url
stringlengths 31
279
⌀ | date_scraped
stringclasses 1
value | headline
stringlengths 1
194
| category
stringlengths 16
3.67k
⌀ | ingress
stringlengths 12
19.1k
⌀ | article
stringlengths 15
310k
⌀ | abstract
stringlengths 1
1.02k
⌀ | id
int64 0
202k
|
|---|---|---|---|---|---|---|---|
https://no.wikipedia.org/wiki/Verdenscupen_i_orientering_2015 | 2023-02-04 | Verdenscupen i orientering 2015 | ['Kategori:Orientering i 2015', 'Kategori:Verdenscupen i orientering'] | Verdenscupen i orientering 2015 var den 21. utgaven av Verdenscupen i orientering. Den bestod av 11 arrangementer og foregikk i Australia, Norge, Sverige, Storbritannia og Sveits. Inkludert i konkurransene var verdensmesterskapet i Skottland, Storbritannia.
| Verdenscupen i orientering 2015 var den 21. utgaven av Verdenscupen i orientering. Den bestod av 11 arrangementer og foregikk i Australia, Norge, Sverige, Storbritannia og Sveits. Inkludert i konkurransene var verdensmesterskapet i Skottland, Storbritannia.
== Arrangement og resultater ==
=== Damer ===
=== Herrer ===
Merknad:^ I verdenscupfinalen (løp 11) ble det delt ut dobbelt antall verdenscuppoeng.
== Sammenlagtresultater ==
=== Herrer ===
=== Damer ===
== Poengberegning ==
De 40 beste løperne i hvert enkeltløp ble tildelt poeng. Vinneren fikk 100 poeng. I finalen (løp 11 - Mellom) ble det gitt dobbelt antall poeng.
== Prestasjoner ==
Gjelder individuelle konkurranser.
Første verdenscupseier
Catherine Taylor, 26 år – WC 11 (Mellomdistanse) i Arosa, SveitsFørste pallplassering i verdenscupen
Sara Lüscher, 29 år – 3.-plass WC 1 (Sprint) i Tasmania, Australia
Maria Magnusson, ? år – 3.-plass WC 2 (Mellomdistanse) i Tasmania, Australia
Emma Johansson, 33 år – 3.-plass WC 3 (Langdistanse) i Tasmania, Australia
Lucas Basset, 24 år – 2.-plass WC 8 (VM Mellomdistanse) i Inverness, Skottland
Olle Boström, 24 år – 3.-plass WC 8 (VM Mellomdistanse) i Inverness, Skottland
Sabine Hauswirth, 27 år – 2.-plass WC 10 (Langdistanse) i Arosa, Sveits
Ruslan Glebov, 28 år – 2.-plass WC 11 (Mellomdistanse) i Arosa, Sveits
== Eksterne lenker ==
WorldCup 2015 Resultater og Kalender Arkivert 20120812221614 hos WebCite | Tasmania Halden Lysekil Uddevalla Inverness (VM) | 200,400 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Florence_Bell | 2023-02-04 | Florence Bell | ['Kategori:Pekersider med personnavn'] | Florence Bell er navnet til flere personer:
Forfatterinnen Florence Oliffe som etter å ha gifte seg het Florence Bell
Florence Bell (alpinist) - irsk alpinist
Florence Jane Bell - canadisk friidrettsutøver | Florence Bell er navnet til flere personer:
Forfatterinnen Florence Oliffe som etter å ha gifte seg het Florence Bell
Florence Bell (alpinist) - irsk alpinist
Florence Jane Bell - canadisk friidrettsutøver | Florence Bell er navnet til flere personer: | 200,401 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Serieteket_(Stockholm) | 2023-02-04 | Serieteket (Stockholm) | ['Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Biblioteker i Sverige', 'Kategori:Stockholm', 'Kategori:Tegneserier i Sverige'] | Serieteket i Stockholm er ett spesialbibliotek for tegneserier, grundet 1996. Det er plassert i Kulturhuset ved Sergels torg i Stockholm og inngår siden 2013 i Kulturhuset Stadsteatern. Serieteket er det eneste spesialbiblioteket for tegneserier i Sverige.
| Serieteket i Stockholm er ett spesialbibliotek for tegneserier, grundet 1996. Det er plassert i Kulturhuset ved Sergels torg i Stockholm og inngår siden 2013 i Kulturhuset Stadsteatern. Serieteket er det eneste spesialbiblioteket for tegneserier i Sverige.
== Se også ==
Serieteket i Oslo
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Serieteket – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | Serieteket i Stockholm er ett spesialbibliotek for tegneserier, grundet 1996. Det er plassert i Kulturhuset ved Sergels torg i Stockholm og inngår siden 2013 i Kulturhuset Stadsteatern. | 200,402 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Irland_under_Vinter-OL_for_ungdom_2012 | 2023-02-04 | Irland under Vinter-OL for ungdom 2012 | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Irland under de olympiske leker', 'Kategori:Nasjoner under Vinter-OL for ungdom 2012', 'Kategori:Sport i Irland i 2012'] | Irland under Vinter-OL for ungdom 2012. Irland sendte en deltaker til Vinter-OL for ungdom 2012 i Innsbruck, Østerrike som ble arrangert i perioden 13. til 22. januar 2012. Deltakeren var kvalifisert til alpin-øvelsene.
| Irland under Vinter-OL for ungdom 2012. Irland sendte en deltaker til Vinter-OL for ungdom 2012 i Innsbruck, Østerrike som ble arrangert i perioden 13. til 22. januar 2012. Deltakeren var kvalifisert til alpin-øvelsene.
== Medaljer ==
== Resultater ==
=== Alpint ===
Irland har kvalifisert en dame i alpint.
Damer
== Referanser == | Irland under Vinter-OL for ungdom 2012. Irland sendte en deltaker til Vinter-OL for ungdom 2012 i Innsbruck, Østerrike som ble arrangert i perioden 13. | 200,403 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Filipe_Nyusi | 2023-02-04 | Filipe Nyusi | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler i 1959', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Mosambikiske politikere'] | Filipe Nyusi (født 9. februar 1959) er en mosambikisk politiker (FRELIMO) som tok over som landets fjerde president 15. januar 2015. Han var tidligere landets forsvarsminister fra 2008 til 2014.
| Filipe Nyusi (født 9. februar 1959) er en mosambikisk politiker (FRELIMO) som tok over som landets fjerde president 15. januar 2015. Han var tidligere landets forsvarsminister fra 2008 til 2014.
== Eksterne lenker ==
(en) Filipe Nyusi – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | | fsted = Mueda, Cabo Delgado, Portugisisk Mosambik | 200,404 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Jodie_Foster | 2023-02-04 | Jodie Foster | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor far hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor mor hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor parti hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor sted presiseres med kvalifikator fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor søsken hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sosiale medier-lenker fra Wikidata', 'Kategori:BAFTA-vinnere', 'Kategori:CS1-vedlikehold: BOT: Ukjent status for original-url', 'Kategori:CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste', 'Kategori:Filmprodusenter fra USA', 'Kategori:Fødsler 19. november', 'Kategori:Fødsler i 1962', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Oscar-vinnere (hovedrolle)', 'Kategori:Personer fra Los Angeles', 'Kategori:Regissører fra USA', 'Kategori:Sider med duplikatargumenter i malkall', 'Kategori:Sider med kildemaler som bruker besøksdato og mangler URL', 'Kategori:Sider med kildemaler som mangler arkivdato', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Skuespillere fra USA'] | Alicia Christian «Jodie» Foster (født 19. november 1962 i Los Angeles i California) er en amerikansk skuespiller, filmprodusent og filmregissør.
Hun spilte i reklamefilmer da hun var tre år, men fikk gjennombruddet sitt som barnestjerne i 1970-årene med filmer som Alice bor her ikke lenger (1974), Å, for en fredag (1976), Bugsy Malone (1976) og Den lille piken nederst i veien (1976), som ga henne en Saturn Award for beste kvinnelige hovedrolle. Hun ble spesielt kjent for rollen som en barneprostituert i thrilleren Taxi Driver (1976), hvor hun ble nominert til Oscar for beste kvinnelige birolle.
I 1980-årene spilte hun blant annet i filmene Fra lek til alvor (1980), Hotel New Hampshire (1984) og Siesta (1987). I 1989 vant hun en rekke bransjepriser for rollen som voldtekstofferet Sarah Tobias i dramafilmen De tiltalte, blant annet Oscar for beste kvinnelige hovedrolle. Hun vant den samme bransjeprisen i 1992 for rolleskildringen av FBI-lærlingen Clarice Starling i skrekkfilmen Nattsvermeren, som er basert på boken til Thomas Harris. I løpet av 1990-årene hadde Foster også roller i filmene Skygger og tåke (1991), Maverick (1994), Nell (1994), Kontakt (1997) og Anna og kongen (1999).
Hun har også spilt i filmene Panic Room (2002), En langvarig forlovelse (2004), Flightplan (2005), Inside Man (2006), The Brave One (2007), Blodig alvor – Carnage (2011) og Elysium (2013). Foster har blitt nominert til Golden Globe-prisen sju ganger og vunnet to. I 2013 vant hun æresprisen Cecil B. DeMille Award for sitt «fremragende bidrag til underholdningsverdenen». I tillegg til dette har hun vunnet én Screen Actors Guild Award, tre BAFTA-priser og to Saturn Awards.
Foster debuterte som filmregissør med dramafilmen Little Man Tate i 1991 og har siden regissert spillefilmene Home for the Holidays (1995), The Beaver (2011) og Money Monster (2016). Hun har også regissert én episode av skrekkserien Tales from the Darkside (1988), to episoder av komedieserien Orange Is the New Black (2013–2014) og én episode av dramaserien House of Cards (2014). Foster har blitt nominert til to Primetime Emmy Awards for arbeidet på fjernsyn.
| Alicia Christian «Jodie» Foster (født 19. november 1962 i Los Angeles i California) er en amerikansk skuespiller, filmprodusent og filmregissør.
Hun spilte i reklamefilmer da hun var tre år, men fikk gjennombruddet sitt som barnestjerne i 1970-årene med filmer som Alice bor her ikke lenger (1974), Å, for en fredag (1976), Bugsy Malone (1976) og Den lille piken nederst i veien (1976), som ga henne en Saturn Award for beste kvinnelige hovedrolle. Hun ble spesielt kjent for rollen som en barneprostituert i thrilleren Taxi Driver (1976), hvor hun ble nominert til Oscar for beste kvinnelige birolle.
I 1980-årene spilte hun blant annet i filmene Fra lek til alvor (1980), Hotel New Hampshire (1984) og Siesta (1987). I 1989 vant hun en rekke bransjepriser for rollen som voldtekstofferet Sarah Tobias i dramafilmen De tiltalte, blant annet Oscar for beste kvinnelige hovedrolle. Hun vant den samme bransjeprisen i 1992 for rolleskildringen av FBI-lærlingen Clarice Starling i skrekkfilmen Nattsvermeren, som er basert på boken til Thomas Harris. I løpet av 1990-årene hadde Foster også roller i filmene Skygger og tåke (1991), Maverick (1994), Nell (1994), Kontakt (1997) og Anna og kongen (1999).
Hun har også spilt i filmene Panic Room (2002), En langvarig forlovelse (2004), Flightplan (2005), Inside Man (2006), The Brave One (2007), Blodig alvor – Carnage (2011) og Elysium (2013). Foster har blitt nominert til Golden Globe-prisen sju ganger og vunnet to. I 2013 vant hun æresprisen Cecil B. DeMille Award for sitt «fremragende bidrag til underholdningsverdenen». I tillegg til dette har hun vunnet én Screen Actors Guild Award, tre BAFTA-priser og to Saturn Awards.
Foster debuterte som filmregissør med dramafilmen Little Man Tate i 1991 og har siden regissert spillefilmene Home for the Holidays (1995), The Beaver (2011) og Money Monster (2016). Hun har også regissert én episode av skrekkserien Tales from the Darkside (1988), to episoder av komedieserien Orange Is the New Black (2013–2014) og én episode av dramaserien House of Cards (2014). Foster har blitt nominert til to Primetime Emmy Awards for arbeidet på fjernsyn.
== Biografi ==
Jodie Foster ble født 19. november 1962 i Los Angeles som den yngste av fire barn. Faren Lucius Fisher Foster III hadde jobbet som oberstløytnant hos United States Air Force, men ble senere eiendomsmegler. Han kom fra en velstående familie og forlot kona før Jodie ble født. Hun så faren kun noen få ganger i oppveksten, og det ble aldri et sterkt forhold mellom dem. Moren Evelyn Ella «Brandy» (født Almond) oppdrog barna sine i Los Angeles sammen med den nye partneren sin. Hun var informasjon og samfunnskontakt for filmprodusenten Arthur P. Jacobs, men sluttet jobben da hun ble manager for Buddy og Jodie.Foster lærte å lese da hun var tre år. Hun gikk på den franskspråklige privatskolen Lycée Français de Los Angeles og ble uteksaminert der i 1980. Selv om hun allerede var en anerkjent skuespiller på den tiden, begynte hun på Yale University i 1980. Hun utdannet seg i litteratur og ble uteksaminert med Bachelor of Arts i 1984. Foster snakker flytende fransk og har spilt i en rekke franske filmer. Hun har også dubbet seg selv i de franskspråklige versjonene av de fleste filmene hun har spilt i. Hun forstår også italiensk, litt spansk og tysk.Jodie Foster har to sønner, Charlie og Kit, som er født i henholdsvis 1998 og i 2001. I 2013 erklærte hun seg selv homofil i en takketale under den 70. Golden Globe-utdelingen, selv om hun verken brukte ord som «homofil» eller «lesbisk» i selve talen. Broren hennes Buddy hevdet imidlertid at hun var lesbisk i en biografi han utga i 1995. Fra 1993 til 2008 var hun sammen med filmprodusenten Cydney Bernard, og i april 2014 giftet hun seg med skuespilleren og fotografen Alexandra Hedison. Foster er ateist og har sagt at hun har «stor respekt for alle religioner» og bruker «mye tid på å studere guddommelige tekster, enten det er østre eller vestlige religioner». Hun og familien ferier både jul og hanukka.
=== John Hinckley jr. ===
John Hinckley jr. ble besatt av Jodie Foster etter å ha sett henne i Taxisjåføren (1976), der en forstyrret mann planlegger å drepe en presidentkandidat for å imponere en kvinne. Han forfulgte henne mens hun studerte på Yale University i New Haven og sendte kjærlighetsbrev og ringte henne på telefonen. Foster ble ubekvem med situasjonen og viste brevene til dekanen sin, som igjen ga dem videre til politidepartementet ved Yale. De forsøkte å oppspore Hinckley, men mislyktes. 30. mars 1981 forsøkte han å snikmyrde USAs president Ronald Reagan. Hinckley har sagt at motivet var å imponere Foster, og han trodde at drapet ville få henne til å erkjenne kjærligheten sin til ham. Som følge av attentatforsøket ble Foster tett fulgt av media i ukene som fulgte.
Opplevelsen gjorde Foster ubekvem, og journalister ble fortalt å ikke nevne temaet ovenfor henne; hun ble etterhvert kjent for å ikke gjennomføre intervjuer når Hinckleys navn dukket opp. I 1991 avlyste Foster et intervju med NBCs morgenprogram da hun oppdaget at Hinckley ville bli nevnt. Hun snakket om hendelsen i en pressekonferanse i etterkant av attentatforsøket og skrev en artikkel om det i magasinet Esquire i desember 1982. Her nevner hun at mordforsøket svekket selvtilliten hennes, men at hun gjenvant gleden med skuespill da hun spilte i TV-filmen Svengali (1983). I 1999 diskuterte hun opplevelsen i nyhetsprogrammet 60 Minutes II. Hun sa at hun ikke «liker å dvele på det for mye (...) Jeg ville aldri være den skuespilleren som ble husket for den spesifikke hendelsen, for det har ikke noe med meg å gjøre. Jeg var bare en uheldig tilskuer.» Foster har også sagt at opplevelsen hadde en stor påvirkning på de senere karrièrevalgene hennes.
== Karrière ==
=== 1968–1975: Gjennombrudd på fjernsyn ===
I 1965, da Foster var tre år gammel, dukket hun opp i en amerikansk fjernsynsreklame for solkrem. Moren hennes hadde egentlig tiltenkt broren Buddy til rollen da han allerede hadde erfaring som en barnestjerne, men bestemte seg for å ta med Jodie på opptaksprøven. Der ble hun oppdaget av castingansvarlige som ga henne rollen. Etter dette spilte hun i flere fjernsynsreklamer, og i 1968 fikk hun en liten birolle som en fe i situasjonskomedien Mayberry R.F.D., hvor broren hadde en hovedrolle.Under ledelse av moren sin ble Jodie og Buddy Foster familiens forsørgere på slutten av 1960-tallet og på starten av 1970-tallet. I løpet av denne tiden dukket Foster opp i mer enn 20 TV-serier. De fleste av rollene hennes var små, men hun hadde gjentakende roller i The Courtship of Eddie's Father (1969–1971) og Bob & Carol & Ted & Alice (1973). Foster hadde også stemmeroller i animasjonsseriene The Amazing Chan and the Chan Clan (1972) og Familien Addams (1973). Jodie Foster hadde sin første filmrolle i TV-filmen Menace on the Mountain i 1970, som handler om familien McIver som forsøker å beskytte hjemmet sitt fra desertører.
Spillefilmdebuten kom to år senere, i 1972, da hun spilte mot Michael Douglas i eventyrfilmen Napoleon & Samantha på eventyr i villmarken. Hun hadde rollen som Samantha, en jente som blir venn med den unge gutten Napoleon og kjæleløven hans. I 1972 spilte hun også mot Raquel Welch i dramafilmen Kansas City Bomber, som handler om en ung kvinne som ønsker å bli god i roller derby. I 1973 hadde Foster roller i to barnefilmer: westernfilmen Indianergutten og desertøren og filmmusikalen Tom Sawyer. Førstnevnte handler om en desertør som slår seg sammen med en liten indianergutt, og som drar sammen gjennom ørkenen med selskap av en mor med ungen sin (Foster). Tom Sawyer er basert på Mark Twains roman med samme navn og handler om tittelfigurens oppvekst.
Jodie Foster hadde to roller i 1974. Den ene var den kvinnelige hovedrollen som Addie Pray i situasjonskomedien Paper Moon, som er basert på filmen fra 1973. TV-serien handler om en familie under den store depresjonen som risikerer alt for å opparbeide seg rikdom. Paper Moon ble imidlertid avlyst etter én sesong. Den andre rollen var i Martin Scorseses Alice bor her ikke lenger, en dramafilm om Alice (spilt av Ellen Burstyn) som forsøker å komme seg opp og frem etter mannens bortgang. Foster hadde rollen som Audrey, en alkoholdrikkende guttejente som blir venn med sønnen hennes Tommy.
=== 1976–1980: Taxisjåføren og Bugsy Malone ===
Det store gjennombruddet kom i 1976 da Foster spilte i fem filmer. Den ene var Martin Scorseses Taxisjåføren, en thriller om en veteran fra Vietnamkrigen som føler seg isolert og ensom etter hjemvendelsen. Han tar seg jobb som taxisjåfør på nattestid i ett av New Yorks beryktede smug, hvor han blir skremt og frustrert over den moralske avgrunnen samfunnet har blitt. Det blir hakket verre når en barneprostituert (Foster) må flykte fra halliken sin i taxien hans. Da bestemmer han seg for å gjøre bukt med denne lovløsheten som foregår. Foster spilte mot Robert de Niro, og storesøsteren Connie var stand-in for henne i flere av sexscenene. Marte Hedenstad fra Filmpolitiet skrev at «Jodie Foster er svært overbevisende som en jente som for lengst har lagt barndommen bak seg, og som gjør det hun kan for å overleve i den røffe verdenen hun lever i». Foster ble nominert til en rekke bransjepriser for rolletolkningen, blant annet Oscar for beste kvinnelige birolle. Hun har i ettertid beskrevet filmen som et vendepunkt i karrièren, og har sagt at «det var den første gangen noen hadde spurt meg om å skape en rollefigur som ikke var meg selv. Det var første gang jeg innså at skuespill ikke var en hobby, men et yrke».I 1976 hadde hun også en rolle i Alan Parkers spillefilmdebut Bugsy Malone. Filmmusikalen er en gangsterparodi hvor alle rollene spilles av barn. Foster spilte Tallulah, en bråmoden nattklubbstjerne og tittelrollens gamle flamme. Foster fikk god kritikk for rolletolkningen i filmen. Vincent Canby fra The New York Times kalte henne «showets stjerne» og skrev: «Hun er tøff, komisk og på vei til å bli en av filmhistoriens store skjønnheter.» Ian Nathan fra Empire var også positiv: «Foster er den som skiller seg ut, [og] eksperimenterer uforskammet med [rollefiguren sin]». For rolleskildringene i disse to filmene ble hun belønnet med to BAFTA-priser i 1977: prisen for beste nykommer og prisen for beste kvinnelige birolle.Hun spilte også i grøsseren Den lille piken nederst i veien, hvor hun hadde rollen som en 13 år gammel pike som bor sammen med faren sin. Jenta er opptatt av å klare seg selv i livet, men flere mennesker forsøker å få henne inn i en konvensjonell ungpiketilværelse. Dette får en dødelig utgang for dem som blander seg inn. Variety mente at «Fosters selvsikkerhet er imponerende nok som den kjølige, skarpsindige ungdommen». Hun vant sin første Saturn Award for beste kvinnelige hovedrolle for prestasjonen i filmen og ble dermed den yngste mottakeren av prisen.Samme år spilte hun også i dramafilmen Echoes of a Summer og komedien Å, for en fredag. Førstnevnte handler om dødssyke Deirdre (Foster) som drar med familien sin til Mahone Bay i Nova Scotia for å leve de siste dagene sine uten bekymringer. Hun fikk god kritikk for rollen, og Richard Eder fra The New York Times skrev at hun var det beste med filmen. Å, for en fredag handler om Ellen Andrews og datteren Annabel (Foster), som en fredag morgen oppdager at de har byttet kropp med hverandre. Dette fører til en rekke pussige situasjoner der de begge får større innsikt i hverandres liv. Foster fikk god kritikk og ble nominert til en Golden Globe for rolletolkingen. 27. november 1976 var hun gjestende vert i det amerikanske humorprogrammet Saturday Night Live.I 1977 spilte hun i tre filmer. En av dem var den franske dramafilmen Jeg er ikke barn - lenger, som handler om søskenparet Sandy og Rosebud (Foster). Rosebud har som mål å miste jomfrudommen, noe hun oppnår når hun møter en ung detektiv som hun forelsker seg i. Hun sang tre sanger for filmen: «Je T'attends Depuis la Nuit des Temps», «When I Looked at Your Face» og «La Vie C'est Chouette», som alle ble utgitt på vinyl. I den italienske komedien Casotto spilte hun en gravid tenåring som må finne seg en ektemann for å tilfredsstille foreldrenes ønske. Foster spilte mot David Niven og Helen Hayes i eventyrfilmen Arvingen til Candleshoe: hun hadde rollen som den foreldreløse guttejenta Casey Brown, som bor hos sine formyndere i Los Angeles. En dag møter hun den mystiske engelskmannen Harry Bundage, som påstår at hun kan være den neste i arverekken til godset Candleshoe i nærheten av London.
I 1980 hadde hun roller i dramafilmene Nesten voksen og Fra lek til alvor. Nesten voksen handler om fire tenåringer, som alle har sine problemer i familien eller av helt personlig art, men som likevel holder sammen i tykt og tynt. Filmkritikeren Roger Ebert kalte Fosters figur i filmen en «tenårig hønemor» og beskrev henne som «en ung jente som har sine problemer, men [som] er intelligent, balansert og overlevende nok til å tydelig se de feilene andre begår.» Fra lek til alvor handler om et omreisende tivoli som en dag får den unge servitrisen Donna (Foster) på lasset. Dette skaper gnisninger mellom Frankie og Patch, som har ansvaret for tivoliets daglige drift. Variety roste rolleskildringen hennes i Fra lek til alvor og mente hun «gjør underverker i en dårlig skrevet rolle».
=== 1981–1990: De tiltalte ===
Jodie Foster tok en pause fra film på starten av 1980-årene for å bli uteksaminert fra Yale University. I 1982 spilte hun i dramakomedien Min kone er en "engel", som handler om en forretningsmann som til stadighet ser den døde kona si som et gjenferd. Gjenferdet oppfordrer O'Hara til å fornye forholdet med hans to voksne barn. Foster spilte datteren Barbara. I året som fulgte spilte hun i TV-filmen Svengali. Den handler om en eldre artist som trener opp en ung sangerinne (Foster) til å bli neste sangsensasjon.
I 1984 spilte hun i to filmer. Den første var Tony Richardsons dramafilm Hotel New Hampshire, om en familie som møter mye motgang i et forsøk på å komme seg inn i hotellbransjen. David Denby fra New York var ikke fornøyd med Fosters rolletolkning i filmen: «Foster sier Frannys replikker veldig bevisst, som om hun tror de er kloke og smarte, og vitenen hennes viser seg å være det perfekte uttrykk for filmens selvgode amatørisme.» Den andre filmen i 1984 var den franske krigsfilmen Det siste offer, om en kvinne som er villig til å gjøre alt for å befri kjæresten sin fra nazistene. I 1985 spilte hun i og produserte dramafilmen Trollbundet. Foster spilte den foreldreløse jenta Victoria, som må gifte seg med den rike eldre forretningsmannen Oliver Thompson (Lithgow).
Foster hadde to roller i 1987. Én av dem var i thrilleren Five Corners - Storbyens ansikt. Filmen handler om en psykotisk ung mann som vender tilbake til det gamle nabolaget sitt etter løslatelse fra fengsel. Han oppsøker kvinnen han tidligere forsøkte å voldta (Foster) og mannen som beskyttet henne. Han har forvridde ideer om henne og hat for ham. Foster fikk lunken kritikk for rollen i filmen. Både Variety og The New York Times mente hun ikke var i sitt rette element, men kalte skildringen god. The Washington Post skrev imidlertid at det var en «rolle hun ikke kan gjøre så mye ut av». Den andre filmen i 1987 var dramafilmen Siesta, om en stuntkvinne som flykter til Spania for å spore opp sin gamle flamme. Foster spilte en britisk jente som Claire møter på i Spania.I 1988 spilte hun mot Mark Harmon i den romantiske dramafilmen Stealing Home. Filmen handler om baseballspilleren Billy Wyatt (Harmon) som en dag får vite at hans første kjærlighet (Fosters figur Katie) hadde begått selvmord. Katies dødsfall vekker en rekke gamle minner om forholdet deres – både gode og vonde. Foster fikk god kritikk for rolletolkningen i filmen. Rita Kempley fra The Washington Post mente Foster ga figuren substans, mens Variety skrev at hun passet «perfekt» til rollen. Janet Maslin fra The New York Times var også positiv til rolleskildringen hennes.Den andre rollen i 1988 var i dramafilmen De tiltalte. Filmen handler om Fosters rollefigur Sarah Tobias som etter en krangel med samboeren ender opp på en bar og blir voldtatt under heiarop fra en gjeng unge menn. Dette er bare starten på Sarahs mareritt, og det som følger er en langvarig politietterforskning. Filmen skapte stor debatt da den ble utgitt, og underveis stilte den en rekke kritiske spørsmål om i hvilken grad kvinner må gjøres delansvarlige for overgrep som begås mot dem. The Washington Post kalte figuren like «skjør som en ballerina på en spilledåse», og skrev at «Foster skaper det ultimate offeret uten å bli en pyse og blander verdighet med forsvarsløshet. De tiltalte må frifinnes for forseelsene sine, om ikke for sine gode intensjoner, men for den pulserende rolleskildringen». The New York Times mente «hun drar fordeler av en velskrevet rolle» og kalte skildringen «fantastisk». Hun vant en Golden Globe og en Oscar for beste kvinnelige hovedrolle for rollen.
=== 1991–1999: Nattsvermeren og regidebut ===
Foster hadde fire filmroller i 1991. Den første av dem var Jonathan Demmes thriller Nattsvermeren, som er basert på boken av Thomas Harris. Foster søkte om filmrettighetene til boken med en gang hun leste den, men da var de allerede kjøpt av filmselskapet Orion Pictures. Hun fikk senere hovedrollen i filmen som FBI-lærlingen Clarice Starling. I filmen blir hun sendt til kannibalen Hannibal Lecter (spilt av Anthony Hopkins) for å få råd i jakten på seriemorderen som har fått tilnavnet «Buffalo Bill» av både presse og politi. Buffalo Bill (spilt av Ted Levine) bortfører unge kvinner og flår dem for å sy en kvinnedrakt til seg selv. The Los Angeles Times skrev at hun «gjør jobben, standhaftig, kontrollert, hjerteskjærende innsiktsfull». Hun vant en Golden Globe, BAFTA-prisen og Oscar for rolleskildringen i filmen.
Foster har i ettertid kalt rollefiguren sin i Nattsvermeren en av de første heltinnene som ikke er «en stereotypisk kvinneversjon av Arnold Schwarzenegger». «Dette var ikke en kvinne som løper rundt i undertøyet sitt med et maskingevær. Clarice er veldig kompetent og veldig menneskelig. Hun bekjemper skurken med følelsene sine, intuisjonen sin, svakheten sin og sårbarheten sin. Jeg tror ikke det har vært en heltinne som henne før.» I 2003 ble Clarice Starling, slik hun ble spilt av Foster i Nattsvermeren, stemt fram som den sjette beste helten i filmhistorien av Det amerikanske filminstituttet. Det er den høyeste kvinnerollen på lista. I 2010 ble rollefiguren stemt fram som den 20. beste kvinnelige filmkarakteren gjennom tidene av Filmweb. I den oppdaterte listen fra 2015 lå hun på en femteplass.Thrilleren Backtrack, om en leiemorder som forelsker seg i offeret sitt, ble utgitt etter Nattsvermeren for å tjene penger på Fosters Oscar-seier. Hun spilte en prostituert i Woody Allens komedie Skygger og tåke. Filmen handler om en mann (Allen) som uvillig blir dratt inn i jakten på en mystisk massemorder. Den siste filmen i 1991 var regidebuten hennes Little Man Tate. Den handler om det syv år gamle geniet Fred, som må forlate sin trygge omgivelse med moren Dede (Foster) for å delta på et sommerseminar. The New York Times mente at Foster var «forferdelig selvsikker» i filmdebuten, og at «hun vet nøyaktig hva hun gjør bak kameraet. Little Man Tate er en liten, engasjerende komedie som tør å foreslå at intelligens, som ofte gjøres narr av i filmer, også kan feires.»I 1993 hadde Foster en rolle mot Richard Gere i dramafilmen Sommersby, om en soldat som blir antatt død under den amerikanske borgerkrigen. En dag dukker han likevel opp igjen, men som en annen mann. Foster spilte kona Laurel. Vincent Canby fra The New York Times skrev at Foster stod frem med ny dynamikk og roste hennes «vakre, selvsentrerte nærvær». I 1994 spilte hun i westernkomedien Maverick, som handler om tre profesjonelle pokerspillere som må skaffe penger for å delta i den årlige pokerturneringen. Foster fikk blandet kritikk for filmen. Peter Rainer fra The Los Angeles Times skrev at hun «forsøker å lufte kjedsomheten ved å fortelle oss at hun er for smart til å spille en «smartdum» rolle. Skildringen hennes har en «bare tulla»-blyghet som er helt i tråd med hele filmen - akk.» Gene Siskel fra The Chicago Tribune mente at hun bar hver eneste scene med Mel Gibson, mens Variety skrev at Foster ikke var et åpenbart valg for rollen.Den andre filmen i 1994 var dramafilmen Nell. Filmen handler om en ung kvinne (Foster) som blir etterlatt i en hytte når moren dør. Hun har levd i en isolert og kua verden og må imøtekomme virkeligheten når hun blir oppdaget av en lege (Liam Neeson). Filmen ble produsert av Fosters filmselskap, og hun var selv produsent i filmproduksjonen. Hun fikk god kritikk for skildringen i filmen, og The Washington Post skrev at hun var «overnaturlig i en bravur tittelrolle». The New York Times bemerket at «hun velger uvanlige materialer og unngår populærfilmene i stor grad». Foster vant en Screen Actors Guild Award og publikumsprisen People's Choice Award for rollen og ble i tillegg nominert til Oscar for beste kvinnelige hovedrolle. Hun ble også nominert til to Golden Globe-priser for både rolleskildringen og produsentarbeidet.I 1995 arbeidet hun som regissør og produsent for den mørke komedien Home for the Holidays, om en kvinne (Holly Hunter) som til sin store fortvilelse må feire Thanksgiving med sin særegne familie. Variety skrev at Foster «ikke klarer å gi den episodiske, fragmenterte filmen en sammenhengende følelse», mens The New York Times mente at hun regisserte filmen i en «frenetisk stil». I 1996 hadde hun en gjesterolle i en episode av situasjonskomedien Frasier.
=== 2000–2007: Panic Room og The Brave One ===
I 2006 spilte hun i thrilleren Inside Man, om fire malere som på kort tid tar over en bankfilial i USA. Foster hadde rollen som advokaten Madeline White, som får i oppgave å løse situasjonen best mulig for bankens eier. Hun fikk god omtale for rolleskildringen, og USA Today skrev at hun «fanger den rette blandingen av styrke og begeistring». Washington Post roste personlighetsstyrken hennes, mens The Seattle Times mente hun ga filmen «en gnist hver gang hun [var] på». Foster har sagt at rollen sin i filmen «fort kunne vært spilt av en mann, [...] og jeg elsker å gjøre roller som menn vanligvis gjør. Det blir jo en ekstra dybde i det når en slik rolle tolkes av en ikke fullt så opplagt skuespiller». I forbindelse med filmen sa hun at hun ikke tok på seg «svake kvinneroller», og at hun var «ganske alene» om rollevalgene sine. «Som kvinnelig skuespiller må man som regel enten spille kjæresten til den mannlige hovedrolleinnehaveren, søsteren eller moren til en i filmen. Jeg har fått gjort andre mer interessante valg, som jeg er takknemlig for.»
=== 2008–nå: The Beaver, Money Monster og regi på TV ===
== Utmerkelser ==
Foster har mottatt fire Oscar-nominasjoner for prestasjonene i Taxisjåføren, De tiltalte, Nattsvermeren og Nell; hun vant prisen for De tiltalte og Nattsvermeren. Hun har også fått sju Golden Globe-nominasjoner, i tillegg til å ha vunnet to. I 2013 vant hun Golden Globes hederspris Cecil B. DeMille Award for sitt «fremragende bidrag til underholdningsverdenen». Foster innehar ellers tre BAFTA-priser for rolleskildringene i Taxisjåføren, Bugsy Malone og Nattsvermeren, og to Saturn Awards for innsatsen i filmene Den lille piken nederst i veien og Kontakt. Hun har også vunnet en Screen Actors Guild Award for rolletolkningen i Nell og innehar to Primetime Emmy Awards-nominasjoner for arbeidet som henholdsvis produsent og regissør for The Baby Dance og en episode av Orange Is the New Black.
== Filmografi (utvalg) ==
1974 – Alice bor her ikke lenger – Audrey
1976 – Taxisjåføren – Iris Steensman
1976 – Å, for en fredag – Annabel Andrews
1976 – Den lille piken nederst i veien – Rynn Jacobs
1976 – Bugsy Malone – Tallulah
1988 – De tiltalte – Sarah Tobias
1991 – Nattsvermeren – Clarice Starling
1991 – Little Man Tate – Dede (også regissør)
1994 – Maverick – Annabelle Bransford
1994 – Nell – Nell
1997 – Kontakt – Dr. Eleanor «Ellie» Arroway
1999 – Anna og Kongen – Anna
2002 – Panic Room – Meg Altman
2005 – Flightplan – Kyle Pratt
2006 – Inside Man – Madeliene White
2007 – The Brave One – Erica
2008 – Nims hemmelige øy – Alexandra Rover
2011 – Blodig alvor – Carnage – Penelope Longstreet
2011 – The Beaver – Meredith Black (også regissør)
2013 – Elysium – Secretary Rhodes
2016 – Money Monster (regissør)
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Jodie Foster på Internet Movie Database
(no) Jodie Foster hos Filmfront
(sv) Jodie Foster i Svensk Filmdatabas
(da) Jodie Foster på Filmdatabasen
(da) Jodie Foster på Scope
(fr) Jodie Foster på Allociné
(en) Jodie Foster på AllMovie
(en) Jodie Foster hos Rotten Tomatoes
(en) Jodie Foster hos TV Guide
(en) Jodie Foster hos The Movie Database
(en) Jodie Foster på Instagram | Jodie Fosters filmografi omfatter 44 spillefilmer (per august 2015), i tillegg til hennes arbeid som filmprodusent og filmregissør og medvirkning i fjernsyn. | 200,405 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Kristian_Blummenfelt | 2023-02-04 | Kristian Blummenfelt | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor idrettsgren hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Norge under Sommer-OL 2016', 'Kategori:Deltakere for Norge under Sommer-OL 2020', 'Kategori:Deltakere under Europalekene 2015', 'Kategori:Fødsler 14. februar', 'Kategori:Fødsler i 1994', 'Kategori:Kongepokalvinnere i triatlon', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 2020', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske triatleter', 'Kategori:Olympiske mestere for Norge', 'Kategori:Personer fra Bergen kommune', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Triatleter under Sommer-OL 2016', 'Kategori:Triatleter under Sommer-OL 2020', 'Kategori:Verdensmestere i triatlon'] | Kristian Blummenfelt (født 14. februar 1994 i Bergen) er en norsk triatlet som representerer TIF Viking og Bergen Triathlon Club i Norge og Sartrouville Triathlon i Frankrike.
I Sommer-OL 2020 i Tokyo i 2021 vant han olympisk gull i triatlon, Norges første olympiske medalje i øvelsen. Han vant også WTC-serien samme år, og ble dermed den første til å vinne både OL og VM samme år.
Blummenfelt har vunnet norgesmesterskapet i triatlon syv ganger, tre ganger på normaldistanse (2012, 2013 og 2015) og Sprint-NM fire ganger (2012, 2014, 2016 og 2017). Han har også flere gode resultater i terrengløping og er blant annet norsk mester i juniorklassen og har sølv fra nordisk mesterskap i 2011.
Han ble tatt ut i den norske troppen foran Europalekene 2015, der han endte på en 14.-plass bak vinneren Gordon Benson fra Storbritannia. Den 11. juli 2015 tok Blummenfelt sin første internasjonale medalje, da han vant bronse i Europamesterskapet i triatlon Genève, etter spurtduell mot sveitseren Sven Riederer bak gullvinner David Hauss fra Frankrike.Han vant VM i Ironman 70.3 2022.
| Kristian Blummenfelt (født 14. februar 1994 i Bergen) er en norsk triatlet som representerer TIF Viking og Bergen Triathlon Club i Norge og Sartrouville Triathlon i Frankrike.
I Sommer-OL 2020 i Tokyo i 2021 vant han olympisk gull i triatlon, Norges første olympiske medalje i øvelsen. Han vant også WTC-serien samme år, og ble dermed den første til å vinne både OL og VM samme år.
Blummenfelt har vunnet norgesmesterskapet i triatlon syv ganger, tre ganger på normaldistanse (2012, 2013 og 2015) og Sprint-NM fire ganger (2012, 2014, 2016 og 2017). Han har også flere gode resultater i terrengløping og er blant annet norsk mester i juniorklassen og har sølv fra nordisk mesterskap i 2011.
Han ble tatt ut i den norske troppen foran Europalekene 2015, der han endte på en 14.-plass bak vinneren Gordon Benson fra Storbritannia. Den 11. juli 2015 tok Blummenfelt sin første internasjonale medalje, da han vant bronse i Europamesterskapet i triatlon Genève, etter spurtduell mot sveitseren Sven Riederer bak gullvinner David Hauss fra Frankrike.Han vant VM i Ironman 70.3 2022.
== Meritter ==
1. plass VM i Ironman 70.3 2022
1.-plass Tokyo 2020 Olympic Games
1.-plass 2014 Loutraki ETU Triathlon European Cup
1.-plass 2013 Tartu ITU Sprint Triathlon European Cup
1.-plass 2013 Antalya ETU Triathlon Junior European Cup
3.-plass 2014 Madrid ETU Triathlon European Cup Final
5.-plass 2013 U23 EM
6.-plass 2013 Cremona ITU Sprint Triathlon European Cup
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Offisielt nettsted
(en) Kristian Blummenfelt – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(de) Kristian Blummenfelt – Munzinger Sportsarchiv
(en) Kristian Blummenfelt – Olympics.com
(en) Kristian Blummenfelt – Olympic.org
(en) Kristian Blummenfelt – Olympedia
(en) Kristian Blummenfelt – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Kristian Blummenfelt – TheSports.org
(en) Kristian Blummenfelt – ITU
(en) Kristian Blummenfelt – Institut für Angewandte Trainingswissenschaft (triatlon) | }} | 200,406 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Johan_H%C3%BCbner_von_Holst_(offiser) | 2023-02-04 | Johan Hübner von Holst (offiser) | ['Kategori:Adelige svensker', 'Kategori:Artikler hvor barn mangler på Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle mangler på Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor far hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 5. mai', 'Kategori:Dødsfall i 1836', 'Kategori:Fødsler 19. mai', 'Kategori:Fødsler i 1774', 'Kategori:Krigen med Sverige 1814', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske offiserer', 'Kategori:Personer fra Halden kommune', 'Kategori:Svenske generaler'] | For idrettsmannen med samme navn, se Johan Hübner von Holst.Johan Hübner von Holst (født 19. mai 1774, død 5. mai 1836) var generalmajor og kommandant på Fredriksten festning.
Holst var født i Berg ved Fredrikshald (i dag Halden) som sønn av generalmajor Hans Gram Holst, og kom i militær tjeneste i 1782. Han var i tjeneste ved Sønnenfjeldske infanteriregiment, der han etter hvert ble kaptein og sjef for Borgeske kompani. I 1808 ble han divisjonsadjutant i den dansk-norske generalstab, men i 1810 søkte han avskjed fra norsk krigstjeneste for å følge prins Christian August over til Sverige.
I 1810 ble han adjutant hos kronprins Karl Johan og Holst forsatte som nær medarbeider for den franskfødte kronprinsen og senere kongen. Holst ble svensk oberst i 1813, og han var kommandant i Lübeck i årene 1813 – 1814. Som svensk offiser var han med på å utarbeide planene for et felttog mot Norge. Han fulgte med kronprins Karl Johan under felttoget i Norge i 1814, og ble som «innfødt normann» kommandant på Fredriksten festning og generaladjutant for den norske arme etter svenskenes okkupasjon i 1815. I 1816 uttalte Stortinget at Holst måtte anses som «expatreret», og han ble igjen meddelt avskjed fra norsk krigstjeneste.
Holst ble adlet i Sverige i 1817 og utnevnt til generalmajor i 1821.
| For idrettsmannen med samme navn, se Johan Hübner von Holst.Johan Hübner von Holst (født 19. mai 1774, død 5. mai 1836) var generalmajor og kommandant på Fredriksten festning.
Holst var født i Berg ved Fredrikshald (i dag Halden) som sønn av generalmajor Hans Gram Holst, og kom i militær tjeneste i 1782. Han var i tjeneste ved Sønnenfjeldske infanteriregiment, der han etter hvert ble kaptein og sjef for Borgeske kompani. I 1808 ble han divisjonsadjutant i den dansk-norske generalstab, men i 1810 søkte han avskjed fra norsk krigstjeneste for å følge prins Christian August over til Sverige.
I 1810 ble han adjutant hos kronprins Karl Johan og Holst forsatte som nær medarbeider for den franskfødte kronprinsen og senere kongen. Holst ble svensk oberst i 1813, og han var kommandant i Lübeck i årene 1813 – 1814. Som svensk offiser var han med på å utarbeide planene for et felttog mot Norge. Han fulgte med kronprins Karl Johan under felttoget i Norge i 1814, og ble som «innfødt normann» kommandant på Fredriksten festning og generaladjutant for den norske arme etter svenskenes okkupasjon i 1815. I 1816 uttalte Stortinget at Holst måtte anses som «expatreret», og han ble igjen meddelt avskjed fra norsk krigstjeneste.
Holst ble adlet i Sverige i 1817 og utnevnt til generalmajor i 1821.
== Referanser ==
== Litteratur ==
Ovenstad, Olai: Militærbiografier, Den norske hærs officerer fra 1628 til 1814, 1948.
Höjer, Torvald: Carl XIV Johan, 3 bind, Den franska tiden, Kronprinstiden og Konungatiden, Nordstedts Förlag, Stockholm, 1939–60
== Eksterne lenker ==
«Kommandanter på Fredriksten – under og like etter okkupasjonen 1814-1817», fra nettstedet ostfold1814.no
«Von Holst nr 2253», fra nettstedet adelsvapen.com | Johan Hübner von Holst (født 19. mai 1774, død 5. | 200,407 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Authari | 2023-02-04 | Authari | ['Kategori:Artikler hvor barn hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor far hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor mor hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 5. september', 'Kategori:Dødsfall i 590', 'Kategori:Fødsler i 550', 'Kategori:Langobardiske konger', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Authari (født ca. 540, død 5. september 590 i Pavia) var konge i Det langobardiske kongerike fra 584 til sin død.
| Authari (født ca. 540, død 5. september 590 i Pavia) var konge i Det langobardiske kongerike fra 584 til sin død.
== Liv og virke ==
=== Bakgrunn ===
Authari var sønn av kong Cleph fra slekten Beleos. Sannsynligvis var hans hustru Masane moren til Authari.
=== Interregnum ===
Etter at hans far Cleph døde i 574 nektet den langobardiske adelen å utnevne en etterfølger, og dette resulterte i et ti år langt interregnum kjent som hertugregimet.
Langobardene var et germansk folkeslag som var på vandring sørover og østover i Europa tidlig i folkevandringstiden. De nevnes allerede hos den romerske historikeren Tacitus i hans bok Germania fra 98 e.Kr. og de ble av ham betegnet som dyktige krigere.I 574/575 invaderte langobardene Provence i kongeriket Burgund, noe som viste seg å være en taktisk feil. Merovingernes konge i Burgund, Guntram, allierte seg da med sin nevø Childebert II som var konge i Austrasia (et kongedømme som grovt sett omfattet nordlige deler av dagens Frankrike, vestlige deler av Tyskland samt Belgia og Nederland). Hæren fra Austrasia invaderte dalen langs elva Adige og inntok langobardenes by Trento. Den bysantinske keiser Tiberius II fryktet å havne i en knipetangsmanøver og begynte å forhandle fram en allianse mellom frankere og langobarder.
=== Langobardenes konge ===
I 584 ble hertug Authari valgt til konge over langobardene, og han fikk også æresnavnet Flavius som de romerske keisere. En stor del av sin regjeringstid måtte han bruke på å bekjempe frankere, grekere og opprørere innen sitt eget folk. Den første utfordringen var å slå opprøreren Droctulf av Brescello som hersket i Podalen i allianse med romerne, men som ble sendt i eksil av Authari.
Guntram og Childebert var stadig kilder til uro for langobardene. I 588 ble de beseiret av Authari, men de gjorde nye forsøk på invasjon i 590, uten å lykkes.
Authari hadde suksess som hærfører og klarte å utvide langobardenes rike på bekostning av Det bysantinske riket. Han inntok festningen Comacchio og avskar forbindelseslinjen mellom Padova og Ravenna.
Authari ble i 589 gift med Theudelinda, datter av den bayerske kong Garibald I. Authari døde den 5. september 590 i Pavia, angivelig forgiftet. Hans hustru var så populær blant langobardene at hun beholdt sin dronningtittel og fikk selv velge en ny ektemann. Hennes valg falt på hertug Agilulf som da ble utropt til ny konge.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Origo Gentis Langobardum, engelsk og latinsk tekst
Paulus Diaconus, Historia Langobardum, engelsk tekst | thumb|Origo Gentis Langobardum | 200,408 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Uni%C3%B3n_Progreso_y_Democracia | 2023-02-04 | Unión Progreso y Democracia | ['Kategori:2007 i Spania', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Liberale partier', 'Kategori:Normale stubber', 'Kategori:Politikkstubber', 'Kategori:Politiske partier etablert i 2007', 'Kategori:Politiske partier i Spania', 'Kategori:Stubber 2022-06'] | Unión, Progreso y Democracia (norsk: Enhet, Fremskritt og Demokrati, UPyD) er et spansk sosialliberalt og sentralistisk parti.
Mikel Buesa i en presentasjon av partiet i 2007 og Rosa Díez i et avisintervju i 2007 har forklart betydningen av de tre konsepter som utgjør partiets navn: Enhet grunn av deres "ubetinget forsvar av enhet av Spania som garantist for spanjolenes likhet for loven". Fremskritt fordi de fastholder å være "en progressiv parti med sosialliberale røtter og respektfullt av individuell frihet". Og Demokrati grunn av deres "forpliktelse til radikal regenerering av demokratiet".
| Unión, Progreso y Democracia (norsk: Enhet, Fremskritt og Demokrati, UPyD) er et spansk sosialliberalt og sentralistisk parti.
Mikel Buesa i en presentasjon av partiet i 2007 og Rosa Díez i et avisintervju i 2007 har forklart betydningen av de tre konsepter som utgjør partiets navn: Enhet grunn av deres "ubetinget forsvar av enhet av Spania som garantist for spanjolenes likhet for loven". Fremskritt fordi de fastholder å være "en progressiv parti med sosialliberale røtter og respektfullt av individuell frihet". Og Demokrati grunn av deres "forpliktelse til radikal regenerering av demokratiet".
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(es) Offisielt nettsted
(en) Unión Progreso y Democracia – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | - European Social SurveySekularismeReformismeSentralismeEuropeisk føderalisme | 200,409 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Kjell_Raaheim | 2023-02-04 | Kjell Raaheim | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor institusjoner hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Biografistubber', 'Kategori:Dødsfall 23. april', 'Kategori:Dødsfall i 2017', 'Kategori:Fødsler 8. oktober', 'Kategori:Fødsler i 1930', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske psykologer', 'Kategori:Professorer ved Universitetet i Bergen', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2022-02'] | Kjell Raaheim (født 8. oktober 1930, død 23. april 2017) var en norsk psykolog. Han var professor i kognitiv psykologi ved Universitetet i Bergen 1969–94.
Han ga ut forskningsverk om en rekke temaer og redigertr lærebøker i psykologi. Han skrev flere engelsk-norske psykologifagordbøker.
Han var medlem av Det Norske Videnskaps-Akademi.
| Kjell Raaheim (født 8. oktober 1930, død 23. april 2017) var en norsk psykolog. Han var professor i kognitiv psykologi ved Universitetet i Bergen 1969–94.
Han ga ut forskningsverk om en rekke temaer og redigertr lærebøker i psykologi. Han skrev flere engelsk-norske psykologifagordbøker.
Han var medlem av Det Norske Videnskaps-Akademi.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(no) Publikasjoner av Kjell Raaheim i BIBSYS | Kjell Raaheim (født 8. oktober 1930, død 23. | 200,410 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Fiskeriprosjektet_i_Kerala | 2023-02-04 | Fiskeriprosjektet i Kerala | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fiske', 'Kategori:Kerala', 'Kategori:Norsk utviklingshjelp'] | Fiskeriprosjektet i Kerala var Norges første u-hjelpsprosjekt og ble startet i 1952 i Kerala. Det var et forsøk på å styrke den lokale fiskeriindustrien, blant annet med motorisering av båter. Prosjektet ble avsluttet i 1972 og da var bistanden beregnet til 122,3 millioner kroner.Prosjektet startet i Quilon, nå Kollam med midler fra Indiafondet og omfattet i tillegg til fiske; helse, vannforsyning (også bygging av rørfabrikk) og landsbyutvikling. Etter hvert, i 1961 ble virksomheten i Quilon avviklet og prosjektet flyttet til Cochin/Ernakulam, nå med kun satsing på fiskeri, hvor det ble bygget isfabrikk og verksted med slipp for båtene, samt eget boligområde for de norske bistandsarbeiderne" ("siten").
Arne Martin Klausen og Johan Galtung kritiserte prosjektet.Prosjektet hadde tre mindre, "sattelittprosjekter" i Mandapam, Kannur og Karwar.
| Fiskeriprosjektet i Kerala var Norges første u-hjelpsprosjekt og ble startet i 1952 i Kerala. Det var et forsøk på å styrke den lokale fiskeriindustrien, blant annet med motorisering av båter. Prosjektet ble avsluttet i 1972 og da var bistanden beregnet til 122,3 millioner kroner.Prosjektet startet i Quilon, nå Kollam med midler fra Indiafondet og omfattet i tillegg til fiske; helse, vannforsyning (også bygging av rørfabrikk) og landsbyutvikling. Etter hvert, i 1961 ble virksomheten i Quilon avviklet og prosjektet flyttet til Cochin/Ernakulam, nå med kun satsing på fiskeri, hvor det ble bygget isfabrikk og verksted med slipp for båtene, samt eget boligområde for de norske bistandsarbeiderne" ("siten").
Arne Martin Klausen og Johan Galtung kritiserte prosjektet.Prosjektet hadde tre mindre, "sattelittprosjekter" i Mandapam, Kannur og Karwar.
== Referanser ==
== Litteratur ==
Arne Martin Klausen:Fiskere i Kerala, en norsk etnograf skildrer to fiskerlandsbyers møte med motoralderen
Johan E. Hareide:Sidelengs i sanden: Førti månader med det norske prosjektet i Kerala
Gerhard Meidel Gerhardsen: Det norske eksperiment i Kerala
Helge Øystein Pharo: Help til selvhjelp; det indisk norske fiskeriprosjekt
Kerala-hjelpen til India, artikkel hos Norgeshistorie.no
== Eksterne lenker ==
Omtale i The Hindu 13. januar 2013 i forbindelse med opprettelsen av prosjeket, 60 år tidligere [1] | Fiskeriprosjektet i Kerala var Norges første u-hjelpsprosjekt og ble startet i 1952 i Kerala. Det var et forsøk på å styrke den lokale fiskeriindustrien, blant annet med motorisering av båter. | 200,411 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Magnus_Carlsen | 2023-02-04 | Magnus Carlsen | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sosiale medier-lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltagere i Arctic Chess Challenge', 'Kategori:Fødsler 30. november', 'Kategori:Fødsler i 1990', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norgesmestere i sjakk', 'Kategori:Norske sjakkspillere', 'Kategori:Norske stormestere i sjakk', 'Kategori:Personer fra Bærum kommune', 'Kategori:Personer fra Tønsberg kommune', 'Kategori:Sider med kildemaler som inneholder rene URLer', 'Kategori:Sider med kildemaler som mangler tittel', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Sjakkolympiadedeltagere', 'Kategori:Utdaterte artikler', 'Kategori:Verdensmestere i sjakk'] | Sven Magnus Øen Carlsen (født 30. november 1990 i Tønsberg) er en norsk stormester i sjakk som er fem ganger verdensmester.
Magnus Carlsen ble for første gang verdensmester i sjakk 22. november 2013 og forsvarte mestertittelen i 2014, 2016, 2018 og 2021. Han vant VM i lynsjakk i 2009, 2014, 2017, 2018 og i 2019, og VM i hurtigsjakk i 2014, 2015, 2019 og i 2022. I januar 2013 oppnådde han den høyeste FIDE-ratingen blant alle sjakkspillere gjennom tidene med 2861 og økte senere til 2882 (mai 2014). Carlsen ble stormester (GM) i sjakk i 2004 i en alder av 13 år og 148 dager. Han var da den nest yngste stormester gjennom tidene, senere forbigått til fjerde yngste.Carlsen ble i januar 2006, nylig fylt 15 år, for første gang rangert som en av verdens 100 beste sjakkspillere. Som 16-åring i 2007, vant han sin første superturnering (Biel), som 17-åring i april 2008 ble han for første gang rangert blant de ti beste sjakkspillerne i verden. Siden januar 2010 har Carlsen, med bare tre unntak (da nr. 2 etter Viswanathan Anand, sist i mai 2011) – vært rangert som verdens beste sjakkspiller.Carlsen ble tildelt Sjakk-Oscar, som verdens beste sjakkspiller, fra og med 2009 til og med 2013. I 2009 ble han tildelt juryens ekstrapris under den norske Idrettsgallaen. I 2011 ble han tildelt Peer Gynt-prisen som den yngste vinneren av prisen noensinne. Carlsen var elev på sjakklinjen ved NTG Bærum i perioden 2006–2009.Carlsen har også utmerket seg innen det virtuelle spillet Fantasy Premier League hvor han 15. desember 2019 toppet listen av mer enn 7 millioner spillere fra hele verden.Det lengste VM-sjakkpartiet i historien, målt i antall trekk, ble spilt mellom Magnus Carlsen og Jan Nepomnjasjtsjij i den 6. VM-matchen i Dubai 3. desember 2021. Partiet endte med seier til Carlsen etter 136 trekk – og 7 timer og 46 minutters spill.
| Sven Magnus Øen Carlsen (født 30. november 1990 i Tønsberg) er en norsk stormester i sjakk som er fem ganger verdensmester.
Magnus Carlsen ble for første gang verdensmester i sjakk 22. november 2013 og forsvarte mestertittelen i 2014, 2016, 2018 og 2021. Han vant VM i lynsjakk i 2009, 2014, 2017, 2018 og i 2019, og VM i hurtigsjakk i 2014, 2015, 2019 og i 2022. I januar 2013 oppnådde han den høyeste FIDE-ratingen blant alle sjakkspillere gjennom tidene med 2861 og økte senere til 2882 (mai 2014). Carlsen ble stormester (GM) i sjakk i 2004 i en alder av 13 år og 148 dager. Han var da den nest yngste stormester gjennom tidene, senere forbigått til fjerde yngste.Carlsen ble i januar 2006, nylig fylt 15 år, for første gang rangert som en av verdens 100 beste sjakkspillere. Som 16-åring i 2007, vant han sin første superturnering (Biel), som 17-åring i april 2008 ble han for første gang rangert blant de ti beste sjakkspillerne i verden. Siden januar 2010 har Carlsen, med bare tre unntak (da nr. 2 etter Viswanathan Anand, sist i mai 2011) – vært rangert som verdens beste sjakkspiller.Carlsen ble tildelt Sjakk-Oscar, som verdens beste sjakkspiller, fra og med 2009 til og med 2013. I 2009 ble han tildelt juryens ekstrapris under den norske Idrettsgallaen. I 2011 ble han tildelt Peer Gynt-prisen som den yngste vinneren av prisen noensinne. Carlsen var elev på sjakklinjen ved NTG Bærum i perioden 2006–2009.Carlsen har også utmerket seg innen det virtuelle spillet Fantasy Premier League hvor han 15. desember 2019 toppet listen av mer enn 7 millioner spillere fra hele verden.Det lengste VM-sjakkpartiet i historien, målt i antall trekk, ble spilt mellom Magnus Carlsen og Jan Nepomnjasjtsjij i den 6. VM-matchen i Dubai 3. desember 2021. Partiet endte med seier til Carlsen etter 136 trekk – og 7 timer og 46 minutters spill.
== Ekstraordinære prestasjoner ==
26. april 2004 ble Magnus Carlsen verdens yngste stormester (GM) i sjakk i en alder av 13 år og 148 dager (13 år, 4 måneder og 26 dager). Han er historiens 4. yngste stormester i sjakk, slått først og fremst av Sergej Karjakin fra Ukraina, som oppnådde stormestertittelen i 2002 da han var akkurat 12 år og 7 måneder. 1. juli 2006 mistet Carlsen sin ca. to år gamle tittel som verdens yngste stormester ettersom inderen Parimarjan Negi ble stormester i en alder av 13 år, 4 måneder og 22 dager. Og 29. oktober 2017 gikk også usbekeren Nodirbek Abdusattorov foran med 13 år, 1 måned og 11 dager.
I februar 2007, som 16-åring, vant Magnus Carlsen for første gang, og som første nordmann, et langsjakkparti mot verdens høyest rangerte spiller (Veselin Topalov).
5. september 2008, 17 år gammel, gikk Carlsen helt til topps på den løpende, uoffisielle ratinglisten (Live Top List) over verdens beste sjakkspillere.
18. november 2009 ble Magnus Carlsen tidenes yngste verdensmester i lynsjakk, idet han gikk til topps i verdensmesterskapet i lynsjakk 2009 i Moskva.
22. november 2013 erobret Magnus Carlsen verdensmestertittelen i sjakk mot Viswanathan Anand med poengfordelingen 6,5–3,5.
18. juni 2014 ble Magnus Carlsen verdensmester i hurtigsjakk, og to dager senere fikk han også verdensmestertittelen i lynsjakk. Han ble da den første som samtidig innehar alle tre verdensmestertitlene innen idretten.
23. november 2014 ble det klart at Magnus Carlsen hadde forsvart verdensmestertittelen i spill mot Viswanathan Anand med poengfordelingen 6,5–4,5.
30. november 2016 klarte Magnus Carlsen for andre gang å forsvare verdensmestertittelen, denne gang mot Sergej Karjakin, med poengfordelingen 6–6 etter klassisk sjakk (langsjakk) og avgjørende 3–1 etter hurtigsjakk.
28. november 2018 klarte Magnus Carlsen for tredje gang å forsvare verdensmestertittelen, denne gang mot Fabiano Caruana, med poengfordelingen 6–6 etter klassisk sjakk (langsjakk) og avgjørende 3–0 etter hurtigsjakk.
30. desember 2018 ble Magnus Carlsen verdensmester i lynsjakk for fjerde gang.
28. desember 2019 ble Magnus Carlsen verdensmester i hurtigsjakk for tredje gang.
30. desember 2019 ble Magnus Carlsen verdensmester i lynsjakk for femte gang.
28. desember 2022 ble Magnus Carlsen verdensmester i hurtigsjakk for fjerde gang.
30. desember 2022 ble Magnus Carlsen verdensmester i lynsjakk for sjette gang.
== Oppvekst ==
Magnus Carlsen ble født i Tønsberg 30. november 1990, og er sønn av Sigrun Øen og Henrik Albert Carlsen, ingeniører innen henholdsvis kjemi og informatikk. Han har tre søstre: storesøster Ellen og lillesøstrene Ingrid og Signe. Familien bodde ett år i Esbo, utenfor Finlands hovedstad Helsingfors, etterfulgt av et opphold i Belgias hovedstad Brussel, før de i 1997 vendte tilbake til Lommedalen i Bærum. De flyttet senere til Haslum. I 2015 kjøpte Carlsen et eget hus i Holmenkollen.Magnus Carlsen viste interesse for intellektuelle utfordringer i tidlig alder. Som toåring kunne han legge puslespill bestående av 50 brikker, og som femåring satte han sammen byggesett av Lego ment for barn i alderen ti til fjorten år. Foreldrene leste historie og fordypet seg i kartbøker sammen med Magnus og søstrene. Faren, selv en meget habil sjakkspiller, introduserte ham for sjakk da Magnus var fem år, men han viste liten interesse for spillet den gangen og faren trodde ikke han kom til å bli sjakkspiller av noe særlig format.Det var da han var litt over syv år og storesøster Ellen utfordret ham og vant sjakkpartier at konkurranseinstinktet ble vekket. Magnus fant snart ut at sjakk var noe som passet ham. Den første boken han leste om sjakk var Bent Larsens Finn planen. Han utviklet på et tidlig stadium sine sjakkferdigheter ved å spille alene i opptil flere timer i strekk, flyttet brikker rundt på brettet i jakten på kombinasjoner og terpet på spill og mønstre hans far hadde vist ham. Han deltok i sin første turnering i en alder av åtte år og sju måneder, i yngste aldersbestemte klasse i NM i sjakk, hvor han oppnådde en poengsum på 6½/11.Carlsen ble senere tilsluttet sjakklinjen ved Norges Toppidrettsgymnas, hvor han ble trent av GM Simen Agdestein. I 2000 presenterte Agdestein ham for tidligere vinner av junior-NM, IM Torbjørn Ringdal Hansen, og de startet ukentlige økter med trening i mars 2000. Han gjorde betydelige framskritt gjennom samarbeidet med Ringdal Hansen, og økte sin rating med over 1000 poeng i løpet av litt over ett år. Et av hans gjennombrudd i turneringssammenheng var i junior-NM i sjakk i september 2000, to måneder før han fylte 10 år, der han oppnådde 3½ av 5 poeng mot Norges beste juniorspillere, noe som var en ratingprestasjon på om lag 2000. I tillegg til sjakk, som Carlsen studerte tre til fire timer hver dag, likte han å spille fotball, stå på ski og lese tegneserier.Fra høsten 2000 til utgangen av 2002 spilte Carlsen i nesten 300 rangerte turneringer, så vel som i lynsjakkturneringer og i mindre turneringer. Etter dette fikk han tre IM-napp, det første i Gausdal Troll Masters (poengsum 7/10, 2345 TPR), i januar 2003. Det andre kom i Salongernas IM-tournament (6/9, 2470 TPR) i Stockholm, i juni 2003, og det tredje IM-nappet ble oppnådd under Politiken Cup (8/11, 2503 TPR) i København i juli 2003. Han ble offisielt tildelt IM-tittelen 20. august 2003. Høsten 2003, etter å ha fullført barneskolen, tok han seg fri fra skolen for å delta i ulike internasjonale sjakkturneringer i Europa. Samme året endte han på en delt tredjeplass i U14-europamesterskapet for gutter.
== Karriere som sjakkspiller ==
=== 2004 ===
Carlsen hadde nylig fylt 13 år, da han vant C-gruppen i Corus i Wijk aan Zee, Nederland. Han oppnådde en poengsum på 10½/13, og tapte kun én kamp, mot Duško Pavasovič, som var høyest rangert i C-gruppen. Seieren gav ham det første stormesternappet, og han hadde en ratingprestasjon i turneringen på 2702. Carlsen slo Sipke Ernst i nest siste runde ved å ofre materiell og oppnådde ved det matt på bare 29 trekk. De første 23 trekkene av spillet hadde vært spilt tidligere i et annet spill, Almagro Llanas mot Gustafsson i Madrid 2003 (spillet endte i en remis), men Carlsens nye variant i det videre spillet førte til gevinst. Hans seier i C-gruppen kvalifiserte ham til spill i B-gruppen i 2005, og Washington Posts Lubomir Kavalek kalte ham «Sjakkens Mozart». Agdestein mente Carlsen hadde svært god hukommelse, og at han hadde et usedvanlig stort åpningsrepertoar for sin alder. Carlsens talent fanget oppmerksomheten til Microsoft, som ble hans sponsor.Carlsen fikk sitt andre stormesternapp i Aeroflot Open, A-gruppen, som ble spilt i Moskva med start 17. februar. Følgende kjente spillere deltok: Etienne Bacrot, Sergej Karjakin, Shakhriyar Mamedyarov, Sergei Movsesian, Oleksandr Mojisejenko, Ernesto Inarkiev, Aleksej Fedorov, Andrej Volokitin, Levon Aronian, Gabriel Sargissian, Pavel Eljanov og Aleksandr Motylev
I en lynsjakk-turnering, som fant sted i Reykjavík, slo Carlsen 17. mars tidligere verdensmester Anatolij Karpov. Lynsjakkturneringen var en innledning til en utslagsturnering som skulle begynne dagen etter. I denne turneringen ble Carlsen satt opp mot Garry Kasparov, som den gang var toppranket i verden. Carlsen oppnådde remis i første parti til Kasparovs store vantro, men tapte det andre, og ble dermed slått ut av turneringen.Carlsen skaffet seg sitt tredje stormesternapp i det sjette Dubai Open Chess Championship, som ble avholdt 18. til 28. april. Han ble dermed, på det tidspunkt, verdens yngste stormester i sjakk (GM), og den nest yngste GM gjennom tidene, etter Sergej Karjakin, som oppnådde tittelen i en alder av tolv år og sju måneder. I 2005 overtok Parimarjan Negi posisjonen som nest yngste gjennom tidene og i 2017 gjorde usbekeren Nodirbek Abdusattorov det samme. Dermed ligger Carlsen på fjerdeplass blant de yngste stormesterne gjennom tidene.
Han deltok i det påfølgende VM i sjakk, hvor han ble yngste deltaker noensinne, men ble slått ut i første runde av Levon Aronjan.I juli kom Carlsen på en delt førsteplass med daværende regjerende Norgesmester Berge Østenstad i NM i sjakk, hvor begge oppnådde en poengsum på 7/9. En stikkamp ble satt opp mellom dem for å avgjøre hvem som skulle bli Norgesmester. Begge endte med remis, og Østenstad vant på kvalitet.
=== 2005 ===
Carlsen spilte stikkamp mot GM Simen Agdestein om NM-tittelen og tapte denne etter åtte partier og sytten timers spill.
I verdenscupen i Khanty-Mansijsk i Sibir kom Carlsen på en tiendeplass i turneringen blant 128 kvalifiserte spillere. Dette sikret ham retten til å spille kandidatmatchene i syklusen for å kåre verdensmesteren. Det deltok 16 sjakkspillere, som ble til 4. De fire beste fikk møte Topalov, Anand, Svidler og Morozevitsj i de endelige kvartfinalene. Ingen norsk sjakkspiller hadde den gang kommet så langt i VM-sammenheng. Han var også den yngste i verden noensinne som hadde oppnådd kvalifisering til Sjakk-VM.
På grunnlag av FIDE-reglene kvalifiserte han seg til å møte verdenstreeren Levon Aronjan i innledende runde av kandidatmatchene i Sjakk-VM 2007. Aronjan hadde slått ut Carlsen i første runde av den foregående VM-syklusen. Samtlige kandidatmatcher ble spilt i mai/juni 2007 i Elista, hovedstaden i den russiske republikken Kalmykia (se under).
=== 2006 ===
Carlsen delte førsteplassen i GM B-gruppen i Corus januar 2006 med den russiske stormesteren Aleksandr Motylev. Begge to ble invitert til GM A-gruppen i 2007-utgaven av Corus-turneringen. Denne turneringen (senere med navnet Tata Steel Chess) arrangeres hvert år i januar i Wijk aan Zee, Nederland.
16. mars vant Carlsen lynsjakkturneringen Glitnir Blitz 2006 på Island. Han vant blant annet 2–0 over hurtigsjakkmesteren Viswanathan Anand (FIDE 2803) i semifinalen, og i finalen vant han også 2–0 over islendingen Hannes Stefánsson (2585). Andre sterke spillere som var med i turneringen var blant andre (med daværende ratingtall i parentes): Judit Polgár (2711), Şəhriyar Məmmədyarov (2699) og Pentala Harikrishna (2680).
I april kom Carlsen på delt førsteplass i turneringen Bosna 2006.
I Sjakk-OL 2006 i Torino oppnådde han 6 av 8 mulige poeng og turneringens fjerde beste individuelle ratingprestasjon (2820).
I Midnight Sun Chess Challenge i Tromsø ble Carlsen nummer to, slått av Sergej Sjipov (FIDE 2576).
I eliteklassen i sjakk-NM i Moss (8.–15. juli) endte han igjen på delt førsteplass med Simen Agdestein. Dermed møttes de etter reglene på nytt til stikkamp 19. til 21. september 2006. Carlsen vant stikkampen som ble avholdt i auditoriet på Norges Toppidrettsgymnas med resultatet 3–1, og sikret seg dermed sitt første norgesmesterskap.
I Biel-turneringen kom han på en andreplass, slått av Aleksandr Morozevitsj, men foran verdens sterkeste junior på den tiden Teymur Rəcəbov.
I NH Chess Tournament i Amsterdam mellom de to lagene Experience (Aleksandr Beljavskij, Artur Jussupow, John Nunn, Ljubomir Ljubojević og Ulf Andersson med gjennomsnittsalder 51,8 år) og Rising Stars (Karjakin, Carlsen, Wang, Stellwagen og Smeets med gjennomsnittsalder 17,6 år) ble Carlsen den beste på juniorlaget med samme poengsum (6,5/10) som Beljavskij på seniorlaget. Derigjennom kvalifiserte han seg til Amber Blindfold and Rapid Chess Tournament i Monaco i mars 2007. Totalt vant de unge turneringen med 28 poeng mot 22.
I Chess Festival Spitsbergen tapte Carlsen 0,5–1,5 i oppgjøret mot den russiske superstormesteren Pjotr Svidler.
I verdensmesterskapet i lynsjakk i Rishon LeZion, Israel ble han nr. åtte av seksten deltakere med 7,5/15 poeng. Aleksandr Grisjtsjuk vant etter ekstraomgang mot Pjotr Svidler.
Etter et opphold på over én måned var han med i hurtigsjakkturneringen Rencontres nationales et internationales d'échecs i Cap d'Agde, Frankrike. Her kvalifiserte han seg først til kvartfinale ved å bli nummer to av åtte i den ene av to grupper. Han gikk så videre til semifinalen ved å vinne begge partiene mot franske Laurent Fressinet, men røk her ut mot Sergej Karjakin etter remis med svart, men tap med hvit. I finalen tapte Karjakin mot Teymur Rəcəbov.
Carlsen fikk delt åttendeplass av ti i Tal Memorial i Moskva mot verdenseliten. Han tapte i første runde mot Boris Gelfand, men klarte remis i de fire neste mot Aleksandr Morozevitsj, Şəhriyar Məmmədyarov, Pjotr Svidler og Aleksej Sjirov. Så ble det ett tap til mot Levon Aronjan, hvorpå han avsluttet med tre remiser mot Péter Lékó (første gang de møttes), Ruslan Ponomarjov og Aleksandr Grisjtsjuk. I en tilknyttet lynsjakkturnering (Tal Blitz Cup) fikk han 17,5/34 poeng og niendeplass blant atten deltakere (de ti fra hovedturneringen og åtte andre, blant andre Viswanathan Anand og Judit Polgár).
=== 2007 ===
På FIDE-rankingen per 1. januar 2007 gikk Magnus Carlsen ned åtte poeng til 2690, og falt tre plasser til 24. Han beholdt imidlertid posisjonen som verdens nest beste junior.
I Corus-turneringen havnet Carlsen på en delt sisteplass med 9 remiser og 4 tap; til sammen 4,5 poeng på 13 runder.
I Linares-Morelia-turneringen spilte Carlsen mot følgende spillere: Veselin Topalov, Viswanathan Anand, Pjotr Svidler, Aleksandr Morozevitsj, Levon Aronjan, Péter Lékó og Vasyl Ivantsjuk (som erstattet Teymur Rəcəbov etter hans forfall). Selv om han var klart lavest rangert, endte han på 2.-plass med 7,5 poeng etter fire seire, syv remiser og tre tap, med en ratingprestasjon på 2778. Seieren over Topalov var første gang noen nordmann hadde slått verdens høyest rangerte spiller.
I slutten av mars spilte Carlsen for første gang i den kombinerte blindsjakk- og hurtigsjakk-turneringen Melody Amber i Monte Carlo mot Anand, Kramnik, Ivantsjuk, Lékó, Aronjan, Morozevitsj, Gelfand, Rəcəbov, Svidler, Loek van Wely og Francisco Vallejo. Han oppnådde i løpet av de elleve rundene åtte remiser og tre tap i blindsjakkdelen, og tre seire, sju remiser og ett tap i hurtigsjakkpartiene. Dette resulterte i en delt niendeplass i blindsjakken, delt annenplass i hurtigsjakken (bare slått av Anand) og totalt en delt åttendeplass.
På FIDE-rankingen per 1. april 2007 økte Magnus Carlsen sin rating med tre poeng til 2693 og klatret fra en 24. til en 22.-plass.
I slutten av april spilte Carlsen i Gausdal Classics (Arnold J. Eikrem Memorial) mot ni andre med rating tett under ham, og vant her med syv poeng av ni og ratingprestasjon 2748.
18. mai møtte Carlsen Teymur Rəcəbov i Le Match des Espoir i Porto-Vecchio, Korsika. Nummer én og to på FIDEs juniorliste spilte først remis i to hurtigsjakkpartier, så det samme i to lynsjakkpartier. For å avgjøre spilte de et Armageddon-parti hvor Carlsen som hvit hadde fire minutter betenkningstid, og Teimour som svart hadde tre. Betingelsene var at måtte hvit vinne, mens svart kunne klare seg med remis. Partiet, og dermed turneringen, ble vunnet av Rəcəbov.
I månedsskiftet mai/juni ble den såkalte kandidatturneringen for verdensmesterskapet arrangert i Elista, Kalmykia, en turnering som Carlsen kvalifiserte seg til allerede i 2005. Her møtte han Levon Aronjan i den innledende kvartfinalen. De andre kvartfinalene gikk mellom Péter Lékó og Mikhail Gurevitsj, Ruslan Ponomarjov og Sergej Rubljovskij, Boris Gelfand og Rustam Kasimdzjanov, Gata Kamsky og Étienne Bacrot, Aleksandr Grisjtsjuk og Vladimir Malakhov, Judit Polgár og Jevgenij Barejev, Michael Adams og Aleksej Sjirov. Det første partiet tapte Carlsen klart med hvit, men kjempet seg tilbake til 3–3 etter de seks ordinære langsjakkpartiene. Matchen ble forsøkt avgjort med hurtigsjakkpartier, men etter fire av dem stod det 5–5. Avgjørelsen falt først etter at Aronjan vant to lynsjakkpartier, som altså ga totalresultatet 7–5.
I slutten av juni spilte Carlsen for første gang i turneringen i Dortmund, med 2727 i gjennomsnittlig rating for de åtte deltakerne. Han endte på en sjetteplass etter seks remiser og ett tap; dette mot regjerende verdensmester Vladimir Kramnik. Han hadde Boris Gelfand bak seg på resultatlisten.
På FIDE-rankingen per 1. juli 2007 passerte Magnus Carlsen for første gang 2700-grensen med sine 2710 poeng, og han kapret med det 17.-plassen. Det var for øvrig en høyere rating enn den i særklasse beste kvinnen i verden, Judit Polgár (2707).
I månedsskiftet juli/august vant Carlsen Biel-turneringen med 5,5 poeng av 9, samme poengsum som amerikaneren Alexander Onischuk, som han slo i tie-break. Etter sterkt spill i de seks første partiene, tapte han med hvit mot Yannick Pelletier, den av deltakerne med lavest rating. Med gevinst i siste ordinære parti mot Teymur Rəcəbov fikk han anledning til å avgjøre det hele i et tie-break. Det ble først spilt to hurtigsjakk-partier, deretter to lynsjakk-partier. Alle endte remis. Det ble så avgjort i et Armageddon-parti med Carlsen som svart. Carlsen vant dette partiet, og dermed også turneringen. Ratingprestasjonen i Biel var 2753.
I august deltok Carlsen i Arctic Chess Challenge i Tromsø. Han var den høyest rengerte, men kom bare på delt andreplass med 7 poeng av 9, bak Aleksandr Moisejenko som fikk 7,5 poeng.
På FIDE-rankingen 1. oktober avanserte Carlsen med 2714 poeng til 16.-plass.
I VM-cupen i november/desember spilte han seg, gjennom fem seire på rad mot Zhao Xue, Arkadij Naiditsch, Leinier Domínguez Pérez, Michael Adams og Ivan Tsjeparinov, frem til semifinale, hvor han til slutt tapte for Gata Kamsky.
=== 2008 ===
På FIDE-rankingen 1. januar avanserte Magnus Carlsen til plass nr. 13 på listen over verdens beste sjakkspillere, med 2733 FIDE-poeng. Han ble samtidig verdens høyest rankede juniorspiller (etter at Rəcəbov var blitt for gammel).
I Corus-turneringen 11.–27. januar oppnådde Carlsen sitt sterkeste turneringsresultat noensinne, med delt førsteplass med Levon Aronjan, med 8 av 13 mulige poeng, Aronjan riktignok foran på kvalitet. På de neste plassene kom (med høyest kvalitet først) Anand og Rəcəbov (7,5), Péter Lékó og Ivantsjuk (7), Kramnik og Adams (6,5), Topalov, Polgár og Məmmədyarov (6), Pavel Eljanov, Gelfand og van Wely (5).
I Linares-Morelia-turneringen i februar/mars spilte Carlsen mot Veselin Topalov, Viswanathan Anand, Levon Aronjan, Péter Lékó, Vasyl Ivantsjuk, Teymur Rəcəbov og Aleksej Sjirov. Det endte som året før med en annenplass, med åtte poeng på de fjorten partiene. Vinner ble Anand.
I slutten av mars spilte Carlsen for andre gang i den kombinerte blind- og hurtigsjakk-turneringen Melody Amber i Nice, mot Anand, Kramnik, Ivantsjuk, Lékó, Aronjan, Morozevitsj, Gelfand, Rəcəbov, van Wely, Məmmədyarov og Karjakin. Han oppnådde en delt fjerdeplass i blindsjakken og delt annenplass i hurtigsjakken (bare slått av Aronjan), med seks poeng i begge disipliner. Totalt ble det delt annenplass, 2,5 poeng etter Aronjan.
På FIDE-rankingen 1. april gjorde Magnus Carlsen et hopp til femteplass på listen over verdens beste sjakkspillere, med 2765 FIDE-poeng.
I april/mai ble FIDE Grand Prix innledet med spill i Baku, med Carlsen som den høyest rankede av fjorten spillere. Han delte førsteplass med outsiderne Vugar Gashimov og Wang Yue. Samlet ble det fire seire, åtte remis og ett tap (mot Şəhriyar Məmmədyarov).
I slutten av mai møtte Carlsen Ungarns Péter Lékó i en hurtigsjakkturnering. Carlsen vant dette tradisjonelle Lékó-arrangementet med fem mot tre poeng, etter to seire (én med hvit og én med svart), og resten remis.
I juni vant Carlsen den årlige Aerosvit-turneringen på Krim. Dette var hans sterkeste prestasjon i noen turnering til da. Han forble ubeseiret og fikk åtte poeng på elleve partier. Hans prestasjon under turneringen svarte til en FIDE-rating på 2878, og brakte ham til en uoffisiell annenplass på listen over verdens beste sjakkspillere.
På FIDE-rankingen 1. juli falt Magnus Carlsen til sjetteplass, ettersom Ivantsjuk hadde et sterkt resultat tidlig i kvartalet, og Aerosvit var avgjort for seint til å komme med i statistikken.
I slutten av juli spilte Carlsen i Biel internasjonale sjakkfestival i Sveits. Han hadde muligheten til å nå til topps i verden på den løpende FIDE-ratingen («live rating»), men endte på tredjeplass med seks poeng av ti mulige og en FIDE-prestasjon på 2741, årets første under 2800. Vinner ble Jevgenij Aleksejev foran Leinier Domínguez Pérez.
Carlsen dro rett fra Biel til Mainz, Tyskland hvor han spilte Grenke leasing Rapid World Championship, uoffisielt VM i hurtigsjakk. Der møtte han Viswanathan Anand, Aleksandr Morozevitsj og Judit Polgár. Han gikk til finalen, så vidt foran Morozevitsj, og tapte her 3–1 mot Anand.
I slutten av august spilte Carlsen i det uoffisielle todagers VM i lynsjakk, kalt Tal Memorial Blitz i Moskva og fikk her en tredjeplass med 21 poeng av 34, etter Ivantsjuk og Kramnik.
Carlsen spilte Final Chess Masters i Bilbao i september. Innledningsvis vant han først med svart mot Aronjan og spilte så remis mot Ivantsjuk, mens han tapte mot Topalov. I fjerde runde, den 5. september 2008, slo han Rəcəbov, samtidig som verdensener Anand tapte mot Topalov. Dette resulterte i at Carlsen gikk helt til topps på den løpende ratinglisten over verdens beste sjakkspillere. Han endte på en annenplass med 13 av totalt oppnåelige 30 poeng, etter vinneren Topalov, med 17 poeng.
1. oktober oppnådde han en FIDE-rating på 2786 FIDE-poeng, hans høyeste så langt.
I oktober spilte Magnus Carlsen i European Club Cup, arrangert i Kallithea, Hellas, for det armenske laget Mika Chess Club sammen med blant annet Aronjan, Gelfand og Tigran L. Petrosian. Laget endte på tolvteplass av 64 lag.
I månedsskiftet oktober/november spilte Carlsen i hurtigsjakkturneringen Cap d'Agde. Han kom til semifinalen etter seire mot blant andre Rəcəbov og Bu Xiangzhi, men tapte klart mot Ivantsjuk.
I november var Magnus Carlsen førstespiller på Norges lag under sjakk-OL i Dresden, Tyskland. Norge oppnådde 21.-plass etter at Carlsen hadde hentet 7,5 poeng på sine 11 partier. Han hadde bare ett tap, og det mot finnen Tomi Nybäck.
=== 2009 ===
Året startet med en FIDE-ranking på fjerdeplass med 2776 FIDE-poeng og en klar førsteplass på NSFs liste med 2768.
I hurtigsjakkturneringen Aker Chess Challenge med fire spillere, helt i starten av januar, kom han til finalen, der han tapte i to partier mot Pjotr Svidler. Hikaru Nakamura og Kjetil A. Lie kom på de neste plassene.
I slutten av januar spilte Carlsen Corus-turneringen i sjakk. Hans innsats ble ganske spesiell, ettersom den ble innledet med ni strake remis, før han vant mot Leinier Domínguez Pérez. Det ble så en ny remis, så seier over Jan Smeets, før han i det siste partiet mot Wang Yue satset alt på seier for å kunne vinne turneringen, men tapte i stedet. Han endte totalt på delt femteplass.
I februar/mars spilte Magnus Carlsen i Linares-turneringen i Spania. Han hadde flere muligheter til å gå helt til topps, men endte til slutt på en tredjeplass med 7,5 poeng av 14 mulige. 25. mars slo han for første gang Viswanathan Anand i et langsjakkparti, og han vant ett av partiene mot den endelige turneringsvinneren Aleksandr Grisjtsjuk. Av tapene var kanskje det mot Teymur Rəcəbov det mest skuffende, ettersom han her ledet klart, men gikk på en gaffel-«bukk».
Siste halvdel av mars spilte Carlsen i den kombinerte blind- og hurtigsjakk-turneringen Melody Amber. I starten av blindpartiene spilte han meget overbevisende og ledet denne delen, mens han slet med hurtigsjakken. På slutten sviktet det i enkelte blindpartier, mens han hadde flere sterke hurtigpartier. Han oppnådde delt førsteplass med 7 av 11 mulige poeng i blindsjakken og delt femteplass med 6 av 11 i hurtigsjakken, totalt en fjerdeplass i den kombinerte turneringen. Vinner ble Levon Aronjan, som var delt vinner i begge disipliner og alene på topp i kombinasjonen, med ett poeng mer enn Magnus.
1. april var Magnus Carlsen på en tredjeplass på FIDE-rankingen med 2770 FIDE-poeng.
I mai spilte Magnus Carlsen for første gang som en av 6 deltakere i den supersterke turneringen M-Tel Masters i Sofia, Bulgaria. Etter å ha ledet før siste runde, ble han nr. 2 med 6 av 10 mulige poeng, mens Aleksej Sjirov vant med halvpoenget mer. Carlsen hentet 1,5 poeng fra den aktuelle verdenseneren Veselin Topalov.
I starten av juni spilte Carlsen turneringen Ciudad de León Masters. Her vant han først sin semifinale mot Wang Yue med 3,5 av 6 poeng, for deretter å slå Vasyl Ivantsjuk med hvit i et Armageddon-parti, da de to lå likt etter de ordinære 6 partiene.
I starten av juli deltok Magnus Carlsen i Dortmund-turneringen i sjakk («Sparkassen Chess-Meeting») sammen med Kramnik, Lékó, Jakovenko, Bacrot og Naiditsch. Carlsen ledet store deler av turneringen, men Kramnik gikk forbi etter seier i siste innbyrdes oppgjør, og vant med helpoenget foran Lékó på andreplass og Carlsen på tredjeplass, begge med 5,5/10 poeng.
7. september ble det bekjentgjort at Garry Kasparov var engasjert som personlig trener for Carlsen.Carlsen tok sin til da sterkeste turneringsseier i Pearl Spring-turneringen i Nanjing, spilt 28. september–9. oktober. Han fikk 8 poeng av 10 mulige, 2,5 poeng foran nummer to. Carlsen vant over alle de andre deltagerne, Péter Lékó, Veselin Topalov, Dmitrij Jakovenko, Teimour Radjabov og Wang Yue med hvit, og vant også svartpartiet mot Jakovenko. De fire andre svartpartiene endte i remis. Ratingprestasjonen på 3002 er tidenes sterkeste i en lang turnering med over ni runder med klassisk betenkningstid, og Carlsens uoffisielle rating steg til 2801, som da var nummer to i verden bak Topalov. Dette var Carlsens første udelte seier i en Grand Slam-turnering.I november spilte Magnus Carlsen i Tal Memorial i Moskva, der 10 av de 13 beste i verden deltok. Etter syv innledende remiser, avsluttet han med to sterke seire og fikk en delt andreplass med Vasyl Ivantsjuk, etter vinneren Vladimir Kramnik. Det gode resultatet var ekstra imponerende ettersom han spilte deler av turneringen med feber. Dessuten gjorde det at han (14. november) for andre gang i sin karriere gikk til topps på den løpende ratinglisten, denne gangen med sin høyeste uoffisielle FIDE-rating noensinne, 2805,7.
Med kun én dags hvile gikk Carlsen over til verdensmesterskapet i lynsjakk, også det i Moskva. I konkurranse med 21 andre i verdenstoppen, etter tre dagers spill, gikk han den 18. november helt til topps med 31 poeng av 42 mulige, hele 3 poeng foran Anand på andreplass. Han ble med dette, få dager før han fylte 19 år, tidenes yngste verdensmester i denne sjakkdisiplinen.
Noen dager senere var Magnus med på en ny lynsjakkturnering, denne gang i Oslo. I BN Bank Blitz i 2009 fikk han 11 av 12 mulige poeng i innledende kamper, men måtte strekke våpen for Nakamura i finalen med 1–3, prestisjeseier for en som ikke var med i verdensmesterskapet.
I andre uke av desember spilte Carlsen sin siste turnering for året, London Chess Classic, med et helt spesielt spenningsmoment hvorvidt han for første gang i sin karriere ville toppe den offisielle ratinglisten etter to ganger å ha ledet den uoffisielle. Han fikk en god start ved å vinne over Kramnik i første parti, tok så ledelsen fra det andre og beholdt den ut turneringen. Med tre seire og fire remiser endte hans uoffisielle rating på ny bestenotering 2810, og den ble også stående som den offisielle rating ved årsskiftet. Dermed tronet Magnus Carlsen for første gang i sin karriere helt på topp på den offisielle FIDE-listen.
Lille nyttårsaften kunngjorde FIDE på sitt nettsted: Magnus Carlsen var for første gang på topp på den offisielle FIDE-ratinglisten per januar 2010 med 2810 FIDE-poeng, 5 poeng foran den 15 år eldre Veselin Topalov og 20 poeng foran Viswanathan Anand på tredjeplass. Det er verdt å merke seg at for å finne en yngre spiller enn Carlsen på FIDE-listen, måtte man helt ned til 51.-plass.
=== 2010 ===
1. januar gikk Magnus Carlsen for første gang helt til topps på den offisielle FIDE-listen med rating 2810.
Siste halvdel av januar spilte Carlsen i Tata Steel Chess for sjette gang, og for fjerde gang i A-gruppen. Etter at han hadde delt førsteplassen to år tidligere, men mislyktes i 2009, gikk han denne gang alene til topps med 8,5/13 poeng, halvpoenget foran Sjirov og Kramnik på delt andreplass.
I slutten av mars var Magnus Carlsen med i den kombinerte blind- og hurtigsjakk-turneringen Amber Chess Tournament i Nice, Frankrike. Etter å ha tapt mot Vasil Ivantsjuk første dag i begge sjakkdisipliner, spilte han jevnt og godt, og tok til slutt steget helt til topps sammen med nettopp Ivantsjuk. De fikk begge 6,5 poeng i blind-delen og 8 poeng i hurtigsjakk-delen. Aleksandr Grisjtsjuk vant blindsjakken totalt med 8 poeng.
Etter en lengre pause spilte Carlsen i juni i Kings Tournament i Bazna, Romania. Han møtte her Boris Gelfand, Liviu-Dieter Nisipeanu, Ruslan Ponomarjov, Teymur Rəcəbov og Wang Yue, og vant etter hvert en komfortabel seier med 7,5 poeng av 10 mulige, to poeng foran Rəcəbov på andreplass.
1. juli fikk Magnus Carlsen en FIDE-rating på 2826, hans høyeste til da, som plasserte han øverst på FIDE-listen.
Carlsen vant Pearl Spring-turneringen i Nanjing i 2010 også, med en poengsum på 7/10, ingen tap og en ratingprestasjon på 2902.
Midt i november prøvde Magnus Carlsen å forsvare sitt verdensmesterskap i lynsjakk fra året før, men endte på tredjeplass med 23,5 poeng av 38 mulige, bak Levon Aronjan (24,5) og Teymur Rəcəbov (24).
=== 2011 ===
Magnus Carlsen startet året med Tata Steel Chess (tidligere kalt Corus) der han til slutt endte på delt tredjeplass i A-gruppen med 8 poeng på 13 partier. Han startet turneringen med noe variable resultater, og hadde en regelrett blunder mot det lokale talentet, 16-årige Anish Giri. Han fikk en stigning mot slutten av turneringen med sterke seire mot vinner Nakamura (med hvit) og Kramnik (med svart).
I mars spilte han i Amber-turneringen (kombinert blindsjakk og hurtigsjakk). Han kom samlet på andreplass etter Levon Aronjan, etter supersterkt spill i hurtigsjakken, mens blindsjakken var under pari.
11.– 22. juni deltok han i Kings Tournament, Medias, Romania mot Sergej Karjakin, Hikaru Nakamura, Teymur Rəcəbov, Vasil Ivantsjuk og Liviu-Dieter Nisipeanu. Det ble en knapp seier foran Karjakin.
16.–29. juli var det 44. utgave av Biel-turneringen i sjakk. Det ble førsteplass med 19/30 poeng mot Aleksandr Morozevitsj (17), Maxime Vachier-Lagrave (12), Aleksej Sjirov (12), Fabiano Caruana (10) og Yannick Pelletier (5).
3. august ble han tildelt Peer Gynt-prisen som den yngste noensinne, ifølge statuttene for positiv markering på et samfunnsnyttig plan, og for å ha gjort Norge kjent i utlandet.
26. september–11. oktober var det Bilbao Chess Masters Final spilt i São Paulo, Brasil og Bilbao, Spania, mot Viswanathan Anand, Levon Aronjan, Hikaru Nakamura, Vasil Ivantsjuk og Francisco Vallejo Pons. Etter å ha slitt noe i starten av turneringen, spesielt med tap mot Vallejo Pons, spilte han seg stort opp på slutten, og vant turneringen med 15 poeng av 30 mulige.
16.–25. november deltok han i Tal Memorial, Moskva i kamp mot Anand, Aronjan, Kramnik, Karjakin, Ivantsjuk, Nakamura, Gelfand, Svidler og Jan Nepomnjasjtsjij. Carlsen vant med to seire og syv remiser, i tett fight med Levon Aronjan på samme poengsum. Han vant fordi han spilte svart én gang mer. Etter denne seieren var Magnus Carlsen oppe på sin til da høyeste verdi på liveratingen med 2829,2 poeng.
Carlsen avsluttet året, fra 3. til 12. desember, med tredjeplass i London Chess Classic i spill mot Vladimir Kramnik, Hikaru Nakamura, Michael Adams, Levon Aronjan, Luke McShane, Viswanathan Anand, David Howell og Nigel Short. Carlsen hadde ingen tap, men maktet ikke denne gangen å vinne over de aller beste.
=== 2012 ===
Magnus Carlsen åpnet året som vanlig med Tata Steel Chess der han stort sett spilte jevnt og godt og fikk en delt andreplass etter Aronjan med 8 av 12 mulige poeng. Han hadde to mindre vellykkete hvite partier, med tap mot Karjakin og remis mot Anish Giri. Tapet mot Karjakin satte stopper for en sammenhengende rekke av 32 partier uten tap.
I juni spilte han i Tal Memorial i Moskva, der han vant til slutt med 5,5 av 9 mulige poeng etter en flott sluttspurt.
I juli deltok Carlsen i VM i hurtig- og lynsjakk i Astana i Kasakhstan. Her ble det to andreplasser, i hurtigsjakk med 10,5/15 – ett poeng etter Sergej Karjakin, og i lynsjakk med 19,5/30 – et halvt poeng bak Aleksandr Grisjtsjuk.
I juli/august sto Biel-turneringen igjen for tur. Magnus spilte jevnt bra, men kinesiske Wang Hao var enda kvassere og vant turneringen poenget foran Carlsen.
Carlsen deltok i september/oktober i Chess Masters Final, som foregår årlig i São Paulo, Brasil og Bilbao, Spania med 5 runder på hvert sted. Fabiano Caruana fikk en ledelse i starten av turneringen, men Carlsen klarte å kjempe seg opp på lik poengsum helt til slutt. Turneringen måtte avgjøres gjennom tie-break i form av lynsjakk (best resultat av 3 partier). Her viste Magnus seg overlegen ved å vinne de to første partiene, og dermed hele turneringen.
Magnus Carlsen avsluttet året som vanlig med London Chess Classics, der han spilte jevnt og godt og til slutt vant med 17 av 24 mulige poeng, 2 poeng foran Kramnik på andreplass. Interessen for turneringen var spesielt stor, ettersom Carlsen med et godt resultat lå an til å slå Garri Kasparovs offisielle ratingrekord. Han klarte det også til slutt, og landet på 2861 Elo-poeng.
=== 2013 ===
Sjakkåret ble som vanlig innledet med Tata Steel Chess, der Magnus Carlsen viste overbevisende form og vant med hele 1,5 poeng foran Anand og Aronjan.
Den absolutt viktigste turneringen for Carlsen i starten av 2013 var Kandidatturneringen i London i slutten av mars, der det ble en jevn kamp med Kramnik. Carlsen lå tidlig foran, men Kramnik dro innpå og hadde sjansen til å gå forbi i siste runde etter at Carlsen tapte for Ivantsjuk. Heldigvis for Carlsen tapte også Kramnik overraskende for samme Ivantsjuk i siste runde. De endte på samme poengsum, men Carlsen gikk foran basert på flest seire.
I starten av mai spilte Carlsen i den nye turneringen Norway Chess, arrangert i Stavanger-regionen. Etter å ha spilt remis i de fire første partiene og sett at Karjakin dro i fra med en kombinasjon av seire og remiser, vant han over nettopp Karjakin i fjerde runde. Dermed kortet Carlsen ned på forspranget. Resten av turneringen ble et spennende kappløp mellom disse to, der Karjakin dro i land seieren med et halvpoeng etter at Carlsen noe overraskende tapte med hvit for Wang Hao i nest siste runde.
Under Tal Memorial i Moskva i juni spilte Carlsen noe ustabilt, selv om han gjorde det godt mot de mest meritterte. Det holdt til en andreplass bak Boris Gelfand.
Senere samme måned spilte han en fire-partiers hurtigturnering mot Borki Predojević, som han vant med 2½–1½.
I Sinquefield Cup i september vant Magnus Carlsen med ett poeng foran Nakamura. Sistenevnte spilte med solbriller, som ble utlagt som et forsøk på «utpsyking» av motstanderne, spesielt Carlsen.
Magnus Carlsen spilte sin første VM-match i sjakk mot indiske Viswanathan Anand fra 9. til 22. november 2013 i Chennai, India. Etter 10 partier, der han vant 3 av dem og 7 endte remis, ble han verdensmester med poengene 6½ mot 3½. De enkelte partiene:
=== 2014 ===
Året ble innledet med Zurich Chess Challenge, en turnering med tidenes høyeste gjennomsnittsrating. Deltakere var foruten Carlsen, Fabiano Caruana, Levon Aronjan, Hikaru Nakamura, Viswanathan Anand og Boris Gelfand. Turneringen ble innledet med en separat lynsjakkmatch der Carlsen vant med 3 poeng av 5 mulige foran Aronjan med samme poengsum. Deretter ble det spilt klassisk langsjakk. Carlsen spilte stort sett bra uten noen tap. Han ble imidlertid liggende klart under i partiet mot Nakamura. Men to svake trekk i tidsnøden før 40. trekk førte til nederlag for Nakamura som lå an til endelig å kunne vinne over Carlsen i et langsjakkparti. Carlsen vant til slutt med 8 poeng av 10 mulige. Turneringen ble avsluttet med en hurtigsjakkmatch der Caruana vant med 4 poeng av 5 mulige, mens Carlsen kom på fjerdeplass med 2 poeng. Samlet vant Carlsen turneringen med 10 poeng av 15 mulige foran Caruana med 9 poeng.
Etter at Magnus Carlsen hadde vært tilskuer under årets kandidatturnering som ble vunnet av Viswanathan Anand, var det spennende å se ham i aksjon igjen i en tøff turnering, nemlig minneturneringen Shamkir Chess, Aserbajdsjan til minne om Vugar Gashimov som døde i januar bare 27 år gammel. Han startet sterkt med to seire og en remis. Men så tapte han med svart mot italienskamerikaneren Fabiano Caruana som er yngre enn Carlsen. Deretter tapte han med hvit mot Teymur Rəcəbov. Dette var første gang på fire år at han tapte to klassiske sjakkpartier på rad. Slutten av turneringen gikk bedre, blant annet vant han over sterke Hikaru Nakamura som aldri har tapt mot. Det endte til slutt med seier med 6,5 poeng, poenget foran Caruana på andreplass.
De to første ukene av juni spilte Carlsen Norway Chess 2014 mot Levon Aronjan, Aleksandr Grisjtsjuk, Fabiano Caruana, Vladimir Kramnik, Veselin Topalov, Sergej Karjakin, Peter Svidler, Anish Giri og Simen Agdestein. Turneringen ble innledet med en lynsjakkturnering som Magnus vant uten tap med 7,5 poeng av 9 mulige. Seieren ga ham muligheten for å velge rekkefølgen av motstandere i hovedturneringen i langsjakk. Også denne gjennomførte han uten tap, men nå med 7 remiser og 2 seire. Som i fjor vant Karjakin med 1 tap, 4 remiser og 4 seire.
18. juni 2014 vant Carlsen VM i hurtigsjakk som ble arrangert i Dubai. Det ble spilt over tre dager med 5 partier per dag. Magnus vant med 11 poeng foran Fabiano Caruana, Viswanathan Anand, Levon Aronjan og Aleksandr Morozevitsj, alle med 10,5 poeng. Han ble med det den første som har vært mester både i klassisk sjakk og hurtigsjakk samtidig.20. juni 2014 vant Carlsen VM i lynsjakk som ble arrangert i Dubai. Det ble spilt over to dager med totalt 21 partier. Magnus vant med 17 poeng. Han ble med det den første som har vært mester i samtlige tre disipliner: klassisk sjakk, hurtigsjakk og lynsjakk samtidig.
I første halvdel av august ble Sjakkolympiaden 2014 arrangert i Tromsø der Magnus Carlsen deltok på førstelaget i åpen klasse sammen med Simen Agdestein, Jon Ludvig Hammer, Leif Erlend Johannessen og Kjetil Aleksander Lie. Carlsen spilte stort sett opp til sitt nivå, bortsett fra i to partier der han tapte med hvit mot tyske Arkadij Naiditsch og med svart mot kroatiske Ivan Šarić. Det var tydelig at Carlsen ble sliten utover i turneringen noe som ble forsøkt forklart med dårlig luft i spillehallen. Også åpningspartiet med remis med svart mot finske Tomi Nybäck ble sett på som et svakhetstegn. Før det siste tapet lå han likevel an til å vinne den individuelle konkurransen.
Carlsen spilte Sinquefield Cup i månedskiftet august/september. Han ble her nummer to etter Fabiano Caruana som hadde en fantastisk turnering med ratingprestasjon på eventyrlige 3097. Magnus startet noe svakt ved å spille remis med hvit mot Maxime Vachier-Lagrave. Det ble også remis med svart mot Hikaru Nakamura, mer normalt. Men tilbake med hvit mot Caruana tapte han etter flere dårlige trekk. Heller ikke med hvit mot Veselin Topalov ble det mer enn halvpoenget. Så kom endelig en solid seier med svart mot Levon Aronjan og det var forventning om en sterk andre del av turneringen. Men i fortsettelsen med hvit mot Lagrave ble det igjen remis. Mot Nakamura opprettholdt han med seier god statistikk mot amerikaneren. Svartpartiet mot Caruana endte remis, et lyspunkt selv om han gikk for seier. De to siste partiene mot Aronjan og Topalov ble remis. Det var underveis spekulasjoner om at hans spill under turneringen var preget av konflikten med FIDE om spillested og tidspunkt for den kommende VM-matchen mot Viswanathan Anand.
Fra 8. til 23. november spilte Magnus Carlsen VM-match mot Viswanathan Anand i Sotsji, Russland. I det ellevte partiet, den 23. november, avgjorde Carlsen med seier mot Anand og total poengsum 6½ mot 4½, og forsvarte derved verdensmestertittelen fra 2013. Han hadde nå denne tittelen de nærmeste to årene.
De enkelte partiene:
=== 2015 ===
Magnus Carlsen spilte i midten av januar den tradisjonelle Tata Steel Chess 2015-turneringen, som han har et spesielt forhold til. Han startet med to remiser, og deretter tap mot polske Radosław Wojtaszek. Men så snudde det, med hele seks seire på rad, fulgt av fire remiser til slutt. Spesielt seieren med svart mot Fabiano Caruana var kjærkommen, oppnådd etter aggressivt spill. Samlet ble det 9 av 13 mulige poeng og seier i turneringen et halvt poeng foran et kobbel av fire andre.
Neste turnering var Grenke Chess Classic i Baden-Baden, Tyskland i starten av februar der han åpnet med to remiser, og så tapte for Arkadij Naiditsch, en déjà vu fra sjakk-ol i Tromsø. Han reiste seg straks med å vinne med svart mot Anand. Det endte etter syv partier med lik poengsum mot nettopp Naiditsch, og det hele måtte avgjøres via et tiebreak-opplegg. Etter to partier hurtigsjakk og to lynsjakk uten avgjørelse, ble det hele avgjort i et Armageddon-parti med Magnus som hvit. Han vant partiet og dermed turneringen.
I april spilte Carlsen igjen Gashimov Memorial (også kalt Shamkir Chess), en minneturnering for Vugar Gashimov. Han spilte solid, og vant alle sine hvitpartier, samt et svartparti. Med de øvrige partiene remis oppnådde han dermed totalt 7 av 9 mulige poeng. Igjen vant han over sin rival Fabiano Caruana, og det med svarte brikker.
I slutten av juni spilte Magnus Carlsen Norway Chess. Denne turneringen ble en kraftig nedtur for ham, med et ratingtap 22,7 som er det største i karrieren. Han startet med å ligge an til vinst med hvit mot Veselin Topalov (turneringsvinneren), men tapte på tid fordi han ikke var oppmerksom på at han i denne turneringen ikke fikk de sedvanlige 15 minutter tillegg etter 60. trekk. Han tapte også neste parti med svart mot Fabiano Caruana, og opplevde å ligge helt sist i turneringen. Etter hvert ble det noen remiser, samt seire mot Aleksandr Grisjtsjuk og Levon Aronjan. Resultatet kunne dermed blitt sånn noenlunde, om enn svakt til ham å være, om han vant mot Jon Ludvig Hammer, sin mangeårige treningskamerat og hjelper under det siste verdensmesterskapet. Men etter flere tvilsomme trekk kom Carlsen under, klarte aldri å rette opp stillingen og ble etter hvert overkjørt. Han fikk til slutt en syvendeplass av ti deltakere med 3,5 poeng av 9 mulige.
I slutten av august og litt inn i september spilte Carlsen for tredje gang turneringen Sinquefield Cup i St. Louis, Missouri, USA. Dette ble noe helt annet enn Norway Chess, og også bedre enn fjorårets utgave av denne. Det begynte riktignok med tap i første parti mot Topalov, akkurat som i Norway Chess. Men deretter vant han mot Caruana, som gjorde det så utrolig godt året før. Totalt ble det tre seire, fire remiser og to tap. Han endte med dette på andreplass bak Aronjan.
I VM i hurtig- og lynsjakk 2015, som ble spilt over fem dager i oktober i Berlin, startet Carlsen meget godt med å forsvare sin VM-tittel i hurtigsjakk. Carlsen vant med 11,5 poeng, uten tap og med åtte seire, og kom dermed et helt poeng foran Jan Nepomnjasjtsjij, Teymur Rəcəbov og Leinier Domínguez Pérez. Han ble med dét den første som har klart å forsvare en mestertittel i hurtigsjakk under FIDE-organisasjon.I lynsjakk-mesterskapet under de to siste dagene av arrangementet vant Carlsen elleve partier av 21, tapte fire og endte med 14 poeng på sjetteplass etter Aleksandr Grisjtsjuk (15,5), Maxime Vachier-Lagrave (15), Vladimir Kramnik (15), Vasyl Ivantsjuk (14,5) og Jan Nepomnjasjtsjij (14,5).I starten av desember spilte Magnus London Chess Classic mot ni andre i verdenstoppen. Han spilte innledningsvis seks strake remiser, hvor han blant annet hadde noen muligheter for vinst som han ikke tok helt vare på, partiene mot Anand og Adams spesielt. Han avsluttet med seier mot Nakamura, remis mot Topalov og seier mot Grisjtsjuk. I den siste var han nær ved å rote bort seieren, men reddet seg inn. De siste poengene gjorde at han ble med i det avsluttende tiebreak-spillet der Giri først møtte Vachier-Lagrave for å avgjøre hvem som skulle spille avgjørende partier mot Carlsen. Etter to hurtigsjakkpartier ble det Vachier-Lagrave som fikk sjansen. Etter samme hurtigsjakkopplegget vant Magnus Carlsen hvitpartiet, spilte remis i svartpartiet og vant dermed hele turneringen. Seieren gjorde også at han vant den nye turneringsserien Grand Chess Tour med Norway Chess, Sinquefield Cup og London Chess Classic.
Fra 20. til 29. desember avsluttet så Carlsen sjakkåret 2015 med å delta i Qatar Masters Open. Dette var første gang siden Arctic Chess Challenge i 2007 at Carlsen igjen deltok i en åpen turnering. (Til gjengjeld holdt turneringen meget høyt nivå, med hele 71 stormestere på deltakerlisten, hvorav 9 av de 20 beste i verden, i henhold til FIDE-ratinglisten for desember 2015.) Carlsen vant turneringen på tiebreak foran fjorårsvinneren Yu Yangyi, etter å ha gått ubeseiret gjennom turneringen med en poengsum på 7/9 (+5).
=== 2016 ===
Magnus Carlsen startet året med det tradisjonelle Tata Steel Chess som ble spilt i siste halvpart av januar. Han spilte remis i de fire første rundene mot David Navara, Fabiano Caruana, Wei Yi og Şəhriyar Məmmədyarov. Fra det femte partiet ble det tre strake seire, først mot Loek van Wely tross ujevnt spill, så etter et godt parti mot Jevgenij Tomasjevskij og til slutt med solid spill mot Pavel Eljanov. Så ble det remis med svart mot kommende motstandar i VM Sergej Karjakin som ikke fikk noe ut av hvitåpningen. Han viste tydelig stor respekt for Magnus ved å bruke mye tid. Neste parti mot Michael Adams ble en grei seier, tross tidvis risikabelt spill. Ikke uventet ble det så remis mot Anish Giri der ingen av dem ønsket å ta noen sjanser. Det var lenge jevnt mot verdens beste damespiller Hou Yifan, men hun tabbet seg ut på slutten og tapte. Så ble det remis mot Wesley So som spilte solid og ikke ga Magnus noen muligheter. Siste parti mot Liren Ding ble også remis etter langdrygt spill der Magnus demonstrerte et sterkt ønske om å vinne. Samlet vant Carlsen med 9 av mulige 13 poeng foran Caruana og Ding, begge med 8 poeng.
Norway Chess 2016 ble arrangert mellom 18. og 29. april. Og endelig vant Magnus Carlsen denne turneringen og det med 6 av 9 mulige poeng. Øvrige deltakere var Vladimir Kramnik, Anish Giri, Levon Aronjan, Maxime Vachier-Lagrave, Veselin Topalov, Li Chao, Pavel Eljanov, Pendyala Harikrishna og Nils Grandelius. Den innledende lynsjakkturneringen vant Carlsen 7,5 av 9 mulige poeng. Dette gjorde at han i hovedturneringen fikk fem hvite partier av totalt ni. Carlsen åpnet overbevisende med seier mot Harikrishna i et parti som var preget av stort tidsforbruk i starten fra begge spillerne. Da de måtte speede opp for å nå tidskontrollen, kom Carlsen foran. Han klarte best å utvikle brikkene sine, mens Harikrishna spilte for forsiktig og ble innelåst. I neste parti mot Topalov ble det tidlig klart at spillerne var fornøyde med remis, kanskje med tanke på hva som skjedde i deres parti året før. Mot svenske Grandelius ble det seier til Magnus etter spennende, men dristig og uortodokst spill av svensken. Magnus forsvarte seg med solid teknikk og lot seg ikke overraske av svenskens spill. I partiet mot Li Chao var det klart at kineseren med hvit spilte for remis. Magnus prøvde å hente ut en seier, men Li Chao unngikk å gjøre noen feil. Mot Giri var det duket for at Magnus for første gang kunne vinne over ham i klassisk langsjakk, men forbannelsen vil ikke slippe taket. Etter flere dårlige trekk skuslet Carlsen bort seiersmulighetene også denne gangen. Heller ikke Giri var fornøyd med sitt spill, men berget remisen. I partiet mot Vachier-Lagrave var Magnus under sterkt press både posisjonelt og tidsmessig. Men han rakk tidskontrollen akkurat og klarte under tidspress å forbedre stillingen såpass at de blir enige om remis. Partiet mot Kramnik endte i en overbevisende seier etter bruk av en variant som overrasket russeren. Det kom frem at spillet var utviklet av hans faste sekundant og toer i Norge, Jon Ludvig Hammer. Partiet mot Aronjan dagen etter ble imidlertid en dårlig dag på jobben der han tapte klart etter uvanlig svakt spill. I siste parti mot Eljanov ble det imidlertid seier etter solid spill og ditto dårlige trekk av motspilleren som tidlig spilte bort vinstmulighetene.
Rundt midten av juni spilte Carlsen de to turneringene Paris Grand Chess Tour og Your Next Move Grand Chess Tour, begge elementer i Grand Chess Tour og begge basert på to dager med 9 runder hurtigsjakk og to dager med 18 runder lynsjakk. I Paris ble han nummer to etter Hikaru Nakamura både i hurtigsjakk og lynsjakk. I Your Next Move, arrangert i Leuven, Belgia, ble det seier i begge «stilarter».
I juli spilte Magnus Carlsen Bilbao Chess, i Bilbao, Spania, mot Hikaru Nakamura, Anish Giri, Sergej Karjakin, Wesley So og Wei Yi, over 10 runder med 3 poeng for seier og 1 poeng for remis. Spesielt interessant var det at Karjakin var med denne gangen. I første runde maktet Nakamura å bryte forbannelsen ved endelig å slå Magnus i et langsjakkparti. Magnus slo raskt tilbake med godt spill og seire mot Yi Wei, kommende VM-motstander Karjakin og så mot So. Første partiomgang endte med en forventet uavgjort mot remiseksperten Anish Giri. I andre partiomgang ble det først to remiser mot Nakamura, Karjakin og Wei. Og så endelig, i turneringens nest siste parti, brytes den gjenstående forbannelsen i sjakkverdenen og Magnus Carlsen klarer for første gang å slå Anish Giri i et langsjakkparti. Etter remis mot So i siste runde vant Carlsen årets Bilbao Chess og det med klar margin: 17 av 30 mulige poeng foran Nakamura med 12.
5. juni spilte Magnus Carlsen ICC Open som er en nettbasert utslagsturnering i lynsjakk med 8 spillere. Aleksandr Grisjtsjuk, som er regjerende lynsjakkmester, vant denne turneringen andre år på rad med 5 poeng. Carlsen fikk en delt tredjeplass.
Magnus Carlsen spilte fra 1. til 14. september for Norge i Sjakk-OL sammen med Jon Ludvig Hammer, Aryan Tari og Frode Urkedal med Nicolai Getz som reserve. Carlsen spilte på førstebord, Hammer på andre, Tari på tredje og Urkedal på fjerde. De spilte alle elleve rundene bortsett fra at Getz spilte den første istedenfor Carlsen. Carlsen med fem seire og fem remiser og Tari med fire seire, fem remiser og to tap spilte «på par», mens Urkedal med seks seire, tre remiser og to tap overpresterte. Dessverre klarte ikke Hammer å følge opp de andre med sine ni remiser og to tap. Men samlet kapret Norge en femteplass, et veldig godt resultat for en liten nasjon.
I tidsrommet 11.–30. november spilte Magnus Carlsen VM i sjakk 2016 mot Sergej Karjakin fra Russland (opprinnelig Ukraina). De første syv partiene ble alle remis selv om det tidvis var situasjoner der Carlsen lå over, spesielt parti 3 med hvit og parti 4 med svart. Karjakin spilte gjennomgående godt forsvarsspill som gjorde det vanskelig for Carlsen å bygge opp vinnende stillinger. Om Karjakin viste godt forsvarsspill med svart, var han tafatt i forhold til å gjøre noe ut av sine hvitparter. I parti 5 prøvde Carlsen noe nytt, men kom i problemer som han likevel berget til remis. I parti 7 med svart hadde Magnus en god mulighet, men bukket med tap av en bonde og måtte spille for remis resten av partiet. Det åttende partiet skulle bli en skikkelig nedtur for Magnus. Han overpresset Karjakin og spilte for raskt og dristig, spesielt under tidspress ved 40. trekk. Han kom under og måtte gi seg etter 57 trekk. I det niende partiet med svart var Magnus svært nær å tape igjen, men forsvarte seg godt når han måtte og det ble remis etter 74 trekk. I det tiende partiet hadde Karjakin med svart to remis-sjanser tidlig i partiet, men fant ikke det de avgjørende trekkene. Etter hvert ble partiet preget av Magnus, som bygde fordel i små skritt. I en posisjon der Karjakin plasserte tårnene på samme linje slik at kongen mistet beskyttelse, slo Carlsen til. Etter dette klarte ikke Karjakin å motstå presset og ga seg etter 75 trekk. Match-stillingen var utliknet. I det ellevte partiet var det overraskende Magnus med svart som var mest aktiv, men det endte allerede etter 38 trekk med remis. Foran det tolvte partiet, der Magnus spilte med hvite brikker, trodde «alle» at han ville satse på den avgjørende seieren. Men det ble et kontrollert og udramatisk parti med remis etter 30 trekk.
Det sto da likt 6–6 etter de klassiske partiene og turneringen måtte avgjøres i et tie-break eller omspill. Første mulighet for en avgjørelse var best av fire hurtigsjakkpartier der hver av dem spilte to hvitpartier og to svartpartier. Det første hurtigpartiet endte ganske udramatisk i en remis. I den andre partiet fikk Carlsen en mattmulighet, men overså det avgjørende trekket, noe han senere betegnet som «surt». Karjakin ofret seg til en materialfordeling som var teoretisk remis og det endte også i patt. I parti tre med svart gjorde Magnus et bondeoffer som ga offiserene en flott posisjon. Etter at Karjakin svekket forsvaret av kongen med å bruke gjenværende tårn for å kapre en bonde, ble stillingen håpløs og han ga seg da matt var et faktum. I parti fire ble det antatt at Magnus ville spille svært forsiktig selv med hvit. Men han spilte sitt sedvanlige solide spill og vant til slutt med et trekk som sies å ville gå inn i sjakkhistorien: Et dronningoffer med påfølgende matt uansett hva Karjakin gjorde. De fire hurtigsjakkpartiene viste at Magnus behersket dette formatet best. Karjakin kom i tidsnød i alle partiene og hadde lite angrepsspill å by på. Han mente etterpå at strategien med å ha svært mange åpningsspill i hodet og prøve å huske disse med kort tenketid hadde slått feil. At det ville vært bedre å møte med et friskt hode og spille mer på sjakkunnskap og sjakkintuisjon. Det var vel akkurat dette Magnus Carlsen hadde satset på.
Magnus Carlsen spilte dagene 26.–31. desember verdensmesterskapene i hurtigsjakk og lynsjakk i Doha, Qatar. Han var forsvarer av det første og utfordrer til det andre. Hurtigsjakken, som besto av fem partier per dag over tre dager, startet meget skuffende for Magnus med remis og tap i de to første partiene mot de relativt svake motstanderne Surya Shekhar Ganguly og Levan Pantsulaia. De tre siste partiene første dagen ble derimot seire mot Cristobal Henriquez Villagra, Diego Flores og Ernesto Inarkiev. Andre dag åpnet med seier. I det andre partiet møtte han en Vassilij Ivantsjuk på sitt beste og Carlsen ble brutalt nedkjempet. I det neste mot Dmitrij Jakovenko ble det seier, men etter at Magnus klarte å smette unna en sjakkejakt da motstanderen ble fristet til å ta for seg av to offiserer underveis. En eneste bonde ble avgjørende mot motstanderens seks. Så fulgte seier mot Aleksandr Grisjtsjuk, noe som skapte optimisme for resten av turneringen. Dagen endte så med remis mot Levon Aronian. Tredje dag startet med tap mot Anton Korobov etter et mislykket forsøk på tidlig matt. Neste mot Vidit Gujrathi ble et kontrollert parti der han klarte å oppnå en avgjørende fordel. Nå spilte Carlsen særdeles godt og det ble seire mot Aleksandr Riazantsev, Ian Nepomniachtchi og Sjakhrijar Mamedjarov. Med dette kom han på samme poengsum som Ivantsjuk og Grisjtsjuk, men bak disse på grunn av kvalitet basert på snitt av ratingtall for alle 15 motstandere. Vassilij Ivantsjuk ble på dette grunnlag verdensmester i hurtigsjakk 2016.
Lynsjakkturneringen foregikk over to dager, der de spilte tolv partier første dag og ni på dag nummer to. Magnus Carlsen startet med tre seire og én remis før han tapte med hvit mot Sergej Karjakin. I de neste ti partiene kapret han 8,5 poeng før han igjen med hvit måtte gi tapt for Vassilij Ivantsjuk. De siste 5 partiene ga 4,5 poeng. Samlet ble det en andreplass med 16,5 poeng etter Karjakin som fikk samme poengsum, men gikk foran på kvalitet.
=== 2017 ===
==== Tata Steel Chess ====
Magnus Carlsen spilte Tata Steel Chess 2017 i siste halvdel av januar. Heller ikke denne turneringen klarte han å vinne etter oppnådde 8 poeng som var et mindre enn for den amerikanske sjakkometen Wesley So. Mest overraskende var nok tapet for den ukjente ungareren Richárd Rapport. Tapet kan forklares med at han i partiet før hadde spilt bort en overlegen stilling mot Anish Giri. Ellers var spillet preget av en for tiden «manglende evne til å omsette en fordelaktig stilling til vinst», slik Jon Ludvig Hammer uttrykte det.
==== GRENKE Chess Classic ====
I midten av april spilte Carlsen i Grenke Chess Classic, og fikk der delt andreplass med 4/7 poeng, og plassert som nummer tre etter tiebreak med Fabiano Caruana. Vinner ble Levon Aronjan med 5½ poeng. Dette resulterte i en fall i Magnus' FIDE-rating til 2832, hans laveste siden november 2011 (2826).
==== Norway Chess ====
I første halvpart av juni spilte Magnus Carlsen Norway Chess i Stavanger. Han vant den innledende lynsjakken med 7,5/9 poeng og nærmet seg den magiske ratingen på 3000 i denne sjakkdisiplinen. I hovedturneringen skulle det gå markant tregere.
Han åpnet med remis mot Wesley So, spilleren som puster ham i nakken på FIDE-ratingen i klassisk sjakk. Magnus klart ikke å utnytte en merbonde til å oppnå seier.
Så ble det en ny remis mot Fabiano Caruana etter trekkgjentakelse.
Hikaru Nakamura prøvde seg som svart med den beryktede Najdorf-varianten Dragondorf. Etter at de havnet i komplisert stilling, landet det med remis etter trekkgjentakelse.
Med svart møtte Magnus en Levon Aronjan i storform som fort fikk spillet inn på sine premisser. Han truet dronningen som måtte reddes med tap av materiell, Aronjan klarte nå å bryte ned Magnus' kongestilling og hadde rene sjarmøretappen inn til seier. Dette partiet ble bedømt til turneringens beste.
Magnus har hatt store problemer med å vinne mot Anish Giri. Det var derfor spenning rundt om han skulle klare det denne gangen. Magnus fikk imidlertid slite en periode, men klarte til slutt å berge seg til remis.
Hvitpartiet mot sin gode venn og VM-hjelper Maxime Vachier-Lagrave fikk et muntert tilsnitt. Det ble spilt en London-variant, men i en såkalt confessional der spillerne forteller publikum om hvordan de bedømmer stillingen, sa han at han egentlig mente å spille italiensk (som er speilvendt av den andre), men hadde glemt å ta med brillene. Det ble tidlig klart at det ville ende med remis.
Så møtte han med svart en Vladimir Kramnik i storform. Kramnik spilte solid og fant tidlig noen sterke trekk. Før de nådde første tidskontroll ga Magnus opp.
Mot Sergej Karjakin ble det endelig en seier etter at de begge havnet i tidstrøbbel og Karjakin bukket i det 41. trekket.
Siste partiet var mot Viswanathan Anand der ingen av dem fikk til noe avgjørende og det endte med remis.
Aronjan var turneringens store spiller og vant med 6/9 poeng, et poeng foran Nakamura på andreplass. Carlsen ble nest sist med kun Karjakin bak seg.
==== Paris GCT ====
I slutten av juni spilte Magnus Carlsen hurtigsjakk i turneringen Paris GCT i Issy-les-Moulineaux. Dette var første turnering i årets turneringsserie Grand Chess Tour. Carlsen vant turneringen med 12 poeng foran Maxime Vachier-Lagrave og Hikaru Nakamura.
==== Your Next Move ====
Neste turnering, i samme turneringsserie, spilt i månedsskiftet juni–juli, var Your Next Move, spilt i Leuven, Belgia. Han oppnådde her 11 av 18 poeng i hurtigsjakken og 14,5/18 i lynsjakken. Det ble samlet 3 poeng foran Lesley So på andreplass og med Vachier-Lagrave på tredje. I lynsjakken hadde han en ratingprestasjon på 3018, som Garry Kasparov betegnet som fenomenal.
==== Sinquefield Cup ====
Magnus Carlsen spilte i starten av august Sinquefield Cup i St. Louis, Missouri, USA. Første parti var mot Fabiano Caruana der ingen av dem klarte å få et overtak. Fabiano prøvde å få til trekkgjentakelse, men Magnus unngikk det i første omgang. Via en offer ble dette tvunget frem i neste omgang, altså remis.
Så ble det en seier med hvit mot Karjakin, dette i andre turnering på rad.
Mot Anand ble det remis til tross for en bondetabbe fra den gamle verdensmesteren.
Med hvit mot Maxime Vachier-Lagrave spilte Magnus solid og fikk fintet seg til et overtak. Men Magnus bukket og etter på nytt å prøve på å vinne gjorde han en ny tabbe og Maxime styrte partiet til en seier.
I neste parti med svart mot Wesley So var Carlsen helkonsentrert og viste hvilken eminent spiller han er. Selv om So kom godt i gang, klarte Magnus å få overtaket blant annet ved at So så ut til å undervurdere egen stilling. Han ga opp da han kom to bønder under.
Så ble det remis med hvit mot Hikaru Nakamura der han ikke benyttet flere muligheter til å vinne partiet, tårnsluttspill med bonde over. som tok 6 timer og med 94 trekk.
I partiet mot Peter Svidler følte Magnus at han ikke kom noen vei med en stødig motstander, og det ble styrt mot remis.
Det ble igjen en remis mot Jan Nepomnjasjtsjij. «Nepo» er blitt en slags nemesis for Carlsen akkurat som Giri var det en periode. Han har aldri slått russeren i et langsjakkparti, og de har spilt mot hverandre fra de var svært ung. I 2002 tapte Magnus for ham i en tiebreak for U12-verdensmesterskapet.
I det siste partiet møtte Magnus Levon Aronjan der han tok kontroll tidlig i partiet, men typisk nok tok det lang tid å tvinge frem en seier. Spesielt var det at Magnus ved passering av tidskontrollen etter 40 trekk bare hadde to sekunder igjen på klokken. Partiet ble det som varte lengst i runden.
Carlsen ble intervjuet etterpå og uttrykte tilfredshet med nå å lede turneringsserien, selv om han slapp Vachier-Lagrave foran seg i denne turneringen. Det ble underveis igjen nevnt at Carlsen ser ut til å ha mistet litt av skarpheten i sluttspill, at dette kan ha med at han holder på med for mye utenomsportslig mellom sjakkturneringene.
Til de flestes overraskelse var Magnus Carlsen deltaker i FIDE World Cup i Tblisi der vinneren skulle få plass i neste års kandidatturnering der vinneren møter nettopp Carlsen i VM. Magnus vant de to første rundene mot Oluwafemi Balogun og Aleksej Dreev, men tapte så mot Bu Xiangzhi og var dermed ute av turneringen. Seieren gikk til Levon Aronian etter hard kamp mot Ding Liren.
==== Isle of Man Open ====
I slutten av september spilte Carlsen i den såkalte Isle of Man Open, Han vant med 7½/9, halvpoenget foran Hikaru Nakamura og Viswanathan Anand med en ratingprestasjon på 2903. Dette var faktisk hans første klassiske turneringsseier siden Bilbao i juli 2016 (der vi ser bort fra VM). Ved denne anledning stilte han uten sekundanter, men med daværende venninne Synne Christin Larsen til stede. Han skal ha uttalt seg om at han slappet mer av denne gangen, fordi han tidvis ble tvunget til å tanke på andre ting enn sjakk.
==== Singapore ====
Så var det et sponsoroppdrag i Singapore med simultansjakk mot 16 amatørspillerne, der ingen klarte å hamle opp med Magnus.
==== Saint Louis Champions Showdown ====
I november spiltes Saint Louis Champions Showdown 2017 i St. Louis, USA. Det var matcher mellom fire par spillere, Hikaru Nakamura mot Veselin Topalov, Fabiano Caruana mot Aleksander Grisjtsjuk, Wesley So mot Leinier Domínguez Pérez og Magnus Carlsen mot Ding Liren, Kinas sterkeste sjakkspiller. Det ble konkurrert i ti partier hurtigsjakk og 20 partier lynsjakk i et format som kalles «Champions Showdown», der partiene spilles uten tilleggstid (inkrement) med 30, 20 eller 10 minutter på hvert av partiene. Matchen mellom Carlsen og Liren ble en total overkjøring fra Magnus' side med 16 seire, 12 remiser og 2 tap, noe som ga poengsummene 67 mot 25 slik poengberegningen er i dette formatet. Dette brakte hans lynsjakkrating helt opp til 2974, som er verdensrekord. Uten FIDEs regel om at partier ikke teller som spilles etter at matchen er avgjort, ville Carlsen brutt den magiske 3000-grensen.
De andre matchene ble vunnet av Nakamura, Caruana og So. Opplegget er finansiert av filantropen og sjakkmesénet Rex Sinquefield.
==== London Chess Classic ====
I London Chess Classic i de to første ukene av desember ble det remis i alle fem partiene av de tre første rundene. Magnus Carlsen spilte remis i de 6 første partiene, der han startet med hvit, mot hhv. Fabiano Caruana, Sergej Karjakin, Viswanathan Anand, Maxime Vachier-Lagrave og Wesley So. Så ble det seier mot Michael Adams, tap mot Ian Nepomniachtchi og til slutt seier mot Levon Aronian. Vinner ble Caruana med 12 poeng, en lenge etterlengtet seier for amerikaneren. Carlsen ble nummer 3 med 7 poeng. Med dette resultatet ble han årets vinner av Grand Chess Tour.
==== VM i hurtigsjakk og lynsjakk ====
Magnus Carlsen spilte VM i hurtigsjakk 26.–28. desember og VM i lynsjakk 29.–30. desember, begge mesterskapene i Riyadh, Saudi-Arabia. Hurtigsjakken ble spilt med fem partier hver dag, mens lynsjakken ble spilt med elleve og ti partier de to dagene.
Magnus kom i hurtigsjakken karakteristisk nok dårlig i gang med tap med hvit mot Bu Xiangzhi. Så fulgte seier over Vladimir Dobrov, remis mot Pavel Eljanov, seier over Saleh Salem A.R. og til slutt seier mot Rustam Kasimdzjanov. Dag nummer to ble innledet med to seire med svart mot Sergei Movsesian og Wang Yue. Partiet med hvit mot Pjotr Svidler ble remis. I dagens nest siste parti mot Viswanathan Anand ble det tap, noe som skulle bli avgjørende i mesterskapet. Dagens siste parti med hvit mot Jan Nepomnjasjtsjij ga en seier. Tredje dag ble det først seier mot Levan Pantsulaia. Så kom en viktig seier med svart mot overraskelsen Vladimir Fedosejev som til da hadde ledet turneringen. Denne seieren førte Magnus helt opp i ledelsen. Etter to remiser mot hhv. Wang Hao og den unge russiske stjernen Vladislav Artemiev sto nå Carlsen og Anand helt likt foran hans siste parti mot Aleksandr Grisjtsjuk. Med seier ville Magnus enten vinne eller være sikret tiebreak mot Anand. Anand spilte et raskt remisparti mot Bu Xiangzhi, samtidig som Magnus kom skjevt ut i partiet mot Grisjtsjuk og tapte dette til slutt, selv om han bedret stillingen helt mot slutten. Dermed var Magnus ute av tittelkampen med 10 poeng, mens Anand, Fedosejev og Nepomnjasjtsji oppnådde 10,5. Anand ble til slutt verdensmester med seier i omspill med Fedosejev, mens Carlsen fikk femteplass. Spesielt for dette mesterskapet var det at 6 av de 10 poengene som Magnus oppnådde kom med svarte brikker. Magnus ga uttrykk for at han siste dagen følte at «luften hadde gått ut av ballongen» etter de to første av de fem partiene.
Etter at hurtigsjakken glapp, ble det en skikkelig opptur for Carlsen med solid seier i lynsjakk-VM der han oppnådde 16 poeng av 21 mulige, 1,5 poeng foran Karjakin og Anand. Han spilte mot følgende 21: Ernesto Inarkiev, Sanan Sjugirov, Jurij Krivorutsjko, David Antón Guijarro, Varuzjan Akobian, Oleksandr Bortnik, Wang Hao, Viswanathan Anand, Sergej Grigoriants, Hrant Melkumyan, Yangyi Yu, Aleksandr Grisjtsjuk, Pentala Harikrishna, Şəhriyar Məmmədyarov, Sergej Karjakin, Maxime Vachier-Lagrave, Tigran L. Petrosian, Ding Liren, Vladislav Artemiev, Anton Korobov og Levon Aronjan.
Han slet tidvis første dag, med tap mot Sanan Sjugirov og Yangyi Yu og ble liggende 2 poeng etter Karjakin på topp. Han ble kanskje brakt ut av fokus etter at hans første motspiller Ernesto Inarkiev påsto at Magnus hadde gjort et ulovlig trekk, dette etter at det faktisk var han selv som først gjorde det. Inarkiev fikk først medhold av borddommeren, men dette ble omgjort av hoveddommeren etter rundt en halv time og mye diskusjoner. Dag to ble imidlertid langt bedre, der han vant åtte partier og spilte to remiser, den siste etter at seieren var sikret.
=== 2018 ===
==== Tata Steel Chess ====
Magnus Carlsen startet året som vanlig med Tata Steel Chess i Wijk aan Zee, Nederland, som han vant for sjette gang, denne gangen med 10,5 poeng, ett poeng foran den lokale helten Anish Giri. Første parti endte med remis mot Fabiano Caruana i et jevnt og udramatisk parti. Neste parti ble seier med svart mot inderen Baskaran Adhiban etter 36 trekk med trussel om ny dronning. At det så ble remis mot Wei Yi, det nye kinesiske stortalentet, var en nedtur der han var svært misfornøyd med eget spill som har kalte kjedelig remis med hvit. Magnus kom dårlig ut av åpningsspillet og partiet døde hen etter en rekke avbytter. Giri yppet seg i fjerde runde, men spilte stadig bort mulighetene, og etter 31 trekk ble det remis også her. Mot Vladimir Kramnik ble det også remis etter 63 trekk. Kramnik hadde lenge et visst overtak, men fikk aldri noen vinnende fordel. Med svart mot Pjotr Svidler ble det remis, her etter godt spill fra begge parter. Carlsen møtte god motstand fra Hou Yifan, verdens best kvinnelige sjekkspiller. Hun forsvarte seg heroisk i flere timer i en litt dårligere stilling. 23-åringen ville holdt remis med riktig spill, men i stedet skulle det kurisøst nok bli trekket h5 som ødela for henne, akkurat som i 2016. Dermed kunne Carlsen puste ut og ta sin andre seier i turneringen. Det ble et særdeles dramatisk oppgjør med hvite brikker mot Gawain Jones, rangert som nummer 127 i verden, og lavest blant deltakerne i Masters-gruppen. Jones inviterte til den beryktede Dragevarianten i Siciliansk, som briten har skrevet bøker om og Magnus tok imot utfordringen. Her presterte Carlsen tidlig et katastrofalt dårlig trekk g4 der han skulle spilt h4, og han mistet straks en løper mot bonde. Dette blir betegnet som en av hans groveste tabber i langsjakkarrieren. Med denne muligheten for et godt resultat mot Magnus, kan det virke som prestasjonsangsten rammet Jones. I forsøket på å bytte dronninger, mistet han en løper. Etterhvert kom Magnus 4 bønder over og Jones ga opp. Dermed tok Magnus sin tredje seier i turneringen og var i delt ledelse. Et kjedelig parti mot Viswanathan Anand ble remis etter 32 trekk. Så ble det seier mot Wesley So etter godt tårnspill som endte med fire bønder over mot løper. Magnus fikk lite ut av toppoppgjøret mot Şəhriyar Məmmədyarov, men klarte greit å holde remis. Det ble så en komfortabel seier mot Maksim Matlakov etter et dårlig løpertrekk etter 41 og tårntrekk etter 53, og etter 57 lå an Magnus til å få ny dronning. Siste ordinære parti mot Sergej Karjakin ble remis etter 34 trekk etter kontrollert spill fra begge. Carlsen og Giri sto da begge med 9 poeng, og det ble nødvendig med omspill, to lynpartier, for å kåre en vinner. I første parti med hvit ble Giri overkjørt av Magnus med godt tårn- og løperspill. I det andre partiet med svart lå Magnus an til seier da Giri tilbød remis, og dermed hadde tapt omspillet. Magnus aksepterte for ikke å ta noen sjanser.
Speed Chess Championship
Fra oktober 2017 til januar 2018 spilte Carlsen i Chess.coms andre utgave av Speed Chess Championship. Han beseiret Guseinov, So og Grischuk i de tre første rundene henholdsvis 20½–5½, 27½–9½ og 15½–10½. 3. januar beseiret han Nakamura 18–9 i finalen, og vant turneringen for andre gang på rad
==== Uoffisielt verdensmesterskap i Fischer Random ====
Dagene 9.–13. februar spilte Hikaru Nakamura og Magnus Carlsen et uoffisielt verdensmesterskap i Fischer Random Chess (også kalt Chess960), arrangert på Henie Onstad Kunstsenter på Høvikodden, Bærum. I Fischer Random stilles offisersbrikkene opp på 1. og 8. rad som normalt, men linjeplasseringen er basert på en tilfeldig trekning. De hvite og svarte brikkene plasseres symmetrisk overfor hverandre. De to motstanderne spiller så hvert sitt hvitparti med samme startoppstilling. Foran første parti får de 15 minutter til å forberede åpningen. Foran det andre partiet får de 90 minutter og kan da forberede seg bedre, også med bruk av sjakkprogrammer. Det som skiller Fischer Random-partier fra partier med normal oppstilling er at åpningsteori knapt finnes og åpningsforberedelser i liten grad er til stede hos spillerne.
De spilte først 8 hurtigpartier over fire dager der de for hvert parti fikk 45 minutter hver på de første 40 trekkene og senere 15 minutter uten inkrement på resten av partiet. Siste dag spilte de åtte lynsjakk-liknende partier med 10 minutter til og med 40. trekk og deretter fem sekunder (inkrement) for hvert trekk til og med hundrede trekk. Første parti, Carlsen med hvit, ble spilt forsiktig fra begge med tidlig rokade og endte i en kjedelig remis. Andre parti, Carlsen med svart, ble mer spennende, og Nakamura spilte godt innledningsvis, men litt for forsiktig. Carlsen klarte dermed å utjevne posisjonene og hadde også noen vinnermuligheter, men partiet endte med remis. Tredje parti, Carlsen med svart, ble også et kjedelig remis-parti. Fjerde parti, hvit, ble et sterkt parti for Magnus. Han benyttet muligheten for angrep på kongen i en situasjon hvor Nakamura hadde svekket dronningens forsvarsevne. Han oppnådde på den måten en merbonde som han klarte å omsette til fordel etter at Hikaru gjorde et tabbetrekk i tidsnøden på slutten av partiet. I femte parti, hvit, var det Magnus' tur å komme bonde under, etter at Nakamura spilte sentrumsbøndene langt opp uten å miste kontrollen med dem. Dette ble Nakamuras store parti i matchen og Carlsen berømte sin motstander for godt spill i et interessant parti. I sjette parti, svart, viste Magnus sin spillestyrke ved at dronningen ble gjort svært aktiv, samtidig som Nakamuras dronning ble låst inne. I et forsøk på å åpne opp for dronningen, svekket Nakamura kongestillingen. Tidsnøden gjorde ikke saken bedre og Nakamura ga opp. I syvende parti, svart, klarte Magnus å utvikle sine offiserer raskere enn Hikaru og kom derfor i angrep først. Hikaru prøvde så å ta igjen det tapte, men ble for utålmodig. Carlsen spilte med et balansert angrepstrykk og utmanøvrerte Nakamura. Det åttende partiet, hvit, ble spesielt. Partiet ble spilt ned til konge, tårn og løper for hvit og konge og tårn for hvit. Magnus insisterte på å prøve å vinne partiet selv om han hadde mindre tid enn Nakamura å spille med. Da klokka kom under fem sekunder for eksempel., kunne Magnus ha stoppet den og krevd remis, noe som måtte ha blitt akseptert av Hikaru ut fra teoretiske muligheter. I stedet spilte Magnus ekstrem lynsjakk helt ned til tiden var ute og han tapte partiet.
Lynsjakkens første parti, Magnus med hvit, ble en konfortabel vinst for Magnus. Så fulgte en remis med svart. I tredje parti, Magnus med svart, kom Nakamura foran og trodde han skulle vinne sikkert. Men Carlsen forsvarte seg svært bra og det endte med remis etter 100 trekk. I det fjerde partiet, hvit, var Magnus i føringen, men klarte ikke å omsette dette til seier, enda en remis. Parti fem, hvit, ble en overkjøring fra Magnus' side, tilsynelatende enkel seier. Parti seks, svart, ble også dominert av Magnus og ga seier, men Hikaru hadde en remismulighet som han overså. I det syvende partiet, svart, ble det endelig en seier til Nakamura etter noen svake trekk fra Carlsen. Det siste og åttende partiet, hvit, ble et kjedelig remisparti.
Selv om Nakamura er den erfarne av de to i denne sjakkvarianten, demonstrerte Carlsen sin store generelle spillestyrke med fornuftig åpningsspill med rask, men balansert brikkeutvikling. Og i mellom- og sluttspillet var han best i de fleste partiene gjennom stor tålmodighet rundt bygging av posisjonelle fordeler. Riktignok kom Carlsen ofte etter på klokka, men klarte stort sett å håndtere dette. Samlet vant Magnus Carlsen matchen med 14–10, der det ble 9–7 i hurtigsjakken og 5–3 i lynsjakken. Et morsomt element i matchen var at de spilte med pulsmåler, der Nakamura alltid lå høyere i puls enn Carlsen. Etter matchen ga Carlsen uttrykk for at han ikke var fornøyd med eget spill selv om han vant. Har ville gjerne spille denne typen sjakk i fremtiden, men etter denne turneringen så han frem til å gå tilbake til vanlig sjakk.
==== Grenke Chess Classic ====
Fra 31. mars til 9. april deltok Magnus Carlsen i femte utgave av Grenke Chess Classic. Han klarte en andreplass med 5½/9 poeng, et poeng bak Fabiano Caruana. Han spilte mot Fabiano Caruana, Hou Yifan, Matthias Blübaum, Maxime Vachier-Lagrave, Georg Meier, Levon Aronjan, Arkadij Naiditsch, Nikita Vitiugov og Viswanathan Anand.Første parti var en brutal start med svart mot rivalen om verdensmestertittelen i november, Fabiano Caruana. Dette var det første langsjakkpartiet mellom dem etter at Caruana vant kandidatturneringen. Caruana startet overraskende med d-bonden og partiet gikk over i en konge-indisk stilling som ble utviklet til en fantastisk batalje. Carlsen klarte å bremse Caruanas bønder mens egne kom i fordelaktig stilling. Likevel klarte ikke Magnus å presse ut en seier i partiet, han overså også en klar vinstmulighet, og det endte med remis.I det andre partiet spilte Magnus mot nummer én-kvinnen i verden, Hou Yifan. Magnus unngikk det russiske forsvaret som Yifan og mange av andre kinererne er mest trenet i, og de havnet i en Spansk-aktig stilling. Magnus kom litt bakpå i utviklingen, men klarte etter hvert å forvirre Yifan såpass at hun brukte 30 minutter på ett av trekkene, noe som måtte gi problemer senere i partiet. Men hun kom opp med en bra plan som også gjorde at Magnus måtte bruke en del tid. Men før tidskontrollen, med lite tid på Yifans klokke, kjørte Magnus et raskt og aggressivt spill og fikk overtak i sentrum. Etter å ha passert 60 trekk der Magnus hadde to merbønder og god kontroll ga Yifan opp.Det tredje partiet med svart mot Matthias Bluebaum endte i remis.Det fjerde partiet med hvit mot Maxime Vachier-Lagrave endte i remis.Femte parti mot Georg Meier satset Magnus på å vinne, tross svarte brikker. Åpningen ble katalansk og Meier fikk etter hvert opp en sterk stilling mens Magnus slet med en svak bondestilling. Meier hadde virkelig store muligheter for seier, men overså en totrekks matt og det endte i remis.Sjette parti med hvit mot Levon Aronian endte med remis.Det sjuende partiet var mot Arkadij Naiditsch som har vunnet viktige partier mot Carlsen. Her ble det spilt Najdorf i åpningen, men etter hvert fikk Magnus et overtak og i tidsnøden for motstanderen la han opp til en uoversiktlig stilling som han utnyttet fint. Partiet ble den andre seieren i turneringen.Det åttende partiet var med hvit mot russeren Nikita Vitiugov, som er en spiller som ikke har fått vise seg frem så ofte. Han spilte et godt parti mot Carlsen som endte i remis.Det niende og siste partiet med svart mot Viswanathan Anand endte med remis.
==== Shamkir Chess ====
I april vant Carlsen femte utgave av Shamkir Chess med klar seier med 6/9 poeng.Han startet med remis mot Şəhriyar Məmmədyarov.Deretter ble det også remis mot David Navara., remis mot Rauf Mamedov. og remis mot Teymur Rəcəbov.I femte runde vant han over Radosław Wojtaszek som han tapte for i 2015. Motstanderen er kjent for som hvit å velge blant noen få åpninger han kan godt. Magnus gjorde derfor noen variasjoner for å teste ham og ev. bringe ham ut av fatning. Tross at Wojtaszek fikk en dårlig brikkestruktur, klarte han å sette et press på Carlsen. Men etter en blunder ble det kort prosess og han ga opp.Så remis mot Sergej Karjakin.I syvende runde ble det seier over Veselin Topalov. Stillingen var jevn lenge, men så gjorde Topalov to svake trekk på rad. Etter dette fikk Magnus en merbonde og presset systematisk for seier. Han gjorde selv et svakt trekk som Topalov kunne brukt for remis, men muligheten ble ikke benyttet.I åttende runde ble det en overbevisende seier over en av hans mestmarkante rivaler, 3,5 år yngre Anish Giri. De havnet i en variant som Giri ikke var for godt kjent med. Han brukte derfor mye tid på enkelte trekk og endte opp med en konge som var dårlig beskyttet og en bonde under. Et dårlig tårntrekk rett etter tidskontrollen fikk Giri etter få trekk til å innse sin håpløse stilling og han ga opp.I siste runde ble det remis mot Ding Liren.
==== Norway Chess ====
I månedskiftet mai–juni spilte Magnus Carlsen Norway Chess der han med 4½/8 poeng ble nummer to et halvt poeng etter Fabiano Caruana, kommende motstander i VM i november.
Magnus åpnet sterkt med seier med hvit over Caruana etter solid spill og var den eneste med vinst i første runde. Han åpnet med e4, men avvek tidlig med løper til c4 for å styre unna Caruanas foretrukne spill. Han lot motstanderen okkupere sentrum, men hadde et solid trykk mot dette området. Et tårntrekk fra Caruana gjorde så at Carlsen kunne forsyne seg av sentrumbøndene. Partiet endte med dronninger og tre bønder for Carlsen. Caruana ga likevel ikke opp og Magnus fortalte etterpå at han var livredd for å rote bort de godt mulighetene for gevinst, spesielt fordi dette ville bli første gang på lenge at han vant første parti i en viktig turnering.I andre runde med svart mot Sergej Karjakin ble det remis, som i alle de andre partiene, etter spill som ble karakterisert som uinspirert og lite spenstig.
Tredje runde med hvit mot Levon Aronjan ga igjen seier, og etter bare 31 trekk og svært godt spill der motstanderen fikk en passiv stilling og etter hvert problemer med tiden.
I fjerde runde ble det remis mot Hikaru Nakamura etter 33 trekk og spill betegnet som blodfattig.
Femte runde med hvit mot Viswanathan Anand ble et uspennende parti der Magnus riktignok hadde muligheter for vinst underveis etter at Anand leverte to svake trekk. Magnus var derfor skuffet over at partiet kun resulterte i remis.
I sjette runde måtte Carlsen overraskende kapitulere for Wesley So som han tidligere hadde hatt et solid tak på. So klarte å opparbeide en fordel, som økte da Carlsens hvitfeltsløper ble stående uvirksom. Magnus ble liggende bak og gjorde så en avgjørende feil som So kunne omsette til seier gjennom høyt press på kongefløyen. Dette partiet, Carlsens første tap på 37 partier, skapte ny spenning i matchen. Før dette partiet hadde Magnus uttalt seg om So at det var lett å unngå tap mot ham, men derimot vanskelig å vinne. Magnus roste So for partiet og sa at det hadde vært spennende og lærerikt.På en av hviledagene skadet Ding Liren seg på et sykkeltur. Han var likevel med på et sosialt kokkeopplegg, men måtte gi seg i turneringen dagen etter. 7. runde ble derfor en ekstra hviledag for Magnus. Han brukte dagen til å få litt erfaring som programleder ved i 90 minutter å erstatte Fin Gnatt i TV2-studio som direktesendte turneringen. I løpet av seansen var han inne på temaet om avtalt remis mellom spillere, som fingerer at de tenker, men spiller avtalte trekk, og at dette kan avsløres basert på at ingen av dem gjør noen svake trekk.
I åttende runde forspilte Magnus mulighetene for turneringsseier da han med hvit ikke klarte å spille ut Shakhriyar Mamedyarov. Han mente selv at han hadde tenkt for mye resultat underveis i partiet.
I niende og siste runde ble det så remis mot Maxime Vachier-Lagrave.
==== Biel International Chess Festival ====
Magnus Carlsen deltok i slutten av juli i Biel-turneringen som han sist spilte i 2012. Han åpnet fantastisk med to seire. I første runde vant han med hvit over David Navara etter at partiet lå an til remis på et tidlig stadium. Sluttspillteknikken kom til sin rett: Har ofret dronningen for tårn, springer og bonde. Antonio Radić (agadmator) kommenterte partiet: Carlsen klarer å presse vann ut av en stein.
Runde 2 var med svart mot hans gode venn, men siste årenes sterke motstander Maxime Vachier-Lagrave, der han vanat etter fantastisk godt spill.Så ble det remis med hvit mot Pjotr Svidler.I runde 4 ble det en skuffende remis mot Nico Georgiadis, turneringen svakeste deltaker. Det ble etter hvert en remisaktig stilling, men Magnus prøvde på overtid å berge helpoenget, uten å lykkes. Dette partiet ble antatt å prege Carlsen i resten av turneringen.Runde 5 var mellom de to på topp, Carlsen og Mamedjarov. Spillet var jevnt hele tiden, kanskje med en liten fordel til Mamedjarov. Men det endte med remis.Runde 6 var mot Navara som han vant over med hvit. Med svart gikk det tyngre og han klaget etterpå at han følte seg sliten etter mange lange partier uten hviledag. Han ønsket å spille mot remis uten å bruke for mye energi. Navara kom best i gang etter en noe spesiell åpning. Det endte i remis.
Runde 7 var med hvit mot Maxime Vachier-Lagrave Dette ble en flott batalje mellom giganter.I runde 8 spilte han med svart mot Pjotr Svidler. Tross overraskende fremstøt, klarte Carlsen kun remis etter tidvist unøyaktig spill.Runde 9 mot Mamedjarov ble avgjørende for turneringen. Det var tydelig at Magnus tok noen sjanser for å vinne. I stedet ble det en forsvarskamp for Magnus for å holde remis. Til slutt kom et dårlig trekk, og partiet var tapt. Og turneringen var avgjort til fordel for Mamedjarov. Hans manglende resultater på slutten av turneringen ble også vurdert som de andres tilpasning til hans spill.Runde 10 var mot Nico Georgiadis der en ny remis ville vært noe pinlig. Men det var nettopp det som var i ferd med å skje med trekkgjentakelse.
Heldigvis for Magnus valgte Nico å satse på vinst, noe som viste seg ikke å være så lurt.Totalt klarte dermed Carlsen å redde i land en andreplass i turneringen, 1,5 poeng bak Mamedjarov. Etter en forrykende åpning med to seire, ble det til slutt en særdeles dårlig uttelling til Magnus å være.
==== Sinquefield Cup ====
I slutten av august spilte Carlsen i turneringen Sinquefield Cup i St. Louis, USA, der han delte førsteplassen med Fabiano Caruana, Levon Aronjan med 5½ av 9 mulige poeng.
Magnus spilte remis i første runde med svart mot Maxime Vachier-Lagrave. Han var godt fornøyd etter å ha parert Maximes angrep og remis ble avtalt etter 38 trekk.
Det ble seier i andre runde med hvit mot Sergej Karjakin: Dette var en sliteseier over 88 trekk der Carlsen ikke ville godta remis, men malte Karjakin i senk. Det var imidlertid en brøler i tidsnøden som til slutt avgjorde partiet. Karjakin startet med en overraskelse i 2. trekk, og kom 20 minutter foran på klokka.
3. runde mot Levon Aronjan: remis.
4. runde mot Viswanathan Anand: remis.
5. runde mot Wesley So: remis.
6. runde mot Aleksandr Grisjtsjuk: remis.
7. runde mot Fabiano Caruana: remis.
8. runde mot Şəhriyar Məmmədyarov: remis.
9. runde mot Hikaru Nakamura: seier.
==== Europeisk klubbmesterskap ====
Magnus Carlsen spilte i det 34. europeiske klubbmesterskapet som en av 8 spillere fra flere land på Vålerenga sjakklubb som erobret en femteplass. Carlsen oppnådde 3,5 av 7 poeng. Han sto til tap med hvit mot Ding Liren, men berget til slutt remisen. Dette partiet fikk en del oppmerksomhet fordi han ved tap ville blitt forbigått av Fabiano Caruana på verdensrankingen.
==== VM i London ====
Magnus Carlsen spilte i november VM i sjakk 2018 mot Fabiano Caruana fra USA for å beholde verdensmestertittelen i klassisk sjakk. Første parti var 9. november og siste spilledag 28. november. Etter de ordinære tolv langsjakkpartiene som alle endte med remis sto det uavgjort 6–6. Carlsen vant overbevisende 3-0 etter omspill (tiebreak) med hurtigsjakk.
===== Klassiske partier =====
I parti 1 der Magnus Carlsen spilte med svarte brikker ble det valgt Åpen siciliansk åpning. Allerede etter fire trekk fikk Magnus en dobbelbonde på c-linjen. Det ble rokert til ulike sider. En bondeoffer åpnet opp Caruanas kongestilling og plasserte en bonde på f4. Caruana kom klart under på klokken og etter at Caruana plasserte kongen til e2 i trekk 33 kom Carlsen kraftig på offensiven. I trekk 36 avanserte Magnus med bonde til h4, noe som utliknet stillingen. Allerede i trekk 37 gjorde Caruana en ny uheldig kongeforflytning til d2 som igjen brakte Carlsen klart foran. Men Magnus klarte heller ikke denne gangen å utnytte feilen da han i trekk 43 trakk dronningen tilbake til g7. Etter forenklinger berget Caruana remisen etter hele 114 trekk.
Parti 2 med hvit startet med Avslått dronninggambit. Caruanas d8-tårntrekk overrasket Carlsen, selv om det er kjent fra sjakklitteraturen. Carlsen brukte mye tid for å finne fortsettelsen og valgte til slutt løper e2 for å forsøke å unngå Caruanas forberedelser. Selv om Caruana etter hvert fikk en liten fordel, endte partiet i remis etter 49 trekk.
Parti 3 med svart åpnet siciliansk som i parti 1. Det ble remis etter 62 trekk noe ingen av dem var fornøyde med.
Parti 4 med hvit brukte Engelsk åpning med fire springere. Det endte med remis etter 34 trekk etter solid spill fra begge parter. Underveis i dette partiet ble det oppstuss om en tilsynelatende indiskresjon gjennom et vidt publisert bilde som viste en skjerm der Caruanas forberedelser var presentert. Saken endte uten dramatikk.
Parti 5 var med svart og brukte siciliansk åpning. b2-4 i trekk 6 kom overraskende på Magnus og han tenkte lenge på dette. Ingen store feil og remis etter 33 trekk.
Parti 6 var med hvit og startet med Russisk forsvar. Dronningene ble borte etter 8 trekk. Caruana hadde en vinstmulighet i 68. trekk som ikke ble benyttet. Remis etter 80 trekk.
Parti 7 var et hvitparti med Avslått dronninggambit. Det ble remis etter 40 trekk etter solid spilt fra begge sider ifølge dataanalyse.
Parti 8 som ble spilt med svart åpnet med Siciliansk/Svesjnikov. Trekkene etter 20 bygde opp en klar fordel for Caruana som ikke ble utnyttet. Også trekk 34 ga mulighet for hvit. Dette partiet var det der Caruana var nærmest til å ta et fullpoeng.
Parti 9 var et hvitparti som åpnet med Firespringerspill. Trekk 17 var et dårlig trekk fra Caruana, men det endte med remis etter 56 trekk
Parti 10 ble spilt med svart igjen med Siciliansk/Svesjnikov. Det endte med remis etter 54 trekk i en situasjon med et visst overtak for hvit.
Parti 11 med hvit åpnet med Russisk forsvar. Det ble ikke ble gjort noen store feil. Rokader på motsatte sider. Remis etter 55 trekk.
Parti 12 med svart og Svesjnikokv endte overraskende remis etter 31 trekk ettersom sjakkprogrammene mente Carlsen sto klart over. Magnus kommenterte etterpå at å finne veien videre virket svært krevende med stor risiko for å feile.
===== Omspill med hurtigsjakk =====
Dette var inntil fire partier hver med 25 minutter på klokkene og 10 sekunders inkrement for hvert trekk.
Hurtigsjakkparti 1 der Carlsen vant etter bondeovertak på kongefløyen og med trussel om bondeforvandling.
Hurtigsjakkparti 2. Feil ved trekk 25.
Hurtigsjakkparti 3. Vinner etter 51 trekk med et bondefremstøt på dronningfløyen og klare feil fra Caruana.Carlsen behersket hurtigsjakken klart bedre enn Caruana. Verken et fjerde hurtigsjakkparti eller lynsjakk ble nødvendig. Lynsjakken skulle brukte utgangstid 5 minutter og 3 sek. inkrement per trekk.
==== VM i hurtigsjakk og lynsjakk i St. Petersburg ====
Magnus Carlsen deltok i desember 2018 på VM i hurtigsjakk og lynsjakk som ble arrangert i St. Petersburg gjennom et partnerskap mellom de nasjonale sjakkorganisasjonene i Russland og Saudi-Arabia. Totalt er det 204 deltakere i hurtigsjakk åpen klasse (der som regel bare menn deltar) og 124 i kvinneklassen. Hurtigsjakken spilles over tre dager (26.–28. desember) der alle spiller fem partier hver dag. I lynsjakken deltar 202 spillere i åpen klasse og 125 i kvinneklassen. Her spilles 21 partier per deltaker over to dager (29.–30. desember). Spillerne møter i alle turneringer i prinsippet den som står nærmest resultatmessig til enhver tid og har mest mulig lik rating, med den begrensning at ingen spiller mot den samme to ganger. Hurtigsjakken spilles med 15 minutters utgangspunkt og de får dessuten 10 sekunder (inkrement) for hvert trekk de gjør. I lynsjakken er det tilsvarende 3 minutter og 2 sekunder.
===== Hurtigsjakk =====
Den første dagen av hurtigsjakkturneringen åpnet marerittaktig for Magnus Carlsen med tap i de to første partiene, men han reddet seg inn ved å vinne de tre siste. Dette var tredje året på rad med svak åpning av hurtigsjakk-VM for Carlsen. Andre dag ble mye bedre med fire av fem mulige seire, selv om en av disse var svært heldig. Tredje dag gikk det tregere, riktignok mot bedre motstand, med to seire og tre remiser. Han mangler til slutt et halvt poeng på å få spille en finale mot Daniil Dubov som vant hurtigsjakken. Her følger kort om de enkelte partier:
Parti 1 var med svarte brikker mot Adam Tukhajev fra Ukraina. Magnus dominerte partiet i store deler, selv om han flere ganger mistet fordelen han hadde oppnådd og brukte mye tid. I en situasjon der patt måtte unngås presterte han å tape på tid.
I parti 2 spilte han med hvit mot 16 år gamle Shamsiddin Vokhidov fra Usbekistan. Også her lå Carlsen godt an, men flere svake trekk (20, 22 og 23) ødela. Han klarte ikke å rette opp stillingen og måtte innse at partiet var tapt.
Parti 3 mot 14 år gamle Stefan Pogosjan fra Russland startet jevnt. Men motstanderen overså en elementær trussel mot kongen da han fjernet en av dekningene på felt F1 og Magnus kunne sette sjakk matt i to trekk.
I parti 4 spilte han på kontrollert vis ut russiske Nikolaj Vlassov som aldri var noen trussel.
Parti 5, første dags siste parti, ga seier mot Andrew Tang fra USA. Tang så lenge ut til å holde Magnus til remis, men en tabbe i trekk 40 truet med tap av kvalitet som ville gjøre det vanskelig å stoppe Magnus' bondeoverskudd og Tang ga opp.
I parti 6 med hvit mot Iván Salgado López, som startet andre dag, valgte Carlsen engelsk åpning. Partiet ble vunnet uten problemer.
I parti 7 med svart mot Aleksandr Zubov fra Ukraina fikk Magnus en trygg stilling, og kunne når som helst lande en remis. Men i betraktning av behovet for poeng etter en dårlig første dag, presset han for seier, mistet kontrollen og partiet endte i stedet med tap.
I parti 8 med hvite brikker mot Nikita Petrov ble nok en gang engelsk åpning brukt. Partiet ga en komfortabel seier.
Så fulgte et særdeles dramatisk parti 9 med svart mot Hrant Melkumyan fra Armenia. Etter at spillet lenge var jevnt, kom noen svake trekk fra Magnus og Melkumyan ble liggende klart over. Men Melkumyan fikk etter hvert fryktelig dårlig tid på klokken. Magnus la ut en felle med en springer-offer og lyktes med å snu stillingen totalt. I intervjuet etter partiet mente Magnus at han hadde spilt som en kråke inntil han fikk inn et triks, som han kalte det.
Parti 10 med hvit mot Amonatov Farrukh fra Tadsjikistan, ble en kontrollert seier etter 35 trekk med åpning etter London-systemet. Han mente selv at det var motstanderen som fikk ham til å se bra ut for han tillot meg å sette hans dronning ut av spill, uttalte Magnus etterpå.
Carlsen uttalte underveis at egen stilling er «så ufortjent at det nesten ikke er morsomt engang».
11. parti (1. på dag 3) med svart ble spilt mot Daniil Dubov. Det ble remis og Carlsen kom til å opplyse at det ikke var enkelt å spille mot noe som kjente hele hans repertoar og røpet dermed indirekte at Dubov var hans hemmelige sekundant under VM i november.
12. parti ble spilt med hvit mot Viswanathan Anand. Heller ikke her klarte Carlsen mer enn remis.
13. parti med svart ble spilt mot Grigorij Oparin. Dette ble dagens første seier.
Det 14. partiet med hvit var mot Dmitrij Andrejkin og en ny seier ble innkassert.
Med seier i det 15. og siste partiet med svart ville det være mulig å få spille tiebreak om gull. Men spillet mot en Hikaru Nakamura ble ikke lett. Det så ut til at Nakamura satset på remis enda han hadde egne sjanser for turneringsseier selv. Magnus sa etterpå at Nakamura kanskje spekulerte i at hans mangeårlige nemesis ville ta betydelige sjanser for å kunne vinne turneringen og dermed åpne opp for egne vinstmuligheter. Partiet endte i remis og dermed for Carlsen en skuffende femteplass med 10,5 av 15 mulige poeng.Daniil Dubov vant hurtigsjakkens åpne klasse med 11 poeng, mens Ju Wenjun vant kvinneklassen.
===== Lynsjakk =====
Første dag av lynsjakkturneringen fikk Magnus Carlsen sju seire og fem remiser og ledet sammen med Vladislav Artemjev:
Carlsen vant 1. parti med hvit mot Ivan Popov etter innledende jevnt spill inntil Magnus klarte å finte seg til å få bondeforvandling først.
Remis i 2. parti med svart mot russeren Sergej Grigorjants etter jevnt spill, inntil russeren kom en bonde over. Han presset for seier, men overså pattmuligheten ved å sette sin dronning mellom den andre dronningen og egen konge, istedenfor å flytte kongen. Da plasserte Magnus sin konge i h1-hjørnet og patt var et faktum.
Seier i 3. parti med hvit mot hviterusseren Vitalij Teterev der partiet var jevnt helt til han ikke kunne stoppe en bondeforvandling.
Seier i 4. parti med svart mot kroaten Marin Bosiocic også med jevnt spill helt til Bosiocic satte dronningen på et felt som bare hadde ett fluktfelt og tap av dronning mot tårn.
Remis i 5. parti med hvit mot latvieren Aleksej Sjirov.
Remis i 6. parti med svart mot hviterusseren Sergej Zhigalko etter at Magnus lå klart under, men klarte å gjenopprette stillingen.
Seier i 7. parti med hvit mot polske Jan-Krzysztof Duda etter å ha opparbeidet en fordel over lang mange trekk.
Seier i 8. parti med hvit mot iranske Alireza Firouzja.
Remis i 9. parti med svart mot russiske Dmitrij Andrejkin etter at Magnus lenge lå klart under.
Seier i 10. parti med hvit mot russiske Pjotr Svidler etter jevnt spill inntil Svidler overså matt med kombinert løper og dronning.
Seier i 11. parti med svart mot armenske Levon Aronjan der Magnus etter hvert dominerte og til slutt klarte å true med bondeforvandling som direkte ville sjakke kongen.
Remis i 12. parti med svart mot russiske Vladislav Artemjev der Magnus dominerte uten å få til en avgjørende fordel.Andre dag ble det 6 seire og 3 remiser:
Seier i det 13. partiet med hvit mot nederlandske Anish Giri som brukte mye mer tid på trekkene og til slutt tillot Magnus' tårn å komme til B8. Etter nødvendig slag av tårnet med kongen, ville dronningen beskyttet av løper sette sjakk matt.
Seier i det 14. partiet med svart mot kinesiske Wang Hao. Etter innledende jevnt parti fikk Magnus kontroll og vant etter hvert komfortabelt.
Seier i det 15. partiet med hvit mot russiske Zhamsaran Tsydypov etter flere svake trekk fra motstanderen.
Seier i det 16. partiet med svart mot russiske Savelij Golubov etter at Magnus fikk en fribonde som ikke kunne stoppes.
Remis i det 17. partiet med hvit mot USAs Hikaru Nakamura etter et jevnt parti.
Remis i det 18. partiet med hvit mot israelske Boris Gelfand etter at de hadde hver sine gode perioder som begge ble utliknet.
Seier i det 19. partiet med hvit mot aserbajdsjanske Şəhriyar Məmmədyarov. Her ble Məmmədyarov sin konge plassert slik at Magnus' dronning kunne settes på et felt der den var beskyttet av egen konge samtidig med at motstanderens konge ikke kunne komme seg unna slag.
Remis i det 20. partiet med svart mot russiske Jan Nepomnjasjtsjij. Her viste Magnus god sportsånd ved å godta tilbudt remis etter kort tid siden motstanderen kom 1,5 minutt for seint. Han ønsket ikke å vinne partiet og kanskje hele turneringen basert på en slik tabbe.
Seier i det 21. partiet med hvit mot ukrainske Anton Korobov. Magnus hadde fin kontroll, men avgjørende i partiet ble at Korobovs dronning ville gå tapt etter hans korte rokade, noe Carlsen kalte åpent mål.Dermed vant Magnus Carlsen for fjerde gang VM i lynsjakk med 13 seire og 8 remiser som ga 17 av 21 mulige poeng, et halv poeng foran Jan-Krzysztof Duda. Han gikk altså gjennom turneringen uten å tape et eneste parti, noe ingen tidligere har gjort i lynsjakk-VM.
=== 2019 ===
==== Tata Steel Masters ====
Magnus spilte dagene 12.–30. januar Tata Steel Masters og vant med 9 poeng, et halvt poeng foran Anish Giri. Partiresultater:
Remis med svart mot Ding Liren: Jevnt parti med tidlig remis.
Remis med hvit mot Jan Nepomnjasjtsjij: Jevnt parti med tidlig remis.
Remis med svart mot Vidit Gujrathi: Et langt parti på hele 131 trekk, der ingen får en avgjørende fordel.
Remis med hvit mot Vladimir Kramnik: Helt jevnt parti
Seier med svart mot Jorden van Foreest: Jevnt inntil Van Foreest trekk 30.
Seier med hvit mot Şəhriyar Məmmədyarov: 44. trekk og 48. Så klarte Magnus å stoppe Mames fribonde, men han selv ville nå forvandlingsfeltet.
Remis med svart mot Vladimir Fedosejev: Jevnt parti med noe dominans fra Fedoseev, men aldri avgjørende.
Seier med hvit mot Richárd Rapport: Magnus dominerte i starten og dro jevnt i fra. Rapport sitt trekk 37 var svakt og han ga opp etter at tidskontrollen var passert.
Remis med svart mot Samuel Shankland: Jevnt parti som ble avsluttet etter 40 trekk.
Seier med hvit mot Viswanathan Anand: Jevnt parti lenge med en liten fordel til Magnus inntil Anands trekk 74 der han setter sin springer for slag uten kompensasjon.
Remis med svart mot Teymur Rəcəbov: Helt jevnt parti der de gir seg etter 25 trekk.
Seier med hvit mot Jan-Krzysztof Duda: Jevnt parti lenge inntil Duda gjør en svakt trekk 49. Det fortsetter med Magnus foran, inntil Magnus gjør en supertrekk 70 slik at Duda gir seg kort etter.
Remis med svart mot Anish Giri: Siciliansk/Svesjnikov-åpning. Giri klarte ikke å skape noen fordel, ble liggende litt under og måtte gi seg etter 30 trekk.
==== Shamkir Chess ====
Magnus Carlsen spilte Shamkir Chess (også kjent som Vugar Gashimovs minneturnering) fra 31. mars til 9 april. Carlsen vant turneringen med 7/9 poeng foran Ding Liren. Her er enkeltpartiene:
Svartparti mot Teymur Rəcəbov blir jevnt og ender i remis.
Hvitparti mot Viswanathan Anand der Magnus kommer best ut av åpningen. Et passivt dronningtrekk av Anand, som verken truer eller støtter, gjør at Carlsen kommer klart foran. Flere dårlige dronningtrekk svekker Anands stilling ytterligere og etter 43 trekk gir han opp.
Svartparti mot David Navara der Magnus etter hvert får en god stilling. Når kappløpet med hver sine fribønder for alvor tar til, utnytter Magnus sin gode posisjon og ligger nærmest til å komme i mål.
Svartparti mot Topalov som ikke får noe ut av åpningen. Partiet ender i remis etter 36 trekk.
Hvitparti mot Shakhriyar Mamedyarov blir en helt jevn kamp som ender med remis.
Svartparti mot Ding Liren som får en lite fordel i åpningen, men mister den i trekk 14 der dronningen tar en bonde. Magnus slår direkte tilbake med en bondekapring hvorpå tårnene faller. Ding klarer på ny å jobbe opp en fordel, men igjen kommer Magnus tilbake og det ender i remis.
Hvitparti mot Anish Giri som blir en jevn åpning der Giri etterhvert prøver et angrep som feiler. Magnus slår tilbake der særlig trekk 21 med et bondefremstøt bringer han på offensiven. Giri prøver på ny å ta initiativet, men trekk 22 med tårn blir altfor passivt. Når Magnus starter et tydelig angrep på kongefløyen klarer ikke Giri å forsvare seg. Avgjørende blir at Giri tar en bonde med løper som samtidig åpner for at Magnus kan sjakke med tårn. Giri sitt løperpar kommer under trykk og han gir seg.
Svartparti mot Sergej Karjakin som får en fordel etter åpningen, men med en svakt springertrekk 26 mister han fordelen. Dronningen hans blir litt innelåst og må bryte seg ut. Løpertrekk 33 svekker ytterligere hans stilling og etter 39 trekk gir han seg.
Hvitparti mot Aleksandr Grisjtsjuk som blir jevnt inntil trekk 32 der han setter en bonde for slag på et sterkt felt for Magnus. Grisjtsjuk sitt springertrekk 34 er altfor passivt. De lader begge tårnkanonene, Magnus starter kanonaden og Grisjtsjuk gjør så et nytt svakt trekk med å bruke springer. Han innser fort at dette vil gå galt og gir seg.
==== Grenke Chess ====
Carlsen vant turneringen med 7,5/9 poeng foran Fabiano Caruana. Med denne seieren har han vunnet 59 langsjakkpartier på rad siden sitt forrige nederlag 31. juli 2018.
Turneringen starter med svart mot Vincent Keymer der det er jevnt helt til trekk 33 når Keymer starter forflytning av kongen. Men i trekk 56 velger Magnus å tilby avbytting av tårn, noe som utlikner partiet. Men så går Keymer til angrep med kongen sin i et forsøk på å hjelpe en av bøndene sine til forvandling. I stedet må han forsvare seg mot Magnus' bønder i samme ærend, noe han ikke lykkes med.
Svartpartiet mot Francisco Vallejo Pons starter jevnt. Men et springertrekk 33 svekker Pons' posisjon og forflytning av samme springer i trekk 37 er en ny svekkelse. Men Magnus utnytter ikke dette med sitt tårntrekk der et bondefremstøt hadde vært klart bedre. Etter at nevnte bondetrekk blir utført, kommer et svakt tårntrekk 45 fra Pons. Med tårn og løper mot springer og løper klarer Magnus å tvinge Pons i kne.
Hvitpartiet mot Viswanathan Anand blir et jevnt parti. Magnus klarer aldri å få et skikkelig overtak og partiet ender i remis.
Det samme skjer med svart mot Fabiano Caruana, en ny remis.
Heller ikke med hvit mot Arkadij Naiditsch klarer Magnus å få en vinnende fordel, ny remis.
Med svart mot Georg Meier er det jevnt helt til trekk 31 der Meier gjør et svakt bondetrekk og flere påfølgende svake trekk. Magnus klarer i hovedsak å beholde fordelen og prøver å forvandle en bonde. Etter at Meier bruker kongen til å ta bonden som truer med forvandling, blir hans stilling håpløs og han gir seg.
Med hvit mot Levon Aronjan får Magnus en liten fordel. I trekk 35 gjør Aronjan et passivt trekk som Magnus ikke helt får utnyttet. Men Aronjan føler presset og gir seg før tidskontrollen.
Med svart mot Pjotr Svidler er det jevnt helt til trekk 27 der Svidler dobler med tårn uten å ha passasje. Magnus kan nå presse det fremste tårnet med sin fremste bonde, men går en omvei. Så gjør Svidler en gigatabbe med å avansere med h-bonden, og Magnus kan enkelt sette matt med to av sine bønder.
Siste parti er med hvit mot Maxime Vachier-Lagrave der Magnus får et lite overtak, men full kontroll etter at Vachier-Lagrave gjør et svakt trekk 38 med dronningen og et tilsvarende trekk 41 med kongen. Etter få trekk gir Vachier-Lagrave opp.
==== Côte d’Ivoire Rapid & Blitz ====
Årets Grand Chess Tour åpnet med lyn- og hurtigsjakkturnering i Elfenbenskystens hovedstad Abidjan 6.–13. mai. Dette var første gang i sjakkhistorien at en regjerende verdensmester stiller i en turnering på det afrikanske kontinentet. Magnus Carlsen vant med 13 poeng foran Hikaru Nakamura og Maxime Vachier-Lagrave med 9 poeng på delt andreplass.
==== Lindores Abbey Chess Stars ====
Magnus Carlsen deltok i Lindores Abbey Chess Stars tournament i Skottland 25. og 26. mai, og vant denne med 3,5 av 6 mulige poeng etter en seier og resten remiser. Dette var den sjette turneringsseieren på rad. Øvrige deltakere var Viswanathan Anand, Ding Liren og Sergej Karjakin.
==== Norway Chess ====
Fra 3. til 14. juni spilte Magnus i Norway Chess. Han vant turneringen med 13,5/18 poeng, tre poeng foran nestemann. Dette var hans andre seier i denne turneringen. Denne turneringen har et spesielt format der remis-partier i klassisk sjakk avgjøres med et Armageddon-parti. Seier i klassisk gir 2 poeng, remis 0,5 poeng, mens seier i Armageddon blir premiert med 1 poeng som da blir lagt til 0,5-poenget. Magnus vant to partier i klassisk sjakk, tapte ingen, spilte syv remis-partier og vant 6 av dem gjennom Armageddon.
==== Croatia Grand Chess Tour ====
Fra 26. juni til 7. juni deltok Magnus Carlsen i andre del av årets Grand Chess Tour, arrangert i Zagreb, Kroatia, og vant her med 8 poeng av 11 mulige. Dette var hans åttende turneringsseier på rad.
==== St. Louis Rapid & Blitz ====
Dagene 10. til 15. august deltok Carlsen i St. Louis Rapid & Blitz som var fjerde del av Grand Chess Tour. Her samlet han 8 av 18 mulige poeng i hurtigdelen av 9 av 18 mulige i lynsjakken, totalt 17 av 36. Dette ga en sjetteplass etter Levon Aronjan, Yu Yangyi, Ding Liren, Maxime Vachier-Lagrave og Sergej Karjakin. Han ytret etter første dagen av lynsjakken: «Alt går galt nå og selvtilliten er borte. Nå bryr jeg meg ikke lenger, bare venter på at klassisk sjakk skal starte». Eneste trøsten var at Fabiano Caruana gjorde det enda svakere.
==== Sinquefield Cup ====
Dagene 15. til 29. august var det Sinquefield Cup, en turnering i klassisk sjakk og femte del av Grand Chess Tour 2019. Her vant Carlsen to partier og spilte resten remis. Dette ga 6½ av 11 mulige poeng, likt med Ding Liren. I tiebreak-partiene tapte Magnus, utypisk for ham, 1–3 etter remis i to hurtigpartier og tap i to lynpartier.
==== Grand Swiss ====
FIDE Chess.com Grand Swiss-turneringen 2019 ble spilt på Isle of Man i oktober der Carlsen fikk en sjetteplass med 7½/11 poeng. Med det forlenget han sin ubrutte rekke uten tap i langsjakk til 101 parter, og passerte dermed Ding Lirens rekord med 100 partier. De 101 partiene besto av 33 seire og 68 remiser.
==== Verdensmesterskap i Fischersjakk ====
Magnus Carlsen vant sølv i det første offisielle verdensmesterskapet i Fischersjakk, som også kalles Fischer Random eller Sjakk-960. Turneringen ble arrangert i Henie Onstad Kunstsenter på Høvikodden i Bærum. Vinner ble Wesley So med 13,5 poeng mot Carlsens 2,5, etter at Carlsen først vant semifinalen mot Fabiano Caruana med 12,5 mot 7,5 poeng. I bronsefinalen vant Jan Nepomnjasjtsjij over Caruana med 12,5 mot 5,5 poeng.
==== VM i hurtigsjakk og lynsjakk i Moskva ====
Magnus Carlsen deltok i VM i hurtig- og lynsjakk mellom 26. og 30. desember 2019 og var på forhånd regjerende verdensmester i lynsjakk. Etter 15 spill hurtigsjakk gikk han av med seieren i hurtigsjakk med 11,5 poeng foran Alireza Firouzja, Hikaru Nakamura og Vladislav Artemjev på 11 poeng. To dager senere vant han også sitt tredje lynsjakkmesterskap på rad etter omspill mot amerikanske Hikaru Nakamura som endte på like mange poeng etter 21 runder.
=== 2020 ===
==== Tata Steel-turneringen ====
Fra 10. til 26. januar deltok Carlsen som sedvanlig i Tata Steel Chess-turneringen. Han fikk en 2.-plass med 8 av 13 mulige poeng, to poeng bak Caruana. I løpet av turneringen gikk Carlsen forbi Sergej Tiviakov sin rekord innenfor langsjakk med 110 partier uten tap. Sist han tapte et klassisk sjakkparti var 31. juli 2018 under Biel-turneringen i sjakk mot Şəhriyar Məmmədyarov.
==== Banter Blitz Cup (Chess24) ====
15. april ble det tap i finalen av Banter Blitz Cup mot Alireza Firouzja. Turneringen, av type cup, startet i september 2019 med 132 deltakere hvorav 109 var stormestre og 68 hadde rating over 2600. Hvert par spilte første til 8,5 poeng. Alle egne trekk skulle kommenteres av spillerne.
Det var 3 minutter spilletid uten inkrement på hver. Det var ingen samtidige partier, alle partier fikk sin tidsluke og eksponering.
Parti 1 med hvite brikker: Tap etter at tiden gikk ut. (0–1)
Parti 2 med svarte: Remis etter at Magnus også her nølte for mye. (0,5–1,5)
Parti 3 med hvit: Endelig seier med god margin. (1,5–1,5)
Parti 4 med svart: Igjen ble det tap på tid. (1,5–2,5)
Parti 5 med hvit: Seier (2,5–2,5)
Parti 6 med svart: Remis etter "gatekamper" (Carlsens egen kommentar) (3–3)
Parti 7 med hvit: Tap (3–4)
Parti 8 med svart: Seier (4–4)
Parti 9 med hvit: Tap (4–5)
Parti 10 med svart: Remis (4,5–5,5)
Parti 11 med hvit: Remis (5,5–5,5)
Parti 12 med svart: Seier og første gang i ledelse (6,5–5,5)
Parti 13 med hvit: Tap (6,5–6,5)
Parti 14 med svart: Tap (6,5–7,5)
Parti 15 med hvit: Seier (7,5–7,5)
Parti 16 med svart: Tap (7,5–8,5)Carlsen var oppgitt over eget spill og mente han manglet idéer for å vinne partiene.
==== Magnus Carlsen Invitational ====
Carlsen fikk i stand en nettbasert hurtigsjakkturnering kalt Magnus Carlsen Invitational, i samarbeid med nettstedet Chess24. Turneringen kom som et resultat av at flere vanlige turneringer med fysisk tilstedeværelse ble avlyst da Koronaviruset gjorde seg gjeldende i midten av mars.
Åtte verdensledende spillere deltok i tidsrommet 18. april til 3. mai med en premiepott på USD 250 000. Turneringen startet med alle-mot-alle seriespill, dvs. sju matcher der hver besto av 2 hvite og 2 svarte partier. Hvis det sto likt etter disse fire partiene, ble det spilt et avgjørende Armageddonparti. Det ble gitt 3 poeng for matchseier og 0 poeng for tap. Dersom det ble et Armageddonparti, fikk vinneren her 2 poeng og taperen 1 poeng. De fire beste gikk til et cupliknende sluttspill med samme type matcher som i innledningen.
Carlsen vant sin egen turnering etter å ha slått Ding Liren 3-2 i semifinalen og Hikaru Nakamura 3–1 i finalen.
==== Steinitz Memorial ====
Dagene 15. - 17. mai ble det for første gang spilt en lynsjakkturnering for å beære den første sjakkverdensmester Wilhelm Steinitz
med deltakelse fra Magnus Carlsen, Aleksandr Grisjtsjuk, Bu Xiangzhi, Pjotr Svidler, Jeffery Xiong, Daniil Dubov, Shakhriyar Mamedyarov, Le Quang Liem, Anton Korobov, David Antón Guijarro i klassen for menn og Ekaterina Lagno, Lei Tingjie, Aleksandra Kostenjuk, Tan Zhongyi, Antoaneta Stefanova, Marie Sebag, Zhansaya Abdumalik, Elisabeth Pähtz, Deysi Cori i klassen for kvinner. Turneringen ble holdt i lokalene til Chess24.com. Vinneren i klassen for menn ble Magnus Carlsen og Ekaterina Lagno i klassen for kvinner.
==== Lindores Abbey Chess Challenge ====
Nettbasert hurtigturnering der Carlsen kom til semifinalen.
==== Clutch Chess International ====
Nettbasert hurtigturnering der Carlsen vant.
==== Chessable Masters ====
I slutten av juni ble Chessable Masters spilt, en nettbasert hurtigturnering, arrangert av Chessable, der Magnus Carlsen vant. Dette er tredje turnering i årets Magnus Carlsen Chess Tour. De tolv deltakerne utgjøres av de seks toppspillerne i verden, åtte av topp 10 og seks av dem som skal spille i kandidatturneringen for å kvalifisere for VM, samt finalistene i Lindores Abbey Rapid Challenge Hikaru Nakamura og Daniil Dubov, og Tour-debutantene Pentala Harikrishna og Vladislav Artemiev.
==== Legends of Chess ====
Magnus Carlsen spilte i perioden 21. juli til 5. august den nettbaserte turneringen Legends of Chess, arrangert av nettstedet Chess24.com.
Han viste overbevisende styrke ved å vinne alle matchene og derfor turneringen totalt. I finalen ble det seier mot Jan Nepomnjasjtsjij.
Turneringen hadde følgende ti deltakere: Anish Giri, Vishy Anand, Péter Lékó, Boris Gelfand, Vasyl Ivantsjuk, Ding Liren, Pjotr Svidler, Jan Nepomnjasjtsjij, Vladimir Kramnik og Magnus Carlsen.
Det ble først spilt en round-robin slik at alle ti deltakerne møtte hverandre i en separat match av inntil fire hurtigsjakkpartier med tie-break i form av et Armageddon-parti. Carlsens matcher var følgende med tilhørende resultater i hvert parti:
Giri - remis, seier, remis, seier
Anand - tre remiser og seier i siste parti
Leko, - tre remiser og seier i siste parti
Gelfand - tre strake seire og ikke nødvendig med det fjerde partiet
Ivantsjuk - tap, remis, seier, remis, seier (seier med svart i Armageddon)
Ding - remis, seier, remis, remis
Svidler - remis, remis, remis, seier
Nepomnjasjtsjij - remis, seier, remis, tap, seier (remis med svart i Armageddon)
Kramnik - remis, remis, seier, seier
Semifinalen mot Svidler ble vunnet med seier, remis, seier.
Finalen mot Nepomnjasjtsjij ble spilt over tre dager med to partier per dag og vunnet av Carlsen med seier, remis, tap, remis, seier, seier.
==== Norway Chess ====
Carlsen vant Norway Chess 2020 som ble spilt mellom 5. og 16. oktober, hvor han blant annet tapte sitt første parti i langsjakk på over to år. Polske Jan-Krzysztof Duda stoppet Carlsens rekke på 125 langsjakkpartier uten tap mellom 31. juli 2018 og 11. oktober 2020.
=== 2022 ===
==== VM i Lyn– og hurtigsjakk i Almaty ====
===== Lynsjakk Almaty 29.–30. desember 2022 =====
Vladislav Kovaljov – Magnus Carlsen 0–1
Magnus Carlsen – Zhamsaran Tsydypov 1–0
Ivan Tsjeparinov – Magnus Carlsen 0–1
Magnus Carlsen – Jevgenij Tomasjevskij 1–0
Jan–Krzysztof Duda – Magnus Carlsen 0–1
Magnus Carlsen – Yu Yangyi 0.5–0.5
Anish Giri – Magnus Carlsen 0–1
Hikaru Nakamura – Magnus Carlsen 0.5–0.5
Magnus Carlsen – Vladimir Fedosejev 0.5–0.5
Magnus Carlsen – Sjakhrijar Mamedjarov 0.5–0.5
Daniil Dubov – Magnus Carlsen 0.5–0.5
Vladislav Artemjev – Magnus Carlsen 0.5–0.5
Magnus Carlsen – Haik Martirosjan 1–0
Magnus Carlsen – Richard Rapport 1–0
Jan Nepomnjasjtsjij – Magnus Carlsen 1–0
Magnus Carlsen – Vincent Keymer 1–0
Fabiano Caruana – Magnus Carlsen 0–1
Magnus Carlsen – Mukhiddin Madaminov 1–0
Aleksej Sarana – Magnus Carlsen 1–0
Aleksandr Sjimanov – Magnus Carlsen 0–1
Magnus Carlsen – Nodirbek Abdusattorov 1–0
== Spillestil ==
Som ung spiller var Carlsen kjent for sin aggressive spillestil, og Agdestein beskrev Carlsens spillestil som en fryktløs vilje til å ofre materiell (brikker) for taktiske muligheter.
Som verdensener spiller han normalt med lav risiko, men tar også sjanser når dette behøves for å vinne et avgjørende parti. Han har lenge vært ansett å ha sin største styrke i sluttspill. Han er kjent for å fortsette partier som ser veldig remis-aktige ut i håp om at motspiller til slutt gjør minst ett svakt trekk.
== Media ==
Simen Agdestein, Carlsens sjakktrener på den tiden, skrev i 2004 en bok med tittelen Sjakkvidunder – hvordan Magnus Carlsen ble verdens yngste stormester: partiene og historien.
Ole Valaker skrev i 2004 boken Lær sjakk med Magnus med Carlsen som medforfatter.
Øyvind Asbjørnsen produserte og regisserte i 2005 en film om Carlsen med tittelen Prinsen av Sjakk (engelsk tittel The Prince of Chess).
CBS sitt aktualitetsprogram 60 Minutes laget i 2012 en 13 minutters presentasjon av Carlsen med tittelen Mozart of Chess der noe av stoffet er hentet fra filmen fra 2005, i tillegg til egne opptak fra Norge og London, herunder et intervju med Carlsen.
En dokumentarfilm kalt Magnus ble ferdigstilt i 2016 i et format beregnet for kino. Filmen ble regissert av Benjamin Ree og produsert av Sigurd Mikal Karoliussen i Moskus Film og hadde premiere på Tribeca-festivalen i New York i april 2016 og norgespremiere 2. september 2016. Her blir den unge Magnus Carlsen fremstilt som gutten med usedvanlige evner, og som likte å være for seg selv og fordype seg i ting med stor detaljrikdom. Om ungdommen som forteller at en del av hjernen hans nesten til enhver tid jobber med ulike spillemønster innenfor sjakk, men bedyrer at han ikke er noe «borderline nutcase». Filmen forteller om hvordan han tidlig får krevende og intens matching ved at familien ett års tid tar fri fra hjemlig skole og reiser rundt slik at Magnus får være med på turneringer mot verdens beste. Vi får en nærstudie av hans oppsiktsvekkende prestasjon på Reykjavík der han som 13-åring holdt den gangs verdensener Garri Kasparov til remis i et hurtigsjakkparti.
I 2021 var Magnus Carlsen deltaker i sesong 2 av TV-serien Ikke lov å le på hytta.
== Rating ==
=== Plassering på FIDEs topp 100-liste ===
== Annet ==
Carlsen identifiserer seg som sosialdemokrat og følger for det meste et vegetarisk kosthold.I juli 2010 inngikk Magnus Carlsen en avtale med det nederlandske klesmerket G-Star RAW. Han deltok på en fotoshoot som klesmodell sammen med skuespiller og modell Liv Tyler. Bildene ble tatt av fotografen Anton Corbijn. I forbindelse med avtalen spilte Magnus Carlsen en match mot «hele verden». Dette foregikk over internett, der publikum kunne stemme over tre forskjellige trekk foreslått av GM Hikaru Nakamura, GM Judit Polgár og GM Maxime Vachier-Lagrave. Carlsen vant matchen.
Carlsen spiller også fotball for Osloklubben Fremad Famagusta og hyllet klubben da han delte ut pris iført klubbens drakt under Idrettsgallaen 2014. Han vant for øvrig tre priser under gallaen; Årets navn, Åpen klasse og Utøvernes pris (delt med Suzann Pettersen).I 2013 tok han et uoffisielt avspark på Santiago Bernabéu før en kamp mellom Real Madrid og Real Valladolid. Carlsen er Real Madrid-supporter.
== Referanser ==
== Litteratur ==
Aage Georg Sivertsen: Magnus (Kagge 2015, ISBN 9788248917496)
== Eksterne lenker ==
(en) Offisielt nettsted
(en) Magnus Carlsen – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Magnus Carlsen – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Magnus Carlsen på Internet Movie Database
(en) Magnus Carlsen hos The Movie Database
(de) Magnus Carlsen – Munzinger Sportsarchiv
(en) Magnus Carlsen – FIDE
(en) Magnus Carlsen – chessgames.com
(en) Magnus Carlsen – OlimpBase
(en) Magnus Carlsen – Chess.com
(en) Magnus Carlsen – 365Chess.com
Magnus Carlsen på Twitter
Magnus Carlsen på Facebook
Magnus Carlsen på Instagram | Forlaget Carlsen ⅍ er et dansk bokforlag som gir ut barne- og ungdomsbøker. Forlaget ligger i København og er en del av Egmont-konsernet. | 200,412 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Menno_Boelsma | 2023-02-04 | Menno Boelsma | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor idrettsgren hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler i skøytesportprosjektet', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Nederland under Vinter-OL 1988', 'Kategori:Dødsfall 10. september', 'Kategori:Dødsfall i 2022', 'Kategori:Fødsler 8. januar', 'Kategori:Fødsler i 1961', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Nederlandske skøyteløpere', 'Kategori:Personer fra Westland', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Skøyteløpere under Vinter-OL 1988'] | Menno Boelsma (født 8. januar 1961 i Monster i Westland i Zuid-Holland, død 10. september 2022) var en nederlandsk skøyteløper som deltok i nasjonale og internasjonale konkurranser i hurtigløp på skøyter og i kortbaneløp på skøyter og representerte Nederland og Delftse Kunstijsbaan Vereniging (DKIJV).
Han ble første nederlandske mester på 500 meter i det nasjonale enkeltdistansemesterskapet i 1987 i den Haag, i tillegg har han andre nasjonale mesterskapmedaljer. Vinteren 1987/88 deltok han under vinter-OL i hurtigløp på skøyter på 500 m (16.-plass) og 1 000 m (24.-plass). I tillegg til deltakelse i Vinter-OL deltok han også i to sprint-VM på skøyter 1988 i West Allis, Milwaukee, USA (17.-plass) og 1990 i Tromsø, Norge (19.-plass).
| Menno Boelsma (født 8. januar 1961 i Monster i Westland i Zuid-Holland, død 10. september 2022) var en nederlandsk skøyteløper som deltok i nasjonale og internasjonale konkurranser i hurtigløp på skøyter og i kortbaneløp på skøyter og representerte Nederland og Delftse Kunstijsbaan Vereniging (DKIJV).
Han ble første nederlandske mester på 500 meter i det nasjonale enkeltdistansemesterskapet i 1987 i den Haag, i tillegg har han andre nasjonale mesterskapmedaljer. Vinteren 1987/88 deltok han under vinter-OL i hurtigløp på skøyter på 500 m (16.-plass) og 1 000 m (24.-plass). I tillegg til deltakelse i Vinter-OL deltok han også i to sprint-VM på skøyter 1988 i West Allis, Milwaukee, USA (17.-plass) og 1990 i Tromsø, Norge (19.-plass).
== Personlige rekorder ==
== Sammenlagt i Verdenscupen ==
– = ikke deltatt på verdenscupdistansen i nevnte sesong.
== Personlig ==
Boelsma døde av kreft den 10. september 2022.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Menno Boelsma – Olympedia
(en) Menno Boelsma – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Menno Boelsma – Speedskatingbase.eu
(en) Menno Boelsma – SpeedSkatingNews.info
(en) Menno Boelsma – SpeedSkatingStats.com
(en) Menno Boelsma – ShorttrackOnLine.info
(en) Menno Boelsma – TheSports.org
(en) Menno Boelsma: hurtigløp og kortbaneløp på ISU sine nettsider. (noen resultater)
(en) Menno Boelsma på Jakub Majerski's Speedskating database (Adelskalender distanser og sammenlagt)
«Menno Boelsma» (engelsk). SkateResults.com. Arkivert fra originalen 22. april 2009. Besøkt 10. februar 2015. | }} | 200,413 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Volga | 2023-02-04 | Volga | ['Kategori:1000 artikler enhver Wikipedia bør ha', 'Kategori:32°Ø', 'Kategori:45°N', 'Kategori:47°Ø', 'Kategori:57°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Elver i Astrakhan oblast', 'Kategori:Elver i Ivanovo oblast', 'Kategori:Elver i Jaroslavl oblast', 'Kategori:Elver i Kalmykia', 'Kategori:Elver i Kostroma oblast', 'Kategori:Elver i Mari El', 'Kategori:Elver i Nizjnij Novgorod oblast', 'Kategori:Elver i Samara oblast', 'Kategori:Elver i Saratov oblast', 'Kategori:Elver i Tatarstan', 'Kategori:Elver i Tsjuvasjia', 'Kategori:Elver i Tver oblast', 'Kategori:Elver i Uljanovsk oblast', 'Kategori:Elver i Volgograd oblast', 'Kategori:Volga', 'Kategori:Volgas vassdragsområde'] | For personbilen med samme navn, se Volga (bil)Volga (russisk: Волга) er den største elva i Europa når det gjelder lengde (med sine 3 530 km), middelvannføring, og nedbørfelt. Noen av de største magasinene i verden finnes langs Volga, og den er senter i Europas største elvesystem. Den renner gjennom det sentrale Russland (Europeisk Russland), og er viden ansett som den nasjonale elven i Russland. Av de tyve største byene i Russland, er elleve, inkludert hovedstaden Moskva, i nedbørfeltet til Volga. Den flyter dermed gjennom de mest befolkede områdene i Russland, og langs elven ligger flere av Russlands viktigste industribyer og transportknutepunkt.
Kildene ligger på 225 meters høyde i Valdajhøydene mellom Moskva og St. Petersburg og på sin vei til utløpet i Kaspihavet 28 meter under havoverflaten drenerer den mesteparten av den europeiske delen av Russland, et område på 1,3 millioner km². Volgadeltaet er 160 km bredt og består av om lag 500 kanaler og små elver. I Volgadeltaet finnes det et særegent og verdifullt økosystem med arter som pelikaner, flamingoer og indisk lotus. Størstedelen av elva fryser i vintermånedene.
Elvesystemet sammen med mange kanaler danner et stort nettverk av seilbare vannveier som f.eks. forbinder Moskva med Østersjøen via Neva og Svartehavet via Don. Langs elven er det anlagt flere store vannkraftverk med tilhørende store kunstige innsjøer og sluseanlegg.
| For personbilen med samme navn, se Volga (bil)Volga (russisk: Волга) er den største elva i Europa når det gjelder lengde (med sine 3 530 km), middelvannføring, og nedbørfelt. Noen av de største magasinene i verden finnes langs Volga, og den er senter i Europas største elvesystem. Den renner gjennom det sentrale Russland (Europeisk Russland), og er viden ansett som den nasjonale elven i Russland. Av de tyve største byene i Russland, er elleve, inkludert hovedstaden Moskva, i nedbørfeltet til Volga. Den flyter dermed gjennom de mest befolkede områdene i Russland, og langs elven ligger flere av Russlands viktigste industribyer og transportknutepunkt.
Kildene ligger på 225 meters høyde i Valdajhøydene mellom Moskva og St. Petersburg og på sin vei til utløpet i Kaspihavet 28 meter under havoverflaten drenerer den mesteparten av den europeiske delen av Russland, et område på 1,3 millioner km². Volgadeltaet er 160 km bredt og består av om lag 500 kanaler og små elver. I Volgadeltaet finnes det et særegent og verdifullt økosystem med arter som pelikaner, flamingoer og indisk lotus. Størstedelen av elva fryser i vintermånedene.
Elvesystemet sammen med mange kanaler danner et stort nettverk av seilbare vannveier som f.eks. forbinder Moskva med Østersjøen via Neva og Svartehavet via Don. Langs elven er det anlagt flere store vannkraftverk med tilhørende store kunstige innsjøer og sluseanlegg.
== Geografi ==
Volga er den lengste elva i Europa. Det tilhører det lukkede bassenget til Det kaspiske hav. Fra kilden 225 moh. i Valdajhøydene nordvest for Moskva renner Volga østover forbi Sterzjsjøen, Tver, Dubna, Rybinsk, Jaroslavl, Nizjnij Novgorod og Kazan. Derfra svinger den sørover, renner forbi Uljanovsk, Toljatti, Samara og Saratov. Ved volgakneet er avstanden til elva Don kun 65 km før Volga snur 90 grader mot øst. På dette strategiske punktet ligger Volgograd, tidligere Stalingrad. Til slutt renner den ut i Det kaspiske hav i nærheten av Astrakhan 28 meter under havnivå.
Volga har mange sideelver, de viktigste av disse er Kama, Oka, Vetluga og Sura. Volga og dens sideelver danner Volga-vassdraget, som renner gjennom et område på ca. 1,35 millioner kvadratkilometer i de mest befolkede delene av Russland. Volgadeltaet har en lengde på ca. 160 kilometer og inkluderer så mange som 500 kanaler og mindre elver. Det er den største elvemunningen i Europa og det er det eneste stedet i Russland hvor pelikaner, flamingoer og lotusrot kan bli funnet. Volga fryser langs det meste av elveløpet i tre måneder hvert år.
Volga drenerer det meste av det vestlige Russland. De mange store reservoareren bidrar til vanning og elektrisitetsproduksjon. Den fruktbare elvedalen gir store mengder hvete, og har også stor mineralrikdom. En betydelig petroleumsvirksomhet har senter i Volgadalen. Andre ressurser inkluderer naturgass, salt og pottaske. Volgadeltaet og det nærliggende Kaspihavet gir utmerkede fiskeplasser. Astrakhan, på deltaet, er et sentrum i kaviarbransjen. Høye nivåer av kjemisk forurensning har rammet elven og dens leveområder.
== Navigasjon ==
Med tanke på navigasjon ble Volga utvidet ved bygging av store demninger som en del av Josef Stalins industrialiseringsprosjekter, og er fortsatt i dag av stor betydning for shipping og transport i innlandet i Russland. Alle demningene i elven er utstyrt med store (doble) sluser slik at fartøy med betydelige dimensjoner kan reise oppover fra Kaspihavet og nesten helt opp til kilden av elva.
Forbindelser med elven Don og Svartehavet er mulig gjennom Volga-Donkanalen. Forbindelser med innsjøer i Nord (Ladoga, Onega), Sankt Petersburg og Østersjøen er mulig gjennom Volga-Østersjøkanalen, og en forbindelse med Moskva har blitt realisert gjennom Moskvakanalen som kobler sammen Volga og Moskvaelven.
Denne infrastrukturen har blitt designet for relativt store skip (slusedimensjonene er 290 x 30 meter på Volga, litt mindre på noen av de andre elvene og kanalene), og den spenner over mange tusen kilometer. En rekke tidligere statlige, nå for det meste privatiserte, selskaper opererer passasjer-og lasteskip på elva, Volgotanker, med over 200 petroleumstankere, er en av dem.
Fra den siste delen av sovjettiden og fram til moderne tid har korn og olje vært blant de største eksportlastene transportert på Volga. Inntil nylig ble tilgang til de russiske vannveiene bare gitt til utenlandske fartøy i et svært begrenset omfang. Den økende kontakten mellom EU og Russland har ført til nye retningslinjer med hensyn til adgang til russiske innlandsvannveier. Det forventes at fartøy fra andre nasjoner vil bli tillatt på russiske elver snart.
== Satellittbilder ==
== Volga i kunsten ==
Pramdragernes sang ved Volga er en velkjent tradisjonell russisk sang.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Volga – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Volga – galleri av bilder, video eller lyd på Commons | Pramdragernes sang ved Volga (russisk: Эй, ухнем!) er en velkjent tradisjonell russisk sang samlet av Milij Balakirev og utgitt i 1866 i hans bok bestående av folkesanger. | 200,414 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Calgary_Opera | 2023-02-04 | Calgary Opera | ['Kategori:1972 i Canada', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Calgary', 'Kategori:Kunst og kultur i 1972', 'Kategori:Opera', 'Kategori:Organisasjoner etablert i 1972'] | Calgary Opera er et profesjonelt operaselskap i Calgary, Alberta i Canada. Det ble grunnlagt som Southern Alberta Opera Association i 1972, og hadde sin urpremiere i 1973 med oppsetningene La Bohème og Rigoletto. Ti år senere skiftet SAOA navn til Calgary Opera. Oppsetningene finner sted i Southern Alberta Jubilee Auditorium, akkompagnert av Calgary filharmoniske orkester og Calgary operakor. Selskapet har siden 2005 sine kontorer og lokaler for øvelser, rekvisitter og garderobe i Arrata Opera Centre som befinner seg i bygningen som tidligere huset Wesley United Church.
Calgary Operas målsetning er «To Engage our Audience and Enhance our Community through the Magic of Opera»I sesongen (november til mai) settes det opp tre produksjoner årlig, i tillegg til en årlig konsert eller resitasjon med en internasjonalt anerkjent sanger. I august 2013 arrangerte Calgary Opera for første gang den utendørs operafestivalen Opera in the Village med å sette opp Gilbert og Sullivans The Pirates of Penzance, og året etter var hovedoppsetningen i den to uker lange festivalen Leonard Bernsteins Candide. Det første året hadde ifølge Calgary Sun festivalen en dekning på 97%, og av disse var det 63% som ikke var faste besøkere.Operaens «Emerging Artist Development Program» ble startet i 2005, og det ansetter hver sesong inntil åtte unge, kanadiske, sangere som er ferdig utdannet. Programmet er satt opp for å bygge bro mellom den akademiske utdannelsen og en profesjonell løpebane. Sangerne studerer og opptrer i større og mindre roller, under ledelse av operaens faste stab. Programmets mål er at studentene skal få praktisk erfaring og kunnskap om hva som trengs for å komme videre i sine (internasjonale) karrierer.Calgary Opera har flere ganger satt opp bestillingsverk, enakteren Turtle Wakes av Allan Gordon Bell og Rick McNair (verdenspremiere februar 2001) var det første, som i likhet med det fjerde, The Hannaraptor ble skrevet spesielt for et ungt publikum. Det første store bestillingsverket som ble oppført hovedscenen var Filumena av John Murrell (libretto) og John Estacio (musikk). Filumena hadde verdenspremiere i januar 2003 med en ren kanadisk besetning, også i produksjonsteamet. Oppdragsgivere var Calgary Opera og Banff Centre. I 2006 fulgte Frobisher, skrevet av John Murrell (libretto) og John Estacio (musikk).
| Calgary Opera er et profesjonelt operaselskap i Calgary, Alberta i Canada. Det ble grunnlagt som Southern Alberta Opera Association i 1972, og hadde sin urpremiere i 1973 med oppsetningene La Bohème og Rigoletto. Ti år senere skiftet SAOA navn til Calgary Opera. Oppsetningene finner sted i Southern Alberta Jubilee Auditorium, akkompagnert av Calgary filharmoniske orkester og Calgary operakor. Selskapet har siden 2005 sine kontorer og lokaler for øvelser, rekvisitter og garderobe i Arrata Opera Centre som befinner seg i bygningen som tidligere huset Wesley United Church.
Calgary Operas målsetning er «To Engage our Audience and Enhance our Community through the Magic of Opera»I sesongen (november til mai) settes det opp tre produksjoner årlig, i tillegg til en årlig konsert eller resitasjon med en internasjonalt anerkjent sanger. I august 2013 arrangerte Calgary Opera for første gang den utendørs operafestivalen Opera in the Village med å sette opp Gilbert og Sullivans The Pirates of Penzance, og året etter var hovedoppsetningen i den to uker lange festivalen Leonard Bernsteins Candide. Det første året hadde ifølge Calgary Sun festivalen en dekning på 97%, og av disse var det 63% som ikke var faste besøkere.Operaens «Emerging Artist Development Program» ble startet i 2005, og det ansetter hver sesong inntil åtte unge, kanadiske, sangere som er ferdig utdannet. Programmet er satt opp for å bygge bro mellom den akademiske utdannelsen og en profesjonell løpebane. Sangerne studerer og opptrer i større og mindre roller, under ledelse av operaens faste stab. Programmets mål er at studentene skal få praktisk erfaring og kunnskap om hva som trengs for å komme videre i sine (internasjonale) karrierer.Calgary Opera har flere ganger satt opp bestillingsverk, enakteren Turtle Wakes av Allan Gordon Bell og Rick McNair (verdenspremiere februar 2001) var det første, som i likhet med det fjerde, The Hannaraptor ble skrevet spesielt for et ungt publikum. Det første store bestillingsverket som ble oppført hovedscenen var Filumena av John Murrell (libretto) og John Estacio (musikk). Filumena hadde verdenspremiere i januar 2003 med en ren kanadisk besetning, også i produksjonsteamet. Oppdragsgivere var Calgary Opera og Banff Centre. I 2006 fulgte Frobisher, skrevet av John Murrell (libretto) og John Estacio (musikk).
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Calgary Operas hjemmesider | thumb|[[Southern Alberta Jubilee Auditorium i 2006.]] | 200,415 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Southern_Alberta_Jubilee_Auditorium | 2023-02-04 | Southern Alberta Jubilee Auditorium | ['Kategori:114°V', 'Kategori:51°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor land hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Badminton', 'Kategori:Byggverk i Alberta', 'Kategori:Calgary', 'Kategori:Konsertlokaler', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Teatre i Canada'] | Southern Alberta Jubilee Auditorium (SAJA) er et senter for kultur, scenekunst og samfunnshus i Calgary, Alberta, Canada som ble oppført i 1955-57. Det er ett av to sentre («the Jubes»), SAJA Calgary og NAJA i Edmonton, som ble gitt av Albertas befolkning i anledning provinsens 50-årsjubileum i 1955. SAJA eies og driftes av Executive Council of Alberta. Bygningen gjennomgikk en sterk oppussing i 2004 med fokus på temaer som akustikk, inneklima og sitteplassene, og den var gjenåpnet i september 2005 i forbindelse med markeringen av Albertas 100-årsjubileum.På fasaden til begge byggene er følgende sitat montert på en plakett:
May this structure endure as a monument to the Alberta pioneer. In these stones is our tribute to those who formed our province dedicated in the year 1955, the 50th year of the Province of Alberta.
Flere organisasjoner holder til i «The Jubilee»; Calgary Opera, Alberta Ballet, Kiwanis Music Festival og den årlige seremonien på Remembrance Day for Canadian Legion. I flere år har Broadway show, operaer, dansefestivaler og teaterstykker blitt satt opp her, har stand-up-komikere, band og orkestre opptrådt. Blant andre leietagere er Broadway Across Canada. Hovedsalen har 2700 seter fordelt på tre nivåer.
| Southern Alberta Jubilee Auditorium (SAJA) er et senter for kultur, scenekunst og samfunnshus i Calgary, Alberta, Canada som ble oppført i 1955-57. Det er ett av to sentre («the Jubes»), SAJA Calgary og NAJA i Edmonton, som ble gitt av Albertas befolkning i anledning provinsens 50-årsjubileum i 1955. SAJA eies og driftes av Executive Council of Alberta. Bygningen gjennomgikk en sterk oppussing i 2004 med fokus på temaer som akustikk, inneklima og sitteplassene, og den var gjenåpnet i september 2005 i forbindelse med markeringen av Albertas 100-årsjubileum.På fasaden til begge byggene er følgende sitat montert på en plakett:
May this structure endure as a monument to the Alberta pioneer. In these stones is our tribute to those who formed our province dedicated in the year 1955, the 50th year of the Province of Alberta.
Flere organisasjoner holder til i «The Jubilee»; Calgary Opera, Alberta Ballet, Kiwanis Music Festival og den årlige seremonien på Remembrance Day for Canadian Legion. I flere år har Broadway show, operaer, dansefestivaler og teaterstykker blitt satt opp her, har stand-up-komikere, band og orkestre opptrådt. Blant andre leietagere er Broadway Across Canada. Hovedsalen har 2700 seter fordelt på tre nivåer.
== Historikk ==
Arkitekten bak sentrene var Ronald Clarke, ledende arkitekt i Department of Public Works. Auditoriet i Calgary ble bygget på North Hill, en høyde ved (og senere i) sentrum av byen.
Oppussingen i 2004-05 omfattet salen, nye HVAC-system, lyd- og lyssettingssystem, og ble ledet av CPV Group of Architects and Engineers (senere Stantec Architecture). Budsjettet var satt til 62 millioner kanadiske dollar. CPV hentet inn den danske akustikeren Niels Jordan (Jordan Akustik) til dette. Et viktig poeng var at salen skulle kunne brukes til ulike arrangementer som for eksempel eksamensseremonier, rockekonserter og klassisk opera. Balkongene i den vifteformede salen brukes både for å nå akustiske mål og for å gi publikum en følelse av en mindre og mer intim sal. Nye seter og setemønstre gir publikum bedre utsikt til scenen, og mer benplass.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Southern Alberta Jubilee Auditoriums historie
Canadian Architect: Northern & Southern Alberta Jubilee Auditoria, Edmonton & Calgary, Alberta Arkivert 10. februar 2015 hos Wayback Machine. | Southern Alberta Jubilee Auditorium (SAJA) er et senter for kultur, scenekunst og samfunnshus i Calgary, Alberta, Canada som ble oppført i 1955-57. Det er ett av to sentre («the Jubes»), SAJA Calgary og NAJA i Edmonton, som ble gitt av Albertas befolkning i anledning provinsens 50-årsjubileum i 1955. | 200,416 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Melolontha | 2023-02-04 | Melolontha | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Biller formelt beskrevet i 1764', 'Kategori:Oldenborrer', 'Kategori:Taksobokser uten klassifikasjoner'] | Melolontha er en slekt av biller som har larver som eter planterøtter. De hører til undergruppen oldenborrer (Melolonthinae) i den store gruppen skarabider (Scarabaeoidea).
| Melolontha er en slekt av biller som har larver som eter planterøtter. De hører til undergruppen oldenborrer (Melolonthinae) i den store gruppen skarabider (Scarabaeoidea).
== Utseende ==
Middelsstore til ganske store (de fleste mellom 20-30 millimeter), avlange, gulbrune eller rødbrune biller med avlang kroppsform. Hodet er mer eller mindre firkantet med fint randet forkant, antennene ender i noen lange blader (lameller), disse er særlig påfallende hos hannene. Pronotum er forholdsvis flatt, uten påfallende utvekster. Dekkvingene er forholdsvis tynne, har et par lave lengdelister, og dekker ikke de bakerste bakkroppsleddene. Undersiden er kledt med lange hår, på sidene er det tette duker av korte, hvite hår. Beina er nokså kraftige, leggene (tibiae) med noen tenner på yttersiden. Hos hunnene finnes det er uttrukket eggleggingsrør på bakkroppen.
Larvene er C-formede (scarabaeiforme), vanligvis med tynn og delvis gjennomsiktig hud. De har kraftige kjever og korte bein.
== Levevis ==
Larvene lever i ofte to år, og lever av røttene på mange ulike planter. Eggene legges i flere omganger i jorden. For de artene som lever i kaldt klima overvintrer larvene ved å trekke seg ned i jorden under frostlaget. Neste vår kommer de opp og eter videre eller klekker til voksne biller.
De voksne billene er oftest skumrings- eller nattaktive og kommer gjerne til lys. De er planteetere, mange eter blader, men det er også en del som lever av pollen.
== Skadedyr ==
Flere av oldenborre-artene har vært regnet som alvorlige skadedyr i jord- og hagebruk, både fordi larvene gnager på røttene av mange ulike planter og, i mindre grad, fordi de voksne billene også eter på blader. Med bruk av moderne insektmidler er bestandene sterkt redusert, slik at oldenborrene i dag er blitt sjeldne i noen områder der de tidligere var at et stort problem.
== Utbredelse ==
Slekten er utbredt i den palearktiske sone.
== Systematisk inndeling ==
Ordenen biller, Coleoptera
Underordenen Polyphaga
Overfamilien skarabider, Scarabaeoidea
Familien skarabider, Scarabaeidae Latreille, 1806
Underfamilien oldenborrer, Melolonthinae Samouelle, 1819
Stammen Melolonthini Samouelle, 1819
Slekten Melolontha O. F. Müller, 1764
Europeiske arter:
Vanlig oldenborre, Melolontha melolontha (Linnaeus, 1758) – ikke i Norge
Kastanjeoldenborre, Melolontha hippocastani Fabricius, 1801
Melolontha albida Friwaldszky, 1835
Melolontha papposa Illiger, 1803
Melolontha pectoralis Megerle, 1812
Melolontha taygetana Rey, 1999
Melolontha aceris Faldermann, 1835
Melolontha aeneicollis
Melolontha afflicta Ballion, 1870
Melolontha albopruinosa
Melolontha amplipennis
Melolontha anita Reitter, 1902
Melolontha argus Burmeister 1855
Melolontha atra
Melolontha bifurcata (Brenske, 1896)
Melolontha carinata
Melolontha chinensis (Guerin-Méneville, 1838)
Melolontha ciliciensis Petrovitz
Melolontha clypeata
Melolontha cochinchinae
Melolontha costata
Melolontha costipennis
Melolontha cuprescens
Melolontha davidis
Melolontha excisicauda
Melolontha farinosa
Melolontha flabellata Sharp, 1876
Melolontha formosana
Melolontha frater Arrow, 1913
Melolontha furcicauda
Melolontha fuscotestacea Kraatz, 1887
Melolontha gracilicornis
Melolontha gussakovskii
Melolontha guttigera Sharp, 1876
Melolontha incana Motschulsky, 1853
Melolontha indica
Melolontha insignis
Melolontha insulanus Burmeister, 1939
Melolontha japonica Burmeister, 1855
Melolontha javanica
Melolontha kraatzi Reitter, 1906
Melolontha laevipennis
Melolontha macrophylla
Melolontha maculata
Melolontha malaccensis
Melolontha mandarina
Melolontha masafumii
Melolontha medvedevi
Melolontha minima
Melolontha nepalensis
Melolontha opaca
Melolontha permira
Melolontha phupanensis
Melolontha pinguis
Melolontha porcina
Melolontha pseudofurcicauda
Melolontha pygidialis
Melolontha reichenbachi
Melolontha rubiginosa
Melolontha rufocrassa Fairmaire, 1889
Melolontha sardinensis
Melolontha satsumaensis Nijma & Kinoshita
Melolontha sculpticollis
Melolontha setifera
Melolontha shanghaiana
Melolontha siamensis
Melolontha sulcipennis
Melolontha taihokuensis
Melolontha tamina
Melolontha tarimensis
Melolontha tenuicauda
Melolontha tibialis
Melolontha tonkinensis
Melolontha tricostata
Melolontha umbraculata
Melolontha virescens (Brenske, 1896)
Melolontha weyersi
Melolontha wushana
Melolontha zervaschanica
== Kilder ==
Fauna Europaea Web Service Version 2.4 (2011) Utbredelsesdatabase for europeiske dyr
== Eksterne lenker ==
(en) Melolontha i Global Biodiversity Information Facility
(no) Melolontha hos Artsdatabanken
(sv) Melolontha hos Dyntaxa
(en) Melolontha hos Fauna Europaea
(en) Melolontha hos Fossilworks
(en) Melolontha hos NCBI
(en) Kategori:Melolontha – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Melolontha – detaljert informasjon på Wikispecies | | norsknavn= | 200,417 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Avenida_%C3%81lvaro_Obreg%C3%B3n | 2023-02-04 | Avenida Álvaro Obregón | ['Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor kartmodul mangler koordinater', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder', 'Kategori:Gater og veier i Mexico by'] | Avenida Álvaro Obregón er en bulevard i Colonia Roma i Mexico by. Den ble anlagt på begynnelsen av 1900-tallet, og het da Avenida Jalisco. Langs bulevarden ble det oppført store herskapshus, hvor blant annet arkitekten Adamo Boari og generalen Álvaro Obregón bodde. Den fikk navn etter sistnevnte etter at sistnevnte døde i 1928. De mest kjente bygningene langs Avenida Álvaro Obregón er Casa Lamm, Casa de las Brujas og Edificio Balmori. Bulevarden har et bredt fortau mellom de to kjøreretningene som er flankert av trær og en rekke skulpturer fra gresk og romersk mytologi. | Avenida Álvaro Obregón er en bulevard i Colonia Roma i Mexico by. Den ble anlagt på begynnelsen av 1900-tallet, og het da Avenida Jalisco. Langs bulevarden ble det oppført store herskapshus, hvor blant annet arkitekten Adamo Boari og generalen Álvaro Obregón bodde. Den fikk navn etter sistnevnte etter at sistnevnte døde i 1928. De mest kjente bygningene langs Avenida Álvaro Obregón er Casa Lamm, Casa de las Brujas og Edificio Balmori. Bulevarden har et bredt fortau mellom de to kjøreretningene som er flankert av trær og en rekke skulpturer fra gresk og romersk mytologi. | Avenida Álvaro Obregón er en bulevard i Colonia Roma i Mexico by. Den ble anlagt på begynnelsen av 1900-tallet, og het da Avenida Jalisco. | 200,418 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Cyphonotus | 2023-02-04 | Cyphonotus | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Biller formelt beskrevet i 1824', 'Kategori:Oldenborrer', 'Kategori:Taksobokser uten klassifikasjoner'] | Cyphonotus er en slekt av biller som har larver som eter planterøtter. De hører til undergruppen oldenborrer (Melolonthinae) i den store gruppen skarabider (Scarabaeoidea).
| Cyphonotus er en slekt av biller som har larver som eter planterøtter. De hører til undergruppen oldenborrer (Melolonthinae) i den store gruppen skarabider (Scarabaeoidea).
== Utseende ==
Middelsstore, avlange, blanke, rødbrune oldenborrer. Pronotum er tydelig smalere enn dekkvingene, tett og kraftig punktert. Dekkvingene dekker ikke bakkroppsspissen.
== Utbredelse ==
Slekten er utbredt i Sentral-Asia (sørlige Russland, Kasakhstan, Turkmenistan, Pakistan, Irak)
== Systematisk inndeling ==
Ordenen biller, Coleoptera
Underordenen Polyphaga
Overfamilien skarabider, Scarabaeoidea
Familien skarabider, Scarabaeidae Latreille, 1806
Underfamilien oldenborrer, Melolonthinae Samouelle, 1819
Stammen Melolonthini Samouelle, 1819
Slekten Cyphonotus Fischer von Röslerstamm, 1824
Cyphonotus bicoloratus Petrovitz, 1962
Cyphonotus testaceus (Pallas, 1781)
== Eksterne lenker ==
Bilde av Cyphonotus testaceus
(en) Cyphonotus hos Fossilworks
Cyphonotus – detaljert informasjon på Wikispecies | Cyphonotus er en slekt av biller som har larver som eter planterøtter. De hører til undergruppen oldenborrer (Melolonthinae) i den store gruppen skarabider (Scarabaeoidea). | 200,419 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Circuito_Interior | 2023-02-04 | Circuito Interior | ['Kategori:Gater og veier i Mexico by'] | Circuito Interior (spansk for «Indre ring»), offisielt Circuito Interior Bicentenario, er en 42 kilometer lang motorvei som går i en sirkel rundt de sentrale delene av Mexico by. Den første delen av den ble åpna 3. juni 1961, og gikk de åtte kilometerne mellom Benito Juárez internasjonale lufthavn og Monumento a La Raza. Veien var en del av den urbanistiske reformen til den daværende borgermesteren Ernesto Uruchurtu. De østlige og vestlige delene av ringveien sto ferdige i 1976. En stor del av den følger løpa til de rørlagte elvene Río Churubusco og Río de la Piedad. Veien fikk tillegget Bicentenario i navnet etter ei omfattende renovering i 2010. Byen har også en ytre ringvei, Anillo Periférico.
| Circuito Interior (spansk for «Indre ring»), offisielt Circuito Interior Bicentenario, er en 42 kilometer lang motorvei som går i en sirkel rundt de sentrale delene av Mexico by. Den første delen av den ble åpna 3. juni 1961, og gikk de åtte kilometerne mellom Benito Juárez internasjonale lufthavn og Monumento a La Raza. Veien var en del av den urbanistiske reformen til den daværende borgermesteren Ernesto Uruchurtu. De østlige og vestlige delene av ringveien sto ferdige i 1976. En stor del av den følger løpa til de rørlagte elvene Río Churubusco og Río de la Piedad. Veien fikk tillegget Bicentenario i navnet etter ei omfattende renovering i 2010. Byen har også en ytre ringvei, Anillo Periférico.
== Navn ==
De ulike delene av Circuito Interior har egne navn:
Boulevard Puerto Aéreo (fra Avenida Puerto México til Avenida Fray Servando Teresa de Mier)
Avenida Río Consulado (fra Avenida Puerto México til Insurgentes Norte)
Paseo de las Jacarandas (fra Insurgentes Norte til Ricardo Flores Magón)
Avenida Instituto Técnico Industrial (fra Ricardo Flores Magón til Ribera de San Cosme)
Calzada Melchor Ocampo (fra Ribera de San Cosme til Paseo de la Reforma)
Maestro José Vasconcelos (fra Paseo de la Reforma til Eje 4 Sur Benjamín Franklin)
Avenida Revolución (fra Eje 4 Sur Benjamín Franklin til Molinos)
Avenida Río Mixcoac (fra Molinos a Insurgentes Sur)
Avenida Río Churubusco (fra Insurgentes Sur til Viaducto Río de la Piedad)
Avenida Jesús Galindo y Villa (fra Viaducto Río de la Piedad til krysset med Avenida Fray Servando Teresa de Mier)
== Kilder ==
«Circuito Interior una arteria que cumple hoy 50 años», Excelsior, 3. juni 2011. | Circuito Interior (spansk for «Indre ring»), offisielt Circuito Interior Bicentenario, er en 42 kilometer lang motorvei som går i en sirkel rundt de sentrale delene av Mexico by. Den første delen av den ble åpna 3. | 200,420 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Calgary_Philharmonic_Orchestra | 2023-02-04 | Calgary Philharmonic Orchestra | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Calgary', 'Kategori:Etableringer i 1955', 'Kategori:Orkestre'] | Calgary Philharmonic Orchestra (CPO) er et kanadisk symfoniorkester med base i Calgary, Alberta.
CPO ble til etter at det tidligere Calgary Symphony Orchestra ble slått sammen med Alberta Philharmonic i 1955.
CPO kan føre sin historie tilbake til 1910 da et orkester ble grunnlagt av fiolinisten A.P. Howells under navnet First Calgary Symphony. Orkesteret holder de fleste av sine konserter i Jack Singer Concert Hall i EPCOR Centre for the Performing Arts, og det har et fast samarbeid med Calgary Opera, Alberta Ballet Company og Honens International Piano Competition. I tillegg arbeider orkesteret ofte sammen med Calgary Philharmonic Chorus (over 120 medlemmer). CPO spiller gjennomsnittlig over 80 konserter per sesong, og mer enn 100000 mennesker i Calgary og omegn.
Orkesteret ledes siden juli 2005 av Roberto Minczuk.
| Calgary Philharmonic Orchestra (CPO) er et kanadisk symfoniorkester med base i Calgary, Alberta.
CPO ble til etter at det tidligere Calgary Symphony Orchestra ble slått sammen med Alberta Philharmonic i 1955.
CPO kan føre sin historie tilbake til 1910 da et orkester ble grunnlagt av fiolinisten A.P. Howells under navnet First Calgary Symphony. Orkesteret holder de fleste av sine konserter i Jack Singer Concert Hall i EPCOR Centre for the Performing Arts, og det har et fast samarbeid med Calgary Opera, Alberta Ballet Company og Honens International Piano Competition. I tillegg arbeider orkesteret ofte sammen med Calgary Philharmonic Chorus (over 120 medlemmer). CPO spiller gjennomsnittlig over 80 konserter per sesong, og mer enn 100000 mennesker i Calgary og omegn.
Orkesteret ledes siden juli 2005 av Roberto Minczuk.
== Historikk ==
=== Calgary Symphony Orchestra 1910–1955 ===
Orkesterets historie begynte i 1910, da det ble grunnlagt som First Calgary Symphony for å akkompagnere Apollo Choir. FCS ble ledet av den lokale fiolinisten A.P. Howells, og koret av P.L. Newcombe. Det ble oprettet på nytt i 1912, under det samme navnet som orkesteret bærer i 2015. Det debuterte foran et publikum på 700 personer 27. januar 1913, ledet av Max Weil. Under hans ledelse hadde orkesteret 55 medlemmer, både profesjonelle og amatører. 12 av musikerne var fra USA. Avisen Canadian Courier skrev 13. desember 1913 at orkesteret gjorde Calgary til «the only city in Canada outside Toronto which supports a professional symphony orchestra», men hvorvidt det virkelig var profesjonelt er uklart. Dette orkesteret ble oppløst i 1914, blant årsakene var finansielle problemer og første verdenskrigs utbrudd.
Under tilsyn av Calgary Choral and Orchestral Society ble igjen et symfoniorkester opprettet i 1928. Denne gang av oberst John Drummond, med Gregori Garbovitsky som dirigent. Dette orkesteret hadde, da det var på sitt største, 75 medlemmer og spilte både på radio, i saler og utendørs. I 1939 brøt annen verdenskrig ut, og orkesteret ble lagt ned. Mount Royal College Orchestra inviterte så i 1949 det tidligere orkesterets ledelse til en samtale rundt en overføring av dets instrumenter, bibliotek og penger til collegets orkester som ble ledet av Clayton Hare. Mount Royal-konservatoriets seniororkester ble så oppløst, og medlemmene gikk over til Calgary Symphony Orchestra. Fra 1949 til 1955 stod CSO under Hares ledelse.
=== Alberta Philharmonic Orchestra, 1955 ===
I mars 1955 ankom den nederlandske dirigenten Henry Plukker Calgary etter en reise via Wien. Han hadde erfaring fra Concertgebouw-orkesteret i Amsterdam, og grunnla ganske snart Alberta Philharmonic Orchestra. Ottawa Citizen fra 25. juli 1957 beskriver det nyopprettede APO som en rival til CSO, som i 1955 slet med administrative problemer.
=== Calgary Philharmonic Orchestra, 1955– ===
Før året var omme ble det nystartede APO slått sammen med CSO, og navnet skiftet til Calgary Philharmonic Orchestra. De første to årene opptrådte orkesteret i Calgarys Grand Theatre, i 1957 flyttet det til Southern Alberta Jubilee Auditorium, og i 1985 til Jack Singer Concert Hall i EPCOR Centre for the Performing Arts der det fremdeles holder til.
De første to-tre dekadene, frem til tidlig i 1970-årene, var de fleste musikerne i CPO amatører. Ifølge Peter Heyblom, som spilte obo den gangen, har orkesteret siden da gjennomgått en fullstendig forvandling.I oktober 1975 kom det første nummeret av Prelude, orkesterets programblad.
Orkesteret slet i mange år finansielt, og i 2002 kom den største bøygen. Etter flere år med budsjettproblemer, endte en uenighet mellom musikernes fagforening og administrasjonen med en månedslang lockout og et lønnskutt på gjennomsnittlig 20% for musikerne på slutten av 2001. Et knapt år senere, i oktober 2002 slo orkesteret seg konkurs. Takket være økonomisk støtte fra staten og et tilsvarende beløp fra samfunnet var CPO solvent og ute av konkursen i februar 2003.I 2003 ble Mike Bregazzi president og administrerende direktør, posisjoner han innehadde til 2005. Han ble etterfulgt av Ann Lewis.Roberto Minczuk har siden juli 2005 vært orkesterets musikalske leder. Opprinnelig ble han ansatt på en treårskontrakt, med en åpning for et fjerde år, som skulle begynne i sesongen 2006-07. Andre medlemmer av staben er residerende dirigent Adam Johnson og korleder Timothy Shantz. Ivars Taurins leder Bach@Knox Festivalen. Diana Cohen ble i 2012-13 konsertmester da hun etterfulgte den tsjekkisk-fødte fiolinisten Cenek J. Vrba.
Under vinter-OL i Vancouver i 2010 var Donovan Seidle, orkesterets assisterende konsertmester, assisterende ansvarlig for musikken under Dave Pierces ledelse. Seidle skrev noe av instrumentalmusikken som ble brukt under åpningsseremonien, og arrangerte dessuten Olympiahymnen som ble oppført på engelsk og fransk.
== Dirigenter ==
Henry Plukker (1955–1962)
Haymo Taeuber (1963–1968)
José Iturbi (1968–1969)
Maurice Handford (1970–1975)
Arpad Joó (1977–1984)
Mario Bernardi (1984–1992)
Hans Graf (1995–2003)
Roberto Minczuk (2006–nå)
== Diskografi ==
Orkesteret har gjort flere innspillinger på CBC Records, blant annet:
Franz Liszt Piano Concertos (Janina Fialkowska, Piano)
Cello Concerti of Elgar & Saint-Saëns (Shauna Rolston, Cello)
Mozart – 12 Overtures (Mario Bernardi, Conductor)
Mendelssohn – Symphonies 1 & 5 (Mario Bernardi, Conductor)
Schumann – Symphonies No. 1, 2, 3 & 4 (Mario Bernardi, Conductor)
Mahler - Symphony No. 1 (Hans Graf, Music Director)
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Offisielt nettsted
(en) Calgary Philharmonic Orchestra på Discogs
(en) Calgary Philharmonic Orchestra på MusicBrainz
(en) Calgary Philharmonic Orchestra på Songkick
(en) Calgary Philharmonic Orchestra på Last.fm
(en) Calgary Philharmonic Orchestra på AllMusic | Calgary Philharmonic Orchestra (CPO) er et kanadisk symfoniorkester med base i Calgary, Alberta. | 200,421 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Anoxia | 2023-02-04 | Anoxia | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Biller formelt beskrevet i 1833', 'Kategori:Oldenborrer', 'Kategori:Taksobokser uten klassifikasjoner'] | Anoxia er en slekt av biller som har larver som eter planterøtter. De hører til undergruppen oldenborrer (Melolonthinae) i den store gruppen skarabider (Scarabaeoidea).
| Anoxia er en slekt av biller som har larver som eter planterøtter. De hører til undergruppen oldenborrer (Melolonthinae) i den store gruppen skarabider (Scarabaeoidea).
== Utseende ==
Middelsstore til ganske store (de fleste mellom 20-30 millimeter), rødbrune biller med avlang kroppsform. Hodet er mer eller mindre firkantet med fint randet forkant, antennene ender i noen lange blader (lameller), disse er særlig påfallende hos hannene. Pronotum er forholdsvis flatt, uten påfallende utvekster. sidekanten har en stump vinkel i midten. Dekkvingene er forholdsvis tynne, har et par lave lengdelister, og dekker ikke de bakerste bakkroppsleddene. Undersiden er kledt med lange hår, på sidene er det tette duker av korte, hvite hår. Beina er nokså kraftige, leggene (tibiae) med noen tenner på yttersiden. Hos hunnene finnes det er uttrukket eggleggingsrør på bakkroppen.
Larvene er C-formede (scarabaeiforme), vanligvis med tynn og delvis gjennomsiktig hud. De har kraftige kjever og korte bein.
== Levevis ==
Larvene lever i ofte to år, og lever av røttene på mange ulike planter. Eggene legges i flere omganger i jorden. For de artene som lever i kaldt klima overvintrer larvene ved å trekke seg ned i jorden under frostlaget. Neste vår kommer de opp og eter videre eller klekker til voksne biller.
De voksne billene er oftest skumrings- eller nattaktive og kommer gjerne til lys. De er planteetere, mange eter blader, men det er også en del som lever av pollen.
== Utbredelse ==
Slekten er utbredt i den palearktiske sone. I Europa forekommer slekten over det meste bortsett fra Storbritannia, Norden og Baltikum.
== Systematisk inndeling ==
Ordenen biller, Coleoptera
Underordenen Polyphaga
Overfamilien skarabider, Scarabaeoidea
Familien skarabider, Scarabaeidae Latreille, 1806
Underfamilien oldenborrer, Melolonthinae Samouelle, 1819
Stammen Melolonthini Samouelle, 1819
Slekten Anoxia Laporte de Castelnau, 1833
Anoxia affinis
Anoxia africana
Anoxia arenbergeri Petrovitz, 1971
Anoxia asiatica Desbrochers, 1871
Anoxia australis (Gyllenhal, 1817)
Anoxia baraudi Keith, 2003
Anoxia caphtor Petrovitz, 1971
Anoxia ciliciensis
Anoxia cingulata
Anoxia cretica Kiesenwetter, 1858
Anoxia cypria Zurcher, 1911
Anoxia derelicta
Anoxia desbrochersi
Anoxia emarginata
Anoxia hirta Reitter, 1890
Anoxia hungarica
Anoxia kocheri
Anoxia kraatzi
Anoxia laevimacula
Anoxia lodosi
Anoxia luteipilosa
Anoxia maculiventris
Anoxia makrisi Keith, 2002
Anoxia maldesi
Anoxia matutinalis (Laporte de Castelnau, 1823)
Anoxia mavromoustaksi
Anoxia monacha
Anoxia naviauxi
Anoxia niceaensis
Anoxia nigricolor
Anoxia orientalis (Krynicki, 1832)
Anoxia pasiphae Reitter, 1890
Anoxia pilosa (Fabricius, 1792)
Anoxia rattoi
Anoxia reisseri Petrovitz, 1964
Anoxia rotroui
Anoxia scutellaris Mulsant, 1842
Anoxia smyrnensis Petrovitz, 1965
Anoxia tristis
Anoxia villosa (Fabricius, 1781)
== Kilder ==
Fauna Europaea Web Service Version 2.4 (2011) Utbredelsesdatabase for europeiske dyr
== Eksterne lenker ==
(en) Anoxia i Encyclopedia of Life
(en) Anoxia i Global Biodiversity Information Facility
(en) Anoxia hos Fauna Europaea
(en) Anoxia hos NCBI
(en) Kategori:Anoxia – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Anoxia – detaljert informasjon på Wikispecies | Anoxia er en slekt av biller som har larver som eter planterøtter. De hører til undergruppen oldenborrer (Melolonthinae) i den store gruppen skarabider (Scarabaeoidea). | 200,422 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Fort_McMurray_internasjonale_lufthavn | 2023-02-04 | Fort McMurray internasjonale lufthavn | ['Kategori:111°V', 'Kategori:56°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Flyplasser i Alberta', 'Kategori:Sider med kart'] | Fort McMurray internasjonale lufthavn (IATA: YMM, ICAO: CYMM) er en internasjonal flyplass i byen Fort McMurray i Canada. Totalt 1 195 378 passasjerer betjente flyplassen i 2013.
| Fort McMurray internasjonale lufthavn (IATA: YMM, ICAO: CYMM) er en internasjonal flyplass i byen Fort McMurray i Canada. Totalt 1 195 378 passasjerer betjente flyplassen i 2013.
== Eksterne lenker ==
(en) Offisielt nettsted
(en) Fort McMurray Airport – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | Fort McMurray internasjonale lufthavn er en internasjonal flyplass i byen Fort McMurray i Canada. Totalt passasjerer betjente flyplassen i 2013. | 200,423 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Victoria_Carl | 2023-02-04 | Victoria Carl | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Tyskland under Vinter-OL 2018', 'Kategori:Deltakere for Tyskland under Vinter-OL 2022', 'Kategori:Deltakere under Ski-VM 2015', 'Kategori:Deltakere under Ski-VM 2017', 'Kategori:Deltakere under Ski-VM 2019', 'Kategori:Deltakere under Ski-VM 2021', 'Kategori:Deltakere under Vinter-OL for ungdom 2012', 'Kategori:Fødsler i 1995', 'Kategori:Juniorverdensmestere i langrenn', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Langrennsløpere under Vinter-OL 2018', 'Kategori:Langrennsløpere under Vinter-OL 2022', 'Kategori:Medaljevinnere under Vinter-OL 2022', 'Kategori:Olympiske medaljevinnere i langrenn', 'Kategori:Olympiske mestere for Tyskland', 'Kategori:Olympiske sølvmedaljevinnere for Tyskland', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Tyske langrennsløpere', 'Kategori:U23-verdensmestere i langrenn'] | Victoria Carl (født 31. juli 1995) er en tysk langrennsløper som representerer SCM Zella-Mehlis. Hun er olympisk mester i lagsprint fra 2022 i Beijing. Hun ble juniorverdensmester på 5 km fristil i 2013, samt sprint og 5 km fristil i 2015.
| Victoria Carl (født 31. juli 1995) er en tysk langrennsløper som representerer SCM Zella-Mehlis. Hun er olympisk mester i lagsprint fra 2022 i Beijing. Hun ble juniorverdensmester på 5 km fristil i 2013, samt sprint og 5 km fristil i 2015.
== Idrettskarriere ==
I Ungdoms-OL 2012 deltok hun på det tyske stafettlaget som vant mix-stafetten.Carl deltok i Junior-VM på ski 2013 i Liberec i Tsjekkia i januar. Her fant hun 5 km fristil, og kom på annenplass på sprinten, bak svenske Stina Nilsson. I tillegg kom Tyskland på tredjeplass på 4 × 3,3 km stafett, med henne på laget.
I februar vant hun både sprinten og 7,5 km fristil under European Youth Olympic Festival 2013. På 5 km klassisk kom hun på annenplass, bak russiske Anastasija Sedova. Hun deltok også på det tyske mixlaget som fikk sølv på stafetten, bak Russland.
I Junior-VM på ski 2015 vant hun både sprinten og 5 km fristil. På 10 km skiathlon kom hun på annenplass, kun slått av norske Sofie Nordsveen Hustad. Tyskland kom her på tredjeplass på 4 × 3,3 km stafett.
Under U23-VM på ski 2016 i Râșnov tok hun først sølv i 10 km klassisk, bak russiske Anastasija Sedova og foran Petra Nováková fra Tsjekkia. To dager senere tok hun bronse på 10 km fristil bak Giulia Stürz fra Italia og lagvenninnen Julia Belger.
I vinter-OL 2022 i Beijing gikk Carl tredje etappe på Tysklands lag som tok sølv på 4 × 5 km stafett. Katherine Sauerbrey, Katharina Hennig og Sofie Krehl gikk de øvrige etappene. På lagsprint måtte Carl steppe inn som reserve fordi Katherine Sauerbrey meldte forfall etter at laget var innmeldt. Carl spurtslo Jonna Sundling på Sveriges lag, og Tyskland vant.
=== Sammenlagtplasseringer i verdenscupen ===
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Victoria Carl – Olympics.com
(en) Victoria Carl – Olympic.org
(en) Victoria Carl – Olympedia
(de) Victoria Carl – Tysklands olympiske komité
(en) Victoria Carl – FIS (langrenn) | | fødested = | 200,424 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Sofie_Nordsveen_Hustad | 2023-02-04 | Sofie Nordsveen Hustad | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted mangler på Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler i 1996', 'Kategori:Juniorverdensmestere i langrenn', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Norske langrennsløpere'] | Sofie Nordsveen Hustad (født 26. november 1996) er en norsk langrennsløper som representerer Nes Ski. Hun ble juniorverdensmester på 10 km skiathlon og på stafett i 2015.
| Sofie Nordsveen Hustad (født 26. november 1996) er en norsk langrennsløper som representerer Nes Ski. Hun ble juniorverdensmester på 10 km skiathlon og på stafett i 2015.
== Idrettskarriere ==
Hustad deltok i Junior-NM på ski 2013, der hun deltok på Akershus' lag som vant stafetten. De andre på dette laget var Emilie Kongsten, Lotta Udnes Weng og Tiril Udnes Weng. Det samme laget forsvarte stafettgullet også i Junior-NM på ski 2014.I Junior-VM på ski 2015 vant hun 10 km skiathlon, foran tyske Victoria Carl og svenske Ebba Andersson. Norge vant også 4 × 3,3 km stafett, med Hustad på laget. På 5 km fri teknikk kom hun på fjerdeplass, 3,6 sekunder bak Natalja Neprjajeva som tok bronsen.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Sofie Nordsveen Hustad – FIS (langrenn)
(en) Sofie Nordsveen Hustad – TheSports.org | | fødested = | 200,425 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Indiafondet | 2023-02-04 | Indiafondet | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fond', 'Kategori:India', 'Kategori:Norske stiftelser', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2021-09', 'Kategori:Usorterte stubber', 'Kategori:Utviklingshjelp'] | Indiafondet, formelt kalt Fondet for hjelp til underutviklede områder, var det første norske bistandsprosjektet. Stortinget vedtok opprettelsen av fondet i 1952. I 1962 ble fondet en del av Norsk Utviklingshjelp.
Indiafondet startet som en pengeinnsamling kombinert med statlige bidrag for hjelp til India og dannet grunnlaget for Fiskeriprosjektet i Kerala. Målsetningen med fondet var å bidra til selvhjelp i India, å styrke Vestens posisjon i Asia under den kalde krigen, og å fremme oppslutningen om norsk utenrikspolitikk.
| Indiafondet, formelt kalt Fondet for hjelp til underutviklede områder, var det første norske bistandsprosjektet. Stortinget vedtok opprettelsen av fondet i 1952. I 1962 ble fondet en del av Norsk Utviklingshjelp.
Indiafondet startet som en pengeinnsamling kombinert med statlige bidrag for hjelp til India og dannet grunnlaget for Fiskeriprosjektet i Kerala. Målsetningen med fondet var å bidra til selvhjelp i India, å styrke Vestens posisjon i Asia under den kalde krigen, og å fremme oppslutningen om norsk utenrikspolitikk.
== Referanser == | Indiafondet, formelt kalt Fondet for hjelp til underutviklede områder, var det første norske bistandsprosjektet. Stortinget vedtok opprettelsen av fondet i 1952. | 200,426 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Ligue_1 | 2023-02-04 | Ligue 1 | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Etableringer i 1932', 'Kategori:Fotball i 1932', 'Kategori:Ligue 1', 'Kategori:Nasjonale toppdivisjoner i fotball for menn', 'Kategori:Sider med diagrammer', 'Kategori:Sport i Frankrike i 1932'] | Ligue 1 (eller fr. «Championnat de France de football», «Det franske mesterskapet i fotball») er det øverste nivået innen fotball i Frankrike. Mesterskapet i sin nåværende form har eksistert siden 1932.
Saint-Étienne er mestvinnende med ti titler. Lyon vant syv ganger på rad mellom 2001 og 2008.
| Ligue 1 (eller fr. «Championnat de France de football», «Det franske mesterskapet i fotball») er det øverste nivået innen fotball i Frankrike. Mesterskapet i sin nåværende form har eksistert siden 1932.
Saint-Étienne er mestvinnende med ti titler. Lyon vant syv ganger på rad mellom 2001 og 2008.
== UEFA-ranking (2022) ==
UEFA-rangering foran 2022/23-sesongen.
Historisk ligarangering
== Tidligere vinnere ==
1932/33 – Lille
1933/34 – FC Sète
1934/35 – FC Sochaux-Montbéliard
1935/36 – Racing Club de Paris
1936/37 – Marseille
1937/38 – FC Sochaux-Montbéliard
1938/39 – FC Sète
1939–1945 – Ingen serie p.g.a. 2. verdenskrig
1945/46 – Lille
1946/47 – CO Roubaix-Tourcoing
1947/48 – Marseille
1948/49 – Stade de Reims
1949/50 – Bordeaux
1950/51 – Nice
1951/52 – Nice
1952/53 – Stade de Reims
1953/54 – Lille
1955/56 – Nice
1956/57 – AS Saint-Étienne
1957/58 – Stade de Reims
1958/59 – Nice
1959/60 – Stade de Reims
1960/61 – Monaco
1961/62 – Stade de Reims
1962/63 – Monaco
1963/64 – AS Saint-Étienne
1964/65 – Nantes
1965/66 – Nantes
1966/67 – Saint-Étienne
1967/68 – Saint-Étienne
1968/69 – Saint-Étienne
1969/70 – Saint-Étienne
1970/71 – Marseille
1971/72 – Marseille
1972/73 – Nantes
1973/74 – Saint-Étienne
1974/75 – Saint-Étienne
1975/76 – Saint-Étienne
1976/77 – Nantes
1977/78 – Monaco
1978/79 – Strasbourg
1979/80 – Nantes
1980/81 – Saint-Étienne
1981/82 – Monaco
1982/83 – Nantes
1983/84 – Bordeaux
1984/85 – Bordeaux
1985/86 – Paris Saint-Germain
1986/87 – Bordeaux
1987/88 – Monaco
1988/89 – Marseille
1989/90 – Marseille
1990/91 – Marseille
1991/92 – Marseille
1992/93 – Ingen vinner
1993/94 – Paris Saint-Germain
1994/95 – Nantes
1995/96 – Auxerre
1996/97 – Monaco
1997/98 – RC Lens
1998/99 – Bordeaux
1999/00 – Monaco
2000/01 – Nantes
2001/02 – Lyon
2002/03 – Lyon
2003/04 – Lyon
2004/05 – Lyon
2005/06 – Lyon
2006/07 – Lyon
2007/08 – Lyon
2008/09 – Bordeaux
2009/10 – Marseille
2010/11 – Lille
2011/12 – Montpellier
2012/13 – Paris Saint-Germain
2013/14 – Paris Saint-Germain
2014/15 – Paris Saint-Germain
2015/16 – Paris Saint-Germain
2016/17 – Monaco
2017/18 – Paris Saint-Germain
2018/19 – Paris Saint-Germain
2019/20 – Paris Saint-Germain 1
2020/21 – Lille
2021/22 – Paris Saint-Germain1 PSG ble tildelt seriegullet i 2019/20 etter at sesongen ble avbrutt pga. koronaviruspandemien
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Offisielt nettsted
(en) Ligue 1 – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
Ligue 1 på L'Équipe (fr) | Sesongen begynte 9. august 2013 og ble avsluttet 17. | 200,427 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Pinamar_(Uruguay) | 2023-02-04 | Pinamar (Uruguay) | ['Kategori:34°S', 'Kategori:55°V', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Byer i Canelones', 'Kategori:Sider med kart'] | Pinamar eller Pinamar-Pinepark er en by i kommunen Salinas i Canelones-departementet i det sørlige Uruguay. Byen har 4 724 innbyggere.
| Pinamar eller Pinamar-Pinepark er en by i kommunen Salinas i Canelones-departementet i det sørlige Uruguay. Byen har 4 724 innbyggere.
== Geografi ==
Byen er i sørlige Canelones i Costa de Oro, ved siden av Río de la Plata.
== Befolkning ==
Pinamar-Pinepark har 4 724 innbyggere (Beregning 2011)
Kilde:
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Canelones, offisielle sider (spansk)
Kart over Pinamar Arkivert 21. september 2015 hos Wayback Machine. | | kommune = Salinas | 200,428 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Alp-Tigin_(Ghazna) | 2023-02-04 | Alp-Tigin (Ghazna) | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 13. september', 'Kategori:Dødsfall i 963', 'Kategori:Fødsler i 911', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra provinsen Balkh'] | Alp-Tigin (pers. الپتگین Alp-Tigīn, tyrkisk for ‘modig fyrste’) eller Alp-Tegin ble den første tyrkiske emiren av Ghazna i 962 eller 963 og la med det grunnlaget for det senere ghaznavidedynastiet. Han styrte byen formelt som en del av samanideriket i nord.Alp-Tigin var en militærslave som først tilhørte samanideemiren Ahmad b. Ismail og tjente i dennes livgarde. Siden ble han frigitt av Nasr b. Ahmad. I livgarden ble han forfremmet til kommandør for livvakten (arab. ḥājib al-ḥujjāb) og hadde den faktiske makten under den unge herskeren Abd al-Malik 1. For å fjerne ham fra hovedstaden ble Alp-Tigin i 961 gitt posten som guvernør av Khorasan. Senere ble han fjernet fra denne stillingen av Manṣūr b. Nūḥ, hvis tronfølge Alp-Tigin hadde opponert imot. Alp-Tigin dro seg tilbake til Balkh, nord i dagens Afghanistan. I 962 beseiret han en hær som samanideherskeren hadde sendt mot ham. Han krysset da Hindukush-fjellene i sør og marsjerte mot Ghazna, som lå strategisk mellom Kabul og Kandahar, avsatte det lokale Lawik-dynastiet der, og etablerte et eget herredømme med Ghazna som hovedstad. Kildene har motstridende opplysninger om når han døde.
| Alp-Tigin (pers. الپتگین Alp-Tigīn, tyrkisk for ‘modig fyrste’) eller Alp-Tegin ble den første tyrkiske emiren av Ghazna i 962 eller 963 og la med det grunnlaget for det senere ghaznavidedynastiet. Han styrte byen formelt som en del av samanideriket i nord.Alp-Tigin var en militærslave som først tilhørte samanideemiren Ahmad b. Ismail og tjente i dennes livgarde. Siden ble han frigitt av Nasr b. Ahmad. I livgarden ble han forfremmet til kommandør for livvakten (arab. ḥājib al-ḥujjāb) og hadde den faktiske makten under den unge herskeren Abd al-Malik 1. For å fjerne ham fra hovedstaden ble Alp-Tigin i 961 gitt posten som guvernør av Khorasan. Senere ble han fjernet fra denne stillingen av Manṣūr b. Nūḥ, hvis tronfølge Alp-Tigin hadde opponert imot. Alp-Tigin dro seg tilbake til Balkh, nord i dagens Afghanistan. I 962 beseiret han en hær som samanideherskeren hadde sendt mot ham. Han krysset da Hindukush-fjellene i sør og marsjerte mot Ghazna, som lå strategisk mellom Kabul og Kandahar, avsatte det lokale Lawik-dynastiet der, og etablerte et eget herredømme med Ghazna som hovedstad. Kildene har motstridende opplysninger om når han døde.
== Referanser ==
== Litteratur ==
W. Barthold i: Encyclopaedia of Islam | Alp-Tigin (pers. الپتگین Alp-Tigīn, tyrkisk for ‘modig fyrste’) eller Alp-Tegin ble den første tyrkiske emiren av Ghazna i 962 eller 963 og la med det grunnlaget for det senere ghaznavidedynastiet. | 200,429 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Arve_Hjelseth | 2023-02-04 | Arve Hjelseth | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Fødsler 3. juni', 'Kategori:Fødsler i 1966', 'Kategori:Førsteamanuenser ved NTNU', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske sosiologer', 'Kategori:Personer fra Molde kommune'] | Arve Hjelseth (født 3. juni 1966 i Molde) er en norsk sosiolog. Han er førsteamanuensis i idrettssosiologi ved NTNU. Hans forskningsområder er kommersialisering av idrett, idretts- og kulturpublikum, fotballsupportere og fotball mer generelt.Hjelseth er utdannet mag.art. i sosiologi fra UiO (1992). I 2006 ble han dr. polit. ved UiB med avhandlingen Mellom børs, katedral og karneval: norske supporteres forhandlinger om kommersialisering av fotball. Siden 2008 har han vært ansatt som førsteamanuensis i idrettssosiologi ved Institutt for sosiologi og statsvitenskap, NTNU.
Hjelseth skapte en del debatt med artikkelen «Trening, knefall og forfall : om intelligentsiaens kroppslige disiplinering», som han skrev i tidsskriftet Samtiden i 2011.Han har uttalt seg om idrett, men også om andre forhold og fenomener, som sosiale medier, kjønnsroller og sakte-TV.
Det som gir status blant fotballfolk er ikke passivt å konsumere atmosfære, men å skape den. Da griper de fleste supportere til forestillingene om hvordan fotballen en gang var, og uttrykker seg med referanse til at de ønsker å vedlikeholde denne typen engasjement. Derfor føres det fortsatt et røft språk, derfor vil de ideelt sett stå og ikke sitte, derfor skal man drikke øl og ikke vin før kampen, derfor gir det mer status om klubben har bakgrunn fra arbeiderklassen.
I 2017 tiltrådte Hjelseth som redaktør for Norsk sosiologisk tidsskrift, med ansvar for de generelle numrene. Han fratrådte i september 2021.
| Arve Hjelseth (født 3. juni 1966 i Molde) er en norsk sosiolog. Han er førsteamanuensis i idrettssosiologi ved NTNU. Hans forskningsområder er kommersialisering av idrett, idretts- og kulturpublikum, fotballsupportere og fotball mer generelt.Hjelseth er utdannet mag.art. i sosiologi fra UiO (1992). I 2006 ble han dr. polit. ved UiB med avhandlingen Mellom børs, katedral og karneval: norske supporteres forhandlinger om kommersialisering av fotball. Siden 2008 har han vært ansatt som førsteamanuensis i idrettssosiologi ved Institutt for sosiologi og statsvitenskap, NTNU.
Hjelseth skapte en del debatt med artikkelen «Trening, knefall og forfall : om intelligentsiaens kroppslige disiplinering», som han skrev i tidsskriftet Samtiden i 2011.Han har uttalt seg om idrett, men også om andre forhold og fenomener, som sosiale medier, kjønnsroller og sakte-TV.
Det som gir status blant fotballfolk er ikke passivt å konsumere atmosfære, men å skape den. Da griper de fleste supportere til forestillingene om hvordan fotballen en gang var, og uttrykker seg med referanse til at de ønsker å vedlikeholde denne typen engasjement. Derfor føres det fortsatt et røft språk, derfor vil de ideelt sett stå og ikke sitte, derfor skal man drikke øl og ikke vin før kampen, derfor gir det mer status om klubben har bakgrunn fra arbeiderklassen.
I 2017 tiltrådte Hjelseth som redaktør for Norsk sosiologisk tidsskrift, med ansvar for de generelle numrene. Han fratrådte i september 2021.
== Bibliografi (utvalg) ==
(no) Publikasjoner av Arve Hjelseth i BIBSYS
(no) Publikasjoner av Arve Hjelseth i forskningsdokumentasjonssystemet CRIStin.Bøker2020 – Innspill og utspill : samfunnsviteren som samfunnskritiker, med Aksel Tjora.
2012 – Kampen om tribunen : fotball, identitet & makt (redaktør) med Hans K. Hognestad
2006 – Mellom børs, katedral og karneval : norske supporteres forhandlinger om kommersialisering av fotball (dr.polit.-avhandlingen)Artikler2011 – «Trening, knefall og forfall» Arkivert 10. februar 2015 hos Wayback Machine.. I: Samtiden
== Referanser ==
== Kilder ==
Halvorsen, Pål (16. mai 2013) «Mellom børs, katedral og karneval – Intervju med Arve Hjelseth». I: Socius
Hjelsets profilside, med CV, NTNU
== Eksterne lenker ==
Hjelseths blogg på idrottsforum.org
Hjelseths personlige blogg En blogg om sosiologi, sport og sikkert andre ting om det passer seg sånn | Arve Hjelseth (født 3. juni 1966 i Molde) er en norsk sosiolog. | 200,430 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Edmonton | 2023-02-04 | Edmonton | ['Kategori:113°V', 'Kategori:53°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten flaggbilde i infoboks med flaggbilde på Wikidata', 'Kategori:Canadastubber', 'Kategori:Edmonton', 'Kategori:Normale stubber', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Stubber 2021-02'] | Edmonton er provinshovedstaden i den kanadiske provinsen Alberta, og den største byen i provinsen etter Calgary. Byen ble grunnlagt i 1795 da Hudson's Bay Company opprettet en handelspost der. Emonton er også kjent som oljehovedstaden i Canada, noe som har gitt navnet til byens ishockeylag. Byen har ca. 730 000 innbyggere, 1 030 000 med forsteder. Byens universitet, University of Alberta, er et av Canadas største universiteter med over 36 000 studenter. Dinosaurarten Edmontonia er oppkalt etter byen. West Edmonton Mall, Nord-Amerikas største kjøpesenter, ligger i Edmonton.
Den første broen i Edmonton over elven North Saskatchewan var Low Level Bridge som sto ferdig i 1900.
| Edmonton er provinshovedstaden i den kanadiske provinsen Alberta, og den største byen i provinsen etter Calgary. Byen ble grunnlagt i 1795 da Hudson's Bay Company opprettet en handelspost der. Emonton er også kjent som oljehovedstaden i Canada, noe som har gitt navnet til byens ishockeylag. Byen har ca. 730 000 innbyggere, 1 030 000 med forsteder. Byens universitet, University of Alberta, er et av Canadas største universiteter med over 36 000 studenter. Dinosaurarten Edmontonia er oppkalt etter byen. West Edmonton Mall, Nord-Amerikas største kjøpesenter, ligger i Edmonton.
Den første broen i Edmonton over elven North Saskatchewan var Low Level Bridge som sto ferdig i 1900.
== Sport ==
Edmonton har flere profesjonelle sportsklubber,NHL Klubben Edmonton Oilers er en av dem. Klubben ble grunnlagt i 1972 under navnet «Alberta Oilers» som klubben het frem til 1973. Klubben var i 1980-tallet ett av de beste lagene og vant Stanley Cup-titler i 1984, 1985, 1987, 1988 og 1990. Ishockeylegenden Wayne Gretzky spilte for Oilers fra 1979 til 1988
Nordmannen Patrick Thoresen spilte for klubben fra juni 2006 og frem til februar 2008 (med en del opphold på klubbens farmerlag), da han ble hentet til rivalen Philadelphia Flyers.
=== Profesjonelle sportsklubber i Edmonton ===
== Vennskapsbyer ==
Gatineau, Canada (1967)
Harbin, Kina (1985)
Nashville, USA (1990)
Wonju, Sør-Korea (1998)
== Eksterne lenker ==
(en) Offisielt nettsted
(en) Edmonton – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Edmonton – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Edmonton hos Wikivoyage
University of Alberta (engelsk)
Reiseinformasjon Edmonton (engelsk)
West Edmonton Mall Arkivert 5. juli 2008 hos Wayback Machine. (engelsk)
Edmonton Oilers (engelsk) | West Edmonton Mall er et kjøpesenter i Edmonton i Alberta, Canada. | 200,431 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Alan_Knill | 2023-02-04 | Alan Knill | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Fotballspillere for Bury FC', 'Kategori:Fotballspillere for Cardiff City FC', 'Kategori:Fotballspillere for Halifax Town AFC', 'Kategori:Fotballspillere for Rotherham United FC', 'Kategori:Fotballspillere for Scunthorpe United FC', 'Kategori:Fotballspillere for Southampton FC', 'Kategori:Fotballspillere for Swansea City AFC', 'Kategori:Fotballtrenere for Bury FC', 'Kategori:Fotballtrenere for Rotherham United FC', 'Kategori:Fotballtrenere for Scunthorpe United FC', 'Kategori:Fotballtrenere for Torquay United FC', 'Kategori:Fødsler 8. oktober', 'Kategori:Fødsler i 1964', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Slough', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Walisiske fotballspillere', 'Kategori:Walisiske fotballtrenere'] | Alan Richard Knill (født 8. oktober 1964) er en tidligere walisisk fotballspiller og -trener. Hans spillerkarriere strakk seg fra 1982 til 2001 for lag som Southampton, Scunthorpe, Swansea, Halifax og Rotherham. Han har i tillegg en landskamp for Wales.
Etter en nokså suksessfull spillerkarriere, hvor han ble et ikon i lavere ligaer i England, fikk han i 2005 jobben som assisterende manager for den daværende League Two-klubben Rotherham, samme år ble han forfremmet til manager, en posisjon han holdt til 2007. Året etter ble han ansatt som manager for Bury FC, men etter tre år fikk Knill sparken fra denne jobben også. Han ble deretter manager for sin gamle klubb Scounthorpe United, men det varte bare ett år, derfra gikk turen til Torquay. Knill fikk sparken i Torquay i januar 2014.
| Alan Richard Knill (født 8. oktober 1964) er en tidligere walisisk fotballspiller og -trener. Hans spillerkarriere strakk seg fra 1982 til 2001 for lag som Southampton, Scunthorpe, Swansea, Halifax og Rotherham. Han har i tillegg en landskamp for Wales.
Etter en nokså suksessfull spillerkarriere, hvor han ble et ikon i lavere ligaer i England, fikk han i 2005 jobben som assisterende manager for den daværende League Two-klubben Rotherham, samme år ble han forfremmet til manager, en posisjon han holdt til 2007. Året etter ble han ansatt som manager for Bury FC, men etter tre år fikk Knill sparken fra denne jobben også. Han ble deretter manager for sin gamle klubb Scounthorpe United, men det varte bare ett år, derfra gikk turen til Torquay. Knill fikk sparken i Torquay i januar 2014.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Alan Knill – Transfermarkt
(en) Alan Knill – Soccerbase.com
(en) Alan Knill – Soccerbase.com (manager)
(en) Alan Knill – EU-Football.info | Alan Richard Knill (født 8. oktober 1964) er en tidligere walisisk fotballspiller og -trener. | 200,432 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Rockeklubben_i_Porsgrunn | 2023-02-04 | Rockeklubben i Porsgrunn | ['Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger flere sekundærreferanser', 'Kategori:Kultur i Porsgrunn', 'Kategori:Rockeklubber'] | Tanken om Rockeklubben i Porsgrunn (RiP) begynte så smått å spire sommeren 1990, da en gjeng musikkintresserte og initiativrike ungdommer som mente det var for dårlig konserttilbud i Porsgrunn begynte å drodle med ideen om å ordne ting selv, i god gammeldags DIY-ånd. Første konsert som ble gjennomført under navnet Rockeklubben i Porsgrunn var med Chris Erichsen Orkester og Englevakt på utescenen på Øvre Frednes 18. august 1990, en legendarisk konsert hvor politiet kom og kuttet strømmen, men hvor konserten likevel ble gjennomført akustisk.
De første årene var sommerkonsertene på utescenen på Frednes, mens de på vinteren var i kjelleren til Hotell Vic, fortsatt Porsgrunns eneste hotell. Etterhvert ble det innledet et samarbeid med utestedet Kjelleren (i kjelleren på Folkets Hus), som hadde et lite rockehjørne med en scene som R.i.P fikk benytte seg av. Fra 1990 til 1995 ble det arrangert ca 60 konserter, med ca 90 artister, i regi av RiP. I 1996 var det tilnærmet ingen aktivitet i R.i.P.
I 1997 overtok Pål Berby og Tove Nystrand ansvaret for R.i.P, og med det kom det ny energi inn i klubben. R.i.P begynte å benytte kjelleren på utelivshuset Park som sitt sted. Allerede etter 2 år måtte R.i.P flytte fordi noen ønsket å etablere restaurant der. Grenland Bluesklubb hadde også utfordringer i forhold til egen scene, så det ble innledet et samarbeid mellom klubbene, og Sort & Blå Scene ble etablert i 1999.
Denne gangen gikk turen tilbake til kjelleren i Folkets Hus. Her ble RiP i 4 år, før en kombinasjon av for stor kapasitet (350 pers) som sjeldent ble fullt utnyttet, økt husleie og tilgang på et mer egnet og velkjent lokale, gjorde at Sort & Blå Scene flyttet tilbake til kjelleren på Park. Siden 2003 har Sort & Blå Scene og R.i.P holdt til på samme sted. I desember 2013 trakk bluesklubben seg ut av samarbeidet, så nå driver R.i.P stedet på egen hånd. Stedet har god beliggenhet og riktig kapasitet (160 pers) i forhold til størrelse på byen og type artister RiP ønsker å presentere.
R.i.P har alltid vært drevet med sterk DIY ånd, de har drevet med rockedugnad i over 28 år. RiP har et stort styre, sammensatt av folk med ganske forskjellig alder, bakgrunn, kompetanse og interesser, noe som er en styrke når det kommer til gjennomføring og kvalitet i alle ledd. R.i.P har fokus på å gi gode opplevelser til både artister, publikum og crew, fra ankomst til avreise.
Driften av Rockeklubben i Porsgrunn er basert på frivillig innsats. Opp gjennom årene har mange musikkinteresserte sjeler hjulpet til på den etterhvert så langvarige dugnaden som RiP er. Utgangspunktet for driften er kjærlighet til musikk og et brennende ønske om å bidra til Porsgrunns kulturliv. På websiden til RiP finnes oversikt over band som har spilt på RiPs scene opp gjennom åra. Vi setter nå sammen program på halvårsbasis, og prøver å finne band innenfor ulike rockrelaterte sjangre, for å tilfredsstille vårt etterhvert ganske brede publikum. Siden en del av RiPs ideologi er å støtte opp om nye, fremadstormende band, prøver vi så langt vi kan også å være en scene for lokale artister, både som headliner og oppvarmingsband.
Når RiP har band på besøk får de ofte hjemmelaget mat, og trivelig, privat overnatting.
I 2006 ble RiP nominert til Årets konsertarrangør 2005 av Norsk Rockforbund og kom i avstemningen på andre plass etter Kroa i Bø. I tillegg fikk vi Kulturprisen fra Porsgrunn Kommune. RiP var også en av 8 finalister i 2009, og en av 5 finalister i kampen om tittelen Årets konsertarrangør i 2014 og 2016.
I januar 2012 tok Pål Berby en pause som leder av RiP etter å ha styrt skuta siden 1997, og overlot roret til Dan Alexander Jupskås. I januar 2015 var Pål tilbake som leder.
R.i.P vant prisen for årets klubbkonsertplakat fra Norske Konsertarrangører i både 2014 (en serie konsertplakater) og 2015 (Kåre & The Cavemen), etter å ha fått i gang ett fruktbart samarbeid med flere lokale plakatdesignertalenter, bl.a. Kenneth Apeland (silketrykk) og Kenneth Jørgensen (grafisk design).
R.i.P har alltid hatt 18-års grense i sitt lokale, og var lenge det eneste stedet i Grenlandsregionen med 18-års grense. Det har vært et bevisst valg for R.i.P, for at det skal være mulig for de yngste myndige å få med seg gode konserter litt utenom det som kanskje er vanlig å booke på kulturhus og i skolesammenheng.
R.i.P samarbeider også med kommunen om konserter for de under 18, i tillegg til at vi har arrangert egne u18/barnekonserter. Vi har også to ganger samarbeidet med Porsgrunn Videregående Skole om design av konsertplakater for R.i.P.
Høsten 2016 når R.i.P et foreløpig bookinghøydepunkt, med selveste bob hund (S) på programmet, en konsert som solgte ut på under 2 minutter! I løpet av våre mange år som arrangør har vi lært at alt er mulig om du tror hardt nok på det, og gjør jobben med hjertet utenpå skjorta.
2. mars 2018 fikk RiP den ultimate anerkjennelsen i bransjen, da kolleger i Norske Konsertarrangører (NKA) stemte fram Rockeklubben i Porsgrunn som Årets Helårsarrangør 2017! Og det i et finaleheat som besto av Rockefeller, Parkteateret, Studentersamfundet i Trondhjem og Terminalen, i tillegg til RiP! RiP vant også Årets Konsertbilde 2017 for et bilde som Max Emanuelson tok av The Dogs/Kristopher Schau på RiP i februar 2017.
| Tanken om Rockeklubben i Porsgrunn (RiP) begynte så smått å spire sommeren 1990, da en gjeng musikkintresserte og initiativrike ungdommer som mente det var for dårlig konserttilbud i Porsgrunn begynte å drodle med ideen om å ordne ting selv, i god gammeldags DIY-ånd. Første konsert som ble gjennomført under navnet Rockeklubben i Porsgrunn var med Chris Erichsen Orkester og Englevakt på utescenen på Øvre Frednes 18. august 1990, en legendarisk konsert hvor politiet kom og kuttet strømmen, men hvor konserten likevel ble gjennomført akustisk.
De første årene var sommerkonsertene på utescenen på Frednes, mens de på vinteren var i kjelleren til Hotell Vic, fortsatt Porsgrunns eneste hotell. Etterhvert ble det innledet et samarbeid med utestedet Kjelleren (i kjelleren på Folkets Hus), som hadde et lite rockehjørne med en scene som R.i.P fikk benytte seg av. Fra 1990 til 1995 ble det arrangert ca 60 konserter, med ca 90 artister, i regi av RiP. I 1996 var det tilnærmet ingen aktivitet i R.i.P.
I 1997 overtok Pål Berby og Tove Nystrand ansvaret for R.i.P, og med det kom det ny energi inn i klubben. R.i.P begynte å benytte kjelleren på utelivshuset Park som sitt sted. Allerede etter 2 år måtte R.i.P flytte fordi noen ønsket å etablere restaurant der. Grenland Bluesklubb hadde også utfordringer i forhold til egen scene, så det ble innledet et samarbeid mellom klubbene, og Sort & Blå Scene ble etablert i 1999.
Denne gangen gikk turen tilbake til kjelleren i Folkets Hus. Her ble RiP i 4 år, før en kombinasjon av for stor kapasitet (350 pers) som sjeldent ble fullt utnyttet, økt husleie og tilgang på et mer egnet og velkjent lokale, gjorde at Sort & Blå Scene flyttet tilbake til kjelleren på Park. Siden 2003 har Sort & Blå Scene og R.i.P holdt til på samme sted. I desember 2013 trakk bluesklubben seg ut av samarbeidet, så nå driver R.i.P stedet på egen hånd. Stedet har god beliggenhet og riktig kapasitet (160 pers) i forhold til størrelse på byen og type artister RiP ønsker å presentere.
R.i.P har alltid vært drevet med sterk DIY ånd, de har drevet med rockedugnad i over 28 år. RiP har et stort styre, sammensatt av folk med ganske forskjellig alder, bakgrunn, kompetanse og interesser, noe som er en styrke når det kommer til gjennomføring og kvalitet i alle ledd. R.i.P har fokus på å gi gode opplevelser til både artister, publikum og crew, fra ankomst til avreise.
Driften av Rockeklubben i Porsgrunn er basert på frivillig innsats. Opp gjennom årene har mange musikkinteresserte sjeler hjulpet til på den etterhvert så langvarige dugnaden som RiP er. Utgangspunktet for driften er kjærlighet til musikk og et brennende ønske om å bidra til Porsgrunns kulturliv. På websiden til RiP finnes oversikt over band som har spilt på RiPs scene opp gjennom åra. Vi setter nå sammen program på halvårsbasis, og prøver å finne band innenfor ulike rockrelaterte sjangre, for å tilfredsstille vårt etterhvert ganske brede publikum. Siden en del av RiPs ideologi er å støtte opp om nye, fremadstormende band, prøver vi så langt vi kan også å være en scene for lokale artister, både som headliner og oppvarmingsband.
Når RiP har band på besøk får de ofte hjemmelaget mat, og trivelig, privat overnatting.
I 2006 ble RiP nominert til Årets konsertarrangør 2005 av Norsk Rockforbund og kom i avstemningen på andre plass etter Kroa i Bø. I tillegg fikk vi Kulturprisen fra Porsgrunn Kommune. RiP var også en av 8 finalister i 2009, og en av 5 finalister i kampen om tittelen Årets konsertarrangør i 2014 og 2016.
I januar 2012 tok Pål Berby en pause som leder av RiP etter å ha styrt skuta siden 1997, og overlot roret til Dan Alexander Jupskås. I januar 2015 var Pål tilbake som leder.
R.i.P vant prisen for årets klubbkonsertplakat fra Norske Konsertarrangører i både 2014 (en serie konsertplakater) og 2015 (Kåre & The Cavemen), etter å ha fått i gang ett fruktbart samarbeid med flere lokale plakatdesignertalenter, bl.a. Kenneth Apeland (silketrykk) og Kenneth Jørgensen (grafisk design).
R.i.P har alltid hatt 18-års grense i sitt lokale, og var lenge det eneste stedet i Grenlandsregionen med 18-års grense. Det har vært et bevisst valg for R.i.P, for at det skal være mulig for de yngste myndige å få med seg gode konserter litt utenom det som kanskje er vanlig å booke på kulturhus og i skolesammenheng.
R.i.P samarbeider også med kommunen om konserter for de under 18, i tillegg til at vi har arrangert egne u18/barnekonserter. Vi har også to ganger samarbeidet med Porsgrunn Videregående Skole om design av konsertplakater for R.i.P.
Høsten 2016 når R.i.P et foreløpig bookinghøydepunkt, med selveste bob hund (S) på programmet, en konsert som solgte ut på under 2 minutter! I løpet av våre mange år som arrangør har vi lært at alt er mulig om du tror hardt nok på det, og gjør jobben med hjertet utenpå skjorta.
2. mars 2018 fikk RiP den ultimate anerkjennelsen i bransjen, da kolleger i Norske Konsertarrangører (NKA) stemte fram Rockeklubben i Porsgrunn som Årets Helårsarrangør 2017! Og det i et finaleheat som besto av Rockefeller, Parkteateret, Studentersamfundet i Trondhjem og Terminalen, i tillegg til RiP! RiP vant også Årets Konsertbilde 2017 for et bilde som Max Emanuelson tok av The Dogs/Kristopher Schau på RiP i februar 2017.
== 20 års-jubileum ==
I 2009 hadde klubben 20-årsjubileum som ble feiret med konsert på rådhustrappen i Porsgrunn.
== 25-årsjubileum ==
2014 var året for 25-årsjubileum, og dette ble feiret med en rekke konserter.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
Rockeklubben i Porsgrunn | Tanken om Rockeklubben i Porsgrunn (RiP) begynte så smått å spire sommeren 1990, da en gjeng musikkintresserte og initiativrike ungdommer som mente det var for dårlig konserttilbud i Porsgrunn begynte å drodle med ideen om å ordne ting selv, i god gammeldags DIY-ånd. Første konsert som ble gjennomført under navnet Rockeklubben i Porsgrunn var med Chris Erichsen Orkester og Englevakt på utescenen på Øvre Frednes 18. | 200,433 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Ingeri_Engelstad | 2023-02-04 | Ingeri Engelstad | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor far hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor mor hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 23. februar', 'Kategori:Fødsler i 1972', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Litteraturstubber', 'Kategori:Normale stubber', 'Kategori:Norske forleggere', 'Kategori:Stubber 2017-10'] | Ingeri Engelstad (født 23. februar 1972) er en norsk forlagssjef.Engelstad har studert litteraturvitenskap ved Universitetet i Oslo og ved Berkeley i California.
Hun begynte først med forlagsarbeid i Pax forlag, der hun var redaksjonsassistent ved siden av studiene. Fra 1999 har hun arbeidet i Forlaget Oktober, og vært redaktør for kjente forfattere som Dag Solstad, Hanne Ørstavik og Per Petterson.
I juni 2015 ble hun forlagssjef i Oktober. Hun overtok etter Geir Berdahl, som hadde vært forlagssjef fra 1979.Ingeri Engelstad er datter til litteraturforskeren Irene Engelstad og sosiologen Fredrik Engelstad.
| Ingeri Engelstad (født 23. februar 1972) er en norsk forlagssjef.Engelstad har studert litteraturvitenskap ved Universitetet i Oslo og ved Berkeley i California.
Hun begynte først med forlagsarbeid i Pax forlag, der hun var redaksjonsassistent ved siden av studiene. Fra 1999 har hun arbeidet i Forlaget Oktober, og vært redaktør for kjente forfattere som Dag Solstad, Hanne Ørstavik og Per Petterson.
I juni 2015 ble hun forlagssjef i Oktober. Hun overtok etter Geir Berdahl, som hadde vært forlagssjef fra 1979.Ingeri Engelstad er datter til litteraturforskeren Irene Engelstad og sosiologen Fredrik Engelstad.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(no) Publikasjoner av Ingeri Engelstad i BIBSYS | Ingeri Engelstad (født 23. februar 1972) er en norsk forlagssjef. | 200,434 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Jabal_al-Druze | 2023-02-04 | Jabal al-Druze | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder – geografi', 'Kategori:Guvernementet As-Suwayda', 'Kategori:Vulkaner i Asia'] | Jabal al-Druze (arabisk جبل الدروز, Druserfjellet), offisielt Jabal al-Arab (arabisk جبل العرب, Araberfjellet) er et vulkanområde sør i Syria, i As-Suwayda guvernement. De fleste innbyggerne i denne regionen er arabiske drusere i tillegg til et lite arabisk kristent samfunn. Safaittiske inskripsjoner ble første gang oppdaget i dette området.
Området var en selvstyrt stat i det franske mandatet i Syria fra 1921 til 1936, ved samme navn.
Tidligere ble navnet Jabal al-Druze benyttet om et annet område, som ligger i Libanonfjellene.
| Jabal al-Druze (arabisk جبل الدروز, Druserfjellet), offisielt Jabal al-Arab (arabisk جبل العرب, Araberfjellet) er et vulkanområde sør i Syria, i As-Suwayda guvernement. De fleste innbyggerne i denne regionen er arabiske drusere i tillegg til et lite arabisk kristent samfunn. Safaittiske inskripsjoner ble første gang oppdaget i dette området.
Området var en selvstyrt stat i det franske mandatet i Syria fra 1921 til 1936, ved samme navn.
Tidligere ble navnet Jabal al-Druze benyttet om et annet område, som ligger i Libanonfjellene.
== Geologi ==
Vulkanfeltet Jabal al-Druze, det sørligste i Syria, ligger påi Haurun-Druze-platået i det sørvestlige Syria nær grensen til Jordan. Det mest dominerende fjellet i dette vulkanfeltet er det 1800 meter høye Jabal al-Druze (også transkribert Jabal ad Duruz, Djebel Al-Arab, Jabal Druze, Djebel ed Drouz). Det alkaline vulkanfeltet består av en gruppe av 118 basaltiske vulkaner som var aktive i nedre pleistocen til holocen.
Det store sørvestlige platået er fylt med basaltiske lavastrømmer fra vulkaner som strekker seg fra nordvest til sørøst. Dette vulkanfeltet ligger innenfor den nordlige delen av det massive alkaline vulkanfeltet Harrat Ash Shamah (også skrevet Harrat Ash Shaam) som strekker seg fra sørlige Syria til Saudi-Arabia.
== Fjelltopper ==
Tell Qeni (1803) m.Tell Joualine (1732) m.Tell Sleiman (1703) m.Tell Qleib (1698) m.Tell Abou-Hamra (1482) m.Tell El-Ahmar (1452) m.Tell Abed-Mar (1436) m.Tell Khodr-Imtan (1341) m.Tell Azran (1220) m.Tell Shihan (1138) m.På arabisk betyd ordet «tell» som regel «ås», men i Jabal al-Druze viser «tell» heller til en vulkankjegle. | Jabal al-Druze (arabisk جبل الدروز, Druserfjellet), offisielt Jabal al-Arab (arabisk جبل العرب, Araberfjellet) er et vulkanområde sør i Syria, i As-Suwayda guvernement. De fleste innbyggerne i denne regionen er arabiske drusere i tillegg til et lite arabisk kristent samfunn. | 200,435 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Lepidiota | 2023-02-04 | Lepidiota | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Biller formelt beskrevet i 1828', 'Kategori:Oldenborrer', 'Kategori:Taksobokser uten klassifikasjoner'] | Lepidiota er en slekt av biller som har larver som eter planterøtter. De hører til undergruppen oldenborrer (Melolonthinae) i den store gruppen skarabider (Scarabaeoidea).
| Lepidiota er en slekt av biller som har larver som eter planterøtter. De hører til undergruppen oldenborrer (Melolonthinae) i den store gruppen skarabider (Scarabaeoidea).
== Utseende ==
Middelsstore til ganske store (de fleste mellom 20-30 millimeter) biller med avlang kroppsform. Kroppen er ofte kledt med ovale, lyse skjell og kan være skinnende hvit eller mer eller mindre gul- eller brunaktig.
== Levevis ==
Larvene lever i ofte to år, og lever av røttene på mange ulike planter. Eggene legges i flere omganger i jorden. For de artene som lever i kaldt klima overvintrer larvene ved å trekke seg ned i jorden under frostlaget. Neste vår kommer de opp og eter videre eller klekker til voksne biller.
De voksne billene er oftest skumrings- eller nattaktive og kommer gjerne til lys. De er planteetere, mange eter blader, men det er også en del som lever av pollen. Noen av artene er betydelige skadedyr, blant annet på sukkerrør.
== Utbredelse ==
Slekten er utbredt i Asia og Afrika.
== Systematisk inndeling ==
Ordenen biller, Coleoptera
Underordenen Polyphaga
Overfamilien skarabider, Scarabaeoidea
Familien skarabider, Scarabaeidae Latreille, 1806
Underfamilien oldenborrer, Melolonthinae Samouelle, 1819
Stammen Melolonthini Samouelle, 1819
Slekten Lepidiota Kirby, 1828
Lepidiota acuminata
Lepidiota aenigma
Lepidiota africana
Lepidiota albistigma
Lepidiota alticalceus
Lepidiota amitina
Lepidiota annamansis
Lepidiota apicalis
Lepidiota argentea
Lepidiota arnhemensis
Lepidiota aspera
Lepidiota astrolabensis
Lepidiota bakkeri
Lepidiota bidentata
Lepidiota bimaculata
Lepidiota blachardi
Lepidiota bonguana
Lepidiota brenskei
Lepidiota brittoni
Lepidiota brunnea
Lepidiota cabala
Lepidiota caesia
Lepidiota carolinensis
Lepidiota caudata
Lepidiota centralis
Lepidiota ciliata
Lepidiota clareae
Lepidiota clypealis
Lepidiota cochinchinae
Lepidiota comes
Lepidiota condita
Lepidiota consobrina
Lepidiota contigua
Lepidiota corporaali
Lepidiota corpulenta
Lepidiota crenaticollis
Lepidiota crenulata
Lepidiota crinita
Lepidiota degener
Lepidiota delicatula
Lepidiota discedens
Lepidiota dohrni
Lepidiota draconis
Lepidiota dybasi
Lepidiota elongata
Lepidiota ferruginosa
Lepidiota flavimargo
Lepidiota flavipennis
Lepidiota florens
Lepidiota frenchi
Lepidiota froggatti
Lepidiota furtiva
Lepidiota gibbifrons
Lepidiota gilesi
Lepidiota grata
Lepidiota grisea
Lepidiota guttata
Lepidiota helleri
Lepidiota heurni
Lepidiota hilli
Lepidiota hirsuta
Lepidiota hispida
Lepidiota horni
Lepidiota hylaea
Lepidiota impluviata
Lepidiota impressifrons
Lepidiota ingrata
Lepidiota insularum
Lepidiota keyensis
Lepidiota labrata
Lepidiota laciniata
Lepidiota laevis
Lepidiota lepida
Lepidiota lepidosterna
Lepidiota lewisae
Lepidiota lineata
Lepidiota luctuosa
Lepidiota macrolepida
Lepidiota maculata
Lepidiota mansueta
Lepidiota marginipennis
Lepidiota mellyi
Lepidiota microlepida
Lepidiota milneana
Lepidiota minuta
Lepidiota munda
Lepidiota negatoria
Lepidiota nicobarica
Lepidiota nigricollis
Lepidiota nigrofusca
Lepidiota nonfriedi
Lepidiota noxia
Lepidiota oberndorferi
Lepidiota oblonga
Lepidiota olivacea
Lepidiota oryx
Lepidiota papua
Lepidiota pauper
Lepidiota peninsularis
Lepidiota pentaphylla
Lepidiota perkinsi
Lepidiota philippinica
Lepidiota picticollis
Lepidiota podicalis
Lepidiota praecellens
Lepidiota pruinosa
Lepidiota pruinosula
Lepidiota pumila
Lepidiota punctatipennis
Lepidiota punctum
Lepidiota quedenfeldti
Lepidiota quinaria
Lepidiota quinqueflabellata
Lepidiota quinquelineata
Lepidiota renardi
Lepidiota reuleauxi
Lepidiota rhizotrogoides
Lepidiota richteri
Lepidiota robusta
Lepidiota ronensis
Lepidiota rothei
Lepidiota rubrior
Lepidiota rudepunctata
Lepidiota rufa
Lepidiota rugifrons
Lepidiota rugosa
Lepidiota rugosipennis
Lepidiota salax
Lepidiota salomona
Lepidiota scutata
Lepidiota scutellata
Lepidiota semonis
Lepidiota serraticollis
Lepidiota siamensis
Lepidiota sinuatifrons
Lepidiota sororia
Lepidiota sparsa
Lepidiota spinipennis
Lepidiota squalida
Lepidiota squamulata
Lepidiota squamuligera
Lepidiota sticta
Lepidiota sticticopetra
Lepidiota stigma
Lepidiota stimulans
Lepidiota stradbrokensis
Lepidiota sus
Lepidiota suspicax
Lepidiota tonkinensis
Lepidiota townsvillensis
Lepidiota tridens
Lepidiota trihomines
Lepidiota ultima
Lepidiota uptoni
Lepidiota valida
Lepidiota weiri
Lepidiota verna
Lepidiota yorkensis
== Eksterne lenker ==
Bilder av Lepidiota mansueta
Bilde av Lepidiota stigma
(en) Lepidiota i Encyclopedia of Life
(en) Lepidiota i Global Biodiversity Information Facility
(en) Lepidiota hos NCBI
(en) Kategori:Lepidiota – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Lepidiota – detaljert informasjon på Wikispecies | Lepidiota er en slekt av biller som har larver som eter planterøtter. De hører til undergruppen oldenborrer (Melolonthinae) i den store gruppen skarabider (Scarabaeoidea). | 200,436 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Norsk_kulturindeks | 2023-02-04 | Norsk kulturindeks | ['Kategori:Norsk kultur'] | Norsk kulturindeks er en årlig oversikt over kulturtilbud og kulturaktivitet i norske kommuner, regioner og fylker. Indeksen utarbeides av Telemarksforsking og er basert på registerdata fra en rekke offentlige etater, interesseorganisasjoner
og foreninger.
Norsk kulturindeks inneholder en rangering av kommunene i ti kategorier: Kunstnere, Kulturarbeidere, Museum, Konserter, Kino, Bibliotek, Scenekunst, Kulturskolen og Den kulturelle skolesekken, Sentrale tildelinger og Frivillighet.
I 2014 rangerte Røros, for tredje år på rad, på toppen av Norsk kulturindeks.
| Norsk kulturindeks er en årlig oversikt over kulturtilbud og kulturaktivitet i norske kommuner, regioner og fylker. Indeksen utarbeides av Telemarksforsking og er basert på registerdata fra en rekke offentlige etater, interesseorganisasjoner
og foreninger.
Norsk kulturindeks inneholder en rangering av kommunene i ti kategorier: Kunstnere, Kulturarbeidere, Museum, Konserter, Kino, Bibliotek, Scenekunst, Kulturskolen og Den kulturelle skolesekken, Sentrale tildelinger og Frivillighet.
I 2014 rangerte Røros, for tredje år på rad, på toppen av Norsk kulturindeks.
== Referanser == | Norsk kulturindeks er en årlig oversikt over kulturtilbud og kulturaktivitet i norske kommuner, regioner og fylker. Indeksen utarbeides av Telemarksforsking og er basert på registerdata fra en rekke offentlige etater, interesseorganisasjoner | 200,437 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Beaverhill_Lake | 2023-02-04 | Beaverhill Lake | ['Kategori:112°V', 'Kategori:53°N', 'Kategori:Albertas geografi', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Innsjøer i Canada', 'Kategori:Ramsarområder', 'Kategori:Sider med duplikatargumenter i malkall', 'Kategori:Sider med kart'] | Beaverhill Lake (cree: amisk-wa-chi-sakhahigan) er en stor innsjø i den sentrale delen av Alberta i Canada. Den utgjør et regionalt viktig område i Western Hemisphere Shorebird Reserve Network. Området forvaltes av Canadian Wildlife Service, en enhet under Environment Canada.
Innsjøen ligger 70 kilometer sør for Edmonton, i nærheten av landsbyen Tofield. Det tilhører det hydrografiske bassenget til North Saskatchewan River.I 1990 hadde innsjøen et areal på 139 km² og en maksimumsdybde på bare 2,3 meter. I likhet med en rekke andre innsjøer i regionen har størrelsen på Beaverhill Lake blitt redusert betraktelig de siste årene, og dybden har blitt redusert med om lag en fjerdedel mellom 1999 og 2009.Innsjøen er en viktig habitat for fugler og har blitt utpekt til et «National Nature Viewpoint» av Nature Canada (tidligere kjent som Canadian Nature Federation) i 1981. Beaverhill Natural Area ble etablert i 1987 for å beskytte innsjøen og de omliggende områdene. Beaverhill Lake Heritage Rangeland Natural Area er også etablert langs den tidligere strandlinjen til innsjøen.
| Beaverhill Lake (cree: amisk-wa-chi-sakhahigan) er en stor innsjø i den sentrale delen av Alberta i Canada. Den utgjør et regionalt viktig område i Western Hemisphere Shorebird Reserve Network. Området forvaltes av Canadian Wildlife Service, en enhet under Environment Canada.
Innsjøen ligger 70 kilometer sør for Edmonton, i nærheten av landsbyen Tofield. Det tilhører det hydrografiske bassenget til North Saskatchewan River.I 1990 hadde innsjøen et areal på 139 km² og en maksimumsdybde på bare 2,3 meter. I likhet med en rekke andre innsjøer i regionen har størrelsen på Beaverhill Lake blitt redusert betraktelig de siste årene, og dybden har blitt redusert med om lag en fjerdedel mellom 1999 og 2009.Innsjøen er en viktig habitat for fugler og har blitt utpekt til et «National Nature Viewpoint» av Nature Canada (tidligere kjent som Canadian Nature Federation) i 1981. Beaverhill Natural Area ble etablert i 1987 for å beskytte innsjøen og de omliggende områdene. Beaverhill Lake Heritage Rangeland Natural Area er også etablert langs den tidligere strandlinjen til innsjøen.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Beaverhill Lake – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | Beaverhill Lake (cree: amisk-wa-chi-sakhahigan) er en stor innsjø i den sentrale delen av Alberta i Canada. Den utgjør et regionalt viktig område i Western Hemisphere Shorebird Reserve Network. | 200,438 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Upperuds%C3%A4lven | 2023-02-04 | Upperudsälven | ['Kategori:11°Ø', 'Kategori:12°Ø', 'Kategori:58°N', 'Kategori:59,6°N', 'Kategori:59,8°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Elver i Västra Götalands län', 'Kategori:Upperudsälvens nedbørfelt'] | Upperudsälven er ei elv i Dalsland i Västra Götalands län i Sverige. Den er 146 kilometer lang medregnet tilløpselver, og middelvannføringen ved munningen er 45 m³/s. Nedbørfeltet er på 3 336,8 km², hvorav 376,3 ligger i Norge. Nedbørfeltet består av 73% skog og hogstmark, 16% innsjøer, 3% åker- og beitemark, 1% myr, 1% tettbebyggelse og 6% annen mark. Upperudsälven er en del av Göta älvs nedbørfelt.
Storparten av vassdraget består av en rekke innsjøer knyttet sammen med korte elvestrekninger. De største innsjøene er Store Le og Foxen, Lelång, Västra Silen og Östra Silen. Vassdragets fjerneste kilde ligger nord for Kaperalholtåsen, helt øst i Aurskog-Høland kommune i Akershus. Elva munner ut i Vänern ved Köpmannebro.
Vassdraget er farbart for båter gjennom Dalslands kanal, som går fra Vänern opp til innsjøen Östen, like ved grensa til Aurskog-Høland kommune i Viken.
| Upperudsälven er ei elv i Dalsland i Västra Götalands län i Sverige. Den er 146 kilometer lang medregnet tilløpselver, og middelvannføringen ved munningen er 45 m³/s. Nedbørfeltet er på 3 336,8 km², hvorav 376,3 ligger i Norge. Nedbørfeltet består av 73% skog og hogstmark, 16% innsjøer, 3% åker- og beitemark, 1% myr, 1% tettbebyggelse og 6% annen mark. Upperudsälven er en del av Göta älvs nedbørfelt.
Storparten av vassdraget består av en rekke innsjøer knyttet sammen med korte elvestrekninger. De største innsjøene er Store Le og Foxen, Lelång, Västra Silen og Östra Silen. Vassdragets fjerneste kilde ligger nord for Kaperalholtåsen, helt øst i Aurskog-Høland kommune i Akershus. Elva munner ut i Vänern ved Köpmannebro.
Vassdraget er farbart for båter gjennom Dalslands kanal, som går fra Vänern opp til innsjøen Östen, like ved grensa til Aurskog-Høland kommune i Viken.
== Referanser == | | fjerneste_kilde = Kaperalholtåsen i | 200,439 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Mitt_Dansecrew | 2023-02-04 | Mitt Dansecrew | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten filmlenker fra Wikidata', 'Kategori:Dansekonkurranser', 'Kategori:Norske TV-serier fra 2010-årene', 'Kategori:Norske talentkonkurranser på TV', 'Kategori:TV-produksjoner på norsk TV 2'] | Mitt Dansecrew er et norsk underholdnings- og talentprogram som gikk TV 2 i 2015. Programleder var Stian Blipp. Programmet gikk ut på at åtte norske kjente personer fikk tildelt hver sin dansegruppe, og skulle konkurrere mot hverandre. Hvilke dansegrupper som gikk videre til neste sending var avhengig av seernes stemmer. Programmet gikk på fredagskvelder.
Programmet ble ingen seersuksess og det ble derfor bare en sesong.
| Mitt Dansecrew er et norsk underholdnings- og talentprogram som gikk TV 2 i 2015. Programleder var Stian Blipp. Programmet gikk ut på at åtte norske kjente personer fikk tildelt hver sin dansegruppe, og skulle konkurrere mot hverandre. Hvilke dansegrupper som gikk videre til neste sending var avhengig av seernes stemmer. Programmet gikk på fredagskvelder.
Programmet ble ingen seersuksess og det ble derfor bare en sesong.
== Deltakere ==
Eskil Pedersen
Lise Karlsnes
Sandra Lyng Haugen
Thomas Gullestad (vinner)
Sophie Elise Isachsen
Lisa Tønne
Susanne Furøy Wergeland
Markus Bailey
== Referanser == | Mitt Dansecrew er et norsk underholdnings- og talentprogram som gikk TV 2 i 2015. Programleder var Stian Blipp. | 200,440 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Landskoret | 2023-02-04 | Landskoret | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Etableringer i 1920', 'Kategori:Kor i Oslo', 'Kategori:Opphør i 1977'] | Landskoret var et blandet kor i Oslo. Koret ble stiftet av Norges Kristelige Ungdomsforbund i 1920 og oppløst i 1977. Landskoret urfremførte Bachs messe i h-moll i 1927, Misjonskantate av Sandvold i 1942 og Messe av Conrad Baden i 1951. Dirigenter var Arnold Becker 1920–22, Arild Sandvold 1922–57, Knut Nystedt 1957–59 og Rolf Kåre Karlsen 1959–77.
| Landskoret var et blandet kor i Oslo. Koret ble stiftet av Norges Kristelige Ungdomsforbund i 1920 og oppløst i 1977. Landskoret urfremførte Bachs messe i h-moll i 1927, Misjonskantate av Sandvold i 1942 og Messe av Conrad Baden i 1951. Dirigenter var Arnold Becker 1920–22, Arild Sandvold 1922–57, Knut Nystedt 1957–59 og Rolf Kåre Karlsen 1959–77.
== Referanser == | Landskoret var et blandet kor i Oslo. Koret ble stiftet av Norges Kristelige Ungdomsforbund i 1920 og oppløst i 1977. | 200,441 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Praj%C3%B1%C4%81p%C4%81ramit%C4%81s%C5%ABtraen_i_100_000_vers | 2023-02-04 | Prajñāpāramitāsūtraen i 100 000 vers | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:CS1-vedlikehold: Datoformat', 'Kategori:CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste', 'Kategori:Den store prajñāpāramitāsūtraen', 'Kategori:Kangyur', 'Kategori:Prajñāpāramitābiblioteket til Xuánzàng', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker'] | Prajñāpāramitāsūtraen i 100 000 vers (devanāgarī: शतसाहस्रिकाप्रज्ञापारमिता, sanskrit: śatasāhasrikāprajñāpāramitāsūtra, tibetansk: ཤེས་རབ་ཀྱི་ཕ་རོལ་ཏུ་ཕྱིན་པ་སྟོང་ཕྲག་བརྒྱ་པ, wylie: shes rab kyi pha rol tu phyin pa stong phrag brgya pa, kinesisk: 初會, pinyin: chū hùi) er en mahāyānasūtra, en hellig tekst innenfor mahāyānabuddhismen. Den er den største av alle mahāyānatekstene, og er en del av den omfattende litteraturen som kalles prajñāpāramitā. Noen ganger brukes den upresise benevnelsen «den store prajñāpāramitāsūtraen».
Utgaven på 100 000 vers er bevart på sanskrit, og i oversettelser til tibetansk, kinesisk og mongolsk, hvorav den eldste er fra år 663 e.Kr. I tillegg finnes en eksegetisk tradisjon som omfatter kommentarer av indiske, tibetanske, sentralasiatiske og kinesiske forfattere.
Prajñāpāramitā er sanskrit og oversettes gjerne med «visdommens perfeksjon». En mer ordrett oversettelse er «visdommen (prajñā) som har trengt hinsides eller transcendert (pāramitā) verdens lidelse». Dette er et teknisk begrep som står sentralt i buddhismens ontologiske lære om «tomheten» (śūnyatā). Det er også den sjette av de seks pāramitās i mahāyānabuddhismen.
Prajñāpāramitā er også navnet på en bodhisattva eller «kommende Buddha», som personifiserer denne visdommen. I Kina er hun kjent som Guānyīn. Som en kvinnelig frelseskikkelse eller symbol på moderlighet, spiller hun en sentral rolle i retningen Det rene land.
| Prajñāpāramitāsūtraen i 100 000 vers (devanāgarī: शतसाहस्रिकाप्रज्ञापारमिता, sanskrit: śatasāhasrikāprajñāpāramitāsūtra, tibetansk: ཤེས་རབ་ཀྱི་ཕ་རོལ་ཏུ་ཕྱིན་པ་སྟོང་ཕྲག་བརྒྱ་པ, wylie: shes rab kyi pha rol tu phyin pa stong phrag brgya pa, kinesisk: 初會, pinyin: chū hùi) er en mahāyānasūtra, en hellig tekst innenfor mahāyānabuddhismen. Den er den største av alle mahāyānatekstene, og er en del av den omfattende litteraturen som kalles prajñāpāramitā. Noen ganger brukes den upresise benevnelsen «den store prajñāpāramitāsūtraen».
Utgaven på 100 000 vers er bevart på sanskrit, og i oversettelser til tibetansk, kinesisk og mongolsk, hvorav den eldste er fra år 663 e.Kr. I tillegg finnes en eksegetisk tradisjon som omfatter kommentarer av indiske, tibetanske, sentralasiatiske og kinesiske forfattere.
Prajñāpāramitā er sanskrit og oversettes gjerne med «visdommens perfeksjon». En mer ordrett oversettelse er «visdommen (prajñā) som har trengt hinsides eller transcendert (pāramitā) verdens lidelse». Dette er et teknisk begrep som står sentralt i buddhismens ontologiske lære om «tomheten» (śūnyatā). Det er også den sjette av de seks pāramitās i mahāyānabuddhismen.
Prajñāpāramitā er også navnet på en bodhisattva eller «kommende Buddha», som personifiserer denne visdommen. I Kina er hun kjent som Guānyīn. Som en kvinnelig frelseskikkelse eller symbol på moderlighet, spiller hun en sentral rolle i retningen Det rene land.
== Struktur ==
=== «Den store prajñāpāramitāsūtraen» ===
Benevnelsen «den store prajñāpāramitāsūtraen» har hatt varierende meningsinnhold gjennom historien. Den har blant annet blitt brukt som navn på den samlede prajñāpāramitālitteraturen. Fra 660 til 663 e.Kr. oversatte Xuánzàng et bibliotek med 16 prajñāpāramitātekster fra sanskrit til kinesisk. Den kinesiske tittelen på hele tekstsamlingen var bōrě bōluómì duō jīng (般若波羅蜜多經), som var en gjengivelse av sanskrit mahāprajñāpāramitāsūtra.Det er vanlig å skille mellom seks store og 24 mindre tekster. Av de mindre tekstene kan nevnes diamantsūtraen og hjertesūtraen. Skiller man ut de mindre tekstene som en egen kategori, kan man kalle de resterende store tekstene for «den store prajñāpāramitāsūtraen». Dette har vært gjort både av østlige buddhister og vestlige orientalister.Dette er ikke entydig, men en samlebetegnelse på fem adskilte tekster på henholdsvis 100 000, 25 000, 18 000, 10 000 og 8 000 vers, samt en sjette tekst som bare er bevart på kinesisk. Noen ganger blir hver enkelt av disse seks tekstene, hver for seg, betegnet som «den store prajñāparamitāsūtraen», slik at man sitter igjen med syv forskjellige meningsinnhold.
En av de fremste ekspertene på denne litteraturen var orientalisten Edward Conze. I 1961 publiserte han en oversettelse av «den store prajñāpāramitāsūtraen», som hovedsakelig baseres på utgaven med 25 000 vers. Men samtidig hentet han materiale fra andre store tekster, og presenterte dette som en tekst. Han skånet leseren for kompleksiteten blant «filologiske purister», men har samtidig oversatt en konstruert og fiktiv tekst.
=== Kontakt med Dharmaguptaka ===
Det finnes bevis for at utgavene i 100 000, 25 000 og 18 000 vers har en forbindelse med skolen Dharmaguptaka i Sentral-Asia. Det mangler slike doktrinære spor i utgavene på 10 000 og 8 000 vers.
=== Abhisamayālañkāra ===
Tekstens struktur blir forklart i avhandlingen Abhisamayālañkāra, som er skrevet enten av Maitreyanātha (ca 270-350 e.Kr.) eller Asaṅga (4. århundre e.Kr.), som begge tilhørte skolen yogācāra. En innflytelsesrik kommentar ble skrevet på 700-tallet av den indiske filosofen Haribhadra. Boken omhandler åtte erkjennelser (alañkāras) og 70 emner som finnes i alle de store sūtraene, uavhengig av antall vers:
1) Erkjennelse av alle aspekter (sarvākārajñatā): 10 emner
2) Erkjennelse av veiene (mārgākārajñatā): 11 emner
3) Erkjennelse av det altomfattende (sarvajñatā): 9 emner
4) Full praktisering av alle aspekter (sarvākārābhisambodha): 11 emner
5) Kulminerende klar forståelse (murdhābhisamaya): 8 emner
6) Seriell klar forståelse (anupurvābhisamaya): 13 emner
7) Klar forståelse i et enkelt øyeblikk (ekaksanābhisamaya): 4 emner
8) Dharmakāya: 4 emner
Inndelingen er blitt brukt av vestlige forskere, deriblant av Edward Conze i sin oversettelse.
== Manuskripter på sanskrit ==
Teksten finnes på sanskrit i form av flere manuskripter som stammer fra buddhistiske klostere i Nepal.
=== Manuskripter i Cambridge University ===
Et av eksemplarene på sanskrit (Śatasahasrikā prajñāparamitā) er oppbevart i universitetsbiblioteket hos Cambridge University. Det består av 72 kapitler (परिवर्त, parivartas), fordelt på seks ulike manuskripter, og er inndelt i fire deler eller seksjoner (khaņḑas):
Første khaņḑa: Kapitlene 1–12
Andre khaņḑa: Kapitlene 13–25
Tredje khaņḑa: Kapitlene 26–37
Fjerde khaņḑa: Kapitlene 38–72
Alle manuskriptene stammer fra Nepal; et av dem er skrevet på palmeblader, mens de øvrige er av papir. Skriften er ikke devanagari, men newariskrift (rañjanā). Dette er en av mange former for nepalsk skrift (nepālākşarā) som primært brukes til å skrive det tibetoburmanske språket newari. Buddhister i store deler av Asia betrakter skriften som hellig, og den er brukt i tallrike buddhistiske tekster på sanskrit fra Nepal.
Manuskriptene ble kjøpt av Dr. Daniel Wright, en operasjonslege ved den britiske residens i Kathmandu, mellom februar 1873 og april 1876 og gitt til biblioteket den 26. april 1876. I sin liste over manuskripter omtaler han en femte seksjon eller khaņḑa, som er fraværende i samlingen og som må ha vært en oppsummering av hele teksten. Den engelske etnologen Brian Houghton Hodgson skrev i 1828 at «Satā Sáhasrìka er det samlede navnet på de første fire Khands, hvor den femte ikke nødvendigvis er fraværende; den er i virkeligheten en av flere oppsummeringer av Sāhasrika».
Ms. Add.1626. Dette er et manuskript på papir fra det 19. århundre. Det inneholder kapitlene 1-12 (første khaṇḍa), og består av 477 blader, hvert blad med mellom 9 og 13 linjer.
Ms. Add.1633. Dette er et manuskript på palmeblader, som er datert 1806. Det inneholder kapitlene 1–12 (første khaņḑa), og består av 494 blader, hvert med 11 linjers tekst.
Ms. Add.1630. Dette er et manuskript på papir som ble nedskrevet i regjeringstiden til Gīrvāṇayuddha, dvs. i perioden fra 1799 til 1816. Ifølge kolofonen ble manuskriptet skrevet i klosteret Ratnakīrti Mahāvihāra i Kathmandu, Nepal. Det inneholder kapitlene 13-25 (andre khaṇḍa), og består av 479 blader, hvert med 9 linjers tekst.
Ms. Add.1627. Dette er et manuskript på papir fra det 19. århundre. Det inneholder kapitlene 26-37 (tredje khaṇḍa), og består av 409 blader og 1 718 linjer.
Ms. Add.1631. Dette er et manuskript på papir, som er datert 1863. Det inneholder også kapitlene 26-37 (tredje khaṇḍa), og består av 490 blader, hvert med 10 linjer.
Ms. Add.1632. Dette er et manuskript på papir, som er datert 1803. Det inneholder kapitlene 38-72 (fjerde khaṇḍa), og består av 607 blader og 1 011 linjer.
=== Manuskript i nasjonalbiblioteket i Paris ===
Çatasāhasrikāprajńāpāramitā er et manuskript på papir fra det 19. århundre, skrevet i nāgarīskrift. Det består av omkring 4 430 sider som måler 460 × 160 mm, fordelt på 16 bind. Manuskriptet er oppbevart i nasjonalbiblioteket i Frankrike i Paris.
=== Manuskripter i Japan ===
Det finnes fire sanskrit-manuskripter i Japan:
«Q»: Manuskript ved Universitetet i Kyūshū på palmeblader som inneholder kapitlene 13-25 (Dvitīya-khanda). Dette er det eldste av alle manuskripter som er bevart på sanskrit. Dette manuskriptet er mest nøyaktig og ligner mest på den kinesiske og tibetanske versjonen
«K»: Manuskript ved Universitetet i Kyoto på papir som inneholder kapitlene 1-72 (alle fire khandas)
«T1»: Manuskript ved Universitetet i Tokyo på papir som inneholder kapitlene 1-72 (alle fire khandas)
«T2»: Manuskript ved Universitetet i Tokyo på papir som inneholder kapitlene 1-72 (alle fire khandas)En oversettelse av det første og eldste manuskriptet ble publisert av Takayasu Kimura i fire bind mellom 2009 og 2014.De øvrige manuskriptene er idag oppbevarte i Calcutta og New Delhi.
De 14 første kapitlene ble oversatt av Pratap Chandra Ghosa og publisert i 1902.
Den er ennå ikke dechiffert og oversatt i sin helhet. Indira Gandhi National Center for the Arts har påtatt seg oppgaven å oversette og utgi denne massive teksten.
== Den tibetanske versjonen ==
=== Den bevarte versjonen ===
I likhet med manuskriptene på sanskrit, har den tibetanske versjonen 72 kapitler. Det har eksistert syv oversettelser til tibetansk, hvorav den fjerde i rekken er bevart i den tibetanske buddhistiske kanon (Kangyur).Den tibetanske versjonen bærer tittelen sherab kyi parol tu chinpa tongtrak gyapa (ཤེས་རབ་ཀྱི་ཕ་རོལ་ཏུ་ཕྱིན་པ་སྟོང་ཕྲག་བརྒྱ་པ།, wylie: shes rab kyi pha rol tu phyin pa stong phrag brgya’ pa), som ordrett betyr «prajñāpāramitāsūtra i 100 000 vers». En alternativ tittel er «gudinnen prajñāpāramitā i 100,000 vers» (ཤེར་ཕྱིན་སྟོང་ཕྲག་བརྒྱ་པ, sher phyin stong phrag brgya pa). En forkortet tittel er «de hundre tusen» eller 'bum (འབུམ).
Teksten ble oversatt til tibetansk fra «det indiske språk» (རྒྱ་གར་སྐད།, rgya gar skad), etter alt å dømme sanskrit. Tittelen på den indiske originalen er angitt som sha ta sA ha sri ka pra da nyA pA ra mi tA (ཤ་ཏ་སཱ་ཧ་སྲི་ཀ་པྲ་ད་ཉཱ་པཱ་ར་མི་ཏཱ།) som er en gjengivelse av sanskrit śatasāhasrikāprajñāpāramitā (अतस्हस्रिक्प्रज्प्रमित्) eller «prajñāpāramitā i 100 000 vers».
Oversettelsen ble foretatt under regjeringstiden til keiser Trisong Detsen (ཁྲི་སྲོང་ལྡེ་བཙན, khri srong lde btsan, 742–796) av den tibetanske oversetteren Nanam Yeshé Dé (སྣ་ནམ་ཞང་ཡེ་ཤེས་སྡེ་, sna nam zang ye shes sde, 730–805), en disippel av Guru Rinpoche, i samarbeid med inderen Jinamitra og singaleseren Dānashīla (fra Anuradhapura). Originalen var et sanskritmanuskript fra Nepal.
=== Seks andre oversettelser ===
Den syvende karmapa Chödrak Gyatso (ཆོས་གྲགས་རྒྱ་མཚོ་, 1454–1506) omtaler seks andre oversettelser i sitt verk «lampen i de tre verdener» (chos grags rgya mtsho), som er en kommentar til Abhisamayālaṃkāra.
Han beretter at Lang Kamba Kocha (ཁམས་པ་གོ་ཆ།, rlangs khamspa gocha) reiste til India, lærte seg teksten utenat, og foretok en oversettelse i fire bind. Trisong Detsen blandet blod fra sin egen kropp med geitemelken fra en hvit geit, og beordret at denne sūtra skulle skrives ned. Den ble oppbevart i en stupa i Lhasa, og var kjent som «de røde notater» og «den mindre overlegne oversettelse».Den andre oversettelsen ble foretatt av Bé Mañjuśri (དབས་མཉྫུཤྲཱི༡།, dbas [sbas] manydzushri) og den indiske panditen Nyang Indravaro (ཉང་ཨིནྡྲབརོ, nyang indrabaro). De bragte denne teksten fra India, og skrev den ned i fire bind, etter å ha blandet hår fra monarkens hode med geitemelk fra en hvit geit.Ettersom tekstens repetisjoner bare var gjengitt i en forkortet form, ble oversettelsen bearbeidet på nytt av Vairocana (ལོ་ཆེན་བཻ་རོ་ཅ་ན, lochen bairocana). Denne tredje oversettelsen i seks bind ble kjent som «den mellomliggende overlegne oversettelse». Den var også kjent som «de hundre tusen vers i en bag av rådyrskinn», fordi den ble oppbevart i en slik bag i eremitthulene Samye Chimpu (བསམ་ཡས་མཆིམས་ཕུ།, bsam yas mchims phu).Under regjeringstiden til keiser Tri Rabalchen (རལ་པ་ཅན, khri ra pal can, 806–841) ble den redigert på nytt (en femte oversettelse) av den indiske panditen Surendrabodhi og de tibetanske oversetterne Gawa Baldseg (སྐ་བ་དཔལ་བརྩེགས, ska ba dpal brtseg) og Jogro Lui Gyaltsen (ཅོག་རོ་ཀླུའི་རྒྱལ་མཚན, cog ro' klu'i rgyal mtshan), og omdøpt til «den store overlegne oversettelse». Den sjette oversettelsen ble foretatt av Jo Kyingdrug (ལྕེ་ཁྱི་འབྲུག, lco khying ’brug) og den syvende oversettelsen ble foretatt av Nanam Shyang Yeshé Dé (སྣ་ནམ་ཞང་ཡེ་ཤེས་སྡེ་, sna nam zhang ye shes sde, sanskrit: Jñanasena), en av disiplene til Rinpoche.
=== Plasseringen i den tibetanske kanon ===
I katalogene over tibetanske buddhistiske skrifter ved universitetet i Tōhoku som ble publisert av Hukuju Ui og Yensho Kanakura, er den tekst nr 8 i Kangyur. Plasseringen i Kangyur varierer, fordi skoler og klostre i tibetansk buddhisme foretok lokale redaksjoner av denne monumentale tekstsamlingen. I de neste avsnittene vises plasseringen i åtte utgaver av Kangyur:
Utgavene fra Coné, Derge, Lithang, Urga og Peking (tsalpa-linjen)
Utgaven fra Ulaanbaatar (them spangs ma-linjen)
Utgavene fra Lhasa og Narthangklosteret (blandede linjer)
=== Tsalpa-linjen ===
==== Lithang Kangyur ====
Lithang Kangyur er en utgave fra 1608–1621. Tekstsamlingen stammer fra Litangklosteret i Litang i den nåværende provinsen Sichuan, og har 110 bind.
I denne utgaven er prajñāpāramitāsūtraen i 100 000 vers tekst nr 9 (J.9) og opptar 16 bind (bind 14–29).
==== Choné Kangyur ====
Choné (eller Cone) Kangyur (ཅོ་ནེ་བཀའ་འགྱུར, co ne bka'-'gyur) består av 107 bind. Utgaven er fra 1721–1731, og ble laget i Chonéklosteret i den historiske regionen Amdo etter forespørsel av prins Jamyang Norbu (འཇམ་དབྱངས་ནོར་བུ་, 1703–1751). Den var basert på Lithang Kangyur, og dens strukturelle oppbygning ble redigert av Choné-lamaen Drakpa Shedrup (ཅོ་ནེ་གྲགས་པ་བཤད་སྒྲུབ་, co ne grags pa bshad sgrub, 1645–1748).
I denne utgaven er prajñāpāramitāsūtraen i 100 000 vers tekst nr 999 (C.999) og opptar 16 bind (bind 57–72).
I Urga Kangyur (1905–1908) er den tekst nr 8 og opptar 12 bind.I Peking Kangyur (1958) – som er basert på tre trykte utgaver fra henholdsvis 1410 (Yongle Kangyur), 1717–1720 (Qianlong Kangyur) og 1737 (Otani Kangyur), er den tekst nr 730 og opptar 14 bind.
==== Tekstens struktur i Degé Kangyur ====
Degé Kangyur (eller Derge Kangyur, སྡེ་དགེ བཀའ་འགྱུར) fra 1733 stammer fra Gonchenklosteret i det tidligere kongedømmet Derge i den historiske regionen Kham. Der inngår teksten i seksjonen sher phyin (ཤེར་ཕྱིན), som er en underavdeling av mahāyānasūtraene eller mdo (མདོ།). Den er tekst nr 9 og opptar 12 bind (bind 14–25) og 9 417 ½ sider. Nedenfor vises kapitler og seksjoner, fordelt på bind og folioer i Degé Kangyur.
Den anglo-tyske orientalisten dr. Edward Conze (1904–1979) oppga at teksten bestod av 300 seksjoner eller bampos (བམ་པོ།, bam po); dette er også riktig dersom vi for eksempel ser på Ulanbaatar Kangyur. Men i Degè Kangyur har teksten 303 seksjoner (kolofonen, avslutningen og 301 i selve tekstkroppen) og 72 kapitler. Bampo er et bindingsystem for palmeblader, hvor en tråd gikk gjennom hullene i manuskriptbladene og holdt dem sammen.
=== Den mongolske versjonen ===
Den mongolske versjonen av teksten bærer tittelen bilig-ün cinadu kijaγar-a kürügsen jaγun mingγan toγa-tu. Den ble oversatt fra tibetansk like etter år 1600 av Siregetu guusi chorji etter et dekret av Legdan Qagan (1604–1634) (buddhister i Mongolia praktiserer tibetansk buddhisme).
Teksten inngår i den mongolske Ulaanbataar Kangyur fra 1671 i 114 bind. Den er i manuskriptform og blir oppbevart i Mongolias nasjonalbibliotek i hovedstaden Ulan Bator. Den blir også omtalt som bka' 'gyur rgyal rtse'i them spangs ma (བཀའ་འགྱུར་རྒྱལ་རྩེའི་ཐེམ་སྤངས་མ), og tilhører Tempangma-linjen. Tempangma (ཐེམ་སྤངས་མ་, them spangs ma) er et manuskript av Kangyur med 114 bind som ble nedskrevet i Gyantse i 1431 etter ordre fra Rabten Kunzang Pakpa (1389–1442). Det antas at originalen fortsatt er tilstede i Gyantse. Manuskriptet er kopiert mange ganger, særlig under den femte Dalai Lama, Ngawang Lobsang Gyatso (1617–1682).Også London Kangyur (1712), Tokyo Kangyur (1856–1858) og Stog-palassets Kangyur (1700–1750) er basert på Tempangma.I 2007 begynte digitaliseringen av 111 av 114 bind (3 mangler) i Ulaanbataar Kangyur; digitaliseringen ble utført gjennom et samarbeid mellom Mongolias nasjonalbibliotek, The Asian Classics Input Project (ACIP) og Yuishoji Buddhist Cultural Exchange Research Institute (YBCERI). Utgaven ble publisert i 2010. I 2015 publiserte Jampa Sampten og Niisaku Hiroaku en katalog over Ulaanbataar Kangyur.I årene 1942–1944 publiserte den ungarske orientalisten Sajos Ligeti (1902–1987) en katalog over Ulaanbataar Kangyur. Der opptar denne teksten 12 bind (tome, 26–37) og 300 bampos. Den har 72 kapitler (ĵüil) og er katalogisert som N° 746–N° 757.
=== Blandede linjer: Narthang- og Lhasa Kangyur ===
Det finnes også utgaver av Kangyur som er basert på både Tsalpa og Tempangma. Narthang Kangyur (སྣར་ཐང་བཀའ་འགྱུར, snar thang bka' 'gyur) er en xylografisk utgave som ble trykt i perioden 1730–1732. Den er basert på manuskriptet Chingwa Taktse (fra Tsalpa-linjen) og Shelkar (fra Tempangma-linjen). Utgaven er opkalt etter Narthangklosteret i prefekturet Shigatse i Tibet, 15 km vest for prefekturets hovedstad Xigazê.
I Narthang Kangyur er prajñāpāramitāsūtraen i 100 000 vers tekst nr 9 (N.9) og opptar 12 bind (14–25).
Lhasa Kangyur (ལྷ་ས་བཀའ་འགྱུར, lha sa bka' 'gyur) er en annen blandet utgave. Den ble trykt i et statlig trykkeri nedenfor Potalapalasset i Tibets hovedstad Lhasa fra 1920 til 1934 og består av 100 bind (inkludert et indeksbind). Utgaven er basert på Dergé og Narthang Kangyur. Lhasa Kangyur ble til etter ordre fra den 13. Dalai Lama, Thubten Gyatso (1876–1933). Et nytrykk av utgaven ble produsert av shes rig dpar khang i Dharamsala.
I Lhasa Kangyur er prajñāpāramitāsūtraen i 100 000 vers tekst nr 9 (H.9) og opptar 12 bind (14–25).
=== Oversettelser til engelsk ===
Den tibetanske versjonen er ennå ikke oversatt i sin helhet til noe vestlig språk. I 1888, 1890 og 1891 utga Pratap Chandra Ghosa en engelsk oversettelse fra Dergé Kangyur i tre bind. Oversettelsen omfattet de 11 første kapitlene, og det tolvte kapittelet frem til bampo 78.Padmakara Translation Group begynte i februar 2021 arbeidet med å oversette alle 72 kapitler og 301 bampoer i Dergé Kangyur til engelsk. Oversettelsen av denne monumentale teksten tar også hensyn til alternative tibetanske gjengivelser i andre utgaver av Kangyur.
== Den kinesiske oversettelsen ==
I årene 660–663 e.Kr. oversatte Xuán Zăng teksten til kinesisk i 400 bokruller med tittelen «den innledende forsamling» (初會, chū huì). Den er første del av hans monumentale oversettelse av et prajñāpāramitābibliotek. Hans oversettelse har 79 kapitler (hvorav de to siste kapitler er kapitlene 30–31 i utgaven på 8 000 vers). Teksten er ikke bevart i andre oversettelser
== Kommentarer ==
Den eksegetiske tradisjonen til denne litteraturen er enorm. Kommentarer ble skrevet av mahāyāna-buddhister innenfor ulike skoler i India, Tibet, Sentral-Asia, Kina, Korea og Japan.
=== Alle utgaver av den store prajñāpāramitā sūtra ===
==== India ====
Kumārarīshibhadra: «En kort oppsummering av Prajñāpāramitā» (sanskrit: Prajñāpāramitā pindārtha nāma, tibetansk: Shes rab kyi pha rol tu phyin pavi don bsdus pa zhes bya pa).
Buddha Shrī Jñāna: «En kommentar av vanskelige punkter (av den korte oppsummering» (sanskrit: Sañcayagātha Pañjika, tibetansk: Sdud pa tsigs su bcad pavi dkav vgrel).
Dīpamkarashrījñāna [Ātisha] (982–1054): «Lampen. En kort oppsummering av meningen med Prajñāpāramitā» (sanskrit: Prajñāpāramitā pindhārthapradīpa, tibetansk: Shes rab kyi pha rol tu phyin pavi don bsdus sgron ma).
Kampala: «Råd om Prajñāpāramitā» (sanskrit: Prajñāpāramitopadesha, tibetansk: 'Phags pa shes rab kyi pha rol tu phyin pa'i man ngag).
==== Tibet ====
Minling Loken Dharmashri (1654–1717): «Nøkkelen til skattkammeret av Prajñāpāramitā» (sanskrit: Prajñāpāramitā koshatala nāma, tibetansk: Shes rab kyi pha rol tu phyin pavi mdsod kyi lde mig ces bya ba)
=== 100 000 vers ===
==== India ====
Smrtijñānakīrti: «Meningen med de tre verker, de 100 000, de 25 000 og de 8 000 vers, som presentert konsistent i ’Erkjennelsens Juvel’» (sanskrit: Shatasāhasrikā Prajñāpāramitā Sūtra Traya-samānaartha-ashtha-abhisamayashāsanā), er bevart i en tibetansk oversettelse (tibetansk: Bum dang nyi-khri lnga stong-pa dang khri-brgyad stong-pa gsum don mthun-par-mngon-rtogs brgyad-du bstan-pa bzhugs-so)
To kommentarer av Darñsthrasena: Begge kommentarene er kun bevart i tibetanske oversettelser. Den første er «En kommentar til Prajñāpāramitā i 100 000 vers» (sanskrit: Shatasāhashrikā Prajñāpāramitābrhattīkā, tibetansk: Shes rab kyi pha rol tu phyin pa vbum pa rgya cher vgrel pa) og ble oversatt av Surendrabodhi og Yeshe De.Den andre er «En omfattende kommentar til den Opphøyde Prajñāpāramitā i 100 000 vers, Prajñāpāramitā i 25 000 vers og Prajñāpāramitā i 8 000 vers» (sanskrit: Ârya Shatasāhashrikā Pañchavimshatisāhashrikā Ashtādasha-sāhashrika Prajñāpāramitā brhartthīkā, tibetansk: P'hags pa shes rab kyi pha rol tu phyin pa vbum pa daq nyi khri lqa stoq pa daq khri brgyad stoq pavi rgya cher bshad pa), og ble også oversatt av Surendrabodhi og Yeshes De.
==== Tibet ====
Minling Loken Dharmashri (1654–1717): «En komplett kommentar til Prajñāpāramitā Sūtra i 100 000 vers» (tibetansk: Stoq-phrag-brgya-pavi rnam-par bshad-pa zhes-bya-ba, sanskrit: Shatasāhasrikā Prajñāpāramitā Sūtra Vivarana)
Klong-rdol bla-ma ngag-dbang blo-bzang (1719–1794): «En kortfattet forklaring av de 108 emner behandlet i Shatasāhasrikā Prajñāpāramitā» (tibetansk: 'bum-gyi 'grel-rkang brgya-rtsa-brgyad ngos-'dzin)
Mdo-mang («tilleggs-Sūtra'er» fra den muntlige tradisjon): En liten kommentar på 6 folier med den tibetanske tittelen Shes-rab-kyi pha-rol-tu phyin-pa stong-phrag brgya-pa'i don ma nor-bar bsdus-pa. ('bum chung).
==== Khotan ====
«Oppsummering av den 100-myriaders Mahāprajñāpāramitā» (Khotanesisk: Ssa-byūryi mahāprrajñāpārāme hīya hambeca) er en liten kommentar fra den sentralasiatiske bystaten Khotan. Teksten ble oversatt av Baily i 1951.
== Se også ==
Prajñāpāramitā
Paramita
== Noter ==
== Referanser ==
== Kilder ==
Bendall, Cecil (1883). Catalogue of the Buddhist Sanskrit Manuscripts in the University Library, Cambridge. With Introductory Notices and Illustrations of the Palæography and Chronology of Nepal and Bengal (PDF). University Press, Cambridge, mai 1883. Arkivert fra originalen (PDF) 14. februar 2015.
Brunnholzl, Karl (2013). Gone Beyond (Volume 1): The Prajnaparamita Sutras, The Ornament of Clear Realization, and Its Commentari es in the Tibetan Kagyu Tradition: Volume One. The transmission of the prajñāpāramitā literature from India to Tibet, Snow Lion Publications, 7. februar 2013. ISBN 978-1559393560. ISBN 1559393564.
Conze, Edward (1961). The Large Sutra on Perfect Wisdom: With the Divisions of the Abhisamayalankara. Luzac & Company, 1961. ASIN: B000J2U0HW.
Conze, Edward (1985). The Large Sutra on Perfect Wisdom: With the Divisions of the Abhisamayalankara (paperback). Center for South and Southeast Asia Studies, UC Berkeley (Book 18), University of California Press, 24. januar 1985. ISBN 0-520-05321-4. ISBN 978-0-520-05321-2.
Conze, Edward (2000). The Prajnaparamita Literature (PDF). Munshiram Manoharlal Publishers; nytrykk av utgaven fra mars 1958, 1. januar 2000. ISBN 978-8121509923. ISBN 8121509920. Arkivert fra originalen (PDF) 4. september 2018. Besøkt 10. oktober 2018.
Digital Preservation Society (2010). བཀའ་འགྱུར་རྒྱལ་རྩེའི་ཐེམ་སྤངས་མ bka' 'gyur rgyal rtse'i them spangs ma. Digital Preservation Society, 2016.
Digital Preservation Society (2016). Tempangma manuscript of the Kangyur (PDF). Digital Preservation Society, 2016.
Pratap Chandra (1888–1891). Sher-Phyin or Exposition of the metaphysical dogmas current among the Buddhists of the Mahāyāna school, expounded in a series of dialogues between Sākya Sinha and Subhūti, being a Tibetan translation of the Satasāhasrikā Prajnā Pāramitā, 3 volumes. Bibl. Ind. ,Calcutta, 1888, 1890, 1891, sidene 511,252,565, Frem til bampo 78 = skr. vol. II pg. 39, 14 = midten av kapittel 12 - fragmenter IOSC no. 107-109. CS1-vedlikehold: Datoformat (link)
Degé Kangyur. Perfection of Wisdom, ཤེར་ཕྱིན། · sher phyin/, Prajñāpāramitā. The collection of discourses on the Perfection of Wisdom (Toh 8-30). Padmakara Translation Group.
Ghosa, Pratapacandra (1902). Śatasāhasrikā Prajñāpāramitā: Theological and philosophical discourse of Buddha with his disciples in a hundred-thousand stanzas. Asiatic society, 1902.
Hodgson, Brian Houghton (1828). «Essay on the Literature of Nepal». Asiatic Researches, Vol. xvi. Calcutta, 1828; nytrykk av Trübner, London, 1874.
Jacob, Pearly (2013). Mongolia: Preservation Challenges Confront Trove of Buddhist Texts. Eurasianet, 13. februar 2013.
Kanakura, Yensho (1953). A Catalogue of the Tohuko University Collection of Tibetan Works on Buddhism. Sendai, Japan: 1953.
Kimura, Takayasu (2009–2014). Śatasahasrikā Prajñāpāramitā, bind II.1, II.2, II.3, II.4. Sankibo Busshorin, Tokyo, Japan, 2009, 2010, 2010, 2014. CS1-vedlikehold: Datoformat (link)
Rigpawiki (2018). Tempangma. rigpawiki.org, 22. mars 2018.
Kollmar-Paulenz, K.; Peter C. (2009–2014). Tractata Tibetica Et Mongolica: Festschrift Fur Klaus Sagaster Zum 65. Geburtstag (Asiatische Forschungen). Harrassowitz, 31. desember 2002. s. 122. ISBN 978-3447045766. 9783447045766. CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste (link)CS1-vedlikehold: Datoformat (link)
Ligeti, Lajos (1942). Catalogue du Kanĵur mongol imprimé Vol. I (PDF). Bibliotheca Orientalis Hungarica III, Société Kórösi Csoma, Budapest, 1942.
Rigpa Shedra (2011). ཤེས་རབ་ཀྱི་ཕ་རོལ་ཏུ་ཕྱིན་པ་སྟོང་ཕྲག་བརྒྱ་པ་. Rigpa Shedra, 17. mars 2011.
Samten, Jampa & Niisaku, Hiroak (2015). Catalogue of the Ulan Bator rGyal rtse Them spangs ma Manuscript Kangur (PDF). Sankibo Press, 2015. CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste (link)
Stanley, D. Phillip (2005). ཤེས་རབ་ཀྱི་ཕ་རོལ་ཏུ་ཕྱིན་པ་སྟོང་ཕྲག་བརྒྱ་པ་ (D.9) Catalog Record. The Tibetan and Himalayan Library, 2005.
Tola, Fernando; Dragonetti, Carmen (2004). Being as Consciousness, Yogacara Philosophy of Buddhism. Motilal Banarsidass Publishers of India, 14. oktober 2004. ISBN 8-120-81967-5. ISBN 978-8-120-81967-2. CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste (link)
Tsedra (2008). sher phyin ma (ཤེར་ཕྱིན་མ།). Tsedra, 15. mars 2008.
Ui, Hukuju; Suzuki, Munetada; Kanakura, Yenshō; Tada, Tōkan (1934). The Complete Catalogue of the Tibetan Buddhist Canons (Bkaḩ-ḩgyur and Bstan-ḩgyur) (PDF). Tōhoku Imperial University and Saitō Gratitude Foundation, Sendai, Japan, august 1934. CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste (link)
Walser, Joseph (2005). Nagarjuna in Context: Mahayana Buddhism and Early Indian Culture Hardcover. Columbia University Press , 11. mai 2005. ISBN 0-231-13164-X. ISBN 978-0-231-13164-3.
Watanabe, Shogo (1994). «A comparative study of the Pancavimsatisahasrika Prajnaparamita». The Jornual of American Oriental Society Vol 114, No 3, juli – september 1994, sidene 386-396. Pratap Chandra Ghosa, Bibl. Ind., I, 146-148 (1902–1913), chap 1-14.
Bidyabinod: Mem. arch. Survey of India, 32, 1927
Sten Konow: Central Asian fragments of the Ad and of an unidentified text, Mem. Arch. Survey of India, 69 (1942)
H. W. Baily: Khotanese Buddhist Texts 1951
Edward Conze: Preliminary Note on a Prajñāpāramitā manuscript, JRAS, 1950, sidene 32-36.
Craig Jamieson: Perfection of Wisdom, Penguin Viking, New York, 2000 og Frances Lincoln, London, 2000. | Prajñāpāramitāsūtraen i vers (devanāgarī: शतसाहस्रिकाप्रज्ञापारमिता, sanskrit: śatasāhasrikāprajñāpāramitāsūtra, tibetansk: ཤེས་རབ་ཀྱི་ཕ་རོལ་ཏུ་ཕྱིན་པ་སྟོང་ཕྲག་བརྒྱ་པ, wylie: shes rab kyi pha rol tu phyin pa stong phrag brgya pa, kinesisk: 初會, pinyin: chū hùi) er en mahāyānasūtra, en hellig tekst innenfor mahāyānabuddhismen. Den er den største av alle mahāyānatekstene, og er en del av den omfattende litteraturen som kalles prajñāpāramitā. | 200,442 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Virak | 2023-02-04 | Virak | ['Kategori:Antidepressiva', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Botanikkstubber', 'Kategori:Harpikser', 'Kategori:Liturgi', 'Kategori:Medisinplanter', 'Kategori:Normale stubber', 'Kategori:Stubber 2020-11'] | Virak (frankincense) eller olibanum er navnet på en gummiharpiks som stammer fra trær i slekten Boswellia i balsamfamilien. Virak er en viktig bestanddel i røkelse. Gummiharpiks dannes av melkeaktig kvae som har tørket (stivnet). Den består av blanding av gummi, harpiks og eteriske oljer som avsondres i skadd bark hos mange tresorter. Trærne i slekten Boswellia vokser i Nordøst-Afrika, på Sørøst-Arabia og østover til India.
Virak er blitt mye brukt som røkelse i religiøse riter, som parfyme, som vern eller medisin mot sykdom og sår, og til balsamering av lik. Virak utgjorde sammen med myrra, som lages av trær i slekten Commiphora i samme familie som Boswellia, fortidens røkelse (jfr. Jes 60,6), ettersom begge stoffer ved oppvarming utvikler en hvit røyk med skarp balsamlukt. I dag er virak særlig brukt i aromaterapi.
| Virak (frankincense) eller olibanum er navnet på en gummiharpiks som stammer fra trær i slekten Boswellia i balsamfamilien. Virak er en viktig bestanddel i røkelse. Gummiharpiks dannes av melkeaktig kvae som har tørket (stivnet). Den består av blanding av gummi, harpiks og eteriske oljer som avsondres i skadd bark hos mange tresorter. Trærne i slekten Boswellia vokser i Nordøst-Afrika, på Sørøst-Arabia og østover til India.
Virak er blitt mye brukt som røkelse i religiøse riter, som parfyme, som vern eller medisin mot sykdom og sår, og til balsamering av lik. Virak utgjorde sammen med myrra, som lages av trær i slekten Commiphora i samme familie som Boswellia, fortidens røkelse (jfr. Jes 60,6), ettersom begge stoffer ved oppvarming utvikler en hvit røyk med skarp balsamlukt. I dag er virak særlig brukt i aromaterapi.
== Etymologi ==
Ordet virak kommer fra det nedertyske wirok og betyr egentlig «vigd røyk». Olibanum kommer fra det arabiske lubán, «melk» eller hebraisk lebonah, «hvit», gjennom latin libanus. Dette har også gitt opphav til navnet Libanon.
== Overført betydning ==
I overført betydning brukes begrepet virak også om sterk, overstrømmende ros eller hyllest. Ordet har også fått betydningen «oppstyr», men Det Norske Akademis ordbok mener at den sistnevnte bruken er mindre heldig.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Frankincense – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Frankincense – galleri av bilder, video eller lyd på Commons | Virak kan vise til: | 200,443 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Natsue_Seki | 2023-02-04 | Natsue Seki | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler i skøytesportprosjektet', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltagere i både vinter-OL og sommer-OL', 'Kategori:Deltakere for Japan under Sommer-OL 1988', 'Kategori:Deltakere for Japan under Vinter-OL 1988', 'Kategori:Fødsler 10. juni', 'Kategori:Fødsler i 1966', 'Kategori:Japanske skøyteløpere', 'Kategori:Japanske syklister', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Personer fra subprefekturet Iburi', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Skøyteløpere under Vinter-OL 1988', 'Kategori:Syklister under Sommer-OL 1988'] | Natsue Seki (født ナツエ 関, 10. juni 1966) er en japansk tidligere skøyteløper og syklist som deltok i nasjonale og internasjonale konkurranser i hurtigløp på skøyter og sykling og representerte Japan og Sankyo Seiki på skøyter.
| Natsue Seki (født ナツエ 関, 10. juni 1966) er en japansk tidligere skøyteløper og syklist som deltok i nasjonale og internasjonale konkurranser i hurtigløp på skøyter og sykling og representerte Japan og Sankyo Seiki på skøyter.
== Hurtigløp på skøyter ==
=== Personlige rekorder ===
=== Sammenlagt i Verdenscupen på skøyter ===
== Sykling ==
Hun deltok i sykling under Sommer-OL 1988 i Seoul i landeveisrittet og ble der nummer 50.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Natsue Seki – Olympics.com
(en) Natsue Seki – Olympic.org
(en) Natsue Seki – Olympic.org
(en) Natsue Seki – Olympedia
(en) Natsue Seki – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Natsue Seki – Speedskatingbase.eu
(en) Natsue Seki – SpeedSkatingNews.info
(en) Natsue Seki – SpeedSkatingStats.com
(en) Natsue Seki – ProCyclingStats
(en) Natsue Seki – Cycling Archives Som skøyteløper(en) Profil på Jakub Majerski's Speedskating database (Adelskalender distanser og sammenlagt)
(en) Profil på ISU sine nettsider. (noen resultater)
(en) Natsue Seki på The-Sports.org (noen resultater)
Winter Olympic Games Calgary 1988 - 3 km Seki - Stam på YouTube.com (Utdrag ; lengde 6 minutter 18 sekunder)
Winter Olympic Games Calgary 1988 - 5 km Seki - Hashimoto på YouTube.com (Utdrag ; lengde 4 minutter 45 sekunder)Som syklist(en) Natsue Seki på The-Sports.org (OL-resultat) | | vekt = | 200,444 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Kunstformen_der_Natur | 2023-02-04 | Kunstformen der Natur | ['Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Biologibøker', 'Kategori:Tysk litteratur'] | Kunstformen der Natur (tysk for «Naturens kunstformer») er ei bok med dekorative illustrasjoner, hovedsakelig litografier, av ulike organismer nedtegnet av den tyske biologen og filosofen Ernst Haeckel (1834–1919). Verket består av hundre plansjer av planter og dyr, deriblant flere som Haeckel var den første til å beskrive.
Bildene i boka ble utgitt i delsamlinger på ti mellom 1899 og 1904, og i komplett samling i 1904. I løpet av Haeckels karriere ble det laget over tusen grafiske reintegninger av skissene og akvarellene hans. De beste av disse ble valgt ut til Kunstformen der Natur, der Adolf Giltsch tegnet litografiene. Den andre utgaven av Kunstformen inneholdt bare 30 av illustrasjonene og ble utgitt i 1924.
Kunstformen der Natur tar blant annet for seg naturens symmetri og harmoni og sammenstiller vitenskap og kunst på en måte som fikk betydning for bildekunst, arkitektur og design på 1900-tallet. Flere kunstnere og formgivere, særlig blant utøvere som knyttes til den dekorative Jugend-stilen (art nouveau), ble påvirket av Haeckels plansjer. Det gjelder blant annet arkitekten René Binet, skulptøren og fotografen Karl Blossfeldt, billedkunstneren Hans Christiansen og kunsthåndverkeren Émile Gallé. Et kjent eksempel er bygningen Beurs van Berlage i Amsterdam, tegnet av arkitekten Hendrik Petrus Berlage delvis inspirert av illustrasjonene i Kunstformen.
| Kunstformen der Natur (tysk for «Naturens kunstformer») er ei bok med dekorative illustrasjoner, hovedsakelig litografier, av ulike organismer nedtegnet av den tyske biologen og filosofen Ernst Haeckel (1834–1919). Verket består av hundre plansjer av planter og dyr, deriblant flere som Haeckel var den første til å beskrive.
Bildene i boka ble utgitt i delsamlinger på ti mellom 1899 og 1904, og i komplett samling i 1904. I løpet av Haeckels karriere ble det laget over tusen grafiske reintegninger av skissene og akvarellene hans. De beste av disse ble valgt ut til Kunstformen der Natur, der Adolf Giltsch tegnet litografiene. Den andre utgaven av Kunstformen inneholdt bare 30 av illustrasjonene og ble utgitt i 1924.
Kunstformen der Natur tar blant annet for seg naturens symmetri og harmoni og sammenstiller vitenskap og kunst på en måte som fikk betydning for bildekunst, arkitektur og design på 1900-tallet. Flere kunstnere og formgivere, særlig blant utøvere som knyttes til den dekorative Jugend-stilen (art nouveau), ble påvirket av Haeckels plansjer. Det gjelder blant annet arkitekten René Binet, skulptøren og fotografen Karl Blossfeldt, billedkunstneren Hans Christiansen og kunsthåndverkeren Émile Gallé. Et kjent eksempel er bygningen Beurs van Berlage i Amsterdam, tegnet av arkitekten Hendrik Petrus Berlage delvis inspirert av illustrasjonene i Kunstformen.
== Eksempler på illustrasjoner ==
Haeckels Nomenklatur (vitenskapsnavn) er kursivert.
== Se også ==
Ernst Haeckel
== Referanser ==
Breidbach, Olaf. Visions of Nature: The Art and Science of Ernst Haeckel. Prestel Verlag: Munich, 2006.
== Eksterne lenker ==
(en) Kunstformen der Natur – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Kunstformen der Natur – galleri av bilder, video eller lyd på Commons | thumb|Side åtte viser Discomedusae. De to midterste [[Maneter|manetene er Desmonema annasethe. | 200,445 |
https://no.wikipedia.org/wiki/4._divisjon_fotball_for_menn_2023 | 2023-02-04 | 4. divisjon fotball for menn 2023 | ['Kategori:4. divisjon fotball for herrer', 'Kategori:Fotball i Norge i 2023', 'Kategori:Fremtidige sportsarrangementer'] | 4. divisjon fotball for menn 2023 er det femte nivået i norsk fotball 2023. | 4. divisjon fotball for menn 2023 er det femte nivået i norsk fotball 2023.
== Opprykk ==
== Avdelingene ==
== Østfold Fotballkrets ==
Østfold Fotballkrets
== Akershus Fotballkrets ==
Akershus Fotballkrets
== Oslo Fotballkrets ==
== Indre Østland Fotballkrets ==
Indre Østland Fotballkrets
== Buskerud Fotballkrets ==
Buskerud Fotballkrets
== Vestfold Fotballkrets ==
Vestfold Fotballkrets
== Telemark Fotballkrets ==
Telemark Fotballkrets
== Agder Fotballkrets ==
Agder Fotballkrets
== Rogaland Fotballkrets ==
== Hordaland Fotballkrets ==
== Sogn og Fjordane Fotballkrets ==
Sogn og Fjordane Fotballkrets
== Sunnmøre Fotballkrets ==
Sunnmøre Fotballkrets
== Nordmøre og Romsdal Fotballkrets ==
Nordmøre og Romsdal Fotballkrets
== Trøndelag Fotballkrets ==
== Nordland Fotballkrets ==
Nordland Fotballkrets
== Hålogaland Fotballkrets ==
Hålogaland Fotballkrets
== Troms Fotballkrets ==
Troms Fotballkrets
== Finnmark Fotballkrets ==
Finnmark Fotballkrets
== Kvalifisering til 3. divisjon 2024 ==
== Se også ==
Kvalifisering for 4. divisjon 2024
== Referanser == | 4. divisjon fotball for menn 1999 var det femte nivået i norsk fotball 1999. | 200,446 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Maldivian_Air_Taxi | 2023-02-04 | Maldivian Air Taxi | ['Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Asiatiske flyselskaper', 'Kategori:Flyselskaper etablert i 1993', 'Kategori:Flyselskaper nedlagt i 2013', 'Kategori:Maldivene', 'Kategori:Tidligere flyselskaper'] | Maldivian Air Taxi var et flyselskap fra Maldivene. Det eksisterte fra 1993 til 2013. Hovedkontoret lå i Malé og hovedbasen var Ibrahim Nasir internasjonale lufthavn. Selskapet fløy innenriks mellom øyene i Maldivene.
| Maldivian Air Taxi var et flyselskap fra Maldivene. Det eksisterte fra 1993 til 2013. Hovedkontoret lå i Malé og hovedbasen var Ibrahim Nasir internasjonale lufthavn. Selskapet fløy innenriks mellom øyene i Maldivene.
== Historie ==
Selskapet blei grunnlagt i 1993 av danske forretningsfolk for å frakte passasjerer fra flyplassen ved hovedstaden til over 80 turistdestinasjoner rundt om i landet. Den første flyginga fant sted 4. november 1993. Selskapet brukte fly av typen Twin Otter utstyrt med flottører.I 2013 blei flyselskapet solgt til det amerikanske kapitalfondet Blackstone. Maldivian Air Taxi blei deretter slått sammen med
Trans Maldivian Airways, som også blei navnet på det sammenslåtte selskapet.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Maldivian Air Taxi – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | Maldivian Air Taxi var et flyselskap fra Maldivene. Det eksisterte fra 1993 til 2013. | 200,447 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Trans_Maldivian_Airways | 2023-02-04 | Trans Maldivian Airways | ['Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Asiatiske flyselskaper', 'Kategori:Flyselskaper etablert i 1989', 'Kategori:Maldivene'] | Trans Maldivian Airways er et flyselskap fra Maldivene. Hovedkontoret ligger i Malé og hovedbasen er Ibrahim Nasir internasjonale lufthavn. Trans Maldivian Airways flyr innenriks i Maldivene.
| Trans Maldivian Airways er et flyselskap fra Maldivene. Hovedkontoret ligger i Malé og hovedbasen er Ibrahim Nasir internasjonale lufthavn. Trans Maldivian Airways flyr innenriks i Maldivene.
== Historie ==
Selskapet starta i 1989 med helikopterflyginger og hette først Hummingbird Island Helicopters. I januar 1999 gikk selskapet over til å operere bare sjøfly. Ved sida av ruter fra flyplassen ved hovedstaden til turistdestinasjoner rundt om i landet, utfører selskapet charter- og ambulanseflyginger. I 2013 blei selskapet kjøpt av det amerikanske kapitalfondet Blackstone, som også kjøpte Maldivian Air Taxi. Flygingene fortsatte med navnet Maldivian Air Taxi.
== Flyflåte ==
Flyflåten til Trans Maldivian Airways består av Twin Otter.DHC6-300, hvor de har 48 maskiner i sin flåte og er således den største operatøren av Twin Otter maskiner i verden på flottører.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Trans Maldivian Airways – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | Trans Maldivian Airways er et flyselskap fra Maldivene. Hovedkontoret ligger i Malé og hovedbasen er Ibrahim Nasir internasjonale lufthavn. | 200,448 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Bj%C3%B8rnslettstubben_(Oslo) | 2023-02-04 | Bjørnslettstubben (Oslo) | ['Kategori:10,6°Ø', 'Kategori:59,9°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Veier i Oslo', 'Kategori:Veier på Lilleaker (delområde)'] | Bjørnslettstubben (1–11, 2–16) er en vei på Bjørnsletta i bydel Ullern i Oslo. Den går som blindvei sørøstover fra Bjørnslettveien og deretter østover mot Vækerøveien, men det er stengt for gjennomkjøring til sistnevnte.
| Bjørnslettstubben (1–11, 2–16) er en vei på Bjørnsletta i bydel Ullern i Oslo. Den går som blindvei sørøstover fra Bjørnslettveien og deretter østover mot Vækerøveien, men det er stengt for gjennomkjøring til sistnevnte.
== Eksterne lenker ==
Oslo byleksikon
«Oslo kommune – Bydelsoversikt (B)». Oslo kommune. Arkivert fra originalen 29. juli 2014. Besøkt 22. august 2015. | Bjørnslettstubben (1–11, 2–16) er en vei på Bjørnsletta i bydel Ullern i Oslo. Den går som blindvei sørøstover fra Bjørnslettveien og deretter østover mot Vækerøveien, men det er stengt for gjennomkjøring til sistnevnte. | 200,449 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Maldivian | 2023-02-04 | Maldivian | ['Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Asiatiske flyselskaper', 'Kategori:Flyselskaper etablert i 2000', 'Kategori:Maldivene'] | Maldivian er et nasjonalt flyselskap fra Maldivene. Hovedkontoret ligger i hovedstaden Malé og hovedbasen er Ibrahim Nasir internasjonale lufthavn. Maldivian flyr innenriksruter og til destinasjoner i Asia.
| Maldivian er et nasjonalt flyselskap fra Maldivene. Hovedkontoret ligger i hovedstaden Malé og hovedbasen er Ibrahim Nasir internasjonale lufthavn. Maldivian flyr innenriksruter og til destinasjoner i Asia.
== Historie ==
Virksomheten starta i 1998 med Island Aviation Services og innenriksruter mellom øyene i Maldivene. I 2000 blei Island Aviation Services gjort om til et aksjeselskap eid av staten.Den første utenriksruta starta i 2008, da Maldivian begynte med flyginger til Trivandrum i India. Seinere blei ruter til Chennai i India, Dhaka i Bangladesh og Chongqing og Wuhan i Kina lagt til, med planer for videre utvidelse av rutenettet i Kina i 2015.
== Flyflåte ==
Flyflåten til Maldivian besto i januar 2015 av ett Airbus A320, fem Bombardier Dash 8-300, to Bombardier Dash 8-200 og fire de Havilland Canada DHC-6 Twin Otter.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Maldivian (airline) – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | Maldivian er et nasjonalt flyselskap fra Maldivene. Hovedkontoret ligger i hovedstaden Malé og hovedbasen er Ibrahim Nasir internasjonale lufthavn. | 200,450 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Norge_i_Eurovision_Song_Contest | 2023-02-04 | Norge i Eurovision Song Contest | ['Kategori:Anbefalte artikler', 'Kategori:Land i Eurovision Song Contest'] | Norge i Eurovision Song Contest begynte med deltakelsen i 1960, og landet har deltatt hvert år siden, unntatt i 1970 og 2002. Norge har vunnet Eurovision Song Contest tre ganger, men samtidig kommet på sisteplass i en finale elleve ganger – mer enn noe annet land. Norge har i tillegg fått null poeng fire ganger, bare Østerrike har like mange. Den lange rekken med dårlige plasseringer i 1960- og 1970-årene tok brått slutt i 1985, da Bobbysocks sikret Norges første seier i konkurransen med «La det swinge». Siden fulgte en ny seier i 1995 med Secret Garden og «Nocturne», og sist i 2009 med Alexander Rybaks «Fairytale». Norge har arrangert konkurransen tre ganger: Grieghallen i Bergen i 1986, Oslo Spektrum i 1996 og Telenor Arena i 2010. Det er NRK som sender konkurransen i Norge, og som står bak den nasjonale sangkonkurransen Melodi Grand Prix. Vinneren får representere Norge i Eurovision Song Contest.
Etter år 2000 har Norges resultater i Eurovision Song Contest fortsatt å svinge, med tre sisteplasser, én seier og ytterligere tre plasseringer i topp fem. Etter innføringen av semifinaler i 2004 har Norge blitt slått ut i semifinalen tre ganger: i 2007, 2011 og 2016. Siden 2013 har imidlertid Norge kommet fem ganger blant de ti beste, senest med sjetteplassen til KEiiNO og «Spirit in the Sky» i 2019. Norge vant også telefonavstemningen dette året.
| Norge i Eurovision Song Contest begynte med deltakelsen i 1960, og landet har deltatt hvert år siden, unntatt i 1970 og 2002. Norge har vunnet Eurovision Song Contest tre ganger, men samtidig kommet på sisteplass i en finale elleve ganger – mer enn noe annet land. Norge har i tillegg fått null poeng fire ganger, bare Østerrike har like mange. Den lange rekken med dårlige plasseringer i 1960- og 1970-årene tok brått slutt i 1985, da Bobbysocks sikret Norges første seier i konkurransen med «La det swinge». Siden fulgte en ny seier i 1995 med Secret Garden og «Nocturne», og sist i 2009 med Alexander Rybaks «Fairytale». Norge har arrangert konkurransen tre ganger: Grieghallen i Bergen i 1986, Oslo Spektrum i 1996 og Telenor Arena i 2010. Det er NRK som sender konkurransen i Norge, og som står bak den nasjonale sangkonkurransen Melodi Grand Prix. Vinneren får representere Norge i Eurovision Song Contest.
Etter år 2000 har Norges resultater i Eurovision Song Contest fortsatt å svinge, med tre sisteplasser, én seier og ytterligere tre plasseringer i topp fem. Etter innføringen av semifinaler i 2004 har Norge blitt slått ut i semifinalen tre ganger: i 2007, 2011 og 2016. Siden 2013 har imidlertid Norge kommet fem ganger blant de ti beste, senest med sjetteplassen til KEiiNO og «Spirit in the Sky» i 2019. Norge vant også telefonavstemningen dette året.
== Historikk ==
NRK har ansvaret med å velge ut det norske bidraget, og har senderettighetene til Eurovision Song Contest i Norge. Det norske bidraget kåres gjennom den årlige, nasjonale sangkonkurransen Melodi Grand Prix. Per 2022 har Norge deltatt 60 ganger i Eurovision Song Contest.
Norge debuterte i Eurovision Song Contest i 1960, nesten et halvt år før den offisielle åpningen av fjernsynet i Norge. Landet fikk en god start da Nora Brockstedt sang Norge inn til fjerdeplass med «Voi Voi». De to neste årene holdt Norge seg på topp ti, men i 1963 kom den første sisteplassen, da Anita Thallaug fikk 0 poeng med «Solhverv».
=== Nøkternhet og fagjuryer ===
I 1960- og 1970-årene holdt NRK fast på sin ikke-kommersielle innstilling til konkurransen. Fokuset skulle ligge på melodi og tekst, ikke show og koreografi, noe som preget de norske finalene og sangene i mange år. I 1979 gikk NRK så langt at de strippet hele studio for kulisser og ba artister og musikere stille i hverdagsklær. Poenget var å rette oppmerksomheten mot sangen, ikke all innpakningen rundt. Denne gjennomgående holdningen, kombinert med skepsis i det norske musikkmiljøet, var trolig medvirkende til at Norge endte opp med bidrag som ikke slo an hos de europeiske juryene. Heller ikke hos tv-seerne ble de norske bidragene noen slagere, for eksempel dukket bare tre av de norske vinnerlåtene opp på VG-lista i perioden 1961–1976.Norges svake innsats og låtenes manglende suksess har blitt forklart på ulike måter. I 1975 uttalte Terje Rypdal til VG: «På meg kan det virke som om folk binder seg fullstendig når det blir snakk om Melodi Grand Prix. Da tenker man akkurat som man har gjort de siste årene. Nytenkning virker nesten uhørt.» sa Rypdal. Veteranen Kirsti Sparboe mente arrangøren selv måtte ta skylden: «NRK vet ikke hva Norge vil. Vingler og vakler, leter etter løsninger.» Hun mente også at fagjuryene var motvillige og forutinntatte: «Det er for publikum melodiene lages, ikke for jurymedlemmer med varierende bakgrunn og interesse … og antipatier», fortalte hun i sin biografi fra 1984. Også Melodi Grand Prix-ekspert Kato M. Hansen peker på de norske ekspertjuryene som en av årsakene til Norges dårlige plasseringer i 1970-årene. Ikke minst fordi fagjuryene bedømte de norske sangene ut fra sine ekspertpremisser: «Det var hovedgrunnen til at Norge gjorde det så dårlig utover i 1970-årene. Ikke at bidragene i seg selv var dårlige, men de ble kastet til ulvene når de så kom ut i Europa og skulle konkurrere på helt andre premisser enn i Norge», sa Hansen i NRK-programmet Tidsvitne i 2013.
=== Skiftet i 1980-årene ===
Utover i 1980-årene endret NRK innstilling til konkurransen, og de norske Eurovision-bidragene ble «lettere» og med mer koreografi. Ekspertjuryene ble også byttet ut med regionale folkejuryer fra 1982, og finalene ble sendt direkte – og ikke i opptak som tidligere. Holdningsskiftet ga resultater. I 1982 ble Norge nummer tolv, i 1983 nummer ni, og i 1985 skjedde det som nærmest hadde fått status som en umulighet: Norge vant Eurovision Song Contest med Bobbysocks og «La det swinge». Flere gode resultater fulgte etter seieren, med en niendeplass i 1987 og en femteplass året etter. I årene 1989–1992 gikk Norge inn i en svak periode igjen, blant annet med en ny sisteplass i 1990.
I 1993 innledet Norge sin beste periode i konkurransen. Silje Vige ble nummer fem i 1993, før Elisabeth Andreassen og Jan Werner Danielsen fulgte opp med en sjetteplass året etter. I 1995 vant Norge sin andre seier med Secret Gardens «Nocturne», mens Elisabeth Andreassen sikret Norge en andreplass på hjemmebane i 1996. Rekken av gode plasseringer fikk imidlertid en brå slutt i 1997, da Tor Endresens «San Francisco» endte sist i Dublin uten poeng.
Etter årtusenskiftet har Norge hatt varierende resultater. Tre ganger har landet endt opp på sisteplass, og i 2002 måtte Norge for første gang ufrivillig stå utenfor konkurransen. I tillegg kvalifiserte ikke Norge seg til finalene i 2007, 2011 og 2016. Men i samme periode har også Norge vunnet konkurransen én gang, da Alexander Rybak vant en suveren seier med «Fairytale» i 2009. Seieren er fremdeles en av de mest overlegne gjennom historien. Norge har i tillegg fått to fjerdeplasser og én femteplass etter 2000.
=== Fravær ===
Siden debuten i 1960 har Norge stått over konkurransen ved to anledninger – i 1970 og i 2002. I 1970 trakk Norge seg fra Eurovision Song Contest sammen med blant andre Sverige og Finland. Bakgrunnen var at fire land hadde delt seieren i konkurransen året før. Men en like viktig årsak var nok den økende norske misnøyen og kritikken mot konkurransen, en misnøye som nådde sitt klimaks etter den norske finalen i Melodi Grand Prix 1969. Da Norge valgte å boikotte Eurovision Song Contest i 1970 og ikke arrangere Melodi Grand Prix 1970, sa NRKs programdirektør Otto Nes til Aftenposten: «Det har forekommet en del misnøye med arrangementet, fordi man mener at det ikke har svart til de forventninger man stilte – nemlig at man gjennom denne melodikonkurranse i Eurovisjonen skulle høyne slagernivået i Europa».I 2002 var ikke Norge kvalifisert til konkurransen, på grunn av sisteplassen året før. Dette var første gang Norge ufrivillig måtte stå over Eurovision Song Contest. Etter innføringen av semifinaler i 2004 har Norge blitt slått ut i semifinalene på tre av femten forsøk: 2007, 2011 og 2016. Norge var direktekvalifisert til finalene i 2004, 2006 og 2010.
Ulrikke Brandstorp skulle ha representert Norge i 2020 med sangen «Attention», men konkurransen ble avlyst på grunn av koronaviruspandemien. Dette var første gang siden begynnelsen i 1956 at konkurransen ble avlyst. «Attention» var også den andre Melodi Grand Prix-vinneren som ikke fikk representere Norge i Eurovision Song Contest. Den første var «Jeg har aldri vært så glad i noen som deg» som vant Melodi Grand Prix 1968. På grunn av plagiatbeskyldninger trakk låtskriver Kari Diesen d.y, låten, og andreplassen «Stress» representerte Norge i stedet.
== Popularitet ==
Utover i 1960-årene vokste det frem en økende misnøye mot konkurransen i Norge, og hvert eneste år dukket spørsmålet opp om Norge burde trekke seg. I 1967 trakk Danmark seg fra konkurransen i elleve år, fordi Danmarks Radios nye underholdningssjef, Niels Jørgen Kaiser, mente konkurransen ikke holdt høy nok «kulturell verdi». Tross dette valgte NRK å fortsette i konkurransen sammen med finske Yle og svenske SVT. Unntaket var 1970, da Norden trakk seg i protest mot den firedelte seieren året før.
Tross kritikk og dårlige resultater har Eurovision Song Contest likevel alltid vært et populært tv-program i Norge, med bred medieomtale og høye seertall. Flere ganger har den internasjonale finalen vært det mest sette programmet på norsk tv i løpet av året. Seerandelen for konkurransen har enkelte år også ligget så høyt som 90 prosent.I 1992 kom moderne tv-metermålinger, og siden da har seertallene stort sett ligget rundt 1,5 millioner seere. Rekorden ble satt i 1996 med 2,03 millioner seere, da Norge arrangerte finalen. Like bak kommer Rybak-året 2009 med 2,01 millioner seere, og avstemningen ble fulgt av hele 2,3 millioner på det meste. Finalen fra Bærum i 2010 ble sett av 1,99 millioner nordmenn. Finalen i 2021 ble sett av nærmere 1,5 millioner seere og hadde en markedsandel på 86 prosent.
Den minst sette finalen var i 2007, da bare 573 000 nordmenn fulgte sendingen fra Helsingfors i Finland. Finalen gikk imidlertid av stabelen uten Norge, siden Guri Schanke ble slått ut i semifinalen. Det er imidlertid gjort flere endringer i målemetoden siden 1992, senest i 2018. Det er derfor ikke mulig å sammenligne alle tallene direkte. Blant annet er tallene fra og med 2018 jevnt over lavere enn årene før på grunn av den nye målemetoden.
=== Norske seertall for finalene 1993–2022 ===
== Sisteplass-landet ==
Norge har mildt sagt hatt varierende suksess i Eurovision Song Contest. Siden 1960 har Norge vunnet tre ganger og kommet på topp fem ytterligere åtte ganger. Men Norge er nok langt mer kjent for sine elleve sisteplasser – flere enn noe annet land. Tar en med semifinaler også, tangerer Finland denne rekorden med ni sisteplasser i en finale og to i en semifinale. Norge har også endt opp uten poeng fire ganger: 1963, 1978, 1981 og 1997. Bare Østerrike har like mange nullpoengere.Den første sisteplassen kom allerede på Norges fjerde forsøk, i 1963. Men det er perioden 1969–1981 som er den definitivt svakeste i norsk Eurovision-historie. I denne perioden deltok Norge tolv ganger – og fem av dem endte med sisteplass (1969, 1974, 1976, 1978 og 1981). I tillegg kom Norge nest sist to ganger (1971 og 1975). Bare én gang i denne perioden kom landet på øvre halvdel av resultatlisten: I 1973, da Bendik Singers kom på syvendeplass med «It's Just a Game».
I 1978 ble Jahn Teigen den første til å få null poeng etter at poengsystemet ble endret i 1975. Jumboplasseringen skapte enorm oppmerksomhet i Norge, men også i flere andre land. Sisteplassen ble imidlertid en stor suksess for Jahn Teigen, og taperlåten «Mil etter mil» er fremdeles en av de mest solgte Melodi Grand Prix-vinnerne gjennom tidene i Norge. Bare tre år senere fikk Norge null poeng igjen, denne gang med Finn Kalvik og «Aldri i livet». De mange sisteplassene fikk britene til å spekulere på om Norge faktisk gikk inn for å få null poeng i konkurransen.I 1990 kom Norge sist for syvende gang, og heller ikke de siste årene har Norge sluppet unna jumboplasseringene. Også i 1997, 2001, 2004 og 2012 kom Norge sist.
== Deltakere ==
Under er en liste over Norges deltakere, plasseringer og poeng i konkurransen siden debuten i 1960.██ Vinner
██ Andreplass
██ Tredjeplass
██ Sisteplass
Noter
== Låtskrivere og listeplasseringer ==
Under er en oversikt over de norske bidragenes låtskrivere. Kolonnen ESC viser bidragets plassering i Eurovision Song Contest, mens kolonnen NO viser låtens høyeste plassering på Topplista, Norges offisielle singelliste. Tankestrek i NO-kolonnen betyr at låten ikke kom inn på Topplista. De første tiårene var singellisten en topp 10-liste, men den ble utvidet til topp 20 i 1995, og videre til topp 40 høsten 2014.
== Dirigenter for Norge ==
Frem til og med 1998 ble bidragene fremført med orkester, og hvert land hadde sin egen dirigent som dirigerte orkesteret. Utover i 1990-årene tok ferdiginnspilt musikk i større grad over, og i 1999 ble orkesteret avskaffet. De nåværende reglene krever at all musikk og instrumenter på scenen skal være forhåndsinnspilt. Under er en oversikt over dirigentene for Norge i årene 1960–1998.
== Stemmehistorikk ==
=== Poeng fra Norge ===
Tabellene under omfatter norske poeng gitt og mottatt i finaler. Poeng i semifinaler er ikke inkludert i tallene. Poengene er delt i fire tabeller for å vise utviklingen i stemmemønsteret. Den første tabellen omfatter alle poeng siden Norges debut i 1960 og frem til i dag. Tabell nummer to omfatter alle år siden 1975, da poengsystemet med 1–8, 10 og 12 poeng ble innført. Tabell nummer tre omfatter alle år siden 1998, da telefonavstemning ble innført for fullt. Siste tabell omfatter alle år fra 2009, da ordningen med kombinert jury- og telefonavstemning ble innført. Siden 2016 har hvert land gitt to sett med 1–8, 10 og 12 poeng: ett sett fra fagjuryen og ett sett basert på resultatet av telefonavstemningen. Ved like mange poeng, rangeres landene etter hvor mange prosent de har gitt av høyeste mulige oppnåelige totalscore.
=== Poeng til Norge ===
== Eurovision Song Contest i Norge ==
=== Konkurranser avholdt i Norge ===
=== Andre Eurovision-arrangementer i Norge ===
== Galleri ==
== Kommentatorer og poengopplesere ==
== Noter ==
== Se også ==
Melodi Grand Prix
Eurovision Song Contest
Norge i Junior Eurovision Song Contest
Norge i Eurovision Choir of the Year
== Referanser ==
== Kilder ==
Hansen, Kato og Jostein Pedersen (2010). Melodi Grand Prix. Oslo: Schibsted. ISBN 978-82-516-3615-5.
Johnsen, Geir (1986). Norge i Melodi Grand Prix. Oslo: Atheneum. ISBN 8273341232.
Norsk rikskringkasting: Melodi Grand Prix – offisiell side, nrk.no
Pedersen, Jostein (1996). Historien om Melodi Grand Prix. Oslo: Bladkompaniet. ISBN 8250934679.
Pedersen, Jostein: Om Melodi Grand Prix 1960–80, Ballade.no
== Eksterne lenker ==
Den europeiske kringkastingsunion: Offisiell nettside for Eurovision Song Contest
Den europeiske kringkastingsunion: Norge i Eurovision Song Contest | Australia debuterte i Eurovision Song Contest i 2015, i utgangspunktet som en engangshendelse. I debuten var Australia direktekvalifisert til finalen og endte på en femteplass. | 200,451 |
https://no.wikipedia.org/wiki/MIAT_Mongolian_Airlines | 2023-02-04 | MIAT Mongolian Airlines | ['Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Asiatiske flyselskaper', 'Kategori:Flyselskaper etablert i 1956', 'Kategori:Transport i Mongolia'] | MIAT Mongolian Airlines er et nasjonalt flyselskap fra Mongolia. Hovedkontoret ligger i Ulan Bator og hovedbasen er Djengis Khan internasjonale lufthavn. MIAT Mongolian Airlines flyr innenriksruter og til destinasjoner i Asia og Europa. Selskapet har tidligere vært kalt Air Mongol, Mongolflot og Mongolian Airlines.
| MIAT Mongolian Airlines er et nasjonalt flyselskap fra Mongolia. Hovedkontoret ligger i Ulan Bator og hovedbasen er Djengis Khan internasjonale lufthavn. MIAT Mongolian Airlines flyr innenriksruter og til destinasjoner i Asia og Europa. Selskapet har tidligere vært kalt Air Mongol, Mongolflot og Mongolian Airlines.
== Historie ==
Selskapet blei starta i 1956 med hjelp fra Sovjetunionen og Aeroflot. Det brukte sovjetiske fly i starten. Den første flyturen fant sted 7. juli 1956.
== Ruter ==
I januar 2015 fløy selskapet utenriksruter til Beijing, Erenhot og Hongkong i Kina, Tokyo og Osaka i Japan, Seoul i Sør-Korea, Moskva i Russland og Berlin og Frankfurt am Main i Tyskland.
== Flyflåte ==
Flyflåten besto i januar 2015 av Boeing 737-800 og Boeing 767-300.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) MIAT Mongolian Airlines – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | MIAT Mongolian Airlines er et nasjonalt flyselskap fra Mongolia. Hovedkontoret ligger i Ulan Bator og hovedbasen er Djengis Khan internasjonale lufthavn. | 200,452 |
https://no.wikipedia.org/wiki/VM_i_aking_2015 | 2023-02-04 | VM i aking 2015 | ['Kategori:Aking i 2015', 'Kategori:Aking i Latvia', 'Kategori:Internasjonale mesterskap i 2015', 'Kategori:Internasjonale mesterskap i Latvia', 'Kategori:Sider med duplikatargumenter i malkall', 'Kategori:Sport i Latvia i 2015', 'Kategori:VM i aking'] | VM i aking 2015 var det 43. verdensmesterskapet i aking og fant sted i Sigulda i Latvia fra 14. til 15. februar 2015. Det ble konkurrert i singel for menn og damer, dobbel for menn og blandet stafett.
| VM i aking 2015 var det 43. verdensmesterskapet i aking og fant sted i Sigulda i Latvia fra 14. til 15. februar 2015. Det ble konkurrert i singel for menn og damer, dobbel for menn og blandet stafett.
== Medaljevinnere ==
== Referanser == | VM i aking 2015 var det 43. verdensmesterskapet i aking og fant sted i Sigulda i Latvia fra 14. | 200,453 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Sahariske_metaskjold | 2023-02-04 | Sahariske metaskjold | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste', 'Kategori:Egypts geografi', 'Kategori:Kratoner', 'Kategori:Libyas geografi', 'Kategori:Sider med duplikatargumenter i malkall', 'Kategori:Sudans geografi'] | Sahariske metaskjold, også kjent som Øst-Sahara-skjoldet, er et meget stort og 500- 800 millioner år gammelt, sammensatt kraton (grunnfjellsskjold) i det østlige Afrika, som dekkes av i praksis hele den østlige halvdelen av Sahara. Det er yngre enn de fleste andre kratonene i Afrika og Sør-Amerika (som er fra proterozoikum, dvs 1,0 - 2,5 milliarder år siden). De fleste massivene har en alder fra 550 til 750 millioner år, og det er rester av i alle fall to ulike kollisjonssoner langs kanten mot øst.
Strukturer og suturer er overveiende orientert nord-sør. Skjoldet har trolig vokst og sprukket opp ved overgangen til kambrium, og har dessuten er rekke langt yngre rifter fra mesozoikum (yngre enn 251 millioner år). Metakratonet kan ha mistet mantelforankringen siden det er bare om lag 100 km dypt, mens kratoner normalt har en inntil 250 km tykkelse.Strengt tatt er navnet Øst-Sahara-skjoldet ofte avgrenset til en overflateformasjon (skjold) som utgjør Uweinat-massivet i grenseområdene mellom Sudan, Libya og Egypt (mørk brun på kartet). Tidligere navn har omfattet Nil-kratonet (Rocci, 1965), Sahara-Kongo-kratonet (Kroner, 1977), Øst-Sahara-kratonet (Bertrand & Caby, 1978), og Sentral-sahariske skyggekraton (Black and Liegeois, 1993).
Det sahariske metaskjoldet har et areal på drøyt 5 000 000 km², men det meste av dette er begravde plattformer under Saharas ørkensand og sedimenter fra kritt. Metaskjoldet stikker opp i overflaten i høyfjellsområdene Tibesti, Air-fjellene, Kordofan, Darfur og Nubafjellene. Metakratonet har sitt navn fordi det ble deformert og delvis brukket opp under kollisjonen mellom Vest- og Øst-Gondwana i sen prekambrium for en halv milliard år siden..
Sammensetningen veksler mellom granitt, dioritt, granodioritt, migmatitt, charnoktitt, og ulike innslag av konglomerat og gneis.
Dette store metaskjoldet er forbundet med det nesten like store Vest-Afrika-skjoldet i vest (som utgjør vestlige Sahara), via forbindelsen i Tuaregblokken. På den andre siden følger i øst det noe yngre arabisk-nubiske grunnfjellskjoldet som ble liggende mellom Vest-Gondwana og Øst-Gondwana ved kollisjonen for 570 millioner år siden. Mot sør ligger det store Kongoskjoldet som var en sentral blokk i Vest-Gondwana og er mer enn 2,1 milliarder år gammelt.
Grunnfjellsskjoldet utgjør det vestlige Sudan, nesten hele Egypt, Sør-Sudan, Libya, Tsjad, samt deler av Tunisia, Nigeria, Kamerun, Den sentralafrikanske republikk, Uganda og Kenya.
| Sahariske metaskjold, også kjent som Øst-Sahara-skjoldet, er et meget stort og 500- 800 millioner år gammelt, sammensatt kraton (grunnfjellsskjold) i det østlige Afrika, som dekkes av i praksis hele den østlige halvdelen av Sahara. Det er yngre enn de fleste andre kratonene i Afrika og Sør-Amerika (som er fra proterozoikum, dvs 1,0 - 2,5 milliarder år siden). De fleste massivene har en alder fra 550 til 750 millioner år, og det er rester av i alle fall to ulike kollisjonssoner langs kanten mot øst.
Strukturer og suturer er overveiende orientert nord-sør. Skjoldet har trolig vokst og sprukket opp ved overgangen til kambrium, og har dessuten er rekke langt yngre rifter fra mesozoikum (yngre enn 251 millioner år). Metakratonet kan ha mistet mantelforankringen siden det er bare om lag 100 km dypt, mens kratoner normalt har en inntil 250 km tykkelse.Strengt tatt er navnet Øst-Sahara-skjoldet ofte avgrenset til en overflateformasjon (skjold) som utgjør Uweinat-massivet i grenseområdene mellom Sudan, Libya og Egypt (mørk brun på kartet). Tidligere navn har omfattet Nil-kratonet (Rocci, 1965), Sahara-Kongo-kratonet (Kroner, 1977), Øst-Sahara-kratonet (Bertrand & Caby, 1978), og Sentral-sahariske skyggekraton (Black and Liegeois, 1993).
Det sahariske metaskjoldet har et areal på drøyt 5 000 000 km², men det meste av dette er begravde plattformer under Saharas ørkensand og sedimenter fra kritt. Metaskjoldet stikker opp i overflaten i høyfjellsområdene Tibesti, Air-fjellene, Kordofan, Darfur og Nubafjellene. Metakratonet har sitt navn fordi det ble deformert og delvis brukket opp under kollisjonen mellom Vest- og Øst-Gondwana i sen prekambrium for en halv milliard år siden..
Sammensetningen veksler mellom granitt, dioritt, granodioritt, migmatitt, charnoktitt, og ulike innslag av konglomerat og gneis.
Dette store metaskjoldet er forbundet med det nesten like store Vest-Afrika-skjoldet i vest (som utgjør vestlige Sahara), via forbindelsen i Tuaregblokken. På den andre siden følger i øst det noe yngre arabisk-nubiske grunnfjellskjoldet som ble liggende mellom Vest-Gondwana og Øst-Gondwana ved kollisjonen for 570 millioner år siden. Mot sør ligger det store Kongoskjoldet som var en sentral blokk i Vest-Gondwana og er mer enn 2,1 milliarder år gammelt.
Grunnfjellsskjoldet utgjør det vestlige Sudan, nesten hele Egypt, Sør-Sudan, Libya, Tsjad, samt deler av Tunisia, Nigeria, Kamerun, Den sentralafrikanske republikk, Uganda og Kenya.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Mohamed G. Abdelsalam, Jean-Paul Liégeois, Robert J. Stern, «The Saharan Metacraton» Arkivert 11. april 2009 hos Wayback Machine., i: Journal of African Earth Sciences, University of Texas Dallas, nummer 34, 2002, side 119–136.
Mohamed G. Abdelsalam, Stephen S. Gao, Jean-Paul Liégeois, «Upper mantle structure of the Saharan Metacraton», i: Journal of African Earth Sciences, nummer 60, 2011, side 328-336.
Avigad, Dov og Gvirtzman, Zohar (2009). «Late Neoproterozoic rise and fall of the northern Arabian–Nubian shield: The role of lithospheric mantle delamination and subsequent thermal subsidence» (PDF). Technophysics. doi:10.1016/j.tecto.2009.04.018. Arkivert fra originalen (PDF) 9. april 2011. CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste (link) Arkivert 9. april 2011 hos Wayback Machine. | Sahariske metaskjold, også kjent som Øst-Sahara-skjoldet, er et meget stort og 500- 800 millioner år gammelt, sammensatt kraton (grunnfjellsskjold) i det østlige Afrika, som dekkes av i praksis hele den østlige halvdelen av Sahara. Det er yngre enn de fleste andre kratonene i Afrika og Sør-Amerika (som er fra proterozoikum, dvs 1,0 - 2,5 milliarder år siden). | 200,454 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Salustios | 2023-02-04 | Salustios | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Greske filosofiforfattere fra oldtiden', 'Kategori:Greskspråklige forfattere', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker'] | Salustios (gresk: Σαλούστιος, latinisert som Sallustius eller Sallust) var en nyplatonsk filosof og forfatter på 300-tallet e.Kr. (senantikken), en venn av den romerske ikke-kristne keiser Julian. Han skrev avhandlingen Om gudene og om kosmos, en form for katekisme (spørsmål og svar) om den gresk-romerske religion og mytologi.
| Salustios (gresk: Σαλούστιος, latinisert som Sallustius eller Sallust) var en nyplatonsk filosof og forfatter på 300-tallet e.Kr. (senantikken), en venn av den romerske ikke-kristne keiser Julian. Han skrev avhandlingen Om gudene og om kosmos, en form for katekisme (spørsmål og svar) om den gresk-romerske religion og mytologi.
== Verket ==
Tittelen på de greske avhandlingen om gudene og deres verden, Peri theōn kai kósmou, er ikke gitt i teksten, men ble først innført på 1600-tallet og siden blitt benyttet. Hva forfatteren selv kalte avhandlingen er ikke kjent.
Forfatteren hadde til hensikt å gi en begripelig representasjon av den hedenske religion. Det er derfor antatt at forfatteren ønsket å fremme den rådende tro ved keiser Julians hoff og støtte litterært de religiøse bestrebelsene til herskeren. Konklusjonen av kapittel fire, hvor sjelene til avdøde mytografer er nevnt, viser på den tiden da kapittelet ble skrevet at Julian allerede var død, noe som gir en datering av avhandlingen til en gang etter sommeren 363.Verket er platonisk i sitt vesen og dets pedagogiske konsept er fra senantikkens nyplatonske syn. Kapitlene 1 til 12 inneholder en velegnet introduksjon til de grunnleggende tanker i nyplatonismen, mens de gjenværende kapitlene (12-21) kan leses for en dypere forståelse og for klargjøring av særskilte emner.
Salustios' verk støtter seg mye på en annen nyplantonist, Jamblikos fra Syria, som syntetiserte platonisme med pytagorisme og teurgi, men også til Julians egne filosofiske skrifter.
Avhandlingen er ganske kortfattet og generelt fri for langdryg og omstendelig metafysisk teoretisering som kunne prege nyplatoniske tekster. Dens målsetning var delvis «å avverge vanlige rasende angrep fra kristen polemikk» i møte med økende kristen makt, og «møte teologi med teologi».Det er kun tre manuskripter av avhandlingen som er blitt bevart. Den eldste av disse er fra slutten av 1200-tallet mens de andre to er fra andre halvdel av 1500-tallet. Den første trykte utgaven ble utgitt i Roma i 1638. Redaktøren var Gabriel Naudé. Leo Allatius la til en latinsk oversettelse og Lukas Holste skrev kommentarer. På denne tiden var tittelen som verket i dag er kjent under allerede i bruk. Naudé mente at forfatteren var en stoiker.
== Identitet ==
Det eneste som er kjent om Salustios er at han er forfatteren av Om gudene og om kosmos. Ettersom det er heftet usikkerhet om identiteten til ham har det siden 1800-tallet vært akademisk forskning og diskusjon om ham. Det er særlig to historiske figurer som peker seg ut som mulige kandidater for hans identitet hvor begge hadde betydelige roller kunder keiser Julian. Den første er romeren Flavius Sallustius, født i romerske Hispania og som var praefectura praetorio Galliarum, pretorisk prefekt av Gallia, fra 361 og fram til 363 og var Julians kollega som konsul i 363. Den andre er Saturninius Secundus Salutius (død etter 367), en innfødt av Gallia som var pretorisk prefekt i Orienten, praefectura praetorio Orientis, i 361. Om sistnevnte ble det sagt ble tilbudt purpurfargen (å bli keiser) etter Julians død, men avsto.Han må ikke forveksles med historikeren Gaius Sallustius Crispus.
== Referanser ==
== Litteratur ==
ForskningClarke, Emma C. (1998): «Communication, Human and Divine: Saloustious Reconsidered» i: Phronesis Bd. 43, s. 326–350OversettelserMurray, Gilbert (1925): «On the Gods and the World», vedlegg til Murrays Five Stages of Greek Religion, første gang utgitt i 1912 som Four Stages of Greek Religion.
Nock, Arthur Darby, red/overs. (1926): Sallustius concerning the gods and the universe. Edited with prolegomena and translation. Tilgjengelig i ulike nytrykk, eksempelvis ISBN 0-89005-550-5 og ISBN 3-487-01413-0.
Rochefort, Gabriel (1960): Des dieux et du monde. Utgave med gresk tekst og med fransk oversettelse og noter, i samlingen Collection Budé.
Taylor, Thomas, red./overs. (1793): Sallust, On the gods and the world; and the Pythagoric sentences of Demophilus, translated from the Greek; and five hymns by Proclus, in the original Greek, with a poetical version. To which are added five hymns by the translator. Nytrykk gjentatt ganger, eksempelvis ISBN 0-7661-6735-6.
== Eksterne lenker ==
Περὶ Θεῶν καὶ Κόσμου, gresk tekst på Wikisource
On the Gods and the World, oversettelse til engelsk ved Thomas Taylor, på WikiSource
On the Gods and the World, oversettelse til engelsk ved Gilbert Murray | Salustios (gresk: Σαλούστιος, latinisert som Sallustius eller Sallust) var en nyplatonsk filosof og forfatter på 300-tallet e.Kr. | 200,455 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Praj%C3%B1%C4%81p%C4%81ramit%C4%81s%C5%ABtraen_i_25_000_vers | 2023-02-04 | Prajñāpāramitāsūtraen i 25 000 vers | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste', 'Kategori:Ekstra store stubber', 'Kategori:Kangyur', 'Kategori:Prajñāpāramitābiblioteket til Xuánzàng', 'Kategori:Prajñāpāramitāsūtraen i 25 000 vers', 'Kategori:Religionsstubber', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Stubber 2022-08', 'Kategori:Taishō Tripiṭaka', 'Kategori:Tengyur', 'Kategori:Tripițaka Koreana', 'Kategori:Zhonghua Dazangjing'] | Prajñāpāramitāsūtraen i 25 000 vers (devanagari: पचविअतिस्हस्रिक्प्रज्प्रमित्स्त्र, sanskrit: pañcaviṃśatisāhasrikāprajñāpāramitāsūtra, tibetansk: ཤེར་ཕྱིན་སྟོང་ཕྲག་ཉི་ཤུ་ལྔ་པ། , wylie: shes rab kyi pha rol tu phyin pa stoq phrag nyi shu lnga pa, dum bu dang po, mongolsk: bilig-ün cinadu kijaγar-a kürügsen qorin tabun mingγ-a-tu, tradisjonell kinesisk: 摩訶般若波羅蜜經, pinyin: móhê bânruò bôluó mì jíng) er en mahāyānasūtra. Den er en del av prajñāpāramitālitteraturen, og er en av de største mahāyānatekstene.
Prajñāpāramitā er sanskrit og oversettes gjerne med «visdommens perfeksjon». En mer ordrett oversettelse er «visdommen (prajñā) som har trengt hinsides eller transcendert (pāramitā) verdens lidelse». Dette er et teknisk begrep som står sentralt i buddhismens ontologiske lære om «tomheten» (shūnyāta). Det er også den sjette av de seks pāramitās i mahāyānabuddhismen.
Prajñāpāramitā er også navnet på en bodhisattva eller «kommende Buddha», som personifiserer denne visdommen. I Kina er hun kjent som Guānyīn. Som en kvinnelig frelseskikkelse eller symbol på moderlighet, spiller hun en sentral rolle i retningen Det rene land.
Den store prajñāpāramitāsūtraen er en fellesbetegnelse på seks forskjellige tekster som varierer i lengde fra 8 000 til 100 000 vers, der hvert enkelt vers består av 32 stavelser. På grunn av emnets kompleksitet, er disse tekstene blitt tildelt hver sin artikkel.
Utgaven på 25 000 vers er bevart på sanskrit, og i oversettelser til tibetansk, kinesisk og mongolsk, hvorav den eldste er fra 291 e.Kr. Dens eksegetiske tradisjon omfatter kommentarer, skrevet av indiske, tibetanske og kinesiske forfattere.
| Prajñāpāramitāsūtraen i 25 000 vers (devanagari: पचविअतिस्हस्रिक्प्रज्प्रमित्स्त्र, sanskrit: pañcaviṃśatisāhasrikāprajñāpāramitāsūtra, tibetansk: ཤེར་ཕྱིན་སྟོང་ཕྲག་ཉི་ཤུ་ལྔ་པ། , wylie: shes rab kyi pha rol tu phyin pa stoq phrag nyi shu lnga pa, dum bu dang po, mongolsk: bilig-ün cinadu kijaγar-a kürügsen qorin tabun mingγ-a-tu, tradisjonell kinesisk: 摩訶般若波羅蜜經, pinyin: móhê bânruò bôluó mì jíng) er en mahāyānasūtra. Den er en del av prajñāpāramitālitteraturen, og er en av de største mahāyānatekstene.
Prajñāpāramitā er sanskrit og oversettes gjerne med «visdommens perfeksjon». En mer ordrett oversettelse er «visdommen (prajñā) som har trengt hinsides eller transcendert (pāramitā) verdens lidelse». Dette er et teknisk begrep som står sentralt i buddhismens ontologiske lære om «tomheten» (shūnyāta). Det er også den sjette av de seks pāramitās i mahāyānabuddhismen.
Prajñāpāramitā er også navnet på en bodhisattva eller «kommende Buddha», som personifiserer denne visdommen. I Kina er hun kjent som Guānyīn. Som en kvinnelig frelseskikkelse eller symbol på moderlighet, spiller hun en sentral rolle i retningen Det rene land.
Den store prajñāpāramitāsūtraen er en fellesbetegnelse på seks forskjellige tekster som varierer i lengde fra 8 000 til 100 000 vers, der hvert enkelt vers består av 32 stavelser. På grunn av emnets kompleksitet, er disse tekstene blitt tildelt hver sin artikkel.
Utgaven på 25 000 vers er bevart på sanskrit, og i oversettelser til tibetansk, kinesisk og mongolsk, hvorav den eldste er fra 291 e.Kr. Dens eksegetiske tradisjon omfatter kommentarer, skrevet av indiske, tibetanske og kinesiske forfattere.
== Manuskripter på sanskrit ==
Teksten finnes på sanskrit i form av flere manuskripter som stammer fra buddhistiske klostere i Nepal og Kashmir. De fem første manuskriptene som er nevnt nedenfor (i Cambridge, Tokyo, Paris og Kolkata) ble oversatt og utgitt av Nalikanasha Dutt i 1934. I 1975 påviste Edward Conze at disse senere nepalske manuskriptene fra 1800-tallet inneholdt feil.
=== Manuskripter i Cambridge University ===
To papirmanuskripter på sanskrit med tittelen Ārya pañcavimshātisāhashrika bhagavatī prajñāpāramitā abhisamayālañkāra-annusārena sambodhitā, er oppbevarte i universitetsbiblioteket til Cambridge University. De er skrevet med rañjanā (en form for nepālākṣarā eller nepalsk skrift).
Ms. Add 1628 Dette er et manuskript på papir bestående av de tre tekstene abhisamayālankāra, prajñāpāramitāstotra og pañcavimśatisāhasrikā prajñāpāramitā. Kjernen av manuskriptet (folioene 412–559) er fra 1600-tallet eller begynnelsen av 1700-tallet. Resten er fra 1800-tallet. Manuskriptet består av 594 blader, med 9-linjers tekst.
Ms. Add 1629 Dette er et manuskript på papir fra 1845, bestående av de tre tekstene abhisamayālankāra, prajñāpāramitāstotra og pañcavimśatisāhashrikā prajñāpāramitā. Manuskriptet består av 386 blader, med 12-linjers tekst.
=== Manuskript i Tokyo University Library ===
Et nepalesisk manuskript i Tokyo University Library fra 1800-tallet med tittelen pañcaviṃśatisāhasrikā bhagavatī prajñāpāramitā. Manuskriptet har fire kapitler: Sarv’-akara-jnata-’dhikarah subhuti-parivartah prathama (folioene 147b5 -176a6), Anta-dvaya-visuddhi-parivarto nama dvitiya (folioene 225a4 -257bl), Sarvajnata-’dhikara-carya-visesa-parivartas trtiya (folioene 236al -268b7) og Sarv’-akarabhisambodhadhikaras tathata-parivartas caturtha (folioene 325b4 -361b5) og 476 folioer (Kawagucchi Ekai Nepalese Mss, vol. XXIX).
=== Bibliotheque Nationale de Paris ===
Et nepalsk manuskript fra 1800-tallet finnes i Bibliothèque nationale de France i Paris (Bibl. Nat. sanscrit 68-70, 71-73).
=== Asiatic society of Bengal ===
Et femte fragmentarisk manuskript fra Nepal, som befinner seg i Asiatic Society (tidligere kalt Asiatic Society of Bengal) i Kolkata i Vest-Bengal. Manuskriptet ble utgitt av Kōun Kajiyoshi (光運梶芳, 1904-1984) i 1944.
Gilgit manuskriptene (5. eller 6. århundre e.Kr.): I New Delhi samlingen av Gilgit manuskriptene, finnes teksten i folioene 1-187. Bladenes størrelse endres ved folio 56. Ved folio 150, avbrytes teksten i midten av kapittel 21, og fortsetter igjen i kapittel 30. Nesten 30 folioer er således gått tapt. Ved folio 188, begynner Prajñāpāramitā i 18 000 vers.
Fragmenter fra Indikutasaya (8. eller 9. århundre): 91 fragmenter av teksten på kobbertavler fra Indikutasaya, er skrevet med singalesisk skrift i det 8. århundre eller 9. århundre.
== Tibetanske oversettelser ==
Det finnes to oversettelser av teksten fra sanskrit til tibetansk, som befinner seg i henholdsvis Kangyur og Tengyur.
=== Versjonen i Kangyur ===
I Tōhoku-katalogene over tibetanske buddhistiske skrifter fra universitetet i Tōhoku, som ble publisert av Hukuju Ui (1934) og Yensho Kanakura (1953), har utgaven i Kangyur katalognummeret «Tōh. 9». I Dergé Kangyur (སྡེ་དགེའི་བསྟན་འགྱུར, sde dge‘i bstan 'gyur) har den katalognummeret D.10, og befinner seg i seksjonen sher phyin (ཤེར་ཕྱིན, prajñāpāramitā), som igjen er en underseksjon av mdo sde/ (མདོ་སྡེ) eller [mahāyāna]sūtraer. Der består teksten av 2304.714 sider, fordelt på bindene 26 (ཀ, 1b.1-382a.4), 27 (ཁ, 1b.1-393a.6) og 28 (, 1b.1-381a.5). Teksten kategoriseres også som nyi khri/ (ཉི་ཁྲི།). Den har 76 kapitler fordelt på 78 bampoer.I Narthang Kangyur (སྣར་ཐང བཀའ་འགྱུར) fra 1732 har den katalognummer N.11 og befinner seg i bindene 29 (ཀ, 1b.1-547a.3), 30 (1b.1-545a.3) og 31 (ག, 1b.1-543a.7). I Narthang Kangyur består teksten av 83 bampoer, som fordeler seg slik på de tre bindene: 29 (1-33), 30 (34-73) og 31 (74-83).Utgaven i Kangyur bærer tittelen ཤེར་ཕྱིན་སྟོང་ཕྲག་ཉི་ཤུ་ལྔ་པ། (ཉི་ཁྲི།) · sher phyin stong phrag nyi shu lnga pa/ (nyi khri) som er en oversettelse av sanskrit pañcaviṃśatisāhasrikāprajñāpāramitā, «prañāpāramitā i 25.000 vers». Den normaliserte tittelen er shes rab kyi pha rol tu phyin pa stong phrag nyi shu lnga pa/ (ཤེས་རབ་ཀྱི་ཕ་རོལ་ཏུ་ཕྱིན་པ་སྟོང་ཕྲག་ཉི་ཤུ་ལྔ་པ།) eller «prañāpāramitāsūtraen i 25.000 vers». En annen tittelvariant, som finnes i tittel-linjen (26, 1b.1) i Degé Kangyur (སྡེ་དགེ བཀའ་འགྱུར) fra 1733, er shes rab kyi pha rol tu phyin pa stong phrag nyi shu lnga pa/ (ཤེས་རབ་ཀྱི་ཕ་རོལ་ཏུ་ཕྱིན་པ་སྟོང་ཕྲག་ཉི་ཤུ་ལྔ་པ།). Den siste tittelen finnes også inne i flere av tekstens kapitler, mens tittelen shes rab kyi pha rol tu phyin pa/ (ཤེས་རབ་ཀྱི་ཕ་རོལ་ཏུ་ཕྱིན་པ།) er å finne i kapittel 78, bampo 74.Kolofonen nevner ingen oversetter, men i sin katalog antyder Hukuju Ui at oversetteren mest sannsynlig var Yeshé Dé (སྣ་ནམ་ཞང་ཡེ་ཤེས་སྡེ་) i det 8. århundre.Denne teksten er blitt oversatt til engelsk av Padmakara Translation Group. Den er imidlertid ennå ikke publisert pr 26. august 2022.
=== Versjonen i Tengyur ===
I Tōhoku-katalogene har denne teksten katalognummeret «Tōh. 3790». I Dergé Tengyur (སྡེ་དགེའི་བསྟན་འགྱུར, sde dge‘i bstan 'gyur) har den katalognummeret D.3817, og befinner seg i seksjonen sher phyin (ཤེར་ཕྱིན, prajñāpāramitā). Der består teksten av 1921.571 sider, og er fordelt på bind 184 (ག, ga, folio 1b.1-315a.7), bind 185 (ང, nga) folio 1b.1-307a.7 og bind 186 (ཅ, ca) folio 1b.1-342a.7. Den har 8 kapitler fordelt på 74 bampoer.I Narthang Tengyur (སྣར་ཐང་བསྟན་འགྱུར་, snar thang bstan 'gyur) befinner teksten seg i seksjonen «dreiningen av prajñāpāramitā» (ཤེར་ཕྱིན་གྱི་སྐོར, sher phyin gyi skor) som igjen er en underseksjon av «tredje seksjon: Dreining av hjulet av karakteristikker (lakṣaṇayāna)» (སྐབས་གསུམ་པ།་རྒྱུ་མཚན་ཉིད་ཐེག་པའི་སྐོར།, skabs gsum pa/ rgyu mtshan nyid theg pa'i skor/). Den er tekst nummer N.3985, og består av 2198.85714 sider fordelt fordelt på bind 191 (ག, ga) folio 1b.1-347b, bind 192 (ང, nga) folio 1b-447b og bind 193 (ཅ, ca) folio 1b-388a.5.I Otani Kangyur, som er et fotografisk nytrykk av Peking Tengyur (པེ་ཅིང་བསྟན་འགྱུར།, pe cing bstan 'gyur) fra 1724 har teksten katalognummeret O.5188, og i «den gyldne Tengyur» (བསྟན་འགྱུར་གསེར་བྲིས་མ, bstan 'gyur gser bris ma), som ble satt sammen i gelug-klosteret Ganden mellom 1731 og 1741, har den katalognummeret G.3192.Den 26. august 2022 hadde Padmakara Translation Group ennå ikke begynt oversettelsen av denne teksten.
==== Kolofon ====
Dette var opprinnelig et omarbeidet nepalesisk sanskritmanuskript og ingen oversettelse. Omarbeidingen ble foretatt av den buddhistiske misjonæren og kommentatoren Haribhadra (730–795, སེང་གེ་བཟང་པོ, seng ge bzang po) ca. 750 e.Kr. Mens utgaven i Kangyur har 76 kapitler (en «urevidert» versjon), er dette en revidert og omstrukturert utgave som følger inndelingen i åtte kapitler i Abhisamayālaṃkāra eller «ornamentet av erkjennelser» av Maitreyanātha (ca 270-350 e.Kr.). Kapittelinndelingen bryter helt med manuskriptene fra Nepal som er nevnt ovenfor.Kolofonen forteller at teksten ble oversatt fra sanskrit til tibetansk i det 11. århundre av den nepalesiske paṇḍita Śāntibhadra (død ca 1050, ཞི་བ་བཟང་པོ, zhi ba bzang po) og tibetaneren tshul khrims rgyal ba (ཚུལ་ཁྲིམས་རྒྱལ་བ), også kalt Naktso Lotsāwa Tsultrim Gyalwa (1011–1064, ནག་འཚོ་ལོ་ཙཱ་བ་ཚུལ་ཁྲིམས་རྒྱལ་བ་):
==== Tittelen ====
Den normaliserte tittelen i Dergé Kangyur (bind 184, folio 1b.1) er shes rab kyi pha rol tu phyin pa stong phrag nyi shu lnga pa/ (ཤེས་རབ་ཀྱི་ཕ་རོལ་ཏུ་ཕྱིན་པ་སྟོང་ཕྲག་ཉི་ཤུ་ལྔ་པ།), fra sanskrit pañchavimshātisāhashrika prajñāpāramitā (पण्चविम्शातिकाहश्रिक प्रज्ञा पारमिता) eller «prajñāpāramitā i 25.000 vers».Dergé Kangyur har flere varianter av tittelen.
I bampo 1 (kapittel 1) brukes tittelen 'phags pa bcom ldan 'das ma shes rab kyi pha rol tu phyin pa stong phrag nyi shu lnga pa mngon par rtogs pa'i rgyun dang rjes su mthun par dag par gtugs/ (འཕགས་པ་བཅོམ་ལྡན་འདས་མ་ཤེས་རབ་ཀྱི་ཕ་རོལ་ཏུ་ཕྱིན་པ་སྟོང་ཕྲག་ཉི་ཤུ་ལྔ་པ་མངོན་པར་རྟོགས་པའི་རྒྱུན་དང་རྗེས་སུ་མཐུན་པར་དག་པར་གཏུགས།) eller «den noble Bhagavat, prajñāpāramitā i 25.000 vers i henhold til renheten i Abhisamayālaṃkāra»
I bampo 2,6,7 og 8 (kapittel 1) brukes tittelen 'phags pa bcom ldan 'das ma shes rab kyi pha rol tu phyin pa stong phrag nyi shu lnga pa mngon par rtogs pa'i rgyan gyi rjes su 'brangs nas dag par gtugs pa/ (འཕགས་པ་བཅོམ་ལྡན་འདས་མ་ཤེས་རབ་ཀྱི་ཕ་རོལ་ཏུ་ཕྱིན་པ་སྟོང་ཕྲག་ཉི་ཤུ་ལྔ་པ་མངོན་པར་རྟོགས་པའི་རྒྱན་གྱི་རྗེས་སུ་འབྲངས་ནས་དག་པར་གཏུགས་པ།)
I bampo 4 (kapittel 1) brukes tittelen bcom ldan 'das ma shes rab kyi pha rol tu phyin pa stong phrag nyi shu lnga pa mngon par rtogs pa rgyan gyi rjes su 'brangs nas dag par gtugs pa/ (བཅོམ་ལྡན་འདས་མ་ཤེས་རབ་ཀྱི་ཕ་རོལ་ཏུ་ཕྱིན་པ་སྟོང་ཕྲག་ཉི་ཤུ་ལྔ་པ་མངོན་པར་རྟོགས་པ་རྒྱན་གྱི་རྗེས་སུ་འབྲངས་ནས་དག་པར་གཏུགས་པ།)
I bampo 5 (kapittel 1) brukes tittelen 'phags pa shes rab kyi pha rol tu phyin pa stong phrag nyi shu lnga pa mngon par rtogs pa'i mngon par rtogs pa'i rgyan gyi rjes su 'brangs nas yang dag par gtugs pa/ (འཕགས་པ་ཤེས་རབ་ཀྱི་ཕ་རོལ་ཏུ་ཕྱིན་པ་སྟོང་ཕྲག་ཉི་ཤུ་ལྔ་པ་མངོན་པར་རྟོགས་པའི་མངོན་པར་རྟོགས་པའི་རྒྱན་གྱི་རྗེས་སུ་འབྲངས་ནས་ཡང་དག་པར་གཏུགས་པ།)
I den avsluttende seksjon i bampo 74 brukes tittelen 'phags pa bcom ldan 'das ma shes rab kyi pha rol tu phyin pa stong phrag nyi shu lnga pa mngon par rtogs pa'i rgyan gyi rjes su 'brangs nas dag par gtugs pa/ (འཕགས་པ་བཅོམ་ལྡན་འདས་མ་ཤེས་རབ་ཀྱི་ཕ་རོལ་ཏུ་ཕྱིན་པ་སྟོང་ཕྲག་ཉི་ཤུ་ལྔ་པ་མངོན་པར་རྟོགས་པའི་རྒྱན་གྱི་རྗེས་སུ་འབྲངས་ནས་དག་པར་གཏུགས་པ།)
==== Kapitler og seksjoner i Dergé Tengyur ====
Nedenfor vises kapitler og seksjoner, fordelt på bampoer, bind og folioer i Dergé Kangyur.
=== Eksegeser i Tengyur ===
Det finnes flere indiske eksegeser til prajñāpāramitasūtraen i 25.000 vers i Tengyur. I Degé Tengyur finnes de i seksjonen sher phyin (ཤེར་ཕྱིན, prajñāpāramitā). I Narthang Tengyur, såvel som i Peking- og Ganden Tengyur heter denne seksjonen sher phyin gyi skor (ཤེར་ཕྱིན་གྱི་སྐོར, dreiningen av prajñāpāramitā), og er igjen en underseksjon av «Tredje seksjon: Dreining av hjulet av karakteristikker (lakṣaṇayāna)» (སྐབས་གསུམ་པ།་རྒྱུ་མཚན་ཉིད་ཐེག་པའི་སྐོར། · skabs gsum pa/ rgyu mtshan nyid theg pa'i skor/).
==== Abhisamayālaṃkāra av Maitreyanātha ====
Abhisamayālaṃkāra eller «[juvelen eller] ornamentet av erkjennelser» tilskrives Maitreyanātha (omkring 270–350 e.Kr.) i det nordvestlige India. Den er en kommentar til hele «den store prajñāpāramitāsūtraen», dvs alle utgavene på henholdsvis 100.000, 25.000, 18.000, 10.000 og 8.000 vers.
Teksten er organisert i åtte kapitler og 273 vers, og oppsummerer den store prajñāpāramitāsūtraen i form av en serie av åtte progressive erkjennelser (alaṃkāras) og 70 emner:
Erkjennelse av alle aspekter (sarvākārajñatā)
Erkjennelse av veiene (mārgākārajñatā)
Erkjennelse av det altomfattende (sarvajñatā)
Full praktisering av alle aspekter (sarvākārābhisambodha)
Kulminerende klar forståelse (murdhābhisamaya)
Seriell klar forståelse (anupurvābhisamaya)
Klar forståelse i et enkelt øyeblikk (ekaksanābhisamaya)
Den resulterende dharmakāya (dharmakāyābhisambodha)I Tōhoku-katalogene over tibetanske tekster har den katalognummeret «Tōh. 3786». I Degé Tengyur er den tekst nr 3813, består av 26 sider, og befinner seg i 182 (ཀ: folio 1b.1-13b.7). Den har 8 kapitler og består av en bampo.Dens fulle tittel på sanskrit er Abhisamayālaṃkaranāmaprajñāpāramitopadeśaśāstrakārikā. På tibetansk er det shes rab kyi pha rol tu phyin pa'i man ngag gi bstan bcos mngon par rtogs pa'i rgyan zhes bya ba'i tshig le'ur byas pa/ (ཤེས་རབ་ཀྱི་ཕ་རོལ་ཏུ་ཕྱིན་པའི་མན་ངག་གི་བསྟན་བཅོས་མངོན་པར་རྟོགས་པའི་རྒྱན་ཞེས་བྱ་བའི་ཚིག་ལེའུར་བྱས་པ།). I norsk oversettelse er den fulle tittelen En avhandling i vers om Abhisamayālaṃkāra, marginstruksjon til prajñāpāramita.Teksten ble oversatt av en indisk pandit omtalt som go mi 'chi med (གོ་མི་འཆི་མེད།) i samarbeid med den tibetanske oversetteren Ngok Loden Sherab (1059–1109).
==== Kommentar av Ārya Vimuktasena ====
Tengyur inneholder en kommentar av Ārya Vimuktasena, en indisk disippel av Vasubandhu som virket på begynnelsen av 500-tallet e.Kr. Dette er en kombinert eksegese til Abhisamayālaṃkāra og prajñāpāramitasūtraen i 25.000 vers.I Tōhoku-katalogene over tibetanske tekster har den katalognummeret «Tōh. 3787». I Degé Tengyur er den tekst nr 3814, består av 395.857 sider, og befinner seg i 182 (ཀ, folio 14a.1-212a.7). Den har 76 kapitler fordelt på 77 bampoer.Tekstens tittel er den edle kommentar til avhandlingen Abhisamayālaṃkāra, marginstruksjon [eller råd] til prajñāpāramitasūtraen i 25.000 vers, på sanskrit Ārya-pañcaviṃśatisāhasrikā-prajñāpāramitopadeśa-śāstra-abhisamayālaṃkāra-vṛtti. Den tibetanske tittelen er 'phags pa shes rab kyi pha rol tu phyin pa stong phrag nyi shu lnga pa'i tshul gyi mngon par rtogs pa'i rgyan gyi 'grel pa/ (འཕགས་པ་ཤེས་རབ་ཀྱི་ཕ་རོལ་ཏུ་ཕྱིན་པ་སྟོང་ཕྲག་ཉི་ཤུ་ལྔ་པའི་ཚུལ་གྱི་མངོན་པར་རྟོགས་པའི་རྒྱན་གྱི་འགྲེལ་པ།). Kortformen av tittelen på sanskrit er Abhisamayālaṃkāravṛtti («kommentar til Abhisamayālaṃkāra»). På tibetansk brukes kortformene nyi khri snang ba/ (ཉི་ཁྲི་སྣང་བ།) eller nyi snang/ (ཉི་སྣང།), som betyr «spredning av lyset på 25.000 vers».Teksten ble oversatt av en indisk pandit omtalt som go mi 'chi med (གོ་མི་འཆི་མེད།) i samarbeid med den tibetanske oversetteren Ngok Loden Sherab (1059–1109).
==== Tilleggskommentar av Bhadanta Vimuktisena ====
Bhadanta Vimuktisena (བཙུན་པ་རྣམ་གྲོལ་སྡེ་, btsun pa rnam grol sde), en elev av Ārya Vimuktasena, skrev en tilleggskommentar til ovennevnte eksegese. I Tōhoku-katalogene over tibetanske tekster har den katalognummeret «Tōh. 3788». I Degé Tengyur er den tekst nr 3815, består av 362 sider, og befinner seg i bind 183 (ཁ, folio 1b.1-181b.1). Den har 49 kapitler fordelt på 50 bampoer.Tekstens tittel er den edle supplementære kommentar til avhandlingen Abhisamayālaṃkāra, marginstruksjon [eller råd] til prajñāpāramitasūtraen i 25.000 vers, på sanskrit Āryapañcaviṃśatisāhasrikāprajñāpāramitopadeśaśāstrābhisamayālaṃkārakārikāvārttikā. Den tibetanske tittelen er 'phags pa shes rab kyi pha rol tu phyin pa stong phrag nyi shu lnga pa'i man ngag gi bstan bcos mngon par rtogs pa'i rgyan gyi tshig le'ur byas pa'i rnam par 'grel pa/ (འཕགས་པ་ཤེས་རབ་ཀྱི་ཕ་རོལ་ཏུ་ཕྱིན་པ་སྟོང་ཕྲག་ཉི་ཤུ་ལྔ་པའི་མན་ངག་གི་བསྟན་བཅོས་མངོན་པར་རྟོགས་པའི་རྒྱན་གྱི་ཚིག་ལེའུར་བྱས་པའི་རྣམ་པར་འགྲེལ་པ།).Også denne tilleggskommentaren ble oversatt av en indisk pandit omtalt som go mi 'chi med (གོ་མི་འཆི་མེད།) i samarbeid med den tibetanske oversetteren Ngok Loden Sherab (1059–1109).
==== Kommentar av Smṛtijñānakīrti ====
Tengyur inneholder også en liten kommentar av Smṛtijñānakīrti. Dette var en indisk pandita som reiste til den historiske regionen Kham før 1100 e.Kr., og oversatte flere tekster fra sanskrit til tibetansk. Denne teksten er en eksegese til Abhisamayālaṃkāra og prajñāpāramitasūtraene i 100.000, 25.000 og 18.000 vers.I Tōhoku-katalogene over tibetanske tekster har den katalognummeret «Tōh. 3789». I Degé Tengyur er den tekst nr 3816, består av 121.857 sider, og befinner seg i bind 183 (ཁ, folio 182a.1-243a.7). Den er uten kapitler og består av en bampo.Tittelen på tibetansk er 'bum dang nyi khri lnga stong pa dang khri brgyad stong pa gsum don mthun par mngon rtogs brgyad du bstan pa/ (འབུམ་དང་ཉི་ཁྲི་ལྔ་སྟོང་པ་དང་ཁྲི་བརྒྱད་སྟོང་པ་གསུམ་དོན་མཐུན་པར་མངོན་རྟོགས་བརྒྱད་དུ་བསྟན་པ།), oversatt fra et sanskritmanuskript med tittelen Śatasāhasrikāpañcaviṃśatisāhasrikāṣṭādaśasāhasrikātrayasamānārthāṣṭābhisamayaśāsana. På norsk blir det «en undervisning om foreneligheten av de åtte stadier av Ābhisamayaśāsana med prajñāpāramitasūtraene i 100.000, 25.000 og 18.000 vers».
==== Kommentar av Dharmakīrtishrī ====
Dharmakīrtishrī (ཆོས་ཀྱི་གྲགས་པ་དཔལ།, chos kyi grags pa dpal) skrev en kommentar til teksten. I Tōhoku-katalogene over tibetanske tekster har den katalognummeret «Tōh. 3794». I Degé Tengyur er den tekst nr 3821, og består av 229 sider.
Tittelen på tibetansk er shes rab kyi pha rol tu phyin pa'i man ngag gi bstan bcos mngon par rtogs pa'i rgyan zhes bya ba'i 'grel pa rtogs par dka' ba'i snang ba zhes bya ba'i 'grel bshad (ཤེས་རབ་ཀྱི་ཕ་རོལ་ཏུ་ཕྱིན་པའི་མན་ངག་གི་བསྟན་བཅོས་མངོན་པར་རྟོགས་པའི་རྒྱན་ཞེས་བྱ་བའི་འགྲེལ་པ་རྟོགས་པར་དཀའ་བའི་སྣང་བ་ཞེས་བྱ་བའི་འགྲེལ་བཤད་), Det originale sanskritmanuskriptet hadde tittelen abhisamayālaṃkāra-nāma-prajñāpāramitopadeśaśāstravṛtti-duravabodhāloka-nāmatikā.Den norske tittelen er Illuminasjonen av vanskelige punkter: En kommentar til (Maitreya’s) "avhandling om kvintessensens instruksjoner om prajñāpāramitā", en kommentar til abhisamayālaṃkāra.
=== Mongolske utgaver ===
Prajñāpāramitā i 25 000 vers ble oversatt fra tibetansk til mongolsk av Siregetu guusi chorji omkring 1600.
== Kinesiske oversettelser ==
Fire oversettelser til kinesisk er bevart. Ifølge «etterord til Fàngguâng Jíng», i «en samling notater om oversettelsen av Tripitaka», ervervet Chu Shih-hsing et sanskrit-manuskript, skrevet på bjørkebark, i Khotan i året 260 e.Kr. Denne teksten eksisterte i Kina frem til 500-årene.
«Prajñāpāramitāsūtraen som utstråler lyset» (放光般若經, fàngguâng bōrĕ [bânruò] jíng) i 90 kapitler i 20 bokruller, oversatt av Moksala i året 291.e.Kr.
«Prajñāpāramitāsūtraen som lovpriser lyset» (Guàngzàn Jing, 光讃經) i 27 kapitler og 10 bokruller, oversatt av Dharmaraksha i året 286 e.Kr.
«Den store prajñāpāramitāsūtraen» (Móhê bânruò bôluó mì Jíng, 摩訶般若波羅蜜經) i 33 kapitler og 27 bokruller, oversatt av Kumārajīva i året 403 e.Kr.
«Den andre forsamlingens leksjon, den andre forsamlingens sekvens» (Èrhuì dì èrhuì xù, ㆓會第㆓會序) i 85 kapitler, oversatt av Xuán Zăng i årene 660–663 e.Kr.
=== Kommentarer til 25 000 vers ===
==== India ====
Nāgārjuna (perioden 50–280 e.Kr.): Mahāprajñāpāramitâ Upadesha. Denne eksegese til Prajñāpāramitā i 25 000 vers, er den mest berømte av alle. Den er bare bevart i en oversettelse til kinesisk, i 100 bokruller – Dà zhì dù lùn (大智度論), foretatt av Kumārajīva i årene 402–405 e. Kr. Nāgārjunas kommentar har 90 kapitler, den første med 51 underkapitler. Kommentaren har vært til uvurderlig hjelp for å forstå de andre kinesiske oversettelsene.
Prajñākaramati (ca. 950–1030): «En oppsummering av kommentaren til "Erkjennelsens Juvel"» (sanskrit: Abhisamayālañkāravritti pindhārta, tibetansk: Mqon par rtogs pavi rgyan kyi vgrel pavi badus don)
Dharmamitra, Abbot av Nalanda: «Vers med Perfekt Klarhet, en forklaring av "Erkjennelsens Juvel", en kommentar til Prajñāpāramitā» (sanskrit: Abhisamayālañkāra kārika Prajñāpāramitā Upadeshashāstrathika prasnnapada nāma, tibetansk: Shes rab kyi pha rol tu phyin pavi man qag gi bstan bcos mqon par rtogs pavi rgyan gyi tsig levur byas pavi vgrel bshad tsig rab tu gsal ba zhes bya ba).
Ratnakīrti: «Den delen kjent som kommentaren til "Erkjennelsens Juvel"» (sanskrit: Abhisamayālañkāra vrītti kīrtikala nāma, tibetansk: Mqon par rtogs pavi rgyan gyi vgrel pa grags pavi cha zhes bya ba).
Buddha Shrī Jñāna: «En blomsterkrans av visdommens blomsterkrans. En kommentar av "Erkjennelsens Juvel", en kommentar om råd om Overvinneren Prajñāpāramitā». (sanskrit: Abhisamayâlañkārābhagavati Prajñāpâramitā Upadeshashāstra vrītti Prajñapradīpâvalī nāma, tibetansk: Bcom ldan vdas ma shes rab kyi pha rol tu phyin pavi man qag gi bstan bcos mqon par rtogs pavi rgyan gyi vgrel pa shes rab sgron mavi phreq ba zhes bya ba)
Ratnākarashānti: «En perfekt kommentar til "Erkjennelsens Juvel", ordnet i vers» (sanskrit: Abhisamayālañkāra kārika vrītti shuddhamatī nâma, tibetansk: Mqon par rtogs pavi rgyan gyi tsig levur byas pavi vgrel pa dag ldan zhes bya ba)
==== Kina ====
Jí Záng (吉藏, (549–623): Dà pìn yóu yì (大品遊意). Jí Záng var en nøkkelfigur i fornyelsen av den kinesiske Madhyamika-skolen.
Yuán xiăo (元曉): Dà huì dù jing zông yào (大慧度經㊪要).
== Referanser ==
== Litteratur ==
Buddhist Digital Resource Library (2021). bstan 'gyur (sde dge). Buddhist Digital Resource Library, besøkt 12. januar 2021.
Buddhist Digital Resource Library (2021). bstan 'gyur (snar thang). Buddhist Digital Resource Library, besøkt 22. januar 2021.
Conze, Edward (1954). Abhisamayālankāra: Introduction and Translation from Original Text, With Sanskrit-Tibetan Index. Istituto italiano per il Medio ed Estremo Oriente, Roma, 1954. Arkivert fra originalen 5. september 2017.
Dutt, Nalinaksha (1934). Pañcaviṃṡatisāhasrikā Prajñāpāramitā. Edited with critical notes and introduction (PDF). Calcutta Oriental Series, No. 28. London: Luzac & Co., 1934, 2. utgave, Calcutta, R. N. Bhattacharya, 30. mars 2005. ISBN 81-87661-04-6. ISBN 978-81-87661-04-7.
The Tibetan & Himalayan Library (2009). Ephie Yannakoura, red. ཤེས་རབ་ཀྱི་ཕ་རོལ་ཏུ་ཕྱིན་པ་སྟོང་ཕྲག་ཉི་ཤུ་ལྔ་པ། (D.10) Catalog Record. thlib.org, 3. februar 2009.
The Tibetan & Himalayan Library (2008). Arrie Sekreve, red. ཤེས་རབ་ཀྱི་ཕ་རོལ་ཏུ་ཕྱིན་པའི་མན་ངག་གི་བསྟན་བཅོས་མངོན་པར་རྟོགས་པའི་རྒྱན་ཞེས་བྱ་བའི་ཚིག་ལེའུར་བྱས་པ། (D.3813) Catalog Record]. thlib.org, 29. oktober 2008.
The Tibetan & Himalayan Library (2008). Arrie Sekreve, red. འཕགས་པ་ཤེས་རབ་ཀྱི་ཕ་རོལ་ཏུ་ཕྱིན་པ་སྟོང་ཕྲག་ཉི་ཤུ་ལྔ་པའི་མན་ངག་གི་བསྟན་བཅོས་མངོན་པར་རྟོགས་པའི་རྒྱན་གྱི་འགྲེལ་པ། (D.3814) Catalog Record]. thlib.org, 29. oktober 2008.
The Tibetan & Himalayan Library (2008). Arrie Sekreve, red. འཕགས་པ་ཤེས་རབ་ཀྱི་ཕ་རོལ་ཏུ་ཕྱིན་པ་སྟོང་ཕྲག་ཉི་ཤུ་ལྔ་པའི་མན་ངག་གི་བསྟན་བཅོས་མངོན་པར་རྟོགས་པའི་རྒྱན་གྱི་ཚིག་ལེའུར་བྱས་པའི་རྣམ་པར་འགྲེལ་པ། (D.3815) Catalog Record]. thlib.org, 30. oktober 2008.
The Tibetan & Himalayan Library (2008). Arrie Sekreve, red. འབུམ་དང་ཉི་ཁྲི་ལྔ་སྟོང་པ་དང་ཁྲི་བརྒྱད་སྟོང་པ་གསུམ་དོན་མཐུན་པར་མངོན་རྟོགས་བརྒྱད་དུ་བསྟན་པ། (D.3816) Catalog Record]. thlib.org, 31. oktober 2008.
The Tibetan & Himalayan Library (2008). Arrie Sekreve, red. ཤེས་རབ་ཀྱི་ཕ་རོལ་ཏུ་ཕྱིན་པ་སྟོང་ཕྲག་ཉི་ཤུ་ལྔ་པ། (D.3817) Catalog Record]. thlib.org, 31. oktober 2008.
The Tibetan & Himalayan Library (2006). Alison Melnick, red. ཤེས་རབ་ཀྱི་ཕ་རོལ་ཏུ་ཕྱིན་པ་སྟོང་ཕྲག་ཉི་ཤུ་ལྔ་པ། (N.11) Catalog Record]. thlib.org, 27. desember 2006.
The Tibetan & Himalayan Library (2008). perZZZ, red. ཤེས་རབ་ཀྱི་ཕ་རོལ་ཏུ་ཕྱིན་པ་སྟོང་ཕྲག་ཉི་ཤུ་ལྔ་པ། (N.3985) Catalog Record]. thlib.org, 7. mai 2008.
Padmakara Translation Group (2022). The Kangyur བཀའ་འགྱུར། . Perfection of Wisdom ཤེར་ཕྱིན། · sher phyin/ Prajñāpāramitā. 84000.co, besøkt 23. mai 2022.
Padmakara Translation Group (2022). Toh. 9. Perfection of Wisdom ཤེར་ཕྱིན། · sher phyin/ Prajñāpāramitā, The Perfection of Wisdom in Twenty-five Thousand Lines. 84000.co, besøkt 23. mai 2022.
Padmakara Translation Group (2022). The Tengyur བསྟན་འགྱུར། . Perfection of Wisdom ཤེར་ཕྱིན། · sher phyin/ Prajñāpāramitā. 84000.co, besøkt 23. mai 2022.
Padmakara Translation Group (2020). Toh. 3786. The Ornament of Clear Realization མངོན་རྟོགས་རྒྱན། · mngon rtogs rgyan/. 84000.co, besøkt 7. desember 2020.
Padmakara Translation Group (2020). Toh. 3787. Illuminating “The Transcendent Perfection of Wisdom in Twenty-Five Thousand Lines”. ཤེས་རབ་ཀྱི་ཕ་རོལ་ཏུ་ཕྱིན་པ་སྟོང་ཕྲག་ཉི་ཤུ་ལྔ་པའི་མན་ངག་གི་བསྟན་བཅོས་མངོན་པར་རྟོགས་པའི་རྒྱན་གྱི་འགྲེལ་པ། · shes rab kyi pha rol tu phyin pa stong phrag nyi shu lnga pa'i man ngag gi bstan bcos mngon par rtogs pa'i rgyan gyi 'grel pa/. 84000.co, besøkt 7. desember 2020.
Padmakara Translation Group (2020). Toh. 3788. A Supplementary Commentary on the Verse Treatise “The Ornament of Clear Realization,” Pith-Instruction on “The Transcendent Perfection of Wisdom in Twenty-Five Thousand Lines” ཤེས་རབ་ཀྱི་ཕ་རོལ་ཏུ་ཕྱིན་པ་སྟོང་ཕྲག་ཉི་ཤུ་ལྔ་པའི་མན་ངག་གི་བསྟན་བཅོས་མངོན་པར་རྟོགས་པའི་རྒྱན་གྱི་ཚིག་ལེའུར་བྱས་པའི་རྣམ་པར་འགྲེལ་པ། · shes rab kyi pha rol tu phyin pa stong phrag nyi shu lnga pa'i man ngag gi bstan bcos mngon par rtogs pa'i rgyan gyi tshig le'ur byas pa'i rnam par 'grel pa/. 84000.co, besøkt 8. desember 2020.
Padmakara Translation Group (2020). Toh. 3789. A Teaching on the Concordance of the Eight Stages of Clear Realization with the Content of the Three Sūtras of the Transcendent Perfection of Wisdom in One Hundred Thousand, Twenty-Five Thousand, and Eighteen Thousand Lines འབུམ་དང་ཉི་ཁྲི་ལྔ་སྟོང་པ་དང་ཁྲི་བརྒྱད་སྟོང་པ་གསུམ་དོན་མཐུན་པར་མངོན་རྟོགས་བརྒྱད་དུ་བསྟན་པ། · 'bum dang nyi khri lnga stong pa dang khri brgyad stong pa gsum don mthun par mngon rtogs brgyad du bstan pa/. 84000.co, besøkt 8. desember 2020.
Padmakara Translation Group (2021). Toh. 3790. The [Recast] Perfection of Wisdom in Twenty-Five Thousand Lines. ཤེས་རབ་ཀྱི་ཕ་རོལ་ཏུ་ཕྱིན་པ་སྟོང་ཕྲག་ཉི་ཤུ་ལྔ་པ། · shes rab kyi pha rol tu phyin pa stong phrag nyi shu lnga pa/. 84000.co, besøkt 8. august 2021.
Padmakara Translation Group (2020). Toh. 3794. [Awaiting English title] ཤེས་རབ་ཀྱི་ཕ་རོལ་ཏུ་ཕྱིན་པའི་མན་ངག་གི་བསྟན་བཅོས་མངོན་པར་རྟོགས་པའི་རྒྱན་ཞེས་བྱ་བའི་འགྲེལ་པ་རྟོགས་པར་དཀའ་བའི་སྣང་བ་ཞེས་བྱ་བའི་འགྲེལ་བཤད་ · shes rab kyi pha rol tu phyin pa'i man ngag gi bstan bcos mngon par rtogs pa'i rgyan zhes bya ba'i 'grel pa rtogs par dka' ba'i snang ba zhes bya ba'i 'grel bshad abhisamayalamkara-nama-prajnaparamitopadesasastravrtti-duravabodhaloka-nama-tika. 84000.co, besøkt 13. desember 2020.
Kanakura, Yensho (1953). A Catalogue of the Tohuko University Collection of Tibetan Works on Buddhism. Sendai, Japan, 1953.
Ruegg, David (1969). Ārya and Bhadanta Vimuktisena on the Gotra-Theory of the Prajñāpāramitā. Wiener Zeitschrift für die Kunde Südasiens, vols. 12-13 [Frauwallner Festschrift] (1968-1969). s. 303-317.
Ui, Hukuju; Suzuki, Munetada; Kanakura, Yenshō; Tada, Tōkan (1934). The Complete Catalogue of the Tibetan Buddhist Canons (Bkaḩ-ḩgyur and Bstan-ḩgyur) (PDF). Tōhoku Imperial University and Saitō Gratitude Foundation, Sendai, Japan, august 1934. CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste (link)
Watanabe, Shogo (1994). A comparative study of the 'Pancavimsatisahasrika Prajnaparamita'. The Journal of the American Oriental Society, Vol.114 No.3, July-Sep 1994. s. 386-396.
== Se også ==
Prajñāpāramitā
Paramita
Mahâyâna | Prajñāpāramitāsūtraen i 25 000 vers (devanagari: पचविअतिस्हस्रिक्प्रज्प्रमित्स्त्र, sanskrit: pañcaviṃśatisāhasrikāprajñāpāramitāsūtra, tibetansk: ཤེར་ཕྱིན་སྟོང་ཕྲག་ཉི་ཤུ་ལྔ་པ། , wylie: shes rab kyi pha rol tu phyin pa stoq phrag nyi shu lnga pa, dum bu dang po, mongolsk: bilig-ün cinadu kijaγar-a kürügsen qorin tabun mingγ-a-tu, tradisjonell kinesisk: 摩訶般若波羅蜜經, pinyin: móhê bânruò bôluó mì jíng) er en mahāyānasūtra. Den er en del av prajñāpāramitālitteraturen, og er en av de største mahāyānatekstene. | 200,456 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Praj%C3%B1%C4%81p%C4%81ramit%C4%81s%C5%ABtraen_i_18_000_vers | 2023-02-04 | Prajñāpāramitāsūtraen i 18 000 vers | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste', 'Kategori:Den store prajñāpāramitāsūtraen', 'Kategori:Kangyur', 'Kategori:Prajñāpāramitābiblioteket til Xuánzàng', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Taishō Tripiṭaka', 'Kategori:Tripițaka Koreana', 'Kategori:Zhonghua Dazangjing'] | Prajñāpāramitāsūtraen i 18 000 vers
(devanāgarī: अदअस्हस्रिक्प्रज्प्रमित्स्त्र, sanskrit: aṣṭādaśasāhasrikāprajñāpāramitāsūtra, tibetansk: ཤེར་ཕྱིན་ཁྲི་བརྒྱད་སྟོང་པ། (ཁྲི་བརྒྱད།), wylie: sher phyin khri brgyad stong pa (khri brgyad), mongolsk: qutuγ-tu bilig-ün cinadu kijaγar-a kürügsen arban mingγan silüg-tü kemegdekü yeke kölgen sudur, kinesisk: ㆔會第㆔會序, pinyin: sānhuì dì sānhuì xù) er en mahāyānasūtra som er en del av den omfattende litteraturen som kalles prajñāpāramitā.
Sentralasiatiske sanskritfragmenter av teksten er daterte til tiden før 580 e.Kr. Bodhiruchi omtalte en sanskrittekst tidlig på 500-tallet e.Kr. En oversettelse til kinesisk fant sted i år 663 e.Kr; en oversettelse til tibetansk ble foretatt før 810 e.Kr. og en mongolsk oversettelse ble foretatt like etter år 1600.
| Prajñāpāramitāsūtraen i 18 000 vers
(devanāgarī: अदअस्हस्रिक्प्रज्प्रमित्स्त्र, sanskrit: aṣṭādaśasāhasrikāprajñāpāramitāsūtra, tibetansk: ཤེར་ཕྱིན་ཁྲི་བརྒྱད་སྟོང་པ། (ཁྲི་བརྒྱད།), wylie: sher phyin khri brgyad stong pa (khri brgyad), mongolsk: qutuγ-tu bilig-ün cinadu kijaγar-a kürügsen arban mingγan silüg-tü kemegdekü yeke kölgen sudur, kinesisk: ㆔會第㆔會序, pinyin: sānhuì dì sānhuì xù) er en mahāyānasūtra som er en del av den omfattende litteraturen som kalles prajñāpāramitā.
Sentralasiatiske sanskritfragmenter av teksten er daterte til tiden før 580 e.Kr. Bodhiruchi omtalte en sanskrittekst tidlig på 500-tallet e.Kr. En oversettelse til kinesisk fant sted i år 663 e.Kr; en oversettelse til tibetansk ble foretatt før 810 e.Kr. og en mongolsk oversettelse ble foretatt like etter år 1600.
== Innhold og opprinnelse ==
=== Prajñāpāramitā ===
Prajñāpāramitā er sanskrit og oversettes gjerne med «visdommens perfeksjon». En mer ordrett oversettelse er «visdommen (prajñā) som har trengt hinsides eller transcendert (pāramitā) verdens lidelse». Dette er et teknisk begrep i mahāyānabuddhismens ontologiske lære om «tomheten» (śūnyatā), og den sjette av de seks pāramitās.
Prajñāpāramitā er også navnet på en bodhisattva eller «kommende Buddha», som personifiserer denne visdommen. I Kina er hun kjent som Guānyīn. Som en kvinnelig frelseskikkelse eller symbol på moderlighet, spiller hun en sentral rolle i retningen det rene land.
Den store prajñāpāramitāsūtraen er en fellesbetegnelse på seks forskjellige tekster som varierer i lengde fra 8 000 til 100 000 vers, der hvert enkelt vers består av 32 stavelser.
=== Opprinnelse ===
I sin oversettelse av prajñāpāramitāsūtraen i 10 000 vers har Dr. Gyurme Dorje (1950–2020) gjort rede for den tibetanske tradisjonens forklaring, nemlig at prajñāpāramitātekstene har sin opprinnelse i Buddhas ord på klippen Gṛdhrākūṭa i Rājagṛha i distriktet Nalanda. Denne klippen befinner seg i dag i den indiske delstaten Bihar. Den tibetanske tradisjonen sier videre at disse tekstene ble bevart for ettertiden av Nāgārjuna (ca 150–250), og representerer «den mellomste dreiningen av dharmas hjul». Prajñāpāramitā kalles også «dreining av hjulet av karakteristikker» (lakṣaṇayāna), som på tibetansk heter skabs gsum pa/ rgyu mtshan nyid theg pa'i skor/ (སྐབས་གསུམ་པ།་རྒྱུ་མཚན་ཉིད་ཐེག་པའི་སྐོར།).De tidlige buddhistiske skolene (theravāda, sarvāstivāda, pudgalavāda, etc.) representerer ifølge dette synspunktet «den første dreiningen av dharmas hjul». De er ikke Buddhas endelige lære. Prajñāpāramitā er den «mellomste dreiningen av hjulet», og en videreutvikling av de tidlige skolene. Men heller ikke dette utgjør den endelige og ultimate lære. Den «tredje dreiningen av hjulet» er mādhyamikafilosofien i tibetansk buddhisme.
Vestlige orientalister konkluderer med at prajñāpāramitātekstene oppstod i Sør-India, og mest sannsynlig i Andhra Pradesh langs østkysten. Den tidlige buddhistiske skolen caitika oppstod fra mahāsāṃghika i det 2. eller det 1. århundre f.Kr.; i palitekstene ble den kalt andhakas («fra kyst-Andhra»). Denne skolen hadde en versjon av den store prajñāpāramitā. Derifra bredte prajñāpāramitātekstene seg til Gandhāra i den nordvestlige delen av det indiske subkontinent.I kapittel 39 («den nordlige regionen», Dergé Kangyur, bind 30, folio 108b-109a) av den tibetanske prajñāpāramitāsūtraen i 18 000 vers finnes det en profeti som støtter orientalistenes konklusjon:
Śāriputra, med bortgangen til Tathāgata vil denne prajñāpāramitā sirkulere i den sørlige regionen (ལྷོ་ཕྱོགས་ཀྱི་རྒྱུད།, lho phyogs kyi rgyud eller dakṣiṇāpatha). Der vil munker og nonner, lekmenn og lekkvinner, skrive ned, ta opp i seg, bære i minnet, høytlese, mestre og på korrekt måte være oppmerksomme på denne dype prajñāpāramitā. På grunn av denne sunne roten vil de ikke tabbe seg inn i forferdelige livsformer, men de vil erfare alt perfekt som guder og mennesker, og de vil adle seg selv med de seks pāramitās; respektere, opphøye, ære og tilbe buddhaene, og gradvis oppnå den fullstendige nirvāṇa i de tre vogner — śrāvakayāna (ཉན་ཐོས།, nyan thos), pratyekabuddhayāna (རང་སངས་རྒྱས།, rang sangs rgyas) og mahāyāna (ཐེག་པ་ཆེན་པོ།, theg pa chen po).Śāriputra, fra denne sørlige regionen vil denne dype prajñāpāramitā sirkulere (སྤྱོད།, spyod eller pracar) inn i landet Vartani (བར་ཏ་ནི། བ་ཏ་ནི།, bar ta ni ba ta ni, som betyr «øst»).[ .... ]Śāriputra, fra landet Vartani vil denne dype prajñāpāramitā sirkulere inn i den nordlige regionen. [ .... ]
Det eldste kjente manuskriptet av prajñāpāramitāsūtraen i 8 000 vers er skrevet med skriften kharoṣṭhī. Det befinner seg i Split Collection, stammer fra Gandhāra og er skrevet i gāndhārī. Manuskriptet er karbondatert til 75 e.Kr. Teksten stemmer overens med prajñāpāramitāsūtraen om praktiseringen av veien – den første oversettelsen som ble foretatt til kinesisk av Yuezhi-legmannen Lokakṣema (147–189) i årene 172–179 e.Kr. Dette viser at prajñāpāramitātekstene sirkulerte i denne nordvestlige regionen rundt begynnelsen av vår tidsregning.
=== Hva forteller prajñāpāramitāsūtraen i 18 000 vers oss? ===
==== Arhater og bodhisattvaer ====
Sūtra'en forteller oss at tilknytningen til hellige tekster og hellige tradisjoner er av største viktighet for oppvåkning.I første kapittel defineres en scene og et følge, hvor der er mange arhater (དགྲ་བཅོམ་པ།, dgra bcom pa) og bodhisattvaer. «Verdige» (arhater) er de som har oppnådd den målsetning som er forklart i de fundamentale tekstene, nemlig sin egen frigjørelse. Bodhisattvaene følger læren i mahāyānatekstene, og bruker sin egen oppvåkning til å hjelpe alle andre levende vesener med å oppnå det samme.
==== Dharmaene ====
Dharma (pāḷi: dhamma, tibetansk: ཆོས།, chos) kan bety «fenomen», «attributt» (རྣམ་པ, rnam pa), «kvalitet», «naturlov» eller «virkelighet». Det kan bety «den underliggende sannhet» i betydningen den buddhistiske lære, som vi finner det i ordene «dreiningen av dharmas hjul». Dharmaene er omtalt i bøker eller i andre forklaringer som er blitt popularisert av lekfolk, orientalister eller andre.Tekstene til «hinayana»-skolene definerer to kategorier av dharmaer:
dharmaene av urenhet (saṃkleśa, tibetansk: ཀུན་ནས་ཉོན་མོངས་པ།, kun nas nyon mongs pa)
dharmaene av renselse (vyavadāna/parikarman, tibetansk: ཡོངས་སུ་སྦྱང་བ། ཡོངས་སུ་སྦྱོང་བ། རྣམ་པར་བྱང་བ།, yongs su sbyang ba yongs su sbyong ba rnam par byang ba).Dharmaene av urenhet er relatert til de to første av de fire edle sannheter (caturāryasatya, འཕགས་པའི་བདེན་པ་བཞི།, ’phags pa’i bden pa bzhi). De inngår i beskrivelsen av den ordinære praktiserende som er et «lidende vesen».:
aggregatene (skandha, ཕུང་པོ།, phung po)
sanseområdene (āyatana, སྐྱེ་མཆེད།, skye mched)
konstituentene (dhātu, ཁམས།, khams)
kontaktene (saṃsparśa sparśa, འདུས་ཏེ་རེག་པ། རེག་པ།, ’dus te reg pa reg pa)
de 12 nidānaene av gjensidig oppståelse eller pratītyasamutpāda (dvādaśāṅge pratītyasamutpāde, རྟེན་ཅིང་འབྲེལ་བར་འབྱུང་བའི་ཡན་ལག་བཅུ་གཉིས།, rten cing ’brel bar ’byung ba’i yan lag bcu gnyis).De rensende dharmaer dekkes av de to siste av de fire edle sannheter:
de 37 dharmaer for oppvåkning (saptatriṃśabodhipakṣadharma, བྱང་ཆུབ་ཀྱི་ཕྱོགས་ཀྱི་ཆོས་སུམ་ཅུ་རྩ་བདུན། བྱང་ཆུབ་ཀྱི་ཕྱོགས་ཀྱི་ཆོས་རྣམས།, byang chub kyi phyogs kyi chos sum cu rtsa bdun byang chub kyi phyogs kyi chos rnams) som avsluttes med den edle åttedelte veien
de 3 portene til frigjørelse (trīṇi vimokṣamukhāni, རྣམ་པར་ཐར་པའི་སྒོ་གསུམ, rnam par thar pa’i sgo gsum), som består av:tomheten (śūnyatā, སྟོང་པ་ཉིད།, stong pa nyid)
det kjennetegnsløse eller ānimitta (མཚན་མ་མེད་པ།, mtshan ma med pa)
begjærløshet eller apraṇihita (སྨོན་པ་མེད་པ།, smon pa med pa)
de 8 resultater av praksis, som begynner med srotaāpanna kunadī (རྒྱུན་དུ་ཞུགས་པ།, rgyun du zhugs pa) og ender med arhat-stadiet. Arhater behøver ikke undervisning om disse dharmaer, men behøver bare å erkjenne betydningen av «form» (rūpa), slik dette er forklart i hjertesūtraen:Derfor, i tomheten er der ingen former, ingen følelser, forestillinger, impulser, bevissthet. Intet øye, øre, nese, tunge, kropp eller sinn. Ingen form, lyd, lukt, smak, berøring eller sinn-objekt, intet øye-element, inntil vi kommer til intet element av bevissthet. Ingen uvitenhet og intet opphør av uvitenhet, inntil vi kommer til ingen alderdom og død og intet opphør av alderdom og død. Ingen lidelse, ingen årsak til lidelse, intet opphør av lidelse og ingen vei. Ingen visdom og ingen oppnåelse [av Nirvāna].
I begynnelsen av kapittel 3 av prajñāpāramitāsūtraen i 18 000 vers spør Śāriputra: «Hvordan skal da bodhisattvaer, store vesener, praktisere prajñāpāramitā?» Buddha svarer: «De ser ikke form. På samme måte ser de heller ikke følelser (vedanā, ཚོར་བ།, tshor ba), persepsjon (saṃjñā, འདུ་ཤེས།, ’du shes), viljesmessige fakoter (saṃskāra, འདུ་བྱེད།, ’du byed) eller bevissthet (vijñāna, རྣམ་པར་ཤེས་པ།, rnam par shes pa)».At «de ikke ser», betyr at de avviser det som et objekt for tilknytning. Det betyr ikke at aggregatene, etc., ikke er der eller at de ikke vet om dem. Arhater vet om aggregatene, fordi det er en så grunnleggende lære i den første edle sannheten om verdens lidelse.
==== Ikke-tilknytning ====
Prajñāpāramitāsūtraen i 18 000 vers fokuserer ikke bare på ikke-tilknytning til dharmaene i de tidlige buddhistiske skolene. Den ivektlegger også at bodhisattvaer også bør bli uavhengig av mahāyānatekster.Dette skjer ved å ekspandere de grunnleggende dharmaer til å inkludere alle bodhisattvaenes kvaliteter. I denne forbindelse gis en skolastisk oppramsing av kvaliteter, slik vi kjenner det fra den litteraturen som kalles abhidharma:
de fire detaljerte og gjennomtrengende former for kunnskap» (catuḥpratisaṃvid, སོ་སོ་ཡང་དག་པར་རིག་པ་བཞི།, so so yang dag par rig pa bzhi):kunnskapen om meningen
kunnskapen om fenomener
kunnskapen om fortolkning
kunnskapen om veltalenhet
de fire former for fryktesløshet (caturvaiśāradya, མི་འཇིགས་པ་བཞི།, mi ’jigs pa bzhi), som er fryktløshet i å erklære at man har:våknet
opphevet alle illusjoner
kjenner hindringene for oppvåkning
viser veien til frigjøring
de fem uforminskede former for klarsyn (མ་ཉམས་པའི་མངོན་པར་ཤེས་པ་ལྔ།, ma nyams pa’i mngon par shes pa lnga)
de seks pāramitāer (ṣaṭpāramitā, ཕ་རོལ་ཏུ་ཕྱིན་པ་དྲུག, pha rol tu phyin pa drug)
de seks prinsipper om å bli godt likt (ṣaṭsaṃrañjanīya, ཡང་དག་པར་སྡུད་པར་འགྱུར་བའི་ཆོས་དྲུག, yang dag par sdud par ’gyur ba’i chos drug):vennlige fysiske handlinger
vennlige verbale handlinger
vennlige mentale handlinger
en balansert moral
et balansert synspunkt
et balansert levevis
de syv rikdommer (saptadhana, ནོར་བདུན།, nor bdun):tro
moral
generøsitet
lærevillighet
beskjedenhet
ydmykhet
visdom
de åtte store tenkemåter (aṣṭamahāpuruṣavitarka, སྐྱེས་བུ་ཆེན་པོའི་རྣམ་པར་རྟོག་པ་བརྒྱད།, skyes bu chen po’i rnam par rtog pa brgyad):eliminere lidelsen i verden
lede vesener til rikdom og tilstrømning
hjelpe vesener med sitt eget kjøtt og blod
hjelpe vesener om det så betyr å stige ned i helveter
aldri bli gjenfødt med rikdom og makt hvis det ikke tjener noen
overta andres negative karma og gi dem sin egen positive dharma
å oppfylle veseners behov gjennom store verdslige og supramundane rikdommer
å bli en buddha og således frigjøre vesener fra lidelse
de ni steder vesener lever:blant mennesker og guder
blant Brahmakāyikaguder
blant Ābhāsvaraguder
blant Śubhakṛtsnaguder
blant vesener i Asaṃjñisattva
i stasjonen for det endeløse verdensrom
i stasjonen for den endeløse bevissthet
i stasjonen for ingenting
i stasjonen for ingen av delene
de ti tathāgata-krefter (daśatathāgatabala)
de 18 distinkte attributter for en buddha (aṣṭādaśāveṇikabuddhadharma):han gjør aldri feil
han er aldri støyende
han glemmer aldri
hans konsentrasjon svikter aldri
han har ingen begreper om distinkthet
hans likeverd skyldes ikke mangel på hensyn
hans motivasjon svikter aldri
hans bestrebelser mislykkes aldri
hans bevisste nærvær svikter aldri
han forlater aldri sin konsentrasjon
hans innsikt (prajñā) forminskes aldri
hans frigjøring feiler aldri
alle hans fysiske handlinger er innledet av og etterfølges av visdom (jñāna)
alle hans verbale handlinger er innledet av og etterfølges av visdom (jñāna)
alle hans mentale handlinger er innledet av og etterfølges av visdom (jñāna)
hans visdom og syn oppfatter fortiden uten tilknytning eller hindringer
hans visdom og syn oppfatter fremtiden uten tilknytning eller hindringer
hans visdom og syn oppfatter nåtiden uten tilknytning eller hindringer
stor kjærlighet
stor medlidenhetIkke-tilknytning er også å unngå mentale representasjoner (idéer og definisjoner) av urene og rensede dharmaer. Det regelmessige budskapet i prajñāpāramitāsūtraen i 18 000 vers er at alle dharmaer uten unntak er tomme for enhver iboende natur (svabhāva). En mahāyāna-utøver ser dharmaene som de er ment å vises, som uten en eneste iboende natur og med bare en nominell eller konvensjonell virkelighet. Dette faktum har dessverre i seg selv blitt et objekt for tilknytning. Å «slå seg til ro» (abhiniviś) med noe er å være negativt tilknyttet det.Teksten priser mahāyanalæren som den ypperste. Den sier at religiøse relikvier, statuer, bøker, praksis, kunnskap, og alt sunt og gunstig er bra. Men bare i den grad hvor de ikke blir objekter for tilknytning. Den forkynner også verdien av kyndige midler for å hjelpe folk. Dersom prajñāpāramitāsūtraen i 18 000 vers selv blir et objekt for tilknytning, resulterer det i det motsatte av hva den forkynner. Når teksten sier at selv det å skrive ned et enkelt ord fra den er nyttig, kan man ikke transcendere problemet med tilknytning ved å innføre en ny tradisjon.
=== Innholdsmessig samsvar med større tekster ===
Hvis vi leser Edward Conze, kan vi få det inntrykk av at prajñāpāramitāsūtraene i 100 000, 25 000, 18 000 og 10 000 vers er rene utvidelser (i form av gjentagelser av numeriske lister) av prajñāpāramitāsūtraen i 8 000 vers. Dette er i så fall en misforståelse.
Det dreier seg om forskjellige tekster med til dels forskjellig innhold. Flere kapitler i sūtraen på 8 000 vers på den ene siden og 18 000, 25 000 og 100 000 vers på den andre siden behandler lignende emner, men her stopper også likhetene.
Åtte kapitler i prajñāpāramitāsūtraen i 8 000 vers (16, 21–22, 24 og 29–32) har ingen paralleller i utgavene på 18 000 og 25 000 vers og 28 kapitler i utgaven på prajñāpāramitāsūtraen i 18 000 vers og 25 000 (2–5, 16-17 og 62–83) mangler enhver parallell i utgaven på 8 000 vers. Ni kapitler i sūtraene på 18 000 og 25 000 vers mangler også paralleller i de kinesiske og tibetanske utgavene på 100 000 vers (2–5, 16-17, 25 og 83)Også utgavene på 18 000 og 25 000 vers har betydelige innbyrdes forskjeller. I 1994 publiserte den japanske orientalisten Shogo Watanabe ved Tōyōuniversitetet en analyse av et sentralasiatisk manuskript av utgaven på 25 000 vers. I stedet for etiketter som «18 000 vers» og «25 000 vers», valgte han benevnelsen ashtadashasāhashrikā-pañchavimshāti (AD-PV) linjene av den store prajñāpāramitāsūtraen. Det finnes ikke et eneste sitat i utgaven på 25 000 vers som stammer fra utgaven på 18 000 vers. Heller ikke det motsatte er tilfelle: Ikke et eneste sitat fra utgaven på 25 000 vers finnes i utgaven på 18 000 vers. Utgaven i 25 000 vers er ingen utvidelse av utgaven på 18 000 vers; de er to varianter av en felles urtekst.I 1958 påviste den japanske orientalisten Ryfishé Hitaka ved universitetet i Kyūshū at prajñāpāramitāsūtraen i 10 000 vers ikke er en utvidelse av utgaven i 8 000 vers. Den er snarere en komprimert og forkortet form av de tre større sūtraene på 18 000, 25 000 og 100 000 vers. Da Dr. Gyurme Dorje publiserte en engelsk oversettelse av prajñāpāramitāsūtraen i 10 000 vers i 2018, kom han til samme konklusjon.På samme måte samsvarer innholdet i 18 000 vers med innholdet i prajñāpāramitāsūtraene i 100 000 og 25 000 vers. Det er en kompakt fremstilling av innholdet i disse større tekstene, men det er ikke de samme tekstene.Pratāpacandra Ghoṣa har publisert en oversettelse fra sanskrit av første seksjon (khanda) av prajñāpāramitāsūtraen i 100 000 vers. Takayasu Kimura har publisert en annen oversettelse fra sanskrit av prajñāpāramitāsūtraen i 100 000 vers som tilsvarer bind 6-12 av den tibetanske versjonen. Innholdet er ekvivalent til kapitlene 32-87 i den tibetanske prajñāpāramitāsūtraen i 18 000 vers.Kimura har også publisert en komplett sanskrit-utgave av Haribhadra’s variant av prajñāpāramitāsūtraen i 25 000 vers (1986–2009). Ved siden av Gilgitmanuskriptet, var denne teksten basis for Edward Conzes' tekst The Large Sutra on Perfect Wisdom (1985). Innholdsmessig er Haribhadra's versjon svært lik den tibetanske prajñāpāramitāsūtraen i 18 000 vers.
== Sanskrit-manuskripter ==
=== Den store prajñāpāramitāsūtraen fra Gilgit ===
Gilgitmanuskriptene ble oppdaget i 1931 i Kashmir, og er daterte til det 6. eller 7. århundre e.Kr. De inneholder en stor prajñāpāramitāsūtra på sanskrit. Orientalisten Edward Conze (1904–1979) har begått en feiltagelse når det gjelder denne teksten.Han betegner den siste delen av manuskriptet (fra folio 188 rekto til folio 308 rekto), som Aṣṭādaśaprajñāpāramitā (prajñāpāramitāsūtraen i 18 000 vers). Av disse er folioene 211 rekto – 218 rekto gått tapt, og folioene 218 verso – 263 verso (kapitlene 55-69 ifølge Conze) er i Roma. Andre orientalister har fulgt Conze, og beskrevet andre halvdel av Gilgitmanuskriptet som fragmenter av prajñāpāramitāsūtraen i 18 000 vers. New Delhi-samlingen av Gilgit-manuskriptene inneholder også 64 adskilte palmeblader av et annen manuskript av teksten.
Conze omtaler første halvdel av Gilgitmanuskriptet (folio 1-187) som en gjengivelse av prajñāpāramitāsūtraen i 25 000 vers, og den andre halvdeldelen (folio 188-308) som en gjengivelse av versjonen i 18 000 vers. Ifølge Conze inneholder Gilgitmanuskriptet kapitlene 1-37 av prajñāpāramitāsūtraen i 25 000 vers, og kapitlene 48-83 av versjonen i 18 000 vers.Den italienske buddhologen Stefano Zacchetti (1968–2020) har påvist at dette er en feiltagelse, og at det ikke er to tekster. Han konkluderer med at Gilgitmanuskriptet reflekterer «en enkelt versjon av den store prajñāpāramitā», og at spørsmålet om hvorvidt teksten representerer utgaven i 25 000 eller 18 000 vers er et «nyttesløst spørsmål».Skribenten som stod bak Gilgitmanuskriptet, har gjort en feil. I kapittelet som følger etter kapittel 37, har skribenten ved et uhell skrevet «48» i stedet for det korrekte «38». Ikke alle kapitlene har både titler og kapittelnummer. Conze må ha merket seg at kapittel «50» (i virkeligheten kapittel 40) har tittelen Avinivartanīyaliṅganirdeśa eller «undervisning om kjennetegnene på irreversibilitet». Kapittel 50 i den tibetanske prajñāpāramitāsūtraen i 18 000 vers har samme tittel. Derfor trodde Conze at skribenten «rolig endret [gjengivelsen] fra versjonen i 25 000 vers til versjonen i 18 000 vers (ved f. 187/188) uten å fortelle noen om det».Gilgitmanuskriptet er en slags mellomting mellom prajñāpāramitāsūtraene i 25 000 og 18 000 vers, som verken finnes i den tibetanske eller den kinesiske buddhistiske kanon.I prajñāpāramitābiblioteket til Xuánzàng finner vi noe lignende. Tekst nr 4 (bokrullene 538-555) er en kinesisk gjengivelse av prajñāpāramitāsūtraen i 8 000 vers. Tekst nr 5 (bokrullene 556-565) er en variant av denne, som ikke finnes på tibetansk eller sanskrit, og som vanskelig kan plasseres i noen kjent kategori.
=== Manuskriptfragmentene fra Khadalik ===
Flere folioer av fire sanskrit-manuskripter stammer fra ruinene av de sentralasiatiske buddhistiske templene Khadalik, i kongedømmet Khotan langs silkeveien. Foliene ble kjøpt fra Badr-ud-din av Mr. (senere Sir George) Macartney, og ble mottatt av General of Archeology i India den 8. mai 1907, etter å ha blitt videreformidlet av den politiske agenten i Gilgit i 1906. I 1916 havnet de i et indisk museum for utstilling.Det dreier seg om 10 folioer. Det første manuskriptfragmentet består av folioene 97, 98, 102, 104, 109 og 110. Det andre fragmentet består av folio 152, og det tredje av folio 209. Det fjerde fragmentet består av folioene 748 og 764. De tre første manuskriptene er fragmenter av prajñāpāramitāsūtraen i 18 000 vers; det fjerde tilhører en uidentifisert prajñāpāramitātekst.Folioene ble beskrevet av pandita Binod Bihari Bidyabinod i 1927 og deretter av den norske indologen Sten Konow (1867–1948) i 1942.Skriften er en modifisert brahmiskrift, også kalt «oppreist guptaskrift» eller «nordøstlig guptaskrift», av den typen som ble brukt i kongedømmet Khotan til å skrive det østiranske språket khotanesisk. Bidyabinod siterte Dr. Augustus Rudolf Hoernle (1841–1918) som hevdet at denne nordøstlige varianten ble erstattet av en nordvestlig variant omkring 580 e.Kr. Han tidfestet derfor manuskriptfragmentene til tidligere enn 580 e.Kr. Konow på sin sine daterte folioene til det 6. århundre og muligens tidlig i det 7. århundre.Bidyabinod og Hoernle trodde at dette var fragmenter av Prajñāpāramitāsūtraen i 100 000 vers. Konow påviste at teksten tilhører prajñāpāramitāsūtraen i 18 000 vers (og en ukjent prajñāpāramitātekst).
=== Ms Stein Ch 0079a ===
Ms Stein Ch 0079a er et sanskrit-manuskript fra Mogaogrottene i Dūnhuáng. Det ble oppdaget av den ungarske oppdagelsesreisende og arkeologen Marc Aurel Stein (1862–1943) under hans tredje ekspedisjon i 1907. Manuskriptet befinner seg i Steinsamlingen og er datert til ca. 600 e.Kr.
Manuskriptet består av 69 palmeblader og skriften er «oppreist guptaskrift». Det er ikke – slik Dr. Augustus Rudolf Hoernle (1841–1918) feilaktig antok, et nepalesisk manuskript skrevet i nepalsk skrift. Hver linje inneholder omkring 2 ½ ślokas, og hver side har i snitt 6 linjer. Med 750 folioer (antatt størrelse) gir dette 9 000 linjer og 22 500 ślokas.Hoernle trodde at dette er et fragment av prajñāpāramitāsūtraen i 100 000 vers. I 1950 påviste Edward Conze at det er et fragment av prajñāpāramitāsūtraen i 18 000 vers og at kapittelinndelingen er identisk med den tibetanske versjonen.
Kapittel 9 ender i folio 120. Det 10. kapittelet i prajñāpāramitāsūtraen i 18 000 vers har tittelen sgyu-ma lta-bu (māyopamā), og stemmer overens med innholdet i Ms Stein Ch 0079a. I utgaven på 100 000 vers begynner kapittel 6 på samme sted.
Kapittel 18 slutter i folio a, en av de skadde folioer. I utgaven i 100 000 vers begynner kapittel 11 på samme sted.
Kapittel 28 begynner i folio 310. Den tibetanske tittelen på kapittel 29 er gżan mu-stegs-can. I Ms Stein Ch 0079a begynner kapittel 29 med ordene atha-anya-tīrthika-parivrājakānāṃ śatam upãrambha-abhiprāyānām.
Kapittel 37 slutter i folio 395. Begynnelsen på kapittel 38 er identisk med prajñāpāramitāsūtraen i 18 000 vers. I utgaven på 100 000 vers er dette kapittel 29.
Kapittel 47 slutter i folio 463. I utgaven på 18 000 vers, såvel som i Cambridge Add. 1642 (et manuskript av utgaven i 100 000 vers) tilsvarer dette begynnelsen på kapittel 48.
Kapittel 75 slutter i folio 695. Dette er også i samsvar med utgaven på 18 000 vers. I utgaven i 100 000 vers utgjør den tilsvarende teksten kapittel 65 (folio 509a i Ms Stein Ch 0079a).Stereotype avsnitt er betydelig kortere enn i versjonene på 100 000 og 25 000 vers, hvor de numeriske repetisjonene opptar henholdsvis 82 000 og 7 000 vers. I folio 613a1 av Ms Stein Ch 0079a opptar frasen yaiḥ saṃṛhyamāno dānapāramitāyāṃ caran kuṡalair mūlair na vivardheta yāvat sarvākārajñatāyāṃ caran kuṡalair mūlair na vivardheta kun en halv linje. Ordet yāvat i denne frasen er utvidet til tre linjer i utgaven på 25 000 vers og 13 linjer i utgaven på 100 000 vers. Standardfrasene i Ms Stein Ch 0079a er likevel mer i overensstemmelse med utgaven på 100 000 vers enn utgaven på 25 000 vers.Det er forskjeller mellom Ms Stein Ch 0079a og manuskriptet fra Khadalik. Ch 0079a folio ar5 har formuleringen evam eva Bhagavaṃ, mens fragmentene fra Khadalik (side 33 b, 12) har formuleringen tad anena Bhadanta Bhagava. Ch 0079a bruker formuleringen tad kasya hetoḥ, mens fragmentene fra Khadalik har tat kashmād dhetor. Flere forskjeller finnes når vi sammenligner folioene 57, 124, 129, 182, a, med fragmentene fra Khadalik.Conze regnet det som sannsynlig at sadāprarudita, dharmodgata og parīndanā – kapitlene 85, 86 og 87 i den tibetanske versjonen på 18 000 vers, må ha vært en del av manuskriptet. Disse kapitlene er også funnet prajñāpāramitāsūtraen i 100 000 vers, både på tibetansk og sanskrit. De finnes også i den tibetanske versjonen på 25 000 vers, så vel som i de kinesiske oversettelsene av utgaven på 25 000 vers som ble foretatt av Mokşala i året 291.e.Kr. og av Kumārajīva i året 403 e.Kr. De finnes ikke i sanskritutgaven av 25 000 vers.Tabellen nedenfor viser hvordan innholdet i Ms Stein Ch 0079a står i forhold til andre prajñāpāramitāsūtraer. Første kolonne viser folionr ifølge Conze, andre kolonne viser folionumrene ifølge Hoerne (hvis de er forskjellige), mens tredje kolonne viser kapitlene. I kolonne 4 vises tilsvarende kapitler i Dutt's oversettelse av prajñāpāramitāsūtraen i 25 000 vers og (fra folio 284) folionumrene i Ms. Add 1628. Kolonne 5 viser de tilsvarene kapitlene i prajñāpāramitāsūtraen i 100 000 vers, mens kolonne 6 viser folionumrene av sistnevnte i manuskriptene fra Cambridge. Kolonne 7 og 8 er kapitler og sidetall i Conze's oversettelse av prajñāpāramitāsūtraen i 8 000 vers:
== Den kinesiske versjonen ==
Prajñāpāramitābiblioteket til Xuánzàng er et enormt bibliotek bestående av 16 prajñāpāramitātekster i 600 bokruller. Det ble oversatt fra sanskrit til kinesisk av Xuánzàng (玄奘, 602–664) under Tangdynastiet, i regjeringstiden til Keiser Gaozong (唐高宗, 649–683). Oversettelsen kan ha begynt i det 4. året av æraen xiǎnqìng (顯慶), dvs. i 659 e. Kr. Alternativt begynte den på 1. dagen i den 1. måned av det 5. året av xiǎnqìng, dvs. den 16. februar 660. Den var fullført på den 20. dagen i den 10. måneden i det 3. året av lóngshuò (龍朔), dvs. den 25. november 663. Oversettelsen foregikk i klosteret yùhuágōng-sì (玉華宮寺) i Fāngzhōu (方州).I A Catalogue of the Chinese Translation of the Buddhist Tripiṭaka (1883), katalogen til Nanjo Bunyu (1849–1927), er denne teksten tekst nr 1.I katalogen Bussho kaisetsu daijiten (佛書解説大辭典) av Gemmyo Ono (小野玄妙, 1883–1939) er den omtalt i bind 7, side 431-433.I den moderne koreanske oversettelsen av Tripiṭaka Koreana i bokform (Hanguk-dae-jang-kyong eller HJDK), utgitt av Dongguk University (1976) i 48 bind, befinner den seg i bind 17-32 som tekst nr H 219.
I den xylografiske utgaven fra 1236–1251 som oppbevares i tempelet Haeinsa (해인사) befinner den seg i bindene 1-121, som ble graverte mellom 1237 e.Kr. og 1240 e.Kr.I Koryo-dae-jang-kyong (KJDK), det fotografiske nytrykk av Haeinsa-xylografene, befinner den seg i bind 1-4 som tekst nr K 1.I Taishō shinshū daizōkyō (大正新修大藏經), «tripiṭaka publisert under Taishōperioden», befinner den seg i bind 5-7, som tekst nr 220.I Zhōnghuá Dàzángjīng (大日本續藏經) befinner den seg i bind 1-6, som tekst nr H1.Prajñāpāramitāsūtraen i 18 000 vers er den tredje teksten i dette biblioteket og bærer tittelen «den tredje forsamlingens leksjon, den tredje forsamlingens sekvens» (㆔會第㆔會序, sânhuì dì sânhuì xù).I Taishō shinshū daizōkyō befinner den seg i bind 7 som tekst nr 220[3].I Tripitaka Koreana ved Haeinsa er den tekst nr K1 [3]. Nedenfor vises tekstens innhold i Tripitaka Koreana fra Haeinsa. Den har 31 kapitler, består av 59 bokruller (bokrullene 479-537) og befinner seg i bind 97-109.
== Den tibetanske versjonen ==
Den tibetanske versjonen er fra det 8. århundre, og er en oversettelse av et sanskrit-manuskript fra Nepal.
=== Tittelen ===
Bodhiruchi benyttet tittelen «18 000 vers» på begynnelsen av 500-tallet. Under oversettelsen av buddhistiske tekster til kinesisk, oppgir han tre forskjellige størrelser på den store prajñāpāramitāsūtraen (100 000, 25 000 og 18 000 vers). Bodhiruchi (失譯, shīyì, しつやく) levde under det nordlige Weidynastiet (北魏) og tilskrives oversettelsen av 153 tekster i den kinesiske buddhistiske kanon.I sin katalog (1883) har Nanjo Bunyu opplistet prajñāpāramitābiblioteket til Xuánzàng som tekst nr 1. Basert på omtalen i K’yuen-lu som ble skrevet i 1287, hevdet Nanjio at den tredje teksten «harmonerer med den tibetanske pragñāpāramitā i 18,000 ślokas».I Denkarma (Toh. 4364), katalogen over buddhistiske verker oversatt til tibetansk i år 820 av Paltsek (dpal brtsegs) og Lui Wangpo (klu’i dbang po), er prajñāpāramitāsūtraen i 18 000 vers den tredje i den første underavdeling av mahāyānasūtraer. I listen over kommentarer nevnes Den lange forklaring av 100 000, 25 000 og 18 000 (Toh 3808). Vi kan derfor si med sikkerhet at tittelen prajñāpāramitāsūtraen i 18 000 vers ble brukt på tibetansk omkring året 820.Den normaliserte tibetanske tittelen i Dergé Kangyur (tittel-linjen, folio 1b.1-1b.2) er འཕགས་པ་ཤེས་རབ་ཀྱི་ཕ་རོལ་ཏུ་ཕྱིན་པ་ཁྲི་བརྒྱད་སྟོང་པ་ཞེས་བྱ་བ་ཐེག་པ་ཆེན་པོའི་མདོ། ('phags pa shes rab kyi pha rol tu phyin pa khri brgyad stong pa zhes bya ba theg pa chen po'i mdo/), som er en oversettelse av sanskrit āryāṣṭādaśasāhasrikāprajñāpāramitānāmamahāyānasūtra («den edle mahāyānasūtraen ved navn prajñāpāramitāsūtraen i 18 000 vers»).Inne i teksten (bampo 2–4, 27–28, 31 og 56) brukes kortformen 'phags pa shes rab kyi pha rol tu phyin pa khri brgyad stong pa/ (འཕགས་པ་ཤེས་རབ་ཀྱི་ཕ་རོལ་ཏུ་ཕྱིན་པ་ཁྲི་བརྒྱད་སྟོང་པ།), eller āryāṣṭādaśasāhasrikāprajñāpāramitā («den edle prajñāpāramitā i 18 000 vers»). I bampo 5–26, 29–30, 32–55 og 57–60 brukes varianten shes rab kyi pha rol tu phyin pa khri brgyad stong pa/ (ཤེས་རབ་ཀྱི་ཕ་རོལ་ཏུ་ཕྱིན་པ་ཁྲི་བརྒྱད་སྟོང་པ།) eller āṣṭādaśasāhasrikāprajñāpāramitā («prajñāpāramitā i 18 000 vers»).I folio 1b.1 i bind 29 er den indiske navneformen translitterert som ཨཱ་རྱ་ཨཥྚཱ་ད་ཤ་སཱ་ཧ་སྲི་ཀཱ་པྲ་ཛྙཱ་པཱ་ར་མི་ཏཱ་ནཱ་མ་མ་ཧཱ་ཡཱ་ན་སཱུ་ཏྲ། (A r+ya aSh+TA da sha sA ha sri kA pra dz+nyA pA ra mi tA nA ma ma hA yA na sU tra). Padmakara Translation Group bruker tittelen sher phyin khri brgyad stong pa/ (khri brgyad/) eller ཤེར་ཕྱིན་ཁྲི་བརྒྱད་སྟོང་པ། (ཁྲི་བརྒྱད།), som er en gjengivelse av aṣṭādaśasāhasrikāprajñāpāramitā.
=== Oversettere ===
Teksten ble oversatt til tibetansk i det 8. århundre e.Kr., og originalen var et sanskrit-manuskript fra Nepal. I Dergé Kangyur er det ingen kolofon som nevner en oversetter.Kolofonen i Pedurma Kangyur sier at oversetterne var Jinamitra, Surendrabodhi og Yeshé Dé (སྣ་ནམ་ཞང་ཡེ་ཤེས་སྡེ་). Hemis Kangyur og Gangteng Kangyur (Thempangma) omtaler Prajñāvarman (པྲཛྙ་བརྨ, pradz+nya barma) i stedet for Surendrabodhi.I sin katalog antyder Hukuju Ui at oversetteren var Yeshé Dé, og ble foretatt under Trisong Detsen (ཁྲི་སྲོང་ལྡེ་བཙན, 742–797) den 38. keiser av Tibet.
=== Plassering i Kangyur ===
I Tōhoku-katalogene over tibetanske buddhistiske skrifter fra universitetet i Tōhoku, som ble publisert av Hukuju Ui (1934) og Yensho Kanakura (1953), har den katalognummeret «Tōh. 10».I den tibetanske buddhistiske kanon befinner den seg i Kangyur, hvor den er gruppert sammen med de andre prajñāpāramitāsūtraene. I Dergé Kangyur (སྡེ་དགེའི་བཀའ་འགྱུར, sde dge‘i bka' 'gyur) fra 1733 befinner den seg i seksjonen «moder[sūtraer]» (ཡུམ་ · yum) eller de store prajñāpāramitāsūtraene. Dette er en underseksjon av sher phyin (ཤེར་ཕྱིན, prajñāpāramitā), som igjen er en underseksjon av mdo sde (མདོ་སྡེ) eller [mahāyāna]sūtraer. I Dergé Kangyur er den tekst nr 11.I Dergé Kangyur opptar teksten tre bind: Bind 29 (Ka, ཀ, folio 1b–300a), bind 30 (Kha, ཁ, folio 1b–304a) og bind 31 (Ga, ག, folio 1b–206a), og består av 1613,571 sider.I Narthang Kangyur fra 1730–1732 (སྣར་ཐང་བཀའ་འགྱུར, snar thang bka' 'gyur) er teksten plassert i seksjonen nyi khri (ཉི་ཁྲི།), og opptar bind 26 (Ka, ཀ, folio 1b.1-514a.5), bind 27 (Kha, ཁ, folio 1b.1-545a.5) og bind 28 (Ga, ག, folio 1b.1-213a.3). Der er den tekst nr 10.I Peking Kangyur (katalognummer Q.732) er den lokalisert i bind 44 (ཁ, kaḥ, folio 1b.1–), bind 45 (ག, khaḥ, folio 1b.1–) og bind 46 (ག, gaḥ, folio 1b.1–223b.8). Der er den plassert i seksjonen sher phyin sde (ཤེར་ཕྱིན་སྡེ). Den plasseres også i en seksjon for seg selv – khri brgyad stong pa (ཁྲི་བརྒྱད་སྟོང་པ།) eller «18 000». Den består av 1566,625 sider.I Lhasa Kangyur (ལྷ་ས་བཀ་གྱུར) fra 1934 befinner teksten seg i seksjonen sher phyin (ཤེར་ཕྱིན།) og i underseksjonen khri brgyad va (ཁྲི་བརྒྱད་བ༹།) eller «18 000 vers»; der starter teksten i bind 30, folio 1a.1 og ender i bind 32, folio 317a.5. Den er tekst nr H.12 og opptar 2430.42857 sider.I Choné Kangyur (ཅོ་ནེ།བཀའ་འགྱུར) fra 1721-1731 befinner teksten seg i seksjonen sher phyin (ཤེར་ཕྱིན།) og i underseksjonen khri brgyad va (ཁྲི་བརྒྱད་བ༹།) eller «18 000 vers». Teksten har katalognummer C. 1027. Den begynner i bind 79, folio 1a.1 og ender i bind 81, folio 242a.3, og opptar 1858.375 sider.I den mongolske Urga Kangyur fra årene 1908–1910, befinner den seg i bind 29 (Ka, ཀ), 30 (Kha, ཁ) og 31 (Ga, ག), som tekst nr 10 (katalognummer U.10). Den begynner i bind 29, folio 1a.1 og ender i bind 31, folio 206a.7. Den opptar 1613.28571 sider.Edward Conze betegnet utgaven fra Narthang som den mest korrekte, og utgaven i Lhasa Kangyur som «mindreverdig».Padmakara Translation Group, som publiserte en engelsk oversettelse den 31. mai 2022, er mer inkluderende. De tar hensyn til ulike gjengivelser og oversettelser i alle utgaver av Kangyur.
=== Den mongolske versjonen ===
Den mongolske versjonen bærer tittelen qutuγ-tu bilig-ün cinadu kijaγar-a kürügsen arban mingγan silüg-tü kemegdekü yeke kölgen sudur. Den ble oversatt fra tibetansk like etter år 1600 av Siregetu guusi chorji etter et dekret av Legdan Qagan (1604–1634), og inngår i den mongolske Kangyur i 108 bind.I årene 1942–1944 publiserte den ungarske orientalisten Lajos Ligeti (1902–1987) en katalog over den mongolske Kangyur. Der er denne teksten katalogisert som N° 762 (bind 42), N° 763 (bind 43) og N° 764 (bind 44).
=== Kapittelinndeling ===
Den tibetanske teksten er organisert i 87 kapitler og 60 bampoer. Nedenfor vises inndelingen i Dergé Kangyur og den mongolske Kangyur:
=== Tekstens struktur ifølge Tōh. 3808 ===
I seksjonen shes phyin (ཤེས་ཕྱིན།) av Dergé Tengyur finnes det en kommentar som ulike lærde tilskriver enten Daṃṣṭrasena, Vasubandhu eller Diṣṭasena. Den bærer tittelen Den lange forklaring av prajñāpāramitā i 100 000, 25 000 og 18 000 vers (འཕགས་པ་ཤེས་རབ་ཀྱི་ཕ་རོལ་ཏུ་ཕྱིན་པ་འབུམ་པ་དང་། ཉི་ཁྲི་ལྔ་སྟོང་པ་དང་། ཁྲི་བརྒྱད་སྟོང་པའི་རྒྱ་ཆེར་བཤད་པ། · ’phags pa shes rab kyi pha rol tu phyin pa ’bum pa dang / nyi khri lnga stong pa dang / khri brgyad stong pa’i rgya cher bshad pa/). Den kalles også kommentar til skriften (ཡུམ་གསུམ་གནོད་འཇོམས།, yum gsum gnod ’joms / gnod ’joms che ba /). I Dergé Tengyur har den katalognummer D.3835. I Tōhoku-katalogene har den katalognummeret Tōh. 3808.Den 15. august 2022 publiserte Padmakara Translation Group en engelsk oversettelse av denne kommentaren. Oversetteren Gareth Sparham publiserte også den engelske oversettelsen av prajñāpāramitāsūtraen i 18 000 vers den 31. mai 2022.
Sakyamesteren Butön Rinchen Drup (བུ་སྟོན་རིན་ཆེན་གྲུབ་, 1290–1364), som var Tibets mest kjente historiker, betraktet synspunktene i denne eksegesen som en av fire måter å betrakte prajñāpāramitātekstene på. Dölpopa Shérap Gyaltsen (དོལ་པོ་པ་ཤེས་རབ་རྒྱལ་མཚན, 1292–1361), som var en innflytelsesrik skikkelse innenfor skolen jonang (ཇོ་ནང), betraktet den som den eneste forklaringsmodellen.
Eksegesen deler teksten opp i fem seksjoner og 11 underseksjoner:
I. Introduksjon.Etter utsagnet om tid og sted («Dette har jeg en gang hørt. Herren oppholdt seg i Rājagṛha på klippen Gṛdhrākūṭa») og listen over śrāvaka'er og bodhisattva'er som deltok og deres kvaliteter, setter Buddha seg i meditasjon. Han fremviser mirakuløse evner — og utstråler et lys som går fra den ene til den andre enden av kosmos, som ryster kosmos, og skaper en magisk baldakin av blomster over hans hode. Lyset illuminerer buddhaene og deres følge i forskjellige verdener i de ti retninger, og oppfordrer bodhisattva'er til å delta i fremmøtet.II Kort eksegese.Deretter følger et kort utsagn av Buddha i begynnelsen av kapittel 2: «Her, Śāriputra, burde den bodhisattva, det store vesen som ønsker å fullt ut våkne opp til alle dharmaer i alle former, gjøre en bestrebelse i prajñāpāramitā». Dette er seksjon to i korte trekk, og Buddha forblir taus etter dette utsagnet.III Mellomliggende eksegese.I begynnelsen av kapittel 2 (folio 11b) stiller Śāriputra spørsmålet: «Hvordan skal den bodhisattva, det store vesen som ønsker å fullt ut våkne opp til alle dharmaer i alle former, gjøre en bestrebelse i prajñāpāramitā»?». Buddha svarer, men Śāriputra kommer med flere spørsmål: (i) Hva er en bodhisattva og et stor vesen? (ii) Hva vil det si å våkne opp til alle dharmaer i alle former? (iii) Hva er prajñāpāramitā? (iv) Hva er full oppvåkning? (v) Hva menes med «bestrebelse», eller praktisering av prajñāpāramitā?Buddhas utsagn og Śāriputra’s spørsmål signaliserer elevens aspirasjon og motivasjon, og demonstrerer bodhicitta («tanken på oppvåkning»), et teknisk begrep for en spesiell altruisme. Denne seksjonen har to deler:
(1) Forklaringen overfor Śāriputra som går fra kapittel 2 til 5
(2) forklaringen overfor Subhūti fra kapittel 6 til og med 21.IV Detaljert eksegese. Den detaljerte eksegese går fra kapittel 22 til 82. Den gir en forklaring av den konseptuelle og ikke-konseptuelle prajñāpāramitā i en detaljert utledning basert på relative og absolutte sannheter. Forklaringen er inndelt i:
(3) en forklaring til hovedguden Śatakratu (kapittel 22)
(4) en forklaring til Subhūti (kapittel 23-32)
(5) en forklaring som inkluderer en samtale med Maitreya (kapittel 33)
(6-9) ytterligere tre seksjoner relatert til Subhūti og Śatakratu (kapittel 34-82)
(10) en andre forklaring for Maitreya i kapittel 83. Kapittel 83 har tittelen «kategorisering av en bodhisattvas trening»; Conze og Ilda kaller den for «Maitreyas spørsmål». Dette kapittelet finnes også i prajñāpāramitāsūtraen i 25 000 vers, så vel som i prajñāpāramitāsūtraen i 100 000 vers i Lhasa Kangyur (men ikke i den samme teksten i Dergé Kangyur).V Oppsummering.Kapittel 84 er en oppsummering i vers for Subhūti som også sirkulerer som en separat tekst (oppsummering av de edle kvalitetene til prajñāpāramitā). I prajñāpāramitāsūtraen i 18 000 vers er den ikke inndelt i kapitler.
(11) Kapitlene 85 og 86 er en oppsummering av tidligere kapitler i form av fortellingen om Sadāprarudita’s søken etter læreren Dharmodgata, for å lære prajñāpāramitā. I kapittel 87 forklarer Buddha prajñāpāramitā for Ānanda.
=== Oppsummering av kapitlene ===
==== Kapittel 1: Introduksjon ====
Første kapittel definerer scenen for teksten. Den har to deler, først en introduksjon som deles med mange andre sūtra'er og deretter en introduksjon som er unik for prajñāpāramitā. Den første delen begynner med setningen «dette hørte jeg en gang ...». Den beskriver kvalitetene til mange arhater og beskriver bodhisattvaene, hvorav mange er oppgitt med navn.Den andre delen beskriver Buddha. Han kalles «herren» (bhagavat), og tidvis Tathāgata. Han inntar sin trone og demonstrerer tre mirakuløse krefter. Den mirakuløse kraften av meditativ stabilisering forårsaker lys til å utstråle fra Buddhas større og mindre kjennetegn. Fra forskjellige deler og porer i hans kropp, forårsaker utstrålingen av naturlig lys og forårsaker lys til å utstråle fra hans tunge. Dette frembringer på en magisk måte et stort tårn av blomster, som han deretter oppløser i løse luften. Til slutt illuminerer hans dharma-illuminerende krefter buddhaene i forskjellige verdener, og tilskynder deres følge av bodhisattvaer til å reise for å delta i undervisningen som følger.
==== Kapittel 2: Produksjonen av tenkning ====
Kapittelet begynner med setningen: «Her, Śāriputra. burde bodhisattvaene, de store vesener, som ønsker å våkne opp fullstendig til alle dharmaer i alle former, gjøre en bestrebelse i prajñāpāramitā». Nøkkelbegrepet her er «ønske» (kāma): Å ønske at alle levende vesener våkner opp er en formulering av mahāyānabuddhismens medlidenhet (karuṇā). Alle vesener våkner opp på forskjellig måte, avhengig av deres evner: «vesener som er blinde .... ser former med deres øyne», og så videre. De mirakuløse evner «blåser ut, med et pust i åndedrettet, ilden i det store milliardfoldige verdenssystemet, når eonen brenner opp.»Kapittelet avsluttes med emnet sølibat. Śāriputra spør om utøveren bør ha en familie eller praktisere sølibat. Buddha svarer at det er mange typer utøvere. Men de som forstår den dype prajñāpāramitā liksom en magiker, som bruker magi til å skape forsinkelser, og spiller tilfreds og nytende overfor de fem former for sanseobjekter, for å bringe vesener til modenhet, forurenses ikke av sanseobjektene. Kapittelet avsluttes med setningen: «alternativt snakker bodhisattvaer, store vesener, nedsettende om sanseobjekter: ‘Sanseobjektene er brennende, motbydelige, morderiske mot deg.’ Derfor, Śāriputra, tar bodhisattvaer, store vesener, disse former for sanseobjekter til seg, for å bringe vesener til modenhet.»
==== Kapittel 3: Konvensjonelle benevnelser ====
Utøveren eksisterer kun konvensjonelt. Alle mulige fysiske og mentale kjennetegn hvorved man kan «se» en utøver, alle navnene på disse tingene, endog alle ultimate eller konvensjonelle realiteter om en utøver, deres mangler og perfeksjoner, er til syvende og sist ikke definerbare, og slik er det også med oppvåkning og praksis. Å utøve prajñāpāramitā er derfor å unngå ytterligheter av naiv realisme og nihilisme, ved å forstå den imaginære naturen til alle dharmaer. En slik innsikt overgår læren i de gamle buddhistiske skolene, og utøverne av prajñāpāramitā er eksemplifisert med Śāriputra og Maudgalyāyana.
==== Kapittel 4: Det som er likt det ulike ====
Man praktiserer prajñāpāramitā når man er «engasjert i [den meditative erkjennelse av at] tomheten er form». Det er ingen forbindelse mellom dette og de urene dharmaer som definerer verdenslidelsen, intet engasjement i praksisen som frakobler utøveren fra disse dharmaer, og ingen forbindelse mellom de rensende dharmaer og prajñāpāramitā. Men fortsatt eksisterer utøverne konvensjonelt, slik at medlemmene av det buddhistiske saṃgha som er irreversible bodhisattvaer, blir oppramset.
==== Kapittel 5: Språket ====
Følget lovpriser Buddhas beretning om prajñāpāramitā som «den beroligende og myke perfeksjon .... den verdensromlignende perfeksjon. Det er perfeksjonen av tomheten til spesielt definerte kjennetegn, det er perfeksjonen som er tildelt alle gode kvaliteter.» Buddha strekker ut tungen, og opplyser perfeksjonen i alle verdener, for alle vesener. De kommer alle og dyrker Buddha og genererer en altruistisk aspirasjon om å bli buddhaer som underviser i denne samme læren for andre vesener. Buddha smiler, fordi han ser gjennom klarsyn at medlidenheten hos munkene i forsamlingen vil forårsake at de alle blir buddhaer i fremtiden.
==== Kapittel 6: Subhūti ====
All undervisning av śrāvaka'er og guder skjer gjennom Tathāgata’s krefter uten å motsi fenomenenes natur. Dette utsagnet kommer i begynnelsen av kapittel 6, og er en innledning på en oppsummering av kapittel 84.Ordet bodhisattva brukes igjen og igjen, men er til syvende og sist ikke et ord for noe. Formens aggregater (de fem skandhas) er bare benevnelser, konvensjonelle etiketter som hjelper forståelsen, og slik er det også med sanseområder, alle deler av kroppen — kraniet og nakkebeinene ned til beinene i føttene — og alle ytre ting slik som gress og løv; endog buddhaer er bare navn og konvensjonelle begreper. Bodhisattva-utøvere forstår at den fundamentale lære i de fire edle sannheter — at aggregatene, sanseområdene og konstituentene er flyktige og ikke permanente, knyttet til lidelse snarere enn vellyst — bare er konvensjonelle navn for å gjøre ting forståelige. Ved å «stå uten mentalt å konstruere noe fenomen», kultiveres læren til de gamle buddhistiske skolene. Disse er systematisert som de 37 dharmaer for oppvåkning. Og hinsides disse kultiverer bodhisattvaen de seks pāramitā'er, de mirakuløse krefter og fryktløshet, opp til de 18 distinkte attributter til en buddha.Bodhisattvaer slår seg ikke til ro med definisjoner av den ultimate, udelte sanne virkelighet. De som ikke skjelver i møtet med en slik virkelighet, eller mangel på virkelighet, utøver prajñāpāramitā.
==== Kapittel 7: Inngangen til det feilfrie ====
Fra perspektivet til prajñāpāramitā som ser alle fenomener som dharmaprajñapti (ཆོས་སུ་བཏགས་པ།, chos su btags pa) — betegnelser på dharma, og ikke absolutte sannheter, oppstår både utøvelsen til śrāvaka'er og bodhisattvaer, deriblant de fire meditative stabiliseringer (ཏིང་ངེ་འཛིན། ཏིང་འཛིན།, ting nge ’dzin ting ’dzin) eller samādhi:
«Den samādhi som er utstyrt med oppvåkningens lemmer»: bodhyaṅgavatin (བྱང་ཆུབ་ཀྱི་ཡན་ལག་ཡོད་པ།, byang chub kyi yan lag yod pa)
«Samādhi av løvens gjesping»: siṃhavijṛmbhita (སེང་གེ་རྣམ་པར་བསྒྱིངས་པ།, seng ge rnam par bsgyings pa)
«Den samādhi som er uten anvendt tanke, men med vedvarende tanke»: avitarkavicāramātrasamādhi (རྟོག་པ་མེད་ཅིང་དཔྱོད་པའི་ཏིང་ངེ་འཛིན།, rtog pa med cing dpyod pa’i ting nge ’dzin).
«Den samādhi som er fristilt, frigjort og avdekket liksom verdensrommet»: ākāśāsaṃgavimuktinirupalepa (ནམ་མཁའ་ལྟར་ཆགས་པ་མེད་པས་རྣམ་པར་གྲོལ་ཞིང་གོས་པ་མེད་པ།, nam mkha’ ltar chags pa med pas rnam par grol zhing gos pa med pa).Utøvelsen gjør at bodhisattvaer unngår rigiditet («hardnet hode») og «kjærlighet for dharmaer». Det skjer når utøveren mister utøvelsens hensikt ut av syne — nemlig altruisme — og anser erkjennelsen av virkeligheten, oppnåelsen av fred eller endog altruismen som et mål i seg selv. Utøvere med «hardnet hode» blir śrāvaka'er, men stiger ikke høyere. Det veiledende prinsipp av medlidenhet tilhører bodhisattvaen. Fraværet av et «hardnet hode» er det samme som nyāma eller feilfrihet (སྐྱོན་མེད་པ།, skyon med pa).Endog den sublime tanken om oppvåkning (bodhicitta) er bare en merkelapp, og hvordan opererer den under nyāma? Denne «tanken er ingen tanke fordi tenkningens grunnleggende natur er klart lys eller prabhāsvara (འོད་གསལ་བ།, ’od gsal ba)». Den er klart lys fordi den ikke er sammen med eller uten brister, lidelsesfølelser eller intensjoner. Den verken vet eller ikke vet, verken eksisterer eller ikke eksisterer. Den er tilstanden med alle fenomeners iboende «slikhet».Śāriputra lovpriser Subhūti’s forklaring som autentisk: «i denne prajñāpāramitā er detaljerte instruksjoner for de tre vogner (triyāna, ཐེག་པ་གསུམ།, theg pa gsum) hvor bodhisattvaer, store vesener, burde utøve på nivåene til śrāvaka'er og pratyekabuddha'er, bodhisattvaer og buddhaer.»
==== Kapittel 8: Den religiøse mendikanten Śreṇika ====
Subhūti stiler et retorisk spørsmål: «Hvilken bodhisattva vil jeg gi råd og instruere i hvilken prajñāpāramitā?». Hvis alle fenomener bare er navn, bare er betegnelser på dharma, da er utøvelsen forgjeves. Subhūti svarer at fenomenene er konvensjonelle begreper for den uutsigelige sanne naturen til tingene, som ikke kan uttrykkes som noe i det hele tatt. Dette er startstedet for all praksis, og derfor er alle former for utøvelse gjennomførbare. Bodhisattvaer som ikke skremmes av denne realitet, er irreversible fra full oppvåkning.Alle fenomener er tomme. Form eller rūpa (གཟུགས།, gzugs) er formens tomhet. De 12 nidāna'er er tomme. Uvitenhet eller avidyā (མ་རིག་པ།, ma rig pa) er uvitenhetens romhet, frem til alderdom og død (jarāmaraṇa, རྒ་ཤི།, rga shi) er tomheten til alderdom og død. Alle fenomener er tomme. Derfor er holdningen til bodhisattvaer som praktiserer prajñāpāramitā at de ikke tar noe standpunkt om noe. Derfor marsjerer ikke bodhisattvaene under banneret til bokstaver, tomme ord eller utsagn, ei heller under banneret til de fire edle sannhetene, tomheten, eller til noe annet. Å gjøre dette er å ha steget ned til å oppfatte «jeg» og «mitt», og å mangle kyndige midler. Bodhisattva'er nekter «å begripe» noe som krever en differensiering gjennom et språk basert på årsakstegn eller nimitta (མཚན་མ།, mtshan ma). De ser på årsakstegn slik som śrāvaka'er ser på kleśa eller lidelsesfølelser (ཉོན་མོངས་པ།, nyon mongs pa). En lidelsesfølelse er basert på at man aksepterer en årsakssammenheng som virkelig. Dette fører til klamrende tilknytning og hat eller dveṣa doṣa (ཞེ་སྡང་།, zhe sdang). Disse samme årsaksforholdene får bodhisattvaer uten dyktige midler til å slå seg til ro med en grunnleggende vei og oppnå ekte resultater. Dette er også grunnen til at den religiøse mendikanten Śreṇika, en śrāvaka, oppnådde nirvāṇa ved å lytte til denne lære. Den førte han unna troen på årsakstegn. Śreṇika oppnådde nirvāṇa ved å innse at endog nirvāṇa var noe som ikke kunne begripes gjennom definisjoner. På samme måte går ikke bodhisattva'er inn i nirvāṇa før de har oppfylt sitt løfte om å hjelpe alle andre vesener til den fullstendige oppvåkning eller abhisambuddha (མངོན་པར་རྫོགས་པར་སངས་རྒྱས།, mngon par rdzogs par sangs rgyas).Śāriputra spør Subhūti om hva som ikke eksisterer og hva ikke kan begripes (དམིགས།, dmigs). Subhūti svarer at ingen fenomener eksisterer fordi de er tomme for en iboende natur eller svabhāva (ངོ་བོ་ཉིད། རང་བཞིན།, ngo bo nyid rang bzhin). En bodhisattva er aldri adskilt fra buddhasinnet, fordi alle fenomener er adskilt fra en iboende natur og ikke noe virkelig. Alle fenomener er uten definerende kjennetegn. Bodhisattva'ene går fremover til kunnskap om alle aspekter — sarvākārajñatā (རྣམ་པ་ཐམས་ཅད་མཁྱེན་པ་ཉིད།, rnam pa thams cad mkhyen pa nyid) , fordi de innser at ingenting er produsert og ingenting har gått fremover. Alt er tomhet. Endog det ultimate er tomhet for en iboende natur.
==== Kapittel 9: Årsakstegn ====
Selve tanken på at «jeg praktiserer prajñāpāramitā» er en mangel på kyndige midler, som noen ganger fører til noe, og andre ganger fører til abhisaṃskāra (མངོན་པར་འདུ་བགྱི་བ། མངོན་པར་འདུ་བྱེད་པ། མངོན་པར་འདུ་མཛད་པ།, mngon par ’du bgyi ba mngon par ’du byed pa mngon par ’du mdzad pa), som er slavebinding, å slå seg til ro med det som er destruktivt. Det fører ikke engang en śrāvaka til nirvāṇa, men til enda mer lidelse i saṃsāra. Bodhisattvaer må igjen akseptere at det ikke finnes noen andre dharmaer enn tomhet; de har aldri blitt produsert. Bodhisattvaene må forbli i den meditative stabiliseringene, som går fra sarvadharmānutpāda (ཆོས་ཐམས་ཅད་སྐྱེ་བ་མེད་པ།, chos thams cad skye ba med pa) opp til ākāśāsaṃgavimuktinirupalepa. Oppvåkningen av slike bodhisattvaer er blitt profetert, men bare som en konvensjonell merkelapp fordi ingen meditative stabiliseringer til syvende og sist eksisterer. Buddha gir Subhūti et kompliment for sin forklaring, ved å kalle ham for «den fremste av śrāvaka'er i en konfliktfri tilstand eller araṇa araṇya (ཉོན་མོངས་པ་མེད་པ།, nyon mongs pa med pa)».Alle ting er i en tilstand av absolutt naturlig renhet, hvor det ikke er noe som produseres eller tilskitnes, hvor ingenting kommer til syne eller forsvinner. Ved å anvende de to meningene av sanskrit-ordet vid («å eksistere» og «å vite»), sier Buddha at form, og så videre, ikke eksisterer på den måten som ordinære mennesker tror. Intet går fremover, og intet hviler. De som mentalt konstruerer et startpunkt, gjør fremskritt, og kommer til et endemål, praktiserer ikke prajñāpāramitā. Kunnskapen om alle aspekter — sarvākārajñatā, forutsetter at man ikke begriper noe fenomen.
==== Kapittel 10: Illusjonslignende ====
Alle ting er liksom en illusjon. Alle ting er bare navn og konvensjonelle begreper (མིང་གི་བརྡ། མིང་དང་བརྡ།, ming gi brda ming dang brda) som i virkeligheten ikke blir skapt. Bodhisattvaer som forstår dette oppnår kunnskap om alle aspekter, men det kan skremme nye utøvere som mangler venner eller kalyāṇamitra (དགེ་བའི་བཤེས་གཉེན།, dge ba’i bshes gnyen).Å forkynne de fire edle sannheter som en form for filosofisk absolutisme, fører til at man faller som offer for Māra og dårlige venner. Disse vil avskrekke synet på prajñāpāramitā og hevde at det ikke er Buddhas lære. Dårlige venner kan være Māra forkledd som en buddha. De kan si at hvis alt er tomhet, er bodhisattvaens vei uten hensikt. Māra kan også være forkledd som en mor eller far, som sier at istedet for denne verdens tortur bør man hvile i nirvāṇa. Noen ganger opptrer dårlige venner som en munk som forkynner de fire edle sannheter på en absolutistisk måte.
==== Kapittel 11: Forlegenhet ====
Teksten forklarer ordet bodhisattva fra mange vinkler, og sier deretter at begrepet mangler basis i virkeligheten. Sporene som etterlates av en bodhisattva er liksom sporene av en fugl i luften. Heller ikke en lysstråle etterlater seg noen spor, og slik er det også med lyset fra en tathāgata.
==== Kapittel 12: Eliminasjon av synspunkter ====
Deretter følger en liste over dharmaer, som starter med sunne dharmaer som det å ære ens foreldre, og så videre, og de 9 oppfatninger av kroppens frastøtende tilstand etter døden eller navasaṃjñā (འདུ་ཤེས་དགུ, ’du shes dgu) så vel som alle andre nivåer av smṛti (དྲན་པ།, dran pa) eller ordinært oppmerksomt nærvær og buddhistisk meditasjon. Den lister også opp ordinære usunne dharmaer som de ti usunne dharmaer eller daśākuśalakarmapatha (མི་དགེ་བའི་ལས་ཀྱི་ལམ་བཅུ། མི་དགེ་བ་བཅུའི་ལས་ཀྱི་ལམ།, mi dge ba’i las kyi lam bcu mi dge ba bcu’i las kyi lam) — tre fysiske usunne handlinger (drap, å stjele og ulovlig sex), fire verbale usunne handlinger (løgn, hevn og det å bable nonsens),og tre mentale usunne handlinger i form av begjær, ondskap og feilaktige synspunkter — og så videre; ekstraordinære fenomener og fenomener som ikke utflyter — āsrava (ཟག་པ།, zag pa), nemlig rensende dharmaer i sinnelaget til buddhaene — parikarman vyavadāna (ཡོངས་སུ་སྦྱང་བ། ཡོངས་སུ་སྦྱོང་བ། རྣམ་པར་བྱང་བ།, yongs su sbyang ba yongs su sbyong ba rnam par byang ba), som deles med andre utøvere, og som er unike for praksisen til de som følger buddhaene.Buddha, Śāriputra og Subhūti forklarer deretter begrepet «stort vesen» eller mahāsattva (སེམས་དཔའ་ཆེན་པོ།, sems dpa’ chen po) fra mange vinkler. En mahāsattva er fremst blant alle som «entrer strømmen» eller srotaāpanna kunadī (རྒྱུན་དུ་ཞུགས་པ།, rgyun du zhugs pa), og så videre. Vedkommende ser den ultimate naturen til vesener, behandler dem alle på samme måte og arbeider likt for dem alle. En srotaāpanna har aldri negative tanker om dem, følger den buddhistiske læren, perfeksjonerer den meditative stabilisering og alle andre rensende dharmaer og er ikke tilknyttet noe, heller ikke bodhicitta.Śāriputra spør om hvorfor alle ordinære uopplyste vesener ikke er frie fra tilknytninger og følelsen av besittelse. Subhūti svarer at i realiteten er de det, akkurat slik som sinnet til en buddha i sin iboende natur er uten tilknytninger og noen form for besittelse. Alle fenomener er på samme måte tomme og rene.
==== Kapittel 13: De seks pāramitās ====
Pūrṇa sier at en mahāsattva er pansret med det store panser av de sammenvevde seks pāramitās basert på en bekymring for alle vesener. Hver enkelt av de seks pāramitās — generøsitet (dāna), moralitet (śīla), tålmodighet (kṣānti), utholdenhet (vīrya), konsentrasjon (dhyāna) og visdom (prajñā), inkorporerer alle de fem andre pāramitās, og alle 36 underavdelinger av disse pāramitās er fylt med forståelsen av at alle fenomener er som illusjoner, tomme for enhver iboende natur. Praktiseringen av dem er alltid fokusert på og dedikert til kunnskapen om alle aspekter. En slik praksis bringer bodhisattvaen nær selve greensen for virkeligheten — nirvāṇa. Med kyndige midler, ved å gå inn i alle meditative tilstander uten å nyte dem og henge fast i dem, å bli gjenfødt gjennom medlidenhet men uten kraften fra meditative oppnåelser, å snu alt til det perfekte og fullføre oppvåkningen av hensynet til alle vesener, er bodhisattvaene i sannhet mahāsattvaer som gleder alle buddhaene og bodhisattvaene i de ti retninger.Śāriputra spør Pūrṇa om hvorfor vognen (yāna) til en mahāsattva er en stor vogn (mahāyāna). Det er en stor vogn fordi når en mahāsattva praktiserer de seks pāramitās, løfter den dem høyere og høyere gjennom tilstander av umålelig kjærlighet, medlidenhet, glede og sinnslikevekt, og høyere og høyere gjennom den første av de fire konsentrasjoner og gjennom de fire formløse absorberinger av endeløst rom, endeløse bevisstheter, ingenting i det hele tatt og verken persepsjon eller ikke-persepsjon. I mahāyāna blir en bodhisattva absorbert i og utgår fra alle de meditative stabiliseringer og absorberinger uten å falle ned til nivåene śrāvaka eller pratyekabuddha.Mahāyāna er en kunnskap om alle tomheter, meditative tilstander og aspekter av de fire edle sannheter ved å ikke begripe noenting, slik at det ikke er en kunnskap i noen av de tre perioder av tid eller i noen av de tre plan av begjær, form og formløshet. I denne forstand er det en kunnskap som ikke er en kunnskap i det hele tatt. Samtidig er mahāyāna av uendelig utstrekning, det inkluderer alle praksiser og oppnåelser, deriblant å modne vesener, rense et buddhaland og fullføre og perfeksjonere oppvåkningen.Hvordan fortsetter mahāyāna høyere og høyere? Den gjør det ved å praktisere alle de rensende dharmaer gjennom kunskapen om alle aspekter som ikke begriper noen ting i det hele tatt. Utøveren, «fra den første tanke om oppvåkning frem til det å sitte på stedet for oppvåkning», tilegner seg organer i den intensjon å oppsøke behovene til andre vesener, streifer fra buddhaland til buddhaland, og lytter til undervisningen av buddhaene uten begreper om at buddhalandene eller vesener skal dra nytte av det. Til slutt oppnår utøveren kunnskapen om alle aspekter og dreier dharmas hjul slik at alle buddhaene hever stemmen i lovprisninger.
==== Kapittel 14: Verken bundet eller frigjort ====
Pansret med et stort panser går bodhisattvaene inn i mangfoldige kropper og demonstrerer praksisen av de seks pāramitās, gjennomtrenger alle verdenssystemer med lys og ryster jorden, blåser ut alle flammene i helvetene, og så videre. Ved å demonstrere gavmildhet (dāna), får bodhisattvaene vesener til å dukke opp fra helvetene og andre dårlige gjenfødsler og bli gjenfødt som guder og mennesker. Han forstår at utførelsen av denne pāramitā er illusorisk, liksom arbeidet til en magiker, som tryller frem verdener laget av vakre materialer, og gir mat og alt annet disse vesenene krever eller nyter.Sinnet til bodhisattvaen har alltid kunnskap om alle aspekter og er alltid bekymret for levende veseners velvære, og de arbeider med å etablere velvære i enhver egnet situasjon, men er alltid klar over den illusoriske naturen til fenomenene. Bodhisattvaene vet at alle fenomener, endog kunnskapen om alle aspekter, er uten definerende kjennetegn, er ikke laget og foranlediger ikke noe, fordi det ikke er noe som kan skape dem, akkurat som i en drøm. Av denne grunn er form og så videre, de besmittende og de rensende dharmaer, verken bundet eller frigjort. Ingenting blir frigjort fordi ingenting eksisterer, på samme måte som i en drøm.
==== Kapittel 15: Meditativ stabilisering ====
Subhūti stiller en serie av spørsmål: «Herre, hva er den store vogn til bodhisattva mahāsattvaer? Herre, hvordan har bodhisattva mahāsattvaer begynt sin reise i den store vogn? Hvor har den store vogn startet? Hvor vil den store vogn stå? Hvem vil gå ut i den store vogn?».Responsen på det første spørsmålet gir en anledning til å forklare alle rensende dharmaer, både som en personlig øvelse og som en praksis som modellerer dharmaene som en demonstrasjon for andre. Svaret opplister og forklarer de 18 tomheter og betydningen av navnene på hver av de meditative stabiliseringer. På samme måte opplistes og forklares de fire anvendelser av oppmerksomt nærvær. For anledningen gis det en lang forklaring av oppmerksomt nærvær på kroppen, gjennom bevisstheten om sammensetningen av sansefakultetene og deres objekter, av fysisk aktivitet, av pusten, av kroppens konstituerende elementer og forskjellige former for avfall, og hvordan kroppen ser ut etter døden.
==== Kapittel 16: Inngangsporten til dhāraņĭ ====
I svaret forklares resten av de 37 dharmaer knyttet til oppvåkning, de tre meditative stabiliseringer av tomheten, mangelen på kjennetegn og mangelen på begjær, de 11 kunnskaper og hver av de tre evner—evnen til å forstå hva man ikke forstår, evnen til å forstå og evnen til å ikke forstå. Videre blir det gitt en forklaring av stadiene av meditativ stabilisering mellom begjærets område og det første nivået av konsentrasjon, og fra dettte punkt til den høyeste formløse absorbering; av de ti former for oppmerksomt nærvær (på de tre juveler og så videre), og på de fire umåleligheter og hver enkelt av de fire konsentrasjoner, de fire formløse absorberinger, åtte befrielser og ni serielle absorberinger. Det gis også en forklaring av de ti krefter, de fire former for fryktløshet, de fire detaljerte og gjennomgående kunnskaper, de 18 distinkte attributter til en buddha, og endelig en detaljert forklaring av de fire former for dhāraṇī som er basert på bokstavene i abugidaskriften kharoṣṭhī.
==== Kapittel 17: Nivårenselser ====
Som svar på Subhūti’s spørsmål om hvordan bodhisattvaer starter sin reise i den store vogn, sier teksten at bodhisattvaene gjør dette ved å stige fra det første til det tiende nivå. For hvert av de ti nivåer er det forskjellige antall renselser, som først fremstilles i lister og deretter forklares individuelt i en påfølgende seksjon. En bodhisattva mahāsattva på det tiende nivå kalles en tathāgata.For å nå det tiende nivået må man praktisere alle seks pāramitās, og med kyndige midler passere hinsides nivåene śuklavipaśyanā, gotra, aṣṭamaka, darśana, tanū, vītarāga, kṛtāvin og pratyekabuddha.Dette er fundamentale bragder hos en srotaāpanna, som en bodhisattva mestrer men ennå ikke fullt aktualiserer. Utøveren «passerer hinsides disse ni nivåer og blir stående på buddhanivået». Endog den udelte bodhisattvapraksis av alle nivåer som en demonstrasjon av andre er illusorisk og transcendert. På dette tiende nivået utøves det perfekte livet til et fullt oppvåknet vesen, som også transcenderes for den endelige og autentiske fulle oppvåkning.
==== Kapittel 18: Fremvisningen av å gå fremover i mahāyāna ====
Som svar på spørsmålet «Hvor vil den store vognen starte?», sier teksten at mahāyāna er ekvivalent med niryāna som betyr både «å gå fremover» og «fraværet av en vogn». Den store vognen omfatter alle fenomener og alle øvelser fordi alt er illusorisk og ingenting har noen definerende kjennetegn. Virkeligheten, tomheten og det kjennetegnsløse går ikke fremover noenstedsfra, og er en illusjon som ikke går fremover. «Vognen beveger seg ikke».Som svar på spørsmålet «Hvor vil den store vognen stoppe?», sier teksten at den stanser ingen steder fordi ingen fenomener stanser noe sted. Endog den iboende naturen til virkeligheten er tom for en iboende natur. Alle fenomener, alle de edle ting i resultatene av grunnleggende praksis, og selv bodhisattvaenes praksis stopper ingen steder.Som svar på spørsmålet «Hvem vil gå ut i den store vogn», sier teksten at ingen går fremover i den store vogn fordi et selv, et vesen, og så videre ikke kan bli oppfattet noe sted, ei eller kan noen av dharmaene som kan lokalisere et slikt vesen bli oppfattet (dmigs, དམིགས།; dmigs pa) brukes til å oversette en rekke sanskritord, deriblant ālambana, upalabdhi og alambhate). Alle ting er absolutt rene i sin natur og kjenner ingen forøkning eller nedgang. Ingenting blir oppfattet fordi alle ting er tomme.
==== Kapittel 19: Å transcendere ====
Den store vognen er stor fordi den overgår verden. Den er liksom verdensrommet som omfatter alle pāramitās opp til dhāraṇīene, og liksom du ikke kan oppfatte at rommet kommer eller går, og liksom tiden er lik tiden i alle tidsperioder og verken kommer eller går, slik er det også med den store vogn.Den store vognen overgår verden fordi verden er en konstruksjon. Den store vogn kan sammenlignes med verdensrommet. Retningene i rommet gjør ikke seg selv kjent. Rommet kan ikke bli kvalifisert etter størrelse, farge, tid, urenheter eller renselser, som noe som burde bli forstått, som frigjort fra grådighet og så videre, og der er ingen nivåer, veier eller resultater i rommet. Du kan ikke høre, se eller huske rommet, og det er ikke en del av noe annet noen steder. I rommet blir ingen tanke til, og på samme måte er det med den store vognen. Dharmadhātu eller «det dharma-konstituerende», (chos kyi dbyings, ཆོས་ཀྱི་དབྱིངས), verdensrommet og vesener er uendelige fordi, ved å spille på likheten mellom sanskritordene sattva («vesen», «tilstanden av å være») og sattā («tilstanden av eksistens»), å være er å ikke eksistere, og rommet er tilstander som ikke eksisterer, og slik er det med alle fenomener. Liksom tilstanden nirvāṇa ikke har rom for noen meninger, slik er det også med den store vogn.Alle dharmaer er ubevegelige, så den store vognen beveger seg ikke. Den grunnleggende natur til alle dharmaer verken kommer, går eller står stille. Det er ingenting før, i midten og etter på reisen til den store vogn fordi alle tidsperioder er tomme for disse tidsperioder.
==== Kapittel 20: Ikke to ====
Å snakke om den store vogn er å snakke om prajñāpāramitā fordi begge inkluderer alle sunne dharmaer. Til syvende og sist er det ingen forskjell på noe fenomen, så bodhisattvaene øver på å mestre og demonstrere dem for de som drar nytte av dem, og ikke i noen annen hensikt. Dette er fordi alle fenomener er illusoriske og deler de samme definerende kjennetegn—nemlig ingen kjennetegn i det hele tatt.Hvordan er det mulig å gi instruksjoner til bodhisattvaer som ikke kan bli funnet i de tre perioder av tid, er uprodusert, og er uten en grense? En bodhisattva er bare et ord og kan ikke bli oppfattet (dmigs, དམིགས།). Instruksjoner er gitt med forståelsen av denne realitet.Śāriputra stiller mange spørsmål. Som svar sier Subhūti at vesener («tilstander av vesener») ikke blir hevdet å være ved noen grense—før, etter eller i mellom—fordi de er ikke-eksisterende («tilstander ac ikke-eksistens»), og det samme gjelder for alle fenomener og utøvelser. Det er ingen bodhisattvaer man kan gi instruksjoner til, fordi form og så videre er tomme for form og tomme for enhver annen dharma. Bodhisattva er bare et navn som er plukket ut fra den tomme luften. Det er (på sanskrit) āgantukaṃ nāmadheyaṃ (གློ་བུར་དུ་བཏགས་པའི་མིང་། གློ་བུར་དུ་མིང་བཏགས། གློ་བུར་དུ་མིང་དུ་བཏགས་པ། མིང་དུ་བཏགས་པ། མིང་ཙམ་ཁོ་ན།, glo bur du btags pa’i ming glo bur du ming btags glo bur du ming du btags pa ming du btags pa ming tsam kho na).Bhagavān bruker ordet «selv» igjen og igjen, men det har aldri oppstått fordi det ikke eksisterer og ikke er funnet (nopalabhyate, དམིགས་སུ་མ་མཆིས་པ། མི་དམིགས།, dmigs su ma mchis pa mi dmigs), og det samme gjelder alle fenomener. Alle fenomener mangler således en iboende natur (svabhāva, ངོ་བོ་ཉིད། རང་བཞིན།, ngo bo nyid rang bzhin) fordi en iboende natur som oppstår fra en union eller forening (sāmyogika) ikke eksisterer.Det som ikke oppstår har ingen grunnleggende natur (prakṛti, རང་བཞིན།, rang bzhin), og kan derfor ikke bli instruert eller gi instruksjoner. Likevel er det bare en uskapt bodhisattva som utøver prajñāpāramitā ved å ikke se noen andre fenomener enn de som oppstår. Slike bodhisattvaer ser alle fenomener som lik illusjoner og er ikke redd når det blir gitt instruksjoner i prajñāpāramitā. Utøveren ser ingen fenomener i det hele tatt.
==== Kapittel 21: Subūthi ====
Ved å utvide svarene som ble gitt til Śāriputra i forrige kapittel, forklarer Subhūti enda en gang hva en bodhisattva og prajñāpāramitā er og hva en utforskning av fenomener medfører. Ved å bruke forskjellige etymologier, sier han at en bodhisattva blir kalt dette fordi bodhi («oppvåkning») i seg selv er en tilstand av væren (sattva). Å våkne til et fenomen betyr å kjenne det uten å akseptere at det til syvende og sist er virkelig, å kjenne det tvers gjennom, og kjenne de forskjellige navnene på det. Perfeksjonen (pāramitā) av visdom (prajñā) har sitt navn fordi den har «gått langt hinsides» (āram itā) eller «gått til den andre siden» (pāram itā) av alle fenomener.I en siste utveksling, sier Śāriputra og Subhūti at ordinære vesener ikke allerede er i nirvāṇa eller er oppvåknet selv om alle vesener og alle dharmaer ikke er produsert og bare er liksom illusjoner, fordi et uprodusert vesen eller dharma ikke har noen oppnåelse eller klar innsikt. Det er ingen vanskelige øvelser som bodhisattvaer må utføre for å oppnå dette målet. Bodhisattvaer jobber ganske enkelt for velferden til alle vesener i kunnskapen om at alle ting er uprodusert og tomme og ligner en illusjon. Oppnåelse og klar erkjennelse inntreffer på en ikke-dualistisk måte. De eksisterer bare som rene konvensjoner eller saṃketa (བརྡ།, brda). Livets former oppstår fra lidelser eller kleśa (ཉོན་མོངས་པ།, nyon mongs pa) og karma og de rensende dharmaer er alle bare konvensjonelle begreper til nytte for vesener. Når det gjelder det ikke-skapte, er det ikke der fordi noe virkelig eller uvirkelig ikke skjer—det er måten tingene er.Denne doktrine har aldri blitt formidlet fordi ingen ord noen gang er blitt produsert. Ingen selvtillit som gir en beredskap til å tale (pratibhāna, སྤོབས།, spobs pa), og ingen av kategoriene og fenomenene som skal forklares, har noen sinne blitt produsert.Alle ting er tomme for en grunnleggende natur eller prakṛti (རང་བཞིན།, rang bzhin), så ingen kan innta en fastlagt posisjonering med hensyn til noen ting.Likevel blir veien mot oppvåkning renset som en integrert praksis av de seks pāramitās. Det er ordinære og ekstraordinære pāramitās. Praktisering av den ordinære pāramitā av å gi (dāna), er å være generøs mens man fortsatt er tilknyttet forestilingen om et selv, idéen om andre, og idéen om å gi. Den ekstraordinære pāramitā av å gi er å være fri fra disse tilknytninger. Det er lignende for de andre pāramitās. Når det gjelder veien som blir renset, er det veien som inkluderer enhver øvelse og resultater som vesener av forskjellige dispisjoner kan føle seg tiltrukket av. Den inkluderer alle rensende dharmaer, og å praktisere dem alle er å arbeide med den ekstraordinære prajñāpāramitā. Dette er arbeidet som alle buddhaene i de tre tidsperioder har vært engasjert i.Śāriputra sier at alle vesener som vil bli bodhisattvaer alltid er oppmerksomme på målsetningen, kunnskapen om alle aspekter, for å være til nytte for vesener selv om de ikke vet det. Subhūti er enig, men ikke i den forstand at dette utsagnet er en absolutt sannhet. Bodhisattvaer er ikke alltid oppmerksomme på denne målsetning som dreier dharmas hjul, fordi alle fenomener er ikke-eksisterende og tomme.Denne redegjørelsen av Subhūti forårsaker at verdener skjelver, og Herren smiler fordi samtidig med dette, i milliarder av verdenssystemer forkynner buddhaer den samme doktrine og forårsaker at milliarder av vesener produserer tanken på uovergått, fullstendig oppvåkning eller anuttarā samyaksaṃbodhi (བླ་ན་མེད་པ་ཡང་དག་པར་རྫོགས་པའི་བྱང་ཆུབ།, bla na med pa yang dag par rdzogs pa’i byang chub).
==== Kapittel 22: Śatakratu ====
Forsamlingen av guder eller devas (ལྷའི་བུ།, lha’i bu) utstråler lys liksom solen, men lyset fra Tathāgata, et naturlig lys som ikke oppstår som resultat av modningen av noen handling, blender totalt disse mindre lysene. Hovedguden Śatakratu (བརྒྱ་བྱིན།, brgya byin), som har utført 100 av de mest komplekse ritualer, ber Subhūti om å undervise. Subhūti sier at selv gudene med de største bragder, som endog har oppnådd nirvāṇa, må produsere tanken på opplysning av hensyn til vesener som øver i prajñāpāramitā, og at de har evne til å gjøre det. Prajñāpāramitā er å demonstrere de fire edle sannheter, de 12 sammenkjedede komponenter av avhengig opprinnelse eller dvādaśāṅge pratītyasamutpāde (རྟེན་ཅིང་འབྲེལ་བར་འབྱུང་བའི་ཡན་ལག་བཅུ་གཉིས།, rten cing ’brel bar ’byung ba’i yan lag bcu gnyis) og alle de rensende dharmaer — parikarman eller vyavadāna (ཡོངས་སུ་སྦྱང་བ། ཡོངས་སུ་སྦྱོང་བ། རྣམ་པར་བྱང་བ།, yongs su sbyang ba yongs su sbyong ba rnam par byang ba), med den tanke at de som gjør dette vil oppnå kunnskap om alle aspekter til nytte for alle vesener.
==== Kapittel 23: Vanskelig å forstå ====
Utøvelsen setter en del av bildet sammen med alle de andre delene, slik at man mestrer alle doktriner og øvelser mens man foretar en detaljert og grundig analyse, ved å tenke: «De er selvløse, de er ikke meg, og de er ikke mitt og mine». Tanken på oppvåkning, bodhicitta (བྱང་ཆུབ་ཀྱི་སེམས།, byang chub kyi sems), er en motivasjon som fører til plantingen av «sunne røtter» eller kuśalamūla (དགེ་བའི་རྩ་བ།, dge ba’i rtsa ba) som vokser inn i den oppvåknede tilstanden som er den ultimate fordel eller paramārtha (དོན་དམ་པ།, don dam pa) for seg selv og andre.Tanken er de «sunne røtter» fordi den forblir stødig, og alltid vokser sterkere. Den er en dedikasjon i fordi den forblir satt på oppvåkningen av alle andre. Og likevel er det slik at ingen av disse stadier til bodhicitta til syvende og sist eksisterer. De er adskilte fra hverandre i ordinære utførelser, men forblir til syvende og sist eksakt de samme. Bodhisattvautøveren eller guden som praktiserer prajñāpāramitā på denne måte ved å ikke slå seg til ro med noen del, ser enheten i delene (paramārtha) og deres illusoriske forskjell.Herren priser Subhūti for sin redegjørelse, og Subhūti gjenspeiler hvordan Herren, som en bodhisattva, engasjerte seg i denne praksis av prajñāpāramitā. Med en følelse av takknemlighet, forkynner deretter Subhūti prajñāpāramitā til gudene. Gudene tenker at de ikke kan forstå et ord av hva Subhūti sier, og Subhūti sier at han ikke har sagt noe, liksom en magisk skapning ikke sier noe. Når gudene tenker at dette er dypsindig, sier Subhūti at det ikke er dypsindig. Når de spør om ingenting har blitt definert, svarer Subhūti ingenting—opplysningen kan ikke formidles av en lærer.Taleren, lytteren og lærdommene er liksom en drøm eller svapna (གཡར་ལམ། རྨི་ལམ།, g.yar lam rmi lam). Alle ting er lik en drøm. Bare de store śrāvakaer og bodhisattvaer, bare de med sunne røtter som har blitt godt plantet, vil motta en slik undervisning som ikke er objekt for den spekulative tanke.I prajñāpāramitā blir vognen til śrāvakaer, vognen til pratyekabuddhaer og den store vognen til bodhisattvaer forkynt i detalj som en handling som tjener andre, fordi alle fenomener er tomme.
==== Kapittel 24: Uten grenser ====
Deretter produserer gudenes overhode et magisk regn av blomster, og Subhūti bruker dem som et eksempel på øvelse. Bodhisattva-guder burde ikke trene i noen ting fordi de ikke ser noen ting. Bodhisattva-gudene ser ingen ting fordi alle ting er tomme for en iboende natur (svabhāva); de øver uten å lage en dualitet ut av praksis og resultat, eller ut fra kunnskapen (vidyā, རིག་པ།, rig pa) og et kjent objekt som man har kunnskap om. Ved å øve på prajñāpāramitā på denne måten, går gudene fremover til kunnskapen om alle aspekter.Alle de perfekte instruksjoner som Subhūti gir til gudene blir gitt gjennom den opprettholdende makten (adhiṣṭhāna, བྱིན་གྱིས་བརླབས་པ།, byin gyis brlabs pa) til Tathāgata, men samtidig opprettholdes de ikke av noen ting, fordi alle fenomener, endog tomheten og virkeligheten, ikke opprettholdes av noen ting, men holdes oppe og drives av ingenting. Ingenting er forbundet med eller løsrevet fra virkeligheten på en slik måte at den kan opprettholdes av det. Det er akkurat denne isolasjonen eller vivikta (དབེན་པ།, dben pa) som er den opprettholdende makten.
==== Kapittel 25: Den andre Śatakratu ====
Gudene roper ut i glede over denne fremstilling av prajñāpāramitā som presenterer de tre vogner eller triyāna (ཐེག་པ་གསུམ།. theg pa gsum) uten å presentere noe fenomen som skal oppfattes i det hele tatt. Bodhisattvaer som praktiserer denne prajñāpāramitā blir kalt tathāgataer.Herren sier til gudene at da han var en studerende brahmin eller māṇava (བྲམ་ཟེའི་ཁྱེའུ།, bram ze’i khye’u) i Padmāvatī (པད་མ་ཅན།, pad ma can) som praktiserte alle de andre rensende dharmaer på en måte hvor ingenting oppfattes eller anupalambhayogena (མི་དམིགས་པའི་ཚུལ་གྱིས།, mi dmigs pa’i tshul gyis), profeterte buddha Dīpaṃkara (མར་མེ་མཛད།, mar me mdzad) at i den heldige tidsalder eller bhadrakalpa (བསྐལ་པ་བཟང་པོ།, bskal pa bzang po), etter utallige eoner, ville han bli buddha Śākyamuni (ཤཱཀྱ་ཐུབ་པ།, shAkya thub pa).Han sier til gudene at prajñāpāramitā vil beskytte dem og alle andre fra skade, så de bør ta det opp og utøve det. Gudene svarer at de alltid vil beskytte prajñāpāramitā og de som praktiserer prajñāpāramitā, fordi den er kilden til alt godt i verden.
==== Kapittel 26: Å gripe tak i ====
Prajñāpāramitā er svært gunstig. Den er nyttig for vesener gjennom undervisningen i de tre vogner. Den forhindrer konflikter og interreligiøse fiendskaper. Gudene vokter og beskytter på en naturlig måte, og buddhaene og bodhisattvaene legger naturlig merke til, de som praktiserer denne prajñāpāramitā, på grunn av deres demonstrasjon av generøsitet, moralititet, overbærenhet, og så videre. De er uten noen innbilskhet fordi de ser all utøvelse som de demonstrerer som tomhet, som utøves bare for å hjelpe andre.Selv om de angripes kan angrepet ikke skade dem, selv om de kjemper i frontlinjen. Ingen kan trenge gjennom for å skade noen som utøver prajñāpāramitā.
==== Kapittel 27: Relikveskrin ====
Vi har stor nytte av å dyrke de fysiske etterlatenskaper til en tathāgata som er plassert i et relikvieskrin, men dette kan ikke sammenlignes med å beundre prajñāpāramitā endog som en fysisk hellig bok. De fysiske etterlatenskaper til en tathāgata kan nemlig spores tilbake til prajñāpāramitā. Prajñāpāramitā er læreren og opprinnelsen til en tathāgatas relikvier. De tre juveler og alle deres fordeler stammer fra kunnskapen om alle aspekter, og det gjør også dyrkelsen av en hellig bok som forklarer det mer inngående.
==== Kapittel 28: Deklarasjon om de gode kvaliteter ved tanken på oppvåkning ====
Hvorfor vet ikke folk dette? Hvorfor er det så mange som dyrker statuer og relikvier av tathāgata, men ikke prajñāpāramitā? Det er fordi en beundring av prajñāpāramitā som underviser om tanken på oppvåkning og den illusoriske naturen til alle utøvelser og bragder ikke er lett tilgjengelig. Hvor mange vesener endog beundrer den grunnleggende moralitet og de tre juveler mer enn erfaringene av saṃsāra? Det er ekstremt sjeldent at man dyrker bodhicitta; det er endog sjeldnere å dyrke bodhicitta som en tom demonstrasjon.Stor er den fortjeneste som blir oppnådd ved å bygge et relikvieskrin av gull, edelstener og lignende for å oppbevare restene av tathāgatas kropp. Men bare det å nedskrive prajñāpāramitā og beundre det produserer en større fortjeneste. Selv om så mange vesener som kan forestilles skulle bygge så mange relikvieskrin som mulig og dyrke relikviene av tathāgatas som er plassert i dem, ville det ikke produsere så stor fortjeneste som dette å skrive ned prajñāpāramitā og dyrke den, fordi alle ordinære og ekstraordinære sunne handlinger og fortjenester kommer fra denne prajñāpāramitā. Alle fortjenester på dette tidspunkt og i fortsettelsen utgår fra fra dette. Tanken om oppvåkning er nemlig fullt ut oppvåknet til alle ting som kan gi fortjeneste til alle vesener overalt til enhver tid som informerer om prajñāpāramitā.
==== Kapittel 29: Forskjellige religiøse medikanter blant Tīrthika ====
Det å bare sitere prajñāpāramitā fører til at det slår tilbake av de av andre trosretninger som ønsker å kritisere den. Der har ingen verdi å prøve å undervise den for de som har bestemt seg at den ikke er av det gode. Māra vil ikke tåle det og ønsker å så forvirring, men hovedguden som ser dette bare resiterer prajñāpāramitā og māra vender seg tilbake. De andre gudene jubler og kaster blomster i luften.
==== Kapittel 30: Fordelene ved å ta opp og tilbede ====
Ānanda spør om hvorfor prajñāpāramitā er det ypperste av de seks pāramitās. Det er fordi de andre pāramitās blir perfeksjonert når de gjennomtrenges av visdom. Utøveren dedikerer seg til perfeksjonen av kunnskap om alle aspekter på en ikke-dualistisk måte, med kunnskapen om at alle fenomener er tomme og illusoriske av natur. På denne måten omdannes de til perfeksjoner.De gode kvaliteter som frembringes av prajñāpāramitā er utallige og umålelige. Bodhisattvaer som utøver prajñāpāramitā tiltrekker seg alle gudene som kommer for å beundre og lytte. Det gunstige nærværet av disse himmelske vesener, er kjennetegnet ved en spesiell duft. Derfor burde stedet hvor prajñāpāramitā kopieres i skreven form, eller hvor det blir utøvd, holdes rent og dekoreres på en vakker måte. Ved å trene i prajñāpāramitā føler bodhisattvaene seg fysisk og mentalt rolige, har gode drømmer, hører at prajñāpāramitā blir undervist overalt, ser relikvieskrin til tathāgata og folk som dyrker dem, og de fylles med entusiasme og energi.
==== Kapittel 31: Fysiske rester ====
Endog bare i bokform er prajñāpāramitā mer verdifull enn en hel verden fylt med relikvier fra tathāgata, men fortsatt kan det ikke gripes og drøftes. Til syvende og sist gir det ingen fordeler. Prajñāpāramitā fortjener dyrkelse. Liksom de andre gudene dyrker tronen til hovedguden når han ikke er der, slik kommer også alle vesener for å dyrke prajñāpāramitā som stedet hvor alle tathāgataene og alle gode kvaliteter er lokalisert. Men prajñāpāramitā kan ikke lokaliseres noen steder; det finnes intet årsakstegn gjennom hvilket det kan oppfattes. Å se tathāgata er å se prajñāpāramitā. Når en bodhisattva leser opp fra prajñāpāramitā er det ekvivalent med at buddha underviser i de 12 inndelinger av undervisning—sūtraene (མདོ།, mdo), melodiøse fortellinger eller geya (དབྱངས་ཀྱིས་བསྙད་པ།, dbyangs kyis bsnyad pa), profetier eller vyākaraṇa (ལུང་དུ་བསྟན་པ།, lung du bstan pa), og så videre. Det er ekvivalent endog med at et uendelig antall av tathāgataer i enhver retning gjør det, fordi alle tathāgataer frembringer prajñāpāramitā, som er kilden til deres kunnskap om alle aspekter.
==== Kapittel 32: Merittenes overlegenhet ====
Bodhisattvaer som har skrevet ned prajñāpāramitā, båret det i minnet, resitert det, mestret det, hatt en korrekt oppmerksomhet på det og illuminert det for andre står ikke overfor problemer, på samme måte som en debitor som forfølges av kreditorer er trygge med en rik regent som leder. Ingenting kan ramme slike bodhisattvaer, akkurat som en enorm himmelsk juvel avverger all sykdom og holder giftige slanger og så videre unna, og akkurat som en slik juvel holder temperaturen konstant og gjør klart vann til vann i forskjellige farger. Store fortjenester oppstår fra det å respektere og dyrke relikvier, men kommer ikke i nærheten av det som utgår fra prajñāpāramitā. På samme måte som fortjenestene ved å dyrke relikvier ikke er så store som fortjenestene fra å dyrke prajñāpāramitā, slik er fortjenestene ved å skrive ned prajñāpāramitā og dyrke det ikke like store som å gi det til andre for dyrkelse. Endog større fortjenester kommer fra å gi det som en forklaring til andre, fordi forklaringen gir bragder innenfor de tre vogner.Som det heter i teksten:
Fordi bodhisattvaene har utgått fra prajñāpāramitā, utgår tathāgataer, arhater og perfekte fullstendige buddhaer (samyaksaṃbuddha, ཡང་དག་པར་རྫོགས་པའི་སངས་རྒྱས།, yang dag par rdzogs pa’i sangs rgyas) fra bodhisattvaene; og śrāvakaer og pratyekabuddhaer har utgått fra tathāgataer.
==== Kapittel 33: Dedikasjon ====
Bodhisattvaer jubler over sunne gjerninger og dedikerer fortjenesten fra denne oppvåkningen for å tjene alle vesener. Dette alene overgår verdien fra en gjerning som bare er gjort til fordel for den som gjør det. Bodhisattvaer setter sammen den enorme fortjenesten laget av glede over alle aktivitetene til alle buddhaene og deres undervisning og i opplæringen og prestasjonene til śrāvakaer. De gjør det til noe som er felles for alle vesener og dedikerer det til oppvåkning. Men selv om bodhisattvaene gjør dette, kan de objektive støttene (de sunne aktiviteter, vesener og oppvåkningen) som kommer sammen i denne gledelige og dedikerende sinnstilstand ikke eksistere og kan ikke defineres. Den rette dedikasjon som gjøres med forståelsen av tanken på oppvåkning, på alle sunne og nyttige handlinger den motiverer, gleden som utløses i dem under dedikasjonen for oppvåkning og oppvåkningen i seg selv har aldri blitt produsert, men er illusorisk.Troen på og beundringen av prajñāpāramitā—i betydningen av alt som er til fordel for vesener—blir sterkere og sterkere når dette blir forstått og satt ut i praksis. Bodhisattvaer som er ny i denne praksis og dedikasjon og som søker årsakstegn, har—
en feilaktig persepsjon eller saṃjñāviparyāsa (འདུ་ཤེས་ཕྱིན་ཅི་ལོག, ’du shes phyin ci log)
en feilaktig tanke eller cittaviparyāsa (སེམས་ཕྱིན་ཅི་ལོག, sems phyin ci log)
et feilaktig syn eller dṛṣṭiviparyāsa (ལྟ་བ་ཕྱིན་ཅི་ལོག, lta ba phyin ci log)En slik dedikasjon er som å spise mat med gift.Et årsakstegn eller nimitta (མཚན་མ།, mtshan ma) er den projiserte virkelighet som fungerer som den objektive støtte for en kognitiv tilstand. Det kan ikke skilles ut fra den kognitive tilstanden og kan nyte et minstemål av konvensjonell virkelighet. Å «praktisere med årsakstegn» betyr å se på et tilsynelatende fenomen og akseptere at det har en større virkelighet enn det egentlig har.Dedikasjonen bør utføres slik som alle tathāgataer har foretatt den, innenfor rammene av den sanne natur til alle fenomener, nemlig som uten differensierende kjennetegn eller lakṣaṇa (མཚན་ཉིད།, mtshan nyid). Beundring og tro, glede og dedikasjon, hører ikke hjemme i de tre virkelighetsplan eller tridhātu (ཁམས་གསུམ།, khams gsum). De hører heller ikke hjemme i de tre tidsperioder eller trikāla (དུས་གསུམ།, dus gsum). Ingenting dedikerer noe til noen ting.Når dedikasjonen blir gjort på korrekt måte, er dens fortjenester eller puṇya (བསོད་ནམས།, bsod nams) enestående. Gudene priser denne dedikasjon og milliarder av guder fra andre verdener nærmer seg og gir sin lovprisning.Herren forteller dem at den største dedikasjon tilbys av milliarder av guder som har produsert tanken på oppvåkning, mens de ikke oppfatter noe som fortjenestefullt ettersom de oppfatter dedikasjonen som er gjort uten å begripe noe. Dedikasjonen er gjort uten å gripe, uten å avvise, uten å projisere falskt, uten å skaffe seg noe og uten å begripe de sunne røtter—med den tanke at der ikke er noe som skapes, intet opphør, ingen tilskitning og ingen renselse av dharma. Og dette er den høyeste dedikasjon.
==== Kapittel 34: En perfekt lovprisning av fullbyrdelsens kvalitet ====
Alle sunne dharmaer stammer fra prajñāpāramitā, og derfor burde den behandles som læreren.Prajñāpāramitā er som øynene som veileder de andre pāramitāer. Man finner og produserer kunnskapen om alle aspekter innenfor en selv ved å ikke finne og produsere noe fenomen. Dette er å utøve prajñāpāramitā.Likevel forsaker man prajñāpāramitā som meningsløst. Man har tillit til prajñāpāramitā som en øvelse i kunnskapen om alle aspekter ved å ikke ha tillit til noe fenomen eller i oppnåelsen i noe resultat.
==== Kapittel 35: Helveter ====
Hvis prajñāpāramitā virkelig er i samsvar med lovprisningene som er dynget på det, hvorfor er det slik at så mange mangler interesse for det, eller endog verre, avviser det som en uautentisk lære? Noen av dem som oppfatter denne læren er noen som har hørt om den og beundret den i mange tidligere liv. De som har dyrket buddhaene i tidligere liv mens de har grepet noe, er de som finner læren mest provoserende, Når de opponerer mot læren av prajñāpāramitā, kilden til en skik fortjeneste, bringer deres handlinger de mest avskyelige resultater i fremtiden. Deres fremtidige lidelse er så grusom at den ikke burde nevnes, fordi den vil få lytterens hjerte til å briste.De som har falt i klørne på dårlige venner og ikke har de nødvendige sunne røtter vil ikke tro på prajñāpāramitā; de kan ikke akseptere tomheten i alle fenomener. Det er intet saṃsāra og intet nirvāṇa. Alle ting er rene. Renheten i det endelige resultatet, kunnskapen om alle aspekter, og renheten i de lidelsens aggregater er den samme renheten.
==== Kapittel 36: Å forkynne renheten til alle dharmaer ====
Renheten er dyp, illuminerende, går ikke fra en livsform til den neste, er ubesmittet, kjenner ingen oppnåelse eller klar erkjennelse (abhisamaya, མངོན་པར་རྟོགས་པ།, mngon par rtogs pa), blir ikke til noe sted, og verken hjelper eller hindrer noen ting eller tar tak i noen sannhet.Noen oppfatter denne prajñāpāramitā gjennom et årsakstegn og gjør det til en absolutt sannhet. De befinner seg langt fra prajñāpāramitā.Dersom de oppfatter selv de mest sublime kvalitetene til en buddha, har de en tilknytning. Tilknytningen finner sted når de oppfatter bodhicitta, veien, hva kunnskapen omfatter, resultatene av øvelsene — alle buddhaene av de tre tidsperioder og deres kvaliteter — og gleder seg over det til nytte for alle vesener, og vender det til en kunnskap om alle aspekter.Det er tilknytning fordi alle disse ting mangler en grunnleggende eksistens eller prakṛti (རང་བཞིན།, rang bzhin). For å undervise i prajñāpāramitā må man praktisere det uten å ha en oppfatning av det. Det å ha noen forestilling om tathāgataene, sunne røtter som vokser inn i oppvåkningen, eller parinirvāṇa (ཡོངས་སུ་མྱ་ངན་ལས་འདས་པ།, yongs su mya ngan las ’das pa) er å ha tilknytning.
==== Kapittel 37: Ingen ====
Tathāgataene gir en utmerket forklaring på læren om prajñāpāramitā, men det gjør ingenting verken bedre eller verre; det er som å lovprise eller kritisere verdensrommet, det forandrer ingenting. Å utøve prajñāpāramitā er som å trene i rommet. Dette gjør det mulig for lærlingen å bli bevæpnet med en rustning som tåler alle vanskelighetene som utholdes for å ivareta andres behov. Gudene og andre er ikke nødvendig for å vokte prajñāpāramitā's romlignende perfeksjon. Bare praksisen med beskytter mot alle ting. Ingenting kan skade en utøver som ikke feilaktig projiserer noe.Gudene redupliserer magisk utførelsen av undervisningen i prajñāpāramitā med de samme ordene, de samme samtalepartnerne, de samme gudene og den samme buddha i alle de ti retninger. Buddha sier at den fremtidige buddha Maitreya vil undervise på nøyaktig den samme måten. Denne prajñāpāramitā lindrer all lidelse og bringer alle resultater liksom en stor juvel. Den begriper ingenting, fører ikke til at noen ting blir etterlatt, og fører ikke til at noen ting oppnås. Den er ikke en klar erkjennelse eller abhisamaya. Gudene heier på denne dreiningen av hjulet som ikke er noen dreining i det hele tatt.
==== Kapittel 38: Kan ikke begripes ====
Subhūti oppramser 173 kvaliteter eller aspekter av prajñāpāramitā. Hovedguden og Śāriputra priser prajñāpāramitā og sier at de som utøver den har hatt respekt for det i deres tidligere liv. De praktiserer den men begriper ingenting, deriblant av selve utøvelsen. De som er i stand til å praktisere prajñāpāramitā er irreversible fra perfekt, fullstendig oppvåkning, og deres oppvåkning er profetert av buddhaene. De vet at det er slik, akkurat som en person som har kommet gjennom en tett jungel vet at en by er nær når de ser de første lysningene på kanten av jungelen, eller når en person som har satt av for å se havet vet at det er nær når landet flater ut og treløse sanddyner vises, eller når de vet at våren har kommet når knoppene dukker opp på trærne eller når en gravid kvinne føler varslene om fødselen til hennes barn.Subhūti sier at alle ting i prajñāpāramitā er til nytte for andre på myriader av vis. Det innbefatter alle ting som gjør folk lykkelige. De som utøver det, gjør det for å oppnå opplysning til nytte for verden. De mestrer og demonstrerer alle øvelser for andre, i henhold til deres evner og tilbøyeligheter, og likevel blir utøvelsen gjort innenfor det å se at det ikke er noe å bli tatt bort og ingenting som skal legges til den ufattelige virkelighet.Prajñāpāramitā er verdifull, og liksom enhver rikdom, tiltrekker den seg farer og må beskyttes. Māra prøver å hindre dem som kopierer, leser eller utøver prajñāpāramitā. Likevel er Māra ute av stand til å gjøre det fordi buddhaene alltid står bak utøverne. Nærværet av prajñāpāramitā avhenger av de sunne røtter hos utøveren.
==== Kapittel 39: Den nordlige regionen ====
Først sirkulerte prajñāpāramitā i sør, deretter i Vartani (øst), og fra der gikk den til de nordlige regioner (Gandhāra, i det nåværende Pakistan og Afganistan), og beskytter vesener fra fremtidige onde gjenfødsler.I de siste 500 årene er det prajñāpāramitā som gjør arbeidet for buddhaene. Men selv om den har spredt i det vide seg til de nordlige regioner vil det være mange bodhisattvaer der som ikke får høre om prajñāpāramitā, eller som vil bli skremt av det. De som utøver det har blitt kjent med det i tidligere livsløp.De er forpliktet til andres velferd og erklærer deres forpliktelse i nærvær av buddhaene. Men selv de som også er ukjente med det fra tidligere liv, vil gjennom gradvis praktisering av generøsitet og så videre, bygge opp sunne røtter og vil bli gjenfødt i mer heldige livsformer hvor de vil høre om og reagere positivt på læren. Alle de som streber etter å utøve de seks pāramitāer vil gjøre dette til slutt.
==== Kapittel 40: Arbeidet til Māra ====
Hindringene som oppleves av de som øver i prajñāpāramitā er mange. Blant disse er å bli alt for selvsikker om hva prajñāpāramitā er og pontifisere om det når man lager kopier av tekstene; det å bli slått av når man i prajñāpāramitā ikke finner spesifikke historiske referanser til en selv og sin egen situasjon, og priviligere bare bøker som underviser i lærdommene til de gamle buddhistiske skolene; ønsket å bli en god munk eller nonne som får respekt av nærmiljøet og, for å gjøre det, privilegerer bøker som hjelper til med å lære om prajñāpāramitā; å lære de grunnleggende øvelser og utrope seg selv til ekspert som forklarer dem på en absolutistisk måte; og vende prajñāpāramitā i en bok, en kunnskap eller en utøvelse til noe absolutt.
==== Kapittel 41: Ikke fullkomment på grunn av Māra ====
Endog det å definere prajñāpāramitā som ufattelig og hinsides språket på en absolutistisk måte er en hindring, på samme måte som det å bli distrahert av hverdagsgjøremål, eller å bli fascinert av de gamle buddhistiske skolene som neglisjerer prajñāpāramitā. Forskjellige uoverensstemmelser som inntreffer mellom den studerende og lærere utgjør også hindringer.
==== Kapittel 42: Avsløringen av verden ====
Akkurat som en mor med mange barn blir ivaretatt av sitt avkom, fordi de har en takknemlighetsfølelse når de tenker på hvordan hun sørget for deres fødsel og lærte dem om verden, slik føler også bodhisattvaer og buddhaer en takknemlighet og søker prajñāpāramitā som ga fødsel til dem og lærte dem om kategoriene av aggregater, de tre eksistensplan og så videre, og alle de udelte, rensende dharmaer og kunnskapen om en buddha, og om hvordan dem alle til syvende og sist er uten en iboende natur og er konvensjonelle illusjoner.They feel a sense of gratitude and look after prajñāpāramitā because it has also taught them to know how different beings feel and think, and all the wrong views that people entertain, including the different types of wrong view based on a belief in going on and on forever or being completely annihilated. It has also taught them the true reality of all phenomena and the perfect, complete awakening of a tathāgata to that reality.
=== Den tibetanske originalteksten ===
Nedenfor er vist originalteksten i Dergé Kangyur med tibetansk skrift, så vel som en translitterasjon med vestlige bokstaver.
== Referanser ==
== Noter ==
== Litteratur ==
Bidyabinod, Binod Bihari (1927). Fragment of a prajñāpāramitā manuscript from Central Asia. Memoirs Of The Archaeological Survey Of India No.32. IBE Manager, Government of India Press, Central Publication Branch, Calcutta, 1927.
Conze, Edward (1950). Preliminary Note on a Prajñāpāramitā-Manuscript. Cambridge University Press, The Journal of the Royal Asiatic Society of Great Britain and Ireland, No. 1/2, april 1950. s. 32-36. DOI 10.1017/S0035869X00103296.
Conze, Edward (1962). The Gilgit manuscript of the Aṣṭādaśasāhasrikāprajñāpāramitā : chapters 55 to 70 corresponding to the 5th Abhisamaya. Istituto per il medio ed estremo oriente, Roma, 1. januar 1962. BQ1902.E5C6.
Conze, Edward (1974). The Gilgit manuscript of the Aṣṭādaśasāhasrikāprajñāpāramitā : chapters 70 to 82 corresponding to the 6th, 7th, and 8th Abhisamayas. Journal of the American Oriental Society, Roma, 1974. DOI:10.2307/596807Corpus ID: 163369521.
Conze, Edward (1978). The Prajñāpāramitā Litterature. The Reiyukai, Tokyo, 1978. ISBN 978-8121509923. ISBN 8121509920.
Conze, Edward (1985). The Large Sutra on Perfect Wisdom: With the Divisions of the Abhisamayalankara. Center for South and Southeast Asia Studies, University of California, Berkeley, California (Book 18), 24. januar 1985. ISBN 978-0520053212. ISBN 0520053214.
Conze, Edward (1994). The Perfection of Wisdom in Eight Thousand Lines and Its Verse Summary (Bibliotheca Indo-Buddhica) (PDF). South Asia Books; New edition, 19. oktober 1994. ISBN 978-8170304050. ISBN 8170304059.
Digital Dictionary of Buddhism (2001). 般若波羅蜜多經 Bōrě bōluómì duō jīng Basic Meaning: Sutra on the Perfection of Wisdom. Digital Dictionary of Buddhism, 8. september 2001, oppdatert 30. juni 2019 (logg inn med brukernavnet «guest», og oppgi ikke noe passord).
Digital Dictionary of Buddhism (2006). 般若波羅蜜多經 Bōrě bōluómì duō jīng Basic Meaning: Sutra on the Perfection of Wisdom. Digital Dictionary of Buddhism, 24. februar 2006, oppdatert 30. april 2014 (logg inn med brukernavnet «guest», og oppgi ikke noe passord).
Ghosa, Pratapacandra (1902). Śatasāhasrikā Prajñāpāramitā: Theological and philosophical discourse of Buddha with his disciples in a hundred-thousand stanzas. Asiatic society, 1902.
Hikata, Ryfishé (1958). «Suvikrāntavikāamiparipŗcchā Prajñāpāramitā-Sūtra». An Introductory Essay on Prajñāpāramitā Literature (PDF). Fufuoka, Kyūshū University, 1958. s. ix-lxxxiii.
Kanakura, Yensho (1953). A Catalogue of the Tohuko University Collection of Tibetan Works on Buddhism. Sendai, Japan, 1953.
Konow, Sten (1942). Central Asian Fragments of the Ashṭādaśasāhasrikā prajñāpāramitā and of an unidenfieied text. Memoirs Of The Archaeological Survey Of India No.69. IBE Manager, Government of India Press, Calcutta, 1942.
Lancaster, Lewis, R; Park, Sung-bae (2004). K 1 (T. 220) (H. 219). The Korean Buddhist Canon: A Descriptive Catalogue, 2004. CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste (link)
Ligeti, Lajos (1942). Catalogue du Kanĵur mongol imprimé Vol. I (PDF). Bibliotheca Orientalis Hungarica III, Société Kórösi Csoma, Budapest, 1942.
Nanjo Bunyu (1883). A catalogue of the Chinese translation of the Buddhist Tripitaka (PDF). Clarendon Press, Oxford, 1883.
Padmakara Translation Group (2022). ཤེས་ཕྱིན་ཁྲི་པ། · shes phyin khri pa, ༄༄། །ཤེར་ཕྱིན་ཁྲི་བརྒྱད་སྟོང་པ། The Perfection of Wisdom in Eighteen Thousand Lines Așțādaśasāhasrikāprajñāpāramitā འཕགས་པ་ཤེས་རབ་ཀྱི་ཕ་རོལ་ཏུ་ཕྱིན་པ་ཁྲི་པ་ཤེས་བྱ་བ་ཐེག་པ་ཆེན་པོའི་མདོ། ’phags pa shes rab kyi pha rol tu phyin pa khri pa zhes bya ba theg pa chen po’i mdo The Noble Mahāyāna Sūtra “The Perfection of Wisdom in Eighteen Thousand Lines”, Āryāțādaśasāhasrikāprajñāpāramitānāmamahāyānasūtra. Toh 10, Degé Kangyur, bind 29 (ཀ, ka), folio 1a.1-300a.7, bind 30 (ཁ, kha), folio 1a.1-304a.7, bind 31 (ག, ga), folio 1a.1-206a.7, oversatt av Gareth Sparham. Publisert 31. mai 2022 (på siden står det feilaktig 31. mars), gjeldende versjon 1.0.9 (2022).
Padmakara Translation Group (2018). ཤེས་ཕྱིན་ཁྲི་པ། · shes phyin khri pa, ༄༄། །ཤེས་ཕྱིན་ཁྲི་པ། The Transcendent Perfection of Wisdom in Ten Thousand Lines Daśasāhasrikāprajñāpāramitā འཕགས་པ་ཤེས་རབ་ཀྱི་ཕ་རོལ་ཏུ་ཕྱིན་པ་ཁྲི་བརྒྱད་སྟོང་པ་ཞེས་བྱ་བ་ཐེག་པ་ཆེན་པོའི་མདོ། ’phags pa shes rab kyi pha rol tu phyin pa khri brgyad stong pa zhes bya ba theg pa chen po’i mdo The Noble Mahāyāna Sūtra “The Transcendent Perfection of Wisdom in Ten Thousand Lines”, Āryadaśasāhasrikāprajñāpāramitānāmamahāyānasūtra. Toh 11, Degé Kangyur, bind 31 (ག, ga), folioene 1b.1–91a.6 og bind 32 (ང, nga) folioene 92b.1–397a.7, oversatt av Dr. Gyurme Dorje, og redigert av Charles Hastings og John Canti med bidrag av Greg Seton, under ledelse av Jigme Khyentse Rinpoche og Pema Wangyal Rinpoche. Publisert 16. februar 2018, gjeldende versjon 1.40.12 (2022).
Padmakara Translation Group (2022). ༄༄། །འཕགས་པ་ཤེས་རབ་ཀྱི་ཕ་རོལ་ཏུ་ཕྱིན་པ་འབུམ་པ་དང་། ཉི་ཁྲི་ལྔ་སྟོང་པ་དང་། The Long Explanation of the Noble Perfection of Wisdom in One Hundred Thousand, Twenty-Five Thousand, and Eighteen Thousand Lines *Āryaśataśasāhasrikāpañcaviṃśatisāhasrikādaṡasāhasrikāprajñāpāramitābṛhaṭṭīkā by Daṃṣṭrasena Vasubandhu Diṣṭasena, Tibetan translation Surendrabodhi, Yeshé Dé. Toh 3808, Degé Tengyur, vol. 93 (sher phyin, pha), folios 1.b–292.b, oversatt av Gareth Sparham, publisert 15. august 2022, gjeldende versjon 1.0.8 (2022).
Taishō Shinshū Daizōkyō. Taisho Tripitaka Vol. T07, No. 220 大般若波羅蜜多經. bokrull 401-600, Chinese Buddhist Electronic Text Association.
The Tibetan & Himalayan Library (2009). Arrie Sekreve, red. འཕགས་པ་ཤེས་རབ་ཀྱི་ཕ་རོལ་ཏུ་ཕྱིན་པ་ཁྲི་བརྒྱད་སྟོང་པ་ཞེས་བྱ་བ་ཐེག་པ་ཆེན་པོའི་མདོ། (D.11) Catalog Record. thlib.org, 14. januar 2009.
The Tibetan & Himalayan Library (2006). Alison Melnick, red. འཕགས་པ་ཤེས་རབ་ཀྱི་ཕ་རོལ་ཏུ་ཕྱིན་པ་ཁྲི་བརྒྱད་སྟོང་པ་ཞེས་བྱ་བ་ཐེག་པ་ཆེན་པོའི་མདོ།་ (N.10) Catalog Record. thlib.org, 27. desember 2006.
The Tibetan & Himalayan Library (2007). D. Phillip Stanley, red. འཕགས་པ་ཤེས་རབ་ཀྱི་ཕ་རོལ་ཏུ་ཕྱིན་པ་ཁྲི་བརྒྱད་སྟོང་པ་ཞེས་བྱ་བ་ཐེག་པ་ཆེན་པོའི་མདོ།་ (U.10) Catalog Record. thlib.org, 1. juni 2007.
The Tibetan & Himalayan Library (2007). D. Phillip Stanley, red. འཕགས་པ་ཤེས་རབ་ཀྱི་ཕ་རོལ་ཏུ་ཕྱིན་པ་ཁྲི་བརྒྱད་སྟོང་པ་ཞེས་བྱ་བ་ཐེག་པ་ཆེན་པོའི་མདོ།་ (H.12) Catalog Record. thlib.org, 1. juni 2007.
The Tibetan & Himalayan Library (2007). D. Phillip Stanley, red. ཤེས་རབ་ཀྱི་ཕ་རོལ་ཏུ་ཕྱིན་པ་ཁྲི་བརྒྱད་སྟོང་པ་ཞེས་བྱ་བ་ཐེག་པ་ཆེན་པོའི་མདོ། (Q.732) Catalog Record. thlib.org, 1. juli 2007.
The Tibetan & Himalayan Library (2007). D. Phillip Stanley, red. ཤེས་རབ་ཀྱི་ཕ་རོལ་ཏུ་ཕྱིན་པ་ཁྲི་བརྒྱད་སྟོང་པ་ཞེས་བྱ་བ་ཐེག་པ་ཆེན་པོའི་མདོ། (C.1027) Catalog Record. thlib.org, 1. juli 2007.
The Tibetan & Himalayan Library (2008). Arrie Sekreve, red. འཕགས་པ་ཤེས་རབ་ཀྱི་ཕ་རོལ་ཏུ་ཕྱིན་པ་འབུམ་པ་དང་ཉི་ཁྲི་ལྔ་སྟོང་པ་དང་ཁྲི་བརྒྱད་སྟོང་པའི་རྒྱ་ཆེར་བཤད་པ། (D.3835) Catalog Record. thlib.org, 13. november 2008.
Ui, Hukuju; Suzuki, Munetada; Kanakura, Yenshō; Tada, Tōkan (1934). The Complete Catalogue of the Tibetan Buddhist Canons (Bkaḩ-ḩgyur and Bstan-ḩgyur) (PDF). Tōhoku Imperial University and Saitō Gratitude Foundation, Sendai, Japan, august 1934. CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste (link)
Watanabe, Shogo (1994). A comparative study of the 'Pancavimsatisahasrika Prajnaparamita'. The Journal of the American Oriental Society, Vol.114 No.3, July-Sep 1994. s. 386-396.
Wittern, Christian (2002). T05N0220 大般若波羅蜜多經. WWW Database of Chinese Buddhist texts, versjon 2A, 2. desember 2002.
Wittern, Christian (2002). Texts associated with 失譯失譯 shi1 yi4 しつやく. WWW Database of Chinese Buddhist texts, versjon 2A, 2. desember 2002.
Zacchetti, Stefano (2005). In Praise of the Light: A Critical Synoptic Edition with an Annotated Translation of Chapters 1-3 of Dharmarakṣa's Guang zan jing, being the earliest Chinese translation of the Larger Prajñāpāramitā. Bibliotheca Philologica et Philosophica Buddhica 8., Soka University, 31. mars 2005. ISBN 4998062271. Open Library OL17164985M, LCCN 2007553200. | Prajñāpāramitāsūtraen i 18 000 vers | 200,457 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Erik_Anders_S%C3%A6ter | 2023-02-04 | Erik Anders Sæter | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse mangler på Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor far hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted mangler på Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor mor hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Farmen-deltakere', 'Kategori:Foredragsholdere', 'Kategori:Fødsler i 1996', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske realitydeltakere', 'Kategori:Personer fra Hamarøy kommune', 'Kategori:Personer fra Tysfjord kommune', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Youtubere fra Norge'] | Erik Anders Sæter (født 18. desember 1996 på Storjorda i Hamarøy)
er en norsk artist, youtuber, influenser og TV-personlighet. Sæter er kjent fra sine deltakelser i blant annet Paradise Hotel i 2018 og 2021 og Farmen kjendis i 2019. I 2019 var han programleder, sammen med Isabel Raad, i Veien til Pærra på TV3. Sammen med halvbroren Erlend Elias Bragstad driver han podcasten Erlend Elias og Erik Anders.Sæter ga ut sin debutsingel «Ukjent» i februar 2019. Singelen nådde 39.-plass på Spotifys topp-50-liste i Norge.Erik Sæter er vokst opp på Storjorda, i den tidligere Tysfjord kommune, og er sønn til lokalpolitikerne Anders Sæter og Ann Irene Sæter.
Han var elev ved Hamarøy sentralskole på Oppeid, og videreutdannet seg på NTNU hvorfra han har en bachelorgrad i statsvitenskap.Sæter har de siste årene vært en delaktig samfunnsdebattant i saker som handler om kroppspositivisme og rollene til norske kjendiser.
| Erik Anders Sæter (født 18. desember 1996 på Storjorda i Hamarøy)
er en norsk artist, youtuber, influenser og TV-personlighet. Sæter er kjent fra sine deltakelser i blant annet Paradise Hotel i 2018 og 2021 og Farmen kjendis i 2019. I 2019 var han programleder, sammen med Isabel Raad, i Veien til Pærra på TV3. Sammen med halvbroren Erlend Elias Bragstad driver han podcasten Erlend Elias og Erik Anders.Sæter ga ut sin debutsingel «Ukjent» i februar 2019. Singelen nådde 39.-plass på Spotifys topp-50-liste i Norge.Erik Sæter er vokst opp på Storjorda, i den tidligere Tysfjord kommune, og er sønn til lokalpolitikerne Anders Sæter og Ann Irene Sæter.
Han var elev ved Hamarøy sentralskole på Oppeid, og videreutdannet seg på NTNU hvorfra han har en bachelorgrad i statsvitenskap.Sæter har de siste årene vært en delaktig samfunnsdebattant i saker som handler om kroppspositivisme og rollene til norske kjendiser.
== TV-deltakelser (utdrag) ==
2018: Paradise Hotel (sesong 10, 2.-plass), TV3
2019: Farmen kjendis (sesong 3), TV 2
2019: Veien til Pærra, TV3
2019: Helt Ærlig, TV3
2020: Drømmehytta, TV 2 Play
2021: Paradise Hotel (sesong 14, 2.-plass), TV3
2022: Camp Kulinaris (sesong 5, utfordrer), TV3
2022: Norske beefer, NRK
2023: Torpet kjendis (sesong 7), TV 2
== Diskografi (utvalg) ==
2019 «Ukjent» (singel)
2019 «Skyfri» (singel)
2020 «Nostalgi» (singel)
2020 «Gutta backer» (feat. Johannes Magnussen) (singel)
2020 «Kongen ifra nord» (feat. Johannes Magnussen) (singel)
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Erik Anders Sæter hos IMDb | Erik A. Sæter (født 26. | 200,458 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Sigourney_Weaver | 2023-02-04 | Sigourney Weaver | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor far hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor medlem hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor mor hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra lokale verdier', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:CS1-vedlikehold: BOT: Ukjent status for original-url', 'Kategori:Fødsler 8. oktober', 'Kategori:Fødsler i 1949', 'Kategori:Hollywood Walk of Fame', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Oscar-nominerte skuespillere', 'Kategori:Personer fra New York City', 'Kategori:Personer fra USA av engelsk opphav', 'Kategori:Personer fra USA av skotsk opphav', 'Kategori:Sider med duplikatargumenter i malkall', 'Kategori:Sider med kildemaler som mangler arkivdato', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Skuespillere fra USA', 'Kategori:Stemmeskuespillere fra USA', 'Kategori:Utmerkede artikler'] | Susan Alexandra «Sigourney» Weaver (født 8. oktober 1949 i New York) er en amerikansk skuespiller og filmprodusent. Hun fikk sitt gjennombrudd i Woody Allens dramafilm Annie og jeg i 1977 og sin første hovedrolle i 1979 da hun spilte Ellen Ripley i Alien – den 8. passasjeren. Weaver gjentok rollefiguren i tre oppfølgere: Aliens (1986), Alien 3 (1992) og Alien: Oppstandelsen (1997). For rolletolkningen i Aliens fikk Weaver sin første Oscar-nominasjon. Rollefiguren var sentral i arbeidet med å utfordre kjønnsroller på film, og den har gjentatte ganger blitt kåret til den beste heltinnen i filmhistorien.
Weaver er også kjent fra filmer som Ghostbusters – Spøkelsesligaen (1984), Ghostbusters II (1989), Galaxy Quest (1999) og Avatar (2009). Hun har blitt nominert til Golden Globe sju ganger og vunnet to ganger: hun vant prisen for beste kvinnelige hovedrolle i en dramafilm for I gorillaens rike og beste kvinnelige birolle for Working Girl, begge under prisutdelingen i 1989. Med dette ble hun den første personen til å vinne to skuespillerpriser på samme Golden Globe-utdeling. Hun vant også en BAFTA-pris for beste kvinnelige birolle for rollen i The Ice Storm (1997). I tillegg til dette har hun blitt nominert tre ganger til Oscar-prisen, tre ganger til Emmy-prisen og seks ganger til Saturn Awards (herav har hun vunnet to).
Hun har også spilt i filmene Brennpunkt Djakarta (1982), Dave (1993), Døden og piken (1994), Copycat (1995), A Map of the World (1999) og A Monster Calls (2016). Sigourney Weaver har også vist seg på TV-skjermen med skrekkfilmen Snow White: A Tale of Terror (1997), dramafilmen Prayers for Bobby (2009) og miniserien Political Animals (2012). Hun har fått tilnavnet «dronningen av science fiction» på grunn av sine mange bidrag til science fiction-historien. Weaver har også hatt mindre biroller i film- og TV-suksesser som Futurama (2002), WALL·E (2008), Paul (2011), The Cabin in the Woods (2012) og The Defenders (2017).
Som teaterskuespiller ble Weaver nominert til en Drama Desk Award for rollen i musikalen Das Lusitania Songspiel (1980), som hun hadde skrevet sammen med klassekameraten Christopher Durang. Hun ble nominert til en Tony-pris for beste kvinnelige birolle for rolletolkningen i Broadway-stykket Hurlyburly (1984). Weaver vendte tilbake til Broadway for første gang på 15 år i 2013, da hun spilte filmstjernen Masha i komedien Vanya and Sonia and Masha and Spike.
| Susan Alexandra «Sigourney» Weaver (født 8. oktober 1949 i New York) er en amerikansk skuespiller og filmprodusent. Hun fikk sitt gjennombrudd i Woody Allens dramafilm Annie og jeg i 1977 og sin første hovedrolle i 1979 da hun spilte Ellen Ripley i Alien – den 8. passasjeren. Weaver gjentok rollefiguren i tre oppfølgere: Aliens (1986), Alien 3 (1992) og Alien: Oppstandelsen (1997). For rolletolkningen i Aliens fikk Weaver sin første Oscar-nominasjon. Rollefiguren var sentral i arbeidet med å utfordre kjønnsroller på film, og den har gjentatte ganger blitt kåret til den beste heltinnen i filmhistorien.
Weaver er også kjent fra filmer som Ghostbusters – Spøkelsesligaen (1984), Ghostbusters II (1989), Galaxy Quest (1999) og Avatar (2009). Hun har blitt nominert til Golden Globe sju ganger og vunnet to ganger: hun vant prisen for beste kvinnelige hovedrolle i en dramafilm for I gorillaens rike og beste kvinnelige birolle for Working Girl, begge under prisutdelingen i 1989. Med dette ble hun den første personen til å vinne to skuespillerpriser på samme Golden Globe-utdeling. Hun vant også en BAFTA-pris for beste kvinnelige birolle for rollen i The Ice Storm (1997). I tillegg til dette har hun blitt nominert tre ganger til Oscar-prisen, tre ganger til Emmy-prisen og seks ganger til Saturn Awards (herav har hun vunnet to).
Hun har også spilt i filmene Brennpunkt Djakarta (1982), Dave (1993), Døden og piken (1994), Copycat (1995), A Map of the World (1999) og A Monster Calls (2016). Sigourney Weaver har også vist seg på TV-skjermen med skrekkfilmen Snow White: A Tale of Terror (1997), dramafilmen Prayers for Bobby (2009) og miniserien Political Animals (2012). Hun har fått tilnavnet «dronningen av science fiction» på grunn av sine mange bidrag til science fiction-historien. Weaver har også hatt mindre biroller i film- og TV-suksesser som Futurama (2002), WALL·E (2008), Paul (2011), The Cabin in the Woods (2012) og The Defenders (2017).
Som teaterskuespiller ble Weaver nominert til en Drama Desk Award for rollen i musikalen Das Lusitania Songspiel (1980), som hun hadde skrevet sammen med klassekameraten Christopher Durang. Hun ble nominert til en Tony-pris for beste kvinnelige birolle for rolletolkningen i Broadway-stykket Hurlyburly (1984). Weaver vendte tilbake til Broadway for første gang på 15 år i 2013, da hun spilte filmstjernen Masha i komedien Vanya and Sonia and Masha and Spike.
== Biografi ==
Sigourney Weaver ble født Susan Alexandra Weaver i Manhattan, New York City. Hun er datter av skuespilleren Elizabeth Inglis (døpt Desiree Mary Lucy Hawkins; 1913–2007) og Sylvester «Pat» Weaver (1908–2002), toppsjef i fjernsynsnettverket NBC. Også onkelen hennes, Doodles Weaver (1911–1983), jobbet i film- og TV-bransjen. Moren var engelsk, fra Colchester i Essex, og faren, som var amerikansk, hadde forfedre av engelsk, skotsk og ulsterskotsk opphav, samt røtter i New England. Weaver har også en storebror; Trajan Weaver. Hun begynte å bruke navnet «Sigourney Weaver» i 1963. Navnet hentet hun fra Sigourney Howard i F. Scott Fitzgeralds roman Den store Gatsby fra 1925. Hun har sagt at hun byttet navn fordi hun ikke likte å bli kalt «Susie», og fordi «Sigourney» virket som et artistnavn.Hun hadde en god barndom, men sier at hun slet med dårlig selvtillit og kroppsbilde. Hun var generelt høyere enn jenter på samme alder, og da hun var åtte år sa moren at hun så helt «vanlig» ut. «Jeg tenkte; hvis moren min ikke syntes jeg var pen, ville ingen synes det,» har Weaver senere sagt. Andre forbilder var blant andre skuespilleren Jessica Tandy; Weaver beundret pågangsmotet hennes, og hvordan hun takket ja til «hver eneste rolle så lenge det var anstendig».Weaver gikk på privatskole i Connecticut, og senere på Stanford University i California; her bestemte hun seg for å bli skuespiller. Hun gikk ut fra Stanford i 1971 med en bachelorgrad i litteratur og flyttet deretter tilbake til Connecticut for å studere drama ved Yale University. Hun ble uteksaminert derfra i 1974. Weaver spilte senere i teaterstykker skrevet av vennen og klassekameraten Christopher Durang, deriblant off-Broadway-produksjonen av Durangs komedie Beyond Therapy. 1. oktober 1984 giftet hun seg med teaterregissøren Jim Simpson, og sammen har de datteren Charlotte (født 13. april 1990).Etter innspillingen av I gorillaens rike i 1986, ble Weaver støttespiller for The Dian Fossey Gorilla Fund, og i dag er hun styreleder i organisasjonen. For arbeidet ble hun hedret av Explorers Club. Weaver regnes som miljøaktivist, og fikk internasjonal oppmerksomhet i oktober 2006 da hun deltok på en markering utenfor FNs hovedkvarter i New York City. Her frontet hun kravet om øyeblikkelig stopp i bunntråling. 8. april 2008 var hun vert for gallafesten til Trickle Up, en veldedighetsorganisasjon rettet mot ekstrem fattigdom; særlig blant kvinner. I 2011 ble hun tildelt Rachel Carson Award for sin kamp for natur- og miljøvern. I 2015 skrev hun en artikkel for nettavisen Newsweek hvor hun kommenterte klimakonferansen i Paris og oppfordret hver nasjon til å forplikte seg i en «standhaftig fremgang». Hun har også vunnet en hederspris fra organisasjonen Human Rights Campaign for arbeidet sitt for lesbiske, homofile, bifile og transpersoner (LHBT).
== Karrière ==
=== 1977–1984: Alien – den 8. passasjeren og Ghostbusters ===
Weaver hadde spillefilmdebuten sin i en liten birolle i Woody Allens Annie og jeg i 1977. To år senere fikk hun sin første hovedrolle da hun spilte i Ridley Scotts sciene fiction-grøsser Alien – den 8. passasjeren. Weaver var ikke så begeistret for manuset, men meldte seg på da hun så H.R. Gigers tegninger av planetene og romvesenet. Hun hadde rollen som Ripley, tredjestyrmannen om bord på romskipet «Nostromo», som blir infiltrert av et romvesen etter at mannskapet sjekker ut et mystisk signal på en ubebodd planet. Rollen ble opprinnelig gitt til Weavers kollega, Veronica Cartwright (som senere spilte Lambert i filmen), men produsentene endret rollelisten rett før innspillingen begynte. Birger Vestmo skrev i en anmeldelse i 2002 at «Sigourney Weaver er den som etter hvert fremstår som overleveren med bein i nesa. Hun er filmens store heltinne og ga en sterk oppvisning i ekte girl power mens Spice Girls brukte bleier.» Weaver ble verdenskjent for rollen, og ble nominert til en Saturn Award for beste kvinnelige hovedrolle og en BAFTA-pris for beste nykommer. I 2010 ble rollefiguren stemt fram som den nest beste kvinnelige filmkarakteren gjennom tidene (etter The Bride fra Kill Bill og Kill Bill Vol. 2) av Filmweb, som mente at Ripley ble «mesterlig portrettert av Sigourney Weaver». I den oppdaterte listen fra 2015 lå hun på en tredjeplass.I 1980 skrev og spilte hun i teaterstykket Das Lusitania Songspiel sammen med Christopher Durang, og i året som fulgte ble Weaver nominert til en Drama Desk Award for denne rolletolkningen. Hun presenterte prisen for beste kostymedesign med Nastassja Kinski under den 53. Oscar-utdelingen i 1981. Det samme året hadde Weaver også rollen som Tony Sokolow i thrilleren Vitnet som snakket for mye, en jødisk fjernsynsreporter som slår seg sammen med en vaktmester for å løse et mord. I 1982 spilte hun mot Mel Gibson og Linda Hunt i dramafilmen Brennpunkt Djakarta. Filmen handler om en kjærlighetsaffære satt i Indonesia under statskuppet i 1965, og Weaver spilte Jill Bryant, en offiser på den britiske ambassaden i Indonesia som forelsker seg i Gibsons rollefigur Guy Hamilton. Vincent Canby fra The New York Times skrev at hun ga figuren sin en «særegen stil», og at hun «fylte mange av hullene som manusforfatterne etterlot». Weaver hadde en av hovedrollene i komedien Raketter til frokost fra 1983, og spilte en kvinne som blir innblandet i en våpenhandel av en venn. I april 1983 presenterte hun en ny Oscar-pris med Robert Mitchum under den 55. utdelingen.Sigourney Weaver hadde rollen som Dana Barrett i skrekkomedien Ghostbusters – Spøkelsesligaen fra 1984. Hun spiller en enslig musiker som bor i en bygning som er inngangsport for en sumerisk gud. Senere i filmen blir hun besatt av demonen Zuul, og sammen med einstøingen Louis Tully åpner de en dør for den 8000 år gamle guden «Gozer the Gozerian», og en verden som byr på diverse onde og grufulle fenomener. Filmens regissør, Ivan Reitman, kalte Weaver «filmens Margaret Dumont», og henviste til Dumonts samarbeid med brødrene Marx. Videoklipp fra Alien – den 8. passasjeren ble vist i dokumentarfilmen Terror in the Aisles som også ble utgitt i 1984. I 1984 hadde hun ellers en rolle i Broadway-skuespillet Hurlyburly. Teaterstykket handler om narkotikaavhengige Hollywood-skuespillere på 80-tallet som engasjerer seg i endeløse diskusjoner med kvinnehat. Weaver spilte fotografen Darlene, og ble nominert til en Tony-pris for innsatsen.
=== 1985–1989: Aliens, Working Girl og I gorillaens rike ===
I 1985 og 1986 hadde hun hovedroller i komedien En kvinne eller to og thrilleren Half Moon Street, før hun gjentok rollen som Ellen Ripley i James Camerons actionfilm Aliens i 1986. I Aliens opplever rollefiguren å bli møtt med lite sympati for det hun hadde opplevd i Alien – den 8. passasjeren, og til sin skrekk oppdager hun at det er etablert en forskningsbase på den lille planeten hvor de hadde funnet romvesenet 57 år tidligere. Hun blir med en gjeng marinesoldater som konsulent for å undersøke området etter at de mister kontakt med basen. Weaver var fornøyd over hvordan Cameron hadde utviklet rollefiguren hennes; hun mente at han hadde gjort Ripley fargerik, og at han hadde gitt henne dybde og rekkevidde. Hun ble nominert til både Golden Globe og Oscar for beste kvinnelige hovedrolle for prestasjonen i filmen. Weaver vant i tillegg sin første Saturn Award for beste kvinnelige hovedrolle. Hun spilte inn en parodi på filmen da hun var gjestende vert i det amerikanske humorprogrammet Saturday Night Live 11. oktober 1986.
Hun fikk mye anerkjennelse for innsatsen i Aliens. Filmkritikeren Roger Ebert skrev at «Weaver, som er i fokus mesteparten av tiden, har en veldig sterk, sympatisk opptreden: Hun er limet som holder alt sammen.» Pauline Kael fra The New Yorker var også fornøyd: «Med sine flotte kinnben, sin fantastiske kroppsbygning, og sin letthet i bevegelsene, ser det ut som om Weaver overtar med naturlig autoritet og med styrken sin som skuespiller. […] Weaver gir filmen en tilstedeværelse; uten henne er det en B-film som mangler underhandlinger og banale rollefigurer som kan gjøre B-filmer morsomme.» I 2003 ble Ellen Ripley, slik hun ble spilt av Weaver i Aliens, stemt fram som den åttende beste helten i filmhistorien av Det amerikanske filminstituttet. Det er den nest høyeste kvinnerollen på lista (etter Clarice Starling fra Nattsvermeren).I 1988 spilte hun i to filmer. Den første var I gorillaens rike, basert på livet til zoologen Dian Fossey (Weaver) og virksomheten hennes i Virunga-fjellene i Rwanda, der hun studerte de sjeldne fjellgorillaene. Weaver tilbragte mye tid i Hawaii, og så på mange videoopptak av Dian Fossey i forkant av innspillingen. Hun studerte stemmen hennes, og tok opp noen av vanene hennes, deriblant kjederøyking. Roger Ebert mente at Weaver passet perfekt for rollen, men han følte at rollefiguren hennes «skapte avstand» til publikum, og at motivene hennes var «uklare». Pauline Kael fra The New Yorker var positiv: «Weavers fysiske styrke er alene en inspirasjon i denne filmen, og det er en ny frihet i skuespillet hennes. Hun er så levende at du umiddelbart føler Dian Fosseys vilje og drivkraft.» For denne rollen ble Weaver nominert til Oscar for beste kvinnelige hovedrolle, og vant den tilsvarende Golden Globe-prisen i dramakategorien sammen med Jodie Foster og Shirley MacLaine.Den andre filmen i 1988 var Mike Nichols' dramakomedie Working Girl. Hovedpersonen Tess McGill er en ambisiøs sekretær som vil opp og frem. Weaver spilte sjefen hennes, Katharine Parker, en stilfull, men ondsinnet person som stjeler McGills store forretningsidé. Rita Kempley fra Washington Post beskrev Weavers rollefigur som «den ultimate heksa» og som en «ufølsom kjønnsfascist». Om prestasjonen hennes i filmen skrev CINERAMA i 2002 at hun spilte «moderat», men at hun hadde «en lei tendens til å overspille fra tid til annen». Weaver vant en Golden Globe for rolleprestasjonen under utdelingen i 1989, og ble også nominert til Oscar for beste kvinnelige birolle samme år, men måtte her se seg slått av Geena Davis. Rollefigurene hennes i disse to filmene ble i 2003 nominert til Det amerikanske filminstituttets liste over de 100 beste heltene og skurkene i filmhistorien, men ingen av dem nådde den endelige listen.Hun gjentok rollen som musikeren Dana Barrett i Ghostbusters II i 1989. Barrett er en alenemor som søker hjelp av spøkelsesligaen når overnaturlige vesener er ute etter den åtte måneder gamle sønnen, Oscar. Washington Post mener at Weavers rollefigur framstår som gruppens «storesøster», og at hun er den perfekte partneren til Bill Murrays figur. Weaver har flere ganger blitt spurt om muligheten for en Ghostbusters III, og har sagt seg villig til å delta.
=== 1990–1995: Alien 3 og Døden og piken ===
Weaver fikk datteren Charlotte i 1990, og spilte ikke i så mange filmer de neste årene. I 1992 hadde hun fortellerstemmen i kortfilmen The Snow Queen, og rollen som dronning Isabella I i dramafilmen 1492 - Erobringen av Paradis. Sistnevnte var det andre samarbeidet hennes med regissøren Ridley Scott (etter Alien – den 8. passasjeren), og skildringen fikk blandet kritikk. Variety mente hun hadde fått lite å spille på. I 1992 gjentok hun også rollen som Ellen Ripley i David Finchers Alien 3. Denne gangen kræsjlander Ripleys romskip på en fengselsplanet, og med seg har hun en ubuden gjest. Weaver var selv samprodusent i filmproduksjonen, og hadde sterke meninger om at rollefiguren hennes måtte dø i slutten av filmen. Peter Travers fra Rolling Stone roste rolletolkningen hennes, og skrev at han aldri hadde sett henne så «ressurssterk» før. Magasinet Empire på sin side, mente at Weaver ikke fikk noe nytt å jobbe med.Hun ga stemmene til fortellerne i kortfilmene Rabbit Ears: Peachboy og The Wild Swans, som ble utgitt i 1993 og 1994. I 1993 spilte hun også mot Kevin Kline og Frank Langella i dramakomedien Dave. Filmen handler om amerikaneren Dave Kovic som blir bedt om å ta over for USAs president Bill Mitchell etter at han får hjerteslag. Sigourney Weaver spilte landets førstedame Ellen Mitchell, en figur som ifølge kritikeren Roger Ebert inneholdt elementer fra både Barbara Bush og Hillary Clinton. Han kalte Weavers rolle «en smart og stolt kvinne med et godt hjerte», og mente hun var «flink til å spille en rollefigur med høy intelligens». Weaver hadde i 1994 også hovedrollen i Roman Polańskis thriller Døden og piken. Hun spilte rollefiguren Paulina Escobar, en politisk aktivist som er overbevist om at naboen hennes er en mann som har vært medlem av et fascistregime som torturerte og voldtok henne. Weaver fikk god kritikk for rollen, blant annet av Rolling Stone som mente at skildringen hennes var «brutal og uforglemmelig». Hun har kalt filmen «et vendepunkt» i karrièren, og sa at Polański var den første regissøren til å gi henne en slik «dramatisk rolle».I 1995 spilte hun i to filmer: den psykologiske thrilleren Copycat og den romantiske komedien Jeffrey. Weaver spilte rollen som den agorafobiske psykologen Helen Hudson i Copycat, en dame som spesialiserer seg innenfor seriemordere. Hudson blir truet av en seriemorder på internettet, og slår seg sammen med en kvinnelig detektiv for å identifisere og fange drapsmannen. Weavers rolleskildring fikk god kritikk i The New York Times, som mente at hun spilte rollen med «eleganse og ivrig intelligens», og at rollefiguren hennes «gjør et mektig inntrykk som en åpenbart tøff figur». I komedien Jeffrey hadde Weaver en mindre rolle som Debra Moorehouse, en av tittelrollens støttespillere da han går gjennom en vanskelig periode av livet sitt; han er homofil og forelsket i en mann som er smittet med HIV-viruset.
=== 1996–1999: The Ice Storm og A Map of the World ===
I 1997 hadde Weaver hovedrollen i TV-filmen Snow White: A Tale of Terror, som var løst basert på eventyret om Snøhvit. Filmen handler om adelskvinnen Lady Claudia Hoffman (Weaver), som gifter seg med enkemannen Fredric. Hun forsøker å bli venn med Fredrics datter Lily, men blir avvist. Etter dødfødsel ni år senere, forteller det magiske speilet hennes at dødsfallet er stedatterens skyld. Claudia, som nå er hevngjerrig, ønsker å få Lily drept. Weaver ville ikke spille rollefiguren sin ondsinnet gjennom hele filmen; hun ville spille en person med gode hensikter, men hvor ting ikke løste seg. Hun har kalt figuren «ensom» og «ustabil». Variety mente hun ga den sterkeste prestasjonen blant skuespillerne, og kalte rollefiguren det «mest komplekse elementet i hele historien». Empire beskrev rollefiguren som «en stemor dynket i mørk psykose», og mente at Weaver hadde en «strålende» skildring. Hun ble nominert til både en Primetime Emmy Award og en Screen Actors Guild Award for rolletolkningen.I 1997 spilte hun også i to filmer; Ang Lees dramafilm The Ice Storm og Jean-Pierre Jeunets science fiction-film Alien: Oppstandelsen. Førstnevnte handler om to familier under en Thanksgiving-helg i 1973, og hvordan utroskap og sexnysgjerrige barn ødelegger fasaden de har bygget opp. Alien: Oppstandelsen er den tredje oppfølgeren til Alien – den 8. passasjeren. Weaver gjentok rollen som Ellen Ripley, men denne gangen som en klone. Filmen foregår om bord på romskipet USM «Auriga» hvor man forsker på romvesenene, men etterhvert viser de seg å være for sterke til å bli holdt fanget. Weaver fikk god kritikk for begge filmene, og spesielt for The Ice Storm; for rolleskildringen i denne filmen ble hun nominert til Golden Globe for beste kvinnelige birolle, og vant BAFTA-prisen i den tilsvarende kategorien. For rolletolkningen i Alien: Oppstandelsen ble hun tildelt sin fjerde Saturn Award-nominasjon. Det påfølgende året var hun blant jurymedlemmene til den 51. filmfestivalen i Cannes, og presenterte en Emmy-pris sammen med faren, Pat Weaver, under den 50. Emmy-utdelingen.
Weaver har spilt sterke, selvsikre kvinner veldig mange ganger før. Men her [i A Map of the World] er hun sårbar, misforstått (selv om hun ikke er gjort til et offer) og smertelig alene. Weavers instinkt for rollen er utrolig – skildringen av Alice er en av de få prestasjonene som vekker et nytt syn på hva som er mulig for en skuespiller å gjøre.
Weaver spilte mot Julianne Moore og David Strathairn i dramafilmen A Map of the World i 1999. Filmen handler om Weavers rollefigur Alice Goodwin som i et uaktsomt øyeblikk mister barnet til bestevenninnen sin. Alice og mannen hennes opplever at hele samfunnet vender seg mot dem, og i tillegg blir hun beskyldt for barnemishandling. Weaver fikk god kritikk for rolleskildringen, og mange mente det var en av hennes beste prestasjoner noensinne. Variety mente hun spilte «perfekt» i «en rolle som tillater henne å vise nye sider ved sitt eget talent», mens The New York Times kalte tolkningen hennes et «vidunder» og skrev følgende: «Weavers usedvanlige og inntrengende opptreden fanger alle aspektene ved selvforakten, motviljen, skyldfølelsen, forbitrelsen og utålmodigheten som Alice erfarer, og viser oss i tillegg hennes kjærlighet for familien sin.» Weaver ble nominert til en Golden Globe og en Satellite Award for rolletolkningen.I 1999 hadde hun også den kvinnelige hovedrollen i actionkomedien Galaxy Quest, en parodifilm på klassiske science fiction-filmer. Sigourney Weaver fikk rollen etter mye om og men da filmteamet ikke ønsket en science fiction-skuespiller i produksjonen. Weaver hadde rollen som Gwen DeMarco, en skuespiller som har blitt kjent for rollen sin som Tawny Madison i TV-serien Galaxy Quest, og som sammen med ensemblet sitt plutselig blir involvert i et ekte romeventyr. Hun fikk god kritikk for rollen, og ble nominert til sin femte Saturn Award for innsatsen. Filmen hadde kinopremière 25. desember 1999 i USA, en drøy uke etter at Weaver ble tildelt sin Hollywood Walk of Fame-stjerne i Los Angeles.
=== 2000–2005: Heartbreakers og Holes ===
I 2000 hadde Weaver en liten birolle i komedien Company Man før hun spilte i de romantiske filmene Heartbreakers og Big Bad Love i 2001. Førstnevnte handler om en videregående-lærer på 60-tallet som ved en tilfeldighet blir en internasjonal spion, og innblandet i et komplott som har som mål å styrte Cubas president Fidel Castro. Weaver hadde rollen som Daisy Quimp, lærerens krevende kone. I Heartbreakers hadde hun hovedrollen som Max Conners, en svindler som sammen med datteren sin stjeler mange penger fra rike og naive menn. Skildringen ble stort sett møtt med god omtale; The New York Times mente hun hadde «en lite verdsatt gave for komedie», mens San Francisco Chronicle mente hun spilte «upåklagelig» sammenlignet med motspilleren Jennifer Love Hewitt. Weaver ble belønnet med en Satellite Award-nominasjon for beste kvinnelige hovedrolle i en musikal eller komedie for rolletolkningen sin det påfølgende året. I Big Bad Love hadde hun stemmen til Betti DeLoreo.
Weaver hadde rollen som Eve Grubman i den romantiske komedien Tadpole fra 2002. Eve er en kardiologist som nettopp har funnet kjærligheten med den skilte forfatteren Stanley Grubman. Filmen handler om Stanleys sønn Oscar, en 15 år gammel gutt som er hemmelig forelsket i Eve. Variety beskrev Weavers rollefigur som «den perfekte drømmestemoren», mens Rolling Stone mente skuespilleren gjorde en god jobb med Eves håndtering av stesønnens romantiske følelser for henne. I 2002 hadde hun også en rolle i filmatiseringen av teaterstykket The Guys, som var regissert av mannen hennes, Jim Simpson. Handlingen fokuserer på ettervirkningene av terrorangrepet 11. september 2001, og Weaver hadde rollen som avisredaktøren Joan. Hun spilte også den samme rollen i det tilsvarende teaterstykket fra 2001.I 2003 hadde hun rollen som Warden Walker i dramafilmen Holes. Rollefiguren er den egoistiske bestyreren på en forbedringsanstalt for slemme gutter, og hun beordrer pasientene sine til å grave et hull i en uttørket elv hver dag. Filmen fikk gode kritikker, og flere anmeldere har kalt Weavers rolle «komisk». The New York Times kalte Warden «kald» og «katteaktig», og ifølge The Seattle Times gir Weaver figuren sin en «Ripley-aktig intensitet». I året som fulgte spilte Weaver i dramafilmen Imaginary Heroes og den psykologiske thrilleren The Village. Til tross for at filmene fikk lunken kritikk, fikk Weaver mye god omtale for prestasjonene sine; spesielt for rollen i førstnevnte film. Både Chicago Tribune og The Boston Globe roste Weavers opptreden i Imaginary Heroes, og mente det var en av de få positive elementene ved filmen.
=== 2006–2008: Snow Cake og mindre biroller ===
Weaver spilte mot Alan Rickman og Carrie-Anne Moss i dramafilmen Snow Cake fra 2006. Filmen handler om vennskapet mellom Weavers rollefigur Linda, en kvinne med autisme, og Rickmans figur Alex, som blir traumatisert etter å ha vært i en bilulykke med Lindas datter. Galaxy Quest-kollegaen Rickman skal ha anbefalt Weaver til rollen som Linda. Hun brukte nesten et år på å forberede seg til rollen, og ble trent av Ros Blackburn, en autistisk kvinne som også er forfatter og taler om autisme og Aspergers syndrom. Weaver fikk blandet kritikk for skildringen; både Filmpolitiet og Dagbladet mente hun ikke var «troverdig» nok som autist, mens Adressa og VG mente hun hadde en god skildring og en sterk innlevelse. I forbindelse med utgivelsen av filmen sa Weaver at hun likte å ta på seg ukomfortable kvinneroller; «Jeg har alltid vært tiltrukket av kvinner som ikke er komfortable i verden, og som er ganske isolert på grunn av en stor lidenskap for noe. [...] jeg elsker å sende ut et budskap om at kvinner kan komme i alle forskjellige former, størrelser og følelser, og at det er normalt. Det er normalt å være unormal.»
I 2006 hadde hun også en av hovedrollene i komedien The TV Set, samt en mindre birolle i dramafilmen Beryktet. Hun spilte mot David Duchovny og Ioan Gruffudd i førstnevnte, og hadde rollen som Lenny, presidenten hos det oppdiktede fjernsynsnettverket PDN. Filmen handler om Duchovnys figur Mike, som forsøker å slå gjennom med en komedieserie han selv har skrevet. Weaver fikk god kritikk for rollen, blant annet av San Francisco Chronicle som mente det var hennes «saftigste» rolle siden hun spilte Katharine Parker i Working Girl i 1988. Hun spilte stilikonet Babe Paley i den biografiske filmen Beryktet, som handler om forfatteren Truman Capote, og perioden hvor han skrev bestselgeren Med kaldt blod. Det samme året medvirket hun også i to dokumentarer; hun var fortelleren i den amerikanske versjonen av TV-serien Planeten vår, og dro tilbake til Rwanda og fjellgorillaene (etter I gorillaens rike) i forbindelse med BBC-filmen Gorillas Revisited with Sigourney Weaver.Sigourney Weaver hadde en stemmerolle i barnefilmen Kaos i Eventyrland fra 2007. Hun spilte Frieda, Askepotts onde stemor og filmens antagonist. Til tross for at filmen fikk dårlig omtale av kritikere, kom det en oppfølger i 2009, uten Weaver på rollelisten. I 2007 hadde hun også hovedrollen som Julia Sanburg i dramathrilleren The Girl in the Park. Weaver spilte en tobarnsmor som blir traumatisert etter at datteren hennes blir sporløst forsvunnet. Handlingen foregår 15 år senere, da Julia møter på en ung kvinne på gaten, som er fortvilende lik datteren hennes. Weaver fikk blandet kritikk for rolletolkningen; hovedsakelig fordi flere mente hun overspilte. Daily Mail kalte prestasjonen «overdrevet» og «usympatisk», mens The Guardian mente hun spilte «overbevisende».I 2008 hadde hun cameoroller eller mindre biroller i fem ulike filmer. Hun spilte blant annet i actionthrilleren Vantage Point, som forteller historien om et attentat av USAs president fra åtte ulike perspektiver; Weaver, i rollen som TV-produsenten Rex Brooks, står for ett av perspektivene. Filmpolitiet kalte prestasjonen hennes «overbevisende», mens The New York Times mente hun var for stor til å spille en så liten rolle. I Be Kind Rewind hadde hun en liten rolle som rettsbetjenten Ms. Lawson, og i animasjonsfilmen Historien om Despereaux hadde hun stemmen til fortelleren.
Det samme året spilte hun også i Andrew Stantons animasjonsfilm WALL·E, som finner sted flere århundrer inn i fremtiden. Filmen handler om roboten WALL·E som bor alene på den ødelagte og forlatte jordkloden. Han forelsker seg etter en stund i roboten EVE, og følger henne ut i verdensrommet på en reise som kan forandre menneskehetens skjebne. Weaver ga stemmen til datamaskinen i romskipet som menneskene lever i. I komedien Baby Mama spilte hun mot Tina Fey og Amy Poehler; hun hadde rollen som Chaffee Bicknell, lederen i et surrogatfirma. Entertainment Weekly kalte rolleskildringen hennes «fryktelig morsom», og Adressa mente hun gjorde «en herlig karikatur som surrogatmorformidler».
=== 2009–2011: Prayers for Bobby og Avatar ===
I 2009 hadde hun hovedrollen i TV-filmen Prayers for Bobby, som var basert på boken Prayers for Bobby: A Mother's Coming to Terms with the Suicide of Her Gay Son, som igjen var basert på virkelige hendelser. Hun spilte Mary Griffith, en kristen kvinne som oppdrar barna sine i den evangelikalske tro. Hun benekter at sønnen sin er homofil, og ber han om å gå til en psykolog for å bli «kurert». Imidlertid blir han mer deprimert, og ender opp med å flytte til Portland hvor han blir forelsket i en gutt. Etterhvert begår han selvmord, og Marys verden snus opp ned. Weaver tilbrakte en dag med den virkelige Mary Griffith i forkant av innspillingen; «Kvinnen jeg møtte var så sjenerøs; så ærlig om hvem hun var, hvilke beslutninger de hadde tatt og hvor nedverdigende de var ovenfor Bobby.»Sigourney Weaver fikk god kritikk for rollen i Prayers for Bobby; blant annet av Variety og San Francisco Chronicle som mente det var «en rolle som var verdt talentene hennes» og som fungerte som «drahjelp» for resten av TV-filmen. Ray Richmond fra The Hollywood Reporter roste Weavers rolletolkning; han mente Weaver ga figuren sin en «rå intensitet og lidenskap», og at manusforfatteren Katie Ford var heldig i å få Weaver med på laget. Hun ble nominert til en Primetime Emmy Award, en Golden Globe, en Satellite Award og en Screen Actors Guild Award for skildringen, men vant ingen av dem.Hun hadde en større birolle i James Camerons science fiction-film Avatar fra 2009. Filmen foregår i 2154 på «Pandora», en fiktiv måne i stjernesystemet Alfa Centauri, der menneskene driver gruvedrift for å utvinne et verdifullt mineral. Kolonistenes ekspansjon truer tilværelsen til na'viene, de innfødte på månen, og resten av økosystemet på Pandora. Weaver hadde rollen som Dr. Grace Augustine, en botaniker og lederen for Avatar-programmet som gjør det mulig for menneskene å samhandle med de innfødte. Avatar fikk gode kritikker, og ble i januar 2010 den mest innbringende filmen noensinne produsert. The Boston Globe sammenlignet rollefiguren med Weavers tidligere rollefigurer Ellen Ripley og Dian Fossey, mens New York Post kalte Grace «Pandoras Margaret Mead». Weaver selv har beskrevet figuren som «åpenhjertig, utålmodig og intens», og har sagt at hun er et eksempel på «en kvinne som har viet livet sitt til na'viene». Hun ble nominert til en Scream Award for beste kvinnelige birolle, og vant i den tilsvarende Saturn Award-kategorien.I 2010 hadde hun en hovedrolle i Tim Allens regidebut Crazy on the Outside. Allen spilte også hovedpersonen i filmen, mens Weaver hadde rollen som den eksentriske storesøsteren. Entertainment Weekly ga filmen en negativ omtale, og mente Weaver ga sin «uformelige» rollefigur en «dyster profesjonalitet». I januar 2010 var hun gjestende vert for Saturday Night Live for andre gang i karrièren. I episoden spilte hun blant annet Dr. Grace Augustine i en Avatar-parodi, og en prostituert kvinne som forklarer ulike sexposisjoner. Weaver spilte også seg selv i en sketsj hvor hun blir besatt av hva anonyme internettbrukere mener om henne. 16. oktober 2010 ble hun tildelt Scream Awards' ærespris «Heroine Award» av regissør James Cameron for innsatsen i science fiction, grøssere og fantasyfilmer. Under den 82. Oscar-utdelingen presenterte hun prisen for beste scenografi.
Det samme året spilte hun også rollen som Ramona Clark i komedien You Again. Hun spilte mot Kristen Bell og Jamie Lee Curtis. Filmen handler om Bells figur Marni, som oppdager at broren skal gifte seg med rivalen hennes fra videregående. Ramona Clark er rivalens tante, og samtidig også rivalen til Marnis mor, Gail Byer (Curtis). Weavers prestasjon fikk blandet kritikk, men de fleste mente at dette skyldtes manuset. Filmkritiker Roger Ebert skrev at Weaver spilte rollen med «skjult energi», mens både The Seattle Times og The New York Times mente at rollefiguren hennes var en av de få positive elementene ved filmen. Sistnevnte sammenlignet rollefiguren med Weavers rolle Katharine Parker i Working Girl fra 1988.Weaver hadde mindre biroller og gjesteopptredener i fire forskjellige filmer i 2011. Komedien Firmaturen handler om den mislykkede forsikringselgeren Tim Lippe, som i en alder av 34 fortsatt har samme jobb og samme dame – sin gamle barneskolelærer fra 7. klasse (Weaver). Filmen tar for seg hva som skjer da Tim får sitt livs sjanse til å vise hva han er god for på den årlige firmafesten. Selv om rollen var nokså liten, fikk Weaver mye ros for rolletolkningen. Hun hadde en liten rolle som «The Big Guy» i science fiction-komedien Paul. I et intervju med talkshow-verten Graham Norton beskrev hun filmen som «et kjærlighetsbrev til science fiction-fansen», og sa at hun tok rollen med en gang hun ble spurt. «Å finne en komedie som også er en hyllest til science fiction er en drøm som går i oppfyllelse».I 2011 hadde hun også roller i actionthrilleren Abduction og dramafilmen Rampart. I Abduction spilte hun mot Taylor Lautner og Lily Collins, og hadde rollen som Dr. Geraldine «Geri» Bennett, psykologen til Lautners figur Nathan. Filmen handler om Nathan som får verdenen snudd på hodet da han innser at hele livet hans er en løgn. Filmen ble regnet som en av filmårets verste, og ifølge Rotten Tomatoes er den sammen med Kaos i Eventyrland den dårligst mottatte filmen Weaver har spilt i. Hun hadde rollen som den assisterende statsadvokaten Joan Confrey i Rampart, en film om politimannen Dave Brown som blir tatt på fersken i å banke opp en mistenkt. Weaver fikk god kritikk for rolleskildringen, blant annet av The New York Times og Variety.Til tross for at rollefiguren døde i den første filmen, ble det i 2011 offentliggjort at Weaver skulle spille i oppfølgeren til Avatar. Ifølge Weaver selv har regissør James Cameron sagt at «ingen dør egentlig i science fiction-filmer». I 2014 takket hun også ja til å spille i alle tre oppfølgere, men Cameron har sagt at hun skal spille en helt ny figur. Cameron har sagt: «Sigourney og jeg deler en lang kreativ historie som går tilbake til 1985 da vi laget Aliens. Vi er gode venner og vi har alltid jobbet bra sammen, så det føles helt riktig at hun returnerer for Avatar-oppfølgerne.» I januar 2015 sa han at oppfølgeren blir ett år forsinket, men at manuset til de tre nye filmene skulle være ferdig innen den måneden. Innspillingen av Avatar 2 begynte i september 2017.
=== 2012–2013: Political Animals og Broadway ===
Sigourney Weaver hadde hovedrollen som politikeren Elaine Barrish i miniserien Political Animals fra 2012; Barrish er USAs utenriksminister, og tidligere førstedame og guvernør i Illinois. Weaver har sagt at figuren er inspirert av Hillary Clinton, og har kalt Elaine «en begavet politiker». Hun beskriver rollefiguren som «matriarken» i en «svært levende» og «dysfunksjonell» familie. Miniserien hadde premiere 15. juli på den amerikanske TV-kanalen USA Network. Flere kritikere har sett likheter mellom Weavers rollefigur og Clinton; Washington Post skrev at figuren er «Hilary med en sterk dose av Lt. Ellen Ripley; sårbar, men hard, og antagelig smartere enn de forsvarsløse mennene rundt henne». Weaver fikk god kritikk for rolletolkningen; Maureen Ryan fra The Huffington Post kalte skildringen «fantastisk» og skrev at «Weavers karisma dominerer». Hun ble nominert til bransjepriser som Golden Globe, Primetime Emmy Award og Screen Actors Guild Award for rolleskildringen.I 2012 hadde hun også en liten birolle i skrekkfilmen The Cabin in the Woods, der hun spilte lederen av et underjordisk laboratorium som årlig ofrer fem ungdommer for å kunne gjennomføre et hellig ritual. Hun hadde også de kvinnelige hovedrollene i thrillerne Red Lights og The Cold Light of Day. I førstnevnte spilte hun mot Cillian Murphy og Robert De Niro, og hadde rollen som Margaret Matheson, en akademiker som engasjerer seg i overnaturlig aktivitet. Weaver hadde rollen som Jean Carrack i The Cold Light of Day, en «tydelig upålitelig» CIA-agent, ifølge The Telegraph. Weaver fikk gode kritikker for skildringene sine. Roger Ebert og New York Post roste Weavers rolle i Red Lights, mens The Telegraph mente hun gjorde en god jobb i The Cold Light of Day. Variety mente imidlertid at skildringen i sistnevnte film var en av Weavers mindre overbevisende og engasjerende roller. I 2012 spilte hun også vampyrdronningen Ciccerus i komedien Vamps.Hun vendte tilbake til Broadway med skuespillet Vanya and Sonia and Masha and Spike i 2012. Teaterstykket handler om et søskenpar som bor sammen, og besøket til den tredje i søskenflokken; Weavers rollefigur Masha. Besøket fører til krangel og diskusjon innad i familien, og Masha truer med å selge huset søsknene bor i. Stykket hadde première 7. september 2012 i McCarter Theatre i Princeton, New Jersey, og ble en off-Broadway-produksjon kort tid senere. I 2013 ble skuespillet overført til Broadway. New York Post mente Weaver ytet en svak prestasjon i de første oppsetningene, men at hun ble betydelig bedre i overføringen til Broadway. Charles Isherwood fra The New York Times var også negativ ovenfor Weavers rolletolkning, og mente at «det atletiske forsøket hennes på fysisk humor er litt pinlig». I januar 2013 presenterte hun prisen for beste dramaensemble sammen med Alfred Molina under den 19. Screen Actors Guild Award-utdelingen.
=== 2014–i dag: Kommende prosjekter ===
I 2014 gjentok Weaver rollen som Ellen Ripley for videospillet Alien: Isolation. I 2014 og 2015 var flere anmeldere kritiske til skuespillerens små biroller. Hun spilte dronning Tuya i Ridley Scotts bibelepos Exodus: Gods and Kings fra 2014. Filmen er basert på den bibelske fortellingen om Moses, og tar for seg forholdet hans til den hensynsløse faraoen Ramses II. NATT&DAG skrev at «Sigourney Weavers trereplikkers gjesterolle nesten [er] en fornærmelse mot skuespilleren, som dessuten faller i gruppen av småroller med germanske trekk, der en kan sette spørsmålstegn ved castingen.» I 2015 hadde Weaver en rolle i Neill Blomkamps science fiction-film Chappie, som handler om en robot som får muligheten til å være som et ekte menneske. Hun hadde rollen som Michelle Bradley, en forretningskvinne som tror roboten vil være en fare for samfunnet. Flere kritikere mente at Weavers rolle var «underutnyttet», mens Adressa mente hun fikk «overraskende lite å spille på».
I juni 2015 hadde hun en gjesterolle i TV-serien Penn Zero: Part-Time Hero som den onde tittelrollen i episoden «Lady Starblaster». Samme år dukket hun også opp sammen med Liv Ullmann i dokumentarfilmen Jeg er Ingrid, om livet til den svenske skuespilleren Ingrid Bergman. Hun hadde en gjesterolle som turisten Beth Traywick i episodene «Facta Non Verba» og «All My Trials» for den britiske dramaserien Doc Martin. I 2016 hadde Weaver en stemmerolle i animasjonsfilmen Oppdrag Dory, oppfølgeren til Oppdrag Nemo, og en gjesterolle i nyinnspillingen av Ghostbusters – Spøkelsesligaen. Hun deltok også i dokumentarfilmen The Beatles: Eight Days a Week og i en episode av TV-serien Years of Living Dangerously, om global oppvarming.I actionfilmen The Assignment fra 2016 spilte Weaver en kirurg som opererer hovedfiguren om til en kvinne. Det året hadde hun også en rolle i filmatiseringen av Patrick Ness' barnebok Monsteret kommer. Filmen handler om en gutt som må lære seg å takle «monsteret», som er frykten for morens dødelige sykdom. Weaver spilte mot Liam Neeson og Felicity Jones og hadde rollen som guttens krevende bestemor. Hun fikk blandet kritikk for rollen, og Sigurd Vik fra Filmpolitiet skrev at hun «havner mellom to stoler i rollen som bestemor. Hun blir ikke kjølig nok til å treffe den stive britiske matriarken, og mestrer heller ikke lunheten når den kreves».I 2017 hadde Weaver en liten gjesterolle i dramakomedien The Meyerowitz Stories, og hun deltok også i Neill Blomkamps kortfilm Rakka. Hun spilte hovedskurken Alexandra i Marvels superheltserie The Defenders, som er en fortsettelse av TV-seriene Iron Fist, Luke Cage, Jessica Jones og Daredevil. Serien ble gjort tilgjengelig på Netflix 18. august 2017. Maureen Ryan fra Variety kalte Weavers rolleskildring «elegant og heftig» og skrev: «Weaver har en nesten overnaturlig evne til å få scenene sine til å knitre med elektrisitet, uansett hvor forutsigbare rollefigurens feige planer er.» Marte Hedenstad fra Filmpolitiet var også fornøyd og mente at «Sigourney Weaver hever opplevelsen». «[Alexandra] er en antagonist med flere lag, med både styrker og svakheter. Weaver er også god nok til å gjøre et haltende manus spiselig.»
== Utmerkelser ==
Weaver har mottatt tre Oscar-nominasjoner for prestasjonene i Aliens, I gorillaens rike og Working Girl. Hun har også fått sju Golden Globe-nominasjoner, i tillegg til å ha vunnet to for skildringene i I gorillaens rike og Working Girl. Weaver innehar en BAFTA-pris for rolletolkningen som Janey Carvey i The Ice Storm, en Saturn Award for innsatsen som Ellen Ripley i Aliens, og æresprisen «Heroine Award» fra Scream Awards for innsatsen i science fiction, grøssere og fantasyfilmer. Ellers han hun mottatt tre Primetime Emmy Award-nominasjoner og tre Screen Actors Guild Award-nominasjoner for arbeidet sitt innen fjernsyn, og én Tony-nominasjon for skildringen i teaterstykket Hurlyburly. I 1999 ble hun tildelt en stjerne på Hollywood Walk of Fame i Los Angeles. The Telegraph kåret Weaver til en av de 34 mest innflytelsesrike kvinnene på film, og skrev at hun «startet en trend for tøffe, kvinnelige actionhelter som vedvarer den dag i dag».
== Filmografi (utvalg) ==
1979 – Alien – den 8. passasjeren – Ellen Ripley
1982 – Brennpunkt Djakarta – Jill Bryant
1984 – Ghostbusters – Spøkelsesligaen – Dana Barrett
1986 – Aliens – Ellen Ripley
1988 – I gorillaens rike – Dian Fossey
1988 – Working Girl – Katharine Parker
1989 – Ghostbusters II – Dana Barrett
1992 – Alien 3 – Ellen Ripley
1993 – Dave – Ellen Mitchell
1997 – The Ice Storm – Janey Carvey
1997 – Snow White: A Tale of Terror – Claudia Hoffman (TV-film)
1997 – Alien: Oppstandelsen – Ellen Ripley
1999 – A Map of the World – Alice Goodwin
1999 – Galaxy Quest – Gwen DeMarco
2003 – Holes – Warden Walker
2004 – The Village – Alice Hunt
2008 – WALL·E – datamaskinen (stemme)
2009 – Prayers for Bobby – Mary Griffith (TV-film)
2009 – Avatar – Dr. Grace Augustine
2012 – Political Animals – Elaine Barrish (miniserie)
2014 – Exodus: Gods and Kings – Tuya
2015 – Chappie – Michelle Bradley
2016 – A Monster Calls – Conors bestemor
2017 – The Defenders – Alexandra Reid (miniserie)Weaver har også fått rollen i tre Avatar-oppfølgere.
== Referanser ==
== Litteratur ==
Sellers, Robert (1992). Sigourney Weaver (engelsk). Hale. ISBN 9780709044543.
Smith, Emily (2011). The Sigourney Weaver Handbook (engelsk). Lightning Source Inc. ISBN 9781743335093.
== Eksterne lenker ==
(en) Sigourney Weaver – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Sigourney Weaver – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Sigourney Weaver på Internet Movie Database
Sigourney Weaver hos Filmweb
(sv) Sigourney Weaver i Svensk Filmdatabas
(da) Sigourney Weaver på Filmdatabasen
(da) Sigourney Weaver på Scope
(fr) Sigourney Weaver på Allociné
(en) Sigourney Weaver på AllMovie
(en) Sigourney Weaver hos Rotten Tomatoes
(en) Sigourney Weaver hos TV Guide
(en) Sigourney Weaver hos The Movie Database
(en) Sigourney Weaver på Internet Broadway Database
(en) Sigourney Weaver på Internet Off-Broadway Database | Sigourney Weavers filmografi omfatter 60 spillefilmer og fire kortfilmer (per juni 2021), i tillegg til hennes arbeid som filmprodusent og medvirkning i fjernsyn og teater. | 200,459 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Bow_River | 2023-02-04 | Bow River | ['Kategori:Albertas geografi', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Elver i Canada', 'Kategori:Sider med duplikatargumenter i malkall'] | Bow River er ei elv i den canadiske provinsen Alberta. Den har sitt utspring i Rocky Mountains og slynger seg gjennom de lavereliggende høydedragene i Alberta og ut på prærien der den møter Oldman River, de to danner deretter South Saskatchewan River. Disse vannmassene renner til slutt gjennom Nelson River og ut i Hudson Bay. Bow River renner gjennom byen Calgary, hvor Elbow River renner sammen med den der det historiske Fort Calgary lå nær sentrum. Bow River pathway, som er opparbeidet langs elvas bredder blir ansett som en viktig del av Calgarys selvbilde.Urbefolkningen utnyttet elva på forskjellige måter før de europeiske nybyggerne dukket opp, bl.a. ble elvedalen brukt i jakten på bison. Navnet «Bow» kommer av plantene som vokste langs elvebredden og som ble brukt av indianerne for å lage buer. På de lokale indianernes språk het elva «Makhabn», som betyr «elva hvor det gror planter til å lage buer»Elva er en viktig vannkilde både for kunstig vanning og for drikkevann. I årene mellom 1910 og 1960, ble Bow River og sideelvene regulert for å kunne produsere elektrisitet, i første rekke for Calgarys behov. Dette endret i stor grad elvas vannføring og økosystemene.
| Bow River er ei elv i den canadiske provinsen Alberta. Den har sitt utspring i Rocky Mountains og slynger seg gjennom de lavereliggende høydedragene i Alberta og ut på prærien der den møter Oldman River, de to danner deretter South Saskatchewan River. Disse vannmassene renner til slutt gjennom Nelson River og ut i Hudson Bay. Bow River renner gjennom byen Calgary, hvor Elbow River renner sammen med den der det historiske Fort Calgary lå nær sentrum. Bow River pathway, som er opparbeidet langs elvas bredder blir ansett som en viktig del av Calgarys selvbilde.Urbefolkningen utnyttet elva på forskjellige måter før de europeiske nybyggerne dukket opp, bl.a. ble elvedalen brukt i jakten på bison. Navnet «Bow» kommer av plantene som vokste langs elvebredden og som ble brukt av indianerne for å lage buer. På de lokale indianernes språk het elva «Makhabn», som betyr «elva hvor det gror planter til å lage buer»Elva er en viktig vannkilde både for kunstig vanning og for drikkevann. I årene mellom 1910 og 1960, ble Bow River og sideelvene regulert for å kunne produsere elektrisitet, i første rekke for Calgarys behov. Dette endret i stor grad elvas vannføring og økosystemene.
== Elvas løp ==
Elvas kilder er ved Bow Glacier, som er en del av Wapta Icefield. Utløpet fra denne kilden renner inn i Bow Lake i den canadiske delen Rocky Mountains. Den flyter sørover til landsbyen Lake Louise hvor den svinger mot øst gjennom byen Banff deretter gjennom Canmore. Den oppdemte sjøen Ghost Lake blir dannet oppstrøms for Cochrane. Bow renner så østover gjennom Calgary; hvor den fortsetter for å danne South Saskatchewan River når Bow renner sammen med Oldman River i nærheten av Grassy Lake i det sørlige Alberta. Vannmassene ender til slutt i Hudson Bay gjennom Saskatchewan River, Lake Winnipeg, og Nelson River.
Befolkningssentre langs Bow inkluderer Lake Louise, Banff, Canmore, Cochrane, Calgary, og Arrowwood. Bow Falls er i nærheten avBanff, Alberta.
Bow River har en total lengde på 587 km og et nedbørsfelt på 26 200 km².
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Nettstedet til Bow River Basin Council | | inndeling2navn = | 200,460 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Schizonycha | 2023-02-04 | Schizonycha | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Biller formelt beskrevet i 1833', 'Kategori:Oldenborrer', 'Kategori:Taksobokser uten klassifikasjoner'] | Schizonycha er en artsrik slekt av biller som har larver som eter planterøtter. De hører til undergruppen oldenborrer (Melolonthinae) i den store gruppen skarabider (Scarabaeoidea).
| Schizonycha er en artsrik slekt av biller som har larver som eter planterøtter. De hører til undergruppen oldenborrer (Melolonthinae) i den store gruppen skarabider (Scarabaeoidea).
== Utseende ==
Middelsstore (7,5-23 millimeter), avlange, blanke, gulbrune til rødbrune oldenborrer. Dekkvingene er tett og jevnt punkterte.
== Utbredelse ==
De aller fleste artene lever i Afrika, men det forekommer også noen få (ca. åtte) i Sørøst-Asia.
== Systematisk inndeling ==
Ordenen biller, Coleoptera
Underordenen Polyphaga
Overfamilien skarabider, Scarabaeoidea
Familien skarabider, Scarabaeidae Latreille, 1806
Underfamilien oldenborrer, Melolonthinae Samouelle, 1819
Stammen Schizonychini
Slekten Schizonycha Dejean, 1833
Schizonycha abdicta
Schizonycha abenaba Pope, 1960
Schizonycha abrupta Pope, 1960
Schizonycha abscondita Pope, 1960
Schizonycha abyssinica
Schizonycha affinis Boheman
Schizonycha africana
Schizonycha algirina
Schizonycha algoa
Schizonycha ambigua Péringuey
Schizonycha amintina
Schizonycha amoena
Schizonycha ampliaticollis
Schizonycha angolana
Schizonycha angolensis
Schizonycha angulata
Schizonycha angustata
Schizonycha angustiformis
Schizonycha angustula
Schizonycha armipes
Schizonycha aruficollis
Schizonycha aschantica
Schizonycha aspera
Schizonycha aspericollis
Schizonycha attenuata
Schizonycha balaena
Schizonycha barda Burmeister
Schizonycha benguellana
Schizonycha biangulata
Schizonycha bicolor
Schizonycha bicolorata
Schizonycha bidentata
Schizonycha biimpressicollis
Schizonycha bohemani Pope, 1960
Schizonycha bomuana
Schizonycha borana
Schizonycha boschimana Péringuey
Schizonycha bottegoi
Schizonycha brevicollis
Schizonycha buettikeri
Schizonycha bukobana
Schizonycha callosicollis
Schizonycha canala
Schizonycha capensis Burmeister
Schizonycha carbonaria Boheman
Schizonycha castanea
Schizonycha caudata
Schizonycha cavicollis
Schizonycha cervina
Schizonycha chaetolepida
Schizonycha ciliata Burmeister
Schizonycha circularis
Schizonycha citima Péringuey
Schizonycha clypealis Pope, 1960
Schizonycha collarti
Schizonycha colmanti
Schizonycha comosa Burmeister
Schizonycha compacta Pope, 1960
Schizonycha confinis Péringuey
Schizonycha congoana
Schizonycha consobrina Klug
Schizonycha constrata Péringuey
Schizonycha consueta
Schizonycha continens Péringuey
Schizonycha cordofana
Schizonycha crenata
Schizonycha crenaticollis
Schizonycha crenicollis
Schizonycha crenulata
Schizonycha cribrata
Schizonycha crinita Brenske
Schizonycha cylindrata
Schizonycha cylindrica
Schizonycha damarina
Schizonycha debilis Burmeister
Schizonycha deceptor Pope, 1960
Schizonycha decipiens
Schizonycha deserta
Schizonycha diehli
Schizonycha dilucida Brenske
Schizonycha diredauana
Schizonycha discocalcarata
Schizonycha disputabilis Péringuey
Schizonycha dissensa Péringuey
Schizonycha dissimilis Péringuey
Schizonycha distincta
Schizonycha distinguenda
Schizonycha divulsa Péringuey
Schizonycha dumonti
Schizonycha duplicata
Schizonycha durbana Péringuey
Schizonycha effeta Péringuey
Schizonycha eggeliana
Schizonycha elegans Péringuey
Schizonycha elongata
Schizonycha elongatula
Schizonycha eremita
Schizonycha errabunda
Schizonycha ertli
Schizonycha etischizoides
Schizonycha excisiceps
Schizonycha exclusa
Schizonycha exigua
Schizonycha fartula Péringuey
Schizonycha fatidica Péringuey
Schizonycha feirana Péringuey
Schizonycha ferruginea
Schizonycha ferrugineipennis
Schizonycha filiola
Schizonycha fimbriata Brenske
Schizonycha flabellata
Schizonycha flaveola
Schizonycha flavescens
Schizonycha flavicornis
Schizonycha flavorufa
Schizonycha fourchei
Schizonycha fraudigera Péringuey
Schizonycha frontalis Moser
Schizonycha fulvicornis
Schizonycha fulvipennis
Schizonycha fulvonitens
Schizonycha fusca
Schizonycha fuscescens
Schizonycha gallana
Schizonycha geilenkeuseri
Schizonycha genitalis
Schizonycha gerstaeckeri
Schizonycha gibbitarsa
Schizonycha glabra
Schizonycha globa Pope, 1960
Schizonycha globator (Fabricius, 1781)
Schizonycha gonaqua Péringuey
Schizonycha gonaquoides Pope, 1960
Schizonycha gracilis Brenske
Schizonycha granulata
Schizonycha granulicollis
Schizonycha graueri
Schizonycha grossa
Schizonycha hahoensis
Schizonycha hamata
Schizonycha hamifera
Schizonycha hauseri
Schizonycha hecistopsiloides
Schizonycha hermanni
Schizonycha heudelottii
Schizonycha humbloti
Schizonycha ignava Péringuey
Schizonycha imitatrix
Schizonycha immixta
Schizonycha impressa
Schizonycha inaequalis
Schizonycha increta Péringuey
Schizonycha inedita Péringuey
Schizonycha infantilis Péringuey
Schizonycha infarsa Péringuey
Schizonycha inflativentris
Schizonycha inops Péringuey
Schizonycha inostralis Pope, 1960
Schizonycha insuesa Péringuey
Schizonycha insularis
Schizonycha insulicola
Schizonycha integra
Schizonycha interna
Schizonycha irangiana
Schizonycha iringana
Schizonycha jokona
Schizonycha jordani Pope, 1960
Schizonycha juncta
Schizonycha kabindana
Schizonycha kakomae
Schizonycha kameruna
Schizonycha katangana
Schizonycha keniana
Schizonycha keniensis
Schizonycha kigonserana
Schizonycha kirumbana
Schizonycha kiwuana
Schizonycha kivuensis
Schizonycha kocheri
Schizonycha kochi Pope, 1960
Schizonycha kolbei
Schizonycha kristensi
Schizonycha laeviscutata
Schizonycha languens Péringuey
Schizonycha laticia Pope, 1960
Schizonycha layeti
Schizonycha lebidis Pope, 1960
Schizonycha lembana
Schizonycha lepichaeta
Schizonycha lepidiota
Schizonycha lepidophora
Schizonycha leupolti
Schizonycha lindiana
Schizonycha litoralis
Schizonycha livada Pope, 1960
Schizonycha livida Klug, 1855
Schizonycha loandana
Schizonycha longa
Schizonycha longitarsis
Schizonycha longula
Schizonycha lukulediana
Schizonycha luridipennis
Schizonycha lutescens
Schizonycha macrophylla
Schizonycha major
Schizonycha manicana Péringuey
Schizonycha manowensis
Schizonycha marginata Pope, 1960
Schizonycha maritima
Schizonycha matabelema Péringuey
Schizonycha mediastina Péringuey
Schizonycha meinhardti
Schizonycha meracula Péringuey
Schizonycha methneri
Schizonycha microlepida
Schizonycha microphylla
Schizonycha mimocontinens Pope, 1960
Schizonycha minima Péringuey
Schizonycha minor Pope, 1960
Schizonycha minuta
Schizonycha modesta
Schizonycha montana
Schizonycha muansana
Schizonycha mucrorea
Schizonycha mussitans
Schizonycha nairobensis
Schizonycha natalensis Brenske
Schizonycha neglecta Boheman
Schizonycha nigricornis Burmeister
Schizonycha nilotica
Schizonycha noscitata Péringuey
Schizonycha nyassica
Schizonycha nyukana
Schizonycha obscuricolor
Schizonycha occipitalis
Schizonycha ovampoana
Schizonycha ovatula Brenske
Schizonycha overlaeti
Schizonycha parallela
Schizonycha parilis Péringuey
Schizonycha parva
Schizonycha parvula
Schizonycha paterna
Schizonycha pauperata Péringuey
Schizonycha pectoralis
Schizonycha perforata Burmeister
Schizonycha peringueyi Dalla Torre
Schizonycha perplexabilis Péringuey
Schizonycha piceonigra Pope, 1960
Schizonycha pilosa
Schizonycha profuga Péringuey
Schizonycha propinqua
Schizonycha pseudoparvula
Schizonycha pseudosquamifera Pope, 1960
Schizonycha puerilis Péringuey
Schizonycha puguensis
Schizonycha punctatissima
Schizonycha puncticollis Boheman
Schizonycha pygidialis
Schizonycha pygmaea
Schizonycha quaesita Péringuey
Schizonycha retusa
Schizonycha rhizotrogoides
Schizonycha rhodesiana Moser
Schizonycha richardi
Schizonycha rodhaini
Schizonycha rorida
Schizonycha rotunda Pope, 1960
Schizonycha ruandana
Schizonycha rubricollis
Schizonycha rudicollis
Schizonycha ruficollis
Schizonycha rufina Boheman
Schizonycha rufoflava
Schizonycha rufula
Schizonycha rugifrons
Schizonycha rugosa Brenske
Schizonycha rurigena Brenske
Schizonycha russula Boheman
Schizonycha saga Péringuey
Schizonycha saginata Péringuey
Schizonycha salaama Brenske
Schizonycha salisburiana Péringuey
Schizonycha sansibarica
Schizonycha scabiosa Péringuey
Schizonycha schoutedeni
Schizonycha scorteccii
Schizonycha setosipennis
Schizonycha seydeli
Schizonycha simillima
Schizonycha singhalensis
Schizonycha sinuaticeps
Schizonycha spectabilis Péringuey
Schizonycha spiniventris
Schizonycha spuria Péringuey
Schizonycha squamifera Wallengren, 1881
Schizonycha squamosa
Schizonycha squamosetosa
Schizonycha squamulata
Schizonycha squamulifera
Schizonycha squamulosa
Schizonycha stenolepis
Schizonycha stigmatica
Schizonycha subrugicollis
Schizonycha subrugipennis
Schizonycha suturalis
Schizonycha tangana
Schizonycha tenebrosa
Schizonycha testacea
Schizonycha testaceipennis
Schizonycha togoana
Schizonycha transvaalica Péringuey
Schizonycha trichostetha
Schizonycha tuberculiventris
Schizonycha tumida (Laporte de Castelnau)
Schizonycha uelleana
Schizonycha ufiomica
Schizonycha ugandensis
Schizonycha ukerewia
Schizonycha unicolor (Herbst)
Schizonycha urundiensis
Schizonycha usambarae Brenske
Schizonycha usambarica
Schizonycha usaramae
Schizonycha valida Boheman
Schizonycha valvata Brenske
Schizonycha variolicollis
Schizonycha verruciventris
Schizonycha verrucosa
Schizonycha vethi
Schizonycha vicaria
Schizonycha villosa Brenske, 1898
Schizonycha vryburgensis Pope, 1960
Schizonycha wellmani
Schizonycha windhoekensis Pope, 1960
Schizonycha xanthodera
Schizonycha zavattarii
== Kilder ==
Pope, R.D. (1960) A revision of the species of Schizonycha Dejean (Col: Melolonthidae) from southern Africa. Bulletin of the British Museum (Natural History) Entomology 9: 65-219. [1]
== Eksterne lenker ==
Bilde av Schizonycha sp.
Bilde av Schizonycha sp.
(en) Schizonycha i Encyclopedia of Life
(en) Schizonycha i Global Biodiversity Information Facility
(en) Schizonycha hos NCBI
(en) Kategori:Schizonycha – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Schizonycha – detaljert informasjon på Wikispecies | Schizonycha er en artsrik slekt av biller som har larver som eter planterøtter. De hører til undergruppen oldenborrer (Melolonthinae) i den store gruppen skarabider (Scarabaeoidea). | 200,461 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Banff_Springs_Hotel | 2023-02-04 | Banff Springs Hotel | ['Kategori:115°V', 'Kategori:51°N', 'Kategori:Artikler hvor arkitekt forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor land hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Byggverk i Alberta', 'Kategori:Hoteller', 'Kategori:Sider med kart'] | Banff Springs Hotel er et luksushotell opprinnelig bygd på slutten av 1800-tallet som et av Canadas store jernbanehoteller. Det er tegnet i såkalt Scottish Baronial style og ligger i Banff nasjonalpark, Alberta, Canada. Hotellet ble åpnet for gjester 1. juni 1888. I dag er The Fairmont Banff Springs resort hotel eid av OMERS og drevet av Fairmont Hotels and Resorts, Toronto. Banff Springs Hotel ligger 1414 moh.Den opprinnelige bygningen var tegnet av den amerikanske arkitekten Bruce Price. Det ble bygd i perioden fra våren 1887 til våren 1888 av Canadian Pacific Railway på oppfordring fra selskapets direktør William Cornelius Van Horne.
Hotellet har en spektakulær beliggenhet i Rocky Mountains, like ovenfor Bow Falls, nær de varme kildene. Hovedutsikten fra hotellet er over dalen mot Mount Rundle. Hotellet ligger i gangavstand fra turiststedet Banff.
Med byggestart i 1911, ble en helt ny bygning reist i etapper for å erstatte hotellet fra 1888. Prices Shingle style-influerte trekonstruksjon ble erstattet med en ny bygning i betong, forblendet med stein. Den nye bygningen var tegnet av en annen amerikansk arkitekt ved navn Walter S. Painter.
Halvveis opp i trappa nærmest Bow Falls finnes et kjent maleri av tømmerhuggeren William Davidson som feller trær ved Miramichi River i kolonitiden. Davidson, som hadde vokst opp i Moray, nær Banff i Skottland, var den første europeiske nybyggeren i denne delen av Canada. Navnet på byen og nasjonalparken kommer fra hans opprinnelige hjemland. Bildet er malt av kunstneren Cyrus Cunoe (1879–1916), som utførte en serie malerier for Canadian Pacific Railway.
| Banff Springs Hotel er et luksushotell opprinnelig bygd på slutten av 1800-tallet som et av Canadas store jernbanehoteller. Det er tegnet i såkalt Scottish Baronial style og ligger i Banff nasjonalpark, Alberta, Canada. Hotellet ble åpnet for gjester 1. juni 1888. I dag er The Fairmont Banff Springs resort hotel eid av OMERS og drevet av Fairmont Hotels and Resorts, Toronto. Banff Springs Hotel ligger 1414 moh.Den opprinnelige bygningen var tegnet av den amerikanske arkitekten Bruce Price. Det ble bygd i perioden fra våren 1887 til våren 1888 av Canadian Pacific Railway på oppfordring fra selskapets direktør William Cornelius Van Horne.
Hotellet har en spektakulær beliggenhet i Rocky Mountains, like ovenfor Bow Falls, nær de varme kildene. Hovedutsikten fra hotellet er over dalen mot Mount Rundle. Hotellet ligger i gangavstand fra turiststedet Banff.
Med byggestart i 1911, ble en helt ny bygning reist i etapper for å erstatte hotellet fra 1888. Prices Shingle style-influerte trekonstruksjon ble erstattet med en ny bygning i betong, forblendet med stein. Den nye bygningen var tegnet av en annen amerikansk arkitekt ved navn Walter S. Painter.
Halvveis opp i trappa nærmest Bow Falls finnes et kjent maleri av tømmerhuggeren William Davidson som feller trær ved Miramichi River i kolonitiden. Davidson, som hadde vokst opp i Moray, nær Banff i Skottland, var den første europeiske nybyggeren i denne delen av Canada. Navnet på byen og nasjonalparken kommer fra hans opprinnelige hjemland. Bildet er malt av kunstneren Cyrus Cunoe (1879–1916), som utførte en serie malerier for Canadian Pacific Railway.
== Ombygninger ==
Den opprinnelige bygningen var ganske forskjellig fra dagens Banff Springs-bygning. Noen ganger kalt «Tudor hall» eller «Swiss chalet», var Price sin bygning spondekket med detaljer i stein, og hadde et overdåig antall takvinduer, tårn og takvinkler. Bygningen fra 1888 kostet $250 000 og en feil gjort av byggmesteren gjorde at den tiltenkte retningen på bygningen ble endret slik at baksiden vendte mot den storslagne utsikten mot fjellene. Denne bygningen hadde mer enn 100 hotellrom, og var bygd omkring en fem-etasjes åttekantet rotunde. Et påbygg i 1902 utvidet og renoverte bygningen, slik at det ble mer enn 200 gjesterom ekstra. Flere påbygninger fulgte etter dette.I 1906 ble det lagt fram planer om en fullstendig ombygning av Banff Springs Hotel, med forslag om å erstatte mye av den opprinnelige bygningen. Walter Painter, som var sjefsarkitekt for Canadian Pacific Railway, tegnet et elleve-etasjes sentraltårn i betong og stein, flankert av to fløybygninger. Denne gangen ble retningen riktig i forhold til den dramatiske utsikten, og det såkalte Painter Tower stod ferdig i 1914 til en kostnad på $2 millioner med 300 gjesteværelser og var en periode den høyeste bygningen i Canada. Byggingen av nye fløyer ble forsinket på grunn av første verdenskrig, og de gjenværende fløyene som Price hadde tegnet var fortsatt i bruk.
Senere renoveringer ble tegnet av arkitekt J. W. Orrock, som fortsatte i samme stil som Painter, med en større utvidelse av Painter Tower, hvor han endret taklinjen og la til sine egne massive utvidelser. I 1926, mens arbeidet pågikk på de nye fløyene, ødela en brann den gjenværende delen av den opprinnelige bygningen tegnet av Price. De to nye fløyeene åpnet i 1928.
I 1968, ble bygningen omgjort slik at den også kunne brukes på vinterstid, og har vært åpen året rundt etter det.
== Se også ==
National Historic Sites of Canada
== Referanser ==
== Litteratur ==
Banff Springs: The Story of a Hotel (2007; Summerthought Publishing)
Rails & Rooms: A Timeless Canadian Journey (by Dave Preston; Whitecap Books)
== Eksterne lenker ==
(en) Offisielt nettsted
(en) Fairmont Banff Springs Hotel – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
Offisielt nettsted for Fairmont Banff Springs Hotel
Banff Springs Hotel og Canadian Rockies | Banff Springs Hotel er et luksushotell opprinnelig bygd på slutten av 1800-tallet som et av Canadas store jernbanehoteller. Det er tegnet i såkalt Scottish Baronial style og ligger i Banff nasjonalpark, Alberta, Canada. | 200,462 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Parlamentspresident | 2023-02-04 | Parlamentspresident | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Politikkstubber', 'Kategori:Politiske beskjeftigelser', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2019-11', 'Kategori:Titler'] | Parlamentspresident, parlamentsformann eller parlamentstalsmann, på engelsk kalt Speaker, for eksempel Speaker of the House of Commons, er en tittel som brukes om formannen i en lovgivende forsamling, som et parlament, eller et kammer. Parlamentspresidentens offisielle rolle er å moderere debatten, holde orden på prosedyre, kunngjøre resultatet av avstemninger og lignende.
| Parlamentspresident, parlamentsformann eller parlamentstalsmann, på engelsk kalt Speaker, for eksempel Speaker of the House of Commons, er en tittel som brukes om formannen i en lovgivende forsamling, som et parlament, eller et kammer. Parlamentspresidentens offisielle rolle er å moderere debatten, holde orden på prosedyre, kunngjøre resultatet av avstemninger og lignende.
== Norge ==
I Norge ledes arbeidet i parlamentet av stortingspresidenten sammen med visepresidenter. Stortingspresidenten er etter hoffrangreglementet rangert etter kongen.
== Se også ==
Parlamentsmedlem
Ordfører
== Referanser == | Parlamentspresident, parlamentsformann eller parlamentstalsmann, på engelsk kalt Speaker, for eksempel Speaker of the House of Commons, er en tittel som brukes om formannen i en lovgivende forsamling, som et parlament, eller et kammer. Parlamentspresidentens offisielle rolle er å moderere debatten, holde orden på prosedyre, kunngjøre resultatet av avstemninger og lignende. | 200,463 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Chateau_Lake_Louise | 2023-02-04 | Chateau Lake Louise | ['Kategori:116°V', 'Kategori:51°N', 'Kategori:Artikler hvor land hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Byggverk i Alberta', 'Kategori:Etableringer i 1911', 'Kategori:Sider med kart'] | The Fairmont Chateau Lake Louise er et hotell på den østlige bredden av Lake Louise, inne i Banff nasjonalpark i den canadiske provinsen Alberta. Det opprinnelige hotellet ble bygd etappevis på slutten av det 19. og begynnelsen av det 20. århundre av Canadian Pacific Railway og var som de tidligere hotellene Banff Springs Hotel og Château Frontenac såkalte jernbanehoteller. Hotellets fløy bygd i treverk, Rattenbury Wing brant ned 3. juli 1924, og ble erstattet av dagens Barrot Wing et år senere. Fløyen Painter Wing, er bygd i 1913, og er den eldste delen av hotellet som fortsatt eksisterer. Mount Temple Wing, som åpnet 2004, er den nyeste fløyen i hotellet og inneholder blant annet moderne møterom, innbefattet Mount Temple Ballroom.
Hotellet var av jernbaneselskapet på slutten av det 19. århundre i første rekke tenkt å lokke velstående reisende til å ta toget vestover. Da bil og fly etter hvert overtok mye av togets rolle hadde allerede hotellet blitt tilstrekkelig kjent til å klare seg uten de reisende på jernbanen. I 1999 overtok Canadian Pacific Hotels (som er en avdeling i Canadian Pacific Railway) kjeden Fairmont Hotels and Resorts, og tok i bruk Fairmont-betegnelsen på alle sine hoteller, noe som førte til at Chateau Lake Louise drives som et Fairmont-hotell.
Helt fra begynnelsen var målet å utnytte den slående utsikten med den smaragd-grønne innsjøen og Victoria-breen i bakgrunnen. Området hadde mange muligheter for fot- og kanoturer for folk som var glad i naturen. Etter hvert ble alt området rundt hotellet innlemmet i Banff nasjonalpark. Parken er nå erklært som et verdensarvsted av UNESCO.
Opprinnelig ble hotellet bygd bare for sommerbruk, men det ble ombygd slik at det kunne brukes også vinterstid i 1982, og er nå åpent som et skisted hele vinteren.Hotellet er også populært for spesielle anledninger, med blant annet flere hundre brylluper i løpet av et år.
I dag er The Chateau Lake Louise resort hotel eid av Oxford Properties, som er eiendomsdivisjonen i pensjonsfondene OMERS og blir drevet av Fairmont Hotels and Resorts, Toronto.
| The Fairmont Chateau Lake Louise er et hotell på den østlige bredden av Lake Louise, inne i Banff nasjonalpark i den canadiske provinsen Alberta. Det opprinnelige hotellet ble bygd etappevis på slutten av det 19. og begynnelsen av det 20. århundre av Canadian Pacific Railway og var som de tidligere hotellene Banff Springs Hotel og Château Frontenac såkalte jernbanehoteller. Hotellets fløy bygd i treverk, Rattenbury Wing brant ned 3. juli 1924, og ble erstattet av dagens Barrot Wing et år senere. Fløyen Painter Wing, er bygd i 1913, og er den eldste delen av hotellet som fortsatt eksisterer. Mount Temple Wing, som åpnet 2004, er den nyeste fløyen i hotellet og inneholder blant annet moderne møterom, innbefattet Mount Temple Ballroom.
Hotellet var av jernbaneselskapet på slutten av det 19. århundre i første rekke tenkt å lokke velstående reisende til å ta toget vestover. Da bil og fly etter hvert overtok mye av togets rolle hadde allerede hotellet blitt tilstrekkelig kjent til å klare seg uten de reisende på jernbanen. I 1999 overtok Canadian Pacific Hotels (som er en avdeling i Canadian Pacific Railway) kjeden Fairmont Hotels and Resorts, og tok i bruk Fairmont-betegnelsen på alle sine hoteller, noe som førte til at Chateau Lake Louise drives som et Fairmont-hotell.
Helt fra begynnelsen var målet å utnytte den slående utsikten med den smaragd-grønne innsjøen og Victoria-breen i bakgrunnen. Området hadde mange muligheter for fot- og kanoturer for folk som var glad i naturen. Etter hvert ble alt området rundt hotellet innlemmet i Banff nasjonalpark. Parken er nå erklært som et verdensarvsted av UNESCO.
Opprinnelig ble hotellet bygd bare for sommerbruk, men det ble ombygd slik at det kunne brukes også vinterstid i 1982, og er nå åpent som et skisted hele vinteren.Hotellet er også populært for spesielle anledninger, med blant annet flere hundre brylluper i løpet av et år.
I dag er The Chateau Lake Louise resort hotel eid av Oxford Properties, som er eiendomsdivisjonen i pensjonsfondene OMERS og blir drevet av Fairmont Hotels and Resorts, Toronto.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Chateau Lake Louise – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
Offisielt nettsted for The Fairmont Chateau Lake Louise | The Fairmont Chateau Lake Louise er et hotell på den østlige bredden av Lake Louise, inne i Banff nasjonalpark i den canadiske provinsen Alberta. Det opprinnelige hotellet ble bygd etappevis på slutten av det 19. | 200,464 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Uniped | 2023-02-04 | Uniped | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Norske tidsskrifter', 'Kategori:Pedagogikk'] | Uniped. Tidsskrift for universitets- og høgskolepedagogikk er et tidsskrift med fagartikler og bokanmeldelser. Det dekker områdene studiekvalitet, læring og undervisning ved universiteter og høyskoler.
Tidsskriftet er en vitenskapelig publiseringskanal på nivå 1, jf. Universitets- og høyskolerådets oversikt.
Det er tilgjengelig på Universitetsforlagets elektroniske database for tidsskrifter.
| Uniped. Tidsskrift for universitets- og høgskolepedagogikk er et tidsskrift med fagartikler og bokanmeldelser. Det dekker områdene studiekvalitet, læring og undervisning ved universiteter og høyskoler.
Tidsskriftet er en vitenskapelig publiseringskanal på nivå 1, jf. Universitets- og høyskolerådets oversikt.
Det er tilgjengelig på Universitetsforlagets elektroniske database for tidsskrifter.
== Eksterne lenker ==
Uniped – Universitetsforlaget | Uniped. Tidsskrift for universitets- og høgskolepedagogikk er et tidsskrift med fagartikler og bokanmeldelser. | 200,465 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Polyphylla | 2023-02-04 | Polyphylla | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dyr formelt beskrevet i 1842', 'Kategori:Oldenborrer', 'Kategori:Taksobokser uten klassifikasjoner'] | Polyphylla er en slekt av biller som har larver som eter planterøtter. De hører til undergruppen oldenborrer (Melolonthinae) i den store gruppen skarabider (Scarabaeoidea).
| Polyphylla er en slekt av biller som har larver som eter planterøtter. De hører til undergruppen oldenborrer (Melolonthinae) i den store gruppen skarabider (Scarabaeoidea).
== Utseende ==
Ganske store (20-40 millimeter), avlangt ovale, høyt hvelvede skarabider, mørke med hvite tegninger. Hannene har antenner med påfallende lange lameller (blader). Oversiden er glatt og hårløs. Dekkvingene er gjerne svart- og hvitspraglete, eller brune med lyse lengdestriper.
== Levevis ==
Larvene lever i to-tre år, og lever av røttene på mange ulike planter. Eggene legges i flere omganger i jorden. For de artene som lever i kaldt klima overvintrer larvene ved å trekke seg ned i jorden under frostlaget. Neste vår kommer de opp og eter videre eller klekker til voksne biller.
De voksne billene er oftest skumrings- eller nattaktive og kommer gjerne til lys. De er planteetere og eter blader.
== Utbredelse ==
Slekten er utbredt i den palearktiske sone og Nord- og Mellom-Amerika.
== Systematisk inndeling ==
Ordenen biller, Coleoptera
Underordenen Polyphaga
Overfamilien skarabider, Scarabaeoidea
Familien skarabider, Scarabaeidae Latreille, 1806
Underfamilien oldenborrer, Melolonthinae Samouelle, 1819
Stammen Melolonthini Samouelle, 1819
Slekten Polyphylla Harris, 1842
Polyphylla adspersa Motschulsky, 1853
Polyphylla aeolus La Rue, 1998
Polyphylla alba (Pallas, 1773)
Polyphylla albertischultzi Kuntzen, 1933
Polyphylla albolineata
Polyphylla algirana
Polyphylla annamensis
Polyphylla anteronivea Hardy, 1978
Polyphylla arguta Casey, 1914
Polyphylla avittata Hardy, 1978
Polyphylla barbata Cazier, 1938
Polyphylla boryi (Brullé, 1832)
Polyphylla brownae Young, 1986
Polyphylla cavifrons Le Conte, 1854
Polyphylla comes
Polyphylla concurrens
Polyphylla conspersa
Polyphylla crinita
Polyphylla dahnshuensis
Polyphylla davidis
Polyphylla decemlineata (Say, 1823)
Polyphylla devestita
Polyphylla diffracta
Polyphylla donaldsoni
Polyphylla edentula
Polyphylla erratica
Polyphylla exilis
Polyphylla fullo (Linnaeus, 1758)
Polyphylla gracilicornis Blanchard, 1871
Polyphylla gracilis
Polyphylla hammondi
Polyphylla hirsuta
Polyphylla intermedia
Polyphylla irrorata (Gebler, 1841)
Polyphylla jessopi
Polyphylla laticollis (Lewis, 1887)
Polyphylla macrocera
Polyphylla maculipennis
Polyphylla maroccana
Polyphylla mescalerensis
Polyphylla minor
Polyphylla modulata
Polyphylla monahansensis
Polyphylla multimaculata
Polyphylla navarretei
Polyphylla naxiana Reitter, 1902
Polyphylla nigra
Polyphylla nikodymi
Polyphylla nubecula
Polyphylla nubila
Polyphylla occidentalis
Polyphylla olivieri (Laporte de Castelnau, 1840)
Polyphylla parva
Polyphylla persica
Polyphylla petitii
Polyphylla phongsali
Polyphylla ploceki
Polyphylla pottsorum
Polyphylla pubescens
Polyphylla ragusae Kraatz, 1882
Polyphylla ratcliffei
Polyphylla rugosipennis
Polyphylla schoenfeldti
Polyphylla shestakowi
Polyphylla sicardi
Polyphylla sikkimensis
Polyphylla sobrina
Polyphylla squamiventris
Polyphylla starkae
Polyphylla stellata
Polyphylla taiwana
Polyphylla tonkinense
Polyphylla turkmenoglui Petrovitz, 1965
Polyphylla variolosa
Polyphylla woodruffi
== Kilder ==
Fauna Europaea Web Service Version 2.4 (2011) Utbredelsesdatabase for europeiske dyr
== Eksterne lenker ==
(en) Polyphylla i Encyclopedia of Life
(en) Polyphylla i Global Biodiversity Information Facility
(no) Polyphylla hos Artsdatabanken
(sv) Polyphylla hos Dyntaxa
(en) Polyphylla hos Fauna Europaea
(en) Polyphylla hos ITIS
(en) Polyphylla hos NCBI
(en) Kategori:Polyphylla – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Polyphylla – detaljert informasjon på Wikispecies | Polyphylla er en slekt av biller som har larver som eter planterøtter. De hører til undergruppen oldenborrer (Melolonthinae) i den store gruppen skarabider (Scarabaeoidea). | 200,466 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Brackets | 2023-02-04 | Brackets | ['Kategori:Adobe', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Datastubber', 'Kategori:Fri kryssplattform programvare', 'Kategori:Normale stubber', 'Kategori:Programmering', 'Kategori:Programvare fra 2014', 'Kategori:Stubber 2022-08'] | Brackets er et redigeringsprogram for kildekode, skrevet i HTML, CSS, og JavaScript, med et primærfokus på webutvikling. Brackets er fri programvare med åpen kildekode, lisensiert under MIT-lisensen. Brackets ble skapt av Adobe Systems og vedlikeholdes i dag på GitHub. Brackets er tilgjengelig for nedlastning til Linux, Mac, og Windows.
| Brackets er et redigeringsprogram for kildekode, skrevet i HTML, CSS, og JavaScript, med et primærfokus på webutvikling. Brackets er fri programvare med åpen kildekode, lisensiert under MIT-lisensen. Brackets ble skapt av Adobe Systems og vedlikeholdes i dag på GitHub. Brackets er tilgjengelig for nedlastning til Linux, Mac, og Windows.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
Offisiell blogg
(en) Brackets – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
Brackets på openhub.net | | nyesteVersjon = 1.9 | 200,467 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Iver_Hirtzholm | 2023-02-04 | Iver Hirtzholm | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Danske heraldikere', 'Kategori:Danske historikere', 'Kategori:Dødsfall 25. juni', 'Kategori:Dødsfall i 1693', 'Kategori:Fødsler 15. juni', 'Kategori:Fødsler i 1635', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Hørsholm', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Iver Hirtzholm (født 15. juni 1635 i Danmark, død etter 25. juni 1693 antakelig i Risør) var en dansk jurist, faglig forfatter og ordenshistoriker som ble dommer (assessor) i Overhoffretten i Norge. Hans navn er også skrevet som Iver Nielssøn Hirtzholm, Iver Nielsen Hertzholm, Ivar Hertzholm og Ifver Hirtzholm.
| Iver Hirtzholm (født 15. juni 1635 i Danmark, død etter 25. juni 1693 antakelig i Risør) var en dansk jurist, faglig forfatter og ordenshistoriker som ble dommer (assessor) i Overhoffretten i Norge. Hans navn er også skrevet som Iver Nielssøn Hirtzholm, Iver Nielsen Hertzholm, Ivar Hertzholm og Ifver Hirtzholm.
== Liv og virke ==
=== Bakgrunn ===
Slektsnavnet tok han i datidens navneform etter stedet Hørsholm (Hirschholm/Hirtzholm), nord for København, der han kom fra og hvor faren, Niels Olufsen, var fiskemester.
=== Karriere ===
Iver Hirtzholm ble lic.jur. 1673 på en avhandling om livegenskap: De servitute personali et reali. Han ble gift (kgl. bevilling 19.12.1673) med den norske Dorthe Ingvorsdatter (død 1686 i Risør), han slo seg ned i Norge og ble i 1675 assessor i overhoffretten. Han hadde to brødre som også slo seg ned i Norge, Oluf Nielsen som var fogd i Telemark, og Peder N. Munch som var fogd i Tune fogderi, mens deres søster Else var gift med professor Jens Bircherod.Han arbeidet med den danske Elefantordenens historie og hans store verk om ordenen ble utgitt etter hans død.
For Norge har han spesiell interesse også fordi han har etterlatt seg et manuskript (våpenbok) med norske personers våpenskjold, mange fra middelalderen:Insignia quædam virorum illustrium in Norvegia quodam habitantium.Basert på Hirtzholms manuskript utformet også Gerhard Schøning sin våpenbok som ble utgitt i 2013 med kommentarer av Harald Nissen og Terje Bratberg.
== Publikasjoner ==
Justa Danorum causa pro justa Batavorum defensione ad Bergas, 1665
Christiani V. Salvings Beskriffvelse, 1671
De servitute personali et reali, 1673
Insignia quædam virorum illustrium in Norvegia quodam habitantium
Breviarium eqvestre, seu De illustrissimo & inclytissimo eqvestri ordine Elephantino ejusq; origine, progressu, ac splendore hodierno tractatus, collectus ex antìqvis diplomatibus, bullis, numismatibus, insignibus, praecipue autem ex posthumo & manuscripto Iyari Hertzholmii codice, utgitt av hans svoger, Jens Bircherod, København 1704
== Litteratur ==
Dansk Biografisk Leksikon, artikkel «Ivar Hertzholm»
Harald Nissen og Terje Bratberg: Schønings våpenbok – Gamle Norske Adel Efter et gammelt Manuskript Assessor Ifver Hirtzholm tilhørende, Pirforlaget, Trondheim 2013
Johan Marius Setsaas: «Schønings våpenbok: Til glede og bekymring», Genealogen nr. 2/2014, Oslo 2014, side 45-51
Hans Cappelen: "Noen norske våpenbøker", Heraldisk Tidsskrift, bind 12 nr. 112, København oktober 2015, side 84-88
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Iver Nielssøn Hirtzholm – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(no) Digitalt tilgjengelig innhold hos Nasjonalbiblioteket: arkiv etter Iver Hirtzholm | Iver Hirtzholm (født 15. juni 1635 i Danmark, død etter 25. | 200,468 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Goniaeolis_typica | 2023-02-04 | Goniaeolis typica | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Snegler', 'Kategori:Taksobokser uten klassifikasjoner'] | Goniaeolis typica er en art av nakensnegler, et marint bløtdyr i familien Goniaeolididae. Synonymien med Goniaeolis lobata og artens anatomi ble behandlet i detalj av Odhner i 1922.
| Goniaeolis typica er en art av nakensnegler, et marint bløtdyr i familien Goniaeolididae. Synonymien med Goniaeolis lobata og artens anatomi ble behandlet i detalj av Odhner i 1922.
== Utbredelse ==
Arten ble først beskrevet ved Kristiansund, og har senere blitt rapportert fra Skagerrak‚ Hardangerfjorden og munningen av Trondheimsfjorden. Eksemplaret på bildet er fotografert ved Grønsvik i Lurøy. Arten er funnet på dyp fra 30 til 666 meter.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Goniaeolis typica – oversikt og omtale av artene i WORMS-databasen
(en) Goniaeolis typica i Global Biodiversity Information Facility
(no) Goniaeolis typica hos Artsdatabanken
(sv) Goniaeolis typica hos Dyntaxa
(en) Kategori:Goniaeolis typica – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons | Goniaeolis typica er en art av nakensnegler, et marint bløtdyr i familien Goniaeolididae.Gofas, S. | 200,469 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Trans-Canada_Highway | 2023-02-04 | Trans-Canada Highway | ['Kategori:Alberta', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Britisk Columbia', 'Kategori:Manitoba', 'Kategori:New Brunswick', 'Kategori:Newfoundland og Labrador', 'Kategori:Nova Scotia', 'Kategori:Ontario', 'Kategori:Prince Edward Island', 'Kategori:Québec', 'Kategori:Saskatchewan', 'Kategori:Transportbyggverk i Canada'] | Trans-Canada Highway (fransk: Route Transcanadienne) er et transkontinentalt hovedveisystem som er delvis statlig finansiert og delvis finansiert av de respektive provinsene, og som går gjennom alle ti provinsene i Canada mellom stillehavskysten og atlanterhavskysten. Den er sammen med den Trans-sibirske hovedvei og Australias Highway 1, en av verdens lengste nasjonale hovedveier, hvor hovedruten er 7 821 km. Veisystemet ble godkjent da Trans-Canada Highway Act ble vedtatt i 1949, og byggingen startet i 1950. Hovedveien åpnet offisielt i 1962, og var ferdig i 1971. Hovedveisystemet er gjenkjennelig med sine veiskilt med et hvitt lønneblad på grønn bakgrunn.
Gjennom det meste av Canada er det minst to traséer som begge er en del av Trans-Canada Highway (TCH). I de vestlige provinsene er for eksempel både Trans-Canadas hovedtrasé og Yellowhead Highway en del av Trans-Canada-systemet. Selv om TCH ikke går innom noen av Canadas tre nordlige territorier, danner Trans-Canada Highway deler av Canadas totale nasjonale hovedveisystem, som tilbyr forbindelser til Nordvestterritoriene, Yukon og den internasjonale grensa mellom Canada og USA, hvor det er forbindelse over til USA.I 2012 ble det installert en rekke gratis ladestasjoner for elbiler langs hovedtraséen av et firma kalt Sun Country Highway, noe som gjør det mulig å kjøre hele strekningen med elbil. Per 2012, var dette dermed den lengste hovedveien i verden som var klargjort for elbil.
| Trans-Canada Highway (fransk: Route Transcanadienne) er et transkontinentalt hovedveisystem som er delvis statlig finansiert og delvis finansiert av de respektive provinsene, og som går gjennom alle ti provinsene i Canada mellom stillehavskysten og atlanterhavskysten. Den er sammen med den Trans-sibirske hovedvei og Australias Highway 1, en av verdens lengste nasjonale hovedveier, hvor hovedruten er 7 821 km. Veisystemet ble godkjent da Trans-Canada Highway Act ble vedtatt i 1949, og byggingen startet i 1950. Hovedveien åpnet offisielt i 1962, og var ferdig i 1971. Hovedveisystemet er gjenkjennelig med sine veiskilt med et hvitt lønneblad på grønn bakgrunn.
Gjennom det meste av Canada er det minst to traséer som begge er en del av Trans-Canada Highway (TCH). I de vestlige provinsene er for eksempel både Trans-Canadas hovedtrasé og Yellowhead Highway en del av Trans-Canada-systemet. Selv om TCH ikke går innom noen av Canadas tre nordlige territorier, danner Trans-Canada Highway deler av Canadas totale nasjonale hovedveisystem, som tilbyr forbindelser til Nordvestterritoriene, Yukon og den internasjonale grensa mellom Canada og USA, hvor det er forbindelse over til USA.I 2012 ble det installert en rekke gratis ladestasjoner for elbiler langs hovedtraséen av et firma kalt Sun Country Highway, noe som gjør det mulig å kjøre hele strekningen med elbil. Per 2012, var dette dermed den lengste hovedveien i verden som var klargjort for elbil.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Trans-canada highway.com—Detaljert beskrivelse for hver provins | | land = Canada | 200,470 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Gard_Myhre | 2023-02-04 | Gard Myhre | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 5. juli', 'Kategori:Fødsler i 1974', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske kombinertløpere', 'Kategori:Personer fra Trondheim kommune', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Gard Myhre (født i Trondheim 5. juli 1974) er en norsk tidligere kombinertløper. Han representerte Byåsen Idrettslag, Trondhjems Skiklub, Granåsen Skiteam og elite/landslaget i NSF. Gard Myhre er utdannet fysioterapeut i England, arbeider nå (2019) i Trondheim kommune, er gift og har tre gutter.
Han ble tre ganger norgesmester som junior. Han fikk tre bronsemedaljer i NM lag som senior. Han ble verdensmester lag og tok bronse individuelt i junior-VM i Harrachov i 1993. I prøve-OL i Nagano 1997 kom han på 2. plass i lag og tiendeplass individuelt. Han vant Europacupen sammenlagt i 1995/1996. Hans beste plassering i verdenscupen i kombinert individuelt var en fjerdeplass i Steamboat Springs 11. desember 1997. Bakkerekord i normalbakken i Rena. Han mottok NSF prestasjonspokal. Han avsluttet som aktiv med 5.-plass som beste nordmann i Holmenkollen i 1998. Han er representert på Skimuseet på Sverresborg i Trondheim.
| Gard Myhre (født i Trondheim 5. juli 1974) er en norsk tidligere kombinertløper. Han representerte Byåsen Idrettslag, Trondhjems Skiklub, Granåsen Skiteam og elite/landslaget i NSF. Gard Myhre er utdannet fysioterapeut i England, arbeider nå (2019) i Trondheim kommune, er gift og har tre gutter.
Han ble tre ganger norgesmester som junior. Han fikk tre bronsemedaljer i NM lag som senior. Han ble verdensmester lag og tok bronse individuelt i junior-VM i Harrachov i 1993. I prøve-OL i Nagano 1997 kom han på 2. plass i lag og tiendeplass individuelt. Han vant Europacupen sammenlagt i 1995/1996. Hans beste plassering i verdenscupen i kombinert individuelt var en fjerdeplass i Steamboat Springs 11. desember 1997. Bakkerekord i normalbakken i Rena. Han mottok NSF prestasjonspokal. Han avsluttet som aktiv med 5.-plass som beste nordmann i Holmenkollen i 1998. Han er representert på Skimuseet på Sverresborg i Trondheim.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Gard Myhre – FIS (kombinert) | Gard Myhre (født i Trondheim 5. juli 1974) er en norsk tidligere kombinertløper. | 200,471 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Specialoperationskommandoen | 2023-02-04 | Specialoperationskommandoen | ['Kategori:Artikler hvor kommandert av,kommandant hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Danmarks forsvar', 'Kategori:Etableringer i 2014', 'Kategori:Spesialstyrker'] | Specialoperationskommandoen er en dansk kommando som ble opprettet 1. september 2014, underlagt Værnsfælles Forsvarskommando. Kommandoens oppgave er å styrke, synkronisere og utvikle Forsvarets spesialoperasjonskapasitet, herunder fokusere spesialoperasjonskapasiteten på Danmarks strategiske utfordringer.
Kommandoen skal kunne oppstille et operativt hovedkvarter som kan innsette danske og internasjonale spesialstyrker i internasjonale operasjoner og virke på operativt nivå. Den 25. juni 2015 ble Frømandskorpset og Jægerkorpset underlagt kommandoen. Specialoperationskommandoen og Jægerkorpset har fysisk tilhold hver sitt sted på Flyvestation Aalborg, mens Frømandskorpset holder til på Flådestation Kongsøre.
| Specialoperationskommandoen er en dansk kommando som ble opprettet 1. september 2014, underlagt Værnsfælles Forsvarskommando. Kommandoens oppgave er å styrke, synkronisere og utvikle Forsvarets spesialoperasjonskapasitet, herunder fokusere spesialoperasjonskapasiteten på Danmarks strategiske utfordringer.
Kommandoen skal kunne oppstille et operativt hovedkvarter som kan innsette danske og internasjonale spesialstyrker i internasjonale operasjoner og virke på operativt nivå. Den 25. juni 2015 ble Frømandskorpset og Jægerkorpset underlagt kommandoen. Specialoperationskommandoen og Jægerkorpset har fysisk tilhold hver sitt sted på Flyvestation Aalborg, mens Frømandskorpset holder til på Flådestation Kongsøre.
== Referanser == | | land = Danmark | 200,472 |
https://no.wikipedia.org/wiki/BOA_Offshore | 2023-02-04 | BOA Offshore | ['Kategori:10,4°Ø', 'Kategori:63°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor hovedkontor hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler i sjøfart-prosjektet', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Norske rederier', 'Kategori:Næringsliv i Trondheim', 'Kategori:Selskaper etablert i 1975', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | BOA Offshore er et norsk rederi med hovedkontor i Trondheim. Rederiet ble etablert 1. juli 1975 av far og sønn, Arthur og Ole Torberg Bjørnevik som Taubåtkompaniet AS. Selskapet har i 2015 rundt 700 ansatte og en omsetning på ca. 1,2 milliarder kroner.
| BOA Offshore er et norsk rederi med hovedkontor i Trondheim. Rederiet ble etablert 1. juli 1975 av far og sønn, Arthur og Ole Torberg Bjørnevik som Taubåtkompaniet AS. Selskapet har i 2015 rundt 700 ansatte og en omsetning på ca. 1,2 milliarder kroner.
== Historie ==
Selskapet startet med tre taubåter i 1975. I 2012 kjøpte selskapet, navnet til det tradisjonsrike rederiet Det Nordenfjeldske Dampskibsselskab, etter at det ikke har vært i bruk siden 1989.Det nye NFDS fikk sitt første ankerhåndteringskip, «Boa Bison» levert fra Fosen Mekaniske Verksteder i 2014.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Offisielt nettsted
(en) BOA Offshore – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | BOA Offshore er et norsk rederi med hovedkontor i Trondheim. Rederiet ble etablert 1. | 200,473 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Hvitbrystkr%C3%A5ke | 2023-02-04 | Hvitbrystkråke | ['Kategori:Afrikas fugler', 'Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Kråkefugler'] | Hvitbrystkråke (Corvus albus) er en svart og hvit fugl på ca. 60 cm i ordenen kråkefugler (corvidae). Fuglen er kategorisert som livskraftig i IUCNs rødliste og har en stabil utbredelse i Afrika sør for Sahara, Madagaskar, Aldabra og Komorerne.
| Hvitbrystkråke (Corvus albus) er en svart og hvit fugl på ca. 60 cm i ordenen kråkefugler (corvidae). Fuglen er kategorisert som livskraftig i IUCNs rødliste og har en stabil utbredelse i Afrika sør for Sahara, Madagaskar, Aldabra og Komorerne.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Hvitbrystkråke – oversikt og omtale av artene i WORMS-databasen
(en) Hvitbrystkråke i Global Biodiversity Information Facility
(no) Hvitbrystkråke hos Artsdatabanken
(en) Hvitbrystkråke hos Fossilworks
(en) Hvitbrystkråke hos ITIS
(en) Hvitbrystkråke hos NCBI
(en) Kategori:Corvus albus – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
(en) Corvus albus – galleri av bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Corvus albus – detaljert informasjon på Wikispecies | thumb|Corvus albus | 200,474 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Leek | 2023-02-04 | Leek | ['Kategori:53°N', 'Kategori:6°Ø', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med flaggbilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med våpenbilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Byer i Groningen (provins)', 'Kategori:Kommuner i Groningen (provins)', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart'] | Leek er en kommune i den nederlandske provinsen Groningen.
| Leek er en kommune i den nederlandske provinsen Groningen.
== Kjente personer fra Leek ==
Rutger Smith, friidrettsutøver som konkurrerer i kulestøt og diskos.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Kommunens nettside Arkivert 22. juni 2013 hos Wayback Machine. | Leek er en kommune i den nederlandske provinsen Groningen. | 200,475 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Haren_(Nederland) | 2023-02-04 | Haren (Nederland) | ['Kategori:53°N', 'Kategori:6°Ø', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med flaggbilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med våpenbilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Byer i Groningen (provins)', 'Kategori:Kommuner i Groningen (provins)', 'Kategori:Sider med kart'] | Haren er en kommune i den nederlandske provinsen Groningen.
| Haren er en kommune i den nederlandske provinsen Groningen.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Haren, Groningen – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | Haren er en kommune i den nederlandske provinsen Groningen. | 200,476 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Grootegast | 2023-02-04 | Grootegast | ['Kategori:53°N', 'Kategori:6°Ø', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med flaggbilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med våpenbilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Byer i Groningen (provins)', 'Kategori:Kommuner i Groningen (provins)', 'Kategori:Sider med kart'] | Grootegast er en kommune i den nederlandske provinsen Groningen.
| Grootegast er en kommune i den nederlandske provinsen Groningen.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Kommunens nettside Arkivert 21. november 2018 hos Wayback Machine. | Grootegast er en kommune i den nederlandske provinsen Groningen. | 200,477 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Hoogezand-Sappemeer | 2023-02-04 | Hoogezand-Sappemeer | ['Kategori:53°N', 'Kategori:6°Ø', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med flaggbilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med våpenbilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Tidligere kommuner i Groningen (provins)'] | Hoogezand-Sappemeer er en kommune i den nederlandske provinsen Groningen.
| Hoogezand-Sappemeer er en kommune i den nederlandske provinsen Groningen.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Kommunens nettside Arkivert 29. september 2017 hos Wayback Machine. | Hoogezand-Sappemeer er en kommune i den nederlandske provinsen Groningen. | 200,478 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Fakultet_for_samfunnsvitenskap_og_teknologiledelse | 2023-02-04 | Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse'] | Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse (SVT) var inntil 2017 et fakultet ved NTNU. Utdanningstilbudet omfattet et profesjonsstudium i psykologi, sivilingeniørstudiet i industriell økonomi og teknologiledelse, lærerutdanning, flere bachelor-, master- og ph.d.-program, samt etter- og videreutdanning. Studietilbudet ved fakultetet dekket de fleste fagområder innen samfunnsvitenskap og teknologiledelse.
Som en følge av fusjonen mellom NTNU, Høgskolen i Gjøvik (nå: NTNU i Gjøvik), Høgskolen i Sør-Trøndelag og Høgskolen i Ålesund (nå: NTNU i Ålesund) ble det til dels store endringer i institutt- og fakultetsstrukturen ved NTNU fra 1. januar 2017.
Fusjonen trådte i kraft 1. januar 2016, men aktiviteten ved de ulike enhetene fortsatte med små endringer i 2016, samtidig som det ble arbeidet på ulike områder med planer for studier, faglig og administrativ organisering, og kvalitetssikring på alle områder, slik at alt var klart til januar 2017.
| Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse (SVT) var inntil 2017 et fakultet ved NTNU. Utdanningstilbudet omfattet et profesjonsstudium i psykologi, sivilingeniørstudiet i industriell økonomi og teknologiledelse, lærerutdanning, flere bachelor-, master- og ph.d.-program, samt etter- og videreutdanning. Studietilbudet ved fakultetet dekket de fleste fagområder innen samfunnsvitenskap og teknologiledelse.
Som en følge av fusjonen mellom NTNU, Høgskolen i Gjøvik (nå: NTNU i Gjøvik), Høgskolen i Sør-Trøndelag og Høgskolen i Ålesund (nå: NTNU i Ålesund) ble det til dels store endringer i institutt- og fakultetsstrukturen ved NTNU fra 1. januar 2017.
Fusjonen trådte i kraft 1. januar 2016, men aktiviteten ved de ulike enhetene fortsatte med små endringer i 2016, samtidig som det ble arbeidet på ulike områder med planer for studier, faglig og administrativ organisering, og kvalitetssikring på alle områder, slik at alt var klart til januar 2017.
== Institutter ==
Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse hadde pr. 2016 ti institutter, som var lokalisert ved campusene Dragvoll, Gløshaugen og Moholt. Fra januar 2017 ble virksomheten ved Institutt for industriell økonomi og teknologiledelse og Institutt for samfunnsøkonomi videreført ved det nyopprettede Fakultet for økonomi. Virksomheten ved de øvrige enhetene i listen nedenfor ble videreført i ulike institutter under det nye Fakultet for samfunns- og utdanningsvitenskap.
Geografisk institutt
Institutt for industriell økonomi og teknologiledelse
Institutt for pedagogikk og livslang læring
Institutt for samfunnsøkonomi
Institutt for sosialt arbeid og helsevitenskap
Institutt for sosiologi og statsvitenskap
Norsk senter for barneforskning
Program for lærerutdanning
Psykologisk institutt
Sosialantropologisk institutt
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Fakultetets nettsted | Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse (SVT) var inntil 2017 et fakultet ved NTNU. Utdanningstilbudet omfattet et profesjonsstudium i psykologi, sivilingeniørstudiet i industriell økonomi og teknologiledelse, lærerutdanning, flere bachelor-, master- og ph. | 200,479 |
https://no.wikipedia.org/wiki/St%C3%A5lverkskroken_(Oslo) | 2023-02-04 | Stålverkskroken (Oslo) | ['Kategori:10,7°Ø', 'Kategori:59,9°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Veier i Oslo', 'Kategori:Veier i bydel Gamle Oslo'] | Stålverkskroken (15–19, 14A–14C) er en vei på Ensjø/Hovin i bydel Gamle Oslo.
Det er en kort blindvei på sørvestsiden av Bertrand Narvesens vei. Veien ligger på området for et tidligere stålverk og bærer per 2015 preg av å være under utvikling.
Nr. 14A–C er en blokk i OBOS-borettslaget Stålverksparken og har også barnehage. På den andre siden av veien (mellom Stålverkskroken og Gladengveien) bygger OBOS per 2015 blokker (ark. Torstein Ramberg) som er planlagt innflyttet høsten/vinteren 2016. Syd for disse blokkene ble Stålverksparken åpnet i 2016, med Hovinbekken åpen under Stålverkskroken, gjennom parken og videre nedover Gladengveien.
| Stålverkskroken (15–19, 14A–14C) er en vei på Ensjø/Hovin i bydel Gamle Oslo.
Det er en kort blindvei på sørvestsiden av Bertrand Narvesens vei. Veien ligger på området for et tidligere stålverk og bærer per 2015 preg av å være under utvikling.
Nr. 14A–C er en blokk i OBOS-borettslaget Stålverksparken og har også barnehage. På den andre siden av veien (mellom Stålverkskroken og Gladengveien) bygger OBOS per 2015 blokker (ark. Torstein Ramberg) som er planlagt innflyttet høsten/vinteren 2016. Syd for disse blokkene ble Stålverksparken åpnet i 2016, med Hovinbekken åpen under Stålverkskroken, gjennom parken og videre nedover Gladengveien.
== Se også ==
Ensjøbyen
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Oslo kommunes bydelsoversikt | Stålverkskroken (15–19, 14A–14C) er en vei på Ensjø/Hovin i bydel Gamle Oslo. | 200,480 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Sofie_Livebrant | 2023-02-04 | Sofie Livebrant | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler i 1972', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Personer fra Stockholm', 'Kategori:Svenske folkemusikere'] | Sofie Livebrant (født 1972 i Stockholm) er en svensk sanger og folkemusiker.
Livebrant gikk folkemusikklinjen ved Kungliga Musikhögskolan og traff der Sofia Karlsson som hun senere har turnert sammen med. Hun har også holdt konserter sammen med den norske folkemusikeren Sigrid Moldestad. Hun kombinerer ofte både poesi og dans inn i musikken sin.
| Sofie Livebrant (født 1972 i Stockholm) er en svensk sanger og folkemusiker.
Livebrant gikk folkemusikklinjen ved Kungliga Musikhögskolan og traff der Sofia Karlsson som hun senere har turnert sammen med. Hun har også holdt konserter sammen med den norske folkemusikeren Sigrid Moldestad. Hun kombinerer ofte både poesi og dans inn i musikken sin.
== Diskografi ==
2010 From Here to Here, Playground Music Scandinavia
2012 Emily and I, Playground Music Scandinavia
2014 Några Karin, Playground Music Scandinavia
2014 Lighthouse Stories (EP), Playground Music Scandinavia
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted | Sofie Livebrant (født 1972 i Stockholm) er en svensk sanger og folkemusiker. | 200,481 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Bierpinsel | 2023-02-04 | Bierpinsel | ['Kategori:13°Ø', 'Kategori:1976 i Tyskland', 'Kategori:52°N', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Byggverk fullført i 1976', 'Kategori:Byggverk i Berlin', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Steglitz-Zehlendorf'] | Bierpinsel (norsk: ølpensel) er en bygning i Schlossstrasse i Steglitz i Berlin. Den er oppført av arkitektene Ursulina Schüler-Witte (1933-) og Ralf Schüler (1930-2011) i 1976.Navnet kommer av bygningens utforming som en pensel og funksjon som restaurant.
| Bierpinsel (norsk: ølpensel) er en bygning i Schlossstrasse i Steglitz i Berlin. Den er oppført av arkitektene Ursulina Schüler-Witte (1933-) og Ralf Schüler (1930-2011) i 1976.Navnet kommer av bygningens utforming som en pensel og funksjon som restaurant.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Bierpinsel – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Bierpinsel – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
Bierpinsel på Structurae | Bierpinsel (norsk: ølpensel) er en bygning i Schlossstrasse i Steglitz i Berlin. Den er oppført av arkitektene Ursulina Schüler-Witte (1933-) og Ralf Schüler (1930-2011) i 1976. | 200,482 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Joseph_Bodin_de_Boismortier | 2023-02-04 | Joseph Bodin de Boismortier | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Barokkomponister', 'Kategori:Dødsfall 28. oktober', 'Kategori:Dødsfall i 1755', 'Kategori:Franske cembalister', 'Kategori:Franske fløytister', 'Kategori:Franske komponister', 'Kategori:Fødsler 23. desember', 'Kategori:Fødsler i 1689', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Thionville', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker'] | Joseph Bodin de Boismortier (1689–1755) var en fransk fløytist, cembalist og komponist.
| Joseph Bodin de Boismortier (1689–1755) var en fransk fløytist, cembalist og komponist.
== Liv og virke ==
Jean Bodin de Boismortier fikk sin første musikkundervisningen etter at familien i 1691 slo seg ned i Metz. Faren var konditor fra Berry eller omegn. Musikklæreren var den kjente motettekomponisten Joseph Valette de Montigny.
I 1721 publiserte Boismortier sine første komposisjoner, to airs à boire, dvs «drikkeviser». Han endte etterhvert opp i Paris der han gjorde stor lykke som komponist av musikk i den galante stilen. Fra 1724 til 1747 fikk han utgitt mer enn 100 verk. Spesielt var vokalmusikken hans populær, og på grunn av det store salget ble han svært velstående uten å måtte gjøre seg avhengig av rike velyndere. Ved å fri til en bred musikksmak ble han en av de første musikere som kunne leve som fri kunstner.
Boismortier trakk seg tilbake fra musikkscenen i 1753, utslitt av buffoniststriden, en konflikt mellom tilhengere av den franske og den italienske musikktradisjonen. Han tilbrakte pensjonisttilværelsen i Roissy-en-Brie, der han også døde.
Den franske musikkskribenten og komponisten Jean-Benjamin de La Borde karakteriserte Boismortier i Essai sur la musique ancienne et moderne (1780):
«Boismortier, født i 1691, virket i en tid da moten tilsa en enkel, kravløs musikk. Den begavede musikeren visste å sko seg på denne tendensen, og skrev tallrike airs og duetter for massene, spilt på fløyter, fioliner, oboer, musetter, dreielirer etc. […] Boismortier svarte kritikerne med å si "jeg fortjener pengene."»de La Borde skrev også
«Om noen tok seg bryet med å grave i denne nedlagte gruva som har vært glemt så lenge, ville han vel kunne finne såpass med gullkorn at det var mulig å støpe en barre.»
== Litteratur ==
August Gathy: Musikalisches Conversations-Lexikon – Encyklopädie der gesammten Musik-Wissenschaft. G. W. Niemeyer, Hamburg 1840, s. 49.
Elisabeth Cook: Weller, Philip, "Boismortier, Joseph Bodin de", i Sadie, Stanley (red.), The New Grove Dictionary of Opera, Grove (Oxford University Press), New York, 1997, ISBN 978-0-19-522186-2, I, s. 526–7
== Referanser og noter ==
== Eksterne lenker ==
(en) Joseph Bodin de Boismortier – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Joseph Bodin de Boismortier på Discogs
(en) Joseph Bodin de Boismortier på MusicBrainz
(en) Joseph Bodin de Boismortier på Spotify
(en) Joseph Bodin de Boismortier på AllMusic
Duetter, kantoreiarchiv.de
(en) Fritt tilgjengelige noter av Joseph Bodin de Boismortier i International Music Score Library Project
Stéphan Perreau: Joseph Bodin de Boismortier (1689-1755), Compagnie de Danse l’Éventail | Joseph Bodin de Boismortier (1689–1755) var en fransk fløytist, cembalist og komponist. | 200,483 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Private_Dancer_-_30th_Anniversary_Edition | 2023-02-04 | Private Dancer - 30th Anniversary Edition | ['Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Musikkalbum fra 2015', 'Kategori:Tina Turner-album'] | Private Dancer - 30th Anniversary Edition er en spesial utgave av albumet Private Dancer som ble gitt ut i 2015. Albumet kom på 10.-plass i Ungarn.
| Private Dancer - 30th Anniversary Edition er en spesial utgave av albumet Private Dancer som ble gitt ut i 2015. Albumet kom på 10.-plass i Ungarn.
== LP ==
Side 1:
«I Might Have Been Queen» - 4.11
«What's Love Got to Do with It» - 3.50
«Show Some Respect» - 3.19
«I Can't Stand the Rain» - 3.43
«Private Dancer» - 7.15Side 2:
«Let's Stay Together» - 5.18
«Better Be Good to Me» - 5.14
«Steel Claw» - 3.50
«Help» - 4.32
«1984» - 3.12
== CD ==
CD1:
«I Might Have Been Queen» - 4.11
«What's Love Got to Do with It» - 3.50
«Show Some Respect» - 3.19
«I Can't Stand the Rain» - 3.43
«Private Dancer» - 7.15
«Let's Stay Together» - 5.18
«Better Be Good to Me» - 5.14
«Steel Claw» - 3.50
«Help» - 4.32
«1984» - 3.12CD2:
«Ball of Confusion (That's What the World is Today)» (With B.E.F.) - 4.13
«I Wrote A Letter» - 3.27
«Rock 'n' Roll Widow» - 4.43
«Don't Rush The Good Things» - 3.47
«When I Was Young» - 3.10
«Keep Your Hands Off My Baby» - 3.31
«Tonight» (Live With David Bowie) (Live At NEC, Birmingham) - 4.01
«Let's Pretend We're Married» (Live) - 4.13
«What's Love Got to Do with It» (Extended 12" Remix) - 5.45
«Better Be Good to Me» (Extended 12" Remix) - 7.04
«I Can't Stand the Rain» (Extended 12" Remix) - 5.43
«Show Some Respect» (Extended Mix) - 5.45
«We Don't Need Another Hero (Thunderdome)» - 4.16
«One of the Living» - 4.13
«It's Only Love» (With Bryan Adams) - 3.18
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Private Dancer - 30th Anniversary Edition på Spotify | Private Dancer - 30th Anniversary Edition er en spesial utgave av albumet Private Dancer som ble gitt ut i 2015. Albumet kom på 10. | 200,484 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Anne_Blunt | 2023-02-04 | Anne Blunt | ['Kategori:Artikler hvor barn hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor far hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor mor hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor søsken hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Britiske forretningsfolk', 'Kategori:Dødsfall 15. desember', 'Kategori:Dødsfall i 1917', 'Kategori:Engelske baroner og baronesser', 'Kategori:Engelske forfattere', 'Kategori:Engelskspråklige forfattere', 'Kategori:Fødsler 22. september', 'Kategori:Fødsler i 1837', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Personer fra London', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker'] | Anne Isabella Noel Blunt, 15. baronesse Wentworth, (født King-Noel 22. september 1837, død 15. desember 1917), kjent det meste av livet som lady Anne Blunt, grunnla i 1878 sammen med sin ektemann, poeten Wilfrid Scawen Blunt, stutteriet Crabbet Arabian Stud i Sussex for de første arabiske hester som ble fraktet over til England. Lady Blunt er dessuten kjent for å ha eid en Stradivarius-fiolin som i dag omtales som «Lady Blunt-stradivariusen», «Lady Blunt-fiolinen» eller bare «Lady Blunt».
Ekteparet giftet seg den 8. juni 1869. Fra slutten av 1870-tallet foretok de omfattende reiser i Arabia og i Midtøsten, hvor de kjøpte araberhester fra beduinstammer og fra den egyptiske embedsmannen og hesteoppdretteren Ali Pasha Sherif. Blant de store og innflytelsesrike hestene de tok med seg til England, var «Azrek», «Dajania», «Queen of Sheba», «Rodania» og den berømte Sherif-hingsten «Mesaoud». Frem til i dag kan det store flertallet av renrasede araberhester i Vesten spores tilbake til minst et opphav i Crabbet Arabian Stud.
| Anne Isabella Noel Blunt, 15. baronesse Wentworth, (født King-Noel 22. september 1837, død 15. desember 1917), kjent det meste av livet som lady Anne Blunt, grunnla i 1878 sammen med sin ektemann, poeten Wilfrid Scawen Blunt, stutteriet Crabbet Arabian Stud i Sussex for de første arabiske hester som ble fraktet over til England. Lady Blunt er dessuten kjent for å ha eid en Stradivarius-fiolin som i dag omtales som «Lady Blunt-stradivariusen», «Lady Blunt-fiolinen» eller bare «Lady Blunt».
Ekteparet giftet seg den 8. juni 1869. Fra slutten av 1870-tallet foretok de omfattende reiser i Arabia og i Midtøsten, hvor de kjøpte araberhester fra beduinstammer og fra den egyptiske embedsmannen og hesteoppdretteren Ali Pasha Sherif. Blant de store og innflytelsesrike hestene de tok med seg til England, var «Azrek», «Dajania», «Queen of Sheba», «Rodania» og den berømte Sherif-hingsten «Mesaoud». Frem til i dag kan det store flertallet av renrasede araberhester i Vesten spores tilbake til minst et opphav i Crabbet Arabian Stud.
== Liv og virke ==
=== Bakgrunn ===
Lady Anne var datter av Ada Byron Lovelace, grevinne Lovelace, verdens første dataprogrammerer. Hennes besteforeldre på morssiden var Lord Byron og Anna Isabel Milbanke, 11. baronesse Wentworth. I barndommen var hun kjent som «Annabella», etter bestemoren som hun var oppkalt etter.
=== Interessen for språk og kunst ===
Hun var meget språksterk og snakket flytende fransk, tysk, italiensk, spansk og arabisk. Hun var også en dyktig fiolinist og hadde evner innen kunstneriske fag. Hun studerte en tid tegning under John Ruskin.
=== Interessen for hester ===
Hennes største pasjon var hennes livslange kjærlighet til hester, og hun var en dyktig rytter. Hennes interesse for arabiske hester, kombinert med ektemannen Wilfrids interesse for politikken i Midtøsten, førte til deres felles interesse for å redde den arabiske hesterasen og var grunnlaget for deres mange reiser. Bøkene Bedouin Tribes of the Euphrates og A Pilgrimage to Nejd er tilskrevet henne og var basert på hennes dagbøker, men ble i stor grad redigert av hennes ektemann. Hennes egen stemme kommer langt mer tydelig fram i hennes utgitte dagbøker.
=== Ekteskapet ===
Ekteskapet ble tornefylt. Trass i flere svangerskap overlevde bare ett av hennes barn, datteren Judith Anne Dorothea Blunt-Lytton. Ektemannen la ikke skjul på at han meget heller hadde ønsket seg en sønn, og hadde mange utenomekteskapelige forhold. I 1906 flyttet hans elskerinne, Dorothy Carleton (senere adoptert som hans niese), inn i deres hjem. Lady Anne var ikke i stand til å akseptere det hun kalte for en «orientalsk livsstil», og flyttet ut. Ekteparet ble siden enige om en formell separasjon, og Crabbet Arabian Stud ble først delt. Senere inngikk de en ny avtale som medførte at hun beholdt stutteriet og halvparten av hestene, mens han beholdt andre eiendommer. Etter skilsmissen bodde hun flere måneder i året på en eiendom i nærheten av Kairo i Egypt, hvor hun hadde sitt eget hesteoppdrett. Hennes datter, Judith, bodde på Crabbet-eiendommen med sin ektemann og egne barn. Til sist lot hun datteren overta Crabbet helt og holdent. Hun forlot England for godt i 1915 og bosatte seg permanent i Egypt, der hun døde i 1917.
== Stradivarius-fiolinen ==
På 1860-tallet fant den prisbelønte strengeinstrumentmakeren Jean Baptiste Vuillaume en Stradivarius-fiolin på en reise i Spania. Han solgte instrumentet til Lady Anne Blunt. På 1890-tallet kjøpte firmaet W.E. Hill & Sons fiolinen av Lady Blunt og solgte den videre til en betydelig samler. Fiolinen beholdt kallenavnet «Lady Blunt» etter sin adelige tidligere eier.
== Referanser ==
== Bibliografi ==
Bedouin Tribes of the Euphrates
A Pilgrimage to Nejd
Lady Anne Blunt: Journals and Correspondence, 1878–1917
== Litteratur ==
Archer, Rosemary; Pearson, Colin; & Covey, Cecil (1978): The Crabbet Arabian Stud: Its History and Influence, Alexander Heriot & Co Ltd
Woolley, Benjamin (2002): The Bride of Science: Romance, Reason, and Byron's Daughter. McGraw-Hill Companies. ISBN 978-0-07-138860-3
Wentworth, Judith Anne Dorothea Blunt-Lytton (1979): The Authentic Arabian Horse. George Allen & Unwin Ltd., 3. opplag
Winstone, H. V. F. (2005): Lady Anne Blunt: A Biography, Manchester: Barzan Publishing
== Eksterne lenker ==
Lady Anne Blunt – a Biography, omtale hos Horsetalk
Travels in Arabia med omtale av blant annet Lady Anne Blunt
The Penetration of Arabia: A Record of the Development of Western Knowledge Concerning the Arabian Peninsula fra 1904 med omtale av Lady Anne Blunt | Anne Isabella Noel Blunt, 15. baronesse Wentworth, (født King-Noel 22. | 200,485 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Ortopedisk_medisin | 2023-02-04 | Ortopedisk medisin | ['Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Ortopedi'] | Ortopedisk medisin er et klinisk undersøkelses- og behandlingssystem for muskel- og skjelettlidelser, basert på den engelske ortopeden James Cyriax’ banebrytende arbeid. Systemet er videreført med hensyn til dagens forskning og viten.
«Klinisk ortopedisk medisin» må ikke forveksles med ortopedisk kirurgi, som er en legespesialitet og primært behandler ben- og leddskader med operative metoder (f. eks. behandling av brudd, kikkhullsundersøkelse av ledd eller innsetting av leddproteser).
Utdanningen i ortopedisk medisin er åpen for både leger og fysioterapeuter. Den organiseres av nasjonale og internasjonale organisasjoner tilknyttet OMI (Orthopedic Medicine International). For best mulig å kunne hjelpe pasientene anser vi det som avgjørende at leger og fysioterapeuter har en felles faglig basis. Både undersøkelse, diagnosestilling og behandling skjer i tett samarbeid mellom lege og fysioterapeut.
Klinisk ortopedisk medisin bygger bl.a. på:
funksjonell og topografisk anatomi
forståelse av referert smerte (smerte som føles et annet sted enn dens årsak) basert på strukturenes opprinnelse i fosterlivet
kunnskap om hvordan de forskjellige sykdommene oppstår og utvikles
nøyaktig og systematisk opptak av sykehistorie og klinisk undersøkelse.
| Ortopedisk medisin er et klinisk undersøkelses- og behandlingssystem for muskel- og skjelettlidelser, basert på den engelske ortopeden James Cyriax’ banebrytende arbeid. Systemet er videreført med hensyn til dagens forskning og viten.
«Klinisk ortopedisk medisin» må ikke forveksles med ortopedisk kirurgi, som er en legespesialitet og primært behandler ben- og leddskader med operative metoder (f. eks. behandling av brudd, kikkhullsundersøkelse av ledd eller innsetting av leddproteser).
Utdanningen i ortopedisk medisin er åpen for både leger og fysioterapeuter. Den organiseres av nasjonale og internasjonale organisasjoner tilknyttet OMI (Orthopedic Medicine International). For best mulig å kunne hjelpe pasientene anser vi det som avgjørende at leger og fysioterapeuter har en felles faglig basis. Både undersøkelse, diagnosestilling og behandling skjer i tett samarbeid mellom lege og fysioterapeut.
Klinisk ortopedisk medisin bygger bl.a. på:
funksjonell og topografisk anatomi
forståelse av referert smerte (smerte som føles et annet sted enn dens årsak) basert på strukturenes opprinnelse i fosterlivet
kunnskap om hvordan de forskjellige sykdommene oppstår og utvikles
nøyaktig og systematisk opptak av sykehistorie og klinisk undersøkelse.
== Diagnostikk ==
Ved første besøk blir det tatt opp en grundig sykehistorie. Undersøker vil blant annet finne ut når og hvordan skaden oppsto, hva som forbedrer eller forverrer plagen, om smerten er lokal eller om den er referert osv. Ved diagnostisering blir sykehistorien vurdert sammen med den kliniske undersøkelsen som består av et visst antall tester, både aktive, passive og isometriske tester for hvert ledd. Basisundersøkelsens tester baserer seg på:
Færrest mulig tester og mest mulig informasjon.
At andre som undersøker tester og finner de samme funn (intertester reliabilitet).
At man tester den struktur man ønsker man skal teste (validitet).Etter basisundersøkelsen kan det bli aktuelt å utføre tilleggstester eller ytterligere utrede pasienten. Diagnostiske ultralyd og behandling som injeksjoner med lokalbedøvelse er vanlig for ytterligere avklaring.
== Behandling ==
Ut ifra en nøyaktig diagnose vil behandler kunne gi adekvat behandling for den skadde struktur. Både ved diagnostisering og behandling er det viktig at det er et samarbeid mellom lege og fysioterapeut. Derfor er det viktig at begge yrkesgrupper har samme kunnskapsbakgrunn. Visse lidelser reagerer best på legens tilnærming, noen har best effekt av fysioterapi, og noen responderer på en kombinasjon av legens tilnærming og fysioterapi.
===== Tverrfriksjoner =====
Tverrfriksjoner er en spesifikk massasjeteknikk hvor man masserer på tvers av vevets fiberretning. Hensikten er å gjenskape normal bevegelighet i den affiserte struktur. Teknikken fører til bedre gjennomblødning, modellering av arrvev og smertelindring.
===== Mobilisering og manipulasjoner =====
Dersom bevegelsen i et ledd er nedsatt pga. adheranser, kapsulære kontrakturer, protrusjoner, eller leddmus, og pasienten selv ikke lykkes i å gjenskape bevegelsen, vil det være nødvendig å bruke passiv mobilisering eller manipulasjon for å gjenskape den fysiologiske bevegelsen. Passiv mobilisering kjennetegnes ved gjentatte passive bevegelser med varierende bevegelsesutslag som er innenfor de fysiologiske bevegelser og pasientens toleranse og kontroll. Manipulering utføres ved at leddet bringes til ytterstilling og det gis et lite overtrykk eller overtøyning med høy fart og lite bevegelsesutslag.
===== Traksjon =====
Under traksjon separeres leddene. I klinisk ortopedisk medisin blir traksjon ofte benyttet ved såkalte «bløte» disk-protrusjoner for å reponere nukleus, og ved artritter hvor man tøyer leddnære strukturer som kapsel og leddbånd.
===== Tøyninger =====
Tøyninger blir brukt for å øke bevegelsesutslag i ledd og leddnære strukturer ved f.eks. hofteleddsartrose og «frozen shoulder» (adhesiv kapsulitt). Tøyninger blir også brukt ved for kort muskulatur.
===== Trykkbølgebehandling =====
Radial og fokusert trykkbølgebehandling spesielt på senefester, sener, leddbånd og muskler.
===== Invasive prosedyrer =====
Injeksjoner i ledd, slimposer, seneskjeder, rundt sener, rundt nerver/nerverøtter (blokader) og epiduralt. Infiltrasjoner i senefester og leddbånd. Tappinger av slimposer og ledd. Sklerosering. Kalkskylling. «Dry needling».
===== Andre metoder =====
Både leger og fysioterapeuter har grunn- og videreutdanning som gjør at de fort bruker andre behandlingsformer i tillegg til de ovennevnte behandlingsformer, f.eks. medikamentell behandling, trening, ryggskole, McKenzie øvelser, rehabilitering, elektroterapi osv.
== Forebygging ==
Forebygging i klinisk ortopedisk medisin har til hensikt å forhindre at belastningslidelser oppstår, forhindre viderutvikling og tilbakefall. I forbebyggende klinisk ortopedisk medisin legges det vekt på riktig bruk av kroppen (arbeidsteknikk) og tilpasning av redskaper, stol, bord etc. til menneskets fysiologi og anatomi.
== Utdanning ==
Videreutdanningen i Klinisk ortopedisk Medisin er åpen for leger og fysioterapeuter. For bedre å kunne hjelpe pasientene anser vi det som svært viktig at leger og fysioterapeuter har samme utdanning som basis for undersøkelser og behandling. I Norge er det utdanningsorganisasjonen http://www.ominorden.com/nb som driver utdanningen.
Man kan bygge på denne videreutdanningen med en mastergrad i England gjennom Society of Muskuloskeletal Medicine (SOMM).
== Organisasjoner ==
http://www.nfkom.com Arkivert 20. februar 2017 hos Wayback Machine. (interesseorganisasjon for leger og fysioterapeuter)
http://www.ominorden.com/nb (utdanningsorganisasjonen som er aktiv i spesielt Norge og Sverige)
http://www.sommcourses.org (den engelske utdannings- og fagorganisasjonen)
http://www.cyriaxomiglobal.com Arkivert 20. februar 2017 hos Wayback Machine.
http://www.ifompt.com Arkivert 20. februar 2017 hos Wayback Machine. (internasjonal relatert organisasjon)
== Kilder ==
http://www.nfkom.com/medlem/artikler
http://www.ifompt.com/ReportsDocuments.html | Ortopedisk medisin er et klinisk undersøkelses- og behandlingssystem for muskel- og skjelettlidelser, basert på den engelske ortopeden James Cyriax’ banebrytende arbeid. Systemet er videreført med hensyn til dagens forskning og viten. | 200,486 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Ligusterslekta | 2023-02-04 | Ligusterslekta | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Oljetrefamilien'] | Ligusterslekta (Ligustrum) er en slekt i oljetrefamilien.
De er løvfellende eller eviggrønne busker og små trær. Bladene er motsatte, enkle, helrandede og har en kort stilk. Blomstene sitter i opprette, endestilte eller sidestilte, kvaster. Bestøvningen gjøres av insekter, og blomstene er tvekjønnede, duftende og hvite. Frukten er en bæraktig steinfrukt.De omtrent 45 artene er utbredt i Eurasia, Australia og Nord-Amerika. I Europa er det én art, liguster (L. vulgare), som finnes nordover til Norge.Flere ligusterarter dyrkes i hager. Når de plantes utenfor sitt opprinnelige utbredelsesområde, blir de ofte plagsomme invaderende arter som fortrenger opprinnelig vegetasjon. Dette er et stort problem i østlige USA, Australia, New Zealand og på Mauritius og Réunion i Det indiske hav.I norske hager dyrkes liguster og vinterliguster (L. ovalifolium). Den sistnevnte arten stammer fra Japan og Korea, er mer hardfør enn liguster, og finnes forvillet noen steder. Hybriden Ligustrum × ibolium (= L. obtusifolium × L. ovalifolium) blir også dyrket.
| Ligusterslekta (Ligustrum) er en slekt i oljetrefamilien.
De er løvfellende eller eviggrønne busker og små trær. Bladene er motsatte, enkle, helrandede og har en kort stilk. Blomstene sitter i opprette, endestilte eller sidestilte, kvaster. Bestøvningen gjøres av insekter, og blomstene er tvekjønnede, duftende og hvite. Frukten er en bæraktig steinfrukt.De omtrent 45 artene er utbredt i Eurasia, Australia og Nord-Amerika. I Europa er det én art, liguster (L. vulgare), som finnes nordover til Norge.Flere ligusterarter dyrkes i hager. Når de plantes utenfor sitt opprinnelige utbredelsesområde, blir de ofte plagsomme invaderende arter som fortrenger opprinnelig vegetasjon. Dette er et stort problem i østlige USA, Australia, New Zealand og på Mauritius og Réunion i Det indiske hav.I norske hager dyrkes liguster og vinterliguster (L. ovalifolium). Den sistnevnte arten stammer fra Japan og Korea, er mer hardfør enn liguster, og finnes forvillet noen steder. Hybriden Ligustrum × ibolium (= L. obtusifolium × L. ovalifolium) blir også dyrket.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Ligusterslekta i Global Biodiversity Information Facility
(no) Ligusterslekta hos Artsdatabanken
(sv) Ligusterslekta hos Dyntaxa
(en) Ligusterslekta hos ITIS
(en) Ligusterslekta hos NCBI
(en) Ligusterslekta hos The International Plant Names Index
(en) Ligusterslekta hos Tropicos
(en) Kategori:Ligustrum – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Ligustrum – detaljert informasjon på Wikispecies | * japanliguster (L. japonicum) | 200,487 |
https://no.wikipedia.org/wiki/VM_i_banesykling_2015 | 2023-02-04 | VM i banesykling 2015 | ['Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Internasjonale mesterskap i 2015', 'Kategori:Internasjonale mesterskap i Frankrike', 'Kategori:Sport i Frankrike i 2015', 'Kategori:Sport i Île-de-France', 'Kategori:Sykkelritt i 2015', 'Kategori:Sykling i 2015', 'Kategori:Sykling i Frankrike', 'Kategori:VM i banesykling', 'Kategori:Yvelines'] | VM i banesykling 2015 var det 114. verdensmesterskapet i banesykling og ble arrangert i Vélodrome de Saint-Quentin-en-Yvelines i Saint-Quentin-en-Yvelines i Frankrike fra 18. til 22. februar 2015. Det ble konkurrert i 19 øvelser, blant annet OL-øvelsene.
| VM i banesykling 2015 var det 114. verdensmesterskapet i banesykling og ble arrangert i Vélodrome de Saint-Quentin-en-Yvelines i Saint-Quentin-en-Yvelines i Frankrike fra 18. til 22. februar 2015. Det ble konkurrert i 19 øvelser, blant annet OL-øvelsene.
== Medaljevinnere ==
Grå rader markerer øvelser som ikke er med i OL
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Offisielt nettsted
(en) 2015 UCI Track World Championships – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | | arena = Vélodrome de Saint-Quentin-en-Yvelines | 200,488 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Chr._Augustinus_Fabrikker | 2023-02-04 | Chr. Augustinus Fabrikker | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder', 'Kategori:Danske selskaper', 'Kategori:Etableringer i 1750', 'Kategori:Stubber 2021-12', 'Kategori:Usorterte stubber', 'Kategori:Veldig små stubber'] | Chr. Augustinus Fabrikker A/S er et dansk konsern som har hatt aktiviteter innenfor flere områder. Chr. Augustinus Fabrikker eies av Augustinus Fonden. | Chr. Augustinus Fabrikker A/S er et dansk konsern som har hatt aktiviteter innenfor flere områder. Chr. Augustinus Fabrikker eies av Augustinus Fonden. | Chr. Augustinus Fabrikker A/S er et dansk konsern som har hatt aktiviteter innenfor flere områder. | 200,489 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Arequipa-Antofalla-skjoldet | 2023-02-04 | Arequipa-Antofalla-skjoldet | ['Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Chiles geografi', 'Kategori:Kratoner', 'Kategori:Perus geografi'] | Rio Apa-skjoldet, eller Arequipa-Antofalla-terranet, er et 1–2 milliarder år gammelt fragment (terran) som er koblet til et kraton (grunnfjellsskjold) i Sør-Amerika. Et terran er et fragment av en tektonisk plate som har løsnet og deretter kollidert og festet seg til en annen plate. Dette skjedde under Sunsas-fjellkjededanningen for 1 milliard år siden. Arequipa-Antofalla-skjoldet støtte da sammen med Amasonasskjoldet, som det henger sammen med.Dette terranet har stikker bare så vidt opp i dagen ved den sørlige kysten av Peru, ved byene San Juan, Ocona og Mollendo. Men underjordisk omfatter det sørøstlige Peru og strekker seg inn i nordlige Chile og Bolivia hvor det stikker opp i dagen på et fåtall steder.Berggrunnen består mye av gneis, båndgneis, og ulike varianter av granitt, samt enkelte steder granodioritt og migmatitt.
| Rio Apa-skjoldet, eller Arequipa-Antofalla-terranet, er et 1–2 milliarder år gammelt fragment (terran) som er koblet til et kraton (grunnfjellsskjold) i Sør-Amerika. Et terran er et fragment av en tektonisk plate som har løsnet og deretter kollidert og festet seg til en annen plate. Dette skjedde under Sunsas-fjellkjededanningen for 1 milliard år siden. Arequipa-Antofalla-skjoldet støtte da sammen med Amasonasskjoldet, som det henger sammen med.Dette terranet har stikker bare så vidt opp i dagen ved den sørlige kysten av Peru, ved byene San Juan, Ocona og Mollendo. Men underjordisk omfatter det sørøstlige Peru og strekker seg inn i nordlige Chile og Bolivia hvor det stikker opp i dagen på et fåtall steder.Berggrunnen består mye av gneis, båndgneis, og ulike varianter av granitt, samt enkelte steder granodioritt og migmatitt.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
George Zandt, "Orogenic Systems: The Andes" - Geologisk Fakultet ved University of Arizona, våren 2002. | Rio Apa-skjoldet, eller Arequipa-Antofalla-terranet, er et 1–2 milliarder år gammelt fragment (terran) som er koblet til et kraton (grunnfjellsskjold) i Sør-Amerika. Et terran er et fragment av en tektonisk plate som har løsnet og deretter kollidert og festet seg til en annen plate. | 200,490 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Mumbaqat | 2023-02-04 | Mumbaqat | ['Kategori:Arkeologiske steder i Syria', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Guvernementet Aleppo', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Tidligere bosetninger i Syria'] | Tall Munbāqa, eller Ekalte (Mumbaqat), er ruinene etter et byanlegg i det nordlige Syria. Byen blomstret ca år 3000-2000 år f.Kr., i bronsealderen.
Ruinfeltet er på østre bredd av floden Eufrats øvre løp, på et stelt heng over den tidlige elvedalen. På grunn av den moderne Tabqademningen ved Ath-Thawra, 35 kilometer vest for Ar-Raqqa, er deler av bystatens ruiner blitt oversvømmet av Assaddammen.
Utforskningen av Tall Munbāqa har utgangspunkt i at den engelske forskningsreisende Gertrude Bell oppdaget ruinene i 1907. Hun utarbeidet utgravningsplanen, og antok (feilaktig) at hun hadde funnet restene av Bersiba som var kjent fra Ptolemæus' stedsnavnsliste.Mange års utgravninger har gitt temmelig rike arkeologiske funn.
| Tall Munbāqa, eller Ekalte (Mumbaqat), er ruinene etter et byanlegg i det nordlige Syria. Byen blomstret ca år 3000-2000 år f.Kr., i bronsealderen.
Ruinfeltet er på østre bredd av floden Eufrats øvre løp, på et stelt heng over den tidlige elvedalen. På grunn av den moderne Tabqademningen ved Ath-Thawra, 35 kilometer vest for Ar-Raqqa, er deler av bystatens ruiner blitt oversvømmet av Assaddammen.
Utforskningen av Tall Munbāqa har utgangspunkt i at den engelske forskningsreisende Gertrude Bell oppdaget ruinene i 1907. Hun utarbeidet utgravningsplanen, og antok (feilaktig) at hun hadde funnet restene av Bersiba som var kjent fra Ptolemæus' stedsnavnsliste.Mange års utgravninger har gitt temmelig rike arkeologiske funn.
== Litteratur ==
Winfried Orthmann: Der Alte Orient. Propyläen Kunstgeschichte, Bd. 14 (1974), 475;
W. Orthmann, Hartmut Kühne: Mumbaqat 1973, Vorläufiger Bericht über die von der Deutschen Orient-Gesellschaft mit Mitteln der Stiftung Volkswagenwerk unternommenen Ausgrabungen, I: MDOG (1974) 53–97;
W. Orthmann: Mumbaqat 1974. Vorläufiger Bericht über die von der Deutschen Orient-Gesellschaft mit Mitteln der Stiftung Volkswagenwerk unternommenen Ausgrabungen. MDOG 108(1976) 25–44;
W. Mayer: Tall Munbaqa - Ekalte II. Die Texte. DOG 102, Saarbrücken 2001;
Boese, W. Orthmann: Mumbaqat. Eine 5000 Jahre alte Stadt am Euphrat. Saarbrücken 1976;
Alfred Werner Maurer: Ausgrabungen 1977 in Mumbaqat am Syrischen Euphrat. Vortrag am 17. März 1978 in Berlin Schloss Charlottenburg
P. Werner: Tall Munbaqa - Bronzezeit in Syrien. Katalog zur Wanderausstellung, Neumünster 1998; ISBN 3-529-02008-7
E. Kretz: Ein Töpferofen mit Lochtenne und Kuppel in Mumbaqat. I: Festschrift für Martin Graßnick, ed. Fachbereich Architektur / Raum- und Umweltplanung / Bauingenieurwesen der Universität Kaiserslautern, 1987, 267–270;
Alfred Werner Maurer: Mumbaqat 1977, Bericht über die von der Deutschen Orient-Gesellschaft mit Mitteln der Universität Saarbrücken unternommene Ausgrabung. Philologus Verlag, Basel 2007. | Tall Munbāqa, eller Ekalte (Mumbaqat), er ruinene etter et byanlegg i det nordlige Syria. Byen blomstret ca år 3000-2000 år f. | 200,491 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Ath-Thawra | 2023-02-04 | Ath-Thawra | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Byer i Syria', 'Kategori:Guvernementet Ar-Raqqah'] | Al-Thawrah (arabisk: الثورة, Aṯ Tawrah), også al-Tabqah (arabisk: الطبقة, Aṭ Tabqah) er en by i guvernementet Ar-Raqqah (Syria), omkring 55 km vest for ar-Raqqah. Navnet «al-Thawrah» betyr bokstavelig talt «Revolusjonen» og viser til 8. mars-revolusjonen i Syria. Tabqadammen, som demmer opp Eufrat og skaper Assadsjøen, ble bygd nær al-Thawrah. Byen hadde et folketall på 69 425 i 2004.
| Al-Thawrah (arabisk: الثورة, Aṯ Tawrah), også al-Tabqah (arabisk: الطبقة, Aṭ Tabqah) er en by i guvernementet Ar-Raqqah (Syria), omkring 55 km vest for ar-Raqqah. Navnet «al-Thawrah» betyr bokstavelig talt «Revolusjonen» og viser til 8. mars-revolusjonen i Syria. Tabqadammen, som demmer opp Eufrat og skaper Assadsjøen, ble bygd nær al-Thawrah. Byen hadde et folketall på 69 425 i 2004.
== Referanser == | Al-Thawrah (arabisk: الثورة, Aṯ Tawrah), også al-Tabqah (arabisk: الطبقة, Aṭ Tabqah) er en by i guvernementet Ar-Raqqah (Syria), omkring 55 km vest for ar-Raqqah. Navnet «al-Thawrah» betyr bokstavelig talt «Revolusjonen» og viser til 8. | 200,492 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Alakurtti | 2023-02-04 | Alakurtti | ['Kategori:30°Ø', 'Kategori:66°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Artikler uten flaggbilde i infoboks med flaggbilde på Wikidata', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Byer i Murmansk oblast', 'Kategori:Nordflåten', 'Kategori:Sider med kart'] | Alakurtti (russisk: Алакуртти; finsk: Alakurtti) er en by på 6 671 innbyggere (2002), beliggende sør for «halsen» til Kolahalvøya i Murmansk oblast i det nordvestlige Russland. Alakurtti administreres fra Kandalaksja. Byen var inntil 1940 del av den finske lapplandsprovins.
| Alakurtti (russisk: Алакуртти; finsk: Alakurtti) er en by på 6 671 innbyggere (2002), beliggende sør for «halsen» til Kolahalvøya i Murmansk oblast i det nordvestlige Russland. Alakurtti administreres fra Kandalaksja. Byen var inntil 1940 del av den finske lapplandsprovins.
== Historie ==
Den 30. november 1939 ble Alakurtti nedbrent av vikende finske tropper, og i mars 1940 inngikk byen i Sovjetunionens karelo-finske sosialistiske sovjetrepublikk. I juni 1941 ble byen inntatt av tyske og finske tropper og den 14. september 1944 igjen av sovjetiske tropper. I 1953 inngikk Alakurtti i Murmansk oblast.
Alakurtti har jernbaneforbindelse.
Siden januar 2015 har Alakurtti vært forlegningssted for en brigade av den russiske nordflåten, den 80. uavhengige mekaniserte infanteribrigade (basen hadde vært ubemannet siden 2009).Omkring 3 km nordvest for Alakurtti ligger Alakurtti luftbase som har et bomberegiment med Sukhoj Su-24 og et helikopterregiment med Mil Mi-24 og Mil Mi-8.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Alakurtti – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | thumb | 200,493 |
https://no.wikipedia.org/wiki/M%C3%B8llegaten_(T%C3%B8nsberg) | 2023-02-04 | Møllegaten (Tønsberg) | ['Kategori:10,4°Ø', 'Kategori:59,2°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Veier i Tønsberg'] | Møllergaten finnes i flere norske byer, se Møllergaten
Møllegaten (3-7, 4-12) er en gate i Tønsberg sentrum. Den går fra brygga ved kanalen der den krysser Nedre Langgate, og opp til Stoltenbergs gate. Møllegaten går omtrent parallelt med Tollbodgaten. Fra sørvest mot nordøst går Møllegaten oppover fra omtrent to moh. til 18 moh. Den er 430 meter lang. Mesteparten av gaten er enveiskjørt, med fortau og langsgående parkering.
| Møllergaten finnes i flere norske byer, se Møllergaten
Møllegaten (3-7, 4-12) er en gate i Tønsberg sentrum. Den går fra brygga ved kanalen der den krysser Nedre Langgate, og opp til Stoltenbergs gate. Møllegaten går omtrent parallelt med Tollbodgaten. Fra sørvest mot nordøst går Møllegaten oppover fra omtrent to moh. til 18 moh. Den er 430 meter lang. Mesteparten av gaten er enveiskjørt, med fortau og langsgående parkering.
== Navnet ==
Gaten fikk sitt navn etter en hestemølle som lå på stedet. Møllen var en av tre møller i byen; de to andre var vindmøller og sto på Haugar og på det nåværende sykehusområdet. Før 1903 het gaten Møllergaten, og enda tidligere het øvre del av gaten Brandbrøndgaten etter tre brønner som skulle forsyne byen med vann i tilfelle brann.Fram til 1927 lå det to bygninger midt i Møllegaten, slik at denne var delt i to. Disse husene ble ekspropriert og revet for å gjøre gaten sammenhengende. Det smale smuget mellom disse husene het «Finkammen».
== Bygninger ==
Nederst i gaten ligger Tollboden, Tønsbergs eldste murbygning bygget i 1827. Den ble utvidet i 1853 og 1946. Ved Nedre Langgate ligger et forretningsbygg oppført i 2010. Lenger opp ligger funkishuset Rabegården fra 1934, Sparebankbygget fra 1915, det tidligere Grand Hotel fra 1930, Frimurerlogen fra 1924, Politistasjonen og den tidligere Metodistkirken fra 1883 (ombygget 1952). Møllegaten 9 er et bankbygg fra ca. 1928 (påbygd 1963, 1983). Møllegaten 12 er oppført i 1915. Øverst ender Møllegaten i Hvalenkrysset ved Farmannstorvet.
== Bildegalleri ==
== Referanser == | | navn = Møllegaten (Tønsberg) | 200,494 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Coniopholis | 2023-02-04 | Coniopholis | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dyr formelt beskrevet i 1847', 'Kategori:Oldenborrer', 'Kategori:Taksobokser uten klassifikasjoner'] | Coniopholis er en slekt av biller som har larver som eter planterøtter. De hører til undergruppen oldenborrer (Melolonthinae) i den store gruppen skarabider (Scarabaeoidea).
| Coniopholis er en slekt av biller som har larver som eter planterøtter. De hører til undergruppen oldenborrer (Melolonthinae) i den store gruppen skarabider (Scarabaeoidea).
== Utbredelse ==
Slekten er utbredt i det sørlige og østlige Afrika, nord til Tanzania.
== Systematisk inndeling ==
Ordenen biller, Coleoptera
Underordenen Polyphaga
Overfamilien skarabider, Scarabaeoidea
Familien skarabider, Scarabaeidae Latreille, 1806
Underfamilien oldenborrer, Melolonthinae Samouelle, 1819
Stammen Schizonychini
Slekten Coniopholis Erichson, 1847
Coniopholis capensis Nonfried, 1906
Coniopholis fraterna Kolbe, 1894
Coniopholis fulvipes Moser, 1913
Coniopholis lepidiota Burmeister, 1855
Coniopholis nyassica Kolbe, 1894
Coniopholis pectoralis Moser, 1913
Coniopholis proxima Péringuey, 1904
Coniopholis subnitida Nonfried, 1909
== Eksterne lenker ==
(en) Coniopholis i Global Biodiversity Information Facility
Coniopholis – detaljert informasjon på Wikispecies | Coniopholis er en slekt av biller som har larver som eter planterøtter. De hører til undergruppen oldenborrer (Melolonthinae) i den store gruppen skarabider (Scarabaeoidea). | 200,495 |
https://no.wikipedia.org/wiki/N%C3%A6rings-_og_handelsdepartementet | 2023-02-04 | Nærings- og handelsdepartementet | ['Kategori:Artikkelnavn som lett kan forveksles med andre artikkelnavn', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Etableringer i 1997', 'Kategori:Norsk næringsliv', 'Kategori:Opphør i 2013', 'Kategori:Tidligere norske departementer'] | Nærings- og handelsdepartementet (NHD) var et norsk departement. Det hadde ansvaret for å utforme en fremtidsrettet næringspolitikk. Det innebærer å påvirke alle politikkområder som har betydning for verdiskaping. Departementet ble slått sammen med Fiskeri- og kystdepartementet til Nærings- og fiskeridepartementet fra 1. januar 2014.Departementet skulle utforme, forvalte og tilrettelegge politikk for norsk næringsvirksomhet og fremme handel, forskning og innovasjon, entreprenørskap, tilgang på kompetent kapital, samt andre næringspolitiske virkemidler og skipsfartspolitikk. Departementet skulle også bidra til samordning av ulike departementers arbeid for å sikre en helhetlig, god og fremtidsrettet næringspolitikk.
Departementet var sekretariat for nærings- og handelsministeren. Dette innebar å gi faglige råd til statsråden og regjeringen på det næringspolitiske området og bistå i utarbeidelsen av dokumenter til Stortinget.
Monica Mæland (Høyre) var statsråd og sjef for Nærings- og handelsdepartementet. Statssekretærer var Eirik Lae Solberg og Dilek Ayhan. Morten Storebø var politisk rådgiver.
| Nærings- og handelsdepartementet (NHD) var et norsk departement. Det hadde ansvaret for å utforme en fremtidsrettet næringspolitikk. Det innebærer å påvirke alle politikkområder som har betydning for verdiskaping. Departementet ble slått sammen med Fiskeri- og kystdepartementet til Nærings- og fiskeridepartementet fra 1. januar 2014.Departementet skulle utforme, forvalte og tilrettelegge politikk for norsk næringsvirksomhet og fremme handel, forskning og innovasjon, entreprenørskap, tilgang på kompetent kapital, samt andre næringspolitiske virkemidler og skipsfartspolitikk. Departementet skulle også bidra til samordning av ulike departementers arbeid for å sikre en helhetlig, god og fremtidsrettet næringspolitikk.
Departementet var sekretariat for nærings- og handelsministeren. Dette innebar å gi faglige råd til statsråden og regjeringen på det næringspolitiske området og bistå i utarbeidelsen av dokumenter til Stortinget.
Monica Mæland (Høyre) var statsråd og sjef for Nærings- og handelsdepartementet. Statssekretærer var Eirik Lae Solberg og Dilek Ayhan. Morten Storebø var politisk rådgiver.
== Organisering ==
Nærings- og handelsdepartementet bestod av fem fagavdelinger:
Eierskapsavdelingen forvaltet statens eierinteresser i 22 selskaper. Staten er opptatt av å utøve en god eierstyring, herunder å organisere statens eierskap slik at statens ulike roller skilles på en ryddig måte og å ha åpenhet rundt statens eierforvalting. Et bedre skille mellom statens eierrolle og de ulike myndighetsrollene er et ledd i dette.
Forsknings- og innovasjonsavdelingen skal bidra til at forsknings- og innovasjonspolitikken legger til rette for størst mulig samlet verdiskaping. Det skal skje gjennom utvikling og økt bruk av forskningsresultater, økt innovasjonsaktivitet, mer bruk av design og økt bruk av industrielle rettigheter i norsk næringsliv. Avdelingen har ansvar for departementets bevilgninger til Norges forskningsråd, Innovasjon Norge, SIVA, Norsk Designråd og Patentstyret. Ansvaret omfatter også norsk deltagelse i internasjonalt forsknings- og innovasjonssamarbeid bl.a. i EU og OECD.
Handelspolitisk avdeling: Norsk næringsliv opererer i et stadig mer krevende landskap med usikkerheter i den globale økonomien og et skjerpet konkurranseklima. For NHD er det viktig å fortsette arbeidet med å bistå norske bedrifter i internasjonale markeder på best mulig måte. Dette gjør vi blant annet gjennom handelspolitiske tiltak som EFTA-handelsavtaler, men også gjennom vår innsats for å profilere og fremme norsk næringsliv i utlandet, gjennom konkurransedyktige og forutsigbare finansieringsordninger og gjennom å utvikle et bredt og tett myndighets- og næringslivssamarbeid med andre land.
Maritim avdeling hadde et samlet ansvar for departementets arbeid med politikk for maritime næringer: skipsfart, verft, og maritime utstyrs- og tjenesteleverandører. Avdelingen ivaretok arbeidet med sjøfartslovgivning i IMO, ILO og EU og nasjonalt regelverk på området, og hadde etatsstyringsansvar for Sjøfartsdirektoratet og Skipsregistrene. Avdelingen hadde ansvar for WTO-arbeid, bilaterale avtaler på det maritime området og maritimt internasjonalt markedsarbeid. Avdelingen fulgte EUs maritime arbeid og ivaretok ansvaret for oppfølging av regjeringens maritime strategi, miljø, forskning/innovasjon, maritim kompetanse, maritime finansielle virkemidler og nærskipsfart.
Næringspolitisk avdeling hadde ansvar for den generelle næringspolitikken, makroøkonomi, skatter/avgifter, egen seksjon for reiseliv, generelt bransjeansvar (unntatt maritim sektor), indre marked med tillegg av standardisering, samsvarsvurderinger, tekniske kontrollorganer mv., næringslovgivning (regelverk) og arbeidet med forenkling. Avdelingen hadde også etatsstyringsansvar for Brønnøysundregistrene, Norges geologiske undersøkelse, Justervesenet, Norsk akkreditering og Bergvesenet med Bergmesteren for Svalbard.
== Underliggende etater ==
Altinn er en nettportal og en teknisk plattform for å levere elektroniske skjemaer til det offentlige.
Brønnøysundregistrene er ansvarlig for en rekke nasjonale kontroll- og registreringsordninger for næringslivet.
Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard er statens sentrale fagetat for forvaltning og utnyttelse av mineralressurser.
Garanti-Instituttet for Eksportkreditt (GIEK) er det sentrale statlige organ for garanti-stillelser og kredittforsikring av eksportkreditter.
Justervesenet har ansvar for at Norge har en måleteknisk infrastruktur med nasjonal og internasjonal tillit.
Norges geologiske undersøkelse (NGU) produserer kunnskap om berggrunn, mineralressurser, løsmasser og grunnvann.
Norsk akkreditering utfører teknisk akkreditering og inspeksjon i henhold til OECDs regelverk om god laboratoriepraksis.
Norsk romsenter (NRS) skal bidra til å skape vekst for norsk høyteknologisk industri knyttet til internasjonal romvirksomhet.
Patentstyret – Styret for det industrielle rettsvern skal hjelpe norsk næringsliv å styrke virksomheten sin gjennom kunnskap om industrielle rettigheter.
Sjøfartsdirektoratet har som overordnede mål å oppnå høy sikkerhet for liv, helse, fartøy og miljø.
Skipsregistrene bidrar til offentlig kontroll av registrerte skip og deres eierforhold.
== Tilknyttede virksomheter ==
Bedin – en gratis informasjonstjeneste for bedrifter og etablerere.
Eksportfinans – Det norske instituttet for eksportfinansiering, bankene og statens felles institusjon for å utvikle og tilby langsiktige finanstjenester til eksportnæringene og kommunal sektor.
Enterprise Europe Network – en del av et stort europeisk nettverk som skal hjelpe bedrifter til å bli mer konkurransedyktige og øke innovasjonsevnen. Målet er å få norske bedrifter til å utnytte mulighetene som EØS-avtalen gir.
Innovasjon Norge skal bidra til å utvikle distriktene, øke innovasjonen i næringslivet og profilere norsk næringsliv og Norge som reisemål.
Mesterbrevnemnda skal bidra til etablering og sunn drift av håndverksbedrifter.
Norges forskningsråd – Myndighetenes sentrale rådgiver i forskningspolitiske spørsmål, og skal også fungere som møteplass og nettverksbygger for norsk forskning.
Norsk Designråd gir råd om og arbeider for økt bruk av god design i markedsorientert produktutvikling og markedskommunikasjon for å oppnå større konkurranseevne og lønnsomhet i norsk industri og næringsliv.
SIVA skal bidra til etablering og utvikling av et regionbasert innovasjonsnettverk over hele landet.
Standard Norge er en uavhengig medlemsorganisasjon som utvikler og informerer om standarder markedet har behov for.
== Eierskap i selskaper ==
Nærings- og handelsdepartementet forvaltet statens eierskap i en rekke statsbedrifter, med et viktig unntak for blant annet Equinor – hvor statens eierpost forvaltes av Olje- og energidepartementet. Næringsdepartementet var heller ikke forvalter av statens eierposter i helseforetakene, KITH, Norsk Helsenett, Vinmonopolet, Simula, Uninett, NRK, Norsk Tipping, Nofima, Statskog, Norfund, Kommunalbanken, Posten, Avinor, NSB, Baneservice, Statnett, Enova, Petoro, Gassnova eller Gassco.
NHDs største eierposter, rangert historisk etter når de ble opprettet, med statlig eierpost i prosent av aksjekapitalen, var:
Telenor ASA (1855-, 1994-), 53,9%
Norsk Hydro (19405-), 34,3%
Bjørnøen AS (1918-), 100%
SNSK (1916-), 99,9%
Kings Bay AS (1916-), 100%
SAS (1946-), 14,3%
ÅSV (1947-)
Raufoss ASA
A/S Olivin (1948-)
Norsk Jernverk (1955-1988)
Norsk Koksverk (1955-1988)
Eksportfinans ASA (1962-), 15%
SIVA SF (1968-), 100%
Kongsberg (1987-), 50%
Ambita (1987-), 100%
Flytoget AS (1992-), 100%
Statkraft SF (1992-), 100%
Cermaq ASA (1994-), 43,5%
Nammo AS (1998-), 50%
ECC AS (1999-), 100%
Entra ASA (2000-), 100%
Argentum (2001-), 100%
Mesta Konsern AS (2003-), 100%
Innovasjon Norge (2003-), 51%
DNB (2003-), 34%
Yara (2004-), 36,2%
Secora AS (2005-), 100%
Aker Holding AS (2007-), 30%
== Se også ==
Liste over Norges næringsministre
== Referanser == | Nærings- og energidepartementet er et tidligere norsk departement. | 200,496 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Hans_Johan_Johnsen | 2023-02-04 | Hans Johan Johnsen | ['Kategori:Arkiv oppbevart ved KUBEN', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler i Antarktis-prosjektet', 'Kategori:Artikler i sjøfart-prosjektet', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 10. april', 'Kategori:Dødsfall i 1918', 'Kategori:Fødsler 20. juni', 'Kategori:Fødsler i 1874', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske sjøfolk', 'Kategori:Personer fra Arendal kommune', 'Kategori:Privatarkiv fra Aust-Agder'] | Hans Johan Johnsen (født 20. juni 1874, død 10. april 1918) var en norsk sjømann fra Tromøy utenfor Arendal som deltok på den første ekspedisjonen som overvinteret på det antarktiske kontinentet. Johnsen deltok som mannskap på den britiske Southern Cross-ekspedisjonen til Antarktis i 1898-1900. Ekspedisjonen hadde som mål å overvintre på det antarktiske fastlandet, undersøke barrieren og kontinentet innover og langs kysten, og foreta meteorologiske, geologiske og biologiske undersøkelser. Ekspedisjonen var ledet av nordmannen Carsten Borchgrevink og bestod av 30 medlemmer. Av disse var 27 norske.
| Hans Johan Johnsen (født 20. juni 1874, død 10. april 1918) var en norsk sjømann fra Tromøy utenfor Arendal som deltok på den første ekspedisjonen som overvinteret på det antarktiske kontinentet. Johnsen deltok som mannskap på den britiske Southern Cross-ekspedisjonen til Antarktis i 1898-1900. Ekspedisjonen hadde som mål å overvintre på det antarktiske fastlandet, undersøke barrieren og kontinentet innover og langs kysten, og foreta meteorologiske, geologiske og biologiske undersøkelser. Ekspedisjonen var ledet av nordmannen Carsten Borchgrevink og bestod av 30 medlemmer. Av disse var 27 norske.
== Southern Cross-ekspedisjonen ==
Hans Johan Johnsen mønstret på DS «Southern Cross» i 1898 som matros og vaktmann. Fartøyet var bygd på Svinodden verft i Arendal i 1886 og hadde tidligere gått under navnet Pollux. Fartøyet var konstruert av den kjente båtbyggeren Colin Archer.
DS «Southern Cross» ankom det antaktiske fastland 17. februar 1899 og opprettet en base på Kapp Adare. Her ble to prefabrikerte hytter fra Strømmen Trævarefabrik. Den 2. mars 1899 satte DS «Southern Cross» turen nordover mot New Zealand. En overvintringsekspedisjon på 10 personer ble igjen i basen, som hadde fått navnet Camp Riley. Johnsen ble med båten nordover til New Zealand, hvor han og mannskapet drev med hvalfangst frem til de igjen returnerte til Antarktis. Den 28. januar 1900 ankom DS «Southern Cross» igjen Kapp Adare for å hente hjem overvintringslaget. Ekspedisjonen seilte så inn i Rosshavet for å gjorde vitenskapelige undersøkelser. Den 12. februar 1900 nådde DS «Southern Cross» 78 grader 21 minutter. Det var det sydligste punkt et menneske til da hadde vært. Etter det satte DS «Southern Cross» kursen nordover og den 28.oktober 1900 ankom de Gravsend i Storbritannia.
Johnsen mønstret av 1. november og var tilbake i Arendal den 11. november 1900.
== Etter ekspedisjonen ==
Etter Southern Cross-ekspedisjonen (1898-1900) fortsatt Johnsen å seile til sjøs, og fikk seg både styrmanns- og skippereksamen. Han bodde en periode i Texas i USA, men døde i 1918 av lungebetennelse. Han er begravet ved Tromøy kirke.
== Dagbok fra ekspedisjonen ==
Under Southern Cross-ekspedisjonen skrev Hans Johan Johnsen dagbok. I den forteller han om sine opplevelser på ekspedisjonen. Blant annet beskriver han livet ombord på DS «Southern Cross», kampen mot isen, samt dyrelivet og landskapet i Antarktis. Dagboken befinner seg på KUBEN i Arendal og omfatter perioden 1898-1901.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(no) Arkiv etter Hans Johan Johnsen på Arkivportalen
Første sørlending i Antarktis på Digitalt fortalt, 20.02.2015 | Hans Johan Johnsen (født 20. juni 1874, død 10. | 200,497 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Pierre_Gamarra | 2023-02-04 | Pierre Gamarra | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 20. mai', 'Kategori:Dødsfall i 2009', 'Kategori:Franske forfattere', 'Kategori:Fødsler 10. juli', 'Kategori:Fødsler i 1919', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Toulouse', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Store stubber', 'Kategori:Stubber 2020-12', 'Kategori:Usorterte stubber'] | Pierre Gamarra (født 10. juli 1919 i Toulouse, død 20. mai 2009 i Argenteuil) var en fransk forfatter, poet, romanforfatter, kritiker og essayist, mest kjent for sine barne- og ungdombøker.
| Pierre Gamarra (født 10. juli 1919 i Toulouse, død 20. mai 2009 i Argenteuil) var en fransk forfatter, poet, romanforfatter, kritiker og essayist, mest kjent for sine barne- og ungdombøker.
== Liv og virke ==
Pierre Gamarra ble født i Toulouse.
Fra 1938 til 1940 var han lærer i Sør-Frankrike. Under den tyske okkupasjonen, ble han med i ulike motstandsgruppene i Toulouse, der han var involvert i skriving og distribusjon av undergrunnspublikasjoner. Dette førte ham til en karriere som journalist, og deretter forfatter og en litterær journalist.
I 1948 fikk Pierre Gamarra den første Grand Prix International Charles-Veillon i Lausanne for sin første roman, La Maison de feu. Medlemmer av juryen for 1948 inkludert forfattere som André Chamson, Vercors, Franz Hellens og Louis Guilloux. La Maison de feu er beskrevet i Books Abroads om «En vakkert skrevet historie om ydmyke liv, som (Charles-Louis) Philippe og (Francis) Jammes ville ha likt.»
Fra 1945 til 1951 jobbet han som journalist i Toulouse. I 1951, Louis Aragon, Jean Cassou og André Chamson tilbød ham en stilling i Paris som sjefsredaktør av det litterære tidsskriftet Europe. Europe ble opprettet i 1923 av Romain Rolland og en gruppe av forfattere. Gamarra holdt denne stillingen frem til 1974, da han ble sjef for magasinet. Under Pierre Gamarras ledelse, fortsatte Europe i mer enn 50 år. Pierre Gamarra bidro også til de fleste av magasints utgivelser med bokanmeldelser i en fast spalte kalt «La Machine à écrire».
De fleste av hans romaner foregpår i hjemlandet Sør-Vest Frankrike: han skrev en romantrilogi basert på historien om Toulouse og ulike romaner med handling fra denne byen, langs Garonne eller i Pyreneene.
I World Literature Today skriver John L. Brown at Pierre Gamarra beskrivelser av Toulouse, dens folk og regionen var «mesterlig», «dyktig og poetisk komponert med en pulserende lyrikk» og at «Få samtidige franske forfattere kan formidle en følelse for sted, sammensmelting av poesi og realisme, myter og historie, mer gripende og overbevisende enn Pierre Gamarra.»
Pierre Gamarra er også forfatter av Les Coqs de Minuit, en roman med handling fra Aveyron under den franske revolusjonen. Boken ble filmatisert av den franske TV-kanalen FR3 i 1973, med Claude Brosset i hovedrollen. Den ble filmet i byen Najac.
En av hans mest kjente romaner, Le Maître d'école, ble utgitt i 1955 boken og oppfølgeren La Femme de Simon (1962) ble godt mottatt av kritikerne. I anmeldelsen av novellesamling Les Amours du potier (1957), skriver Marie Sutton at selv om krigen innvirker på handlingen i mange av «alle (de) herlig tretten historier», «er det den letthjertete handlingen som Gamarra håndterer best» og at «som i hans tidligere publikasjoner, viser (forfatteren) seg å være en mester i å beskrive livet til den vanlige bonde og arbeidstaker.»
I 1961 fikk Pierre Gamarra Prix Jeunesse for L'Aventure du Serpent à Plumes og i 1985, SGDL Grand Prix for romanen Le Fleuve palimpseste.
Pierre Gamarra døde i Argenteuil 20. mai 2009.
Pierre Gamarra skrev mer enn 80 bøker.
== Bibliografi ==
=== Barne- og ungdomslitteratur ===
=== Romaner ===
1951 L'assassin a le prix Goncourt
=== Fabler ===
1970 La Mandarine et le Mandarin
=== Romaner ===
1955 Le Maître d'école
1967 Les Mystères de Toulouse
1979 Cantilène occitane
== Priser ==
1943 Hélène-Vacaresco Pris
1944 Pris der Conseil national de la Résistance
1948 Charles-Veillon Pris
1961 Prix Jeunesse
1985 Pris SGDL for den roman
== Referanser ==
== Litteratur ==
Dictionnaire des poètes et de la poésie, dir. Jacques Charpentreau og Georges Jean, Gallimard, 1983
== Eksterne lenker ==
(fr) Offisielt nettsted
(en) Pierre Gamarra – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Pierre Gamarra på Internet Movie Database
(fr) Encylopedia Universalis | | språk = Fransk | 200,498 |
https://no.wikipedia.org/wiki/IPSC_Handgun_World_Shoots | 2023-02-04 | IPSC Handgun World Shoots | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Pistolskyting', 'Kategori:VM i dynamisk sportsskyting'] | IPSC Handgun World Shoot er håndvåpen-verdensmesterskapet til International Practical Shooting Confederation (IPSC), og består av flere dager med skyting over minst 30 forskjellige løyper hvor de beste pistol- og revolverskytterne fra hele verden konkurrerer om verdensmestertittelen. Håndvåpen-VM arrangeres hvert tredje år på en rotasjonssykel med de to andre IPSC-disiplinene rifle og hagle.
Nordmannen Jan Foss vant i 1976 Norges første VM-tittel i under World Shoot II i Salzburg, Østerrike. Den andre norske VM-tittelen ble tatt i 2014 av Hilde Nakling da hun ble verdensmester i divisjonen Standard Lady under World Shoot i Florida, USA.
| IPSC Handgun World Shoot er håndvåpen-verdensmesterskapet til International Practical Shooting Confederation (IPSC), og består av flere dager med skyting over minst 30 forskjellige løyper hvor de beste pistol- og revolverskytterne fra hele verden konkurrerer om verdensmestertittelen. Håndvåpen-VM arrangeres hvert tredje år på en rotasjonssykel med de to andre IPSC-disiplinene rifle og hagle.
Nordmannen Jan Foss vant i 1976 Norges første VM-tittel i under World Shoot II i Salzburg, Østerrike. Den andre norske VM-tittelen ble tatt i 2014 av Hilde Nakling da hun ble verdensmester i divisjonen Standard Lady under World Shoot i Florida, USA.
== Historie ==
Følgende er en liste over tidligere og kommende Handgun World Shoot:
1975 World Shoot I Zürich, Sveits
1976 World Shoot II Salzburg, Østerrike
1977 World Shoot III Salisbury, Rhodesia
1979 World Shoot IV Johannesburg, Sør-Afrika
1981 World Shoot V Johannesburg, Sør-Afrika
1983 World Shoot VI Virginia, USA
1986 World Shoot VII Florida, USA
1988 World Shoot VIII Caracas, Venezuela
1990 World Shoot IX Adelaide, Australia
1993 World Shoot X National Shooting Centre, Bisley, England
1996 World Shoot XI Brasília, Brasil
1999 World Shoot XII Cebu, Filippinene
2002 World Shoot XIII Pietersburg, Sør-Afrika
2005 World Shoot XIV Guayaquil, Ecuador
2008 World Shoot XV Bali, Indonesia
2011 World Shoot XVI Rhodos, Hellas
2014 World Shoot XVII Florida, USA
2017 World Shoot XVIII, Det nasjonale skytesenteret i Frankrike, Châteauroux, Frankrike
2022 World Shoot XVIII, THPSA Shooting Range, Thailand
== Verdensmestre ==
Følgende er en liste over tidligere og nåværende verdensmestere.
=== Overall kategori ===
=== Lady kategori ===
=== Junior kategori ===
=== Senior kategori ===
=== Super Senior kategori ===
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Promo: 2015 IPSC Shotgun World Shoot, Italy
Promo: 2014 IPSC Handgun World Shoot, Florida, United States | thumb|right|En australsk skytter som skyter pistolen sin sittende under 2013 IPSC Australasia Handgun Championship. | 200,499 |
Subsets and Splits
No saved queries yet
Save your SQL queries to embed, download, and access them later. Queries will appear here once saved.