. Tettstedet har 398 innbyggere per 1. januar 2022, og ligger ute i Trondheimsfjorden omgitt av flatt og åpent jordbrukslandskap, omtrent fire kilometer nordvest for kommunesenteret Verdalsøra.
Halvøya er mye brukt som tur- og rekreasjonsområde. Her finnes også 18-hullsbanen til Stiklestad Golfklubb.
Halvøya er grovt sett delt i to: «Sørskaget» og «Nordskaget», hvor de fleste boligene ligger på nordsiden. På Nordskaget finnes også småbåthavn. Nord for halvøya ligger Bjørga fuglefredningsområde, en del av Ramsarområdet Trondheimsfjorden våtmarkssystem.
== Referanser == | |befolkning = | 2,097 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Mexico_under_Vinter-OL_1928 | 2023-02-04 | Mexico under Vinter-OL 1928 | ['Kategori:1928 i Mexico', 'Kategori:Mexico under de olympiske leker', 'Kategori:Nasjoner under Vinter-OL 1928'] | Mexico under Vinter-OL 1928. Fem sportsutøvere, alle menn, fra Mexico deltok i en sport, bobsleigh, under Vinter-OL 1928 i St. Moritz. Mexico vant ikke noen medaljer. Boblaget kom på ellevteplass i konkurransen.
| Mexico under Vinter-OL 1928. Fem sportsutøvere, alle menn, fra Mexico deltok i en sport, bobsleigh, under Vinter-OL 1928 i St. Moritz. Mexico vant ikke noen medaljer. Boblaget kom på ellevteplass i konkurransen.
== Medaljer ==
== Deltakere ==
Mario Casasos
G. Díaz
J. Díaz
L. M. Elizaga
Juan de Landa
== Eksterne lenker ==
OL-resultater på Sports-reference.com Arkivert 24. desember 2008 hos Wayback Machine. | Mexico under Vinter-OL 1928. Fem sportsutøvere, alle menn, fra Mexico deltok i en sport, bobsleigh, under Vinter-OL 1928 i St. | 2,098 |
https://no.wikipedia.org/wiki/George_Schn%C3%A9evoigt | 2023-02-04 | George Schnéevoigt | ['Kategori:Artikkelnavn som lett kan forveksles med andre artikkelnavn', 'Kategori:Artikler hvor barn hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle mangler på Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor mor hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Danske filmfotografer', 'Kategori:Danske regissører', 'Kategori:Dødsfall 6. februar', 'Kategori:Dødsfall i 1961', 'Kategori:Fødsler 23. desember', 'Kategori:Fødsler i 1893', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra København', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | George Schnéevoigt, opprinnelig Fritz Ernst Georg Fischer, (født 23. desember 1893 i København død 6. februar 1961 i København) var en dansk regissør og fotograf.
| George Schnéevoigt, opprinnelig Fritz Ernst Georg Fischer, (født 23. desember 1893 i København død 6. februar 1961 i København) var en dansk regissør og fotograf.
== Biografi ==
George Schnéevoigt, som forandret navnet fra Fritz Ernst Georg Fischer den 28. mai 1943, var sønn av artisten Hermann Friedrich Fischer og den finske kunstfotografen Siri Alina Schneevoigt. Han var nevø av Jean Sibelius.
Som 14-åring reiste han med sin mor til Berlin og allerede i sine skoleår fikk han en brennende interesse for teateret. Han ble utdannet som fotograf og studerte hos den store karakterskuespillerinne Tilla Durieux og hos Ludvig Hartau. George Schneevoigt debuterte 19 år gammel på Neues Schauspilhaus i Berlin hos Max Reinhardt i Bjørnstjerne Bjørnsons Over Ævne I. I Berlin traff han sin kommende hustru, danserinnen og skuespillerinnen Tilly von Kaulbach.
Da han vendte hjem til Danmark ved begynnelsen av første verdenskrigs i 1914, startet han sammen med sin ektefelle sitt eget filmselskap Kaulbachs Kunstfilm. Selskapet fikk allikevel ingen lang levetid, og filmtitlene Skelethånden, De mystiske Z-stråler, Dykkerklokkens hemmelighed og Kong Alariks gravkammer var ikke dem som kom til at prege hans seinere arbeider. Det gjorde derimot de følgende læreår, da han ble ansatt som regissør og fotograf hos Nordisk Film i 1915 og kom til å arbeide sammen med Carl Th. Dreyer. Han ble høyt berømmet for sin innsats, da han fotograferte Blade af Satans bog i 1920 og Du skal ære din hustru i 1925. Også Dreyers film Præsteenken og Der var engang er fotografert av Schneevoigt.
I stumfilmens siste år var han filmregissør, da han filmatiserte professor J.A. Friis' roman Lajla i Lappland. Som stumfilmregissør var han tilknyttet Nordisk Film, hvor han iscenesatte over 100 stumfilmer og dessuten var han tilknyttet Svensk Filmindustri og Ufa. Året etter Lajla tok han opp talefilmen Eskimo i 1931 og samme år var han regissør og primus motor bak Nordisk Films debut som lydfilmselskap med Præsten i Vejlby og Hotel Paradis. Seinere fulgte Kirke og Orgel og en lang rekke lystspill opp gjennom 1930-tallet. Mest suksess hadde han med de litterære arbeider og mindre med lystspill som Skal vi vædde en million og De blå drenge. Han levendegjorde borgerlige danske miljøer i Champagnegaloppen fra slutten av 30-tallet og Jeg har elsket og levet fra 1940. I 1942 iscenesatte han sine siste film for Nordisk Film Tordenskjold går i land og Alle mand på dæk.
George Schneevoigt ble 23. februar 1915 gift i Oslo i Norge med danserinnen og skuespillerinnen Tilly von Kaulbach (Henriette Mathilde Frederiksen, kalt Tilly (08. august 1874–1. juni 1966).
== Filmografi (utvalg) ==
=== Regi ===
1942 – Alle mand paa dæk
1942 – Tordenskjold går i land
1940 – Jeg har elsket og levet
1939 – Cirkus
1938 – Champagnegaloppen
1937 – [[Laila (film)|Laila]]
1936 – Sjette trækning
1935 – Fredløs
1935 – Rasmines bryllup
1934 – Nøddebo præstegaard
1934 – Lynet
1933 – Kobberbryllup
1933 – Leonora Christina
1933 – De blaa drenge
1933 – Tango
1933 – Nyhavn 17
1932 – Lalla vinner!
1932 – Odds 777
1932 – Tretten aar
1932 – Der Weiße Gott
1932 – Kirke og orgel
1932 – Skal vi vædde en million?
1931 – Hotel Paradis
1931 – Præsten i Vejlby
1931 – Hesten
1931 – Pierrot græder
1931 – Pjerrot
1930 – Rosen (Sig det med blomster)
1930 – Adam Poulsen
1930 – Eskimo
1930 – Ve' den, der lyver
1929 – Laila
1926 – Baldevins bryllup
1918 – Dykkerklokkens hemmelighed
1916 – Fyrstindens skæbne
1916 – De mystiske z straaler
1916 – Grubeejerens død
1914 – Stærkere end dynamit
1913 – En gartnerdreng søges
1913 – Kleiner Svend und seine Mutter
1913 – Skyggedanserinden
=== Filmfoto ===
1928 – Viddenes folk
1928 – Cafe X
1927 – Grænsefolket
1925 – Du skal ære din hustru
1925 – Pietro der Korsar
1922 – Der var engang
1921 – Markens grøde
1921 – Blade af Satans bog (ikke kreditert)
1920 – Prästänkan
1917 – Den Grønne Bille
1916 – Selskabsdamen
1916 – En kunstners kærlighed
1915 – Under galgen
1915 – Kærlighedslængsel
1914 – Stærkere end dynamit
1913 – En gartnerdreng søges
1913 – Kleiner Svend und seine Mutter
1913 – Skyggedanserinden
=== Filmmanus ===
1935 – Fredløs
1932 – Tretten aar
1932 – Der Weiße Gott (bok)
1930 – Eskimo
1929 – Laila
1926 – Baldevins bryllup
1918 – Dykkerklokkens hemmelighed
1916 – Fyrstindens skæbne
1916 – De mystiske z straaler
1916 – Grubeejerens død
1914 – Stærkere end dynamit
1913 – En gartnerdreng søges
1913 – Kleiner Svend und seine Mutter
1913 – Skyggedanserinden
=== Skuespiller ===
1914 – Stærkere end dynamit
1913 – En gartnerdreng søges
1913 – Skyggedanserinden
=== Filmklipper ===
1930 – Eskimo
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) George Schnéevoigt på Internet Movie Database
(sv) George Schnéevoigt i Svensk Filmdatabas
(da) George Schnéevoigt på Filmdatabasen
(da) George Schnéevoigt på danskefilm.dk
(da) George Schnéevoigt på danskfilmogtv.dk
(da) George Schnéevoigt på Scope
(fr) George Schnéevoigt på Allociné
(en) George Schnéevoigt på AllMovie
(en) George Schnéevoigt hos The Movie Database
(da) George Schnéevoigt hos danskefilmstemmer.dk
George Schnéevoigt hos Dansk film database | George Schnéevoigt, opprinnelig Fritz Ernst Georg Fischer, (født 23. desember 1893 i København død 6. | 2,099 |
Subsets and Splits
No saved queries yet
Save your SQL queries to embed, download, and access them later. Queries will appear here once saved.