url
stringlengths 31
279
⌀ | date_scraped
stringclasses 1
value | headline
stringlengths 1
194
| category
stringlengths 16
3.67k
⌀ | ingress
stringlengths 12
19.1k
⌀ | article
stringlengths 15
310k
⌀ | abstract
stringlengths 1
1.02k
⌀ | id
int64 0
202k
|
|---|---|---|---|---|---|---|---|
https://no.wikipedia.org/wiki/Anakreons_d%C3%B8d | 2023-02-04 | Anakreons død | ['Kategori:Bøker fra 1928', 'Kategori:Norske romaner'] | Anakreons død er en roman av den norske forfatteren Johannes Thrap-Meyer, først utgitt i 1928. Romanen inngår i en trilogi med Egoister (1927) og Over rimet vold (1929, posthum og ufullført).
Boken er beskrevet som en «høstroman» om den aldrende kammerherre Wilhelm Linaae og den unge enken Lalla Kobroe, begge ensomme og kjærlighetssøkende. Handlingen er preget av spennet mellom bitterhet, resignasjon og kjærlighet. Romanens handling er lagt til Kristiania i 1890-årene, og borgerskapets interiører. Den er skrevet i dialog med Ibsens Rosmersholm, og har en beslektet tematikk med denne.
Verket ble høyt vurdert av kritikken i sin samtid.Romanens fremste virkemiddel er hovedpersonenes indre refleksjoner og egenanalyse. Kritikeren Finn Jor har påpekt at de to hovedpersonene gjennomgår en motsatt utvikling: «Linaae vet ved begynnelsen av boken at han er en slagen mann, en taper i livet.Under den beskyttelse en høy sosial posisjon gir, har han utfoldet sin personlighets lurvete halvhet. Men ved møtet med Lalla Kobroe blir han hel. [...] For henne er de løse tråder i hennes karakter synlige for henne fra starten av. Men istedenfor å hindre rakneprosessen påskylder hun den ved sine halvsannheter.»
Tittelen henspiller på kjærlighetsskuffelse, slik dette fremstilles i et bilde av Daumier, der den gamle, kåte Anakreon får et kirsebær av en hetære, setter det i halsen og dør.
| Anakreons død er en roman av den norske forfatteren Johannes Thrap-Meyer, først utgitt i 1928. Romanen inngår i en trilogi med Egoister (1927) og Over rimet vold (1929, posthum og ufullført).
Boken er beskrevet som en «høstroman» om den aldrende kammerherre Wilhelm Linaae og den unge enken Lalla Kobroe, begge ensomme og kjærlighetssøkende. Handlingen er preget av spennet mellom bitterhet, resignasjon og kjærlighet. Romanens handling er lagt til Kristiania i 1890-årene, og borgerskapets interiører. Den er skrevet i dialog med Ibsens Rosmersholm, og har en beslektet tematikk med denne.
Verket ble høyt vurdert av kritikken i sin samtid.Romanens fremste virkemiddel er hovedpersonenes indre refleksjoner og egenanalyse. Kritikeren Finn Jor har påpekt at de to hovedpersonene gjennomgår en motsatt utvikling: «Linaae vet ved begynnelsen av boken at han er en slagen mann, en taper i livet.Under den beskyttelse en høy sosial posisjon gir, har han utfoldet sin personlighets lurvete halvhet. Men ved møtet med Lalla Kobroe blir han hel. [...] For henne er de løse tråder i hennes karakter synlige for henne fra starten av. Men istedenfor å hindre rakneprosessen påskylder hun den ved sine halvsannheter.»
Tittelen henspiller på kjærlighetsskuffelse, slik dette fremstilles i et bilde av Daumier, der den gamle, kåte Anakreon får et kirsebær av en hetære, setter det i halsen og dør.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Last ned utgaven fra 1951 hos Nasjonalbiblioteket.
Les utgaven fra 1998 hos Nasjonalbiblioteket. | Anakreons død er en roman av den norske forfatteren Johannes Thrap-Meyer, først utgitt i 1928. Romanen inngår i en trilogi med Egoister (1927) og Over rimet vold (1929, posthum og ufullført). | 1,700 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Hob%C3%B8l | 2023-02-04 | Hobøl | ['Kategori:10,9°Ø', 'Kategori:59,5°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Bosetninger i Indre Østfold', 'Kategori:Hobøl', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart'] | Hobøl er en bygd og en tidligere kommune i Østfold som den 1. januar 2020 ble slått sammen med fire andre kommuner til Indre Østfold kommune. Kommunen grenset til Spydeberg og Våler kommuner i Østfold og Enebakk, Ski, Ås og Vestby i Akershus. De viktigste tettstedene i kommunen er Tomter, Knapstad og Ringvoll. Europavei 18 går gjennom kommunen, og Tomter og Knapstad er stasjoner på Østfoldbanens østre linje. Mange av innbyggerne i Hobøl arbeider i Oslo og Akershus. Reisetiden til Oslo er ca. 40 minutter med tog, buss eller bil. Ski, Askim og Moss er de byene som ligger aller nærmest.
| Hobøl er en bygd og en tidligere kommune i Østfold som den 1. januar 2020 ble slått sammen med fire andre kommuner til Indre Østfold kommune. Kommunen grenset til Spydeberg og Våler kommuner i Østfold og Enebakk, Ski, Ås og Vestby i Akershus. De viktigste tettstedene i kommunen er Tomter, Knapstad og Ringvoll. Europavei 18 går gjennom kommunen, og Tomter og Knapstad er stasjoner på Østfoldbanens østre linje. Mange av innbyggerne i Hobøl arbeider i Oslo og Akershus. Reisetiden til Oslo er ca. 40 minutter med tog, buss eller bil. Ski, Askim og Moss er de byene som ligger aller nærmest.
== Geografi og klima ==
== Tettsteder i Hobøl kommune ==
Tomter
Knapstad
RingvollHobøls kommunehus ligger på Elvestad, selv om dette ikke er et tettsted. Øst-vest-forbindelsen E18 passerer gjennom Hobøl på Elvestad, det samme gjør fylkesvei 120 mellom Moss og Hurdal. Fylkesvei 120 passerer også tettstedene Ringvoll og Tomter. Hobøl kommune har tre barneskoler (Tomter, Knapstad og Ringvoll), en ungdomsskole (Knapstad), syv barnehager og full barnehagedekning. Byggeaktivitet er stor, med mange spennende utbyggingsprosjekter på gang. Hobøl er en kommune i sterk vekst..
== Arealbruk ==
Hobøls totale areal er på 144 km², fordelt på 35 km² jordbruksareal, 100 km² skogbruksareal og 9 km² annet areal. (bl.a. byggeområder) De store skogsområdene gir gode muligheter for friluftsliv, jakt, fiske og lokalhistoriske opplevelser. Det bor 5481 personer i Hobøl kommune pr. 1. januar 2016.
== Historie ==
I eldre tider ble Hobølelva kalt Mors, betydningen er ikke kjent idag, men det har sannsynligvis sammenheng med navnet Mjær, innsjøen elven har sitt opphav fra. Etter elven ble dalføret opprinnelig kalt Morsardalr, og i yngre form Mossedal.
Norges eldste bevarte norskspråklige brev, Brev fra kong Filippus Simonsson ca. 1207–1217, er fra kongen til «morsdølene».
== Politikk ==
=== Kommunestyrevalget 2015 ===
== Kjente hoblinger ==
Christian Vilhelm Bergh (1814-1873), Norges første veidirektør
Johan Anton Lippestad (1844-1913), norsk skolemann, leder for spesialskolene i Norge
Emma Hjort (1858-1921), norsk pedagog og pleiehjemstifter
Nordal Wille (1858-1924), professor i botanikk, styrer av Botanisk Hage i Oslo
Didrik Arup Seip (1884-1963), professor i språkvitenskap, rektor ved Universitetet i Oslo 1937-1941
Einar Lundeby (1914-2011), lingvist
Signe Øye (f. 1945), politiker (Ap), stortingsrepresentant 1992-2009
Jan Braathu (f. 1954), ambassadør
Ingrid Bjørnov (f. 1963), musiker og underholder
Magnus Jøndal (f. 1988), landslagsspiller i håndball
== Referanser ==
=== Fotnoter ===
== Eksterne lenker ==
Kultur i Hobøl på kart fra Kulturnett.no
Kong Filippus Simonssons brev til Mossedølene ca. 1207-1217. | Hobøl ungdomsskole er en ungdomsskole i Indre Østfold kommune i Viken fylke. Skolen samler elever i ungdomsskolealder fra de tre barneskolene i kommunen, barn fra Knapstad, Tomter og Ringvoll. | 1,701 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Guo_Boxiong | 2023-02-04 | Guo Boxiong | ['Kategori:Artikler hvor barn hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor parti hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor søsken hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med politikerlenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler i 1942', 'Kategori:Kinesiske offiserer', 'Kategori:Kinesiske politikere', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Xianyang'] | Guo Boxiong (kinesisk: 郭伯雄, pinyin: Guō Bóxióng, født i 1942 i Xianyang i provinsen Shaanxi i Kina) er en kinesisk kommunistisk politiker og general. I 2002 ble han eksekutiv viseformann for den sentrale militærkommisjon og medlem av det kinesiske kommunistpartis politbyrå.
Guo ble med i Folkets frigjøringshær i 1961 og i Kinas kommunistiske parti i 1963.
| Guo Boxiong (kinesisk: 郭伯雄, pinyin: Guō Bóxióng, født i 1942 i Xianyang i provinsen Shaanxi i Kina) er en kinesisk kommunistisk politiker og general. I 2002 ble han eksekutiv viseformann for den sentrale militærkommisjon og medlem av det kinesiske kommunistpartis politbyrå.
Guo ble med i Folkets frigjøringshær i 1961 og i Kinas kommunistiske parti i 1963.
== Eksterne lenker ==
(en) Guo Boxiong – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Guo Boxiong hos China Vitae | Guo Boxiong (kinesisk: 郭伯雄, pinyin: Guō Bóxióng, født i 1942 i Xianyang i provinsen Shaanxi i Kina) er en kinesisk kommunistisk politiker og general. I 2002 ble han eksekutiv viseformann for den sentrale militærkommisjon og medlem av det kinesiske kommunistpartis politbyrå. | 1,702 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Kronprinsessan_Victorias_Pokal | 2023-02-04 | Kronprinsessan Victorias Pokal | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fotball i Sverige', 'Kategori:Kvinnefotball', 'Kategori:Sport i Sverige i 2005', 'Kategori:Svenske idrettspriser', 'Kategori:Trofeer', 'Kategori:Utmerkelser etablert i 2005'] | Kronprinsessan Victorias Pokal er en vandrepokal som siden 2005 tildeles vinnerlaget i Damallsvenskan i fotball.Prisen tilsvarer 'Lennart Johanssons pokal' som tildeles vinnerlaget i Allsvenskan for herrer.
Pokalen vandrer evig mellom de seirende lagene i Damallsvenskan. Lagene beholder en miniversjon av pokalen til evig tid.
| Kronprinsessan Victorias Pokal er en vandrepokal som siden 2005 tildeles vinnerlaget i Damallsvenskan i fotball.Prisen tilsvarer 'Lennart Johanssons pokal' som tildeles vinnerlaget i Allsvenskan for herrer.
Pokalen vandrer evig mellom de seirende lagene i Damallsvenskan. Lagene beholder en miniversjon av pokalen til evig tid.
== Vinnere ==
2005 – Umeå IK
2006 – Umeå IK
2007 – Umeå IK
2008 – Umeå IK
2009 – Linköpings FC
2010 – LdB FC Malmö
2011 – LdB FC Malmö
2012 – Tyresö FF
2013 – LdB FC Malmö
2014 – FC Rosengård
2015 – FC Rosengård
2016 – Linköpings FC
2017 – Linköpings FC
2018 – Piteå IF
2019 – FC Rosengård
2020 - Kopparbergs/Göteborg FC
2021 – FC Rosengård
== Pokalen ==
Pokalen er designet av Klara Schmidt og er omtrent 60 cm høy med en ball i sølv som dreier om sin egen akse som en globus. Ballens diameter er ca. 20 cm. Pokalens fot er laget i aluminium.
== Referanser == | Kronprinsessan Victorias Pokal er en vandrepokal som siden 2005 tildeles vinnerlaget i Damallsvenskan i fotball.http://www. | 1,703 |
https://no.wikipedia.org/wiki/V%C3%A5gsbygd_videreg%C3%A5ende_skole | 2023-02-04 | Vågsbygd videregående skole | ['Kategori:58°N', 'Kategori:7°Ø', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Skoler i Kristiansand', 'Kategori:Videregående skoler i Agder', 'Kategori:Vågsbygd'] | Vågsbygd videregående skole i Vågsbygd, en bydel vest i Kristiansand i Vest-Agder, er en videregående skole som tilbyr studieretningene musikk, dans og drama og studiespesialisering. Innenfor studiespesialisering ligger realfag, samfunnsfag, språk og økonomi. Siden 2015 har skolen hatt en egen Forskerlinje Arkivert 17. oktober 2019 hos Wayback Machine.. Skolen tilbyr også toppidrett i form av E-sport. Skoleåret 19/20 har Vågsbygd VGS også to kombinasjonsklasser. Det er om lag 650 elever ved skolen.
| Vågsbygd videregående skole i Vågsbygd, en bydel vest i Kristiansand i Vest-Agder, er en videregående skole som tilbyr studieretningene musikk, dans og drama og studiespesialisering. Innenfor studiespesialisering ligger realfag, samfunnsfag, språk og økonomi. Siden 2015 har skolen hatt en egen Forskerlinje Arkivert 17. oktober 2019 hos Wayback Machine.. Skolen tilbyr også toppidrett i form av E-sport. Skoleåret 19/20 har Vågsbygd VGS også to kombinasjonsklasser. Det er om lag 650 elever ved skolen.
=== Visjon ===
==== Kombinasjonsklasser ====
Vågsbygd VGS har i skoleåret 19/20 to ettårige kombinasjonsklasser hvor elevene har ulikt faglig nivå, progresjon og skolebakgrunn. Kombinasjonsklassene er et grunnskoletilbud for minoritetsspråklige elever i alderen 16-20 år med kort botid i Norge. Tilbudet er et samarbeid mellom Vågsbygd videregående skole, Kongsgård skolesenter og Fylkeskommunen. Elevene får tilpasset opplæring i alle fag og deltar i tillegg på Flexid; et bevisstgjøringskurs for ungdommer som vokser opp som krysskulturelle/flerkulturelle.
==== Målgruppe ====
· Elever i aldergruppen 16-20 år.
· Elever uten skolebakgrunn fra hjemlandet tilsvarende norsk grunnskole.
· Elever med mangelfull grunnskoleutdanning fra hjemlandet.
· Elever med kort botid i Norge som har vitnemål fra ordinær grunnskole i Norge etter § 2-1 og som har behov for mer grunnskoleopplæring.
· Elever med vitnemål fra hjemlandet som tilsvarer norsk grunnskole, men som trenger mer norskopplæring og fagopplæring før oppstart på Vg1.
==== Målsetting ====
Tilbudet skal gi elevene et best mulig faglig grunnlag for å kunne fortsette i et ordinært tilbud i videregående opplæring. Elevene skal utvikle god forståelse for det norske skole- og utdanningssystemet og høyne gjennomføringsgraden samt hindre frafall i videre utdanning. Kombinasjonsklassene skal styrke samarbeidet om opplæring mellom Kongsgård skolesenter, Vågsbygd videregående skole og Fylkeskommunen.
== Historie ==
Skolen het tidligere Kristiansand og Oddernes interkommunale høyere allmennskole (IHA), senere endret til Oddernes gymnas og var plassert på Oddemarka i Kristiansand. Høsten 1966 flyttet skolen til nye lokaler ved nåværende Vågsbygd senter. Politikeren Harald Synnes har vært lektor ved skolen. Nåværende rektor er Odd Ivar Hjetland.
=== Tidligere elever ===
Honningbarna
Ylva Olaisen
Mette-Marit
Sofie Fjellvang
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(no) Offisielt nettsted | Vågsbygd videregående skole i Vågsbygd, en bydel vest i Kristiansand i Vest-Agder, er en videregående skole som tilbyr studieretningene musikk, dans og drama og studiespesialisering. Innenfor studiespesialisering ligger realfag, samfunnsfag, språk og økonomi. | 1,704 |
https://no.wikipedia.org/wiki/USAs_krigsveteranminister | 2023-02-04 | USAs krigsveteranminister | ['Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:USAs krigsveteranministre'] | USAs krigsveteransminister (engelsk: Secretary of Veterans Affairs) er et amerikansk føderalt embete i USAs regjering. Krigsveteranministeren er sjef for Krigsveterandepartementet og har ansvar for helse- og sosialtjenester og andre velferdsprogrammer for krigsveteraner og deres familier og etterlatte.
Krigsveteranministeren har sin oppdragsbeskrivelse fra president Abraham Lincolns andre innsettelsestale: «...to care for him who shall have borne the battle, and for his widow and his orphan...»
Ministeren utnevnes av USAs president med godkjenning av Senatet. Alle embetsinnehaverne har så langt selv vært krigsveteraner, selv om dette ikke er en betingelse.
Som sjef for Krigsveterandepartementet, regjeringens største departement etter Forsvarsdepartementet, er krigsveteranministeren den øverste leder for omkring 219 000 ansatte i hundrevis av krigsveteransykehus, klinikker, velferdskontorer og nasjonale gravlunder.
| USAs krigsveteransminister (engelsk: Secretary of Veterans Affairs) er et amerikansk føderalt embete i USAs regjering. Krigsveteranministeren er sjef for Krigsveterandepartementet og har ansvar for helse- og sosialtjenester og andre velferdsprogrammer for krigsveteraner og deres familier og etterlatte.
Krigsveteranministeren har sin oppdragsbeskrivelse fra president Abraham Lincolns andre innsettelsestale: «...to care for him who shall have borne the battle, and for his widow and his orphan...»
Ministeren utnevnes av USAs president med godkjenning av Senatet. Alle embetsinnehaverne har så langt selv vært krigsveteraner, selv om dette ikke er en betingelse.
Som sjef for Krigsveterandepartementet, regjeringens største departement etter Forsvarsdepartementet, er krigsveteranministeren den øverste leder for omkring 219 000 ansatte i hundrevis av krigsveteransykehus, klinikker, velferdskontorer og nasjonale gravlunder.
== Liste over USAs krigsveteranministre ==
== Se også ==
Liste over politiske nominasjoner i USA som krysset partitilhørighet
== Eksterne lenker ==
(en) Offisielt nettsted
(en) Secretaries of Veterans Affairs of the United States – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | USAs krigsveteransminister (engelsk: Secretary of Veterans Affairs) er et amerikansk føderalt embete i USAs regjering. Krigsveteranministeren er sjef for Krigsveterandepartementet og har ansvar for helse- og sosialtjenester og andre velferdsprogrammer for krigsveteraner og deres familier og etterlatte. | 1,705 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Barbro_Osmundsdatter | 2023-02-04 | Barbro Osmundsdatter | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Dødsfall i 1667', 'Kategori:Fødsler på 1600-tallet', 'Kategori:Henrettede nordmenn (før 1900-tallet)', 'Kategori:Nordmenn dømt for trolldomsutøvelse', 'Kategori:Personer fra Farsund kommune', 'Kategori:Personer henrettet ved brenning'] | Barbro Osmundsdatter var ei kvinne fra Tosås i tidligere Herad kommune (nå del av Farsund kommune) som i 1667 ble dømt for hekseri. Hun ble brent på bålet på Engøy i Farsund by.
| Barbro Osmundsdatter var ei kvinne fra Tosås i tidligere Herad kommune (nå del av Farsund kommune) som i 1667 ble dømt for hekseri. Hun ble brent på bålet på Engøy i Farsund by.
== Oppvekst ==
Barbro var yngst i en søskenflokk på fem. Hun og ektemannen arvet et dårligere stykke jord av faren enn det de andre søsknene fikk, langt fra folk. Dette gjorde henne bitter, og hun la deler av familien for hat. Denne familiekonflikten eskalerte slik at store deler av bygda hadde motvilje mot henne.
== Heksejakten ==
Hun ble arrestert i Herad, tiltalt for hekseri, og ført til Farsund for å dømmes. Store deler av allmuen i Herad møtte opp og vitnet mot henne. Hun skulle visstnok ha kastet forbannelser over mennesker og dyr, påført sykdom og død, og fått kyr til å melke blod. Barbro stilte seg hele tiden uforstående til anklagene, og fikk kun støtte fra faren. Til sammen satt hun fengslet i 17 uker, og ble så ført til Engøy for å brennes på bålet. Med sine siste ord forbannet hun Engøy. I nyere tid har hun fått en viss oppreisning, for etter at Engøy og Gåseholmen ble bygd sammen og gjort landfaste fikk hovedgaten navnet «Barbros gate».
== Myter ==
Det finnes mange myter om Barbro, blant annet at hun skulle ha flyktet fra bålbrenningen ved å kaste et garnnøste i været, for så å klatre opp i tråden og fly avsted for å gjemme seg i hulene på eiendommen sin. Hun kunne visst også seile over fjorden på en halv kvernstein, og ro til byen på en tollepinne.
== Populært turmål ==
Gården som Barbro arvet ble kalt for Poddeloptet, og ligger på heia nord for Drange i Herad. Etter hennes død ble gården omdøpt til Drangsheia. Det arrangeres av og til fotturer til Poddeloptet, der historien om Barbro fortelles.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Farsunds Avis - Heksa Barbro
Friluftskart Farsund kommune. Poddeloptet er merket som nummer 19 øverst i høyre hjørne. | Barbro Osmundsdatter var ei kvinne fra Tosås i tidligere Herad kommune (nå del av Farsund kommune) som i 1667 ble dømt for hekseri. Hun ble brent på bålet på Engøy i Farsund by. | 1,706 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Christian_Frederik | 2023-02-04 | Christian Frederik | ['Kategori:Artikler hvor barn hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor far hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor gravlagt hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor medlem hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor mor hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor søsken hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:CS1-vedlikehold: Datoformat', 'Kategori:Danske frimurere', 'Kategori:Danske monarker', 'Kategori:Danske prinser', 'Kategori:Dødsfall 20. januar', 'Kategori:Dødsfall i 1848', 'Kategori:Elefantordenen', 'Kategori:Fødsler 18. september', 'Kategori:Fødsler i 1786', 'Kategori:Hertuger av Slesvig', 'Kategori:Huset Oldenburg', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske monarker', 'Kategori:Norske stattholdere', 'Kategori:Ordenen av det gyldne skinn', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Stormannsmøtet på Eidsvoll'] | Christian Frederik (født 18. september 1786 i København, død 20. januar 1848 samme sted) var regent i to adskilte tidsperioder, først som regent av Norge og deretter konge av Danmark. Han erklærte seg som regent av Norge fra 16. februar, for så den 16. mai å bli valgt til konge av Norge fra 17. mai til 10. oktober 1814. Han ble konge av Danmark fra 3. desember 1839 til sin død. I Norge var han konge som Christian Frederik, som dansk konge omtales han som Christian VIII. Han tilhørte den oldenborgske slekt.
Christian Frederik var den eldste sønnen av arveprins Frederik, en yngre sønn av kong Frederik V av Danmark og Norge. Da fetteren Frederik VI ikke hadde noen sønner, var Christian Frederik ifølge Kongeloven etter 1808 nærmeste arving til tronen. I 1813 sendte Frederik VI prins Christian Frederik til Norge som stattholder, med henblikk på å styrke den norske lojaliteten mot kronen. Ved Kielfreden 1814 ble Frederik VI tvunget til å avstå Norge til kongen av Sverige. Men Christian Frederik valgte å stille seg i spissen for en norsk uavhengighetsbevegelse og ble enig med landets ledende menn om å kalle sammen den grunnlovgivende Riksforsamlingen på Eidsvoll samme år. I mai 1814 ble en norsk grunnlov undertegnet, og Riksforsamlingen valgte Christian Fredrik til norsk konge, Men svenskene gjorde fortsatt krav på Norge, og fikk stormaktenes medhold. Det førte til en kort krig, hvor svenskenes makt var overlegen, og Christian Frederik måtte frasi seg Norges trone og vendte skuffet tilbake til Danmark.
Da Frederik VI døde 1839 arvet den da 53 år gamle prinsen tronen under navnet Christian VIII. Danmark hadde på denne tiden fortsatt en eneveldig styreform, og de danske liberale husket hans innsats i Norge. Mange forventet at han ville gi landet en fri forfatning, men deres forventninger ble ikke innfridd. Kongen så det slesvigske problemet vokse, og forsøkte med kompromissløsninger. I tillegg til disse problemene kom arvespørsmålet sterkere og sterkere frem ettersom Christian Frederiks sønn Frederik (senere Frederik VII) ikke hadde noen barn. Først på midten av 1840-tallet kunne kongen sette i gang med arbeidet som skulle gi Danmark en fri forfatning, men han rakk ikke å gjennomføre dette før sin død i 1848.
Christian Frederik var gift to ganger: første gang fra 1806 til 1810 med Charlotte Frederikke av Mecklenburg-Schwerin og andre gang fra 1815 med Caroline Amalie av Augustenborg. Med sin første kone fikk han sønnen Frederik, som etterfulgte ham som dansk konge.
| Christian Frederik (født 18. september 1786 i København, død 20. januar 1848 samme sted) var regent i to adskilte tidsperioder, først som regent av Norge og deretter konge av Danmark. Han erklærte seg som regent av Norge fra 16. februar, for så den 16. mai å bli valgt til konge av Norge fra 17. mai til 10. oktober 1814. Han ble konge av Danmark fra 3. desember 1839 til sin død. I Norge var han konge som Christian Frederik, som dansk konge omtales han som Christian VIII. Han tilhørte den oldenborgske slekt.
Christian Frederik var den eldste sønnen av arveprins Frederik, en yngre sønn av kong Frederik V av Danmark og Norge. Da fetteren Frederik VI ikke hadde noen sønner, var Christian Frederik ifølge Kongeloven etter 1808 nærmeste arving til tronen. I 1813 sendte Frederik VI prins Christian Frederik til Norge som stattholder, med henblikk på å styrke den norske lojaliteten mot kronen. Ved Kielfreden 1814 ble Frederik VI tvunget til å avstå Norge til kongen av Sverige. Men Christian Frederik valgte å stille seg i spissen for en norsk uavhengighetsbevegelse og ble enig med landets ledende menn om å kalle sammen den grunnlovgivende Riksforsamlingen på Eidsvoll samme år. I mai 1814 ble en norsk grunnlov undertegnet, og Riksforsamlingen valgte Christian Fredrik til norsk konge, Men svenskene gjorde fortsatt krav på Norge, og fikk stormaktenes medhold. Det førte til en kort krig, hvor svenskenes makt var overlegen, og Christian Frederik måtte frasi seg Norges trone og vendte skuffet tilbake til Danmark.
Da Frederik VI døde 1839 arvet den da 53 år gamle prinsen tronen under navnet Christian VIII. Danmark hadde på denne tiden fortsatt en eneveldig styreform, og de danske liberale husket hans innsats i Norge. Mange forventet at han ville gi landet en fri forfatning, men deres forventninger ble ikke innfridd. Kongen så det slesvigske problemet vokse, og forsøkte med kompromissløsninger. I tillegg til disse problemene kom arvespørsmålet sterkere og sterkere frem ettersom Christian Frederiks sønn Frederik (senere Frederik VII) ikke hadde noen barn. Først på midten av 1840-tallet kunne kongen sette i gang med arbeidet som skulle gi Danmark en fri forfatning, men han rakk ikke å gjennomføre dette før sin død i 1848.
Christian Frederik var gift to ganger: første gang fra 1806 til 1810 med Charlotte Frederikke av Mecklenburg-Schwerin og andre gang fra 1815 med Caroline Amalie av Augustenborg. Med sin første kone fikk han sønnen Frederik, som etterfulgte ham som dansk konge.
== Familiebakgrunn ==
Prins Christian Frederik ble født 18. september 1786 på Christiansborg slott, det danske kongehusets hovedslott på øya Slotsholmen i Københavns sentrum. Offisielt var han den eldste sønnen og det eldste gjenlevende barnet av arveprins Frederik av Danmark og Norge og Sophie Frederikke av Mecklenburg-Schwerin. Faren hans var en yngre sønn av den avdøde kong Frederik V av Danmark og Norge. Han hadde tre yngre søsken: prinsesse Juliane Sophie, prinsesse Louise Charlotte og prins Frederik Ferdinand.
Innen familien var det imidlertid kjent at den biologiske faren var arveprinsens adjutant og hoffsjef Frederik von Blücher, som også var far til Christian Fredriks tre søsken. I et brev skrevet av kronprins Frederik (senere Frederik VI) til sin svoger hertug Frederik Christian av Augustenburg i 1805 nevner han arveprinsens velvilje overfor hoffsjefen og skriver videre:
... min onkel sætter alt for megen pris på skaberen af de fire, meget henrivende prinser og prinsesser til at ville sende ham bort.
Da prins Christian Frederik ble født, var farens eldre halvbror kong Christian VII Danmark-Norges monark, men på grunn av kongens psykiske lidelse var han ikke i stand til å lede regjeringen selv. Fra 1772 hadde arveprins Frederik styrt landet sammen med sin mor, enkedronning Juliane Marie, og deres rådgiver Ove Høegh-Guldberg. I 1784 hadde imidlertid kongens sønn, den unge kronprins Frederik (senere kong Frederik VI), tatt makten i en palassrevolusjon og var nå den egentlige herskeren. I barndommen hans hadde Prins Christian Frederiks familie et anstrengt forhold til kronprins Frederik og hans familie på grunn av denne maktstriden, men etter hvert normaliserte forholdet mellom de to grenene av kongefamilien.
== Barndom og oppvekst ==
Prins Christian Frederik tilbrakte sine første leveår på det enorme og storslåtte barokkslott Christiansborg midt i København. Familiens sommerhjem var det lille og grasiøse lystslott Sorgenfri ved den lille elven Mølleåen i Kongens Lyngby nord for København, som arveprins Frederik kjøpte i 1789.
I februar 1794 ødela en brann Christiansborg slott, og familien ble tvunget til å flytte til Levetzaus palé, en del av slottsanlegget Amalienborg i bydelen Frederiksstaden i København. Og i november, kort tid etter flyttingen, da prins Christian Frederik var åtte år gammel, døde moren hans, som led av dårlig helse, på Sorgenfri slott i en alder av 36 år.
Prins Christian Frederik ble konservativt oppdratt etter retningslinjene av den tidligere statsråden Ove Høegh-Guldberg, som ble kastet ut av regjeringen med arveprinsen i 1784. Oppveksten var preget av en grundig og bredspektret utdanning hvor han møtte kunstnere og vitenskapsmenn som var knyttet til farens hoff. Han arvet talentene til sin begavede mor, og i en tidlig alder ble hans kjærlighet til naturvitenskap og kunst vekket; de skulle følge ham hele livet. Hans elskverdighet og vakre trekk sies å ha gjort ham veldig populær i København.
Han ble konfirmert 22. mai 1803 i Frederiksberg slottskirke sammen med sine to søstre prinsesse Juliane Sophie og prinsesse Louise Charlotte. Halvannet år senere, 7. desember 1805, døde også barnas far, arveprins Frederik, 52 år gammel, og den nitten år gamle prins Christian Frederik overtok sin fars plass i arvefølgen og de to residensene Levetzaus palé og Sorgenfri slott. Da kong Christian VII også døde 13. mars 1808, ble fetteren kronprins Frederik konge av Danmark og Norge. Siden den nye kongen ikke hadde noen sønner, var prins Christian Frederik etter 1808 ifølge Kongeloven nærmeste arving til tronen.
== Første ekteskap og barn ==
Under et besøk hos morens familie i Mecklenburg bodde han ved onkelens hoff i Schwerin, hvor han ble forelsket i sin kusine Charlotte Frederikke av Mecklenburg-Schwerin. Hun var det syvende og yngste gjenlevende barnet til den senere storhertug Fredrik Frans I av Mecklenburg-Schwerin og Louise av Sachsen-Gotha. Charlotte Frederikke og Christian Frederik ble gift 21. juni 1806 i Ludwigslust i Mecklenburg.
Paret slo seg først ned på slottet i Plön i hertugdømmet Holstein. Her fødte Charlotte Frederikke den 8. april 1807 deres første barn, sønnen Christian Frederik, som døde samme dag som fødselen. Fra 1808 bodde paret i København, hvor de flyttet inn i Levetzaus palé på Amalienborg. Her fødte Charlotte Frederikke den 6. oktober 1808 parets eneste gjenlevende barn, sønnen Frederik Carl Christian, den senere Frederik VII.
Ekteskapet ble imidlertid ulykkelig. Charlotte Frederikke ble beskrevet som svært vakker i ungdommen, men ble også ansett som lunefull, lettsindig og mytoman, egenskaper som senere ble sagt å gå igjen hos hennes sønn, Frederik VII. Da det ble kjent at prinsessen hadde et forhold til sin franske sanglærer, Édouard du Puy, sørget kong Frederik VI for at ekteskapet ble opphevet. Charlotte Frederikke ble forvist til Horsens og fikk forbud mot å noensinne se sønnen igjen, og du Puy ble forvist til Sverige – han fikk to timer på seg til å forlate Danmark og sitt hjem i Vingårdstræde 15, hvor prinsessen hadde besøkt ham. Charlotte Frederikke forlot Danmark i 1829, konverterte til den romersk-katolske kirke og bodde fra 1833 i Roma, hvor hun døde i 1840 etter lang tids sykdom. Det sies at Christian VIII ble plaget hele livet av minnet om dette ekteskapet.
Christian VIII fikk 10 barn utenfor ekteskap, deriblant forstmannen Frederik Carl Eide. Forfatteren Jens Jørgensen har fremført den spekulative teori at han også skulle være faren til H.C. Andersen.
== Som norsk konge ==
I mai 1813 sendte Frederik VI prins Christian Frederik til Norge som stattholder, med henblikk på å styrke den norske lojaliteten mot kronen. Denne hadde lidd under Danmarks skjebnesvangre allianse med Napoleon. Ved Kielfreden den 14. januar 1814 ble Frederik VI tvunget til å avstå Norge til kongen av Sverige. Dette hadde vært en betingelse Sverige satte for å gå med i alliansen mot Napoleon.
Men Christian Frederik valgte å stille seg i spissen for en norsk uavhengighetsbevegelse. I februar 1814 foretok han en rundreise i innlandet opp til Trondheim for å lodde stemningen og sammenkalte deretter til det kjente stormannsmøtet på Eidsvoll (ofte kalt Notabelmøtet) den 16. februar. Her ble Christian Frederik enig med landets ledende menn om å kalle sammen den grunnlovgivende Riksforsamlingen på Eidsvoll samme år. Christian Frederik ble landets regent og hadde et råd som lignet en regjering. Den 27. februar besluttet han å innføre et nytt norsk flagg. Den 17. mai 1814 ble en norsk grunnlov undertegnet. Den 19. mai 1814 valgte Riksforsamlingen Christian Fredrik til norsk konge. Som norsk konge hadde han titulatur Norges Konge, Prins til Danmark, Hertug til Slesvig, Holsten, Stormarn, Ditmarsken og Oldenborg .
Men svenskene gjorde fortsatt krav på Norge, og fikk stormaktenes medhold. En delegasjon ble sendt til Christian Frederik, men forhandlingene førte ikke frem. Det førte til en kort krig hvor svenskenes makt var overlegen, selv om nordmennene hevdet seg blant annet ved Lier. Til sist ble Mossekonvensjonen av 14. august undertegnet. Christian Frederik måtte frasi seg Norges trone og returnere til Danmark etter å ha sammenkalt et overordentlig Storting og lagt makten i dets hender. Til gjengjeld skulle Norge få beholde Grunnloven, men med de forandringer som var nødvendige for å inngå en realunion med Sverige. Stortinget forhandlet samme høst med svenske utsendinger, vedtok 4. november den reviderte Grunnloven, og valgte samme dag Sveriges konge Karl II til norsk konge. Prins Christian Frederik forlot Norge 10. oktober og vendte skuffet tilbake til Danmark.
== Ettertidens vurdering av Christian Frederik som norsk konge ==
Christian Frederik var den sentrale lederskikkelsen i opprøret våren 1814, han var veltalende, kunnskapsrik, karismatisk og usedvanlig arbeidsom. Da det viste seg at den svenske overmakten var for stor sensommeren 1814, valgte han å gi ordre om retrett, våpenhvile og forhandlinger med svenskene. Han frasa seg den norske kronen og reiste nedbrutt tilbake til Danmark.
Denne forvandlingen fra å være energisk, initiativrik og kampklar til å gi seg, nærmest uten motstand, førte til at han umiddelbart ble utsatt for kritikk fra de kretsene han hadde oppglødd til kamp. Den dominerende holdningen på 1800-tallet var fortsatt at Christian Frederik hadde vært for vek, at det var en teaterkonge. Historikere på 1900-tallet, som Sverre Steen og Jens Arup Seip, hadde en mer positiv vurdering. De mente at Christian Frederik var helt sentral for selvstendighetsreisningen, men Steen var fortsatt noe spørrende til innsatsen sensommeren 1814: «Det var riktig av Christian Frederik å ta krigen i 1814 selv om han så nederlaget i øynene. Det blir derimot et åpent spørsmål om det ikke hadde vært riktigere for Norges fremtid å føre krigen med større alvor, selv om det også hadde ført med seg større tap. Som det nå var, hadde mange inntrykk av at det hele var gjort på skrømt, eller at det skyldtes en klosset tilfeldighet, eller at det var avtalt spill.» Det kan tenkes at denne vurderingen skyldes tidspunktet Steen skrev dette, bare 6 år etter at Norge hadde vært okkupert av Tyskland,
Særlig Knut Mykland har oppvurdert Christian Frederiks handlemåte på slutten av hans regjeringstid i Norge. Da det viste seg at England ikke støttet den norske selvstendighetskampen, var Christian Frederiks mål, etter Myklands vurdering, å legge til rette for at nordmennene skulle få bevare sin grunnlov i den nye unionen med Sverige. Da var forhandlingsbordet å foretrekke fremfor en lang og blodig krig med helt overveiende sannsynlighet for norsk tap.
== Som dansk prins ==
Etter hjemkomsten fra Norge gjorde Christian Frederik et forsøk på forsoning med sin første kone, men forlovet seg i desember 1814 med prinsesse Caroline Amalie av Augustenborg, datteren til hertug Frederik Christian II av Augustenborg og Louise Augusta av Danmark. Hun var altså et barnebarn av dronning Caroline Mathilde og Struensee. Bryllupet ble feiret 22. juni 1815 på Augustenborg slott på øya Als i hertugdømmet Slesvig. Dette andre ekteskapet forble barnløst.Samme år ble han utnevnt til guvernør over Fyn og Langeland, hvor paret bodde på Odense slott. Fra 1818 til 1822 var paret på en lengre utenlandsreise og fikk anledning til å møte Europas ledende statsmenn. Christian Frederik fikk også anledning til å dyrke sine vitenskapelige og kunstneriske interesser. I 1831 ble han medlem av statsrådet. Han viste der stor forståelse for de nasjonalliberales sak, og den oppvåknende danske nasjonalfølelse i hertugdømmene.
== Dansk konge ==
Da Frederik VI døde 13. desember 1839 arvet den da 53 år gamle prinsen tronen. Under navnet Christian VIII satte han ved den siste kroning i Danmarks historie kronen på sitt hode. Danmark hadde på denne tiden fortsatt en eneveldig styreform. De danske liberale husket hans innsats i Norge, og mange forventet at han ville gi landet en fri forfatning. Deres forventninger ble ikke innfridd. Kongen så det slesvigske problemet vokse, og forsøkte med kompromissløsninger. I 1840 utstedte han en forordning om at dansk skulle være retts- og forvaltningsspråk i de delene av Slesvig hvor det allerede var kirke- og skolespråk.
I tillegg til disse problemene kom arvespørsmålet sterkere og sterkere frem ettersom Christian Frederiks sønn Frederik (senere Frederik VII) ikke hadde noen barn.
Først på midten av 1840-tallet fikk kongen ro på seg og kunne sette i gang med arbeidet som skulle gi Danmark en fri forfatning. De første utkastene gjorde han på egen hånd og noe senere samarbeidet han med juristen Anders Sandøe Ørsted.
Han hadde til hensikt å proklamere den frie forfatningen som høydepunkt under feiringen av oldenborgernes 400-årsjubileum høsten 1848.Kongen rakk ikke å gjennomføre dette. Han ble alvorlig syk etter en årelating i januar 1848.
9. januar, 11 dager før han døde, skrev den døende kongen sin siste vilje som et brev til sin sønn og arving til tronen, kronprins Frederik. Dette brevet er også kalt Christian VIIIs politiske testamente og ble først kjent etter kongens død.
Slik begynner brevet:
Kære søn og De, min tro Adler! Da det står i Guds hånd, om jeg rejser mig af denne sygdom, så anbefaler jeg kronprinsen ved sin regerings tiltrædelse at tilsige det danske folk og Hertugdømmerne en fælles konstitutionel forfatning, som han forbeholder nærmere at give disse arvelande.
Jeg anbefaler kronprinsen at høre gode råd af fædrelandssindede mænd. Fra Hertugdømmerne nævner jeg gehejmestatsminister
M. Criminil og greve C. Moltke.
Jeg pålægger kronprinsen at ægte en prinsesse, der måtte gefalle ham inden årets udgang – det er hans pligt....
Christian Frederik døde 20. januar 1848 og ble bisatt i Roskilde domkirke.
== Minnesmerker i Norge ==
=== Oslo ===
I 1914, hundre år etter sin korte tid som norsk konge, fikk han oppkalt en plass i Oslo sentrum etter seg. Den nye plassen i Bjørvika i Oslo fikk navnet Christian Frederiks plass.
Etter grunnlovens 200-årsjubileum i 2014, ble en statue av Christian Frederik avduket på Eidsvolls plass i Oslo.
=== Bergen ===
Fra 1. august 2013 ble en del av Thormøhlens gate på Møhlenpris i Bergen omdøpt til Kong Christian Frederiks plass. Den offisielle innvielsen av plassen ble foretatt av statsminister Erna Solberg den 17. mai 2014. Adresseendringen gjaldt den tidligere Thormøhlens gate 35-45, som blant annet huser handelshøyskolen BI, Cornerteateret og mediahuset Media Bergen, og som tidligere var en del av industribedriften Mjellem & Karlsen Verft.
=== Andre gater og veier oppkalt etter Christian Frederik ===
Det er flere gater og veier oppkalt etter kong Christian Frederik. Slik som; Christian Frederiks gate i Trondheim, Christian Fredriks gate i Tønsberg og Kristian Fredriks vei i Larvik.
== Referanser ==
== Litteratur ==
Bramsen, Bo (1985). Ferdinand og Caroline : en beretning om prinsen der nødig ville være konge af Danmark (dansk) (4. utg.). København: Nordiske Landes Bogforlag. ISBN 87-87439-22-0.
Busck, Jens Gunni (2016). Christian 8. : konge af først Norge og siden Danmark (dansk). København: Historika. ISBN 9788793229396.
Dehn-Nielsen, Henning (1999). Christian 8. : konge af Danmark, konge af Norge (dansk). København: Sesam. ISBN 87-11-13191-8.
Frydenlund, Bård: Spillet om Norge. Det politiske året 1814. Gyldendal 2014 ISBN/EAN: 9788205463561
(de) Hennings, Hans Harald: «Christian VIII. (Christian Friedrich).» I Neue Deutsche Biographie (NDB). Bind 3, Duncker & Humblot, Berlin 1957, ISBN 3-428-00184-2, s. 235 f. (digitalisering).
Langslet, Lars Roar (1998–1999). Christian Frederik : konge av Norge (1814), konge av Danmark (1839-48). 2 bind. Oslo: Cappelen forlag. ISBN 87-00-38544-1. CS1-vedlikehold: Datoformat (link)
Langslet, Lars Roar: Våre konger – En vei gjennom norgeshistorien, Oslo, J.W. Cappelens Forlag A/S, ISBN 82-02-22076-9
(de) Lorentzen, Karl: «Christian VIII.». I Allgemeine Deutsche Biographie (ADB). Bind 4, Duncker & Humblot, Leipzig 1876, s. 195–205.
Mørch, Monica og Holmene, Ulf: Kong Christian Frederik og Paleet i Christiania og sommerresidensen på Ladegaardsøen, i Holme, Jørn (red.): De kom fra alle kanter - Eidsvollsmennene og deres hus, Cappelen Damm 2014, s. 84 - 103. ISBN 978-82-02-44564-5
Mykland, Knut: Kampen om Norge. Bind 9 i Cappelens norgeshistorie. Oslo 1978
Mykland, Knut: (no) Christian Frederik i Norsk biografisk leksikon
Seip, Jens Arup: Utsikt over Norges historie, første del. Oslo 1974.
Smidt og Winge: Hen over torv og gade, (s. 183), forlaget Gyldendal, ISBN 87-00-25216-6
Steen, Sverre: 1814 i serien Det frie Norge, Oslo 1951.
Thorsøe, Alexander: Christian VIII, Konge i Carl Frederik Bricka, Dansk biografisk Lexikon (1. utgave, 1889)
== Eksterne lenker ==
(en) Christian VIII of Denmark – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
Christian Frederik på Danske konger.dk
Temaside om Christian Frederik og konventionen i Moss fra 1814, Moss2014
(no) Christian Frederiks arkiv (fulldigitalisert) på Arkivportalen
Christian Frederik som norsk stattholder, Arkivverkets temasider
Christian Frederik dag for dag 1813-1814 på twitter
Redningsmannen Christian Frederik, artikkel hos Norgeshistorie.no | | fsted = Christiansborg | 1,707 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Arveprins_Ferdinand | 2023-02-04 | Arveprins Ferdinand | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor far hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor gravlagt hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor mor hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor søsken hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Dannebrogordenen', 'Kategori:Danske prinser', 'Kategori:Dødsfall 29. juni', 'Kategori:Dødsfall i 1863', 'Kategori:Elefantordenen', 'Kategori:Fødsler 22. november', 'Kategori:Fødsler i 1792', 'Kategori:Kongelige dansker', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske prinser', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Arveprins Frederik Ferdinand (født 22. november 1792, død 29. juni 1863), sønn av arveprins Frederik av Danmark-Norge og Sophie Frederikke (hans biologiske far var trolig prinsens hoffsjef Frederik von Blücher).
Han var bror av Christian Frederik.
I 1829 ble han gift med prinsesse Caroline (datter av Frederik VI). De fikk ingen barn.
| Arveprins Frederik Ferdinand (født 22. november 1792, død 29. juni 1863), sønn av arveprins Frederik av Danmark-Norge og Sophie Frederikke (hans biologiske far var trolig prinsens hoffsjef Frederik von Blücher).
Han var bror av Christian Frederik.
I 1829 ble han gift med prinsesse Caroline (datter av Frederik VI). De fikk ingen barn.
== Referanser ==
== Litteratur ==
Bramsen, Bo (1985). Ferdinand og Caroline : en beretning om prinsen, der nødig ville være konge af Danmark (dansk) (4. utg.). København: Nordiske Landes Bogforlag. ISBN 8787439220.
== Eksterne lenker ==
(en) Ferdinand, Hereditary Prince of Denmark – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
Biografi på Prosjekt Runeberg | Arveprins Frederik Ferdinand (født 22. november 1792, død 29. | 1,708 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Hamar_i_Hellom | 2023-02-04 | Hamar i Hellom | ['Kategori:Bøker fra 1926', 'Kategori:Norske dikt'] | Hamar i Hellom er en diktsamling av den norske forfatteren Olav Aukrust, først utgitt i 1926.
Samlingen var forfatterens andre, etter Himmelvarden i 1916, og er komponert etter et mønster av tema og variasjoner. Aukrust ønsket med samlingen å innlede en trilogi, den skulle bli første del av et program for en ny, nasjonal norsk diktning, med bilde fra det bygdenorske, det landsnorske og det åndsnorske («som ein òg kan kalle det olsoknorske»).
Gjennom samlingen veksler sjangeren fra høystemte etiske dikt til små bygdeviser, folkelivsskildringer, eventyrmotiv og aforismer, kalt «runer». Blant de lengste diktene er «Bygdi» og «Emne»
Tittelen er trolig hentet fra en barneregle, og betyr rent etymologisk Hammeren i bratte fjellet. Aukrust mente at den skulle symbolisere «den norske folkeånd, soleis som den ovrar seg i det primitivt norske [...] Med andre ord, dette er ei bok om det bygdenorske.»
Bjarte Birkeland peker på at diktet «Emne» uttrykker «Aukrusts kjæraste tanke om guddomsgneisten i naturen – og romantikkens kallsprinsipp, som her blir eit altfamnande prinsipp».
| Hamar i Hellom er en diktsamling av den norske forfatteren Olav Aukrust, først utgitt i 1926.
Samlingen var forfatterens andre, etter Himmelvarden i 1916, og er komponert etter et mønster av tema og variasjoner. Aukrust ønsket med samlingen å innlede en trilogi, den skulle bli første del av et program for en ny, nasjonal norsk diktning, med bilde fra det bygdenorske, det landsnorske og det åndsnorske («som ein òg kan kalle det olsoknorske»).
Gjennom samlingen veksler sjangeren fra høystemte etiske dikt til små bygdeviser, folkelivsskildringer, eventyrmotiv og aforismer, kalt «runer». Blant de lengste diktene er «Bygdi» og «Emne»
Tittelen er trolig hentet fra en barneregle, og betyr rent etymologisk Hammeren i bratte fjellet. Aukrust mente at den skulle symbolisere «den norske folkeånd, soleis som den ovrar seg i det primitivt norske [...] Med andre ord, dette er ei bok om det bygdenorske.»
Bjarte Birkeland peker på at diktet «Emne» uttrykker «Aukrusts kjæraste tanke om guddomsgneisten i naturen – og romantikkens kallsprinsipp, som her blir eit altfamnande prinsipp».
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Utgaven fra 1926 hos Nasjonalbiblioteket. | Hamar i Hellom er en diktsamling av den norske forfatteren Olav Aukrust, først utgitt i 1926. | 1,709 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Sony_Ericsson_W580i | 2023-02-04 | Sony Ericsson W580i | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:IT-relaterte introduksjoner i 2007', 'Kategori:Mobiltelefoner fra Sony Ericsson'] | W580i er en mobiltelefon fra produsenten Sony Ericsson. Telefonen er en Walkman som er et varemerke fra Sony, og står for at det er en musikkmobil.
Telefonen er en «slide» mobil-telefon, og er oppfølgeren til Sony Ericsson W850i, og forfølgeren til telefonen Sony Ericsson W595. Telefonen ble annonsert 26. mars 2007 og telefonen kom ut for salg i august samme år. Kameraet til W580i er på 2.0 megapixler, har 4 x zoom og opptaksmuligheter for film og lyd. W580i har støtte for Bluetooth. Internminnet til W580i er på 12 MB, og det er mulighet til å utvide fra 512 MB til 2 eller 4 GB med (minnekort)
| W580i er en mobiltelefon fra produsenten Sony Ericsson. Telefonen er en Walkman som er et varemerke fra Sony, og står for at det er en musikkmobil.
Telefonen er en «slide» mobil-telefon, og er oppfølgeren til Sony Ericsson W850i, og forfølgeren til telefonen Sony Ericsson W595. Telefonen ble annonsert 26. mars 2007 og telefonen kom ut for salg i august samme år. Kameraet til W580i er på 2.0 megapixler, har 4 x zoom og opptaksmuligheter for film og lyd. W580i har støtte for Bluetooth. Internminnet til W580i er på 12 MB, og det er mulighet til å utvide fra 512 MB til 2 eller 4 GB med (minnekort)
== Spesifikasjoner ==
Nettverk: 2G GSM 850/900/1800/1900
Størrelse: 99 x 47 x 14 mm
Vekt: 94 g
Skjerm: TFT, 256K farger, 240 x 320 pixler, 5 cm
Ringetoner: Polyfonisk (72 kanaler), MP3, AAC
Vibrasjon: Ja
Telefonbokminne: 1000 kontakter, bildeoppringning
Minnekort: Memory Stick Micro (M2), 512 MB kort inkludert
Internminne: 12 MB
Data:
GPRS: klasse 10 (4+1/3+2 slots), 32 – 48 kbps
HSCSD: Ja
EDGE: Class 10, 236.8 kbps
3G: Nei
WLAN: Nei
Bluetooth: Ja, v2.0 med A2DP
Infrarød port: Nei
USB: Ja, v2.0
Meldinger: SMS, EMS, MMS, e-post
Nettleser: WAP 2.0/HTML(NetFront), RSS feeds
Spill: Ja
Farger: Style White, Urban Grey, Boulevard Black, Metro Pink, Jungle Green, Velvet Red
Kamera: 2 MP, 1600x1200 pixler, video(QCIF)
Diverse:
Walkman 2.0 musikkspiller
Java MIDP 2.0
T9
FM radio med RDS
Kalender
Pedometer, kaloriteller
Talememo
Innebygget handsfree
Batteri: Li-Po 930 mAh (BST-38)
Stand-by: Opp til 370 timer
Taletid: Opp til 9 timer
== Eksterne lenker ==
Sony Ericsson – Flash presentasjon
Sony Ericsson - Produsentomtale
Amobil – Test av W580i | W580i er en mobiltelefon fra produsenten Sony Ericsson. Telefonen er en Walkman som er et varemerke fra Sony, og står for at det er en musikkmobil. | 1,710 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Hognestad_skule | 2023-02-04 | Hognestad skule | ['Kategori:58°N', 'Kategori:5°Ø', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Barneskoler i Rogaland', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Skoler i Time'] | Hognestad skule er en barneskole på Hognestad, i nærheten av Bryne. Det er den minste av skolene i Time kommune, med 89 elever i skoleåret 2020/2021. Flesteparten av avgangselevene fra Hognestad skule fortsetter utdanningen på Bryne ungdomsskole, som ligger i Bryne sentrum, mens noen fortsetter utdanningen på Tryggheim ungdomsskule rett utenfor Nærbø. På ungdomsskolen på Bryne går også elevene fra Rosseland skule og Bryne skule.
| Hognestad skule er en barneskole på Hognestad, i nærheten av Bryne. Det er den minste av skolene i Time kommune, med 89 elever i skoleåret 2020/2021. Flesteparten av avgangselevene fra Hognestad skule fortsetter utdanningen på Bryne ungdomsskole, som ligger i Bryne sentrum, mens noen fortsetter utdanningen på Tryggheim ungdomsskule rett utenfor Nærbø. På ungdomsskolen på Bryne går også elevene fra Rosseland skule og Bryne skule.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Hognestad skole | Hognestad skule er en barneskole på Hognestad, i nærheten av Bryne. Det er den minste av skolene i Time kommune, med 89 elever i skoleåret 2020/2021. | 1,711 |
https://no.wikipedia.org/wiki/S%C3%B8rreisa_Orienteringslag | 2023-02-04 | Sørreisa Orienteringslag | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Idrettslag etablert i 1970', 'Kategori:Idrettslag i Troms', 'Kategori:Orienteringsklubber i Norge', 'Kategori:Sport i Sørreisa'] | Sørreisa O-lag er et orienteringslag fra Sørreisa i Troms. Laget ble dannet 18. november 1970 (da ble det kalt Skøelv og Sørreisa O-lag).
| Sørreisa O-lag er et orienteringslag fra Sørreisa i Troms. Laget ble dannet 18. november 1970 (da ble det kalt Skøelv og Sørreisa O-lag).
== O-hytta ==
O-hytta er en hytte som er eid av Sørreisa O-lag, og som blant annet blir leid ut til privatpersoner og grupper, samt at laget bruker den selv til diverse aktiviteter.
== Historie ==
1970 – Skøelv og Sørreisa O-lag ble dannet av medlemmer fra orienteringsgruppa på Sørreisa IL og Skøelv IL
1971 – Arbeidet på O-hytta, en hytte eid av laget, ble begynt, og i påsken ble den tatt i bruk
1986 – Laget skiftet navn til Sørreisa O-lag
1994 – Restaurering av O-hytta begynner.
== Eksterne lenker ==
Sørreisa O-lags hjemmeside | Sørreisa O-lag er et orienteringslag fra Sørreisa i Troms. Laget ble dannet 18. | 1,712 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Slaget_om_Eniwetok | 2023-02-04 | Slaget om Eniwetok | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste', 'Kategori:Slag under andre verdenskrig'] | Slaget om Eniwetok var et slag som ble utkjempet mellom USA og Japan i Stillehavskrigen, del av andre verdenskrig. Krigen fant sted på Enewetakatollen mellom 17. og 23. februar 1944. Amerikanernes mål med dette angrepet var å sikre seg en flybase og en havn som kunne være til hjelp i deres videre operasjoner i Stillehavet.
| Slaget om Eniwetok var et slag som ble utkjempet mellom USA og Japan i Stillehavskrigen, del av andre verdenskrig. Krigen fant sted på Enewetakatollen mellom 17. og 23. februar 1944. Amerikanernes mål med dette angrepet var å sikre seg en flybase og en havn som kunne være til hjelp i deres videre operasjoner i Stillehavet.
== Bakgrunn ==
Den amerikanske suksessen i slaget om Kwajalein var en av hendelsene som førte til invasjonen av Eniwetok. Kontroll over Eniwetok ville sørge for å gi amerikanerne en flybase og en havn til rådighet. Disse basene kunne bli brukt til å støtte og fortsette deres angrep på Marianene, som lå nordøst for Marshalløyene.
Øya hadde vært lett forsvart i 1943 – japanske styrker trodde at amerikanerne ville angripe de sørvestre Marshalløyene først. Imidlertid hadde forsvaret blitt styrket med Første amfibiske brigade i januar. Brigadens kommandør, generalmajor Yoshimi Nishida hadde sammen med førsteløytnant Ichikawa (9 type 95 lette stridsvogner) og hans Tank kompani/første amfibiske brigade, begynt å lage forsvarslinjer, men gjentatte luftangrep gjorde dette vanskelig. Og den lille koralløya betydde at et sterkt forsvar var umulig å få til.
Viseadmiral Raymond Spruance gikk foran med invasjonen i operasjon Hailstone, et massivt luft- og sjøangrep mot den japanske basen på Truk, som var en del av Karolinene. Dette raidet ødela 15 krigsskip og mer enn 250 fly. Eniwetok ble isolert mot støtte og forsyninger.
== Slagets gang ==
Sjøbombarderingen av Eniwetok begynte den 17. februar, og 22. marineregiment, kommandert av oberst John T. Walker, landet på Engebi-øya på nordsiden av atollen klokken 08:44 den 18. februar. Det var liten motstand og øya var sikret i løpet av seks timer. Dokumenter som ble funnet oppga at det ville være lite forsvar på Eniwetok-øya, og følgelig var det bare litt bombardement før 106. infanteriregiment gikk i land den 19. februar. Imidlertid holdt de japanske soldatene gode posisjoner og amerikanerne ble stoppet av tung skyts fra automatvåpen. Øya var ikke sikret før 21. februar. 37 amerikanere ble drept, mens tallet på falne japanske soldater lå på mer enn 800.
Amerikanernes feil ble ikke repetert på Parry-øya. Slagskipene USS «Tennessee» og USS «Pennsylvania» og andre skip skjøt 900 tonn eksplosiver mot øya. Da 22. marineregiment gikk i land den 22. februar, var motstanden liten. Den 23. februar fikk de amerikanske marineinfanteristene også kontroll over de andre øyene som tilhørte Eniwetokatollen.
== Ettervirkninger ==
Eniwetok kunne nå brukes av De forente staters marine i deres videre operasjoner i Stillehavet. Det fikk også en del betydning for deres forsyninger til og fra krigsområdet.
== Referanser ==
Samuel Eliot Morison (1961). Aleutians, Gilberts and Marshalls, June 1942-April 1944, History of United States Naval Operations in World War II. Boston: Little Brown and Company. ASIN B0007FBB8I. Gordon Rottman (2004). The Marshall Islands 1944: "Operation Flintlock, the capture of Kwajalein and Eniwetok". Osprey Publishing. ISBN 1-84176-851-0.
Gordon Rottman (2004). US Marine Corps Pacific Theater of Operations 1943-44. Osprey Publishing. ISBN 1-84176-651-8.
== Eksterne lenker ==
US Army Campaigns in World War II: Eastern Mandates
Breaking the Outer Ring: Marine Landings in the Marshall Islands
Animated History of The Battle for Eniwetok Arkivert 6. april 2009 hos Wayback Machine.
Soldiers of the 184th Infantry, 7th ID in the Pacific, 1943-1945 Arkivert 30. mars 2008 hos Wayback Machine.
Heinl, Robert D., and John A. Crown (1954). «The Marshalls: Increasing the Tempo». USMC Historical Monograph. Historical Division, Division of Public Information, Headquarters U.S. Marine Corps. Besøkt 4. desember 2006. CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste (link) | USA | 1,713 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Saratov-broen | 2023-02-04 | Saratov-broen | ['Kategori:1965 i Russland', 'Kategori:46°Ø', 'Kategori:51°N', 'Kategori:Artikler med koordinater', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Broer i Russland', 'Kategori:Broer åpnet i 1965', 'Kategori:Saratov oblast'] | Saratov-broen (russisk: Саратовский мост) over Volga i Saratov, Russland var den lengste broen i Sovjetunionen da den ble innviet i 1965. Dens lengde er 2803,7 meter, og broen forbinder Saratov på vestbredden av Volga med Engels på østbredden.
I oktober 2009 åpnet en ny bro ved landsbyen Pristannoje ikke langt fra Saratov, etter en 18 års byggeperiode. Den nye broen har en total lengde på 12 760 meter.
| Saratov-broen (russisk: Саратовский мост) over Volga i Saratov, Russland var den lengste broen i Sovjetunionen da den ble innviet i 1965. Dens lengde er 2803,7 meter, og broen forbinder Saratov på vestbredden av Volga med Engels på østbredden.
I oktober 2009 åpnet en ny bro ved landsbyen Pristannoje ikke langt fra Saratov, etter en 18 års byggeperiode. Den nye broen har en total lengde på 12 760 meter.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
En ny Saratov-bro ved landsbyen Pristannoje
Saratov-broen | Saratov-broen (russisk: Саратовский мост) over Volga i Saratov, Russland var den lengste broen i Sovjetunionen da den ble innviet i 1965. Dens lengde er 2803,7 meterSaratov-broen, og broen forbinder Saratov på vestbredden av Volga med Engels på østbredden. | 1,714 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Our_Sound | 2023-02-04 | Our Sound | ['Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Asia', 'Kategori:Musikkonkurranser'] | Our Sound (tidligere Asia-Pacific Song Contest) er en asiatisk musikkonkurranse som er basert på konseptet Eurovision Song Contest. Asia-Pacific Song Contest vil trolig bli omtrent identisk med Eurovision Song Contest, bortsett fra at Eurovision Song Contest er produsert av statseide og offentlige TV-selskaper, mens selskapet Asiavision drives kommersielt. Det er usikkert når første utgave av konkurransen vil bli arrangert.
| Our Sound (tidligere Asia-Pacific Song Contest) er en asiatisk musikkonkurranse som er basert på konseptet Eurovision Song Contest. Asia-Pacific Song Contest vil trolig bli omtrent identisk med Eurovision Song Contest, bortsett fra at Eurovision Song Contest er produsert av statseide og offentlige TV-selskaper, mens selskapet Asiavision drives kommersielt. Det er usikkert når første utgave av konkurransen vil bli arrangert.
== Historie ==
Konseptet ble først offentliggjort i 2007, da Den europeiske kringkastingsunion kunngjorde at de skulle selge Eurovision-konseptet til et asiatisk selskap. Konseptet ble først navngitt Asiavision Song Contest, men navnet ble i starten av 2009 endret til Asia-Pacific Song Contest. I slutten av 2009 ble navnet endret nok en gang, denne gang til det nåværende Our Sound med underteksten The Asia-Pacific Song Contest. De første ryktene antydet at vertslandet for den første konkurransen kom til å bli Singapore siden det er der AsiaVision-hovedkvarteret er basert. Det ble nemlig valgt en lignende løsning med den første utgaven av Eurovision Song Contest, da det første vertslandet ble Sveits hvor Den europeiske kringkastingsunionens hovedkvarter befinner seg. Konkurransen første vertsnasjon ble imidlertid India, som skal arrangere konkurransen i Mumbai. Det var annonsert at konkurransen skulle arrangeres 26.–28. november 2010, men konkurransen ble av ukjente grunner utsatt.
== Format ==
Andreas Gerlach, direktør i Asiavision Pte. Ltd, har uttalt at «The format is highly suited to the Asia region and its people who love popular music and have a strong national pride. Asia today is all about competition, economically and politically. The Song Contest is a friendly competition between cultures. Like in Europe, the universal language of music will help to bring people closer together and nurture mutual understanding in the region.»Asia-Pacific Song Contest skal etter planen arrangeres over en helg, i en såkalt «Grand Final Weekend». På fredag skal det arrangeres et «Performance show», mens selve finalen, «Winner show», avholdes på søndag.
== Land ==
=== Debuterende land ===
== Konkurranser ==
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Offisielt nettsted
(en) Asia-Pacific Song Contest – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | Our Sound (tidligere Asia-Pacific Song Contest) er en asiatisk musikkonkurranse som er basert på konseptet Eurovision Song Contest. Asia-Pacific Song Contest vil trolig bli omtrent identisk med Eurovision Song Contest, bortsett fra at Eurovision Song Contest er produsert av statseide og offentlige TV-selskaper, mens selskapet Asiavision drives kommersielt. | 1,715 |
https://no.wikipedia.org/wiki/The_Baltimore_Sun | 2023-02-04 | The Baltimore Sun | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Aviser etablert i 1837', 'Kategori:Aviser i USA', 'Kategori:Kultur i Maryland', 'Kategori:Næringsliv i Maryland'] | The Baltimore Sun er Marylands største dagsavis som dekker lokale og regionale nyheter, hendelser, personer og næringer. Sun ble grunnlagt 17. mai 1837, av Arunah Shepherdson Abell og to ansatte. Familien Abell eide avisen til slutten av 1910 da familien Black hadde kjøpt seg opp til å kontrollere avisen. Avisen ble solgt i 1986 til Times-Mirror Company fra Los Angeles. Samme uken annonserte rivalen, Baltimore News American, eid av Hearst Corporation, at de ville stenge. Sun, som de fleste aviser i USA har hatt mye motgang de siste årene. De har tapt lesere, nyhetsdesken har blitt mindre og mindre, og konkurranse fra gratisavisen The Baltimore Examiner. I 2000 ble Times-Mirror company kjøpt av Tribune Company i Chicago.
| The Baltimore Sun er Marylands største dagsavis som dekker lokale og regionale nyheter, hendelser, personer og næringer. Sun ble grunnlagt 17. mai 1837, av Arunah Shepherdson Abell og to ansatte. Familien Abell eide avisen til slutten av 1910 da familien Black hadde kjøpt seg opp til å kontrollere avisen. Avisen ble solgt i 1986 til Times-Mirror Company fra Los Angeles. Samme uken annonserte rivalen, Baltimore News American, eid av Hearst Corporation, at de ville stenge. Sun, som de fleste aviser i USA har hatt mye motgang de siste årene. De har tapt lesere, nyhetsdesken har blitt mindre og mindre, og konkurranse fra gratisavisen The Baltimore Examiner. I 2000 ble Times-Mirror company kjøpt av Tribune Company i Chicago.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Offisielt nettsted | The Baltimore Sun er Marylands største dagsavis som dekker lokale og regionale nyheter, hendelser, personer og næringer. Sun ble grunnlagt 17. | 1,716 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Merinosau | 2023-02-04 | Merinosau | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra lokale verdier', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker hvor P373 sin verdi lokalt er ulik Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker med P373 fra Wikidata men verdi lokalt', 'Kategori:Normale stubber', 'Kategori:Saueraser', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Stubber 2017-07', 'Kategori:Ull', 'Kategori:Zoologistubber'] | Merinosau er en sauerase som er selektert for ullproduksjon. Arten har sin opprinnelse i Spania, men den moderne merinosau ble domestisert i New Zealand og Australia, hvor det også omtales som «jacksonsau».
Ull fra merinosauen er spesielt fin og myk, og blir brukt til produksjon av undertøy, baby- og barnetøy og andre myke strikkeplagg. Merinoull brukes også i blandingsprodukter, for å myke opp hardere ulltyper. En underart kalt pollmerino har ingen horn (eller svært små antydninger), og merinosau med horn (kun vær) har lange spiralhorn som vokser tett til hodet.
| Merinosau er en sauerase som er selektert for ullproduksjon. Arten har sin opprinnelse i Spania, men den moderne merinosau ble domestisert i New Zealand og Australia, hvor det også omtales som «jacksonsau».
Ull fra merinosauen er spesielt fin og myk, og blir brukt til produksjon av undertøy, baby- og barnetøy og andre myke strikkeplagg. Merinoull brukes også i blandingsprodukter, for å myke opp hardere ulltyper. En underart kalt pollmerino har ingen horn (eller svært små antydninger), og merinosau med horn (kun vær) har lange spiralhorn som vokser tett til hodet.
== Etymologi ==
Det er to forslag til opprinnelsen for det spanske ordet merino:
Det kan være en tilpasning til sauer av dette navnet til offisiell inspektør (merino) fra León over en merindad (middelalderbetegnelse for et landområde) som også inspiserte beiteområder for sauer. Dette ordet er fra middelalderlatin, maiorinus, en forvalter eller en landsbys øverste myndighetsperson, fra maior i betydningen «større».
Det kan også være fra navnet på en berbisk-muslimsk stamme, marīnidene (eller på kastiljansk, benimerines), som invaderte Den iberiske halvøy i løpet av 1100- og 1200-tallet. Disse saubøndene fra nordvestlige Afrika importerte sauer til Spania på 1300- og 1500-tallet for å forbedre lokale arter.
== Referanser ==
== Litteratur ==
Cottle, D.J. (1991): Australian Sheep and Wool Handbook. Melbourne, Australia: Inkata Press. ISBN 0-909605-60-2, s. 20–23.
== Eksterne lenker ==
(en) Merino – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
Merino referanseside, Oklahoma State University | thumb|Hodet til en vær med merking på hornet. | 1,717 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Kit_Kat | 2023-02-04 | Kit Kat | ['Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Nestlé', 'Kategori:Sjokolademerker'] | Kit Kat er en sjokolade som produseres av Nestlé. Sjokoladen ble introdusert for det engelske markedet i 1935 av Rowntree Limited. Rowntree Limited ble kjøpt opp av Nestlé i 1988. Sjokoladen består av tre lag kjeks omtrukket av melkesjokolade. Sjokoladen er verdens nest mest solgte sjokolade, rett etter Snickers.
| Kit Kat er en sjokolade som produseres av Nestlé. Sjokoladen ble introdusert for det engelske markedet i 1935 av Rowntree Limited. Rowntree Limited ble kjøpt opp av Nestlé i 1988. Sjokoladen består av tre lag kjeks omtrukket av melkesjokolade. Sjokoladen er verdens nest mest solgte sjokolade, rett etter Snickers.
== Se også ==
Kit Kat i Japan
Kvikk Lunsj
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Offisielt nettsted
(en) Kit Kat – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | Kit Kat er en sjokolade som produseres av Nestlé. Sjokoladen ble introdusert for det engelske markedet i 1935 av Rowntree Limited. | 1,718 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Papir | 2023-02-04 | Papir | ['Kategori:1000 artikler enhver Wikipedia bør ha', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Husgeråd', 'Kategori:Kunstnermateriell', 'Kategori:Lagringsmedier', 'Kategori:Materialer', 'Kategori:Pages using div col with unknown parameters', 'Kategori:Papir', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker'] | Papir (fra gresk pápyros, «papyrus») er et tynt, flatt materiale som består av plantefibre, særlig av bomull og cellulose, som er samlet til ark eller ruller. Papir brukes først og fremst til å skrive og tegne på, til trykksaker og bøker, og det er dermed en viktig informasjonsbærer i et moderne samfunn. Papir benyttes også til innpakking, som formingsmateriale, tørkepapir og tapeter. Det brukes dessuten til å lage papp og kartong, og inngår dermed som et lett og billig materiale i forskjellige gjenstander.
Å lage papir ble oppfunnet i Kina før år 100, men kom til Spania først rundt 1100. Det finnes i dag en mengde papirsorter med ulike kvaliteter og bruksegenskaper.
| Papir (fra gresk pápyros, «papyrus») er et tynt, flatt materiale som består av plantefibre, særlig av bomull og cellulose, som er samlet til ark eller ruller. Papir brukes først og fremst til å skrive og tegne på, til trykksaker og bøker, og det er dermed en viktig informasjonsbærer i et moderne samfunn. Papir benyttes også til innpakking, som formingsmateriale, tørkepapir og tapeter. Det brukes dessuten til å lage papp og kartong, og inngår dermed som et lett og billig materiale i forskjellige gjenstander.
Å lage papir ble oppfunnet i Kina før år 100, men kom til Spania først rundt 1100. Det finnes i dag en mengde papirsorter med ulike kvaliteter og bruksegenskaper.
== Historikk ==
Man hadde kjennskap til skrivematerialer allerede 3000 år f.Kr fra Egypt i form av papyrus, men papirets historie i moderne forstand startet i Kina. Det eldste papiret man kjenner til, dog uten skrift er funnet i utgravinger i Kina datert 100-tallet f.Kr. Dette papiret ble anvendt til forpakningsformål. Det første papir med skrevet tekst daterer seg til ca. år 0. Den kinesiske papirfremstillingsprosessen ble forbedret og på 100-tallet e.Kr ble det gjort fremskritt som gjorde masseproduksjon av papir mulig. Dette papiret ble lagd av bark, tøy og fiskegarn. På 200-tallet e.Kr ble det vanlig å bruke papir til å skrive på. Først på 1000-tallet startet man med produksjon av papir i Europa, i første omgang i Spania og på Sicilia.
En forklaring på papirets gang fra Kina til den arabiske verden er slaget ved Talas i nærheten av Samarkand i 751, da en islamsk hær tok noen kinesere som viste seg å være papirmakere til fange. Det var deres kunnskap som brakte papiret til Europa. Dette er mest sannsynlig ikke historisk korrekt, for papir var allerede i produksjon i Samarkand i år 704.De tidligste arabiske manuskripter på papir finnes fra midten av 800-tallet. Før papirets tid krevde en bok på to hundre små sider skinn fra tolv sauer og en enorm arbeidsinnsats. Islams erobringer gjorde det mulig å produsere Bibelen og andre ikke-islamske verker til en brøkdel av den tidligere prisen.
== Papirmaterialer og -produksjon ==
Papir består av plantefibre som holdes sammen av elektrostatiske bindinger. Fibrene kan være av tre, bomull, lin (klutepapir), hamp, innerbarken fra ulike trær.
I dag lages imidlertid det meste papiret av papirmasse utvunnet av trevirke. Treholdig papir lages fra mekaniske masser. Trefritt papir lages av vedflis som kokes med kjemikalier i f.eks sulfat- eller sulfittprosessen. Kjemiske masser kalles også cellulosefiber.
Papirmassen anvendes som råvare i papirfremstilling. Papirmassen fortynnes med vann og danner en suspensjon. Denne massesuspensjonen blir drenert gjennom en flat sil slik at en matte av sammenfiltrede fiber dannes. Denne fibermatten presses og tørkes og blir da til papir.
Nå blir papir fremstilt maskinelt og en moderne papirmaskin er et stort anlegg som kan være rundt ti meter bredt og flere hundre meter lang. Det finnes maskiner som produserer hundretalls tonn papir i året. De fleste papirmaskiner kjøres døgnkontinuerlig og styres av operatører som jobber på skift.
== Papirkvaliteter og -typer ==
Papir selges i forskjellige kvaliteter, tykkelser (papirvekt) og størrelser. Det finnes en mengde spesialpapirer med egenskaper som er tilpasset ulik bruk. De kan ha forskjellige varenavn og fagbetegnelser etter bruksområde, utseende og kvaliteter. I handelen har en ofte skilt mellom finpapir, det vil si finere papirsorter, og grovere pakkpapir.
Trykk- og tegnepapir deles ofte inn i to kategorier, ubestrøket og bestrøket. Ubestrøket papir er uten bestrykning, som gir en ruere flate. Bestrøket papir har en glatt overflate. Bestrøket papir er basispapir som er belagt med et lag bestrykning (hovedsakelig leire, kritt og bindemidler) for å forbedre papirflatens egenskaper. Papir kan ellers være matt eller blankt.
== Papirformater ==
Papir selges i forskjellige kvaliteter, tykkelser (papirvekt) og størrelser. Det vanligste, standardiserte, firkanta papirformatet i Europa i dag er A-serien. Det beregnes ut fra grunnformatet A0 = 841 x 1189 mm, der arealet er 1 m² og forholdet mellom sidene er lik kvadratroten av 2. Dette medfører at størrelsesforholdet mellom bredde og høyde bevares når formatet blir delt i to like deler. Ved å dele grunnformatet A0 i to oppstår formatet A1, som halvert er A2, som halvert er A3 osv.
A-serien brukes særlig i kontorpapir.
A-serien ser slik ut (sidelengdene er oppgitt i millimeter) :
A0 : 841 x 1189
A1 : 594 x 841
A2 : 420 x 594
A3 : 297 x 420
A4 : 210 x 297
A5 : 148 x 210
A6 : 105 x 148
A7 : 74 x 105
== Effekter på miljøet ==
Verdens papirforbruk har økt voldsomt med økt folketall og levestandard, særlig i den vestlige verden. I løpet av de siste 40 årene har forbruket økt med 400 %. For å dempe presset på råstoffressursene, har en derfor innført gjenvinning av papir og bruk av returfiber. Til tross for dette blir 35 % av alle felte trær brukt til papirproduksjon. Hogst av urskog står for mindre enn 10 % av tremassen, men er et av de mest kontroversielle temaene.
Papiravfall står for opptil 40% av alt avfall som produseres i USA hvert år, i alt opp mot 71 600 000 tonn papiravfall per år bare i USA.Konvensjonell bleking av tremasse med klor produserer og frigjør inn i naturmiljøet store mengder klorerte organiske forbindelser, inkludert klorerte dioksiner. Dioksiner er anerkjent som en vedvarende miljøgift, og reguleres internasjonalt av Stockholmskonvensjonen om persistente organiske forurensninger. Dioksiner er svært giftige, og helseeffekter på mennesker inkluderer reproduktive, utviklingsmessige, immunsvekkende og hormonelle problemer. De er kjent for å være kreftfremkallende.
== Dokumenter og verdipapirer ==
Ordet «papir» kan også bety dokument eller verdipapir, for eksempel identifikasjons- eller legitimasjonspapirer, eksamenspapirer, forretnings- og handelspapirer, omsetningspapirer (negotiable dokumenter), lånepapirer (gjeldsbrev) og liknende.
«Papirløst ekteskap» er en betegnelse for samboerskap uten giftermål og ekteskapsdokumenter. Et papirløst kontor er kontorhold nesten uten bruk av papir, men der en isteden gjør bruk av elektroniske kommunikasjonstjenester.
== Se også ==
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Paper – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Paper – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
En historisk oversikt over papirteknologi
Hvordan en lager papir på fabrikk (mp4-fil med engelsk tale)
Om bøker og papir fra middelalderen (på dansk)
Kinesiske oppfinnelser som endret verden: Papir | Kartong er tynn og fin papp med en vekt som vanligvis ligger over 200 g/m², gjerne laminert. Kartong blir dessuten ofte framstilt med et billigere midtsjikt og et dyrere yttersjikt, mens papp har samme råmateriale i alle sjiktene. | 1,719 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Kartong_(m%C3%B8nster) | 2023-02-04 | Kartong (mønster) | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder, mangler forekomst av', 'Kategori:Kunststubber', 'Kategori:Kunstteknikker', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2018-06'] | Kartong er et mønster som brukes til billedvev. Den har samme størrelse, motiv og farger som den ferdige veven skal ha. Teppet veves gjerne vertikalt med kartongen stående bak renningen slik at den som vever kan lage billedveven likt med kartongen.
Kartong er også navnet på det papiret som brukes til fullskala-tegning før overføring til glassmaleri. | Kartong er et mønster som brukes til billedvev. Den har samme størrelse, motiv og farger som den ferdige veven skal ha. Teppet veves gjerne vertikalt med kartongen stående bak renningen slik at den som vever kan lage billedveven likt med kartongen.
Kartong er også navnet på det papiret som brukes til fullskala-tegning før overføring til glassmaleri. | Kartong er et mønster som brukes til billedvev. Den har samme størrelse, motiv og farger som den ferdige veven skal ha. | 1,720 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Lennart_Johanssons_pokal | 2023-02-04 | Lennart Johanssons pokal | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fotball i Sverige', 'Kategori:Herreidrett', 'Kategori:Sport i Sverige i 2001', 'Kategori:Svenske idrettspriser', 'Kategori:Trofeer', 'Kategori:Utmerkelser etablert i 2001'] | Lennart Johanssons pokal er en vandrepokal som siden 2001 tildeles vinnerlaget i Allsvenskan i fotball for herrer.Prisen tilsvarer 'Kronprinsessan Victorias Pokal' som tildeles vinnerlaget i Damallsvenskan for kvinner.
| Lennart Johanssons pokal er en vandrepokal som siden 2001 tildeles vinnerlaget i Allsvenskan i fotball for herrer.Prisen tilsvarer 'Kronprinsessan Victorias Pokal' som tildeles vinnerlaget i Damallsvenskan for kvinner.
== Vinnere ==
2001 – Hammarby IF
2002 – Djurgårdens IF
2003 – Djurgårdens IF
2004 – Malmö FF
2005 – Djurgårdens IF
2006 – IF Elfsborg
2007 – IFK Göteborg
2008 – Kalmar FF
2009 – AIK
2010 – Malmö FF
2011 – Helsingborgs IF
2012 – IF Elfsborg
2013 – Malmö FF
2014 – Malmö FF
2015 – IFK Norrköping
2016 – Malmö FF
2017 – Malmö FF
2018 – AIK
2019 – Djurgårdens IF
2020 – Malmö FF
2021 – Malmö FF
== Pokalen ==
Trofeet er designet av Anja Nibbler Kothe og laget av sølvsmed Ingemar Eklund.
Pokalen er laget av sølv og har en ball montert på en sokkel. Utseendemessig er pokalen inspirert av minneprisen Sverige vant i Sommer-OL 1948 i London.
Prisen er oppkalt etter Lennart Johansson som var leder i det europeiske fotballforbundet UEFA mellom 1990–2007.
== Bakgrunn ==
'Lennart Johanssons pokal' erstattet den tidligere 'von Rosens pokal' som var oppkalt etter greven Clarence von Rosen, den første lederen i Sveriges fotballforbund. Da det i november år 2000 ble kjent at von Rosen hadde vært nazisympasitør på 1930-tallet ble det besluttet å stoppe utdelingen av denne.
== Hemmelig innskripsjon ==
Den 4. november 2010 gikk avisen Dagens Nyheter ut med en artikkel der gullsmeden Peter Gustafsson fortalte at hans gamle kollega Ingemar Eklund hadde gravert in "Bajen Forever" inne i ballen som pryder pokalen. Ingmar Eklund var en ivrig Hammarby IF-tilhenger. Opplysningene ble senere bekreftet av Ingemar Eklunds datter. Etter en kikkehullsoperasjon på pokalen den 17. desember 2010 viste deg seg imidlertid at det var budskapet "Djurgården är bäst!!" som var inngravert sammen med fire navn, formodentlig personene bak. Sveriges fotballforbunds leder Lars-Åke Lagrell sa i en kommentar att innskripsjonen skulle tas bort i forbindelse med att Malmö FF får sin seiersinnskripsjon.
== Referanser == | Lennart Johanssons pokal er en vandrepokal som siden 2001 tildeles vinnerlaget i Allsvenskan i fotball for herrer.http://www. | 1,721 |
https://no.wikipedia.org/wiki/John_Updike | 2023-02-04 | John Updike | ['Kategori:Artikler hvor barn hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor far hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor gravlagt hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor medlem hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor mor hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med politikerlenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 27. januar', 'Kategori:Dødsfall i 2009', 'Kategori:Forfattere fra USA', 'Kategori:Fødsler 18. mars', 'Kategori:Fødsler i 1932', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Novellister fra USA', 'Kategori:Personer fra Reading i Pennsylvania', 'Kategori:Pulitzer-vinnere innen skjønnlitteratur', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | John Hoyer Updike (født 18. mars 1932 i Reading i Pennsylvania i USA, død 27. januar 2009) var en amerikansk forfatter og dikter som vant Pulitzerprisen for Rabbit Is Rich (1981) og Rabbit at Rest (1990).Updike er kjent for fiksjon, essays og kritikk, men karrieren hans begynte da The New Yorker tok inn et av diktene hans i 1954, og ei novelle kort etter. Den første boka han ga ut, var diktsamlinga The Carpentered Hen and Other Tame Creatures i 1958.Blant hans mest kjente verk er serien om Harry «Rabbit» Angstrom, som delvis er en kritikk av beundringen for livet på veien som etter hans mening finnes i On the Road av Jack Kerouac.Rabbit, Run ble filmatisert i 1970, og The Witches of Eastwick i 1987.
| John Hoyer Updike (født 18. mars 1932 i Reading i Pennsylvania i USA, død 27. januar 2009) var en amerikansk forfatter og dikter som vant Pulitzerprisen for Rabbit Is Rich (1981) og Rabbit at Rest (1990).Updike er kjent for fiksjon, essays og kritikk, men karrieren hans begynte da The New Yorker tok inn et av diktene hans i 1954, og ei novelle kort etter. Den første boka han ga ut, var diktsamlinga The Carpentered Hen and Other Tame Creatures i 1958.Blant hans mest kjente verk er serien om Harry «Rabbit» Angstrom, som delvis er en kritikk av beundringen for livet på veien som etter hans mening finnes i On the Road av Jack Kerouac.Rabbit, Run ble filmatisert i 1970, og The Witches of Eastwick i 1987.
== Utvalgt bibliografi ==
=== «Rabbit»-romanene ===
Rabbit, Run (1960), på norsk som Hare, hopp! (1962)
Rabbit Redux (1971), på norsk som Hare hvorhen? (1972)
Rabbit Is Rich (1981)
Rabbit at Rest (1990)
=== Bech-romanene ===
Bech, a Book (1970), på norsk som Bech. En bok (1971)
Bech Is Back (1982)
Bech at Bay (1998)
=== Andre romaner ===
The Centaur (1963), på norsk som Kentauren (1966)
Couples (1968), på norsk som Par (1969)
Marry Me (1977), på norsk som Gift deg med meg (1977)
The Coup (1978), på norsk som Kuppet (1979)
The Witches of Eastwick (1984), på norsk som Heksene i Eastwick (1985)
Gertrude and Claudius (2000), på norsk som Gjertrud og Claudius (2003)
=== Novellesamlinger ===
Augustins konkubine og andre noveller, utvalgt og oversatt av Jorunn Carlsen for norsk utgivelse (2001)
=== Diktsamlinger ===
The Carpentered Hen (1958)
Telephone Poles (1963)
=== Sakprosa (inkludert essays og kritikk) ===
Assorted Prose (1965)
Picked-Up Pieces (1975)
Hugging The Shore (1983)
Self-Consciousness: Memoirs (1989)
Just Looking: Essays on Art (1989)
Odd Jobs (1991)
Golf Dreams: Writings on Golf (1996)
More Matter (1999)
Still Looking: Essays on American Art (2005)
In Love with a Wanton: Essays on Golf (2005)
Due Considerations: Essays and Criticism (2007)
Higher Gossip (2011)
Always Looking: Essays on Art (2012)
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) John Updike – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) John Updike på Internet Movie Database
(en) John Updike hos The Movie Database
(en) John Updike på Apple Music
(en) John Updike på Discogs
(en) John Updike på MusicBrainz
(en) John Updike hos American National Biography | John Hoyer Updike (født 18. mars 1932 i Reading i Pennsylvania i USA, død 27. | 1,722 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Trekongem%C3%B8tet | 2023-02-04 | Trekongemøtet | ['Kategori:Nordiske organisasjoner', 'Kategori:Normale stubber', 'Kategori:Norsk politisk historie', 'Kategori:Skandinavia', 'Kategori:Stubber 2017-08', 'Kategori:Usorterte stubber'] | Trekongemøtet er betegnelsen på møter mellom de tre skandinaviske konger.
| Trekongemøtet er betegnelsen på møter mellom de tre skandinaviske konger.
== Trekongemøtet i Konghelle ==
Trekongemøtet i Konghelle ble ifølge Snorre avholdt i 1101. Møtet var et fredsmøte mellom Magnus Berrføtt av Norge, Inge Stenkilsson den eldre av Sverige og Erik Eiegod av Danmark. I henhold til Snorres Magnus Berrføtts saga ble kong Inges datter Margareta giftet bort til kong Magnus som en bekreftelse på freden. Dette gav henne tilnavnet Fredkolla; «fredsjenta». Det samme forteller de andre norrøne kongesagaene Fagerskinna, Morkinskinna og Ågrip. Under dette møtet ble grensene mellom de tre skandinaviske rikene til en viss grad avklart, men Konghelle og området rundt Gøta elv fortsatte å være sentrum i nordisk politikk.
== Trekongemøtet i Malmö ==
Trekongemøtet i Malmö 18.-19. desember 1914 var et møte mellom Gustav 5, Haakon 7 og Christian 10 under første verdenskrig. Dette var innledningen til en felles nordisk nøytralitetspolitikk under 1.verdenskrig.
== Trekongemøtet i Kristiania ==
Trekongemøtet i Kristiania i november 1917 var et oppfølgelsesmøte fra møtet i Malmö.
== Referanser ==
== Litteratur ==
Andersen, Per Sveaas, Samlingen av Norge og kristningen av landet, 800-1130. Universitetsforlaget, Oslo 1977
Fagerskinna, oversatt av Edvard Eikill. Saga Bok, Stavanger 2008
Morkinskinna, norske kongesoger 1035-1157. Oversatt av Kåre Flokenes. Dreyer bok, Stavanger 2004
Snorre Sturlason: Norges Kongesagaer, oversatt av Anne Holtsmark og Didrik Arup Seip, Gyldendal norsk forlag, Oslo 1979
Ågrip or Noregs kongesoger, omsett av Gustav Indrebø. Det norske samlaget, Oslo 1973
== Eksterne lenker ==
Trekongemøtet hos Store norske leksikon, om møtet i 1914. | Trekongemøtet er betegnelsen på møter mellom de tre skandinaviske konger. | 1,723 |
https://no.wikipedia.org/wiki/B%C3%A6rhaugen | 2023-02-04 | Bærhaugen | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder', 'Kategori:Byggverk i Drangedal', 'Kategori:Hoppbakker i Norge', 'Kategori:Idrettsanlegg i Vestfold og Telemark'] | Bærhaugen er en hoppbakke på Neslandsvatn, nedenfor Nybråte. Denne bakken ble bygget i 1933 og var den første bakken i Kroken med flomlys. Etter 1960 ble det ikke hoppet mer i bakken, men 49 år senere ble bakken nyrestaurert. Det er en liten, men fin og bratt bakke. K-punktet er 15 meter, bakkestørrelsen 25 m. | Bærhaugen er en hoppbakke på Neslandsvatn, nedenfor Nybråte. Denne bakken ble bygget i 1933 og var den første bakken i Kroken med flomlys. Etter 1960 ble det ikke hoppet mer i bakken, men 49 år senere ble bakken nyrestaurert. Det er en liten, men fin og bratt bakke. K-punktet er 15 meter, bakkestørrelsen 25 m. | Bærhaugen er en hoppbakke på Neslandsvatn, nedenfor Nybråte. Denne bakken ble bygget i 1933 og var den første bakken i Kroken med flomlys. | 1,724 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Von_Rosens_pokal | 2023-02-04 | Von Rosens pokal | ['Kategori:Fotball i Sverige', 'Kategori:Svenske idrettspriser', 'Kategori:Trofeer'] | von Rosens pokal er navnet på den vandrepokal som i perioden 1904 til 2000 ble delt ut til vinnerne av Allsvenskan i fotball for herrer.
Pokalens offisielle navn er 'Svenska Fotbollpokalen – greve Clarence von Rosens vandringspris av 1903'.Premien er oppkalt etter Clarence von Rosen, som var Sveriges fotballforbunds første leder. Örgryte IS ble første vinner av pokalen i 1904 og Halmstads BK ble i 2000 det siste laget som vant den.
Pokalen vandret evig mellom de seirende lagene. Lagene beholdt imidlertid en miniversjon av pokalen.
Da det i november 2000 ble satt fokus på at Clarence von Rosen hadde vært aktiv i en nasjonalsosialistisk organisasjon, oppstod det en debatt som resulterte i at det svenske fotballforbundet satte opp en ny pokal som erstatning for von Rosens pokal. Det nye pokalen fikk navnet 'Lennart Johanssons pokal', oppkalt etter den svenske UEFA-presidenten. Von Rosens pokal oppbevares i dag hos det svenske fotballforbundet.
| von Rosens pokal er navnet på den vandrepokal som i perioden 1904 til 2000 ble delt ut til vinnerne av Allsvenskan i fotball for herrer.
Pokalens offisielle navn er 'Svenska Fotbollpokalen – greve Clarence von Rosens vandringspris av 1903'.Premien er oppkalt etter Clarence von Rosen, som var Sveriges fotballforbunds første leder. Örgryte IS ble første vinner av pokalen i 1904 og Halmstads BK ble i 2000 det siste laget som vant den.
Pokalen vandret evig mellom de seirende lagene. Lagene beholdt imidlertid en miniversjon av pokalen.
Da det i november 2000 ble satt fokus på at Clarence von Rosen hadde vært aktiv i en nasjonalsosialistisk organisasjon, oppstod det en debatt som resulterte i at det svenske fotballforbundet satte opp en ny pokal som erstatning for von Rosens pokal. Det nye pokalen fikk navnet 'Lennart Johanssons pokal', oppkalt etter den svenske UEFA-presidenten. Von Rosens pokal oppbevares i dag hos det svenske fotballforbundet.
== Referanser == | von Rosens pokal er navnet på den vandrepokal som i perioden 1904 til 2000 ble delt ut til vinnerne av Allsvenskan i fotball for herrer. | 1,725 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Jugulator | 2023-02-04 | Jugulator | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:Judas Priest-album', 'Kategori:Musikkalbum fra 1997'] | Jugulator er det trettende studioalbumet fra det britiske heavy-metal-bandet Judas Priest.
Albumet ble utgitt i Japan 16. oktober 1997, og i resten av verden 28. oktober samme år. Det er det første av to studioalbum med vokalist Tim «Ripper» Owens. Albumet nådde en 82.-plass på den amerikanske Billboard-listen. Det var også det første på plateselskapet SPV GmbH, etter 10 strake album på Columbia Records/CBS Records.
| Jugulator er det trettende studioalbumet fra det britiske heavy-metal-bandet Judas Priest.
Albumet ble utgitt i Japan 16. oktober 1997, og i resten av verden 28. oktober samme år. Det er det første av to studioalbum med vokalist Tim «Ripper» Owens. Albumet nådde en 82.-plass på den amerikanske Billboard-listen. Det var også det første på plateselskapet SPV GmbH, etter 10 strake album på Columbia Records/CBS Records.
== Sporliste ==
Alle spor av K.K. Downing og Glenn Tipton.
«Jugulator» – 5:50
«Blood Stained» – 5:26
«Dead Meat» – 4:44
«Death Row» – 5:04
«Decapitate» – 4:39
«Burn in Hell» – 6:42
«Brain Dead» – 5:24
«Abductors» – 5:49
«Bullet Train» – 5:11
«Cathedral Spires» – 9:12
== Personell ==
Tim «Ripper» Owens: Vokal
K.K. Downing: Gitar
Glenn Tipton: Gitar
Ian Hill: Bassgitar
Scott Travis – Slagverk
== Eksterne lenker ==
(en) Jugulator på Discogs
(en) Jugulator på MusicBrainz | lenke | 1,726 |
https://no.wikipedia.org/wiki/DR_V_200 | 2023-02-04 | DR V 200 | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder', 'Kategori:Diesellokomotiver i Tyskland'] | DR V 200 ved Deutsche Reichsbahn var en serie dieselelektriske lokomotiver. Det er en variant av det sovjetiske M62 bygget for DDR. Ved innføringen av EDB-numre ved Deutsche Reichsbahn ble typebetegnelsen endret til "120". De gjenværende eksemplarene fikk i 1992 typebetegnelse "220" i forbindelse med gjenforeningen av Tyskland.
| DR V 200 ved Deutsche Reichsbahn var en serie dieselelektriske lokomotiver. Det er en variant av det sovjetiske M62 bygget for DDR. Ved innføringen av EDB-numre ved Deutsche Reichsbahn ble typebetegnelsen endret til "120". De gjenværende eksemplarene fikk i 1992 typebetegnelse "220" i forbindelse med gjenforeningen av Tyskland.
== Historie ==
På 1960-tallet skjøt omstillingen ved Deutsche Reichsbahn fra damp til diesel fart. Derfor ble det bygget lokomotiver, ikke bare i Babelsberg og Hennigsdorf, men det ble også importert fra Luhansk i Sovjetunionen, i det nåværende Ukraina. Dette var påkrevd på grunn av spesialseringsavtaler innenfor COMECON (Council for Mutual Economic Aid), som forbød DDR å bygge kraftige diesellokomotiver. Den første av disse importerte seriene var godstogloket V200, med 1.470 kW (2000 hk). Tilsammen mottok Deutsche Reichsbahn 378 av disse lokomotivene, i tidsrommet 1966 til 1975.
== Teknikk ==
Loket er bygget på en svært kraftig ramme av doble T-bjelker med topp- og bunnplate, og to treakslede boggier med blad- og spiralfjærer.
Hovedmotoren er en V-stilt totakts dieselmotor, 14D40, med to turboladere og roots-kompressor. Mekanisk maksimalytelse ligger på 1470 kW ved 750 rpm. Hovedmotoren driver en fremmedmagnetisert likestrømsgenerator, med elektrisk ytelse på 1271. Trekkraftreguleringen skjer ved å regulere fluksen i magnetiseringsmaskinen, som leverer magnetiseringsstrøm til hovedgeneratoren.
Banemotorene er likestrøm seriemotorer. Loket har to-trinns shunt-motstander, som kan kobles inn parallelt med magnetiseringsviklingene ved høye hastigheter. Den samme konstruksjon ble benyttet i DRs serie 130.
Kjøleviftene for hovedgeneratoren og banemotorene drives mekanisk via akseloverføring. Kjølevifta for hovedmotoren drives av motoren via en hydraulisk kobling.
En rootskompressor sørger for forbrenningsluft til hovedmotoren ved start, med et ladetrykk på 0,2 bar. I en totaktsmotor blåses forbrenningslufta inn i sylinderen når stempelet er nedre dødpunkt, og driver samtidig eksosen ut gjennom en eksosventil øverst i sylinderen. Etter start stiger turtallet på turboladerne og øker ladetrykket til rundt 1,2 bar.
Dieselmotoren har et tomgangsturtall på 400 rpm, og når maksimalturtallet allerede ved 750 rpm. Sylindrene står i V-anordning. Dieseltanken rommer 3900 liter.
Lokomotivene var utstyrt med dødmannsbryter fra starten, men ikke «Indusi», en variant av automatisk togstopp.
De første 177 lokomotivene ble levert uten lydpotte, og gikk derfor under betegnelsen «Taigatrommel» (taigatromme) eller «Stalins letzte Rache» (Stalins siste hevn). Disse lokene fikk senere lydpotte fra damplokverkstedet i Raw Meiningen.
== Tjeneste ==
Lokomotivene var tiltenkt godstogtjeneste, og var derfor ikke utstyrt med togvarme. De ble også kun sporadisk brukt i persontrafikk i sommermånedene. For å få høy trekkraft var maksimalhastigheten 100 km/t.
Fordi alle Deutsche Bahns serie 220 var utrangert ved gjenforeningen av Tyskland, endret Deutsche Reichsbahn i 1992 nummereringen på alle de over 200 gjenværende lokene til serie 220. Denne nummereringen ble beholdt fram til de ble tatt ut av bruk i 1995, også etter sammenslåingen av DR og DB til Deutsche Bahn AG.
Deutsche Bahn AG har fortsatt sju eksemplarer for museumsformål. Fra den siste serien er 120 366-0 bevart ved Traditionsbetriebswerk Staßfurt, men ikke i kjørbar stand. Eksemplar 120 269 er bevart ved Eisenbahnmuseum Chemnitz-Hilbersdorf. Verkehrsmuseum Dresden har sitt 120 338 på lager i Bahnbetriebswerk Dresden-Altstadt, i nærheten av Eisenbahnmuseum Dresden. Bahnbetriebswerk Arnstadt har med 120 274-6 også et eksemplar. 120 198 er bevart hos Eisenbahnfreunde Thüringen, og Mecklenburger Eisenbahnfreunde har 120 001 i tidligere Bahnbetriebsverk Schwerin.
Noen maskiner er solgt til Litauen og Nord-Korea, samt til tyske privatbaner. Også lok som fra fabrikken ble levert til andre land, som PKPs serie ST44 i Polen og ČDs 781 i Tsjekkia, har vært i drift ved tyske privatbaner.
I 2007 var det bare Leipziger Eisenbahngesellschaft som hadde serie V 200 i normal drift.
== V 200 ved gruvebaner ==
M62 ble også levert til gruveselskaper i DDR. SDAG Wismut mottok i 1972-73 fem lok til sitt nett mellom Kayna, Raitzhain og Seelingstadt. Dette nettet tilhørte delvis Deutsche Reichsbahn, og lokene kom inn i rekken som V 200 501 til 505. Deretter ble det levert tre maskiner til Braunkohlenkombinat Geiseltal, for kulltransport i området Halle/Merseburg, som fikk nummer V 200 506 til 508.
I 1976-78 mottok Wismutbahn ytterligere 10 lok, som, uten hensyn til de tidligere leverte lokene til BKK Geiseltal, fikk nummer V 200 506 til 515. I 1993 ble jernbanedriften ved BKK Geiseltal innstilt. V 200 506 og 508, som tidligere var overtatt av Deutsche Reichsbahn ble solgt til Wismutbahn. I 1998 ble V 200 tatt ut av drift ved Wismutbahn.
De V 200 ved Wismutbahn og BKK Geiseltal ble regnet som lok ved gruvebaner, og ble ikke berørt av omnummereringen ved Deutsche Reichsbahn.
== Eksterne lenker ==
(en) DR Class 120 – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | | bredde = | 1,727 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Natriumoksid | 2023-02-04 | Natriumoksid | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Kjemistubber', 'Kategori:Natriumforbindelser', 'Kategori:Oksider', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2019-04'] | Natriumoksid er en kjemisk forbindelse med formelen Na2O. Det anvendes i keramikk og glass. Kontakt med vann gir natriumhydroksid.
Na2O + H2O → 2 NaOH
| Natriumoksid er en kjemisk forbindelse med formelen Na2O. Det anvendes i keramikk og glass. Kontakt med vann gir natriumhydroksid.
Na2O + H2O → 2 NaOH
== Applikasjoner ==
Vanlig glass inneholder ca 15 % natriumoksid (de andre komponentene er ca 70 % silisiumdioksid (kvarts) og ca 9 % kalsiumoksid). Natriumoksidet senker smeltepunktet på kvartsen og gir glasset bedre mekaniske egenskaper fordi den øker elastisiteten noe. Kvarts reagerer med natriumoksid og danner natriumsilikater: Na2[SiO2]x[SiO3].
Na2O dannes ved at natrium reagerer med oksygen.
4 Na + O2 → 2 Na2ONatrium som brenner i luft vil danne Na2O og omtrent 20 % natriumperoksid Na2O2.
6 Na + 2 O2 → 2 Na2O + Na2O2Ren Na2O kan bli lagd ved å reagere flytende natrium med NaNO3.
10 Na + 2 NaNO3 → 6 Na2O + N2
== Eksterne lenker ==
Webelements: disodium oxide
Safety (MSDS) data for sodium oxide | Natriumoksid er en kjemisk forbindelse med formelen Na2O. Det anvendes i keramikk og glass. | 1,728 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Kim_Manners | 2023-02-04 | Kim Manners | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 25. januar', 'Kategori:Dødsfall i 2009', 'Kategori:Fødsler 13. januar', 'Kategori:Fødsler i 1951', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Regissører fra USA', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:TV-produsenter fra USA'] | Kim Manners (født 13. januar 1951, død 25. januar 2009) var en regissør og produsent fra USA som er mest kjent for å ha jobbet på TV-seriene The X-Files og Supernatural.
Manners debuterte som regissør i 1978 med en episode av Charlie's Angels. Han har også regissert episoder av 21 Jump Street, Mission: Impossible, Star Trek: The Next Generation, Baywatch, The Adventures of Brisco County, Jr. og The Commish.
Manners ble ansatt som produsent og regissør på The X-Files under seriens andre sesong etter råd fra Rob Bowman, som jobbet på første sesong, og manusforfatterne James Wong og Glen Morgan som hadde tidligere jobbet med Manners på 21 Jump Street. Han ble, sammen med seriens andre produsenter, nominert til fire Emmy-priser i kategorien «Outstanding Drama Series» i 1995, 1996, 1997 og 1998.
Etter at The X-Files ble avsluttet i 2002 regissterte Manners flere mindre prosjekter før han ble ansatt som produsent og regissør på Supernatural i 2005. Han jobbet på serien i de fire første sesongene frem til sin død.
| Kim Manners (født 13. januar 1951, død 25. januar 2009) var en regissør og produsent fra USA som er mest kjent for å ha jobbet på TV-seriene The X-Files og Supernatural.
Manners debuterte som regissør i 1978 med en episode av Charlie's Angels. Han har også regissert episoder av 21 Jump Street, Mission: Impossible, Star Trek: The Next Generation, Baywatch, The Adventures of Brisco County, Jr. og The Commish.
Manners ble ansatt som produsent og regissør på The X-Files under seriens andre sesong etter råd fra Rob Bowman, som jobbet på første sesong, og manusforfatterne James Wong og Glen Morgan som hadde tidligere jobbet med Manners på 21 Jump Street. Han ble, sammen med seriens andre produsenter, nominert til fire Emmy-priser i kategorien «Outstanding Drama Series» i 1995, 1996, 1997 og 1998.
Etter at The X-Files ble avsluttet i 2002 regissterte Manners flere mindre prosjekter før han ble ansatt som produsent og regissør på Supernatural i 2005. Han jobbet på serien i de fire første sesongene frem til sin død.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Kim Manners på Internet Movie Database
(sv) Kim Manners i Svensk Filmdatabas
(fr) Kim Manners på Allociné
(en) Kim Manners på AllMovie
(en) Kim Manners hos Rotten Tomatoes
(en) Kim Manners hos The Movie Database
Supernatural Wikis artikkel om Kim Manners med lenker til intervjuer | Kim Manners (født 13. januar 1951, død 25. | 1,729 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Liu_Yunshan | 2023-02-04 | Liu Yunshan | ['Kategori:Artikler hvor barn hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor parti hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med politikerlenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 1. juli', 'Kategori:Fødsler i 1947', 'Kategori:Kinesiske politikere', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Xinzhou', 'Kategori:Xi-Li-administrasjonen'] | Liu Yunshan (kinesisk: 刘云山, pinyin: Liú Yúnshān; født juli 1947 i Xinzhou i provinsen Shanxi i Kina) er en kinesisk kommunistisk politiker. Siden 2012 har han vært medlem i det kinesiske kommunistpartis politbyrås stående komite. Han betraktes som medlem av «tuanpai»-fraksjonen.
Liu Yunshan er lærerutdannet, og arbeidet i mange år med lærerutdanning i Jining i Indre Mongolia. Han var i nær 30 år i Indre Mongolia, for det meste i propagandaapparatet og til slutt, fra 1992 til 1993, som stedfortredende partisekretær.
Han har også studert ved Den sentrale partiskole i Beijing.
I 1993 ble han kalt til Beijing der han ble nestleder for det kinesiske kommunistpartis sentralkomites propagandadepartement. Fra 2002 til 2007 var han departementets leder.
| Liu Yunshan (kinesisk: 刘云山, pinyin: Liú Yúnshān; født juli 1947 i Xinzhou i provinsen Shanxi i Kina) er en kinesisk kommunistisk politiker. Siden 2012 har han vært medlem i det kinesiske kommunistpartis politbyrås stående komite. Han betraktes som medlem av «tuanpai»-fraksjonen.
Liu Yunshan er lærerutdannet, og arbeidet i mange år med lærerutdanning i Jining i Indre Mongolia. Han var i nær 30 år i Indre Mongolia, for det meste i propagandaapparatet og til slutt, fra 1992 til 1993, som stedfortredende partisekretær.
Han har også studert ved Den sentrale partiskole i Beijing.
I 1993 ble han kalt til Beijing der han ble nestleder for det kinesiske kommunistpartis sentralkomites propagandadepartement. Fra 2002 til 2007 var han departementets leder.
== Litteratur ==
Anne-Marie Brady: Marketing Dictatorship: Propaganda and Thought Work in Contemporary China, Lanham, Md.: Rowman & Littlefield, 2007
== Eksterne lenker ==
(en) Liu Yunshan – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Liu Yunshan hos China Vitae | Liu Yunshan (kinesisk: 刘云山, pinyin: Liú Yúnshān; født juli 1947 i Xinzhou i provinsen Shanxi i Kina) er en kinesisk kommunistisk politiker. Siden 2012 har han vært medlem i det kinesiske kommunistpartis politbyrås stående komite. | 1,730 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Nathaniel_Palmer | 2023-02-04 | Nathaniel Palmer | ["Kategori:Antarktis' historie", 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor far hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor gravlagt hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor mor hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor sted presiseres med kvalifikator fra Wikidata', 'Kategori:Artikler i Antarktis-prosjektet', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten referanser', 'Kategori:Dødsfall 21. juni', 'Kategori:Dødsfall i 1877', 'Kategori:Fødsler 8. august', 'Kategori:Fødsler i 1799', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Oppdagere fra USA', 'Kategori:Personer fra New London County i Connecticut', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Nathaniel Brown Palmer (født 8. august 1799 i Stonington, Connecticut, USA, død 21. juni 1877) var en amerikansk selfanger, oppdager og kaptein.
Under en selfangstekspedisjon til Sør-Shetlandsøyene i 1820 ble han sannsynligvis den første til å benytte den naturlige havna på Deceptionøya med selskuta «Hero». Den 16. november 1820 fikk han fra en utkikkspost på øya syne på Trinity Island og muligens Antarktishalvøya i sørøst. Neste dag krysset han Bransfieldstredet for å rekognosere, men på grunn av pakkis var han forhindret fra å nå land.
Året etter, den 6. desember 1821, oppdaget han Sør-Orknøyene da han var på jakt etter sel.
Den innerste halvdelen av Den antarktiske halvøy har fått navnet Palmer Land etter Nathaniel Palmer.
| Nathaniel Brown Palmer (født 8. august 1799 i Stonington, Connecticut, USA, død 21. juni 1877) var en amerikansk selfanger, oppdager og kaptein.
Under en selfangstekspedisjon til Sør-Shetlandsøyene i 1820 ble han sannsynligvis den første til å benytte den naturlige havna på Deceptionøya med selskuta «Hero». Den 16. november 1820 fikk han fra en utkikkspost på øya syne på Trinity Island og muligens Antarktishalvøya i sørøst. Neste dag krysset han Bransfieldstredet for å rekognosere, men på grunn av pakkis var han forhindret fra å nå land.
Året etter, den 6. desember 1821, oppdaget han Sør-Orknøyene da han var på jakt etter sel.
Den innerste halvdelen av Den antarktiske halvøy har fått navnet Palmer Land etter Nathaniel Palmer.
== Referanser ==
== Litteratur ==
Jeff Rubin (2008). Antarctica (engelsk). Lonely Planet. ISBN 1741045495.
John R. Spears (1922). Captain Nathaniel Brown Palmer, an Old-Time Sailor of the Sea (engelsk). Macmillan. | Nathaniel Brown Palmer (født 8. august 1799 i Stonington, Connecticut, USA, død 21. | 1,731 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Zhang_Dejiang | 2023-02-04 | Zhang Dejiang | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor parti hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Fødsler 4. november', 'Kategori:Fødsler i 1946', 'Kategori:Kinesiske borgermestere', 'Kategori:Kinesiske politikere', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Anshan', 'Kategori:Sider med kildemaler som bruker besøksdato og mangler URL', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Xi-Li-administrasjonen'] | Zhang Dejiang (kinesisk: 张德江, pinyin: Zhāng Déjiāng; født november 1946 i Tai'an i Liaoning i Kina) er en av visestatsministrene i Folkerepublikken Kina, og medlem av Politbyrået for det kinesiske kommunistparti og siden 2012 medlem av Det kinesiske kommunistpartis politbyrås stående komite. Han betraktes som medlem av «Shanghaiklikken». I mars 2012 ble han for en periode borgermester for storbyen Chongqing, og i mars 2013 ble han formann for Den nasjonale folkekongress, Folkerepublikkens parlament og høyeste statsorgan.
Zhang tok eksamen i koreansk ved Universitetet i Yanbian. Deretter studerte han fra august 1978 ved Kim Il-sung-universitetet i Nord-Korea, der han tok en grad i økonomi.
Dejiang steg i gradene i partiapparatet i Jiang Zemins æra, og han var først partisjef i provinsen Jilin og deretter i fra 1998 i provinsen Zhejiang. I november 2002 ble han partisjef i provinsen Guangdong. Som partisjef der, og som Jiang Zemins allierte, var han aktivt involvert i tilsløringen av SARS-epidemien i 2003. I februar og mars 2003 sørget han for at avisene under hans kontroll ble sensurert for å prøve å holde sykdomskrisen skjult.Noen har ment at selv om Zhang var støttespiller av Jiang, gikk han åpent ut med kritikk av De tre representasjoner-teorien hans. Han var også klart undertrykkende av folkelige protestbevegelser, som for eksempel Dongzhouprotestene i 2005.
| Zhang Dejiang (kinesisk: 张德江, pinyin: Zhāng Déjiāng; født november 1946 i Tai'an i Liaoning i Kina) er en av visestatsministrene i Folkerepublikken Kina, og medlem av Politbyrået for det kinesiske kommunistparti og siden 2012 medlem av Det kinesiske kommunistpartis politbyrås stående komite. Han betraktes som medlem av «Shanghaiklikken». I mars 2012 ble han for en periode borgermester for storbyen Chongqing, og i mars 2013 ble han formann for Den nasjonale folkekongress, Folkerepublikkens parlament og høyeste statsorgan.
Zhang tok eksamen i koreansk ved Universitetet i Yanbian. Deretter studerte han fra august 1978 ved Kim Il-sung-universitetet i Nord-Korea, der han tok en grad i økonomi.
Dejiang steg i gradene i partiapparatet i Jiang Zemins æra, og han var først partisjef i provinsen Jilin og deretter i fra 1998 i provinsen Zhejiang. I november 2002 ble han partisjef i provinsen Guangdong. Som partisjef der, og som Jiang Zemins allierte, var han aktivt involvert i tilsløringen av SARS-epidemien i 2003. I februar og mars 2003 sørget han for at avisene under hans kontroll ble sensurert for å prøve å holde sykdomskrisen skjult.Noen har ment at selv om Zhang var støttespiller av Jiang, gikk han åpent ut med kritikk av De tre representasjoner-teorien hans. Han var også klart undertrykkende av folkelige protestbevegelser, som for eksempel Dongzhouprotestene i 2005.
== Studier og akademisk løpebane ==
Etter studium ved det økonomiske fakultet ved Kim Il-Sung-universitetet i Pyeongyang i Nord-Korea ble han i november 1968 som ung intellektuell sendt ut på feltarbeid i provinsen Jilin, slik som var vanlig under kulturrevolusjonen. Fra 1970 til 1972 var han sekretær for Den kinesiske kommunistiske ungdomsliga i fylket Wangqing og samtidig dens propagandaansvarlige der. I januar 1971 ble han opptatt i det kinesiske kommunistiske parti.
Fra 1972 til 1975 tok Dejiang en akademisk grad i koreansk språk ved Yanbian-universitetet. Deretter virket han som lektor ved samme universitet og var stedfortredende sekretær for partiorganisasjonen ved det koreanske fakultet. Frem til 1978 var han også medlem av partikomiteens stående utvalg og stedfortredende formann for revolusjonskomiteen ved universitetet.
Fra 1978 til 1980 studerte han igjen økonomi, ved Kim Il Sung-universitetet i Nordkorea. I denne perioden ble han også sekretær for de kinesiske studentenes partiorganisasjon ved universitetet. Det er noen observatører som anser Zhang som en talsmann for den nordkoreanske diktator Kim Jong-il.
Deretter ble han atter medlem av partikomiteens stående utvalg ved Yanbian-universitetet, og ble også universitetets stedfortredende rektor.
== Karriere ==
=== Gjennombrudd ===
Zhang hadde sitt karrieregjennombrudd i Jiang Zemins tid. Det begynte i Yanbian, der han fikk æren for dyktig håndtering av det delikate problemet med den illegale innvabdring fra Nord-Korea. Zhang ledsaget Jiang på et besdøk til Nord-Korea i mars 1990 og ble kort tid etter promovert til vise partisekretær for provinsen Jilin. Jiang beskrev Yanbian under Zhang som et «modellprefektur» senere samme år. I 1995 ble haqn partisekretær for Jilin.
=== Zhejiang ===
I 1998 ble Zhang partisekretær i provinsen Zhejiang. Zhang ble populær blant ledende forretningsfolk i Zhejiang på grunn av sin relativt laissez-faire holdning til privat forretningsdrift. Zhang ble kjent for å la privatøkonomien operere heller fritt, innenfor lovens rammer.I 2001 Zhang skrev Zhang i en artikkel et angrep på tanken om å oppta forretningsfolk i kommunistpartiet - han mewnte at det ville ødelegge Partiet.
=== Guangdong ===
I november 2002 ble Zhang flyttet til provinsen Guangdong for å bli partisjef der. I sin tid der fokuserte Zhang på saker som privatøkonomi, utdannelse, og fattigdomsbekjempelse.Zhangs utnevnelse kom rett etter utbrudedet av SARS-krisen. Til å begynne med sørget Zhang for å begrense informasjonstilgangen om krisen til befolkningen. Selv om Zhang og andre ledere i Guangdong ble beskyldt for feilhåndtering av SARS-krisen, fikk de ros fra World Health Organization og sentralregjeringen for sine tiltak for å kontrollerer spredningen av viruset lokalt og for behandlingsregimet de etablerte for SARS-pasiente.I den femårige embedsperioden arbeidet Zhang for å integrere økonomien i Perleflodens deltaområde. Rett etter sin ankomst igangsatte han studier om den økende økonomiske gjensidige avhengighet mellom Hongkong, Macao, Guangdong og åtte omliggende provinser. Kritikere kalte Pan-Perledelta-integrering for et tomt konsept om mente at Zhang påushet konseptet for å tilrettelegger for fremtidige forfremmelser. En ledende journalist sa: «Zhang Dejiang er lik Liaonings guvernør Bo Xilai. Bo Xilai manipulerer media for å fremme seg selv, mens Zhang Dejiang manipulerer media for å fremme sine grandiose planer»."Kritikerer anklaget også Zhang for å undertrykke pressefrihet og demonstrasjonsfriheten. I tillegg for kritikken om angivelig dårlig håndtering av SARS-krisen ble han gitt skylden for politiets skyting mot landsbyfolk som protesterte mot utilstrekkelig kompensasjon for konfiskert land i 2005. Det antas at skytingen tok 20 liv. I Zhangs tid ble kontrollen med pressen strammet inn.Det er blitt antatt at Zhangs utnevnelse til partisjef i Guangdong var takket være Jiang Zemin (og han tilregnes dermed den såkalte Shanghaiklikken innen Partiet), og at han fikk lov til å forbli i stillingen fordi han skiftet side til Hu Jintao under lederskapsdrakampene i 2003.
=== Visestatsminister ===
Zhang ble utnevnt til visestatsminister i 2008. Som visestatsminister har Zhang oppsyn med Kinas energi, telekommunikasjoner og transportindustrier.
=== Overtakelse etter Bo Xilai i Chongqing ===
Zhang ble utpekt til å lede Chongqings partikomite i mars 2012 etter at Bo Xilai ble fjernet som lokal partisekretær. Li Yuanchao, leder for partiets organisasjonsdepartement, sa at Zhangs utnevnelse var resultat av «grundig overveielse» og at «kamerat Zhang Dejiang er politisk kompetent, rettferdig, rettskaffem ,demokratisk og ansvarlig».Retter etter å ha overtatt posten i Chongqing kom Zhang med uttalelser som vekket oppmerksomhet i forretningskretser. I en tale til en delegasjon ledet av Wang Jen-tang, leder for Taiwans Acer Group, sa Zhang: «Chongqing har oppnådd en bemerkelsesverdig økonomisk og sosial uytvikling etter at den [i 1997] ble byprovins. En viktig leksjon vi har lært er at vi trenger å holde oss til reform og åpning». Han sa også at Chongqing ønsket utenlandske investorer velkommen.Alle Chongqings aviser skrev detaljert om Zhangs tidligere bedrifter straks han var blitt utnevnt. Chongqings borgermester Huang Qifan uttrykte sin støtte til Zhang. Huang var en nær alliert med Bo. Byråkrater i Chongqing ble sammenkalt for å avlegge lojaltetsføfter til det nye lederskapet, og ble fortalt at sosial og politisk stabilitet var en prioritet. Han fratrådte stillingen i Chongqing i slutten av november 2013.
I mars 2013 ble han formann for Den Nasjonale Folkekongress.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Zhangs side i Xinhua | Zhang Dejiang (kinesisk: 张德江, pinyin: Zhāng Déjiāng; født november 1946 i Tai'an i Liaoning i Kina) er en av visestatsministrene i Folkerepublikken Kina, og medlem av Politbyrået for det kinesiske kommunistparti og siden 2012 medlem av Det kinesiske kommunistpartis politbyrås stående komite. Han betraktes som medlem av «Shanghaiklikken». | 1,732 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Missile_Defense_Agency | 2023-02-04 | Missile Defense Agency | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:USAs forsvar', 'Kategori:USAs føderale myndigheter'] | Missile Defense Agency (MDA) er en amerikansk føderal etat under Forsvarsdepartementet med ansvar for å utvikle et forsvar mot ballistiske missiler. Etaten har sin opprinnelse i Strategic Defense Initiative, et forsvarsprogram etablert av president Ronald Reagan i 1983.
| Missile Defense Agency (MDA) er en amerikansk føderal etat under Forsvarsdepartementet med ansvar for å utvikle et forsvar mot ballistiske missiler. Etaten har sin opprinnelse i Strategic Defense Initiative, et forsvarsprogram etablert av president Ronald Reagan i 1983.
== Eksterne lenker ==
(en) Missile Defense Agency – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
Missile Defense Agency | Missile Defense Agency (MDA) er en amerikansk føderal etat under Forsvarsdepartementet med ansvar for å utvikle et forsvar mot ballistiske missiler. Etaten har sin opprinnelse i Strategic Defense Initiative, et forsvarsprogram etablert av president Ronald Reagan i 1983. | 1,733 |
https://no.wikipedia.org/wiki/B%C3%A6rum | 2023-02-04 | Bærum | ['Kategori:10,5°Ø', 'Kategori:59,9°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger presiseringer', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Bærum', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med ikke-numeriske argumenter til formatnum', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Sider med kildemaler som inneholder ISBN-feil', 'Kategori:Sider som bruker Timeline'] | Bærum (B'ærum , tidligere uttalt Bæròm) er en kommune i Osloregionen i Norge som fra 2020 er en del av Viken fylke, men som fortsatt ligger i Akershus valgdistrikt. Bærum var del av Akershus len, Akershus stiftamt, Akershus amt og Akershus fylke fra middelalderen til 2020. Bærum er Norges femte største kommune etter innbyggertall og er et forstadsområde vest for Oslo der de tettbebyggede delene av kommunen inngår i det sammenhengende byområdet Oslo. I tillegg til Oslo grenser Bærum i sørvest til Asker og Lier, i nordvest til Hole og Ringerike, og har i sørøst kystlinje til Indre Oslofjord med grense til Nesodden. Administrasjonssenteret er Sandvika, som i dag har status som by. Bærum ligger i Oslo bispedømme, Oslo lagsogn og Oslo politidistrikt.
Opprinnelig lå Bærum mellom Akershus-kommunene Asker i vest og Aker i øst; Aker ble innlemmet i Oslo i 1948. Bærum var historisk del av Asker prestegjeld, men fikk etterhvert status som eget kirkesogn og dette sognet fikk status som kommune i 1837. Sammen med nabobygda Asker omtales Bærum gjerne som Asker og Bærum, som etter overføringen av Aker til Oslo i 1948 manglet landgrense til resten av Akershus.
Bærum har landets høyeste gjennomsnittlige inntekts- og utdannelsesnivå. Ifølge skattelistene har Bærum landets høyeste prosentvise andel av millionærer med 20,03 % av innbyggerne.
| Bærum (B'ærum , tidligere uttalt Bæròm) er en kommune i Osloregionen i Norge som fra 2020 er en del av Viken fylke, men som fortsatt ligger i Akershus valgdistrikt. Bærum var del av Akershus len, Akershus stiftamt, Akershus amt og Akershus fylke fra middelalderen til 2020. Bærum er Norges femte største kommune etter innbyggertall og er et forstadsområde vest for Oslo der de tettbebyggede delene av kommunen inngår i det sammenhengende byområdet Oslo. I tillegg til Oslo grenser Bærum i sørvest til Asker og Lier, i nordvest til Hole og Ringerike, og har i sørøst kystlinje til Indre Oslofjord med grense til Nesodden. Administrasjonssenteret er Sandvika, som i dag har status som by. Bærum ligger i Oslo bispedømme, Oslo lagsogn og Oslo politidistrikt.
Opprinnelig lå Bærum mellom Akershus-kommunene Asker i vest og Aker i øst; Aker ble innlemmet i Oslo i 1948. Bærum var historisk del av Asker prestegjeld, men fikk etterhvert status som eget kirkesogn og dette sognet fikk status som kommune i 1837. Sammen med nabobygda Asker omtales Bærum gjerne som Asker og Bærum, som etter overføringen av Aker til Oslo i 1948 manglet landgrense til resten av Akershus.
Bærum har landets høyeste gjennomsnittlige inntekts- og utdannelsesnivå. Ifølge skattelistene har Bærum landets høyeste prosentvise andel av millionærer med 20,03 % av innbyggerne.
== Etymologi ==
Navnet Bærum kommer av det norrøne Bergeimr som er satt sammen av ordene berg og heim.
== Naturgeografi ==
=== Geologi ===
I Bærum finnes også en steintype som er karakteristisk for osloområdet – rombeporfyr (en lavastein som ble skapt da Oslofeltet var vulkansk aktivt i permtiden og en supervulkan hadde sitt utbrudd).
=== Vann og vassdrag ===
Sandvikselva er en elv som dannes der Lomma og Isielva møtes. Disse tre elvene utgjør Sandviksvassdraget. Sandvikselva munner ut i Oslofjorden ved Kadettangen.
=== Innsjøer ===
Østernvann
Dælivannet
Bogstadvannet ligger og i Oslo
Engervannet
Stovivannet
Burudvann
AurevannBærum Vann AS og Asker og Bærum Vannverk IKS har en årlig vannproduksjon på om lag 20 millioner kubikkmeter. Det interkommunale selskapet Asker og Bærum Vannverk IKS henter vann fra Holsfjorden, mens Bærum Vann AS eies av Bærum kommune og henter vann fra Trehørningen og Heggelivassdraget. Bærum kommune eier også et lite vannverk på Sollihøgda som forsyner rundt 500 mennesker. Avløpsnettet i Bærum er koblet til VEAS der kommunen eier 50 %, mens den andre halvparten eies av kommunene Asker og Oslo. Røyken er tilkoblet anlegget.
=== Fjell ===
Bærums høyeste punkt er Vidvangshøgda (552 moh.) nordøst i Krokskogen, men den beste utsikten får man fra toppen av søndre Kolsås (349 moh.), hvor det er adkomst via turtråkk og stier. Herfra kan man se ut over nesten hele kommunen, inn til Oslo, over til Nesodden og det aller meste av indre Oslofjord.
=== Klima ===
Det ble utført meteorologiske målinger i regi av met.no i Bærum i perioden 1940 − 2003. Høyeste og laveste registrerte temperaturer i perioden var henholdsvis 35,2 grader 27. juni 1988 og −29,7 grader 9. februar 1966, begge rekorder satt på Fornebu målestasjon. Førstnevnte er også varmerekorden for Akershus fylke.
=== Flora og fauna ===
Gulveis er Bærums kommuneblomst, vedtatt av LA21- forumet i Bærum i 2003. Det er en gul blomst som ofte blir funnet på store gressletter.
=== Øyer ===
De viktigste øyene i kommunen er:
Snarøya
Borøya
Grimsøya
Gåsøya
Kalvøya
Ostøya (også kjent som Oustøen)Som ellers i Oslofjorden er det mange mindre holmer og skjær rundt disse øyene.
== Demografi ==
Bærum er Vikens mest folkerike kommune, men kun den trettiniende største målt i areal. Som i Oslo er store deler av kommunen fortsatt avsatt som utmark hvor det ikke er tettbebyggelse. Kommunens tettsteder dekker 37 % av arealet. Befolkningen er ganske jevnt spredt utover tettstedene, men de store arbeidsplassene er langs fjorden fra Slependen-Sandvika i vest til Lysaker i øst. I tillegg har det vært utbygging oppover i Lommedalen nordøst i kommunen. På 1970- og 1980-tallet flyttet mange barnefamilier til Lommedalen.
== Historie ==
Etter Andre verdenskrig økte befolkningen i Bærum med nesten 50 000 på mindre enn en generasjon. I 1950-60 kom den store flyttesjauen, og Bærum var en av de største mottakerne. På grunn av den store tilflytningen skjedde det store endringer i Bærum når det kom til utbygging og fokuset på å skape forskjellige sentra i Bærum ble viktig. Bærum ble fortsatt sett på som en bygd, men det ville man gjøre noe med. Det ble satt i gang mange byggeprosjekter som skulle gjøre plass til de nye innbyggerne. Arbeidet med utbyggingen og oppbyggingen var en offentlig og kollektiv sak.
Bærum ble sett på som en svært attraktiv forstad av folk som ønsket seg nærmere Oslo, men unna bykjernene, og det var kø for å bosette seg der.I perioden før 1950 hadde Bærum kommune jobbet aktivt med å få boliger til alle, og størrelse og pris var derfor styrt av kommunen. I tillegg til dette skulle alle få muligheter til å bo der over lengre tid. På 1950-tallet ble dette dog noe annerledes. Det førte til at forholdsvis pengesterke mennesker bosatte seg i Bærum. Etterhvert ble det blokkbygging som møtte motstand, grunnet bestemmelse om at det kun skulle finnes villabebyggelse i Bærum. Mange unge ektepar med små barn flyttet til Bærum på denne tiden.
Bygdas sosiale sammensetning og sosiale profil førte til at Høyre på 1950-tallet kom til makten. To Høyre-menn var ordfører i Bærum på denne tiden, nemlig Lehre og Haugerud. Disse ble kritisert på grunn av at de ikke hadde noen samlet plan for områdene i Bærum når det gjaldt utbygging, og måtte derfor sette seg ned å utvikle en slik plan. De regulerte tilslutt hvilke områder som det skulle bygges i, og ikke. Noen skulle bevares som mark, mens andre steder skulle de starte byggingen. Det ble som følge av at flere flyttet til Bærum nødvendig med flere sentra, ettersom Bærum var et bondeland på denne tiden. I 1957 la reguleringssjefen derfor frem et forslag om å bygge ut Sandvika til et stort sentrum for handel og industri. Man så også at flere sentra ble opprettet og det var viktig at alle skulle få mulighet til å komme seg til sentraene i nærområdene.
Det skulle bygges ut på Dæli, Grini og Fossum, mens store Stabekk og Ballerud skulle bevares som mark. Strøkene sørvest for Tanum gikk fri. Industri skulle spre seg videre langs Sandvikselva og på Nadderud. Drammensveien, «landets mest trafikkerte landevei», fikk en utviklingsplan som ble satt i gang særlig på 60-tallet.
Fiske og jordbruk hold seg oppe til 1960-tallet. Andelen av bæringer sysselsatt i industri og håndverk nådde et høydepunkt på denne tiden.På grunn av baby-boomen og det store antallet mennesker som flyttet til Bærum på 1950-tallet ble skoler og idretts- og fritidsordninger for barn organisert og bygget. Denne ordningen ble kalt byskoleordningen og ble innført i 1950. Det var ikke faste grenser mellom skolekretsene, da dette ville skape problemer på grunn av stadig nybygging. Gutter og jenter gikk sammen på skolen. Det var en kino på Stabekk som var godt besøkt, og ungdom hadde også andre tilbud som for eksempel Speideren og kirkerelaterte aktiviteter.
== Politikk og administrasjon ==
=== Administrativ inndeling ===
Bærum er inndelt i 22 delområder og 413 grunnkretser.
=== Kommunestyret ===
Bærum har vært styrt av Høyre siden partipolitikken startet, med unntak av fire år mellom 1952 og 1956, og har alltid vært en politisk høyreorientert kommune.
==== Kommunestyrevalget 2019 ====
==== Kommunestyrevalget 2015 ====
Etter kommunestyrevalget 2015 ble det inngått et valgteknisk samarbeid mellom Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, etter at Venstre valgte å bryte samarbeidet.
=== Ordfører og vara ===
Ved grunnleggelsen av Bærum ble Elias Smith kommunens første ordfører og var så frem til 1845. Bærum har nærmest utelukkende hatt politikere fra partiet Høyre i posisjon som ordfører og varaordfører siden etter annen verdenskrig. Unntaket var i perioden fra 1946 til 1951 da det var Leif Andreas Larsen som var ordfører (Arbeiderpartiet). Willy Greiner satt som ordfører fra 1968 til 1979, da med Victor Hellern, Helge Sigvard Lie og Halvor Stenstadvold som varaordførere. Sistnevnte tok over som ordfører på slutten av 1970-tallet. De ti neste årene var Gunnar Gravdahl ordfører frem til 1991, da med Odd Reinsfelt som vara. Reinsfelt ble deretter ordfører og satt i over 19 år med denne posisjonen inntil Lisbeth Hammer Krog tok over som ordfører etter kommunestyrevalget i 2011. Under Reinsfelt satt Aud Voss Eriksen, Helge Høva, Kari Johanne Langeland og Krog selv som varaordførere etter tur. Med unntak av Høva (FrP) har de alle representert partiet Høyre. Ved valget i 2011 fikk Høyre over halvparten av alle stemmer i Bærum, en partioppslutning kun slått av nabokommunen Asker ved samme valg.
Dagens ordfører og varaOrdfører: 2011–d.d. Lisbeth Hammer Krog (1961–) (H)
Varaordfører: 2019-d.d. Siw Wikan (1968–) (H)
== Næringsliv ==
Næringslivet i Bærum gir arbeid til 35 000 mennesker hvorav de fleste jobber på Lysaker og Fornebu. Innen en radius på 800 meter fra Lysaker stasjon ligger det hele 25 000 arbeidsplasser, men dette vil inkludere at noen av disse også ligger på Lilleaker på Oslosiden. De største selskapene er IT-bedrifter som Telenor og Cisco Systems (tidligere Tandberg). I området er det også en rekke bedrifter innenfor energibranjsen som kraftbørsen Nordpool, Statkraft, Lundin og kraftomsetningsselskapene Telinet Energi og Agva Kraft. På Fornebu ligger hovedkvarterene til Telenor, Ventelo, Aker Solutions, Norwegian Air Shuttle, EVRY og Norske Skog. Her har også Equinor bygget et nytt, regionalt hovedkvarter for Østlandet (2013).
=== Naturressurser ===
I flere hundre år var kalkbrenning en hovednæring i Bærum , og kommunevåpenet er en stilisert kalkovn. På Slependen og Brønnøya finnes kalkovner som dannet grunnlaget for næringslivet i Bærum da Bærums Værk var i drift.
=== Samferdsel ===
E 18 og E 16 møtes i Sandvika. I tillegg til motorveiene er Bærumsveien av de lengste og mest trafikkerte veiene i kommunen. Snøbrøyting er satt bort til kontraktører med betaling per brøyterunde, og en snørik vinter belaster veibudsjettet med 19 millioner kroner. Jernbane ved Drammensbanen og Askerbanen, Flytoget, Lilleakerbanen, Røabanen og Kolsåsbanen er viktigste kollektivtilbud i tillegg til buss.
=== Handel ===
== Samfunn ==
Ifølge en kommuneundersøkelse utført av Dagbladet er Bærum blant landets beste bykommune å bo i med tanke på styring og tilbud til innbyggere i henhold til en måling og også en av de beste stedene for unge å vokse opp. Renovasjon organiseres fra Isi avfallspark som driftes av Bærum kommune. Avfallsparken er organisert i ulike aksjeselskaper for å betjene ulike typer av sortert avfall.
=== Kirker i Bærum ===
Østerås kirke
Eiksmarka kirke
Haslum kirke
Jar kirke
Høvik kirke
Snarøya kirke
Kilentunet kapell
Tanum kirke
Bryn kirke
Haslumseter kapell
Helgerud kirke
Lommedalen kirke
=== Utdanning ===
Det finnes en rekke skoler i Bærum, både offentlige og private. Det er i alt 43 offentlige grunnskoler (barneskole og/eller ungdomsskole) og noen private, deriblant Bærum Montessoriskole, Steinerskolen,
NRG-U. og NTG-U
Det finnes åtte offentlige videregående skoler i Bærum; Dønski, Eikeli, Nadderud, Rosenvilde, Rud, Sandvika, Stabekk og Valler. I tillegg finnes Norges Realfagsgymnas, Norges Toppidrettsgymnas og Steinerskolen. Folkeuniversitetet har en avdeling i Sandvika.
=== Media ===
Lokalavisen Budstikka bidrar også aktivt til å støtte opp under kulturlivet. Avisen hadde et opplagstall på 30 915 i 2004 og har flere ganger blitt kåret til «Norges beste lokalavis».
=== Kjente bæringer ===
Sortert etter fødselsår
Peder Ringeneie (1820–1847), henrettet hustrumorder
Kitty Kielland (1843–1914), maler
Harriet Backer (1845–1932), maler
Fridtjof Nansen (1861–1930), zoolog, polarforsker, humanist
Halvdan Koht (1873–1965), professor i historie, formann i Noregs Mållag 1921-1925, utenriksminister 1935-1940
Dagfin Werenskiold (1892 –1977), maler og billedhugger
Finn Thorsager (1917–2000), jagerflyver og SAS kaptein
Ivo Caprino (1920–2001), filmprodusent og regissør
Arnold Haukeland (1920–1983), skulptør
Jo Benkow (1924–2013), politiker (H), stortingspresident 1985-1993
Finn Alnæs (1932–1991), forfatter
Kjell Hallbing (1934–2004), forfatter
Gro Harlem Brundtland (1939-), politiker (Ap), statsminister
Anita Skorgan (1958–), artist
Anne Jahren (1963-), skiløper
Jan Tore Sanner (1965–), politiker (H), statsråd
Harald Eia (1966–), komiker, tekstforfatter og skuespiller
Lars Lenth (1966–), forfatter, fluefisker, programleder
Nikolaj Frobenius (1965 -) forfatter, manusforfatter
Finn Christian Jagge, (1966–2020), alpinist
Vebjørn Sand (1966–), kunstner
Aune Sand (1966–), kunstner og filmregissør
Jon Almaas (1967-), programleder (NRK) og komiker
Pål Hanssen (1972–), bandyspiller
Jono El Grande (1973–), komponist og orkesterleder
Hans Petter Buraas (1975–), alpinist
Hanne McBride (1976–), sanger og låtskriver
Øyvind Johan Mustaparta (1979-), pianist og låtskriver
Jorunn Hancke Øgstad (1979-), billedkunstner
Erik Lundesgaard (1980–), forfatter
Bjørn Einar Romøren (1981–), skihopper
Ine Marie Willmann (1985-), skuespiller
Henning Hauger (1985–), fotballspiller
Marius Thorp (1988–), golfspiller
Magnus Carlsen (1990–), sjakkspiller
Andreas Haukeland (1993-), artist
Rune Velta (1989–), verdensmester i skihopping.
== Kultur ==
Kulturlivet preges av aktivitet innenfor organisasjoner og frivillige grupper. En del av disse drives profesjonelt. I Sandvika ligger kulturhuset som kan gjeste 500 mennesker. De to eldste bygningene i Bærum er middelalderkirkene Tanum kirke og Haslum kirke som begge er i bruk. Fra kirkene kan en følge pilegrimsleden.
=== Musikk, dans og drama ===
Kulturhuset benyttes som oftest til danseforestillinger og konserter. Sandvika teater, tidligere Sandvika kino, brukes i dag til barneteater.
I Bærum arrangeres flere festivaler som eksempelvis Kadetten, Great Vibes, Fornebu Music and Arts Festival (FOMA) og Sandvikafestivalen.
Fornebu Music and Arts Festival ble arrangert for første gang 17. juni 2022 med artister som blant annet Highasakite, Bigbang, OnklP og de fjerne slektningen og Ikona Pop. I 2023 arrangeres den over to dager den 15. og 16. juni, og har så langt lansert artister som Ellie Goulding, Klovner i Kamp, Miss Li, Stig Brenner og Matoma.
=== Kunst ===
På Høvikodden like utenfor Sandvika finnes Henie-Onstad kunstsenter med en samling av malerier og annen kunst. Dette er kommunens tusenårssted.
=== Film ===
Sandvika har en kino med åtte saler.
=== Severdigheter i Bærum ===
Lommedalsbanen
Henie-Onstad kunstsenter
Bærums Verk (sted)
Ovnsmuseet på Bærums verk
Slependen kalkovn
Grini-museet
Samvirkemuseet
=== Idrett ===
Lagidretten i Bærum fikk et realt oppsving mot slutten av 1990-tallet, da fotballaget Stabæk rykket opp til eliteserien. Stabæk vant cupfinalen i 1998 og Tippeligaen i 2008. Av kjente fotballag huser Bærum også en av Norges beste klubber for ungdom, Bærum SK, som spilte i 1. divisjon senest i 2003. Bandy har alltid vært en stor sport i kommunen, og kombinasjonen fotball som sommersport og bandy som vintersport er ganske vanlig blant unge idrettsutøvere. Stabæk har 18 norgesmesterskap i bandy, og kommunen har også Høvik som eliteserielag. I tillegg har kommunen håndballag på høyt nivå både for kvinner (Stabæk Håndball), og menn (i 2011s seriemestre Haslum HK).
I Bærum finnes et stort idrettstilbud og kommunen har flere store idrettsanlegg og -haller. Blant de mest kjente er fleridrettsanlegget Bærum idrettspark (på Hauger, ishockey, bandy, fotball, baseball og mulighet for golf, siden 2013 også friidrett, turn og volleyball), Nadderudhallen (svømming, hallidretter og bowling), Gjønneshallen (fotball, håndball, basket og klatring), Nadderud stadion (fotball og friidrett) med tilstøtende kunstgressbane, samt Telenor Arena (fotball og hallidretter). Alpinanlegg finnes i Kirkerudbakken, Krydsbybakken og Kolsåsbakken. Videre tilbyr terrenget i kommunen gode muligheter for langrenn, med flere lysløyper, i både Vestmarka og Bærumsmarka.
Kommunen har også fostret mange suksessrike individuelle utøvere. Blant disse:
Christian Ruud og Casper Ruud, tennis, Norges høyest rangerte tennisspillere gjennom alle tider
Berit Berthelsen, norgesrekordholder i lengdehopp i førti år, bedrev friidrett for Tyrving fra Sandvika
Anne Jahren, langrennsløpere, verdensmester på 10 km fri-teknikk i Oberstdorf i 1987 (sølv stafett 4x5 km OL Calgary 1988 og bronse 20 km, Sarajevo 1984)
Harald Stenvaag, evigung skytter fra Vestre Bærum Salongsskytterlag som vant sølv på 50 m liggende i OL i Barcelona 1992
Knut Holmann, padler med til sammen tre OL-gull, to fra Sydney 2000 og ett fra Atlanta 1996,
Finn Christian Jagge, alpinist, OL-gull 1992
Hans Petter Buraas, alpinist, OL-gull 1998
Bjørn Einar Romøren, skihopper, verdensrekordholder skiflyging.En av Norges største rene sykkelklubber, BOC (Bærum og Omegn Cycleklubb) holder til i Bærum. Laget har hatt enormt oppsving av landeveissykling de siste årene og juniorlaget i landevei har nå dobbelt så mange medlemmer som neste klubb.
== Noter ==
== Referanser ==
== Videre lesning ==
Tor Chr. Bakken (2008). Tor Chr. Bakken, red. Budstikkas store Asker og Bærum-leksikon (Bokmål) (1 utg.). Kunnskapsforlaget. ISBN 9788257315344.
Per Otto Borgen (2006). Asker og Bærum leksikon. ISBN 9788291649108.
Bærum: en bygds historie. Bærums herredsstyre. 1920. ISBN 1920-24, 2b.
Trygve Christensen (1988). Bærumsmarka. ISBN 8205177147.
Kåre V. Hanssen og Ingerid Christensen (1982). Lokalhistorisk bibliografi for Asker og Bærum.
Arne Mohus (1988–1996). Husmannsplasser i Bærum. ISBN 8299171369.
Rolf Rasch-Engh (2000). Lysaker - gammelt boområde og næringssentrum. ISBN 8299572908.
Kåre Tønnesson (1982–1984). Askers og Bærums historie. ISBN 8200063461.
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Bærum – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(no) Bærum.net
(no) ABguiden
(no) Kulturminner i Bærum på Kulturnett Akershus | Bærum Kulturhus er en konsert-, dans- og teaterscene i Sandvika, Bærum kommune. Bærum Kulturhus består av Kulturhuset, tegnet av arkitektkontoret Snøhetta og innviet 4. | 1,734 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Fatlatunnelen | 2023-02-04 | Fatlatunnelen | ['Kategori:2008 i Norge', 'Kategori:61°N', 'Kategori:6°Ø', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Referanser til Rv13', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Tunneler åpnet i 2008', 'Kategori:Veier i Sogndal', 'Kategori:Veitunneler i Vestland'] | Fatlatunnelen er en 2 250 meter lang tunnel gjennom Fatlaberget på riksvei 13 i Sogndal kommune. Tunnelen ble åpnet 19. desember 2008 av samferdselsminister Liv Signe Navarsete. Tunnelen avløste en svært rasutsatt strekning på riksveien. Strekningen ble delvis finansiert med bompenger (30/60 kr i 2013). Etter framlegging av statsbudsjettet for 2014 ble bompengene fjernet fra 1. februar 2014.
| Fatlatunnelen er en 2 250 meter lang tunnel gjennom Fatlaberget på riksvei 13 i Sogndal kommune. Tunnelen ble åpnet 19. desember 2008 av samferdselsminister Liv Signe Navarsete. Tunnelen avløste en svært rasutsatt strekning på riksveien. Strekningen ble delvis finansiert med bompenger (30/60 kr i 2013). Etter framlegging av statsbudsjettet for 2014 ble bompengene fjernet fra 1. februar 2014.
== Se også ==
Stedjebergtunnelen
Rubbeskallen
Veitunneler i Norge
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Fatlatunnelen på Statens vegvesens nettsider. | | lengde = 2250 | 1,735 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Modula | 2023-02-04 | Modula | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Normale stubber', 'Kategori:Programmeringsspråk', 'Kategori:Programmeringstubber', 'Kategori:Stubber 2019-08'] | Modula er et programmeringsspråk som ble utviklet i Sveits på slutten av 1970-tallet av informatikeren Niklaus Wirth. Modula er en etterfølger til programmeringsspråket Pascal, som også ble utviklet av Wirth.
Syntaksen gjør det mulig å dele opp programmer i oversiktlige moduler, der et modul inneholder en samling beslektede operasjoner kalt «program-enheter» (program units), herav navnet Modula.
Modula var inspirert av Mesa, som var begynnelsen på modulær programmering.
Selv om en Modula-kompilator ble utviklet av University of York, ble språket aldri realisert av opphavsmannen selv. Etter å ha publisert sine idéer i 1977, valgte Wirth å fokusere sine bestrebelser på språkets etterfølger, Modula-2.
| Modula er et programmeringsspråk som ble utviklet i Sveits på slutten av 1970-tallet av informatikeren Niklaus Wirth. Modula er en etterfølger til programmeringsspråket Pascal, som også ble utviklet av Wirth.
Syntaksen gjør det mulig å dele opp programmer i oversiktlige moduler, der et modul inneholder en samling beslektede operasjoner kalt «program-enheter» (program units), herav navnet Modula.
Modula var inspirert av Mesa, som var begynnelsen på modulær programmering.
Selv om en Modula-kompilator ble utviklet av University of York, ble språket aldri realisert av opphavsmannen selv. Etter å ha publisert sine idéer i 1977, valgte Wirth å fokusere sine bestrebelser på språkets etterfølger, Modula-2.
== Litteratur ==
Niklaus Wirth: Modula: A Language for Modular Multiprogramming, Software – Practice and Experience, 7, 1977, sidene 3–35
Niklaus Wirth: Modula: The Use of Modula, Software – Practice and Experience, 7, 1977, sidene 37–65
Niklaus Wirth: Design and Implementaion of Modula. Software – Practice and Experience, 7, 1977, sidene 67–84 | Modula er et programmeringsspråk som ble utviklet i Sveits på slutten av 1970-tallet av informatikeren Niklaus Wirth. Modula er en etterfølger til programmeringsspråket Pascal, som også ble utviklet av Wirth. | 1,736 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Ingrid_Z._Aanestad | 2023-02-04 | Ingrid Z. Aanestad | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 3. juni', 'Kategori:Fødsler i 1983', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Norske romanforfattere', 'Kategori:Nynorskforfattere', 'Kategori:Personer fra Klepp kommune'] | Ingrid Zachariassen Aanestad (født 3. juni 1983) er en norsk forfatter.
Aanestad vokste opp på Klepp kommune i Rogaland. Hun studerte ved Forfatterstudiet i Bø og senere ved Litterär gestaltning i Göteborg. Hun debuterte med romanen I dag er ein fin dag. Hun har også gjendiktet boka Woolgathering av Patti Smith til norsk, den kom ut under namnet Sanka ull. I 2012 mottok Aanestad Rogaland fylkeskommunes litteraturstipend. Hun er idag bosatt i Oslo.
| Ingrid Zachariassen Aanestad (født 3. juni 1983) er en norsk forfatter.
Aanestad vokste opp på Klepp kommune i Rogaland. Hun studerte ved Forfatterstudiet i Bø og senere ved Litterär gestaltning i Göteborg. Hun debuterte med romanen I dag er ein fin dag. Hun har også gjendiktet boka Woolgathering av Patti Smith til norsk, den kom ut under namnet Sanka ull. I 2012 mottok Aanestad Rogaland fylkeskommunes litteraturstipend. Hun er idag bosatt i Oslo.
== Bibliografi ==
2006: I dag er ein fin dag – roman, Oktober
2008: Eg kjem med toget – roman, Oktober
2010: Stormkyss – roman, Oktober
2013: Sol, seier ho – roman, Oktober
2016: Sibylle – roman, Oktober
2018: Kva hender i romanen? – sakprosa, Oktober
== Eksterne lenker ==
Presentasjon av Ingrid Z. Aanestad i Forfatterkatalogen på Forfattersentrums nettsider
Forlaget Oktober Arkivert 1. februar 2014 hos Wayback Machine. | Ingrid Zachariassen Aanestad (født 3. juni 1983) er en norsk forfatter. | 1,737 |
https://no.wikipedia.org/wiki/International_Handball_Federation | 2023-02-04 | International Handball Federation | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Håndballforbund', 'Kategori:Internasjonale idrettsforbund', 'Kategori:Organisasjoner etablert i 1946', 'Kategori:Sport i Basel'] | International Handball Federation, forkortet IHF, er en internasjonal sportsorganisasjon, godkjent av Den internasjonale olympiske komité som den eneste godkjente representant for håndball.
IHFs formål er å lede og utvikle håndballspillet og arbeide for utbredelse av håndballspillet. 159 nasjonale håndballforbund er medlem av IHF (per 2007). IHF ble stiftet 11. juli 1946 og har sitt sete i Basel i Sveits.
IHF arrangerer håndball-VM og utroper hvert år årets håndballspiller for både kvinner og menn.
| International Handball Federation, forkortet IHF, er en internasjonal sportsorganisasjon, godkjent av Den internasjonale olympiske komité som den eneste godkjente representant for håndball.
IHFs formål er å lede og utvikle håndballspillet og arbeide for utbredelse av håndballspillet. 159 nasjonale håndballforbund er medlem av IHF (per 2007). IHF ble stiftet 11. juli 1946 og har sitt sete i Basel i Sveits.
IHF arrangerer håndball-VM og utroper hvert år årets håndballspiller for både kvinner og menn.
== Litteratur ==
Norges Håndballforbund (1997). Norsk håndball gjennom 60 år. Oslo: Norges Håndballforbund.
== Eksterne lenker ==
(en) Offisielt nettsted | International Handball Federation, forkortet IHF, er en internasjonal sportsorganisasjon, godkjent av Den internasjonale olympiske komité som den eneste godkjente representant for håndball. | 1,738 |
https://no.wikipedia.org/wiki/U.S._News_%26_World_Report | 2023-02-04 | U.S. News & World Report | ['Kategori:1933 i USA', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Publikasjoner etablert i 1933', 'Kategori:Tidsskrifter fra USA'] | U.S. News & World Report er et amerikansk nyhetsorientert tidsskrift som gis ut i Washington, DC. Tidsskriftet var lenge et av de mer innflytelsesrike nyhetsmagasinene i USA, sammen med Time Magazine og Newsweek. Det er blant annet kjent for sin rangering av amerikanske universiteter.
Tidsskriftet ble utgitt hver uke fram til juni 2008, da utgivningstakten ble redusert til annenhver uke. I november 2008 ble det kunngjort at tidsskriftet bare skulle gis ut en gang i måneden, og at man i stedet skulle fokusere på internett.
I 1933 startet David Lawrence innenriksnyhetstidsskriftet United States News. 1946 startet Lawrence også tidsskriftet World Report som innrettet seg mot utenrikshendelser. De to tidsskriftene ble i 1948 slått sammen til U.S.News & World Report, og Lawrence solgte senere tidsskriftet til redaksjonen. I 1984 ble tidsskriftet kjøpt av Mortimer Zuckerman, som også eier New York Daily News.
| U.S. News & World Report er et amerikansk nyhetsorientert tidsskrift som gis ut i Washington, DC. Tidsskriftet var lenge et av de mer innflytelsesrike nyhetsmagasinene i USA, sammen med Time Magazine og Newsweek. Det er blant annet kjent for sin rangering av amerikanske universiteter.
Tidsskriftet ble utgitt hver uke fram til juni 2008, da utgivningstakten ble redusert til annenhver uke. I november 2008 ble det kunngjort at tidsskriftet bare skulle gis ut en gang i måneden, og at man i stedet skulle fokusere på internett.
I 1933 startet David Lawrence innenriksnyhetstidsskriftet United States News. 1946 startet Lawrence også tidsskriftet World Report som innrettet seg mot utenrikshendelser. De to tidsskriftene ble i 1948 slått sammen til U.S.News & World Report, og Lawrence solgte senere tidsskriftet til redaksjonen. I 1984 ble tidsskriftet kjøpt av Mortimer Zuckerman, som også eier New York Daily News.
== Eksterne lenker ==
(en) Offisielt nettsted
(en) U.S. News & World Report – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | U.S. | 1,739 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Charta_08 | 2023-02-04 | Charta 08 | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Kinesisk politikk'] | Charta 08 (kinesisk: 零八宪章; pinyin: Língbā Xiànzhāng) er et politisk manifest for politisk reform i Folkerepublikken Kina som er blitt undertegnet av 303 kinesiske tjenestemenn, jurister og intellektuelle. Det ble offentliggjort den 10. desember 2008, som er den internasjonale dagen for menneskerettighetene. Manifestet var inspirert av den tsjekkoslovakiske politiske manifestet Charta 77. Innen en måned etter den dato hadde antallet underskrivende kinesiske aktivister økt til omkring 7 000. De kinesiske myndigheter har gått hardt frem mot flere av undertegnerne, som for eksempel Liu Xiaobo, som i 2009 ble ilagt en fengselsstraff på elleve år.
| Charta 08 (kinesisk: 零八宪章; pinyin: Língbā Xiànzhāng) er et politisk manifest for politisk reform i Folkerepublikken Kina som er blitt undertegnet av 303 kinesiske tjenestemenn, jurister og intellektuelle. Det ble offentliggjort den 10. desember 2008, som er den internasjonale dagen for menneskerettighetene. Manifestet var inspirert av den tsjekkoslovakiske politiske manifestet Charta 77. Innen en måned etter den dato hadde antallet underskrivende kinesiske aktivister økt til omkring 7 000. De kinesiske myndigheter har gått hardt frem mot flere av undertegnerne, som for eksempel Liu Xiaobo, som i 2009 ble ilagt en fengselsstraff på elleve år.
== Kravene fremsatt i Charta 08 ==
En ny statsforfatning.
Maktdeling.
Demokratisk lovgivning.
Uavhengig rettsvesen.
Kontroll med embedsverket fra offentligheten.
Respekt for menneskerettighetene.
Valg av regjeringsmedlemmene.
Likestilling mellom by og land.
Foreningsfrihet.
Forsamlingsfrihet.
Ytringsfrihet.
Religionsfrihet.
Statsborgerlig undervisning.
Beskyttelse av privat eiendom.
Finans- og skattereform.
Sosialforsikring.
Miljøvern.
En føderativ republikk.
En sannhetskommisjon.
== Eksterne lenker ==
Charta 08 – norsk oversettelse (Vox Publica 8. desember 2010)
Charta 08 – upprop för frihet (SvD 22. desember 2008) | Charta 08 (kinesisk: 零八宪章; pinyin: Língbā Xiànzhāng) er et politisk manifest for politisk reform i Folkerepublikken Kina som er blitt undertegnet av 303 kinesiske tjenestemenn, jurister og intellektuelle. Det ble offentliggjort den 10. | 1,740 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Working_on_a_Dream | 2023-02-04 | Working on a Dream | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:Bruce Springsteen-album', 'Kategori:Musikkalbum fra 2009'] | Working on a Dream er det 16. studioalbumet til Bruce Springsteen, utgitt 26. januar 2009 (27. januar i USA). Albumet inneholder tretten spor. Albumet ble produsert og mixet av Springsteens venn, Brendan O'Brien, og ble spilt inn ved Southern Tracks i Atlanta. Tilleggsinnspillinger ble gjort i New York, Los Angeles og New Jersey.
Innspillingen av albumet startet på slutten av mixingen av Springsteens forrige album Magic. Bandet spilte inn sangen «What Love Can Do», men følte at den ikke passet inn på det albumet. Brendan O'Brien foreslo da at de skulle lage et helt nytt album. Springsteen fortsatte å skrive sanger, og flere av sangene på Working on a Dream ble skrevet den følgende uken.Albumet er dedikert til Danny Federici, orgelspiller i E Street Band, som døde i april, 2008. Innspillingen startet før Federici døde, og han spiller selv orgel på platen.
| Working on a Dream er det 16. studioalbumet til Bruce Springsteen, utgitt 26. januar 2009 (27. januar i USA). Albumet inneholder tretten spor. Albumet ble produsert og mixet av Springsteens venn, Brendan O'Brien, og ble spilt inn ved Southern Tracks i Atlanta. Tilleggsinnspillinger ble gjort i New York, Los Angeles og New Jersey.
Innspillingen av albumet startet på slutten av mixingen av Springsteens forrige album Magic. Bandet spilte inn sangen «What Love Can Do», men følte at den ikke passet inn på det albumet. Brendan O'Brien foreslo da at de skulle lage et helt nytt album. Springsteen fortsatte å skrive sanger, og flere av sangene på Working on a Dream ble skrevet den følgende uken.Albumet er dedikert til Danny Federici, orgelspiller i E Street Band, som døde i april, 2008. Innspillingen startet før Federici døde, og han spiller selv orgel på platen.
== Sporliste ==
Alle sangene er skrevet av Bruce Springsteen.
«Outlaw Pete» – 8:00
«My Lucky Day» – 4:01
«Working on a Dream» – 3:30
«Queen of the Supermarket» – 4:40
«What Love Can Do» – 2:57
«This Life» – 4:30
«Good Eye» – 3:01
«Tomorrow Never Knows» – 2:14
«Life Itself» – 4:00
«Kingdom of Days» – 4:02
«Surprise, Surprise» – 3:24
«The Last Carnival» – 3:11
«The Wrestler» – 3:50 (bonusspor)
== Musikere ==
E Street Band
Bruce Springsteen – gitar, munnspill, klokkespill perkusjon, vokal
Garry Tallent – bassgitar
Max Weinberg – trommer
Nils Lofgren – gitar, vokal
Steven van Zandt – gitar, vokal
Roy Bittan – orgel, piano, trekkspill
Danny Federici – orgel
Patti Scialfa – vokal
Clarence Clemons – saksofon, vokalAndre musikere
Soozie Tyrell – fiolin, vokal
Patrick Warren – piano, keyboards (spor 1, 6 og 8)
Jason Federici – trekkspill (spor 12)
Eddie Horst – stryke- og blåsearrangementer (spor 1, 8, 10 og 11)
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Working on a Dream på Discogs
(en) Working on a Dream på MusicBrainz
Albumet omtalt på Springsteens offisielle nettside
allmusic ((( Working on a Dream > Credits ))) | lenke | 1,741 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Liu_Xiaobo | 2023-02-04 | Liu Xiaobo | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor doktorgradsveileder hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 13. juli', 'Kategori:Dødsfall i 2017', 'Kategori:Fødsler 28. desember', 'Kategori:Fødsler i 1955', 'Kategori:Kinesiske nobelprisvinnere', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Nobelprisvinnere (fred)', 'Kategori:Personer fra Changchun', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Liu Xiaobo (kinesisk: 刘晓波, pinyin: Liú Xiǎobō; IPA: [ljǒʊ ɕjɑ̀ʊpɔ́], uttales omtrent Ljo Kjaopå; født 28. desember 1955 i Changchun i Jilin, død 13. juli 2017 i Shenyang) var en kinesisk litteraturviter, regimekritiker og nobelprisvinner.
| Liu Xiaobo (kinesisk: 刘晓波, pinyin: Liú Xiǎobō; IPA: [ljǒʊ ɕjɑ̀ʊpɔ́], uttales omtrent Ljo Kjaopå; født 28. desember 1955 i Changchun i Jilin, død 13. juli 2017 i Shenyang) var en kinesisk litteraturviter, regimekritiker og nobelprisvinner.
== Liv og virke ==
Han tok bachelorgrad i litteratur ved Jilinuniversitetet i 1982 og en mastergrad i litteratur ved Beijings pedagogiske universitet. Ved samme universitet tok Liu deretter doktorgraden i litteratur i 1988. Han var gjesteforsker ved flere utenlandske institusjoner, blant annet ved Østasiatisk Institutt ved Universitetet i Oslo (tre måneder), University of Hawaii og Columbia University.
Liu var lenge kjent som en frittalende kritiker av Kinas kommunistiske parti og han var aktiv i protestene på Den himmelske freds plass i 1989, noe som førte til at han ble fengslet for to år samt til at han mistet sin stilling ved Beijing pedagogiske universitet. I 1990-årene viet han seg til politisk aktivisme i demokratibevegelsen, og ble flere ganger arrestert av politiet for sine aktiviteter.
I desember 2008 undertegnet han et politisk manifest for økt demokrati i Kina, Charta 08 sammen med et hundretall andre intellektuelle. Kort tid etter ble han arrestert. Den 25. desember 2009 ble han dømt til 11 års fengsel for «oppfordring til undergraving av statsmakten», og fengslet i Jinzhou-fengselet i Liaoning-provinsen nordøst i Kina.I 2010 ble han tildelt Nobels fredspris. Blant dem som nominerte ham til fredsprisen var Václav Havel, den amerikanske PEN-klubben, en gruppe amerikanske kongressmedlemmer og stortingsrepresentant Jan Tore Sanner. Tildelingen ble kritisert av kinesiske myndigheter, og det kom umiddelbart enkelte sanksjoner og kraftige markeringer mot Norge og norske interesser i Kina. I Norge kritiserte bl.a. Johan Galtung og professor Arnulf Kolstad tildelingen som misforstått. Det samme ble hevdet av kinesiske akademikere da de holdt forelesning på NTNU i 2011 om temaet.Liu Xiaobo var gift med maleren, dikteren og fotografen Liu Xia (født 1961), som han møtte i 1980-årene. De var gift fra 1996 til hans død.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Nobels fredspris 2010 hos Nobelprize.org
(en) Liu Xiaobo hos Nobelprize.org i forbindelse med tildelingen av Nobels fredspris 2010
Den norske Facebook-siden: "Frigi Liu Xiaobo"
That Holy Word "Revolution", artikkel av Liu Xiaobo (på engelsk).
Liu Xiaobos skrifter (på kinesisk)
Fri Liu Xiaobo Nå | Liu Xiaobo (kinesisk: 刘晓波, pinyin: Liú Xiǎobō; IPA: [ljǒʊ ɕjɑ̀ʊpɔ́], uttales omtrent Ljo Kjaopå; født 28. desember 1955 i Changchun i Jilin, død 13. | 1,742 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Costa_Rica | 2023-02-04 | Costa Rica | ['Kategori:1821 i Nord-Amerika', 'Kategori:Artikler hvor bilde mangler på Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med koordinater', 'Kategori:Costa Rica', 'Kategori:Mellom-Amerikas geografi', 'Kategori:Sider med duplikatargumenter i malkall', 'Kategori:Sider med kildemaler som mangler arkivdato', 'Kategori:Stater og territorier etablert i 1821', 'Kategori:Tidligere spanske kolonier'] | Costa Rica, offisielt Republikken Costa Rica, er et land i Mellom-Amerika. Landet grenser til Nicaragua i nord og Panama i sør. Øst for landet ligger Det karibiske hav, og i vest ligger Stillehavet. Hovedstaden er San José, som befinner seg midt i landet. Costa Rica har i overkant av 5,2 millioner innbyggere (2022), og et areal på 51 100 km².
Costa Rica ble i 1949 det første landet i verden til å avvikle militærvesenet. Landet har i dag et stabilt demokrati, og er det eldste demokratiet i Latin-Amerika. Det har alltid vært blant de latinamerikanske landa med høyest HDI, og er per 2012 rangert som nummer 62 i verden.Costa Rica har et svært rikt biologisk mangfold, og rundt en fjerdedel av landets areal er vernede områder, noe som er en større andel enn i noe annet land i verden. I 2007 offentliggjorde regjeringa planer om å bli verdens første karbonnøytrale land innen 2021. New Economics Foundation rangerte Costa Rica først i verden på sin Happy Planet Index i 2009 og 2012, og som verdens grønneste land i 2009. Det har blitt et populært turistmål, og turistnæringa er en av landets viktigste inntektskilder. De viktigste eksportvarene er kaffe og bananer, fulgt av kakao, sukker, storfekjøtt og ananas.
| Costa Rica, offisielt Republikken Costa Rica, er et land i Mellom-Amerika. Landet grenser til Nicaragua i nord og Panama i sør. Øst for landet ligger Det karibiske hav, og i vest ligger Stillehavet. Hovedstaden er San José, som befinner seg midt i landet. Costa Rica har i overkant av 5,2 millioner innbyggere (2022), og et areal på 51 100 km².
Costa Rica ble i 1949 det første landet i verden til å avvikle militærvesenet. Landet har i dag et stabilt demokrati, og er det eldste demokratiet i Latin-Amerika. Det har alltid vært blant de latinamerikanske landa med høyest HDI, og er per 2012 rangert som nummer 62 i verden.Costa Rica har et svært rikt biologisk mangfold, og rundt en fjerdedel av landets areal er vernede områder, noe som er en større andel enn i noe annet land i verden. I 2007 offentliggjorde regjeringa planer om å bli verdens første karbonnøytrale land innen 2021. New Economics Foundation rangerte Costa Rica først i verden på sin Happy Planet Index i 2009 og 2012, og som verdens grønneste land i 2009. Det har blitt et populært turistmål, og turistnæringa er en av landets viktigste inntektskilder. De viktigste eksportvarene er kaffe og bananer, fulgt av kakao, sukker, storfekjøtt og ananas.
== Naturgeografi ==
=== Naturforhold og geologi ===
Costa Rica har flere fjellkjeder, mange høye fjell og 112 vulkaner, hvorav 10 er aktive. Landets høyeste punkt er fjellet Cerro Chirripó (3819 meter over havet), og den høyeste vulkanen er Irazú (3432 meter over havet). De fleste vulkanene finnes i den nordlige og sentrale delen av landet. Costa Rica er utsatt for vulkanutbrudd og jordskjelv. Mellom fjellkjedene ligger det store høyfjellsplatået Meseta Central, som ligger 1000–1500 meter over havet. Jorden i området består av fruktbar, vulkansk aske. Der bor halvparten av befolkningen, og der ligger det flere store byer, som San José, Cartago og Alajuela.
Langs kysten til Det karibiske hav er det tett skog. I den delen av landet er det et rikt dyreliv, og i likhet med lavlandet ved Stillehavet finnes det mangroveskoger og hvite sandstrender. Den største innsjøen er Arenal-sjøen, som ligger ved vulkanen Arenal. Costa Rica har flere øyer; den største er Calero, som har et areal på 151,6 km². Det finnes også flere elver, blant annet Pacuare og Reventazón.
=== Klima ===
Klimaet er tropisk og subtropisk i høylandet.
Regntiden varer fra mai til november, og den forårsaker flom i lavlandet. Tørketiden varer fra september til oktober i lavlandet, og fra desember til april andre steder. Klimaet påvirkes av nordøstpassaten, og den gjør at lavlandet ved kysten til Det karibiske hav får mer nedbør enn lavlandet ved Stillehavet. Den årlige nedbørsmengden varierer fra sted til sted. Byen Limón, ved kysten til Det karibiske hav, har en årlig nedbørsmengde på omtrent 3100 mm. Langs stillehavskysten regner det 1000–2000 mm i året, og i San José er nedbørsmengden omtrent 1900 mm hvert år.
Gjennomsnittstemperaturen er omtrent 27 °C i lavlandet, og det er svært små variasjoner mellom regntiden og tørketiden. I høylandet er det kaldere, og i San José (1150 meter over havet) er gjennomsnittstemperaturen omtrent 20 °C. Det blir 4–7 °C kaldere per 1000 meter høyere man kommer, og nedbøren minsker også.
Costa Ricas største miljøproblemer er jorderosjon og luftforurensning.
=== Plante- og dyreliv ===
Costa Rica er hjemmet til et stort mangfold av planter og dyr. Selv om landet bare dekker omtrent 0,1 % av verdens totale landmasse, har landet 5 % av verdens dyr og planter. Omtrent 25 % av landets areal er nasjonalparker og beskyttede områder. Costa Rica er det landet i verden der størst prosentandel av arealet er beskyttet område.
Flere steder helt ut mot kysten vokser det mangroveskog, spesielt langs nordkysten. Ved lavlandet i nord finnes det også tropisk regnskog. Ved stillehavskysten er det en mer tørkepreget vegetasjon. Der finnes det løvfellende skog og skogsavanner øst for Nicoyahalvøya. På høylandet vokser det gran og furu, men når man kommer over 2500 meter over havet går vegetasjonen over i gressletter. Flere steder i landet finnes det våtmarker, og i havet finnes det korallrev. I tillegg finnes det over 1000 orkidéarter og 800 bregner.
Dyrelivet omfatter 50 000 ulike arter insekter, 850 fuglearter, omtrent 200 krypdyrarter og 208 andre ulike dyrearter. Faunaen er en blanding av nordamerikanske og søramerikanske arter. De nordlige artene er blant annet ekornarter, hvithalehjort, spissmus, bomullshalekanin og prærieulv. Beltedyr, dovendyr, primater og maurslukere er eksempler fra den sørlige faunaen. Blant de vanligste fugleartene er papegøyer, kolibrier og kardinaler. På listen over registrerte amfibier i Costa Rica er det 194 arter, hvorav tre er utdødd.
== Demografi ==
=== Befolkning og bosetning ===
Costa Rica hadde 4 872 166 innbyggere i 2015. 80 % av dem er hvite, 14 % er mestiser, 3 % er svarte, 1 % er indianere, 1 % er kinesere og resten er folk fra andre folkegrupper. De fleste hvite i landet kommer fra Spania, men også fra Italia, Tyskland og Polen. Stort sett alle svarte er etterkommere av slaver.
I Costa Rica finnes det mange arbeidsinnvandrere, hovedsakelig fra Colombia og Nicaragua. Mellom 10 og 15 % av landets befolkning kommer fra Nicaragua. De fleste av disse reiser hjem igjen etter at sesongarbeidet er slutt.
Befolkningstettheten er 78,6/km², og det er høyest befolkningstetthet i Meseta Central. Befolkningsveksten er på omtrent 1,45 % per år. Omtrent halvparten av landets innbyggere bor i byer, og San José er den største byen, fulgt av Cartago og Heredia.
=== Språk ===
Det offisielle språket i landet er spansk, og mesteparten av befolkningen har spansk som morsmål. Det snakkes to hoveddialekter av språket i Costa Rica: Valle Central-spansk og Guanacaste-spansk. Et viktig særtrekk i Valle Central-spansk er uttalen av initial og dobbel <r>, som uttales [ɹ], en lyd som omtrent tilsvarer r-lyden i amerikansk engelsk. Det personlige pronomenet tú brukes ikke i noen av dialektene, isteden brukes vos og usted.
Flere chibchanske språk snakkes også i Costa Rica. Disse er bribri, cabécar, maleku, boruca og ngäbere. Et engelskbasert kreolspråk, limonesisk kreol (eller mekatelyu), snakkes av etterkommerne av jamaicanske arbeidere på østkysten.
=== Religion ===
Kristendom er den viktigste religionen i landet, og rundt 92 % av befolkningen er kristne. Omtrent 75 % av befolkningen er katolikker, men antallet protestanter øker kraftig. På grunn av innvandring fra Asia og andre steder, har religioner buddhisme, jødedom, bahai, islam og hinduisme blitt større. Den største av disse er buddhismen; 40 000 av landets innbyggere er buddhister.
== Historie ==
=== Førkolumbisk tid og oppdagelsen av landet ===
Før landet ble oppdaget av europeerne var den nordlige delen av landet befolket av mayaer. De sentrale og sørlige delene av landet var befolket av chibchaer.
Christofer Columbus var den første europeer som besøkte landet i 1502. Han gav det navnet Costa del Oro, som betyr «Gullkysten». Senere ble det vanlig å kalle landet Costa Rica, som betyr «Den rike kysten».
=== Koloniseringen og avkolonisering ===
I begynnelsen var den spanske interessen for landet ganske liten og det tok litt tid før landet ble kolonisert. I 1564 ble Cartago grunnlagt av spanjolene, og ble den første hovedstaden i landet. Spania tok kontroll over området på 1600-tallet, og gjorde det til den sydligste provinsen i Ny-Spania. Det meste av befolkningen var småbønder som dyrket jord til eget bruk, og ikke godseiere slik som i nabolandene.
Landet ble selvstendig fra Spania i 1821. Etter å ha vært en del av Det meksikanske imperium i kort tid, ble Costa Rica en stat i Den mellomamerikanske føderasjon i perioden 1823 til 1839. Nordamerikaneren William Walker erobret Nicaragua, og han prøvde å ta over hele Mellom-Amerika på midten 1800-tallet. Costa Ricas president Juan Rafael Mora sendte ut en hær som klarte å beseire ham.
=== Kaffe og bananer ===
På midten av 1800-tallet ble kaffe den viktigste produksjonsvaren, og fra 1870 til 1882 opplevde landet en oppgangsperiode under general Tomás Guardia. I 1886 ble det innført obligatorisk undervisning og det ble bygget flere ordentlige skoler. I årene 1888–1889 var det forsøk på å danne en ny union av mellomamerikanske stater, men forsøket mislyktes.
Jernbaneingeniøren Henry Meiggs inngikk en avtale med Costa Ricas regjering om byggingen av en jernbanelinje fra stillehavskysten til Karibiakysten via hovedstaden. Minor Keith tok over arbeidet etter at Meiggs døde i 1877. Arbeiderne ble stort sett hentet fra Jamaica. Etter at jernbanen var ferdigbygget ble mange av arbeiderne ansatt i Minor Keiths bananplantasjer. Plantasjene lå langs jernbanelinjen i det tropiske lavlandet ved Det karibiske hav. Disse plantasjene var begynnelsen på United Fruit Company, og Costa Rica ble snart verdens største bananleverandør. I 1913 stod kaffe og bananer for omtrent 85 % av landets eksportinntekter.
=== Samfunnet går fremover ===
Costa Rica utviklet seg til å bli et dynamisk samfunn, og siden 1889 har landet vært demokratisk styrt. Siden 1800-tallet har det kun vært to perioder med ustabilitet i landet. Den første var i 1917 til 1919 da Federico Tinoco hersket som diktator, og den andre var i 1948 da en 44-dagers borgerkrig brøt ut som følge av et omstridt presidentvalg.
Stemmerett for menn ble innført i 1913, men slavene på bananplantasjene fikk ikke stemmerett. Landet prioriterte helse og utdanning fremfor militæret, og Costa Rica hadde på denne tiden en av de mest utviklede fagorganiseringene i hele Amerika. I 1921 ble det innført 8-timers arbeidsdag.
=== Økonomisk nedgang og politisk fremgang ===
Den økonomiske krisen på 1930-tallet fikk katastrofale følger for kaffeeksporten. Samtidig ble bananplantasjene ødelagt av banansykdommer og det var mye oppstyr rundt fagforeningene. Kommunistpartiet, som ble opprettet i 1929, og sosialistpartiet støttet fagforeningene, men president León Cortes Castro motarbeidet dem. Hæren ble oppløst i 1949, og Costa Rica er fremdeles et av de få demokratiske landene i verden uten forsvar. I 1949 ble det også innført stemmerett for kvinner.
I 1986 ble Óscar Arias Sánchez valgt til president. Landene i Mellom-Amerika var på denne tiden truet av borgerkrig og økonomisk krise, og han bidro å roe ned situasjonen. Han mottok Nobels fredspris i 1987.
I 1989 offentliggjorde en parlamentarisk undersøkelseskommisjon en rapport om narkotikahandelen i landet. Der stod det at de to største politiske partiene, PLN og PUSC, hadde mottatt penger fra narkotikahandel for å finansiere valgkampene sine i 1986.
Rafael Angel Calderón ble valgt til president i 1990. Han appellerte til de fattige og dårlige utdannede med løfter om forandring. Calderón innførte et hardhendt økonomisk program som blant annet reduserte underskuddet i statsbudsjettet. Arbeidsløsheten steg som følge av dette, og det samme gjorde utilfredsheten blant befolkningen.
I juli 1996 ble landet rammet av en orkan. Skadene ble anslått til rundt 100 millioner dollar, og 30 mennesker døde.
I 2001 ble det oppført en mur langs grensen til Nicaragua, og dette førte til en krise mellom de to landene. Nicaraguas regjering mente at formålet med muren var å begrense den ulovlige innvandringen til Costa Rica, mens costaricanerne mente at muren var et ledd i utvidede tollregler.
I mai 2003 gikk flere arbeidsgrupper til streik. Elektrisitets- og telekommunikasjonsarbeidere protesterte mot regjeringens privatiseringsplaner og lærerne krevde høyere lønn. Streikene førte til at tre ministere i regjeringen måtte gå av.
I juli 2004 gjennomførte ansatte innenfor offentlig sektor en ny streik etter at deres forhandlere hadde avvist et tilbud fra regjeringen om 4 % lønnsøkning. Arbeiderne krevde en lønnsøkning på 10 %, og en av hovedgrunnene til det var at inflasjonen i 2004 var kommet opp på 6,26 %. De streikende gjennomførte demonstrasjoner i flere store byer, og i september vedtok regjeringen til slutt en lønnsforhøyelse.
Under presidentvalget i 2006 ble Óscar Arias Sánchez på nytt valgt til president. Han arbeidet blant annet for flere jobber og reduksjon av de høye leveomkostningene. I april 2007 var det folkeavstemning om Costa Rica skulle bli med i Det mellomamerikanske fellesmarkedet. 51,56 % stemte for, og 48,44 % stemte mot. Det ble altså svært jevnt, men landet ble medlem. I 2010 ble Laura Chinchilla valgt til president.
== Politikk og administrasjon ==
=== Stat og styresett ===
Costa Rica er en demokratisk republikk. Den politiske tilstanden er stabil og demokratisk. Presidenten har ganske mye makt, men de aller fleste beslutningene hans må godkjennes av den lovgivende forsamlingen. Forsamlingen består av 57 medlemmer. Landets president heter Luis Guillermo Solís (PAC), som ble valgt i 2014. Det er valg hvert fjerde år.
Costa Rica er medlem av blant annet FN, Organisasjonen av amerikanske stater, Unesco og Verdens helseorganisasjon. Landet har et generalkonsulat i Oslo, og Norge har et generalkonsulat i Costa Ricas hovedstad, San José.
=== Administrativ inndeling ===
Costa Rica består av sju provinser som er delt i 81 kantoner totalt, og de er igjen inndelt i 463 distrikter. Kantonene ledes av en borgermester som velges av innbyggerne i hver enkelt kanton.
De sju provinsene heter Alajuela, Cartago, Guanacaste, Heredia, Limón, Puntarenas og San José.
== Næringsliv ==
Se også: Costa Ricas sentralbank og Det costaricanske elektrisitetsinstituttet.Costa Rica er et utviklingsland med markedsøkonomi. Landet har den fjerde høyeste inflasjonen i Latin-Amerika. Inflasjonen i 2007 var på omtrent 9,3 %. 18 % av befolkningen lever i fattigdom og over 227 000 er arbeidsløse. I 2005 hadde landet et statsunderskudd på 2,1 % og et handelsunderskudd på 5,2 %. Det førte til at skattene økte med 18 %.
Likevel er Costa Rica et land med høy HDI og BNP. Landets BNP per innbygger har blitt mer enn firedoblet siden 1983. Det er også forholdsvis små forskjeller på rike og fattige. USA er den viktigste handelspartneren og landene har en frihandelsavtale. Fra 2004 til 2005 økte også handelen med Russland og Sørøst-Asia.
Myntfoten i landet er costaricansk colón. 1000 colón tilsvarer 1,3 euro og omtrent 10,5 kroner.
=== Turisme ===
I 2005 stod turismen for 8,1 % av bruttonasjonalproduktet. Turistindustrien hadde en omsetning på 1,9 milliarder dollar i 2007. Landet hadde 1,9 millioner turister det året, og omtrent halvparten kom fra USA.
Økoturisme er populært i landet og mange turister kommer for å besøke nasjonalparkene og de vernede naturområdene.
=== Landbruk ===
Kaffe og bananer er landets viktigste eksportvarer. Høylandsområdet Meseta Central er sentrumet for jordbruket. Der produseres mesteparten av landets kaffe, sukker, meieriprodukter og det dyrkes sukkerrør, bønner, poteter og mais. 85 % av Costa Ricas melkeprodukter produseres av meieriet Dos Pinos.
På savanneområdet Guanacaste ales det opp kveg og ved stillehavskysten ligger det bananplantasjer.
Skogsdrift er relativt ubetydelig for økonomien selv om skog dekker 1/3 av landets areal, og skogen består av verdifulle tresorter som rosentre, seder og mahogni.
=== Industri og naturressurser ===
Industrien omfatter blant annet tekstiler og kjemisk industri. Industriproduktene produseres hovedsakelig i Meseta Central.
Costa Rica prøver å bli selvforsynt med energi ved å bygge ut vannkraftverk og vannkraft står nå for over 80 % av energiproduksjonen.
Landets mineralforekomster omfatter små mengder av gull, sølv, mangan og kvikksølv. Ved Boruca er det funnet store bauksittforekomster og det har gjort aluminiumsverk viktige for industrien.
== Samfunn ==
=== Utdanning og massemedia ===
Costa Rica er kjent for sitt gode utdannelsesvesen. Landet har obligatorisk 9-årig skole. Omtrent 96 % av befolkningen over 15 år kan lese og skrive, og det er et av de høyeste prosenttallene i Latin-Amerika. Landets største og eldste universitet, Universidad de Costa Rica, ligger i San Pedro de Montes de Oca, rett utenfor San José, og har omtrent 39 000 studenter.
Costa Ricas eldste avis er La Gaceta som ble grunnlagt i 1844. En annen kjent avis er La Nación. Landet har 13 lokale fjernsynskanaler og den største er Teletica Canal 7.
=== Helsevesen og helsetilstand ===
Etter revolusjonen i 1948 startet myndighetene å gjennomføre et svært omfattende sosialomsorgsprogram. Landet har nå et godt utbygd offentlig helsevesen og gode offentlige trygdeordninger, som blant annet alderspensjon, syketrygd og barnetrygd. Spedbarnsdødeligheten per tusen er 9 og for nabolandet Nicaragua er det 19. Forventet levealder er 76,2 år.
== Kultur ==
=== Mat og drikke ===
Selv om Costa Ricas kjøkken serverer alt fra hamburgere til sushi, utgjør mat og drikke en viktig del av landets kultur. Noen eksempler på ingredienser som ofte brukes er ferske grønnsaker, ris, poteter, kjøtt, saus og bønner.
Matretten gallo pinto blir gjerne betraktet som Costa Ricas nasjonalrett. Den består av ris og bønner, og er ofte krydret med løk, hvitløk og finhakket paprika. Casado er den tradisjonelle lunsjretten, og inneholder ris, bønner, kjøtt, fisk og salat. Vann, melk, kaffe og juice er noen av de vanligste drikkene.
Matretten chifrijo fra 1990-tallet er i dag vanlig på de fleste spisestedene i landet.
=== Musikk ===
Populære musikksjangerer i Costa Rica er blant annet calypso, rock and roll, popmusikk, reggaeton, soca, salsa, bachata, merengue og cumbia. Mange danser og sanger har et afrikansk, prekolonialsk og spansk preg. Gitaren er et populært instrument, og blir mye brukt i folkedans.
De indianske musikktradisjonene er nærmest utdødd, men noen danser og sanger har fått nasjonal status. Landets konservatorium ble grunnlagt i 1892, og i 1942 ble det underlagt universitetet.
=== Litteratur ===
Landets første store forfatter i moderne tid er Aquileo J. Echeverría (1866–1909). Han skrev realistiske folkelivsskildringer på vers, og i tillegg til å være forfatter var han politiker og journalist. Etter han fulgte flere kjente forfattere. Noen eksempler er José Marín Cañas som blant annet skrev en roman om Chacokrigen, og Yolanda Oreamuno, en romanforfatter.
== Oppføring på UNESCOs lister ==
Verdensarvsteder
Oppføringer på UNESCOs verdensarvliste (World Heritage List), verdens kultur- og naturarvsteder.
Parken Parque Internacional La Amistad
Kokosøya nasjonalpark
Area de Conservación Guanacaste
Precolumbianske høvdingebosetninger med steinkuler fra DiquísMesterverker i muntlig og immateriell kulturarv
Oppføringer på UNESCOs liste knyttet til aktivt vern av immateriell kultur (Intangible Cultural Heritage). Årstallet angir når det ble listeført hos UNESCO.
2005 – Utsmykningtradisjonen av oksekjerrene
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Casa Presidencial Arkivert 20. oktober 2021 hos Wayback Machine. – Presidentens offisielle hjemmeside
Las Constituciones De Costa Rica De 1821-1949 – Costa Ricas grunnlov
Instituto Nacional de Biodiversidad – Nasjonalt biodiversitetsinstitutt
Visit Costa Rica – Offisiell turismeside
(no) Statistikk og andre data om Costa Rica i FN-sambandets nettsted Globalis.noUtenriksdepartementets informasjonssider om Costa Rica | Universidad de Costa Rica, forkorta UCR, er det største og eldste universitetet i Costa Rica, og det mest prestisjefylte i Mellom-Amerika.Consejo Superior de Investigaciones Científicas de España – Top Latino América 2012 4icu University Web Ranking 2012 – Latin America Hovedcampusen er Ciudad Universitaria Rodrigo Facio, som ligger i San Pedro i kantonen Montes de Oca, rundt 3 km fra sentrum av hovedstaden San José. | 1,743 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Wang_Lequan | 2023-02-04 | Wang Lequan | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor parti hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 1. desember', 'Kategori:Fødsler i 1944', 'Kategori:Kinesiske politikere', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Weifang'] | Wang Lequan (kinesisk: 王乐泉, pinyin: Wáng Lèquán, født i desember 1944 i Shouguang i Shandong i Kina) er en kinesisk kommunistisk politiker.
Wang ble medlem av Kinas kommunistiske parti i 1963. I 1994 ble han partisekretær i Xinjiang og i 2002 medlem av Politbyrået for Kinas kommunistiske parti.
| Wang Lequan (kinesisk: 王乐泉, pinyin: Wáng Lèquán, født i desember 1944 i Shouguang i Shandong i Kina) er en kinesisk kommunistisk politiker.
Wang ble medlem av Kinas kommunistiske parti i 1963. I 1994 ble han partisekretær i Xinjiang og i 2002 medlem av Politbyrået for Kinas kommunistiske parti.
== Kilder ==
Biografi fra China Vitae (på engelsk) | Wang Lequan (kinesisk: 王乐泉, pinyin: Wáng Lèquán, født i desember 1944 i Shouguang i Shandong i Kina) er en kinesisk kommunistisk politiker. | 1,744 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Shouguang | 2023-02-04 | Shouguang | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Byfylker i Shandong'] | Shouguang (kinesisk: 寿光; pinyin: Shòuguāng) er et byfylke i provinsen Shandong i Folkerepublikken Kina, i byprefekturet Weifang.
Befolkningen var på 1 051 059 innbyggere i 1999.
| Shouguang (kinesisk: 寿光; pinyin: Shòuguāng) er et byfylke i provinsen Shandong i Folkerepublikken Kina, i byprefekturet Weifang.
Befolkningen var på 1 051 059 innbyggere i 1999.
== Samferdsel ==
Kinas riksvei 308 løper gjennom området. Den begynner i Qingdao i Shandong og fører via Jinan til Shijiazhuang i Hebei.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Lokalregjeringens sider Arkivert 17. juni 2019 hos Wayback Machine. | Shouguang (kinesisk: 寿光; pinyin: Shòuguāng) er et byfylke i provinsen Shandong i Folkerepublikken Kina, i byprefekturet Weifang. | 1,745 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Costa_Rica | 2023-02-04 | Costa Rica | ['Kategori:1821 i Nord-Amerika', 'Kategori:Artikler hvor bilde mangler på Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med koordinater', 'Kategori:Costa Rica', 'Kategori:Mellom-Amerikas geografi', 'Kategori:Sider med duplikatargumenter i malkall', 'Kategori:Sider med kildemaler som mangler arkivdato', 'Kategori:Stater og territorier etablert i 1821', 'Kategori:Tidligere spanske kolonier'] | Costa Rica, offisielt Republikken Costa Rica, er et land i Mellom-Amerika. Landet grenser til Nicaragua i nord og Panama i sør. Øst for landet ligger Det karibiske hav, og i vest ligger Stillehavet. Hovedstaden er San José, som befinner seg midt i landet. Costa Rica har i overkant av 5,2 millioner innbyggere (2022), og et areal på 51 100 km².
Costa Rica ble i 1949 det første landet i verden til å avvikle militærvesenet. Landet har i dag et stabilt demokrati, og er det eldste demokratiet i Latin-Amerika. Det har alltid vært blant de latinamerikanske landa med høyest HDI, og er per 2012 rangert som nummer 62 i verden.Costa Rica har et svært rikt biologisk mangfold, og rundt en fjerdedel av landets areal er vernede områder, noe som er en større andel enn i noe annet land i verden. I 2007 offentliggjorde regjeringa planer om å bli verdens første karbonnøytrale land innen 2021. New Economics Foundation rangerte Costa Rica først i verden på sin Happy Planet Index i 2009 og 2012, og som verdens grønneste land i 2009. Det har blitt et populært turistmål, og turistnæringa er en av landets viktigste inntektskilder. De viktigste eksportvarene er kaffe og bananer, fulgt av kakao, sukker, storfekjøtt og ananas.
| Costa Rica, offisielt Republikken Costa Rica, er et land i Mellom-Amerika. Landet grenser til Nicaragua i nord og Panama i sør. Øst for landet ligger Det karibiske hav, og i vest ligger Stillehavet. Hovedstaden er San José, som befinner seg midt i landet. Costa Rica har i overkant av 5,2 millioner innbyggere (2022), og et areal på 51 100 km².
Costa Rica ble i 1949 det første landet i verden til å avvikle militærvesenet. Landet har i dag et stabilt demokrati, og er det eldste demokratiet i Latin-Amerika. Det har alltid vært blant de latinamerikanske landa med høyest HDI, og er per 2012 rangert som nummer 62 i verden.Costa Rica har et svært rikt biologisk mangfold, og rundt en fjerdedel av landets areal er vernede områder, noe som er en større andel enn i noe annet land i verden. I 2007 offentliggjorde regjeringa planer om å bli verdens første karbonnøytrale land innen 2021. New Economics Foundation rangerte Costa Rica først i verden på sin Happy Planet Index i 2009 og 2012, og som verdens grønneste land i 2009. Det har blitt et populært turistmål, og turistnæringa er en av landets viktigste inntektskilder. De viktigste eksportvarene er kaffe og bananer, fulgt av kakao, sukker, storfekjøtt og ananas.
== Naturgeografi ==
=== Naturforhold og geologi ===
Costa Rica har flere fjellkjeder, mange høye fjell og 112 vulkaner, hvorav 10 er aktive. Landets høyeste punkt er fjellet Cerro Chirripó (3819 meter over havet), og den høyeste vulkanen er Irazú (3432 meter over havet). De fleste vulkanene finnes i den nordlige og sentrale delen av landet. Costa Rica er utsatt for vulkanutbrudd og jordskjelv. Mellom fjellkjedene ligger det store høyfjellsplatået Meseta Central, som ligger 1000–1500 meter over havet. Jorden i området består av fruktbar, vulkansk aske. Der bor halvparten av befolkningen, og der ligger det flere store byer, som San José, Cartago og Alajuela.
Langs kysten til Det karibiske hav er det tett skog. I den delen av landet er det et rikt dyreliv, og i likhet med lavlandet ved Stillehavet finnes det mangroveskoger og hvite sandstrender. Den største innsjøen er Arenal-sjøen, som ligger ved vulkanen Arenal. Costa Rica har flere øyer; den største er Calero, som har et areal på 151,6 km². Det finnes også flere elver, blant annet Pacuare og Reventazón.
=== Klima ===
Klimaet er tropisk og subtropisk i høylandet.
Regntiden varer fra mai til november, og den forårsaker flom i lavlandet. Tørketiden varer fra september til oktober i lavlandet, og fra desember til april andre steder. Klimaet påvirkes av nordøstpassaten, og den gjør at lavlandet ved kysten til Det karibiske hav får mer nedbør enn lavlandet ved Stillehavet. Den årlige nedbørsmengden varierer fra sted til sted. Byen Limón, ved kysten til Det karibiske hav, har en årlig nedbørsmengde på omtrent 3100 mm. Langs stillehavskysten regner det 1000–2000 mm i året, og i San José er nedbørsmengden omtrent 1900 mm hvert år.
Gjennomsnittstemperaturen er omtrent 27 °C i lavlandet, og det er svært små variasjoner mellom regntiden og tørketiden. I høylandet er det kaldere, og i San José (1150 meter over havet) er gjennomsnittstemperaturen omtrent 20 °C. Det blir 4–7 °C kaldere per 1000 meter høyere man kommer, og nedbøren minsker også.
Costa Ricas største miljøproblemer er jorderosjon og luftforurensning.
=== Plante- og dyreliv ===
Costa Rica er hjemmet til et stort mangfold av planter og dyr. Selv om landet bare dekker omtrent 0,1 % av verdens totale landmasse, har landet 5 % av verdens dyr og planter. Omtrent 25 % av landets areal er nasjonalparker og beskyttede områder. Costa Rica er det landet i verden der størst prosentandel av arealet er beskyttet område.
Flere steder helt ut mot kysten vokser det mangroveskog, spesielt langs nordkysten. Ved lavlandet i nord finnes det også tropisk regnskog. Ved stillehavskysten er det en mer tørkepreget vegetasjon. Der finnes det løvfellende skog og skogsavanner øst for Nicoyahalvøya. På høylandet vokser det gran og furu, men når man kommer over 2500 meter over havet går vegetasjonen over i gressletter. Flere steder i landet finnes det våtmarker, og i havet finnes det korallrev. I tillegg finnes det over 1000 orkidéarter og 800 bregner.
Dyrelivet omfatter 50 000 ulike arter insekter, 850 fuglearter, omtrent 200 krypdyrarter og 208 andre ulike dyrearter. Faunaen er en blanding av nordamerikanske og søramerikanske arter. De nordlige artene er blant annet ekornarter, hvithalehjort, spissmus, bomullshalekanin og prærieulv. Beltedyr, dovendyr, primater og maurslukere er eksempler fra den sørlige faunaen. Blant de vanligste fugleartene er papegøyer, kolibrier og kardinaler. På listen over registrerte amfibier i Costa Rica er det 194 arter, hvorav tre er utdødd.
== Demografi ==
=== Befolkning og bosetning ===
Costa Rica hadde 4 872 166 innbyggere i 2015. 80 % av dem er hvite, 14 % er mestiser, 3 % er svarte, 1 % er indianere, 1 % er kinesere og resten er folk fra andre folkegrupper. De fleste hvite i landet kommer fra Spania, men også fra Italia, Tyskland og Polen. Stort sett alle svarte er etterkommere av slaver.
I Costa Rica finnes det mange arbeidsinnvandrere, hovedsakelig fra Colombia og Nicaragua. Mellom 10 og 15 % av landets befolkning kommer fra Nicaragua. De fleste av disse reiser hjem igjen etter at sesongarbeidet er slutt.
Befolkningstettheten er 78,6/km², og det er høyest befolkningstetthet i Meseta Central. Befolkningsveksten er på omtrent 1,45 % per år. Omtrent halvparten av landets innbyggere bor i byer, og San José er den største byen, fulgt av Cartago og Heredia.
=== Språk ===
Det offisielle språket i landet er spansk, og mesteparten av befolkningen har spansk som morsmål. Det snakkes to hoveddialekter av språket i Costa Rica: Valle Central-spansk og Guanacaste-spansk. Et viktig særtrekk i Valle Central-spansk er uttalen av initial og dobbel <r>, som uttales [ɹ], en lyd som omtrent tilsvarer r-lyden i amerikansk engelsk. Det personlige pronomenet tú brukes ikke i noen av dialektene, isteden brukes vos og usted.
Flere chibchanske språk snakkes også i Costa Rica. Disse er bribri, cabécar, maleku, boruca og ngäbere. Et engelskbasert kreolspråk, limonesisk kreol (eller mekatelyu), snakkes av etterkommerne av jamaicanske arbeidere på østkysten.
=== Religion ===
Kristendom er den viktigste religionen i landet, og rundt 92 % av befolkningen er kristne. Omtrent 75 % av befolkningen er katolikker, men antallet protestanter øker kraftig. På grunn av innvandring fra Asia og andre steder, har religioner buddhisme, jødedom, bahai, islam og hinduisme blitt større. Den største av disse er buddhismen; 40 000 av landets innbyggere er buddhister.
== Historie ==
=== Førkolumbisk tid og oppdagelsen av landet ===
Før landet ble oppdaget av europeerne var den nordlige delen av landet befolket av mayaer. De sentrale og sørlige delene av landet var befolket av chibchaer.
Christofer Columbus var den første europeer som besøkte landet i 1502. Han gav det navnet Costa del Oro, som betyr «Gullkysten». Senere ble det vanlig å kalle landet Costa Rica, som betyr «Den rike kysten».
=== Koloniseringen og avkolonisering ===
I begynnelsen var den spanske interessen for landet ganske liten og det tok litt tid før landet ble kolonisert. I 1564 ble Cartago grunnlagt av spanjolene, og ble den første hovedstaden i landet. Spania tok kontroll over området på 1600-tallet, og gjorde det til den sydligste provinsen i Ny-Spania. Det meste av befolkningen var småbønder som dyrket jord til eget bruk, og ikke godseiere slik som i nabolandene.
Landet ble selvstendig fra Spania i 1821. Etter å ha vært en del av Det meksikanske imperium i kort tid, ble Costa Rica en stat i Den mellomamerikanske føderasjon i perioden 1823 til 1839. Nordamerikaneren William Walker erobret Nicaragua, og han prøvde å ta over hele Mellom-Amerika på midten 1800-tallet. Costa Ricas president Juan Rafael Mora sendte ut en hær som klarte å beseire ham.
=== Kaffe og bananer ===
På midten av 1800-tallet ble kaffe den viktigste produksjonsvaren, og fra 1870 til 1882 opplevde landet en oppgangsperiode under general Tomás Guardia. I 1886 ble det innført obligatorisk undervisning og det ble bygget flere ordentlige skoler. I årene 1888–1889 var det forsøk på å danne en ny union av mellomamerikanske stater, men forsøket mislyktes.
Jernbaneingeniøren Henry Meiggs inngikk en avtale med Costa Ricas regjering om byggingen av en jernbanelinje fra stillehavskysten til Karibiakysten via hovedstaden. Minor Keith tok over arbeidet etter at Meiggs døde i 1877. Arbeiderne ble stort sett hentet fra Jamaica. Etter at jernbanen var ferdigbygget ble mange av arbeiderne ansatt i Minor Keiths bananplantasjer. Plantasjene lå langs jernbanelinjen i det tropiske lavlandet ved Det karibiske hav. Disse plantasjene var begynnelsen på United Fruit Company, og Costa Rica ble snart verdens største bananleverandør. I 1913 stod kaffe og bananer for omtrent 85 % av landets eksportinntekter.
=== Samfunnet går fremover ===
Costa Rica utviklet seg til å bli et dynamisk samfunn, og siden 1889 har landet vært demokratisk styrt. Siden 1800-tallet har det kun vært to perioder med ustabilitet i landet. Den første var i 1917 til 1919 da Federico Tinoco hersket som diktator, og den andre var i 1948 da en 44-dagers borgerkrig brøt ut som følge av et omstridt presidentvalg.
Stemmerett for menn ble innført i 1913, men slavene på bananplantasjene fikk ikke stemmerett. Landet prioriterte helse og utdanning fremfor militæret, og Costa Rica hadde på denne tiden en av de mest utviklede fagorganiseringene i hele Amerika. I 1921 ble det innført 8-timers arbeidsdag.
=== Økonomisk nedgang og politisk fremgang ===
Den økonomiske krisen på 1930-tallet fikk katastrofale følger for kaffeeksporten. Samtidig ble bananplantasjene ødelagt av banansykdommer og det var mye oppstyr rundt fagforeningene. Kommunistpartiet, som ble opprettet i 1929, og sosialistpartiet støttet fagforeningene, men president León Cortes Castro motarbeidet dem. Hæren ble oppløst i 1949, og Costa Rica er fremdeles et av de få demokratiske landene i verden uten forsvar. I 1949 ble det også innført stemmerett for kvinner.
I 1986 ble Óscar Arias Sánchez valgt til president. Landene i Mellom-Amerika var på denne tiden truet av borgerkrig og økonomisk krise, og han bidro å roe ned situasjonen. Han mottok Nobels fredspris i 1987.
I 1989 offentliggjorde en parlamentarisk undersøkelseskommisjon en rapport om narkotikahandelen i landet. Der stod det at de to største politiske partiene, PLN og PUSC, hadde mottatt penger fra narkotikahandel for å finansiere valgkampene sine i 1986.
Rafael Angel Calderón ble valgt til president i 1990. Han appellerte til de fattige og dårlige utdannede med løfter om forandring. Calderón innførte et hardhendt økonomisk program som blant annet reduserte underskuddet i statsbudsjettet. Arbeidsløsheten steg som følge av dette, og det samme gjorde utilfredsheten blant befolkningen.
I juli 1996 ble landet rammet av en orkan. Skadene ble anslått til rundt 100 millioner dollar, og 30 mennesker døde.
I 2001 ble det oppført en mur langs grensen til Nicaragua, og dette førte til en krise mellom de to landene. Nicaraguas regjering mente at formålet med muren var å begrense den ulovlige innvandringen til Costa Rica, mens costaricanerne mente at muren var et ledd i utvidede tollregler.
I mai 2003 gikk flere arbeidsgrupper til streik. Elektrisitets- og telekommunikasjonsarbeidere protesterte mot regjeringens privatiseringsplaner og lærerne krevde høyere lønn. Streikene førte til at tre ministere i regjeringen måtte gå av.
I juli 2004 gjennomførte ansatte innenfor offentlig sektor en ny streik etter at deres forhandlere hadde avvist et tilbud fra regjeringen om 4 % lønnsøkning. Arbeiderne krevde en lønnsøkning på 10 %, og en av hovedgrunnene til det var at inflasjonen i 2004 var kommet opp på 6,26 %. De streikende gjennomførte demonstrasjoner i flere store byer, og i september vedtok regjeringen til slutt en lønnsforhøyelse.
Under presidentvalget i 2006 ble Óscar Arias Sánchez på nytt valgt til president. Han arbeidet blant annet for flere jobber og reduksjon av de høye leveomkostningene. I april 2007 var det folkeavstemning om Costa Rica skulle bli med i Det mellomamerikanske fellesmarkedet. 51,56 % stemte for, og 48,44 % stemte mot. Det ble altså svært jevnt, men landet ble medlem. I 2010 ble Laura Chinchilla valgt til president.
== Politikk og administrasjon ==
=== Stat og styresett ===
Costa Rica er en demokratisk republikk. Den politiske tilstanden er stabil og demokratisk. Presidenten har ganske mye makt, men de aller fleste beslutningene hans må godkjennes av den lovgivende forsamlingen. Forsamlingen består av 57 medlemmer. Landets president heter Luis Guillermo Solís (PAC), som ble valgt i 2014. Det er valg hvert fjerde år.
Costa Rica er medlem av blant annet FN, Organisasjonen av amerikanske stater, Unesco og Verdens helseorganisasjon. Landet har et generalkonsulat i Oslo, og Norge har et generalkonsulat i Costa Ricas hovedstad, San José.
=== Administrativ inndeling ===
Costa Rica består av sju provinser som er delt i 81 kantoner totalt, og de er igjen inndelt i 463 distrikter. Kantonene ledes av en borgermester som velges av innbyggerne i hver enkelt kanton.
De sju provinsene heter Alajuela, Cartago, Guanacaste, Heredia, Limón, Puntarenas og San José.
== Næringsliv ==
Se også: Costa Ricas sentralbank og Det costaricanske elektrisitetsinstituttet.Costa Rica er et utviklingsland med markedsøkonomi. Landet har den fjerde høyeste inflasjonen i Latin-Amerika. Inflasjonen i 2007 var på omtrent 9,3 %. 18 % av befolkningen lever i fattigdom og over 227 000 er arbeidsløse. I 2005 hadde landet et statsunderskudd på 2,1 % og et handelsunderskudd på 5,2 %. Det førte til at skattene økte med 18 %.
Likevel er Costa Rica et land med høy HDI og BNP. Landets BNP per innbygger har blitt mer enn firedoblet siden 1983. Det er også forholdsvis små forskjeller på rike og fattige. USA er den viktigste handelspartneren og landene har en frihandelsavtale. Fra 2004 til 2005 økte også handelen med Russland og Sørøst-Asia.
Myntfoten i landet er costaricansk colón. 1000 colón tilsvarer 1,3 euro og omtrent 10,5 kroner.
=== Turisme ===
I 2005 stod turismen for 8,1 % av bruttonasjonalproduktet. Turistindustrien hadde en omsetning på 1,9 milliarder dollar i 2007. Landet hadde 1,9 millioner turister det året, og omtrent halvparten kom fra USA.
Økoturisme er populært i landet og mange turister kommer for å besøke nasjonalparkene og de vernede naturområdene.
=== Landbruk ===
Kaffe og bananer er landets viktigste eksportvarer. Høylandsområdet Meseta Central er sentrumet for jordbruket. Der produseres mesteparten av landets kaffe, sukker, meieriprodukter og det dyrkes sukkerrør, bønner, poteter og mais. 85 % av Costa Ricas melkeprodukter produseres av meieriet Dos Pinos.
På savanneområdet Guanacaste ales det opp kveg og ved stillehavskysten ligger det bananplantasjer.
Skogsdrift er relativt ubetydelig for økonomien selv om skog dekker 1/3 av landets areal, og skogen består av verdifulle tresorter som rosentre, seder og mahogni.
=== Industri og naturressurser ===
Industrien omfatter blant annet tekstiler og kjemisk industri. Industriproduktene produseres hovedsakelig i Meseta Central.
Costa Rica prøver å bli selvforsynt med energi ved å bygge ut vannkraftverk og vannkraft står nå for over 80 % av energiproduksjonen.
Landets mineralforekomster omfatter små mengder av gull, sølv, mangan og kvikksølv. Ved Boruca er det funnet store bauksittforekomster og det har gjort aluminiumsverk viktige for industrien.
== Samfunn ==
=== Utdanning og massemedia ===
Costa Rica er kjent for sitt gode utdannelsesvesen. Landet har obligatorisk 9-årig skole. Omtrent 96 % av befolkningen over 15 år kan lese og skrive, og det er et av de høyeste prosenttallene i Latin-Amerika. Landets største og eldste universitet, Universidad de Costa Rica, ligger i San Pedro de Montes de Oca, rett utenfor San José, og har omtrent 39 000 studenter.
Costa Ricas eldste avis er La Gaceta som ble grunnlagt i 1844. En annen kjent avis er La Nación. Landet har 13 lokale fjernsynskanaler og den største er Teletica Canal 7.
=== Helsevesen og helsetilstand ===
Etter revolusjonen i 1948 startet myndighetene å gjennomføre et svært omfattende sosialomsorgsprogram. Landet har nå et godt utbygd offentlig helsevesen og gode offentlige trygdeordninger, som blant annet alderspensjon, syketrygd og barnetrygd. Spedbarnsdødeligheten per tusen er 9 og for nabolandet Nicaragua er det 19. Forventet levealder er 76,2 år.
== Kultur ==
=== Mat og drikke ===
Selv om Costa Ricas kjøkken serverer alt fra hamburgere til sushi, utgjør mat og drikke en viktig del av landets kultur. Noen eksempler på ingredienser som ofte brukes er ferske grønnsaker, ris, poteter, kjøtt, saus og bønner.
Matretten gallo pinto blir gjerne betraktet som Costa Ricas nasjonalrett. Den består av ris og bønner, og er ofte krydret med løk, hvitløk og finhakket paprika. Casado er den tradisjonelle lunsjretten, og inneholder ris, bønner, kjøtt, fisk og salat. Vann, melk, kaffe og juice er noen av de vanligste drikkene.
Matretten chifrijo fra 1990-tallet er i dag vanlig på de fleste spisestedene i landet.
=== Musikk ===
Populære musikksjangerer i Costa Rica er blant annet calypso, rock and roll, popmusikk, reggaeton, soca, salsa, bachata, merengue og cumbia. Mange danser og sanger har et afrikansk, prekolonialsk og spansk preg. Gitaren er et populært instrument, og blir mye brukt i folkedans.
De indianske musikktradisjonene er nærmest utdødd, men noen danser og sanger har fått nasjonal status. Landets konservatorium ble grunnlagt i 1892, og i 1942 ble det underlagt universitetet.
=== Litteratur ===
Landets første store forfatter i moderne tid er Aquileo J. Echeverría (1866–1909). Han skrev realistiske folkelivsskildringer på vers, og i tillegg til å være forfatter var han politiker og journalist. Etter han fulgte flere kjente forfattere. Noen eksempler er José Marín Cañas som blant annet skrev en roman om Chacokrigen, og Yolanda Oreamuno, en romanforfatter.
== Oppføring på UNESCOs lister ==
Verdensarvsteder
Oppføringer på UNESCOs verdensarvliste (World Heritage List), verdens kultur- og naturarvsteder.
Parken Parque Internacional La Amistad
Kokosøya nasjonalpark
Area de Conservación Guanacaste
Precolumbianske høvdingebosetninger med steinkuler fra DiquísMesterverker i muntlig og immateriell kulturarv
Oppføringer på UNESCOs liste knyttet til aktivt vern av immateriell kultur (Intangible Cultural Heritage). Årstallet angir når det ble listeført hos UNESCO.
2005 – Utsmykningtradisjonen av oksekjerrene
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Casa Presidencial Arkivert 20. oktober 2021 hos Wayback Machine. – Presidentens offisielle hjemmeside
Las Constituciones De Costa Rica De 1821-1949 – Costa Ricas grunnlov
Instituto Nacional de Biodiversidad – Nasjonalt biodiversitetsinstitutt
Visit Costa Rica – Offisiell turismeside
(no) Statistikk og andre data om Costa Rica i FN-sambandets nettsted Globalis.noUtenriksdepartementets informasjonssider om Costa Rica | Montes de Oca er en kanton i provinsen San José i Costa Rica. Den ligger øst for hovedstaden San José, og utgjør en del av dens storbyområde. | 1,746 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Bjarte_Tj%C3%B8stheim | 2023-02-04 | Bjarte Tjøstheim | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 26. juli', 'Kategori:Fødsler i 1967', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske komikere', 'Kategori:Norske podkastere', 'Kategori:Personer fra Kristiansand kommune', 'Kategori:Personer fra Randaberg kommune', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker'] | Bjarte Paul Tjøstheim (født 26. juli 1967 i Kristiansand) er en norsk radioprogramleder, komiker og skuespiller, mest kjent fra radioprogrammet Radioresepsjonen. Han er oppvokst på Randaberg i Rogaland.
I 2014 mottok han Randabergs kulturpris.
Tjøstheim begynte sin radiokarrière i Radio Vest som 17-åring. Han arbeidet deretter i NRK P3 i radioprogram som NRQ og Holger Nielsens Metode. Fra 2006 var han sammen med de to brødrene Steinar og Tore Sagen programleder i Radioresepsjonen på NRK P3. I 2021 forlot han NRK sammen med Sagenbrødrene for å starte podcasten Papaya.
Som skuespiller har han hatt roller i TV-seriene Buzz Aldrin, hvor ble det av deg i alt mylderet? og Julekongen og en mindre rolle i TV-serien Lilyhammer. Våren 2013 og 2014 var han en av syv komikere i humorprogrammet Underholdningsavdelingen på NRK1. Han vant prisen som årets morsomste (publikumsprisen) under Komiprisen 2014 og var nominert i klassen årets mannlige TV-komiker. Tjøstheim ble i 2014 rammet av en blodpropp som førte til blindhet på den ene øyet..
Han fikk sin første elektriske gitar som 12-åring. Tjøstheim debuterte på TV som 13-åring i programmet Kirkenytt som gikk på NRK. Han spilte da gitar i gospelgruppa Septim. Han spilte senere trommer i det lokale tensingkoret Credimus, samt to rockegrupper kalt Candles og Mack and the Boys, og er nå frontmann og trommeslager i bandet Bjarte Tjøstheim Experience (tidligere Knut Henrik's InExperience).
Tjøstheim ble født i Kristiansand, og bodde fram til 1974 på Onøy i Nordland. Familien flyttet så til Randaberg, utenfor Stavanger. Han flyttet deretter til Sagene i Oslo.
| Bjarte Paul Tjøstheim (født 26. juli 1967 i Kristiansand) er en norsk radioprogramleder, komiker og skuespiller, mest kjent fra radioprogrammet Radioresepsjonen. Han er oppvokst på Randaberg i Rogaland.
I 2014 mottok han Randabergs kulturpris.
Tjøstheim begynte sin radiokarrière i Radio Vest som 17-åring. Han arbeidet deretter i NRK P3 i radioprogram som NRQ og Holger Nielsens Metode. Fra 2006 var han sammen med de to brødrene Steinar og Tore Sagen programleder i Radioresepsjonen på NRK P3. I 2021 forlot han NRK sammen med Sagenbrødrene for å starte podcasten Papaya.
Som skuespiller har han hatt roller i TV-seriene Buzz Aldrin, hvor ble det av deg i alt mylderet? og Julekongen og en mindre rolle i TV-serien Lilyhammer. Våren 2013 og 2014 var han en av syv komikere i humorprogrammet Underholdningsavdelingen på NRK1. Han vant prisen som årets morsomste (publikumsprisen) under Komiprisen 2014 og var nominert i klassen årets mannlige TV-komiker. Tjøstheim ble i 2014 rammet av en blodpropp som førte til blindhet på den ene øyet..
Han fikk sin første elektriske gitar som 12-åring. Tjøstheim debuterte på TV som 13-åring i programmet Kirkenytt som gikk på NRK. Han spilte da gitar i gospelgruppa Septim. Han spilte senere trommer i det lokale tensingkoret Credimus, samt to rockegrupper kalt Candles og Mack and the Boys, og er nå frontmann og trommeslager i bandet Bjarte Tjøstheim Experience (tidligere Knut Henrik's InExperience).
Tjøstheim ble født i Kristiansand, og bodde fram til 1974 på Onøy i Nordland. Familien flyttet så til Randaberg, utenfor Stavanger. Han flyttet deretter til Sagene i Oslo.
== TV og film ==
2005: Singelklubben (TV-serie) – Bjarte
2006: Jul i Svingen (TV-serie) – servitør
2007: Switch (spillefilm) – lærer
2007: Torsdag kveld med Steinar Sagen – Bjarte
2008: Jubalong (TV-serie) – sjefen for fjernsynet
2010: Radioresepsjonen på TV
2011: Buzz Aldrin, hvor ble det av deg i alt mylderet? (TV-serie) – Karsten
2012: Julekongen (TV-serie) – Anton, Kevins far
2012: Lilyhammer (TV-serie) – Teddy
2013: Underholdningsavdelingen
2014: Død snø 2 (spillefilm) – prest
2014: Doktor Proktors prompepulver (spillefilm) – politimann
2017: Presten (TV-serie) – NRK1, Bjarte Tjøstheim spiller seg selv som prest
2018: KuToppen (spillefilm) – fugleskremselet Fobetron (stemme)
2019: Hellums kro (TV-serie) – NRK
== Radio ==
1984 – ?? Radio Vest
NRQ
1999–2003 Holger Nielsens Metode
2006–2020 Radioresepsjonen
== Podkast ==
2021–: Papaya
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Bjarte Tjøstheim på Internet Movie Database
(en) Bjarte Tjøstheim hos The Movie Database
(no) Bjarte Tjøstheim hos Filmweb | Bjarte Paul Tjøstheim (født 26. juli 1967 i KristiansandSagen, S. | 1,747 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Smartkort | 2023-02-04 | Smartkort | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Datakomponenter', 'Kategori:Digitale lagringsmedier', 'Kategori:Identifikasjon'] | Et smartkort er et kort med chip eller integrert mikroprosessor, og kortene har mange bruksområder. Teknologien benyttes stadig oftere, blant annet på grunn av fleksibiliteten og sikkerhetsmulighetene.
| Et smartkort er et kort med chip eller integrert mikroprosessor, og kortene har mange bruksområder. Teknologien benyttes stadig oftere, blant annet på grunn av fleksibiliteten og sikkerhetsmulighetene.
== Historikk ==
Smartkortet ble utviklet i Tyskland på slutten av 1960-tallet, og de første offentlige løsningene ble tilgjengelige i Frankrike på begynnelsen av 80-tallet. På 1990-tallet ble kortet mer allment gjennom SIM-kortteknologien som benyttes i mobiltelefoner. Smartkortet er idag i utbredt bruk blant annet som adgangskort og betalingskort.
== Typer ==
Smartkort kan skilles i to kategorier, kontaktbaserte kort og kontaktfrie kort.
=== Kontaktbaserte kort ===
Kontaktbaserte kort forutsetter at kortet settes fysisk inn i en Smartkortleser for at informasjonen på kortet kan leses. Kontaktområdet som benyttes av leseren, er den lett gjenkjennelige gullplaten på rundt 1 cm² størrelse. Når kortet står i leseren, kan det både sende og motta informasjon fra et eksternt system.
MikroprosessorkortMikroprosessorkortet er variant av det kontaktbaserte smartkortet. Mikroprosessoren gir kortet en form for "intelligens" så det kan viderebehandle informasjonen internt. Dette kan være nyttig f.eks. i tilknytning til sikkerhetsrutiner.
=== Kontaktfrie kort ===
Kontaktfrie smartkort behøver ikke å settes fysisk inn i leseren for å kommunisere med et eksternt system. Denne teknologien baserer seg på RFID-teknologi. Kortleseren inneholder en antenne som kan kommunisere med kort innen rekkevidde. Denne løsningen er fordelaktig i situasjoner som krever rask behandling f.eks. for å unngå kødannelser. Kontaktfrie kort benyttes ofte som adgangskort til bygg eller som billett til transportmidler.
== Bruksområder ==
På smartkort.no skisseres følgende bruksområder:
Medlemskort, kundekort, ID-kortSmartkortet kan fungere som et identifikasjonskort, som kan hente frem informasjon om kortets eier fra en database når det settes i kortleseren. I næringslivet åpner dette mange muligheter for tettere kontakt mellom f.eks. butikk og forbruker. I byggebransjen benyttes kortene for kompetanseinformasjon med utdanningshistorikk og firmatilhørighet. I helsesektoren er det interesse for å benytte et liknende system for pasientjournaler.AdgangskontrollSmartkortet kan brukes for adgangskontroll ved at kortlesere er koblet opp mot låssystemer eller portløsninger.Elektronisk gavekort og tilgodelappVanligvis utstedes gavekort og tilgodelapper ved hjelp av strekkoder i handelsnæringen, men Data Nova er av de forretningssystemleverandører som har utviklet en gavekort- og tilgodelappløsning med smartkortteknologi for å gi et sikrere og mer fleksibelt tilbud til både butikk og kunde.BillettsystemSmartkort benyttes også til f.eks. heiskort på vinterparker og opplevelsessentre. Dette er en variasjon av adgangskontrollen som er nevnt under.TidsregistreringI kombinasjon med benyttelsen av smartkort som ID-kort, kan det også benyttes med tidsur og lønnssystemer.Betalingskort og kredittkortSmartkort kan benyttes for intern bankvirksomhet, i likhet med saldohåndtering tilknyttet gavekort- og tilgodelapp. Vanlige bankkort er også iferd med å gå over til den nye EMV-standarden, men det er uvisst når man går over til den nye teknologien for fullt.
== Eksempler på bruk i Norge ==
=== BCC-kortet ===
Blant landets mest profilerte og omfattende konseptløsninger. Kortet er utviklet for Brunstad Conference Center og benyttes som både adgangskort og betalingskort i hele anlegget. Løsningen er utviklet av det norske programvarefirmaet Data Nova AS.
=== Buypass ID ===
Buypass ID er en personlig elektronisk ID som er integrert med spillerkortet til Norsk Tipping. Løsningen vedlikeholdes av Buypass AS.
=== Flexuskortet ===
Elektronisk billettsystem utviklet for kollektivtrafikken i Oslo og Akershus, samt NSBs togtrafikk i østlandsområdet. Løsningen er utviklet av det franske selskapet Thales.
=== Norske leverandører ===
Bankenes BetalingsSentralEtablert i 1972, med fokus på innenfor elektronisk identifikasjon samt betalingskort som f.eks kantinekort (småpengekort), og gavekort.Buypass IDEtablert i 2001, med fokus på elektronisk identifikasjon, signatur og betaling.Data NovaEtablert i 1994, med fokus på flerdimensjonelle smartkortkonsepter i handels- og servicenæring.
== Se også ==
Kortholder
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
http://www.bbs-nordic.com/no/Losninger/Kort/[ BBS nordic nettsider om smartkort] Arkivert 27. februar 2009 hos Wayback Machine.
http://www.smartkort.no[ Temasiden Smartkort.no] Arkivert 20. februar 2003 hos Wayback Machine.
Buypass' nettsider
Data Novas nettsider | Et smartkort er et kort med chip eller integrert mikroprosessor, og kortene har mange bruksområder. Teknologien benyttes stadig oftere, blant annet på grunn av fleksibiliteten og sikkerhetsmulighetene. | 1,748 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Shoot_the_Breeze | 2023-02-04 | Shoot the Breeze | ['Kategori:Artikler hvor bilde mangler på Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:Band etablert i 2004', 'Kategori:Norske rockegrupper'] | Shoot the Breeze er et norsk rockeband fra Hokksund som ble startet høsten 2004. Bandets første besetning bestod av Mats Nedberg på gitar og vokal, Andreas Baklid på trommer og Steffen Kjølstad på bass. Kort tid etter ble gitarist Tor Erik Fredheim med, skiftet de navn fra «Bobby Sucks» til «Smashing Stable Kids». Rundt årsskiftet hadde bandet spilt inn sin første demo, og i låta «Shoot the Breeze» fant bandet sitt nye navn. I 2006 ble bassist Steffen Kjølstad erstattet med Mats Faugli. Med sin nye besetning ga de ut EP-en With Some Attitude. Senere samme året ga de ut albumet Ministers of Mind. Denne utgivelsen var viktig for bandet, fordi den havnet i hendene på TNT-gitarist Ronni Le Tekrø. Høsten 2008 spilte de inn en EP med Tekrø som produsent. Etter at singelen «Feel As A Victim» fra EP-en ble gitt ut i februar 2009, slapp de hele EP-en i september samme år. I februar 2010 ble låta «Indefinable Quality» spilt på radioshowet til Bruce Dickinson (Iron Maiden) på BBC i England. Bandet gikk i mai i studio for å spille inn sitt andre album.
Albumet fikk navnet "Nomadism - the Sonny Terrence Brentwood Story - Final Chapters", et konseptalbum gitt betegnelsen hybridkunst, da det forenet visuell kunst, poesi og musikk. Utgitt i bokform med medfølgende CD fortalte bandet gjennom musikk, poesi og bilder historien om den falmende rockeren Sonny Terrence Brentwood, en musiker med et stort rusmisbruk og tendenser mot psykiske problemer. Albumet fikk gode kritikker og en god del radiospilling på undergrunnsradioer i Europa, men albumet ble ikke det store gjennombruddet for bandet som mange hadde ventet.
I 2012 trakk trommeslager Andreas Baklid seg fra bandet, og inn kom Dan Wiliam Jensen, tidligere trommeslager i Mindgrinder. Etter en periode med låtskriving gikk StB i studio i mai 2013.
| Shoot the Breeze er et norsk rockeband fra Hokksund som ble startet høsten 2004. Bandets første besetning bestod av Mats Nedberg på gitar og vokal, Andreas Baklid på trommer og Steffen Kjølstad på bass. Kort tid etter ble gitarist Tor Erik Fredheim med, skiftet de navn fra «Bobby Sucks» til «Smashing Stable Kids». Rundt årsskiftet hadde bandet spilt inn sin første demo, og i låta «Shoot the Breeze» fant bandet sitt nye navn. I 2006 ble bassist Steffen Kjølstad erstattet med Mats Faugli. Med sin nye besetning ga de ut EP-en With Some Attitude. Senere samme året ga de ut albumet Ministers of Mind. Denne utgivelsen var viktig for bandet, fordi den havnet i hendene på TNT-gitarist Ronni Le Tekrø. Høsten 2008 spilte de inn en EP med Tekrø som produsent. Etter at singelen «Feel As A Victim» fra EP-en ble gitt ut i februar 2009, slapp de hele EP-en i september samme år. I februar 2010 ble låta «Indefinable Quality» spilt på radioshowet til Bruce Dickinson (Iron Maiden) på BBC i England. Bandet gikk i mai i studio for å spille inn sitt andre album.
Albumet fikk navnet "Nomadism - the Sonny Terrence Brentwood Story - Final Chapters", et konseptalbum gitt betegnelsen hybridkunst, da det forenet visuell kunst, poesi og musikk. Utgitt i bokform med medfølgende CD fortalte bandet gjennom musikk, poesi og bilder historien om den falmende rockeren Sonny Terrence Brentwood, en musiker med et stort rusmisbruk og tendenser mot psykiske problemer. Albumet fikk gode kritikker og en god del radiospilling på undergrunnsradioer i Europa, men albumet ble ikke det store gjennombruddet for bandet som mange hadde ventet.
I 2012 trakk trommeslager Andreas Baklid seg fra bandet, og inn kom Dan Wiliam Jensen, tidligere trommeslager i Mindgrinder. Etter en periode med låtskriving gikk StB i studio i mai 2013.
== Medlemmer ==
Nåværende
Mats Nedberg – Vokal og gitar (2004–)
Tor Erik Fredheim – Gitar (2005–)
Dan William Jensen - Trommer (2012-)
Mats Faugli – Bass (2006–)Tidligere medlemmer
Steffen Kjølstad – Bass (2004–2006)
Andreas Baklid – Trommer (2004–2012)
== Diskografi ==
With Some Attitude (EP, 2007)
Ministers of Mind (2007)
Feel As A Victim (Singel, 2009)
Angels Avenue (EP, 2009)
Nomadism - The Sonny Terrence Brentwood Story, Final Chapters (Album, 2011)
== Eksterne lenker ==
(en) Shoot the Breeze på MusicBrainz | Hokksund | 1,749 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Lola_Pagnani | 2023-02-04 | Lola Pagnani | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler i 1972', 'Kategori:Italienske skuespillere', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Personer fra Roma'] | Lola Pagnani (født 3. april 1972) født Anna Lola Pagnani Stavros er en italiensk skuespillerinne som har spilt i flere filmer og tv-serier. Datter av manusforfatteren Enzo Pagnani. Hun er utdannet innen moderne dans og har også hatt roller på teater og som tv-vertinne.
Pagnani snakker italiensk, fransk, spansk og engelsk.
| Lola Pagnani (født 3. april 1972) født Anna Lola Pagnani Stavros er en italiensk skuespillerinne som har spilt i flere filmer og tv-serier. Datter av manusforfatteren Enzo Pagnani. Hun er utdannet innen moderne dans og har også hatt roller på teater og som tv-vertinne.
Pagnani snakker italiensk, fransk, spansk og engelsk.
== Filmografi ==
=== Kino ===
1995: Trafitti da un raggio di sole – Fabiola
1996: Polvere di Napoli – Rosita
1996: Ninfa plebea – Lucia
1999: Ferdinando e Carolina – Sara Goudar
1999: La bomba – Daisy
2002: Il pranzo della domenica
2003: Gente di Roma
=== Fjernsyn ===
1996: Pazza famiglia 2
1998: Commissario Raimondi – Esmeralda
1998: Anni 50
2001: Francesca e Nunziata
2005: Un ciclone in famiglia sesong 1-4
2006: Donne sbagliate
2006: Capri – Maria Rosaria
== Eksterne lenker ==
Artikkelen har ingen egenskaper for offisielle lenker i Wikidata
(en) Lola Pagnani på Internet Movie Database
(fr) Lola Pagnani på Allociné
(en) Lola Pagnani på AllMovie
(en) Lola Pagnani hos The Movie Database
Studio Morea-Lo Cascio, Lola Pagnani's Press in Rome | | fsted = Rome, Lazio, Italia | 1,750 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Anne_Nymark_Andersen | 2023-02-04 | Anne Nymark Andersen | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor søsken hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Norge under Sommer-OL 1996', 'Kategori:Europamestere i fotball', 'Kategori:Fotballspillere for Arna-Bjørnar Fotball', 'Kategori:Fotballspillere for IL Sandviken', 'Kategori:Fotballspillere under Sommer-OL 1996', 'Kategori:Fødsler 28. september', 'Kategori:Fødsler i 1972', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1996', 'Kategori:Norske damelandslagsspillere i fotball', 'Kategori:Norske fotballspillere', 'Kategori:Norske tvillinger', 'Kategori:Olympiske bronsemedaljevinnere for Norge', 'Kategori:Olympiske medaljevinnere i fotball', 'Kategori:Personer fra Bergen kommune', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Anne Nymark Andersen (født 1972) er en norsk tidligere fotballspiller. Hun ble europamester i 1993 og verdensmester i 1995.
Andersen spilte sin første kamp i den øverste divisjonen for kvinner med Sandviken i 1991, og scoret sitt første mål hjemme mot Klepp på straffe. Hun scoret et spillermål senere samme år borte mot Skedsmo. Andersen var med på oppturen med Sandviken, som resulterte i en andreplass og en tredjeplass i serien og cupgull. Hun scoret i samtlige sesonger for klubben med unntak av den siste. Anne Nymark Andersen er tvillingsøster av Nina Nymark Andersen, og i en stund spilte de to sammen både på Sandviken og på landslaget.
Andersen debuterte på landslaget 17 år gammel, som innbytter, den 13. juni 1990 i en kvalifiserigskamp mot Finland. Deretter var hun ikke på landslaget igjen før i 1992. Andersen scoret det eneste målet i semifinalen mot Danmark, og var på banen da Norge slo Italia og ble europamestre. Andersen ble etter hvert fast på landslaget, og spilte samtlige kamper da Norge ble verdensmestre i 1995. Andersen vant også bronse med landslaget under OL.
| Anne Nymark Andersen (født 1972) er en norsk tidligere fotballspiller. Hun ble europamester i 1993 og verdensmester i 1995.
Andersen spilte sin første kamp i den øverste divisjonen for kvinner med Sandviken i 1991, og scoret sitt første mål hjemme mot Klepp på straffe. Hun scoret et spillermål senere samme år borte mot Skedsmo. Andersen var med på oppturen med Sandviken, som resulterte i en andreplass og en tredjeplass i serien og cupgull. Hun scoret i samtlige sesonger for klubben med unntak av den siste. Anne Nymark Andersen er tvillingsøster av Nina Nymark Andersen, og i en stund spilte de to sammen både på Sandviken og på landslaget.
Andersen debuterte på landslaget 17 år gammel, som innbytter, den 13. juni 1990 i en kvalifiserigskamp mot Finland. Deretter var hun ikke på landslaget igjen før i 1992. Andersen scoret det eneste målet i semifinalen mot Danmark, og var på banen da Norge slo Italia og ble europamestre. Andersen ble etter hvert fast på landslaget, og spilte samtlige kamper da Norge ble verdensmestre i 1995. Andersen vant også bronse med landslaget under OL.
== Meritter ==
Med landslaget
VM-gull 1995
EM-gull 1993
OL-bronse 1996Med Sandviken:
Cupgull 1995
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Anne Nymark Andersen – Olympedia
(en) Anne Nymark Andersen – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Anne Nymark Andersen – FIFA
(en) Anne Nymark Andersen – WorldFootball.net
(no) Anne Nymark Andersen – Norges Fotballforbund
(de) Anne Nymark Andersen – Soccerdonna
(en) Anne Nymark Andersen – FBref | | kloppdatert = 24. januar 2009 | 1,751 |
https://no.wikipedia.org/wiki/MGS | 2023-02-04 | MGS | ['Kategori:Pekere', 'Kategori:Trebokstavsord'] | MGS kan være en forkortelse for blant annet:
| MGS kan være en forkortelse for blant annet:
== Forskning ==
Mars Global Surveyor, en amerikansk romsonde utviklet av Jet Propulsion Laboratory ved NASA.
Ministry of Defence Guard Service, en gren av Defence Infrastructure Organisation som tilbyr vektertjenester til det britiske forsvarets eiendommer.
== Underholdning ==
Metal Gear Solid (spill), et action-eventyrspill og snikespill utviklet av Hideo Kojima.
== Se også ==
MG
Booker T. & the M.G.'s | MGS kan være en forkortelse for blant annet: | 1,752 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Hovs_kommuna | 2023-02-04 | Hovs kommuna | ['Kategori:1920 på Færøyene', 'Kategori:61°N', 'Kategori:6°V', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Kommuner etablert i 1920', 'Kategori:Kommuner på Færøyene', 'Kategori:Portal:Færøyene/artikler', 'Kategori:Sider med ikke-numeriske argumenter til formatnum', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Suðuroy'] | Hovs kommuna er en kommune på Færøyene. Den omfatter bygda Hov på Suðuroy, den sørligste av øyene. Den 1. januar 2020 hadde kommunen 99 innbyggere. Kommunen har et flateinnhold på 10 km². Hov ble utskilt fra Porkeris kommuna som egen kommune i 1920.
| Hovs kommuna er en kommune på Færøyene. Den omfatter bygda Hov på Suðuroy, den sørligste av øyene. Den 1. januar 2020 hadde kommunen 99 innbyggere. Kommunen har et flateinnhold på 10 km². Hov ble utskilt fra Porkeris kommuna som egen kommune i 1920.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted | | areal = 10 | 1,753 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Asker | 2023-02-04 | Asker | ['Kategori:10,5°Ø', 'Kategori:59,7°N', 'Kategori:Artikler hvor våpenbilde er samme som på Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Asker', 'Kategori:Norske kommuner etablert i 2020', 'Kategori:Sider med kart'] | For tidligere Asker kommune, frem til 2020, se Asker (bygd).
Asker kommune er en kommune i Viken fylke, etablert 1. januar 2020. Asker kommune tilhører Akershus valgdistrikt, Oslo bispedømme, Oslo lagsogn og Oslo politidistrikt. Kommunen ligger i Osloregionen.
Kommunen består av bygdene Asker, Hurum og Røyken, som frem til 2020 var selvstendige kommuner. Den politiske fellesnemnda som ledet sammenslåingen omtalte den nye kommunen som «Nye Asker kommune». Den søndre delen av Asker kommune består av halvøya og landskapet Hurumlandet.
| For tidligere Asker kommune, frem til 2020, se Asker (bygd).
Asker kommune er en kommune i Viken fylke, etablert 1. januar 2020. Asker kommune tilhører Akershus valgdistrikt, Oslo bispedømme, Oslo lagsogn og Oslo politidistrikt. Kommunen ligger i Osloregionen.
Kommunen består av bygdene Asker, Hurum og Røyken, som frem til 2020 var selvstendige kommuner. Den politiske fellesnemnda som ledet sammenslåingen omtalte den nye kommunen som «Nye Asker kommune». Den søndre delen av Asker kommune består av halvøya og landskapet Hurumlandet.
== Etableringen av nye Asker kommune ==
Asker kommune består av tre større bygder som frem til 2020 var egne kommuner:
Disse tre kommunene har igjen røtter i gamle prestegjeld, rundt tre middelalderkirker:
Gamle Asker kommune tilhørte frem til 2020 Akershus fylke og utgjør den nordre firedelen av den nye kommunen, mens Røyken og Hurum tilhørte Buskerud og utgjør de sørlige tre firedelene. Hele den sammenslåtte kommunen ligger innenfor det som frem til 1919 var Akershus stiftamt.
Sammenslåingen av kommunene Hurum, Røyken og Asker til nye Asker kommune ble enstemmig vedtatt av Stortinget 8. juni 2017, etter at kommunestyrene i hver av de tre kommunene i juni 2016 hadde besluttet å søke om å få slå seg sammen. Kommunesammenslåingen trådde i kraft 1. januar 2020.
=== Bakgrunn ===
Sammenslåingen var del av kommunereformen i Norge, som ble satt i gang av Erna Solbergs regjering i juni 2014 under ledelse av kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner. Motivasjonen for kommunesammenslåingen var nok noe ulik i de tre kommunene. I sin høringsuttalelse, gjengitt i stortingsproposisjonen, uttalte Fylkesmannen i Oslo og Akershus at sammenslåingen bedre ville sikre tilstrekkelig kapasitet og relevant kompetanse for å kunne levere gode og likeverdige tjenester, spesielt for Hurum og til en viss grad for Røyken. Videre vurderte Fylkesmannen at sammenslåingen ville gjøre gamle Asker kommune bedre rustet til å håndtere befolkningsveksten når det gjelder helhetlig samfunnsutvikling, transport og arealplanlegging.
=== Oppslutning i befolkningen ===
En innbyggerundersøkelse gjennomført høsten 2018, altså etter at sammenslåingen var endelig vedtatt, viste at forventningene til den nye kommunen var overveiende positive i alle de tre kommunene. Mest positive var innbyggerne i Slemmestad og på Sætre ved Indre Oslofjord, som er områder med vel så sterk tilhørighet til Oslo som til Drammen. Også i tettstedet Røyken og i Heggedal var forventningene over snittet positive. Minst entusiasme til sammenslåingen var det på Dikemark, Holmen og Nesøya, som er deler av gamle Asker kommune som ligger nær grensen til henholdsvis Lier og Bærum. Men ingen av områdene i den nye kommunen utmerket seg med spesielt stor motstand mot den forestående kommunesammenslåingen.
== Geografi ==
=== Administrativ inndeling ===
Asker kommune er inndelt i 23 delområder, som igjen er inndelt i 120 grunnkretser.
=== Tettsteder ===
Bebyggelsen de nordlige delene av Asker kommune regnes av Statistisk sentralbyrå til tettstedet Oslo. Dette fordi de gamle tettstedene i dette området med tiden har blitt forbundet av nyere boligstrøk, og dermed har vokst sammen. Lokalt forholder folk seg likevel til disse tettstedene, som har karakter og bebyggelse som skiller seg fra de omliggende boligstrøkene.
Kommunen har også en rekke mindre tettsteder sørover i kommunen. Mange av disse ligger langs kysten, og har ofte utspring i gamle strandsteder. Flere av dem, både ved kysten og i innlandet, har utgangspunkt i verks- eller industrivirksomhet. Noen har vokst frem i tilknytning til kirkesteder, togstasjoner og viktige veikryss inne i landet.
Til tross for beliggenheten sentralt i Oslofjorden, utviklet ingen av strandstedene seg til kjøpstad eller by. Kun et av dem, Holmsbu på vestsiden av Hurumlandet, fikk status som ladested. Befolkningen i bygdene som nå ligger i Asker kommune hadde sine viktigste markeder over fjordene, i kjøpstedene Oslo, Drøbak, Son, Moss, Holmestrand og Bragernes/Drammen. Tettstedene i dagens Asker var derfor knyttet til nærmeste fjord, enten Indre Oslofjord, Drøbaksundet, Ytre Oslofjord eller Drammensfjorden.
Asker sentrum
Holmen
Dikemark
Vollen
Heggedal
Slemmestad
Bødalen
Nærsnes
Åros
Sætre
Storsand
Filtvet
Tofte
Holmsbu
Verket
Klokkarstua
Hyggen
Røyken / Midtbygda
Spikkestad
=== Landskap ===
I Asker består landskapet for en stor del av skog, samtidig som det nærmere kysten mot Indre Oslofjord i nordøst og mot Drammensfjorden i sørvest går over i et slettelandskap og områder med dyrket jord i dalstrekningene. Landskapets geologi er også vekslende og bærer tydelige spor etter istidene.
Lengst nordvest i kommunen ligger Vestmarka, som ligger på et platå på 300-400 moh. På den sørlige kanten av dette platået ligger en åsrygg med rekke topper, med Bergsåsen (459 moh) og Furuåsen (ca 458 moh) som er Askers høyeste punkter. I forlengelsen av denne åsryggen, mot nordøst, ligger Skaugumsåsen (349 moh).
På motsatt side av Asker sentrum fra Skaugumsåsen ligger Vardåsen, som er ganske nøyaktig like høy. Disse to toppene rager over det lavere landskapet langs vestsiden av Indre Oslofjord. Sør for Vardåsen ligger Askerbørskogen, som er en østgående hengedal som munner ut i åssiden over Heggedal. Mellom Askerbørskogen og Røyken ligger Kjekstadmarka, med Brennåsen (361 moh) som høyeste punkt. Sør for Røyken ligger Villingstadmarka, med Villingstadåsen (357 moh) som høyeste punkt.
Hurumlandet utgjør den søndre delen av kommunen. Østsiden av Hurumlandet har et stort høyereliggende utmarksområde, Hurummarka, som ligger på rundt 200-300 moh. Hurumlandets høyeste punkt er Stikkvannskollen (361 moh). På Hurumlandets sørvestlige del ligger lavereliggende jordbruksområder, med åser mellom. Den høyeste av disse er Knivsfjellet (307 moh) ved Drammensfjorden, mellom Holmsbu og Klokkarstua. Den sørligste er Haraldsfjellet (208 moh), som ligger ut mot Breiangen sør for Kana.
=== Kystlinje ===
Askers kystlinje er på 196,8 km, hvorav 124,3 km går langs fastland og 72,5 km langs øyer. Kystlinjen langs fastlandet er fordelt på tre om lag jevnstore deler mot Indre Oslofjord, Ytre Oslofjord og Drammensfjorden. Den starter ved grensen til Bærum i nordøst, og strekker seg rundt Hurumlandet til grensen til Lier.
De fleste av øyene i kommunen ligger i Indre Oslofjord, hvorav flere er bebygd:
Nesøya
Brønnøya
Konglungen
Bjerkøya
Killingholmen/TorvøyaKommunen har også en rekke øyer, holmer og skjær som er populære utfartsmål, blant disse er:
Langåra
Ramtonholmen
Gråøya
Tofteholmen
Ramvikholmen
Mølen
=== Vassdrag og vann ===
Asker har syv større vassdrag:
Helt nordvest i kommunen ligger også en mindre del av nedbørsområdet til Liervassdraget, som har utløp til Drammensfjorden. I tillegg har Asker kommune en lang rekke små vassdrag med nedbørsfelt på under 10 km², hvorav 23 er registrert som gytebekker for laks eller sjøørret. Av disse små vassdragene er nok Bøbekken i Slemmestad blant de mest kjente.
Alle de syv større vassdragene, unntatt Neselva, inneholder vann og/eller tjern. Størst av disse er Sandungen vest på Hurumlandet, som tilhører Sageneelva. Semsvannet, som ligger to kilometer nord for Asker sentrum, er nok blant de mest kjente. Dette vannet er også gamle Asker kommunes tusenårssted.
De ti største vannene i Asker er:
=== Verneområder ===
Asker kommune har til sammen 69 verneområder, fordelt på 41 naturreservater, 11 biotopvernområder (herunder plante- og dyrevernområder), 15 naturminner og to landskapsvernområder. Kommunen har ingen nasjonalparker.
Minst 49 av verneområdene er direkte knyttet til kommunens kystlinje, som er under sterkt press fra utbygging og ferdsel. Bevaring av sårbar strandvegetasjon som kalktørrenger, kalkfuruskog og kystnær edelløvskog er temaer som går igjen i flere av disse verneforskriftene. Andre er opprettet for bevare oppholds- og hekkeplasser for sjøfugl.
Minst 20 av verneområdene er opprettet helt eller delvis for å bevare verneverdig geologi. 19 av disse inneholder sedimentære formasjoner i Oslofeltet. Det siste, Tofteholmen, er en rest etter tilførselsrøret til en vulkan.
== Kulturminner ==
==== Automatisk fredede kulturminner ====
Per januar 2021 inneholder Riksantikvarens database Askeladden 3325 registrerte kulturminner i Asker kommune. Av disse har til sammen 2716 status som «automatisk fredet», «fjernet (automatisk fredet)» eller «uavklart». Av disse er nærmere én fjerdedel ikke datert nærmere enn til «førreformatorisk tid» (altså eldre enn 1537), eller oppgitt med «uviss» datering.
Lokaliteter fra steinalderen utgjør omtrent 10 % av de registrerte kulturminnene. Det store flertallet, 239 lokaliteter, er ikke datert nærmere enn til «steinalder». 36 lokaliteter er datert til eldre steinalder, og 13 lokaliteter er datert til yngre steinalder. De viktigste funnkategoriene som er registrert fra steinalderen er «aktivitetsområder», «boplasser» eller «bosetningsspor». Det finnes også noen få forekomster av fangstgroper og bogasteller, og i Hurum finnes det megalittgraver og hellekistegraver fra yngre steinalder på henholdsvis Rødtangen og Verket.
Funnene fra bronsealderen er færre; bare 15 lokaliteter er med sikkerhet datert til denne perioden. Kun i Hurum er det gjort funn av bronsegjenstander fra perioden. De fleste gravrøysene som med noenlunde sikkerhet kan dateres til bronsealderen finnes også i Hurum, særlig langs kysten, samt på enkelte høye fjell og koller i innlandet.
Ti lokaliteter er også omtrentlig datert til «steinalder-bronsealder», og hele 82 stykker til «bronsealder-jernalder». Dette skyldes at mange typer fornminner, blant annet gravrøyser er vanskelige å datere nøyaktig, men forekom i lange tidsrom. Bosetningsspor i form av blant annet kokegroper og stolpehull forekommer fra både bronsealderen og jernalderen. Mellom Holmsbu og Rødtangen finnes et skålgropfelt som trolig stammer fra bronsealderen, mens en skålgrop på Huseby i Røyken ikke kan dateres nærmere enn til bronsealder eller eldre jernalder.
Kulturminnene fra jernalderen utgjør omtrent 40 %. Den høye andelen skyldes hovedsakelig at gravhauger og gravrøyser fra denne tiden er en lett synlig, og godt registrert kategori av kulturminner. Det er registrert 681 gravhauger og 203 gravrøyser i kommunen. Den nøyaktige dateringen av de fleste av disse er imidlertid uviss, fordi bare et fåtall av gravhaugene og gravrøysene har blitt utgravd. Fra jernalderen antar man også at bygdeborgene på Engenekollen i Hurum, Tjuvkollen i Røyken og Semskollen og Skaugumåsen i Asker stammer.
128 lokaliteter er omtrentlig datert til «jernalder-middelalder». Mange hulveier, som ofte er vanskelige å datere nøyaktig, faller inn under denne kategorien. Blant de viktigste gamle veifarene er Sandsstien i Hurum og den såkalte Oldtidsveien i Røyken, som begge var tverrforbindelser mellom Oslofjorden og Drammensfjorden.
Litt under 10 % av lokalitetene er datert til middelalderen. Det store flertallet av disse er rydningsrøyser og dyrkningsspor som er datert i forbindelse med arkeologiske registreringer.
Kulturminner yngre enn reformasjonen (1537) er ikke automatisk fredet etter kulturminneloven (med visse unntak). Det er registrert 184 lokaliteter yngre enn reformasjonen i vernekategoriene «automatisk fredet», «fjernet (automatisk fredet)» eller «uavklart». Blant disse er det en del skipsfunn og ballastrøyser under vann, hustufter, rydningsrøyser og steingjerder, veifar og tradisjonslokaliteter, samt spor etter produksjon som gruver, dagbrudd, kullgroper, kullmiler og kalkovner.
==== Funn fra ikke-registrerte lokaliteter ====
Riksantikvarens kulturminnedatabase Askeladden inneholder bare lokaliteter som kan stedfestes geografisk. Det er ofte tilfeldig hvilke gjenstandsfunn i muséenes databaser som er, eller ikke er, registrert i databasen. Det er derfor verdt å nevne at Kulturhistorisk museum per januar 2021 har registrert 1855 katalognummer med gjenstander fra de tidligere kommunene Hurum, Røyken og Asker. Antallet enkeltgjenstander under hvert katalognummer varierer fra én enkelt til flere tusen, der særlig utgravde steinalderboplasser kan ha tusenvis av enkeltfunn av flintavslag og flintgjenstander. Hovedtyngden av funn utenom dette består av løsfunn av steingjenstander fra eldre og yngre steinalder, og gravfunn fra vikingtiden. Kun et lite antall steinalderboplasser har blitt utgravd. Noen ble utgravd på slutten av 1990-tallet, i forbindelse med byggingen av Oslofjordforbindelsen. Også svært få gravhauger har blitt utgravd i nyere tid. De fleste løsfunn har blitt gjort tilfeldig i forbindelse med landbruk og annet jordarbeid.
==== Forskriftsfredninger og vedtaksfredninger ====
Litt over hundre kulturminner i kommunen er fredet ved forskrift eller enkeltvedtak. Det gjelder blant annet en del eldre gårdstun og bygninger, som Asker prestegård, Heggedal hovedgård, og bygninger/bygningsdeler fra 1600-tallet på Selvik, Holm og Jaren mellom i Hurum. I denne kategorien finner vi blant annet også offentlige bygg som Filtvet fyr, Oscarsborg festnings anlegg på Hurumsiden, Rustan leir, Dikemark sykehus, Vardåsen tuberkulosesanatorium, og Øvre Sem lærerskole. Også Holmsbu billedgalleri er vedtaksfredet.
==== Middelalderkirker og listeførte kirker ====
Middelalderkirkene med tilhørende kirkegårder og gravkapell i Hurum og Røyken er automatisk fredede kulturminner. Den gamle middelalderkirken i Asker brant i 1878, men kirkestedet er fredet og den nye kirken fra 1879 er en listeført kirke. Også Holmsbu kirke (1887), Filtvet kirke (1894), Kongsdelene kirke (1905), Nærsnes kirke (1893) og Holmen kirke (1965) er listeførte kirker.
==== Det verneverdige tette trehusmiljøet i Holmsbu ====
Holmsbu sentrum står på Riksantikvarens liste over landets verneverdige, tette trehusmiljøer. Dårlig brannvern og nye om- og utbyggingssaker er de viktigste truslene mot dette kulturmiljøet.
==== Pågående fredningssaker ====
Den største pågående fredningssaken i kommunen gjelder den gamle dynamittfabrikken på Engene i Hurum, som ble satt i drift i oktober 1876. Per dags dato er det avgjort at mesteparten av anlegget skal rives, mens kun noen få bygninger skal bevares.
==== Temaplan for kulturminner og kulturmiljøer ====
Det foreligger per 2021 ingen temaplan for kulturminner og kulturmiljøer i kommunen. En slik er planlagt vedtatt i 2023. Inntil videre gjelder Hurums kulturminneplan fra 2005 (med revidert liste over verneverdige bygninger fra 2019), Askers kulturminneplan fra 2016, og Røykens kulturminneplan fra 2018.
== Samferdsel ==
=== Veinett ===
Veinettet i Asker er bygd opp rundt følgende hovedgjennomfartsveier:
E18 mellom Drengsrud i Asker og Lysaker i Bærum, kjent som Vestkorridoren, er hovedtransportåren inn og ut av Oslo vest og har funksjon som hovedgjennomfartsvei nord i Asker.
E134 mellom Linnes i Lier og Vassum i Frogn, kjent som Oslofjordforbindelsen går gjennom Asker fra E6 i Frogn, via Oslofjordtunnelen og videre til E18 i Lier. Veien gjør det mulig og reise mellom Drammen og Follo uten å reise gjennom Oslo. Veien har funksjon som hovedgjennomfartsvei i Hurum og Røyken.Asker kommune er langstrakt og knyttes sammen av hovedkorridorene i kommunen. Følgende hovedkorridorer har funksjonen av å koble veinettet i kommunen til hovedgjennomfartsveiene:
Fv165 mellom E18 i Holmen og E134 i Midtbygda. Veien har forbindelser til E18, E134, Fv167, Fv1424, Fv1436, Fv1438, Fv1440, Fv1442, Fv1444 og Fv2688.
Fv167 mellom E18 i Asker sentrum og Fv165 i Østbygda. Veien har forbindelser til E18, Fv165, Fv167, Fv1436, Fv1438, Fv1439, Fv1440, Fv1442, Fv1444 og Fv2688.
Fv281 mellom E134 i Verpen og Klokkarstuakrysset går rundt søndre del av Hurumlandet.
Fv289 mellom E134 i Åsveien og Verket. Det er forbindelser til Fv281 og Fv2684 ved Klokkarstuakrysset langs veien. Ferjesambandet Svelvik–Verket binder sammen Fv289 i Verket og Fv319 i Svelvik i Drammen.
Fv1424 mellom E18 i Sandvika i Bærum og Fv165 i Holmen.
Fv1432 mellom Fv1424 i Slependen og Fv1642 i Bjørnegård i Bærum.
Fv1434 mellom Fv1424 i Billingstadsletta og Fv1432 i Jong i Bærum.
Fv1436 mellom E18 i Holmen, forbi E18 i Asker sentrum og videre til Fv282 i Hølaløkka i Lier. Veien har forbindelser til E18, Fv165, Fv167, Fv282, Fv1439, Fv1446 og Fv1448.
Fv1438 mellom Fv165 i Heggedal og Fv167 i Vollen.
Fv1439 mellom Fv167 i Heggedal og Fv1436 i Engelsrud.
Fv1440 mellom Fv165 i Heggedal og Fv167 i Slemmestad.
Fv1442 mellom Fv165 ved Bondibrua og Fv167 i Blakstad.
Fv1444 mellom Fv165 ved Fusdal Gård og Fv167 i Vettre.
Fv1446 mellom Fv1436 i Drengsrud og Fv1436 i Engelsrud. Veien har forbindelse til E18 ved begge ender.
Fv1448 mellom Fv1436 i Asker sentrum og Fv1436 i Jansløkka.
Fv2680 mellom Fv281 i Kana og Fv2682 i Holm.
Fv2682 mellom Fv281 i Lilltvet og Holmsbu sentrum. Veien har forbindelse til Fv2680 ved Holmsbu kirke.
Fv2684 mellom E134 i Lahell i Lier og Klokkarstuakrysset går langs den nordvestlige delen av Hurumlandet. Veien har forbindelser til Fv281 og Fv289 ved Klokkarstuakrysset.
Fv2686 mellom Fv165 i Slemmestad og Sundbykrysset. Veien har forbindelse til Fv2692 ved Sundbykrysset.
Fv2688 mellom Fv165 i Stokker og Fv167 i Bødalen.
Fv2690 mellom E134 i Røyken og Røyken stasjon.
Fv2692 mellom E134 i Gullhaug og E134 ved Åsveien. Veien har forbindelse til Fv2686 ved Sundbykrysset.
=== Kollektivtransport ===
Det er Viken fylkeskommune som har hovedansvaret for kollektivtransporten i Asker. Viken tilrettelegger for og tilbyr kollektivtransport med buss og båt til befolkningen i Viken. I tillegg har fylkeskommunen ansvar for skoleskyss for elever i grunnskolen og videregående skole i Viken. Arbeidet i Asker utføres av Ruter, som eies av fylkeskommunen sammen med Oslo.
Fylkeskommunen har også ansvar for transport for personer med nedsatt funksjonsevne, som er et tilbud om fritidsreiser for funksjonshemmede som ikke kan benytte kollektivtransport. Utover å tilby kollektivtransport der folk bor og jobber, har fylkeskommunen en rolle som pådriver for regional utvikling. Planlegging og organisering av kollektivtrafikken er et viktig verktøy i denne sammenhengen.Fra Asker går det buss mellom Oslo/Bærum og buss mellom Drammen/Lier. I tillegg er det lokalruter innenfor kommunen. Det går også hurtigbåt mellom Asker og Aker Brygge i Oslo fra Slemmestad og Vollen.Tog er ryggraden for kollektivtransport i kommunen. De to banene i kommunen er Askerbanen og Spikkestadbanen. Bane NOR eier banene og har ansvaret for toginfrastrukturen. Det er VY som er operatør på begge banene men selskapet samarbeider med Ruter. Asker stasjon med bussterminalen er det største knutepunktet for kollektivtransport i kommunen, og blant de største i hele Osloområdet.
== Politikk ==
=== Valgresultatet 2019 ===
Asker kommunes første kommunestyre etter sammenslåingen ble valgt under Kommunestyre- og fylkestingsvalget mandag 9. september 2019. Høyre fikk klart størst oppslutning med 43 % av stemmene. Arbeiderpartiet og Venstre gikk noe tilbake, mens Senterpartiet og Miljøpartiet De Grønne gikk noe frem. For de øvrige partiene var det mindre endringer.
I perioden 2020–2024 styres Asker av en flertallskoalisjon bestående av Høyre, Senterpartiet, Venstre, Pensjonistpartiet og Kristelig Folkeparti. Til sammen har disse fem partiene 32 av 55 representanter i det nye kommunestyret. Lene Conradi (H), som hadde vært ordfører i gamle Asker, ble den nye kommunens første ordfører. Monica Vee Bratlie (H), som hadde vært ordfører i Hurum, ble kommunens første varaordfører.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Asker, Norge – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(no) Asker i Store norske leksikon
(no) Asker på NLIs Lokalhistoriewiki.
(no) SSB: Kommunefakta Asker
(no) SSB: Delområde- og grunnkretsinndeling 2021 | Blakstad skole er en barneskole] på [[Blakstad (Asker)|Blakstad i Asker, med utsikt over Oslofjorden og Vardåsen. | 1,754 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Puerto_Ricos_kvinnelandslag_i_fotball | 2023-02-04 | Puerto Ricos kvinnelandslag i fotball | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder', 'Kategori:Fotball på Puerto Rico', 'Kategori:Kvinnelandslag i fotball', 'Kategori:Puertoricanske landslag'] | Puerto Ricos kvinnelandslag i fotball representerer Puerto Rico i internasjonal fotball.
Puerto Rico kom automatisk med til CONCACAF-mesterskapet i 1998, men kom klart sist etter å ha tapt stygt i samtlige kamper. Etter dette mesterskapet ble det kvalifisering, og Puerto Rico tapte sin kvalifisering mot Jamaica med god margin. Deretter stilte ikke Puerto Rico til kvalifisering verken til neste mesterskap eller kvalifiseringen til OL i Athen i 2004. Puerto Rico stilte imidlertid opp i kvalifiseringen til OL i Beijing i 2008, og overrasket alle ved å slå ut langt bedre rangerte Haiti. I neste runde møtte de Trinidad og Tobago i to kamper hjemme, der den ene var definert som bortekamp. Puerto Rico vant «bortekampen» 1-0, men tapte hjemmekampen 1-2, og dermed gikk Trinidad og Tobago videre til neste kvalifiseringspulje. Puerto Ricos U17-lag var ett av åtte lag som CONCACAF-mesterskapet, så det er mulig at Puerto Rico er blitt bedre enn de tidligere kampene viser.
I kvalifiseringen til Gold Cup 2010 vant Puerto Rico tre av fem kamper, mot Saint Kitts og Nevis, Dominica og Antigua og Barbuda, men ble slått ut etter tap for Haiti og Cuba i den andre av tre innledende runder. Puerto Rico kan på basis av dette rangeres som ett av de åtte beste lagene i Karibia, og dermed blant de 15 beste i CONCACAF. | Puerto Ricos kvinnelandslag i fotball representerer Puerto Rico i internasjonal fotball.
Puerto Rico kom automatisk med til CONCACAF-mesterskapet i 1998, men kom klart sist etter å ha tapt stygt i samtlige kamper. Etter dette mesterskapet ble det kvalifisering, og Puerto Rico tapte sin kvalifisering mot Jamaica med god margin. Deretter stilte ikke Puerto Rico til kvalifisering verken til neste mesterskap eller kvalifiseringen til OL i Athen i 2004. Puerto Rico stilte imidlertid opp i kvalifiseringen til OL i Beijing i 2008, og overrasket alle ved å slå ut langt bedre rangerte Haiti. I neste runde møtte de Trinidad og Tobago i to kamper hjemme, der den ene var definert som bortekamp. Puerto Rico vant «bortekampen» 1-0, men tapte hjemmekampen 1-2, og dermed gikk Trinidad og Tobago videre til neste kvalifiseringspulje. Puerto Ricos U17-lag var ett av åtte lag som CONCACAF-mesterskapet, så det er mulig at Puerto Rico er blitt bedre enn de tidligere kampene viser.
I kvalifiseringen til Gold Cup 2010 vant Puerto Rico tre av fem kamper, mot Saint Kitts og Nevis, Dominica og Antigua og Barbuda, men ble slått ut etter tap for Haiti og Cuba i den andre av tre innledende runder. Puerto Rico kan på basis av dette rangeres som ett av de åtte beste lagene i Karibia, og dermed blant de 15 beste i CONCACAF. | Garabet "Carlos" Avedissian| | 1,755 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Demolition | 2023-02-04 | Demolition | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:Judas Priest-album', 'Kategori:Musikkalbum fra 2001'] | Demolition er det fjortende studioalbumet fra det britiske heavy-metal-bandet Judas Priest.
Albumet er det andre og siste studioalbumet med Tim «Ripper» Owens som vokalist. Det ble utgitt 31. juli 2001. Etter den lunke mottakelsen på det forrige albumet solgte dette albumet vesentlig bedre, og endte på en 13.-plass på den amerikanske Billboard 200-listen, i motsetning til forrige album som endte på 165.-plass. Albumet fikk likevel ingen spesiell god mottakelse av fansen.
Albumet ble produsert av gitarist Glenn Tipton, og som også tok over hoveddelen av låtskrivingen på albumet.
| Demolition er det fjortende studioalbumet fra det britiske heavy-metal-bandet Judas Priest.
Albumet er det andre og siste studioalbumet med Tim «Ripper» Owens som vokalist. Det ble utgitt 31. juli 2001. Etter den lunke mottakelsen på det forrige albumet solgte dette albumet vesentlig bedre, og endte på en 13.-plass på den amerikanske Billboard 200-listen, i motsetning til forrige album som endte på 165.-plass. Albumet fikk likevel ingen spesiell god mottakelse av fansen.
Albumet ble produsert av gitarist Glenn Tipton, og som også tok over hoveddelen av låtskrivingen på albumet.
== Sporliste ==
Alle spor av K.K. Downing og Glenn Tipton, unntatt hvor annet er nevnt.
«Machine Man» (Tipton) – 5:35
«One on One» – 6:44
«Hell Is Home» – 6:18
«Jekyll and Hyde» (Tipton) – 3:19
«Close to You» – 4:28
«Devil Digger» (Tipton) – 4:45
«Bloodsuckers» – 6:18
«In Between» (Tipton) – 5:41
«Feed on Me» (Tipton) – 5:28
«Subterfuge» (Tipton, Chris Tsangarides) – 5:12
«Lost and Found» – 4:57
«Cyberface» (Tipton, Scott Travis) – 6:45
«Metal Messiah» (Tipton, Tsangarides) – 5:14Bonusspor på japansk utgave«What's My Name» (Tim «Ripper» Owens, Downing, Tipton) - 3:45Bonusspor på tysk utgave«Rapid Fire» (Rob Halford, Downing, Tipton) – 3:53
«The Green Manalishi (With the Two-Pronged Crown)» (Peter Green) – 4:09Bonusspor på australsk turnéutgave «What's My Name» (Owens, Downing, Tipton) - 3:45
«Rapid Fire» (Halford, Downing, Tipton) – 3:53
«The Green Manalishi (With the Two-Pronged Crown)» (Green) – 4:09
== Personell ==
Tim «Ripper» Owens: Vokal
K.K. Downing: Gitar
Glenn Tipton: Gitar
Ian Hill: Bassgitar
Scott Travis – SlagverkGjestDon Airey – Keyboard
== Eksterne lenker ==
(en) Demolition på Discogs
(en) Demolition på MusicBrainz | lenke | 1,756 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Cubas_kvinnelandslag_i_fotball | 2023-02-04 | Cubas kvinnelandslag i fotball | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder', 'Kategori:Cubanske landslag', 'Kategori:Fotball på Cuba', 'Kategori:Kvinnelandslag i fotball'] | Cubas kvinnelandslag i fotball representerer Cuba i internasjonale kamper. Cuba har ikke deltatt i noen CONCACAF-mesterskap, og deltok først i kvalifiseringen til OL i 2008. Laget vant sin gruppe, men tapte i neste runde for Jamaica. Grunnen til at Cubas kvinnelandslag kom så sent kan være at fotball er langt mindre populært enn baseball, volleyball og basketball, i tillegg til individuelle idretter som friidrett og boksing. | Cubas kvinnelandslag i fotball representerer Cuba i internasjonale kamper. Cuba har ikke deltatt i noen CONCACAF-mesterskap, og deltok først i kvalifiseringen til OL i 2008. Laget vant sin gruppe, men tapte i neste runde for Jamaica. Grunnen til at Cubas kvinnelandslag kom så sent kan være at fotball er langt mindre populært enn baseball, volleyball og basketball, i tillegg til individuelle idretter som friidrett og boksing. | Cubas kvinnelandslag i fotball representerer Cuba i internasjonale kamper. Cuba har ikke deltatt i noen CONCACAF-mesterskap, og deltok først i kvalifiseringen til OL i 2008. | 1,757 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Thomas_Roseingrave | 2023-02-04 | Thomas Roseingrave | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Barokkomponister', 'Kategori:Dødsfall 23. juni', 'Kategori:Dødsfall i 1766', 'Kategori:Engelske komponister', 'Kategori:Fødsler i 1688', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Organister', 'Kategori:Personer fra Winchester', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Thomas Roseingrave (1688–1766) var en engelsk-irsk komponist og organist.
| Thomas Roseingrave (1688–1766) var en engelsk-irsk komponist og organist.
== Liv og virke ==
Thomas Roseingrave fikk sin første musikkundervisning av faren Daniel Roseingrave som var organist i Dublin.
Roseingrave studerte ved Trinity College i Dublin fra 1707, men fullførte ikke studiene. Takket være økonomisk hjelp av St. Pauls katedral i London, reiste han på studietur til Italia i 1709. Her møtte han Domenico Scarlatti i Venezia og fulgte ham på reiser til Napoli og Roma. Roseingrave var mektig imponert over Scalattis ferdigheter på cembalo, og langt senere i livet ga han ut Scarlattis cembalosonater, noe som førte til en veritabel scarlattifeber i England.
Rundt 1714 vendte Roseingrave tilbake til England og fikk en strålende karriere som organist og komponist. Han opparbeidet seg et stort ry for sin improvisasjonskunst, spesielt av fuger. Ifølge den samtidige musikkhistorikeren Charles Burney kunne han spille den vanskeligste musikk rett fra bladet.
Roseingraves karriere var på høyden i 1730-årene, men han fikk psykiske problemer og vanskjøttet etterhvert sine plikter. Tilslutt vendte han tilbake til Dublin, der han i 1753 iscenesatte sitt siste verk, operaen Phaedra and Hippolitus. Han er gravlagt i familiegraven på gravplassen ved St Patrick's Cathedral i Dublin.
== Musikk ==
Komposisjonene for klaviaturinstrumenter regnes som Roseingraves beste. De er overraskende lite påvirket av komponister fra det europeiske fastland, selv om det enkelte steder i cembaloverkene kan spores påvirkning fra Domenico Scarlatti. Orgelverkene står derimot nærmere den engelske tradisjonen etter Purcell og Blow. Til tider viser de en heftig kromatikk med mye dissonans og en irregulær form og frasering, noe som hinter om at verkene kan være inspirert av de improviserte framføringene han var så berømt for. Han skrev også fløytesoloer og italienske kantater.
På 1700-tallet hadde de fleste engelske komponister tatt i bruk en italiensk, händelaktig rokokkostil, og tilvendt denne lette og ukompliserte musikken, avfeide det engelske musikkpublikumet snart Roseingrave røffe harmonikk og uhemmede moduleringer som intellektuell og gammelmodig.
== Innspillinger ==
Keyboard Music by Thomas Roseingrave. Suites, Voluntaries and Fugues. Paul Nicholson, cembalo og kammerorgel. Hyperion Records London 1992, CDA66564
== Verk i utvalg ==
Anthems
24 kantater i to samlinger
12 Soli for fløyte og b.c..
Eight Suits of Lessons for the Harpsichord or Spinnet (1725)
Voluntaries and Fugues (1728)
6 dobbeltfuger for orgel eller cemabalo
3 Minuets for fiolin og b.c.
== Referanser ==
== Litteratur ==
Constant Lambert: «Thomas Roseingrave», i Proceedings of the Musical Association, bind 58 nr. 1 (1931), s. 67–83.
Stanley Sadie (red.): The New Grove Dictionary of Music & Musicians (London: Macmillan, 1980).
William H. Grindle: Irish Cathedral Music (Belfast: Institute of Irish Studies, 1989).
Peter Holman: «Purcell and Roseingrave: A New Autograph», i Curtis Price (red.): Purcell Studies (Cambridge: C.U.P., 1995).
Kerry Houston: «Roseingrave family», i H. White & B. Boydell: The Encyclopaedia of Music in Ireland (Dublin: UCD Press, 2013).
== Eksterne lenker ==
(en) Fritt tilgjengelige noter av Thomas Roseingrave i International Music Score Library Project | Thomas Roseingrave (1688–1766) var en engelsk-irsk komponist og organist. | 1,758 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Simen_Walmann | 2023-02-04 | Simen Walmann | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fotballspillere for Odds ballklubb', 'Kategori:Fødsler 22. april', 'Kategori:Fødsler i 1990', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske fotballspillere', 'Kategori:Personer fra Larvik kommune', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Simen Walmann (født 22. april 1990) er en norsk fotballkeeper som er keeper for Herkules IF. Walmann er opprinnelig fra Nevlunghavn i Larvik kommune, og spilte for Nesjar IF før han i 2007 ble hentet til Odd Grenlands juniorlag. Han har også vært elev ved Toppidrettsgymnaset i Telemark. Etter at Espen Isaksen la opp etter sesongen 2008, ble Walmann hentet opp fra juniorlaget som tredjekeeper på ettårskontrakt. Denne ble ikke fornyet etter sesongen, og Walmann gikk derfor til Herkules IF i 3. divisjon.
| Simen Walmann (født 22. april 1990) er en norsk fotballkeeper som er keeper for Herkules IF. Walmann er opprinnelig fra Nevlunghavn i Larvik kommune, og spilte for Nesjar IF før han i 2007 ble hentet til Odd Grenlands juniorlag. Han har også vært elev ved Toppidrettsgymnaset i Telemark. Etter at Espen Isaksen la opp etter sesongen 2008, ble Walmann hentet opp fra juniorlaget som tredjekeeper på ettårskontrakt. Denne ble ikke fornyet etter sesongen, og Walmann gikk derfor til Herkules IF i 3. divisjon.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Simen Walmann – Transfermarkt | Simen Walmann (født 22. april 1990) er en norsk fotballkeeper som er keeper for Herkules IF. | 1,759 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Stortingsvalget_1918 | 2023-02-04 | Stortingsvalget 1918 | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Stortingsvalget 1918'] | Stortingsvalget 1918 ble avholdt i Norge 21. oktober 1918 som direkte valg til det 68., 69., og 70. ordentlige Storting. I valgkretsene der ingen hadde oppnådd flertall av stemmene ble det holdt omvalg 11. november 1918.
| Stortingsvalget 1918 ble avholdt i Norge 21. oktober 1918 som direkte valg til det 68., 69., og 70. ordentlige Storting. I valgkretsene der ingen hadde oppnådd flertall av stemmene ble det holdt omvalg 11. november 1918.
== Valgordning ==
Dette var det siste stortingsvalget i Norge som ble avholdt ved flertallsvalg i enmannskretser, fra og med valget i 1921 ble forholdstallsvalg innført. I forhold til forrige valg ble antallet stortingsrepresentanter økt med tre til 126. Dette var også det første valget hvor Bondepartiet fikk representanter inn på Stortinget.
58 representanter ble oppnevnt ved første valg: 37 fra landkretsene og 21 fra kjøpstedene. To av disse ble forkastet (Vinger og Odalen, Skien) med omvalg 24. februar 1919. De øvrige 68 ble oppnevnt ved omvalget 11. november: 47 fra landkretsene og 21 fra kjøpstedene. Fem av omvalgene ble forkastet (Vestfinmarken, Nordre Gudbrandsdalen, Lister, Voss og Risør), med andre omvalg 24. februar 1919.
== Politikk ==
Statsminister Gunnar Knudsen og Gunnar Knudsens andre regjering, som er en av Norges lengstsittende, fortsatte etter valget.
== Resultat ==
1En uavhengig representant ble valgt inn fra Skien
Det finnes ulike anslag over oppslutning fordelt på parti. Partitilhørigheten er antatt, noen kandidater har skiftet parti mellom valgomgangene, noen partier har meldt sammenslutning.
== Se også ==
Liste over stortingsrepresentanter 1919–1921
== Referanser == | Stortingsvalget 1918 ble avholdt i Norge 21. oktober 1918 som direkte valg til det 68. | 1,760 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Astrid_Saalbach | 2023-02-04 | Astrid Saalbach | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor medlem hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Danske dramatikere', 'Kategori:Danske forfattere', 'Kategori:Danske skuespillere', 'Kategori:Fødsler 29. november', 'Kategori:Fødsler i 1955', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Medlemmer av Det Danske Akademi', 'Kategori:Mottakere av Danske Dramatikeres Hederspris', 'Kategori:Mottakere av Holberg-medaljen', 'Kategori:Personer fra Gladsaxe kommune', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Statens Kunstfonds hædersydelse'] | Gitte Astrid Saalbach Andersen kjent som Astrid Saalbach (født 29. november 1955 i Søborg i Gladsaxe) er en dansk dramatiker og forfatter.
| Gitte Astrid Saalbach Andersen kjent som Astrid Saalbach (født 29. november 1955 i Søborg i Gladsaxe) er en dansk dramatiker og forfatter.
== Liv og virke ==
Etter artium ble Saalbach utdannet som skuespiller på Statens Teaterskole i København i 1978. Hun begynte å skrive mens hun satt hjemme og ventet på rolletilbud, som det var få av. Hennes debut som dramatiker var med hørespillet «Spor i sandet» (1981), som ble øyeblikkelig antatt av Danmarks Radio og gjeninnspilt i de andre nordiske land. Dette førte til at hun la skuespillerkarrieren bort og konsentrerte seg om skrivingen. Etter flere andre høre- og videospill utgav hun novellesamlingen Månens ansigt (1985, den ble gjenutgitt i 2006). Hennes første verk for scenen var Den usynlige by (1986).
Hun fortsatte å skrive i flere sjangrer, og i perioden 1992-94 var hun tilknyttet Århus Teater som husdramatiker. Hun er blitt en av sin generasjons mest anerkjente dramatikere og har mottatt mange priser i årenes løp, deriblant tre beste skandinavisk eller nordisk skuespill. Åtte av hennes skuespill er blitt oppført i Norge, ved Nationaltheatret, Rogaland Teater, Teatret Vårt, Haugesund Teater og Den Nationale Scene.Ved siden av skribentvirksomheten har hun i en periode vært medredaktør av tidsskriftet Kritik, og i en lang periode var hun styremedlem i Danske Dramatikeres Forbund. Hun ble tatt opp som medlem i Det Danske Akademi i 2011. I 2020 forlot hun, sammen med Suzanne Brøgger, Ida Jessen og
Jens Smærup Sørensen, akademiet i protest mot akademimedlem Marianne Stidsens holdninger i Me too-debatten.Hun er gift med musikeren Jens Kaas og de har to barn.
== Bibliografi ==
Spor i sandet (hørespill, 1981)
Bekræftelsen (hørespill, 1982)
Skyggernes børn (hørespill, 1983)
En verden, der blegner (videospill, 1984)
Månens ansigt (noveller, 1985)
Den usynlige by (skuespill, 1986)
Dansetimen (skuespill, 1986)
Den glemte skov (roman, 1988)
Myung (tv-spil, 1989)
Miraklernes tid (skuespill, 1990)
Morgen og aften (skuespill, 1993)
Fjendens land (roman, 1994)
Det velsignede barn (skuespill, 1996)
Aske til aske, støv til støv (skuespill, 1998)
Den hun er (roman, 2000)
Det kolde hjerte (skuespill, 2002)
Verdens ende (skuespill, 2003)
Fingeren i flammen (roman, 2005)
Pietà (skuespill, 2006)
Rødt og grønt (skuespill, 2010)
Fordrivelsen (roman, 2011)
== Priser og utmerkelser (utvalg) ==
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(da) Astrid Saalbach på bibliografi.dk
(en) Astrid Saalbach på Internet Movie Database
(da) Astrid Saalbach på Filmdatabasen
(da) Astrid Saalbach på danskefilm.dk
(da) Astrid Saalbach på danskfilmogtv.dk | Gitte Astrid Saalbach Andersen kjent som Astrid Saalbach (født 29. november 1955 i Søborg i Gladsaxe) er en dansk dramatiker og forfatter. | 1,761 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Varg_Vikernes | 2023-02-04 | Varg Vikernes | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor medlem hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Esoterisme', 'Kategori:Fødsler 11. februar', 'Kategori:Fødsler i 1973', 'Kategori:Mayhem-medlemmer', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Nordmenn dømt for drap', 'Kategori:Nordmenn dømt for tyveri', 'Kategori:Norske black metal-musikere', 'Kategori:Nynazister', 'Kategori:Personer fra Bergen kommune', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Youtubere fra Norge'] | Louis Cachet (født Kristian Larsson Vikernes; 11. februar 1973) bedre kjent som Varg Vikernes, er en norsk blackmetalmusiker som er straffedømt for drap og brannstiftelse. Han er også kjent under artistnavnet «Count Grishnackh» og under kallenavnet «Greven».Han ble i 1994 dømt til 21 års fengsel for drapet på Øystein Aarseth, tre kirkebranner og tyverier. Vikernes ble løslatt fra fengsel i 2009 med meldeplikt hver 14. dag i ett år etter nesten 16 års soning. Som musiker gjorde han seg bemerket i black metal-miljøet tidlig på 1990-tallet.
Vikernes var personen bak enmannsprosjektet Burzum og var også kjent som bassist i Mayhem og gitarist i Old Funeral (sammen med blant andre Olve «Abbath» Eikemo, som senere startet Immortal). Senere gikk han over til å bli nasjonalsosialist med særlig interesse for norrøn ideologi og mytologi. I en artikkel i Dagbladet 23. juni 2008 hevdet Vikernes å ha tatt avstand fra begge disse miljøene. I et intervju i Dagbladet i juli 2009 omtalte han seg selv som rasist og fremholdt at han var ingen rasehater. Han blir omtalt som satanist. Tore Bjørgo mener Vikernes er en satanist som har blitt nazist.
| Louis Cachet (født Kristian Larsson Vikernes; 11. februar 1973) bedre kjent som Varg Vikernes, er en norsk blackmetalmusiker som er straffedømt for drap og brannstiftelse. Han er også kjent under artistnavnet «Count Grishnackh» og under kallenavnet «Greven».Han ble i 1994 dømt til 21 års fengsel for drapet på Øystein Aarseth, tre kirkebranner og tyverier. Vikernes ble løslatt fra fengsel i 2009 med meldeplikt hver 14. dag i ett år etter nesten 16 års soning. Som musiker gjorde han seg bemerket i black metal-miljøet tidlig på 1990-tallet.
Vikernes var personen bak enmannsprosjektet Burzum og var også kjent som bassist i Mayhem og gitarist i Old Funeral (sammen med blant andre Olve «Abbath» Eikemo, som senere startet Immortal). Senere gikk han over til å bli nasjonalsosialist med særlig interesse for norrøn ideologi og mytologi. I en artikkel i Dagbladet 23. juni 2008 hevdet Vikernes å ha tatt avstand fra begge disse miljøene. I et intervju i Dagbladet i juli 2009 omtalte han seg selv som rasist og fremholdt at han var ingen rasehater. Han blir omtalt som satanist. Tore Bjørgo mener Vikernes er en satanist som har blitt nazist.
== Dom og fengselsstraff ==
Vikernes sonet en nesten 16 år lang fengselsstraff for drap og kirkebranner i Norge. I 1993 ble han dømt for å ha tatt livet av sin bandkollega Øystein Aarseth, også kjent som «Euronymous» fra black metal-bandet Mayhem. Vikernes ble dømt for å ha stått bak nedbrenningen av tre kirker; Åsane kirke i Bergen, Skjold kirke i Vindafjord og Holmenkollen kapell i Oslo. Han ble også dømt for et forsøk på brannstiftelse i Storetveit kirke i Bergen og et antall mindre lovbrudd som tilsammen ga ham maksimumsstraffen på 21 år. Høyesterett avviste senere anken over straffeutmålingen.
Vikernes ble også tiltalt for nedbrenningen av Fantoft stavkirke i Bergen. Legdommerne avga kjennelsen ikke skyldig mens fagdommerene avga kjennelsen skyldig. Fagdommerne hevdet at skyldspørsmålet var klart. Selv om fagdommerne mente dette var en feil fra legdommernes side, ville de ikke ta opp saken på nytt. Senere anke til høyere rettsinstans ble avvist. Han ble frifunnet på dette punktet grunnet dissens i lagmannsretten.
I drapssaken ble det sammen med Varg Vikernes reist tiltale mot 22 år gamle Snorre Ruch, som ble dømt til åtte års fengselsstraff selv om han ifølge Vikernes var uskyldig.Under rettssaken i 1994 mente rettspsykiater Karl-Ewerth Horneman at Vikernes var preget av mangelfullt utviklede sjelsevner, men at han hadde mulighet for å utvikle seg i positiv retning under soning.
Forholdene rundt årsakene til drapet er ikke helt klarlagt, men har stort sett blitt forklart som intern maktkamp mellom Vikernes og Aarseth. Vikernes påsto at Aarseth hadde planlagt å drepe ham, og at drapet hadde blitt begått delvis i selvforsvar. Aarseth ble funnet død utenfor sin leilighet i Oslo med 23 knivsår – to i hodet, fem i nakken, 16 i ryggen. Selv hevdet Vikernes at mesteparten av disse skadene oppstod da Aarseth falt på deler av en knust lampe som han sparket over ende i kampen. Vikernes påstår også at det var en krangel om penger fra Burzums første hele utgivelser (Burzum og Det Som Engang Var) og den første Burzum-EP (Aske) som ble utgitt på Aarseths plateselskap, Deathlike Silence Records, men hevder at dette ikke var motivet for mordet.
På tiden da Aarseth ble drept spilte Vikernes bassgitar i Mayhem. Aarseths mor ba Hellhammer (Jan Axel Blomberg), Mayhems trommeslager, om å fjerne bassgitarsporet som Vikernes hadde spilt inn for Mayhems første fulle studioalbum, De Mysteriis Dom Sathanas.
Da politiet arresterte Vikernes, fant de 100 kg med eksplosiver og en del ammunisjon hjemme hos ham.
I 1999 hadde Varg Vikernes en gjeld til Oslo kommune og Gjensidige NOR forsikringsselskap (nå Gjensidige) på 13,5 millioner kroner etter en rettssak i 1998 og med ekstra gjeld på det tidspunktet for andre brannstiftelser totalt omtrent 23 millioner kroner, men noen kilder bruker andre tall.
=== Rømming i 2003 ===
I oktober 2003 var Vikernes på permisjon fra et lavsikkerhetsfengsel i Tønsberg, men kom ikke tilbake. Etter å ha tiltvunget seg en bil med en lommelykt, som bilens innehaver trodde var et våpen, ble Vikernes pågrepet av politiet. Han ble tatt med et uladd AG-3 automatgevær, 700 skudd, et antall mindre våpen, en håndholdt GPS-mottaker, radio, en PC, militæruniformer, en skuddsikker vest og kamuflasjebekledning. Han fikk en tilleggsstraff på 14 måneder for dette, noe mindre enn de påståtte 22 måneder ved rettssaken, og ble deretter flyttet til et høysikkerhetsfengsel i Trondheim, men ble etter 3-4 år flyttet til åpen soning i Tromsø fengsel. I 2003 uttalte han til Dagbladet at han kunne tenke seg å kjempe i den russiske hær mot Tsjetsjenia.
=== Prøveløslatelse ===
Ifølge dommen fra 1994 kunne han søke om prøveløslatelse i 2006. I 2002 ble denne datoen utsatt til 2008. 23. juni 2008 trykket Dagbladet et leserinnlegg fra Vikernes' mor samt en artikkel angående hans prøveløslatelse hvor moren hevder Kriminalomsorgen prøvde å forhindre en løslatelse til tross for at Tromsø fengsel, Trondheim fengsel og PSTs uttalte at han var klar for prøveløslatelse. Kriminalomsorgen avviste henvendelser fra familien og media under henvisning til taushetsplikten. Oslo kommune sendte en regning på 18 millioner kroner til Vikernes hver måned med en betalingsfrist på 14 dager. Totalt skal han ha en gjeld på 40 millioner kroner. I mai 2009 ble Vikernes prøveløslatt, med meldeplikt i ett år. Han var da 36 år gammel og hadde sonet 16 år.
=== Frankrike ===
Vikernes flyttet til Frankrike i 2012 og skiftet navn til Louis Cachet. I 2013 ble han arrestert i Frankrike mistenkt for terrorplanlegging etter at fransk politi hadde overvåket ham en periode. Politiet kunne ikke bevise terrorforberedelse, men ble tiltalt for oppfordring til rasehat og for å ha rettferdiggjort krigsforbrytelser.
== Vikernes' tanker ==
=== Politisk tilhørighet ===
I think the metal culture is nigger culture, in the sense that the traditional metal people look like, behave like and think like a bunch of "white niggers".
Vikernes er et tidligere medlem av ekstremistgruppen Hvit Arisk Motstand (White Aryan Resistance) og var også involvert i Norsk Hedensk Front. Den sistnevnte var han leder for så sent som 2001. I 1999 var han bare angitt som medlem selv om han øyensynlig var en viktig person i gruppen.Han var en av initiativtakerne bak Odalistbevegelsen og medansvarlig for Allgermanische Heidnische Front, Norsk Hedensk Fronts moderavdeling. Om han er et medlem eller en leder av denne organisasjonen, og om han derfor assosierer med organisasjonen eller ikke, avhenger av om denne organisasjonen er uavhengig av den norske eller ikke.
Han er også ansvarlig for dannelsen av Svensk Hednisk Front.I et intervju i 2008 hevdet han at han tok avstand fra både satanistiske og nazistiske miljøer. I et intervju med fransk media i 2013, avviser han igjen å være nazist, og la til at han ikke engang var nasjonalist. For Vikernes, likeledes med filosofen og sosiologen Ernest Gellner, er nasjoner ikke noe ekte fra naturens side, men kun samfunnsmessige konstruksjoner.
=== Åsatru ===
Vikernes er tilhenger av religionen åsatru. Han mener at mennesker etterhvert er blitt for intelligente til å tro på guder, men at mennesker også er intelligente nok til at de bør klare å dyrke og verne om naturen slik vikingene i førkristen tid gjorde. Vikernes er forfatter av flere bøker om sin tro og sin verdensanskuelse, Vargsmål, Irminsûl og Germansk Mytologi og Verdensanskuelse. Vikernes tolker den gamle germanske tradisjonen på fascistisk vis og leder an i moderne, esoterisk fascisme.
=== Antikristendom ===
Vikernes har skrevet teksten for flere av låtene til bandet Darkthrone (Quintessence, As Flittermice as Satan's Spies, etc.) som bruker skikkelser fra gamle norrøne uttrykk. I disse er Satan omtalt i kontekst av et «øye» som er lys (i.e. som solen), og med omskrivinger av «spear» og «hall of battle», som alle er maskerte referanser til den norrøne guden Odin. Dette var gjort med dobbelt mening, Odin som en «motstander» av jødisk og kristen tradisjon. Dette har blitt brukt som bevis på at Vikernes på denne tiden var satanist. Selv har Vikernes sagt at han er mot satanisme som han oppfatter som en reaksjonær form for kristendom. Ifølge Håvard Rem bør ikke Vikernes regnes som satanist.Vikernes har vært fascinert av eventyrverdenen Mordor fra J.R.R. Tolkiens trilogi Ringenes herre fra han var ganske ung og påstår han snakker Black Speech. Det er dette som er bakgrunnen for navnet Burzum. I henhold til Vikernes gjorde de kristne perspektivene til kildene for norrøne tradisjoner som brukes i bøkene for å lage Black Speech, at Tolkien fikk inspirasjon til å gi ordet burz meningen «darkness». Den urgermanske ordstammen *berhta- og dens etterkommere betyr ting som «strålende», «lys» eller «briljerende».
=== Burzums endelikt ===
I 2000 avsluttet Vikernes sitt musikalske prosjekt. Vikernes mente at hans filosofi ble konstant misforstått av kunnskapsløse fans som var for tett knyttet til black metal og satanisme. På denne tiden hadde Vikernes utgitt to ambient album og hadde forlatt black metal-scenen flere år tidligere. Han planla å fortsette med Burzum etter løslatelsen.
== Publisitet ==
Didrik Søderlind og den amerikanske journalisten Michael Moynihan skrev boken Lords of Chaos - The Bloody Rise of the Satanic Metal Underground (1998) om hendelsene i den tidlige fasen av black metal i Norge. Vikernes har uttalt seg svært negativt om denne boken, i likhet med andre aktører i Black Metal-miljøet på det tidlige nittitallet.
Torstein Grude spilte inn en norsk dokumentar Satan rir media (Satan Rides the Media). I filmen antydes det at en journalist fra Bergens Tidende, etter å ha gjennomført et anonymt intervju med Vikernes, gikk til politiet med hans navn. Vikernes lot seg avbilde i sin egen leilighet i forbindelse med intervjuet med håret gredd ned foran ansiktet for å skjule sin identitet. Han ble gjenkjent av politiet og arrestert samme natt. Journalisten har tilbakevist dette, men medgir at det var kontakt mellom ham og politiet forut for arrestasjonen.
== Andre hendelser som er knyttet til Varg Vikernes aktiviteter ==
19 år gamle Novak Majstorovic brente ned en over hundre år gammel kirke i Melbourne i august 2004. Han hevdet senere at han fikk inspirasjon til brannstiftelsen fra sangtekster fra Burzum.
== Privatliv ==
Varg Vikernes er gift med Marie Cachet. Han uttalte til media at han kom til å flytte inn i et småbruk i Telemark etter løslatelsen. Like før prøveløslatelsen endret han også navn. Hans nye navn, Louis Cachet. Ifølge ham selv er navneskiftet en markering for å ta avstand fra sitt tidligere image som satanist og nynazist samt ønske om å «være en normal person som ikke forbindes med kriminalitet for enhver fremtid». Ifølge NRK skiftet han navn fordi det var folk som ga seg ut for å være ham. Vikernes flyttet til Frankrike i 2012. Vikernes' senere musikk preges av tekster som i all hovedsak omhandler mytologi.
== Diskografi ==
=== Old Funeral ===
Devoured Carcass (EP, 1991)
Join the Funeral Procession (samlealbum, 1998)
The Older Ones (samlealbum, 1999)
Grim Reaping Norway (livealbum, 2002)
Our Condolences (1988-1992) (samlealbum, 2013)
=== Burzum ===
Burzum (studioalbum, 1992)
Aske (EP, 1993)
Det som engang var (studioalbum, 1993)
Hvis lyset tar oss (studioalbum, 1994)
Burzum/Aske (samlealbum, 1995)
Filosofem (studioalbum, 1996)
Dauði Baldrs (studioalbum, 1997)
1992-1997 (samleboks, 1998)
Hliðskjálf (studioalbum, 1999)
Anthology (samlealbum, 2008)
Belus (studioalbum, 2010)
Fallen (studioalbum, 2011)
From the Depths of Darknes (studioalbum med nyinnspillinger, 2011)
Umskiptar (studioalbum, 2012)
Sôl austan, Mâni vestan (studioalbum, 2013)
The Ways of Yore (studioalbum, 2014)
Thulêan Mysteries (2020)
=== Mayhem ===
De Mysteriis Dom Sathanas (studioalbum, 1994)
== Referanser ==
== Litteratur ==
Utdypende tekst om drapet på Øystein Aarseth, av Varg Vikernes. Publisert på Burzum og Varg Vikernes' offisielle hjemmeside, http://burzum.org/.
Hørt i retten, Bergens Tidende, 1994-05-14
Hørt i retten, Verdens Gang, 1994-05-05
Police nab The Count after he fled jail, nyhetsdekning i Aftenposten, – på engelsk
Arrested Count was heavily armed, nyhetsdekning i Aftenposten, – på engelsk
Intervju på en metal side (Gammelt bilde fra før hans nynazistiske tilknytning)
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Varg Vikernes – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Varg Vikernes på Internet Movie Database
(en) Varg Vikernes hos The Movie Database
(en) Varg Vikernes på Discogs
(en) Varg Vikernes på Discogs
(en) Varg Vikernes på MusicBrainz
(en) Varg Vikernes på MusicBrainz
(en) Varg Vikernes på Encyclopaedia Metallum
(en) Varg Vikernes på Songkick
(en) Varg Vikernes på AllMusic
(en) Varg Vikernes på AllMusic
(en) Sounds of Violence, en artikkel på National Socialist Black Metals webside
(no) Einar Hagvåg (16. juni 2013). «Overvåket Vikernes i minst et år». Dagbladet. | Varg er et sjeldent norsk og svensk mannsnavn med opprinnelse i det norrøne tilnavnet Vargr. Navnet betyr «ulv, røver, fredløs». | 1,762 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Grimstad_Musikkorps | 2023-02-04 | Grimstad Musikkorps | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Kultur i Grimstad', 'Kategori:Norske musikkorps'] | Grimstad Musikkorps ble stiftet 15. september 1886 og har siden endret navn en rekke ganger. Korpset teller i dag ca. 30 medlemmer. Dirigent er Ove Øgård-Repål og korpsets leder er Glenn Erlandsen.
Korpset øver hver onsdag på Dahlske videregående skole og tar også på seg spilleoppdrag.
| Grimstad Musikkorps ble stiftet 15. september 1886 og har siden endret navn en rekke ganger. Korpset teller i dag ca. 30 medlemmer. Dirigent er Ove Øgård-Repål og korpsets leder er Glenn Erlandsen.
Korpset øver hver onsdag på Dahlske videregående skole og tar også på seg spilleoppdrag.
== Historie ==
Korpset ble stiftet som hornsekstetten Heimdal 15. september 1886 av Bent Fuglestved, en ung mandalitt på 25 år, som nettopp var kommet som lærer til byens folkeskole. Samme år begynte han også som dirigent i Grimstad Mandssangforening.
Den første øvelsen ble holdt 11. januar 1887, på Bytingsalen, hvor korpset øvde i flere tiår.
7.september 1918 ble navnet endret til Grimstad Hornmusikk. I mellomkrigsårene gikk aktiviteten i bølger. I perioder lå korpset nede og interne stridigheter gjorde også situasjonen vanskelig. Under krigen ble aktiviteten igjen midlertidig innstilt, da korpset i 1941 fikk et skriv fra Havsfjord Musikkdistrikt, som forlangte at at de skulle melde seg til Hirdmusikken"
24. januar 1950 endret korpset på nytt navn, denne gang til Grimstad Ungdomsmusikkorps. Året etter fikk de nye uniformer: Blå jakker, med lysegrå bukser.
I 1996 vedtok korpset igjen å endre navn, til dagens Grimstad Musikkorps.
== Eksterne lenker ==
Grimstad Musikkorps hjemmeside
== Kilder ==
Musikkorpsene i Norge, Scala Forlag, Oslo 1956, s.188
Korpsets hjemmeside | Grimstad Musikkorps ble stiftet 15. september 1886 og har siden endret navn en rekke ganger. | 1,763 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Wang_Qishan | 2023-02-04 | Wang Qishan | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor parti hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med politikerlenker fra Wikidata', 'Kategori:Borgermestere i Beijing', 'Kategori:Fødsler 19. juli', 'Kategori:Fødsler i 1948', 'Kategori:Kinesiske politikere', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Qingdao', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Xi-Li-administrasjonen'] | Wang Qishan (kinesisk: 王岐山, pinyin: Wáng Qíshān, født 19. juli 1948 i Qingdao i provinsen Shandong i Kina) er en kinesisk kommunistisk politiker og siden mars 2018 landets visepresident. Han ble medlem i partiets politbyrå i 2007 og ble i 2008 en av landets visestatsministre. Siden 2012 har han vært medlem i det kinesiske kommunistpartis politbyrås stående komite. Dan er blitt leder for Det kinesiske kommunistiske partis sentralkommisjon for disiplininspeksjon.
Han er en av de såkalte prinsene og betraktes som medlem av «Shanghaiklikken».
| Wang Qishan (kinesisk: 王岐山, pinyin: Wáng Qíshān, født 19. juli 1948 i Qingdao i provinsen Shandong i Kina) er en kinesisk kommunistisk politiker og siden mars 2018 landets visepresident. Han ble medlem i partiets politbyrå i 2007 og ble i 2008 en av landets visestatsministre. Siden 2012 har han vært medlem i det kinesiske kommunistpartis politbyrås stående komite. Dan er blitt leder for Det kinesiske kommunistiske partis sentralkommisjon for disiplininspeksjon.
Han er en av de såkalte prinsene og betraktes som medlem av «Shanghaiklikken».
== Biografi ==
Wang er født i Shandong men regner seg som å nedstamme fra fylket Tianzhen i provinsen Shanxi.
Wang ble medlem av kommunistpartiet i 1983 og har utdannelse i økonomi fra det kinesiske Nordvestuniversitet. Han har hatt administrative og politiske toppjobber blant annet i Hainan, Guangdong og Beijing. I 2003 ble han utnevnt til vise- og tillike stedfortredende borgermester i Beijing etter Meng Xuenong, som måtte fratre på grunn av sin håndtering av SARS-epidemien. Wang ble formelt gjort til borgermester i februar 2004. Han fratrådte i 2007.
I september 2008 ble Wang satt til å lede statsrådets «anti-monopolkommisjon».Som leder for Det kinesiske kommunistiske partis sentralkommisjon for disiplininspeksjon har han blitt den kinesiske president Xi Jinpings hovedressurs i kampanjen mot korrupsjon, som under Xi-Li-administrasjonen (siden 2012) er blitt meget mer omfattende enn tidligere slike kampanjer i det post-maoistiske Kina, både blant de høyere og lavere lederskikt i statas- og partiapparat. Siden den kom i gang i 2013 er, ifølget partiledelsen, over 200.000 folk i lederstillinger (pr juli 2014) blitt straffet - hvorav tre dusin ministre, provinsledere og toppledere for statseide selskaper. Mange ledere har begått selvmord.
== Familieforhold ==
Han er svigersønn til avdøde medlem av politbyråets stående komite Yao Yilin, en kommunistisk politiker som gjorde seg kjent for sine konservative standpunkter og ble forfulgt under kulturrevolusjonen.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Wang Qishan – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Wang Qishan hos China Vitae | Wang Qishan (kinesisk: 王岐山, pinyin: Wáng Qíshān, født 19. juli 1948 i Qingdao i provinsen Shandong i Kina) er en kinesisk kommunistisk politiker og siden mars 2018 landets visepresident. | 1,764 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Film%C3%A5ret_1932 | 2023-02-04 | Filmåret 1932 | ['Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra lokale verdier', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Filmer etter årstall', 'Kategori:Filmår', 'Kategori:Kunst og kultur i 1932', 'Kategori:Utgivelser fra 1932', 'Kategori:Verk fra 1932'] | Filmåret 1932 er en oversikt over lanserte filmer, fødte og avdøde filmpersonligheter i 1932.
| Filmåret 1932 er en oversikt over lanserte filmer, fødte og avdøde filmpersonligheter i 1932.
== Årets filmer ==
=== A - G ===
The Beast of the City
Blonde Venus
Bröderna Östermans huskors
Dr. Jekyll och Mr. Hyde
Grand Hotel
En glad gutt
Fantegutten
Fristelser
=== H - N ===
The Lost Squadron
Horse Feathers
Lalla vinner!
Madama Butterfly
The Mummy
Murders in the Rue Morgue
=== O - U ===
Rødt hår
Service de nuit
Scarface
Skjærgårdsflirt
Svärmor kommer
Söderkåkar
Three Wise Girls
=== V - Å ===
Värmlänningarna
What Price Hollywood?
== Kortfilmer ==
Prinsessen som ingen kunne målbinde
== Fødsler ==
== Avdøde ==
8. februar – Ferry Sikla, tysk skuespiller
10. februar – Edgar Wallace, britisk krimforfatter
2. april – Rose Coghlan, amerikansk skuespiller
21. mai – Franz Porten, tysk filmpioner
30. juni – Bruno Kastner, tysk skuespiller
27. juli – Josephine Crowell, amerikansk skuespiller
9. august – Jean-Aimé LeRoy, amerikansk filmteknikkpioner
17. august – Carl Goetz, østerriksk skuespiller
5. september – Paul Bern, amerikansk produsent
4. november – Belle Bennett, amerikansk skuespiller
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) 1932 in film – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
Filmer fra 1932 vurdert av forgjengeren til det norske Medietilsynet Besøkt 28. desember 2018 | Filmåret 1932 er en oversikt over lanserte filmer, fødte og avdøde filmpersonligheter i 1932. | 1,765 |
https://no.wikipedia.org/wiki/J%C3%B3hanna_Sigur%C3%B0ard%C3%B3ttir | 2023-02-04 | Jóhanna Sigurðardóttir | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor parti hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor sted presiseres med kvalifikator fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 4. oktober', 'Kategori:Fødsler i 1942', 'Kategori:Islandske statsministre', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Personer fra Reykjavik', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Sosialdemokratiske ledere'] | Jóhanna Sigurðardóttir (IPA: [jouːhanːa 'sɪːɣʏrðartouʰtɪr]) (født 4. oktober 1942 i Reykjavík) er en islandsk politiker og representerer det sosialdemokratiske partiet Samfylkingin. Hun tok over etter Geir H. Haarde som Islands statsminister den 1. februar 2009. Det var imidlertid forventet at hun skulle bli offisielt utnevnt et par dager tidligere, men forhandlingene trakk ut. Den 23. mai 2013 ble hun avløst av Sigmundur Davíð Gunnlaugsson.
Hun har vært medlem av Alltinget siden 1978, og var sosialminister fra 1987 til 1994. Hun var på nytt sosialminister fra 24. mai 2007 inntil hun ble statsminister. 28. mars 2009 ble hun valgt som partileder for Samfylkingin. 25. april ble det gjennomført ekstraordinært valg på Island, som følge av finanskrisen og Sigurðardóttir ledet Samfylkingin til deres største valgseier noen sinne. Partiet ble det største med nesten 30 % oppslutning.
| Jóhanna Sigurðardóttir (IPA: [jouːhanːa 'sɪːɣʏrðartouʰtɪr]) (født 4. oktober 1942 i Reykjavík) er en islandsk politiker og representerer det sosialdemokratiske partiet Samfylkingin. Hun tok over etter Geir H. Haarde som Islands statsminister den 1. februar 2009. Det var imidlertid forventet at hun skulle bli offisielt utnevnt et par dager tidligere, men forhandlingene trakk ut. Den 23. mai 2013 ble hun avløst av Sigmundur Davíð Gunnlaugsson.
Hun har vært medlem av Alltinget siden 1978, og var sosialminister fra 1987 til 1994. Hun var på nytt sosialminister fra 24. mai 2007 inntil hun ble statsminister. 28. mars 2009 ble hun valgt som partileder for Samfylkingin. 25. april ble det gjennomført ekstraordinært valg på Island, som følge av finanskrisen og Sigurðardóttir ledet Samfylkingin til deres største valgseier noen sinne. Partiet ble det største med nesten 30 % oppslutning.
== Bakgrunn ==
Jóhanna ble født i Reykjavík, og studerte ved Verzlunarskóli Íslands, en privat videregående skole. Etter bestått eksamen i 1960 ble Jóhanna ansatt som flyvertinne (og senere kontoransatt) i Loftleiðir, forgjengeren til Icelandair. Hun var tidlig aktiv i fagforeningen, og ledet Islands kabinansattes forening i 1966 og 1969, og Foreningen for tidligere flyvertinner (Svölurnar) i 1975. I 1969 ledet hun den første streiken som islandske flyvertinner har gjennomført. Hun var også styremedlem i Næringsansattes union fra 1975 til 1983.Jóhanna Sigurðardóttir var gift med Þorvaldur Steinar Jóhannesson og har to sønner med ham (født 1972 og 1977). De ble senere skilt. I 2002 inngikk hun homofilt partnerskap med forfatteren Jónína Leósdóttir (født 1954) og etter en lovendring i 2010 som åpnet for likekjønnede ekteskap, giftet de seg 27. juni.
== Politisk arbeid ==
Hun ble valgt inn i Alltinget i 1978 for Alþýðuflokkurinn (som senere ble til Samfylkingin), og nøt tidlig suksess som alltingsrepresentant. Hun var visepresident i Alltinget i 1979 og 1983–1984. Hun ble valgt til nestleder i Alþýðuflokkurinn i 1984, og satt i denne stillingen inntil 1993. Jóhanna var også sosialminister i fire forskjellige regjeringer mellom 1987 og 1994. I 1994 til 1998 var hun medlem av Þjóðvaki, som var en utbrytergruppe av Alþýðuflokkurinn. Disse to partiene ble forent som Samfylkingin i 1998. Jóhanna ble på nytt sosialminister etter alltingsvalget 2007, da Sjálfstæðisflokkurinn og Samfylkingin inngikk i en ny koalisjon under Geir H. Haarde.
=== Statsminister ===
Den 26. januar 2009 trakk statsministeren Haarde seg, og leverte sin avskjedssøknad til president Ólafur Ragnar Grímsson. Avgjørelsen ble tatt etter seksten ukers protester mot regjeringens håndtering av finanskrisen. Haarde hevdet imidlertid at regjeringen hadde kollapset grunnet krav fra Samfylkingin om å få lede regjeringen. Presidenten gav regjeringsoppdraget til Samfylkingin og Vinstri hreyfingin – grænt framboð, som vil bli støttet av Framsóknarflokkurinn. Sigurðardóttir ble raskt fremmet som en klar favoritt til å overta vervet som statsminister grunnet hennes høye popularitet i befolkningen, spesielt etter at Ingibjörg Sólrún Gísladóttir avslo å bli ny statsminister. Sigurðardóttir og hennes regjering ble offisielt innsatt søndag 1. februar 2009, én dag på etterskudd.Hun er Islands første kvinnelige statsminister, og den første åpent homofile regjeringssjefen i verden. Jóhanna Sigurðardóttirs seksualitet har aldri vært et tema i islandsk politikk, hvor hun er best kjent for sitatet «min tid vil komme» («Minn tími mun koma»).
Ved alltingsvalget 25. april 2009 fikk den sittende regjeringen fornyet tillit, og Jóhanna Sigurðardóttir kunne dermed fortsette som statsminister med et flertall i Alltinget bak seg.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Jóhanna Sigurðardóttir – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Jóhanna Sigurðardóttir – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
CV hos Alltinget | Jóhanna Sigurðardóttir () (født 4. oktober 1942 i Reykjavík) er en islandsk politiker og representerer det sosialdemokratiske partiet Samfylkingin. | 1,766 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Pontiac_Fiero | 2023-02-04 | Pontiac Fiero | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder', 'Kategori:Bilmodeller introdusert i 1983', 'Kategori:Pontiac-modeller'] | Pontiac Fiero var en sportsbil med midtmotor som ble produsert av General Motors fra 1984 til 1988.
| Pontiac Fiero var en sportsbil med midtmotor som ble produsert av General Motors fra 1984 til 1988.
== Historie ==
Fiero betyr «stolt» på italiensk og var den første toseters Pontiac siden 1938. Den er fremdeles den eneste masseproduserte sportsbil med midtstilt motor av en bilprodusent i USA. Bilen ble «Official Race Car» for Indianapolis 500 i 1984 og slo da ut den nye Chevrolet Corvette i kampen om den posisjonen. GMs ledelse hadde vært lite villig til å lansere en ny toseters sportsbil ettersom de allerede solgte Chevrolet Corvette. Men på grunn av oljekrisen i 1979 fant man ut at det var et marked for en mer drivstoffgjerrig sportsbil. Her kunne bilen ta et marked som Corvetten ikke kunne dekke. Bilen solgte svært bra da den ble lansert i 1984, Pontiac klarte ikke å dekke etterspørselen selv med tre skift på fabrikken.
== Pontiac Mera ==
I 1987 ble det tilbudt en forhandler options, kalt Pontiac Mera. De ble produsert av Corporate Concept i Michigan, modellen ble basert på nye Fiero GT og SE modeller levert direkte fra Pontiac. I 1988 ble Mera basert på Fiero Formula. GM sin fabrikkgaranti gjaldt som ellers på Fiero. I 1988 ble Corporate Concept saksøkt av Ferrari på grunn av likheter til Ferrari 308 /328, og det ble beordret produksjonsstopp. Man rakk å produsere et antall på 247 Mera. 88 biler i 1987 og 159 i 1988. | Pontiac Fiero var en sportsbil med midtmotor som ble produsert av General Motors fra 1984 til 1988. | 1,767 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Krumhorn | 2023-02-04 | Krumhorn | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Historiske musikkinstrumenter', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Treblåseinstrumenter'] | Krumhorn er et treblåseinstrument. Det var mest vanlig i bruk i renessansen, men har i moderne tid fått fornyet interesse i tidligmusikk-bevegelsen, så nå spilles det igjen på krumhorn. Navnet kommer fra tysk krummhorn.
Krumhorn kan ikke spille over mange oktaver, så når det skal framføres musikk, brukes flere instrumenter i ulik høyde. Derfor har man sopran, alt, tenor og bass i familien av krumhorn.
| Krumhorn er et treblåseinstrument. Det var mest vanlig i bruk i renessansen, men har i moderne tid fått fornyet interesse i tidligmusikk-bevegelsen, så nå spilles det igjen på krumhorn. Navnet kommer fra tysk krummhorn.
Krumhorn kan ikke spille over mange oktaver, så når det skal framføres musikk, brukes flere instrumenter i ulik høyde. Derfor har man sopran, alt, tenor og bass i familien av krumhorn.
== Komponister som har skrevet for krumhorn ==
Johann Hermann Schein har en Padouana à 4 for krumhorn i sin samling Banchetto Musicale, 1617. Michael Praetorius foreslo at man kunne bruke krumhorn i noen av sine kirkemusikalske vokale verker som et mulig alternativ til trombone og andre instrumenter.
I populærmusikk brukte bandet Gryphon et krumhorn i 1970-årene da de blandet middelalderens folkemusikk med symfonisk rock. I norsk folkrock-sammenheng er krumhorn brukt av blant andre Jørn Jensen som har bakgrunn fra gruppene Folque og Kong Lavring.
== Litteratur ==
Klaus Hubmann: «Krummhorn» i Oesterreichisches Musiklexikon. Onlineutgaven, Wien 2002 ff., ISBN 3-7001-3077-5.
== Eksterne lenker ==
Crumhorn Home Page
Krummhorn, sackpfeyffer-zu-linden.de. Beskrivelse med lydeksempel av et moderne altkrumhorn] | Krumhorn er et treblåseinstrument. Det var mest vanlig i bruk i renessansen, men har i moderne tid fått fornyet interesse i tidligmusikk-bevegelsen, så nå spilles det igjen på krumhorn. | 1,768 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Irakiske_tyrkere | 2023-02-04 | Irakiske tyrkere | ['Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Etniske grupper i Irak', 'Kategori:Etniske grupper i Iran', 'Kategori:Etniske grupper i Syria', 'Kategori:Etniske grupper i Tyrkia', 'Kategori:Irak', 'Kategori:Kurdistan', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Store stubber', 'Kategori:Stubber 2022-07', 'Kategori:Usorterte stubber'] | Irakiske tyrkere, eller irakiske turkmenere som de også betegnes som, er den tredje største folkegruppen i Irak og regnes av det irakiske parlamentet som en av de tre grunnleggende etniske gruppene i Irak sammen med arabere og kurdere . De utgjør anslagsvis rundt 2-3 millioner eller 6-10 % av befolkningen I Irak. De er spredt over områder som omfatter blant annet Kirkuk, Arbil, Mosul, Tel Afer og Bagdad - et område som også kalles Turkmeneli. I Tel Afer (turkmensk: Telafir) utgjør turkmenere mer enn 90 % av befolkningen.
| Irakiske tyrkere, eller irakiske turkmenere som de også betegnes som, er den tredje største folkegruppen i Irak og regnes av det irakiske parlamentet som en av de tre grunnleggende etniske gruppene i Irak sammen med arabere og kurdere . De utgjør anslagsvis rundt 2-3 millioner eller 6-10 % av befolkningen I Irak. De er spredt over områder som omfatter blant annet Kirkuk, Arbil, Mosul, Tel Afer og Bagdad - et område som også kalles Turkmeneli. I Tel Afer (turkmensk: Telafir) utgjør turkmenere mer enn 90 % av befolkningen.
== Antall turkmenere ==
Ifølge den internasjonalt anerkjente folketellingen fra 1957 utgjorde turkmenere 9 % av befolkningen i Irak, mens kurdere utgjorde 13 % og resten var stort sett arabere.. Estimatet på antallet turkmenere i dag varierer alt fra 3-13 %, men er stort sett anslått til å utgjøre 9 % av Iraks befolkning.
== Turkmener eller tyrker ==
Irakiske tyrkere (turkmenere) kan forveksles med turkmenere fra Turkmenistan. Ordet tyrker og turkmener har blitt brukt om hverandre i lang tid og fram til 1959 ble turkmenere registrert som tyrkere i Irak. Fra og med 1959 bestemte det irakiske regimet å kalle irakiske tyrkere offisielt for «turkmenere», og det var trolig et politisk forsøk på å isolere dem og få dem til å glemme deres forbindelser til Tyrkia. Siden den gang har både turkmenere og kurderne blitt utsatt for assimilasjonspolitikk. Assimileringstiltakene var sterkest under Saddam Husseins regime.
== Assimilasjon og arabifisering av turkmenere ==
Turkmenere har sammen med kurdere blitt utsatt for assimilasjon og forfølgelser i Irak i mange år. Spesielt på 80-tallet var det stor arabisering av både turkmenere og kurdere i Irak. Tusener av turkmenere måtte flytte fra sine hjem i Turkmeneli i Nord-Irak som ledd i denne arabiseringen, spesielt i den turkmenske byen Kirkuk. Etter det har mange turkmenere begynte å registrere seg som arabere, noe som vanskeliggjør estimeringen av antall turkmenere i Irak. Turkmenske navn på byer, landsbyer, veier, skoler m.m. ble byttet ut med arabiske.Ifølge Iraks president Jalal Talabi, som selv er en kurder, var turkmenere i Kirkuk den mest undertrykte gruppen i Irak under regimet til Saddam Hussein.
== Kurdifisering av turkmenere og kurdiske forfølgelser ==
Turkmenere har blitt utsatt for angrep fra kurdiske grupper. I 1959 oppsto det blodige opptøyer i Kirkuk da det irakiske kommunistpartiet (ICP) holdt 1. mai-demonstrasjon, og det utviklet seg gatekamper som fikk en etnisk karakter. ICPs hovedsakelig kurdiske tilhengere drepte eller skadet hundrevis av turkmenere. Denne hendelsen fikk senere betegnelsen Kirkukmassakren i 1959. Saddam Hussein har senere reist statuer i Kirkuk av to turkmenere som ble drept av kurdere, trolig for å øke spenningen mellom kurdere og turkmenere.
På 90-tallet begynte også kurdifisering av turkmenere. Human Rights Watch rapporterte i 2000 at medlemmer av det kurdiske partiet KDP hadde angrepet det turkmenske partiets lokaler i Erbil og drept 2 turkmenere.Siden 2003 har arabisering av turkmenere i enda større grad blitt erstattet av kurdifisering Kurdere har av flere internasjonale organisasjoner blitt beskyldt for å tvangsflytte og forfølge turkmenere fra Kirkuk og andre store byer i nordlige deler av Irak. Kurdiske sikkerhetstyrker har også arrestert hundrevis av arabere og turkmenere. Flere av dem har blitt torturert.
== Språk ==
Irakiske turkmenere snakker oghuz-tyrkisk. Språket betraktes som en dialekt av aserbajdsjansk. Skriftspråket er det samme som blir brukt i Tyrkia, det vil si standard tyrkisk med latinske bokstaver. Historisk sett er ordet «turkmener» blitt brukt synonymt med tyrker.
I dag er turkmensk ett av de offentlige språkene i Kirkuk ved siden av kurdisk og arabisk, samt andre hvor turkmenere holder til. Dette er en rettighet slått fast av den nye grunnloven til Irak, paragraf 4..
== Historie ==
Den første store turkmenske bølgen til Irak skjedde allerede på slutten av 600-tallet. Turkmenere var kjent som gode riddere og krigere og kom til Irak som leiesoldater for muslimske herskere. Den neste bølgen med turkmenere kom i forbindelse med seldsjukkenes inntog i Irak på begynnelsen av 1000-tallet, mens den tredje store bølgen av turkmenere kom etter at Irak var kommet under osmansk styre tidlig på 1500-tallet.
== Kjente irakiske turkmenere ==
İhsan Doğramacı, fysiker og akademiker, æresmedlem av organisasjoner som WHO og UNICEF.
Abdurrahman Kızılay, kjent komponist, berømt for sanger om Kirkuk.
Abdülvahab Barğaş, også kjent som "Haba", kjent sanger.
Mehmet Ali Erbil, tyrkisk komiker, filmstjerne og programleder.
Reha Muhtar, tyrkisk nyhetreporter og programleder
Hijri Dede, lyriker
Sinan Erbil, musiker
Princess Fahrelnissa Zeid, malerkunstner
Mehmet Türkmehmet, midtbanespiller for Diyarbakirspor
Younis Mahmoud, fotballspiller og kaptein for Iraks landslag.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Iraqi Turkmen Appeal to the European Union
Iraqi Turkmen Human Rights Research Foundation
Nowpublic.com
www.unpo.org | Irakiske tyrkere, eller irakiske turkmenere som de også betegnes som, er den tredje største folkegruppen i Irak og regnes av det irakiske parlamentet som en av de tre grunnleggende etniske gruppene i Irak sammen med arabere og kurdere http://www.todayszaman. | 1,769 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Ole_Valderhaug | 2023-02-04 | Ole Valderhaug | ['Kategori:Artikler hvor medlem hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 24. desember', 'Kategori:Dødsfall i 1994', 'Kategori:Fødsler 25. oktober', 'Kategori:Fødsler i 1914', 'Kategori:Medlemmer av Kompani Linge', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Ørsta kommune', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker'] | Ole Valderhaug (født 25. oktober 1914 i Hjørundfjord, død 24. desember 1994 på Vigra) var med i Kompani Linge som sprengningsekspert med sersjants grad under andre verdenskrig.
| Ole Valderhaug (født 25. oktober 1914 i Hjørundfjord, død 24. desember 1994 på Vigra) var med i Kompani Linge som sprengningsekspert med sersjants grad under andre verdenskrig.
== Andre verdenskrig ==
Valderhaug var utdannet snekker og meldte seg frivillig til militæropplæring ved utbruddet av vinterkrigen mellom Sovjetunionen og Finland. Han fikk bl. a opplæring i bruk av Madsen maskingevær. Ved angrepet på Norge i 1940 kjørte han til Åndalsnes hvor han kom i kontakt med norske styrker og ble tatt inn i et kompani som instruktør på maskingevær. Britiske styrker var også i området. Styrkene ble utsatt for tysk bombing og Valderhaug skjøt ned et tysk He-111P bombefly 24. april 1940 med en britisk togmontert Oerlikon 20 mm maskinkanon på Lesjaverk stasjon. Flyet kræsjlandet på Holum Gård på Dovre. Flyet hadde kjennetegn 5J+AT og tilhørte Kampfstaffel 9./III./KG 4. Pilot var Haupt. Schultz. Ombord i flyet var også major Ernst Kusserow. Majoren ble hardt skadet i kræsjlandingen.
Ved kapitulasjonen dro han tilbake til Ålesund og startet en lang reise mot London. Den gikk via kysten nordover til Harstad og deretter til norske og britiske styrker ved Bardufoss. Etter at britene trakk seg ut, dro reisefølget til fots over grensen til Finland. Der ble de tatt i mot og fraktet til Kemi. Valderhaug fikk status som politisk flyktning og ble internert. Han rømte fra interneringen og reiste videre til den norske legasjonen i Helsingfors hvor han fikk pass og reisepapirer. 2. mai 1941 reiste de over til Russland via Leningrad (I dag St. Petersburg), Moskva og Baku. Fra Baku til Persia (Iran) med båt og deretter med bil til Teheran, tog videre så lang linjen rakk og deretter bil frem til en oljehavn ved Den arabiske gulf. Rutebåt videre til Karachi i Pakistan, så til Irak og tilbake til Karachi. Deretter tog til Bombay i India og så hollandsk lastebåt til Karachi, Mombasa (Kenya) Dar-es-Salaam (Tanzania), Durban (Sør-Afrika). Valderhaug byttet båt i Sør-Afrika og kom med en troppetransport til England. Han ankom Glasgow 07. september 1941 og ble derfra sendt til London.
I London ble han rekruttert til Kompani Linge 19. september 1941. Han ble først stasjonert på Shetland og siden basen i Skottland hvor han var sprengningsinstruktør. Valderhaug deltok bl. a i Operasjon Woodlark, Operasjon Carhampton og Operasjon Dipper
== Etter krigen ==
Etter krigen slo Ole Valderhaug seg ned på Vigra og giftet seg med Fredbjørg Viddal fra Viddal. De fikk fem barn. Han arbeidet med båtbygging, hustegning, møbelproduksjon og startet en garnnålsfabrikk, Formfiner AS, sammen med en annen Lingemann, Harald Roald.
== Referanser ==
== Kilder ==
Rulleblad for NOR.I.C.I. Id nr: 4260
Registreringsskjema fra Forsvarets Overkommando
Avskrift av opptak Sunnmørsposten intervju (1971)
Krigshistorisk museum på Åndalsnes
Krigen 1940-45 av Øystein Mølmen – ISBN 82-993958-0-1 | Ole Valderhaug (født 25. oktober 1914 i Hjørundfjord, død 24. | 1,770 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Gisle_Aarlott | 2023-02-04 | Gisle Aarlott | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 9. september', 'Kategori:Fødsler i 1963', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske gitarister', 'Kategori:Norske grafiske designere', 'Kategori:Norske komponister', 'Kategori:Norske sangere', 'Kategori:Personer fra Steinkjer kommune'] | Gisle Aarlott (født 9. september 1963 i Steinkjer) er gitarist, vokalist, komponist, skribent og grafisk designer.
Aarlott han vært med i bandene Moas Ark, Set og Clarion Call. Han har skrevet en rekke låter for alle bandene. Hans gruppe Clarion Call hadde to låter på NRK P1s Norsktoppen. Disse var hentet fra bandets 2 CD-er; Clarion Call (1995) og The Next Big Thing (2000). I perioden 1986 – 1989 spilte han med bl.a. Finn Coren (The Echoing Green). I 2015 kom hans første album på norsk - Volum 1. Oppfølgeren, Volum 2, ble utgitt i 2020.
Han har også vært initiativtaker til kaffebaren Café Madam Brix (2000), mini-festivalen Det Store Kaffeslabberaset (2001) og Steinkjerfestivalen (2006).
Gisle Aarlott er dessuten grafisk designer/macoperatør/tekstforfatter.
| Gisle Aarlott (født 9. september 1963 i Steinkjer) er gitarist, vokalist, komponist, skribent og grafisk designer.
Aarlott han vært med i bandene Moas Ark, Set og Clarion Call. Han har skrevet en rekke låter for alle bandene. Hans gruppe Clarion Call hadde to låter på NRK P1s Norsktoppen. Disse var hentet fra bandets 2 CD-er; Clarion Call (1995) og The Next Big Thing (2000). I perioden 1986 – 1989 spilte han med bl.a. Finn Coren (The Echoing Green). I 2015 kom hans første album på norsk - Volum 1. Oppfølgeren, Volum 2, ble utgitt i 2020.
Han har også vært initiativtaker til kaffebaren Café Madam Brix (2000), mini-festivalen Det Store Kaffeslabberaset (2001) og Steinkjerfestivalen (2006).
Gisle Aarlott er dessuten grafisk designer/macoperatør/tekstforfatter.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Steinkjerfestivalen
Finn Coren
Gisle Aarlott
Moas Ark | Gisle Aarlott (født 9. september 1963 i Steinkjer) er gitarist, vokalist, komponist, skribent og grafisk designer. | 1,771 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Arnatunnelen | 2023-02-04 | Arnatunnelen | ['Kategori:5°Ø', 'Kategori:60°N', 'Kategori:Arna', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler med koordinater', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fremtidige hendelser', 'Kategori:Planlagte veiprosjekt på Vestlandet', 'Kategori:Referanser til Ev16', 'Kategori:Referanser til Rv580', 'Kategori:Veitunneler i Bergen'] | E16 Arnatunnelen er en planlagt tunnel og motorvei mellom Bergen og Indre Arna under Ulriken.
Bygging av en 8 km veitunnel mellom Bergen og Arna vil medføre en innkorting av kjørelengden med om lag 15 km. Prosjektet vil også medføre en avlasting av vegen mellom Arna og Vågsbotn og nordre innfartsåre, samt vegen mellom Arna og Nesttun.
Kommunedelplanen omfatter 4 hovedalternativer som alle omfatter toløps tunneler mellom Bergen og Indre Arna. Løsningene medfører tunnellengder på 8-9 km.
Forslag til kommunedelplan og konsekvensutredning ble høsten 2006 lagt ut til offentlig gjennomsyn. Det ble senere vedtatt at prosjektet, som ett av flere store samferdselsprosjekter, skal gjennomgå såkalt "Kvalitetssikring i tidlig fase" (KS1). Dette medfører at eksterne konsulenter skal gjennomgå og kvalitetssikre prosjektet før planen kan sluttbehandles (vedtas) av kommunen. Dette kan sannsynligvis skje i løpet av 2008.
Hensikten for prosjektet er at omlandskommunene i øst samt Arna skal knyttes nærmere til Bergen. Befolkningen i Arna bydel, Osterøy, Samnanger og Vaksdal vil få en redusert reisetid til Bergen med opp mot en halv time. Til og med befolkningen i Fusa, Kvam, Voss og Modalen vil få en betydelig kortere reisetid, selv om de som bor her ofte har andre gode alternativer til Bergen. Det er mulig nærmere 50 000 mennesker kan få et bedre alternativ til Bergen.
| E16 Arnatunnelen er en planlagt tunnel og motorvei mellom Bergen og Indre Arna under Ulriken.
Bygging av en 8 km veitunnel mellom Bergen og Arna vil medføre en innkorting av kjørelengden med om lag 15 km. Prosjektet vil også medføre en avlasting av vegen mellom Arna og Vågsbotn og nordre innfartsåre, samt vegen mellom Arna og Nesttun.
Kommunedelplanen omfatter 4 hovedalternativer som alle omfatter toløps tunneler mellom Bergen og Indre Arna. Løsningene medfører tunnellengder på 8-9 km.
Forslag til kommunedelplan og konsekvensutredning ble høsten 2006 lagt ut til offentlig gjennomsyn. Det ble senere vedtatt at prosjektet, som ett av flere store samferdselsprosjekter, skal gjennomgå såkalt "Kvalitetssikring i tidlig fase" (KS1). Dette medfører at eksterne konsulenter skal gjennomgå og kvalitetssikre prosjektet før planen kan sluttbehandles (vedtas) av kommunen. Dette kan sannsynligvis skje i løpet av 2008.
Hensikten for prosjektet er at omlandskommunene i øst samt Arna skal knyttes nærmere til Bergen. Befolkningen i Arna bydel, Osterøy, Samnanger og Vaksdal vil få en redusert reisetid til Bergen med opp mot en halv time. Til og med befolkningen i Fusa, Kvam, Voss og Modalen vil få en betydelig kortere reisetid, selv om de som bor her ofte har andre gode alternativer til Bergen. Det er mulig nærmere 50 000 mennesker kan få et bedre alternativ til Bergen.
== Fakta ==
Veg: Europavei 16
Vegfunksjon: Stamveg
Kommune: Bergen
Fylke: Hordaland
Hensikt: Hovedhensikten med prosjektet er å oppnå en innkorting av E16 mellom Bergen og Arna, samt å avlaste eksisterende vegnett mellom Arna og Åsane/Nesttun.
Finansiering: Bompenger
Totalkostnad: 2,00 mrd. kr; Kostnadene varierer fra oml. 2,0 mrd for det billigste alternativet til omlagt 2,5 mrd for det dyreste. Det er foreløpig forutsatt at hele kostnaden skal dekkes av bompenger.
Nasjonal transportplan: Ikke omtalt
Fase: Utredningsfase
Bevilgning: Ikke omtalt
== Alternativer ==
Kommunedelplanen omfatter 4 hovedalternativer som alle omfatter toløps tunneler mellom Bergen og Indre Arna. Løsningene medfører tunnellengder på 8-9 km.
Alternativ Na går fra Fløyfjelltunnelen til ekst. rundkjøring i Indre Arna. Alternativ Nb går fra Nygårdstangen til Indre Arna. Alternativ Sa går fra Kronstad til Espeland i Arna og i daglinje fram til ekst. rundkjøring i Indre Arna. Alternativ Sb går fra Mindetunnelen til Espeland og til ekstisterende rundkjøring i Indre Arna.
== Statens vegvesen ==
I juli 2011 konkluderte Vegvesenet med at Arnatunnelen ikke er noen god løsning. Vegvesenet slo fast at en Arnatunnelen til Nygårdstangen eller Minde samlet sett ikke ville bidra til å avlaste Bergen sentrum for trafikk. I stedet anbefalte de å gå videre med Ringvei Øst.
== Aksjeselskap ==
I 2009 har Bergen kommune bestemt seg for å danne et aksjeselskap som skal gjøre at Arnatunnelen skal bli bygget så fort som mulig.
== Se også ==
Ulrikstunnelen (eksisterende togtunnel gjennom Ulriken)
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Om Arnatunnelen på Vegvesenets nettsider
19.10.2009 Vedtak i bystyret i Bergen: Vil etablere Arnatunnelen AS | E16 Arnatunnelen er en planlagt tunnel og motorvei mellom Bergen og Indre Arna under Ulriken. | 1,772 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Hans-Christian_Gabrielsen | 2023-02-04 | Hans-Christian Gabrielsen | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 9. mars', 'Kategori:Dødsfall i 2021', 'Kategori:Fødsler 27. juli', 'Kategori:Fødsler i 1967', 'Kategori:Ledere for Landsorganisasjonen i Norge', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske fagforeningspersoner', 'Kategori:Personer fra Asker kommune', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Hans-Christian Gabrielsen (født 27. juli 1967, død 9. mars 2021) var en norsk fagforeningsleder fra Slemmestad i Asker, tidligere Røyken kommune. Fra 11. mai 2017 og til sin død den 9. mars 2021 var han leder i LO.
| Hans-Christian Gabrielsen (født 27. juli 1967, død 9. mars 2021) var en norsk fagforeningsleder fra Slemmestad i Asker, tidligere Røyken kommune. Fra 11. mai 2017 og til sin død den 9. mars 2021 var han leder i LO.
== Biografi ==
Gabrielsen tok fagbrev som prosessoperatør på Tofte Industrier, hvor han var ansatt fra 1984 til 1995. I fagforeningen på Tofte var han ungdomstillitsvalgt, ble nestleder i 1994 og overtok som leder i 1995.
Han ble ansatt i Fellesforbundet i 1996 og ble valgt til 2. nestleder på landsmøtet i forbundet i 2003.Gabrielsen var medlem av kommunestyret i Røyken for Arbeiderpartiet fra 1995 til 2003. Han ble valgt til 2. nestleder i LO på LO-kongressen i 2013 og til LO-leder på LOs 34. ordinære kongress i mai 2017.Gabrielsen døde i sitt hjem på Slemmestad 9. mars 2021, antageligvis av hjertesvikt.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
lo.no Hans-Christian Gabrielsen Arkivert 4. mai 2020 hos Wayback Machine. | Hans Julius Gabrielsen (født 8. januar 1891 i Kristiania, død 10. | 1,773 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Chris_Twiddy | 2023-02-04 | Chris Twiddy | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fotballspillere for HamKam', 'Kategori:Fotballspillere for Hamar Idrettslag', 'Kategori:Fotballspillere for Hønefoss BK', 'Kategori:Fotballspillere for Kongsvinger IL Toppfotball', 'Kategori:Fotballspillere for Plymouth Argyle FC', 'Kategori:Fotballspillere for Skeid Fotball', 'Kategori:Fotballspillere for Sligo Rovers FC', 'Kategori:Fotballtrenere for Hamarkameratene', 'Kategori:Fødsler 19. januar', 'Kategori:Fødsler i 1976', 'Kategori:Lagspillerinfobokser med klubboppføringer etter gammel metode', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Pontypridd', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Utenlandske fotballspillere i Norge', 'Kategori:Utenlandske fotballtrenere i Norge', 'Kategori:Walisiske fotballspillere', 'Kategori:Walisiske fotballtrenere'] | Christopher «Chris» Twiddy (født 19. januar 1976 i Pontypridd) er en walisisk fotballtrener og tidligere fotballspiller som har spilt for Plymouth Argyle FC og Sligo Rovers samt i de norske klubbene L/F Hønefoss, Hamarkameratene, Skeid Fotball og Kongsvinger IL Toppfotball.
Twiddy gikk inn i trenerapparatet til Hamarkameratene etter at han la opp som fotballspiller, med hovedansvar på yngre spillere. Den 30. august 2014 tok han over som hovedtrener for klubben ut 2014-sesongen etter Svein Inge Haagenrud.Da Kent Bergersen ble løst fra sin kontrakt i 2016, tok han igjen på seg ansvaret som hovedtrener inntil en erstatning var på plass.
| Christopher «Chris» Twiddy (født 19. januar 1976 i Pontypridd) er en walisisk fotballtrener og tidligere fotballspiller som har spilt for Plymouth Argyle FC og Sligo Rovers samt i de norske klubbene L/F Hønefoss, Hamarkameratene, Skeid Fotball og Kongsvinger IL Toppfotball.
Twiddy gikk inn i trenerapparatet til Hamarkameratene etter at han la opp som fotballspiller, med hovedansvar på yngre spillere. Den 30. august 2014 tok han over som hovedtrener for klubben ut 2014-sesongen etter Svein Inge Haagenrud.Da Kent Bergersen ble løst fra sin kontrakt i 2016, tok han igjen på seg ansvaret som hovedtrener inntil en erstatning var på plass.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Chris Twiddy – Transfermarkt
Argylereview.co.uk – Christopher Twiddys spillerprofil hos Plymouth Argyle
HamKam.no – Christopher Twiddys spillerprofil hos Hamarkameratene | → Skeid (lån)Hamar IL | 1,774 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Motorveier_i_Norge | 2023-02-04 | Motorveier i Norge | ['Kategori:10,3°Ø', 'Kategori:11°Ø', 'Kategori:58°N', 'Kategori:5°Ø', 'Kategori:60°N', 'Kategori:63°N', 'Kategori:7°Ø', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste', 'Kategori:Referanser til Ev16', 'Kategori:Referanser til Ev18', 'Kategori:Referanser til Ev39', 'Kategori:Referanser til Ev6', 'Kategori:Referanser til Rv159', 'Kategori:Referanser til Rv25', 'Kategori:Referanser til Rv3', 'Kategori:Referanser til Rv4', 'Kategori:Referanser til Rv555', 'Kategori:Utmerkede artikler', 'Kategori:Veier i Norge'] | Motorveier i Norge er gradvis bygget ut fra og med 1960-årene. Kravene til motorveier er blant annet minst to kjørefelt i hver retning, fysisk skille mellom kjøreretningene og planskilte kryss. Tidligere kunne også visse tofeltsveier klassifiseres som motorvei i Norge, såkalt motorvei klasse B, men fra 2005 ble slike veier omdøpt til motortrafikkvei. Per 15. januar 2023 er det rundt 620 kilometer med skiltet motorvei i Norge. Øvre hastighet på norske motorveier er 110 km/t, men Stortinget vedtok sommeren 2021 å vurdere 120 km/t på utvalgte strekninger som en prøveordning. Statens vegvesen jobber per 2023 fortsatt med å utrede denne prøveordningen.
Den første motorveien i Norge gikk utenom Asker sentrum og åpnet for trafikk sommeren 1962. Deretter fulgte flere nye, korte strekninger de neste årene. Norske veimyndigheter planla å bygge ut nærmere 800 kilometer motorvei frem til 1980, men tidlig i 1970-årene stoppet motorveibyggingen opp. Det skyldtes blant annet at motorveiene la beslag på store deler av veibudsjettene, og at politikerne ønsket å prioritere kortbanenettet for fly. I 1990-årene ble motorveiutbyggingen trappet vesentlig opp, blant annet med økt bruk av bompenger. Flere lengre strekninger ble åpnet på Østlandet og Sørlandet.
Da motorveien mellom Assurtjern og Vinterbro i Viken åpnet høsten 2009, ble det mulig å kjøre på sammenhengende motorvei og firefeltsvei fra Tønsberg og Gardermoen til grensen mot Sverige ved Svinesund. I 2015 fullførte Sverige motorveien gjennom Bohuslän, og det norske motorveinettet ble da koblet sammen med det europeiske motorveinettet.
Frem til 2018 var det motorveier kun på Østlandet, og i Agder, Rogaland og Vestland. Like før jul 2018 åpnet en kort motorveistrekning i Trøndelag. Veimyndighetene Statens vegvesen og Nye Veier har planer om å bygge ytterligere 600 kilometer motorvei i Norge i løpet av 2020-årene, og flere strekninger er under utbygging.
| Motorveier i Norge er gradvis bygget ut fra og med 1960-årene. Kravene til motorveier er blant annet minst to kjørefelt i hver retning, fysisk skille mellom kjøreretningene og planskilte kryss. Tidligere kunne også visse tofeltsveier klassifiseres som motorvei i Norge, såkalt motorvei klasse B, men fra 2005 ble slike veier omdøpt til motortrafikkvei. Per 15. januar 2023 er det rundt 620 kilometer med skiltet motorvei i Norge. Øvre hastighet på norske motorveier er 110 km/t, men Stortinget vedtok sommeren 2021 å vurdere 120 km/t på utvalgte strekninger som en prøveordning. Statens vegvesen jobber per 2023 fortsatt med å utrede denne prøveordningen.
Den første motorveien i Norge gikk utenom Asker sentrum og åpnet for trafikk sommeren 1962. Deretter fulgte flere nye, korte strekninger de neste årene. Norske veimyndigheter planla å bygge ut nærmere 800 kilometer motorvei frem til 1980, men tidlig i 1970-årene stoppet motorveibyggingen opp. Det skyldtes blant annet at motorveiene la beslag på store deler av veibudsjettene, og at politikerne ønsket å prioritere kortbanenettet for fly. I 1990-årene ble motorveiutbyggingen trappet vesentlig opp, blant annet med økt bruk av bompenger. Flere lengre strekninger ble åpnet på Østlandet og Sørlandet.
Da motorveien mellom Assurtjern og Vinterbro i Viken åpnet høsten 2009, ble det mulig å kjøre på sammenhengende motorvei og firefeltsvei fra Tønsberg og Gardermoen til grensen mot Sverige ved Svinesund. I 2015 fullførte Sverige motorveien gjennom Bohuslän, og det norske motorveinettet ble da koblet sammen med det europeiske motorveinettet.
Frem til 2018 var det motorveier kun på Østlandet, og i Agder, Rogaland og Vestland. Like før jul 2018 åpnet en kort motorveistrekning i Trøndelag. Veimyndighetene Statens vegvesen og Nye Veier har planer om å bygge ytterligere 600 kilometer motorvei i Norge i løpet av 2020-årene, og flere strekninger er under utbygging.
== Historie ==
=== De første «boulevard-veiene» ===
De første firefeltsveiene i Norge utenom rene bygater, ble bygget som såkalte boulevard-gater med plankryss og smal midtrabatt. De første veiene åpnet i og rundt Oslo på siste halvdel av 1950-årene. Sjølystlinjen på dagens E18 fra Rådhuskaia og veien videre vestover inn i Bærum ble åpnet fra slutten av 1950-årene, og i 1961 var det fire felt frem til Blommenholm. I 1959 åpnet Store ringvei mellom Økern og Sinsen som firefeltsvei. Disse strekningene hadde ved åpning flere kryss i plan. På E18 vestover fra Oslo skapte dette så store trafikkproblemer på midten av 1960-årene at kryssene etter hvert ble bygd om til planskilte kryss.Riksvei 4 fra Sinsen retning Gjelleråsen fikk fire felt på sine sørligste deler mot slutten av 1950-årene. Dette var før den såkalte Djupdalslinjen på E6 mellom Karihaugen og Hvam ble anlagt i slutten av 1960-årene, og veien over Gjelleråsen var dermed hovedfartsåre inn til Oslo fra nord. På riksvei 4 var det plankryss som senere ble ombygd til planskilte kryss i slutten av 1970-årene. Ingen av disse strekningene har i dag status eller standard som motorveier.
=== Motorveiene kommer ===
I overgangen fra 1950- til 1960-årene økte trafikken kraftig, god hjulpet av frislippet av bilsalget 1. oktober 1960. Veistandarden som var brukt fra Oslo mot Sandvika, hadde både plankryss og myke trafikanter. Strekningen hadde heller ingen sammenhengende parallellvei som kunne ta unna lokaltrafikk, saktegående kjøretøy, syklister og gående. Den økende trafikken gjorde at veimyndighetene tidlig i 1960-årene innførte en egen motorveistandard etter mønster fra utlandet.Den nye motorveistandarden påvirket den videre utbyggingen av Drammensveien fra Sandvika til Drammen, og daværende riksvei 50 Oslo–Gardermoen. Den aller første motorveien i Norge ble den 1,8 kilometer lange parsellen av E18 (daværende riksvei 40) utenom Asker sentrum (Fusdal–Drengsrud). Veien ble åpnet av fylkesmann Trygve Lie 13. juli 1962, og den var fortsatt skiltet motorvei. Strekningen ble påbegynt før motorveistandarden ble innført, og parsellen er derfor smalere enn motorveiene som ble bygd de påfølgende årene. Blant annet er veiskuldrene smale, og kjøreretningene er skilt fra hverandre med et smalt rekkverk. På den tiden hadde Norge heller ikke noe skilt for motorvei. I stedet satte veisjefen i daværende Akershus opp et stort skilt i begge ender av parsellen med teksten: «Bare for motorvogner, herunder motorsykler. 1,8 km. Fotgjengere – syklister – hestekjøretøyer – traktorer vises til vegen gjennom Asker sentrum». Det provisoriske skiltet ble kritisert av avisen VG, som kommenterte: «Det finnes klare, internasjonale skilter som forteller når en motorvei begynner, men det vet tydeligvis ikke de ansvarlige i Asker. Her må bilistene stanse opp på veien og ta seg god tid til å lese den ganske omfattende plakaten som kort og godt forteller at man nå kjører inn på en motorvei. I alle andre land vet man da at det er forbudt å kjøre med sykkel, traktor eller hest.»Den neste motorveistrekningen var E18-parsellen utenom Sandvika sentrum (Blommenholm–Kjørbo) som åpnet 18. november 1964. I likhet med veien utenom Asker sentrum, var også dette en kort strekning: 1,7 kilometer, inkludert Sandvika bru, som i dag har tre felt i hver retning på bekostning av de opprinnelige veiskuldrene og kjørefeltbreddene. Én måned senere åpnet den 5,5 kilometer lange E6-strekningen Berger–Hvam nord for Oslo. Veien ble åpnet 21. desember 1964 og regnes som Norges første motorvei med full bredde og kryssløsning etter dagens standard. Motorveien ble forlenget sørover gjennom Djupdalen inn til Karihaugen i Groruddalen i 1968. Dette la vesentlig om veitransporten inn til Oslo nordfra i det som i dag er E6-korridoren, ved at trafikken ikke lenger måtte om Gjelleråsen i Nittedal. Sørover fra Karihaugen gikk E6 til dels på midlertidige firefeltsveier med plankryss. Utover i 1970-årene ble E6 gjennom Groruddalen gradvis ombygget til full motorveistandard med planskilte kryss og fire og seks felt. Hele strekningen Berger–Ulven stod ferdig høsten 1978. Parallelt med dette ble E6 bygget ut nordover fra Berger, først til Gran i 1972, så til Kløfta i 1975. Deler av sistnevnte strekning ble først anlagt med to felt.
=== Den norske motorveiplanen ===
I 1960-årene planla og bygget Sverige og Danmark flere hundre kilometer med motorvei. I Sverige prioriterte en strekningene Uddevalla–Trelleborg (440 km) og Uppsala–Jönköping (390 km), mens Danmark la planer for motorvei på strekningene Aalborg–Tyskland (290 km), Helsingør–Rødby (200 km) og Vejle–Køge (200 km). Norge fulgte opp, og i 1962 la daværende samferdselsminister Trygve Bratteli frem Norsk vegplan 1, som igjen ledet til en egen motorveiplan som ble vedtatt av Stortinget i 1963. Motorveiplanen la opp til at Sør-Norge skulle ha 785 km firefelts motorvei i 1980. Av dette måtte 305 kilometer bygges ut innen 1972, i tillegg til ytterligere 105 kilometer med motorvei klasse B som måtte bygges ut til firefeltsvei i 1972–1980. Prislappen for perioden 1963–1972 ble anslått til 1,06 milliarder kroner. Det meste skulle bygges ut rundt byene Oslo, Kristiansand, Stavanger, Bergen, Ålesund og Trondheim.Motorveiutbyggingen kom i gang i 1960-årene, med 41 kilometer motorvei ut av Oslo. Utbyggingen fortsatte utover i 1970-årene: E18 Oslo–Drammen var fullført i 1977, mens Oslo–Kløfta sto ferdig i 1978. I tillegg ble det bygget noen kilometer motorvei fra Stavanger sentrum og sørover mot Sandnes. Etter dette stoppet norsk motorveiutbygging opp. Hovedårsaken var misnøye med at den høye veistandarden gjorde at det ble lite midler igjen til bygging av andre veier. Stadig mer omfattende og kompliserte planprosesser, der kommuner og interessegrupper kunne trekke ut prosessen, førte også til utsettelser og omkamper om flere store veiprosjekter.
Motorveiplanen ble forkastet for godt i begynnelsen av 1970-årene, blant annet som følge av den grønne miljøbølgen og oljekrisen i 1973. Like viktige var en «blanding av økonomiske hensyn og ønsket om politisk husfred», skriver Sverre Knutsen og Knut Boge i boken Norsk vegpolitikk etter 1960 – stykkevis og delt? (2005). I stedet satset Norge på kortbanenettet for fly. I perioden 1970–1995 ble det derfor kun bygget 45 kilometer motorvei i Norge. Mesteparten av dette var to- og trefelts motorveier, såkalt motorvei klasse B. Resultatet ble flere strekninger med vedvarende kø og strekninger (blant andre E6 i Trøndelag, Viken og Innlandet og E18 i Vestfold og Telemark og Agder) der ulykkestallene gikk opp mens antallet trafikkulykker ellers gikk ned. I 1990 var det 73 kilometer firefelts motorvei i Norge, en tidel av den opprinnelige ambisjonen fra 1962.
=== Opptrapping i motorveiutbyggingen ===
Etter 25 år nesten uten nye firefeltsveier, ble motorveibyggingen vesentlig trappet opp fra midten av 1990-årene. Samtidig ble bompenger tatt i bruk for flere strekninger, noe som ga muligheter for en høyere utbyggingstakt.
Høsten 1995 åpnet en fem kilometer lang motorveiparsell på E18 sør for Drammen (Eik–Gutu). E18 skulle bygges videre sørover til Kopstad sør for Holmestrand som tofelts motortrafikkvei – men tilrettelagt for firefeltsvei. Etter lange diskusjoner besluttet Stortinget i 1998 at strekningen skulle bygges med fire felt, og hele strekningen til Kopstad sto ferdig sommeren 2002. Parallelt med dette ble E6 bygget ut sørover mellom Vinterbro og grensen til daværende Østfold fylke, og E6 fikk motorveistandard til nye Gardermoen flyplass i 1990-årene. E39 mellom Stavanger og Sandnes og et par strekninger i Bergen ble bygget ut til motorveistandard på slutten av 1980-årene og første halvdel av 1990-årene.Etter 2000 begynte utbyggingen av lengre strekninger som E6 gjennom daværende Østfold og E18 gjennom Vestfold og Telemark. 62 kilometer med motorvei på E6 i daværende Østfold stod ferdig i 2008, Kristiansand–Grimstad i 2009, mens E18 mellom Sande og Langangen ble fullført i 2017 med strekningen utenfor Larvik. E6 ble bygget videre nordover fra Gardermoen og til Kolomoen i 2015, mens E18 mellom Retvet og Momarken ble fullført som motorvei i 2016. I 2019 åpnet næmere fire mil med motorveistrekninger på E18: Tvedestrand–Arendal, og Rugtvedt–Dørdal gjennom Bamble. I 2020 ble E6 fullført som motorvei nordover fra Kolomoen, forbi Hamar og Brumunddal, og til Mjøsbrua ved Moelv. Høsten 2022 åpnet de to E39-strekningene Kristiansand–Mandal (19 km) og Os–Bergen (15 km).
== Lønnsomhet og kostnader ==
Generelt har veiprosjekter i Norge lav samfunnsøkonomisk lønnsomhet. Veiprosjekter har blitt analysert og sammenlignet med tilsvarende utbygginger i Sverige og Danmark, der en har funnet betydelig lavere samfunnsøkonomisk lønnsomhet for veiprosjekter i Norge. Årsaker til forskjellen ligger spesielt i topografi (daler, fjell og fjorder) og befolkningstetthet (svakt befolkningsgrunnlag). I en rapport fra Transportøkonomisk institutt gjøres det vurderinger rundt befolkningsmønstre i Norge og Sverige. Ifølge rapporten er trolig viktigste forskjell at befolkningen i Sverige bor mer konsentrert: halvparten av befolkningen bor i Sør-Sverige (Stockholm, Västra Götaland og Skåne) og svenskene bor mer konsentrert innad i øvrige fylker og regioner. Dette innebærer at trafikken blir mer konsentrert langs hovedveiene mellom de tettest befolkete områdene, noe som medfører bedre lønnsomhet for veiutbygging.Statens vegvesen undersøkte i 2017 årsakene til at veiutbygginger i Norge ofte ble dyrere enn tilsvarende utbygginger i Danmark og Sverige. Undersøkelsen viste at veibygging i Norge har høyere kostnader hovedsakelig på grunn av naturgitte forhold som topografi, terreng- og grunnforhold, og klima. Det nevnes også forhold knyttet til prosjektenes formål og servicegrad (veistandard). Topografi, terreng- og grunnforhold og klima er gitte forutsetninger som det ikke kan gjøres noe med. Reelle kostnadsforskjeller, altså at alle forskjellene nevnt over forutsettes like, skyldes personalkostnader. Norske lønns- og arbeidsvilkår kan gi en forskjell på veiprosjektets totalkostnad på opp mot 10 prosent i forhold til Danmark og Sverige. Valg av kontraktsformer og størrelsen kan også ha betydning for at prosjektene blir dyrere i Norge.I Norge kan kostnadene holdes nede ved massebalanse i prosjektene, ved at steinmasser fra fjellsprengning kan brukes eller selges til andre vei- og utbyggingsprosjekter i nærheten. I Danmark er det mindre tilgang på stein og andre masser nært anlegget.
== Planlagt utbygging ==
Per 15. januar 2023 er det rundt 620 kilometer med motorvei i Norge, mens over 150 kilometer motorvei er under bygging. I tillegg er det utbyggingsplaner for ytterligere 600 kilometer motorvei. Dette omfatter lengre strekninger som E18 Bamble–Grimstad, E39 Mandal–Sandnes, E39 Stavanger–Bergen, E6 Moelv–Øyer, E6 gjennom Trøndelag, E16 Hønefoss–Sandvika og Kløfta–Kongsvinger, og riksvei 4 Hadeland–Gjøvik–Mjøsbrua. Det omfatter også kortere strekninger som E16 Indre Arna–Trengereid, E18 Vinterbro–Retvet, E134 Lier–Dagslett og E134 Oslofjordtunnelen–Vassum. Disse strekningene er på ulike stadier i planleggingen; noen er på utrednings- og kommuneplan-stadiet, mens andre strekninger er byggeklare med vedtatte regulerings- og byggeplaner. I hvilken grad prosjektene gjennomføres, avhenger av politiske prioriteringer og økonomiske forhold. Våren 2022 varslet både Nye Veier og Støre-regjeringen at flere motorveiprosjekter ville bli utsatt eller nedskalert på grunn av økte utbyggingskostnader og tøffere økonomiske tider.Frem til 2016 sto Statens vegvesen i praksis for all planlegging og utbygging av veier i Norge. I 2016 etablerte regjeringen Solberg det statlige veibyggeselskapet Nye Veier som fikk utbyggingsansvaret for flere strekninger på stamveinettet. Selskapet har lagt planer for en sammenhengende motorveiutbygging av E18 mellom Langangen og Kristiansand, E39 mellom Kristiansand og Stavanger, E6 fra Kolomoen til Otta, E6 gjennom Trøndelag og E16 Kløfta–Kongsvinger. Dette omfatter rundt 600 kilometer vei som er planlagt utbygget innen 2030. Det aller meste av dette er firefelts motorvei. Nye Veier ønsker å overta utbyggingsansvaret for ytterligere 18 veistrekninger frem mot 2041.Parallelt med Nye Veier jobber Statens vegvesen med å planlegge og bygge ut flere motorveistrekninger. Blant strekningene er E39 Stavanger–Os, og enkelte strekninger på E39 mellom Bergen og Trondheim. I tillegg til riksvei 4 fra Hadeland og nordover til Mjøsbrua, samt kortere strekninger på E134 i Viken.Tradisjonelt har trafikkmengden vært avgjørende for at en veistrekning skal være aktuell for motorveiutbygging. En vei bør ha en årsdøgntrafikk på minst 12 000 kjøretøyer for at en skal bygge ut motorvei. I 2018 anbefalte Statens vegvesen å vurdere smal firefelts motorvei på strekninger med en årsdøgntrafikk på 6000–12 000. Dette betyr at over 2000 kilometer veier kan være aktuelle for utbygging til motorvei eller smal firefelts motorvei. Mens ordinære motorveier er minst 23 meter brede, har en smal motorvei en bredde på rundt 20 meter. Blant annet er veiskuldrene smalere, og midtdeleren mellom kjøreretningene er smalere. Trafikksikkerhetsorganisasjoner som Trygg Trafikk er kritiske til planene, men Statens vegvesen og Nye Veier anbefalte standarden overfor Samferdselsdepartementet. Sommeren 2020 vedtok Stortinget at det fremover skal bygges smal motorvei på strekninger der en tidligere ville ha bygget to- og trefeltsveier.
== Virkninger ==
=== Færre ulykker og kortere reisetid ===
Utbyggingen av stamveinettet til motorvei har flere steder ført til en kraftig nedgang i antall trafikkulykker og omkomne. Sterkt trafikkerte veistrekninger som E6 gjennom Viken og E18 mellom Drammen og Larvik fikk tilnavn som «dødsveier» av pressen. Etter at disse veiene fikk motorveistandard, har det vært en stor nedgang i tallet på alvorlige ulykker. På E18 mellom Drammen og Kopstad gikk antall omkomne og alvorlig skadde ned med 86 prosent i de første åtte årene etter at strekningen fikk motorveistandard. På E6 gjennom tidligere Østfold fylke har det også vært en betydelig nedgang i antall omkomne og hardt skadde.Motorveiene har redusert reisetid og bilkøer, og byer og tettsteder har blitt kvitt gjennomfartstrafikk siden de nye veiene i hovedsak legges utenfor bebygd område.
=== Mer trafikk og økte utslipp ===
Med økt kapasitet og kortere reisetid har trafikken økt på flere av strekningene. Trafikkveksten fører til mer kø og økte klimautslipp, noe som har møtt kritikk fra blant andre miljøorganisasjoner. Ifølge Naturvernforbundet økte trafikken på E18 mellom Drammen og Holmestrand med 45–58 prosent i årene etter åpningen, og veitrafikken sto for 69 prosent av daværende Vestfold fylkes klimautslipp.
=== Beslag på areal og matjord ===
Store veier legger beslag på store områder, og har flere ganger ført til konflikter med veinaboer, bønder og lokalsamfunn. Flere steder legger de nye veiene beslag på matjord og dyrket mark, blant annet har en ny E18-strekning ved Ski møtt motbør og forsinkelser på grunn av konflikten med dyrket mark.
=== Økt bruk av bompenger ===
Deler av motorveiutbyggingen har blitt delvis finansiert av bompenger, der trafikantene betaler en avgift for å bruke veien. Med fullføringen har stadig flere strekninger med tilhørende bompenger, har også kostnaden for å kjøre samme strekning økt. I 2021 betalte en bensindrevet personbil 156 kroner i bompenger (125 kroner med AutoPass) for å kjøre E18 på strekningen Oslo–Kristiansand, mens en elbil betalte 144 kroner (36 kroner med AutoPass) for den samme strekningen. For E6 Oslo–Trondheim betalte en bensinbil rundt 454 kroner (346 kroner med AutoPass), og en elbil 432 kroner (39 kroner med AutoPass).Omfanget av bompenger får støtte fra miljøorganisasjoner som mener bompengene bremser trafikkveksten. Fremveksten av bompenger har på den andre siden møtt store protester fra bilister og brukere av veiene, særlig rundt de store byene. Motstanden mot bompenger og bomringer har ført til en fremvekst av politiske protestpartier som Folkeaksjonen nei til mer bompenger, som har hatt opptil 25 prosent oppslutning på enkelte partimålinger i byer som Bergen og Stavanger.
== Standarder og krav ==
=== Motorveier ===
Motorveier skal ifølge veinormalen av 2019 bygges på nasjonale ruter med en årsdøgntrafikk på over 12 000 kjøretøy, såkalt klasse H3. Motorveier skal i utgangspunktet ha fartsgrense 110 km/t og være minst 23 meter brede. Veien skal ha minst fire felt med 3,5 meter brede kjørefelt og 2,75 brede veiskuldre. Alle kryss skal være planskilte, og med på- og avkjøringsfelt. I tillegg bør det være minst 5 kilometer mellom kryssene.
==== Smal firefelts motorvei ====
I samråd med Nye Veier AS utredet Vegdirektoratet i 2019 såkalt smal firefelts motorvei, klasse H2, for strekninger med en årsdøgntrafikk på mellom 6000 og 12 000 kjøretøy. Disse veiene har en bredde på mellom 19 og 21,5 meter, men hvert kjørefelt er fortsatt 3,5 meter bredt. For strekninger med årsdøgntrafikk mellom 12 000 og 20 000 kjøretøy, kan bredden være mellom 20 og 23 meter. Det skal også være mulig å ha 110 km/t i fartsgrense.Vegdirektoratet anbefalte ikke standarden, og mente smal firefelts vei ikke gir høyere samfunnsøkonomisk nytte enn to- og trefeltsveier med midtdeler. Både Statens vegvesen og Nye Veier støttet derimot planene, og fikk støtte fra Stortinget sommeren 2020. I desember 2020 stilte også regjeringen seg bak anbefalingen og besluttet å innføre smal firefeltsvei som godkjent veistandard. Regjeringen argumenterte for at smal firefeltsvei gir økt fleksibilitet og øker den samfunnsøkonomiske nytten for enkelte prosjekter.Det blir opp til veibyggerne Statens vegvesen og Nye Veier å avgjøre hvilken standard som skal brukes, men Samferdselsdepartementet skal formelt avgjøre standarden. Aktuelle veistrekninger er ifølge regjeringen E39 Ålesund–Molde, E134 Saggrenda–Gvammen, E39 Mandal–Ålgård, E18 Dørdal–Tvedestrand, E6 Roterud–Øyer, E6 Ulsberg–Melhus, E6 Kvithammar–Åsen og riksvei 4 Oslo–Mjøsbrua.
=== Motortrafikkveier ===
Motortrafikkveier skal ifølge veinormalen av 2019 bygges på alle nasjonale hovedveier med årsdøgntrafikk på mellom 6000 og 12 000 kjøretøy, såkalt klasse H5. Fartsgrensen skal være 90 km/t. I veinormalen fra 2019 skal motortrafikkvei ha planskilte kryss og midtdeler. Veibredden skal være minst 12,5 meter. Minsteavstand mellom kryss bør være 1,5 kilometer. Hvert kjørefelt skal ha en bredde på 3,5 meter, men ved forbikjøringsfelt kan de to feltene være 3,25 meter brede hver.
=== Veiskilt og oppmerking ===
Frem til 2005 ble motorveier og motortrafikkveier kalt henholdsvis «Motorveg klasse A» og «Motorveg klasse B» i Norge. Begrepene ble erstattet med motorvei og motortrafikkvei i 2005 for å unngå misforståelser mellom de to veistandardene.I Norge markeres motorveier med blått skilt og veivisningsskilt med blå bakgrunnsfarge. Tidligere var veisningsskiltene også blå på motortrafikkveier (da kalt motorvei klasse B), men disse fikk gul bakgrunnfarge fra 2005 for å skape et tydeligere skille mellom motortrafikkveier og motorveier. Motorveiskiltene i Norge skiller seg fargemessig ut fra resten av Skandinavia, der motorveiskilt har grønn bakgrunnsfarge, men ligner Tyskland som har blått på motorveier og gult på vanlige veier.Oppmerkingen av motorveier følger samme prinsipp som øvrige norske veier. Hvit oppmerking for trafikk som kommer i samme retning, og gul oppmerking for å skille motgående trafikk. Dette betyr at den venstre linjen i hver kjørebane, altså linjen nærmest midtdeleren, har gul farge. Det samme gjelder linjer på av- og påkjøringsramper som leder til og fra veier med møtende trafikk. Tidligere hadde all veioppmerking på norske motorveier hvit farge, men dette ble endret i 2012. Norge skiller seg ut fra resten av Skandinavia og Europa, der det utelukkende brukes hvit oppmerking for å skille både med- og motgående trafikk. USA, Canada og flere latinamerikanske land bruker to-fargesystemet som Norge bruker.
=== Fartsgrenser ===
Per januar 2023 er 110 km/t høyeste fartsgrense på norske motorveier. I juni 2021 vedtok Stortinget å innføre 120 km/t på utvalgte strekninger, som en forsøksordning, men denne forsøks-fartsgrensen er per 2023 fortsatt under utredning.
==== Fra 80 til 110 km/t ====
Da de første motorveiene åpnet i Norge i 1960-årene, var den generelle fartsgrensen utenfor tettbygd strøk 80 km/t. Fartsgrensen gjaldt også på motorveier, men i juli 1965 innførte Samferdselsdepartementet en motorvei-fartsgrense på 90 km/t. I første omgang ble fartsgrensen tatt i bruk på to E6-strekninger: motorveien Hvam–Berger i Skedsmo og motortrafikkveien mellom Akershus og Rygge. Med fullføringen av flere lengre motorveistrekninger rundt årtusenskiftet, ble fartsgrensen i år 2000 hevet til 100 km/t som en prøveordning for motorveistrekninger med lav ulykkesfrekvens. Fartsgrensen ble økt til 110 km/t i 2014 for utvalgte motorveier.
==== Prøveordning med 120 km/t ====
I juni 2021 ga Stortinget grønt lys for å øke fartsgrensen til 120 km/t på de beste motorveiene som en prøveordning. Stortinget vedtok fartsøkningen etter forslag fra Fremskrittspartiet. Det er ikke avgjort hvor og når den nye fartsgrensen skal innføres, men forslagsstillerne trakk frem E18 gjennom Agder og Telemark, samt E6 Kolomoen–Moelv som aktuelle strekninger. Prosjektet ble møtt med skepsis fra trafikksikkerhetsorganisasjoner, som mente fartsøkningen vil føre til flere omkomne på norske veier. Tidligere har Fremskrittspartiet jobbet for å øke fartsgrensen til 130 km/t, men partiet uttalte våren 2021 at 120 km/t bør være høyeste fartsgrense på norske motorveier.Statens vegvesen jobber per 2023 fortsatt med å utrede prøveordningen for 120 km/t. Blant annet jobber Statens vegvesen med å velge ut aktuelle veistrekninger og vurdere utbedringsbehov, trafikksikkerhet og økonomisk lønnsomhet.
== Statistikk og rekorder ==
Tall og fakta om norske motorveier:
Samlet lengde på motorveiene: 620 km (per 15. januar 2023)
Mest trafikkerte strekning: E6 Furuset–Alfaset 92 000 ÅDT (2020)
Lengste sammenhengende motorvei: E6 Ulvensplitten–Moelv, 147 km
Lengste motorveibro: E18 Drammensbrua, 1892 meter
Lengste motorveitunnel: Lyshorntunnelen, 9300 meter
Eldste motorveistrekning: E18 Fusdal–Drengsrud (utenom Asker sentrum), 1,8 km, åpnet 13. juli 1962 (1962-07-13)
Nyeste motorveistrekning: E39 Grauthelleren–Døle bru, Agder, 19 km, åpnet 24. november 2022 (2022-11-24)
Sørligste punkt: E39 Mandalskrysset i Lindesnes, koordinater 58°04′06″N 7°32′06″Ø
Nordligste punkt: E6 Tiller i Trondheim, koordinater 63°21′36″N 10°22′21″Ø (erstattes av E6 ved Ranheim i Trondheim i 2023, og E6 ved Åsen i Levanger fra 2027)
Vestligste punkt: Riksvei 555 kryss med Askøyveien i Bergen, koordinater 60°22′14″N 5°12′59″Ø
Østligste punkt: Riksvei 3/25 Åkroken i Elverum, koordinater 60°53′15″N 11°30′27″Ø
Høyeste punkt: Riksvei 3/25, Granerud i Løten i Innlandet, 275 moh, koordinater 60°51′23″N 11°24′00″Ø
== Historien om hver enkelt veistrekning ==
Kronologisk oversikt for åpning av firefelts motorveier. For veier som ble utvidet fra tofelts motortrafikkvei til motorvei, er tidspunktet for motorveiåpning satt som åpningsår. Lengden på hver parsell er målt i 2022. Den er målt strekningsvis fra A til B, og inkluderer ikke av- og påkjøringsramper eller andre tilførselsveier.
== Motorveier under bygging ==
Liste over motorveistrekninger som er i anleggsfasen. Listen omfatter ikke planlagte prosjekter, se Liste over norske motorveier og motortrafikkveier for oversikt over prosjekter på planleggingsstadiet.
=== Tidligere motorveier ===
Følgende strekninger ble opprinnelig skiltet som motorvei, men har senere blitt nedklassifisert.
== Noter ==
== Se også ==
Liste over norske motorveier og motortrafikkveier
== Referanser == | }} | 1,775 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Billey_Shamrock | 2023-02-04 | Billey Shamrock | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 31. januar', 'Kategori:Fødsler i 1964', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Svenske forfattere', 'Kategori:Svenske musikere'] | Billey Shamrock Gleissner (født 30. januar 1964 i Solberga) er en svensk forfatter, oversetter, entertainer, musiker og trubadur.
Rock/punksangeren Billey Shamrock er kjent fra en rekke internordiske samarbeid og titalls plateinnspillinger.
Han debuterte på Waxholms visefestival i 1979. Shamrock ble med i Unga Trubadurer-miljøet (1982–1995) og musiserte med Ewert Ljusberg, Ola Magnell m.fl. samt platedebuterte i 1982. Han ble valgt i Yrkestrubadurernas förening, YTF i 1999 og ble dens viseformann i 2000 og ble valgt i SKAP, Sveriges Kompositörers av populärmusik, 2003. I 2005 ble han en stormester i svenske Jeopardy!.
Billey Shamrock har oversatt materiale fra flere skandinaviske musikere, inkludert Finn Kalvik, Tom Jackie Haugen og Kalle Zwilgmeyer.
| Billey Shamrock Gleissner (født 30. januar 1964 i Solberga) er en svensk forfatter, oversetter, entertainer, musiker og trubadur.
Rock/punksangeren Billey Shamrock er kjent fra en rekke internordiske samarbeid og titalls plateinnspillinger.
Han debuterte på Waxholms visefestival i 1979. Shamrock ble med i Unga Trubadurer-miljøet (1982–1995) og musiserte med Ewert Ljusberg, Ola Magnell m.fl. samt platedebuterte i 1982. Han ble valgt i Yrkestrubadurernas förening, YTF i 1999 og ble dens viseformann i 2000 og ble valgt i SKAP, Sveriges Kompositörers av populärmusik, 2003. I 2005 ble han en stormester i svenske Jeopardy!.
Billey Shamrock har oversatt materiale fra flere skandinaviske musikere, inkludert Finn Kalvik, Tom Jackie Haugen og Kalle Zwilgmeyer.
== Diskografi ==
Super Swede/People (1982)
Billey (1995)
Live at Bistro S:t Stefan (2002)
Som om någonting har hänt (2005)
== Utmerkelser ==
STIM-stipend (1993)
Convivierordens Oldbonde (2008)
== Referanser ==
1.^ biografi fra Sveriges Kompositörer Av Populärmusik[1]
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Billey Shamrock – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | Billey Shamrock Gleissner (født 30. januar 1964 i Solberga) er en svensk forfatter, oversetter, entertainer, musiker og trubadur. | 1,776 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Clas_Andr%C3%A9_Guttulsr%C3%B8d | 2023-02-04 | Clas André Guttulsrød | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted mangler på Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fotballspillere for FK Bodø/Glimt', 'Kategori:Fotballspillere for HamKam', 'Kategori:Fotballspillere for Lillestrøm SK', 'Kategori:Fotballspillere for Moss FK', 'Kategori:Fødsler 4. september', 'Kategori:Fødsler i 1971', 'Kategori:Lagspillerinfobokser med klubboppføringer etter gammel metode', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske fotballspillere', 'Kategori:Norske snekkere', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Clas André Guttulsrød (født 4. september 1971) er en norsk tidligere fotballspiller som var målvakt for de norske klubbene Hamarkameratene, Bodø/Glimt, Lillestrøm og Moss. Han har også én kamp for G18–landslaget mot Polen i mai 1989.
Guttulsrød jobber idag som keeperansvarlig i Moss FK, i tillegg til at han er snekker. Som barn og ungdom deltok han blant annet i hurtigløp på skøyter for Moss Skøyteklubb.
| Clas André Guttulsrød (født 4. september 1971) er en norsk tidligere fotballspiller som var målvakt for de norske klubbene Hamarkameratene, Bodø/Glimt, Lillestrøm og Moss. Han har også én kamp for G18–landslaget mot Polen i mai 1989.
Guttulsrød jobber idag som keeperansvarlig i Moss FK, i tillegg til at han er snekker. Som barn og ungdom deltok han blant annet i hurtigløp på skøyter for Moss Skøyteklubb.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Clas André Guttulsrød – Transfermarkt
(en) Clas André Guttulsrød – FBref
(no) HamKam.no – Clas André Guttulsrøds spillerprofil hos Hamarkameratene
(no) Fotball.no – Clas André Guttulsrøds landslagsprofil hos Norges Fotballforbund | –(–)57(0)–(–)1(0)–(–) | 1,777 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Savio_Nsereko | 2023-02-04 | Savio Nsereko | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fotballspillere for ACF Fiorentina', 'Kategori:Fotballspillere for Bologna FC', 'Kategori:Fotballspillere for Brescia Calcio', 'Kategori:Fotballspillere for FC Atyrau', 'Kategori:Fotballspillere for FC Vaslui', 'Kategori:Fotballspillere for FC Viktoria Köln 1904', 'Kategori:Fotballspillere for PFC Chernomorets Burgas', 'Kategori:Fotballspillere for SS Juve Stabia', 'Kategori:Fotballspillere for SpVgg Unterhaching', 'Kategori:Fotballspillere for TSV 1860 München', 'Kategori:Fotballspillere for West Ham United FC', 'Kategori:Fødsler 27. juli', 'Kategori:Fødsler i 1989', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Kampala', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Tyske fotballspillere', 'Kategori:Ugandiske fotballspillere'] | Savio Nsereko (født 27. juli 1989 i Kampala i Uganda) er en tysk fotballspiller. Han spiller per 2012 i SpVgg Unterhaching. Han har tidligere spilt for Fiorentina i Serie A.
Nsereko startet fotballkarrieren i 1860 München. Sommeren 2005, da han var 16 år gammel, undertegnet han kontrakt med Brescia. Der debutyerte han for førstelaget i sesongen 2005/06 mot FC Crotone. Han spilte totalt 23 kamper for Brescia, og scoret 3 mål før han gikk til den engelske klubben West Ham United.
| Savio Nsereko (født 27. juli 1989 i Kampala i Uganda) er en tysk fotballspiller. Han spiller per 2012 i SpVgg Unterhaching. Han har tidligere spilt for Fiorentina i Serie A.
Nsereko startet fotballkarrieren i 1860 München. Sommeren 2005, da han var 16 år gammel, undertegnet han kontrakt med Brescia. Der debutyerte han for førstelaget i sesongen 2005/06 mot FC Crotone. Han spilte totalt 23 kamper for Brescia, og scoret 3 mål før han gikk til den engelske klubben West Ham United.
== West Ham United ==
Nsereko skrev under for West Ham 26. januar 2009. Overgangssummen var på omkring GBP 9 millioner.
== Landslagskarriere ==
På internasjonalt nivå var Nsereko med på å vinne europamesterskapet for U19-landslag i 2008 for Tyskland. Han har også spilt på andre aldersbestemte landslag.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Savio Nsereko – Transfermarkt
(en) Savio Nsereko – WorldFootball.net
(en) Savio Nsereko – Soccerbase.com
(en) Savio Nsereko – FootballDatabase.eu
(de) Savio Nsereko – fussballdaten.de
(en) Savio Nsereko – Soccerway
(en) Savio Nsereko – FBref | Savio Nsereko (født 27. juli 1989 i Kampala i Uganda) er en tysk fotballspiller. | 1,778 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Amfi_Moa | 2023-02-04 | Amfi Moa | ['Kategori:62°N', 'Kategori:6°Ø', 'Kategori:Artikler hvor land hentes fra Wikidata', 'Kategori:Byggverk i Ålesund', 'Kategori:Kjøpesentre i Møre og Romsdal', 'Kategori:Næringsliv i Ålesund', 'Kategori:Sider med kart'] | Amfi Moa er et kjøpesenter i Spjelkavik, en mil øst for Ålesund sentrum.
Det er eid av Olav Thon Gruppen. Med en omsetning på 2,8 milliarder kroner i 2018 er Amfi Moa landets fjerde største målt i omsetning.Kjøpesenteret huser om lag 200 butikker fra desember 2018. Senteret er fordelt på tre sammenhengende bygningsmasser kalt Nord, Syd og Øst. I 2018 ble Amfi Moa utvidet fra ca 107.000 kvadratmeter til ca 140.000 kvadrameter. Det ble investert ca 600 millioner kroner for å få det ferdigstilt.Kjøpesenteret ligger på et tidligere landbruksområde, hvor mellom annet Moa gård lå. Området ble i 1970 omregulert til næringsformål, og det første varehuset i området åpnet i 1972. Dagens Amfi Moa har sitt utspring fra Moa Butikksenter (åpnet 1983), Moa Syd (åpnet 1991) og Moagård (åpnet 1995, kjøpt opp av Amfi Eiendom i 1999). Første sammenslåing skjedde i 2000 da Moa Butikksenter og Moa Syd ble bygd sammen med gangbro, og tok navnet Stormoa. Amfi Eiendom kjøpte det meste av Stormoa i 2003 som dermed banet vei til sammenslåing med Amfi Moagård. Kjøpesentrene fikk etter dette navnet Amfi Moa.
| Amfi Moa er et kjøpesenter i Spjelkavik, en mil øst for Ålesund sentrum.
Det er eid av Olav Thon Gruppen. Med en omsetning på 2,8 milliarder kroner i 2018 er Amfi Moa landets fjerde største målt i omsetning.Kjøpesenteret huser om lag 200 butikker fra desember 2018. Senteret er fordelt på tre sammenhengende bygningsmasser kalt Nord, Syd og Øst. I 2018 ble Amfi Moa utvidet fra ca 107.000 kvadratmeter til ca 140.000 kvadrameter. Det ble investert ca 600 millioner kroner for å få det ferdigstilt.Kjøpesenteret ligger på et tidligere landbruksområde, hvor mellom annet Moa gård lå. Området ble i 1970 omregulert til næringsformål, og det første varehuset i området åpnet i 1972. Dagens Amfi Moa har sitt utspring fra Moa Butikksenter (åpnet 1983), Moa Syd (åpnet 1991) og Moagård (åpnet 1995, kjøpt opp av Amfi Eiendom i 1999). Første sammenslåing skjedde i 2000 da Moa Butikksenter og Moa Syd ble bygd sammen med gangbro, og tok navnet Stormoa. Amfi Eiendom kjøpte det meste av Stormoa i 2003 som dermed banet vei til sammenslåing med Amfi Moagård. Kjøpesentrene fikk etter dette navnet Amfi Moa.
== Referanser == | Amfi Moa er et kjøpesenter i Spjelkavik, en mil øst for Ålesund sentrum. | 1,779 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Yu_Zhengsheng | 2023-02-04 | Yu Zhengsheng | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor far hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor mor hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor parti hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor søsken hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med politikerlenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 1. april', 'Kategori:Fødsler i 1945', 'Kategori:Kinesiske borgermestere', 'Kategori:Kinesiske politikere', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Shaoxing', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Xi-Li-administrasjonen'] | Yu Zhengsheng (kinesisk: 俞正声, pinyin: Yú Zhèngshēng; født april 1945 i Shaoxing i Zhenjiang i Kina) er en kinesisk kommunistisk politiker. Han er det kinesiske kommunistpartis partisjef i Shanghai, Kinas folkerikeste by. Tidligere var han partisjef i provinsen Hubei. Han har vært medlem av det kinesiske kommunistpartis politbyrå siden 2002, og siden 2012 medlem av Det kinesiske kommunistpartis politbyrås stående komite. Han betraktes som medlem av «Shanghaiklikken».
Yu Zhengsheng har eksamen fra Harbins militæringeniørinstitutt med spesialisering innen automatiserte missiler. Han er sønn av den kinesiske politiker Yu Qiwei, bedre kjent som Huang Jing, og frontjournalisten Fan Jin. I så måte er han fra det såkalte Kronprinspartiet. I desember 1968 ble han sendt til arbeid i Zhangjiakou, og til midten av 1980-årene virket han som elektroingeniør.
Yu ble så etterhvert borgermester Qingdao og i Yantai. Etter 1992 ble han partisjef i Qingdao. Yu ble stedfortredende konstruksjonsminister da han ble kalt til Beijing i 1997; året etter overtiok han ministerposten. Han forble minister i Zhu Rongjis kabinett fra 1998 til 2001.
Han ble medlem av politbyrået i november 2002. Etter den 17. partikongress ble han partisjef i Shanghai, etter Xi Jinping. Blant de vanskelige saker han har hatt å gjøre med, er spørsmålet om forlengelse av byens maglevlinje. Det var meningen å forlenge linjen til Shanghai Hongqiao internasjonale lufthavn og til og med videre til Hangzhou, men dette er (per 2012) ikke blitt mer enn planer.
Yu er svigersønn til generalmajor Zhang Zhenhuan.
| Yu Zhengsheng (kinesisk: 俞正声, pinyin: Yú Zhèngshēng; født april 1945 i Shaoxing i Zhenjiang i Kina) er en kinesisk kommunistisk politiker. Han er det kinesiske kommunistpartis partisjef i Shanghai, Kinas folkerikeste by. Tidligere var han partisjef i provinsen Hubei. Han har vært medlem av det kinesiske kommunistpartis politbyrå siden 2002, og siden 2012 medlem av Det kinesiske kommunistpartis politbyrås stående komite. Han betraktes som medlem av «Shanghaiklikken».
Yu Zhengsheng har eksamen fra Harbins militæringeniørinstitutt med spesialisering innen automatiserte missiler. Han er sønn av den kinesiske politiker Yu Qiwei, bedre kjent som Huang Jing, og frontjournalisten Fan Jin. I så måte er han fra det såkalte Kronprinspartiet. I desember 1968 ble han sendt til arbeid i Zhangjiakou, og til midten av 1980-årene virket han som elektroingeniør.
Yu ble så etterhvert borgermester Qingdao og i Yantai. Etter 1992 ble han partisjef i Qingdao. Yu ble stedfortredende konstruksjonsminister da han ble kalt til Beijing i 1997; året etter overtiok han ministerposten. Han forble minister i Zhu Rongjis kabinett fra 1998 til 2001.
Han ble medlem av politbyrået i november 2002. Etter den 17. partikongress ble han partisjef i Shanghai, etter Xi Jinping. Blant de vanskelige saker han har hatt å gjøre med, er spørsmålet om forlengelse av byens maglevlinje. Det var meningen å forlenge linjen til Shanghai Hongqiao internasjonale lufthavn og til og med videre til Hangzhou, men dette er (per 2012) ikke blitt mer enn planer.
Yu er svigersønn til generalmajor Zhang Zhenhuan.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Yu Zhengsheng – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Yu Zhengsheng hos China Vitae
Yu Zhengsheng på xinhuanet.com | Yu Zhengsheng (kinesisk: 俞正声, pinyin: Yú Zhèngshēng; født april 1945 i Shaoxing i Zhenjiang i Kina) er en kinesisk kommunistisk politiker. Han er det kinesiske kommunistpartis partisjef i Shanghai, Kinas folkerikeste by. | 1,780 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Jennifer_Rowe | 2023-02-04 | Jennifer Rowe | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sosiale medier-lenker fra Wikidata', 'Kategori:Australske barnebokforfattere', 'Kategori:Fødsler 2. april', 'Kategori:Fødsler i 1948', 'Kategori:Krimforfattere', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Litteraturstubber', 'Kategori:Personer fra Melbourne', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2022-10'] | Jennifer June Rowe (født 2. april 1948) er en australsk forfatter. Hun gir ut krimbøker for voksne under eget navn og barnebøker under pseudonymet Emily Rodda.
Hun har gitt ut åtte bokserier for barn: Rando, Deltora Quest, Rowan of Rin, The Fairy Realm, Raven Hill Mysteries og Squek Street.
Mange av bøkene har vært oversatt til norsk:
Deltoras belte: Stillhetens skoger, Tåresjøen, Rottenes by, Den flygende sanden, Fryktens fjell,
Udyrets labyrint, De fortaptes dal, Tilbake til Del.
Deltoras rike: Fryktens hule, Drømmeøya, og Skyggelandene.
Deltoras rike 2: De dødes øy, Dragens rede, Skyggeporten, og Sørsøsteren.
I 2019 ble hun utnevnt til companion av Order of Australia.
| Jennifer June Rowe (født 2. april 1948) er en australsk forfatter. Hun gir ut krimbøker for voksne under eget navn og barnebøker under pseudonymet Emily Rodda.
Hun har gitt ut åtte bokserier for barn: Rando, Deltora Quest, Rowan of Rin, The Fairy Realm, Raven Hill Mysteries og Squek Street.
Mange av bøkene har vært oversatt til norsk:
Deltoras belte: Stillhetens skoger, Tåresjøen, Rottenes by, Den flygende sanden, Fryktens fjell,
Udyrets labyrint, De fortaptes dal, Tilbake til Del.
Deltoras rike: Fryktens hule, Drømmeøya, og Skyggelandene.
Deltoras rike 2: De dødes øy, Dragens rede, Skyggeporten, og Sørsøsteren.
I 2019 ble hun utnevnt til companion av Order of Australia.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Offisielt nettsted
(en) Jennifer Rowe på Internet Movie Database
(en) Jennifer Rowe på Twitter | Jennifer June Rowe (født 2. april 1948) er en australsk forfatter. | 1,781 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Rannveig | 2023-02-04 | Rannveig | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Kvinnenavn'] | Rannveig eller Ranveig er et norsk kvinnenavn med norrøn opprinnelse. Rann betyr hus, mens veig kan bety styrke eller stridende.
| Rannveig eller Ranveig er et norsk kvinnenavn med norrøn opprinnelse. Rann betyr hus, mens veig kan bety styrke eller stridende.
== Utbredelse ==
Rannveig var i bruk i Norge i middelalderen. Over 10 forskjellige personer med navnet er nevnt i Regesta Norvegica.Tabellen nedenfor gir en detaljert oversikt over populariteten til kvinnenavnet Rannveig og varianter av dette i noen av de landene hvor statistikk er tilgjengelig.
== Kjente personer ved navn Rannveig eller Ranveig ==
Ranveig Eckhoff (f. 1950), norsk operasanger og kulturjournalist
Ranveig Frøiland (f. 1945), norsk politiker fra Ap
Rannveig Getz (f. 1938), norsk interiørarkitekt
Rannveig Guðmundsdóttir (f. 1940), islandsk politiker
Rannveig Ryeng (f. 1988), fiolinist i det norsk bandet Tangueros del norte
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Behind the Name: Rannveig
(en) Think Baby Names: Rannveig | | kjønn = jente | 1,782 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Tom_Therkildsen | 2023-02-04 | Tom Therkildsen | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor parti hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler med politikerlenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 13. juli', 'Kategori:Fødsler i 1960', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Skedsmo kommune', 'Kategori:Personer tilknyttet Statoil', 'Kategori:Politiske rådgivere fra Arbeiderpartiet', 'Kategori:Statssekretærer fra Ap'] | Tom Sudmann Therkildsen (født 13. juli 1960 - død september 2015) var en norsk informasjonsviter og politiker (Ap).
Therkildsen var utdannet cand.polit. med hovedfag i informasjonsvitenskap fra Universitetet i Bergen. I studietiden var han også leder av Norsk Studentunion. Fra 1987 til 1989 var han amanuensis ved UiB, før han var stipendiat samme sted fra 1989 til 1991. Fra 1991 til 1992 var han førstekonsulent ved høgskolestyret for Sogn og Fjordane, før han var kontorsjef ved UiB fra 1992 til 1994. Han var en periode leder av Arbeiderpartiets lokalforening ved Universitetet i Bergen.I 1994 ble han politisk rådgiver i Nærings- og energidepartementet, før han i 1996 ble rådgiver for daværende finansminister Jens Stoltenberg etter en kort periode som IT-sjef ved Universitetet i Bergen. Fra mai til oktober 1997 var Therkildsen statssekretær i Finans- og tolldepartementet, før han gikk tilbake til stillingen som IT-sjef ved UiB.Therkildsen gikk deretter til en stilling som strategisk rådgiver for Statoil-sjef Harald Norvik. I Statoil hadde han ansvaret for ansvaret for utredningene om delprivatiseringen av Statoil og selskapets forhold til Statens direkte økonomiske engasjement i oljesektoren. I mai 2000 ble Therkildsen utnevnt til statssekretær ved Statsministerens kontor. Etter at Stoltenberg I-regjeringen gikk av i 2001 gikk Therkildsen tilbake til Statoil. Etter sammenslåingen til StatoilHydro arbeidet Therkildsen i strategi- og analyseavdelingen innenfor naturgass.
| Tom Sudmann Therkildsen (født 13. juli 1960 - død september 2015) var en norsk informasjonsviter og politiker (Ap).
Therkildsen var utdannet cand.polit. med hovedfag i informasjonsvitenskap fra Universitetet i Bergen. I studietiden var han også leder av Norsk Studentunion. Fra 1987 til 1989 var han amanuensis ved UiB, før han var stipendiat samme sted fra 1989 til 1991. Fra 1991 til 1992 var han førstekonsulent ved høgskolestyret for Sogn og Fjordane, før han var kontorsjef ved UiB fra 1992 til 1994. Han var en periode leder av Arbeiderpartiets lokalforening ved Universitetet i Bergen.I 1994 ble han politisk rådgiver i Nærings- og energidepartementet, før han i 1996 ble rådgiver for daværende finansminister Jens Stoltenberg etter en kort periode som IT-sjef ved Universitetet i Bergen. Fra mai til oktober 1997 var Therkildsen statssekretær i Finans- og tolldepartementet, før han gikk tilbake til stillingen som IT-sjef ved UiB.Therkildsen gikk deretter til en stilling som strategisk rådgiver for Statoil-sjef Harald Norvik. I Statoil hadde han ansvaret for ansvaret for utredningene om delprivatiseringen av Statoil og selskapets forhold til Statens direkte økonomiske engasjement i oljesektoren. I mai 2000 ble Therkildsen utnevnt til statssekretær ved Statsministerens kontor. Etter at Stoltenberg I-regjeringen gikk av i 2001 gikk Therkildsen tilbake til Statoil. Etter sammenslåingen til StatoilHydro arbeidet Therkildsen i strategi- og analyseavdelingen innenfor naturgass.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(no) Tom Therkildsen hos Norsk senter for forskningsdata
(no) Therkildsens blogg | Tom Sudmann Therkildsen (født 13. juli 1960 - død september 2015)http://www. | 1,783 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Norsk_Parapsykologisk_Selskap | 2023-02-04 | Norsk Parapsykologisk Selskap | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Etableringer i 1917', 'Kategori:Norske organisasjoner', 'Kategori:Parapsykologi', 'Kategori:Vitenskapelige organisasjoner'] | Norsk Parapsykologisk Selskap, forkortet NPS, er en norsk forening som formidler informasjon og kunnskap om parapsykologi og samler mennesker som er interessert i dette temaet.
| Norsk Parapsykologisk Selskap, forkortet NPS, er en norsk forening som formidler informasjon og kunnskap om parapsykologi og samler mennesker som er interessert i dette temaet.
== Fagområde ==
Fagområdet omfatter paranormale fenomener som tankeoverføring (telepati), klarsyn (clairvoyance), framsyn (prekognisjon), gjengangere (apparisjoner), ut-av-kroppen-opplevelser, reinkarnasjon og andre utenomsanselige fenomener som ikke kan forklares utfra den kunnskapen dagens vitenskap har om menneskets sjeleliv.
== Historie ==
Selskapet ble dannet i 1917 for å øke interessen for parapsykologi og het opprinnelig Norsk Selskap for Psykisk Forskning. Selskapet opplevde et oppsving i tiden etter første verdenskrig og hadde bred appell i samtidens kultur og samfunnsliv. I mellomkrigstiden var det ca. 300 medlemmer i selskapet, men på grunn av noen kontroversielle hendelser, som fant sted i denne perioden, mistet selskapet omtrent halvparten av sine medlemmer.Høsten 1977 feiret Selskapet 70-årsjubileum.I 1987 hadde selskapet ca. 350 medlemmer. Samme år ga Georg Hygen ut boken Vardøger: Når tanken går foran, som blant annet var basert på innsamlet skriftlig materiale fra arkivene til Norsk Parapsykologisk Selskap.Mot slutten av 1980-tallet var selskapet vertskap for flere internasjonale foredragsholdere. I 1988 besøkte den amerikanske professor William George Roll selskapet for å holde foredrag. Roll var, den gang, regnet som en ledende ekspert på fenomenet poltergeist ("bankeånder"). I 1989 hadde selskapet besøk av foredragsholder David Lorimer, som den gang var direktør for the Scientific and Medical Network, med hovedsete i England. I denne perioden hadde selskapet også en aktiv forskningsagenda, deriblant en egen forskningskomite. Blant annet ble det gjennomført enkle parapsykologiske tester, blant selskapets medlemmer, med hensikt å avdekke telepati.Trenden med internasjonale foredragsholdere fortsatte inn i 1990-årene. I 1991 hadde selskapet besøk av briten Colin Wilson, forfatter av bøker om det paranormale.I 1992 feiret selskapet 75-årsjubileum. I forbindelse med jubileet ble det også avholdt en rekke foredrag og kritiske debatter. I 1992 hadde lå medlemstallet på 350 medlemmer. Noen år senere, i 2002, hadde selskapet 250 medlemmer.
== Publikasjonsvirksomhet ==
NPS utgir tidsskriftet Parapsykologiske Notiser.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted | Norsk Parapsykologisk Selskap, forkortet NPS, er en norsk forening som formidler informasjon og kunnskap om parapsykologi og samler mennesker som er interessert i dette temaet.Rom M. | 1,784 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Georg_Hygen | 2023-02-04 | Georg Hygen | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor søsken hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Biografistubber', 'Kategori:Dødsfall 13. desember', 'Kategori:Dødsfall i 1994', 'Kategori:Fødsler 6. august', 'Kategori:Fødsler i 1908', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske botanikere', 'Kategori:Norske botanikkprofessorer', 'Kategori:Norske sakprosaforfattere', 'Kategori:Personer fra Oslo', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2020-02'] | Georg Hygen (født 6. august 1908 i Oslo, død 13. desember 1994) var en norsk botaniker. Han var professor ved Norges landbrukshøgskole fra 1951 til 1976 og skrev flere avhandlinger om planter. Han var også sekretær i Norsk parapsykologisk selskap og forfattet populærvitenskapelige bøker om parapsykologi.
Georg Hygen var leder av Norsk botanisk forening i to perioder på 1940- og 1950-tallet. Han var også redaktør for foreningens tidsskrift Blyttia i 1947.
| Georg Hygen (født 6. august 1908 i Oslo, død 13. desember 1994) var en norsk botaniker. Han var professor ved Norges landbrukshøgskole fra 1951 til 1976 og skrev flere avhandlinger om planter. Han var også sekretær i Norsk parapsykologisk selskap og forfattet populærvitenskapelige bøker om parapsykologi.
Georg Hygen var leder av Norsk botanisk forening i to perioder på 1940- og 1950-tallet. Han var også redaktør for foreningens tidsskrift Blyttia i 1947.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Georg Hygen i Norsk biografisk leksikon
Georg Hygen i Store norske leksikon
Norsk parapsykologisk selskap om selskapets historie
Georg Hygen på Bokhylla | Georg Hygen (født 6. august 1908 i Oslo, død 13. | 1,785 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Kaleidoscope | 2023-02-04 | Kaleidoscope | ['Kategori:Pekere'] | Kaleidoscope kan vise til:
Kaleidoscope (Kaya), singel fra 2006 av den japanske artisten Kaya
Kaleidoscope (Tiësto), musikkalbum fra 2009 av den nederlandske tranceartisten Tiësto
Kaleidoscope (Transatlantic-album). musikkalbum fra 2014 av den britiske musikkgruppen Transatlantic
Kaleidoscope (UK), britisk rockegruppe
Kaleidoscope (film), britisk film fra 1966.
| Kaleidoscope kan vise til:
Kaleidoscope (Kaya), singel fra 2006 av den japanske artisten Kaya
Kaleidoscope (Tiësto), musikkalbum fra 2009 av den nederlandske tranceartisten Tiësto
Kaleidoscope (Transatlantic-album). musikkalbum fra 2014 av den britiske musikkgruppen Transatlantic
Kaleidoscope (UK), britisk rockegruppe
Kaleidoscope (film), britisk film fra 1966.
== Se også ==
Kaleidoskop (andre betydninger) | Kaleidoscope var et britisk psykedelisk pop/rockeband stiftet i Acton, London i 1964 som The Side Kicks. Dette av Peter James Daltrey (piano, orgel, mellotron, spinett, førende vokal), Edmund Pumer (el-gitar, orgel, mellotron, spinett, vokal), Steven Clark (el-bass, fløye) og Daniel Bridgman (trommer, bongotrommer). | 1,786 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Siri_Kalvig | 2023-02-04 | Siri Kalvig | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor søsken hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Fødsler 6. november', 'Kategori:Fødsler i 1970', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Norske TV-personligheter', 'Kategori:Norske meteorologer', 'Kategori:Personer fra Stavanger kommune', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Skal vi danse-deltakere', 'Kategori:Vinnere av Gullrutens fagpris'] | Siri Margrethe Kalvig (født 6. november 1970 i Stavanger) er gründer og tidligere administrerende direktør i værvarselselskapet Storm Weather Center, som ble etablert i 1997. I 2014 fullførte hun doktorgraden i offshoreteknologi ved Universitetet i Stavanger. Før det ledet hun Storm Weather Centers Stavanger-kontor. Hun har også vært styremedlem ved Universitetet i Stavanger i perioden 2007 til 2009. Siden 2018 er hun administrerende direktør i det statlige selskapet Nysnø Klimainvesteringer.
Kalvig fikk kjendisstatus som værmelder på TV 2, der hun begynte i 1992, og har siden jobbet med vær og meteorologi. Hun har en daglig værspalte på baksiden av VG.Hun har studert fysikk og astrofysikk ved Universitetet i Oslo, og meteorologi ved Geofysisk institutt ved Universitetet i Bergen (UiB). Ved UiB tok hun hovedfag i 2005. Tittelen på hovedfagsoppgaven hennes i meteorologi var «Lokal- og mikrometeorologi (Vindstress på sjøis i Barentshavet)».
Kalvig danset en del ballett i sin tidlige ungdom, men la all dansing på hylla da hun valgte å prioritere meteorologistudiene. Høsten 2008 var hun med på dansekonkurransen Skal vi danse på TV 2.
Kalvig vant Venstres miljøpris i 2008 Hun ble tildelt årets fagpris under Gullruten 2009 for «sin faglige styrke, og formidlingen av sitt fag på flere plattformer». I 2021 ble hun tildelt HR Norges lederprisTidligere har Kalvig sagt at miljøengasjementet stammer fra tiden hun var med i Unge Venstre i 1980-årene.Siri M. Kalvig var elev ved Stavanger katedralskole.
| Siri Margrethe Kalvig (født 6. november 1970 i Stavanger) er gründer og tidligere administrerende direktør i værvarselselskapet Storm Weather Center, som ble etablert i 1997. I 2014 fullførte hun doktorgraden i offshoreteknologi ved Universitetet i Stavanger. Før det ledet hun Storm Weather Centers Stavanger-kontor. Hun har også vært styremedlem ved Universitetet i Stavanger i perioden 2007 til 2009. Siden 2018 er hun administrerende direktør i det statlige selskapet Nysnø Klimainvesteringer.
Kalvig fikk kjendisstatus som værmelder på TV 2, der hun begynte i 1992, og har siden jobbet med vær og meteorologi. Hun har en daglig værspalte på baksiden av VG.Hun har studert fysikk og astrofysikk ved Universitetet i Oslo, og meteorologi ved Geofysisk institutt ved Universitetet i Bergen (UiB). Ved UiB tok hun hovedfag i 2005. Tittelen på hovedfagsoppgaven hennes i meteorologi var «Lokal- og mikrometeorologi (Vindstress på sjøis i Barentshavet)».
Kalvig danset en del ballett i sin tidlige ungdom, men la all dansing på hylla da hun valgte å prioritere meteorologistudiene. Høsten 2008 var hun med på dansekonkurransen Skal vi danse på TV 2.
Kalvig vant Venstres miljøpris i 2008 Hun ble tildelt årets fagpris under Gullruten 2009 for «sin faglige styrke, og formidlingen av sitt fag på flere plattformer». I 2021 ble hun tildelt HR Norges lederprisTidligere har Kalvig sagt at miljøengasjementet stammer fra tiden hun var med i Unge Venstre i 1980-årene.Siri M. Kalvig var elev ved Stavanger katedralskole.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Siri Kalvig på Internet Movie Database
(no) Publikasjoner av Siri Kalvig i BIBSYS
(no) Side hvor Siri Kalvig forteller om sin interesse for matematikk og meteorologi
(no) Siri Kalvig holder foredrag om klima | Kalve er et lite sted i Austevoll kommune i Vestland. Kalve ligger ytterst på Store Kalsøy som har 167 innbyggere. | 1,787 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Toccata_%26_Fuge_d-moll_BWV_565 | 2023-02-04 | Toccata & Fuge d-moll BWV 565 | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Komposisjoner av Johann Sebastian Bach', 'Kategori:Orgelmusikk', 'Kategori:Sider med duplikatargumenter i malkall'] | Toccata & Fuge d-moll, BWV 565, er et av verdens mest kjente musikkverk komponert for pipeorgel og et av de mest kjente barokkverkene. Tradisjonelt er det blitt tilskrevet Johann Sebastian Bach, som et ungdomsverk fra hans tid i Arnstadt en gang mellom 1703 og 1707. Enkelte musikkforskere har dratt fram momenter som taler mot at Bach er opphavsmannen. Bach-eksperten Christoph Wolff hevder at trekk ved komposisjonen som er utypiske for Bach kan forklares med at dette er et ungdomsverk. Det er også blitt hevdet at det kan dreie seg om en omarrangering av en komposisjon for fiolin. Nesheim oppgir at verket «muligens» er skrevet i 1717.Komposisjonen består av to satser: en toccata, det vil si et preludium (forspill) med hurtige løp og fulltonende akkorder, og en tilhørende firstemmig fuge. Satsene er nært sammenknyttet motivisk og harmonisk.
| Toccata & Fuge d-moll, BWV 565, er et av verdens mest kjente musikkverk komponert for pipeorgel og et av de mest kjente barokkverkene. Tradisjonelt er det blitt tilskrevet Johann Sebastian Bach, som et ungdomsverk fra hans tid i Arnstadt en gang mellom 1703 og 1707. Enkelte musikkforskere har dratt fram momenter som taler mot at Bach er opphavsmannen. Bach-eksperten Christoph Wolff hevder at trekk ved komposisjonen som er utypiske for Bach kan forklares med at dette er et ungdomsverk. Det er også blitt hevdet at det kan dreie seg om en omarrangering av en komposisjon for fiolin. Nesheim oppgir at verket «muligens» er skrevet i 1717.Komposisjonen består av to satser: en toccata, det vil si et preludium (forspill) med hurtige løp og fulltonende akkorder, og en tilhørende firstemmig fuge. Satsene er nært sammenknyttet motivisk og harmonisk.
== Lytteprøve ==
== Orkestreringer ==
Leopold Stokowski arrangerte verket for orkester, denne ble brukt i Disney-filmen Fantasia.
Andrew Manze omarrangerte den for fiolin.
== Toccata & Fuge i populærkultur ==
=== Bruk i filmer ===
Fantasia
Rollerball
Sunset Boulevard
Vingt mille lieues sous les mers
Den hemmelighetsfulle øya, GB 1960. Kaptein Nemo spiller Toccata og fuge på sin ubåt mens et vulkanutbrudd utsletter øya.
Das große Rennen rund um die Welt
Monty Python's The Meaning of Life
The Phantom of the Opera (Musical/Musicalfilmatisering)
The Aviator
La Dolce Vita
Nikolaikirche
El (The straight Passion)
Det var en gang et menneske
=== Siteringer i annen musikk ===
Ekseption – «Toccata» (Album: «Trinity», 1971)
Toccata – Sky (Album: Sky 2, 1980)
Jon Lord – Bach Onto This (Album: Before I Forget, 1982)
Alcatrazz – «God blessed video» (1984)
Children Of Bodom – The Nail (Album: Something Wild, 1997)
Malice Mizer – kyomu no naka de no yûgi (Album: bara no seidô, 2000)
Ulver – It Is Not Sound (Album: Blood Inside, 2005)
Tanzwut – Intro (Album: Schattenreiter, 2006)
Tanzwut – Toccata (Album: Schattenreiter, 2006)
Jean-Michel Jarre – Chronologie part 2
== Referanser ==
== Litteratur ==
Claus, Rolf Dietrich (1998). Zur Echtheit von Toccata und Fuge d-moll BWV 565. Köln: Dohr. ISBN 3-925366-55-5.
Eidam, Klaus (2001). The True Life of Johann Sebastian Bach. New York: Basic Books. ISBN 0-465-01861-0.
Wolff, Christoph (2000). Johann Sebastian Bach: The Learned Musician. W. W. Norton & Company. ISBN 0-393-32256-4.
== Eksterne lenker ==
Noter til BWV 565 | Toccata, italiensk toccare («slå» eller «berøre»), er et virtuost musikkstykke, vanligvis for klaviatur- eller strengeinstrumenter, i sjeldnere tilfeller for musikk med flere instrumenter – et eksempel er åpningen av Claudio Monteverdis opera L'Orfeo. | 1,788 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Et_syttitallsshow | 2023-02-04 | Et syttitallsshow | ['Kategori:1970-årene i USA', 'Kategori:Artikler hvor medvirkende hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Komiserier fra USA', 'Kategori:TV-produksjoner på Fox Broadcasting Company', 'Kategori:TV-serier fra 1990-årene, fra USA', 'Kategori:TV-serier fra 2000-årene, fra USA'] | Et syttitallsshow (orig: That '70s Show) er en amerikansk komi- og ungdomsserie som gikk på Fox fra 1998 til 2006. Serien handler om seks ungdommer mot slutten av 1970-årene, som bor i et fiktivt forsted til Green Bay, Wisconsin i USA.
I Norge ble de første sesongene vist av NRK2; deretter på TV 2. Per 2017 er serien tilgjengelig for norske Netflix-abonnenter.
| Et syttitallsshow (orig: That '70s Show) er en amerikansk komi- og ungdomsserie som gikk på Fox fra 1998 til 2006. Serien handler om seks ungdommer mot slutten av 1970-årene, som bor i et fiktivt forsted til Green Bay, Wisconsin i USA.
I Norge ble de første sesongene vist av NRK2; deretter på TV 2. Per 2017 er serien tilgjengelig for norske Netflix-abonnenter.
== Handlingen ==
Serien handler om en gruppe på seks ungdommer. De tilbringer det meste av tiden i Eric Formans kjeller i huset hvor også Steven Hyde flytter inn i løpet av første sesong, siden hans foreldre har forlatt ham, og Erics mamma, Kitty Forman, har forbarmet seg over ham.
De andre ungdommene i serien er Donna Pinciotti, nabojenta og Erics store kjærlighet; Fez, utvekslingsstudenten som prøver å lære seg å passe inn blant amerikanerne; Michael Kelso, som anser seg selv som den klart vakreste i gjengen og benytter enhver anledning til å ytre dette overfor dem; og til slutt Jackie Burkhardt, rikmannsdatteren som (nesten) bare tenker på sitt utseende og penger.
Handlingen strekker seg fra 17. mai 1976 til nyttårsaften 1979.
== Rolleliste ==
=== Ungdommer ===
Topher Grace … Eric Forman
Mila Kunis … Jackie Burkhart
Ashton Kutcher … Michael Kelso
Danny Masterson … Steven Hyde
Laura Prepon … Donna Pinciotti
Wilmer Valderrama … Fez
Josh Meyers … Randy Pearson
=== Voksne ===
Debra Jo Rupp … Kitty Forman
Kurtwood Smith … Red Forman
Lisa Robin Kelly … Laurie Forman
Christina Moore … Laurie Forman
Tanya Roberts … Midge Pinciotti
Don Stark … Bob Pinciotti
Tommy Chong … Leo Chingkwake
== Episoder ==
Se Liste over episoder av Et syttitallsshow
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) That '70s Show – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Et syttitallsshow på Internet Movie Database
(no) Et syttitallsshow hos Filmfront
(en) Et syttitallsshow på Metacritic | Liste over alle episodene av Et syttitallsshow. Det er lagd 200 episoder og 4 spesialepisoder. | 1,789 |
https://no.wikipedia.org/wiki/T%C3%B8ymykner | 2023-02-04 | Tøymykner | ['Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Forbrukervarer', 'Kategori:Klesvask', 'Kategori:Normale stubber', 'Kategori:Stubber 2022-02', 'Kategori:Usorterte stubber'] | Tøymykner eller skyllemiddel til klær er et middel som tilsettes skyllevann ved maskinklesvask. Hensikten er å gjøre tøyet mer mykt, å gi det en god duft og å redusere den statiske elektrisiteten i tøyet. Tøymykner kan også bidra til å bevare fasongen i klærne.Tøymyknere kan gi håndklær dårligere sugeevne og gjøre at mikrofiberkluter fungerer dårligere.
| Tøymykner eller skyllemiddel til klær er et middel som tilsettes skyllevann ved maskinklesvask. Hensikten er å gjøre tøyet mer mykt, å gi det en god duft og å redusere den statiske elektrisiteten i tøyet. Tøymykner kan også bidra til å bevare fasongen i klærne.Tøymyknere kan gi håndklær dårligere sugeevne og gjøre at mikrofiberkluter fungerer dårligere.
== Miljøpåvirkning ==
Tøymyknere inneholder kationiske tensider. Flere typer tensider er brytes sakte ned i miljøet, og stoffene er giftige for organismer som lever i og ved vann. I 1991 ble ca. 770 tonn tensider brukt i tøymyknere i Norge. Et vedtak i OSPAR førte til at de mest miljøskadelige tensidene ble faset ut av norsk tøymyknerproduksjon før 1996. EU har innført en vaskemiddelforordning som forbyr bruk av tensider som ikke oppfyller kravene til nedbrytbarhet i miljøet.
== Allergi ==
Tøymyknere kan inneholde parfymer. Siden mange parfymestoffer er allergifremkallende, og tøyet bæres rett mot huden, anbefaler miljønettverket Grønn Hverdag å unngå å bruke tøymykner. Det finnes allikevel noen få tøymyknere som er anbefalt av Norges astma- og allergiforbund.
== Giftighet ==
Tøymyknere inneholder kationiske tensider som er lite giftige. Tøymyknere er derfor lite giftige å smake på, men kan gi kvalme og oppkast ved inntak i større mengder. Kontakt med øynene kan gi irritasjon.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Fabric softener – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | Tøymykner eller skyllemiddel til klær er et middel som tilsettes skyllevann ved maskinklesvask. Hensikten er å gjøre tøyet mer mykt, å gi det en god duft og å redusere den statiske elektrisiteten i tøyet. | 1,790 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Opel | 2023-02-04 | Opel | ['Kategori:49°N', 'Kategori:8°Ø', 'Kategori:Artikler hvor admdir hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor datterselskap hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor eier av hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor eier hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor hovedkontor hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor morselskap hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor produkt hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med koordinater hentet fra P159', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Bilmerker', 'Kategori:Lastebilprodusenter', 'Kategori:Opel', 'Kategori:Sider med kart'] | Opel Automobile GmbH (bedre kjent som Opel) er et tysk bilmerke som ble stiftet den 21. januar 1862 og startet bilproduksjon i 1899. Opel ble i 2017 en del av Groupe PSA som i 2021 fusjonerte til Stellantis. Selskapet var fra 1929 til 2017 en del av General Motors.
Selskapets hovedkvarter ligger i Rüsselsheim am Main og Opel har fabrikker i Eisenach og Kaiserslautern i Tyskland, i tillegg til i Belgia, Spania og Polen. Opel-modeller produseres også i Vauxhalls fabrikk Ellesmere Port i Storbritannia.
| Opel Automobile GmbH (bedre kjent som Opel) er et tysk bilmerke som ble stiftet den 21. januar 1862 og startet bilproduksjon i 1899. Opel ble i 2017 en del av Groupe PSA som i 2021 fusjonerte til Stellantis. Selskapet var fra 1929 til 2017 en del av General Motors.
Selskapets hovedkvarter ligger i Rüsselsheim am Main og Opel har fabrikker i Eisenach og Kaiserslautern i Tyskland, i tillegg til i Belgia, Spania og Polen. Opel-modeller produseres også i Vauxhalls fabrikk Ellesmere Port i Storbritannia.
== Historie ==
=== Tidlig historie ===
Selskapet Adam Opel AG ble stiftet i Tyskland den 21. januar 1862 av Adam Opel, og produserte først husholdningsartikler. Selskapet var en stor produsent av symaskiner. I 1895 døde stifteren, da selskapet var størst i Europa på produksjon av symaskiner, og med et salg på over 2000 sykler i året. Deres første bil ble produsert i 1898, etter at Opel kjøpte rettighetene til Lutzmann og solgte dem under navnet Opel-Patentmotorwagen System Lutzmann. To år senere, etter at partnerskapet opphørte, signerte Opels sønn en lisensavtale med franske Automobiles Darracq S.A., om å produsere kjøretøy under navnet «Opel-Darracq». Bilene var Opel-karosseriet montert på et chassis fra Darracq, og var utstyrt med en tosylindret motor.
I 1906 begynte de å produsere sine egne biler, som første gang hadde blitt presentert i 1902 på bilutstillingen i Hamburg. I 1907 sluttet Opel å produsere Opel-Darracq. I 1909 ble Opel Doktorwagen introdusert. Den ble en stor suksess.
I 1911 ble fabrikken ødelagt i en brann, og en ny ble bygget med nytt maskineri. Samtidig ble symaskinproduksjonen stoppet. Produksjonen besto nå av sykler, biler og motorsykler. I 1913 ble Opel den største bilprodusenten i Tyskland. Den forble størst frem til etter 2. verdenskrig.
Tidlig i 1920-årene begynte Opel, som første tyske bilprodusent, å produsere sine biler på samlebånd.
=== Under General Motors 1929–2017 ===
I mars 1929 kjøpte General Motors 80 % av selskapet og økte til 100 % eierskap i 1931. Opel-familien tjente 66 millioner dollar på transaksjonen. Oppkjøpet kom i kjølvannet av at Opel på bilutstillingen i Berlin i 1928 nettopp hadde presentert sin nye luksusbil, Regent, for verdenspressen. Opel Regent veide 2 tonn og hadde en 6,0 liters 8-sylindret motor utviklet av Opel selv. Den hadde 110 hestekrefter og hadde 130 km/t som topphastighet. Regenten ble av GM betraktet som en konkurrent til Cadillac og Buick. Produksjonen av Regenten ble derfor nedlagt, og alle utgavene som hadde blitt produsert til da ble kondemnert. De som allerede hadde blitt solgt ble kjøpt tilbake og kondemnert.
Frem til 2. verdenskrig var Opel likevel det ledende bilmerket i Tyskland, med en dominerende markedsandel. Ved den nasjonalsosialistiske maktovertakelsen endret dette seg. Hitler realiserte sin drøm om en folkevogn, "ein volkswagen", som var godt tilpasset samfunnsforholdene i Tyskland på den tiden. Han så nok også på amerikanske GMs oppkjøp av suksessfulle Opel som et uttrykk for nok et tysk nederlag (i tillegg til 1. verdenskrig og de harde betingelsene for Tyskland i etterkant av den).
Da Hitler startet 2. verdenskrig trengte han hjelp fra bilindustrien. Volkswagen støttet naturligvis Hitler, men det da amerikansk-eide Opel nektet å hjelpe den tyske krigsmakten. Etter hvert måtte imidlertid Opel oppgi sin motstand. Opel ble derfor en ledende leverandør av lastebiler og andre tunge kjøretøyer til den tyske hæren. Som en følge av Tysklands deling etter krigen ble produksjonen av Opel Kadett liggende i den kommunistiske østsonen som frem til 1990 kalte seg DDR. Russerne flyttet Kadett-produksjonen til Sovjetunionen, som et ledd i krigserstatningen, og kalte sin modell Moskvitch 400-420. Også BMW ble offer for delingen av Tyskland etter 2. verdenskrig, ved at fabrikkens produksjon i Eisenach (EMW) ble rammet.
Etter krigen har Opel hatt stor suksess på racerbanen. På 1960- og 70-tallet hadde selskapet stor suksess med Rekord, Commodore, Kadett og senere Ascona. I denne perioden ble selskapets salgs- og markedsføringsdivisjon ledet av Bob Lutz. Under hans ledelse fikk merket et mer sportslig image, og den kjente Walther Röhrl vant flere mesterskap med Ascona A. På denne tiden konkurrerte også Niki Lauda for Opel i en Opel Rekord C. De er også med i den tyske racing-cupen DTM (Deutsche Tourenwagen Meistershaft). Gjennom ulike firmaer, som Irmscher, Rieger med mer, har Opel også produsert diverse spesialmodeller.
Opel var første bilmerke med selvbærende karosseri, allerede i 1935. Opel var også det første bilmerket som innførte katalysator som standard i alle modeller, i 1989. Hovedfabrikken ligger i den tyske byen Bochum. Opel eksporterer biler til de fleste land i verden, men har bare i begrenset grad eksportert til USA og Canada. Dette skyldes at Nord-Amerika-markedet er blitt betjent av Opels søstermodeller Cadillac, Chevrolet og Buick. Det var Opel, gjennom sin legendariske GT, som inspirerte Chevrolets lignende utforming av Corvette. Nå som PSA har overtatt eierskapet av Opel synes muligheten for å eksportere biler med Opel-emblem til Nord-Amerika å være store.
Mange mener at det var Opels introduksjon av Opel Ascona B i 1975 som reddet fremtiden til den britiske bilprodusenten Vauxhall Motors, som gav "sin" Ascona modellnavnet Cavalier. Den ble svært populær.
Opel var GMs største merke i Europa, og dannet GMs kjernevirksomhet i Europa sammen med Vauxhall Motors.
=== GM Europa ===
Mange modeller som ble solgt av General Motors over hele verden var Opel-modeller, inkludert blant andre Corsa, Astra, Vectra og Omega. Opel-modeller ble også solgt som Chevrolet i Latin-Amerika og som Saturn i USA. Opels Zafira ble solgt i Japan som Subaru Traviq, mens Omega også ble solgt i USA som Cadillac Catera. Andre modeller i salg i USA, som er lett modifisert, er Saturn L-Series, Chevrolet Malibu og Chevrolet Cobalt. Majoriteten av fremtidige Saturn-modeller forventes å være enten identiske, som Saturn Sky, eller basert på, som Saturn Aura, de europeiske Opel-modellene. Pontiac LeMans (1989–1994), som var den første modellen produsert av Daewoo i Sør-Korea for eksport til Nord-Amerika, var basert på Opel Kadett (senere Astra) og den større Rekord (senere Omega). Opel ble også solgt under sine egentlige navn i USA på 1960-tallet, gjennom Buick-forhandlere. Det var i første rekke Ascona og Manta, som i Nord-Amerika ble levert med 1,9 E-motor.
Opel var lenge General Motors sterkeste merke i Japan, med et salg helt opp mot 38 000 eksemplarer i 1996. Etter den gang sank salget til bare 1800 eksemplarer i 2005.
Opel var GMs viktigste merke i Europa, bortsett fra i England, hvor GMs andre europeiske selskap, Vauxhall Motors, fortsatte å bruke sitt eget merkenavn. Vauxhall-modeller var helt egne modeller frem til 1970-tallet. Opel-navnet forsvant fra England i 1981, da Vauxhall- og Opel-forhandlerne slo seg sammen, med unntak av modellene Manta og Monza, som ble solgt under Opel-navnet frem til de gikk ut av produksjon i 1987 (Monza) og 1988 (Manta).
Vauxhall begynte å adoptere Opels navn for sine modeller, med unntak av Kadett, i 1991. I andre høyrestyrte markeder i Europa, som Irland, Kypros og Malta, ble GM-modellene solgt under Opel-navnet, og i mange år sponset Opels avdeling i Irland landslaget i fotball.
Det ble foreslått å droppe Vauxhall-navnet også i Storbritannia, til fordel for Opel, og dermed harmonisere GMs markedsstrategi over hele Europa. Dette nektet Vauxhall, på grunnlag av at merket var velkjent, og flåtekjøpere, som var merkets største kunder, insisterte på at Opels modeller ble omdøpt til Vauxhall.
=== Groupe PSA og Stellantis fra 2017 ===
Den 6. mars 2017 ble det kunngjort at Groupe PSA ville kjøpe opp Opel / Vauxhall Motors fra GM for 18 milliarder kroner (2,2 milliarder euro). Kjøpet ble godkjent av konkurransemyndighetene og ble gjennomført 1. august 2017.Etter fusjonen mellom Groupe PSA og Fiat Chrysler Automobiles i 2021 er Opel en del av konsernet Stellantis.
== Modeller ==
Opel har også laget konseptbilen Opel Slalom.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Offisielt nettsted
(en) Opel – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Opel – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
Offisielle norske nettsider
DMOZ.org Open Directory Project: Opel
Biltesten.nos tester av Opel | Opel Zafira (også kjent som Zafira Tourer siden 2011) er en personbil i kompakt MPV-klassen som produseres av Opel, et datterselskap i General Motors-konsernet. Zafira selges under varemerkene Opel, Vauxhall, Holden og Chevrolet, avhengig av markedet. | 1,791 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Orlando_Gibbons | 2023-02-04 | Orlando Gibbons | ['Kategori:Artikler hvor barn hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor gravlagt hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor søsken hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 5. juni', 'Kategori:Dødsfall i 1625', 'Kategori:Engelske komponister', 'Kategori:Fødsler 25. desember', 'Kategori:Fødsler i 1583', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Oxford', 'Kategori:Renessansekomponister', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker'] | Orlando Gibbons (1583–1625) var en engelsk renessansekomponist, virginalist og organist.
| Orlando Gibbons (1583–1625) var en engelsk renessansekomponist, virginalist og organist.
== Liv ==
Gibbons kom fra en musikerfamilie, også faren William og sønnen Christopher var kjente komponister. Familien flyttet fra Oxford til Cambridge i 1588, og i 1596 gikk Orlando Gibbons inn i koret ved King's College i University of Cambridge som hans tjue år eldre bror Edward ledet. Orlando ble i 1598 immatrikulert som a sizar from King's, dvs som student ved Cambridge med spesielle rettigheter og plikter. King's Colleges Mundum Books viser at han i 1602 og 1603 ble betalt for å ha skrevet bestillingsverk.
Året 1614 fikk han organistposten i Jacob I.'s kongelige kapell og ble der til sin død. I 1624 fikk han også organistposten i Westminster Abbey.
Gibbons døde brått av apoplexy, sannsynligvis et hjerneslag, i en alder av 41 år. Hans enke døde et drøyt år etter og Orlandos eldste bror Edward tok seg av de foreldreløse barna. Av disse ble bare den eldste sønnen, Christopher, musiker.
== Musikk ==
Orlando Gibbons var en av de mest allsidige av de engelske 1600-tallskomponistene, med et stort antall stykker for klaviaturinstrumenter, rundt tretti fantasias for viols, en del madrigaler, hvorav den mest kjente er The silver swan. Dessuten mange populære verse anthems, en musikkform der seksjoner for solostemme (kalt «verse») alternerer med fullt kor. I kormusikken utmerker Gibbons seg ved en mesterlig kontrapunktikk kombinert med en distinkt melodisk begavelse.
== Media ==
The Silver Swan
== Referanser og noter ==
== Litteratur ==
Frederick Bridge: «V. ORLANDO GIBBONS» i Twelve Good Musicians from John Bull to Henry Purcell (1920)], Project Gutenberg
Barker, Frank Granville (1986): The Dictionary of Composers, red. Charles Osborne. London: PAPERMAC, ISBN 0 333 325370
== Eksterne lenker ==
(en) Fritt tilgjengelige noter av Orlando Gibbons i International Music Score Library Project
(en) Fritt tilgjengelige noter av Orlando Gibbons i Choral Public Domain Library (ChoralWiki)
(en) Fritt tilgjengelige noter av Orlando Gibbons på Mutopia-prosjektet | Orlando Gibbons (1583–1625) var en engelsk renessansekomponist, virginalist og organist. | 1,792 |
https://no.wikipedia.org/wiki/S%C3%B8nnico | 2023-02-04 | Sønnico | ['Kategori:1910 i Norge', 'Kategori:Artikler hvor hovedkontor hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor kartmodul mangler koordinater', 'Kategori:Artikler hvor morselskap hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Norske entreprenørselskaper', 'Kategori:Opprydning 2023-01', 'Kategori:Selskaper etablert i 1910', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Trenger oppdatering', 'Kategori:Umoe'] | Sønnico er et norsk elektrokonsern etablert i 1910. I 2020 ble konsernet kjøpt opp av OneCo.
Selskapet ble etablert i 1910 av industrigründeren Francis Sønnichsen, som kalte bedriften «Francis Sønnichsen Elektroteknisk Entreprenørforretning». På 1930-tallet tok Sønnichsens kompanjong Karl Fredrik Oppegaard over firmaet, og endret navnet til «Elektrisitetsfirmaet Sønnichsen & Co». I 1941 ble navnet forenklet til «Elektrisitetsfirmaet Sønnico».
Sommeren 2004 ble enheten «Sønnico Installasjon» solgt til Umoe, noe som medførte at man for første gang på 85 år skulle fokusere på også andre ting enn kun elektroinstallasjon, nemlig installasjon av telekommunikasjon. I 2011 ble imidlertid forretningsområdene tele og elektro organisert som to selvstendige selskap, med foretaksnavnene «Sønnico Tele AS» og «Sønnico AS». I første halvår 2014 ble «Sønnico Tele» fusjonert med Eltel Networks til Eltel Sønnico. I august 2015 kjøpte Eltel ut resten av Eltel Sønnico for 265 millioner kroner fra Umoe-konsernet. Sønnico fortsatte som foretak eid av Umoe, men drev nå kun med elektroinstallasjon.
21. februar 2020 ble Sønnico kjøpt opp av OneCo.
| Sønnico er et norsk elektrokonsern etablert i 1910. I 2020 ble konsernet kjøpt opp av OneCo.
Selskapet ble etablert i 1910 av industrigründeren Francis Sønnichsen, som kalte bedriften «Francis Sønnichsen Elektroteknisk Entreprenørforretning». På 1930-tallet tok Sønnichsens kompanjong Karl Fredrik Oppegaard over firmaet, og endret navnet til «Elektrisitetsfirmaet Sønnichsen & Co». I 1941 ble navnet forenklet til «Elektrisitetsfirmaet Sønnico».
Sommeren 2004 ble enheten «Sønnico Installasjon» solgt til Umoe, noe som medførte at man for første gang på 85 år skulle fokusere på også andre ting enn kun elektroinstallasjon, nemlig installasjon av telekommunikasjon. I 2011 ble imidlertid forretningsområdene tele og elektro organisert som to selvstendige selskap, med foretaksnavnene «Sønnico Tele AS» og «Sønnico AS». I første halvår 2014 ble «Sønnico Tele» fusjonert med Eltel Networks til Eltel Sønnico. I august 2015 kjøpte Eltel ut resten av Eltel Sønnico for 265 millioner kroner fra Umoe-konsernet. Sønnico fortsatte som foretak eid av Umoe, men drev nå kun med elektroinstallasjon.
21. februar 2020 ble Sønnico kjøpt opp av OneCo.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Sønnico AS | Sønnico er et norsk elektrokonsern etablert i 1910. I 2020 ble konsernet kjøpt opp av OneCo. | 1,793 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Liste_over_nordmenn_med_kamper_i_Premier_League | 2023-02-04 | Liste over nordmenn med kamper i Premier League | ['Kategori:Fotballister', 'Kategori:Lister over nordmenn', 'Kategori:Sider med kildemaler som inneholder rene URLer', 'Kategori:Sider med kildemaler som mangler tittel'] | Liste over nordmenn som har spilt i Premier League er en oversikt over alle nordmenn som har spilt kamper i Premier League siden ligaen ble opprettet i 1992. Gunnar Halle debuterte allerede i første serierunde av den første sesongen og ble dermed første norske Premier League-spiller. 74 nordmenn har spilt, eller spiller, i ligaen. Det plasserer Norge på delt åttendeplass på listen med land utenfor Storbritannia med flest Premier League-spillere.
| Liste over nordmenn som har spilt i Premier League er en oversikt over alle nordmenn som har spilt kamper i Premier League siden ligaen ble opprettet i 1992. Gunnar Halle debuterte allerede i første serierunde av den første sesongen og ble dermed første norske Premier League-spiller. 74 nordmenn har spilt, eller spiller, i ligaen. Det plasserer Norge på delt åttendeplass på listen med land utenfor Storbritannia med flest Premier League-spillere.
== Før 1992-93 sesongen ==
Nordmenn med kamper i øverste divisjon i England før opprettelsen av Premier League, men som aldri spilte i Premier League
Einar Aas, Nottingham Forest. Debut 1981-03-2828. mars 1981 (mot Chelsea).
Åge Hareide, Manchester City, Norwich. Debut 1981-10-2424. oktober 1981 (mot Nottingham Forest).
Kjetil Osvold, Nottingham Forest, Leicester. Debut 1987-04-2525. april 1987 (mot Wimbledon).Nordmenn som debuterte i øverste divisjon i England før de spilte i Premier League
Erik Thorstvedt, Tottenham. Debut 1989-01-1515. januar 1989 (mot Nottingham Forest).
Erland Johnsen, Chelsea. Debut 1989-12-099. desember 1989 (mot QPR).
Gunnar Halle, Oldham. Debut 1991-08-1717. august 1991 (mot Liverpool).
Pål Lydersen, Arsenal. Debut 1992-03-2828. mars 1992 (mot Wimbledon).
== Liste sortert etter dato for debut ==
== Referanser == | 23. serierunde i Premier League 2008/09 begynte tirsdag 27. | 1,794 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Olympiske_vinterleker | 2023-02-04 | Olympiske vinterleker | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:OL-relaterte lister', 'Kategori:Vinter-OL'] | De olympiske vinterleker er en stor internasjonal multisportskonkurranse som arrangeres hvert fjerde år i sammenheng med Den internasjonale olympiske komités tradisjon med de olympiske leker.
| De olympiske vinterleker er en stor internasjonal multisportskonkurranse som arrangeres hvert fjerde år i sammenheng med Den internasjonale olympiske komités tradisjon med de olympiske leker.
== Historie ==
Det var allerede avholdt konkurranser i vinteridretter i Sommer-OL 1908 i London (kunstløp) og Sommer-OL 1920 i Antwerpen (kunstløp og ishockey). Den internasjonale olympiske komité (IOK) drøftet innføring av vintersport i de olympiske leker på den 7. olympiske kongress i Lausanne i Sveits 2.- 7. juni 1921. Det var blandede meninger, der de mellomeuropeiske landene var positive mens de nordiske landene var skeptiske. Særlig Sverige, Norge og Finland forsøkte å stoppe innføringen av olympiske vinterleker, da de fryktet at dette ville være til skade for De nordiske lekene, Holmenkollrennene og Lahtisspelen. IOK besluttet at de ville støtte et arrangement i forbindelse med Sommer-OL 1924 i Paris, en «Internasjonal vintersportsuke» (fransk: Semaine Internationale des Sports d'Hiver) i Chamonix i Frankrike fra 25. januar til 5. februar 1924. Konkurransene ble organisert av Frankrikes nasjonale olympiske komité.
Vintersportsuken ble sett på som meget vellykket både sportslig og arrangementsmessig. På den 8. olympiske kongress i Praha i Tsjekkoslovakia i 1925 var det derfor stor enighet om at IOK skulle innføre egne olympiske vinterleker, uavhengig av sommerlekene. Innføring av olympiske vinterleker ble behandlet på IOKs 24. sesjon i Lisboa i Portugal, og 6. mai 1926 ble dette vedtatt. Senere samme dag ble først St. Moritz valgt som vertsby for Vinter-OL 1928, og straks etter vedtok IOK et forslag om å gi vintersportsuken i Chamonix i 1924 status som de første olympiske vinterleker, med 21 stemmer for og 2 stemmer mot.
De olympiske vinterlekene ble arrangert hvert fjerde år fra 1924 til 1936, mens Vinter-OL 1940 og Vinter-OL 1944 ble avlyst grunnet andre verdenskrig. I motsetning til sommerlekene blir ikke de avlyste vinterlekene tatt med i den offisielle nummereringen med romertall. Fra 1948 fortsatte lekene å bli arrangert hvert fjerde år helt frem til 1992, da ble syklusen forskjøvet slik at vinterlekene og sommerlekene ikke lenger arrangeres samme år. De neste vinterlekene ble derfor arrangert allerede i 1994. Siden den gang har lekene igjen blitt arrangert med fire års mellomrom.
En rekke land har arrangert de olympiske vinterlekene gjennom tidene. USA har arrangert lekene fire ganger (i 1932, 1960, 1980 og 2002), mens Frankrike har arrangert lekene tre ganger (1924, 1968 og 1992). Seks land har dessuten avholdt lekene to ganger, Sveits (1928 og 1948), Norge (1952 og 1994), Italia (1956 og 2006), Østerrike (1964 og 1976), Japan (1972 og 1998) og Canada (1988 og 2010). De olympiske vinterlekene ble i 2014 avholdt i Sotsji, første gang Russland arrangerte lekene. Pyeongchang i Sør-Korea arrangerte lekene i 2018, og Beijing i Kina arrangerte i 2022. Milano og Cortina d'Ampezzo er valgt til arrangør av vinterlekene i 2026.
== Arrangørbyer ==
== Idretter ==
Det konkurreres i følgende idretter (per 2018):
Tallene i tabellen indikerer hvor mange øvelser det er arrangert i hver idrettsgren i de respektive lekene. En stjerne i tabellen angir leker hvor grenen har vært demonstrasjonssport.
Tre av de sju idrettene består av flere disipliner. Disipliner under samme idrett er sortert under samme farge: Bobsleigh — Skøyter — Ski
== Medaljefordeling ==
Tabellen er i samsvar med den offisielle medaljedatabasen til Den internasjonale olympiske komité (IOK).
IOK anerkjenner ingen nasjonsvis fordeling av medaljer, men sports-statistikere og publikum forøvrig holder oversikten over dette. Medaljer vunnet i kunstløp under Sommer-OL 1908 og Sommer-OL 1920, samt ishockey under sommer-OL 1920 er ikke med i denne tabellen, da de er ført under medaljefordelingen for sommerlekene. Kursiv skrift angir nasjoner som ikke lenger eksisterer.
Oppdatert per Vinter-OL 2022
Fotnoter
Mellom 1924–1952 og fra og med 1992. Ikke inkludert medaljer vunnet av Det forente Tyskland (EUA) i tiden 1956–1964, eller medaljer vunnet av Øst-Tyskland (GDR) eller Vest-Tyskland (FRG) i perioden 1968 til 1988.
Mellom 1952–1988. Ikke medregnet medaljer vunnet av Samveldet av uavhengige stater (EUN) i 1992, heller ikke medaljer vunnet av tidligere sovjetrepublikker med egen tropp.
Medaljer vunnet fra og med 1994. Ikke inkludert medaljer vunnet av Sovjetunionen (URS), Samveldet av uavhengige stater (EUN), Olympiske utøvere fra Russland (OAR) eller ROC.
Medaljer vunnet mellom 1968 og 1988. Ikke inkludert medaljer vunnet av Tyskland (GER).
Medaljer vunnet mellom 1968 og 1988. Ikke inkludert medaljer vunnet av Tyskland (GER).
Fra og med 1994. Ikke inkludert medaljer vunnet av Tsjekkoslovakia (TCH).
Sammenslått lag av 12 tidligere sojvetrepublikker i 1992. Inkluderer ikke medaljer vunnet av Sovjetunionen (URS) eller Russland (RUS).
Samlet tysk tropp perioden 1956–1964 bestående av Øst- og Vest-Tyskland. Ikke inkludert medaljer vunnet av Tyskland (GER).
RUSADA, Russlands antidopingbyrå, ble suspendert i desember 2019. Russiske utøvere som ble godkjent av IOK fikk delta i Vinter-OL 2022 som ROC (forkortelse for Russian Olympic Committee).
I perioden 1924–1992. Ikke inkludert medaljer vunnet av Tsjekkia (CZE) eller Slovakia (SVK).
Russlands olympiske komité ble suspendert før Vinter-OL 2018, men russiske utøvere som ble godkjent av IOK fikk delta som Olympiske utøvere fra Russland (OAR).
== Se også ==
Liste over norske flaggbærere i de olympiske vinterleker
Olympiske leker
Olympiske sommerleker
Ungdoms-OL
Vinter-OL for ungdom
Sommer-OL for ungdom
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
«Hyller norsk OL-innsats» NRK.NO, 25. februar 2010
«Is America Really Ahead in the Olympic Medal Count?» The Atlantic, 26. februar 2010
«How Norway Won the Winter Olympics» The Aspen Institute, 27. februar 2018 | Sverige under Vinter-OL 1924. Trettien sportsutøvere fra Sverige deltok i sju sporter under Vinter-OL 1924 i Chamonix. | 1,795 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Walter_Rothschild | 2023-02-04 | Walter Rothschild | ['Kategori:Artikler hvor barn hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor far hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor gravlagt hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor medlem hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor mor hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor parti hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor søsken hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med politikerlenker fra Wikidata', 'Kategori:Autorer for zoologi', 'Kategori:Britiske politikere', 'Kategori:Britiske zoologer', 'Kategori:Dødsfall 27. august', 'Kategori:Dødsfall i 1937', 'Kategori:Fødsler 8. februar', 'Kategori:Fødsler i 1868', 'Kategori:Medlemmer av Royal Society', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra London', 'Kategori:Rothschild', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Lionel Walter Rothschild, 2. baron Rothschild, (født 8. februar 1868, død 27. august 1937) var en britisk bankier, politiker og zoolog. Han er mest kjent for å ha vært mottaker av brevet fra den britiske regjeringen der de erklærer deres intensjon om å skape et nasjonalt hjem for jødene i Palestina. Denne erklæringen kalles Balfourerklæringen. Rothschild var da en ledende skikkelse for sionistene i Storbritannia.
Walter Rothschild var eldste sønn og arving av baron Nathan Rothschild, en meget velstående finansmannen, av det internasjonale Rothschild-dynastiet. Walter var den eldste av tre barn, og ble utdannet hjemme i barndommen. Som barn var Rothschild meget interessert i zoologi, og han samlet insekter, sommerfugler og dyr. Blant hans kjæledyr i familiens hjem var kenguruer og eksotiske fugler. Som ung mann reiste Rothschild mye i Europa, gikk på universitetet i Bonn i ett år før han begynte ved Cambridge University.
I 1889 forlot Rothschild universitetet i Cambridge etter to års studier, da han ble pålagt å gå inn i familiens bankvirksomhet og studere finans. 21 år gammel gikk Rothsschild motvillig med på å jobbe i familiens bank, NM Rothschild & Sons, som har hovedbase i London. Rothchild jobbet i familiens bank mellom 1889 og 1908, men han manglet interesse eller evne i økonomi og finans, men det var ikke før i 1908 at han endelig fikk lov til å gi det opp dette yrket.
Selv om han aldri giftet seg hadde Rothschild to elskerinner, og med en av dem fikk han en datter, men han fikk aldri noen legitime barn. I 1929 kjøpte Rothchild et stort herskapshus ved Upper East Side på Manhattan, New York som var over 11 000 kvadratmeter stort. Han hadde stor interesse for taksonomi av fugler og sommerfugler.
| Lionel Walter Rothschild, 2. baron Rothschild, (født 8. februar 1868, død 27. august 1937) var en britisk bankier, politiker og zoolog. Han er mest kjent for å ha vært mottaker av brevet fra den britiske regjeringen der de erklærer deres intensjon om å skape et nasjonalt hjem for jødene i Palestina. Denne erklæringen kalles Balfourerklæringen. Rothschild var da en ledende skikkelse for sionistene i Storbritannia.
Walter Rothschild var eldste sønn og arving av baron Nathan Rothschild, en meget velstående finansmannen, av det internasjonale Rothschild-dynastiet. Walter var den eldste av tre barn, og ble utdannet hjemme i barndommen. Som barn var Rothschild meget interessert i zoologi, og han samlet insekter, sommerfugler og dyr. Blant hans kjæledyr i familiens hjem var kenguruer og eksotiske fugler. Som ung mann reiste Rothschild mye i Europa, gikk på universitetet i Bonn i ett år før han begynte ved Cambridge University.
I 1889 forlot Rothschild universitetet i Cambridge etter to års studier, da han ble pålagt å gå inn i familiens bankvirksomhet og studere finans. 21 år gammel gikk Rothsschild motvillig med på å jobbe i familiens bank, NM Rothschild & Sons, som har hovedbase i London. Rothchild jobbet i familiens bank mellom 1889 og 1908, men han manglet interesse eller evne i økonomi og finans, men det var ikke før i 1908 at han endelig fikk lov til å gi det opp dette yrket.
Selv om han aldri giftet seg hadde Rothschild to elskerinner, og med en av dem fikk han en datter, men han fikk aldri noen legitime barn. I 1929 kjøpte Rothchild et stort herskapshus ved Upper East Side på Manhattan, New York som var over 11 000 kvadratmeter stort. Han hadde stor interesse for taksonomi av fugler og sommerfugler.
== The Rothschild collection ==
Walter Rothschild bygget sitt eget private museum i 1889, The Walter Rothschild Zoological Museum i Tring, i Hertfordshire, England. Dette kom til å inneholde en av de største naturhistoriske samlingene i verden, og museet åpent for publikum i 1892. I 1932 måtte han selge de fleste av sine fugler til American Museum of Natural History. I 1936 donerte han resten av samlingen til British Museum. The Rothschild collection er i dag en del av Natural History Museum i Tring. Rothschilde døde i august 1937 i Hertfordshire, 69 år gammel.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Walter Rothschild, 2nd Baron Rothschild – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Lionel Walter Rothschild – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Walter Rothschild hos Hansards parlamentsdebatter
(en) Walter Rothschild hos The Peerage
(en) The Rothschild collection, Natural History Museum | Lionel Walter Rothschild, 2. baron Rothschild, (født 8. | 1,796 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Jukka_Lehtovaara | 2023-02-04 | Jukka Lehtovaara | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Biografistubber', 'Kategori:Finske fotballspillere', 'Kategori:Fotballspillere for Turun Palloseura', 'Kategori:Fotballstubber', 'Kategori:Fødsler 15. mars', 'Kategori:Fødsler i 1988', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Stubber 2018-05', 'Kategori:Veldig små stubber'] | Jukka Lehtovaara (født 15. mars 1988 i Åbo) er en finsk fotballkeeper
Han spiller for det finske eliteserielaget Turun Palloseura.
Han har også noen U21-landskamper for Finland.
| Jukka Lehtovaara (født 15. mars 1988 i Åbo) er en finsk fotballkeeper
Han spiller for det finske eliteserielaget Turun Palloseura.
Han har også noen U21-landskamper for Finland.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Jukka Lehtovaara – FIFA
(en) Jukka Lehtovaara – Transfermarkt
(en) Jukka Lehtovaara – national-football-teams.com
(en) Jukka Lehtovaara – WorldFootball.net
(en) Jukka Lehtovaara – FootballDatabase.eu
(en) Jukka Lehtovaara – Soccerway
(en) Jukka Lehtovaara – EU-Football.info
(en) Jukka Lehtovaara – FBref | Jukka Lehtovaara (født 15. mars 1988 i Åbo) er en finsk fotballkeeper | 1,797 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Edna_Parker | 2023-02-04 | Edna Parker | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 26. november', 'Kategori:Dødsfall i 2008', 'Kategori:Fødsler 20. april', 'Kategori:Fødsler i 1893', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Personer fra Morgan County i Indiana', 'Kategori:Sider med duplikatargumenter i malkall', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Superhundreåringer'] | Edna Scott Parker (født 20. april 1893 i Morgan County, Indiana, USA, død 26. november 2008 i Shelby County, Indiana, USA) var med sine 115 år og 220 dager verdens eldste person ved sin død.
Edna arbeidet som lærerinne frem til hun i 1913 ble gift med Earl Parker, som døde av hjerteinfarkt i 1939, 54 år gammel. Hun ble mor til to sønner, henholdsvis i 1913 og 1919. Som enke fortsatte hun i mange år driften av gården, som hun og ektemannen hadde bygget opp.
En av hennes sønnesønner fortalte pressen i anledning 115-årsdagen at hun en gang var nær døden da hun var omkring 100 år gammel. Hun hadde da flyttet inn hos eldstesønnen og dennes hustru, men da de to kom hjem fra en basketballkamp en kveld, kunne de ikke finne Edna noe sted i huset og slo alarm til sønnesønnen, som kom for å delta i letingen etter farmoren. Etter kort tid fant han Edna sterkt nedkjølt i en snøhaug i nærheten av huset og fikk båret henne inn og lagt henne foran ovnen, mens de ventet på legen. Da hun kom seg igjen etter denne episoden var hun frisk og rask i mange år, men familien mente likevel det var best å få ordnet med plass til henne på et gamlehjem i nærheten, hvor hun ble boende resten av sitt liv.
Hennes høye alder gjorde at hun opplevde begge sønnenes bortgang, og så sent som i juni 2008 mistet hun sin 90 år gamle svigerdatter. En av hennes søstre ble 99 år gammel. Selv om hun opplevde en usedvanlig høy alder led hun aldri av demens eller hjerteproblemer, men hun satt for det meste i rullestol fra hun var 109 år gammel, etter et stygt fall. De 2-3 siste årene opplevde både Edna selv og hennes nære familie stor pågang fra diverse presse, som ville ha en bit av hennes lange livshistorie. Både 114-årsdagen og 115-årsdagen var begivenheter, som ble dekket av fjernsynskanaler og diverse aviser verden over.
| Edna Scott Parker (født 20. april 1893 i Morgan County, Indiana, USA, død 26. november 2008 i Shelby County, Indiana, USA) var med sine 115 år og 220 dager verdens eldste person ved sin død.
Edna arbeidet som lærerinne frem til hun i 1913 ble gift med Earl Parker, som døde av hjerteinfarkt i 1939, 54 år gammel. Hun ble mor til to sønner, henholdsvis i 1913 og 1919. Som enke fortsatte hun i mange år driften av gården, som hun og ektemannen hadde bygget opp.
En av hennes sønnesønner fortalte pressen i anledning 115-årsdagen at hun en gang var nær døden da hun var omkring 100 år gammel. Hun hadde da flyttet inn hos eldstesønnen og dennes hustru, men da de to kom hjem fra en basketballkamp en kveld, kunne de ikke finne Edna noe sted i huset og slo alarm til sønnesønnen, som kom for å delta i letingen etter farmoren. Etter kort tid fant han Edna sterkt nedkjølt i en snøhaug i nærheten av huset og fikk båret henne inn og lagt henne foran ovnen, mens de ventet på legen. Da hun kom seg igjen etter denne episoden var hun frisk og rask i mange år, men familien mente likevel det var best å få ordnet med plass til henne på et gamlehjem i nærheten, hvor hun ble boende resten av sitt liv.
Hennes høye alder gjorde at hun opplevde begge sønnenes bortgang, og så sent som i juni 2008 mistet hun sin 90 år gamle svigerdatter. En av hennes søstre ble 99 år gammel. Selv om hun opplevde en usedvanlig høy alder led hun aldri av demens eller hjerteproblemer, men hun satt for det meste i rullestol fra hun var 109 år gammel, etter et stygt fall. De 2-3 siste årene opplevde både Edna selv og hennes nære familie stor pågang fra diverse presse, som ville ha en bit av hennes lange livshistorie. Både 114-årsdagen og 115-årsdagen var begivenheter, som ble dekket av fjernsynskanaler og diverse aviser verden over.
== Referanser ==
== Kilder ==
http://www.vg.no/nyheter/utenriks/artikkel.php?artid=554867
«Living history: Edna Parker shares memories as she approaches 113». The Shelbyville News. 19. april 2006.
«Edna ready for No. 115». The Shelbyville News. 16. april 2008. Arkivert fra originalen 8. desember 2012.
AP Obituary in the Chicago Sun-Times
http://www.shelbynews.com/main.asp?Search=1&ArticleID=58513&SectionID=34&SubSectionID=&S=1 | Edna Scott Parker (født 20. april 1893 i Morgan County, Indiana, USA, død 26. | 1,798 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Film%C3%A5ret_1931 | 2023-02-04 | Filmåret 1931 | ['Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra lokale verdier', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Filmer etter årstall', 'Kategori:Filmer fra 1931', 'Kategori:Filmår', 'Kategori:Kunst og kultur i 1931', 'Kategori:Utgivelser fra 1931', 'Kategori:Verk fra 1931'] | Filmåret 1931 er en oversikt over lanserte filmer, fødte og avdøde filmpersonligheter i 1931.
| Filmåret 1931 er en oversikt over lanserte filmer, fødte og avdøde filmpersonligheter i 1931.
== Årets filmer ==
Anna Christie
Beau Hunks
Bomben auf Monte Carlo
Brokiga Blad
Byens lys
Den store barnedåpen
Der falsche Ehemann
En natt
Mon coeur et ses millions (Frankrike)
Falska miljonären (Sverige)
Frankenstein
Gassenhauer
Goldie
The House that Shadows Built
Iron Man
Kärlek måste vi ha
Lille Cæsar
M
Markurells i Wadköping (etter Hjalmar Bergmans bok) Regi Victor Sjöström
Monkey Business, Brødrene Marx
Platinum Blonde
Samfunnets fiende
The Secret Six
Skepp ohoj!
Skepparkärlek
Trötte Teodor
== Fødsler ==
5. januar – Robert Duvall, amerikansk skuespiller og regissør
6. januar – Capucine, fransk skuespiller
8. januar – Barbro Larsson, svensk skuespiller og regissør
13. januar – Ian Hendry, britisk skuespiller
14. januar
Caterina Valente, italiensk skuespiller og sanger
Iréne Gleston, svensk skuespiller.
17. januar – James Earl Jones, amerikansk skuespiller
19. januar
Tippi Hedren, amerikansk skuespiller og fotomodell
Ingrid Andree, tysk skuespiller
28. januar – Lucia Bosé, italiensk skuespiller
2. februar – Kalina Jędrusik, polsk sanger og skuespiller
6. februar
Mamie van Doren, amerikansk skuespiller.
Rip Torn, amerikansk skuespiller.
8. februar – James Dean, amerikansk skuespiller.
12. februar – Göran Graffman, svensk regissør og skuespiller.
13. februar – Tore Bengtsson, svensk skuespiller.
15. februar – Claire Bloom, britisk skuespiller.
4. mars – Sonya Hedenbratt, svensk jazzsanger, skuespiller og revyartist.
11. mars – Gunlög Hagberg, svensk skuespiller.
13. mars – Wolfgang Kohlhaase, tysk manusforfatter
17. mars
Sverre Holm, norsk skuespiller.
Eunice Gayson, britisk skuespiller
19. mars – Alfred Hirschmeier, tysk produksjonsdesign
22. mars – William Shatner, kanadisk skuespiller, forfatter, produsent, filmregissør og musiker.
23. mars – Sonja Stjernquist, svensk operette- og musikalsanger (sopran) og skuespiller.
26. mars – Leonard Nimoy, amerikansk skuespiller
27. mars – David Janssen, amerikansk skuespiller
1. april – George Baker, britisk skuespiller
7. april
Bill Butler, amerikansk filmfotograf
Ted Kotcheff, amerikansk regissør
13. april
Michel Deville, fransk regissør
Robert Enrico, fransk regissør
Manfred Purzer, tysk manusforfatter
15. april – Ulf Qvarsebo, svensk skuespiller.
25. april – Erna Groth, svensk skuespiller, sanger og scripter.
27. april – Krzysztof Komeda, polsk jazzmusiker og filmkomponist
28. april – Eva Seeberg, norsksvensk journalist, forfatter og manusforfatter.
10. mai – Ettore Scola, italiensk manusforfatter og filmregissør.
24. mai – Michael Lonsdale, fransk skuespiller
25. mai
Pierre Vernier, fransk skuespiller
Irwin Winkler, amerikansk regissør og produsent
26. mai – Odd Borg, norsk skuespiller og sanger.
27. mai – Faten Hamama, egyptisk skuespiller.
28. mai
Carroll Baker, amerikansk skuespiller
Gordon Willis, amerikansk filmfotograf
1. juni – Lennart Atterling, svensk redaktør, kortfilmsregissør og skuespiller.
3. juni
Françoise Arnoul, fransk skuespiller
Anthony Harvey, britisk regissør
5. juni – Jacques Demy, fransk regissør.
6. juni – Rolf Bengtsson, svensk skuespiller.
12. juni – Fredrik Ohlsson, svensk skuespiller.
14. juni – Sieghardt Rupp, østerriksk skuespiller
15. juni – Ingrid van Bergen, tysk skuespiller
20. juni
Martin Landau, amerikansk skuespiller.
Olympia Dukakis, amerikansk skuespiller.
28. juni – Hans Alfredson, (Hasse Alfredson), regissør, forfatter, komiker og svensk skuespiller.
1. juli – Leslie Caron, fransk skuespiller.
6. juli – Antonella Lualdi, italiensk skuespiller født i Libanon.
8. juli – Jürgen Böttcher, tysk regissør
23. juli
Lennart Aspegren, svensk skuespiller, byråsjef ved det svenske finansdepartementet 1978–1979 og FN-dommer.
Jan Troell, svensk regissør.
24. juli – Ermanno Olmi, italiensk regissør
2. august – Ruth Maria Kubitschek, tysk skuespiller
5. august – Mona Åstrand, svensk skuespiller.
11. august – Jane Friedmann, svensk skuespiller.
12. august
Bengt Gillberg, svensk skuespiller.
William Goldman, amerikansk manusforfatter.
Claus Wilcke, tysk skuespiller
14. august – Frederic Raphael, amerikansk manusforfatter
19. august – Marianne Koch, tysk skuespiller
21. august – Barry Foster, britisk skuespiller.
22. august – Ruy Guerra, brasiliansk regissør
23. august – Lars Görling, svensk forfatter, regissør og manusforfatter.
25. august – Peter Gilmore, britisk skuespiller (Onedinlinjen).
31. august – Rolf Just Nilsen, norsk revyartist, sanger og skuespiller.
4. september – Mitzi Gaynor, amerikansk skuespiller, sanger og danser.
8. september – Sangrid Nerf, svensk skuespiller.
12. september – Ian Holm, britisk skuespiller.
13. september
Barbara Bain, amerikansk skuespiller
Yōji Yamada, japansk regissør
17. september – Anne Bancroft, amerikansk skuespiller.
19. september
Jean-Claude Carrière, fransk manusforfatter
Márta Mészáros, ungarsk regissør
20. september – Haya Harareet, israelsk skuespiller
21. september – Larry Hagman, amerikansk skuespiller.
27. september – Freddy Quinn, tysk skuespiller og sanger
30. september – Angie Dickinson, amerikansk skuespiller
2. oktober – Björn Lindroth, svensk regissør, manusforfatter, kunstner og sangtekstforfatter.
15. november – Calvin Floyd, svenskamerikansk regissør, manusforfatter, forfatter, produsent, jazzsanger, komponist og pianist.
23. oktober – Diana Dors, britisk skuespiller
23. november – Berto Marklund, svensk skulptør, tegner og skuespiller.
25. oktober
Sabine Bethmann, tysk skuespiller
Annie Girardot, fransk skuespiller
29. oktober – Franco Interlenghi, italiensk skuespiller
3. november – Monica Vitti, italiensk skuespiller
8. november – Paolo Taviani, italiensk regissør
28. november – Hope Lange, amerikansk skuespiller.
30. november – Jack Ging, amerikansk skuespiller
5. desember – Tommy Johnson, svensk skuespiller.
8. desember – Bo Samuelson, svensk skuespiller.
10. desember – Marianne Ljunggren, svensk danser, skuespiller, revy- og varietéartist.
11. desember – Rita Moreno, puertorikansk skuespiller.
15. desember – Klaus Rifbjerg, dansk forfatter, filmkritiker og manusforfatter.
18. desember – Gunnel Lindblom, svensk skuespiller og regissør.
== Avdøde ==
4. januar – Art Acord, amerikansk skuespiller
22. januar – Alma Rubens, amerikansk skuespiller
7. februar – Sven Nyblom, svensk regissør, oversetter av opera- og operettelibretto og operasangere (tenor)
1. mars – Alexander Ferenczy, østerrikskungarsk produksjonsdesigner
7. mars – Lupu Pick, rumensktysk skuespiller og regissør
11. mars – Friedrich Wilhelm Murnau, tysk regissør
8. mai – Hans Otto Löwenstein, østerriksk filmregissør og -produsent
30. august – Emilie Sannom, dansk skuespiller og luftakrobat (født 1886)
13. september – Lawrence D'Orsay, britisk skuespiller
14. november – Oscar Bergström, svensk operasanger (bassbaryton) og skuespiller
18. oktober – Thomas Alva Edison, amerikansk oppfinner
27. november – Lya de Putti, ungarsk skuespiller
28. november – Theodore Wharton, amerikansk produsent, regissør og manusforfatter
24. desember - Tor Weijden, svensk skuespiller (født 1890)
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) 1931 in film – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
Filmer fra 1931 vurdert av forgjengeren til det norske Medietilsynet Besøkt 28. desember 2018 | Filmåret 1931 er en oversikt over lanserte filmer, fødte og avdøde filmpersonligheter i 1931. | 1,799 |
Subsets and Splits