url
stringlengths 31
279
⌀ | date_scraped
stringclasses 1
value | headline
stringlengths 1
194
| category
stringlengths 16
3.67k
⌀ | ingress
stringlengths 12
19.1k
⌀ | article
stringlengths 15
310k
⌀ | abstract
stringlengths 1
1.02k
⌀ | id
int64 0
202k
|
|---|---|---|---|---|---|---|---|
https://no.wikipedia.org/wiki/Film%C3%A5ret_1943 | 2023-02-04 | Filmåret 1943 | ['Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Filmer etter årstall', 'Kategori:Filmer fra 1943', 'Kategori:Filmår', 'Kategori:Kunst og kultur i 1943', 'Kategori:Utgivelser fra 1943', 'Kategori:Verk fra 1943'] | Filmåret 1943 er en oversikt over lanserte filmer, fødte og døde filmpersonligheter i 1943.
| Filmåret 1943 er en oversikt over lanserte filmer, fødte og døde filmpersonligheter i 1943.
== Fødsler ==
Alderen på levende personer født i 1943 er enten: 79 eller 80 år.
== Dødsfall ==
== Årets filmer ==
=== A - G ===
Aktören
Claudia
Commandos Strike at Dawn
Dommer Lynsj
Den nye lægen
Det spökar - det spökar ...
Elvira Madigan
En natt med en cowboy
Frankenstein Meets the Wolf Man
=== H - N ===
Han som gjorde't
Himmelen kan vente
Ivan den grusomme I
I variteens skygge
Jane Eyre - Kvinnen i tårnet
Johnny come lately
Klokkene ringer for deg
Livet på landet
Madame Curie
Mitt majestät kung Ludde
Mr. Lucky
Natt i hamn
=== O - U ===
On Approval
Operafantomet
Opp i det blå
Sahara
Saludos Amigos
Sangen til livet
Sjøtigeren
Skuggan av ett tvivel
Soldatflamman
Sonja
Stage Door Canteen
Stormy Weather
Svart extas
Sången om Bernadette
Tjuserskan från Panama
The Life and Death of Colonel Blimp
The Man in Grey
Thank your lucky stars
=== V - Å ===
Vi i vilda västern
Vi på Broadway
Vigis
Victory Through Air Power
Vredens dag
War of the Wildcats
Yankee Doodle Dandy
== Eksterne lenker ==
(en) 1943 in film – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
Medietilsynet.no | Filmåret 1943 er en oversikt over lanserte filmer, fødte og døde filmpersonligheter i 1943. | 1,400 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Lymfekreftforeningen | 2023-02-04 | Lymfekreftforeningen | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Norske pasientorganisasjoner', 'Kategori:Organisasjoner etablert i 2007'] | Lymfekreftforeningen ble formelt etablert 16. september 2007 og er en av tolv pasientforeninger tilsluttet Kreftforeningen. Foreningen er åpen for alle som har eller har hatt lymfekreft og deres pårørende.
De jobber for at sykdommen ikke skal forbli kronisk, og at alle skal få tilbud som forbedrer mulighetene til å bli friske. Lymfekreftforeningen skal drive med informasjon om lymfekreft og fremskritt innen behandling til medlemmer, leger og andre, og for å fremme rettigheter og krav overfor myndigheter, leger og annet fagpersonell.
| Lymfekreftforeningen ble formelt etablert 16. september 2007 og er en av tolv pasientforeninger tilsluttet Kreftforeningen. Foreningen er åpen for alle som har eller har hatt lymfekreft og deres pårørende.
De jobber for at sykdommen ikke skal forbli kronisk, og at alle skal få tilbud som forbedrer mulighetene til å bli friske. Lymfekreftforeningen skal drive med informasjon om lymfekreft og fremskritt innen behandling til medlemmer, leger og andre, og for å fremme rettigheter og krav overfor myndigheter, leger og annet fagpersonell.
== Eksterne lenker ==
Lymfekreftforeningens hjemmeside
Kreftforeningens hjemmeside | Lymfekreftforeningen ble formelt etablert 16. september 2007 og er en av tolv pasientforeninger tilsluttet Kreftforeningen. | 1,401 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Krafttak_mot_kreft | 2023-02-04 | Krafttak mot kreft | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Innsamlingsaksjoner', 'Kategori:Kreft', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2021-09', 'Kategori:Usorterte stubber'] | Krafttak mot kreft er Kreftforeningens landsomfattende bøsseaksjon for kreftsaken. Aksjonen gjennomføres hvert år i uke 11. Det er lokale innsamlingskomiteer i hele landet som organiserer alle bøssebærerne. Aksjonen samler inn penger til kreftforskning og tilbud til pasienter og pårørende.
I perioden 2006 - 2016 hadde Kreftforeningen et samarbeide med P4, og gjennomførte konsertturneen Vinterlyd. Dette for å skape oppmerksomhet rundt Krafttak mot kreft og viktigheten av å støtte kreftsaken. Konsertene var gratis og ble arrangert i sju byer fra nord til sør i landet.
| Krafttak mot kreft er Kreftforeningens landsomfattende bøsseaksjon for kreftsaken. Aksjonen gjennomføres hvert år i uke 11. Det er lokale innsamlingskomiteer i hele landet som organiserer alle bøssebærerne. Aksjonen samler inn penger til kreftforskning og tilbud til pasienter og pårørende.
I perioden 2006 - 2016 hadde Kreftforeningen et samarbeide med P4, og gjennomførte konsertturneen Vinterlyd. Dette for å skape oppmerksomhet rundt Krafttak mot kreft og viktigheten av å støtte kreftsaken. Konsertene var gratis og ble arrangert i sju byer fra nord til sør i landet.
== Eksterne lenker ==
Hjemmeside | Krafttak mot kreft er Kreftforeningens landsomfattende bøsseaksjon for kreftsaken. Aksjonen gjennomføres hvert år i uke 11. | 1,402 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Lisbeth_Salander | 2023-02-04 | Lisbeth Salander | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Filmfigurer', 'Kategori:Litteraturstubber', 'Kategori:Litterære figurer', 'Kategori:Normale stubber', 'Kategori:Stubber 2016-03'] | Lisbeth Salander er en fiktiv svensk kvinne og en av hovedpersonene i Stieg Larssons Millennium-trilogi. Salander blir framstilt som et anorektisk problembarn. Hun har en mørk og gotisk stil, noe som gir særpreg til karakteren. Lisbeth er ansatt i Milton Security, og blir senere til stor hjelp i en drapssak fra 1960-årene.
Oppveksten til Salander blir beskrevet i den andre boken i trilogien, faren beskrives som en voldelig mann som gjentatte ganger utøver vold i familien. Den vanskelige oppveksten er en av grunnene til at Salander faller utenfor samfunnet, hun har begrenset med skolegang og som ung ble hun umyndiggjort pga. et angrep på sin far. Faren hadde nettopp voldtatt moren hennes, noe som gjorde Lisbeth forbannet. Hun sprang etter han, og kastet en melkepakke bensin på han. Deretter tente hun en fyrstikk som hun kastet mot ham, noe som gjorde at han begynte å brenne. Faren fikk store brannskader på grunn av dette. Lisbeth Salander møter vold med vold, og har en aggressiv personlighet trass i sin spede kroppsbygning. Lisbeth er ikke diagnostisert med aspergers syndrom, men Mikael Blomkvist antar dette i boken, pga. hennes fotografiske minne.
I den svenske filmatiseringen av trilogien blir Lisbeth Salander spilt av den svenske skuespilleren Noomi Rapace.I 2015 ble historien om Salander videreført i en fjerde bok i Millenium-serien. Denne var forfattet av David Lagercrantz, og kom under tittelen Det som inte dödar oss.
| Lisbeth Salander er en fiktiv svensk kvinne og en av hovedpersonene i Stieg Larssons Millennium-trilogi. Salander blir framstilt som et anorektisk problembarn. Hun har en mørk og gotisk stil, noe som gir særpreg til karakteren. Lisbeth er ansatt i Milton Security, og blir senere til stor hjelp i en drapssak fra 1960-årene.
Oppveksten til Salander blir beskrevet i den andre boken i trilogien, faren beskrives som en voldelig mann som gjentatte ganger utøver vold i familien. Den vanskelige oppveksten er en av grunnene til at Salander faller utenfor samfunnet, hun har begrenset med skolegang og som ung ble hun umyndiggjort pga. et angrep på sin far. Faren hadde nettopp voldtatt moren hennes, noe som gjorde Lisbeth forbannet. Hun sprang etter han, og kastet en melkepakke bensin på han. Deretter tente hun en fyrstikk som hun kastet mot ham, noe som gjorde at han begynte å brenne. Faren fikk store brannskader på grunn av dette. Lisbeth Salander møter vold med vold, og har en aggressiv personlighet trass i sin spede kroppsbygning. Lisbeth er ikke diagnostisert med aspergers syndrom, men Mikael Blomkvist antar dette i boken, pga. hennes fotografiske minne.
I den svenske filmatiseringen av trilogien blir Lisbeth Salander spilt av den svenske skuespilleren Noomi Rapace.I 2015 ble historien om Salander videreført i en fjerde bok i Millenium-serien. Denne var forfattet av David Lagercrantz, og kom under tittelen Det som inte dödar oss.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
BT.no Heltinnen Lisbeth Salander
Dagbladet.no Lisbeth Salander slår tilbake | Lisbeth Salander er en fiktiv svensk kvinne og en av hovedpersonene i Stieg Larssons Millennium-trilogi. Salander blir framstilt som et anorektisk problembarn. | 1,403 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Hasse_Hope | 2023-02-04 | Hasse Hope | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor far hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor mor hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 23. februar', 'Kategori:Fødsler i 1986', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske komikere', 'Kategori:Norske manusforfattere', 'Kategori:Norske programledere', 'Kategori:Personer fra Oslo', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Hans Christian Hope Heyerdahl (født 1986), kjent som Hasse Hope er en norsk programleder og komiker.
Han er oppvokst på Marienlyst og bor på St. Hanshaugen i Oslo. Han er utdannet tekstforfatter fra Westerdals School of Communication, i tillegg har han studert japansk og geologi ved Universitetet i Oslo, Baden-Baden og i Sapporo.
Han debuterte i 2010 med VGTV-serien @home, en serie der han undersøkte kjendisers bruk av sosiale medier med en humoristisk vri. Våren 2011 var han utegående reporter i TVNorge-serien Roast og fra august 2011 var han programleder i programmet Dagens mann på TV3. Hope var en av de faste paneldeltaker i TV-programmet tweet4tweet som gikk på NRK3 fra januar til mars 2012. Fra 2012 til 2015 var han sammen med Erik Solbakken programleder i NRKs humortalkshow Karl Johan.Han har vært gjesteprogramleder for Radioresepsjonen på NRK P3 og var med i podkasttrioen Dustene (2015-2020) sammen med Fanny Vaager og Magnus Devold.I desember 2022 var han med i 24-stjerners julekalender på NRK, hvor han røk ut 3. desember, men da Wasim Zahid valgte å trekke seg kom han inn igjen 13. desember.
| Hans Christian Hope Heyerdahl (født 1986), kjent som Hasse Hope er en norsk programleder og komiker.
Han er oppvokst på Marienlyst og bor på St. Hanshaugen i Oslo. Han er utdannet tekstforfatter fra Westerdals School of Communication, i tillegg har han studert japansk og geologi ved Universitetet i Oslo, Baden-Baden og i Sapporo.
Han debuterte i 2010 med VGTV-serien @home, en serie der han undersøkte kjendisers bruk av sosiale medier med en humoristisk vri. Våren 2011 var han utegående reporter i TVNorge-serien Roast og fra august 2011 var han programleder i programmet Dagens mann på TV3. Hope var en av de faste paneldeltaker i TV-programmet tweet4tweet som gikk på NRK3 fra januar til mars 2012. Fra 2012 til 2015 var han sammen med Erik Solbakken programleder i NRKs humortalkshow Karl Johan.Han har vært gjesteprogramleder for Radioresepsjonen på NRK P3 og var med i podkasttrioen Dustene (2015-2020) sammen med Fanny Vaager og Magnus Devold.I desember 2022 var han med i 24-stjerners julekalender på NRK, hvor han røk ut 3. desember, men da Wasim Zahid valgte å trekke seg kom han inn igjen 13. desember.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Hasse Hope – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Hasse Hope på Internet Movie Database
(en) Hasse Hope hos The Movie Database
(no) Podkasten «Dustene» | Hóp er en innsjø nord på Island nær Blönduós ved Húnafjörður. | 1,404 |
https://no.wikipedia.org/wiki/St%C3%B8lsheimen | 2023-02-04 | Stølsheimen | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fjell i Vestland'] | Stølsheimen er et fjellområde i Vestland fylke på grensen mellom Sogn og Fjordane og Hordaland. Det er avgrenset i nord av Sognefjorden og i sør av Vossefjellene. Vestover strekker området seg til Gulen og Masfjorden, mens det østover strekker seg til Vikafjellet. Stølsheimen landskapsvernområde ligger sentralt i Stølsheimen.
Området er et populært turområde og Den Norske Turistforening har 9 turisthytter i området.
| Stølsheimen er et fjellområde i Vestland fylke på grensen mellom Sogn og Fjordane og Hordaland. Det er avgrenset i nord av Sognefjorden og i sør av Vossefjellene. Vestover strekker området seg til Gulen og Masfjorden, mens det østover strekker seg til Vikafjellet. Stølsheimen landskapsvernområde ligger sentralt i Stølsheimen.
Området er et populært turområde og Den Norske Turistforening har 9 turisthytter i området.
== Eksterne lenker ==
Turforslag til Stølsheimen, Bergsdalen og Vossefjellene på DNT og NRKs nettsted ut.no | Stølsheimen er et fjellområde i Vestland fylke på grensen mellom Sogn og Fjordane og Hordaland. Det er avgrenset i nord av Sognefjorden og i sør av Vossefjellene. | 1,405 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Hr%C3%ADsey | 2023-02-04 | Hrísey | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med koordinater', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Øyer i Nordishavet', 'Kategori:Øyer på Island'] | Hrísey er en øy ytterst i Eyjafjörður på nordkysten av Island. Øya har et areal på 7,67 km² og er 7,5 km lang og 2,5 km bred. Den er dermed Islands nest største øy etter Heimaey.
Hrísey har vært bebodd helt siden landnåmstiden. Norske fiskere begynte å bruke øya som base for fiske fra midten av 1800-tallet, og på slutten av 1800-tallet ble det etablert fabrikk der for salting av sild. Fra begynnelsen av 1900-tallet var Hrísey et av Islands viktigste senter for sildefiske. Overfiske førte til at fiskeindustrien på Island gikk kraftig tilbake fra 1960-tallet, og det siste fryseriet på Hrísey stengte dørene i 1999. I dag er det omkring 200 fastboende på øya, og fiske er fortsatt den primære inntektskilden. I tillegg huser øya blant annet også en karantenestasjon for kveg, griser og husdyr.
Det er ferjeforbindelse til Hrísey fra Árskógssandur, om lag 30 km fra Akureyri. Øya var tidligere eget tettsted, men har siden 2004 vært en del av Akureyri kommune.
Mangelen på naturlige rovdyr på øya gjør den til et ideelt tilholdssted for fugler, og de siste årene er øya blitt populær blant fuglekikkere og naturinteresserte. Den nordlige delen av Hrísey, Ystabæjarland, er et privateid naturreservat. Blant øyas nesten 40 fuglearter er fjellrype, rødnebbterne og ærfugl.
| Hrísey er en øy ytterst i Eyjafjörður på nordkysten av Island. Øya har et areal på 7,67 km² og er 7,5 km lang og 2,5 km bred. Den er dermed Islands nest største øy etter Heimaey.
Hrísey har vært bebodd helt siden landnåmstiden. Norske fiskere begynte å bruke øya som base for fiske fra midten av 1800-tallet, og på slutten av 1800-tallet ble det etablert fabrikk der for salting av sild. Fra begynnelsen av 1900-tallet var Hrísey et av Islands viktigste senter for sildefiske. Overfiske førte til at fiskeindustrien på Island gikk kraftig tilbake fra 1960-tallet, og det siste fryseriet på Hrísey stengte dørene i 1999. I dag er det omkring 200 fastboende på øya, og fiske er fortsatt den primære inntektskilden. I tillegg huser øya blant annet også en karantenestasjon for kveg, griser og husdyr.
Det er ferjeforbindelse til Hrísey fra Árskógssandur, om lag 30 km fra Akureyri. Øya var tidligere eget tettsted, men har siden 2004 vært en del av Akureyri kommune.
Mangelen på naturlige rovdyr på øya gjør den til et ideelt tilholdssted for fugler, og de siste årene er øya blitt populær blant fuglekikkere og naturinteresserte. Den nordlige delen av Hrísey, Ystabæjarland, er et privateid naturreservat. Blant øyas nesten 40 fuglearter er fjellrype, rødnebbterne og ærfugl.
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Hrísey – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
En kort guide til øyene i Eyjafjörður | Hrísey er en øy ytterst i Eyjafjörður på nordkysten av Island. Øya har et areal på 7,67 km² og er 7,5 km lang og 2,5 km bred. | 1,406 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Torill_Larsen | 2023-02-04 | Torill Larsen | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Fødsler 14. februar', 'Kategori:Fødsler i 1967', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Norske forskere', 'Kategori:Norske sakprosaforfattere', 'Kategori:Norske sykepleiere'] | For ordføreren i Arendal, se Torill Rolstad LarsenTorill Marie Bogsnes Larsen (født 14. februar 1967) er en norsk helsevitenskapsforsker. Hun har arbeidet som førsteamanuensis ved Betanien diakonale høgskole i Bergen. Hun er nå ansatt på Hemil senteret ved universitetet i Bergen, hvor hun underviser på bachelor i Folkehelse og helsefremmende arbeid
Larsen er utdannet sykepleier med cand.san., og har deretter tatt sin PhD. Hun arbeider mest med implementering og evaluering av helsefremmende tiltak i skolen, sosial kompetanse og adferdsproblemer i skolen, samt skoleledelse. Hun var fra i 2005 deltager i prosjektet Fysisk aktivitet og måltider hvor Hemil senteret på oppdrag fra Utdanningsdirektoratet evalerte effekten av fysisk aktivitet og måltider i skolen.
| For ordføreren i Arendal, se Torill Rolstad LarsenTorill Marie Bogsnes Larsen (født 14. februar 1967) er en norsk helsevitenskapsforsker. Hun har arbeidet som førsteamanuensis ved Betanien diakonale høgskole i Bergen. Hun er nå ansatt på Hemil senteret ved universitetet i Bergen, hvor hun underviser på bachelor i Folkehelse og helsefremmende arbeid
Larsen er utdannet sykepleier med cand.san., og har deretter tatt sin PhD. Hun arbeider mest med implementering og evaluering av helsefremmende tiltak i skolen, sosial kompetanse og adferdsproblemer i skolen, samt skoleledelse. Hun var fra i 2005 deltager i prosjektet Fysisk aktivitet og måltider hvor Hemil senteret på oppdrag fra Utdanningsdirektoratet evalerte effekten av fysisk aktivitet og måltider i skolen.
== Bibliografi i utvalg ==
2012: "Pilotevaluering av drømmeskolen"sammen med Ingrid Holsen, Hege Tjomsland,Anette Servan, Åshild Rostad og Gry Tyssebotn
2012:"Helsefremmende sykepleie i teori og praksis" Åse Gammersvik og Torill Larsen, utgitt på Fagbokforlaget
2007: Evaluering av prosjektet ”Fysisk aktivitet og måltider i skolen”, sammen med Oddrun Samdal, E. Haug og M. Manger. Publisert i fagbladet Kroppsøving # 3
2006: Forebyggende innsatser i skolen: Rapport fra forskergruppen oppnevnt av Utdanningsdirektoratet og Sosial og helsedirektoratet om problematferd, rusforebyggende arbeid. Læreren som leder og implementeringsstrategier, sammen Thomas Nordahl, Ø. Gravrok, H. Knudsmoen og K. Rørnes, Utdannings- og Sosial og helsedirektoratet, Oslo
2005: Evaluating Principals and Teachers implementation of Second Step. A case study of four Norwegian primary schools, Det psykologiske fakultet, Universitetet i Bergen, Bergen
2003: Implementing Second Step: Balancing Fidelity and Program Adaptation, sammen med Oddrun Samdal, Journal of Educational and Psychological Consultation , Vol. 17, issue 1, p. 1-29,
== Eksterne lenker ==
(no) Publikasjoner av Torill Larsen i forskningsdokumentasjonssystemet CRIStin
(no) Publikasjoner av Torill Larsen i BIBSYS
profil på unifobhelse.no | Torill Marie Bogsnes Larsen (født 14. februar 1967) er en norsk helsevitenskapsforsker. | 1,407 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Zentrale_Stelle_der_Landesjustizverwaltungen_zur_Aufkl%C3%A4rung_nationalsozialistischer_Verbrechen | 2023-02-04 | Zentrale Stelle der Landesjustizverwaltungen zur Aufklärung nationalsozialistischer Verbrechen | ['Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Etableringer i 1958', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Tyske myndigheter'] | Zentrale Stelle der Landesjustizverwaltungen zur Aufklärung nationalsozialistischer Verbrechen, ofte simpelthen kalt Zentrale Stelle, er Tysklands sentrale kontor for etterforskning av nasjonalsosialistiske forbrytelser under andre verdenskrig. Kontoret som ble opprettet 1. desember 1958, etterforsket innledningsvis forbrytelser utenfor Tysklands territorium, særlig handlingene til Einsatskommandos, men siden også handlinger innenfor forbundsrepublikken.
| Zentrale Stelle der Landesjustizverwaltungen zur Aufklärung nationalsozialistischer Verbrechen, ofte simpelthen kalt Zentrale Stelle, er Tysklands sentrale kontor for etterforskning av nasjonalsosialistiske forbrytelser under andre verdenskrig. Kontoret som ble opprettet 1. desember 1958, etterforsket innledningsvis forbrytelser utenfor Tysklands territorium, særlig handlingene til Einsatskommandos, men siden også handlinger innenfor forbundsrepublikken.
== Bakgrunn ==
Forut for grunnleggelsen av Forbundsrepublikken Tyskland (Vest-Tyskland) i 1949, ble krigsforbrytelser under det nasjonalsosialistiske regimet etterforsket av okkupasjonsmyndighetene nedsatt av de allierte. Etter at de allierte hadde avviklet sitt okkupasjonsstyre, kom i 1958 den første store krigsforbrytersak opp for en tysk domstol. Det var i Ulm mot tiltalte Bernhard Fischer-Schweder. Det ble klart for statsadvokaten i Hessen Erwin Schüle at anklagematerialet ga et helt ufullstendig bilde av forbrytelsene. Dersom man skulle få en grundig oversikt over omfanget av forbrytelsene måtte man på tysk side få en bedre samordning av etterforskningen. Det måtte bli en samordnet innsats fra alle delstatene og man måtte også få støtte fra de allierte myndighetene som satt inne med det relevante materialet fra krigens dager. Løsningen på dette ble å opprette etterforskningsenheten Zentrale Stelle.
== Oppgaver ==
Enhetens oppgaver skulle særlig gjelde de såkalte Einsatzkommandos under andre verdenskrig. De knyttet seg innledningsvis kun til det som hadde skjedd utenfor Tyskland, men siden ble også forbrytelser begått innenfor forbundsrepublikkens område inkludert. Enheten har hovedkontor i Ludwigsburg. Den forvalter den største samlingen av dokumentasjon og materiale om kriminelle forhold under det nasjonalsosialistiske regimet.
== Se også ==
Office of Special Investigations
Simon Wiesenthal-senteret
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Zentrale Stelle der Landesjustizverwaltungen zur Aufklärung nationalsozialistischer Verbrechen | Zentrale Stelle der Landesjustizverwaltungen zur Aufklärung nationalsozialistischer Verbrechen, ofte simpelthen kalt Zentrale Stelle, er Tysklands sentrale kontor for etterforskning av nasjonalsosialistiske forbrytelser under andre verdenskrig. Kontoret som ble opprettet 1. | 1,408 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Film%C3%A5ret_1942 | 2023-02-04 | Filmåret 1942 | ['Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Filmer etter årstall', 'Kategori:Filmer fra 1942', 'Kategori:Filmår', 'Kategori:Kunst og kultur i 1942', 'Kategori:Utgivelser fra 1942', 'Kategori:Verk fra 1942'] | Filmåret 1942 er en oversikt over lanserte filmer, fødte og døde filmpersonligheter i 1942.
| Filmåret 1942 er en oversikt over lanserte filmer, fødte og døde filmpersonligheter i 1942.
== Fødsler ==
== Dødsfall ==
== Årets filmer ==
=== 0 – 9 ===
5te kolonne i Bramley End
=== A - G ===
Bambi
Baronessen går i dekning
Casablanca
Dagdrivarbander
De døde med støvlene på
Doktor Glas
Dårarnas Paradis
En herre med bart
En trallande jänta
En äventyrare
Flygets käcka gossar
Gentleman Jim
Guldfågeln
=== H - N ===
Gula kliniken
Himlaspelet
I gult och blått
Nå går det løs
=== O - U ===
Orchestra Wives
Pittsburgh
Reap the Wild Wind
Rovdjurskvinnan
Sherlock Holmes och det hemliga vapnet
The Man who came to dinner
The Spoilers
To be or not to be
Toner i Toppform
Tre skojiga skojare
=== V - Å ===
Vi spioner
Vårat gäng
Without Reservations
Yankee'enes stolthet
Över Stilla havet
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) 1942 in film – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
Medietilsynet.no | Filmåret 1942 er en oversikt over lanserte filmer, fødte og døde filmpersonligheter i 1942. | 1,409 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Killing_Machine | 2023-02-04 | Killing Machine | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:Judas Priest-album', 'Kategori:Musikkalbum fra 1978'] | Killing Machine er det femte studioalbumet til det britiske heavy metal-bandet Judas Priest.
Musikkalbumet ble utgitt i Europa 9. oktober 1978 og i mars 1979 i USA, der under navnet Hell Bent for Leather, da plateselskapet ikke likte den opprinnelige tittelen. Albumet nådde 128.-plass på den amerikanske Billboard 200-listen. Albumet ble utgitt på nytt i 2001 med to bonusspor. Bonussporet «Fight for Your Life» er den originale versjonen av «Rock Hard Ride Free» fra albumet Defenders of the Faith.
| Killing Machine er det femte studioalbumet til det britiske heavy metal-bandet Judas Priest.
Musikkalbumet ble utgitt i Europa 9. oktober 1978 og i mars 1979 i USA, der under navnet Hell Bent for Leather, da plateselskapet ikke likte den opprinnelige tittelen. Albumet nådde 128.-plass på den amerikanske Billboard 200-listen. Albumet ble utgitt på nytt i 2001 med to bonusspor. Bonussporet «Fight for Your Life» er den originale versjonen av «Rock Hard Ride Free» fra albumet Defenders of the Faith.
== Sporliste ==
Alle spor skrevet av Rob Halford, K.K. Downing og Glenn Tipton, unntatt hvor annet er oppført.
«Delivering the Goods» – 4:16
«Rock Forever» – 3:16
«Evening Star» (Halford, Tipton) – 4:06
«Hell Bent for Leather» (Tipton) – 2:41
«Take on the World» (Halford, Tipton) – 3:00
«Burnin' Up» (Downing, Tipton) – 4:07
«The Green Manalishi (With the Two-Pronged Crown)» (Peter Green) – 3:23
«Killing Machine» (Tipton) – 3:01
«Running Wild» (Tipton) – 2:58
«Before the Dawn» – 3:23
«Evil Fantasies» – 4:152001 Bonusspor«Fight for Your Life» – 4:06
«Riding on the Wind» (Live) – 3:16
== Personell ==
Rob Halford: Vokal
K.K. Downing: Gitar
Glenn Tipton: Gitar
Ian Hill: Bassgitar
Les Binks: Trommesett
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Killing Machine på Discogs
(en) Killing Machine på MusicBrainz
(en) Killing Machine på Encyclopaedia Metallum
(en) Killing Machine på Encyclopaedia Metallum | lenke | 1,410 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Komal_Kothari | 2023-02-04 | Komal Kothari | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall i 2004', 'Kategori:Folklorister', 'Kategori:Fødsler i 1929', 'Kategori:Indere', 'Kategori:Indiske forfattere', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Jodhpur District i Rajasthan', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker'] | Komal 'Komalda' Kothari (født i Jodhpur 4. mars 1929, død 20. april 2004) var en indisk folklorist og etnomusikolog.
Kothari har utført dyptpløyende studier av folkeliv og folkediktning i Rajasthan og av lokale musikktradisjoner og folklige instrumenter.Kotharis vitenskapelige arbeider inkluderte en rekke folkloristiske emneområder, men han gjorde seg likevel spesielt bemerket gjennom sine studier av musikkinstrumenter, den muntlige fortellersituasjonen og tradisjonelle dukkespillere.Kothari var også en nestor innenfor Manganiyar- og Langamusikken. Han var den første som gjorde opptak av denne musikkformen, noe som gjorde at musikken fra området ble viden kjent. Han grunnla også musikktidsskriftet Prerna.
Kothari opprettet dessuten organisasjonen Rupayan Sansthan (også kalt Rajasthan Institute of Folklore i Jodhpur), og han tilbrakte det meste av sitt yrkesaktive liv ved akademiet Rajasthan Sangeet Natak. Han mottok en rekke priser, blant annet Padamshri og Padma Bhushan fra Indias president.Da Komal Kothari fikk diagnosen uhelbredelig kreft, gjorde Rustom Bharucha en serie intervjuer med ham. En Bok basert på intervjuene ble utgitt i 2003. Komal Kothari døde av kreft i april 2004.
Han ble hedret med den indiske offisielle sivile utmerkelse Padma Shri for sin innsats.
| Komal 'Komalda' Kothari (født i Jodhpur 4. mars 1929, død 20. april 2004) var en indisk folklorist og etnomusikolog.
Kothari har utført dyptpløyende studier av folkeliv og folkediktning i Rajasthan og av lokale musikktradisjoner og folklige instrumenter.Kotharis vitenskapelige arbeider inkluderte en rekke folkloristiske emneområder, men han gjorde seg likevel spesielt bemerket gjennom sine studier av musikkinstrumenter, den muntlige fortellersituasjonen og tradisjonelle dukkespillere.Kothari var også en nestor innenfor Manganiyar- og Langamusikken. Han var den første som gjorde opptak av denne musikkformen, noe som gjorde at musikken fra området ble viden kjent. Han grunnla også musikktidsskriftet Prerna.
Kothari opprettet dessuten organisasjonen Rupayan Sansthan (også kalt Rajasthan Institute of Folklore i Jodhpur), og han tilbrakte det meste av sitt yrkesaktive liv ved akademiet Rajasthan Sangeet Natak. Han mottok en rekke priser, blant annet Padamshri og Padma Bhushan fra Indias president.Da Komal Kothari fikk diagnosen uhelbredelig kreft, gjorde Rustom Bharucha en serie intervjuer med ham. En Bok basert på intervjuene ble utgitt i 2003. Komal Kothari døde av kreft i april 2004.
Han ble hedret med den indiske offisielle sivile utmerkelse Padma Shri for sin innsats.
== Referanser ==
== Litteratur ==
Rustom Bharucha: Rajasthan. An Oral History – Conversaions with Komal Kothari. Penguin Books. New Delhi 2003. ISBN 97801 43029595 | Komal 'Komalda' Kothari (født i Jodhpur 4. mars 1929, død 20. | 1,411 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Lugnet | 2023-02-04 | Lugnet | ['Kategori:15°Ø', 'Kategori:60°N', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Falu kommune', 'Kategori:Hoppbakker i Sverige', 'Kategori:Idrettsanlegg i Sverige', 'Kategori:Langrenn', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Skianlegg'] | Lugnet er et idretts- og fritidsområde ved byen Falun i Sverige, og dessuten ligger et naturreservat ved siden av. Området har idrettsanlegg for en mengde idretter – til sammen kan 58 av Riksidrottsförbundets 68 spesialidretter utøves på Lugnet.
Lugnet er Sveriges riksanlegg for langrenn, og har også anlegg for skiskyting, hoppbakker, bandybane, friidrettsstadion, tennishall, campingplass med hytter, utendørs og innendørs svømmebasseng og flere idrettshaller. Lugnethallen, som blant annet består av en svømmehall og en stor innendørshall for idrett eller andre arrangementer (f.eks. konserter, messer eller lignende), er anleggets største bygning.
Den nybygde innebandyhallen er hjemmebane for IBF Falun, som har elitelag for både kvinner og menn. Bandybanen ved ishockeyhallen er hjemmebane for Falu BS. Friidrettsanlegget er treningsarena for blant annet tvillingsøstrene Jenny og Susanna Kallur og idrettsgymnaset som drives i samarbeid med den nærliggende videregående skolen Lugnetgymnasiet. På langrennsarenaen arrangeres årlig Svenska Skidspelen, som inngår i verdenscupen i langrenn. Svenska Skidspelen ble først arrangert i Falun i 1952 og 1956, og deretter fast fra og med 1959.På området finnes også stier for turgåing, sykling og lengre langrennsløyper.
Lugnet var arena for ski-VM i 1954, 1974, 1993 og 2015. Skihopping under VM i 1954 ble avviklet i Källviksbacken, som var Faluns store hoppbakke fram til bakkene på Lugnet ble bygd.
| Lugnet er et idretts- og fritidsområde ved byen Falun i Sverige, og dessuten ligger et naturreservat ved siden av. Området har idrettsanlegg for en mengde idretter – til sammen kan 58 av Riksidrottsförbundets 68 spesialidretter utøves på Lugnet.
Lugnet er Sveriges riksanlegg for langrenn, og har også anlegg for skiskyting, hoppbakker, bandybane, friidrettsstadion, tennishall, campingplass med hytter, utendørs og innendørs svømmebasseng og flere idrettshaller. Lugnethallen, som blant annet består av en svømmehall og en stor innendørshall for idrett eller andre arrangementer (f.eks. konserter, messer eller lignende), er anleggets største bygning.
Den nybygde innebandyhallen er hjemmebane for IBF Falun, som har elitelag for både kvinner og menn. Bandybanen ved ishockeyhallen er hjemmebane for Falu BS. Friidrettsanlegget er treningsarena for blant annet tvillingsøstrene Jenny og Susanna Kallur og idrettsgymnaset som drives i samarbeid med den nærliggende videregående skolen Lugnetgymnasiet. På langrennsarenaen arrangeres årlig Svenska Skidspelen, som inngår i verdenscupen i langrenn. Svenska Skidspelen ble først arrangert i Falun i 1952 og 1956, og deretter fast fra og med 1959.På området finnes også stier for turgåing, sykling og lengre langrennsløyper.
Lugnet var arena for ski-VM i 1954, 1974, 1993 og 2015. Skihopping under VM i 1954 ble avviklet i Källviksbacken, som var Faluns store hoppbakke fram til bakkene på Lugnet ble bygd.
== Hoppbakkene ==
Hoppbakkene har størrelse K120 (HS134) og K90 (HS100), og ble bygd i 1973 foran VM i 1974. Storbakken er Sveriges største hoppbakke. Bakkene ble ombygd foran VM i 1993 og var arena for verdenscuprenn i spesielt hopp i mange år fra verdenscupen startet opp i 1979/80 og til 2002. Verdenscupen i kombinert ble arrangert på Lugnet til 1999. Til VM i 2015 ble bakkene modernisert og utbygd til K120 (HS134) og K90 (HS100).Begge hoppbakkene har porselensspor i tilløpet, men bare HS134-bakken har plastmatter slik at den også kan brukes sommerstid. Tidligere var det normalbakken som hadde plastdekke, men under ombyggingen til VM ble storbakken plastlagt, mens plastdekket i normalbakken ble fjernet. Dette til tross for motstand fra Holmens IF, som mente at storbakken var for vindutsatt og at det ville bli vanskeligere å få internasjonale treningsleirer til Falun uten plast i normalbakken. Etter at nettet som skulle holde snøen på plass i storbakken revnet like før prøve-VM i 2014, ble det oppdaget setninger i unnarennet. Dette fikk ingen følger for verdenscuprennene i 2014 og VM 2015, men gjorde at sommerhoppingen begge årene ble avlyst av sikkerhetsmessige årsaker. Høsten 2015 skal plastmattene i storbakken fjernes slik at setningsskadene kan utbedres. I forbindelse med reparasjonen vil det bli vurdert om plastdekket skal flyttes fra storbakken til normalbakken.På grunn av manglende økonomisk støtte fra det svenske skiforbundet ble ikke hoppanlegget på Lugnet brukt til internasjonale renn vinteren 2015/16.I søknaden om VM 2015 var det også tatt med planer om å bygge flere mindre hoppbakker på Lugnet. Dette var nødvendig for å få rekruttering til hoppsporten i Falun. Kommunestyret i Falun valgte imidlertid å ikke bevilge penger til småbakkene, og pr. februar 2015 er det bare sprengt et hull i bakken der disse bakkene etter planen skal bygges.Bakkerekord i HS134-bakken er 135,5 meter, satt av Severin Freund (Tyskland) i det individuelle VM-rennet i stor bakke 26. februar 2015. I lagkonkurransen i VM 28. februar 2015 hoppet han 143 meter, men falt. I HS100-bakken er bakkerekorden 105 meter, satt av Primož Peterka (Slovenia) i verdenscupen 13. mars 1996.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Lugnet, Falun – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
Falu kommun: Lugnet
Skisprungschanzen-Archiv: Falun (Lugnet)
SVT: Torgny Mogren vinner 50 km under VM i 1993 (28. februar 1993) | Lugnet er et idretts- og fritidsområde ved byen Falun i Sverige, og dessuten ligger et naturreservat ved siden av. Området har idrettsanlegg for en mengde idretter – til sammen kan 58 av Riksidrottsförbundets 68 spesialidretter utøves på Lugnet. | 1,412 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Anna_Frolina | 2023-02-04 | Anna Frolina | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor idrettsgren hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Russland under Vinter-OL 2010', 'Kategori:Deltakere for Sør-Korea under Vinter-OL 2018', 'Kategori:Deltakere under VM i skiskyting 2007', 'Kategori:Deltakere under VM i skiskyting 2009', 'Kategori:Deltakere under VM i skiskyting 2017', 'Kategori:Deltakere under VM i skiskyting 2019', 'Kategori:Deltakere under VM i skiskyting 2020', 'Kategori:Deltakere under VM i skiskyting 2021', 'Kategori:Fødsler 11. januar', 'Kategori:Fødsler i 1984', 'Kategori:Juniorverdensmestere i skiskyting', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Personer fra Tjumen oblast', 'Kategori:Russiske skiskyttere', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Skiskyttere under Vinter-OL 2010', 'Kategori:Skiskyttere under Vinter-OL 2018', 'Kategori:Verdensmestere i skiskyting'] | Anna Aleksejevna Bulygina (russisk: Анна Алексеевна Булыгина; født 11. januar 1984 i Salekhard, Tjumen oblast) er en russisk skiskytter som fra 2015 konkurrerer for Sør-Korea.
Hun hadde stor suksess som junior, og er to ganger juniorverdensmester i stafett (2003 og 2005) og en gang i jaktstart (2005). I tillegg har hun tre sølv på sprintdistansen (2002, 2003 og 2005). Hennes beste individuelle plassering i et seniorverdensmesterskap er fjerdeplassen på sprinten under VM i 2009, der hun også var med på det russiske laget som vant gull på stafetten.
Hun debuterte i verdenscupen i sesongen 2006/07. Allerede i det første rennet hevdet hun seg i toppen og ble nummer 9. Hun deltok på det russiske stafettlaget som ble nummer 2 i Hochfilzen. Under VM 2007 i Antholz startet hun i to renn. Hun ble nr. 19 på sprinten, og endte på 29.-plass i jaktstarten. I sesongavslutningen i Khanty-Mansijsk oppnådde hun sin inntil da beste plassering ved å bli nummer 4 på fellesstarten, og endte sesongen på 31.-plass sammenlagt i verdenscupen. I sesongen 2007/08 deltok hun ikke i noen renn.
24. januar 2008 stod hun for en stor overraskelse da hun gikk til topps i jaktstarten i Antholz. Hun seiret etter et spennende spurtoppgjør mot finske Kaisa Mäkäräinen og hviterussiske Darja Domratsjeva, som ble henholdsvis nummer 2 og 3.
| Anna Aleksejevna Bulygina (russisk: Анна Алексеевна Булыгина; født 11. januar 1984 i Salekhard, Tjumen oblast) er en russisk skiskytter som fra 2015 konkurrerer for Sør-Korea.
Hun hadde stor suksess som junior, og er to ganger juniorverdensmester i stafett (2003 og 2005) og en gang i jaktstart (2005). I tillegg har hun tre sølv på sprintdistansen (2002, 2003 og 2005). Hennes beste individuelle plassering i et seniorverdensmesterskap er fjerdeplassen på sprinten under VM i 2009, der hun også var med på det russiske laget som vant gull på stafetten.
Hun debuterte i verdenscupen i sesongen 2006/07. Allerede i det første rennet hevdet hun seg i toppen og ble nummer 9. Hun deltok på det russiske stafettlaget som ble nummer 2 i Hochfilzen. Under VM 2007 i Antholz startet hun i to renn. Hun ble nr. 19 på sprinten, og endte på 29.-plass i jaktstarten. I sesongavslutningen i Khanty-Mansijsk oppnådde hun sin inntil da beste plassering ved å bli nummer 4 på fellesstarten, og endte sesongen på 31.-plass sammenlagt i verdenscupen. I sesongen 2007/08 deltok hun ikke i noen renn.
24. januar 2008 stod hun for en stor overraskelse da hun gikk til topps i jaktstarten i Antholz. Hun seiret etter et spennende spurtoppgjør mot finske Kaisa Mäkäräinen og hviterussiske Darja Domratsjeva, som ble henholdsvis nummer 2 og 3.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Anna Bulygina – Olympics.com
(en) Anna Bulygina – Olympic.org
(en) Anna Bulygina – Olympedia
(en) Anna Bulygina – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Anna Bulygina – IBU
(en) Anna Bulygina – biathlon.com.ua
(en) Anna Bulygina – TheSports.org
Uoffisielt nettsted | Anna Aleksejevna Bulygina (russisk: Анна Алексеевна Булыгина; født 11. januar 1984 i Salekhard, Tjumen oblast) er en russisk skiskytter som fra 2015 konkurrerer for Sør-Korea. | 1,413 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Attach%C3%A9 | 2023-02-04 | Attaché | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Diplomati', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2016-01', 'Kategori:Titler', 'Kategori:Usorterte stubber'] | En attaché (fra fransk) er en tittel som nyttes for personer i tilknytning til utenrikstjeneste. Tittelen knyttes gjerne til diplomater som rangerer lavere enn tredjesekretær eller spesialistpersonell som ikke kommer fra utenrikstjenesten. For spesialpersonell vil tjenesten ofte for å ta seg av et særområde, med tilhørende tittel, eksempelvis handelsattaché, militærattaché, kulturattaché eller presseattaché. En attaché kan ha tjeneste ved en legasjon eller en ambassade.
| En attaché (fra fransk) er en tittel som nyttes for personer i tilknytning til utenrikstjeneste. Tittelen knyttes gjerne til diplomater som rangerer lavere enn tredjesekretær eller spesialistpersonell som ikke kommer fra utenrikstjenesten. For spesialpersonell vil tjenesten ofte for å ta seg av et særområde, med tilhørende tittel, eksempelvis handelsattaché, militærattaché, kulturattaché eller presseattaché. En attaché kan ha tjeneste ved en legasjon eller en ambassade.
== Referanser == | En attaché (fra fransk) er en tittel som nyttes for personer i tilknytning til utenrikstjeneste. Tittelen knyttes gjerne til diplomater som rangerer lavere enn tredjesekretær eller spesialistpersonell som ikke kommer fra utenrikstjenesten. | 1,414 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Tuppen_og_Lillemor | 2023-02-04 | Tuppen og Lillemor | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Barnesanger', 'Kategori:Sanger fra 1894', 'Kategori:Sanger fra 1968', 'Kategori:Wenche Myhre-singler'] | For tegneseriebladene, se Tuppen og Lillemor (tegneserier)
«Tuppen og Lillemor» er den norske tittelen på den amerikanske sangen I Don't Want To Play In Your Yard, også kalt Playmate og Two Little Maids, fra 1894. Originalteksten ble skrevet av Philip Wingate og melodien av Henry W. Petrie (1857–1925). Sangen ble oversatt til norsk av juristen og revyforfatteren Vilhelm Dybwad (1863–1950). Sangen er en enkel vise i valsetakt som i dag vanligvis framføres som en tradisjonell barnesang. Den har på norsk fire tekstvers og handler om skolevenninnene Tuppen og Lillemor som blir uvenner og krangler, men angrer og blir venner igjen.
Sangen ble spilt inn på grammofonplate under åpningen av revyteateret Chat Noir i Oslo 1. mars 1912. Den ble da framført av sangeren Bokken Lasson (1871–1970), som fire år seinere giftet seg med den norske tekstforfatteren. Hun ble akkompagnert av Maja Flagstad (1872–1958) på klaver. Innspillingen ble gjort i Kristiania 4. september 1912, utgitt på de akustiske 78-platene Gramophone 283143, Gramophone X 1236 og utgitt på nytt på samle-LP-en «Chat Noir og norsk revyhistorie» i 1983.
Wenche Myhre spilte inn sangen og ga den ut på albumet Sanger fra den gang mor var liten i 1967. Sangen ble også gitt ut på singel i 1968.
På engelsk ble den blant annet sunget inn av den amerikanske populærartisten Peggy Lee (1920–2002) i 1957.
«Tuppen og Lillemor» har i Norge gitt navn til de to tegneseriebladene Tuppen og Lillemor (tegneserier), hefter med serier beregnet på jenter, og TL-klubben, en bokklubb for barn som ble startet i 1987. Sangen har også vært parodiert i revyer og andre steder.
| For tegneseriebladene, se Tuppen og Lillemor (tegneserier)
«Tuppen og Lillemor» er den norske tittelen på den amerikanske sangen I Don't Want To Play In Your Yard, også kalt Playmate og Two Little Maids, fra 1894. Originalteksten ble skrevet av Philip Wingate og melodien av Henry W. Petrie (1857–1925). Sangen ble oversatt til norsk av juristen og revyforfatteren Vilhelm Dybwad (1863–1950). Sangen er en enkel vise i valsetakt som i dag vanligvis framføres som en tradisjonell barnesang. Den har på norsk fire tekstvers og handler om skolevenninnene Tuppen og Lillemor som blir uvenner og krangler, men angrer og blir venner igjen.
Sangen ble spilt inn på grammofonplate under åpningen av revyteateret Chat Noir i Oslo 1. mars 1912. Den ble da framført av sangeren Bokken Lasson (1871–1970), som fire år seinere giftet seg med den norske tekstforfatteren. Hun ble akkompagnert av Maja Flagstad (1872–1958) på klaver. Innspillingen ble gjort i Kristiania 4. september 1912, utgitt på de akustiske 78-platene Gramophone 283143, Gramophone X 1236 og utgitt på nytt på samle-LP-en «Chat Noir og norsk revyhistorie» i 1983.
Wenche Myhre spilte inn sangen og ga den ut på albumet Sanger fra den gang mor var liten i 1967. Sangen ble også gitt ut på singel i 1968.
På engelsk ble den blant annet sunget inn av den amerikanske populærartisten Peggy Lee (1920–2002) i 1957.
«Tuppen og Lillemor» har i Norge gitt navn til de to tegneseriebladene Tuppen og Lillemor (tegneserier), hefter med serier beregnet på jenter, og TL-klubben, en bokklubb for barn som ble startet i 1987. Sangen har også vært parodiert i revyer og andre steder.
== Eksterne lenker ==
Den engelske originalteksten
Norsk tekst
Historiske lydopptak, blant annet av Tuppen og Lillemor sunget av Bokken Lasson i 1912 | thumb|Notehefte fra 1894 til The Owl's Serenade av den amerikanske H. W. | 1,415 |
https://no.wikipedia.org/wiki/%E2%80%99Ndrangheta | 2023-02-04 | ’Ndrangheta | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Kriminalitet i Italia', 'Kategori:Mafia'] | 'Ndrangheta (etter det greske ordet ανδραγαθία (andragathía), «heltemot») er navnet på en gren av mafiaen som har sitt opphav og tradisjonelle hjemområde i Calabria på Italias «støvelspiss». 'Ndrangheta bruker mange av de samme metodene og kriminelle aktiviteter som den sicilianske mafiaen, blant annet drap, vold, politisk korrupsjon, narkotikahandel og annen lovstridig virksomhet. Dessuten er det heller ikke uvanlig med kidnappinger og utpressing som virkemiddel. Det er antatt at 'Ndranghetaen ikke er like velorganisert som den sicilianske mafiaen, og blodig rivalisering mellom familier er vanligere i Calabria enn på Sicilia. Mens andre mafiaorganisasjoner tradisjonelt har vært hierarkisk og toppstyrt, er 'Ndranghetas struktur mer oppstykket. 'Ndrangheta legger sin ære i å være sikre og ryddige betalere og dominerer handelen med kokain i Europa.
| 'Ndrangheta (etter det greske ordet ανδραγαθία (andragathía), «heltemot») er navnet på en gren av mafiaen som har sitt opphav og tradisjonelle hjemområde i Calabria på Italias «støvelspiss». 'Ndrangheta bruker mange av de samme metodene og kriminelle aktiviteter som den sicilianske mafiaen, blant annet drap, vold, politisk korrupsjon, narkotikahandel og annen lovstridig virksomhet. Dessuten er det heller ikke uvanlig med kidnappinger og utpressing som virkemiddel. Det er antatt at 'Ndranghetaen ikke er like velorganisert som den sicilianske mafiaen, og blodig rivalisering mellom familier er vanligere i Calabria enn på Sicilia. Mens andre mafiaorganisasjoner tradisjonelt har vært hierarkisk og toppstyrt, er 'Ndranghetas struktur mer oppstykket. 'Ndrangheta legger sin ære i å være sikre og ryddige betalere og dominerer handelen med kokain i Europa.
== Virksomhet og omfang ==
Italiensk politi estimerte i 2007 at 'Ndrangheta har en årlig omsetning på om lag € 35–40 milliarder, noe som utgjør rundt 3,5 % av Italias BNP. Disse pengene stammer fra illegal narkotikatrafikk, men også fra det som kan virke som lovlig virksomhet slik som byggebransjen, restauranter, og butikker.
=== John Paul Getty III ===
I 1973 kidnappet organisasjonen den amerikanske millardærarvingen John Paul Getty III, og hans farfar Jean Paul Getty nektet opprinnelig å utbetale løsepengene på 2,2 millioner dollar. Det var første efter fem måneder at familien mottok et avskåret øre, hva som førte til at han ble satt fri mot utbetaling av en redusert sum. Han utviklet senere et alkohol- og narkotikaproblem, hvis senvirkninger forårsaket hans død i en alder av 54 år.
== Referanser == | 'Ndrangheta (etter det greske ordet ανδραγαθία (andragathía), «heltemot») er navnet på en gren av mafiaen som har sitt opphav og tradisjonelle hjemområde i Calabria på Italias «støvelspiss». 'Ndrangheta bruker mange av de samme metodene og kriminelle aktiviteter som den sicilianske mafiaen, blant annet drap, vold, politisk korrupsjon, narkotikahandel og annen lovstridig virksomhet. | 1,416 |
https://no.wikipedia.org/wiki/K%C3%A4llviksbacken | 2023-02-04 | Källviksbacken | ['Kategori:15°Ø', 'Kategori:60°N', 'Kategori:Alpinanlegg', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Falu kommune', 'Kategori:Hoppbakker i Sverige', 'Kategori:Idrettsanlegg i Sverige', 'Kategori:Sider med kart'] | Källviksbacken er et alpinanlegg ved Falun i Sverige, ca. 5 km sør for Falun sentrum. Anlegget har tre løyper, hvorav den lengste er ca. 600 meter lang. Bakken har to skiheiser.
På samme sted som det i dag er alpinbakke, sto tidligere Faluns største hoppbakke. Hoppbakken ble bygd før det svenske mesterskapet i 1947, og ble senere blant annet brukt under Svenska Skidspelen i 1952, 1956 og fra og med 1959. Källviksbacken var arena for skihopping (spesielt hopp og kombinert) i ski-VM i 1954, med over 50 000 tilskuere under det spesielle hopprennet. Det siste større rennet i bakken var under Svenska Skidspelen i 1969. Tidlig på 1970-tallet ble hoppbakken revet og erstattet av dagens alpinanlegg. På Lugnet i Falun ble det så bygd et nytt hoppanlegg med to hoppbakker til VM i 1974.
Hoppbakken hadde K-punkt 80 meter. Bakkerekorden var 83 meter, satt av Toralf Engan (Norge).
| Källviksbacken er et alpinanlegg ved Falun i Sverige, ca. 5 km sør for Falun sentrum. Anlegget har tre løyper, hvorav den lengste er ca. 600 meter lang. Bakken har to skiheiser.
På samme sted som det i dag er alpinbakke, sto tidligere Faluns største hoppbakke. Hoppbakken ble bygd før det svenske mesterskapet i 1947, og ble senere blant annet brukt under Svenska Skidspelen i 1952, 1956 og fra og med 1959. Källviksbacken var arena for skihopping (spesielt hopp og kombinert) i ski-VM i 1954, med over 50 000 tilskuere under det spesielle hopprennet. Det siste større rennet i bakken var under Svenska Skidspelen i 1969. Tidlig på 1970-tallet ble hoppbakken revet og erstattet av dagens alpinanlegg. På Lugnet i Falun ble det så bygd et nytt hoppanlegg med to hoppbakker til VM i 1974.
Hoppbakken hadde K-punkt 80 meter. Bakkerekorden var 83 meter, satt av Toralf Engan (Norge).
== Se også ==
Skihopping under Svenska Skidspelen
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
IFK Falun Alpin: Källviksbacken
Skisprungschanzen-Archiv: Falun (Källviken)
SVT: SM i backhoppning i Falun 1947 (video, 23. februar 1947)
SVT: Backhoppning i Svenska skidspelen i Falun 1960 (video, 25. januar 1960) | Falun | 1,417 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Erkki_Melartin | 2023-02-04 | Erkki Melartin | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor gravlagt hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Biografistubber', 'Kategori:Dødsfall 14. februar', 'Kategori:Dødsfall i 1937', 'Kategori:Finske komponister', 'Kategori:Fødsler 7. februar', 'Kategori:Fødsler i 1875', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Priozersk rajon', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2020-03', 'Kategori:Teosofer'] | Erik Gustaf «Erkki» Melartin (født 7. februar 1875 i Kexholm i Finland, død 14. februar 1937 i Helsingfors) var en finsk komponist. Han studerte i Helsingfors og Wien. Han komponerte blant annet seks symfonier, fire strykekvartetter, pianomusikk og operaen Aino. Spesielt berømt er hans Festmarsj.
Melartin var også pedagog, maler, teosof og forfatter av aforismer.
| Erik Gustaf «Erkki» Melartin (født 7. februar 1875 i Kexholm i Finland, død 14. februar 1937 i Helsingfors) var en finsk komponist. Han studerte i Helsingfors og Wien. Han komponerte blant annet seks symfonier, fire strykekvartetter, pianomusikk og operaen Aino. Spesielt berømt er hans Festmarsj.
Melartin var også pedagog, maler, teosof og forfatter av aforismer.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(fi) Offisielt nettsted
(en) Erkki Melartin – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Erkki Melartin på Internet Movie Database
(en) Erkki Melartin hos The Movie Database
(en) Erkki Melartin på Discogs
(en) Erkki Melartin på MusicBrainz
(en) Erkki Melartin på AllMusic
Finnish Music Information Centre | Erik Gustaf «Erkki» Melartin (født 7. februar 1875 i Kexholm i Finland, død 14. | 1,418 |
https://no.wikipedia.org/wiki/The_Wrestler | 2023-02-04 | The Wrestler | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmlenker fra lokale verdier', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten filmlenker fra Wikidata', 'Kategori:Dramafilmer fra USA', 'Kategori:Engelskspråklige filmer', 'Kategori:Filmer fra 2008', 'Kategori:Filmer om sport', 'Kategori:Filmer regissert av Darren Aronofsky', 'Kategori:Gulløven-vinnere'] | The Wrestler er en Oscar-nominert amerikansk drama-film fra 2008. Filmen handler om den aldrende wrestleren Randy «The Ram» Robinson (Mickey Rourke) som hadde sin storhetstid på 1980-tallet. 20 år senere har den tidligere wrestlingstjernen for lengst forlatt de største arenaene og wrestler i mindre arrangement for å tjene penger og holde livet gående.
| The Wrestler er en Oscar-nominert amerikansk drama-film fra 2008. Filmen handler om den aldrende wrestleren Randy «The Ram» Robinson (Mickey Rourke) som hadde sin storhetstid på 1980-tallet. 20 år senere har den tidligere wrestlingstjernen for lengst forlatt de største arenaene og wrestler i mindre arrangement for å tjene penger og holde livet gående.
== Sammendrag ==
Robin Ramzinski (spilt av Mickey Rourke) er en profesjonell bryter som var kjendis på 1980-tallet. Randy er for lengst forbi sin storhetstid som bryter, men slåss fremdeles enkelte kamper i New Jersey. Samtidig jobber han deltid på et supermarked under Wayne, en avdelingsleder som håner Randys bakgrunn som bryter. Randy er ofte innom en strippeklubb, og blir venn med en eldre stripper ved navn Cassidy. Etter å ha vunnet en lokal kamp, samtykker Randy til en ny kamp mot hans gamle motstander, "The Ayatollah" som han slåss mot for tjue år siden. Randy håper at denne kampen skal få ham tilbake til gammel stjerne-status.
Randy begynner å trene mye mer, og tar i bruk injeksjoner med anabole steroider. Etter en hard kamp, får Randy hjerteinfarkt og må gjennom en koronar bypassoperasjon. Randy tror at han ikke kan slåss i sin nåværende tilstand, og bestemmer seg for å trekke seg fullstendig fra bryting. Etter forslag fra stripper Cassidy besøker Randy sin datter Stephanie, som han forlot da hun var barn, men hun avviser ham. Cassidy avviser Randys romantiske fremskritt, på grunn av jobben hennes. Senere gir Randy en gave til datteren sin, og beklager at han forlot henne. På en bar drikker Randy seg full, bruker kokain, har sex med en kvinne på et toalett og våkner deretter opp på soverommet hennes neste morgen.
Senere drar han hjem til Stephanie igjen, men hun forteller at hun aldri vil se ham igjen. På jobb kjenner en kunde igjen Randy som bryter, selv om han forsøker å benekte dette. Kunden fortsetter hardnakket å påstå at han kjenner igjen Randy, noe som irriterer Randy og han skader hånden sin. På grunn av kundens anerkjennelse av ham som bryter, og uten noe liv igjen utenfor ringen, bestemmer Randy seg for å begynne med bryting igjen. Han planlegger en kamp mot The Ayatollah. Han forsoner seg med Cassidy, som ber ham la være å bryte på grunn av hans hjerte-problemer. Men Randy er bestemt på at han hører hjemme i ringen. I tillegg savner han det gamle vennskapet blant andre brytere som, i motsetning til resten av samfunnet, fremdeles respekterer ham.
Under kampen begynner Randy å føle bryst-smerter. Han ser utover publikum, og ser at Cassidy har forlatt stedet. Med tårer i øynene gjør han en hilsen mot sine supportere for aller siste gang. Deretter gjennomfører han sin signatur-bevegelse, og filmen slutter.
== Medvirkende ==
Mickey Rourke i rollen som Randy «The Ram» Ramzinski
Marisa Tomei i rollen som Pam/Cassidy
Evan Rachel Wood i rollen som Stephanie Ramzinski
Todd Barry i rollen som Wayne
Mark Margolis i rollen som Lenny
Judah Friedlander i rollen som Scott Brumberg
Ernest Miller i rollen som Bob / «The Ayatollah»
Ron Killings i rollen som Ron «The Truth» Killings
== Priser og nominasjoner ==
Filmen ble tildelt Gulløven under filmfestivalen i Venezia i 2008. Mickey Rourke ble nominert til Oscar, og vant en Golden Globe for beste mannlige hovedrolle, mens Marisa Tomei ble nominert til Oscar og Golden Globe for beste kvinnelige birolle. Bruce Springsteen, som skrev tittelsangen (The Wrestler) til filmen, vant en Golden Globe for beste originale filmsang.
== Eksterne lenker ==
(en) Offisielt nettsted
(en) The Wrestler på Internet Movie Database
(no) The Wrestler hos Filmfront
(sv) The Wrestler i Svensk Filmdatabas
(da) The Wrestler i Danmark Nationale Filminstitut
(fr) The Wrestler på Allociné
(nl) The Wrestler på MovieMeter
(en) The Wrestler på AllMovie
(en) The Wrestler på Turner Classic Movies
(en) The Wrestler på Rotten Tomatoes
(en) The Wrestler på Metacritic
(no) The Wrestler hos Filmweb | | regi = Darren Aronofsky | 1,419 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Film%C3%A5ret_1941 | 2023-02-04 | Filmåret 1941 | ['Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Filmer etter årstall', 'Kategori:Filmer fra 1941', 'Kategori:Filmår', 'Kategori:Kunst og kultur i 1941'] | Filmåret 1941 er en oversikt over lanserte filmer, fødte og døde filmpersonligheter i 1941.
| Filmåret 1941 er en oversikt over lanserte filmer, fødte og døde filmpersonligheter i 1941.
== Årets filmer ==
Adam hadde fire sønner
Andy Hardy lever livet
Blood and Sand
Citizen Kane
Den forsvundne pølsemaker
Den stora lögnen
Dr Jekyll och Mr Hyde
Dunungen
Dumbo
Första divisionen
Gallopperende fluer
Grønn var min barndoms dal
Hemtrevnad i kasern
Kvinnen Eva
Kvinnen uten hjerte
La det ikke bli dag
Livet går vidare
Malteserfalken
Med 10 cent i lomma
Penny Serenade
Snapphanar
Tänk, om jag gifter mig med prästen
Texas
To glade gjøglere
Villmarkens riddere
Ziegfeldflickan
Å, for en natt
== Fødsler ==
3. januar – Robin Morgan, amerikansk feminist, forfatter og skuespiller
5. januar – Miyazaki Hayao, japansk filmregissør
8. januar – Graham Chapman, britisk komiker, manusforfatter og skuespiller, medlem i Monty Python (død 1989)
14. januar – Faye Dunaway, amerikansk skuespiller
25. januar – Ulf Tistam, svensk skuespiller
3. februar – Monica Nordquist, svensk skuespiller
5. februar – Stephen J. Cannell, amerikansk manusforfatter og forfatter
8. februar – Nick Nolte, amerikansk skuespiller
14. februar – Lars Passgård, svensk skuespiller
27. februar – Charlotte Stewart, amerikansk skuespiller
11. mars – Christina Stenius, svensk skuespiller
14. mars – Wolfgang Petersen, tysk regissør
18. mars – Stefan Jarl, svensk dokumentarfilmmaker og regissør
27. mars – Annica Risberg, svensk skuespiller og sanger
6. april – Hans W. Geißendörfer, tysk regissør
7. april – Gorden Kaye, britisk skuespiller
11. april – Shirley Stelfox, britisk skuespiller
20. april – Ryan O'Neal, amerikansk skuespiller
28. april – Ann-Margret, svensk-amerikansk skuespiller og sanger
11. mai – Malou Hallström, svensk skuespiller og TV-profil
13. mai – Urban Sahlin, svensk skuespiller
16. mai – Ivar Nørve, norsk skuespiller
29. mai – Per Ragnar, svensk forfatter og skuespiller
10. juni – Jürgen Prochnow, tysk skuespiller
15. juni – Essy Persson, svensk skuespiller
20. juni – Stephen Frears, britisk regissør
24. juni – Sylvia Lindenstrand, svensk operasanger og skuespiller
25. juni – Roy Marsden, britisk skuespiller
27. juni – Michael Kallaanvaara, svensk skuespiller
3. juli – Barbro Oborg, svensk skuespiller
6. juli – Kjell-Hugo Grandin, svensk skuespiller
13. juli – Robert Forster, amerikansk skuespiller
14. august – Lars Humble, svensk skuespiller
17. august – Lars Haldenberg, svensk skuespiller
8. september – Krister Broberg, svensk musiker og skuespiller
29. september – Thomas Hellberg, svensk skuespiller
7. oktober – Lennart Malmer, svensk regissør, manusforfatter, filmmaker, produsent, komponist og fotograf
10. oktober – Peter Coyote, amerikansk skuespiller
14. oktober – Inger Öjebro, svensk skuespiller
17. oktober – Anita Lindohf, svensk skuespiller
31. oktober – Sally Kirkland, amerikansk skuespiller
1. november – Raymond Nederström, svensk skuespiller
5. november – Art Garfunkel, amerikansk sanger og filmskuespiller
23. november – Franco Nero, italiensk skuespiller
9. desember – Beau Bridges, amerikansk skuespiller
10. desember –
Fionnula Flanagan, irsk skuespiller
Eva Sjöström, svensk skuespiller
20. desember –
Roland Johansson, svensk skuespiller
Rolf Johansson, svensk skuespiller
21. desember – Ingrid Dahlberg, svensk regissør, produsent, tidligere Dramatensjef, landshøvding i Dalarnas län
== Avdøde ==
3. januar - Henning Ohlson, svensk forfatter, manusforfatter og sjømann (født 1884)
8. mai – Tore Svennberg, svensk skuespiller, sjef for Dramaten 1922-1928
25. september – Clifford Grey, britisk skuespiller, forfatter og manusforfatter
25. oktober – Nisse Lind, svensk kapellmestere, komponist, skuespiller og musiker (trekkspill, piano)
2. november – Bengt Djurberg, svensk skuespiller og sanger
7. desember – Knut Lambert, svensk regissør og skuespiller
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) 1941 in film – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
Filmer fra 1941 vurdert av forgjengeren til det norske Medietilsynet Besøkt 28. desember 2018 | Filmåret 1941 er en oversikt over lanserte filmer, fødte og døde filmpersonligheter i 1941. | 1,420 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Hinduistisk_mytologi | 2023-02-04 | Hinduistisk mytologi | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Hinduisme', 'Kategori:Mytologi', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker'] | Hinduistisk mytologi er den store mengde av mytologi som er relatert til hinduisme, særlig den som finnes innenfor litteraturen på sanskrit slik som epikk på sanskrit og Puranaene. Som sådan er den en delmengde av indisk mytologi.
| Hinduistisk mytologi er den store mengde av mytologi som er relatert til hinduisme, særlig den som finnes innenfor litteraturen på sanskrit slik som epikk på sanskrit og Puranaene. Som sådan er den en delmengde av indisk mytologi.
== Kilder ==
De fire vedaer, særlig Rig Veda-hymnene, inneholder hentydninger til mange mytologiske temaer som guder og elver fra Rig Veda.
I perioden til klassisk sanskrit ble mye mytologisk materiale bevart i epikk på sanskrit, Ramayana og Mahabharata. Foruten mytologi har det fyldige eposene også gitt en overflod av informasjon om oldtidens indiske samfunn, filosofi, kultur, religion og levemåter.
Puranas handler fortellinger som er «mytologisk» eldre enn eposene (Purana er faktisk sanskrit for «oldtid»). Dateringen av puraniske tekstene slik de er bevart hovedsakelig av senere tid, rundt tidlig middelalder.
Eposene i seg selv er plassert i en ulik yogaer (epoker) eller tidsperiode i hinduistisk mytologi. Ramayana, skrevet av poeten Valmiki, beskriver livet og tidene til Rama (den syvende gudeinkarnasjon av Vishnu) og skjedde i treta yuga. Mahabharata beskriver livet og tidene til Pandavaer og skjedde i Dwapara yuga, en periode knyttet til Krishna (den åttende gudeinkarnasjon av Vishnu).
Bhagavatham (også referert til som Srimad Bhagavatham eller Bhagavatha Purana) er sannsynligvis den mest leste og mest populære av puranaer. Den er en form for krønike for guden Vishnu og hans inkarnasjoner på jorden.
== Vedisk mytologi ==
Røttene til mytologien som er utviklet fra klassisk hindusime kommer fra tiden til den vediske sivilisasjon fra oldtidens vediske religion.
Figurene, teologien, filosofien og fortellingene som finnes i oldtidens vediske myter er uutslettelig knyttet til hinduistisk trosforestillinger. Vedaene er et sigende å være fire i antallet; Rig Veda, Yajur Veda, Sama Veda, og Atharva Veda. En del av disse tekstene nevner mytologiske sammenhenger og maskiner svært lik dagens vitenskapelige teorier og maskiner.
== Eposer ==
De to store hinduistiske epos, Ramayana og Mahabharata, forteller historien om to bestemte inkarnasjoner til Vishnu (Rama og Krishna). Disse to verkene er kjent som Itihasa. Eposene Mahabharata og Ramayana tjener både som religiøse skrifter og som en rik kilde for hinduistisk filosofi og etikk. Eposene er delt inn i kapitler og inneholder ulike korte fortellinger og moralske situasjoner hvor figurene tar en bestemt handlingskurs i henhold til hinduistiske lover og koder for rettferdighet.
Den mest berømte av disse kapitlene er Bhagavad Gita (sanskrit «Herrens sang») i Mahabharata hvor Krishna forklarer konseptene for plikt og rettferdighet for helten Arjuna før det siste slaget. Disse fortellingene er dypt innbakt i hinduistisk filosofi og tjener som lignelser og kilder for fromhet for hinduer. Mahabharata er verdens lengste epos på vers og består av mer enn 30 000 linjer.
== Kosmogoni ==
Hinduismen presenterer et antall nedtegnelser som handler om kosmogoni (verdens tilblivelse) og flere forklaringer som har blitt gitt om universets opprinnelse. den mest populære forestillingen er den hvor universet er oppstått fra Hiranyagarbha, den gylne livmor. Hiranyagarbha fløt rundt intethetens vann og i ingentings mørke. Til sist ble det gylne egget delt og kosmos ble skapt. Swarga oppsto fra den gylne overdel av Hiranyagarbha mens Prithvi kom ut fra sølvfargede nedre del (se også Verdensegget).
== Krigene og våpenen ==
Bortsett fra de tradisjonelle våpen som mennesker benytter som sverd, dolker, spyd, klubber, skjold, piler og buer, og lignende, finnes de våpen som gudene benytter seg av, som Indras lynstråle Vajrayudha. Tekstene nevner ulike guddommelige våpen som ble håndtert av forskjellige helter, hver knyttet til en bestemt gud eller guddom. Disse våpene er hovedsakelig gitt til halvguder, mennesker eller rakshasaer av gudene, stundom som et resultat av en botsøving.
Det er flere våpen som er antatt benyttet av gudene i hinduistisk mytologi, noen av disse er Agneyastra, Brahmastra, Chakram, Garudastra, Kaumodaki, Narayanastra, Pashupata, Shiva Dhanush, Sudarshana Chakra, Trishul, Vaishnavastra, Varunastra, og Vayavastra.
En del av disse våpene er uttrykkelig klassifisert (eksempelvis, Shiva Dhanush er en bue, Sudharshan Chakra er en diskos og Trishul er en trefork), men mange andre våpen synes å være våpen som særlig velsignet av gudene. For eksempel, Brahmastra, Agneyastra (sanskrit Astra = guddommelig våpen, særlig når den blir kastet mot en motstander) og andre astraer synes å være enkeltvåpen som krevde en intrikat kunnskap for å bruke, ofte avbildet i kunsten og litteraturen som guddommelig velsignet piler.
Stundom er astra avbildet for deres funksjon, eller den naturkraft som de fremmer. Mahabharata siterer tilfeller når Nagastra (sanskrit Nag = slange) ble benyttet, og tusener av slanger kom pøsende ned fra himmelen på intetanende fiender.
Bortsett fra astraene er det andre tilfeller av guddommelige eller mytologiske våpen som besto av rustninger (Kavacha), kroner og hjelmer, stenger og smykker (Kundala).
== Syndflod ==
Fortellingen om en stor oversvømmelse er nevnt i oldtidens hinduistiske tekster, hovedsakelig Satapatha Brahmana. Den er sammenlignet med redegjørelsene av en oversvømmelse som er funnet i flere andre religioner og mytologier. Manu ble informert om en kommende oversvømmelse og ble beskyttet av Matsya Avatara til guden Vishnu, som hadde manifestert seg i denne formen for å kvitte seg med verden av moralsk forkastelige mennesker og beskyttet de fromme foruten også dyrene og plantene.
Etter oversvømmelsen inspirerer guden Manusmriti, hovedsakelig basert på vedaene som gir detaljer om moralkoder for oppførsel, hvor å leve og delingen av samfunnet i henhold til kastesystemet.
== Verdener ==
Hinduistisk mytologi definerer fjorten verdener (ikke til å bliforvekslet med planeter) – syv høyere verdener (himler) og syv nedre verdener (helveter). Jorden er betraktet som den laveste av de syv himmelske verdener. Alle verdene unntatt jorden er benyttet som midlertidige oppholdssteder: når man dør på jorden vil dødsguden (offisielt kalt for 'Yama Dharma Raajaa' – Yama, rettferdighetens herre) gjøre oppregning av den dødes gode og dårlige dåder på jorden og avgjøre om sjelen går til himmelen eller helvete, for hvor lenge og i hvilken kapasitet.
En del versjoner av denne mytologiske tilstanden kan de gode og dårlige dådene nøytralisere hverandre og sjelen tilbringer tid enten i en himmel eller i et helvete, men ikke i begge, mens det i henhold til en annen tankeretning kan de gode og dårlige gjerningene ikke oppheve hverandre. I uansett tilfelle blir sjelen gitt en kropp som er i henhold til den verden som den kommer til (gjenfødt som en livsform på jorden). Det er betraktet som kun fra jorden og kun etter et menneskelig liv at sjelen kan oppnå en guddommelig frelse eller salighet, tilstanden fri syklusen av fødsel og død og plassert hinsides de fjorten verdener hvor de evige guder lever.
== Guddommer ==
Det er mange guddommer i hinduismen. Øverst er trimurti: Shiva (ødeleggeren), Vishnu (beskytteren), og Brahma (skaperen), og deres hustruer (gudinner i egen rett): Shakti (også kjent som Paarvathi, Ambicaa), gudinne for mot og makt; Lakshmi, gudinne for alle former for rikdom; og Saraswati, lærdommens gudinne. Barn av trimurti er også devaer, slike som Ganesha og Skanda eller Kartika.
Brahma er betraktet som herskeren av de høyeste av himlene (verden kalt Sathya), og i en mening er Brahma ikke hinsides de fjorten verdener slik Shiva og Vishnu er.
En del guder er assosiert med bestemte elementer eller funksjoner: Indra (guden for torden og lyn; han er også hersker av verden Swarga); Varuna (havets gud); Agni (ildens gud); Kubera (vokter av gudenes rikdom); Surya (solgud); Vayu (vindens gud) og Soma (månegud).
== Inkarnasjoner ==
Flere guder er antatt å ha hatt flere inkarnasjoner. Som beskytter av livet er en av pliktene til Vishnu å opptre på jorden når en bestemt hånd er påkrevd for gjøre noe riktig. Det episke Bhagavatham er en kronologi av Vishnus ti viktigste inkarnasjoner (er totalt sett 26 inkarnasjoner): Matsya (fisk), Kurma (skilpadde), Varaha (villsvin), Narasimha (menneske med løveansikt), Vamana (en asket i form av en dverg), Parasurama (en militant Brahmin), Rama, Krishna, Gautam Buddha (senere skilte buddhistene seg hinduistene), Kalki (en forutsagt kriger på en hvit hest som vil komme i denne yuga) hvis framtoninger også signaliserer begynnelsen av slutten på hver epoke.
== Litteratur ==
Dallapiccola, Anna L.: Dictionary of Hindu Lore and Legend. ISBN 0-500-51088-1
Walker, Benjamin: Hindu World: An Encyclopedic Survey of Hinduism, (to bind), Allen & Unwin, London, 1968; Praeger, New York, 1968; Munshiram Manohar Lal, New Delhi, 1983; Harper Collins, New Delhi, 1985; Rupa, New Delhi, 2005, ISBN 81-291-0670-1.
== Eksterne lenker ==
Clay Sanskrit Library utgir klassiske indiske litteratur, blant annet Mahabharata og Ramayana, med tekst i to språk, original og oversettelse.
Sanskrit Documents Collection: Dokumenter i ITX-format av Upanishader, Stotraer etc. | thumb|Illustrasjon i manuskript av slaget ved Kurukshetra. | 1,421 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Black_Box_teater | 2023-02-04 | Black Box teater | ['Kategori:10,7°Ø', 'Kategori:59,9°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Bydel Grünerløkka', 'Kategori:Etableringer i 1985', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Teatre i Oslo'] | Black Box teater er et teater i Oslo og ble etablert i 1985 av Danse- og teatersentrum. Teatret har ikke en egen skuespillerstab, men er et programmerende teater som presenterer frittstående norske og internasjonale teaterkompanier. Teatret fokuserer primært på samtidsorientert scenekunst.
Frem til 2003 holdt teatret til på Aker Brygge. Siden 2004 har Black Box Teater holdt til i egne lokaler i Marstrandgata på Dælenenga.
Teatret har to scener; Store scene, med plass til 200 tilskuere, og Lille scene, med plass til 80.
I 2018 satte teateret opp det kontroversielle stykket Ways of Seeing som i tillegg til opphetede debatter førte til anmeldelser mot teaterdirektøren og andre medvirkende.
| Black Box teater er et teater i Oslo og ble etablert i 1985 av Danse- og teatersentrum. Teatret har ikke en egen skuespillerstab, men er et programmerende teater som presenterer frittstående norske og internasjonale teaterkompanier. Teatret fokuserer primært på samtidsorientert scenekunst.
Frem til 2003 holdt teatret til på Aker Brygge. Siden 2004 har Black Box Teater holdt til i egne lokaler i Marstrandgata på Dælenenga.
Teatret har to scener; Store scene, med plass til 200 tilskuere, og Lille scene, med plass til 80.
I 2018 satte teateret opp det kontroversielle stykket Ways of Seeing som i tillegg til opphetede debatter førte til anmeldelser mot teaterdirektøren og andre medvirkende.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
Black Box Teater i Sceneweb | Black Box teater er et teater i Oslo og ble etablert i 1985 av Danse- og teatersentrum. Teatret har ikke en egen skuespillerstab, men er et programmerende teater som presenterer frittstående norske og internasjonale teaterkompanier. | 1,422 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Svein_Munkejord | 2023-02-04 | Svein Munkejord | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor parti hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med politikerlenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 26. september', 'Kategori:Fødsler i 1948', 'Kategori:Høyre-statsråder', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske embets- og tjenestemenn', 'Kategori:Norske fiskeriministre', 'Kategori:Norske samfunnsøkonomer', 'Kategori:Personer fra Karmøy kommune', 'Kategori:Politiske rådgivere fra Høyre', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Statsråder i Regjeringen Syse', 'Kategori:Statssekretærer i Regjeringen Willoch'] | Svein Magnus Munkejord (født 26. september 1948 i Kopervik i Karmøy kommune) er en norsk sosialøkonom med eksamen fra Universitetet i Oslo i 1975. Han har arbeidet med fiskerispørsmål som personlig sekretær for fiskeriminister Thor Listau fra 1981 til 1983, som fiskeriråd ved ambassaden i Brussel 1983 til 1984, som statssekretær i Fiskeridepartementet fra 1984 til 1985 og som fiskerisjef og regiondirektør for Rogaland i Fiskeridirektoratet fra 1985 til 2004. Han takket nei til å bli direktør for Region Sør ved omorganiseringen i 2004 og fortsatte som rådgiver i organisasjonen etter dette.
Fra 16. oktober 1989 til 3. november 1990 var han fiskeriminister i Syseregjeringen som representant for Høyre.
| Svein Magnus Munkejord (født 26. september 1948 i Kopervik i Karmøy kommune) er en norsk sosialøkonom med eksamen fra Universitetet i Oslo i 1975. Han har arbeidet med fiskerispørsmål som personlig sekretær for fiskeriminister Thor Listau fra 1981 til 1983, som fiskeriråd ved ambassaden i Brussel 1983 til 1984, som statssekretær i Fiskeridepartementet fra 1984 til 1985 og som fiskerisjef og regiondirektør for Rogaland i Fiskeridirektoratet fra 1985 til 2004. Han takket nei til å bli direktør for Region Sør ved omorganiseringen i 2004 og fortsatte som rådgiver i organisasjonen etter dette.
Fra 16. oktober 1989 til 3. november 1990 var han fiskeriminister i Syseregjeringen som representant for Høyre.
== Politikk ==
Munkejord omstrukturerte Fiskeridepartementet i den tiden han var fiskeriminister. Han innførte kvoteordning for fiskere. Gradvis ble lovverket liberalisert, fiskeristøtten fjernet og markedskreftene sluppet løs. Den politikken han la grunnlaget for, ble videreført etter hans tid.Munkejord har ellers vært opptatt av å bidra til at utviklingsland skal få utnytte fiskeressursene sine bedre. I den anledning har han besøkt Sri Lanka, Pakistan og Mosambik for å sette seg inn i aktuelle oppgaver. Han har også bidratt til utvikling av fiskeriressursene i Sør-Afrika
== Referanser ==
== Kilder ==
Kolle, Nils: Svein Munkejord: En frittalende rogalending. Artikkel i boken Norske Fiskeriministre. Oslo 2004
Årets største begivenheter i bilder – 1990 ISBN 82-540-0164-2 (side 13)
== Eksterne lenker ==
(no) Svein Munkejord hos Stortinget
(no) Svein Munkejord hos Norsk senter for forskningsdata | Svein Magnus Munkejord (født 26. september 1948 i Kopervik i Karmøy kommune) er en norsk sosialøkonom med eksamen fra Universitetet i Oslo i 1975. | 1,423 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Rutilgruva | 2023-02-04 | Rutilgruva | ['Kategori:58°N', 'Kategori:9°Ø', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Byggverk i Kragerø', 'Kategori:Gruver i Norge', 'Kategori:Kragerøs historie', 'Kategori:Næringsliv i Kragerø', 'Kategori:Sider med kart'] | Rutilgruva (1901–1957) er den største gruva i Kragerø-området. Fra denne gruva ble det utvunnet rutil. I begynnelsen av driften var rutilgruva på Sjåen verdens største. Hvert år ble det tatt ut 1 000 tonn rutilmalm som ble sendt til vaskeriet ved Tvedestrand. Steinen som ble utvunnet, ble sendt ned til båtene ved vannet ved hjelp av taubane. Det var båtene Hermanda, Tyssfjord, Pilen og Finch. Den sistnevnte var av jern og var bygd i Nederland, båten var på ca. 180-200 tonn.
Man finner fortsatt rester av gruvedriften i form av skinner, diverse metallgjenstander og kabler fra taubanen som gikk ned til Matholmen. I tillegg ser man også store mengder stein eller slagg, liggende i åssiden.
Rutilgruva er en åpen gruve, derfor trenger man ikke lykt hvis man går inni den. Gruva har gjerder rundt og er 36 meter fra bakkenivå til bunn. Det ligger flere mindre gruver rundt hovedgruva.
| Rutilgruva (1901–1957) er den største gruva i Kragerø-området. Fra denne gruva ble det utvunnet rutil. I begynnelsen av driften var rutilgruva på Sjåen verdens største. Hvert år ble det tatt ut 1 000 tonn rutilmalm som ble sendt til vaskeriet ved Tvedestrand. Steinen som ble utvunnet, ble sendt ned til båtene ved vannet ved hjelp av taubane. Det var båtene Hermanda, Tyssfjord, Pilen og Finch. Den sistnevnte var av jern og var bygd i Nederland, båten var på ca. 180-200 tonn.
Man finner fortsatt rester av gruvedriften i form av skinner, diverse metallgjenstander og kabler fra taubanen som gikk ned til Matholmen. I tillegg ser man også store mengder stein eller slagg, liggende i åssiden.
Rutilgruva er en åpen gruve, derfor trenger man ikke lykt hvis man går inni den. Gruva har gjerder rundt og er 36 meter fra bakkenivå til bunn. Det ligger flere mindre gruver rundt hovedgruva.
== Eksterne lenker ==
(en) Rutilgruva – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | Rutilgruva (1901–1957) er den største gruva i Kragerø-området. Fra denne gruva ble det utvunnet rutil. | 1,424 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Iris_Murdoch | 2023-02-04 | Iris Murdoch | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor medlem hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor sted presiseres med kvalifikator fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Britiske filosofer', 'Kategori:Dødsfall 8. februar', 'Kategori:Dødsfall i 1999', 'Kategori:Engelske forfattere', 'Kategori:Fødsler 15. juli', 'Kategori:Fødsler i 1919', 'Kategori:Irske filosofer', 'Kategori:Irske forfattere', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Order of the British Empire (KBE/DBE)', 'Kategori:Personer fra Dublin', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker'] | Iris Murdoch (født 15. juli 1919, død 8. februar 1999) var en irsk-britisk forfatter og filosof. Hun er kjent for sine fortellinger om etiske og seksuelle emner. Hennes første utgitte roman, Under the Net, ble i 2001 valgt ut av redaksjonen i det amerikanske Modern Library som en av de hundre beste engelskspråklige romanene fra 1900-tallet.
I 1987 ble hun utnevnt til Dame Commander av Order of the British Empire. Hun ble derved adlet og fikk rett til å føre tiltaleformen dame foran sitt navn. I 2008 rangerte avisen The Times henne på tolvteplass på en liste over «de femti største britiske forfattere siden 1945».
Murdoch levde med Alzheimers sykdom i årene før hun døde i 1999.
| Iris Murdoch (født 15. juli 1919, død 8. februar 1999) var en irsk-britisk forfatter og filosof. Hun er kjent for sine fortellinger om etiske og seksuelle emner. Hennes første utgitte roman, Under the Net, ble i 2001 valgt ut av redaksjonen i det amerikanske Modern Library som en av de hundre beste engelskspråklige romanene fra 1900-tallet.
I 1987 ble hun utnevnt til Dame Commander av Order of the British Empire. Hun ble derved adlet og fikk rett til å føre tiltaleformen dame foran sitt navn. I 2008 rangerte avisen The Times henne på tolvteplass på en liste over «de femti største britiske forfattere siden 1945».
Murdoch levde med Alzheimers sykdom i årene før hun døde i 1999.
== Forfatterskap ==
=== Filosofiske verker ===
Murdochs filosofiske verker er påvirket av Simone Weil (som hun lånte konseptet «attention» (norsk: «oppmerksomhet») fra) og Platon. I verkene der hun viderefører arven fra Platon gjør hun Det Gode til en aktør i handlingen, og veien mot en moralsk livsførsel blir som en pilegrimsreise fra illusjon til virkelighet. Slik inneholder Murdochs verker en klarsynt lesning av Kant, Sartre og Wittgenstein («tidlig» og «seint»). Hennes mest sentrale lignelse finner vi i «Sovereignty of Good». Der forsøker en svigermor, «M», å avgjøre om hun skal betrakte sin svigerdatter «D» med «rettferdig eller kjærlig blikk». Lignelsen er delvis ment å vise (mot samtidige ved Oxford som R.M. Hare og Stuart Hampshire) at forutsetningen for en moralsk opptreden er det som foregår «i det indre». For å kunne forstå et annet menneske kan det være nødvendig å overvinne sin egen sjalusi, og man må arbeide med seg selv for virkelig å kunne forstå verden.
=== Skjønnlitteratur ===
I Murdochs romaner står romanfigurenes indre liv sentralt. Slik følger forfatteren tradisjonen fra romanforfattere som Fjodor Dostojevskij, Leo Tolstoj, George Eliot og Proust, i tillegg til å legge for dagen sin altoverskyggende kjærlighet til Shakespeare. Det er imidlertid stor variasjon i hennes forfatterskap. De mange lagene og den eminente komikken i romanen The Black Prince (1973) er svært forskjellig fra hennes tidlige komiske verker Under The Net (1954) og The Unicorn (1963). Sistnevnte kan leses som en avansert gotisk kjærlighetsroman, eller som en roman med gotiske ornamenteringer, eller sågar en pastisje over den gotiske litteratursjangeren. The Black Prince, som Murdoch vant James Tait Blacks minnepris for, er en studie i erotisk besettelse. I denne romanen blir teksten stadig mer kompleks og åpner for stadig nye tolkninger etter hvert som bifigurer begynner å motsi fortelleren og bokens mystiske «redaktør» i en serie etterord.
Selv om hennes romaner er innbyrdes markant forskjellige, og hennes stil utvikler seg, er det en del tilbakevendende temaer. Blant romanfigurene finner vi ofte intellektuelle menn fra øvre middelklasse som er fanget i moralske dilemmaer, homofile figurer, flyktninger, engelske katolikker i troskrise, empatiske kjæledyr, barn som på merkelig vis «vet» ting som ikke er åpenbare for enhver, og tidvis en mektig og nesten demonisk mannlig «forfører» som får andre til å danse etter sin pipe – det har blitt sagt at Murdoch baserte disse «forførerne» på sin elsker Elias Canetti, den bulgarske nobelprisvinneren i litteratur i 1981.Murdoch vant Booker-prisen i 1978 for romanen The Sea, the Sea. I 1997 ble hun tildelt "Golden PEN Award for a Lifetime's Distinguished Service to Literature".
== Bibliografi ==
RomanerUnder the Net (1954)
The Flight from the Enchanter (1956)
The Sandcastle (1957)
The Bell (1958)
A Severed Head (1961)
An Unofficial Rose (1962)
The Unicorn (1963)
The Italian Girl (1964)
The Red and the Green (1965)
The Time of the Angels (1966)
The Nice and the Good (1968)
Bruno's Dream (1969)
A Fairly Honourable Defeat (1970)
An Accidental Man (1971)
The Black Prince (1973)
The Sacred and Profane Love Machine (1974)
A Word Child (1975)
Henry and Cato (1976)
The Sea, the Sea (1978), vinner av Bookerprisen
Nuns and Soldiers (1980)
The Philosopher's Pupil (1983)
The Good Apprentice (1985)
The Book and the Brotherhood (1987)
The Message to the Planet (1989)
The Green Knight (1993)
Jackson's Dilemma (1995)
Something Special (nytrykk som novelle i 1999; opprinnelig gitt ut i 1957)FilosofiSartre: Romantic Rationalist (1953)
The Sovereignty of Good (1970)
The Fire and the Sun (1977)
Metaphysics as a Guide to Morals (1992)
Existentialists and Mystics (1997)DramaA Severed Head (med J.B. Priestley, 1964)
The Italian Girl (med James Saunders, 1969)
The Three Arrows & The Servants and the Snow (1973)
The Servants (1980)
Acastos: Two Platonic Dialogues (1986)
The Black Prince (1987)PoesiA Year of Birds (1978; revidert utgave, 1984)
Poems by Iris Murdoch (1997)
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Iris Murdoch på Internet Movie Database
(no) Iris Murdoch hos Sceneweb
(en) Iris Murdoch hos Internet Broadway Database
(en) The Iris Murdoch Building at the Dementia Services Development Centre, University of Stirling
(en) The Centre for Iris Murdoch Studies, Kingston University, London
(en) Review of Conradi's Murdoch biography Guardian 8. september 2001 | Iris Murdoch (født 15. juli 1919, død 8. februar 1999) var en irsk-britisk forfatter og filosof. Hun er kjent for sine fortellinger om etiske og seksuelle emner. Hennes første utgitte roman, Under the Net, ble i 2001 valgt ut av redaksjonen i det amerikanske Modern Library som en av de hundre beste engelskspråklige romanene fra 1900-tallet. | 1,425 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Johan_Albrigt_Rivertz | 2023-02-04 | Johan Albrigt Rivertz | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor søsken hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Dødsfall 14. januar', 'Kategori:Dødsfall i 1942', 'Kategori:Finlands hvite roses orden', 'Kategori:Fylkesmenn i Finnmark', 'Kategori:Fødsler 14. august', 'Kategori:Fødsler i 1874', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Nordstjerneordenen', 'Kategori:Norske amtmenn', 'Kategori:Norske høyesterettsdommere', 'Kategori:Personer fra Hemnes kommune'] | Johan Albrigt Rivertz (født 14. august 1874 i Korgen, død 1942 i Oslo) var en norsk jurist.
| Johan Albrigt Rivertz (født 14. august 1874 i Korgen, død 1942 i Oslo) var en norsk jurist.
== Biografi ==
Rivertz ble student i 1892 og cand.jur. i 1896. Han var deretter fullmektig hos statsadvokaten i Tromsø og hos kriminaldommeren i Aker. Fra 1899 arbeidet han i Justisdepartementet og ble byråsjef der i 1908. Han tjenestegjorde som amtmann i Finnmarkens amt fra 1912 til 1918 og fylkesmann i Finnmark fra 1919 til 1921. Fra 1922 til han døde i 1942 var han høyesterettsdommer.
== Verv ==
Han var sekretær for en rekke kommisjoner, blant andre Den skandinaviske kjøpslovskommisjon i 1902, Vassdragskommisjonen 1907 og Den skandinaviske familierettskommisjon 1910. Han var medlem av Skandinavisk obligasjonsrettskommisjon 1910, delegat til Skandinavisk sjørettskonferanse i København 1911, formann for forhandlingsdelegasjonen i forhandlingene med Finland om grenseforholden 1922 til 1924, medlem av Riksretten 1926 til 27, formann for delegasjonen ved forhandlingene med Finland om reinbeiteforholdene 1932 til 1935. Fra 1924 var han sensor ved juridisk embetseksamen og fra 1931 til 1933 var han formann i styret for Filharmonisk Selskaps Orkester i Oslo.
== Ordener ==
Storkors av Finlands hvite roses orden
Kommandør av 1. klasse av Nordstjerneordenen
== Familie ==
Rivertz var bror av arkitekt Kristen Tobias Rivertz, lensmann Peter Edvard Rivertz og høyesterettsdommer Jacob Andreas Rivertz.
== Kilder ==
Hj. Steenstrup: Hvem er Hvem 1938, side 429
== Referanser == | Johan Albrigt Rivertz (født 14. august 1874 i Korgen, død 1942 i Oslo) var en norsk jurist. | 1,426 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Guri_Melby | 2023-02-04 | Guri Melby | ['Kategori:Alumni fra NTNU', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor parti hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor sted presiseres med kvalifikator fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med politikerlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sosiale medier-lenker fra Wikidata', 'Kategori:Byråder i Oslo', 'Kategori:Fødsler 3. februar', 'Kategori:Fødsler i 1981', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Norske lektorer', 'Kategori:Norske sosialliberalister', 'Kategori:Norske utdanningsministre', 'Kategori:Personer fra Orkdal kommune', 'Kategori:Personer fra Orkland kommune', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Statsråder i Regjeringen Solberg', 'Kategori:Stortingsrepresentanter 2017–2021', 'Kategori:Stortingsrepresentanter 2021–2025', 'Kategori:Stortingsrepresentanter for Oslo', 'Kategori:Stortingsrepresentanter fra Venstre', 'Kategori:Venstre-politikere i Oslo', 'Kategori:Venstre-politikere i Sør-Trøndelag', 'Kategori:Venstre-statsråder', 'Kategori:Venstres ledere'] | Guri Melby (født 3. februar 1981 i Orkdal) er en norsk politiker (V). Hun ble innvalgt på Stortinget fra Oslo i 2021. Hun var kunnskaps- og integreringsminister i Erna Solbergs regjering fra 13. mars 2020 til 14. oktober 2021. Melby har siden 26. september 2020 vært leder av Venstre.Hun var byråd for miljø og samferdsel i Oslo (2013–2015). Etter kommunevalget i 2015 ble hun gruppeleder for Venstre i Oslo (2015–2018) og nestleder i samferdsels- og miljøkomiteen i Oslo bystyre. Hun var fast møtende vararepresentant på Stortinget mens Trine Skei Grande satt i regjering og var Venstres finanspolitiske talsperson.
| Guri Melby (født 3. februar 1981 i Orkdal) er en norsk politiker (V). Hun ble innvalgt på Stortinget fra Oslo i 2021. Hun var kunnskaps- og integreringsminister i Erna Solbergs regjering fra 13. mars 2020 til 14. oktober 2021. Melby har siden 26. september 2020 vært leder av Venstre.Hun var byråd for miljø og samferdsel i Oslo (2013–2015). Etter kommunevalget i 2015 ble hun gruppeleder for Venstre i Oslo (2015–2018) og nestleder i samferdsels- og miljøkomiteen i Oslo bystyre. Hun var fast møtende vararepresentant på Stortinget mens Trine Skei Grande satt i regjering og var Venstres finanspolitiske talsperson.
== Bakgrunn og virke ==
Melby vokste opp i Råbygda i Orkdal. Hun var medlem av Orkdal kommunestyre 1999–2007 og medlem av Trondheim bystyre 2007–2011. Hun var Venstres 1.-kandidat til Stortinget fra Sør-Trøndelag ved valgene i 2005 og 2009 og 3.-kandidat i Oslo i 2013 og 2017. I perioden 2013–2017 og 2017–2021 var hun 1. vararepresentant for Trine Skei Grande og Ola Elvestuen. Melby har vært medlem av Venstres landsstyre siden 2008, medlem av sentralstyret siden 2010 og leder i partiets programkomité foran stortingsvalget i 2013 og stortingsvalget 2021. Melby var medlem av et regjeringsoppnevnt utvalg som skulle utrede tros- og livssynspolitikken 2010–2013. Hun har også bakgrunn fra Unge Venstre, der hun satt i sentralstyret i flere perioder.
Melby har mastergrad i nordisk fra Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Dragvoll fra 2007. Melbys masteroppgave handlet om dialektbruken i TV-programmet Team Antonsen. Hun har vært høgskolelektor ved Høgskolen i Oslo og Akershus siden høsten 2012. Før dette var hun lærer ved Høgskolen i Sør-Trøndelag 2008–2011, rådgiver ved Nasjonalt senter for skriveopplæring og skriveforskning 2010–2011 og rådgiver i Kunnskapsdepartementet 2011–2012.Da Ola Elvestuen ble valgt inn på Stortinget i 2013, tok Melby over som byråd for miljø og samferdsel i Oslo. Fra 15. oktober 2013 til oktober 2015 var hun byråd for samferdsel og miljø i Oslo. Hun ble i oktober 2014 nominert på førsteplass på Venstres valgliste i Oslo foran bystyrevalget i 2015. Som byråd for miljø og samferdsel hadde hun ansvar for utbyggingen av kollektivtrafikken i Oslo og kjøp av nye trikker til byen. Hun hadde også ansvaret for sykkelsatsingen i Oslo.I perioden mellom tiden som byråd og stortingsrepresentant var Melby gruppeleder for Venstre i Oslo bystyre og nestleder i samferdsels- og miljøkomiteen.
Fra 1. januar 2016 til mars 2018 var hun styreleder i Språkrådet. I 2018 demonstrerte hun og Petter Eide (SV) på Eidsvolls plass under den norske mottakelsen av Li Zhanshu, lederen av den kinesiske folkekongressen. Melby og Eide ble bedt om å ta av seg sine gule T-skjorter med påskriften «frihet» på norsk og mandarin før de kunne gå inn på Stortinget. Melby uttalte i ettertid at det var «i beste fall naivt av Stortinget å akseptere at våre demokratiske regler blir lurt av et manipulerende system, i verste fall har vi latt oss diktere, og det er enda verre».Da Venstre gikk inn i Regjeringen Solberg 17. januar 2018, tok Melby over som stortingsrepresentant for statsråd Skei Grande. Hun var tidligere kunnskapspolitisk talsperson og satt i Stortingets Utdannings- og forskningskomité, men gikk i januar 2020 inn i Stortingets finanskomité og ble finanspolitisk talsperson for Venstre.Den 13. mars 2020 ble Melby ny kunnskaps- og integreringsminister i Erna Solbergs regjering. Hun etterfulgte Trine Skei Grande. Den 26. september 2020 ble hun valgt til leder av Venstre. Hun etterfulgte også nå Trine Skei Grande.
== Stortingskomitéer ==
2021–2025: 2.nestleder i Stortingets utenriks- og forsvarskomité og parlamentarisk leder for Venstres stortingsgruppe
2020–2020: medlem av Stortingets finanskomité
2018–2020: medlem av Stortingets utdannings- og forskningskomité og innpisker i Venstres stortingsgruppe
== Regjering ==
Fra 13. mars 2020 til 14. oktober 2021 var Melby kunnskaps- og integreringsminister i Erna Solbergs regjering.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Guri Melby – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Guri Melby – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
(no) Guri Melby hos Stortinget
(no) Guri Melby hos Norsk senter for forskningsdata
(no) Guri Melby hos Venstre
(no) Guri Melby på Twitter
(no) Guri Melby på Facebook
(no) Guri Melby på Instagram | Kristine Melby (født 13. desember 1971) er en norsk danser, koreograf og pedagog. | 1,427 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Tu%C4%8Depi | 2023-02-04 | Tučepi | ['Kategori:17°Ø', 'Kategori:43°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Byer i Kroatia', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Split-Dalmatia fylke'] | Tučepi er et tettsted og en kommune i Split-Dalmatia fylke i Kroatia. Tučepi ligger ved kysten, mellom Biokovo-fjellene og Adriaterhavet, på den delen som kalles Makarska-rivieraen, ca. 5 km sør for Makarska. Innbyggertallet er 1 763 (2001).
Hovednæring er turisme. En strandpromenade er sentral i tettstedet. Hoteller, restauranter og butikker ligger stort sett langs denne.
| Tučepi er et tettsted og en kommune i Split-Dalmatia fylke i Kroatia. Tučepi ligger ved kysten, mellom Biokovo-fjellene og Adriaterhavet, på den delen som kalles Makarska-rivieraen, ca. 5 km sør for Makarska. Innbyggertallet er 1 763 (2001).
Hovednæring er turisme. En strandpromenade er sentral i tettstedet. Hoteller, restauranter og butikker ligger stort sett langs denne.
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Tučepi – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | }} | 1,428 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Arenal | 2023-02-04 | Arenal | ['Kategori:10°N', 'Kategori:84°V', 'Kategori:Alajuelas geografi', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Fjell over 1000 meter', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Vulkaner i Costa Rica'] | Arenal er en stratovulkan i Costa Rica, nær byen La Fortuna i kantonen San Carlos. Den har en høyde på 1633 meter over havet. Ved siden av ligger Arenalsjøen, en stor kunstig innsjø.
Inntil 29. juli 1968 trodde man at vulkanen var inaktiv, men et utbrudd som drepte 87 mennesker avkreftet dette. Arenal har fortsatt å være aktiv fram til i dag, og flere mennesker har blitt drept de senere årene som følge av utbrudd. Selv om vulkanen fremdeles er aktiv har den ikke hatt noen utbrudd siden juli 2010.
Arenal regnes som Costa Ricas mest aktive vulkan, og har blitt studert av seismologer i mange år. Fram til 2010 kunne man se askekolonner, oransje lavastrømmer og plutselige eksplosjoner på daglig basis. Med sin perfekte koniske form ga det fantastisk utsikt over den vulkanske handlingen i toppen.
Arenal er den yngste og mest aktive av alle vulkanene i Costa Rica. Forskere har klart å datere dens virksomhet tilbake til for over 7000 år siden. Området forble stort sett uutforsket til 1937, da en dokumentert ekspedisjon for å nå toppen fant sted.
| Arenal er en stratovulkan i Costa Rica, nær byen La Fortuna i kantonen San Carlos. Den har en høyde på 1633 meter over havet. Ved siden av ligger Arenalsjøen, en stor kunstig innsjø.
Inntil 29. juli 1968 trodde man at vulkanen var inaktiv, men et utbrudd som drepte 87 mennesker avkreftet dette. Arenal har fortsatt å være aktiv fram til i dag, og flere mennesker har blitt drept de senere årene som følge av utbrudd. Selv om vulkanen fremdeles er aktiv har den ikke hatt noen utbrudd siden juli 2010.
Arenal regnes som Costa Ricas mest aktive vulkan, og har blitt studert av seismologer i mange år. Fram til 2010 kunne man se askekolonner, oransje lavastrømmer og plutselige eksplosjoner på daglig basis. Med sin perfekte koniske form ga det fantastisk utsikt over den vulkanske handlingen i toppen.
Arenal er den yngste og mest aktive av alle vulkanene i Costa Rica. Forskere har klart å datere dens virksomhet tilbake til for over 7000 år siden. Området forble stort sett uutforsket til 1937, da en dokumentert ekspedisjon for å nå toppen fant sted.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Arenal Volcano – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | | region = Alajuela | 1,429 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Po%C3%A1s | 2023-02-04 | Poás | ['Kategori:10°N', 'Kategori:84°V', 'Kategori:Alajuelas geografi', 'Kategori:Amerikastubber', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Fjell over 2000 meter', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2018-10', 'Kategori:Vulkaner i Costa Rica'] | Poás er en av Costa Ricas mest besøkte vulkaner. Den har verdens tredje største aktive krater, med en diameter på 1,5 kilometer og en dybde på 300 meter. Den befinner seg 2704 meter over havet.
Vulkanen har vært aktiv de siste 11 millioner åra. 10. januar 1910 spruta den ut 640 000 tonn aske. Det foreløpig siste store utbruddet var rundt 1952–1954.
Vulkanen og den tilhørende nasjonalparken, Volcán Poás nasjonalpark, kan besøkes med bil. Den ligger nær hovedstaden San José og byen Alajuela.
| Poás er en av Costa Ricas mest besøkte vulkaner. Den har verdens tredje største aktive krater, med en diameter på 1,5 kilometer og en dybde på 300 meter. Den befinner seg 2704 meter over havet.
Vulkanen har vært aktiv de siste 11 millioner åra. 10. januar 1910 spruta den ut 640 000 tonn aske. Det foreløpig siste store utbruddet var rundt 1952–1954.
Vulkanen og den tilhørende nasjonalparken, Volcán Poás nasjonalpark, kan besøkes med bil. Den ligger nær hovedstaden San José og byen Alajuela.
== Eksterne lenker ==
Poás Volcano and Laguna Caliente, wondermondo.com | | fjellrekke = | 1,430 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Imprint | 2023-02-04 | Imprint | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Forlag'] | Imprint er innen forleggeri betegnelsen på et merkenavn et forlag bruker til bestemte utgivelser. En imprint har vanligvis en egen redaktør, men ikke økonomisk uavhengighet.Ett og samme forlag kan ha flere imprinter; de forskjellige imprintene brukes for å markedsføre bøkene mot bestemte konsumentgrupper. I noen tilfeller skyldes bruken av imprinter også at større forlag overtar andre, mindre forlag, og fortsetter å bruke navnene på de tidligere forlagene som imprinter, dette gjelder spesielt om de overtatte forlagene har spesialisert seg på områder som det store forlaget ikke har en etablert aktivitet innen. Et imprintnavn kan se ut som et vanlig forlagsnavn og gi inntrykk av å være et eget forlag. Ofte vil dette også i en viss grad være tilfelle, gjennom at det er en egen redaksjon for hvert imprint som i større eller mindre grad opptrer som et selvstendig forlag.I Norge begynte for eksempel Kagge forlag som en imprint i Familievennen forlag. Forlaget Tiden ble en innlemmet som en imprint i Gyldendal.Historisk ble uttrykket imprint brukt om trykkingen av forleggerens navn nederst på forsiden av en publikasjon. Denne bruken er opphavet til dagens bruk av imprint-begrepet.
| Imprint er innen forleggeri betegnelsen på et merkenavn et forlag bruker til bestemte utgivelser. En imprint har vanligvis en egen redaktør, men ikke økonomisk uavhengighet.Ett og samme forlag kan ha flere imprinter; de forskjellige imprintene brukes for å markedsføre bøkene mot bestemte konsumentgrupper. I noen tilfeller skyldes bruken av imprinter også at større forlag overtar andre, mindre forlag, og fortsetter å bruke navnene på de tidligere forlagene som imprinter, dette gjelder spesielt om de overtatte forlagene har spesialisert seg på områder som det store forlaget ikke har en etablert aktivitet innen. Et imprintnavn kan se ut som et vanlig forlagsnavn og gi inntrykk av å være et eget forlag. Ofte vil dette også i en viss grad være tilfelle, gjennom at det er en egen redaksjon for hvert imprint som i større eller mindre grad opptrer som et selvstendig forlag.I Norge begynte for eksempel Kagge forlag som en imprint i Familievennen forlag. Forlaget Tiden ble en innlemmet som en imprint i Gyldendal.Historisk ble uttrykket imprint brukt om trykkingen av forleggerens navn nederst på forsiden av en publikasjon. Denne bruken er opphavet til dagens bruk av imprint-begrepet.
== Referanser == | Imprint er innen forleggeri betegnelsen på et merkenavn et forlag bruker til bestemte utgivelser. En imprint har vanligvis en egen redaktør, men ikke økonomisk uavhengighet. | 1,431 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Loftstue | 2023-02-04 | Loftstue | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Boligbygninger', 'Kategori:Loft', 'Kategori:Sider med duplikatargumenter i malkall', 'Kategori:Sider med kildemaler som inneholder ISBN-feil', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker'] | En loftstue er en bygning med to etasjer og ildsted med skorstein. De opprinnelige loftstuene var vanligvis ikke store bygninger og hadde ofte tre rom i første etasje. En stue som ble brukt til oppholds- og arbeidsrom, et kjøkken og en inngang (sval) med en trapp opp til andre etasje. Oppe i andre etasje var det en sval, et gangrom eller loft. Det var vanlig vis to rom i tillegg. Rommeme i andre etasje ble brukt til oppbevaring og eventuelt som gjesterom. Opprinnelig var de ikke brukt som daglig beboelsesrom.
Røykstue – loftstue er en kombinasjon av to bygningstyper. Disse tilhører en sunnmørsk byggetradisjon. Vanligvis var røykstuen eldst og senere har loftstuen (med jernovn i begge etasjer) kommet som påbygg blant annet fra midten eller slutten av 1800-tallet. Fra Tresfjord er det kjent tilfelle av at røykstue-delen og loftstue-delen har vært oppført samtidig. Denne byggeformen er også kjent fra Romsdal (begge sider av Romsdalsfjorden). På Kleive i Romsdal ble de første loftstuene bygget rundt 1820 og røykstuer var i bruk til slutten av 1800-tallet. I Todalen på Nordmøre skal skikken med loftstue ha kommet rundt 1800. Ifølge Hans Strøm ble loftstuer vanlig på Nordøyane på 1700-tallet og Eilert Sundt skrev 100 år senere at det ikke lenger fantes røykstuer på øyene (i indre fjordstrøk var røykstuen fortsatt vanlig på Sundts tid). I Stranda og i Vanylven ble fra midten av 1800-tallet vanlig med loftstuer og i mange tilfeller røykstuer som ble utvidet med et tilbygg som loftstue.Melbyloftet og Peer Gynt loftet på Maihaugen kalles begge loftstuer. På Venjer i Eidsvoll ble en gårdsbygning rundt 1690 og på Lille Finstad i 1718 omtalt som loftstue trolig fordi de hadde vinduer og ildsted i andre etasje. Norsk folkemuseum har en bygning fra Halvorgard i Hol opprinnelig oppført 1750 og denne kalles loftstue. Loftstuer i Østerdalen var toetasjers bolighus med oppvarming.Loftstua er en bygningstype som går tilbake til middelalderen. Skriftlige kilder forteller at denne hustypen var kjent i Gudbrandsdalen på 1400-tallet. Prestegården i Lyngdal skal rundt 1600 ha blitt ombygget fra røykstue til loftstue, som den første i Lyngdal.Ifølge Peter Anker kan en loftstue også ha brukt som betegnelse på loft med innredet oppholdsrom i andre etasje, og trolig med ilsted.
| En loftstue er en bygning med to etasjer og ildsted med skorstein. De opprinnelige loftstuene var vanligvis ikke store bygninger og hadde ofte tre rom i første etasje. En stue som ble brukt til oppholds- og arbeidsrom, et kjøkken og en inngang (sval) med en trapp opp til andre etasje. Oppe i andre etasje var det en sval, et gangrom eller loft. Det var vanlig vis to rom i tillegg. Rommeme i andre etasje ble brukt til oppbevaring og eventuelt som gjesterom. Opprinnelig var de ikke brukt som daglig beboelsesrom.
Røykstue – loftstue er en kombinasjon av to bygningstyper. Disse tilhører en sunnmørsk byggetradisjon. Vanligvis var røykstuen eldst og senere har loftstuen (med jernovn i begge etasjer) kommet som påbygg blant annet fra midten eller slutten av 1800-tallet. Fra Tresfjord er det kjent tilfelle av at røykstue-delen og loftstue-delen har vært oppført samtidig. Denne byggeformen er også kjent fra Romsdal (begge sider av Romsdalsfjorden). På Kleive i Romsdal ble de første loftstuene bygget rundt 1820 og røykstuer var i bruk til slutten av 1800-tallet. I Todalen på Nordmøre skal skikken med loftstue ha kommet rundt 1800. Ifølge Hans Strøm ble loftstuer vanlig på Nordøyane på 1700-tallet og Eilert Sundt skrev 100 år senere at det ikke lenger fantes røykstuer på øyene (i indre fjordstrøk var røykstuen fortsatt vanlig på Sundts tid). I Stranda og i Vanylven ble fra midten av 1800-tallet vanlig med loftstuer og i mange tilfeller røykstuer som ble utvidet med et tilbygg som loftstue.Melbyloftet og Peer Gynt loftet på Maihaugen kalles begge loftstuer. På Venjer i Eidsvoll ble en gårdsbygning rundt 1690 og på Lille Finstad i 1718 omtalt som loftstue trolig fordi de hadde vinduer og ildsted i andre etasje. Norsk folkemuseum har en bygning fra Halvorgard i Hol opprinnelig oppført 1750 og denne kalles loftstue. Loftstuer i Østerdalen var toetasjers bolighus med oppvarming.Loftstua er en bygningstype som går tilbake til middelalderen. Skriftlige kilder forteller at denne hustypen var kjent i Gudbrandsdalen på 1400-tallet. Prestegården i Lyngdal skal rundt 1600 ha blitt ombygget fra røykstue til loftstue, som den første i Lyngdal.Ifølge Peter Anker kan en loftstue også ha brukt som betegnelse på loft med innredet oppholdsrom i andre etasje, og trolig med ilsted.
== Referanser ==
== Litteratur ==
Sylthe, Christ Allan. 2005. Påbyggskikk i Romsdal. i Kulturminnevern gjennom 30 år. Fortidsminneforeningen, Romsdal avdeling. side 42-49. ISBN 82-90052-71-5 | En loftstue er en bygning med to etasjer og ildsted med skorstein. De opprinnelige loftstuene var vanligvis ikke store bygninger og hadde ofte tre rom i første etasje. | 1,432 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Film%C3%A5ret_1940 | 2023-02-04 | Filmåret 1940 | ['Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Filmer etter årstall', 'Kategori:Filmer fra 1940', 'Kategori:Filmår', 'Kategori:Kunst og kultur i 1940', 'Kategori:Utgivelser fra 1940', 'Kategori:Verk fra 1940'] | Filmåret 1940 er en oversikt over lanserte filmer, fødte og døde filmpersonligheter i 1940.
| Filmåret 1940 er en oversikt over lanserte filmer, fødte og døde filmpersonligheter i 1940.
== Årets filmer ==
=== A - G ===
Alle man på post
Andy Hardy och oskulden
Alt dette og himlen også
Bastard
Beredskapspojkar
Brevet
Butikken om hjørnet
Den osynlige mannens återkomst
Der Ewige Jude
Diktatoren
En jomfru på galeien
En nydelig historie
Ett brott
Fantasia
Førbannelsens hus
=== H - N ===
Hans Nåds testamente
Helan og Halvan tilsjøs
Hjältar i gult och blått
Jud Süss
Karusellen går
Kitty Foyle - ung modern kvinna
Knute Rockne - All American
Kriminalreporter Jones
Kyss henne!
Med dej i mina armar
Min favoritthustru
Nattekspressen
Nattsjåffører
New Moon
=== O - U ===
Pinocchio
Rebecca
Santa Fe Trail
Siste sensasjon
Syv syndere
Stål
Swing it, magistern!
Tante Pose
Tyven i Bagdad
Tørres Snørtevold
=== V - Å ===
Vi jazzkungar
Vit kvinna i djungeln
Vredens druer
Västkustens hjältar
Åh, en sån advokat
== Fødsler ==
6. mars – Bernt Ström, svensk skuespiller (død 2009)
10. mars – Chuck Norris, amerikansk skuespiller
16. mars – Bernardo Bertolucci, italiensk filmregissør (død 2018)
26. mars – James Caan, amerikansk skuespiller
9. april – Mona-Lis Hässelbäck, svensk skuespiller
12. april – Herbie Hancock, amerikansk jazzmusiker, pianist og komponist.
18. april – Märit Andersson, svensk regissør, TV-produsent og journalist.
25. april – Al Pacino, amerikansk skuespiller
30. april – Burt Young, amerikansk skuespiller
3. mai – Peter Kneip, svensk skuespiller
5. mai
Lance Henriksen, amerikansk skuespiller
Lasse Åberg, svensk regissør, skuespiller, kunstner og musiker
7. mai
Harry Klynn, gresk skuespiller, manusforfatter og komiker
Vassilis N. Triandafilidis, gresk skuespiller, komiker og manusforfatter
9. mai – James L. Brooks, amerikansk manusforfatter, regissør og produsent
16. mai – Mathias Henrikson, svensk skuespiller
1. juni – René Auberjonois, amerikansk skuespiller
20. juni – John Mahoney, britisk-amerikansk skuespiller. (død 2018)
7. juli – Maud Elfsiø, svensk skuespiller
11. juli – Anita Wall, svensk skuespiller
13. juli – Patrick Stewart, britisk skuespiller
18. juli – James Brolin, amerikansk skuespiller
22. juli – Vera Tschechowa, tysk skuespiller
31. juli – Elisabeth Odén, svensk skuespiller
3. august – Martin Sheen, amerikansk skuespiller
11. august – Rolf Skoglund, svensk skuespiller
5. september – Raquel Welch, amerikansk skuespiller
11. september – Brian De Palma, amerikansk filmregissør
12. september – Linda Gray, amerikansk skuespiller
16. september – Lillebil Ankarcrona, svensk skuespiller.
22. september – Anna Karina, dansk-fransk fotomodell og skuespiller (d. 2019)
12. oktober – Esko Salminen, finsk skuespiller
13. oktober – Ingeborg Nyberg, svensk sangerske og skuespiller
14. oktober – Cliff Richard eg. Harry Roger Webb, britisk rock- og popsanger, skuespiller
15. oktober – Kari Sylwan, svensk danser, koreograf, pedagog og skuespiller
19. oktober – Michael Gambon, britisk skuespiller
26. oktober – Hans Wigren, svensk skuespiller og manusforfatter
1. november – Jon Skolmen, norsk skuespiller og forfatter (død 2019)
6. november – Joakim Nätterqvist, svensk skuespiller
22. november – Terry Gilliam, amerikansk filmregissør
27. november – Bruce Lee, kinesisk-amerikansk filmskuespiller og kampsportsekspert (død 1973)
29. november – Monica Stenbeck, svensk skuespiller
16. desember – Peter Hald, svensk regissør og produsent
30. desember
Christer Dahl, svensk regissør, manusforfatter, forfatter og produsent
Birgitta Palme, svensk skuespiller, regissør og teatersjef
31. desember – Jan Tiselius, svensk skuespiller
== Dødsfall ==
18. januar – Otto Rippert, tysk skuespiller og regissør
10. mars – John Monk Saunders, amerikansk manusforfatter
12. mars – Ralph Arthur Roberts, tysk skuespiller
13. mars – La Jana, tysk danser og skuespiller
5. april – John Wray, amerikansk skuespiller
17. april – Katharina Schratt, østerriksk skuespiller.
25. mai – Joseph De Grasse, kanadisk skuespiller og regissør
28. mai – Walter Connolly, amerikansk skuespiller
7. juni – James Hall, amerikansk skuespiller
13. juni – George Fitzmaurice, amerikansk regissør
19. juni – Maurice Jaubert, fransk komponist
20. juni – Charley Chase, amerikansk skuespiller
21. juni
Ernst Dumcke, tysk skuespiller
Hans Ingi Hedemark, norsk operasanger (tenor) og skuespiller (født 1875)
1. juli – Ben Turpin, amerikansk stumfilmsskuespiller.
2. juli – Guido Seeber, tysk filmfotograf
1. august – Gus Meins, amerikansk regissør
11. oktober – Charles Ogle, amerikansk skuespiller
1. november – Willi Schur, tysk skuespiller
9. november - Gunnar Tolnæs, norsk skuespiller (f. 1879)
11. november – Julia Håkansson, svensk skuespiller.
21. desember – F. Scott Fitzgerald, amerikansk forfatter
25. desember – Agnes Ayres, amerikansk skuespiller
26. desember – Daniel Frohman, amerikansk produsent
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) 1940 in film – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
Filmer fra 1940 vurdert av forgjengeren til det norske Medietilsynet Besøkt 28. desember 2018 | Filmåret 1940 er en oversikt over lanserte filmer, fødte og døde filmpersonligheter i 1940. | 1,433 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Deivid_de_Souza | 2023-02-04 | Deivid de Souza | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Brasilianske fotballspillere', 'Kategori:Fødsler 22. oktober', 'Kategori:Fødsler i 1979', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Nova Iguaçu', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Deivid de Souza (født 22. oktober 1979) er en brasiliansk fotballspiller som nå for tiden spiller for Fenerbahce. Han er 180 centimeter høy og veier 73 kilogram.
| Deivid de Souza (født 22. oktober 1979) er en brasiliansk fotballspiller som nå for tiden spiller for Fenerbahce. Han er 180 centimeter høy og veier 73 kilogram.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Deivid – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Deivid de Souza – Transfermarkt
(en) Deivid de Souza – Transfermarkt (manager)
(en) Deivid de Souza – WorldFootball.net
(en) Deivid de Souza – FootballDatabase.eu
(en) Deivid de Souza – Soccerway
(en) Deivid de Souza – Fora De Jogo
(en) Deivid de Souza – Tyrkias fotballforbund
(en) Deivid de Souza – Sambafoot | Deivid de Souza (født 22. oktober 1979) er en brasiliansk fotballspiller som nå for tiden spiller for Fenerbahce. | 1,434 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Girlicious | 2023-02-04 | Girlicious | ['Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Musikkstubber', 'Kategori:Popgrupper', 'Kategori:Stubber 2019-09', 'Kategori:Veldig små stubber'] | Girlicious er en pop-gruppe bestående av Natalie Mejia, Nichole Cordova, Chrystina Sayers, og Tiffanie Anderson. Gruppa ble stiftet etter en TV-konkurranse kalt Pussycat dolls presents: Girlicious.
| Girlicious er en pop-gruppe bestående av Natalie Mejia, Nichole Cordova, Chrystina Sayers, og Tiffanie Anderson. Gruppa ble stiftet etter en TV-konkurranse kalt Pussycat dolls presents: Girlicious.
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Girlicious – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Girlicious på Internet Movie Database
(en) Girlicious på Discogs
(en) Girlicious på MusicBrainz
(en) Girlicious på SoundCloud
(en) Girlicious på Spotify
(en) Girlicious på Songkick | Girlicious er en pop-gruppe bestående av Natalie Mejia, Nichole Cordova, Chrystina Sayers, og Tiffanie Anderson. Gruppa ble stiftet etter en TV-konkurranse kalt Pussycat dolls presents: Girlicious. | 1,435 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Valentina_Vargas | 2023-02-04 | Valentina Vargas | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Chilenske skuespillere', 'Kategori:Fødsler i 1964', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Personer fra Santiago de Chile'] | Valentina Vargas (født 31. desember 1964 i Santiago i Chile) er en chilensk-fransk skuespiller. Hun vokste opp i Frankrike og har også sin utdannelse derfra. Valentina Vargas har medvirket i en lang rekke filmer.
| Valentina Vargas (født 31. desember 1964 i Santiago i Chile) er en chilensk-fransk skuespiller. Hun vokste opp i Frankrike og har også sin utdannelse derfra. Valentina Vargas har medvirket i en lang rekke filmer.
== Biografi ==
Vargas begynte skuespillerlære hos Tania Balaschova i Paris, og kom senere til Yves Pignot School i Los Angeles. Hennes filmkarriere startet med tre viktige verk innenfor moderne fransk film; Pierre Jolivets Strictly Personal, Luc Bessons Big Blue og Jean-Jacques Annauds The Name of the Rose. Senere har Vargas jobbet med Samuel Fuller i Street of No Return, med Miguel Littín i Los Naufragos og Alfredo Arieta i Fuegos.
Vargas er trespråklig, og snakker både spansk, fransk og engelsk. Dette har gjort henne i stand til å være med i så vidt forskjellige sett som skrekkfilmen Hellraiser: Bloodline hvor hun spilte Cenobite Angelique, og komedien Chili con carne av Thomas Gilou . Hun spilte mot Jan Michael Vincent I (Dirty Games), Malcolm McDowell og Michael Ironside I (Southern Cross), og James Remar I (The Tigress ).
Etter hennes opptreden i Bloody Mallory hvor hun spilte «den onde» har hun viet seg mer til fjernsynsroller. Hun spilte i en versjon av Les Liaisons dangereuses, med Josée Dayan som regissør. Her spilte hun sammen med Catherine Deneuve, Rupert Everett, Leelee Sobieski og Nastassja Kinski.
== Filmografi ==
Strictement personnel (1985) – La masseuse
Le flair du petit docteur (1986) (TV Episode) – Laure
Rosens navn (Le nom de la rose) (1986) – The Girl
Fuegos (1987) – Margarita
Piazza Navona (1988) (TV Episode) – Perla
The Big Blue (1988) – Bonita
Dirty Games (1989) – Nicola Kendra
Street of No Return (1989) – Celia
The Tigress (1992) – Tigress/Pauline
The Devil's Breath (1993)
Twin Sitters (1994) – Lolita
The Shipwrecked (1994) – Isol
Hellraiser: Bloodline (1996) – Angelique
Southern Cross (1999) – Mariana Flores
Air America (1999) (1 TV episode) – Celia
Chili con carne (1999) – Ines
Bloody Mallory (2002) – Lady Valentine
L'Été de Chloé (2002) (TV) – Agnès
Un homme en colère (2002) (1 TV episode) – Laura
Les liaisons dangereuses (2003) (mini TV Series) – Emilie
Le Caprice des cigognes (2006) (TV) – Anna
Heroes (2007) (1 TV episode) – Sofía Linares
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Valentina Vargas på Internet Movie Database
(sv) Valentina Vargas i Svensk Filmdatabas
(da) Valentina Vargas på Scope
(fr) Valentina Vargas på Allociné
(en) Valentina Vargas på AllMovie
(en) Valentina Vargas hos The Movie Database
Bilder fra filmen Rosens navn.
Sluttscenen fra filmen Rosens navn. | | fsted = Santiago de Chile | 1,436 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Meru_(mytologi) | 2023-02-04 | Meru (mytologi) | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fiktive steder', 'Kategori:Hinduisme'] | Meru (Sanskrit: मेरु) (også kalt Sumeru «storslåtte Meru») er et hellig fjell i hinduistisk, buddhistisk og Jainistisk mytologi og anses for å være sentrum for alle fysiske og spirituelle universer. Det anses for å være hjemsted for Brahma og andre guddommer.
Mange hindutempler, inkludert det mest kjente tempelet i Angkor, Angkor Vat, har blitt bygget som en symbolsk representasjon av fjellet. Det sies å være 80 000 yojana høyt og være plassert i Jambudvipa, et av kontinentene på jorden ifølge hinduismen (størrelsen av en yojana varierer over tid; Jordens omkrets skulle være 3 200 jojana ifølge Vārāha Mihira og en anelse mindre i Āryabhatiya, men 5 026,5 yojana i Suryasiddhānta; Bhagavata-Purana anser Meru for at være 80 000 yojana høy, Mahabharata anser Jamboodvipa for å være 18 000 yojana; dermed er det ikke mulig å angi en høyde på Meru ut fra disse kildene).
| Meru (Sanskrit: मेरु) (også kalt Sumeru «storslåtte Meru») er et hellig fjell i hinduistisk, buddhistisk og Jainistisk mytologi og anses for å være sentrum for alle fysiske og spirituelle universer. Det anses for å være hjemsted for Brahma og andre guddommer.
Mange hindutempler, inkludert det mest kjente tempelet i Angkor, Angkor Vat, har blitt bygget som en symbolsk representasjon av fjellet. Det sies å være 80 000 yojana høyt og være plassert i Jambudvipa, et av kontinentene på jorden ifølge hinduismen (størrelsen av en yojana varierer over tid; Jordens omkrets skulle være 3 200 jojana ifølge Vārāha Mihira og en anelse mindre i Āryabhatiya, men 5 026,5 yojana i Suryasiddhānta; Bhagavata-Purana anser Meru for at være 80 000 yojana høy, Mahabharata anser Jamboodvipa for å være 18 000 yojana; dermed er det ikke mulig å angi en høyde på Meru ut fra disse kildene).
== Eksterne lenker ==
Beskrivelse av Meru i Devi-bhagavata-purana 1 2
Byen på grensen til for evig
Maleri av Meru
Meru i Encyclopædi over buddhistisk ikonografi 1 2
Hellig geografi over regioner omkring nordpolen | Meru (Sanskrit: मेरु) (også kalt Sumeru «storslåtte Meru») er et hellig fjell i hinduistisk, buddhistisk og Jainistisk mytologi og anses for å være sentrum for alle fysiske og spirituelle universer. Det anses for å være hjemsted for Brahma og andre guddommer. | 1,437 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Rutil | 2023-02-04 | Rutil | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Oksidmineraler', 'Kategori:Titanmineraler'] | Rutil er et mineral som er kjemisk sammensatt av titan og oksygen.
Rutil brukes til å fremstille ren titandioksid, TiO2, som er et hvitt pulver. Det blir brukt som hvitt fargepigment i alt fra maling til iskrem, og framstilling av elektroder til sveiseapparater. Titandioksid har E-nummer E171.
| Rutil er et mineral som er kjemisk sammensatt av titan og oksygen.
Rutil brukes til å fremstille ren titandioksid, TiO2, som er et hvitt pulver. Det blir brukt som hvitt fargepigment i alt fra maling til iskrem, og framstilling av elektroder til sveiseapparater. Titandioksid har E-nummer E171.
== Rutil i Norge ==
Det har vært utvinning av rutil flere steder i Norge, blant annet i Kragerø.
Rutil blir også framstilt fra ilmenitt, FeTiO3, som utvinnes ved Titania i Sokndal i Rogaland. Ilmenitten blir smelta til rutil og jern ved ilmenittverket i Tyssedal og foredla til rutilpulver ved Kronos Titan i Fredrikstad.
Norges største rutilforekomst finnes i Engebøfjellet ved Førdefjorden som ligger i Sunnfjord kommune i Vestland fylke. Minst 380 millioner tonn malm eller 15 millioner tonn ren rutil finnes der. I 2021 fikk firmaet Nordic Mining konsesjon på utvinning av denne forekomsten. De første 15 årene skal det drives som dagbrudd, og deretter som gruvedrift.
== Se også ==
Rutilgruva
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Artikkel i Store norske leksikon av Gunnar Raade.
Det finnes ikke noe Miljødirektorat av Dagbladet. | Rutil | 1,438 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Rino_Fisichella | 2023-02-04 | Rino Fisichella | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor medlem hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 25. august', 'Kategori:Fødsler i 1951', 'Kategori:Italienske katolske biskoper', 'Kategori:Linjen Rebiba', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra provinsen Lodi', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Rino Fisichella (født Salvatore Fischella den 25. august 1951 i Codogno i provinsen Lodi i Italia) er katolsk erkebiskop tilknyttet den romerske kurie. Han er president for Det pavelige akademi for livet.
| Rino Fisichella (født Salvatore Fischella den 25. august 1951 i Codogno i provinsen Lodi i Italia) er katolsk erkebiskop tilknyttet den romerske kurie. Han er president for Det pavelige akademi for livet.
== Liv og virke ==
=== Bakgrunn ===
Rino Fisichella nedstammer fra en gammel siciliansk adelsfamilie- Når han er født i Codogno nord i Italia skyldes det at hans far Paolo hadde flyttet tid i 1948 fra Militello i Val di Catania på Sicilia.
=== Prest ===
Rino Fisichella ble presteviet 13. mars 1976 i Roma av kardinal Ugo Poletti. I 1980 tok han doktorgrad ved Det pavelige lateranuniversitet med et arbeid over teologen Hans Urs von Balthasar.
=== Biskop ===
I 1998 ble han utnevnt av pave Johannes Paul II til hjelpebiskop i Roma; han ble bispeviet den 12. september 1998 av kardinal Camillo Ruini.
Han var president for bispedømmet Romas kommisjon for økumenikk og interreligiøs dialog, og ble i Vatikanet medlem av Kongregasjonen for Troslæren og Kongregasjonen for salig- og helligkåringer. Fisichella var involvert i forfatterskapet av encyklikaen Fides et Ratio (1998) av pave Johannes Paul II.Fisichella var i mange år professor for fundamentalteologi ved en rekke pavelige universiteter. I 2002 bler han rektor for Lateranuniversitetet. Han er også den offisielle geistlige for det italienske parlament.
Den 17. juni 2008 løste pave Benedikt XVI ham fra hans oppgaver som hjelpebiskop i Roma og utnevnte ham til etterfølger av biskop Elio Sgreccia som president for Det pavelige akademi for livet. Samtidig ble han promovert til erkebiskops rang.Den 24. januar 2009 oppfordret han USAs president Barack Obama om å lytte til alle stemmer i Amerika, uten «den arroganse som preger dem som, fordi de er kommet til makt, tror at de kan bestemme over liv og død».
== Episkopalgenealogi ==
Hans episkopalgenealogi er:
Kardinal Scipione Rebiba (1504-1577)
Kardinal Giulio Antonio Santori (1532-1602) * bispeviet 1566
Kardinal Girolamo Bernerio (1540-1611) *1586
Erkebiskop Galeazzo Sanvitale (1566-1622) *1604
Kardinal Ludovico Ludovisi (1595-1632) *1621
Kardinal Luigi Caetani (1595-1642) *1622
Kardinal Ulderico Carpegna (1595-1679) *1630
Kardinal Paluzzo Paluzzi Altieri degli Albertoni (1623-1698) *1666
Pave Benedikt XIII (1649-1730) *1675
Pave Benedikt XIV (1675-1758) *1724
Pave Klemens XIII (1693-1769) *1743
Kardinal Bernardino Giraud (1721-1882) *1767
Kardinal Alessandro Mattei (1744-1820) *1777
Kardinal Pietro Francesco Galleffi (1770-1837) *1819
Kardinal Giacomo Filippo Fransoni (1775-1856) *1822
Kardinal Carlo Sacconi (1808-1889) *1851
Kardinal Edward Henry Howard av Norfolk (1829-1892) *1872
Kardinal Mariano Rampolla del Tindaro (1843-1913) *1882
Kardinal Gennaro Granito Pignatelli di Belmonte (1851-1948) *1899
Kardinal Pietro Boetto (1871-1946) *1938
Kardinal Giuseppe Siri (1906-1989) *1944
Kardinal Giacomo Lercaro (1891-1976) *1947
Biskop Gilberto Baroni (1913-1999) *1954
Kardinal Camillo Ruini (1931-2008) *1983
Erkebiskop Rino Fisichella (1951-) *1998
== Utgivelser ==
Rino Fisichella, Nel mondo da credenti. Le ragioni dei cattolici nel dibattito politico italiano, Mondadori, pg. 122 2007.
Rino Fisichella, Il sentiero per Emmaus. Commento teologico-pastorale alla Sacramentum Caritatis, Lateran University Press, 2007, pp.112.
Rino Fisichella, Solo l'amore è credibile. Una rilettura dell'opera di Hans Urs Von Balthasar, Lateran University Press, 2007, pp. 298.
Rino Fisichella, Dio è amore. Commento teologico-pastorale a Deus Caritas Est, Lateran University Press, 2006, pp.128.
== Referanser == | Rino Fisichella (født Salvatore Fischella den 25. august 1951 i Codogno i provinsen Lodi i Italia) er katolsk erkebiskop tilknyttet den romerske kurie. | 1,439 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Chattanooga | 2023-02-04 | Chattanooga | ['Kategori:35°N', 'Kategori:85°V', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten flaggbilde i infoboks med flaggbilde på Wikidata', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Byer i Hamilton County i Tennessee', 'Kategori:Byer i Tennessee', 'Kategori:Sider med kart'] | Chattanooga er en by i sørøstre Tennessee, mot grensen til Georgia. Byen er sete for Hamilton County. Chattanoogas bykjerne ligger på østsiden av Tennesseelven. Byen hadde ved folketellingen i 2000 et folketall på 170 880, noe som gjør byen til Tennessees fjerde største (etter Memphis, Nashville og Knoxville.) Med forsteder omfattet Chattanooga bebyggelsen («Metropolitan Statistical Area») 476 531 innbyggere i 2000.
| Chattanooga er en by i sørøstre Tennessee, mot grensen til Georgia. Byen er sete for Hamilton County. Chattanoogas bykjerne ligger på østsiden av Tennesseelven. Byen hadde ved folketellingen i 2000 et folketall på 170 880, noe som gjør byen til Tennessees fjerde største (etter Memphis, Nashville og Knoxville.) Med forsteder omfattet Chattanooga bebyggelsen («Metropolitan Statistical Area») 476 531 innbyggere i 2000.
== Historie ==
Tennesseelven var en viktig del av en fransk handelsrute på 1600-tallet. Strid mellom franskmennene og engelskmennene endte med at engelskmennene vant kontroll over handelsstedene langs elven i 1760. Byen het opprinnelig «Ross's Landing» etter John Ross. Navnet «Chattanooga» er fra 1838. I 1860, nær utbruddet av den amerikanske borgerkrig hadde byen et folketall på 2 000. Byen var et viktig jernbaneknutepunkt, og ble åsted for en rekke slag under krigen. De to første var angrep fra nordstatene på byen 7.-8. juni 1862 og 21. august-8. september 1863. Det store slaget ved Chattanooga ble utkjempet i oktober og november i 1863. Konfødersjonens tap av Chattanooga gjorde at Tennessee ble helt overtatt av unionsstyrker, og Chattanooga ble en base for fremstøtet i Georgia.
Etter borgerkrigen var Chattanooga et viktig transportknutepunkt og industrisenter. Industriell utbygging førte til alvorlig luftforurensning, og i 1969 ble Chattanooga utnevnt til USAs mest skitne by. Byen gikk gjennom revitaliseringsprosjekter på 1980- og 90-tallet.
== Økonomi ==
Chattanooga har idag en variert økonomi. Posisjonen til industriell produksjon har sunket og utgjør nå 16,5% av arbeidsstyrken. Transport, handel, og energi har blitt viktigere for byen, og Tennessee Valley Authority har en avdeling basert i Chattanooga.Byen er godt betjent av motorvei og jernbane (sistnevnte kun for godstrafikk.) Byen er også betjent av flyplassen Chattanooga Metropolitan Airport på østsiden av byen. Chattanooga Area Regional Transportation Authority står for kollektivtrafikken i byen.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Offisielt nettsted
(en) Chattanooga, Tennessee – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | | fylke = Hamilton County | 1,440 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Nintendo | 2023-02-04 | Nintendo | ['Kategori:135°Ø', 'Kategori:1880-årene i Japan', 'Kategori:34°N', 'Kategori:Artikler hvor admdir hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor daglig leder hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor datterselskap hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor eier av hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor eier hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor hovedkontor hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor produkt hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med koordinater hentet fra P159', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Artikler uten referanser', 'Kategori:Golden Joystick Awards-vinnere', 'Kategori:Japanske produsenter av spillkonsoller', 'Kategori:Nintendo', 'Kategori:Selskaper etablert i 1889', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:The Game Awards-vinnere', 'Kategori:Videospillutgivere'] | Nintendo Corporation, Limited (任天堂; «Ninten» kan oversettes til «la himmelen styre lykken» eller «i himmelens hender». «Do» er en vanlig suffiks for butikker og laboratorier i Japan) er et japansk selskap som produserer spillkonsoller og videospill. Nintendo er videospillverdens eldste aktør. Selskapet har eksistert siden 1889 og har lansert en rekke håndholdte, spillkonsoller og arkadekonsoller. De har cirka 3 000 ansatte verden over, og har solgt over 4 milliarder spill. Nintendo har flere spill som er anerkjent verden rundt, men de best kjente titlene er nok Super Mario, Legenden om Zelda og Donkey Kong.
| Nintendo Corporation, Limited (任天堂; «Ninten» kan oversettes til «la himmelen styre lykken» eller «i himmelens hender». «Do» er en vanlig suffiks for butikker og laboratorier i Japan) er et japansk selskap som produserer spillkonsoller og videospill. Nintendo er videospillverdens eldste aktør. Selskapet har eksistert siden 1889 og har lansert en rekke håndholdte, spillkonsoller og arkadekonsoller. De har cirka 3 000 ansatte verden over, og har solgt over 4 milliarder spill. Nintendo har flere spill som er anerkjent verden rundt, men de best kjente titlene er nok Super Mario, Legenden om Zelda og Donkey Kong.
== Historie ==
Firmaet ble grunnlagt i Kyoto, Japan i 1889 av Fusajiro Yamauchi. Nintendo skulle da produsere håndlagde hanafuda-kort, som skulle brukes i det japanske kortspillet med samme navn.
Nintendo begynte på 1970-tallet å lage moderne leketøy, som mange andre japanske bedrifter på den tiden. Det første var en slags elektronisk bowling. I Europa ble firmaet kjent da de populære Game & Watch-spillene ble lansert i 1980-årene. De lagde også den første lysbaserte digitale pistolen sammen med Mitsubishi Technology, kjent fra Duck Hunt som var et av de første spillene til den første konsollen: NES (Nintendo Entertainment System). Pistolen ble først brukt i konsoller, og baserer seg på at et mønster lyser opp skjermen i det man skyter, så fort at man nesten ikke rekker å se det, og et kamera inni pistolen leser av mønstret, og finner ut om man har siktet på riktig sted. Nintendo satset nå helt på videospillmarkedet. De ble forholdsvis fort en av de mektigste innen sin bransje, med et firma som hadde divisjoner i USA, Tyskland og Japan.
I 1981 skapte Shigeru Miyamoto spillet Donkey Kong. Spillets helt, som i begynnelsen ble kalt Jumpman, var en kort og tykk rørlegger som prøvde å redde sin kjæreste Pauline fra en gal ape. Jumpman ble omdøpt i forbindelse med at Nintendo of America flyttet sitt hovedkontor. Siden Jumpman liknet kontorets huseier Mario Segali, ble han omdøpt til «Mario». Da Nintendo lanserte Donkey Kong-spillene, ble de saksøkt av firmaet bak den kjente filmen King Kong. Rettssaken endte i Nintendos favør. Donkey Kong-navnet oppstod som en misforståelse over telefon, da de japanske spilldesignerne pratet med en amerikaner om hva spillet skulle hete. Japanerne oppfattet at han sa Donkey Kong, men det han egentlig sa var Monkey Kong. Siden dette ikke ble rettet opp før det første spillet ble lansert, har ingen gjort noe for å endre det senere, og navnet er nå forbundet med en apekatt som kaster tønner. «Donkey» betyr forøvrig «esel» på engelsk. Spillet ble Nintendos første store suksess.
== Kjente spillserier ==
Nintendo står bak flere kjente og populære spillserier. De tre mest kjente er Mario-serien, The Legend of Zelda-serien og Pokémon-franchisen, som også begynte som videospill til Nintendo, og utviklet seg derfra til å omfatte leketøy, samlekortspill og mye annet.
Noen kjente spillserier:
Animal Crossing
Donkey Kong
F-Zero
Fire Emblem
Kirby
The Legend of Zelda
Metroid
Pikmin
Pokémon
Star Fox
Super Mario
Super Smash Bros.
WarioWare
Mario Party
Mario Kart
Nintendogs
New Super Mario Bros.
== Stasjonære konsoller ==
=== Nintendo Entertainment System ===
Nintendo Entertainment System, ofte omtalt som NES eller bare Nintendo, er Nintendos første stasjonære spillekonsoll. Den ble lansert i Japan i 1983 under navnet Famicom. Senere ble maskinen lansert i både Europa og USA, under navnet Nintendo Entertainment System. Det var svært lite konkurranse for Nintendo på den tiden, men etterhvert begynte Sega å komme inn på spillmarkedet med sin første spillmaskin, Sega Master System. NES har solgt over 65 millioner eksemplarer.
=== Super Nintendo Entertainment System ===
Super Nintendo Entertainment System er Nintendos andre stasjonære spillekonsoll, og arvtakeren til Nintendo Entertainment System. Kontrolleren introduserte flere nye knapper i forhold til NES, blant annet skulderknappene L og R. SNES konkurrerte blant annet med Sega Mega Drive (kjent som Genesis i USA). I likhet med NES, kom spillene på kassetter som skulle stikkes inn i maskinen for å kunne spilles. Mange kjente Nintendo-spill fra NES-tiden fikk oppfølgere på SNES, blant annet Super Mario World og The Legend of Zelda: A Link to the Past. SNES har solgt over 49 millioner eksemplarer.
=== Nintendo 64 ===
Nintendo 64 er Nintendos tredje stasjonære spillekonsoll, og kunne produsere grafikk i full 3D. Den gikk under kodenavn Ultra 64 fram til 1996, da det endelige navnet ble avduket. 64 kommer fra 64-bits prosessoren i spillekonsollen. Nintendo valgte å fortsette å ha kassetter som lagringsmedium for spill i stedet for CD-ROM, til tross for underlegen lagringskapasitet. Grunnen til dette valget var blant annet fordi Nintendo mente lastetider var for lange på CD-ROM. Nintendo 64 var den første stasjonære spillekonsollen som introduserte analog styrestikke og ristefunksjon (tilbehør). Nintendo 64 har solgt over 32 millioner eksemplarer.
=== Nintendo GameCube ===
Nintendo GameCube er Nintendos fjerde stasjonære spillekonsoll. Den ble lansert året 2001 i Japan og USA, og året 2002 i Europa. Konsollen skulle konkurrere med Sony PlayStation 2,Sega DreamCast og Microsoft Xbox. Den var den første Nintendo-konsollen som leste av optiske discer, og var i sin tid den billigste og mest kompakte moderne spillekonsollen. GameCube er med sine 21 millioner eksemplarer Nintendos minst solgte stasjonære spillkonsoll. På tross av dette var konsollsalget mye mer innbringende for Nintendo enn Xbox og PlayStation 2 var for henholdsvis Microsoft og Sony.
=== Wii ===
Wii (tidligere kjent som Nintendo Revolution) er Nintendos femte stasjonære spillekonsoll. Den ble lansert i 2006 i alle verdensdeler, noe som førte til en del leveringsproblemer. Maskinen tilbydde en helt ny måte å spille på. Kontrolleren, som ser ut som en fjernkontroll, har færre knapper enn tidligere og registrerer bevegelser i full 3D. Det er også mulig å koble til tradisjonelle kontrollere for å øke mulighetene. Wii er bakoverkompatibel med GameCube-spill. Wii er Nintendos største konsollsuksess, og har i august 2012 solgt over 97 millioner eksemplarer.
=== Wii U ===
Wii U er Nintendos åttende generasjons spillkonsoll og Wiis arvtaker. Nintendo presenterte konsollen for første gang på E3 2011. Konsollen er bakoverkompatibel med Wii, inkl. spill, kontrollere og Wii Balance Board.
=== Nintendo Switch ===
I slutten av oktober 2016 viste Nintendo fram sin nye spillkonsoll og den ble sluppet på markedet 3. mars 2017. Nintendo Switch er både en tradisjonelle TV-konsoll så vel som en håndholdt konsoll. Man kan koble den til en dockingstasjon for å spille på TV, og løfte den opp for å ta den med seg på farten. Den er derfor oppfølger til både Wii U og Nintendo 3DS.
I 2019 kom en oppdatert utgave av Nintendo Switch med forbedret batteritid.
Samme året slapp også Nintendo en utelukkende håndholdt versjon av Nintendo Switch med navnet Nintendo Switch Lite. Denne fungerer likt som den vanlige konsollen, men kan ikke kobles til TV-en.
== Spill til mobiltelefoner ==
Nintendo har så langt seks spill til mobiltelefoner, med navn Super Mario Run, Fire Emblem Heroes, Pokémon GO, Animal Crossing Pocket Camp, Mario Kart og Dr. Mario World.
== Håndholdte konsoller ==
Game & Watch
Game Boy (GB, Nintendos første håndholdte spillkonsoll)
Game Boy Pocket (GBP, en mindre og mer elegant Game Boy)
Game Boy Light (Game Boy Pocket med lys i skjermen, kun gitt ut i Japan)
Game Boy Color (GBC, en kraftigere Game Boy med farger i stil med Nintendo Entertaiment System)
Game Boy Advance (GBA, seriens siste Game Boy, tre ganger så kraftig som GBC i stil med Super Nintendo Entertaiment System)
Game Boy Advance SP
Game Boy Micro
Nintendo DS (DS står for «Dual Screen» og «Developer's System» i stil med Nintendo 64)
Nintendo DS Lite (en mindre versjon av Nintendo DS)
Nintendo DSi (en DS med kamera og nedlastbar nettleser)
Nintendo DSi XL (en DSi med større skjerm)
Nintendo 3DS (en helt ny og oppgradert konsoll i DS-serien, med 3D-muligheter og ytelse sammenlignbar med Nintendo GameCube)
Nintendo 3DS XL (en nyere versjon og større versjon av 3DS)
Nintendo 2DS (en 3DS uten 3D)
New Nintendo 3DS (en nyere versjon av 3DS og med innebygd Amiibo leser)
New Nintendo 3DS XL (En nyere versjon av 3DS med større skjerm og med innebygd Amiibo leser)
== Slagord ==
Her er et utvalg slagord som Nintendo har anvendt til sine spillemaskiner:
Wii move you (Wii)
Playing = Believing (Våren 2006 E3-messan slagord for Wii)
Touch Generations (Spill til Nintendo DS som bygger på touch skjermen)
Touching Is Good. (Nintendo DS)
Pick up and play (Nintendo DS)
Touch Me! (Nintendo DS markedsførings slagord høsten 2005)
Open up and play (Europa DS)
Life, Advanced. (Game Boy Advance, 2001)
Feel Everything (Nintendo 64, Europa)
Now you're playing with power. Super power. (SNES, 1991)
Life's a Game (GameCube, Europa)
Get Into It (GameCube, Australia 2001)
Get N or get out. (N64, N står for N64)
Change the System (N64)
Get into it! (Game Boy Color, 1998)
Play it loud! (Game Boy, 1994)
Now you're playing with portable power. (Game Boy)
Now you're playing with power. (NES, 1985)
The best play here.
Who are you? (Amerika)
Too much fun. (Canada)
Gaming 24:7 (Europa)
3-D game for a 3-D World (Virtual Boy)
Take a look inside! (N3DS)
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Offisielt nettsted
(en) Nintendo – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Nintendo – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
Tendografen: Nintendo-nyheter, omtaler, features og nettsamfunn. | | minne = | 1,441 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Miami_Dolphins | 2023-02-04 | Miami Dolphins | ['Kategori:1966 i Florida', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Idrettslag etablert i 1966', 'Kategori:Lag i American Football League', 'Kategori:Lag i National Football League', 'Kategori:Miami Dolphins'] | Miami Dolphins er et profesjonelt amerikansk fotballag basert i Miami, Florida. Dolphins konkurrerer i National Football League (NFL) som et medlem i American Football Conference (AFC) East-divisjon. Laget spiller hjemmekampene sine på Hard Rock Stadium i nordlige Miami Gardens, og har sitt hovedkvarter i Davie, Florida. Dolphins er det eldste profesjonelle sportslaget i Florida. De er det eneste laget i AFC East som ikke var et av oppstartslagene i American Football League (AFL).
Dolphins ble stiftet av advokat og politiker Joe Robbie og skuespiller og komiker Danny Thomas. laget begynte å spille i AFL i 1966. Regionen hadde ikke hatt et profesjonelt fotballag siden Miami Seahawks, som spilte i All-America Football Conference i 1946 før de ble den første utgaven av Baltimore Colts. I de første par årene hadde Dolphins sine treningsleiere og fasiliteter i Saint Andrew's School, en privatskole for gutter i Boca Raton. Da AFL ble sammenslått med NFL ble Dolphins med i NFL.
Laget nådde sitt første Super Bowl i Super Bowl VI, hvor de tapte 24–3 mot Dallas Cowboys. Det følgende året fullførte Dolphins NFLs eneste perfekte sesong, som avsluttet med en seier i Super Bowl etter å ha vunnet alle 14 seriespillkampene samt alle kampene i sluttspillet. De var det tredje laget i NFLs historie som fullførte en perfekt seriespill. Det neste året vant Dolphins Super Bowl VIII, og ble det første laget som hadde nådd tre Super Bowl på rad, og det andre laget (det første fra AFL/AFC) som vant to år på rad. Miami nådde også Super Bowl XVII og Super Bowl XIX, men tapte begge gangene.
Don Shula var lagets hovedtrener i lagets tidlige år, og er den mest vellykkede hovedtreneren i historien i forhold til antall kamper vunnet. Under Shula hadde Dolphins bare to sesonger hvor de tapte mer enn de vant. I løpet av perioden fra 1983 til 1999 ble quarterback Dan Marino en av de mest kjente pasningsspillerne i NFLs historie, og satte flere pasningsrekorder. Marino ledet laget til fem divisjonstitler, 10 sluttspillkamper og Super Bowl XIX før han pensjonerte seg etter 1999-sesongen.
Laget har ikke klart å oppnå suksess siden Marino pensjonerte seg, med kun fem turer til sluttspillet (2000, 2001, 2008, 2016 og 2022) og to divisjonstitler (2000 og 2008).
| Miami Dolphins er et profesjonelt amerikansk fotballag basert i Miami, Florida. Dolphins konkurrerer i National Football League (NFL) som et medlem i American Football Conference (AFC) East-divisjon. Laget spiller hjemmekampene sine på Hard Rock Stadium i nordlige Miami Gardens, og har sitt hovedkvarter i Davie, Florida. Dolphins er det eldste profesjonelle sportslaget i Florida. De er det eneste laget i AFC East som ikke var et av oppstartslagene i American Football League (AFL).
Dolphins ble stiftet av advokat og politiker Joe Robbie og skuespiller og komiker Danny Thomas. laget begynte å spille i AFL i 1966. Regionen hadde ikke hatt et profesjonelt fotballag siden Miami Seahawks, som spilte i All-America Football Conference i 1946 før de ble den første utgaven av Baltimore Colts. I de første par årene hadde Dolphins sine treningsleiere og fasiliteter i Saint Andrew's School, en privatskole for gutter i Boca Raton. Da AFL ble sammenslått med NFL ble Dolphins med i NFL.
Laget nådde sitt første Super Bowl i Super Bowl VI, hvor de tapte 24–3 mot Dallas Cowboys. Det følgende året fullførte Dolphins NFLs eneste perfekte sesong, som avsluttet med en seier i Super Bowl etter å ha vunnet alle 14 seriespillkampene samt alle kampene i sluttspillet. De var det tredje laget i NFLs historie som fullførte en perfekt seriespill. Det neste året vant Dolphins Super Bowl VIII, og ble det første laget som hadde nådd tre Super Bowl på rad, og det andre laget (det første fra AFL/AFC) som vant to år på rad. Miami nådde også Super Bowl XVII og Super Bowl XIX, men tapte begge gangene.
Don Shula var lagets hovedtrener i lagets tidlige år, og er den mest vellykkede hovedtreneren i historien i forhold til antall kamper vunnet. Under Shula hadde Dolphins bare to sesonger hvor de tapte mer enn de vant. I løpet av perioden fra 1983 til 1999 ble quarterback Dan Marino en av de mest kjente pasningsspillerne i NFLs historie, og satte flere pasningsrekorder. Marino ledet laget til fem divisjonstitler, 10 sluttspillkamper og Super Bowl XIX før han pensjonerte seg etter 1999-sesongen.
Laget har ikke klart å oppnå suksess siden Marino pensjonerte seg, med kun fem turer til sluttspillet (2000, 2001, 2008, 2016 og 2022) og to divisjonstitler (2000 og 2008).
== Historie ==
Miami Dolphins ble med i American Football League (AFL) da juristen Joseph Robbie og skuespilleren Danny Thomas fikk kjøpt en plass i 1965 for $7,5 millioner. Thomas solgte senere sin andel til Robbie. Om sommeren 1966 hadde Dolphins en treningsleir i St. Pete Beach, og vanlige treninger ved Boca Ciega High School i Gulfport i Florida.Dolphins var dårligst i ligaen i de første fire sesongene, med et sammenlagtresultat på 15–39–2 under hovedtrener George Wilson, før Don Shula tok over i 1970. Shula hadde jobbet under Paul Brown og hadde blitt hentet fra Baltimore Colts etter et tap mot AFLs New York Jets to år tidligere. Shula fikk sin første trenerstilling fra daværende hovedtrener for Detroit George Wilson, som ansatte ham som defensive coordinator. I 1970 ble AFL og NFL slått sammen og Dolphins ble plassert i AFC East-divisjonen i NFLs nye American Football Conference.
Gjennom resten av det 20. århundre vokste Dolphins frem som et av de sterkeste lagene i NFL, gode på løp og med et solid forsvar. Mellom 1970 og 1999 hadde laget kun to tapende sesonger. Lagets beste periode var på 1970-tallet, da de fullførte den første perfekte sesongen i ligaens historie ved å avslutte seriespillet 14–0 i 1974 og med seier i Super Bowl samme år. Det var den første av to Super Bowl-seiere på rad, og tre turer til Super Bowl på rad. Laget hadde også noe suksess på 1980- og 1990-tallet. De nådde Super Bowl to ganger på begynnelsen av 1980-tallet, men tapte begge ganger. Fremtidig Hall of Famer, quarterback Dan Marino, skulle også sette sitt preg på ligaen i samme periode. Han endte opp med å sette flere pasningsrekoder i ligaen, hvorav flere ikke ble slått før på slutten av 2000-tallet. Etter å ha slått divisjonsrivalene Buffalo Bills i hver eneste kamp på 1970-tallet vokste det eventuelt frem en mer kompetitiv rivalisering på 1980- og 1990-tallet, hvor de to ligaene ofte spilte for dominans i AFC mens Jim Kelly tok over som quarterback for Bills. Dolphins hadde også en kompetitiv rivalisering med New York Jets gjennom store deler av lagets historie.
Etter at Marino og Shula pensjonerte seg samtidig som Tom Brady og New England Patriots begynte å dominere, opplevde Dolphins kraftige nedgangstider på 2000- og 2010-tallet, en periode hvor lagets nivå ble sett på som middelmådig. De har kun nådd sluttspillet fire ganger siden Marino trakk seg, og har ikke klart å finne en stabil quarterback. Lagets dårligste sesongresultat kom i 2007 da de avsluttet seriespillet 1–15. De kom tilbake allerede året etter da de ble det første laget til å vinne divisjonen og nå sluttspillet etter å ha avsluttet fjoråret på sisteplass i ligaen. Samme sesong tok de en overraskende seier over New England Patriots i en bortekamp i uke 3 takket være Wildcat-angrepet, som også var Patriots’ første nederlag i seriespill siden 10. desember 2006, da det også var Dolphins som slo dem. Suksessen i 2008 var derimot ikke langvarig; per 2022 er dette fremdeles siste gang Miami vant divisjonstittelen. Dolphins har allikevel klart å holde seg kompetitive mot Patriots til tross for dårlige resultater, med seiere i blant annet 2004, 2008, 2014, 2018, og 2019. Frem til 2020 var de også det siste laget i AFC East til å vinne divisjonstittelen utenom Patriots.
== Mesterskap ==
=== Super Bowls ===
=== AFC Championships ===
== Rivaler ==
=== Buffalo Bills ===
Dolphins og Buffalo Bills har lenge hatt en rivalisering, da det er store forskjeller mellom byene Miamo og Buffalo, især i forhold til klima og kultur. På 70-tallet dominerte Dolphins og vant alle de 20 kampene som ble spilt mot Bills gjennom tiåret. Dette endret seg på 80- og 90-tallet da Jim Kelly tok over som Bills quarterback. Selv om begge lagene spilte bra i perioden var det Bills som kom ut på toppen, og slo Dolphin alle fire gangene de møttes i sluttspillet på 90-tallet. Det var først etter at Kelly gikk av med pensjon at Dolphins vant i sluttspillet. Da Tom Brady og Patriots begynte å dominere på 2000-tallet, i kombinasjon med at både Kelly for Bills og Dan Marino fra Dolphins pensjonerte seg, har feiden mellom de to lagene blitt mindre viktig. Noen tidligere Dolphins-spillere har gått til Bills, inkludert Dan Carpenter, Chris Hogan, og Charles Clay.
Rivaliseringen vokste frem tigjen på 2020-tallet, etter at lagene draftet Tua Tagovailoa og Josh Allen. Josh Allen er 6–2 mot Dolphins, som ikke har slått Bills siden 2016. Tua tok en 21–19 seier over Allen og Bills i 2022, og lagenes møter har siden endt med en poengforskjell på 3 poeng eller færre.
=== New England Patriots ===
Dolphins dominerte over New England Patriots på 70- og 90-tallet, men det var noen merkbare øyeblikk også, inkludert kampen nå kjent som Snowplow Game. Etter at Tom Brady og Bill Belichick tok over har Patriots dominert så godt som hele AFC, især AFC East. Miami var en liten utfordring mot Patriots på 2000-tallet, da de vant flere kamper mot dem enn både Bills og Jets. En merkbar seier over New England er Miracle in Miami, som involverte konkluderte i en dramatisk touchdown i det siste minuttet av spilletid. Rivaliseringen blusset opp i 2005 da Nick Saban, Bill Belichicks defensive coordinator da han var med Browns, ble ansatt som Miamis nye hovedtrener, og da Saban nesten signerte Drew Brees, samt i 2008 da de to lagene kjempet for divisjonstittelen i AFC East. Miami og New England er de eneste to lagene som har gått ubeseiret i seriespillet, Dolphins i 1972 og Patriots i 2007, siden sammenslåingen av AFL og NFL.
=== New York Jets ===
New York Jets er kanskje Miamis bitreste rivaler. I likhet med rivaliseringen med Bills er dette motivert av forskjeller mellom de to byene, men ulikt rivaliseringen med Bills har dette vært noe mer konsistent gjennom årene. Noen merkbare øyeblikk inkluderer Dan Marinos fake spike, da Vinny Testaverde ledet Jets til et comeback i en kamp senere kjent som Monday Night Miracle, og da tidligere quarterback for Jets Chad Pennington skrev kontrakt med Dolphins og ledet laget til en divisjonstittel. De to lagene spilte også i AFC Championship i 1982, da Miami vant og gikk videre til å møte Washington Redskins i Super Bowl XVII.
=== Tampa Bay Buccaneers ===
Siden Tampa Bay Buccaneers ble stiftet i 1976 har Dolphins og Buccaneers vært statsrivaler, da de var de eneste lagene i Florida frem til Jacksonville Jaguars ble med i NFL i 1995.
=== Indianapolis Colts ===
Da Baltimore Colts ble med i AFC East etter sammenslåingen av AFL og NFL startet de en opphetet feide med Dolphins, etter en kontrovers som involverte ansettelsen av tidligere hovedtrener for Colts Don Shula tvingte Miami til å gi opp sitt draft pick i første runde. Dolphins og Colts møttes flere ganger i AFC-sluttspillet på 70-tallet, inkludert i AFC Championship-kampen som ledet opp til Super Bowl VI hvor Dolphins tapte mot Dallas Cowboys. Rivaliseringen roet seg ned på 80-tallet da Colts slet og flyttet til Indianapolis, men ble intenst igjen på slutten av 90-tallet frem til Colts ble flyttet til AFC South da NFL omorganiserte divisjonene i 2002.
=== Andre rivaler i AFC ===
Dolphins har også historiske rivaliseringer med andre lag i AFC, som Las Vegas Raiders, Los Angeles Chargers og Pittsburgh Steelers fra at lagene møttes ofte i sluttspillet i Don Shula-perioden, og til en mindre grad Jacksonville Jaguars.
== Fasiliteter ==
=== Stadioner ===
Dolphins spilte til å begynne med alle sine hjemmekamper i Miami Orange Bowl. De flyttet til Joe Robbie Stadium etter 1986-sesongen. Mellom 1993 og 2011 delte Dolphins stadionet med Major Leagu Baseball-laget Florida Marlins. Siden 1996 har stadionet hatt flere forskjellige navn, inkludert Pro Player Stadium, Dolphins Stadiu, LandShark Stadium, Sun Life Stadium, New Miami Stadium, og har siden august 2016 gått under navnet Hard Rock Stadium. Lagets fasiliteter befinner seg i Miami Gardens omtrent 15 miles nord for Miami. Dolphins deler Hard Rock Stadium med NCAA-laget Miami Hurricanse. Dolphins brukte over to år og $400 millioner på å renovere Hard Rock Stadium, hvor de bl.a. erstattet alle setene og flyttet de nederste setene nærmere banen. Omtrent 10 000 seter ble fjernet. Laget spilte sin første kamp på den renoverte banen i 2015.
=== Trening ===
Dolphins' første treningsleir i 1966 ble avholdt på St. Pete Beach. På slutten av 1960-tallet ble leiren avholdt på Saint Andrew's School i Boca Raton. Mellom 1970 og 1993 avholdt Dolphins sine treningsleirer i Miami Gardens på Biscayne College, som senere skiftet navn til St. Thomas University.
I 1993 ble Miami Dolphins Training Facility åpnet på Nova Southeastern University i Davie, Florida. I 2006 fikk de installert et tak som gjorde det mulig for laget å trene til tross for dårlig vær, noe som er relativt vanlig i løpet av sommeren.
== Logoer og uniformer ==
=== Hoppende delfin (1966–2012) ===
Fra Dolphins ble stiftet og frem til 2012 var det ingen store endringer til logoen eller uniformene. Fargene var til å begynne med aqua og coral, og den original logoen var omrisset av en sol med en hoppende delfin med en fotballhjem markert med bokstaven M. Ved debuten i 1966 var delfinens hode nær midten av solen, i 1967 ble delfinen flyttet til midten av solen, men designet gikk tilbake til originalen mellom 1968 og 1973. I 1974 ble logoen gjort litt mindre og delfinen plassert i midten. Uniformene hadde hvite bukser med striper i aqua og coral, sammen med enten hvite eller aqua-fargede skjorter. På de hvite skjortene var nummerene i aqua og navnene hadde en ytterlinje i coral, med striper i begge farger på ermene. Disse uniformene ble brukt som hoveduniformene på bortekamper og hjemmekamper som ble spilt på dagtid på grunn av varmen i sørlige Florida. Laget hadde også aqua-fargede skjorter som i hovedsak ble brukt på kveldskamper på hjemmebane og i bortekamper hvor motstandrene hadde hvite uniformer. Denne uniformen hadde hvite nummer og navn med en ytterlinje i coral, med striper i coral og hvitt på ermene.
Logoen fikk en oppdatering i 1997 da solen ble forenklet og delfinen ble mørkere og fikk et mer seriøst ansiktsuttrykk. Uniformene ble stort sett ikke endre, med unntak av at skrifttypen på nummerene ble endret og de fikk en marineblå skygge.
En sjelden gang har oransje skjorter blitt tatt i bruk. Disse er like de aqua-fargete uniformene men fargene er reversert. De ble først tatt i bruk en søndag i 2003 mot Washington Redskins. I 2004 ble uniformen brukt igjen under en Monday Night Football-kamp mot New England Patriots. På grunn av uniformenes farger har kampen blitt kjent som "The Night That Courage Wore Orange". Uniformen ble også brukt i en mandagskamp i 2009 mot New York Jets. Det første tapet i de oransje uniformene kom en søndagskveld i 2010 mot Jets, og de ble ikke tatt i bruk igjen før en torsdagskveld i 2016 i et nederlag mot Cincinnati, selv om uniformen da inkluderte oransje bukser som en del av NFL Color Rush.
I 2009 byttet Dolphins til sorte sko for første gang siden det tidlige 70-tallet, men gikk i 2011 tilbake til hvite sko.
Den siste kampen med gammelt design på logo og uniformer var den siste i 2012-sesongen, hvor Dolphins tapte 28-0 mot New England Patriots. Laget brukte de hvite skjortene i kampen.
=== Ny logo (2013–nå) ===
En ny logo og nye uniformer ble offentliggjort like før NFL Draft i 2013. Den nye logoen hadde et nytt design på delfinen som nå svømmer foran en oransje sol. Delfinen er mer artistisk, bruker ikke en hjelm, og er en silhuett i aqua og marineblå.
Marineblå ble tatt i bruk som en hovedfarge for første gang, og oransje ble tatt mindre i bruk. Uniformene hadde både hvite bukser og aqua bukser, med like farger på skjortene. Dolphins fortsatte å brukte hvitt på hjemmebane, mens aqua i hovedsak ble tatt i bruk for kamper i beste sendetid. De hvite skjortene har nummer og navn i aqua med en unik skrifttype. Nummerene har oransje og marineblå ytterlinjer, mens navnene kun har marineblåe ytterlinjer. Aqua-skjortene har hvite nummer med orange og aqua-fargede ytterlinjer, og hvite navn med aqua-fargede ytterlinjer. Hjelmene er hvite med hvite ansiktsmasker, samme som før det nye designet, men marineblå brukes nå i stripen sammen med aqua og en mindre oransje stripe. Begge skjortene har "Dolphins" skrevet over nummerene, i lagets nye skrifttype. Buksene er enten aqua eller hvite, og har kun lagnavnet på seg.I 2018 gjorde laget mindre endringer på logoen og uniformene: De oransje og aqua fargene ble endret noe og marineblå ble fjernet fra draktene, men ikke fra logoen.
==== Throwback-uniformer ====
I 2015 brukte Dolphins aqua-uniformene fra 70-tallet i et par kamper. Fire år senere brukte de en hvit versjon av uniformene fra samme periode som en sekundær alternativ uniform. Aqua-uniformene ble brukt under Miracle in Miami-kampen i 2018 mot Patriots.
==== Color Rush-uniformer ====
Den 26. september 2016 debuterte Dolphins lagets nye, helt oransje Color Rush-uniformer under en Thursday Night Football-kamp mot Cincinnati Bengals. Det var første gang siden 2010 at Dolphins brukte oransje uniformer. Uniformen ble brukt kun i den ene kampen før Dolphins droppet den. I senere år har de brukt lignende uniformer som er helt aqua-blå eller helt hvite etterhvert som NFL har lettet på reglene for uniformer.
== Kultur ==
=== Kampsang ===
Sangen ble skrevet og komponert av Lee Ofman. Ofman presenterte sangen til Dolphins før 1972-sesongen fordi han ville at musikken skulle inspirere favorittlaget hans. Kampsangen ble snart en lykketalisman for Dolphins, som gikk gjennom hele sesongen ubeseiret frem til og inkludert Super Bowl VIII. Etter at laget vant Supert Bowl igjen neste år fikk sangen sikret sin plass blant tilhengere og spillere. Dolphins offentliggjorde en ny kampsang produsert av T-Pain og Jimmy Buffett med Pitbull 7. august 2009, i forkant av NFL-sesongen i 2009. Sangen ble brukt i den første hjemmekampen for lagets sesongoppkjøring mot Jacksonville Jaguar 17. august 2009, men ble ikke tatt i bruk igjen etter å ha blitt negativt mottatt av tilskuerene. Laget spilte Buffets «Fins» etter scoringer gjennom seriespill i 2009 istedenfor det tradisjonelle kampsangen.
=== Cheerleadere ===
Lagets cheerleadere er kjent som The Miami Dolphins Cheerleaders. Selskapet debuterte under navnet Dolphins Starbrites, en referanse til sponsoren Starbrite Car Polish, i 1978. Gruppens første koreograf var June Taylor, som ledet gruppen frem til hun pensjonerte seg i 1990.
=== Special Teams/Frivilligprogram ===
I april 2010 stiftet Dolphins det første frivilligprogrammet i NFL. Special Teams er en frivillig organisasjon som hjelpe lokalsamfunnet i samarbeid med personalet i Dolphins, samt spillere og tidligere spillere. Deres oppdrag er å hjelpe samfunn og familier som trenger det, samarbeide med organisasjoner med veldedige formål, hjelpe til under Miami Dolphins Foundation sine arrangementer, og støtte lokalsamfunnet i krisetider. Programet ledes av Leslie Nixon og Sergio Xiques. Siden det ble startet opp har det støttet med over 250 000 timer arbeid i sørlige Florida.
=== Maskotter ===
==== T.D. ====
("The Dolphin")
Fredag 18. april 1997 ble lagets første offisielle maskot introdusert. Den syv fot høye maskoten debuterte 19. april i Pro Player Stadium under lagets draft-fest. Laget avholdt en navnekonkurranse som fikk inn over 13 000 stemmer og dekket alle 50 statene samt 22 land. 529 forskjellige navn ble foreslått, og vinneren ble annonsert under det årlige Dolphins Award Banquet 4. juni 1997.
==== Dolfan Denny ====
Denny Sym heiet på Miami Dolphins i 33 år og ledet tilskuerene i kampsang i sin glittrende coral- og aqua-hatt, fra Dolphins sin første kamp i 1966 til 2000. Sym døde 18. mars 2007, 72 år gammel.
==== Flipper ====
Fra 1966 til 1968 samt tidvis på 70-tallet hadde laget en levende delfin i en vanntank i den åpne (østlige) enden av Orange Bowl. Han hoppet i tanken for å feire touchdowns og field goal. Tanken som ble satt opp på 70-tallet var produsert av Evan Bush og vedlikeholdt mellom kampene av Evan Bush og Dene Whitaker. Flipper ble fjernet fra Orange Bowl etter 1968, og igjen på 70-tallet på grunn av stress.
== Radio og TV ==
I august 2010 lanserte laget sitt eget regionale TV-nettverk. Dolphins Television Network består av 10 TV-stasjoner i sørlige Florida som inngikk en avtale om å sende programmer produsert av laget. sesongoppkjøringskamper blir sendt på TV gjennom WFOR i Miami-Dade og Broward-fylkene, med Bob Griese, tidligere QB og medlem av Pro Football Hall of Fame, og Nat Moore, tidligere WR for Dolphins, som ekspertkommentatorer. Radiosendingen ledes av Jimmy Cefalo som hovedkommentator og Joe Rose som ekspertkommentator i sesongoppkjøringskamper, og Griese i seriespillkamper. Griese erstattet Jim Mandich som hadde vært ekspertkommentator over lengre tid. Mandich tapte kampen mot kreften i 2011. Radiodekning tilbys per 2023 av WINZ (940 AM) og WBGG-FM 105.9. Kamper sendes også på spansk på WNMA-AM 1210 med Raúl Striker Jr. som hovedkommentator og Joaquin Duro som ekspertkommentator.
Både sesongoppkjørings- og seriespillkamper sendes på WFOR gjennom CBS. Dersom laget spiller hjemme mot et lag i en annen conference på torsdagskvelder blir kampene sendt på WSVN, som eies av Fox. På søndagskvelder blir kampene sent på WTVJ, som eies av NBC.
== Sesongrekorder ==
=== Rekorder ===
== Spillere ==
=== Spillerstall ===
=== Pro Football Hall of Fame ===
Dolphins har ni spillere og én trener innlemmet i Pro Football Hall of Fame, som har tilbrakt mesteparten av eller hele karrieren i Miami Dolphins, eller på andre måter gitt mye for laget. Tre andre spillere og fire støttespillere som er innlemmet i æresgalleriet har bare brukt en "mindre del" av karrieren sin med Dolphins og er i hovedsak innlemmet for arbeid med andre lag.
=== Pensjonerte numre ===
Miami Dolphins har pensjonert tre numre:
Nr. 12 for Bob Griese, som ble pensjonert under en Monday Night Football-sending i 1985.
Nr. 13 for Dan Marino, som ble pensjonert 17. september 2000 under pause i en kamp mot Ravens på Sunday Night Football.
Nr. 39 for Larry Csonka, som ble pensjonert 9. desember 2002 (30-årsdagen for Miamis ubeseirede sesong i 1972) under pausen i en kamp mot Bears på Monday Night Football.Dolphins har andre nummer som ikke har blitt gitt til noen spillere, eller ikke tas i bruk ofte:
No. 54 for Zach Thomas
No. 99 for Jason Taylor
=== Individuelle priser gitt til Dolphins-spillere ===
Fet skrift viser spillere som er i Pro Football Hall of Fame.
=== Spillere valgt til NFL All-Decade og NFL 100 All-Time Teams ===
Følgende er spillere og trenere fra Miami Dolphins som har blitt valgt til et "All-Decade Team" (tiårslag) eller NFL 100 All-Time Team av Pro Football Hall of Fames utvalgskomité.
Fet skrift viser spillere som er i Pro Football Hall of Fame.
=== Spillere valgt til Pro Bowl ===
Flere tidligere og nåværende spillere på Miami Dolphins har representert laget i Pro Bowl. Listen under viser alle nåværende og tidligere spillere fra Miami Dolphins som har blitt valgt ut til å delta i minst fem Pro Bowls.
Fet skrift viser spillere som er i Pro Football Hall of Fame.
=== Miami Dolphins 50 Greatest Players ===
For å feire lagets 50. sesong i NFL annonserte Dolphins i 2015 resultatene fra en avstemning fra mediene i Sør-Florida og lagets tilhengere over de 50 beste spillerne i lagets historie. Resultatene ble annonsert under halftime under en Monday Night Football-kamp mellom Dolphins og Giants. Listen under viser de 50 spillerne etter posisjon. Fet tekst indikerer at spilleren også er innlemmet i Pro Football Hall of Fame.Angrep:
QB Bob Griese, Dan Marino, Earl Morrall
HB Jim Kiick, Mercury Morris, Tony Nathan, Ricky Williams
FB Larry Csonka
WR Mark Clayton, Mark Duper, O.J. McDuffie, Nat Moore, Paul Warfield
TE Bruce Hardy, Keith Jackson, Jim Mandich
C Jim Langer, Mike Pouncey, Dwight Stephenson
G Bob Kuechenberg, Larry Little, Ed Newman, Keith Sims
T Norm Evans, Richmond WebbForsvar:
DT Bob Baumhower, Tim Bowens, Manny Fernandez
DE Doug Betters, Vern Den Herder, Bill Stanfill, Jason Taylor, Cameron Wake
LB Kim Bokamper, Bob Brudzinski, Nick Buoniconti, Bryan Cox, A.J. Duhe, John Offerdahl, Zach Thomas
CB Brent Grimes, Sam Madison, Patrick Surtain
S Dick Anderson, Glenn Blackwood, Louis Oliver, Jake ScottSpecial Teams:
K Garo Yepremian
P Reggie Roby
ST Jim Jensen
=== Miami Dolphins Honor Roll ===
Miami Dolphins Honor Roll er en ring rundt det andre nivået i Hard Rock Stadium som hedrer tidligere spillere, trenere, eiere og støttespillere som har satt sitt preg på lagets historie. Fet tekst indikerer personer som også er innlemmet i Pro Football Hall of Fame.
De hedres med en plakat som vender mot det øvre nivået i Hard Rock Stadium. Istedenfor et trøyenummer har Shula nummeret 347 som representerer antallet seiere han hadde som trener i NFL, hvorav 274 av dem var som Dolphins' hovedtrener.
I 1992, da laget feiret 20 år siden de hadde en perfekt sesong, ble Miamis «1972 Undefeated Team» innlemmet i Honor Rollen. 20 år senere ble tidligere defensive coordinator Bill Arnsparger innlemmet, og hans plakat tok da plassen for «1972 Undefeated Team». En oppdatert plakat med «1972 Perfect Season Team 17–0» ble hengt opp i et av hjørnene av Hard Rock Stadium, med plakater for Super Bowl VII og Super Bowl VIII på hver side.
Per 2014 er følgende innlemmet
=== Joe Robbie Alumni Plaza «Walk of Fame» ===
Joe Robbie Alumni Plaza Walk of Fame ble først etablert i 2011 for å anerkjenne de beste spillerne fra Miami Dolphins, inkludert de som er innlemmet i Pro Football Hall of Fame, Honor Roll samt andre spillere som ikke har fått samme nivå av anerkjennelse samt samfunnsledere som har kommet fra organisasjonen. «Walk of Famen» ligger på nordsiden av Hard Rock Stadium med en bronsestatue av Joe Robbie, den originale grunnleggeren og eieren av Miami Dolphins fra 1966 til 1989. Fet skrift indikerer de som også er innlemmet i Pro Football Hall of Fame.
Per 2018 er følgende innlemmet:
Class of 2011: Nick Buoniconti, Larry Csonka, Bob Griese, Jim Langer, Larry Little, Joe Robbie, Dan Marino, Don Shula, Dwight Stephenson, Paul Warfield
Class of 2012: Tim Bowens, A.J. Duhe, Manny Fernandez, Nat Moore, Earl Morrall, Don Strock
Class of 2013: Kim Bokamper, Mercury Morris, O.J. McDuffie, Keith Sims
Class of 2014: Jeff Cross, Sam Madison, Tony Nathan, Ed Newman
Ingen ble innlemmet mellom 2015 og 2017 på grunn av konstruksjonsarbeid
Class of 2018: Dick Anderson, Mark Clayton, Mark Duper, Jon Giesler, John Offerdahl, Jason Taylor
=== Draft picks i første runde ===
== Personale ==
=== Hovedtrenere ===
=== Nåværende personale ===
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Offisielt nettsted
(en) Miami Dolphins – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Miami Dolphins – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
Miami Dolphins på National Football Leagues nettsider | | stiftet = | 1,442 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Indisk_mytologi | 2023-02-04 | Indisk mytologi | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder, mangler forekomst av', 'Kategori:Indisk mytologi', 'Kategori:Mytologi'] | Indisk mytologi refererer vanligvis til hinduistisk mytologi, men India og den indiske halvøya utgjør ikke et enhetlig religionsområde, men er et subkontinent hvor hundretalls millioner mennesker bekjenner seg til en lang rekke ulike religioner, religiøse systemer, herunder også avledete mytologier. Hinduistisk mytologi er således en undergruppe av indisk mytologi, og indisk mytologi refererer derfor også til indisk episk poesi, vedisk mytologi, og buddhistisk mytologi.
| Indisk mytologi refererer vanligvis til hinduistisk mytologi, men India og den indiske halvøya utgjør ikke et enhetlig religionsområde, men er et subkontinent hvor hundretalls millioner mennesker bekjenner seg til en lang rekke ulike religioner, religiøse systemer, herunder også avledete mytologier. Hinduistisk mytologi er således en undergruppe av indisk mytologi, og indisk mytologi refererer derfor også til indisk episk poesi, vedisk mytologi, og buddhistisk mytologi.
== Religiøst mangfold ==
De større religionene med røtter på det indiske subkontinentet, inkludert Pakistan, er
Hinduisme
Jainisme
Buddhisme
Sikhisme
AyyavazhiAyyavazhi, med røttene i sørlige India, er egentlig en av de senere tilkomne hinduistiske religionene. De større religioner som har kommet til India er følgende:
Kristendom
Jødedom
Islam
Parsisme
BahaiForuten disse større religionene finnes det også ulike innlandske stammereligioner og det er også slik at disse religionene har vokst fram fra en prosess på flere tusen år. Derved har de seg imellom lånt mytologisk materiale og på det vis i høy grad påvirket hverandre.
== Hinduistisk mytologi ==
Se hovedartikkel, Hinduistisk mytologiHinduismen er ikke bare en religion, men i utvidet mening hele den hinduistiske sivilisasjon. I denne synkretisme har mange trosretninger blitt tilføyd. I Indias konfesjonelle liv har myter som andre steder oppstått og knyttet til seg mektige guder som har hver for seg enkeltstående religiøse kultformer og innhold. I India florerer det derfor utallige fortellinger om guder og om deres vekslende bedrifter, det være seg av verdslig eller overnaturlig art. Mange er knyttet til menneskenes handlinger her på jorden i form av eventyr i mange slag. Her forekommer det fortellinger om gudenes opprinnelse (teogoniske myter) , om verdens skapelse (kosmogoniske myter), og om gudenes tilsynekomst i denne verden med deres liv og natur. Videre finnes det eskatologiske myter om gudenes rolle ved verdens undergang, forvandling og fornyelse.
== Semantikk ==
«Hindu» er et persisk ord som ganske enkelt betyr «inder», og det persiske ordet kommer fra sanskrit, hvor «sindhu» står for Indusfloden.
== Legendene ==
Mytene flyter over i legender der gudene opptrer som hellige menn og religionslærere eller forvandles til avatarer (gudenes inkarnasjoner). Når guden forvandles til en vanlig dødelig har den guddommelige myten blitt en folkelig fortelling og det episke materialet, hendelsen, avkledd de guddommelige særtrekk som var knyttet til guden. En mengde av i Indias vanlige fortellinger med karakter av heltefortellinger eller folkeminne stammer opprinnelige fra slike degenererte myter. Omvendt er flertallet av myter om gudene ingenting annet folkelige fortellinger flyttet over gudene.
== Ikkeindisk religion ==
Selv innom andre sekter lever de mytologiske motivene fortsatt, men ofte som underholdende litteratur. Innen buddhismen, som ikke erkjenner seg til et høyere vesen, spiller «guder» (under navnet de trettitre) heller rollen som staffasjefigurer. Indras verden omtales således svært ofte. Da det snakkes om at Indras trone brenner ham er det dog dette et tegn på at noe menneskelig noe er menneskelig hellig noe, og således kunne konkurrere med guden selv. Det er et vanlig dikterisk motiv i India.
I alminnelighet kan man si at de gamle mytekompleksene i nyere tid har blitt forvandlet til heroiske fortellinger eller legender på samme vis som de opprinnelige guddommene ble forvandlet til helter eller menneskelige hellige (profeter, prester og sangere, eremitter, asketer og lignende. Denne prosessen har foregått fra de aller eldste tider. | Indisk mytologi refererer vanligvis til hinduistisk mytologi, men India og den indiske halvøya utgjør ikke et enhetlig religionsområde, men er et subkontinent hvor hundretalls millioner mennesker bekjenner seg til en lang rekke ulike religioner, religiøse systemer, herunder også avledete mytologier. Hinduistisk mytologi er således en undergruppe av indisk mytologi, og indisk mytologi refererer derfor også til indisk episk poesi, vedisk mytologi, og buddhistisk mytologi. | 1,443 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Angkor_Vat | 2023-02-04 | Angkor Vat | ['Kategori:1000 artikler enhver Wikipedia bør ha', 'Kategori:Anbefalte artikler', 'Kategori:Angkor', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Buddhistiske templer i Kambodsja', 'Kategori:Hinduistiske templer i Kambodsja', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Verdens sju nye underverk', 'Kategori:Verdensarven i Asia'] | Angkor Vat, eller Angkor Wat (អង្គរវត្ត (ângkôr vatt), «tempelet i Angkor» på khmer) er det mest berømte tempelet i ruinbyen Angkor noen kilometer nord for byen Siem Reap i det nordlige Kambodsja. Tempelkomplekset ble bygget av kong Suryavarman II (1113–50) som en hinduistisk helligdom for guden Vishnu og forestilte det hinduistiske universet. På 1300- eller 1400-tallet ble tempelet konvertert til en theravada-buddhistisk helligdom; noe det mer eller mindre fortsatte å være helt til i dag, selv om resten av Angkor ble oppgitt på 1500-tallet. Tempelet anses for å være det arkitektoniske høydepunktet i den klassiske khmerkulturen, og sammen med resten av Angkor-området ble Angkor Vat i 1992 satt på UNESCOs liste over verdens kulturarv.
Angkor Vat kombinerer to grunnformer av khmertempler: tempelfjellet og det senere galleritempelet. Det er designet for å representere fjellet Meru, som er hjemsted for guddommene i hinduismen. Innenfor en vollgrav og en ytre mur på 3,6 km er det tre gallerier som alle er hevet over det forrige med fem store tårn i et kryss i sentrum. Tempelet er i motsetning til de fleste andre templene i området vendt mot vest, og betydningen av dette er ikke klar. En teori om årsaken er at tempelet var et mausoleum, mens en annen forklaring er at tempelet var dedisert til Vishnu.
Tempelet har undergått en omfattende restaurering siden det ble kjent i den vestlige verden i 1857. Maurice Glaize, som blant annet skrev den stadig mye brukte guideboken Monumentene i Angkorgruppen, ledet restaureringsarbeidet i perioden 1936–45.
Tempelet er generelt beundret for sin storslåtthet og harmonien i dets arkitektur, samt de omfattende basrelieffene utsmykket med religiøse fortellinger og tallrike devaer (vennlige guddommer), asuraer (demoniske guddommer) og apsaraer (nymfer).
Kambodsja bruker tempelet som symbol for landet. Det opptrer i landets flagg og er landets største turistattraksjon.
| Angkor Vat, eller Angkor Wat (អង្គរវត្ត (ângkôr vatt), «tempelet i Angkor» på khmer) er det mest berømte tempelet i ruinbyen Angkor noen kilometer nord for byen Siem Reap i det nordlige Kambodsja. Tempelkomplekset ble bygget av kong Suryavarman II (1113–50) som en hinduistisk helligdom for guden Vishnu og forestilte det hinduistiske universet. På 1300- eller 1400-tallet ble tempelet konvertert til en theravada-buddhistisk helligdom; noe det mer eller mindre fortsatte å være helt til i dag, selv om resten av Angkor ble oppgitt på 1500-tallet. Tempelet anses for å være det arkitektoniske høydepunktet i den klassiske khmerkulturen, og sammen med resten av Angkor-området ble Angkor Vat i 1992 satt på UNESCOs liste over verdens kulturarv.
Angkor Vat kombinerer to grunnformer av khmertempler: tempelfjellet og det senere galleritempelet. Det er designet for å representere fjellet Meru, som er hjemsted for guddommene i hinduismen. Innenfor en vollgrav og en ytre mur på 3,6 km er det tre gallerier som alle er hevet over det forrige med fem store tårn i et kryss i sentrum. Tempelet er i motsetning til de fleste andre templene i området vendt mot vest, og betydningen av dette er ikke klar. En teori om årsaken er at tempelet var et mausoleum, mens en annen forklaring er at tempelet var dedisert til Vishnu.
Tempelet har undergått en omfattende restaurering siden det ble kjent i den vestlige verden i 1857. Maurice Glaize, som blant annet skrev den stadig mye brukte guideboken Monumentene i Angkorgruppen, ledet restaureringsarbeidet i perioden 1936–45.
Tempelet er generelt beundret for sin storslåtthet og harmonien i dets arkitektur, samt de omfattende basrelieffene utsmykket med religiøse fortellinger og tallrike devaer (vennlige guddommer), asuraer (demoniske guddommer) og apsaraer (nymfer).
Kambodsja bruker tempelet som symbol for landet. Det opptrer i landets flagg og er landets største turistattraksjon.
== Etymologi ==
Siden det verken er funnet en grunnstele eller samtidige inskripsjoner som henviser til tempelet, er dets opprinnelige navn ukjent, men det kan ha vært kjent som Vrah Vishnulok (norsk «Den hellige bolig for den store Vishnu») etter den sittende guddom. Man vet riktignok at det har vært kjent som Preah Pisnulok etter den posthume tittelen til dets grunnlegger, Suryavarman II.Det moderne navnet, Angkor Wat, som er brukt siden det 16. århundre, betyr «bytempel». Angkor er en dialektisk form av ordet nokor, som stammer fra sanskritordet nagara (hovedstad), mens wat er khmerordet for tempel.
== Plassering og bruk ==
Angkor Wat er en unik kombinasjon av et tempelfjelldesign, som var standarddesign for Khmerrikets statstempler, og et konsentrisk galleritempeldesign, og det er dessuten innflytelse fra Orissa og Chola fra Tamil Nadu, India. Tempelet representerer det hellige fjellet Meru, som er hjemstedet for guddommene i hinduismen. De fem tårnene i et kryss symboliserer de fem toppene på fjellet og murene og vollgraven fjellkjedene og havet som omgir det. Adgang til de øvre områdene av tempelet var forbeholdt prestene og de kongelige, mens vanlige mennesker kun hadde adgang til det laveste nivået.I motsetning til de fleste khmertempler er Angkor Wat orientert mod vest og ikke øst. Dette har fått mange (inklusive Maurice Glaize og George Coedès) til å konkludere at Suryavarman hadde planlagt det som et begravelsestempel. Ytterligere beviser for dette synspunkt gis av basrelieffene, hvis historie fortelles mot uret — prasavya i hinduterminologi — hvilket er det motsatte av den normale rekkefølgen, og ritualer i forbindelse med brahmiske begravelsesseremonier finner sted i denne rekkefølgen. Arkeologen Charles Higham beskriver likeledes en gjenstand som kan ha vært en begravelseskrukke som ble funnet i det sentrale tårnet. Freeman og Jacques innvender riktignok at flere andre templer avviker fra den typiske østlige retningen og foreslår at Angkor Wats retning var begrunnet i dets innvielse til Vishnu, som var forbundet med vest.En annen tolkning av Angkor Wat har blitt foreslått av Eleanor Mannikka: Hun argumenterer for at det er innebygget tidssykluser for solen og månen i dimensjonene, innholdet og arrangeringen av basrelieffene og tempelets generelle ensretning, hvilket ifølge henne indikerer at de som bygde tempelet mente at det kom en ny æra med fred under kong Suryavarman II:
...da målingen av tidssyklusene for månen og solen var bygget inn i det hellige område Angkor Wat, er dette guddommelige mandat til å herske forankret i hellige kamre og korridorer, hvilket eviggjør kongens makt og ærer og formilder guddommene manifestert i den guddommelige himmel.
Mannikkas forslag har blitt mottatt med en blanding av interesse og skepsis i akademiske kretser. Hun distanserer seg selv fra andres spekulasjoner, slik som Graham Hancocks om at Angkor Wat er en del av en representasjon av stjernebildet Dragen.
== Arkitektur ==
=== Byggemåte og byggestil ===
Angkor Wat er et eksempel på stilen i den klassiske khmerarkitekturen — Angkor Wat-stilen — som det har gitt navn til. På 1300-tallet hadde khmerarkitektene blitt dyktige og sikre i bruken av sandstein (i stedet for murstein eller lateritt) som det primære byggematerialet. De fleste av de synlige områdene er av sandsteinsblokker, mens det er brukt lateritt til den ytre muren samt ikke-synlige strukturelle deler. Hvilket bindemiddel som er brukt til å samle blokkene, er ennå ikke endelig klarlagt, men både naturlig harpiks og lesket kalk har blitt foreslått.Angkor Wat har spesielt tiltrukket seg oppmerksomhet for harmonien i designet, som har blitt sammenlignet med arkitekturen i antikkens Hellas eller oldtidens Rom. Ifølge Glaize fremviser tempelet «en klassisk perfeksjon ved den avgrensede monumentalitet av de fint avbalanserte elementene og den presise oppstilling av proporsjonene. Det er et arbeide preget av makt, enhet og stil».De karakteristiske elementene for den arkitektoniske stilen inkluderer: spissbuede tårn formet som lotusknopper; halv-gallerier for å utvide forbindelsesganger; aksegallerier som forbinder innelukker og korsterrasser langs hovedaksene i tempelet. Typiske dekorative elementer er guddommer og nymfer, basrelieffer og på pedimentene omfattende og fortellende scener. Billedhuggerarbeidene på Angkor Wat anses for å være konservative, da de er mer statiske og mindre yndefulle enn tidligere arbeider. Andre elementer i designet har blitt ødelagt av plyndring og tidens tann, blant annet forgylt stukkatur på tårnene, forgylning av noen av figurene i basrelieffene og treloft og -dører.Angkor Wat-stilen ble etterfulgt av stilen i Bayonperioden, hvor kvalitet ofte ble ofret fremfor kvantitet. Andre templer i samme stil ved Angkor er Banteay Samré, Thommanon, Chau Say Tevoda og de tidlige Preah Pithutemplene. Utenfor Angkor er andre eksempler Beng Mealea og deler av Phanom Rung og Phimai i Thailand.
=== Konstruksjonsteknikker ===
Steinene, glatte som polert marmor, ble lagt uten mørtel med svært tette skjøter som noen ganger var vanskelige å finne. Blokkene ble i noen tilfeller holdt sammen av tappsammenføyninger, andre steder brukte de svalehale og gravitasjon. Blokkene ble antakelig satt på plass ved hjelp av en kombinasjon av elefanter, tau, trinser og bambusstillas. Henri Mouhot registrerte at de fleste av blokkene hadde hull som var 3 cm dype og 2,5 cm i diameter. Det er flere hull på større blokker. Noen forskere har antydet at disse ble brukt til å binde dem sammen med jernstenger, mens andre hevder de ble brukt til å holde midlertidige pinner for å hjelpe til med å manøvrere dem på plass. De kambodsjanske arkitektene lagde aldri buer lik de som ble brukt av romerne, men de benyttet seg av utkragede buer. Buene viste seg ofte å være ustabile og kollapset gjerne. Monumentet er laget av enorme mengder sandstein, like mye som Khafrepyramiden i Egypt (over 5 millioner tonn). Sandsteinen måtte transporteres fra et stenbrudd i Kulenfjellet omtrent 40 km nordøst for Angkor. Steinene ble sannsynligvis transportert på flåter langs Siem Reapelven. Ved utforskingen av Angkor fjernet franskmennene mange av monumentene med de samme metodene. Noen statuer tatt av franskmennene gikk tapt da flåtene kantret. En moderne ingeniør anslår at det ville ta 300 år å fullføre Angkor Wat i dag. Det er likevel dokumentert at byggingen ble påbegynt like etter Suryavarman II kom til tronen og ble avsluttet like etter hans død, og tok altså ikke mer enn 40 år.
Nesten alle flater, kolonner, overliggere og selv taket har utskjæringer. Det er kilometer med relieffer som illustrerer scener fra indisk litteratur inkludert enhjørninger, griffer, bevingede drager som trekker vogner samt krigere som følger en leder som rir på en elefant og himmelske danserinner med forseggjorte frisyrer. Galleriveggen alene er dekorert med nesten 1000 kvadratmeter relieffer. Hull på noen av veggene indikerer at de kan ha vært dekorert med bronseplater. Disse var svært verdifulle i gammel tid, og var et yndet mål for røvere.
=== Karakteristiske trekk ===
==== Ytre innelukke ====
Den ytre muren (1024 × 802 m og 4,5 m høy) er omgitt av en 30 m bred forplass og en 190 m bred vollgrav. Adgang til tempelet skjer via en jorddemning mot øst og en hevet sandstensvei mot vest; sistnevnte, som er hovedinngangen, er en senere tilføyelse, og den har kanskje erstattet en trebro. Ved hvert verdenshjørne er det en overdimensjonert dørkonstruksjon, kalt en gopura. Den vestlige er langt den største og har tre tårnruiner. Glaize noterer at denne gopuraen både skjuler og kopierer formen på hovedtempelet. Under det sydlige tårnet står en statue av Vishnu, kjent som «Ta Reach», som kanskje opprinnelig har vært i tempelets sentrale alter. Det løper gallerier mellom tårnene og så langt som til to ytterligere innganger på hver side av gopuraen, som ofte omtales som «elefantporter» da de er store nok til å tillate at disse dyrene kan komme inn. Disse galleriene har kvadratiske søyler på den ytre (vestlige) siden og en lukket mur på den indre (østlige) siden. Loftet mellom galleriene er dekorert med lotusrosetter; mens den vestlige side av muren er dekorert med dansende figurer og den østlige siden med vinduer med rekkverk, dansende mannlige figurer og devaer, inklusive en (syd for inngangen) som er den eneste som viser en devas tenner.
Den ytre muren inneslutter et område på 820 000 m², som ut over området med det egentlige tempelet opprinnelig var bebygd med en by, og nord for tempelet det kongelige palass. Som alle sekulære bygninger i Angkor var disse bygningene oppført av ikke-holdbare materialer og ikke stein, så bortsett fra konturerne av noen av veiene er det ingenting igjen av dem, og det meste av arealet er nå dekket av skog. En 350 m lang adgangsvei med nagarekkverk og seks sett trapper som leder ned til byen på hver side forbinder den vestlige gopuraen til det egentlige tempelet. Hver side har likedan et bibliotek med innganger i hvert verdenshjørne foran det tredje sett av trapper regnet fra inngangen og en dam mellom biblioteket og selve tempelet. Dammene og korsterrassen, som voktes av løver, og som forbinder adgangsveien med den sentrale strukturen, er senere tilføyelser.
==== Den sentrale strukturen ====
Tempelet står på en jordterrasse som er hevet over nivået hvor den omkringliggende byen lå. Det består av tre rektangulære gallerier, hvert av dem høyere enn det foregående, som stiger opp mot et sentralt tårn. Mannikka tolker disse galleriene som en dedikasjon til kongen, Brahma, månen og Vishnu. Hvert galleri har en gopura ved hvert punkt, og de to indre galleriene har begge tårn i hjørnene. Sammen med det sentrale tårnet er tårnene plassert som prikkene i femtallet på en terning. Fordi tempelets hovedindgang vender mot vest er de store elementene inne i tempelet forskjøvet mot øst, noe som gir mer plass på den vestlige siden av hvert innelukke og galleri. Av samme grunn er vestvendte trinn mindre steile enn trinnene på de øvrige sidene.
Det ytre galleriet måler 187 × 215 meter med paviljonger foran tårnene i hvert hjørne. Galleriet er åpent mot yttersiden av tempelet med halvgallerier med søyler som utvider og støtter strukturen. Det ytre galleriet forbindes på den vestlige siden med det andre innelukket av en korsformet søylegang kalt Preah Poan («De tusen Buddhaers hall»). Grunnen til navnet er at avbildninger av Buddha har blitt etterlatt i søylegangen av pilegrimer gjennom århundrer, hvorav de fleste riktignok er fjernet nå. Dette området av tempelet har mange inskripsjoner om pilegrimenes gode gjerninger, de fleste på khmer, men også noen på burmesisk og japansk. De fire små gårdsrommene som avgrenses av søylegangen har muligens opprinnelig vært fylt med vann. Nord og sør for søylegangen ligger det bibliotek.
Videre opp er den andre gallerirekken og de indre galleriene forbundet med hverandre av en korsformet terrasse og flankert av biblioteker. Også denne terrassen er en senere tilføyelse. Fra det andre nivået og oppover myldrer devaer på murene, alene eller i grupper på opp til fire. Det andre nivåets innelukke er 100 x 115 meter og har kanskje opprinnelig vært oversvømmet for å symbolisere havet omkring fjellet Meru. Tre sett trapper på hver side leder opp til hjørnetårnene og gopuraene i det indre galleriet. De meget steile trappene symboliserer hvor vanskelig det er å stige opp til gudenes kongerike. Dette indre galleriet, kalt Bakan, er en 60 × 60 meter stor plass med aksegallerier som forbinder hver gopura med det sentrale alteret og underaltre plassert i hjørnetårnene. Loftene i galleriene er dekorert med et slangekroppsmotiv som ender i løvehoder eller garudahoder. Uthoggede overliggere og pedimenter utsmykker inngangene til galleriene og altrene.
Tårnet over det sentrale alteret reiser seg 43 meter fra terrassen og i alt 65 meter fra bakken. I motsetning til tidligere eksempler på templer bygget som tempelfjell er det sentrale tårnet høyere enn de omgivende fire. Selve alteret, som opprinnelig var åpent og med en statue av Vishnu, ble omgitt av murer da tempelet ble konvertert til buddhismen, hvor de nye murene viser stående Buddhaer. I 1934 gravde konservatoren George Trouvé ut hullet under det sentrale alteret, og fant det fylt med sand og vann da det allerede hadde blitt plyndret for sine skatter. I 23 meters dybde fant han likevel to sirkulære gullblader som hadde fungert som en offergave i forbindelse med grunnleggelsen.
==== Utsmykning ====
Integrert med arkitekturen i bygningen og en av grunnene til Angkor Wats berømmelse er den omfattende utsmykningen som primært består av friser av basrelieffer. Den indre muren i det ytre galleriet har en serie store scener som primært viser episoder fra hindufortellingene Ramayana og Mahabharata. Higham har kalt disse for «det største kjente lineære eksempel på steinuthugging». Regnet fra det nordvestlige hjørnet og mot klokken viser de vestlige galleriene slaget ved Lanka (fra Ramayana, hvor Rama beseirer Ravana) og slaget ved Kurukshetra (fra Mahabharata, som viser den gjensidige tilintetgjørelsen av Kaurava- og Pandava-klanene). På det sydlige galleriet følger den eneste historiske scenen, et opptog med Suryavarman II, deretter følger de 32 helveter og 37 himmeler i hindumytologien.
Glaize skriver følgende om det;
«Yama, overdommeren med utallige armer, ridende på en bøffel peker ut for sine to bisittere – registratorene Dharma og Sitragupta – de uheldige sjeler som skal kastes ned i helvete for å lide en raffinert ondskap som til tider ser ut til å være ute av proporsjoner med alvoret av den forbrytelsen som er begått. Således får personer som har skadet andres eiendom sine ben brukket, fråtsere blir delt i to, ristyver blir påført skader av enorme gjenstander av glødende jern, og de som har plukket blomster i Shivas hage får sine hoder gjennomboret av nagler og tyver blir utsatt for kalde ubehageligheter.»
På det østlige galleriet ses en av de mest beundrede scenene, Kjerningen av havet av melk, som ifølge Glaize viser 92 asuraer og 88 guddommer som bruker slangen Vasuki til å kjerne havet av melk under Vishnus veiledning. Mannikka kan riktignok bare telle 91 asuraer og forklarer det asymmetriske antallet med at de representerer antallet dager fra vintersolhverv til vårjevndøgn og fra vårjevndøgn til sommersolhverv. Grunnen til de forskjellige fortolkningene er at en av apsuraene ikke står sammen med de andre 91, men flyr over dem. Scenen følges av en avbildning av Vishnu som beseirer asuraer (en tilføyelse fra det 16. århundre). Det nordlige galleriet, hvor håndarbeidet ifølge Glaize er dårligst, viser Krishnas seier over Bana og en kamp mellom hindugudene og asuraer. De nordvestlige og sydvestlige hjørnepaviljongene viser begge adskillig mindre scener, hvorav de fleste er fra Ramayana eller om Krishnas liv, mens motivene for andre ennå ikke er klarlagt.
== Historie ==
Tempelet ble bygget i første halvdel av det 12. århundre under Suryavarman IIs styre (han regjerte 1113 – ca. 1150). Det ble bygget som kongens hovedstad og statstempel dedisert til Vishnu. Innenfor murene sto husene tett i tett rundt tempelet, men i dag er det kun tempelet som står igjen siden de øvrige bygningene ble bygget av forgjengelige materialer. Noen av basrelieffene er ikke gjort ferdig og det antas at arbeidet ble stoppet ved kongens død. I 1177 ble Angkor plyndret av Chamriket, khmerrikets tradisjonelle fiende. Senere ble riket gjenreist, men med en ny hovedstad.
I det 14. eller 15. århundre ble tempelet omdannet til sitt nåværende theravadabuddhistiske bruk. Angkor Wat er usedvanlig blant templene omkring Angkor i og med det aldri ble helt forlatt, selv om det ble forsømt etter det 16. århundre. Noe av forklaringen på at tempelet var bebodd kan sikkert ligge i det faktum at vollgraven virket som et forsvar mot at jungelens vegetasjon overgrodde tempelet og dermed ødela beboelsesmulighetene.
En av de første vestlige besøkende til stedet var António da Madalena, en portugisisk munk som besøkte det i 1586. En rekke andre vestlige, japanere, kinesere og arabere besøkte tempelet i de følgende århundrer. Tempelet ble likevel først bredt kjent i vesten fra midten av det 19. århundre gjennom utgivelsen av den franske oppdagelsesreisende Henri Mouhots reiseskildringer i 1857. Han skrev blant annet:
«Et av disse templene — en rival til Salomons, og reist av en eldgammel Michelangelo — tar muligens en ærefull plass ved siden av våre vakreste bygninger. Det er mer storslått enn noe etterlatt av grekerne eller romerne og viser en trist kontrast til den tilstand av barbarisme som nasjonen nå er sunket ned i.»
Mouhot, som andre tidlige vestlige besøkende, var ute av stand til å fatte at khmerene kunne ha bygget tempelet og daterte det feilagtig til omkring samme tid som oldtidens Rom. Angkor Wats sanne historie ble kun langsomt puslet sammen under opprydnings- og restaureringsarbeidet som ble utført i hele Angkorområdet fra slutten av det 19. århundre.
Franskmennene fikk kontroll over området i 1907, og i 1908 ble det ansatt en øverste ansvarlig for restaureringen samt flere tusen hjelpere. Ryddingen av området omkring Angkor Wat foregikk fra 1908 til 1911, hvorpå det egentlige restaureringsarbeidet kunne begynne. Arbeidet ble i perioden 1936-1945 ledet av Maurice Glaize, som blant annet skrev guideboken Monumentene i Angkorgruppen, som stadig er den mest utbredte guideboken om Angkor. Arbeidet med å kartlegge og restaurere i hele Angkor-området fortsatte fram til 1972, da arbeidet ble avbrudt fram til 1990-tallet av Røde Khmers kontroll over landet og den etterfølgende borgerkrigen.Angkor Wat har på samme måte som de andre templene i området gjennom århundrer vært utsatt for plyndringer og ødeleggelser. De senere år har plyndringene riktignok forflyttet seg til fjernereliggende templer, og Angkor Wat er ikke så utsatt lenger.Siden fredsavtalene trådte i kraft på 1990-tallet har Angkor Wat sett en gjenopptagelse av innsatsen for å bevare tempelet og en massiv økning av turismen og tempelet ble i 1992 en del av det UNESCOutnevnte verdensarvsområdet Angkor.I januar 2003 sirkulerte det et falskt rykte om at en thailandsk såpeoperastjerne hadde hevdet at Angkor Wat tilhørte Thailand. Dette medførte at det brøt ut opptøyer i Phnom Penh, hvor det blant annet ble satt fyr på den thailandske ambassade.
== Angkor Wat i dag ==
Angkor Wat er det mest fremtredende nasjonale symbolet i Kambodsja, et symbol for Khmerkulturen og det kambodsjanske folk i dag. Det brukes i en rekke ulike sammenhenger, blant annet i det nasjonale flagget og på pengesedlene. Selv under Røde Khmerregimet var en gyllen silhuett av tempelet en del av kambodsjanske flagget.
Bygningene har likevel mange skader. Værforhold, tropisk vegetasjon og menneskelig destruktivitet, som thaienes plyndring på 1500-tallet, har tæret på templene. En annen grunn til forfallet er at khmerene fra 1300-tallet gikk over til buddhismen, slik at ingen flere nye templer ble bygget. Anlegget har siden det 16. århundre fungert som en buddhistisk helligdom, og det er funnet over 40 inskripsjoner med theravadabuddhistisk lære datert fra 1546 til 1747.
På grunn av den politiske situasjonen i Kambodsja, også i andre halvdel av det 20. århundre, var restaurering knapt mulig, i dag er ulike nasjonale og internasjonale organisasjoner engasjert for å hindre videre forfall av Angkor Wat.
Foruten turister hører buddhistiske munker til de daglige besøkende til tempelet.
=== Restaureringsarbeidet ===
Restaureringsarbeidet som foregår på Angkor Wat i dag ledes av organisasjonen APSARA, som er en statlig organisasjon dannet etter at Angkorområdet ble utnevnt til verdensarvsområde i 1992. Organisatorisk er APSARA ut over den kambodsjanske regjering også underlagt ICC (International Coordinating Committee for the Safeguarding and Development of the Historic Site of Angkor), som i styret har representanter for UNESCO, Japan og Frankrike.
Især japanske, franske og tyske organisasjoner bistår med restaureringsarbeidet. En av disse er German Apsara Conservation Project (GACP), som er en organisasjon som arbeider for å beskytte guddommer og nymfer og andre basrelieffer fra skade. En undersøkelse foretatt av denne organisasjonen konkluderte at omkring 20 % av guddomsbildene var i en meget dårlig tilstand, primært på grunn av naturlig nedbrytning, men delvis også grunnet ødeleggelser fra tidligere bevaringsforsøk. Andre arbeider inkluderer reparasjon av sammenraste seksjoner av strukturen og forhindring av ytterligere sammenrasing. Et eksempel på dette er at den vestlige fasaden på det øvre nivået har vært støttet av pilarer siden 2002. Restaureringsarbeidet har blant annet også blitt utført av en japansk gruppe, som gjorde ferdig restaureringen av det nordlige biblioteket i det ytre innelukket i 2005, og av World Monuments Fund, som begynte arbeidet med å restaurere Kjerningen av havet av melk i 2008.
=== Turisme ===
Siden de første grupper av turister besøkte Angkor Wat i 1907 har tempelet blitt en stor turistattraksjon. I 2004 og 2005 kom det ifølge offisielle kilder henholdsvis 561 000 og 677 000 utenlandske besøkende til Siem Reap-provinsen, eller omtrent 50 % av alle utenlandske turister til Kambodsja for begge år. Den økte tilstrømmingen av turister de senere år har hittil ikke forårsaket større skader på Angkor Wat, bortsett fra litt graffiti. Det har dessuten blitt føyd til rep og tretrapper for å beskytte henholdsvis basrelieffene og gulvene. Turismen har innbragt ekstra midler til vedlikehold – i 2000 ble ca. 28 % av billettinntektene brukt på templene – selv om det meste av arbeidet har blitt utført av utenlandsk finansierte grupper.
== Referanser ==
== Litteratur ==
(en) BBC Horizon (4. november 1999). Atlantis reborn. Sendt på BBC2 4. november 1999, hentet 25. juli 2005.
(en) Briggs, Lawrence Robert (1951, trykt på nytt 1999). The Ancient Khmer Empire. White Lotus. ISBN 974-8434-93-1.
(en) Freeman, Michael og Jacques, Claude (1999). Ancient Angkor. River Books. ISBN 0-8348-0426-3.
(en) Glaize, Maurice (2003 utgave av en engelsk oversettelse av den 4. franske utgaven fra 1993).Monumentene i Angkor-gruppen. Hentet 14. juli 2005.
(en) Higham, Charles (2001). The Civilization of Angkor. Phoenix. ISBN 1-84212-584-2.
(en) Higham, Charles (2003). Early Cultures of Mainland Southeast Asia. Art Media Resources. ISBN 1-58886-028-0.
(en) Hing Thoraxy. "APSARA"-suksesser: Problemer og løsninger i ledelsen i Angkor-området Hentet 26. juli 2005.
(en) Köln universitet: German Apsara Conservation Project Hentet 21. juni 2005.
(en) Ray, Nick (2002). Lonely Planet guide to Cambodia (4. udgave). ISBN 1-74059-111-9.
== Eksterne lenker ==
(en) Angkor Wat – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) អង្គរវត្ – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Angkor Angkor - Historie, kart og fotografier
(en) Angkor-høydepunkter
(en) BBC: Radarkart avslører oldtidig bydannelse
(en) Encyclopaedia Britannica, 11. udgave (1910-1911) Project Gutenberg - Angkor-Vat
(da) Fink Ebbesen, Niels (2000). Turen går til Laos & Angkor-templerne. Politiken. ISBN 87-567-6153-8
(en) Fotografier, laserscanninger, panoramaer av Angkor Wat og Banteay Kdei - Angkor digitalt mediearkiv fra et CyArk/Sophia University-partnerskap.
(en) Fotografier av Angkor Wat (94) og de omgivende templer (600)
Fotografi - satellitbilder fra NASA over Angkor Wat og det nærmeste omgivende område
(en) Glaize, Maurice "Guide til Angkor-monumenterne" - engelsk oversettelse av Glaizes guide fra 1944
(en) UNESCOs side om hele verdensarvsområdet Angkor | Arkitektur i Angkor dekker beskrivelsen av arkitektur i perioden da Angkor var hovedstad i Khmerriket med sentrum i det nåværende Kambodsja. Det er perioden fra slutten av det 8. | 1,444 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Richard_Burbage | 2023-02-04 | Richard Burbage | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 13. mars', 'Kategori:Dødsfall i 1619', 'Kategori:Engelske skuespillere', 'Kategori:Fødsler 6. januar', 'Kategori:Fødsler i 1567', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Richard Burbage (født 7. januar 1568, død 13. mars 1619) var en engelsk skuespiller og teatereier. Han blir ansett som en av de største tragikerne på sin tid, sammen med Edward Alleyn, og kan ha begynt skuespillerkarrieren allerede i 1584. Hans mest kjente roller inkluderer Hamlet, Richard III, Lear og Othello. Burbage opptrådte helt til sin død i 1619.
Han var lillebroren til teaterentreprenøren Cuthbert Burbage.
| Richard Burbage (født 7. januar 1568, død 13. mars 1619) var en engelsk skuespiller og teatereier. Han blir ansett som en av de største tragikerne på sin tid, sammen med Edward Alleyn, og kan ha begynt skuespillerkarrieren allerede i 1584. Hans mest kjente roller inkluderer Hamlet, Richard III, Lear og Othello. Burbage opptrådte helt til sin død i 1619.
Han var lillebroren til teaterentreprenøren Cuthbert Burbage.
== Referanser ==
== Kilder ==
Internet Shakespeare Editions: Shakespeare's Actors (1) | Richard Burbage (født 7. januar 1568, død 13. | 1,445 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Palmyra | 2023-02-04 | Palmyra | ['Kategori:34°N', 'Kategori:38°Ø', 'Kategori:Andre krønikebok', 'Kategori:Arkeologiske steder i Syria', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste', 'Kategori:Levanten', 'Kategori:Palmyra', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Tidligere bosetninger i Syria'] | Palmyra (gresk: Παλμυρα, «Palmebyen», arameisk: Tadmor, arabisk: تدمر, Tadmur) er en ruinby fra antikken og et viktig arkeologisk funnsted i Syria cirka 215 km nordøst for hovedstaden Damaskus, i en oase i Den syriske ørken, rett inntil den moderne småbyen Tadmur.
Under rikskrisen i det tredje århundre vant byen sterk politisk betydning og var en kort tid rundt 260/270 en betydelig maktfaktor i Midtøsten.
Stedet ble oppført på UNESCOs liste over Verdensarven i 1980.Deler av anlegget ble sprengt og ødelagt av islamistmilitsen ISIL i august 2015, som i flere måneder frem til mars 2016 hadde kontroll over stedet.
| Palmyra (gresk: Παλμυρα, «Palmebyen», arameisk: Tadmor, arabisk: تدمر, Tadmur) er en ruinby fra antikken og et viktig arkeologisk funnsted i Syria cirka 215 km nordøst for hovedstaden Damaskus, i en oase i Den syriske ørken, rett inntil den moderne småbyen Tadmur.
Under rikskrisen i det tredje århundre vant byen sterk politisk betydning og var en kort tid rundt 260/270 en betydelig maktfaktor i Midtøsten.
Stedet ble oppført på UNESCOs liste over Verdensarven i 1980.Deler av anlegget ble sprengt og ødelagt av islamistmilitsen ISIL i august 2015, som i flere måneder frem til mars 2016 hadde kontroll over stedet.
== Navn ==
Ordet Tadmor (i palmyrenske innskrifter tdmry eller tdmwry) har semittisk opprinnelse og betyr «palmebyen»; Palmyra (avledet fra gresk) var navnet benyttet i romertiden.
== Historie ==
Palmyra, det bibelske Tadmor, ligger midt i Den syriske ørken. Den ble bygd nær en varmtvannskilde som het Afqa, ifølge det som er nedtegnet på skrifttavler fra Mari og i arameiske tekster. På 1700-tallet f.Kr. var stedet bebodd av arameere, amoritter og nabateere. Karavanehandelen ga byen dens betydning og var dens kilde til stor velstand. Man forsøkte også å drive et jordbruk der; det vitner funn av vannledninger om.
I Bibelen heter det at kong Salomo på nytt anla byen som et forrådssted på karavaneveien mellom Middelhavet og Eufrat. Grekerne gav bebyggelsen navnet Palmyra, og de første riktig pålitelige opplysninger om denne greske by stammer fra Romerrikets tid.Tadmors korte storhetstid falt i annen halvdel av 200-tallet da den var et viktig økonomisk sentrum. På 100-tallet f. Kr. havnet Palmyra i Romas interessesfære. Sin største betydning fikk Palmyra etter at Petra i 106 e.Kr. ble erobret av Roma. Byen hadde gode handelsforbindelser med Persia, India, Kina og Den arabiske halvøy i øst, og med middelhavsområdet i vest. Romerriket integrerte byen i sin syriske provins. Keiser Hadrian gav byen navnet Hadrianopolis.
I Romas svakhetstid på 200-tallet vant Odaenathus stor selvstendighet og førte krig mot sassanidene. I 262 ble han av keiser Gallienus innsatt som keiserens stattholder i Østen.Odaenathus og hans kvinnelige etterfølger Zenobia gjorde til Palmyra hovedstad i et stort rike med utstrekning til Lilleasia og henimot Egypt. Han erobret også Mesopotamia, men ble myrdet i 266 eller 267. Zenobia regjerte deretter i en sønns navn og erobret Egypt. Hennes velde ble knust ved keiser Aurelians gjenforening av Romerriket. Zenobia og perserne, som var hennes allierte, ble beseiret i slaget ved Emesa i 272. Etter hard strid ble hun beseiret av romerne og ble ført til Roma, hvor hun ble framvist i et triumftog. Hennes videre skjebne er usikker. Ifølge noen kilder ble hun henrettet etter triumftoget - noe som var vanlig - mens andre kilder hevder at hun ble frigitt og giftet seg med en romersk adelsmann, og bodde senere i Hadrians villa i Tivoli utenfor byen. Da romerne gjenerobret Palmyra i 273 ble den grundig rasert.
Keiser Diokletian lot byen gjenoppbygge ca 300 e. Kr., men da vesentlig mindre, og etablerte en romersk militærforlegning her. Også kristendommen nådde frem til Palmyra, og på 300-tallet ble byen bispesete. Hovedkirken fra 300-tallet av det gamle Baal-tempelet. I 527 lot keiser Justinian befeste Palmyra på nytt og meget sterkt, og stasjonerte her dux (hertugen) av Emesa med bysantinske styrker (Johannes Malalas 18,2). Men byens blomstringstid var da forlengst forbi.
I 634 nådde islamske arabere frem til byen, og etter 636 gikk den gamle østromerske bosettingen under for godt. Muslimene overtok helt, og bygde en festning på et fjell like ved. De fleste av beboerne forlot byen, som da lå tilbake som nærmest betydningsløs. Palmyra ble helt ødelagt i 744 av araberne.Deler av anlegget ble ødelagt av islamistmilitsen ISIL i august 2015.
=== Vestlig interesse, utgravninger ===
I middelalderen var byen, da bare en liten bosetting for det meste inne i Baaltempelets ruiner og plassen rundt, vel gått i glemmeboken hva den vestlige verdens bevissthet angår. Den ble sporadisk besøkt av vestlige reisende, som for eksempel av Pietro Della Valle (mellom 1616 og 1625), Jean-Baptiste Tavernier (1638), i tillegg til svenske og tyske oppdagelsesreisende. I 1678 besøkte noen engelske handelsmenn byen. Den første akademiske beskrivelse av den kom i en bok skrevet av Abednego Seller (1705).I 1751 besøkte en engelsk ekspedisjon ruinbyen og foretok varsomme byggarbeider på de best bevarte av de antikke ruiner. Dette ble ledet av Robert Wood og James Dawkins. Etter at ekspedisjonen i 1753 ble fastholdt i et monumentalt illustrert verk, øvet de palmyrenske ruiner en merkbar innflytelse på europeisk klassisistisk arkitektur. Ytterligere besøk av oldtidsforskere og andre slags reisende fulgte, som et av Lady Hester Stanhope i 1813.De første utgravninger ble foretatt i 1902 av Otto Puchstein, avløst i 1917 av Theodor Wiegand.
I 1929 innledet den franske generaldirektør for oldtidssaker i Syria og Libanon, Henri Arnold Seyrig, sin omfattende utgravning.
Til å begynne med måtte han overbevise landsbyboerne, som bodde oppe i ruinfeltet, og å flytte til den landby som ble etablert for dem like ved. Flyttingen var ferdig gjennomført i 1932. Slik kunne utgravningene foregå uforstyrret, mens folket fant seg til rette i det nybygde Tadmur. Utgravningen ble innstilt på grunn av annen verdenskrig. Den ble imidlertid gjenopptatt etter krigen.Mellom 1954 og 1956 ble Baalshamins tempel utgravd av en sveitsisk ekspedisjon organisert av UNESCO. Fra 1958 ble området av de syriske oldsaksmyndigheter, i tillegg til polske ekspedisjoner ledet av Kazimierz Michałowski (til 1980) og Michael Gawlikowski (til 1984).
== Offentlige byggverk ==
=== Baal-tempelet ===
Baal-templer var blant de viktigste religiøse byggverk i det første århundre etter Kristus i Det nære østen. Den sentrale helligdommen i Baal-anlegget i Palmyra ble innviet 32 e. Kr. Her ble høyeste himmelgud, Bel dyrket i triade med måneguden Aglibol og solguden Yarhibol.
Tempelet ble bygd på en liten bakketopp. Stratifiseringen indiserer at det her har vært menneskelig bebyggelse fra så tidlig som i det 3. årtusen f. Kr. I pre-romersk tid stod det er en tid et annet tempel, og det omtales av fagfolk gjerne som «første Baals-tempel» eller «det hellenistiske tempel». Temenos- og propylaea-veggene ble konstruert sent i den senere del av 1. århundre e.Kr. og i første del av 2. årh. De fleste av de korintiske søyler som utgjorde de indre kolonnader oppviser fremdeles pidestaller hvorpå det stod statuer av velgjørere.Tempelet, som ble sprengt av islamistmilitsen ISIL mot slutten av august 2015, hadde noen særegenheter som vitner om Palmyras spesielle kultur - for eksempel hadde tempelet vinduer. Dessuten var inngangen på bredsiden, og tempelet hadde dermed to kultnisjer - dette i motsetning til typisk greske og romerske templer.
=== Praktgaten ===
Praktgaten fikk sin nåværende form rundt år 220. Den er om lag 1,1 km lang. Den førte fra Baalstempelet i øst til gravtempel nr. 86 i byens vestre del. Den har en monumental gue i din østlige seksjon, og av en tetrapylon som står i midten.Den er ikke en typisk romersk snorrett gate, men har to knekk. Ettersom søylegaten ble bygd til forskjellige tidspunkter i det 2. århundre, måtte de eksisterende bygninger hensyntas. Retningsendringene ble diktert av tetrapylon-bygget og den store Hadriansporten. Gatene var ikke brolagt som romerske gater, men bestod av hardt stampet leire.
Hadrianbuen, inngangen til søylegaten, ble bygd til ære for den romerske keiser Hadrian. Porten består av i alt tre portbuer som er forsiret med relieffer. Mellom Hadriansporten og Tetrapylon ligger nesten alle viktige bygninger på rekke og rad. Gaten er her 11 m bred. Den ble avgrenset av ca 9,5 m høye søyler og bronsestatuer av fremstående palmyriere. På søylene er små plattinger for nå forsvunne statuer av folk som har donert til kollonnadene eller av fremstående palmyriere. To-eller trespråklige innskrifter beskrev hvem det var.
=== Nebo-tempelet ===
Sørvest for den store Hadrianbuen står tempelet til guden Nebo (også transkribert Nebu). Nebo var opprinnelig en mesopotamisk guddom for skrift, visdom og makt, og i Palmyra ble han jamstilt med Apollo. Den monumentale inngangen lå på tempelets sørside og orienterte seg mot den hellenistiske by. Tilgangen var gjennom et portbygg med seks søyler.
Gårdsplassen var anlagt i trapesform – portalens bredde var smalere enn tempelets bakside – og bestod av stampet jord. Her var en brønn med bred rand for rituelle ablusjoner (vask). Selve tempelet reiste seg fra et 2,15 m høyt podium, og var omgitt av 32 korintiske søyler.
Man betrådte dens cella på en monumental ellevetrinns fritrapp. De nedre trinnene bar et lite alter, som ved Baal-tempelet. I cellaens indre var en kultnisje flankert av to trappetårn. Taket var likesom Baal-tempelets flatt, og forsiret småtårn og skinngavler.
I dag kan man bare få inntrykk av Nebo-tempelet fra dets grunnriss med søylestumper og deler av sørportalen.
=== Termene ===
På søylegatens annen side ligger de diokletianske termer. Grunnflaten var på 85 m × 51 m. Termene ble bygd mot slutten av 100-tallet. Mot slutten av 200-tallet ble det delvis ombygd, og det er av denne grunn at de er blitt kjent som diokletianske. I søylegaten rager den den fremhevede inngangen på en plattform med fire søyler av rød granitt. Den var importert fra Egypt. I bygningens indre var det et varmbad med basseng (caldarium), et lunkenbad uten basseng (tepidarium), og dessuten et kaldbadsbasseng (frigidarium). Også sportsplasser, vandrehaller og avslappelsesrom lå inne i badekomplekset. Vanntilførselen var ved ledning under bakken.
I dag ser man bare ett av bassengene.
=== Baal Shamin-tempelet ===
Nord for termene ligger ruinene av Baal Shamin-tempelet. Ved siden av Baal, som opprinnelig var en mesopotamisk gud, tilbad man i Palmyra også den fønikiske guddom Baal Shamin (Baalsjamim). Dette var også en «høyeste gud».
Han hadde lignende tilsynsområder som Baal. Akkurat som Baal ble han ofte sidestilt med måneguden Aglibol og solguden Jarchibol.
At Palmyra hadde templer for to «høyeste guder» kan muligens henge sammen med at byen hadde to forskjellige befolkningssjikt. De senere tilvandrede fønikere bragte med seg sin egen gud, som de tilbad i et eget tempel. Det er ikke sikkert når dette tempelet ble bygd. Det antas at det enten skjedde i 130 under Hadrian, eller først rundt 150. På stedet var det tidligere en annen helligdom.
På 300-tallet ble tempelet ombygd til kirke.
I august 2015 ble tempelet sprengt av islamistmilitsen ISIL.
=== Teateret ===
Vest for søylegaten ligger teateret, bygd på 100-tallet. Tidligere hadde det formodentlig vesentlig flere sitterekker enn nå, i tre. Scenens bakvegg er 48 m lang og 10,50 m dyp. Den stammer fra 200-tallet. Den forestilte inngangen til et palass med en sentral kongelig port og to sidedører. Foruten de to hvelvede gjennomgangene hadde teateret en sentral inngang som førte under sitterekkene og munnet ut ved den kretsformede gaten. Teateret ble benyttett til taterstykker, men også for dyre- og gladiatorkamper.
=== Agora ===
Markedsplassen var kvadratisk, omgitt av søyleganger. Den hadde tilgang fra elleve steder. Det nåvæende anlegget ble bygd på stedet for et eldre marked, på 100-tallet. Den eldste innskriften her er fra slutten av det første århundre.
På agoraens sørvestlige strekk er et rettvinklet byggverk (14,20 x 12,10 m), med inngang flankert av to søyler. Kanskje kan dette dreie seg om byens bouleuterion, det vil si der «byrådet» hadde sine møter, eller det kan også ha vært en bankettsal. Plassen har steinbenker, hvorpå det formodentlig ble foretatt ofringer.
=== Tetrapylon ===
Palmyras tetrapylon markerer krysset mellom Palmyras to viktigste gater. Det regnes som det vakreste tetrapylon noensinne haqdde bygd. Seksten slanke søyler av rosafarget granitt som stammer fra Assuan danner fire overbygde nisjer hvori det stod statuer.
Bare én av de søylene som står er fra antikken, de øvrige er senere etterligninger.
== Nekropolene ==
Foran portene utenfor byområdet ligger en rekke gravfelt, som etter beliggenhet kalles Nord-, Sørøst-, Sørvest- og Vest-nekropolene.
=== Gravtårnene i Vestnekropolen ===
Gravtårnene i Vestnekropolen er enestående i Det nære østen.
Ifølge gravinnskriftene stammer gravanleggene fra tidsrommet 9 f. Kr. til 128 e. Kr. Mer enn femti monumenter stod her, og var for det meste tårnformet og opp til fem etasjer høye.
Den største tårngraven var Elahels grav, og stod inntil ISIL sprengte det i 2015. Den bestod opprinnelig av fem etasjer, med trange vindeltrapper.
I tårnet fikk mange døde sitt siste hvilested. Gravtårnene var knyttet til bestemte familier. Fattigere borgere kunne leie plasser for sine døde. Kistene ble heist opp gjennom sjakter til rett etasje. Tårnenes ytre var som regel bare. I det indre var tårnene imidlertid rikt forsiret med arkitekturdekor og skulpturutsmykking. Arkeologer har funnet rester av kostbare tekstiler som vitner om palmyriernes handelsforbindelser.
=== De underjordiske graver ===
Det var også bygd underjordiske gravanlegg (hypogeer). Innskriftene viser et tidsrom fra 81 til 232. Det er funnet 90 anlegg. Tilgangen var ved trapp. I de monumentale steindører var inngravert grunnleggerens navn, og tidfestelse. Gravkamrene ble utstyrt med rik byggornamentikk eller fresker.
Mest kjent er De tre brødres hypogeum, fra omkring år 160, overdådig utstyrt med fresker. Her er avbildet skikkelser fra gresk mytolog knyttet til dødsriket. Her er for eksempel fresker med Ganymedes (bortført av Zeus til Olympen) og med Akilles. Også her kunne andre leie plasser. Innskrifter med slektsnavn er bevarte.
Burfas og Burlis graver stammer fra 128 e.Kr. og er blitt bragt til Nasjonalmuseet i Damaskus. Graven består av en lang gang med seks gravnisjer til høyre og venstre, hugd ut i klippeveggen, gjenmurt og utsmykket med en byste av avdøde. Dessuten ble det mot slutten av 200-tallet ofte anbragt store steinsarkofager i hypogeene.
Det er funnet mumier her, av annen type enn de egyptiske.
=== Tempelgravene ===
Lite er blitt bevart av huskgraver. De bestod oftest av forseggjort gestaltede fasader i tempelform og et indre rom omgitt av søyler. Etter innskriftene stammer de fra mellom 143 og 253 e. Kr.
== Qalʿat Ibn Maʿn ==
På 1200-tallet bygde muslimene en festning på en fjellrygg ca to kilometer fra ruinene, som forsvarsverk mot korsfarere. Den kan ha blitt bygget i mamelukkisk tid (1250-1517), muligens over et ajjubidisk forgjengerbyggverk fra ca. 1230.
Den libanesiske druserfyrste Fachr ad-Din II (regj. 1585–1633) bygde den ut til et slottsaktig residens i et forsøk på å utvide sitt herskerområde på osmanenes bekostning.
== Palmyra i skjønnlitteratur ==
Maurits Hansens tidreisenovelle Palmyra (1820) foregår rundt byens ødeleggelse i 272 og er i en viss utstrekning basert på historiske realiteter slik datiden oppfattet dem.
== Litteratur ==
Browning, Iain (1979): Palmyra. London, ISBN 0-7011-2266-8.
Degeorge, Gérard (2002): Palmyra. München, ISBN 3-7774-9340-6.
Edwell, Peter (2008): Between Rome and Persia. The middle Euphrates, Mesopotamia and Palmyra under Roman control. London, ISBN 978-0-415-42478-3.
Fleck, Thorsten (2000): «Das Sonderreich von Palmyra. Seine Geschichte im Spiegel der römischen Münzprägung» i: Geldgeschichtliche Nachrichten. 199, s. 245–252.
Hartmann, Udo (2001): Das Palmyrenische Teilreich. (Oriens et Occidens 2), Stuttgart, ISBN 3-515-07800-2.
Kaizer, Ted (2002): The Religious Life of Palmyra. (Oriens et Occidens 4), Stuttgart, ISBN 3-515-08027-9.
Kissel, Theodor (2006): «Amazone der Wüste» i: Abenteuer Archäologie. 1, s. 72 ff.
Scheck, Frank Rainer; Odenthal, Johannes (2010): Syrien. Hochkulturen zwischen Mittelmeer und Arabischer Wüste. 5. Auflage, DuMont, Ostfildern, ISBN 978-3-7701-3978-1.
Schmidt-Colinet, Andreas (utg.): Palmyra. Kulturbegegnung im Grenzbereich. Mainz 2005. (Sonderheft Antike Welt/Zaberns Bildbände zur Archäologie), ISBN 3-8053-1762-X.
Schmidt-Colinet, Andreas; Stauffer, Annemarie; Khaled al-As’ad (2000): Die Textilien aus Palmyra. (Damaszener Forschungen 8), Mainz.
Teixidor, Javier (1979): The Pantheon of Palmyra (Études préliminaires aux religions orientales dans l’Émpire romain 79). Leiden, ISBN 90-04-05987-3.
Wiegand, Theodor (utg.), Palmyra – Ergebnisse der Expeditionen von 1902 und 1917, Bd. I. Textband, Bd. II. Tafelband (Archäologisches Institut des Deutschen Reiches, Abteilung Istanbul), mit 183 Abbildungen im Text und einer Karte, von Daniel Krencker, Otto Puchstein, Bruno Schulz, Carl Watzinger, Theodor Wiegand und Karl Wulzinger, Berlin: Verlag von Heinrich Keller 1932.
Wood, Robert (1753): Les Ruines de Palmyre, autrement dite Tedmor, au dessert. London.
Ruprechtsberger, Erwin M.; Scherzer, Sebastian (2014): Vom Libanongebirge in die syrische Wüste. Hosn Sfiri, Palmyra, Qasr al-Hayr al-Sharqi (Linzer Archäologische Forschungen - Sonderheft 49). Linz, ISBN 978-3-85484-597-3
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Palmyra – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Palmyra – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
Video: Palmyra i Schätze der Welt
89 Fotos vom antiken Palmyra
Palmyra – Rundgang durch eine antike Stadt
Reisebilder sortiert nach Themen und Orten aus Syrien, Jordanien und dem Libanon
Die Turmgräber von Palmyra – eine Dissertationsschrift im Fach Klassische Archäologie
Bilder aus Palmyra
Palmyra
Palmyra: From an Oasis to a Barbaric State | Palmyra (gresk: Παλμυρα, «Palmebyen», arameisk: Tadmor, arabisk: تدمر, Tadmur) er en ruinby fra antikken og et viktig arkeologisk funnsted i Syria cirka 215 km nordøst for hovedstaden Damaskus, i en oase i Den syriske ørken, rett inntil den moderne småbyen Tadmur. | 1,446 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Birgitte_Seyffarth | 2023-02-04 | Birgitte Seyffarth | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 22. juni', 'Kategori:Fødsler i 1968', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Norske modeller', 'Kategori:Programledere for TVNorge'] | Birgitte Seyffarth (født 22. juni 1968) er en norsk tidligere modell og TV-personlighet.
Seyffarth ble kjent for norske TV-seere fra 1989 da hun var programvertinne i TVNorge-programmet Casino sammen med Hallvard Flatland. Hun hadde denne jobben frem til 1993, og deltok totalt i 210 Casino-sendinger. I programmet sa hun ingenting, og ble derfor landskjent som «Tause Birgitte». I 1996 var hun programleder for underholdningsprogrammet Kjære Birgitte på samme kanal.
Seyffart ble kåret til «Årets modell» i bladet Tique i 1986. Hun arbeidet i årene som fulgte som foto-modell og mannekeng, og TV-suksessen med Casino gjorde henne for en periode til en av landets mest etterspurte modeller.
| Birgitte Seyffarth (født 22. juni 1968) er en norsk tidligere modell og TV-personlighet.
Seyffarth ble kjent for norske TV-seere fra 1989 da hun var programvertinne i TVNorge-programmet Casino sammen med Hallvard Flatland. Hun hadde denne jobben frem til 1993, og deltok totalt i 210 Casino-sendinger. I programmet sa hun ingenting, og ble derfor landskjent som «Tause Birgitte». I 1996 var hun programleder for underholdningsprogrammet Kjære Birgitte på samme kanal.
Seyffart ble kåret til «Årets modell» i bladet Tique i 1986. Hun arbeidet i årene som fulgte som foto-modell og mannekeng, og TV-suksessen med Casino gjorde henne for en periode til en av landets mest etterspurte modeller.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Birgitte Seyffarth på Internet Movie Database | Birgitte Seyffarth (født 22. juni 1968) er en norsk tidligere modell og TV-personlighet. | 1,447 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Stanislav_Markelov | 2023-02-04 | Stanislav Markelov | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor gravlagt hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor parti hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 19. januar', 'Kategori:Dødsfall i 2009', 'Kategori:Fødsler 20. mai', 'Kategori:Fødsler i 1974', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Moskva', 'Kategori:Russiske drapsofre', 'Kategori:Russiske journalister', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Stanislav Jurjevitsj Markelov (russisk: Станислав Юрьевич Маркелов) (født 20. mai 1974, død 19. januar 2009) var en russisk menneskerettighets-advokat og journalist som skrev undersøkende artikler om Tsjetsjenia. Markelov hadde vært advokat for familien til Elsa Kungaeva, en ung tsjetsjensk kvinne voldtatt og drept av den russiske obersten Jurij Budanov, som var løslatt fra fengsel i midten av januar, 15 måneder før den opprinnelige dommen hans var sonet ferdig. Markelov ble myrdet 19. januar 2009 i Moskva.
| Stanislav Jurjevitsj Markelov (russisk: Станислав Юрьевич Маркелов) (født 20. mai 1974, død 19. januar 2009) var en russisk menneskerettighets-advokat og journalist som skrev undersøkende artikler om Tsjetsjenia. Markelov hadde vært advokat for familien til Elsa Kungaeva, en ung tsjetsjensk kvinne voldtatt og drept av den russiske obersten Jurij Budanov, som var løslatt fra fengsel i midten av januar, 15 måneder før den opprinnelige dommen hans var sonet ferdig. Markelov ble myrdet 19. januar 2009 i Moskva.
== Referanser == | Stanislav Jurjevitsj Markelov (russisk: Станислав Юрьевич Маркелов) (født 20. mai 1974, død 19. | 1,448 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Darja_Domratsjeva | 2023-02-04 | Darja Domratsjeva | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor far hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor idrettsgren hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor mor hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor søsken hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sosiale medier-lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Belarusiske skiskyttere', 'Kategori:Deltakere for Belarus under Vinter-OL 2010', 'Kategori:Deltakere for Belarus under Vinter-OL 2014', 'Kategori:Deltakere for Belarus under Vinter-OL 2018', 'Kategori:Deltakere under VM i skiskyting 2007', 'Kategori:Deltakere under VM i skiskyting 2008', 'Kategori:Deltakere under VM i skiskyting 2009', 'Kategori:Deltakere under VM i skiskyting 2010', 'Kategori:Deltakere under VM i skiskyting 2011', 'Kategori:Deltakere under VM i skiskyting 2012', 'Kategori:Deltakere under VM i skiskyting 2013', 'Kategori:Deltakere under VM i skiskyting 2015', 'Kategori:Deltakere under VM i skiskyting 2017', 'Kategori:Fødsler 3. august', 'Kategori:Fødsler i 1986', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Medaljevinnere under Vinter-OL 2010', 'Kategori:Medaljevinnere under Vinter-OL 2014', 'Kategori:Medaljevinnere under Vinter-OL 2018', 'Kategori:Olympiske bronsemedaljevinnere for Belarus', 'Kategori:Olympiske bronsemedaljevinnere i skiskyting', 'Kategori:Olympiske mestere for Belarus', 'Kategori:Olympiske mestere i skiskyting', 'Kategori:Olympiske sølvmedaljevinnere for Belarus', 'Kategori:Olympiske sølvmedaljevinnere i skiskyting', 'Kategori:Personer fra Minsk', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Skiskyttere under Vinter-OL 2010', 'Kategori:Skiskyttere under Vinter-OL 2014', 'Kategori:Skiskyttere under Vinter-OL 2018', 'Kategori:Skiskyttertrenere', 'Kategori:Verdensmestere i skiskyting'] | Darja Vladimirovna Domratsjeva (Dárja Vladímirovna Dómratsjeva, russisk: Дарья Владимировна Домрачева, belarusisk Дар’я Уладзіміраўна Домрачава – Darja Uladzimirawna Domratsjava, født 3. august 1986 i Minsk) er en belarusisk tidligere skiskytter. Hun begynte med skiskyting i 1999 og deltok i verdenscupen fra 2005 til 2018. Hun har to verdensmesterskapstitler og fire olympiske gullmedaljer, derav tre individuelle. Hun vant 31 verdenscuprenn i løpet av sin karriere.
| Darja Vladimirovna Domratsjeva (Dárja Vladímirovna Dómratsjeva, russisk: Дарья Владимировна Домрачева, belarusisk Дар’я Уладзіміраўна Домрачава – Darja Uladzimirawna Domratsjava, født 3. august 1986 i Minsk) er en belarusisk tidligere skiskytter. Hun begynte med skiskyting i 1999 og deltok i verdenscupen fra 2005 til 2018. Hun har to verdensmesterskapstitler og fire olympiske gullmedaljer, derav tre individuelle. Hun vant 31 verdenscuprenn i løpet av sin karriere.
== Karriere ==
Domratsjeva deltok i junior-VM fra 2005 til 2007 og hun tok fem individuelle medaljer. Under junior-VM i 2005 tok hun gull på sprinten og jaktstarten. Året etter tok hun bronse på jaktstarten, og i 2007 tok hun sølv på sprinten og jaktstarten.
Hun deltok i sitt første seniorverdensmesterskap i 2007, og da ble hennes beste individuelle plassering en 13.-plass på sprinten. Både i 2007 og 2008 var hun med på å ta femteplass i stafett, og under VM i 2008 fikk hun også sin første medalje, en sølvmedalje i mixed stafett. I VM i 2009 tok hun en femteplass på jaktstarten. I tillegg tok hun sjetteplass på fellesstarten.
Domratsjeva ble nummer 22 og 26 sammenlagt i verdenscupen henholdsvis i sesongene 2006/07 og 2007/08, men sesongen 2008/09 var hennes inntil da beste sesong. Riktignok gjorde hun en tabbe på fellesstarten i Oberhof, hvor hun skjøt stående på andre skyting, som er liggende, men hun tok flere pallplasseringer. Den første var en tredjeplass på sprinten i Ruhpolding den 16. januar 2009. Seks dager senere tok hun andreplass på sprinten i Antholz, bak Tora Berger. På jaktstarten to dager etterpå tok hun tredjeplass, og hun kom på sjuendeplass i verdenscupen sammenlagt.
Domratsjeva ble nummer tre i åpningsrennet i verdenscupsesongen 2009/10. Under fellesstarten i Oberhof 10. januar 2010, var hun nok en gang uheldig. Hun ledet rennet før tredje skyting, men der skjøt hun de tre første skuddene på feil skive (nummer 2 i stedet for nummer 1). Hun pådro seg fire strafferunder og endte til slutt på 9.-plass.
Hun tok bronse på normaldistansen under OL i Vancouver 2010. 13. mars samme året tok hun sin første verdenscupseier på skiskyttersprinten i finske Kontiolax, og dagen etter vant hun også jaktstarten.
I 2012 ble hun verdensmester på jaktstart under VM i skiskyting i Ruhpolding. I 2013 ble det gull på fellesstart i VM i Nové Město. I Vinter-OL 2014 i Sotsji ble det gull på både jaktstart, normaldistanse og fellesstart.
Domratsjeva ble i 2014 tildelt ærestittelen Helt av Belarus som anerkjennelse for sin dyktighet og de tre gullmedaljene hun vant i Sotsji-OL. I 2014 ble hun også tildelt Holmenkollmedaljen. Hun gikk glipp av hele sesongen 2015/2016 på grunn av sykdom.
Hun var med på Belarus' lag som vant gull på stafett under Vinter-OL 2018 i Pyeongchang, hvor hun også vant sølv på fellesstarten.
Domratsjeva er gift med den norske skiskytteren Ole Einar Bjørndalen, og 5. april 2016 kom nyheten om at de to ventet barn. Datteren Xenia ble født 1. oktober 2016.
== Verdenscupseire ==
== Mesterskap ==
=== Olympiske leker ===
=== Verdensmesterskap ===
== Se også ==
Liste over mestvinnende vinterolympiere
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Darya Domracheva – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Darja Domratsjeva på Internet Movie Database
(de) Darja Domratsjeva – Munzinger Sportsarchiv
(en) Darja Domratsjeva – Olympics.com
(en) Darja Domratsjeva – Olympic.org
(en) Darja Domratsjeva – Olympedia
(en) Darja Domratsjeva – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Darja Domratsjeva – IBU
(en) Darja Domratsjeva – biathlon.com.ua
Darja Domratsjeva på Twitter
Darja Domratsjeva på Facebook
Darja Domratsjeva på Instagram
Darja Domratsjeva på YouTube
Darja Domratsjeva på LiveJournal | }} | 1,449 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Anders_Daun | 2023-02-04 | Anders Daun | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Sverige under Vinter-OL 1988', 'Kategori:Ekspertkommentatorer (sport)', 'Kategori:Fødsler 20. april', 'Kategori:Fødsler i 1963', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Borås kommun', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Skihoppere under Vinter-OL 1988', 'Kategori:Svenske skihoppere'] | Per Anders Daun (født 20. april 1963 i Borås) er en svensk, tidligere skihopper. Han konkurrerte internasjonalt mellom 1980 og 1988. Dauns beste internasjonale plassering er 7.-plass i lagkonkurransen i OL i Calgary i 1988. Individuelt er hans beste resultat 8.-plass, som han oppnådde i storbakkerennet i VM i Oslo i 1982, et renn som også inngikk i verdenscupen. Sammenlagt ble han nr. 29 i verdenscupen 1981/82.
Anders Daun var kjent for å hoppe med skjeve ski, og han landet flere ganger langt ute mot kanten av hoppbakkene. Han har i senere år vært ekspertkommentator for skihopping på SVT.
| Per Anders Daun (født 20. april 1963 i Borås) er en svensk, tidligere skihopper. Han konkurrerte internasjonalt mellom 1980 og 1988. Dauns beste internasjonale plassering er 7.-plass i lagkonkurransen i OL i Calgary i 1988. Individuelt er hans beste resultat 8.-plass, som han oppnådde i storbakkerennet i VM i Oslo i 1982, et renn som også inngikk i verdenscupen. Sammenlagt ble han nr. 29 i verdenscupen 1981/82.
Anders Daun var kjent for å hoppe med skjeve ski, og han landet flere ganger langt ute mot kanten av hoppbakkene. Han har i senere år vært ekspertkommentator for skihopping på SVT.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Anders Daun – Olympedia
(en) Anders Daun – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(sv) Anders Daun – Sveriges olympiske komité
(en) Anders Daun – FIS (skihopping) | Per Anders Daun (født 20. april 1963 i Borås) er en svensk, tidligere skihopper. | 1,450 |
https://no.wikipedia.org/wiki/New_York_Jets | 2023-02-04 | New York Jets | ['Kategori:1960 i New York (delstat)', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Idrettslag etablert i 1960', 'Kategori:Lag i American Football League', 'Kategori:Lag i National Football League', 'Kategori:New York Jets'] | New York Jets er et profesjonelt amerikansk fotballag basert i East Rutherford, New Jersey. Jets konkurrerer i National Football League (NFL) i ligaens American Football Conference (AFC) East-divisjon. Lagets hovedkvarter ligger i Florham Park, New Jersey. Jets deler stadionet MetLife Stadium i East Rutherford, New Jersey med New York Giants. Laget er registrert som New York Jets, LLC.Laget ble stiftet i 1959 som Titans of New York og var et av de originale medlemmene av American Football League (AFL). Laget ble med i NFL som et resultat av sammenslåingen av AFL og NFL i 1970. Laget begynte å spille i 1960, da i Polo Grounds. Under nye eiere ble det nåværende navnet adoptert og laget flyttet til Shea Stadium i 1964 og videre til Meadowland Sports Complex i 1984. Jets gikk videre til sluttspillet for første gang i 1968, og deltok samme året i Super Bowl III hvor de beseiret Baltimore Colts, og ble dermed det første AFL-laget som slo et NFL-lag i et Super Bowl. Siden 1968 har Jets nådd sluttspillet 13 ganger, og AFC Championship Game fire ganger, sist i 2010 da de tapte mot Pittsburgh Steelers. Jets har derimot aldri nådd Super Bowl igjen, og er dermed ett av to lag som har vunnet den eneste gangen de var i Super Bowl sammen med New Orleans Saints. Sett bort fra Cleveland Browns og Detroit Lions, som aldri har nådd Super Bowl, har Jets den lengste titteltørken blant nåværende NFL-lag.
Lagets treningssenter, Atlantic Health Jets Training Center, som åpnet i 2008, ligger i Florham Park.
| New York Jets er et profesjonelt amerikansk fotballag basert i East Rutherford, New Jersey. Jets konkurrerer i National Football League (NFL) i ligaens American Football Conference (AFC) East-divisjon. Lagets hovedkvarter ligger i Florham Park, New Jersey. Jets deler stadionet MetLife Stadium i East Rutherford, New Jersey med New York Giants. Laget er registrert som New York Jets, LLC.Laget ble stiftet i 1959 som Titans of New York og var et av de originale medlemmene av American Football League (AFL). Laget ble med i NFL som et resultat av sammenslåingen av AFL og NFL i 1970. Laget begynte å spille i 1960, da i Polo Grounds. Under nye eiere ble det nåværende navnet adoptert og laget flyttet til Shea Stadium i 1964 og videre til Meadowland Sports Complex i 1984. Jets gikk videre til sluttspillet for første gang i 1968, og deltok samme året i Super Bowl III hvor de beseiret Baltimore Colts, og ble dermed det første AFL-laget som slo et NFL-lag i et Super Bowl. Siden 1968 har Jets nådd sluttspillet 13 ganger, og AFC Championship Game fire ganger, sist i 2010 da de tapte mot Pittsburgh Steelers. Jets har derimot aldri nådd Super Bowl igjen, og er dermed ett av to lag som har vunnet den eneste gangen de var i Super Bowl sammen med New Orleans Saints. Sett bort fra Cleveland Browns og Detroit Lions, som aldri har nådd Super Bowl, har Jets den lengste titteltørken blant nåværende NFL-lag.
Lagets treningssenter, Atlantic Health Jets Training Center, som åpnet i 2008, ligger i Florham Park.
== Historie ==
Det første organisasjonsmøtet for American Football League fant sted 14. august 1959. Harry Wismer, som representerte byen New York på møtet, erklærte at staten var klar for et nytt, profesjonelt amerikansk fotballag, og at han var mer enn skikket til å styre laget.Wismer ble tildelt laget som senere fikk navnet Titans of New York fordi som Wismer selv forklarte, "Titans are bigger and stronger than Giants." Han sikret en hjemmebane for Titans på Polo Grounds, hvor laget slet både økonomisk og på banen de første tre årene. Innen 1962 hadde gjelden blitt så stor for Wismer at AFL ble tvunget til å ta på seg kostnader for laget frem til sesongslutt.
En gruppe på fem menn under ledelsen av Sonny Werblin, reddet laget fra å gå konkurs da de kjøpte Titans for $1 million. Werblin skiftet navnet til New York Jets siden det nye stadionet lå nær LaGuardia lufthavn, og fordi det rimte med New York Mets, som også spilte i Shea Stadium. Det nye navnet skulle også reflektere en mer moderne tilnærming til fotball. Weeb Ewbank ble ansatt som General Manager og hovedtrener. Ewbank og quarterbacken Joe Namath ledet Jets til kjendisstatus etter at de slo Baltimore Colts i Super Bowl III og satte AFL på kartet for profesjonell amerikansk fotball.Da AFL og NFL ble sammenslått havnet laget på midten av tabellen, og quarterbacken Namath, som var lagets stjerne, hadde bare tre vellykkede sesonger etter sammenslåingen før skader la en demper på karrieren hans. Jets fortsatte nedover før de endelig fant noe suksess på 80-tallet, inkludert da de nådde AFC Championship Game i 1982 og fremveksten av det populære New York Sack Exchange.
Laget slet tidlig på 90-tallet. Etter at Leon Hess ga hovedtrener Bruce Coslet sparken ansatte han Pete Carroll, som fikk sparken etter bare én sesong som endte 6-10. Rich Kotite ble deretter ansatt for å lede laget til seier, men klarte bare å vinne fire ganger de neste to årene, med 28 tap. Kotite sa opp ved slutten av sin andre sesong, som tvingte Jets til å lete etter en ny hovedtrener.Hess fikk tidligere hovedtrener for New England Patriots, Bill Parcells til Jets i 1997. Parcells gjorde laget relevant igjen, og coachet dem til AFC Championship Game i 1998. Hess døde i 1999 mens laget, som slet med flere skader, vant åtte kamper og dermed ikke klarte å nå sluttspillet. Ved slutten av sesongen gikk Parcells av som hovedtrener og ga stillingen til assistenten sin Bill Belichick; Belichick sa opp dagen etter (han la en serviett på scenen han skulle introduseres på hvor det stod "I resign as HC of the NYJ") og tok heller stillingen som hovedtrener for Patriots.Laget fikk en ny eier, Woody Johnson, i 2000. Gjennom 2000-tallet nådde Jets sluttspillet fem ganger, en rekord for laget, under tre forskjellige hovedtrenere. Rex Ryan ble ansatt i januar 2009. Ryan ledet laget til to AFC Championship-kamper i sine første to år, men laget nådde ikke sluttspillet igjen med Ryan som hovedtrener. Etter at laget avsluttet 2014-sesongen 4–12 kuttet de Sanchez, og Ryan og general manager John Idzik fikk sparken.
== Mesterskap ==
=== AFL Championships ===
=== Super Bowl championships ===
=== Divisjonstitler ===
== Eierskap ==
=== Wismer ===
Forretningsmannen Harry Wismer hadde vært interessert i sport størsteparten av livet da han ble tildelt et lag av American Football League. Han spilte fortball for University of Florida og Michigan State University før en kneskade avsluttet spillerkarrieren hans. Wismer begynte så en karriere som kommentator med Michigan State og ble en foregangsperson innen industrien. Senere, da han var eieren av Titans, formulerte Wismer retningslinjer for ligaen som lot lagene dele kringkastingsrettigheter likt mellom seg.Wismer, som tidligere hadde eid 25% av Washington Redskins, var interessert i American Football League og fikk et lag han kunne utvikle i New York, og prøvde å gjøre både laget og ligaen til en suksess. Han begynte snart å bygge opp en betydelig gjeld, da Titans sine første to sesonger gikk dårlig og tilskuertallene gikk ned i lagets andre år. Laget ble solgt for 1 million dollar til en gruppe på fem menn ledet av Sonny Werblin, eieren av Gotham Football Club, Inc., i februar 1963.
=== Werblin ===
Sonny Werblin var ferdig utdannet ved Rutgers University og ansatt i Music Corporation of America, hvor han eventuelt ble President i selskapets TV-avdeling. Med bred kunnskap om media var han fast bestemt på å gjøre laget kjent. Hans første handling som eier var å endra lagets navn og uniform, og tilby en stor kontrakt til Joe Namath. Dette gav gevinst da laget under Namath, som ble lagets store stjerne, ledet Jets til seier i Super Bowl III. Werblin hadde derimot solgt sin andel i laget før det skjedde.Werblins partnere, Townsend B. Martin, Leon Hess, Donald C. Lillis og Philip H. Iselin ble uenige med Werblin om måten laget ble styrt - selv om laget hadde begynte å gå i pluss var det Werblin som tok alle avgjørelser selv uten å høre på partnerne sine. Selv om Werblin til å begynne med var negativt innstilt overfor deres planer om å oppløse gruppen, gikk han i 1968 med på å bli kjøpt ut. Werblin forble involvert i sport og var den første CEOen i New Jersey Sports and Exposition Authority hvor han var med på å bygge opp Meadlowlands Sports Complex, inkludert Giants Stadium.
=== Hess ===
Leon Hess ble kjent for bensinstasjonene fra Hess Corporation; han spilte også en viktig rolle i utviklingen av Jets mens han var med-eier og etter hvert, den eneste eieren. Hess kjempet ofte for forbedringer mens laget spilte på Shea Stadium, men holdt seg for det meste borte fra selve fotballen, som han lot trenerene og General Manageren ta seg av.I 1973 satt Hess på den største andelen av lagets aksjer, og han kjøpte opp Philip H. Iselins andel da han døde i 1976, som etterlot de to partnerne Townsend Martin og Helen Dillon, som hadde arvet sin andel fra faren hennes Donald Lillis da han døde. Hess begynte å kjøpe ut de gjenværende partnerne i 1981 da han kjøpte Martins 25% for $5 millioner. Hess kjøpte opp Dillons andel tre år senere for $5 millioner, og eide dermed hele laget selv.Hess var lidenskapelig interessert i laget og tok nederlag tungt. I 1995, etter en under gjennomsnittet sesong under Pete Carroll som endte 6-10, annonserte Hess at "I'm 80 years old, I want results now" under en pressekonferanse hvor Rich Kotite ble introdusert som lagets nye hovedtrener. Etter to dårlige år med Kotite involverte Hess seg mer i laget da han ansette Bill Parcells, men fikk ikke sett drømmen sin gå i oppfyllelse da han døde 7. mai 1999.
=== Woody Johnson ===
Da taget var til salgs var det to potensielle kjøpere, Cablevision og filantropen Woody Johnson, hvis bestefar, Robert Wood Johnson II, utvidet Johnson & Johnson. Johnson var relativt ukjent blant andre NFL-eiere da han kjøpte laget for $635 millioner. Ifølge tidligere General Manager for New York Knicks Ernie Grunfeld hadde Johnson en lidenskap for sport, og hadde uttryket ønske om å eie sitt eget lag. Johnson har blitt beskrevet som en muliggjør og som ville at hans ansatte skulle gjøre sitt beste.I likhet med Hess holdt Johnson seg i stor grad ute av selve fotballen, men ble mer involvert da han ansatte hovedtrener Rex Ryan.
=== Christopher Johnson ===
I 2017 utpekt president Donald Trump Woody Johnson som USAs ambassadør til Storbritannia. Etter at det ble bekreftet ble hans bror, Christopher Johnson, utpekt til medeier og tok daglig kontroll over laget, inkludert personalvalg. Woody Johnsons periode som ambassadør utløp i 2021, hvorpå han tok over ansvaret for Jets igjen fra Christopher.
== Stadioner ==
Eieren Harry Wismer lette etter et sted hvor laget kunne spille hjemmekamper, men klarte bare å sikre falleferdige Polo Grounds, som ikke hadde hatt et stort sportslag siden New York Giants sluttet å bruke det i 1957. Titans spilte sine første fire sesonger på stadiumet - i den siste sesongen skiftet de navn til Jets. Titans delte stadionet med et nytt MLB-lag, New York Mets i to år før begge lagene flyttet til Shea Stadium i Queens in 1964. Jets var det siste laget som avholdt en kamp på Polo Grounds, et tap (19-10) mot Buffalo Bills 14. desember 1963.Wismer hadde håpt at Titans kunne spille i det som senere ble kjent som Shea Stadium fra 1961 av. En kombinasjon av mangelfull finansiering og juridiske problemer førte til at byggingen av det nye stadionet ble utsatt. Wismer skrev under på et omforent memorandum mot slutten av 1961 for å sikre en ny hjemmebane for Titans. Dette anerkjente at Mets hadde rett til eksklusiv bruk av stadionet frem til de hadde fullført sin sesong. Da laget flyttet til Shea under nye eiere ble de tvunget til å åpne sesongen med flere bortekamper, især i 1969 og 1973 da Mets nådde langt i sluttspillet.Da laget følte at denne avtalen var en ulempe for Jets annonserte de i 1977 at de ville spille to hjemmekamper i året i september på Giants sin nye stadion i New Jersey, Giants Stadium. Dette førte til en rettstvist mellom New York City og Jets, og i søksmålets avgjørelse ble byen enig i å la Jets spille to hjemmekamper i september per sesong på Shea fra 1978 og ut de gjenværende seks årene av Jets sin leieavtale. I 1977 spilte Jets én kamp i september i Giants Stadium og en kamp den 2. oktober i Shea.Til tross for alle probleme ønsket eieren på tiden Leon Hess å fornye lagets leieavtale med Shea, som skulle gå ut i 1983, og forhandlet med borgermesteren i New York Ed Koch. Hess ville at byen skulle pusse opp stadionet for å utvide kapasiteten. Han hadde også håpt å forhandle andre deler av leieavtalen - Jets tjente ingen penger på parkering på Shea. Hess sitt første forslag ble negativt mottatt av Koch. Da forhandlingene ble fastlåst annonserte Jets planer om å flytte til New Jersey. 10. desember 1983 spilte Jets sin siste kamp på Shea hvor de tapte 34-7 mot Steelers. Mens tilskuerene plyndret stadionet for suvenirer stod det "N.J. Jets" på poengtavlen.Da Jets begynte å spille med Giants på stadionet hadde flere Jets-tilhengere håpet at navnet på stadionet skulle endres. Giants, som hadde autoriteten over det, nektet. I et forsøk på å skjule at de spilte i et stadion som var bygd og dekorert for et annet land fikk de ansatte på stadionet jobben med å gjøre den mer Jet-vennlig når laget skulle spille, ved å henge opp grønne bannere og plassere Jets sin logo over Giants sin. De kunne ikke gjøre noe med de røde og blå setene. Jets deltok i den første sluttspillkampen i stadionets historie, hvor de tapte mot Patriots 28. desember 1985.Siden Jets ønsket å bli et større lag og flytte bort fra Giants sin skygge, begynte de å forhandle med Metropolitan Transportation Authority i et forsøk på å bygge et stadion på vestsiden av Manhattan, og startet en budkrig med TransGas Energy Systems og Cablevision for rettighetene til West Side Yard-eiendommen - Hess hadde før sin død blitt kontaktet av tidligere borgermester Rudy Giuliani om å flytte laget dit når deres kontrakt med Giants Stadium gikk ut i 2008. Cablevision ønsket ikke å la Jets eie området siden Madison Square Garden lå bare noen kvartaler unna og ville da bli nødt til å konkurrere med Jets' nye stadion. Lageierne hadde en avstemning som endte med 31-1 hvor bare Buffalo Bills stemte mot, om å gi Super Bowl 2010 til New York dersom Jets vant budrunden og kunne fullføre stadionet innen 2010.
MTA ble enstemmig enige om å selge eiendommen til Jets for rundt $210 millioner, da komitteen var enige om at å ha stadionet der ville lønne seg på lang sikt. Cablevision, grupper i lokalsamfunnet og andre i transportindustrien gjorde det de kunne for å hindre Jets i å bygge stadionet, og Jets ble saksøkt to ganger, med påstander om at stadionet ikke kunne bygges på grunn av risiko til miljøet.Til tross for at laget var trygge i at de kunne sikre stadionet ble håpet knust da Sheldon Silver og Joseph L. Bruno, som begge hadde vetomakt, nektet å støtte prosjektet, da de mente det ville skade snarere enn hjelpe utviklingen av West Side.Nedslått gikk Jets med på å inngå et 50/50-samarbeid med rivalen Giants for å bygge et nytt stadion, og gikk i grunn med på en 99-årig leiekontrakt, som Giants hadde skrevet under tidligere samme år, som bandt dem til New Jersey. Stadionet, kjent som MetLife Stadium, var det første i NFLs historie som ble bygd i samarbeid mellom to lag. Stadionet, som blir belyst i forskjellige farger avhengig av hvilket lag som spiller hjemmekamp, åpnet i april 2010 med en sesongoppkjøringskamp mellom Jets og Giants. Jets sin første hjemmekamp i seriespill ble avholdt 13. september 2010 og ble vist på nasjonal tv på Monday Night Football. New York tapte mot Ravens 10-9. Lageiere i NFL ble enige om å holde Super Bowl XLVIII i 2014 i det nye stadionet.
== Rivaler ==
=== New England Patriots ===
Siden begynnelsen av American Football Leagye har rivaliseringen mellom Jets og New England Patriots blitt holdt ved like. Det var først i 1966 at det blusset opp mellom dem da Jets ødela Patriots sin sjanse til å delta i Super Bowl I med en seier (38-28) på Shea Stadium. Patriots slo tilbake i 1985 da de slo Jets ut av sluttspillet og selv gikk videre til Super Bowl XX, hvor de tapte mot Bears.Rivaliseringen eskalerte og fikk mer oppmerksomhet i 1997 da en misfornøyd Bill Parcells forlot jobben sin som hovedtrener for Patriots til fordel for samme stillingen med Jets. Det neste året skrev Jets kontrakt med Curtis Martin fra Patriots. Etter at det begynte å gå dårlig med Jets i løpet av Parcells' tredje år sa han opp stillingen som hovedtrener. Hans assistent, Bill Belichick, ble først utpekt som ny hovedtrener, men sa opp dagen derpå til fordel for å bli hovedtrener for Patriots.Rivaliseringen nådde et vendepunkt 23. september 2001 da veteranen Drew Bledsoe tok en takling fra linebacker Mo Lewis som etterlot ham med intern blødning. Dette ga Tom Brady muligheten til å ta over som startende quarterback, som etter hvert har ledet New England til seks Super Bowl-seiere. I 2006 forlot Eric Mangini, en av Belichick sine assistenter, Patriots for å bli Jets sin nye hovedtrener. Det var i denne perioden at Spygate ble avdekket, som eskalerte spliden mellom de to lagene. Da Rex Ryan tok over som Jets' hovedtrener eskalerte feiden videre. I januar 2011 møttes de to lagene i divisjonsrunden av sluttspillet, hvor Jets klarte å vinne 28-21 på bortebane og gå videre til AFC Championship Game, hvor de tapte mot Pittsburgh Steelers.
=== Buffalo Bills ===
Jets og Bills representerer den samme staten (New York), og rivaliseringen representerer forskjellene mellom New York City og Western New York, hvor Bills spiller. Lagene var begge oppstartslag i American Football League, og har konkurrert i samme divisjon siden. Sett bort fra et par merkbare øyeblikk, som da O. J. Simpson slo en NFL-rekord for rushing mot Jets, en sluttspillkamp i 1981 og da tidligere hovedtrener fra Jets Rex Ryan gikk til Bills i to år, har rivaliseringen blitt karakterisert av dårlige kamper, især feilsteg fra quarterbackene Mark Sanchez for Jets, og J. P. Losman for Bills. I nyere tid har derimot feiden plukket seg opp igjen som følge av en vennskapelig rivalisering mellom quarterbackene Sam Darnold og Josh Allen, som begge ble plukket opp i første runde av 2018.
=== Miami Dolphins ===
Rivaliseringen med Miami Dolphins har eksistert siden laget ble stiftet i 1966. En av de mest kjente kampene i Jets' historie var i 1994, med Dolphins' Clock Play gav dem en usannsynlig seier og satte en stopper for Jets sitt momentum i sesongen, som gikk videre inn i to dårlige sesonger under Rich Kotite. Jets kom tilbake med en uforventet seier 23. oktober 2003 i det som senere har blitt kjent som The Monday Night Miracle. Jets, som lå under 30-7 ved slutten av tredje kvarter, scoret 23 poenge i fjerde kvarter før de vant på overtid med et 40-yard field goal fra John Hall.Da Rex Ryan ble hovedtrener for Jets oppstod det en ordkrig mellom de to klubbene som kulminerte i at ryan viste fingen til Dolphins-tilhengere i januar 2010. Rivaliseringen fortsatte mellom lagene da Sal Alos, Strength and Condition Coach for Jets, satte krokfot på Nolan Carroll, cornerback for Dolphins. Carroll ble ikke skadet, og Alosi sa opp to måneder etterpå.
=== New York Giants ===
New York Jets hadde lenge en intenst rivalisering mot New York Giants, som spilte i samme by, som siden har dabbet av ettersom de to lagene sjelden møter hverandre i seriespillkamper. Rivaliseringen nådde sitt høydepunkt 17. august 1969 da de to lagene møttes for første gang, i en sesongoppkjøringskamp. Giants, som på den tidne var et middelmådig lag, ble sett på som kampens underdog. Jets endte opp med å vinne kampen 37-14, som resulterte i at Allie Sherman, hovedtrener for Giants, fikk sparken.De to lagene møttes i den siste kampen av seriespillet i 1988. Jets, som hadde gått 7-7-1 den sesongen, hadde ingenting å tape da deres sjanser for å nå sluttspillet var allerede knust. Giants derimot spilte fremdeles for en plass i sluttspillet, og en seier i kampen ville både sikre dem plassen og gi dem divisjonstittelen. Giants klarte derimot ikke å vinne over Jets sitt forsvar, som klarte å sacke quarterbacken Phil Simms åtte ganger i løpet av kampen. Med Jets sin seier, kombinert med seieren til Rams og Eagles, mistet Giants sjansen til å nå sluttspillet.Til tross for at de to lagene har vært rivaler lenge, har lagene også bygd opp et uventet og sterkt partnerskap etter å ha delt Giants Stadium i 26 år, og deretter i MetLife Stadium som de to lagene eier halvparten av hver. Rivaliseringen bygde seg opp igjen i 2011-sesongen da Jets og Giants møttes i uke 16. Begge lagene hadde en sjanse til å nå sluttspillet med ein seier i kampen, og det ble utvekslet harde ord mellom spillere og trenere på de to lagene. Giants vant kampen 29-14. Rivalene møttes igjen 6. desember 2015, hvor Jets klarte å komme tilbake fra å ligge under og vant 23-20 i ekstraomganger.
== Logoer og uniformer ==
Jets presenterte et nytt design for uniformer og primærlogoen i forkant av 2019-sesongen. Lagets nye farger er en grønnfarge laget kaller "Gotham Green", hvitt og sort. Primærlogoen er en grønn fotballformet oval med en hvit ytterlinje som ligger horisontalt med ordet "JETS" i tykk sans-serif skråskrift like under den horisontale aksen, med "NEW YORK" over i mindre bokstaver, og en liten fotball midt i på bunnen som delvis dekker nederste delen av bokstavene "E" og "T".
Primæruniformen består av grønne trøyer med hvite numre og hvite trøyer med grønne numre, grønne og hvite bukser og grønne sokker. Nummerne er i en ny mer firkantet sans-serif skrifttype, med tynne sorte ytterlinjer, med ordet "NEW YORK" i tykk sans-serif skråskrift over numrene på forsiden, TV-numre øverst på skuldrene, og spillerens navn i firkantede sans-serif bokstaver på ryggen, enten i grønt eller hvitt. Skjortene har striper i motsatt farge rundt skuldrene opp mot kragen, og buksene har like striper på hver side som går til innsiden av låret. Laget har også en alternativ sort uniform med hvite numre med en grønn ytterlinje, grønne striper og sorte sokker.
Hjelmen er en dyp metallisk smaragdgrønn med sorte ansiktsmasker; lagets sekundærlogo, som er primærlogoens "JETS" og en fotball, finnes på hver side av hjelmen.
Lagets originale uniformer da de het Titans of New York i 1960 var marineblå med gullfargede tall, gullfargede bukser med to parallelle blå striper på hver side, og marineblå hjelmer med en enkelt gullstripe ned midten og uten logoer. De hvite skjortene had marineblå tall. I 1961 la Titans til skulderstriper, gull og hvit på blå skjorter og gull og marineblå på hvite skjorter, og skiftet stripene på buksene til en blå stripe omringet av hvite striper. Gullfargen ble lysnet litt.
Da Titans skiftet navn til Jets i 1963 ble de gamle fargene, marineblå og gull, byttet ut med kelly grønn og hvitt. Skjortene hadde omvendt farger på ermene med tykke striper på skuldrene og mansjettene, over og under tallene. Buksene var hvite med to parallelle grønne striper på hver side. De nye hjelmene var hvite med en grønn stripe ned midten, og logoen på hver side av hjelmen var silhuetten av et jetfly i grønt med ordet JETS langs skroget. I 1964 ble den enkelte grønne stripen til to parallelle striper, og jetflyet ble erstate med en hvit fotball med grønn ytterlinje. Teksten "NY" ble plassert bak "JETS", og en liten fotball ble inkludert i midten neders. Ettersom at logoen var vanskelig å se på avstand (eller på TV), ble fargene reversert i 1965.
Designet ble stort sett ikke endret før i 1977, med unntak av mindre endringer på skrifttype, vinkelen på logoene på hjelmen, og endringer på skulder- og ermestripene på grunn av endringer i hvordan skjortene ble utformet i NFL.
Den første store endringen ble gjort i forkant av 1978-sesongen. Fargene ble ikke endret på; hjelmene ble grønne med hvite ansiktsmasker og ordet JETS stod i hvitt på hver side. Fra toppen av "J"en i JETS kom det et moderne jetfly som strekte seg horisontalt over resten av ordet. Skjortene hadde store nummer på skuldrene og to tykke parallelle striper på ermene, mens buksene hadde en enkelt grønn stripe fra hoften til kneet på hver side. I 1990 modifiserte Jets deseignet ved å legge til tynne svarte ytterlinjer på nummerene, bokstavene, stripene og logoen på hjelmen, ansiktsmaskene ble endret fra hvitt til sort, og laget begynte å bruke grønne bukser til de hvite skjortene.
Jets tok i bruk et nytt design på uniformene og logoene i 1998. I 2002 begynte de å bruke grønne bukser med både de hvite og de grønne skjortene.
Jets var det første NFL-laget som hadde "throwback"-uniformer, som de brukte i 1993-sesongen i en hjemmekamp mot Cincinnati Bengals for feiringen av 25-årsdagen til laget som vant Super Bowl III. Buksene og skjortene var like designet som ble brukt mellom 1963-77, men hjelmene de brukte var grønne med en hvit ytterlinje rundt logoen fra samme periode. I 1994-sesongen, som en del av NFLs 75-årsdag brukte Jets både borte- og hjemmeversjoner av denne uniformen i noen kamper, med samme hjelm, men med to parallelle hvite striper ned midten.
I 2007-sesongen introduserte laget en ny "throwback"-uniform, med elementer fra Titans-uniformene fra 1960 og 1961-62, med marineblå hjelmer og skjorter, gullfargede nummer og striper på hjelmene, gull- og hvitfargede skulderstriper, og gullfargede bukser med blå og hvite striper på hver side. Disse uniformene ble brukt igjen i 2008, 2009 og 2011. I 2009 ble det brukt en hvit skjorte for som en del av feirignen av American Football League 50-årsdag.
Jets avduket nye trøyer og en oppdatert logo før 2019-sesongen. Trøyene er "Gotham Green" på hjemmebane og "Spotlight White" på bortebane. De introduserte også sort som en lagfarge for første gang siden 1997.
== Cheerleadere ==
Cheearledergruppen som originalt het Jets Flag Crew ble stiftet i 2006. I 2007 ble gruppen utvidet, og skiftet navn til det mer passende Jets Flight Crew. Gruppen fremfører rutiner under lagets hjemmekamper, og har holdt årlige auditions siden den ble stiftet for å tiltrekke seg nye medlemmer.
Jets Junior Flight Crew ble etablert i 2010 og presenterte en mulighet for barn og unge å trene med gruppen for å forbedre deres "talent and abilities in a non-competitive environment."
== Radio og TV ==
Jets' hovedstasjon på radio er WEPN 98.7 ESPN med Bob Wischusen som hovedkommentator og Marty Lyons, kjent fra Jets' Sack Exchange, som ekspertkommentator.Sesongoppkjøringskamper som ikke vises nasjonalt sendes på WCBS-TV. SportsNet New York, som fungere som Jets sitt offisielle hjem, sender over 250 timer med eksklusiv programmering om laget i high definition.Monday Night Football-kamper sendes samtidig på ESPN, på enten WABC-TV eller WPIX-TV dersom WABC velger å ikke sende kampen. Thursday Night Football-kamper sendes på stasjonen bestemt av Fox, og på NFL Network.
== Sesongresultater ==
Denne listen viser de siste fem sesongene. For en full liste over alle sesongene i lagets historie, se Liste over New York Jets’ sesonger.
Note: Plassering, seier, tap og uavgjort inkluderer ikke resultater i sluttspillet.
Per 3. januar 2021
== Spillere ==
=== Nåværende spillerstall ===
=== Pro Football Hall of Fame ===
Ewbank, Hill, Martin, Mawae, Maynard og Namath er anerkjent basert på deres prestasjoner med Jets. Ewbank er også anerkjent basert på hans prestasjoner med Baltimore Colts, som han coachet til NFL-mesterskap i 1958 og -59. Riggins er i hovedsak anerkjent for sine sesonger med Washington Redskins (1976-79, 1981-85), det samme går for Monk (1980-93), som vant tre Super Bowl med Washington. Lott ble hovedsakelig innlemmet i æresgalleriet for hans prestasjoner med San Francisco 49ers. Baugh og Turner er anerkjent basert på prestasjoner som spillere med andre lag, fremfor perioden som hovedtrener for Jets. Selv om Parcells presterte bra med et Jets som tidligere hadde slitt, var det New York Giants han ledet til to Super Bowl-seiere. Wolf var bare med i Jets i en kort periode mellom 1990 og -91, og mesteparten av hans arbeid i amerikansk fotball skjedde som styremedlem og Player Personnel Director med Oakland Raiders (1963-74, 1979-89) og senere som General Manager for Green Bay Packers (1991-2001). Favre spilte kun én sesong med Jets i 2008, og tilbragte mesteparten av sin karriere med Packers (1992-2007) og sine to siste sesonger med Minnesota Vikings (2009-10).
=== Pensjonerte numre ===
Jets har heller ikke delt ut Wayne Chrebets #80 (wide receiver, 1995–2005) siden han pådro seg en karriereavsluttende hjernerystelse i 2005-sesongen, og det har lenge vært forstått at nummeret ikke kommer til å deles ut i umiddelbar fremtid. Byrds #90 har heller ikke blitt utdelt siden han pådro seg en karriereavsluttende nakkeskade i 1992, og det er også her forstått at nummeret, til tross for at det ikke er offisielt pensjonert, ikke kommer til å deles ut igjen.
=== Ring of Honor ===
Jets etablerte Ring of Honor 20. juli 2010, for å minnes tidligere spillere. Hver sesong blir spillere nominert av intern komite og deretter innlemmet. Antallet som blir valgt hvert år er ikke fast.
=== American Football League All-Time Team ===
Følgende Titans eller Jets-spillere ble utvalgt til American Football League All-Time Team den 14. januar 1970. Første- og andrelag ble utvalgt av et panel av medlemmer på AFLs Hall of Fame Board of Selectors:
=== All-Time Four Decade Team ===
New York annonserte sitt offisielle All-Time Four Decade Team i 2003 som ble bestemt av lagets tilhengere.
=== Merkbare draft picks i første runde ===
Den mest kjente av Jets sine picks i første runde kom i 1965 da de valgte Joe Namath, quarterback fra Alabama, som gjorde laget nasjonalt kjent med sin personlighet og livsstil. Hans talenter på banen ledet laget til en seier over Baltimer Colts i Super Bowl III. Til tross for at Namath mot slutten av karrieren sin ble hindret av skader er han ifølge tidligere lagkamerat John Dockery best kjent som "a guy that came along and broke a lot of the conventions." Namath ble innlemet i Pro Football Hall of Fame i 1985.Jets har historisk pleid å velge spillere som endte opp med å ikke nå opp til forventninger. Trolig en av de mest skuffende valgene var Blair Thomas. Thomas, som hadde i snitt 5,4 yards per carry hos Penn State, var en mulighet for Jets å styrke ett for tiden svakt offensivt lag. Thomas ble draftet som nummer to totalt i 1990. Det året hadde han total 620 yards, langt under forventninger. Innen han forlot laget som en unrestricted free agent i 1993 hadde han totalt 2 009 rushing yards, med bare fem touchdowns. Outside linebacker Vernon Gholston var Jets' first round pick i 2008, og var en like stor skuffelse for laget, uten en eneste sack i løpet av hans tre år med laget.
I 1995 ble Kyle Brady draftet fremfor Warren Sapp, og var en av flere skuffelser under Rich Kotite som lagets hovedtrener. Laget reddet seg inn i samme draft med Hugh Douglas. Dewayne Robertson var fjerde pick totalt i 2003. Robertson var en defensive tackle fra Kentucky som ikke klarte å leve opp til forventninger med Jets. Han hadde 14,5 sacks i løpet av sine fem sesonger med laget. I 1976 draftet Jets Richard Todd, en quarterback fra Alabama. I løpet av sin tid med Jets kastet Todd flere interceptions enn han kastet touchdowns. I 1981-sesongen spilte Jets mot Dolphins i AFC Championship Game, hvor Todd kastet fem interceptions, og Jets tapte kampen. Året etter ble han byttet til New Orleans Saints. Det nyligste feilsteget kom da Jets draftet Dee Milliner i 2013. Milliner hadde spilt college football ved University of Alabama og folk hadde høye forventninger, men varte bare tre år, som var plaget av skader og kun 3 interceptions.I 2013- og 2014-sesongene stilte Jets med en sterk defensive line bemannet av first round picks Muhammad Wilkerson (2011) og Sheldon Richardson (2013). I 2013 avsluttet Wilkerson sesongen med 10,5 sacks, samme statistikker som den forrige Jets-spilleren med over 10 sacks i én sesong, John Abraham i 2005. Samme år fikk Richardson en pris fra Associated Press for Defensive Rookie of the Year. Jets sitt run defense var imponerende, og laget endte opp på femte plass av tillatte rushing yards i 2014 i NFL.I NFL Draft i 2017 valgte Jets Jamal Adams fra LSU med sjette pick i første runde. Adams startet karrieren sin sterkt, og ble utvalgt til Pro Bowl i 2018 og vant Defensive MVP-tittelen.
== Trenere og personale ==
=== Hovedtrenere ===
=== Personale ===
== Referanser ==
== Bibliografi ==
Chastain, Bill (2010). 100 Things Jets Fans Should Know & Do Before They Die. Chicago: Triumph Books. ISBN 978-1-60078-522-1.
Eskenazi, Gerald (1998). Gang Green: An Irreverent Look Behind the Scenes at Thirty-Eight (Well, Thirty-Seven) Seasons of New York Jets Football Futility. New York: Simon and Schuster. ISBN 0-684-84115-0.
Lange, Randy (2005). Stadium Stories: New York Jets. Guilford, Connecticut: The Globe Pequot Press. ISBN 0-7627-3783-2.
Lyons, Marty (2020). If These Walls Could Talk: New York Jets: Stories from the New York Jets Sideline, Locker Room, and Press Box. Chicago, Illinois: Triumph Books. ISBN 978-1629377513.
Prato, Greg (2011). Sack Exchange: The Definitive Oral History of the 1980s New York Jets. Toronto: ECW Press. ISBN 978-1-77041-003-9.
Prato, Greg (2021). Butt Fumbles, Fake Spikes, Mud Bowls & Heidi Games: The Top 100 Debacles of the New York Jets. New York: Greg Prato Writer, Corp. ISBN 979-8-74365-460-4.
Ryczek, William J. (2009). Crash of the Titans: The Early Years of the New York Jets and the AFL (revised utg.). Jefferson, North Carolina: McFarland & Co. ISBN 978-0-7864-4126-6.
Sahadi, Lou (1969). The Long Pass: The Inside Story of the New York Jets from the Terrible Titans to Broadway Joe Namath and the Championship of 1968. New York: The World Publishing Company. ISBN 978-1-58567-933-1.
Strother, Sidney (1988). NFL Top 40: The Greatest Pro Football Games Ever Played. New York: Viking. ISBN 0-670-82490-9.
== Eksterne lenker ==
(en) Offisielt nettsted
(en) New York Jets – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
New York Jets på National Football Leagues nettsider | |stiftet = | 1,451 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Live_Bites | 2023-02-04 | Live Bites | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:Konsertalbum fra 1995', 'Kategori:Scorpions-album'] | Live Bites er et konsertalbum fra det tyske hard rock-bandet Scorpions, utgitt i april 1995. Albumet består av konsertopptak gjort mellom 1988 og 1994.
| Live Bites er et konsertalbum fra det tyske hard rock-bandet Scorpions, utgitt i april 1995. Albumet består av konsertopptak gjort mellom 1988 og 1994.
== Sporliste ==
«Tease Me Please Me»
«Is There Anybody There?»
«Rhythm of Love»
«In Trance»
«No Pain No Gain»
«When the Smoke Is Going Down»
«Living for Tomorrow»
«Ave Maria No Morro»
«Concerto in V»
«Alien Nation»
«Crazy World»
«Wind of Change»
«Hit Between the Eyes»
«Edge of Time»
«Heroes Don't Cry»
«White Dove»
== Personell ==
Klaus Meine – vokal
Rudolf Schenker – gitar, bakgrunnsvokal
Matthias Jabs – gitar, bakgrunnsvokal
Ralph Rieckermann – bass, bakgrunnsvokal
Herman Rarebell – trommer, perkusjon, bakgrunnsvokal
== Eksterne lenker ==
(en) Live Bites på Discogs
(en) Live Bites på MusicBrainz
(en) Live Bites på Encyclopaedia Metallum | lenke | 1,452 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Thora_paa_Rimol | 2023-02-04 | Thora paa Rimol | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Komposisjoner av Hjalmar Borgström', 'Kategori:Musikk i 1894', 'Kategori:Operaer', 'Kategori:Uroppføringer av musikk i 2002'] | Thora på Rimol er en opera i to akter fra 1894 av Hjalmar Borgstrøm, som både har skrevet libretto og komponert musikken.
| Thora på Rimol er en opera i to akter fra 1894 av Hjalmar Borgstrøm, som både har skrevet libretto og komponert musikken.
== Bakgrunn ==
Operaen er laget i en norsk gullalder for opera, men Borgstrøms opera ble aldri oppdaget og fremført i sin samtid. Plottet i operaen er helnorsk, med Olav Tryggvason, Håkon Jarl, Thora og trellen Kark i hovedrollene, men tonespråket er senromantisk tysk, sterkt påvirket av blant annet Wagner. Også samtidige komponister som Gerhard Schjelderup og Christian Sinding komponerte store operaer som kun ble framført i Tyskland, ikke i Norge.
== Handling ==
Operaen Thora paa Rimol henter sin handling fra Snorres kongesagaer og historien om forholdet mellom Håkon Jarl og husfruen Thora på Rimol, og kampen mellom den hedenske jarlen og den kristne Olav Tryggvason som kulminerte med trellen Karks drap på Håkon Jarl i 995.
== Fremførelser ==
Operaen Thora paa Rimol ble komponert allerede i 1894, men ble ikke fremført før i 2002 i Melhus i Sør-Trøndelag fylke i anledning kommunens tusenårsjubileum. (Gården Rimol, som handlingen i operaen utspiller seg på, ligger i Melhus og var valgt som Tusenårsted for feiringen). Initiativtager var en musikkinteressert pensjonert lærer, Sivert Fløttum. En semi-scenisk fremførelse av operaen ble vist på hovedscenen til Den norske Opera og Ballett 22. november 2008. Et CD-opptak med Trondheim symfoniorkester og dirigent Terje Boye Hansen ble spilt inn i 2001.
== Eksterne lenker ==
Omtale hos Kulturspeilet
Omtale NRKs nettsider | Thora på Rimol er en opera i to akter fra 1894 av Hjalmar Borgstrøm, som både har skrevet libretto og komponert musikken. | 1,453 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Karl_III_(serie) | 2023-02-04 | Karl III (serie) | ['Kategori:Artikler hvor medvirkende hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Norske TV-serier fra 2000-årene', 'Kategori:Norske komiserier', 'Kategori:Spin-off TV-serier', 'Kategori:TV-produksjoner på norsk TV 2'] | Karl III er en norsk komiserie som gikk på TV 2 i 2009. Serien var en oppfølger til Mot i brøstet og Karl & Co, og også denne ble skapt av Tore Ryen.
| Karl III er en norsk komiserie som gikk på TV 2 i 2009. Serien var en oppfølger til Mot i brøstet og Karl & Co, og også denne ble skapt av Tore Ryen.
== Handling ==
Handlingen går rundt Karl Reverud, en ganske suksessfull mann, som nå bor på Aker Brygge sammen med sin kone Agnes Marie og butleren Roy.
== Rolleliste ==
Nils Vogt – Karl Reverud
Bjørn Sundquist – Roy Butler
Nina Woxholtt – Agnes Marie Stangfeldt
Håvard Bakke – Børre Tryvann-Larssen
== Produksjon ==
Filmingen av Karl III startet allerede i 2008, og den første sesongen er klar med tolv episoder. Serien startet på TV 2 23. februar 2009. Til forskjell fra Mot i brøstet og Karl & Co ble Karl III spilt inn uten publikum.
== Premiere ==
Karl III hadde premiere 23. februar 2009 og ble sett av 652 000 seere. Dagen etter ble serien slaktet i media, blant annet av VG som gav den terningkast 2 med den begrunnelse at den hadde mistet sjarmen og at den ikke var like morsom som de tidligere seriene om Karl. Også seerne viste misnøye med serien, og over 2200 lesere på VG-nett ga serien i gjennomsnitt terningkast 2.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Karl III på Internet Movie Database | Karl III er en norsk komiserie som gikk på TV 2 i 2009. Serien var en oppfølger til Mot i brøstet og Karl & Co, og også denne ble skapt av Tore Ryen. | 1,454 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Face_the_Heat | 2023-02-04 | Face the Heat | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:Musikkalbum fra 1993', 'Kategori:Musikkalbum produsert av Bruce Fairbairn', 'Kategori:Scorpions-album'] | Face the Heat er det tolvte studioalbumet fra det tyske hard rock-bandet Scorpions, utgitt i september 1993.
| Face the Heat er det tolvte studioalbumet fra det tyske hard rock-bandet Scorpions, utgitt i september 1993.
== Sporliste ==
«Alien Nation» (Klaus Meine, Rudolf Schenker) – 5:42
«No Pain, No Gain» (Mark Hudson, Meine, Schenker) – 3:55
«Someone to Touch» (Hudson, Meine, Schenker) – 4:28
«Under the Same Sun» (Bruce Fairbairn, Meine, Schenker) – 4:52
« Unholy Alliance» (Meine, Schenker) – 4:54
«Woman» (Meine, Schenker) – 5:55
«Hate to Be Nice» (Meine, Schenker) – 3:33
«Taxman Woman» (Meine, Schenker) – 4:30
«Ship of Fools» (Meine, Schenker) – 4:15
«Nightmare Avenue» (Matthias Jabs, Hudson, Meine) – 3:54
«Lonely Nights» (Meine, Schenker) – 4:50
== Personell ==
Klaus Meine – vokal
Matthias Jabs – gitar, bakgrunnsvokal
Rudolf Schenker – gitar, bakgrunnsvokal
Ralph Rieckermann – bass, bakgrunnsvokal
Herman Rarebell – trommer, perkusjon, bakgrunnsvokal
=== Øvrige medvirkende ===
John Webster: keyboard
Luke Herzog: keyboard på «Woman» og «Lonely Nights»
== Eksterne lenker ==
(en) Face the Heat på Discogs
(en) Face the Heat på MusicBrainz
(en) Face the Heat på Encyclopaedia Metallum | lenke | 1,455 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Pure_Instinct | 2023-02-04 | Pure Instinct | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:Musikkalbum fra 1996', 'Kategori:Scorpions-album'] | Pure Instinct er det 13. studioalbumet fra det tyske hard rock-bandet Scorpions, utgitt i mai 1996.
| Pure Instinct er det 13. studioalbumet fra det tyske hard rock-bandet Scorpions, utgitt i mai 1996.
== Sporliste ==
«Wild Child» – 4:19
«But the Best for You» (Meine) – 5:26
«Does Anyone Know» (Meine) – 6:03
«Stone in My Shoe» – 4:42
«Soul Behind the Face» – 4:14
«Oh Girl (I Wanna Be With You)» – 3:56
«When You Came Into My Life» (Meine, Schenker, Titiek Puspa, James F. Sundah) – 5:17
«Where the River Flows» – 4:16
«Time Will Call Your Name» – 3:21
«You And I» (Meine) – 6:22
«Are You the One?» – 3:15
== Besetning ==
Klaus Meine – vokal
Rudolf Schenker – gitar, bakgrunnsvokal
Matthias Jabs – gitar, bakgrunnsvokal
Ralph Rieckermann – bass, bakgrunnsvokal
Curt Cress – trommer, perkusjon
== Eksterne lenker ==
(en) Pure Instinct på Discogs
(en) Pure Instinct på MusicBrainz
(en) Pure Instinct på Encyclopaedia Metallum | lenke | 1,456 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Bakugan_Battle_Brawlers | 2023-02-04 | Bakugan Battle Brawlers | ['Kategori:Artikler med filmlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Japanske TV-serier fra 2000-årene', 'Kategori:Japanske TV-serier fra 2010-årene', 'Kategori:Japanske animerte eventyrserier', 'Kategori:Leketøy', 'Kategori:Samlekortspill', 'Kategori:TV-produksjoner på TV Tokyo'] | Bakugan Battle Brawlers er en japansk animert tegnefilmserie produsert av TMS Entertainment og Japan Vistec, første gang vist på TV Tokyo i 2007. «Bakugan» er en sammensetning av de japanske ordene «Baku» (å eksplodere) og «gan» (sfære/kule)
I Norge har serien blitt sendt på Cartoon Network og TV 2. Serien har 52 episoder som handler om at det en dag begynte å falle kort ned fra himmelen, og de ble plukket opp av barn over hele verden. Kortene viste forskjellige figurer, forskjellige miljøer og forskjellige krefter. Barna skapte et populært kampspill uten å vite at disse kortene faktisk representerte en alternativ verden ved navn Vestroia. Det handler også om redningen av Vestroia og slåsskjempene som har Bakugane.
Andre sesong av serien bærer undertittelen New Vestroia, mens det planlegges en tredje sesong med den engelske tittelen Gundalian Invaders.
Hovedpersonene heter Dan, Shun, Runo, Maskerade, Julie, Alice, Marucho, Drago og Naga.
| Bakugan Battle Brawlers er en japansk animert tegnefilmserie produsert av TMS Entertainment og Japan Vistec, første gang vist på TV Tokyo i 2007. «Bakugan» er en sammensetning av de japanske ordene «Baku» (å eksplodere) og «gan» (sfære/kule)
I Norge har serien blitt sendt på Cartoon Network og TV 2. Serien har 52 episoder som handler om at det en dag begynte å falle kort ned fra himmelen, og de ble plukket opp av barn over hele verden. Kortene viste forskjellige figurer, forskjellige miljøer og forskjellige krefter. Barna skapte et populært kampspill uten å vite at disse kortene faktisk representerte en alternativ verden ved navn Vestroia. Det handler også om redningen av Vestroia og slåsskjempene som har Bakugane.
Andre sesong av serien bærer undertittelen New Vestroia, mens det planlegges en tredje sesong med den engelske tittelen Gundalian Invaders.
Hovedpersonene heter Dan, Shun, Runo, Maskerade, Julie, Alice, Marucho, Drago og Naga.
== Bakugan-kuler/spill ==
I sammenheng med serien har Sega og Spin Master lansert et strategispill basert på metallkort og magnetiske kuler tilsvarende de som figurerer sentralt i serien.
Bakugan er monsterlignende actionfigurer som kan slås sammen til små kuler. Kulene er magnetiske og slår seg ut når de kommer i nærheten av et metallkort. Når man spiller ruller man en kule ut på brettet, og hvis man er dyktig, får man den til å slå seg ut på et kort der motstanderen har en actionfigur med dårligere score.
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Bakugan Battle Brawlers på Internet Movie Database
(en) Bakugan Battle Brawlers på Metacritic | Bakugan Battle Brawlers er en japansk animert tegnefilmserie produsert av og , første gang vist på TV Tokyo i 2007. «Bakugan» er en sammensetning av de japanske ordene «Baku» (å eksplodere) og «gan» (sfære/kule) | 1,457 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Eye_II_Eye | 2023-02-04 | Eye II Eye | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:Musikkalbum fra 1999', 'Kategori:Scorpions-album'] | Eye II Eye er det fjortende studioalbumet fra det tyske hard rock-bandet Scorpions, utgitt i april 1996.
| Eye II Eye er det fjortende studioalbumet fra det tyske hard rock-bandet Scorpions, utgitt i april 1996.
== Sporliste ==
«Mysterious» (Rieckermann, Schenker, Jabs, J.M. Byron, Meine) – 5:28
«To Be No. 1» (Peter Wolf, Jabs, Meine) – 3:57
«Obsession» (Meine, Wolf) – 4:09
«10 Light Years Away» (Mick Jones, Marti Frederiksen, Meine, Schenker) – 3:52
«Mind Like a Tree» (Schenker, Wolf, Meine) – 5:34
«Eye II Eye» (Schenker, Meine) – 5:04
«What U Give U Get Back» (Schenker, Wolf, Meine) – 5:02
«Skywriter» (Schenker, Meine) – 4:55
«Yellow Butterfly» (Schenker, Frederiksen, Meine) – 5:44
«Freshly Squeezed» (Schenker, Wolf, Meine) – 3:58
«Priscilla» (Schenker, Meine) – 3:17
«Du Bist So Schmutzig» (Jabs, Schenker, Meine, Kottak) – 3:55
«Aleyah» (Schenker, Meine) – 4:19
«A Moment in a Million Years» (Meine) – 3:38
== Personell ==
Klaus Meine – vokal
Rudolf Schenker – gitarer, sitar, bakgrunnsvokal
Matthias Jabs – gitarer, mandolin, bakgrunnsvokal
Ralph Rieckermann – bass, bakgrunnsvokal
James Kottak – trommer, perkusjon, bakgrunnsvokal
=== Øvrige medvirkende ===
Mick Jones – akustisk gitar
Peter Wolf – piano, keyboard
Herman Rarebell – bakgrunnsvokal
Lynn Davis – bakgrunnsvokal
Michelle Wolf – bakgrunnsvokal
Kevin Dorsey – bakgrunnsvokal
Siedah Garrett – bakgrunnsvokal
Phil Perry – bakgrunnsvokal
== Eksterne lenker ==
(en) Eye II Eye på Discogs
(en) Eye II Eye på MusicBrainz
(en) Eye II Eye på Encyclopaedia Metallum | lenke | 1,458 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Olympiabakken_(Kyiv) | 2023-02-04 | Olympiabakken (Kyiv) | ['Kategori:30°Ø', 'Kategori:50°N', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Hoppbakker i Ukraina', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Sport i Kyiv'] | Olympiabakken var en hoppbakke i Kyiv i Ukraina, med K-punkt 80 meter. Hoppbakken lå i direkte tilknytning til Olympiastadion, som var arena for flere av fotballkampene under sommer-OL i Moskva i 1980, og dette ga senere navn til både hovedstadionet og hoppbakken. Olympiabakken ble bygd mellom 1966 og 1968, og modernisert i 1979. Den var spesiell fordi ovarennet i bakken ikke ble holdt oppe av et massivt tårn, men av barduner fra to stolper, en på hver side av bakken. Hoppbakken ble imidlertid ikke vedlikeholdt, og forfallet gjorde den etter hvert ikke bare ubrukelig for hoppere, men også til en fare for besøkende. Den hadde også utdatert bakkeprofil. Olympiabakken ble revet i 2003.
Det finnes ønsker om å bygge opp igjen Olympiabakken, men dårlig økonomi hindrer foreløpig dette. Ukrainas hovedanlegg for skihopping ligger i dag i turistbyen Vorokhta i Karpatene, der den største hoppbakken har K-punkt 90 meter.
| Olympiabakken var en hoppbakke i Kyiv i Ukraina, med K-punkt 80 meter. Hoppbakken lå i direkte tilknytning til Olympiastadion, som var arena for flere av fotballkampene under sommer-OL i Moskva i 1980, og dette ga senere navn til både hovedstadionet og hoppbakken. Olympiabakken ble bygd mellom 1966 og 1968, og modernisert i 1979. Den var spesiell fordi ovarennet i bakken ikke ble holdt oppe av et massivt tårn, men av barduner fra to stolper, en på hver side av bakken. Hoppbakken ble imidlertid ikke vedlikeholdt, og forfallet gjorde den etter hvert ikke bare ubrukelig for hoppere, men også til en fare for besøkende. Den hadde også utdatert bakkeprofil. Olympiabakken ble revet i 2003.
Det finnes ønsker om å bygge opp igjen Olympiabakken, men dårlig økonomi hindrer foreløpig dette. Ukrainas hovedanlegg for skihopping ligger i dag i turistbyen Vorokhta i Karpatene, der den største hoppbakken har K-punkt 90 meter.
== Kilder/eksterne lenker ==
Skisprungschanzen-Archiv: Kyiv (besøkt 7. november 2015)
Interestnyj Kyiv: Kievskij tramplin (om Olympiabakken, russisk) | Kyiv | 1,459 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Film%C3%A5ret_1939 | 2023-02-04 | Filmåret 1939 | ['Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Filmer etter årstall', 'Kategori:Filmer fra 1939', 'Kategori:Filmår', 'Kategori:Kunst og kultur i 1939', 'Kategori:Utgivelser fra 1939', 'Kategori:Verk fra 1939'] | Filmåret 1939 er en oversikt over hendelser, lanserte filmer, fødte og døde filmpersonligheter i 1939.
| Filmåret 1939 er en oversikt over hendelser, lanserte filmer, fødte og døde filmpersonligheter i 1939.
== Hendelser ==
12. august – Filmen Trollmannen fra Oz har amerikansk premiere.
15. desember – Filmen Tatt av vinden har amerikansk premiere.
== Årets filmer ==
=== A - G ===
At the Circus
De vergeløse
Den unge Mr. Lincoln
Det blodige tårn
Det tapte paradis
Dronningens elsker
Siste vogn til Lordsbury
Efterlyst
Familien på Borgan
Filmen om Emelie Högqvist
Flammende Villmark
Frankensteins sønn
Gjest Baardsen
Gryr i Norden
=== H - N ===
Is-follies
Intermezzo
Jeg er ingen engel
Kalle på Spången
Känn ditt ansvar
Landstormens lilla Lotta
Melodin från Gamla Stan
Mr Smith i Washington
Ninotchka
=== O - U ===
Ringeren i Notre Dame
Seier i mørket
Som skapt for hverandre
Spillets regler
Stjernene skuer ned
Tatt av vinden
Trollmannen fra Oz
=== V - Å ===
Vi charmörer
Vi fara till Sahara
Å, en så'n grabb
== Fødsler ==
7. januar – Birgitta Pettersson, svensk skuespiller.
9. januar - Susannah York, engelsk skuespiller (død 2011)
10. januar – Sal Mineo, amerikansk skuespiller.
17. januar – Bredo Greve, norsk filmregissør
23. januar – Sonny Chiba, japansk skuespiller.
3. februar – Michael Cimino, amerikansk regissør, produsent og manusforfatter (død 2016)
6. februar – Mike Farrell, amerikansk skuespiller.
13. februar - Charlotte Ernst, dansk skuespiller (død 1973)
21. februar – Börje Ahlstedt, svensk skuespiller.
10. mars – Fred Gunnarsson, svensk skuespiller.
17. mars – Ola B. Johannessen, norsk skuespiller og regissør
21. mars – Christer Boustedt, svensk musiker og skuespiller.
28. mars – Zdenek Sverák, tsjekkisk manusforfatter og skuespiller.
29. mars – Terence Hill, italiensk skuespiller.
31. mars – Volker Schlöndorff, tysk regissør
7. april – Francis Ford Coppola, amerikansk filmregissør.
13. april – Paul Sorvino, amerikansk skuespiller.
15. april – Claudia Cardinale, italiensk skuespiller.
20. april – Elspeth Ballantyne, australsk skuespillerinne
23. april – Lone Hertz, dansk skuespiller.
7. mai – Ruggero Deodato, italiensk skrekkfilmsregissør.
11. mai – Ardy Strüwer, svensk kunstner, komiker og manusforfatter.
13. mai – Harvey Keitel, amerikansk skuespiller.
18. mai – Hark Bohm, tysk skuespiller og regissør
25. mai – Ian McKellen, britisk skuespiller.
30. mai – Iwar Wiklander, svensk skuespiller.
17. juni – Lise Fjeldstad, norsk skuespillerinne
19. juni
Inger Axö, svensk skuespiller og sangerske.
Yvonne Axö, svensk skuespiller og sangerske.
21. juni – Svein Scharffenberg, norsk skuespiller og regissør.
23. juni – Arne Lifmark, svensk regissør og manusforfatter.
25. juni – Östen Braathen, svensk skuespiller, klipper og TV-regissør.
1. juli – Karen Black, amerikansk skuespiller.
2. juli – Monna Tandberg, norsk skuespillerinne
4. juli – Thea Stabell, norsk skuespiller, instruktør og pedagog
5. juli – Karin Ekström, svensk skuespiller.
22. juli – Terence Stamp, britisk skuespiller.
28. juli – Gösta Ekman d.y., svensk skuespiller.
31. juli – France Nuyen, fransk skuespiller.2. august – Wes Craven, amerikansk skrekkfilmsregissør og -manusforfatter.
14. august – Inger Taube, svensk fotomodell og skuespiller.
18. august - Harald Heide-Steen jr., norsk skuespiller (død 2008)
21. august – Lennart Norbäck, svensk skuespiller, produksjonsleder og regiassistent.
1. september – Lily Tomlin, amerikansk skuespiller.
4. september – Janne Halldoff, svensk filmregissør
5. september – George Lazenby, australsk skuespiller.
13. september – Richard Kiel, amerikansk skuespiller, mest kjent som Jaws i James Bond.
29. september - Larry Linville, amerikansk skuespiller (død 2000)
30. september – Len Cariou, kanadisk skuespiller.
4. oktober – Jackie Collins, amerikansk forfatter, skuespiller og produsent.
22. oktober – Tony Roberts, amerikansk skuespiller.
24. oktober – F. Murray Abraham, amerikansk skuespiller.
27. oktober – John Cleese, britisk skuespiller.
28. oktober – Jane Alexander, amerikansk skuespiller.
31. oktober – Ron Rifkin, amerikansk skuespiller.
18. november – Brenda Vaccaro, amerikansk skuespiller.
21. november – Etta Cameron, dansk sanger og skuespiller.
26. november – Tina Turner, amerikansk sangerinne, sangforfatter, danser og skuespillerinne
27. november – Ulla Strömstedt, svensk skuespiller.
30. november – Jon Eikemo, norsk skuespiller
5. desember – Hanne Willumsen, dansk skuespiller og dukkefører.
10. desember – Yvonne Ingdahl, dansk skuespiller.
11. desember – Gösta Engström, svensk skuespiller, scenograf, rekvisitør, manusforfatter og riggehjelper.
29. desember – Cotty Stenby, norsk skuespiller og ballettdanser
== Avdøde ==
10. januar – Jameson Thomas, britisk skuespiller
18. januar – Iwan Iljitsch Mosschuchin, russisk skuespiller
18. januar – Hjalmar Peters, svensk skuespiller.
27. januar – Anna von Palen, tysk skuespiller
10. februar – Lili Ziedner, svensk skuespiller.
20. mars – Lotte Lorring, tysk skuespiller
1. mai – Herti Kirchner, tysk skuespiller
4. mai – Erik Johansson, svensk skuespiller.
5. mai – Clara Schønfeld, dansk skuespiller.
11. mai – Stacia Napierkowska, fransk skuespiller og danser
9. juni – Owen Moore, amerikansk skuespiller
23. august – Sidney Howard, amerikansk dramatiker og manusforfatter
20. september - Carl Engdahl, svensk skuespiller og regissør (født 1864)
24. september – Carl Laemmle, filmprodusent og grunnlegger av Universal
14. oktober – Gunnar Helsengreen, dansk skuespiller (født 1880).
28. oktober – Alice Brady, amerikansk skuespiller
13. november – Lois Weber, amerikansk regissør
30. november – Max Skladanowsky, filmpioner
7. desember – Emilia Unda, tysk skuespiller
12. desember – Douglas Fairbanks, amerikansk skuespiller
== Eksterne lenker ==
(en) 1939 in film – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
Filmer fra 1939 vurdert av forgjengeren til det norske Medietilsynet Besøkt 28. desember 2018 | Filmåret 1939 er en oversikt over hendelser, lanserte filmer, fødte og døde filmpersonligheter i 1939. | 1,460 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Unbreakable_(album) | 2023-02-04 | Unbreakable (album) | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:Musikkalbum fra 2004', 'Kategori:Scorpions-album'] | Unbreakable er det femtende studioalbumet fra det tyske hard rock-bandet Scorpions, utgitt i juni 2004.
| Unbreakable er det femtende studioalbumet fra det tyske hard rock-bandet Scorpions, utgitt i juni 2004.
== Sporliste ==
«New Generation» (Schenker, Meine) – 5:51
«Love 'em Or Leave 'em» (Schenker, Kottak, Meine) – 4:04
«Deep and Dark» (Jabs, Meine) – 3:39
«Borderline» (Schenker, Meine) – 4:53
«Blood Too Hot» (Schenker, Meine) – 4:16
«Maybe I Maybe You» (Anoushiravan Rohani, Meine) – 3:32
«Someday Is Now» (Schenker, Kottak) – 3:25
«My City My Town» (Meine) – 4:55
«Through My Eyes» (Schenker, Meine) – 5:23
«Can You Feel It» (Kottak, Meine) – 3:49
«This Time» (Jabs) – 3:36
«She Said» (Kolonovits, Meine) – 4:42
«Remember the Good Times (Retro Garage Mix)» (Schenker, Bazilian, Meine) – 4:24
== Personell ==
Klaus Meine: vokal
Rudolf Schenker: gitarer, bakgrunnsvokal
Matthias Jabs: gitarer, bakgrunnsvokal
Paweł Mąciwoda: bass, bakgrunnsvokal
James Kottak: trommer, perkusjon, bakgrunnsvokal
=== Øvrige medvirkende ===
Koen van Baal: keyboard
Ingo Powitzer: bass (gjestemusiker)
Barry Sparks: bass (gjestemusiker)
Ralph de Jongh: bakgrunnsvokal
Alex Jansen: bakgrunnsvokal
Jody's Kids Choir: sangkor
== Eksterne lenker ==
(en) Unbreakable på Discogs
(en) Unbreakable på MusicBrainz
(en) Unbreakable på Encyclopaedia Metallum | lenke | 1,461 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Nicci_French | 2023-02-04 | Nicci French | ['Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Engelske forfattere', 'Kategori:Pseudonymer'] | Nicci French er et pseudonym for det britiske ekteparet Nicci Gerrard (født 10. juni 1958) og Sean French (født 28. mai 1959), som skrev romaner innenfor spenningssjangeren psykologiske thrillere sammen.
| Nicci French er et pseudonym for det britiske ekteparet Nicci Gerrard (født 10. juni 1958) og Sean French (født 28. mai 1959), som skrev romaner innenfor spenningssjangeren psykologiske thrillere sammen.
== Privat ==
Nicci og Sean ble gift i 1990 og siden 1999 har de levd i Suffolk i East Anglia, England. Nicci har to barn, Edgar og Anna, fra hennes første ekteskap, og paret har to døtre sammen, Hadley og Molly.
== Skrivestil (som Nicci French) ==
Forfatterne benytter seg av selvpåførte restriksjoner: hovedfiguren er alltid en sterk og samtidig sårbar kvinne, uavhengig og sta. De benytter seg ikke av virkelige fakta, kun personlige anekdoter, møter eller reiser. De skriver vekselvis, og deretter skriver om hverandres tekster.
== Romaner som Nicci Gerrard ==
Things we knew were true (2003)
Soham (2004)
Simple in the Moonlight (2006)
The Middle Place (2008)
The Winter House (2009)
Missing Persons (2011)
== Romaner som Nicci French (utvalg) ==
Hvem drepte Natalie?
Min elskede, min morder
Kanalmorderen
De levendes verden
God natt, Miranda
Å dø to ganger
Datter savnet
== Eksterne lenker ==
(en) Offisielt nettsted
(en) Nicci French – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
Offisiell nettsted for Nicci French hos Penguin Books | Nicci French er et pseudonym for det britiske ekteparet Nicci Gerrard (født 10. juni 1958) og Sean French (født 28. | 1,462 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Jade_Ewen | 2023-02-04 | Jade Ewen | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor medlem hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor partner(e) hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sosiale medier-lenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere i Eurovision Song Contest 2009', 'Kategori:Engelske sangere', 'Kategori:Engelske skuespillere', 'Kategori:Eurovision Song Contest-deltakere for Storbritannia', 'Kategori:Fødsler 24. januar', 'Kategori:Fødsler i 1988', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Personer fra London', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Jade Ewen (født 24. januar 1988 i London i Storbritannia) er en engelsk sanger og skuespiller. Hun kom på femteplass i Eurovision Song Contest 2009 med låten «It's My Time», skrevet av Andrew Lloyd Webber og Diane Warren. Lloyd Webber var selv til stede og spilte piano under fremføringen.
| Jade Ewen (født 24. januar 1988 i London i Storbritannia) er en engelsk sanger og skuespiller. Hun kom på femteplass i Eurovision Song Contest 2009 med låten «It's My Time», skrevet av Andrew Lloyd Webber og Diane Warren. Lloyd Webber var selv til stede og spilte piano under fremføringen.
== TV og film ==
The Bill
Casualty
Out There
Mr Harvey Lights Candles
Myths
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Jade Ewen på Internet Movie Database
(en) Jade Ewen på AllMovie
(en) Jade Ewen på Discogs
(en) Jade Ewen på MusicBrainz
Jade Ewen på Twitter
Jade Ewen på Myspace | Jade Ewen (født 24. januar 1988 i London i Storbritannia) er en engelsk sanger og skuespiller. | 1,463 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Stockholm | 2023-02-04 | Stockholm | ['Kategori:18°Ø', 'Kategori:59,3°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med våpenbilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten flaggbilde i infoboks med flaggbilde på Wikidata', 'Kategori:Europeiske kulturhovedsteder', 'Kategori:Europeiske miljøhovedsteder', 'Kategori:Hansabyer', 'Kategori:Havnebyer i Sverige', 'Kategori:Havnebyer ved Østersjøen', 'Kategori:Hovedsteder i Europa', 'Kategori:Sider med ikke-numeriske argumenter til formatnum', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Stockholm', 'Kategori:Vertsbyer for sommer-OL'] | Stockholm er Sveriges hovedstad og har vært landets politiske og økonomiske sentrum siden 1200-tallet. Byen er første gang omtalt skriftlig i 1252. Den er bygd på 14 øyer som bindes sammen av 53 broer (se broer i Stockholm).
Tettstedet Stockholm omfatter den sammenhengende bebyggelsen i og omkring byen, og har ca. 1,4 millioner innbyggere, mens byregionen Stor-Stockholm har over 2,3 millioner innbyggere og er Nordens mest folkerike by.
Stockholm ligger på Sveriges østkyst ved Mälarens utløp, og er berømt for sin vakre beliggenhet. En av årsakene til denne plasseringen er at det er et av få steder der Mälaren og Østersjøen møtes. Dermed har Stockholm hatt vannforbindelse med andre land omkring Østersjøen, svenske kystbyer og andre byer innover i landet. Byen har dessuten fungert som forsvar mot fremmede flåter som har forsøkt å trenge inn i innsjøen Mälaren.
Stockholm markedsfører seg som «The Capital of Scandinavia» gjennom myndighetene i den svenske hovedstad. Det har vakt stor forargelse i de andre skandinaviske hovedstedene Oslo og København.
| Stockholm er Sveriges hovedstad og har vært landets politiske og økonomiske sentrum siden 1200-tallet. Byen er første gang omtalt skriftlig i 1252. Den er bygd på 14 øyer som bindes sammen av 53 broer (se broer i Stockholm).
Tettstedet Stockholm omfatter den sammenhengende bebyggelsen i og omkring byen, og har ca. 1,4 millioner innbyggere, mens byregionen Stor-Stockholm har over 2,3 millioner innbyggere og er Nordens mest folkerike by.
Stockholm ligger på Sveriges østkyst ved Mälarens utløp, og er berømt for sin vakre beliggenhet. En av årsakene til denne plasseringen er at det er et av få steder der Mälaren og Østersjøen møtes. Dermed har Stockholm hatt vannforbindelse med andre land omkring Østersjøen, svenske kystbyer og andre byer innover i landet. Byen har dessuten fungert som forsvar mot fremmede flåter som har forsøkt å trenge inn i innsjøen Mälaren.
Stockholm markedsfører seg som «The Capital of Scandinavia» gjennom myndighetene i den svenske hovedstad. Det har vakt stor forargelse i de andre skandinaviske hovedstedene Oslo og København.
== Stockholms historie ==
Stockholm ble nevnt for første gang i 1252, da som en viktig utskipningshavn for jernmalm fra Bergslagen. Byen skal ha blitt grunnlagt av Birger jarl for å beskytte Sverige fra fiendtlige marinestyrker og for å beskytte byer som Sigtuna ved Mälaren.
Man tror at navnet Stockholm kommer av forsvarsanordningene, bygd opp av trestokker, som fantes ved overgangen mellom Mälaren og Saltsjön. Suffikset «holm» peker på Stadsholmen som i flere århundrer i hovedsak utgjorde Stockholm.
På midten av 1400-tallet hadde Stockholm, som da hadde vokst til en betydelig handelsby, mellom 5000 og 6000 innbyggere. Slaget ved Brunkeberg 10. oktober 1471 og Stockholms blodbad 8. november 1520 er to betydelige historiske hendelser i byen.
Byen begynte å vokse under Gustav Vasa og hadde omkring 1600 om lag 10 000 innbyggere. I løpet av 1600-tallet vokste Sverige til en europeisk stormakt, noe som også kom til å påvirke Stockholms utvikling. Mellom 1610 og 1680 ble befolkningen seksdoblet. Dette hadde også sammenheng med erobringer av nye landområder. I 1634 ble Stockholm offisielt Sveriges hovedstad, selv om den i offisielle dokumenter ble omtalt som hovedstad så tidlig som i 1436.
Gjennom systemet med byprivilegier hadde Stockholm allerede fra grunnleggelsen et visst selvstyre. Etter at kommunesystemet trådte i kraft 1. januar 1863 ble Stockholm en av 89 byer (av totalt ca. 2 500 kommuner) i Sverige. Til forskjell fra øvrige kommuner i landet inngikk ikke Stockholm by i noe län, men utgjorde en separat administrativ enhet under Overstattholderembetet.
Ved den svenske kommunereformen i 1971, da Sverige fikk en enhetlig kommunetype, hadde det totalet antallet kommuner blitt kraftig redusert, og den tidligere oppdelingen i byer, kjøpsteder (köping) og landskommuner, ble avskaffet. Overstattholderembetet var også avskaffet, og Stockholm ble en kommune i Stockholms län. Siden midten av 1980-tallet har kommunen brukt navnet Stockholms stad, men det juridisk korrekte svenske navnet er Stockholms kommun.
Herunder tre steder som med UNESCOs verdensarvliste: den særpregete Skogskyrkogården med sitt innovative modernistiske og naturlig-romantiske landskapsarkitektur, Drottningholm-slottet med teater og park som gjerne blir kalt Nordens Versaille og er hjemmet til den svenske kongefamilien, og til slutt etterlatenskapene etter Viking-bosettingen, Birka, på øya Björkö i innsjøen Mälaren.
== Geografi ==
Byen er bygget opp på fjorten øyer der innsjøen Mälaren renner ut i Østersjøen og møter den stockholmske skjærgården – et unikt maritimt landskap som rommer mer enn 24000 øyer. I sentrum er Gamla Stan og Riddarholmen, to øyer som til sammen utgjør Nord-Europas største og best bevarte middelalderske bykjerner med historie som går tilbake til det 13. århundre. Gamla Stan huser også det kongelige slottet (Nord-Europas største), flere vakre kirker, trange pittoreske smug og gater og en mengde butikker, restauranter, barer og kafeer.
== Klima ==
== Norge i Stockholm ==
Den norske ambassaden i Stockholm holder til i Skarpögatan 4 i bydelen Östermalm. 17. mai hvert år feires den norske grunnloven av 1814 i Kungsträdgården, midt i Stockholm. For tiden holder man på med å bygge Norges hus i Stockholm. Målet med huset er å styrke det svensk-norske samarbeidet spesielt og det nordiske samarbeidet generelt ved å arrangere seminarer, utstillinger, konserter og filmfremvisninger. Den norske sjømannskirken har adresse i Stigbergsgatan 24 i bydelen Södermalm, det samme har Kronprinsesse Märthas kirke, som ble innviet av prinsesse Astrid i 2008. I Nordiska museet kan man se den berømte hjelmen til Olav Engelbrektsson, som var Norges siste katolske erkebiskop før Reformasjonen i Norge i 1536.
== Kultur ==
Norrmalm, Södermalm og Kungsholmen har bygninger fra det 18. til tidlig 20. århundre, og lenger ut finner man moderne boområder og drabantbebyggelse. Det er lett å lese byens årringer, men det moderne møter det historiske, det originale og det sofistikerte, noe som skaper sterk personlighet og sjarm.
Kanskje mer enn i noen annen by av tilsvarende størrelse, er det særegne med Stockholm den naturlige plasseringen, vannveiene og parkene. Nord, sør, øst og vest byr på innsjøer, skog og sjø. Til og med i sentrum av byen går vannveiene og parkene på kryss og tvers, skoger og friområder, fylt av historiske severdigheter og attraksjoner.
=== Museer ===
Skansen i Stockholm var verdens første friluftsmuseum. Det viser hvordan mennesker levde og arbeidet i Sverige på 1800-tallet, og arrangerer konserter, festivaler og høytider på et stort område med mange gårdsbygninger, kverner, ”gammeldagse” butikker og en fin trekirke. Området har rundt 160 bygninger som er flyttet fra ulike deler av Sverige for å vise et tverrsnitt av samfunnet i gamle dager. Skansen har også en dyrepark med blant annet elger, ulver, gauper og bjørner.
Vasamuseet i Stockholm er bygd opp rundt Vasa, verdens eneste bevarte 1600-tallsskip. Fortellingen om hvordan hun ble reddet er like spennende som fortellingen om hvordan hun sank. Alt er fanget i minste detalj i dette enestående museet. Museet forteller hvordan Vasa ble bygd, hvordan og hvorfor hun sank og hvordan hun ble hevet fra bunnen av Mälaren og perfekt bevart for fremtidige generasjoner. Et museum du ikke må gå glipp av.
Moderna Museet har en imponerende samling av samtidskunst og popkunst, også i europeisk målestokk. I 2008 er for eksempel Andy Warhol tilbake på museet, der den kjente kunstnerens popkunstverk møter hans filmer fra 1960-tallet, som ”Sleep” og ”Empire”. Verker av Picasso, Salvador Dali og Rauschenberg er også del av den faste utstillingen.
På veien ut mot Moderna museet, rett før broen til Skeppsholmen, kommer man til Nationalmuseum. Det er ikke stort, men det har en fin samling med verker av kunstnere som Rembrandt, Rubens, Goya, Renoir, Degas og Gauguin, samt svenske kunstnere som Carl Larsson, Ernst Josephson, C F Hill og Anders Zorn. Og mange flere.
Naturhistoriska Museet er det eldste av alle museene i Stockholm. Det holder til i en imponerende bygning i nærheten av Stockholms universitet, og har i oppgave å “tilby kunnskap om naturen og dets mangfold. Vi ønsker å gjøre det så spennende som mulig. Vi ønsker å øke din kunnskap ved å tilby erfaringer.” Dette gjør museet på en utmerket måte gjennom sine åtte permanente utstillinger, som spenner fra ”4 ½ milliarder år – jordas og livets historie” til ”Skatter fra jordas indre”. Museet viser også skiftende utstillinger med fakta og opplevelser. Der lener en seg bakover mot en stolrygg som er vinklet alt etter hvor i salen en sitter, mens gigantiske filmbilder projiseres på kuppelen høyt over seg. Effekten er forbløffende og gir en utrolig skarphet og realisme. Det finnes filmer om blant annet dinosaurer, mumier og kosmos.
Andre unike severdigheter i Stockholmsområdet er Millesgården, en skulptupark og museum med dramatisk beliggenhet på Lidingö, og 1700-tallsparkene Hagaparken, Albano og Frescati.
== Stor-Stockholm ==
Storbyregionen Stor-Stockholm omfatter Stockholm kommune og de omliggende kommunene i Stockholms län. Stor-Stockholm som region brukes ofte til statistiske formål. Det er den største storbyregionen i Sverige, fulgt av Stor-Göteborg og Stor-Malmö. Det bor (per 2015) 2,23 millioner innbyggere i Stor-Stockholm.Stor-Stockholm er Sveriges administrative sentrum – både riksdagen, regjeringen og kongehuset finnes i regionen. Stor-Stockholm har tette forbindelser med tog og fly. Sveriges største flyplass, Arlanda, ligger i regionen. Bromma lufthavn og Stockholm C er også viktige knutepunkt for kommunikasjonene med andre byer.
== Tettstedet Stockholm ==
Tettstedet Stockholm er et geografisk og statistisk begrep, og betegner den sammenhengende tettbebyggelsen uten hensyn til administrative grenser. Stockholm er Sveriges og Skandinavias største tettsted, med et innbyggertall på 1,37 millioner i 2010. Tettstedet omfatter hele Stockholm kommune, Solna kommune og Sundbyberg kommune samt deler av ytterligere åtte kommuner.
== Administrativ inndeling ==
Kommunen er av administrative og statistiske årsaker inndelt i en rekke, iblant delvis overlappende, områder. De tre hoveddelene er Innerstaden, Västerort og Söderort. Disse er i sin tur inndelt i bydeler:
=== Bydeler ===
De 18 bydelsområdene er igjen inndelt i en eller flere bydeler (noen bydeler omfatter områder i flere bydelsområder). Byen består av 117 bydeler. Av disse ligger 44 i Västerort, 21 i Innerstaden og 52 i Söderort.
Den største bydelen flatemessig er Hässelby Villastad (758 hektar). Den minste er Riddarholmen (6 hektar).
I Innerstaden bor det 296 323 innbyggere. Söderort og Västerort har 498 840 innbyggere.
=== Bydelsområder ===
I 1988 ble kommunen delt inn i 18 bydelsområder, et antall som ble redusert til 14 1. januar 2007:
== Flyplasser ==
Stockholm har en egen «nærflyplass» Stockholm-Bromma Airport med 1,3 millioner passasjerer årlig. Nord for byen ligger hovedflyplassen Arlanda, som fra oktober 2004 har fått navnet Stockholm-Arlanda Airport. Den betjener like mange passasjerer per måned som Bromma gjør i løpet av et år.
Utenrikstrafikken ble flyttet fra Stockholm-Bromma Airport til Arlanda i 1962, og i 1984 samlet SAS alle sine operasjoner på Arlanda. Flyplassen har om lag 19 millioner passasjerer årlig, hvorav en tredjedel er innenriks og resten på utlandsruter. Det er forbindelser til over 150 destinasjoner. Når det gjelder passasjertrafikk er København største destinasjon, deretter følger London og Oslo.
=== Galleri ===
== Se også ==
Stockholms tunnelbane
Södermanland
Uppland
=== Vennskapsbyer og -regioner ===
==== Vennskapsbyer ====
Göteborg, Sverige
Helsingfors, Finland
København, Danmark
Madison (Wisconsin) USA
London England
Reykjavík, Island
Shanghai, Kina
St. Petersburg, Russland
Oslo, Norge
Dublin, Irland
Vilnius, Litauen
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Stockholm – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Stockholm – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Stockholm hos Wikivoyage | Stockholms historie regnes fra byen ble grunnlagt på begynnelsen av 1200-tallet og frem til i dag. Stockholm ble anlagt på øyer mellom Mälaren og Østersjøen som utover 900-tallet hadde blitt så store at området kunne fungere som en sammenhengende by. | 1,464 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Norsk_Gideon | 2023-02-04 | Norsk Gideon | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder', 'Kategori:Norske religiøse organisasjoner', 'Kategori:Sider med ikke-numeriske argumenter til formatnum'] | The Gideons International in Norway er en kristen organisasjon som har kristendommen som personlig tro. Navnet Gideon er hentet fra Det gamle testamente. Der var Gideon en mann som var vilig til å lytte og tjene Gud, beskrevet i Dommernes bok 6:8 som en djerv kriger.
Organisasjonen ble startet i USA i 1899 av tre handelsreisende. I 1908 begynte de å gi ut Det nye testamente til institusjoner som fengsler, skoler og sykehus og som en personlig gave til skoleelever. Organisasjonen kom til Norge i 1930 under navnet Handelsreisendes Kristelige Forening (HKF). Senere er navnet blitt endret en rekke ganger. For å bli medlem i Norsk Gideon må man være mann, kristen, og handelsreisende, leder eller fagkvalifisert. Norsk Gideon deler ut en bibelutgave bestående av Det nye testamente og Salmenes bok. Dette finansieres gjennom en kombinasjon av frivillige gaver fra medlemmene, ofringer og kollekter fra kirker og forsamlinger, og testamentariske gaver.
Fram mot 2021 delte Norsk Gideon ut rundt 10 000 - 15 000 bøker hvert år til norske skoleelever i samarbeide med skolene, men så kom en tilrådning fra Utdanningsdepartementet om at kommunene bør stoppe denne praksisen. Norsk Gideon deler også ut bibler til hoteller.
| The Gideons International in Norway er en kristen organisasjon som har kristendommen som personlig tro. Navnet Gideon er hentet fra Det gamle testamente. Der var Gideon en mann som var vilig til å lytte og tjene Gud, beskrevet i Dommernes bok 6:8 som en djerv kriger.
Organisasjonen ble startet i USA i 1899 av tre handelsreisende. I 1908 begynte de å gi ut Det nye testamente til institusjoner som fengsler, skoler og sykehus og som en personlig gave til skoleelever. Organisasjonen kom til Norge i 1930 under navnet Handelsreisendes Kristelige Forening (HKF). Senere er navnet blitt endret en rekke ganger. For å bli medlem i Norsk Gideon må man være mann, kristen, og handelsreisende, leder eller fagkvalifisert. Norsk Gideon deler ut en bibelutgave bestående av Det nye testamente og Salmenes bok. Dette finansieres gjennom en kombinasjon av frivillige gaver fra medlemmene, ofringer og kollekter fra kirker og forsamlinger, og testamentariske gaver.
Fram mot 2021 delte Norsk Gideon ut rundt 10 000 - 15 000 bøker hvert år til norske skoleelever i samarbeide med skolene, men så kom en tilrådning fra Utdanningsdepartementet om at kommunene bør stoppe denne praksisen. Norsk Gideon deler også ut bibler til hoteller.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(no) Offisielt nettsted | The Gideons International in Norway er en kristen organisasjon som har kristendommen som personlig tro. Navnet Gideon er hentet fra Det gamle testamente. | 1,465 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Aschehoug | 2023-02-04 | Aschehoug | ['Kategori:10,7°Ø', 'Kategori:59,9°N', 'Kategori:Artikler hvor admdir hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor datterselskap hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor hovedkontor hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor styreleder hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med koordinater hentet fra P159', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Forlag etablert i 1872', 'Kategori:Kunnskapsforlaget', 'Kategori:Norske forlag', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker'] | H Aschehoug & Co W Nygaard AS, oftest kalt Aschehoug forlag eller bare Aschehoug (uttales «askehau»), er et norsk forlagskonsern, som i tillegg til forlagsdrift har store eierandeler i bokhandlerkjeder. Aschehoug er et av landets største forlag. Det utgir både norsk og utenlandsk skjønnlitteratur, fagbøker, skolebøker, verker og barne- og ungdomsbøker.
| H Aschehoug & Co W Nygaard AS, oftest kalt Aschehoug forlag eller bare Aschehoug (uttales «askehau»), er et norsk forlagskonsern, som i tillegg til forlagsdrift har store eierandeler i bokhandlerkjeder. Aschehoug er et av landets største forlag. Det utgir både norsk og utenlandsk skjønnlitteratur, fagbøker, skolebøker, verker og barne- og ungdomsbøker.
== Historikk ==
Forlaget ble stiftet 20. september 1872 av Hieronymus Aschehoug (født 1846) sammen med Halvard Aschehoug (1851–80), sønnen til fetteren hans, professoren og stortingsmannen Torkel Halvorsen Aschehoug. De etablerte først sortimentsbokhandelen «H. Aschehoug & Co.», med lokaler i Øvre Slottsgate 23 på Egertorvet i Oslo – de samme lokalene som dagens Ark-bokhandel har. Omtrent samtidig med oppstarten kjøpte de også opp bokhandler Johan Dahls Forlag, noe som var med på å gi «støtet til at ogsaa forlæggergeschäften kom til at interessere de to dygtige bokhandlere.» I 1888 begynte de med forlagsvirksomhet etter at William M. Nygaard året før kom inn i firmaet. William hadde lyktes etter noen år med å gjøre Aschehoug til det ledende forlag i Norge, etter at det danskeide Gyldendal i tiårene før hadde dominert bokmarkedet i landet. I 1900 ble forlag og bokhandel skilt, med William M. Nygaard som forlagsavdelingens eneeier. I 1935 ble forlaget omgjort til aksjeselskap i forbindelse med arveoppgjør, og Williams sønn, Mads Wiel Nygaard ble disponent (adm. dir. fra 1940). I 1955 døde både Mads Wiel Nygaard, og William M. Nygaard. Williams andre sønn Andreas Wiel overtok. Arthur Holmesland ble forlagsdirektør til sin død i 1973.
Fra 1933 til 1956 utga Aschehoug forlag et månedsblad for damer, Vi selv. Målsettingen var: «Vi selv vil være den uundværlige hjelper og veileder for den moderne dame som elsker arbeidet for sitt hjem, sine barn og sig selv.»I 1961 startet Aschehoug De norske Bokklubbene A/S sammen med Gyldendal Norsk Forlag. Aschehoug og Gyldendal opprettet også ekspedisjonssentralen Forlagsentralen i 1964 og Kunnskapsforlaget ANS i 1975.
== Organisasjon ==
Aschehoug har i tillegg til Bokklubbene, Forlagsentralen, Kunnskapsforlaget og Spektrum forlag, store eierinteresser i Lydbokforlaget. Ellers er Universitetsforlaget, Forlaget Oktober, Kaleidoskopet, Kirkelig Kulturverksted og bokhandlene i Norli Gruppen heleide datterselskaper under Aschehoug.
Aschehoug Undervisning er den enheten i forlaget som utvikler læremidler for grunn- og videregående skole.
Forlagets kurs- og konferanseavdeling heter BroAschehoug. BroAschehoug ble opprettet som Aschehoug Etterutdanning i 2005, men i 2009 ble Bro Kompetanseutvikling inkorporert i Aschehoug, og i samarbeid med Aschehoug Etterutdanning ble avdelingen BroAschehoug opprettet. BroAschehoug arrangerer i 2009 rundt 450 kurs og konferanser. 180 foredragsholdere er knyttet opp til gjennomføringen av kursene.Forlaget utgir forfattere som Jostein Gaarder, Karsten Alnæs, Tom Egeland, Jan Kjærstad, Unni Lindell, Jo Nesbø og Carl Frode Tiller.
Forlaget har 480 ansatte, og konsernet omsatte i 2008 for 665 millioner kroner alene. Konsernet omsatte i 2008 for 1528 millioner kroner inkludert andeler i De norske Bokklubbene (48,5 prosent) og Norli Gruppen (50 prosent). William Nygaard var administrerende direktør fra 1974 til 2010. I mars 2010 overtok sønnen Mads Nygaard som konsernsjef. Kontorene ligger i Oslo.
== Ledere ==
William Martin Nygaard (d.e.) 1900–1935
Mads Wiel Nygaard 1935–1952
Andreas Wiel Nygaard 1952–1955
Arthur Holmesland 1955–1973
William Nygaard 1974–2010
Mads Nygaard 2010–
== Se også ==
Aschehougprisen
Aschehougs debutantstipend
Sonja Hagemanns barne- og ungdomsbokpris
Mads Wiel Nygaards legat
Harald Vindalen
Aschehougs forfatterskole
Aschehougs bokhandel
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Aschehoug – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | Aschehoug kan på norsk blant annet henvise til | 1,466 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Moment_of_Glory | 2023-02-04 | Moment of Glory | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:Konsertalbum fra 2000', 'Kategori:Scorpions-album'] | Moment of Glory er et konsertalbum fra det tyske hard rock-bandet Scorpions, utgitt i august 2000. Albumet inneholder okestetrerte versjoner av noen av bandets mest kjente sanger, samt andre utvalgte låter. Berlinfilharmonien er dirigert av Christian Kolonovits.
| Moment of Glory er et konsertalbum fra det tyske hard rock-bandet Scorpions, utgitt i august 2000. Albumet inneholder okestetrerte versjoner av noen av bandets mest kjente sanger, samt andre utvalgte låter. Berlinfilharmonien er dirigert av Christian Kolonovits.
== Sporliste ==
«Hurricane 2000» – 6:04 (versjon av «Rock You Like a Hurricane»)
«Moment of Glory» – 5:08
«Send Me an Angel» – 6:19
«Wind of Change» – 7:36
«Crossfire» (Instrumental) – 6:47
«Deadly Sting Suite» (Instrumental) – 7:22
«Here in My Heart» – 4:20
«Still Loving You» – 7:28
«Big City Nights» – 4:37
«Lady Starlight» – 5:32
== Personell ==
Klaus Meine – vokal
Matthias Jabs – gitar, bakgrunnsvokal
Rudolf Schenker – gitar, bakgrunnsvokal
Ralph Rieckermann – bass, bakgrunnsvokal
James Kottak – trommer, perkusjon
BerlinfilharmonienGjestemusikere
Lyn Liechty – vokalist på «Here in My Heart»
Ray Wilson – vokalist på «Big City Nights»
Zucchero – vokalist på «Send Me An Angel»
== Eksterne lenker ==
(en) Moment of Glory på Discogs
(en) Moment of Glory på MusicBrainz
(en) Moment of Glory på AllMusic | lenke | 1,467 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Vinter-OL_1924 | 2023-02-04 | Vinter-OL 1924 | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Vinter-OL 1924'] | Vinter-OL 1924 var de første olympiske vinterleker, avholdt i Chamonix i Frankrike fra 25. januar til 5. februar 1924. Arrangementet ble opprinnelig kalt Semaine Internationale des Sports d'Hiver («Internasjonal vintersportsuke»), og ble arrangert i forbindelse med Sommer-OL 1924 i Paris. Konkurransene ble organisert av Frankrikes nasjonale olympiske komité med støtte fra Den internasjonale olympiske komité (IOK). Vintersportsuken ble formelt gitt status som de første olympiske vinterleker i 1926.Det ble arrangert kunstløp i forbindelse med Sommer-OL 1908 i London, og både ishockey og kunstløp under Sommer-OL 1920 i Antwerpen. I tiden mellom disse lekene, diskuterte IOK mulighetene for å arrangere olympiske vinterleker. De møtte motbør fra blant andre Norge, Sverige og Finland, som var bekymret for at olympiske vinterleker ville ta oppmerksomheten fra sine egne vintersportsarrangementer.Under planleggingen av Sommer-OL 1916 i Berlin var det reelle tanker om å arrangere en «ski-olympiade» i Schwarzwald, som skulle bestå av de tradisjonelle nordiske grenene langrenn, skihopping og kombinert. Dette ble avlyst i likhet med sommerlekene i 1916 på grunn av første verdenskrig. I 1921 var det tilsynelatende enighet i IOK om at det skulle arrangere vinterleker, men dette ble stoppet av Pierre de Coubertin, som mente dette var i strid med IOKs tidligere beslutninger. Han anbefalte at man utsatte diskusjonen til mars 1922 da man skulle møtes til en vintersportskongress, og så muligens bli enige om arrangementsform og arrangørsted da. Denne vintersportskongressen fant aldri sted.I juni 1922 arrangerte Frankrikes olympiske komité en kongress der representanter fra ski-, skøyte- og ishockeyforbundene deltok. Det ble der bestemt at det skulle arrangeres en «vintersportsuke» i Chamonix tidlig i 1924. IOK anså «vintersportsuken» som særdeles vellykket og under den 8. olympiske kongress i Praha i Tsjekkoslovakia i 1925 anbefalte kongressen at det skulle arrangeres olympiske vinterleker hvert fjerde år. 6. mai 1926, under IOKs 24. sesjon i Lisboa i Portugal, ble det formelt vedtatt å innføre olympiske vinterleker og å gi «vintersportsuken» i 1924 status som de første olympiske vinterleker.Det ble delt ut medaljer i 16 øvelser og 9 idrettsgrener. I flere år ble curling og militært patruljeløp regnet som demonstrasjonsøvelser av mange kilder. Det ble imidlertid ikke foretatt noe slikt skille i 1924, og IOK stadfestet i 2006 at konkurransene i både curling og militært patruljeløp var offisielle øvelser. 16 nasjoner deltok, mens Tyskland var suspendert fra IOK fram til 1925 på grunn av sin rolle under første verdenskrig og ble derfor ikke invitert.Norge tok fire gullmedaljer, tre av dem kom ved Thorleif Haug. Han vant begge spesiallangrennene (18 km og 50 km) samt kombinert. I tillegg vant Jacob Tullin Thams det spesielle hopprennet. Norsk flaggbærer var skøyteløperen Harald Strøm.
Thorleif Haug fikk opprinnelig bronse i hopprennet, men flere år senere oppdaget lektor og idrettshistoriker Jacob Vaage en regnefeil. Dette førte til at Anders Haugen, som deltok for USA, ble tilkjent 3.-plassen av IOK og fikk bronsemedaljen overlevert av Haugs datter under en seremoni i Oslo 17. september 1974 – over femti år etter lekene i Chamonix.
| Vinter-OL 1924 var de første olympiske vinterleker, avholdt i Chamonix i Frankrike fra 25. januar til 5. februar 1924. Arrangementet ble opprinnelig kalt Semaine Internationale des Sports d'Hiver («Internasjonal vintersportsuke»), og ble arrangert i forbindelse med Sommer-OL 1924 i Paris. Konkurransene ble organisert av Frankrikes nasjonale olympiske komité med støtte fra Den internasjonale olympiske komité (IOK). Vintersportsuken ble formelt gitt status som de første olympiske vinterleker i 1926.Det ble arrangert kunstløp i forbindelse med Sommer-OL 1908 i London, og både ishockey og kunstløp under Sommer-OL 1920 i Antwerpen. I tiden mellom disse lekene, diskuterte IOK mulighetene for å arrangere olympiske vinterleker. De møtte motbør fra blant andre Norge, Sverige og Finland, som var bekymret for at olympiske vinterleker ville ta oppmerksomheten fra sine egne vintersportsarrangementer.Under planleggingen av Sommer-OL 1916 i Berlin var det reelle tanker om å arrangere en «ski-olympiade» i Schwarzwald, som skulle bestå av de tradisjonelle nordiske grenene langrenn, skihopping og kombinert. Dette ble avlyst i likhet med sommerlekene i 1916 på grunn av første verdenskrig. I 1921 var det tilsynelatende enighet i IOK om at det skulle arrangere vinterleker, men dette ble stoppet av Pierre de Coubertin, som mente dette var i strid med IOKs tidligere beslutninger. Han anbefalte at man utsatte diskusjonen til mars 1922 da man skulle møtes til en vintersportskongress, og så muligens bli enige om arrangementsform og arrangørsted da. Denne vintersportskongressen fant aldri sted.I juni 1922 arrangerte Frankrikes olympiske komité en kongress der representanter fra ski-, skøyte- og ishockeyforbundene deltok. Det ble der bestemt at det skulle arrangeres en «vintersportsuke» i Chamonix tidlig i 1924. IOK anså «vintersportsuken» som særdeles vellykket og under den 8. olympiske kongress i Praha i Tsjekkoslovakia i 1925 anbefalte kongressen at det skulle arrangeres olympiske vinterleker hvert fjerde år. 6. mai 1926, under IOKs 24. sesjon i Lisboa i Portugal, ble det formelt vedtatt å innføre olympiske vinterleker og å gi «vintersportsuken» i 1924 status som de første olympiske vinterleker.Det ble delt ut medaljer i 16 øvelser og 9 idrettsgrener. I flere år ble curling og militært patruljeløp regnet som demonstrasjonsøvelser av mange kilder. Det ble imidlertid ikke foretatt noe slikt skille i 1924, og IOK stadfestet i 2006 at konkurransene i både curling og militært patruljeløp var offisielle øvelser. 16 nasjoner deltok, mens Tyskland var suspendert fra IOK fram til 1925 på grunn av sin rolle under første verdenskrig og ble derfor ikke invitert.Norge tok fire gullmedaljer, tre av dem kom ved Thorleif Haug. Han vant begge spesiallangrennene (18 km og 50 km) samt kombinert. I tillegg vant Jacob Tullin Thams det spesielle hopprennet. Norsk flaggbærer var skøyteløperen Harald Strøm.
Thorleif Haug fikk opprinnelig bronse i hopprennet, men flere år senere oppdaget lektor og idrettshistoriker Jacob Vaage en regnefeil. Dette førte til at Anders Haugen, som deltok for USA, ble tilkjent 3.-plassen av IOK og fikk bronsemedaljen overlevert av Haugs datter under en seremoni i Oslo 17. september 1974 – over femti år etter lekene i Chamonix.
== Resultater ==
Bobsleigh
Curling
Hurtigløp på skøyter
Ishockey
Kunstløp
Militært patruljeløp
Nordiske grener:
Kombinert
Langrenn
Skihopping
== Medaljestatistikk ==
=== Deltakerland ===
== Program ==
== Se også ==
Liste over mestvinnende vinterolympiere
Liste over norske mestvinnende vinterolympiere
Norge under Vinter-OL 1924
== Referanser ==
== Litteratur ==
Per Jorsett: 100 år med olympiske leker, 1996, ISBN 82-590-1681-8 (norsk flaggbærer)
== Eksterne lenker ==
(en) IOKs side om Vinter-OL 1924
(fr) Offisiell rapport Arkivert 4. februar 2012 hos Wayback Machine. (program) | Polen under Sommer-OL 1924. 75 sportsutøvere fra Polen deltok i ni sporter under Sommer-OL 1924 i Paris. | 1,468 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Golubac | 2023-02-04 | Golubac | ['Kategori:21°Ø', 'Kategori:44°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder – geografi', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Byer i Serbia', 'Kategori:Byer ved Donau', 'Kategori:Serbias historie', 'Kategori:Sider med kart'] | Golubac (serbisk: Голубац) er en by og en kommune (opština) ved Donaus høyre bredd i det nordøstlige serbiske distriktet Braničevo, ved grensen til Romania. Navnet er avledet av golub, serbisk for due.
Kommunens nordlige grense er et 52 kilometer langt avsnitt av Donau. Nabokommunene er Majdanpek i øst, Kučevo i sør og Veliko Gradište i vest.
Byen Golubac hadde ved folketellingen i 2002 1896 innbyggere. Det tilsvarende tallet for hele kommunen var 9913. Kommunen har et flateinnhold på 376 km².
| Golubac (serbisk: Голубац) er en by og en kommune (opština) ved Donaus høyre bredd i det nordøstlige serbiske distriktet Braničevo, ved grensen til Romania. Navnet er avledet av golub, serbisk for due.
Kommunens nordlige grense er et 52 kilometer langt avsnitt av Donau. Nabokommunene er Majdanpek i øst, Kučevo i sør og Veliko Gradište i vest.
Byen Golubac hadde ved folketellingen i 2002 1896 innbyggere. Det tilsvarende tallet for hele kommunen var 9913. Kommunen har et flateinnhold på 376 km².
== Landsbyer og steder i kommunen ==
== Historie ==
Hovedartikkel om festningens historie: Golubac festningByen Golubac ble sannsynligvis grunnlagt av Ungarn i det 13. århundret. Dagens bysentrum med havnen, ligger ca. 4 kilometer vest for festningen. Før selve festningen ble oppført var det på stedet en romersk bosetting kalt Columbaria. Festningen er mest sannsynlig grunnlagt i det 14. århundret. Gjennom hele middelalderen, var festningen åsted for en rekke slag, særlig mellom det osmanske riket og det ungarske kongedømmet. Festningen og dermed byen skiftet herredømme en rekke ganger mellom tyrkere, ungarere, serbere og østerrikere. I 1867 ble festningen endelig overdratt til den serbiske knez Mihailo Obrenović III.
== Turisme ==
Festningen Golubac hører til de best bevarte i hele Serbia. I tillegg til denne finnes av attraksjoner den store Nasjonalparken Đerdap. Parken begynner ved Golubac og ender ved Tekija i nærheten av demningen og vannkraftverket Đerdap I. Byen Golubac befinner seg ved inngangen til Jernporten, et av de mest karakteristiske landskaper langs Donau.
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Golubac – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | Golubac (serbisk: Голубац) er en by og en kommune (opština) ved Donaus høyre bredd i det nordøstlige serbiske distriktet Braničevo, ved grensen til Romania. Navnet er avledet av golub, serbisk for due. | 1,469 |
https://no.wikipedia.org/wiki/British_Steel | 2023-02-04 | British Steel | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:Judas Priest-album', 'Kategori:Musikkalbum fra 1980'] | British Steel er det sjette studioalbumet til det britiske heavy metal-bandet Judas Priest.
Musikkalbumet ble utgitt 14. april 1980 på Epic Records. Det ble gjenutgitt i 2001 med to bonusspor. Sporene «Breaking the Law», «United», og «Living After Midnight» ble utgitt som singler. Albumet nådde 34.-plass på den amerikanske Billboard 200-lista.
| British Steel er det sjette studioalbumet til det britiske heavy metal-bandet Judas Priest.
Musikkalbumet ble utgitt 14. april 1980 på Epic Records. Det ble gjenutgitt i 2001 med to bonusspor. Sporene «Breaking the Law», «United», og «Living After Midnight» ble utgitt som singler. Albumet nådde 34.-plass på den amerikanske Billboard 200-lista.
== Sporliste ==
Alle spor av Rob Halford, K.K. Downing og Glenn Tipton
Britiske utgaver«Rapid Fire» – 4:08
«Metal Gods» – 4:00
«Breaking the Law» – 2:35
«Grinder» – 3:58
«United» – 3:35
«You Don't Have to Be Old to Be Wise» – 5:04
«Living After Midnight» – 3:31
«The Rage» – 4:44
«Steeler» – 4:30USA-utgaver«Breaking the Law» – 2:35
«Rapid Fire» – 4:08
«Metal Gods» – 4:00
«Grinder» – 3:58
«United» – 3:35
«Living After Midnight» – 3:31
«You Don't Have to Be Old to Be Wise» – 5:04
«The Rage» – 4:44
«Steeler»" – 4:302001 bonusspor«Red, White & Blue» – 3:42
«Grinder» (Live) – 4:49
== Personell ==
Rob Halford – Vokal
K.K. Downing – Gitar
Glenn Tipton – Gitar
Ian Hill – Bassgitar
Dave Holland – Slagverk
== Eksterne lenker ==
(en) British Steel på Discogs
(en) British Steel på MusicBrainz
(en) British Steel på Encyclopaedia Metallum
(en) British Steel på Spotify
(en) British Steel på AllMusic | lenke | 1,470 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Johnston_McCulley | 2023-02-04 | Johnston McCulley | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor gravlagt hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 23. november', 'Kategori:Dødsfall i 1958', 'Kategori:Forfattere fra USA', 'Kategori:Fødsler 2. februar', 'Kategori:Fødsler i 1883', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Ottawa i Illinois', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Johnston McCulley (født 2. februar 1883 i Illinois i USA, død 23. november 1958) var en amerikansk forfatter, kjent som skaperen av figuren Zorro (opprinnelig Señor Zorro / El Zorro).
McCulley skrev over 50 romaner, hundretalls noveller og et stort antall film- og TV-manus. Zorro ble for første gang utgitt i det amerikanske heftet All-Story Weekly 9. august 1919. Han skapte også figurene Black Star (først 1916) og The Crimson Clown (først 1926).
| Johnston McCulley (født 2. februar 1883 i Illinois i USA, død 23. november 1958) var en amerikansk forfatter, kjent som skaperen av figuren Zorro (opprinnelig Señor Zorro / El Zorro).
McCulley skrev over 50 romaner, hundretalls noveller og et stort antall film- og TV-manus. Zorro ble for første gang utgitt i det amerikanske heftet All-Story Weekly 9. august 1919. Han skapte også figurene Black Star (først 1916) og The Crimson Clown (først 1926).
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Johnston McCulley – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Johnston McCulley på Internet Movie Database
(sv) Johnston McCulley i Svensk Filmdatabas
(en) Johnston McCulley på AllMovie
(en) Johnston McCulley hos The Movie Database | Johnston McCulley (født 2. februar 1883 i Illinois i USA, død 23. | 1,471 |
https://no.wikipedia.org/wiki/VM_i_bandy_2009 | 2023-02-04 | VM i bandy 2009 | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Bandy i 2009', 'Kategori:Internasjonale mesterskap i 2009', 'Kategori:Internasjonale mesterskap i Sverige', 'Kategori:Sport i Sverige i 2009', 'Kategori:VM i bandy'] | Bandy-VM 2009 ble arrangert i Sverige mellom 15. og 25. januar. Det var det 28. verdensmesterskapet i bandy. Seks lag i A-gruppen der det først ble spilt en enkeltserie der alle lagene møttes en gang og de fire første lagene gikk til semifinale. Sverige ble verdensmestre etter å ha slått Russland 6-1 i finalen.
| Bandy-VM 2009 ble arrangert i Sverige mellom 15. og 25. januar. Det var det 28. verdensmesterskapet i bandy. Seks lag i A-gruppen der det først ble spilt en enkeltserie der alle lagene møttes en gang og de fire første lagene gikk til semifinale. Sverige ble verdensmestre etter å ha slått Russland 6-1 i finalen.
== Resultat ==
== Tabell ==
=== Semifinaler ===
=== Finaler ===
== Medaljer ==
== Kilder ==
World Championships 2008/09 bandysidan.nu, besøkt 7. august 2018 | Bandy-VM 2009 ble arrangert i Sverige mellom 15. og 25. | 1,472 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Guldbergs_salmebok | 2023-02-04 | Guldbergs salmebok | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Bøker fra 1778', 'Kategori:Salmebøker'] | Psalme-Bog eller En Samling af gamle og nye Psalmer (Guldbergs salmebok) er ei salmebok som ble utviklet av biskop Ludvig Harboe og Ove Høegh-Guldberg og autorisert i 1778.
| Psalme-Bog eller En Samling af gamle og nye Psalmer (Guldbergs salmebok) er ei salmebok som ble utviklet av biskop Ludvig Harboe og Ove Høegh-Guldberg og autorisert i 1778.
== Bakgrunn ==
Den danske statsministeren Ove Høegh-Guldberg oppnevnte i kongens navn (Christian VII) en tomannskommisjon, bestående av selg selv og biskopen på Sjælland, Ludvig Harboe, som skulle utvikle ei ny salmebok. De ønsket å modernisere Kingos salmebok, først og fremst ved å renske ut de salmene som ikke hadde den nødvendige «riktighet, verdighet og styrke» eller hadde for svak poesi. For å erstatte salmene de ville ta ut av den autoriserte salmeboka, fikk Birgitte Cathrine Boye kongelig pengestøtte for å skrive og oversette salmer.
== «En Samling af gamle og nye Psalmer» ==
Salmeboka har 438 salmer som er hentet fra disse kildenee:
32 fra Thomissøns salmebok
101 fra Kingos salmebok
144 fra Erik Pontoppidans salmebok
161 nye salmer, av disse var 24 fra Tyskland, 133 fra Danmark og 2 fra Norge.124 av de 133 nye danske salmene i boka er skrevet av Birgitte Cathrine Boye. De to norske er skrevet av Johan Vibe. Boye oversatte også salmer, slik at i alt 146, en tredel av salmene, kan knyttes til henne.
== Redaksjon og autorisasjon ==
Boka er ordnet etter kirkeåret, med utvalgte salmer for hver søndag og ellers salmer for andre kirkelige handlinger. Videre har boka noen morgen- og kveldssalmer og mot slutten hele 38 salmer med Jesu lidelse som tema.
Guldbergs salmebok introduserte noen pietistiske salmer fra Pontoppidans salmebok til bruk i norske menigheter. Ved Niels Schiørrings koralbok til Guldbergs salmebok kom noen nye salmemelodier i bruk.
Salmeboka kom ut første gang i 1778 og ble trykt i nye opplag i årene som fulgte. Den ble autorisert og tatt i bruk i København i 1781 og i byene i 1783, – men så ble den mektige statsminister Guldberg styrtet, og innføring av salmeboka i landsdistriktene ble utsatt. Boka fikk seinere større utbredelse i Norge enn i Danmark, og da Norge fikk sitt eget styre i 1814, ble boka ei av tre autoriserte salmebøker i Norge – ved siden av Kingos salmebok og Evangelisk-christelig Psalmebog.
== Kilder ==
Paul Emil Rynning (1954): Salmediktingi i Noreg Det norske Samlaget
Kristen sang og musikk Runa forlag 1962 | Psalme-Bog eller En Samling af gamle og nye Psalmer (Guldbergs salmebok) er ei salmebok som ble utviklet av biskop Ludvig Harboe og Ove Høegh-Guldberg og autorisert i 1778. | 1,473 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Henry | 2023-02-04 | Henry | ['Kategori:Pekere'] | Henry kan ha flere betydninger:
Henry (navn)
Henry (enhet)
Henry (Illinois)
Henry (film)
| Henry kan ha flere betydninger:
Henry (navn)
Henry (enhet)
Henry (Illinois)
Henry (film)
== Se også ==
Henry County
Henrik | Henny er et kvinnenavn med flere mulig opprinnelser. Det kan være: | 1,474 |
https://no.wikipedia.org/wiki/All-Story_Weekly | 2023-02-04 | All-Story Weekly | ['Kategori:1905 i USA', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder', 'Kategori:Litteratur', 'Kategori:Publikasjoner etablert i 1905'] | All-Story Weekly (opprinnelig All-Story Magazine) var et amerikansk pulphefte som for første gang ble utgitt 1. januar 1905. Det ble fra da, og i 9 år fremover, utgitt ett nummer hver måned. Deretter ble det bestemt at bladet skulle utgis en gang i uka, og skiftet da navn til All-Story Weekly. 17. juli 1920 kom siste nummer, og bladet var fra da historie.
All-Story Weekly ga 9. august 1919 ut et nummer med Zorro (skapt av Johnston McCulley), noe som viste seg å gjøre Zorro kjent. | All-Story Weekly (opprinnelig All-Story Magazine) var et amerikansk pulphefte som for første gang ble utgitt 1. januar 1905. Det ble fra da, og i 9 år fremover, utgitt ett nummer hver måned. Deretter ble det bestemt at bladet skulle utgis en gang i uka, og skiftet da navn til All-Story Weekly. 17. juli 1920 kom siste nummer, og bladet var fra da historie.
All-Story Weekly ga 9. august 1919 ut et nummer med Zorro (skapt av Johnston McCulley), noe som viste seg å gjøre Zorro kjent. | All-Story Weekly (opprinnelig All-Story Magazine) var et amerikansk pulphefte som for første gang ble utgitt 1. januar 1905. | 1,475 |
https://no.wikipedia.org/wiki/John_T._Stuart | 2023-02-04 | John T. Stuart | ['Kategori:Advokater fra USA', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor parti hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med politikerlenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 23. november', 'Kategori:Dødsfall i 1885', 'Kategori:Fødsler 10. november', 'Kategori:Fødsler i 1807', 'Kategori:Kongressrepresentanter fra Illinois', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Boyle County i Kentucky', 'Kategori:Personer fra Lexington i Kentucky', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | John Todd Stuart (født 10. november 1807, død 23. november 1885) var en amerikansk advokat og politiker. Han representerte Whig-partiet i Representantenes hus fra 1839 til 1843, og som demokrat fra 1863 til 1865.
Han ble kjent med Abraham Lincoln under Black Hawk-krigen i 1832, da Stuart selv var major. Stuart praktiserte som advokat fra 1828, og jobbet sammen med Lincoln mellom 1837 og 1841, etter at Stuart hadde sittet i Illinois' lovgivende forsamling i én periode. Stuart var delstatssenator fra 1848 til 1852, og stilte til valg som Constitutional Unions guvernørkandidat i Illinois i 1860, men ble ikke valgt.
Stuart var søskenbarn av Mary Todd Lincoln, og besøkte Det hvite hus jevnlig etter han ble valgt inn i Kongressen i 1862, selv om Stuart var en demokrat. Han tapte mot republikaneren Shelby Moore Cullom da han prøve å stille til gjenvalg i 1864, og jobbet deretter som advokat i Springfield igjen.
| John Todd Stuart (født 10. november 1807, død 23. november 1885) var en amerikansk advokat og politiker. Han representerte Whig-partiet i Representantenes hus fra 1839 til 1843, og som demokrat fra 1863 til 1865.
Han ble kjent med Abraham Lincoln under Black Hawk-krigen i 1832, da Stuart selv var major. Stuart praktiserte som advokat fra 1828, og jobbet sammen med Lincoln mellom 1837 og 1841, etter at Stuart hadde sittet i Illinois' lovgivende forsamling i én periode. Stuart var delstatssenator fra 1848 til 1852, og stilte til valg som Constitutional Unions guvernørkandidat i Illinois i 1860, men ble ikke valgt.
Stuart var søskenbarn av Mary Todd Lincoln, og besøkte Det hvite hus jevnlig etter han ble valgt inn i Kongressen i 1862, selv om Stuart var en demokrat. Han tapte mot republikaneren Shelby Moore Cullom da han prøve å stille til gjenvalg i 1864, og jobbet deretter som advokat i Springfield igjen.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) John T. Stuart – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) John T. Stuart hos Amerikas forente staters kongress' biografiske kartotek
(en) John T. Stuart hos American National Biography
(en) John T. Stuart på Find A Grave | John Todd Stuart (født 10. november 1807, død 23. | 1,476 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Opera | 2023-02-04 | Opera | ['Kategori:1000 artikler enhver Wikipedia bør ha', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:CS1-vedlikehold: Ekstra tekst', 'Kategori:Kunst', 'Kategori:Musikalske former', 'Kategori:Opera', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Underholdning'] | Opera er en teaterform der musikk er en grunnleggende komponent og dramatiske roller blir tatt av sangere, men er forskjellig fra musikkteater. Et slikt "verk" (den bokstavelige oversettelsen av det italienske ordet "opera") er vanligvis et samarbeid mellom en komponist og en librettist og inneholder en rekke scenekunst, som skuespill, sceneri, kostyme og noen ganger dans eller ballett. Forestillingen gis vanligvis i et operahus, akkompagnert av et orkester eller et mindre musikalsk ensemble, som siden begynnelsen av 1800-tallet har blitt ledet av en dirigent.
Opera er en sentral del av den vestlige klassiske musikktradisjonen. Opprinnelig forstått som et helt sunget stykke, i motsetning til et skuespill med sanger, har opera kommet til å inneholde en rekke sjangere, inkludert noen som inkluderer muntlig dialog som musikkteater, syngespill og Opéra comique. I tradisjonell nummeropera bruker sangere to sangstiler: resitativ, en talebøyet stil, og frittstående arier. På 1800-tallet vokste det kontinuerlige musikkdramaet frem.
Opera stammer fra Italia på slutten av 1500-tallet (med Jacopo Peris stort sett tapte Dafne, produsert i Firenze i 1598) spesielt fra verk av Claudio Monteverdi, særlig L'Orfeo, og spredte seg snart gjennom resten av Europa: Heinrich Schütz i Tyskland, Jean-Baptiste Lully i Frankrike og Henry Purcell i England bidro alle til å etablere sine nasjonale tradisjoner på 1600-tallet. På 1700-tallet fortsatte italiensk opera å dominere det meste av Europa (unntatt Frankrike), og tiltrakk seg utenlandske komponister som Georg Friedrich Händel. Opera seria var den mest prestisjefylte formen for italiensk opera, helt til Christoph Willibald Gluck reagerte mot kunstigheten med sine "reform"-operaer på 1760-tallet. Den mest kjente skikkelsen i operaen fra slutten av 1700-tallet er Wolfgang Amadeus Mozart, som begynte med opera seria, men er mest kjent for sine italienske komiske operaer, spesielt Figaros ekteskap (Le nozze di Figaro), Don Giovanni og Così fan tutte, i tillegg til Die Entführung aus dem Serail (Bortførelsen fra Seraillet) og Tryllefløyten (Die Zauberflöte), landemerker i den tyske tradisjonen.
Første tredjedel av 1800-tallet så høydepunktet i bel canto-stilen, med Gioachino Rossini, Gaetano Donizetti og Vincenzo Bellini som alle skapte signaturverk av den stilen. Den så også fremkomsten av Grand Opera karakterisert ved verkene til Daniel Auber og Giacomo Meyerbeer, samt Carl Maria von Webers introduksjon av Romantische Oper (tysk romantisk opera). Midt-til-slutten av 1800-tallet var en operaens gullalder, ledet og dominert av Giuseppe Verdi i Italia og Richard Wagner i Tyskland. Populariteten til operaen fortsatte gjennom verismo-tiden i Italia og samtidens franske opera til Giacomo Puccini og Richard Strauss på begynnelsen av 1900-tallet. I løpet av 1800-tallet dukket parallelle operatradisjoner opp i Sentral- og Øst-Europa, spesielt i Russland og Böhmen. Det 20. århundre så mange eksperimenter med moderne stiler, som atonalitet og serialisme (Arnold Schoenberg og Alban Berg), nyklassisisme (Igor Stravinskij) og minimalisme (Philip Glass og John Adams). Med fremveksten av innspillingsteknologi ble sangere som Enrico Caruso og Maria Callas kjent for et mye større publikum som gikk utover kretsen av operafans. Siden oppfinnelsen av radio og fjernsyn ble det også fremført operaer på (og skrevet for) disse mediene.
| Opera er en teaterform der musikk er en grunnleggende komponent og dramatiske roller blir tatt av sangere, men er forskjellig fra musikkteater. Et slikt "verk" (den bokstavelige oversettelsen av det italienske ordet "opera") er vanligvis et samarbeid mellom en komponist og en librettist og inneholder en rekke scenekunst, som skuespill, sceneri, kostyme og noen ganger dans eller ballett. Forestillingen gis vanligvis i et operahus, akkompagnert av et orkester eller et mindre musikalsk ensemble, som siden begynnelsen av 1800-tallet har blitt ledet av en dirigent.
Opera er en sentral del av den vestlige klassiske musikktradisjonen. Opprinnelig forstått som et helt sunget stykke, i motsetning til et skuespill med sanger, har opera kommet til å inneholde en rekke sjangere, inkludert noen som inkluderer muntlig dialog som musikkteater, syngespill og Opéra comique. I tradisjonell nummeropera bruker sangere to sangstiler: resitativ, en talebøyet stil, og frittstående arier. På 1800-tallet vokste det kontinuerlige musikkdramaet frem.
Opera stammer fra Italia på slutten av 1500-tallet (med Jacopo Peris stort sett tapte Dafne, produsert i Firenze i 1598) spesielt fra verk av Claudio Monteverdi, særlig L'Orfeo, og spredte seg snart gjennom resten av Europa: Heinrich Schütz i Tyskland, Jean-Baptiste Lully i Frankrike og Henry Purcell i England bidro alle til å etablere sine nasjonale tradisjoner på 1600-tallet. På 1700-tallet fortsatte italiensk opera å dominere det meste av Europa (unntatt Frankrike), og tiltrakk seg utenlandske komponister som Georg Friedrich Händel. Opera seria var den mest prestisjefylte formen for italiensk opera, helt til Christoph Willibald Gluck reagerte mot kunstigheten med sine "reform"-operaer på 1760-tallet. Den mest kjente skikkelsen i operaen fra slutten av 1700-tallet er Wolfgang Amadeus Mozart, som begynte med opera seria, men er mest kjent for sine italienske komiske operaer, spesielt Figaros ekteskap (Le nozze di Figaro), Don Giovanni og Così fan tutte, i tillegg til Die Entführung aus dem Serail (Bortførelsen fra Seraillet) og Tryllefløyten (Die Zauberflöte), landemerker i den tyske tradisjonen.
Første tredjedel av 1800-tallet så høydepunktet i bel canto-stilen, med Gioachino Rossini, Gaetano Donizetti og Vincenzo Bellini som alle skapte signaturverk av den stilen. Den så også fremkomsten av Grand Opera karakterisert ved verkene til Daniel Auber og Giacomo Meyerbeer, samt Carl Maria von Webers introduksjon av Romantische Oper (tysk romantisk opera). Midt-til-slutten av 1800-tallet var en operaens gullalder, ledet og dominert av Giuseppe Verdi i Italia og Richard Wagner i Tyskland. Populariteten til operaen fortsatte gjennom verismo-tiden i Italia og samtidens franske opera til Giacomo Puccini og Richard Strauss på begynnelsen av 1900-tallet. I løpet av 1800-tallet dukket parallelle operatradisjoner opp i Sentral- og Øst-Europa, spesielt i Russland og Böhmen. Det 20. århundre så mange eksperimenter med moderne stiler, som atonalitet og serialisme (Arnold Schoenberg og Alban Berg), nyklassisisme (Igor Stravinskij) og minimalisme (Philip Glass og John Adams). Med fremveksten av innspillingsteknologi ble sangere som Enrico Caruso og Maria Callas kjent for et mye større publikum som gikk utover kretsen av operafans. Siden oppfinnelsen av radio og fjernsyn ble det også fremført operaer på (og skrevet for) disse mediene.
== Begrepsavklaring og terminologi ==
Forskjellen mellom oratorium/kantate og opera ligger i at i oratoriumet (eller kantaten) agerer ikke sangerne, og de opptrer ikke på en scene med dekor. Forskjellen mellom en operette/syngespill og opera er at operetten er musikalsk enklere og har friere form, men begge formene anvender skolerte stemmer. En musikal krever ikke skolerte stemmer. Den kan musikalsk snarere ses som en følge av slagere, og har ofte dansescener.
En spansk zarzuela er en slags mellomting mellom opera buffa og en operette. Zarzuela er ofte en enakter med humoristisk handling med (i en viss grad) improviserte dialoger.
Betegnelsen kommer fra det latinske ordet opera som betyr arbeid/verk i flertall (entall opus). Ordet «opera» brukes vanligvis om det tradisjonelle europeiske musikkteatret som oppstod i Firenze på slutten av 1500-tallet, men også andre former for musikalsk drama – for eksempel kinesisk «pekingopera» – regnes i samme kategori.
Ordene til en opera er kjent som libretto (bokstavelig talt "liten bok"). Noen komponister, særlig Wagner, har skrevet sin egen librettoer; andre har jobbet i nært samarbeid med librettistene sine, f.eks. Mozart med Lorenzo Da Ponte. Tradisjonell opera, ofte referert til som "nummeropera", består av to moduser for sang: resitativ, plottdrevne passasjer sunget i en stil designet for å etterligne og understreke tale, og arie (en "luft" eller formell sang) der karakterene uttrykker følelsene sine i en mer strukturert melodisk stil. Vokalduetter, trioer og andre ensembler forekommer ofte, og refreng brukes til å kommentere handlingen. I noen former for opera, for eksempel singspiel, opéra comique, operette og semi-opera, blir resitativet stort sett erstattet av talt dialog. Melodiske eller halvmelodiske passasjer som forekommer midt i, eller i stedet for, resitativ, blir også referert til som arioso. Terminologien til de forskjellige typene operastemmer er beskrevet i detalj nedenfor. I både barokken og den klassiske perioden kunne resitativ dukke opp i to grunnleggende former, som hver ble ledsaget av et annet instrumentalt ensemble: secco (tørr) resitativ, sunget med en fri rytme diktert av ordets aksent, akkompagnert bare av basso continuo, som vanligvis var en cembalo og en cello; eller begivenhet (også kjent som strumentato) der orkesteret sørget for akkompagnement. Utover 1700-tallet ble arier i stadig større grad akkompagnert av orkesteret. På 1800-tallet hadde akkompagnementet fått overtaket, orkesteret spilte en mye større rolle, og Wagner revolusjonerte operaen ved å avskaffe nesten alt skille mellom arie og resitativ i sin søken etter det Wagner kalte "endeløs melodi". Påfølgende komponister har en tendens til å følge Wagners eksempel, selv om noen, for eksempel Stravinskij i hans The Rake's Progress, har vendt seg imot trenden. Orkesterets skiftende rolle i opera er beskrevet mer detaljert nedenfor.
== Historikk ==
=== Opprinnelse ===
Det italienske ordet opera betyr "verk", både i betydningen verket og utført resultat. Det italienske ordet stammer fra det latinske ordet opera, et entall substantiv som betyr "verk" og også flertall av substantivet opus. Ifølge Oxford English Dictionary ble det italienske ordet først brukt i betydningen "komposisjon der poesi, dans og musikk kombineres" i 1639; den første registrerte engelske bruken i denne forstand dateres til 1648.Dafne av Jacopo Peri var den tidligste komposisjonen som ble ansett som opera, slik den ble forstått i dag. Den ble skrevet rundt 1597, stort sett under inspirasjon fra en elitesirkel av beleste florentinske humanister som samlet seg som "Camerata de 'Bardi". Betydelig nok var Dafne et forsøk på å gjenopplive det klassiske greske dramaet, en del av den større gjenopplivingen av antikken som er karakteristisk for renessansen. Medlemmene i Camerata mente at "kor"-delene av greske dramaer opprinnelig ble sunget, og muligens til og med hele teksten til alle roller; opera ble dermed tenkt som en måte å "gjenopprette" denne situasjonen. Dafne er imidlertid tapt. Et senere verk av Peri, Euridice, som stammer fra 1600, er den første operascenen som har overlevd til i dag. Imidlertid går æren av å være den første operaen som fremdeles fremføres regelmessig til Claudio Monteverdis L'Orfeo, komponert for hoffet i Mantova i 1607. Mantova-domstolen til Gonzaga-familien, arbeidsgiverne til Monteverdi, spilte en viktig rolle i operaens opprinnelse, og sysselsatte ikke bare hoffsangere av concerto delle donne (til 1598), men også en av de første faktiske "operasangerne", Madama Europa.
=== Barokk og italiensk opera ===
Opera forble ikke begrenset til hoffpublikumet lenge. I 1637 dukket ideen om en "sesong" (ofte under karnevalet) med offentlig besøkte operaer støttet av billettsalg opp i Venezia. Monteverdi hadde flyttet til byen fra Mantova og komponert sine siste operaer, Il ritorno d'Ulisse in patria og L'incoronazione di Poppea, for det venetianske teatret på 1640-tallet. Hans viktigste tilhenger Francesco Cavalli var med på å spre opera i hele Italia. I disse tidlige barokkoperaene ble bred komedie blandet med tragiske elementer i en blanding som rystet enkelte velutdannede sensibiliteter, og utløste den første av operaens mange reformbevegelser, sponset av Accademia degli Arcadi, som ble assosiert med poeten Metastasio, hvis libretto hjalp krystallisere sjangeren opera seria, som ble den ledende formen for italiensk opera fram til slutten av 1700-tallet. Når det metastasiske idealet hadde blitt godt etablert, var komedie i opera i barokk-perioden forbeholdt det som ble kalt opera buffa. Før slike elementer ble tvunget ut av opera seria, hadde mange librettoer inneholdt et separat utfoldet komisk plot som en slags "opera-i-en-opera". En grunn til dette var et forsøk på å tiltrekke medlemmer av den voksende kjøpmannsklassen, nylig velstående, men fortsatt ikke så kultiverte som adelen, til de offentlige operahusene. Disse separate plottene ble nesten umiddelbart gjenoppstått i en separat utviklet tradisjon som delvis stammer fra commedia dell'arte, en lenge blomstrende improvisatorisk scenetradisjon i Italia. Akkurat som intermedier en gang hadde blitt fremført mellom scenene, ble operaer i den nye komiske sjangeren intermezzo, som hovedsakelig utviklet seg i Napoli på 1710- og 1720-tallet, opprinnelig iscenesatt under pauseinnslagene av operaserier. De ble imidlertid så populære at de snart ble tilbudt som separate produksjoner.
Opera seria var opphøyet i tone og sterkt stilisert i form, vanligvis bestående av secco-resitativ ispedd lange da capo-arier. Disse ga stor mulighet for virtuos sang, og under gullalderen til opera-seria ble sangeren virkelig stjernen. Heltens rolle ble vanligvis skrevet for den høye mannlige kastratstemmen, som ble produsert ved kastrering av sangeren før puberteten, noe som forhindret at guttens strupehode ble endret i puberteten. Kastrater som Farinelli og Senesino, samt kvinnelige sopraner som Faustina Bordoni, ble etterspurt i hele Europa da opera seria styrte scenen i alle land unntatt Frankrike. Farinelli var en av de mest kjente sangerne på 1700-tallet. Italiensk opera satte barokkstandarden. Italiensk libretto var normen, selv da en tysk komponist som Händel komponerte slike som Rinaldo og Giulio Cesare for London-publikumet. Italienske librettoer forble også dominerende i den klassiske perioden, for eksempel i operaene til Mozart, som han skrev i Wien nær slutten av århundret. Ledende italienskfødte komponister av opera seria inkluderer Alessandro Scarlatti, Antonio Vivaldi og Nicola Porpora.
=== Gluck og Mozart ===
Opera seria hadde sine svakheter og kritikere. Smaken for utsmykning på vegne av veltrente sangerne, og bruken av spetakkel som erstatning for dramatisk renhet og enhet, førte til motreaksjoner. Francesco Algarottis essay om opera (1755) viste seg å være en inspirasjon for Christoph Willibald Glucks reformer. Han tok til orde for at opera seria måtte gå tilbake til det grunnleggende og at alle de forskjellige elementene - musikk (både instrumental og vokal), ballett og iscenesettelse - måtte være underordnet det overordnede dramaet. I 1765 publiserte Melchior Grimm "Poème lyrique", en innflytelsesrik artikkel for Encyclopédie om lyrikk og opera -librettoer. Flere komponister i perioden, inkludert Niccolò Jommelli og Tommaso Traetta, forsøkte å sette disse idealene ut i livet. Den første som lyktes var imidlertid Gluck. Gluck prøvde å oppnå en "vakker enkelhet". Dette er tydelig i hans første reformopera, Orfeo ed Euridice, der hans ikke-virtuose vokalmelodier støttes av enkle harmonier og en rikere orkester-tilstedeværelse gjennom hele operaen.
Glucks reformer har resonert gjennom operahistorien. Spesielt Weber, Mozart og Wagner ble påvirket av idealene hans. Mozart, på mange måter Glucks etterfølger, kombinerte en suveren følelse av drama, harmoni, melodi og kontrapunkt for å skrive en serie komiske operaer med librettoer av Lorenzo Da Ponte, særlig Le nozze di Figaro, Don Giovanni og Così fan tutte, som forblir blant de mest elskede, populære og kjente operaene. Men Mozarts bidrag til opera seria var mer blandet; på sin tid var den i ferd med å dø ut, og til tross for slike fine verker som Idomeneo og La clemenza di Tito, ville han ikke lykkes med å bringe kunstformen tilbake til livet igjen.
=== Bel canto, Verdi og verismo ===
Bel canto-operabevegelsen blomstret på begynnelsen av 1800-tallet og eksemplifiseres av operaene til Rossini, Bellini, Donizetti, Pacini, Mercadante og mange andre. Bel canto, som bokstavelig talt betyr "vakker sang", stammer fra den italienske stilistiske sangskolen med samme navn. Bel canto-linjer er vanligvis floride og intrikate, og krever ypperlig smidighet og tonehøydekontroll. Eksempler på kjente operaer i bel canto-stil inkluderer Rossinis Il barbiere di Siviglia og La Cenerentola, samt Bellinis Norma, La sonnambula og I puritani og Donizettis Lucia di Lammermoor, L'elisir d'amore og Don Pasquale.
Etter bel canto-epoken ble en mer direkte, kraftfull stil raskt popularisert av Giuseppe Verdi, som begynte med hans bibelske opera Nabucco. Denne operaen, og de som skulle følge i Verdis karriere, revolusjonerte italiensk opera og endret den fra bare en visning av vokalfyrverkeri, med Rossinis og Donizettis verk, til dramatisk historiefortelling. Verdis operaer resonerte med den voksende ånden til italiensk nasjonalisme i tiden etter Napoleon, og han ble raskt et ikon for den patriotiske bevegelsen for et enhetlig Italia. På begynnelsen av 1850-tallet produserte Verdi sine tre mest populære operaer: Rigoletto, Il trovatore og La traviata. Den første av disse, Rigoletto, viste seg å være den mest vågale og revolusjonerende. I den utvisker Verdi skillet mellom arier og resitativ, som førte operaen til å være "en uendelig rekke duetter". La traviata var også en roman. Den forteller historien om en kurtisane, og blir ofte sitert som en av de første "realistiske" operaene, fordi den fokuserer på tragediene i det vanlige livet og samfunnet i stedet for å ha store konger og skikkelser fra litteraturen. Etter disse fortsatte han å utvikle stilen sin, og komponerte kanskje den største franske grand operaen, Don Carlos, og avsluttet karrieren med to Shakespeare-inspirerte verk, Otello og Falstaff, som avslører hvor langt italiensk opera hadde vokst i raffinement siden begynnelsen av det 19. århundre. Disse to siste verkene viste Verdi på sitt mest mesterlige orkestrerte, og er begge svært innflytelsesrike og moderne. I Falstaff setter Verdi den fremtredende standarden for form og stil som ville dominere operaen gjennom det tjuende århundre. I stedet for lange, suspenderte melodier inneholder Falstaff mange små motiver og mottoer, som i stedet for å bli utvidet, blir introdusert og deretter forkastet, bare for å bli tatt opp igjen senere. Disse motivene blir aldri utvidet, og akkurat som publikum forventer at en karakter skal kaste seg ut i en lang melodi, snakker en ny karakter og introduserer en ny setning. Denne operatrendene dikterte operaen fra Verdi og fremover og utøvde enorm innflytelse på hans etterfølgere Giacomo Puccini, Richard Strauss og Benjamin Britten.Etter Verdi dukket det sentimentale "realistiske" melodramaet av verismo opp i Italia. Dette var en stil introdusert av Pietro Mascagnis Cavalleria rusticana og Ruggero Leoncavallos Pagliacci som kom til å dominere verdens operascener med så populære verk som Giacomo Puccinis La bohème, Tosca og Madama Butterfly. Senere har italienske komponister, som Berio og Nono, eksperimentert med modernisme.
=== Tyskspråklig opera ===
Den første tyske operaen var Dafne, komponert av Heinrich Schütz i 1627, men partituret har ikke overlevd. Italiensk opera hadde stor innflytelse over tysktalende land frem mot slutten av 1700-tallet. Likevel ville lokale former utvikle seg til tross for denne innflytelsen. I 1644 produserte Sigmund Staden det første syngespillet (tysk: Singspiel), Seelewig, en populær form for tyskspråklig opera der sang veksler med muntlig dialog. På slutten av 1600-tallet og begynnelsen av 1700-tallet presenterte Theatre am Gänsemarkt i Hamburg tyske operaer av Keizer, Telemann og Handel. Likevel valgte de fleste av de største tyske komponistene på den tiden, inkludert Handel selv, så vel som Graun, Hasse og senere Gluck, å skrive de fleste operaene sine på fremmedspråk, spesielt italiensk. I motsetning til italiensk opera, som vanligvis var komponert for den aristokratiske klassen, var tysk opera generelt komponert for massene og hadde en tendens til å inneholde enkle folkelignende melodier, og det var ikke før Mozarts ankomst at tysk opera kunne matche dens Italiensk motpart i musikalsk raffinement. Teaterselskapet til Abel Seyler var banebrytende for seriøs tyskspråklig opera på 1770-tallet, og markerte et brudd med den tidligere enklere musikalske underholdningen.
Mozarts syngespill, Die Entführung aus dem Serail (1782) og Die Zauberflöte (1791) var et viktig gjennombrudd for å oppnå internasjonal anerkjennelse for tysk opera. Tradisjonen ble utviklet på 1800-tallet av Beethoven med sin Fidelio (1805), inspirert av klimaet i den franske revolusjonen. Carl Maria von Weber etablerte tysk romantisk opera i opposisjon til dominansen av italiensk bel canto. Hans Der Freischütz(1821) viser hans geni for å skape en overnaturlig atmosfære. Andre operakomponister på den tiden inkluderer Marschner, Schubert og Lortzing, men den viktigste figuren var utvilsomt Wagner.
Wagner var en av de mest revolusjonære og kontroversielle komponistene i musikkhistorien. Han begynte under påvirkning av Weber og Meyerbeer, og utviklet gradvis et nytt operakonsept som et Gesamtkunstwerk (et "komplett kunstverk"), en sammensmeltning av musikk, poesi og maleri. Han økte orkesterets rolle og kraft, og skapte partiturer med et komplekst nett av ledemotiver, tilbakevendende temaer som ofte forbindes med karakterene og konseptene i dramaet, hvorav prototyper kan høres i hans tidligere operaer som Der fliegende Holländer, Tannhäuser og Lohengrin; og han var forberedt på å krenke aksepterte musikalske konvensjoner, for eksempel tonalitet, i sin søken etter større ekspressivitet. I sine modne musikkdramaer, Tristan und Isolde, Die Meistersinger von Nürnberg, Der Ring des Nibelungen og Parsifal, opphevet han skillet mellom arie og resitativ til fordel for en sømløs flyt av "endeløs melodi". Wagner brakte også en ny filosofisk dimensjon til opera i sine verker, som vanligvis var basert på historier fra germansk eller arthuriansk legende. Til slutt bygde Wagner sitt eget operahus i Bayreuth, blant annet med midler fra sin velgjører Ludwig II av Bayern, utelukkende dedikert til å utføre hans egne verker i den stilen han ønsket.
Opera ville aldri bli det samme etter Wagner, og for mange komponister viste arven seg å være en tung byrde. På den annen side aksepterte Richard Strauss wagnerianske ideer, men tok dem i helt nye retninger, sammen med å inkorporere den nye formen introdusert av Verdi. Han vant først berømmelse med den skandaløse Salome og den mørke tragedien Elektra, der tonaliteten ble presset til det ytterste. Deretter byttet Strauss taktikk i sin største suksess, Der Rosenkavalier, der Mozart og wienervalser ble en like viktig innflytelse som Wagner. Strauss fortsatte å produsere en svært variert mengde operatiske verk, ofte med librettoer av poeten Hugo von Hofmannsthal. Andre komponister som bidro individuelt til tysk opera på begynnelsen av 1900-tallet inkluderer Alexander von Zemlinsky, Erich Korngold, Franz Schreker, Paul Hindemith, Kurt Weill og den italienskfødte Ferruccio Busoni. De operatiske innovasjonene til Arnold Schoenberg og hans etterfølgere diskuteres i delen om modernisme.På slutten av 1800-tallet komponerte den østerrikske komponisten Johann Strauss II, en beundrer av de franskspråklige operettene komponert av Jacques Offenbach, flere tyskspråklige operetter, hvorav den mest kjente var Die Fledermaus. Likevel, i stedet for å kopiere stilen til Offenbach, hadde operettene til Strauss II en tydelig wiener-smak.
=== Fransk opera ===
I rivalisering med importerte italienske operaproduksjoner ble en egen fransk tradisjon grunnlagt av italieneren Jean-Baptiste Lully ved hoffet til kong Ludvig XIV. Til tross for sin utenlandske opprinnelse, etablerte Lully en musikkhøgskole og monopoliserte fransk opera fra 1672. Fra og med Cadmus et Hermione skapte Lully og hans librettist Quinault tragédie en musique, en form der dansemusikk og korskriving var spesielt fremtredende. Lullys operaer viser også konsiderasjon for uttrykksfull resitativ som matchet konturene til det franske språket. På 1700-tallet var Lullys viktigste etterfølger Jean-Philippe Rameau, som komponerte fem tragédies en musique samt en rekke verk innen andre sjangere som opéra-ballett, alle kjent for sin rike orkestrering og harmoniske våg. Til tross for populariteten til italiensk opera seria i store deler av Europa i barokkperioden, fikk den italienske operaen aldri fotfeste i Frankrike, hvor dens egen nasjonale operatradisjonen var mer populær i stedet. Etter Rameaus død ble tyskeren Gluck overtalt til å produsere seks operaer for den parisiske scenen på 1770-tallet. De viser påvirkning fra Rameau, men forenklet og med større fokus på dramaet. På samme tid, på midten av 1700-tallet, ble en annen sjanger stadig mer populær i Frankrike: opéra comique. Dette var ekvivalent med det tyske syngespillet, der arier vekslet med talt dialog. Bemerkelsesverdige eksempler i denne stilen ble produsert av Monsigny, Philidor og fremfor alt Grétry. Under den revolusjonære- og napoleons-perioden brakte komponister som Étienne Méhul, Luigi Cherubini og Gaspare Spontini, som var tilhengere av Gluck, et nytt alvor til sjangeren, som aldri hadde vært helt "komisk" i alle fall. Et annet fenomen i denne perioden var 'propagandaoperaen' som feiret revolusjonære suksesser, f.eks. Gossecs Le triomphe de la République (1793).
På 1820-tallet hadde Glucks innflytelse i Frankrike gitt etter for en smak for italiensk bel canto, spesielt etter ankomsten av Rossini til Paris. Rossinis Guillaume Tell var med på å grunnlegge den nye sjangeren grand opera, en form hvis mest berømte eksponent var en annen utlending, Giacomo Meyerbeer. Meyerbeers verk, som Les Huguenots, la vekt på virtuos sang og ekstraordinære sceneffekter. Lettere opéra comique fikk også enorm suksess i hendene til Boïeldieu, Auber, Hérold og Adam. I dette klimaet slet operaene til den franskfødte komponisten Hector Berlioz med å få oppmerksomhet. Berlioz' episke mesterverk Les Troyens, kulminasjonen av den Glucks tradisjon, ble ikke gitt en full forestilling på nesten hundre år.
I andre halvdel av 1800-tallet skapte Jacques Offenbach operetter med vittige og kyniske verk som Orphée aux enfers, samt operaen Les Contes d'Hoffmann; Charles Gounod orkestrerte en massiv suksess med Faust; og Georges Bizet komponerte Carmen, som, når publikum lærte å godta blandingen av romantikk og realisme, ble den mest populære av alle opéra-comique-verk. Jules Massenet, Camille Saint-Saëns og Léo Delibes komponerte alle verk som fremdeles er en del av standardrepertoaret, eksempler er Massenets Manon, Saint-Saëns' Samson et Dalila og Delibes' Lakmé. Operaene deres dannet en annen sjanger, Opera Lyrique, som kombinert opéra-comique og grand opera. Den er mindre grandios enn grand opera, men uten den talte dialogen til opéra-comique. Samtidig ble innflytelsen fra Richard Wagner følt som en utfordring for den franske tradisjonen. Mange franske kritikere avviste i sin vrede Wagners dramaer, mens mange franske komponister etterlignet dem med variabel suksess. Kanskje det mest interessante svaret kom fra Claude Debussy. Som i Wagners verk spiller orkesteret en ledende rolle i Debussys unike opera Pelléas et Mélisande (1902), og det er ingen ekte arier, bare resitativ. Men dramaet er undervurdert, gåtefull og helt uwagneriansk.
Andre bemerkelsesverdige navn fra 1900-tallet inkluderer Ravel, Dukas, Roussel, Honegger og Milhaud. Francis Poulenc er en av de få etterkrigstidkomponistene av noen nasjonalitet hvis operaer (som inkluderer Dialogues des Carmélites) har fått fotfeste i det internasjonale repertoaret. Olivier Messiaens lange hellige drama Saint François d'Assise (1983) har også vakt stor oppmerksomhet.
=== Engelskspråklig opera ===
I England var operaens forløper jiggen fra 1600-tallet. Dette var et etterverk som kom på slutten av et skuespill. Det var ofte injurierende og skandaløst og besto hovedsakelig av dialog satt til musikk arrangert fra populære melodier. I denne forbindelse forutser jiggene balladeoperaene fra 1700-tallet. På samme tid fikk den franske masque et fast grep ved det engelske hoffet, med enda mer overdådig prakt og svært mer realistisk scenedekor enn det som var sett før. Inigo Jones ble den typiske designeren av disse produksjonene, og denne stilen skulle dominere den engelske scenen i tre århundrer. Disse maskene inneholdt sanger og danser. I Ben Jonsons Lovers Made Men (1617) ble "hele masken sunget på italiensk måte, stilo recitativo". Tilnærmingen til det engelske samveldet lukket teatre og stoppet enhver utvikling som kan ha ført til etableringen av engelsk opera. I 1656 produserte imidlertid dramatikeren Sir William Davenant The Siege of Rhodes. Siden teatret hans ikke hadde lisens til å produsere drama, ba han flere av de ledende komponistene (Lawes, Cooke, Locke, Coleman og Hudson) om å sette deler av det til musikk. Denne suksessen ble fulgt av The Cruelty of the Spaniards in Peru (1658) og The History of Sir Francis Drake (1659). Disse stykkene ble oppmuntret av Oliver Cromwell fordi de var kritiske til Spania. Med den engelske restaureringen ble utenlandske (spesielt franske) musikere ønsket velkommen tilbake. I 1673 bleThomas Shadwells Psyche, mønstret på "comédie-balletten" med samme navn fra 1671, produsert av Molière og Jean-Baptiste Lully. William Davenant produserte The Tempest samme år, som var den første musikalske tilpasningen av et Shakespeare-skuespill (komponert av Locke og Johnson). Rundt 1683 komponerte John Blow Venus and Adonis, ofte betraktet som den første sanne engelskspråklige operaen.
Blows umiddelbare etterfølger var den mer kjente Henry Purcell. Til tross for suksessen med hans mesterverk Dido and Aeneas (1689), der handlingen fremmes ved bruk av italiensk resitativ-stil, var mye av Purcells beste verk ikke involvert i komponering av typisk opera, men i stedet arbeidet han vanligvis innenfor begrensningene til semi-opera-formatet, hvor isolerte scener og masker er inneholdt i strukturen til et talt skuespill, for eksempel Shakespeare i Purcell's The Fairy-Queen (1692) og Beaumont og Fletcher i The Prophetess (1690) og Bonduca (1696). Hovedpersonene i stykket har en tendens til ikke å være involvert i de musikalske scenene, noe som betyr at Purcell sjelden klarte å utvikle karakterene sine gjennom sang. Til tross for disse hindringene var målet hans (og hans medarbeider John Drydens) å etablere seriøs opera i England, men disse håpene endte med Purcells tidlige død i en alder av 36 år.
Etter Purcell avtok populariteten til opera i England i flere tiår. En gjenopplivet interesse for opera skjedde på 1730-tallet, som i stor grad tilskrives Thomas Arne, både for hans egne komposisjoner og for å gjøre Handel oppmerksom på de kommersielle mulighetene til store verk på engelsk. Arne var den første engelske komponisten som eksperimenterte med gjennomsunget komisk opera i italiensk stil, med sin største suksess Thomas and Sally i 1760. Hans opera Artaxerxes (1762) var det første forsøket på å skrive en fullstendig opera-seria på engelsk og var en stor suksess, og holdt scenen til 1830-årene. Selv om Arne etterlignet mange elementer i italiensk opera, var han kanskje den eneste engelske komponisten på den tiden som klarte å gå utover den italienske påvirkningen og skape sin egen unike og tydelig engelske stemme. Hans moderniserte balladeopera, Love in a Village (1762), begynte en mote for pastisje-opera som varte langt ut på 1800-tallet. Charles Burney skrev at Arne introduserte "en lett, luftig, original og behagelig melodi, helt forskjellig fra Purcell eller Händel, som alle engelske komponister enten hadde plyndret eller etterlignet".
Foruten Arne var den andre dominerende kraften i engelsk opera på dette tidspunktet George Frideric Händel, hvis opera-seria-verker fylte Londons operascener i flere tiår og påvirket de fleste engelske komponister, som John Frederick Lampe, som skrev etter italienske modeller. Denne situasjonen fortsatte gjennom 1700- og 1800-tallet, inkludert i verkene til Michael William Balfe, og operaene til de store italienske komponistene, så vel som Mozart, Beethoven og Meyerbeer, fortsatte å dominere den musikalske scenen i England.
De eneste unntakene var balladeoperaer, som John Gay's The Beggar's Opera (1728), musikalske burlesker, europeiske operetter og lette operaer fra sen-viktoriansk tid, særlig Savoy-operaene til WS Gilbert og Arthur Sullivan, hvis alle musikalske verker ofte latterliggjorde tradisjonelle operakonvensjoner. Sullivan skrev bare en stor opera, Ivanhoe (etter innsatsen fra en rekke unge engelske komponister som begynte rundt 1876), [25], men han hevdet at selv hans lette operaer utgjorde en del av en skole av "engelsk" opera, som hadde til hensikt å erstatte franske operetter (vanligvis fremført i dårlige oversettelser) som hadde dominert London-scenen fra midten av 1800-tallet og fram til 1870-årene. Londons Daily Telegraph var enig og beskrev The Yeomen of the Guard som "en ekte engelsk opera, forløper for mange andre og, la oss håpe, muligens betydelige fremskritt mot en nasjonalt lyrisk scene". Sullivan produserte noen få lette operaer på 1890-tallet som var av mer seriøs art enn de i G&S-serien, inkludert Haddon Hall og The Beauty Stone, men Ivanhoe (som løp i 155 forestillinger på rad, med vekslende avstøpninger - rekord til Broadway's La bohème) overlever som hans eneste store opera.
På 1900-tallet begynte engelsk opera å hevde mer uavhengighet, med verk av Ralph Vaughan Williams og spesielt Benjamin Britten, som i en serie verk som forblir i standardrepertoar i dag, avslørte en utmerket teft for den dramatiske og suverene musikaliteten.
Også på 1900-tallet begynte amerikanske komponister som George Gershwin (Porgy and Bess), Scott Joplin (Treemonisha), Leonard Bernstein (Candide), Gian Carlo Menotti, Douglas Moore og Carlisle Floyd å bidra med engelskspråklige operaer fylt med innslag av populære musikalske stiler. De ble fulgt av komponister som Philip Glass (Einstein on the Beach), Mark Adamo, John Corigliano (The Ghosts of Versailles), Robert Moran, John Adams (Nixon in China), André Previn og Jake Heggie.
=== Russisk opera ===
Opera ble brakt til Russland på 1730-tallet av de italienske operatruppene, og snart ble det en viktig del av underholdningen for det russiske keiserhoffet og aristokratiet. Mange utenlandske komponister som Baldassare Galuppi, Giovanni Paisiello, Giuseppe Sarti og Domenico Cimarosa (så vel som diverse andre) ble invitert til Russland for å komponere nye operaer, mest på italiensk. Samtidig ble noen innenlandske musikere som Maksym Berezovskij og Dmitrij Bortnianskij sendt til utlandet for å lære å skrive operaer. Den første operaen som ble skrevet på russisk var Tsefal i Prokris av den italienske komponisten Francesco Araja (1755). Utviklingen av russiskspråklig opera ble støttet av de russiske komponistene Vasilij Pashkevich, Yevstigneij Fomin og Alexei Verstovskij.
Den virkelige fødselen til russisk opera kom imidlertid med Mikhail Glinka og hans to store operaer Et liv for tsaren (1836) og Ruslan og Lyudmila (1842). Etter ham, i løpet av 1800-tallet i Russland, ble det skrevet operatiske mesterverk som Rusalka og Steingjesten av Alexandr Dargomyzjskij, Boris Godunov og Khovanshchina av Modest Mussorgskij, Prins Igor av Alexandr Borodin, Eugene Onegin og Spardame av Pjotr Tsjaikovskij, og Snøpiken og Sadko av Nikolaj Rimskij-Korsakov. Denne utviklingen speilet veksten av russisk nasjonalisme på tvers av det kunstneriske spekteret, som en del av den mer generelle slavofile bevegelsen.
På 1900-tallet ble tradisjonene for russisk opera utviklet av mange komponister, inkludert Sergej Rachmaninov, Igor Stravinskij i Le Rossignol, Mavra, Oedipus rex og The Rake's Progress, Sergej Prokofjevsamt Dmitrij Sjostakovitsj i Nesen and Lady Macbeth fra Mtsensk-distriktet.
=== Tsjekkisk opera ===
Tsjekkiske komponister utviklet også en blomstrende nasjonal operabevegelse på 1800-tallet, som startet med Bedřich Smetana, som skrev åtte operaer, inkludert den internasjonalt populære Den solgte brud. Smetanas åtte operaer skapte grunnlaget for det tsjekkiske operarepertoaret, men av disse blir bare Den solgte brud fremført regelmessig utenfor komponistens hjemland. Etter å ha nådd Wien i 1892 og London i 1895 ble den raskt en del av repertoaret til alle store operaselskaper over hele verden.
Antonín Dvořáks ni operaer, bortsett fra hans første, har librettoer på tsjekkisk og var ment å formidle den tsjekkiske nasjonale ånden, i likhet med noen av hans korverk. Den desidert mest vellykkede av operaene er Rusalka som inneholder den velkjente arien "Měsíčku na nebi hlubokém" ("Sang til månen"); den spilles på samtidige operascener ofte utenfor Tsjekkia.
Leoš Janáček fikk internasjonal anerkjennelse på 1900-tallet for sine innovative verker. Hans senere, modne verk inkorporerer hans tidligere studier av nasjonal folkemusikk i en moderne, svært original syntese, først tydelig i operaen Jenůfa, som hadde premiere i 1904 i Brno. Suksessen til Jenůfa (ofte kalt "Mährens nasjonale opera") i Praha i 1916 ga Janáček tilgang til verdens store operascener. Janáčeks senere verker er hans mest berømte. De inkluderer operaer som Káťa Kabanová og Den lure lille reven, Sinfonietta og Glagolittisk messe.
=== Modernisme ===
Den kanskje mest åpenbare stilistiske manifestasjonen av modernismen i opera er utviklingen av atonalitet. Flyttingen fra tradisjonell tonalitet i opera hadde begynt med Richard Wagner, og spesielt Tristan-akkorden. Komponister som Richard Strauss, Claude Debussy, Giacomo Puccini, Paul Hindemith, Benjamin Britten og Hans Pfitzner presset wagneriansk harmoni videre med en mer ekstrem bruk av kromatikk og større bruk av dissonans. Et annet aspekt ved modernistisk opera er skiftet bort fra lange, suspenderte melodier, til korte hurtige mottoer, som først illustrert av Giuseppe Verdi i hans Falstaff. Komponister som Strauss, Britten, Sjostakovich og Stravinskij adopterte og utvidet denne stilen.
Operatisk modernisme begynte virkelig i operaene til to wienerkomponister, Arnold Schoenberg og hans student Alban Berg, begge komponister og forkjempere for atonalitet og dens senere utvikling (som utarbeidet av Schoenberg), dodekafoni. Schoenbergs tidlige musikk-dramatiske verk, Erwartung (1909, hadde premiere i 1924) og Die glückliche Hand viser stor bruk av kromatisk harmoni og dissonans generelt. Schoenberg brukte også sporadisk Sprechgesang.
De to operaene til Schoenbergs elev Alban Berg, Wozzeck (1925) og Lulu (ufullstendig ved hans død i 1935) deler mange av de samme egenskapene som beskrevet ovenfor, selv om Berg kombinerte sin svært personlige tolkning av Schoenbergs tolvtoneteknikk med melodiske passasjer av en mer tradisjonelt tonal karakter (Mahler-karakter) som kanskje delvis forklarer hvorfor operaene hans har forblitt i standardrepertoar, til tross for deres kontroversielle musikk og plott. Schoenbergs teorier har påvirket (enten direkte eller indirekte) et stort antall operakomponister siden, selv om de ikke selv har komponert ved hjelp av teknikkene hans.
Komponister som ble påvirket på denne måten inkluderer engelskmannen Benjamin Britten, tyskeren Hans Werner Henze og russeren Dmitrij Sjostakovitsj. (Philip Glass bruker også atonalitet, selv om stilen hans generelt beskrives som minimalistisk, vanligvis tenkt som en annen utvikling fra 1900-tallet.)
Imidlertid utløste operatisk modernismes bruk av atonalitet også et tilbakeslag i form av nyklassisisme. En tidlig leder for denne bevegelsen var Ferruccio Busoni, som i 1913 skrev librettoen for sin nyklassisistiske nummeropera Arlecchino (først fremført i 1917). Også blant fortroppene var russeren Igor Stravinskij. Etter å ha komponert musikk for de Diaghilev-produserte ballettene Petrusjka (1911) og Vårofferet (1913), vendte Stravinskij seg til nyklassisismen, en utvikling som kulminerte i hans opera-oratorium Oedipus Rex (1927). Stravinskij hadde allerede vendt seg bort fra de modernistiske trendene i sine tidlige balletter for å produsere småskalaverk som ikke fullt ut kvalifiserer som opera, men som inneholder mange operatiske elementer, inkludert Renard (1916: "en burlesk i sang og dans") og The Soldier's Tale (1918: "til å bli lest, spilt og danset"; i begge tilfeller er beskrivelsene og instruksjonene komponistens egne). I sistnevnte erklærer skuespillerne taleord til en spesifisert rytme over et instrumentalt akkompagnement, noe som er særegent likt den eldre tyske sjangeren Melodrama. Vel etter hans Rimskij-Korsakov-inspirerte verk The Nightingale (1914) og Mavra (1922), fortsatte Stravinskij å ignorere serialisme-teknikk og til slutt skrev han en fullverdig diatonisk nummeropera The Rake's Progress fra 1951. Hans motstand mot serialisme (en holdning han snudde etter Schoenbergs død) viste seg å være en inspirasjon for flere andre komponister.
== Operatiske stemmer ==
Operatisk vokalteknikk utviklet seg – i en tid før elektronisk forsterkning – for å tillate sangere å produsere nok volum til å bli hørt over et orkester, uten at instrumentalistene måtte kompromittere volumet vesentlig.
=== Vokalklassifiseringer ===
Sangere og rollene de spiller er klassifisert etter stemmetype, basert på tessituraen, smidigheten, kraften og klangfargen til stemmen deres. Mannlige sangere kan klassifiseres etter vokalområde som bass, bassbaryton, baryton, barytenor, tenor og contratenor, og kvinnelige sangere som alt, mezzosopran og sopran. (Menn synger noen ganger i de "kvinnelige" vokalområdene, i så fall kalles de sopranist eller contratenor. Contratoren forekommer ofte i opera, noen ganger synger de deler skrevet for kastrater - menn kastreres i ung alder spesielt for å gi dem et høyere stemmeleie.) Sangere blir deretter ytterligere klassifisert etter størrelse - for eksempel kan en sopran beskrives som en lyrisk sopran, Koloratursopran, subrette, spinto eller dramatisk sopran. Disse begrepene, selv om de ikke fullt ut beskriver en sangstemme, forbinder sangers stemme med rollene som er best egnet til sangerens vokale egenskaper.
Enda en annen underklassifisering kan gjøres i henhold til skuespillerkunnskaper eller krav, for eksempel basso buffo som ofte må være spesialist på både patter-song og som komisk skuespiller. Dette utføres i detalj i Fach-systemet i tysktalende land, hvor historisk opera og talt drama ofte ble oppført av det samme repertoarkompaniet.
=== Historisk bruk av stemmetyper ===
Se også artiklene: sopran, mezzosopran, alt (stemme), tenor, baryton, bass (stemme), contratenor og kastratsanger.
Sopranstemmen har vanligvis blitt brukt som den foretrukne stemmen for operaens kvinnelige hovedperson siden siste halvdel av 1700-tallet. Tidligere var det vanlig at den delen ble sunget av hvilken som helst kvinnestemme, eller til og med en kastratsanger. Den nåværende vektleggingen på et bredt vokalområde var først og fremst en oppfinnelse av den klassiske perioden. Før det var vokalvirtuositeten, ikke rekkevidden, prioritet, med soprandeler som sjelden strekker seg over en høy A (Handel, for eksempel, skrev bare en rolle som strekker seg til høy C), selv om kastratsangeren Farinelli ble påstått å ha en topp D (hans nedre område var også ekstraordinært, og strekker seg til tenor-C). Mezzosopranen, et begrep av relativt nylig opprinnelse, har også et stort repertoar, alt fra den kvinnelige hovedrollen i Purcells Dido and Aeneas til slike tunge roller som Brangäne i Wagners Tristan und Isolde (dette er begge roller som noen ganger blir sunget av sopraner; det er ganske mye veksling mellom disse to stemmetypene). For den sanne alten er rekkevidden mer begrenset, noe som har gitt opphav til den innvendige vitsen om at alten bare synger "hekser, tisper og bukseroller" -roller. De siste årene har mange av "bukserollene" fra barokken, opprinnelig skrevet for kvinner, og de som opprinnelig ble sunget av kastrater, blitt tildelt contratenorer.
Tenorstemmen, fra den klassiske perioden og fremover, har tradisjonelt blitt tildelt rollen som mannlig hovedperson. Mange av de mest utfordrende tenorrollene i repertoaret ble skrevet under bel canto-tiden, for eksempel Donizettis sekvens på 9 C-er over mellom-C under La fille du régiment. Med Wagner kom det en vektleggeing på vokalheft for hovedrollerne, med denne vokalkategorien beskrevet som Heldentenor; denne heroiske stemmen hadde sin mer italienske motpart i roller som Calaf i Puccinis Turandot. Bass-stemmer har en lang historie i opera, etter å ha blitt brukt i opera seria som biroller, og noen ganger for comic relief (i tillegg til å gi en kontrast til overvekten av høye stemmer i denne sjangeren). Bassrepertoaret er bredt og variert, og strekker seg fra komedien til Leporello i Don Giovanni til adelen til Wotan i Wagners Ringsyklus, til den motstridende kong Phillip i Verdis Don Carlos. Mellom bassen og tenoren er barytonen, som også varierer i vekt fra Guglielmo i Mozarts Così fan tutte til Posa i Verdis Don Carlos; selve betegnelsen "baryton" var ikke standard før på midten av 1800-tallet.
=== Kjente sangere ===
Selv om operapatronasje avtok i løpet av det 20. århundre til fordel for annen kunst og media (for eksempel musikaler, kino, radio, fjernsyn og innspillinger), har massemedier og fremveksten av innspillinger støttet populariteten til mange kjente sangere, inkludert Maria Callas, Enrico Caruso, Kirsten Flagstad, Lauritz Melchior, Dietrich Fischer-Dieskau, Lucia Popp, Alfredo Kraus, Jessye Norman, Montserrat Caballé, Joan Sutherland, Birgit Nilsson, Christa Ludwig, Beniamino Gigli, Jussi Björling, Fjodor Sjaljapin, Cecilia Bartoli, Renée Fleming, Bryn Terfel, Dmitrij Khvorostovskij og de "tre tenorer" (Luciano Pavarotti, Plácido Domingo, José Carreras).
== Orkesterets rolle ==
Før 1700-tallet brukte italienske operaer et lite strykeorkester, men det spilte sjelden for å følge sangerne. Operasoloer i denne perioden ble akkompagnert av basso continuo-gruppen, som besto av cembalo, "plukkede instrumenter" som lutt og et bassinstrument. Strykeorkesteret spilte vanligvis bare når sangeren ikke sang, for eksempel under sangerens "... innganger og utganger, mellom vokalnumre, [eller] for [medfølgende] dans". En annen rolle for orkesteret i denne perioden var å spille en orkesterritornell for å markere slutten på en sangers solo. I begynnelsen av 1700-årene begynte noen komponister å bruke strykeorkesteret for å markere visse arier eller resitativer "... som spesielle"; innen 1720 ble de fleste arier akkompagnert av et orkester. Operakomponister som Domenico Sarro, Leonardo Vinci, Giambattista Pergolesi, Leonardo Leo og Johann Adolf Hasse la til nye instrumenter i operaorkesteret og ga instrumentene nye roller. De la blåsere til strykerne og brukte orkesterinstrumenter til å spille instrumentale soloer, som en måte å markere visse arier som spesielle på.Orkesteret har også sørget for en instrumental ouverture før sangerne kommer på scenen siden 1600-tallet. Peris Euridice åpner med en kort instrumental ritornell, og Monteverdis L'Orfeo (1607) åpner med en toccata, i dette tilfellet en fanfare for dempede trompeter. Den franske ouverturen som finnes i Jean-Baptiste Lullys operaer består av en langsom introduksjon i en markert "prikket rytme", etterfulgt av en livlig sats i fugato-stil. Overturen ble ofte fulgt av en rekke dansemelodier før sceneteppet steg. Denne ouverturestilen ble også brukt i engelsk opera, særlig i Henry Purcells Dido and Aeneas. Handel bruker også den franske ouvertureformen i noen av hans italienske operaer som Giulio Cesare.I Italia oppstod en distinkt form kalt "ouverture" på 1680-tallet, og ble etablert spesielt gjennom operaene til Alessandro Scarlatti, og spredte seg over hele Europa, og erstattet den franske formen som standardoperatisk ouverture ved midten av 1700-tallet. Den bruker tre generelt homofoniske satser: rask - langsom - rask. Åpningssatsen var normalt i dobbelmeter og i en dur-nøkkel; den langsomme satsen i tidligere eksempler var kort og kunne være i en kontrastnøkkel; den avsluttende satsen var danseaktig, oftest med rytmer fra giguen eller menuetten, og returnerte til nøkkelen til åpningsdelen. Etter hvert som formen utviklet seg, kunne den første satsen inneholde fanfare-lignende elementer og anta mønsteret av den såkalte "sonatina-formen" (sonatesatsform uten en utviklingsdel), og den langsomme delen ble mer utvidet og lyrisk.I italiensk opera etter cirka 1800 ble "ouverturen" kjent som sinfonia. Fisher bemerker også begrepet Sinfonia avanti l'opera (bokstavelig talt "symfonien før operaen") var "et tidlig begrep for en sinfonia som ble brukt for å starte en opera, det vil si som en ouverture i motsetning til en som skulle tjene til å begynne en senere del av verket ". I opera fra 1800-tallet, i enkelte operaer, var ouverturen, forspillet, Einleitung, introduksjonen, eller hva det nå kan kalles, den delen av musikken som finner sted før sceneteppet stiger; en spesifikk, rigid form var ikke lenger nødvendig for overturen.
Orkesterets rolle i å følge sangerne endret seg i løpet av 1800-tallet, da den klassiske stilen gikk over til romantikken. Generelt ble orkestret større, nye instrumenter ble lagt til, for eksempel ekstra slaginstrumenter (f.eks. Basstromme, cymbaler, skarptromme, etc.). Orkesteringen av orkesterdeler utviklet seg også i løpet av 1800-tallet. I Wagner-operaene gikk frontingen av orkesteret utover ouverturen. I Wagner-operaer som Ringsyklusen spilte orkesteret ofte de tilbakevendende musikalske temaene eller ledemotivene, en rolle som ga orkesteret en fremtredende posisjon som "... hevet dets status til en primadonna". Wagners operaer ble scoret med enestående omfang og kompleksitet, og la til flere messinginstrumenter og enorme ensemblestørrelser: hans partitur til Das Rheingold krever seks harper. I Wagner og verkene til påfølgende komponister, som Benjamin Britten, kommuniserer orkesteret "ofte fakta om historien som overskrider bevissthetsnivåene til karakterene der." Som et resultat begynte kritikere å anse orkesteret som å utføre en rolle analog med rollen som en litterær forteller."Etter hvert som orkesterets og andre instrumentale ensemblers rolle endret seg i løpet av operahistorien, ble også rollen å lede musikerne endret. I barokken ble musikerne vanligvis dirigert av cembalo -spilleren, selv om den franske komponisten Lully er kjent for å ha dirigert med en lang stokk. På 1800-tallet, i den klassiske perioden, ville førstefiolinisten, også kjent som konsertmesteren, lede orkesteret mens han satt. Over tid begynte noen dirigenter å stå opp og bruke hånd- og armbevegelser for å lede utøverne. Etter hvert ble denne rollen som musikksjef betegnet som dirigent, og et podium ble brukt for å gjøre det lettere for alle musikerne å se ham eller henne. Da Wagner-operaene ble introdusert, ga kompleksiteten til verkene og de enorme orkestrene som spilte dem dirigenten en stadig viktigere rolle. Moderne operadirigenter har en utfordrende rolle: de må lede både orkesteret i orkestergraven og sangerne på scenen.
== Opera i samtiden ==
=== Finansiering ===
Utenfor USA, og spesielt i Europa, mottar de fleste operahus offentlige tilskudd. I Milano i Italia er 60% av La Scalas årlige budsjett på 115 millioner euro fra billettsalg og private donasjoner, mens de resterende 40% kommer fra offentlige midler. I 2005 mottok La Scala 25% av Italias totale statstilskudd på 464 millioner euro til scenekunst. I Storbritannia gir Arts Council England midler til Opera North, Royal Opera House, Welsh National Opera og English National Opera. Mellom 2012 og 2015 sto disse fire operaselskapene sammen med English National Ballet, Birmingham Royal Ballet og Northern Ballet for 22% av midlene i Arts Council sin nasjonale portefølje. Europeisk offentlig finansiering av opera har ført til en forskjell mellom antall operahus som opererer året rundt i Europa og USA. For eksempel har "Tyskland rundt 80 operahus året rundt [fra 2004], mens USA, med mer enn tre ganger befolkningen, ikke har noen. Selv Metropolitan har bare en syv-måneders sesong."I Norge hadde Den Norske Opera & Ballet 649 millioner kroner i statsstøtte i 2019, noe som utgjorde 80% av operaens inntekter.
=== Regietheater ===
Regietheater (tysk for regissørteater) eller Regieoper (regissøropera) er den moderne praksisen med å tillate en regissør frihet til å utforme måten en gitt opera eller skuespill er iscenesatt på, slik at skaperens originale, spesifikke intensjoner eller sceneanvisninger (hvis de følger med) kan endres, sammen med hovedelementer av geografisk beliggenhet, kronologisk situasjon, rollebesetning og plott. Vanligvis kan slike endringer gjøres for å peke på et bestemt politisk punkt eller moderne paralleller som kan være fjernt fra tradisjonelle tolkninger.
Eksempler som finnes i Regietheater-produksjoner kan omfatte noen eller alle av følgende:
Flytting av historien fra det opprinnelige stedet til en mer moderne periode (inkludert til et totalitært regime).
Modifikasjoner av historien fra det originale manuset/librettoen.
Fortolkende elementer som understreker rollen til rase, kjønn og klassebasert undertrykkelse vektlegges. I sin oppsetning av Ringsyklusen fra 1976 under Bayreuth-festivalen, brukte Patrice Chéreau en oppdatert setting fra 1800-tallet som fulgte tolkningen av George Bernard Shaw, som så på Ringen som en sosial kommentar til utnyttelsen av arbeiderklassen av velstående kapitalister fra 1800-tallet.
Abstraksjon i scenografien.
Vektlegging av seksualitet og vold.
Sarkasme og satire.
Kostymer som ofte blander epoker og lokaliteter. Eksempler inkluderer Opera Theatre of Saint Louis sin produksjon fra 2010 av Mozarts Figaros bryllup og Don Giovanni fra 2011 som skildrer noen karakterer i antrekk fra 1700-tallet og andre i klær fra midten av 1900-tallet.
==== Historikk ====
Det kan hevdes at Regietheater begynte med arbeidet til Wieland Wagner (1917–1966), som i årene etter andre verdenskrig reagerte på den dyptgripende problematiseringen av bestefaren hans, Richard Wagners verk, som følge av den tidligere bevilgningen av nazistene, ved å designe og produsere minimalistiske og sterkt symbolske iscenesettelser av Wagners operaer i Bayreuth og andre steder. Ledet av teoriene til Adolphe Appia, søkte angivelig Wieland Wagners produksjoner å understreke de episke og universelle aspektene ved Wagner-dramaene, og ble berettiget som forsøk på å utforske tekstene ut fra (ofte jungiansk) dybdepsykologi.
==== Eksempler ====
I 1976 søkte Patrice Chéreau-produksjonen av hundreårsjubileet til Bayreuth-festivalen å manifestere en antikapitalistisk og marxistisk undertekst som ble anerkjent for å være tilstede i verket gitt tidspunktet for den opprinnelige oppføringen: etter denne oppfatningen ble Wagners rampete rhindøtre til tre fillete prostituerte som utøver sine bedrifter nær en vannkraftsdemning, gudene er en industriell familie fra slutten av 1700-tallet, og Siegfried bruker en industriell dampdreven hammer for å smi sverdet.
Fremveksten av dekonstruksjonisme ga Regitheater i Europa og andre steder nytt liv. Fremtredende amerikanske dekonstruksjonister inkluderer Peter Sellars og David Alden. Andre regissører som ofte er tilknyttet Regietheater inkluderer Walter Felsenstein og Christopher Alden. Alden uttaler: "Opera er mye som den katolske kirke når det gjelder måten folk er viet til det og hvordan det for mange mennesker er like hellig, så hellig og så urørlig som religion. På den måten tror jeg det fortsatt er nødvendig å fortsette å knuse disse avgudene og fortsette å prøve å komme utover avgudsdyrkelsen - slik at du kan komme til ting som kanskje er nærmere beinet og mer menneskelige." Calixto Bieito, Harry Kupfer, David Pountney og Claus Guth, har også brukt slike prinsipper på et bredt spekter av operaer fra de klassiske og romantiske periodene.
==== Kontrovers ====
Tilhengere av Regietheater mener at verk fra tidligere århundrer ikke bare tillater, men til og med krever å bli gjenoppfunnet på måter som ikke bare passer til moderne intellektuelle tenkmåter, men til og med streber etter å koble dem til situasjoner og steder som de opprinnelige komponistene og librettistene ikke kunne ha tenkt seg og dermed sette historien inn i en kontekst det nåværende publikummet kan forholde seg til.
I de siste årene har utnevnelsen av "kjendis"-regissører (ofte fra film eller andre grener av teater), som ikke ser ut til å ha lært de spesifikke kravene til operaregi inkludert, i noen tilfeller, de som har skrytt av sine manglende evner til å lese noter, og som ser ut til å være i stand til psykologisk å lede sangere bak ureflekterte Regietheater-klisjeer (som ofte involverer umotiverte sjokkelementer), har ført til en generell misforståelse av Regietheater-begrepet hos både teatre og kritikere.Motstanderne anklager slike produsenter for overfladiskhet, grovhet, sensasjonalisme, mangel på ekte kreativitet, ufølsomhet for rikdommen til den opprinnelige settingen, forsømmelse av musikkens rolle og å oppmuntre appetitten for flyktig journalistikk.
== Operakomponister (utvalg) ==
Galleri av kjente operakomponister fra renessansen til modernismen:
Kjente operaer (utvalg):
=== Nordmenn ===
Hjalmar Borgstrøm
Arne Eggen
Ole Olsen
Gerhard Schjelderup (også komposisjon med Kristofer Janson)
Hallvard Johnsen (Legenden om Svein og Maria oppført 1971)
== Norske operaer ==
120 operaer er blitt skrevet av norske komponister, før år 2000.Et utvalg er:
Fredkulla (Martin Andreas Udbye, 1859)
Austanfyre sol og vestanfyre måne (Schjelderup, 1888–1890)
Fiskeren (Hjalmar Borgstrøm, 1900)
Stallo (Ole Olsen)
Lajla (Ole Olsen, 1908)
Den røde pimpernell (Schjelderup, 1913)
Stormfugler (Schjelderup, 1926)
Olav Liljekrans (Arne Eggen, 1940).
Fange og Fri (Egil Hovland) om Hans Nielsen Hauge
== Berømte operahus ==
Bayreuth Festspielhaus i Bayern, Tyskland
Staatsoper i Berlin, Tyskland
Bayerische Staatsoper i München, Tyskland
La Scala i Milano, Italia
Metropolitan Opera i New York, USA
Opéra Garnier og Opéra Bastille i Paris, Frankrike
Semperoper i Dresden, Tyskland
Royal Opera House i Covent Garden i London, Storbritannia
Den Norske Opera & Ballett i Oslo, Norge
Sydney Opera House i Sydney, Australia
Staatsoper i Wien, Østerrike
== Se også ==
Den Norske Opera
Liste over operaer
Operette
Musikal
Rockeopera
Operahus
== Litteratur ==
The New Grove Dictionary of Opera, edited by Stanley Sadie (1992), 5,448 pages, is the best, and by far the largest, general reference in the English language. ISBN 0-333-73432-7, 1-56159-228-5
The Viking Opera Guide, edited by Amanda Holden (1994), 1,328 pages, ISBN 0-670-81292-7
The Oxford Illustrated History of Opera, ed. Roger Parker (1994)
The Oxford Dictionary of Opera, by John Warrack and Ewan West (1992), 782 pages, ISBN 0-19-869164-5
Opera, the Rough Guide, by Matthew Boyden et al. (1997), 672 pages, ISBN 1-85828-138-5
Opera: A Concise History, by Leslie Orrey and Rodney Milnes, World of Art, Thames & Hudson
Abbate, Carolyn; Parker, Roger (2012). A History of Opera. New York: W W Norton. ISBN 978-0-393-05721-8.
DiGaetani, John Louis: An Invitation to the Opera, Anchor Books, 1986/91. ISBN 0-385-26339-2.
Dorschel, Andreas, 'The Paradox of Opera', The Cambridge Quarterly 30 (2001), no. 4, pp. 283–306. ISSN 0008-199X (print). ISSN 1471-6836 (electronic). Discusses the aesthetics of opera.
Silke Leopold, "The Idea of National Opera, c. 1800", United and Diversity in European Culture c. 1800, ed. Tim Blanning and Hagen Schulze (New York: Oxford University Press, 2006), 19–34.
MacMurray, Jessica M. and Allison Brewster Franzetti: The Book of 101 Opera Librettos: Complete Original Language Texts with English Translations, Black Dog & Leventhal Publishers, 1996. ISBN 978-1-884822-79-7
Howard Mayer Brown, "Opera", The New Grove Dictionary of Music and Musicians. 2001. Oxford University Press
Rous, Samuel Holland (1919). The Victrola Book of the Opera. Stories of The Operas with Illustrations.... Camden, New Jersey: Victor Talking Machine Company. View at Internet Archive.
Simon, Henry W.: A Treasury of Grand Opera, Simon and Schuster, New York, 1946.
"Opera", Herbert Weinstock and Barbara Russano Hanning, Encyclopædia Britannica
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Opera – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | Opera seria («alvorlig opera») er en italiensk operasjanger med blomstringstid i perioden rundt 1710–1770. I sjangerens gullalder var den vanlige betegnelsen dramma per musica«drama til musikk» eller melodramma serio, men senere ble opera seria den vanlige, lettere nedsettende betegnelsen på det som da var blitt en historisk musikkform. | 1,477 |
https://no.wikipedia.org/wiki/9%C2%BD_Weeks | 2023-02-04 | 9½ Weeks | ['Kategori:Artikler med filmlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dramafilmer fra USA', 'Kategori:Erotiske filmer fra USA', 'Kategori:Filmer fra 1986', 'Kategori:Filmer lagt til New York'] | 9½ Weeks er et amerikansk erotisk filmdrama fra 1986 regissert av Adrian Lyne og med Mickey Rourke og Kim Basinger i hovedrollene. Filmen er basert på romanen med samme tittel av Ingeborg Day (under pseudonymet Elizabeth McNeill).
Filmen var egentlig ferdig innspilt i 1984, men ble ikke sluppet på kino før i 1986.
Filmen var ikke en stor suksess kommersielt i USA, tjente inn 7 millioner dollar på kinobesøk, og fikk svært dårlig kritikk. Trass i sin moderate suksess i Nord-Amerika, ble filmen svært populær på videomarkedet, og ble en stor internasjonal suksess. Filmen er nå svært godt kjent for sitt erotiske og til tider sadomasochistiske innhold.
| 9½ Weeks er et amerikansk erotisk filmdrama fra 1986 regissert av Adrian Lyne og med Mickey Rourke og Kim Basinger i hovedrollene. Filmen er basert på romanen med samme tittel av Ingeborg Day (under pseudonymet Elizabeth McNeill).
Filmen var egentlig ferdig innspilt i 1984, men ble ikke sluppet på kino før i 1986.
Filmen var ikke en stor suksess kommersielt i USA, tjente inn 7 millioner dollar på kinobesøk, og fikk svært dårlig kritikk. Trass i sin moderate suksess i Nord-Amerika, ble filmen svært populær på videomarkedet, og ble en stor internasjonal suksess. Filmen er nå svært godt kjent for sitt erotiske og til tider sadomasochistiske innhold.
== Rolleliste ==
Kim Basinger som Elizabeth McGraw
Mickey Rourke som John Grey
Margaret Whitton som Molly
David Margulies som Harvey
Christine Baranski som Thea
Karen Young som Sue
== Handling ==
Tittelen på filmen viser til varigheten i et forhold mellom Wall Street-investoren John Grey (spilt av Mickey Rourke) og den fraskilte SoHo kunstgalleri-ansatte Elizabeth McGraw (Kim Basinger). De to møtes i New York City og begynner et (noen ganger voldsomt) seksuelt forhold.
De prøver ofte ut en variasjon av ulike seksuelle og erotiske handlinger, inklusive en scene der John stryker over hennes kropp med is mens hun har et blind foran øynene, en scene der John gir henne ulike typer mat med skje mens hennes øyne er lukket, en scene der Elizabeth tar av seg en kjole og har sex med sin partner i regnfull våt utendørs baktrapp og Basingers' nå ikoniske striptease til Randy Newmans sang «You Can Leave Your Hat On», sunget av Joe Cocker.
Filmen viser i detalj en nedadgående seksuell spiral der John presser Elizabeths grenser mot hennes endelige mentale sammenbrudd. Han manipulerer henne ofte til å gi hva han ønsker og misbruker henne flere ganger, selv om hun vet om det, da han vet at hun ikke kan motstå det.
== Kontrovers ==
Mange scener ble påstått kuttet ut av filmen før filmen ble sluppet, da de ble ansett å være «psykologisk skadelig» av studioet. Den mest kjente scenen som angivelig ble fjernet, involverer karakterene John og Elizabeth i en overdose-pakt på sovepiller sammen, bare for å oppdage at John erstattet sovepillene med falske. Denne scenen finnes ikke i novellen, men finnes i det siste utkastet av manuset til filmen. Adrian Lyne har lovet å slippe en «regissørversjon» av filmen, som kunne omfatte mange av de fjernede scenene, men dette har ikke skjedd ennå.
Mange av de erotiske scenene inneholdt en annen skuespiller enn Basinger. Regissør Adrian Lyne brukte følelsesmanipulasjon på Basinger under filmingen for å oppnå skuespillet han ønsket fra den da relativt uerfarne nye skuespillerinnen, noe Basinger senere kritiserte ham hardt for. Eksempelvis tillot ikke Lyne at Rourke og Basinger snakket med hverandre utenfor settet. De to ble holdt adskilt fra hverandre og Lyne fortalte Basinger rykter om hvordan Rourke ville få henne til å like eller mislike ham, slik at hun ville ta med seg de følelsene inn i scenen.
== Oppfølger ==
Et utkast til oppfølger ble skrevet under tittelen Four Days in February av Zalman King. Mickey Rourke aksepterte å bli med, men Kim Basinger nektet og prosjektet ble forlatt.
I 1997 kom oppfølgeren, som gikk direkte til video under tittelen Another 9½ Weeks, med Mickey Rourke og Angie Everhart, mens regien var av Anne Goursaud. I 1998 ble enda en slags oppfølger laget, også denne gikk direkte til video, med tittelen The First 9½ Weeks, men ingen av de opprinnelige skuespillerne var med her.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) 9½ Weeks på Internet Movie Database
(no) 9½ Weeks hos Filmfront
(sv) 9½ Weeks i Svensk Filmdatabas
(da) 9½ Weeks i Danmark Nationale Filminstitut
(fr) 9½ Weeks på Allociné
(nl) 9½ Weeks på MovieMeter
(en) 9½ Weeks på AllMovie
(en) 9½ Weeks på Turner Classic Movies
(en) 9½ Weeks på Rotten Tomatoes
(en) 9½ Weeks på Metacritic | 9½ Weeks er et amerikansk erotisk filmdrama fra 1986 regissert av Adrian Lyne og med Mickey Rourke og Kim Basinger i hovedrollene. Filmen er basert på romanen med samme tittel av Ingeborg Day (under pseudonymet Elizabeth McNeill). | 1,478 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Christoph_Stephan | 2023-02-04 | Christoph Stephan | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Tyskland under Vinter-OL 2010', 'Kategori:Deltakere for Tyskland under Vinter-OL 2014', 'Kategori:Deltakere under VM i skiskyting 2009', 'Kategori:Deltakere under VM i skiskyting 2011', 'Kategori:Fødsler i 1986', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Landkreis Saalfeld-Rudolstadt', 'Kategori:Skiskyttere under Vinter-OL 2010', 'Kategori:Skiskyttere under Vinter-OL 2014', 'Kategori:Tyske skiskyttere'] | Christoph Stephan (født 12. januar 1986 i Rudolstadt) er en tysk tidligere skiskytter.
Han debuterte i verdenscupen i 2006 i Kontiolax, der han ble nr. 56 på sprinten. Sine første poeng tok han i mars 2007 ved å bli nummer 16 på 20 km i Lahtis. En uke senere, under verdenscuparrangementet i Oslo, ble han nr. 11 på 20 km.
Den første topp 10-plasseringen kom på Stephans fødselsdag i 2008, da han ble nummer 8 på sprinten i Ruhpolding. I begynnelsen av sesongen 2008/09 forbedret han besteresultatet til en 7.-plass i jaktstarten i Östersund.
Karrierens høydepunkt kom 25. januar 2009 på fellesstarten i Antholz, der han gikk til topps i jaktstarten etter et spennende spurtoppgjør der hele åtte løpere var involvert. Han vant knepent foran østerrikeren Dominik Landertinger.
| Christoph Stephan (født 12. januar 1986 i Rudolstadt) er en tysk tidligere skiskytter.
Han debuterte i verdenscupen i 2006 i Kontiolax, der han ble nr. 56 på sprinten. Sine første poeng tok han i mars 2007 ved å bli nummer 16 på 20 km i Lahtis. En uke senere, under verdenscuparrangementet i Oslo, ble han nr. 11 på 20 km.
Den første topp 10-plasseringen kom på Stephans fødselsdag i 2008, da han ble nummer 8 på sprinten i Ruhpolding. I begynnelsen av sesongen 2008/09 forbedret han besteresultatet til en 7.-plass i jaktstarten i Östersund.
Karrierens høydepunkt kom 25. januar 2009 på fellesstarten i Antholz, der han gikk til topps i jaktstarten etter et spennende spurtoppgjør der hele åtte løpere var involvert. Han vant knepent foran østerrikeren Dominik Landertinger.
== Eksterne lenker ==
(de) Christoph Stephan – Munzinger Sportsarchiv
(en) Christoph Stephan – Olympics.com
(en) Christoph Stephan – Olympic.org
(en) Christoph Stephan – Olympedia
(en) Christoph Stephan – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(de) Christoph Stephan – Tysklands olympiske komité
(en) Christoph Stephan – IBU
(en) Christoph Stephan – biathlon.com.ua
Christoph Stephans hjemmeside | | fsted = Rudolstadt, Tyskland | 1,479 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Fjellblom_Idrettslag | 2023-02-04 | Fjellblom Idrettslag | ['Kategori:Idrettslag etablert i 1925', 'Kategori:Idrettslag i Oppland', 'Kategori:Normale stubber', 'Kategori:Sport i Vang', 'Kategori:Sportsstubber', 'Kategori:Stubber 2021-10'] | Fjellblom idrettslag ble stiftet i 1925. Gjennom tidene har mange gode skiløpere vokst opp her. Fjellblom IL har sin hjemmebane på Åsvang i Vang kommune i Oppland fylke. Fjellblom IL har milevis med skiløyper på vinteren. I tillegg til at det er mange turløyper i nærområdet, som alle henger sammen, er det også en lysøype på drøyt 2 km der det er gode muligheter for å gå både klassisk og skøyting døgnet rundt. Utover i sesongen blir det preparert turløyper så å si helt til skistedet Beitostølen i Øystre Slidre kommune.
Hvert år, nærmere bestemt skjærtorsdag, blir det arrangert et turrenn som har start på Eggeåsen skistadion i Vestre Slidre kommune, og ender på Åsvang. Dette rennet heter Slettefjellrennet, oppkalt etter fjellet det går på, og er rundt 20 km langt. Turrennet er preget av god utsikt utover store deler av Vang kommune (Oppland).
| Fjellblom idrettslag ble stiftet i 1925. Gjennom tidene har mange gode skiløpere vokst opp her. Fjellblom IL har sin hjemmebane på Åsvang i Vang kommune i Oppland fylke. Fjellblom IL har milevis med skiløyper på vinteren. I tillegg til at det er mange turløyper i nærområdet, som alle henger sammen, er det også en lysøype på drøyt 2 km der det er gode muligheter for å gå både klassisk og skøyting døgnet rundt. Utover i sesongen blir det preparert turløyper så å si helt til skistedet Beitostølen i Øystre Slidre kommune.
Hvert år, nærmere bestemt skjærtorsdag, blir det arrangert et turrenn som har start på Eggeåsen skistadion i Vestre Slidre kommune, og ender på Åsvang. Dette rennet heter Slettefjellrennet, oppkalt etter fjellet det går på, og er rundt 20 km langt. Turrennet er preget av god utsikt utover store deler av Vang kommune (Oppland).
== Eksterne lenker ==
Fjellbom ILs hjemmeside
Løypenettet til Fjellblom IL | Fjellblom idrettslag ble stiftet i 1925. Gjennom tidene har mange gode skiløpere vokst opp her. | 1,480 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Vogtland_Arena | 2023-02-04 | Vogtland Arena | ['Kategori:12°Ø', 'Kategori:50°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Byggverk i Sachsen', 'Kategori:Hoppbakker i Tyskland', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Sport i Sachsen', 'Kategori:Vogtlandkreis'] | Vogtland Arena er en hoppbakke ved fjellet Schwarzberg ved byen Klingenthal i Tyskland. Hoppbakken har K-punkt 125 meter og bakkestørrelse 140 meter. Den ble tatt i bruk i desember 2005, og brukes blant annet i verdenscupen i hopp.
Anerkjent bakkerekord på snø er 146,5 meter, satt av Michael Uhrmann (Tyskland) i verdenscupen i hopp 2. februar 2011. Vegard Sklett (Norge) nådde 147 meter under trening foran et renn i kontinentalcupen 23. september 2011. Under et verdenscuprenn i kombinert 15. februar 2009 hoppet Anssi Koivuranta (Finland) 148,5 meter og David Zauner (Østerrike) 148 meter, men begge falt.Vogtland Arena må ikke forveksles med Vogtlandschanzen (Vogtlandbakkene), et hoppanlegg med bakker med størrelse K80 (HS85) og K60 (HS65) i bydelen Mühlleithen i Klingenthal.
| Vogtland Arena er en hoppbakke ved fjellet Schwarzberg ved byen Klingenthal i Tyskland. Hoppbakken har K-punkt 125 meter og bakkestørrelse 140 meter. Den ble tatt i bruk i desember 2005, og brukes blant annet i verdenscupen i hopp.
Anerkjent bakkerekord på snø er 146,5 meter, satt av Michael Uhrmann (Tyskland) i verdenscupen i hopp 2. februar 2011. Vegard Sklett (Norge) nådde 147 meter under trening foran et renn i kontinentalcupen 23. september 2011. Under et verdenscuprenn i kombinert 15. februar 2009 hoppet Anssi Koivuranta (Finland) 148,5 meter og David Zauner (Østerrike) 148 meter, men begge falt.Vogtland Arena må ikke forveksles med Vogtlandschanzen (Vogtlandbakkene), et hoppanlegg med bakker med størrelse K80 (HS85) og K60 (HS65) i bydelen Mühlleithen i Klingenthal.
== Historie ==
Klingenthal var blant byene som ønsket å arrangere vinter-OL 1936. Som en del av OL-søknaden ble det planlagt å bygge en hoppbakke i den nordlige hellingen av Schwarzberg, omtrent på samme sted som Vogtland Arena står i dag. Den første planen for prosjektet ble framlagt av forretningsmannen Howard Willie Meisel 13. mars 1932. Han planla en stor hoppbakke med K-punkt 150 meter - en bakke som med god margin ville bli den største i verden, siden verdens lengste skihopp på den tiden var 82 meter. Men Garmisch-Partenkirchen fikk OL, og planen ble aldri realisert.Først i mai 1957 begynte byggingen av en større hoppbakke i Klingenthal. Große Aschbergschanze (tysk: Store Aschbergbakken) med K-punkt 82,5 meter ble offisielt åpnet 1. februar 1959, med Harry Glaß som første hopper i åpningsrennet foran 70 000 tilskuere. Senere utbygginger brakte bakken opp i størrelse K102 i 1984, og i 1986 ble det første og eneste verdenscuprennet arrangert i denne bakken.
I tiden etter verdenscuprennet forfalt bakken. Hoppet og det meste av ovarennet ble sprengt 26. september 1990, og selve tårnet ble sprengt og heisen i bakken revet 7. november 1991. Det ble stiftet en forening til formål å få gjenoppbygd Aschbergbakken, og selv om dette ikke lyktes, fikk de kjøpt området der bakken sto. I nærheten av Große Aschbergschanze lå en småbakke, Kleine Aschbergschanze (K35), som ble bygd i 1970. Den ble i 2001 erstattet av tre nye småbakker som fremdeles er i bruk.
== Dagens hoppbakke ==
I stedet for å bygge opp igjen Aschbergbakken, ble det bestemt at det skulle bygges en helt ny storbakke ved Schwarzberg. Vogtland Arena ble bygd mellom 2003 og 2005. 21. desember 2005 var 8 tyske landslagsløpere i kombinert de første til å ta den nye bakken i bruk. I februar 2006 ble det tsjekkiske mesterskapet i stor bakke holdt i bakken, og i mars var bakken arena for et renn i B-verdenscupen i kombinert. Det første verdenscuprennet i hopp i Vogtland Arena ble arrangert 7. februar 2007, da bakken overtok et renn som skulle vært holdt i Harrachov i Tsjekkia. I februar 2009 ble det for andre gang arrangert verdenscuprenn i hopp i bakken.
Vogtland Arena har flomlysanlegg og plastmatter til sommerbruk, og skal i tillegg til skihopping brukes til konserter og andre kulturarrangementer. Anlegget har en tilskuerkapasitet på 30 000.
== Viktige renn ==
== Referanser ==
== Kilder ==
Worldcup Klingenthal (offisiell side)
Vogtland Arena (offisiell side)
Skisprungschanzen-Archiv: Klingenthal (Schwarzberg)
Klingenthal.de: Die Geschichte der Vogtland Arena
Die Klingenthaler: Vogtland Arena in Klingenthal (bilder fra byggingen)
== Eksterne lenker ==
(en) Vogtland Arena – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | Klingenthal | 1,481 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Film%C3%A5ret_1938 | 2023-02-04 | Filmåret 1938 | ['Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Filmer etter årstall', 'Kategori:Filmer fra 1938', 'Kategori:Filmår', 'Kategori:Kunst og kultur i 1938'] | Filmåret 1938 er en oversikt over hendelser, lanserte filmer, fødte og døde filmpersonligheter i 1938.
| Filmåret 1938 er en oversikt over hendelser, lanserte filmer, fødte og døde filmpersonligheter i 1938.
== Hendelser ==
18. januar – Gösta Ekman d.e. begraves, 100 000 personer følger sørgetoget.
== Fødsler ==
6. januar – Adriano Celentano, italiensk sanger og skuespiller.
1. januar – Frank Langella, amerikansk skuespiller.
7. januar – Lena Granhagen, svensk skuespiller.
20. januar – Olof Lundström, svensk skuespiller.
21. januar – Leif Hallberg, svensk skuespiller.
31. januar – Lynn Carlin, amerikansk skuespiller.
10. februar – Torsten Wahlund, svensk skuespiller.
13. februar – Oliver Reed, britisk skuespiller
14. februar – Anita Dahl, svensk skuespiller.
18. februar – István Szabó, ungarsk regissør.
20. februar – Richard Beymer, amerikansk skuespiller.
22. februar – Karin Dor, tysk skuespiller.
23. februar
Diane Varsi, amerikansk skuespiller.
Jiří Menzel, tsjekkisk regissør og skuespiller.
24. februar: James Farentino, amerikansk skuespiller.
27. februar: Pascale Petit, franske skuespiller.
7. mars – Rolf Larsson, svensk skuespiller og regissør.
17. mars – Rudolf Nurejev, sovjetisk ballettdanser og skuespiller.
18. mars – Carl Gottlieb, amerikansk manusforfatter og regissør.
18. mars – Shashi Kapoor, indisk skuespiller.
23. mars – Silvano Agosti, italiensk klipper og regissør.
1. april – Ali MacGraw, amerikansk skuespiller.
25. april – Christina Lindström, svensk skuespiller.
6. mai – Bim Warne, svensk skuespiller.
10. mai – Jean Becker, fransk regissør og skuespiller.
15. mai – Inga Ålenius, svensk skuespiller.
21. mai – Kay Pollak, svensk filmregissør.
24. juni – Kim Procopé, finlandssvensk skuespiller.
3. juli – Bolo Yeung, kinesisk skuespiller.
9. juli – Brian Dennehy, amerikansk skuespiller.
18. juli – Lennart Hjulström, svensk regissør og skuespiller.
19. juli – Kjell Lennartsson, svensk skuespiller.
20. juli
Diana Rigg, britisk skuespiller.
Natalie Wood, amerikansk skuespiller.
23. juli – Götz George, tysk skuespiller
1. august – Margita Ahlin, svensk regissør og skuespiller.
6. august – Helge Skoog, svensk skuespiller
10. august – Lars Amble, svensk skuespiller og regissør.
15. august – Peter Blitz, svensk barneskuespiller.
6. september – Lillemor Dahlqvist, svensk sanger og skuespiller.
23. september – Romy Schneider, østerriksk skuespiller.
16. oktober – Sten Ljunggren, svensk skuespiller.
20. oktober – Carl-Johan Seth, svensk skuespiller, regissør og forfatter.
8. november – Jonas Cornell, svensk produsent, regissør og manusforfatter.
13. november – Jean Seberg, amerikansk skuespiller.
23. november – Sara Karloff, amerikansk skuespiller.
4. desember – Agneta Ekmanner, svensk skuespiller og fotomodell.
16. desember – Liv Ullmann, norsk skuespiller og filmregissør.
29. desember – Jon Voight, amerikansk skuespiller.
== Avdøde ==
12. januar – Gösta Ekman d.e., svensk skuespiller (født 1890)
1. februar – Ernst Öberg, svensk skuespiller.
20. mars – Oskar Textorius, svensk skuespiller, sanger og teaterdirektør.
16. april – August Falck, svensk skuespiller.
4. august – Pearl White, amerikansk skuespiller, stumfilmens dronning.
5. oktober – Albert Ranft, svensk teatersjef og skuespiller.
14. oktober - Johannes Poulsen, dansk skuespiller og sceneinstruktør (født 1881)
28. desember – Florence Lawrence, amerikansk skuespiller.
== Årets filmer ==
=== A - G ===
Aleksandr Nevskij
Andy Hardy och kärleken
Bara en trumpetare
Boys Town
Bør Børson Jr.
Du kan ikke ta det med dig
Eli Sjursdotter
Firman fixar allt
=== H - N ===
Jezebel
Julia jubilerer
Hjältar av idag
Lenkene brytes
=== O - U ===
Olympia
Panikk i hotellet (orig. Room Service)
Pappa sökes
Preußische Liebesgeschichte
Pygmalion
Robin Hoods eventyr
Styrman Karlssons flammor
Tjuren Ferdinand
To verdener
=== V - Å ===
Vi som går scenvägen
Zaza
== Eksterne lenker ==
(en) 1938 in film – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
Filmer fra 1938 vurdert av forgjengeren til det norske Medietilsynet Besøkt 28. desember 2018 | Filmåret 1938 er en oversikt over hendelser, lanserte filmer, fødte og døde filmpersonligheter i 1938. | 1,482 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Jan_Moslet | 2023-02-04 | Jan Moslet | ['Kategori:Artikler hvor barn hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor parti hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 27. mars', 'Kategori:Fødsler i 1933', 'Kategori:KrF-politikere i Hedmark', 'Kategori:Lokalpolitikere i Ringsaker', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske bønder', 'Kategori:Personer fra Ringsaker kommune'] | Jan Moslet (født 27. mars 1933) er en norsk gårdbruker og politiker (KrF).
Moslet har sittet fem perioder i Ringsaker kommunestyre, fire perioder i Hedmark fylkesting (blant annet som gruppeleder), vært leder i Hedmark KrF og sittet i partiets sentralstyre. Han var også vært Hedmark KrFs førstekandidat til stortingsvalget 1989.Moslet har fem barn, deriblant Håkon Moslet.
| Jan Moslet (født 27. mars 1933) er en norsk gårdbruker og politiker (KrF).
Moslet har sittet fem perioder i Ringsaker kommunestyre, fire perioder i Hedmark fylkesting (blant annet som gruppeleder), vært leder i Hedmark KrF og sittet i partiets sentralstyre. Han var også vært Hedmark KrFs førstekandidat til stortingsvalget 1989.Moslet har fem barn, deriblant Håkon Moslet.
== Referanser == | Jan Moslet (født 27. mars 1933) er en norsk gårdbruker og politiker (KrF). | 1,483 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Calexico | 2023-02-04 | Calexico | ['Kategori:115°V', 'Kategori:1900 i California', 'Kategori:32°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Bosetninger etablert i 1900', 'Kategori:Byer i California', 'Kategori:Byer i Imperial County', 'Kategori:Sider med kart'] | For bandet med samme navn, se Calexico (band).Calexico er en by i Imperial County i California, USA, med et innbyggertall på 32 600 (est. 2005). Byen ligger ved grensa til Mexico, rundt 200 km øst for San Diego og 110 km vest for Yuma. Navnet Calexico er et teleskopord, sammensatt av California «Cal~» og Mexico «~exico», i likhet med nabobyen Mexicali på andre sida av grensa.
Calexico ble grunnlagt i 1899 som en teltby for Imperial Land Company. Den fikk bystatus i 1908. De første bosetterne var meksikanere, og særlig etter den meksikanske revolusjon i 1910 slo mange meksikanske flyktninger seg ned i Imperial Valley. Byen har senere vokst, hovedsakelig grunnet betydningen som grenseby, men også på grunn av de omkringliggende jordbruksområdene, som gir et viktig bidrag til byens økonomiske fundament. Byen har i dag en av de høyeste andelene av meksikanske innbyggere i USA (rundt 90 %).
Calexicos strategiske beliggenhet gjør byen til et knutepunkt for trafikk mellom Mexicos sentrale deler og de store byene langs USAs vestkyst og Canada. Over 60 000 mennesker passerer gjennom Calexico hver dag.
| For bandet med samme navn, se Calexico (band).Calexico er en by i Imperial County i California, USA, med et innbyggertall på 32 600 (est. 2005). Byen ligger ved grensa til Mexico, rundt 200 km øst for San Diego og 110 km vest for Yuma. Navnet Calexico er et teleskopord, sammensatt av California «Cal~» og Mexico «~exico», i likhet med nabobyen Mexicali på andre sida av grensa.
Calexico ble grunnlagt i 1899 som en teltby for Imperial Land Company. Den fikk bystatus i 1908. De første bosetterne var meksikanere, og særlig etter den meksikanske revolusjon i 1910 slo mange meksikanske flyktninger seg ned i Imperial Valley. Byen har senere vokst, hovedsakelig grunnet betydningen som grenseby, men også på grunn av de omkringliggende jordbruksområdene, som gir et viktig bidrag til byens økonomiske fundament. Byen har i dag en av de høyeste andelene av meksikanske innbyggere i USA (rundt 90 %).
Calexicos strategiske beliggenhet gjør byen til et knutepunkt for trafikk mellom Mexicos sentrale deler og de store byene langs USAs vestkyst og Canada. Over 60 000 mennesker passerer gjennom Calexico hver dag.
== Eksterne lenker ==
(en) Offisielt nettsted
(en) Calexico, California – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | | fylke = Imperial County | 1,484 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Fenylgruppen | 2023-02-04 | Fenylgruppen | ['Kategori:Aromater', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder', 'Kategori:Funksjonelle grupper', 'Kategori:Stubber 2018-06', 'Kategori:Usorterte stubber', 'Kategori:Veldig små stubber'] | I organisk kjemi, er fenylgruppen eller fenylringen en funksjonell gruppe med formelen –C6H5. Hvor seks karbonatomer er arrangert som en syklisk ringstruktur. Denne hydrofobe, stabile og aromatiske hydrokarbonsubstansen finnes i mange organiske forbindelser. | I organisk kjemi, er fenylgruppen eller fenylringen en funksjonell gruppe med formelen –C6H5. Hvor seks karbonatomer er arrangert som en syklisk ringstruktur. Denne hydrofobe, stabile og aromatiske hydrokarbonsubstansen finnes i mange organiske forbindelser. | thumb|150px|right|Strukturen til fenylgruppen | 1,485 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Film%C3%A5ret_1937 | 2023-02-04 | Filmåret 1937 | ['Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Filmer etter årstall', 'Kategori:Filmer fra 1937', 'Kategori:Filmår', 'Kategori:Kunst og kultur i 1937', 'Kategori:Utgivelser fra 1937', 'Kategori:Verk fra 1937'] | Filmåret 1937 er en oversikt over lanserte filmer, fødte og døde filmpersonligheter i 1937.
| Filmåret 1937 er en oversikt over lanserte filmer, fødte og døde filmpersonligheter i 1937.
== Fødsler ==
12. januar – Liliana Cavani, italiensk regissør
13. januar – Ingvar Andersson, svensk revyartist og skuespiller.
15. januar – Marianne Bengtsson, svensk skuespiller.
16. januar – Ingvar Skogsberg, svensk regissør og manusforfatter.
30. januar – Vanessa Redgrave, britisk skuespiller.
2. februar – Krister Hagéus, svensk filmprodusent og produksjonsleder.
4. februar – David Newman, amerikansk manusforfatter.
14. februar – Wiveca Billquist, svensk fotomodell, skuespiller og TV-produsent.
21. februar – Yvonne Floyd, svensk manusforfatter.
12. mars – Janne Loffe Carlsson, svensk skuespiller, musiker og komponist.
22. mars – Birgitta Öhman, svensk regissør og manusforfatter.
30. mars – Warren Beatty, maerikansk skuespiller og regissør
14. april – Jarl Borssén, svensk skuespiller.
20. april – George Takei, japansk-amerikansk skuespiller.
21. april – Finn Nielsen, dansk skuespiller.
22. april – Jack Nicholson, amerikansk skuespiller.
2. mai
Bengt Bratt, svensk forfatter, manusforfatter og dramatiker.
Amrish Puri, indisk skuespiller.
4. mai
Olle Björling, svensk skuespiller.
Inger Hayman, svensk skuespiller.
6. mai – Ove Stefansson, svensk skuespiller.
12. mai – George Carlin, amerikansk ståoppkomiker og skuespiller.
4. juni – Lena Brundin, svensk skuespiller.
16. juni – Bo Hermansson, svensk regissør og manusforfatter.
26. juni – Hans Wahlgren, svensk skuespiller, tekstforfatter og sanger.
28. juni – Richard Bright, amerikansk skuespiller.
6. juli – Ned Beatty, amerikansk skuespiller.
8. juli – Irma Erixson, svensk skuespiller.
12. juli – Bill Cosby, amerikansk skuespiller.
17. juli – Solveig Ternström, svensk skuespiller, manusforfatter og regissør.
24. juli – John Aniston, amerikansk skuespiller.
2. august – Margaretha Byström, svensk skuespiller, manusforfatter og teaterregissør.
8. august – Dustin Hoffman, amerikansk skuespiller.
12. august – Thommy Berggren, svensk skuespiller.
20. august – Runar Martholm, svensk skuespiller.
24. august – Sten Johan Hedman, svensk skuespiller.
2. september – Kristina Adolphson, svensk skuespiller.
20. september - Monica Zetterlund, svensk skuespiller og artist (død 2005).
22. september – Camilla Mickwitz, finlandsk grafiker, animatør og forfatter.
23. september – Lennart Klefbom, svensk skuespiller og regiassistent.
13. oktober – Frej Lindqvist, svensk skuespiller, manusforfatter og regissør.
1. november – Gio Petré, svensk skuespiller.
5. november – Harris Yulin, amerikansk skuespiller.
15. november – Yaphet Kotto, amerikansk skuespiller.
30. november – Monica Nielsen, svensk skuespiller og sangesk.
5. desember – Maud Hansson, svensk skuespiller.
8. desember – James MacArthur, amerikansk skuespiller.
14. desember – Anita Lindblom, svensk sangerske og skuespiller.
21. desember – Jane Fonda, amerikansk skuespiller.
26. desember
Walter Norman, svensk skuespiller.
Christina Schollin, svensk skuespiller.
29. desember – Barbara Steele, skuespiller.
31. desember – Anthony Hopkins, britisk skuespiller.
== Avdøde ==
2. januar: Ross Alexander, amerikansk skuespiller
17. januar: Richard Boleslawski, amerikansk regissør av polsk herkomst
20. januar – Valdemar Dalquist, svensk skuespiller, forfatter, tekstforfatter og regissør.
23. januar: Marie Prevost, kanadisk skuespiller
11. mars: Alexei Granowski, russisk regissør
21. mars: Rudolf Lettinger, tysk skuespiller
29. april – William Gillette, amerikansk skuespiller.
1. mai: Snitz Edwards, amerikansk skuespiller
15. mai: Hans Henninger, tysk skuespiller
7. juni – Jean Harlow, amerikansk skuespiller, døde av uremi.
15. juli – Sam Ask, svensk manusforfatter og skuespiller.
25. juni: Colin Clive, britisk skuespiller
11. juli: George Gershwin, amerikansk komponist
30. august: Adele Sandrock, tysk skuespiller
19. september: Sidney M. Goldin, amerikansk regissør og skuespiller
21. september: Heinrich Stefan Peschka, østerriksk filmteknikkpioner
1. oktober: Renate Müller, tysk skuespiller
24. oktober – Nils Wahlbom, svensk skuespiller.
13. november - Axel de la Motte, svensk skuespiller og møbeltapetserer (født 1879)
10. desember: Rosa Valetti, tysk skuespiller
12. desember: Alfred Abel, tysk skuespiller
== Årets filmer ==
=== A - G ===
A Day at the Races
Adolf Armstarke
Bleka greven
Broadways Melodi 1938
Den gode jord
Dollar
En dag på kapplöpningarna
Fant
Festival Nürnberg
Fången på Zenda
Får jag lov?
Född till gentleman
=== H - N ===
Havets hjältar
Hennes personlige eiendom
Hvor har du vært i natt?
Intermezzo
John Ericsson - segraren vid Hampton Roads
Konflikt
Lajla
=== O - U ===
Saratoga
Skandal i Hollywood
Snehvit og de syv dvergene
Stora illusionen, Den
To levende og en død
=== V - Å ===
Än leva de gamla gudar
== Eksterne lenker ==
(en) 1937 in film – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
Filmer fra 1937 vurdert av forgjengeren til det norske Medietilsynet Besøkt 28. desember 2018 | Filmåret 1937 er en oversikt over lanserte filmer, fødte og døde filmpersonligheter i 1937. | 1,486 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Alberta_Ski_Jump_Area | 2023-02-04 | Alberta Ski Jump Area | ['Kategori:114°V', 'Kategori:51°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Hoppbakker brukt i OL', 'Kategori:Hoppbakker i Canada', 'Kategori:Idrettsanlegg i Alberta', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Sport i Calgary', 'Kategori:Vinter-OL 1988'] | Alberta Ski Jump Area er et skihoppanlegg i Calgary i Canada. Anlegget, som består av fem hoppbakker, er en del av Canada Olympic Park, og var arena for skihopping under OL i Calgary i 1988. Det ble også brukt under junior-VM 1997. Ved begge mesterskapene ble langrennsøvelsene holdt i Canmore.
Hoppanlegget ble bygd i 1985 og består av fem hoppbakker med størrelse K114 (HS122), K89 (HS95), K63 (HS67), K38 og K13. Siden skihopping er en liten idrett i Canada, har hoppbakkene i Calgary blitt lite brukt til internasjonale konkurranser etter OL. Foruten junior-VM har kun noen få kontinentalcuprenn blitt arrangert der etter OL, og den største bakken er ikke lenger homologert (sertifisert) av FIS. Bakkene brukes imidlertid av skiklubben Altius Nordic Ski Club. Alle hoppbakkene unntatt den største har i dag plastmatter, slik at de også kan brukes sommerstid.
Bakkerekord i K114-bakken er 125 meter, satt av Jason Myslicki (Canada). I K89-bakken er bakkerekorden (på plast) 104,5 meter, satt av Isak Grimholm (Sverige) i kontinentalcupen 22. september 2002. I K63-bakken er bakkerekorden 71 meter, satt av Andrew Osadetz (Canada).
| Alberta Ski Jump Area er et skihoppanlegg i Calgary i Canada. Anlegget, som består av fem hoppbakker, er en del av Canada Olympic Park, og var arena for skihopping under OL i Calgary i 1988. Det ble også brukt under junior-VM 1997. Ved begge mesterskapene ble langrennsøvelsene holdt i Canmore.
Hoppanlegget ble bygd i 1985 og består av fem hoppbakker med størrelse K114 (HS122), K89 (HS95), K63 (HS67), K38 og K13. Siden skihopping er en liten idrett i Canada, har hoppbakkene i Calgary blitt lite brukt til internasjonale konkurranser etter OL. Foruten junior-VM har kun noen få kontinentalcuprenn blitt arrangert der etter OL, og den største bakken er ikke lenger homologert (sertifisert) av FIS. Bakkene brukes imidlertid av skiklubben Altius Nordic Ski Club. Alle hoppbakkene unntatt den største har i dag plastmatter, slik at de også kan brukes sommerstid.
Bakkerekord i K114-bakken er 125 meter, satt av Jason Myslicki (Canada). I K89-bakken er bakkerekorden (på plast) 104,5 meter, satt av Isak Grimholm (Sverige) i kontinentalcupen 22. september 2002. I K63-bakken er bakkerekorden 71 meter, satt av Andrew Osadetz (Canada).
== Viktige renn ==
== Eksterne lenker ==
(en) Alberta Ski Jump Area – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
Skisprungschanzen-Archiv: Calgary (Olympic Park)
Canada Olympic Development Association
Altius Nordic Ski Club | Calgary | 1,487 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Svegatj%C3%B8rn%E2%80%93R%C3%A5dal | 2023-02-04 | Svegatjørn–Rådal | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Europavei 39', 'Kategori:Planlagte veiprosjekt på Vestlandet', 'Kategori:Referanser til Ev39', 'Kategori:Referanser til Rv580', 'Kategori:Veier i Vestland'] | Svegatjørn–Rådal er en motorveistrekning på E39 i Vestland. Den nye veistrekningen går mellom Svegatjørn i Os i Bjørnafjorden kommune og Rådal i Fana bydel i Bergen kommune. Traseen ligger vest for både Vinddalsvatnet og Kalandsvatnet. Utbyggingen startet i 2015 og ble åpnet 31. oktober 2022.Prosjektet omfatter totalt 18 000 meter med ny vei: 16 250 meter ny firefelts motorvei på E39, og 1300 meter ny fylkesveg med gang- og sykkelvei. Størstedelen av veien blir lagt i tunnel. Veien skal erstatte strekningen mellom Nesttun og Svegatjørn på dagens E39, og dermed vil europaveien flyttes til denne nye veien som også skal være stamveg mellom Bergen og Os. Dette vil korte ned reisetiden fra Bergen til Halhjem fra 40 til 20 minutter, mens Bergen–Os reduseres fra 30 til 17 minutter.Kostnaden for utbyggingen er beregnet til 8,9 milliarder 2022-kroner og vil bli finansiert med bompenger (40 prosent) og statlige bevilgninger (60 prosent). Strekningen er omtalt i Nasjonal transportplan 2010–2019.
| Svegatjørn–Rådal er en motorveistrekning på E39 i Vestland. Den nye veistrekningen går mellom Svegatjørn i Os i Bjørnafjorden kommune og Rådal i Fana bydel i Bergen kommune. Traseen ligger vest for både Vinddalsvatnet og Kalandsvatnet. Utbyggingen startet i 2015 og ble åpnet 31. oktober 2022.Prosjektet omfatter totalt 18 000 meter med ny vei: 16 250 meter ny firefelts motorvei på E39, og 1300 meter ny fylkesveg med gang- og sykkelvei. Størstedelen av veien blir lagt i tunnel. Veien skal erstatte strekningen mellom Nesttun og Svegatjørn på dagens E39, og dermed vil europaveien flyttes til denne nye veien som også skal være stamveg mellom Bergen og Os. Dette vil korte ned reisetiden fra Bergen til Halhjem fra 40 til 20 minutter, mens Bergen–Os reduseres fra 30 til 17 minutter.Kostnaden for utbyggingen er beregnet til 8,9 milliarder 2022-kroner og vil bli finansiert med bompenger (40 prosent) og statlige bevilgninger (60 prosent). Strekningen er omtalt i Nasjonal transportplan 2010–2019.
== Strekningen ==
Rådal (Bergen)–Svegatjørn (Bjørnafjorden) (16,3 km) 68 Riksvei 580 Nordås → til Lagunen Storsenter (E39 tar av fra Fritz C. Riebers vei, felles trasé med riksvei 580 til Råtunnelen.)
Råtunnelen
Søråstunnelen Del av Riksvei 580, kun nordover.
67 Riksvei 580 Rådalskrysset → til Bergen lufthavn, Flesland (Riksvei 580 tar av til høyre, i Råtunnelen.)
Lyshorntunnelen (9,3 km)
66 Endelausmarka → til Lyse kloster (E39 fortsetter på samme strekning rett framover.)
Skogafjellstunnelen (1,5 km)
65 Svegatjørn → til Osøyro (E39 fortsetter på samme strekning rett framover). Svegatjørn
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Prosjektside på Statens vegvesens nettsider | Svegatjørn–Rådal er en motorveistrekning på E39 i Vestland. Den nye veistrekningen går mellom Svegatjørn i Os i Bjørnafjorden kommune og Rådal i Fana bydel i Bergen kommune. | 1,488 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Film%C3%A5ret_1936 | 2023-02-04 | Filmåret 1936 | ['Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra lokale verdier', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Filmer etter årstall', 'Kategori:Filmer fra 1936', 'Kategori:Filmår', 'Kategori:Kunst og kultur i 1936', 'Kategori:Utgivelser fra 1936', 'Kategori:Verk fra 1936'] | Filmåret 1936 er en oversikt over hendelser, lanserte filmer, fødte og døde filmpersonligheter i 1936.
| Filmåret 1936 er en oversikt over hendelser, lanserte filmer, fødte og døde filmpersonligheter i 1936.
== Fødsler ==
12. januar – Shirley Eaton, britisk skuespiller
13. januar – Margareta Henning, svensk skuespiller
22. januar – Juliette Mayniel, fransk skuespiller
22. januar – Nyree Dawn Porter, engelsk skuespiller (død 2001)
23. januar – Axel Fritz, svensk skuespiller
27. januar – Troy Donahue, amerikansk skuespiller
28. januar – Alan Alda, amerikansk skuespiller
1. februar – Serge Korber, fransk skuespiller
1. februar – Tunçel Kurtiz, tyrkisk skuespiller
3. februar
James Bridges, amerikansk regissør.
Lasse Sarri, svensk regissør, manusforfatter og skuespiller.
11. februar – Burt Reynolds, amerikansk skuespiller (død 2018)
12. februar – Joe Don Baker, amerikansk skuespiller (USA)
16. februar – Pino Solanas, argentinsk regissør
20. februar – Kerstin Widgren, svensk skuespiller.
22. februar – Henny Moan, norsk skuespiller.
28. februar – Ole-Jørgen Nilsen, norsk skuespiller.
1. mars – Georgina Spelvin, pornografisk filmskuespiller
5. mars – Dean Stockwell, amerikansk skuespiller.
16. mars – Eva Kotamanidou, gresk skuespiller.
17. mars – Svein Wickstrøm, norsk skuespiller.
18. mars – Elisabeth Falk, svensk skuespiller.
19. mars – Ursula Andress, sveitsisk skuespiller.
25. mars – Lawrence Gordon, amerikansk produsent (USA)
28. mars – Zdeněk Svěrák, tsjekkisk skuespiller
29. mars – Richard Rodney Bennett, britisk komponist
3. april – Karl G Gustafson, svensk skuespiller.
8. april – Klaus Löwitsch, tysk skuespiller
12. april – Charles Napier, amerikansk skuespiller (USA)
20. april – Monica Ekberg, svensk skuespiller.
24. april – Jill Ireland, britisk skuespiller
1. mai – Hasse Wallman, svensk komponist, sangtekstforfatter, regissør, manusforfatter, produksjonsleder og direktør.
2. mai – Norma Aleandro, argentinsk skuespiller
4. mai – Med Hondo, mauritansk regissør
9. mai – Albert Finney, britisk skuespiller
9. mai – Glenda Jackson, britisk skuespiller og politiker.
13. mai – Rafael Campos, dominikansk skuespiller.
15. mai – Egon Engström, svensk skuespiller.
17. mai – Dennis Hopper, amerikansk skuespiller og regissør (død 2010)
20. mai – Anthony Zerbe, amerikansk skuespiller (USA)
27. mai
Louis Gossett Jr., amerikansk skuespiller.
Birgitta Grönwald, svensk skuespiller.
30. mai – Keir Dullea, amerikansk skuespiller (USA)
4. juni – Bruce Dern, amerikansk skuespiller.
9. juni – Åke Lundqvist, svensk skuespiller.
11. juni – Helena Brodin, svensk skuespiller
15. juni – Claude Brasseur, fransk skuespiller
17. juni – Ken Loach, britisk regissør
22. juni – Kris Kristofferson, amerikansk skuespiller og sanger (USA)
25. juni – Birgitta Hofgård, svensk skuespiller.
30. juni
Ann Lundgren, svensk skuespiller.
Assia Djebar, algerisk forfatter, oversetter og filmskaper
5. juli – Shirley Knight, amerikansk skuespiller.
6. juli – Stellan Olsson, svensk regissør og manusforfatter.
6. juli – Roman Wilhelmi, polsk skuespiller
7. juli – Tord Ganmark, svensk barneskuespiller.
10. juli – Anne-Lie Kinnunen, svensk sanger og skuespiller.
13. juli – Niels Dybeck, svensk skuespiller.
14. juli – Barbara Turner, amerikansk manusforfatter
20. juli – Andrzej Kondratiuk, polsk regissør
24. juli – Arthur Brauss, tysk skuespiller
25. juli – August Schellenberg, kanadisk skuespiller
27. juli – Beate Mainka-Jellinghaus, tysk klipper
5. august – John Saxon skuespiller
12. august – Kjell Grede, svensk regissør og manusforfatter.
18. august – Robert Redford, amerikansk skuespiller, regissør og filmprodusent.
22. august – Tony Kendall, italiensk skuespiller
25. august – Hugh Hudson, britisk regissør
17. september – Rolv Wesenlund, norsk komiker, plateprodusent, sanger og skuespiller (død 2013)
22. september – Art Metrano, amerikansk skuespiller (USA)
22. september – Owen Roizman, amerikansk fotograf (USA)
23. september – Manfred Tümmler, tysk filmskuespiller og dubber (død 1993)
24. september – Jim Henson, amerikansk dokkedesigner, dokkespiller, filmprodusent, filmregissør og manusforfatter.
28. september – Mylène Demongeot, fransk skuespiller
6. oktober – Ralph Lundsten, svensk komponist og kortfilmsregissør.
19. oktober – Irina Demick, fransk skuespiller (død 2004)
23. oktober – Philip Kaufman, amerikansk regissør (USA)
31. oktober – Michael Landon, amerikansk skuespiller, regissør og sanger.
1. november – Mimmo Wåhlander, svensk skuespiller.
11. november – Susan Kohner, amerikansk skuespiller (USA)
30. november – Tsai Chin, britisk-kinesisk skuespiller
1. desember – Gunilla Poppe, svensk skuespiller
8. desember – David Carradine, amerikansk skuespiller (USA)
16. desember – Katinka Faragó, svensk script og filmprodusent.
22. desember – Héctor Elizondo, puertorikansk skuespiller
23. desember – Frederic Forrest, amerikansk skuespiller (USA)
25. desember – Ismail Merchant, indisk filmprodusent.
29. desember – Mary Tyler Moore, amerikansk skuespiller (USA)
== Avdøde ==
9. januar – John Gilbert, amerikansk skuespiller
28. februar – Justus Hagman, svensk skuespiller.
19. mars – Gustaf "Muck" Linden, svensk regissør, manusforfatter og skuespiller
26. mars – Marie Harder, tysk regissør
2. april – Gunnar Klintberg, svensk skuespiller, regissør og manusforfatter.
6. april - Edmund Breese, amerikansk teater- og filmskuespiller (født 1871)
30. mai – Irving Thalberg, amerikansk filmprodusent
17. juni – Henry B. Walthall, skuespiller
31. august – Ossian Brofeldt, svensk skuespiller og sanger.
17. oktober – Suzanne Bianchetti, fransk skuespiller
24. oktober – Fred Ott, amerikansk skuespiller.
26. november – Max Schreck, tysk skuespiller
== Årets filmer ==
=== Siffre (1,2,3...) eller spesialtegn (@,$,?...) ===
33.333
65, 66 och jag
=== A - G ===
Bland bålde riddersmän
Bombi Bitt och jag
Cecil Rhodes i Africa
Charlie Chan på circus
Charlie Chan på kapplöpning
Chatterbox
Dansande piraten
Dansen går
De tappra 600
Den forstenede skog
Den siste mohikanen
Den store Ziegfeld
Draculas dotter
Efter den gäckande skuggan
Elefantungen Elmer
En gentleman kommer til byen
Every Sunday
Familjen som var en karusell
Fasornas ö
Flottan dansar
Frihetssången
Fru Andersson
Fröken blir piga
General Custers sista strid
Godfrey kan alt
=== H - N ===
Han stod i rök och damm
Hustru kontra sekretær
I fyr og flamme
Intermezzo
Janssons frestelse
Kameliadamen
Keiseren av Kalifornia
Klondike Annie
Kvartetten som sprängdes
Lille lorden
Mayerlingdramaet
Modern Times
Morderen uten ansikt
=== O - U ===
Olympia
Oss banditer emellan
Reefer Madness
Pengar från skyn
Raggen - det är jag det
Riffraff
Romeo og Julie
Släkten är värst
Småslantar
Sol over Danmark
Stackars miljonärer
Suzy
Söder om landsvägen
Tag der Freiheit! – Unsere Wehrmacht
Teaterbåten
Upp genom luften
=== V - Å ===
Varför byta männen hustru
Vi far till London
Yellowstonemysteriet
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) 1936 in film – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
Filmer fra 1936 vurdert av forgjengeren til det norske Medietilsynet Besøkt 28. desember 2018 | Filmåret 1936 er en oversikt over hendelser, lanserte filmer, fødte og døde filmpersonligheter i 1936. | 1,489 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Liste_over_norske_mesterlag_i_kvinnefotball | 2023-02-04 | Liste over norske mesterlag i kvinnefotball | ['Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Norges kvinnelandslag i fotball'] | Denne siden fokuserer på medlemmene av de landslag som vant et internasjonalt mesterskap i fotball for kvinner.
| Denne siden fokuserer på medlemmene av de landslag som vant et internasjonalt mesterskap i fotball for kvinner.
== EM ==
=== EM 1987 ===
Hovedtrener: Erling Hokstad
=== EM 1993 ===
Hovedtrener: Even Pellerud
Disse draktnumrene stemmer i forhold til finalen, men ikke fra semifinalen, da numrene varierte.
== VM ==
=== VM 1995 ===
Hovedtrener: Even Pellerud
== OL 2000 ==
Hovedtrener: Per-Mathias Høgmo
== Noter == | Denne siden fokuserer på medlemmene av de landslag som vant et internasjonalt mesterskap i fotball for kvinner. | 1,490 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Belostok-offensiven | 2023-02-04 | Belostok-offensiven | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Białystok', 'Kategori:Slag under andre verdenskrig'] | Belostok-offensiven (russisk: Белостокская наступательная операция) var en del av den tredje og siste fasen av Den røde armés hviterussiske operasjon i sommer 1944. De sovjetiske styrkene hadde som mål å få kontroll over den historiske byen Volkovysk og Belostok, som var det russiske navnet på den polske byen Białystok.
| Belostok-offensiven (russisk: Белостокская наступательная операция) var en del av den tredje og siste fasen av Den røde armés hviterussiske operasjon i sommer 1944. De sovjetiske styrkene hadde som mål å få kontroll over den historiske byen Volkovysk og Belostok, som var det russiske navnet på den polske byen Białystok.
== Bakgrunn ==
=== Mål ===
Etter at den fjerde armé var blitt fanget i "lommen" øst for Minsk, begynte den 2. hviterussiske front gradvis å fjerne denne omringingen. Men samtidig fikk 2. hviterussiske front flere nye ordre: få kontroll over byen Volkovysk til å begynne med, og deretter rykke fremover mot Białystok. Den 49. Armé ble derfor satt inn for å redusere omringingen inntil midten av juli. Fjerde Luftarmé fortsatte sitt oppdrag som gikk ut på å støtte frontens hærstyrker.
=== Tysk etterretning ===
Etter at Minsk falt kunne Oberkommando des Heeres kalle inn noen reservestyrker for å stoppe den sovjetiske fremrykkningen. I Białystok ble de gjenværende troppene til tyskerne organisert i "blokkeringsgrupper" (tysk: Sperrgruppe) under kommandoen av General Helmuth Weidling. Dette inkluderte en rekke nye formasjoner i tillegg til de få styrkene som hadde klart å flykte fra området øst for Minsk. I sør stod den nordre vingen av den andre armé for forsvaret. Andre armé var blitt forsterket blant annet på grunn av 28. Jäger divisjon, i håp om få utført et angrep for å bryte gjennom til enheter av armégruppe sentrum som fortsatt var fanget i lommen.
De tyske forsvarsstyrkene tok seg nytte av de gamle festninger og forsvarsbygninger som var å finne i området. Disse bygningene var blitt reist opp under første verdenskrig og tidligere perioder.
Belostok-offensiven var sluttfasen av operasjon Bagration og begynte etter at omringningen og ødeleggelsen av armégruppe sentrum i slaget om Białystok-Minsk var fullført.
== Utplassering av styrker ==
=== Wehrmacht ===
Deler av fjerde armé (General Kurt von Tippelskirch til 18. juli, deretter General Friedrich Hoßbach)
Sperrgruppe Weidling (senere gitt navnet VI korps)
50. infanteridivisjon
Kampfgruppe Florke
Kampfgruppe von Gottberg
5. Panzerdivisjon
Deler av 3. SS-divisjon Totenkopf
Nordre ving av andre armé (Oberstgeneral Walter Weiß)
LV korps (General Friedrich Herrlein)Enhetene over var alt i alt kommandert av feltmarskalk Walter Model, som tilhørte armégruppe sentrum.
=== Den røde armé ===
2. hviterussiske front (Generaloberst Georgiy Zakharov)
49. armé (Generalløytnant Ivan Grishin)
50. armé (Generalløytnant Ivan Boldin)
4. luftarmé
== Offensiven ==
=== Grodno faller ===
I løpet av 11. juli hadde styrker fra 50. armé krysset Nemunas sør for Dokudovo og beveget seg fremover mot Weidling's styrker. 13. juli krysset 50. armé Kotraelven og troppene nådde Grodno to dager seinere. 69. og 81. gevær korps som tilhørte 50. armé, stormet Grodno tidlig på morningen neste dag. Sovjeternes 3. armé som var på den nordre flanken av 1. hviterussiske front, tok Volkovysk etter kamper mot Herrlein's LV korps.
=== Det tyske motangrepet ===
Den 23. juli begikk Fjerde armés kommandør Hoßbach sammen med sin 19. Panzer divisjon et motangrep, etter enighet med Model. Planen var å kutte av den forreste linjen til de sovjetiske styrkene i Augustowskaskogen. Et regiment overrasket de sovjetiske styrkene i Grodno (og hevdet å ha ødelagt rundt 180 stridsvogner, men dette er sannsynligvis overdrevet) før de beveget seg sørover mot Białystok. Et andre regiment gjenokkuperte Lipsk, men ble deretter tvunget til å trekke tilbake som følge av at det måtte støtte det første regimentets frigjøring. På grunn av mangel på varer og ressurser mislyktes det tyske motangrepet, men det avslørte likevel utmattelsen til både de sovjetiske og de tyske troppene ved sammenligning med nye styrker.
2. hviterussiske front hadde klart å få kontroll langs hele bredden av Nemunas og Svisloch i løpet av 24. juli; 50. armé tok med støtte fra 3. gardens kavalerikorps de østre delene av Augustowskaskogen og noen av de omkringliggende festningene i Grodno, som tyskerne hadde beholdt etter deres motangrep. Det var intense kamper mellom partene da tyskernes 50. infanteridivisjon prøvde å forsvare hovedveien mellom Grodno og Białystok.
I mens hadde 3. armé nådd utkanten av Białystok, til tross for stor motstand fra LV korpset. 3. armé stormet byen og tok kontroll over den i løpet av 27. juli, etter flere dager med gatekamper.
== Resultat ==
Belostok-offensiven ble en vellykket operasjon med tanke på dens taktiske hensikt: mot slutten av juli var sovjeterne i besittelse av Grodno og Białystok, som begge var viktige kommunikasjonsforbindelser. Imidlertid ble deres forsyningslinjer farlig store og de sovjetiske troppene var utmattet. Fremgangen gikk saktere nå ettersom kommandøren for armégruppe sentrum, Model, hadde klart å få organisert et effektivt forsvar gjennom skarpsindig ledelse av de få enhetene som var tilgjengelige.
Det avsluttende målet for 2. hviterussiske front i operasjon Bagration var å rykke frem til elven Narew, og det ble gjort i Osovets-offensiven.
== Noter ==
== Referanser ==
Glantz, D.M. Belorussia 1944 – The Soviet General Staff Study
Hinze, R. Ostfrontdrama 1944: Rückzugskämpfe der Heeresgruppe Mitte | Tyskland | 1,491 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Sikorsky_UH-60_Black_Hawk | 2023-02-04 | Sikorsky UH-60 Black Hawk | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Militærhelikoptre', 'Kategori:Sikorsky helikoptre'] | Sikorsky UH-60 Black Hawk er et mellomstort flerbrukshelikopter. Det er i bruk av militæret i mer enn 20 land, deriblant USA, Australia, Israel og Østerrike. Helikopteret kan brukes til mange forskjellige oppgaver, blant annet taktisk forflytting, elektronisk krigføring og evakuering av sårede.
Black Hawk ble konstruert for å erstatte Bell UH-1 Iroquois i 1972 og ble satt inn i tjeneste i 1979.
| Sikorsky UH-60 Black Hawk er et mellomstort flerbrukshelikopter. Det er i bruk av militæret i mer enn 20 land, deriblant USA, Australia, Israel og Østerrike. Helikopteret kan brukes til mange forskjellige oppgaver, blant annet taktisk forflytting, elektronisk krigføring og evakuering av sårede.
Black Hawk ble konstruert for å erstatte Bell UH-1 Iroquois i 1972 og ble satt inn i tjeneste i 1979.
== Liknende varianter ==
Sikorsky HH-60 Pave Hawk – laget spesifikt for å redde nedstyrtede flyvere.
HH-60J Jayhawk – kystvaktsvariant for redningsoperasjoner til sjøs.
SH-60 Seahawk – variant laget spesifikt for marinen.
S-70A/C Firehawk – variant laget for bekjempelse av skogbrann, som blant annet kan ha en fast montert vanntank for slukking fra luften.
== Galleri ==
== Eksterne lenker ==
Sikorsky UH-60 Black Hawk | | styrke1 = 9 000 (milits)1 500 (U.S. | 1,492 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Point_of_Entry | 2023-02-04 | Point of Entry | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:Judas Priest-album', 'Kategori:Musikkalbum fra 1981'] | Point of Entry er det syvende studioalbumet til det britiske heavy metal-bandet Judas Priest.
Musikkalbumet ble utgitt av Columbia Records/CBS Records 26. februar 1981. Sporene «Heading Out to the Highway», «Don't Go» og «Hot Rockin'» ble gitt ut som singler, og det ble laget musikkvideoer til sporene. Albumet ble gjenutgitt i 2001 med to bonusspor, en konsertversjon av «Desert Plains» og «Thunder Road». Det ble laget forskjellige omslag for USA og Europa, både på originalutgivelsene og gjenutgivelsene.
| Point of Entry er det syvende studioalbumet til det britiske heavy metal-bandet Judas Priest.
Musikkalbumet ble utgitt av Columbia Records/CBS Records 26. februar 1981. Sporene «Heading Out to the Highway», «Don't Go» og «Hot Rockin'» ble gitt ut som singler, og det ble laget musikkvideoer til sporene. Albumet ble gjenutgitt i 2001 med to bonusspor, en konsertversjon av «Desert Plains» og «Thunder Road». Det ble laget forskjellige omslag for USA og Europa, både på originalutgivelsene og gjenutgivelsene.
== Sporliste ==
Alle spor skrevet av Rob Halford, K.K. Downing og Glenn Tipton hvor annet ikke er oppgitt.
«Heading Out to the Highway» – 3:47
«Don't Go» – 3:18
«Hot Rockin'» – 3:17
«Turning Circles» – 3:42
«Desert Plains» – 4:36
«Solar Angels» – 4:04
«You Say Yes» – 3:29
«All the Way» – 3:42
«Troubleshooter» – 4:00
«On the Run» – 3:472001 Bonusspor«Thunder Road» (Halford, Tipton) – 5:12
«Desert Plains» (konsertopptak) – 5:03
== Personell ==
Rob Halford: Vokal
K.K. Downing: Gitar
Glenn Tipton: Gitar
Ian Hill: Bassgitar
Dave Holland: Slagverk
== Eksterne lenker ==
(en) Point of Entry på Discogs
(en) Point of Entry på MusicBrainz
(en) Point of Entry på Encyclopaedia Metallum
(en) Point of Entry på Spotify
(en) Point of Entry på AllMusic | lenke | 1,493 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Vektor | 2023-02-04 | Vektor | ['Kategori:Pekere'] | Vektor kommer av latin ve'ctor, «bærer». Vektor kan vise til:
| Vektor kommer av latin ve'ctor, «bærer». Vektor kan vise til:
== I matematikk ==
Vektor (matematikk) – matematisk størrelse med både lengde og retning, eller et element i et vektorrom
Arealvektor – vektoriell framstilling av et areal
Basisvektor – et element i en basis.
Egenvektor – karakteristisk vektor for en matrise
Normalvektor – vektor som står nitti grader på et annet geometrisk objekt
Vektorfelt – vektorfunksjon definert i rommet
Vektorrom – en matematisk struktur
== I informasjonsteknologi ==
En endimensjonal tabell
Vektorgrafikk – grafisk framstilling ved hjelp av geometriske figurer
Vektorprosessor – mikroprosessor for håndtering av flere dataverdier samtidig
== I biologi ==
Biologisk vektor – organismer som forårsaker spredning av patogen
Vektor (biologi) – kunstig framstilt DNA-molekyl
Pollenvektor – bærer av pollen fra pollenknapper til fruktemner, oftest et dyr (insekt mm.) eller vind.
== I litteratur ==
Professor Vektor – lærer i artimantikk i Harry Potter-bøkene | I molekylærbiologien er en vektor et kunstig fremstilt DNA-molekyl som benyttes for å overføre genetisk materiale inn i en celle. De fire hovedtypene av vektorer er plasmider, bakteriofager og andre virus, kosmider og kunstige kromosomer. | 1,494 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Agnes_Steineger | 2023-02-04 | Agnes Steineger | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor søsken hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Dødsfall 16. juni', 'Kategori:Dødsfall i 1965', 'Kategori:Fødsler 21. januar', 'Kategori:Fødsler i 1863', 'Kategori:Kvinnelige malere', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Norske antroposofer', 'Kategori:Norske hundreåringer', 'Kategori:Norske malere', 'Kategori:Personer fra Bergen kommune', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Agnes Steineger (født 21. januar 1863 i Bergen, død 16. juni 1965) var en norsk maler. Hennes foreldre var Petter Starner Steineger, som var kjøpmann i Bergen, og Ingeborg Katharina Hess. Agnes var en yngre søster til zoologen Leonhard Hess Stejneger.
Årene mellom seks og elleve tilbrakte hun i Tyrol. Moren døde da hun av 12 år gammel, og samme året gikk hun på internatskole i Sunnfjord. Hun gikk i malelære hos Anders Monsen Askevold i Bergen, og senere hos Marcus Grönvold og Bertha Wegmann i München. Hun debuterte med maleriet Markblomster i Bergen Kunstforening 1883. Studerte ved Académie Colarossi i 1886 og var på representert på Salonen i Paris 1887 og 1888, samt Verdensutstillingen i Paris 1889. Hovedsakelig bosatt i Italia 1902-14. Hennes mest kjente verk er Selvportrett fra 1895, som er i Bergen Kunstmuseum.
| Agnes Steineger (født 21. januar 1863 i Bergen, død 16. juni 1965) var en norsk maler. Hennes foreldre var Petter Starner Steineger, som var kjøpmann i Bergen, og Ingeborg Katharina Hess. Agnes var en yngre søster til zoologen Leonhard Hess Stejneger.
Årene mellom seks og elleve tilbrakte hun i Tyrol. Moren døde da hun av 12 år gammel, og samme året gikk hun på internatskole i Sunnfjord. Hun gikk i malelære hos Anders Monsen Askevold i Bergen, og senere hos Marcus Grönvold og Bertha Wegmann i München. Hun debuterte med maleriet Markblomster i Bergen Kunstforening 1883. Studerte ved Académie Colarossi i 1886 og var på representert på Salonen i Paris 1887 og 1888, samt Verdensutstillingen i Paris 1889. Hovedsakelig bosatt i Italia 1902-14. Hennes mest kjente verk er Selvportrett fra 1895, som er i Bergen Kunstmuseum.
== Teosof og antroposof ==
I 1901 kom hun i berøring med teosofien, og hun var blant de første medlemmer av Teosofisk Samfunn i Kristiania. Men hun traff Rudolf Steiner først i 1908. I 1914 ledet hun en antroposofisk gruppe i Firenze. Hun dro til Goetheanum i Sveits og deltok sammen med flere nordmenn i virksomheten med bygging og utsmykking av det første Goetheanum. Hun spilte også klaver til eurytmi.
== 102 år ==
Etter oppholdet i Sveits flyttet hun til Norge og Bergen, og hun var aktiv i Bergensgruppen i Antroposofisk Selskap helt fram til hun var hundre år gammel. Agnes var venninne av maleren Frida Hoeck Rusti som var født i 1861, og sammen feiret de sine 102 og 100 år. Agnes Steineger døde 102 år gammel.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Libra 1989-1, Fra antropsofiens første tid i Norge, av Terje Christensen
Biografi på tysk | Agnes Steineger (født 21. januar 1863 i Bergen, død 16. | 1,495 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Georg_Mohr | 2023-02-04 | Georg Mohr | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Danske matematikere', 'Kategori:Dødsfall 26. januar', 'Kategori:Dødsfall i 1697', 'Kategori:Fødsler 1. april', 'Kategori:Fødsler i 1640', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra København', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker'] | Jørgen Mohr (latiniseret som Georg(ius) Mohr, født 1640 i København, død 1697 i Kieslingswalde i Tyskland) var en dansk matematiker. Han har fått æren av å være den første som viste at Euklids geometriske konstruksjoner kan utføres med passer alene, uten bruk av linjal. Etternavnet opptrer også på formen Morenthal, etter faren David Morenthal.
Georg lærte matematikk av foreldrene, men det er ikke kjent om han studerte ved universitetet i København. I 1662 reiste han til Nederland for å studere ved universitetet i Leiden under Huygens og Spinoza. Han foretok også studiereiser til Frankrike og England. Mohr var lite kjent som matematiker i samtiden, selv om han korresponderte med en rekke matematikere. Leibniz mottok et arbeid fra Mohr om rotutdragning.
I 1672 deltok han i krigen mellom Nederland og Frankrike og satt en periode som krigsfange på fransk side. Han var hjemme igjen i Danmark omkring 1681 og ble der tilbudt en stilling av kong Christian V innenfor skipsbygging. Han avslo imidlertid denne og reiste tilbake til Nederland i 1687. Samme år giftet han seg, og han fikk en sønn født omkring 1692.
Sammen med familien reiste Mohr i 1695 til Kieslingswalde i Tyskland for å arbeide for matematikeren
Tschirnhaus, som han hadde møtt ved flere anledninger tidligere, både i Nederland, Frankrike og England.
Hovedverket til Mohr erEuclides Danicus som ble utgitt i Amsterdam i 1672. I denne viser Mohn at samtlige geometriske konstruksjoner i de seks første bindene av Elementer av Euklid kan utføres med passer alene, uten bruk av linjal. Boka ble total neglisjert i over 250 år, og æren for å vise at linjalen er et overflødig hjelpemiddel gikk i mellomtiden til italieneren Lorenzo Mascheroni, som på uavhengig grunnlag beviste setningen i 1797. Etter gjenoppdagelsen av “Euclides Danicus” bruker en gjerne betegnelsen “Mohr-Mascheronis” setning .
Det var den danske studenten Viktor Beck som i 1927 gjenoppdaget en hollandsk versjon av Euclides Danicus i et antikvariat i København. Han var ikke selv i stand til å lese boka, men brakte den til professor Johannes Hjelmslev, som forstod viktigheten av innholdet. I ettertid har en kunnet fastslå at eksemplar av boka også finnes i Det Kongelige Bibliotek i København, uten at innholdet har vært kjent.
En annen bok av Mohr som er kjent i dag er "Compendium Euclides Curiosi", som omhandler geometriske konstruksjoner der passeren er forutsatt å ha en fast åpning. En nederlandsk utgave er trykt i 1673, en engelsk utgave i 1677.
Mohr har gitt navn til Georg Mohr-konkurransen, en årlig matematikk-konkurranse for gymnaselever i Danmark.
| Jørgen Mohr (latiniseret som Georg(ius) Mohr, født 1640 i København, død 1697 i Kieslingswalde i Tyskland) var en dansk matematiker. Han har fått æren av å være den første som viste at Euklids geometriske konstruksjoner kan utføres med passer alene, uten bruk av linjal. Etternavnet opptrer også på formen Morenthal, etter faren David Morenthal.
Georg lærte matematikk av foreldrene, men det er ikke kjent om han studerte ved universitetet i København. I 1662 reiste han til Nederland for å studere ved universitetet i Leiden under Huygens og Spinoza. Han foretok også studiereiser til Frankrike og England. Mohr var lite kjent som matematiker i samtiden, selv om han korresponderte med en rekke matematikere. Leibniz mottok et arbeid fra Mohr om rotutdragning.
I 1672 deltok han i krigen mellom Nederland og Frankrike og satt en periode som krigsfange på fransk side. Han var hjemme igjen i Danmark omkring 1681 og ble der tilbudt en stilling av kong Christian V innenfor skipsbygging. Han avslo imidlertid denne og reiste tilbake til Nederland i 1687. Samme år giftet han seg, og han fikk en sønn født omkring 1692.
Sammen med familien reiste Mohr i 1695 til Kieslingswalde i Tyskland for å arbeide for matematikeren
Tschirnhaus, som han hadde møtt ved flere anledninger tidligere, både i Nederland, Frankrike og England.
Hovedverket til Mohr erEuclides Danicus som ble utgitt i Amsterdam i 1672. I denne viser Mohn at samtlige geometriske konstruksjoner i de seks første bindene av Elementer av Euklid kan utføres med passer alene, uten bruk av linjal. Boka ble total neglisjert i over 250 år, og æren for å vise at linjalen er et overflødig hjelpemiddel gikk i mellomtiden til italieneren Lorenzo Mascheroni, som på uavhengig grunnlag beviste setningen i 1797. Etter gjenoppdagelsen av “Euclides Danicus” bruker en gjerne betegnelsen “Mohr-Mascheronis” setning .
Det var den danske studenten Viktor Beck som i 1927 gjenoppdaget en hollandsk versjon av Euclides Danicus i et antikvariat i København. Han var ikke selv i stand til å lese boka, men brakte den til professor Johannes Hjelmslev, som forstod viktigheten av innholdet. I ettertid har en kunnet fastslå at eksemplar av boka også finnes i Det Kongelige Bibliotek i København, uten at innholdet har vært kjent.
En annen bok av Mohr som er kjent i dag er "Compendium Euclides Curiosi", som omhandler geometriske konstruksjoner der passeren er forutsatt å ha en fast åpning. En nederlandsk utgave er trykt i 1673, en engelsk utgave i 1677.
Mohr har gitt navn til Georg Mohr-konkurransen, en årlig matematikk-konkurranse for gymnaselever i Danmark.
== Referanser ==
== Litteratur ==
Carl B. Boyer: "A history of mathematics", Princeton University Press, Princeton 1985, ISBN 0-691-02391-3
== Eksterne lenker ==
MathWorld Mascheroni Construction
Georg Mohr-konkurransen | Jørgen Mohr (latiniseret som Georg(ius) Mohr, født 1640 i København, død 1697 i Kieslingswalde i Tyskland) var en dansk matematiker. Han har fått æren av å være den første som viste at Euklids geometriske konstruksjoner kan utføres med passer alene, uten bruk av linjal. | 1,496 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Ski_Idrettslag | 2023-02-04 | Ski Idrettslag | ['Kategori:Artikler hvor idrettsgren hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger bilde (Akershus)', 'Kategori:Fotballag etablert i 1919', 'Kategori:Fotballag i Akershus', 'Kategori:Idrettslag etablert i 1919', 'Kategori:Idrettslag i Akershus', 'Kategori:Ishockeyklubber i Norge', 'Kategori:Sport i Nordre Follo', 'Kategori:Tennisklubber i Norge'] | Ski Idrettslag (stiftet 19. februar 1919) er et norsk idrettslag fra Ski kommune i Akershus, som driver med fotball, friidrett, håndball, innebandy, ishockey, tennis og turn. Klubbens hjemmebane er Ski idrettspark.
| Ski Idrettslag (stiftet 19. februar 1919) er et norsk idrettslag fra Ski kommune i Akershus, som driver med fotball, friidrett, håndball, innebandy, ishockey, tennis og turn. Klubbens hjemmebane er Ski idrettspark.
== Fotball ==
A-laget i fotball spiller i 2022 i 5. divisjon.
=== Tabell ===
== Håndball ==
Klubben har en av Follos største håndballavdelinger, hvor A-laget for menn spiller i 3. divisjon i 2018/19.
== Ishockey ==
Ski IL Ishockey ble grunnlagt i 1980 og spiller hjemmekampene sine i Ski Ishall som stod ferdig i 1987.
Klubbens ishockeyavdeling har et A-lag i 2. divisjon og har vært i øvre halvdel av 1. divisjon på 2000-tallet, men rykket ned i 2005. Ski IL Ishockey har i dag lag fra Old Boys (Farmers) og helt ned til U7 gutter og U8-U10 jenter.
=== Tabellen (2022/23) ===
== Kjente utøvere ==
Christina Vukicevic Demidov, friidrett
Martin Andresen, fotball
Trine Hattestad, friidrett
Tormod Lislerud, friidrett
Stein Bjørlo, friidrett
Jan Arne Pedersen, boksing
Inge Hansen, håndball
Jon Reinertsen, håndball
Gunnar Pettersen, håndball
Sondre Guttormsen, friidrett
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
Ski Friidrett
Ski Hockey | Ski Idrettslag (stiftet 19. februar 1919) er et norsk idrettslag fra Ski kommune i Akershus, som driver med fotball, friidrett, håndball, innebandy, ishockey, tennis og turn. | 1,497 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Opera | 2023-02-04 | Opera | ['Kategori:1000 artikler enhver Wikipedia bør ha', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:CS1-vedlikehold: Ekstra tekst', 'Kategori:Kunst', 'Kategori:Musikalske former', 'Kategori:Opera', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Underholdning'] | Opera er en teaterform der musikk er en grunnleggende komponent og dramatiske roller blir tatt av sangere, men er forskjellig fra musikkteater. Et slikt "verk" (den bokstavelige oversettelsen av det italienske ordet "opera") er vanligvis et samarbeid mellom en komponist og en librettist og inneholder en rekke scenekunst, som skuespill, sceneri, kostyme og noen ganger dans eller ballett. Forestillingen gis vanligvis i et operahus, akkompagnert av et orkester eller et mindre musikalsk ensemble, som siden begynnelsen av 1800-tallet har blitt ledet av en dirigent.
Opera er en sentral del av den vestlige klassiske musikktradisjonen. Opprinnelig forstått som et helt sunget stykke, i motsetning til et skuespill med sanger, har opera kommet til å inneholde en rekke sjangere, inkludert noen som inkluderer muntlig dialog som musikkteater, syngespill og Opéra comique. I tradisjonell nummeropera bruker sangere to sangstiler: resitativ, en talebøyet stil, og frittstående arier. På 1800-tallet vokste det kontinuerlige musikkdramaet frem.
Opera stammer fra Italia på slutten av 1500-tallet (med Jacopo Peris stort sett tapte Dafne, produsert i Firenze i 1598) spesielt fra verk av Claudio Monteverdi, særlig L'Orfeo, og spredte seg snart gjennom resten av Europa: Heinrich Schütz i Tyskland, Jean-Baptiste Lully i Frankrike og Henry Purcell i England bidro alle til å etablere sine nasjonale tradisjoner på 1600-tallet. På 1700-tallet fortsatte italiensk opera å dominere det meste av Europa (unntatt Frankrike), og tiltrakk seg utenlandske komponister som Georg Friedrich Händel. Opera seria var den mest prestisjefylte formen for italiensk opera, helt til Christoph Willibald Gluck reagerte mot kunstigheten med sine "reform"-operaer på 1760-tallet. Den mest kjente skikkelsen i operaen fra slutten av 1700-tallet er Wolfgang Amadeus Mozart, som begynte med opera seria, men er mest kjent for sine italienske komiske operaer, spesielt Figaros ekteskap (Le nozze di Figaro), Don Giovanni og Così fan tutte, i tillegg til Die Entführung aus dem Serail (Bortførelsen fra Seraillet) og Tryllefløyten (Die Zauberflöte), landemerker i den tyske tradisjonen.
Første tredjedel av 1800-tallet så høydepunktet i bel canto-stilen, med Gioachino Rossini, Gaetano Donizetti og Vincenzo Bellini som alle skapte signaturverk av den stilen. Den så også fremkomsten av Grand Opera karakterisert ved verkene til Daniel Auber og Giacomo Meyerbeer, samt Carl Maria von Webers introduksjon av Romantische Oper (tysk romantisk opera). Midt-til-slutten av 1800-tallet var en operaens gullalder, ledet og dominert av Giuseppe Verdi i Italia og Richard Wagner i Tyskland. Populariteten til operaen fortsatte gjennom verismo-tiden i Italia og samtidens franske opera til Giacomo Puccini og Richard Strauss på begynnelsen av 1900-tallet. I løpet av 1800-tallet dukket parallelle operatradisjoner opp i Sentral- og Øst-Europa, spesielt i Russland og Böhmen. Det 20. århundre så mange eksperimenter med moderne stiler, som atonalitet og serialisme (Arnold Schoenberg og Alban Berg), nyklassisisme (Igor Stravinskij) og minimalisme (Philip Glass og John Adams). Med fremveksten av innspillingsteknologi ble sangere som Enrico Caruso og Maria Callas kjent for et mye større publikum som gikk utover kretsen av operafans. Siden oppfinnelsen av radio og fjernsyn ble det også fremført operaer på (og skrevet for) disse mediene.
| Opera er en teaterform der musikk er en grunnleggende komponent og dramatiske roller blir tatt av sangere, men er forskjellig fra musikkteater. Et slikt "verk" (den bokstavelige oversettelsen av det italienske ordet "opera") er vanligvis et samarbeid mellom en komponist og en librettist og inneholder en rekke scenekunst, som skuespill, sceneri, kostyme og noen ganger dans eller ballett. Forestillingen gis vanligvis i et operahus, akkompagnert av et orkester eller et mindre musikalsk ensemble, som siden begynnelsen av 1800-tallet har blitt ledet av en dirigent.
Opera er en sentral del av den vestlige klassiske musikktradisjonen. Opprinnelig forstått som et helt sunget stykke, i motsetning til et skuespill med sanger, har opera kommet til å inneholde en rekke sjangere, inkludert noen som inkluderer muntlig dialog som musikkteater, syngespill og Opéra comique. I tradisjonell nummeropera bruker sangere to sangstiler: resitativ, en talebøyet stil, og frittstående arier. På 1800-tallet vokste det kontinuerlige musikkdramaet frem.
Opera stammer fra Italia på slutten av 1500-tallet (med Jacopo Peris stort sett tapte Dafne, produsert i Firenze i 1598) spesielt fra verk av Claudio Monteverdi, særlig L'Orfeo, og spredte seg snart gjennom resten av Europa: Heinrich Schütz i Tyskland, Jean-Baptiste Lully i Frankrike og Henry Purcell i England bidro alle til å etablere sine nasjonale tradisjoner på 1600-tallet. På 1700-tallet fortsatte italiensk opera å dominere det meste av Europa (unntatt Frankrike), og tiltrakk seg utenlandske komponister som Georg Friedrich Händel. Opera seria var den mest prestisjefylte formen for italiensk opera, helt til Christoph Willibald Gluck reagerte mot kunstigheten med sine "reform"-operaer på 1760-tallet. Den mest kjente skikkelsen i operaen fra slutten av 1700-tallet er Wolfgang Amadeus Mozart, som begynte med opera seria, men er mest kjent for sine italienske komiske operaer, spesielt Figaros ekteskap (Le nozze di Figaro), Don Giovanni og Così fan tutte, i tillegg til Die Entführung aus dem Serail (Bortførelsen fra Seraillet) og Tryllefløyten (Die Zauberflöte), landemerker i den tyske tradisjonen.
Første tredjedel av 1800-tallet så høydepunktet i bel canto-stilen, med Gioachino Rossini, Gaetano Donizetti og Vincenzo Bellini som alle skapte signaturverk av den stilen. Den så også fremkomsten av Grand Opera karakterisert ved verkene til Daniel Auber og Giacomo Meyerbeer, samt Carl Maria von Webers introduksjon av Romantische Oper (tysk romantisk opera). Midt-til-slutten av 1800-tallet var en operaens gullalder, ledet og dominert av Giuseppe Verdi i Italia og Richard Wagner i Tyskland. Populariteten til operaen fortsatte gjennom verismo-tiden i Italia og samtidens franske opera til Giacomo Puccini og Richard Strauss på begynnelsen av 1900-tallet. I løpet av 1800-tallet dukket parallelle operatradisjoner opp i Sentral- og Øst-Europa, spesielt i Russland og Böhmen. Det 20. århundre så mange eksperimenter med moderne stiler, som atonalitet og serialisme (Arnold Schoenberg og Alban Berg), nyklassisisme (Igor Stravinskij) og minimalisme (Philip Glass og John Adams). Med fremveksten av innspillingsteknologi ble sangere som Enrico Caruso og Maria Callas kjent for et mye større publikum som gikk utover kretsen av operafans. Siden oppfinnelsen av radio og fjernsyn ble det også fremført operaer på (og skrevet for) disse mediene.
== Begrepsavklaring og terminologi ==
Forskjellen mellom oratorium/kantate og opera ligger i at i oratoriumet (eller kantaten) agerer ikke sangerne, og de opptrer ikke på en scene med dekor. Forskjellen mellom en operette/syngespill og opera er at operetten er musikalsk enklere og har friere form, men begge formene anvender skolerte stemmer. En musikal krever ikke skolerte stemmer. Den kan musikalsk snarere ses som en følge av slagere, og har ofte dansescener.
En spansk zarzuela er en slags mellomting mellom opera buffa og en operette. Zarzuela er ofte en enakter med humoristisk handling med (i en viss grad) improviserte dialoger.
Betegnelsen kommer fra det latinske ordet opera som betyr arbeid/verk i flertall (entall opus). Ordet «opera» brukes vanligvis om det tradisjonelle europeiske musikkteatret som oppstod i Firenze på slutten av 1500-tallet, men også andre former for musikalsk drama – for eksempel kinesisk «pekingopera» – regnes i samme kategori.
Ordene til en opera er kjent som libretto (bokstavelig talt "liten bok"). Noen komponister, særlig Wagner, har skrevet sin egen librettoer; andre har jobbet i nært samarbeid med librettistene sine, f.eks. Mozart med Lorenzo Da Ponte. Tradisjonell opera, ofte referert til som "nummeropera", består av to moduser for sang: resitativ, plottdrevne passasjer sunget i en stil designet for å etterligne og understreke tale, og arie (en "luft" eller formell sang) der karakterene uttrykker følelsene sine i en mer strukturert melodisk stil. Vokalduetter, trioer og andre ensembler forekommer ofte, og refreng brukes til å kommentere handlingen. I noen former for opera, for eksempel singspiel, opéra comique, operette og semi-opera, blir resitativet stort sett erstattet av talt dialog. Melodiske eller halvmelodiske passasjer som forekommer midt i, eller i stedet for, resitativ, blir også referert til som arioso. Terminologien til de forskjellige typene operastemmer er beskrevet i detalj nedenfor. I både barokken og den klassiske perioden kunne resitativ dukke opp i to grunnleggende former, som hver ble ledsaget av et annet instrumentalt ensemble: secco (tørr) resitativ, sunget med en fri rytme diktert av ordets aksent, akkompagnert bare av basso continuo, som vanligvis var en cembalo og en cello; eller begivenhet (også kjent som strumentato) der orkesteret sørget for akkompagnement. Utover 1700-tallet ble arier i stadig større grad akkompagnert av orkesteret. På 1800-tallet hadde akkompagnementet fått overtaket, orkesteret spilte en mye større rolle, og Wagner revolusjonerte operaen ved å avskaffe nesten alt skille mellom arie og resitativ i sin søken etter det Wagner kalte "endeløs melodi". Påfølgende komponister har en tendens til å følge Wagners eksempel, selv om noen, for eksempel Stravinskij i hans The Rake's Progress, har vendt seg imot trenden. Orkesterets skiftende rolle i opera er beskrevet mer detaljert nedenfor.
== Historikk ==
=== Opprinnelse ===
Det italienske ordet opera betyr "verk", både i betydningen verket og utført resultat. Det italienske ordet stammer fra det latinske ordet opera, et entall substantiv som betyr "verk" og også flertall av substantivet opus. Ifølge Oxford English Dictionary ble det italienske ordet først brukt i betydningen "komposisjon der poesi, dans og musikk kombineres" i 1639; den første registrerte engelske bruken i denne forstand dateres til 1648.Dafne av Jacopo Peri var den tidligste komposisjonen som ble ansett som opera, slik den ble forstått i dag. Den ble skrevet rundt 1597, stort sett under inspirasjon fra en elitesirkel av beleste florentinske humanister som samlet seg som "Camerata de 'Bardi". Betydelig nok var Dafne et forsøk på å gjenopplive det klassiske greske dramaet, en del av den større gjenopplivingen av antikken som er karakteristisk for renessansen. Medlemmene i Camerata mente at "kor"-delene av greske dramaer opprinnelig ble sunget, og muligens til og med hele teksten til alle roller; opera ble dermed tenkt som en måte å "gjenopprette" denne situasjonen. Dafne er imidlertid tapt. Et senere verk av Peri, Euridice, som stammer fra 1600, er den første operascenen som har overlevd til i dag. Imidlertid går æren av å være den første operaen som fremdeles fremføres regelmessig til Claudio Monteverdis L'Orfeo, komponert for hoffet i Mantova i 1607. Mantova-domstolen til Gonzaga-familien, arbeidsgiverne til Monteverdi, spilte en viktig rolle i operaens opprinnelse, og sysselsatte ikke bare hoffsangere av concerto delle donne (til 1598), men også en av de første faktiske "operasangerne", Madama Europa.
=== Barokk og italiensk opera ===
Opera forble ikke begrenset til hoffpublikumet lenge. I 1637 dukket ideen om en "sesong" (ofte under karnevalet) med offentlig besøkte operaer støttet av billettsalg opp i Venezia. Monteverdi hadde flyttet til byen fra Mantova og komponert sine siste operaer, Il ritorno d'Ulisse in patria og L'incoronazione di Poppea, for det venetianske teatret på 1640-tallet. Hans viktigste tilhenger Francesco Cavalli var med på å spre opera i hele Italia. I disse tidlige barokkoperaene ble bred komedie blandet med tragiske elementer i en blanding som rystet enkelte velutdannede sensibiliteter, og utløste den første av operaens mange reformbevegelser, sponset av Accademia degli Arcadi, som ble assosiert med poeten Metastasio, hvis libretto hjalp krystallisere sjangeren opera seria, som ble den ledende formen for italiensk opera fram til slutten av 1700-tallet. Når det metastasiske idealet hadde blitt godt etablert, var komedie i opera i barokk-perioden forbeholdt det som ble kalt opera buffa. Før slike elementer ble tvunget ut av opera seria, hadde mange librettoer inneholdt et separat utfoldet komisk plot som en slags "opera-i-en-opera". En grunn til dette var et forsøk på å tiltrekke medlemmer av den voksende kjøpmannsklassen, nylig velstående, men fortsatt ikke så kultiverte som adelen, til de offentlige operahusene. Disse separate plottene ble nesten umiddelbart gjenoppstått i en separat utviklet tradisjon som delvis stammer fra commedia dell'arte, en lenge blomstrende improvisatorisk scenetradisjon i Italia. Akkurat som intermedier en gang hadde blitt fremført mellom scenene, ble operaer i den nye komiske sjangeren intermezzo, som hovedsakelig utviklet seg i Napoli på 1710- og 1720-tallet, opprinnelig iscenesatt under pauseinnslagene av operaserier. De ble imidlertid så populære at de snart ble tilbudt som separate produksjoner.
Opera seria var opphøyet i tone og sterkt stilisert i form, vanligvis bestående av secco-resitativ ispedd lange da capo-arier. Disse ga stor mulighet for virtuos sang, og under gullalderen til opera-seria ble sangeren virkelig stjernen. Heltens rolle ble vanligvis skrevet for den høye mannlige kastratstemmen, som ble produsert ved kastrering av sangeren før puberteten, noe som forhindret at guttens strupehode ble endret i puberteten. Kastrater som Farinelli og Senesino, samt kvinnelige sopraner som Faustina Bordoni, ble etterspurt i hele Europa da opera seria styrte scenen i alle land unntatt Frankrike. Farinelli var en av de mest kjente sangerne på 1700-tallet. Italiensk opera satte barokkstandarden. Italiensk libretto var normen, selv da en tysk komponist som Händel komponerte slike som Rinaldo og Giulio Cesare for London-publikumet. Italienske librettoer forble også dominerende i den klassiske perioden, for eksempel i operaene til Mozart, som han skrev i Wien nær slutten av århundret. Ledende italienskfødte komponister av opera seria inkluderer Alessandro Scarlatti, Antonio Vivaldi og Nicola Porpora.
=== Gluck og Mozart ===
Opera seria hadde sine svakheter og kritikere. Smaken for utsmykning på vegne av veltrente sangerne, og bruken av spetakkel som erstatning for dramatisk renhet og enhet, førte til motreaksjoner. Francesco Algarottis essay om opera (1755) viste seg å være en inspirasjon for Christoph Willibald Glucks reformer. Han tok til orde for at opera seria måtte gå tilbake til det grunnleggende og at alle de forskjellige elementene - musikk (både instrumental og vokal), ballett og iscenesettelse - måtte være underordnet det overordnede dramaet. I 1765 publiserte Melchior Grimm "Poème lyrique", en innflytelsesrik artikkel for Encyclopédie om lyrikk og opera -librettoer. Flere komponister i perioden, inkludert Niccolò Jommelli og Tommaso Traetta, forsøkte å sette disse idealene ut i livet. Den første som lyktes var imidlertid Gluck. Gluck prøvde å oppnå en "vakker enkelhet". Dette er tydelig i hans første reformopera, Orfeo ed Euridice, der hans ikke-virtuose vokalmelodier støttes av enkle harmonier og en rikere orkester-tilstedeværelse gjennom hele operaen.
Glucks reformer har resonert gjennom operahistorien. Spesielt Weber, Mozart og Wagner ble påvirket av idealene hans. Mozart, på mange måter Glucks etterfølger, kombinerte en suveren følelse av drama, harmoni, melodi og kontrapunkt for å skrive en serie komiske operaer med librettoer av Lorenzo Da Ponte, særlig Le nozze di Figaro, Don Giovanni og Così fan tutte, som forblir blant de mest elskede, populære og kjente operaene. Men Mozarts bidrag til opera seria var mer blandet; på sin tid var den i ferd med å dø ut, og til tross for slike fine verker som Idomeneo og La clemenza di Tito, ville han ikke lykkes med å bringe kunstformen tilbake til livet igjen.
=== Bel canto, Verdi og verismo ===
Bel canto-operabevegelsen blomstret på begynnelsen av 1800-tallet og eksemplifiseres av operaene til Rossini, Bellini, Donizetti, Pacini, Mercadante og mange andre. Bel canto, som bokstavelig talt betyr "vakker sang", stammer fra den italienske stilistiske sangskolen med samme navn. Bel canto-linjer er vanligvis floride og intrikate, og krever ypperlig smidighet og tonehøydekontroll. Eksempler på kjente operaer i bel canto-stil inkluderer Rossinis Il barbiere di Siviglia og La Cenerentola, samt Bellinis Norma, La sonnambula og I puritani og Donizettis Lucia di Lammermoor, L'elisir d'amore og Don Pasquale.
Etter bel canto-epoken ble en mer direkte, kraftfull stil raskt popularisert av Giuseppe Verdi, som begynte med hans bibelske opera Nabucco. Denne operaen, og de som skulle følge i Verdis karriere, revolusjonerte italiensk opera og endret den fra bare en visning av vokalfyrverkeri, med Rossinis og Donizettis verk, til dramatisk historiefortelling. Verdis operaer resonerte med den voksende ånden til italiensk nasjonalisme i tiden etter Napoleon, og han ble raskt et ikon for den patriotiske bevegelsen for et enhetlig Italia. På begynnelsen av 1850-tallet produserte Verdi sine tre mest populære operaer: Rigoletto, Il trovatore og La traviata. Den første av disse, Rigoletto, viste seg å være den mest vågale og revolusjonerende. I den utvisker Verdi skillet mellom arier og resitativ, som førte operaen til å være "en uendelig rekke duetter". La traviata var også en roman. Den forteller historien om en kurtisane, og blir ofte sitert som en av de første "realistiske" operaene, fordi den fokuserer på tragediene i det vanlige livet og samfunnet i stedet for å ha store konger og skikkelser fra litteraturen. Etter disse fortsatte han å utvikle stilen sin, og komponerte kanskje den største franske grand operaen, Don Carlos, og avsluttet karrieren med to Shakespeare-inspirerte verk, Otello og Falstaff, som avslører hvor langt italiensk opera hadde vokst i raffinement siden begynnelsen av det 19. århundre. Disse to siste verkene viste Verdi på sitt mest mesterlige orkestrerte, og er begge svært innflytelsesrike og moderne. I Falstaff setter Verdi den fremtredende standarden for form og stil som ville dominere operaen gjennom det tjuende århundre. I stedet for lange, suspenderte melodier inneholder Falstaff mange små motiver og mottoer, som i stedet for å bli utvidet, blir introdusert og deretter forkastet, bare for å bli tatt opp igjen senere. Disse motivene blir aldri utvidet, og akkurat som publikum forventer at en karakter skal kaste seg ut i en lang melodi, snakker en ny karakter og introduserer en ny setning. Denne operatrendene dikterte operaen fra Verdi og fremover og utøvde enorm innflytelse på hans etterfølgere Giacomo Puccini, Richard Strauss og Benjamin Britten.Etter Verdi dukket det sentimentale "realistiske" melodramaet av verismo opp i Italia. Dette var en stil introdusert av Pietro Mascagnis Cavalleria rusticana og Ruggero Leoncavallos Pagliacci som kom til å dominere verdens operascener med så populære verk som Giacomo Puccinis La bohème, Tosca og Madama Butterfly. Senere har italienske komponister, som Berio og Nono, eksperimentert med modernisme.
=== Tyskspråklig opera ===
Den første tyske operaen var Dafne, komponert av Heinrich Schütz i 1627, men partituret har ikke overlevd. Italiensk opera hadde stor innflytelse over tysktalende land frem mot slutten av 1700-tallet. Likevel ville lokale former utvikle seg til tross for denne innflytelsen. I 1644 produserte Sigmund Staden det første syngespillet (tysk: Singspiel), Seelewig, en populær form for tyskspråklig opera der sang veksler med muntlig dialog. På slutten av 1600-tallet og begynnelsen av 1700-tallet presenterte Theatre am Gänsemarkt i Hamburg tyske operaer av Keizer, Telemann og Handel. Likevel valgte de fleste av de største tyske komponistene på den tiden, inkludert Handel selv, så vel som Graun, Hasse og senere Gluck, å skrive de fleste operaene sine på fremmedspråk, spesielt italiensk. I motsetning til italiensk opera, som vanligvis var komponert for den aristokratiske klassen, var tysk opera generelt komponert for massene og hadde en tendens til å inneholde enkle folkelignende melodier, og det var ikke før Mozarts ankomst at tysk opera kunne matche dens Italiensk motpart i musikalsk raffinement. Teaterselskapet til Abel Seyler var banebrytende for seriøs tyskspråklig opera på 1770-tallet, og markerte et brudd med den tidligere enklere musikalske underholdningen.
Mozarts syngespill, Die Entführung aus dem Serail (1782) og Die Zauberflöte (1791) var et viktig gjennombrudd for å oppnå internasjonal anerkjennelse for tysk opera. Tradisjonen ble utviklet på 1800-tallet av Beethoven med sin Fidelio (1805), inspirert av klimaet i den franske revolusjonen. Carl Maria von Weber etablerte tysk romantisk opera i opposisjon til dominansen av italiensk bel canto. Hans Der Freischütz(1821) viser hans geni for å skape en overnaturlig atmosfære. Andre operakomponister på den tiden inkluderer Marschner, Schubert og Lortzing, men den viktigste figuren var utvilsomt Wagner.
Wagner var en av de mest revolusjonære og kontroversielle komponistene i musikkhistorien. Han begynte under påvirkning av Weber og Meyerbeer, og utviklet gradvis et nytt operakonsept som et Gesamtkunstwerk (et "komplett kunstverk"), en sammensmeltning av musikk, poesi og maleri. Han økte orkesterets rolle og kraft, og skapte partiturer med et komplekst nett av ledemotiver, tilbakevendende temaer som ofte forbindes med karakterene og konseptene i dramaet, hvorav prototyper kan høres i hans tidligere operaer som Der fliegende Holländer, Tannhäuser og Lohengrin; og han var forberedt på å krenke aksepterte musikalske konvensjoner, for eksempel tonalitet, i sin søken etter større ekspressivitet. I sine modne musikkdramaer, Tristan und Isolde, Die Meistersinger von Nürnberg, Der Ring des Nibelungen og Parsifal, opphevet han skillet mellom arie og resitativ til fordel for en sømløs flyt av "endeløs melodi". Wagner brakte også en ny filosofisk dimensjon til opera i sine verker, som vanligvis var basert på historier fra germansk eller arthuriansk legende. Til slutt bygde Wagner sitt eget operahus i Bayreuth, blant annet med midler fra sin velgjører Ludwig II av Bayern, utelukkende dedikert til å utføre hans egne verker i den stilen han ønsket.
Opera ville aldri bli det samme etter Wagner, og for mange komponister viste arven seg å være en tung byrde. På den annen side aksepterte Richard Strauss wagnerianske ideer, men tok dem i helt nye retninger, sammen med å inkorporere den nye formen introdusert av Verdi. Han vant først berømmelse med den skandaløse Salome og den mørke tragedien Elektra, der tonaliteten ble presset til det ytterste. Deretter byttet Strauss taktikk i sin største suksess, Der Rosenkavalier, der Mozart og wienervalser ble en like viktig innflytelse som Wagner. Strauss fortsatte å produsere en svært variert mengde operatiske verk, ofte med librettoer av poeten Hugo von Hofmannsthal. Andre komponister som bidro individuelt til tysk opera på begynnelsen av 1900-tallet inkluderer Alexander von Zemlinsky, Erich Korngold, Franz Schreker, Paul Hindemith, Kurt Weill og den italienskfødte Ferruccio Busoni. De operatiske innovasjonene til Arnold Schoenberg og hans etterfølgere diskuteres i delen om modernisme.På slutten av 1800-tallet komponerte den østerrikske komponisten Johann Strauss II, en beundrer av de franskspråklige operettene komponert av Jacques Offenbach, flere tyskspråklige operetter, hvorav den mest kjente var Die Fledermaus. Likevel, i stedet for å kopiere stilen til Offenbach, hadde operettene til Strauss II en tydelig wiener-smak.
=== Fransk opera ===
I rivalisering med importerte italienske operaproduksjoner ble en egen fransk tradisjon grunnlagt av italieneren Jean-Baptiste Lully ved hoffet til kong Ludvig XIV. Til tross for sin utenlandske opprinnelse, etablerte Lully en musikkhøgskole og monopoliserte fransk opera fra 1672. Fra og med Cadmus et Hermione skapte Lully og hans librettist Quinault tragédie en musique, en form der dansemusikk og korskriving var spesielt fremtredende. Lullys operaer viser også konsiderasjon for uttrykksfull resitativ som matchet konturene til det franske språket. På 1700-tallet var Lullys viktigste etterfølger Jean-Philippe Rameau, som komponerte fem tragédies en musique samt en rekke verk innen andre sjangere som opéra-ballett, alle kjent for sin rike orkestrering og harmoniske våg. Til tross for populariteten til italiensk opera seria i store deler av Europa i barokkperioden, fikk den italienske operaen aldri fotfeste i Frankrike, hvor dens egen nasjonale operatradisjonen var mer populær i stedet. Etter Rameaus død ble tyskeren Gluck overtalt til å produsere seks operaer for den parisiske scenen på 1770-tallet. De viser påvirkning fra Rameau, men forenklet og med større fokus på dramaet. På samme tid, på midten av 1700-tallet, ble en annen sjanger stadig mer populær i Frankrike: opéra comique. Dette var ekvivalent med det tyske syngespillet, der arier vekslet med talt dialog. Bemerkelsesverdige eksempler i denne stilen ble produsert av Monsigny, Philidor og fremfor alt Grétry. Under den revolusjonære- og napoleons-perioden brakte komponister som Étienne Méhul, Luigi Cherubini og Gaspare Spontini, som var tilhengere av Gluck, et nytt alvor til sjangeren, som aldri hadde vært helt "komisk" i alle fall. Et annet fenomen i denne perioden var 'propagandaoperaen' som feiret revolusjonære suksesser, f.eks. Gossecs Le triomphe de la République (1793).
På 1820-tallet hadde Glucks innflytelse i Frankrike gitt etter for en smak for italiensk bel canto, spesielt etter ankomsten av Rossini til Paris. Rossinis Guillaume Tell var med på å grunnlegge den nye sjangeren grand opera, en form hvis mest berømte eksponent var en annen utlending, Giacomo Meyerbeer. Meyerbeers verk, som Les Huguenots, la vekt på virtuos sang og ekstraordinære sceneffekter. Lettere opéra comique fikk også enorm suksess i hendene til Boïeldieu, Auber, Hérold og Adam. I dette klimaet slet operaene til den franskfødte komponisten Hector Berlioz med å få oppmerksomhet. Berlioz' episke mesterverk Les Troyens, kulminasjonen av den Glucks tradisjon, ble ikke gitt en full forestilling på nesten hundre år.
I andre halvdel av 1800-tallet skapte Jacques Offenbach operetter med vittige og kyniske verk som Orphée aux enfers, samt operaen Les Contes d'Hoffmann; Charles Gounod orkestrerte en massiv suksess med Faust; og Georges Bizet komponerte Carmen, som, når publikum lærte å godta blandingen av romantikk og realisme, ble den mest populære av alle opéra-comique-verk. Jules Massenet, Camille Saint-Saëns og Léo Delibes komponerte alle verk som fremdeles er en del av standardrepertoaret, eksempler er Massenets Manon, Saint-Saëns' Samson et Dalila og Delibes' Lakmé. Operaene deres dannet en annen sjanger, Opera Lyrique, som kombinert opéra-comique og grand opera. Den er mindre grandios enn grand opera, men uten den talte dialogen til opéra-comique. Samtidig ble innflytelsen fra Richard Wagner følt som en utfordring for den franske tradisjonen. Mange franske kritikere avviste i sin vrede Wagners dramaer, mens mange franske komponister etterlignet dem med variabel suksess. Kanskje det mest interessante svaret kom fra Claude Debussy. Som i Wagners verk spiller orkesteret en ledende rolle i Debussys unike opera Pelléas et Mélisande (1902), og det er ingen ekte arier, bare resitativ. Men dramaet er undervurdert, gåtefull og helt uwagneriansk.
Andre bemerkelsesverdige navn fra 1900-tallet inkluderer Ravel, Dukas, Roussel, Honegger og Milhaud. Francis Poulenc er en av de få etterkrigstidkomponistene av noen nasjonalitet hvis operaer (som inkluderer Dialogues des Carmélites) har fått fotfeste i det internasjonale repertoaret. Olivier Messiaens lange hellige drama Saint François d'Assise (1983) har også vakt stor oppmerksomhet.
=== Engelskspråklig opera ===
I England var operaens forløper jiggen fra 1600-tallet. Dette var et etterverk som kom på slutten av et skuespill. Det var ofte injurierende og skandaløst og besto hovedsakelig av dialog satt til musikk arrangert fra populære melodier. I denne forbindelse forutser jiggene balladeoperaene fra 1700-tallet. På samme tid fikk den franske masque et fast grep ved det engelske hoffet, med enda mer overdådig prakt og svært mer realistisk scenedekor enn det som var sett før. Inigo Jones ble den typiske designeren av disse produksjonene, og denne stilen skulle dominere den engelske scenen i tre århundrer. Disse maskene inneholdt sanger og danser. I Ben Jonsons Lovers Made Men (1617) ble "hele masken sunget på italiensk måte, stilo recitativo". Tilnærmingen til det engelske samveldet lukket teatre og stoppet enhver utvikling som kan ha ført til etableringen av engelsk opera. I 1656 produserte imidlertid dramatikeren Sir William Davenant The Siege of Rhodes. Siden teatret hans ikke hadde lisens til å produsere drama, ba han flere av de ledende komponistene (Lawes, Cooke, Locke, Coleman og Hudson) om å sette deler av det til musikk. Denne suksessen ble fulgt av The Cruelty of the Spaniards in Peru (1658) og The History of Sir Francis Drake (1659). Disse stykkene ble oppmuntret av Oliver Cromwell fordi de var kritiske til Spania. Med den engelske restaureringen ble utenlandske (spesielt franske) musikere ønsket velkommen tilbake. I 1673 bleThomas Shadwells Psyche, mønstret på "comédie-balletten" med samme navn fra 1671, produsert av Molière og Jean-Baptiste Lully. William Davenant produserte The Tempest samme år, som var den første musikalske tilpasningen av et Shakespeare-skuespill (komponert av Locke og Johnson). Rundt 1683 komponerte John Blow Venus and Adonis, ofte betraktet som den første sanne engelskspråklige operaen.
Blows umiddelbare etterfølger var den mer kjente Henry Purcell. Til tross for suksessen med hans mesterverk Dido and Aeneas (1689), der handlingen fremmes ved bruk av italiensk resitativ-stil, var mye av Purcells beste verk ikke involvert i komponering av typisk opera, men i stedet arbeidet han vanligvis innenfor begrensningene til semi-opera-formatet, hvor isolerte scener og masker er inneholdt i strukturen til et talt skuespill, for eksempel Shakespeare i Purcell's The Fairy-Queen (1692) og Beaumont og Fletcher i The Prophetess (1690) og Bonduca (1696). Hovedpersonene i stykket har en tendens til ikke å være involvert i de musikalske scenene, noe som betyr at Purcell sjelden klarte å utvikle karakterene sine gjennom sang. Til tross for disse hindringene var målet hans (og hans medarbeider John Drydens) å etablere seriøs opera i England, men disse håpene endte med Purcells tidlige død i en alder av 36 år.
Etter Purcell avtok populariteten til opera i England i flere tiår. En gjenopplivet interesse for opera skjedde på 1730-tallet, som i stor grad tilskrives Thomas Arne, både for hans egne komposisjoner og for å gjøre Handel oppmerksom på de kommersielle mulighetene til store verk på engelsk. Arne var den første engelske komponisten som eksperimenterte med gjennomsunget komisk opera i italiensk stil, med sin største suksess Thomas and Sally i 1760. Hans opera Artaxerxes (1762) var det første forsøket på å skrive en fullstendig opera-seria på engelsk og var en stor suksess, og holdt scenen til 1830-årene. Selv om Arne etterlignet mange elementer i italiensk opera, var han kanskje den eneste engelske komponisten på den tiden som klarte å gå utover den italienske påvirkningen og skape sin egen unike og tydelig engelske stemme. Hans moderniserte balladeopera, Love in a Village (1762), begynte en mote for pastisje-opera som varte langt ut på 1800-tallet. Charles Burney skrev at Arne introduserte "en lett, luftig, original og behagelig melodi, helt forskjellig fra Purcell eller Händel, som alle engelske komponister enten hadde plyndret eller etterlignet".
Foruten Arne var den andre dominerende kraften i engelsk opera på dette tidspunktet George Frideric Händel, hvis opera-seria-verker fylte Londons operascener i flere tiår og påvirket de fleste engelske komponister, som John Frederick Lampe, som skrev etter italienske modeller. Denne situasjonen fortsatte gjennom 1700- og 1800-tallet, inkludert i verkene til Michael William Balfe, og operaene til de store italienske komponistene, så vel som Mozart, Beethoven og Meyerbeer, fortsatte å dominere den musikalske scenen i England.
De eneste unntakene var balladeoperaer, som John Gay's The Beggar's Opera (1728), musikalske burlesker, europeiske operetter og lette operaer fra sen-viktoriansk tid, særlig Savoy-operaene til WS Gilbert og Arthur Sullivan, hvis alle musikalske verker ofte latterliggjorde tradisjonelle operakonvensjoner. Sullivan skrev bare en stor opera, Ivanhoe (etter innsatsen fra en rekke unge engelske komponister som begynte rundt 1876), [25], men han hevdet at selv hans lette operaer utgjorde en del av en skole av "engelsk" opera, som hadde til hensikt å erstatte franske operetter (vanligvis fremført i dårlige oversettelser) som hadde dominert London-scenen fra midten av 1800-tallet og fram til 1870-årene. Londons Daily Telegraph var enig og beskrev The Yeomen of the Guard som "en ekte engelsk opera, forløper for mange andre og, la oss håpe, muligens betydelige fremskritt mot en nasjonalt lyrisk scene". Sullivan produserte noen få lette operaer på 1890-tallet som var av mer seriøs art enn de i G&S-serien, inkludert Haddon Hall og The Beauty Stone, men Ivanhoe (som løp i 155 forestillinger på rad, med vekslende avstøpninger - rekord til Broadway's La bohème) overlever som hans eneste store opera.
På 1900-tallet begynte engelsk opera å hevde mer uavhengighet, med verk av Ralph Vaughan Williams og spesielt Benjamin Britten, som i en serie verk som forblir i standardrepertoar i dag, avslørte en utmerket teft for den dramatiske og suverene musikaliteten.
Også på 1900-tallet begynte amerikanske komponister som George Gershwin (Porgy and Bess), Scott Joplin (Treemonisha), Leonard Bernstein (Candide), Gian Carlo Menotti, Douglas Moore og Carlisle Floyd å bidra med engelskspråklige operaer fylt med innslag av populære musikalske stiler. De ble fulgt av komponister som Philip Glass (Einstein on the Beach), Mark Adamo, John Corigliano (The Ghosts of Versailles), Robert Moran, John Adams (Nixon in China), André Previn og Jake Heggie.
=== Russisk opera ===
Opera ble brakt til Russland på 1730-tallet av de italienske operatruppene, og snart ble det en viktig del av underholdningen for det russiske keiserhoffet og aristokratiet. Mange utenlandske komponister som Baldassare Galuppi, Giovanni Paisiello, Giuseppe Sarti og Domenico Cimarosa (så vel som diverse andre) ble invitert til Russland for å komponere nye operaer, mest på italiensk. Samtidig ble noen innenlandske musikere som Maksym Berezovskij og Dmitrij Bortnianskij sendt til utlandet for å lære å skrive operaer. Den første operaen som ble skrevet på russisk var Tsefal i Prokris av den italienske komponisten Francesco Araja (1755). Utviklingen av russiskspråklig opera ble støttet av de russiske komponistene Vasilij Pashkevich, Yevstigneij Fomin og Alexei Verstovskij.
Den virkelige fødselen til russisk opera kom imidlertid med Mikhail Glinka og hans to store operaer Et liv for tsaren (1836) og Ruslan og Lyudmila (1842). Etter ham, i løpet av 1800-tallet i Russland, ble det skrevet operatiske mesterverk som Rusalka og Steingjesten av Alexandr Dargomyzjskij, Boris Godunov og Khovanshchina av Modest Mussorgskij, Prins Igor av Alexandr Borodin, Eugene Onegin og Spardame av Pjotr Tsjaikovskij, og Snøpiken og Sadko av Nikolaj Rimskij-Korsakov. Denne utviklingen speilet veksten av russisk nasjonalisme på tvers av det kunstneriske spekteret, som en del av den mer generelle slavofile bevegelsen.
På 1900-tallet ble tradisjonene for russisk opera utviklet av mange komponister, inkludert Sergej Rachmaninov, Igor Stravinskij i Le Rossignol, Mavra, Oedipus rex og The Rake's Progress, Sergej Prokofjevsamt Dmitrij Sjostakovitsj i Nesen and Lady Macbeth fra Mtsensk-distriktet.
=== Tsjekkisk opera ===
Tsjekkiske komponister utviklet også en blomstrende nasjonal operabevegelse på 1800-tallet, som startet med Bedřich Smetana, som skrev åtte operaer, inkludert den internasjonalt populære Den solgte brud. Smetanas åtte operaer skapte grunnlaget for det tsjekkiske operarepertoaret, men av disse blir bare Den solgte brud fremført regelmessig utenfor komponistens hjemland. Etter å ha nådd Wien i 1892 og London i 1895 ble den raskt en del av repertoaret til alle store operaselskaper over hele verden.
Antonín Dvořáks ni operaer, bortsett fra hans første, har librettoer på tsjekkisk og var ment å formidle den tsjekkiske nasjonale ånden, i likhet med noen av hans korverk. Den desidert mest vellykkede av operaene er Rusalka som inneholder den velkjente arien "Měsíčku na nebi hlubokém" ("Sang til månen"); den spilles på samtidige operascener ofte utenfor Tsjekkia.
Leoš Janáček fikk internasjonal anerkjennelse på 1900-tallet for sine innovative verker. Hans senere, modne verk inkorporerer hans tidligere studier av nasjonal folkemusikk i en moderne, svært original syntese, først tydelig i operaen Jenůfa, som hadde premiere i 1904 i Brno. Suksessen til Jenůfa (ofte kalt "Mährens nasjonale opera") i Praha i 1916 ga Janáček tilgang til verdens store operascener. Janáčeks senere verker er hans mest berømte. De inkluderer operaer som Káťa Kabanová og Den lure lille reven, Sinfonietta og Glagolittisk messe.
=== Modernisme ===
Den kanskje mest åpenbare stilistiske manifestasjonen av modernismen i opera er utviklingen av atonalitet. Flyttingen fra tradisjonell tonalitet i opera hadde begynt med Richard Wagner, og spesielt Tristan-akkorden. Komponister som Richard Strauss, Claude Debussy, Giacomo Puccini, Paul Hindemith, Benjamin Britten og Hans Pfitzner presset wagneriansk harmoni videre med en mer ekstrem bruk av kromatikk og større bruk av dissonans. Et annet aspekt ved modernistisk opera er skiftet bort fra lange, suspenderte melodier, til korte hurtige mottoer, som først illustrert av Giuseppe Verdi i hans Falstaff. Komponister som Strauss, Britten, Sjostakovich og Stravinskij adopterte og utvidet denne stilen.
Operatisk modernisme begynte virkelig i operaene til to wienerkomponister, Arnold Schoenberg og hans student Alban Berg, begge komponister og forkjempere for atonalitet og dens senere utvikling (som utarbeidet av Schoenberg), dodekafoni. Schoenbergs tidlige musikk-dramatiske verk, Erwartung (1909, hadde premiere i 1924) og Die glückliche Hand viser stor bruk av kromatisk harmoni og dissonans generelt. Schoenberg brukte også sporadisk Sprechgesang.
De to operaene til Schoenbergs elev Alban Berg, Wozzeck (1925) og Lulu (ufullstendig ved hans død i 1935) deler mange av de samme egenskapene som beskrevet ovenfor, selv om Berg kombinerte sin svært personlige tolkning av Schoenbergs tolvtoneteknikk med melodiske passasjer av en mer tradisjonelt tonal karakter (Mahler-karakter) som kanskje delvis forklarer hvorfor operaene hans har forblitt i standardrepertoar, til tross for deres kontroversielle musikk og plott. Schoenbergs teorier har påvirket (enten direkte eller indirekte) et stort antall operakomponister siden, selv om de ikke selv har komponert ved hjelp av teknikkene hans.
Komponister som ble påvirket på denne måten inkluderer engelskmannen Benjamin Britten, tyskeren Hans Werner Henze og russeren Dmitrij Sjostakovitsj. (Philip Glass bruker også atonalitet, selv om stilen hans generelt beskrives som minimalistisk, vanligvis tenkt som en annen utvikling fra 1900-tallet.)
Imidlertid utløste operatisk modernismes bruk av atonalitet også et tilbakeslag i form av nyklassisisme. En tidlig leder for denne bevegelsen var Ferruccio Busoni, som i 1913 skrev librettoen for sin nyklassisistiske nummeropera Arlecchino (først fremført i 1917). Også blant fortroppene var russeren Igor Stravinskij. Etter å ha komponert musikk for de Diaghilev-produserte ballettene Petrusjka (1911) og Vårofferet (1913), vendte Stravinskij seg til nyklassisismen, en utvikling som kulminerte i hans opera-oratorium Oedipus Rex (1927). Stravinskij hadde allerede vendt seg bort fra de modernistiske trendene i sine tidlige balletter for å produsere småskalaverk som ikke fullt ut kvalifiserer som opera, men som inneholder mange operatiske elementer, inkludert Renard (1916: "en burlesk i sang og dans") og The Soldier's Tale (1918: "til å bli lest, spilt og danset"; i begge tilfeller er beskrivelsene og instruksjonene komponistens egne). I sistnevnte erklærer skuespillerne taleord til en spesifisert rytme over et instrumentalt akkompagnement, noe som er særegent likt den eldre tyske sjangeren Melodrama. Vel etter hans Rimskij-Korsakov-inspirerte verk The Nightingale (1914) og Mavra (1922), fortsatte Stravinskij å ignorere serialisme-teknikk og til slutt skrev han en fullverdig diatonisk nummeropera The Rake's Progress fra 1951. Hans motstand mot serialisme (en holdning han snudde etter Schoenbergs død) viste seg å være en inspirasjon for flere andre komponister.
== Operatiske stemmer ==
Operatisk vokalteknikk utviklet seg – i en tid før elektronisk forsterkning – for å tillate sangere å produsere nok volum til å bli hørt over et orkester, uten at instrumentalistene måtte kompromittere volumet vesentlig.
=== Vokalklassifiseringer ===
Sangere og rollene de spiller er klassifisert etter stemmetype, basert på tessituraen, smidigheten, kraften og klangfargen til stemmen deres. Mannlige sangere kan klassifiseres etter vokalområde som bass, bassbaryton, baryton, barytenor, tenor og contratenor, og kvinnelige sangere som alt, mezzosopran og sopran. (Menn synger noen ganger i de "kvinnelige" vokalområdene, i så fall kalles de sopranist eller contratenor. Contratoren forekommer ofte i opera, noen ganger synger de deler skrevet for kastrater - menn kastreres i ung alder spesielt for å gi dem et høyere stemmeleie.) Sangere blir deretter ytterligere klassifisert etter størrelse - for eksempel kan en sopran beskrives som en lyrisk sopran, Koloratursopran, subrette, spinto eller dramatisk sopran. Disse begrepene, selv om de ikke fullt ut beskriver en sangstemme, forbinder sangers stemme med rollene som er best egnet til sangerens vokale egenskaper.
Enda en annen underklassifisering kan gjøres i henhold til skuespillerkunnskaper eller krav, for eksempel basso buffo som ofte må være spesialist på både patter-song og som komisk skuespiller. Dette utføres i detalj i Fach-systemet i tysktalende land, hvor historisk opera og talt drama ofte ble oppført av det samme repertoarkompaniet.
=== Historisk bruk av stemmetyper ===
Se også artiklene: sopran, mezzosopran, alt (stemme), tenor, baryton, bass (stemme), contratenor og kastratsanger.
Sopranstemmen har vanligvis blitt brukt som den foretrukne stemmen for operaens kvinnelige hovedperson siden siste halvdel av 1700-tallet. Tidligere var det vanlig at den delen ble sunget av hvilken som helst kvinnestemme, eller til og med en kastratsanger. Den nåværende vektleggingen på et bredt vokalområde var først og fremst en oppfinnelse av den klassiske perioden. Før det var vokalvirtuositeten, ikke rekkevidden, prioritet, med soprandeler som sjelden strekker seg over en høy A (Handel, for eksempel, skrev bare en rolle som strekker seg til høy C), selv om kastratsangeren Farinelli ble påstått å ha en topp D (hans nedre område var også ekstraordinært, og strekker seg til tenor-C). Mezzosopranen, et begrep av relativt nylig opprinnelse, har også et stort repertoar, alt fra den kvinnelige hovedrollen i Purcells Dido and Aeneas til slike tunge roller som Brangäne i Wagners Tristan und Isolde (dette er begge roller som noen ganger blir sunget av sopraner; det er ganske mye veksling mellom disse to stemmetypene). For den sanne alten er rekkevidden mer begrenset, noe som har gitt opphav til den innvendige vitsen om at alten bare synger "hekser, tisper og bukseroller" -roller. De siste årene har mange av "bukserollene" fra barokken, opprinnelig skrevet for kvinner, og de som opprinnelig ble sunget av kastrater, blitt tildelt contratenorer.
Tenorstemmen, fra den klassiske perioden og fremover, har tradisjonelt blitt tildelt rollen som mannlig hovedperson. Mange av de mest utfordrende tenorrollene i repertoaret ble skrevet under bel canto-tiden, for eksempel Donizettis sekvens på 9 C-er over mellom-C under La fille du régiment. Med Wagner kom det en vektleggeing på vokalheft for hovedrollerne, med denne vokalkategorien beskrevet som Heldentenor; denne heroiske stemmen hadde sin mer italienske motpart i roller som Calaf i Puccinis Turandot. Bass-stemmer har en lang historie i opera, etter å ha blitt brukt i opera seria som biroller, og noen ganger for comic relief (i tillegg til å gi en kontrast til overvekten av høye stemmer i denne sjangeren). Bassrepertoaret er bredt og variert, og strekker seg fra komedien til Leporello i Don Giovanni til adelen til Wotan i Wagners Ringsyklus, til den motstridende kong Phillip i Verdis Don Carlos. Mellom bassen og tenoren er barytonen, som også varierer i vekt fra Guglielmo i Mozarts Così fan tutte til Posa i Verdis Don Carlos; selve betegnelsen "baryton" var ikke standard før på midten av 1800-tallet.
=== Kjente sangere ===
Selv om operapatronasje avtok i løpet av det 20. århundre til fordel for annen kunst og media (for eksempel musikaler, kino, radio, fjernsyn og innspillinger), har massemedier og fremveksten av innspillinger støttet populariteten til mange kjente sangere, inkludert Maria Callas, Enrico Caruso, Kirsten Flagstad, Lauritz Melchior, Dietrich Fischer-Dieskau, Lucia Popp, Alfredo Kraus, Jessye Norman, Montserrat Caballé, Joan Sutherland, Birgit Nilsson, Christa Ludwig, Beniamino Gigli, Jussi Björling, Fjodor Sjaljapin, Cecilia Bartoli, Renée Fleming, Bryn Terfel, Dmitrij Khvorostovskij og de "tre tenorer" (Luciano Pavarotti, Plácido Domingo, José Carreras).
== Orkesterets rolle ==
Før 1700-tallet brukte italienske operaer et lite strykeorkester, men det spilte sjelden for å følge sangerne. Operasoloer i denne perioden ble akkompagnert av basso continuo-gruppen, som besto av cembalo, "plukkede instrumenter" som lutt og et bassinstrument. Strykeorkesteret spilte vanligvis bare når sangeren ikke sang, for eksempel under sangerens "... innganger og utganger, mellom vokalnumre, [eller] for [medfølgende] dans". En annen rolle for orkesteret i denne perioden var å spille en orkesterritornell for å markere slutten på en sangers solo. I begynnelsen av 1700-årene begynte noen komponister å bruke strykeorkesteret for å markere visse arier eller resitativer "... som spesielle"; innen 1720 ble de fleste arier akkompagnert av et orkester. Operakomponister som Domenico Sarro, Leonardo Vinci, Giambattista Pergolesi, Leonardo Leo og Johann Adolf Hasse la til nye instrumenter i operaorkesteret og ga instrumentene nye roller. De la blåsere til strykerne og brukte orkesterinstrumenter til å spille instrumentale soloer, som en måte å markere visse arier som spesielle på.Orkesteret har også sørget for en instrumental ouverture før sangerne kommer på scenen siden 1600-tallet. Peris Euridice åpner med en kort instrumental ritornell, og Monteverdis L'Orfeo (1607) åpner med en toccata, i dette tilfellet en fanfare for dempede trompeter. Den franske ouverturen som finnes i Jean-Baptiste Lullys operaer består av en langsom introduksjon i en markert "prikket rytme", etterfulgt av en livlig sats i fugato-stil. Overturen ble ofte fulgt av en rekke dansemelodier før sceneteppet steg. Denne ouverturestilen ble også brukt i engelsk opera, særlig i Henry Purcells Dido and Aeneas. Handel bruker også den franske ouvertureformen i noen av hans italienske operaer som Giulio Cesare.I Italia oppstod en distinkt form kalt "ouverture" på 1680-tallet, og ble etablert spesielt gjennom operaene til Alessandro Scarlatti, og spredte seg over hele Europa, og erstattet den franske formen som standardoperatisk ouverture ved midten av 1700-tallet. Den bruker tre generelt homofoniske satser: rask - langsom - rask. Åpningssatsen var normalt i dobbelmeter og i en dur-nøkkel; den langsomme satsen i tidligere eksempler var kort og kunne være i en kontrastnøkkel; den avsluttende satsen var danseaktig, oftest med rytmer fra giguen eller menuetten, og returnerte til nøkkelen til åpningsdelen. Etter hvert som formen utviklet seg, kunne den første satsen inneholde fanfare-lignende elementer og anta mønsteret av den såkalte "sonatina-formen" (sonatesatsform uten en utviklingsdel), og den langsomme delen ble mer utvidet og lyrisk.I italiensk opera etter cirka 1800 ble "ouverturen" kjent som sinfonia. Fisher bemerker også begrepet Sinfonia avanti l'opera (bokstavelig talt "symfonien før operaen") var "et tidlig begrep for en sinfonia som ble brukt for å starte en opera, det vil si som en ouverture i motsetning til en som skulle tjene til å begynne en senere del av verket ". I opera fra 1800-tallet, i enkelte operaer, var ouverturen, forspillet, Einleitung, introduksjonen, eller hva det nå kan kalles, den delen av musikken som finner sted før sceneteppet stiger; en spesifikk, rigid form var ikke lenger nødvendig for overturen.
Orkesterets rolle i å følge sangerne endret seg i løpet av 1800-tallet, da den klassiske stilen gikk over til romantikken. Generelt ble orkestret større, nye instrumenter ble lagt til, for eksempel ekstra slaginstrumenter (f.eks. Basstromme, cymbaler, skarptromme, etc.). Orkesteringen av orkesterdeler utviklet seg også i løpet av 1800-tallet. I Wagner-operaene gikk frontingen av orkesteret utover ouverturen. I Wagner-operaer som Ringsyklusen spilte orkesteret ofte de tilbakevendende musikalske temaene eller ledemotivene, en rolle som ga orkesteret en fremtredende posisjon som "... hevet dets status til en primadonna". Wagners operaer ble scoret med enestående omfang og kompleksitet, og la til flere messinginstrumenter og enorme ensemblestørrelser: hans partitur til Das Rheingold krever seks harper. I Wagner og verkene til påfølgende komponister, som Benjamin Britten, kommuniserer orkesteret "ofte fakta om historien som overskrider bevissthetsnivåene til karakterene der." Som et resultat begynte kritikere å anse orkesteret som å utføre en rolle analog med rollen som en litterær forteller."Etter hvert som orkesterets og andre instrumentale ensemblers rolle endret seg i løpet av operahistorien, ble også rollen å lede musikerne endret. I barokken ble musikerne vanligvis dirigert av cembalo -spilleren, selv om den franske komponisten Lully er kjent for å ha dirigert med en lang stokk. På 1800-tallet, i den klassiske perioden, ville førstefiolinisten, også kjent som konsertmesteren, lede orkesteret mens han satt. Over tid begynte noen dirigenter å stå opp og bruke hånd- og armbevegelser for å lede utøverne. Etter hvert ble denne rollen som musikksjef betegnet som dirigent, og et podium ble brukt for å gjøre det lettere for alle musikerne å se ham eller henne. Da Wagner-operaene ble introdusert, ga kompleksiteten til verkene og de enorme orkestrene som spilte dem dirigenten en stadig viktigere rolle. Moderne operadirigenter har en utfordrende rolle: de må lede både orkesteret i orkestergraven og sangerne på scenen.
== Opera i samtiden ==
=== Finansiering ===
Utenfor USA, og spesielt i Europa, mottar de fleste operahus offentlige tilskudd. I Milano i Italia er 60% av La Scalas årlige budsjett på 115 millioner euro fra billettsalg og private donasjoner, mens de resterende 40% kommer fra offentlige midler. I 2005 mottok La Scala 25% av Italias totale statstilskudd på 464 millioner euro til scenekunst. I Storbritannia gir Arts Council England midler til Opera North, Royal Opera House, Welsh National Opera og English National Opera. Mellom 2012 og 2015 sto disse fire operaselskapene sammen med English National Ballet, Birmingham Royal Ballet og Northern Ballet for 22% av midlene i Arts Council sin nasjonale portefølje. Europeisk offentlig finansiering av opera har ført til en forskjell mellom antall operahus som opererer året rundt i Europa og USA. For eksempel har "Tyskland rundt 80 operahus året rundt [fra 2004], mens USA, med mer enn tre ganger befolkningen, ikke har noen. Selv Metropolitan har bare en syv-måneders sesong."I Norge hadde Den Norske Opera & Ballet 649 millioner kroner i statsstøtte i 2019, noe som utgjorde 80% av operaens inntekter.
=== Regietheater ===
Regietheater (tysk for regissørteater) eller Regieoper (regissøropera) er den moderne praksisen med å tillate en regissør frihet til å utforme måten en gitt opera eller skuespill er iscenesatt på, slik at skaperens originale, spesifikke intensjoner eller sceneanvisninger (hvis de følger med) kan endres, sammen med hovedelementer av geografisk beliggenhet, kronologisk situasjon, rollebesetning og plott. Vanligvis kan slike endringer gjøres for å peke på et bestemt politisk punkt eller moderne paralleller som kan være fjernt fra tradisjonelle tolkninger.
Eksempler som finnes i Regietheater-produksjoner kan omfatte noen eller alle av følgende:
Flytting av historien fra det opprinnelige stedet til en mer moderne periode (inkludert til et totalitært regime).
Modifikasjoner av historien fra det originale manuset/librettoen.
Fortolkende elementer som understreker rollen til rase, kjønn og klassebasert undertrykkelse vektlegges. I sin oppsetning av Ringsyklusen fra 1976 under Bayreuth-festivalen, brukte Patrice Chéreau en oppdatert setting fra 1800-tallet som fulgte tolkningen av George Bernard Shaw, som så på Ringen som en sosial kommentar til utnyttelsen av arbeiderklassen av velstående kapitalister fra 1800-tallet.
Abstraksjon i scenografien.
Vektlegging av seksualitet og vold.
Sarkasme og satire.
Kostymer som ofte blander epoker og lokaliteter. Eksempler inkluderer Opera Theatre of Saint Louis sin produksjon fra 2010 av Mozarts Figaros bryllup og Don Giovanni fra 2011 som skildrer noen karakterer i antrekk fra 1700-tallet og andre i klær fra midten av 1900-tallet.
==== Historikk ====
Det kan hevdes at Regietheater begynte med arbeidet til Wieland Wagner (1917–1966), som i årene etter andre verdenskrig reagerte på den dyptgripende problematiseringen av bestefaren hans, Richard Wagners verk, som følge av den tidligere bevilgningen av nazistene, ved å designe og produsere minimalistiske og sterkt symbolske iscenesettelser av Wagners operaer i Bayreuth og andre steder. Ledet av teoriene til Adolphe Appia, søkte angivelig Wieland Wagners produksjoner å understreke de episke og universelle aspektene ved Wagner-dramaene, og ble berettiget som forsøk på å utforske tekstene ut fra (ofte jungiansk) dybdepsykologi.
==== Eksempler ====
I 1976 søkte Patrice Chéreau-produksjonen av hundreårsjubileet til Bayreuth-festivalen å manifestere en antikapitalistisk og marxistisk undertekst som ble anerkjent for å være tilstede i verket gitt tidspunktet for den opprinnelige oppføringen: etter denne oppfatningen ble Wagners rampete rhindøtre til tre fillete prostituerte som utøver sine bedrifter nær en vannkraftsdemning, gudene er en industriell familie fra slutten av 1700-tallet, og Siegfried bruker en industriell dampdreven hammer for å smi sverdet.
Fremveksten av dekonstruksjonisme ga Regitheater i Europa og andre steder nytt liv. Fremtredende amerikanske dekonstruksjonister inkluderer Peter Sellars og David Alden. Andre regissører som ofte er tilknyttet Regietheater inkluderer Walter Felsenstein og Christopher Alden. Alden uttaler: "Opera er mye som den katolske kirke når det gjelder måten folk er viet til det og hvordan det for mange mennesker er like hellig, så hellig og så urørlig som religion. På den måten tror jeg det fortsatt er nødvendig å fortsette å knuse disse avgudene og fortsette å prøve å komme utover avgudsdyrkelsen - slik at du kan komme til ting som kanskje er nærmere beinet og mer menneskelige." Calixto Bieito, Harry Kupfer, David Pountney og Claus Guth, har også brukt slike prinsipper på et bredt spekter av operaer fra de klassiske og romantiske periodene.
==== Kontrovers ====
Tilhengere av Regietheater mener at verk fra tidligere århundrer ikke bare tillater, men til og med krever å bli gjenoppfunnet på måter som ikke bare passer til moderne intellektuelle tenkmåter, men til og med streber etter å koble dem til situasjoner og steder som de opprinnelige komponistene og librettistene ikke kunne ha tenkt seg og dermed sette historien inn i en kontekst det nåværende publikummet kan forholde seg til.
I de siste årene har utnevnelsen av "kjendis"-regissører (ofte fra film eller andre grener av teater), som ikke ser ut til å ha lært de spesifikke kravene til operaregi inkludert, i noen tilfeller, de som har skrytt av sine manglende evner til å lese noter, og som ser ut til å være i stand til psykologisk å lede sangere bak ureflekterte Regietheater-klisjeer (som ofte involverer umotiverte sjokkelementer), har ført til en generell misforståelse av Regietheater-begrepet hos både teatre og kritikere.Motstanderne anklager slike produsenter for overfladiskhet, grovhet, sensasjonalisme, mangel på ekte kreativitet, ufølsomhet for rikdommen til den opprinnelige settingen, forsømmelse av musikkens rolle og å oppmuntre appetitten for flyktig journalistikk.
== Operakomponister (utvalg) ==
Galleri av kjente operakomponister fra renessansen til modernismen:
Kjente operaer (utvalg):
=== Nordmenn ===
Hjalmar Borgstrøm
Arne Eggen
Ole Olsen
Gerhard Schjelderup (også komposisjon med Kristofer Janson)
Hallvard Johnsen (Legenden om Svein og Maria oppført 1971)
== Norske operaer ==
120 operaer er blitt skrevet av norske komponister, før år 2000.Et utvalg er:
Fredkulla (Martin Andreas Udbye, 1859)
Austanfyre sol og vestanfyre måne (Schjelderup, 1888–1890)
Fiskeren (Hjalmar Borgstrøm, 1900)
Stallo (Ole Olsen)
Lajla (Ole Olsen, 1908)
Den røde pimpernell (Schjelderup, 1913)
Stormfugler (Schjelderup, 1926)
Olav Liljekrans (Arne Eggen, 1940).
Fange og Fri (Egil Hovland) om Hans Nielsen Hauge
== Berømte operahus ==
Bayreuth Festspielhaus i Bayern, Tyskland
Staatsoper i Berlin, Tyskland
Bayerische Staatsoper i München, Tyskland
La Scala i Milano, Italia
Metropolitan Opera i New York, USA
Opéra Garnier og Opéra Bastille i Paris, Frankrike
Semperoper i Dresden, Tyskland
Royal Opera House i Covent Garden i London, Storbritannia
Den Norske Opera & Ballett i Oslo, Norge
Sydney Opera House i Sydney, Australia
Staatsoper i Wien, Østerrike
== Se også ==
Den Norske Opera
Liste over operaer
Operette
Musikal
Rockeopera
Operahus
== Litteratur ==
The New Grove Dictionary of Opera, edited by Stanley Sadie (1992), 5,448 pages, is the best, and by far the largest, general reference in the English language. ISBN 0-333-73432-7, 1-56159-228-5
The Viking Opera Guide, edited by Amanda Holden (1994), 1,328 pages, ISBN 0-670-81292-7
The Oxford Illustrated History of Opera, ed. Roger Parker (1994)
The Oxford Dictionary of Opera, by John Warrack and Ewan West (1992), 782 pages, ISBN 0-19-869164-5
Opera, the Rough Guide, by Matthew Boyden et al. (1997), 672 pages, ISBN 1-85828-138-5
Opera: A Concise History, by Leslie Orrey and Rodney Milnes, World of Art, Thames & Hudson
Abbate, Carolyn; Parker, Roger (2012). A History of Opera. New York: W W Norton. ISBN 978-0-393-05721-8.
DiGaetani, John Louis: An Invitation to the Opera, Anchor Books, 1986/91. ISBN 0-385-26339-2.
Dorschel, Andreas, 'The Paradox of Opera', The Cambridge Quarterly 30 (2001), no. 4, pp. 283–306. ISSN 0008-199X (print). ISSN 1471-6836 (electronic). Discusses the aesthetics of opera.
Silke Leopold, "The Idea of National Opera, c. 1800", United and Diversity in European Culture c. 1800, ed. Tim Blanning and Hagen Schulze (New York: Oxford University Press, 2006), 19–34.
MacMurray, Jessica M. and Allison Brewster Franzetti: The Book of 101 Opera Librettos: Complete Original Language Texts with English Translations, Black Dog & Leventhal Publishers, 1996. ISBN 978-1-884822-79-7
Howard Mayer Brown, "Opera", The New Grove Dictionary of Music and Musicians. 2001. Oxford University Press
Rous, Samuel Holland (1919). The Victrola Book of the Opera. Stories of The Operas with Illustrations.... Camden, New Jersey: Victor Talking Machine Company. View at Internet Archive.
Simon, Henry W.: A Treasury of Grand Opera, Simon and Schuster, New York, 1946.
"Opera", Herbert Weinstock and Barbara Russano Hanning, Encyclopædia Britannica
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Opera – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | Opera buffa (komisk opera, musikalsk komedia) betegner en operaform som oppsto i Napoli og Venezia. Tidlig på 1700-tallet ble det av og til lagt inn korte enakters mellomspill kalt intermezzo som komiske avbrudd i opera seria. | 1,498 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Vinter-OL_1924 | 2023-02-04 | Vinter-OL 1924 | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Vinter-OL 1924'] | Vinter-OL 1924 var de første olympiske vinterleker, avholdt i Chamonix i Frankrike fra 25. januar til 5. februar 1924. Arrangementet ble opprinnelig kalt Semaine Internationale des Sports d'Hiver («Internasjonal vintersportsuke»), og ble arrangert i forbindelse med Sommer-OL 1924 i Paris. Konkurransene ble organisert av Frankrikes nasjonale olympiske komité med støtte fra Den internasjonale olympiske komité (IOK). Vintersportsuken ble formelt gitt status som de første olympiske vinterleker i 1926.Det ble arrangert kunstløp i forbindelse med Sommer-OL 1908 i London, og både ishockey og kunstløp under Sommer-OL 1920 i Antwerpen. I tiden mellom disse lekene, diskuterte IOK mulighetene for å arrangere olympiske vinterleker. De møtte motbør fra blant andre Norge, Sverige og Finland, som var bekymret for at olympiske vinterleker ville ta oppmerksomheten fra sine egne vintersportsarrangementer.Under planleggingen av Sommer-OL 1916 i Berlin var det reelle tanker om å arrangere en «ski-olympiade» i Schwarzwald, som skulle bestå av de tradisjonelle nordiske grenene langrenn, skihopping og kombinert. Dette ble avlyst i likhet med sommerlekene i 1916 på grunn av første verdenskrig. I 1921 var det tilsynelatende enighet i IOK om at det skulle arrangere vinterleker, men dette ble stoppet av Pierre de Coubertin, som mente dette var i strid med IOKs tidligere beslutninger. Han anbefalte at man utsatte diskusjonen til mars 1922 da man skulle møtes til en vintersportskongress, og så muligens bli enige om arrangementsform og arrangørsted da. Denne vintersportskongressen fant aldri sted.I juni 1922 arrangerte Frankrikes olympiske komité en kongress der representanter fra ski-, skøyte- og ishockeyforbundene deltok. Det ble der bestemt at det skulle arrangeres en «vintersportsuke» i Chamonix tidlig i 1924. IOK anså «vintersportsuken» som særdeles vellykket og under den 8. olympiske kongress i Praha i Tsjekkoslovakia i 1925 anbefalte kongressen at det skulle arrangeres olympiske vinterleker hvert fjerde år. 6. mai 1926, under IOKs 24. sesjon i Lisboa i Portugal, ble det formelt vedtatt å innføre olympiske vinterleker og å gi «vintersportsuken» i 1924 status som de første olympiske vinterleker.Det ble delt ut medaljer i 16 øvelser og 9 idrettsgrener. I flere år ble curling og militært patruljeløp regnet som demonstrasjonsøvelser av mange kilder. Det ble imidlertid ikke foretatt noe slikt skille i 1924, og IOK stadfestet i 2006 at konkurransene i både curling og militært patruljeløp var offisielle øvelser. 16 nasjoner deltok, mens Tyskland var suspendert fra IOK fram til 1925 på grunn av sin rolle under første verdenskrig og ble derfor ikke invitert.Norge tok fire gullmedaljer, tre av dem kom ved Thorleif Haug. Han vant begge spesiallangrennene (18 km og 50 km) samt kombinert. I tillegg vant Jacob Tullin Thams det spesielle hopprennet. Norsk flaggbærer var skøyteløperen Harald Strøm.
Thorleif Haug fikk opprinnelig bronse i hopprennet, men flere år senere oppdaget lektor og idrettshistoriker Jacob Vaage en regnefeil. Dette førte til at Anders Haugen, som deltok for USA, ble tilkjent 3.-plassen av IOK og fikk bronsemedaljen overlevert av Haugs datter under en seremoni i Oslo 17. september 1974 – over femti år etter lekene i Chamonix.
| Vinter-OL 1924 var de første olympiske vinterleker, avholdt i Chamonix i Frankrike fra 25. januar til 5. februar 1924. Arrangementet ble opprinnelig kalt Semaine Internationale des Sports d'Hiver («Internasjonal vintersportsuke»), og ble arrangert i forbindelse med Sommer-OL 1924 i Paris. Konkurransene ble organisert av Frankrikes nasjonale olympiske komité med støtte fra Den internasjonale olympiske komité (IOK). Vintersportsuken ble formelt gitt status som de første olympiske vinterleker i 1926.Det ble arrangert kunstløp i forbindelse med Sommer-OL 1908 i London, og både ishockey og kunstløp under Sommer-OL 1920 i Antwerpen. I tiden mellom disse lekene, diskuterte IOK mulighetene for å arrangere olympiske vinterleker. De møtte motbør fra blant andre Norge, Sverige og Finland, som var bekymret for at olympiske vinterleker ville ta oppmerksomheten fra sine egne vintersportsarrangementer.Under planleggingen av Sommer-OL 1916 i Berlin var det reelle tanker om å arrangere en «ski-olympiade» i Schwarzwald, som skulle bestå av de tradisjonelle nordiske grenene langrenn, skihopping og kombinert. Dette ble avlyst i likhet med sommerlekene i 1916 på grunn av første verdenskrig. I 1921 var det tilsynelatende enighet i IOK om at det skulle arrangere vinterleker, men dette ble stoppet av Pierre de Coubertin, som mente dette var i strid med IOKs tidligere beslutninger. Han anbefalte at man utsatte diskusjonen til mars 1922 da man skulle møtes til en vintersportskongress, og så muligens bli enige om arrangementsform og arrangørsted da. Denne vintersportskongressen fant aldri sted.I juni 1922 arrangerte Frankrikes olympiske komité en kongress der representanter fra ski-, skøyte- og ishockeyforbundene deltok. Det ble der bestemt at det skulle arrangeres en «vintersportsuke» i Chamonix tidlig i 1924. IOK anså «vintersportsuken» som særdeles vellykket og under den 8. olympiske kongress i Praha i Tsjekkoslovakia i 1925 anbefalte kongressen at det skulle arrangeres olympiske vinterleker hvert fjerde år. 6. mai 1926, under IOKs 24. sesjon i Lisboa i Portugal, ble det formelt vedtatt å innføre olympiske vinterleker og å gi «vintersportsuken» i 1924 status som de første olympiske vinterleker.Det ble delt ut medaljer i 16 øvelser og 9 idrettsgrener. I flere år ble curling og militært patruljeløp regnet som demonstrasjonsøvelser av mange kilder. Det ble imidlertid ikke foretatt noe slikt skille i 1924, og IOK stadfestet i 2006 at konkurransene i både curling og militært patruljeløp var offisielle øvelser. 16 nasjoner deltok, mens Tyskland var suspendert fra IOK fram til 1925 på grunn av sin rolle under første verdenskrig og ble derfor ikke invitert.Norge tok fire gullmedaljer, tre av dem kom ved Thorleif Haug. Han vant begge spesiallangrennene (18 km og 50 km) samt kombinert. I tillegg vant Jacob Tullin Thams det spesielle hopprennet. Norsk flaggbærer var skøyteløperen Harald Strøm.
Thorleif Haug fikk opprinnelig bronse i hopprennet, men flere år senere oppdaget lektor og idrettshistoriker Jacob Vaage en regnefeil. Dette førte til at Anders Haugen, som deltok for USA, ble tilkjent 3.-plassen av IOK og fikk bronsemedaljen overlevert av Haugs datter under en seremoni i Oslo 17. september 1974 – over femti år etter lekene i Chamonix.
== Resultater ==
Bobsleigh
Curling
Hurtigløp på skøyter
Ishockey
Kunstløp
Militært patruljeløp
Nordiske grener:
Kombinert
Langrenn
Skihopping
== Medaljestatistikk ==
=== Deltakerland ===
== Program ==
== Se også ==
Liste over mestvinnende vinterolympiere
Liste over norske mestvinnende vinterolympiere
Norge under Vinter-OL 1924
== Referanser ==
== Litteratur ==
Per Jorsett: 100 år med olympiske leker, 1996, ISBN 82-590-1681-8 (norsk flaggbærer)
== Eksterne lenker ==
(en) IOKs side om Vinter-OL 1924
(fr) Offisiell rapport Arkivert 4. februar 2012 hos Wayback Machine. (program) | Jugoslavia under Vinter-OL 1924. Fire sportsutøvere fra Jugoslavia deltok i én sport, nordiske grener, under Vinter-OL 1924 i Chamonix. | 1,499 |
Subsets and Splits