url
stringlengths 31
279
⌀ | date_scraped
stringclasses 1
value | headline
stringlengths 1
194
| category
stringlengths 16
3.67k
⌀ | ingress
stringlengths 12
19.1k
⌀ | article
stringlengths 15
310k
⌀ | abstract
stringlengths 1
1.02k
⌀ | id
int64 0
202k
|
|---|---|---|---|---|---|---|---|
https://no.wikipedia.org/wiki/Liu_Yandong | 2023-02-04 | Liu Yandong | ['Kategori:Alumni fra Tsinghua-universitetet', 'Kategori:Artikler hvor akademisk grad hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor parti hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med politikerlenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 22. november', 'Kategori:Fødsler i 1945', 'Kategori:Kinesiske politikere', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Personer fra Nantong', 'Kategori:Xi-Li-administrasjonen'] | Liu Yandong (kinesisk: 刘延东, pinyin: Liú Yándōng; født i november 1945 i Nantong i provinsen Jiangsu i Kina) er en kinesisk kommunistisk politiker. Siden 2007 har hun vært medlem av politbyrået for det kinesiske kommunistparti (gjenvalgt 2012), og i 2008 ble hun også medlem av regjeringen, som statsråd.
Liu har sin høyere utdannelse fra Tsinghua-universitetet i Beijing. Hun var aktiv i den kommunistiske ungdomsliga og ble senere fra 2002 til 2007 leder av enhetsfrontsdepartementet, understilt partiets sentralkomite. Fra 2003 til 2008 var hun viseformann for Det kinesiske folks politisk konsultative konferanse.
Liu ble i november 2007 det eneste kvinnelige medlem av politbyrået (av 25 medlemmer). I det avtroppende politbyrået hadde det også vært én kvinne, Wu Yi.
| Liu Yandong (kinesisk: 刘延东, pinyin: Liú Yándōng; født i november 1945 i Nantong i provinsen Jiangsu i Kina) er en kinesisk kommunistisk politiker. Siden 2007 har hun vært medlem av politbyrået for det kinesiske kommunistparti (gjenvalgt 2012), og i 2008 ble hun også medlem av regjeringen, som statsråd.
Liu har sin høyere utdannelse fra Tsinghua-universitetet i Beijing. Hun var aktiv i den kommunistiske ungdomsliga og ble senere fra 2002 til 2007 leder av enhetsfrontsdepartementet, understilt partiets sentralkomite. Fra 2003 til 2008 var hun viseformann for Det kinesiske folks politisk konsultative konferanse.
Liu ble i november 2007 det eneste kvinnelige medlem av politbyrået (av 25 medlemmer). I det avtroppende politbyrået hadde det også vært én kvinne, Wu Yi.
== Eksterne lenker ==
(en) Liu Yandong – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Liu Yandong hos China Vitae | Liu Yandong (kinesisk: 刘延东, pinyin: Liú Yándōng; født i november 1945 i Nantong i provinsen Jiangsu i Kina) er en kinesisk kommunistisk politiker. Siden 2007 har hun vært medlem av politbyrået for det kinesiske kommunistparti (gjenvalgt 2012), og i 2008 ble hun også medlem av regjeringen, som statsråd. | 1,900 |
https://no.wikipedia.org/wiki/RS_61_%C2%ABHaakon_VII%C2%BB | 2023-02-04 | RS 61 «Haakon VII» | ['Kategori:Artikler i sjøfart-prosjektet', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med skipslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger presiseringer', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Norske redningsskøyter', 'Kategori:Skip bygget ved Havyard Ship Technology', 'Kategori:Skip fra 1958'] | RS 61 «Haakon VII» er en tidligere redningsskøyte som ble bygget for Redningsselskapet i 1958 ved A/S Stord Verft. Den ble ved overlevering døpt av prinsesse Astrid.
Frem til 2004 var «Haakon VII» i tjeneste som redningsskøyte og berget 135 personer fra «den visse død», 40 fartøyer fra totalforlis, og ga assistanse til totalt 1869 fartøy.
I 2004 ble skøyta solgt til taubåtrederiet Mørland & Karlsen AS og samtidig omdøpt til MS «Torungen» (ikke å forveksle med redningsskøyta RS «Torungen»). I tillegg til å bli brukt til slepetjenester fungerte den også som praksisplass og avlastning for vanskeligstilte ungdommer.
«M/S Torungen» ble solgt i 2007 til skipsreder Jonny Viggo Olsen i Kristiansand. Båten ble omdøpt til «M/S Ingrid Alexandra», registrert i Kristiansand. Skipet ble brukt til skolebruk ved navigasjon/fagskolen og sleping.
Hjemmehavn var Marvika i Kristiansand
I 2014 ble «M/S Ingrid Alexandra» utkalt til å assistere «Superspeed 1» med innseilingen til Kristiansand på grunn av motorstopp. Skipet hadde for øvring mange slep med besetning fra fagskolen for båter som skulle hogges i Danmark.
Skipets kaptein og reder var Jonny Viggo Olsen, frem til skipet ble solgt i 2017 til Levanger i Trøndelag. Den fikk tilbake navnet «Haakon VII», og fikk i 2019 skorsteinsmerket til Nordic Maritime Pte Ltd.
«M/S Ingrid Alexandra» førte AI Langfeldts skorsteinsmerke mens den var hjemhørende i Kristiansand.
| RS 61 «Haakon VII» er en tidligere redningsskøyte som ble bygget for Redningsselskapet i 1958 ved A/S Stord Verft. Den ble ved overlevering døpt av prinsesse Astrid.
Frem til 2004 var «Haakon VII» i tjeneste som redningsskøyte og berget 135 personer fra «den visse død», 40 fartøyer fra totalforlis, og ga assistanse til totalt 1869 fartøy.
I 2004 ble skøyta solgt til taubåtrederiet Mørland & Karlsen AS og samtidig omdøpt til MS «Torungen» (ikke å forveksle med redningsskøyta RS «Torungen»). I tillegg til å bli brukt til slepetjenester fungerte den også som praksisplass og avlastning for vanskeligstilte ungdommer.
«M/S Torungen» ble solgt i 2007 til skipsreder Jonny Viggo Olsen i Kristiansand. Båten ble omdøpt til «M/S Ingrid Alexandra», registrert i Kristiansand. Skipet ble brukt til skolebruk ved navigasjon/fagskolen og sleping.
Hjemmehavn var Marvika i Kristiansand
I 2014 ble «M/S Ingrid Alexandra» utkalt til å assistere «Superspeed 1» med innseilingen til Kristiansand på grunn av motorstopp. Skipet hadde for øvring mange slep med besetning fra fagskolen for båter som skulle hogges i Danmark.
Skipets kaptein og reder var Jonny Viggo Olsen, frem til skipet ble solgt i 2017 til Levanger i Trøndelag. Den fikk tilbake navnet «Haakon VII», og fikk i 2019 skorsteinsmerket til Nordic Maritime Pte Ltd.
«M/S Ingrid Alexandra» førte AI Langfeldts skorsteinsmerke mens den var hjemhørende i Kristiansand.
== Se også ==
Redningsselskapets redningsskøyter
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) IMO 8133176 – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) RS «Haakon VII» – Den internasjonale sjøfartsorganisasjonen | RS 61 «Haakon VII» er en tidligere redningsskøyte som ble bygget for Redningsselskapet i 1958 ved A/S Stord Verft.RS 61 Haakon VII Redningsselskapet Den ble ved overlevering døpt av prinsesse Astrid. | 1,901 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Ulanhu | 2023-02-04 | Ulanhu | ['Kategori:Artikler hvor barn hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor far hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor parti hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med politikerlenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 8. desember', 'Kategori:Dødsfall i 1988', 'Kategori:Fødsler 23. desember', 'Kategori:Fødsler i 1906', 'Kategori:Kinesiske offiserer', 'Kategori:Kinesiske politikere', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Beijing', 'Kategori:Personer fra Hohhot', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Ulanhu (eller Ulaan Khüü = «røde sønn»; 乌兰夫, Wūlánfū, opprinnelig 云泽, Yúnzé; født 1906 i Beijing men oppvokst i Venstre Tumedbanner i det som nå er Indre Mongolia i Folkerepublikken Kina, død 8. desember 1988) var grunnlegger av den autonome region Indre Mongolia. I 1955 fikk han militær grad som seniorgeneral. Han var det kinesiske kommunistpartis sekretær og formann i Indre Mongolia-området fra 1947 til han ble utrensket i 1966/67, under kulturrevolusjonen.
Formelt var han formann for Statskommisjonen for etniske anliggender fra 1954 til 1975, men mens han var forfulgt kunne han ikke fungere i embedet.
Ulanhu ble rehabilitert i 1973, og gitt en serie med høyere stillinger; blant annet var han Kinas visepresident under president Li Xiannian fra 1983 til 1988.
| Ulanhu (eller Ulaan Khüü = «røde sønn»; 乌兰夫, Wūlánfū, opprinnelig 云泽, Yúnzé; født 1906 i Beijing men oppvokst i Venstre Tumedbanner i det som nå er Indre Mongolia i Folkerepublikken Kina, død 8. desember 1988) var grunnlegger av den autonome region Indre Mongolia. I 1955 fikk han militær grad som seniorgeneral. Han var det kinesiske kommunistpartis sekretær og formann i Indre Mongolia-området fra 1947 til han ble utrensket i 1966/67, under kulturrevolusjonen.
Formelt var han formann for Statskommisjonen for etniske anliggender fra 1954 til 1975, men mens han var forfulgt kunne han ikke fungere i embedet.
Ulanhu ble rehabilitert i 1973, og gitt en serie med høyere stillinger; blant annet var han Kinas visepresident under president Li Xiannian fra 1983 til 1988.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Ulanhu – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Ulanhu hos China Vitae | Ulanhu (eller Ulaan Khüü = «røde sønn»; 乌兰夫, Wūlánfū, opprinnelig 云泽, Yúnzé; født 1906 i Beijing men oppvokst i Venstre Tumedbanner i det som nå er Indre Mongolia i Folkerepublikken Kina, død 8. desember 1988) var grunnlegger av den autonome region Indre Mongolia. | 1,902 |
https://no.wikipedia.org/wiki/RS_62_%C2%ABAmbassador_Bay%C2%BB | 2023-02-04 | RS 62 «Ambassador Bay» | ['Kategori:Artikler i sjøfart-prosjektet', 'Kategori:Artikler som trenger presiseringer', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Norske redningsskøyter', 'Kategori:Skip bygget i Norge', 'Kategori:Skip fra 1958'] | R/S 62 «Ambassador Bay» er en tidligere redningsskøyte som ble bygget for Redningsselskapet i 1958 ved A/S Stord Verft.
Frem til 1983 var «Ambassador Bay» i tjeneste som redningsskøyte og berget 57 personer fra «den visse død», 17 fartøy fra totalforlis og ga assistanse til totalt 571 fartøy.
Etter at skøyta ble tatt ut av tjeneste er den i tur og orden blitt omdøpt av nye eiere til Geofjord, Sjømåleren, Geosund og deretter til Ixplorer. Den eies i dag av det franske selskapet IxCore SAS som driver med marin teknologi.
| R/S 62 «Ambassador Bay» er en tidligere redningsskøyte som ble bygget for Redningsselskapet i 1958 ved A/S Stord Verft.
Frem til 1983 var «Ambassador Bay» i tjeneste som redningsskøyte og berget 57 personer fra «den visse død», 17 fartøy fra totalforlis og ga assistanse til totalt 571 fartøy.
Etter at skøyta ble tatt ut av tjeneste er den i tur og orden blitt omdøpt av nye eiere til Geofjord, Sjømåleren, Geosund og deretter til Ixplorer. Den eies i dag av det franske selskapet IxCore SAS som driver med marin teknologi.
== Se også ==
Redningsselskapets redningsskøyter
== Eksterne lenker ==
Presentasjon av Ixplorer på den franske eiers hjemmesider | R/S 62 «Ambassador Bay» er en tidligere redningsskøyte som ble bygget for Redningsselskapet i 1958 ved A/S Stord Verft. | 1,903 |
https://no.wikipedia.org/wiki/RS_63_%C2%ABTorungen%C2%BB | 2023-02-04 | RS 63 «Torungen» | ['Kategori:Artikler i sjøfart-prosjektet', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Norske redningsskøyter', 'Kategori:Skip bygget i Norge', 'Kategori:Skip fra 1960'] | R/S 63 «Torungen» er en tidligere redningsskøyte som ble bygget for Redningsselskapet i 1960 ved A/S Stord Verft.Frem til 1986 var «Torungen» i tjeneste som redningsskøyte og berget 26 personer fra «den visse død», 7 fartøyer fra totalforlis, og ga assistanse til totalt 455 fartøy.
I 1986 ble den solgt til det svenske redningsselskapet og tjenestegjorde i Østersjøen frem til 1997 under navnene «Østergarn» og «Siv-Britt S». Deretter ble den solgt og fikk tilbake sitt døpenavn.
«Torungen» ble senere i privat eie og hjemmehørende i Bergen.
| R/S 63 «Torungen» er en tidligere redningsskøyte som ble bygget for Redningsselskapet i 1960 ved A/S Stord Verft.Frem til 1986 var «Torungen» i tjeneste som redningsskøyte og berget 26 personer fra «den visse død», 7 fartøyer fra totalforlis, og ga assistanse til totalt 455 fartøy.
I 1986 ble den solgt til det svenske redningsselskapet og tjenestegjorde i Østersjøen frem til 1997 under navnene «Østergarn» og «Siv-Britt S». Deretter ble den solgt og fikk tilbake sitt døpenavn.
«Torungen» ble senere i privat eie og hjemmehørende i Bergen.
== Se også ==
Redningsselskapets redningsskøyter
== Referanser == | R/S 63 «Torungen» er en tidligere redningsskøyte som ble bygget for Redningsselskapet i 1960 ved A/S Stord Verft.RS 63 Torungen Redningsselskapet | 1,904 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Michael_Anthony | 2023-02-04 | Michael Anthony | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor medlem hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Bassister fra USA', 'Kategori:Fødsler 20. juni', 'Kategori:Fødsler i 1954', 'Kategori:Medlemmer av Rock and Roll Hall of Fame (gruppemedlem)', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Chicago', 'Kategori:Van Halen'] | Michael Anthony Sobolewski (født 20. juni 1954) er en amerikansk bassist og tidligere mangeårig medlem av Van Halen.
| Michael Anthony Sobolewski (født 20. juni 1954) er en amerikansk bassist og tidligere mangeårig medlem av Van Halen.
== Bakgrunn ==
Han ble født i Chicago i Illinois av polske immigranter og var en av fem søsken (Nancy, Michael, Steve, Robert og Dennis). Hans første band var med sin yngre bror og naboen. De kalte seg «Poverty's Children», men endret det senere til «Balls». Han flyttet så til California og gikk på Arcadia High School, hvorfra han ble uteksaminert i 1972.
== Musikk ==
Michael var med fra starten av med Van Halen i 1974, og han var med til han ble erstattet av Wolfgang Van Halen etter 2004-turneen. Han er kjent for å ha over 150 bassgitarer, blant andre en som er formet som en Jack Daniel's whiskyflaske.I 2009 var han med å startet Chickenfoot sammen med tidligere bandmedlem fra Van Halen, Sammy Hagar, trommeslager Chad Smith fra Red Hot Chilipeppers og gitarvirtuos Joe Satriani.
== Privatliv ==
Michael har vært gift med sin kone Sue siden 1981, og paret har to døtre. Han bor i Glendora i California. Utenom musikkarrieren har han en egen produktlinje med sauser og relaterte produkter med navnet Mad Anthony.
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Michael Anthony – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Michael Anthony på Discogs
(en) Michael Anthony på MusicBrainz
(en) Michael Anthony på Spotify
(en) Michael Anthony på Songkick
(en) Michael Anthony på AllMusic | Michael Anthony Sobolewski (født 20. juni 1954) er en amerikansk bassist og tidligere mangeårig medlem av Van Halen. | 1,905 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Trafikk | 2023-02-04 | Trafikk | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Snevre artikler', 'Kategori:Transport'] | Trafikk på veger består av fotgjengere, vogner drevet av hester eller andre dyr, kjøretøyer, trikker og andre transportmidler, enten alene eller sammen, med den hensikt å benytte seg av vegnettet for å reise fra et punkt til et annet.
Ordet trafikk har sin opprinnelse til norsk gjennom tysk og fransk fra det italienske ordet traffico som betyr «handel, ferdsel».Trafikk er formelt organisert i mange jurisdiksjoner med markerte kjørebaner, forbindelsespunkter, veikryss, trafikkmaskiner, trafikksignaler, trafikkskilt, trafikkontroll, og annet. Trafikk er som regel klassifisert ved type: tungtrafikk; persontrafikk, motorsykler og sykler, og fotgjengere. Ulike trafikklasser kan dele fartshastighet og veirett, eller kan være atskilt (som sykkelbaner fra kjørebaner). En del har komplekse lover og regler mens andre hviler i større grad på sunn fornuft og vilje til samarbeid.
Trafikklover er de lover som regulerer trafikken og kjøretøyer, mens trafikkregler er informasjon og informative regler som ofte er utviklet over tid for å forenkle og lette flyten i trafikken og unngå konflikter mellom trafikanter.
Vanligvis menes trafikk fysisk transport av mennesker, varer og annet i et gatesystem. Biltrafikk er utelukkende transport av motorbaserte kjøretøyer på veg. I tillegg finnes sjøtrafikk og flytrafikk. Annen bruk av begrepet trafikk enn det som fysisk transportere er eksempelvis kommunikasjon over Internett, eksempelvis datatrafikk.
På grunn av varierende trafikk (rushtider, høytider), ulykker og andre feil, vil alle disse trafikksystemene kunne bli overbelastet og skape store køer.
Fagene operasjonsanalyse og køteori brukes for å dimensjonere trafikksystemer slik at kødannelsen blir akseptabel.
| Trafikk på veger består av fotgjengere, vogner drevet av hester eller andre dyr, kjøretøyer, trikker og andre transportmidler, enten alene eller sammen, med den hensikt å benytte seg av vegnettet for å reise fra et punkt til et annet.
Ordet trafikk har sin opprinnelse til norsk gjennom tysk og fransk fra det italienske ordet traffico som betyr «handel, ferdsel».Trafikk er formelt organisert i mange jurisdiksjoner med markerte kjørebaner, forbindelsespunkter, veikryss, trafikkmaskiner, trafikksignaler, trafikkskilt, trafikkontroll, og annet. Trafikk er som regel klassifisert ved type: tungtrafikk; persontrafikk, motorsykler og sykler, og fotgjengere. Ulike trafikklasser kan dele fartshastighet og veirett, eller kan være atskilt (som sykkelbaner fra kjørebaner). En del har komplekse lover og regler mens andre hviler i større grad på sunn fornuft og vilje til samarbeid.
Trafikklover er de lover som regulerer trafikken og kjøretøyer, mens trafikkregler er informasjon og informative regler som ofte er utviklet over tid for å forenkle og lette flyten i trafikken og unngå konflikter mellom trafikanter.
Vanligvis menes trafikk fysisk transport av mennesker, varer og annet i et gatesystem. Biltrafikk er utelukkende transport av motorbaserte kjøretøyer på veg. I tillegg finnes sjøtrafikk og flytrafikk. Annen bruk av begrepet trafikk enn det som fysisk transportere er eksempelvis kommunikasjon over Internett, eksempelvis datatrafikk.
På grunn av varierende trafikk (rushtider, høytider), ulykker og andre feil, vil alle disse trafikksystemene kunne bli overbelastet og skape store køer.
Fagene operasjonsanalyse og køteori brukes for å dimensjonere trafikksystemer slik at kødannelsen blir akseptabel.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Transportøkonomisk institutt
Trafikketaten i Oslo | Trafikk på veger består av fotgjengere, vogner drevet av hester eller andre dyr, kjøretøyer, trikker og andre transportmidler, enten alene eller sammen, med den hensikt å benytte seg av vegnettet for å reise fra et punkt til et annet. | 1,906 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Richard_Eckersley | 2023-02-04 | Richard Eckersley | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor søsken hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Engelske fotballspillere', 'Kategori:Fotballspillere for Burnley FC', 'Kategori:Fotballspillere for Manchester United FC', 'Kategori:Fødsler 12. mars', 'Kategori:Fødsler i 1989', 'Kategori:Lagspillerinfobokser med klubboppføringer etter gammel metode', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Salford', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Richard Eckersley (født 12. mars 1989 i Salford) er en engelsk fotballspiller som spiller for den amerikanske klubben New York Red Bulls. Han har tidligere spilt for Manchester United. Han debuterte på Manchester Uniteds førstelag 24. januar 2009, i FA-cupens 4. runde hjemme mot Tottenham Hotspur. Han fikk sin første seriekamp borte mot West Bromwich Albion 27. januar 2009.
Eckersley ble Burnley-spiller i juli 2009.
Eckersley spiller hovedsakelig om høyre back, men kan til nød også brukes som back på motsatt side.
| Richard Eckersley (født 12. mars 1989 i Salford) er en engelsk fotballspiller som spiller for den amerikanske klubben New York Red Bulls. Han har tidligere spilt for Manchester United. Han debuterte på Manchester Uniteds førstelag 24. januar 2009, i FA-cupens 4. runde hjemme mot Tottenham Hotspur. Han fikk sin første seriekamp borte mot West Bromwich Albion 27. januar 2009.
Eckersley ble Burnley-spiller i juli 2009.
Eckersley spiller hovedsakelig om høyre back, men kan til nød også brukes som back på motsatt side.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Richard Eckersley – Major League Soccer
(en) Richard Eckersley – Transfermarkt
(en) Richard Eckersley – WorldFootball.net
(en) Richard Eckersley – Soccerbase.com
(en) Richard Eckersley – FootballDatabase.eu
(en) Richard Eckersley – FBref
(es) Richard Eckersley – as.com | Richard Eckersley (født 12. mars 1989 i Salford) er en engelsk fotballspiller som spiller for den amerikanske klubben New York Red Bulls. | 1,907 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Consort | 2023-02-04 | Consort | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Musikkhistorie'] | Consort eller consort of instruments er en engelsk betegnelse på instrumentalensembler fra 1500- og 1600-tallet.
I renessansen var consort-musikken vanligvis ikke instrumentspesifikk, det vil si at utøverne sto fritt i valg av instrumenter. Nesten alle instrumenter ble laget i grupper eller «familier» fra sopran- til bass-instrumenter, de viktigste familiene var blokkfløyter og gamber. Consorts med alle instrumentene fra samme familie, f.eks. bare gamber eller bare blokkfløyter, ble kalt whole consort. Det var også vanlig å blande instrumenter fra ulike instrumentfamilier, såkalte broken consort.
Av komponister som skrev consortmusikk i den elisabethanske æra (1558–1603) kan John Dowland, Anthony Holborne, William Byrd og Peter Philips nevnes. De viktigste komponistene fra jacobinsk tid (1603–1625) var Thomas Lupo, Orlando Gibbons, John Coprario og Alfonso Ferrabosco. Noen consort-komponister fra senere på 1600-tallet er Christopher Simpson, William Lawes og Henry Purcell.
| Consort eller consort of instruments er en engelsk betegnelse på instrumentalensembler fra 1500- og 1600-tallet.
I renessansen var consort-musikken vanligvis ikke instrumentspesifikk, det vil si at utøverne sto fritt i valg av instrumenter. Nesten alle instrumenter ble laget i grupper eller «familier» fra sopran- til bass-instrumenter, de viktigste familiene var blokkfløyter og gamber. Consorts med alle instrumentene fra samme familie, f.eks. bare gamber eller bare blokkfløyter, ble kalt whole consort. Det var også vanlig å blande instrumenter fra ulike instrumentfamilier, såkalte broken consort.
Av komponister som skrev consortmusikk i den elisabethanske æra (1558–1603) kan John Dowland, Anthony Holborne, William Byrd og Peter Philips nevnes. De viktigste komponistene fra jacobinsk tid (1603–1625) var Thomas Lupo, Orlando Gibbons, John Coprario og Alfonso Ferrabosco. Noen consort-komponister fra senere på 1600-tallet er Christopher Simpson, William Lawes og Henry Purcell.
== Noen moderne consorts ==
Hassler-Consort
== Eksterne lenker ==
En gambeconsort (whole consort): William Byrd Fantasia #2
En broken consort: Matthew Lockes The Broken Consort Suite
Robins, Brian. "The English Viol Consort in the Tudor Era" | Consort eller consort of instruments er en engelsk betegnelse på instrumentalensembler fra 1500- og 1600-tallet. | 1,908 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Gerdt_Henrik_Meyer_Bruun | 2023-02-04 | Gerdt Henrik Meyer Bruun | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor far hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor parti hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler med politikerlenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 17. april', 'Kategori:Dødsfall i 1945', 'Kategori:Fødsler 3. februar', 'Kategori:Fødsler i 1873', 'Kategori:Høyre-statsråder', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske handelsministre', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Stortingsrepresentanter 1919–1921', 'Kategori:Stortingsrepresentanter for Bergen', 'Kategori:Stortingsrepresentanter fra Høyre'] | Gerdt Henrik Meyer Bruun (født 1873, død 1945) var fabrikkeier og politiker for partiet Høyre.
Han eide Villa Solhaug i Leaparken på Minde fram til skipsreder Erik Grant Lea overtok eiendommen i 1915. Bruun var handelsminister i årene 1920-1921. I 1922 fikk han oppført Storhaugen i Kirkeveien 62 på Paradis etter arkitekt Ole Landmarks tegninger.
| Gerdt Henrik Meyer Bruun (født 1873, død 1945) var fabrikkeier og politiker for partiet Høyre.
Han eide Villa Solhaug i Leaparken på Minde fram til skipsreder Erik Grant Lea overtok eiendommen i 1915. Bruun var handelsminister i årene 1920-1921. I 1922 fikk han oppført Storhaugen i Kirkeveien 62 på Paradis etter arkitekt Ole Landmarks tegninger.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(no) Gerdt Henrik Meyer Bruun hos Norsk senter for forskningsdata
(no) Om Gerdt Henrik Meyer Bruun
(no) Om villa Storhaugen
(no) Regjeringen.no | Gerdt Henrik Meyer Bruun (født 1873, død 1945) var fabrikkeier og politiker for partiet Høyre. | 1,909 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Evapotranspirasjon | 2023-02-04 | Evapotranspirasjon | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder, mangler forekomst av', 'Kategori:Hydrologi', 'Kategori:Økologi'] | Evapotranspirasjon (ET) er betegnelsen på summen av fordamping og transpirasjon (utdunsting) av vann fra planter og overflaten på grunnen rundt planten. Fordampningen kommer fra jordsmonnet, fra toppen av trær og fra vannmasser. Transpirasjon er vann som plantene frigir. Evapotranspirasjon er en viktig del av vannsyklusen.
Potensiell evapotranspirasjon (PET) er et mål på energien som er tilgjengelig for å fordampe vann og for at vind skal kunne transportere vanndampen fra bakken og inn i den lavere atmosfæren. Man kan si at evapotranspirasjonen er lik den potensielle evapotranspirasjonen når det er rikelig med vann.
Et tre som har tatt opp vann fra omgivelsene vil kunne transpirere mange hundre liter vann om dagen, avhengig av hvor mye vann det har tatt opp. Slik er det med alle plantearter. Evapotranspirasjonen varierer med sol, vind og temperatur. Luftfuktighet spiller også inn.
Ved kunstig vanning er det viktig at området tilføres optimalt med vann, slik at nyttevekstene gir størst mulig avkastning.
Begrepet blir ofte brukt i skjøtsel av golfbaner hvor det vannet som gresset taper til omgivelsene må erstattes av et automatisk vanningsanlegg. Da er det greenkeepers ansvar å prøve finne ut hvor mye vann som skal tilføres via vanningsanlegget for at plantene skal trives. Har plantene underskudd av vann kan det oppstå tørkeskader og er det for mye vann kan det føre til soppangrep og andre sykdommer. | Evapotranspirasjon (ET) er betegnelsen på summen av fordamping og transpirasjon (utdunsting) av vann fra planter og overflaten på grunnen rundt planten. Fordampningen kommer fra jordsmonnet, fra toppen av trær og fra vannmasser. Transpirasjon er vann som plantene frigir. Evapotranspirasjon er en viktig del av vannsyklusen.
Potensiell evapotranspirasjon (PET) er et mål på energien som er tilgjengelig for å fordampe vann og for at vind skal kunne transportere vanndampen fra bakken og inn i den lavere atmosfæren. Man kan si at evapotranspirasjonen er lik den potensielle evapotranspirasjonen når det er rikelig med vann.
Et tre som har tatt opp vann fra omgivelsene vil kunne transpirere mange hundre liter vann om dagen, avhengig av hvor mye vann det har tatt opp. Slik er det med alle plantearter. Evapotranspirasjonen varierer med sol, vind og temperatur. Luftfuktighet spiller også inn.
Ved kunstig vanning er det viktig at området tilføres optimalt med vann, slik at nyttevekstene gir størst mulig avkastning.
Begrepet blir ofte brukt i skjøtsel av golfbaner hvor det vannet som gresset taper til omgivelsene må erstattes av et automatisk vanningsanlegg. Da er det greenkeepers ansvar å prøve finne ut hvor mye vann som skal tilføres via vanningsanlegget for at plantene skal trives. Har plantene underskudd av vann kan det oppstå tørkeskader og er det for mye vann kan det føre til soppangrep og andre sykdommer. | Evapotranspirasjon (ET) er betegnelsen på summen av fordamping og transpirasjon (utdunsting) av vann fra planter og overflaten på grunnen rundt planten. Fordampningen kommer fra jordsmonnet, fra toppen av trær og fra vannmasser. | 1,910 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Johan_Henrik_Freithoff | 2023-02-04 | Johan Henrik Freithoff | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Barokkomponister', 'Kategori:Danske komponister', 'Kategori:Dødsfall 24. juni', 'Kategori:Dødsfall i 1767', 'Kategori:Fødsler i 1713', 'Kategori:Klassisistiske komponister', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske komponister', 'Kategori:Personer fra Kristiansand kommune', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Johan Henrik Freithoff (1713–1767) var en norsk komponist, fiolinist og embetsmann fra seinbarokken og rokokkoen.
| Johan Henrik Freithoff (1713–1767) var en norsk komponist, fiolinist og embetsmann fra seinbarokken og rokokkoen.
== Liv og virke ==
Freithoff studerte fiolin og komposisjon i Italia i 1730-årene, kanskje hos Giovanni Battista Sammartini. Sikkert er det at han gikk i tjeneste hos Storhertugen av Toscana, Gian Gastone de’ Medici, og at han var i Konstantinopel oktober 1742. Samme år vendte han tilbake til Kristiansand før han i 1744 fikk ansettelse som fiolinist ved hoffet til Christian VI. I 1746 fikk han i tillegg en godt betalt stilling som kansellisekretær i det danske Kanselli.
Freithoff levde tilsynelatende et stille og regelmessig liv i kong Frederik Vs tjeneste som musiker og sekretær. Han oversatte bøker til dansk, og man antar at han også har reist i kongens tjeneste. Freithoff døde av tuberkulose.
Det er bevart ni kammermusikalske verk etter ham, blant annet to sonater med generalbass, én for fløyte i G-dur og én for fiolin i E-dur, samt to triosonater for 2 melodiinstrumenter (fløyte, fiolin, obo) og generalbass, én i g-moll og én i A-dur.
Freithoff brukt blant annet en fiolin laget av Isak Botnen i Hardanger.
== Referanser ==
== Kilder ==
(no) Johan Henrik Freithoff i Store norske leksikon
«Johan Henrik Freithoff», Den Store Danske Encyklopædi
«Freithoff, Johan Henrik» i Dansk Biografisk Lexikon
== Litteratur ==
Erlend Winkel: Johan Henrik Freithoff, i Levende musik 1:1942, s. 109-117
Bjarne Kortsen: J. H. Freithoff 1713-1767; Man and Music. Bergen: Editio norvegica, 1972
Johan Henrik Freithoff: The Complete Works of J. H. Freithoff (utgave ved Bjarne Kortsen). Bergen: Editio norvegica, 1974
== Eksterne lenker ==
Omtale av CD med kammermusikk
Trond Erikson: «Ny» norsk barokk-komponist , Den Klassiske cd-bloggen, 30. desember 2003
Spiller sørlandets barokkkomponist, nrk.no 22. mai 2008
(en) Fritt tilgjengelige noter av Johan Henrik Freithoff i International Music Score Library Project | Johan Henrik Freithoff (1713–1767) var en norsk komponist, fiolinist og embetsmann fra seinbarokken og rokokkoen.V. | 1,911 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Ding_Guangen | 2023-02-04 | Ding Guangen | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor gravlagt hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor parti hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med politikerlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 22. juli', 'Kategori:Dødsfall i 2012', 'Kategori:Fødsler i 1929', 'Kategori:Kinesiske ingeniører', 'Kategori:Kinesiske politikere', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Wuxi', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Ding Guangen (kinesisk: 丁关根; pinyin: Dīng Guāngēn; født september 1929 i Wuxi i provinsen Jiangsu i Kina, død 22. juli 2012) var en kinesisk kommunistisk politiker og tidligere jernbaneminister i Folkerepublikken Kina. Han var i mange år medlem av det kinesiske kommunistpartis politbyrå, flere av dem i politbyråets stående komite. Han var fra 1992 til 2002 leder for Det kinesiske kommunistiske partis sentralkomites propagandaavdeling.
Han ble utdannet til ingeniør ved Jiaotong-universitetet i Shanghai.
| Ding Guangen (kinesisk: 丁关根; pinyin: Dīng Guāngēn; født september 1929 i Wuxi i provinsen Jiangsu i Kina, død 22. juli 2012) var en kinesisk kommunistisk politiker og tidligere jernbaneminister i Folkerepublikken Kina. Han var i mange år medlem av det kinesiske kommunistpartis politbyrå, flere av dem i politbyråets stående komite. Han var fra 1992 til 2002 leder for Det kinesiske kommunistiske partis sentralkomites propagandaavdeling.
Han ble utdannet til ingeniør ved Jiaotong-universitetet i Shanghai.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Ding Guangen hos China Vitae | Ding Guangen (kinesisk: 丁关根; pinyin: Dīng Guāngēn; født september 1929 i Wuxi i provinsen Jiangsu i Kina, død 22. juli 2012) var en kinesisk kommunistisk politiker og tidligere jernbaneminister i Folkerepublikken Kina. | 1,912 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Juhan_Kukk | 2023-02-04 | Juhan Kukk | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor parti hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 4. desember', 'Kategori:Dødsfall i 1942', 'Kategori:Estiske politikere', 'Kategori:Estiske statsministere', 'Kategori:Fødsler 13. april', 'Kategori:Fødsler i 1885', 'Kategori:Gulag', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Lääne-Virumaa', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker'] | Juhan (Johann) Kukk (født 1. apriljul./ 13. april 1885greg. i Käru, i Lääne-Viru, Estland, død 4. desember 1942 i Arkhangelsk oblast i Sovjetunionen) var en estisk politiker.
Kukk gikk studerte økonomi ved Rigas tekniske universitet i 1904 til 1910, og studerte etterpå videre i Tyskland der han avla diplomeksamen. Etter endt utdannelse arbeidet Kukk i Tartu som bankassistent. Fra 1911 var han også redaktør og utgiver av avisen Ühistegevusleht. Under den første verdenskrig var Kukk medlem av den estiske forsyningskomitéen. Han fortsatte sin virksomhet innen industri og forbrukersak også etter at han gikk inn i politikken.
I 1917 til 1918 var Kukk leder for finansdepartementet i den estiske provinsregjeringen (Maapäev), 1918 til 1919 finans- og statlig eiendoms-minister i den midlertidige regjeringen, 1919–1920 finansminister i Estland, 1920–21 minister for handel og industri, 1921–1922, leder for den første lovgivende forsamlingen (Riigikogu), 1922–1924 direktør for den estiske nasjonalbanken. Han var medlem av både den første og andre Riigikogu (1920–1926). Fra november 1922 til august 1923 var han statsoverhode.
Kukk ble arrestert av NKVD i 1940, ble deportert til Sovjetunionen og døde i 1942 i fangeleiren Kargopollag.
| Juhan (Johann) Kukk (født 1. apriljul./ 13. april 1885greg. i Käru, i Lääne-Viru, Estland, død 4. desember 1942 i Arkhangelsk oblast i Sovjetunionen) var en estisk politiker.
Kukk gikk studerte økonomi ved Rigas tekniske universitet i 1904 til 1910, og studerte etterpå videre i Tyskland der han avla diplomeksamen. Etter endt utdannelse arbeidet Kukk i Tartu som bankassistent. Fra 1911 var han også redaktør og utgiver av avisen Ühistegevusleht. Under den første verdenskrig var Kukk medlem av den estiske forsyningskomitéen. Han fortsatte sin virksomhet innen industri og forbrukersak også etter at han gikk inn i politikken.
I 1917 til 1918 var Kukk leder for finansdepartementet i den estiske provinsregjeringen (Maapäev), 1918 til 1919 finans- og statlig eiendoms-minister i den midlertidige regjeringen, 1919–1920 finansminister i Estland, 1920–21 minister for handel og industri, 1921–1922, leder for den første lovgivende forsamlingen (Riigikogu), 1922–1924 direktør for den estiske nasjonalbanken. Han var medlem av både den første og andre Riigikogu (1920–1926). Fra november 1922 til august 1923 var han statsoverhode.
Kukk ble arrestert av NKVD i 1940, ble deportert til Sovjetunionen og døde i 1942 i fangeleiren Kargopollag.
== Kilder ==
Juhan (Johann) Kukk
Ülo Kaevats et al. 2000. Eesti Entsüklopeedia 14. Tallinn: Eesti Entsüklopeediakirjastus, ISBN 9985-70-064-3
Appendix 1. Fate of the Members of the Estonian Governments in 1918–1940, Den estiske kommisjon for undersøkelse av forbrytelser mot menneskeheten | Juhan (Johann) Kukk (født i Käru, i Lääne-Viru, Estland, død 4. desember 1942 i Arkhangelsk oblast i Sovjetunionen) var en estisk politiker. | 1,913 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Tian_Jiyun | 2023-02-04 | Tian Jiyun | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor parti hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med politikerlenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler i 1929', 'Kategori:Kinesiske politikere', 'Kategori:Menn', "Kategori:Personer fra Tai'an", 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Tian Jiyun (kinesisk: 田纪云; pinyin: Tián Jìyún; født 1929 i Feicheng i Shandong i Kina) er en politiker i Folkerepublikken Kina. Han markerte seg som sterk tilhenger av Deng Xiaopings reformer. Har huskes for sin selvbiografi der han medtok en tale han holdt på Den sentrale partiskole i 1992 da han gjorde narr av venstrefløyens kommunister (de som ikke støttet reform og åpning-politikken) og foreslo at de skulle få sine egne «økonomiske soner» der man holdt ved like de verste elementene av det gamle politiske system.
Tian ble medlem i det kinesiske kommunistparti 16 år gammel.
Fra 1981 til 1983 var Tian stedfortredende generalsekretær for den kinesiske regjering. Han ble promovert til generalsekretær i 1983, og var visestatsminister fra 1983 til 1993.
Han var medlem av Nasjonalkongressen for det kinesiske kommunistparti i 1982, og ble medlem av politbyrået i 1987.
Tian ble valgt til viseformann for Nasjonalkongressens stående komite i 1993 og ble i det vervet til 1998.
Tian trakk seg tilbake i 2002, i 73 års alder.
| Tian Jiyun (kinesisk: 田纪云; pinyin: Tián Jìyún; født 1929 i Feicheng i Shandong i Kina) er en politiker i Folkerepublikken Kina. Han markerte seg som sterk tilhenger av Deng Xiaopings reformer. Har huskes for sin selvbiografi der han medtok en tale han holdt på Den sentrale partiskole i 1992 da han gjorde narr av venstrefløyens kommunister (de som ikke støttet reform og åpning-politikken) og foreslo at de skulle få sine egne «økonomiske soner» der man holdt ved like de verste elementene av det gamle politiske system.
Tian ble medlem i det kinesiske kommunistparti 16 år gammel.
Fra 1981 til 1983 var Tian stedfortredende generalsekretær for den kinesiske regjering. Han ble promovert til generalsekretær i 1983, og var visestatsminister fra 1983 til 1993.
Han var medlem av Nasjonalkongressen for det kinesiske kommunistparti i 1982, og ble medlem av politbyrået i 1987.
Tian ble valgt til viseformann for Nasjonalkongressens stående komite i 1993 og ble i det vervet til 1998.
Tian trakk seg tilbake i 2002, i 73 års alder.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Tian Jiyun hos China Vitae
Tian Jiyun, Xinhuanet | Tian Jiyun (kinesisk: 田纪云; pinyin: Tián Jìyún; født 1929 i Feicheng i Shandong i Kina) er en politiker i Folkerepublikken Kina. Han markerte seg som sterk tilhenger av Deng Xiaopings reformer. | 1,914 |
https://no.wikipedia.org/wiki/John_W._Thompson | 2023-02-04 | John W. Thompson | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor medlem hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Forretningsfolk fra USA', 'Kategori:Fødsler 24. april', 'Kategori:Fødsler i 1949', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Burlington County i New Jersey'] | John W. Thompson (født 24. april 1949 Fort Dix i New Jersey i USA) er en tidligere visepresident for IBM og nåværende (2009) generaldirektør og styreformann for Symantec Corporation.
| John W. Thompson (født 24. april 1949 Fort Dix i New Jersey i USA) er en tidligere visepresident for IBM og nåværende (2009) generaldirektør og styreformann for Symantec Corporation.
== Eksterne lenker ==
Symantec corporate bio
CNN profile (2002)
Speaking at Stanford | John W. Thompson (født 24. | 1,915 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Li_Lanqing | 2023-02-04 | Li Lanqing | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor parti hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med politikerlenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 22. mai', 'Kategori:Fødsler i 1932', 'Kategori:Kinesiske politikere', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Zhenjiang', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Li Lanqing (kinesisk: 李岚清; pinyin: Lǐ Lánqīng; født i mai 1932 i Zhenjiang i provinsen Jiangsu i Kina) er en kommunistisk politiker i Folkerepublikken Kina.
Han er et tidligere medlem av Det kinesiske kommunistpartis politbyrås stående komite, og var landets første visestatsminister.
| Li Lanqing (kinesisk: 李岚清; pinyin: Lǐ Lánqīng; født i mai 1932 i Zhenjiang i provinsen Jiangsu i Kina) er en kommunistisk politiker i Folkerepublikken Kina.
Han er et tidligere medlem av Det kinesiske kommunistpartis politbyrås stående komite, og var landets første visestatsminister.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Li Lanqing – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Li Lanqing hos China Vitae | Li Lanqing (kinesisk: 李岚清; pinyin: Lǐ Lánqīng; født i mai 1932 i Zhenjiang i provinsen Jiangsu i Kina) er en kommunistisk politiker i Folkerepublikken Kina. | 1,916 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Polymyalgia_rheumatica | 2023-02-04 | Polymyalgia rheumatica | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Artikler uten kilder', 'Kategori:Autoimmune sykdommer', 'Kategori:Revmatologi', 'Kategori:Sykdommer i muskel-skjelettsystemet og bindevev'] | Polymyalgia rheumatica (PMR) (fra gresk poly, «mange», og myalgia, «muskelsmerte». Kalles gjerne bare polymyalgi) er en betennelsestilstand i musklene, som forårsaker smerter og stivhet, vanligvis i nakke-, skulder- og hofteregionene. Smertene kan oppstå hurtig, eller tilta gradvis over tid.
Smertene følger i regelen en døgnvariasjon, hvor smertene og stivheten er mest uttalt på morgenen. Sykdommen er sterkt assosiert med sykdommen temporalis arteritt (betennelsestilstand i arteriene), og man regner med at det er stor grad av overlapp mellom disse sykdommene, både i forekomst og symptombilde.
Det er stor variasjon i hvor lang behandligstid som kreves før sykdommen går tilbake, men man regner med at de fleste vil kunne avslutte behandlingen etter 2-5 år.
| Polymyalgia rheumatica (PMR) (fra gresk poly, «mange», og myalgia, «muskelsmerte». Kalles gjerne bare polymyalgi) er en betennelsestilstand i musklene, som forårsaker smerter og stivhet, vanligvis i nakke-, skulder- og hofteregionene. Smertene kan oppstå hurtig, eller tilta gradvis over tid.
Smertene følger i regelen en døgnvariasjon, hvor smertene og stivheten er mest uttalt på morgenen. Sykdommen er sterkt assosiert med sykdommen temporalis arteritt (betennelsestilstand i arteriene), og man regner med at det er stor grad av overlapp mellom disse sykdommene, både i forekomst og symptombilde.
Det er stor variasjon i hvor lang behandligstid som kreves før sykdommen går tilbake, men man regner med at de fleste vil kunne avslutte behandlingen etter 2-5 år.
== Symptombilde ==
De dominerende symptomene ved polymyalgi er smerter og stivhet i nakke-, skulder- og hofteregionene. Smertene er middels til kraftige, og kan være så uttalte at de hindrer pasientene i sine daglige gjøremål. Symptomene er som regel mest uttalt på morgenen og etter søvn. Anemi, tretthet og mangel på appetitt ses også hyppig.
== Etiologi og patogenese ==
Man kjenner ikke årsaken til polymyalgi. Man vet imidlertid at den oppstår ved at kroppens egne hvite blodlegemene angriper leddkapslene i kroppen slik at det oppstår en betennelsestilstand. Man har knyttet sykdommen til vevstypen HLA-DR4. Dette betyr at personer med denne vevstypen er disponert for å utvikle sykdommen, og at det er en arvelig komponent knyttet til risiko for utvikling av sykdommen.
== Diagnose ==
Polymyalgi er vanskelig å diagnostisere, da det ikke finnes noen diagnostisk test. Symptombildet er også veldig overlappende med andre muskel- og skjelettlidelser, som gjør sykdommen vanskelig å skille fra f.eks. reumatoid artritt.
American College of Rheumatology har utarbeidet 7 diagnostiske kriterier i et forsøk på å gjøre diagnostikken enklere og mer standardisert. Det kreves at tre eller flere av kriteriene foreligger:
bilateral smerte og stivhet i skuldrene
utvikling av sykdomsbildet på mindre enn to uker
SR > 40 mm/time
morgenstivhet som varer i mer enn én time
alder 65 år eller eldre
depresjon eller vekttap
bilateral ømhet i overarmene
== Behandling ==
Behandlingen er i hovedsak medikamentell, og innebærer glukokortikoider (kortison) som demper kroppens eget immunforsvar. Klassisk for polymyalgi, er at man får en rask og effektiv bedring av plagene.
== Epidemiologi og forekomst ==
Det er ikke identifisert noen sikre utløsende årsaker til polymyalgi, men flere elementer er assosiert med risiko for utvikling av sykdommen:
Sykdommen debuterer som en regel bare hos personer over 50 år
Gjennomsnittsalderen for utvikling av polymyalgi er over 70 år
Kvinner har dobbelt så høy forekomst som menn
Sykdommen rammer i hovedsak hvite
50% av personer med temporalis arteritt, utvikler også polymyalgi.
Vvstypen HLA-DR4 er assosiert med økt risiko
== Eksterne lenker ==
OUS, Rikshospitalet. Seksjon for Revmatologi
Vaskulitt.no | | ICD9 = | 1,917 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Judas_Priest | 2023-02-04 | Judas Priest | ['Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sosiale medier-lenker fra Wikidata', 'Kategori:Band etablert i 1968', 'Kategori:Britiske tradisjonell metal-band', 'Kategori:Grammy Award-vinnere', 'Kategori:Judas Priest'] | Judas Priest er et britisk heavy metal-band fra Birmingham, kjent for ha vært grunnleggere for den karakteristiske metalhead-stilen med nagler og lær. Bandet inspirerte og tok del i The New Wave of British Heavy Metal.
| Judas Priest er et britisk heavy metal-band fra Birmingham, kjent for ha vært grunnleggere for den karakteristiske metalhead-stilen med nagler og lær. Bandet inspirerte og tok del i The New Wave of British Heavy Metal.
== Historie ==
=== 1968 - 1973 ===
Bandet ble opprettet i 1968 og navnet hentet de fra Bob Dylans «The Ballad of Frankie Lee and Judas Priest». To år senere ble et annet band startet av skolekameratene K.K. Downing og Ian Hill under navnet «Freight». Da Judas Priest ble splittet opp i 1970 ble den tidligere Judas Priest-vokalisten Al Atkins uten band. Han ble så med i bandet Freight, sammen med Ian Hill og K.K. Downing, som var uten vokalist. Freight valgte så å bruke navnet på Al Atkins' gamle band Judas Priest. Bandet fikk aldri spilt inn noen studioalbum med Al Atkins, for i 1973 tok Rob Halford over som vokalist.
=== 1974 - 1979 ===
I 1974 kom debutalbumet Rocka Rolla. På det dette spilte Judas Priests psykedelisk progressiv rock, og med innslag av hardrock. Etter hvert vridde stilen deres seg enda mer mot heavy metal, allerede på det andre albumet, Sad Wings of Destiny fra 1976, hadde Judas Priest begynt å gjøre musikken sin mer riffbasert og brukte mer «hylende gitarer». Samtidig var det mye eksperimentering på denne tida, noe man ser i tidlige sanger som «Dreamer Deceiver», «Epitaph», «Prelude» og «Run of the Mill», der sangen kan bestå av bare piano og vokal, eller tar helt av i gitarsoloer i flere minutter. Fra og med det tredje studioalbumet, Sin After Sin fra 1977, og utover endret de lyden enda mer drastisk mot heavy metal, med dobbelgitarer og kraftigere vokalprestasjon fra Rob Halford. Denne endringen hører man godt allerede på det neste albumet, Stained Class (1978).
Mot slutten av 70-tallet endret Judas Priest stilen sin nokså drastisk. I tråd med den økende populariteten endret de stilen mot mer popvennlig metal, med mer radiovennlige sanger. Samtidig klarte de å beholde intensiviteten og kraften i sangene, og resultatet var Killing Machine. Albumet ble godt mottatt, og sanger som «Hell Bent for Leather» og «The Green Manalishi (With the Two-Pronged Crown)» er i dag av bandets klassikere. Det var på denne tiden Rob Halford begynte å kle seg i lær og nagler på scenen, et antrekk som senere ble varemerket for heavy metal. Halford fikk inspirasjonen til antrekkene fra homomiljøet i Soho i London.
=== 1980 - 1985 ===
På det neste albumet, British Steel, ble musikken mer kommersiell. Albumet hadde radiovennlige spor som «Breaking the Law» og «Living After Midnight» Resultatet var en braksuksess; og Judas Priest fikk bra mediedekning. Dette resulterte i at bandet valgte å fortsette med omtrent samme stil som på det forrige da de året etter, i 1981, laget det neste albumet, Point of Entry. Uheldigvis klarte de ikke å oppnå samme «magi» som på British Steel, og albumet ble på mange måter et svakt album stilt opp i mot de foregående albumene. I 1982 derimot, slo bandet tilbake med albumet Screaming for Vengeance. Albumet hadde en rikere og tyngre gitarlyd og mer metal-rettet. Albumet solgte til dobbel platina i USA. Med dette albumet i katalogen var Priest i 1984 igjen i studio for å ta opp sitt neste album; Defenders of the Faith. Albumet ble godt mottatt og solgte til platina i USA.
=== 1986 - 1989 ===
I 1986 kom albumet Turbo som var preget av en del synth og var tydelig inspirert av datidens glam metal. Også dette albumet ble godt mottatt, og solgte til platina i USA. I 1986 var bandet var på toppen av popularitetsbølgen. To år senere prøvde bandet å gå tilbake til gamle trakter, med albumet Ram It Down, noe som resulterte i dårligere salg, med kun gullplate i USA. Albumet var uten tvil hardere enn det forrige, men sangene var ikke bedre av den grunn.
=== 1990 - 2002 ===
Bandet ble stevnet for retten sommeren 1990 da de ble beskyld for å være ansvarlige for to selvmord da 20-år gamle James Vance og 19-år gamle Ray Belknap skjøt seg med et haglegevær i 1985 etter å ha hørt på sporet «Better By You, Better Than Me» etter å først å inngått en selvmordspakt. Belknap døde momentant, mens Vance overlevde såvidt med store ansiktskader. Han begikk selvmord tre år senere med en overdose smertestillende tabletter. Grunnlaget for rettssaken var at det ble påstått å være en skjult melding på sporet som sa «do it» (gjør det). Saken ble henlagt. Rettssaken er dokumentert i filmen Dream Deceivers.
Judas Priest tok 90-tallet med storm da de i 1990 lanserte et av sine mest kritikerroste album; Painkiller. Bandet bestemte seg for å bryte med plateselskapet, kjøre en hardere stil, nærmest speed metal. Resultatet var et av bandets hardeste og beste album, og ble nominert til en Grammy Award for «Best Metal Performance» i 1991. Etter Painkiller-turneen i 1991, var vokalist Rob Halford utslitt, og ønsket å starte sin egen solokarriere. I 1992 forlot han bandet og startet senere sine egne band, Fight (med trommeslager Scott Travis fra JP), Two og Halford. Mikrofonen ble da overtatt av Tim «Ripper» Owens fra Iced Earth. Bandet lanserte to album, Jugulator i 1997, og Demolition i 2001, med Tim Owens som vokalist. Disse platene klarte ikke høye plasseringer på listene og kom så lang ned at man må tilbake til 1979 for å finne dårligere plasseringer.
=== 2003 - 2011 ===
I 2003 ble det kunngjort at Halford skulle gjenforenes med bandet. De turnerte i Europa i 2004 og deltok på Ozzfest samme år som co-headliner. I 2005 kom Angel of Retribution, det første albumet siden gjenforeningen med Halford. Albumet ble en stor suksess med en 13.-plass på den amerikanske Billboard listen, og oppfølgeren, konseptalbumet Nostradamus, nådde helt opp til en 11.-plass. Bandet spilte på Trondheim Rock Festival den 7. juni 2008 og i Bergenshallen den 8. juni samme år.
14. juli 2009 ga bandet ut konsertalbum A Touch of Evil: Live, med elleve tidligere ikke-utgitte spor fra 2005 og 2008. Sporet «Dissident Aggressor» fikk en Grammy Award i 2010 for «Best Metal Performance».
I desember 2010 ble det kjent at bandet skal legge ut på sin siste verdensturne «Epitaph World Tour» i 2011. Bandet vil fortsatt opptre i fremtiden, men «Epitaph World Tour» vil bli deres siste verdensturne.
20. april 2011 kom en pressemelding fra Judas Priest der det ble kjent at K.K. Downing har sluttet i bandet og han vil dermed ikke være med på bandets "avskjedsturne" EPITAPH World Tour 2011. Richie Faulkner tok over plassen til Downing. I et intervju sa bandet at dette forandret alt. De avslørte også at de vil gi ut minst ett album til.
== Medlemmer ==
== Diskografi ==
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Offisielt nettsted
(en) Judas Priest – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Judas Priest på Internet Movie Database
(en) Judas Priest på Apple Music
(en) Judas Priest på Discogs
(en) Judas Priest på MusicBrainz
(en) Judas Priest på Encyclopaedia Metallum
(en) Judas Priest på Spotify
(en) Judas Priest på Songkick
(en) Judas Priest på Last.fm
(en) Judas Priest på Genius — sangtekster
(en) Judas Priest på AllMusic
Judas Priest på Twitter
Judas Priest på Facebook
Judas Priest på Instagram
Judas Priest på YouTube
Judas Priest på Myspace
Judas Priest på TikTok
Rob Halfords offisielle nettside
(en) Judas Priest på MySpace
Dagbladet: K.K. Downing slutter i norgesaktuelle Judas Priest
VG: Legendarisk rocker legger gitaren på hylla | lenke | 1,918 |
https://no.wikipedia.org/wiki/%E2%80%9998_Live_Meltdown | 2023-02-04 | ’98 Live Meltdown | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:Judas Priest-album', 'Kategori:Konsertalbum fra 1998'] | '98 Live Meltdown er det tredje konsertalbumet fra det britiske heavy-metal-bandet Judas Priest.
Albumet ble innspilt i 1998 og utgitt 29. september samme år. Det er det første av to konsertalbum med vokalist Tim «Ripper» Owens.
| '98 Live Meltdown er det tredje konsertalbumet fra det britiske heavy-metal-bandet Judas Priest.
Albumet ble innspilt i 1998 og utgitt 29. september samme år. Det er det første av to konsertalbum med vokalist Tim «Ripper» Owens.
== Sporliste ==
Alle spor av Rob Halford, K.K. Downing og Glenn Tipton unntatt hvor annet er nevnt.
Disk 1«The Hellion» – 1:08
«Electric Eye» – 3:47
«Metal Gods» – 4:09
«Grinder» – 4:26
«Rapid Fire» – 4:24
«Blood Stained» (Downing, Tipton) – 5:08
«The Sentinel» – 5:46
«A Touch of Evil» – 5:51
«Burn in Hell» (Downing, Tipton) – 5:34
«The Ripper» (Tipton) – 3:52
«Bullet Train» (Downing, Tipton) – 5:58
«Beyond the Realms of Death» (Halford, Les Binks) – 7:13
«Death Row» (Downing, Tipton) – 4:22Disk 2«Metal Meltdown» – 5:02
«Night Crawler» – 6:11
«Abductors» (Downing, Tipton) – 5:54
«Victim of Changes» (Al Atkins, Halford, Downing, Tipton) – 8:31
«Diamonds & Rust» (Joan Baez) – 3:54
«Breaking the Law» – 2:36
«The Green Manalishi (With the Two-Pronged Crown)» (Peter Green) – 4:53
«Painkiller» – 6:28
«You've Got Another Thing Comin'» – 8:35
«Hell Bent for Leather» (Tipton) – 2:48
«Living After Midnight» – 6:01
== Personell ==
Tim «Ripper» Owens: Vokal
K.K. Downing: Gitar
Glenn Tipton: Gitar
Ian Hill: Bassgitar
Scott Travis – Slagverk
== Eksterne lenker ==
(en) '98 Live Meltdown på Discogs
(en) '98 Live Meltdown på MusicBrainz
(en) '98 Live Meltdown på AllMusic | lenke | 1,919 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Film%C3%A5ret_1928 | 2023-02-04 | Filmåret 1928 | ['Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Filmer etter årstall', 'Kategori:Filmer fra 1928', 'Kategori:Filmår', 'Kategori:Kunst og kultur i 1928'] | Filmåret 1928 er en oversikt over lanserte filmer, fødte og avdøde filmpersonligheter i 1928.
| Filmåret 1928 er en oversikt over lanserte filmer, fødte og avdøde filmpersonligheter i 1928.
== Fødsler ==
== Avdøde ==
== Oscar i utvalg ==
Se her for komplett liste
== Årets filmer ==
=== A - G ===
Bergenstoget plyndret i natt
Brenningen av det røde lotustempelet
Cafe X
Cirkus
Den andalusiske hund
En av de många
En kvinnas martyrium
=== H - N ===
Moran of the Marines
Når syrinene blomstrer
=== O - U ===
Steamboat Willie
Parisiskor
Synd
Til Singapore
=== V - Å ===
Viddenes folk
Våre dansende døtre
Ådalens poesi
== Kortfilm (tegnefilm) ==
Chefens cigarett
Noahs ark
Rough Riders
Skjæbnen
Teddy fantasier IV
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) 1928 in film – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
Filmer fra 1928 vurdert av forgjengeren til det norske Medietilsynet Besøkt 28. desember 2018 | Filmåret 1928 er en oversikt over lanserte filmer, fødte og avdøde filmpersonligheter i 1928. | 1,920 |
https://no.wikipedia.org/wiki/SYNOP | 2023-02-04 | SYNOP | ['Kategori:Meteorologi', 'Kategori:Stubber 2022-07', 'Kategori:Usorterte stubber', 'Kategori:Veldig små stubber'] | SYNOP er værobservasjoner fra bakkestasjoner som blir gjort ved et eller flere faste tidspunkt over hele verden: 00, 03, 06, 09, 12, 15, 18 og 21 UTC. Formålet er å kartlegge værsituasjonen på et gitt tidspunkt over et større geografisk område.
| SYNOP er værobservasjoner fra bakkestasjoner som blir gjort ved et eller flere faste tidspunkt over hele verden: 00, 03, 06, 09, 12, 15, 18 og 21 UTC. Formålet er å kartlegge værsituasjonen på et gitt tidspunkt over et større geografisk område.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Meteorologisk institutt. Meteorologileksikon. SYNOP. | SYNOP er værobservasjoner fra bakkestasjoner som blir gjort ved et eller flere faste tidspunkt over hele verden: 00, 03, 06, 09, 12, 15, 18 og 21 UTC. Formålet er å kartlegge værsituasjonen på et gitt tidspunkt over et større geografisk område. | 1,921 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Jiang_Chunyun | 2023-02-04 | Jiang Chunyun | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor parti hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med politikerlenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 28. august', 'Kategori:Dødsfall i 2021', 'Kategori:Fødsler i 1930', 'Kategori:Kinesiske politikere', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Qingdao', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Jiang Chunyun (kinesisk: 姜春云; pinyin: Jiāng Chūnyún; født april 1930 i fylket Laixi i Qingdao i provinsen Shandong i Kina) er en kinesisk kommunistisk politiker. Han er viseformann for den stående komite for den niende nasjonale folkekongress.
Jiang ble medlem av det kinesiske kommunistparti i februar 1947. Han fikk en lang karriere i partiapparatet og i statsapparatet, og var blant annet guvernør i Shandong, generalsekretær for kommunistpartiet i samme provins, og Folkerepublikkens visestatsminister. Han var medlem av sekretariatet for partiets sentralkomite og av politbyrået.
| Jiang Chunyun (kinesisk: 姜春云; pinyin: Jiāng Chūnyún; født april 1930 i fylket Laixi i Qingdao i provinsen Shandong i Kina) er en kinesisk kommunistisk politiker. Han er viseformann for den stående komite for den niende nasjonale folkekongress.
Jiang ble medlem av det kinesiske kommunistparti i februar 1947. Han fikk en lang karriere i partiapparatet og i statsapparatet, og var blant annet guvernør i Shandong, generalsekretær for kommunistpartiet i samme provins, og Folkerepublikkens visestatsminister. Han var medlem av sekretariatet for partiets sentralkomite og av politbyrået.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Jiang Chunyun hos China Vitae
Biografi | Jiang Chunyun (kinesisk: 姜春云; pinyin: Jiāng Chūnyún; født april 1930 i fylket Laixi i Qingdao i provinsen Shandong i Kina) er en kinesisk kommunistisk politiker. Han er viseformann for den stående komite for den niende nasjonale folkekongress. | 1,922 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Vevstype | 2023-02-04 | Vevstype | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Biologi'] | Vevstype defineres av hvilke antigener som finnes på overflaten av cellene i en organisme. Antigenene presenteres på overflaten av cellene av vevsforlikelighetsantigenkomplekset MHC (engelsk: Major Histocompatibility Complex), som hos mennesket kalles humant levkocyttantigen (HLA).
| Vevstype defineres av hvilke antigener som finnes på overflaten av cellene i en organisme. Antigenene presenteres på overflaten av cellene av vevsforlikelighetsantigenkomplekset MHC (engelsk: Major Histocompatibility Complex), som hos mennesket kalles humant levkocyttantigen (HLA).
== Funksjon ==
Vevstypen er nødvendig for at organismens celler skal kunne skille mellom egne og fremmede celler. Dette er nyttig bl.a. for immunforsvaret.
== HLA ==
== Sykdom ==
Vevstype er i mange tilfeller knyttet til økt risiko for utvikling av visse sykdommer. Dette gjelder bl.a. for:
Polymyalgia rheumatica
Leddgikt
Cøliaki
Temporalisarteritt
Diabetes | Vevstype defineres av hvilke antigener som finnes på overflaten av cellene i en organisme. Antigenene presenteres på overflaten av cellene av vevsforlikelighetsantigenkomplekset MHC (engelsk: Major Histocompatibility Complex), som hos mennesket kalles humant levkocyttantigen (HLA). | 1,923 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Stort_engfly | 2023-02-04 | Stort engfly | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dyr formelt beskrevet av Johann Siegfried Hufnagel', 'Kategori:Hadeninae', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Sommerfugler formelt beskrevet i 1766', 'Kategori:Taksobokser uten klassifikasjoner'] | Stort engfly (Apamea monoglypha) er en sommerfugl som tilhører familien nattfly (Noctuidae). Denne store, gråbrune arten er vanlig nord til Nordland i Norge.
| Stort engfly (Apamea monoglypha) er en sommerfugl som tilhører familien nattfly (Noctuidae). Denne store, gråbrune arten er vanlig nord til Nordland i Norge.
== Utseende ==
Et stort (vingespenn 43–54 mm) og kraftig, brunt nattfly, forvingen vanligvis med skarpe og markerte tegninger. Den kan ligne på flere av de andre Apamea-artene, men kjennes lett på størrelsen. Forkroppen (thorax) er brunlig med smale, mørke lengdestriper. Hannen har lange hårpensler på bakkroppsspissen. Forvingen er lyst gråbrun til mørkbrun, tegningene er tydelige unntatt hos svært mørke eksemplarer. Den har alle de vingetegningene som er karakteristiske for nattfly: mørk-kantede nyre- og ringmerker litt foran midten av vingen, bak disse en kort, svart lengdestrek (tappmerke) som er gaffeldelt i den indre enden, framoverbøyd i den ytre. To smale, siksak-tverrlinjer (mellomlinjer) avgrenser et trekantet midtfelt der nyre- og ringmerkene sitter. Mellomlinjene møtes nesten ved bakkanten. Ved vingeroten er det en kort, bølgete, svart lengdestrek (rotmerke), dessuten en svart lengdestrek langs bakkanten. Langs ytterkanten går den en smal, hvit, siksak-tverrlinje (bølgelinjen), denne har tre mørke, innover-rettede pileflekker i midten. Området mellom bølgelinjen og tappmerket er ofte lyst. Bakvingen er silkeaktig brungrå, lysere ved roten. Ved bakhjørnet er det et lite, trekantet, lyst felt. Larven er lyst brungrønn med spredte, svarte vorter som bærer ganske lange, hvite børster.
== Levevis ==
Stort engfly er en god flyger som kan påtreffes nær sagt hvor som helst, men hyppigst i åpne områder. Larvene lever på røttene av ulike gras (Poaceae). De klekkes i september, overvintrer og fullfører utviklingen sin i mai. De voksne sommerfuglene flyr om natten i juli–september.
== Utbredelse ==
Den er utbredt over hele Europa og i det nordlige Asia østover til de sentrale delene av Sibir. I Norge er den vanlig nord til det sørlige Nordland, bortsett fra de nordlige delene av Østlandet der den er sjelden.
== Kilder ==
Norges sommerfugler – Stort engfly [1]
Aarvik, L., Berggren, K. og Hansen, L.O. (2000) Catalogus Lepidopterorum Norvegiae. Lepidopterologisk Arbeidsgruppe/Norsk Institutt for Skogforskning. ISBN 82-995095-1-3
Nettsiden Svenska Fjärilar, med bildegalleri: [2]
Apamea monoglypha på UK moths: [3]
== Eksterne lenker ==
(en) stort engfly i Encyclopedia of Life
(en) stort engfly i Global Biodiversity Information Facility
(no) stort engfly hos Artsdatabanken
(sv) stort engfly hos Dyntaxa
(en) stort engfly hos Fauna Europaea
(en) stort engfly hos NCBI
(en) Kategori:Apamea monoglypha – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
(en) Apamea monoglypha – galleri av bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Apamea monoglypha – detaljert informasjon på Wikispecies | Stort engfly (Apamea monoglypha) er en sommerfugl som tilhører familien nattfly (Noctuidae). Denne store, gråbrune arten er vanlig nord til Nordland i Norge. | 1,924 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Hvitt_strandengfly | 2023-02-04 | Hvitt strandengfly | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dyr formelt beskrevet av Johann Ignaz Schiffermüller', 'Kategori:Dyr formelt beskrevet av Michael Denis', 'Kategori:Hadeninae', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Sommerfugler formelt beskrevet i 1775'] | Hvitt strandengfly (Apamea lithoxylaea) er en sommerfugl som tilhører familien nattfly (Noctuidae). Den finnes langs kysten til Vest-Agder i Norge.
| Hvitt strandengfly (Apamea lithoxylaea) er en sommerfugl som tilhører familien nattfly (Noctuidae). Den finnes langs kysten til Vest-Agder i Norge.
== Utseende ==
Et ganske stort (vingespenn 44 – 50 mm), kraftig, lysfarget nattfly. Den kjennes lett på den lyse fargen kombinert med størrelsen. Kroppen og forvingen er gulhvite med gulgrå bestøving. Forvingen har spredte, små, mørke flekker, en rad av parvise flekker markerer den ytre mellomlinjen litt utenfor midten av vingen. Like bak midten er det en kort, brun lengdestrek som er framoverbøyd ytterst (tappmerket). Langs ytterkanten er det lysbrune pileflekker, ellers mangler vingen tydelige tegninger. Bakvingen er hvit med brunlig ytterkant og en utydelig, kommaformet flekk i midten.
== Levevis ==
Arten forekommer på sandstrender, rullesteinstrender og andre åpne områder med gras ved kysten. Larvene lever på røttene av ulike grasarter (Poaceae). De utvikler seg fra september til juni. De voksne sommerfuglene flyr om natten i juli – september. Arten er oppført som nær truet (NT) på Norsk rødliste for arter fra 2006. Den er truet av tråkk og slitasje som følge av fritidsaktiviteter på strendene den lever på.
== Utbredelse ==
Hvitt strandengfly er utbredt i Europa, bortsett fra de nordligste delene, og videre østover til Altajfjellene. I Norge er den sjelden, funnet ved kysten fra Oslofjorden vestover til Søgne i Vest-Agder.
== Referanser ==
== Kilder ==
Norges sommerfugler – Hvitt strandengfly [1]
Aarvik, L., Berggren, K. og Hansen, L.O. (2000) Catalogus Lepidopterorum Norvegiae. Lepidopterologisk Arbeidsgruppe/Norsk Institutt for Skogforskning. ISBN 82-995095-1-3
Nettsiden Svenska Fjärilar, med bildegalleri: [2]
Apamea lithoxylaea på UK moths: [3]
== Eksterne lenker ==
(en) hvitt strandengfly i Encyclopedia of Life
(en) hvitt strandengfly i Global Biodiversity Information Facility
(no) hvitt strandengfly hos Artsdatabanken
(sv) hvitt strandengfly hos Dyntaxa
(en) hvitt strandengfly hos Fauna Europaea
(en) hvitt strandengfly hos NCBI
(en) Kategori:Apamea lithoxylaea – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons | Artsdatabanken (2021) | 1,925 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Gulbrunt_engfly | 2023-02-04 | Gulbrunt engfly | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dyr formelt beskrevet av Eugen Johann Christoph Esper', 'Kategori:Hadeninae', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Sommerfugler formelt beskrevet i 1788', 'Kategori:Taksobokser uten klassifikasjoner'] | Gulbrunt engfly (Apamea sublustris) er en sommerfugl som tilhører familien nattfly (Noctuidae). Den finnes på Østlandet, langs kysten til Vest-Agder og i Sogn og Fjordane i Norge.
| Gulbrunt engfly (Apamea sublustris) er en sommerfugl som tilhører familien nattfly (Noctuidae). Den finnes på Østlandet, langs kysten til Vest-Agder og i Sogn og Fjordane i Norge.
== Utseende ==
Et middelsstort (vingespenn 41 – 45 mm), kraftig, lyst gulbrunt nattfly. Den kan kjennes fra beslektede arter på forvingenes varmt gulbrune farge, ofte med et litt rødlig skjær. Forvingen er gulbrun med få tydelige tegninger. Nyre- og ringmerker er utydelige. Litt bak midten er det en liten, brun, vinklet strek (tappmerket). Vingens tverrlinjer (mellomlinjer og bølgelinje) er lyse og tannete, men ofte nesten usynlige. Ytterkanten har to store, brune, trekantede flekker. Bakvingen er gulgrå.
== Levevis ==
Gulbrunt engfly finnes på tørre, åpne steder som tørrbakker og tørre strandenger. Larvene utvikler seg fra september til mai på røttene av ulike grasarter (Poaceae). De voksne sommerfuglene flyr om natten i juni – juli.
== Utbredelse ==
Arten er utbredt i Europa østover til det sørvestlige Russland, og i Lilleasia. I Norge er den relativt vanlig på Østlandet nord til Vågå og på Sørlandet, den finnes dessuten i Lærdal i indre Sogn.
== Kilder ==
Norges sommerfugler – Gulbrunt engfly [1]
Aarvik, L., Berggren, K. og Hansen, L.O. (2000) Catalogus Lepidopterorum Norvegiae. Lepidopterologisk Arbeidsgruppe/Norsk Institutt for Skogforskning. ISBN 82-995095-1-3
Nettsiden Svenska Fjärilar, med bildegalleri: [2]
Apamea sublustris på UK moths: [3]
== Eksterne lenker ==
(en) gulbrunt engfly i Encyclopedia of Life
(en) gulbrunt engfly i Global Biodiversity Information Facility
(no) gulbrunt engfly hos Artsdatabanken
(sv) gulbrunt engfly hos Dyntaxa
(en) gulbrunt engfly hos Fauna Europaea
(en) gulbrunt engfly hos NCBI
(en) Kategori:Apamea sublustris – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons | Gulbrunt engfly (Apamea sublustris) er en sommerfugl som tilhører familien nattfly (Noctuidae). Den finnes på Østlandet, langs kysten til Vest-Agder og i Sogn og Fjordane i Norge. | 1,926 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Klaffefeil | 2023-02-04 | Klaffefeil | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder, mangler forekomst av', 'Kategori:Sykdommer i sirkulasjonssystemet'] | Klaffefeil er tilstander hvor det er feil eller sykdom ved hjerteklaffene, med eller uten klinisk betydning. De vanligste klaffefeilene i den vestlige verden er aortastenose og mitralinsuffisiens.
| Klaffefeil er tilstander hvor det er feil eller sykdom ved hjerteklaffene, med eller uten klinisk betydning. De vanligste klaffefeilene i den vestlige verden er aortastenose og mitralinsuffisiens.
== Sykdom ==
Klaffefeil kan føre til sykdom ved at de forårsaker en hjertesvikt, enten akutt eller over lang tid. Hjertesvikten kan skyldes at en klaff er for trang (stenose) slik at ikke nok blod flyter gjennom, eller at en klaff er lekk (insuffisiens) slik at blod flyter feil vei. Det er hovedsakelig klaffefeil på venstre side av hjertet som forårsaker sykdom.
== Stenose ==
Skyldes oftest aterosklerose og forkalkning av klaffen. Kan også være medfødt.
== Insuffisiens ==
Skyldes én av følgende:
Stivhet av klaffen (sklerose) slik at den ikke lukker ordentlig
Vegetasjoner av mikroorganismer på klaffen ved endokarditt
Skade på klaffen
Etter infeksjon (endokarditt)
Etter operasjon (iatrogen skade)
Medfødt
Utvidelse av hjertet slik at klaffeseilene ikke treffer hverandre
== Aortaklaffen ==
=== Stenose ===
Sannsynligvis den vanligste klaffefeilen i den vestlige verden. Innebærer at aortaklaffen som skiller venstre hjertekammer fra hovedpulsåren, er trang.
Bilyd: Systolisk, crescendo, ofte bortfall av 2. hjertetone.
=== Insuffisiens ===
Lekkasje av aortaklaffen. Opptrer veldig ofte sammen med aortastenose.
Bilyd: Diastolisk, decrescendo.
== Mitralklaffen ==
=== Stenose ===
Klaffen mellom venstre for- og hovedkammer er tett. Sannsynligvis den vanligste klaffefeilen i utviklingsland, som en følge av reumatisk feber som barn.
Bilyd: Diastolisk, jevn. Jo lengre del av diastolen den varer, jo mer uttalt stenose.
=== Insuffisiens ===
Lekkasje av blod fra venstre hovedkammer til venstre forkammer under systole. Oppstår ofte som en konsekvens av utvidelse av hjertet.
Bilyd: Systolisk, jevn, varer gjerne hele systolen (holosystolisk). | Klaffefeil er tilstander hvor det er feil eller sykdom ved hjerteklaffene, med eller uten klinisk betydning. De vanligste klaffefeilene i den vestlige verden er aortastenose og mitralinsuffisiens. | 1,927 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Systole | 2023-02-04 | Systole | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fysiologi', 'Kategori:Fysiologistubber', 'Kategori:Hjertet', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2018-07'] | Systolen er definert som det tidsintervallet hvor hjertet trekker seg sammen og pumper blod ut i sirkulasjonssystemet. Systolen er en del av hjertesyklusen, hjertets periodiske sammentrekning og utvidelse. En systole følges av en diastole, og tilsammen utgjør disse to fasene en hel hjertesyklus. En hjertesyklus varer, for mennesket, normalt i omtrent 1 sekund, og systolen utgjør 1/3 av denne.
| Systolen er definert som det tidsintervallet hvor hjertet trekker seg sammen og pumper blod ut i sirkulasjonssystemet. Systolen er en del av hjertesyklusen, hjertets periodiske sammentrekning og utvidelse. En systole følges av en diastole, og tilsammen utgjør disse to fasene en hel hjertesyklus. En hjertesyklus varer, for mennesket, normalt i omtrent 1 sekund, og systolen utgjør 1/3 av denne.
== Referanser == | Systolen er definert som det tidsintervallet hvor hjertet trekker seg sammen og pumper blod ut i sirkulasjonssystemet. Systolen er en del av hjertesyklusen, hjertets periodiske sammentrekning og utvidelse. | 1,928 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Diastole | 2023-02-04 | Diastole | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fysiologi', 'Kategori:Fysiologistubber', 'Kategori:Hjertet', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2020-11'] | Diastole er definert som fasen når hjertets hovedkamre fylles med blod, mellom hjerteslagene. En diastole etterfølges av en systole, der hovedkamrene trekker seg sammen og sender blod ut i hovedpulsåren (aorta) og ut i lungepulsåren. Tilsammen utgjør disse to fasene en hel hjertesyklus.
(Bilde viser systole og ikke diastole)
Diastolen varer betydelig lengre tid enn systolen. Når pulsen blir raskere er det spesielt diastolen som varer kortere tid. Når man hører på hjertet høres vanligvis to ventilklapp for hvert pulsslag. De to slagene som kommer like etterhverandre er før og etter systolen. Det lange intervallet er diastolen. En hjertesyklus varer, for mennesket, normalt i omtrent 1 sekund, og diastolen utgjør 2/3 av denne.
| Diastole er definert som fasen når hjertets hovedkamre fylles med blod, mellom hjerteslagene. En diastole etterfølges av en systole, der hovedkamrene trekker seg sammen og sender blod ut i hovedpulsåren (aorta) og ut i lungepulsåren. Tilsammen utgjør disse to fasene en hel hjertesyklus.
(Bilde viser systole og ikke diastole)
Diastolen varer betydelig lengre tid enn systolen. Når pulsen blir raskere er det spesielt diastolen som varer kortere tid. Når man hører på hjertet høres vanligvis to ventilklapp for hvert pulsslag. De to slagene som kommer like etterhverandre er før og etter systolen. Det lange intervallet er diastolen. En hjertesyklus varer, for mennesket, normalt i omtrent 1 sekund, og diastolen utgjør 2/3 av denne.
== Referanser == | thumb|right|Ventriklene trekker seg sammen | 1,929 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Arteriosklerose | 2023-02-04 | Arteriosklerose | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder', 'Kategori:Sykdommer i sirkulasjonssystemet'] | Arteriosklerose betegner tilstander hvor arterieveggen er unormalt stiv. Den vanligste årsaken til arteriosklerose er aterosklerose (åreforkalkning), hvor stivheten skyldes avleiring av kolesterol i åreveggen. | Arteriosklerose betegner tilstander hvor arterieveggen er unormalt stiv. Den vanligste årsaken til arteriosklerose er aterosklerose (åreforkalkning), hvor stivheten skyldes avleiring av kolesterol i åreveggen. | Arteriosklerose betegner tilstander hvor arterieveggen er unormalt stiv. Den vanligste årsaken til arteriosklerose er aterosklerose (åreforkalkning), hvor stivheten skyldes avleiring av kolesterol i åreveggen. | 1,930 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Kileengfly | 2023-02-04 | Kileengfly | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dyr formelt beskrevet av Johann Siegfried Hufnagel', 'Kategori:Hadeninae', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Sommerfugler formelt beskrevet i 1766', 'Kategori:Taksobokser uten klassifikasjoner'] | Kileengfly (Apamea crenata) er en sommerfugl som tilhører familien nattfly (Noctuidae). Den er vanlig nord til Nordland i Norge.
| Kileengfly (Apamea crenata) er en sommerfugl som tilhører familien nattfly (Noctuidae). Den er vanlig nord til Nordland i Norge.
== Utseende ==
Et middelsstort (vingespenn 39 – 44 mm), kraftig, mer eller mindre brunlig nattfly. Arten er ganske variabel i farge, men det finnes to hovedformer (morfer), en lys og en mørk. Den lyse formen har forkropp og forvinger lyst gulgrå eller gulbrune. Nyre- og ringmerkene er tydelige og brunkantede, mens vingens tverrlinjer er nokså utydelige. Ved forvingens bakkant nær roten er den en svart lengdestrek. Ytterkanten har to kileformede brune flekker, disse er oftest forbundet ytterst. Den mørke formen er ganske mørkt rødbrun, de eneste tydelige vingetegningene er nyre- og ringmerkene som er lysere brunrøde og kantet med gult. Vingen kan ha andre, lysere brunrøde flekker, særlig ved bakhjørnet. Bakvingen er gråbrun hos begge former, lysere ved roten.
== Levevis ==
Denne arten er vanlig i mange slags åpne områder med gras. Larvene utvikler seg på røttene til ulike grasarter (Poaceae) fra august til mai. Denne arten har en lang flygetid og voksne individer kan påtreffes fra mai til september.
== Utbredelse ==
Kileengfly er utbredt over hele Europa og videre østover gjennom det nordlige Asia til Japan. I Norge er den vanlig nord til Rana i Nordland.
== Referanser ==
== Kilder ==
Norges sommerfugler – Vanlig engfly [1]
Aarvik, L., Berggren, K. og Hansen, L.O. (2000) Catalogus Lepidopterorum Norvegiae. Lepidopterologisk Arbeidsgruppe/Norsk Institutt for Skogforskning. ISBN 82-995095-1-3
Nettsiden Svenska Fjärilar, med bildegalleri: [2]
Apamea crenata på UK moths: [3]
== Eksterne lenker ==
(en) vanlig engfly i Encyclopedia of Life
(en) vanlig engfly i Global Biodiversity Information Facility
(no) vanlig engfly hos Artsdatabanken
(sv) vanlig engfly hos Dyntaxa
(en) vanlig engfly hos Fauna Europaea
(en) vanlig engfly hos NCBI
(en) Kategori:Apamea crenata – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons | Kileengfly (Apamea crenata) er en sommerfugl som tilhører familien nattfly (Noctuidae). Den er vanlig nord til Nordland i Norge. | 1,931 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Teglr%C3%B8dt_engfly | 2023-02-04 | Teglrødt engfly | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dyr formelt beskrevet av Johann Siegfried Hufnagel', 'Kategori:Hadeninae', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Sommerfugler formelt beskrevet i 1766', 'Kategori:Taksobokser uten klassifikasjoner'] | Teglrødt engfly (Apamea lateritia) er en sommerfugl som tilhører familien nattfly (Noctuidae). Den er funnet nord til Nordland i Norge.
| Teglrødt engfly (Apamea lateritia) er en sommerfugl som tilhører familien nattfly (Noctuidae). Den er funnet nord til Nordland i Norge.
== Utseende ==
Et middelsstort (vingespenn 37 – 42 mm), kraftig, rødbrunt nattfly. Forvingen har noen små, lyse flekker langs framkanten, et tydelig, hvitkantet nyremerke og en buet rad av små, svarte flekker litt utenfor midten som markerer den ytre mellomlinjen, ellers er den vanligvis ensfarget rødlig brun. Ringmerket er lyskantet og mer eller mindre utydelig. Ytterkanten er noe bølgete. Bakvingen er gråbrun med lyst rødlige frynser.
== Levevis ==
Arten forekommer på heier og andre åpne områder med gras. Larvene lever på røttene av ulike grasarter, særlig sauesvingel (Festuca ovina), smyle (Deschampsia flexuosa) og finnskjegg (Nardus stricta). De utvikler seg mellom september og mai. De voksne sommerfuglene flyr i juni – september.
== Utbredelse ==
Teglrødt engfly er utbredt i Europa, unntatt lengst i sør, og videre østover gjennom det nordlige Asia til Japan. I Norge er den vanlig nord til Saltdal i Nordland, det finnes spredte funn nord til Alta.
== Kilder ==
Norges sommerfugler – Teglrødt engfly [1]
Aarvik, L., Berggren, K. og Hansen, L.O. (2000) Catalogus Lepidopterorum Norvegiae. Lepidopterologisk Arbeidsgruppe/Norsk Institutt for Skogforskning. ISBN 82-995095-1-3
Nettsiden Svenska Fjärilar, med bildegalleri: [2]
== Eksterne lenker ==
(en) teglrødt engfly i Encyclopedia of Life
(en) teglrødt engfly i Global Biodiversity Information Facility
(no) teglrødt engfly hos Artsdatabanken
(sv) teglrødt engfly hos Dyntaxa
(en) teglrødt engfly hos Fauna Europaea
(en) teglrødt engfly hos ITIS
(en) teglrødt engfly hos NCBI
(en) Kategori:Apamea lateritia – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons | Teglrødt engfly (Apamea lateritia) er en sommerfugl som tilhører familien nattfly (Noctuidae). Den er funnet nord til Nordland i Norge. | 1,932 |
https://no.wikipedia.org/wiki/M%C3%B8rkt_engfly | 2023-02-04 | Mørkt engfly | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dyr formelt beskrevet av Johann Ignaz Schiffermüller', 'Kategori:Dyr formelt beskrevet av Michael Denis', 'Kategori:Hadeninae', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Sommerfugler formelt beskrevet i 1775', 'Kategori:Taksobokser uten klassifikasjoner'] | Mørkt engfly (Apamea furva) er en sommerfugl som tilhører familien nattfly (Noctuidae). Den forekommer nord til Nordland i Norge.
| Mørkt engfly (Apamea furva) er en sommerfugl som tilhører familien nattfly (Noctuidae). Den forekommer nord til Nordland i Norge.
== Utseende ==
Et middelsstort (vingespenn 36 – 40 mm), kraftig nattfly. Forkroppen og forvingene er mørkt brungrå, mørkere enn hos de andre Apamea-artene. Forvingen har alle de tegningene man gjerne finner hos nattfly, men på grunn av den mørke fargen kan de være vanskelige å skille ut. Nyremerket og vanligvis også ringmerket er lysere. Langs ytterkanten, som er bølgete, går det en smal, lys, siksak-linje (bølgelinjen). Bakvingen er lysgrå, mørkere mot ytterkanten, med en diffus, mørk strek i midten.
== Levevis ==
Den finnes i åpne områder, særlig på sandgrunn, også på steinete steder. Larvene lever på røttene av ulike grasarter (Poaceae) og utvikler seg fra september til mai. De voksne sommerfuglene flyr i juli – august.
== Utbredelse ==
Arten er utbredt i Europa og videre østover til Sentral-Asia og Kina. I Norge finnes den nord til Dovre, og kan lokalt være ganske vanlig. Det finnes dessuten funn fra Nord-Trøndelag og det sørlige Nordland.
== Kilder ==
Norges sommerfugler – Mørkt engfly [1]
Aarvik, L., Berggren, K. og Hansen, L.O. (2000) Catalogus Lepidopterorum Norvegiae. Lepidopterologisk Arbeidsgruppe/Norsk Institutt for Skogforskning. ISBN 82-995095-1-3
Nettsiden Svenska Fjärilar, med bildegalleri: [2]
Apamea furva på UK moths: [3]
== Eksterne lenker ==
(en) mørkt engfly i Encyclopedia of Life
(en) mørkt engfly i Global Biodiversity Information Facility
(no) mørkt engfly hos Artsdatabanken
(sv) mørkt engfly hos Dyntaxa
(en) mørkt engfly hos Fauna Europaea
(en) mørkt engfly hos NCBI
(en) Kategori:Apamea furva – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons | Mørkt engfly (Apamea furva) er en sommerfugl som tilhører familien nattfly (Noctuidae). Den forekommer nord til Nordland i Norge. | 1,933 |
https://no.wikipedia.org/wiki/R%C3%B8dt_fjellengfly | 2023-02-04 | Rødt fjellengfly | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Dyr formelt beskrevet av Carl Geyer', 'Kategori:Hadeninae', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Sommerfugler formelt beskrevet i 1834', 'Kategori:Taksobokser uten klassifikasjoner'] | Rødt fjellengfly (Apamea maillardi) er en sommerfugl som tilhører familien nattfly (Noctuidae). Den finnes i høyereliggende skoger i Sør-Norge, dessuten er det en bestand på Røst i Nordland.
| Rødt fjellengfly (Apamea maillardi) er en sommerfugl som tilhører familien nattfly (Noctuidae). Den finnes i høyereliggende skoger i Sør-Norge, dessuten er det en bestand på Røst i Nordland.
== Utseende ==
Et middelsstort (vingespenn 42 – 46 mm), kraftig, brunrødt nattfly. Individene som flyr på Røst mangler den rødlige fargen i vingene og er mørkgrå. Arten ligner på teglrødt engfly (Apamea lateritia), men skilles fra denne på at ytterkanten av nyremerket i forvingen ikke er lys. Vingetegningene er noen ganger ganske utydelige. Forvingen er jevnt brunrød med gråbrune tegninger. Nyre- og ringmerkene har mørk kant, men er ikke annerledes farget enn resten av vingen. Den har to smale tverrlinjer (mellomlinjer) som avgrenser et trapesformet midtfelt. Det innerste går i sik-sak, den ytterste går i en bue og er tannet. Langs ytterkanten går det en lys sik-saklinje (bølgelinjen). Ytterkanten er bølgete. Denne arten har ikke noen mørk lengdestrek (tappmerke) under nyre- og ringmerkene. Bakvingen er brungrå.
== Levevis ==
Arten finnes helst på lysninger i høyereliggende barskog og fjellbjørkeskog. Den kan være vanlig i høyereliggende områder i Sør-Norge. Larvene lever på røttene av ulike grasarter (Poaceae), sannsynligvis overvintrer de som andre arter i slekten Apamea. De voksne sommerfuglene flyr i juli – september.
== Utbredelse ==
Rødt fjellengfly er utbredt i Nord-Europa og i noen fjellområder i Sør- og Mellom-Europa (Pyreneene, Alpene og fjell på Balkan). I Norge er den vanlig i indre, høyereliggende områder i Sør-Norge og finnes dessuten på Røst i Lofoten. Det finnes dessuten et gammelt funn fra Tromsø.
== Kilder ==
Norges sommerfugler – Rødt fjellengfly [1]
Aarvik, L., Berggren, K. og Hansen, L.O. (2000) Catalogus Lepidopterorum Norvegiae. Lepidopterologisk Arbeidsgruppe/Norsk Institutt for Skogforskning. ISBN 82-995095-1-3
Nettsiden Svenska Fjärilar, med bildegalleri: [2]
== Eksterne lenker ==
(en) rødt fjellengfly i Encyclopedia of Life
(en) rødt fjellengfly i Global Biodiversity Information Facility
(no) rødt fjellengfly hos Artsdatabanken
(en) rødt fjellengfly hos Fauna Europaea
(en) rødt fjellengfly hos ITIS
(en) rødt fjellengfly hos NCBI
(en) Kategori:Apamea maillardi – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons | Rødt fjellengfly (Apamea maillardi) er en sommerfugl som tilhører familien nattfly (Noctuidae). Den finnes i høyereliggende skoger i Sør-Norge, dessuten er det en bestand på Røst i Nordland. | 1,934 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Gr%C3%A5tt_fjellengfly | 2023-02-04 | Grått fjellengfly | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dyr formelt beskrevet av Georg Friedrich Treitschke', 'Kategori:Hadeninae', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Sommerfugler formelt beskrevet i 1825', 'Kategori:Taksobokser uten klassifikasjoner'] | Grått fjellengfly (Apamea zeta) er en sommerfugl som tilhører familien nattfly (Noctuidae). Den er funnet her og der i fjellet i Norge og er en av ganske få større insekter som lever på Svalbard (Hodkinson 2004).
| Grått fjellengfly (Apamea zeta) er en sommerfugl som tilhører familien nattfly (Noctuidae). Den er funnet her og der i fjellet i Norge og er en av ganske få større insekter som lever på Svalbard (Hodkinson 2004).
== Utseende ==
Et ganske stort (vingespenn 41 – 50 mm), kraftig, mørkgrått nattfly. Den ligner på mørkt engfly (Apamea furva), men forvingens tegninger virker grovere og den mangler en lys flekk ved bakhjørnet av bakvingen. Forvingen har to lysgrå (ofte utydelige) tverrlinjer (mellomlinjer) som avgrenser et trapesformet midtfelt som gjerne er noe mørkere enn resten av vingen. Nyremerket har vanligvis markert, hvit ytterkant, men er ellers diffust, det samme er ringmerket. Bølgelinjen langs vingens ytterkant er vanligvis forholdsvis bred og hvit, med innoverrettede, svarte pileflekker i midten. Bakvingen er jevnt grå.
== Levevis ==
Arten finnes på høytliggende enger og på tundraen. Larvene lever på røtter av ulike grasarter (Poaceae) og overvintrer trolig minst én gang. De voksne sommerfuglene flyr i juli – august i de norske bestandene.
== Utbredelse ==
Grått fjellengfly er vidt utbredt i nordlige og høyereliggende områder. Den finnes i fjellområder i Europa og Asia (blant andre Pyreneene, Alpene, Balkan, Altajfjellene og Tian Shan), i høylandet og de utenforliggende øyene i Skottland, på Island (en antatt bestand på Færøyene har vist seg å være en annen art), Grønland og det nordlige Nord-Amerika. Det finnes trolig en fast bestand i Adventdalen på Svalbard. I Norge forkommer den i fjellområdene i Sør-Norge, det er også et gammelt funn fra indre Troms.
== Kilder ==
Norges sommerfugler – Grått fjellengfly [1]
Aarvik, L., Berggren, K. og Hansen, L.O. (2000) Catalogus Lepidopterorum Norvegiae. Lepidopterologisk Arbeidsgruppe/Norsk Institutt for Skogforskning. ISBN 82-995095-1-3
Nettsiden Svenska Fjärilar, med bildegalleri: [2]
Apamea zeta på UK moths: [3]
Hodkinson, I.D. (2004) Aptinothrips rufus Haliday (Thysanoptera) and Apamea zeta (Treitschke) (Lepidoptera) on Svalbard. Norwegian Journal of Entomology 51: 127-128.
== Eksterne lenker ==
(en) grått fjellengfly i Encyclopedia of Life
(en) grått fjellengfly i Global Biodiversity Information Facility
(no) grått fjellengfly hos Artsdatabanken
(en) grått fjellengfly hos Fauna Europaea
(en) grått fjellengfly hos ITIS
(en) grått fjellengfly hos NCBI
(en) Kategori:Apamea zeta – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
(en) Apamea zeta – galleri av bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons | Grått fjellengfly (Apamea zeta) er en sommerfugl som tilhører familien nattfly (Noctuidae). Den er funnet her og der i fjellet i Norge og er en av ganske få større insekter som lever på Svalbard (Hodkinson 2004). | 1,935 |
https://no.wikipedia.org/wiki/R%C3%B8ddusket_engfly | 2023-02-04 | Røddusket engfly | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dyr formelt beskrevet av Georg Friedrich Treitschke', 'Kategori:Hadeninae', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Sommerfugler formelt beskrevet i 1825', 'Kategori:Taksobokser uten klassifikasjoner'] | Røddusket engfly (Apamea rubrirena) er en sommerfugl som tilhører familien nattfly (Noctuidae). Den er funnet noen få steder i Sør-Norge.
| Røddusket engfly (Apamea rubrirena) er en sommerfugl som tilhører familien nattfly (Noctuidae). Den er funnet noen få steder i Sør-Norge.
== Utseende ==
Et middelsstort (vingespenn 38 – 45 mm), kraftig, mørkgrått nattfly. Arten kjennes lett på at forkroppen (thorax) har en dusk av gulrøde hår bakerst på ryggen (over scutellum), ellers er den mørk grå. Forvingen er brunsvart med et stort, blekt rødgult nyremerke. Ringmerket er også tydelig og gulbrunt. Langs ytterkanten går det vanligvis en tydelig, hvit bølgelinje. Lenger inne i vingen er det to lyse tverrlinjer (mellomlinjer) som ofte er utydelige. Ellers er vingetegningene vanskelige å se på grunn av vingens mørke farge. Bakvingen er grå.
== Levevis ==
Den lever i åpne skog og på lysninger i skogen. Larvene utvikler seg på røtter av ulike grasarter (Poaceae) fra september til mai. De voksne sommerfuglene flyr i juli – august.
== Utbredelse ==
Arten finnes i fjellområdene i Mellom-Europa, i Nord-Europa og østover gjennom det nordlige Asia til Stillehavet og Aleutene. I Norge er den uvanlig nordover til Trysil, Ringebu og Voss, det er dessuten et par enkeltfunn fra Trøndelag.
== Kilder ==
Norges sommerfugler – Røddusket engfly [1]
Aarvik, L., Berggren, K. og Hansen, L.O. (2000) Catalogus Lepidopterorum Norvegiae. Lepidopterologisk Arbeidsgruppe/Norsk Institutt for Skogforskning. ISBN 82-995095-1-3
Nettsiden Svenska Fjärilar, med bildegalleri: [2]
== Eksterne lenker ==
(en) røddusket engfly i Encyclopedia of Life
(en) røddusket engfly i Global Biodiversity Information Facility
(no) røddusket engfly hos Artsdatabanken
(sv) røddusket engfly hos Dyntaxa
(en) røddusket engfly hos Fauna Europaea
(en) røddusket engfly hos ITIS
(en) røddusket engfly hos NCBI
(en) Kategori:Apamea rubrirena – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons | Røddusket engfly (Apamea rubrirena) er en sommerfugl som tilhører familien nattfly (Noctuidae). Den er funnet noen få steder i Sør-Norge. | 1,936 |
https://no.wikipedia.org/wiki/M%C3%B8rkt_sandengfly | 2023-02-04 | Mørkt sandengfly | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dyr formelt beskrevet av Adrian Hardy Haworth', 'Kategori:Hadeninae', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Sommerfugler formelt beskrevet i 1809'] | Mørkt sandengfly (Apamea oblonga) er en sommerfugl som tilhører familien nattfly (Noctuidae). Den er funnet noen få steder i Sør-Norge.
| Mørkt sandengfly (Apamea oblonga) er en sommerfugl som tilhører familien nattfly (Noctuidae). Den er funnet noen få steder i Sør-Norge.
== Utseende ==
Et middelsstort (vingespenn 43 – 48 mm), kraftig, grått nattfly. Forkroppen og forvingen er nokså mørkt grå. Forvingens tegninger er mer eller mindre tydelige, noen ganger helt utvisket. Som oftest kan man se mørk-kantede nyre- og ringmerker og en smal, hvit bølgelinje langs ytterkanten, noen ganger også lyse mellomlinjer tvers over vingens midtre del. Bakvingen er gråhvit med mørkere ytterkant.
== Levevis ==
Arten er knyttet til strender og strandenger. Larvene utvikler seg på røtter og den nedre del av stenglene på ulike grasarter, særlig saltgras (Puccinellia spp.). De overvintrer. De voksne sommerfuglene flyr i juli – august.
== Utbredelse ==
Den er utbredt i Europa, unntatt lengst i sør og nord, og videre østover til Stillehavet. I Norge er den eneste kjente bestanden på Asmaløy i Hvaler, et område som også har flere andre svært sjeldne sommerfugler. Det finnes litt eldre enkeltfunn fra Klepp på Jæren og Borre i Vestfold, og det er mulig at det finnes lokale bestander enkelte steder langs Jærstrendene eller Lista.
== Rødlistevurdering ==
Mørkt sandengfly lever på gressarter. Biotopen er sandete steder ved kysten, både selve sandstranda og sandfelt eller tørrenger like innenfor. Det foreligger et gammelt funn (1949) fra Jæren: Klepp. Imidlertid ser arten nå ut til å være borte fra Jærstrendene. I sandområdene på Lista er den ikke påvist i det hele tatt. Den ble påvist ved Horten i Vestfold i 1974. Funn etter 1980 foreligger kun fra Hvaler i Østfold der den er funnet på to lokaliteter. Imidlertid er den ikke påvist etter år 2004. Dette indikerer en tilbakegang. Trusler mot arten er tråkk, generell slitasje og gjengroing. Påvirkningene på habitatet fører til at artens forekomster reduseres og fragmenteres. Arten rødlistes i 2021 som sterkt truet, EN.
== Referanser ==
== Kilder ==
Norges sommerfugler – Mørkt sandengfly [1]
Aarvik, L., Berggren, K. og Hansen, L.O. (2000) Catalogus Lepidopterorum Norvegiae. Lepidopterologisk Arbeidsgruppe/Norsk Institutt for Skogforskning. ISBN 82-995095-1-3
Nettsiden Svenska Fjärilar, med bildegalleri: [2]
Apamea oblonga på UK moths: [3]
== Eksterne lenker ==
(en) mørkt sandengfly i Encyclopedia of Life
(en) mørkt sandengfly i Global Biodiversity Information Facility
(no) mørkt sandengfly hos Artsdatabanken
(sv) mørkt sandengfly hos Dyntaxa
(en) mørkt sandengfly hos Fauna Europaea
(en) mørkt sandengfly hos NCBI
(en) Kategori:Apamea oblonga – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons | | rødlistereferanseno=}} | 1,937 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Sl%C3%A5ttengfly | 2023-02-04 | Slåttengfly | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dyr formelt beskrevet av Jacob Hübner', 'Kategori:Hadeninae', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Sommerfugler formelt beskrevet i 1809', 'Kategori:Taksobokser uten klassifikasjoner'] | Slåttengfly (Apamea remissa) er en sommerfugl som tilhører familien nattfly (Noctuidae). Den er vanlig nord til Nordland i Norge.
| Slåttengfly (Apamea remissa) er en sommerfugl som tilhører familien nattfly (Noctuidae). Den er vanlig nord til Nordland i Norge.
== Utseende ==
Et middelsstort (vingespenn 35 – 41 mm), mer eller mindre grått nattfly. Arten er ganske variabel i fargen. Forvingens grunnfarge er gråaktig eller brunlig, ofte er mesteparten av den ytterste tredjedelen brunhvit. De har som oftest ganske tydelige tegninger, med alle de elementene man gjerne finner i nattflyvinger: lyse nyre- og ringmerker i vingens fremre del, disse er rammet inn av to lyse mellomlinjer som avgrenser et midtfelt som ofte er litt mørkere enn resten av vingen. Bak merkene er det en kort, svart lengdestrek (tappmerke), også en svart lengdestrek ved roten (rotmerke). Langs ytterkanten går det en ujevn, lys linje (bølgelinje), denne danner en w i midten. Bakvingen er silkeaktig grå, lysere ved roten.
== Levevis ==
Slåttengflyet kan påtreffes over alt der det vokser gras. Larvene lever på røttene av ulike grasarter (Poaceae), blant andre strandrør (Phalaris arundinacea). De utvikler seg mellom august og mai. De voksne sommerfuglene flyr om natten i juni til august.
== Utbredelse ==
Arten er utbredt i hele Europa og det nordlige Asia østover til Japan. I Norge er den vanlig nord til Saltdal i Nordland.
== Kilder ==
Norges sommerfugler – Slåttengfly [1]
Aarvik, L., Berggren, K. og Hansen, L.O. (2000) Catalogus Lepidopterorum Norvegiae. Lepidopterologisk Arbeidsgruppe/Norsk Institutt for Skogforskning. ISBN 82-995095-1-3
Nettsiden Svenska Fjärilar, med bildegalleri: [2]
Apamea remissa på UK moths: [3]
== Eksterne lenker ==
(en) slåttengfly i Encyclopedia of Life
(en) slåttengfly i Global Biodiversity Information Facility
(no) slåttengfly hos Artsdatabanken
(sv) slåttengfly hos Dyntaxa
(en) slåttengfly hos Fauna Europaea
(en) slåttengfly hos ITIS
(en) slåttengfly hos NCBI
(en) Kategori:Apamea remissa – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Apamea remissa – detaljert informasjon på Wikispecies | Slåttengfly (Apamea remissa) er en sommerfugl som tilhører familien nattfly (Noctuidae). Den er vanlig nord til Nordland i Norge. | 1,938 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Power_of_the_Dollar | 2023-02-04 | Power of the Dollar | ['Kategori:50 Cent-album', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Musikkalbum fra 1999', 'Kategori:Musikkstubber', 'Kategori:Normale stubber', 'Kategori:Stubber 2017-01'] | Power of the Dollar er et uoffisielt album fra 50 Cent, utgitt i 1999.
Det ble utgitt 4. juli 2000.
| Power of the Dollar er et uoffisielt album fra 50 Cent, utgitt i 1999.
Det ble utgitt 4. juli 2000.
== Sporliste ==
«Intro» – 1:11
«The Hit» – 3:41
«The Good Die Young» (Laget av Al West) – 4:02
«Corner Bodega (Coke Spot)» – 1:36
«Life's on the Line» (Dudley/Jackson) (Laget av Terence Dudley) – 3:38
«That Ain't Gangsta» – 3:25
«As the World Turns» (featuring UGK) – 5:20
«Ghetto Qu'ran (Forgive Me)» (Laget av Trackmasters) – 4:34
«Da Repercussions» – 3:28
«Money by Any Means» (featuring Noreaga) (Laget av Trackmasters) – 4:03
«Material Girl» (featuring Dave Hollister) – 4:35
«Thug Love» (featuring Destiny's Child) (Jackson/Koerulf/Schwartz/Smith) (Laget av Rashad Smith, Og hjelp av Joshua Michael Schwartz and Brian Koerulf) – 3:16
«Slow Doe» (produced by Trackmasters) – 3:54
«Gun Runner» (Featuring Black Child) – 1:55
«You Ain't No Gangsta» (Clervoix/Jackson) (Laget av Sha Self) – 3:37
«Power of the Dollar» – 3:26
«I'm a Hustler» (Elliot/Jackson/Jacobs/Moore/Philips/Spivey/Styles) (Laget by DJ Scratch) – 3:55
«How to Rob» (featuring The Madd Rapper) (Angelettie/Barnes/Casey/Jackson/Olivier) (produced av Trackmasters) – 4:25
== Singler ==
«How to Rob» August 10, 1999
«Thug Love» September 21, 1999
«Life's on the Line» 1999
== Kilder ==
(en) Power of the Dollar på Discogs | Power of the Dollar er et uoffisielt album fra 50 Cent, utgitt i 1999. | 1,939 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Sn%C3%B8gg-klassen | 2023-02-04 | Snøgg-klassen | ['Kategori:Artikler i sjøfart-prosjektet', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder', 'Kategori:Norske krigsskip', 'Kategori:Patrulje- og torpedobåtklasser', 'Kategori:Skip bygget i Norge'] | Snøgg-klassen var en klasse missiltorpedobåter, MTB, bygget for det norske sjøforsvaret fra 1970 til 1971. Utfasing av fartøyene begynte på midten av 1990-tallet, alle fartøyene av Snøgg-klassen er nå faset ut. Den norske marinen hadde i alt seks fartøyer av denne klassen. Snøgg-klassen var utstyrt med fire tråd-styrte torpedoer, en 40 mm kanon og fire Penguin Mk1-missiler. Klassen var bygget etter samme skrogform som storm-klassen og senere hauk-klassen.
| Snøgg-klassen var en klasse missiltorpedobåter, MTB, bygget for det norske sjøforsvaret fra 1970 til 1971. Utfasing av fartøyene begynte på midten av 1990-tallet, alle fartøyene av Snøgg-klassen er nå faset ut. Den norske marinen hadde i alt seks fartøyer av denne klassen. Snøgg-klassen var utstyrt med fire tråd-styrte torpedoer, en 40 mm kanon og fire Penguin Mk1-missiler. Klassen var bygget etter samme skrogform som storm-klassen og senere hauk-klassen.
== Fartøyer ==
P 980 – KNM «Snøgg»
P 981 – KNM «Rapp»
P 982 – KNM «Snar»
P 983 – KNM «Rask»
P 984 – KNM «Kvikk»
P 985 – KNM «Kjapp»
== Eksterne lenker == | Snøgg-klassen var en klasse missiltorpedobåter, MTB, bygget for det norske sjøforsvaret fra 1970 til 1971. Utfasing av fartøyene begynte på midten av 1990-tallet, alle fartøyene av Snøgg-klassen er nå faset ut. | 1,940 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Sigurd_B%C3%B8dtker | 2023-02-04 | Sigurd Bødtker | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor søsken hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 6. mars', 'Kategori:Dødsfall i 1928', 'Kategori:Fødsler 2. februar', 'Kategori:Fødsler i 1866', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske lyrikere', 'Kategori:Personer fra Trondheim kommune'] | Sigurd Bødtker (født 2. februar 1866 i Trondhjem, død 6. mars 1928 i Oslo) var en norsk forfatter og teaterkritiker.
| Sigurd Bødtker (født 2. februar 1866 i Trondhjem, død 6. mars 1928 i Oslo) var en norsk forfatter og teaterkritiker.
== Liv ==
Han var sønn av Fredrik Waldemar Bødtker (1824–1901) og Sofie Jenssen (1830–98). Faren var lege av slekten Bødtker. Sigurd tok examen artium i 1884 og kom som student med i bohem-kretsen i Kristiania. Alt som student utga han sin første bok, diktsamlingen Elskov. Diktene vakte en del forargelse på grunn av det sanselige innholdet. Bødtker ble til og med utvist fra universitetet for en tid. I 1890 sto han på nyromantikernes (Tryggve Andersen, Jens Thiis, Vilhelm Krag) side i Studentersamfundet, men han kom ikke selv til å skrive noe i denne stilen.
Etter å ha blitt cand. jur. i 1891 ble han konsulatsekretær i Leith og senere i Hamburg. 1896–1903 var han sekretær i landbruksdepartementet. Han begynte som teaterkritiker i Morgenbladet i 1896, siden kom han over i Verdens Gang (1896–1901 og 1902–08). Bødtker ble den første i Norge som levde av teaterkritikk på heltid.
Våren 1905 bidro Bødtker til det politiske flyvebladet Strax, sammen med Gunnar Heiberg, Nils Kjær og Jacob Worm-Müller. Bladet var sterkt nasjonalistisk og tok til orde for oppløsning av unionen mellom Norge og Sverige for enhver pris.
I 1910 fulgte han redaktør Ola Thommessen over i det nystartede Tidens Tegn i 1910. Våren 1919 røk han imidlertid uklar med Thommessen, og overtok Nils Kjærs anmelderstilling i Aftenposten under redaktør Frøisland.I 1923 utkom et utvalg av hans teaterartikler i tre bind, Kristiania-premierer gjennom 30 aar, redigert av Anton Rønneberg. Diktsamlingen Elskov ble gjenopptrykket som privattrykk i 1975.
== Verker ==
Elskov (1888)
Kristiania-premierer gjennom 30 aar: Sigurd Bødtkers teaterartikler (1923)
== Referanser ==
== Kilder ==
Salmonsens konversationsleksikon, Anden Udgave, bind IV, s. 397. København: J. H. Schultz, 1916.
Salmonsens konversationsleksikon, Anden Udgave, bind XXVI, s. 185. København: J. H. Schultz, 1930.
A. H. Winsnes: Norsk litteraturhistorie, bd. 5, s. 398–400. Oslo: Aschehoug, 1961.
== Eksterne lenker ==
(no) Publikasjoner av Sigurd Bødtker i BIBSYS | Sigurd Bødtker (født 2. februar 1866 i Trondhjem, død 6. | 1,941 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Hans_Tambs_Lyche | 2023-02-04 | Hans Tambs Lyche | ['Kategori:Artikler hvor barn forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle mangler på Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor gravlagt hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor søsken mangler på Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 16. april', 'Kategori:Dødsfall i 1898', 'Kategori:Fødsler 21. november', 'Kategori:Fødsler i 1859', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske redaktører', 'Kategori:Personer fra Halden kommune', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Hans Tambs Lyche (født 21. november 1859 i Fredrikshald, død 16. april 1898 på Nordstrand i Kristiania) var norsk ingeniør, unitarprest, skribent, journalist og redaktør. Emigrerte til USA i 1880 hvor han arbeidet som jernbaneingeniør, utdannet seg til unitarprest, giftet seg og virket som pastor i i forskjellige unitarmenigheter.
Vendte tilbake til Norge i 1892 for å etablere tidsskriftet Kringsjaa. Han ble kjent som en markant stemme i den norske kulturdebatten i 1890-årene med sin utpregende praktiske idealisme og progressivisme som var sterkt preget av tanker og idéer fra amerikaoppholdet. Ivret blant annet for allmenn stemmerett, kvinnesak, folkebiblioteker, elektrisk jernbane og generelt sett økende sosial og teknisk fremgang. Han var bidragsyter til flere tidsskrift og aviser både i Norge, Norden og USA.
| Hans Tambs Lyche (født 21. november 1859 i Fredrikshald, død 16. april 1898 på Nordstrand i Kristiania) var norsk ingeniør, unitarprest, skribent, journalist og redaktør. Emigrerte til USA i 1880 hvor han arbeidet som jernbaneingeniør, utdannet seg til unitarprest, giftet seg og virket som pastor i i forskjellige unitarmenigheter.
Vendte tilbake til Norge i 1892 for å etablere tidsskriftet Kringsjaa. Han ble kjent som en markant stemme i den norske kulturdebatten i 1890-årene med sin utpregende praktiske idealisme og progressivisme som var sterkt preget av tanker og idéer fra amerikaoppholdet. Ivret blant annet for allmenn stemmerett, kvinnesak, folkebiblioteker, elektrisk jernbane og generelt sett økende sosial og teknisk fremgang. Han var bidragsyter til flere tidsskrift og aviser både i Norge, Norden og USA.
== Liv ==
Hans Tambs Lyche ble født i Fredrikshald 21. november 1859. Han var sønn av skipskaptein Wilhelm Julius Lyche (1823 – 1905) og Thomine Adelaide Lyche (født Tambs) (1838 – 1867). 14 år gammel dro han til Frankrike, og gikk på skole der i to år. I 1876 ble Tambs Lyche immatrikulert som student ved Kristiania tekniske skole. Etter fire års studier ved bygningsavdelingen ble han uteksaminert som bygningsingeniør i 1880.Etter å ha tatt ingeniøreksamen dro han i 1880 til USA og arbeidet ved forskjellige jernbaneanlegg rundt omkring i landet. Her ble han grepet av unitarismen, og i 1882 begynte han å studere ved Meadville Theological School som var en frisinnet teologiske skole i Meadville i Pennsylvania. Etter endt studium ble han ordinert som prest i unitarkirken og arbeidet de neste årene vekselvis som prest, ingeniør og skribent.
I 1885 giftet han seg med Mary Rebecca Godden (25.3.1856 – 13.9.1938) som han hadde studert sammen med i Meadville. Hun var født og oppvokst i Janesville i Wisconsin og datter av de engelske immigrantene William Henry Godden (1834–1898) og Anne Rumble Godden (1834–1916). Tambs Lyche både giftet seg i Janesville og virket som predikant der en stund. Deretter flyttet ekteparet til Warwick, Massachusetts, hvor de begge virket som prester i unitarmenigheten i perioder.
De fikk tre barn sammen: Harold G. Tambs Lyche (1886–?) ,Ralph Tambs Lyche (1890–1991) og Irma M. Tambs Lyche (1894–?). De to eldste ble født i Amerika, men datteren kom til verden i Norge siden hele familien hadde flytte dit i 1892 da Hans hadde fått tilbudet om å starte opp tidskskrift Kringsjaa.
I 1898 døde Hans Tambs Lyche av tuberkulose 38 år gammel.
== Skribent- og redaktørvirksomhet ==
Tambs Lyche ble tidlig begeistret for liberalismens grunntanker og ga uttrykk for dette ved å skrive artikler og engasjement i Nordisk Fristatssamfund. Allerede i tiden som student i Kristiania skrev Tambs Lyche for forskjellige blader og aviser. Først ut var Jaabæks Folketidende og andre aviser i Norden.
Under hele oppholdet i Amerika fortsatte han å skrive i norske publikasjoner, og da særlig Dagbladet. Høsten 1892 vendte han tilbake til Norge fordi han hadde inngått en avtale med forleggeren Olaf Huseby som gjorde det mulig å starte opp tidsskriftet Kringsjaa. Utgivelsen var at inspirert av det engelske bladet Review of Reviews som publiserte utvalgte artikler fra et stort utvalg av magasiner. Kringsjaa ble dermed også et tidsskrift som hentet stoffet sitt fra magasiner på flere språk. Det første nummeret utkom i februar 1893, og deretter utkom et nytt hefte hver fjortende dag.
Tambs Lyche hadde redaktøransvaret i Kringsjaa, men i tillegg både skrev og oversatte han artikler sammen med sine redaksjonsmedarbeidere. Han skrev om et bredt spekter av temaer: Både betraktninger over etiske og religiøse spørsmål samt et mangfold av kulturelle, sosiale og tekniske emner. Han skrev også litteraturkritiske tekster av lengre og kortere art. Noen av sine favoritt forfattere, som Carlyle, Emerson og Browning, skrev han lengre essays om.
Ved siden av arbeidet med Kringsjaa skrev og redigerte Tambs Lyche i flere andre aviser og tidsskrifter. Sammen med Axel Sabro stiftet og redigerte han unitarbladet Frie ord. Tidsskrift for etisk og religiøs kultur i en periode før det oppstod uenigheter mellom dem og Tambs Lyche trakk seg fra virksomheten. Senere var Tambs Lyche redaktør av den nye avisen Norderhov, og i tillegg redaksjonssekretær i Dagbladet.
Tambs Lyche utgav kun en bok under eget navn i sin levetid: "Ny-Idealismen: en kort Oversigt over nye Strømninger og Tendenser i vor Tid" (1896). Han arbeidet også med noen manuskripter som omhandlet Bibelen og Jesu liv, men rakk aldri å fullføre arbeidet før han døde. Sammen med bibliotekarene Jens Braage Halvorsen og Karl Fischer skrev han Det Deichmanske Bibliothek i Kristiania: forslag til Omordning og Udvidelse af Bibliotheket med historiske og statistiske Oplysninger angaaende Folkebibliotheker i Norge, Danmark, England, Frankrige, Tyskland, Østerrige og de Forente Stater som var et politisk kampskrift som ivret for forbedring av folkebiblioteket i Kristiania. Etter hans død utkom Mirakler, kultur og religion (1902) og Lysstreif over livsproblemer, med et forord av Christen Collin. Den sistnevnte var en samling av tekster fra Kringsjaa som hans kone redigerte.
== Tambs Lyche og unitarismen i Norge ==
Ikke lenge etter at han var kommet tilbake til Norge i 1892 forsøkte Tambs Lyche å etablere en unitarmenighet i Kristiania. Han skrev blant annet pamfletten En unitarisk kirke i Kristiania, og innlegg i tidsskriftet Kirke og kultur for å fremme denne saken. Han mislyktes derimot med forsøket, men på bakgrunn av en liste han hadde utarbeidet over personer som var interessert i unitarismen etablerte Kristofer Janson unitarkirken Broderskabets Kirke i 1895.
I tillegg var Tambs Lyche som nevnt redaktør for unitarbladet Frie ord. Tidsskrift for etisk og religiøs kultur i en periode.
== Tambs Lyche og folkebiblioteker ==
Hans Tambs Lyche er en viktig skikkelse i den norske bibliotekhistorien da han ivret sterkt for utviklingen av det norske bibliotekvesenet. Han var inspirert av de amerikanske folkebibliotekene som han hadde opplevd da han bodde der. Etter sin hjemkomst til Norge trykte han både egne og andres tekster om folkebiblioteker i Kringsjaa, og i en periode engasjerte han seg enda mer direkte for biblioteksaken i den norske hovedstaden. Det var da han skrev Det Deichmanske Bibliothek i Kristiania sammen med bibliotekarene Jens Braage Halvorsen og Karl Fischer.
== Bibliografi ==
Kringsjaa Bind 1 – 11, tidsskrift (1893 – 1898), redaktør, oversetter og skribent. Fulltekst
Ny-Idealismen: en kort Oversigt over nye Strømninger og Tendenser i vor Tid (1896). Fulltekst
Det Deichmanske Bibliothek i Kristiania: forslag til Omordning og Udvidelse af Bibliotheket med historiske og statistiske Oplysninger angaaende Folkebibliotheker i Norge, Danmark, England, Frankrige, Tyskland, Østerrige og de Forente Stater (1898), sammen med Jens Braage Halvorsen og Karl Fischer. Fulltekst
Mirakler, kultur og religion (1902). Fulltekst
Lysstreif over livsproblemer (1903). Fulltekst
== Se også ==
Kringsjaa
Unitarisme
== Referanser ==
== Kilder ==
Brinchmann, Christopher; Skavlan, Einar (1924). «Lyche, Hans Tambs». Salmonsens konversationsleksikon. XVI (2 utg.). København: J. H. Schultz forlagsboghandel A/S. Gulliksen, Øyvind T. (2009). «Hans Tambs Lyche». Norsk biografisk leksikon. Heidelberg, Knut K. S. M. (2006). Frisinnet kristendom: unitarismen i Norge 1893–1937 (masteroppgave). Oslo: Det teologiske Menighetsfakultet. Kolnes, Fredrik Wold (2020). Tidsskriftet Kringsjaa og det moderne folkebiblioteket: Bibliotekstoffet i Hans Tambs Lyches redaktørperiode 1893–1898 (masteroppgave). Tromsø: UiT Norges arktiske universitet. Tvitekkja, Olav (1973). Hans Tambs Lyche and America: his image of it and how he was influenced by American ideas (hovedoppgave). Oslo: Universitetet i Oslo.
== Eksterne lenker ==
(en) Hans Tambs Lyche – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(no) Publikasjoner av Hans Tambs Lyche i BIBSYS | Fredrikshald | 1,942 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Hvalstad | 2023-02-04 | Hvalstad | ['Kategori:10,4°Ø', 'Kategori:59,8°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Bosetninger i Asker', 'Kategori:Delområder i Asker kommune', 'Kategori:Sider med kart'] | Hvalstad er et delområde i Asker kommune, som ligger ved foten av Skaugumsåsen. Hvalstad har litt over 2000 innbyggere. Folketallet har omtrent doblet seg siden 1970-tallet. Hvalstad stasjon ligger 20 kilometer fra Oslo sentrum og ligger 64 meter over havoverflaten. På Hvalstad er det cirka 900 husstander. Hvalstads befolkning består av cirka 4 % av Asker kommunes innbyggertall.
Hvalstad ligger flott til med umiddelbar nærhet til naturen. Det er flere turstier i området, og de blir brukt flittig. Mest populært er det å gå til topps på Skaugumsåsen, en tur på rundt to timer.
| Hvalstad er et delområde i Asker kommune, som ligger ved foten av Skaugumsåsen. Hvalstad har litt over 2000 innbyggere. Folketallet har omtrent doblet seg siden 1970-tallet. Hvalstad stasjon ligger 20 kilometer fra Oslo sentrum og ligger 64 meter over havoverflaten. På Hvalstad er det cirka 900 husstander. Hvalstads befolkning består av cirka 4 % av Asker kommunes innbyggertall.
Hvalstad ligger flott til med umiddelbar nærhet til naturen. Det er flere turstier i området, og de blir brukt flittig. Mest populært er det å gå til topps på Skaugumsåsen, en tur på rundt to timer.
== Asker museum ==
Asker museum ligger på Hvalstad. Det tar omtrent 10-15 minutter å spasere fra stasjonen og til muséet. Asker museum har et mangfold av kunstneriske opplevelser å tilby. Asker Museum skal være en kilde til kunnskap, forståelse og inspirasjon og har skiftende kunst- og kunsthistoriske utstillinger. Asker Museum er kunstnerhjemmet til Otto og Tilla Valstad som slekten til familien Hvalstad er oppkalt etter. Muséet var en gave til kommunen fra Otto og Tilla Valstad etter deres død. Kommunen fikk da utallige gjenstander og bygninger som de hadde samlet sammen gjennom mange år. Museet ligger i den såkalte «Kunstnerdalen». Labråten, som ligger et steinkast fra museet, er det tidligere hjemmet til Otto og Tilla Hvalstad. Kunstnerparet bodde i huset fra 1898 og fram til 1934. Labråten er åpent for publikum.
== Hvalstad Vel ==
Vellet på Hvalstad har ansvar for å drive med sosiale aktiviteter for innbyggerne på Hvalstad. De har ansvar for å ivareta beboernes behov. De arrangerer forskjellige sosiale sammenkomster som tenning av julegran og lignende.
== Skoler og barnehager ==
Hvalstad skole har rundt 400 elever. Skolen er tegnet av Arkitektgruppen Lille Frøen, stod ferdig i 1999 og huser 1 – 7.trinn.
Torstad ungdomsskole ble bygget på 1960-tallet og er senere blitt sterkt ombygget og renovert. Det nye bygget stod klart til skolestart høsten 2007. Elevene på Hvalstad, Billingstad og Hofstad skole begynner som oftest på Torstad ungdomsskole.
Det er flere barnehager på Hvalstad: Hvalstad Barnepark, Solstad barnehage, Rudolf Steiner barnehagen og Hvalstad barnehage.
== Jernbanestasjon ==
Hvalstad stasjon ligger sentralt på Hvalstad. Det har opp gjennom årene vært hele 3 stasjoner på Hvalstad. Den første ble bygget med Georg Andreas Bull som arkitekt da den smalsporede Drammenbanen stod ferdig i 1872.
I forbindelse med fjerningen av den store treviadukten over Hvalstaddalen, ble det bygget en ny linje og en ny stasjon stod ferdig i 1915 med Jens Flor som arkitekt. I dag er stasjonsbygningen malt gul og blir brukt som dyreklinikk.
I forbindelse med utvidelsen til dobbeltspor, ble det bygget en ny stasjonsbygning i 1962 med J. Kristiansen som arkitekt. Stasjonen var pyntet opp innvending med et stort bilde malt av elevene på Billingstad skole i 1988. Bildet ble fjernet i forbindelse med oppussingen av stasjonen i 2013. Tidligere hadde også stasjonen kiosk/gatekjøkken som blant annet tilbød videoutleie.
== Naboområder ==
Hvalstad ligger nær mange andre små boligområder i Asker: Billingstad,Skaugum, Vakås og Holmen. Disse områdene har lett for å gli over i hverandre. Holmen er et område som ligger ved Oslofjorden, og her er det blant annet en relativt stor båthavn og et kjøpesenter, Holmensenteret. I tilknytting til senteret ligger i tillegg Holmen Tennis, et av Norges største tennisanlegg, og Holmen Turn.
== Hvalstad I.L ==
Hvalstad I.L er en idrettsklubb som holder til i området. Klubben ble opprettet i 2003, men først i oktober 2004 godkjente Hvalstad I.L som eget idrettslag og ble medlem i Norges Idrettsforbund ved Akershus Idrettskrets. Mange av hvalstadbeboerne er benytter seg av tilbudet.
Aktivitetene er bygd opp rundt elever på Hvalstad skole og andre som har tilknytning til Hvalstad skole eller Hvalstad Vel. Fotballaget holder til på Hvalstad skoles fotballbane.
Før opprettelsen av Hvalstad I.L fikk bla. barn på Hvalstad tilbud gjennom B.I.F (Billingstad Idrettsforening) og Holmen Idrettslag. I 2003 etter en periode med ønsker om idrettslag på Hvalstad ble Hvalstad I.L stiftet 20. desember 2003. Hvalstad skole og FAU måtte bli forespurt om deres holdning til det nye idrettslaget og de så på dette som svært positivt og viste stor interesse for denne saken.
Til nå har klubben fått flere sponsorerer og i alt 9 fotballag er innmeldt til Norges Fotballforbund for spill rundt i Oslos Fotballkrets.
Aktiviteter for de ulike aldrene:
Ulike aldre har forskjellige tilbud. Barn får tilgang til bla. fotball, basket, ballek og masse mer. H.I.L arrangerer for ungdom innebandy, fotball, skøyter, trener og dommeropplæring m.m. Voksne tilbys stavgang, bordtennis,dans, joggegrupper og masse mer. Bueskyting tilbys for alle aldersgrupper. I bueskyting har man hevdet seg i Norgestoppen og har flere Norgesmester titler.
== Bondegårder ==
Det er fire bondegårder i området, hvor Hvalstad gård er den nærmeste. Gården ligger på åsryggen mellom Skaugumsåsen og Oslofjorden og har vært boplass helt fra eldre jernalder. Hovedbygningen er fra 1870 og er oppført i sveitserstil. Gårdens fjøs ble oppført i 1920, mens en ny driftsbygning ble bygget i 2000. På grunn av utallige besøk fra skoler og barnehager begynte gården som besøksgård i 2001. Gården har utsikt mot fjorden i syd og mot Skaugumsåsen i nord. Torstein og Bjørg Laupsa, som overtok driften fra Birger Laupsa i 1992, driver gården fortsatt.
På grensen til Holmen ligger Ravnsborg gård, som for det meste driver med drivhusdyrking.
Hvalstad gård har i de senere år fått en ridebane på jordet langs Kirkeveien. Her er det også anlagt en dam.
Andre gårder som er i drift i området er Berger Gård og Torstad gård. Solstad og Skustad har ikke lenger egen drift.
== Pikeskolen ==
Pikeskolen ligger høyt og fritt opp mot Skaugumsåsen i rolige omgivelser. Den inngår i dag i Asker kommunes register over kulturminner. Bygningen ble oppført i tømmer på slutten av 1800-tallet som Hvalstad Sanatorium. I 1914 ble den kjøpt av Johannes Hartmann, og ble en del av Hartmanns Pensjonatskole. Den ble brukt til pikeinternat, og dette er opphavet til navnet Pikeskolen. På forsiden av huset var det en tennisbane, og mot nord en sidebygning med kjøkken. Driften opphørte i slutten av 1960-årene. Etter det ble bygget brukt til kontorer, inntil det i 2011 ble omgjort til leiligheter.
== Eksterne lenker ==
Asker Museum
Hvalstad skole
Asylmottaket på Hvalstad
Hvalstad gård
Hvalstad barnepark og halvdagsbarnehage
Pikeskolens hjemmeside
Flyfoto av Hvalstad
Hvalstad I.L
Standard for delområde- og grunnkretsinndeling – Delområde- og grunnkretsinndeling 2020 | Hvalstad skole er en barneskole i Asker beliggende sentralt på Hvalstad. Den har ca. | 1,943 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Film%C3%A5ret_1927 | 2023-02-04 | Filmåret 1927 | ['Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra lokale verdier', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Filmer etter årstall', 'Kategori:Filmår', 'Kategori:Kunst og kultur i 1927', 'Kategori:Utgivelser fra 1927', 'Kategori:Verk fra 1927'] | Filmåret 1927 er en oversikt over filmer som ble lansert i 1927 og personer tilknyttet filmbransjen som ble født eller avgikk ved døden i 1927.
| Filmåret 1927 er en oversikt over filmer som ble lansert i 1927 og personer tilknyttet filmbransjen som ble født eller avgikk ved døden i 1927.
== Fødsler ==
== Avdøde ==
== Oscar i utvalg ==
Se her for komplett liste
== Årets filmer ==
=== Spillefilm ===
==== A - G ====
Berlin: Storbyens symfoni
Den glade enke i Trangvik
Fjeldeventyret
Förseglade läppar
==== H - N ====
Madame besøker Oslo
Metropolis
Hin och smålänningen
The Jazz Singer
==== O - U ====
På kryss med Blixten
Solopgang
Syv dage for Elisabeth
Tarzan and the Golden Lion
Troll-elgen
==== V - Å ====
Wild Geese
Wings
=== Reklame- og propagandafilm ===
Luna sæpen
Teddy fantasier III
Teddy på strandpromenade
=== Dokumentarfilm ===
Norges-filmen
=== Kortfilm (tegnefilm) ===
Den store sultan
Det mystiske kjøkken (noget at glæde seg til)
Djævelen i knipe
Fiinbeck har rømt
Nøklen til den syvende himmel
Rød sultan
Søndagsfiskeren Flag
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) 1927 in film – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | Filmåret 1927 er en oversikt over filmer som ble lansert i 1927 og personer tilknyttet filmbransjen som ble født eller avgikk ved døden i 1927. | 1,944 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Herbrand_Lavik | 2023-02-04 | Herbrand Lavik | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor far hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor søsken hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 22. mars', 'Kategori:Dødsfall i 1965', 'Kategori:Fødsler 19. mai', 'Kategori:Fødsler i 1901', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske forfattere', 'Kategori:Personer fra Bergen kommune'] | Herbrand Lavik (født 19. mai 1901, død 22. mars 1965) var er norsk forfatter og skribent. Han arbeidet som teaterkritiker i Bergens Tidende.
Lavik debuterte som forfatter i 1937, med Frenzie's indianere og andre fortellinger. I alt skrev han én roman, tre diktsamlinger, tre novellesamlinger og en biografi over den franske forfatteren François Villon med gjendiktninger. I den posthume novellesamlingen Svanesjø og morild (1966) finnes et biografisk forord.
Hans forfatterskap blir karakterisert som røff og saklig, med sans for det groteske og frodig liv, og med spor av Freuds dybdepsykologi.
| Herbrand Lavik (født 19. mai 1901, død 22. mars 1965) var er norsk forfatter og skribent. Han arbeidet som teaterkritiker i Bergens Tidende.
Lavik debuterte som forfatter i 1937, med Frenzie's indianere og andre fortellinger. I alt skrev han én roman, tre diktsamlinger, tre novellesamlinger og en biografi over den franske forfatteren François Villon med gjendiktninger. I den posthume novellesamlingen Svanesjø og morild (1966) finnes et biografisk forord.
Hans forfatterskap blir karakterisert som røff og saklig, med sans for det groteske og frodig liv, og med spor av Freuds dybdepsykologi.
== Referanser == | Herbrand Lavik (født 19. mai 1901, død 22. | 1,945 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Nils_H%C3%A5kon_Nordberg | 2023-02-04 | Nils Håkon Nordberg | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Brettspill', 'Kategori:Fødsler 2. november', 'Kategori:Fødsler i 1968', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske forfattere', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker'] | Nils Håkon Nordberg (født 2. november 1968) er en norsk lektor, kursholder og forfatter.
Nils Håkon Nordberg er lektor på Drammen videregående skole, og underviser i historie, samfunnskunnskap og engelsk. Foruten 16 år i videregående skole, har han også bakgrunn som forfatter, journalist, oversetter, quizmaster og forlagsredaktør. Deriblant som mangeårig redaktør for Trivial Pursuit.
I forbindelse med fagfornyelsen har han de siste par årene holdt kurs på videregående skoler over hele landet i regi BroAOF. Kurstittel: «Vurdering uten prøver».
I første kvartal 2021 utgir han to bøker: «Vurdering uten prøver» (Universitetsforlaget) og «Historie på tvers for vg2» (Argus forlag). I 2022 kommer «Historie på tvers for vg3».
| Nils Håkon Nordberg (født 2. november 1968) er en norsk lektor, kursholder og forfatter.
Nils Håkon Nordberg er lektor på Drammen videregående skole, og underviser i historie, samfunnskunnskap og engelsk. Foruten 16 år i videregående skole, har han også bakgrunn som forfatter, journalist, oversetter, quizmaster og forlagsredaktør. Deriblant som mangeårig redaktør for Trivial Pursuit.
I forbindelse med fagfornyelsen har han de siste par årene holdt kurs på videregående skoler over hele landet i regi BroAOF. Kurstittel: «Vurdering uten prøver».
I første kvartal 2021 utgir han to bøker: «Vurdering uten prøver» (Universitetsforlaget) og «Historie på tvers for vg2» (Argus forlag). I 2022 kommer «Historie på tvers for vg3».
== Bibliografi ==
1995 Hugin & Munins spørrebok og spill (Gyldendal), ISBN 82-05-23491-4
2005 Nordmenn i krig fra vikingtid til verdenskrig (Damm), ISBN 9788204086174
2010 Du er geniet (CappelenDamm)
2015 Skurkene tar toget (CappelenDamm)
2018 Showtime - brettspill om film og TV-serier (Vennerød Forlag)
2020 Samfunnskunnskap for vg1 (Creaza)
2021 Vurdering uten prøver - fagfornyelsen fra en lektors ståsted (Universitetsforlaget)
2021 Historie på tvers (Argus forlag)
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Historiepatvers.no | Nils Håkon Nordberg (født 2. november 1968) er en norsk lektor, kursholder og forfatter. | 1,946 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Halvor_J._Sandsdalen | 2023-02-04 | Halvor J. Sandsdalen | ['Kategori:Artikler hvor barn forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor parti hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 9. juli', 'Kategori:Dødsfall i 1998', 'Kategori:Fødsler 12. januar', 'Kategori:Fødsler i 1911', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske lyrikere', 'Kategori:Nynorskforkjempere', 'Kategori:Personer fra Seljord kommune', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Halvor Johannesson Sandsdalen (født 12. januar 1911 i Seljord, død 9. juli 1998 i Seljord) var en norsk forfatter, mest kjent for sin lyrikk.
Sandsdalen var utdannet agronom, og arbeidet som journalist, forfatter og folkeminnesamler. Han gav ut diktsamlingen Det syng i skog og li (1945) på eget forlag før han debuterte i 1946 med Mannen og moldi. Foruten lyrikk har han skrevet romaner, noveller, skuespill (blant annet for Seljordspelet), hørespill og barnebøker, i alt nærmere 40 bøker. Geirr Lystrup har gitt ut en CD med tekster av Halvor J. Sandsdalen og melodier av Sigmund Groven: «Kom sol på alle mine berg».
Han var gift med Ingebjørg Kasin Sandsdalen og far til Odd Jan Sandsdalen. Mottok Telemark fylkeskommunes kulturpris 1990.
| Halvor Johannesson Sandsdalen (født 12. januar 1911 i Seljord, død 9. juli 1998 i Seljord) var en norsk forfatter, mest kjent for sin lyrikk.
Sandsdalen var utdannet agronom, og arbeidet som journalist, forfatter og folkeminnesamler. Han gav ut diktsamlingen Det syng i skog og li (1945) på eget forlag før han debuterte i 1946 med Mannen og moldi. Foruten lyrikk har han skrevet romaner, noveller, skuespill (blant annet for Seljordspelet), hørespill og barnebøker, i alt nærmere 40 bøker. Geirr Lystrup har gitt ut en CD med tekster av Halvor J. Sandsdalen og melodier av Sigmund Groven: «Kom sol på alle mine berg».
Han var gift med Ingebjørg Kasin Sandsdalen og far til Odd Jan Sandsdalen. Mottok Telemark fylkeskommunes kulturpris 1990.
== Biblografi ==
Sandsdalen, Halvor J. (1957). Anne Gonge. Oslo: Noregs Boklag.
== Referanser ==
== Litteratur ==
Ikkje berre sol : festskrift til Halvor J. Sandsdalen. Utgitt av Seljord kunstforening i 1981.
Gudrun Hovde Gvåle. «Bygdeandletet i Halvor J. Sandsdalens forfattarskap» I Norsk Litterær Årbok 1981
Kjell Åsen. «Sandsdalen, båten og vatnet» I: Årbok for Telemark 1969
Ove Lunde. «'Skal eg ønskje noko godt for eit menneskje, må det vere gleda å skrive eit godt vers'. Intervju med Halvor J. Sandsdalen.» I: Telemark historie 1995
Olav Mosdøl. «Lokalt stoff – allmenn tanke. Tema i relasjon til diktarparet Sandsdalen» I: Årbok for Telemark 1997
Kjell Oscar Selman. «Seljord si sjel, minneord om Halvor J. Sandsdalen» I: Jol i Telemark, 1998
== Eksterne lenker ==
telemarksportalen.no: biografi | Halvor Johannesson Sandsdalen (født 12. januar 1911 i Seljord, død 9. | 1,947 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Helge_Vatsend | 2023-02-04 | Helge Vatsend | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 24. januar', 'Kategori:Dødsfall i 1994', 'Kategori:Fødsler 25. november', 'Kategori:Fødsler i 1928', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske lyrikere', 'Kategori:Personer fra Bygland kommune'] | Helge Anton Vatsend (født 25. november 1928 i Bygland, død 24. januar 1994) var en norsk lyriker.
Vatsend debuterte i 1958 med Du, og utga i alt 14 bøker. I tillegg til diktene skrev han noe prosa. Diktene er preget av samfunnskritikk og samtidsskepsis, men også av individualistisk resignasjon. Det tidlige forfatterskapet vitner om bred lesning av verdenslitteraturen, med skjulte sitater.
| Helge Anton Vatsend (født 25. november 1928 i Bygland, død 24. januar 1994) var en norsk lyriker.
Vatsend debuterte i 1958 med Du, og utga i alt 14 bøker. I tillegg til diktene skrev han noe prosa. Diktene er preget av samfunnskritikk og samtidsskepsis, men også av individualistisk resignasjon. Det tidlige forfatterskapet vitner om bred lesning av verdenslitteraturen, med skjulte sitater.
== Bibliografi ==
Du 1958
Stenbruddet 1963
Et hus ved veien roman 1965
Blindpassasjer 1967
Gjester noveller 1969
Nakent ansikt 1970
En dags lys 1971
Livets bok – dikt om kjærlighet 1977
Drabantbydikt 1978
Til en annen tid 1980
Fjernsynsdikt 1982
Et borgerlig liv 1986
Imperiet rakner 1991
== Referanser == | Helge Anton Vatsend (født 25. november 1928 i Bygland, død 24. | 1,948 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Morten_A._Str%C3%B8ksnes | 2023-02-04 | Morten A. Strøksnes | ['Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Fødsler 30. november', 'Kategori:Fødsler i 1965', 'Kategori:Journalister i Bergens Tidende', 'Kategori:Journalister i Morgenbladet', 'Kategori:Journalister i Nordlys', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske forfattere', 'Kategori:Norske fotografer', 'Kategori:Norske idéhistorikere', 'Kategori:Norske kulturhistorikere', 'Kategori:Personer fra Sør-Varanger kommune', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Vinnere av Brageprisen'] | Morten Andreas Strøksnes (født 30. november 1965 i Kirkenes) er en norsk idéhistoriker, journalist, fotograf og forfatter.
Etter studier i Oslo og Cambridge begynte Strøksnes i Morgenbladet, der han arbeidet som redaktør og journalist fram til 2004. Han har skrevet reportasjer, essays, portretter og kritikker for de fleste større norske aviser og tidsskrifter, og vært spaltist i Stavanger Aftenblad, Bergens Tidende, Nordlys og Adresseavisen.
| Morten Andreas Strøksnes (født 30. november 1965 i Kirkenes) er en norsk idéhistoriker, journalist, fotograf og forfatter.
Etter studier i Oslo og Cambridge begynte Strøksnes i Morgenbladet, der han arbeidet som redaktør og journalist fram til 2004. Han har skrevet reportasjer, essays, portretter og kritikker for de fleste større norske aviser og tidsskrifter, og vært spaltist i Stavanger Aftenblad, Bergens Tidende, Nordlys og Adresseavisen.
== Forfatterskap ==
Strøksnes har utgitt totalt 10 bøker, og har bidratt til en rekke bokutgivelser. Han ga i 2010 ut boken Et mord i Kongo, en beretning om prosessen mot, og omstendighetene omkring, de to nordmennene Tjostolv Moland og Joshua French i Den demokratiske republikken Kongo. Boken ble nominert til Brageprisen, og er også utgitt på Leopard Förlag i Sverige.
Havboka – eller Kunsten å fange en kjempehai fra en gummibåt på et stort hav gjennom fire årstider utkom høsten 2015 og vant Brageprisen i klassen for sakprosa. Strøksnes mottok også Kritikerprisen for beste sakprosabok for voksne i 2015. 21 land har sikret seg rettighetene til oversettelse. Boka veksler mellom reportasje og essays og inneholder drøfting av mytologiens og kultur- og vitenskapshistoriens skiftende fremstilling av havet.De siste ti årene har Strøksnes hatt en fast spalte for regionavisene Bergens Tidende, Stavanger Aftenblad, Nordlys og Adresseavisen. Her har han bl.a. skrevet om fiskeoppdrett , Midtøsten, norsk deltagelse i krig, New Public Management, salg/privatisering av offentlige virksomheter, den norske bokbransjen, og en lang rekke andre tema.
I august 2015 skrev han et leserbrev i Avisa Nordland hvor han angrep Bodøs kultur- og maktelite, og skapte en omfattende debatt rundt driften av kulturhuset Stormen. For dette innlegget ble avisen felt i Pressens Faglige Utvalg for brudd på god presseskikk, for ikke å ha gitt direktøren i Stormen, Rolf Cato Raade, samtidig imøtegåelse. Siri Gulliksen i Avisa Nordland vant HSJ-prisen og ble nominert til SKUP-prisen for sin journalistikk rundt sakskomplekset.Høsten 2015 skapte Strøksnes en omfattende debatt om det norske essayet med teksten «Innsnevring av kampsonen» i tidsskriftet Vinduet.
I 2011 fikk Strøksnes Språkprisen for fremragende bokmål i sakprosa «for bøkene Hva skjer i Nord-Norge? (2006) og Et mord i Kongo (2010) og for sitt virke som spaltist og kommentator i dagspressen.»
I 2015 ble han nominert til Den store journalistprisen for sine reportasjer og kommentarer. Strøksnes ble også tilkjent Petter Dass-medaljen av Nordlændingernes Forening for 2016, sammen med samfunnsforskeren og forfatteren Ottar Brox. De to ble hedret for å ha «fornyet begrepet Nord-Norge».
== Bibliografi i utvalg ==
Politisk manifest 2000. Morten A. Strøksnes, Sten Inge Jørgensen og Erling Fossen (1999)
Hellig grunn. En reiseskildring fra Midtøsten (2001)
Snøen som falt i fjor (2004)
Automobil – Gjennom Europas Bakgård (2005)
Hva skjer i Nord-Norge? (2006)
Rett vest – Cape Cod til Big Sur (2009)
Et mord i Kongo (2010)
Tequiladagbøkene – Gjennom Sierra Madre (2012)
Havboka – eller Kunsten å fange en kjempehai fra en gummibåt på et stort hav gjennom fire årstider (2015)
Lumholtz gjenferd, Oktober forlag, 2022 ISBN 9788249525676
== Priser og utmerkelser ==
Språkprisen (2011)
Brageprisen i klassen for sakprosa (2015)
Kritikerprisen for beste sakprosabok (2015)
Petter Dass-medaljen (2016)
Reine Ord-prisen (2016)
Bokbloggerprisen (2016)
Wissensbuch des Jahres (2017)
Wanderlust Adventure Travel Book of the Year, The Edward Stanford Travel Writing Awards (2018)
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Masteroppgave fra UiB om en reportasje av Frode Grytten og Morten A. Strøksnes
Morgenbladet – Et mord i Kongo | Morten Andreas Strøksnes (født 30. november 1965 i Kirkenes) er en norsk idéhistoriker, journalist, fotograf og forfatter. | 1,949 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Elisabeth_Songe_Gryting | 2023-02-04 | Elisabeth Songe Gryting | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor parti hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 21. desember', 'Kategori:Fødsler i 1988', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Lokalpolitikere i Gjerstad', 'Kategori:Personer fra Gjerstad kommune', 'Kategori:Politikerstubber', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Sp-politikere i Aust-Agder', 'Kategori:Stubber 2019-10'] | Elisabeth Songe Gryting (født 21. desember 1988) er en norsk politiker (Sp). Hun var 19 år da hun ble valgt som formannskapsrepresentant i Gjerstad kommune ved valget i 2007.Gryting kommer fra kommunen Gjerstad, lengst øst i Aust-Agder.
| Elisabeth Songe Gryting (født 21. desember 1988) er en norsk politiker (Sp). Hun var 19 år da hun ble valgt som formannskapsrepresentant i Gjerstad kommune ved valget i 2007.Gryting kommer fra kommunen Gjerstad, lengst øst i Aust-Agder.
== Referanser == | Elisabeth Songe Gryting (født 21. desember 1988) er en norsk politiker (Sp). | 1,950 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Moen-saken | 2023-02-04 | Moen-saken | ['Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler som trenger presiseringer', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Hendelser i 1978', 'Kategori:Hendelser i 2002', 'Kategori:Hendelser i 2005', 'Kategori:Hendelser i 2006', 'Kategori:Justismord', 'Kategori:Rettssaker i Norge', 'Kategori:Rettsvitenskap i 1978', 'Kategori:Rettsvitenskap i 2002', 'Kategori:Rettsvitenskap i 2005', 'Kategori:Rettsvitenskap i 2006', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker'] | Moen-saken er ett av to kjente tilfeller av dobbelt justismord i drapssaker i Norge. Den andre er Lilandsaken.
Den sterkt funksjonshemmede (bl.a. døv og lam i høyre arm) Fritz Moen ble i 1978 dømt for å ha voldtatt og drept en 20 år gammel jente ved Stavne i Trondheim.
I 1981 ble han i tillegg dømt for i 1976 å ha tatt livet av en annen 20 år gammel jente ved Nardo i Trondheim. Tilsammen ble Fritz Moen dømt til 21 års fengsel og 10 års sikring.
I 1998 begynte journalist Tore Sandberg å engasjere seg sterkt i begge drapssakene, og hevdet at det var begått justismord mot Fritz Moen. I 2002 begjærte advokat John Christian Elden gjenopptakelse av begge drapssakene.
I 2004 ble Moen først frikjent for det ene drapet, og i 2006 ble han frikjent for det andre, etter at en 67 år gammel mann hadde tilstått begge drapene på sitt dødsleie. Fritz Moen døde 28. mars 2005, fremdeles kjent som skyldig i å ha begått et drap.
Saken har ført til alvorlige anklager mot norsk rettsvesen, og i likhet med i Lilandsaken besluttet regjeringen å nedsette et eget granskningsutvalg for å vurdere påtalemyndighetens og rettens rolle i saken. Utvalget fremla sin rapport den 25. juni 2007, og kom med meget skarp kritikk av politiets, påtalemyndighetens og rettens rolle i saken. Norske medier har også fått kraftig kritikk for å ikke ha ivaretatt sin rolle som «den fjerde statsmakt», og kritikk for at de i ettertid har vist liten interesse for hvordan justismordene kunne bli begått.
| Moen-saken er ett av to kjente tilfeller av dobbelt justismord i drapssaker i Norge. Den andre er Lilandsaken.
Den sterkt funksjonshemmede (bl.a. døv og lam i høyre arm) Fritz Moen ble i 1978 dømt for å ha voldtatt og drept en 20 år gammel jente ved Stavne i Trondheim.
I 1981 ble han i tillegg dømt for i 1976 å ha tatt livet av en annen 20 år gammel jente ved Nardo i Trondheim. Tilsammen ble Fritz Moen dømt til 21 års fengsel og 10 års sikring.
I 1998 begynte journalist Tore Sandberg å engasjere seg sterkt i begge drapssakene, og hevdet at det var begått justismord mot Fritz Moen. I 2002 begjærte advokat John Christian Elden gjenopptakelse av begge drapssakene.
I 2004 ble Moen først frikjent for det ene drapet, og i 2006 ble han frikjent for det andre, etter at en 67 år gammel mann hadde tilstått begge drapene på sitt dødsleie. Fritz Moen døde 28. mars 2005, fremdeles kjent som skyldig i å ha begått et drap.
Saken har ført til alvorlige anklager mot norsk rettsvesen, og i likhet med i Lilandsaken besluttet regjeringen å nedsette et eget granskningsutvalg for å vurdere påtalemyndighetens og rettens rolle i saken. Utvalget fremla sin rapport den 25. juni 2007, og kom med meget skarp kritikk av politiets, påtalemyndighetens og rettens rolle i saken. Norske medier har også fått kraftig kritikk for å ikke ha ivaretatt sin rolle som «den fjerde statsmakt», og kritikk for at de i ettertid har vist liten interesse for hvordan justismordene kunne bli begått.
== Sakene og dommene ==
=== Drapet på Torunn Finstad (Torunn-saken) ===
Tirsdag den 4. oktober 1977 ble den 20 år gamle Torunn Finstad fra Kongsberg meldt savnet, og torsdag den 6. oktober ble hun funnet voldtatt og drept like ved Stavne bru over Nidelva i Trondheim. Torunn Finstad var student ved NTH.
Fritz Moen ble pågrepet den 7. oktober og tilsto i avhør den 9. oktober (ifølge avhørsreferater) at han hadde «overfalt og voldtatt en kvinne ved Stavne bro, og sparket henne i elven». Den 11. april 1978 ble han satt under tiltale av statsadvokaten i Trondheim etter riksadvokatens ordre, for å ha drept og voldtatt henne. Moens forsvarer under denne rettssaken var Hallstein Pedersen, Trondheim.
Frostating lagmannsrett dømte den 29. mai 1978, i samsvar med aktors påstand, Fritz Moen til 20 års fengsel og inntil 10 års sikring.
==== Dommen ====
«Tiltalte Fritz Yngvar Moen, født 17. desember 1941 dømmes for forbrytelser mot straffelovens §233, 1. og 2. ledd, § 192, 2. straffalternativ og § 212 1. ledd, alt sammenholdt med straffelovens § 62, til fengsel i 20 – tjue – år med fradrag av 235 – tohundreogtrettifem – dager for utholdt varetektsarrest.
Tiltalte frifinnes for de forhold som er omhandlet i tiltalens III a) og IV b).
I medhold av straffelovens § 39 bemyndiges påtalemyndigheten til å sette i verk overfor tiltalte tiltak som er nevnt i straffelovens § 39 nr. 1 litra a – f, dog ikke ut over et tidsrom på 10 – ti – år uten rettens samtykke.»
===== Anke til Høyesterett =====
Etter anke til Høyesterett ble straffen den 15. september 1978 redusert til 16 års fengsel. Sikringsdommen ble opprettholdt.
Domsslutning:« I lagmannsrettens dom gjøres den endring at straffen settes til fengsel i 16 – seksten – år. I straffen fragår i alt 344 – tre hundre og førtifire – dager for varetektsfengsel. »
=== Drapet på Sigrid Heggheim (Sigrid-saken) ===
Lørdag den 11. september 1976, mer enn ett år før drapet på Torunn Finstad, var den 20 år gamle Sigrid Heggheim fra Jølster funnet drept og forsøkt voldtatt på et jorde bak en bensinstasjon på Nidarvoll i Trondheim. Sigrid Heggheim var også student ved NTH. Hun ble sist sett da hun tok farvel etter en fest på Studentersamfundet kl.02:00 natt til 5. september. Etterforskningen i Sigridsaken førte ikke til noen pågripelse.
Ved tiltalebeslutning av 15. september 1981 ble Fritz Moen igjen satt under tiltale ved Frostating lagmannsrett, nå for drap og forsøk på voldtekt av Sigrid Heggheim. Fritz Moen tilsto i avhør (ifølge døvetolk) å ha utført også disse ugjerningene. Aktor var Olaf Jakhelln.
Under rettssaken var det to vesentlige opplysninger som Fritz Moens forsvarer trakk fram:
Ifølge den rettsmedisinske erklæringen, var det svært lite sannsynlig at blodet som ble funnet på åstedet eller sæden som ble funnet i offeret kunne stamme fra den tiltalte, da blodtypen ikke samsvarte med tiltaltes blodtype.
Det opprinnelig antatte drapstidspunktet ble av påtalemyndigheten forskjøvet nesten et døgn fram i tid (18-24 timer), til et tidspunkt da Fritz Moen ikke hadde alibi, på tross av at ingen hadde observert offeret etter det opprinnelig antatte dødstidspunktet, da tiltalte hadde alibi.Etter at lagmannsretten hadde svart «ja» på skyldsspørsmålet, og da forsvarer, høyesterettsadvokat Olav Hestenes, holdt sin straffeutmålingsprosedyre i rettssaken mot Moen, sa han:
For første gang i skranken tillater jeg meg å si det er begått justismord.
Lagmann Karl Solberg reagerte øyeblikkelig:
Jeg vil ha meg frabedt den slags uttalelser i retten.
Etter lagmannens belæring ba også Olav Hestenes om en protokolltilførsel om hvordan lagmannen hadde rettledet juryen i forhold til det sentrale punktet om sædfunnet i offeret. Solberg nektet å etterkomme Hestenes' ønske. Hestenes ønsket videre at Solberg skulle referere konklusjonen i den rettsmedisinske erklæringen, som var at sæden ikke tilhørte Moen, og at offeret trolig var i live mens hun ble voldtatt. Dette ble også avvist av Solberg.
Da lagmannen fredag 18. desember 1981 satt punktum for Sigrid-saken ved å lese opp kjennelsen – fengsel i fem år, i tillegg til den straff han var idømt av Høyesterett for drapet på Torunn Finstad (til sammen 21 års fengsel og inntil 10 års sikring – lovverkets strengeste straff), avsluttet han, ifølge NTBs referat, slik:
Jeg (må) beklage(r) det som hendte. Det var uverdig.
Det Solberg siktet til, var Hestenes’ spontane reaksjon på kjennelsen skyldig/uskyldig som forelå dagen i forveien (Solberg var i 1984 også involvert i den såkalte Hage-saken, og i 1991 som setteriksadvokat i forbindelse med eventuell gjenopptakelse av de såkalte Bumerangsakene ).
==== Dommen ====
«Fritz Yngvar Moen, født 17. desember 1941 dømmes for forbrytelse mot straffeloven § 233 første og annet ledd og for forbrytelse mot straffeloven § 192 annet straffalternativ jf. § 49 sammenholdt med straffeloven § 62 til en straff av fengsel i 5 – fem – år i tillegg til den straff han ble idømt ved Høyesteretts dom av 15. september 1978, jf. Frostating lagmannsretts dom av 29. mai 1978, jf. straffelovens § 64».
===== Anke til Høyesterett =====
Fritz Moen anket dommen til Høyesterett, men anken ble avvist ved Kjæremålsutvalgets beslutning av 21. januar 1982.
=== Fortsatt sikring ===
Ved Trondheim byretts dom av 6. oktober 1999 ble påtalemyndigheten (etter oppfordring fra påtalemyndigheten) bemyndiget til fortsatt anvendelse av sikringsmidler i inntil fem år for Fritz Moen.
== Gjenopptakelse ==
Journalist Tore Sandberg engasjerte seg sterkt i Moen-saken på slutten av 1990-tallet, og gikk offentlig ut med anklager om at det kunne være begått justismord.
Det var nå klart at det fantes biologiske spor (sæd og blod) som kunne vært DNA-analysert i forbindelse med drapet på Sigrid Heggheim. De biologiske sporene var imidlertid i 2000 forsvunnet (sannsynligvis destruert). Det var imidlertid notert at blodet var av blodtype A, noe som beviste at hverken blodet eller sæden stammet fra Fritz Moen.
Ved advokat John Christian Elden begjærte Fritz Moen 2. januar 2000 gjenopptakelse av begge drapssakene.
Ved Hålogaland lagmannsretts kjennelse av 12. februar 2002 ble begjæringen ikke tatt til følge for noen av sakenes vedkommende.
Kjennelsen ble påkjært til Høyesteretts kjæremålsutvalg.
== Frifinnelsene ==
=== Drapet på Sigrid Heggheim ===
Kjæremålsutvalget fant at vilkårene for gjenopptakelse etter straffeprosessloven § 392 annet ledd var til stede i forbindelse med drapet på Sigrid Heggheim, og begrunnet dette med at det er mest sannsynlig at de biologiske spor (sæd og blod) som ble funnet på åstedet ikke kan tilbakeføres til Moen, og at det strafferettslige beviskravet ikke synes å ha vært oppfylt, med mindre de biologiske sporene stammer fra en annen enn gjerningsmannen. Samtidig forelå det etter utvalgets syn sterke holdepunkter for at det biologiske materialet ikke kunne stamme fra andre enn gjerningsmannen.
Utvalget fant det derfor unødvendig å ta stilling til spørsmålet om påtalemyndighetens forskyvning av det først antatte dødstidspunktet med 18-24 timer hadde hatt betydning for domfellelsen.
Utvalget fant at vilkårene var tilstede for gjenopptakelse av saken om drapet på Sigrid Heggheim. Drapet på Torunn Finstad ble imidlertid ikke tillatt gjenopptatt.
Ved Borgarting lagmannsretts dom av 7. oktober 2004 (på dagen 27 år etter at Moen ble pågrepet av politiet for første gang) ble Fritz Moen frifunnet for drap og forsøk på voldtekt av Sigrid Heggheim.
«Fritz Yngvar Moen, født 17. desember 1941, frifinnes for overtredelse av straffeloven § 233 første og annet ledd og overtredelse av straffeloven § 192 første ledd annet straffalternativ, jf tiltalebeslutning av 11. april 1978 post I og II.»
=== Drapet på Torunn Finstad ===
==== Saken opp for «Kommisjonen for gjenopptakelse av straffesaker» ====
Blant annet som en følge av Liland-saken, ble straffeprosesslovens kap. 27 endret, og Kommisjonen for gjenopptakelse av straffesaker opprettet fra 1. januar 2004, noe som egentlig var tenkt å skulle gjøre det enklere å få tatt opp igjen alvorlige straffesaker.
13. oktober 2004 sendte Fritz Moen v/advokat John Christian Elden begjæring til «gjenopptakelseskommisjonen» om gjenopptakelse av Torunn-saken. Dette ble anført som en «foreløpig begjæring».
3. november 2004 ble advokat John Christian Elden av gjenopptakelseskommisjonen oppnevnt som Moens forsvarer, «for å utarbeide en endelig gjenopptakelsesbegjæring». I brev av 23. februar 2005 begjærte advokat Elden oppnevnt den tyske politispesialisten Alexander Horn som sakkyndig, for en vurdering av sannsynligheten for at drapene på Sigrid Heggheim og Torunn Finstad ble begått av samme gjerningsmann. Behandlingen av begjæringen ble etter dette stilt i bero i kommisjonen, i påvente av den endelige begrunnelsen for begjæringen.
==== Fritz Moen død ====
Fritz Moen døde den 28. mars 2005, 63 år gammel. Moen ble funnet død i sin stol foran fjernsynet i leiligheten sin ved omsorgshjemmet Conrad Svendsen Senter på Nordstrand i Oslo 2. påskedag. 2005, men familien (halvbroren) ga uttrykk for at gjenopptakelsessaken måtte videreføres.
==== Tor Hepsøs tilståelse ====
Tor Hepsø, født i 1938, avgikk ved døden på sykehuset i Namsos 20. desember 2005.
To dager før sin død (den 18. desember), erkjente han overfor tre sykehusansatte å ha tatt livet av både Sigrid Heggheim og Torunn Finstad. I samråd med ham selv (Tor Hepsø), kontaktet sykehuspersonalet samme dag både politi og prost. Den 19. desember fastholdt han tilståelsen overfor to representanter for det lokale politiet og prost Inge Torset.
==== Biologiske spor destruert ====
Opprinnelig fantes det biologiske spor (hårprøver) av den antatte gjerningsmannen også i Torunn-saken. I 2005 viste det seg imidlertid at disse biologiske sporene også hadde blitt destruert.
==== Gjenopptakelseskommisjonens arbeid og konklusjon ====
===== Forholdet med Fritz Moens handikap =====
Kommisjonen oppnevnte professor i spesialpedagogikk Arnfinn Muruvik Vonen som sakkyndig, på grunn av Fritz Moens døvhet. Han avga den 19. mai 2006 uttalelse om tegnspråktolking og språkforståelse hos døve, hovedsakelig på generelt grunnlag. Kommisjonen avhørte også Fritz Moens behandlende psykiater i perioden 1986–89, Inger Thoen Nordhus.
Kommisjonen mente at Fritz Moens forklaringer og tilståelser, på grunn av hans alvorlige handikap, kan ha blitt feiltolket både av påtalemyndigheten og av retten.
===== Forholdet med Tor Hepsøs tilståelse =====
Gjenopptakelseskommisjonen anmodet Kripos om å granske forholdene rundt Tor Hepsøs tilståelse.
De biologiske sporene i Sigrid-saken antyder at Tor Hepsøs tilståelse er reell (blodtype A).
Når det forøvrig gjelder Tor Hepsøs tilståelse, mente kommisjonen at denne var reell, og støttet seg blant annet til prost Inge Torsets uttalelse om en persons betroelser på dødsleiet:
«man er da så avskrellet, løken er så liten, at det da ikke er naturlig å iscenesette sirkusunderholdning.»
Prosten, som var den Tor Hepsø hadde den mest inngående samtalen med før han døde, sa forøvrig i sin vitneforklaring at Tor Hepsø var fokusert, og opptatt av å formidle det han «bar med seg», og Torset hadde også inntrykk av at det var viktig for Hepsø «å få gjort opp det her før han døde».
Kommisjonen fant også at Tor Hepsø var i Trondheim på tidspunktene for begge drapene:
«I årene 1976 og 1977 var han bosatt i Mellomveien i Trondheim, mens han arbeidet 14-dagers skift på en boreplattform i Nordsjøen. Kommisjonens undersøkelser har videre brakt på det rene at Tor Hepsø etter all sannsynlighet befant seg i Trondheim da begge drap ble begått.
Vaktlister fra boreplattformen fra de aktuelle tidsrom har ikke latt seg fremskaffe, men ved å «krysspeile» tidspunkter da man med sikkerhet eller stor grad av sannsynlighet vet at Hepsø ikke befant seg på plattformen (blant annet tidspunkter for personlige husleieinnbetalinger, legeundersøkelser, utstedelse av nytt sertifikat, tilstedeværelse i et bryllup), har hans arbeidsturnus latt seg rekonstruere.»
Kommisjonen brakte også på det rene at Tor Hepsø hadde store psykiske problemer. I 1973 ble han innlagt på sykehus i Spania for slike lidelser. I 1979 ble han for første gang innlagt på psykiatrisk institusjon i Norge, etter at han fikk et psykisk sammenbrudd ombord på plattformen. Innhentede legejournaler viste at Tor Hepsø etter dette og frem til sin død i 2005 gjennomgående var plaget av angst og depresjoner.
En av Tor Hepsøs nære arbeidskollegaer på boreriggen beskrev overfor gjenopptakelseskommisjonen at det fant sted en markant endring i Tor Hepsøs væremåte overfor arbeidskollegaene i løpet av perioden fra august 1976 og frem til han traff Hepsø igjen høsten 1977. Vedkommende arbeidskollega videreutdannet seg i denne perioden, og forklarte at Tor Hepsø hadde blitt påfallende mer innesluttet i løpet av den perioden han hadde vært borte fra riggen, og at Tor Hepsø i enkelte sammenhenger også snakket uklart etter at han traff ham igjen.
I desember 1986 ble Tor Hepsø anmeldt for vold, voldtekt og drapsforsøk av sin samboer i perioden 1983-1986. Anmeldelsen ble i 1988 henlagt av statsadvokaten på grunn av bevisets stilling.
===== Kommisjonens konklusjon =====
Gjenopptakelseskommisjonen avgjorde den 15. juni 2006 at saken skulle gjenopptas.
==== Frifinnelsen ====
Ettersom Moen hadde avgått ved døden, skulle retten i henhold til straffeprosessloven § 400 avsi frifinnende dom uten hovedforhandling. Slik dom ble avsagt av Borgarting lagmannsrett 24. august 2006.Dommen hadde slike premisser:
«Trøndelag statsadvokatembeter har, med tilslutning fra Riksadvokaten, bedt om at det avsies frifinnende dom uten hovedforhandling etter straffeprosessloven § 400 femte ledd, jf oversendelsesbrev til Borgarting lagmannsrett av 20. juli 2006.
Lagmannsretten avsier etter dette frifinnende dom for de forhold som er omfattet av gjenopptakelsesbegjæringen, jf straffeprosessloven § 400 femte ledd.
Dommen fra 1978 omfatter også domfellelse for overtredelser av straffeloven § 212. Gjenopptakelsessaken omfatter ikke disse forholdene, men advokat Elden har bedt om at det avsies frifinnelsesdom også for disse postene. Trøndelag statsadvokatembeter har i sin oversendelse til retten uttalt at de har sympati for denne løsningen, men er i tvil om det er hjemmel for det.
Lagmannsretten legger til grunn at det ikke er hjemmel for frifinnelse for så vidt gjelder de tiltalepostene som ikke er gjort til en del av gjenopptakelsessaken. Dom avsies i samsvar med dette. Lagmannsretten antar imidlertid at det hensett til at Moen er død, uansett ikke vil være aktuelt å utmåle straff for de forhold som ikke er omfattet av gjenopptakelsessaken.
Dommen er enstemmig.-»
== Kritikk av avhør ==
På grunn av sin døvhet hadde Fritz Moen vanskelig for å skjønne hva som skjedde under politiavhørene, og han ble ifølge Aftenposten skreket til under avhørene, noe som gjorde ham livredd, og førte til at han ble presset til å avgi falsk tilståelse. Under rettssakene skal han også ha hatt vanskelig for å forstå hva som skjedde. Sakkyndig i saken, Anne Regine Føreland, fortalte senere til Aftenposten at hun hadde gjort anskrik om dette, men at hun var blitt truet med bortvisning for «ringeakt for retten». Hun sa videre at det høye tempoet fortsatte, også etter at hun hadde sagt fra.
Gjenopptakelseskommisjonen bemerket at Fritz Moen skal ha endret sine forklaringer mange ganger, og at det er flere forhold i forklaringene hans som ikke stemte med de funnene som ble gjort på åstedene. Dessuten mener kommisjonen at det kan være tvil om Moens forklaringer, i det hele tatt, både til politiet og retten er oppfattet riktig:
«Etter kommisjonens oppfatning, er det videre grunn til å reise spørsmål ved om Fritz Moens forklaringer både til politiet og i retten er korrekt oppfattet, i hvert fall dersom det med korrekt menes hva Moen har ønsket og ment å formidle. Kommisjonen viser i denne forbindelse til professor Arnfinn Muruvik Vonens sakkyndige uttalelse til kommisjonen av 19. mai 2006, både de generelle uttalelsene vedrørende hvilke store kommunikasjonsmessige utfordringer som foreligger i forhold til en person med Moens handikap, og professor Vonens gjennomgang av Moens forklaring av 17. desember 2001 for Hålogaland lagmannsrett. Det vises også til de misforståelser som faktisk oppsto i forbindelse med Fritz Moens forklaring for Hålogaland lagmannsrett i forbindelse med gjenopptakelsesbegjæringen i 2000 – selv med to døvetolker til stede.»
== Granskningsutvalg ==
I statsråd 8. september 2006 ble et utvalg oppnevnt for å granske politiets, påtalemyndighetens og domstolenes behandling av de to straffesakene. Også forsvarernes, Tore Sandbergs og de sakkyndiges rolle i saken skal granskes.
Utvalgets medlemmer var:
professor dr. juris. Henry John Mæland,
lagdommer Marie Dons Jensen og
spesialist i psykiatri Ingrid Lycke Ellingsen.
=== Utvalgets rapport ===
Utvalget leverte sin rapport (NOU 2007:7) til justisminister Knut Storberget 25. juni 2007.
Utvalget anførte at den viktigste lærdommen man kan trekke ut av Moen-sakene var at:
(a) Politiet og påtalemyndigheten må etterleve objektivitetsprinsippet.
(b) De sakkyndige må opptre objektivt og tilstrekkelig grundig.
(c) Beviskravet in dubio pro reo (tvil skal komme tiltalte til gode), må følges både av påtalemyndigheten og domstolen.
==== Objektivitet ====
Granskingsutvalget påpekte i denne rapporten blant annet at objektivitetsprisippet ble brutt flere ganger fra politi- og påtalemyndigheten sin side, og anførte:
«Normalt vil personer ikke tilstå handlinger de ikke har begått. Det er likevel ikke slik at politiet kan legge enhver tilståelse til grunn. Ut fra andre bevis i saken vil det ofte være lett å avklare om tilståelsen er falsk. Gudjonsson fremhever at det kan være mange årsaker til at falske tilståelser leder til uriktige domfellelser. Under henvisning til tidligere forskning fremholdes likevel den nidkjære og overivrige tjenestemannen med en klar tro på at den mistenkte er gjerningsmannen, som den vanligste årsaken. En slik tjenestemann som er overbevist om at han derved fremmer samfunnets interesse, kan:* (1) Utsette mistenkte for press under avhør.* (2) Utsette vitner for press for å få dem til å forklare seg slik politiet ønsker.* (3) Undertrykke eller overse bevis som taler for tiltaltes uskyld.* (4) Få dokumenter som taler for uskyld, til å forsvinne ut av saken.Utvalget mener å ha sett elementer av alle disse bruddene på objektivitetsprinsippet i Moen-sakene. En rekke aktører under etterforskningen har gitt uttrykk for en sterk overbevisning om Moens skyld. Det synes klart at Moen, særlig i Torunn-saken, ble utsatt for betydelig press i avhørssituasjonen. Flere vitner har fortalt om betydelig press fra politiets side, f.eks. BS og LOR. I Torunn-saken ble to bevis som kunne tale for Moens uskyld, ikke fremlagt for den dømmende rett. Dokumenter som klart var relevante for saken, har i begge sakene vært arkivert som 0-dokumenter.De fleste bruddene på objektivitetsprinsippet er isolert sett ikke grove, og enkeltvis har neppe noen av dem fått særlig betydning for resultatet. Men samlet sett kan de etter utvalgets syn ha hatt stor betydning.»
==== Uavhengige sakkyndige ====
I likhet med i Liland-saken stilte utvalget seg kritisk til at de samme sakkyndige som politiet brukte i etterforskningen, også skulle fungere som sakkyndige i rettssaken. Årsaken var at de sakkyndige i rettssaken kunne ha en for sterk binding til påtalemyndigheten.
«En sakkyndig som er engasjert av politiet, blir normalt ikke ansett inhabil til senere å bli rettsoppnevnt sakkyndig. Tvert i mot er dette ofte vanlig prosedyre. Utvalget mener dette kan skape for tett binding mellom politi/påtalemyndighet og sakkyndige. I forhold til sakene mot Moen viser utvalget til at f.eks. rettspsykiater (og politilege) Karl-Ewerth Horneman og prosektor Halldis Lie var personer som ble benyttet i svært mange straffesaker.»
«Utvalget som utredet rettsmedisinsk sakkyndighet i straffesaker, foreslo å bryte slike bånd ved å anse den som har bistått politiet i en sak, for inhabil til å opptre som rettens sakkyndige i samme sak.»
==== Beviskravet ====
Særlig i Sigrid-saken ble det rettet kritikk både mot påtalemyndighet, rettens administrator og fagdommerne. Det fundamentale prinsippet om at «enhver tvil skal komme tiltalte tilgode» var ikke blitt fulgt. Utvalget trakk spesielt fram forskyvningen av tidspunktet for når drapet skulle ha funnet sted sammenholdt med vitneutsagn og manglende dagbokføring fra offerets side, at Fritz Moen ikke hadde samme blodtype som den antatte gjerningsmannen og at tiltalte ifølge sakkyndige ikke forsto hva som skjedde i retten.
Utvalget mener at alle de forholdene som talte for at Fritz Moen ikke var skyldig i denne saken, burde ført til at:
Aktor burde lagt ned påstand om frifinnelse.
Rettens administrator ikke burde ha rettledet juryen slik han gjorde.
Fagdommerne burde ha underkjent juryens kjennelse.Dessuten mente utvalget at det bør innføres krav om at bevismateriale i alvorlige straffesaker ikke skal kunne destrueres, i tilfelle en mulig senere gjenopptagelse av saken.
== Tore Sandbergs rolle i saken ==
=== Gjenopptakelsen ===
I Lilandsaken konkluderte granskningskommisjonen med at: «Liland-saken neppe var blitt gjenopptatt hvis det ikke var for det arbeidet som de private etterforskerne Ekroth og Sandberg hadde bidratt med». Tore Sandberg engasjerte seg minst like sterkt i Moen-saken, og det er grunn til å tro at heller ikke denne saken hadde blitt oppklart uten hans medvirken.
=== Anmeldelse av tre høyesterettsdommere til Odelstinget ===
Tore Sandberg anmeldte de tre høyesterettsdommerne, som avviste gjenopptakelse av Torunn-saken i 2003, til Odelstinget. Disse tre dommerne var Magnus Matningsdal, Eilert Stang Lund og Karin Maria Bruzelius. Sandberg anmeldte dommerne for å få vurdert om de hadde gjort seg skyldig i grov uforstand i tjenesten da de vurderte gjennopptakelsesbegjæringen av sakene mot Fritz Moen. En enstemmig kontrollkomité på Stortinget bestemte den 5. februar 2008 å åpne sak for å vurdere om de tre høyesterettsdommerne skulle stilles for Riksrett. Den 8. mai samme år besluttet et flertall i komitéen at det ikke var grunnlag for å gå til riksrettssak.
=== Bokutgivelse ===
Tore Sandberg har skrevet en bok om Moen-saken som utkom på Damm forlag 13. november 2007. Boken, som har tittelen OVERGREPET – Justismordene på FRITZ MOEN, er på 327 sider. Boken omhandler Fritz Moen som menneske, og den refererer en rekke intervjuer med sentrale personer i sakene, både personer som var rettslig involvert, personer som var blitt kjent med Fritz Moen som privatperson, og personer som kontaktet Sandberg etter at det ble klart at han hadde engasjert seg i saken. Videre inneholder den en detaljert beskrivelse av bevisene i saken. Boken er svært kritisk til såvel politiets som påtalemyndighetens rolle, arbeidsmetoder og samarbeid.
=== Film ===
13. mars 2009 hadde filmen om Moen-saken première i Trondheim. Filmen Sannhetsjegeren – historien om Tore Sandberg og Fritz Moen tar for seg Sandbergs søken etter å få frifunnet Moen. Sammen med Frode Asbjørnsen, pensjonert politiavdelingssjef i SEFO, gjennomfører Sandberg rekonstruksjoner og intervjuer. Historien settes sammen bit for bit. De møter vitner som politiet har oversett, og oppdager beviser som aktor har unnlatt å legge frem. Til slutt blir Høyesterett tvunget til å gjenoppta saken. Filmen avsluttes med at justisminister Knut Storberget, etter Fritz Moens død, ber om unnskyldning på vegne av det norske folk og det norske rettsystemet.
== Medias rolle i Moen-saken ==
Norske media har historisk fått generell kritikk for å opptre kollektivistisk, og ikke ivareta sin rolle som «den fjerde statsmakt» i tilstrekkelig grad. Under Moen-sakene i 1978 og 1981 var både kringkasting og presse tallrikt til stede i rettssalen. Journalistene nøyde seg med å referere rettens konklusjoner. Et unntak var ukebladet Se og hør, som senere finansierte Sandbergs etterforskning i Moen-saken, og som derved medvirket til oppklaringen.
Tore Sandberg har kritisert sine journalistkolleger for at de i ettertid (etter frifinnelsene) ikke har beklaget sin egen rolle i saken. Et unntak var Aftenposten, som etter frifinnelsene erkjente å ha forsømt sin rolle, og som prøvde å få igang en debatt om medias rolle i Moen-saken.Tore Sandberg, som både i 1978 og 1981 var ansatt i NRK, og refererte fra rettssakene i Dagsrevyen, sier om sin egen rolle.
«Jeg så gjennom mine egne innslag fra rettssakene. Det var ganske trøstesløst. Den desidert største reportasjen jeg lagde om disse drapssakene handlet om all overtiden politiet i Trondheim hadde lagt ned i etterforskningen. Jeg tror de fleste journalistene som dekket sakene skjønte at noe ikke stemte. Men vi var så servile overfor rettssystemet. Etter min mening har norske journalister forsømt seg kraftig. Og de gjør det fortsatt. Hvor er den kritiske journalistikken mot politiet og rettsvesenet? Journalistene setter seg ned som lydige hunder ved sin herres bord, og unnlater å gjøre den jobben de bør gjøre».
Oslo Redaktørforening inviterte til et debattmøte onsdag 27. september 2006, med tittelen «Justismordene – hvor var pressen?». Møtet måtte avlyses på grunn av for få påmeldte.
== Tidslinje ==
11. september 1976: 20 år gamle Sigrid Heggheim fra Jølster ble funnet drept og forsøkt voldtatt bak en bensinstasjon på Nardo i Trondheim.
4. oktober 1977: Den 20 år gamle Torunn Finstad fra Kongsberg ble meldt savnet.
6. oktober 1977: Torunn Finstad ble funnet voldtatt og drept like ved Stavne bru over Nidelva i Trondheim. Begge jentene var studenter, og hadde kvelden før drapene vært på Studentersamfundet i Trondhjem.
7. oktober 1977: Fritz Moen ble pågrepet i forbindelse med drapet på Torunn Finstad.
9. oktober 1977: Fritz Moen erkjente å ha overfalt og voldtatt en kvinne ved Stavne bro (ifølge døvetolk).
29. mai 1978: Fritz Moen ble dømt i Frostating lagmannsrett til fengsel i 20 år – samt 10 års sikring – for drapet på Torunn Finstad. Fritz Moen anket dommen til Høyesterett.
15. september 1978: Høyesterett endret lagmannsrettens dom til fengsel i 16 år. Sikringsdommen ble beholdt.
15. september 1981: Fritz Moen ble satt under tiltale for drapet på Sigrid Heggheim.
17. september 1981: Forsvarer Olav Hestenes hevdet i retten (under straffeutmålingsprosedyren) at det var begått justismord mot Fritz Moen.
18. desember 1981: Fritz Moen ble dømt i Frostating lagmannsrett til fengsel i tilsammen 21 år for drapene på Sigrid Heggheim og Torunn Finstad.
1998: Journalist Tore Sandberg engasjerte seg sterkt i «Moen-sakene», og hevdet at det var begått justismord ved begge domsavgjørelsene.
6. oktober 1999 Påtalemyndigheten (etter oppfordring fra påtalemyndigheten) ble bemyndiget til fortsatt anvendelse av sikringsmidler i inntil fem år for Fritz Moen.
2. januar 2002: Advokat John Christian Elden begjærte gjenopptakelse av begge drapssakene.
14. oktober 2003: Høyesteretts kjæremålsutvalg tillot gjenopptagelse av saken om Sigrid Heggheim. Kjæremålsutvalget avviste gjenopptagelse av Torunn-saken.
7. oktober 2004: Fritz Moen ble frikjent i Borgarting lagmannsrett for drapet på Sigrid Heggheim.
13. oktober 2004 sendte Fritz Moen ved advokat John Christian Elden begjæring til «gjenopptakelseskommisjonen» om gjenopptakelse av Torunn-saken.
28. mars 2005: Fritz Moen døde.
18. desember 2005: En 67 år gammel mann i Namsos tilsto på dødsleiet å ha drept de to kvinnene. I perioden da drapene skjedde, hadde mannen bopel på Lademoen (Mellomveien) i Trondheim.
16. juni 2006: Kommisjonen for gjenopptakelse av straffesaker avgjorde at Torunn-saken skulle tas opp til ny behandling i rettssystemet.
24. august 2006: Fritz Moen ble i Borgarting lagmannsrett også frifunnet for drapet på Torunn Finstad.
8. september 2006: Et utvalg som skulle granske saken ble oppnevnt i statsråd.
27. september 2006: Oslo redaktørforening inviterte til debattmøte: «Justismordene – Hvor var pressen?» – Møtet ble avlyst på grunn av manglende interesse fra journalister og redaktører.
25. juni 2007: Granskningsutvalget leverte sin rapport.
13. november 2007: Tore Sandbergs bok Overgrepet – Justismordene mot Fritz Moen utkom.
5. februar 2008: En enstemmig kontrollkomite på Stortinget bestemte å åpne sak for å vurdere om de tre høyesterettsdommere Magnus Matningsdal, Karin Bruzelius og Eilert Stang Lund skulle stilles for riksrett i etterkant av justismordet på Fritz Moen.
8. mai 2008: Et flertall i kontrollkomitéen besluttet at det ikke var grunnlag for å gå til riksrettssak.
== Se også ==
Liland-saken
Falsk tilståelse
Justismord
== Referanser ==
== Litteratur ==
Tore Sandberg, Overgrepet – Justismordene på Fritz Moen, 2007 ISBN 9788204136749
== Eksterne lenker ==
NRK.no: «Fritz Moen renvasket for begge drapene»
Aftenposten: «Fritz Moen frifunnet»
Mandat for og sammensetning av utvalg som skal granske straffesakene mot Fritz Moen
Moen-sakens granskningsrapport. NOU 2007:7. | John Emil Moen (født 21. oktober 1921 i Sømna, død 6. | 1,951 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Petter_M%C3%B8rk | 2023-02-04 | Petter Mørk | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor gravlagt hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 1. april', 'Kategori:Dødsfall i 1979', 'Kategori:Fødsler 24. januar', 'Kategori:Fødsler i 1921', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske forfattere', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Petter Fredrik Mørk (født 24. januar 1921, død 1. april 1979) var en norsk forfatter, hovedsakelig av noveller.
Han debuterte i 1968 med Møte august, og har utgitt i alt 11 bøker – hvorav en diktsamling: Nå er det sommer. Et karakteristisk virkemiddel i hans noveller er vekslingen mellom å se situasjonene utenfra, og innenfra personenes egen opplevelse.
| Petter Fredrik Mørk (født 24. januar 1921, død 1. april 1979) var en norsk forfatter, hovedsakelig av noveller.
Han debuterte i 1968 med Møte august, og har utgitt i alt 11 bøker – hvorav en diktsamling: Nå er det sommer. Et karakteristisk virkemiddel i hans noveller er vekslingen mellom å se situasjonene utenfra, og innenfra personenes egen opplevelse.
== Referanser == | Petter Fredrik Mørk (født 24. januar 1921, død 1. | 1,952 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Tran%C3%B8ya_(andre_betydninger) | 2023-02-04 | Tranøya (andre betydninger) | ['Kategori:Pekere'] | Tranøy eller Tranøya kan vise til:
| Tranøy eller Tranøya kan vise til:
== Steder ==
Tranøy – en tidligere kommune på Senja i Troms og Finnmark
Tranøy – et statistisk delområde i Senja kommune
Tranøy (Hamarøy) – et sted i Hamarøy kommune
Tranøya (Senja) – ei øy i Senja kommune
Tranøya (Trøndelag) – ei øy på Trøndelagskysten (brukt til Farmen 2009/2010)
== Skip ==
MF «Tranøy» – ei bilferge eid av Torghatten Nord
MS «Tranøy» – det tidligere navnet på MS «Kvinnherad» | Tranøy eller Tranøya kan vise til: | 1,953 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Bernhard_Hinna | 2023-02-04 | Bernhard Hinna | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Dødsfall 2. november', 'Kategori:Dødsfall i 1951', 'Kategori:Fødsler 11. juni', 'Kategori:Fødsler i 1871', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske malere', 'Kategori:Personer fra Stavanger kommune', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | John Bernhard Hinna (født 11. juni 1871 i Stavanger, død 2. november 1951 samme sted) var norsk kunstmaler. Han malte naturalistiske bilder hovedsakelig med motiv fra Jær-landskapet.
| John Bernhard Hinna (født 11. juni 1871 i Stavanger, død 2. november 1951 samme sted) var norsk kunstmaler. Han malte naturalistiske bilder hovedsakelig med motiv fra Jær-landskapet.
== Livsløp ==
Bernhard Hinna vokste opp som odelsgutt på Hinna sør for Stavanger, men viste tidlig mer interesse for tegning og maling enn for gårdsdrift. Foreldrene var gårdbruker Jonas Jonasen Hinna (død 1913) og Karen Askildsdatter Forus.Som ung gutt gikk Hinna gikk Teknisk Kveldsskole. Han fikk noe maleropplæring av Johan Jacob Bennetter og Valentin Kielland. Blant dem som tidlig oppdaget talentet til den unge maleren og oppmuntret han videre var Alexander Kielland. Han fikk så hjelp av maleren Eilif Peterssen til å reise til maleropplæring hos Kristian Zahrtmann i København, der han ble værende i perioden 1892-1895.I Stavanger stile Hinna ut for første gang i 1893, med bildet Bortrydning af Sten. Et par måneder tidligere hadde Hinna vært i København og sett en stor utstilling med bilder av van Gogh. En konservator ble så forarget over bildet at han tok det ned fra utstillingsveggen. Det samme bildet ble brukt da Hinna i 1895 debuterte på Statens Kunstutstilling. Bildet var prisen til 400 kroner. Senere deltok han på en rekke utstillinger, både i Norge og utlandet. Han hadde hovedsakelig en lokal forankring, med salg av bilder i Rogaland.
Bildet Torvmyr på Jæren ble malt i 1899 og innkjøpt til Nasjonalgalleriet i 1900. På verdensutstillingen i Paris i 1900 fikk han sølvmedalje for dette bildet. Maleriet er også omtalt som Lyngmyr, Jædermyr og Myrlænde.
I 1900 ble Hinna tildelt kunstnerstipend på tusen kroner fra den norske stat. Året etter fikk han stipend på 1500 kroner.
For stipendpenger reiste han i 1901 til Nederland, Belgia og Frankrike. Året etter var han på studiereise til Italia.Hinna overtok farsgården i 1907. I 1908 ble han gift med Regine Todneim (13. mai 1880 - 4. august 1959). Hun var datter av Malena og Kristian Todneim, gårdbrukere i Høyland.I januar-april 1910 var Hinna elev hos Henri Matisse i Paris.På Statens Kunstutstilling i 1920 deltok Hinna med to bilder, Myrlænde og Barn med kjelke. Prisen på det første bildet var 3000 kroner, det andre 1300 kroner.I 1930 var Hinna med i juryen til Vestlandsutstillingen.Da Kongelig Norsk Seilforening var femti år i 1933, var jubileumsgaven fra Stavanger Seilforening et maleri av Hinna med motiv fra Hafrsfjord.I 1942 meldte Hinna i Stavangerpressen at han hadde oppdaget et svindelforsøk, der noen hadde forsøkt å selge kopier av bildene hans, med og uten signatur. Svindelen var blitt politianmeldt.
== Omtale og ettermæle ==
I Dagbladet skrev journalisten Jappe Nilssen: «Frk. Kielland tilhørte en annen tid, hennes landskaper var mer i slekt med romantikken – men Hinna er naturalist like inntil knoklene og maler freidig og frodig riktig fra leveren løs».Kunstkritikeren Kristian Haug omtalte Hinna i Aftenposten i 1928 på følgende måte:
Hinna var i nittiårene et betydelig navn. Fra Zahrtmannsskolen, som ikke har været til udelt glede for den tids norske kunst, drog han utenlands og vant hurtig ry som en særlig kraftig og egenarted kolorist. Når løftene idag ikke synes at være innfridd, har det kanskje sin grunn i at han efter hjemkomsten slog sig til ro som bruker av ettens gård og kun i ny og ne dyrket malerkunsten; kanskje også noget med eksperimentering med sin malermåte.
For det et galleripublikum først og fremst fester sig ved og husker, er fortellingen i billedet, hvad der foregår, og den side av saken er ikke særlig påtrengende i Hinnas kunst. Man ser nok der foregår noget på hans lille gård, noget av det som foregår på de fleste gårder på Jæren: blakke hester og menn i arbeide på brune myrer eller på tunet mellom lave hus og grå skigarder; men det er ikke kunstneren om at gjøre å fortelle, at så og så går det for seg; det vet jo alle fra landet.
Men det er om å gjøre å male det fordi det er en vesentlig og særlig frydelfull del av hans glede ved naturen, og et særlig trekk ved hans begavelse som maler. Han fremstiller ikke jordelivets slit, men skjønnheten ved slitet.
Rogaland Kunstmuseum hadde en retrospektiv utstilling om Bernhard Hinna oktober/november 1997. Utstillingen er en av de best besøkte som muséet har hatt, med 9600 besøkende.Maleriet Gårdstun ble solgt for 125 000 kroner på en auksjon hos Blomqvist Kunsthandel i 1999. Bildet var valgt ut til forsiden av auksjonskatalogen.I 1968 ble han hedret med Bernhard Hinnas gate på Hinna i Stavanger.
== Utstillinger ==
Et utvalg av utstillinger der Hinna var representert. Han hadde i tillegg ofte bilder utstilt i Stavanger Kunstforening.
Statens Kunstutstilling 1895. Bortrydning af Sten
Statens Kunstutstilling 1897. Sommernat
Statens Kunstutstilling 1900. I kategorien «Gruppe»: Rognetrær, Aftensol, Lampelysbillede, Aftensol
Verdensutstillingen i Paris 1900. Torvmyr på Jæren
Statens Kunstutstilling 1903. Vaarsol, Septemberdag, Septemberdag, Septemberdag
Bergen Kunstforening 1904.
Statens Kunstutstilling 1905. Kaanndobbar, Fra Skudesnæs
Statens Kunstutstilling 1906. Vaar
Statens Kunstutstilling 1908. Strandparti, Klæsskylling, Stilleben, Rognebærtrær
Statens Kunstutstilling 1910. Smaabarn i skogen, Fra Luxembourghaven i Paris
Blomqvist separatutstilling 1911
Jubileumsutstillingen på Frogner 1914.
Statens Kunstutstilling 1915. Sommerkvæld, Spindelvæv
Statens Kunstutstilling 1917. Løvfald
Statens Kunstutstilling 1920. Myrlænde, Barn med kjælke
Oslo Kunstforening 1928.
Oslo Kunstforening 1970. Matisse-elevene.
Stavanger Kunstforening 1946. Retrospektiv utstilling med 67 bilder.
Rogaland Kunstmuseum 1997. Retrospektiv utstilling med 76 malerier.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Bernhard Hinna Artnet.no Besøkt 14. oktober 2020 | John Bernhard Hinna (født 11. juni 1871 i Stavanger, død 2. | 1,954 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Europavei_65_(Sverige) | 2023-02-04 | Europavei 65 (Sverige) | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder', 'Kategori:Europaveier i Sverige', 'Kategori:Skåne län'] | Europavei 65 (Sverige) er en stamvei som går mellom Malmö og Ystad i Sverige. Den er 58 km lang og er en del av europavei 65.
| Europavei 65 (Sverige) er en stamvei som går mellom Malmö og Ystad i Sverige. Den er 58 km lang og er en del av europavei 65.
== Knutepunkter ==
Skåne län
Malmö kommune Malmö
Malmö Jägersro
Malmö FredriksbergSvedala kommune Svedala
Svedala Ö → til Malmö-Sturup AirportSkurup kommune SkurupYstad kommune Ystad
== Se også ==
Europavei 65 | | bilde = | 1,955 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Epifyse | 2023-02-04 | Epifyse | ['Kategori:Pekere'] | Epifyse er en anatomisk betegnelse med to ulike betydninger:
Epifyse (bein)
Epifyse (konglekjertel) | Epifyse er en anatomisk betegnelse med to ulike betydninger:
Epifyse (bein)
Epifyse (konglekjertel) | Epifysen er den runde enden på en rørknokkel. Epifysen er fylt med rød benmarg, som produserer erytrocytter, eller røde blodceller. | 1,956 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Liste_over_F%C3%A6r%C3%B8yenes_finansministre | 2023-02-04 | Liste over Færøyenes finansministre | ['Kategori:Finansministre', 'Kategori:Lister over færøyske politikere', 'Kategori:Portal:Færøyene/artikler'] | Finansministeren (færøysk: landsstýrismaðurin í fíggjarmálum) er en ministerpost i Færøyenes regjering.
| Finansministeren (færøysk: landsstýrismaðurin í fíggjarmálum) er en ministerpost i Færøyenes regjering.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Statsministre og regjeringer siden 1948 Arkivert 27. februar 2012 hos Wayback Machine. (færøysk) | Finansministeren (færøysk: landsstýrismaðurin í fíggjarmálum) er en ministerpost i Færøyenes regjering. | 1,957 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Borg%C3%A5_domkirke | 2023-02-04 | Borgå domkirke | ['Kategori:1200-tallet i Finland', 'Kategori:25°Ø', 'Kategori:60°N', 'Kategori:Arkitektur i 1480-årene', 'Kategori:Artikler hvor arkitekt hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor byggeår mangler på Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor område hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor periode,arkitekturstil hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Borgå stift', 'Kategori:Byggverk i Nyland', 'Kategori:Lutherske kirker i Finland', 'Kategori:Religiøse byggverk fra 1200-tallet', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Tammerfors stift', 'Kategori:Tidligere katolske kirker i Finland'] | Borgå domkirke (finsk: Porvoon tuomiokirkko) er en stenkirke i sentrum av Borgå i Finland. Kirken ble påbegynt på 1200-tallet og fikk sin nåværende form rundt 1480. På samme sted var tidligere en stenkirke, som sannsynligvis erstattet en enda eldre trekirke. Kirkens arkitektur er omtrent som tilsvarende kirker rundt byen, men betydelig større, en del trekk som minner om baltisk og nordtysk teglgotikk kan spores.
Ved Borgå lantdag i 1809 ble Borgå domkirke brukt til den høytidelige åpningen.
| Borgå domkirke (finsk: Porvoon tuomiokirkko) er en stenkirke i sentrum av Borgå i Finland. Kirken ble påbegynt på 1200-tallet og fikk sin nåværende form rundt 1480. På samme sted var tidligere en stenkirke, som sannsynligvis erstattet en enda eldre trekirke. Kirkens arkitektur er omtrent som tilsvarende kirker rundt byen, men betydelig større, en del trekk som minner om baltisk og nordtysk teglgotikk kan spores.
Ved Borgå lantdag i 1809 ble Borgå domkirke brukt til den høytidelige åpningen.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Domkirkens nettsted (på finsk og svensk) | Borgå domkirke (finsk: Porvoon tuomiokirkko) er en stenkirke i sentrum av Borgå i Finland. Kirken ble påbegynt på 1200-tallet og fikk sin nåværende form rundt 1480. | 1,958 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Ryan_Dunn | 2023-02-04 | Ryan Dunn | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor gravlagt hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 20. juni', 'Kategori:Dødsfall i 2011', 'Kategori:Fødsler 11. juni', 'Kategori:Fødsler i 1977', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Medina County i Ohio', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:TV-personligheter fra USA'] | Ryan Dunn (aka Plugs og senere Random Hero) (født 11. juni 1977 i Ohio, død 20. juni 2011 i Pennsylvania) var en amerikansk reality-TV-personlighet og våghals, best kjent for å være medlem av The Jackass Crew samt et medlem av Viva La Bam.
Dunn tok del i mange av de karakteristiske stunts som gjorde TV-programmet Jackass berømt. I 2005 hadde han også sin egen MTV-serie, Homewrecker. Dunn dukket også opp i en episode av TV-serien Law & Order: Special Victims Unit i desember 2008. Han blir også omtalt i filmen Dreams som ble utgitt våren 2009. Dunn var også med i filmen Jackass 3D, som ble utgitt den 15. oktober 2010 i USA.
| Ryan Dunn (aka Plugs og senere Random Hero) (født 11. juni 1977 i Ohio, død 20. juni 2011 i Pennsylvania) var en amerikansk reality-TV-personlighet og våghals, best kjent for å være medlem av The Jackass Crew samt et medlem av Viva La Bam.
Dunn tok del i mange av de karakteristiske stunts som gjorde TV-programmet Jackass berømt. I 2005 hadde han også sin egen MTV-serie, Homewrecker. Dunn dukket også opp i en episode av TV-serien Law & Order: Special Victims Unit i desember 2008. Han blir også omtalt i filmen Dreams som ble utgitt våren 2009. Dunn var også med i filmen Jackass 3D, som ble utgitt den 15. oktober 2010 i USA.
== Dødsfall ==
20. juni 2011, cirka klokken 3:30 EDT, døde Dunn i en bilulykke i Chester County, Pennsylvania da hans Porsche 911 2007-modell sklei av veien, traff et tre og brast i flammer. Det rapporteres at han et par timer tidligere postet et bilde på Twitter hvor han og noen venner drakk. I tillegg til Dunn ble Zachary Hartwell, som var hans kamerat, funnet død på stedet. Det skal angivelig ha vært Dunn som kjørte bilen. Dunn ble angivelig identifisert ved hjelp av sine tatoveringer.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Offisielt nettsted
(en) Ryan Dunn – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Ryan Dunn på Internet Movie Database
(sv) Ryan Dunn i Svensk Filmdatabas
(da) Ryan Dunn på Filmdatabasen
(da) Ryan Dunn på Scope
(fr) Ryan Dunn på Allociné
(en) Ryan Dunn på AllMovie
(en) Ryan Dunn hos Rotten Tomatoes
(en) Ryan Dunn hos The Movie Database
(en) Ryan Dunn hos Behind The Voice Actors | Dunn og Dunn-modellen er en pedagogisk tilnærmingsmåte som tar utgangspunkt i arbeidet til ekteparet Rita og Kenneth Dunn. | 1,959 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Torrey_Mosvold | 2023-02-04 | Torrey Mosvold | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler i sjøfart-prosjektet', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 18. oktober', 'Kategori:Dødsfall i 1995', 'Kategori:Fødsler 9. juli', 'Kategori:Fødsler i 1910', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske skipsredere', 'Kategori:Personer fra Farsund kommune', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:St. Olavs Orden'] | Torrey Josef Mosvold (født 9. juli 1910 i Farsund, død 18. oktober i 1995) var en norsk skipsreder og industribygger.
Han var sønn av skipsreder Martin Mosvold fra Farsund som etablerte Mosvold Shipping i 1910. I sin tid var dette et omfattende industri- og shippingkonsern, særlig i etterkrigstiden og fram til tankkrisen på 1970-tallet. Det omfattet Wallboard-fabrikken (nå Hunton Fiber) på Vennesla, Fibofabrikken og en hanskefabrikk i Lyngdal, Mandal Stål, fergetrafikk over Skagerrak (nå Color Line), store møbelfabrikker i Etiopia og Indonesia, og forsikringsselskapene Norrøna og Norden.
Mosvold ble utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden i 1971.
| Torrey Josef Mosvold (født 9. juli 1910 i Farsund, død 18. oktober i 1995) var en norsk skipsreder og industribygger.
Han var sønn av skipsreder Martin Mosvold fra Farsund som etablerte Mosvold Shipping i 1910. I sin tid var dette et omfattende industri- og shippingkonsern, særlig i etterkrigstiden og fram til tankkrisen på 1970-tallet. Det omfattet Wallboard-fabrikken (nå Hunton Fiber) på Vennesla, Fibofabrikken og en hanskefabrikk i Lyngdal, Mandal Stål, fergetrafikk over Skagerrak (nå Color Line), store møbelfabrikker i Etiopia og Indonesia, og forsikringsselskapene Norrøna og Norden.
Mosvold ble utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden i 1971.
== Referanser ==
== Kilder ==
Edv. Tinnesand: Torrey Mosvold – Mitt liv, 1982
Torrey Mosvold hos SNL
Mosvold: A Norwegian Name for Quality in Ethiopia, Norges ambassade i Etiopia | Torrey Josef Mosvold (født 9. juli 1910 i Farsund, død 18. | 1,960 |
https://no.wikipedia.org/wiki/De_fire_moderniseringer | 2023-02-04 | De fire moderniseringer | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder', 'Kategori:Kinas kommunistparti', 'Kategori:Kinesisk politikk'] | De fire moderniseringer (kinesisk: 四个现代化/四個現代化, pinyin: Sì ge xiàndàihuà) er et økonomisk reformprogram i Folkerepublikken Kina som går tilbake til 1975 og den kinesiske statsminister Zhou Enlai. I 1978, to år etter Mao Zedongs død, besluttet det kinesiske kommunistparti seg for å virkeliggjøre dette programmet, som tok sikte på modernisering av landets industri, landbruk, forsvar, og dets vitenskap og teknikk.
De første endringene fant sted på landet. Folkekommunene ble oppløst og jorden gitt tilbake (om enn bare som forpaktet land) til bøndene; dermed skapte man grunnlaget for en jordbruksproduksjon som skapte overskudd over produksjonskvotene. Dette overskuddet kunne bøndene selge med gevinst på markedene. På mindre enn åtte år ble landbefolkningens gjennomsnittsinntekt tredoblet.
Men det ble opprettelsen av spesielle økonomiske soner i flere av kystprovinsene fra og med 1980 som ble motoren for det kinesiske økonomiske under. Man tillot både grunnleggelse av private bedrifter og skapte de rettslige rammebetingelser for tilstramning av utenlandske investeringer.
Snart skulle kinesiske borgerrettsforkjempere kreve mer. En av dem, Wei Jingsheng, krevde mot slutten av 1978 i en dazibao ved den såkalte Demokratimuren utenfor et bussdepot sentralt i Beijing en «femte modernisering»: Innføring av demokrati. Dette kravet ble møtt med resolutt undertrykkelse av aktivistene. | De fire moderniseringer (kinesisk: 四个现代化/四個現代化, pinyin: Sì ge xiàndàihuà) er et økonomisk reformprogram i Folkerepublikken Kina som går tilbake til 1975 og den kinesiske statsminister Zhou Enlai. I 1978, to år etter Mao Zedongs død, besluttet det kinesiske kommunistparti seg for å virkeliggjøre dette programmet, som tok sikte på modernisering av landets industri, landbruk, forsvar, og dets vitenskap og teknikk.
De første endringene fant sted på landet. Folkekommunene ble oppløst og jorden gitt tilbake (om enn bare som forpaktet land) til bøndene; dermed skapte man grunnlaget for en jordbruksproduksjon som skapte overskudd over produksjonskvotene. Dette overskuddet kunne bøndene selge med gevinst på markedene. På mindre enn åtte år ble landbefolkningens gjennomsnittsinntekt tredoblet.
Men det ble opprettelsen av spesielle økonomiske soner i flere av kystprovinsene fra og med 1980 som ble motoren for det kinesiske økonomiske under. Man tillot både grunnleggelse av private bedrifter og skapte de rettslige rammebetingelser for tilstramning av utenlandske investeringer.
Snart skulle kinesiske borgerrettsforkjempere kreve mer. En av dem, Wei Jingsheng, krevde mot slutten av 1978 i en dazibao ved den såkalte Demokratimuren utenfor et bussdepot sentralt i Beijing en «femte modernisering»: Innføring av demokrati. Dette kravet ble møtt med resolutt undertrykkelse av aktivistene. | De fire moderniseringer (kinesisk: 四个现代化/四個現代化, pinyin: Sì ge xiàndàihuà) er et økonomisk reformprogram i Folkerepublikken Kina som går tilbake til 1975 og den kinesiske statsminister Zhou Enlai. I 1978, to år etter Mao Zedongs død, besluttet det kinesiske kommunistparti seg for å virkeliggjøre dette programmet, som tok sikte på modernisering av landets industri, landbruk, forsvar, og dets vitenskap og teknikk. | 1,961 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Husfred | 2023-02-04 | Husfred | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Rosales'] | Husfred (Soleirolia soleirolii) er en eviggrønn, krypende staude. Den danner puter og dekker flater med en tykkelse på ca. 5 cm. Stenglene er glassaktige og trådtynne. De bærer spredte blader, som er runde med hel rand. Formen er varierende, og bladene er ensartet gressgrønne på begge sider. Blomstringen skjer i alle milde perioder av året. Blomstene er grønne, og sitter nesten helt skjult i bladhjørnene. Frukten er en nøtt.
Stenglene danner meget lett rot på steder der de er i kontinuerlig kontakt med jorden. Avrevne stengler som ligger fuktig kan rekke å danne røtter før de visner.
Planten stammer fra Balearene, Korsika og Sardinia, der de vokser på milde og skyggefulle steder. Den er også naturalisert mange steder i kystnære områder, f.eks. i Bretagne, Normandie, Wales og Irland.
I Nord-Europa er husfred en vanlig stueplante. Den er nøysom, men krever konstant fuktighet.
| Husfred (Soleirolia soleirolii) er en eviggrønn, krypende staude. Den danner puter og dekker flater med en tykkelse på ca. 5 cm. Stenglene er glassaktige og trådtynne. De bærer spredte blader, som er runde med hel rand. Formen er varierende, og bladene er ensartet gressgrønne på begge sider. Blomstringen skjer i alle milde perioder av året. Blomstene er grønne, og sitter nesten helt skjult i bladhjørnene. Frukten er en nøtt.
Stenglene danner meget lett rot på steder der de er i kontinuerlig kontakt med jorden. Avrevne stengler som ligger fuktig kan rekke å danne røtter før de visner.
Planten stammer fra Balearene, Korsika og Sardinia, der de vokser på milde og skyggefulle steder. Den er også naturalisert mange steder i kystnære områder, f.eks. i Bretagne, Normandie, Wales og Irland.
I Nord-Europa er husfred en vanlig stueplante. Den er nøysom, men krever konstant fuktighet.
== Eksterne lenker ==
(en) Husfred i Encyclopedia of Life
(en) Husfred i Global Biodiversity Information Facility
(sv) Husfred hos Dyntaxa
(en) Husfred hos ITIS
(en) Husfred hos NCBI
(en) Husfred hos The International Plant Names Index
(en) Husfred hos Tropicos
(en) Kategori:Soleirolia soleirolii – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
(en) Soleirolia soleirolii – galleri av bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Soleirolia soleirolii – detaljert informasjon på Wikispecies | Husfred (Soleirolia soleirolii) er en eviggrønn, krypende staude. Den danner puter og dekker flater med en tykkelse på ca. | 1,962 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Egil_Fredriksen_(1942) | 2023-02-04 | Egil Fredriksen (1942) | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 10. mai', 'Kategori:Fødsler i 1942', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske fjellklatrere', 'Kategori:Personer fra Oslo'] | Egil Fredriksen (født 10. mai 1942 i Oslo, død 9. august 2020 i Oslo) var en norsk fjellklatrer.
Egil Fredriksen ble medlem av Norsk Tindeklub 1991 og ble valgt til leder fra 1993. I hans formannsperiode på 15 år ble det utgitt to store bøker om klatring og fjellsport og en tredje om tindeklubbens historie gjennom 100 år ferdig. Tre nye førere for ruter i Innerdalen og Jotunheimen har det også blitt i Fredriksens formannsperiode. Egil Fredriksen har vært med i styret for Kolsås Klatreklubb på 1980-tallet, vært instruktør i klubben og sto for utgivelsen av boken Kolsås – klatreparadis og naturperle sammen med Hans Eidstuen og Ola Hanche-Olsen, en bok som kom ut i 1992.
Fredriksen har gjort en rekke bestgninger i inn- og utland og har også vært en isklatrer.
| Egil Fredriksen (født 10. mai 1942 i Oslo, død 9. august 2020 i Oslo) var en norsk fjellklatrer.
Egil Fredriksen ble medlem av Norsk Tindeklub 1991 og ble valgt til leder fra 1993. I hans formannsperiode på 15 år ble det utgitt to store bøker om klatring og fjellsport og en tredje om tindeklubbens historie gjennom 100 år ferdig. Tre nye førere for ruter i Innerdalen og Jotunheimen har det også blitt i Fredriksens formannsperiode. Egil Fredriksen har vært med i styret for Kolsås Klatreklubb på 1980-tallet, vært instruktør i klubben og sto for utgivelsen av boken Kolsås – klatreparadis og naturperle sammen med Hans Eidstuen og Ola Hanche-Olsen, en bok som kom ut i 1992.
Fredriksen har gjort en rekke bestgninger i inn- og utland og har også vært en isklatrer.
== Referanser == | Egil Fredriksen (født 10. mai 1942 i Oslo, død 9. | 1,963 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Vinter-OL_1924 | 2023-02-04 | Vinter-OL 1924 | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Vinter-OL 1924'] | Vinter-OL 1924 var de første olympiske vinterleker, avholdt i Chamonix i Frankrike fra 25. januar til 5. februar 1924. Arrangementet ble opprinnelig kalt Semaine Internationale des Sports d'Hiver («Internasjonal vintersportsuke»), og ble arrangert i forbindelse med Sommer-OL 1924 i Paris. Konkurransene ble organisert av Frankrikes nasjonale olympiske komité med støtte fra Den internasjonale olympiske komité (IOK). Vintersportsuken ble formelt gitt status som de første olympiske vinterleker i 1926.Det ble arrangert kunstløp i forbindelse med Sommer-OL 1908 i London, og både ishockey og kunstløp under Sommer-OL 1920 i Antwerpen. I tiden mellom disse lekene, diskuterte IOK mulighetene for å arrangere olympiske vinterleker. De møtte motbør fra blant andre Norge, Sverige og Finland, som var bekymret for at olympiske vinterleker ville ta oppmerksomheten fra sine egne vintersportsarrangementer.Under planleggingen av Sommer-OL 1916 i Berlin var det reelle tanker om å arrangere en «ski-olympiade» i Schwarzwald, som skulle bestå av de tradisjonelle nordiske grenene langrenn, skihopping og kombinert. Dette ble avlyst i likhet med sommerlekene i 1916 på grunn av første verdenskrig. I 1921 var det tilsynelatende enighet i IOK om at det skulle arrangere vinterleker, men dette ble stoppet av Pierre de Coubertin, som mente dette var i strid med IOKs tidligere beslutninger. Han anbefalte at man utsatte diskusjonen til mars 1922 da man skulle møtes til en vintersportskongress, og så muligens bli enige om arrangementsform og arrangørsted da. Denne vintersportskongressen fant aldri sted.I juni 1922 arrangerte Frankrikes olympiske komité en kongress der representanter fra ski-, skøyte- og ishockeyforbundene deltok. Det ble der bestemt at det skulle arrangeres en «vintersportsuke» i Chamonix tidlig i 1924. IOK anså «vintersportsuken» som særdeles vellykket og under den 8. olympiske kongress i Praha i Tsjekkoslovakia i 1925 anbefalte kongressen at det skulle arrangeres olympiske vinterleker hvert fjerde år. 6. mai 1926, under IOKs 24. sesjon i Lisboa i Portugal, ble det formelt vedtatt å innføre olympiske vinterleker og å gi «vintersportsuken» i 1924 status som de første olympiske vinterleker.Det ble delt ut medaljer i 16 øvelser og 9 idrettsgrener. I flere år ble curling og militært patruljeløp regnet som demonstrasjonsøvelser av mange kilder. Det ble imidlertid ikke foretatt noe slikt skille i 1924, og IOK stadfestet i 2006 at konkurransene i både curling og militært patruljeløp var offisielle øvelser. 16 nasjoner deltok, mens Tyskland var suspendert fra IOK fram til 1925 på grunn av sin rolle under første verdenskrig og ble derfor ikke invitert.Norge tok fire gullmedaljer, tre av dem kom ved Thorleif Haug. Han vant begge spesiallangrennene (18 km og 50 km) samt kombinert. I tillegg vant Jacob Tullin Thams det spesielle hopprennet. Norsk flaggbærer var skøyteløperen Harald Strøm.
Thorleif Haug fikk opprinnelig bronse i hopprennet, men flere år senere oppdaget lektor og idrettshistoriker Jacob Vaage en regnefeil. Dette førte til at Anders Haugen, som deltok for USA, ble tilkjent 3.-plassen av IOK og fikk bronsemedaljen overlevert av Haugs datter under en seremoni i Oslo 17. september 1974 – over femti år etter lekene i Chamonix.
| Vinter-OL 1924 var de første olympiske vinterleker, avholdt i Chamonix i Frankrike fra 25. januar til 5. februar 1924. Arrangementet ble opprinnelig kalt Semaine Internationale des Sports d'Hiver («Internasjonal vintersportsuke»), og ble arrangert i forbindelse med Sommer-OL 1924 i Paris. Konkurransene ble organisert av Frankrikes nasjonale olympiske komité med støtte fra Den internasjonale olympiske komité (IOK). Vintersportsuken ble formelt gitt status som de første olympiske vinterleker i 1926.Det ble arrangert kunstløp i forbindelse med Sommer-OL 1908 i London, og både ishockey og kunstløp under Sommer-OL 1920 i Antwerpen. I tiden mellom disse lekene, diskuterte IOK mulighetene for å arrangere olympiske vinterleker. De møtte motbør fra blant andre Norge, Sverige og Finland, som var bekymret for at olympiske vinterleker ville ta oppmerksomheten fra sine egne vintersportsarrangementer.Under planleggingen av Sommer-OL 1916 i Berlin var det reelle tanker om å arrangere en «ski-olympiade» i Schwarzwald, som skulle bestå av de tradisjonelle nordiske grenene langrenn, skihopping og kombinert. Dette ble avlyst i likhet med sommerlekene i 1916 på grunn av første verdenskrig. I 1921 var det tilsynelatende enighet i IOK om at det skulle arrangere vinterleker, men dette ble stoppet av Pierre de Coubertin, som mente dette var i strid med IOKs tidligere beslutninger. Han anbefalte at man utsatte diskusjonen til mars 1922 da man skulle møtes til en vintersportskongress, og så muligens bli enige om arrangementsform og arrangørsted da. Denne vintersportskongressen fant aldri sted.I juni 1922 arrangerte Frankrikes olympiske komité en kongress der representanter fra ski-, skøyte- og ishockeyforbundene deltok. Det ble der bestemt at det skulle arrangeres en «vintersportsuke» i Chamonix tidlig i 1924. IOK anså «vintersportsuken» som særdeles vellykket og under den 8. olympiske kongress i Praha i Tsjekkoslovakia i 1925 anbefalte kongressen at det skulle arrangeres olympiske vinterleker hvert fjerde år. 6. mai 1926, under IOKs 24. sesjon i Lisboa i Portugal, ble det formelt vedtatt å innføre olympiske vinterleker og å gi «vintersportsuken» i 1924 status som de første olympiske vinterleker.Det ble delt ut medaljer i 16 øvelser og 9 idrettsgrener. I flere år ble curling og militært patruljeløp regnet som demonstrasjonsøvelser av mange kilder. Det ble imidlertid ikke foretatt noe slikt skille i 1924, og IOK stadfestet i 2006 at konkurransene i både curling og militært patruljeløp var offisielle øvelser. 16 nasjoner deltok, mens Tyskland var suspendert fra IOK fram til 1925 på grunn av sin rolle under første verdenskrig og ble derfor ikke invitert.Norge tok fire gullmedaljer, tre av dem kom ved Thorleif Haug. Han vant begge spesiallangrennene (18 km og 50 km) samt kombinert. I tillegg vant Jacob Tullin Thams det spesielle hopprennet. Norsk flaggbærer var skøyteløperen Harald Strøm.
Thorleif Haug fikk opprinnelig bronse i hopprennet, men flere år senere oppdaget lektor og idrettshistoriker Jacob Vaage en regnefeil. Dette førte til at Anders Haugen, som deltok for USA, ble tilkjent 3.-plassen av IOK og fikk bronsemedaljen overlevert av Haugs datter under en seremoni i Oslo 17. september 1974 – over femti år etter lekene i Chamonix.
== Resultater ==
Bobsleigh
Curling
Hurtigløp på skøyter
Ishockey
Kunstløp
Militært patruljeløp
Nordiske grener:
Kombinert
Langrenn
Skihopping
== Medaljestatistikk ==
=== Deltakerland ===
== Program ==
== Se også ==
Liste over mestvinnende vinterolympiere
Liste over norske mestvinnende vinterolympiere
Norge under Vinter-OL 1924
== Referanser ==
== Litteratur ==
Per Jorsett: 100 år med olympiske leker, 1996, ISBN 82-590-1681-8 (norsk flaggbærer)
== Eksterne lenker ==
(en) IOKs side om Vinter-OL 1924
(fr) Offisiell rapport Arkivert 4. februar 2012 hos Wayback Machine. (program) | USA under Vinter-OL 1924. Tjuefire sportsutøvere, tjueto menn og to kvinner, fra USA deltok i seks sporter under Vinter-OL 1924 i Chamonix. | 1,964 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Vinter-OL_1924 | 2023-02-04 | Vinter-OL 1924 | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Vinter-OL 1924'] | Vinter-OL 1924 var de første olympiske vinterleker, avholdt i Chamonix i Frankrike fra 25. januar til 5. februar 1924. Arrangementet ble opprinnelig kalt Semaine Internationale des Sports d'Hiver («Internasjonal vintersportsuke»), og ble arrangert i forbindelse med Sommer-OL 1924 i Paris. Konkurransene ble organisert av Frankrikes nasjonale olympiske komité med støtte fra Den internasjonale olympiske komité (IOK). Vintersportsuken ble formelt gitt status som de første olympiske vinterleker i 1926.Det ble arrangert kunstløp i forbindelse med Sommer-OL 1908 i London, og både ishockey og kunstløp under Sommer-OL 1920 i Antwerpen. I tiden mellom disse lekene, diskuterte IOK mulighetene for å arrangere olympiske vinterleker. De møtte motbør fra blant andre Norge, Sverige og Finland, som var bekymret for at olympiske vinterleker ville ta oppmerksomheten fra sine egne vintersportsarrangementer.Under planleggingen av Sommer-OL 1916 i Berlin var det reelle tanker om å arrangere en «ski-olympiade» i Schwarzwald, som skulle bestå av de tradisjonelle nordiske grenene langrenn, skihopping og kombinert. Dette ble avlyst i likhet med sommerlekene i 1916 på grunn av første verdenskrig. I 1921 var det tilsynelatende enighet i IOK om at det skulle arrangere vinterleker, men dette ble stoppet av Pierre de Coubertin, som mente dette var i strid med IOKs tidligere beslutninger. Han anbefalte at man utsatte diskusjonen til mars 1922 da man skulle møtes til en vintersportskongress, og så muligens bli enige om arrangementsform og arrangørsted da. Denne vintersportskongressen fant aldri sted.I juni 1922 arrangerte Frankrikes olympiske komité en kongress der representanter fra ski-, skøyte- og ishockeyforbundene deltok. Det ble der bestemt at det skulle arrangeres en «vintersportsuke» i Chamonix tidlig i 1924. IOK anså «vintersportsuken» som særdeles vellykket og under den 8. olympiske kongress i Praha i Tsjekkoslovakia i 1925 anbefalte kongressen at det skulle arrangeres olympiske vinterleker hvert fjerde år. 6. mai 1926, under IOKs 24. sesjon i Lisboa i Portugal, ble det formelt vedtatt å innføre olympiske vinterleker og å gi «vintersportsuken» i 1924 status som de første olympiske vinterleker.Det ble delt ut medaljer i 16 øvelser og 9 idrettsgrener. I flere år ble curling og militært patruljeløp regnet som demonstrasjonsøvelser av mange kilder. Det ble imidlertid ikke foretatt noe slikt skille i 1924, og IOK stadfestet i 2006 at konkurransene i både curling og militært patruljeløp var offisielle øvelser. 16 nasjoner deltok, mens Tyskland var suspendert fra IOK fram til 1925 på grunn av sin rolle under første verdenskrig og ble derfor ikke invitert.Norge tok fire gullmedaljer, tre av dem kom ved Thorleif Haug. Han vant begge spesiallangrennene (18 km og 50 km) samt kombinert. I tillegg vant Jacob Tullin Thams det spesielle hopprennet. Norsk flaggbærer var skøyteløperen Harald Strøm.
Thorleif Haug fikk opprinnelig bronse i hopprennet, men flere år senere oppdaget lektor og idrettshistoriker Jacob Vaage en regnefeil. Dette førte til at Anders Haugen, som deltok for USA, ble tilkjent 3.-plassen av IOK og fikk bronsemedaljen overlevert av Haugs datter under en seremoni i Oslo 17. september 1974 – over femti år etter lekene i Chamonix.
| Vinter-OL 1924 var de første olympiske vinterleker, avholdt i Chamonix i Frankrike fra 25. januar til 5. februar 1924. Arrangementet ble opprinnelig kalt Semaine Internationale des Sports d'Hiver («Internasjonal vintersportsuke»), og ble arrangert i forbindelse med Sommer-OL 1924 i Paris. Konkurransene ble organisert av Frankrikes nasjonale olympiske komité med støtte fra Den internasjonale olympiske komité (IOK). Vintersportsuken ble formelt gitt status som de første olympiske vinterleker i 1926.Det ble arrangert kunstløp i forbindelse med Sommer-OL 1908 i London, og både ishockey og kunstløp under Sommer-OL 1920 i Antwerpen. I tiden mellom disse lekene, diskuterte IOK mulighetene for å arrangere olympiske vinterleker. De møtte motbør fra blant andre Norge, Sverige og Finland, som var bekymret for at olympiske vinterleker ville ta oppmerksomheten fra sine egne vintersportsarrangementer.Under planleggingen av Sommer-OL 1916 i Berlin var det reelle tanker om å arrangere en «ski-olympiade» i Schwarzwald, som skulle bestå av de tradisjonelle nordiske grenene langrenn, skihopping og kombinert. Dette ble avlyst i likhet med sommerlekene i 1916 på grunn av første verdenskrig. I 1921 var det tilsynelatende enighet i IOK om at det skulle arrangere vinterleker, men dette ble stoppet av Pierre de Coubertin, som mente dette var i strid med IOKs tidligere beslutninger. Han anbefalte at man utsatte diskusjonen til mars 1922 da man skulle møtes til en vintersportskongress, og så muligens bli enige om arrangementsform og arrangørsted da. Denne vintersportskongressen fant aldri sted.I juni 1922 arrangerte Frankrikes olympiske komité en kongress der representanter fra ski-, skøyte- og ishockeyforbundene deltok. Det ble der bestemt at det skulle arrangeres en «vintersportsuke» i Chamonix tidlig i 1924. IOK anså «vintersportsuken» som særdeles vellykket og under den 8. olympiske kongress i Praha i Tsjekkoslovakia i 1925 anbefalte kongressen at det skulle arrangeres olympiske vinterleker hvert fjerde år. 6. mai 1926, under IOKs 24. sesjon i Lisboa i Portugal, ble det formelt vedtatt å innføre olympiske vinterleker og å gi «vintersportsuken» i 1924 status som de første olympiske vinterleker.Det ble delt ut medaljer i 16 øvelser og 9 idrettsgrener. I flere år ble curling og militært patruljeløp regnet som demonstrasjonsøvelser av mange kilder. Det ble imidlertid ikke foretatt noe slikt skille i 1924, og IOK stadfestet i 2006 at konkurransene i både curling og militært patruljeløp var offisielle øvelser. 16 nasjoner deltok, mens Tyskland var suspendert fra IOK fram til 1925 på grunn av sin rolle under første verdenskrig og ble derfor ikke invitert.Norge tok fire gullmedaljer, tre av dem kom ved Thorleif Haug. Han vant begge spesiallangrennene (18 km og 50 km) samt kombinert. I tillegg vant Jacob Tullin Thams det spesielle hopprennet. Norsk flaggbærer var skøyteløperen Harald Strøm.
Thorleif Haug fikk opprinnelig bronse i hopprennet, men flere år senere oppdaget lektor og idrettshistoriker Jacob Vaage en regnefeil. Dette førte til at Anders Haugen, som deltok for USA, ble tilkjent 3.-plassen av IOK og fikk bronsemedaljen overlevert av Haugs datter under en seremoni i Oslo 17. september 1974 – over femti år etter lekene i Chamonix.
== Resultater ==
Bobsleigh
Curling
Hurtigløp på skøyter
Ishockey
Kunstløp
Militært patruljeløp
Nordiske grener:
Kombinert
Langrenn
Skihopping
== Medaljestatistikk ==
=== Deltakerland ===
== Program ==
== Se også ==
Liste over mestvinnende vinterolympiere
Liste over norske mestvinnende vinterolympiere
Norge under Vinter-OL 1924
== Referanser ==
== Litteratur ==
Per Jorsett: 100 år med olympiske leker, 1996, ISBN 82-590-1681-8 (norsk flaggbærer)
== Eksterne lenker ==
(en) IOKs side om Vinter-OL 1924
(fr) Offisiell rapport Arkivert 4. februar 2012 hos Wayback Machine. (program) | Sveits under Vinter-OL 1924. Tretti sportsutøvere, alle menn, fra Sveits deltok i sju sporter under Vinter-OL 1924 i Chamonix. | 1,965 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Arnestad_skole_(Asker) | 2023-02-04 | Arnestad skole (Asker) | ['Kategori:10,4°Ø', 'Kategori:59,8°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Barneskoler i Viken', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Skoler i Asker'] | Arnestad skole er den største barneskolen i Asker og er lokalisert ved Vollen i nærheten av sjø, kystkultursti, skog, dammer og kulturlandskap. Den har ca. 500 elever fordelt på syv trinn. Elevene kommer hovedsakelig fra nærområdene Vollen, Arnestad, Sjøstrand og Bjerkås. Der er en spesialavdeling som gir et tilrettelagt undervisningstilbud til barn med spesielle behov. Skolen er nabo til Vollen ungdomsskole. Ungdomsskolen og barneskolen deler idrettshallen. Skolen har også et eget skolekorps og er det eneste i Asker med egen drilltropp.
| Arnestad skole er den største barneskolen i Asker og er lokalisert ved Vollen i nærheten av sjø, kystkultursti, skog, dammer og kulturlandskap. Den har ca. 500 elever fordelt på syv trinn. Elevene kommer hovedsakelig fra nærområdene Vollen, Arnestad, Sjøstrand og Bjerkås. Der er en spesialavdeling som gir et tilrettelagt undervisningstilbud til barn med spesielle behov. Skolen er nabo til Vollen ungdomsskole. Ungdomsskolen og barneskolen deler idrettshallen. Skolen har også et eget skolekorps og er det eneste i Asker med egen drilltropp.
== Annet ==
Skolen er bygget på gården Arnestads grunn, på eiendommen hvor skipsverftet som bygde Roald Amundsens polarskute Maud i 1916 lå.
Skolen er utstyrt med idrettshall istedenfor tradisjonell gymsal.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Skolens hjemmeside
Skoleporten | Arnestad skole er den største barneskolen] i [[Asker og er lokalisert ved Vollen i nærheten av sjø, kystkultursti, skog, dammer og kulturlandskap. Den har ca. | 1,966 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Horten | 2023-02-04 | Horten | ['Kategori:10,4°Ø', 'Kategori:59,4°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Fergesteder i Vestfold og Telemark', 'Kategori:Horten', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med ikke-numeriske argumenter til formatnum', 'Kategori:Sider med kart'] | Horten er en norsk kystby og kommune i landskapet Vestfold i Vestfold og Telemark fylke. Den ligger mellom Holmestrand i nord og Tønsberg i sør. Kommunen grenser til Tønsberg i sør og vest, til grunnkretsen Mulvika i Holmestrand i nord, og til Oslofjorden i nord og øst. Horten kommune innbefatter byene Horten og Åsgårdstrand, samt tettstedene Nykirke og Skoppum. Horten var den eneste kommunen i daværende Vestfold fylke som ikke ble slått sammen med andre kommuner i forbindelse med kommunereformen. Horten er Vestfold og Telemark fylkes minste kommune målt i areal, men samtidig den mest tettbefolkede kommunen i fylket.
Kommunen har i øst omkring 40 km kystlinje mot Oslofjorden, med kyststi og flere store friområder. Kommunens areal er ca. 71 km², med ca. 27 000 innbyggere, med hovedtyngden av innbyggerne i gamle Horten by (ca. 17 000). Tettstedet Horten har 20 758 innbyggere per 1. januar 2022. De øvrige tettsteder i kommunen er Åsgårdstrand med 2 944 innbyggere, Skoppum med 1 682 innbyggere og Nykirke med 726 innbyggere.
Horten har vært fergested for fergeruten Horten–Moss helt fra 1582.
| Horten er en norsk kystby og kommune i landskapet Vestfold i Vestfold og Telemark fylke. Den ligger mellom Holmestrand i nord og Tønsberg i sør. Kommunen grenser til Tønsberg i sør og vest, til grunnkretsen Mulvika i Holmestrand i nord, og til Oslofjorden i nord og øst. Horten kommune innbefatter byene Horten og Åsgårdstrand, samt tettstedene Nykirke og Skoppum. Horten var den eneste kommunen i daværende Vestfold fylke som ikke ble slått sammen med andre kommuner i forbindelse med kommunereformen. Horten er Vestfold og Telemark fylkes minste kommune målt i areal, men samtidig den mest tettbefolkede kommunen i fylket.
Kommunen har i øst omkring 40 km kystlinje mot Oslofjorden, med kyststi og flere store friområder. Kommunens areal er ca. 71 km², med ca. 27 000 innbyggere, med hovedtyngden av innbyggerne i gamle Horten by (ca. 17 000). Tettstedet Horten har 20 758 innbyggere per 1. januar 2022. De øvrige tettsteder i kommunen er Åsgårdstrand med 2 944 innbyggere, Skoppum med 1 682 innbyggere og Nykirke med 726 innbyggere.
Horten har vært fergested for fergeruten Horten–Moss helt fra 1582.
== Historie ==
I kommunen finner en spor fra bosetninger helt tilbake til steinalderen. Borrehaugene vitner om at området var et maktsenter i vikingtiden.
Ved kongelig resolusjon av 21. november 1818 ble det bestemt at marinens hovedetablissement skulle anlegges ved gården Horten Gård i datidens prestegjeldet Borre og Nykirke sokn (senere Borre formannskapsdistrikt i 1837). Uten at saken ble forelagt Stortinget, bestemte kronprinsregent Karl Johan seg for at Norges nye hovedetablissement for marinen skulle flyttes fra Fredriksvern ved Stavern til Horten. Det gikk ti år fra kongens beslutning om anleggelse av hovedstasjon på Horten, til det første skip ble sjøsatt. 25. august 1828 gikk byggenummer 1, «Freia», på vannet. Stasjonen fikk navnet Karljohansvern i 1855, etter kong Karl Johan som i sin regjeringstid hadde vedtatt at stasjonen skulle ligge der. Kong Karl Johan døde i 1844; han besøkte aldri stasjonen selv.
Den 1. januar 1858 ble området til Horten Gård og Karljohansvern skilt ut fra Borre formannskapsdistrikt som et eget ladested med navnet Horten. Horten fikk bystatus fra 1907.
Sjøkrigsskolen ble opprettet 1864.
Marinens Hovedverft på Karljohansvern ble senere til Horten Verft, som i en årrekke var selve ryggraden i kommunen, med godt over 2 000 ansatte. Selskapet gikk konkurs i 1987. Etter dette har det store verftsområdet utviklet seg som næringspark med en samling mindre bedrifter.
Marinens hovedbase ble i 1963 flyttet til Haakonsvern utenfor Bergen.
Horten ble ladested i 1858 og by (kjøpstad) i 1907. Borre og Åsgårdstrand kommuner ble sammenslått i 1965 og Horten og Borre sammenslått til Borre kommune 1. januar 1988. 1. juni 2002 skiftet kommunen navn til Horten.
Hortens byvåpen var det første byvåpen kong Haakon VII godkjente. Det skjedde i 1907.
=== Omstridt kommunenavn ===
Da Horten og Borre ble sammenslått godkjente regjeringen Borre som kommunenavn etter innstilling fra kommunestyret (59 mot 29 stemmer). Staten valgte navnet Borre kommune med tanke på historie og at Horten opprinnelig var kun et gårdsbruk (Horten Gård) i Borre kommune på området der Karljohansvern ble bygget på, og som senere skilte seg ut som en egen ladested med samme navn som gården. I årene som fulgte var det flere kampanjer for å arrangere en folkeavstemning med sikte på endring av kommunenavnet til Horten, men disse ble avvist av kommunestyret. I 2000 vedtok også kommunestyret å ikke endre navnet. I 2001 ble så endelig kravet om folkeavstemning vedtatt med 24 mot 17 stemmer, spesielt etter det nystiftede Hortenpartiets iherdige innsats for navnesaken. Hortenpartiet ble sterkt representert i kommunestyret, med navneendring som viktigste sak. Etter folkeavstemning i 2001 ble det vedtatt å endre kommunenavnet til Horten igjen, etter en 51/49-prosent-fordeling av stemmene, og som regjeringen deretter godkjente. Fra 1. juni 2002 heter kommunen igjen Horten. Hortenpartiet nedla sin virksomhet før valget i 2003.
== Naturforhold ==
Horten ligger ved Oslofjorden, og omfatter en rekke øyer: Bastøy, Løvøya, Mellomøya, Østøya og Vealøs. I kommunen ligger også Borrevannet og Adalstjern.
Horten er det stedet i Norge med desidert størst forekomst av misteltein, en plante som lever som parasitt på trær. Misteltein var den første plantearten som ble fredet i Norge. Det skjedde i 1956. Trær med misteltein kan ikke felles eller skades.
== Samferdsel ==
Horten har vært fergested for fergeruten Horten–Moss siden 1582.
Horten var tilknyttet jernbanenettet i Norge via en egen sidelinje, Hortenlinjen fra Vestfoldbanen. Denne ble nedlagt i 2002 etter å ha vært i drift siden 1881, med kun godstrafikk siden 1967.
Liste over alle gater i Horten kommune.
== Politikk ==
=== Kommunestyrevalget 2019 ===
=== Kommunestyrevalget 2015 ===
== Aktiviteter og næringsliv ==
=== Kultur og idrett ===
I sentrum av byen er Torget, som er startsted for borgertoget hver 17. mai. Inntil torget ligger Horten kino hvor også Horten filmklubb har sine visninger. Kinoen er oppført 1936, tegnet av Kristofer Lange. I 2006 ble det fattet vedtak av kommunestyret om å bygge ut kinoen til et flersalanlegg, kinoen gjenåpnet i ny prakt høsten 2007. Hortens aller første kino åpnet allerede 18. april 1907.
Horten kommunes tusenårssted er Storgata 37. Stedet ble valgt fordi det er et møtested sentralt i byen der hverdagskulturen settes i sentrum. Storgata 37 skal ha rom for alle innbyggere i kommunen. Huset er over 110 år gammelt og rommer mye av Hortens historie. Det har blant annet huset folkeskole, bibliotek og husmorskole.
Norges sentrale fotomuseum, Preus Museum, ligger i Horten.
I Horten finner man også flere kirker, blant annet Løvøy kapell fra middelalderen og Horten Kirke.
Fotballklubbene Ørn-Horten, Borre og Falk holder til i Horten. Kommunen huser også Borre Golfklubb og Borre Golfbane, som har 27 hull.
Håndballklubben Falk-Horten har lag i 1., 2.-, 3-. og 4.-divisjon. Falk G97 (juniorlag) har blant annet vunnet Norden cup, Potatis cup, Skadevi og Peter Wessel cup.
Siden 2009 arrangeres Horten Kammermusikkfest i slutten av juni hvert år. Kanalrock, som er en festival for punkrock, har blitt arrangert hver sommer siden 1991.
=== Økonomi ===
Statistikk fra Kommunaldepartementet viser at Horten er landets fattigste kommune i 2011. Kommunal Rapport skriver; Summen av alle frie inntekter ligger i Horten 12 prosent under landsgjennomsnittet. Det vil si at for hver krone gjennomsnittskommunen, i Norge, har å yte tjenester for, har Horten bare 88 øre.
=== Medier ===
Gjengangeren
=== Grunn- og videregående skoler ===
Det er sju barneskoler i Horten: Fagerheim skole på Nykirke, Lysheim skole på Skoppum, Åsgården skole i Åsgårdstrand, samt Granly, Lillås, Nordskogen og Sentrum skoler på Horten by. De fire ungdomsskolene er Bakkeåsen, Borre, Holtan og Orerønningen ungdomsskoler. Horten videregående skole har to lokasjoner på Horten like ved Lystlunden stadion.
=== Marinen ===
Den militære aktiviteten i Horten er beskjeden nå. Forsvarets forskningsinstitutt har avdelingen for undervannskrigføring i Horten, og forskningsskipet «Marjata» er registrert i Horten. Den administrative delen av Befalsskolen for Sjøforsvaret og Marinemuseet ligger i Horten i tillegg til Kongelige Norske Marines Musikkorps, et av forsvarets fem profesjonelle korps.
=== Elektronikkbedrifter ===
Hortensregionen er kjent for sin store konsentrasjon av elektronikkbedrifter, og omtales ofte som Norges «Silicon Valley». Begrepet «Electronic Coast» er forsøkt lansert som et samlebegrep, men har ikke slått an i nevneverdig grad. I kommunen ligger bl. a. GE Vingmed Ultrasound, som produserer medisinske ultralydscannere og andre medisinske elektronikkinstrumenter, Simrad og Kongsberg Maritime, begge bedrifter i Kongsberg Gruppen, som produserer navigasjonssystemer, simulatorer m.m, Norspace, som produserer elektronikk for romfartsindustrien og Sensonor, som produserer MEMS-gyroer for navigasjon og plattformstabilisering.
=== Bakkenteigen ===
USN, Universitetet i Sørøst-Norge, Campus Vestfold, ligger på Bakkenteigen, midtveis mellom Ra eller Åsgårdstrand og Horten by. Skolen gikk fra høyskolestatus til universitet i 2018. Campus Vestfold tilbyr over 80 studier og har omkring 5000 studenter.
I samme bygg som skolen finner man Bakkenteigen kulturhus som har 450 sitteplasser og brukes til konserter, teater, danseforestillinger, stand-up, foredrag og annet.
== Vennskapsbyer ==
Hillerød. Vennskapsforholdet ble inngått i 1946 eller 1947.
Karlskrona. Vennskapsforholdet ble inngått i 1946 eller 1947.
Lovisa
ÓlafsfjörðurI 2009 ble Horten forespurt om å bli vennskapsby med den polske byen Ostrzeszów.
== Klima ==
== Kjente personer fra Horten ==
Francis Hagerup (1853–1921), politiker (H), statsminister
Arthur Omre (1887–1967), forfatter
Carl O. Petersen (1897–1941), norsk polarfarer
Barthold Halle (1925–), teaterinstruktør
Per Bredesen (1930–2022), fotballspiller
Rolv Wesenlund (1936–2013), skuespiller og underholder
Sigurd Jansen (1932-), pianist, komponist, dirigent
Vidar Lønn-Arnesen (1940–), programleder og underholder
Grethe Kausland (1947–2007), skuespiller, sangerinne og underholder
Jørgen Kosmo (1947–2017), politiker (Ap), stortingspresident, forsvarsminister, riksrevisor
Finn Schjøll (1948–), blomsterdekoratør og TV-personlighet
Kristin Halvorsen (1960–), politiker (SV), tidl. finansminister og kunnskapsminister
Marie Ulven (1999-), artist, også kjent som "Girl in Red
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Horten, Norway – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(no) Horten i Store norske leksikon
(no) Kommunefakta Horten - Statistisk sentralbyrå
(no) Gjengangeren (lokalavis)
=== Kultur ===
(no) Horten bibliotek
(no) Horten filmklubb Arkivert 15. januar 2019 hos Wayback Machine.
(no) Borre Golfbane / Borre Golfklubb
(no) Sportsklubben Falk
(no) Falk Håndball
(no) Ørn-Horten Fotball
(no) Kultur i Horten på kart fra Kulturnett.no
(no) Høgskolen i Vestfold
=== Historie ===
(no) Historiske fotografier fra Horten 1901-1938
(no) Historiske arkiver etter tidligere Horten kommune (1837-1987) på Arkivportalen
(no) Historiske arkiver etter tidligere Borre kommune (1837-1987) på Arkivportalen
(no) Historiske arkiver etter tidligere Åsgårdstrand kommune (1837-1964) på Arkivportalen
(no) Kulturmiljøer i Horten | Horten filmklubb er Vestfolds største filmklubb med sete i Horten. Alle over 15 år kan bli medlem i filmklubben. | 1,967 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Georges_Gautschi | 2023-02-04 | Georges Gautschi | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler i skøytesportprosjektet', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Sveits under Vinter-OL 1924', 'Kategori:Dødsfall 12. februar', 'Kategori:Dødsfall i 1985', 'Kategori:Fødsler 6. april', 'Kategori:Fødsler i 1904', 'Kategori:Kunstløpere under Vinter-OL 1924', 'Kategori:Medaljevinnere under Vinter-OL 1924', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Olympiske bronsemedaljevinnere for Sveits', 'Kategori:Olympiske medaljevinnere i kunstløp', 'Kategori:Sveitsiske kunstløpere', 'Kategori:Sveitsiske mestere'] | Georges Harold Roger Gautschi (født 6. april 1904, død 12. februar 1985) var en sveitsisk kunstløper som deltok i de olympiske vinterleker 1924 i Chamonix.
Gautschi vant en olympisk bronsemedalje i kunstløp under Vinter-OL 1924 i Chamonix. Han kom på tredjeplass i mennenes konkurranse bak svenske Gillis Grafström og Willy Böckl fra Østerrike.
| Georges Harold Roger Gautschi (født 6. april 1904, død 12. februar 1985) var en sveitsisk kunstløper som deltok i de olympiske vinterleker 1924 i Chamonix.
Gautschi vant en olympisk bronsemedalje i kunstløp under Vinter-OL 1924 i Chamonix. Han kom på tredjeplass i mennenes konkurranse bak svenske Gillis Grafström og Willy Böckl fra Østerrike.
== OL-medaljer ==
1924 Chamonix - Bronse i kunstløp, menn
== Eksterne lenker ==
(en) Georges Gautschi – Olympedia
(en) Georges Gautschi – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Georges Gautschi – databaseOlympics.com (arkivert) | Georges Harold Roger Gautschi (født 6. april 1904, død 12. | 1,968 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Polymyositt | 2023-02-04 | Polymyositt | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Revmatologi', 'Kategori:Sykdommer i muskel-skjelettsystemet og bindevev'] | Polymyositt (fra gresk poly, mange og myositt, betennlse i muskel) er en betennelsestilstand i tverrstripet musklulatur. Sykdommen er beslektet med sykdommene dermatomyositt (med hudforandringer), antisyntetasesyndromet (med lungeforandringer) og inklusjonslegememyositt.
| Polymyositt (fra gresk poly, mange og myositt, betennlse i muskel) er en betennelsestilstand i tverrstripet musklulatur. Sykdommen er beslektet med sykdommene dermatomyositt (med hudforandringer), antisyntetasesyndromet (med lungeforandringer) og inklusjonslegememyositt.
== Forekomst ==
En norsk forskingsstudie viste at vanligste alder for diagnosen var 60-69 år. Forekomst (prevalens) var 8,7/100.000 som tilsier ca 450 tilfeller i Norge. Sykdommen defineres derfor som sjelden.
== Symptomer og funn ==
Polymyositt begynner gradvis over uker-måneder og nesten utelukkende i voksen alder, mens dermatomyositt forekommer oftere også blant barn. Polymyositt karateriseres i hovedsak av økende svakhet i de proksimale muskelgruppene som omfatter lår og overarmer. Dette kan etterhvert føre til vanskeligheter med å reise seg fra huk-sittende, fra en stol eller gå opp trapper. I langt fremskreden grad er falltendens vanlig. Smerter i muskler er ikke helt typisk, men forekommer hos ca 40% og mange har leddsmerter.
== Diagnosen ==
Mistanke om polymyositt får en dersom påfallende muskelsvakhet og lette smerter oppstår gradvis. Ofte viser blodprøver litt høy senkningsreaksjon, noe høy CRP og utslag i antinukleære antistoff (ANA). Muskelenzymet CK (kreatinkinase) er forhøyet og gjenspeiler graden av muskelbetennelse .
Ved samtidig hudforandringer, kan dermatomyositt foreligge og ved lungesymptomer vurderes antisyntetasesyndromet der også antistoffene Jo-1, PL-12 eller PL-7 er karakteristiske. Inklusjonslegememyositt starter vanligvis i høyere alder og angriper oftere perifer muskulatur (underarmer, hender), forløper langsommere og har lavere utslag i muskelenzymer (CK).
Kriterier brukes ved forskningsstudier, men gjenspeiler sykdommens typiske trekk
Vanligst brukes Peter & Bohan- og/eller Targoff- kriteriene
Beter & Bohan:
Sidelik (symmetrisk) proksimal muskelsvakhet
Forhøydede muskelenzymer i serum (CK, aldolase, ASAT, ALAT, LD)
Elektromyografi (EMG) med typsike forandringer (MUP, sharp waves, repetitive utladninger)
Muskelbiopsi som viser muskelfibre med degenerasjon, regenerasjon, nekroser, fagocytose og/eller interstitielle mononukleære infiltrater
Dermatomyositt: Typisk utslett (heliotropt eksantem, Gottrons papler/tegn, sjal- og V-tegn)Mulig poly/dermatomyositt: 2 punkter oppfylt
Trolig poly/dermatomyositt: 3 punkter oppfylt
Sikker poly/dermatomyositt: 4 punkter oppfylt
== Etiologi og patogenese ==
Årsaken til at sykdommen oppstår er ukjent. Man har imidlerid observert at det er kroppens egne lymfocytter som skaper betennelsestilstanden, og sykdommen klassifiseres derfor som autoimmun.
=== Hypoteser ===
Det er fremsatt en hypotese om at sykdommen utløses av en skade som frigjør antigener fra musklene. Disse antigenene blir deretter absorbert av makrofager og presentert for CD4+ lymfocytter. Disse produserer da interferoner (IFN-γ) som stimulerer ytterligere makrofager og utskillelse av ytterligere inflammatoriske substanser (interleukin-1, tumornekrosefaktor etc.).
En annen viktig komponent i polymyositt er den økte presentasjonen av HLA-proteiner på muskelcellene. Disse gjenkjennes av CD8+ (cytotoksiske) T-lymfocytter som svarer med å drepe cellene.
== Behandling ==
Etter at man fant gode medisinske behandlingsmetoder, har dødeligheten sunket fra 50% til under 10%. Standard mortalitetsrate (dødlighet sammenlignet med øvrig befolkning) er beregnet til 2,4. Vanligste sykdomsrelaterte dødsårsaker er lungekomplikasjoner og infeksjoner. Behandlingen innebærer både medikamenter, fysioterapi og egentrening.
=== Fysioterapi ===
Det er viktig å motarbeide atrofi og kontrakturer av musklene, spesielt hos de som er mye plaget av muskelsvakhet og kalsinose. Treningen innebærer tøying av musklene, samt styrketrening når betennelsestilstanden kommer under kontroll .
=== Generell medikamentell behandling ===
Da dette er en autoimmun sykdom, sikter den medikamentelle behandlingen seg inn på å dempe kroppens overaktive immunforsvar. Før behandlingsstart bør en sette mål for behandlingsresultatene, for eksempel lavere CK og sterkere muskler etter en bestemt tid (for eks 6-12 måneder). Det er etablert tre mulige styrkegrader av behandling:
Glukokortikoider (kortison), særlig Prednislon er førstevalget som også har raskest effekt. En kombinasjon med andre immundempende medikamenter er ofte nødvendig for å redusere kortison-dosene (og bivrikningene) på sikt.
Methotrexate brukes slik som ved revmatoid artritt (leddgikt). Alternativer er azathioprin (Imurel) eller ciklosporin (CellCept, Myfortic)
Utprøvende behandling med rituximab (MabThera) gis i spesielle tilfeller med lungesykdom
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Rikshospitalet - Polymyositt og dermatomyosit
Myositt: Bindevevssykdommer.no
The Myositis Association
American Family Physician – Dermatomyositis | | ICD9 = | 1,969 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Sean_Faris | 2023-02-04 | Sean Faris | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler i 1982', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Houston', 'Kategori:Skuespillere fra USA'] | Sean Haroy Faris (født 25. mars 1982 i Houston i Texas) er en amerikansk modell og skuespiller. Han debuterte som skuespiller i en alder av 17 år.
I 1999 ble Faris kåret til Junior Male Model of the Year. Etter eksamen fra Padua Franciscan High School i 2000, flyttet han til Los Angeles for å begynne som skuespiller.
Han var produsent og spilte hovedrollen i kortfilmen Manifest Destiny. I 2010 dukket Faris opp i tre episoder av TV-serien The Vampire Diaries.
| Sean Haroy Faris (født 25. mars 1982 i Houston i Texas) er en amerikansk modell og skuespiller. Han debuterte som skuespiller i en alder av 17 år.
I 1999 ble Faris kåret til Junior Male Model of the Year. Etter eksamen fra Padua Franciscan High School i 2000, flyttet han til Los Angeles for å begynne som skuespiller.
Han var produsent og spilte hovedrollen i kortfilmen Manifest Destiny. I 2010 dukket Faris opp i tre episoder av TV-serien The Vampire Diaries.
== Filmer ==
The Brotherhood II: Young Warlocks (V) (2001) – John van Owen
Twisted (2001) – Fernando Castillo
Pearl Harbor (2001) – Danny's Gunner
Sleepover (2004) – Steve Phillips
Yours, Mine & Ours (2005) – William Beardsley
Never Back Down (2008) – Jake Tyler
Forever Strong (2008) – Rick Penning
Brooklyn to Manhattan (2008) – Logan
Manifest Destiny (2008) – n/a
Ghost Machine (2009)- Tom
The Glass Eye (2009) – Danny
Amsterdam (2009) – Caden
King of Fighters (2010) – Kyo
== Serier ==
Undressed (2001–2001) – Darren
Even Stevens (2002) – Scott Brooks – Where in the World Is Pookie Stevens?
House Blend (2002) – Chris Reed
Maybe It's Me (2002) – n/a – The Prom Episode
Smallville (2002) – Byron Moore – Nocturne
Eve (2003) – Chip – Player Down
One Tree Hill (2003) – High School Guy – The Search For Something More
Boston Public (2004) – Troy Mooney – Chapter Seventy-Nine
Life As We Know it (2004–2005) – Dino Whitman
Reunion (2005–2005) – Craig Brewster
The Vampire Diaries (2009/2010) – Random Vampire
== Produksjon ==
Manifest Destiny (2008)
The Glass Eye (2008)
== Eksterne lenker ==
(en) Sean Faris på Internet Movie Database
(da) Sean Faris på Scope
(fr) Sean Faris på Allociné
(en) Sean Faris på AllMovie
(en) Sean Faris hos Rotten Tomatoes
(en) Sean Faris hos The Movie Database | | fsted = Houston, Texas, USA | 1,970 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Torgeir_Silseth | 2023-02-04 | Torgeir Silseth | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 23. september', 'Kategori:Fødsler i 1963', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Nordic Choice Hotels', 'Kategori:Norske konsernsjefer'] | Torgeir Silseth (født 23. september 1963) er en norsk forretningsmann og hotelleder. Silseth er utdannet fra Norsk Hotellhøgskole, som i dag er en del av Universitetet i Stavanger. Silseth overtok jobben som administrerende direktør i Choice Hotels Scandinavia etter Petter Stordalen 7. februar 2006.
| Torgeir Silseth (født 23. september 1963) er en norsk forretningsmann og hotelleder. Silseth er utdannet fra Norsk Hotellhøgskole, som i dag er en del av Universitetet i Stavanger. Silseth overtok jobben som administrerende direktør i Choice Hotels Scandinavia etter Petter Stordalen 7. februar 2006.
== Karriere ==
Administrerende direktør ved Quality Hotel Hafjell fra 1991 til 1996.
Driftsdirektør Choice Hotels Scandinavia fra 1996 til 1999.
Vicekonsernsjef Choice Hotels Scandinavia fra 1999 til 2006.
Administrerende direktør Choice Hotels Scandinavia fra 2006-
== Referanser == | Torgeir Silseth (født 23. september 1963) er en norsk forretningsmann og hotelleder. | 1,971 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Vinter-OL_1924 | 2023-02-04 | Vinter-OL 1924 | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Vinter-OL 1924'] | Vinter-OL 1924 var de første olympiske vinterleker, avholdt i Chamonix i Frankrike fra 25. januar til 5. februar 1924. Arrangementet ble opprinnelig kalt Semaine Internationale des Sports d'Hiver («Internasjonal vintersportsuke»), og ble arrangert i forbindelse med Sommer-OL 1924 i Paris. Konkurransene ble organisert av Frankrikes nasjonale olympiske komité med støtte fra Den internasjonale olympiske komité (IOK). Vintersportsuken ble formelt gitt status som de første olympiske vinterleker i 1926.Det ble arrangert kunstløp i forbindelse med Sommer-OL 1908 i London, og både ishockey og kunstløp under Sommer-OL 1920 i Antwerpen. I tiden mellom disse lekene, diskuterte IOK mulighetene for å arrangere olympiske vinterleker. De møtte motbør fra blant andre Norge, Sverige og Finland, som var bekymret for at olympiske vinterleker ville ta oppmerksomheten fra sine egne vintersportsarrangementer.Under planleggingen av Sommer-OL 1916 i Berlin var det reelle tanker om å arrangere en «ski-olympiade» i Schwarzwald, som skulle bestå av de tradisjonelle nordiske grenene langrenn, skihopping og kombinert. Dette ble avlyst i likhet med sommerlekene i 1916 på grunn av første verdenskrig. I 1921 var det tilsynelatende enighet i IOK om at det skulle arrangere vinterleker, men dette ble stoppet av Pierre de Coubertin, som mente dette var i strid med IOKs tidligere beslutninger. Han anbefalte at man utsatte diskusjonen til mars 1922 da man skulle møtes til en vintersportskongress, og så muligens bli enige om arrangementsform og arrangørsted da. Denne vintersportskongressen fant aldri sted.I juni 1922 arrangerte Frankrikes olympiske komité en kongress der representanter fra ski-, skøyte- og ishockeyforbundene deltok. Det ble der bestemt at det skulle arrangeres en «vintersportsuke» i Chamonix tidlig i 1924. IOK anså «vintersportsuken» som særdeles vellykket og under den 8. olympiske kongress i Praha i Tsjekkoslovakia i 1925 anbefalte kongressen at det skulle arrangeres olympiske vinterleker hvert fjerde år. 6. mai 1926, under IOKs 24. sesjon i Lisboa i Portugal, ble det formelt vedtatt å innføre olympiske vinterleker og å gi «vintersportsuken» i 1924 status som de første olympiske vinterleker.Det ble delt ut medaljer i 16 øvelser og 9 idrettsgrener. I flere år ble curling og militært patruljeløp regnet som demonstrasjonsøvelser av mange kilder. Det ble imidlertid ikke foretatt noe slikt skille i 1924, og IOK stadfestet i 2006 at konkurransene i både curling og militært patruljeløp var offisielle øvelser. 16 nasjoner deltok, mens Tyskland var suspendert fra IOK fram til 1925 på grunn av sin rolle under første verdenskrig og ble derfor ikke invitert.Norge tok fire gullmedaljer, tre av dem kom ved Thorleif Haug. Han vant begge spesiallangrennene (18 km og 50 km) samt kombinert. I tillegg vant Jacob Tullin Thams det spesielle hopprennet. Norsk flaggbærer var skøyteløperen Harald Strøm.
Thorleif Haug fikk opprinnelig bronse i hopprennet, men flere år senere oppdaget lektor og idrettshistoriker Jacob Vaage en regnefeil. Dette førte til at Anders Haugen, som deltok for USA, ble tilkjent 3.-plassen av IOK og fikk bronsemedaljen overlevert av Haugs datter under en seremoni i Oslo 17. september 1974 – over femti år etter lekene i Chamonix.
| Vinter-OL 1924 var de første olympiske vinterleker, avholdt i Chamonix i Frankrike fra 25. januar til 5. februar 1924. Arrangementet ble opprinnelig kalt Semaine Internationale des Sports d'Hiver («Internasjonal vintersportsuke»), og ble arrangert i forbindelse med Sommer-OL 1924 i Paris. Konkurransene ble organisert av Frankrikes nasjonale olympiske komité med støtte fra Den internasjonale olympiske komité (IOK). Vintersportsuken ble formelt gitt status som de første olympiske vinterleker i 1926.Det ble arrangert kunstløp i forbindelse med Sommer-OL 1908 i London, og både ishockey og kunstløp under Sommer-OL 1920 i Antwerpen. I tiden mellom disse lekene, diskuterte IOK mulighetene for å arrangere olympiske vinterleker. De møtte motbør fra blant andre Norge, Sverige og Finland, som var bekymret for at olympiske vinterleker ville ta oppmerksomheten fra sine egne vintersportsarrangementer.Under planleggingen av Sommer-OL 1916 i Berlin var det reelle tanker om å arrangere en «ski-olympiade» i Schwarzwald, som skulle bestå av de tradisjonelle nordiske grenene langrenn, skihopping og kombinert. Dette ble avlyst i likhet med sommerlekene i 1916 på grunn av første verdenskrig. I 1921 var det tilsynelatende enighet i IOK om at det skulle arrangere vinterleker, men dette ble stoppet av Pierre de Coubertin, som mente dette var i strid med IOKs tidligere beslutninger. Han anbefalte at man utsatte diskusjonen til mars 1922 da man skulle møtes til en vintersportskongress, og så muligens bli enige om arrangementsform og arrangørsted da. Denne vintersportskongressen fant aldri sted.I juni 1922 arrangerte Frankrikes olympiske komité en kongress der representanter fra ski-, skøyte- og ishockeyforbundene deltok. Det ble der bestemt at det skulle arrangeres en «vintersportsuke» i Chamonix tidlig i 1924. IOK anså «vintersportsuken» som særdeles vellykket og under den 8. olympiske kongress i Praha i Tsjekkoslovakia i 1925 anbefalte kongressen at det skulle arrangeres olympiske vinterleker hvert fjerde år. 6. mai 1926, under IOKs 24. sesjon i Lisboa i Portugal, ble det formelt vedtatt å innføre olympiske vinterleker og å gi «vintersportsuken» i 1924 status som de første olympiske vinterleker.Det ble delt ut medaljer i 16 øvelser og 9 idrettsgrener. I flere år ble curling og militært patruljeløp regnet som demonstrasjonsøvelser av mange kilder. Det ble imidlertid ikke foretatt noe slikt skille i 1924, og IOK stadfestet i 2006 at konkurransene i både curling og militært patruljeløp var offisielle øvelser. 16 nasjoner deltok, mens Tyskland var suspendert fra IOK fram til 1925 på grunn av sin rolle under første verdenskrig og ble derfor ikke invitert.Norge tok fire gullmedaljer, tre av dem kom ved Thorleif Haug. Han vant begge spesiallangrennene (18 km og 50 km) samt kombinert. I tillegg vant Jacob Tullin Thams det spesielle hopprennet. Norsk flaggbærer var skøyteløperen Harald Strøm.
Thorleif Haug fikk opprinnelig bronse i hopprennet, men flere år senere oppdaget lektor og idrettshistoriker Jacob Vaage en regnefeil. Dette førte til at Anders Haugen, som deltok for USA, ble tilkjent 3.-plassen av IOK og fikk bronsemedaljen overlevert av Haugs datter under en seremoni i Oslo 17. september 1974 – over femti år etter lekene i Chamonix.
== Resultater ==
Bobsleigh
Curling
Hurtigløp på skøyter
Ishockey
Kunstløp
Militært patruljeløp
Nordiske grener:
Kombinert
Langrenn
Skihopping
== Medaljestatistikk ==
=== Deltakerland ===
== Program ==
== Se også ==
Liste over mestvinnende vinterolympiere
Liste over norske mestvinnende vinterolympiere
Norge under Vinter-OL 1924
== Referanser ==
== Litteratur ==
Per Jorsett: 100 år med olympiske leker, 1996, ISBN 82-590-1681-8 (norsk flaggbærer)
== Eksterne lenker ==
(en) IOKs side om Vinter-OL 1924
(fr) Offisiell rapport Arkivert 4. februar 2012 hos Wayback Machine. (program) | Østerrike under Vinter-OL 1924. Fire sportsutøvere, to menn og to kvinner, fra Østerrike deltok i en sport, kunstløp, under Vinter-OL 1924 i Chamonix. | 1,972 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Den_fransk-flamske_skolen | 2023-02-04 | Den fransk-flamske skolen | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Renessansemusikk', 'Kategori:Sider som bruker Timeline'] | Den fransk-flamske skolen (eller Den nederlandske skole) er en musikkhistorisk betegnelse for tiden mellom 1420 og 1600. Skolens musikkhistoriske betydning ligger i utviklingen av polyfonien og kontrapunktikken som Giovanni Pierluigi da Palestrina perfeksjonerte.
Den fransk-flamske tidsalderen begynte med at tersen og seksten ble godkjent som et konsonant intervall, en endring framfor alt hjulpet fram av John Dunstaple og fauxbourdonteknikken.
Den fransk-flamske skolen blir gjerne delt opp i fem perioder for å hjelpe til med beskrivelsen av periodenes særtrekk, men i virkeligheten flyter periodene jevnt over i hverandre uten store brudd.
| Den fransk-flamske skolen (eller Den nederlandske skole) er en musikkhistorisk betegnelse for tiden mellom 1420 og 1600. Skolens musikkhistoriske betydning ligger i utviklingen av polyfonien og kontrapunktikken som Giovanni Pierluigi da Palestrina perfeksjonerte.
Den fransk-flamske tidsalderen begynte med at tersen og seksten ble godkjent som et konsonant intervall, en endring framfor alt hjulpet fram av John Dunstaple og fauxbourdonteknikken.
Den fransk-flamske skolen blir gjerne delt opp i fem perioder for å hjelpe til med beskrivelsen av periodenes særtrekk, men i virkeligheten flyter periodene jevnt over i hverandre uten store brudd.
== Retninger innen den fransk-flamske skolen ==
=== ca. 1420-1450 ===
Guillaume Dufay
Gilles BinchoisPerioden kalles gjerne Den burgundiske skolen. Det burgundiske rike var på 1400-tallet et av de mektigste og mest stabile i et Vest-Europa som ellers var preget av hundreårskrigen. Her samlet tidens beste og mest kreative musikere og komponister seg med Guillaume Dufay som den første store renessansekomponist.
De burgundiske komponistenes stil var en reaksjon mot den overdrevent komplekse og manierte stil som kjennetegnet musikkstilen Ars subtilior sist på 1300-tallet. Nå ble stilen klarere og mer flytende, en populær genre var for eksempel flerstemmige kjærlighetssanger. Messene blir en egen musikkform, og firstemmighet er normen.
=== ca. 1450-1480 ===
Johannes Ockeghem
Antoine BusnoisDet ble nå utviklet en mer kompleks, kontrapunktisk stil med variert tekstur og bruk av kanon.
=== ca. 1480-1520 ===
Josquin des Prez
Heinrich IsaacPå denne tiden forsøkte man å oppnå likeverdighet mellom alle stemmene. Det var tett kontakt mellom det flamske området og Italia, og mange musikere reiste til Italia slik at det oppsto en forbindelse mellom den nederlandske kunsten og de italienske folkesangformene Laudi og Frottola.
=== ca. 1520-1550 ===
Adrian Willaert
Nicolas Gombert
Clemens non PapaFra og med nå var det en ganske restriktiv bruk av dissonanser, og normen var fem- eller seksstemmighet. Cantus firmus mistet sin betydning. Parodimessen oppsto.
=== ca. 1550-1600 ===
Orlando di Lasso
Philipp de Monte
Giovanni Pierluigi da PalestrinaPå midten av 1500-tallet oppsto mange ulike stilarter og «skoler». En av de mest berømte komponistene fra den sene renessansen er Palestrina som tilhørte den romerske skole og som fikk stor betydning for utviklingen av den romersk-katolske kirkemusiken med sine ca. 700 verker, deriblant 104 messer og 250 motetter.
== Tidslinje for komponister i den fransk-flamske skole ==
== Noen musikkformer ==
Messe
Parodimesse
Diskantmesse
Motett
Madrigal
== Kilder ==
Om renessansemessen (tysk)
Parodimesse (dansk) | Den fransk-flamske skolen (eller Den nederlandske skole) er en musikkhistorisk betegnelse for tiden mellom 1420 og 1600. Skolens musikkhistoriske betydning ligger i utviklingen av polyfonien og kontrapunktikken som Giovanni Pierluigi da Palestrina perfeksjonerte. | 1,973 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Vinter-OL_1924 | 2023-02-04 | Vinter-OL 1924 | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Vinter-OL 1924'] | Vinter-OL 1924 var de første olympiske vinterleker, avholdt i Chamonix i Frankrike fra 25. januar til 5. februar 1924. Arrangementet ble opprinnelig kalt Semaine Internationale des Sports d'Hiver («Internasjonal vintersportsuke»), og ble arrangert i forbindelse med Sommer-OL 1924 i Paris. Konkurransene ble organisert av Frankrikes nasjonale olympiske komité med støtte fra Den internasjonale olympiske komité (IOK). Vintersportsuken ble formelt gitt status som de første olympiske vinterleker i 1926.Det ble arrangert kunstløp i forbindelse med Sommer-OL 1908 i London, og både ishockey og kunstløp under Sommer-OL 1920 i Antwerpen. I tiden mellom disse lekene, diskuterte IOK mulighetene for å arrangere olympiske vinterleker. De møtte motbør fra blant andre Norge, Sverige og Finland, som var bekymret for at olympiske vinterleker ville ta oppmerksomheten fra sine egne vintersportsarrangementer.Under planleggingen av Sommer-OL 1916 i Berlin var det reelle tanker om å arrangere en «ski-olympiade» i Schwarzwald, som skulle bestå av de tradisjonelle nordiske grenene langrenn, skihopping og kombinert. Dette ble avlyst i likhet med sommerlekene i 1916 på grunn av første verdenskrig. I 1921 var det tilsynelatende enighet i IOK om at det skulle arrangere vinterleker, men dette ble stoppet av Pierre de Coubertin, som mente dette var i strid med IOKs tidligere beslutninger. Han anbefalte at man utsatte diskusjonen til mars 1922 da man skulle møtes til en vintersportskongress, og så muligens bli enige om arrangementsform og arrangørsted da. Denne vintersportskongressen fant aldri sted.I juni 1922 arrangerte Frankrikes olympiske komité en kongress der representanter fra ski-, skøyte- og ishockeyforbundene deltok. Det ble der bestemt at det skulle arrangeres en «vintersportsuke» i Chamonix tidlig i 1924. IOK anså «vintersportsuken» som særdeles vellykket og under den 8. olympiske kongress i Praha i Tsjekkoslovakia i 1925 anbefalte kongressen at det skulle arrangeres olympiske vinterleker hvert fjerde år. 6. mai 1926, under IOKs 24. sesjon i Lisboa i Portugal, ble det formelt vedtatt å innføre olympiske vinterleker og å gi «vintersportsuken» i 1924 status som de første olympiske vinterleker.Det ble delt ut medaljer i 16 øvelser og 9 idrettsgrener. I flere år ble curling og militært patruljeløp regnet som demonstrasjonsøvelser av mange kilder. Det ble imidlertid ikke foretatt noe slikt skille i 1924, og IOK stadfestet i 2006 at konkurransene i både curling og militært patruljeløp var offisielle øvelser. 16 nasjoner deltok, mens Tyskland var suspendert fra IOK fram til 1925 på grunn av sin rolle under første verdenskrig og ble derfor ikke invitert.Norge tok fire gullmedaljer, tre av dem kom ved Thorleif Haug. Han vant begge spesiallangrennene (18 km og 50 km) samt kombinert. I tillegg vant Jacob Tullin Thams det spesielle hopprennet. Norsk flaggbærer var skøyteløperen Harald Strøm.
Thorleif Haug fikk opprinnelig bronse i hopprennet, men flere år senere oppdaget lektor og idrettshistoriker Jacob Vaage en regnefeil. Dette førte til at Anders Haugen, som deltok for USA, ble tilkjent 3.-plassen av IOK og fikk bronsemedaljen overlevert av Haugs datter under en seremoni i Oslo 17. september 1974 – over femti år etter lekene i Chamonix.
| Vinter-OL 1924 var de første olympiske vinterleker, avholdt i Chamonix i Frankrike fra 25. januar til 5. februar 1924. Arrangementet ble opprinnelig kalt Semaine Internationale des Sports d'Hiver («Internasjonal vintersportsuke»), og ble arrangert i forbindelse med Sommer-OL 1924 i Paris. Konkurransene ble organisert av Frankrikes nasjonale olympiske komité med støtte fra Den internasjonale olympiske komité (IOK). Vintersportsuken ble formelt gitt status som de første olympiske vinterleker i 1926.Det ble arrangert kunstløp i forbindelse med Sommer-OL 1908 i London, og både ishockey og kunstløp under Sommer-OL 1920 i Antwerpen. I tiden mellom disse lekene, diskuterte IOK mulighetene for å arrangere olympiske vinterleker. De møtte motbør fra blant andre Norge, Sverige og Finland, som var bekymret for at olympiske vinterleker ville ta oppmerksomheten fra sine egne vintersportsarrangementer.Under planleggingen av Sommer-OL 1916 i Berlin var det reelle tanker om å arrangere en «ski-olympiade» i Schwarzwald, som skulle bestå av de tradisjonelle nordiske grenene langrenn, skihopping og kombinert. Dette ble avlyst i likhet med sommerlekene i 1916 på grunn av første verdenskrig. I 1921 var det tilsynelatende enighet i IOK om at det skulle arrangere vinterleker, men dette ble stoppet av Pierre de Coubertin, som mente dette var i strid med IOKs tidligere beslutninger. Han anbefalte at man utsatte diskusjonen til mars 1922 da man skulle møtes til en vintersportskongress, og så muligens bli enige om arrangementsform og arrangørsted da. Denne vintersportskongressen fant aldri sted.I juni 1922 arrangerte Frankrikes olympiske komité en kongress der representanter fra ski-, skøyte- og ishockeyforbundene deltok. Det ble der bestemt at det skulle arrangeres en «vintersportsuke» i Chamonix tidlig i 1924. IOK anså «vintersportsuken» som særdeles vellykket og under den 8. olympiske kongress i Praha i Tsjekkoslovakia i 1925 anbefalte kongressen at det skulle arrangeres olympiske vinterleker hvert fjerde år. 6. mai 1926, under IOKs 24. sesjon i Lisboa i Portugal, ble det formelt vedtatt å innføre olympiske vinterleker og å gi «vintersportsuken» i 1924 status som de første olympiske vinterleker.Det ble delt ut medaljer i 16 øvelser og 9 idrettsgrener. I flere år ble curling og militært patruljeløp regnet som demonstrasjonsøvelser av mange kilder. Det ble imidlertid ikke foretatt noe slikt skille i 1924, og IOK stadfestet i 2006 at konkurransene i både curling og militært patruljeløp var offisielle øvelser. 16 nasjoner deltok, mens Tyskland var suspendert fra IOK fram til 1925 på grunn av sin rolle under første verdenskrig og ble derfor ikke invitert.Norge tok fire gullmedaljer, tre av dem kom ved Thorleif Haug. Han vant begge spesiallangrennene (18 km og 50 km) samt kombinert. I tillegg vant Jacob Tullin Thams det spesielle hopprennet. Norsk flaggbærer var skøyteløperen Harald Strøm.
Thorleif Haug fikk opprinnelig bronse i hopprennet, men flere år senere oppdaget lektor og idrettshistoriker Jacob Vaage en regnefeil. Dette førte til at Anders Haugen, som deltok for USA, ble tilkjent 3.-plassen av IOK og fikk bronsemedaljen overlevert av Haugs datter under en seremoni i Oslo 17. september 1974 – over femti år etter lekene i Chamonix.
== Resultater ==
Bobsleigh
Curling
Hurtigløp på skøyter
Ishockey
Kunstløp
Militært patruljeløp
Nordiske grener:
Kombinert
Langrenn
Skihopping
== Medaljestatistikk ==
=== Deltakerland ===
== Program ==
== Se også ==
Liste over mestvinnende vinterolympiere
Liste over norske mestvinnende vinterolympiere
Norge under Vinter-OL 1924
== Referanser ==
== Litteratur ==
Per Jorsett: 100 år med olympiske leker, 1996, ISBN 82-590-1681-8 (norsk flaggbærer)
== Eksterne lenker ==
(en) IOKs side om Vinter-OL 1924
(fr) Offisiell rapport Arkivert 4. februar 2012 hos Wayback Machine. (program) | Finland under Vinter-OL 1924. Sytten sportsutøvere, alle menn, fra Finland deltok i seks grener under Vinter-OL 1924 i Chamonix. | 1,974 |
https://no.wikipedia.org/wiki/%C3%85s_videreg%C3%A5ende_skole | 2023-02-04 | Ås videregående skole | ['Kategori:10,7°Ø', 'Kategori:59,6°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra lokale verdier', 'Kategori:International Baccalaureate', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Skoler i Ås', 'Kategori:Utdanningsinstitusjoner etablert i 1950', 'Kategori:Videregående skoler i Viken'] | Ås videregående skole er en videregående skole i Ås kommune i Viken. Skolen ble etablert som Follo yrkesskole 28. oktober 1950.Ås videregående skole er den største videregående skolen i tidligere Akershus med 1 200 elever. Den ligger rett ved Ås stasjon og har flere bygninger til disposisjon. Yrkesfagbyggene ligger adskilt fra bygget der elevene på allmennfag har sine klasserom.
| Ås videregående skole er en videregående skole i Ås kommune i Viken. Skolen ble etablert som Follo yrkesskole 28. oktober 1950.Ås videregående skole er den største videregående skolen i tidligere Akershus med 1 200 elever. Den ligger rett ved Ås stasjon og har flere bygninger til disposisjon. Yrkesfagbyggene ligger adskilt fra bygget der elevene på allmennfag har sine klasserom.
== Utdanningstilbud ==
Ås vgs er en kombinert skole med åtte utdanningsprogram fordelt på 3 studieforberedende og 5 innen yrkesfag:
Studiespesialisering, med språk, samfunnsfag og økonomi (SSØ) og realfag
Vg3 påbygging til generell studiekompetanse
Idrettsfag med toppidrett og breddeidrett
Kunst, design og arkitektur
Elektro og datateknologi
Vg2 data og elektronikk, elenergi, kulde, varmepumpe- og ventilasjonsteknikk og Vg3 dataelektronikerfaget
Frisør, blomster, interiør og eksponeringsdesign
Vg2 frisør og interiør og eksponeringsdesign, Vg3 interiør
Teknologi- og industrifag
med Vg2 bilskade, lakk og karosseri og bilmekaniker, lette kjøretøy, arbeidsmaskiner og industriteknologi
Helse- og oppvekstfag
Vg2 helsearbeiderfag og helseservicefag og Vg3 apotekteknikk
International Baccalaureate, IB-linje
Norskopplæring for minoritetsspråklige elever fra 16 til 19 år, på avdeling Ullevål
Tilrettelagt opplæring innen helse- og oppvekstfag, håndverk, design og produktutvikling og studiespesialisering
== Historie ==
Undervisningen ved Follo yrkesskole startet formelt opp i tyskerbrakkene ved Ås stasjon allerede høsten 1948. Skolen bestod da av mekanikerelever. I 1950 var den offisielle åpningen. Til skoleåret 1962-1963 hadde søkertallene økt, og skolen ble utvidet med to nye bygg tatt i bruk, og nye tilbud innen kjole- og draktsøm, tekniske assistenter og bilmekanikere kom til.
I 1965 hadde skolen 246 elever, men behovet for enda flere plasser var til stede. Etter en del politiske drakamper om ønsket størrelse og nytenkning rundt samling av yrkesfaglig skole og gymnas. Høsten 1971 åpnet Ski Gymnas en filial i Ås og høsten 1975 ble Ås Gymnas opprettet. Den nye storskolen ble innviet i 1978, med det nye navnet Ås videregående skole. Skolen hadde da en rekke ulike tilbud, som allmennfag, handels- og kontorfag, idrettsfag og forberedende undervisning for elever med særskilte behov i tillegg til opplæring innen yrkesfagene.
Søkningen til mekaniske fag økte, og på nytt ble det behov for en utvidelse. I 1998 sto påbygget til D-blokka ferdig.
I 2010 ble skolen utvidet ytterligere med et nybygg i to etasjer (F-blokka) som rommer administrasjon, arbeidsrom for lærere, bibliotek, auditorium, gruppe- og klasserom.
I 2019 Ble F-blokka utvidet med en 3 etg for realfag.
I 2020 ble A-blokka revet og blir erstattet av et nytt flott bygg.
=== Rektorer ===
2021-: Synnøve Aas Gulvik (fra Bjerke videregående skole)
2014-2021: Anne Karin Øksnevad (fra Ski videregående skole)
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
«Rektor og ledelsen», Ås videregående skole
«Undervisningstilbud», Utdanning.no | | klasser = | 1,975 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Humlehjertene | 2023-02-04 | Humlehjertene | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Bøker fra 1980', 'Kategori:Norske romaner'] | Humlehjertene er en roman av den norske forfatteren Ola Bauer, utgitt i 1980. Den inngår i en halvbiografisk trilogi, som forøvrig består av romanene Graffiti (utgitt i 1976 under psevdonymet Jo Vendt) og Bulk (1978).
Hovedpersonen Jo Vendt oppholder seg i Paris fra 1967-69 og blir vitne til studentopprøret i 1968. Selv klarer han ikke å knytte seg helhjertet til noen av de rivaliserende studentgruppene, og ender derfor opp som formann i den anarkistiske tomannsgruppen «Humlehjertene» sammen med sin finske kjæreste.
Boken har blitt karakterisert som en «trist og vakker bok full av humor».
| Humlehjertene er en roman av den norske forfatteren Ola Bauer, utgitt i 1980. Den inngår i en halvbiografisk trilogi, som forøvrig består av romanene Graffiti (utgitt i 1976 under psevdonymet Jo Vendt) og Bulk (1978).
Hovedpersonen Jo Vendt oppholder seg i Paris fra 1967-69 og blir vitne til studentopprøret i 1968. Selv klarer han ikke å knytte seg helhjertet til noen av de rivaliserende studentgruppene, og ender derfor opp som formann i den anarkistiske tomannsgruppen «Humlehjertene» sammen med sin finske kjæreste.
Boken har blitt karakterisert som en «trist og vakker bok full av humor».
== Referanser == | Humlehjertene er en roman av den norske forfatteren Ola Bauer, utgitt i 1980. Den inngår i en halvbiografisk trilogi, som forøvrig består av romanene Graffiti (utgitt i 1976 under psevdonymet Jo Vendt) og Bulk (1978). | 1,976 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Hans_Petter_Baarli | 2023-02-04 | Hans Petter Baarli | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 28. september', 'Kategori:Fødsler i 1965', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske gitarister', 'Kategori:Norske låtskrivere', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Hans Petter Baarli (født 28. september 1965) er en norsk gitarist og låtskriver. Han er født og oppvokst på Skedsmokorset.
Han er gitarist i det norske boogierock-bandet Backstreet Girls, som han har spilt i siden begynnelsen i 1984. Han spiller også i rockebandet Valentourettes, hvor Joachim «Jokke» Nielsens venner og tidligere bandmedlemmer hyller Jokkes musikk. Han har sitt eget punkband The Ratcats og spiller i The Last Rock 'n' Roll Band sammen med blant andre Casino Steel og Honest John Plain. Hans Petter Baarli er bror til Bjørn Terje Baarli, som tidligere var trommeslager i Backstreet Girls.Baarli-brødrene har også samarbeidet i flere andre band; Ziggy & The Rythm Bulldogs, Fekale Brekninger og Joachim Nielsen sammen med BSG bassist Pål «Krisa» Kristensen. De spilte inn en sang til ei barneplate sammen med DumDum Boys vokalist Prepple Houmb, Røversang/Røvernes letevise. Bjørn Terje bidrar på en sang på plata til brorens band The Ratcats. I 2015 var Baarli-brødrene igjen sammen i studio, hvor Bjørn Terje spilte på brorens soloplate.
| Hans Petter Baarli (født 28. september 1965) er en norsk gitarist og låtskriver. Han er født og oppvokst på Skedsmokorset.
Han er gitarist i det norske boogierock-bandet Backstreet Girls, som han har spilt i siden begynnelsen i 1984. Han spiller også i rockebandet Valentourettes, hvor Joachim «Jokke» Nielsens venner og tidligere bandmedlemmer hyller Jokkes musikk. Han har sitt eget punkband The Ratcats og spiller i The Last Rock 'n' Roll Band sammen med blant andre Casino Steel og Honest John Plain. Hans Petter Baarli er bror til Bjørn Terje Baarli, som tidligere var trommeslager i Backstreet Girls.Baarli-brødrene har også samarbeidet i flere andre band; Ziggy & The Rythm Bulldogs, Fekale Brekninger og Joachim Nielsen sammen med BSG bassist Pål «Krisa» Kristensen. De spilte inn en sang til ei barneplate sammen med DumDum Boys vokalist Prepple Houmb, Røversang/Røvernes letevise. Bjørn Terje bidrar på en sang på plata til brorens band The Ratcats. I 2015 var Baarli-brødrene igjen sammen i studio, hvor Bjørn Terje spilte på brorens soloplate.
== Diskografi ==
You Petter B. Goode (2014)
Frankly My Dear, I Don't Give a Dawn! (2016)SinglerWhatever Happened (2014)
Lucky Day (2015)
I Don't Wanna Talk About It (2018), med Casino Steel
=== Backstreet Girls ===
AlbumMental Shakedown (1986)
Boogie Till You Puke (1988)
Party on Elm Street (1989)
Coming Down Hard (1990)
Let's Have It (1992)
Get Yer Yo-Yo's Out! The Backstreet Girls Live (1993)
Don't Fake It Too Long (1994, Ikke utgitt, bootleg CDR eksisterer, senere utgitt på LP i 2008)
Hellway to High (1999)
Boogie Till You Bleed (2000)
Tuff Tuff Tuff (2001)
Black Boogie Death Rock'n'Roll (2002)
Sick My Duck (2003)
Shake Your Stimulator (2007)
Just When You Thought Things Couldn't Get Any Worse... ...Here's the Backstreet Girls (2009)
Let the Boogie Do the Talking (2010, DVD)
Death Before Compromise.... (2014)
Don't Mess With My Rock'n'Roll (2017)SinglerChristmas Boogie/A Merry Jingle (1987)
Party EP (1988)
Gimme Just a Second (1989)
Blame It On Suzie/Suzie & Suzie (1989)
Awright Awright Awright (1990)
Walking (1992)
Any Minute Now (1992)
Monster In My Cadillac (1997)
Hellway to High (1999)
Christmas Crusher (1999)
Don't Let Me Down (2001)
Sick My Duck (2003)
Hey Ho Let's Quo (2007)
Shake Your Stimulator (2007)
Shine a Line (2009)
=== Casino Steel ===
Casino Steel (1990)
Casino Steel & The Bandits (1991)
Oh Boy! (1992)
V.S.O.P. (2001)
There's a Tear in My Beer (2005)
=== Jokke ===
AlbumNykter (1996)
Trygge Oslo (1997)
Billig lykke (1999)
Prisen for popen (2002)
Stopp! (Siste skive fra graven) (2014)SinglerPositiv kjærlighetssang/Johnny Nonsens (1997)
Hjem/Klassefest (1997)
Aldri stol på en fyllik (1996)
Verdiløse menn/Stopp (1999)
Tomgang (2005)
Kom igjen (2007)
=== Slips ===
AlbumSlips (2007)Singler/DemoerDemo 1 (1980)
Demo 2 (1980)
Slips (1981)
Ta sjansen/Storby/Suburban Kid (2007)
=== Ziggy & The Rythm Bulldogs ===
Ziggy & The Rhythmbulldogs EP (1988)
Boogie Woogie Knockout (2009)SinglerSweet Little Rock'n'Roller (2004)
=== Fekale Brekninger ===
Toilet Rocker (1999)
=== The Last Rock'N'Roll Band ===
The Last Rock'N'Roll Band (2007)
=== Ratcats ===
Promo (2005)
License to Rumble (2006)
=== The Mattless Boys ===
The Mattless Boys (2010)
==== Filmmusikk ====
1986 X (film) VHS senere utgitt på DVD , («Gypo» and «Poor Ol' Sam» demo vers.)
2005 Izzat DVD , («Walking downtown»)
2006 Kunsten å tenke negativt DVD , («See and be seen»)
=== Deltar på ===
Den onde sirkel: Song of Norway (1983)
Bellona: Norske utslipp (1988)
Adelsten: Radio Hot Gossip (1988)
Statens ungdoms- og idrettskontor: Rock Train – Et hørespill (1988)
Talkback: No. 1 Music Club 9/1989 (1989)
PolyGram: Høstens utgivelser fra Polygram norsk (1989)
B-Band: Freedom Train/Time Is Out (1990)
The Norwegian Representation on N.M.S.: Norway 1992 The Music (1992)
Warner Music: Warner Music 5 år – Så langt og litt lenger (1992)
Warner Bros. Records: God jul (1992)
Vertigo Records: Norske Riff og Tordenskrall 1967–1992: Norsk hardrock gjennom 25 år (1993)
Åge Aleksandersen: Min dag/Stormen (1993)
FONO: Lykke til med høstsalget! (1993)
Åge Aleksandersen: Din dag (1993)
Andrew Matheson: Night of the Bastard Moon (1994)
Sony Music Entertainment: Vi er Vål'enga (1994)
Revolution Records: Completely Rock'n'Roll Vol. 1 (1994)
Stephen Ackles: One for the Moon (1995)
Merry Records: Perfectly Stoned (1995)
Fuck Ups: White Christmas (1995)
Gluecifer: Dick Disguised as Pussy (1996)
Fake Females: Big Blimp U.F.O. (1996)
Gluecifer: Nineteen Inches of Rock (1996)
The Circus Sideshow: The Circus Sideshow (1997)
Hit Me! Records: Stø dei lokale punkarane Vol. 2 (1997)
Fuck Ups: (Gonna Have a Real) Cool Time/Oh Oh I Love Her So – Hit Me! (1997)
The Last Detail: Passing Windows (1998)
Loaded: Night Trip (1998)
Gluecifer: Head to Head Boredom (1999)
Vidar Busk & His True Believers: Atomic Swing (1999)
Gluecifer: Gary O'Kane (1999)
The Hellacopters/Gluecifer: Respect the Rock America (1999)
Jetsurfers: Jetsurfers – Saloon (1999)
Coco Pelli Records: Norwegian Underdogs (1999)
NRK P2: Broom-Broom – Lørdagsbarnetimen 75 år (1999)
Trashcan Darlings: Holliday in My Head (2001)
Asgeir: Turbo compressor noz injection (2002)
Sideburn Satan: The Terrible Satanic Burrito Ritual Incident (2002)
Trashcan Darlings: Episode I: The Lipstick Menace (2002)
Toini & the Tomcats: Merry Christmas (2002)
HoneyMilk: Oslos stolthet – Hyllest til Vålerenga (2003)
Haggis: Stormtroopers of Hate (2003)
Asgeir: Asgeirs beste (2004)
Ole Ivars-hyllest: En annen dans (2004)
Trashcan Darlings: Episode I: The Lipstic Menace (2004)
Jetsurfers: Five Years Down the Road (2004)
Grünerløkka Lufthavn: 10 år i løse lufta! – Grünerløkka Lufthavn (2004)
Joachim Nielsen-hyllest: Det beste til meg og mine venner (2005)
The Åsmunds: Who Killed the Man In You? E.P. (2005)
The Cumshots: Øl (2005)
Ramones-hyllest: Leave Home: A Norwegian Tribute to The Ramones (2005)
Izzat: Musikken fra Izzat (2005)
Backstreet Girls-hyllest: Never Too Loud! A Tribute to Backstreet Girls (2006)
MEET Productions: Prosjekt 101 (2006)
Kunsten å tenke negativt: Kunsten å tenke negativt (2006)
Ronny Pøbel: Mandag (2007)
Svindel Records: Hurra for Norge – Norsk pønk-rock 1979–86 (2007)
Daisy's Dead: Daisy's Dead (2007)
The Carburetors: Gimme Just a Second/Kong Eddie (2007)
Ronny Pøbel: Føkk Døkk! (2007)
Vidar Busk & The Voo Doodz: Jookbox Charade (2007)
Roky Erickson-hyllest: Scandinavian Friends – A Tribute to Roky Erickson (2007)
Svindel Records: Hurra for Norge – Norsk pønk-rock 1979–86, Volume 2 (2007)
The Carburetors: Rock'n'Roll Forever (2008)
Åge Aleksandersen: Åge-boks 2 (2009)
Ronny Pøbel: Raseri (2009)
Gluecifer: Kings of Rock – B-Sides and Rarities 1994–2005 (2009)
Break-a-leg recordings: The Crypt – "Live on the Spot" (2010)
Ronny Pøbel: Rolig Rolig (2010)
I Hate People Records: Most People Are Dead (2010)
Oslo Ess: Uleste bøker og utgåtte sko (2011)
Ronny Pøbel: Staten er ei fitte (2011)
Trashcan Darlings-hyllest: Real Fucking Tribute! – A Tribute to Trashcan Darlings (2011)
Steinkjer Pønkforening: Steinkjer Pønkrock Shitty! (2011)
Hayseed Dixie: Sjt. Munchs Drikkeklubb Band (2011)
Black Debbath: Bytt kjøkkenklut oftere!/Suser avgårde alle mann (2013)
Black Debbath: Nå får det faen meg være rock! Akademisk stoner-rock! (2013)
Lobotomized: Norwegian Trash (2013)
Alle gode ting: Kokepunktet (2013)
Ronny Pøbel: Rusfrie dager (2014)
Asle Beck: Gikk så stille forbi (2014)
Backstreet Girls-hyllest: Deaf Boogie Compromise – A Volume Brutale Tribute to Backstreet Girls (2015)
Suicide Bombers: The Sex Tapes (2015)
Raga Rockers-hyllest: Sannhet på boks – en hyllest til Raga Rockers (2015)
Psychopunch/The Carburetors: Psychopunch/The Carburetors (2015)
Vidar Busk: Tung ørn flyr lavt – Best of Busk (2016)
Hard Luck Street: Mosaics – Exile on Hard Luck Street (2016)
Bony Maronie: Angry But Happy (2016)
Breaknecks: 10 meter ned/Løp (2016)
Øystein Sunde: Bestefar (2016)
Alle gode ting: App (2016)
Virginia Hill: Dangerous Temptations (2017)
Ronny Pøbel: Like kald (2018)
Alle gode ting: Døradeal (2018)
Revelution Records Vol. 1
Bony Maronie: Still Sucks (2020)
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Profil hos Groove.no
Petter Baarli hos MySpace | | nasjonalitet = Norge | 1,977 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Huskvarna | 2023-02-04 | Huskvarna | ['Kategori:14°Ø', 'Kategori:57°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Tettsteder i Jönköpings län'] | Huskvarna er en tidligere selvstendig svensk by som ligger ved innsjøen Vätterns sydøstlige bredde i Småland. Huskvarna inngår i byområdet Jönköping og er en «kommunedel» i Jönköpings kommune, Jönköpings län.
Huskvarna hørte tidligere til Hakarps kommune, ble köping i 1907 og fikk byprivilegium (kjøpstadsprivilegium) i 1911. Sammenslåing med Jönköping by ble diskutert i årenes løp og ble gjennomført som en del av kommunalreformen i 1971.
I 2004 var innbyggertallet i kommunedelen Huskvarna 21 243. Omgivende kommunedeler er Skärstad, Lekeryd, Tenhult og Jönköping Öster.
Huskvarna kirke ble innviet i 1910 og var tegnet av bygningsingeniør Birger Damstedt fra Husqvarna AB (det daværende Husqvarna Vapenfabriks AB). Kirkens ytre minner om en norsk stavkirke.
Huskvarnas lavtliggende sentrum er omgitt av bebygde høydedrag som Öxnehaga, Pettersberg og Egna Hem. Nivåforskjellen er på opp til 120 meter.
En stor det av de lavtliggende områder mot Vättern lå ubenyttet inntil begynnelsen av 1900-tallet. Gaten Kungsgatan ble lenge kalt «Sista gatan».
Huskvarna er kjent for sine pene hager og sine industrielle tradisjoner. Fabrikken Husqvarna AB begynte sin produksjon i 1684, og har siden vært en suksessrik virksomhet. I dag fremstiller den bl.a. motorsager, plenklippere og symaskiner, mens den tidligere hadde våpenproduksjon. Andre viktige industrier i byen er Saab Training Systems og Carlfors Bruk.
Huskvarna oppstod omkring fabrikken Husqvarna, som ble bygget ved foten av den store fossen som Huskvarnaån har dannet. Navnet Huskvarna ble tidligere skrevet «husakvarn» og stammer fra middelalderhuset Rumlaborg og en kvern ved fossen.
Fossen har sin begynnelse ved Stensholms bakker og slutter ved Kvarnbron, nedenfor den såkalte Stampabacken. Fra broen kan man vandre til Turistbron, Ebbes bruk-området eller speiderhytten Örjansgården.
| Huskvarna er en tidligere selvstendig svensk by som ligger ved innsjøen Vätterns sydøstlige bredde i Småland. Huskvarna inngår i byområdet Jönköping og er en «kommunedel» i Jönköpings kommune, Jönköpings län.
Huskvarna hørte tidligere til Hakarps kommune, ble köping i 1907 og fikk byprivilegium (kjøpstadsprivilegium) i 1911. Sammenslåing med Jönköping by ble diskutert i årenes løp og ble gjennomført som en del av kommunalreformen i 1971.
I 2004 var innbyggertallet i kommunedelen Huskvarna 21 243. Omgivende kommunedeler er Skärstad, Lekeryd, Tenhult og Jönköping Öster.
Huskvarna kirke ble innviet i 1910 og var tegnet av bygningsingeniør Birger Damstedt fra Husqvarna AB (det daværende Husqvarna Vapenfabriks AB). Kirkens ytre minner om en norsk stavkirke.
Huskvarnas lavtliggende sentrum er omgitt av bebygde høydedrag som Öxnehaga, Pettersberg og Egna Hem. Nivåforskjellen er på opp til 120 meter.
En stor det av de lavtliggende områder mot Vättern lå ubenyttet inntil begynnelsen av 1900-tallet. Gaten Kungsgatan ble lenge kalt «Sista gatan».
Huskvarna er kjent for sine pene hager og sine industrielle tradisjoner. Fabrikken Husqvarna AB begynte sin produksjon i 1684, og har siden vært en suksessrik virksomhet. I dag fremstiller den bl.a. motorsager, plenklippere og symaskiner, mens den tidligere hadde våpenproduksjon. Andre viktige industrier i byen er Saab Training Systems og Carlfors Bruk.
Huskvarna oppstod omkring fabrikken Husqvarna, som ble bygget ved foten av den store fossen som Huskvarnaån har dannet. Navnet Huskvarna ble tidligere skrevet «husakvarn» og stammer fra middelalderhuset Rumlaborg og en kvern ved fossen.
Fossen har sin begynnelse ved Stensholms bakker og slutter ved Kvarnbron, nedenfor den såkalte Stampabacken. Fra broen kan man vandre til Turistbron, Ebbes bruk-området eller speiderhytten Örjansgården.
== Kjente personer fra Huskvarna ==
Björn Afzelius – sanger, komponist, tekstforfatter og gitarist
Karin Alvtegen – forfatter
Birgit Carlstén – skuespiller og sanger
Sture Dahlström – forfatter og jazzmusiker
Alfred Dalin – lærer og kulturpersonlighet
Birger Damstedt – bygningsingeniør ved Husqvarna Vapenfabrik
Alf Henrikson – forfatter, dikter og journalist ved Dagens Nyheter
Torsten Lindberg – fotballmålmann (gullmedaljevinner ved OL i 1948) og bordtennisspiller
Conny Rich – jazzmusiker, kapellmester, fotograf
Wilhelm Tham – industrimann (Husqvarna Vapenfabrik) og kulturpersonlighet
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Huskvarna – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Huskvarna – galleri av bilder, video eller lyd på Commons | Huskvarna er en tidligere selvstendig svensk by som ligger ved innsjøen Vätterns sydøstlige bredde i Småland. Huskvarna inngår i byområdet Jönköping og er en «kommunedel» i Jönköpings kommune, Jönköpings län. | 1,978 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Vidar_Schanche | 2023-02-04 | Vidar Schanche | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 5. juli', 'Kategori:Fødsler i 1978', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske jazzgitarister', 'Kategori:Personer fra Sandnes kommune'] | Vidar K. Schanche (født 5. juli 1978) er en norsk jazz-musiker som har base i Stavanger og spiller nasjonalt og internasjonalt.
| Vidar K. Schanche (født 5. juli 1978) er en norsk jazz-musiker som har base i Stavanger og spiller nasjonalt og internasjonalt.
== Utdannelse og jobb ==
Schanche har master i jazz fra Leeds College of Music (2006), utdannelse i jazzimprovisasjon og komposisjon ved Rogaland musikkonservatorium. Etter å ha bodd og studert i Leeds i tre år, reiste han tilbake til Stavanger i 2003 for å jobbe som gitarlærer ved Stavanger Kulturskole, samt være utøvende frilansmusiker.
Stipendiat i kunstnerisk forskning ved UIS, Fakultetet For Utøvende Kunstfag 2018-
== Prosjekter ==
medlem i musikerkollektivet Leeds Improvised Music Association (LIMA).
spiller gitar i hjembyens Stavanger Kitchen Orchestra som siden 2005 har spilt moderne improvisasjonsmusikk, samtidsmusikk og jazz.
Styreleder Kitchen Orchestra fra 2022
under Maijazz 2014 fremførte han sitt bestillingsverk «Awakening», utgitt 2017
egen trio EGG3 med Ståle Birkeland og Inge Breistein (The Butcher Diaries), Ståle Birkeland og Simon Kaylor (Butcher Red), Ståle Birkeland og Arild Hoem (Doppelgänger). Ga ut debutplaten Butcher Red i hjembyen, under Maijazz 2009, mens The Butcher Diaries kom i 2014.
spilt i Didrik Ingvaldsens Pocket Corner
Morten Abel
Gunhild Seims Story Water
The Norwegians (Twin Peaks in Concert)
RobbleRobble
Hanne Vasshus
Meberg
Sebastian Waldejer,
Line Larsen
Karianne Arntzen Band (gitarist og arrangør)
== Priser og stipend ==
2009 «Kulturbonus» fra Rogalands Avis og Sparebanken Vest.
2010 Sparebanken Vest sitt Kunstnerstipend på kr 50 000.
2014 Mølsterprisen under Maijazz i Stavanger, 2014.
2015 Stavanger Kommunes Kunstnerstipend på 50 000 kroner.
2017 Rogaland Fylkeskommunes Kunstnerstipend på 100 000 kroner.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
http://www.bt.no/kultur/Toff-jazzpunk-200073b.html
https://www.spv.no/om-oss/nyheter/2014/11/1201_vinnere_sparebanken_vest_kunstnerstipend_2010 Arkivert 17. april 2021 hos Wayback Machine.
https://www.nrk.no/rogaland/vidar-schanche-fikk-molsterprisen_-1.11708184
http://www.dagsavisen.no/rogalandsavis/hedret-under-maijazz-molsterprisen-til-vidar-schanche-1.652144
http://jazzinorge.no/arrangement/pocket-corner/
http://www.side2.no/musikk/musikkanmeldelser/tft-fra-vest/3161805.html
https://web.archive.org/web/20171004223942/http://www.stavanger.kommune.no/no/Tilbud-tjenester-og-skjema/Kultur-idrett-og-fritid/Kultur/Stavanger-kommunes-kulturpris/Kulturprisen-til-Gretelill-og-Sally/
https://www.nrk.no/rogaland/elsker-twin-peaks-sa-hoyt-at-musikken-blir-konsert-1.12784542
http://www.aftenbladet.no/kultur/En-drom-av-et-bestillingsverk-36706b.html
http://www.aftenbladet.no/kultur/Lager-konsert-av-Twin-Peaks-15463b.html | Vidar K. Schanche (født 5. | 1,979 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Enderby_Land | 2023-02-04 | Enderby Land | ['Kategori:Artikler i Antarktis-prosjektet', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker for P3230 fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med koordinater', 'Kategori:Enderby Land', 'Kategori:Landområder i Antarktis'] | Enderby Land er et landområde på det antarktiske kontinentet beliggende øst for Dronning Maud Land og vest for Kemp Land. Området inngår i Australias krav i Antarktis, Australian Antarctic Territory.
USA definerer Enderby Land som området fra Shirasebreen ved omtrent 44°38' østlig lengde til William Scoresby Bay ved 59°34' østlig lengde, mens Australia definerer ytterpunktene som 45° og 55° østlig lengde.Enderby Land ble oppdaget i februar 1831 av John Biscoe på Tula-ekspedisjonen og oppkalt etter skipets reder Enderby Brothers i London. 22. desember 1929 landet Hjalmar Riiser-Larsen og Finn Lützow-Holm fra den tredje Norvegia-ekspedisjonen på Enderby Land og plantet det norske flagget. Deretter karla de vestkysten av Enderby Land.
Amundsen Bay, Casey Bay, Scott Mountains, Tula Mountains og Napier Mountains er beliggende i Enderby Land. De høyeste toppene i Enderby Land Coast Ranges er Mount Elkins (2 300 moh), Simpson Peak (1 720 moh) og Mount Codrington (1 520 moh).
| Enderby Land er et landområde på det antarktiske kontinentet beliggende øst for Dronning Maud Land og vest for Kemp Land. Området inngår i Australias krav i Antarktis, Australian Antarctic Territory.
USA definerer Enderby Land som området fra Shirasebreen ved omtrent 44°38' østlig lengde til William Scoresby Bay ved 59°34' østlig lengde, mens Australia definerer ytterpunktene som 45° og 55° østlig lengde.Enderby Land ble oppdaget i februar 1831 av John Biscoe på Tula-ekspedisjonen og oppkalt etter skipets reder Enderby Brothers i London. 22. desember 1929 landet Hjalmar Riiser-Larsen og Finn Lützow-Holm fra den tredje Norvegia-ekspedisjonen på Enderby Land og plantet det norske flagget. Deretter karla de vestkysten av Enderby Land.
Amundsen Bay, Casey Bay, Scott Mountains, Tula Mountains og Napier Mountains er beliggende i Enderby Land. De høyeste toppene i Enderby Land Coast Ranges er Mount Elkins (2 300 moh), Simpson Peak (1 720 moh) og Mount Codrington (1 520 moh).
== Referanser == | Enderby Land er et landområde på det antarktiske kontinentet beliggende øst for Dronning Maud Land og vest for Kemp Land. Området inngår i Australias krav i Antarktis, Australian Antarctic Territory. | 1,980 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Rosapenna | 2023-02-04 | Rosapenna | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Bøker fra 1983', 'Kategori:Norske romaner'] | Rosapenna er en roman av den norske forfatteren Ola Bauer, utgitt i 1983.
Hovedpersonen Jo Vendt, som har mye til felles med forfatteren, er journalist, og reiser til Belfast i 1973 for å dekke Konflikten i Nord-Irland. Han innleder et forhold til en katolsk kvinne, og blir engasjert i både menneskene og konflikten. Romanen har bakgrunn i Bauers eget dype forhold til Irland og «det irske problemet».
Romanen har blitt karakterisert som en «genistrek»Et avsnitt i romanen har blitt dramatisert av Bauer selv, under tittelen Vesper.
| Rosapenna er en roman av den norske forfatteren Ola Bauer, utgitt i 1983.
Hovedpersonen Jo Vendt, som har mye til felles med forfatteren, er journalist, og reiser til Belfast i 1973 for å dekke Konflikten i Nord-Irland. Han innleder et forhold til en katolsk kvinne, og blir engasjert i både menneskene og konflikten. Romanen har bakgrunn i Bauers eget dype forhold til Irland og «det irske problemet».
Romanen har blitt karakterisert som en «genistrek»Et avsnitt i romanen har blitt dramatisert av Bauer selv, under tittelen Vesper.
== Referanser == | Rosapenna er en roman av den norske forfatteren Ola Bauer, utgitt i 1983. | 1,981 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Imarbu | 2023-02-04 | Imarbu | ['Kategori:63°N', 'Kategori:8°Ø', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Byggverk i Aure', 'Kategori:Samferdsel i Aure', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Turisthytter i Møre og Romsdal'] | Imarbu er en turistforeningshytte i Aure kommune, Møre og Romsdal. Hytten er eid av Kristiansund og Nordmøre Turistforening og er en selvbetjent hytte. Den ble åpnet sommeren 2004.
| Imarbu er en turistforeningshytte i Aure kommune, Møre og Romsdal. Hytten er eid av Kristiansund og Nordmøre Turistforening og er en selvbetjent hytte. Den ble åpnet sommeren 2004.
== Beliggenhet ==
Imarbu ligger ved Imarsundet på Ertvågsøya i Aure kommune. Den er tredje hytte på turruten fjordruta ved start i Kristiansund. Nærmeste hytter er Gullsteinvollen (Tustna) og Nersetra (Ertvågsøya).
På andre siden av Imarsundet ligger øyen Stabblandet med fjellene Litløra og Storøra lett tilgjengelig fra sundet.
== Fasiliteter ==
Imarbu er bygd på dugnad i 2003–04. Deler av hytten kommer fra et gammelt fjøs som har stått på Ånes i Aure kommune, dette gir innerveggene i hytten et spesielt preg.
Hytten ligger ved sjøen og det er eget naust som hører til, her finnes to geitbåter som disponeres av de som leier seg opphold på hytten. Det er også tilgjengelig fiskeutstyr, krabbeteiner og mulighet for å koke krabbe i naustet.
Imarbu har 10 sengeplasser fordelt på 3 soverom (2-2-6). Der er også 2 sengeloft med plass til 18 gjester, og det er sovemulighet for 2 personer på stuen.
Hytten er selvbetjent, og er låst med standard DNT-nøkkel.
== Eksterne lenker ==
Kristiansund og Nordmøre Turistforening Imarbu
Den Norske Turistforening Imarbu | Imarbu er en turistforeningshytte i Aure kommune, Møre og Romsdal. Hytten er eid av Kristiansund og Nordmøre Turistforening og er en selvbetjent hytte. | 1,982 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Slaget_om_Yunnan-Burma-veien | 2023-02-04 | Slaget om Yunnan-Burma-veien | ['Kategori:1942 i Japan', 'Kategori:Andre kinesisk-japanske krig', 'Kategori:Hendelser i Myanmar', 'Kategori:Konflikter i 1942', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Slag med deltagelse av Japan', 'Kategori:Slag under andre verdenskrig'] | Slaget om Yunnan-Burma-veien var navnet på det kinesiske inngrepet for å støtte de britisk allierte i felttoget i Burma, som fant sted mellom mars og juni i 1942. Det var de kinesiske styrkene i lag med britiske tropper som kjempet mot Japan. Kampene ble utkjempet i den nordlige delen av Burma, på den strategisk viktige Burmaveien.
De kinesiske troppene bestod av 5. armé, 6. armé og 66. armé og disse var kommandert av generalløytnant Joseph Stilwell, som var leder for den kinesiske ekspedisjonsstyrken. Generalløytnant Luo Zhouying var hans ledende offiser.
I februar 1942 rettet general Luo Zhouying 5. armé mot å bevege seg fra Vest-Yunnan til nærheten av Toungoo og videre sørover i Burma. Fremrykkende elementer av 200. divisjon fra 5. armé ankom Toungoo 8. mars 1942 og tok over forsvarsposisjonene fra britiske styrker. 6. armé ble dirigert til å bevege seg mot grensen mellom Burma og Thailand. De hadde til nå holdt sine posisjoner ved Kunming. Arméens ledende elementer kom til Mawchi, Mongpang og Mongtong i midten av mars. Seinere ankom 66. armé Lashio og Mandalay som en reservestyrke for å støtte de britiske troppene i deres operasjoner.
Kamper som fant sted under denne operasjonen:
Slaget om Tachiao (18.-19. mars 1942)
Slaget om Oktwin (20.-23. mars 1942)
Slaget om Toungoo (24.-30. mars 1942)
Slaget om Yedashe (5.-8. april 1942)
Slaget om Szuwa-elven (10.-16. april 1942)
Slaget om Mawchi og Bato (tidlig april 1942)
Slaget om Bawlake (17. april 1942)
Slaget om Yenangyaung (17.-19. april 1942)
Slaget om Pyinmana (17.-20. april 1942)
Slaget om Loikaw (20. april 1942)
Slaget om Hopong-Taunggyi (20.-24. april 1942)
Slaget om Loilem (25. april 1942)
Slaget om Lashio (29. april 1942)
Slaget om Hsenwe (1. mai 1942)
Slaget om Salween-elven (6.-31. mai 1942)
Slaget om Hsipaw-Mogok Highway (23. mai 1942)
| Slaget om Yunnan-Burma-veien var navnet på det kinesiske inngrepet for å støtte de britisk allierte i felttoget i Burma, som fant sted mellom mars og juni i 1942. Det var de kinesiske styrkene i lag med britiske tropper som kjempet mot Japan. Kampene ble utkjempet i den nordlige delen av Burma, på den strategisk viktige Burmaveien.
De kinesiske troppene bestod av 5. armé, 6. armé og 66. armé og disse var kommandert av generalløytnant Joseph Stilwell, som var leder for den kinesiske ekspedisjonsstyrken. Generalløytnant Luo Zhouying var hans ledende offiser.
I februar 1942 rettet general Luo Zhouying 5. armé mot å bevege seg fra Vest-Yunnan til nærheten av Toungoo og videre sørover i Burma. Fremrykkende elementer av 200. divisjon fra 5. armé ankom Toungoo 8. mars 1942 og tok over forsvarsposisjonene fra britiske styrker. 6. armé ble dirigert til å bevege seg mot grensen mellom Burma og Thailand. De hadde til nå holdt sine posisjoner ved Kunming. Arméens ledende elementer kom til Mawchi, Mongpang og Mongtong i midten av mars. Seinere ankom 66. armé Lashio og Mandalay som en reservestyrke for å støtte de britiske troppene i deres operasjoner.
Kamper som fant sted under denne operasjonen:
Slaget om Tachiao (18.-19. mars 1942)
Slaget om Oktwin (20.-23. mars 1942)
Slaget om Toungoo (24.-30. mars 1942)
Slaget om Yedashe (5.-8. april 1942)
Slaget om Szuwa-elven (10.-16. april 1942)
Slaget om Mawchi og Bato (tidlig april 1942)
Slaget om Bawlake (17. april 1942)
Slaget om Yenangyaung (17.-19. april 1942)
Slaget om Pyinmana (17.-20. april 1942)
Slaget om Loikaw (20. april 1942)
Slaget om Hopong-Taunggyi (20.-24. april 1942)
Slaget om Loilem (25. april 1942)
Slaget om Lashio (29. april 1942)
Slaget om Hsenwe (1. mai 1942)
Slaget om Salween-elven (6.-31. mai 1942)
Slaget om Hsipaw-Mogok Highway (23. mai 1942)
== Kilder ==
Hsu Long-hsuen and Chang Ming-kai, History of The Sino-Japanese War (1937–1945), 2nd Ed. ,1971. Translated by Wen Ha-hsiung , Chung Wu Publishing; 33, 140th Lane, Tung-hwa Street, Taipei, Taiwan Republic of China.
Jon Latimer, Burma: The Forgotten War, London: John Murray, 2004.
Orbat of the Chinese Expeditionary Force in Burma – 1942
Japanese forces in Burma, The 1942 Campaign
中国抗日战争正面战场作战记 (China's Anti-Japanese War Combat Operations)
Forfatter : Guo Rugui, editor-in-chief Huang Yuzhang
Forlag : Jiangsu People's Publishing House
Utgivelsesdato : 2005-7-1
ISBN 7214030349
Online på kinesisk [1]
第八部分：太平洋战争爆发后的中国抗战中国远征军入缅援英作战 1 (Den kinesiske ekspedisjonsstyrken går inn i Burma for å hjelpe Storbritannia)
== Eksterne lenker ==
Kart over Burma under 2. verdenskrig Viser jernbane, veier og grenser. | Republikken Kina Storbritannia | 1,983 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Coats_Land | 2023-02-04 | Coats Land | ['Kategori:Argentinsk Antarktis', 'Kategori:Artikler i Antarktis-prosjektet', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker for P3230 fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med koordinater', 'Kategori:Britisk Antarktis', 'Kategori:Landområder i Antarktis'] | Coats Land er et landområde på det antarktiske kontinent beliggende vest for Dronning Maud Land og øst for Weddellhavet (20-35° vestlig lengde). Den nordøstre delen ble oppdaget av William S. Bruce på Scotia-ekspedisjonen 1902–1904. Han navnga området etter James Coats jr. og major Andrew Coats, ekspedisjonens to hovedsponsorer. Den tyske antarktisekspedisjonen 1911–13 under ledelse av Wilhelm Filchner og Endurance-ekspedisjonen 1914–17 under ledelse av Ernest Shackleton gjorde ytterligere oppdagelser i området.Området inngår i Storbritannia og Argentinas krav i Antarktis.
| Coats Land er et landområde på det antarktiske kontinent beliggende vest for Dronning Maud Land og øst for Weddellhavet (20-35° vestlig lengde). Den nordøstre delen ble oppdaget av William S. Bruce på Scotia-ekspedisjonen 1902–1904. Han navnga området etter James Coats jr. og major Andrew Coats, ekspedisjonens to hovedsponsorer. Den tyske antarktisekspedisjonen 1911–13 under ledelse av Wilhelm Filchner og Endurance-ekspedisjonen 1914–17 under ledelse av Ernest Shackleton gjorde ytterligere oppdagelser i området.Området inngår i Storbritannia og Argentinas krav i Antarktis.
== Referanser == | Coats Land er et landområde på det antarktiske kontinent beliggende vest for Dronning Maud Land og øst for Weddellhavet (20-35° vestlig lengde). Den nordøstre delen ble oppdaget av William S. | 1,984 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Vitenskapelig_metode | 2023-02-04 | Vitenskapelig metode | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Vitenskapelig metode', 'Kategori:Vitenskapsteori'] | Vitenskapelig metode er en samling teknikker for å undersøke fenomener, finne ny kunnskap eller å samordne og integrere gammel kunnskap.
Den vitenskapelige metode eller prosess blir betraktet som fundamental for den vitenskapelige utforskning og tilegnelse av ny kunnskap basert på fysiske bevis – såkalt empiri eller erfaring. Ibn al-Haytham og Roger Bacon var av de første som brukte vitenskapelig metode, og bidro til at grunnlaget for moderne vitenskap ble lagt i opplysningstiden av datidens vitenskapsfilosofer.
Kunnskap kan, ved bruk av vitenskapelig metode, oppnås ved bruk av deduksjon eller induksjon. Deduktiv metode trekker logisk nødvendige slutninger fra allmenne til mindre allmenne - singulære eller partikulære - utsagn. Fordelen er at de alltid blir sikre og sanne, men deres relevans for virkeligheten er tvilsom. Induktiv metode tar utgangspunkt i enkeltfenomener som generaliseres, og spesielle fenomener går over til generelle utsagn eller teorier. Induktive metoder har som svakhet at de ikke gir visshet, men bare grader av sannsynlighet.En viktig del av den vitenskapelig forskningen er å rapportere resultatene. En av de mest vanlige rapporteringsprosedyrene er å skrive fagfellevurderte artikler i vitenskapelige tidsskrifter. Disse artikler følger ofte logikken i ITMRD-strukturen.
| Vitenskapelig metode er en samling teknikker for å undersøke fenomener, finne ny kunnskap eller å samordne og integrere gammel kunnskap.
Den vitenskapelige metode eller prosess blir betraktet som fundamental for den vitenskapelige utforskning og tilegnelse av ny kunnskap basert på fysiske bevis – såkalt empiri eller erfaring. Ibn al-Haytham og Roger Bacon var av de første som brukte vitenskapelig metode, og bidro til at grunnlaget for moderne vitenskap ble lagt i opplysningstiden av datidens vitenskapsfilosofer.
Kunnskap kan, ved bruk av vitenskapelig metode, oppnås ved bruk av deduksjon eller induksjon. Deduktiv metode trekker logisk nødvendige slutninger fra allmenne til mindre allmenne - singulære eller partikulære - utsagn. Fordelen er at de alltid blir sikre og sanne, men deres relevans for virkeligheten er tvilsom. Induktiv metode tar utgangspunkt i enkeltfenomener som generaliseres, og spesielle fenomener går over til generelle utsagn eller teorier. Induktive metoder har som svakhet at de ikke gir visshet, men bare grader av sannsynlighet.En viktig del av den vitenskapelig forskningen er å rapportere resultatene. En av de mest vanlige rapporteringsprosedyrene er å skrive fagfellevurderte artikler i vitenskapelige tidsskrifter. Disse artikler følger ofte logikken i ITMRD-strukturen.
== Metoder ==
Vitenskapelig metode er en kontinuerlig prosess og begynner med observasjon av verden. Den nysgjerrige vil da stille spørsmål om årsaker og sammenhenger og lage hypoteser om hvorfor ting er som de er. De beste hypotesene vil føre til at man kan gjøre forutsigelser som kan testes. Nøyaktig utførte eksperimenter kan så gi empiriske data som viser om forutsigelsen basert på hypotesen stemte. Avhengig av hvor godt dataene fra flere tester stemmer med forutsigelsen kan hypotesen forbedres, forandres eller forkastes.
=== Hypotetisk deduktiv-metode ===
Hypotetisk-deduktiv metode (HDM) regnes av mange som den grunnleggende metode i moderne naturvitenskap.
Den tar utgangspunkt i en hypotese, og ved deduksjon finner man forutsigbar effekt som man så forsøker å observere. Hypotesen er normalt framsatt på bakgrunn av induksjon, men trenger ikke å være basert på observasjoner. Det avgjørende er at den må være falsifiserbar; det må altså være mulig å bevise at hypotesen er feilaktig dersom den ikke stemmer med forsøksresultatene. Karl Popper argumenterte for at denne metoden bringer oss stadig «nærmere sannheten», men ikke kan bevise hypotesene.
=== Induktiv metode ===
Induktiv metode trekker slutninger basert på sterke bevis og erfaringer. Metoden gir stor grad av troverdighet, men konklusjonen kan være feil selv om alle premissene logisk sett er korrekte. Hvis alle observerte eksemplarer av X er i gruppen Y, og alle observerte Z er X, vil man konkludere at alle Z er Y. Det trengs imidlertid bare ett tilfelle av Z som ikke er Y, for at konklusjonen skal være feil.
=== Aksiomatisk-deduktivt system ===
Innen et aksiomatisk-deduktivt system, for eksempel matematikk eller teologi, kan man få ny kunnskap ved deduksjon uten å måtte gjøre observasjoner. Dersom man logisk kan resonnere seg fram til et resultat basert på grunnleggende sannheter, kalt aksiomer, må resultatet være sant. Hvis alle X er Y og alle Z er X, må alle Z være Y. Aksiomatiske systemer er konsistente så lenge de ikke er selvmotsigende, og da kan man utlede både beviser og falsifikasjoner fra aksiomene.
=== Holisme ===
Holisme er en gammel, gresk vitenskapsteoretisk retning der man anser helheten som mer enn summen av delene. Holistisk metode er en tilnærming der delene av et system må ses i sammenheng, i kontrast til reduksjonisme der delene plukkes fra hverandre og analyseres hver for seg. Vitenskapelig holisme er basert på at oppførselen til et system ikke kan være perfekt spådd uansett hvor mye data som er tilgjengelig. Holistisk vitenskap er ofte opptatt av at vitenskap ikke er en upartisk observatør, men at observasjoner og eksperimenter påvirker helheten.
=== Abduksjon ===
Filosofen Charles Sanders Peirce hadde en pragmatisk tilnærming og mente at abduksjon (det å dra logiske slutninger på premisser som bare er sannsynlige) var en akseptabel metode for å gjøre seg opp en mening. Hva som er den grunnleggende «første årsak» man bruker ved deduksjon, kan bestrides, men Pierce mente at jo mindre man betvilte denne, desto mer tilfreds var man. Når verden er overbevist om noe, er det nytteløst å bestride det. Pierce hevdet at hver enkelt burde holde fast ved sin metode i praktiske saker, hva enten det gjaldt å stole på autoriteter, følge folkemeningen eller tro på falsifiserbare teorier.
== Historie ==
Aristoteles grunnla logikken og fastsatte kontradiksjonsprinsippet og «loven om det utelukkede tredje» (tertium non datur) – enten har noe en egenskap, eller så har det det ikke. Aristoteles skrev Organon, seks arbeider om logikk, der han introduserte «empiri» og holdt frem induksjon som et redskap for å finne universelle sannheter.
Ibn al-Haytham regnes med sin Optikk (Kitab al-Manazir) av mange som den første som brukte vitenskapelig metode. Der skrev han hvordan andre kunne repetere hans eksperimenter ved å etterprøve selv, ikke bare tro på hans ord.Munken Roger Bacon forsøkte å skille spekulativ forskning og kunst fra eksperimentell vitenskap. Bacon fremholdt matematikk som vitenskapens metode og mente at ekte vitenskap kunne bekreftes ved eksperimenter.
René Descartes hevdet at perfekt kunnskap måtte deduseres fra en første årsak, og at all kunnskap måtte deduseres av det vi har sikker viten om. Han mente også at det måtte være sammenheng i kunnskapen slik at ikke noe ledd i kjeden ikke var perfekt.
Isaac Newton hadde en empirisk tilnærming til vitenskapelig metode og støttet ikke Descartes rasjonalisme. Newtons bidrag til naturvitenskapen var så betydelig at hans mekanistiske forståelse av verden og induktive metodikk formet ettertiden.
På 1800-tallet bidro blant andre Hans Christian Ørsted til vitenskapelig metode ved å eksemplifisere observasjon, hypotese og deduksjon. I 1934 kom Karl Popper med boken Logik der Forschung med ideen om at falsifisering var et kriterium for vitenskap. Thomas Kuhn skrev i 1962 at forskere arbeider innenfor en rekke paradigmer, og at ny viten ikke vinner frem fordi den motbeviser den gamle, men fordi tilhengerne av den gamle kunnskapen erstattes av en yngre generasjon som vokser opp med kjennskap til den.
== Kritikk ==
Den vitenskapelige metode er stadig blitt kritisert. Det aristoteliske verdensbilde, der iboende egenskaper og formål ble ansett som gyldige forklaringer på årsaker i naturen, var et paradigme som stod svært sterkt, og som var en rådende verdensforklaring før Kopernikus’, Keplers og Newtons omveltninger. Francis Bacon var kritisk til Aristoteles’ metoder som han mente for raskt trakk slutninger fra enkelttilfeller til generelle regler. Newtons teorier brøt med ideen om «ekte», fysisk påvirkning. Han begrunnet usynlige krefter med fenomener, og ikke logisk utledning fra en første årsak, og ble slik en implisitt kritiker av datidens vitenskapssyn. Albert Einsteins teorier og kvantefysikken, som kom på 1900-tallet, mente å vise at selv de sikreste antagelser om tid, rom og gjenstander kunne være feilaktige, og fornyet den filosofiske debatten om hva vitenskapelig metode er.
Charles Sanders Peirce mente at vitenskapelig metode ikke egentlig lette etter sannhet, men var et forsøk på å lage forklaringer slik at irriterende tvil kan bli en tro som man har nok tillit til å handle på bakgrunn av. Han var pragmatiker og mente at hvilken metode man brukte, var mindre viktig enn om man hadde tro på metoden.
Thomas Kuhn og hans paradigmeforklaring anfektet troen på den vitenskapelige metodes objektivitet. Willard Van Orman Quine hadde en holistisk tilnærming og kritiserte begrepet analyse som han hevdet logisk sett var en sirkeldefinisjon. Paul Feyerabend hevdet at det ikke finnes noen spilleregler for vitenskapelig metode, og at «det behøves en reform av vitenskapen som gjør den mer anarkistisk og mer subjektiv (i Kierkegaards forstand)».Vitenskapelig metode kritiseres også for å være utilstrekkelig i møte med etiske problemer. For eksempel er mengden NOx eller radioaktivt avfall det er farlig å slippe ut, avhengig av hvordan «farlig» er definert, og det er en politisk og etisk diskusjon som påvirker både metodikk og resultater.
== Se også ==
Blindtest
Erkjennelsesteori
Forklaringsmodell
Forskning
Hypotese
Teori
Vitenskapsfilosofi
Fagfellevurdering
Hypotetisk-deduktiv metode
Aksiomatisk-deduktivt system
== Referanser == | Metoden er en roman av den norske forfatteren Ola Bauer, utgitt i 1985. | 1,985 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Liste_over_nordmenn_med_kamper_i_Premier_League | 2023-02-04 | Liste over nordmenn med kamper i Premier League | ['Kategori:Fotballister', 'Kategori:Lister over nordmenn', 'Kategori:Sider med kildemaler som inneholder rene URLer', 'Kategori:Sider med kildemaler som mangler tittel'] | Liste over nordmenn som har spilt i Premier League er en oversikt over alle nordmenn som har spilt kamper i Premier League siden ligaen ble opprettet i 1992. Gunnar Halle debuterte allerede i første serierunde av den første sesongen og ble dermed første norske Premier League-spiller. 74 nordmenn har spilt, eller spiller, i ligaen. Det plasserer Norge på delt åttendeplass på listen med land utenfor Storbritannia med flest Premier League-spillere.
| Liste over nordmenn som har spilt i Premier League er en oversikt over alle nordmenn som har spilt kamper i Premier League siden ligaen ble opprettet i 1992. Gunnar Halle debuterte allerede i første serierunde av den første sesongen og ble dermed første norske Premier League-spiller. 74 nordmenn har spilt, eller spiller, i ligaen. Det plasserer Norge på delt åttendeplass på listen med land utenfor Storbritannia med flest Premier League-spillere.
== Før 1992-93 sesongen ==
Nordmenn med kamper i øverste divisjon i England før opprettelsen av Premier League, men som aldri spilte i Premier League
Einar Aas, Nottingham Forest. Debut 1981-03-2828. mars 1981 (mot Chelsea).
Åge Hareide, Manchester City, Norwich. Debut 1981-10-2424. oktober 1981 (mot Nottingham Forest).
Kjetil Osvold, Nottingham Forest, Leicester. Debut 1987-04-2525. april 1987 (mot Wimbledon).Nordmenn som debuterte i øverste divisjon i England før de spilte i Premier League
Erik Thorstvedt, Tottenham. Debut 1989-01-1515. januar 1989 (mot Nottingham Forest).
Erland Johnsen, Chelsea. Debut 1989-12-099. desember 1989 (mot QPR).
Gunnar Halle, Oldham. Debut 1991-08-1717. august 1991 (mot Liverpool).
Pål Lydersen, Arsenal. Debut 1992-03-2828. mars 1992 (mot Wimbledon).
== Liste sortert etter dato for debut ==
== Referanser == | 24. serierunde i Premier League 2008/09 begynte lørdag 31. | 1,986 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Norges_kvinnelandslag_i_fotball | 2023-02-04 | Norges kvinnelandslag i fotball | ['Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra lokale verdier', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Landslag som har vunnet VM i fotball', 'Kategori:Norges kvinnelandslag i fotball', 'Kategori:Olympiske mestere for Norge', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Vinnere av Fearnleys olympiske ærespris', 'Kategori:Vinnere av Kniksenprisen'] | Se Liste over norske mesterlag i kvinnefotball for vinnerlagene i EM, VM og OLNorges kvinnelandslag i fotball representerer Norge i internasjonal kvinnefotball. Landslaget spilte sin første kamp i 1978, og har siden vært med i seks VM, tre OL og 10 EM. Norge har vunnet samtlige av disse tre turneringene, samt EM to ganger. I tillegg har Norge også sølv i VM og EM og bronse i OL, og er dermed et av de mest suksessfulle kvinnelandslagene i verden.
Norge begynte relativt sent i skandinavisk målestokk med landslag for kvinner, og brukte tiden frem til midten av 1980-tallet på å etablere seg. Fra 1987 av ble imidlertid Norge et topplag da de vant EM, og året etterpå et uoffisielt VM. Norges storhetstid rent medaljemessig strakk seg fra 1987 til 2000, der alle gullmedaljene kom. Siden var Norge sjeldnere i toppen i de interkontinentale mesterskapene, men i EM var Norge oftere i semifinale og finale.
Norge har hatt relativt få trenerbytter, og trenerne sitter gjerne mellom fire og seks år, noe som har gitt alle trenerne muligheten til å prøve seg i både OL, EM og VM.
Norge spiller ikke landskampene sine på en fast stadion, men rullerer hovedsakelig på Østlandet etter å ha spilt på en rekke stadioner. Bortsett fra en kort periode i 1995, har ikke Norge hatt noen kallenavn. USA og Sverige er rivaler.
| Se Liste over norske mesterlag i kvinnefotball for vinnerlagene i EM, VM og OLNorges kvinnelandslag i fotball representerer Norge i internasjonal kvinnefotball. Landslaget spilte sin første kamp i 1978, og har siden vært med i seks VM, tre OL og 10 EM. Norge har vunnet samtlige av disse tre turneringene, samt EM to ganger. I tillegg har Norge også sølv i VM og EM og bronse i OL, og er dermed et av de mest suksessfulle kvinnelandslagene i verden.
Norge begynte relativt sent i skandinavisk målestokk med landslag for kvinner, og brukte tiden frem til midten av 1980-tallet på å etablere seg. Fra 1987 av ble imidlertid Norge et topplag da de vant EM, og året etterpå et uoffisielt VM. Norges storhetstid rent medaljemessig strakk seg fra 1987 til 2000, der alle gullmedaljene kom. Siden var Norge sjeldnere i toppen i de interkontinentale mesterskapene, men i EM var Norge oftere i semifinale og finale.
Norge har hatt relativt få trenerbytter, og trenerne sitter gjerne mellom fire og seks år, noe som har gitt alle trenerne muligheten til å prøve seg i både OL, EM og VM.
Norge spiller ikke landskampene sine på en fast stadion, men rullerer hovedsakelig på Østlandet etter å ha spilt på en rekke stadioner. Bortsett fra en kort periode i 1995, har ikke Norge hatt noen kallenavn. USA og Sverige er rivaler.
== Historie ==
I europeisk målestokk var kvinnelandslaget relativt tidlig etablert, men de var sent ute i skandinavisk sammenheng, godt etter Sverige og Danmark.
Det ble spilt en uoffisiell kamp der et norsk kvinnelandslag møtte Sveriges kvinnelandslag i fotball den 7. august 1975 på Nya Ullevi i Gøteborg, De tapte 0–4 med Torodd Nordeng som trener og spillere som Sif Kalvø og Grete Pedersen.De første offisielle kampene Norge spilte var to miniturneringer mot Sverige, Danmark og Finland, før Norge møtte, og slo, Nord-Irland.
=== Begynnelsen (1978–1983) ===
Som i mange andre land, hadde også Norges Fotballforbund en svært skeptisk tone til kvinnefotball. Det var først på 1970-tallet, etter etableringen av Norway Cup og Dagbladets aktive kamp for å få NFF til å skifte standpunkt, at Norge etter hvert fikk et landslag og Norgesmesterskap. Landslaget ble dannet med Per Pettersen som trener. Norges første landskamp ble spilt den 7. juli 1978 mot Sverige, og kampen endte med tap 1-2. Kari Nielsen fra Asker ble tidenes første målgjører på kvinnelandslaget. Det ble også tap mot Finland og Danmark under dette nordiske mesterskapet i Danmark.Året etter tapte Norge nok en gang for de tre landene. Imidlertid vant Norge sin første kamp med 4–1 mot Nord-Irland under en uoffisiell EM-turnering i Italia. I løpet av de neste årene ble Norge gradvis bedre, og lyktes å slå Frankrike, Sveits og England. Norge spilte også uavgjort mot Danmark og Sverige under det nordiske mesterskapet i 1982, og gjorde sin beste innsats i nordisk mesterskap med å gå gjennom ubeseiret. Imidlertid forelå det ingen offisielle Europa- eller verdensmesterskap, og dermed heller ingen mesterskapskvalifiseringer.
=== Erling Hokstad (1983–1989) ===
I 1983 tok Erling Hokstad over landslaget, og var med på å lede Norge til sin første kvalifisering til et mesterskap. Enda EM i 1984 strengt talt ikke var offisielt ettersom mindre enn halvparten av UEFA-medlemslandene stilte, var det det første mesterskapet som krevde kvalifisering. Norge havnet i en helnordisk kvalifiseringspulje med Sverige, Finland og Island. Norge slo Finland begge gangene, og vant og spilte uavgjort mot Island. Imidlertid ble det to tap mot Sverige, og dermed var Norge ute, da bare vinneren kom videre. Resultatene viste at Norge var i ferd med å markere seg blant de bedre lagene. Sverige vant for øvrig EM.
==== Første norske europamestre i lagidrett ====
Norge hadde et Sverigekompleks som viste seg året etter, da europamesterne slo Norge hele 5–0, det største tapet i Norges historie (tangert senere). Fra og med den 7. mai 1986 ble Dag Steinar Vestlund medtrener. Hvor vidt Vestlunds innvirken var avgjørende vites ikke, men Norge kvalifiserte seg til EM i 1987. Norge møtte Danmark, et lag de aldri hadde slått, Finland og Vest-Tyskland, som på det daværende tidspunktet hadde liten erfaring. Norge lyktes i å slå Danmark for første gang, til og med på bortebane. Imidlertid hadde Norge for mange uavgjort, og før siste runde ledet Norge med ett poeng mot Danmark. Norge vant den siste kampen 2–0 hjemme mot Finland mens Danmark tapte borte mot Vest-Tyskland. Etter kvalifiseringen fikk Norge oppdraget å arrangere semifinalene og finalen.
Semifinalen ble spilt mot Italia, nok et lag Norge aldri hadde slått. Heidi Støre og Trude Stendal scoret de to eneste målene i kampen, og Norge vant 2–0 etter at målvakt Janne Andreassen holdt buret rent. Norge spilte sin første offisielle finale i et mesterskap, der de møtte sin gamle nemesis, Sverige. Før finalen hadde Norge møtt Sverige ti ganger, med sju norske tap og tre uavgjorte kamper. Veteranen Gunn Nyborg, som hadde vært med helt siden starten i 1978, hadde vært med i alle ti kampene, og fikk endelig oppleve å slå svenskene. I finalen scoret Stendal to ganger, mens Sverige scoret bare en gang (ved Lena Videkull) og Norge vant 2–1. Norges første seier over Sverige i fotball for kvinner var også første gang Norge noensinne hadde vunnet noe i fotball. Året etterpå vant Norge et uoffisielt, men FIFA-arrangert, invitasjons-VM i Kina etter å ha møtt Sverige i finalen og vunnet 1–0.
EM ble arrangert annethvert år de første årene, og allerede i 1989 var det EM igjen. Norge tapte flere kamper enn de vant i kvalifiseringen, men vant den siste kampen med 3–1 over England i Blackburn, og gikk dermed videre på målforskjell tross bare fem poeng fra seks kamper, det svakeste av alle lagene som gikk videre. I kvartfinalen møtte Norge Nederland, som hadde slått Sverige. Imidlertid slo Norge Nederland med 2–1 og 3–0, og gikk videre til sluttspillet i Vest-Tyskland. Norge slo Sverige for tredje gang i mesterskapssammenheng, og gikk til finalen, der vi møtte et hjemmelag som hadde blitt langt bedre siden sist kamp mellom lagene. Vest-Tyskland vant 4–1, mens Norge måtte greie seg med sølv. Dette ble siste kampen til trenerparet Hokstad/Vestlund.
=== Even Pellerud (1990–1996) ===
Den nye treneren ble Even Pellerud. Han tok laget inn i kvalifisering til EM 1991, og det norske laget gikk gjennom seks kamper uten tap i gruppespillet, med bare et poengtap, mot England borte. I EM-kvartfinalen, som ble arrangert som hjemme- og bortekamp i november 1990, vant Norge 2–1 og 2–0 over Ungarn, og var dermed klaret for sluttspillet i Danmark, og også for VM-sluttspillet i Kina. Landslaget gikk inn i 1991-sesongen med et budsjett på tre millioner kroner i en sesong hvor de skulle spille både EM og VM. Norge slo ut Danmark i semifinalen på straffesparkkonkurranse etter to redninger av Reidun Seth, og møtte Tyskland i finalen. Norge tok ledelsen ved Birthe Hegstad like etter pause, men en feil av Linda Medalen ga Heidi Mohr muligheten til å utligne, og i ekstraomgangene hadde Tyskland mest krefter, scoret to mål, og vant fortjent, ifølge Sportsbokens reportasje. Dermed var Norges rekke på 11 kamper uten tap brutt.
Norge ladet opp til VM med to seire over USA i Massachusetts, hvor 17-åringen Bente Nordby debuterte på landslaget. De fikk imidlertid en dårlig start på VM med tap 0–4 for Kina i tidenes første VM-kamp, men hadde fortsatt sjansen til å gå videre, i og med at åtte av 12 lag gikk videre fra gruppespillet. Norge vant 4–0 over New Zealand og deretter knepent 2-1 mot Danmark, med Medalen som matchvinner rett etter en dansk utlikning. I kvartfinalen møtte Norge Italia, og Norge vant etter ekstraomganger, tross at de hadde sluppet Italia inn i kampen igjen ved to anledninger, takket være straffespark eksekvert av Tina Svensson. I semifinalen var det Sverige som ventet, og Norge vant klart 4-1 etter nok en straffe av Svensson, i tillegg til to mål av Medalen og et av Agnete Carlsen. I finalen ventet en ny rival, USA. USA var storfavoritter etter å ha slått europamestrene Tyskland lett, og tok ledelsen ved Michelle Akers, Norge utlignet ved Medalen, men Akers scoret vinnermålet tolv minutter før full tid etter å ha sneket til seg et tilbakespill fra Svensson til Seth.
==== EM 1993: Ny triumf ====
Pellerud fortsatte fremgangen, og i 1993 var Norge kvalifisert til EM i Italia etter en svært lett kvalifiseringsrunde med seire over Sveits og Belgia. Deretter fulgte, som i 1989, et dobbeltmøte med Nederland i kvartfinalen, hvor Norge sikret seg to 3–0-seire og billett til sluttspillet. Der stilte Norge med bare én europamester fra 1987, Heidi Støre; i forsvarsfireren var alle under 22 år. I semifinalen møtte Norge Danmark, og landslaget vant 1–0 etter scoring av 20-åringen Anne Nymark Andersen. Kaptein Birthe Hegstad hadde blitt byttet ut etter en ankelskade. I finalen møtte vi noe overraskende Italia, som hadde slått Tyskland på straffer. Etter en målløs første omgang kom Hegstad innpå i den andre, og scoret vinnermålet med 13 minutter igjen etter pasning fra Medalen.
I 1994 spilte Norge i den første Algarve Cup i Portugal, sammen med fire andre skandinaviske lag og USA; Norge utklasset Finland og Danmark og vant 1–0 over USA.
==== EM 1995: Innendørs tap for Sverige ====
I 1995 var det for andre og siste gang EM og VM i samme år. VM ble arrangert i Sverige, og hadde sannsynligvis prioritet også fra UEFA, ettersom semifinalene i EM ikke ble arrangert på nøytral grunn, men som hjemme- og bortekamp. Norge vant greit i kvalifiseringsrunden mot Finland, Den tsjekkiske republikk og Ungarn, og kvartfinalen mot Italia – mangel på seeding hadde gjort at EM-finalistene måtte møtes allerede i kvartfinalen, som også var kvalifisering til VM 1995 og OL 1996 – men i semifinalen mot Sverige ga Norge bort fire mål i andre omgang, og tapte dermed 5–7 sammenlagt etter å ha ledet med to mål til pause i andre kamp. Begge kampene ble spilt innendørs, før sesongen hadde kommet i gang i de nordiske landene.
==== VM 1995: Verdensmestre ====
EM-kampene og en 3.-plass i Algarve Cup, etter tap for Nederland, ga ikke store håp før VM-sluttspillet i Sverige, selv om Norge hadde slått USA etter straffesparkkonkurranse i Algarve. Norge hadde satt inn en ny, ung målvakt, Bente Nordby, som hadde fått noen få landskamper, men som ikke hadde spilt i EM-kampene mot Sverige og Italia. Tone Haugen, som sammen med Medalen spilte profesjonelt i Japan, og Marianne Pettersen kom også inn på laget, sistnevnte dog som reserve grunnet skade.
I gruppespillet møtte Norge England, Canada og Nigeria. Norge vant samtlige kamper, med to mål mot England og med store sifre mot de to andre lagene. I kvartfinalen ventet Danmark. Norge gikk opp i 3–0-ledelse ved Gro Espeseth, Medalen og Hege Riise, og et reduseringsmål seks minutter før slutt var betydningsløst. Det skulle imidlertid vise seg å bli Norges eneste baklengsmål i mesterskapet.
Norge hadde sjansen til revansje for finaletapet i 1991, da semifinalen i Västerås skulle gå mellom Norge og USA. Ann Kristin Aarønes scoret et tidlig mål, og Norge holdt unna, blant annet takket være Nordby, som reddet mange skudd i sluttminuttene. Norge spilte med ti spillere ettersom Heidi Støre ble utvist i det 77. minutt, men Nordby holdt nullen i den dramatiske avslutningen.
Norge møtte Tyskland i finalen, et lag Norge ikke hadde slått siden 1985. Tross dette, og tross at Støre satt på tribunen grunnet karantene, dominerte Norge første omgang og fikk inn to mål i omgangens ti siste minutter, ved Riise og Pettersen som målscorere. Riise ble kåret til turneringens beste spiller, Aarønes ble mesterskapets toppscorer, og forsvarsspiller og kaptein Gro Espeseth turneringens nest beste spiller. Tre måneder etter VM vant Norge 17–0 over Slovakia i EM-kvalifisering, som per 2009 er den største seieren den norske kvinnelandslaget har oppnådd.
I 1995 mottok landslaget Porsgrunds Porselænsfabriks Ærespris.
==== OL 1996: Ny medalje ====
Pelleruds siste turnering ble OL i Atlanta i 1996. I første kamp møtte Norge Brasil, som aldri hadde gått videre fra gruppespillet i et offisielt VM. Norge tok ledelsen to ganger, men Pretinha utlignet begge målene, og Aarønes fikk et mål annullert for angrep på keeper. Heidi Støre ble skadet i denne kampen, og kunne ikke spille noen av de resterende kampene; Brit Sandaune erstattet henne i denne kampen, og fikk dermed sin mesterskapsdebut som midtbanespiller, selv om hun senere skulle få fast plass som venstreback.
Tross Støres skade vant Norge 3–2 over Tyskland, den fjerde strake kampen uten tap mot tyskerne, etter avgjørelse på frispark av Hege Riise. Tyskland hadde utlignet to ganger, et mål av Bettina Wiegmann og et skudd av Birgit Prinz som gikk via en norsk spiller og i mål. Japan ble slått 4–0 i siste gruppespillkamp – Marianne Pettersen, nå fast spiller på laget, scoret to ganger – og ettersom Brasil hadde avgitt flere poeng vant Norge gruppen og gikk til semifinale.
I semifinalen møtte Norge USA nok en gang. Norge tok ledelsen etter en kontring som ble avsluttet av Linda Medalen etter pasning fra Agnete Carlsen. USA ble heiet fram av nesten 65 000 tilskuere på Sanford Stadium i Athens, og fikk straffespark med et kvarter igjen etter at Gro Espeseth skulle ha handset i 16-meterfeltet. Avgjørelsen var tvilsom ifølge New York Times' rapport, noe Espeseth var enig i – hun mente ballen søkte hånden hennes. New York Times hevdet imidlertid at USA burde hatt straffespark for hands tre minutter tidligere. Michelle Akers satte inn den straffen dommeren ga, og etter at Agnete Carlsen ble utvist for en takling bakfra i sluttminuttene benyttet innbytter Shannon MacMillan anledningen til å avgjøre kampen på golden goal ti minutter inn i ekstraomgangene. Norge fikk imidlertid OL-medaljer etter å ha vunnet bronsefinalen mot Brasil 2–0, med to mål av Aarønes.
Pelleruds siste kamp var returmatchen i Slovakia en måned etter OL. Kampen endte 4–0, og Norge vant dermed sin gruppe og var direkte kvalifisert for EM. Tidligere under sommeren hadde laget vunnet 3–1 borte og spilt 0–0 hjemme mot europamestrene Tyskland, og med fire seire i de andre kampene vant Norge gruppa og gikk direkte videre til sluttspillet.
=== Per-Mathias Høgmo (1997–2000) ===
==== EM 1997: Nedtur på hjemmebane ====
Pelleruds arvtaker, Per-Mathias Høgmo, ble ansatt i september 1996. Høgmo fikk relativt kort tid på å forberede seg til EM på hjemmebane, men ledet laget i vennskapskamper under vinteren og våren 1997, og laget vant sju av dem; deriblant 3–0 over Tyskland, Norges femte kamp på rad uten tap mot tyskerne, og fire kamper under Algarve Cup i 1997, Norges tredje seier der. Norge gikk inn i mesterskapet totalt 11 kamper på rad uten tap, den beste rekka siden VM-tittelen.
Medalen, Carlsen og Støre var blant spillerne som hadde gitt seg før mesterskapet, og til erstatning valgte Høgmo ut flere spillere uten stor landslagserfaring fra før, blant annet Gøril Kringen, Unni Lehn, Ragnhild Gulbrandsen, Margunn Haugenes (tilbake etter tre års pause), Monica Knudsen, Henriette Viker og Anne Tønnesen. I EM var imidlertid bare Kringen og Lehn i startoppstillingen; Haugenes, Knudsen, Viker og Gulbrandsen fikk innhopp fra benken.Norge hadde fått en vanskelig gruppe, tross seeding i trekningen; Tyskland (EM-gull 1995, VM-sølv 1995), Italia (EM-sølv 1993, kvartfinale EM 1995 etter tap for Norge) og Danmark (EM-bronse 1991, 8.-plass OL 1996) var motstandere, mens den andre gruppen inneholdt tre lag som aldri hadde nådd lenger enn kvartfinalen i EM. Norge åpnet med å utklasse Danmark 5–0 foran 4221 tilskuere på Åråsen stadion etter fire mål av Marianne Pettersen, som nå sto med 34 mål på 50 landskamper. Deretter fortsatte Norge sin rekke uten tap for Tyskland, med uavgjort 0–0 på Melløs i Moss under nærver av 7666 tilskuere, men Tyskland var "klart best" og Bente Nordby måtte takkes for at Norge holdt nullen, ifølge Sportsbokens rapport..
Ettersom Italia også hadde spilt uavgjort mot Tyskland og Danmark, kunne Norge gå videre til semifinale med uavgjort. Norge slapp imidlertid inn et tidlig mål, Gro Espeseth bommet på straffespark, og Norge slapp inn et mål på slutten som bekreftet at Norge havnet på 3.-plass i gruppa. Tyskland og Italia vant sine semifinaler.
==== VM 1999: Opp og ned ====
Norge trakk igjen Tyskland i kvalifiseringen til VM i USA, og måtte vinne gruppa for å gå direkte til VM. Etter å ha tapt 0–1 i Bayreuth, det første tapet etter seks kamper på rad uten tap mot tyskerne, vant Norge 3–2 hjemme, og uavgjort i Nederland var bedre enn Tyskland klarte. Dermed vant Norge gruppa med ett poeng. I 1998-sesongen ble Norge ble også nummer tre av fire lag i en turnering arrangert under Goodwill Games, med tap for Kina i straffesparkkonkurranse, men seier over Danmark på samme måte. Norge vant også Algarve Cup for fjerde og hittil siste gang i 1998.
Før VM i USA var Norge favoritter, som regjerende mestre hadde Sports Illustrated det norske laget som vinner i sitt VM-tips, og Medalen, Riise og Pettersen i sitt verdenslag uten amerikanske spillere. Norge startet med fire seire, tre av dem i en gruppe hvor bare Japan hadde nådd en VM-kvartfinale tidligere, og den fjerde, kvartfinalen, endte 3–1 mot Sverige – den åttende seieren på rad over Sverige, men dette var det første turneringsmøtet siden tapet for Sverige i EM fire år tidligere. Venstreback Brit Sandaune, midtbanespiller Unni Lehn, og spissene Ann Kristin Aarønes og Marianne Pettersen hadde utmerket seg i Norges innledende kamper, ifølge Dagbladets spillerbørs.
Likevel gikk Norge på en av sine største nedturer i sin landslagshistorie i semifinalen mot Kina. Det ble tangering av det verste tapet gjennom tidene, med 0–5 for Kina, og det i en kamp hvor Bente Nordby var "strålende" ifølge Dagbladets reporter. I bronsefinalen ble det målløst etter 120 minutter mot Brasil, men Norge tapte 4–5 på straffesparkkonkurranse, det første tapet mot Brasil siden 1988, og Norge ble dermed nummer fire i VM.
==== OL 2000: Norges hittil siste tittel ====
Dermed var ikke Norge favoritter under OL i Sydney, selv om oppvarmingen var utmerket; Norge vant 8–0 over England i siste kvalifiseringskamp til EM 2001, og slo også Tyskland, Kina og USA i vennskapskamper i juli. Midtbanespiller Solveig Gulbrandsen og høyreback Bente Kvitland hadde kommet inn på laget, men to av de mest toneangivende spillerne under 1990-tallet, Linda Medalen og Ann Kristin Aarønes, hadde lagt endelig opp.
Sports Illustrated regnet Norge som det 3. beste laget i OL, men ble ikke tippet på medaljeplass fordi de var i gruppe med regjerende verdensmester USA og tapende VM-finalist Kina. Etter å ha blitt utspilt og tapt 0–2 mot USA i den første kampen, vant Norge 3–1 over de afrikanske mestrene Nigeria, og kunne dermed nå semifinale som toer i gruppa med seier over Kina. Pettersen ga Norge ledelsen tidlig i andre omgang, men Kina utlignet på et tvilsomt straffespark. Tre minutter senere sikret innbytter Margunn Haugenes seieren med et skudd oppe i krysset.I semifinalen møtte Norge Tyskland. Spillemessig dominerte Tyskland, og Norge skapte knapt en sjanse, men Tina Wunderlich headet i eget mål og sikret Norge finaleplass ettersom Nordby holdt nullen. I finalen møtte Norge nok en gang USA, som ikke hadde tapt i mesterskap siden 1995. Kampen bølget fram og tilbake: USA gikk i ledelsen med Tiffeny Milbrett i det 5. minutt, men Norge snudde rett før pause ved mål av Gro Espeseth. Nordby holdt Norge inne i kampen med flere redninger, før Ragnhild Gulbrandsen headet inn 2–1 med et kvarter igjen etter svakt keeperarbeid. Norge holdt ledelsen inn i overtida, men slapp inn et nytt mål av Milbrett, og kampen gikk til ekstraomganger med golden goal. Dagny Mellgren, som hadde kommet inn som innbytter for Pettersen, scoret vinnermålet etter 12 minutter, men TV-bildene syntes å vise at Mellgren brukte hånda for å kontrollere ballen før hun skjøt den i mål.For OL-gullet ble laget tildelt Fearnleys olympiske ærespris, som første mottaker fra et lagspill.
=== Åge Steen (2000–2004) ===
Åge Steen lyktes ikke å gjenta resultatene til Høgmo, og tiden hans ble særlig preget av et VM som bare varte til kvartfinale og et påfølgende første OL uten deltakelse. I tillegg til dette fikk Steen også med seg en semifinale i EM i 2001.
==== EM 2001: Tyskland for sterke ====
Åge Steen tok over landslaget etter Høgmo, og hans trenertid begynte med greie resultater i vennskapskamper; det ble to seire over Sverige, og en seier over et svekket USA, men tap for Kina. Anne Tønnessen, som ikke kunne spille i OL grunnet hjernerystelse, var den eneste nye faste spilleren denne sesongen.
Norge klarte likevel ikke å følge opp sin status som olympiamestre. Etter 3–0 over Frankrike, en motstander Norge aldri hadde tapt for, var det tid for å få revansj for hjemmetapet for Italia i 1997. Rita Guarino ga imidlertid Italia en tidlig ledelse, og selv om Mellgren utlignet, fikk ikke Norge has på Italias gode keeper. Gøril Kringen pådro seg sitt andre gule kort, og måtte stå over den avsluttende kampen mot Danmark, som Norge ikke hadde tapt for siden 1988. Men uten rutine og samspill i midtforsvaret slapp Norge inn ett mål på slutten, et mål som keeper Nordby og midtstopper Anne Bugge Paulsen måtte dele skylda for. Ettersom Italia hadde slått Danmark tidligere, ville tapet ha ført til at Norge kunne blitt slått ut i gruppespillet for andre gang på rad, men Italia tapte for Frankrike og Norge fikk en sjanse til, i semifinale mot Tyskland.
Her fikk Tyskland revansj for OL-tapet. Norge hadde et par sjanser til å score, og burde ifølge Dagbladets journalist hatt straffespark tidlig i kampen, men etter at Sandra Smisek scoret vinnermålet tok Tyskland over, og hadde flere sjanser til å vinne med flere mål.
==== VM 2003: To tap og ut av OL ====
I VM-kvalifiseringen møtte Norge Frankrike, Den tsjekkiske republikk og Ukraina. Norge hadde ikke tapt for noen av lagene før, og fortsatte den statistikken med seier i de fem første kampene, før det ble uavgjort mot Ukraina i en betydningsløs kamp. Gøril Kringen var blitt vraket fra landslaget til fordel for yngre krefter, men i sesongens siste kamp viste ikke midtstopperne seg fra sin beste side; Norge slapp inn tre mål i en vennskapskamp mot Tyskland i Grimstad og det nye stopperparet, Anne Tønnessen og Ane Stangeland, måtte tåle hard kritikk både fra trener og journalister.Steen prøvde flere varianter i midtforsvaret under oppkjøringen til VM i USA, som ble arrangert i september, etter sesongslutt i den amerikanske proffligaen. Til slutt ble veteranen Monica Knudsen valgt ut til å spille sammen med Ane Stangeland. Trine Rønning og Lise Klaveness kom inn i laget for Ragnhild Gulbrandsen og Hege Riise, som begge spilte profesjonelt i USA. Norges siste kamp før VM var 1–1 mot Danmark i EM-kvalifisering på Sofiemyr; et bedre resultat enn i EM, men igjen slapp Norge inn et mål i avslutningsminuttene – Lene Jensen scoret etter en mulig offside – og Norge måtte nå score mål i Danmark for å kvalifisere seg.Norge møtte Brasil, bronsemedaljørene fra 1999, i tillegg til to debutanter, Frankrike, og Sør-Korea i gruppespillet. Norges gode statistikk mot Frankrike holdt seg, med seier 2–0, men som i forrige VM tapte Norge for Brasil; Norge hadde sjanser til å utligne på stillingen 1–2, men i stedet scoret Brasil to ganger og vant en overlegen seier. Etter kampen gikk Linda Medalen ut og kritiserte det defensive arbeidet til laget, og foreslo at Gøril Kringen burde hatt en plass i troppen. Selv med 7–1 over Sør-Korea ble Norge dermed nummer to i gruppa, og møtte vertsnasjonen USA i kvartfinalen. Der ble Norge klart slått, og dermed var det klart at Norge hadde gjort sin svakeste VM-innsats i historien; hjemmelaget vant 1–0 selv om de brente et straffespark. Abby Wambach vant en hodeduell mot Marit Fiane Christensen, som hadde blitt satt inn som høyreback etter Brasil-kampen, og scoret det avgjørende målet. Med dette tapet klarte Norge heller ikke å ta en av de to europeiske plassene til OL i Athen året etter.
Den amerikanske proffligaen gikk konkurs rett før VM, og dermed mistet flere av de norske spillerne anledningen til å spille profesjonelt. Dette og mangelen på mesterskap gjorde at Norge mistet flere spillere: Hege Riise, Brit Sandaune, Marianne Pettersen og Anne Tønnessen la alle opp før 2004 var over. Som erstatning dro Steen inn flere spillere som bare fikk en sesong på landslaget, men Ingvild Stensland skulle vise seg å bli en viktig spiller senere.
I returkampen mot Danmark hadde Norge igjen 1–1 til det gjensto få minutter, men grunnet manglende målteft i de andre kampene ville dette ikke være godt nok for direkte EM-plass. I stedet for en norsk avgjørelse scoret Lene Jensen igjen i sluttminuttene for Danmark, og Norge måtte dermed gjennom utslagskamp mot Island. Med en trener på oppsigelse – Åge Steen og NFF fornyet ikke kontrakten – vant Norge 7–2 og 2–1 og var klare for EM. Bjarne Berntsen ble utnevnt som ny trener i romjula 2004, etter at flere andre mannlige trenerprofiler hadde takket nei.
=== Bjarne Berntsen (2005–2009) ===
For en oppsummering av konfliktene knyttet til Bjarne Berntsen og landslagsspillerne, se Bjarne Berntsen
==== EM 2005: Sølv, men igjen bak Tyskland ====
Berntsen tok over et lag som hadde vunnet seks strake kamper, men bare kampene mot Island hadde hatt egentlig betydning. Rekka ble snart brutt, da Norge tapte begge vennskapskampene for Frankrike på La Manga; dette var også Norges første tap for Frankrike. Norge kom på 5.-plass i Algarve Cup etter tap 0–4 for Tyskland, og tapte også for EM-vert England før mesterskapet i juni.
Berntsen satset på mange unge spillere: Ingvild Stensland, Stine Frantzen, Isabell Herlovsen og Marianne Paulsen var alle viktige spillere under EM, og ingen hadde nevneverdig erfaring fra tidligere seniormesterskap. Norge tapte første kamp med 0–1 for Tyskland, og trengte mål fra innbytter Herlovsen for å klare ett poeng mot den tidligere ønskemotstanderen Frankrike. Dermed måtte Norge score mange mål i den siste kampen mot EM-nemesis Italia, og i tillegg ha hjelp fra Tyskland, for å kunne nå semifinale. Fire mål i første omgang, tre av dem på hjørnespark fra Stensland, hjalp Norge til 5–3-seier over Italia.Som gruppetoer måtte Norge møte gruppevinner Sverige i semifinalen, det første turneringsmøtet med naboene på seks år. Norge og Sverige hadde rett nok spilt flere vennskapskamper, uten norsk tap på de siste 14 kampene, men Sverige hadde kvalifisert seg for OL 2004 på Norges bekostning. Kampen hadde "mange opp- og nedturer," ifølge kampens store norske spiller, Solveig Gulbrandsen, som scoret to av Norges mål og hadde målgivende pasning på det tredje. Norge tok ledelsen to ganger, først ved Gulbrandsen og så ved Herlovsen, men Sverige presset på for utlikning og scoret med to minutter igjen. I ekstraomgangene fikk Gulbrandsen scoret fra nært hold, og Norge var klar for finale, den beste prestasjonen i mesterskap siden 2000. Berntsen ble hyllet av spillerne i Aftenposten før finalen. Norge gikk på et nytt klart tap, 1–3 for Tyskland i finalen, det tredje tapet for Tyskland på rad i mesterskap, og Norges femte EM-kamp mot Tyskland uten seier. Laget ble likevel Årets lag for 2005 under Idrettsgallaen 2006.
==== VM 2007: Fortsatt nest best i Europa ====
Norge begynte kvalifiseringen til VM i Kina etter EM. Etter seire over lavere rangerte Ukraina og Serbia og Montenegro, møtte Norge Italia igjen. Kampen ble ikke like målrik som i EM, men Norge scoret kampens eneste mål. Etter at Italia og Ukraina tok poeng fra hverandre, mens Norge vant sine tre neste kamper, trengte Norge bare ett poeng i de siste to bortekampene mot Ukraina og Italia; Marit Fiane Christensen holdt på å gi bort poengene med et dårlig tilbakespill i første kamp mot Ukraina i Lviv, men Unni Lehn utlignet og Norge var klare for mesterskapet i Kina. Norge avsluttet med en betydningsløs seier over Italia. I kvalifiseringen hadde Berntsen brukt flere nye spillere; tross EM-innsatsen ble Herlovsen, Frantzen og Paulsen vraket, Mellgren hadde lagt opp, og Solveig Gulbrandsen hadde ett års svangerskapspermisjon. Ragnhild Gulbrandsen kom tilbake etter en pause, mens Camilla Huse, Marie Knutsen, Leni Larsen Kaurin og Melissa Wiik fikk mer eller mindre faste plasser denne sesongen.
Før VM-sluttspillet spilte Norge to kvalifiseringskamper, og vant med tre mål i kampene mot Østerrike og Israel, lag som aldri hadde vært blant Europas 15 beste. Berntsen vraket veteranen Unni Lehn i VM-troppen og satset i stedet på Marie Knutsen som indreløper, med Trine Rønning omskolert til midtstopper. Siri Nordby hadde også utkonkurrert Camilla Huse på sidebacken.
Norges siste kamp før mesterskapet var en treningskamp mot Tyskland i Mainz. Norge spilte 2–2, den tredje vennskapskampen på rad mot Tyskland uten tap, og kunne ha vunnet med mer flaks med dommere og avslutninger. I mesterskapet trakk Norge en relativt lett gruppe; Canada hadde rett nok nådd semifinalen i 2003, etter å ha slått Kina, men de to andre lagene, Ghana og Australia, hadde bare greid å slå hverandre i VM-sluttspill. Norge lå imidlertid under mot Canada etter første omgang, men kom tilbake i 2. omgang med seiersmål av kaptein Stangeland Horpestad; mot Australia ble det motsatt, da Sverige-proffen Lisa De Vanna utlignet med sju minutter igjen. Etter 7–2 over Ghana vant imidlertid Norge gruppa, og møtte vertsnasjonen Kina i kvartfinalen.
Kina var definitivt svakere enn på slutten av 1990-tallet, og hadde blant annet tapt 0–8 for Tyskland i OL tre år tidligere, men hadde fått en ny trener og også slått Norge 3–1 i vennskapskamp i januar 2006. På hjemmebane hadde de støtte av over 50 000 tilskuere, og de hadde i tillegg fått tak i Sveriges tidligere landslagstrener, Marika Domanski Lyfors. Som i EM-sluttspillet fikk jokeren Isabell Herlovsen, som da hadde spilt en halv omgang i mesterskapet, spilletid fra start, og 19-åringen scoret kampens eneste mål og sikret Norges semifinaleplass.Norge var ett av to europeiske lag som hadde nådd semifinalen, og hadde dermed sikret seg en OL-billett. Det andre europeiske laget var Tyskland, som var Norges motstander i semifinalen. Norge hang med i en omgang, men Trine Rønning laget selvmål med hodet rett før pause og Tyskland fikk scoret to mål til i andre omgang. Norge ble like utklasset i bronsefinalen, med 1–4 for USA, som allerede hadde tapt stort for Brasil.
Etter hjemkomsten ble det uenigheter mellom Berntsen, Lise Klaveness og Ragnhild Gulbrandsen, og som resultat trakk Klaveness, en av Norges mest markante fotballspillere, seg fra videre landslagsspill etter hva som kan ha virket som en oppfordring fra Berntsen. Gulbrandsen, som også la opp etter mesterskapet, kritiserte Berntsen sterkt i media etter at Klaveness hadde trukket seg.
==== OL 2008: God start, men tung nedtur ====
Norge avsluttet 2007 med å slå Russland 3–0 i EM-kvalifisering. Russland var det eneste laget i Norges gruppe som hadde nådd et sluttspill før. I 2008 fortsatte Norge å rade opp storseire i kvalifiseringen utover sommeren: Norge scoret 17 mål og slapp ikke inn noen under kampene i mai og juni, og var klare for EM allerede før bortekampen i Russland, som skulle spilles etter OL. Norge vant også 2–0 over Tyskland i Algarve Cup i mars, men gikk også på to firemålstap for USA i oppvarmingen til OL.
Under OL i Beijing slo landslaget favoritten USA 2–0 under åpningskampen i Sommer-OL 2008. Leni Larsen Kaurin scoret etter 61 sekunder, det raskeste målet i OL-historien, og bare et par minutter etter økte Melissa Wiik. Norge holdt unna, og skulle bare slå lag de aldri hadde avgitt poeng mot i mesterskap tidligere for å vinne gruppa. Men etter en uinspirert kamp hvor Norge vant 1–0 over New Zealand, tapte Norge 1–5 for Japan. Guro Knutsen satte inn kampens første mål tidlig i første omgang, men Japan fortsatte å dominere kampen, scoret rett før pause, og gikk opp til 2–1 og 3–1 etter sju minutter av 2. omgang etter feil i det norske forsvaret.USA gikk forbi Norge på tabellen på målforskjell etter stortapet, og Norge måtte derfor spille mot VM-finalistene fra 2007 Brasil, istedenfor Canada, som hadde blitt nummer tre i sin gruppe. Norge prøvde å forsvare seg og satse på kontringer, men Daniela brøt gjennom med et langskudd rett før pause, og ett kvarter inn i omgangen scoret Marta etter å ha utnyttet et dårlig tilbakespill til keeper fra Marit Fiane Christensen. Siri Nordby scoret på et sent straffespark, men Norge tapte kampen 1–2.
==== EM 2009: Ut mot Tyskland igjen ====
Norge avsluttet kvalifiseringen til EM i Finland i 2009 med 0–0 i Russland, og hadde dermed unngått baklengsmål i kvalifiseringen. Norges sjanser i EM ble imidlertid betydelig redusert etter at fem spillere fra seriemestrene Røa trakk seg fra det norske landslaget, kaptein Ane Stangeland Horpestad og høyreback Gunhild Følstad la opp, og keeper Erika Skarbø fikk en alvorlig skade i hånden. Dermed måtte Berntsen finne spillere til en helt ny forsvarsfirer. Trine Rønning ble nå fast midtstopper, Arna-Bjørnars unge midtbanespiller Maren Mjelde ble hennes kollega, mens Camilla Huse ble kalt tilbake for å ta over på venstrebacken. I Algarve Cup tidlig i mars 2009, kom Norge klart sist i sin pulje med tre tap, også mot Island. Dette er Norges klart dårligste resultat i Algarve Cup, enda samtlige opptredener under Berntsen, med unntak av 2008 har vært svært beskjedne.
Det var klart allerede før EM i Finland at Bjarne Berntsen ikke skulle fortsette som landslagstrener. Berntsen hadde igjen kalt inn en ung spiller uten erfaring: Cecilie Pedersen, som ikke hadde spilt seniorfotball på høyere nivå enn 2. divisjon, var med i troppen, og fikk en så avgjørende rolle at hun vant Gullballen under fotballgallaen 2009.
Norge begynte mot Tyskland, og kom under 0–1 etter et straffespark en halv time ut i omgangen. Resultatet holdt seg til det var tre minutter igjen, etter flere gode redninger av keeper Ingrid Hjelmseth. Da fikk Norge en eventyrlig mulighet til å utligne ved Cecilie Pedersen, men hun satte skuddet rett på keeper, Tyskland slo kontra, og Fatmire Bajramaj satte inn 2–0. Deretter kom to mål til på overtid, slik at Norge tapte hele 0–4. Landslaget fulgte opp med knepen seier over Island, ved nevnte Pedersen, før Norge spilte en uengasjert uavgjort mot Frankrike, der Norge tok ledelsen ved Lene Storløkken før Frankrike utlignet etter et kvarters spill. Begge lag gikk videre til neste runde med det resultatet, og ble i etterkant beskyldt for ikke å ta ut alt.Dette holdt til kvartfinale mot forhåndsfavorittene Sverige. Etter en jevn første omgang fikk Norge mål etter at Elise Thorsnes skjøt ballen via Stina Segerströms fot og i mål, og rett før pause økte Anneli Giske til 2–0. Et kvarter ut i omgangen avgjorde i praksis Cecilie Pedersen med et velplassert skudd, og Norge vant til slutt 3–1. Dermed kom «Nye Norge» til semifinale, igjen mot Tyskland. Norge overrasket ved å ta ledelsen ved Isabell Herlovsen og holde Tyskland fra skikkelige sjanser før pause. Men som i gruppespillet gikk det dårlig i andre omgang; Tyskland scoret tre mål og avsluttet Bjarne Berntsens trenerkarriere. Dette var det sjette strake tapet for Tyskland i mesterskap siden 2001.
=== Eli Landsem (2009–2012) ===
==== VM 2011: Igjen ut av OL ====
Flere hadde reagert da Eli Landsem ble oversett til fordel for Bjarne Berntsen i 2004, og Landsem selv var forarget over at forbundet ikke ville ta kontakt. Ansettelsen av ny landslagstrener ble derfor fulgt med argusøyne, spesielt med tanke på de personlige konfliktene som hadde oppstått under Berntsens tid som trener. I tillegg til Landsem ble Jarl Torske, en trofast landslagsassistent og J19-trener, og Gøril Kringen, trener for toppserieklubben Trondheims/Ørn, hyppig nevnt. Etter en prosess som varte over flere måneder ble Landsem utnevnt den 13. august 2009.Landsems lag gikk gjennom kvalifiseringen til VM med seire i alle kamper unntatt én; det ble uavgjort borte mot Nederland, men med 3–0 i hjemmekampen var Norge likevel gruppevinner. Den avgjørende utslagskampen mot Ukraina, på papiret det svakeste laget i andre kvalifiseringsrunde, endte med norsk seier 3–0 over to kamper, og dermed var Norge kvalifisert for VM. Norge var imidlertid ikke imponerende i Algarve Cup, med en sjetteplass etter én seier på fire kamper, det nest dårligste til dato.
Norge møtte to gamle kjente i gruppespillet, Brasil og Australia, i tillegg til Afrikas nest beste lag, Ekvatorial-Guinea. Norge vant 1–0 mot debutantene fra Vest-Afrika, men tapte så hele 0–3 for Brasil etter to mål av Marta, og måtte vinne siste gruppekamp mot Australia. Elise Thorsnes scoret Norges andre mål i turneringen, men Australia utliknet rett fra avspark, for så å score kampens siste mål med åtte minutter igjen. Det var Norges første tap for Australia gjennom tidene, og første gang Norge var slått ut av et VM i gruppespillet. Kritikken landslaget fikk etter mesterskapet fokuserte stort sett på manglende individuelle ferdigheter. Norge var dermed også slått ut av OL-kvalifiseringen, hvor Europas to plasser gikk til Frankrike og Sverige.
=== Even Pellerud (2013-2015) ===
==== EM 2013: Samling i bånn, sportslig opptur ====
Norge vant sin kvalifiseringsgruppe til EM i Sverige, tross en forferdelig start. Etter to seire og ett tap, mot Island borte, på de første tre kampene, skulle Norge møte Nord-Irland, som var rangert som nr. 28 av de 46 deltagende landene i kvalifiseringen. Norge tapte 1–3, trolig Norges svakeste resultat i en offisiell kvalifiseringskamp til dato, og var plutselig avhengig av andre resultater for å ha mulighet til å vinne gruppa. Norge vant imidlertid alle seks kvalifiseringskampene i 2012, inkludert 2–1 i returoppgjøret mot Island, som dermed var to poeng bak. Tross det gode sluttresultatet kom NFF og Eli Landsem til en enighet om å avbryte arbeidsforholdet, og TV2 rapporterte at dette blant annet grunnet i at spillerne syntes Landsem ikke var fotballfaglig god nok. En måned senere ble Even Pellerud ønsket velkommen tilbake til en ny periode som landslagssjef.EM 2013 ble en sportslig opptur, hvor Norge gikk ubeseiret fram til finalen med seire mot Nederland, Tyskland, Spania og Danmark (etter straffesparkkonkurranse). I finalen tapte Norge 0–1 for Tyskland etter mål av Anja Mittag.
==== VM 2015: Kollaps mot England ====
VM i Canada, som ble spilt på kunstgress, endte med åttedelsfinale for det norske laget, etter gruppespill med store seire mot Thailand og Elfenbenskysten. Solveig Gulbrandsen ga Norge ledelsen i åttedelsfinalen i det 54. minutt mot de senere bronsevinnerne England, men to sene mål ga England seieren. Resultatet gjorde også at Norge ikke ble kvalifisert for OL i Rio. Pellerud trakk seg deretter som trener, og oppga manglende motivasjon og energi som argument.Roger Finjord ledet laget i ett år før han trakk seg grunnet et ønske om å flytte hjem til familien, men det ble igjen rapportert om mistillit blant spillerne. Leif Gunnar Smerud ledet laget midlertidig.
=== Martin Sjögren (2017–2022) ===
I desember 2016 ble det kjent at svenske Martin Sjögren var ansatt som ny landslagssjef. Han ble dermed den første utenlandske treneren for det norske kvinnelandslaget.
==== EM 2017: Ut i gruppespillet ====
Norge startet mesterskapet skuffende med tap, 0–1 mot vertsnasjonen Nederland. I andre gruppespillkamp var Belgia motstander, Norge sløste med sjansene og tapte 0–2. Dermed måtte Norge slå Danmark med tre mål eller mer for å gå videre, samtidig som at Nederland måtte vinne mot Belgia i siste gruppespillkamp.
Norge fikk den hjelpen de trengte fra Nederland i siste kamp, men klarte ikke å gjøre jobben selv. De tapte 0–1 mot Danmark, dermed røk de ut av mesterskapet med tre tap og null mål i det som ble omtalt som en fiasko.Tiden i etterkant av mesterskapet ble preget av konflikter mellom stjerner og Norges Fotballforbund; Ada Hegerberg trakk seg fra landslaget kort etter at de ble slått ut av EM 2017, og konflikten ble slått stort opp i blant annet VG og Josimar.
==== VM 2019: Etterlengtet opptur ====
Norge fikk en knallstart på VM i Frankrike 2019, med 3–0 seier mot Nigeria etter mål av Guro Reiten og Lisa-Marie Karlseng Utland, samt et nigeriansk selvmål. I andre kamp i gruppespillet ble det et hederlig tap, 1–2 mot vertsnasjonen Frankrike. I den siste og avgjørende kampen i gruppespillet var Sør-Korea motstander. Med to straffescoringer av Caroline Graham Hansen og Isabell Herlovsen tok Norge seg videre med en 2–1 seier på en dårlig dag.I åttendedelsfinalen ventet Australia. Isabell Herlovsen sendte Norge i ledelsen etter 31 minutter spilt. Norge så ut til å gå til pause med ledelse, men like før hvilken pekte dommeren på straffemerket etter at Maria Thorisdottir brukte armen for å styre ballen innenfor de norske 16-meteren. Etter at VAR-panelet hadde sjekket situasjonen, måtte dommeren ut å se på video selv. Etter lang vurderingstid, bestemte dommeren seg for å annullere sin egen avgjørelse, og det ble ikke straffe til Australia. Dermed gikk Norge til pause med ledelse, en ledelse de holdt på helt til det gjensto syv minutter av kampen. Da utlignet Australia og dermed ble det ekstraomganger. Det ble ikke scoret flere mål i ekstraomgangene og kampen gikk til straffesparkkonkurranse. Caroline Graham Hansen, Guro Reiten og Maren Mjelde satte sine straffer for Norge, samtidig reddet Ingrid Hjelmseth straffe fra Australia. Dermed var det opp til Ingrid Syrstad Engen som scoret og sikret kvartfinale for Norge.I kvartfinalen sto England på motsatt banehalvdel. Allerede før det var spilt tre minutter tok England ledelsen, og slo til slutt Norge 3–0. Dermed var Norge ute av mesterskapet, men etter den store nedturen i EM to år tidligere ble mesterskapet sett på som en opptur.
==== EM 2022: Ny EM-fiasko ====
Norge kvalifiserte seg for EM 2022 i England (utsatt ett år pga. koronapandemien) med seier over Wales den 27. oktober 2020. I forkant av mesterskapet gjorde Ada Hegerberg comeback på landslaget i mars 2022, dette etter å ha vært ute siden EM 2017. Norge siktet ambisiøst og hadde før EM 2022 en ambisjon om medalje i mesterskapet.Norge havnet i likhet med de to foregående mesterskapene i gruppe med vertsnasjonen. I tillegg til England, var Nord-Irland og Østerrike i Norges gruppe. Laget fikk en god start med 4–1-seier over Nord-lrland etter scoringer av Julie Blakstad, Frida Maanum, Caroline Graham Hansen (straffe) og Guro Reiten.Den andre gruppespillkampen ble en historisk kamp for Norge, med negativt fortegn. England tok ledelsen etter 15 minutter, og etter det rant målene inn. England sjokkerte Norge og til pause ledet de hele 6–0. Norge slapp til to mål i andre omgang og kampen endte 8–0 til England. Resultatet var det største tapet i historien for det norske kvinnelandslaget, det var også tidenes største tapsmargin i EM-sammenheng for noe lag. Landslagssjef Martin Sjögren måtte tåle massiv kritikk etter kampen, for å ikke ha tatt grep i første omgang av kampen. Det ble blant annet beskrevet som «Historiens dårligste kampledelse» og en «skrekkfilm». Dermed måtte Norge vinne sin siste kamp i gruppespillet mot Østerrike for å gå videre, det greide de ikke og etter å ha tapt 0–1 var Norge slått ut av gruppespillet i EM for andre gang på rad.Noen dager etter at Norge røk ut av mesterskapet ble det kjent at NFF og Martin Sjögren var enige om å avslutte samarbeidet, og at både han og hans assistenttrener Anders Jacobson fratrådte sine stillinger umiddelbart.
=== Hege Riise (2022–) ===
3. august 2022 ble Hege Riise offentliggjort som ny landslagssjef. I trenerteamet fikk hun med seg de tidligere landslagsspillerne Monica Knudsen og Ingvild Stensland som assistenttrenere, samt Jon Knudsen som keepertrener. Da hun i slutten av august presenterte sin første tropp som landslagssjef, var flere av de etablerte spillerne vraket og flere nye spillere fikk sjansen. Norge vant 1–0 borte mot Belgia i Hege Riise sin første kamp, og var dermed klare for VM 2023 i Australia og New Zealand.
== Hjemmebane, drakt og kallenavn ==
Norge har ikke hatt en bestemt hjemmebane, men har stort sett spilt på forskjellige arenaer. Draktene har i hovedsak vært de samme som herrelandslagets, og kallenavn har i liten grad vært brukt.
=== Hjemmebane ===
Norge har, i motsetning til herrelandslaget, fått spille lite på Ullevaal Stadion. Da Norges Fotballforbund i 2012 uttalte at kvinnelandslaget kunne spille på Ullevaal, var det for første gang siden 2000. De to kampene var også kamp nummer 4 og 5 på nasjonalarenaen for kvinnelandslaget. Siden 2003 har Norge spilt på 30 stadia:
Ullevaal Stadion: 3 EM-kvalifiseringskamper (Østerrike 2016, Belgia og Island 2012), 1 VM-kvalifiseringskamp (Belgia 2013)
Sør Arena: 1 treningskamp (Sverige 2016), 1 EM-kvalifiseringskamp (Israel 2008)
Høddvoll stadion: 1 EM-kvalifiseringskamp (Israel 2016)
Aker Stadion: 1 EM-kvalifiseringskamp (Kasakhstan 2016)
Color Line Stadion: 1 EM-kvalifiseringskamp (Wales 2015)
Marienlyst stadion: 1 treningskamp (Finland 2015)
Strømmen stadion: 1 treningskamp (Nederland 2015)
Brann stadion: 2 VM-kvalifiseringskamper (Hellas 2014, Italia 2005)
Randaberg Arena: 2 treningskamper (2 × New Zealand 2014)
Tønsberg gressbane: 1 VM-kvalifiseringskamp (Portugal 2014)
Melløs stadion: 1 treningskamp (Russland 2013)
Sarpsborg stadion: 2 EM-kvalifiseringskamper (Nord-Irland og Bulgaria 2011), 1 VM-kvalifiseringskamp (Albania 2013), 1 treningskamp (Canada 2005)
Nadderud stadion: 1 EM-kvalifiseringskamp (Ungarn 2011), 1 treningskamp (Finland 2011), 3 VM-kvalifiseringskamper (Nederland 2014, Ukraina 2010, Nederland 2009)
Skagerak Arena: 2 VM-kvalifiseringskamper (Hviterussland 2010, Slovakia 2009)
Fart kunstgress: 1 treningskamp (Canada 2010)
AKA Arena: 1 VM-kvalifiseringskamp (Makedonia 2010)
Komplett.no Arena: 2 treningskamper (Tyskland og Sverige 2008)
Fredrikstad stadion: 1 treningskamp (USA 2008)
Viking stadion: 2 EM-kvalifiseringskamper (Polen 2008 og Russland 2007)
Åråsen stadion: 1 EM-kvalifiseringskamp (Østerrike 2007), 1 VM-kvalifiseringskamp (Ukraina 2005)
Gjemselund stadion: 1 vennskapslandskamp (Finland 2007)
Lyngdal Stadion: 1 vennskapslandskamp (Danmark 2007)
Halden stadion: 1 VM-kvalifisering (Hellas 2006)
Storstadion (Sandefjord): 1 VM-kvalifisering (Serbia 2006)
Vallhall: 1 EM-kvalifisering (Island 2004)
Kjølnes stadion: 1 EM-kvalifisering (Spania 2004)
Sofiemyr stadion: 1 EM-kvalifisering (Danmark 2003)
Kråmyra Stadion: 1 treningskamp (Nigeria 2003)
Idrettsparken (Mandal): 1 EM-kvalifiseringskamp (Nederland 2003)
Kristiansand stadion: 1 EM-kvalifiseringskamp (Belgia 2003)Hjemmekampene strekker seg altså i disse 13 årene til Molde i nord og Mandal i sør. I 2000 spilte Norge en treningskamp mot USA på Alfheim stadion i Tromsø, og i 1996 spilte de i Trondheim, da på Lerkendal stadion. Dette er de to eneste gangene kamper er blitt spilt i de to byene. Til gjengjeld har det blitt spilt kamper på flere steder i Telemark: Skien, Porsgrunn, Gvarv og Ulefoss.
=== Drakt ===
Kvinnelandslaget har i utgangspunktet hatt samme drakt som herrelandslaget - rød overdel og hvite bukser hjemme, og hvit overdel med blå bukser borte. Drakten er i hovedsak basert på den norske flagget. Bortedrakten har vært hvit med hvite, røde eller blå bukser.
Et utvalg av Norges drakter i turneringer:
=== Kallenavn ===
Akkurat som herrelandslaget, har ikke kvinnelandslaget noe egentlig kallenavn. De ble rundt 1995 kalt «gresshoppene», men det ble ikke brukt stort etter den turneringen. Den vanligste betegnelsen er «Kvinnelandslaget».
== Spillestil ==
Kvinnelandslaget har på 2000-tallet og 2010-tallet vært preget av ballspill, dribling og skudd, men som oftest har svakheten ligget i det fysiske, der både tidligere landslagsleder Eli Landsem og landslagstrener Even Pellerud mente Norge hadde mer å gå på sammenliknet med for eksempel USA. Pellerud sa også at han savnet en spillestil som sådan. Under Martin Sjögren har landslaget prøvd å rendyrke en stil hvor det meste av spillet skal foregå langs bakken i en 4-4-2-formasjon, noen ganger med én mer tilbaketrukket spiss og andre ganger med to rene angripere, og hvor man ifølge Sjögren prøvde å spille mer «dynamisk».
== Rivalisering ==
Norge har hatt tette kamper mot mange land, men det er noen det har utviklet seg et spesielt forhold til:
=== USA ===
Norge og USA har møtt hverandre i flere vesentlige kamper, både i Algarve Cup, VM og OL. Norge var det eneste laget som slo USA i OL i 2008 da USA vant, mens USA slo Norge ut av VM i 2007. Norge ble også det første og per 2013 eneste laget som slo USA i en OL-finale, og de slo også USA i VM i 1995. USA har på sin side slått Norge i VM i 1991, OL 1996 og VM 2003. I den siste tiden har riktignok USA blitt et bedre lag enn Norge, og de to lagene møter hverandre stort sett bare under Algarve Cup.
== Landslagstrenere ==
=== Nåværende trenere ===
== Tropp ==
oppdatert 16. november 2022
(Nr.= trøyenummer, LK = landskamper, Mål = antall scorede mål)
== Rekorder ==
* oppdatert 16. november 2022
** spillere som fortsatt er aktive er uthevet.
== OL-resultater ==
== VM-resultater ==
== EM-resultater ==
I 1979 ble Norge slått ut i 1. runde. Dette var et uoffisielt mesterskap, og regnes ikke i UEFAs statistikk.
== Se også ==
Liste over norske landslagstrenere i fotball
Liste over norske mesterlag i kvinnefotball
Liste over Norges landskamper i fotball for kvinner 1978–1990
Maratontabell for Norges kvinnelandslag i fotball
Liste over kvinnelandslag i fotball
Internasjonale landslagskonkurranser i fotball for kvinner
Gullklokka
Norges herrelandslag i fotball
Samelandslaget
== Noter ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Norway women's national association football team – kategori av bilder, video eller lyd på Commons på Norges Fotballforbund
All-time women national team record på www.rsssf.no | Georgias kvinnelandslag i fotball representerer Georgia i internasjonal fotball. Georgia meldte seg opp i kvalifiseringen til EM i 1999, men trakk seg etter to kamper, mot Jugoslavia (0-11) og Tyrkia (0-1). | 1,987 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Vinter-OL_1924 | 2023-02-04 | Vinter-OL 1924 | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Vinter-OL 1924'] | Vinter-OL 1924 var de første olympiske vinterleker, avholdt i Chamonix i Frankrike fra 25. januar til 5. februar 1924. Arrangementet ble opprinnelig kalt Semaine Internationale des Sports d'Hiver («Internasjonal vintersportsuke»), og ble arrangert i forbindelse med Sommer-OL 1924 i Paris. Konkurransene ble organisert av Frankrikes nasjonale olympiske komité med støtte fra Den internasjonale olympiske komité (IOK). Vintersportsuken ble formelt gitt status som de første olympiske vinterleker i 1926.Det ble arrangert kunstløp i forbindelse med Sommer-OL 1908 i London, og både ishockey og kunstløp under Sommer-OL 1920 i Antwerpen. I tiden mellom disse lekene, diskuterte IOK mulighetene for å arrangere olympiske vinterleker. De møtte motbør fra blant andre Norge, Sverige og Finland, som var bekymret for at olympiske vinterleker ville ta oppmerksomheten fra sine egne vintersportsarrangementer.Under planleggingen av Sommer-OL 1916 i Berlin var det reelle tanker om å arrangere en «ski-olympiade» i Schwarzwald, som skulle bestå av de tradisjonelle nordiske grenene langrenn, skihopping og kombinert. Dette ble avlyst i likhet med sommerlekene i 1916 på grunn av første verdenskrig. I 1921 var det tilsynelatende enighet i IOK om at det skulle arrangere vinterleker, men dette ble stoppet av Pierre de Coubertin, som mente dette var i strid med IOKs tidligere beslutninger. Han anbefalte at man utsatte diskusjonen til mars 1922 da man skulle møtes til en vintersportskongress, og så muligens bli enige om arrangementsform og arrangørsted da. Denne vintersportskongressen fant aldri sted.I juni 1922 arrangerte Frankrikes olympiske komité en kongress der representanter fra ski-, skøyte- og ishockeyforbundene deltok. Det ble der bestemt at det skulle arrangeres en «vintersportsuke» i Chamonix tidlig i 1924. IOK anså «vintersportsuken» som særdeles vellykket og under den 8. olympiske kongress i Praha i Tsjekkoslovakia i 1925 anbefalte kongressen at det skulle arrangeres olympiske vinterleker hvert fjerde år. 6. mai 1926, under IOKs 24. sesjon i Lisboa i Portugal, ble det formelt vedtatt å innføre olympiske vinterleker og å gi «vintersportsuken» i 1924 status som de første olympiske vinterleker.Det ble delt ut medaljer i 16 øvelser og 9 idrettsgrener. I flere år ble curling og militært patruljeløp regnet som demonstrasjonsøvelser av mange kilder. Det ble imidlertid ikke foretatt noe slikt skille i 1924, og IOK stadfestet i 2006 at konkurransene i både curling og militært patruljeløp var offisielle øvelser. 16 nasjoner deltok, mens Tyskland var suspendert fra IOK fram til 1925 på grunn av sin rolle under første verdenskrig og ble derfor ikke invitert.Norge tok fire gullmedaljer, tre av dem kom ved Thorleif Haug. Han vant begge spesiallangrennene (18 km og 50 km) samt kombinert. I tillegg vant Jacob Tullin Thams det spesielle hopprennet. Norsk flaggbærer var skøyteløperen Harald Strøm.
Thorleif Haug fikk opprinnelig bronse i hopprennet, men flere år senere oppdaget lektor og idrettshistoriker Jacob Vaage en regnefeil. Dette førte til at Anders Haugen, som deltok for USA, ble tilkjent 3.-plassen av IOK og fikk bronsemedaljen overlevert av Haugs datter under en seremoni i Oslo 17. september 1974 – over femti år etter lekene i Chamonix.
| Vinter-OL 1924 var de første olympiske vinterleker, avholdt i Chamonix i Frankrike fra 25. januar til 5. februar 1924. Arrangementet ble opprinnelig kalt Semaine Internationale des Sports d'Hiver («Internasjonal vintersportsuke»), og ble arrangert i forbindelse med Sommer-OL 1924 i Paris. Konkurransene ble organisert av Frankrikes nasjonale olympiske komité med støtte fra Den internasjonale olympiske komité (IOK). Vintersportsuken ble formelt gitt status som de første olympiske vinterleker i 1926.Det ble arrangert kunstløp i forbindelse med Sommer-OL 1908 i London, og både ishockey og kunstløp under Sommer-OL 1920 i Antwerpen. I tiden mellom disse lekene, diskuterte IOK mulighetene for å arrangere olympiske vinterleker. De møtte motbør fra blant andre Norge, Sverige og Finland, som var bekymret for at olympiske vinterleker ville ta oppmerksomheten fra sine egne vintersportsarrangementer.Under planleggingen av Sommer-OL 1916 i Berlin var det reelle tanker om å arrangere en «ski-olympiade» i Schwarzwald, som skulle bestå av de tradisjonelle nordiske grenene langrenn, skihopping og kombinert. Dette ble avlyst i likhet med sommerlekene i 1916 på grunn av første verdenskrig. I 1921 var det tilsynelatende enighet i IOK om at det skulle arrangere vinterleker, men dette ble stoppet av Pierre de Coubertin, som mente dette var i strid med IOKs tidligere beslutninger. Han anbefalte at man utsatte diskusjonen til mars 1922 da man skulle møtes til en vintersportskongress, og så muligens bli enige om arrangementsform og arrangørsted da. Denne vintersportskongressen fant aldri sted.I juni 1922 arrangerte Frankrikes olympiske komité en kongress der representanter fra ski-, skøyte- og ishockeyforbundene deltok. Det ble der bestemt at det skulle arrangeres en «vintersportsuke» i Chamonix tidlig i 1924. IOK anså «vintersportsuken» som særdeles vellykket og under den 8. olympiske kongress i Praha i Tsjekkoslovakia i 1925 anbefalte kongressen at det skulle arrangeres olympiske vinterleker hvert fjerde år. 6. mai 1926, under IOKs 24. sesjon i Lisboa i Portugal, ble det formelt vedtatt å innføre olympiske vinterleker og å gi «vintersportsuken» i 1924 status som de første olympiske vinterleker.Det ble delt ut medaljer i 16 øvelser og 9 idrettsgrener. I flere år ble curling og militært patruljeløp regnet som demonstrasjonsøvelser av mange kilder. Det ble imidlertid ikke foretatt noe slikt skille i 1924, og IOK stadfestet i 2006 at konkurransene i både curling og militært patruljeløp var offisielle øvelser. 16 nasjoner deltok, mens Tyskland var suspendert fra IOK fram til 1925 på grunn av sin rolle under første verdenskrig og ble derfor ikke invitert.Norge tok fire gullmedaljer, tre av dem kom ved Thorleif Haug. Han vant begge spesiallangrennene (18 km og 50 km) samt kombinert. I tillegg vant Jacob Tullin Thams det spesielle hopprennet. Norsk flaggbærer var skøyteløperen Harald Strøm.
Thorleif Haug fikk opprinnelig bronse i hopprennet, men flere år senere oppdaget lektor og idrettshistoriker Jacob Vaage en regnefeil. Dette førte til at Anders Haugen, som deltok for USA, ble tilkjent 3.-plassen av IOK og fikk bronsemedaljen overlevert av Haugs datter under en seremoni i Oslo 17. september 1974 – over femti år etter lekene i Chamonix.
== Resultater ==
Bobsleigh
Curling
Hurtigløp på skøyter
Ishockey
Kunstløp
Militært patruljeløp
Nordiske grener:
Kombinert
Langrenn
Skihopping
== Medaljestatistikk ==
=== Deltakerland ===
== Program ==
== Se også ==
Liste over mestvinnende vinterolympiere
Liste over norske mestvinnende vinterolympiere
Norge under Vinter-OL 1924
== Referanser ==
== Litteratur ==
Per Jorsett: 100 år med olympiske leker, 1996, ISBN 82-590-1681-8 (norsk flaggbærer)
== Eksterne lenker ==
(en) IOKs side om Vinter-OL 1924
(fr) Offisiell rapport Arkivert 4. februar 2012 hos Wayback Machine. (program) | Norge under Vinter-OL 1924. Fjorten sportsutøvere, tretten menn og én kvinne, fra Norge deltok i fem sporter under Vinter-OL 1924 i Chamonix. | 1,988 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Argentina_under_Vinter-OL_1928 | 2023-02-04 | Argentina under Vinter-OL 1928 | ['Kategori:1928 i Argentina', 'Kategori:Argentina under de olympiske leker', 'Kategori:Nasjoner under Vinter-OL 1928'] | Argentina under Vinter-OL 1928. Ti sportsutøvere, alle menn, fra Argentina deltok i én øvelse under Vinter-OL 1928 i St. Moritz. Argentina vant ikke noen medaljer. OL-troppen besto av ti bobkjørere. De to boblagene kom på fjerde- og femteplass.
| Argentina under Vinter-OL 1928. Ti sportsutøvere, alle menn, fra Argentina deltok i én øvelse under Vinter-OL 1928 i St. Moritz. Argentina vant ikke noen medaljer. OL-troppen besto av ti bobkjørere. De to boblagene kom på fjerde- og femteplass.
== Medaljer ==
== Eksterne lenker ==
Resultater og profilside Arkivert 29. desember 2008 hos Wayback Machine. på sports-reference.com | Argentina under Vinter-OL 1928. Ti sportsutøvere, alle menn, fra Argentina deltok i én øvelse under Vinter-OL 1928 i St. | 1,989 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Olympiske_vinterleker | 2023-02-04 | Olympiske vinterleker | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:OL-relaterte lister', 'Kategori:Vinter-OL'] | De olympiske vinterleker er en stor internasjonal multisportskonkurranse som arrangeres hvert fjerde år i sammenheng med Den internasjonale olympiske komités tradisjon med de olympiske leker.
| De olympiske vinterleker er en stor internasjonal multisportskonkurranse som arrangeres hvert fjerde år i sammenheng med Den internasjonale olympiske komités tradisjon med de olympiske leker.
== Historie ==
Det var allerede avholdt konkurranser i vinteridretter i Sommer-OL 1908 i London (kunstløp) og Sommer-OL 1920 i Antwerpen (kunstløp og ishockey). Den internasjonale olympiske komité (IOK) drøftet innføring av vintersport i de olympiske leker på den 7. olympiske kongress i Lausanne i Sveits 2.- 7. juni 1921. Det var blandede meninger, der de mellomeuropeiske landene var positive mens de nordiske landene var skeptiske. Særlig Sverige, Norge og Finland forsøkte å stoppe innføringen av olympiske vinterleker, da de fryktet at dette ville være til skade for De nordiske lekene, Holmenkollrennene og Lahtisspelen. IOK besluttet at de ville støtte et arrangement i forbindelse med Sommer-OL 1924 i Paris, en «Internasjonal vintersportsuke» (fransk: Semaine Internationale des Sports d'Hiver) i Chamonix i Frankrike fra 25. januar til 5. februar 1924. Konkurransene ble organisert av Frankrikes nasjonale olympiske komité.
Vintersportsuken ble sett på som meget vellykket både sportslig og arrangementsmessig. På den 8. olympiske kongress i Praha i Tsjekkoslovakia i 1925 var det derfor stor enighet om at IOK skulle innføre egne olympiske vinterleker, uavhengig av sommerlekene. Innføring av olympiske vinterleker ble behandlet på IOKs 24. sesjon i Lisboa i Portugal, og 6. mai 1926 ble dette vedtatt. Senere samme dag ble først St. Moritz valgt som vertsby for Vinter-OL 1928, og straks etter vedtok IOK et forslag om å gi vintersportsuken i Chamonix i 1924 status som de første olympiske vinterleker, med 21 stemmer for og 2 stemmer mot.
De olympiske vinterlekene ble arrangert hvert fjerde år fra 1924 til 1936, mens Vinter-OL 1940 og Vinter-OL 1944 ble avlyst grunnet andre verdenskrig. I motsetning til sommerlekene blir ikke de avlyste vinterlekene tatt med i den offisielle nummereringen med romertall. Fra 1948 fortsatte lekene å bli arrangert hvert fjerde år helt frem til 1992, da ble syklusen forskjøvet slik at vinterlekene og sommerlekene ikke lenger arrangeres samme år. De neste vinterlekene ble derfor arrangert allerede i 1994. Siden den gang har lekene igjen blitt arrangert med fire års mellomrom.
En rekke land har arrangert de olympiske vinterlekene gjennom tidene. USA har arrangert lekene fire ganger (i 1932, 1960, 1980 og 2002), mens Frankrike har arrangert lekene tre ganger (1924, 1968 og 1992). Seks land har dessuten avholdt lekene to ganger, Sveits (1928 og 1948), Norge (1952 og 1994), Italia (1956 og 2006), Østerrike (1964 og 1976), Japan (1972 og 1998) og Canada (1988 og 2010). De olympiske vinterlekene ble i 2014 avholdt i Sotsji, første gang Russland arrangerte lekene. Pyeongchang i Sør-Korea arrangerte lekene i 2018, og Beijing i Kina arrangerte i 2022. Milano og Cortina d'Ampezzo er valgt til arrangør av vinterlekene i 2026.
== Arrangørbyer ==
== Idretter ==
Det konkurreres i følgende idretter (per 2018):
Tallene i tabellen indikerer hvor mange øvelser det er arrangert i hver idrettsgren i de respektive lekene. En stjerne i tabellen angir leker hvor grenen har vært demonstrasjonssport.
Tre av de sju idrettene består av flere disipliner. Disipliner under samme idrett er sortert under samme farge: Bobsleigh — Skøyter — Ski
== Medaljefordeling ==
Tabellen er i samsvar med den offisielle medaljedatabasen til Den internasjonale olympiske komité (IOK).
IOK anerkjenner ingen nasjonsvis fordeling av medaljer, men sports-statistikere og publikum forøvrig holder oversikten over dette. Medaljer vunnet i kunstløp under Sommer-OL 1908 og Sommer-OL 1920, samt ishockey under sommer-OL 1920 er ikke med i denne tabellen, da de er ført under medaljefordelingen for sommerlekene. Kursiv skrift angir nasjoner som ikke lenger eksisterer.
Oppdatert per Vinter-OL 2022
Fotnoter
Mellom 1924–1952 og fra og med 1992. Ikke inkludert medaljer vunnet av Det forente Tyskland (EUA) i tiden 1956–1964, eller medaljer vunnet av Øst-Tyskland (GDR) eller Vest-Tyskland (FRG) i perioden 1968 til 1988.
Mellom 1952–1988. Ikke medregnet medaljer vunnet av Samveldet av uavhengige stater (EUN) i 1992, heller ikke medaljer vunnet av tidligere sovjetrepublikker med egen tropp.
Medaljer vunnet fra og med 1994. Ikke inkludert medaljer vunnet av Sovjetunionen (URS), Samveldet av uavhengige stater (EUN), Olympiske utøvere fra Russland (OAR) eller ROC.
Medaljer vunnet mellom 1968 og 1988. Ikke inkludert medaljer vunnet av Tyskland (GER).
Medaljer vunnet mellom 1968 og 1988. Ikke inkludert medaljer vunnet av Tyskland (GER).
Fra og med 1994. Ikke inkludert medaljer vunnet av Tsjekkoslovakia (TCH).
Sammenslått lag av 12 tidligere sojvetrepublikker i 1992. Inkluderer ikke medaljer vunnet av Sovjetunionen (URS) eller Russland (RUS).
Samlet tysk tropp perioden 1956–1964 bestående av Øst- og Vest-Tyskland. Ikke inkludert medaljer vunnet av Tyskland (GER).
RUSADA, Russlands antidopingbyrå, ble suspendert i desember 2019. Russiske utøvere som ble godkjent av IOK fikk delta i Vinter-OL 2022 som ROC (forkortelse for Russian Olympic Committee).
I perioden 1924–1992. Ikke inkludert medaljer vunnet av Tsjekkia (CZE) eller Slovakia (SVK).
Russlands olympiske komité ble suspendert før Vinter-OL 2018, men russiske utøvere som ble godkjent av IOK fikk delta som Olympiske utøvere fra Russland (OAR).
== Se også ==
Liste over norske flaggbærere i de olympiske vinterleker
Olympiske leker
Olympiske sommerleker
Ungdoms-OL
Vinter-OL for ungdom
Sommer-OL for ungdom
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
«Hyller norsk OL-innsats» NRK.NO, 25. februar 2010
«Is America Really Ahead in the Olympic Medal Count?» The Atlantic, 26. februar 2010
«How Norway Won the Winter Olympics» The Aspen Institute, 27. februar 2018 | Belgia under Vinter-OL 1928. Tjuefem sportsutøvere fra Belgia, tjuetre menn og én kvinne, deltok i tre grener under Vinter-OL 1928 i St. | 1,990 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Muskatn%C3%B8ttslekten | 2023-02-04 | Muskatnøttslekten | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Muskatnøttfamilien', 'Kategori:Planter formelt beskrevet av Robert Brown'] | Muskatnøttslekten (Myristica) er en planteslekt i muskattnøttfamilien, oppkalt etter en av sine mest brukte arter – muskatnøtt (Myristica fragrans). Slekten ble systematisert av botanikeren Robert Brown, som også var oppdageren av Brownsk bevegelse. Artene vokser i tropisk Asia og Australasia.
Slekten omfatter om lag 100 arter av trær og busker, hvor ordet «muskatnøtt» strengt tatt brukes om frøene, som er om lag 2-3 mm store på de fleste artene. Mange av artene er små trær som har enkeltstående, avlange blader i samlet eller spredt vifteformasjon.
| Muskatnøttslekten (Myristica) er en planteslekt i muskattnøttfamilien, oppkalt etter en av sine mest brukte arter – muskatnøtt (Myristica fragrans). Slekten ble systematisert av botanikeren Robert Brown, som også var oppdageren av Brownsk bevegelse. Artene vokser i tropisk Asia og Australasia.
Slekten omfatter om lag 100 arter av trær og busker, hvor ordet «muskatnøtt» strengt tatt brukes om frøene, som er om lag 2-3 mm store på de fleste artene. Mange av artene er små trær som har enkeltstående, avlange blader i samlet eller spredt vifteformasjon.
== Taksonomi ==
Muskattnøttslekten består av ca. 100arter, hvorav de viktigste er:
Muskatnøttfamilien (Myristicaceae)
Muskatnøttslekten (Myristica)
Muskatnøtt (Myristica fragrans) – Indonesia, dyrket i Karibien
= syn. Myristica aromatica
= syn. Myristica laurifolia var. lanceolata
= syn. Myristica moschata
= syn. Myristica officinalis
Papua-muskatnøtt (Myristica argentea) – Papua Ny-Guinea
Myristica inutilis
Bombay-muskatnøtt (Myristica malabarica) – India
Myristica macrophylla
Myristica otoba
Myristica platyspermaListen over arter er ikke uttømmende.
== Bruk ==
Noen av muskatnøttslektens arter brukes til framstilling av krydder, og dette har vært gjort siden middelalderen. Den fremste arten – muskatnøtt (Myristica fragrans), er opprinnelig fra Bandaøyene i Indonesia, men dyrkes også i Karibia, særlig på øya Grenada. Krydderet muskat framstilles av selve frøene, som tørkes.
De beslektede artene papuamuskat (Myristica argentea) fra Ny-Guinea og Bombay-muskat (Myristica malabarica) fra India brukes gjerne i krydderblandinger basert på Myristica fragrans for å tilføre smaksvariasjoner. I India brukes Bombay-muskat i flere matretter, det samme gjelder i Midtøsten og i Hellas. I Europa brukes muskattnøtt spesielt i retter med potet.
Muskatolje kan brukes som ingrediens i parfyme, matlaging, farmasi, hostesaft og i tannpasta.
Muskat inneholder hallusinogenet mysterisin, som kan fremkalle en rus og kan være helseskadelig.
== Eksterne lenker ==
(en) Kategori:Nutmegs – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
(en) Myristica fragrans – galleri av bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons | Muskatnøttslekten (Myristica) er en planteslekt i muskattnøttfamilien, oppkalt etter en av sine mest brukte arter – muskatnøtt (Myristica fragrans). Slekten ble systematisert av botanikeren Robert Brown, som også var oppdageren av Brownsk bevegelse. | 1,991 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Liga_ASOBAL | 2023-02-04 | Liga ASOBAL | ['Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Håndballserier', 'Kategori:Håndballturneringer i Spania', 'Kategori:Repeterende arrangementer etablert i 1990', 'Kategori:Sport i Spania i 1990'] | Liga ASOBAL er den profesjonelle håndballigaen for menn i Spania. Den ble etablert som Liga ASOBAL i 1990, og hadde en forløper fra 1958 med navnet División de Honor. 16 klubber spiller i Liga ASOBAL. De norske landslagsspillerne Håvard Tvedten og Christoffer Rambo (BM Valladolid), André Jørgensen (Club Deportivo Bidasoa), Ole Erevik (Ademar León og Club Deportivo Bidasoa), Stian Vatne (CAI BM Aragón), Kristian Kjelling (Portland San Antonio) samt Glenn Solberg og Frode Hagen (begge FC Barcelona) har tidligere spilt i Liga ASOBAL.
| Liga ASOBAL er den profesjonelle håndballigaen for menn i Spania. Den ble etablert som Liga ASOBAL i 1990, og hadde en forløper fra 1958 med navnet División de Honor. 16 klubber spiller i Liga ASOBAL. De norske landslagsspillerne Håvard Tvedten og Christoffer Rambo (BM Valladolid), André Jørgensen (Club Deportivo Bidasoa), Ole Erevik (Ademar León og Club Deportivo Bidasoa), Stian Vatne (CAI BM Aragón), Kristian Kjelling (Portland San Antonio) samt Glenn Solberg og Frode Hagen (begge FC Barcelona) har tidligere spilt i Liga ASOBAL.
== Eksterne lenker ==
(es) Offisielt nettsted | | forbund = | 1,992 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Costa_Rica | 2023-02-04 | Costa Rica | ['Kategori:1821 i Nord-Amerika', 'Kategori:Artikler hvor bilde mangler på Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med koordinater', 'Kategori:Costa Rica', 'Kategori:Mellom-Amerikas geografi', 'Kategori:Sider med duplikatargumenter i malkall', 'Kategori:Sider med kildemaler som mangler arkivdato', 'Kategori:Stater og territorier etablert i 1821', 'Kategori:Tidligere spanske kolonier'] | Costa Rica, offisielt Republikken Costa Rica, er et land i Mellom-Amerika. Landet grenser til Nicaragua i nord og Panama i sør. Øst for landet ligger Det karibiske hav, og i vest ligger Stillehavet. Hovedstaden er San José, som befinner seg midt i landet. Costa Rica har i overkant av 5,2 millioner innbyggere (2022), og et areal på 51 100 km².
Costa Rica ble i 1949 det første landet i verden til å avvikle militærvesenet. Landet har i dag et stabilt demokrati, og er det eldste demokratiet i Latin-Amerika. Det har alltid vært blant de latinamerikanske landa med høyest HDI, og er per 2012 rangert som nummer 62 i verden.Costa Rica har et svært rikt biologisk mangfold, og rundt en fjerdedel av landets areal er vernede områder, noe som er en større andel enn i noe annet land i verden. I 2007 offentliggjorde regjeringa planer om å bli verdens første karbonnøytrale land innen 2021. New Economics Foundation rangerte Costa Rica først i verden på sin Happy Planet Index i 2009 og 2012, og som verdens grønneste land i 2009. Det har blitt et populært turistmål, og turistnæringa er en av landets viktigste inntektskilder. De viktigste eksportvarene er kaffe og bananer, fulgt av kakao, sukker, storfekjøtt og ananas.
| Costa Rica, offisielt Republikken Costa Rica, er et land i Mellom-Amerika. Landet grenser til Nicaragua i nord og Panama i sør. Øst for landet ligger Det karibiske hav, og i vest ligger Stillehavet. Hovedstaden er San José, som befinner seg midt i landet. Costa Rica har i overkant av 5,2 millioner innbyggere (2022), og et areal på 51 100 km².
Costa Rica ble i 1949 det første landet i verden til å avvikle militærvesenet. Landet har i dag et stabilt demokrati, og er det eldste demokratiet i Latin-Amerika. Det har alltid vært blant de latinamerikanske landa med høyest HDI, og er per 2012 rangert som nummer 62 i verden.Costa Rica har et svært rikt biologisk mangfold, og rundt en fjerdedel av landets areal er vernede områder, noe som er en større andel enn i noe annet land i verden. I 2007 offentliggjorde regjeringa planer om å bli verdens første karbonnøytrale land innen 2021. New Economics Foundation rangerte Costa Rica først i verden på sin Happy Planet Index i 2009 og 2012, og som verdens grønneste land i 2009. Det har blitt et populært turistmål, og turistnæringa er en av landets viktigste inntektskilder. De viktigste eksportvarene er kaffe og bananer, fulgt av kakao, sukker, storfekjøtt og ananas.
== Naturgeografi ==
=== Naturforhold og geologi ===
Costa Rica har flere fjellkjeder, mange høye fjell og 112 vulkaner, hvorav 10 er aktive. Landets høyeste punkt er fjellet Cerro Chirripó (3819 meter over havet), og den høyeste vulkanen er Irazú (3432 meter over havet). De fleste vulkanene finnes i den nordlige og sentrale delen av landet. Costa Rica er utsatt for vulkanutbrudd og jordskjelv. Mellom fjellkjedene ligger det store høyfjellsplatået Meseta Central, som ligger 1000–1500 meter over havet. Jorden i området består av fruktbar, vulkansk aske. Der bor halvparten av befolkningen, og der ligger det flere store byer, som San José, Cartago og Alajuela.
Langs kysten til Det karibiske hav er det tett skog. I den delen av landet er det et rikt dyreliv, og i likhet med lavlandet ved Stillehavet finnes det mangroveskoger og hvite sandstrender. Den største innsjøen er Arenal-sjøen, som ligger ved vulkanen Arenal. Costa Rica har flere øyer; den største er Calero, som har et areal på 151,6 km². Det finnes også flere elver, blant annet Pacuare og Reventazón.
=== Klima ===
Klimaet er tropisk og subtropisk i høylandet.
Regntiden varer fra mai til november, og den forårsaker flom i lavlandet. Tørketiden varer fra september til oktober i lavlandet, og fra desember til april andre steder. Klimaet påvirkes av nordøstpassaten, og den gjør at lavlandet ved kysten til Det karibiske hav får mer nedbør enn lavlandet ved Stillehavet. Den årlige nedbørsmengden varierer fra sted til sted. Byen Limón, ved kysten til Det karibiske hav, har en årlig nedbørsmengde på omtrent 3100 mm. Langs stillehavskysten regner det 1000–2000 mm i året, og i San José er nedbørsmengden omtrent 1900 mm hvert år.
Gjennomsnittstemperaturen er omtrent 27 °C i lavlandet, og det er svært små variasjoner mellom regntiden og tørketiden. I høylandet er det kaldere, og i San José (1150 meter over havet) er gjennomsnittstemperaturen omtrent 20 °C. Det blir 4–7 °C kaldere per 1000 meter høyere man kommer, og nedbøren minsker også.
Costa Ricas største miljøproblemer er jorderosjon og luftforurensning.
=== Plante- og dyreliv ===
Costa Rica er hjemmet til et stort mangfold av planter og dyr. Selv om landet bare dekker omtrent 0,1 % av verdens totale landmasse, har landet 5 % av verdens dyr og planter. Omtrent 25 % av landets areal er nasjonalparker og beskyttede områder. Costa Rica er det landet i verden der størst prosentandel av arealet er beskyttet område.
Flere steder helt ut mot kysten vokser det mangroveskog, spesielt langs nordkysten. Ved lavlandet i nord finnes det også tropisk regnskog. Ved stillehavskysten er det en mer tørkepreget vegetasjon. Der finnes det løvfellende skog og skogsavanner øst for Nicoyahalvøya. På høylandet vokser det gran og furu, men når man kommer over 2500 meter over havet går vegetasjonen over i gressletter. Flere steder i landet finnes det våtmarker, og i havet finnes det korallrev. I tillegg finnes det over 1000 orkidéarter og 800 bregner.
Dyrelivet omfatter 50 000 ulike arter insekter, 850 fuglearter, omtrent 200 krypdyrarter og 208 andre ulike dyrearter. Faunaen er en blanding av nordamerikanske og søramerikanske arter. De nordlige artene er blant annet ekornarter, hvithalehjort, spissmus, bomullshalekanin og prærieulv. Beltedyr, dovendyr, primater og maurslukere er eksempler fra den sørlige faunaen. Blant de vanligste fugleartene er papegøyer, kolibrier og kardinaler. På listen over registrerte amfibier i Costa Rica er det 194 arter, hvorav tre er utdødd.
== Demografi ==
=== Befolkning og bosetning ===
Costa Rica hadde 4 872 166 innbyggere i 2015. 80 % av dem er hvite, 14 % er mestiser, 3 % er svarte, 1 % er indianere, 1 % er kinesere og resten er folk fra andre folkegrupper. De fleste hvite i landet kommer fra Spania, men også fra Italia, Tyskland og Polen. Stort sett alle svarte er etterkommere av slaver.
I Costa Rica finnes det mange arbeidsinnvandrere, hovedsakelig fra Colombia og Nicaragua. Mellom 10 og 15 % av landets befolkning kommer fra Nicaragua. De fleste av disse reiser hjem igjen etter at sesongarbeidet er slutt.
Befolkningstettheten er 78,6/km², og det er høyest befolkningstetthet i Meseta Central. Befolkningsveksten er på omtrent 1,45 % per år. Omtrent halvparten av landets innbyggere bor i byer, og San José er den største byen, fulgt av Cartago og Heredia.
=== Språk ===
Det offisielle språket i landet er spansk, og mesteparten av befolkningen har spansk som morsmål. Det snakkes to hoveddialekter av språket i Costa Rica: Valle Central-spansk og Guanacaste-spansk. Et viktig særtrekk i Valle Central-spansk er uttalen av initial og dobbel <r>, som uttales [ɹ], en lyd som omtrent tilsvarer r-lyden i amerikansk engelsk. Det personlige pronomenet tú brukes ikke i noen av dialektene, isteden brukes vos og usted.
Flere chibchanske språk snakkes også i Costa Rica. Disse er bribri, cabécar, maleku, boruca og ngäbere. Et engelskbasert kreolspråk, limonesisk kreol (eller mekatelyu), snakkes av etterkommerne av jamaicanske arbeidere på østkysten.
=== Religion ===
Kristendom er den viktigste religionen i landet, og rundt 92 % av befolkningen er kristne. Omtrent 75 % av befolkningen er katolikker, men antallet protestanter øker kraftig. På grunn av innvandring fra Asia og andre steder, har religioner buddhisme, jødedom, bahai, islam og hinduisme blitt større. Den største av disse er buddhismen; 40 000 av landets innbyggere er buddhister.
== Historie ==
=== Førkolumbisk tid og oppdagelsen av landet ===
Før landet ble oppdaget av europeerne var den nordlige delen av landet befolket av mayaer. De sentrale og sørlige delene av landet var befolket av chibchaer.
Christofer Columbus var den første europeer som besøkte landet i 1502. Han gav det navnet Costa del Oro, som betyr «Gullkysten». Senere ble det vanlig å kalle landet Costa Rica, som betyr «Den rike kysten».
=== Koloniseringen og avkolonisering ===
I begynnelsen var den spanske interessen for landet ganske liten og det tok litt tid før landet ble kolonisert. I 1564 ble Cartago grunnlagt av spanjolene, og ble den første hovedstaden i landet. Spania tok kontroll over området på 1600-tallet, og gjorde det til den sydligste provinsen i Ny-Spania. Det meste av befolkningen var småbønder som dyrket jord til eget bruk, og ikke godseiere slik som i nabolandene.
Landet ble selvstendig fra Spania i 1821. Etter å ha vært en del av Det meksikanske imperium i kort tid, ble Costa Rica en stat i Den mellomamerikanske føderasjon i perioden 1823 til 1839. Nordamerikaneren William Walker erobret Nicaragua, og han prøvde å ta over hele Mellom-Amerika på midten 1800-tallet. Costa Ricas president Juan Rafael Mora sendte ut en hær som klarte å beseire ham.
=== Kaffe og bananer ===
På midten av 1800-tallet ble kaffe den viktigste produksjonsvaren, og fra 1870 til 1882 opplevde landet en oppgangsperiode under general Tomás Guardia. I 1886 ble det innført obligatorisk undervisning og det ble bygget flere ordentlige skoler. I årene 1888–1889 var det forsøk på å danne en ny union av mellomamerikanske stater, men forsøket mislyktes.
Jernbaneingeniøren Henry Meiggs inngikk en avtale med Costa Ricas regjering om byggingen av en jernbanelinje fra stillehavskysten til Karibiakysten via hovedstaden. Minor Keith tok over arbeidet etter at Meiggs døde i 1877. Arbeiderne ble stort sett hentet fra Jamaica. Etter at jernbanen var ferdigbygget ble mange av arbeiderne ansatt i Minor Keiths bananplantasjer. Plantasjene lå langs jernbanelinjen i det tropiske lavlandet ved Det karibiske hav. Disse plantasjene var begynnelsen på United Fruit Company, og Costa Rica ble snart verdens største bananleverandør. I 1913 stod kaffe og bananer for omtrent 85 % av landets eksportinntekter.
=== Samfunnet går fremover ===
Costa Rica utviklet seg til å bli et dynamisk samfunn, og siden 1889 har landet vært demokratisk styrt. Siden 1800-tallet har det kun vært to perioder med ustabilitet i landet. Den første var i 1917 til 1919 da Federico Tinoco hersket som diktator, og den andre var i 1948 da en 44-dagers borgerkrig brøt ut som følge av et omstridt presidentvalg.
Stemmerett for menn ble innført i 1913, men slavene på bananplantasjene fikk ikke stemmerett. Landet prioriterte helse og utdanning fremfor militæret, og Costa Rica hadde på denne tiden en av de mest utviklede fagorganiseringene i hele Amerika. I 1921 ble det innført 8-timers arbeidsdag.
=== Økonomisk nedgang og politisk fremgang ===
Den økonomiske krisen på 1930-tallet fikk katastrofale følger for kaffeeksporten. Samtidig ble bananplantasjene ødelagt av banansykdommer og det var mye oppstyr rundt fagforeningene. Kommunistpartiet, som ble opprettet i 1929, og sosialistpartiet støttet fagforeningene, men president León Cortes Castro motarbeidet dem. Hæren ble oppløst i 1949, og Costa Rica er fremdeles et av de få demokratiske landene i verden uten forsvar. I 1949 ble det også innført stemmerett for kvinner.
I 1986 ble Óscar Arias Sánchez valgt til president. Landene i Mellom-Amerika var på denne tiden truet av borgerkrig og økonomisk krise, og han bidro å roe ned situasjonen. Han mottok Nobels fredspris i 1987.
I 1989 offentliggjorde en parlamentarisk undersøkelseskommisjon en rapport om narkotikahandelen i landet. Der stod det at de to største politiske partiene, PLN og PUSC, hadde mottatt penger fra narkotikahandel for å finansiere valgkampene sine i 1986.
Rafael Angel Calderón ble valgt til president i 1990. Han appellerte til de fattige og dårlige utdannede med løfter om forandring. Calderón innførte et hardhendt økonomisk program som blant annet reduserte underskuddet i statsbudsjettet. Arbeidsløsheten steg som følge av dette, og det samme gjorde utilfredsheten blant befolkningen.
I juli 1996 ble landet rammet av en orkan. Skadene ble anslått til rundt 100 millioner dollar, og 30 mennesker døde.
I 2001 ble det oppført en mur langs grensen til Nicaragua, og dette førte til en krise mellom de to landene. Nicaraguas regjering mente at formålet med muren var å begrense den ulovlige innvandringen til Costa Rica, mens costaricanerne mente at muren var et ledd i utvidede tollregler.
I mai 2003 gikk flere arbeidsgrupper til streik. Elektrisitets- og telekommunikasjonsarbeidere protesterte mot regjeringens privatiseringsplaner og lærerne krevde høyere lønn. Streikene førte til at tre ministere i regjeringen måtte gå av.
I juli 2004 gjennomførte ansatte innenfor offentlig sektor en ny streik etter at deres forhandlere hadde avvist et tilbud fra regjeringen om 4 % lønnsøkning. Arbeiderne krevde en lønnsøkning på 10 %, og en av hovedgrunnene til det var at inflasjonen i 2004 var kommet opp på 6,26 %. De streikende gjennomførte demonstrasjoner i flere store byer, og i september vedtok regjeringen til slutt en lønnsforhøyelse.
Under presidentvalget i 2006 ble Óscar Arias Sánchez på nytt valgt til president. Han arbeidet blant annet for flere jobber og reduksjon av de høye leveomkostningene. I april 2007 var det folkeavstemning om Costa Rica skulle bli med i Det mellomamerikanske fellesmarkedet. 51,56 % stemte for, og 48,44 % stemte mot. Det ble altså svært jevnt, men landet ble medlem. I 2010 ble Laura Chinchilla valgt til president.
== Politikk og administrasjon ==
=== Stat og styresett ===
Costa Rica er en demokratisk republikk. Den politiske tilstanden er stabil og demokratisk. Presidenten har ganske mye makt, men de aller fleste beslutningene hans må godkjennes av den lovgivende forsamlingen. Forsamlingen består av 57 medlemmer. Landets president heter Luis Guillermo Solís (PAC), som ble valgt i 2014. Det er valg hvert fjerde år.
Costa Rica er medlem av blant annet FN, Organisasjonen av amerikanske stater, Unesco og Verdens helseorganisasjon. Landet har et generalkonsulat i Oslo, og Norge har et generalkonsulat i Costa Ricas hovedstad, San José.
=== Administrativ inndeling ===
Costa Rica består av sju provinser som er delt i 81 kantoner totalt, og de er igjen inndelt i 463 distrikter. Kantonene ledes av en borgermester som velges av innbyggerne i hver enkelt kanton.
De sju provinsene heter Alajuela, Cartago, Guanacaste, Heredia, Limón, Puntarenas og San José.
== Næringsliv ==
Se også: Costa Ricas sentralbank og Det costaricanske elektrisitetsinstituttet.Costa Rica er et utviklingsland med markedsøkonomi. Landet har den fjerde høyeste inflasjonen i Latin-Amerika. Inflasjonen i 2007 var på omtrent 9,3 %. 18 % av befolkningen lever i fattigdom og over 227 000 er arbeidsløse. I 2005 hadde landet et statsunderskudd på 2,1 % og et handelsunderskudd på 5,2 %. Det førte til at skattene økte med 18 %.
Likevel er Costa Rica et land med høy HDI og BNP. Landets BNP per innbygger har blitt mer enn firedoblet siden 1983. Det er også forholdsvis små forskjeller på rike og fattige. USA er den viktigste handelspartneren og landene har en frihandelsavtale. Fra 2004 til 2005 økte også handelen med Russland og Sørøst-Asia.
Myntfoten i landet er costaricansk colón. 1000 colón tilsvarer 1,3 euro og omtrent 10,5 kroner.
=== Turisme ===
I 2005 stod turismen for 8,1 % av bruttonasjonalproduktet. Turistindustrien hadde en omsetning på 1,9 milliarder dollar i 2007. Landet hadde 1,9 millioner turister det året, og omtrent halvparten kom fra USA.
Økoturisme er populært i landet og mange turister kommer for å besøke nasjonalparkene og de vernede naturområdene.
=== Landbruk ===
Kaffe og bananer er landets viktigste eksportvarer. Høylandsområdet Meseta Central er sentrumet for jordbruket. Der produseres mesteparten av landets kaffe, sukker, meieriprodukter og det dyrkes sukkerrør, bønner, poteter og mais. 85 % av Costa Ricas melkeprodukter produseres av meieriet Dos Pinos.
På savanneområdet Guanacaste ales det opp kveg og ved stillehavskysten ligger det bananplantasjer.
Skogsdrift er relativt ubetydelig for økonomien selv om skog dekker 1/3 av landets areal, og skogen består av verdifulle tresorter som rosentre, seder og mahogni.
=== Industri og naturressurser ===
Industrien omfatter blant annet tekstiler og kjemisk industri. Industriproduktene produseres hovedsakelig i Meseta Central.
Costa Rica prøver å bli selvforsynt med energi ved å bygge ut vannkraftverk og vannkraft står nå for over 80 % av energiproduksjonen.
Landets mineralforekomster omfatter små mengder av gull, sølv, mangan og kvikksølv. Ved Boruca er det funnet store bauksittforekomster og det har gjort aluminiumsverk viktige for industrien.
== Samfunn ==
=== Utdanning og massemedia ===
Costa Rica er kjent for sitt gode utdannelsesvesen. Landet har obligatorisk 9-årig skole. Omtrent 96 % av befolkningen over 15 år kan lese og skrive, og det er et av de høyeste prosenttallene i Latin-Amerika. Landets største og eldste universitet, Universidad de Costa Rica, ligger i San Pedro de Montes de Oca, rett utenfor San José, og har omtrent 39 000 studenter.
Costa Ricas eldste avis er La Gaceta som ble grunnlagt i 1844. En annen kjent avis er La Nación. Landet har 13 lokale fjernsynskanaler og den største er Teletica Canal 7.
=== Helsevesen og helsetilstand ===
Etter revolusjonen i 1948 startet myndighetene å gjennomføre et svært omfattende sosialomsorgsprogram. Landet har nå et godt utbygd offentlig helsevesen og gode offentlige trygdeordninger, som blant annet alderspensjon, syketrygd og barnetrygd. Spedbarnsdødeligheten per tusen er 9 og for nabolandet Nicaragua er det 19. Forventet levealder er 76,2 år.
== Kultur ==
=== Mat og drikke ===
Selv om Costa Ricas kjøkken serverer alt fra hamburgere til sushi, utgjør mat og drikke en viktig del av landets kultur. Noen eksempler på ingredienser som ofte brukes er ferske grønnsaker, ris, poteter, kjøtt, saus og bønner.
Matretten gallo pinto blir gjerne betraktet som Costa Ricas nasjonalrett. Den består av ris og bønner, og er ofte krydret med løk, hvitløk og finhakket paprika. Casado er den tradisjonelle lunsjretten, og inneholder ris, bønner, kjøtt, fisk og salat. Vann, melk, kaffe og juice er noen av de vanligste drikkene.
Matretten chifrijo fra 1990-tallet er i dag vanlig på de fleste spisestedene i landet.
=== Musikk ===
Populære musikksjangerer i Costa Rica er blant annet calypso, rock and roll, popmusikk, reggaeton, soca, salsa, bachata, merengue og cumbia. Mange danser og sanger har et afrikansk, prekolonialsk og spansk preg. Gitaren er et populært instrument, og blir mye brukt i folkedans.
De indianske musikktradisjonene er nærmest utdødd, men noen danser og sanger har fått nasjonal status. Landets konservatorium ble grunnlagt i 1892, og i 1942 ble det underlagt universitetet.
=== Litteratur ===
Landets første store forfatter i moderne tid er Aquileo J. Echeverría (1866–1909). Han skrev realistiske folkelivsskildringer på vers, og i tillegg til å være forfatter var han politiker og journalist. Etter han fulgte flere kjente forfattere. Noen eksempler er José Marín Cañas som blant annet skrev en roman om Chacokrigen, og Yolanda Oreamuno, en romanforfatter.
== Oppføring på UNESCOs lister ==
Verdensarvsteder
Oppføringer på UNESCOs verdensarvliste (World Heritage List), verdens kultur- og naturarvsteder.
Parken Parque Internacional La Amistad
Kokosøya nasjonalpark
Area de Conservación Guanacaste
Precolumbianske høvdingebosetninger med steinkuler fra DiquísMesterverker i muntlig og immateriell kulturarv
Oppføringer på UNESCOs liste knyttet til aktivt vern av immateriell kultur (Intangible Cultural Heritage). Årstallet angir når det ble listeført hos UNESCO.
2005 – Utsmykningtradisjonen av oksekjerrene
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Casa Presidencial Arkivert 20. oktober 2021 hos Wayback Machine. – Presidentens offisielle hjemmeside
Las Constituciones De Costa Rica De 1821-1949 – Costa Ricas grunnlov
Instituto Nacional de Biodiversidad – Nasjonalt biodiversitetsinstitutt
Visit Costa Rica – Offisiell turismeside
(no) Statistikk og andre data om Costa Rica i FN-sambandets nettsted Globalis.noUtenriksdepartementets informasjonssider om Costa Rica | Costa Ricas riksvåpen i sin nåværende utforming ble offisielt 5. mai 1998, og er basert på en tidligere versjon fra 29. | 1,993 |
https://no.wikipedia.org/wiki/%C3%98rland | 2023-02-04 | Ørland | ['Kategori:63°N', 'Kategori:9°Ø', 'Kategori:Anbefalte artikler', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Halvøyer i Trøndelag', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Ørland'] | Ørland er en kommune på Fosenhalvøya i Trøndelag. Den grenser i øst til Åfjord og Indre Fosen kommuner.
Ørland flystasjon er kommunens og regionens største arbeidsplass. Administrasjonsenteret er Bjugn. Brekstad, som ble erklært som by i 2005, er det regionale handelssenteret og har også andre regionale funksjoner som tingrett og helsetjenester. Landbruket er også dominerende i kommunen, både i landskapsbildet og sysselsettingsmessig.
Den mest kjente severdigheten er Austråttborgen, som har en tusenårig historie. Herregården fikk sin nåværende form i 1656.
I forbindelse med regjeringen Solbergs kommunereform vedtok Stortinget 8. juni 2017 at Bjugn og Ørland kommuner slås sammen fra 1. januar 2020. Den nye kommunen får navnet Ørland, og kommunesenterfunksjonene skal fordeles mellom de eksisterende administrasjonssentrene Bjugn og Brekstad, men med Bjugn som definert administrasjonssenter.
| Ørland er en kommune på Fosenhalvøya i Trøndelag. Den grenser i øst til Åfjord og Indre Fosen kommuner.
Ørland flystasjon er kommunens og regionens største arbeidsplass. Administrasjonsenteret er Bjugn. Brekstad, som ble erklært som by i 2005, er det regionale handelssenteret og har også andre regionale funksjoner som tingrett og helsetjenester. Landbruket er også dominerende i kommunen, både i landskapsbildet og sysselsettingsmessig.
Den mest kjente severdigheten er Austråttborgen, som har en tusenårig historie. Herregården fikk sin nåværende form i 1656.
I forbindelse med regjeringen Solbergs kommunereform vedtok Stortinget 8. juni 2017 at Bjugn og Ørland kommuner slås sammen fra 1. januar 2020. Den nye kommunen får navnet Ørland, og kommunesenterfunksjonene skal fordeles mellom de eksisterende administrasjonssentrene Bjugn og Brekstad, men med Bjugn som definert administrasjonssenter.
== Geografi ==
Ørland er en fruktbar lav grusslette i form av en halvøy, og skiller seg tydelig fra nabokommunenes topografi. Det er svært lite utmark i kommunen. Det meste av arealet er brukt av forsvaret, til landbruk, som naturfredningsområder eller som bebygde områder. Det er tre bebodde øyer og flere holmer utenfor fastlandet.
Av kommunens areal på 72,4 km² ligger bare 2 % høyere enn 160 moh. Høyeste fjell er Osplikammen (285 moh.) som ligger i Rusasetområdet, et fjellområde på grensen til Bjugn kommune. Også Fosenheia, som er en sideøy til Storfosna, er et fjellområde (egentlig kystlynghei) som rager opp over det omkringliggende landskapet. Både Rusaset, Fosenheia, Gartkviga og Borgklinten består av foldingsbergarter, vesentlig gneis.
Slettelandskapet er dannet av fire ulike løsmassetyper: Sidemorener fra breelver og isbreer; marine leireavsetninger; skjellsand (noe som blant annet avspeiles i gårdsnavn som Hvitsand) og torvmyr.
Øya Storfosna har noe skog, og en bemerkelsesverdig tett rådyrbestand. Det finnes noen devonske konglomerater i Døsvika, nordøst i kommunen.
Ramsarområdet Ørland våtmarksystem består av de fire verneområdene Grandefjæra naturreservat, Hovsfjæra dyrefredningsområde, Innstrandfjæra dyrefredningsområde og Kråkvågsvaet dyrefredningsområde, som alle er av betydning for sjøfugler, vadefugler og trekkfugler. De tre første områdene ligger henholdsvis vest, sør og nord for fastlandet; mens Kråkvågsvaet ligger i Kråkvågfjorden mellom øyene Storfosna og Kråkvåg. Også området rundt Rusasetvatnet er av betydning for fuglelivet. I tillegg er Austråttlunden landskapsvernområde fredet.
=== Klima ===
Ørland har et mildt, vindfullt klima. Den dominerende vindretningen er sørvestlig, og denne drar ofte med seg noe nedbør. Årsnedbøren er på 1048 mm. (Sammenligning: Stavanger 1180 mm; Trondheim Tyholt 850 mm). På Brekstad og andre ytre deler av kommunen blir snø sjelden liggende mer enn 3-4 dager av gangen før den forsvinner i mildvær. Øst i kommunen, på Opphaug og Ottersbo, kan snøen ligge i ro lenger.
Gjennomsnittstemperaturen på årsbasis er 5,8 °C.
== Samfunn ==
Kommunen består av kommunesenteret Brekstad, de bebodde øyene Garten, Storfosna og Kråkvåg; og grendene / tettstedene Beian, Grande, Uthaug, Opphaug og Ottersbo. Av disse er Opphaug, Uthaug og Storfosna de største, med butikk. Kommunen utgjør et felles bo- og arbeidsmarked sammen med nabokommunen Bjugn. Ørland kommune har utstrakt tjenestesamarbeid med Bjugn, og med seks andre Fosen-kommuner gjennom Fosen Regionråd.
Ørland kommune tilsvarer Ørland menighet i Den norske kirke. Det er to kirkesogn i kommunen: Ørland kirke betjener fastlandet, mens Storfosna kirke betjener Storfosna og Kråkvåg. Ørland stasjonskapell og Austrått borgkapell er ikke sognekirker, men dekker ulike spesialiserte behov. Det er ingen frikirkemenigheter med egne forsamlingshus i kommunen.
Fosen tingrett, som dekker åtte kommuner, har sete på Brekstad.
Lokalavisen Fosna-Folket har hovedkontor på Brekstad; avisen utkommer tre ganger i uka, og dekker sju av kommunene på Fosenhalvøya. NRK Trøndelag har lokalkontor på Brekstad. Adresseavisen dekker kommunen gjennom lokalkontor i Bjugn.
=== Befolkning ===
Ørland har flere innbyggere i barnefamilie-årskullene enn landsgjennomsnittet. Dette forklares vanligvis med alderssammensetningen blant de ansatte ved Ørland flystasjon, med forholdsvis stor andel ansatte i årskull som har barn i barnehage og skole.
Kommunen har få innvandrerfamilier, dvs familier hvor begge voksne er født utenfor Norge, men et økende antall familier hvor en av ektefellene er født utenfor Norge.
=== Forsvarskommune ===
Ørland flystasjon er den største av Luftforsvarets flystasjoner, og opererer F-35 jagerfly, Sea King redningshelikoptre og er også det eneste faste landingssted i Nord-Europa for NATOs overvåkingsfly E-3/AWACS. Stasjonen er en del av NATOs beredskapsstyrke innenfor rammen av Forsvarets innsatsstyrke/Luft (FIST-L) og et alliert treningssenter for luftstyrker fra NATO og Partnerskap for fred-landene. Som treningssenter har flystasjonen gjennomsnittlig om lag 80 000 gjestedøgn i året.Flyplassen ble anlagt av de tyske okkupasjonsstyrkene under andre verdenskrig i årene 1941–44. Den ble nedlagt i 1945 og gjenåpnet som base for 338 skvadron i 1954.
=== Samferdsel ===
Hurtigbåtforbindelsen Kystekspressen går mellom Brekstad og Trondheim seks ganger daglig. I 2008 reiste 160 000 til/fra Brekstad med denne ruta. Det er også forbindelse videre til Hitra og Kristiansund. Fergesambandet Brekstad–Valset er en forbindelse over Trondheimsfjorden. Sambandet er en del av riksvei 710 fra Orkanger til Krinsvatn.
Air Norway er et lite flyselskap som eies av Ørland kommune og det danske selskapet North Flying. Selskapet opererer en direkte flyrute mellom Ørland lufthavn og Oslo lufthavn, Gardermoen, ruta hadde over 9 000 reisende i 2008.Øya Garten har siden 1923 vært forbundet med bro til fastlandet. Bro mellom Storfosna og Kråkvåg åpnet i 2003. Mellom Garten og Storfosna går det ferge langs fylkesvei 242. Ferga betjener også Leksa i Agdenes kommune.
=== Skole og helse ===
Kommunen har fra 2008 to offentlige barneskoler: Opphaug skole dekker grendene Opphaug, Ottersbo og Uthaug. Brekstad skole åpnet i 2018 og erstattet gamle Hårberg skole, som ble kjøpt opp av forsvarsbygg i 2016. Brekstad skole dekker Brekstad, Grande, Beian, Garten, Storfosna og Kråkvåg. Storfosna skole (som dekket øyene Storfosna og Kråkvåg) ble nedlagt sommeren 2008, Uthaug skole ble nedlagt i 2006, og Grande/Garten skole ble nedlagt i 2005. Elevene i ungdomstrinnet går på Ørland ungdomsskole på Brekstad. Ny Ørland ungdomsskole ble tatt i bruk i 2009. Kommunens ungdom sogner til Fosen videregående skole i Botngård, Bjugn.
Steinerskolen i Fosen ble etablert på Vallersund gård i Bjugn i 1996. Fra 1999 til 2010 drev skolen i lokaler på Austråttgården, og fra 2010 i lokaler etter den nedlagte Ørland videregående skole på Brekstad. Skolen har tilbud fra 1. til 10. klasse.
Helsetjenestene i kommunen er samlet på Ørland Medisinske Senter på Brekstad. Senteret har utgangspunkt i Sanitetsforeningens syke- og fødestue fra 1952. Senteret omfatter lege, helsesøster, fysioterapi, militær sykestue, sykehjem, base for hjemmesykepleie, fylkeskommunal tannklinikk og psykiatritjenester. Fosen distriktsmedisinske senter har både Spesialistpoliklinikk og Avdeling for observasjon og etterbehandling her; avdelingen samarbeider med St. Olavs hospital og Orkdal Sjukehus, og regnes som en forløper i utviklingen av samhandling i helsevesenet.
=== Politikk ===
Se også Kommunestyrevalg i Ørland og Liste over ordførere i Ørland
==== Kommunestyrevalget 2019 ====
== Næringsliv ==
Regionens største arbeidsplass er militærleiren Ørland flystasjon. Flystasjonen sysselsatte i 2013 ca. 650 ansatte og 254 vernepliktige. Etter «kampflybasevedtaket» i Stortinget vil dette antallet øke i årene som kommer. Man estimerer at basen i 2020 vil ha 1070 ansatte og 565 vernepliktige.Mascot Høie, etablert 1986, er kommunens største industribedrift og produserer dyner, puter og sengetøy. Bedriften har 70 % av det norske markedet. Konsernadministrasjon og produksjon av dyner og puter ligger på Brekstad, og sysselsetter 120 personer. Grøntvedt Pelagic, som ble etablert i 1988, sysselsetter rundt 100 og foredler sild, makrell og andre pelagiske arter i anlegg på Uthaug og Kråkvåg. Selskapet er verdens største produsent av tønnemarinert sild.Landbruket sysselsatte i 2010 ca 8% av befolkningen og næringen er dominerende i landskapsbildet. De viktigste landbruksproduktene i Ørland er melk, korn og kjøtt. Ørland meieri, etablert 1878, ble nedlagt i 2011.
Ørland sparebank, etablert 1849, er en selvstendig sparebank tilknyttet Eika-Gruppen. Ørland er handelssenter for Fosen og varehandel stod i 2010 for 14% av sysselsettingen.Både Ørland Kysthotell og Hovde Gård har hovedvekt på konferansemarkedet. Det er også noe rorbuturisme som for det meste er rettet mot det tyske markedet.
== Historie ==
Utgravninger - sist av flere langhus på Reksterberget, Hovde - har vist at Ørland må ha vært noe av et regionsenter allerede i jernalderen. Et av langhusene har en spesiell bygningsstruktur som tyder på at det kan ha tjent et spesielt formål, som for eksempel hoff, tollbod eller tingsted.En bygdeborg fra folkevandringstiden (ca. år 500) viser på samme måte til at det må ha vært noe å forsvare her. Borgen ligger på Borgklinten, øst for Ottersbo og Austrått. Med sin beliggenhet ved Trondheimsfjordens munning, må Ørland har vært et egnet sted for en som ville utøve makt, eller kontrollere handel.
Herresetet Austråttborgen er kommunens fremste minnesmerke. Det har vært kongsgård / herregård på Austrått siden ca. år 1000, og flere kjente personer er knyttet til stedet. I tiden rundt slaget på Stiklestad satt Finn Arnesson på Austrått. Hans hustru Bergljot var brordatter av Olav den hellige og Harald Hardråde. Finns datter Ingebjørg ble jarlehustru på Orknøyene.
Fru Inger til Austrått (1473–1555) var i sin tid Norges fremste kvinne, der hun satt på Austrått. Gjennom arv, maktbruk og ulike andre disposisjoner økte hun rikdommene og skal ha rådd over betydelige landområder. Etter sin mann Niels Henrikssøns død hadde hun en sterk politisk og økonomisk rolle, men Henrik Ibsens romantiske versjon av henne som idealistisk frihetskjemper er mest diktning. Fru Inger og Niels kan ha påbegynt det borganlegget som Ove Bjelke fullførte.
Ove Bjelke (1611–1674) bygde den Austråttborgen som står i dag – en herregård utført med sans for symmetri og maktsymboler, og med idealer blant annet fra byggherrens tid som student i Italia. Anlegget, som ble bygget rundt en middelalderkirke, var trolig ferdigstilt ca. 1656. Borgen brant i 1916, og en restaurering var ferdigstilt i 1961.
Storfosen gods har også en lang historie, og er kjent fra 1100-tallet. Her var kongsgård på 1300-tallet, og gården var siden i ca. 300 år en del av landegodset til Austråtts herskere. Blant annet bodde fru Inger her som enke. Eiendommen er fremdeles blant fylkets største gårder. På eiendommen finnes blant annet ruiner etter et kapell fra 1300-tallet.
Uthaugsgården, som fra 1829 ble eid av Lundslekten, utviklet seg gjennom 1800-tallet til å bli et fullassortert handelshus, med handel, fiskeomsetning, gjestgiveri, posthus, telegraf og dampskipsekspedisjon. Stedet er i dag museum, og er karakteristisk for å ha bevart mange rom og gjenstander intakt og i bruk.
På samme tid var Ørland senter for et stort kystdistrikt, med sorenskriver og fut. Fogderiet rakk fra Hemne til Osen, med øyene utenfor. Prestegjeldet, og fra 1837 kommunen, omfattet Ørland, Bjugn og nordre del av Agdenes. Sparebanken som ble opprettet i 1849 dekket samme område. I 1853 ble Bjugn skilt ut fra Ørland som eget herred, og da Agdenes, sør for fjorden, ble eget herred i 1896 fikk kommunen dagens utstrekning.
Ørlendingene har i generasjoner livnært seg som kystbønder, med veksling mellom jordbruk, heimefiske og fjernere fiskebanker. Bygda har hatt meieri siden 1878, har hatt kornmølle så langt tilbake vi finner skrift, og i senere tid også fiskeoppdrett og fiskeforedlingsindustri.
Med det 20. århundre kom nye problemer – og nye muligheter. Den tyske okkupasjonen ga jobbetid, og en flyplass som i første omgang førte til en grunnleggende landskapsforandring. Flere fangeleirer, blant annet på Austrått, Uthaug og Hovde ga befolkningen sterke inntrykk, og førte i etterkrigstiden til at Fosen i sin tid var et kjerneområde for Norsk-jugoslavisk samband. Etter krigen ble flyplassen gjenåpnet som NATO-anlegg i 1954. I og med denne etableringen ble Luftforsvaret også en svært aktuell jobbmulighet og karrierevei for ørlendingene. I dag er Ørland flystasjon Fosens største arbeidsplass. Militæret fører med seg godt utdannede ektefeller, og gir Ørland god dekning innenfor kvinneyrker som lærer og sykepleier.Ørland hadde meieriskole fra 1894 til 2001, husmorskole siden 1923 og yrkesskole siden 1960. De to siste skolene ble i 2000 innlemmet i Fosen videregående skole og flyttet i 2007 til skolens nye anlegg i Botngård.
Utviklingen i kommunikasjon og bedret samferdsel, og endringene i Luftforsvarets arbeidsoppgaver, har gjort Ørland til en pendlerkommune, både til og fra. Kystekspressen ble i 2007 utvidet fra 4 til 6 daglige avganger hver vei, med en egen pendlerrute til/fra Trondheim. Flere forsvarsfamilier bor utenfor kommunen, mens den forsvarsansatte tjenestegjør i perioder. Mange bor i Ørland/Bjugn og dagpendler til jobb eller studier i Trondheim, og pendling til Ørland er også økende. Nabokommunene Bjugn og Ørland utgjør ett felles arbeidsmarked og en felles fritidsarena, og det er utstrakt «pendling» over kommunegrensa.
Siden 1989 har interkommunalt samarbeid innenfor Fosen regionråd blitt utvidet til stadig nye områder. Samarbeidet med nabokommunen Bjugn har også blitt utvidet samtidig, på flere plan. I mars 2009 vedtok de to kommunene i et felles formannskapsmøte å søke om å få utrede sammenslåing. Den nye kommunen kan få navnet Austrått kommune.
== Kultur ==
Ørlendingene snakker fosendialekt, men på grunn av innflytting er dialekten lite distinkt. Man bor på Brekstad, i Ørland og på Ørlandet.
Kommunevåpenet er «venstre skrådelt sølv og svart». Det er tegnet av Hallvard Trætteberg og ble innført i 1979. Våpenet er en speilvendt versjon av Fru Inger til Austråtts og Rømerættens slektsvåpen.
Ørland kultursenter åpnet i februar 2009 og ligger sammenbygget med Næringens Hus, Ørland Kysthotell og hurtigbåtterminal. Senteret inneholder Hannah Ryggen-senteret, bibliotek, kino, scener, kulturskole, galleri og konferanselokaler.
Kommunen har tre større idrettslag: Uthaug Turn- og Gymnastikklag driver med lagturn og har god oppslutning blant barn i alderen fire til ti år. Yrjar Idrettslag (etablert 1919) driver med ski, bueskyting og orientering. Ørland Ballklubb driver med håndball og fotball og ble etablert i 1990 gjennom fusjon mellom tre idrettslag – Opphaug Idrettslag, Brekstad Ballklubb (etablert 1932) og ballidrettsdelen av Yrjar. Ørland Travklubb (etablert 1896) har egen travbane. Det finnes også egne klubber for blant annet dykking og tennis.
Musikklivet omfatter mannskoret Ørland sangforening (etablert 1876) og blandakorene Uthaug songlag (1926), Bel Canto (1978) og Blainnabaill (2005). Ørlandssangen «Gamle Yrjar», med tekst av Einar Berg og melodi av Sofus Hansen, ble skrevet til sangforeningen. Kommunen har to korps: Musikklaget Kornetten (1886) og Ørland barne- og ungdomskorps (1956), dessuten Ørland-Bjugn Storband. Ørland bluesklubb arrangerer årlig Bluesfestival i oktober. Brekstad kulturfestival i juli omfatter kammermusikk, jazz og billedkunst. Ørland Country & Roots festival arrangeres hvert år på Austrått i månedskiftet juni-juli.
Markedsdagene Ørlandsdagene tidlig i august arrangeres av Ørland Ballklubb i tilknytning til en fotballcup. Bygdadager på Austråttgården siste helg i august inneholder hovedsakelig gårdsmat, kunst og håndverk. Et julemarked samme sted og med tilsvarende profil arrangeres årlig siste helg i november.
Galleri Empati på Opphaug ble etablert i 1992.
=== Museer og kulturvern ===
Austråttborgen er en herregård fra 1600-tallet. Den ble totalskadet i brann i 1916 og sto ferdig restaurert i 1961. Herregården eies av staten og forvaltes av Nordenfjeldske Kunstindustrimuseum. Den er åpen for publikum i sommermånedene.
Uthaugsgården er et godt bevart gårdsanlegg med røtter i 1700-tallet og drives nå som museum. Gården var senter for handel, jordbruk, post, telegraf, skipsekspedisjon mm.
Yrjar heimsbygdslag er lokalhistorielag og museumslag i kommunen. Laget eier den bevarte husmannsplassen Tinden på Uthaug, Guriannastua nær Ottersbo og Museumsnaustet i Sjøgata på Uthaug. I naustet vises en båthistorisk utstilling. Laget har arkiver og gjenstandssamlinger i kjelleren på Austråttgården, men har foreløpig ikke realisert noen egentlig kulturhistorisk utstilling. Laget utgir medlemsbladet Møllkula sammen med Bjugn bygdetun Mølnargården.
Kystkulturgruppa Kjeungen har driftsavtale med Kystverket om forvaltning og bruk av Kjeungskjær fyr og eier dessuten Guldteigbrygga i Uthaug havn. Fyret, som ligger på en snau holme ytterst i Bjugnfjorden, nordvest for Uthaug, er et landemerke med sin åttekantede form.
Austrått fort er et kystartillerianlegg fra andre verdenskrig. Fortet eies av Nasjonale Festningsverk og er åpent for publikum gjennom et samarbeide mellom kommunen og NFV. Fosen krigshistoriske samlinger er et dugnadsbasert museum i tilknytning til fortet.
=== Tusenårssted ===
Kommunens tusenårssted er Austråttgården. Dette er en gårdseiendom på 1 500 mål. Gården er den siste resten av jordeiendommene som har tilhørt herresetet Austrått. Gården har huset landsleirer for både Norges speiderforbund (1997) og 4H (2008).
=== Ørland kommunes kulturpris ===
2005: Turninstruktør Wenche Sørdal
2006: Organist, komponist og dirigent Bernt Gjelvold
2007: Søndagsskole- og misjonsforeningsleder Liv Olevik
2008: Kunst- og kulturparet Svein og Aud Lilleengen
2009: Billedhuggeren Astrid Dahlsveen
2010: Leif Gangås for arbeidet med å tilrettelegge Austråttlunden som fritidsområde
2011: Yrjar heimbygdslag
2015: Ørland Teaterlag
== Kjente ørlendinger ==
Jakob Tøkersen Hoff (1843–1924), ordfører og stortingsrepresentant
Ole Juul (1852–1927), maler
Anders Nilsen Næsset (1872–1949), stortingsrepresentant, grunnlegger av Norges Fiskarlag
Hannah Ryggen (1894–1970), billedvevkunstner
Hans Ryggen (1894–1956), maler
Kåre Nesset (1905–1974), motstandsmann
Jørleif Uthaug (1911–1990), billedhugger
Astrid Dahlsveen (1929-2012), billedhugger
Aud Lilleengen (f. 1938), maler
Oddbjørn Hågård (1940-2013), ordfører og stortingsrepresentant (Sp) 1985-1989
Morten Berg (f. 1952), industrigründer
Kirsti Leirtrø (f. 1963), stortingsrepresentant (Ap) fra 2017
Gunn Karin Gjul (f. 1967), stortingsrepresentant (Ap) 1993-2013
Jo Tessem (f. 1972), fotballspiller
Kjell Rune Sellin, (f. 1989), fotballspiller
== Vennskapsbyer ==
Koceljeva, Serbia
Samobor, Kroatia
Glendale, Arizona, USA
== Referanser ==
== Litteratur ==
Inge Rian. Ørlandsboka, bd 1-3. Ørland kommune, 1986-92. Gårds- og slektshistorie. Rettelseshefte utgitt 1995
Stein Arne Sæther (red.) Fosen, natur, kultur og mennesker. Adresseavisens forlag, 1993. ISBN 82-7164-031-3
Nord-Trøndelag og Fosen, geologi og landskap. NGU, 1997. ISBN 82-7385-170-2
Vigdis Hoff Hoøen. Ørland sparebank, ikke bare bank... Brekstad, 1999. ISBN 82-995069-0-5
Terje Sørensen. Ørlandsbok, skolehistorie. Yrjar heimbygdslag, 2006. ISBN 978-82-997464-0-3
Terje Sørensen. Ørlandsbok, kirkehistorie og kristenliv. Yrjar heimbygdslag, 2008. ISBN 978-82-997464-1-0
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Ørland – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
Statistisk sentralbyrå
Turistinformasjon
Fosna-Folket
Ørland hovedflystasjon
Yrjar heimbygdslag
Kultur i Ørland på kart fra Kulturnett.no
nrk.no billedgalleri
orland.noKommunens hjemmeside
En kort historie om Ørland
Kjente personer fra Ørland
Bøkene om Ørland digitaliserte lokalhistorietrykk | Ørland Kysthotell er et hotell ved sjøkanten på Brekstad havn på syd-spissen av Fosen-halvøya i Trøndelag. Det ble åpnet i 1998 som et kurs- og konferansehotell. | 1,994 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Iraz%C3%BA | 2023-02-04 | Irazú | ['Kategori:83°V', 'Kategori:9°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder', 'Kategori:Cartagos geografi', 'Kategori:Fjell over 3000 meter', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Vulkaner i Costa Rica'] | Irazú er en aktiv stratovulkan i Costa Rica, 30 kilometer vest for byen Cartago. Vulkanens høyeste punkt er 3432 meter over havet (2006), og den har en uregelmessig kjegleform. Den er den høyeste aktive vulkanen i Costa Rica, og kan fint ses fra hovedstaden San José de dagene fjellet ikke er dekka av tåke.
| Irazú er en aktiv stratovulkan i Costa Rica, 30 kilometer vest for byen Cartago. Vulkanens høyeste punkt er 3432 meter over havet (2006), og den har en uregelmessig kjegleform. Den er den høyeste aktive vulkanen i Costa Rica, og kan fint ses fra hovedstaden San José de dagene fjellet ikke er dekka av tåke.
== Navnet ==
Ved foten av vulkanen levde det på 1500-tallet en folkegruppe som het istarú, og det er sannsynligvis her Irazú har fått navnet sitt fra. Det er imidlertid en liten mulighet for at ordet er baskisk, ettersom irazú betyr «Bregnestedet» og fjellsidene flere steder er overvokst av bregner. Navnet dukka ikke opp før på 1600-tallet; tidligere het vulkanen Cargagos.
== Aktivitet ==
Irazú har hatt mange utbrudd i moderne tid – minst 23 ganger siden det første registrerte utbruddet i 1723. Det seineste utbruddet begynte i 1963 og fortsatte til 1965. Utbruddet begynte samme dag som president John F. Kennedy var på statsbesøk i Costa Rica, og dekka hovedstaden San José og store deler av det sentrale høylandet med aske.
Siden utbruddet i 1963–1965 har vulkanen vært inaktiv, men de ofte forekommende jordskjelva i området tyder på at magmaen fremdeles beveger på seg under fjellet. Toppen av vulkanen har flere kratere, hvorav et av dem har blitt til en grønn sjø. | | region = Cartago | 1,995 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Noble_patria,_tu_hermosa_bandera | 2023-02-04 | Noble patria, tu hermosa bandera | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Costa Rica', 'Kategori:Nasjonalsanger'] | Noble patria, tu hermosa bandera er Costa Ricas nasjonalsang. Den har vært i bruk siden 1852, og ble offisiell 10. juni 1949. Den har hatt ulike tekster; dagens tekst ble skrevet av José María Zeledón Brenes som et bidrag til en konkurranse utlyst av regjeringa i 1903. Musikken er komponert av Manuel María Gutiérrez Flores.
| Noble patria, tu hermosa bandera er Costa Ricas nasjonalsang. Den har vært i bruk siden 1852, og ble offisiell 10. juni 1949. Den har hatt ulike tekster; dagens tekst ble skrevet av José María Zeledón Brenes som et bidrag til en konkurranse utlyst av regjeringa i 1903. Musikken er komponert av Manuel María Gutiérrez Flores.
== Tekst ==
Noble patria, tu hermosa bandera
expresión de tu vida nos da;
bajo el límpido azul de tu cielo
blanca y pura descansa la paz. En la lucha tenaz,
de fecunda labor
que enrojece del hombre la faz,
conquistaron tus hijos
labriegos sencillos
eterno prestigio, estima y honor. ¡Salve, o tierra gentil!
¡Salve, o madre de amor!
Cuando alguno pretenda
tu gloria manchar,
verás a tu pueblo valiente y viril,
la tosca herramienta en arma trocar. Salve oh Patria tú pródigo suelo,
dulce abrigo y sustento nos da;
bajo el límpido azul de tu cielo
¡vivan siempre el trabajo y la paz!
== Eksterne lenker ==
Lydfil med nasjonalsangen Arkivert 30. desember 2008 hos Wayback Machine. | Noble patria, tu hermosa bandera er Costa Ricas nasjonalsang. Den har vært i bruk siden 1852, og ble offisiell 10. | 1,996 |
https://no.wikipedia.org/wiki/R%C3%B8rengfly | 2023-02-04 | Rørengfly | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dyr formelt beskrevet av Jacob Hübner', 'Kategori:Hadeninae', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Sommerfugler formelt beskrevet i 1813', 'Kategori:Taksobokser uten klassifikasjoner'] | Rørengfly (Apamea unanimis) er en sommerfugl som tilhører familien nattfly (Noctuidae). Den er funnet nord til Møre og Romsdal i Norge.
| Rørengfly (Apamea unanimis) er en sommerfugl som tilhører familien nattfly (Noctuidae). Den er funnet nord til Møre og Romsdal i Norge.
== Utseende ==
Et middelsstort (vingespenn 32 – 36 mm), gråbrunt nattfly, en av de minste Apamea-artene. Den kan ligne mye på de to artene av grasengfly (Mesapamea spp.), men i motsetning til disse har den en grå flekk midt i bakvingen, den flyr dessuten tidligere på sommeren. Forvingen er gråbrun med tydelige nyre- og ringmerker litt foran midten, nyremerket er hvitaktig i den ytre delen. Ellers er tegningene gjerne utydelige, men man kan vanligvis se en smal, lys bølgelinje som går langs ytterkanten og danner en w i midten. Bakvingen er brungrå, lysere ved roten, med en nokså tydelig, oval, grå flekk litt innenfor midten.
== Levevis ==
Rørengflyet lever på fuktige steder som strender ved ferskvann, sumper og fuktenger. Larvene lever på røtter av strandrør (Phalaris arundinacea), takrør (Phragmites australis) og av og til søtgras (Glyceria spp.). De overvintrer som nesten utvokste. De voksne sommerfuglene flyr i juni – juli.
== Utbredelse ==
Arten er utbredt i Europa, unntatt lengst i nord, og videre østover til Amur. I Norge er den relativt vanlig langs kysten av Sørlandet, sjeldnere i Rogaland og langs Oslofjorden. Den er funnet så langt nord som Møre og Romsdal. Den var tidligere rødlistet i Norge, men man har funnet ut at den er vanligere enn man før hadde trodd.
== Kilder ==
Norges sommerfugler – Rørengfly [1]
Aarvik, L., Berggren, K. og Hansen, L.O. (2000) Catalogus Lepidopterorum Norvegiae. Lepidopterologisk Arbeidsgruppe/Norsk Institutt for Skogforskning. ISBN 82-995095-1-3
Nettsiden Svenska Fjärilar, med bildegalleri: [2]
Apamea unanimis på UK moths: [3]
== Eksterne lenker ==
(en) rørengfly i Encyclopedia of Life
(en) rørengfly i Global Biodiversity Information Facility
(no) rørengfly hos Artsdatabanken
(sv) rørengfly hos Dyntaxa
(en) rørengfly hos Fauna Europaea
(en) rørengfly hos ITIS
(en) rørengfly hos NCBI
(en) Kategori:Apamea unanimis – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons | Rørengfly (Apamea unanimis) er en sommerfugl som tilhører familien nattfly (Noctuidae). Den er funnet nord til Møre og Romsdal i Norge. | 1,997 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Tove_Tellback | 2023-02-04 | Tove Tellback | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 20. januar', 'Kategori:Dødsfall i 1986', 'Kategori:Fødsler 25. juli', 'Kategori:Fødsler i 1899', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Norske skuespillere', 'Kategori:Personer fra Oslo', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Tove Tellback (født 25. juli 1899 i Kristiania, død 20. januar 1986 i Oslo) var en norsk skuespiller.
| Tove Tellback (født 25. juli 1899 i Kristiania, død 20. januar 1986 i Oslo) var en norsk skuespiller.
== Filmografi (utvalg) ==
1933 – Vi som går kjøkkenveien .... Ellen, Becks datter
1928 – Cafe X .... Lilly
1927 – Troll-elgen .... Ingrid Rustebakke
1926 – Glomdalsbruden (film) .... Berit Glomgaarden
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Tove Tellback på Internet Movie Database
(no) Tove Tellback hos Sceneweb
(sv) Tove Tellback i Svensk Filmdatabas
(da) Tove Tellback på Filmdatabasen
(en) Tove Tellback hos The Movie Database Tove Tellback i Scenewebarkivet | Tove Tellback (født 25. juli 1899 i Kristiania, død 20. | 1,998 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Mormonsk_fundamentalisme | 2023-02-04 | Mormonsk fundamentalisme | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Siste dagers hellige'] | Mormonsk fundamentalisme (eng. Mormon Fundamentalism) omfatter flere samfunn av De siste dagers hellige som fremholder visse former for lære og praksis som ble fulgt i den tidligste tiden av trosretningens historie. Begrepet «fundamentalisme» brukes av flere av gruppene selv.
Disse gruppene har ingen organisatorisk forbindelse med Jesu Kristi kirke av siste dagers hellige, den største av kirkene, som har sitt hovedsete i Salt Lake City i Utah. Denne kirken markerer også sterk avstand til disse samfunnenes lære.
Mest markant er de gruppene som fremdeles fremholder og praktiserer polygami. Det kan imidlertid også dreie seg om andre ting, som at noen fremdeles utelukker afrikanere fra presteskapet. Tilhengere av disse samfunnene er spredt i flere forskjellige grupper, og de fleste av disse gruppene er små, og befinner seg hovedsakelig i det vestlige USA og Canada og det nordlige Mexico.
Noen av samfunnene har blitt kritisert for å gifte bort altfor unge personer, for tvangsekteskap, og for inngifte.
| Mormonsk fundamentalisme (eng. Mormon Fundamentalism) omfatter flere samfunn av De siste dagers hellige som fremholder visse former for lære og praksis som ble fulgt i den tidligste tiden av trosretningens historie. Begrepet «fundamentalisme» brukes av flere av gruppene selv.
Disse gruppene har ingen organisatorisk forbindelse med Jesu Kristi kirke av siste dagers hellige, den største av kirkene, som har sitt hovedsete i Salt Lake City i Utah. Denne kirken markerer også sterk avstand til disse samfunnenes lære.
Mest markant er de gruppene som fremdeles fremholder og praktiserer polygami. Det kan imidlertid også dreie seg om andre ting, som at noen fremdeles utelukker afrikanere fra presteskapet. Tilhengere av disse samfunnene er spredt i flere forskjellige grupper, og de fleste av disse gruppene er små, og befinner seg hovedsakelig i det vestlige USA og Canada og det nordlige Mexico.
Noen av samfunnene har blitt kritisert for å gifte bort altfor unge personer, for tvangsekteskap, og for inngifte.
== Noen samfunn ==
Fundamentalist Church of Jesus Christ of Latter Day Saints
Latter Day Church of Christ (Kingston clan)
Apostolic United Brethren
Righteous Branch of the Church of Jesus Christ of Latter-day Saints
True and Living Church of Jesus Christ of Saints of the Last Days
== Referanser == | 300px|thumb|En gruppe tenåringer fra [[polygami|polygame familier demonstrerer til støtte for flerkoneri i Salt Lake City i 2006Teens defend polygamy at Utah rally. https://web. | 1,999 |
Subsets and Splits
No saved queries yet
Save your SQL queries to embed, download, and access them later. Queries will appear here once saved.