url
stringlengths 31
279
⌀ | date_scraped
stringclasses 1
value | headline
stringlengths 1
194
| category
stringlengths 16
3.67k
⌀ | ingress
stringlengths 12
19.1k
⌀ | article
stringlengths 15
310k
⌀ | abstract
stringlengths 1
1.02k
⌀ | id
int64 0
202k
|
|---|---|---|---|---|---|---|---|
https://no.wikipedia.org/wiki/Vinter-OL_1924 | 2023-02-04 | Vinter-OL 1924 | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Vinter-OL 1924'] | Vinter-OL 1924 var de første olympiske vinterleker, avholdt i Chamonix i Frankrike fra 25. januar til 5. februar 1924. Arrangementet ble opprinnelig kalt Semaine Internationale des Sports d'Hiver («Internasjonal vintersportsuke»), og ble arrangert i forbindelse med Sommer-OL 1924 i Paris. Konkurransene ble organisert av Frankrikes nasjonale olympiske komité med støtte fra Den internasjonale olympiske komité (IOK). Vintersportsuken ble formelt gitt status som de første olympiske vinterleker i 1926.Det ble arrangert kunstløp i forbindelse med Sommer-OL 1908 i London, og både ishockey og kunstløp under Sommer-OL 1920 i Antwerpen. I tiden mellom disse lekene, diskuterte IOK mulighetene for å arrangere olympiske vinterleker. De møtte motbør fra blant andre Norge, Sverige og Finland, som var bekymret for at olympiske vinterleker ville ta oppmerksomheten fra sine egne vintersportsarrangementer.Under planleggingen av Sommer-OL 1916 i Berlin var det reelle tanker om å arrangere en «ski-olympiade» i Schwarzwald, som skulle bestå av de tradisjonelle nordiske grenene langrenn, skihopping og kombinert. Dette ble avlyst i likhet med sommerlekene i 1916 på grunn av første verdenskrig. I 1921 var det tilsynelatende enighet i IOK om at det skulle arrangere vinterleker, men dette ble stoppet av Pierre de Coubertin, som mente dette var i strid med IOKs tidligere beslutninger. Han anbefalte at man utsatte diskusjonen til mars 1922 da man skulle møtes til en vintersportskongress, og så muligens bli enige om arrangementsform og arrangørsted da. Denne vintersportskongressen fant aldri sted.I juni 1922 arrangerte Frankrikes olympiske komité en kongress der representanter fra ski-, skøyte- og ishockeyforbundene deltok. Det ble der bestemt at det skulle arrangeres en «vintersportsuke» i Chamonix tidlig i 1924. IOK anså «vintersportsuken» som særdeles vellykket og under den 8. olympiske kongress i Praha i Tsjekkoslovakia i 1925 anbefalte kongressen at det skulle arrangeres olympiske vinterleker hvert fjerde år. 6. mai 1926, under IOKs 24. sesjon i Lisboa i Portugal, ble det formelt vedtatt å innføre olympiske vinterleker og å gi «vintersportsuken» i 1924 status som de første olympiske vinterleker.Det ble delt ut medaljer i 16 øvelser og 9 idrettsgrener. I flere år ble curling og militært patruljeløp regnet som demonstrasjonsøvelser av mange kilder. Det ble imidlertid ikke foretatt noe slikt skille i 1924, og IOK stadfestet i 2006 at konkurransene i både curling og militært patruljeløp var offisielle øvelser. 16 nasjoner deltok, mens Tyskland var suspendert fra IOK fram til 1925 på grunn av sin rolle under første verdenskrig og ble derfor ikke invitert.Norge tok fire gullmedaljer, tre av dem kom ved Thorleif Haug. Han vant begge spesiallangrennene (18 km og 50 km) samt kombinert. I tillegg vant Jacob Tullin Thams det spesielle hopprennet. Norsk flaggbærer var skøyteløperen Harald Strøm.
Thorleif Haug fikk opprinnelig bronse i hopprennet, men flere år senere oppdaget lektor og idrettshistoriker Jacob Vaage en regnefeil. Dette førte til at Anders Haugen, som deltok for USA, ble tilkjent 3.-plassen av IOK og fikk bronsemedaljen overlevert av Haugs datter under en seremoni i Oslo 17. september 1974 – over femti år etter lekene i Chamonix.
| Vinter-OL 1924 var de første olympiske vinterleker, avholdt i Chamonix i Frankrike fra 25. januar til 5. februar 1924. Arrangementet ble opprinnelig kalt Semaine Internationale des Sports d'Hiver («Internasjonal vintersportsuke»), og ble arrangert i forbindelse med Sommer-OL 1924 i Paris. Konkurransene ble organisert av Frankrikes nasjonale olympiske komité med støtte fra Den internasjonale olympiske komité (IOK). Vintersportsuken ble formelt gitt status som de første olympiske vinterleker i 1926.Det ble arrangert kunstløp i forbindelse med Sommer-OL 1908 i London, og både ishockey og kunstløp under Sommer-OL 1920 i Antwerpen. I tiden mellom disse lekene, diskuterte IOK mulighetene for å arrangere olympiske vinterleker. De møtte motbør fra blant andre Norge, Sverige og Finland, som var bekymret for at olympiske vinterleker ville ta oppmerksomheten fra sine egne vintersportsarrangementer.Under planleggingen av Sommer-OL 1916 i Berlin var det reelle tanker om å arrangere en «ski-olympiade» i Schwarzwald, som skulle bestå av de tradisjonelle nordiske grenene langrenn, skihopping og kombinert. Dette ble avlyst i likhet med sommerlekene i 1916 på grunn av første verdenskrig. I 1921 var det tilsynelatende enighet i IOK om at det skulle arrangere vinterleker, men dette ble stoppet av Pierre de Coubertin, som mente dette var i strid med IOKs tidligere beslutninger. Han anbefalte at man utsatte diskusjonen til mars 1922 da man skulle møtes til en vintersportskongress, og så muligens bli enige om arrangementsform og arrangørsted da. Denne vintersportskongressen fant aldri sted.I juni 1922 arrangerte Frankrikes olympiske komité en kongress der representanter fra ski-, skøyte- og ishockeyforbundene deltok. Det ble der bestemt at det skulle arrangeres en «vintersportsuke» i Chamonix tidlig i 1924. IOK anså «vintersportsuken» som særdeles vellykket og under den 8. olympiske kongress i Praha i Tsjekkoslovakia i 1925 anbefalte kongressen at det skulle arrangeres olympiske vinterleker hvert fjerde år. 6. mai 1926, under IOKs 24. sesjon i Lisboa i Portugal, ble det formelt vedtatt å innføre olympiske vinterleker og å gi «vintersportsuken» i 1924 status som de første olympiske vinterleker.Det ble delt ut medaljer i 16 øvelser og 9 idrettsgrener. I flere år ble curling og militært patruljeløp regnet som demonstrasjonsøvelser av mange kilder. Det ble imidlertid ikke foretatt noe slikt skille i 1924, og IOK stadfestet i 2006 at konkurransene i både curling og militært patruljeløp var offisielle øvelser. 16 nasjoner deltok, mens Tyskland var suspendert fra IOK fram til 1925 på grunn av sin rolle under første verdenskrig og ble derfor ikke invitert.Norge tok fire gullmedaljer, tre av dem kom ved Thorleif Haug. Han vant begge spesiallangrennene (18 km og 50 km) samt kombinert. I tillegg vant Jacob Tullin Thams det spesielle hopprennet. Norsk flaggbærer var skøyteløperen Harald Strøm.
Thorleif Haug fikk opprinnelig bronse i hopprennet, men flere år senere oppdaget lektor og idrettshistoriker Jacob Vaage en regnefeil. Dette førte til at Anders Haugen, som deltok for USA, ble tilkjent 3.-plassen av IOK og fikk bronsemedaljen overlevert av Haugs datter under en seremoni i Oslo 17. september 1974 – over femti år etter lekene i Chamonix.
== Resultater ==
Bobsleigh
Curling
Hurtigløp på skøyter
Ishockey
Kunstløp
Militært patruljeløp
Nordiske grener:
Kombinert
Langrenn
Skihopping
== Medaljestatistikk ==
=== Deltakerland ===
== Program ==
== Se også ==
Liste over mestvinnende vinterolympiere
Liste over norske mestvinnende vinterolympiere
Norge under Vinter-OL 1924
== Referanser ==
== Litteratur ==
Per Jorsett: 100 år med olympiske leker, 1996, ISBN 82-590-1681-8 (norsk flaggbærer)
== Eksterne lenker ==
(en) IOKs side om Vinter-OL 1924
(fr) Offisiell rapport Arkivert 4. februar 2012 hos Wayback Machine. (program) | Italia under Vinter-OL 1924. Tjuetre sportsutøvere fra Italia deltok i fire sporter under Vinter-OL 1924 i Chamonix. | 1,500 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Vinter-OL_1924 | 2023-02-04 | Vinter-OL 1924 | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Vinter-OL 1924'] | Vinter-OL 1924 var de første olympiske vinterleker, avholdt i Chamonix i Frankrike fra 25. januar til 5. februar 1924. Arrangementet ble opprinnelig kalt Semaine Internationale des Sports d'Hiver («Internasjonal vintersportsuke»), og ble arrangert i forbindelse med Sommer-OL 1924 i Paris. Konkurransene ble organisert av Frankrikes nasjonale olympiske komité med støtte fra Den internasjonale olympiske komité (IOK). Vintersportsuken ble formelt gitt status som de første olympiske vinterleker i 1926.Det ble arrangert kunstløp i forbindelse med Sommer-OL 1908 i London, og både ishockey og kunstløp under Sommer-OL 1920 i Antwerpen. I tiden mellom disse lekene, diskuterte IOK mulighetene for å arrangere olympiske vinterleker. De møtte motbør fra blant andre Norge, Sverige og Finland, som var bekymret for at olympiske vinterleker ville ta oppmerksomheten fra sine egne vintersportsarrangementer.Under planleggingen av Sommer-OL 1916 i Berlin var det reelle tanker om å arrangere en «ski-olympiade» i Schwarzwald, som skulle bestå av de tradisjonelle nordiske grenene langrenn, skihopping og kombinert. Dette ble avlyst i likhet med sommerlekene i 1916 på grunn av første verdenskrig. I 1921 var det tilsynelatende enighet i IOK om at det skulle arrangere vinterleker, men dette ble stoppet av Pierre de Coubertin, som mente dette var i strid med IOKs tidligere beslutninger. Han anbefalte at man utsatte diskusjonen til mars 1922 da man skulle møtes til en vintersportskongress, og så muligens bli enige om arrangementsform og arrangørsted da. Denne vintersportskongressen fant aldri sted.I juni 1922 arrangerte Frankrikes olympiske komité en kongress der representanter fra ski-, skøyte- og ishockeyforbundene deltok. Det ble der bestemt at det skulle arrangeres en «vintersportsuke» i Chamonix tidlig i 1924. IOK anså «vintersportsuken» som særdeles vellykket og under den 8. olympiske kongress i Praha i Tsjekkoslovakia i 1925 anbefalte kongressen at det skulle arrangeres olympiske vinterleker hvert fjerde år. 6. mai 1926, under IOKs 24. sesjon i Lisboa i Portugal, ble det formelt vedtatt å innføre olympiske vinterleker og å gi «vintersportsuken» i 1924 status som de første olympiske vinterleker.Det ble delt ut medaljer i 16 øvelser og 9 idrettsgrener. I flere år ble curling og militært patruljeløp regnet som demonstrasjonsøvelser av mange kilder. Det ble imidlertid ikke foretatt noe slikt skille i 1924, og IOK stadfestet i 2006 at konkurransene i både curling og militært patruljeløp var offisielle øvelser. 16 nasjoner deltok, mens Tyskland var suspendert fra IOK fram til 1925 på grunn av sin rolle under første verdenskrig og ble derfor ikke invitert.Norge tok fire gullmedaljer, tre av dem kom ved Thorleif Haug. Han vant begge spesiallangrennene (18 km og 50 km) samt kombinert. I tillegg vant Jacob Tullin Thams det spesielle hopprennet. Norsk flaggbærer var skøyteløperen Harald Strøm.
Thorleif Haug fikk opprinnelig bronse i hopprennet, men flere år senere oppdaget lektor og idrettshistoriker Jacob Vaage en regnefeil. Dette førte til at Anders Haugen, som deltok for USA, ble tilkjent 3.-plassen av IOK og fikk bronsemedaljen overlevert av Haugs datter under en seremoni i Oslo 17. september 1974 – over femti år etter lekene i Chamonix.
| Vinter-OL 1924 var de første olympiske vinterleker, avholdt i Chamonix i Frankrike fra 25. januar til 5. februar 1924. Arrangementet ble opprinnelig kalt Semaine Internationale des Sports d'Hiver («Internasjonal vintersportsuke»), og ble arrangert i forbindelse med Sommer-OL 1924 i Paris. Konkurransene ble organisert av Frankrikes nasjonale olympiske komité med støtte fra Den internasjonale olympiske komité (IOK). Vintersportsuken ble formelt gitt status som de første olympiske vinterleker i 1926.Det ble arrangert kunstløp i forbindelse med Sommer-OL 1908 i London, og både ishockey og kunstløp under Sommer-OL 1920 i Antwerpen. I tiden mellom disse lekene, diskuterte IOK mulighetene for å arrangere olympiske vinterleker. De møtte motbør fra blant andre Norge, Sverige og Finland, som var bekymret for at olympiske vinterleker ville ta oppmerksomheten fra sine egne vintersportsarrangementer.Under planleggingen av Sommer-OL 1916 i Berlin var det reelle tanker om å arrangere en «ski-olympiade» i Schwarzwald, som skulle bestå av de tradisjonelle nordiske grenene langrenn, skihopping og kombinert. Dette ble avlyst i likhet med sommerlekene i 1916 på grunn av første verdenskrig. I 1921 var det tilsynelatende enighet i IOK om at det skulle arrangere vinterleker, men dette ble stoppet av Pierre de Coubertin, som mente dette var i strid med IOKs tidligere beslutninger. Han anbefalte at man utsatte diskusjonen til mars 1922 da man skulle møtes til en vintersportskongress, og så muligens bli enige om arrangementsform og arrangørsted da. Denne vintersportskongressen fant aldri sted.I juni 1922 arrangerte Frankrikes olympiske komité en kongress der representanter fra ski-, skøyte- og ishockeyforbundene deltok. Det ble der bestemt at det skulle arrangeres en «vintersportsuke» i Chamonix tidlig i 1924. IOK anså «vintersportsuken» som særdeles vellykket og under den 8. olympiske kongress i Praha i Tsjekkoslovakia i 1925 anbefalte kongressen at det skulle arrangeres olympiske vinterleker hvert fjerde år. 6. mai 1926, under IOKs 24. sesjon i Lisboa i Portugal, ble det formelt vedtatt å innføre olympiske vinterleker og å gi «vintersportsuken» i 1924 status som de første olympiske vinterleker.Det ble delt ut medaljer i 16 øvelser og 9 idrettsgrener. I flere år ble curling og militært patruljeløp regnet som demonstrasjonsøvelser av mange kilder. Det ble imidlertid ikke foretatt noe slikt skille i 1924, og IOK stadfestet i 2006 at konkurransene i både curling og militært patruljeløp var offisielle øvelser. 16 nasjoner deltok, mens Tyskland var suspendert fra IOK fram til 1925 på grunn av sin rolle under første verdenskrig og ble derfor ikke invitert.Norge tok fire gullmedaljer, tre av dem kom ved Thorleif Haug. Han vant begge spesiallangrennene (18 km og 50 km) samt kombinert. I tillegg vant Jacob Tullin Thams det spesielle hopprennet. Norsk flaggbærer var skøyteløperen Harald Strøm.
Thorleif Haug fikk opprinnelig bronse i hopprennet, men flere år senere oppdaget lektor og idrettshistoriker Jacob Vaage en regnefeil. Dette førte til at Anders Haugen, som deltok for USA, ble tilkjent 3.-plassen av IOK og fikk bronsemedaljen overlevert av Haugs datter under en seremoni i Oslo 17. september 1974 – over femti år etter lekene i Chamonix.
== Resultater ==
Bobsleigh
Curling
Hurtigløp på skøyter
Ishockey
Kunstløp
Militært patruljeløp
Nordiske grener:
Kombinert
Langrenn
Skihopping
== Medaljestatistikk ==
=== Deltakerland ===
== Program ==
== Se også ==
Liste over mestvinnende vinterolympiere
Liste over norske mestvinnende vinterolympiere
Norge under Vinter-OL 1924
== Referanser ==
== Litteratur ==
Per Jorsett: 100 år med olympiske leker, 1996, ISBN 82-590-1681-8 (norsk flaggbærer)
== Eksterne lenker ==
(en) IOKs side om Vinter-OL 1924
(fr) Offisiell rapport Arkivert 4. februar 2012 hos Wayback Machine. (program) | Latvia under Vinter-OL 1924. To sportsutøvere fra Latvia deltok i to sporter under Vinter-OL 1924 i Chamonix. | 1,501 |
https://no.wikipedia.org/wiki/New_Kids_on_the_Block | 2023-02-04 | New Kids on the Block | ['Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Guttegrupper', 'Kategori:Musikkgrupper fra USA'] | New Kids on the Block er en amerikansk guttegruppe som hadde stor suksess på begynnelsen av 1990-tallet, særlig med låta «Hangin' Tough».
Gruppen består av Jordan Knight og Jonathan Knight, Joey McIntyre, Donnie Wahlberg og Danny Wood.
| New Kids on the Block er en amerikansk guttegruppe som hadde stor suksess på begynnelsen av 1990-tallet, særlig med låta «Hangin' Tough».
Gruppen består av Jordan Knight og Jonathan Knight, Joey McIntyre, Donnie Wahlberg og Danny Wood.
== Diskografi ==
1986: New Kids on the Block
1988: Hangin' Tough
1989: Merry, Merry Christmas
1990: Step by Step
1990: No More Games/The Remix Album
1991: H.I.T.S.
1994: Face the Music
1999: Greatest Hits
2001: Super Hits
2008: Greatest Hits (gjenutgivelse)
2008: The Block
== Eksterne lenker ==
(en) Offisielt nettsted
(en) New Kids on the Block – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) New Kids on the Block på Internet Movie Database
(en) New Kids on the Block på Apple Music
(en) New Kids on the Block på Discogs
(en) New Kids on the Block på MusicBrainz
(en) New Kids on the Block på SoundCloud
(en) New Kids on the Block på SoundCloud
(en) New Kids on the Block på Spotify
(en) New Kids on the Block på Songkick
(en) New Kids on the Block på Last.fm
(en) New Kids on the Block på Genius — sangtekster
(en) New Kids on the Block på AllMusic | Boston, Massachusetts | 1,502 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Screaming_for_Vengeance | 2023-02-04 | Screaming for Vengeance | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:Judas Priest-album', 'Kategori:Musikkalbum fra 1982'] | Screaming for Vengeance er det åttende studioalbumet til det britiske heavy metal-bandet Judas Priest.
Musikkalbumet ble innspilt i Ibiza Sound Studios, Ibiza, Spania, og mikset i Beejay Recording Studios og Bayshore Recording Studios i Florida. Det ble utgitt første gang 17. juli 1982 og gjenutgitt i mai 2001 med to bonusspor. Albumet nådde 11.-plass i Storbritannia og 17.-plass på den amerikanske Billboard 200-listen. Albumet solgte til gull i USA 29. oktober 1983 og dobbel platina 16. oktober 2001.
| Screaming for Vengeance er det åttende studioalbumet til det britiske heavy metal-bandet Judas Priest.
Musikkalbumet ble innspilt i Ibiza Sound Studios, Ibiza, Spania, og mikset i Beejay Recording Studios og Bayshore Recording Studios i Florida. Det ble utgitt første gang 17. juli 1982 og gjenutgitt i mai 2001 med to bonusspor. Albumet nådde 11.-plass i Storbritannia og 17.-plass på den amerikanske Billboard 200-listen. Albumet solgte til gull i USA 29. oktober 1983 og dobbel platina 16. oktober 2001.
== Sporliste ==
Alle spor skrevet av Rob Halford, K.K. Downing og Glenn Tipton, unntatt hvor annet er nevnt.
«The Hellion» – 0:41
«Electric Eye» – 3:39
«Riding on the Wind» – 3:07
«Bloodstone» – 3:51
«(Take These) Chains» (Bob Halligan, Jr) – 3:07
«Pain and Pleasure» – 4:17
«Screaming for Vengeance» – 4:43
«You've Got Another Thing Comin'» – 5:09
«Fever» – 5:20
«Devil's Child» – 4:482001 Bonusspor«Prisoner of Your Eyes» – 7:12
«Devil's Child» (konsertopptak) – 5:02
== Personell ==
Rob Halford: Vokal
K.K. Downing: Gitar
Glenn Tipton: Gitar
Ian Hill: Bassgitar
Dave Holland: Slagverk
== Eksterne lenker ==
(en) Screaming for Vengeance på Discogs
(en) Screaming for Vengeance på MusicBrainz
(en) Screaming for Vengeance på Encyclopaedia Metallum
(en) Screaming for Vengeance på Spotify
(en) Screaming for Vengeance på AllMusic | lenke | 1,503 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Affektl%C3%A6re | 2023-02-04 | Affektlære | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Musikkhistorie', 'Kategori:Musikkvitenskap', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker'] | Affektlære er en skoleretning innen barokkmusikken som omhandler klangens påvirkning på menneskets psyke. Opprinnelse til teorien lå i den greske antikkens retorikk.
I barokken forsøkte ikke komponistene å framstille sine egne følelser, men ble ansett – og anså seg selv – som håndverkere. Hovedideen var at komponisten skulle tilstrebe en gjennomgående affekt i et stykke eller sats for å unngå forvirring og kaos, og for å sikre at de oppnådde dette kunne de bruke de virkemidler som i henhold til affektlæren framkalte de ønskede «affekter» hos tilhørerne. Eksempelvis ble det postulert at en ren kvart førte til glede, stolthet og håp, mens en stigende melodi gav glede og små intervaller framkalte sorg. Tritonusfall var djevelen i musikken (diabolus in musica).
Doktrinen mistet sin betydning i den klassiske æra fordi komponister og teoretikere begynte å finne den i overkant mekanisk og unaturlig.
| Affektlære er en skoleretning innen barokkmusikken som omhandler klangens påvirkning på menneskets psyke. Opprinnelse til teorien lå i den greske antikkens retorikk.
I barokken forsøkte ikke komponistene å framstille sine egne følelser, men ble ansett – og anså seg selv – som håndverkere. Hovedideen var at komponisten skulle tilstrebe en gjennomgående affekt i et stykke eller sats for å unngå forvirring og kaos, og for å sikre at de oppnådde dette kunne de bruke de virkemidler som i henhold til affektlæren framkalte de ønskede «affekter» hos tilhørerne. Eksempelvis ble det postulert at en ren kvart førte til glede, stolthet og håp, mens en stigende melodi gav glede og små intervaller framkalte sorg. Tritonusfall var djevelen i musikken (diabolus in musica).
Doktrinen mistet sin betydning i den klassiske æra fordi komponister og teoretikere begynte å finne den i overkant mekanisk og unaturlig.
== Litteratur ==
Rolf Dammann: Der Musikbegriff im deutschen Barock. Volk, Köln 1967
Corinna Herr: Medeas Zorn. Eine «starke Frau» in Opern des 17. und 18. Jahrhunderts. Centaurus, Herbolzheim 2000, ISBN 3-8255-0299-6 (Beiträge zur Kultur- und Sozialgeschichte der Musik 2), (Zugleich: Bremen, Univ., Diss., 2000).
Marin Mersenne: Harmonie universelle, contenant la theorie er la pratique de la musique, 1636, Paris: Sebastien Cramoisy
Burkhard Meyer-Sickendiek: Affektpoetik. Eine Kulturgeschichte literarischer Emotionen. Königshausen & Neumann, Würzburg 2005, ISBN 3-8260-3065-6.
Ulrich Michels: dtv-Atlas zur Musik. Bind 2: Historischer Teil: Vom Barock bis zur Gegenwart. Deutscher Taschenbuchverlag, München u. a. 1985, ISBN 3-423-03023-2.
Michael Praetorius: Syntagma Musicum, 1615–1620
Hans-Heinrich Unger: Die Beziehungen zwischen Musik und Rhetorik im 16.–18. Jahrhundert. Triltsch, Würzburg 1941 (Musik und Geistesgeschichte 4, Olms, Hildesheim u. a. 2009, ISBN 978-3-487-02308-3.)
== Eksterne lenker ==
Om Athanasius Kirchers Musurgia universalis, 1650, Glasgow University Library | Affektlære er en skoleretning innen barokkmusikken som omhandler klangens påvirkning på menneskets psyke. Opprinnelse til teorien lå i den greske antikkens retorikk. | 1,504 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Vektor_(matematikk) | 2023-02-04 | Vektor (matematikk) | ['Kategori:Analytisk geometri', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Lineær algebra'] | En vektor kan i matematikken være en av tre følgende relaterte objekter:
I geometri, et orientert linjestykke
En matematisk eller fysisk størrelse definert med en retning, for eksempel en hastighet
Et element i et vektorromNavnet er avledet fra latin vector som betyr «bærer». En geometrisk vektor bærer et punkt over i et annet. En egenskap er vektoriell dersom den kan representeres matematisk med en vektor.
Vektorer brukes i mange deler av matematikk, også i fysikk. I vektorregning studerer en regneregler og operasjoner utført med vektorer. Vektorregning inngår som en del av analytisk geometri og lineær algebra.
| En vektor kan i matematikken være en av tre følgende relaterte objekter:
I geometri, et orientert linjestykke
En matematisk eller fysisk størrelse definert med en retning, for eksempel en hastighet
Et element i et vektorromNavnet er avledet fra latin vector som betyr «bærer». En geometrisk vektor bærer et punkt over i et annet. En egenskap er vektoriell dersom den kan representeres matematisk med en vektor.
Vektorer brukes i mange deler av matematikk, også i fysikk. I vektorregning studerer en regneregler og operasjoner utført med vektorer. Vektorregning inngår som en del av analytisk geometri og lineær algebra.
== Geometriske vektorer ==
=== Formell definisjon ===
Mellom to punkt A og B i rommet kan en trekke et rett linjestykke AB. Dersom linjestykket er orientert fra A til B kalles dette en vektor, mange ganger skrevet som
A
B
→
.
{\displaystyle {\overrightarrow {AB}}.}
Ofte brukes bare en enkel bokstav med fet skrifttype v som betegnelse, eller en enkel bokstav med en pil over:
v
=
v
→
=
A
B
→
.
{\displaystyle \mathbf {v} ={\vec {v}}={\overrightarrow {AB}}.}
For å unngå kollisjon med andre tegn, for eksempel for deriverte og potenser, brukes også noen ganger tegnet tilde eller en strek under bokstaven, det vil si
v
_
{\displaystyle {\underline {v}}}
. Dette stammer fra eldre tider da dette tegnet betydde at en boktrykker skulle sette bokstaven med fet skrifttype.
Ofte skrives også vektorer uten noen form for markering, fordi det som regel fremkommer av sammenhengen at størrelsen er en vektor. Dette skyldes både en form for rasjonalisering,
i tilfeller der det er upraktisk eller omstendelig å gjenta bruk av fet skrift eller piltegn, og at det kan forenkle lesing av symboler og ligninger.
Begrepet «vektor» tolkes vanligvis som en fri vektor, det vil si en vektor som er fri til å flytte seg ved en parallellforskyvning.
To vektorer AB og CD sies å være like eller ekvivalente dersom den ene kan parallellforskyves over i den andre. I notasjon skrives dette som
A
B
→
=
C
D
→
.
{\displaystyle {\overrightarrow {AB}}={\overrightarrow {CD}}.}
I motsetning til en fri vektor vil en stedvektor eller posisjonsvektor eller radiusvektor alltid starte i origo i koordinatsystemet.
Til ethvert punkt i rommet svarer det en entydig stedvektor. En stedvektor brukes ofte som representant for alle vektorer som er ekvivalent med denne.
En vanlig betegnelse på en (vilkårlig) stedvektor er bokstaven r.
=== Basisvektorer og koordinater ===
Med referanse til et sett av basisvektorer e1, e2 og e3 kan en vilkårlig vektor skrives på koordinatform
v
=
v
1
e
1
+
v
2
e
2
+
e
3
v
3
{\displaystyle \mathbf {v} =v_{1}\mathbf {e} _{1}+v_{2}\mathbf {e} _{2}+\mathbf {e} _{3}v_{3}\,}
der v1, v2 og v3 er koordinatene til vektoren med hensyn på den valgte basisen. Ofte skriver en forenklet koordinatvektoren
v
=
(
v
1
,
v
2
,
v
3
)
{\displaystyle \mathbf {v} =(v_{1},v_{2},v_{3})\,}
.I lineær algebra blir en vektor ofte oppfattet som en matrise med dimensjon n × 1. Vektoren vil da skrives på matriseform som
v
=
(
v
1
,
v
2
,
v
3
)
T
=
[
v
1
v
2
v
3
]
{\displaystyle \mathbf {v} =(v_{1},v_{2},v_{3})^{T}={\begin{bmatrix}v_{1}\\v_{2}\\v_{3}\end{bmatrix}}\,}
.I et tredimensjonalt rom med et rettvinklet koordinatsystem er det vanlig å bruke standardbasisen definert ved
i
=
(
1
,
0
,
0
)
j
=
(
0
,
1
,
0
)
k
=
(
0
,
0
,
1
)
{\displaystyle \mathbf {i} =(1,0,0)\quad \mathbf {j} =(0,1,0)\quad \mathbf {k} =(0,0,1)\,}
I planet er standardbasisen definert ved
i
=
(
1
,
0
)
j
=
(
0
,
1
)
{\displaystyle \mathbf {i} =(1,0)\quad \mathbf {j} =(0,1)\,}
=== Lengde ===
Lengden av en geometrisk vektor skrives ofte som |v| og er definert ved
|
v
|
=
v
1
2
+
v
2
2
+
v
3
2
{\displaystyle |\mathbf {v} |={\sqrt {v_{1}^{2}+v_{2}^{2}+v_{3}^{2}}}\,}
Generaliseringen av en vektorlengde til et vektorrom kalles en norm og skrives som ||v||.
Lengden av en geometrisk vektor svarer til den euklidske normen, også kalt 2-normen.
På grunn av denne sammenhengen ser en ofte brukt symbolet ||v|| også som betegnelse på den (euklidske) vektorlengden.
=== Nullvektoren og enhetsvektorer ===
Nullvektoren er en vektor der alle koordinatene er lik null. Denne vektoren har ingen retning. Alle vektorer bort sett fra nullvektoren kalles egentlige vektorer.En enhetsvektor er en vektor med lengde lik 1. En operasjon der en vilkårlig egentlig vektor deles med sin egen lengde kalles å normalisere vektoren, og resultatet av operasjonen er en enhetsvektor:
e
=
v
|
v
|
⇒
|
e
|
=
1
{\displaystyle \mathbf {e} ={\frac {\mathbf {v} }{|\mathbf {v} |}}\ \Rightarrow \ |\mathbf {e} |=1\,}
Enhetsvektorer betegnes ofte med bokstavene e eller u («unity»).
=== Grunnleggende operasjoner ===
Geometriske vektorer kan adderes ved å legge sammen koordinatene:
v
+
u
=
(
v
1
+
u
1
,
v
2
+
u
2
,
v
3
+
u
3
)
{\displaystyle \mathbf {v} +\mathbf {u} =(v_{1}+u_{1},v_{2}+u_{2},v_{3}+u_{3})\,}
Tilsvarende kan en også endre lengden av en vektor ved å multiplisere med en skalar:
k
v
=
(
k
v
1
,
k
v
2
,
k
v
3
)
{\displaystyle k\mathbf {v} =(kv_{1},kv_{2},kv_{3})\,}
=== Indreprodukt, prikkprodukt, skalarprodukt ===
Skalarproduktet mellom to vektorer v og u er et reelt tall definert ved
v
⋅
u
=
|
v
|
|
u
|
cos
θ
=
v
1
u
1
+
v
2
u
2
+
v
3
u
3
{\displaystyle \mathbf {v} \cdot \mathbf {u} =|\mathbf {v} |\,|\mathbf {u} |\cos \theta =v_{1}u_{1}+v_{2}u_{2}+v_{3}u_{3}\,}
Her er
θ
{\displaystyle \theta }
vinkelen mellom de to vektorene. Også navnene prikkprodukt og indreprodukt blir brukt som betegnelse.
Skalarproduktet er null dersom de to vektorene står nitti grader på hverandre, og vektorene sies da å være ortogonale.
Ved hjelp av skalarproduktet kan lengden av en vektor skrives som
|
v
|
=
v
⋅
v
{\displaystyle |\mathbf {v} |={\sqrt {\mathbf {v} \cdot \mathbf {v} }}\,}
For skalarproduktet til geometriske vektorer gjelder Cauchy–Schwarz’ ulikhet
|
u
⋅
v
|
≤
|
u
|
|
v
|
{\displaystyle |\mathbf {u} \cdot \mathbf {v} |\leq |\mathbf {u} |\,|\mathbf {v} |\,}
=== Vektorprodukt ===
Vektorproduktet eller kryssproduktet av to vektorer v og u er en ny vektor definert ved
v
×
u
=
(
v
2
u
3
−
v
3
u
2
,
v
3
u
1
−
v
1
u
3
,
v
1
u
2
−
v
2
u
1
)
{\displaystyle {\mathbf {v} }\times {\mathbf {u} }=(v_{2}u_{3}-v_{3}u_{2},\,v_{3}u_{1}-v_{1}u_{3},\,v_{1}u_{2}-v_{2}u_{1})}
Resultatvektoren står nitti grader på begge vektorene som inngår i kryssproduktet.
=== Trippelprodukt ===
Det skalare trippelproduktet av tre vektorer a, b og c skrives som (a b c) eller [a b c] og er et reelt tall definert ved
(
a
b
c
)
=
a
⋅
(
b
×
c
)
.
{\displaystyle (\mathbf {a} \ \mathbf {b} \ \mathbf {c} )=\mathbf {a} \cdot (\mathbf {b} \times \mathbf {c} ).}
Absoluttverdien av det skalare trippelproduktet er lik volumet av et parallellepiped utspent av de tre vektorene, og produktet kalles derfor også for
volumproduktet og romproduktet.
Ved hjelp av koordinatene til de tre vektorene og definisjonen av en determinant kan trippelproduktet skrives på forma
(
a
b
c
)
=
|
a
1
a
2
a
3
b
1
b
2
b
3
c
1
c
2
c
3
|
{\displaystyle (\mathbf {a} \ \mathbf {b} \ \mathbf {c} )={\begin{vmatrix}a_{1}&a_{2}&a_{3}\\b_{1}&b_{2}&b_{3}\\c_{1}&c_{2}&c_{3}\\\end{vmatrix}}}
Det vektorielle trippelproduktet er definert som et dobbelt kryssprodukt av alle tre vektorene, det vil si
a
×
(
b
×
c
)
{\displaystyle \mathbf {a} \times (\mathbf {b} \times \mathbf {c} )\,}
Den følgende relasjonen gjelder for det vektorielle trippelproduktet:
a
×
(
b
×
c
)
=
(
a
⋅
c
)
b
−
(
a
⋅
b
)
c
{\displaystyle \mathbf {a} \times (\mathbf {b} \times \mathbf {c} )=(\mathbf {a} \cdot \mathbf {c} )\mathbf {b} -(\mathbf {a} \cdot \mathbf {b} )\mathbf {c} }
== Matematiske og fysiske størrelser ==
I matematikk og fysikk er mange parametre og elementer definert med både størrelse og en retning i rommet. For eksempel kan hastigheten til et objekt være 60 kilometer i timen i retning rett nordover. Slike elementer sies å være vektorielle, det vil si at de kan være representerte ved en geometrisk vektor. Lengden av vektoren representerer da størrelsen til elementet.
I fysikk kan en også definere en tilstandsvektor som beskriver en mulig tilstand for systemet en studerer. Vektoren er sammensatt av koordinater eller komponenter i et tilstandsrom eller faserom.
For eksempel kan et enkelt termodynamisk system karakteriseres ved en tilstandsvektor (p,T), der koordinatene er trykket p og temperaturen T til systemet.
=== Eksempel på vektorielle størrelser ===
Vektorer definert i det tre-dimensjonale geometriske rommet:
Akselerasjon, a
Hastighet til et objekt, v. Størrelsen til hastighetsvektoren kalles farten.
Kraften som virker på et legeme, F
Magnetisk feltstyrke, B.
Tyngdeakselerasjonen, g.Vektorer definert i tilstandsrom:
En firevektor i relativitetsteori er en vektor
(
c
t
,
x
,
y
,
z
)
{\displaystyle (ct,x,y,z)}
I kvantemekanikk brukes en tilstandsvektor for å beskrive kvantetilstanden til et system.
I klassisk mekanikk kan tilstanden til et system av N partikler beskrives av en tilstandsvektor med 6N komponenter. For hver partikkel har en tre komponenter som beskriver de romlige koordinatene til partikkelen, samt tre koordinater som beskriver impulsene.
== Generaliseringer ==
=== Elementer i vektorrom ===
Et vektorrom er en samling av elementer med egenskaper som formaliserer og generaliserer egenskaper til geometriske vektorer.
Også vektorer brukt i fysikk kan karakteriseres som elementer i et vektorrom.
Et vektorrom formaliserer kun egenskapene for addisjon og skalarmultiplikasjon av geometriske vektorer. I et vektorrom trenger ikke vektorene være definert med en lengde,
og en har heller ikke definert et vinkelbegrep. Strukturen i vektorrommet kan utvides til å omfatte definisjonen av lengde og kalles da for et normert vektorrom.
I et indreproduktrom har en også en formalisering av vinkelbegrepet.
=== Elementer i affine rom ===
Til et vektorrom V kan en sammen med en mengde M av punkt definere et affint rom der vektorer kan studeres uavhengig av koordinatsystemet. Et affint rom er generelt ikke et vektorrom, men
kan betraktes som et
vektorrom der en har glemt at det eksisterer en nullvektor. I affine rom vil det generelt være et skille mellom punkt (posisjonsvektor) og
(frie) vektorer, og en studerer egenskaper til vektorer som kun avhenger av parallelle linjestykker og lengdeforhold mellom slike.
Vektorlengder og vinkler mellom vektorer er ikke definert, og et affint rom er derfor mer generelt enn det euklidske rommet.
== Referanser ==
== Litteratur ==
Fr Fabricius-Bjerre (1977). Lærebog i geometri. I: Analytisk geometri, lineær algebra. Lyngby: Polyteknisk forlag. ISBN 978-8-7502-0439-8. G.B. Thomas, R.L. Finney (1979). Calculus and analytical geometry. Reading, USA: Addison-Wesley Publishing Company. ISBN 0-201-07523-7. Ronald Douglas Milne (1980). Applied functional analysis, an introductory treatment. London: Pitman Publishing Limited. ISBN 0-273-08404-6. | Vektor kommer av latin ve'ctor, «bærer». Vektor kan vise til: | 1,505 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Trond_Einar_Frednes | 2023-02-04 | Trond Einar Frednes | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 23. juni', 'Kategori:Fødsler i 1978', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Nordmenn dømt for drap', 'Kategori:Norske forfattere', 'Kategori:Personer fra Sandefjord kommune'] | Trond Einar Frednes (født 23. juni 1978 i Sandefjord) er en norsk forfatter og foredragsholder bosatt i Larvik.
Frednes ble i 2004 dømt for drapet på Zia Anwar i Arendal den 15. mars 2003. Anwar var en sentral skikkelse i A-gjengen. Frednes forteller om drapet og sin kriminelle fortid i boken Badboy, skrevet i samarbeid med den tidligere etterforskningslederen Jørn Lier Horst.
Frednes var etter bokutgivelsen involvert i et kriminalitetsforebyggende arbeid for barn og unge med tittelen «BadBoy-Prosjektet». Han engasjerte seg også i arbeidet med ettervern og rehabilitering av innsatte. Sommeren 2017 begikk han ny, alvorlig kriminalitet og har siden sonet lengre fengselsdom for blant annet narkotikabruk, grov legemsbeskadigelse og kidnapping.
| Trond Einar Frednes (født 23. juni 1978 i Sandefjord) er en norsk forfatter og foredragsholder bosatt i Larvik.
Frednes ble i 2004 dømt for drapet på Zia Anwar i Arendal den 15. mars 2003. Anwar var en sentral skikkelse i A-gjengen. Frednes forteller om drapet og sin kriminelle fortid i boken Badboy, skrevet i samarbeid med den tidligere etterforskningslederen Jørn Lier Horst.
Frednes var etter bokutgivelsen involvert i et kriminalitetsforebyggende arbeid for barn og unge med tittelen «BadBoy-Prosjektet». Han engasjerte seg også i arbeidet med ettervern og rehabilitering av innsatte. Sommeren 2017 begikk han ny, alvorlig kriminalitet og har siden sonet lengre fengselsdom for blant annet narkotikabruk, grov legemsbeskadigelse og kidnapping.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Larviks verste badboy : Østlands Posten.
Nå er Trond (39) dømt i en ny grov sak : TV2 | Frednes var en bydel i Porsgrunn, og var navnet på en tidligere herregård på Tollbodøya i Porsgrunn. Gården ble også kalt Nedre Frednes, særlig etter byggingen av gården Øvre Frednes i 1862. | 1,506 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Odinfeltet | 2023-02-04 | Odinfeltet | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Norske olje- og gassfelter'] | Odinfeltet er et gassfelt som ligger i blokk 30/10 på norsk kontinentalsokkel i Nordsjøen. Feltet ble oppdaget av Esso med boreriggen Drillmaster 28. mars i 1974.
Odinfeltet er en geologisk del av Friggfeltet og ligger 26 kilometer nordøst for Frigg. Gassen som ble utvunnet ble transportert i rørledning til TCP2 plattformen på Friggfeltet. Der ble gassen behandlet før den ble transportert i Frigg-rørledningene til St. Fergus i Skottland. Gassen ble solgt til British Gas.
| Odinfeltet er et gassfelt som ligger i blokk 30/10 på norsk kontinentalsokkel i Nordsjøen. Feltet ble oppdaget av Esso med boreriggen Drillmaster 28. mars i 1974.
Odinfeltet er en geologisk del av Friggfeltet og ligger 26 kilometer nordøst for Frigg. Gassen som ble utvunnet ble transportert i rørledning til TCP2 plattformen på Friggfeltet. Der ble gassen behandlet før den ble transportert i Frigg-rørledningene til St. Fergus i Skottland. Gassen ble solgt til British Gas.
== Konsesjonen ==
Blokken ble tildelt i andre konsesjonsrunde i 1969 og utvinningstillatelsen fikk nummer PL030.
Esso var rettighetshaver (100 prosent) på Odinfeltet. Odin produserte gass i ti år mellom 1984 og 1994.
== Eksterne lenker ==
www.kulturminne-frigg.no om Odinfeltet Arkivert 25. august 2016 hos Wayback Machine.
Søkbar digitalkopi av Odinutbyggingen (informasjonshefte fra Esso Norge 1985) | Odinfeltet er et gassfelt som ligger i blokk 30/10 på norsk kontinentalsokkel i Nordsjøen. Feltet ble oppdaget av Esso med boreriggen Drillmaster 28. | 1,507 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Vinter-OL_1924 | 2023-02-04 | Vinter-OL 1924 | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Vinter-OL 1924'] | Vinter-OL 1924 var de første olympiske vinterleker, avholdt i Chamonix i Frankrike fra 25. januar til 5. februar 1924. Arrangementet ble opprinnelig kalt Semaine Internationale des Sports d'Hiver («Internasjonal vintersportsuke»), og ble arrangert i forbindelse med Sommer-OL 1924 i Paris. Konkurransene ble organisert av Frankrikes nasjonale olympiske komité med støtte fra Den internasjonale olympiske komité (IOK). Vintersportsuken ble formelt gitt status som de første olympiske vinterleker i 1926.Det ble arrangert kunstløp i forbindelse med Sommer-OL 1908 i London, og både ishockey og kunstløp under Sommer-OL 1920 i Antwerpen. I tiden mellom disse lekene, diskuterte IOK mulighetene for å arrangere olympiske vinterleker. De møtte motbør fra blant andre Norge, Sverige og Finland, som var bekymret for at olympiske vinterleker ville ta oppmerksomheten fra sine egne vintersportsarrangementer.Under planleggingen av Sommer-OL 1916 i Berlin var det reelle tanker om å arrangere en «ski-olympiade» i Schwarzwald, som skulle bestå av de tradisjonelle nordiske grenene langrenn, skihopping og kombinert. Dette ble avlyst i likhet med sommerlekene i 1916 på grunn av første verdenskrig. I 1921 var det tilsynelatende enighet i IOK om at det skulle arrangere vinterleker, men dette ble stoppet av Pierre de Coubertin, som mente dette var i strid med IOKs tidligere beslutninger. Han anbefalte at man utsatte diskusjonen til mars 1922 da man skulle møtes til en vintersportskongress, og så muligens bli enige om arrangementsform og arrangørsted da. Denne vintersportskongressen fant aldri sted.I juni 1922 arrangerte Frankrikes olympiske komité en kongress der representanter fra ski-, skøyte- og ishockeyforbundene deltok. Det ble der bestemt at det skulle arrangeres en «vintersportsuke» i Chamonix tidlig i 1924. IOK anså «vintersportsuken» som særdeles vellykket og under den 8. olympiske kongress i Praha i Tsjekkoslovakia i 1925 anbefalte kongressen at det skulle arrangeres olympiske vinterleker hvert fjerde år. 6. mai 1926, under IOKs 24. sesjon i Lisboa i Portugal, ble det formelt vedtatt å innføre olympiske vinterleker og å gi «vintersportsuken» i 1924 status som de første olympiske vinterleker.Det ble delt ut medaljer i 16 øvelser og 9 idrettsgrener. I flere år ble curling og militært patruljeløp regnet som demonstrasjonsøvelser av mange kilder. Det ble imidlertid ikke foretatt noe slikt skille i 1924, og IOK stadfestet i 2006 at konkurransene i både curling og militært patruljeløp var offisielle øvelser. 16 nasjoner deltok, mens Tyskland var suspendert fra IOK fram til 1925 på grunn av sin rolle under første verdenskrig og ble derfor ikke invitert.Norge tok fire gullmedaljer, tre av dem kom ved Thorleif Haug. Han vant begge spesiallangrennene (18 km og 50 km) samt kombinert. I tillegg vant Jacob Tullin Thams det spesielle hopprennet. Norsk flaggbærer var skøyteløperen Harald Strøm.
Thorleif Haug fikk opprinnelig bronse i hopprennet, men flere år senere oppdaget lektor og idrettshistoriker Jacob Vaage en regnefeil. Dette førte til at Anders Haugen, som deltok for USA, ble tilkjent 3.-plassen av IOK og fikk bronsemedaljen overlevert av Haugs datter under en seremoni i Oslo 17. september 1974 – over femti år etter lekene i Chamonix.
| Vinter-OL 1924 var de første olympiske vinterleker, avholdt i Chamonix i Frankrike fra 25. januar til 5. februar 1924. Arrangementet ble opprinnelig kalt Semaine Internationale des Sports d'Hiver («Internasjonal vintersportsuke»), og ble arrangert i forbindelse med Sommer-OL 1924 i Paris. Konkurransene ble organisert av Frankrikes nasjonale olympiske komité med støtte fra Den internasjonale olympiske komité (IOK). Vintersportsuken ble formelt gitt status som de første olympiske vinterleker i 1926.Det ble arrangert kunstløp i forbindelse med Sommer-OL 1908 i London, og både ishockey og kunstløp under Sommer-OL 1920 i Antwerpen. I tiden mellom disse lekene, diskuterte IOK mulighetene for å arrangere olympiske vinterleker. De møtte motbør fra blant andre Norge, Sverige og Finland, som var bekymret for at olympiske vinterleker ville ta oppmerksomheten fra sine egne vintersportsarrangementer.Under planleggingen av Sommer-OL 1916 i Berlin var det reelle tanker om å arrangere en «ski-olympiade» i Schwarzwald, som skulle bestå av de tradisjonelle nordiske grenene langrenn, skihopping og kombinert. Dette ble avlyst i likhet med sommerlekene i 1916 på grunn av første verdenskrig. I 1921 var det tilsynelatende enighet i IOK om at det skulle arrangere vinterleker, men dette ble stoppet av Pierre de Coubertin, som mente dette var i strid med IOKs tidligere beslutninger. Han anbefalte at man utsatte diskusjonen til mars 1922 da man skulle møtes til en vintersportskongress, og så muligens bli enige om arrangementsform og arrangørsted da. Denne vintersportskongressen fant aldri sted.I juni 1922 arrangerte Frankrikes olympiske komité en kongress der representanter fra ski-, skøyte- og ishockeyforbundene deltok. Det ble der bestemt at det skulle arrangeres en «vintersportsuke» i Chamonix tidlig i 1924. IOK anså «vintersportsuken» som særdeles vellykket og under den 8. olympiske kongress i Praha i Tsjekkoslovakia i 1925 anbefalte kongressen at det skulle arrangeres olympiske vinterleker hvert fjerde år. 6. mai 1926, under IOKs 24. sesjon i Lisboa i Portugal, ble det formelt vedtatt å innføre olympiske vinterleker og å gi «vintersportsuken» i 1924 status som de første olympiske vinterleker.Det ble delt ut medaljer i 16 øvelser og 9 idrettsgrener. I flere år ble curling og militært patruljeløp regnet som demonstrasjonsøvelser av mange kilder. Det ble imidlertid ikke foretatt noe slikt skille i 1924, og IOK stadfestet i 2006 at konkurransene i både curling og militært patruljeløp var offisielle øvelser. 16 nasjoner deltok, mens Tyskland var suspendert fra IOK fram til 1925 på grunn av sin rolle under første verdenskrig og ble derfor ikke invitert.Norge tok fire gullmedaljer, tre av dem kom ved Thorleif Haug. Han vant begge spesiallangrennene (18 km og 50 km) samt kombinert. I tillegg vant Jacob Tullin Thams det spesielle hopprennet. Norsk flaggbærer var skøyteløperen Harald Strøm.
Thorleif Haug fikk opprinnelig bronse i hopprennet, men flere år senere oppdaget lektor og idrettshistoriker Jacob Vaage en regnefeil. Dette førte til at Anders Haugen, som deltok for USA, ble tilkjent 3.-plassen av IOK og fikk bronsemedaljen overlevert av Haugs datter under en seremoni i Oslo 17. september 1974 – over femti år etter lekene i Chamonix.
== Resultater ==
Bobsleigh
Curling
Hurtigløp på skøyter
Ishockey
Kunstløp
Militært patruljeløp
Nordiske grener:
Kombinert
Langrenn
Skihopping
== Medaljestatistikk ==
=== Deltakerland ===
== Program ==
== Se også ==
Liste over mestvinnende vinterolympiere
Liste over norske mestvinnende vinterolympiere
Norge under Vinter-OL 1924
== Referanser ==
== Litteratur ==
Per Jorsett: 100 år med olympiske leker, 1996, ISBN 82-590-1681-8 (norsk flaggbærer)
== Eksterne lenker ==
(en) IOKs side om Vinter-OL 1924
(fr) Offisiell rapport Arkivert 4. februar 2012 hos Wayback Machine. (program) | Belgia under Vinter-OL 1924. Atten sportsutøvere fra Belgia, sytten menn og en kvinne, deltok i fire sporter under Vinter-OL 1924 i Chamonix. | 1,508 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Ben_Roethlisberger | 2023-02-04 | Ben Roethlisberger | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra lokale verdier', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:CS1-vedlikehold: Manglende vertikalstrek', 'Kategori:Filantroper fra USA', 'Kategori:Fødsler 2. mars', 'Kategori:Fødsler i 1982', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Findlay i Ohio', 'Kategori:Personer fra Lima i Ohio', 'Kategori:Personer fra USA av sveitsisk opphav', 'Kategori:Personer fra USA av tysk opphav', 'Kategori:Pittsburgh Steelers-spillere', 'Kategori:Pro Bowl-spillere fra American Conference', 'Kategori:Pro Bowl-spillere utenfor conference', 'Kategori:Quarterbacks i amerikansk fotball', 'Kategori:Utøvere av amerikansk fotball fra USA', 'Kategori:Vinnere av Ed Block Courage Award', 'Kategori:Vinnere av National Football League Offensive Rookie of the Year Award'] | Benjamin Todd Roethlisberger Sr. (; født 2. mars 1982 i Lima i Ohio), kalt Big Ben, er en tidligere amerikansk fotball quarterback som spilte 18 sesonger med Pittsburgh Steelers i National Football League (NFL). Han spilte college football ved Miami University og ble draftet av Steelers i første runde (#11) i NFL Draft i 2004.
Roethlisberger ble tildelt AP NFL Offensive Rookie of the Year i 2004 og nådde sitt første Pro Bowl i 2007. Han ble den yngste quarterbacken til å vinne et Super Bowl noensinne sammen med Steelers i sin andre sesong da de slo Seattle Seahawks 21–10 i Super Bowl XL, 23 år gammel. Roehtlisberger ledet Steeler til sin andre Super Bowl-tittel på fire sesonger da de slo Arizona Cardinals 27–23 i Super Bowl XLIII etter en kampvinnende touchdownpasning til Santonio Holmes med 35 spillesekunder igjen. Han nådde sitt tredje Super Bowl i Super Bowl XLV, men tapte da 31–25 mot Green Bay Packers.
Roethlisberger var en av de mest effektive pasningsspillerne i NFLs historie. Han er #5 i pasningsyards i NFL, #8 i touchdowns (418) og #5 i fullførte pasninger (5 440). Han har den fjerde høyeste seierprosenten (.710) som en starter i seriespill blant quarterbacks som har startet minst 100 kamper. Han er en av seks quarterbacks i NFLs historie som har vunnet mot minst 31 NFL-lag.Han er kjent for å bevege seg ut av pocketen med en stil han kaller for "backyard football". I sin barndom var John Elway hans store forbilde, og han har ofte blitt sammenlignet med ham. Roethlisberger bruker trøyenummer 7 til ære for Elway.
| Benjamin Todd Roethlisberger Sr. (; født 2. mars 1982 i Lima i Ohio), kalt Big Ben, er en tidligere amerikansk fotball quarterback som spilte 18 sesonger med Pittsburgh Steelers i National Football League (NFL). Han spilte college football ved Miami University og ble draftet av Steelers i første runde (#11) i NFL Draft i 2004.
Roethlisberger ble tildelt AP NFL Offensive Rookie of the Year i 2004 og nådde sitt første Pro Bowl i 2007. Han ble den yngste quarterbacken til å vinne et Super Bowl noensinne sammen med Steelers i sin andre sesong da de slo Seattle Seahawks 21–10 i Super Bowl XL, 23 år gammel. Roehtlisberger ledet Steeler til sin andre Super Bowl-tittel på fire sesonger da de slo Arizona Cardinals 27–23 i Super Bowl XLIII etter en kampvinnende touchdownpasning til Santonio Holmes med 35 spillesekunder igjen. Han nådde sitt tredje Super Bowl i Super Bowl XLV, men tapte da 31–25 mot Green Bay Packers.
Roethlisberger var en av de mest effektive pasningsspillerne i NFLs historie. Han er #5 i pasningsyards i NFL, #8 i touchdowns (418) og #5 i fullførte pasninger (5 440). Han har den fjerde høyeste seierprosenten (.710) som en starter i seriespill blant quarterbacks som har startet minst 100 kamper. Han er en av seks quarterbacks i NFLs historie som har vunnet mot minst 31 NFL-lag.Han er kjent for å bevege seg ut av pocketen med en stil han kaller for "backyard football". I sin barndom var John Elway hans store forbilde, og han har ofte blitt sammenlignet med ham. Roethlisberger bruker trøyenummer 7 til ære for Elway.
== Karriere i high school ==
Roethblisberger var kaptein for Findlay High Schools lag i amerikansk fotball, basketball og baseball. Det var først som senior at han inntok rollen som quarterback, da det var trenerens sønn, Ryan Hite, som holdt stillingen før ham. Roethlisberger spilte isteden som wide receiver, som trener Cliff Hite forklarte under et intervju med Toledo Blade var fordi "My son throwing to Ben was a better combination." I etterkant uttalte Hito til Toledo Blade i anledning hans avgjørelse om å velge sin sønn som quarterback istedenfor Roethlisberger: "I'm a nationally known knucklehead."
== Karriere i college ==
=== Freshman ===
Roethlisberger spilte quarterback ved Miami University i Oxford, Ohio. Etter å ha ankommet Miami 2000 ble han designert en «redshirt» i sin første sesong. I 2001 debuterte han mot Michigan hvor han fullførte 18 av 35 pasninger for 193 yards og to touchdowns. Han slo skolerekorden for pasningsyards mot Akron med 399 pasningsyards, hvor 70 av dem kom fra en Hail Mary til Eddie Tillitz som sikret seieren like før kampen var over. Da Miami møtte Bowling Green hadde han to touchdowns og 305 pasningsyards, og slo MAC-rekorden for pasningsyards for en freshman. Under en kamp mot Hawai’i slo han skolens rekorder for forsøk, fullførte pasnings og yards, med 40 av 53 fullførte pasninger for 452 yards. Han avsluttet sitt første år med 3 105 pasningsyards på 241 fullførte pasninger, og 25 touchdownpasninger.
=== Sophomore ===
Roethlisberger startet 2002-sesongen den 31. august mot North Carolina, hvor han kastet for 204 yards og satte en personlig rekord med en punt på 59 yards. Han slo MAC-rekorden for flest pasningsyards i ett nederlag mot Northern Illinois den 12. oktober 2002 med 525 pasningsyards og 4 touchdowns. Han ble utpekt til MAC East Special Teams Player of the Week for tre punts som landet innenfor motstanderens 20-yard linje mot Toledo. Han satte skolerekorder med Miami med 3 238 pasningsyards og 271 fullførte pasninger i 2002
=== Junior ===
Etter å ha startet sesongen med et nederlag mot Iowa Hawkeyes ledet Roethlisberger Miami RedHawks ubeseiret gjennom sesongen i MAC, 12 seiere på rad og en rangering som #10 i Associated Press sin toppliste, samt en 49–28 seier over Louisville i GMAC Bowl. Ved sesongslutt ledet han sin conference med 343 fullførte pasninger, 4 486 pasningsyards og 37 touchdownpasninger, og satte skolerekorder i alle tre kategoriene. Han ble utpekt til MAC Offensive Player of the Year for 2003-sesongen.Roethlisbergers trøyenummer #7 ble pensjonert av RedHawks under homecoming lørdag den 13. oktober 2007, da RedHawks møtte Bowling Green. Roethlisberger er den tredje amerikansk fotball-spilleren i universitetets historie hvis trøyenummer har blitt pensjonert, sammen med John Pont og Bob Hitchens. Det var første gang på 34 år at ett nummer hadde blitt pensjonert.
=== Rekorder med Miami Redhawks ===
Miami University ligger i Oxford, Ohio, og rekordene er fra lagets mediaguide fra 2008.
== Profesjonell karriere ==
Ettersom at ESPN hadde begynt å dekke kamper i MAC på tirsdager og onsdager–dager hvor det ikke var andre kamper på TV–i 2000, var det seere fra hele landet som fikk med seg Roethlisbergers kamper. Etter Miami RedHawks' suksess i 2003 var det forventet at Roethlisberger kom til å bli plukket opp tidlig i draftet. Under GMAC Bowl diskuterte kommentatorene hvorvidt hans ferdigheter kom til å føre til videre suksess i NFL.
Under NFL Combine scoret Roethlisberger 25 på Wonderlic-testen. Roethlisberger var en av spillerne som ble invitert til selve draftet, og var med på programmet Hey Rookie, Welcome to the NFL.Roethlisberger var en av fire quarterbacks som ble plukket opp i første runde av NFL Draft i 2004, sammen med Philip Rivers, Eli Manning, og J.P. Losman. Etter en byttehandel som involverte Manning og Rivers ble Roethlisberger den høyest draftete quartebracken det året til å spille for laget som draftet ham. Før kommissær Paul Tagliabue annonserte at Roethlisberger hadde blitt valgt ble telefonsamtalen mellom ham og Steelers' hovedtrener Bill Cowher direktesendt av ESPN, som bekreftet lagets pick før det hadde blitt offisielt annonsert.
Roethlisberger, Rivers og Manning har alle blitt utvalgt til Pro Bowl etter å ha blitt starters. Roethlisberger og Manning har begge vunnet to Super Bowls. Trioen har blitt sammenlignet med quarterbackene som ble draftet i 1983, som inkluderte Hall of Famerene Dan Marino, John Elway og Jim Kelly.
=== 2004-sesongen ===
Roethlisberger ble valgt som #11 totalt i NFL Draft i 2004 av Pittsburgh Steelers. Den 4. august 2004 signerte han en 6-årig kontrakt til $22,26 millioner i lønn og bonuser, med $17,73 millioner tilgjengelig som insentiver. Han ble presentert som en franchise quarterback av lagets hovedtrener på tiden Bill Cowher.Han startet nykommersesongen som tredje quarterback på Steelers' depth chart bak veteranene Tommy Maddox og Charlie Batch. Da Batch ble skadet i sesongoppkjøringen tok Roethlisberger over som reserve. Maddox startet i, og vant, sesongåpneren mot Oakland Raiders og startet mot Baltimore Ravens, men etter å ha prestert dårlig og pådratt seg en skade i tredje kvarter fikk Roethlisberger sine første spilleminutter i seriespill i NFL. Til tross for et lite comeback tapte Steelers 30–13 mot Ravens.
I sin debut fullførte Roethlisberger 12 av 20 pasninger for 176 yards og to touchdowns, samt to interceptions. Hans første touchdown i NFL var en 3-yard pasning til Antwaan Randle El, og hans første interception var til Ravens' linebacker Adalius Thomas. Maddox' skade førte til endringer i Steelers' planer for Roethlisberger, som hadde vært å la ham sitte på benken og få noen få spilleminutter for å lære seg lagets system. Istedenfor endte han opp med å starte i lagets tredje kamp mot Miami Dolphins, som endte i en 13–3 seier hvor Roethlisberger fullførte 12 av 22 pasninger for 163 yards, én touchdown og én interception. I en 24–20 seier over Dallas Cowboys fullførte han 21 av 25 pasninger for 193 yards og to touchdowns, og fikk sin første AFC Offensive Player of the Week-tittel.Som nykommer gikk Roethlisberger 13–0 i seriespillet (14–1 inkludert sluttspill) som startende quarterback, og hjalp Steelers å bli det første laget i AFC til ha 15 seiere (2–1 under Maddox (de to første kampene og den siste), 13–0 under Roethlisberger) i seriespillet i en sesong, forbigikk tidligere Steeler Mike Kruczek for beste start av en rookie (6–0) og slo rekorden for flest seiere totalt for en nykommer, tidligere holdt av Chris Chandler og Joe Ferguson. Den 5. januar 2005 ble Roethlisberger enstemmig valgt til NFL Offensive Rookie of the Year av Associated Press, som var første gang på 34 år at en quarterback hadde vunnet tittelen. Han ble også valgt til NFL All-Rookie Team.Den 31. oktober 2004 hadde han en av sine største kamper da han ledet Steelers til en 34–20 seier over regjerende mestre New England Patriots, som da var ubeseiret i 21 kamper på rad. Han fullførte 18 av 24 pasninger for 196 yards, to touchdowns, og hadde ingen turnovers. I den neste kampen slo Steelers Philadelphia Eagles, som også var ubeseiret i sesongen, 27–3, hvor Roethlisberger fullførte 11 av 18 pasninger for 183 yards, med to touchdowns og én interception.Bens første kamp på riksdekkende TV var under Sunday Night Football da han ledet Steelers til en 17–16 seier over Jacksonville Jaguars. Han hadde en nesten perfekt kveld hvor han fullførte 14 av 17 pasninger for 226 yards og to touchdowns. Jeff Reeds 37-yard field goal i siste spilleminutt gav Steelers og Roethlisberger sin tiende seier på rad.To uker senere møtte Roethlisberger New York Giants og første valg i draftet i 2004 Eli Manning Roethlisberger hadde over 300 pasningsyards i en kamp for første gang med 316 fra 18 av 28 pasninger, og scoret en touchdown. En interception kastet av Manning sikret seieren for Pittsburg, 33–30.I divisjonsrunden av sluttspillet mot New York Jets kastet Roethlisberger to interceptions, hvor én ble returnert for en touchdown og den andre kom med 2:03 igjen av fjerde kvarter, som gjorde klart for et kampvinnende field goal fra Jets' kicker Doug Brien. Brien bommet på sparket og klokken nådde null, som tvingte kampen i overtid. Her ledet Roethlisberger Steelers ned banen og satt opp for ett 33-yard field goal fra Jeff Reed som sikret seieren for Steelers, som nådde sitt fjerde AFC Championship på 10 år.Den 23. januar 2005 fullførte Roethlisberger 14 av 24 pasninger for 226 yards og to touchdowns mot New England Patriots, men kastet også tre interceptions hvor én ble returnert for en touchdown av Rodney Harrison. Patriots tok seieren 41–27 og gikk videre til å vinne Super Bowl XXXIX.
=== 2005-sesongen: Første Super Bowl-tittel ===
Steelers avsluttet seriespillet i 2005 11–5. Etter å ha sikret en Wild Card-plass i AFC overrasket Steelers med seiere over favorittene Colts og Denver, og eventuelt Cincinnati og Seattle.I løpet av sesongen gikk Roethlisberger glipp av fire kamper som følge av forskjellige kneskader. Steelers gikk 9–3 med Roethlisberger som quarterback, og 2–2 uten ham. Han ledet ligaen i yards per forsøk med 8,90, og var nummer tre i passer rating bak Peyton Manning og Carson Palmer, med 98,6.
Sluttspillet på veien mot Super Bowl begynte med en seier over Cincinnati Bengals—en AFC North-rival som slo Steelers med syv poeng i seriespillet og vant divisjonen—i divisjonsrunden.Lagets andre borteseier kom den 15. januar mot Indianapolis Colts i divisjonsrunden. Colts var sett på som det beste laget i ligaen, og favoritten til å representere AFC i Super Bowl XL. Roethlisberger kastet for 197 yards og reddet kampen med en takling mot Colts' defensive back Nick Harper etter at Harper plukket opp en ball etter en fumble fra Jerome Bettis med under 2 minutter igjen i kampen. Pittsburgh ledet tidlig, og overlevde et comeback fra Colts for en 21–18 seier. Roethlisbergers takling på Harper, som i etterkant har blitt kalt for "The Tackle II" eller "THe Immaculate Redemption", ble sammenlignet med "Immaculate Reception" i 1972.Den 22. januar 2006 slo Steelers Denver Broncos i AFC Championship 34–17, og nådde med det Super Bowl XL. Roethlisberger fullførte 21 av 29 pasninger for 275 yards, med to touchdownpasninger, og sikret seieren med en egen touchdown på løp.Pittsburgh Steelers vant Super Bowl XL 21–10 over Seattle Seahawks i Detroit 5. februar 2006. Roethlisberger hadde en av sin karrieres dårligste pasningskamper, med kun 9 av 21 fullførte pasninger for 123 yards og to interceptions; hans passer rating på 22,6 var den laveste i SUper Bowls historie av en vinnende quarterback. Roethlisberger ble, 23 år gammel, den yngste quarterbacken til å vinne Super Bowl, en rekord som tidligere tilhørte New England Patriots' Tom Brady.
=== 2006-sesongen ===
Etter å ha blitt hardt skadet i en motorsykkelulykke under offseason gikk Roethlisberger glipp av åpningskampen av 2006-sesongen etter en appendektomi den 3. september. Reserven Charlie Batch startet og ledet Steelers til seier mot Miami Dolphins. Roethlisberger startet den neste kampen mot Jacksonville Jaguars under Monday Night Football. Hans tilbakekomst var relativt skuffende, da han kastet to interceptions og ingen touchdowns i et 9–0 nederlag. I uke 3 fullførte Roethlisberger under halvparten av pasningene sine, og kastet tre interceptions og ingen touchdowns i et 28–20 tap mot Cincinnati Bengals.
Roethlisberger så sterk ut i første halvdel av en kamp mot San Diego Chargers i uke 5 under Sunday Night Football, men endte opp med å kaste to avgjørende interceptions i andre halvdel som førte til en 23–13 seier for Chargers. I uke 6 mot Kansas City Chiefs hadde Roethlisberger sin første store kamp, hvor han fullførte 16 av 19 pasninger for 238 yards og to touchdowns da de knuste CHiefs 45–7. Suksessen fortsatte neste uke mot Atlanta Falcons, hvor Roethlisberger fullførte 16 av 22 for 237 yards og tre touchdowns. Etter en kontroversiell takling fra Falcons' defensive end Patrick Kerney i tredje kvarter—som viste seg å forårsake en hjernerystelse—ble Roethlisberger hjulpet av banen. Han ble erstattet av Charlie Batch, og Steelers tapte kampen 41–38 på overtid.Mot Oakland Raiders den 29. oktober kastet Roethlisberger fire interceptions i et 20–13 nederlag. Dette var hans femte nederlag så langt i sesongen—to flere enn han hadde i sine to første sesonger som starter kombinert—med totalt 11 interceptions til seks touchdowns. I en omkamp av AFC Championships i uke 9 mot Denver Broncos satte Roethlisberger en ny karriererekord med 433 yards, men var ansvarlig for tre av Steelers' seks turnovers i en kamp laget tapte 31–20. Uken etter sikret Steelers en seier på hjemmebane mot New Orleans Saints, 38–31, hvor Roethlisberger hadde 265 pasningsyards og tre touchdowns.
I uke 11 ledet Roethlisberger et comeback på 21 poeng mot Cleveland Browns til en 24–20 seier etter å selv ha kastet tre interceptions i første halvdel. Han avsluttet kampen med 224 yards og to touchdowns i fjerde kvarter. I uken etter ble Steelers knust 27–0 av Baltimore Ravens Roethlisberger fullførte 21 av 41 pasninger for 214 yards og to interceptions, og ble sacked ni ganger, inkludert en sack fra Ravens' linebacker Bart Scott som tok Roethlisberger ut av kampen en kort periode. Han hadde også en fumble i andre halvdels om ble returnert for en touchdown av Ravens.Pittsburgh holdt håpet om å nå sluttspillet i live i uke 14 med en 27–7 seier over Browns, hvor Roethlisberger gikk 11 av 21 for 225 yards med én touchdown, og hadde også en touchdown på løp. I uke 16 ble Pittsburgh eliminert fra sluttspillsjansen av Baltimore, som vant kampen 31–7. Roethlisberger kastet to interceptions og kun 156 yards.Sesongen ble avsluttet med en 23–17 seier over Cincinnati Bengals på overtid i det som skulle bli Bill Cowhers siste kamp som lagets hovedtrener. Roethlisberger fullførte 19 av 28 pasninger for 280 yards, én touchdown og én interception. Seieren ble sikret med en pasning til nykommeren Santonio Holmes, som løp de resterende 67 yards for kampens siste touchdown. Dette nederlaget ødela også Bengals' sjanser på å nå sluttspillet.
=== 2007-sesongen ===
I sesongåpningen mot Cleveland Browns hadde Roethlisberger fire touchdownpasninger i en kamp for første gang i sin NFL-karriere, da han leedet Steelers til seier i Mike Tomlins første kamp som hovedtrener. I sesongens første nederlag mot Arizona Cardinals kastet Roethlisberger to interceptions; en gang i red zone og igjen etter ett desperat pasningsforsøk med seks sekunder igjen av spilletid.
I uke 9 mot Baltimore Ravens under Monday Night Football satte Roethlisberger en personlig rekord med fem touchdownpasninger, som også tangerte lagrekorden holdt av Terry Bradshaw og Mark Malone. Alle touchdownpasningene kom i første halvdel, som det kun var Tom Brady som også gjorde i 2007-sesongen, og som kun hadde skjedd fem ganger siden sammenslåingen av AFL og NFL i 1970. Han hadde også en perfekt passer rating på 158,3. I uke 10 ble Roethlisberger utpekt til AFC Offensive Player of the Week etter kampen mot rivalene Cleveland Browns, hvor han hadde 278 pasningsyards, to touchdowns og én interception i en 31–28 seier.Mot Miami Dolphins i uke 12 satte Roethlisberger en ny lagrekord da han fullførte 85,7 % av pasningene sine (18 av 21) i en 3–0 seier. Kampen hadde blitt utsatt med 30 minutter på grunn av lyn og nedbør som hadde ført til at det relativt nye underlaget på banen hadde begynt å gi etter. Etter en punt endte ballen opp sittende fast i bakken da den kom ned. De tre poengene kom fra et field goal i fjerde kvarter.Roethlisberger kastet sin sesongs 29. touchdownpasning i uke 15 mot Jacksonville Jaguars, og slo med det lagrekorden for touchdownpasninger i én sesong som tidligere tilhørte Bradshaw. Under Thursday Night Football mot St. Louis Rams i uke 16 ble Roethlisberger den første quarterbacken i NFLs historie til å perfekt passer rating (158,3) i to kamper i samme seriespill, da han fullførte16 av 20 pasninger for 261 yards og tre touchdowns. Det var hans tredje kamp med perfekt passer rating i løpet av sin karriere, og tangerte Peyton Manning for flest slike kamper i NFLs historie. Han vant sesongens andre AFC Offensive Player of the Week-tittel.Ved sesongslutt ble Roethlisberger valgt til sitt første Pro Bowl sammen med fem andre Steelers. Han var nummer 3 i touchdownpasninger i NFL med 32, bak Tony Romo og Tom Brady, og nummer to i passer rating med 104,1 bak Brady. Han satte også en sesongrekord for Seelers med 32 touchdownpasninger.Sluttspillet varte ikke lenge for Steelers da de tapte mot Jaguars i Wild Card-runden, 31–29. I nederlaget kastet Roethlisberger for 337 yards, two touchdowns og tre interceptions. I avstemningen for Comeback Player of the Year ble Roethlisberger plassert som nummer tre, bak Patriots' Randy Moss og Dallas Cowboys' Greg Ellis, som vant tittelen. Roethlisberger spilte i sitt første Pro Bowl i Hawaii.
=== 2008-sesongen: Andre Super Bowl-tittel ===
Den 4. mars 2008 signerte Roethlisberger en 8-årig kontrakt med Steelers verdt $102 millioner. Roethlisberger hadde to år igjen på kontrakten han signerte etter han ble draftet. Han har sagt at han ønsker å pensjonere seg som en Steeler.Mot Houston Texans i uke 1 fullførte Roethlisberger 13 av 14 pasninger for en karriererkord på 92,9 % fullførte pasninger (minimum 10 forsøk), og avsluttet med 137 pasningsyards og to touchdownpasninger i en 38–17 seier. Byron Leftwich tok over i fjerde kvarter da Roethlisberger ble plassert på benken med en skulderskade. Uken etter, mot Cleveland Browns, tok han imot sin første pasning: et tap på syv yards på en pasning fra seg selv som ble blokkert i andre kvarter. Han avsluttet ikke en kamp mot Philadelphia Eagles i uke 3 etter å ha skadet kastehånden sin i fjerde kvarter. I kampen ble han sacked åtte ganger, hadde to fumbles, kastet én interception, og gav opp en safety. I uke 5 satte Roethlisberger en personlig karriererekord med 239 yards i første halvdel mot Jacksonville Jaguars, og sikret en seier 26–21. Han ble utpekt til både AFC Offensive Player of the Week og FedEx Air Player of the Week for sine prestasjoner i kampen.Roethlisberger hadde en av sin karrieres dårligste kamper da Steelers vant 23–6 mot Washington Redskins i uke 9, med sitt dårligste resultat noensinne i passer rating (15,1), fullførte pasninger (5), pasningsyards (50), yards per forsøk (2,94) og prosentandel fullførte pasninger (29,4 %).
Mot Dallas Cowboys i uke 14 fikk Roethlisberger sin 49. seier som startende quarterback, og slo rekorden for flest seiere av en quarterback i sine fem første sesonger. Steelers sikret divisjonstittelen med en seier over Ravens i uke 15, og etter ett tap mot Tennessee Titans uken etter sikret de andre seed i sluttspillet. I divisjonsrunden slo de San Diego Chargers, og Baltimore Ravens i AFC Championships på veien til Super Bowl.Steelers møtte Arizona Cardinals i Super Bowl XLIII, hvor Roethlisberger ledet laget til en av de mer dramatiske seierne i Super Bowls historie. På sine to første drives hadde Roethlisberger 122 pasningsyard på syv av åtte pasningsforsøk, én under totalen hans fra sitt første Super Bowl som en starter. Steelers ledet 17–7 til halftime, og økte ledelsen til 20–7 før Arizona begynte et comeback. Med 2:30 igjen på klokken lå Steelers under for første gang i kampen, 23–20, før Roethlisberger ledet Steelers 88 yards ned banen på 8 plays, hvor 73 yards kom fra pasninger til kampens MVP Santonio Holmes, inkludert en 6-yard touchdownpasning som sikret seieren med 35 sekunder igjen av kampen. Totalt fullførte Roethlisberger 21 av 30 pasninger for 256 yards, én touchdown og én interception, med en passer rating på 93,2.
=== 2009-sesongen ===
I uke 3 mot Cincinnati Bengals dominerte Steelers første halvdel og ledet 20–9 på vei inn i fjerde kvarter, før Bengals tok ledelsen med 14 sekunder igjen av kampen. Roethlisbergers forsøk på en Hail Mary-pasning var mislykket, og han fikk sitt første NFL-nederlag i delstaten Ohio, som han før var 11–0 i. Mot Kansas City Chiefs hadde Roethlisberger 398 pasningsyards og tre touchdowns før han måtte forlate kampen etter å ha fått et kne i hodet under et play. Skaden gav Roethlisberger den fjerde hjernerystelsen i løpet av hans karriere i NFL. Roethlisberger spilte ikke i nederlaget mot Baltimore i uke 12, men startet mot Oakland Raiders uken etter, som endte opp med å bli det femte nederlaget i sesongen hvor Steelers hadde ledelsen i fjerde kvarter.Roethlisberger fikk sitt første tap mot Cleveland i uke 14 etter å ha vunnet de ti første møtene. Det var også første gang han tapte fire kamper hvor han startet på rad.I uke 15 mot Green Bay Packers slo Roethlisberger flere lagrekorder og brøt lagets nederlagsrekke på fem kamper. Hans første pasning var en 60-yard touchdownpasning til Mike Wallace, og hans siste var en kampvinnende 19-yard touchdownpasning til Wallace. Han hadde totalt 503 pasningsyards, 3 touchdowns og ingen turnovers. Han slo Terry Bradshaws rekord for pasningsyards i én sesong på 3 724, og satte en ny rekord for flest fullførte pasninger i en sesong med 302. Roethlisberger ble utpekt til AFC Player of the Week for femte gang i sin karriere.I uke 16 ble Roethlisberger den første quarterbacken i lagets historie til å ha over 4 000 pasningsyards i én sesong, da han kastet for 259 yards mot Baltimore Ravens.Roethlisberger avsluttet sesongen med 4 328 pasningsyards og 26 touchdownpasninger. Han gikk 9–6 som starter og hadde sin andre sesong med en passer rating over 100, på 100,5. Han ble sacked 50 ganger i 2009. Til tross for å ha avsluttet sesongen med tre seiere på rad nådde ikke Steelers sluttspillet etter tiebreakers. Roethlisberger ble stemt til lagets MVP for første gang i sin karriere, og ble valgt til førstevalg til Pro Bowl, men måtte avslå for å hvile skulderen han hadde skadet i kampen mot Miami.
=== 2010-sesongen: Tredje Super Bowl ===
Etter å ha vært suspendert i sesongens frie første kamper for brudd på NFLs policy om spilleroppførsel returnerte Roethlisberger til Steelers under lagets bye-uke i uke 5. I uke 6 spilte han sin første kamp for sesongen mot Cleveland Browns hvor han fullførte 16 av 27 pasninger for 258 yards, 3 touchdowns og 1 interception.I kampen mot Miami Dolphins i uke 7 var Roethlisberger midtpunktet i en kontrovers da han løp inn en touchdown med 2:37 igjen av kampen. Dommerne på banen dømte en touchdown, men etter å ha undersøkt scoringen grundinger viste det seg at Roethlisberger hadde mistet ballen før han nådde Miamis end zone. Ettersom at det ikke var mulig å finne ut hvem som hadde plukket opp ballen etter Roethlisbergers fumble fikk Pittsburgh ballen, som resulterte i at Steelers sikret seieren med et field goal. I etterkant sa Roethlisberger "Just a bizarre kind of play. You hate to win it that way, but you'll take a win."I sin 90. kamp i seriespillet nådde Roethlisberger 20 000 pasningsyards totalt i ett nederlag mot New Orleans Saints i uke 8. I ett 39–26 tap mot New England Patriots i uke 10 hadde Roethlisberger 387 pasningsyards, det høyeste han oppnådde i sesongen, og 3 touchdowns samt en interception som ble returnert for en touchdown og fem sacks.I sin første seier mot Oakland Raiders i uke 11 hadde Roethlisberger 275 pasningsyards og tre touchdowns, og løp for en personlig rekord på 55 yards og en touchdown.. Mens han feiret en touchdownpasning i andre kvarter ble Roethlisberger slått i fjeset av Raiders' defensive lineman Richard Seymour, som ble diskvalifisert fra kampen. Det var usikkert om Roethlisberger kom til å stille til start for Sunday Night Football-kampen mot Baltimore Ravens på grunn av en skadet fot, men han endte opp med å være lagets starter og knakk nesen tidlig etter en takling fra Haloti Ngata. Han spilte ut kampen og sikret en seier, 13–10, med en touchdownpasning til Isaac Redman med 2:51 igjen av kampen.Steelers sikret divisjonstittelen og andre seed fra AFC i sluttpsillet med en 41–9 seier over Cleveland Browns i uke 17. I kampen hadde Roethlisberger 280 pasningsyards og to touchdowns, og ble utpekt til AFC Offensive Player of the Week. Han avsluttet sesongen 9–3 som startende quarterback i 12 kamper, med 3 200 pasningsyards, 17 touchdowns, og fem interceptions, det laveste i sin karriere.I divisjonsrunden, mot Baltimore Ravens, lå Steelers under 21–7 i tredje kvarter før Roethlisberger utlignet til 21 med touchdownpasninger til Heath Miller og Hines Ward. Med to minutter igjen av kampen lå lagene uavgjort 24–24, før Roethlisberger kastet en 58-yards pasning på 3rd & 19 til Antonio Brown, som la opp for en touchdown på løp av Rashard Mendenhall. Roethlisberger avsluttet kampen med 19 av 32 pasninger for 226 yards og 2 touchdownpasninger.Steelers bygde opp en ledelse på 24–0 mot New York Jets i AFC Championships, før Jets scoret 19 poeng på rad. En 14-yard touchdownpasning til Antonio Brown sikret derimot seieren for Steelers, og sendte laget til sitt tredje Super Bowl på seks sesonger. Roethlisberger fullførte 10 av 19 pasninger for 133 yards, hans laveste i sesongen, og to interceptions.I Super Bowl XLV møtte Steelers Green Bay Packers. Steelers lå under 21–3 i andre kvarter, men innen tredje kvarter hadde Steelers utlignet til 21–17. I fjerde kvarter lå Packers 11 poeng foran, 28–17, før Roethlisberger kastet en 25-yard touchdown til Mike Wallace, og deretter sikret to poeng etter touchdown med en lateral til Antwaan Randle El, som utlignet til 28–25. Med 1:59 igjen av kampen og en stilling på 31–25 tok Steelers over ballen på sin egen 13-yard linje, men Roethlisberger klarte ikke å nå Packers' end zone, og endte opp med sitt første nederlag i Super Bowl. Han fullførte kampen med 25 av 40 pasninger for 263 yards, 2 touchdowns og 2 interceptions. Etterpå sa Roethlisberger "I feel like I let the city of Pittsburgh down, the fans, my coaches and my teammates, and it's not a good feeling." Roethlisberger ble rangert som #41 på NFL Top 100 Players of 2011.
=== 2011-sesongen ===
I uke 1, mot Baltimore Ravens, satte Roethlisberger to personlige karriererekorder for flest turnovers (5) og største poengforskjell i ett nederlag (28), i sitt første tap mot Ravens siden 2006. I uke 2 ble han den fjerde quarterbacken til å nå 70 seiere i sine første 100 kamper som starter da han kastet 298 yards mot Seattle Seahawks. Han skadet sitt høyre kne i andre kvarter, men gikk bare glipp av to plays før han var tilbake på banen.I en 23–20 seier i uke 3 mot Indianapolis Colts kastet Roethlisberger for 171 yards i første kvarter, en personlig rekord, hadde tre turnovers i andre kvarter, før så å lede sitt 20. comeback i fjerde quarter med Steelers, og forbigikk Terry Bradshaw for flest i Steelers' historie. I uke 5 mot Tennessee Titans kastet Roethlisberger fem touchdownpasninger i én kamp for andre gang i sin karriere, og fikk sin syvende AFC Offensive Player of the Week-tittel. I uke 7 mot Arizona Cardinals satte Roethlisberger en ny lagrekord for lengste pasning med en touchdownpasning på 95 yards til Mike Wallace. Han avsluttet kampen med 361 yards og 3 touchdowns, i sin første seier over Cardinals i en kamp i seriespill. Etter å ha slått Tom Bradys Patriots for første gang på syv år i uke 8, hvor Roethlisberger fullførte 36 av 50 pasninger for 365 yards og 2 touchdowns, ble han utpekt til AFC Offensive Player of the Week for åttende gang i løpet av sin karriere. Roethlisbergers karriererekord på 18 kamper på rad med over 200 pasningsyards ble avsluttet i uke 12 mot Kansas City Chiefs, hvor han avsluttet kampen med 193. I uke 13 mot Cincinnati gikk Roethlisberger forbi Terry Bradshaw i Steelers' rekordbok i to kategorier, først for antall ganger sacked og deretter for flest fullførte pasningsforsøk.I andre kvarter mot Cleveland Browns i uke 14 skadet Roethlisberger foten sin i en sack og ble tatt av banen. Han kom tilbake i andre halvdel og spilte ut kampen til tross for at han haltet på den skadde foten. Steelers vant kampen 14–3, og Roethlisberger avsluttet kampen med 280 yards på 21 forsøk, en personlig rekord på 13,33 YPF (min. 15 forsøk). Roethlisberger kommenterte senere at "It was one of the most painful things I ever felt. It felt like the middle of my leg was just, cracked ... it felt like my foot was outside of my leg." I uke 15 mot San Francisco var det klart at Roethlisberger, som stilte til start, fremdeles var påvirket av skaden da han haltet mellom plays. Han avsluttet kampen uten touchdowns, men med 330 pasningsyards og tre interceptions. Roethlisberger spilte ikke i uke 16 mot St. Louis Rams, da Steelers heller valgt å starte med reserven Charlie Batch.Roethlisberger stilte igjen til start i sesongavslutning mot Cleveland Browns i uke 17, en avgjørelse som ble tatt da Steelers fremdeles hadde en sjanse til å sikre divisjonstittelen med en seier dersom Baltimore tapte sin kamp. Han fullførte 23 av 40 pasninger for 221 yards, uten noen touchdowns eller interceptions. Baltimore vant sin siste kamp, og derfor divisjonstittelen, og Steelers endte opp med femte seed i sluttspillet.
I Wild Card-runden mot Denver Broncos lå Steelers under 20–6 etter første halvdel, men utlignet til 23–23 ved slutt av ordinær spilletid. Kampen gikk til overtid, hvor Tim Tebow kastet en touchdownpasning til Demaryius Thomas på 80 yards som avsluttet kampen etter kun ett play. Roethlisberger fullførte 22 av 40 pasninger for 289 yards, 1 touchdown og 1 interception. Han ble utvalgt til Pro Bowl, og rangert som #30 på NFL Top 100 Players of 2012.
=== 2012-sesongen ===
Roethlisberger kastet for 3 265 yards og 26 touchdowns over 13 kamper i 2012-sesongen, som Steelers avsluttet 8–8. En av hans beste kamper i sesongen var mot Oakland Raiders i uke 3, som Steelers tapte 34–31, da han hadde 284 pasningsyards og fire touchdowns. Roethlisberger hadde 384 pasningsyards og fire touchdowns i kampen. Han var ute med skade i tre kamper, hvor han ble erstatte med Byron Leftwich, som gikk 0–1, og Charlie Batch, som gikk 1–1. Det var den første gange siden 2009 at Steelers ikke nådde sluttspillet, og siden 2006 at de ikke avsluttet sesongen med et positivt resultat. Han ble rangert som #61 på NFL Top 100 Players of 2013.
=== 2013-sesongen ===
I 2013-sesongen, som Steelers avsluttet 8–8 for andre år på rad, kastet Roethlisberger for 4 261 yards og 28 touchdowns over 16 kamper. I en 37–27 seier over Detroit Lions i uke 11 hadde han 367 pasningsyards og fire touchdowns, som sikret ham AFC Offensive Player of the Week-tittelen. De gikk glipp av sluttspillet etter at San Diego Chargers slo Kansas City Chiefs 27–24 etter overtid i uke 17. Dette var første gang siden 1999 at Steelers gikk glipp av sluttspillet to år på rad, og den første gangen under hovedtrener Mike Tomlin. Han ble rangert som #31 på NFL Top 100 Players of 2014.
=== 2014-sesongen ===
Roethlisberger startet 2014-sesongen 4–3 i de syv første kampene. Han hadde i snitt 265,4 yards per kamp, med ti touchdowns og tre interceptions. Han satte personlige rekorder med 522 pasningsyards og seks touchdowns den 26. oktober 2014, da Steelers slo Indianapolis Colts 51–34. Seieren gjorde han også til den fjerde quarterbacken i NFLs historie til å vinne 100 kamper i sine første 150 som starter. Han ble også den første quarterbacken i NFL til å ha to kamper med over 500 pasningsyards. Roethlisberger ble utpekt til AFC Offensive Player of the Week for sine prestasjoner mot Colts. Han vant tittelen igjen, for andre uke på rad, da Steelers slo Baltimore Ravens uken etter 43–23. Roethlisberger hadde 340 pasningsyards og seks touchdownpasninger.I uke 15 mot Atlanta Falcons fullførte Roethlisberger 27 av 35 pasninger for 360 yards i en 27–20 seier. Seieren gjorde Roethlisberger til den sjette quarterbacken i NFLs historie til å ha vunnet mot minst 31 lag, sammen med Tom Brady, Drew Brees, Kerry Collins, Brett Favre og Peyton Manning; i likhet med Brady var Roethlisberger den eneste som kun hadde spilt for ett lag, og hadde derfor aldri vunnet mot Steelers. Steelers tapte 41–38 i den eneste andre kampen Roethlisberger hadde spilt mot Atlanta, i 2006, da han var suspendert da Steelers vant 15–9 over Atlanta etter overtid i 2010.I løpet av 2014 satte Roethlisberger personlige rekorder i pasningsyards (4 952), prosentandel fullførte pasninger (67,1 %), fullførte pasninger (408) og pasningsforsøk (608). Han tangerte også sin personlige rekord for touchdownpasninger med 32, og hadde sin nest høyeste passer rating noensinne på 103,3. Drew Brees hadde også 4 952 pasningsyards i sesongen, men Roethlisberger hadde færre pasninger.Steelers avsluttet seriespillet 11–5 og vant divisjonstittelen i AFC North. De tapte mot 30–17 mot Baltimore Ravens i Wild Card-runden av sluttspillet. Han ble utpekt til sitt tredje Pro Bowl, og rangert som #26 på NFL Top 100 Players of 2015.
=== 2015-sesongen ===
Den 13. mars signerte Roethlisberger en fem-årig kontraktforlengelse med Steelers. Steelers startet sesongen med et 28–21 tap mot New England Patriots under Thursday Night Football hvor Roethlisberger kastet 26 av 38 for 351 yards, én touchdown og én interception. De neste to kampene skulle gå bedre, med seier mot San Francisco 49ers og St. Louis Rams. I seieren (43–18) mot 49ers hadde Roethlisberger 369 pasningsyards og tre touchdowns, og ble utpekt til AFC Offensive Player of the Week. I kampen mot St. Louis Rams den 27. september pådro Roethlisberger en MCL-skade som førte til at Michael Vick og Landry Jones tok over posisjonen i de neste fire kampene, som endte 2–2.Roethlisberger pådro seg nok en skade mot Oakland Raiders den 8. november 2015, da i sin venstre fot. På grunn av skaden stilte han ikke til start for kampen mot Cleveland Browns uken etter, men ble ikke plassert på skadelisten. Tidlig i første kvarter pådro reserven Landry Jones seg en ankelskade, som resulterte i at Roethlisberger måtte spille. Han kastet for 379 yards og tre touchdowns i seieren, og ble utpekt til AFC Offensive Player of the Week.Med et seriespillresultat på 10–6 sikret Steelers en plass i sluttspillet, og endte opp på andreplass i AFC North bak Cincinnati Bengals. I Wild Card-runden slo de Bengals 18–16, men tapte mot Denver Broncos, som gikk videre til å vinne Super Bowl, 23–16 i divisjonsrunden. Roethlisberger ble utvalgt til sitt fjerde Pro Bowl, og rangert som #21 på NFL Top 100 Players of 2016.
=== 2016-sesongen ===
Roethlisberger startet 2016-sesongen 2–1 i de tre første kampene, med seks touchdowns, fire interceptions, og i snitt 272 yards per kamp. Han hadde to kamper på rad med minst 300 pasningsyards mot Kansas City Chiefs og New York Jets i uke 4 og 5, med kombinert ni touchdownpasninger. Han ble utpekt til AFC Offensive Player of the Week etter kampen mot Chiefs. Uken etter mot Miami Dolphins forlot Roethlisberger kampen med en kneskade. Han måtte opereres, og gikk derfor glipp av kampen neste uke mot New England Patriots. Steelers nådde sluttspillet, og vant AFC North med ett seriespillresultat på 11–5. Laget slo Dolphins 30–12 i Wild Card-runden, og Chiefs 18–16 i divisjonsrunden. I AFC Championships tapte de derimot 36–17 mot Patriots. Roethlisberger hadde 314 pasningsyards, én touchdown og én interception i nederlaget.Roethlisberger ble utvalgt til sitt tredje Pro Bowl på rad, og femte totalt, den 20. desember 2016, og ble rangert som #22 på NFL Top 100 Players of 2017, én plass lavere enn året før.
=== 2017-sesongen ===
Den 8. oktober, i en kamp mot Jacksonville Jaguars, satte Roethlisberger en karriererekord med fem interceptions i et 30–9 nederlag. Den 16. november nådde Roethlisberger 4 000 fullførte pasninger med en 3-yard pasning til tight end Jesse James i en 40–17 seier over Tennessee Titans. Den 4. desember ble Roethlisberger den åttende quarterbacken til å nå 50 000 pasningsyards under en kamp mot Cincinnati Bengals. Under en Sunday Night Football-kamp mot Baltimore Ravens i uke 14 satte han to personlige rekorder, for fullførte pasninger (44) og pasnigsforsøk (66), og hadde 506 pasningsyards og to touchdowns, som også gjorde ham til den første spilleren i NFLs historie til å ha tre kamper med over 500 pasningsyards. Steelers vant kampen 39–38, og sikret både divisjonstittelen og en tur til sluttspillet. De 44 fullførte pasninger var også en NFL-rekord for flest fullførte pasninger i en kamp som ikke gikk til overtid, og var nummer to bak Drew Bledsoes 45 fullførte pasninger i 1994. Han ble utpekt til AFC Offensive Player of the Week for uke 14.Den 19. desember 2017 ble Roethlisberger utpekt til Pro Bowl, sitt fjerde på rad og sjette totalt.Steelers avsluttet 2017-sesongen 13–3 og vant divisjonstittelen. I divisjonsrunden, møtte de Jaguars. Selv om Jaguars' forsvar var det beste i ligaen i 2017 fullførte Roethlisberger kampen med personlige sluttspillrekorder på 469 pasningsyards, fem touchdowns og én interception, men Steelers tapte 42–45. Andre spillere i NFL rangerte Roethlisberger som #18 i ligaen på NFL Top 100 Players of 2018.
=== 2018-sesongen ===
Roethlisberger startet 2018-sesongen med 335 pasningsyards, én touchdown go tre interceptions i en kamp som endte uavgjort, 21–21 mot Cleveland Browns. I ett 42–37 tap mot Kansas City Chiefs hadde Roethlisberger 452 pasningsyards, tre touchdowns og én touchdown på løp. Han ble den tredje spilleren siden 1950 med minst 450 pasningsyards, tre touchdownspasninger og én touchdown på løp i samme kamp. Han passerte da John Elway (og Philip Rivers i uke 4) for 7. flest pasningsyards i NFLs historie. Uken etter fullførte Roethlisberger 79 % av pasningsforsøkene sine for 353 yards og tre touchdowns i en 30–27 seier over Tampa Bay Buccaneers, som tjente ham tittelen som AFC Offensive Player of the Week. Mot Carolina Panthers i uke 10 under Thursday Night Football fullførte Roethlisberger 22 av 25 pasninger for 328 yards og fem touchdowns, og hadde perfekt passer rating for fjerde gang i sin karriere, en ny NFL-rekord. Han vant sin andre AFC Offensive Player of the Week-tittel i sesongen i uke 10. I et tap mot Denver Broncos i uke 12 hadde han 462 pasningsyards, flest i sesongen for ham, én touchdown og to interceptions.Roethlisberger ledet ligaen i pasningsyards (5 129) for andre gang i sin karriere. Han ledet også ligaen i fullførte pasninger (452), pasningsforsøk (675) og interceptions (16). Hans 5 129 pasningsyards og 34 touchdownpasninger knuste Steelers' tidligere sesongrekorder. Med et seriespillresultat på 9–6–1 nådde Steelers ikke sluttspillet, for første gang siden 2013.
=== 2019-sesongen ===
Den 24. april 2019 signerte Roethlisberger en 2-årig kontraktforlengelse med Steelers til en verdi av $68 millioner og en signeringsbonus på $37,5 millioner, som varer ut 2021-sesongen.I uke 2 mot Seattle Seahawks skadet Roethlisberger sin høyre albue og ble tatt av banen for andre halvdel av kampen. Han fulfførte åtte pasninger for 75 yards før han ble skadet. Reserven, Mason Rudolph, tok over i en kamp Steelers tapte 28–26. Dagen etter annonserte laget at Roethlisberger skulle undergå en operasjon, og derfor ikke kunne spiller mer i sesongen.
=== 2020-sesongen ===
Roethlisberger var tilbake fra skade for sesongåpningen mot New York Giants under Monday Night Football. Han hadde 229 pasningsyards og tre touchdowns i kampen, som endte 26–16 for Steelers. I uke 3 mot Houston Texans kastet Ben for 237 yards og to touchdowns da Steelers vant 28–21. Med denne kampen slo Roethlisberger Mike Websters rekord for flest kamper for Steelers med 221. Den 10. november ble Roethlisberger plassert på reserve/COVID-19 etter Vance McDonald testet positivt for COVID-19, men ble aktivet etter fire dager.I uke 13, mot Washington Football Team, kastet Roethlisberger for 305 yards, to touchdowns og to interceptions. Steelers tapte kampen 23–17, lagets første nederlag i sesongen. Han stod over sesongfinalen mot Cleveland Browns i uke 17. Roethlisberger avsluttet sesongen med 3 803 pasningsyards, 33 touchdowns og 10 interceptions.
=== 2021-sesongen ===
Roethlisberger signerte en reforhandlet kontrakt med Steelers 4. mars 2021. Dagen før Steelers’ kamp mot Detroit Lions ble Roethlisberger plassert på Reserve/COVID-19-listen for å ha testet positivt. I løpet av sesongen kastet Roethlisberger for 3 740 yards, 22 touchdowns og ti interceptions, og hadde også en touchdown på løp. Steelers avsluttet seriespillet 9–7–1. I wildcardrunden av sluttspillet mot Kansas City Chiefs kastet Roethlisberger for 215 yards og to touchdowns da Steelers tapte 42–21.Den 27. januar 2022 annonserte Roethlisberger at han pensjonerte seg fra NFL.
== Statistikker i NFL ==
=== Seriespill ===
=== Sluttspill ===
=== Super Bowl ===
=== Comebacks/kampvinnende drives ===
Roethlisberger satte en NFL-rekord for nykommere i 2004 med fem comebackseiere i fjerde kvarter, og seks kampvinnende drives i fjerde kvarter eller på overtid (inkludert én kamp i sluttspillet). Roethlisberger har flest comebackseiere (19) og kampvinnende drives (25) i løpet av en spillers syv første sesonger. Han er den eneste quarterbacken i NFLs historie til å nå 20 comebackseiere før sin 30-årsdag. Per slutten av 2021-sesongen deler Roethlisberger andreplass for kampvinnende drives med 53, og holder andreplass for kampvinnende drives inkludert sluttspill med 57.
=== Rekorder i NFL ===
Flest seiere i seriespill i en sesong av en nykommer QB – 13 (2004)
Lengste seierrekke i seriespill for en quarterback – 15 kamper (vant alle 13 kampene han startet i 2004-sesongen og de to første i 2005-sesongen)
Flest seiere av en startende quarterback i sine fem første NFL-sesonger (kun seriespill) – 51 (fra 2004 til 2008)
Høyest prosentandel fullførte pasninger i sin nykommersesong – 66,4 % (2004) (Senere slått av Dak Prescott)
Høyest prosentandel fullførte pasninger i én kamp i sin nykommersesong (minst 20 forsøk) – 84,0 % (21/25 at Dallas 17. oktober 2004) (Senere slått av Dak Prescott)
Første QB til å starte to Conference Championship-kamper i sine to første sesonger i NFL (2004 & 2005)
Yngste startende QB til å vinne Super Bowl – 2005 (nest yngste til å spille i et Super Bowl bak Dan Marino)
Andre quarterback i NFLs historie, sammen med Peyton manning, til å ha tre kamper med perfekt passer rating i seriespill, og eneste quarterback til å ta kamper med perfekt passer rating i én sesong.
Lavest passer rating for an QB som vant Super Bowl – 22,6 (fullførte 9 av 21 for null touchdowns og to interceptions)
Flest pasningsyards som reserve for en skadet spiller – 379 (15. november 2015 mot Cleveland Browns)
Flest kamper på rad med 6+ touchdownpasninger – 2
Flest touchdownpasninger i to kamper på rad – 12
Flest kamper med 500+ pasningsyards i en karriere – 4
Flest kamper med en perfekt passer rating – 4 (delt med Peyton Manning)
Flest fullførte pasninger i en kamp, serie- eller sluttspill – 47 (10. januar 2021 mot Cleveland Browns)
Flest pasningsforsøk, sluttspillkamp – 68 (10. januar 2021 mot Cleveland Browns)
=== Lagrekorder med Pittsburgh Steelers ===
I løpet av sine 18 sesonger har Roethlisberger samlet opp flere prestasjoner som er lagrekorder for Pittsburgh Steelers.Den 11. oktober 2012 forbigikk han Terry Bradshaw for flest pasningsyards av en quarterback.Den 8. desember 2013 forbigikk han Terry Bradshaw for flest touchdownpasninger av en quarterback.
==== Karriererekorder ====
165–81–1 (.671) som startende QB (inkluderer 13–10 i sluttspillet)
Høyest passer rating (inst 20 forsøk) – 93,5
Høyest prosentandel fullførte pasninger (minst 20 forsøk) — 64,4 %
Lengste fullførte pasning – 97-yard touchdown til JuJu Smith-Schuster den 29. oktober 2017 mot Detroit Lions
Flest pasningsforsøk – 8 443
Flest fullførte pasninger – 5 440
Flest ganger sacked – 554
Flest kamper med 200+ pasningsyards – 188 (inkluder ni i sluttspillet)
Flest kamper med 300+ pasningsyards – 68 (inkludert en i sluttspillet)
Flest kamper på rad med 300+ pasningsyards – 4 (fra 8. november 2015 til 12. desember 2015)
Flest kamper med 400+ pasningsyards – 12
Flest kamper med 500+ pasningsyards – 4
Flest sesonger med 3 000+ pasningsyards – 15 (2006–2018, 2020, 2021)
Flest sesonger på rad med 3 000+ pasningsyards – 13 (2006–2018)
Flest sesonger med 4 000 pasningsyards – 6 (2009, 2011, 2013, 2014, 2017, 2018)
Flest påfølgende sesonger med 4 000 pasningsyards – 2 (2013–2014, 2017-2018)
Flest kamper med 3 touchdownpasninger – 45 (inkludert en kamp i sluttspillet)
Flest kamper med 4 touchdownpasninger – 16
Flest kamper med 5 touchdownpasninger – 6
Flest kamper med 6 touchdownpasninger – 2
Flest kamper på rad med en touchdownpasninger – 30 (fra 9. september 2012 til 7. september 2014)
Flest hjemmekamper på rad med en touchdownpasninger – 45 (fra 19. desember 2010 til 17. september 2017)
Flest comebackseiere i fjerde kvarter – 41
Flest kampvinnende drives – 53
Flest kamper med en passer rating over 100,0 (seriespill; minimum 10 forsøk) – 84 (inkluderer fire kamper i sluttspillet)
Flest kamper med en perfekt passer rating – 4
Flest kamper med 40+ pasningsforsøk – 52 (inkluderer fem kamper i sluttspillet)
Flest kamper med 20+ fullførte pasninger – 119 (inkluderer ni kamper i sluttspillet)
Flest kamper med 30+ fullførte pasninger – 22 (inkluderer to kamper i sluttspillet)
==== Sesongrekorder ====
Høyest prosentandel fullførte pasninger – 67,1 % (2014)
Flest touchdownpasninger – 34 (2018)
Høyest prosentandel touchdownpasninger – 7,92 % (2007)
Flest yards per forsøk – 8,90 (2005)
Høyest passer rating – 104,1 (2007)
Flest pasningsyards – 5 129 (2018)
Flest kamper med 200+ pasningsyards – 16 (2018)
Flest kamper med 300+ pasningsyards – 9 (2014)
Flest kamper med 400+ pasningsyards – 2 (2009, 2014, 2018)
Flest kamper med 500+ pasningsyards – 1 (2009, 2014, 2017)
Flest kamper med 3+ touchdownpasninger – 5 (2007, 2009, 2018)
Flest kamper med 4+ touchdownpasninger (delt) – 3 (2007)
Flest fullførte pasninger – 452 (2018)
Lavest prosentandel interceptions – 1,29 % (2010; 5 INTs på 389 forsøk)
Færrest interceptions (Minst 10 forsøk per kamp) – 5 (2010)
==== Rekorder i enkeltkamper ====
Flest pasningsyards – 522 (Fullførte 40 av 49 pasninger for 522 yards og 6 touchdowns den 26. oktober 2014 mot Indianapolis Colts)
Flest fullførte pasninger – 44 (Fullførte 44 av 66 pasninger for 506 yards den 10. desember 2017 mot Baltimore Ravens)
Flest fullførte pasninger på rad i én kamp (delt) – 15 (Fullførte 15 på rad den 26. november 2007 mot Miami Dolphins under Monday Night Football. Bubby Brister fullførte også 15 på rad den 1. oktober 1989 mot Detroit Lions.)
Høyest prosentandel fullførte pasninger i en kamp (minst 20 forsøk) – 85,7 % (Fullførte 18 av 21 forsøk den 26. november 2007 mot Miami Dolphins under Monday Night Football)
Flest touchdownpasninger i en kamp – 6 (Kastet seks touchdownpasninger mot Indianapolis Colts den 26. oktober 2014 og igjen uten etter den 2. november 2014 mot Baltimore Ravens)
==== Rekorder som nykommer (i 2004-sesongen) ====
Flest pasningsforsøk – 295
Flest fullførte pasninger – 196
Høyest prosentandel fullførte pasninger – 66,4 %
Flest pasningsyards – 2621
Flest touchdownpasninger – 17
Flest yards per forsøk – 8,88
Høyest passer rating – 98,1
Flest seiere som startende quarterback – 13
==== Rekorder i sluttspillet ====
Høyest prosentandel fullførte pasninger (minst 50 forsøk) – 61,3 %
Høyest passer rating – 84,5
== Veldedighetsarbeid ==
Roethlisberger grunnla en stiftelse med følgende oppdrag: "The Ben Roethlisberger Foundation seeks to (a): provide support for police and fire departments throughout the United States with a particular emphasis on service dogs and (b): to enhance the quality of life for residents of Findlay, Ohio and Pittsburgh, Pennsylvania."I 2005 donerte Roethlisberger inntekten sin fra sluttspillet til støtte for ofrene av tsunami-katastrofen i Indiahavet. Han har også donert over $100 000 til politihunder i Pittsburgh.I oktober 2014 donerte Roethlisberger, sammen med sin kone, $1 millioner til sitt gamle universitet, Miami University, for utvikling av en ny innendørs idrettshall.
== Privatliv ==
Roethlisberger ble født i Lima, Ohio til moren Ida Jane (født Foust) og Kenneth Todd "Ken" Roethlisberger. Faren er en tidligere pitcher og quarterback ved Georgia Tech. har sveitsiske aner; etternavnet hans Roethlisberger (Sveitsisk-tysk staving: Röthlisberger) er sveitsisk, med røtter i en bygdegrend, Geissbühl, i Lauperswil i Sveits. Hans yngre søster, Carlee Roethlisberger, spilte basketball ved University of Oklahoma.Den 23. juli 2011 giftet Roethlisberger seg med Ashley Harlan, en legeassistent fra New Castle, Pennsylvania. Han har tre barn med sin kone.Roethlisberger er en talsperson for Swiss Roots, en kampanje som hjelper amerikanere av sveitsisk opphav å finne ut mer om sine røtter.Han har sin egen linje med grillsauser kalt Big Ben's BBQ.I 2012 gikk Roethlisberger tilbake til Miami University for å fullføre graden sin, og ble uteksaminert med en Bachelor of Science in Education den 6. mai 2012. Roethlisberger deltok under eksamensseremonien, hvor hans foreldre, besteforeldre og kone var tilstede. Han hadde planlagt å fullføre graden sin tidligere, men ettersom at Steelers hadde nådd dypt i sluttspillet tidligere i karrieren hadde Roethlisberger ikke hatt muligheten til å delta i vintersemesteret før Steelers ble slått ut i Wild Card-runden av Denver Broncos sesongen før. Roethlisberger ble det andre medlemmet av Steelers til å returnere til universitetet og fullføre sin grad det siste året, da lagkameraten Troy Polamalu gjorde det samme i løpet av offseason i 2011.Roethlisberger ble suspendert i fire kamper i 2010-sesongen for brudd på ligaens oppførselspolicy. Steelers nådde allikevel Super Bowl, for tredje gang i Roethlisbergers karriere, men tapte mot Green Bay Packers.
== Hendelser av banen ==
=== Motorsykkelulykke ===
Mandag den 12. juni 2006 klokken 11:17 EDT (UTC-4) var Roethlisberger involvert i en motorsykkelulykke i krysset mellom Armstrong Tunnel og Second Avenue i Pittsburgh, hvor han ikke hadde brukt en hjelm. Roethlisberger hadde bare ett midlertidig førerkort for motorsykkel i Pennsylvania som hadde utgått i mars samme år.Roethlisberger kjørte øst på Second Avenue da en Chrysler New Yorker svingte til venstre foran motorsykkelen og inn på South Tenth Street Bridge da ulykken intraff. Ifølge øyevitner ble Roethlisberger kastet over styret på motorsykkelen, en Suzuki Hayabusa fra 2005, og knuste frontruten på bilen med hodet sitt. Øyevitner sa at Roethlisberger prøvde å reise seg, men blødde fra hodet. Rapporter fra ulykkesstedet og nyheter indikerte at ulykken var seriøs, men "not life- or career-threatening," selv om Roethlisberger i senere intervjuer sa at ambulansearbeiderne stoppet blødning i halsen, som reddet livet hans.
Etter ulykken kom det en uttalelse fra Allegheny Countys nødetater hvor Roethlisberger ble beskrevet som "alert and conscious." Han ble transportert til Mercy Hospital og ble beskrevet som å være i en "serious but stable" tilstand i operasjonssalen.
Politikilder indikerte at Roethlisberger hadde knukket kjeven og høyre bihole, at han hadde et 23 cm langt kutt i bakhodet, hadde mistet to tenner og knukket flere. Skadene i ansiktet var seriøse nok til at vitner ikke kjente ham igjen, selv etter at han identifiserte seg som "Ben".Roethlisberger ble sendt rett til operasjonssalen da han ankom Mercy Hospital, hvor han ble holdt i syv timer. De brukne benene i ansiktet ble reparert. Pressekonferansen med sykehuset var kort, men bekreftet at de mest alvorlige skadene var på hodet og i ansiktet. Der var ingen skade til nakken, ryggraden eller hjernen. Etter operasjonen, den 13. juni 2006, ble Roethlisberger tilstand oppgradert til god.De mest alvorlige skadene Roethlisberger pådro seg var en brukket øvre og nedre kjeve samt en brukket nese. Det var forventet at han skulle være i form til å spille i sesongens åpningskamp.
Etter at Kellen Winslow II krasjet på motorsykkel i mai 2005 hadde Roethlisberger blitt kritisert av flere medlemmer av NFL samt media for å ikke ha brukt hjelm mens han kjørte. Roethlisbergers trener, Bill Cowher, belærte ham også om motorsykkelsikkerhet. Tidligere Steeler Terry Bradshaw advarte ham personlig da han besøkte Steelers' treningsleir på Saint Vincent College i Latrobe, Pennsylvania, og på TV, hvor han sa "Ride it when you retire." I en video satt sammen av ESPN etter Winslows ulykke hadde Roethlisberger sagt at han ikke brukte hjelm fordi det ikke var påbudt, og sa "You're just more free when you're out there and there's no helmet on." I intervjuet fortalte han Suzy Kolber at han kun kjører en Harley, ikke sportsmotorsykler (som den Winslow kjørte). Han påstod også at han hadde førerkort. Etter ulykken kom det frem at begge påstandene var usanne.
Roethlisberger ble utskrevet fra sykehust klokken 23:46 den 14. juni 2006. Dagen etter gav han ut en pressemelding for han beklager overfor venner, familie, tilhengere og Steelers, og sa at "If I ever ride again, it certainly will be with a helmet." Roethlisberger ble senere filmet av ansatte ved KDKA-TV mens han kjørte uten hjelm på en motorvei i Pittsburgh.Den 19. juni annonserte politiet i Pittsburgh at Roethlisberger kom til å få bot for å ikke ha brukt hjelm og for ugyldig førerkort. Det er kun frivillig å bruke hjelm i Pennsylvania dersom føreren har holdt ett gyldig førerkort i minst to år. Føreren av bilen fikk bot for å ikke ha respektert forkjørsretten.Roethlisberger gav sitt første TV-intervju etter ulykken den 13. juli, på ABCs Good Morning America. Han sa at ambulansepersonellet hadde fortalt ham at han hadde revnet en arterie i munnen og var minutter fra å dø. Til tross for hvor alvorlig ulykken var gikk rehabiliteringen såpass bra at han stilte til start i Steelers' tre første kamper i sesongoppkjøringen i 2006.
=== Anklager om seksuelle overgrep ===
==== Lake Tahoe ====
Den 17. juli 2009 ble det registrert et søksmål i Washoe County i Nevada, hvor Roethlisberger ble anklaget for seksuelt overfall av 31 år gamle Andrea McNulty i juni 2008 i hans hotellrom mens han var i Lake Tahoe i anledning en golfturnering for kjendiser. På grunn av mangel på bevis kunne ikke McNulty opprette en kriminalsak mot ham. Roethlisbergers advokat nektet for anklagene.McNulty krevde $440 000 i oppreisning fra quarterbacken, samt $50 000 fra ansatte ved Harrah's Lake Tahoe, med en påstand om at de hadde forsøkt å skjule hendelsen. Ifølge McNulty jobbet hun som en vert ved hotellet i juli 2008 da Roethlisberger begynte å prate med henne under golfturneringen. Det neste kvelden skal Roethlisberger ha ringt henne for å si at lydanlegget på TV-en ikke fungerte, og bedt henne om å fikse det. McNulty fant at TV-en fungerte fint, men at Roethlisberger fysisk stoppet henne da hun prøvde å forlate, og begynte å kysse henne. Ifølge søksmålet fikk kvinnen behandling på sykehuset etter overfallet. Ett annet søksmål fra en ansatt ved Harrahs involverte en hendelse med Roethlisberger fire dager tidligere, og avslørte at Roethlisberger var venner med foretaksledere ansvarlig for Harrah i Nevada. I McNultys søksmål ble det påstått at McNultys sjef fortalte henne at "That guy [Roethlisberger] can have anyone he wants."Den 8. august 2009 publiserte Pittsburgh Post-Gazette detaljer fra en affidavit presentert av to av de andre anklagde i søksmålet, som ba om å flytte søksmålet fra Wahoe County til Douglas County. Angela Antonetti, McNultys tidligere medarbeider, forklarte i en avklaring at McNulty hadde skrytt til henne om å ha hatt samleie med Roethlisberger. Antonetti sa også at hun var sjokkert over å høre om søksmålet på radio den 21. juli. Antonetti forklarte at "I knew that [her] lawsuit and false allegations would unfairly and unjustly hurt Mr. Roethlisberger".Antonetti påstod at McNulty hadde sagt at hun håpte hun hadde blitt gravid med en "little Roethlisberger". Antonetti sa også at hun hadde blitt spurt om å bli med henne til Pittsburgh, Pennsylvania i august 2008 i et håp om å møte quarterbacken. Antonetti hadde da sagt til McNulty at hun "shouldn't try to chase Mr. Roethlisberger".I desember 2011 ble søksmålet avsluttet med et oppgjør. Detaljer rundt oppgjøret ble ikke offentliggjort.
==== Milledgeville, Georgia ====
Den 5. mars 2010 avslørte politiet i Milledgeville, Georgia at Roethlisberger var under etterforskning for anklager om seksuelt overgrep på et dametoalett i nattklubben Capital City. Anklageren, en 20 år gammel student ved Georgia College & State University, hadde blitt observert sammen med Roethlisberger ved flere anledninger i forkant av hendelsen, og hadde posert på bilder med ham. Politiet var i kontakt med politiet og forklarte at han hadde hatt kontakt med kvinnen, men at hun hadde snublet og skadet hodet.
Roethlisberger ansatte advokaten Ed Garland som tidligere hadde forsvart Baltimore Ravens' linebacker Ray Lewis da han var beskyldt for mord. Hovedtrener Mike Tomlin uttalte at han var svært bekymret for laget og for Roethlisberger.Anklageren ble behandlet ved Oconee Regional Medical Center. En lege ved akuttmottaket og to sykepleiere undersøkte henne og skrev i rapporten at hun hadde ett overfladisk kutt og blåmerker samt mindre blødning i kjønnsområdet, men kunne ikke si noe om årsaken. Videre undersøkelser var "normale". Det ble også samlet inn et "rape kit", men det ble ikke funnet sperm, og mengden med mannlig DNA var ikke nok til å lage en profil. Doktorens rapport siterte også at offeret som å ha sagt "A boy kind of raped me."I intervjuer med politiet på hendelsesnatten påsto kvinnen at Roethlisberger hadde invitert henne og vennene hennes til en VIP-del av nattklubben. Her skal han ha tilbudt dem alkohol før Anthony Barravecchio – en politiansatt i Coraopolis, undercover agent ved DEA og personlig livvakt for Roethlisberger — sa at han hadde ledet henne ned en gang til en krakk og gått sin vei. Andre vitner sa derimot at Barravecchio hadde "plassert hånden sin" på anklagerens skulder og "ledet henne" inn på toalettet hvor hun påstod at overfallet skjedde, noe Barravecchios advokat nekter for.Etter at Barravecchio skal ha gått ble det påstått at Roethlisberger tilnærmet anklageren og, til tross for at kvinnen protesterte, fulgte etter henne inn på et toalett da kvinnen gikk gjennom den første døren hun så. Kvinnen anklaget så Roethlisberger for å ha voldtatt henne. Videre ble det påstått at kvinnens venner hadde prøvd å finne henne fordi de var bekymret, men Roethlisbergers andre livvakt, Edward Joyner–statsansatt politi i Pennsylvania–unngikk øyekontakt og sa at han ikke visste hva de snakket om. Politimennene påstod at de ikke kunne huske å ha møtt kvinnen.Politisersjanten i Milledgeville Jerry Blash, som hadde tatt et bilde med Roethlisberger tidligere på kvelden, var den første politibetjenten på åstedet. Her kommenterte han til Barravecchio: "We have a problem, this drunken bitch, drunk off her ass, is accusing Ben of rape.” Blash innrømmet senere å ha uttalt seg negativt om anklageren og å ikke ha forhørt Roethlisberger; han snakket til NFL-spilleren og hans livvakter i klubben men, ifølge hans egen rapport, var Roethlisberger på telefonen sin mesteparten av tiden.Den 12. april 2010 holdt distriktsadvokaten Fred Bright en pressekonferanse for å annonsere at Roethlisberger ikke kom til å bli siktet. Bright sa "looking at all the evidence here, I cannot prove guilt beyond a reasonable doubt". Videre skrev anklageren til distriktsadvokaten gjennom sin egen advokat at han ikke lenger ønsket å gå til rettssak med den grunn at medieoppmerksomheten rundt en kriminalsak kom til å ha for stor effekt på hennes privatliv. I brevet ble det påpekt at hun ikke gikk tilbake på sin anklage.Reaksjoner etter Brights detaljerte pressekonferanse lot seg ikke vente. Steelers' president Art Rooney II skal ha vært forbannet. Eieren av det Pittsburgh-baserte PLBN Sports, som solgte "Big Ben's Beef Jerky", avsluttet bedriftens 5-årige sponsoravtale med Roethlisberger, den første gangen selskapet hadde handlet slik i sine 14 år. Jerry Blash sa opp sin stilling ved politiet i Milledgeville den 15. april 2010. Anthony Barravecchio fikk ingen straff for hendelsen, til tross for en lokal etterforskning; men intervjuet hans med GBI var ikke blant de som senere ble frigitt. Ed Joyner fikk ikke lenger lov til å jobbe med Roethlisberger, og tapte rettssaken om å få omgjort den avgjørelsen.Roethlisberger var blant kjendisene som ble uthengt i den 14. sesongpremieren av Comedy Central-serien South Park, hvor han dukket opp som en deltaker i en gruppe for sexavhengige sammen med David Letterman, Bill Clinton med flere. Episoden, «Sexual Healing» ble kringkastet like etter den andre anklagen mot Roethlisberger.
=== Suspensjon i 2010 ===
Den 21. april 2010 annonserte NFLs kommissær Roger Goodell at Roethlisberger var suspendert uten lønn i de første seks kampene av 2010-sesongen på grunn av brudd på NFLs oppførselspolicy. Roethlisberger ble beordret til å delta i "professional behavior evaluation" og "must adhere to any counseling or treatment that is recommended by the professional evaluators." Suspensjonen ble senere redusert til fire kamper. Reaksjoner fra lagkamerater var blandet, msne Hines Ward beskrev suspensjonen som "justified."
== I populærkultur ==
Roethlisberger har navngitt flere smørbrød, og vanligvis som et ordspill basert på hans etternavns likhet til "burger" eller "hamburger". Eksempelvis selger den Pittsburgh-baserte restauranten Peppi's en "Roethlisburger" til $7,00, som også stemmer overens med trøyenummere hans, med ingredienser tilpasset hans spillestil (eggerøre ("scrambled eggs" for "scrambler") biff og pølse for hans styrke og størrelse). En restaurant i Findlay, Ohio kalt Tony's, samt en restaurant i Oxford, Ohio kalt Brick Street selger også smørbrød kalt "Roethlisburger".Han var gjest på Late Show with David Letterman etter begge Super Bowl-seierne. Under Grammy Awards i 2006, en uke etter Steelers' seier i Super Bowl XL, introduserte Roethlisberger Kelly Clarkson. I 2009 var han vert under WWE Raw. Sammen med andre Steelers var han medlem av Gotham Rogues' fotballag i filmen The Dark Knight Rises fra 2012.
== Se også ==
Liste over kamper i National Football League med over 500 pasningsyards
Liste over ledere i passer rating i National Football League
Liste over quarterbacks med flest seiere i National Football League
Liste over quarterbacks i National Football League med en perfekt passer rating
Liste over sluttspillresultater for quarterbacks i National Football League
== Referanser ==
== Videre litteratur ==
Staff (September 2006) "Ben Roethlisberger 1982–" Biography Today 15(3): s. 102–117
== Eksterne lenker ==
(en) Karrierestatistikker og spillerinformasjon fra NFL.com · ESPN · Pro Football Reference ·
Offisielt nettsted
(en) Ben Roethlisberger – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Ben Roethlisberger – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
Offisiell blogg
Profil ved Pittsburgh Steelers | ) | 1,509 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Rosenborgsangen | 2023-02-04 | Rosenborgsangen | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fotballsanger', 'Kategori:Rosenborg Ballklub', 'Kategori:Sanger fra 1988'] | «Rosenborgsangen» (1988) er skrevet av Torstein Flakne og Dag Ingebrigtsen til Rosenborg Ballklub. Den ble spilt inn før cupfinalen i 1988. Foruten låtskriverne medvirket Ronni Le Tekrø, Åge Aleksandersen, Hans Rotmo, Terje Tysland og Rosenborg Ballklubs A-lag med trener Nils Arne Eggen. Den er nå klubbens klubsang
Rosenborgsangen ble i 2007 kåret til tidenes beste RBK-sang.
| «Rosenborgsangen» (1988) er skrevet av Torstein Flakne og Dag Ingebrigtsen til Rosenborg Ballklub. Den ble spilt inn før cupfinalen i 1988. Foruten låtskriverne medvirket Ronni Le Tekrø, Åge Aleksandersen, Hans Rotmo, Terje Tysland og Rosenborg Ballklubs A-lag med trener Nils Arne Eggen. Den er nå klubbens klubsang
Rosenborgsangen ble i 2007 kåret til tidenes beste RBK-sang.
== Referanser == | «Rosenborgsangen» (1988) er skrevet av Torstein Flakne og Dag Ingebrigtsen til Rosenborg Ballklub. Den ble spilt inn før cupfinalen i 1988. | 1,510 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Vinter-OL_1924 | 2023-02-04 | Vinter-OL 1924 | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Vinter-OL 1924'] | Vinter-OL 1924 var de første olympiske vinterleker, avholdt i Chamonix i Frankrike fra 25. januar til 5. februar 1924. Arrangementet ble opprinnelig kalt Semaine Internationale des Sports d'Hiver («Internasjonal vintersportsuke»), og ble arrangert i forbindelse med Sommer-OL 1924 i Paris. Konkurransene ble organisert av Frankrikes nasjonale olympiske komité med støtte fra Den internasjonale olympiske komité (IOK). Vintersportsuken ble formelt gitt status som de første olympiske vinterleker i 1926.Det ble arrangert kunstløp i forbindelse med Sommer-OL 1908 i London, og både ishockey og kunstløp under Sommer-OL 1920 i Antwerpen. I tiden mellom disse lekene, diskuterte IOK mulighetene for å arrangere olympiske vinterleker. De møtte motbør fra blant andre Norge, Sverige og Finland, som var bekymret for at olympiske vinterleker ville ta oppmerksomheten fra sine egne vintersportsarrangementer.Under planleggingen av Sommer-OL 1916 i Berlin var det reelle tanker om å arrangere en «ski-olympiade» i Schwarzwald, som skulle bestå av de tradisjonelle nordiske grenene langrenn, skihopping og kombinert. Dette ble avlyst i likhet med sommerlekene i 1916 på grunn av første verdenskrig. I 1921 var det tilsynelatende enighet i IOK om at det skulle arrangere vinterleker, men dette ble stoppet av Pierre de Coubertin, som mente dette var i strid med IOKs tidligere beslutninger. Han anbefalte at man utsatte diskusjonen til mars 1922 da man skulle møtes til en vintersportskongress, og så muligens bli enige om arrangementsform og arrangørsted da. Denne vintersportskongressen fant aldri sted.I juni 1922 arrangerte Frankrikes olympiske komité en kongress der representanter fra ski-, skøyte- og ishockeyforbundene deltok. Det ble der bestemt at det skulle arrangeres en «vintersportsuke» i Chamonix tidlig i 1924. IOK anså «vintersportsuken» som særdeles vellykket og under den 8. olympiske kongress i Praha i Tsjekkoslovakia i 1925 anbefalte kongressen at det skulle arrangeres olympiske vinterleker hvert fjerde år. 6. mai 1926, under IOKs 24. sesjon i Lisboa i Portugal, ble det formelt vedtatt å innføre olympiske vinterleker og å gi «vintersportsuken» i 1924 status som de første olympiske vinterleker.Det ble delt ut medaljer i 16 øvelser og 9 idrettsgrener. I flere år ble curling og militært patruljeløp regnet som demonstrasjonsøvelser av mange kilder. Det ble imidlertid ikke foretatt noe slikt skille i 1924, og IOK stadfestet i 2006 at konkurransene i både curling og militært patruljeløp var offisielle øvelser. 16 nasjoner deltok, mens Tyskland var suspendert fra IOK fram til 1925 på grunn av sin rolle under første verdenskrig og ble derfor ikke invitert.Norge tok fire gullmedaljer, tre av dem kom ved Thorleif Haug. Han vant begge spesiallangrennene (18 km og 50 km) samt kombinert. I tillegg vant Jacob Tullin Thams det spesielle hopprennet. Norsk flaggbærer var skøyteløperen Harald Strøm.
Thorleif Haug fikk opprinnelig bronse i hopprennet, men flere år senere oppdaget lektor og idrettshistoriker Jacob Vaage en regnefeil. Dette førte til at Anders Haugen, som deltok for USA, ble tilkjent 3.-plassen av IOK og fikk bronsemedaljen overlevert av Haugs datter under en seremoni i Oslo 17. september 1974 – over femti år etter lekene i Chamonix.
| Vinter-OL 1924 var de første olympiske vinterleker, avholdt i Chamonix i Frankrike fra 25. januar til 5. februar 1924. Arrangementet ble opprinnelig kalt Semaine Internationale des Sports d'Hiver («Internasjonal vintersportsuke»), og ble arrangert i forbindelse med Sommer-OL 1924 i Paris. Konkurransene ble organisert av Frankrikes nasjonale olympiske komité med støtte fra Den internasjonale olympiske komité (IOK). Vintersportsuken ble formelt gitt status som de første olympiske vinterleker i 1926.Det ble arrangert kunstløp i forbindelse med Sommer-OL 1908 i London, og både ishockey og kunstløp under Sommer-OL 1920 i Antwerpen. I tiden mellom disse lekene, diskuterte IOK mulighetene for å arrangere olympiske vinterleker. De møtte motbør fra blant andre Norge, Sverige og Finland, som var bekymret for at olympiske vinterleker ville ta oppmerksomheten fra sine egne vintersportsarrangementer.Under planleggingen av Sommer-OL 1916 i Berlin var det reelle tanker om å arrangere en «ski-olympiade» i Schwarzwald, som skulle bestå av de tradisjonelle nordiske grenene langrenn, skihopping og kombinert. Dette ble avlyst i likhet med sommerlekene i 1916 på grunn av første verdenskrig. I 1921 var det tilsynelatende enighet i IOK om at det skulle arrangere vinterleker, men dette ble stoppet av Pierre de Coubertin, som mente dette var i strid med IOKs tidligere beslutninger. Han anbefalte at man utsatte diskusjonen til mars 1922 da man skulle møtes til en vintersportskongress, og så muligens bli enige om arrangementsform og arrangørsted da. Denne vintersportskongressen fant aldri sted.I juni 1922 arrangerte Frankrikes olympiske komité en kongress der representanter fra ski-, skøyte- og ishockeyforbundene deltok. Det ble der bestemt at det skulle arrangeres en «vintersportsuke» i Chamonix tidlig i 1924. IOK anså «vintersportsuken» som særdeles vellykket og under den 8. olympiske kongress i Praha i Tsjekkoslovakia i 1925 anbefalte kongressen at det skulle arrangeres olympiske vinterleker hvert fjerde år. 6. mai 1926, under IOKs 24. sesjon i Lisboa i Portugal, ble det formelt vedtatt å innføre olympiske vinterleker og å gi «vintersportsuken» i 1924 status som de første olympiske vinterleker.Det ble delt ut medaljer i 16 øvelser og 9 idrettsgrener. I flere år ble curling og militært patruljeløp regnet som demonstrasjonsøvelser av mange kilder. Det ble imidlertid ikke foretatt noe slikt skille i 1924, og IOK stadfestet i 2006 at konkurransene i både curling og militært patruljeløp var offisielle øvelser. 16 nasjoner deltok, mens Tyskland var suspendert fra IOK fram til 1925 på grunn av sin rolle under første verdenskrig og ble derfor ikke invitert.Norge tok fire gullmedaljer, tre av dem kom ved Thorleif Haug. Han vant begge spesiallangrennene (18 km og 50 km) samt kombinert. I tillegg vant Jacob Tullin Thams det spesielle hopprennet. Norsk flaggbærer var skøyteløperen Harald Strøm.
Thorleif Haug fikk opprinnelig bronse i hopprennet, men flere år senere oppdaget lektor og idrettshistoriker Jacob Vaage en regnefeil. Dette førte til at Anders Haugen, som deltok for USA, ble tilkjent 3.-plassen av IOK og fikk bronsemedaljen overlevert av Haugs datter under en seremoni i Oslo 17. september 1974 – over femti år etter lekene i Chamonix.
== Resultater ==
Bobsleigh
Curling
Hurtigløp på skøyter
Ishockey
Kunstløp
Militært patruljeløp
Nordiske grener:
Kombinert
Langrenn
Skihopping
== Medaljestatistikk ==
=== Deltakerland ===
== Program ==
== Se også ==
Liste over mestvinnende vinterolympiere
Liste over norske mestvinnende vinterolympiere
Norge under Vinter-OL 1924
== Referanser ==
== Litteratur ==
Per Jorsett: 100 år med olympiske leker, 1996, ISBN 82-590-1681-8 (norsk flaggbærer)
== Eksterne lenker ==
(en) IOKs side om Vinter-OL 1924
(fr) Offisiell rapport Arkivert 4. februar 2012 hos Wayback Machine. (program) | Canada under Vinter-OL 1924. Tolv sportsutøvere fra Canada, elleve menn og en kvinne, deltok i tre sporter under Vinter-OL 1924 i Chamonix. | 1,511 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Lorentz_Vogt | 2023-02-04 | Lorentz Vogt | ['Kategori:Artikler hvor barn hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor far hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 14. januar', 'Kategori:Dødsfall i 1958', 'Kategori:Fødsler 10. juli', 'Kategori:Fødsler i 1883', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Nordmenn fra andre verdenskrig', 'Kategori:Norges Industriforbund', 'Kategori:Norske foreningspersoner', 'Kategori:Norske jurister', 'Kategori:Norske redaktører', 'Kategori:Personer fra Oslo', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Unge Høyres ledelse'] | Nils Lorentz Vogt (født 10. juli 1883 i Kristiania, død 14. januar 1958) var en norsk industrileder, redaktør og politiker (H).
| Nils Lorentz Vogt (født 10. juli 1883 i Kristiania, død 14. januar 1958) var en norsk industrileder, redaktør og politiker (H).
== Familiebakgrunn ==
Han ble født inn i slekten Vogt i Kristiania som sønn av stortingsmann og riksrevisor Svend Borchmann Hersleb Vogt og Abigael Olivia Vogt. Lorentz Vogt giftet seg i 1911 med Ida Marie Fabricius, og ble far til ambassadør Hersleb Vogt.
== Journalistisk og politisk arbeid ==
Lorentz Vogt hadde studentereksamen fra 1901 og juridisk embedseksamen fra 1906. Han var også vernepliktig offiser fra 1902. Han ble journalist i Morgenbladet i Kristiania i 1907 og redaksjonssekretær i 1912. Vogt var viseformann i Den Konservative Presses Forening 1912–1918. Vogt ble ansvarlig redaktør og disponent i Fremskridt i Skien i 1913 og i Bergens Aftenblad i 1917, og ledet Den Konservative Studenterforening i 1909, Skiens Konservative Forening 1915–1916 og Hordalands Høireforening 1917–1918.I 1919 kom han tilbake til Kristiania som sjef for Norsk Arbeidsgiverforenings nye pressekontor og redaktør for bladet Arbeidsgiveren. Han var den første formannen i Oslo Unge Høyre 1919–1923 og den første formannen i Unge Høyres Landsforbund 1922–1924. I 1923 hadde landsforbundet rundt 6 000 medlemmer.
Et sterkt parti trenger en sterk ungdomsbevegelse. Denne må sørge for partiets rekruttering, samtidig som den er partiets salt. Det er de eldre som har ansvaret. Det er ungdommens oppgave å sørge for at de ikke sovner av, når de vel har fått plassert seg i maktens hynder. Det er ungdommen som må holde idealene blanke, når de gamle henfaller til koselig klikkstyre med små intriger eller forbrødring.
== Industriforbundets direktør ==
I 1924 ble han administrerende direktør i Norges Industriforbund og redaktør for bladet Norges Industri. Han var styremedlem i Norges Varemesse 1924–1942 og Norges Standardiseringsforbund 1924–1938. Han var medlem av en rekke statlige råd og kommisjoner, styreformann i Rikstrygdeverket 1936–1942 samt styremedlem i statsforetaket Norsk Brenselimport AS 1940–1942.Under den andre verdenskrig ble både Vogt og Hans Horn ansett som vennlig innstilte overfor tyskerne, men fiendtlige overfor NS. De søkte å holde seg utenfor den politiske konfrontasjonen, og innordnet forbundet etter det nye systemet. Sykdom og forholdet til Vidkun Quisling bidro til at Vogt avgikk som direktør i 1942.Vogt var kritisk til deler av landssvikoppgjøret etter krigen. Han skrev at de mange dommene gjorde Norge til «den ubetinget ledende forræderinasjon i Vest-Europa,» fordi Norge fikk, relativt sett, ti ganger så mange landssvikere som Danmark, Frankrike, Nederland og Belgia.
== Utmerkelser ==
Vogt var ridder av den danske Dannebrogordenen og den svenske Nordstjerneordenen, kommandør av 2. klasse av Det ungarske fortjenstkors og kommandør av 2. klasse av Den spanske, sivile fortjenstorden. Han ble tildelt det østerrikske Ærestegnet for fortjenester.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Wikiquote: Lorentz Vogt – sitater
«Katalog for Lorentz Vogts private arkiv ved Riksarkivet». Arkivportalen. | Nils Lorentz Vogt (født 10. juli 1883 i Kristiania, død 14. | 1,512 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Ragnvald_Dahl | 2023-02-04 | Ragnvald Dahl | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor parti hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med politikerlenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 25. februar', 'Kategori:Dødsfall i 2018', 'Kategori:Fødsler 13. juli', 'Kategori:Fødsler i 1938', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske embets- og tjenestemenn', 'Kategori:Personer fra Oslo', 'Kategori:Rådmenn', 'Kategori:Unge Høyres ledelse'] | Ragnvald Dahl (født 13. juli 1938 i Oslo, død 25. februar 2018) var en norsk offentlig tjenestemann og politiker (H).
Han var utdannet cand.real. fra Universitetet i Oslo fra 1966. Dahl var en periode formann i Oslo Unge Høyre, styremedlem i Nasjonalkomiteen for internasjonalt ungdomsarbeid (NIU) 1966–1967, 1. viseformann i Unge Høyres sentralstyre 1964–1967 og deretter formann i Unge Høyre 1965–1969 etter at Henrik J. Lisæth trakk seg fra vervet i 1965. Han var medlem av Oslo bystyre i periodene 1968–1971 og 1980–1983. Dahl hadde senere en rekke stillinger som blant annet sosialrådmann og byrådsdirektør i Oslo kommune. Dahl var medlem av den norske nasjonalkommisjonen for UNESCO 1980–1983 og NORADs stedlige representant i Pakistan i 1990-årene.
| Ragnvald Dahl (født 13. juli 1938 i Oslo, død 25. februar 2018) var en norsk offentlig tjenestemann og politiker (H).
Han var utdannet cand.real. fra Universitetet i Oslo fra 1966. Dahl var en periode formann i Oslo Unge Høyre, styremedlem i Nasjonalkomiteen for internasjonalt ungdomsarbeid (NIU) 1966–1967, 1. viseformann i Unge Høyres sentralstyre 1964–1967 og deretter formann i Unge Høyre 1965–1969 etter at Henrik J. Lisæth trakk seg fra vervet i 1965. Han var medlem av Oslo bystyre i periodene 1968–1971 og 1980–1983. Dahl hadde senere en rekke stillinger som blant annet sosialrådmann og byrådsdirektør i Oslo kommune. Dahl var medlem av den norske nasjonalkommisjonen for UNESCO 1980–1983 og NORADs stedlige representant i Pakistan i 1990-årene.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(no) Ragnvald Dahl hos Stortinget
(no) Ragnvald Dahl hos Norsk senter for forskningsdata | Ragnvald Dahl (født 13. juli 1938 i Oslo, død 25. | 1,513 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Slaget_ved_Talas | 2023-02-04 | Slaget ved Talas | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Kirgisistans historie', 'Kategori:Konflikter i 751', 'Kategori:Slag', 'Kategori:Tang-dynastiets historie'] | Slaget ved Talas (kinesisk: 怛羅斯會戰) var en konflikt i 751 mellom det arabiske Abbaside-kalifatet og det kinesiske Tang-dynastiet, utkjempet for kontroll over Syr-Darja. Den kinesiske hæren ble beseiret og ødelagt ved bredden til Talas-elva, som i dag ligger i Kirgisistan.
Arabernes seier skyldtes at kavaleriet deres beseira kinesisk infanteri og at tyrkiske stammer som kjempet for kineserne gikk over til fienden. Slaget førte til at kunsten å lage papir ble ført til Europa gjennom kinesiske krigsfanger, og gjorde at Sentral-Asia kunne omvendes til islam. I Kina ble slaget fulgt av An Lushans opprør, som begynte i 756. | Slaget ved Talas (kinesisk: 怛羅斯會戰) var en konflikt i 751 mellom det arabiske Abbaside-kalifatet og det kinesiske Tang-dynastiet, utkjempet for kontroll over Syr-Darja. Den kinesiske hæren ble beseiret og ødelagt ved bredden til Talas-elva, som i dag ligger i Kirgisistan.
Arabernes seier skyldtes at kavaleriet deres beseira kinesisk infanteri og at tyrkiske stammer som kjempet for kineserne gikk over til fienden. Slaget førte til at kunsten å lage papir ble ført til Europa gjennom kinesiske krigsfanger, og gjorde at Sentral-Asia kunne omvendes til islam. I Kina ble slaget fulgt av An Lushans opprør, som begynte i 756. | Slaget ved Talas (kinesisk: 怛羅斯會戰) var en konflikt i 751 mellom det arabiske Abbaside-kalifatet og det kinesiske Tang-dynastiet, utkjempet for kontroll over Syr-Darja. Den kinesiske hæren ble beseiret og ødelagt ved bredden til Talas-elva, som i dag ligger i Kirgisistan. | 1,514 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Thomas_Drange | 2023-02-04 | Thomas Drange | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler i 1986', 'Kategori:Håndballspillere for FC København', 'Kategori:Lagspillerinfobokser med klubboppføringer etter gammel metode', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske håndballspillere', 'Kategori:Personer fra Stavanger kommune', 'Kategori:Spillere i Håndball-VM 2009 for menn'] | Thomas Hanasand Drange (født 22. februar 1986) er en norsk tidligere håndballspiller.
| Thomas Hanasand Drange (født 22. februar 1986) er en norsk tidligere håndballspiller.
== Karriere ==
Drange, som er høyre bakspiller, startet sin karriere i Stavanger Håndball og gikk til Fyllingen Håndball i 2006. I 2009 gikk han videre til FCK Håndbold i Danmark, men der fikk han lite spilletid. I 2010 inngikk han en toårskontrakt med Dunkerque HBGL i Frankrike.Drange debuterte på det norske landslaget 19. november 2006 mot Danmark. Han spilte på det norske landslaget under VM 2009 i Kroatia. På grunn av lite spilletid på klubblaget ble han ikke tatt ut til EM 2010.Drange la opp i 2012 etter en skulderskade.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Profil hos Norges Håndballforbund
Thomas Drange FCK Håndbold | 37 (56) | 1,515 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Morris_Barry | 2023-02-04 | Morris Barry | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Britiske TV-produsenter', 'Kategori:Dødsfall 5. november', 'Kategori:Dødsfall i 2000', 'Kategori:Engelske regissører', 'Kategori:Engelske skuespillere', 'Kategori:Fødsler 9. februar', 'Kategori:Fødsler i 1918', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Northampton', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Morris Barry (født 9. februar 1918 i Northampton i England, død november 2000) var en skuespiller, regissør og produsent.
Barry begynte med å spille i teater før andre verdenskrig. Etter å han tjenestegjort i hæren, gikk han tilbake til teateret, men ble også mer involvert innen film og TV. Han begynte som vikarierende scenemester hos BBC i slutten av 1950-årene. Der regisserte han blant annet episoder av Barnaby Rudge (1960), Z-Cars (1962) og historiene The Moonbase (1967), The Tomb of the Cybermen (1967) og The Dominators (1968) av serien Doctor Who.
Barry jobbet også som produsent ut over 1970-årene og han produserte blant annet episoder av TV-seriene Angels (1975), Spy Trap (1972–1975), Poldark (1975–1976) og BBCs dramatisering av Dracula fra 1977 med Louis Jourdan i hovedrollen. Han gikk deretter tilbake til å jobbe som skuespiller og spilte blant annet i Blake's 7 (1979), Doctor Who (1979) og All Creatures Great and Small (1980).
| Morris Barry (født 9. februar 1918 i Northampton i England, død november 2000) var en skuespiller, regissør og produsent.
Barry begynte med å spille i teater før andre verdenskrig. Etter å han tjenestegjort i hæren, gikk han tilbake til teateret, men ble også mer involvert innen film og TV. Han begynte som vikarierende scenemester hos BBC i slutten av 1950-årene. Der regisserte han blant annet episoder av Barnaby Rudge (1960), Z-Cars (1962) og historiene The Moonbase (1967), The Tomb of the Cybermen (1967) og The Dominators (1968) av serien Doctor Who.
Barry jobbet også som produsent ut over 1970-årene og han produserte blant annet episoder av TV-seriene Angels (1975), Spy Trap (1972–1975), Poldark (1975–1976) og BBCs dramatisering av Dracula fra 1977 med Louis Jourdan i hovedrollen. Han gikk deretter tilbake til å jobbe som skuespiller og spilte blant annet i Blake's 7 (1979), Doctor Who (1979) og All Creatures Great and Small (1980).
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Morris Barry på Internet Movie Database
(en) Morris Barry hos The Movie Database | Morris Barry (født 9. februar 1918 i Northampton i England, død november 2000) var en skuespiller, regissør og produsent. | 1,516 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Wikipedia | 2023-02-04 | Wikipedia | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Erasmusprisen', 'Kategori:Etableringer i 2001', 'Kategori:Informasjonssystemer', 'Kategori:Mottakere av Free Software Award for Projects of Social Benefit (FSF)', 'Kategori:Nettleksika', 'Kategori:Sider med Webarchive-mal som lenker til Wayback Machine', 'Kategori:Sider med Webarchive-mal som lenker til WebCite', 'Kategori:Teleskopord', 'Kategori:Wiki', 'Kategori:Wikimedia-prosjekter', 'Kategori:Wikipedia semibeskyttede sider'] | Denne artikkelen nevner Wikimedia eller et av Wikimedias prosjekter. Vær oppmerksom på at Wikipedia er et Wikimedia-prosjekt.Wikipedia er en internasjonal internettbasert encyklopedi med fritt tilgjengelig innhold som skrives og vedlikeholdes av frivillige bidragsytere, gjennom det wiki-baserte redigeringssystemet. Individuelle bidragsytere omtales som wikipedianere. Wikipedia er det største og mest leste oppslagsverket i verden og blant de mest brukte på internett. Wikipedia har ikke reklame og innholdet er lagret og vises av den ideelle organisasjonen Wikimedia Foundation, med hovedsete i San Francisco i USA.
Wikipedia ble lansert 15. januar 2001, av Jimmy Wales og Larry Sanger. Sanger foreslo navnet, som er en blanding av «wiki» og «encyclopedia». Opprinnelig var Wikipedia kun tilgjengelig på engelsk, men versjoner på andre språk ble raskt påbegynt. Wikipedias ulike språkversjoner har per 2021 over 57 millioner artikler, får besøk fra over 2 milliarder unike enheter, og har over 17 millioner redigeringer i måneden. I 2006 skrev det amerikanske tidsskriftet Time at regelen som tillot alle å redigere hadde gjort Wikipedia til det «største (og muligens beste) leksikon i verden», og er «et vitnesbyrd til visjonen til en mann, Jimmy Wales».
Wikipedia har fått lovord for å bidra til demokratisering av kunnskap, bredden av dekning, unike struktur, kultur og redusert nivå av kommersiel skjevdekning, men kritikk for systematisk skjevdekning, særlig overfor kvinner og påstått ideologisk skjevdekning. Påliteligheten ble jevnlig kritisert, men har blitt bedre over tid og har i senere år fått god omtale. Dekning av kontroversielle emner som amerikansk politikk og større hendelser som COVID-19 har fått stor oppmerksomhet i media. Wikipedia har blitt utsatt for sensur av en rekke land, vedrørende alt fra enkelte artikler til hele nettstedet. Det har også blitt et element i populærkulturen, med omtale i bøker, filmer og akademiske studier. I 2018 kunngjorde Facebook og YouTube at de ville hjelpe brukere til å finne falske nyheter ved å foreslå lenker for faktasjekking på relevante artikler på Wikipedia.
| Denne artikkelen nevner Wikimedia eller et av Wikimedias prosjekter. Vær oppmerksom på at Wikipedia er et Wikimedia-prosjekt.Wikipedia er en internasjonal internettbasert encyklopedi med fritt tilgjengelig innhold som skrives og vedlikeholdes av frivillige bidragsytere, gjennom det wiki-baserte redigeringssystemet. Individuelle bidragsytere omtales som wikipedianere. Wikipedia er det største og mest leste oppslagsverket i verden og blant de mest brukte på internett. Wikipedia har ikke reklame og innholdet er lagret og vises av den ideelle organisasjonen Wikimedia Foundation, med hovedsete i San Francisco i USA.
Wikipedia ble lansert 15. januar 2001, av Jimmy Wales og Larry Sanger. Sanger foreslo navnet, som er en blanding av «wiki» og «encyclopedia». Opprinnelig var Wikipedia kun tilgjengelig på engelsk, men versjoner på andre språk ble raskt påbegynt. Wikipedias ulike språkversjoner har per 2021 over 57 millioner artikler, får besøk fra over 2 milliarder unike enheter, og har over 17 millioner redigeringer i måneden. I 2006 skrev det amerikanske tidsskriftet Time at regelen som tillot alle å redigere hadde gjort Wikipedia til det «største (og muligens beste) leksikon i verden», og er «et vitnesbyrd til visjonen til en mann, Jimmy Wales».
Wikipedia har fått lovord for å bidra til demokratisering av kunnskap, bredden av dekning, unike struktur, kultur og redusert nivå av kommersiel skjevdekning, men kritikk for systematisk skjevdekning, særlig overfor kvinner og påstått ideologisk skjevdekning. Påliteligheten ble jevnlig kritisert, men har blitt bedre over tid og har i senere år fått god omtale. Dekning av kontroversielle emner som amerikansk politikk og større hendelser som COVID-19 har fått stor oppmerksomhet i media. Wikipedia har blitt utsatt for sensur av en rekke land, vedrørende alt fra enkelte artikler til hele nettstedet. Det har også blitt et element i populærkulturen, med omtale i bøker, filmer og akademiske studier. I 2018 kunngjorde Facebook og YouTube at de ville hjelpe brukere til å finne falske nyheter ved å foreslå lenker for faktasjekking på relevante artikler på Wikipedia.
== Historie ==
=== Nupedia ===
Andre nettbaserte leksikon ble forsøkt utviklet før Wikipedia, men ingen ble særlig suksessfulle. Wikipedia begynte som et tilleggsprosjekt for Nupedia, et fritt tilgjenglig nettbasert leksikon på engelsk, hvor artiklene ble skrevet av eksperter og gjennomgått i en formell prosess, før de ble lagt ut. Det ble startet 9. mars 2000, eid av Bomis, et selskap for nettportaler. De sentrale personene var direktøren for Bomis, Jimmy Wales og Larry Sanger, sjefsredaktør for Nupedia og senere for Wikipedia. Nupedia ble opprinnelig utgitt under en egen fri lisens, men selv før Wikipedia, skiftet Nupedia til GNU fri dokumentasjonslisens etter oppfordring fra Richard Stallman. Jimmy Wales har fått æren for å ha definert målet om et leksikon som kunne redigeres av publikum, mens Sanger har fått æren for strategien med å bruke en wiki for å nå det målet. 10. januar 2001 foreslo Sanger på Nupedias e-postliste å etablere en wiki som et tilleggsprosjekt for Nupedia.
=== Lansering og tidlig vekst ===
Domenenavnet wikipedia.com (senere omdirigert til wikipedia.org) og wikipedia.org ble registrert 12. januar 2001, og 13. januar 2001. Wikipedia ble lansert 15. januar 2001 på engelsk, på adressen www.wikipedia.com, og kunngjort av Sanger på Nupedias epostliste. Regelen om nøytralt ståsted (engelsk: neutral point-of-view) ble fastlagt i løpet av de første månedene. Bortsett fra det var det ganske få regler, og det fungerte uavhengig av Nupedia. Bomis så Wikipedia først som noe selskapet kunne tjene penger på.
Wikipedia fikk sine første bidragsytere fra Nupedia, innlegg på Slashdot, og fra websøkemotorer (noe mange norske brukere kjenner som søkemaskiner). Versjoner på flere språk ble også opprettet, med totalt 161 ulike språkversjoner av Wikipedia mot slutten av 2004. Nupedia og Wikipedia eksisterte side om side, inntil førstnevnte ble lagt ned i 2003, og tekst derfra ble lagt inn i Wikipedia. Wikipedia på engelsk passerte 2 millioner artikler 9. september 2007, noe som gjorde det til det største leksikon noen gang, større enn Yongle Dadian som ble laget under Ming-dynastiet i 1408, og hadde holdt rekorden i nesten 600 år.Grunnet bekymring for mulig bruk av leksikonet for visning av annonser, og manglende kontroll, etablerte bidragsytere til Wikipedia på spansk et nytt leksikon, Enciclopedia Libre, ved en såkalt fork (avskalling av prosjektet) i februar 2002. Jimmy Wales kunngjorde da at Wikipedia ikke ville vise annonser, og endret Wikipedias domene fra wikipedia.com til wikipedia.org.Mens engelskspråklig Wikipedia nådde tre millioner artikler i august 2009, synes utgavens vekst, i form av nye artikler og bidragsytere, å ha nådd sitt høydepunkt tidlig i 2007. Rundt 1800 artikler ble daglig opprettet på leksikonet i 2006, i 2013 var det redusert til 800. En gruppe forskere ved PARC knyttet den reduserte veksten til prosjektets økende eksklusivitet og motstand mot endring. Andre har antydet at veksten reduseres siden artikler som kan sees som lavthengende frukt allerede har blitt etablert og grundig utviklet.I november 2009 rapporterte en forsker ved Universidad Rey Juan Carlos i Madrid at engelskspråklig Wikipedia hadde mistet 49 000 bidragsytere i løpet av de tre første månedene i 2009, mens leksikonet kun hadde mistet 4 900 bidragsytere i samme periode i 2008. Den amerikanske avisen The Wall Street Journal viste til antallet regler knyttet til redigering og konflikter knyttet til slikt innhold, blant grunnene for trenden med færre bidragsytere. Wikipedias Jimmy Wales imøtegikk disse påstandene i 2009, avviste nedgangen og stilte spørsmål ved studiens metodebruk. To år senere, i 2011, vedsto han at det var en liten nedgang, og bemerket at det var en reduksjon fra «litt mer enn 36 000 bidragsytere» i juni 2010 til 35 800 i juni 2011. I det samme intervjuet hevdet han også at antallet bidragsytere var «stabilt og bærekraftig». En artikkel i MIT Technology Review i 2013, «The Decline of Wikipedia», utfordret denne påstanden, og viste at siden 2007 hadde Wikipedia mistet en tredjedel av sine frivillige bidragsytere, og at de som var igjen hadde fokus på detaljer. I juli 2012 skrev det amerikanske tidsskriftet The Atlantic at antallet administratorer også var på vei ned. I tidsskriftet New York skrev Katherine Ward følgende, den 25. november 2013: «Wikipedia, det sjette mest brukte nettstedet, står overfor en intern krise.».
=== Milepæler ===
I januar 2007 ble Wikipedia for første gang en av de ti mest besøkte nettstedene i USA, ifølge firmaet Comscore Networks. Med 42,9 millioner unike besøkende, kom Wikipedia på en 9. plass, før avisen The New York Times og dataselskapet Apple (#11). Dette markerte en betydelig økning siden januar 2006, da Wikipedias plassering var 33. med rundt 18,3 millioner unike besøkende. I mars 2020 var Wikipedia på 13. plass ifølge Alexa Internet. I 2014 hadde Wikipedia 8 milliarder sidevisninger hver måned. Den 9. februar 2014 meldte The New York Times at Wikipedia hadde 18 milliarder sidevisninger og nesten 500 millioner unike besøkende i måneden, «ifølge markedsanalyseselskapet ComScore». Forskerne Loveland og Reagle hevdet at Wikipedia fulgte en lang tradisjon med historiske leksikon, som gradvis har akkumulert forbedringer gjennom «stigmergisk akkumulering» (indirekte koordinert akkumulering).Den 18. januar 2012 deltok engelskspråklig Wikipedia i en rekke koordinerte protester mot to foreslåtte lover (Stop Online Piracy Act og PROTECT IP Act) ved å kun vise sort på sine sider i 24 timer. Det var over 162 millioner visninger av det sorte skjermbildet som midlertidig erstattet innholdet.Subodh Varma skrev i en artikkel 20. januar 2014 for den indiske avisen The Economic Times at Wikipedias vekst både hadde stoppet, og «hadde mistet nesten ti prosent av sidevisninger siste år. Det var en nedgang på om lag to milliarder mellom desember 2012 og desember 2013. Dets mest populære versjoner leder nedgangen: sidevisninger på den engelskspråklige utgaven av Wikipedia gikk ned med tolv prosent, den tyske med sytten prosent og den japanske mistet ni prosent.» Varma la til følgende: «Mens Wikipedias ledere antar dette er regnefeil, mener andre eksperter at prosjektet Google Knowledge Graph lansert foregående år kan forsyne seg av brukere av Wikipedia.» Da han ble kontaktet om dette spørsmålet sa Clay Shirky (associate professor ved New York University og fellow ved Harvards Berkman Klein Center for Internet & Society) at han antok mye av nedgangen i Wikipedias sidevisninger var knyttet til såkalte kunnskapsgrafer (engels: knowledge graph) og uttalte: «Dersom du kan få ditt spørsmål besvart fra en søkeside, trenger du ikke å klikke [deg videre].» Ved utgangen av desember 2016 var Wikipedia rangert som det 5. mest populære nettstedet i verden.I januar 2013 ble 274301 Wikipedia, en asteroide, oppkalt etter Wikipedia; i oktober 2014 ble Wikipedia hedret med Wikipedia-monumentet (en skulptur i Słubice i Polen), og i juli 2015 ble 106 av de 7 473 700-siders bindene av Wikipedia tilgjengelig som Print Wikipedia (et kunstprosjekt). I april 2019 kolliderte en israelsk romsonde, Beresheet, med Månens overflate, med en kopi av nesten alt innhold i engelskspråklig Wikipedia på tynne nikkelplater. Eksperter sa at platene antakeligvis var uskadet etter sammenstøtet. I juni 2019 meldte forskere at all artikkeltekst (16 Gigabyte) fra engelskspråklig Wikipedia hadde blitt kodet i syntetisk DNA.
== 2020-årene ==
Den 23. januar 2020 passerte engelskspråklig Wikipedia (den største språkversjonen) seks millioner artikler.
I oktober 2021 var Wikipedia nummer 13. i verden, ut fra trafikk på internett. Under pandemien forårsaket av Covid-19, har Verdens helseorganisasjon samarbeidet med Wikipedia for å motvirke spredning av feilinformasjon.
== Åpenhet ==
I motsetning til tradisjonelle leksikon følger Wikipedia prinsippet om prokrastinering (utsettelse) når det gjelder sikkerheten til innholdet.
=== Restriksjoner ===
Med bakgrunn i Wikipedias økende popularitet har noen språkutgaver (blant de den engelskspråklige) introdusert restriksjoner på redigering, som at kun registrerte bidragsytere kan opprette en ny artikkel. På engelskspråklig Wikipedia har særlig kontroversielle, sensitive eller jevnlig vandaliserte artikler, i ulik grad blitt beskyttet. En artikkel som ofte blir vandalisert kan bli såkalt semibeskyttet eller få en forlenget beskyttelse, hvilket fører til at bare bidragsytere som har rettighetene autobekreftet (engelsk: autoconfirmed) eller utvidet bekreftet (engelsk: extended confirmed) kan redigere den. En særlig omstridt artikkel kan bli låst så kun Wikipedias administratorer kan gjøre endringer.
En artikkel i tidsskriftet Columbia Journalism Review i 2021 identifiserte artikkelbeskyttelse som «kanskje det aller viktigste» verktøy Wikipedia hadde tilgjengelig for å «regulere sitt marked av ideer».I noen tilfeller kan alle bidragsytere legge inn endringer, men for noen bidragsytere må deres bidrag først kontrolleres av andre. For eksempel har Wikipedia på tysk en såkalt stabil versjon med artikler som har gjennomgått en vurdering. Etter omfattende forsøk og diskusjon blant bidragsyterne innførte Wikipedia på engelsk såkalte avventende endringer (engelsk: pending changes) i desember 2012. Med dette systemet blir nye og uregistrerte bidragsyteres bidrag til bestemte kontroversielle eller ofte vandaliserte artikler vurdert av etablerte bidragsytere før det blir publisert.
=== Gjennomgang av redigeringer ===
Selv om bidragsyteres redigeringer ikke systematisk vurderes av andre, gir programvaren som driver Wikipedia (MediaWiki) mulighet for alle å vurdere endringer gjort av andre bidragsytere. Hver artikkels revideringshistorie (fanen Vis historikk) kobler til alle revideringer. For så godt som alle artikler kan hvem som helst endre andre bidragsyteres redigering ved å trykke på en lenke på artikkelens fane for redigeringshistorie. Hvem som helst kan også se lenken for Siste endringer (nesten øverst, i menyen til venstre) i artikler og alle som er registrert kan vedlikeholde en liste over artikler som interesserer dem, så de informeres om endringer. Funksjonen patruljering av nye sider (engelsk: New pages patrol) er en prosess hvor nye artikler sjekkes for opplagte problemer av erfarne bidragsytere.I 2003 hevdet doktorgradstudenten i økonomi, Andrea Ciffolilli, at den lave transaksjonskostnaden for å delta i en wiki skapte en katalysator for utvikling i fellesskap. Funksjoner som åpnet for enkel tilgang til foregående versjoner av en artikkel, favoriserte «kreativ konstruksjon» over «kreativ destruksjon».
=== Vandalisme ===
En redigering som endrer innholdet på Wikipedia slik at det med hensikt skader nettstedet anses som vandalisme. Den vanligste og mest opplagte formen for vandalisme er å legge til ufine uttrykk, det kan også inkludere reklame. Noen ganger utføres vandalisme ved at innhold fjernes, eller at en side tømmes helt for innhold. Mindre vanlige typer vandalisme, som bevisst innlegging av informasjon som synes korrekt, men som er falsk, kan være vanskeligere å finne. Vandaler kan også legge inn meningsløs formatering, modifisere en artikkels tittel eller kategorisering, manipulere den underliggende koden, eller bruke bilder på en ødeleggende måte.
Åpenbar vandalisme er generelt lett å fjerne fra artikler på Wikipedia, det går vanligvis på noen minutter. Noen få tilfeller av vandalisme kan imidlertid ta lenger tid å oppdage og fjerne.I den såkalte såkalte Seigenthaler-hendelsen (engelsk: Seigenthaler incident), var det en anonym bidragsyter som la inn falsk informasjon i den biografiske artikkelen om den amerikanske journalisten John Seigenthaler i mai 2005, hvor han ble fremstilt som en mistenkt i attentatet mot John F. Kennedy. De falske opplysningene forble i artikkelen i fire måneder. Seigenthaler (som var med å starte avisen USA Today og var grunnlegger av Freedom Forum, First Amendment Center, ved Vanderbilt University) tok kontakt med Jimmy Wales i Wikipedia og spurte om han visste hvem som hadde lagt inn de falske opplysningene. Wales sa at han ikke visste, men den som hadde gjort det ble etterhvert funnet. Etter hendelsen beskrev Seigenthaler Wikipedia som «et defekt og uansvarlig forskningsverktøy». Hendelsen ledet til endringer i Wikipedias retningslinjer for verifisering av biografiske artikler om levende personer.I 2010 oppfordret den amerikanske komikeren Daniel Tosh seerne av showet hans, Tosh.0, til å besøke dets artikkel på Wikipedia og redigere den som de ville. I en etterfølgende episode av showet kommenterte han redigeringene på artiklene, de fleste av de fornærmende, som hadde blitt utført av publikum, og hadde ført til at artikkelen ble låst for redigering.
=== Redigeringskrig ===
Bidragsytere til Wikipedia (omtalt som Wikipedianere) har ofte uenighet om innhold, og det kan føre til gjentatte endringer i en artikkel, kjent som redigeringskrig (engelsk: edit warring). Det er sett som et ressurskrevende scenario, hvor ingen brukbar kunnskap blir lagt til, kritisert for å skape en konkurransedrevet og konflikt-basert redigeringskultur, assosiert med en tradisjonell maskulin kjønnsrolle.
== Regler og retningslinjer ==
Innholdet på Wikipedia er underlagt lovene (især lover for opphavsrett) for USA, og den amerikanske delstaten Virginia, hvor flertallet av Wikipedias webservere av innhold er plassert. Utover juridiske forhold, er prinsippene for redigering av Wikipedia formulert i de fem søylene og i en rekke regler og retningslinjer som forsøker å skape innhold på en hensiktsmessig måte. Disse reglene og retningslinjene er også lagret innen Wikien, og bidragsytere til Wikipedia skriver og reviderer nettstedets regler og retningslinjer. Bidragsytere kan gjennomføre disse reglene ved sletting av artikler, eller endring av materiale som ikke er i samsvar med regler og retningslinjer. Opprinnelig var regler og retningslinjer på andre språkversjoner basert på oversettelse av reglene fra engelskspråklig Wikipedia, men de har nå i en viss grad begynt å avvike.
=== Regler og retningslinjer for innhold ===
Ifølge reglene på engelskspråklig Wikipedia må hver artikkel omhandle et emne som er leksikalsk interessant (relevant for et leksikon) og ikke er et oppslagsord for en ordbok. Et emne bør også tilfredsstille Wikipedias krav om notabilitet, som generelt betyr at emnet må ha blitt dekket av allmenne media eller større akademiske tidsskrift, som er uavhengig av artikkelforfatter. Videre sikter Wikipedia mot å vise kunnskap som allerede er etablert og anerkjent. Artikler må ikke presentere original forskning. En påstand som kan antas å bli utfordret krever en referanse til en pålitelig kilde. Blant bidragsytere til Wikipedia blir dette ofte formulert som «verifiserbart, ikke sant» (engelsk: verifiability, not truth) for å uttrykke ideen at leserne, ikke leksikonet, til sist er ansvarlig for å undersøke sannhetsgehalten i artikler og gjøre deres egne vurderinger. Denne regelen kan tidvis føre til fjerning av informasjon, som selv om det er korrekt, ikke er godt nok belagt med kilder. Til sist, så tar Wikipedia ikke side i konflikter, men har et nøytralt ståsted.
== Styringsstruktur ==
Wikipedias innledende anarki integrerte etterhvert demokratiske og hierarkiske elementer. En artikkel anses ikke å tilhøre den som har opprettet den, eller noen annen bidragsytere, ei heller av den/det som artikkelen omtaler.
=== Administratorer ===
Bidragsytere som har godt omdømme kan be om kan be om ekstra rettigheter, noe som gir de mulighet for å utføre bestemte oppgaver. Bidragsytere kan blant annet be om å få bli administratorer, noe som gir mulighet for å slette artikler (sider) eller beskytte dem fra å bli endret i tilfeller med ekstrem vandalisme eller uenighet om innhold. Administratorer har ingen spesielle privilegier i avgjørelser. Deres fullmakter er begrenset til å gjøre endringer som har virkning for hele prosjektet og følgelig ikke er tillatt for vanlige bidragsytere, og for å iverksette begrensninger for å hindre forstyrrende bidragsytere fra å gjøre uproduktive redigeringer.I 2012 ble færre bidragsytere administratorer (på engelskspråklig Wikipedia), sammenlignet med foregående år, delvis fordi forhåndsgransking av mulige administratorer ble mer grundig.
=== Konfliktløsning ===
Over tid har Wikipedia utviklet en semiformell prosess for behandling av konflikter. For å finne ut hva som er konsensus blant bidragsyterne kan en bidragsyter ta opp emner i ulike forum, søke innspill utenfra ved kommentarer fra tredjepart, eller be om en mer generell diskusjon blant bidragsyterne, kjent som en forespørsel om kommentarer (engelsk: request for comment).
==== Arbitration Committee ====
The Arbitration Committee (norsk: meglingskomiteen, særegent for engelskspråklig Wikipedia, ikke noe tilsvarende organ på Wikipedia på bokmål) leder den endelige prosessen med å avgjøre uenigheter. Selv om uenigheter vanligvis kommer opp ved at det er to ulike syn på hvordan en artikkel skal utformes, avviser the Arbitration Committee eksplisitt å bestemme direkte hvordan det skal skje. Statistiske analyser antyder at komiteen ignorerer innholdet i uenigheter og i stedet fokuserer på hvordan uenighetene behandles, slik at dens funksjon ikke er å avgjøre uenigheter og sørge for fred mellom stridende bidragsytere, men å isolere vanskelige bidragsytere mens potensielle produktive bidragsytere tillates å fortsette. Komiteens tiltak inkluderer advarsler og forbud mot bidrag til bestemte artikler, emner eller Wikipedia for involverte bidragsytere. Fullstendig blokkering fra Wikipedia er vanligvis begrenset til tilfeller av misbruk av brukeridentiteter (engelsk: impersonation) og antisosial oppførsel. Når oppførselen kun er mot konsensus, eller brudd på retningslinjer for redigering, pleier tiltak fra komiteen å være begrenset til advarsler.
== Bidragsyterne ==
Hver artikkel og hver registrert bidragsyter til Wikipedia har en tilknyttet side (fane i nettleseren) merket Diskusjon. Dette er den primære kanalen for bidragsytere for å diskutere og koordinere innsatsen.
Wikipedias gruppe av bidragsytere har blitt beskrevet som å ha likheter med en kult, men ikke alltid med helt negative undertoner. Preferansen for sammenheng, selv om det krever kompromiss som betyr å se bort fra formell utdanning, har blitt beskrevet som «anti-elitistisk».Wikipedianere gir hverandre av og til utmerkelser (engelsk: virtual barnstars) for godt arbeid. Disse bevisene på anerkjennelse avslører et bredt felt av bidrag som blir verdsatt, langt forbi enkel redigering, til å inkludere sosial støtte, administrative tiltak, og annet.Wikipedia krever ikke at dets bidragsytere skal identifisere seg. Etterhvert som Wikipedia vokste ble spørsmålet «Hvem skriver Wikipedia?» ofte stilt. Jimmy Wales hevdet en gang at bare «en gruppe bidragsytere;... en dedikert gruppe av noen få hundre frivillige» gjør hoveddelen av bidrag til Wikipedia og prosjektet derfor er «ganske likt hvilken som helst tradisjonell organisasjon».
En artikkel i det amerikanske tidsskriftet Slate i 2008 rapporterte følgende: «Ifølge forskere i Palo Alto er én prosent av bidragsyterne til Wikipedia, ansvarlig for om lag halvparten av nettstedets redigeringer». Denne fremgangsmåten for å evaluere bidrag ble senere bestridt av Aaron Swartz, som bemerket at mange av artiklene han vurderte hadde store deler av innholdet (målt i antall tegn) fra bidragsytere med få redigeringer.Bidragsytere som ikke følger Wikipedias ulike regler, som å signere kommentarer på diskusjonssider, kan derved vise at de er lite kjent med Wikipedia og således øke sannsynligheten for at mer erfarne bidragsytere kan overse deres bidrag. Å bli en erfaren bidragsyter krever en del, vedkommende forventes å lære spesielle koder som kun brukes på prosjektet, underkaste seg en noen ganger lite oversiktlig prosess for konfliktløsning, og lære en «kultur som er rik på interne vitser og referanser». Bidragsytere som ikke logger inn er på en måte ansett som andre klasses på Wikipedia, siden «bidragsytere er anerkjent av medlemmer av wiki-gruppen, som har en egeninteresse i å bevare kvaliteten i produktet, på basis av deres pågående bidrag», men redigeringshistorikken til uregistrerte bidragsytere, kjent kun ved deres IP-adresse, kan ikke med sikkerhet tilskrives en bestemt bidragsyter.
=== Studier ===
En studie fra 2007 av forskere fra Dartmouth College, i delstaten New Hampshire i USA, fant at «anonyme og sporadiske bidragsytere til Wikipedia;... er en like pålitelig kilde for kunnskap som de bidragsyterne som registrerer seg på nettstedet». Jimmy Wales uttalte i 2009 at «Det viser seg at over 50 % av alle redigeringer blir gjort av bare 0,7 % av bidragsyterne... 524 mennesker... Og faktisk, de mest aktive 2 %, som er 1 400 mennesker, har gjort 73,4 % av alle redigeringene.».
Redaktør og journalist Henry Blodget i det amerikanske tidsskriftet Business Insider viste imidlertid at i et tilfeldig utvalg av artikler, var mesteparten av innholdet i Wikipedia (målt i mengden tilført tekst som overlever til den siste innsamlede redigeringen) skapt av «utenforstående», mens mest formatering ble gjort av «innsidere».En undersøkelse fra 2008 fant at Wikipedianere var mindre joviale, åpne og samvittighetsfulle enn andre, selv om en senere kommentar pekte på alvorlige feil i undersøkelsen, blant de at data viste større åpenhet, og at forskjellen mellom kontrollgruppen og utvalget var liten. Ifølge en studie fra 2009 er det «bevis for økende motstand fra bidragsyterne på Wikipedia overfor nytt innhold».
=== Mangfold ===
En rekke studier har vist at de fleste bidragsyterne til Wikipedia er menn. Resultatene fra en studie fra Wikimedia Foundation i 2008 viste at bare 13 % av Wikipedias bidragsytere var kvinner. På grunn av dette har universiteter i USA forsøkt å oppmuntre kvinner til å begynne å bidra til Wikipedia. Tilsvarende ga mange av disse universitetene, blant de Yale og Brown, poeng (engelsk: college credit) til studenter som opprettet eller redigerte en artikkel knyttet til kvinner i vitenskap eller teknologi. Professoren og vitenskapsmannen Andrew Lih, skrev i den amerikanske avisen The New York Times at han antok grunnen til at mannlige bidragsytere var langt flere enn kvinnelige var fordi å identifisere seg som kvinne på Wikipedia kunne utsette en for «stygg, skremmende oppførsel». Data har vist at afrikanere er underrepresentert blant bidragsytere til Wikipedia.
== Språkutgaver ==
Per oktober 2021 er det 323 språkutgaver av Wikipedia. De seks største, målt i antall artikler, er engelsk, cebuano, svensk, tysk, fransk og nederlandsk. Versjonene i cebuano og svensk er store grunnet utstrakt produksjon av artikler med bot (en form for automatisering). I tillegg til de seks største har følgende språkversjoner av Wikipedia over én million artikler: russisk, spansk, italiensk, polsk, egyptisk, arabisk, japansk, vietnamesisk, waray, kinesisk, arabisk, ukrainsk og portugisisk. Syv språkversjoner har over 500 tusen artikler: persisk, katalansk, serbisk, indonesisk, norsk bokmål, koreansk og finsk. Videre har 44 språkversjoner over 100 tusen artikler og ytterligere 82 har over 10 tusen artikler. Den største språkversjonen, engelsk, har over 6,3 millioner artikler. Per januar 2021 mottar Wikipedia på engelsk 48 % av Wikipedia-prosjektets totale trafikk, og de 10 største språkversjonene mottar om lag 85 % av den totale trafikken.Siden Wikipedia er opprettet på verdensveven (engelsk: World Wide Web) kan bidragsytere til samme språkversjon benytte ulike dialekter, eller komme fra ulike land (som er tilfelle for Wikipedia på engelsk). Disse forskjellene kan lede til uenigheter, som forskjeller i staving på britisk engelsk og amerikansk engelsk (som colour versus color) eller ulike syn på emner.Selv om de ulike språkversjonene har samme globale retningslinjer som «nøytralt synspunkt» (engelsk: neutral point of view), har de på noen punkter ulike retningslinjer og praksis. Mest utpreget er det vedrørende illustrasjoner som ikke er fritt lisensiert, og på engelskspråklig Wikipedia kan benyttes under et krav om såkalt rimelig bruk (engelsk: Fair use).Jimmy Wales har beskrevet Wikipedia som «en anstrengelse for å skape og distribuere et fritt leksikon med den høyest mulige kvalitet til hver eneste person på planeten, på deres eget språk». Selv om hver språkversjon fungerer mer eller mindre uavhengig, blir det tatt noen tiltak for å følge opp alle. De blir dels koordinert via Meta-Wiki, Wikimedia Foundations wiki for vedlikehold av alle sine prosjekter (Wikipedias språkversjoner og andre). Meta-Wiki fremskaffer for eksempel viktig statistikk over alle språkutgaver av Wikipeda, og vedlikeholder en liste over artikler som alle versjoner av Wikipedia bør ha. Listen omhandler grunnleggende innhold etter emner: biografi, historie, geografi, samfunn, kultur, vitenskap, teknologi og matematikk. Det er ikke uvanlig for artikler som er sterkt knyttet til ett språk å ikke ha tilsvarende artikler i andre språkversjoner av Wikipedia. For eksempel kan artikler om små byer i USA være tilgjengelig kun på engelsk, selv om de tilfredsstiller kravene til notabilitet i andre språkversjoner av Wikipedia. Artikler som er tilgjengelig i mer enn ett språk tilbyr som regel lenker til andre språkversjoner (engelsk: interwiki links), styrt gjennom prosjektet Wikidata.
En studie offentliggjort av PLOS One i 2012 anslo andelen av bidrag til ulike språkversjoner av Wikipedia fra ulike regioner i verden. Studien anslo at redigeringer fra Nord-Amerika sto for 51 % til engelskspråklig Wikipedia, og 25 % til enkel engelskspråklig Wikipedia.
=== Antall bidragsytere til engelskspråklig Wikipedia ===
Den 1. mars 2014 hadde det britiske tidsskriftet The Economist en artikkel med tittelen «The Future of Wikipedia», hvor det ble vist til en analyse fra Wikimedia Foundation som slo fast at «antallet bidragsytere for engelskspråklig Wikipedia har gått ned med en tredjedel i løpet av syv år.» Antallet bidragsytere på Wikipedias språkversjon på engelsk som sluttet, ble av The Economist oppgitt som betydelig, i kontrast til andre språkversjoner. The Economist rapporterte at antallet bidragsytere med fem eller flere redigeringer i måneden var relativt konstant for andre språkversjoner, på rundt 42 000, med variasjon på rundt 2 000 opp eller ned innenfor sesonger. Antallet bidragsytere på engelskspråklig Wikipedia, i sterk motsetning, ble oppgitt å ha nådd sitt maksimum i 2007 med rundt 50 000, og hadde så gått ned til 30 000 i begynnelsen av 2014.I kontrast så viste analysen i The Economist at Wikipedias andre språkversjoner klarte å beholde sine bidragsytere, relativt konstant på rundt 42 000. Ingen kommentar ble gitt om forskjellene i regler på ulike språkversjoner var et mulig alternativ for å forklare forskjellene, og hvorvidt det kunne være noe Wikipedia på engelsk kunne benytte for å holde på sine bidragsytere.
== Mottakelse - vurdering av Wikipedia ==
Ulike bidragsytere til Wikipedia (særlig på Wikipedia på engelsk) har kritisert store, og økende, mengde med regler, som omfatter mer enn femti retningslinjer og over 150 tusen ord (per 2014).
Teorien jeg finner mest troverdig som en forklaring på nedgangen i antall bidragsytere siden 2007 er slutten på 'SåFiksDet'-kulturen, og dets erstatning av en mal-kultur, som noen anser som plaging av nybegynnere, og som har ledet til at hundretusenvis av artikler er vansiret av grelle maler, som viser til problemer noen håper noen andre vil forstå og ordne.
Kritikere har uttalt at Wikipedia viser systematiske skjevheter (engelsk: systemic bias). Den amerikanske journalisten Edwin Black beskrev i 2010 Wikipedia som en blanding av «sannhet, halvsannhet og noen falsknerier». Artikler i de amerikanske tidsskriftene The Chronicle of Higher Education og The Journal of Academic Librarianship har kritisert Wikipedias retningslinje om Undue Weight. De konkluderte med det faktum at Wikipedia eksplisitt ikke er konstruert for å gi korrekt informasjon om et emne, men heller vise alle ulike synspunkt, gi mindre oppmerksomhet for det som ikke er sentralt, fører til unnlatelser som kan lede til falske forestillinger basert på ufullstendig informasjon.Journalistene Oliver Kamm og Edwin Black hevdet (i henholdsvis 2010 og 2011) at artikler på Wikipedia domineres av de mest høylytte og utholdende bidragsyterne, ofte en gruppe med en mening de vil fremme (engelsk: ax to grind) om emnet. En artikkel i det amerikanske tidsskriftet Education Next i 2008 konkluderte med at som en kilde til kontroversielle emner, var Wikipedia utsatt for manipulering og fordreining (såkalt spinn).I 2020 bemerket Omer Benjakob og Stephen Harrison at «mediadekning av Wikipedia har endret seg radikalt over de to siste tiårene, mens det tidligere ble fremstilt som en intellektuell frivolitet, blir det nå hyllet som den 'siste bastion av delt virkelighet' på nettet.»I 2006 hadde nettstedet Wikipedia Watch liste over dusinvis av eksempler på plagiat i engelskspråklig Wikipedia.
=== Innholdets nøyaktighet ===
Artikler i tradisjonelle leksikon, som Encyclopædia Britannica, er skrevet av eksperter, noe som gir slike leksikon et renomme for nøyaktighet. En fagfellevurdering i 2005 av 42 artikler om vitenskap, på både Wikipedia og Encyclopædia Britannica, av vitenskapstidsskriftet Nature, fant få forskjeller i nøyaktighet, og konkluderte at «gjennomsnittlig hadde hver artikkel om vitenskap i Wikipedia om lag fire unøyaktigheter; Britannica, om lag tre.» Joseph Reagle antydet at siden studien omfattet «en styrke innenfor emneområde av Wikipedias bidragsytere» i artikler om vitenskap, «hadde Wikipedia kanskje ikke kommet så godt ut med et tilfeldig utvalg artikler, eller om emner i humaniora.» Andre hadde tilsvarende kritikk. Resultatene i Nature ble imøtegått av Encyclopædia Britannica, og i repons tilbakeviste Nature punktene som Britannica hadde tatt opp. I tillegg til punkt-for-punkt uenigheten mellom disse to partene, har andre sett på utvalgets størrelse og metode for utvalg brukt av Nature, og antydet en forfeilet studie (engelsk: flawed study design). Dels i Natures manuelle seleksjon av artikler, helt eller delvis, for sammenligning, manglende statistisk analyse, og en manglende statistisk styrke (grunnet lite utvalg artikler).Grunnet nettstedets åpne struktur, gir Wikipedia «ingen garanti for påliteligheten av innholdet» (sitat fra fanen Forbehold, nederst på hver eneste side), siden ingen er endelig ansvarlig for utsagn som fremkommer i leksikonet. Det amerikanske tidsskriftet PC World tok i 2009 opp spørsmålet om manglende ansvar for innholdet på Wikipedia, som er resultatet av bidragsyternes anonymitet, innlegging av falsk informasjon, vandalisme og tilsvarende problemer.
Den amerikanske professoren i økonomi, Tyler Cowen, skrev følgende: «Om jeg måtte gjette hvorvidt Wikipedia eller en gjennomsnittlig referert artikkel om økonomi i et tidsskrift, ved en rask vurdering var mest sannsynlig riktig, ville jeg valgt Wikipedia.» Han kommenterer at noen tradisjonelle kilder for sakprosa lider av systematiske skjevheter (engelsk: systemic biases) og uventede resultater, er i hans oppfatning, over-rapportert i artikler i fagtidsskrifter, så vel som relevant informasjon som utelates fra nyhetsmeldinger. Han advarer imidlertid også mot feil som jevnlig kan finnes på nettsteder og at akademikere og eksperter må være årvåkne ved å korrigere de. Professor Amy Bruckman har hevdet at grunnet antall revisjoner er «innholdet på en popular artikkel i Wikipedia faktisk den mest pålitelige form for informasjon noen gang skapt».Kritikere hevder at Wikipedias åpne natur, og mangel på gode kilder for det meste av informasjonen, gjør det upålitelig. Noen kommentatorer mener at Wikipedia kan være pålitelig, men at påliteligheten til en tilfeldig artikkel ikke er sikker. Bidragsytere til tradisjonelle oppslagsverk, som Encyclopædia Britannica, har stilt spørsmål ved hvor nyttig Wikipedia er, og dets posisjon som et leksikon. Wikipedias Jimmy Wales har påstått at Wikipedia stort sett har unngått problemet med falske nyheter, fordi bidragsyterne jevnlig diskuterer kvaliteten på artiklenes kilder.Wikipedias åpne struktur gjør det uomgjengelig et lett mål for nett-troll, søppelpost, og ulike former for betalt fremming av saker, som står i motstrid til vedlikeholdet av et nøytralt og verifiserbart nettleksikon. I respons til betalt redigering for å fremme synspunkt rapporterte den amerikanske avisen The Wall Street Journal at Wikipedia hadde innskjerpet sine regler og retningslinjer mot slik redigering, når den ikke var åpen. Artikkelen fastslo at: «Med start fra mandag [fra artikkelens dato, 16. juni 2014], vil endringer i Wikipedias brukerregler kreve at enhver som er betalt for å redigere artikler oppgir det. Katherine Maher, den ideelle stiftelsen Wikimedia Foundations chief communications officer, sa at endringene følger opp en følelse blant frivillige bidragsytere at; 'vi er ingen annonsetjeneste, vi er et leksikon.'»
Disse temaene, blant andre, hadde blitt parodiert siden Wikipedias første dekade, blant annet av den amerikanske komikeren Stephen Colbert i The Colbert Report.En juridisk lærebok fra det amerikanske universitetet Harvard, Legal Research in a Nutshell (2011), viser til Wikipedia som en «generell kilde» som «kan være et virkelig kupp» i å «raskt få et grep om loven i en gitt situasjon» og «samtidig, som den ikke er autoritativ, kan gi grunnleggende fakta så vel som lede til utvidede ressurser».
=== Advarsler mot bruk i utdanning ===
De fleste som underviser på universiteter fraråder studenter fra å sitere leksikon i akademiske arbeider, og foretrekker primærkilder; mens noen konkret forbyr å bruke Wikipedia som kilde. Wikipedias Jimmy Wales understreker at leksikon av enhver type vanligvis ikke er passende som kilder, og ikke skal baseres på som autoritative. Wales uttalte en gang (2006 eller før) at han mottok rundt ti eposter i uken fra studenter som sa de hadde fått refusert sine arbeider fordi de hadde sitert Wikipedia; han sa at han fortalte studentene at de hadde fått det de fortjente. «For Guds skyld, du er i college, ikke siter leksikonet», sa han.
En artikkel i den amerikanske universitetsavisen The Harvard Crimson meldte i februar 2007 at noen av professorene ved Harvard University inkluderte artikler fra Wikipedia i sitt pensum, samtidig som de ikke var klar over at artiklenes innhold kunne endres. I juni 2007 fordømte den forhenværende presidenten for the American Library Association, Michael Gorman, både Wikipedia og Google, og uttalte at akademikere som anbefalte bruken av Wikipedia er «den intellektuelle motsvarigheten til en dietetiker som anbefaler en fast diett med Big Mac med alt»I kontrast til det over har akademisk skriving i Wikipedia utviklet seg over årene og har vist seg å øke studentenes interesse, forhold til leksikonet, kreativitet i behandling av materialet og internasjonalt samarbeid i læringsprosessen.
==== Medisinsk informasjon ====
Den 5. mars 2014 skrev Julie Beck en artikkel i det amerikanske tidsskriftet The Atlantic, med tittelen «Doctors' #1 Source for Healthcare Information: Wikipedia». I artikkelen fastslo hun at «Femti prosent av leger sjekker forhold på [Wikipedia] nettstedet, og noen redigerer selv artikler for å forbedre kvaliteten av tilgjengelig informasjon.» Beck fortsatte med å beskrive programmer av Amin Azzam ved University of San Francisco for å tilby kurs ved medisinske studier for å lære å redigere og forbedre artikler på Wikipedia knyttet til helse. Hun omtalte også kvalitetskontrollprogrammer innen Wikipedia organisert av James Heilman. Hensikten var å forbedre en samling av 200 sentrale helserelaterte artikler opp til Wikipedias høyeste standard, med fagfellevurdering i såkalt anbefalte- og utmerkede artikler. I en oppfølgende artikkel i mai 2014 i The Atlantic, med tittelen «Can Wikipedia Ever Be a Definitive Medical Text», siterte hun James Heilman i WikiProject Medicines som uttalte: «Bare fordi en kilde er fagfellevurdert, betyr ikke at den er en god kilde.» Julie Beck la til følgende: «Wikipedia har sin egen fagfellevurdering før artikler kan klassifiseres som anbefalt eller utmerket. Heilman, som har deltatt i den prosessen tidligere, sier at 'mindre enn én prosent' av Wikipedias artikler om helse har blitt godtatt [som anbefalt eller utmerket].»
=== Tekstens kvalitet ===
I en uttalelse fra 2006 av Jimmy Wales uttrykte det amerikanske tidsskriftet Time at retningslinjene om å tillate hvem som helst å bidra hadde gjort Wikipedia til det «største (og muligens beste) leksikon i verden».Forskere ved det amerikanske Carnegie Mellon University fant i 2008 at kvaliteten på en artikkel på Wikipedia ville gå ned - i stedet for å bli bedre - ved at flere bidro, når artikkelen manglet passende koordinering. For eksempel vil innhold med høy- og lav kvalitet bli blandet når bidragsytere omskriver en mindre del av en artikkel, i stedet for å gjennomgå hele. Den amerikanske professoren i historie, Roy Rosenzweig, fastslo at American National Biography Online var bedre enn Wikipedia når det gjaldt «klar og engasjerende prosa», som, han hevdet, var en viktig side av gode tekster om historie. I kontrast til engelskspråklig Wikipedias omtale av den amerikanske presidenten Abraham Lincoln, til artikkelen av den amerikanske historikeren James M. McPherson, spesialist i den amerikanske borgerkrigen, i American National Biography Online, uttalte Rosenzweig at artiklene om Lincoln begge steder var grunnleggende korrekte, og dekket de viktigste hendelsene i Lincolns liv, men hyllet «McPherson's rikere kontekst ... hans kunstferdige bruk av sitater for å fange Lincolns stemme ... og ... hans evne til å få frem et ektefølt budskap med en håndfull ord.»
I kontrast ga han et eksempel på prosa fra Wikipedia som han fant «ordrik og kjedelig». Rosenzweig kritiserte også «vingling-oppmuntret av retningslinjen om nøytralitet [som] betyr at det er vanskelig å finne et gjennomgående ståsted for tolkning i historieartikler i Wikipedia».
Mens han generelt var positiv til artikkelen på engelskspråklig Wikipedia om William Quantrill, viste han til konklusjonen i artikkelen som et eksempel på slik «vingling», som så uttrykte: «Noen historikere ... minnes ham som en opportunistisk, blodtørstig fredløs, mens andre fortsetter å se ham som en modig soldat og lokal folkehelt»
Andre kritikere av Wikipedia har kommet med tilsvarende anklager, at selv om artikler på Wikipedia er innholdsmessig korrekte, er de ofte skrevet i et dårlig, nærmest uleselig språk. Den britiske journalisten Andrew Orlowski skrev følgende: «Selv når en artikkel på Wikipedia er 100 % korrekt i fakta, og de har blitt nøye utvalgt, så fremstår det alt for ofte som det har blitt oversatt fra ett språk til et annet, så over til et tredje, gjennom en ukyndig oversetter på hvert nivå.»
En studie av artikler om kreft på Wikipedia på engelsk ble utført i 2010 av Yaacov Lawrence ved the Kimmel Cancer Center, på Thomas Jefferson University i USA. Studien ble begrenset til de artiklene som kunne finnes i Physician Data Query, og utelot de som var merket som såkalte spirer (engelsk: start or stub class). Lawrence fant at artiklene var presise, men ikke særlig lesbare, og mente at «Wikipedias manglende lesbarhet (for lesere uten college-utdanning) kan reflektere tekstenes blandede opprinnelse og tilfeldige/målløse redigering».
Det britiske tidsskriftet The Economist hevdet at artikler med bedre språk tenderte til å være mer pålitelige: «Lite elegant eller høylytt prosa reflekterer vanligvis uklare tanker og ukomplett informasjon».
=== Dekning av emner og systematiske skjevheter ===
Wikipedia forsøker å skape et sammendrag av all verdens menneskelig kunnskap, i form av et nettbasert leksikon, med hvert emne leksikalsk beskrevet. Siden Wikipedia har tilnærmet ubegrenset lagringsplass, kan det dekke mange flere emner enn et leksikon trykket på papir. Hvordan emner omhandles er under stadig diskusjon av Wikipedias bidragsytere, og uenigheter er vanlig (se for eksempel artikkel om diskusjonene om sletting eller inkludering på engelskspråklig Wikipedia («Deletionism and inclusionism in Wikipedia»). Wikipedia inneholder materiale som noen reagerer på, finner støtende eller pornografisk. Retningslinjen «Wikipedia sensureres ikke» har noen ganger vært kontroversiell: i 2008 avviste Wikipedia en nettbasert appell mot å vise tegninger av den islamske lederen Muhammed i artikkelen om ham. Wikipedias innhold av politisk, religiøst eller pornografisk sensitivt materiale har ført til sensur, av myndighetene i blant annet Kina og Pakistan.
En undersøkelse gjort av forskere ved Carnegie Mellon University og Palo Alto Research Center i 2008, ga følgende fordeling av emner (første prosentandel), så vel som vekst (andre prosentandel), i tidsrommet fra juli 2006 til januar 2008, innen ulike områder:
Kultur: 30 % (210 %)
Biografier: 15 % (97 %)
Geografi: 14 % (52 %)
Samfunn: 12 % (83 %)
Historie: 11 % (143 %)
Naturvitenskap: 9 % (213 %)
Teknologi: 4 % (−6 %)
Religion: 2 % (38 %)
Helse: 2 % (42 %)
Matematikk: 1 % (146 %)
Filosofi: 1 % (160 %)Antall viser kun til artikler. Det er mulig for et emne å ha et stort antall korte artikler og et annet å ha et mindre antall med større artikler. Gjennom programmet «Wikipedia elsker biblioteker» har Wikipedia samarbeid med større offentlige bibliotek som New York Public Library for the Performing Arts for å øke dekningen av emner som er lite omtalt..En studie som forskere ved University of Minnesota utførte i 2011 indikerte at kvinnelige og mannlige bidragsytere var interessert i ulike emner. Det var flere kvinner som skrev om kategorien mennesker og kunst, mens menn var mer opptatt av kategoriene geografi og vitenskap.
==== Dekning av emner og skjevheter i utvalg ====
Forskning av Mark Graham ved Oxford Internet Institute i 2009 viste at den geografiske fordelingen av emner i artikler er svært ulik. Afrika er det området som er dårligst representert. Gjennom i alt 30 språkversjoner av Wikipedia er historiske artikler og seksjoner generelt sentrert om Europa og nylige hendelser.En lederartikkel i den britiske avisen The Guardian i 2014 hevdet at mer tid ble brukt til å legge inn kilder for en liste over kvinnelige pornoskuespillere, enn for en liste over kvinnelige forfattere. Data om Wikipedias innhold har også vist at artikler om Afrika ofte mangler innhold, et kunnskapsgap som en Wikipedia-konferanse i juli 2018 i Cape Town i Sør-Afrika forsøkte å gjøre noe med.
==== Systematiske skjevheter ====
Når flere bidragsytere tilfører tekst til et emne, eller en gruppe emner, kan systematiske skjevheter oppstå, grunnet bidragsyternes demografiske bakgrunn. I 2011 hevdet Wikipedias Jimmy Wales at ulikheten i dekning reflekterte bidragsyternes demografi, og nevnte blant annet «biografier om berømte kvinner gjennom historien og forhold rundt barnepass for småbarn». Et essay av Tom Simonite, 22. oktober 2013, i MITs Technology Review, med tittelen «The Decline of Wikipedia», diskuterte effekten av systematiske skjevheter og økende antall regler og retningslinjer, på den nedadgående trenden i bidragsytere til engelskspråklig Wikipedia.Systematiske skjevheter på Wikipedia kan følge kulturen generelt, som ved å favorisere bestemte nasjonaliteter, etniske grupper eller majoritetsreligioner. Mer konkret kan det følge skjevheter i kulturen på Internett, hvor deltakerne kan være unge, menn, engelsktalende, utdannet, teknologibevisste, og ha nok penger til at de har tid til overs for å bidra. Skjevheter kan bestå i en for stor vektlegging av emner som populærkultur, teknologi og nåtidige hendelser.Taha Yasseri ved University of Oxford, studerte i 2013 statistiske trender ved systematiske skjevheter i Wikipedia, introdusert ved redigeringskonflikter og deres løsning. Hans forskning gransket den negative effekten på prosjektet, fra redigeringskonflikter. Yasseri gikk ut fra at enkle tilbakestillinger ikke var det mest betydningsfulle tiltaket ved slike negative effekter, og baserte seg i stedet på statistisk beregning av å oppdage doble tilbakestillinger. Slike skjer når én bidragsyter tilbakestiller en annen bidragsyters redigering, som da igjen tilbakestiller den førstes redigering. Resultatet ble beregnet for flere språkversjoner av Wikipedia. Artiklene med de høyeste konfliktratene på engelskspråklig Wikipedia var om George W. Bush, anarkisme, og Muhammed. I sammenligning var artiklene med de tre høyeste konfliktratene på tyskspråklig Wikipedia de om Kroatia, Scientologi, og konspirasjonsteorier om 11. september.Forskere ved Washington University utviklet en statistisk modell for å måle systematiske skjevheter i redigeringene til Wikipedias bidragsytere ved kontroversielle emner. Forfatterne fokuserte på adferdsendringer hos administratorer på leksikonet, etter de fikk rettighetene, og skrev at systematiske skjevheter fremkom etter så skjedde.
=== Mulig støtende innhold ===
Wikipedia har blitt kritisert for å tillate mulig støtende innhold (engelsk: graphic content, explicit content). Artikler som har innhold som noen betegner som støtende (som avføring, lik, kjønnsorganer og nakenhet) inneholder fotografier og detaljert informasjon, lett tilgjengelig for enhver som har tilgang til internett, blant de barn.
Nettstedet har også innhold som dekker seksualitet, som fotografier og videoer av masturbering og ejakuklering, illustrasjoner av dyresex, og fotografier fra pornografiske filmer. Wikipedia har også ikke-seksuelle fotografier av nakne barn.
Engelskspråklig Wikipedias artikkel om Virgin Killer, et musikkalbum fra 1976 fra den tyske rockegruppen Scorpions, hadde et fotografi på forsiden, med en naken mindreårig pike. Det originale omslagsbildet var kontroversielt, og ble erstattet i en del land. I desember 2008 ble tilgang til artikkelen blokkert av de fleste internettleverandører i Storbritannia etter stiftelsen Internet Watch Foundation hadde vurdert omslaget å inneholde et mulig ulovlig bilde, og lagt artikkelens adresse til en liste over forbudte nettsider britiske internettleverandører brukte.I april 2010 skrev Larry Sanger et brev til USAs Federal Bureau of Investigation, hvor han la frem sin bekymring over at to kategorier av fotografier på Wikipedias mediatjener, Wikimedia Commons, inneholdt barnepornografi, og derfor brøt med amerikansk lovgiving. Sanger presiserte senere at bildene, som var knyttet til pedofili ikke var virkelige barn, men sa at de fremstilte «obskøn visuell fremstilling av seksuelt misbruk av barn», i henhold til amerikansk lov. De lovene forbyr fotografisk barnepornografi, og tegninger av barn som er ansett obskønt under amerikansk lov. Sanger uttrykte også bekymring om tilgang til slike bilder på Wikipedia, fra skoler. Wikimedia Foundations talsperson Jay Walsh avviste på det sterkeste Sangers anklager, og uttalte at Wikipedia ikke hadde «materiale vi ville ansett å være ulovlig. Om vi hadde, så ville vi fjernet det.»
Etter anklagen fra Sanger, sørget Wikipedias Jimmy Wales for å få slettet innhold av seksuell karakter, uten å konsultere bidragsyterne. Etter noen bidragsytere hevdet at slettingen hadde blitt utført unødig raskt, ga Wales frivillig opp en del av de fullmaktene han inntil da hadde hatt som stifter av Wikipedia. Han skrev i en melding på Wikimedia Foundations epost-liste at det var «i forsøket på å oppmuntre denne diskusjonen til å være om virkelige filosofiske/innholds spørsmål, i stedet for å være om meg, og hvor raskt jeg handlet»
Kritikere, blant annet fra nettstedet Wikipediocracy (nettadresse: wikipediocracy.com), bemerket at mange av de pornografiske bildene som ble slettet fra Wikipedia rundt 2010, siden har kommet tilbake.
=== Personvern ===
En bekymring vedrørende personvern når det gjelder Wikipedia, er retten en privatperson har til å forbli uten omtale (engelsk: private citizen), i stedet for å bli en offentlig person (engelsk: public figure) når det gjelder loven. Det er en kamp mellom retten til å være anonym i kyberrommet (engelsk: cyberspace) og retten til å være anonym i det virkelige livet. Et særlig problem oppstår i de tilfeller hvor en relativt ukjent person får en artikkel om seg opprettet på Wikipedia.
I januar 2006 beordret en tysk domstol at tyskspråklig Wikipedia skulle stenges innenfor Tysklands grenser, siden det oppga virkelig navn for en en avdød datasnok (engelsk: hacker). Den 9. februar 2006 ble kjennelsen mot støtteforeningen Wikimedia Deutschland endret, siden retten avviste påstanden om at vedkommendes rett til privatliv ble krenket.Wikipedia har en gruppe for behandling av spørsmål om personvern (engelsk: Volunteer Response Team), uten å måtte avsløres de involvertes identitet. Dette blir blant annet brukt for å at ulike bilder kan lastes opp på prosjektets medietjener Wikimedia Commons.
=== Seksisme ===
I 2015 ble Wikipedia beskyldt for å ha en kultur med seksisme og trakassering.De antatte giftige holdningene og toleransen for voldelig og krenkende språk var årsaker som ble lagt frem i 2013 for kjønnsgapet i antall bidragsytere til Wikipedia.Såkalte redigeringssamlinger (engelsk: Edit-a-thon) har blitt holdt for å oppmuntre kvinner til å bidra, og for å øke dekningen av emner om kvinner.En omfattende undersøkelse fra 2008, offentliggjort i 2016, viste betydelige kjønnsforskjeller i følgende: tiltro til egen kunnskap, ubehag ved redigering, og respons til kritisk tilbakemelding. «Kvinner rapporterte mindre tiltro til egen ekspertise, uttrykte større ubehag ved å redigere (som typisk involverte konflikt), og rapporterte mer negativ repons til kritiske tilbakemeldinger, sammenlignet med menn.»
== Driften av Wikipedia ==
=== Wikimedia Foundation og tilknyttede organisasjoner ===
Wikipedias nettsider blir hentet fra webservere drevet av den amerikanske ideelle stiftelsen Wikimedia Foundation (WMF), den støtter også prosjekter som Wiktionary og Wikibooks. WMF baserer seg på bidrag fra støttespillere for å finansiere driften av stiftelsen. Finansiell rapport fra 2020 viser at WMF har totalt om lag 180 millioner amerikanske dollar i nettoverdier (engelsk: total net assets), rundt 1,5 milliarder norske kroner, opp fra om lag 166 millioner dollar i 2019.I mai 2014 utnevnte WMF Lila Tretikov som sin andre administrerende direktør, hun tok over etter Sue Gardner. Den amerikanske avisen The Wall Street Journal skrev den 1. mai 2014 at Tretikovs bakgrunn innen informasjonsteknologi fra årene ved University of California ga Wikipedia en anledning til å bli utviklet i mer konsentrerte retninger, støttet av hennes ofte gjentatt motto: «Informasjon, som luft, ønsker å være fri»
Den samme artikkelen i The Wall Street Journal beskrev disse retningene i utvikling, i samsvar med et intervju med Wikipedias talsperson Jay Walsh, som «sa Tretikov ville følge opp den saken (betalte bidrag på Wikipedia) som en prioritet. 'Vi arbeider hardt for større transparens... Vi understreker at betalte bidrag ikke er ønsket.' Initiativ for å få større mangfold blant bidragsytere, bedre mobil støtte for Wikipedia, nye verktøy for geo-lokalisering for å lettere finne lokalt innhold, og flere verktøy for brukere i den andre og tredje verden er også prioritert,»
.Etter Tretikovs avgang fra WMF, knyttet til spørsmål rundt bruk av såkalt superbeskyttelse (engelsk: superprotection), ble Katherine Maher den tredje administrerende direktøren for WMF i juni 2016. Maher har uttrykt at en av hennes prioriterte saker ville være spørsmålet om trakassering av bidragsytere på Wikipedia, og sa følgende etter et styremøte om saken i desember 2016: «Det etablerer en erkjennelse blant bidragsyterne at dette er en prioritet... [og at korrigering krever at] det må være mer enn ord.»
Wikipedia støttes også av mange organisasjoner og grupper som er tilknyttet WMF, men uavhengig organisert. Disse inkluderer en rekke støtteorganisasjoner (engelsk: Wikimedia chapters), som er nasjonale organisasjoner, som Wikimedia Norge, tematiske organisasjoner (som Amical Wikimedia, for språket Katalansk) og brukergrupper. Disse tilknyttede organisasjonene deltar i å fremme, utvikle og finansiere Wikipedia.
=== Programvare og brukerstøtte ===
Driften av Wikipedia (i form av visning av sider) avhenger av MediaWiki, en egenutviklet, wiki basert på fri programvare og åpen kildekode som er skrevet i PHP, og benytter seg av databasen MySQL. Programvaren har funksjoner som et makrospråk, variabler, et system for transklusjon av maler og redirigering av URLer.
MediaWiki er lisensiert under the GNU General Public License (GPL) og benyttes av alle Wikimedias prosjekter, så vel som mange andre wiki prosjekter. Opprinnelig ble Wikipedias sider levert med UseModWiki, skrevet i programmeringsspråket Perl, av Clifford Adams (Phase I), som var avhengig av CamelCase for å lage hyperlenker; det nåværende systemet med doble parenteser ble innført senere. I januar 2002 (Phase II), begynte Wikipedia å kjøres fra en PHP wiki, med en MySQL database; denne programvaren var skreddersydd for Wikipedia av Magnus Manske. Programvaren i fase to ble stadig modifisert for å klare den eksponentielle veksten. I i juli 2002 skiftet Wikipedia til tredje generasjons programvare (Phase III), MediaWiki, opprinnelig skrevet av Lee Daniel Crocker.
MediaWiki gir en relativt enkel kode for visning av sider, se sammenligning under med HTML og resultat som tekst:
(Tekst over er fra Alice i Eventyrland av Lewis Carroll)
Flere utvidelser av MediaWiki er installert for å utvide programsystemets funksjonalitet.
I april 2005, ble en Lucene-utvidelse lagt til MediaWikis innebygde søkesystem og Wikipedia skiftet fra MySQL til Lucene for søk. Lucene ble senere skiftet ut med CirrusSearch, som er basert på Elasticsearch.I juli 2013 ble, etter omfattende testing, en WYSIWYG (engelsk: What You See Is What You Get) utvidelse, VisualEditor, tilgjengelig for vanlig bruk. Den ble møtt med mye avvisning, og kritikk, og ble beskrevet som «langsom og full av feil». Bruken av den ble endret fra å være standard, til å bli et mulig valg.
=== Automatisert redigering ===
Dataprogrammer betegnet som bot (forkortelse for botter, roboter, etter det slaviske ordet for arbeid, robot) blir ofte brukt for å utføre enkle og gjentatte oppgaver, som å korrigere vanlige feilstavinger, og formatfeil, eller for å starte artikler innen for eksempel geografi, i et standard format, fra statistiske data. En bidragsyter på svenskspråklig Wikipedia sto for en bot som etablerte opp mot 10 tusen artikler om dagen. Det er også boter som automatisk gir beskjed til bidragsytere ved vanlige feil (som parenteser som ikke lukkes). Redigeringer som feilaktig identifiseres av en bot som bidrag fra en som har blitt blokkert, kan tilbakestilles av andre bidragsytere. En anti-vandal bot er programmert for å oppdage og tilbakestille vandalisme raskt. Botter kan identifisere redigeringer fra bestemte kontoer eller IP-adresser, som ved nedskytingen av Malaysia Airlines Flight 17 i juli 2014, da det ble meldt at redigeringer ble gjort fra IPer kontrollert av den russiske staten. Botter på Wikipedia må godkjennes før de kan aktiviseres.Ifølge Andrew Lih er Wikipedia ekspansjon til flere millioner artikler vanskelig å tenke seg uten bruk av botter.
=== Maskinvare og støtte ===
Wikipedias servere mottar rundt 100 tusen forespørsler (engelsk: requests) i sekundet, per 2016, det har økt fra mellom 25–60 tusen i 2008. Per 2021 blir sideforespørsler først sendt til en server med programmet Varnish (hvor kopier av sider lagres) og ytterligere lagring skjer med Apache Traffic Server (fra Apache Software Foundation). Statistikk, basert på offentlig tilgjengelig 3 måneders sporing, er tilgjengelig. Forespørsler som ikke kan leveres av lageret (engelsk: cache) på Varnish blir sendt til last-balanserte servere som bruker programvaren Linux Virtual Server, som igjen gir forespørselen til Apache webservere for å vise informasjonen, fra en database. Webserverne leverer sider, som forespurt, og foretar beskrivelse av sider (engelsk: page rendering) for alle språkversjoner av Wikipedia. For å øke hastigheten ytterligere, blir beskrevne sider mellomlagret i distribuert minne, inntil de er utgått, noen som gjør at beskrivelse av sider stort sett unngås for de fleste vanlige sideforespørsler.
Wikipedias programvare går for tiden (per 2021) på regneklynger (engelsk: computer clusters) med distribusjonen Debian av operativsystemet Linux. Per 2009 var det 300 servere i Florida, USA og 44 i Amsterdam i Nederland. I januar 2013 flyttet Wikipedia sitt primære datasenter til et anlegg hos leverandøren Equinix i Ashburn, delstaten Virginia i USA. I 2017 installerte Wikipedia en regneklynge i et av Equinix' anlegg i Singapore, det første i sitt slag for stiftelsen i Asia.
=== Intern forskning og utvikling av tjenesten ===
Med økende donasjoner (i 2013 passerte de én million dollar), har Wikimedia Foundation (WMF) nådd en terskel med hensyn til økonomiske midler som gir grunnlag for å bruke ressurser på intern forskning og utvikling. To av prosjektene som har kommet ut av dette er VisualEditor for grafisk redigering av Wikipedias sider, og en takkefane. Anslag for reinvesteringer av industrielle organisasjoner i intern forskning og utvikling ble studert av Adam Jaffe, som registrerte at området 4 % til 25 % årlig var å anbefale, med høyteknologi krevdes et høyt nivå for reinvestering. Ved bidragsnivået til Wikimedia Foundation i 2013, på om lag 45 million dollar, ble anbefalt nivå av Jaffe og Caballero for reinvestering i intern forskning og utvikling mellom 1,8 millioner og 11,3 millioner amerikanske dollar årlig. I 2016 var nivået på bidrag til stiftelsen, ifølge Bloomberg News, på rundt $77 million årlig, noe som høynet anslagene fra Jaffe til mellom $3,08 millioner og $19,2 millioner årlig.
=== Interne nyhetskilder ===
Regulære nyhetskilder produsert av bidragsyterne inkluderer The Signpost på engelskspråklig Wikipedia, etablert i 2005 av Michael Snow, advokat, Wikipedia administrator, og forhenværende medlem av Wikimedia Foundation board of trustees. The Signpost dekker nyheter og hendelser på nettstedet, så vel som større hendelser på andre prosjekter under stiftelsen Wikimedia Foundation, så som mediatjeneren Wikimedia Commons. Tilsvarende regulære nyhetskilder er den tyskspråklige Kurier, og Correio da Wikipédia på portugisisk. Andre forhenværende og nåværende nyhetskilder inkluderer Wikiworld webcomic, the Wikipedia Weekly podcast, og nyhetsbrev for wikiprosjekter, som The Bugle fra WikiProject Military History, og det månedlige nyhetsbrevet fra The Guild of Copy Editors. Det er også flere publikasjoner fra Wikimedia Foundation og flerspråklige publikasjoner, som Wikimedia Diff og This Month in Education.
=== The Wikipedia Library ===
The Wikipedia Library er en ressurs for bidragsytere til engelskspråklig Wikipedia som gir fri tilgang til en rekke digitale publikasjoner, så bidragsyterne kan undersøke og sitere disse kildene i artikler på leksikonet. Over 60 utgivere har samarbeid med The Wikipedia Library for å gi tilgang til deres ressurser. Da ICE Publishing sluttet seg til samarbeidet i 2020 uttalte en talsperson følgende: «Ved å gi fri tilgang til vårt innhold for bidragsytere til Wikipedia, håper vi å øke deres ressurser for å finne kilder - skape og oppdatere artikler på Wikipedia om ingeniørarbeid, som leses av tusener av månedlige lesere.»
== Tilgang til innhold ==
=== Lisenser for innholdet ===
Da Wikipedia startet i 2001 ble all tekst dekket av GNU Free Documentation License (GFDL), en copyleft lisens som tillot redistribusjon, å lage avledede verk, og kommersiell bruk av innhold, mens bidragsyterne beholdt opphavsrett til sitt arbeid. Lisensen GFDL ble utviklet for programvarehåndbøker som kommer med fri programvare, og er lisensiert under GNU General Public License (GPL). Det gjorde den til et dårlig valg for et generelt referanseverk som et leksikon, for eksempel krever GFDL at gjengivelser av materiale fra Wikipedia kommer med en full kopi av GFDLs tekst. I desember 2002 ble Creative Commons license utgitt, den var spesifikt utviklet for kreativt arbeid generelt, ikke bare for programvarehåndbøker. Lisensen ble populær blant bloggere og andre som distribuerte kreative verk på nettet. Wikipedia ønsket å bytte til lisensen fra Creative Commons. Fordi de to lisensene, GFDL og Creative Commons, ikke er kompatible, utga Free Software Foundation (FSF) i november 2008 en ny versjon av GFDL, beregnet på å la Wikipedia endre lisens på sitt innhold til CC BY-SA innen 1. august 2009 (en ny versjon av GFDL dekker innhold fra Wikipedia). I april 2009 holdt Wikipedia og dets søsterprosjekter en avstemning som avgjorde at lisensendringen skulle skje i juni 2009.Hvordan mediafiler (som fotografier) behandles, varierer mellom ulike språkversjoner. Engelskspråklig Wikipedia tillater bruk av media under lisenser som ikke er frie, såkalt fair use, mens de andre språkversjonene stort sett ikke benytter dette. Mediafiler dekket av lisenser for fritt innhold (som Creative Commons' CC BY-SA) deles av de ulike språkversjonene ved mediatjeneren Wikimedia Commons, et prosjekt som drives av den ideelle stiftelsen Wikimedia Foundation (WMF). Wikipedias tilpasning til ulike internasjonale regler for opphavsrett, har når det gjelder fotografier, fått noen til hevde at dets billedmessige dekning av emner står tilbake for kvaliteten i leksikonets tekst.WMF lisensierer ikke selv innhold, men tilbyr lagring og visning av innholdet via webserverere, for bidragsyterne (og de som har opphavsrettslig lisens til innhold) til Wikipedia, og tilhørende prosjekter. Denne juridiske posisjonen har med suksess blitt forsvart rettslig.
=== Tilgang til innholdet ===
Fordi Wikipedias innhold er tilgjengelig under en åpen lisens, kan hvem som helst bruke eller videreformidle det, uten å betale. Innholdet fra Wikipedia har vært publisert i mange former, både på nett og eller, utenfor selve nettstedet wikipedia.org.
Nettsteder: Tusenvis av «speilsider» finnes (engelsk: mirror sites), hvor deler av innholdet i noen språkversjoner av Wikipedia gjengis. To av de mest kjente er reference.com og answers.com - et annet eksempel er wapedia - sistnevnte begynte å vise innhold fra Wikipedia, tilpasset mobiltelefoner, før Wikipedia selv gjorde det.
Mobilapplikasjoner: En rekke mobilapplikasjoner (såkalte apper) gir tilgang til Wikipedia på håndholdte enheter (engelsk: hand-held devices), inkludert både for operativsystemene Android og iOS.
Websøkemotor: Noen websøkemotorer gjør bruk av innhold fra Wikipedia når søkeresultater vises. Eksempler inkluderer Microsoft Bing (gjennom teknologi fra selskapet Powerset) og DuckDuckGo.
CD og DVD-er: Samlinger av artikler fra Wikipedia har blitt publisert på såkalte optiske disker (engelsk: optical discs). En versjon med artikler fra engelskspråklig Wikipedia, 2006 Wikipedia CD Selection, inneholdt om lag 2 000 artikler. Den polsk-språklige versjonen hadde rundt 240 000 artikler. Det er også utgaver på tysk og spansk. Wikipedia for Schools, CD-er og DVD-er produsert av wikipedianere og SOS Children's Villages UK, er en fri, håndsjekket (engelsk: hand-checked), ikke kommersiell utvalg fra engelskspråklig Wikipedia, rettet mot National Curriculum for England og beregnet for å bruk i det meste av den engelsk-talende verden. Prosjektet er tilgjengelig på internett, et tilsvarende leksikon trykket på papir ville omfatte rundt 20 bind.
Bøker: Det blir arbeidet med å få trykket et utvalg av Wikipedias artikler i bokform. Siden 2009, har titusenvis av bøker med artikler fra Wikipedia på fransk, russisk, tysk og engelsspråklig Wikipedia blitt produsert med trykk på forespørsel fra det amerikanske firmaet Books LLC og av tre datterselskap på Mauritius av det tyske firmaet VDM.
Semantisk web: Nettstedet DBpedia ble opprettet i 2007, og henter data fra såkalte infobokser og kategorier på engelskspråklig Wikipedia. Den ideelle amerikanske stiftelsen Wikimedia Foundation (WMF) har etablert prosjektet Wikidata. Begge har et mål om lagre grunnleggende informasjon fra hver artikkel av Wikipedia og andre av WMFs nettsteder, for å gjøre det tilgjengelig for utspørringer, som med et såkalt Resource Description Framework. Per oktober 2021 har Wikidata over 95 millioner såkalte dataelementer.Det å få tak i Wikipedias fulle innhold for gjenbruk er imidlertid i praksis en utfordring, siden direkte kopi ved hjelp av en søkerobot ikke anbefales. WMF lager nedlastbare versjoner av innholdet, men de er kun tekst, per 2007 var det ingen tilgjengelig samlet nedlasting som inkluderte media. Stiftelsen Wikimedia Foundation har i 2021 lansert tjenesten Wikimedia Enterprise som er en betalt tjeneste for dette.Flere språkversjoner av Wikipedia har også spørretjenester, hvor frivillige svarer på spørsmål fra allmenheten. Ifølge en undersøkelse av Pnina Shachaf i det britiske fagtidsskriftet Journal of Documentation, er kvaliteten på Wikipedias spørretjeneste sammenlignbar med et vanlig bibliotek, med en nøyaktighet på rundt 55 %.
==== Mobil tilgang ====
Wikipedias opprinnelige medium som brukere og bidragsytere benyttet for å lese og redigere innhold var å bruke en nettleser gjennom en fast forbindelse til internett. Selv om innhold på Wikipedia har vært tilgjengelig gjennom mobilnettet siden juli 2013, siterte den amerikanske avisen The New York Times den 9. februar 2014 Erik Möller, visedirektør i Wikimedia Foundation, hvor han uttalte at overgangen av trafikk fra stasjonære PC-er til mobile enheter var betydelig, og ga grunn til bekymring. Artikkelen i The New York Times rapporterte sammenlignende statistikk for mobile redigeringer, og skrev at «bare 20 prosent av leserne av den engelskspråklige versjonen av Wikipedia kommer fra mobile enheter, et antall som er betydelig lavere enn prosentandelen mobiltrafikk for andre medianettsteder, mange som nærmer seg 50 prosent. Og skiftet til mobil redigering ligger enda lenger tilbake.» The New York Times meldte videre at Möller hadde avsatt «en gruppe på 10 programvareutviklere for å fokusere på mobil», av totalt om lag 200 ansatte i Wikimedia Foundation. En sentral bekymring i stiftelsen, sitert av The New York Times, var å kunne demme opp for frafall blant bidragsytere som nettleksikonet trekker til seg (de som redigerer og vedlikeholder dets innhold), i et miljø med mobil tilgang.Det amerikanske økonomitidsskriftet Bloomberg Businessweek skrev i juli 2014 at Googles mobile applikasjoner på operativsystemet Android hadde dominert i 2013, med 78,6 % markedsandel, mens neste konkurrent, Apple med operativsystemet iOS hadde 15,2 %. På tidspunktet for Tretikovs utnevnelse som ny leder for Wikimedia Foundation, og hennes intervju med avtroppende Sue Gardner i mai 2014, ga representanter for stiftelsen Wikimedia Foundation (WMF) en teknisk uttalelse om antall mobile enheter i markedet, som hentet informasjon fra Wikipedia. Rett etter intervjuet uttalte representantene for WMF at de ville iverksette en inkluderende tilnærming til mobile enheter. WMF ville forsøke å støtte så mange systemer som mulig i sitt arbeid for å øke mobiltilgangen til Wikipedia, blant de BlackBerry og Windows Phone system, derved anse markedsandel som en sekundær utfordring.
Den nyeste versjonen av mobilappen for Android for Wikipedia ble lansert 23. juli 2014, og mottok generelt positive omtaler, med fire av fem mulige i en undersøkelse av om lag 200 tusen brukere som lastet ned fra Google. Den nyeste versjonen av iOS ble lansert 3. april 2013, med tilsvarende positiv omtale.Tilgang til Wikipedia fra mobiltelefoner var mulig allerede fra 2004, med WAP via tjenesten Wapedia. I juni 2007 lanserte Wikipedia en.mobile.wikipedia.org, en offisiell adresse for mobile enheter. I 2009 ble en oppdatert mobil tjeneste lansert, på adressen en.m.wikipedia.org, som støttet mer avanserte mobile enheter som iPhone, Android og WebOS. Flere andre metoder for mobil tilknytning til Wikipedia har blitt lansert. Mange enheter og applikasjoner tilpasser Wikipedias innhold for mobile enheter, mens de også bruker Wikipedias metadata, som geografisk posisjon.Wikipedia Zero var et initiativ stiftelsen Wikimedia Foundation tok for å øke tilgang til leksikonet i utviklingsland. Det ble lagt ned i februar 2018.Den amerikanske mediaforskeren Andrew Lih, og den britiske forfatteren og journalisten Andrew Brown hevder begge at å redigere innhold på Wikipedia med smarttelefon er vanskelig, og dette avskrekker nye mulige bidragsytere. Antallet bidragsytere til Wikipedia har gått nedover, og Tom Simonite i det amerikanske tidsskriftet MIT Technology Review påsto at nettstedets byråkratiske struktur og regler er en faktor i dette. Simonite hevdet at noen Wikipedianere brukte de intrikate reglene og retningslinjene for å dominere andre, og at disse bidragsyterne har en egeninteresse i å beholde reglene som de er. Andrew Lih mener det er en stor uenighet mellom eksisterende bidragsytere i hvordan dette skal løses. Lih frykter for Wikipedias posisjon, mens Brown er redd for at Wikipedias problemer vil bestå, og at ingen konkurrenter kan erstatte det.
=== Tilgang fra Kina ===
Tilgang til Wikipedias versjon på kinesisk i Fastlands-Kina har vært blokkert siden mai 2015. Dette skjedde etter Wikipedia begynte å bruke kryptering med HTTPS, noe som gjorde selektiv sensur vanskeligere for myndighetene i Kina.I 2017 rapporterte det amerikanske tidsskriftet Quartz at den kinesiske regjeringen hadde begynt etableringen av en uoffisiell versjon av Wikipedia. Men i motsetning til Wikipedia kunne nettstedets innhold kun redigeres fra statlige kinesiske institusjoner. Artikkelen hevdet at dette hadde blitt godkjent av Folkerepublikken Kinas statsråd i 2011.
== Kulturell påvirking ==
=== Troverdig kilde mot falske nyheter ===
I årene 2017–2018, etter en flom av falske nyhetsmeldinger, kunngjorde både Facebook og YouTube at de ville basere seg på Wikipedia for å hjelpe sine brukere å bedre evaluere rapporter og avvise falske nyheter. Den amerikanske journalisten Noam Cohen skrev følgende i avisen The Washington Post:«YouTubes avhengighet av Wikipedia for å få frem fakta bygger på tenkningen til en annen plattform hvor fakta er utfordret, det sosiale nettverket Facebook, som kunngjorde forrige år at Wikipedia ville hjelpe dets brukere å renske ut 'falske nyheter'.»
Per november 2020 rapporterte medieovervåkingstjenesten Alexa Internet at daglig antall sidevisninger per besøkende på Wikipedia var 3,03, og at gjennomsnittlig daglig brukt tid var 3:46 minutter.
=== Brukere ===
I februar 2014 meldte den amerikanske avisen The New York Times at Wikipedia lå på femteplass, blant verdens mest brukte nettsteder, og skrev at «Med 18 milliarder sidevisninger og nesten 500 millioner unike besøkende i måneden ... Wikipedia er kun slått av Yahoo, Facebook, Microsoft og Google, den største med 1,2 milliarder unike besøkende.»
Wikipedias plassering gikk ned til 13. plass i verden i juni 2020, grunnet økt popularitet for kinesiske nettsteder for netthandel, og fordi Wikipedia er blokkert for hundrevis av millioner av nettbrukere i Kina.I tillegg til logistisk vekst i antallet artikler, har Wikipedia siden oppstarten i 2001, gjennom årene fått en stadig høyere status som et generelt oppslagsverk. Om lag 50 % av søkemaskiners trafikk til Wikipedia kommer fra Google, og en god del av det er knyttet til akademisk søk. Antallet brukere av Wikipedia i verden nådde 365 millioner ved utgangen av 2009. Et forskningsprosjekt av Pew Research Center og American Life fant at en tredjedel av nettbrukere i USA konsulterte Wikipedia. I 2011 vurderte det amerikanske nettstedet Business Insider Wikipedias verdi til å være rundt 4 milliarder dollar, om det begynte med annonser.Ifølge rapporten «Wikipedia Readership Survey 2011» var gjennomsnittlig alder for lesere av Wikipedia 36, omtrent likt fordelt mellom kjønnene. Nesten halvparten av brukerne besøkte nettstedet mer enn fem ganger i måneden, og et tilsvarende antall så særskilt etter Wikipedia ved bruk av søkemaskiner (som Google og Microsoft Bing). Om lag 47 % av Wikipedias brukere var ikke klar over at nettstedet drives av den ideelle amerikanske stiftelsen Wikimedia Foundation (WMF).
==== Covid-19 pandemien ====
Under Koronaviruspandemien (2019–) fikk Wikipedias dekning omtale av internasjonale medier, og ga en økning i antallet besøkende til nettstedet.
=== Kulturell betydning ===
Wikipedias innhold har blitt brukt i akademiske studier, bøker, som underlag for konferanser og for rettssaker. Canadas parlament viser til artikkel på engelskspråklig Wikipedia om likekjønnet ekteskap (engelsk: same-sex marriage) i seksjonen «tilhørende lenker» (engelsk: related links), i sin liste over «videre lesing» for loven Civil Marriage Act. Leksikonets påstander blir i økende grad brukt som en kilde, av blant annet føderale domstoler i USA og Den internasjonale opphavsrettsorganisasjonen, men hovedsakelig for informasjon for å støtte, enn å avgjøre saker. Innhold på Wikipedia har også blitt brukt som kilde, og vist til i noen rapporter fra USAs etterretningsfellesskap. I desember 2008 lanserte det vitenskapelige tidsskrifte RNA Biology en ny seksjon for beskrivelse av familier av RNA molekyler, og påla bidragsytere til seksjonen å samtidig levere et utkast til en artikkel for publisering i Wikipedia.Wikipedia har også blitt brukt som en kilde for journalister, ofte uten å ha blitt nevnt, og en rekke journalister har mistet sine stillinger etter plagiering av artikler på Wikipedia.I 2006 anerkjente det amerikanske tidsskriftet Time magazine Wikipedias bidrag (sammen med YouTube, Reddit, MySpace, og Facebook) i den raske veksten i samarbeid og kontakt på nettet, blant millioner av mennesker verden over.
Wikipedia er bedre enn sitt rykte. Det skal man egentlig ikke si hvis man er akademiker. Men jeg bruker Wikipedia uhemmet.
I juli 2007 var Wikipedia tema for en halvtimes dokumentar på BBC Radio 4. I programmet ble det hevdet at med økt bruk og oppmerksomhet, var antallet referanser til Wikipedia så høyt, at ordet er et av noen få utvalgte i det 21. århundre som er så kjent (som Google, Facebook og YouTube) at de ikke lenger trenger noen forklaring.
Den 28. september 2007, reiste den italienske politikeren Franco Grillini et spørsmål til den italienske kulturministeren om behovet for panoramafrihet (mulighet for å ta bilder av bygg og skulpturer). Han sa at mangelen på slik frihet tvang Wikipedia, «det syvende mest brukte nettstedet» å forby alle fotografier av moderne italienske bygninger og kunst, og hevdet at dette var til stor skade for inntektene fra turistindustrien.
Den 16. september 2007 skrev den amerikanske avisen The Washington Post at Wikipedia hadde blitt et brennpunkt for presidentvalget i USA 2008: «Skriv navnet på en kandidat i Google, og blant de første resultatene er en side fra Wikipedia, noe som gjør de oppslagene like viktig som et reklameinnslag i å definere en kandidat. Artikler om presidentkandidater blir redigert, vurdert og debattert utallige ganger hver dag.»
En artikkel hos nyhetsbyrået Reuters i oktober 2007, med tittelen «Wikipediaside som det siste statussymbol», rapporterte om det nye fenomenet om hvordan det å ha en artikkel om seg på Wikipedia bekreftet at man var allmen kjent.Å være bidragsyter til Wikipedia har også en effekt. Juss-studenter har fått i oppgave å skrive artikler på Wikipedia, som en øvelse i klar og kortfattet skriving for en lesergruppe som ikke er innsatt i emnet.En arbeidsgruppe under den amerikanske professoren Peter Stone (formet som en del av Stanford Universitys prosjekt One Hundred Year Study on Artificial Intelligence) omtalte Wikipedia i en rapport som «det best kjente eksemplet på nettdugnad ... som klart går forbi tradisjonelt samlede informasjonsressurser, som leksikon og ordbøker, i skala og dybde.»
Den iransk-canadiske journalisten Hossein Derakhshan beskrev i en kommentar for det amerikanske tidsskriftet Wired i 2017 Wikipedia som «en av de siste gjenværende pilarene av det åpne og desentraliserte nettet»
og satte dets eksistens som en tekstbasert kilde til kunnskap, opp mot sosiale medier som har «kolonisert nettet for fjernsynets verdier»
. For Derakhshan representerer Wikipedias mål som et leksikon opplysningstidens tradisjon med rasjonalitet som triumferer over følelser, en trend som han anser som «truet», grunnet den «gradvise endring fra en typografisk kultur til en fotografisk, som igjen fører til en endring fra rasjonalitet til følelser, utstilling til underholdning».
I stedet for en kultur med «sapere aude» (våg å vite), leder sosiale nettverk til en kultur med «våg å ikke bry deg om å vite». Dette mens Wikipedia står overfor en større utfordring enn finansiering, nemlig en «redusert vekstrate i antallet bidragsytere til nettstedet». Følgelig er utfordringen for Wikipedia og de som bruker det å «redde Wikipedia og dets løfte om en fri og åpen samling av all menneskelig kunnskap blant erobringen av gammelt og nytt fjernsyn, hvordan samle og bevare kunnskap når ingen bryr seg om å vite.»
==== Utmerkelser ====
Wikipedia vant to store utmerkelser i mai 2004. Den første var en gylden Nica for digitale samfunn i den årlige konkurransen Prix Ars Electronica. Med utmerkelsen fulgte en pengepremie på €10 000 (£6 588; $12 700), og en invitasjon til å stille ved PAE Cyberarts Festival i Østerrike senere samme år. Den andre var dommernes Webby Award for kategorien «samfunn».I 2007 stemte lesere av nettstedet brandchannel.com på Wikipedia som det fjerde høyest rangerte varemerke (engelsk: brand), og fikk 15 % av stemmene som svar på spørsmålet «Hvilket varemerke har hatt størst betydning for våre liv i 2006?»I september 2008 mottok Wikipedia utmerkelsen Quadriga, A Mission of Enlightenment, fra Werkstatt Deutschland, sammen med Boris Tadić, Eckart Höfling, og Peter Gabriel. Utmerkelsen ble overrakt Wikipedias Jimmy Wales av David Weinberger.I 2015 ble Wikipedia tildelt den årlige Erasmusprisen, som hedrer eksepsjonelle bidrag til kultur, samfunn eller samfunnsvitenskapene, og en av de spanske Fyrstinnen av Asturias-prisene, nemlig Fyrstinnen av Asturias’ pris for internasjonalt samarbeid. I en tale ved parlamentet i Asturias, i Oviedo, byen hvor prisen utdeles, hyllet Wikipedias Jimmy Wales arbeidet til bidragsytere på språkversjonen asturiansk.
==== Satire ====
Det har vært en rekke parodier på Wikipedias åpenhet og leksikonets sårbarhet for innlagte unøyaktigheter, med ulike karakterer som har vandalisert eller modifisert nettleksikonets artikler.
Den amerikanske komikeren Stephen Colbert har parodiert eller vist til Wikipedia en rekke ganger i sitt show The Colbert Report, og konstruert det relaterte begrepet wikialitet (engelsk:wikiality). Ifølge Cobert betyr det følgende: «sammen kan vi skape en virkelighet vi alle kan være enige om - den virkeligheten vi alle nettopp ble enige om».
Et annet eksempel finnes i «Wikipedia feirer 750 år med amerikansk uavhengighet», en forsideartikkel i det amerikanske satiriske tidsskriftet The Onion i juli 2006, så vel som overskriften på en artikkel i The Onion fra 2010: «L.A. Law' Wikipedia Page Viewed 874 Times Today».I en episode i 2007 fra det amerikanske komiske showet på fjernsyn, Kontoret (engelsk: The Office) er kontorsjefen Michael Scott vist mens han stoler på en hypotetisk artikkel i Wikipedia for informasjon om forhandlingstaktikk, som hjelp for å diskutere lønnsreduksjon for en ansatt. Noen av seerne forsøkte å legge til episodens omtale av siden, som en seksjon i den faktiske artikkelen på engelskspråklig Wikipedia, men dette ble hindret av andre bidragsytere.I den amerikanske fjernsynskomedien Scrubs er det i episoden «My Number One Doctor» fra 2007 spilt på at Wikipedia er en kilde for informasjon man ikke kan stole på. Legen Perry Cox reagerer på en pasient som sier at en artikkel i Wikipedia indikerer at en diett med råkost helbreder benvevskreft og sier at samme bidragsyter skrev listen over episoder i fjernsynsserien Battlestar Galactica.I den komiske tegneserien Dilbert fra 8. mai 2009, er det en person som underbygger en usannsynlig påstand ved å si følgende: «Gi meg ti minutter og så kan du sjekke Wikipedia.»
=== Søsterprosjekter ===
Wikipedia har flere søsterprosjekter, som også er wikier, støttet og drevet av den ideelle amerikanske stiftelsen Wikimedia Foundation (WMF). De inkluderer Wiktionary, en ordbok som ble lansert i 2002, Wikiquote, en samling med sitater, lansert én uke etter Wikimedia, Wikibooks, en samling av bøker og tekst skrevet av samarbeidende bidragsytere, Wikimedia Commons, mediatjener for de andre prosjektene og andre som søker fritt tilgjengelige mediafiler, Wikinews, for nyheter, og Wikiversity, et prosjekt for å skape fritt tilgjengelig læremateriale og mulighet for nettstudier. Nok et av Wikipedias søsterprosjekter, er Wikispecies, en katalog over arter. I 2012 ble Wikivoyage, et nettsted for reisende lagt til, og Wikidata, hvor kunnskap lagres i en database.
=== Publisering ===
Den mest iøynefallende økonomiske effekt av Wikipedias fremvekst er at leksikon på papir, som det amerikanske Encyclopædia Britannica, ikke lenger produseres, siden de ikke kan konkurrere med noe som er gratis.Den amerikanske forfatteren Nicholas Carr skrev et essay i 2005, med tittelen «Det amoralske ved Web 2.0» (engelsk: The amorality of Web 2.0), som kritiserte nettsteder med brukergenerert innhold, blant de Wikipedia, for å lede til at profesjonelt produsert (og i hans oppfatning, bedre) innhold ikke lenger var regningssvarende, fordi «gratis alltid slår kvalitet». Carr skrev videre: «Implisitt i de ekstatiske visjonene om web 2.0 er amatørens hegemoni. For min del kan jeg ikke forestille meg noe mer skremmende.»
Andre avviste påstanden at Wikipedia, eller tilsvarende tiltak, ville fullstendig utrydde tradisjonelle publikasjoner. Den amerikanske forfatteren og entreprenøren Chris Anderson, sjefsredaktør av det amerikanske tidsskriftet Wired, skrev i det engelske naturvitenskaplige tidsskriftet Nature at «gruppens visdom» (engelsk: wisdom of the crowd), som i Wikipedia, ikke ville erstatte gode vitenskapelige tidsskrift, med sin rigorøse fagfellevurdering.Det er også en pågående debatt om Wikipedias innflytelse på lønnsomheten ved publisering av biografier. «Bekymringen er den, at om du kan få en mengde informasjon fra Wikipedia, hva er da igjen for en trykket biografi?», sa Kathryn Hughes, britisk professor ved University of East Anglia, og forfatter av boken The Short Life and Long Times of Mrs Beeton og George Eliot: the Last Victorian.
=== Bruk i forskning ===
Wikipedias tekstkorpus har blitt bredt brukt for forskning i databasert lingvistikk (engelsk: Computational linguistics), informasjonsgjenfinning og prosessering av naturlige språk (engelsk: Natural language processing). Wikipedias tekst blir særlig brukt som en kunnskapsbase for problemet med kobling av navn (engelsk: entity linking) - at Paris betyr byen i Frankrike, og ikke kvinnen Paris Hilton, eller noe annet - som da kalles «wikifisering», og til det relaterte problemet med Word-sense disambiguation. Metoder som tilsvarer wikifisering kan igjen bli brukt for å finne «manglende» lenker i Wikipedia.I 2015 publiserte de franske forskerne, José Lages ved Université de Franche-Comté i Besançon, og Dima Shepelyansky ved Université Toulouse-III-Paul-Sabatier i Toulouse, en global rangering av universiteter, basert på faglige sitater i Wikipedia. De benyttet PageRank, CheiRank og tilsvarende algoritmer «fulgt av antallet forekomster i de 24 forskjellige språkversjonene av Wikipedia (synkende rekkefølge) og århundret når de ble funnet (stigende rekkefølge).
Undersøkelsen ble oppdatert i 2019.En studie fra det amerikanske universitetet Massachusetts Institute of Technology i 2017 antyder at ord brukt i artikler på Wikipedia, ender opp i vitenskapelige publikasjoner.Undersøkelser knyttet til Wikipedia har brukt maskinlæring og kunstig intelligens for å støtte ulike operasjoner. En av de viktigste områdene er automatisk oppdagelse av vandalisme, og vurdering av datakvalitet i Wikipedia.
== Relaterte prosjekter ==
Flere interaktive leksikon med multimedia, som inneholdt artikler skrevet av leserne, eksisterte lenge før Wikipedia ble opprettet. Det første av disse var det britiske kringkastingsselskapet BBCs Domesday Project i 1986, som inkluderte tekst skrevet på datamaskinen BBC Micro. Prosjektet hadde fotografier fra mer enn én million bidragsytere i Storbritannia, og dekket geografi, kunst og kultur i Storbritannia. Dette var det første interaktive multimedia leksikon. Det var også det første store multimedia dokumentet internt koblet med lenker, med flertallet av artiklene tilgjengelig gjennom et interaktivt kart over Storbritannia. Brukergrensesnittet og deler av innholdet ble etterlignet på et nettsted inntil 2008.Flere leksikon med fritt tilgjengelig innhold ble etablert i den samme tidsperioden som Wikipedia (som Everything2), mens mange senere ble slått sammen med Wikipedia (som GNUPedia, kortform GNE). En av de mest suksessfulle tidlige nettbaserte leksikon var h2g2, som ble opprettet av den amerikanske forfatteren Douglas Adams i 1999. Leksikonet h2g2 er relativt lettlest, og fokuserte på artikler som både var morsomme og informative.
Etterfølgende nettleksikon har tatt inspirasjon fra Wikipedia. Andre bruker mer tradisjonell fagfellevurdering, som Encyclopedia of Life og wikiene Scholarpedia og Citizendium. Sistnevnte ble etablert av Larry Sanger i et forsøk på å lage et troverdig alternativ til Wikipedia.
== Se også ==
Nettverkseffekt
QRpedia
== Fotnoter ==
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(mul) Offisielt nettsted
(en) Wikipedia – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Wikipedia – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
«Wikipedia», fra den britiske avisen The Guardian | Wikipedia er en internasjonal internettbasert encyklopedi med fritt tilgjengelig innhold som skrives og vedlikeholdes av frivillige bidragsytere, gjennom det wiki-baserte redigeringssystemet. Individuelle bidragsytere omtales som wikipedianere. | 1,517 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Vinter-OL_1924 | 2023-02-04 | Vinter-OL 1924 | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Vinter-OL 1924'] | Vinter-OL 1924 var de første olympiske vinterleker, avholdt i Chamonix i Frankrike fra 25. januar til 5. februar 1924. Arrangementet ble opprinnelig kalt Semaine Internationale des Sports d'Hiver («Internasjonal vintersportsuke»), og ble arrangert i forbindelse med Sommer-OL 1924 i Paris. Konkurransene ble organisert av Frankrikes nasjonale olympiske komité med støtte fra Den internasjonale olympiske komité (IOK). Vintersportsuken ble formelt gitt status som de første olympiske vinterleker i 1926.Det ble arrangert kunstløp i forbindelse med Sommer-OL 1908 i London, og både ishockey og kunstløp under Sommer-OL 1920 i Antwerpen. I tiden mellom disse lekene, diskuterte IOK mulighetene for å arrangere olympiske vinterleker. De møtte motbør fra blant andre Norge, Sverige og Finland, som var bekymret for at olympiske vinterleker ville ta oppmerksomheten fra sine egne vintersportsarrangementer.Under planleggingen av Sommer-OL 1916 i Berlin var det reelle tanker om å arrangere en «ski-olympiade» i Schwarzwald, som skulle bestå av de tradisjonelle nordiske grenene langrenn, skihopping og kombinert. Dette ble avlyst i likhet med sommerlekene i 1916 på grunn av første verdenskrig. I 1921 var det tilsynelatende enighet i IOK om at det skulle arrangere vinterleker, men dette ble stoppet av Pierre de Coubertin, som mente dette var i strid med IOKs tidligere beslutninger. Han anbefalte at man utsatte diskusjonen til mars 1922 da man skulle møtes til en vintersportskongress, og så muligens bli enige om arrangementsform og arrangørsted da. Denne vintersportskongressen fant aldri sted.I juni 1922 arrangerte Frankrikes olympiske komité en kongress der representanter fra ski-, skøyte- og ishockeyforbundene deltok. Det ble der bestemt at det skulle arrangeres en «vintersportsuke» i Chamonix tidlig i 1924. IOK anså «vintersportsuken» som særdeles vellykket og under den 8. olympiske kongress i Praha i Tsjekkoslovakia i 1925 anbefalte kongressen at det skulle arrangeres olympiske vinterleker hvert fjerde år. 6. mai 1926, under IOKs 24. sesjon i Lisboa i Portugal, ble det formelt vedtatt å innføre olympiske vinterleker og å gi «vintersportsuken» i 1924 status som de første olympiske vinterleker.Det ble delt ut medaljer i 16 øvelser og 9 idrettsgrener. I flere år ble curling og militært patruljeløp regnet som demonstrasjonsøvelser av mange kilder. Det ble imidlertid ikke foretatt noe slikt skille i 1924, og IOK stadfestet i 2006 at konkurransene i både curling og militært patruljeløp var offisielle øvelser. 16 nasjoner deltok, mens Tyskland var suspendert fra IOK fram til 1925 på grunn av sin rolle under første verdenskrig og ble derfor ikke invitert.Norge tok fire gullmedaljer, tre av dem kom ved Thorleif Haug. Han vant begge spesiallangrennene (18 km og 50 km) samt kombinert. I tillegg vant Jacob Tullin Thams det spesielle hopprennet. Norsk flaggbærer var skøyteløperen Harald Strøm.
Thorleif Haug fikk opprinnelig bronse i hopprennet, men flere år senere oppdaget lektor og idrettshistoriker Jacob Vaage en regnefeil. Dette førte til at Anders Haugen, som deltok for USA, ble tilkjent 3.-plassen av IOK og fikk bronsemedaljen overlevert av Haugs datter under en seremoni i Oslo 17. september 1974 – over femti år etter lekene i Chamonix.
| Vinter-OL 1924 var de første olympiske vinterleker, avholdt i Chamonix i Frankrike fra 25. januar til 5. februar 1924. Arrangementet ble opprinnelig kalt Semaine Internationale des Sports d'Hiver («Internasjonal vintersportsuke»), og ble arrangert i forbindelse med Sommer-OL 1924 i Paris. Konkurransene ble organisert av Frankrikes nasjonale olympiske komité med støtte fra Den internasjonale olympiske komité (IOK). Vintersportsuken ble formelt gitt status som de første olympiske vinterleker i 1926.Det ble arrangert kunstløp i forbindelse med Sommer-OL 1908 i London, og både ishockey og kunstløp under Sommer-OL 1920 i Antwerpen. I tiden mellom disse lekene, diskuterte IOK mulighetene for å arrangere olympiske vinterleker. De møtte motbør fra blant andre Norge, Sverige og Finland, som var bekymret for at olympiske vinterleker ville ta oppmerksomheten fra sine egne vintersportsarrangementer.Under planleggingen av Sommer-OL 1916 i Berlin var det reelle tanker om å arrangere en «ski-olympiade» i Schwarzwald, som skulle bestå av de tradisjonelle nordiske grenene langrenn, skihopping og kombinert. Dette ble avlyst i likhet med sommerlekene i 1916 på grunn av første verdenskrig. I 1921 var det tilsynelatende enighet i IOK om at det skulle arrangere vinterleker, men dette ble stoppet av Pierre de Coubertin, som mente dette var i strid med IOKs tidligere beslutninger. Han anbefalte at man utsatte diskusjonen til mars 1922 da man skulle møtes til en vintersportskongress, og så muligens bli enige om arrangementsform og arrangørsted da. Denne vintersportskongressen fant aldri sted.I juni 1922 arrangerte Frankrikes olympiske komité en kongress der representanter fra ski-, skøyte- og ishockeyforbundene deltok. Det ble der bestemt at det skulle arrangeres en «vintersportsuke» i Chamonix tidlig i 1924. IOK anså «vintersportsuken» som særdeles vellykket og under den 8. olympiske kongress i Praha i Tsjekkoslovakia i 1925 anbefalte kongressen at det skulle arrangeres olympiske vinterleker hvert fjerde år. 6. mai 1926, under IOKs 24. sesjon i Lisboa i Portugal, ble det formelt vedtatt å innføre olympiske vinterleker og å gi «vintersportsuken» i 1924 status som de første olympiske vinterleker.Det ble delt ut medaljer i 16 øvelser og 9 idrettsgrener. I flere år ble curling og militært patruljeløp regnet som demonstrasjonsøvelser av mange kilder. Det ble imidlertid ikke foretatt noe slikt skille i 1924, og IOK stadfestet i 2006 at konkurransene i både curling og militært patruljeløp var offisielle øvelser. 16 nasjoner deltok, mens Tyskland var suspendert fra IOK fram til 1925 på grunn av sin rolle under første verdenskrig og ble derfor ikke invitert.Norge tok fire gullmedaljer, tre av dem kom ved Thorleif Haug. Han vant begge spesiallangrennene (18 km og 50 km) samt kombinert. I tillegg vant Jacob Tullin Thams det spesielle hopprennet. Norsk flaggbærer var skøyteløperen Harald Strøm.
Thorleif Haug fikk opprinnelig bronse i hopprennet, men flere år senere oppdaget lektor og idrettshistoriker Jacob Vaage en regnefeil. Dette førte til at Anders Haugen, som deltok for USA, ble tilkjent 3.-plassen av IOK og fikk bronsemedaljen overlevert av Haugs datter under en seremoni i Oslo 17. september 1974 – over femti år etter lekene i Chamonix.
== Resultater ==
Bobsleigh
Curling
Hurtigløp på skøyter
Ishockey
Kunstløp
Militært patruljeløp
Nordiske grener:
Kombinert
Langrenn
Skihopping
== Medaljestatistikk ==
=== Deltakerland ===
== Program ==
== Se også ==
Liste over mestvinnende vinterolympiere
Liste over norske mestvinnende vinterolympiere
Norge under Vinter-OL 1924
== Referanser ==
== Litteratur ==
Per Jorsett: 100 år med olympiske leker, 1996, ISBN 82-590-1681-8 (norsk flaggbærer)
== Eksterne lenker ==
(en) IOKs side om Vinter-OL 1924
(fr) Offisiell rapport Arkivert 4. februar 2012 hos Wayback Machine. (program) | Frankrike under Vinter-OL 1924. Førtitre sportsutøvere fra Frankrike, førtien menn og to kvinner, deltok i ni sporter under Vinter-OL 1924 i Chamonix. | 1,518 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Euros_Lyn | 2023-02-04 | Euros Lyn | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Britiske regissører', 'Kategori:Fødsler 28. mars', 'Kategori:Fødsler i 1971', 'Kategori:Menn'] | Euros Lyn (født 1971) er en walisisk regissør. Han ble utdannet ved Ysgol Gyfun Ystalyfera og Victoria University of Manchester.
Han har regissert episoder av blant annet Belonging (2000) og Casualty (2002–2003). Lyn har også regissert ni episoder av Doctor Who, inkludert «The Girl in the Fireplace» som vant en Hugo innen kategorien Best Dramatic Presentation, Short Form i 2007.
I 2007 regisserte han også første episoden av Mysterier med George Gently, som er basert på romanene om Inspector Gently av Alan Hunter.
| Euros Lyn (født 1971) er en walisisk regissør. Han ble utdannet ved Ysgol Gyfun Ystalyfera og Victoria University of Manchester.
Han har regissert episoder av blant annet Belonging (2000) og Casualty (2002–2003). Lyn har også regissert ni episoder av Doctor Who, inkludert «The Girl in the Fireplace» som vant en Hugo innen kategorien Best Dramatic Presentation, Short Form i 2007.
I 2007 regisserte han også første episoden av Mysterier med George Gently, som er basert på romanene om Inspector Gently av Alan Hunter.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Euros Lyn – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Euros Lyn på Internet Movie Database
(fr) Euros Lyn på Allociné
(en) Euros Lyn hos The Movie Database | Euros Lyn (født 1971) er en walisisk regissør. Han ble utdannet ved Ysgol Gyfun Ystalyfera og Victoria University of Manchester. | 1,519 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Buenaventura_Durruti | 2023-02-04 | Buenaventura Durruti | ['Kategori:Anarkisme', 'Kategori:Arbeiderhistorie', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor gravlagt hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor medlem hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor sted presiseres med kvalifikator fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere i den spanske borgerkrig (republikanere)', 'Kategori:Dødsfall 20. november', 'Kategori:Dødsfall i 1936', 'Kategori:Fødsler 14. juli', 'Kategori:Fødsler i 1896', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Leon', 'Kategori:Sider med duplikatargumenter i malkall', 'Kategori:Sider med kildemaler som bruker besøksdato og mangler URL', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Sosialisme', 'Kategori:Spaniere fra den spanske borgerkrig', 'Kategori:Spanske politikere'] | José Buenaventura Durruti Dumange (født 14. juli 1896 i León, død 20. november 1936 i Madrid var en spansk anarkist og militisleder.
| José Buenaventura Durruti Dumange (født 14. juli 1896 i León, død 20. november 1936 i Madrid var en spansk anarkist og militisleder.
== Liv og virke ==
Buenaventura Durruti var den andre av ekteparet Santiago Durruti og Anastasia Dumanges åtte barn. Han vokste opp i det fattige arbeiderstrøket Santa Ana. Som 14-åring sluttet Durruti på skolegangen for å begynne i lære som mekaniker hos Melchor Martínez, en lokal sosialist som var kjent for sitt revolusjonære ståsted.I 1917 deltok Durruti i den store jernbanestreiken, der 70 arbeidere ble drept, over 500 såret og rundt 2000 fengslet. Durruti flyktet til Frankrike, der han oppholdt seg fram til 1920.Tilbake i Spania ble han en lederfigur i den anarkistiske fagforeningen Confederación Nacional del Trabajo (CNT) og i Federación Anarquista Ibérica (FAI). Under Primo de Riveras diktatur 1923-1930 var han på nytt i eksil. Først da det spanske monarkiet falt i 1931 kom han tilbake til Spania. I 1932 ble han deportert til Spansk Guinea.Ved den spanske borgerkrigens utbrudd i 1936 deltok Durruti i forsvaret av Barcelona og fikk deretter i oppgave å danne en anarkistisk milits. Den fikk navnet Durruti-kolonnen.
=== Militialeder ===
Durruti-kolonnen talte på det meste 12 000 mann. Den ble ledet av Durruti og Enrique Pérez Farrás, og deltok blant annet i kampene om Zaragoza. Durruti-kolonnen tok en periode kontrollen over provinsen Aragon fra fascistene. I november 1936 dro Durruti til Madrid med 4000 mann for å forsvare den spanske hovedstaden.
=== Omstridt dødsfall ===
Durruti døde av en skuddsalve 20. november 1936. Hvem som skjøt og hvorfor har siden den gang vært gjenstand for debatt. En rekke motstridende versjoner av hendelsesforløpet har vært formidlet, og både de fascistiske falangistene og kommunistene har blitt anklaget for å stå bak drapet.Durrutis tidligere sjåfør, Clemente Cuyas, hevdet at han bevitnet hendelsen og at Durrutis gevær gikk av ved et uhell. Ifølge Cuyas skal anarkistene ha iscenesatt dødsfallet som en krigshandling for å ikke svekke moralen på republikanernes side.22. november ble Durruti begravet i Barcelona. Mer enn 500 000 personer deltok i gravfølget.
== Galleri ==
== I kulturen ==
Den amerikanske kunstneren Ronald Brooks Kitaj portretterte Durruti i maleriet Junta (1962).
I 1972 skrev den tyske forfatteren Hans Magnus Enzensberger romanen Anarkiets korte sommer - Buenaventura Durrutis liv og død.
== Referanser == | José Buenaventura Durruti Dumange (født 14. juli 1896 i León, død 20. | 1,520 |
https://no.wikipedia.org/wiki/August_D._Michelsen | 2023-02-04 | August D. Michelsen | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor gravlagt hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor parti hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med politikerlenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 4. juni', 'Kategori:Dødsfall i 1983', 'Kategori:Fotballspillere for SK Brann', 'Kategori:Fødsler 4. mai', 'Kategori:Fødsler i 1904', 'Kategori:Høyre-ordførere i Hordaland', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Ordførere i Bergen', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:St. Olavs Orden'] | August Donatus «Gusten» Michelsen (født 4. mai 1904, død 4. juni 1983) var en norsk forretningmann, fotballspiller og politiker (Høyre). Han er mest kjent som ordfører i Bergen fra 1960 til 1963, og som administrerende direktør i Vadheim Elektrochemiske Fabrikker.
Michelsen spilte fotball for Brann, og var fast på laget en periode på 1920-tallet. Senere i livet ble han også formann i klubben.Under annen verdenskrig deltok Michelsen i motstandsaktiviteten, og utgav blant annet en illegal avis sammen med Gunnar Garbo. Michelsen ble arrestert av tyskerne, og var på vei til konsentrasjonsleir i Tyskland da fangeskipet DS «Westfalen» gikk ned. Michelsen overlevde senkingen sammen med kun fem andre norske fanger, og kom seg i sikkerhet i Sverige.Han var medlem av Bergen bystyre og formannskap fra 1939 til 1971, og ordfører fra 1960 til 1963. Michelsen var vararepresentant på Stortinget fra 1937 til 1965, og var også formann i Unge Høyres Landsforbund fra 1945 til 1947.
Michelsen var også kjent som en glødende støttespiller av Nordnæs Bataljon, og var formann for «gamlekarene». Han var også medlem av 17. mai-komiteen i Bergen fra 1939 til 1983, derav 14 år som formann.I 1975 ble Michelsen utnevnt til ridder av første klasse av St. Olavs Orden.. Han ble Officer of the British Empire ( OBE) 1963
| August Donatus «Gusten» Michelsen (født 4. mai 1904, død 4. juni 1983) var en norsk forretningmann, fotballspiller og politiker (Høyre). Han er mest kjent som ordfører i Bergen fra 1960 til 1963, og som administrerende direktør i Vadheim Elektrochemiske Fabrikker.
Michelsen spilte fotball for Brann, og var fast på laget en periode på 1920-tallet. Senere i livet ble han også formann i klubben.Under annen verdenskrig deltok Michelsen i motstandsaktiviteten, og utgav blant annet en illegal avis sammen med Gunnar Garbo. Michelsen ble arrestert av tyskerne, og var på vei til konsentrasjonsleir i Tyskland da fangeskipet DS «Westfalen» gikk ned. Michelsen overlevde senkingen sammen med kun fem andre norske fanger, og kom seg i sikkerhet i Sverige.Han var medlem av Bergen bystyre og formannskap fra 1939 til 1971, og ordfører fra 1960 til 1963. Michelsen var vararepresentant på Stortinget fra 1937 til 1965, og var også formann i Unge Høyres Landsforbund fra 1945 til 1947.
Michelsen var også kjent som en glødende støttespiller av Nordnæs Bataljon, og var formann for «gamlekarene». Han var også medlem av 17. mai-komiteen i Bergen fra 1939 til 1983, derav 14 år som formann.I 1975 ble Michelsen utnevnt til ridder av første klasse av St. Olavs Orden.. Han ble Officer of the British Empire ( OBE) 1963
== Videre lesning ==
*Michelsen, Bente Kathie og Rødland, Kjartan. August D. Michelsen : alt for Bergen! : om Brannpatrioten, Nordnæsgutten, politikeren og bergenseren. Bergen, 2009. ISBN 978-82-7129-214-0
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(no) August D. Michelsen hos Stortinget
(no) August D. Michelsen hos Norsk senter for forskningsdata | August Donatus «Gusten» Michelsen (født 4. mai 1904, død 4. | 1,521 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Ann_Kristin_Aar%C3%B8nes | 2023-02-04 | Ann Kristin Aarønes | ['Kategori:Aalesunds Fotballklubb', 'Kategori:Artikler hvor barn hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Norge under Sommer-OL 1996', 'Kategori:Europamestere i fotball', 'Kategori:Fotballspillere for SK Trondheims-Ørn', 'Kategori:Fotballspillere under Sommer-OL 1996', 'Kategori:Fødsler 19. januar', 'Kategori:Fødsler i 1973', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Lagspillerinfobokser med klubboppføringer etter gammel metode', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1996', 'Kategori:Norgesmestere i fotball', 'Kategori:Norske damelandslagsspillere i fotball', 'Kategori:Norske fotballspillere', 'Kategori:Norske fotballspillere i USA', 'Kategori:Olympiske bronsemedaljevinnere for Norge', 'Kategori:Olympiske medaljevinnere i fotball', 'Kategori:Personer fra Ålesund kommune', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Ann Kristin «Anka» Aarønes (født 19. januar 1973 i Ålesund) er en norsk fotballspiller som vant serie og cup flere ganger.
| Ann Kristin «Anka» Aarønes (født 19. januar 1973 i Ålesund) er en norsk fotballspiller som vant serie og cup flere ganger.
== Med klubblag ==
Aarønes' lag, Spjelkavik, rykket opp i 1991, og Aarønes debuterte i 1. divisjon (daværende navn på Toppserien) i 1992, etter å ha spilt sin 12. landskamp. Aarønes ble lagets toppscorer med 12 mål, over halvparten av lagets totale mål i serien. Spjelkavik rykket ned, og Aarønes flyttet til Trondheims/Ørn. Der ble hun en øyeblikkelig hit, hun ble lagets, og seriens, nest mest scorende spiller med 18 mål, 8 mål bak Randi Leinan. Aarønes var også med på å vinne cupgullet det året. Aarønes var med på å vinne serien og cupen fem ganger hver i de neste seks årene hun spilte for Trondheims-Ørn, og hun spilte en vesentlig rolle i at klubben er norsk kvinnefotballs mest meritterte klubb. Hun er utnevnt til æresmedlem av klubben.I 2001 reiste hun og lagvenninne Gro Espeseth til New York City for å spille profesjonell for det nyoppstartede New York Power, som betalte 10 000 dollar for Ann Kristin (og 15 000 for Gro). Men så la hun opp etterpå og jobbet for Trøndelag Fotballkrets, mens laget ble lagt ned i 2003Fra 2004 har hun jobbet med regnskap og billettsalg for Aalesund Fotballklubb.
== Med landslag ==
Hun debuterte den 2. september 1990 på Norges kvinnelandslag i fotball uten å ha spilt en eneste toppseriekamp. Både i den kampen (mot England) og neste (mot Ungarn) var hun innbytter, men i den tredje kampen, mot Danmark, spilte hun fra start, og scoret sitt første mål.
Aarønes var med på å vinne EM i fotball for kvinner 1993 og var med i VM i fotball for kvinner 1995. Aarønes scoret to mål i åpningskampen mot Nigeria og tre mot Canada i gruppespillet. Norge vant også den siste kampen i gruppespillet, vant kvartfinalen mot Danmark, og møtte favorittene USA i semifinalen. Aarønes scoret kampens eneste mål, og Norge kom til finalen mot Tyskland. Norge vant kampen, og Aarønes ble turneringens toppscorer med 6 mål, og vant dermed "Golden Shoe".
Året etter kom Aarønes og resten av landslaget til semifinalen i OL i Atlanta. Der ble det tap mot USA, men Norge vant bronsefinalen mot Brasil etter to kjappe mål av Aarønes. Aarønes var også med på å vinne samtlige fire seire Norge har i Algarve Cup. Aarønes la opp som landslagsspiller i 1999, visstnok fordi hun mente at nok var nok.
== Meritter ==
Med landslaget
VM-gull 1995
EM-gull 1993
OL-bronse 1996Med Trondheims/Ørn:
Seriemester 1994, 1995, 1996, 1997 og 2000
Cupgull 1993, 1994, 1996, 1997, 1998 og 1999
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Ann Kristin Aarønes på Internet Movie Database
(en) Ann Kristin Aarønes – Olympedia
(en) Ann Kristin Aarønes – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Ann Kristin Aarønes – FIFA
(en) Ann Kristin Aarønes – Soccerway
(en) Ann Kristin Aarønes – PlaymakerStats.com
(no) Ann Kristin Aarønes – Norges Fotballforbund
(de) Ann Kristin Aarønes – Soccerdonna
(en) Ann Kristin Aarønes – FBref | Ann Kristin «Anka» Aarønes (født 19. januar 1973 i Ålesund) er en norsk fotballspiller som vant serie og cup flere ganger. | 1,522 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Windows_3.1x | 2023-02-04 | Windows 3.1x | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:DOS-utvidere', 'Kategori:Microsoft Windows', 'Kategori:Operativsystemer lansert i 1992'] | Windows 3.1x er navnet på en rekke operativsystemer, som ble lansert av Microsoft for bruk på personlige datamaskiner. Disse systemene kjørte som DOS-utvidere og benyttet Microsoft Windows som vindussystem og operativmiljø. Windows 3.1 ble lansert i mars 1992 som etterfølgeren til Windows 3.0. Flere utgaver ble lansert mellom 1992 og 1994, inntil de ble erstattet av Windows 95.
I slutten av 2001 opphørte Microsofts kundestøtte overfor private brukere av Windows 3.1x. Windows 3.1x ble likevel fortsatt brukt i innebygde systemer frem til 1. november 2008. Så sent som den 11. november 2008, rapporterte Computerworld at den danske nasjonalbanken fortsatt benyttet Windows 3.11 i en seddelsorteringsmaskin.
| Windows 3.1x er navnet på en rekke operativsystemer, som ble lansert av Microsoft for bruk på personlige datamaskiner. Disse systemene kjørte som DOS-utvidere og benyttet Microsoft Windows som vindussystem og operativmiljø. Windows 3.1 ble lansert i mars 1992 som etterfølgeren til Windows 3.0. Flere utgaver ble lansert mellom 1992 og 1994, inntil de ble erstattet av Windows 95.
I slutten av 2001 opphørte Microsofts kundestøtte overfor private brukere av Windows 3.1x. Windows 3.1x ble likevel fortsatt brukt i innebygde systemer frem til 1. november 2008. Så sent som den 11. november 2008, rapporterte Computerworld at den danske nasjonalbanken fortsatt benyttet Windows 3.11 i en seddelsorteringsmaskin.
== Microsoft Windows 3.1 ==
Windows 3.1, med kodenavnet «Janus», ble lansert den 18. mars 1992. Systemet hadde innebygd støtte for TrueType skrifttyper og ble levert med slike skrifttyper. Dette gjorde at Windows for første gang ble en seriøs plattform for desktop publishing. En lignende funksjonalitet var tilgjengelige for Windows 3.0 i form av Adobe Type Manager (ATM) fra Adobe Systems.
Windows 3.1 ble konstruert for å være bakoverkompatibel med eldre versjoner av Windows. Liksom Windows 3.0 hadde den programmene Filbehandling og Programbehandling, men i motsetning til eldre Windows-versjoner hadde Windows 3.1x 32-bit disktilgang, kunne ikke kjøre i reell modus og inkluderte spillet Minesweeper istedenfor Othello.
Windows 3.1x inneholdt også et farge-system (color scheme) kalt Hotdog Stand, som inneholdt lyse nyanser av rødt og gult, kombinert med svart. Dette fargesystemet var konstruert for å hjelpe personer med en viss grad av fargeblindhet til lettere å kunne se teksten og grafikken på skjermen.
Windows 3.1 inneholdt et svært enkelt anti-virusprogram som hadde navnet Microsoft anti-virus for Windows.
== Versjoner med spesielle skrifttyper ==
Windows 3.1 for Sentral- og Øst-Europa (Windows 3.1 for Central and Eastern Europe) støttet det kyrilliske alfabet og hadde skrifttyper med diakritiske tegn som er karakteristiske i Sentral- og Øst-Europa. Microsoft benyttet sitt eget proprietære tegnsett (codepage) «Windows-1250», istedenfor ISO-standarder som f.eks. ISO-8859-2 for polske tegn. Senere utgaver av Internet Explorer følger imidlertid ISO-standarden.
Windows 3.1J hadde støtte for japansk skrift. I dens første år på markedet (1993), ble den solgt i 1,46 millioner eksemplarer i Japan.
== Windows 3.11 ==
Dette var en mindre oppdatering av Windows 3.1 og en service-pakke snarere enn en ny versjon. For de som ikke hadde Windows 3.1, var likevel Windows 3.11 tilgjengelig som en egen distribusjon.
== Windows 3.1 og Windows 3.2 (kinesisk) ==
Microsoft Windows Simplified Chinese 3.1 ble lansert for det kinesiske markedet og hadde støtte for tegnsettet Simplified Chinese, som hovedsakelig er brukt i Folkerepublikken Kina. Denne versjonen støttet de fonetiske transkripsjonene Píngyīn (平阴), Guóbiāo (国标) og Tōngyòng pīnyīn (通用拼音). En utvidet versjon, med navnet Microsoft Windows Simplified Chinese 3.2, støttet også ZhengMa (鄭碼輸入法) og ZhiNeng Kuangpin.
Windows 3.2 ble vanligvis solgt sammen med en 10-disketters versjon av MS-DOS som også benyttet tegnsettet Simplified Chinese.
== Modular Windows ==
Modular Windows ble konstruert for å kjøre på Tandy Video Information System. Microsoft hadde opprinnelig til hensikt å gjøre Modular Windows til et innebygd operativsystem for ulike typer utstyr, spesielt de som er konstruert for å knyttes til fjernsynsapparater. Tandy Video Information System er likevel det eneste kjente produkt som benytter denne Windows-varianten.
== Referanser == | Windows 3.1x er navnet på en rekke operativsystemer, som ble lansert av Microsoft for bruk på personlige datamaskiner. | 1,523 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Joan_Jett | 2023-02-04 | Joan Jett | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor medlem hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 22. september', 'Kategori:Fødsler i 1958', 'Kategori:Gitarister fra USA', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Låtskrivere fra USA', 'Kategori:Medlemmer av Rock and Roll Hall of Fame (gruppemedlem)', 'Kategori:Personer fra Philadelphia', 'Kategori:Sangere fra USA', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Joan Jett (født Joan Marie Larkin 22. september 1958 i Philadelphia, Pennsylvania) er en amerikansk sanger-låtskriver som startet sin profesjonelle musikerkarriere i 1975.
Jett er mest kjent for sin coverversjon av «I Love Rock N' Roll» (1981) i Europa. Singlen lå på 1.-plass på den amerikanske Billboard Hot 100 singellisten fra 20. mars til 1. mai 1982. Andre hits er «Crimson and Clover», «Do You Want to Touch Me», «Light of Day», «Love is All Around», «Bad Reputation», «I Hate Myself for Loving You», og «Little Liar».
| Joan Jett (født Joan Marie Larkin 22. september 1958 i Philadelphia, Pennsylvania) er en amerikansk sanger-låtskriver som startet sin profesjonelle musikerkarriere i 1975.
Jett er mest kjent for sin coverversjon av «I Love Rock N' Roll» (1981) i Europa. Singlen lå på 1.-plass på den amerikanske Billboard Hot 100 singellisten fra 20. mars til 1. mai 1982. Andre hits er «Crimson and Clover», «Do You Want to Touch Me», «Light of Day», «Love is All Around», «Bad Reputation», «I Hate Myself for Loving You», og «Little Liar».
== Biografi ==
Joan Jett ble født i Wynnewood, en forstad til Philadelphia, Pennsylvania, 22. september 1958. Hun flyttet til Wheaton, Maryland i 1967, der hun droppet ut av skolen som 15-åring for å drive med musikk på heltid. Hun flyttet senere til Los Angeles.
=== The Runaways ===
Joan Jett var med på å starte rockebandet The Runaways på 70-tallet. Bandet, som besto av Sandy West, Micki Steele (som senere forlot bandet), Jackie Fox, Lita Ford og Cherie Currie, ga ut hele fem album fra 1975 til 1979. The Runaways ble oppløst i 1979. Til tross for stor suksess i Japan og Europa, ble aldri rockebandet særlig kjent i USA.
Kort tid etter The Runaways, publiserte Joan Jett albumet (GI) med bandet
The Germs.
=== Solokarriere ===
Etter arbeidet med The Runaways og The Germs, forsøkte Joan Jett seg som soloartist. Hun var involvert i en film som omhandlet The Runaways, men filmen ble aldri publisert. Under arbeidet med musikk til filmen, møtte Joan Jett produsenten Kenny Laguna. Sammen laget de et soloalbum, men prosjektet ble forkastet av mer enn 20 amerikanske plateselskaper. Dette tvang Joan Jett til å starte sitt eget plateselskap, kalt Blackhearts Records, som ble finansiert av Kenny Laguna.
=== Joan Jett and The Blackhearts ===
Joan Jett stiftet bandet "The Blackhearts" etter den vanskelige tiden som soloartist. Hun satte inn en annonse i
L.A. Weekly, der hun søkte etter "tre gode menn". Hun fikk med seg den tidligere punkeren Gary Ryan på bass, Eric Ambel på gitar og Danny "Furious" O'Brien på trommer. The Blackhearts holdt flere konserter i Hollywood før de dro på Europa-turné til blant annet Nederland og England.
Trommisen Danny O'Brien forlot bandet etter Europa-turnéen, og ble byttet ut med Lee Crystal. Gitaristen Eric Ambel ble senere erstattet av Ricky Byrd. Med de nye medlemmene av bandet, spilte Jett inn albumet "I Love Rock N' Roll" i 1982. Tittelsangen med samme navn ble en kjempehit, og er i dag regnet som den 28. beste sangen noen sinne av Billboard Magazine. Etter suksessen med dette albumet, var The Blackhearts med på flere store turnéer med blant annet Aerosmith og The Police. Joan Jett og bandet ble til og med de første engelskspråklige rockeartistene som opptrådte i Panama og Den dominikanske republikk.
Bruce Springsteen skrev sangen «Light of Day» for Joan Jett, og sangen ble en stor suksess. Bandet gjennomgikk igjen store forandringer, og bassist Gary Ryan og trommeslager Lee Crystal ble byttet ut med henholdsvis Thommy Price og Kasim Sulton.
=== Aktivisme ===
Joan Jett er motstander av det republikanske partiet i USA og støttet Howard Dean under presidentvalget i 2004. Hun er i mot republikanernes syn på Irak-krigen og ekteskap mellom homofile.Selv om Jett er i mot krigen i Irak er hun en fast støttespiller til den amerikanske hæren. Hun har spilt på United States Military Academy i West Point og besøkt Pentagon.Joan Jett deltok under en demonstrasjon mot selfangst i Oslo 6. juni 2011. Demonstrasjonen var arrangert av NOAH - for dyrs rettigheter og Peta, og Jett leverte et oppfordringsbrev adressert til Jonas Gahr Støre.Joan Jett er veganer.
== Diskografi ==
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Joan Jett – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Joan Jett – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Joan Jett på Internet Movie Database
(sv) Joan Jett i Svensk Filmdatabas
(da) Joan Jett på Filmdatabasen
(da) Joan Jett på Scope
(fr) Joan Jett på Allociné
(en) Joan Jett på AllMovie
(en) Joan Jett hos Rotten Tomatoes
(en) Joan Jett hos The Movie Database
(en) Joan Jett hos Internet Broadway Database
(en) Joan Jett på Apple Music
(en) Joan Jett på Discogs
(en) Joan Jett på MusicBrainz
(en) Joan Jett på Spotify
(en) Joan Jett på Songkick
(en) Joan Jett på Last.fm
(en) Joan Jett på Genius — sangtekster
(en) Joan Jett på AllMusic
Joan Jett i «Notable Names Database»
Joan Jett-intervju fra PETA2 | Joan Jett (født Joan Marie Larkin 22. september 1958 i Philadelphia, Pennsylvania) er en amerikansk sanger-låtskriver som startet sin profesjonelle musikerkarriere i 1975. | 1,524 |
https://no.wikipedia.org/wiki/20-krone_(norsk_mynt) | 2023-02-04 | 20-krone (norsk mynt) | ['Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Introduksjoner i 1874', 'Kategori:Norske mynter', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker'] | 20-krone er en norsk mynt, som første gang ble preget i gull i perioden 1874–1910. I 1873 forhandlet Norge, Sverige og Danmark frem den skandinaviske myntunion basert på gullstandarden. Sverige og Danmark vedtok myntunionen, mens Stortinget stemte nei til at Norge skulle slutte seg til. Etter at stortinget hadde stemt nei vedtok de en halvveis gjennomføring med speciedaler og gullstandart. Denne ble tilpasset myntunionen ved at en speciedaler ble delt inn i fire kroner som igjen ble delt inn i 30 skilling og 100 øre. Resultatet av denne halvveise innføringen ble at myntene ble utstyrt med to valører. 20-kronene fra 1874 og 1875 er således utstyrte med både kronevalør (20 kr) og specievalør (5 sp). At myntene hadde to valøret var altså ikke et resultat av man ønsket å lette overgangen slik enkelte tror. Ved i lov om pengevesenet av 17. april 1875 fant stortinget ut at man likevel skulle slutte seg til myntunionen og de tidligere myntenhetene speciedaler og skilling ble erstattet med en krone som ble inndelt i 100 øre. 20-kronemyntene preget fra 1876 hadde derfor kun kronevalør. Mynter fra de tre landene hadde samme navn, vekt og størrelse, og samme renhet i henholdsvis sølv og gull. Mynter som ble preget i ett land var derfor gyldig betalingsmiddel i alle tre. 1 krone ble definert som verdien av 1/2480 kg fint gull. Den skandinaviske myntunionen opphørte i praksis i 1924, selv om den formelt eksisterte frem til 1972.
I 1994 ble 20-krone gjeninnført som en mynt som preges på regulær basis. Mynten er preget i nysølv med nesten null metallverdi. Gull 20 kronene har i dag en ren gullverdi på over 2000 kr, noe som gjør at den moderne 20 kr kun har 1% av verdien av den gamle 20 kr gull. Mynten har blitt preget hvert år siden 1994, men i 2010 ble det ikke utgitt noen 20-kronemynt, fordi det i årene før var blitt preget for mange mynter i forhold til behovet. Dette overskuddet oppsto fordi Norges Bank i 2004 inngikk en avtale om produksjon de neste 5 årene, med det norske myntverket da de solgte myntverket. Behovet viste seg å bli mindre enn forventet, fordi folk bruker færre mynter som et resultat av økt kortbruk. Norges Bank måtte likevel ta i mot alle myntene de hadde avtale om å kjøpe, noe som resulterte i at lagrene deres fylte seg opp. Da avtalen fra 2004 utløp, bestemte de seg for å ikke lage 20-kroner i 2010. Det var også usikkert om det vil bli behov for å preget 20-kroner i 2011.
| 20-krone er en norsk mynt, som første gang ble preget i gull i perioden 1874–1910. I 1873 forhandlet Norge, Sverige og Danmark frem den skandinaviske myntunion basert på gullstandarden. Sverige og Danmark vedtok myntunionen, mens Stortinget stemte nei til at Norge skulle slutte seg til. Etter at stortinget hadde stemt nei vedtok de en halvveis gjennomføring med speciedaler og gullstandart. Denne ble tilpasset myntunionen ved at en speciedaler ble delt inn i fire kroner som igjen ble delt inn i 30 skilling og 100 øre. Resultatet av denne halvveise innføringen ble at myntene ble utstyrt med to valører. 20-kronene fra 1874 og 1875 er således utstyrte med både kronevalør (20 kr) og specievalør (5 sp). At myntene hadde to valøret var altså ikke et resultat av man ønsket å lette overgangen slik enkelte tror. Ved i lov om pengevesenet av 17. april 1875 fant stortinget ut at man likevel skulle slutte seg til myntunionen og de tidligere myntenhetene speciedaler og skilling ble erstattet med en krone som ble inndelt i 100 øre. 20-kronemyntene preget fra 1876 hadde derfor kun kronevalør. Mynter fra de tre landene hadde samme navn, vekt og størrelse, og samme renhet i henholdsvis sølv og gull. Mynter som ble preget i ett land var derfor gyldig betalingsmiddel i alle tre. 1 krone ble definert som verdien av 1/2480 kg fint gull. Den skandinaviske myntunionen opphørte i praksis i 1924, selv om den formelt eksisterte frem til 1972.
I 1994 ble 20-krone gjeninnført som en mynt som preges på regulær basis. Mynten er preget i nysølv med nesten null metallverdi. Gull 20 kronene har i dag en ren gullverdi på over 2000 kr, noe som gjør at den moderne 20 kr kun har 1% av verdien av den gamle 20 kr gull. Mynten har blitt preget hvert år siden 1994, men i 2010 ble det ikke utgitt noen 20-kronemynt, fordi det i årene før var blitt preget for mange mynter i forhold til behovet. Dette overskuddet oppsto fordi Norges Bank i 2004 inngikk en avtale om produksjon de neste 5 årene, med det norske myntverket da de solgte myntverket. Behovet viste seg å bli mindre enn forventet, fordi folk bruker færre mynter som et resultat av økt kortbruk. Norges Bank måtte likevel ta i mot alle myntene de hadde avtale om å kjøpe, noe som resulterte i at lagrene deres fylte seg opp. Da avtalen fra 2004 utløp, bestemte de seg for å ikke lage 20-kroner i 2010. Det var også usikkert om det vil bli behov for å preget 20-kroner i 2011.
== Gullmyntene (1874–1910) ==
De norske 20-kronermyntene av gull hadde en vekt på 8,96 gram og en renhet på 900/1000 eller 8,06 gram gull.
Forsiden i de to første pregningene i 1874 og 1875 viste et portrett av kong Oscar II og teksten «OSCAR II NORGES & SVER. KONGE». Årstallene var også på forsiden.
Baksiden viste Norges riksvåpen uten eikeløv, omgitt av teksten «20 KRONER 5 Sp 124 Stk 1 Kil. f. G.» Dette betyr at 124 mynter utgjorde 1 kg fint gull.
Baksiden på pregningene fra 1876 til 1902 viste Norges riksvåpen omgitt av eikeløv, og hadde teksten «20 KRONER 124 Stk 1 Kil. f. G.»
=== Haakon VII (1910) ===
Forsiden på pregningen i 1910 viser et portrett av kong Haakon VII i full kroningsskrud, med kongekrone på hodet og hermelinskåpe over skuldrene, årstallet 1910 og teksten «HAAKON VII NORGES KONGE». Portrettet ble laget av skulptøren Jo Visdal.Baksiden viser et portrett av Olav den hellige med teksten «OLAV DEN HELLIGE 20 KRONER». Motivet er hentet fra en skilling preget av erkebiskop Erik Valkendorf av Nidaros (1510–1522), og ble foreslått av arkitekten Henrik Bull.
=== Prøvemynt (1909) ===
Den Kongelige Mynt på Kongsberg preget også en prøvemynt i gull med årstallet 1909, som ble gitt som gave til Kong Haakon VII. Mynten er fremdeles oppbevart på slottet i Oslo. I oktober 2002 kom prøvemynten av gull i medias søkelys, da en utro tjener ved slottet prøvde å selge mynten til Oslo mynthandel.Myntgravøren Ivar Throndsen preget også et ukjent antall prøvemynter i bronse og kobber i 1909. De aller fleste ble nedsmeltet, men noen av dem ble forgylt og gitt som gaver til venner.
== Utgave i nysølv (1994–) ==
Utgaven i nysølv ble utgitt 1. november 1994. Mynten ble senere endret slik at fra og med pregeåret 2007 er myntdirektørens initialer tatt bort fra baksiden. Denne mynten har tilfeldigvis lik vekt og mål som den syriske 10 pund mynten, som gjør at maskiner har problemer med å skille dem.
=== Jubileumsmynter ===
== Referanser ==
http://www.norges-bank.no/upload/sedler%20og%20mynter/sedler_mynter_statistikk.htm | Kron og mynt, med undertittelen eit veddemål, er en roman av den norske forfatteren Kjartan Fløgstad, utgitt i 1998. | 1,525 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Filbehandling_(Windows) | 2023-02-04 | Filbehandling (Windows) | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder', 'Kategori:Windows-komponenter'] | Filbehandling var en grafisk filbehandler som ble levert sammen med utgaver av Microsoft Windows mellom 1990 og 1999. Den var ment å erstatte bruken av MS-DOS til å håndtere brukerens filer. Ved lanseringen av Windows 95 og Windows NT 4.0, ble den erstattet av Windows Utforsker. | Filbehandling var en grafisk filbehandler som ble levert sammen med utgaver av Microsoft Windows mellom 1990 og 1999. Den var ment å erstatte bruken av MS-DOS til å håndtere brukerens filer. Ved lanseringen av Windows 95 og Windows NT 4.0, ble den erstattet av Windows Utforsker. | Filbehandling var en grafisk filbehandler som ble levert sammen med utgaver av Microsoft Windows mellom 1990 og 1999. Den var ment å erstatte bruken av MS-DOS til å håndtere brukerens filer. | 1,526 |
https://no.wikipedia.org/wiki/William_Smith | 2023-02-04 | William Smith | ['Kategori:Pekersider med personnavn'] | William Smith er navnet til flere personer:
William Smith (komponist) (1603–1645), britisk komponist fra Durham
William Smith (politiker) (1756–1835), britisk politiker
William Smith (geolog) (1769–1839), britisk geolog
William Smith (kaptein) (1790–1847), britisk kaptein som oppdaget Sør-Shetlandsøyene i 1819
William Smith (mormoner) (1811–1893), amerikansk religionsleder
William Smith (leksikograf) (1813–1893), britisk leksikograf
William Robertson Smith (1846–1894), skotsk filolog, fysiker, arkeolog og bibelkritiker
William Smith (skytter) (1877–1953), canadisk skytter
William Faulder Smith (1886–1937), britisk landhockeyspiller
William Smith (syklist) (1893–1958), sørafrikansk syklist som deltok i OL 1920
William Smith (bokser) (1904–1955), sørafrikansk bokser
William Smith (svømmer) (1924–2013), amerikansk svømmer
William Smith (bryter) (1928–2018), amerikansk bryter
William Smith (skuespiller) (f. 1933), amerikansk filmskuespiller
| William Smith er navnet til flere personer:
William Smith (komponist) (1603–1645), britisk komponist fra Durham
William Smith (politiker) (1756–1835), britisk politiker
William Smith (geolog) (1769–1839), britisk geolog
William Smith (kaptein) (1790–1847), britisk kaptein som oppdaget Sør-Shetlandsøyene i 1819
William Smith (mormoner) (1811–1893), amerikansk religionsleder
William Smith (leksikograf) (1813–1893), britisk leksikograf
William Robertson Smith (1846–1894), skotsk filolog, fysiker, arkeolog og bibelkritiker
William Smith (skytter) (1877–1953), canadisk skytter
William Faulder Smith (1886–1937), britisk landhockeyspiller
William Smith (syklist) (1893–1958), sørafrikansk syklist som deltok i OL 1920
William Smith (bokser) (1904–1955), sørafrikansk bokser
William Smith (svømmer) (1924–2013), amerikansk svømmer
William Smith (bryter) (1928–2018), amerikansk bryter
William Smith (skuespiller) (f. 1933), amerikansk filmskuespiller
== Fiktive personer ==
William «Will» Smith (rollefigur), hovedpersonen i TV-komedien Fresh Prince i Bel-Air, spilt av Will Smith | William Smith (født i oktober 1790 i Blyth i Northumberland i England, død 1847) var en engelsk kaptein som i 1819 oppdaget øygruppen Sør-Shetlandsøyene i Antarktis. | 1,527 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Beskyttet_modus | 2023-02-04 | Beskyttet modus | ['Kategori:X86-adresseringsmodi'] | Beskyttet modus er en av modusene en prosessor basert på IA-32-arkitekturen eller x86-64-arkitekturen kan operere i. I motsetning til den eldre reelle modusen arvet fra de første x86-prosessorene, tilbyr beskyttet modus støtte for multitasking med mekanismer som beskytter programmene mot hverandre, virtuelt minne, sideveksling og en andre mekanismer som bidrar til et mer sikkert system.
Selv om beskyttet modus på mange måter er hovedmodusen til IA32-prosessorer, starter de fortsatt opp i reell modus ettersom de fortsatt prøver å være kompatible med Intel 8086. Operativsystemer som kan utnytte beskyttet modus må selv konfigurere prosessoren for dette og bytte fra reell modus til beskyttet modus.
I x86-64-arkitekturen har lang modus overtatt for beskyttet modus som prosessorens hovedmodus. Lang modus har arvet noen av konseptene fra beskyttet modus.
| Beskyttet modus er en av modusene en prosessor basert på IA-32-arkitekturen eller x86-64-arkitekturen kan operere i. I motsetning til den eldre reelle modusen arvet fra de første x86-prosessorene, tilbyr beskyttet modus støtte for multitasking med mekanismer som beskytter programmene mot hverandre, virtuelt minne, sideveksling og en andre mekanismer som bidrar til et mer sikkert system.
Selv om beskyttet modus på mange måter er hovedmodusen til IA32-prosessorer, starter de fortsatt opp i reell modus ettersom de fortsatt prøver å være kompatible med Intel 8086. Operativsystemer som kan utnytte beskyttet modus må selv konfigurere prosessoren for dette og bytte fra reell modus til beskyttet modus.
I x86-64-arkitekturen har lang modus overtatt for beskyttet modus som prosessorens hovedmodus. Lang modus har arvet noen av konseptene fra beskyttet modus.
== Historikk ==
Intel 8086-prosessoren fra 1978 var den første i det som skulle vise seg å bli en veldig suksessrik serie med prosessorer basert på samme arkitektur. Det var en 16 bit-prosessor med en adressebuss på 20 biter, noe som betyr at den kunne adressere opp til 1 megabyte med minne. Dette var på den tiden ansett for å være mye.
Med sin 80286-prosessor introduserte Intel i 1982 en rekke forbedringer i sin x86-arkitektur. Prosessoren var fortsatt 16-biters, men fikk en adressebuss som gjorde det mulig å adressere opp til 16 megabyte med minne. For å få til dette introduserte de beskyttet modus. Denne utgaven manglet mange av de egenskapene beskyttet modus fikk i senere prosessorer og ble lite benyttet grunnet kompatibilitetsproblemer.
Først når Intel 80386, den første 32-biters prosessoren i x86-familien, kom i 1985, ble beskyttet modus fullutviklet. Bortsett fra noen utvidelser som gir er større fysisk adresserom, har beskyttet modus vært det samme siden da, selv om hver nye generasjon av x86-prosessorer har fått nye egenskaper ellers.
== Privilegienivåer ==
Beskyttet modus har fire privilegienivåer, såkalte ringer. De er nummerert 0 til 3, hvor 0 er den mest privilegerte. Operativsystemet kjører i ring 0, mens brukerprogrammene kjører i ring 3. I ring 0 har man tilgang til alt, inkludert spesielle instruksjoner for å styre prosessoren. Ring 3 har kun tilgang til det mer privilegerte ringer har gitt tilgang til.
Et sett med regler styrer hvordan ringene forholder seg til hverandre og er blant mekanismene som sørger for at ulike programmer og systemkomponenter ikke roter til hverandres data. Alle ringene har en egen stakk, noe som bidrar til at mindre privilegert kode ikke kan rote til stakken for de mer privilegerte.
I sidevekslingsmekanismen skilles det bare mellom ring 0, 1 og 2 på den ene siden, og ring 3 på den andre.
== Minneadressering ==
I beskyttet modus skilles det mellom tre typer minneadresser: logiske, lineære og fysiske. Skillet mellom disse er henholdsvis segmentering og sideveksling.
=== Logisk minneadresse og segmentering ===
Logiske minneadresser er den adressetypen de fleste instruksjoner opererer med og som vanlige programmer forholder seg til. En logisk minneadresse består av to deler, et segment på 16 bit og et offset på 32 bit. Disse har noenlunde samme mening som minneadressene i reell modus og benytter de samme registrene, men segmentene har fått noen nye egenskaper og er mer fleksible. Mens det i reell modus finnes et fast antall segmenter (65536) med fast lengde og som starter på hver 16. byte, så er det opp til operativsystemet å definere segmentene slik det vil ha dem. Segmentene kan starte hvor som helst i minnet og ha en hvilken som helst lengde. Det skilles det mellom kode- og datasegmenter. I tillegg angis det hvilken ring som har tilgang til segmentet. Det må eksistere minst to segmenter, et kodesegment og et datasegment, begge for ring 0.
Mens segmentene i reell modus bare var en del av minneadressen, er de i beskyttet modus en av de konseptene som gjør modusen beskyttet. Prosesser i de høyere ringene kan ikke lese fra eller skrive til segmenter med lavere ringnummer, ei heller har de tilgang til minneområder utenfor de segmentene operativsystemet har definert for prosessen. Ved å holde kode- og datasegmentene adskilt i minnet unngår man også krasj som oppstår når programmet ved en feil overskriver sin egen maskinkode med data. Datasegmenter kan også være skrivebeskyttet og kodesegmenter kan beskyttes mot lesing.
Offsetet er som i reell modus relativ til starten av segmentet. Dersom segmentet på en eller annen måte er gitt, så angir man bare offsetet som minneadresse. Når man legger sammen offsetet og startadressen for segmentet får man en 32-biters lineær adresse.
Det er vanlig at operativsystemer setter starten på segmentene til 0 og lengden til maksimalt. Dette gjør at offset blir lik den lineære adressen og at programmene slipper å tenke på segmenter.
=== Lineær adresse og paging ===
Dersom sideveksling (paging) ikke er aktivert av operativsystemet, vil den lineære adressen tilsvare den 32-biters fysiske adressen. Aktiveres derimot sideveksling, må den gjennom en omfattende oversettelsesprosess som gir mange muligheter, inkludert virtuelt minne. Denne oversettelsen kan gjøre at flere lineære adresser tilsvarer den samme fysiske adressen, eller at en lineær adresse ikke tilsvarer noen fysisk adresse i det hele tatt. Å forsøke å lese fra eller skrive til en lineær adresse som ikke tilsvarer en fysisk adresse vil gjøre at et unntak, en såkalt sidefeil (page fault), oppstår.
Sideveksling deler minnet inn i sider (pages) på 4 kB, 2 MB eller 4 MB. Det er mulig å adressere sider på 4 kB og 4 MB, eller 4 kB og 2 MB, samtidig. Alle sider starter på en fysisk adresse som er et helt antall ganger sidens størrelse. Etterhvert har det oppstått tre algoritmer for sideveksling som kan velges ved å sette tilhørende kontrollflagg.
En IA32-prosessor inneholder et sidekatalogbaseregister (page directory base register) som inneholder den fysiske adressen til en tabell med 1024 elementer. De 10 første (mest signifikante) bitene i den 32 biter lange lineære adressen brukes til å indeksere ett av disse elementene.
Dersom elementet angir en sidestørrelse på 4 kB, så angir det også en 20-biters fysisk adresse til en sidetabell (page table). Sidetabellen i seg selv utgjør en side på 4 kB, derfor er de nederste 12 bitene i den fysiske adressen alltid null og trenger ikke lagres. Sidetabellen inneholder også 1024 elementer og de neste 10 bitene i den lineære adressen brukes til å plukke ut én. Fra det elementet hentes det ut en ny 20-biters fysisk adresse til en side. Disse 20 bitene settes så foran de siste 12 bitene fra den lineære adressen for å få en fysiske adresse på 32 biter.
Hvis sidekatalogelementet derimot angir en sidestørrelse på 4 MB, så hentes bare 10 biter ut av elementet. Disse kombineres med de siste 22 bitene fra den lineære adressen for å danne den fysiske adressen.
Felter i elementene i sidekatalogen og sidetabellen angir blant annet om sidene de peker til kan skrives til, om bare operativsystemet har tilgang til de eller om sidene er tilgjengelig i minnet. De to første egenskapene gir beskyttelse som delvis overlapper det segmentering gir, mens sistnevnte er grunnlaget for virtuelt minne.
==== PAE ====
Intels Pentium Pro-prosessorer introduserte muligheten for å benytte 36 biters fysiske adresser. Dette ble kalt physical address extension. For å forvandle en 32-biters lineær adresse til en 36-biters fysisk adresse ble størrelsen på elementene i sidekatalogen og sidetabellene doblet slik at de fikk plass til større fysiske adresser. For å kompensere for at det ble plass til færre elementer i katalogen og tabellene, ble det introdusert enda et nivå. I tillegg ble den store sidestørrelsen redusert fra 4 til 2 MB. Sidekatalogbaseregisteret peker ikke lenger til en sidekatalog, men en tabell med pekere til fire sidekataloger.
Når sideveksling med PAE var aktivert, benyttes de to første bitene i den lineære adressen til å hente adressen til én av sidekatalogene fra en tabell med pekere til sidekataloger. Deretter benyttes de neste 9 bitene i den lineære adressen til å hente ut et element fra sidekatalogen. Hvis elementet angir 4 kB sider, så inneholder det også en peker til en sidetabell. De neste 9 bitene i den lineære adressen indekserer et element i sidetabellen. Til slutt kombineres 24 biter fra dette sidetabellelementet med de siste 12 bitene i den lineære adressen for å få en fysisk adresse på 36 biter.
Når sidekatalogelementet angir 2 MB-sider, angir det også 15 biter som kombineres med de siste 21 bitene i den lineære adressen for å danne den fysiske adressen.
Ettersom de lineære adressene fortsatt er 32 biter brede, så kan ikke en prosess ha tilgang til med enn 4 GB minne til enhver tid, men ved å endre på sidetabellene kan den få tilgang til forskjellige deler av opptil 64 GB alt ettersom. Forskjellige prosesser med egne sidetabeller vil også kunne spre seg utover det mye større fysiske adresserommet, selv om hver enkel prosess fortsatt har et lineært adresserom på 4 GB.
==== PSE ====
Senere ble det introdusert enda en måte å omforme lineære adresser til 36-biters fysiske adresser. Denne metoden benytter bare sider på 4 MB. Som vanlig benyttes de første 10 bitene i den lineære adressen til å hente ut et element fra sidekatalogen. 14 biter fra dette elementet kombineres med de gjenværende 22 bitene i den lineære adressen for å danne den fysiske adressen. Denne metoden kalles page size extension.
=== Fysiske adresser ===
De fysiske adressene tilsvarer de adressene som sendes på adressebussen og som alle andre enheter i datamaskinen forholder seg til. Grunnet de to oversettelsene de logiske adressene har vært igjennom, kan etterfølgende logiske adresser ende opp som vidt forskjellige fysiske adresser.
Selv om programmer vanligvis forholder seg til logiske adresser, er det enkelte ting som angis med fysiske adresser. Selv om minneadresser stort sett er adresser i RAM, så er det enkelte andre enheter som også har tatt plass i dette adresserommet. Både BIOS og grafikkort er såkalt minnemappede enheter som gjør sine dataområder tilgjengelig for prosessoren som om det var RAM. For at operativsystemet skal kunne kommunisere med disse enhetene, er det viktig at det setter opp segmentene og sidetabellene slik at det finner igjen deres adresseområder i det logiske adresserommet. I tillegg er det selvfølgelig viktig at disse minneområdene ikke blir gitt til programmer som om de var vanlig RAM.
== Avbruddshåndtering ==
Når en prosessor som kjører i beskyttet modus mottar et avbrudd, slår den opp i en tabell definert av operativsystemet som blant annet angir de ulike avbruddsrutinens adresser, i form av et segment og et offset. Segmentet rutinen ligger i angir hvilke ring den skal kjøres i. Prosessoren vil deretter avbryte det kjørende programmet dersom det kjørte i den samme ringen som skal håndtere avbruddet, eller en mer privilegert ring. Dersom prosessoren bytter til en mer privilegert ring, byttes også stakken ut. Når avbruddsrutinen er ferdig, går prosessoren tilbake til programmet som ble avbrutt. Ring og stakk endres tilbake om de ble endret før avbruddsrutinen.
Avbruddshåndteringen kan også kobles opp mot prosessorens multitaskingmekanisme. I stedet for å kalle opp en avbruddsrutine, vil prosessoren bytte til en angitt prosess eller tråd opprettet av operativsystemet for å ta seg av det aktuelle avbruddet.
Avbrudd kan genereres av prosessoren selv, av det kjørende programmet, eller av eksterne enheter. De som kommer fra prosessoren selv kalles unntak. Disse signaliserer at et problem har oppstått med utføringen av et program og gir operativsystemet en mulighet til å rydde opp. Dersom operativsystemet feiler mens det håndterer et unntak, vil den få et nytt unntak som (double fault). Feiler operativsystemet igjen, restartes prosessoren automatisk.
Programmer kan med vilje utløse både unntak og vanlige avbrudd gjennom spesielle instruksjoner. Tabellen som angir adressen til avbruddet setter også krav til hvilke ringer som kan kalle opp avbruddsrutinen på denne måten.
Den tredje typen unntak er de som sendes til prosessoren fra andre enheter i datamaskinen. De brukes ofte for å signalisere at nye data er klare på en inndataenhet eller at en utdataenhet er klar til å motta mer. Ettersom disse kan komme helt uavhengig av hva prosessoren holder på med, kan disse deaktiveres av privilegert kode slik at de ikke forstyrrer kjørende program i en kritisk fase. Det vil for eksempel skape problemer om prosessoren begynte å behandle et innkommende avbrudd før operativsystemet har gjort klar avbruddstabellen.
== Multitasking ==
I beskyttet modus finnes det maskinvarestøtte for multitasking som er tett knyttet opp mot mekanismene brukt for segmentering. Hver prosess (eller tråd) får tildelt et lite segment som brukes til å lagre innholdet i de generelle registrene, segmentregistrene og et utvalg andre registre slik de var når prosessen sist kjørte. Når man utfører et lovlig kall til et slikt segment, vil prosessoren automatisk skrive ut registrenes nåværende verdi til segmentet til den kjørende prosessen og laste verdiene fra den nye prosessens segment tilbake inn i registrene. Den nye prosessen vil dermed fortsette der den slapp.
Det er fullt mulig å implementere multitasking uten å benytte denne innebygde mekanismen for å bytte mellom prosesser. Dette gir mer fleksibilitet. Et operativsystem må likevel fylle inn minst ett task-segment dersom det vil skje bytter mellom ringer, ettersom stakkene for de forskjellige ringene defineres der.
== Virtuell 8086 modus ==
Virtuell 8086 modus er egentlig ingen modus på linje med reell eller beskyttet modus, men en mekanisme for å emulere 8086 prosessoren mens prosessoren kjører i beskyttet modus. Dette gjør det mulig å kjøre programmer skrevet for reell modus sammen med andre programmer i et multitasket, beskyttet miljø. Det er opp til operativsystemet å ta seg av problemet med at 8086-programmer ikke er vant til multitasking og tror det har eksklusiv tilgang til hele systemet.
== Kilder ==
«Intel® 64 and IA-32 Architectures Software Developer’s Manual, Volume 3A: System Programming Guide, Part 1» (PDF) (engelsk). Intel Corporation. november 2008. Arkivert fra originalen (PDF) 21. desember 2008. Besøkt 15. desember 2008. | Beskyttet modus er en av modusene en prosessor basert på IA-32-arkitekturen eller x86-64-arkitekturen kan operere i. I motsetning til den eldre reelle modusen arvet fra de første x86-prosessorene, tilbyr beskyttet modus støtte for multitasking med mekanismer som beskytter programmene mot hverandre, virtuelt minne, sideveksling og en andre mekanismer som bidrar til et mer sikkert system. | 1,528 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Schleiden | 2023-02-04 | Schleiden | ['Kategori:50°N', 'Kategori:6°Ø', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Byer i Nordrhein-Westfalen', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart'] | Schleiden er en by i den tyske delstaten Nordrhein-Westfalen. Den ligger i Eifelfjellene, i Kreis Euskirchen, og har 13 957 innbyggere per 2004. En turistjernbanelinje knytter Schleiden sammen med Kall. Denne jernbanelinja er en del av den regionale strekningen fra Köln til Trier.
| Schleiden er en by i den tyske delstaten Nordrhein-Westfalen. Den ligger i Eifelfjellene, i Kreis Euskirchen, og har 13 957 innbyggere per 2004. En turistjernbanelinje knytter Schleiden sammen med Kall. Denne jernbanelinja er en del av den regionale strekningen fra Köln til Trier.
== Bilder ==
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(de) Offisielt nettsted
(en) Schleiden – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | Schleiden er en by i den tyske delstaten Nordrhein-Westfalen. Den ligger i Eifelfjellene, i Kreis Euskirchen, og har innbyggere per 2004. | 1,529 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Byregioner_i_Norge | 2023-02-04 | Byregioner i Norge | ['Kategori:Artikler som trenger presiseringer', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Byer i Norge', 'Kategori:Byregioner i Norge', 'Kategori:Lister over bosetninger i Norge', 'Kategori:Lister over byer', 'Kategori:Tettsteder i Norge'] | Byregioner i Norge er en betegnelse på visse norske administrative enheter. I stortingsmeldingen Storbymeldingen (2002–2003) defineres 14 selvstendige byregioner i Norge; dette er bykommuner med stort folketall og et utvalg omlandskommuner rundt.
| Byregioner i Norge er en betegnelse på visse norske administrative enheter. I stortingsmeldingen Storbymeldingen (2002–2003) defineres 14 selvstendige byregioner i Norge; dette er bykommuner med stort folketall og et utvalg omlandskommuner rundt.
== Regioner ==
== Fremtidig regionforstørring ==
Bergen er i dag landets nest største byregion, men på kort sikt kan Stavanger overta posisjonen. På lengre sikt har Haugesund, Tønsberg og Kirkenes potensial til å bli sentrum i landets nest største byregion:Oslofjordbyene: En fast forbindelse mellom Moss/Rygge og Horten/Tønsberg vil skape en enormt folkerik byregion med Tønsberg som sentrum, fordi ytre Østfold da får kortere vei til Vestfold enn til Oslo. Kombinert med motorvei og dobbeltspor som drar Grenland inn i denne byregionen vil en byregion for ytre Oslofjord få et folketall på over 500 000.Vestlandsbyene: Allerede når Rogfast står klar, vil reisetiden mellom Haugesund og Stavanger krype ned mot 45 minutter, og Haugesundregionen kan bli en utkant i en forstørret storbyregion for Stavanger med nesten 500 000 innbyggere. Det store potensialet i dette området ligger imidlertid i det faktum at avstanden mellom Bergen og Stavanger er bare 16 mil. En InterCity-toglinje for 250 km/t vil således danne en storbyregion hvor Haugesund blir midtpunktet i en storbyregion med over 800 000 innbyggere.Kolabyene: Avstanden mellom Kirkenes og Murmansk er bare 14 mil. Med en moderne togforbindelse i 250 km/t mellom de to byene, vil reisetiden således komme under 45 minutter og Kirkenes blir en del av storbyregionen til Murmansk. Medregnet Murmansk, nabobyen Severomorsk, grenseregionen Petsjenga, omlandsregionene Kola og Alexandrovsk og marinebyene Zaoziorsk og Widjajevo vil Sør-Varangers storbyregion da ha 550 000 innbyggere.InterCity-triangelet: Stikk i strid med etablerte oppfatninger, vil ikke komplettering av dobbeltspor i InterCity-triangelet utvide arbeidsmarkedet Stor-Oslo i betydelig grad. De stasjonene i triangelet som i dag er de siste til å være innenfor 45 minutters avstand fra Oslo S er Drammen, Eidsvoll og Moss. Dette vil forbli uendret når de 23 resterende milene med dobbeltspor er bygget, med unntak av at Rygge og Råde med totalt 22 000 innbyggere vil komme under 45 minutter fra Oslo. I den grad Oslos arbeidsmarked skulle blitt betydelig utvidet måtte man bygd høyhastighetsbaner mot Stockholm og Göteborg. Da kunne to regioner med cirka 200 000 innbyggere hver seg bli en del av Stor-Oslo. I øst: Karlstad (16 mil fra Oslo) og vestre Värmland. I sør: Dalsland og Trestad-området (20 mil fra Oslo, bestående av byene Trollhättan, Vänersborg og Uddevalla).
== Definisjoner av byregioner ==
Byregioner defineres vanligvis som en by med omlandskommuner, der felles bo- og arbeidsmarked er et viktig kriterium for avgrensing av hvilke omlandskommuner som skal medregnes. Avgrensing av byregioner gjøres alltid på kommunenivå fordi statistikk ikke er tilgjengelig på et lavere nivå. Ofte brukes begrepet storbyregion om de største byregionene.
Ulike forskere vil legge vekt på ulike kriterier for avgrensing av byregioner:
Pendlingsomland: At en viss del av befolkningen i en kommune har daglige arbeidsreiser til regionsenteret.
Handelsomland: En kommunes tilhørighet til byregion avhenger av hvilken by befolkningen oppfatter som sitt naturlige sted for innkjøp.
Reisetid: Hvilke kommuner som innlemmes i omlandet avgjøres av om reisetiden med bil eller kollektivt er under 30, 45, 60 eller 75 minutter fra et angitt knutepunkt i byregionen.
Avisomland: Avisomland kan brukes til å definere byregioner ved å se på hvilken lokalavis som har størst dekningsgrad i de ulike omlandskommunene.Byregioner er funksjonelt sammenhengende geografiske områder, omkring et eller flere bysentra, og kan omfatte store områder, såvel tettsteder som landsbygd. Begrepet byregion derfor vesentlig annerledes enn begrepet tettsted som er et sammenhengende tettbygd område, og innbyggertallet i en byregion vil normalt være en god del høyere enn i tettstedet.
Forståelse for byregioner og deres utvikling er viktig for all samfunnsplanlegging, og begrepet byregion har vært jevnlig i bruk i norske medier siden 1970-årene. Storbymeldingen fra kommunal- og regionaldepartementet i 2003 er den siste store gjennomgangen av Norges byregioner. Stortingsmeldingen skulle legge grunnlag for en sammenhengende politikk for utviklingen av de største byregionene i Norge, og ble presentert av daværende kommunalminister Erna Solberg.
Byregioner med flere markante sentra omtales ofte som flerkjernebyregioner. På 1970-tallet spådde samfunnsforskerne at byer som hadde korte avstander mellom ville utvikle et felles bo- og arbeidsmarked og vokse sammen til én byregion. Det ble på denne tiden brukt begreper som Østfoldbyen, Vestfoldbyen og Grenlandsbyen. Agderbyen er et begrep som stadig brukes ved analyser av byutviklingen på Sørlandet og man ser for seg en byregion fra Tvedestrand i øst til Mandal i vest, med kjernen på aksen mellom Kristiansand og Arendal.
== Næringsregioner ==
Norge er delt inn i 83 næringsregioner. Bare 3,6 millioner – 70 prosent – av befolkningen bor i de 14 definerte byregionene. De øvrige 1,4 millionene fordeler seg på små og store arbeidsmarkeder ellers i landet. De klart største tettstedene som ikke er en del av de 14 byregionene er Arendal og Halden. Disse er imidlertid tett tilknyttet byregionene til Kristiansand og Nedre Glomma. Videre på listen over tettsteder som ikke er en del av de 14 byregionene kommer Molde, Harstad, Kongsberg, Mo i Rana, Kristiansund, Hønefoss, Alta, Narvik, Elverum, Steinkjer, Leirvik, Grimstad, Kongsvinger, Mandal og Egersund. Alle disse 15 er tettsteder med mellom 10 000 og 20 000 innbyggere i bykommuner med en eller flere omlandskommuner, noe som gjør at de danner lokale arbeidsmarkeder med 30 000 til 100 000 innbyggere.
== Se også ==
Region
Byregion
Næringsregion
Liste over norske byer
Liste over norske byer regnet etter grunnleggelse
Liste over Norges største tettsteder
== Referanser ==
== Litteratur ==
Hidle, Lysgård med flere.: Samspill i fem norske byregioner. FoU-rapport nr 4/2005
Storbymeldingen 2002-03 | Byregioner i Norge er en betegnelse på visse norske administrative enheter. I stortingsmeldingen Storbymeldingen (2002–2003) defineres 14 selvstendige byregioner i Norge; dette er bykommuner med stort folketall og et utvalg omlandskommuner rundt. | 1,530 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Morgon_og_kveld | 2023-02-04 | Morgon og kveld | ['Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Bøker fra 2000', 'Kategori:Norske romaner'] | Morgon og kveld er en roman av den norske forfatteren Jon Fosse, utgitt i 2000.
Som med de fleste av Fosses tekster er det lite ytre handling. Hovedpersonen Johannes følges i to faser av livet. I den første delen ser vi fødselen, fra farens synsvinkel. Den største delen av boka utspiller seg imidlertid etter Johannes' død. Den lavmælte dialogen med vennen Peter, og de to mennenes indre monologer, fyller mye av teksten. I løpet av dagen ledsager Peter vennen til plasser og hendelser som har spilt en rolle i Johannes' liv, som en oppsummerende revy over livet, og som en forberedelse til døden. Begge de to mennene er fiskere, og romanen foregår i en ubestemt tid som både kan være nær utgivelsesåret, og muligens kan ligge 30–40 år bakover i tiden. Romanen er skrevet i rytmiske intervaller, hvor tegnsetting som komma, punktum og spørretegn, er med på å underbygge og forsterke mening.Romanens interesse for et såvidt religiøst tema som livet etter døden understrekes av personnavnene: Peter, Johannes, Jakob, Anna og Marta. Personene tar ikke parti for noe bestemt livssyn, men mener at deres gudsbilde er annerledes enn «dei gudelege» sitt. Dag og Tids anmelder Ole Karlsen peker på at boka er «ei slags dødebok om Johannes si dødsreise»Morgon og kveld ble nominert til Nordisk råds litteraturpris og Kritikerprisen da den utkom. Forfatteren mottok også Melsom-prisen for boka; den har blitt karakterisert som «et av høydepunktene i Jon Fosses forfatterskap», og i en Dagbladet-serie sommeren 2006 ble den kåret til en av de 25 beste romanene fra de siste 25 år.
| Morgon og kveld er en roman av den norske forfatteren Jon Fosse, utgitt i 2000.
Som med de fleste av Fosses tekster er det lite ytre handling. Hovedpersonen Johannes følges i to faser av livet. I den første delen ser vi fødselen, fra farens synsvinkel. Den største delen av boka utspiller seg imidlertid etter Johannes' død. Den lavmælte dialogen med vennen Peter, og de to mennenes indre monologer, fyller mye av teksten. I løpet av dagen ledsager Peter vennen til plasser og hendelser som har spilt en rolle i Johannes' liv, som en oppsummerende revy over livet, og som en forberedelse til døden. Begge de to mennene er fiskere, og romanen foregår i en ubestemt tid som både kan være nær utgivelsesåret, og muligens kan ligge 30–40 år bakover i tiden. Romanen er skrevet i rytmiske intervaller, hvor tegnsetting som komma, punktum og spørretegn, er med på å underbygge og forsterke mening.Romanens interesse for et såvidt religiøst tema som livet etter døden understrekes av personnavnene: Peter, Johannes, Jakob, Anna og Marta. Personene tar ikke parti for noe bestemt livssyn, men mener at deres gudsbilde er annerledes enn «dei gudelege» sitt. Dag og Tids anmelder Ole Karlsen peker på at boka er «ei slags dødebok om Johannes si dødsreise»Morgon og kveld ble nominert til Nordisk råds litteraturpris og Kritikerprisen da den utkom. Forfatteren mottok også Melsom-prisen for boka; den har blitt karakterisert som «et av høydepunktene i Jon Fosses forfatterskap», og i en Dagbladet-serie sommeren 2006 ble den kåret til en av de 25 beste romanene fra de siste 25 år.
== Referanser == | Morgon og kveld er en roman av den norske forfatteren Jon Fosse, utgitt i 2000. | 1,531 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Programbehandling_(Windows) | 2023-02-04 | Programbehandling (Windows) | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder', 'Kategori:Windows-komponenter'] | Programbehandling var skallet i operativsystemene Windows 3.0, Windows 3.1x og Windows NT 3.x. Skallet hadde et oppgaveorientert grafisk brukergrensesnitt som bestod av ikoner (snarveier til programmer) som var arrangert i programgrupper. Den erstattet filbehandleren MS-DOS Executive som et standard Windows skall.
I Windows 95 og Windows NT 4.0 ble skallet erstattet av Windows Utforsker og Start-meny som standard-skall, selv om Windows 95 ga brukeren mulighet til å velge Programbehandling som skall under installeringen. Av hensyn til bakoverkompatibilitet ble Programbehandling også inkludert i senere versjoner av Windows. | Programbehandling var skallet i operativsystemene Windows 3.0, Windows 3.1x og Windows NT 3.x. Skallet hadde et oppgaveorientert grafisk brukergrensesnitt som bestod av ikoner (snarveier til programmer) som var arrangert i programgrupper. Den erstattet filbehandleren MS-DOS Executive som et standard Windows skall.
I Windows 95 og Windows NT 4.0 ble skallet erstattet av Windows Utforsker og Start-meny som standard-skall, selv om Windows 95 ga brukeren mulighet til å velge Programbehandling som skall under installeringen. Av hensyn til bakoverkompatibilitet ble Programbehandling også inkludert i senere versjoner av Windows. | Programbehandling var skallet i operativsystemene Windows 3.0, Windows 3. | 1,532 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Helmer_Halvorsen_Bryn | 2023-02-04 | Helmer Halvorsen Bryn | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 28. mai', 'Kategori:Dødsfall i 1933', 'Kategori:Fødsler 23. september', 'Kategori:Fødsler i 1865', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske diplomater', 'Kategori:Personer fra Stange kommune', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Helmer Halvorsen Bryn (født 23. september 1865 i Romedal på Hedmarken, død 28. mai 1933) var en norsk diplomat.
Bryn gikk ut av Kristiania Handelsgymnasium i 1883, og ble cand. jur. i 1889. I 1892 ble han konsulatstipendiat, og 1893–94 var han konstituert generalkonsul i Buenos Aires. Etter å ha vært visekonsul i Bordeaux i 1895, trådte han inn indredepartementet og ble byråsjef ved 2. utenrikskontor i 1899. I 1902 ble han hele indredepartementets ekspedisjonssjef.
I indredepartementet tok Bryn del i arbeidet med forberedelsene av de diplomatiske reformene som ledet frem til unionsoppløsningen i 1905. Han var blant annet formann i den departementale konsulatkomiteen, som i 1904 utarbeidet det endelige forslaget til et selvstendig norsk konsulatvesen. I 1905 var han tett ved begivenhetenes sentrum, og da det norske utenriksdepartementet ble opprettet 7. juni 1905, ble han dettes første ekspedisjonssjef. I november samme år reiste han som midlertidig norsk utsending til Stockholm for å forhandle om forskjellige spørsmål i forbindelse med avviklingen av unionen.
Etter en tid å ha bestyrt den norske legasjonen i København som chargé d'affaires, ble han i 1906 legasjonsråd i Paris. I 1910 deltok han som en av Norges delegerte ved den internasjonale Spitsbergenkonferansen i Kristiania. 1910–1926 var han norsk minister i Washington, D.C.
| Helmer Halvorsen Bryn (født 23. september 1865 i Romedal på Hedmarken, død 28. mai 1933) var en norsk diplomat.
Bryn gikk ut av Kristiania Handelsgymnasium i 1883, og ble cand. jur. i 1889. I 1892 ble han konsulatstipendiat, og 1893–94 var han konstituert generalkonsul i Buenos Aires. Etter å ha vært visekonsul i Bordeaux i 1895, trådte han inn indredepartementet og ble byråsjef ved 2. utenrikskontor i 1899. I 1902 ble han hele indredepartementets ekspedisjonssjef.
I indredepartementet tok Bryn del i arbeidet med forberedelsene av de diplomatiske reformene som ledet frem til unionsoppløsningen i 1905. Han var blant annet formann i den departementale konsulatkomiteen, som i 1904 utarbeidet det endelige forslaget til et selvstendig norsk konsulatvesen. I 1905 var han tett ved begivenhetenes sentrum, og da det norske utenriksdepartementet ble opprettet 7. juni 1905, ble han dettes første ekspedisjonssjef. I november samme år reiste han som midlertidig norsk utsending til Stockholm for å forhandle om forskjellige spørsmål i forbindelse med avviklingen av unionen.
Etter en tid å ha bestyrt den norske legasjonen i København som chargé d'affaires, ble han i 1906 legasjonsråd i Paris. I 1910 deltok han som en av Norges delegerte ved den internasjonale Spitsbergenkonferansen i Kristiania. 1910–1926 var han norsk minister i Washington, D.C.
== Referanser ==
== Kilder ==
Salmonsens konversationsleksikon, Anden Udgave, bind IV, s. 149. København: J. H. Schultz, 1916.
== Eksterne lenker ==
(en) Helmer Bryn – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | Helmer Halvorsen Bryn (født 23. september 1865 i Romedal på Hedmarken, død 28. | 1,533 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Halvard_Bachke | 2023-02-04 | Halvard Bachke | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor gravlagt hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 22. januar', 'Kategori:Dødsfall i 1948', 'Kategori:Finlands hvite roses orden', 'Kategori:Fødsler 13. desember', 'Kategori:Fødsler i 1873', 'Kategori:Kristusordenen', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske ambassadører', 'Kategori:Palmes académiques (Frankrike)', 'Kategori:Personer fra Trondheim kommune', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Solordenen', 'Kategori:St. Olavs Orden', 'Kategori:Æreslegionen'] | Halvard Huitfeldt Bachke (født 13. desember 1873 i Trondhjem, død 22. januar 1948) var en norsk diplomat.Han var sønn av konsul og skipsreder Halvard Bachke (1838–1875) og Maria Arilda Virginie Huitfeldt (1849–1936), og giftet seg i 1917 med Ragna Othilie Thoresen (1880–1945). Etter examen artium 1892 og cand. jur. 1897 jobbet han utenriks. Med en artikkel i Verdens Gang 18. desember 1905 ga Bachke støtet til opprettelsen av Nordmanns-Forbundet, som ble konstituert 21. juli 1907 i Kristiania. Etter å ha gitt seg i 1945 var han bosatt i Paris. Han døde på julebesøk i Stockholm etter en påkjørsel av bil.
| Halvard Huitfeldt Bachke (født 13. desember 1873 i Trondhjem, død 22. januar 1948) var en norsk diplomat.Han var sønn av konsul og skipsreder Halvard Bachke (1838–1875) og Maria Arilda Virginie Huitfeldt (1849–1936), og giftet seg i 1917 med Ragna Othilie Thoresen (1880–1945). Etter examen artium 1892 og cand. jur. 1897 jobbet han utenriks. Med en artikkel i Verdens Gang 18. desember 1905 ga Bachke støtet til opprettelsen av Nordmanns-Forbundet, som ble konstituert 21. juli 1907 i Kristiania. Etter å ha gitt seg i 1945 var han bosatt i Paris. Han døde på julebesøk i Stockholm etter en påkjørsel av bil.
== Posteringer ==
1898 sekretær generalkonsulatet i Antwerpen, konstituert visekonsul for Norge og Sverige i Bordeaux
1899 ekstraskriver i Indredepartementets utenriksavdeling
1902–1902 konsulatstipendiat i London og Cape Town
1904–1909 sekretær, byråsjef og ekspedisjonssjef i UD
1910 legasjonsråd legasjonen i Paris
1913–1914 tjenestefri, var meddirektør i finansieringsforetaket «Det norske aktieselskab for elektro-kemisk industri».
1917–1919 legasjonsråd ved legasjonen i Berlin
1919–1924 sendemann og generalkonsul ved legasjonen i Buenos Aires
1924–1927 sendemann, legasjonen i Helsingfors
1927–1934 sendemann, legasjonen i Washington
1934–1940 sendemann, legasjonen i Paris
1940–1945 den norske regjeringen i London
== Utmerkelser ==
K.^ St. Olavs Orden
Kroningsmedaljen 1906 1 (sølv)
Stk. Finlands hvite roses orden
Stk. Solordenen fra Peru
Storoff. Kroneordenen fra Belgia
Storoff. Kristusordenen fra Portugal.
Storoff. Sankt Savas orden fra Serbia
Komm. Æreslegionen fra Frankrike
Ordre des Palmes académiques fra Frankrike
== Referanser == | Halvard Huitfeldt Bachke (født 13. desember 1873 i Trondhjem, død 22. | 1,534 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Amenor%C3%A9 | 2023-02-04 | Amenoré | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sykdommer'] | Amenoré (av gresk a = uteblitt, men = måned, rhoia = strøm) er en tilstand av uteblitt menstruasjon. Amenoré finnes i to former - primær og sekundær. «Primær amenoré» betegnes som en situasjon der menstruasjon ennå ikke har inntruffet i en alder av 16 år. «Sekundær amenoré» er opphør av menstruasjon i mer enn 6 måneder.
Årsakene til opphør av menstruasjon kan blant annet være graviditet, underernæring, samt forstyrrelser i livmor, eggstokker og hypofysen.
| Amenoré (av gresk a = uteblitt, men = måned, rhoia = strøm) er en tilstand av uteblitt menstruasjon. Amenoré finnes i to former - primær og sekundær. «Primær amenoré» betegnes som en situasjon der menstruasjon ennå ikke har inntruffet i en alder av 16 år. «Sekundær amenoré» er opphør av menstruasjon i mer enn 6 måneder.
Årsakene til opphør av menstruasjon kan blant annet være graviditet, underernæring, samt forstyrrelser i livmor, eggstokker og hypofysen.
== Tiltak ==
Dersom det ikke vises tegn til pubertetsutvikling ved 14-årsalder, og dersom menstruasjon uteblir i mer enn 3 måneder, bør lege oppsøkes. | - | 1,535 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Ademar_Le%C3%B3n | 2023-02-04 | Ademar León | ['Kategori:Artikler hvor idrettsgren hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Håndballag i Spania', 'Kategori:Idrettslag etablert i 1956', 'Kategori:Sport i Spania i 1956'] | Club Balonmano Ademar León er en håndballklubb i León i Spania. Klubben ble stiftet i 1956. Den spiller i den spanske toppdivisjonen Liga ASOBAL og ble seriemester i sesongen 2000/2001. Klubben vant cupvinnercupen i håndball for menn i sesongene 1998/1999 og 2004/2005. De tidligere norske landslagsspillerne Ole Erevik, Kristian Kjelling, Stian Vatne og Thomas Kristensen har spilt for klubben.
| Club Balonmano Ademar León er en håndballklubb i León i Spania. Klubben ble stiftet i 1956. Den spiller i den spanske toppdivisjonen Liga ASOBAL og ble seriemester i sesongen 2000/2001. Klubben vant cupvinnercupen i håndball for menn i sesongene 1998/1999 og 2004/2005. De tidligere norske landslagsspillerne Ole Erevik, Kristian Kjelling, Stian Vatne og Thomas Kristensen har spilt for klubben.
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Ademar León – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | Club Balonmano Ademar León er en håndballklubb i León i Spania. Klubben ble stiftet i 1956. | 1,536 |
https://no.wikipedia.org/wiki/BM_Arag%C3%B3n | 2023-02-04 | BM Aragón | ['Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Håndballag i Spania', 'Kategori:Håndballstubber', 'Kategori:Idrettslag etablert i 2003', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2017-03', 'Kategori:Zaragoza'] | CAI Balonmano Aragón er en håndballklubb i Zaragoza i Spania. Klubben ble stiftet i 2003. Klubben spiller i den spanske toppdivisjonen Liga ASOBAL. Klubben kom til finalen i EHF-cupen i sesongen 2006/2007. Den norske landslagsspilleren Stian Vatne spilte for klubben fra 2006 til 2009.
| CAI Balonmano Aragón er en håndballklubb i Zaragoza i Spania. Klubben ble stiftet i 2003. Klubben spiller i den spanske toppdivisjonen Liga ASOBAL. Klubben kom til finalen i EHF-cupen i sesongen 2006/2007. Den norske landslagsspilleren Stian Vatne spilte for klubben fra 2006 til 2009.
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) BM Aragón – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | CAI Balonmano Aragón er en håndballklubb i Zaragoza i Spania. Klubben ble stiftet i 2003. | 1,537 |
https://no.wikipedia.org/wiki/SDC_San_Antonio | 2023-02-04 | SDC San Antonio | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Håndballag i Spania', 'Kategori:Håndballstubber', 'Kategori:Idrettslag etablert i 1955', 'Kategori:Idrettslag opphørt i 2013', 'Kategori:Pamplona', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Sport i Spania i 1955', 'Kategori:Sport i Spania i 2013', 'Kategori:Stubber 2022-07'] | Sociedad Deportiva Cultural San Antonio var en håndballklubb i Pamplona i Spania. Klubben, som ble stiftet i 1955, spilte i den spanske toppdivisjonen Liga ASOBAL. Klubben vant cupvinnercupen i håndball i sesongene 1999/2000 og 2003/2004. Den norske landslagsspilleren Kristian Kjelling spilte for klubben fra 2006 til 2009. Klubben gikk konkurs i 2013.
| Sociedad Deportiva Cultural San Antonio var en håndballklubb i Pamplona i Spania. Klubben, som ble stiftet i 1955, spilte i den spanske toppdivisjonen Liga ASOBAL. Klubben vant cupvinnercupen i håndball i sesongene 1999/2000 og 2003/2004. Den norske landslagsspilleren Kristian Kjelling spilte for klubben fra 2006 til 2009. Klubben gikk konkurs i 2013.
== Referanser == | Sociedad Deportiva Cultural San Antonio var en håndballklubb i Pamplona i Spania. Klubben, som ble stiftet i 1955, spilte i den spanske toppdivisjonen Liga ASOBAL. | 1,538 |
https://no.wikipedia.org/wiki/In_the_Court_of_the_Crimson_King | 2023-02-04 | In the Court of the Crimson King | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:King Crimson-album', 'Kategori:Musikkalbum fra 1969', 'Kategori:Progressiv rock-album'] | In the Court of the Crimson King (An Observation By King Crimson)
er den britiske rockegruppen King Crimsons debutalbum fra 1969. Albumet nådde tredjeplass på den britiske spillelisten, og gull i USA.
Generelt er albumet ansett som et av de sterkeste innenfor progrocken, hvor blues-orientert rock er blandet sammen med jazz og diverse symfoniske elementer. På grunn av tidspunktet det først kom ut, har det vært med på definere musikkgenren prog som et selvstendig musikalsk uttrykk. Musikkritiker Edward Macan skriver i sin bok Rocking the Classics (1997) at «In the Court of the Crimson King muligens er det mest innflytelsesrike rockealbummet noensinne». The Who's Pete Townshend skal ha sagt at albumet var «et helt forbløffende mesterverk».Albumet har vært gjenutgitt på vinyl og CD ved flere anledinger på 1980- og 1990-tallet. Den originale stereo mastertapen ble omsider gjenfunnet i arkivene til Virgin Records i 2003, etter å ha vært feilplassert i over 30 år. Resultatet av dette ble en sterkt forbedret CD-utgave, og en omfattende brosjyre.
| In the Court of the Crimson King (An Observation By King Crimson)
er den britiske rockegruppen King Crimsons debutalbum fra 1969. Albumet nådde tredjeplass på den britiske spillelisten, og gull i USA.
Generelt er albumet ansett som et av de sterkeste innenfor progrocken, hvor blues-orientert rock er blandet sammen med jazz og diverse symfoniske elementer. På grunn av tidspunktet det først kom ut, har det vært med på definere musikkgenren prog som et selvstendig musikalsk uttrykk. Musikkritiker Edward Macan skriver i sin bok Rocking the Classics (1997) at «In the Court of the Crimson King muligens er det mest innflytelsesrike rockealbummet noensinne». The Who's Pete Townshend skal ha sagt at albumet var «et helt forbløffende mesterverk».Albumet har vært gjenutgitt på vinyl og CD ved flere anledinger på 1980- og 1990-tallet. Den originale stereo mastertapen ble omsider gjenfunnet i arkivene til Virgin Records i 2003, etter å ha vært feilplassert i over 30 år. Resultatet av dette ble en sterkt forbedret CD-utgave, og en omfattende brosjyre.
== Album-cover ==
Barry Godber (1946–1970), billedkunstner og programmerer, malte omslaget på albumet. Godber døde i februar 1970 av hjerteinfarkt, kort tid etter utgivelsen av albumet. Dette ble hans eneste kjente maleri, og eies i dag av Robert Fripp. Dette har Fripp å si om Godber: «Peter (Sinfield) hadde med dette maleriet, og gruppen var overbevist. Nylig fikk jeg originalen tilbake fra EGs kontorer fordi det ble oppbevart i et for sterkt lys, og risikoen for at det ble ødelagt gjorde at jeg flyttet på det. Ansiktet på yttersiden er den schizofrene mannen, og på innsiden King Crimson. Dersom du dekker til det smilende ansiktet, avdekker øynene en usedvanlig tristhet. Hva annet kan legges til? Dette speiler selve musikken.»
== Utgivelser ==
=== Vinylutgaver ===
Første utgave av In the Court of the Crimson King kom ut i England 10. oktober 1969 på Island Records, (ILPS 9111). I USA på Atlantic Records. Innspillingen fant sted i Wessex Sound Studios, i London i juli – august samme år.
=== CD-utgaver ===
Den siste CD-utgaven (beskrevet som «Original Master Edition», DGM 501) ble utgitt i 2004 på Robert Fripps plateselskap Discipline Global Mobile. Utgivelsen var en stor forbedring lydmessig fra tidligere CD-utgaver.
== Sporliste ==
=== Side 1 ===
«21st Century Schizoid Man» (Fripp, McDonald, Lake, Giles, Sinfield) – 07:21
«Mirrors»
«I Talk to the Wind» (McDonald, Sinfield) – 06:05
«Epitaph» (Fripp, McDonald, Lake, Giles, Sinfield) – 08:47
«March for No Reason»
«Tomorrow and Tomorrow»
=== Side 2 ===
«Moonchild» (Fripp, McDonald, Lake, Giles, Sinfield) – 12:13
«The Dream»
«The Illusion»
«In Court of the Crimson King» (McDonald, Sinfield) – 09:25
«The Return of the Fire Witch»
«The Dance of the Puppets»
== Personell ==
Robert Fripp – gitar
Ian McDonald – fløyte, klarinett, saksofon, vibrafon, keyboard, Mellotron, vokal
Greg Lake – bass, vokal
Peter Sinfield – tekster, belysning
Barry Godber – Omslagsillustrasjoner
Michael Giles – trommer, perkusjon, vokal
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) In the Court of the Crimson King på Discogs
(en) In the Court of the Crimson King på MusicBrainz
(en) In the Court of the Crimson King på Spotify
(en) In the Court of the Crimson King på AllMusic | #5 | 1,539 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Korintkanalen | 2023-02-04 | Korintkanalen | ['Kategori:22°Ø', 'Kategori:37°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Kanaler', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Transportbyggverk i Hellas'] | Korintkanalen er en kanal mellom Korintbukta og Saroniabukta i Egeerhavet. Den skjærer gjennom det smale Korinteidet som skiller halvøya Peloponnes fra resten av Hellas. Kanalen er 6,3 kilometer lang, og den ble bygget mellom 1881 og 1893, og ble tatt i bruk 25. juli 1893.
| Korintkanalen er en kanal mellom Korintbukta og Saroniabukta i Egeerhavet. Den skjærer gjennom det smale Korinteidet som skiller halvøya Peloponnes fra resten av Hellas. Kanalen er 6,3 kilometer lang, og den ble bygget mellom 1881 og 1893, og ble tatt i bruk 25. juli 1893.
== Historie ==
Flere av antikkens herskere drømte om å bygge en kanal gjennom Korinteidet. Den første som foreslo et slikt prosjekt var tyrannen Periander på 600-tallet f.Kr.. Han ga opp prosjektet på grunn av tekniske vanskeligheter, og bygget i stedet en enklere og mindre kostbar dragvei for båter, kalt Diolkos. I henhold til en annen teori fryktet Periander at en kanal ville ta fra Korint rollen som et dominerende handelssenter. Restene av Diolkos finnes fremdeles ved siden av dagens kanal.Diadoken Demetrios (336–283 f.kr.) planla å bygge en kanal for å forbedre sine kommunikasjonslinjer, men frafalt planen etter at hans landmålere, etter å ha feiberegnet nivåene i buktene på hver side, fryktet at det ville forårsake store oversvømmelser.Historikeren Sveton forteller at den romerske diktatoren Julius Cæsar (48 til 44 f.kr.) blant andre storslåtte byggeprosjekter foreslo en kanal gjennom eidet. Han ble imidlertid myrdet før han fikk fullført sine planer.
Den romerske keiseren Nero (54–68 e.kr.) kom så langt som å starte på gravearbeider, og sto selv for det første slaget med hakken, og fjernet selv den første kurven med jord, men prosjektet ble forlatt da han døde like etter. Den romerske arbeidsstyrken, som besto av 6000 jødiske krigsfanger, begynte å grave 40–50 meter brede grøfter fra hver side, mens en tredje gruppe i midten boret dype sjakter for å teste kvalieten på berggrunnen (sjaktene ble gjenbrukt i 1881 i samme hensikt). Ettersom dagens kanal følger samme trasé som Neros finnes det få eller ingen rester av den.I nyere tid startet forsøkene på å bygge en kanal på 1870-tallet, etter åpningen av Suezkanalen. Et fransk selskap fikk oppdraget med å bygge den, men på grunn av finansielle vanskeligheter stoppet selskapet arbeidet etter at bare de to endene var utgravd. I 1881 ble endelig de to ungarske arkitektene István Türr og Béla Gerster, som også hadde vært involvert i de tidlige kartleggingsarbeidene til Panamakanalen, hyret for å planlegge en ny kanal. Et gresk selskap ledet av Andreas Syngros tok til slutt over prosjektet og fullførte det i 1893.
== Kanalen ==
Korintkanalen er ansett som en stor teknologisk bragd for sin tid. Den sparer mindre skip for den 400 kilometer lange reisen rundt Peloponnes, men ettersom den bare er 24,25 meter bred, er den for smal for dagens frakteskip. Kanalen blir i dag hovedsakelig brukt av turistskip, og 11 000 skip passerer gjennom kanalen hvert år. Kanalen er åtte meter dyp ved lavvann.
Ved hver ende av kanalen blir den krysset av veier ved hjelp av senkebruer som senkes til bunnen av kanalen slik at båter kan passere over.
Kanalen ble bygget gjennom sterkt forkastet fjell i en aktiv seismisk sone. Mellom 1893 og 1940 var den stengt i alt fire år for vedlikehold, og for å stabilisere sideveggene. Bare i 1923 falt 41 000 kubikkmeter masser ned i kanalen, noe som tok to år å renske opp.
== Referanser ==
== Litteratur ==
Gerster, Bela, «L'Isthme de Corinthe: tentatives de percement dans l'antiquité», Bulletin de correspondance hellénique (1884), vol. 8, no. 1, s. 225-232
Werner, Walter: «The largest ship trackway in ancient times: the Diolkos of the Isthmus of Corinth, Greece, and early attempts to build a canal», The International Journal of Nautical Archaeology, vol. 26, no. 2 (1997), s. 98–119
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Corinth Canal – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
Periandros S.A. – Korintkanalens nåværende operatør. Nettstedet inneholder fotografier, priser og betingelser for bruk av kanalen, og informasjon om stedets historie.
Korintkanalen på NASA Earth Observatory
Corinthcanal.com | Korintkanalen er en kanal mellom Korintbukta og Saroniabukta i Egeerhavet. Den skjærer gjennom det smale Korinteidet som skiller halvøya Peloponnes fra resten av Hellas. | 1,540 |
https://no.wikipedia.org/wiki/%C3%89va_T%C3%B3falvi | 2023-02-04 | Éva Tófalvi | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor idrettsgren hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten referanser', 'Kategori:Deltakere for Romania under Vinter-OL 1998', 'Kategori:Deltakere for Romania under Vinter-OL 2002', 'Kategori:Deltakere for Romania under Vinter-OL 2006', 'Kategori:Deltakere for Romania under Vinter-OL 2010', 'Kategori:Deltakere for Romania under Vinter-OL 2014', 'Kategori:Deltakere for Romania under Vinter-OL 2018', 'Kategori:Deltakere under VM i skiskyting 1999', 'Kategori:Deltakere under VM i skiskyting 2000', 'Kategori:Deltakere under VM i skiskyting 2001', 'Kategori:Deltakere under VM i skiskyting 2003', 'Kategori:Deltakere under VM i skiskyting 2004', 'Kategori:Deltakere under VM i skiskyting 2005', 'Kategori:Deltakere under VM i skiskyting 2007', 'Kategori:Deltakere under VM i skiskyting 2008', 'Kategori:Deltakere under VM i skiskyting 2009', 'Kategori:Deltakere under VM i skiskyting 2011', 'Kategori:Deltakere under VM i skiskyting 2012', 'Kategori:Deltakere under VM i skiskyting 2013', 'Kategori:Deltakere under VM i skiskyting 2015', 'Kategori:Deltakere under VM i skiskyting 2016', 'Kategori:Deltakere under VM i skiskyting 2017', 'Kategori:Fødsler 4. desember', 'Kategori:Fødsler i 1978', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Personer fra Harghita', 'Kategori:Rumenske skiskyttere', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Skiskyttere under Vinter-OL 1998', 'Kategori:Skiskyttere under Vinter-OL 2002', 'Kategori:Skiskyttere under Vinter-OL 2006', 'Kategori:Skiskyttere under Vinter-OL 2010', 'Kategori:Skiskyttere under Vinter-OL 2014', 'Kategori:Skiskyttere under Vinter-OL 2018'] | Éva Tófalvi (født 4. desember 1978 i Miercurea Ciuc) er en rumensk skiskytter.
I 1997 debuterte Tófalvi i verdenscupen ved å bli nr. 75 på 15 km i Ruhpolding. Årets høydepunkt var imidlertid juniorverdensmesterskapet i Forni Avoltri, der hun ble nummer 6 på normaldistansen og nummer 4 på sprinten. Sesongen deretter startet hun også sporadisk i verdenscupen, men den eneste poengfangsten kom i Östersund, der hun ble nr. 29. Denne sesongen deltok hun under OL 1998 i Nagano, der hun ble nummer 11 på 15 km.
Den første verdenscupplasseringen blant de 10 fremste kom i sesongen 1998/99, da hun ble nr. 9 på sprinten i Val Cartier. Hun hadde en god sesong i 2000/01. Hun tok flere plasseringer blant de 20 fremste, og ble nummer 6 på 15 km under VM i skiskyting 2001 i Pokljuka. Hun deltok i OL 2002 i Salt Lake City uten nevneverdige resultater, og under OL 2006 i Torino ble hun nummer 19 på 15 km. I løpet av karrieren har hun ofte gjort det best på normaldistansen, noe som skyldes hennes gode skyteferdigheter.
Sesongen 2008/09 begynt svært godt for den rumenske skiskytteren, med 9.- og 7.-plass på henholdsvis sprinten og jaktstarten. Karrierens hittil beste resultat kom på 15 km i Hochfilzen i desember 2008, der hun tok en andreplass etter feilfri skyting. Vinneren Albina Akhatova ble imidlertid tatt i doping, så Tófalvi ble den egentlige vinneren.
Hun tilhører den ungarske minoriteten i Romania.
| Éva Tófalvi (født 4. desember 1978 i Miercurea Ciuc) er en rumensk skiskytter.
I 1997 debuterte Tófalvi i verdenscupen ved å bli nr. 75 på 15 km i Ruhpolding. Årets høydepunkt var imidlertid juniorverdensmesterskapet i Forni Avoltri, der hun ble nummer 6 på normaldistansen og nummer 4 på sprinten. Sesongen deretter startet hun også sporadisk i verdenscupen, men den eneste poengfangsten kom i Östersund, der hun ble nr. 29. Denne sesongen deltok hun under OL 1998 i Nagano, der hun ble nummer 11 på 15 km.
Den første verdenscupplasseringen blant de 10 fremste kom i sesongen 1998/99, da hun ble nr. 9 på sprinten i Val Cartier. Hun hadde en god sesong i 2000/01. Hun tok flere plasseringer blant de 20 fremste, og ble nummer 6 på 15 km under VM i skiskyting 2001 i Pokljuka. Hun deltok i OL 2002 i Salt Lake City uten nevneverdige resultater, og under OL 2006 i Torino ble hun nummer 19 på 15 km. I løpet av karrieren har hun ofte gjort det best på normaldistansen, noe som skyldes hennes gode skyteferdigheter.
Sesongen 2008/09 begynt svært godt for den rumenske skiskytteren, med 9.- og 7.-plass på henholdsvis sprinten og jaktstarten. Karrierens hittil beste resultat kom på 15 km i Hochfilzen i desember 2008, der hun tok en andreplass etter feilfri skyting. Vinneren Albina Akhatova ble imidlertid tatt i doping, så Tófalvi ble den egentlige vinneren.
Hun tilhører den ungarske minoriteten i Romania.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Éva Tófalvi – Olympics.com
(en) Éva Tófalvi – Olympic.org
(en) Éva Tófalvi – Olympedia
(en) Éva Tófalvi – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Éva Tófalvi – IBU
(en) Éva Tófalvi – biathlon.com.ua | Éva Tófalvi (født 4. desember 1978 i Miercurea Ciuc) er en rumensk skiskytter. | 1,541 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Frankofili | 2023-02-04 | Frankofili | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder, mangler forekomst av', 'Kategori:Fransk kultur'] | Frankofili er en betegnelse på kjærlighet til Frankrike eller fransk språk og kultur. Adjektivet er frankofil. Uttrykket brukes bare om personer som ikke selv er fra Frankrike.
Ettersom fransk gjennom flere århundre var diplomatiets fremste språk, kom dette språk til å forbindes med forfinelse. Dette kan ha påvirket menneskers tendenser til å ville fremstå som franskinteresserte.
Motsetningen til frankofili og frankofil er frankofobi og frankofob.
| Frankofili er en betegnelse på kjærlighet til Frankrike eller fransk språk og kultur. Adjektivet er frankofil. Uttrykket brukes bare om personer som ikke selv er fra Frankrike.
Ettersom fransk gjennom flere århundre var diplomatiets fremste språk, kom dette språk til å forbindes med forfinelse. Dette kan ha påvirket menneskers tendenser til å ville fremstå som franskinteresserte.
Motsetningen til frankofili og frankofil er frankofobi og frankofob.
== Kjente frankofile personer ==
Gustav III
Fredrik den store
Julian Barnes | Frankofili er en betegnelse på kjærlighet til Frankrike eller fransk språk og kultur. Adjektivet er frankofil. | 1,542 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Germanofili | 2023-02-04 | Germanofili | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder, mangler forekomst av', 'Kategori:Tysk kultur'] | Germanofili er en betegnelse på kjærlighet til det tyskspråklige Europa og tysk språk og kultur. Adjektivet er germanofil. Uttrykket brukes bare om personer som ikke selv er fra et tyskspråklig land.
Ettersom tysk gjennom mange hundre år har vært brukt av overklassen, som kongelige, adel og borgerskap, også utenfor de tyskspråklige landene, bl.a. i mye av Øst-Europa og i en viss grad Nord-Europa, og innen utdannelse og forskning, forbindes språket gjerne med dannelse, noe som kan ha påvirket interessen for det tyske.
Motsetningen til germanofili og germanofil er germanofobi og germanofob. | Germanofili er en betegnelse på kjærlighet til det tyskspråklige Europa og tysk språk og kultur. Adjektivet er germanofil. Uttrykket brukes bare om personer som ikke selv er fra et tyskspråklig land.
Ettersom tysk gjennom mange hundre år har vært brukt av overklassen, som kongelige, adel og borgerskap, også utenfor de tyskspråklige landene, bl.a. i mye av Øst-Europa og i en viss grad Nord-Europa, og innen utdannelse og forskning, forbindes språket gjerne med dannelse, noe som kan ha påvirket interessen for det tyske.
Motsetningen til germanofili og germanofil er germanofobi og germanofob. | Germanofili er en betegnelse på kjærlighet til det tyskspråklige Europa og tysk språk og kultur. Adjektivet er germanofil. | 1,543 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Filosofisk_doktorgrad | 2023-02-04 | Filosofisk doktorgrad | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Doktorgrader og grader på tilsvarende nivå'] | Denne artikkelen handler om begrepet «filosofisk doktorgrad». For «den filosofiske doktorgrad» i Skandinavia, se Den filosofiske doktorgrad (Danmark, Norge og Sverige)
Filosofisk doktorgrad (latin: doctor philosophiae eller philosophiae doctor) er en akademisk gradsbetegnelse med røtter i den humboldtske universitetstradisjonen i Tyskland. Det finnes mange grader, med forskjellig innhold og svært forskjellig nivå, betegnet «filosofisk doktorgrad», og den utgjør derfor ikke noen enhetlig grad. Betegnelsen har i løpet av 1900-tallet blitt den vanligste betegnelse på en «doktorgrad» (i betydningen forskningsdoktorgrad) i det meste av verden, men den historiske tilknytningen til det filosofiske fakultet er i mange tilfeller falt bort.
Doctor philosophiae eller philosophiae doctor betyr «filosofisk doktor»; «filosofi» betyr i denne sammenhengen den fjerde klassiske universitetsdisiplinen som alle andre fag enn teologi, jus og medisin tradisjonelt hørte under (det vil si alt av for eksempel humaniora og matematisk-naturvitenskapelige fag). Selv om graden opprinnelig bare ble brukt innen «filosofi» gis det i flere land i dag grader med betegnelsen «filosofisk doktor» i alle fag. «Philosophiae» kan også skrives med æ: Doctor philosophiæ eller philosophiæ doctor. Ae eller æ uttales på klassisk latin som «ai» ([ae̯]).
I Skandinavia betegner den filosofiske doktorgrad de grader som ble innført på 1800-tallet og som avløste magistergraden som øverste grad ved det filosofiske fakultet. Tradisjonelt har disse i en internasjonal sammenheng vært regnet som høyere doktorgrader (noe som også er formelt i Danmark), sammenlignet med utenlandske grader med betegnelsen «filosofisk doktorgrad». Graden holdt «et nivå som svarer til krav ved ansettelser i professorater». De skandinaviske gradene var lenge sammenlignbare med (de tradisjonelle) doktorgradene i Storbritannia (Doctor of Letters, Doctor of Science). I Tyskland og USA fikk grader med betegnelsen «filosofisk doktorgrad» mer preg av grunnleggende forskningskvalifikasjon; en grad man tok i begynnelsen av en forskerkarriere. I løpet av det 20. århundre har den tysk-amerikanske «filosofiske doktorgraden» blitt den vanligste grad betegnet «doktorgrad» i verden.
Den filosofiske doktorgrad kan skrives på mange måter; ofte anvendes de latinske betegnelsene doctor philosophiae, eventuelt philosophiae doctor, som har samme betydning. I noen land oversettes den latinske betegnelsen til det nasjonale språket, for eksempel i Sverige (filosofie doktor). Det finnes en lang rekke forkortelser for «filosofiske doktorgrader». I Skandinavia forkortes den filosofiske doktorgrad som oftest som dr.philos., dr.phil. og fil.dr. I Tyskland og tidligere i USA ble dr.phil. brukt. Forkortelsen ph.d. (på engelsk skrevet PhD) brukes om grader i den amerikanske tradisjonen.
Bolognaprosessen har skapt en situasjon der både Danmark og Norge har to forskjellige grader med en gradsbetegnelse som betyr «filosofisk doktor». Betegnelsen den filosofiske doktorgrad brukes om de tradisjonelle gradene dr.philos./dr.phil., som i Danmark anses som en høyere doktorgrad. Betegnelsen ph.d. brukes i Danmark om den formelle videreføring av den lavere lisensiatgraden, og ph.d.-graden er ikke en doktorgrad. I en overgangsperiode var gradens offisielle navn «ph.d.-graden (lisensiatgraden)». I Norge brukes også ph.d. om en grad med identisk oppbygning og omfang som i Danmark.
| Denne artikkelen handler om begrepet «filosofisk doktorgrad». For «den filosofiske doktorgrad» i Skandinavia, se Den filosofiske doktorgrad (Danmark, Norge og Sverige)
Filosofisk doktorgrad (latin: doctor philosophiae eller philosophiae doctor) er en akademisk gradsbetegnelse med røtter i den humboldtske universitetstradisjonen i Tyskland. Det finnes mange grader, med forskjellig innhold og svært forskjellig nivå, betegnet «filosofisk doktorgrad», og den utgjør derfor ikke noen enhetlig grad. Betegnelsen har i løpet av 1900-tallet blitt den vanligste betegnelse på en «doktorgrad» (i betydningen forskningsdoktorgrad) i det meste av verden, men den historiske tilknytningen til det filosofiske fakultet er i mange tilfeller falt bort.
Doctor philosophiae eller philosophiae doctor betyr «filosofisk doktor»; «filosofi» betyr i denne sammenhengen den fjerde klassiske universitetsdisiplinen som alle andre fag enn teologi, jus og medisin tradisjonelt hørte under (det vil si alt av for eksempel humaniora og matematisk-naturvitenskapelige fag). Selv om graden opprinnelig bare ble brukt innen «filosofi» gis det i flere land i dag grader med betegnelsen «filosofisk doktor» i alle fag. «Philosophiae» kan også skrives med æ: Doctor philosophiæ eller philosophiæ doctor. Ae eller æ uttales på klassisk latin som «ai» ([ae̯]).
I Skandinavia betegner den filosofiske doktorgrad de grader som ble innført på 1800-tallet og som avløste magistergraden som øverste grad ved det filosofiske fakultet. Tradisjonelt har disse i en internasjonal sammenheng vært regnet som høyere doktorgrader (noe som også er formelt i Danmark), sammenlignet med utenlandske grader med betegnelsen «filosofisk doktorgrad». Graden holdt «et nivå som svarer til krav ved ansettelser i professorater». De skandinaviske gradene var lenge sammenlignbare med (de tradisjonelle) doktorgradene i Storbritannia (Doctor of Letters, Doctor of Science). I Tyskland og USA fikk grader med betegnelsen «filosofisk doktorgrad» mer preg av grunnleggende forskningskvalifikasjon; en grad man tok i begynnelsen av en forskerkarriere. I løpet av det 20. århundre har den tysk-amerikanske «filosofiske doktorgraden» blitt den vanligste grad betegnet «doktorgrad» i verden.
Den filosofiske doktorgrad kan skrives på mange måter; ofte anvendes de latinske betegnelsene doctor philosophiae, eventuelt philosophiae doctor, som har samme betydning. I noen land oversettes den latinske betegnelsen til det nasjonale språket, for eksempel i Sverige (filosofie doktor). Det finnes en lang rekke forkortelser for «filosofiske doktorgrader». I Skandinavia forkortes den filosofiske doktorgrad som oftest som dr.philos., dr.phil. og fil.dr. I Tyskland og tidligere i USA ble dr.phil. brukt. Forkortelsen ph.d. (på engelsk skrevet PhD) brukes om grader i den amerikanske tradisjonen.
Bolognaprosessen har skapt en situasjon der både Danmark og Norge har to forskjellige grader med en gradsbetegnelse som betyr «filosofisk doktor». Betegnelsen den filosofiske doktorgrad brukes om de tradisjonelle gradene dr.philos./dr.phil., som i Danmark anses som en høyere doktorgrad. Betegnelsen ph.d. brukes i Danmark om den formelle videreføring av den lavere lisensiatgraden, og ph.d.-graden er ikke en doktorgrad. I en overgangsperiode var gradens offisielle navn «ph.d.-graden (lisensiatgraden)». I Norge brukes også ph.d. om en grad med identisk oppbygning og omfang som i Danmark.
== Bakgrunn ==
I middelalderen ble doktorgraden kun brukt innen teologi, jus og medisin. Ved det filosofiske fakultet, den fjerde klassiske universitetsdisiplinen (som alle andre fag hørte under), var magister den øverste graden, og for å oppnå denne graden måtte man først ha baccalaureus- og lisensiatgrad. Magistergraden og doktorgraden var likestilte.
== Historie ==
Den filosofiske doktorgraden ble først innført på begynnelsen av 1800-tallet ved universitetet i Berlin (Humboldt-universitetet), og hadde som sentralt kjennetegn at man gjennomførte et større forskningsarbeid og deretter gjennomførte en disputas. Humboldt-universitetet ble stående som et forbilde for svært mange andre vestlige universiteter, og fra Berlin spredte graden seg hurtig såvel til de skandinaviske landene som til USA. I Norge ble en slik doktorgrad første gang tildelt i 1847. Graden ble introdusert i Storbritannia i 1917 som en lavere doktorgrad. Hovedmålet med innføringen av en doktorgrad av den typen som ble brukt i USA og Tyskland var å tiltrekke seg amerikanske akademikere, slik at de skulle velge Storbritannia fremfor Tyskland. De andre og høyere doktorgradene D.Sc. og D.Litt. finnes imidlertid fremdeles i Storbritannia.I utgangspunktet ble den opprinnelige skrivemåten doctor philosophiae (dr.phil.) benyttet også i USA og Storbritannia, men senere ble rekkefølgen på ordene byttet om. Betydningen av philosophiae doctor (ph.d.) er imidlertid den samme, da rekkefølgen på latin i dette tilfellet ikke har noe å si.
Ph.d.-graden er i den angelsaksiske verden den vanligste doktorgraden, og blir ofte misforstått som synonym med doktorgraden der. Det finnes imidlertid en rekke andre doktorgrader både i USA og i Storbritannia.
== Norge ==
Hovedartikkel: Doctor philosophiae (Danmark og Norge) (dr. philos.)
Hovedartikkel: Philosophiae doctor (Norge) (ph.d.)I Norge finnes det to grader med betegnelsen «filosofisk doktorgrad»: Dr. philos. og ph.d. (Norge). Dr. philos. tildeles etter den tradisjonelle ordningen, det vil si til akademikere som kvalifiserer seg for doktorgrad på egen hånd, mens ph.d. gis etter deltagelse i en organisert forskeropplæring.
=== Historie ===
Norge var et av de landene i verden som tidligst tok i bruk den filosofiske doktorgrad, og har et universitetssystem som fra et meget tidlig tidspunkt har bygget på den humboldtske universitetsmodellen som etterhvert ble dominerende i vestlige land.
I Norge ble skrivemåten doctor philosophiae (dr.philos.) benyttet som eneste form fra den filosofiske doktorgrad første gang ble tildelt i Norge i 1847, frem til begynnelsen av 2000-tallet. På 1800-tallet fantes det i Norge fire forskjellige doktorgrader: Dr.theol. i teologi, dr.juris i rettsvitenskap og dr.med. i medisin, i tillegg til den filosofiske doktorgrad, som omfattet alle andre fag, fra filosofi og historie til fysikk og matematikk. I løpet av 1900-tallet kom graden også til å bli brukt i de fremvoksende nye vitenskapene, for eksempel samfunnsvitenskapene.
På slutten av 1900-tallet, særlig på 1980-tallet, ble det i Norge opprettet flere nye grader, deriblant dr.art. for humaniora, dr.polit. for samfunnsvitenskaper og dr.scient. for matematisk-naturvitenskapelige fag. Den filosofiske doktorgrad ble av mange regnet som mer «ærverdig» på grunn av sin lange historiske tradisjon, og det var mulig å levere inn sin doktorgradsavhandling til bedømmelse for denne graden i stedet for de nyere fagspesifikke doktorgradene. Dr.philos. var den eneste doktorgraden som kunne gis innenfor alle fag.
I forbindelse med «Kvalitetsreformen» i 2003 ble det innført nye grader, og graden philosophiae doctor (ph.d.) erstattet, med visse overgangsordninger, de fagspesifikke doktorgradene oppnådd etter deltagelse i et organisert forskeropplæringsprogram, som dr.theol., dr.juris, dr.med., dr.polit., dr.psychol. og dr.art. Den filosofiske doktorgrad med den tradisjonelle skrivemåten doctor philosophiae (dr.philos.) er imidlertid beholdt, som en ordning for den som kvalifiserer seg til doktorgrad uten å være tatt opp på organisert doktorgradsprogram.
På norsk språk anbefaler Språkrådet at philosophiae doctor forkortes som ph.d. I motsetning til på engelsk skal det ikke brukes store bokstaver i denne sammenhengen annet ved begynnelsen av setninger. Språkrådet opplyser at dette er hjemlet i oversendelsesbrev fra Utdannings- og forskningsdepartementet datert 25. oktober 2002 som gjengir en kongelig resolusjon av 11. oktober samme år. Der heter det: «De nye gradene bachelor, master og ph.d. er, med visse unntak, fastsatt som formell beskyttet betegnelse uten fagspesifikke tilleggsbetegnelser i tråd med departementets forslag i St. meld. nr. 27.» Dette gjenspeiles blant annet i forskriften for graden ved Universitetet i Oslo. Andre universiteter og høyskoler velger imidlertid å skrive graden på en rekke forskjellige måter som avviker fra dette: Ph.D., Ph.d., PhD og Phd. I begynnelsen var det bare UiO og Norges musikkhøgskole som fulgte Språkrådets anbefaling og brukte formen ph.d. i sine doktorgradsforskrifter, men etterhvert har også andre institusjoner oppdatert sine forskrifter til å følge korrekt rettskrivning og bruke den reglementerte formen som er fastsatt som formell beskyttet betegnelse av departementet og anbefalt av Språkrådet.
16. januar 2008 innførte norske myndigheter noe de kalte «nærings-ph.d.», hvor bedrifter og forskningsinstitusjoner kan samarbeide om doktorgradsprogrammer.
=== Forskjeller mellom ph.d. og de tradisjonelle doktorgradene i Norge ===
Graden ph.d. er i Norge i de fleste fag normert til to og et halvt års forskning (samt et halvt års obligatoriske kurs). Dette til forskjell fra de tradisjonelle doktorgradene, dr.philos., dr.med., dr.jur., dr.theol. osv., som opprinnelig ikke var tidsavgrenset. Gradene innført fra 70-tallet, dr.scient., dr.polit., dr.art. og så videre var de første som fikk obligatorisk halvårig opplæringsdeler, og i 1993 ble alle doktorgradene foruten dr.philos. og dr.techn. formelt omdannet til grader av den nye typen, med normert tid på 3 år inkludert obligatorisk forskerutdanning.
== Danmark ==
Hovedartikkel: Doctor philosophiae (Danmark og Norge) (dr. phil.)
Hovedartikkel: Philosophiae doctor (Danmark) (ph.d.)I Danmark ble graden doctor philosophiae, forkortet dr.phil., innført i 1824, og tilsvarer dr. philos. i Norge, som ble innført samtidig (systemet for høyere utdannelse var lenge i store trekk sammenfallende i Danmark og Norge). Dr. phil. er i dansk sammenheng en av de såkalte «store doktorgradene», også kalt klassiske doktorgrader eller høyere doktorgrader. Graden regnes formelt som doktorgrad i Danmark, i motsetning til ph.d.-graden (se under). Dr. phil.-avhandlinger er gjerne omfattende og graden tas som regel sent i karrieren, ofte som en kroning av det vitenskapelige livsverket. Det ligger gjerne mange års arbeid bak og graden er forbundet med stor prestisje.
I 1989 ble graden philosophiae doctor, forkortet ph.d., innført som en parallell til den angelsaksiske verdens PhD-grad, og erstattet formelt lisensiatgraden (en tidligere grad plassert under doktorgrader). Ph.d.-graden kalles på folkemunne «den lavere doktorgrad» eller «den lille doktorgrad» og oppnås etter en treårig forskerutdannelse. Graden regnes imidlertid ikke formelt som en doktorgrad, og er en lavere grad enn de «store doktorgradene». Den danske ph.d.-graden har samme omfang og innhold som ph.d.-graden i Norge.
Historieprofessor Brian Patrick McGuire skriver at «en dr.phil.-grad anses den dag i dag af mange danske akademikere for at være den ‘rigtige’ doktorgrad som kun de ‘bedste forskere’ kan opnå. Ph.d.-graden opfattes til gengæld som en anden klasses doktorgrad beregnet på de mindre ’ånder’.»
== USA og Storbritannia ==
PhD er den vanligste doktorgraden i USA, Storbritannia og det tidligere Samveldet. PhD etter amerikansk mønster ble innført på 1900-tallet i Storbritannia som en «lavere doktorgrad», primært for å tiltrekke seg utenlandske studenter og forskere.
I Storbritannia ble begrepet doktorgrad opprinnelig bare brukt om det som nå kalles høyere doktorgrader, blant annet Doctor of Science og Doctor of Letters.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Forskrift for graden dr. philos. ved Universitetet i Oslo
Forskrift for graden philosophiae doctor (ph.d.) ved Universitetet i Oslo
Om graden ph.d. (lisensiat) i Danmark | right|thumb|[[Personifisering av det filosofiske fakultet (dekorasjon på pedestallen til en statue av Karl IV av det tysk-romerske rike, Praha)]] | 1,544 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Narve_Fuls%C3%A5s | 2023-02-04 | Narve Fulsås | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor medlem hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 17. desember', 'Kategori:Fødsler i 1953', 'Kategori:Ibsenforskere', 'Kategori:Medlemmer av Det Norske Videnskaps-Akademi', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske historieprofessorer', 'Kategori:Norske historikere', 'Kategori:Personer fra Tokke kommune', 'Kategori:Professorer ved Universitetet i Tromsø'] | Narve Fulsås (født 17. desember 1953 på Dalen i Telemark) er en norsk historiker. Han har siden 1998 vært professor i moderne historie på Institutt for arkeologi, historie religionsvitenskap og teologi ved Universitetet i Tromsø. Fulsås er spesialist på norsk 1800-tallshistorie, historiografi, historieteori, nord-norsk historie og Henrik Ibsen.
Fulsås ble cand.philol. i 1983 på en hovedfagsoppgave om veksten og nedgangen til nessekongene i Nordland på 1800-tallet. Denne ble bygd på studier av arkivmateriale fra handelsmannen K. Zahl på Kjerringøy. En syntese av hans arbeid med nord-norsk, økonomisk historie ble i 1987 publisert i artikkelen Hushaldsøkonomi og kapitalistisk økonomi i Nordland, 1850-1950 i Historisk tidsskrift.
Han tok doktorgrad om Universitetet i Tromsøs historie i 1994. Avhandlingen ble utgitt som jubileumsboken Universitetet i Tromsø 25 år.
Fulsås har skrevet en historiografisk orientert biografi om Ernst Sars som utkom i 1999 under tittelen Historie og nasjon. I 2003 utga han Havet, døden og vêret: Kulturell modernisering i Kyst-Noreg 1850-1950.
Dette var en studie om hvordan vitenskapelig værvarsel og teknologi gradvis endret mentaliteten i kystfiskersamfunnene bort fra en fatalistisk livsholdning der ulykker og skipsforlis ikke ble forklart rasjonelt. Utviklingen av telegraf, aviser, leseferdigheter, værmelding, dekte fartøyer, motordrift, og ulykkesforsikring var blant årsakene som brukes til å forklare endringen i fiskernes atferd og mentalitet.
I forskningsprosjektet Norsk polarhistorie skrev Fulsås om polarekspedisjonenes betydning for norsk 1800-tallspolitikk og identitet. Han gikk i mot synet (særlig fremmet av Tor Bomann-Larsen) at ekspedisjonene var av vesentlig politisk betydning for utviklingen mot unionsoppløsningen i 1905.
Siden 2003 har Fulsås vært redaktør for åtte av de 33 bindene i Henrik Ibsens skrifter, med ansvaret for kommentert utgivelse av alle Ibsens brev.
| Narve Fulsås (født 17. desember 1953 på Dalen i Telemark) er en norsk historiker. Han har siden 1998 vært professor i moderne historie på Institutt for arkeologi, historie religionsvitenskap og teologi ved Universitetet i Tromsø. Fulsås er spesialist på norsk 1800-tallshistorie, historiografi, historieteori, nord-norsk historie og Henrik Ibsen.
Fulsås ble cand.philol. i 1983 på en hovedfagsoppgave om veksten og nedgangen til nessekongene i Nordland på 1800-tallet. Denne ble bygd på studier av arkivmateriale fra handelsmannen K. Zahl på Kjerringøy. En syntese av hans arbeid med nord-norsk, økonomisk historie ble i 1987 publisert i artikkelen Hushaldsøkonomi og kapitalistisk økonomi i Nordland, 1850-1950 i Historisk tidsskrift.
Han tok doktorgrad om Universitetet i Tromsøs historie i 1994. Avhandlingen ble utgitt som jubileumsboken Universitetet i Tromsø 25 år.
Fulsås har skrevet en historiografisk orientert biografi om Ernst Sars som utkom i 1999 under tittelen Historie og nasjon. I 2003 utga han Havet, døden og vêret: Kulturell modernisering i Kyst-Noreg 1850-1950.
Dette var en studie om hvordan vitenskapelig værvarsel og teknologi gradvis endret mentaliteten i kystfiskersamfunnene bort fra en fatalistisk livsholdning der ulykker og skipsforlis ikke ble forklart rasjonelt. Utviklingen av telegraf, aviser, leseferdigheter, værmelding, dekte fartøyer, motordrift, og ulykkesforsikring var blant årsakene som brukes til å forklare endringen i fiskernes atferd og mentalitet.
I forskningsprosjektet Norsk polarhistorie skrev Fulsås om polarekspedisjonenes betydning for norsk 1800-tallspolitikk og identitet. Han gikk i mot synet (særlig fremmet av Tor Bomann-Larsen) at ekspedisjonene var av vesentlig politisk betydning for utviklingen mot unionsoppløsningen i 1905.
Siden 2003 har Fulsås vært redaktør for åtte av de 33 bindene i Henrik Ibsens skrifter, med ansvaret for kommentert utgivelse av alle Ibsens brev.
== Priser og hedersbevisninger ==
2000 Forskingsprisen fra Det historisk-filosofiske fakultetet ved Universitetet i Oslo. For avhandlingen om Sars.
I 2012 Det Norske Videnskaps-Akademi i gruppe for historie.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(no) Publikasjoner av Narve Fulsås i forskningsdokumentasjonssystemet CRIStin
(no) Publikasjoner av Narve Fulsås i BIBSYS | Narve Fulsås (født 17. desember 1953 på Dalen i Telemark) er en norsk historiker. | 1,545 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Flatfly | 2023-02-04 | Flatfly | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dyr formelt beskrevet av Jacob Hübner', 'Kategori:Hadeninae', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Sommerfugler formelt beskrevet i 1821', 'Kategori:Taksobokser uten klassifikasjoner'] | Flatfly (Conistra spp.) er en slekt av nattfly som tilhører underfamilien Hadeninae. Det forekommer 14 arter i Europa, fire av dem også i Norge.
| Flatfly (Conistra spp.) er en slekt av nattfly som tilhører underfamilien Hadeninae. Det forekommer 14 arter i Europa, fire av dem også i Norge.
== Utseende ==
Middelsstore, kraftige nattfly, gule, brune, brunrøde eller grålige på farge. Kroppen er noe avflatet, vingene vanligvis med utydelige tegninger.
== Levevis ==
Artene finnes helst i skog, skogkanter, hager og parker. Larvene utvikler seg på ulike busker, løvtrær eller urter. De nordlige artene overvintrer som voksne og flyr i september – oktober og igjen i mars – mai.
== Systematisk inndeling / europeiske arter ==
Ordenen sommerfugler, Lepidoptera Linnaeus, 1758
Gruppen Glossata – Homoneura
Gruppen Coelolepida
Gruppen Myoglossata
Gruppen Neolepidoptera
Gruppen Heteroneura
Gruppen Eulepidoptera
Gruppen Ditrysia
Gruppen Apoditrysia
Gruppen storsommerfugler, Macrolepidoptera
Overfamilien Noctuoidea
Familien nattfly, Noctuidae
Underfamilien Hadeninae
Stammen Xanthiini
Slekten flatfly, Conistra Hübner, 1821
Underslekten Conistra (i snever forstand)
Conistra aliciae Lajonquiére, 1939
Conistra daubei (Duponchel, 1838)
Conistra gallica (Lederer, 1857)
Conistra intricata (Boisduval, 1829)
Conistra ligula (Esper, 1791)
flekkflatfly, Conistra rubiginosa (Scopoli, 1763)
Conistra rubricans Fibiger, 1987
variabelt flatfly, Conistra vaccinii (Linnaeus, 1761)
Conistra veronicae (Hübner, 1813)
Underslekten Dasycampa
rødlig flatfly, Conistra erythrocephala (Denis & Schiffermüller, 1775)
gult flatfly, Conistra rubiginea (Denis & Schiffermüller, 1775)
Conistra staudingeri (Graslin, 1863)
Underslekten Orrhodiella
Conistra ragusae (Failla-Tedaldi, 1890)
Underslekten Peperina
Conistra torrida (Lederer, 1857)
== Kilder ==
Norges sommerfugler – Nattfly
Aarvik, L., Berggren, K. og Hansen, L.O. (2000) Catalogus Lepidopterorum Norvegiae. Lepidopterologisk Arbeidsgruppe/Norsk Institutt for Skogforskning. ISBN 82-995095-1-3
Nettsiden Svenska Fjärilar, med bildegalleri: eupsilia transversa
Fauna Europaea, utbredelsesdatabase for europeiske dyr.
== Eksterne lenker ==
(en) Flatfly i Encyclopedia of Life
(en) Flatfly i Global Biodiversity Information Facility
(no) Flatfly hos Artsdatabanken
(sv) Flatfly hos Dyntaxa
(en) Flatfly hos Fauna Europaea
(en) Flatfly hos NCBI
(en) Kategori:Conistra – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Conistra – detaljert informasjon på Wikispecies | * variabelt flatfly | 1,546 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Flekkfly | 2023-02-04 | Flekkfly | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dyr formelt beskrevet av Georg Friedrich Treitschke', 'Kategori:Hadeninae', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Sommerfugler formelt beskrevet i 1825', 'Kategori:Taksobokser uten klassifikasjoner'] | Flekkfly (Crypsedra gemmea) er en sommerfugl som tilhører familien nattfly (Noctuidae). Den er vanlig nord til Nordland i Norge.
| Flekkfly (Crypsedra gemmea) er en sommerfugl som tilhører familien nattfly (Noctuidae). Den er vanlig nord til Nordland i Norge.
== Utseende ==
Et middelsstort (vingespenn 38 – 42 mm), kraftig nattfly, brun-grønt med lyse tegninger.
Arten ligner mye på den ikke nært beslektede arten kystnellikfly (Hadena albimacula), men vingenes grunnfarge er mer grønnlig og de lyse partiene på vingene er mer utbredte enn hos denne. Forvingen har brede, hvite og svarte tverrbånd ved roten (rotlinje) og like innenfor ringmerket (indre mellomlinje). Ring- og nyremerkene er markerte, stor og lyse. Mellom dem går en litt diffus, svart siksak-tverrlinje. Utenfor nyremerket er det en buet, smal, mørk siksak-tverrlinje (ytre mellomlinje) med en stor, hvit flekk nær framkanten (denne er ofte grodd sammen med nyremerket) og 2-3 hvite flekker nær bakkanten. Langs ytterkanten går det en smal, hvit tverrlinje (bølgelinjen), i midten har denne innoverrettede, svarte pileflekker. Vingefrynsene er for det meste brungrønne, men med smale striper av hvite frynser innimellom. Bakvingen er lysgrå.
== Levevis ==
Flekkflyet finnes på åpne områder, for eksempel lynghei. Larven lever på ulike gress (Poaceae). De voksne sommerfuglene flyr om natten i juli – september og kommer gjerne til lys. De kan vandre en del og dukke opp utenfor artens normale utbredelsesområde.
== Utbredelse ==
Flekkflyet er utbredt i Europa, bortsett fra Den iberiske halvøy og Balkan. I Storbritannia er den bare registrert én gang. I Norge er den funnet nord til den sørlige delen av Nordland.
== Kilder ==
Aarvik, L., Berggren, K. og Hansen, L.O. (2000) Catalogus Lepidopterorum Norvegiae. Lepidopterologisk Arbeidsgruppe/Norsk Institutt for Skogforskning. ISBN 82-995095-1-3
Flekkfly (Crypsedra gemmea) på lepidoptera.no: [1]
Nettsiden Svenska Fjärilar, med bildegalleri: [2]
Polymixis gemmea på UK moths: [3]
== Eksterne lenker ==
(en) flekkfly i Encyclopedia of Life
(en) flekkfly i Global Biodiversity Information Facility
(no) flekkfly hos Artsdatabanken
(sv) flekkfly hos Dyntaxa
(en) flekkfly hos Fauna Europaea
(en) flekkfly hos NCBI
(en) Kategori:Crypsedra gemmea – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
(en) Crypsedra gemmea – galleri av bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Crypsedra gemmea – detaljert informasjon på Wikispecies | Flekkfly (Crypsedra gemmea) er en sommerfugl som tilhører familien nattfly (Noctuidae). Den er vanlig nord til Nordland i Norge. | 1,547 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Olje | 2023-02-04 | Olje | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder, mangler forekomst av', 'Kategori:Normale stubber', 'Kategori:Oljer', 'Kategori:Petroleum', 'Kategori:Stubber 2022-11', 'Kategori:Usorterte stubber'] | Olje er en væske, (organisk væske) som ikke er oppløselig i vann. Ordet olje er et ikke-vitenskapelig ord for alle væsker med omtrentlig samme viskositet, uten å ta hensyn til væskens kjemiske innhold. I vitenskapen brukes ofte væskens alkaniske egenskaper i navnet, for å presisere hva man snakker om.
Olje er også både en energikilde og en energibærer. Dette vil si at den kan både holde på og frakte energien slik at det kan brukes på et annet tidspunkt (slik som hydrogen og kull) og være en kilde vi kan høste energi fra (som vindkraft og vannkraft).
Olje har ingen eller liten elektrisk polarisering, som gjør at den ikke enkelt kan blandes med eller løses i polariserte væsker (som vann). Men derimot er det lett oppløselig i andre upolariserte væsker.
I likhet med andre væsker har olje ingen elastisitet, som gjør det anvendelig i hydrauliske systemer.
Oljer deles inn i noen grunntyper, som defineres ut fra opphavet til oljene, eller anvendelsen av oljen:
Mineralolje, råolje og petroleum
Matolje
Oljer legemiddelform
Fete oljer, se fett og «droge»
Eteriske oljer
| Olje er en væske, (organisk væske) som ikke er oppløselig i vann. Ordet olje er et ikke-vitenskapelig ord for alle væsker med omtrentlig samme viskositet, uten å ta hensyn til væskens kjemiske innhold. I vitenskapen brukes ofte væskens alkaniske egenskaper i navnet, for å presisere hva man snakker om.
Olje er også både en energikilde og en energibærer. Dette vil si at den kan både holde på og frakte energien slik at det kan brukes på et annet tidspunkt (slik som hydrogen og kull) og være en kilde vi kan høste energi fra (som vindkraft og vannkraft).
Olje har ingen eller liten elektrisk polarisering, som gjør at den ikke enkelt kan blandes med eller løses i polariserte væsker (som vann). Men derimot er det lett oppløselig i andre upolariserte væsker.
I likhet med andre væsker har olje ingen elastisitet, som gjør det anvendelig i hydrauliske systemer.
Oljer deles inn i noen grunntyper, som defineres ut fra opphavet til oljene, eller anvendelsen av oljen:
Mineralolje, råolje og petroleum
Matolje
Oljer legemiddelform
Fete oljer, se fett og «droge»
Eteriske oljer
== «Olje» som symbol ==
«Olje» som del av ordene oljegren, oljekvist og oljeblad, er ofte brukt i stedet for ordet oliven - se nærmere om dette under: Olivengren. | Olje! er en norsk dokumentarserie fra 2009 som omhandler det norske oljeeventyret. | 1,548 |
https://no.wikipedia.org/wiki/H%C3%B8stl%C3%A6rfly | 2023-02-04 | Høstlærfly | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dyr formelt beskrevet av Johann Ignaz Schiffermüller', 'Kategori:Dyr formelt beskrevet av Michael Denis', 'Kategori:Hadeninae', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Sommerfugler formelt beskrevet i 1775', 'Kategori:Taksobokser uten klassifikasjoner'] | Høstlærfly (Mniotype satura) er en sommerfugl som tilhører familien nattfly (Noctuidae). Den er utbredt på Sørlandet og det sørligste Østlandet i Norge.
| Høstlærfly (Mniotype satura) er en sommerfugl som tilhører familien nattfly (Noctuidae). Den er utbredt på Sørlandet og det sørligste Østlandet i Norge.
== Utseende ==
Et ganske stort (vingespenn 40 – 52 mm), kraftig, mørkt rødbrunt nattfly. Brystet er mørkbrunt, forvingen mørkt rødbrun eller brun. Nyre- og ringmerkene er lyse og tydelige, under dem er det en kort, bred, svart lengdestrek (tappmerket). Vingen har to smale, mørke siksak-tverrlinjer (mellomlinjer) og langs ytterkanten en smal, hvit tverrlinje (bølgelinje) som midt på har 2-3 spisse, innovervendte tenner. Ytterkanten er noe bølgete, særlig i den bakerste delen. Bakvingen er gråbrun.
== Levevis ==
Høstlærflyet lever i løv- og blandingsskog, skogkanter og hager. Larvene utvikler seg på ulike busker og urter i mai – juni. De voksne sommerfuglene flyr fra slutten av august til slutten av september, og arten overvintrer som egg.
== Utbredelse ==
Den er utbredt i Europa, bortsett fra de sørligste og nordligste områdene, og videre østover til Kina, Japan og Korea. I Norge forekommer den på Sørlandet vestover til Farsund og på Østlandet nordover til Oslo, dessuten er den funnet på Sola i Rogaland.
== Kilder ==
Norges sommerfugler – Høstlærfly [1]
Aarvik, L., Berggren, K. og Hansen, L.O. (2000) Catalogus Lepidopterorum Norvegiae. Lepidopterologisk Arbeidsgruppe/Norsk Institutt for Skogforskning. ISBN 82-995095-1-3
Nettsiden Svenska Fjärilar, med bildegalleri: [2] Arkivert 5. mars 2009 hos Wayback Machine.
Blepharita satura på UK moths: [3]
== Eksterne lenker ==
(en) høstlærfly i Encyclopedia of Life
(en) høstlærfly i Global Biodiversity Information Facility
(no) høstlærfly hos Artsdatabanken
(sv) høstlærfly hos Dyntaxa
(en) høstlærfly hos Fauna Europaea
(en) høstlærfly hos NCBI
(en) Kategori:Mniotype satura – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
(en) Mniotype satura – galleri av bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons | Høstlærfly (Mniotype satura) er en sommerfugl som tilhører familien nattfly (Noctuidae). Den er utbredt på Sørlandet og det sørligste Østlandet i Norge. | 1,549 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Brunt_l%C3%A6rfly | 2023-02-04 | Brunt lærfly | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Dyr formelt beskrevet av Eugen Johann Christoph Esper', 'Kategori:Hadeninae', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Sommerfugler formelt beskrevet i 1790', 'Kategori:Taksobokser uten klassifikasjoner'] | Brunt lærfly (Mniotype adusta) er en sommerfugl som tilhører familien nattfly (Noctuidae). Den er vanlig over hele Norge.
| Brunt lærfly (Mniotype adusta) er en sommerfugl som tilhører familien nattfly (Noctuidae). Den er vanlig over hele Norge.
== Utseende ==
Et middelsstort (vingespenn 40–45 mm), brunt nattfly. Kroppen og forvingene er mer eller mindre mørkt rødlig brune. Forvingen har alle tegningene man gjerne finner i nattflyvinger – to smale mellomlinjer, mørkkantede nyre- og ringmerker, en kort, mørk lengdestrek som kalles tappmerke og en smal, hvit bølgelinje langs ytterkanten, men disse er ofte utydelige og vanskelige å skille ut. Bølgelinjen danner en hvit W midt på og har svarte, innoverrettede pileflekker i den midtre delen. Bakvingen er lsyt gråbrun, mørkere ved ytterkanten. Arten kan minne mye om busklundfly (Lacanobia thalassina), men denne har hårete øyne, noe man ser lett med en god lupe.
== Levevis ==
Brunt lærfly kan påtreffes nesten hvor som helst på landjorda. Larvene lever på mange ulike løvtrær, busker og urter. De voksne sommerfuglene flyr i mai–juli.
== Utbredelse ==
Den er utbredt i Europa, bortsett fra lengst i sør, og videre østover til Sibir. I Norge er den vanlig over hele landet.
== Referanser ==
== Kilder ==
Norges sommerfugler – Vanlig lærfly [1]
Aarvik, L., Berggren, K. og Hansen, L.O. (2000) Catalogus Lepidopterorum Norvegiae. Lepidopterologisk Arbeidsgruppe/Norsk Institutt for Skogforskning. ISBN 82-995095-1-3
Nettsiden Svenska Fjärilar, med bildegalleri: [2]
Miniotype adusta på UK moths: [3]
== Eksterne lenker ==
(en) brunt lærfly i Global Biodiversity Information Facility
(no) brunt lærfly hos Artsdatabanken
(sv) brunt lærfly hos Dyntaxa
(en) brunt lærfly hos Fauna Europaea
(en) brunt lærfly hos ITIS
(en) brunt lærfly hos NCBI
(en) Kategori:Mniotype adusta – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Mniotype adusta – detaljert informasjon på Wikispecies | Brunt lærfly (Mniotype adusta) er en sommerfugl som tilhører familien nattfly (Noctuidae). Den er vanlig over hele Norge. | 1,550 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Bj%C3%B6rgvin_Sigur%C3%B0sson | 2023-02-04 | Björgvin Sigurðsson | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor parti hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Fødsler 30. oktober', 'Kategori:Fødsler i 1970', 'Kategori:Islandske politikere', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Reykjavik', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Björgvin G. Sigurðsson (født 30. oktober 1970) er en islandsk politiker. Han representerer det sosialdemokratiske partiet Samfylkingin.
Björgvin har sittet i Alltinget siden 2003, og har vært med i flere komiteer; bl.a. transport- og kommunikasjonskomiteen, utdannings- og kulturkomiteen og industrikomiteen. Politisk er han for at Island skal melde seg inn i EU og innføre euroen som valuta.Han ble utnevnt til handelsminister i 2007 og minister for nordisk samarbeid i 2008.
25. januar 2009 annonserte Björgvin at han trekker seg som handelsminister. Bakgrunnen var de økonomiske problemene Island har fått i etterkant av subprime-lånekrisen.
Björgvin er utdannet innen historie og filosofi; han har en Bachelorgrad innen historie og filosofi fra University of Iceland og en Mastergrad i Philosophy of Political Science fra University of Cork.
Han har seks barn.
| Björgvin G. Sigurðsson (født 30. oktober 1970) er en islandsk politiker. Han representerer det sosialdemokratiske partiet Samfylkingin.
Björgvin har sittet i Alltinget siden 2003, og har vært med i flere komiteer; bl.a. transport- og kommunikasjonskomiteen, utdannings- og kulturkomiteen og industrikomiteen. Politisk er han for at Island skal melde seg inn i EU og innføre euroen som valuta.Han ble utnevnt til handelsminister i 2007 og minister for nordisk samarbeid i 2008.
25. januar 2009 annonserte Björgvin at han trekker seg som handelsminister. Bakgrunnen var de økonomiske problemene Island har fått i etterkant av subprime-lånekrisen.
Björgvin er utdannet innen historie og filosofi; han har en Bachelorgrad innen historie og filosofi fra University of Iceland og en Mastergrad i Philosophy of Political Science fra University of Cork.
Han har seks barn.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Profil på Alltinget | Björgvin G. Sigurðsson (født 30. | 1,551 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Craig_Venter | 2023-02-04 | Craig Venter | ['Kategori:Artikler hvor akademisk grad hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor medlem hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Biografistubber', 'Kategori:Biologer fra USA', 'Kategori:Forretningsfolk fra USA', 'Kategori:Fødsler i 1946', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Normale stubber', 'Kategori:Personer fra Salt Lake City', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Stubber 2022-07'] | John Craig Venter (født 14. oktober 1946 i Salt Lake City, Utah) er en amerikansk biolog og forretningsmann. Venter stiftet The Institute for Genomic Research og var medvirkende i kartleggingen av det menneskelige genom. Han var oppført på Time Magazine's 2007 og 2008 Time 100 liste over de mest innflytelsesrike personene i verden.
| John Craig Venter (født 14. oktober 1946 i Salt Lake City, Utah) er en amerikansk biolog og forretningsmann. Venter stiftet The Institute for Genomic Research og var medvirkende i kartleggingen av det menneskelige genom. Han var oppført på Time Magazine's 2007 og 2008 Time 100 liste over de mest innflytelsesrike personene i verden.
== Referanser == | |fødested = Salt Lake City, Utah, USA | 1,552 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Favorite_Ludwigsburg | 2023-02-04 | Favorite Ludwigsburg | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Slott i Baden-Württemberg'] | Favorite er et maison de plaisance og en jaktresidens i barokkstil som ligger i Ludwigsburg i Tyskland.
Det ble bygget i tida mellom 1717 og 1723 til hertugen av Württemberg Eberhard Ludwig av Württemberg. Donato Giuseppe Frisoni stod for arkitekturen.
Fra 1806 av forandret kong Fredrik I av Württemberg parken til et menangerie, med hjorter og gemser. Arkitekten Nikolaus Friedrich von Thouret renoverte interiøret i en neoklassisk stil.
På 1900-tallet var det ikke noen som så etter slottet, og det kom i dårlig stand. Det ble restaurert igjen i 1980 og åpent for publikum i 1983.
| Favorite er et maison de plaisance og en jaktresidens i barokkstil som ligger i Ludwigsburg i Tyskland.
Det ble bygget i tida mellom 1717 og 1723 til hertugen av Württemberg Eberhard Ludwig av Württemberg. Donato Giuseppe Frisoni stod for arkitekturen.
Fra 1806 av forandret kong Fredrik I av Württemberg parken til et menangerie, med hjorter og gemser. Arkitekten Nikolaus Friedrich von Thouret renoverte interiøret i en neoklassisk stil.
På 1900-tallet var det ikke noen som så etter slottet, og det kom i dårlig stand. Det ble restaurert igjen i 1980 og åpent for publikum i 1983.
== Eksterne lenker ==
Schloss Favorite | Favorite er et maison de plaisance og en jaktresidens i barokkstil som ligger i Ludwigsburg i Tyskland. | 1,553 |
https://no.wikipedia.org/wiki/In_the_Name_of_the_King:_A_Dungeon_Siege_Tale | 2023-02-04 | In the Name of the King: A Dungeon Siege Tale | ['Kategori:Artikler med filmlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Canadiske eventyrfilmer', 'Kategori:Canadiske fantasyfilmer', 'Kategori:Engelskspråklige filmer', 'Kategori:Eventyrfilmer fra USA', 'Kategori:Fantasyfilmer fra USA', 'Kategori:Filmer basert på videospill', 'Kategori:Filmer fra 2007', 'Kategori:Tyske eventyrfilmer', 'Kategori:Tyske fantasyfilmer'] | In the Name of the King: A Dungeon Siege Tale er en fantasyfilm fra 2007, basert på videospillserien Dungeon Siege. Filmen ble regissert av Uwe Boll, produsert av Brightlight Pictures, og internasjonalt distribuert av 20th Century Fox.
| In the Name of the King: A Dungeon Siege Tale er en fantasyfilm fra 2007, basert på videospillserien Dungeon Siege. Filmen ble regissert av Uwe Boll, produsert av Brightlight Pictures, og internasjonalt distribuert av 20th Century Fox.
== Handling ==
Farmer (Jason Statham) bor i en landsby i kongeriket Ehb sammen med sin sønn og sin kone. En dag sønnen og konen er i byen for å selge grønnsaker, blir Farmers gård angrepet av onde vesner. Farmer unnslipper og reiser etter familien sin til byen, men de onde vesnene kommer ham i forkjøpet og tar livet av sønnen hans, mens de bortfører kona. Farmer får hjelp av vennene Norrick (Ron Perlman) og Bastian (Will Sanderson) til å finne og befri kona.
De onde vesnene blir kontrollert av trollmannen Gallian (Ray Liotta) som er i ferd med å samle en hær for å underkaste kong Konreid (Burt Reynolds).
== Rolleliste ==
== Produksjon ==
Filmen ble spilt inn nær Sooke i den vestlige delen av Greater Victoria i Britisk Columbia i Canada. Filmen hadde premiere på Fantasiafestivalen i 2007.
== Filmmusikk ==
Det tyske power metal-bandet Blind Guardian spilte inn filmens hovedspor «Skalds and Shadows». Det britiske bandet Threshold bidro med sangen «Pilot in the Sky of Dreams» fra albumet Dead Reckoning, og det svenske power metal-bandet Hammerfall bidro med sangen «The Fire Burns Forever».
== Kritikker ==
Filmen mottok ekstremt negative kritikker, og i januar 2009 rapporterte nettsiden Rotten Tomatoes at kun 4% av kritikerne ga filmen positiv omtale.Mange kritikere mente filmen lignet for mye på andre fantasyfilmer, spesielt den populære Ringenes Herre-trilogienFilmen ble nominert til hele 6 priser under den 29. Razzie-utdelingen, samt at Uwe Boll ble valgt ut til å motta prisen for «verste karrierevalg» på grunn av en rekke filmer basert på videospill, som ifølge Golden Raspberry Award-juryen sjelden eller aldri førte til gode resultater.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) In the Name of the King: A Dungeon Siege Tale på Internet Movie Database
(no) In the Name of the King: A Dungeon Siege Tale hos Filmfront
(sv) In the Name of the King: A Dungeon Siege Tale i Svensk Filmdatabas
(da) In the Name of the King: A Dungeon Siege Tale i Danmark Nationale Filminstitut
(fr) In the Name of the King: A Dungeon Siege Tale på Allociné
(nl) In the Name of the King: A Dungeon Siege Tale på MovieMeter
(en) In the Name of the King: A Dungeon Siege Tale på AllMovie
(en) In the Name of the King: A Dungeon Siege Tale på Turner Classic Movies
(en) In the Name of the King: A Dungeon Siege Tale på Rotten Tomatoes
(en) In the Name of the King: A Dungeon Siege Tale på Metacritic | In the Name of the King: A Dungeon Siege Tale er en fantasyfilm fra 2007, basert på videospillserien Dungeon Siege. Filmen ble regissert av Uwe Boll, produsert av Brightlight Pictures, og internasjonalt distribuert av 20th Century Fox. | 1,554 |
https://no.wikipedia.org/wiki/CARE_Norge | 2023-02-04 | CARE Norge | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Norske humanitære organisasjoner', 'Kategori:Norske ideelle organisasjoner', 'Kategori:Norske stiftelser', 'Kategori:Organisasjoner etablert i 1980', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | CARE Norge er en norsk hjelpeorganisasjon som kjemper for fattige kvinners rettigheter. Det er en selvstendig, frivillig stiftelse som driver langsiktig utviklings- og nødhjelpsarbeid i blant annet Afghanistan, Myanmar, Burundi, Den demokratiske republikken Kongo, Mali, Niger, Rwanda, Syria, Jemen, Jordan, Tanzania og Uganda. Arbeidet finansieres av private givere i Norge, i tillegg til Norad og Utenriksdepartementet. CARE samarbeider også med flere store næringslivsaktører.
Organisasjonen ble opprettet 30. september 1980 med Torkild Skallerud som direktør. Kaj-Martin Georgsen har vært generalsekretær siden september 2020. Hans forgjengere har blant annet vært Gry Larsen, Torild Skogsholm og Marte Gerhardsen.
Hjelpeorganisasjonen er ikke er tilsluttet noe politisk parti, religiøs gruppering eller ideologi. Den kjemper for kvinners rettigheter og for at alle skal leve et verdig liv. CAREs grunnprinsipp er at kvinner som får hjelp og muligheter, selv finner veien ut av fattigdommen, skaper et bedre liv for seg og familien sin og utfordrer maktforhold og tradisjoner som undertrykker og ødelegger.
CAREs hovedarbeidsområder er kvinners rettigheter, mødredødelighet, vold mot kvinner, spare- og lånegrupper (en form for mikrofinans), forebygging av kriser og nødhjelp.
CARE Norge er en del av CARE International, en av verdens største bistandsorganisasjoner. Det finnes totalt 14 nasjonale CARE-organisasjoner som til sammen utgjør CARE International. Disse 14 organisasjonene finansierer nødhjelp og langsiktig utviklingsarbeid i 90 land. I 2014 nådde CAREs hjelp flere enn 72 millioner mennesker. 96 prosent av dem som jobber i CARE, er lokalt ansatte.
| CARE Norge er en norsk hjelpeorganisasjon som kjemper for fattige kvinners rettigheter. Det er en selvstendig, frivillig stiftelse som driver langsiktig utviklings- og nødhjelpsarbeid i blant annet Afghanistan, Myanmar, Burundi, Den demokratiske republikken Kongo, Mali, Niger, Rwanda, Syria, Jemen, Jordan, Tanzania og Uganda. Arbeidet finansieres av private givere i Norge, i tillegg til Norad og Utenriksdepartementet. CARE samarbeider også med flere store næringslivsaktører.
Organisasjonen ble opprettet 30. september 1980 med Torkild Skallerud som direktør. Kaj-Martin Georgsen har vært generalsekretær siden september 2020. Hans forgjengere har blant annet vært Gry Larsen, Torild Skogsholm og Marte Gerhardsen.
Hjelpeorganisasjonen er ikke er tilsluttet noe politisk parti, religiøs gruppering eller ideologi. Den kjemper for kvinners rettigheter og for at alle skal leve et verdig liv. CAREs grunnprinsipp er at kvinner som får hjelp og muligheter, selv finner veien ut av fattigdommen, skaper et bedre liv for seg og familien sin og utfordrer maktforhold og tradisjoner som undertrykker og ødelegger.
CAREs hovedarbeidsområder er kvinners rettigheter, mødredødelighet, vold mot kvinner, spare- og lånegrupper (en form for mikrofinans), forebygging av kriser og nødhjelp.
CARE Norge er en del av CARE International, en av verdens største bistandsorganisasjoner. Det finnes totalt 14 nasjonale CARE-organisasjoner som til sammen utgjør CARE International. Disse 14 organisasjonene finansierer nødhjelp og langsiktig utviklingsarbeid i 90 land. I 2014 nådde CAREs hjelp flere enn 72 millioner mennesker. 96 prosent av dem som jobber i CARE, er lokalt ansatte.
== Spare- og lånegrupper ==
Spare- og lånegrupper er CAREs viktigste verktøy i kampen mot fattigdom. Gruppene er CAREs egen mikrofinansmetode som ble utviklet i Niger for snart 20 år siden. Disse gruppene er lokale sparebanker, som eies og drives av fattige kvinner. CAREs mål er at kvinnene skal klare seg selv økonomisk, noe som betyr mat på bordet, helsetjenester til barna og utdanning til hele familien. CARE gir ikke penger til gruppene, men lærer kvinnene å spare og låne fra egen lomme. Et viktig grep i spare- og lånegruppene til CARE er at deltakerne ikke får mulighet til å låne mer enn de klarer å betale tilbake. Renten fastsettes av medlemmene selv, som en forsikring mot gjeldsslaveri.
== Historie ==
CARE ble etablert i 1945 av 22 nordamerikanske organisasjoner som ønsket å hjelpe Europa etter andre verdenskrig. Mange var immigrantorganisasjoner der medlemmene ønsket å bistå sine hjemland.
=== CARE-pakker til Norge ===
Norge mottok 300 000 CARE-pakker med mat, klær, bøker og leker i perioden 1946–50. Det var daværende statsminister Einar Gerhardsen som skrev under på avtalen. CARE-pakkene ble et symbol på medfølelse og sjenerøsitet. Mens Marshall-hjelpen var støtte fra amerikanske myndigheter til den norske staten, var CARE-pakkene hjelp fra menneske til menneske. «Every CARE-package is a personal contribution to the world peace our nation seeks. It expresses America’s concern and friendship in a language all peoples understand,» sa president John F. Kennedy i 1962.
Senere, da Vest-Europa var kommet på fote igjen etter andre verdenskrig, rettet organisasjonen blikket mot andre verdensdeler som hadde behov for hjelp. Rollen som nødhjelps- og bistandsaktør ble for alvor slått fast i 1970-årene.
== Navnet ==
Det opprinnelige navnet var «C.A.R.E – Cooperative for American Remittances for Europe». Senere ble navnet endret til «Co-operative for Aid and Relief Everywhere».
== TV-aksjonen ==
I 2009 ble CARE tildelt TV-aksjonen på NRK TV 18. oktober. Aksjonen samlet inn 194 millioner kroner til CAREs arbeid for jenters og kvinners rettigheter og muligheter. Midlene brukes i ti land, og det overordnede målet er å styrke kvinnenes stilling i samfunnene. Felles for alt arbeidet er tanken om at økt likestilling best oppnås ved å engasjere menn.
CARE hadde igjen TV-aksjonen i 2019. Målet er å gi minst 400 000 kvinner i noen av verdens mest sårbare områder muligheten til å oppfylle sin rett til å stå på egne ben.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
CARE Norge
CARE International | CARE Norge er en norsk hjelpeorganisasjon som kjemper for fattige kvinners rettigheter. Det er en selvstendig, frivillig stiftelse som driver langsiktig utviklings- og nødhjelpsarbeid i blant annet Afghanistan, Myanmar, Burundi, Den demokratiske republikken Kongo, Mali, Niger, Rwanda, Syria, Jemen, Jordan, Tanzania og Uganda. | 1,555 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Modifisert_Rankinskala | 2023-02-04 | Modifisert Rankinskala | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:CS1-vedlikehold: Eksplisitt bruk av m.fl.', 'Kategori:CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste', 'Kategori:Nevrologi', 'Kategori:Rehabilitering'] | Modifisert Rankin skala (engelsk: modified Rankin Scale) er en målestokk mye brukt til å måle graden av funksjonshemning eller pleiebehov i dagliglivets aktiviteter hos personer som har hatt et hjerneslag. Skalaen ble introdusert i 1957 av Rankin, og er blitt modifisert av Lindley og andre i 1994.
| Modifisert Rankin skala (engelsk: modified Rankin Scale) er en målestokk mye brukt til å måle graden av funksjonshemning eller pleiebehov i dagliglivets aktiviteter hos personer som har hatt et hjerneslag. Skalaen ble introdusert i 1957 av Rankin, og er blitt modifisert av Lindley og andre i 1994.
== Skalaen ==
Skalaen er fra 0 til 6, med endepunktene en perfekt helsesituasjon uten symptomer, til død.
0 – Ingen symptomer.
1 – Ingen signifikant funksjonshemning. Personen er i stand til å utføre alle vanlige aktiviteter trass i symptomene.
2 – Lett funksjonshemning. Personen er i stand til å ivareta egen livsførsel uten assistanse, men er ikke i stand til utføre alle aktiviteter som før sykdomsdebut.
3 – Moderat funksjonshemning. Personen behøver noe hjelp, men kan gå uten assistanse.
4 – Moderat alvorlig funksjonshemning. Personen er ute av stand til å ivareta kroppslige behov uten assistanse, og ute av stand til å gå uten assistanse.
5 – Alvorlig funksjonshemning. Krever konstant pleie, sengebundet, inkontinent.
6 – Død.
== Se også ==
Barthel skala
== Referanser == | Modifisert Rankin skala (engelsk: modified Rankin Scale) er en målestokk mye brukt til å måle graden av funksjonshemning eller pleiebehov i dagliglivets aktiviteter hos personer som har hatt et hjerneslag. Skalaen ble introdusert i 1957 av Rankin, og er blitt modifisert av Lindley og andre i 1994. | 1,556 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Lorents_Wittrup | 2023-02-04 | Lorents Wittrup | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Bibliotekarer ved Gunnerusbiblioteket', 'Kategori:Dødsfall 26. juni', 'Kategori:Dødsfall i 1811', 'Kategori:Fødsler 8. august', 'Kategori:Fødsler i 1742', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske lutherske prester', 'Kategori:Norske teologer', 'Kategori:Personer fra Inderøy kommune', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker'] | Lorents Wittrup (født 8. august 1742 på Inderøy, død 26. juni 1811) var en norsk teolog med virke i både Trondhjem og ellers i Trøndelag. Han var også bibliotekar ved Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab (DKNVS).
| Lorents Wittrup (født 8. august 1742 på Inderøy, død 26. juni 1811) var en norsk teolog med virke i både Trondhjem og ellers i Trøndelag. Han var også bibliotekar ved Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab (DKNVS).
== Liv og virke ==
=== Bakgrunn ===
Lorents Wittrup var sønn av Lars Stabell og Anna Wittrup. Han ble tidlig foreldreløs og ble tatt hånd om morbroren, proprietær Peder Wittrup, og tok dennes og morens etternavn. I 1761 ble han student ved Trondhjems katedralskole og i 1767 tok han teologisk embedseksamen i København.
=== Prest ===
Etter å ha vært huslærer på Sjælland i Danmark og personellkapellan på Inderøy. ble han den 19. mars 1772 residerende kapellan i Vår Frue kirke i Trondhjem.
I 1773 tok han magistergraden i teologi og ble året etter sogneprest til Vår Frue menighet. I 1772 giftet han seg med Birgitte Lucie Bull (1742–1807).
=== Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab, Gunnerusbiblioteket ===
Kort tid etter at han kom til Trondhjem ble han medlem av Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab (DKNVS) der han ble valgt til sekretær allerede i 1772.
I 1773 ble han pålagt å ta seg av biblioteket, (Gunnerusbiblioteket). I 1781 fikk Vitenskapsselskapet i testamentarisk gave Gerhard Schønings store boksamling på 12 000 bind (inklusiv Benjamin Dass' store bibliotek) og biblioteket ble dermed et stort bibliotek.
I 1784 fratrådte Wittrup som bibliotekar.
=== Prost ===
I 1792 ble han sogneprest til Stjørdal. Han flyttet dit og i 1793 ble han prost i Østre Innherreds prosti. Wittrup døde i 1811.
== Kilder ==
Det kongelige Norske Videnskabers Selskab. Skrifter 1993, nr. 1: Til opplysning, Universitetsbiblioteket i Trondheim 1768 – 1993. DKNVS /Tapir forlag 1993 ISBN 82-519-1467-1, ISSN 0368-6310 | Lorents Wittrup (født 8. august 1742 på Inderøy, død 26. | 1,557 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Illativ | 2023-02-04 | Illativ | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder', 'Kategori:Kasus'] | Illativ (fra latin illatus, «bragt inn») er et av seks lokative kasus, og har betydningen «inn i».
| Illativ (fra latin illatus, «bragt inn») er et av seks lokative kasus, og har betydningen «inn i».
== Illativ i finsk-ugriske språk ==
Illativ finnes i finsk, estisk, ungarsk og samiske språk.
Et eksempel fra ungarsk er a házba (inn i huset).
Et eksempel fra estisk er majasse og majja (inn i huset), dannet av maja (et hus).
Et eksempel på finsk er taloon (inn i huset), dannet av talo (et hus).
På finsk dannes illativ ved å tilføye endelsen -h@n, hvor @ representerer siste vokal, og deretter eliminere bokstaven h dersom dette resulterer i én enkelt lang vokal. Talo + h@n blir således talohon, hvor h oppheves og danner den lange vokalen oo i taloon. Dersom siste vokal før endelsen allerede er lang, beholdes hele endelsen. maa + h@n blir f.eks. maahan. Et nevneverdig unntak fra regelen er dialekten i det tidligere Vasa län i Västra Finlands län, hvor man sier talohon (ikke eliminerer bokstaven h).
Denne uvanlig komplekse måte å tilføye endelsen på, kan forklares ved dens rekonstruerte opprinnelse i et artikulert palatalisert frikativ. Moderne finsk har mistet palataliseringen og andre frikativer enn h og s.
== Illativ i litauisk ==
Illativ er sjeldent i moderne standard litauisk, selv om det fortsatt brukes i dagligtale, og forekommer i både bøker og aviser. Illativ er i høyere grad bevart i enkelte dialekter enn i det moderne, standardiserte språket. Illativ forekommer oftere i entall enn i flertall.
Siden begynnelsen av 1900-tallet har dette kasus ikke vært inkludert i listen over standardiserte litauiske kasus i lærebøker om grammatikk. I stedet har illativ ofte blitt erstattet av į+akkusativ.
De fleste litauiske substantiver kan likevel ha illativ i endelsene, og i eldre litauisk var illativ svært utbredt. Den første litauiske grammatikk av Daniel Klein fra 1653 nevner både illativ og į+akkusativ, og omtaler bruken av illativ som «mer elegant». Illativ forekommer også i bøker av forfattere som vokste opp i Dzūkija og det østlige Aukštaitija, deriblant hos forfatteren Vincas Krėvė-Mickevičius.
Illativ har sine egne endelser på litauisk, som er forskjellige for ulike paradigmer av deklinasjon. Endelsen til et illativ avsluttes alltid med n i entall, og med sna i flertall.
Enkelte standardfraser i litteraturen er illativer, som f.eks. patraukti atsakomybėn («å anklage») og dešinėn! («vend mot høyre!»).
Andre lokativ-kasus er:
Inessiv («inne i», «på innsiden»)
Elativ («ut av»)
Adessiv («på»)
Allativ («opp på»)
Ablativ («av») | Illativ (fra latin illatus, «bragt inn») er et av seks lokative kasus, og har betydningen «inn i». | 1,558 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Artikulert_palatalisert_frikativ | 2023-02-04 | Artikulert palatalisert frikativ | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder, mangler forekomst av', 'Kategori:Konsonanter'] | Artikulert palatalisert frikativ er en spesiell konsonant i enkelte talte språk, representert i det internasjonale fonetiske alfabet med symbolet ʝ. Det ekvivalente symbolet i X-SAMPA er j\.
Det artikulerte palataliserte frikativ er en svært sjelden lyd, og forekommer bare i syv av de 317 språkene i den opprinnelige UCLA Phonological Segment Inventory Database. I bare to av språkene (Syrjensk og Margi) forekommer denne lyden sammen med uartikulert palatalisert frikativ. | Artikulert palatalisert frikativ er en spesiell konsonant i enkelte talte språk, representert i det internasjonale fonetiske alfabet med symbolet ʝ. Det ekvivalente symbolet i X-SAMPA er j\.
Det artikulerte palataliserte frikativ er en svært sjelden lyd, og forekommer bare i syv av de 317 språkene i den opprinnelige UCLA Phonological Segment Inventory Database. I bare to av språkene (Syrjensk og Margi) forekommer denne lyden sammen med uartikulert palatalisert frikativ. | Artikulert palatalisert frikativ er en spesiell konsonant i enkelte talte språk, representert i det internasjonale fonetiske alfabet med symbolet ʝ. Det ekvivalente symbolet i X-SAMPA er j\. | 1,559 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Western_Norway_Film_Commission | 2023-02-04 | Western Norway Film Commission | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Norsk film', 'Kategori:Norske kulturorganisasjoner', 'Kategori:Organisasjoner etablert i 1996'] | Western Norway Film Commission (WNFC) holder til i Bergen, og har til oppgave å markedsføre og tilrettelegge Vestlandet som innspillingssted for internasjonale spillefilmer, dramaserier og andre audiovisuelle produksjoner. WNFC ble etablert i 1996, og er medlem av Association of Film Commissioners International og European Film Commissions Network.
Western Norway Film Commission finansieres av fylkeskommunene Vestland og Møre og Romsdal, og er organisert som en avdeling av Vestnorsk filmsenter.
| Western Norway Film Commission (WNFC) holder til i Bergen, og har til oppgave å markedsføre og tilrettelegge Vestlandet som innspillingssted for internasjonale spillefilmer, dramaserier og andre audiovisuelle produksjoner. WNFC ble etablert i 1996, og er medlem av Association of Film Commissioners International og European Film Commissions Network.
Western Norway Film Commission finansieres av fylkeskommunene Vestland og Møre og Romsdal, og er organisert som en avdeling av Vestnorsk filmsenter.
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted for Western Norway Film Commission
Association of Film Commissioners International
European Film Commissions Network
Vestnorsk filmsenter | Western Norway Film Commission (WNFC) holder til i Bergen, og har til oppgave å markedsføre og tilrettelegge Vestlandet som innspillingssted for internasjonale spillefilmer, dramaserier og andre audiovisuelle produksjoner. WNFC ble etablert i 1996, og er medlem av Association of Film Commissioners International og European Film Commissions Network. | 1,560 |
https://no.wikipedia.org/wiki/C_More_Entertainment | 2023-02-04 | C More Entertainment | ['Kategori:Artikler hvor admdir mangler på Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor eier forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor hovedkontor hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor kartmodul mangler koordinater', 'Kategori:Artikler hvor morselskap hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor styreleder mangler på Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Bonnier', 'Kategori:Kringkastingsselskaper', 'Kategori:TV-kanaler'] | C More Entertainment er et nordisk medieselskap som eies av Telia Company. Selskapet driver fjernsynskanaler under merkenavnene Canal+ og C More Film, men fra 4. september 2012 bærer alle kanalene navnet C More idet navnet Canal+ hang igjen fra selskapets tidligere franske eier, Canal+ Groupe.C More er et samlet varemerke for en rekke nordiske betal-TV-kanaler, med hovedfokus på filmer, TV-serier og sport. Varemerket eies av C More Entertainment.
I Norge var Canal+ lenge bare tilgjengelig hos Canal Digital, men er i dag også tilgjengelig hos fleste TV-distributører. Selskapet har selv oppgitt at det har omtrent 300 000 norske abonnenter. Selskapet har videre opplyste samtidig at det mistet syv prosent av kundene etter tapet av Premier League-rettighetene i 2010. Den norske delen av C More ble kjøpt opp av TV 2 Gruppen i 2015.
| C More Entertainment er et nordisk medieselskap som eies av Telia Company. Selskapet driver fjernsynskanaler under merkenavnene Canal+ og C More Film, men fra 4. september 2012 bærer alle kanalene navnet C More idet navnet Canal+ hang igjen fra selskapets tidligere franske eier, Canal+ Groupe.C More er et samlet varemerke for en rekke nordiske betal-TV-kanaler, med hovedfokus på filmer, TV-serier og sport. Varemerket eies av C More Entertainment.
I Norge var Canal+ lenge bare tilgjengelig hos Canal Digital, men er i dag også tilgjengelig hos fleste TV-distributører. Selskapet har selv oppgitt at det har omtrent 300 000 norske abonnenter. Selskapet har videre opplyste samtidig at det mistet syv prosent av kundene etter tapet av Premier League-rettighetene i 2010. Den norske delen av C More ble kjøpt opp av TV 2 Gruppen i 2015.
== Historie ==
Kanalen opererte frem til 1997 under navnet Filmnet da den ble kjøpt opp av franske Canal+. Samtidig startet også Canal+ og Telenor opp TV-distributøren Canal Digital. I 2003 solgte det franske selskapet seg ut av begge selskapene; Telenor kjøpte Canal Digital mens Nordic Capital og Baker Capital kjøpte Canal+. De nye eierne planla å bytte navn på kanalene til C More Entertainment, men dette ble senere droppet selv om morselskapet til Canal+ fortsatt har dette navnet. I 2012 ble denne planen gjenopptatt, og det ble besluttet at Canal+-kanalene fra 4. september bytter navn til C More. C More Entertainment ble solgt til SBS Broadcasting Group 9. februar 2005, som i oktober 2007 fusjonerte med det tyske ProSiebenSat.1 Media, og videre til TV4-Gruppen 16. juni 2008. I mai 2010 kjøpte Telenor 35 prosent av selskapet for 787 millioner kroner. Telenor solgte seg ut igjen juni 2014, og Bonnier er i dag eneeier av selskapet. Selskapet vokste seg store på rettighetene til Premier League som de hadde fra 1996/1997-sesongen til 2009/2010-sesongen, men tapte deretter disse til rettighetsselskapet Medge Consulting som videresolgte rettighetene i Norge til TV 2. I juni 2011 ble det klart at selskapet hadde kjøpt rettighetene til seks av åtte tippeligakamper fra 2013 til 2016 uten budrunde.
== Kanaler ==
Kanaltilbudet har blitt endret flere ganger. I utgangspunktet var det bare Canal+ og Canal+ Gul, men senere har tilbudet økt og forandret seg flere ganger etter hvilke rettigheter de har. De nåværende kanalene er per juni 2022:
C More First
C More Hits
C More Stars
SF-kanalen
== Sportsrettigheter ==
=== Fotball ===
Allsvenskan
Eliteserien i fotball (Tippeligaen) (2013–2016)
Den engelske ligacupen
Serie A
Milan TV
Liga BBVA
Copa del Rey
Major League Soccer (Tidligere)
Barça TV
Real Madrid TV
Eredivisie
Copa América
Norges herrelandslag i fotball (enkelte bortekamper)
Europaligaen (2012/2013-2014/2015)
EM i fotball 2012
Primera División
=== Motorsport ===
Svensk Speedway Championship
Indy Racing League (IRL)
Formula 3
BTCC
Deutsche Tourenwagen Masters (DTM)
=== Tennis ===
Wimbledon
French Open
ATP
WTA
=== Ishockey ===
Elitserien (Sverige)
=== Basketball ===
National Basketball Association (NBA) (Tidligere)
=== Kampsport ===
Ultimate Fighting Championship (UFC)
== Film og TV-rettigheter ==
I 2011 har Canal+ rettigheter på «første visning» for filmer og TV-serier fra Fox, DreamWorks SKG, HBO, MGM, Nonstop Entertainment, Paramount, Sandrew Metronome, StudioCanal, SF, Svensk Filmindustri AB, Warner Bros., Zentropa og Walt Disney.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(sv) Offisielt nettsted
(da) Offisielt nettsted
(fi) Offisielt nettsted
(no) Offisielt nettsted
(en) C More Entertainment – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | More kan vise til: | 1,561 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Plantefiber | 2023-02-04 | Plantefiber | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Materialer'] | Plantefiber regnes til naturfibrene og er fiber fra planteriket og er vanligvis bygd opp av cellulose. De kan bestå av bast, blad eller frøull. Mange vekstfiber anvendes til papirmasse, tekstiler eller tauverk.
| Plantefiber regnes til naturfibrene og er fiber fra planteriket og er vanligvis bygd opp av cellulose. De kan bestå av bast, blad eller frøull. Mange vekstfiber anvendes til papirmasse, tekstiler eller tauverk.
== Fiberavlinger ==
Bastfiber
Jute (strie)
Lin
Rami (en plante i neslefamilien)
Hamp
Kenaf (en hibiskus)
Nesler
Andre fiber (blader, frukt, etc)
Bomull
Bambus
Alfagress (esparto)
Papaya
Abacá (Også kalt manila, bladfiber fra bananpalmen, Musa textilia)
Coir (fiber fra kokosnøtter)
Sisal
Kapok fra silkebomullstre (Ceiba pentandra)
Mauritiushamp fra Furcraea foetida
Raffia fra raffiapalmer (Raphia)
== Fiberdimensjoner ==
== Litteratur ==
J. Tuft (1999). Fiberlære og materialprosess. Amfora. ISBN 82-7883-000-2.
K. Meyer (1924). Meyers vareleksikon (4 utg.). Kjøbenhavn: Aschehoug. | Plantefiber regnes til naturfibrene og er fiber fra planteriket og er vanligvis bygd opp av cellulose. De kan bestå av bast, blad eller frøull. | 1,562 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Niklas_Baarli | 2023-02-04 | Niklas Baarli | ['Kategori:71° nord-deltakere', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Farmen-deltakere', 'Kategori:Fødsler 10. april', 'Kategori:Fødsler i 1989', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske journalister', 'Kategori:Personer fra Moss kommune', 'Kategori:Programledere for NRK', 'Kategori:Programledere for TV 2', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Niklas Silseth Baarli (født 10. april 1989 i Fredrikstad) er en norsk programleder i radio og TV.
| Niklas Silseth Baarli (født 10. april 1989 i Fredrikstad) er en norsk programleder i radio og TV.
== Yrkesliv ==
Fra januar 2010 til 2017 var Baarli ansatt i NRK, hvor han var programleder i NRK P3 og mP3. Fra januar 2018 var han programleder for Morgen på Radio 1 sammen med Samantha Skogrand og Ken Wasenius-Nilsen. Han ledet Radio Rocks morgensending "Stå opp" sammen med Halvor Johansson og Anne Sem-Jacobsen høsten 2021.Baarli startet sin karriere som programleder i Radio Drammen i 2007, senere var han innom Radio Grenland, Radio Ski og Radio Moss. I januar 2010 ble han ansatt i NRK, der han ble programleder for en rekke programmer, blant annet P3 Helg, P3 Natt, P3 Sommer og mP3 Morgen.
Baarli gjennomførte Norges første direktesendte fallskjermhopp på radio den 5. juni 2014. Han har også spist Norges største burger (1,3 kg) direkte på NRK P3 torsdag 6. november 2014.Han har også vært programleder for P3aksjonen tre ganger, sammen med kollega Ronny Brede Aase, Silje Nordnes og Mathias Nylenna i 2012 og 2014. I 2015 sendte Baarli 100 timer radio fra Torget i Trondheim med Ronny, Silje og Tuva FellmanFra 4. juli til 12. august 2016 vikarierte Baarli for Silje og Ronny i P3morgens sommersendinger, sammen med Jakob Nelvik, som er en yngre bror av programlederen Live Nelvik.
I 2020 ble Baarli medprogramleder i TV 2-programmet God kveld Norge sammen med Marte Bratberg.I januar 2022 startet Baarli som programleder på frokostshowet på radiokanalen P5 Hits sammen med Vida Lill Berge og Stian Røste. Baarli ledet Gullruten 2022.Fra 2022 er han programleder for Farmen.
== Reality-deltager ==
Niklas Silseth Baarli var med i sesong 6 av Farmen kjendis.
== Privatliv ==
Baarli er gift med psykolog og programleder Benjamin Baarli Silseth.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Niklas Baarli på Internet Movie Database
(no) Verdens rikeste land på NRK radio | (Niklas) (Niclas) | 1,563 |
https://no.wikipedia.org/wiki/William_E._Ward | 2023-02-04 | William E. Ward | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder – biografi', 'Kategori:Fødsler 6. mars', 'Kategori:Fødsler i 1949', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Offiserer i U.S. Army'] | William E. «Kip» Ward er en amerikansk general og sjef for U.S. Africa Command. Han var tidligere visesjef for U.S. European Command. Ward ble offiser i Armeen i 1971 og har tjenestegjort i Korea, Egypt, Somalia, Bosnia, Israel og Tyskland, i tillegg til oppdrag i USA (blant annet Alaska og Hawaii).
Hans tidligere kommandoer inkluderer stabiliseringsstyrken i Bosnia, 25. infanteridivisjon og 2. brigade i 10. bergdivisjon. | William E. «Kip» Ward er en amerikansk general og sjef for U.S. Africa Command. Han var tidligere visesjef for U.S. European Command. Ward ble offiser i Armeen i 1971 og har tjenestegjort i Korea, Egypt, Somalia, Bosnia, Israel og Tyskland, i tillegg til oppdrag i USA (blant annet Alaska og Hawaii).
Hans tidligere kommandoer inkluderer stabiliseringsstyrken i Bosnia, 25. infanteridivisjon og 2. brigade i 10. bergdivisjon. | William E. «Kip» Ward er en amerikansk general og sjef for U. | 1,564 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Moas_Ark | 2023-02-04 | Moas Ark | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:Band etablert i 1978', 'Kategori:Norske musikkgrupper'] | Moas Ark er et norsk band som ble etablert i 1978 og spilte inn sitt første og eneste album, Jomfrutur på Stark/EMI i 1980. Gruppa gjenoppsto i 2003 med samme besetningen som rundt 1980; Bernt Gausen (gitar/vokal), Gisle Aarlott (gitar/vokal), Frank Kaspersen (bass/vokal), Helge Westerfjell (trommer/vokal), Tore Strømstad (saksofon), Bjørn Kvaran (saksofon), Erik Moa (trompet/vokal), Bjørn Gunnar Ericson (trombone/vokal) og Tor Krokstad (keyboards – ikke med i 1980). Bandet, som spiller funk og soul, gjerne i trøndersk innpakning, spiller på lokale scener på Innherred.
| Moas Ark er et norsk band som ble etablert i 1978 og spilte inn sitt første og eneste album, Jomfrutur på Stark/EMI i 1980. Gruppa gjenoppsto i 2003 med samme besetningen som rundt 1980; Bernt Gausen (gitar/vokal), Gisle Aarlott (gitar/vokal), Frank Kaspersen (bass/vokal), Helge Westerfjell (trommer/vokal), Tore Strømstad (saksofon), Bjørn Kvaran (saksofon), Erik Moa (trompet/vokal), Bjørn Gunnar Ericson (trombone/vokal) og Tor Krokstad (keyboards – ikke med i 1980). Bandet, som spiller funk og soul, gjerne i trøndersk innpakning, spiller på lokale scener på Innherred.
== Eksterne lenker ==
(en) Moas Ark på Discogs
(no) Anmeldelse av plata på groove.no | Moas Ark er et norsk band som ble etablert i 1978 og spilte inn sitt første og eneste album, Jomfrutur på Stark/EMI i 1980. Gruppa gjenoppsto i 2003 med samme besetningen som rundt 1980; Bernt Gausen (gitar/vokal), Gisle Aarlott (gitar/vokal), Frank Kaspersen (bass/vokal), Helge Westerfjell (trommer/vokal), Tore Strømstad (saksofon), Bjørn Kvaran (saksofon), Erik Moa (trompet/vokal), Bjørn Gunnar Ericson (trombone/vokal) og Tor Krokstad (keyboards – ikke med i 1980). | 1,565 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Bj%C3%B8rnr%C3%A5 | 2023-02-04 | Bjørnrå | ['Kategori:15°Ø', 'Kategori:68°N', 'Kategori:Artikler med koordinater', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Bosetninger i Sortland'] | Bjørnrå er et sted i Godfjorden i Sortland kommune i Nordland. Stedet ligger på østsiden av Godfjorden på Hinnøya. Stedet er inndelt i to deler, Bjørnrå (eller Ytter-Bjørnrå) og Inner-Bjørnrå.
Gårdene på Inner-Bjørnrå ligger fra Elveneset til Solbakken, så er det ca. 700 meter til neste gård på Bjørnrå (Ytter-Bjørnrå) som strekker seg fra første gården Lundgård til Skognesbakkan ytterst på Bjørnrå.
Ovenfor Inner-Bjørnrå ligger Småbergan og bak det er det et vann som heter Heivannet (272 moh). Det ligger nedenfor Ane-Knutsetinden (536 moh), Svarttinden (789 moh) og Bjørnråfjellet (865 moh). Ned fra Heivannet renner Bjørnråelva som har utløp på Inner-Bjørnrå.
Ovenfor Bjørnrå ligger Mosekulen og Bjørnsletta, og som er Godfjords høyeste fjell, Nontinden på 872 moh.
| Bjørnrå er et sted i Godfjorden i Sortland kommune i Nordland. Stedet ligger på østsiden av Godfjorden på Hinnøya. Stedet er inndelt i to deler, Bjørnrå (eller Ytter-Bjørnrå) og Inner-Bjørnrå.
Gårdene på Inner-Bjørnrå ligger fra Elveneset til Solbakken, så er det ca. 700 meter til neste gård på Bjørnrå (Ytter-Bjørnrå) som strekker seg fra første gården Lundgård til Skognesbakkan ytterst på Bjørnrå.
Ovenfor Inner-Bjørnrå ligger Småbergan og bak det er det et vann som heter Heivannet (272 moh). Det ligger nedenfor Ane-Knutsetinden (536 moh), Svarttinden (789 moh) og Bjørnråfjellet (865 moh). Ned fra Heivannet renner Bjørnråelva som har utløp på Inner-Bjørnrå.
Ovenfor Bjørnrå ligger Mosekulen og Bjørnsletta, og som er Godfjords høyeste fjell, Nontinden på 872 moh.
== Referanser == | Bjørnrå er et sted i Godfjorden i Sortland kommune i Nordland. Stedet ligger på østsiden av Godfjorden på Hinnøya. | 1,566 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Film%C3%A5ret_1935 | 2023-02-04 | Filmåret 1935 | ['Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra lokale verdier', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Filmer etter årstall', 'Kategori:Filmer fra 1935', 'Kategori:Filmår', 'Kategori:Kunst og kultur i 1935', 'Kategori:Utgivelser fra 1935', 'Kategori:Verk fra 1935'] | Filmåret 1935 er en oversikt over lanserte filmer, fødte og døde filmpersonligheter i 1935.
| Filmåret 1935 er en oversikt over lanserte filmer, fødte og døde filmpersonligheter i 1935.
== Årets filmer ==
=== A - G ===
A Night at the Opera (Brødrene Marx)
Dagens skandale
Det gule hav
Du har lovet mig en kone!
Frankensteins brud
=== H - N ===
Mytteriet på Bounty
=== O - U ===
Sylvia Scarlett
Swedenhielms
Top Hat
Ungdom av idag
=== V - Å ===
Valborgsmässoafton
Viljens triumf
== Fødsler ==
8. april – Lasse Petterson, svensk skuespiller.
17. april
Theo Angelopoulos, gresk regissør (død 2012)
Jan Wirén, svensk pressfotograf og skuespiller.
18. april – Kostas Ferris, gresk regissør
19. april - Dudley Moore, britisk skuespiller (død 2002)
20. april – Mario Camus, spansk regissør og manusforfatter
21. april – Heinz Meynhardt, tysk atferdsforsker, filmskaper av naturdokumentarer og sakprosaforfatter (død 1989)
27. april – Ursula Hinrichs, tysk skuespiller
11. mai – Doug McClure amerikansk skuespiller (USA)
24. mai – Karl-Erik Andersén, svensk skuespiller og dramapedagog.
1. juni – Percy Adlon, tysk regissør
16. juni – Bill Cobbs, amerikansk skuespiller (USA)
25. juni – Gerd Hegnell, svensk skuespiller.
27. juni – Laurent Terzieff, fransk skuespiller
3. juli – Charles Brauer, tysk skuespiller
5. juli – Christian Doermer, tysk skuespiller, filmskaper, regissør, produsent og manusforfatter
10. juli – Lars Edström, svensk filmoversetter og stemmeskuespiller
15. juli
Johan Bergenstråhle, svensk teater- og filmregissør.
Ken Kercheval, amerikansk skuespiller.
17. juli
Donald Sutherland, kanadisk-amerikansk skuespiller.
Diahann Carroll, amerikansk skuespiller og sanger (USA)
19. juli
Winfried Junge, tysk dokumentarfilmskaper
Claes-Håkan Westergren, svensk skuespiller.
22. juli – Grover Dale, amerikansk skuespiller og danser (USA)
25. juli – Barbara Harris, amerikansk skuespiller (USA)
26. juli – Sara Arnia, svensk skuespiller
27. juli – Yvonne Brosset, svensk ballettdanser og skuespiller
31. juli – Geoffrey Lewis, amerikansk skuespiller (USA)
5. august – Michael Ballhaus, tysk fotograf
5. august – John Saxon, amerikansk skuespiller (USA)
9. august – William Friedkin, amerikansk regissør (USA)
11. august – Anneli Granget, tysk skuespiller
13. august – Jessie Flaws, svenskamerikansk skuespiller
23. august – Ivan Hedqvist, svensk skuespiller og regissør
2. september – Don Chastain, amerikansk skuespiller og manusforfatter (død 2002)
6. september – Lars Löfgren, svensk regissør, forfatter og teatersjef
9. september – Topol, israelsk skuespiller
12. september – Birgitta Hoppeler, svensk skuespiller
21. september – Henry Gibson, amerikansk skuespiller (USA)
28. september – Heather Sears, britisk skuespiller
14. september – Hans Bergström, svensk regissør og skuespiller
1. oktober – Julie Andrews, britisk skuespiller, sanger
4. oktober – Ulla Edin, svensk skuespiller
6. oktober – Helena Reuterblad, svensk skuespiller
8. oktober – Marian Gräns, svensk skuespiller
18. oktober – Peter Boyle, amerikansk skuespiller
20. oktober – Jerry Orbach, amerikansk skuespiller
21. oktober – Jadwiga Barańska, polsk skuespiller
24. oktober
Marek Piwowski, polsk regissør
Lena Söderblom, svensk skuespiller
29. oktober – Peter Watkins, britisk filmregissør
30. oktober – Michael Winner, britisk regissør
7. november – Judy Parfitt, britisk skuespiller
8. november – Alain Delon, fransk skuespiller
11. november – Bibi Andersson, svensk skuespiller
12. november - Ljudmila Gurtsjenko, en russisk skuespiller (død 2011)
19. desember – Gösta Bredefeldt, svensk skuespiller og dramatiker.
20. desember – Anna Schönberg, svensk skuespiller.
21. desember
John G. Avildsen, amerikansk regissør og produsent.
Michael Chapman, amerikansk fotograf
23. november – Mari Törőcsik, ungarsk skuespiller
1. desember – Woody Allen (Allen Stewart Konigsberg), amerikansk regissør og skuespiller (USA)
8. desember – Michael Kahn, amerikansk klipper
14. desember – Lee Remick, amerikansk skuespiller
21. desember – John G. Avildsen, amerikansk regissør
26. desember – Ena Carlborg, svensk skuespiller og dramapedagog.
ukjent dato: Ursula Dirichs, tysk skuespiller
== Avdøde ==
24. januar – Anna Müller-Lincke, tysk skuespiller
15. februar – Harry Todd, amerikansk skuespiller (USA)
6. mars – Fridolf Rhudin, svensk skuespiller (født 1895)
8. mars – Ruan Lingyu, kinesisk skuespiller (født 1910)
12. mars – Joseph Delmont, østerriksk regissør, rovdyrtemmer og skribent
23. mars
Alexander Moissi, østerriksk-albansk skuespiller (født 1879)
Florence Moore, sanger, skuespiller
31. mars – Concordia Selander, svensk skuespiller
1. april – Eric Lewis, britisk skuespiller
4. mai – Junior Durkin, amerikansk skuespiller (USA), i en trafikkulykke
21. mai – Arvid Gyllström, svenskamerikansk akrobat, manusforfatter, produsent og regissør
6. juni – George Grossmith, britisk skuespiller
24. juni – Carlos Gardel, argentinsk sanger og skuespiller (født 1890)
27. juni
Eugène Augustin Lauste, fransk filmteknikkpioner
Eugène Lauste, filmpioner
14. august – Léonce Perret, fransk regissør
15. august – Will Rogers, amerikansk humorist og skuespiller (født 1879)
23. august – Ivan Hedqvist, svensk skuespiller og regissør (født 1880)
25. august – Mack Swain, amerikansk skuespiller (USA)
13. september – Nicolai Johannsen, norsk skuespiller (født 1885)
28. september – William K. L. Dickson, britisk filmteknikkpioner
20. oktober – Arthur Robison, tysk regissør
30. oktober – Alwin Neuß, tysk skuespiller og regissør
16. desember – Thelma Todd, amerikansk skuespiller (USA)
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) 1935 in film – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
Filmer fra 1935 vurdert av forgjengeren til det norske Medietilsynet Besøkt 28. desember 2018 | Filmåret 1935 er en oversikt over lanserte filmer, fødte og døde filmpersonligheter i 1935. | 1,567 |
https://no.wikipedia.org/wiki/John_Key | 2023-02-04 | John Key | ['Kategori:Artikler hvor barn hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor medlem hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor parti hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Biografistubber', 'Kategori:Fødsler 9. august', 'Kategori:Fødsler i 1961', 'Kategori:Menn', 'Kategori:New Zealands statsministere', 'Kategori:New Zealandstubber', 'Kategori:Newzealandske politikere', 'Kategori:Normale stubber', 'Kategori:Personer fra Auckland', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Stubber 2019-05'] | John Phillip Key (født 9. august 1961) er en newzealandsk politiker: Han ble 19. november 2008 statsminister på New Zealand. Den 5. desember 2016 kunngjorde han at han ville gå av og levere sin avskjedssøknad 12. desember samme år. Han ble etterfulgt som statsminister av Bill English. Key var leder av det konservative National Party på New Zealand.
Key ble i 2002 stemt inn i det newzealandske parlamentet fra valgkretsen Helensville nordvest i Auckland. I 2004 ble han Nationals finanstalsmann. Han etterfulgte Don Brash som partileder i 2006. Han ble statsminister etter National vant valget i november 2008.
I 2017 ble Key utnevnt til Knight Grand Companion av New Zealands fortjenstorden. Han ble dermed opphøyd i ridderstanden og fikk rett til å føre tiltaleformen sir foran sitt navn.
| John Phillip Key (født 9. august 1961) er en newzealandsk politiker: Han ble 19. november 2008 statsminister på New Zealand. Den 5. desember 2016 kunngjorde han at han ville gå av og levere sin avskjedssøknad 12. desember samme år. Han ble etterfulgt som statsminister av Bill English. Key var leder av det konservative National Party på New Zealand.
Key ble i 2002 stemt inn i det newzealandske parlamentet fra valgkretsen Helensville nordvest i Auckland. I 2004 ble han Nationals finanstalsmann. Han etterfulgte Don Brash som partileder i 2006. Han ble statsminister etter National vant valget i november 2008.
I 2017 ble Key utnevnt til Knight Grand Companion av New Zealands fortjenstorden. Han ble dermed opphøyd i ridderstanden og fikk rett til å føre tiltaleformen sir foran sitt navn.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Offisielt nettsted
(en) John Key – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
Statsministeren på New Zealands offisielle hjemmeside | John Phillip Key (født 9. august 1961) er en newzealandsk politiker: Han ble 19. | 1,568 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Nital | 2023-02-04 | Nital | ['Kategori:Alkohol', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder', 'Kategori:Kjemi'] | Nital er en blank løsning av salpetersyre og alkohol, ofte brukt ved rutinemessig etsning av metaller. Det er spesielt egnet for å vise mikroteksturen til stål. Alkoholet som blir brukt kan enten være metanol, etanol eller sprit med en metylgruppe.
Blandingen av etanol og salpetersyre er potensielt eksplosiv. Ofte pga. gass utvikling. En løsning med metanol er ikke eksplosiv men dampen er giftig.
Etanol og salpetersyre blir eksplosiv dersom konsentrasjonen av salpetersyre overstiger 10 vekt%. Løsninger over 5 vekt% bør heller ikke bli lagret i lukket flasker. Dette er en konsekvens av at salpetersyre, tilforskjell av andre oksidanter, enda fungerer når den er kald eller uttynnet, og at oksidering er alltid etterfulgt av gass utvikling. Den kan også fremstille den eksplosive gassen etylnitrat ved en syre katalysert fremstilling av ester. | Nital er en blank løsning av salpetersyre og alkohol, ofte brukt ved rutinemessig etsning av metaller. Det er spesielt egnet for å vise mikroteksturen til stål. Alkoholet som blir brukt kan enten være metanol, etanol eller sprit med en metylgruppe.
Blandingen av etanol og salpetersyre er potensielt eksplosiv. Ofte pga. gass utvikling. En løsning med metanol er ikke eksplosiv men dampen er giftig.
Etanol og salpetersyre blir eksplosiv dersom konsentrasjonen av salpetersyre overstiger 10 vekt%. Løsninger over 5 vekt% bør heller ikke bli lagret i lukket flasker. Dette er en konsekvens av at salpetersyre, tilforskjell av andre oksidanter, enda fungerer når den er kald eller uttynnet, og at oksidering er alltid etterfulgt av gass utvikling. Den kan også fremstille den eksplosive gassen etylnitrat ved en syre katalysert fremstilling av ester. | Nital er en blank løsning av salpetersyre og alkohol, ofte brukt ved rutinemessig etsning av metaller. Det er spesielt egnet for å vise mikroteksturen til stål. | 1,569 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Skanderbeg | 2023-02-04 | Skanderbeg | ['Kategori:Artikler hvor barn hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor far hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor gravlagt hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor mor hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 17. januar', 'Kategori:Dødsfall i 1468', 'Kategori:Fødsler 6. mai', 'Kategori:Fødsler i 1405', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra distriktet Krujë', 'Kategori:Sider med duplikatargumenter i malkall', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Skanderbeg'] | Georg Kastriota Skanderbeg (født 6. mai 1405 i Kruja, død 17. januar 1468 i Lezhe) var leder for det albanske forsvaret mot Det osmanske riket.
Etter å ha blitt holdt som gissel og senere utdannet som offiser for Det osmanske rike, flyktet han fra osmanene, dannet i 1444 Lezhaligaen hvor han var militær øverstkommanderende og ble gitt suzerenitet over de andre fyrstedømmene og innledet mer enn to tiår med militær motstand mot osmanene. Hans militære dyktighet var til stor hinder for osmansk ekspansjon og ble i den kristne verden sett på som et eksempel på kristen motstand mot osmanene.
Han anses som en nasjonalhelt i Albania.
| Georg Kastriota Skanderbeg (født 6. mai 1405 i Kruja, død 17. januar 1468 i Lezhe) var leder for det albanske forsvaret mot Det osmanske riket.
Etter å ha blitt holdt som gissel og senere utdannet som offiser for Det osmanske rike, flyktet han fra osmanene, dannet i 1444 Lezhaligaen hvor han var militær øverstkommanderende og ble gitt suzerenitet over de andre fyrstedømmene og innledet mer enn to tiår med militær motstand mot osmanene. Hans militære dyktighet var til stor hinder for osmansk ekspansjon og ble i den kristne verden sett på som et eksempel på kristen motstand mot osmanene.
Han anses som en nasjonalhelt i Albania.
== Bakgrunn ==
== Albansk hærfører ==
=== Kamp med osmanene ===
Gjennom Lezhaligaen ble Skanderbeg forsynt med soldater og penger. Med disse nye ressursene kunne Skanderbeg bygge befestninger og organisere et mobilt forsvar som tvang osmanene å spre sine styrker, noe som også gjorde dem sårbare for albanernes raske nålestikkangrep. Skanderbeg kjempet en geriljakrigføring mot de osmanske hærene, hvor han brukte det fjellrike terrenget til sin fordel. I løpet av de første 8–10 årene hadde Skanderbeg kommandoen over en hær på rundt 10 000 til 15 000 mann, men var avhengig av støtte fra de andre albanske fyrstene og måtte hele tiden overbevise dem om at han valgte riktig strategi og taktikk.Det første større slaget sto 29. juni 1444 ved Torviolli-sletta i det nordøstre Albania. De albanske krigerne under ledelse av Skanderbeg vant for første gang over den osmanske hæren på en slagmark. Skanderbeg ble snart hyllet over store deler av Europa for sitt opprør.
I de følgende to årene slo Skanderbeg osmanene i ytterligere to slag, 10. oktober 1445 da de osmanske styrkene fra Ohrid fikk store tap, og 27. september 1446 i slaget ved Otonetë i det øvre Dibër.
=== Krig med republikken Venezia ===
Skanderbeg var tidvis i krig med republikken Venezia, men i den albansk–venetianske krig fra desember 1447 til oktober 1448 kjempet de albanske styrkene i Lezhaligaen under Skanderbeg mot en kombinert venetiansk og osmansk styrke. Lezhaligaens styrker slo motstanderne, og inngikk fredsavtale med Venezia og kunne slik konsentrere seg om de osmanske styrkene. Etter denne krigen utgjorde ikke Venezia lenger noen trussel mot albanerne, noe som også skyldtes Skanderbegs alliansebygging med italienske fyrster og Kirkestaten.
=== Nye osmanske invasjoner ===
Den eneveldige hærskaren i Det osmanske riket brukte den veldigste våpenmakt for å slå ned det albanske opprøret. Den 14. mai 1450 kom den store osmanske hæren til den albanske hovedstaden Kruja. Etter en lang beleiring uten å lykkes å innta citadellet ble den slagne osmanske hæren tvunget til å trukket seg tilbake.
I 1455 forsøkte Skanderbeg, med napolitansk hjelp, å gjenerobre byen Berat i midten av Albania, men mislyktes og ble tvunget til å trekke seg tilbake.
Skanderbeg vant sitt blodigste slag i slaget ved Albulena den 2. september 1457. På osmansk side døde mellom 15 000-30 000 mann og 15 000 ble fanget, deriblant nevøen Hamza som hadde desertert til det osmanske hoffet etter at han ikke lenger hadde noen mulighet til å arve posisjonen etter sin onkel. Hamza ble holdt i fangenskap, men ble løslatt og døde av forgiftning. Seieren ved Albulena markerte et høydepunkt i den albanske motstanden og førte til at osmanene måtte bruke langt sterke midler i sine ekspansjonsforsøk. Den albanske motstanden forsinket den osmanske invasjonen av Vest-Europa og ga de italienske fyrstene tid til å forberede forsvaret.
=== Skanderbegs italienske ekspedisjon ===
Dette ga også Skanderbeg anledning til å støtte sin allierte Ferdinand I av Napoli, som var truet av Huset Angevin, etter at han etterfulgte sin far Alfons V av Aragón på tronen, da han var en sønn utenfor ekteskap. Uten å måtte frykte nye umiddelbare osmanske angrep, gjennomførte Skanderbeg i årene 1460 til 1462 en militær ekspedisjon til Italia. Av frykt for at dette skulle bli utnyttet av osmanene, sendte han først sin nevø Constantine med 500 kavalerisoldater til Barletta. De ble inkorporert i Ferdinands styrker, og lyktes å holde tilbake fiendens beleiring for et år, men vant ikke noe gjennombrudd eller nytt fotfeste før Skanderbeg ankom Italia i september 1461.
Før han kom til Italia, besøkte han Ragusa (Dubrovnik) for å sikre støtte til aksjonen fra Republikken Ragusa. Da hans styrker ankom Italia måtte de angevinske styrkene heve beleiringen av Barletta. Skanderbeg fortsatte å forfølge motstanderne med stor suksess. Ferdinands motstandere trakk seg da tilbake fra hans områder og Skanderbeg vendte tilbake til Albania, men en del av hans menn ble i Italia fram til Ferdinand til slutt greide å slå sine pretendenter til tronen i slaget ved Orsara, men det er ikke kjent om noen av Skanderbegs menn deltok i dette. Gjennom sin ekspedisjon i Italia avverget Skanderbeg erobringen av Sicilia og gjorde det mulig for Ferdinand I å bestige tronen.
Skanderbegs ekspedisjon gjorde ham berømt i Italia. I sin bok, De Bello Neapolitano, hevder Iovianus Pontanus at den albanske deltakelsen var avgjørende for Ferdinands seier. Dette skyldtes albanernes mobilitet og raske angrep som satte de italienske krigerne ut av spill. Skanderbegs ekspedisjon lyktes i å heve beleiringen av Barletta, erobret Trani ved list, tvang angevinere å endre fra en offensiv til en defensiv strategi. Gjennom sin framferd tvang albanerne befolkningen og Giovanni Orsini til å underkaste seg Ferdinand, til og med slik at han trygt kunne delta i bryllupet til Antonio Piccolomini, nevøen til pave Pius II. Skanderbegs deltakelse ble slik instrumentell i sikringen av tronen av Napoli for Ferdinand.
== Død ==
Under de stadige osmanske angrepene led albanerne store tap, særlig blant sivilbefolkningen og hele landets økonomi ble etter hvert fullstendig ødelagt. Disse overordnede problemene og de store tapene av albanske adelsmenn som kunne føre kampen videre og en ny allianse med Lekë Dukagjini, gjorde at Skanderbeg kalte sammen til en ny konferanse i januar 1468 for alle de gjenværende albanske adelsmennene for å diskutere en ny krigsstrategi og omgruppere det som var igjen av Lezhaligaen. I løpet av denne konferansen ble Skanderbeg syk av malaria og døde 17. januar, i en alder av 62 år.
Etter hans død ble det albanske opprøret gradvis underkuet av Det osmanske riket. Den osmanske erobringen ledet til masseflukt av albanere til Italia. For landets gjenværende albanske befolkning kom Skanderbeg til å legemliggjøre deres kamp for selvstendighet fra osmanene. Fram til idag anses han som en folkehelt i Albania.
== Arven etter Skanderbeg ==
Den osmanske ekspansjonen på Balkan stoppet opp under motstanden ledet av Skanderbeg, og forsinket den osmanske invasjonen av Vest-Europa. Dette ga de italienske fyrstene tid til å forberede forsvaret. Motstanden han ytet mot osmanene gjorde ham svært kjent i det kristne Europa.Antonio Vivaldi skrev operaen Scanderbeg som hadde premiere 22. juni 1718 i Teatro della Pergola i Firenze, med libretto av Antonio Salvi basert på Skanderbegs liv.
Under andre verdenskrig ble det i mars 1944 gjort et mislykket forsøk på å opprette en Waffen-SS divisjon i hans navn, den såkalte 21. Waffen-Gebirgs-Division der SS «Skanderbeg». Hensikten var å tiltrekke seg albanere fra Kosovo som gjennom en tysk seier håpet å kunne oppnå selvstendighet fra Jugoslavia. Denne divisjonen fikk rundt 6 491 kosovoalbanere, men eksisterte imidlertid bare i åtte måneder, og ble svekket blant annet gjennom omfattende deserteringer.
Den største plassen i Albanias hovedstad Tirana har siden 1968 hatt navnet Skanderbegplassen (albansk: Sheshi Skënderbej) hvor det står en større rytterstatue av Skanderbeg. 17. januar 2012 ble det også påbegynt etableringen av en ny Skanderbegplass i Nord-Makedonias hovedstad Skopje. Basis for denne plassen er en allerede eksisterende statue av Skanderbeg. Det står også et større monument over Skanderbeg i Kosovos hovedstad Priština.
Da den albanske republikk ble etablert i 1925 (som et protektorat under Kongedømmet Italia), ble det innstiftet en fortjenstorden kalt Skanderbeg-ordenen. Denne ble avskaffet av de kommunistiske makthaverne i 1945, men erstattet av en ny orden som også bar Skanderbegs navn. Denne ble igjen avskaffet ved kommunismens fall i 1990, og dagens orden heter Skanderbegs orden.
27. oktober 2005 vedtok USAs kongress en resolusjon hvor de i anledning av 600-årsdagen for hans fødsel uttrykker en anerkjennelse for Skanderbeg «som statsmann, diplomat og militært geni, for hans rolle i å redde Vest-Europa fra osmansk okkupasjon».
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Skanderbeg – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Skanderbeg – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
Skanderbeg i Store norske leksikon
(it) Offisiell nettside for den italienske Kastrioti-familien
(en) Analyse av Skanderbeg-litteraturen
(en) Marinus Barletius: History of George Castriot, surnamed Scanderbeg: Chapter XII
(en) Schmitt Jens Oliver (2008) Scanderbeg: an Uprising and its Leader | Tyskland | 1,570 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Eric_Cantona | 2023-02-04 | Eric Cantona | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor medlem hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor søsken hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Fotballspillere for AJ Auxerre', 'Kategori:Fotballspillere for FC Girondins de Bordeaux', 'Kategori:Fotballspillere for FC Martigues', 'Kategori:Fotballspillere for Leeds United FC', 'Kategori:Fotballspillere for Manchester United FC', 'Kategori:Fotballspillere for Montpellier HSC', 'Kategori:Fotballspillere for Nîmes Olympique', 'Kategori:Fotballspillere for Olympique de Marseille', 'Kategori:Franske fotballspillere', 'Kategori:Franske fotballtrenere', 'Kategori:Franske landslagsspillere i fotball', 'Kategori:Franske skuespillere', 'Kategori:Fødsler i 1966', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Marseille', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Spillere i Fotball-EM 1992'] | Éric Daniel Pierre Cantona (født 24. mai 1966 i Marseille) er en fransk tidligere fotballspiller og strandfotballspiller, nå skuespiller og fotballtrener. Han er mest kjent som spiller for Manchester United, og blir av Alex Ferguson nevnt som en av hovedårsakene til starten på Manchester Uniteds nye storhetstid. I 2000 ble han kåret til århundrets spiller i Manchester United.
| Éric Daniel Pierre Cantona (født 24. mai 1966 i Marseille) er en fransk tidligere fotballspiller og strandfotballspiller, nå skuespiller og fotballtrener. Han er mest kjent som spiller for Manchester United, og blir av Alex Ferguson nevnt som en av hovedårsakene til starten på Manchester Uniteds nye storhetstid. I 2000 ble han kåret til århundrets spiller i Manchester United.
== Fotballkarriere ==
=== Franske klubber ===
Cantona spilte fra 1983 til 1988 for Auxerre, og var på utlån til Martigues sesongen 1985-86. I 1988 var han del av det franske U21-landslaget som vant U21-EM. I 1988 ble han kjøpt opp av Olympique de Marseille, hvor han snart ble kjent for sitt hissige temperament. Under en vennskapskamp mot Torpedo Moskva rev han av seg skjorta og kastet den fra seg etter å ha blitt byttet ut. Klubben reagerte med å suspendere ham i en måned. Noen uker senere fornærmet han landslagstreneren på TV.
Cantona gikk på utlån til Bordeaux, og deretter til Montpellier, hvor han var med på å vinne den franske cupen. Han kom tilbake til Marseille, men ble snart solgt til Nîmes. Under en kamp kastet han ballen på dommeren i protest. Det franske fotballforbundet gav ham en måneds karantene. Cantona reagerte ved å fornærme dem igjen, og karantenen ble utvidet til to måneder. Da bestemte Cantona seg for å legge opp som fotballspiller.
=== Leeds United ===
Etter hvert ble Cantona overtalt til å gjøre comeback, og flyttet til England. Han ble hentet av Trevor Francis til Sheffield Wednesday for prøvespill i januar 1992, men signerte i februar for Leeds United på lån. I slutten av april ble overgangen gjort permanent. Han var med å vinne ligagull med Leeds sesongen 1991/92, men Leeds' manager Howard Wilkinson var usikker på Cantonas framtid i klubben.
=== Manchester United ===
Cantona ble 26. november 1993 hentet til Manchester United av Alex Ferguson for 1 000 000 pund, etter en telefonsamtale mellom Leeds' formann Bill Fotherby og Manchester Uniteds formann Martin Edwards. Fotherby ønsket å kjøpe Denis Irwin, noe Edwards avviste. Alex Ferguson var tilstede under samtalen, og sa spøkefullt at de kunne gå med på å bytte Irwin mot Cantona. Til Edwards' og Fergusons store overraskelse svarte Fotherby at Cantona kanskje var til salgs, han skulle bare høre med manager Wilkinson først. Cantona hadde kommet på kant med Wilkinson, og manageren var bare glad for å bli kvitt denne «bråkmakeren». Dette salget er i ettertid ansett som en av de største feil ledelsen i Leeds har gjort.
I løpet av sine fem år hos Manchester United, var Cantona med på å vinne Premier League fire ganger og FA-cupen to ganger. Cantona ble raskt en supporterfavoritt, og gikk under tilnavnet Eric the King. Han ble i kåret til PFA Player of the Year i 1994 og til Football Writers' Association Footballer of the Year i 1996.
Han regnes i ettertid som en av de beste spillerne på De britiske øyer gjennom tidene. Hans oppbrettede krage ble etter hvert også et varemerke mens han spilte for Manchester United. Éric Cantona tok 18 straffespark for Manchester United, hvor han scoret på 16. På 17 av de 18 straffesparkene sendte han keeper motsatt vei av ballen. En av gangene gikk keeperen riktig vei. De to brente straffesparkene kom mot Leeds United (skjøt utenfor) og mot Blackburn Rovers (Tim Flowers reddet). I begge tilfellene reparerte Cantona skaden ved å score på et senere tidspunkt i kampen.
Cantona huskes også for en episode som oppstod 25. januar 1995. I en bortekamp mot Crystal Palace, utførte Cantona et «kung-fu-spark» mot Palace-tilhengeren Matthew Simmons. Etter at Cantona var blitt utvist av dommeren, løp Simmons ned mot banen fra sin plass på 13. rad for å skjelle ut Cantona. Etter en rekke fornærmende tilrop, mistet Cantona besinnelsen og sparket til Simmons. Under en pressekonferanse etter kampen kom Cantona med det som kanskje er hans mest kjente sitat. Idet journalistene samlet seg for å høre hva han hadde å si, kom Cantona inn i rommet, satte seg ned og sa, langsomt og veloverveid: «Når måkene ... følger etter tråleren ... er det fordi de tror ... at man vil kaste sardiner ... ut i havet». Deretter reiste han seg og gikk, til journalistenes store forundring. Han ble idømt 120 timers samfunnstjeneste for sparket, og fikk over et halvt års karantene av FA.Etter sesongen 1996/97 la Cantona opp som profesjonell fotballspiller.
== Etter fotballkarrieren ==
Etter fotballkarrieren har Éric Cantona arbeidet med fransk film, først og fremst som skuespiller, men han regisserte også kortfilmen Apporte-moi ton amour i 2002. Han spiller i komedien Looking for Eric og har spilt i filmen Elizabeth: the Golden Age (2007). Han har deltatt i flere TV-reklamer, spesielt for Nike. Cantona har vært spesielt aktiv i JoGa BoNiTo. Han har også spilt strandfotball, og var lenge landslagstrener for det franske landslaget i strandfotball. Cantona var fotballdirektør i den amerikanske klubben New York Cosmos fra 2011 til 2012.
== Meritter ==
Marseille
Ligue 1 (2): 1988–89, 1990–91Montpellier
Coupe de France (1): 1989–90Leeds United
Football League (1): 1991–92
Charity Shield (1): 1992Manchester United
Premier League (4): 1992–93, 1993–94, 1995–96, 1996–97
FA Cup (2): 1994, 1996
Charity Shield (3): 1993, 1994, 1996Individuelle utmerkelser
PFA Players' Player of the Year (1): 1993–94
Football Writers' Association Footballer of the Year (1): 1995–96
== Statistikk ==
=== Manchester United ===
== Filmografi (utdrag) ==
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(de) Éric Cantona – Munzinger Sportsarchiv
(en) Éric Cantona – FIFA
(en) Éric Cantona – UEFA
(fr) Éric Cantona – LÉquipe
(en) Éric Cantona – Transfermarkt
(en) Éric Cantona – Transfermarkt (manager)
(en) Éric Cantona – national-football-teams.com
(en) Éric Cantona – WorldFootball.net
(en) Éric Cantona – Soccerbase.com
(en) Éric Cantona – FootballDatabase.eu
Éric Cantona-biografi fra manutd.com
Éric Cantonas profil på united.no
(en) Éric Cantona på Internet Movie Database
(sv) Éric Cantona i Svensk Filmdatabas
(da) Éric Cantona på Filmdatabasen
(da) Éric Cantona på danskfilmogtv.dk
(da) Éric Cantona på Scope
(fr) Éric Cantona på Allociné
(en) Éric Cantona på AllMovie
(en) Éric Cantona hos The Movie Database | Cantona er et mesoamerikansk arkeologisk utgravningssted i Mexico. Det ligger i delstaten Puebla, like ved grensa til Veracruz. | 1,571 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Bergland_Productions | 2023-02-04 | Bergland Productions | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Norsk jazz', 'Kategori:Norske plateselskaper'] | Bergland Productions (etablert i Trondheim) er et norsk plateselskap drevet av Gunnar Andreas Berg.
| Bergland Productions (etablert i Trondheim) er et norsk plateselskap drevet av Gunnar Andreas Berg.
== Utgivelser ==
Gunnar Andreas Berg, Snowdawn (BE 8001, 1980)
Gunnar Andreas Berg, The music machine (BE 9601, 1996)
Siri Gjære, Someone is working really late tonight (BES 022, 2001)
Siri Gjære, Love seriously damages health (BE 012, 2001)
Urban Connection, Urban connection (BE 032, 2001)
Big Bambus (Nils-Olav Johansen og Per Zanussi), Big bambus (BE 052, 2001)
Ståle Storløkken og Cucumber Slumber, New cumber (BE 042, 2001)
Urban Connection, French only (BE 062, 2002)
Dingobats, Pöck (BE 072, 2002)
Siri Gjære og Tord Gustavsen, Aire & angels II (BE 008-2, 2002)
Ståle Storløkken og Cucumber, No slumber (BE 009-2, 2004)
Urban Connection, UC3 (BE 102, 2004)
Eldbjørg Raknes, Många röster talar (BE 011-2, 2004)
Eldbjørg Raknes, Små sanger mest i det blå (BE 012-2, 2005)
African Pepperbirds (Njål Ølnes, Bjørn Ole Solberg, Erlend Slettevoll, Mattis Kleppen, Kenneth Kapstad), Cape point (BE 132, 2006)
Andreas Aase, Unu (BE 142, 2006)
Siri Gjære, Survivor (BE 152, 2006)
Sigrun Tara Øverland, Plain as coal (BE 162, 2006)
Legopulver (Martin Farstad Borg, Jo Fougner Skaansar, Andreas Evjen Håkestad) (BE 017-2, 2007)
Gunnar Andreas Berg, Music read in teeth and claws (BE 182, 2008)
Henning Sommerro og Gunnar Andreas Berg, Two we go (2009)
Tor-Petter Aanes og Båsmokoret med Henning Sommerro, Fryd og frid (BM202, 2012)
Tor-Petter Aanes og Båsmokoret, Skjømmingsmessa & Caritas (BM212, 2012)
== Referanser == | Bergland Productions (etablert i Trondheim) er et norsk plateselskap drevet av Gunnar Andreas Berg. berglandprod. | 1,572 |
https://no.wikipedia.org/wiki/MTV3 | 2023-02-04 | MTV3 | ['Kategori:1957 i Finland', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Den europeiske kringkastingsunion', 'Kategori:Finske TV-kanaler', 'Kategori:TV-kanaler etablert i 1957'] | MTV3 er Finlands største kommersielle TV-kanal. MTV har fra begynnelsen vært en forkortelse for Mainostelevisio, (norsk: reklamefjernsyn). Kanalen ble startet allerede i 1957 og er dermed en av Europas eldste kommersielle TV-kanaler. Fram til 1986 leide MTV programtid i Yles to kanaler, men dette året startet Finlands tredje bakkesendte TV-kanal, Kolmoskanava, og fra og med 1993 sender MTV bare i den tredje kanalen, som i og med dette byttet navn til MTV3. I Finland har kanalen bare blitt kalt «kanal tre», de to første er Yles hovedkanaler Yle TV1 og Yle TV2. Senere har selskapet etablert en rekke kanaler i det digitale bakkenettet, blant andre MTV3 HD, Sub, AVA, C More Max, C More Sport 1, C More Sport 2, C More Juniori og C More. MTV3 kan sammenlignes med norske TV 2.
| MTV3 er Finlands største kommersielle TV-kanal. MTV har fra begynnelsen vært en forkortelse for Mainostelevisio, (norsk: reklamefjernsyn). Kanalen ble startet allerede i 1957 og er dermed en av Europas eldste kommersielle TV-kanaler. Fram til 1986 leide MTV programtid i Yles to kanaler, men dette året startet Finlands tredje bakkesendte TV-kanal, Kolmoskanava, og fra og med 1993 sender MTV bare i den tredje kanalen, som i og med dette byttet navn til MTV3. I Finland har kanalen bare blitt kalt «kanal tre», de to første er Yles hovedkanaler Yle TV1 og Yle TV2. Senere har selskapet etablert en rekke kanaler i det digitale bakkenettet, blant andre MTV3 HD, Sub, AVA, C More Max, C More Sport 1, C More Sport 2, C More Juniori og C More. MTV3 kan sammenlignes med norske TV 2.
== Historie ==
1957: Oy Mainos-TV-Reklam Ab ble grunnlagt 29. april 1957. Sendingene startet 13. august samme år.
1959: Sendingstiden utvides til ti timer per uke, og seerundersøkelsene starter.
1967: Kanalen flytter inn i nye lokaler. Underholdningsredaksjonen starter sin virksomhet.
1969: Den første sendingen i farger.
1973: MTV er med på å grunnlegge EGTA, de kommersielle TV-selskapenes samarbeidsorganisasjon.
1978: Medlemskap i Prix Italia.
1981: Premiere for nyhetsprogrammet Kymmenen Uutiset (Tinyhetene)
1982: Navnet blir endret til MTV Oy
1985: Den tredje kanalen Oy Kolmostelevisio Ab grunnlegges 25. november 1985. Deres eier var Yle – Oy Yleisradio Ab 50 prosent, MTV Oy 35 prosent og Nokia 15 prosent. Etableringen av selskapet var et steg mot en egen TV-kanal.
1989: Nordens første daglige morgen-TV Huomenta Suomi (God morgen, Finland) starter 1. desember.
1991: TV-reklame for politiske partier blir tillatt.
1993: MTV3 starter 1. nyttårsdag og alle sendinger blir nå konsentrert i den nye kanalen. Seerandelen på 43 prosent var en av Europas høyeste. MTV Oy blir medlem i Den europeiske kringkastingsunionen (EBU), der Yle tidligere var eneste medlem fra Finland.
1995: Nettsiden www.mtv3.fi åpner.
1997: MTV Oy og Aamulehtiyhtymä Oy fusjonerer og det nye selskapet får navnet Alma Media Oy. Selskapet kjøper 23,4 prosent av svenske TV4-Gruppen senere samme år.
1999: MTV3 får konsesjon for tre kanaler i det nye digitale bakkenettet.
2000: Nytt digitalt sendeutstyr.
2001: Ny grafisk profil og logo.
2004: Nye virksomheter innenfor betal-TV, bredbånd og mobiltelefoni.
2005: Bonnier og Proventus går inn som nye eiere.
2006: Selskapet begynner å sende fire nye digitale kanaler: MTV3 MAX, MTV3 Fakta, MTV3 Leffa og Subtv Juniori
2008: Tre nye betalingskanaler startes: MTV3 AVA, MTV3 Scifi og MTV3 Sarja
2017: Betalingskanaler blir C More-kanaler
== Logo ==
Kanalens symbol har alltid vært en ugle. Den nåværende logoen viser et stilisert ugleøye.
== Se også ==
Yle
Nelonen
== Eksterne lenker ==
(fi) Offisielt nettsted | | hovedkvarter = Helsingfors | 1,573 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Anne_T%C3%B8nnessen | 2023-02-04 | Anne Tønnessen | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Norge under Sommer-OL 2000', 'Kategori:Fotballspillere for Klepp IL', 'Kategori:Fotballspillere for Kolbotn IL', 'Kategori:Fotballspillere under Sommer-OL 2000', 'Kategori:Fødsler 18. mars', 'Kategori:Fødsler i 1974', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Lagspillerinfobokser med klubboppføringer etter gammel metode', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 2000', 'Kategori:Norske damelandslagsspillere i fotball', 'Kategori:Norske fotballspillere', 'Kategori:Olympiske medaljevinnere i fotball', 'Kategori:Olympiske mestere for Norge', 'Kategori:Personer fra Flekkefjord kommune', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Anne Tønnessen (født 18. mars 1974 i Flekkefjord) er en norsk tidligere fotballspiller.
Tønnessen ble olympisk mester i fotball i OL i 2000. Tønnessen spilte imidlertid bare to kamper, da hun fikk en hjernerystelse i kampen mot Nigeria og ble sendt hjem. Etter mye tautrekking mellom NFF og IOK, ble Tønnessen til slutt gitt gullmedaljen. Tønnessen vant også gull i serien med Kolbotn i 2002. Tønnessen spilte på landslaget i over åtte år.
| Anne Tønnessen (født 18. mars 1974 i Flekkefjord) er en norsk tidligere fotballspiller.
Tønnessen ble olympisk mester i fotball i OL i 2000. Tønnessen spilte imidlertid bare to kamper, da hun fikk en hjernerystelse i kampen mot Nigeria og ble sendt hjem. Etter mye tautrekking mellom NFF og IOK, ble Tønnessen til slutt gitt gullmedaljen. Tønnessen vant også gull i serien med Kolbotn i 2002. Tønnessen spilte på landslaget i over åtte år.
== Meritter ==
Med Kolbotn:
Seriegull 2002Med landslaget:
OL-gull 2000
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Anne Tønnessen – Olympedia
(en) Anne Tønnessen – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Anne Tønnessen – FIFA
(no) Anne Tønnessen – Norges Fotballforbund
(de) Anne Tønnessen – Soccerdonna
(en) Anne Tønnessen – FBref | Anne Tønnessen (født 18. mars 1974 i Flekkefjord) er en norsk tidligere fotballspiller. | 1,574 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Annika_Thor | 2023-02-04 | Annika Thor | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 2. juli', 'Kategori:Fødsler i 1950', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Personer fra Göteborg', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Svenske barnebokforfattere', 'Kategori:Svenske dramatikere', 'Kategori:Svenske manusforfattere'] | Annika Thor (født Katz 2. juli 1950 i Göteborg) er en svensk forfatter og dramaturg. Hun har blant annet skrevet firebindsserien En øy i havet, Vaniljedammen, Havets dyp og Åpent hav, som er filmatisert. Bokserien handler om 12 år gamle Nelli og Steffi som har flyktet fra Østerrike til Sverige og skal bo hos fosterfamilier her. Hun skriver bøker for eldre barn og ungdommer.
| Annika Thor (født Katz 2. juli 1950 i Göteborg) er en svensk forfatter og dramaturg. Hun har blant annet skrevet firebindsserien En øy i havet, Vaniljedammen, Havets dyp og Åpent hav, som er filmatisert. Bokserien handler om 12 år gamle Nelli og Steffi som har flyktet fra Østerrike til Sverige og skal bo hos fosterfamilier her. Hun skriver bøker for eldre barn og ungdommer.
== Priser og utmerkelser (utvalg) ==
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Annell, A., ”Annika Thor”, Albert Bonniers förlag
Sax, G., “Det litterära äktenskapet på upphällning”
Stol 11: Annika Thor”
Wistbacka, K., ”Drömmen att bli författare kom tidigt till Annika Thor"
”Thor, Annika 1950 -
Laurin Andersson, O., ” Altuns tre liv : från Anatolien till Alby"
Offisielt nettsted
(en) Annika Thor – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Annika Thor på Internet Movie Database
(da) Annika Thor på Filmdatabasen
(en) Annika Thor hos The Movie Database
Forlagets presentasjon | Annika Thor (født Katz 2. juli 1950 i Göteborg) er en svensk forfatter og dramaturg. | 1,575 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Defenders_of_the_Faith | 2023-02-04 | Defenders of the Faith | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:Judas Priest-album', 'Kategori:Musikkalbum fra 1984'] | Defenders of the Faith er det niende studioalbumet til det britiske heavy metal-bandet Judas Priest.
Musikkalbumet ble innspilt i Ibiza Sound Studios, Ibiza, Spania, og mikset i DB Recording Studios og Bayshore Recording Studios i Miami, Florida. Det ble utgitt på LP og kassett 4. januar 1984, og CD i juli samme år. Det ble så gjenutgitt i mai 2001 med to bonusspor. Tre spor ble utgitt som singler, «Freewheel Burning», «Some Heads Are Gonna Roll» og «Love Bites».
| Defenders of the Faith er det niende studioalbumet til det britiske heavy metal-bandet Judas Priest.
Musikkalbumet ble innspilt i Ibiza Sound Studios, Ibiza, Spania, og mikset i DB Recording Studios og Bayshore Recording Studios i Miami, Florida. Det ble utgitt på LP og kassett 4. januar 1984, og CD i juli samme år. Det ble så gjenutgitt i mai 2001 med to bonusspor. Tre spor ble utgitt som singler, «Freewheel Burning», «Some Heads Are Gonna Roll» og «Love Bites».
== Sporliste ==
Alle spor av Rob Halford, K.K. Downing og Glenn Tipton unntatt hvor annet er nevnt.
«Freewheel Burning» – 4:22
«Jawbreaker» – 3:25
«Rock Hard Ride Free» – 5:34
«The Sentinel» – 5:04
«Love Bites» – 4:47
«Eat Me Alive» – 3:34
«Some Heads Are Gonna Roll» (Bob Halligan, Jr) – 4:05
«Night Comes Down» – 3:58
«Heavy Duty» – 2:25
«Defenders of the Faith» – 1:30
=== 2001 Bonusspor ===
«Turn on Your Light» – 5:23
«Heavy Duty/Defenders of the Faith» (konsertopptak) – 5:26
== Personell ==
Rob Halford — Vokal
K.K. Downing — Gitar
Glenn Tipton — Gitar
Ian Hill — Bassgitar
Dave Holland — Slagverk
== Eksterne lenker ==
(en) Defenders of the Faith på Discogs
(en) Defenders of the Faith på MusicBrainz
(en) Defenders of the Faith på Encyclopaedia Metallum | lenke | 1,576 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Nordre_Osen | 2023-02-04 | Nordre Osen | ['Kategori:11°Ø', 'Kategori:61°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder – geografi', 'Kategori:Bosetninger i Åmot', 'Kategori:Sider med kart'] | Nordre Osen er ei bygd øst i Åmot kommune i Innlandet fylke, ved nordenden av Osensjøen .
På sentrumet Nesset, eller Osnesset, er det to kirker, en butikk, svømmehall og oppvekstsenter. Nordre Osen kirke har avløst Nordre Osen gamle kirke som menighetskirke. | Nordre Osen er ei bygd øst i Åmot kommune i Innlandet fylke, ved nordenden av Osensjøen .
På sentrumet Nesset, eller Osnesset, er det to kirker, en butikk, svømmehall og oppvekstsenter. Nordre Osen kirke har avløst Nordre Osen gamle kirke som menighetskirke. | Nordre Osen er ei bygd øst i Åmot kommune i Innlandet fylke, ved nordenden av Osensjøen . | 1,577 |
https://no.wikipedia.org/wiki/RS_82_%C2%AB%C3%98ivind_Lorentzen%C2%BB | 2023-02-04 | RS 82 «Øivind Lorentzen» | ['Kategori:Artikler i sjøfart-prosjektet', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Norske redningsskøyter', 'Kategori:Skip bygget ved Smedvik mekaniske verksted', 'Kategori:Skip fra 1972'] | RS «Øivind Lorentzen» (RS 82) er en tidligere redningsskøyte som ble bygget for Redningsselskapet i 1972 ved Smedvik Mek. Verksted AS og Volda Mek. Verksted.
Skøyta ble først stasjonert i Havøysund i Finnmark, og har siden tjenestegjort ved flere stasjoner langs norskekysten. Frem til 2007 var «Øivind Lorentzen» i tjeneste som redningsskøyte og berget 60 personer fra «den visse død», 69 fartøyer fra totalforlis, og ga assistanse til totalt 1822 fartøy.
Skøyta ble finansiert med midler fra Øivind Lorentzen Skipsrederi A/S, og ble oppkalt etter daværende skipsreder Øivind Lorentzen. I 2007 kjøpte hans sønn Erling Lorentzen redningsskøyta av Redningsselskapet i anledning farens 90-årsfeiring. Den ble samtidig omdøpt til «Norte II», og satt i trafikk som lystbåt ved Rio de Janeiro i Brasil.
| RS «Øivind Lorentzen» (RS 82) er en tidligere redningsskøyte som ble bygget for Redningsselskapet i 1972 ved Smedvik Mek. Verksted AS og Volda Mek. Verksted.
Skøyta ble først stasjonert i Havøysund i Finnmark, og har siden tjenestegjort ved flere stasjoner langs norskekysten. Frem til 2007 var «Øivind Lorentzen» i tjeneste som redningsskøyte og berget 60 personer fra «den visse død», 69 fartøyer fra totalforlis, og ga assistanse til totalt 1822 fartøy.
Skøyta ble finansiert med midler fra Øivind Lorentzen Skipsrederi A/S, og ble oppkalt etter daværende skipsreder Øivind Lorentzen. I 2007 kjøpte hans sønn Erling Lorentzen redningsskøyta av Redningsselskapet i anledning farens 90-årsfeiring. Den ble samtidig omdøpt til «Norte II», og satt i trafikk som lystbåt ved Rio de Janeiro i Brasil.
== Se også ==
Redningsselskapets redningsskøyter
== Referanser == | RS «Øivind Lorentzen» (RS 82) er en tidligere redningsskøyte som ble bygget for Redningsselskapet i 1972 ved Smedvik Mek. Verksted AS og Volda Mek. | 1,578 |
https://no.wikipedia.org/wiki/T%C3%B3rbj%C3%B8rn_Jacobsen | 2023-02-04 | Tórbjørn Jacobsen | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med politikerlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Folketingsmedlemmer for Færøyene', 'Kategori:Færøyske lagtingsmedlemmer', 'Kategori:Færøyske ministre', 'Kategori:Færøyske sjøfolk', 'Kategori:Fødsler 7. oktober', 'Kategori:Fødsler i 1955', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Glyvrar', 'Kategori:Portal:Færøyene/artikler'] | Tórbjørn Jacobsen (født 7. oktober 1955 i Ærøskøbing i Danmark) er en færøysk skipskaptein og politiker (Tj.). Han har siden 2016 vært Runavíks borgermester.
Han er sønn av skipper Jóan Jacob F. Jacobsen og hustru Arnbjørg Gregersen. Han er gift og bosatt på Glyvrar på Eysturoy. Han gått Føroya Sjómansskúli og seilt i utenriksfart i mange år. Han har også vært direktør i fiskebåtrederiet Kongshavnar Útgerðarfelag, som var i familiens eie til det gikk konkurs i 2009. I 2010 ble han havnefogd i Runavík.Jacobsen var innvalgt på Lagtinget 2002–2011, etter å ha møtt fast for Signar á Brúnni 1998–2000. På Lagtinget har Jacobsen sittet i justis-, kultur-, nærings-, velferds- og finanskomiteene. Jacobsen overtok i 2000 som undervisnings- og kulturminister i Anfinn Kallsbergs første regjering etter Signar á Brúnni, men fratrådte i 2001 og tok samme år visestatsminister Høgni Hoydals plass i det danske Folketinget. Sammen med representantene fra Grønland sluttet han seg til Den Nordatlantiske Gruppe. Etter regjeringsskiftet på Færøyene i 2004 trådte Jacobsen ut av Folketinget for Hoydal. Jacobsen ble valgt til politisk nestformann i Tjóðveldi i 2007, og var fiskeriminister i Jóannes Eidesgaards andre regjering fra februar til september 2008.Etter noen års opphold kom han i 2013 tilbake til politikken som viseborgermester i Runavík, valgt på en lokal liste. Da borgermester Magnus Rasmussen ble innvalgt på Lagtinget høsten 2015, ble Jacobsen borgermester ved årsskiftet. Høsten 2016 møtte han også i Folketinget som stedfortreder for Magni Arge.
| Tórbjørn Jacobsen (født 7. oktober 1955 i Ærøskøbing i Danmark) er en færøysk skipskaptein og politiker (Tj.). Han har siden 2016 vært Runavíks borgermester.
Han er sønn av skipper Jóan Jacob F. Jacobsen og hustru Arnbjørg Gregersen. Han er gift og bosatt på Glyvrar på Eysturoy. Han gått Føroya Sjómansskúli og seilt i utenriksfart i mange år. Han har også vært direktør i fiskebåtrederiet Kongshavnar Útgerðarfelag, som var i familiens eie til det gikk konkurs i 2009. I 2010 ble han havnefogd i Runavík.Jacobsen var innvalgt på Lagtinget 2002–2011, etter å ha møtt fast for Signar á Brúnni 1998–2000. På Lagtinget har Jacobsen sittet i justis-, kultur-, nærings-, velferds- og finanskomiteene. Jacobsen overtok i 2000 som undervisnings- og kulturminister i Anfinn Kallsbergs første regjering etter Signar á Brúnni, men fratrådte i 2001 og tok samme år visestatsminister Høgni Hoydals plass i det danske Folketinget. Sammen med representantene fra Grønland sluttet han seg til Den Nordatlantiske Gruppe. Etter regjeringsskiftet på Færøyene i 2004 trådte Jacobsen ut av Folketinget for Hoydal. Jacobsen ble valgt til politisk nestformann i Tjóðveldi i 2007, og var fiskeriminister i Jóannes Eidesgaards andre regjering fra februar til september 2008.Etter noen års opphold kom han i 2013 tilbake til politikken som viseborgermester i Runavík, valgt på en lokal liste. Da borgermester Magnus Rasmussen ble innvalgt på Lagtinget høsten 2015, ble Jacobsen borgermester ved årsskiftet. Høsten 2016 møtte han også i Folketinget som stedfortreder for Magni Arge.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Tórbjørn Jacobsen – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(da) Tórbjørn Jacobsen hos Folketinget | Tórbjørn Jacobsen (født 7. oktober 1955 i Ærøskøbing i Danmark) er en færøysk skipskaptein og politiker (Tj. | 1,579 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Nahnu_Djundulla_Djundulwatan | 2023-02-04 | Nahnu Djundulla Djundulwatan | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Nasjonalsanger', 'Kategori:Sider som bruker Score', 'Kategori:Store stubber', 'Kategori:Stubber 2021-10', 'Kategori:Sudan', 'Kategori:Sudanstubber'] | Nahnu djund-Allah djundu l-watan (norsk: Vi er Guds soldater, (vi er vårt) hjemlands soldater) er nasjonalsangen til Sudan.
Teksten er skrevet av Sayed Ahmad Muhammad Salih. Tittelen kan oversettes med «Vi er Guds og landets hær». Melodien er komponert av Ahmad Murjan. Sangen ble tatt ibruk som nasjonalsang etter frigjøringen fra Egypt og Storbritannia i 1956.
| Nahnu djund-Allah djundu l-watan (norsk: Vi er Guds soldater, (vi er vårt) hjemlands soldater) er nasjonalsangen til Sudan.
Teksten er skrevet av Sayed Ahmad Muhammad Salih. Tittelen kan oversettes med «Vi er Guds og landets hær». Melodien er komponert av Ahmad Murjan. Sangen ble tatt ibruk som nasjonalsang etter frigjøringen fra Egypt og Storbritannia i 1956.
== Historikk ==
Opprinnelig var dette sangen til Sudan Defence Force (SDF), som var en militær organisasjon bestående av sudanske soldater underlagt britisk kommando. SDF ble opprettet i 1925 for å kunne bistå den britiske kolonimaktens politistyrker i å slå ned opprør og uroligheter. Under andre verdenskrig deltok SDF også i militære oppdrag utenfor Sudan..
== Tekst ==
== Melodi ==
== Referanser == | Nahnu djund-Allah djundu l-watan (norsk: Vi er Guds soldater, (vi er vårt) hjemlands soldater) er nasjonalsangen til Sudan. | 1,580 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Defense_Commissary_Agency | 2023-02-04 | Defense Commissary Agency | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:USAs forsvar', 'Kategori:USAs føderale myndigheter'] | Defense Commissary Agency (DeCA) er en amerikansk føderal etat under Forsvarsdepartementet som driver 284 dagligvareforretninger på militære installasjoner. Forretningene fungerer i stor grad som sivile supermarkeder, men varene selges kun til militært personell, sivilt ansatte i Forsvarsdepartementet og deres familier. Varene selges til innkjøpspris pluss fem prosent, som skal finansiere bygging av nye forretninger, vedlikehold og utstyr.
DeCA ble etablert i 1991 for å konsolidere lignende virksomhet i Armeen, Flyvåpenet, Marinen og Marinekorpset. Etaten ledes av en sivil direktør.
| Defense Commissary Agency (DeCA) er en amerikansk føderal etat under Forsvarsdepartementet som driver 284 dagligvareforretninger på militære installasjoner. Forretningene fungerer i stor grad som sivile supermarkeder, men varene selges kun til militært personell, sivilt ansatte i Forsvarsdepartementet og deres familier. Varene selges til innkjøpspris pluss fem prosent, som skal finansiere bygging av nye forretninger, vedlikehold og utstyr.
DeCA ble etablert i 1991 for å konsolidere lignende virksomhet i Armeen, Flyvåpenet, Marinen og Marinekorpset. Etaten ledes av en sivil direktør.
== Eksterne lenker ==
Defense Commissary Agency Arkivert 15. januar 2009 hos Wayback Machine. | Defense Commissary Agency (DeCA) er en amerikansk føderal etat under Forsvarsdepartementet som driver 284 dagligvareforretninger på militære installasjoner. Forretningene fungerer i stor grad som sivile supermarkeder, men varene selges kun til militært personell, sivilt ansatte i Forsvarsdepartementet og deres familier. | 1,581 |
https://no.wikipedia.org/wiki/DECA | 2023-02-04 | DECA | ['Kategori:Pekere'] | DECA og DeCA kan vise til:
Defense Commissary Agency, en amerikansk føderal etat under Forsvarsdepartementet som driver 284 dagligvareforretninger på militære installasjoner.
Defence Electronics and Components Agency, en britisk statlig etat underlagt Forsvarsministeriet. | DECA og DeCA kan vise til:
Defense Commissary Agency, en amerikansk føderal etat under Forsvarsdepartementet som driver 284 dagligvareforretninger på militære installasjoner.
Defence Electronics and Components Agency, en britisk statlig etat underlagt Forsvarsministeriet. | DECA og DeCA kan vise til: | 1,582 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Det_gyldne_evangelium | 2023-02-04 | Det gyldne evangelium | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Bøker fra 1921', 'Kategori:Norske romaner'] | Det gyldne evangelium er en roman av den norske forfatteren Gabriel Scott, først utgitt i 1921.Sammen med Kilden er Det gyldne evangelium blant Scotts mest populære bøker; begge bøkene kan sees som «fabler i livskunst», og skiller seg i så måte fra Scotts øvrige, mer realistiske forfatterskap.
| Det gyldne evangelium er en roman av den norske forfatteren Gabriel Scott, først utgitt i 1921.Sammen med Kilden er Det gyldne evangelium blant Scotts mest populære bøker; begge bøkene kan sees som «fabler i livskunst», og skiller seg i så måte fra Scotts øvrige, mer realistiske forfatterskap.
== Handling ==
Romanen har form av en humoristisk legende og skildrer Vårherre og Sankt Peter på vandring omkring på jorden. Motivet hadde Scott fjorten år tidligere brukt i novellen «Hvorledes St. Peter kom i det grønne tårn». Sankt Peter inntar en selvbevisst, aktivistisk rolle, og mener at han kunne forbedre menneskenes liv betraktelig, dersom han fikk rådighet over Guds allmakt. Peters naivitet er imidlertid stor, og de fleste av hans forsøk slår feil. Sammen med de to himmelske gjester er bokas tredje hovedperson Kristofer Treben en enkel, men livsklok person, som fyller samme rolle i fortellingen som Fiskeren Markus gjør i romanen Kilden.
Midt i sin milde humor og satire er romanens problemstilling teodiceen: forholdet mellom Guds godhet og allmakt, og menneskenes ulykke.
== Sitat ==
Jeg har funnet det, suste det i ham, botemidlet er kjærlighet, det gyldne evangelium for alle slekter og alle tider, for hvert menneske på den vide jord
== Referanser == | Det gyldne evangelium er en roman av den norske forfatteren Gabriel Scott, først utgitt i 1921. | 1,583 |
https://no.wikipedia.org/wiki/RS_84_%C2%ABR.S._Platou%C2%BB | 2023-02-04 | RS 84 «R.S. Platou» | ['Kategori:Artikler i sjøfart-prosjektet', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med skipslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten referanser', 'Kategori:Norske redningsskøyter', 'Kategori:Skip bygget i Norge', 'Kategori:Skip fra 1974'] | RS 84 «R.S. Platou» er en tidligere redningsskøyte som ble bygget for Redningsselskapet i 1974 ved Smedvik Mek. Verksted AS og Volda Mek. Verksted.
Den var oppkalt etter Ragnar Stoud Platou (1897–1979), som til sin syttiårsdag i 1967 ga penger til skøytebyggingen og rakk å se den sjøsatt i 1974. Hans mor Ingeborg Platou, som døde i 1957, ga for øvrig navn til RS 67 «Ingeborg Platou», som ble sjøsatt i 1961.
Frem til 2008 var «R.S. Platou» i tjeneste som redningsskøyte og berget 36 personer fra «den visse død», 62 fartøyer fra totalforlis, og ga assistanse til totalt 1964 fartøy. I mai 2008 ble skøyta solgt til Seløy Undervannservice på Helgeland for å tjenestegjøre som dykkerfartøy. Den ble samtidig omdøpt til «Nautilus Pride».
| RS 84 «R.S. Platou» er en tidligere redningsskøyte som ble bygget for Redningsselskapet i 1974 ved Smedvik Mek. Verksted AS og Volda Mek. Verksted.
Den var oppkalt etter Ragnar Stoud Platou (1897–1979), som til sin syttiårsdag i 1967 ga penger til skøytebyggingen og rakk å se den sjøsatt i 1974. Hans mor Ingeborg Platou, som døde i 1957, ga for øvrig navn til RS 67 «Ingeborg Platou», som ble sjøsatt i 1961.
Frem til 2008 var «R.S. Platou» i tjeneste som redningsskøyte og berget 36 personer fra «den visse død», 62 fartøyer fra totalforlis, og ga assistanse til totalt 1964 fartøy. I mai 2008 ble skøyta solgt til Seløy Undervannservice på Helgeland for å tjenestegjøre som dykkerfartøy. Den ble samtidig omdøpt til «Nautilus Pride».
== Se også ==
Redningsselskapets redningsskøyter
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) IMO 7334113 – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) RS «R.S. Platou» – Den internasjonale sjøfartsorganisasjonen
Live tracking på www.aprs.fi
Lasteskip sank, Aftenposten | RS 84 «R.S. | 1,584 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Egil_Ulateig | 2023-02-04 | Egil Ulateig | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Artikler uten referanser', 'Kategori:Biografistubber', 'Kategori:Fødsler 16. mars', 'Kategori:Fødsler i 1946', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske journalister', 'Kategori:Norske sakprosaforfattere', 'Kategori:Personer fra Lesja kommune', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Store stubber', 'Kategori:Stubber 2022-08'] | Egil Ulateig (født 16. mars 1946) er en norsk journalist og sakprosa-forfatter.
Han var redaktør for bladet Alle Menn i 1970-årene og skrev også for ukesavisa Ny Tid, som på den tiden var partiavis for Sosialistisk Venstreparti.
Han har mer enn 20 års bakgrunn som journalist. Han har også vært med i Det norske fredskorps i Øst-Afrika.
Ulateig har skrevet flere reportasje- og dokumentarbøker, blant annet om norske frontkjempere under andre verdenskrig og biografien Raud krigar, raud spion. Han har flere ganger skapt debatt og avisoverskrifter grunnet avsløringer og/eller påstander han har kommet med i sine bøker.Ulateigs bok Med rett til å drepe (Tiden Norsk Forlag 1996), om Hjemmefrontens likvidasjoner under 2. verdenskrig, fikk en del oppmerksomhet siden den inneholdt en rekke feil.
«Første opplag av Med rett til å drepe ble inndradd etter få dager. Tre navn på likvidasjonslista ble erstattet med blanke felt, og nytt opplag ble trykt. 12. februar 1998 meldte forlaget at boka var trukket tilbake for andre gang. Denne gang fordi forlaget hadde konstatert at den inneholdt "flere faktiske feil enn det man var klar over ved utgivelsen."»
Egil Ulateig bor på Lesja i Oppland hvor han også driver Forlaget Reportasje.
| Egil Ulateig (født 16. mars 1946) er en norsk journalist og sakprosa-forfatter.
Han var redaktør for bladet Alle Menn i 1970-årene og skrev også for ukesavisa Ny Tid, som på den tiden var partiavis for Sosialistisk Venstreparti.
Han har mer enn 20 års bakgrunn som journalist. Han har også vært med i Det norske fredskorps i Øst-Afrika.
Ulateig har skrevet flere reportasje- og dokumentarbøker, blant annet om norske frontkjempere under andre verdenskrig og biografien Raud krigar, raud spion. Han har flere ganger skapt debatt og avisoverskrifter grunnet avsløringer og/eller påstander han har kommet med i sine bøker.Ulateigs bok Med rett til å drepe (Tiden Norsk Forlag 1996), om Hjemmefrontens likvidasjoner under 2. verdenskrig, fikk en del oppmerksomhet siden den inneholdt en rekke feil.
«Første opplag av Med rett til å drepe ble inndradd etter få dager. Tre navn på likvidasjonslista ble erstattet med blanke felt, og nytt opplag ble trykt. 12. februar 1998 meldte forlaget at boka var trukket tilbake for andre gang. Denne gang fordi forlaget hadde konstatert at den inneholdt "flere faktiske feil enn det man var klar over ved utgivelsen."»
Egil Ulateig bor på Lesja i Oppland hvor han også driver Forlaget Reportasje.
== Bibliografi ==
1973: Øyekast i en fremmed gate, Aschehoug forlag
1973: Den kvite mann i Kenya: kvifor vert dei fattige fattigare?
1975: Hvite herskere – svarte slaver , Aschehoug
1984: Falstad: ein konsentrasjonsleir i Norge
1985: Hjem til Stalin: skjebnen til 83 000 russiske krigsfanger i Norge, Cappelen forlag
1986: En nordmann mot mafiaen, Mortensens forlag
1987: Dagbok frå ein rotnorsk nazist, Samlaget
1987: To levende og to døde (Flukten), Metope forlag
1988: I hellig tjeneste: om Norge, Israel og fem kanonbåter, Metope
1989: Raud krigar, raud spion, Samlaget
1990: Den lange reisen hjem: kongefamilien under annen verdenskrig, Scanbok
1991: Hvit hevn, Scanbok
1993: Justismord: Historien om Roald Dysthe, Aschehoug
1996: Med rett til å drepe, Tiden forlag
1998: Heimevernets hjerte: Heimevernskolen Dombås 1948-1998", Skolen, 1998
1999: De gode mot de onde..., Forlaget Reportasje
2001: Vergeløs: Historien om Marit Sjongs liv før og etter døden, Reportasje
2002: Veien mot undergangen: Historien om de norske frontkjemperne, Reportasje
2003: Korsfestelsen: Historien om Ragnvald Skrede og Vågå, Reportasje
2004: Fordømte engler: Norske kvinner på Østfronten, Reportasje
2005: Nordmennene på Østfronten: Deres egen historie i bilder, Reportasje
2006: Jakten på massemorderne, Reportasje
2007: Stjerneskudd: Ola Plassen 1907-1930, Reportasje
2008: I Jesu navn: Krigens siste offer, Reportasje
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Forlaget Reportasje
Om Egil Ulateig i NRKs Sånn er livet 2001 | Egil Ulateig (født 16. mars 1946) er en norsk journalist og sakprosa-forfatter. | 1,585 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Reader | 2023-02-04 | Reader | ['Kategori:Akademiske stillinger', 'Kategori:Akademiske titler', 'Kategori:Utdanning i Storbritannia'] | Reader (engelsk: «leser») er en høyere akademisk stilling ved universiteter i Storbritannia, og noen universiteter i Australia og New Zealand. Stillingen er plassert mellom Professor og Senior Lecturer (førsteamanuensis). Den tilsvarer den tidligere norske universitetsstillingen som dosent (før 1985) og omtrent den nedre halvdelen av den nåværende professorstillingen i Norge. I noen samveldestater (bl.a. de fleste universiteter i Australia og New Zealand) brukes Associate Professor i stedet for Reader om stillingen mellom Senior Lecturer og Professor.
I Storbritannia vil man etter avlagt ph.d. typisk være ansatt som f.eks. research associate eller associate lecturer. Deretter vil neste steg på karrierestigen være lecturer, fulgt av senior lecturer, så av reader og til slutt av professor.
Reader er langt på vei sammenlignbar med den svenske dosenttittelen, som ofte oversettes som Associate Professor eller Reader, med den forskjell at dosent i Sverige ikke er en stillingsbetegnelse, men en personlig tittel knyttet til kompetanse.
| Reader (engelsk: «leser») er en høyere akademisk stilling ved universiteter i Storbritannia, og noen universiteter i Australia og New Zealand. Stillingen er plassert mellom Professor og Senior Lecturer (førsteamanuensis). Den tilsvarer den tidligere norske universitetsstillingen som dosent (før 1985) og omtrent den nedre halvdelen av den nåværende professorstillingen i Norge. I noen samveldestater (bl.a. de fleste universiteter i Australia og New Zealand) brukes Associate Professor i stedet for Reader om stillingen mellom Senior Lecturer og Professor.
I Storbritannia vil man etter avlagt ph.d. typisk være ansatt som f.eks. research associate eller associate lecturer. Deretter vil neste steg på karrierestigen være lecturer, fulgt av senior lecturer, så av reader og til slutt av professor.
Reader er langt på vei sammenlignbar med den svenske dosenttittelen, som ofte oversettes som Associate Professor eller Reader, med den forskjell at dosent i Sverige ikke er en stillingsbetegnelse, men en personlig tittel knyttet til kompetanse.
== Plassering i ulike systemer ==
== Referanser == | Reader (engelsk: «leser») er en høyere akademisk stilling ved universiteter i Storbritannia, og noen universiteter i Australia og New Zealand. Stillingen er plassert mellom Professor og Senior Lecturer (førsteamanuensis). | 1,586 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Islands_regjering | 2023-02-04 | Islands regjering | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Islandske regjeringer'] | Islands regjering er den øverste politiske myndigheten på Island. Regjeringen er satt sammen av en statsminister og 9 ministre med hver sine ansvarsområder.
| Islands regjering er den øverste politiske myndigheten på Island. Regjeringen er satt sammen av en statsminister og 9 ministre med hver sine ansvarsområder.
== Eksterne lenker ==
Islands regjering – offisiell hjemmeside | Islands regjering er den øverste politiske myndigheten på Island. Regjeringen er satt sammen av en statsminister og 9 ministre med hver sine ansvarsområder. | 1,587 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Nordisk_samarbeidsminister | 2023-02-04 | Nordisk samarbeidsminister | ['Kategori:Norden', 'Kategori:Nordisk samarbeid', 'Kategori:Politikk'] | Nordisk samarbeidsminister er en ministerpost i alle de nordiske landenes regjeringer.
Dette er tilleggsrolle som gis til en minister ved siden av hennes ordinære portefølje. Ministeren har ansvar for å koordinere landets aktiviteter mot Nordisk råd og Nordisk ministerråd.
De Nordisk samarbeidsministere er:
Finland: Thomas Blomqvist] (minister)
Sverige: Jessika Roswall (minister)
Norge: Anne Beathe Tvinnereim (minister)
Åland: Annette Holmberg-Jansson (minister)
Danmark: Flemming Møller Mortensen (minister)
Island: Guðmundur Ingi Guðbrandsson (minister)
Grønland: Vivian Motzfeldt (minister)
Færøyene: Kaj Leo Holm Johannesen (minister)
| Nordisk samarbeidsminister er en ministerpost i alle de nordiske landenes regjeringer.
Dette er tilleggsrolle som gis til en minister ved siden av hennes ordinære portefølje. Ministeren har ansvar for å koordinere landets aktiviteter mot Nordisk råd og Nordisk ministerråd.
De Nordisk samarbeidsministere er:
Finland: Thomas Blomqvist] (minister)
Sverige: Jessika Roswall (minister)
Norge: Anne Beathe Tvinnereim (minister)
Åland: Annette Holmberg-Jansson (minister)
Danmark: Flemming Møller Mortensen (minister)
Island: Guðmundur Ingi Guðbrandsson (minister)
Grønland: Vivian Motzfeldt (minister)
Færøyene: Kaj Leo Holm Johannesen (minister)
== Se også ==
Nordisk samarbeidsminister (Norge)
Nordisk samarbeidsminister (Sverige)
Nordisk samarbeidsminister (Danmark))
Nordisk samarbeidsminister (Island)
Nordisk samarbeidsminister (Finland)
Nordisk samarbeidskomité
== Referanser == | Nordisk samarbeidsminister er en ministerpost i alle de nordiske landenes regjeringer. | 1,588 |
https://no.wikipedia.org/wiki/RS_85_%C2%ABAda_Waage%C2%BB | 2023-02-04 | RS 85 «Ada Waage» | ['Kategori:Artikler i sjøfart-prosjektet', 'Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med skipslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Norske redningsskøyter', 'Kategori:Skip bygget ved Smedvik mekaniske verksted', 'Kategori:Skip fra 1975'] | RS 85 «Ada Waage» var en redningsskøyte som ble bygget for Redningsselskapet i 1975 ved Smedvik Mek. Verksted AS.
Redningsskøyta ble donert av skipsreder Hagbart Waage, og var oppkalt etter hans mor Ada Waage.
«Ada Waage» var for det meste stasjonert i Finnmark og på Mørekysten. Hun hadde pr. 31. desember 2007 berget 30 personer fra «den visse død», 29 fartøy fra totalforlis og gitt assistanse til totalt 1158 fartøy.
Redningsselskapet solgte «Ada Waage» i 2008.
| RS 85 «Ada Waage» var en redningsskøyte som ble bygget for Redningsselskapet i 1975 ved Smedvik Mek. Verksted AS.
Redningsskøyta ble donert av skipsreder Hagbart Waage, og var oppkalt etter hans mor Ada Waage.
«Ada Waage» var for det meste stasjonert i Finnmark og på Mørekysten. Hun hadde pr. 31. desember 2007 berget 30 personer fra «den visse død», 29 fartøy fra totalforlis og gitt assistanse til totalt 1158 fartøy.
Redningsselskapet solgte «Ada Waage» i 2008.
== Se også ==
Redningsselskapets redningsskøyter
== Eksterne lenker ==
(en) IMO 7382926 – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) RS «Ada Waage» – Den internasjonale sjøfartsorganisasjonen
Live tracking på www.marinetraffic.com (engelsk) | RS 85 «Ada Waage» var en redningsskøyte som ble bygget for Redningsselskapet i 1975 ved Smedvik Mek. Verksted AS. | 1,589 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Mandal_(kommune) | 2023-02-04 | Mandal (kommune) | ['Kategori:58°N', 'Kategori:7°Ø', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Mandal', 'Kategori:Opprydning 2023-01', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med ikke-numeriske argumenter til formatnum', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Trenger oppdatering'] | Mandal var en egen kommune fra 1837 inntil 2020, da som Norges sørligste kommune, beliggende i Vest-Agder fylke. Den grenset pr 2019 i vest og nordvest mot Lindesnes, i nord mot Marnardal, og i øst mot Søgne. Kommunen hadde 15 529 innbyggere i 2016. I 1987 var folketallet 12 263 - det har dermed steget med mer enn 3 000 i løpet av 30 år. I 1964 ble bykommunen Mandal ble slått sammen med omlandskommunen Halse og Harkmark og innlandskommunen Holum litt lenger nord. Ved kommunereformen i 2020 ble Mandal slått sammen med Lindesnes og Marnardal kommuner til Lindesnes kommune. Mandal by (med 11 122 innbyggere ) er administrasjonssenter i den nye kommunen.
Byen er kjent for sin lakseelv, som sjøfartsby, og for sin industri med skipsverft, produksjon av båtmotorer, tekstiler og hermetikk. Mandal er også kjent for sine kunstnere. Mandal ble ladested på 1800-tallet, og fikk bystatus i 1921, men byen har gamle røtter: Mye tyder på at det var urban bebyggelse i Vester-Risør allerede på 1300-tallet.
| Mandal var en egen kommune fra 1837 inntil 2020, da som Norges sørligste kommune, beliggende i Vest-Agder fylke. Den grenset pr 2019 i vest og nordvest mot Lindesnes, i nord mot Marnardal, og i øst mot Søgne. Kommunen hadde 15 529 innbyggere i 2016. I 1987 var folketallet 12 263 - det har dermed steget med mer enn 3 000 i løpet av 30 år. I 1964 ble bykommunen Mandal ble slått sammen med omlandskommunen Halse og Harkmark og innlandskommunen Holum litt lenger nord. Ved kommunereformen i 2020 ble Mandal slått sammen med Lindesnes og Marnardal kommuner til Lindesnes kommune. Mandal by (med 11 122 innbyggere ) er administrasjonssenter i den nye kommunen.
Byen er kjent for sin lakseelv, som sjøfartsby, og for sin industri med skipsverft, produksjon av båtmotorer, tekstiler og hermetikk. Mandal er også kjent for sine kunstnere. Mandal ble ladested på 1800-tallet, og fikk bystatus i 1921, men byen har gamle røtter: Mye tyder på at det var urban bebyggelse i Vester-Risør allerede på 1300-tallet.
== Natur og geografi ==
For en oversikt over grunnkretser, se Grunnkretser i Mandal kommune.
Den vestlige delen av Agder tilhører det svekonorvegiske grunnfjellsskjoldet, og består av to geologiske hovedformasjoner av proterozoiske bergarter som er dannet under de gotiske og senere svekonorvegiske fjellkjedeforldingene, med sterk metamorfose under den sistnevnte. Et underlag av 1 600 - 1 450 millioner år gammel skifer, kvartsitt, marmor og amfibolitt med noe hornblendegneis, og ovenpå dette sure overflatestrukturer av både granitt og granodioritt (henholdsvis 1 250 - 1 000 mill år gammelt, og stedvis 1 550 - 1 480 millioner år gammelt). De yngste svekonorvegiske dannelsene bevitnes av større formasjoner av granitt. Den kaledonske fjellkjedefoldingen nådde ikke ned hit. Forkastningene går både i sørvest-nordøst retning, og i sør-nord retning.Mandal ligger i Norges sørligste kommune, med skvalpeskjæret Pysen rett øst for Ryvingen som Norges sørligste punkt. Mandalselva er byens naturlige geografiske midtpunkt. Mandalselva hadde tidligere et annet løp, så store deler av sentrum og vestlige bystrøk har sandgrunn som elva skylte med seg gjennom flere tusen år. Området Furulunden med Sjøsanden og andre strender vitner om dette, den er en vernet furu-mo på sandgrunn.
Den tidligere kommunen er kupert, med typisk sørlandske knauser og berg. Godt, flatt jordbruksland finner vi på Ime i øst, og langs elva nord i Holum. Mandal ligger i grunnfjell-skjoldet og har derfor ganske sur jord med begrenset flora og moderat godt jordbruk. Derimot vokser noen varmekjære arter langs kysten her, blant annet kristtorn og eik, men neppe bøk. En del arter har også kommet med ballastjord direkte eller via andre havner, eksempelvis kjempehøymol og grønnamarant. Det er rikere løvskog i Sånum i sørvest mot Lundevik, i områdene mellom Skogsfjorden og havet.
Området har en flott skjærgård med en stor mengde hytter og er godt tilrettelagt for båtturister. Elva, som også er en lakseelv, deler byen i to før den renner ut i havet. Tre lakser var motiv i det tidligere kommunevåpenet.
== Historie og utvikling ==
Historiske funn i kommunen viser at det lenge har bodd folk langs elvas utløp og ved tilstøtende fjorder. De eldste funnene av våpen og redskap av flint som er gjort, skriver seg fra ca 3000 år f. Kr.
Mandal er nevnt som «Vester-Risør» på slutten 1300-tallet da kong Erik av Pommern ga stedet rett til handel med den senere så berømte mandalslaksen. På denne tiden hadde borgerne i Landskrona i Skåne i Danmark enerett på handel og næringsvirksomhet i Vester-Risør.
Stedet hadde da bymessig bebyggelse vest for Sjøsanden, ved innseilingen til Skogsfjorden, et lite handelssted kalt Spidsbo. Et annet sted med tidlig bebyggelse lå oppe i Mandalselva, kalt Marndal eller Mandal, med bl.a. en egen kirke fra 1500-tallet. Mandal er dermed en av sørlandets eldste byer – om ikke den eldste. I tillegg lå en tredje bebyggelse i Kleven, hvor den naturlige havnen var avgjørende. Kleven var en svært viktig uthavn langs kysten av Agder i historisk tid, og her var det los- og tollstasjon. Handelsstedet Vester-Risør er første gang nevnt med ladestedprivilegier i 1632. Vester-Risør fikk fornyet privilegiene i 1662, underlagt kjøpstaden Kristiansand, og med navnebytte til Mandal.I perioden 1809-1815 var det produksjon ved Mandal saltverk.
Bybrannen i 1810 tok den gamle stenkirken fra 1500-tallet, som stod på torget nede i byen. Dagens Mandal kirke er fra 1821 og Norges største trekirke, bygget i empirestil. Mandal fikk som ladested eget formannskap og kommunalt selvstyre i 1837. 1800-tallet ble en pionertid med stor vekst, yrende kunstliv og nye virksomheter. Laksefiske og handel gjorde Mandal til en rik handelsby, noe gjenstående, store borgerhus vitner om. En håndfull familier med skogs- og lakseretter tjente godt på fiske og utførsel av laks og tømmer. Velstanden gjenspeiles i statuen «Mandalitten» i sentrum, han har «laks i lommene, egg i skoene og fint brød i hatten».
Mandal sykehus ble anlagt i 1877. Byen fikk status som kjøpstad 1. juli 1921, og samtidig ble kommunegrensene utvidet, med bl.a. Vestnes fra Halse og Harkmark.
Under andre verdenskrig anla den tyske okkupasjonsmakten flyplass på den flate avsetningsmarken på Vestnes, mellom Furulunden og Skogsfjorden, og flyplassen gjorde Mandal til et alliert bombemål. Etter krigen ble flyplassen fjernet og området bebygd med eneboliger.
I 1964 ble bykommunen slått sammen med landkommunene Halse og Harkmark og Holum til dagens Mandal kommune. Kommunen har vokst jevnt med 100-200 innbyggere hvert år de siste tiårene. Byen har fortsatt å utvide seg og dekker i dag også områder som tidligere var en del av Halse og Harkmark, deriblant næringsområdet Skinsnes og boligstrøket Ime med egen skole.
De eldre kommunale arkivkildene for kommunen (og de tidligere kommunene) finnes i dag hos Interkommunalt arkiv i Vest-Agder IKS(IKAVA). Dette inkluderer protokoller fra for eksempel kommunestyre, formannskap, fattigstyre, skolestyre og arkiver med blant annet personopplysninger i form av klientarkiver, skatteprotokoller, men også skoleprotokoller.
== Politikk ==
=== Kommunestyrevalget 2015 ===
== Næringsliv og samferdsel ==
Mandal er kjent for sin skipsindustri og verkstedsindustri. Det var mye handel i seilskutetiden, hvor den naturlige havnen i Kleven ved Gismerøya ble benyttet. Store verft har levert skip og skipsutstyr i Norge og utlandet: Westermoen Hydrofoil, Båtservice Verft ved Skogsfjorden, det senere Umoe Mandal sørøst for utløpet av Mandalselva. I byen produsertes også de legendariske Marna båtmotorer fra 1930 til 1984.
Den andre hermetikkfabrikken i Norge ble også etablert i Mandal av Abraham Brodersen i 1866. The Norwegian Preserving Co drev fra 1866 til 1903, og var lokalt kjent under navnet Kogeriet.
Kommunen har også vært et sentrum for utvikling og bygging av hurtigbåter i Norge fra tidlig på 1950-tallet. Det var Toralf Westermoen som startet dette arbeidet. Siden er det bygd og utviklet nye hurtigbåtkonsepter kontinuerlig i byen. For tiden er Sjøforsvarets nye missiltorpedobåter av Skjold-klassen under bygging i Mandal på verftet Umoe Mandal.
Videre har tekstilindustrien vært betydelig, med fire industribedrifter i glansperioden på 1930- til 60-tallet – Sjølingstad Uldvarefabrik, Buøy Veveri, Mandal Kokosveveri og Mandal Veveri. I forrige århundre arbeidet tidvis 2-300 mennesker ved tekstilbedriftene i byen.
Mandal har veiforbindelse til Kristiansand og Stavanger via E-39 (tidligere E-18). Det går flyforbindelser og ferjer til kontinentet fra Kristiansand.
== Kultur og utdanning ==
Kunstnerne Adolph Tidemand, Olaf Isaachsen, Amaldus Nielsen, Gustav og Emanuel Vigeland var fra Mandal. Flere av dem er representert i Mandal museum i Andorsengården.
Bibliotek, kino, teater- og konsertsal ligger i Buen kulturhus, som åpnet i 2012.
Lokalavisen Lindesnes kommer ut 4 dager i uken.
Fotballaget Mandalskameratene spiller i 4. divisjon.
Kommunen har én videregående skole: Mandal videregående skole, to ungdomsskoler (Blomdalen ungdomsskole og Vassmyra ungdomsskole), samt fire barneskoler: Furulunden skole, Frøysland skole, Ime skole og Holum skole.
== Bygninger i Mandal kommune ==
Sentrum har mange hvitmalte sørlandshus, og trange, sjarmerende gater som gir sentrum en helt spesiell atmosfære. Midt i sentrum ligger en gågate. Her finnes det en rekke butikker og restauranter. I tillegg finnes det en lang promenade langs elven.
Andorsengården
Buen kulturhus
Christensensgården
Gamle postgården
Vigeland hus, barndomshjemmet til kunstnerne Emmanuel og Gustav Vigeland
Hald
Hatholmen fyr
Hestetroa
Kjøbmandsgaarden
Lindesnesgården/Wattnegården
Mandal kirke
Reymertgården
Risøbank
Ryvingen fyr
Skjernøysundbrua
Skrivergården og Skriverhaven
Telegrafgården
TiedemandsgårdenSe også Mandals gamle trehusbebyggelse
== Festivaler ==
Skalldyrfestivalen – festival for sjømat andre helgen i august hvert år
Mandaljazz - jazzfestival siste helgen i juni
== Foreninger, lag og organisasjoner ==
Blomdalen Jentekorps
Familiekirken Mandal
Furulundens Venner
Mandal Dykkerklubb
Mandal Golfklubb
Mandal guttekorps
Mandal historielag
Mandal Innebandyklubb
Mandal og Halse Idrettslag
Mandal kantori
Mandal Karateklubb
Mandal Motorbåtforening
Mandal Turnforening
Mandal Husflidslag
Mandal Musikkforening
Mandal Svømmeklubb
Mandals Byselskap
Mandals Sangforening
Mandalselvas Elveeigarlag
Mandalskameratene
Ryvingens Venner
Sjøørretklubben
== Kjente mandalitter ==
Se utfyllende artikkel Liste over kjente mandalitter
Liste over ordførere i MandalTørres Christensen Nedenes (1662–1721), kjøpmann og skipsreder, kalt «Kongen av Mandal»
Adolph Tidemand (1814–1876), kunstmaler
Christian Salvesen (1827–1911), norsk industrigründer i Skottland
Olaf Isaachsen (1835–1893), kunstmaler
Søren Jaabæk (1814–1894), politiker, lærer og bonde, en av grunnlegger av Venstre
Amaldus Nielsen (1838–1932), kunstmaler
Gustav Vigeland (1869–1943), billedhugger
Emanuel Vigeland (1875–1948), maler og billedkunstner
Ellen Gleditsch (1879 -1978), professor i Kjemi ved Det Kgl. Frederiks Universitet
Bent Røiseland (1902–1981), stortingsrepresentant (V) 1945-1973, parlamentarisk leder for Venstre 1954-1970
Kjell Askildsen (1929–2021), forfatter
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Mandal – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Mandal – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
Mandal (kommune) hos Wikivoyage (engelsk)
Mandal kommune Arkivert 24. mai 2004 hos Wayback Machine.
snl.no - Mandal - tidligere kommune
Fædrelandsvennens Mandalsnyheter
Lindesnes Avis
Kultur i Mandal på kart fra Kulturnett.no
Scenic Norway, bilder av Mandal (kommune)
«Liten by store kunstnere» – artikkel fra Klassekampen 6. mars 2006 Arkivert 12. juni 2007 hos Wayback Machine.
=== Diverse ===
Nasjonalbibliotekets arkiv - Historiske fotografier fra Mandal og omegn.
Bydeler i Mandal | thumb|Telegrafgården i 2011 FEIL BILDE | 1,590 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Handelsdepartementet_(Island) | 2023-02-04 | Handelsdepartementet (Island) | ['Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Etableringer i 2007', 'Kategori:Islandske myndigheter'] | Det Islandske Handelsdepartementet (islandsk: Viðskiptaráðuneytið), også oversatt Næringsdepartementet, er et departement i den islandske regjeringen.
Departementet ble etablert 24. mai 2007, da det ble skilt ut fra Industridepartementet. Departementets første minister var Björgvin Sigurðsson fra det sosialdemokratiske partiet Samfylkingin. Han varslet imidlertid 25. januar 2009 at han trekker seg fra denne ministerposten, etter opptøyer i forbindelse med de økonomiske problemene Island har fått i etterkant av subprime-lånekrisen.
Ministerposten er ikke overtatt enda.
Departementets ansvarsområder er næringslivsrett, konkurranserett, finansnæringen, forsikring og handel.
| Det Islandske Handelsdepartementet (islandsk: Viðskiptaráðuneytið), også oversatt Næringsdepartementet, er et departement i den islandske regjeringen.
Departementet ble etablert 24. mai 2007, da det ble skilt ut fra Industridepartementet. Departementets første minister var Björgvin Sigurðsson fra det sosialdemokratiske partiet Samfylkingin. Han varslet imidlertid 25. januar 2009 at han trekker seg fra denne ministerposten, etter opptøyer i forbindelse med de økonomiske problemene Island har fått i etterkant av subprime-lånekrisen.
Ministerposten er ikke overtatt enda.
Departementets ansvarsområder er næringslivsrett, konkurranserett, finansnæringen, forsikring og handel.
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted | Det Islandske Handelsdepartementet (islandsk: Viðskiptaráðuneytið), også oversatt Næringsdepartementet, er et departement i den islandske regjeringen. | 1,591 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Industri-,_energi-_og_turismedepartementet_(Island) | 2023-02-04 | Industri-, energi- og turismedepartementet (Island) | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Islandske myndigheter'] | Industri-, energi- og turismedepartementet (islandsk: Iðnaðarráðuneytið) er et departement i den islandske regjeringen. Departementet har, i likhet med Handelsdepartementet og Fiskeri- og landbruksdepartementet ansvaret for Islands næringsliv og økonomi.
Siden 10. mai 2009 har Katrín Júlíusdóttir vært industriminister.
| Industri-, energi- og turismedepartementet (islandsk: Iðnaðarráðuneytið) er et departement i den islandske regjeringen. Departementet har, i likhet med Handelsdepartementet og Fiskeri- og landbruksdepartementet ansvaret for Islands næringsliv og økonomi.
Siden 10. mai 2009 har Katrín Júlíusdóttir vært industriminister.
== Se også ==
Liste over Islands industriministre
== Eksterne lenker ==
Departementets offisielle hjemmeside | Industri-, energi- og turismedepartementet (islandsk: Iðnaðarráðuneytið) er et departement i den islandske regjeringen. Departementet har, i likhet med Handelsdepartementet og Fiskeri- og landbruksdepartementet ansvaret for Islands næringsliv og økonomi. | 1,592 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Fiskeri-_og_landbruksdepartementet_(Island) | 2023-02-04 | Fiskeri- og landbruksdepartementet (Island) | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Islandske myndigheter'] | Fiskeri- og landbruksdepartementet (islandsk: Sjávarútvegs- og landbúnaðarráðuneytið) er et departement i den islandske regjeringen. Fisket utgjør ca. 40 % av Islands eksport, og gjør Fiskeri- og landbruksdepartementet til et viktig departement for Islands økonomi.
24. mai 2007 ble Fiskeridepartementet og Landbruksdepartementet slått sammen til Fiskeri- og landbruksdepartementet. Minister fra 10. mai 2009 er Jón Bjarnason.
| Fiskeri- og landbruksdepartementet (islandsk: Sjávarútvegs- og landbúnaðarráðuneytið) er et departement i den islandske regjeringen. Fisket utgjør ca. 40 % av Islands eksport, og gjør Fiskeri- og landbruksdepartementet til et viktig departement for Islands økonomi.
24. mai 2007 ble Fiskeridepartementet og Landbruksdepartementet slått sammen til Fiskeri- og landbruksdepartementet. Minister fra 10. mai 2009 er Jón Bjarnason.
== Se også ==
Liste over Islands fiskeri- og landbruksministre
== Eksterne lenker ==
Departementets offisielle hjemmeside | Fiskeri- og landbruksdepartementet (islandsk: Sjávarútvegs- og landbúnaðarráðuneytið) er et departement i den islandske regjeringen. Fisket utgjør ca. | 1,593 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Utenriksdepartementet_(Norge) | 2023-02-04 | Utenriksdepartementet (Norge) | ['Kategori:1905 i Norge', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Etableringer i 1905', 'Kategori:Norsk utenrikspolitikk', 'Kategori:Utenriksdepartementet (Norge)'] | Utenriksdepartementet (UD) er et norsk departement som har ansvar for norsk utenrikspolitikk. UD behandler saker vedrørende Norges forhold til andre stater, internasjonale organisasjoner, utenrikshandel, kultursamarbeid med andre land og bistand. Departementet skal jobbe for Norges interesser internasjonalt, for å sikre frihet, trygghet samt velstand. UD har dessuten ansvar for å yte nordmenn hjelp råd samt beskyttelse overfor utenlandske myndigheter og yte bistand til norske borgere i utlandet ved straffeforfølgelse, ulykker, sykdom eller dødsfall. Leder er Norges utenriksminister.
| Utenriksdepartementet (UD) er et norsk departement som har ansvar for norsk utenrikspolitikk. UD behandler saker vedrørende Norges forhold til andre stater, internasjonale organisasjoner, utenrikshandel, kultursamarbeid med andre land og bistand. Departementet skal jobbe for Norges interesser internasjonalt, for å sikre frihet, trygghet samt velstand. UD har dessuten ansvar for å yte nordmenn hjelp råd samt beskyttelse overfor utenlandske myndigheter og yte bistand til norske borgere i utlandet ved straffeforfølgelse, ulykker, sykdom eller dødsfall. Leder er Norges utenriksminister.
== Historie ==
=== Norsk utenrikspolitikk ===
Det var Jørgen Løvland som 28. oktober 1905 formulerte det første norske utenrikspolitiske manifest, av og til kalt Løvland-doktrinen:
«Oppgaven må være å holde oss utenfor deltagelse i de kombinasjoner og allianser som kan dra oss inn i krigseventyr med noen av de europeiske krigerstater»Nygaardsvolds utenriksminister Halvdan Koht formulerte i 1936 en mer aktiv, moralsk rolle for norsk utenrikspolitikk
«Vi er eit lite folk, og vår røyst rekk ikkje lang, men vi lyt likevel alltid ropa, nær sagt so høgt vi kan, ropa ut dette at vi vil og må arbeida for freden. Det er vårt ynske, for di vi vil fred og at det skal vera fred i verda.»Etterkrigstidens utenriksminister gjennom 20 år, Halvard Lange utdypet i 1949 Kohts ord:
«Norges alt overveiende interesse er fred. […] Norges hele utenrikspolitiske tradisjon entydig gjør det klart at vi har intet annet ønske med vår deltaking i internasjonal politikk enn å yte det bidrag vi kan til at det kan råde fred, fordragelighet og samarbeid statene og folkene imellom.»
=== Etableringen ===
Utenriksdepartementet ble opprettet i 1905, i forbindelse med Norges løsrivelse fra unionen med Sverige. Vedtaket om å opprette UD ble gjort 7. juni, og departementet trådte i kraft 15. juni 1905. Jørgen Løvland var den første utenriksministeren. Norge kunne likevel ikke sende ut diplomater, eller på andre måter opptre som en utenrikspolitisk aktør, før landet var anerkjent internasjonalt som en selvstendig stat. Anerkjennelsen avhang på sin side av en formell og reell sanksjon fra Kong Oscar. Inntil denne kom 26. oktober 1905 skulle norske utenriksinteresser fortsatt ivaretas av svenske ambassader og konsulat.
Arbeidet for en egen norsk utenriksrepresentasjon («Konsulatsaken») var en av de avgjørende konfliktene mellom Norge og Sverige i unionens siste år. Historikere er imidlertid uenige om hvorvidt dette i seg selv var en viktig sak for norske politikere, eller om det ble brukt som påskudd i arbeidet for en oppløsning av unionen. Forløperen til UD var Afdelingen for Udenrigske Sager, Handel og Søfart som ble opprettet som følge av konsulatstriden (Kgl.res. 8. juni 1899). Avdelingen, som hørte under Indredepartementet, besto av to kontorer, 1. Utenrikskontor for konsulatvesenet og sjømannssakene, og 2. utenrikskontor for traktat- og grensespørsmål pluss korrespondanse med utenriksdepartementet i Stockholm. Stortingets opprettelse av UD i 1905 skjedde i en periode da de europeiske utenriksdepartementene vokste raskt.»
=== 1905–1940 ===
Perioden 1905 til 1940 var preget av en rekke reformforslag og stadig tilpasning til nye kritikere. I 1922 ble en ny utenriksordning vedtatt, og den ligger til grunn for hvordan departementet fungerer den dag i dag. De øverste administrative ledere i UD ble nå utenriksrådene, som fikk det overordnede ansvaret for utenriksavdelingen og de konsulære tjenester. Med aspirantkurset ble flytteplikten – at hver enkelt ansatt måtte akseptere å tiltre stillinger på det samme nivå som det en allerede hadde hvor som helst i verden – knesatt. UD inkorporerte videre handelsspørsmål i sitt mer generelle arbeid, satte i gang en sjarmoffensiv rettet mot næringslivet og vant faktisk frem med ideen om at det ikke nødvendigvis var noen fastlagt motsetning mellom generelle diplomatiske og spesifikt økonomiske anliggender. Ved Tysklands okkupasjon 9. april 1940 hadde UD vunnet respekt hos de fleste norske eliter.»
=== UD under andre verdenskrig ===
Rester av UD i Oslo levde en skyggetilværelse som del av andre departementer på Slottet under den andre verdenskrig. De byråkratene som ble igjen opplevde seg som utsatt i forhold til okkupasjonsmakten, men i sin vaktmestertjeneste våket de over arkivalia og opprettholdt saksbehandlerkompetanse. UD ble reorganisert og flyttet til London med eksilregjeringen der det umiddelbart fikk tre hovedoppgaver: å informere om norske anliggender overfor nordmenn i utlendighet og andre stater, å konsolidere og eventuelt gjenopprette anerkjennelsen av Norge som selvstendig stat med egen utenriksrepresentasjon og under eksilregjering, samt å gjenoppbygge egen organisasjon. Det gjorde man så grundig at antall enheter og ansatte i 1945 begynte å nærme seg det man hadde hatt før krigsutbruddet. UD startet hjemflyttingen til Oslo den 13. mai 1945.»
=== UDs vekst etter krigen ===
I UD ble det bare etablert fire nye avdelinger på de 25 årene mellom 1945 og 1970 (rettsavdelingen i 1954, presseavdelingen i 1961, kulturavdelingen i 1967, avdelingen for internasjonal økonomisk og sosial utvikling i 1969). Denne organisasjonsveksten skjedde for øvrig parallelt med en annen viktig utvikling; inntoget av kvinner i diplomatiet. Men på begynnelsen av 1970-tallet kom et ras av nyetableringer og oppgraderinger. I 1972 ønsket UD å bygge ut planleggings- og koordineringsfunksjonene, mens protokolltjenesten ble oppgradert til avdeling i 1978. I 1987 ble Handelsdepartementet slått sammen med UD. Da Direktoratet for Utviklingshjelps opprinnelige portefølje igjen kom under UD i 1990 ble det etablert en Bilateral avdeling, en Programavdeling og en Multilateral avdeling. I 1989, idet den kalde krigen gikk mot sin avslutning, kom det en egen Avdeling for nordområde- og ressursspørsmål, som to år senere ble slått sammen med Nord/Sør-avdelingen til Ressursavdelingen. Under Jonas Gahr Støre har Nordområdene igjen blitt identifisert som et satsningsområde, særlig på grunn av olje- og gassforekomster.
Etter flere sammenslåinger fremsto UD ved sitt hundreårsjubileum (2005) som et departement med én utenriksråd og tre spesialråder, en for hver såkalt søyle (utenrikspolitikk, utenriksøkonomisk politikk, utviklingspolitikk). På 1990-tallet ble det også innført et desksystem – altså samling av alle politikkområder etter geografisk prinsipp (land, region) snarere enn samling etter funksjonelt prinsipp (politikkområde). De landene Norge har mest samhandling med, er imidlertid holdt utenfor desk-systemet. Slik kunne departementets arbeidsmåte på tradisjonelle kjerneområder fortsette noenlunde som før. Videre ble mange av de utenriksøkonomiske problemstillingene i praksis unndratt fra deskene, først på grunn av søylestrukturen, dernest fordi store deler av politikkområdet ble lagt til det nyopprettede Nærings- og handelsdepartementet i 1997.»Departementet har siden opprettelsen hatt sine kontorer i Victoria terrasse. Staten kjøpte bygget i 1913. Kvartalets nyeste del, mot 7. juni-plassen, ble bygget i 1963.
== Departementsstruktur ==
Fra 1974 til 1978, under Trygve Brattelis andre regjering og Odvar Nordlis regjering, var Jens Evensen statsråd med særskilt ansvar for havrettssaker.
Som følge av utvidelsen av regjeringen Willoch ble fra 1. januar 1984 utskilt Departementet for utviklingshjelp. Den første utviklingsminister var Reidun Brusletten (KrF). Dette departementet ble nedlagt 31. desember 1989. De senere regjeringer har likevel hatt en bistands- eller utviklingsminister, med sete i UD.
Under Gro Harlem Brundtlands andre regjering ble Handels- og skipsfartsdepartementet slått sammen med UD fra 1. januar 1988. Samtidig ble Industridepartementet nedlagt fra 31. desember 1987, og et næringsdepartement opprettet fra 1. januar 1988. Kurt Mosbakk, fulgt av Jan Balstad, var de første handelsministre uten eget departement. Grete Knudsen ble den siste handelsminister innenfor UD.
=== Avdelinger ===
UD er organisert i ni avdelinger samt Utenriksministerens sekretariat, Utviklingsministerens sekretariat og Kommunikasjonsenheten:
Avdeling for FN og humanitære spørsmål
Avdeling for kompetanse og ressurser
Avdeling for kultur og protokoll
Avdeling for sikkerhetspolitikk og nordområdene
Avdeling for økonomi og utvikling
Europaavdelingen
Regionavdelingen
Rettsavdelingen
Serviceavdelingen
=== Utenriksstasjoner ===
Utenriksdepartementet har ansvaret for 99 utenriksstasjoner: ambassader, delegasjoner samt generalkonsulater.
I tillegg til fagtjenestemenn kan utenriksstasjoner også ha fagutsendinger, eksempelvis militærattachéer og andre typer fagattachéer. Disse er ikke del av utenrikstjenesten.
== Rekruttering og personell ==
Rekruttering til UD foregår tildels gjennom Utenriksdepartementets aspirantkurs, tildels gjennom vanlige stillingsutlysninger.
Departementets personell består av fagtjenestemenn, det vil si ansatte i den utenrikske fagetat, samt andre ansatte. Fagtjenestemennene rekrutteres vanligvis gjennom Utenriksdepartementets aspirantkurs, en opplæringsordning på tre år. Deltagerne i opplæringen kalles aspiranter. Fra 1966 ble aspirantpraktikant benyttet om personer som var under opplæring i Utenriksdepartementet før aspirantkurset var begynt, men denne betegnelsen gikk fra 1990-tallet ut av bruk. Fagtjenestemennene har flytteplikt, det vil kan beordres til tjeneste ved en utenriksstasjon.
Utenriksdepartementet har 1 534 ansatte (891 hjemme samt 643 ute) samt 1 001 lokalt ansatte. I alt dreier det seg om 2 535 mennesker. Utenriksdepartementet er det personellmessig største av departementene.
== Se også ==
Liste over Norges utenriksministre
Liste over Norges bistandsministre
Norsk utenrikstjeneste
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(no) Offisielt nettsted
Utenriksdepartementet – odin.dep.no
statsbygg.no Om Victoria terrasse. | Et utenriksdepartement eller utenriksministerium er et departement som har ansvar for et lands forhold til andre land eller internasjonale organisasjoner. Utenriksdepartementet ledes av en utenriksminister. | 1,594 |
https://no.wikipedia.org/wiki/H%C3%B8gfallet_kraftverk | 2023-02-04 | Høgfallet kraftverk | ['Kategori:10,6°Ø', 'Kategori:60°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Kraftverk etablert i 1989', 'Kategori:Kraftverk i Gjøvik', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Småkraftverk i Innlandet', 'Kategori:VOKKS AS', 'Kategori:Vorma-Lågenvassdraget'] | Høgfallet kraftverk ligger i Snertingdalen i Gjøvik kommune i Innlandet fylke.
Kraftverket utnytter fallet i Stokkeelva som renner mellom Ringsjøen og Mjøsa.
Installert effekt er 1 MW. Årsproduksjon er 4 GWh.
Eier er VOKKS Kraft AS.
| Høgfallet kraftverk ligger i Snertingdalen i Gjøvik kommune i Innlandet fylke.
Kraftverket utnytter fallet i Stokkeelva som renner mellom Ringsjøen og Mjøsa.
Installert effekt er 1 MW. Årsproduksjon er 4 GWh.
Eier er VOKKS Kraft AS.
== Referanser ==
== Kilder ==
«NVE Atlas». Utbygd vannkraft. Norges vassdrags- og energidirektorat
NVE vannkraftdatabase
Informasjonsplakat ved kraftstasjonen. | Høgfallet kraftverk ligger i Snertingdalen i Gjøvik kommune i Innlandet fylke. | 1,595 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Anton_Julen | 2023-02-04 | Anton Julen | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Sveits under Vinter-OL 1924', 'Kategori:Deltakere i militært patruljeløp under Vinter-OL 1924', 'Kategori:Dødsfall i 1982', 'Kategori:Fødsler 20. februar', 'Kategori:Fødsler i 1898', 'Kategori:Medaljevinnere under Vinter-OL 1924', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Olympiske mestere for Sveits', 'Kategori:Personer fra Zermatt', 'Kategori:Sveitsiske skiskyttere'] | Anton Julen (født 1898, død 1982) var en sveitsisk sportsutøver som deltok i de olympiske leker 1924 i Chamonix.
Julen ble olympisk mester under vinter-OL 1924 i Chamonix. Han var med på det sveitsiske laget som vant militært patruljeløp. Det var seks lag som deltok i konkurransen som ble avviklet 31. januar 1924, men kun fire lag fullførte. De andre deltakerne på det sveitsiske laget var Alfred Aufdenblatten, Denis Vaucher og Alphonse Julen.
| Anton Julen (født 1898, død 1982) var en sveitsisk sportsutøver som deltok i de olympiske leker 1924 i Chamonix.
Julen ble olympisk mester under vinter-OL 1924 i Chamonix. Han var med på det sveitsiske laget som vant militært patruljeløp. Det var seks lag som deltok i konkurransen som ble avviklet 31. januar 1924, men kun fire lag fullførte. De andre deltakerne på det sveitsiske laget var Alfred Aufdenblatten, Denis Vaucher og Alphonse Julen.
== OL-medaljer ==
1924 Chamonix - Gull militært patruljeløp lag Sveits
== Eksterne lenker ==
(en) Anton Julen – Olympedia
(en) Anton Julen – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert) | Anton Julen (født 1898, død 1982) var en sveitsisk sportsutøver som deltok i de olympiske leker 1924 i Chamonix. | 1,596 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Vestbakken_kraftverk | 2023-02-04 | Vestbakken kraftverk | ['Kategori:10,6°Ø', 'Kategori:1915 i Norge', 'Kategori:60°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Kraftverk etablert i 1915', 'Kategori:Kraftverk etablert i 1986', 'Kategori:Kraftverk i Gjøvik', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Småkraftverk i Innlandet', 'Kategori:VOKKS AS', 'Kategori:Vorma-Lågenvassdraget'] | Vestbakken kraftverk ligger i Vestre Toten kommune i Innlandet fylke.
Kraftverket utnytter et fall på 42 meter i Hunnselva som renner mellom Einavatn og Mjøsa.
Det er installert to turbiner på totalt 1,2 MV. Normal årsproduksjon er på 5 GWh.
Eier er VOKKS Kraft AS.
Årstallet 1915 er preget inn i fasaden på bygget. Det er en plakat ved døren som sier "Byggeår 1986", signert Vokks Kraft.
Den opprinnelige maskininstallasjonen, to francisturbiner hver på 400kW med generatorer var i drift fra 1915 til 1983.
| Vestbakken kraftverk ligger i Vestre Toten kommune i Innlandet fylke.
Kraftverket utnytter et fall på 42 meter i Hunnselva som renner mellom Einavatn og Mjøsa.
Det er installert to turbiner på totalt 1,2 MV. Normal årsproduksjon er på 5 GWh.
Eier er VOKKS Kraft AS.
Årstallet 1915 er preget inn i fasaden på bygget. Det er en plakat ved døren som sier "Byggeår 1986", signert Vokks Kraft.
Den opprinnelige maskininstallasjonen, to francisturbiner hver på 400kW med generatorer var i drift fra 1915 til 1983.
== Referanser ==
== Kilder ==
«NVE Atlas». Utbygd vannkraft. Norges vassdrags- og energidirektorat
NVE vannkraftdatabase
Hunnselva.com: Vestbakken kraftstasjon Begynnelsen på historien | Vestbakken kraftverk ligger i Vestre Toten kommune i Innlandet fylke. | 1,597 |
https://no.wikipedia.org/wiki/%C3%85mot_kraftverk | 2023-02-04 | Åmot kraftverk | ['Kategori:10,6°Ø', 'Kategori:60°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Kraftverk etablert i 1986', 'Kategori:Kraftverk i Gjøvik', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Småkraftverk i Innlandet', 'Kategori:VOKKS AS', 'Kategori:Vorma-Lågenvassdraget'] | Åmot kraftverk ligger i Gjøvik kommune i Innlandet fylke.
Kraftverket utnytter et fall i Hunnselva som renner mellom Einavatn og Mjøsa.
Installert effekt er 1,8 MW. Årsproduksjon er 8 GWh.
Eier er VOKKS.
| Åmot kraftverk ligger i Gjøvik kommune i Innlandet fylke.
Kraftverket utnytter et fall i Hunnselva som renner mellom Einavatn og Mjøsa.
Installert effekt er 1,8 MW. Årsproduksjon er 8 GWh.
Eier er VOKKS.
== Referanser ==
== Kilder ==
«NVE Atlas». Utbygd vannkraft. Norges vassdrags- og energidirektorat
NVE vannkraftdatabase | Åmot kraftverk ligger i Gjøvik kommune i Innlandet fylke. | 1,598 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Breiskallen_kraftverk | 2023-02-04 | Breiskallen kraftverk | ['Kategori:10,6°Ø', 'Kategori:60°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Kraftverk etablert i 1988', 'Kategori:Kraftverk i Gjøvik', 'Kategori:Kulturminner i Gjøvik', 'Kategori:Kulturminnesok', 'Kategori:Minikraftverk i Innlandet', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:VOKKS AS', 'Kategori:Vorma-Lågenvassdraget'] | Breiskallen kraftverk ligger i Gjøvik kommune i Innlandet fylke.
Kraftverket utnytter et fall i Hunnselva som renner mellom Einavatn og Mjøsa.
Det er installert en dobbel francisturbin på ca 900 kW. Normal årsproduksjon er på 7 GWh.
Eier er VOKKS Kraft AS.
| Breiskallen kraftverk ligger i Gjøvik kommune i Innlandet fylke.
Kraftverket utnytter et fall i Hunnselva som renner mellom Einavatn og Mjøsa.
Det er installert en dobbel francisturbin på ca 900 kW. Normal årsproduksjon er på 7 GWh.
Eier er VOKKS Kraft AS.
== Referanser ==
== Kilder ==
«NVE Atlas». Utbygd vannkraft. Norges vassdrags- og energidirektorat
NVE vannkraftdatabase
== Eksterne lenker ==
«Breiskallen kraftverk». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. | Breiskallen kraftverk ligger i Gjøvik kommune i Innlandet fylke. | 1,599 |
Subsets and Splits