url
stringlengths 31
279
⌀ | date_scraped
stringclasses 1
value | headline
stringlengths 1
194
| category
stringlengths 16
3.67k
⌀ | ingress
stringlengths 12
19.1k
⌀ | article
stringlengths 15
310k
⌀ | abstract
stringlengths 1
1.02k
⌀ | id
int64 0
202k
|
|---|---|---|---|---|---|---|---|
https://no.wikipedia.org/wiki/Parque_Harriague | 2023-02-04 | Parque Harriague | ['Kategori:1951 i Uruguay', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Parker i Uruguay', 'Kategori:Salto (departement)'] | Parque Harriague er en park i Salto by i det nordvestlige Uruguay.Parken avgrenses av Av. Juan Harriague, Treinta y Tres, Rincón og Misiones. I parken finnes en dyrehage, markeder og et teater.
Parken ble i 12. desember 1951 oppkalt etter Juan Harriague.
| Parque Harriague er en park i Salto by i det nordvestlige Uruguay.Parken avgrenses av Av. Juan Harriague, Treinta y Tres, Rincón og Misiones. I parken finnes en dyrehage, markeder og et teater.
Parken ble i 12. desember 1951 oppkalt etter Juan Harriague.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Parque Harriague – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | Parque Harriague er en park i Salto by i det nordvestlige Uruguay.UTU (spansk) | 200,300 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Kristoffer_Haugen | 2023-02-04 | Kristoffer Haugen | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Fotballspillere for Molde FK', 'Kategori:Fotballspillere for Viking FK', 'Kategori:Fødsler 21. februar', 'Kategori:Fødsler i 1994', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske fotballspillere', 'Kategori:Personer fra Klepp kommune', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Kristoffer Haugen (født 21. februar 1994 i Stavanger) er en norsk fotballspiller som spiller for Molde Fotballklubb.
| Kristoffer Haugen (født 21. februar 1994 i Stavanger) er en norsk fotballspiller som spiller for Molde Fotballklubb.
== Karriere ==
=== Viking FK ===
Haugen debuterte i Tippeligaen mot Rosenborg 3. november 2013. I forkant av 2014 sesongen ble Haugen sett på som en utfordrer til mer etablerte Trond Erik Bertelsen på venstreback. Spilleren fikk 22 kamper i Tippeligaen for klubben i løpet av sesongen. Med mer spilletid økte også interessen fra andre klubber, august 2014 la Molde FK inn bud på spilleren, men Viking ønsket ikke å selge sin unge lokale spiller. Viking valgte videre å tilby ny kontrakt til Haugen, men spilleren valgte å takke nei til en forlengelse. 2. oktober 2015 ble det offentliggjort at Viking og Haugen likevel hadde blitt enig om en forlengelse av kontrakten. Haugen knyttet seg dermed til klubben frem til og med 2018-sesongen. Haugen spilte samtlige 30 kamper for klubben i løpet av 2015-sesongen. Laget var lenge med i medaljestriden, men endte tilslutt på en 5.-plass.
Mai 2016 ble det i media spekulert i om at flere utenlandske klubber ønsket Haugens tjenester. Den tyske 2. Bundesliga klubben 1860 München, samt én klubb fra Nederland ble nevnt i forbindelse med spilleren. Vikings vanskelige økonomiske situasjon tilsa at klubben ville takke ja, om det skulle komme et seriøst bud på venstrebacken. Kristoffer Haugen spilte totalt 26 kamper for klubben i Tippeligaen igjennom 2016-sesongen, og bidro i tillegg med 4 målgivende pasninger.Like før overgansvinduet stengte 31. mars 2017, la Vålerenga inn et bud som ble spekulert i å ligge på rundt 2 millioner kroner på venstrebacken. Viking avslo budet, og Haugen spilte første serierunde mot nettopp Vålerenga på Ullevaal Stadion 3. april 2017. Etter endt 2017-sesong, og nedrykket til OBOS-ligaen, ble det klart at Haugen ønsket nye utfordringer.
=== Molde FK ===
10. januar 2018 ble det offentliggjort at Haugen var klar for en overgang til Molde, og hadde undertegnet en kontrakt med 3 års varighet. Debuten kom i Eliteseriens 1. runde hjemme på Aker Stadion mot Sandefjord Fotball 11. mars 2018.
== Landslagskarriere ==
Kristoffer Haugen debuterte for Norges U17-landslag i en kamp mot Hellas 3. mars 2011. Spilleren har senere også representert Norge på U18- og U19-nivå. Debuten på U21-landslaget kom i en kamp mot Spania på Estadio Cartagonova arena 26. mars 2015. Haugen ble byttet inn for Fredrik Aursnes etter 78 minutter i en kamp som endte 2 - 0 til hjemmelaget.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Kristoffer Haugen – Transfermarkt
(en) Kristoffer Haugen – Soccerway
(no) Kristoffer Haugen – Norges Fotballforbund
(en) Kristoffer Haugen – FBref | | draktnummer = 28 | 200,301 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Stig_van_Eijk | 2023-02-04 | Stig van Eijk | ['Kategori:Adopterte nordmenn', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor sted presiseres med kvalifikator fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sosiale medier-lenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere i Eurovision Song Contest', 'Kategori:Deltakere i Melodi Grand Prix', 'Kategori:Fødsler 21. mars', 'Kategori:Fødsler i 1981', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Nordmenn av colombiansk opphav', 'Kategori:Norske sangere', 'Kategori:Norske soulsangere', 'Kategori:Personer fra Cali', 'Kategori:Vinnere av Melodi Grand Prix'] | Stig André van Eijk (født 21. mars 1981) er en norsk sanger, komponist og tekstforfatter. Han er mest kjent for å ha vunnet Melodi Grand Prix i 1999 med «Living My Life Without You». | Stig André van Eijk (født 21. mars 1981) er en norsk sanger, komponist og tekstforfatter. Han er mest kjent for å ha vunnet Melodi Grand Prix i 1999 med «Living My Life Without You».
== Bakgrunn ==
I 1999 vant han den norske finalen av Melodi Grand Prix med «Living My Life Without You», skrevet og komponert av ham selv sammen Mikkel S. Eriksen fra Stargate. I Eurovision Song Contest i Israel ble han nummer 14 av 23 med 35 poeng.
Albumet Where I Belong ble gitt ut samme året. Albumet solgte til platina (over 30 000 eksemplarer) og nådde sjetteplass på den norske albumlisten. I 2000 ble han kåret til årets mannlige artist under Hit Awards.
I 2001 skrev han den kolombianske fredslåten «Constructors of Peace», som ble etterfulgt av turné og TV-show i samme periode. Samme året åpnet han også B:underground Club i Bergen. Klubben var et livekonsept med et husband som spilte reggae, soul og funk, og hvor gjesteartister opptrådte.
I 2002 skrev han låten som vant talentkonkurransen Idol i Sør-Afrika. «Once in a Lifetime» ble fremført av Heinz Winckler. Låten solgte til dobbel platina (200 000 eksemplarer) og ble en stor hit i Afrika.I 2003 startet han reggaebandet The Soul Express Orchestra, hvor han var frontfigur.Stig van Eijk slapp sin foreløpig siste plate, Presentation, i 2013 med grunnbasis innen sjangrene reggae, hiphop og soul. I 2023 deltok han i Melodi Grand Prix på nytt, med reggaelåten «Someday».
Han ble adoptert fra Colombia til Norge da han var 9 måneder gammel.
== Diskografi ==
=== Soloalbum ===
Where I Belong (1999)
Time for a Change (2010)
Presentation (2013)
=== Singler ===
1999 «Living My Life Without You»
1999 «Breakout»
2002 «Growin' Pains»
2002 «Once In a Lifetime»
2007 «Constructors Of Peace»
2010 «Come»
2010 «Beautiful feat. Cesca»
2010 «En God Dag feat. Akeron»
2010 «Beautiful feat. Cesca»
2011 «Let´s Make a Change feat. Beate H.Thunes»
2011 «Live for Today feat. Kingsley Anowi»
2012 «Never Say Never»
2013 «Always a Solution»
2013 «Down to Earth feat. Haisam»
2013 «No 1. feat DZ Dioniziz.»
2014 «Gonna make it feat KastAway» (USA)
2014 «Ordinary Day»
2016 «What she said feat Frank Nitt» (USA)
2017 «Like a Freak feat. 2ugly2hold»
2017 «Without Faith feat. Nuno Barroso» (Portugal)
2017 «Vinteren er kommet – Trollala»
2017 «Words unsaid feat KastAway» (USA)
2018 «Faith in Us»
2018 «Rainy Town feat. Black Ballroom»
2019 «Ser på»
2023 «Someday»
=== Samarbeider ===
2010: The Soul Express Orchestra Time For A Change (Lill'-Bit Records)
2015: Trollala, den underlige vidunderlige (Good Vibes Entertainment)
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Stig van Eijk – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Stig van Eijk på Internet Movie Database
Stig van Eijk på Twitter | Stiger (tysk: Steiger) er en tradisjonell betegnelse på en ingeniør og arbeidsleder ved et bergverk. Tilsvarende stillinger blir i dag gjerne betegnet gruveingeniør. | 200,302 |
https://no.wikipedia.org/wiki/P%C3%A5l_Vestly_Heigre | 2023-02-04 | Pål Vestly Heigre | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fotballspillere for Aalesunds FK', 'Kategori:Fotballspillere for Idrettsklubben Start', 'Kategori:Fotballspillere for Lillestrøm SK', 'Kategori:Fotballspillere for Tromsø IL', 'Kategori:Fotballspillere for Viking FK', 'Kategori:Fødsler 15. mars', 'Kategori:Fødsler i 1995', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske fotballspillere', 'Kategori:Personer fra Sandnes kommune', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Pål Vestly Heigre (født 15. mars 1995) er en norsk fotballspiller som fra 31. desember 2020 er klubbløs.
| Pål Vestly Heigre (født 15. mars 1995) er en norsk fotballspiller som fra 31. desember 2020 er klubbløs.
== Karriere ==
=== Viking ===
Vestly Heigre kom til Viking FK foran 2012-sesongen fra Sandnes klubben Hana il. Spilleren ble ansett som et stort talent allerede som 16 åring. Vestly Heigre ble utleid til IK Start høsten 2014. Heigre fikk sin debut i Tippeligaen for nettopp IK Start, da han spilte 90 minutter mot Vålerenga IF i sesongens siste runde, 9. november 2014. Heigre ble i forkant av 2015-sesongen leid ut til Tromsø IL. Etter å ha startet sesongen på benken hos TIL, fikk spilleren på grunn av skader etterhvert sjansen i buret. Etter å ha overbevist i to påfølgende kamper, mot henholdsvis Rosenborg BK og Molde FK, hvor Heigre ble utpekt som sitt lags beste spiller, ble Heigre fast mann i startellveren til Tromsø. Heigre fikk totalt 20 kamper igjennom 2015-sesongen for klubben. Tromsø var lenge med i nedrykksstriden, men endte til slutt på en 13.-plass. November 2015 undertegnet spilleren en ny kontrakt med klubben, med varighet ut 2017-sesongen. 8. juli 2016 ble det klart at Vestly Heigre skulle lånes ut til Lillestrøm SK for to kamper, da klubben opplevde en keeper-krise med både Arnold Origi og Jacob Faye Lund ute med skade. Utlånsavtalen kom i orden etter en dispensasjon fra Norges Fotballforbund da overgangsvinduet til Tippeligaen først åpnet 21. juli. Vestly Heigre var uheldig i sin første kamp for klubben hjemme på Åråsen Stadion mot Stabæk Fotball, og var delaktig i bortelagets siste mål som fastsatte sluttresultatet til 1 - 2.
=== Aalesund ===
29. desember 2016 ble det offentliggjort at Heigre var klar for en overgang til Eliteserieklubben Aafk. Spilleren kom vederlagsfritt til klubben, og undertegnet en kontrakt med 2 års varighet.
== Landslagskarriere ==
Vestly Heigre har en rekke kamper for aldersbestemte landslags. Målvakten har representert samtlige landslag fra Norges G-15 frem til Norges Under-21 landslag. Debuten kom på Tingvalla Stadion 21. september 2010, i en G-15 kamp mot Sverige. Debuten for U21-landslaget kom på Marienlyst Stadion i en kamp mot Irland 9. oktober 2014. 19 år gamle Vestly Heigre ble byttet inn for Mathias Dyngeland etter 45 minutter.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Spillerprofil hos Fotball.no | | kamper2 = 1| mål2 = 0 | 200,303 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Rasmus_Martinsen | 2023-02-04 | Rasmus Martinsen | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Fotballspillere for Hinna Fotball', 'Kategori:Fotballspillere for IL Brodd', 'Kategori:Fotballspillere for Viking FK', 'Kategori:Fødsler 14. april', 'Kategori:Fødsler i 1996', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske fotballspillere', 'Kategori:Personer fra Stavanger kommune', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Rasmus Levin Martinsen (født 14. april 1996 i Stavanger), er en tidligere norsk fotballspiller.
| Rasmus Levin Martinsen (født 14. april 1996 i Stavanger), er en tidligere norsk fotballspiller.
== Karriere ==
=== Viking FK ===
Spilleren ble av medier trukket frem som et av regionens største fotballtalenter i 2013. Martinsen fikk sin debut i Tippeligaen mot Odds Ballklubb 13. september 2014. Februar 2015 undertegnet Martinsen en ny to-års kontrakt med klubben. Til tross for store skadeproblemer i løpet av 2015- og 2016-sesongen, signaliserte klubben at de ønsket å forlenge kontrakten med spilleren etter endt sesong. 30. november 2016 undertegnet dermed Martinsen ny kontrakt med klubben med varighet ut 2017-sesongen. Martinsen scoret sitt første Eliteseriemål for klubben i en 1 - 1 kamp mot Sogndal Fotball hjemme på Viking Stadion 9. juli 2017.
=== Brodd ===
I april 2019 signerte Martinsen for Brodd. Martinsen hadde da fått flere tilbud fra andre OBOS-liga klubber, men ingen av tilbudene klaffet med studiene på BI. I tillegg til å spille fotball for Brodds A-lag jobbet han med rekruttering og struktur i klubben, samt bidra inn mot sponsormarkedet.
=== Hinna ===
I august 2019 signerte Martinsen for moderklubben Hinna. Han ble også ansatt som markedsansvarlig for klubben. I mai 2022 sluttet Martinsen som slags- og markedsansvarlig for klubben.
== Meritter ==
Viking FK
OBOS-ligaen: 2018
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Rasmus Martinsen – Transfermarkt
(no) Rasmus Martinsen – Norges Fotballforbund
(en) Rasmus Martinsen – FBref
(no) Spillerprofil på vikingfotball.no | | ungdomsår2 = 2011–2015| ungdomsklubb2 = | 200,304 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Valeriana_montana | 2023-02-04 | Valeriana montana | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Kaprifolfamilien', 'Kategori:Planter formelt beskrevet av Carl von Linné', 'Kategori:Planter formelt beskrevet i 1753', 'Kategori:Taksobokser uten klassifikasjoner'] | Valeriana montana er en plante i kaprifolfamilien.
Den er en lav, flerårig urt. De nederste bladene er helrandete og ikke hjerteformede. Bladene lenger oppe på stengelen er tannete og ikke flikete. Blomstene er lilla, rosa eller hvite og er litt større enn hos slektningen Valeriana tripteris. Planten vokser i kratt og steinete steder opptil 2600 moh, helst på kalkgrunn. Arten er utbredt i fjellstrøkene i Sør- og Mellom-Europa.
| Valeriana montana er en plante i kaprifolfamilien.
Den er en lav, flerårig urt. De nederste bladene er helrandete og ikke hjerteformede. Bladene lenger oppe på stengelen er tannete og ikke flikete. Blomstene er lilla, rosa eller hvite og er litt større enn hos slektningen Valeriana tripteris. Planten vokser i kratt og steinete steder opptil 2600 moh, helst på kalkgrunn. Arten er utbredt i fjellstrøkene i Sør- og Mellom-Europa.
== Litteratur ==
C. Grey-Wilson og M. Blamey; norsk utgave T. Faarlund og P. Sunding (1992). Teknologisk Forlags store illustrerte flora for Norge og Nord-Europa. Teknologisk Forlag. s. 384. ISBN 82-512-0355-4.
«Valeriana montana». Flora Europaea. Besøkt 7. februar 2015.
== Eksterne lenker ==
(en) Valeriana montana i Encyclopedia of Life
(en) Valeriana montana i Global Biodiversity Information Facility
(sv) Valeriana montana hos Dyntaxa
(en) Valeriana montana hos NCBI
(en) Valeriana montana hos The International Plant Names Index
(en) Valeriana montana hos Tropicos
(en) Kategori:Valeriana montana – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
(en) Valeriana montana – galleri av bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Valeriana montana – detaljert informasjon på Wikispecies | Valeriana montana er en plante i kaprifolfamilien. | 200,305 |
https://no.wikipedia.org/wiki/The_Amazing_Race_Norge | 2023-02-04 | The Amazing Race Norge | ['Kategori:Artikler med filmlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Norske TV-serier fra 2010-årene', 'Kategori:Norske reality-TV-serier', 'Kategori:TV-produksjoner på norsk TV 2', 'Kategori:The Amazing Race'] | The Amazing Race Norge var en norsk realityserie som gikk på TV 2 fra 2012 til 2013. Her skulle 11 deltager-par reise jorden rundt i 13 etapper og kjempe om en hovedpremie på 500 000 kr. Underveis på reisen måtte parene løse en rekke fysisk og psykologisk utfordrende oppgaver. Programmet ble ledet av den tidligere fotballspilleren Freddy dos Santos. Serien ble stort sett sendt to ganger i uken, på mandager og onsdager.
Programmet ble produsert av Rubicon TV. Produsent for første sesong av The Amazing Race Norge var Stein Johnsen, og dette var første gang konseptet ble produsert i Europa.The Amazing Race Norge er basert på det amerikanske realitykonseptet, The Amazing Race. Reiseruten for programmet var strengt hemmelig for publikum og deltakere, og det var kun programlederen og produsentene som visste om den nøyaktige reiseruta før episodene blir spilt inn.
Første episode hadde 435 000 seere. VG Netts anmelder skrev at «Det er definitivt verdt å følge med på «Amazing race Norge». Bare husk å puste.», og ga første program terningkast fem. Seertallene for første sesong endte med et gjennomsnitt på 394 000 seere og 25,9 prosent i markedsandel.
| The Amazing Race Norge var en norsk realityserie som gikk på TV 2 fra 2012 til 2013. Her skulle 11 deltager-par reise jorden rundt i 13 etapper og kjempe om en hovedpremie på 500 000 kr. Underveis på reisen måtte parene løse en rekke fysisk og psykologisk utfordrende oppgaver. Programmet ble ledet av den tidligere fotballspilleren Freddy dos Santos. Serien ble stort sett sendt to ganger i uken, på mandager og onsdager.
Programmet ble produsert av Rubicon TV. Produsent for første sesong av The Amazing Race Norge var Stein Johnsen, og dette var første gang konseptet ble produsert i Europa.The Amazing Race Norge er basert på det amerikanske realitykonseptet, The Amazing Race. Reiseruten for programmet var strengt hemmelig for publikum og deltakere, og det var kun programlederen og produsentene som visste om den nøyaktige reiseruta før episodene blir spilt inn.
Første episode hadde 435 000 seere. VG Netts anmelder skrev at «Det er definitivt verdt å følge med på «Amazing race Norge». Bare husk å puste.», og ga første program terningkast fem. Seertallene for første sesong endte med et gjennomsnitt på 394 000 seere og 25,9 prosent i markedsandel.
== Ledetråder ==
Lagene ble ledet fra sted til sted gjennom informasjon de fikk i konvolutter som inneholdt ulike ledetråder.
Veiviser (blå folder) var en enkel veibeskrivelse som forteller hvor lagene skal reise videre for å finne neste ledetråd.
Veivalg (gul folder) betydde at deltagerne fikk et valg mellom to forskjellige oppgaver. Lagene kunne bytte oppgave hvis de ikke klarer utfordringen de valgte først. Typisk ville den ene oppgaven være mer fysisk enn den andre. Oppgavene kunne også variere noe i tid det tar å gjennomføre dem. Hvis et lag mislykkes i å fullføre begge veivalgene kunne de få en straff med et tidstillegg på inntil tre timer.
Veisperring (rød folder) var en oppgave som kun en av deltagerne skulle gjennomføre. Lagene valgte selv hvem som skulle utføre oppgaven, før de fikk vite hva hele oppgaven gikk ut på. På forhånd fikk de et hint om hva oppgaven kunne være, for eksempel «hvem er veldig sulten?». Ingen av deltagerne på laget fikk gjøre mer enn 7 veisperringer hver i løpet av hele racet. Hvis et lag ikke klarte å gjennomføre en veisperring ville de kunne få en tidsstraff på inntil 4 timer.
Snarvei (grønn folder) var når deltagerne kunne velge å løse en spesiell oppgave. Hvis man var det første laget som gjennomfører oppgaven, kunne man gå direkte til mål. De andre som prøvde, men ikke ble først ferdige med oppgaven, måtte fortsette racet der de slapp. Hvert lag kunne kun bruke én snarvei i løpet av hele racet, så de måtte selv avgjøre når det passer dem best å benytte muligheten.
Veikryss (gul folder med et kryss i en rombe) var en oppgave der to lag måtte duellere mot hverandre. Vinnerlaget fikk neste ledetråd, mens det tapende laget måtte vente til et annet lag dukker opp før de gjorde oppgaven om igjen. Syklusen gjentas til det står et lag igjen. Det siste laget må gjøre oppgaven en siste gang før de får neste ledetråd. Veikrysset ble introdusert i den andre sesongen.
Fripass kunne dukke opp som en belønning, og dette ga laget muligheten til å hoppe over en oppgave. Etter program 8 ble Fripasset ugyldig. Hvis et lag røk ut av konkurransen uten at de hadde benyttet seg av muligheten, fikk vinneren av siste gjennomførte etappe fripasset.
Handikap var en straff som kunne deles ut til det laget som kom sist over målstreken på en etappe, der ingen blir eliminert fra konkurransen. Handikapet ville påvirke laget i negativ retning, enten i form av tidstillegg eller at en av oppgavene blir vanskeligere for dette laget.
U-Sving var en stasjon der et lag kan tvinge et annet lag som er bak dem til å gjennomføre den oppgaven de ikke gjorde i et Veivalg. Lagene hadde muligheten til å utføre U-Sving mot et annet lag kun en gang i løpet av racet. Hvis et lag U-Svinger et lag som er foran dem, vil laget som blir U-Svingt ikke bli påvirket. U-Sving ble introdusert i den andre sesongen.
== Sesong 1 (2012) ==
Utdypende artikkel: The Amazing Race Norge (sesong 1)
=== Episoder ===
Ep. 1Racet startet i Holmenkollen, og de elleve lagene fikk en oppgave som de måtte løse for å komme videre. Neste mål var Oslo lufthavn, Gardermoen. Kenneth og Hakan kjørte seg bort og kom sist, og fikk dermed ikke flybillett videre, og var derved ute av racet. Flyturen gikk til Dubai, og etter flere oppgaver, blant annet i Burj Khalifa, når lagene målet (pit stop). Karim og Khabat kom på førsteplass, og Martha og Elise på sisteplass. Da ett lag allerede var eliminert fikk de allikevel fortsette, men med et handikap i en av oppgavene i neste episode.
Ep. 2Lagene fikk beskjed om å reise til New Delhi, og alle lagene kom seg på samme fly. I New Delhi fikk de beskjed om å reise til Agra. Der fikk de forskjellige oppgaver, blant annet i Agra fort, og Truls og Morten kom inn til pit stop ved Taj Mahal som første par. Karim og Khabat som ledet i starten kom inn som nest sist, grunnet et puslespill som de brukte over en time på. Pål Christian og Ivar kom sist og ble eliminert fra racet.
Ep. 3Lagene fikk beskjed om å reise til en husklynge i Popliya Ky Dhany på vei mot Jaipur. Lagene tok drosje, Truls og Morten først, og Karim og Khabat sist. Etter å ha bakt indisk brød var neste mål Jaipur, og etter å ha gjort flere oppgaver fikk lagene beskjed om å gå til Nahargarh fort og opp på taket for å finne pit stop. Først inn var Michelle og Cathrine, som fikk et frikort som de kan bruke til å hoppe over en oppgave på en av de neste tre etappene. Sist kom Martha og Elise som ble eliminert fra racet.
Ep. 4
Deltakerne fikk beskjed om å komme seg til et spesifikt reiseselskap for å kjøpe billetter til Thailands hovedstad Bangkok. Alle får samme fly inn til Bangkok. Etter å ha utført flere oppdrag, blant annet i det flytende markedet, og et tradisjonelt thailandsk dukketeater, kom Michelle og Cathrine først til pit stop på Golden Mount (Wat Saket). Men da de ikke hadde fulgt reglene og veltet en isblokk som de skulle hugge ut instruksjonen ifra, fikk de en straffetid på en time. Første lag ble da Karim og Khabat, som fikk en gavesjekk på 8 000 kr i bonus. Siste lag inn ble Vilde og Bjarne, men da ingen skulle bli sendt hjem etter denne etappen, fikk de kun et handikap på neste etappe, og fikk fortsette videre.
Ep. 5
Deltakerne fikk beskjed om å komme seg til et spesifikt reiseselskap for å kjøpe billetter til Vietnams hovedstad Hanoi. De tre første lagene fikk en times forsprang da de kom med et tidligere fly. I Hanoi måtte de finne Leninstatuen for neste ledetråd, som sendte dem videre til Hanoi Hilton der de skulle finne flyverdressen til John McCain. Neste sted var Vac Village, hvor de måtte utføre en oppgave, før de reiste til en restaurant i Le Mat og drakk blodet, gallen og spiste en kobraslange. Siste oppgave og pit stop var på Hanoi Tower, hvor de måtte løse oppgaven «Tårnet i Hanoi». Første lag inn var Truls og Morten, mens siste lag var Vilde og Bjarne, som ble eliminert fra racet og sendt hjem.
Ep. 6Lagene fikk beskjed om å kjøpe bussbilletter til den 14 timer lange bussturen til Huế. Der fikk de forskjellige oppgaver, og ledetrådene var i mausoleumene til flere keisere. Etter å ha ha laget blomsterbuketter, pløyet åkre og laget røkelsespinner, gikk turen til pit stop i Den forbudte by. Først inn var Karim og Khabat, mens siste lag og eliminert fra racet ble Julie og Vichy.
Ep. 7Lagene fikk beskjed om å reise fra Huế til Da Nang, og der måtte de finne Buddhaen på toppen av Marble Mountains via grottesystemet inni fjellet. Ledetråden ba dem å reise med fly til Sydney Australia, og alle lagene kom på samme fly. Vel fremme måtte de snekre paller, spise vegemite-smørbrød, spille sandvolleyball og navigere med seilbåt. Vel fremme på Fort Denison måtte de lage tre seilerknuter før de kunne gå inn til pit stop. Første lag var Karim og Khabat, som vant et gavekort på 8 000 kr fra Hotels.com. Far og datter Tor Einar og Cathrine kom inn sist. De ble ikke eliminert, men fikk handikap på neste etappe.
Ep. 8
Første stopp var Bondi Beach, hvor lagene skulle gjennomføre en badevaktstafett. Karim og Khabat kom inn likt sammen med Truls og Morten, men førstnevnte var først ferdig, med det andre laget rett etter. De fikk beskjed om å reise ut i villmarken, til Blue Mountains. De to lagene rotet seg bort på veien, og Karim og Khabat kom inn som nest siste lag til neste ledetråd, etterfulgt av Tor Einar og Cathrine som startet sist på etappen. I villmarken måtte lagene bære slanger, kaste boomerang, finne biter til et kunstverk, samt velge mellom å rappellere eller fjellklatring. Først inn til pit stopp på et utsiktspunkt var Truls og Morten, som vant et gavekort på 8 000 kr fra Hotels.com. Som sist kom Tor Einar og Cathrine inn sist, etter å ha måttet gå en omvei grunnet handikapet de pådro seg i forrige etappe. De ble denne gangen eliminert, og måtte reise hjem.
Ep. 9
Første oppgave var fallskjermhopping i nærheten av Melbourne, og så fulgte tønnerulling og matservering. Neste oppgave var inne i Melbourne, hvor de skulle finne en liten kopi av Edvard Munch-maleriet Skrik. De ble så arrestert og kastet i Australias eldste fengsel. Der måtte de sitte en time med mindre de klarte å knekke en gåte, som slapp dem umiddelbart fri. De måtte så velge mellom stor og liten ball, hvor den store var å score tre mål i rugby, mens liten var å klare to server på rad i tennis mot en proff. Neste mål var pit stop, i toppen av skyskraperen Eureka Tower. Deltakerne måtte gå/løpe opp over 80 etasjer. Først opp var brødrene Truls og Morten, så tvillingbrødrene Frank og Ivar, kompisene Khabat og Karim, venninnene Michelle og Cathrine, mens ekteparet Kari og Bjørn kom sist. Det ble imidlertid ingen eliminering i denne runden, men ekteparet fikk med seg et handikap til neste etappe.
Ep. 10
Lagene fikk beskjed om å ta seg til Hongkong, hvor første oppgave var enten å spille bordtennis mot noen barn, eller kappspise dim sum. Kari og Bjørn måtte gjøre begge deler grunnet sitt handikap fra forrige etappe. Neste ledetråd var ved Pandaen i Ocean Park. Der fikk de beskjed om å reise til Stanley Market hvor de fikk i oppgave å lage en kulepyramide. Derfra måtte lagene padle i en dragebåt fra Stanley Market Beach. Neste ledetråd var på Times Square, en plakat som fortalte dem om å gå til Bruce Lee-statuen på Avenue of Stars. Denne hadde samtlige problemer med å finne, og tilslutt var alle lagene på samme sted. Michelle og Cathrine fant plakaten først og kom seg først videre. Neste oppgave var en Kung Fu-oppgave, hvor en av deltakerne på hvert lag måtte knekke plankebiter med hånden. Pit stop var ved TST Promenaden, og første lag inn var Khabat og Karim, tett fulgt av Michelle og Cathrine, Frank og Ivar, Truls og Morten, og tilslutt ekteparet Kari og Bjørn. Det ble imidlertid ingen eliminering i denne runden heller, og ekteparet fikk med seg et nytt handikap til neste etappe. Khabat og Karim vant nok en gang ett gavekort på 8 000 kr fra Hotels.com.
Ep. 11
Ny etappe ble startet med at lagene fikk beskjed om å ta seg til Macao med båt. Der besøkte de Macautårnet, og en deltaker fra hvert lag måtte hoppe i strikk fra 233 meters høyde. Etter dette måtte lagene velge mellom å flytte mat med spisepinner, eller skrive kinesiske tegn med pensel. Etter å ha tellet kinesiske lanterner i en gate måtte lagene sette sammen en stekt gris som var delt i små biter, og så bake eggekaker. Pit stop var ved A-Ma-tempelet, og siste oppgave var å bære et tent stearinlys frem til den 20 meter høye A-Ma-statuen. Først inn var Truls og Morten, som igjen fikk et gavekort på 8 000 fra Hotels.com, neste par var Cathrine og Michelle. Karim og Khabat kom som nummer tre, og tvillingbrødrene kom som nummer fire etter å ha rotet med å få betalt en drosje. Sist, tredje etappe på rad, var ekteparet Kari og Bjørn, som måtte bære to lys istedenfor ett grunnet handikap fra forrige etappe. Dette klarte de ikke og ga opp og gikk inn sist uten tente lys. Denne gangen ble de eliminert fra racet.
Ep. 12Lagene reiste med fly til Almaty i Kasakhstan. Der var de på Rahat sjokoladefabrikk, hvor de måtte finne neste ledetråd i en sjokolade (type twist) blant 1 500 biter. De måtte spise hver sjokolade de åpnet. Frank og Ivar var først til fabrikken. Første lag som fant ledetråden var Michelle og Cathrine, og de kom først til Almaty sportssenter, hvor lagene måtte velge mellom å hoppe samlet 300 meter fra stupebrett, eller løfte tilsammen 10 tonn i markløft. Khabat og Karim måtte spise hele 1 490 sjokoladebiter før de fant ledetråden. Først ferdig var jentene som reiste videre til en The Beatles-statue hvor de måtte finne neste ledetråd mens de ble kastet snøballer på. De kom først videre og reiste til Luxor-hallen hvor de måtte plassere 15 curlingsteiner i boet for å få neste ledetråd. Først videre her var Truls og Morten som var først til gondolbanen i Chimbulak, hvor de måtte foreta en redningsøvelse i skibakken. Første lag ferdig var Khabat og Karim, som reiste til Green Bazar hvor de måtte kjøpe inn matvarer som ble tilberedt til lokale retter som ikke falt i smak, og som de måtte spise. De kom først videre, og turen gikk til Panifilov park, som var pit stop. De kom inn som første finalelag, og vant igjen et gavekort på en reise til 8 000 kr fra Hotels.com. Resten av finalistene ble vist i siste episode av serien.
Ep. 13
Lagene fikk beskjed om å komme seg til Oslo og Oslo City. Alle lagene kom på samme fly og startet på likt i Norge. På Oslo City var ledetråden at de skulle oppsøke to værmeldere i TV 2 og måtte presentere en værmelding korrekt. Morten og Truls var først og var også først til neste oppgave som var å levere ved til tre adresser i Oslo. De ble først ferdig med dette og måtte så bygge en Ikea-hylle. Neste ledetråd var å ta seg til Holmenkollen og skiskytterarenaen. Der skulle en på hvert lag gå to runder med to innlagte skytinger. Ført inn og først ut var Morten og Truls, med Michelle og Cathrine rett etter, og med Khabat og Karim inn og ut som siste lag. Neste oppgave var å ta seg til toppen av Holmenkollbakken, hvor de måtte sortere bilder av stedene de hadde besøkt i kronologisk rekkefølge. Alle tre lagene var etterhvert ved denne oppgaven, og Khabat og Karim prøvde seg først, men hadde feil. Første lag som klarte oppgaven var Morten og Truls, og de vant dermed sesongen, med Khabat og Karim på andreplass, mens Michelle og Cathrine kom på tredjeplass og ble sist.
Ep. 14Siste episode viste de beste klippene fra sesongen pluss scener bak kamera og scener som ikke ble vist.
=== Deltakere ===
=== Destinasjoner ===
== Sesong 2 (2013) ==
Utdypende artikkel: The Amazing Race Norge (sesong 2)
Påmeldingen for sesong 2 var fra 30. juni til 15. august 2012, og innspillingen ble på senhøsten 2012, med sending på vinteren 2013. Freddy dos Santos var programleder også for denne sesongen. I episode fire, som første par, kom Vinh og Terje sist til pitstop uten å bli sendt hjem. Samtlige par før dette ble sendt hjem. Heller ikke i episode fem ble noen sendt hjem. I den episoden var det Lill og Stian som kom sist. Julie og Robert, som vant etappen, fikk også et gavekort av en verdi av 15 000 kroner.. Lill og Stian kom også sist i episode åtte, men slapp å reise hjem. I episode ni derimot kom de sist atter en gang, og ble sendt hjem. Etappevinnerne fikk et gavekort på 10 000 kr. I episode ti kom Omar og Bilar først til pitstop for femte gang, og vant gavekortet på 10 000 kr. Cecilie og Camilla kom inn sist, men slapp å resie hjem da ingen skulle hjem den etappen.
=== Episoder ===
Ep. 1
Racet startet på Bygdøynes, de 10 lagene fikk første oppgave "Finn frem på fram" dette gikk ut på og finne en av de 10 ledetrådskonvoluttene plassert på og i skuta "Fram" Allan og Ørjan hadde store problemer, men fant tilslutt den siste ledetråden. Ledetråden sa "kjør til Sentrum P-hus" der skulle de finne neste ledetråd på merkede parkeringsplasser. Ledetråden sa " Finn Jan Egil" her skulle de kjøpe et =Oslo og forstå att neste ledetråd er framsiden og att de skal til Nobels Fredssenter for og finne neste ledetråd. Men her surret flere av lagene og letet inne i bladet etter hvor de skulle og flere av lagene reiste til feile plasser før de alle endelig forstod att de skulle til Nobels Fredssenter selv blant lagene som kom til Nobels Fredssenter så surret flere av lagene med og finne ledetråden på en påle på utsiden av Nobels Fredssenter og de gikk inn og letet etter ledetråden. Alle fant tilslutt ledetråden som sa "Dra til Gardermoen" da skulle alle lagene komme seg fortest mulig til Gardermoen uten bruk av Taxi for og sette seg på en liste, for den listen bestemte rekkefølgen for når de fikk starte på neste destinasjonsted Cape Town i Sør-Afrika. her i Cape Town fikk de ledetråden "Dra til Nobel Square" her finner de neste ledetråd. Ledetråden sa "Nobelnøtter" dette er en quiz der de skal svare på 6 Nobel spørsmål hvor svarene gir de en bokstav, ordet de er ute etter er "UBUNTU" dette ordet må de gi til dommeren for og få neste ledetråd. Ledetråden sa "Steg for steg, dra til Langa township hvor de skal lære seg en gumbootdans når dommeren er fornøyd får de neste ledetråd. Ledetråden sa "Kjøp postkort" lagene skal da til Heritage square i by kjernen av Cape Town og kjøpe et postkort med neste ledetråd på fra en bestemt butikk. Ledetråden sa "Kjære deltakere finn hovedinngangen til bygget på forsiden der venter neste ledetråd" og mange deltagere surret litt her og forsto ikke med en gang att det var forsiden på kortet bygget de skulle finne var og noen deltakere kjøpte og feil kort før de for tilbake og kjøpte riktig kort og alle fant frem til neste ledetråd. Ledetråden her var en veisperring som sa "Hvem finner nøkkelen til suksess" her skulle den utvalgte på laget finne riktig nøkkel til en av borgens 10 celledører hvor på innsiden finner de neste ledetråd. Ledetråden her ledet deltakerne til Pit stop her var det Lill og Stian som kom først, siste paret var Allan og Ørjan som da endte opp med og bli eliminert.
=== Deltakere ===
=== Destinasjoner ===
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) The Amazing Race Norge på Internet Movie Database | The Amazing Race Asia 2 var den andre sesongen av den asiatiske realityserien . Serien er basert på den amerikanske serien The Amazing Race. | 200,306 |
https://no.wikipedia.org/wiki/The_Amazing_Race_Norge | 2023-02-04 | The Amazing Race Norge | ['Kategori:Artikler med filmlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Norske TV-serier fra 2010-årene', 'Kategori:Norske reality-TV-serier', 'Kategori:TV-produksjoner på norsk TV 2', 'Kategori:The Amazing Race'] | The Amazing Race Norge var en norsk realityserie som gikk på TV 2 fra 2012 til 2013. Her skulle 11 deltager-par reise jorden rundt i 13 etapper og kjempe om en hovedpremie på 500 000 kr. Underveis på reisen måtte parene løse en rekke fysisk og psykologisk utfordrende oppgaver. Programmet ble ledet av den tidligere fotballspilleren Freddy dos Santos. Serien ble stort sett sendt to ganger i uken, på mandager og onsdager.
Programmet ble produsert av Rubicon TV. Produsent for første sesong av The Amazing Race Norge var Stein Johnsen, og dette var første gang konseptet ble produsert i Europa.The Amazing Race Norge er basert på det amerikanske realitykonseptet, The Amazing Race. Reiseruten for programmet var strengt hemmelig for publikum og deltakere, og det var kun programlederen og produsentene som visste om den nøyaktige reiseruta før episodene blir spilt inn.
Første episode hadde 435 000 seere. VG Netts anmelder skrev at «Det er definitivt verdt å følge med på «Amazing race Norge». Bare husk å puste.», og ga første program terningkast fem. Seertallene for første sesong endte med et gjennomsnitt på 394 000 seere og 25,9 prosent i markedsandel.
| The Amazing Race Norge var en norsk realityserie som gikk på TV 2 fra 2012 til 2013. Her skulle 11 deltager-par reise jorden rundt i 13 etapper og kjempe om en hovedpremie på 500 000 kr. Underveis på reisen måtte parene løse en rekke fysisk og psykologisk utfordrende oppgaver. Programmet ble ledet av den tidligere fotballspilleren Freddy dos Santos. Serien ble stort sett sendt to ganger i uken, på mandager og onsdager.
Programmet ble produsert av Rubicon TV. Produsent for første sesong av The Amazing Race Norge var Stein Johnsen, og dette var første gang konseptet ble produsert i Europa.The Amazing Race Norge er basert på det amerikanske realitykonseptet, The Amazing Race. Reiseruten for programmet var strengt hemmelig for publikum og deltakere, og det var kun programlederen og produsentene som visste om den nøyaktige reiseruta før episodene blir spilt inn.
Første episode hadde 435 000 seere. VG Netts anmelder skrev at «Det er definitivt verdt å følge med på «Amazing race Norge». Bare husk å puste.», og ga første program terningkast fem. Seertallene for første sesong endte med et gjennomsnitt på 394 000 seere og 25,9 prosent i markedsandel.
== Ledetråder ==
Lagene ble ledet fra sted til sted gjennom informasjon de fikk i konvolutter som inneholdt ulike ledetråder.
Veiviser (blå folder) var en enkel veibeskrivelse som forteller hvor lagene skal reise videre for å finne neste ledetråd.
Veivalg (gul folder) betydde at deltagerne fikk et valg mellom to forskjellige oppgaver. Lagene kunne bytte oppgave hvis de ikke klarer utfordringen de valgte først. Typisk ville den ene oppgaven være mer fysisk enn den andre. Oppgavene kunne også variere noe i tid det tar å gjennomføre dem. Hvis et lag mislykkes i å fullføre begge veivalgene kunne de få en straff med et tidstillegg på inntil tre timer.
Veisperring (rød folder) var en oppgave som kun en av deltagerne skulle gjennomføre. Lagene valgte selv hvem som skulle utføre oppgaven, før de fikk vite hva hele oppgaven gikk ut på. På forhånd fikk de et hint om hva oppgaven kunne være, for eksempel «hvem er veldig sulten?». Ingen av deltagerne på laget fikk gjøre mer enn 7 veisperringer hver i løpet av hele racet. Hvis et lag ikke klarte å gjennomføre en veisperring ville de kunne få en tidsstraff på inntil 4 timer.
Snarvei (grønn folder) var når deltagerne kunne velge å løse en spesiell oppgave. Hvis man var det første laget som gjennomfører oppgaven, kunne man gå direkte til mål. De andre som prøvde, men ikke ble først ferdige med oppgaven, måtte fortsette racet der de slapp. Hvert lag kunne kun bruke én snarvei i løpet av hele racet, så de måtte selv avgjøre når det passer dem best å benytte muligheten.
Veikryss (gul folder med et kryss i en rombe) var en oppgave der to lag måtte duellere mot hverandre. Vinnerlaget fikk neste ledetråd, mens det tapende laget måtte vente til et annet lag dukker opp før de gjorde oppgaven om igjen. Syklusen gjentas til det står et lag igjen. Det siste laget må gjøre oppgaven en siste gang før de får neste ledetråd. Veikrysset ble introdusert i den andre sesongen.
Fripass kunne dukke opp som en belønning, og dette ga laget muligheten til å hoppe over en oppgave. Etter program 8 ble Fripasset ugyldig. Hvis et lag røk ut av konkurransen uten at de hadde benyttet seg av muligheten, fikk vinneren av siste gjennomførte etappe fripasset.
Handikap var en straff som kunne deles ut til det laget som kom sist over målstreken på en etappe, der ingen blir eliminert fra konkurransen. Handikapet ville påvirke laget i negativ retning, enten i form av tidstillegg eller at en av oppgavene blir vanskeligere for dette laget.
U-Sving var en stasjon der et lag kan tvinge et annet lag som er bak dem til å gjennomføre den oppgaven de ikke gjorde i et Veivalg. Lagene hadde muligheten til å utføre U-Sving mot et annet lag kun en gang i løpet av racet. Hvis et lag U-Svinger et lag som er foran dem, vil laget som blir U-Svingt ikke bli påvirket. U-Sving ble introdusert i den andre sesongen.
== Sesong 1 (2012) ==
Utdypende artikkel: The Amazing Race Norge (sesong 1)
=== Episoder ===
Ep. 1Racet startet i Holmenkollen, og de elleve lagene fikk en oppgave som de måtte løse for å komme videre. Neste mål var Oslo lufthavn, Gardermoen. Kenneth og Hakan kjørte seg bort og kom sist, og fikk dermed ikke flybillett videre, og var derved ute av racet. Flyturen gikk til Dubai, og etter flere oppgaver, blant annet i Burj Khalifa, når lagene målet (pit stop). Karim og Khabat kom på førsteplass, og Martha og Elise på sisteplass. Da ett lag allerede var eliminert fikk de allikevel fortsette, men med et handikap i en av oppgavene i neste episode.
Ep. 2Lagene fikk beskjed om å reise til New Delhi, og alle lagene kom seg på samme fly. I New Delhi fikk de beskjed om å reise til Agra. Der fikk de forskjellige oppgaver, blant annet i Agra fort, og Truls og Morten kom inn til pit stop ved Taj Mahal som første par. Karim og Khabat som ledet i starten kom inn som nest sist, grunnet et puslespill som de brukte over en time på. Pål Christian og Ivar kom sist og ble eliminert fra racet.
Ep. 3Lagene fikk beskjed om å reise til en husklynge i Popliya Ky Dhany på vei mot Jaipur. Lagene tok drosje, Truls og Morten først, og Karim og Khabat sist. Etter å ha bakt indisk brød var neste mål Jaipur, og etter å ha gjort flere oppgaver fikk lagene beskjed om å gå til Nahargarh fort og opp på taket for å finne pit stop. Først inn var Michelle og Cathrine, som fikk et frikort som de kan bruke til å hoppe over en oppgave på en av de neste tre etappene. Sist kom Martha og Elise som ble eliminert fra racet.
Ep. 4
Deltakerne fikk beskjed om å komme seg til et spesifikt reiseselskap for å kjøpe billetter til Thailands hovedstad Bangkok. Alle får samme fly inn til Bangkok. Etter å ha utført flere oppdrag, blant annet i det flytende markedet, og et tradisjonelt thailandsk dukketeater, kom Michelle og Cathrine først til pit stop på Golden Mount (Wat Saket). Men da de ikke hadde fulgt reglene og veltet en isblokk som de skulle hugge ut instruksjonen ifra, fikk de en straffetid på en time. Første lag ble da Karim og Khabat, som fikk en gavesjekk på 8 000 kr i bonus. Siste lag inn ble Vilde og Bjarne, men da ingen skulle bli sendt hjem etter denne etappen, fikk de kun et handikap på neste etappe, og fikk fortsette videre.
Ep. 5
Deltakerne fikk beskjed om å komme seg til et spesifikt reiseselskap for å kjøpe billetter til Vietnams hovedstad Hanoi. De tre første lagene fikk en times forsprang da de kom med et tidligere fly. I Hanoi måtte de finne Leninstatuen for neste ledetråd, som sendte dem videre til Hanoi Hilton der de skulle finne flyverdressen til John McCain. Neste sted var Vac Village, hvor de måtte utføre en oppgave, før de reiste til en restaurant i Le Mat og drakk blodet, gallen og spiste en kobraslange. Siste oppgave og pit stop var på Hanoi Tower, hvor de måtte løse oppgaven «Tårnet i Hanoi». Første lag inn var Truls og Morten, mens siste lag var Vilde og Bjarne, som ble eliminert fra racet og sendt hjem.
Ep. 6Lagene fikk beskjed om å kjøpe bussbilletter til den 14 timer lange bussturen til Huế. Der fikk de forskjellige oppgaver, og ledetrådene var i mausoleumene til flere keisere. Etter å ha ha laget blomsterbuketter, pløyet åkre og laget røkelsespinner, gikk turen til pit stop i Den forbudte by. Først inn var Karim og Khabat, mens siste lag og eliminert fra racet ble Julie og Vichy.
Ep. 7Lagene fikk beskjed om å reise fra Huế til Da Nang, og der måtte de finne Buddhaen på toppen av Marble Mountains via grottesystemet inni fjellet. Ledetråden ba dem å reise med fly til Sydney Australia, og alle lagene kom på samme fly. Vel fremme måtte de snekre paller, spise vegemite-smørbrød, spille sandvolleyball og navigere med seilbåt. Vel fremme på Fort Denison måtte de lage tre seilerknuter før de kunne gå inn til pit stop. Første lag var Karim og Khabat, som vant et gavekort på 8 000 kr fra Hotels.com. Far og datter Tor Einar og Cathrine kom inn sist. De ble ikke eliminert, men fikk handikap på neste etappe.
Ep. 8
Første stopp var Bondi Beach, hvor lagene skulle gjennomføre en badevaktstafett. Karim og Khabat kom inn likt sammen med Truls og Morten, men førstnevnte var først ferdig, med det andre laget rett etter. De fikk beskjed om å reise ut i villmarken, til Blue Mountains. De to lagene rotet seg bort på veien, og Karim og Khabat kom inn som nest siste lag til neste ledetråd, etterfulgt av Tor Einar og Cathrine som startet sist på etappen. I villmarken måtte lagene bære slanger, kaste boomerang, finne biter til et kunstverk, samt velge mellom å rappellere eller fjellklatring. Først inn til pit stopp på et utsiktspunkt var Truls og Morten, som vant et gavekort på 8 000 kr fra Hotels.com. Som sist kom Tor Einar og Cathrine inn sist, etter å ha måttet gå en omvei grunnet handikapet de pådro seg i forrige etappe. De ble denne gangen eliminert, og måtte reise hjem.
Ep. 9
Første oppgave var fallskjermhopping i nærheten av Melbourne, og så fulgte tønnerulling og matservering. Neste oppgave var inne i Melbourne, hvor de skulle finne en liten kopi av Edvard Munch-maleriet Skrik. De ble så arrestert og kastet i Australias eldste fengsel. Der måtte de sitte en time med mindre de klarte å knekke en gåte, som slapp dem umiddelbart fri. De måtte så velge mellom stor og liten ball, hvor den store var å score tre mål i rugby, mens liten var å klare to server på rad i tennis mot en proff. Neste mål var pit stop, i toppen av skyskraperen Eureka Tower. Deltakerne måtte gå/løpe opp over 80 etasjer. Først opp var brødrene Truls og Morten, så tvillingbrødrene Frank og Ivar, kompisene Khabat og Karim, venninnene Michelle og Cathrine, mens ekteparet Kari og Bjørn kom sist. Det ble imidlertid ingen eliminering i denne runden, men ekteparet fikk med seg et handikap til neste etappe.
Ep. 10
Lagene fikk beskjed om å ta seg til Hongkong, hvor første oppgave var enten å spille bordtennis mot noen barn, eller kappspise dim sum. Kari og Bjørn måtte gjøre begge deler grunnet sitt handikap fra forrige etappe. Neste ledetråd var ved Pandaen i Ocean Park. Der fikk de beskjed om å reise til Stanley Market hvor de fikk i oppgave å lage en kulepyramide. Derfra måtte lagene padle i en dragebåt fra Stanley Market Beach. Neste ledetråd var på Times Square, en plakat som fortalte dem om å gå til Bruce Lee-statuen på Avenue of Stars. Denne hadde samtlige problemer med å finne, og tilslutt var alle lagene på samme sted. Michelle og Cathrine fant plakaten først og kom seg først videre. Neste oppgave var en Kung Fu-oppgave, hvor en av deltakerne på hvert lag måtte knekke plankebiter med hånden. Pit stop var ved TST Promenaden, og første lag inn var Khabat og Karim, tett fulgt av Michelle og Cathrine, Frank og Ivar, Truls og Morten, og tilslutt ekteparet Kari og Bjørn. Det ble imidlertid ingen eliminering i denne runden heller, og ekteparet fikk med seg et nytt handikap til neste etappe. Khabat og Karim vant nok en gang ett gavekort på 8 000 kr fra Hotels.com.
Ep. 11
Ny etappe ble startet med at lagene fikk beskjed om å ta seg til Macao med båt. Der besøkte de Macautårnet, og en deltaker fra hvert lag måtte hoppe i strikk fra 233 meters høyde. Etter dette måtte lagene velge mellom å flytte mat med spisepinner, eller skrive kinesiske tegn med pensel. Etter å ha tellet kinesiske lanterner i en gate måtte lagene sette sammen en stekt gris som var delt i små biter, og så bake eggekaker. Pit stop var ved A-Ma-tempelet, og siste oppgave var å bære et tent stearinlys frem til den 20 meter høye A-Ma-statuen. Først inn var Truls og Morten, som igjen fikk et gavekort på 8 000 fra Hotels.com, neste par var Cathrine og Michelle. Karim og Khabat kom som nummer tre, og tvillingbrødrene kom som nummer fire etter å ha rotet med å få betalt en drosje. Sist, tredje etappe på rad, var ekteparet Kari og Bjørn, som måtte bære to lys istedenfor ett grunnet handikap fra forrige etappe. Dette klarte de ikke og ga opp og gikk inn sist uten tente lys. Denne gangen ble de eliminert fra racet.
Ep. 12Lagene reiste med fly til Almaty i Kasakhstan. Der var de på Rahat sjokoladefabrikk, hvor de måtte finne neste ledetråd i en sjokolade (type twist) blant 1 500 biter. De måtte spise hver sjokolade de åpnet. Frank og Ivar var først til fabrikken. Første lag som fant ledetråden var Michelle og Cathrine, og de kom først til Almaty sportssenter, hvor lagene måtte velge mellom å hoppe samlet 300 meter fra stupebrett, eller løfte tilsammen 10 tonn i markløft. Khabat og Karim måtte spise hele 1 490 sjokoladebiter før de fant ledetråden. Først ferdig var jentene som reiste videre til en The Beatles-statue hvor de måtte finne neste ledetråd mens de ble kastet snøballer på. De kom først videre og reiste til Luxor-hallen hvor de måtte plassere 15 curlingsteiner i boet for å få neste ledetråd. Først videre her var Truls og Morten som var først til gondolbanen i Chimbulak, hvor de måtte foreta en redningsøvelse i skibakken. Første lag ferdig var Khabat og Karim, som reiste til Green Bazar hvor de måtte kjøpe inn matvarer som ble tilberedt til lokale retter som ikke falt i smak, og som de måtte spise. De kom først videre, og turen gikk til Panifilov park, som var pit stop. De kom inn som første finalelag, og vant igjen et gavekort på en reise til 8 000 kr fra Hotels.com. Resten av finalistene ble vist i siste episode av serien.
Ep. 13
Lagene fikk beskjed om å komme seg til Oslo og Oslo City. Alle lagene kom på samme fly og startet på likt i Norge. På Oslo City var ledetråden at de skulle oppsøke to værmeldere i TV 2 og måtte presentere en værmelding korrekt. Morten og Truls var først og var også først til neste oppgave som var å levere ved til tre adresser i Oslo. De ble først ferdig med dette og måtte så bygge en Ikea-hylle. Neste ledetråd var å ta seg til Holmenkollen og skiskytterarenaen. Der skulle en på hvert lag gå to runder med to innlagte skytinger. Ført inn og først ut var Morten og Truls, med Michelle og Cathrine rett etter, og med Khabat og Karim inn og ut som siste lag. Neste oppgave var å ta seg til toppen av Holmenkollbakken, hvor de måtte sortere bilder av stedene de hadde besøkt i kronologisk rekkefølge. Alle tre lagene var etterhvert ved denne oppgaven, og Khabat og Karim prøvde seg først, men hadde feil. Første lag som klarte oppgaven var Morten og Truls, og de vant dermed sesongen, med Khabat og Karim på andreplass, mens Michelle og Cathrine kom på tredjeplass og ble sist.
Ep. 14Siste episode viste de beste klippene fra sesongen pluss scener bak kamera og scener som ikke ble vist.
=== Deltakere ===
=== Destinasjoner ===
== Sesong 2 (2013) ==
Utdypende artikkel: The Amazing Race Norge (sesong 2)
Påmeldingen for sesong 2 var fra 30. juni til 15. august 2012, og innspillingen ble på senhøsten 2012, med sending på vinteren 2013. Freddy dos Santos var programleder også for denne sesongen. I episode fire, som første par, kom Vinh og Terje sist til pitstop uten å bli sendt hjem. Samtlige par før dette ble sendt hjem. Heller ikke i episode fem ble noen sendt hjem. I den episoden var det Lill og Stian som kom sist. Julie og Robert, som vant etappen, fikk også et gavekort av en verdi av 15 000 kroner.. Lill og Stian kom også sist i episode åtte, men slapp å reise hjem. I episode ni derimot kom de sist atter en gang, og ble sendt hjem. Etappevinnerne fikk et gavekort på 10 000 kr. I episode ti kom Omar og Bilar først til pitstop for femte gang, og vant gavekortet på 10 000 kr. Cecilie og Camilla kom inn sist, men slapp å resie hjem da ingen skulle hjem den etappen.
=== Episoder ===
Ep. 1
Racet startet på Bygdøynes, de 10 lagene fikk første oppgave "Finn frem på fram" dette gikk ut på og finne en av de 10 ledetrådskonvoluttene plassert på og i skuta "Fram" Allan og Ørjan hadde store problemer, men fant tilslutt den siste ledetråden. Ledetråden sa "kjør til Sentrum P-hus" der skulle de finne neste ledetråd på merkede parkeringsplasser. Ledetråden sa " Finn Jan Egil" her skulle de kjøpe et =Oslo og forstå att neste ledetråd er framsiden og att de skal til Nobels Fredssenter for og finne neste ledetråd. Men her surret flere av lagene og letet inne i bladet etter hvor de skulle og flere av lagene reiste til feile plasser før de alle endelig forstod att de skulle til Nobels Fredssenter selv blant lagene som kom til Nobels Fredssenter så surret flere av lagene med og finne ledetråden på en påle på utsiden av Nobels Fredssenter og de gikk inn og letet etter ledetråden. Alle fant tilslutt ledetråden som sa "Dra til Gardermoen" da skulle alle lagene komme seg fortest mulig til Gardermoen uten bruk av Taxi for og sette seg på en liste, for den listen bestemte rekkefølgen for når de fikk starte på neste destinasjonsted Cape Town i Sør-Afrika. her i Cape Town fikk de ledetråden "Dra til Nobel Square" her finner de neste ledetråd. Ledetråden sa "Nobelnøtter" dette er en quiz der de skal svare på 6 Nobel spørsmål hvor svarene gir de en bokstav, ordet de er ute etter er "UBUNTU" dette ordet må de gi til dommeren for og få neste ledetråd. Ledetråden sa "Steg for steg, dra til Langa township hvor de skal lære seg en gumbootdans når dommeren er fornøyd får de neste ledetråd. Ledetråden sa "Kjøp postkort" lagene skal da til Heritage square i by kjernen av Cape Town og kjøpe et postkort med neste ledetråd på fra en bestemt butikk. Ledetråden sa "Kjære deltakere finn hovedinngangen til bygget på forsiden der venter neste ledetråd" og mange deltagere surret litt her og forsto ikke med en gang att det var forsiden på kortet bygget de skulle finne var og noen deltakere kjøpte og feil kort før de for tilbake og kjøpte riktig kort og alle fant frem til neste ledetråd. Ledetråden her var en veisperring som sa "Hvem finner nøkkelen til suksess" her skulle den utvalgte på laget finne riktig nøkkel til en av borgens 10 celledører hvor på innsiden finner de neste ledetråd. Ledetråden her ledet deltakerne til Pit stop her var det Lill og Stian som kom først, siste paret var Allan og Ørjan som da endte opp med og bli eliminert.
=== Deltakere ===
=== Destinasjoner ===
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) The Amazing Race Norge på Internet Movie Database | The Amazing Race Asia 3 var den tredje sesongen av den asiatiske realityserien . Serien er basert på den amerikanske serien The Amazing Race. | 200,307 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Valeriana_tripteris | 2023-02-04 | Valeriana tripteris | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Kaprifolfamilien', 'Kategori:Planter formelt beskrevet av Carl von Linné', 'Kategori:Planter formelt beskrevet i 1753', 'Kategori:Taksobokser uten klassifikasjoner'] | Valeriana tripteris er en plante i kaprifolfamilien.
Den er en lav, flerårig urt. De nederste bladene er ovale med hjerteformet grunn. Bladene lenger oppe på stengelen er trekoblete. Blomstene er rosa eller hvite. Planten vokser i skog og kratt opptil 2600 moh, helst på kalkgrunn. Arten er utbredt i fjellstrøkene i Sør- og Mellom-Europa fra Korsika og nordlige deler av Spania og Hellas i sør til Vogesene og Karpatene i nord.
| Valeriana tripteris er en plante i kaprifolfamilien.
Den er en lav, flerårig urt. De nederste bladene er ovale med hjerteformet grunn. Bladene lenger oppe på stengelen er trekoblete. Blomstene er rosa eller hvite. Planten vokser i skog og kratt opptil 2600 moh, helst på kalkgrunn. Arten er utbredt i fjellstrøkene i Sør- og Mellom-Europa fra Korsika og nordlige deler av Spania og Hellas i sør til Vogesene og Karpatene i nord.
== Litteratur ==
C. Grey-Wilson og M. Blamey; norsk utgave T. Faarlund og P. Sunding (1992). Teknologisk Forlags store illustrerte flora for Norge og Nord-Europa. Teknologisk Forlag. s. 384. ISBN 82-512-0355-4.
L. Carles og L. Thébault (2010). Guide de la flore des Alpes-Maritimes: du Mercantour à la Méditerranée. Gilleta•nice-matin. s. 370. ISBN 978-2-915606-74-4.
«Valeriana tripteris». Flora Europaea. Besøkt 7. februar 2015.
== Eksterne lenker ==
(en) Valeriana tripteris i Global Biodiversity Information Facility
(sv) Valeriana tripteris hos Dyntaxa
(en) Valeriana tripteris hos NCBI
(en) Valeriana tripteris hos The International Plant Names Index
(en) Valeriana tripteris hos Tropicos
(en) Kategori:Valeriana tripteris – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
(en) Valeriana tripteris – galleri av bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Valeriana tripteris – detaljert informasjon på Wikispecies | Valeriana tripteris er en plante i kaprifolfamilien. | 200,308 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Anne_Kure | 2023-02-04 | Anne Kure | ['Kategori:10,6°Ø', 'Kategori:59,9°N', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 13. juni', 'Kategori:Dødsfall i 1914', 'Kategori:Fødsler 27. februar', 'Kategori:Fødsler i 1845', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Norske direktører', 'Kategori:Personer fra Rygge kommune'] | Anne Kure (født 27. februar 1845 i Rygge, Østfold, død 13. juni 1914 i Kristiania) var en hotelldirektør som eide Anne Kures hotell i Voksenkollveien 20 i Oslo.
Kure begynte i arbeid i sin venninnes hotell på Egertorget i Kristiania. Hun overtok etter hvert som bestyrer, og i 1886 åpnet hun også eget hotell i leide lokaler på hjørnet av Karl Johans gate og Kirkegaten.
Sammen med professor Bredo Henrik von Munthe af Morgenstierne kjøpte hun senere for kr 400,– pr. mål en 65 måls eiendom i Voksenkollveien. Der bygget hun sitt store hotell som åpnet i 1899.
Kure var også et aktivt medlem i Norsk Hotelforening (senere Norsk Hotell- og Restaurantforbund, nå Reiselivsbedriftenes Landsforening), og ivret for mer utdannelse for hotellfolk.Som mange andre gav også Anne Kure et bidrag til det som ble Roald Amundsens Sydpolekspedisjon. Hun gav kr 500,–.Edvard Munch skrev i et udatert brev bl.a.:
«Det er nok et deiligt sted
Anne Kure – Du kan få spise
der ved småbord så Du ikke
behøver at sidde med mange.»Kure var ugift, og da hun døde i 1914, ble hotelldriften overtatt av andre medlemmer av Kure-familien.
Hotellet brant ned til grunnen natt til 3. mai 1941 mens tyske militære bodde der. Ifølge Aftenposten omkom to personer i brannen: pastor Thomas Maroni og en tysker. Dessuten ble en norsk hushjelp såret og lagt inn på sykehus. Hotellet ble aldri bygget opp igjen. Rester av grunnmuren står der ennå.
| Anne Kure (født 27. februar 1845 i Rygge, Østfold, død 13. juni 1914 i Kristiania) var en hotelldirektør som eide Anne Kures hotell i Voksenkollveien 20 i Oslo.
Kure begynte i arbeid i sin venninnes hotell på Egertorget i Kristiania. Hun overtok etter hvert som bestyrer, og i 1886 åpnet hun også eget hotell i leide lokaler på hjørnet av Karl Johans gate og Kirkegaten.
Sammen med professor Bredo Henrik von Munthe af Morgenstierne kjøpte hun senere for kr 400,– pr. mål en 65 måls eiendom i Voksenkollveien. Der bygget hun sitt store hotell som åpnet i 1899.
Kure var også et aktivt medlem i Norsk Hotelforening (senere Norsk Hotell- og Restaurantforbund, nå Reiselivsbedriftenes Landsforening), og ivret for mer utdannelse for hotellfolk.Som mange andre gav også Anne Kure et bidrag til det som ble Roald Amundsens Sydpolekspedisjon. Hun gav kr 500,–.Edvard Munch skrev i et udatert brev bl.a.:
«Det er nok et deiligt sted
Anne Kure – Du kan få spise
der ved småbord så Du ikke
behøver at sidde med mange.»Kure var ugift, og da hun døde i 1914, ble hotelldriften overtatt av andre medlemmer av Kure-familien.
Hotellet brant ned til grunnen natt til 3. mai 1941 mens tyske militære bodde der. Ifølge Aftenposten omkom to personer i brannen: pastor Thomas Maroni og en tysker. Dessuten ble en norsk hushjelp såret og lagt inn på sykehus. Hotellet ble aldri bygget opp igjen. Rester av grunnmuren står der ennå.
== Se også ==
Anne Kures sti
Anne Kure-banen
Voksenkoll-ulykken som fant sted like ved 18. desember 1945
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Anne Kure – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
https://lokalhistoriewiki.no/index.php/Anne_Kure
https://www.oslo.kommune.no/OBA/Kart/1938/index.html | Anne Kure (født 27. februar 1845 i Rygge, Østfold, død 13. | 200,309 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Lars_Nordberg | 2023-02-04 | Lars Nordberg | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fotballspillere for Elverum Fotball', 'Kategori:Fotballspillere for HamKam', 'Kategori:Fødsler i 1982', 'Kategori:Håndballspillere for Elverum Håndball', 'Kategori:Håndballspillere for Kolstad IL', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske fotballspillere', 'Kategori:Norske håndballspillere', 'Kategori:Personer fra Elverum kommune'] | Lars Nordberg (født 23. april 1982 i Elverum) er en norsk håndballspiller og tidligere fotballspiller.
| Lars Nordberg (født 23. april 1982 i Elverum) er en norsk håndballspiller og tidligere fotballspiller.
== Klubbkarriere ==
Nordberg startet sin idrettskarriere i hjembyen Elverum, hvor han spilte håndball på juniornivå hos Elverum Håndball. I tenårene begynte han å spille fotball, hvor han ble målvakt for Elverum Fotball. Her markerte han seg såpass at han ble tilbudt prøvespill for Rosenborg Ballklub, før han skrev under kontrakt med Hamarkameratene i forkant av 2002-sesongen. Hos Ham-Kam fikk han fire kamper, hvorav én seriekamp i 1. divisjon borte mot Lørenskog den 20. oktober 2002 (0–3). Hans opphold i Ham-Kam var preget av skader, og i den påfølgende 2003-sesongen ble han lånt ut til Elverum og vendte aldri tilbake til Hamarklubben.Etter å ha returnert til Elverum skiftet han fokus til håndballen, hvor han var med på å spille Elverum Håndball opp til Eliteserien i håndball for menn i 2004/2005-sesongen. Etter tolv sesonger for Elverum ble han ikke tilbudt ny kontrakt med klubben på våren 2013. Den 12. juli 2013 skrev Nordberg under på en kontrakt med Kolstad Håndball, hvor han ble gjenforent med sin tidligere medspiller Steffen Stegavik fra tiden i Elverum.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Lars Nordberg – Det europeiske håndballforbundet (EHF)
Profil hos Kolstad-handball.no | | fødtsted = Elverum | 200,310 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Nord-Tr%C3%B8ndelag | 2023-02-04 | Nord-Trøndelag | ['Kategori:11°Ø', 'Kategori:1804 i Norge', 'Kategori:2018 i Norge', 'Kategori:64°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Bosetninger etablert i 1804', 'Kategori:CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste', 'Kategori:CS1-vedlikehold: Flere navn: redaktørliste', 'Kategori:Nord-Trøndelags historie', 'Kategori:Opphør i 2018', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Tidligere fylker i Norge', 'Kategori:Utmerkede artikler', 'Kategori:Valgdistrikter ved Stortingsvalg'] | Nord-Trøndelag er et geografisk område, en valgkrets ved stortingsvalg og et tidligere fylke i Norge, som utgjør den nordre delen av landsdelen og fylket Trøndelag. Nord-Trøndelag ligger mellom Sør-Trøndelag i sør, Nordland i nord, Jämtlands län i Sverige i øst, og Norskehavet i vest. Nord-Trøndelag har inngått i, og bestått av, ulike inndelinger av offentlige forvaltningsorganer. Trøndelag var delt i to amt og fylker i perioden 1804–2018. Etter sammenslåingen av Nord- og Sør-Trøndelag til Trøndelag fylke i 2018 som følge av regionreformen, har Nord-Trøndelag ingen administrativ funksjon.
Navnet Trøndelag kommer fra norrønt Þrǿndalǫg, «trøndernes lovområde». De inntrønderske fylkene Øynafylke, Skøynafylke, Sparbyggjafylke og Verdølafylke hadde ting på Mære og møtte også på Frostatinget. Stjordølafylke og Strindafylke var blant de uttrønderske fylkene, som også møtte på Frostatinget. På 900-tallet hadde også Naumdølafylke blitt en del av Frostating, så Trøndelag, Nordmøre og Namdalen var å regne som et rettsfellesskap.
Trondhjems amt ble i 1804 delt i Søndre og Nordre Trondhjems amt, fra 1919 kalt Sør- og Nord-Trøndelag fylker. Grensedragningen fulgte langt på vei inndelingen fra eldre tid, så Inntrøndelag, Namdalen og deler av det gamle Stjordølafylke og Strindafylke ble lagt til Nord-Trøndelag. I 2018 ble de to fylkene slått sammen igjen.
Nord-Trøndelag kan grovt sett inndeles i distriktene Fosen, Namdalen, Innherred og Stjørdalen. Innherred og Stjørdalen har delvis sammenfallende administrativ historikk under navnet Inntrøndelag.Nord-Trøndelag har 130–140 000 innbyggere, og flertallet bor langs Trondheimsfjorden. Bosetningen er spredt med kun mindre tettsteder. Ingen av dem utgjør noe klart sentrum for hele regionen. Stjørdalshalsen, Steinkjer, Levanger, Verdalsøra, Namsos, Rørvik og Kolvereid har vedtatt bystatus av sine respektive kommunestyrer. Steinkjer var administrasjonssentrum for fylkeskommunen og fylkesmannen, og har fortsatt å ha de samme funksjonene for Trøndelag fylke, skjønt den politiske ledelsen i fylkeskommunen sitter i Trondheim.
Nord-Trøndelag rommer noen av landets fremste jord- og skogbruksområder. En stor vannkraftproduksjon har også understøttet en kraftkrevende treforedlingsindustri. Oppdrettsfisk står for en stor del av eksportverdien. Verkstedindustrien er teknologisk avansert og for en stor del rettet mot oljeindustri og havbruk. Industriparken i Verdal er landets tredje største. Ellers er det bygget ut en stor tjenestenæring og offentlig forvaltning. Nord universitet har flere studiesteder her. E6 og Nordlandsbanen krysser Nord-Trøndelag i retning nord–sør, og E14 og Meråkerbanen øst–vest. Det finnes tre ruteflyplasser, Værnes, Namsos og Rørvik lufthavner.
| Nord-Trøndelag er et geografisk område, en valgkrets ved stortingsvalg og et tidligere fylke i Norge, som utgjør den nordre delen av landsdelen og fylket Trøndelag. Nord-Trøndelag ligger mellom Sør-Trøndelag i sør, Nordland i nord, Jämtlands län i Sverige i øst, og Norskehavet i vest. Nord-Trøndelag har inngått i, og bestått av, ulike inndelinger av offentlige forvaltningsorganer. Trøndelag var delt i to amt og fylker i perioden 1804–2018. Etter sammenslåingen av Nord- og Sør-Trøndelag til Trøndelag fylke i 2018 som følge av regionreformen, har Nord-Trøndelag ingen administrativ funksjon.
Navnet Trøndelag kommer fra norrønt Þrǿndalǫg, «trøndernes lovområde». De inntrønderske fylkene Øynafylke, Skøynafylke, Sparbyggjafylke og Verdølafylke hadde ting på Mære og møtte også på Frostatinget. Stjordølafylke og Strindafylke var blant de uttrønderske fylkene, som også møtte på Frostatinget. På 900-tallet hadde også Naumdølafylke blitt en del av Frostating, så Trøndelag, Nordmøre og Namdalen var å regne som et rettsfellesskap.
Trondhjems amt ble i 1804 delt i Søndre og Nordre Trondhjems amt, fra 1919 kalt Sør- og Nord-Trøndelag fylker. Grensedragningen fulgte langt på vei inndelingen fra eldre tid, så Inntrøndelag, Namdalen og deler av det gamle Stjordølafylke og Strindafylke ble lagt til Nord-Trøndelag. I 2018 ble de to fylkene slått sammen igjen.
Nord-Trøndelag kan grovt sett inndeles i distriktene Fosen, Namdalen, Innherred og Stjørdalen. Innherred og Stjørdalen har delvis sammenfallende administrativ historikk under navnet Inntrøndelag.Nord-Trøndelag har 130–140 000 innbyggere, og flertallet bor langs Trondheimsfjorden. Bosetningen er spredt med kun mindre tettsteder. Ingen av dem utgjør noe klart sentrum for hele regionen. Stjørdalshalsen, Steinkjer, Levanger, Verdalsøra, Namsos, Rørvik og Kolvereid har vedtatt bystatus av sine respektive kommunestyrer. Steinkjer var administrasjonssentrum for fylkeskommunen og fylkesmannen, og har fortsatt å ha de samme funksjonene for Trøndelag fylke, skjønt den politiske ledelsen i fylkeskommunen sitter i Trondheim.
Nord-Trøndelag rommer noen av landets fremste jord- og skogbruksområder. En stor vannkraftproduksjon har også understøttet en kraftkrevende treforedlingsindustri. Oppdrettsfisk står for en stor del av eksportverdien. Verkstedindustrien er teknologisk avansert og for en stor del rettet mot oljeindustri og havbruk. Industriparken i Verdal er landets tredje største. Ellers er det bygget ut en stor tjenestenæring og offentlig forvaltning. Nord universitet har flere studiesteder her. E6 og Nordlandsbanen krysser Nord-Trøndelag i retning nord–sør, og E14 og Meråkerbanen øst–vest. Det finnes tre ruteflyplasser, Værnes, Namsos og Rørvik lufthavner.
== Naturgeografi ==
Landformene er sterkt preget av strøkretningen i den kaledonske fjellkjede. Sand- og leireavsetninger fra weichselistiden har dannet forholdsvis omfattende lavland, og det gode jorddekket gir mye fruktbart jordbruksland i områdene rundt indre del av Trondheimsfjorden, Inntrøndelag. Namdalen er et mer skogrikt landskap. Områdene rundt Trondheimsfjorden og lavlandet i Namdalen er de nordligste kornområdene i landet. Gran- og bjørkeskog dekker mye av Nord-Trøndelag. 49 % av arealet i det tidligere fylket ligger over grensen for produktiv skog.De største vassdragene er Namsen (229 km lang, Norges tiende lengste elv), Stjørdalselven (70 km) og Verdalselven (21 km), som alle er lakseførende. Disse har nedbørsfelt på henholdsvis 6 272, 2 111 og 1 454 km². Andre betydningsfulle vassdrag er Steinkjerelven (5 km) og Sanddøla (114 km). Den største innsjøen er 42 km lange Snåsavatnet, som med sin vannflate på 121,58 km² er den sjette største innsjøen i Norge. Tunnsjøen (100 km²) og Limingen (94 km²) er henholdsvis syvende og åttende største innsjø i landet. Disse to sjøene ligger på vannskillet i de skandinaviske fjellene, og har naturlig drenert henholdsvis vest- og østover, men er siden regulert sammen med Namsvatnet (39,4 km²) og Vektaren (9,2 km²) for kraftproduksjon. Salvatnet (44,8 km²) med en maksimal dybde på 482 m er den nest dypeste innsjøen i Europa. I alt utgjør ferskvann i underkant av 7 % av arealet i det tidligere fylket. Det høyeste punktet på den drøyt 6 km² store Gudfjelløya i Tunnsjøen ligger 812 moh., altså 454 m høyere enn innsjøen. Dette gjør Gudfjelløya til Europas høyeste innlandsøy. Ingen fosser er blant landets høyeste. Blant fossene i Namsen er Formofoss (30,5 m) og Tømmeråsfoss (36 m).
Mellom Trondheimsfjorden og Norskehavet ligger Fosen, som skjermer mye av lavlandet. Kystlinjen utgjør 6 337 km, hvorav 1 743 km er langs fastlandet. Trondheimsfjorden har flere sidefjorder, som Stjørdalsfjorden, Åsenfjorden, Beitstadfjorden. Trondheimsfjorden er forholdsvis dyp, og det er få øyer der de største er Ytterøy og Tautra. To store forkastninger finnes på Fosen: Verran og Hitra-Snåsa. Verranforkastningen gjør at Verrasundet går langt inn i det fjellrike landskapet på Fosen. Namsenfjorden, Foldafjorden og Jøssundfjorden skjærer dypt inn i landskapet i Ytre Namdalen, hvor kyststrøkene har hardere bergarter og mer sparsomt jorddekke. Havstykket Folda i Ytre Namdalen er beryktet som svært lunefullt.Innenfor det tidligere fylket finnes fire nasjonalparker (Blåfjella-Skjækerfjella, Børgefjell, Lierne og Skarvan og Roltdalen) og to landskapsvernområder (Kjenstad og Skjækra). Sammen med 128 naturreservater og 32 andre fredninger per 1. januar 2012, hadde de et areal på til sammen 3 778,4 km². 16 % av arealet er underlagt strengeste vernekategori. Høyeste fjell er Jetnamsklumpen (1 513 moh.) på grensen mellom Røyrvik og Hattfjelldal, og ligger i Børgefjell nasjonalpark. Andre høye fjelltopper, Fongen (1 441 moh.), Sipmektinden (1 423 moh.) og Hestkjøltoppen (1 390 moh.), ligger også i grensetraktene. Skogen og høylandet er et av få steder i Norge med fire arter av hjortedyr, nemlig elg, rådyr, hjort og rein. Fylkesblomsten var marisko, og brukes i kommunevåpenet av Snåsa.
Norges geografiske midtpunkt, eller arealtyngdepunkt, ligger i Ogndal i Steinkjer kommune.
=== Geologi ===
Fylkesstein i Nord-Trøndelag var thulitt. Store deler av berggrunnen er av helt overveiende kaledonsk opprinnelse. I Stjørdalen, Frosta, Meråker og grensetraktene mot Sverige består den hovedsakelig av leirstein og fyllitt. På Fosen og i Ytre Namdalen dominerer granittisk gneis, med innslag av glimmerskifer, grønnstein og amfibolitt. Strandflatelandskap er vanlig, og kan ses tydelig ved Borgan lengst nordvest i Vikna, hvor skjærgården dessuten har et buemønster grunnet foldinger og strukturer i gneisene.Kystfjellene domineres av stripet gneis, men det finnes også andre karakteristiske former. Leka er unik med sine ultramafiske bergarter og gabbro, og gir fjellene en brungul farge. I 2010 ble Leka kåret til Norges geologiske nasjonalmonument. I de innerste traktene av Namdalen, for det meste i Røyrvik og Lierne, er berggrunnen svært sammensatt, uten noen klart dominerende bergart. Både her og i Verdal, Steinkjer og Snåsa finnes større partier av omdannet ryolitt, foruten kvartsitt og kvartsskifer. I Namsskogan er det store innslag av granitt, granodioritt og trondhjemitt.
I kontaktsonene mellom leirskifer, sandstein og kalkfjell finnes flere forekomster av svovelkis og jernmalm, spesielt i Grongfeltet i Indre Namdalen, i Meråker og i Malm. En del sjeldnere er forekomstene av nikkel- og kobbersulfider. En av Nord-Europas største kalkforekomster av høy kvalitet finnes i Tromsdalen i Verdal.
=== Klima ===
Det er betydelige variasjoner i klimaet mellom de ulike delene av Nord-Trøndelag. Innlandet er skjermet av fjell, og fjordstrøkene er skjermet fra Norskehavet av Fosen. Trondheimsfjorden demper både sommervarme og vinterkulde, slik at man i fjordstrøkene og lavlandet opplever forholdsvis milde somre og vintre. Her er det målt temperaturer på over 30 °C. I innlandet opplever man moderat nedbør og kalde vintre, og årlig nedbør er 500–750 mm. De laveste temperaturene som er målt, er fra −35 til −40 °C i innlandet. I Ytre Namdalen er klimaet sterkt påvirket av Norskehavet, og årlig nedbør måles vanligvis til 750–1 000 mm. Den største nedbøren kommer i kystnære fjellstrøk, hvor årlig nedbørsmengde er 1 500–2 000 mm.Høydevind kommer normalt fra sørvest, mens bakkevind om vinteren kommer fra øst eller sørøst. Om sommeren kommer gjerne fuktig og kjølig sjøvind inn fra vestlig og nordøstlig retning. Forekomsten av tåke er mindre enn på Østlandet, men det kommer noe tåke i kyststrøkene om sommeren. Om høsten og tidlig på vinteren opplever man også lokal strålingståke og frostrøyk ved Trondheimsfjorden.Høyeste målte temperatur er 34,5 °C i Stjørdal den 17. juli 1945, og den laveste er −40,7 °C i Nordli den 15. mars 1940. Den største årlige nedbørsmengden er 2 840 mm i Liafoss i Nærøy i 1983. Kraftigste vindstyrke ble målt til 45,3 m/s på Sklinna fyr den 12. januar 1983.
Temperaturnormaler for perioden 1961–1990:
== Samfunn ==
=== Demografi ===
Den 1. januar 2013 hadde Nord-Trøndelag fylke 134 443 innbyggere, en økning på 5,5 % siden 1993. Flertallet av innbyggerne bor langs Trondheimsfjorden på aksen Stjørdal–Steinkjer. Stjørdal er største kommune i folketall og gikk forbi Steinkjer i 2008, og i 2018 var også Stjørdalshalsen det største tettsted, etterfulgt av Steinkjer. Folketallet har steget jevnt siden 1980, men lavere enn landet som helhet. Urbanisering har redusert folketallet i en del kommuner, særlig i Namdalen.
Den 1. januar 2010 utgjorde innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre 4,5 % av befolkningen, eller 5 942 personer, hvilket var den laveste andelen for noe fylke. Ikke-vestlige innvandrere utgjorde 2 % av befolkningen.I 2011 var 42 % av befolkningen bosatt i spredtbygde strøk, og 39 % i tettsteder med færre enn 2 000 innbyggere. De største tettsteder etter folketall per 1. januar 2022 er Stjørdalshalsen (13 378), Steinkjer (12 887), Levanger (10 384), Namsos (8 307), Verdalsøra (8 535), Rørvik (3 385), Skogn (1 960), Straumen (1 764) og Kolvereid (1 728),
=== Utdannelse ===
Det finnes elleve videregående skoler i det tidligere fylket som Trøndelag fylkeskommune har ansvaret for. De største er Ole Vig videregående skole og Steinkjer videregående skole, begge med over 1 000 elever. Det finnes to privateide skoler på videregående nivå, Aglo videregående skole og Val landbruksskole, som begge drives på et kristent verdigrunnlag.
Høgskolen i Nord-Trøndelag ble opprettet 1. august 1994, som følge av Høgskolereformen i 1994. Høgskolen i Nord-Trøndelag hadde 3 500–4 000 studenter i 2012. Den 1. januar 2016 ble den en del av Nord universitet, som har sitt sete i Bodø. Lærestedet tilbyr i hovedsak tilbyr profesjonsutdannelser og har avdelinger i Stjørdal, Levanger, Steinkjer og Namsos, med lærer- og sykepleierutdannelsene på Røstad i Levanger som det dominerende studentmiljøet.
Nord-Trøndelag har en lang folkehøyskoletradisjon med foregangsmenn som Ole Vig, Lars Bentsen og Hans Konrad Foosnæs. Sund folkehøyskole er landets tredje eldste, etablert i 1868 av Bentsen og Foosnæs. Det finnes fire private folkehøyskoler i Nord-Trøndelag, nemlig Sund, Namdal, Skogn og Bakketun. Bakketun har en kristen profil, mens de tre øvrige er frilynte folkehøyskoler.
=== Helse ===
Sykehuset Levanger og Sykehuset Namsos er organisert i fellesskap som helseforetaket Helse Nord-Trøndelag, som er underlagt det regionale helseforetaket Helse Midt-Norge. Helse Nord-Trøndelag er den største arbeidsgiveren i det tidligere fylket med 2 500 ansatte. Sykehuset Levanger har sentral og lokal sykehusfunksjon for kommunene i Inntrøndelag. Sykehuset Namsos betjener 14 kommuner i Namdalen, i tillegg til Osen og Roan kommuner i Sør-Trøndelag og Bindal kommune i Nordland.
Det finnes også distriktspsykiatriske sentre i Stjørdal og Kolvereid, distriktsmedisinske sentre i Stjørdal og Steinkjer samt desentraliserte polikliniske tjenester på de nevnte steder. De distriktsmedisinske sentrene er organiserte som interkommunale selskaper, og samarbeider med Helse Nord-Trøndelag.
Helseundersøkelsen i Trøndelag (HUNT) er en av verdens største samlinger av helseopplysninger om en befolkning. Forskningssenteret i Levanger er organisert som en del av NTNU. Blant trendene i fylket over de siste tiårene er en bedring i selvopplevd livskvalitet, men større forekomst av livsstilssykdommer.
=== Samferdsel ===
==== Veier ====
Nord-Trøndelag har to europaveier, som begge er regnet til det statlige stamveinettet. Europavei 6 går gjennom hele det tidligere fylket, delvis som motortrafikkvei. Veien går fra Stjørdal til Steinkjer, videre til Grong, gjennom Namsskogan og til slutt videre inn i Nordland fylke. Europavei 14 går fra Stjørdal til Sverige via Meråker. Fylkesvei 17 (Kystriksveien), starter på Steinkjer og går videre til Namsos og Nærøy, og videre inn i Nordland. Strekningen mellom Steinkjer og Namsos er vedtatt utbedret, delvis bompengefinansiert. Den lengste veitunnelen er Helltunnelen på Europavei 6. Den fredede Skarnsundbroen var verdens lengste skråkabelbro i betong ved åpningen i 1991.
Fylkeskommunen hadde ansvaret for 3 000 km vei etter overtagelsen av en rekke riksveier i 2010.
==== Kollektivtrafikk ====
Nordlandsbanen, jernbanen mellom Trondheim og Bodø, går gjennom Nord-Trøndelag, og tilbyr regional- og lokaltog, sistnevnte markedsført som Trønderbanen. Øvrige jernbanelinjer er Meråkerbanen og Namsosbanen, hvor sistnevnte går fra Grong til Namsos og er uten trafikk. De trafikkerte jernbanelinjene utgjør således hovedakser i samferdselen sammen med europaveiene. En elektrifisering av Trønderbanen og Meråkerbanen ble påbegynt vinteren 2021 og vil være avsluttet i 2025.Hovedflyplassen for hele Trøndelag, Trondheim lufthavn, Værnes, ligger i Stjørdal. Fra 2006 er flyplassen landets fjerde største, og tilbyr reiser til de fleste hovedflyplassene i Norge, i tillegg til de to regionalflyplassene i Nord-Trøndelag, Namsos og Rørvik lufthavner. Fra Værnes går det også internasjonale flyvninger.
Fylkeskommunen hadde ansvar for busstrafikken, og organiserte billetter og planlegging. Billettsystemet (t:kort) var et samarbeid med AtB i Sør-Trøndelag. Bussruterne kjøres av private selskaper under egne varemerker, som Trønderbilene og Nettbuss. Det finnes bybuss i Namsos, Levanger, Steinkjer og Stjørdal. Buss og tog suppleres med bestillingstransport, en erstatning for rutegående trafikk i distriktene. Fra 1. januar 2018 ble Sør-Trøndelag slått sammen med Nord-Trøndelag i det nye fylket Trøndelag, og AtB håndterer idag kollektivtrafikken i hele Trøndelag.
Hurtigbåtruten Namsos–Rørvik–Leka drives av FosenNamsos Sjø. Hurtigruten anløper regelmessig Rørvik i Vikna i både sommer- og vinterhalvåret.
Hurtigruten har en anløpshavn i Nord-Trøndelag, Rørvik.
Det er også seks ferjesamband; Borgan–Ramstadlandet, Eidshaug–Gjerdinga, Hofles–Geisnes–Lund, Levanger–Hokstad, Seierstad–Ølhammeren og Skei–Gutvik.
=== Politikk og administrasjon ===
Nord-Trøndelag fylkeskommune hadde fylkestinget som øverste myndighet. Det bestod opprinnelig av ordførerne i kommunene, senere også av representanter valgt av formannskapene. Det første direkte valget til fylkestinget ble holdt i 1975. Fylkestinget hadde 45 representanter fra 1976 til 2003, og 35 representanter fra 2003 til 2018. Fra 2003 til 2018 ble fylkeskommunen styrt etter en parlamentarisk modell, der fylkestinget valgte et fylkesråd, som ledet den daglig driften av fylkeskommunen.Den 27. april 2016 møttes representanter fra begge fylkesting på Stiklestad og vedtok en søknad om sammenslåing av de to fylkene som et ledd i regionreformen. I Nord-Trøndelag stemte 21 av 35 representanter for sammenslåing; i Sør-Trøndelag gjorde 41 av 43 representanter det samme. Søknaden om sammenslåing ble sendt kommunal- og moderniseringsdepartementet samme dag. Fylkene ble slått sammen til Trøndelag fylke fra 1. januar 2018, etter vedtak i Stortinget den 8. juni 2016. Trøndelag tok Olavskorset som sitt våpenskjold, det samme som Nord-Trøndelag hadde. Fylkestinget i det nye Trøndelag fikk 78 representanter. Etter kommunestyre- og fylkestingsvalget 2019 ble dette tallet redusert til 59.
==== Stortingsrepresentanter ====
Nord-Trøndelag er en egen valgkrets ved stortingsvalg, som følger de samme grensene som det tidligere fylket.
På 1800-tallet fikk Nord-Trøndelag tilnavnet «Det røde amt», fordi fylket valgte radikale venstremenn til Stortinget. Venstre var nærmest enerådende i det meste av Nord-Trøndelag, spesielt på Innherred. Ved folkeavstemningen om landets styreform i 1905 var Nord-Trøndelag det fylket med tredje høyest andel som stemte for republikk; i noen radikale venstrebastioner på Innherred og i Namdalen var det flertall for republikk. Oppslutningen om brennevinsforbudet i Trøndelagsfylkene var den største i landet utenom bibelbeltet.I etterkrigstiden fra 1945 til 1970 ble Venstres enerådende stilling i stor grad overtatt av Arbeiderpartiet og Senterpartiet. Nord-Trøndelag har vært regnet til Senterpartiets viktigste bastioner i landet som sådan. Ved begge folkeavstemningene om norsk medlemskap i EF/EU hadde fylket et stort nei-flertall.Fra og med 1970-årene har også partier som Høyre, Kristelig Folkeparti, Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti vært representert fra Nord-Trøndelag stortingsvalgkrets, og det politiske bildet har blitt mindre ensartet.Historisk representasjon på Stortinget fra Nord-Trøndelag siden 1973:
==== Partioppslutning ====
Historisk prosentvis partioppslutning ved stortingsvalg i Nord-Trøndelag siden 1973:Fet skrift markerer blokkene (Venstresiden Ap+SV. Sentrum KrF+V+Sp. Høyresiden H+Frp). M = Antall mandater innvalgt på Stortinget.
== Næringsliv ==
Primærnæringene har tradisjonelt vært dominerende næringsveier. Urbanisering og strukturrasjonalisering har gjort dette mindre entydig, men fylket hadde likevel landets høyeste andel av sysselsatte i primærnæringene; om lag en tiendedel av de sysselsatte. I 2008 stod fylket for 880 541 dekar dyrket mark og 8,7 % av landets samlede jordbruksareal. Litt over en tredjedel av dette disponeres til kornproduksjon, mens 550 000 og 14 500 dekar disponeres til henholdsvis grovfôr og poteter. På samme tid var det anslagsvis 5 300 årsverk i jordbruket og 3 641 aktive foretak, hvorav mer enn halvparten med husdyr. 55 % av sysselsettingen i jordbruket er innenfor melkeproduksjon. Gårdsbrukene er gjennomgående store, men mindre i dalene og kyststrøkene. Fra 2003 til 2008 økte den gjennomsnittlige bruksstørrelsen fra 212 til 242 dekar.Den sørsamiske reindrifta omfatter 6 reinbeitedistrikt med 14.074 rein, 39 siidaandeler og 188 personer i siidaandelene, og med i alt 51 årsverk.Skogbruket har mindre betydning enn før, men Nord-Trøndelag var fortsatt landets nest største tømmerproduserende fylke etter Hedmark. 28 % av arealet er produktiv skog, for det meste granskog. I 2009 ble det avvirket 403 000 m³, tilsvarende 6,1 % av landets samlede avvirkning og mer enn halvparten av avvirkningen nordenfjells. Det er svært stor tilvekst av skog, men treforedlingsindustrien i fylket sliter med råstoffmangel. Mye av skogen er eid av store aktører som Meraker Brug (1 300 000 dekar), Værdalsbruket (900 000 dekar), Namdal Bruk (713 000 dekar), Ulvig Kiær (700 000 dekar) og Albert Collett (570 000 dekar). Statskog har hovedkontor i Namsos, men eier relativt lite produktiv skog i fylket. Sagbruk i Namsos har lange tradisjoner, men Moelven Van Severen er det eneste gjenværende. InnTre holder til i Steinkjer. Papirfabrikken Norske Skog Skogn er en av fylkets største industriarbeidsplasser, med 410 ansatte i 2013. FollaCell er landets eneste produsent av kjemisk termomekanisk tremasse (CTMP).
De største aktørene i havbruket, SinkabergHansen, Nils Williksen, Midt-Norsk Havbruk og Bjørøya Fiskeoppdrett, er konsentrert i Vikna, Nærøy og Flatanger i Namdalen. Nord-Trøndelag var stor netto eksportør av både slaktefisk og settefisk, og oppdrettsfisk stod for ca. 40 % av det tidligere fylkets samlede eksportverdi. Havfisket har ikke like stor lokal betydning som tidligere. I 2002 ilandførte båter registrert i Nord-Trøndelag fisk til en verdi av 161 millioner kroner, og de fleste leveransene fant sted i Vikna.Verdal, Levanger og Stjørdal utgjør de viktigste industrityngdepunktene. En tredjedel av industrien kategoriseres som verkstedindustri. Verdal, Vikna og Stjørdal er samtidig de kommunene med høyest andel sysselsatte i privat sektor. I Stjørdal finnes verkstedbedrifter som Glen Dimplex Nordic, Bewi Norplasta og Cavotec Micro-control og oljeteknologibedrifter som Stena Drilling og Aibel. Equinors driftsadministrasjon for den midtre region i Norskehavet ligger i Stjørdal. I 2014 rommet industriparken i Verdal 165 bedrifter med til sammen 3 100 ansatte, med verftet Kværner Verdal som den største arbeidsgiveren. Dette gjør industriparken i Verdal til landets tredje største. På 2000-tallet har Kværner Verdal hatt rundt 750 ansatte, og er således en av Nord-Trøndelags største industriarbeidsplasser. I Leksvik er Lyng Gruppen morselskap for 25 industribedrifter. Industriparken på Skogmo i Overhalla har 30 bedrifter med nesten 400 ansatte, deriblant Pharmaq, som er verdensledende innen farmasøytiske produkter til havbruket.Fra 1600- til 1900-tallet var det bergverksdrift på Ytterøy. På 1800- og 1900-tallet var det bergverksdrift i Fosdalens Bergverk i Malm, i Skorovatn og to steder i Røyrvik. Smelteverket Elkem Meråker var i drift fra 1898 til 2006. Kalkbruddet i Tromsdalen i Verdal samt Hylla kalkverk på Røra drives av Franzefoss Minerals gjennom produksjonsselskapet Verdalskalk.
Det fylkeskommunalt eide Nord-Trøndelag Elektrisitetsverk (NTE) er et av landets største industrikonsern innen energi og telekommunikasjon med ca. 750 ansatte og hovedkontor i Steinkjer. Hovedvirksomhetene er nettdrift, produksjon og omsetting av energi, installasjon og bredbånd. NTE står for mesteparten av kraftproduksjonen i fylket, ca. 3 400 GWh i året, altså 2–3 % av landets samlede produksjon. Produksjonen foregår først og fremst i Namsen- og Stjørdalsvassdragene.
Innenfor de tjenesteytende næringene har Nord-Trøndelag opplevd en særlig vekst i varehandelen. I 2003 utgjorde offentlig forvaltning og offentlig og privat tjenesteyting til sammen 39 % av de sysselsatte. I de største tettstedene har dette ført til store utbygginger av kjøpesentre Amfi Steinkjer, Magneten i Levanger og Torgkvartalet i Stjørdal. Med forholdsvis få hoteller er overnattingskapasiteten beskjeden. Av større konferansehoteller kan nevnes Scandic Hell Hotel ved Værnes i Stjørdal og Scandic Rock City Hotel i Namsos. Foruten turisme knyttet til severdigheter, laksefiske og friluftsliv, er konseptet «Den gylne omvei» med mat- og kulturopplevelser i Inderøy kommune blitt utviklet. Langs «Den gylne omvei» finnes ysteri, slakteri, bryggeri med videre.
Trønder-Avisa, utgitt i Steinkjer, markedsføres som «fylkesavis», men har lavere dekningsgrad i Namdalen og Stjørdalsområdet enn på Innherred. Adresseavisen, utgitt i Trondheim, har avdelingskontorer i Stjørdal og Levanger. Namdalsavisa, utgitt i Namsos, dekker Namdalen. Blant andre lokalaviser er Innherred i Levanger og Verdal, Steinkjer-Avisa, Stjørdalens Blad, Stjørdals-Nytt og Ytringen Avis i Ytre Namdalen. NRK Trøndelag har ett avdelingskontor i Steinkjer.
De 20 største virksomhetene med forretningsadresse i Nord-Trøndelag, regnet i omsetning for 2016:
== Historie ==
Navnet Trøndelag kommer fra norrønt þrœndr og lǫg, altså «trøndernes lovområde». Folkenavnet þrœndr kan ha sammenheng med verbet þroásk, «vokse», og skulle dermed bety «de sterke» eller «fruktbare». Det norrøne Þróndheimr, «trøndernes hjem», ble også brukt i jernalderen om bygdene rundt Trondheimsfjorden.Arkeologiske funn vitner om bosetting tilbake til fosnakulturen, som levde som jegere og sankere. Husdyrholdet er trolig eldre enn åkerbruket, og de eldste tegn etter korndyrking kan spores tilbake til 500 år f.Kr., i overgangen mellom bronsealderen og jernalderen. Rundt år 1000 later hele Inntrøndelag til å ha vært bosatt. Gårdene i fjordstrøkene produserte også andre varer enn rene jordbruksvarer, og funn tyder på utstrakt handel med inn- og utland. I førkristen tid kunne man snakke om Værnes, Skogn, Mære og Egge som regionale maktsentre. Namdalen ble vunnet ved landnåm. En gruppe omtalt som rekstegn i Frostatingsloven kan ha vært sørsamer, som har lange tradisjoner for nomadisk livsførsel både i Namdalen og andre deler av fylket.I vikingtiden hadde de trønderske fylkene, i tillegg til Namdalen, utviklet et rettsfellesskap. Frostatinget kan trolig spores tilbake til 400-tallet. Frostatingsloven, med sin kjente frase «med lov skal landet bygges, og ikke med ulov ødes», ble en av landets første lover. Frostatingsloven ble integrert i Magnus Lagabøtes landslov på 1200-tallet, da kristenretten ble praktisert. Deler av 1200-tallets Frostatingslov henviser likevel til det som kan ha vært en førkristen rettsorden. Loven regulerte typiske saker for et jordbrukssamfunn, men også strafferett.Slaget på Stiklestad i 1030 markerer innføringen av kristendommen i Norge. Kong Olav Haraldsson ble drept i kamp mot den overtallige bondehæren, som opponerte mot kongens tyranniske styre og tvangskristning. Olavsarven, med sitt utspring i Trøndelag, fikk stor innflytelse i Nord-Europa, spesielt i førreformatorisk tid. Olsok ble videreført etter reformasjonen i 1537, der Steinvikholm slott på Skatval var sentrum for begivenhetene. Slottet ble oppført av Nidaros' siste katolske erkebiskop, Olav Engelbrektsson, og huset Olavsskrinet. Olavsarven spilte senere en sentral rolle i nasjonsbyggingen på 1800- og 1900-tallet, og fant særlig gjenklang i den radikale delen av Venstre og folkehøyskolebevegelsen, som hadde stor oppslutning i Nord-Trøndelag.Svartedauden, sterkere kirkemakt og den etterhvert mer sentraliserte statsmakten i høy- og senmiddelalderen, som introduserte en mer føydalistisk samfunnsorden, medførte færre selveiende bønder enn tidligere. Det hersker tvil om eiendomsforholdene før Aslak Bolts jordebok fra 1432, men antageligvis var de første jordegodssamlingene etablert før svartedauden på midten av 1300-tallet. Ettersom landskylden oftest ble betalt med jordbruksvarer, gir dette en del kunnskap om jordbruket i Nord-Trøndelag i senmiddelalderen. Flere av dagens småbyer i Nord-Trøndelag utviklet seg som handelsplasser fra slutten av vikingtiden. For eksempel skal det ha vært en mindre hussamling i Levanger på 1000-tallet. Levangermarkedet fikk vedvarende betydning utover middelalderen, og synes å ha vært godt innarbeidet på midten av 1500-tallet. Sitt største volum hadde markedet rundt år 1750. På 1800-tallet kulminerte dette i et ønske om kjøpstadsrettigheter. Steinkjer, Verdal og Stjørdal ble også utviklet rundt handel, håndverk og industri.Fra 1600-tallet fikk trelast og gruvedrift større betydning enn tidligere, men den økonomiske oppgangstiden fra 1500-tallet ble avbrutt av en rekke kriger i det påfølgende århundret. Karl Gustav-krigene medførte sogar svensk herredømme over Trøndelag i noen måneder. Historikere har karakterisert krigshandlingenes konsekvenser for landsdelen som «det trønderske folkemordet». På 1600-tallet skal fylket ha vært preget av hyppige uår og farsotter og et belastende skattetrykk. Utover 1700-tallet ble færre bønder leilendinger, men særlig den store nordiske krig belastet økonomien i landsdelen. Jevnt over kan man slutte at de sosiale forskjellene mellom selveiende bønder og husmenn var mindre i Trøndelag enn annensteds.Arbeidet for folkeopplysning med enkelte pionérer fra Nord-Trøndelag gjorde at man tidlig anla folkehøyskoler og landbruksskoler. På slutten av 1800-tallet opplevde man fremgang i jordbruket, spesielt i husdyrholdet, og større grad av mekanisering. Her spilte Selskabet for Norges Vel en viktig rolle. Samtidig var det betydelig utvandring til Amerika, og en prosess med avvikling av husmannsvesenet begynte. I samme århundre begynte for alvor utbedringen av kommunikasjoner i landsdelen, og Nord-Trøndelag ble knyttet tettere til Trondheim og landet forøvrig. Det ble etablert flere dampskipselskaper i fylket, og Meråkerbanen og Hell–Sunnanbanen ble ferdigstilt i henholdsvis 1881 og 1905. Det ble opprettet sparebanker og samvirkelag i et stort antall bygder. Utbedringen av kommunikasjoner og fremveksten av nye næringsveier ble gjensidig forsterkende. I 1893 gikk Verdalsraset, der 112 mennesker omkom, som er den mest dødbringende naturkatastrofen i Norge i nyere tid. Rundt år 1900 ble både Namsos, Steinkjer og Levanger rammet av bybranner. Mens både Levanger og Namsos fikk gjenoppført sin tradisjonelle trehusbebyggelse, ble Steinkjer gjenreist i en tidstypisk jugendstil.
I tiden etter den første verdenskrig forsvant partiet Venstres politiske hegemoni i fylket, spesielt med fremveksten av klassepartiene Arbeiderpartiet og Bondepartiet. Arbeiderpartiet stod ikke bare sterkt blant industriarbeidere, men også blant småbrukere. Flere landkommuner ble etterhvert også blant kjerneområdene for Nasjonal Samling. Appell til førindustriell romantikk og frykten for bolsjevistisk konfiskering av privat eiendom synes å ha vært viktige beveggrunner. Under det tyske angrepet på Norge våren 1940 var Hegra festning den befestningen i Sør-Norge som holdt lengst stand mot okkupantene. 284 norske soldater og én kvinne under kommando av major Hans Reidar Holtermann kjempet mot tyskerne i 23 døgn. I april 1940 ble Steinkjer og Namsos totalskadd i tyske bombeangrep. I Steinkjer ble 80 % av bebyggelsen ødelagt og over 2 000 mennesker husløse, men ingen omkom. I Namsos omkom tre sivile og en del allierte soldater. Under krigen ble Falstad fangeleir etablert av Gestapo i en tidligere internatskole på Ekne. Minst 170 utenlandske og 34 norske fanger ble myrdet i Falstadskogen. Beryktet under krigen var også levangsbyggen Henry Rinnan, leder for Sonderabteilung Lola, bedre kjent som «Rinnanbanden.»
Etter bombingen ble Steinkjer og Namsos bygd opp fra grunnen. Sverre Pedersen ved Brente steders regulering utarbeidet nye reguleringsplaner for disse to byene. Begge fremstår fortsatt som murbyer preget av funksjonalisme i etterkrigsstil. I etterkrigstiden og inn på 2000-tallet har også Nord-Trøndelag blitt mer urbanisert og sentralisert. Sentraliseringen har gjerne kommet som følge av økende omfang av, og krav til, offentlige tjenester, eller som økonomisk sparetiltak. Fra 1950- til 1970-årene rådet stor optimisme og gunstige støtteordninger i landbruket, samtidig som næringene ble sterkt mekaniserte og rasjonaliserte. Fylket fikk også etter hvert en mer variert næringsstruktur, især et større innslag av tjenesteytende næringer.
== Administrative inndelinger ==
Nord-Trøndelag var i 2017 inndelt i 23 kommuner, og de seks tettstedene Kolvereid, Namsos, Steinkjer, Verdalsøra, Levanger og Stjørdalshalsen har bystatus. Av disse hadde Levanger, Namsos og Steinkjer bystatus før 1900. Levanger ble kjøpstad i 1836, mens Namsos og Steinkjer ble ladesteder i henholdsvis 1845 og 1857. Levanger, Namsos og Steinkjer har også de mest urbane bysentrene, det vil si regulerte bysentre med gatenett og torg fra gammelt av. Rørvik har et typisk småbypreg.
Med formannskapslovene av 1837 fikk fylket én kjøpstad og 17 formannskapsdistrikter. Frem til 1950-årene førte omfattende kommunedelinger til 30 nye kommuner i fylket. Da Schei-komiteen startet sitt arbeid i 1950-årene, hadde Nord-Trøndelag bykommunene Levanger, Namsos og Steinkjer og 45 landkommuner. I årene 1962–1964 ble antallet kommuner halvert til 24. I 2012 ble Mosvik slått sammen med Inderøy kommune.
Interkommunalt samarbeid om et stort antall oppgaver var svært utbredt. I 2012 deltok de 23 kommunene i til sammen 218 formelle interkommunale samarbeidsordninger. De samarbeidende regionene er Værnesregionen, Innherred samkommune, INVEST-kommunene, Midtre Namdal samkommune, Ytre Namdal regionråd og Indre Namdal regionråd. Leksvik deltar i Fosen regionråd, mens Stjørdal er både sete for Værnesregionen og deltager i Trondheimsregionen. De to samkommunene i fylket var frem til 2020 de eneste i landet, og var i prinsippet en mer demokratisk og forpliktende form for interkommunalt samarbeid.
=== Kommuner ===
Tabellen nedenfor viser de kommunene som var en del av Nord-Trøndelag pr 31. desember 2017. Kommunene er sortert etter folketall, areal og målform (bokmål eller nøytral). De er også sortert etter distriktene Innherred, Namdalen, Stjørdalen og Fosen. Grensekommunen Bindal regnes til Helgeland, og er ikke en del av Nord-Trøndelag, selv om kommunen 1. januar 2002 ble en del av Nord-Trøndelag politidistrikt og siden 1. januar 2016 har vært en del av Trøndelag politidistrikt.
Distriktene har ingen administrativ betydning, men er (med unntak av Innherred) tidligere fogderier.
Kommunesammenslåinger som følge av kommunereformen, som ble vedtatt i 2017, er markert rosa.
Endringer av kommuneinndelingen fra 1838 til 2012 er omtalt i en egen artikkel.
1 Den 1. januar 2020 ble Verran innlemmet i Steinkjer kommune.2 Den 1. januar 2020 ble Namdalseid og Fosnes innlemmet i Namsos kommune.3 Den 1. januar 2020 ble Vikna slått sammen med Nærøy til Nærøysund.4 Den 1. januar 2018 ble Leksvik i Nord-Trøndelag slått sammen med Rissa i Sør-Trøndelag til den nye Indre Fosen kommune.
=== Politi ===
Den nordlige delen av Trøndelag var tidligere inndelt i Stjør- og Værdalen fogderi (1591-1910), Inderøen fogderi (1576-1910) og Namdalen fogderi (1518–1910). Fogderiene ble etter hvert erstattet av politimesterembeter som følge av lov om delvis omorganisering av det sivile embetsverk som ble vedtatt den 21. juli 1894. I Nordre Trondhjems Amt foregikk denne overgangen i oktober 1910.
Fra oktober 1910 frem til 2002 var politi- og lensmannsetaten i amtet, og deretter fylket, delt i to politidistrikter: Namdalen politidistrikt med sete i Namsos, og Inntrøndelag politidistrikt med sete i Steinkjer. I Namdalen politidistrikt tiltrådte den første utnevnte politimester den 25. oktober 1910. Inntrøndelag politidistrikt ble opprettet 1. oktober 1910.Som følge av politireform 2000, ble de to distriktene 1. januar 2002 slått sammen til Nord-Trøndelag politidistrikt. Distriktet omfattet alle kommunene i fylket, Bindal i Nordland, samt Osen og Roan i Sør-Trøndelag. Politimester og administrasjon var lokalisert i Steinkjer. Nord-Trøndelag politidistrikt hadde fire sentrale enheter, én politistasjon i Steinkjer og 21 lensmannskontorer.
Den 1. januar 2016 trådte nærpolitireformen i kraft. Nord-Trøndelag og Sør-Trøndelag politidistrikt ble da slått sammen til Trøndelag politidistrikt. Det nye politidistriktet fikk 20 tjenestesteder (mot 40 i de gamle). To politistasjoner (Namsos og Steinkjer) og 6 lensmannskontorer (Grong, Lierne, Nærøy, Levanger/Verdal, Stjørdal og Trondheim lufthavn) ble opprettet i det tidligere Nord-Trøndelag.
=== Domstoler ===
Domstolene i fylket er en del av jurisdiksjonen til Frostating lagmannsrett, som har sitt sete i Trondhjem. Opprinnelig var det tre førsteinstansdomstoler i fylket: Namdal tingrett med kontorsted i Namsos, Stjør- og Verdal tingrett (1591–2010) med kontorsted i Levanger og Inderøy tingrett (1635–2010) med kontorsted i Steinkjer.
Den 14. juni 2011 ble de to sistnevnte slått sammen til Inntrøndelag tingrett, med kontorsted i Steinkjer.
Den 12. april 2021 ble Inntrøndelag tingrett slått sammen med Fosen tingrett, Namdal tingrett og Sør-Trøndelag tingrett til den nyopprettede Trøndelag tingrett. Steinkjer tinghus er ett av fire rettssteder i Trøndelag tingrett. De tre andre er på Brekstad, i Namsos og i Trondheim.
== Kultur ==
=== Kunst, musikk og litteratur ===
Fylkeskommunen delte årlig ut Nord-Trøndelag fylkes kulturpris. Prisen bestod av en skulptur utført av Nils Aas, et diplom designet av Steinar Berg og 20 000 kroner. Prisen ble første gang delt ut i 1982 og har senere blitt mottatt av kjente navn som Spelet om Heilag Olav, Hans Rotmo, D.D.E. og Åge Aleksandersen. Det er to konsoliderte museumsenheter i det tidligere fylket, Museet Midt IKS og Stiklestad Nasjonale Kultursenter AS. Det sørsamiske museet Saemien Sijte ligger i Snåsa. Nord-Trøndelag historielag ble stiftet i 1919 og har utgitt egen årbok i mer enn 90 år. Museumsfartøyet «Pauline» er den siste jekt som fortsatt er under seil. Hun deltok i jektefarten på Trondheimsfjorden og så langt som til Arkhangelsk på andre halvdel av 1800-tallet.Nord-Trøndelag huset en rekke friluftsspill og revyer. Norsk revyfestival arrangeres på Høylandet annenhvert år. Andre festivaler inkluderer blant andre Råttistock, Risrock, Namsos rockfestival, Steinkjerfestivalen, Vikingfestivalen på Egge, Vømmølfestivalen og jazzfestivalen Soddjazz. På henholdsvis Stiklestad og Steinvikholm slott avvikles utendørsoperaene Spelet om Heilag Olav og Operaen Olav Engelbrektsson årlig. Nord-Trøndelag Teater ble utviklet til et regionteater for profesjonell scenekunst i løpet av 1990-årene.Fylket var kjent for trønderrocken, med kjente navn som Prudence, Terje Tysland, Åge Aleksandersen, Hans Rotmo, Vømmøl Spellmannslag, Arbeidslaget hass K. Vømmølbakken, Heimevernslaget og D.D.E. Flere av disse har tilknytning til Namsos, som samarbeider med Trondheim om prosjektet Rockheim, et nasjonalt kultursenter for rock med støtte fra Kulturdepartementet. I Namsos finnes dessuten det nasjonale ressurs- og opplevelsessenteret for pop og rock, Rock City, samlokalisert med Rica Rock City Hotel. Senteret og hotellet ble åpnet i 2011.
Kåringen av Årtusenets trønderbok i 2000 gjenspeiler høydepunktene i trøndersk litteratur. Her kom Olav Duun fra Jøa på andreplass. Av forfattere har også Kristofer Uppdal fra Beitstad hatt stor betydning. Jakob Weidemann fra Steinkjer regnes som en av landets viktigste modernistiske kunstnere i etterkrigstiden.
Fylkets tusenårssted var kystmuseet Norveg i Vikna.
=== Mat og drikke ===
Matkulturen i Trøndelag er rikholdig og gjenspeiler landsdelens opphav som et bondesamfunn. Nord-Trøndelag var særlig kjent for gårdsutsalgene med lokale spesialiteter langs «Den gylne omvei» i Inderøy kommune, mens også for de lokale variantene av den trønderske tradisjonsretten sodd. «Festsodd fra Trøndelag» er en beskyttet geografisk betegnelse. De mest kjente variantene er innherredssodd og inderøysodd. På Innherred er det vanlig å spise skjenning, en type flatbrød, til sodd.Det tidligere fylket har lange tradisjoner for brygging av ingefærøl og maltøl. På Innherred tok mye av denne virksomheten slutt på 1800-tallet, og man gikk over til sirupsøl, men i Stjørdal ble bryggingen av det tradisjonelle stjørdalsølet videreført. Hjemmebrenning av sprit har vært utbredt. Karsk, som er kaffe blandet med sprit, ble utbredt fra slutten av 1800-tallet. En akevitt med lokalt særpreg er Steinvikholm Aquavit, som selges gjennom Vinmonopolet.
=== Dialekt ===
Med Hensyn til formerne maae de nordenfjeldske Sprogarter regnes til de slettere eller mere forvanskede … Fornemmelig er Vokalsystemet forstyrret ved en Mængde Lydforandringer, saa at en stor Deel af de alminnelige Ord blive derved næsten ukjendelige. Dette er dog især Tilfeldet i den indre Deel av Trondhjems Stift.
Dialektene er trønderske i den østnorske dialektgruppen, og kan grovt deles inn i innherreds- og namdalsdialekter. Både innherreds- og namdalsdialektene regnes således som inntrønderske dialekter. Det tradisjonelle skillet mellom inntrøndersk og uttrøndersk defineres av graden av vokalutjevning. Andre typiske kjennetegn er apokope, kløvd infinitiv, lavtone-setningsmelodi og retroflekse konsonanter.
Forekomsten av palatalisering er minst av alle trønderske dialekter i Lierne, og er tiltagende desto lengre sør i fylket man befinner seg. Forekomsten av retrofleks flapp er omtrent like stor over hele Nord-Trøndelag. Svake hankjønnsord med overvekt, for eksempel «okse» og «bakke», ender med i nord for Verdal, full apokope mellom Verdal og Stjørdal, samt den mer typiske e vest og sør for Stjørdal. Nord for Stjørdal finnes utjevning med både u og o i svake hunkjønnsord med overvekt. Tradisjonelt har mange inntrønderske dialekter hatt én vokallyd mer enn de fleste andre norske dialekter, en såkalt dyp ø (/œ/), altså en halvåpen, fremre vokal, en mellomlyd mellom æ og ø. Noen har også hatt cirkumflekstonelag.
=== Fylkesvåpen ===
Nord-Trøndelags fylkesvåpen (som i dag brukes av Trøndelag) viste i heraldisk forstand «på sølv bunn et gull utbøyet kors.» Dette motivet finnes også i våpnene til Olav den hellige, paven, kong Vilhelm Erobreren, keiser Fredrik Barbarossa og Kongeriket Jerusalem. I henhold til de heraldiske reglene av 1150 er gull på sølv ikke tillatt, men disse våpnene har vært unntak. Fylkesvåpenet spiller på Olav den helliges skjold, som han ifølge Snorre Sturlason bar under slaget på Stiklestad. Olav den hellige skal også ha sagt: «Vi skal merke alt vårt folk og gjøre et hærtegn på våre hjelmer og skjold og male det hellige kors på dem i hvit farge.»Initiativtager til et fylkesvåpen for Nord-Trøndelag var amtmann Thorvald Løchen i 1906, men forslaget ble først presentert av en nemnd under ledelse av Johan E. Mellbye i Norges Bondelag i 1928. Seglet til Frostatinget var også vurdert brukt som fylkesvåpen, noe amtstinget i vedtak fra 1907 også ønsket. Hovedbegrunnelsen for å avvise seglet, var dets manglende heraldiske karakter. Fylkesvåpenet ble uformelt brukt av Norges Bondelag, og senere av Nasjonal Samling under okkupasjonen.I midten av 1950-årene dukket spørsmålet om et offisielt fylkesvåpen opp igjen. Arkivar Hallvard Trætteberg ved Riksarkivet ble ansett som landets fremste sakkyndige innen heraldikk i samtiden, og hans anbefaling ble forelagt fylkestinget. Nord-Trøndelag fylkesting vedtok fylkesvåpenet den 13. juni 1956, og våpenet ble godkjent av kongen i statsråd den 8. mars 1957.
=== Idrett ===
Fylket hadde lange tradisjoner innen organisert idrettsliv. Idrettslaget Sverre i Levanger og Steinkjer Skiklubb er blant landets eldste idrettslag. Norges idrettsforbund hadde 461 idrettslag registrert i Nord-Trøndelag i 2012. Den 1. januar 2012 var 47 % av innbyggerne medlemmer av ett eller flere idrettslag, hvilket er den største andelen i landet. Det samlede antallet medlemskap samme dato var 76 025.Befolkningens fysiske aktivitet er godt dokumentert gjennom Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag (HUNT). Undersøkelsen viser en positiv utvikling i fysisk aktivitet blant både voksne og ungdom, og tendensen gjelder både menn og kvinner. Undersøkelsen viser også at 50–60 % av respondentene i de fleste kommunene hadde drevet med friluftsliv i løpet av de siste 6 månedene. Den 1. januar 2012 ble 45 % av innbyggerne regnet som aktive i idrettslag; sammen med Sogn og Fjordane den høyeste andelen i landet.Idretten med flest aktive medlemmer var skiidretten, foran fotball og håndball. Skiidretten i fylket hadde på 2000-tallet fostret utøvere som Petter Northug, Anders Bardal, Eldar Rønning, Johan Kjølstad og Frode Estil. Nina Solheim har konkurrert på internasjonalt toppnivå i taekwondo. Kvinnelaget til Levanger Håndballklubb spiller i Eliteserien. Stod Idrettslag spiller i Eliteserien i volleyball for kvinner. I motsetning til Steinkjer Idretts- og Fotballklubb på 1960-tallet har ikke herrelagene i fotball i Steinkjer Fotballklubb, Idrettslaget Stjørdals-Blink, Levanger Fotballklubb og Verdal Idrettslag hevdet seg i divisjonene i de senere årene. Mangelen på en felles satsing mellom lagene i innherredsbyene har vært nevnt som en mulig årsak. Av større idrettshaller kan nevnes Steinkjerhallen, Trønderhallen i Levanger og Stjørdalshallen.
=== Religion og livssyn ===
Kristendommen er den dominerende religionen i Nord-Trøndelag. I 2012 var 6 116 personer i daværende Nord-Trøndelag fylke ikke registrerte medlemmer av Den norske kirke. Av disse tilhørte 3 256 andre kristne trossamfunn, mens 1 779 tilhørte livssynssamfunn som Human-Etisk Forbund, 837 var muslimer, 190 var buddhister, og 54 var tilknyttet andre religioner. Tilslutningen til Den norske kirke som andel av fylkets befolkning var den største i landet med 84,1 % i 2016. Andelen døpte i Den norske kirke var også landets høyeste med 73,2 % i 2016.På begynnelsen av 1800-tallet fikk haugianismen mange tilhengere i herredene Stjørdal, Skatval, Frosta og Åsen, og spredte seg deretter nordover til Innherred. Stjørdal, Frosta og Levanger kommuner regnes stadig som kjerneområder for vekkelseskristendommen i Nord-Trøndelag. Vekkelseskristendommen satte også sitt preg på Verdal, Leksvik, Mosvik og Ytterøy. Tidlig på 1900-tallet kom nye vekkelser i opposisjon til Den norske kirke, men som ikke dannet frikirker. Frikirkelige miljøer finnes først og fremst midt på Innherred – i Inndal i Verdal, Mosvik, Frol og Ytterøy. I Steinkjerdistriktet nord på Innherred og i mesteparten av Namdalen har Den norske kirke vært mer enerådende. Indremisjonen har hatt betydning i Indre Namdalen, hvor predikanter som Thomas von Westen og Hans Peter Schnitler Krag misjonerte blant samer og andre. I Ytre Namdalen fikk vekkelseskristendom noe feste, særlig i Vikna og Otterøy.I Den norske kirke tilhører hele Nord-Trøndelag Nidaros bispedømme med prostiene Stjørdal, Sør-Innherad, Nord-Innherad og Namdal, mens sognene Leksvik og Stranda omfattes av Fosen prosti. Stjørdal prosti omfatter også sognene Selbu, Tydal, Malvik og Hommelvik i det tidligere Sør-Trøndelag fylke.
Det finnes nærmere 120 kirkebygg i Nord-Trøndelag. Av disse er Værnes, Alstadhaug, Stiklestad, Mære, Hustad og Ranem kirker og Sakshaug gamle kirke bevarte middelalderkirker. Logtun kirke har også spesielt lange tradisjoner.
== Kjente personer fra Nord-Trøndelag ==
== Referanser ==
== Litteratur ==
Bull, Ida (2005). Trøndelags historie. Trondheim: Tapir Akademisk Forlag. ISBN 82-519-2000-0. [3 bind]
Dahl, Rolv, Sveian, Harald og Thoresen, Morten K. (1997). Nord-Trøndelag og Fosen – geologi og landskap. Trondheim: Norges geologiske undersøkelse. ISBN 82-7385-170-2. CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste (link)
Nissen, Harald August (2000). Trøndelagsbibliografien: oversikt over nyere litteratur som tematisk behandler Trøndelag i en historisk sammenheng. Sør- og Nord-Trøndelag fylkeskommuner. ISBN 82-991360-4-0.
Sakshaug, Dagfinn (1996). Nord-Trøndelag fylkeskommune: oversikt for tiden etter Andre verdenskrig. Steinkjer: Nord-Trøndelag fylkeskommune. ISBN 82-91316-27-9.
Skevik, Olav (1997). Folk og fylker i fjerne tider: Inntrøndelags historie før 1600. Steinkjer: Nord-Trøndelag fylkeskommune. ISBN 82-91316-28-7.
Skjei, Jarle (1998). Uten fortid … inga framtid: ei studiebok om Nord-Trøndelags historie. Utgitt av KS i Nord-Trøndelag. Steinkjer. ISBN 82-994948-1-8.
Søraa, Gerd et. al. (1976). Trøndelag. Bygd og by i Norge. Oslo: Gyldendal. ISBN 82-05-08224-3.
== Eksterne lenker ==
(en) Nord-Trøndelag – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Nord-Trøndelag – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
Nord-Trøndelag fylkeskommune
Fylkesmannen i Nord-Trøndelag
Turforslag til Nord-Trøndelag på DNT og NRKs nettsted ut.no
Lokale historier/Lokalhistorie fra Nord-Trøndelag | Fylkestingsvalget 2015 i Nord-Trøndelag ble avholdt den 14. september 2015 som en del av kommunestyre- og fylkestingsvalget 2015. | 200,311 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Prayers_for_Bobby | 2023-02-04 | Prayers for Bobby | ['Kategori:Anbefalte artikler', 'Kategori:Artikler med filmlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmlenker fra lokale verdier', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dramafilmer fra USA', 'Kategori:Engelskspråklige filmer', 'Kategori:LHBT-relaterte filmer', 'Kategori:TV-filmer fra 2000-årene', 'Kategori:TV-produksjoner på Lifetime'] | Prayers for Bobby er en amerikansk TV-film fra 2009 som er basert på boken Prayers for Bobby av Leroy F. Aarons, som igjen er basert på virkelige hendelser. Filmen har Sigourney Weaver, Henry Czerny og Ryan Kelley i de sentrale rollene.
Mary Griffith (spilt av Sigourney Weaver) er en kristen kvinne som oppdrar barna sine i den evangelikalske lære. Når hun finner ut at sønnen Bobby (Ryan Kelley) er homofil, fornekter hun det, og får ham til å gå til en psykolog for å «kurere» det. Imidlertid blir han bare mer deprimert, og ender med å flytte til Portland, hvor han blir forelsket i en gutt. Etterhvert finner Mary ut at sønnen hennes har begått selvmord, og livet hennes snus opp ned.
TV-filmen ble nominert til en Primetime Emmy Award for beste TV-film eller miniserie, mens Weaver ble nominert til en Primetime Emmy Award, en Golden Globe, en Satellite Award og en Screen Actors Guild Award for sin prestasjon i filmen. Filmen vant en GLAAD Media Award for beste TV-film eller miniserie. Weaver og Lifetime vant henholdsvis æresprisene Trevor Life Award og Trevor Hope Award fra The Trevor Project for arbeidet med filmen.
| Prayers for Bobby er en amerikansk TV-film fra 2009 som er basert på boken Prayers for Bobby av Leroy F. Aarons, som igjen er basert på virkelige hendelser. Filmen har Sigourney Weaver, Henry Czerny og Ryan Kelley i de sentrale rollene.
Mary Griffith (spilt av Sigourney Weaver) er en kristen kvinne som oppdrar barna sine i den evangelikalske lære. Når hun finner ut at sønnen Bobby (Ryan Kelley) er homofil, fornekter hun det, og får ham til å gå til en psykolog for å «kurere» det. Imidlertid blir han bare mer deprimert, og ender med å flytte til Portland, hvor han blir forelsket i en gutt. Etterhvert finner Mary ut at sønnen hennes har begått selvmord, og livet hennes snus opp ned.
TV-filmen ble nominert til en Primetime Emmy Award for beste TV-film eller miniserie, mens Weaver ble nominert til en Primetime Emmy Award, en Golden Globe, en Satellite Award og en Screen Actors Guild Award for sin prestasjon i filmen. Filmen vant en GLAAD Media Award for beste TV-film eller miniserie. Weaver og Lifetime vant henholdsvis æresprisene Trevor Life Award og Trevor Hope Award fra The Trevor Project for arbeidet med filmen.
== Bakgrunn ==
Prayers for Bobby er basert på Leroy F. Aarons' dokumentarbok Prayers for Bobby: A Mother's Coming to Terms with the Suicide of Her Gay Son fra 1995, om Mary Griffith og hennes familie. Sønnen Robert («Bobby») tok sitt eget liv i 1983 fordi han ikke mestret å leve i konflikten mellom sin egen homofili og morens reaksjoner.
I 1996 kom TV-produsenten Chris Taaffe over boken, og han anbefalte den til filmprodusenten Daniel Sladek. Begge så for seg en spillefilm om hendelsene, og de tok kontakt med studioprodusenten David Permut. Det gikk imidlertid flere år før noen tok på seg produksjonen. Den amerikanske TV-kanalen Lifetime lovte produsentene et bredt publikum, inkludert mødre fra bygdene og forstadene i USA, som filmen spesielt var ment for. TV-filmen ble gitt grønt lys på slutten av forfatterstreiken i 2007 og 2008. Russell Mulcahy regisserte filmen, mens Katie Ford skrev manuset.
== Handling ==
Mary Griffith (Sigourney Weaver) er en kristen som oppdrar barna sine i den evangelikalske lære i Oakland i 1970- og 1980-årene. Sønnen Bobby (Ryan Kelley) forteller broren Ed (Austin Nichols) at han kanskje er homofil etter at han vurderte å begå selvmord ved å svelge en hel eske Tylenol. Ed forteller hemmeligheten videre til Mary, som er bestemt på at drastiske endringer må til. Hun er overbevist om at Gud kan «rense» sjelen hans og tar ham med til en psykolog. Psykologen forteller dem at homofili kommer av mangel på et nært forhold med foreldrene. Mary ber Bobby om å be oftere, delta i kirkens aktiviteter og tilbringe mer tid med faren sin. Bobby forteller faren sin at han ønsker å bli forfatter, men faren tror ikke det er en realistisk drøm.
Faren og søsknene hans lærer seg etterhvert å godta Bobbys seksualitet, mens Mary fortsatt er fast bestemt på at han kan bli kurert av Gud. Bobby flytter inn hos søskenbarnet Jeanette (Rebecca Louise Miller) i Portland i Oregon, som alltid har støttet Bobbys legning. Hun forteller ham at Mary aldri vil forandre mening. Bobby får likevel sterk skyldfølelse og håper at at Mary en dag vil ta imot ham. Han fortsetter å følge rådene moren gir ham, men de iherdige forsøkene på å få til en forandring virker i motsatt retning. Bobby blir mer deprimert, tilbaketrukket og usikker på seg selv.
Etter hvert får han seg kjæresten David (Scott Bailey) på en homseklubb. Mary gjør det klart ovenfor Bobby at han ikke lenger er velkommen i hjemmet hvis han fortsetter slik, og at hun aldri «vil ha en homofil sønn». Til tross for at han møter Davids foreldre, som forsikrer han om at Mary vil forandre mening, fortsetter Bobby å tenke på det moren fortalte ham. En dag ser han David med en annen mann, og det blir dråpen som får begeret til å flyte over. Han forteller seg selv at «homofili er synd og at homofile er dømt til å tilbringe en evighet i helvete». Bobby hopper fra en bro over en motorvei og blir påkjørt av en svær semitrailer. Han blir drept på stedet. Familien får den forferdelige nyheten dagen etter.
Mary begynner å stille spørsmål ved seg selv og kirkens tolkning av bibelen. Gjennom en lang og følelsesmessig reise når Mary ut til homomiljøet og finner uventet støtte fra et usannsynlig hold: hun blir kjent med en homofil prest (Dan Butler) i lokalområdet som overtaler henne til å bli med på et møte for Parents, Families and Friends of Lesbians and Gays (PFLAG), en organisasjon for bekjente av lesbiske og homofile.
Hun bestemmer seg for å støtte rettighetene til homomiljøet for at Bobbys historie ikke skal gjenta seg. Mary holder en tale i bystyret som blir sendt på direkte-TV for å støtte en lokal «homodag». Hun forteller det hun har erfart, og hvordan hun var for sta til å revurdere sin kristne tro. Mary anerkjenner at Bobbys seksualitet var naturlig i Guds øyne, og at selvmordet hans var en konsekvens av dårlig barneoppdragelse. Hun oppfordrer folk til å tenke seg om før de uttrykker negative ord om homofili med barn tilstede. Forslaget blir nedstemt, men hun og familien reiser til San Francisco med andre medlemmer av PFLAG for å delta i en prideparade. Hun får øye på en gutt i publikum som ligner på Bobby. Mary går bort og klemmer ham, og har endelig forsonet seg med sønnens selvmord.
== Medvirkende ==
Sigourney Weaver som Mary Griffith, en kristen kvinne som oppdrar barna sine i den evangelikalske tro.
Ryan Kelley som Bobby Griffith, Marys sønn som finner ut at han er homofil.
Henry Czerny som Robert Griffith, Marys ektemann og Bobbys far; han blir bedt å tilbringe mer tid sammen med Bobby.
Austin Nichols som Ed Griffith, Bobbys bror som bestemmer seg for å fortelle hemmeligheten hans til Mary.
Dan Butler som Whitsell, en homofil prest som overbeviser Mary om at homofili ikke er synd.
Carly Schroeder og Shannon Eagen som Joy og Nancy Griffith, Bobbys to søstre.
Scott Bailey som David, Bobbys kjæreste som etter hvert er utro mot ham med en annen mann.
Lee Garlington som Bobbys psykolog, som oppfordrer ham til å tilbringe mer tid med foreldrene sine.
Rebecca Louise Miller som Jeanette, Bobbys søskenbarn som tilbyr ham et sted å bo i Portland.
Susan Ruttan som Betty Lambert, en venn av Mary som støtter henne i saken om en homodag.
Mary Griffith hadde en gjesterolle i paradescenen på slutten av filmen; hun sitter ved siden av gutten Mary klemmer.
== Produksjon ==
TV-filmen ble spilt inn på 20 dager i Michigan. Megan McCormicks «I Need You to Listen» spilles i anslaget, og Leona Lewis' «Here I Am» spilles i rulleteksten. Det instrumentale sporet «My Name is Lincoln», som ble brukt i filmtrailerne, ble komponert av Steve Jablonsky for lydsporet til filmen The Island (2005). Christopher Ward komponerte det øvrige lydsporet.For hovedrollen i filmen som moren Mary Griffith ble blant andre Sela Ward og Christine Lahti vurdert. Susan Sarandon hadde fått rollen på et stadie, men forlot prosjektet på grunn av uenigheter om manuset. Den ble til slutt gitt til Sigourney Weaver, som tok på seg rollen fordi hun selv var mor. Weaver møtte Mary Griffith for å utforske og forstå rollen. Hun har sagt: «Jeg har mange homofile venner, men det er på grunn av hvor jeg bor og hva jeg gjør. Det beriker livet mitt, men Mary hadde ikke det. Og hun var en del av en kirke som vendte seg bort fra homomiljøet ... og hun ble fortapt. Og da hun forsto hva hun hadde gjort, var Bobby død. (...) Kvinnen jeg møtte var så sjenerøs; så ærlig om hvem hun var, hvilke beslutninger de hadde tatt og hvor nedverdigende de var ovenfor Bobby.»
== Utgivelse ==
Prayers for Bobby hadde premiere på TV-kanalen Lifetime 24. januar 2009, og gikk i reprise 25. januar. Filmen ble sett på av til sammen 6,1 millioner seere i USA fordelt på disse to dagene. Den ble utgitt på DVD 7. desember 2010. I forbindelse med komme ut av skapet-dagen 11. oktober 2013 ble det holdt en spesiell filmvisning av Prayers for Bobby i New York City med Sigourney Weaver og Daniel Sladek tilstede. Samtidig fikk filmen en ny DVD-utgivelse. I Norge ble filmen vist på Skråblikk filmfestival 2015 som en del av Regnbuedagene i Bergen.
=== Anmeldelser ===
TV-filmen fikk blandet kritikk. Brian Lowry fra Variety roste Sigourney Weavers rolleskildring, og skrev at det var «en rolle som var verdt talentene hennes». Lowry mente at filmen var «sterk uten å være urimelig belærende», og at den tok for seg temaet med en «kompromissløs lidenskap». David Hinckley fra New York Daily News skrev at filmens «mangel på nyanse [førte til at] Marys endelige beslutning om å revurdere holdningen sin også føles iscenesatt». Hinckley mente også at filmen unngikk å utforske det ikke-kristelige homohatet. Ray Richmond fra The Hollywood Reporter roste i likhet med Variety Weavers rolletolkning; han mente Weaver ga figuren sin en «rå intensitet og lidenskap», og at manusforfatteren Katie Ford var heldig i å få Weaver med på laget.David Wiegand fra San Francisco Chronicle skrev at «det er utfordrende for en film å gjenskape detaljene i en bok, men i dette tilfellet mangler noe av Marys intellektuelle og åndelige oppvåkning etter sønnens død. Det skjer litt for raskt i [Prayers for Bobby]». Wiegand roste imidlertid skuespillerne i filmen, spesielt Weaver, «som må gjennomgå en utrolig utfordrende karakterutvikling fra en intolerant fundamentalist til en skyldbetynget mor til en homoaktivist». Han roste også Ryan Kelley i håndteringen av Bobbys følelser. I konklusjonen påpekte Wiegand «klein dialog og kun tilstrekkelig regi», men han mente at filmen fortsatt ville treffe den følelsesmessige dybden.
=== Priser og nominasjoner ===
Sigourney Weaver ble nominert til en Primetime Emmy Award, en Golden Globe, en Satellite Award og en Screen Actors Guild Award for beste kvinnelige hovedrolle i en miniserie eller TV-film for rolleskildringen, men vant ingen av dem. De fem produsentene Stanley M. Brooks, David Permut, Daniel Sladek, Chris Taaffe og Damian Ganczewski ble også nominert til en Emmy for beste TV-film, men den gikk til Grey Gardens. Filmen vant en GLAAD Media Award for beste TV-film eller miniserie. Weaver vant også æresprisen Trevor Life Award fra LHBT-organisasjonen The Trevor Project for innsatsen i filmen. TV-kanalen Lifetime fikk på sin side æresprisen Trevor Hope Award. Charles Robbins, lederen til The Trevor Project, har sagt at «Sigourney Weaver og Lifetime gir inspirasjon til unge mennesker og familier som vil se filmer som Prayers for Bobby og forstå viktigheten av å feire mangfold og liv.»
== I ettertid ==
Prayers for Bobby har hatt stor innflytelse på homomiljøet. Jody Huckaby, administrerende direktør i Parents, Families and Friends of Lesbians and Gays (PFLAG), har sagt at filmen hadde stor innflytelse på organisasjonen: «Filmen inspirerte mange mennesker til å gripe inn, enten det var å besøke sitt lokale PFLAG-lag, starte et lokallag der det ikke var noen eller å jobbe innenfor sine trossamfunn, skoler og arbeidsplasser. Vi hører fortsatt mennesker fra hele verden som forteller oss hvor mye Marys historie har forandret livene deres.» Sigourney Weaver har møtt mange mennesker som har gått opp til henne og fortalt henne om hvordan Prayers for Bobby hadde hjulpet dem til å komme ut av skapet og godta sin egen seksualitet.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Offisielt nettsted
(en) Prayers for Bobby på Internet Movie Database
Prayers for Bobby hos Filmweb
(no) Prayers for Bobby hos Filmfront
(fr) Prayers for Bobby på Allociné
(nl) Prayers for Bobby på MovieMeter
(en) Prayers for Bobby på Rotten Tomatoes | | medvirkende = Sigourney WeaverRyan Kelley | 200,312 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Valeriana_tuberosa | 2023-02-04 | Valeriana tuberosa | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Kaprifolfamilien', 'Kategori:Planter formelt beskrevet av Carl von Linné', 'Kategori:Planter formelt beskrevet i 1753', 'Kategori:Taksobokser uten klassifikasjoner'] | Valeriana tuberosa er en plante i kaprifolfamilien.
Den er en opprett, flerårig urt. Det dannes ikke utløpere fra jordstengelen, som er tykk og knollaktig. Bladene lengst nede på stengelen er hele, mens bladene lenger oppe er fjærflikete. Blomstene er rosa og sitter i en tett kvast. Planten vokser på tørre, steinete steder og i lysninger i steineik- og kermeseikskog, helst på kalkgrunn, i en høyde på 300–2350 moh. Arten vokser i middelhavsområdet fra Marokko og Portugal østover til Krim og Kaukasus.
| Valeriana tuberosa er en plante i kaprifolfamilien.
Den er en opprett, flerårig urt. Det dannes ikke utløpere fra jordstengelen, som er tykk og knollaktig. Bladene lengst nede på stengelen er hele, mens bladene lenger oppe er fjærflikete. Blomstene er rosa og sitter i en tett kvast. Planten vokser på tørre, steinete steder og i lysninger i steineik- og kermeseikskog, helst på kalkgrunn, i en høyde på 300–2350 moh. Arten vokser i middelhavsområdet fra Marokko og Portugal østover til Krim og Kaukasus.
== Litteratur ==
L. Carles og L. Thébault (2010). Guide de la flore des Alpes-Maritimes: du Mercantour à la Méditerranée. Gilleta•nice-matin. s. 370. ISBN 978-2-915606-74-4.
«Valeriana tuberosa». Flora iberica (PDF) (spansk). XV. Madrid: RJB/CSIC. s. 220–221.
«Valeriana tuberosa». Flora Europaea. Besøkt 7. februar 2015.
== Eksterne lenker ==
(en) Valeriana tuberosa i Encyclopedia of Life
(en) Valeriana tuberosa i Global Biodiversity Information Facility
(en) Valeriana tuberosa hos NCBI
(en) Valeriana tuberosa hos The International Plant Names Index
(en) Valeriana tuberosa hos Tropicos
(en) Kategori:Valeriana dioscoridis – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
(en) Valeriana tuberosa – galleri av bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Valeriana tuberosa – detaljert informasjon på Wikispecies | Valeriana tuberosa er en plante i kaprifolfamilien. | 200,313 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Verdensmesterskapet_i_trampoline | 2023-02-04 | Verdensmesterskapet i trampoline | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider med duplikatargumenter i malkall', 'Kategori:VM i trampoline'] | Verdensmesterskapet i trampoline ble arrangert første gang i 1964 i London, og arrangeres hvert år.
| Verdensmesterskapet i trampoline ble arrangert første gang i 1964 i London, og arrangeres hvert år.
== Mesterskap ==
Kilde:
== Medaljestatistikk ==
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Artikkelen har ingen egenskaper for offisielle lenker i Wikidata | Verdensmesterskapet i trampoline ble arrangert første gang i 1964 i London, og arrangeres hvert år. | 200,314 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Franz_Beckenbauer | 2023-02-04 | Franz Beckenbauer | ['Kategori:Artikler hvor barn hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor idrettsgren hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor medlem av idrettslag hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sosiale medier-lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Den bayerske fortjenstorden', 'Kategori:Europamestere i fotball', 'Kategori:Forbundsrepublikken Tysklands fortjenstorden', 'Kategori:Fotballedere', 'Kategori:Fotballspillere for FC Bayern München', 'Kategori:Fotballspillere for Hamburger SV', 'Kategori:Fotballspillere for New York Cosmos', 'Kategori:Fotballtrenere for FC Bayern München', 'Kategori:Fotballtrenere for Olympique de Marseille', 'Kategori:Fødsler 11. september', 'Kategori:Fødsler i 1945', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Opprydning-statistikk', 'Kategori:Opprydning 2021-10', 'Kategori:Personer fra München', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Spillere i Fotball-EM 1972', 'Kategori:Spillere i Fotball-EM 1976', 'Kategori:Spillere i Fotball-VM 1966', 'Kategori:Spillere i Fotball-VM 1970', 'Kategori:Spillere i Fotball-VM 1974', 'Kategori:Trenere for Tysklands herrelandslag i fotball', 'Kategori:Trenere i Fotball-EM 1988', 'Kategori:Trenere i Fotball-VM 1986', 'Kategori:Trenere i Fotball-VM 1990', 'Kategori:Tyske fotballspillere', 'Kategori:Tyske fotballtrenere', 'Kategori:Verdensmestere i fotball', 'Kategori:Vinnere av Mesterligaen i fotball for menn'] | Franz Anton Beckenbauer (født 11. september 1945 i München) er en tysk tidligere fotballspiller. Han har vunnet VM både som spiller og trener. Beckenbauer, som gikk under navnet der Kaiser («Keiseren»), spilte for FC Bayern München og debuterte på landslaget mot Sverige i 1965. Den unge Beckenbauer ble raskt en stjernespiller, og utmerket seg i VM i fotball 1966 i England, da Vest-Tyskland fikk sølv.
Etter å ha vært midtbanespiller utviklet Beckenbauer en ny rolle, liberoen, en posisjon hvor han ble verdenskjent. Liberoen (den frie mannen) lå gjerne bak forsvaret som en ekstra midtstopper så lenge motstanderen angrep. Straks hans eget lag fikk ballen, styrte han sitt eget lags angrepsspill. Beckenbauer utførte disse oppgavene med stor eleganse.
I 1972 var Beckenbauer lagkaptein da Vest-Tyskland ble europamester, og siden vant VM i fotball 1974 på hjemmebane i Beckenbauers hjemby München.
I Bayern München høstet Beckenbauer en rekke seire. Laget vant blant annet serievinnercupen tre år på rad (1974–1976) og flere liga- og cupmesterskap. Mot slutten av karrieren flyttet Beckenbauer til USA, der han spilte for New York Cosmos, men gjorde comeback i Bundesliga for Hamburger SV i 1980. Beckenbauer la opp som spiller i 1982.
I 1984 ble Beckenbauer landslagstrener, og ledet laget til finalen i VM i fotball 1986, der det tapte for Argentina, og vant VM i fotball 1990 etter å ha slått Argentina 1-0 i finalen. Etter VM-seieren gikk Beckenbauer av som landslagssjef. Beckenbauer, Mário Zagallo og Didier Deschamps er de eneste som har vunnet VM i fotball både som spiller og som landslagssjef.
I 1994 ble Beckenbauer president i Bayern München, og han hadde en ledende rolle da Tyskland fikk tildelt VM i fotball 2006.
Beckenbauer har fremdeles en sentral rolle innen tysk fotball som leder, men også som kommentator. Han blir av mange betraktet som Tysklands beste fotballspiller gjennom tidene.
Beckenbauer har vært gift tre ganger og har fem barn. Ett av dem, Stephan, har også vært profesjonell fotballspiller, men døde av hjertesvulst 31. juli 2015.
| Franz Anton Beckenbauer (født 11. september 1945 i München) er en tysk tidligere fotballspiller. Han har vunnet VM både som spiller og trener. Beckenbauer, som gikk under navnet der Kaiser («Keiseren»), spilte for FC Bayern München og debuterte på landslaget mot Sverige i 1965. Den unge Beckenbauer ble raskt en stjernespiller, og utmerket seg i VM i fotball 1966 i England, da Vest-Tyskland fikk sølv.
Etter å ha vært midtbanespiller utviklet Beckenbauer en ny rolle, liberoen, en posisjon hvor han ble verdenskjent. Liberoen (den frie mannen) lå gjerne bak forsvaret som en ekstra midtstopper så lenge motstanderen angrep. Straks hans eget lag fikk ballen, styrte han sitt eget lags angrepsspill. Beckenbauer utførte disse oppgavene med stor eleganse.
I 1972 var Beckenbauer lagkaptein da Vest-Tyskland ble europamester, og siden vant VM i fotball 1974 på hjemmebane i Beckenbauers hjemby München.
I Bayern München høstet Beckenbauer en rekke seire. Laget vant blant annet serievinnercupen tre år på rad (1974–1976) og flere liga- og cupmesterskap. Mot slutten av karrieren flyttet Beckenbauer til USA, der han spilte for New York Cosmos, men gjorde comeback i Bundesliga for Hamburger SV i 1980. Beckenbauer la opp som spiller i 1982.
I 1984 ble Beckenbauer landslagstrener, og ledet laget til finalen i VM i fotball 1986, der det tapte for Argentina, og vant VM i fotball 1990 etter å ha slått Argentina 1-0 i finalen. Etter VM-seieren gikk Beckenbauer av som landslagssjef. Beckenbauer, Mário Zagallo og Didier Deschamps er de eneste som har vunnet VM i fotball både som spiller og som landslagssjef.
I 1994 ble Beckenbauer president i Bayern München, og han hadde en ledende rolle da Tyskland fikk tildelt VM i fotball 2006.
Beckenbauer har fremdeles en sentral rolle innen tysk fotball som leder, men også som kommentator. Han blir av mange betraktet som Tysklands beste fotballspiller gjennom tidene.
Beckenbauer har vært gift tre ganger og har fem barn. Ett av dem, Stephan, har også vært profesjonell fotballspiller, men døde av hjertesvulst 31. juli 2015.
== Klubber ==
FC Bayern München (1958–1977)
New York Cosmos (1977–1980)
Hamburger SV (1980–1982)
New York Cosmos (1983)
== FIFA-serien ==
På FIFA 07 FIFA 08 FIFA 09 FIFA 10 og FIFA 11 var han med på laget Classic XI. Der er blant annet Zico, Rudi Völler, Eric Cantona, Thomas Ravelli og Abedi Pele.
Han er en del av "Legends" på Ultimate Team (kun for Xbox 360 og Xbox One) i FIFA 15 og FIFA 16.
== Meritter ==
103 A-landskamper (14 mål)
19 VM-kamper (1966, 1970, 1974)
VM-gull 1974, sølv 1966, bronse 1970
EM-gull 1972, sølv 1976
Serievinnercupen: 1974, 1975, 1976
Cupvinnercupen: 1967
Tysk mester: 1969, 1972, 1973, 1974, 1983
Årets spiller i Tyskland: 1966, 1968, 1974, 1976
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(de) Offisielt nettsted
(en) Franz Beckenbauer – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Franz Beckenbauer – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Franz Beckenbauer på Internet Movie Database
(en) Franz Beckenbauer hos The Movie Database
(en) Franz Beckenbauer på Discogs
(en) Franz Beckenbauer på MusicBrainz
(de) Franz Beckenbauer – Munzinger Sportsarchiv
(en) Franz Beckenbauer – FIFA
(en) Franz Beckenbauer – UEFA
(en) Franz Beckenbauer – Transfermarkt
(en) Franz Beckenbauer – Transfermarkt (manager)
(en) Franz Beckenbauer – national-football-teams.com
(en) Franz Beckenbauer – WorldFootball.net
(en) Franz Beckenbauer – FootballDatabase.eu
(de) Franz Beckenbauer – fussballdaten.de
(en) Franz Beckenbauer – Soccerway
Franz Beckenbauer på Twitter
Franz Beckenbauer på Facebook | Stephan Beckenbauer (født 1. desember 1968 i München, død 31. | 200,315 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Triatlon | 2023-02-04 | Triatlon | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Mangekamp', 'Kategori:Opprydning-statistikk', 'Kategori:Opprydning 2022-07', 'Kategori:Triatlon'] | Triatlon er en multisport som består av svømming, sykling og løping. Distansene for hver disiplin varierer, men de avvikles alltid i denne rekkefølgen. Konkurransen foregår på tid og med fellesstart. Konkurransen foregår kontinuerlig fra starten av svømming til man er ferdig med løpingen, og tiden man bruker i skiftesonene mellom overgang fra svømming til sykling og sykling til løping teller med i totaltiden. Idretten drives med et eget internasjonalt forbund, ITU, og i Norge med Norges Triathlon Forbund som eget særforbund under Norges Idrettsforbund. Triatlon for damer og herrer kom på det olympiske programmet i Sydney i 2000 og miksstafett kom på det olympiske programmet i Tokyo 2020.
| Triatlon er en multisport som består av svømming, sykling og løping. Distansene for hver disiplin varierer, men de avvikles alltid i denne rekkefølgen. Konkurransen foregår på tid og med fellesstart. Konkurransen foregår kontinuerlig fra starten av svømming til man er ferdig med løpingen, og tiden man bruker i skiftesonene mellom overgang fra svømming til sykling og sykling til løping teller med i totaltiden. Idretten drives med et eget internasjonalt forbund, ITU, og i Norge med Norges Triathlon Forbund som eget særforbund under Norges Idrettsforbund. Triatlon for damer og herrer kom på det olympiske programmet i Sydney i 2000 og miksstafett kom på det olympiske programmet i Tokyo 2020.
== Historie ==
Normalt regner man at sporten har sitt opphav på Hawaii i 1978, da en liten gruppe marinesoldater kranglet om hvem av de som var den best trente idrettsmannen. Commander John Collins foreslo at den beste måte å avgjøre det på var å kombinere svømmekonkurransen Waikiki Rough (3,8 km), deretter sykkelløpet Around Oahu (180 km) og til sist Honolulu maraton på 42,2 km.Fortsatt holdes Ironman-verdensmesterskapet hvert år på Hawaii, men nå er det svært vanskelig bare å bli blant de 1700 kvalifiserte til dette stevnet. Det er mange forskjellige distanser, 1500 m svømming, 40 km sykling og 10 km løp var første gang på OL-programmet i Sydney. Det avholdes også konkurranser over kortere distanser.
== Organisering ==
Det Internasjonale Triathlonforbundet (ITU) sorterer under den internasjonale idrettsbevegelsen. Norges Triathlonforbund er medlemsforbund i ITU. Olympisk leker i triathlon sorterer under ITU. Det finnes også en World Cup serie og VM som arrangeres i ITU regi. Her brukes normalt Sprint, Normal og Langdistanser.
Ironman er et registrert varemerke hos det amerikanske kommersielle privateide selskapet World Triathlon Corporation (WTC). De lisensierer ut Ironman navnet til stevner på Ironman og halv Ironman distanse. Fra sesongen 2011 vil WTC også arrangere stevner over Normaldistanse. WTC arrangerer verdensmesterskap på Ironman og halv Ironman distanse. Man kvalifiserer seg til Ironman VM gjennom kvalifiseringsplasser på de resterende stevnene i Ironman serien.
Challenge er en konkurrerende kommersiell arrangør av stevner over Ironman distanse gjennom Challenge-serien. Verdens raskeste tid på Ironman distansen for både kvinner og menn er satt på Challenge Roth, men det er omdiskutert hvorvidt Challenge Roth holder korrekt distanse.
== Regler ==
Konkurransene kan utføres med start i vann eller på strand. Under svømmingen er det lov å ligge i bakevjen av foranliggende svømmer, og hos dyktige triatleter ser man ofte taktisk svømming. Om temperaturen tilsier det kan deltakerne bli pålagt å svømme i våtdrakt (i kaldt vann), fritt velge om de vil bruke våtdrakt (i normalt vann) eller forbys å bruke våtdrakt (i varmt vann). Temperaturgrensene for når våtdrakt er påbudt eller forbudt varierer med distanse og hvilken klasse man konkurrerer i. Det er normalt ikke lov å bruke våtsokker. Hansker er ikke tillatt å bruke.
Etter svømmingen kommer man inn i skiftesone 1, eller transition 1 (ofte kalt bare T1). Alle har sin tildelte plass i skiftesonene. I skiftesone 1 skal man skifte fra svømming til sykkel. Hjelm er påbudt, og man har ikke lov å begynne å sykle før man er ute av skiftesonen. Skiftesonen skal lages slik at alle utøverne har like lang vei gjennom skiftesonen for å ikke gi noen en fordel. Man skal heller ikke forhindre andre deltakere i skiftesonen, og man kan for eksempel bli straffet om man ikke setter fra seg sitt utstyr på anvist plass, slik at henslengt utstyr kan hindre andre deltakere.
På syklingen er det i noen konkurranser ikke lov å ligge i dragsuget av andre syklister. Da må man ligge 10m (I noen konkurranser 7m) bak foranliggende syklist til envher tid. En forbikjøring skal skje i løpet av 30 sekunder, og da er det den forbikjørte syklist som har ansvar for at det holdes lovlig avstand til rytter foran. Man kan tildeles tidstraff eller en «stop and go» for uregelmessig sykling. En «Stop and go» straff medfører normalt at man må stoppe, gå av sykkelen og løfte denne over hodet eller opp fra bakken, før man kan fortsette. Noen konkurranser tillater at man sykler i dragsuget av andre ryttere. Å ligge i dragsuget omtales ofte som å drafte etter det engelske ordet drafting. Dette er blant annet lov i Olympiske leker. Det fører ofte til at syklingen blir et taktisk spill, der ingen ønsker å ødsle med kreftene for å kjøre fra et felt som kan samarbeide om å kjøre fortere. I konkurranser der det er lov å drafte blir det derfor viktig å nå ut av skiftesone 1 sammen med lederfeltet. Sterke svømmere som har fått en luke på svømmingen blir ofte kjørt inn på syklingen.
Etter syklingen står skiftesone 2, eller T2, for tur. Man må gå av sykkelen før man kommer inn i skiftesonen, og hjelmen må være på til man har satt fra seg sykkelen på sin plass i skiftesonen. Dersom man har pådratt seg tidstraff for uregelmessig sykling er det ofte en tidstraff boks ved inngangen til skiftesone 2 der pålagt tidsstraff skal sones.
På løpingen som gjenstår etter skiftesone 2 er det fritt frem å løpe i følge med andre i klynger og felt.
Normalt har man ikke lov å motta hjelp fra andre deltakere eller tilskuere underveis. Om man punkterer e.l. på sykkelen må man selv ordne problemet før man fortsetter. Noen konkurranser som Norseman gjør unntak fra denne regelen.
Uten spesielle unntak er det ikke lov å bruke mobiltelefon eller annet kommunikasjonsutstyr underveis.
Iført drakt skal dekke torso under løping og sykling.
== Utstyr og teknikk ==
Utstyret man trenger til triatlon er selvsagt utstyr for svømming, sykling og løping. Mosjonsutøvere vil ofte ikke investere i spesialutstyr, og det går godt an å bruke helt vanlig svømmetøy, en hverdagssykkel og en short, bomulls T-skjorte og joggesko.
For de som ønsker å det finnes det en rekke optimaliseringer og spesialutstyr likevel.
For svømmingen er det vanlig å bruke våtdrakt av neopren. Denne gir mindre varmetap til vann, og i kaldt vann vil det ofte være nødvendig å ha en slik våtdrakt. Våtdraktene finnes i hel modell og en overall modell (Også kalt Long John; altså en modell uten armer og skuldre). Våtdrakten vil i tillegg til isolering mot kaldt vann også gi en oppdriftsfordel. Noen som deltar på triatlon som et engangsstunt velger å bruke en rimeligere vannsportsvåtdrakt, ment for surfing, vannski o.l. aktiviteter, i stedet for å kjøpe en modell spesifikt for triatlon og svømming. Det som skiller disse er at en vannsportsmodell ikke er like tettsittende som en triatlonmodell. Dette gjør at vannsports våtdrakten har større motstand i vannet. Den er heller ikke nødvendigvis konstruert med tanke på bevegelsene i svømming. Spesielt på crawl trenger man godt og lett bevegelighet i skulderpartiet. Triatlonmodeller er derfor ofte laget med tynnere stoff i armhulen, knehasen og andre steder der man trenger god og uhindret bevegelse. Triatlonvåtdraktmodellene finnes i forskjellige kvaliteter og de dyrere draktene har ofte større bruk av variert stofftykkelse i drakten for nettopp å bedre bevegeligheten. Toppmodellene har ofte også en neopren av en mykere og lettere kvalitet, og de kan ha en overflatecoating som skal være med å redusere motstanden i vannet. De vil derfor gjerne også være lettere utsatt for rifter og slitasje enn rimeligere nybegynnermodeller. Nybegynnermodellene er ofte også laget for mindre øvede svømmere og kan derfor være laget for å gi mer hjelp til å få riktig flytestilling i vannet under crawlsvømming, samt å være lettere å svømme bryst med enn det toppmodellene ofte er.
Et moment i triatlonsvømming som er forskjellig fra svømming innendørs er at man ofte trenger å navigere seg frem. I stedet for et kort strekk i basseng med siktelinje i bunn på hver bane, skal man svømme lengre distanser ofte uten å kunne se bunn. Mange velger derfor en litt annen type svømmebrille som gir større og bredere synsfelt enn en vanlig svømmebrille. Mange ønsker også en brille som sitter bedre på ansiktet enn en bassengtypisk svømmebrille, fordi man ofte kommer i kontakt med andre svømmere underveis, og ikke vil ha en brille som løsner om en annen svømmers fot eller arm kommer i veien. Utvalg av modeller er stor, fra de som ligner dykkermaske til små konkurransebriller for bassengsvømming. Valg av brille vil ofte avhenge av ansiktsform og hvilke brille som sitter godt, samt hvor stort synsfelt man trenger for å føle seg komfortabel og kunne navigere som ønsket.
Svømmehettene er normalt helt standard svømmehetter av silikon eller latex. For kaldere vann finnes det svømmehetter i neopren med hakestropp som isolerer bedre. Neoprensokker og -hansker finnes også for bruk i kaldt vann, men disse er normalt ikke lov å bruke i konkurranser.
Syklene som brukes i triatlon er ofte laget noe annerledes. Dersom det ikke er lov å drafte på andre syklister på sykkeldelen, er ofte syklene laget med tanke på å redusere luftmotstanden. Hensyn til lav vekt er da ikke så fremtredende som for racersykler, spesielt ikke om sykkelløypen ikke er veldig kupert. En triathlonsykkel er stort sett lik en temposykkel for konkurransesykling og de fleste fabrikanter bruker samme modeller til både triatlon- og temposyklingsmarkeder. Triatlon har vært en pådriver i utviklingen av aerodynamisk sykkel og utstyr, og temposyklingen innunder ordinær sykkelsport har arvet mye av utviklingen fra triatlonsykler. Men det er noen mindre forskjeller i regelverk som gjør at noen få sykkelmodeller kan være tillatt brukt i triatlon, men ikke i temposyklingsetapper og ritt. Hovedforskjellene i dette regelverket er at tuppen av setet på en temposykkel skal være minimum 5 cm bak loddlinjen gjennom senter av krankakslingen, mens en triatlonsykkel skal ha setetuppen bak selve loddlinjen. Det tillates med andre ord en sitteposisjon lenger frem på sykkelen i triatlon enn på temposykling. Bakgrunnen for ønske om å sitte langt foran er at man ved å flytte hoften fremover kan man senke overkroppen mer ned og sykle med mindre tverrsnittsareal mot fartsvinden uten at man får større leddutslag i hofteleddsbøyermusklene. Et for stort utslag i hofteleddsbøyermusklene vil gi mindre kraft i tråkket, slik at gevinsten i redusert luftmotstand går tapt i mindre effektfullt tråkk. En annen forskjell på tempo og triatlonsykkel er at internasjonale sykkelforbundet UCI som bestemmer reglene for temposykling ikke tillater at lengde: bredde forhold på rørene som utgjør ramme, setepinne og styre ikke skal overgå 3:1, mens det Internasjonale Triathlonforbundet (ITU) ikke har denne begrensningen. Man kan derfor se triatlonspesifikke sykler med mer fri utforming av rammerørene. ITU krever heller ikke at rammegeometrien utgjøres av det tradisjonelle «dobbelt triangel»-oppsettet som normale sykler har, og en del triatlonspesifikke sykler kan derfor ha mer fri utforming av rammen, for eksempel uten seterør slik at hele rammen blir et trapes, eller som fabriantens TREK sin nå utgåtte Y-foil ramme. På triatlonkonkurranser der det er lov å sykle i felt og drafte på hverandre, brukes normalt vanlige racersykler med noen mindre tempobøyler på styret i tillegg.
Konkurransedrakten som brukes på sykling og løping i triatlon, og ofte også under våtdrakten eller som svømmedrakt på svømmingen, lages som en kombinasjon av svømme-, sykkel- og løpetøy. Stoffet er som oftest av en hurtigtørkende kvalitet med lite motstand i vannet under svømming. Bare skuldre er vanlig. Korte ben er vanlig på herremodellene, og høy skjæring som på badedrakter for damer er vanlig. Putene som er vanlig i sykkelshorts finnes ofte ikke eller er av en minimal utforming i forhold til sykkeldrakter. Noen triatlon drakter har en eller to små lommer for medbringing av sportsernæring underveis, eventuelt ingen lommer i det hele tatt.
Sykkelhjelm er påbudt og envher godkjent hjelm kan brukes. Konkurranseutøvere vil, spesielt på konkurranser der drafting på syklingen ikke er lov, velge en aerodynamisk utformet hjelm. Disse er normalt tettere og varmere enn en vanlig sykkelhjelm, så under varme forhold kan man likevel se noen velge en vanlig sykkelhjelm.
Sykkelsko spesiallaget for triatlon er veldig like vanlige sykkelsko, med stiv såle og kleat under sålen til å klikke skoen fast i pedalene. Triatlonskoene er ofte laget med bedre drenering av vann ut enn en vanlig sykkelsko. En hurtigere lukkemekanisme og en hempe på hælkappen for hjelpe rask påsetting og stramming av skoen er vanlig. Ofte ser man også at utøverne klikker skoene i pedalene og løper barfot ut av skiftesonen med sykkelen og tar på seg skoene på syklingens første meter. Man binder da ofte opp pedaler og sko slik at de står vannrett med skoene i posisjon kl 3 og 9 ved å bruke en tynn ulltråd eller strikk fra hempen i hælkappen på skoen til pedalarm og ramme for å lettere få på seg skoen i fart på sykkel. Strikk eller ulltråd vil ryke når man begynner å sykle.
På løpingen brukes vanlige løpesko av den type hver enkel utøver foretrekker. Det finnes spesielle triatlonmodeller som skal drenere fuktighet bedre, samt redusere plager med gnagsår ved løping uten sokker. For å spare tid er det vanlig at triatleter sykler og løper uten sokker, siden det er vanskelig og tidkrevende å ta på seg sokker på en fuktig fot etter svømming eller sykling. Mange bruker også hurtiglisser eller strikklisser som ikke trenger å knytes for å spare tid i skiftesone 2.
Studentbedriften Smart-kit.no gjennomførte høsten 2014 markedsundersøkelser som var med på å kartlegge hvilket utstyr som er mest ønsket blant norske triatleter. Undersøkelsene hadde en begrensning ved at utstyret ikke skulle koste mer enn 500 kr.
Elastiske skolisser
Startnummerbelte
Bodyglide
Tempobøyler
Multiverktøy
== Konkurransedistanser ==
Konkurransene kan i prinsippet foregå over helt vilkårlige distanser, men noen er standardiserte. Disse er:
Supersprint: 400 m svømming, 10 km sykling, 2,5 km løp
Sprint: 750 m svømming, 20 km sykling, 5 km løp
Normaldistanse: 1.500 m svømming, 40 km sykling, 10 km løp
Halv Ironman: 1.930 m svømming, 90 km sykling, 21,1 km (halvmaraton) løp
Ironman: 3.860 m svømming, 180 km sykling, 42,195 km løp (maraton)
Langdistanse: 3.000 m svømming, 80 km sykling, 20 km løp
Langdistanse: 4.000 m svømming, 120 km sykling, 30 km løpOlympisk distanse er typisk 1.500 m svømming, 40 km sykling og 10 km løp.
== Internasjonale mesterskap ==
Triatlon under sommer-OL har vært arrangert siden Sommer-OL 2000 i Sydney. Triatlon har også vært en del av Ungdoms-OL siden det første Sommer-OL for ungdom i 2010.
Verdensserien i triatlon (World Triathlon Series) arrangeres som en serie stevner, med et avsluttende Grand Final, der vinneren sammenlagt blir kåret til verdensmester. Verdenscupen i triatlon arrangeres etter samme modell, men er for utøvere på nivået under Verdensserien. Det arrangeres ikke noe VM i triatlon normaldistanse, men det arrangeres blant annet VM i miksstafett, og VM i ulike typer øvelser som kortdistanse og langdistanse, terrengtriatlon og terrengduatlon, Iron man, Utraman, m.m. Det arrangeres også regionale mesterskap som afrikamesterskap, europamesterskap, asiamesterskap, balkanmesterskap og nordisk mesterskap.
Paratriatlon ble første gang arrangert som en paralympisk øvelse under Paralympiske sommerleker 2016. Verdensmester i paratriatlon kåres gjennom Verdensserien i paratriatlon, på samme måte som hos funksjonsfriske utøvere, og det arrangeres også verdenscup i paratriatlon.
== Triathlon i Norge ==
(Her trengs input på eksempelvis
Norges eldste triatlonklubb
Stifting av Norges Triathlonforbund
Første Norske konkurranse
Norgesmesterskap første gang
Kongepokaler)
=== Triathlon i vekst ===
Triathlon i Norge har opplevd en solid vekst de senere årene. I 2011 var det 4000 påmeldte deltakere i norske triathlonkonkurranser. I 2014 hadde tallet steget til snaue 10 000 påmeldte. Veksten gjenspeiles også i økningen av antall triathlonklubber. I 2013 var det 80 registrerte klubber, mens i begynnelsen av 2015 var det 142. Norges triatlonforbund forventer ytterligere stigning i fremtiden. Den store interessen har gjort at både medier og kommersielle aktører har fått øyene opp for sporten. Det blir gitt bedre dekning av de ulike arrangementene og triathlon-spesifikt sportsutstyr blir stadig mer tilgjengelig i sportsbutikkene.
Etableringen av Haugesund Ironman 70.3 i 2012 har vært en påvirkende årsak til den solide veksten sammen med Haugesund Triathlon Klubb som ble etablert januar samme år. Åtte måneder etter etableringen ble klubben erklært Norges største og har siden den gang hatt over 400 medlemmer.
== Norske konkurranser ==
Norseman Xtreme Triathlon er internasjonalt anerkjent som verdens hardeste triatlon-konkurranse over Ironman distansen, og arrangeres i Norge. Denne består av 3,8 km svømming i Hardangerfjorden, 180 km på sykkel fra Eidfjord til Tessungdalen og 42,2 km løp via Rjukan til Gaustadtoppen. Totalt er konkurransen på 226 km og har en høydeforskjell på rundt 5.000 meter. Konkurransen har et tak på antall deltakere på 200, og disse kommer til Norge fra hele verden.
Aurlandsfjellet Xtreme Triathlon er internasjonalt anerkjent som verdens hardeste triatlon-konkurranse over halv Ironman distansen. Den går i Aurlandsfjorden, til Lærdal og tilbake (vei 243) og har løp oppfor Aurlandsdalen til Østerbø, med høydeforskjell på rundt 4.000 meter.
Oslo Triathlon er Norges eldste, nåværende konkurranse. Den arrangeres over normaldistanse med svømming i Sognsvann i Oslo.
Bergen Voss Triathlon ble arrangert i 2008 og 2009 koordinert med sykkelrittet Bergen-Voss. I 2010 ble den erstattet av Bergen Triathlon
Trollveggen Triathlon ble første gang arrangert i 2009 i en spektakulær løype med svømming i Isfjorden, sykling opp Trollstigen og avslutning med løp opp til toppen av trollveggen.
HoveTri ble arrangert 1. gang i 2009 med 276 påmeldte deltakere. Hove Tri gjennomføres i vakre omgivelser på Hove (hvor Hovefestivalen også arrangeres) i Arendal kommune.
Fra 2012 kom Ironman og WTC konsernet til Norge og konkurransen Haugesund Ironman 70.3 ble første gang arrangert i juli 2012.
Haugesund Triatlon er et av få komplette triatlonarrangement i Norge hvor triatlon leker og -konkurranser for Barn, Ungdom og Voksne er inkludert. Haugesund Triatlon ble første gang arrangert august 2014. I 2014 og 2015 ble Ungdomsmesterskap arrangert under Haugesund Triatlon som i 2016 står som arrangør av NM Sprint for Voksne. Haugesund Triatlon arrangeres hvert år i slutten av august av Haugesund Triathlon Klubb.
Det vil bli arrangert om lag 40 triathlonkonkurranser i 2016.
== Norske landslagsutøvere 2020 ==
OL gruppa:
Kristian Blummenfelt, 1994, TIF Viking
Gustav Iden, 1996, Åsane CK
Casper Stornes, 1997, TIF Viking
Lotte Miller, 1996, Bryne TriatlonklubbWorldcuplaget:
Jørgen Gundersen, 1995, Ullensaker CK
Endre Espedal, 1998, Haugesund Triathlon Klubb
Stine Dale, 1998, Åsane CK
Vetle Bergsvik Thorn, 1999, Åsane CK
Solveig Natvig Løvseth, 1999, Trondheim triatlonklubbJuniorlaget:
Cedrik Bakke Christophersen, 2001, Tønsberg Triathlonklubb
Erik Nygaard Madsen, 2002, Haugesund Triathlon Klubb
Sebastian Wernersen, 2002, Tønsberg Triathlonklubb
Sara Magndal, 2004, Nittedal Triathlonklubb
Henrik Eliassen, 2004, Åsane Cykle Klubb
== Norgesmesterskap ==
== Norske triathlonstevner ==
Følgende stevner over Ironman-distanse har vært arrangert i Norge
== Nordmenn på Hawaii ==
Norske rekorder på Hawaii:
Herrer: Lars Petter Stormo, 8:37:27 (13.10.2018)
Kvinner: Lisbeth Kenyon, 10:01:30 (09:10.2010)
(Her trengs oversikt over norske deltager på Ironman VM på Hawaii gjennom tidene)
== Terminologi ==
En del vanlige uttrykk i triatlonsammenheng:
Body Glide = En voks eller salve som brukes for å unngå gnaging av våtdrakt i nakken eller langs ermer og ben for at den skal skli lettere av i skiftesonen. Silikonbaserte produkter som vaselin bør unngås da de degraderer neoprengummien i våtdrakten.
Dolphining = En spesialteknikk som brukes for å forsere grunt vann i strandsonen, der man sparker fra i bunnen med bena til et stup over vann. Gjerne koordinert mot bølger slik at man «dykker under» strøm mot land i en bølge
Drafte eller drafting = Ligge i dragsug bak en annen utøver på enten det er på svømming eller sykling
T1 = Skiftsone nr. 1 (etter engelsk «transition»)
T2 = Skiftesone nr. 2
== Se også ==
Duatlon
Triatlon under sommer-OL
Triathlon Youth European Championships Festival 2017
Triatlon under Bolivarianske leker 2017
Triatlon under Middelhavslekene 2018
Triatlon under Sentralamerikanske leker 2017
U23-EM i triatlon 2018
U23-VM i triatlon 2017
U23-asiamesterskapet i triatlon 2018
USA-mesterskapet i triatlon 2018
Sentralamerikansk og karibisk mesterskap i triatlon 2018
Sentralamerikansk og karibisk mesterskap i triatlon for junior og ungdom 2018
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Haugesund Triathlon Klubb (HTK)
Triathlonforbundet
Aurlandsfjellet Xtreme Triathlon
Norseman Xtreme Triathlon
Bergen Triathlon Club
Bergen Triathlon
Os Triathlon
Oslo Triathlon
Oslofjord Triatlon
Arendal Triathlon
Hove Tri | Verdensmesterskapet i triatlon, også kalt Verdensserien (engelsk: ITU World Triathlon Series) ble arrangert første gang i 1989 og arrangeres hvert år. Hvert mesterskap består av et antall (9 i 2018) konkurranser rundt om i verden, og sammenlagtvinneren av disse blir kåret til verdensmester. | 200,316 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Verdensmesterskapet_i_volleyball | 2023-02-04 | Verdensmesterskapet i volleyball | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Repeterende arrangementer etablert i 1949', 'Kategori:Sportsstubber', 'Kategori:Store stubber', 'Kategori:Stubber 2022-10', 'Kategori:VM i volleyball'] | Verdensmesterskapet i volleyball ble arrangert første gang i 1949 i Tsjekkoslovakia, og arrangeres hvert fjerde år. I tillegg til verdensmesterskapet, arrangeres verdenscupen hvert fjerde år.
| Verdensmesterskapet i volleyball ble arrangert første gang i 1949 i Tsjekkoslovakia, og arrangeres hvert fjerde år. I tillegg til verdensmesterskapet, arrangeres verdenscupen hvert fjerde år.
=== Menn ===
=== Kvinner ===
== Eksterne lenker ==
Offisiell nettside | Verdensmesterskapet i volleyball ble arrangert første gang i 1949 i Tsjekkoslovakia, og arrangeres hvert fjerde år. I tillegg til verdensmesterskapet, arrangeres verdenscupen hvert fjerde år. | 200,317 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Verdensmesterskapet_i_landhockey_for_kvinner | 2023-02-04 | Verdensmesterskapet i landhockey for kvinner | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Repeterende arrangementer etablert i 1974', 'Kategori:VM i landhockey'] | Verdensmesterskapet i landhockey for kvinner ble arrangert første gang i 1974 i Mandelieu, og arrangeres hvert fjerde år.
| Verdensmesterskapet i landhockey for kvinner ble arrangert første gang i 1974 i Mandelieu, og arrangeres hvert fjerde år.
== Resultater ==
== Se også ==
Verdensmesterskapet i landhockey for menn
== Referanser == | Verdensmesterskapet i landhockey for kvinner ble arrangert første gang i 1974 i Mandelieu, og arrangeres hvert fjerde år. | 200,318 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Ukhaidir | 2023-02-04 | Ukhaidir | ['Kategori:32°N', 'Kategori:43°Ø', 'Kategori:Arkeologiske steder i Irak', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med koordinater', 'Kategori:Guvernementet Karbala', 'Kategori:Iraks historie', 'Kategori:Palasser', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker'] | Al-Ukhaidir-borgen eller det abbasidiske Ukhaider-palass (arabisk: حصن الأخيضر) ligger om lag 50 km sør for Karbala i Irak. Det er en stor rektangulær borg bygd i 775, med en unik defensiv utforming.
Den ble bygget av den første abbasidiske kalif As-Saffahs nevø Isa ibn Musa. Ukhaidir er i utformingen av gårdsrom, residenser og moskeer et uttrykk for den abbasidiske arkitekturs innovasjoner. Utgravningene ved Ukhaidir ble utført fra 1909 under ledelse av den britiske historiker og arkeolog Gertrude Bell.
Ukhaidir var en viktig stasjon for regionale handelsruter, slik som også Atshan og Mujdah. Komplekset består av en hovedhall, en stor iwan, en mottakelseshall og tjenestefolkets boliger..
| Al-Ukhaidir-borgen eller det abbasidiske Ukhaider-palass (arabisk: حصن الأخيضر) ligger om lag 50 km sør for Karbala i Irak. Det er en stor rektangulær borg bygd i 775, med en unik defensiv utforming.
Den ble bygget av den første abbasidiske kalif As-Saffahs nevø Isa ibn Musa. Ukhaidir er i utformingen av gårdsrom, residenser og moskeer et uttrykk for den abbasidiske arkitekturs innovasjoner. Utgravningene ved Ukhaidir ble utført fra 1909 under ledelse av den britiske historiker og arkeolog Gertrude Bell.
Ukhaidir var en viktig stasjon for regionale handelsruter, slik som også Atshan og Mujdah. Komplekset består av en hovedhall, en stor iwan, en mottakelseshall og tjenestefolkets boliger..
== Referanser ==
Ukhaidir (Iraq) - About.com lest 2009-09-25.
== Litteratur ==
Hillenbrand, R (1999), Islamic Art and Architecture, Thames and Hudson, 1999. ISBN 0-500-20305-9 | thumb|Al-Ukhaidir-borgen nær Karbala i Irak | 200,319 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Gilbert_Falkingham_Clayton | 2023-02-04 | Gilbert Falkingham Clayton | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Britiske diplomater', 'Kategori:Britiske offiserer', 'Kategori:Britiske politikere', 'Kategori:Dødsfall 11. september', 'Kategori:Dødsfall i 1929', 'Kategori:Fødsler 6. april', 'Kategori:Fødsler i 1875', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Isle of Wight', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Gilbert Falkingham Clayton (født 6. april 1875 i Ryde på Isle of Wight i England, død 11. september 1929 i Bagdad i Irak) var en britisk offiser og kolonipolitiker.
Clayton tjenestegjorde i Egypt fra 1900 der han virket i den britiske militære etterretning og hadde meget å gjøre med araberoppstanden som berørte Palestina og også Den arabiske halvøy og Mesopotamia. Under første verdenskrig var han leder for etterretningen der.I sin bok Seven Pillars of Wisdom (1935) beskriver T. E. Lawrence Claytons rolle som leder for den britiske etterretningen i Egypt mellom 1914 og 1917:
Clayton made the perfect leader for such a band of wild men as we were. He was calm, detached, clear-sighted, of unconscious courage in assuming responsibility. He gave an open run to his subordinates. His own views were general, like his knowledge: and he worked by influence rather than by loud direction. It was not easy to descry his influence. He was like water, or permeating oil, creeping silently and insistently through everything. It was not possible to say where Clayton was and was not, and how much really belonged to him. (T. E. Lawrence, Seven Pillars of Wisdom (1935)I årene 1919-22 var han også britisk rådgiver til det egyptiske innenriksdepartement, og 1922-25 sjefssekretær hos den britiske generalguvernøren i Palestina, og gikk da inn for en snever tolkning av Balfour-erklæringen.I 1925 og 1927 var Storbritannias ombud ved forhandlingene med Abd-al-Aziz III av Najd og Hijaz.
Fra 1928 var han High Commissioner for det britiske Mesopotamia-mandatet (Irak). I denne egenskap var han involvert i forhandlingene om en ny anglo-irakisk traktat. Hans uventede bortgang, av hjerteslag, forsinket saken, men den nye traktaten ble til slutt undertegnet i 1930.
| Gilbert Falkingham Clayton (født 6. april 1875 i Ryde på Isle of Wight i England, død 11. september 1929 i Bagdad i Irak) var en britisk offiser og kolonipolitiker.
Clayton tjenestegjorde i Egypt fra 1900 der han virket i den britiske militære etterretning og hadde meget å gjøre med araberoppstanden som berørte Palestina og også Den arabiske halvøy og Mesopotamia. Under første verdenskrig var han leder for etterretningen der.I sin bok Seven Pillars of Wisdom (1935) beskriver T. E. Lawrence Claytons rolle som leder for den britiske etterretningen i Egypt mellom 1914 og 1917:
Clayton made the perfect leader for such a band of wild men as we were. He was calm, detached, clear-sighted, of unconscious courage in assuming responsibility. He gave an open run to his subordinates. His own views were general, like his knowledge: and he worked by influence rather than by loud direction. It was not easy to descry his influence. He was like water, or permeating oil, creeping silently and insistently through everything. It was not possible to say where Clayton was and was not, and how much really belonged to him. (T. E. Lawrence, Seven Pillars of Wisdom (1935)I årene 1919-22 var han også britisk rådgiver til det egyptiske innenriksdepartement, og 1922-25 sjefssekretær hos den britiske generalguvernøren i Palestina, og gikk da inn for en snever tolkning av Balfour-erklæringen.I 1925 og 1927 var Storbritannias ombud ved forhandlingene med Abd-al-Aziz III av Najd og Hijaz.
Fra 1928 var han High Commissioner for det britiske Mesopotamia-mandatet (Irak). I denne egenskap var han involvert i forhandlingene om en ny anglo-irakisk traktat. Hans uventede bortgang, av hjerteslag, forsinket saken, men den nye traktaten ble til slutt undertegnet i 1930.
== Verker ==
"Arabia and the Arabs", Gilbert Clayton, Journal of the Royal Institute of International Affairs, Vol. 8, No. 1 (Jan., 1929), pp. 8–20
An Arabian Diary (utgitt av Robert O. Collins, University of California Press, Berkeley 1969)
== Referanser == | Gilbert Falkingham Clayton (født 6. april 1875 i Ryde på Isle of Wight i England, død 11. | 200,320 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Kim_Philby | 2023-02-04 | Kim Philby | ['Kategori:Artikler hvor barn hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor far hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor gravlagt hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor medlem hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor mor hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor sted presiseres med kvalifikator fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Avhoppere under den kalde krigen', 'Kategori:Britiske embets- og tjenestemenn', 'Kategori:Britiske spioner', 'Kategori:Dødsfall 11. mai', 'Kategori:Dødsfall i 1988', 'Kategori:Fødsler 1. januar', 'Kategori:Fødsler i 1912', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Order of the British Empire (OBE)', 'Kategori:Personer fra Ambala', 'Kategori:Personer fra London', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Spioner for Sovjetunionen', 'Kategori:Spioner under den kalde krigen'] | Harold Adrian Russell «Kim» Philby (født 1. januar 1912 i Ambala i Britisk India, død 11. mai 1988 i Moskva) var et høytstående medlem av britisk Secret Intelligence Service som spionerte for og senere hoppet av til Sovjetunionen. Philby var kommunist og arbeidet for NKVD og senere KGB.I 1963 ble Philby avslørt som medlem av spionringen Cambridge Five, sammen med Donald Duart Maclean, Guy Burgess og Anthony Blunt (og muligens John Cairncross). Av de fem er Philby antatt å være den mest fremgangsrike hva gjaldt å levere hemmelig informasjon til Sovjetunionen. Hans aktiviteter ble kun begrenset av Josef Stalins bekymring for at han kunne være dobbelagent. Philby ble utnevnt til offiser (OBE) av Order of the British Empire i 1946, men ble fratatt denne i 1965. I 1965 ble han tildelt Den røde fanes orden av Sovjetunionen.
| Harold Adrian Russell «Kim» Philby (født 1. januar 1912 i Ambala i Britisk India, død 11. mai 1988 i Moskva) var et høytstående medlem av britisk Secret Intelligence Service som spionerte for og senere hoppet av til Sovjetunionen. Philby var kommunist og arbeidet for NKVD og senere KGB.I 1963 ble Philby avslørt som medlem av spionringen Cambridge Five, sammen med Donald Duart Maclean, Guy Burgess og Anthony Blunt (og muligens John Cairncross). Av de fem er Philby antatt å være den mest fremgangsrike hva gjaldt å levere hemmelig informasjon til Sovjetunionen. Hans aktiviteter ble kun begrenset av Josef Stalins bekymring for at han kunne være dobbelagent. Philby ble utnevnt til offiser (OBE) av Order of the British Empire i 1946, men ble fratatt denne i 1965. I 1965 ble han tildelt Den røde fanes orden av Sovjetunionen.
== Liv og virke ==
=== Bakgrunn ===
Kim Philby ble født i Britisk India, der hans far var embedsmann i Punjab. Han ble sendt til England for å studere, og gikk først på Westminister School. Senere kom han inn på University of Cambridge, der han studerte historie og økonomi. I studietiden ble han politisk aktiv, og var blant annet kasserer for en sosialistisk forening på universitetet.
=== Spion for Sovjetunionen ===
I 1933 ble Philby rekruttert som spion for Sovjetunionen, før han gikk inn i det britiske etterretningsvesen. Året etter, i 1934, ble han gift med den østerrikske kommunist Litzi Friedmann.
Under den spanske borgerkrig hadde han vært spion for Komintern, men offisielt arbeidet han som korrespondent for avisen The Times.Kim Philby var født inn i overklassen og kunne derfor være i MI6 uten at man hadde mistanke om at han var klasseforræder. I 1944 ble han sjef for en avdeling innenfor den britiske etterretningstjeneste MI6 der hans arbeide var å bearbeide informasjoner om Sovjetunionen. Under dette arbeidet menes han å ha sabotert det britiske spionnettverk i Øst-Europa, samt å ha gitt opplysninger om USAs kjernevåpen til russerne.Kim Philby oppdaget at MI6 ikke gjorde sitt arbeid seriøst nok. Han tok som sjef dokumenter med hjem, og overleverte det til sovjetspioner. Neste morgen fikk han dokumentene tilbake etter at de var fotografert, og han la da dokumentene tilbake.
Etter at Philbys tidligere studiekamerater og medspioner Guy Burgess og Donald Maclean i 1951 flyktet til Sovjetunionen var det en mistanke om at han hadde advart dem innen de skulle ha blitt avhørt om deres spionforbindelser. I første omgang ble han klarert i 1955, men mistanken ble igjen styrket i 1961 da Anatolij Golitsyn, en russisk KGB-offiser, hoppet av til Vesten.
Den 23. januar 1963 stakk Philby så av fra Beirut på det sovjetiske skip Dolmatova til Odessa i Sovjetunionen. Det var i ettertid stadig spekulasjoner om Nicholas Elliott, som hadde vært sjef for MI6 i Beirut tidligere, hadde latt en anledning stå åpen for flukt, for gammelt vennskaps skyld. Da han ble konfrontert av Elliott og hadde avlagt en muntlig tilståelse, flyktet han til Sovjetunionen der han til tross for sine fortjenester ble holdt under oppsyn. Han ble senere sterkt alkoholisert, og man er senere kommet til den konklusjon at hans møte med kommunismen ikke ble slik han hadde forventet.Han utgav senere en bok om sine opplevelser.
Han ble belønnet med Leninordenen og levde i Sovjetunionen som en helt frem til sin død i 1988.
== Referanser == | Harry Saint John Bridger Philby (født 3. april 1885 i Badulla på Ceylon, død 30. | 200,321 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Oldevatnet | 2023-02-04 | Oldevatnet | ['Kategori:61°N', 'Kategori:6°Ø', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Innsjøer i Nordfjord', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Stryns geografi'] | Oldevatnet er en innsjø i Olden i Stryn kommune i Sogn og Fjordane. Den har et areal på 7,89 km² og ligger 33 meter over havet.Oldevatnet består av to basseng med en samlet lengde på 11 kilometer, og som er knyttet sammen gjennom et smalt sund. Innsjøen ligger mellom høye fjell og strandsona er de fleste steder bratt og består av grus og stein. Utløp er i nord gjennom Oldeelva. Den største tilløpselva er Dalelva, som renner inn i sørenden av vatnet. Dalelva har utspring fra flere av Jostedalsbreens utløpere, blant annet Briksdalsbreen, og vannet i elva er i store deler av året sterkt farget av sedimenter fra breene.I 1938–42 ble vannstanden i Oldevatnet senket med halvannen meter ved at stein og grus fra morenen som demmer opp vatnet ble fjernet. Formålet med senkingen var å unngå flomskader på jordbruksområdene rundt Oldevatnet.
| Oldevatnet er en innsjø i Olden i Stryn kommune i Sogn og Fjordane. Den har et areal på 7,89 km² og ligger 33 meter over havet.Oldevatnet består av to basseng med en samlet lengde på 11 kilometer, og som er knyttet sammen gjennom et smalt sund. Innsjøen ligger mellom høye fjell og strandsona er de fleste steder bratt og består av grus og stein. Utløp er i nord gjennom Oldeelva. Den største tilløpselva er Dalelva, som renner inn i sørenden av vatnet. Dalelva har utspring fra flere av Jostedalsbreens utløpere, blant annet Briksdalsbreen, og vannet i elva er i store deler av året sterkt farget av sedimenter fra breene.I 1938–42 ble vannstanden i Oldevatnet senket med halvannen meter ved at stein og grus fra morenen som demmer opp vatnet ble fjernet. Formålet med senkingen var å unngå flomskader på jordbruksområdene rundt Oldevatnet.
== Fotnoter ==
== Referanser == | | høyde = 33 | 200,322 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Langlibakken_(Oslo) | 2023-02-04 | Langlibakken (Oslo) | ['Kategori:10,9°Ø', 'Kategori:59,9°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Veier i Oslo', 'Kategori:Veier i bydel Stovner'] | Langlibakken (3–7, 2–4) er en vei på Høybråten i bydel Stovner i Oslo. Den går sørvestover fra Høybråtenveien og ender som blindvei sørvest for Lundåsveien.
Veien fikk navn i 1925 etter eiendommen Langli (Lundåsveien 6).
| Langlibakken (3–7, 2–4) er en vei på Høybråten i bydel Stovner i Oslo. Den går sørvestover fra Høybråtenveien og ender som blindvei sørvest for Lundåsveien.
Veien fikk navn i 1925 etter eiendommen Langli (Lundåsveien 6).
== Kilder ==
Knut Are Tvedt, red. (2010). «Langlibakken». Oslo byleksikon (5. utg.). Oslo: Kunnskapsforlaget. s. 328. ISBN 978-82-573-1760-7.
== Eksterne lenker ==
«Oslo kommune – Bydelsoversikt (L)». Oslo kommune. Arkivert fra originalen 29. juli 2014. Besøkt 22. august 2015. | Langlibakken (3–7, 2–4) er en vei på Høybråten i bydel Stovner i Oslo. Den går sørvestover fra Høybråtenveien og ender som blindvei sørvest for Lundåsveien. | 200,323 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Langretta_(Oslo) | 2023-02-04 | Langretta (Oslo) | ['Kategori:10,8°Ø', 'Kategori:59,8°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Veier i Oslo', 'Kategori:Veier i bydel Søndre Nordstrand'] | Langretta (3–23, 6–20) er en vei på Brenna i bydel Søndre Nordstrand i Oslo. Den går sørover som blindvei på vestsiden av Brennaveien.
Navnet ble vedtatt i 1986. Veien følger et drag som fra gammelt av er kalt Langretta.
| Langretta (3–23, 6–20) er en vei på Brenna i bydel Søndre Nordstrand i Oslo. Den går sørover som blindvei på vestsiden av Brennaveien.
Navnet ble vedtatt i 1986. Veien følger et drag som fra gammelt av er kalt Langretta.
== Kilder ==
Knut Are Tvedt, red. (2010). «Langretta». Oslo byleksikon (5. utg.). Oslo: Kunnskapsforlaget. s. 328. ISBN 978-82-573-1760-7.
== Eksterne lenker ==
«Oslo kommune – Bydelsoversikt (L)». Oslo kommune. Arkivert fra originalen 29. juli 2014. Besøkt 22. august 2015. | Langretta (3–23, 6–20) er en vei på Brenna i bydel Søndre Nordstrand i Oslo. Den går sørover som blindvei på vestsiden av Brennaveien. | 200,324 |
https://no.wikipedia.org/wiki/T-banen_i_Oslo | 2023-02-04 | T-banen i Oslo | ['Kategori:Anbefalte artikler', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med omstridte påstander', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste', 'Kategori:Oslo T-bane', 'Kategori:Sider med kildemaler som inneholder ISBN-feil'] | T-banen i Oslo er Norges eneste tunnelbane og utgjør sammen med trikken i Oslo og Vys tog det skinnegående kollektivtransportsystemet i Oslo og Bærum. Selv om T-bane er en forkortelse for tunnelbane, går store deler av banens spor over bakken, særlig utenfor sentrum. T-banen har 101 stasjoner i drift, hvorav 17 ligger innendørs eller under bakken.
Banen drives av Sporveien T-banen, et datterselskap av Sporveien AS, på oppdrag fra Ruter AS. I 2021 reiste rundt 200 000 mennesker daglig (73 millioner i året) med T-banen i Oslo, og nærmere hver tredje motoriserte reise til og fra sentrum i rushtiden skjer med T-banen, noe som gir den «avgjørende betydning for byens funksjonsdyktighet». Passasjertallet har ikke kommet tilbake til tiden før pandemien(i 2019; 119 millioner reiser).
T-banen i Oslo går tradisjonelt under to forskjellige navn. I Oslo vest og Bærum, der T-banen heller har preg av forstadsbane og i svært liten grad er en tunnelbane, kalles den av historiske grunner for «trikken». I Oslo øst, der egentlig tunnelbane er mer vanlig, kalles den «T-banen» eller «banen». Det «østlige» navnet er innført som offisiell betegnelse på hele nettet. Til midten av 1990-tallet var de vestlige og østlige linjene adskilt og det var en del forskjeller i for eksempel billett- og strømsystem.
| T-banen i Oslo er Norges eneste tunnelbane og utgjør sammen med trikken i Oslo og Vys tog det skinnegående kollektivtransportsystemet i Oslo og Bærum. Selv om T-bane er en forkortelse for tunnelbane, går store deler av banens spor over bakken, særlig utenfor sentrum. T-banen har 101 stasjoner i drift, hvorav 17 ligger innendørs eller under bakken.
Banen drives av Sporveien T-banen, et datterselskap av Sporveien AS, på oppdrag fra Ruter AS. I 2021 reiste rundt 200 000 mennesker daglig (73 millioner i året) med T-banen i Oslo, og nærmere hver tredje motoriserte reise til og fra sentrum i rushtiden skjer med T-banen, noe som gir den «avgjørende betydning for byens funksjonsdyktighet». Passasjertallet har ikke kommet tilbake til tiden før pandemien(i 2019; 119 millioner reiser).
T-banen i Oslo går tradisjonelt under to forskjellige navn. I Oslo vest og Bærum, der T-banen heller har preg av forstadsbane og i svært liten grad er en tunnelbane, kalles den av historiske grunner for «trikken». I Oslo øst, der egentlig tunnelbane er mer vanlig, kalles den «T-banen» eller «banen». Det «østlige» navnet er innført som offisiell betegnelse på hele nettet. Til midten av 1990-tallet var de vestlige og østlige linjene adskilt og det var en del forskjeller i for eksempel billett- og strømsystem.
== Dagens linjenett ==
Frognerseteren–Bergkrystallen (Holmenkollbanen og Lambertseterbanen)
Østerås–Ellingsrudåsen (Røabanen og Furusetbanen)
Kolsås–Mortensrud (Kolsåsbanen og Østensjøbanen)
Vestli–Bergkrystallen (Grorudbanen, Lørenbanen, T-baneringen og Lambertseterbanen)
Tøyen–Vestli (Fellestunnelen, T-baneringen og Grorudbanen)
Rutenettet for T-banen i Oslo fikk dette oppsettet 3. april 2016.Grenbanene (som brukes av bare en linje) har en kapasitet på 184 tog i timen, fellesstrekninger (som brukes av flere linjer) har en kapasitet på 112 tog i timen. Strekningen Majorstuen-Tøyen i fellestunnelen (sentrumstunnelen) har opptil 28 tog i timen hver vei. Med 500 passasjerer pr. tog i rushtiden (det teoretiske maksimum er minst det dobbelte) tilsvarer dette 14 000 passasjerer pr. time og retning, som kan sammenliknes med tre firefelts motorveier i rushtiden.
== Historie ==
T-banens historie kan skrives helt tilbake til 1898, da Holmenkollbanen startet trafikk mellom Majorstuen og Holmenkollen (senere ble navnet skiftet til Besserud). Banen ble senere forlenget til Frognerseteren. Systemet kan imidlertid ikke kalles tunnelbane før i 1928, da Undergrunnsbanen mellom Majorstuen og Nationaltheatret ble åpnet som Skandinavias første. Med denne tunnelen kom passasjerene på de vestlige banene raskt til byens sentrum. Plattformene var høye og vognene brede som i dag, men ellers ble de regnet som «trikk» og hadde blant annet konduktør og strømforsyning fra luftledning via taket som vanlige trikker. Dette er grunnen til at T-banen i Oslo vest (og Bærum) ofte omtales som «trikken» (dette skyldes imidlertid gamle vaner heller enn tekniske forskjeller, for både i øst og vest hadde flere av banene vært i drift før de ble undergrunnsbane eller T-bane).
Det var først med den offisielle åpningen av de fire østlige banene 22. mai 1966 at «T-banen» slik den fremstår i dag egentlig oppsto. Denne åpningen medførte imidlertid ingen endringer for undergrunnsbanen i vest, som ennå var fysisk adskilt i sentrum.
=== De vestlige forstadsbaner ===
==== Holmenkollbanen ====
Holmenkollbanen ble satt i drift mellom Majorstuen og Besserud stasjon i 1898 og var da Nordens første forstadsbane og Norges første jernbanelinje med elektrisk drift. Den ble bygget og drevet av det private selskapet A/S Holmenkolbanen. Opprinnelig hadde bare strekningen mellom Majorstuen og Slemdal dobbeltspor,, men ble i 1905 utvidet til dobbeltspor frem til Besserud. I 1916 ble den forlenget til Frognerseteren, og i 1928 åpnet undergrunnsbanen mellom Majorstuen og Nationaltheatret. I forbindelse med byggingen av Tryvannstårnet ble linjen forlenget til Tryvann, en strekning som ble fjernet da tårnet var ferdig. Etter at Tryvann Vinterpark ble åpnet og senere utvidet, har det vært diskutert å forlenge banen hit, men ingen vedtak er ennå gjort.
Ifølge Ruter blir en «Tryvannsbane så ulønnsom at den vil kreve et tilskudd på minst 1 500 kroner pr. reise», og at «byggingen av banen er kostnadsberegnet til 150 millioner kroner».
==== Røabanen ====
Røabanen åpnet i 1912 og het da Smestadbanen. Strekningen brukes også av Kolsåsbanen frem til Smestad og tar av fra den nedlagte Sørbyhaugen stasjon mot Bærum.
==== Sognsvannsbanen ====
De første planene for en forstadsbane til Sognsvann ble tegnet av A/S Holmenkolbanen i 1904. Disse planene innebar en linje som skulle ta av fra Gaustad stasjon på Holmenkollbanen og kjøre forbi Geitmyren til Sagene. Her skulle banen korrespondere med Sagenetrikken. Disse planene ble midlertidig lagt på is, da Holmenkolbanen A/S hadde liten tro på en bane til et så tynt befolket område. Ti år senere begynte befolkningssentra rundt Sogn og Tåsen å reise seg. Aker kommune stiftet i 1917 et eget selskap, A/S Akersbanene, som skulle ta for seg utbyggingen av en bane til Sognsvann. Mens A/S Holmenkolbanen hevdet at de var best egnet til å bygge en forstadsbane i et område de allerede hadde en bane i, mente Aker kommune at det var en dårlig idé å la et privat selskap med kommersielle interesser påta seg rollen som eiendomsutvikler. Departementet bestemte seg til slutt for Akersbanenes plan, og byggingen ble igangsatt i januar 1922. Arbeidene ble midlertidig stoppet grunnet en arbeidskonflikt i 1924 og ble først i 1933 gjenopptatt. Banen sto ferdig 10. oktober 1934 med dobbeltspor frem til Østhorn stasjon (som da het Korsvoll) og enkeltspor videre til Sognsvann.
==== Kolsåsbanen ====
Lilleakerbanen åpnet som trikkelinje til Lilleaker i 1919, til Haslum i 1924 og til Kolsås i 1930. En forbindelse mellom Lilleakerbanen ved Jar og Røabanen ved Sørbyhaugen åpnet 1942. Den nye forbindelsen Nationaltheatret – Kolsås fikk navnet Kolsåsbanen og ble trafikkert med brede vogner. Trikkene snudde fra samme tidspunkt på Jar, og Lilleakerbanen er fremdeles en del av trikkenettet i Oslo.
Etter krigen ble Røabanen forlenget i flere omganger, men ellers skjedde det svært lite med de vestlige forstadsbanene med hensyn til banenett og stasjoner gjennom de neste 40 årene.
Tidligere hadde alle de vestlige banene endestasjon ved Nationaltheatret stasjon. Tunnelen ble i 1987 forlenget til Stortinget stasjon. Her hadde også de østlige T-baner sin endestasjon, og stasjonen fungerte da som en overgangsstasjon fra 1987 til 1995. Gjennomkjøring var i denne perioden ikke mulig pga. de forskjellige strømsystemene. I 1995 ble vogner med begge strømsystemer tatt i bruk, slik at alle linjer kunne kjøres gjennomgående.
De vestlige linjene var opprinnelig bygget og drevet av private selskaper. A/S Bærumsbanen ble overtatt av Oslo Sporveier i 1971. Sporveien overtok også driften av A/S Ekebergbanen og A/S Holmenkolbanen i henholdsvis 1965 og 1975, men først i 1991 fusjonerer de tre selskapene.
Alle de vestlige banene ble opprinnelig bygget for drift med luftledning, men i dag bruker samtlige strømskinne.
Kolsåsbanen var stengt for oppgradering fra 1. juli 2006. Strekningen Jar – Bekkestua ble fra høsten 2007 og frem til vinteren 2009 betjent med sporvogn. Strekningen mellom Avløs og Kolsås ble gjenåpnet 12. oktober 2014 som siste delstrekning, antall stasjoner er dermed igjen 100 (som til sammenligning er antallet stasjoner på Stockholms tunnelbane).
=== Det østlige T-banenett ===
==== Østensjøbanen ====
Østensjøbanen ble åpnet som trikkelinje fra Vålerenga til Oppsal i 1926 etter midlertidig drift med bytrikk til Bryn siden 1923. Den ble konvertert til T-banestandard i 1967. Den ble siden gradvis forlenget og nådde Mortensrud i 1998.
==== Lambertseterbanen ====
Lambertseterbanen åpnet som trikkelinje fra Brynseng (på Østensjøbanen) til Bergkrystallen i 1957. Den ble konvertert til T-bane i 1966 og koblet over på den nye T-banestrekningen fra Jernbanetorget til Helsfyr. Dette var Norges første T-bane.
==== Grorudbanen ====
Grorudbanen åpnet fra Tøyen til Grorud i 1966. Forlenget til Vestli 1975.
==== Furusetbanen ====
Furusetbanen åpnet fra Hellerud (på Østensjøbanen) til Haugerud i 1970. Den er siden gradvis forlenget og nådde Ellingsrudåsen i 1981.
=== Et felles T-banesystem ===
De østlige banene ble utvidet vestover til Sentrum stasjon da denne ble åpnet i 1977. I 1987 ble også de vestlige banene forlenget til Sentrum stasjon, og stasjonen endret navn til Stortinget stasjon. I løpet av 1990-tallet ble østlige og vestlige baner slått sammen, slik at de samme togene nå trafikkerer linjen både mot øst og vest. Dermed var fellestunnelen et faktum. Grunnen til at dette ikke ble gjort tidligere, var at de vestlige linjene benyttet luftledning mens de østlige brukte strømskinne.
I 1993 ble Sognsvannsbanen bygget om fra luftledningsdrift til strømskinnedrift. Den fikk i tillegg lengre plattformer og ingen planoverganger. Dette betegnes som metrostandard. Det ble nå kjørt tog fra øst til vest. I 1995 fulgte Røabanen. I juli 2006 ble også Kolsåsbanen stengt for oppgradering til metrostandard. Holmenkollbanen ble dermed den eneste linjen som fortsatt hadde luftledningsdrift, men banen ble kjørt av kombivogner som kunne skifte mellom tilførsel fra de to strømsystemene. Dette skiftet skjedde på Frøen. Den 18. juni 2008 ble det vedtatt at banen skulle oppgraderes til T-banestandard. Dette gjorde det mulig å benytte de nye MX-togene på strekningen. Banen ble stengt for oppgradering 15. mars 2010, og gjenåpnet 6. desember samme år.
=== T-baneringen og Lørenbanen ===
Ringen, som opprinnelig ble kalt T-baneringen, er en linje på T-banen som betjener bydeler nord for Oslo sentrum. I vest er banen koblet med Sognsvannsbanen mens den er koblet med Grorudbanen i øst like ved Carl Berners plass. Den nybygde delen av linjen er på 5 km, kostet 1,4 milliarder kroner og ble bygget i årene 2000–2006. Nydalen og Storo ble åpnet 20. august 2003. Resten av «Ringen», herunder Sinsen stasjon, ble åpnet for vanlig trafikk 21. august 2006 og utgjør nå en løkke i T-banesystemet.
T-baneringen muliggjorde byggingen av Lørenbanen, en kobling mellom T-baneringen og Grorudbanen, som gjør at tog fra Grorudbanen kan kjøre nordover langs T-baneringen, og ikke må kjøre sørover langs Fellestunnelen. Denne banen åpnet 3. april 2016, og man fikk med åpningen sin nyeste stasjon Løren.
== Stasjoner ==
Systemet har i alt 101 stasjoner, hvorav 17 befinner seg innendørs eller under jorden. Undergrunnsbanen mellom Nationaltheatret og Majorstuen var opprinnelig planlagt med en stasjon ved Homansbyen, men den ble aldri anlagt på grunn av tekniske problemer. (Den lange strekningen uten stasjoner har imidlertid aktualisert behovet for en Homansbyen stasjon, sist vist i Ruters strategiplan K2012). Derimot fikk banen en ikke planlagt stasjon under Valkyrie plass etter et uhell under tunnelarbeidet i 1912, da 800 m² av gatelegemet raste ned i tunnelen. Den ble tatt i bruk i 1928, men nedlagt i 1985 på grunn av kort avstand til Majorstuen.
Inntil Homansbyen stasjon åpnes, er Nationaltheatret den eneste underjordiske stasjonen på det vestlige forstadsbanenettverket. De fleste av T-banens underjordiske stasjoner befinner seg i fellestunnelen under sentrum, eller i kortere tunneldeler på det østlige nettverket; særlig Furusetbanen går mye under bakken, med alle stasjoner, bortsett fra Haugerud, bygget inne i eller ved åpningen av en tunnel.
Stasjonene i sentrum betjener store arbeidsplasser og tilbyr overgang til andre typer kollektivtrafikk, som trikk, tog og buss. Alle stasjonene er markert på bakkenivå med skilt med en blå T på en hvit sirkel. Stasjoner utenfor sentrum har vært ubetjent siden 1995, og billetter til reisende selges fra billettautomater. Noen stasjoner har også kiosker. Alle stasjoner har trinnfri ankomst, bortsett fra Frøens inngående plattform (mot sentrum), og plattformhøyden er i stor grad tilpasset høyden på inngangene til togene.
=== Linje 1 ===
=== Linje 2 ===
=== Linje 3 ===
=== Linje 4 ===
=== Linje 5 ===
== Utbredelse ==
T-banenettet dekker i dag store deler av Oslo og Bærum. I Oslo har samtlige bydeler, minus bydel St. Hanshaugen, samt marka og sentrum gjennomgående T-bane-strekninger. På Bærumssiden sørger Røabanen og Kolsåsbanen for å dekke flesteparten av de folkerike områdene, men har ikke forbindelse til Sandvika, Rykkinn (med 7500 potensielle reisende) eller Bærums Verk. Dersom Furusetbanen forlenges til Ahus, vil også Lørenskog kommune være tilkoblet T-banenettet.
Stasjonenes fordeling etter bydel:
Bydel Sentrum har mange stasjoner i forhold til areal: Nationaltheateret, Stortinget, Jernbanetorget og Grønland.
Indre by (inkluderer ikke bydel Sentrum) har få stasjoner: Majorstuen (i bydel Frogner) i vest, og Tøyen (i bydel Gamle Oslo), Carl Berners plass (i bydel Grünerløkka) og Sinsen (i bydel Sagene) i øst. Indre by har mange linjer og stoppesteder for Trikken i Oslo.
Ytre by og Bærum representerer forstedene. De resterende stasjonene ligger i disse områdene.Utbredelsen bidrar til totalstyringen for kollektivtrafikken i osloområdet hvor tog skal være hovedlinjen inn og ut av Oslo, mens T-banen skal være raskeste reisevei innad i Oslo.
== Fremtidige utvidelser og bygging ==
Ruter ønsker å utvide kapasiteten blant annet for være forberedt på befolkningsvekst i området. Befolkningen i Oslo og omland er ventet å øke til 2 millioner innen 2040. Oslo har vanskelig og til dels lite egnet byggegrunn med svært varierende grunnforhold med blant leire, kvikkleire, alunskifer og fast fjell. T-baneutbygging må også ta hensyn til grunnvannet. I deler av Oslo er det 80 meter ned til fast fjell.
=== Vedtatte utvidelser ===
Følgende forlengelser ble vedtatt i mai 2012 og mai 2017 som del av Oslopakke 3:
8 km lange Fornebubanen fra Majorstuen til Fornebu med nye stasjoner på Skøyen, Vækerø, Lysaker, Telenor Arena, Flytårnet og Fornebu senter. Reisetid Stortinget-Fornebu senter blir 17 minutter.
5 km forlengelse av Furusetbanen fra Ellingsrudåsen til Ahus med stopp underveis på Skårer og Solheim. Reisetid Stortinget-Ahus blir 28 minutter.
5 km ny sentrumstunnel fra Majorstuen til Tøyen via Bislett, St. Olavs plass, Stortinget, Youngstorget og Grünerløkka. Denne planen innebærer tilkobling til eksisterende nett ved Majorstuen, Stortinget og Tøyen stasjoner; mens Bislett, Youngstorget, St. Olavs plass og Grünerløkka blir nye stasjoner. Planen er å la noen tog gå i eksisterende tunnel fra Majorstuen til Stortinget og videre via Grünerløkka; mens andre tog skal gå i ny tunnel Majorstuen-Stortinget og videre østover i eksisterende tunnel. Stortinget vil da danne et kryss i T-banenettet og dette vil ifølge Ruter gi best kapasitet. Antatt byggestart er 2024, med ferdigstillelse i 2030. Kostnadene er anslått til 17,4 milliarder kroner.
=== Mulige utvidelser ===
Disse prosjektene står på Ruters liste over prosjekter som gjennomføres hvis «nærmere analyse viser godt forhold mellom nytte og kostnader»:
2 km forlengelse av Røabanen fra Østerås til Hosle.
4 km forlengelse av Østensjøbanen, forlengelse fra Mortensrud til Stensrud, med nye stasjoner på Bjørndal og Gjersrud. Det er planlagt å utbygge et nytt boligområde på Gjersrud og Stensrud sørøst for Mortensrud, av den grunn vil denne forlengelsen trolig bli aktuell i nær fremtid.
3 km forbindelse mellom Furuset på Furusetbanen og Stovner på Grorudbanen, spesielt aktuelt hvis det blir bane til Ahus fordi beboerne i Grorud bydel sogner til Ahus.
3 km forbindelse mellom Økern på Grorudbanen og Trosterud på Furusetbanen, med nye stasjoner ved Alna jernbanestasjon og Alna senter.I langtidsplanen mot 2060 skisserer Ruter også mer ekspansive utvidelser:
Indre T-banering, når den nye sentrumstunnellen står ferdig, en tunnel som går fra Nybroa holdeplass på den nye sentrumstunnellen via Grünerløkka, Torshov, Sagene og Ullevål sykehus til den nye holdeplassen på Bislet. Dette vil inkludere noen av de mest befolkningstette områdene i Oslo.
Konvertering av trikkelinje 19 til t-bane. Trikkelinje 19 går i dag til Ljabru via Holtet (vedtatt forlengelse til Hauketo). Ved konvertering vil den kobles på t-banen mellom Grønland og Tøyen og få en holdeplass ved Galgeberg eller Kværnerbyen før den vil følge traseen til trikken. En forlengelse til Holmlia/Ingierstrand vil også være aktuelt.
Konvertering av trikkelinjen fra Skøyen til Bekkestua til T-bane (Kobles på Fornebubanen ved Skøyen)
7 km linje fra Lommedalen via Bærums verk, Rykkinn, Kolsås og Bærum sykehus til Sandvika togstasjon der deler av strekningen går på Kolsåsbanen. Samtidig forlengelse av Røabanen til Bærums verk. En slik linje vil både knytte Kolsåsbanen og Røabanen sammen med hverandre og knytte dem til kollektivknutepunktet Sandvika.
10 km fjordtunnel fra Fornebu til Nesodden
15 km ringbane fra Stovner til Ahus via Skjetten, Olavsgaard, Kjeller og LillestrømI dag er samlet trasélengde 80 km, skulle alle disse planer gjennomføres vil nesten dobles til over 140 km og passere Stockholm som har 110 km tunnelbane.
=== Andre forslag ===
Ideer lansert av andre aktører enn Ruter:
2 km forlengelse av Grorudbanen til Gjelleråsen med ny stasjon også på Skillebekk.
Bygdøybanen, ca 2km fra planlagte Skøyen holdeplass med stopp ved Folkemuseet/vikingskipene, Huk og Frammuseet. Da vil de mest besøkte museene i Oslo ligge i tilknytning med T-banen.
1 km forlengelse av Holmenkollbanen til Tryvann, noe som ifølge Ruter blir så ulønnsomt at det «vil kreve et tilskudd på minst 1500 kroner pr. reise» og vil koste 150 millioner kr..
=== Samspill med andre banetyper ===
Utbygging og planer blir koordinert med Trikken i Oslo og jernbanen underlagt Bane NOR (tidl. Jernbaneverket). Eksempelvis ble det tidligere fra enkelte hold foreslått å ha persontrafikk på Alnabanen, men dette fikk en effektiv slutt da Lørenbanen - som dekker den samme strekningen - ble vedtatt. På samme måte vil også Jernbaneverkets langsiktige plan om Nittedalsbanen (støttet av Ruter i K2012) gjøre en forlengelse av Grorudbanen til Nittedal overflødig.
Samspillet med trikken fungerer på samme måte. I sine langtidsplaner mot 2030 er det blitt vurdert av Ruter å bygge nye T-banestasjoner på Bislett, St. Olavs plass og Homansbyen, noe som vil kunne gjøre trikkedriften på linje 19 f.o.m Inkognitogata holdeplass og vestover, samt linje 11 f.o.m Welhavens gate holdeplass og vestover, (til sammen 7 holdeplasser) overflødige. Samtidig gjorde åpningen av T-baneringen mellom Storo og Carl Berner i 2006 at Ruter i fremtiden ikke ønsker at trikken skal gå på den samme strekningen.
== Teknisk data ==
Oslos T-banesystem er bygget for strømskinnedrift (750 V likestrøm) som de fleste andre T-banesystemer i verden. Alle stasjoner med metrostandard har 110 meter lange plattformer med plass til 6 vogners tog.
Banens laveste punkt er der fellestunnelen passerer under Akerselva mellom Grønland og Jernbanetorget, 8 meter under havet.
== Grafisk design ==
T-banen benytter tilnærmet samme topologiske design på linjekartet som London Underground og som ble laget av Harry Beck i 1931.
== Vognpark ==
Oslo T-banedrift og Oslo Vognselskap har skiftet ut hele vognparken og benytter seg fra mars 2010 utelukkende MX3000 i ordinær trafikk. Imidlertid har T-banen og forstadsbanene i Oslo hatt mange ulike typer materiell opp gjennom historien.
=== Historisk materiell ===
T-banen i øst har hatt en svært homogen vognpark, og de opprinnelige vognene var enerådende fra åpningen og frem til 1990-tallet. Derimot har det i vest vært brukt mange ulike vogntyper. Eksempelvis var teakvogner fra 50-tallet fremdeles i bruk på Holmenkollbanen frem til 1995.
==== De vestgående forstadsbanene ====
Fra starten i 1898 hadde forstadsbanene mye forskjellig materiell. Blant annet:
Hkb 1-20
Hkb 31-43 & 101-110
Type A
Hkb 111-112
HkB 200-serien
HkB 113-114
BB Vogn 401-402
BB Type C1
HkB 500-serien
BB Type C2
HKB 600-serien
BB Type C3
Vogn 451-452I 1994 ble også T2000 kjøpt inn. Dette var siste gang man kjøpte inn togmateriell spesialisert for en av linjene.
==== «1000-serien» T1-T4 ====
1000-seriens 1001-1105 (T1-2, T1-1 og T2) er de opprinnelige T-banevognene som ble kjøpt inn til åpningen av de østlige banene mellom 1964 og 1967. 1106-1135 (T3) ble anskaffet mellom 1969 og 1972 og 1136-1162 (T4) ble anskaffet mellom 1975 og 1977. Vognene var de klart vanligste i trafikk, frem til MX3000 overtok denne statusen i 2008. 19. juni 2009 ankom togtypen for siste gang Ellingsrudåsen stasjon i ordinær trafikk. Det er planlagt at man tar vare på 6 vogner. Vognene er kun utstyrt med strømavtaker for strømskinne og kunne derfor ikke brukes på Holmenkollbanen.
==== «1300-serien» T5-T8 ====
1300-seriens 1301-1333 (T5 og T6) ble anskaffet mellom 1978 og 1981. I tillegg ble noen vogner ombygd fra 1000-seriens 1147-1162 (T4) til 1334-1349 (T7 og T8) mellom 1985 og 1989. Vognene skiller seg fra 1000-serien blant annet ved at de er utstyrt med både strømavtaker for luftledning og strømavtaker for strømskinne. 1300-vognene kan dermed brukes over hele T-banenettverket, bortsett fra på Grorudbanen ovenfor Hasle stasjon på grunn av for lav tunnelhøyde. Utseendemessig skiller også vognene seg noe fra 1000-serien, de fleste vognene har for eksempel større vinduer i front, blant annet for å bedre oversikten ved kryssing av planoverganger. Da antall slike vogner er begrenset, ble de nesten bare brukt på linje 1 som tovognstog og 4/6 som trevognstog (1300-vogner ble brukt på Ringbanen siden T5-T7 har automatiske skiltkasser som gjør det enkelt å skilte mellom linje 4 og 6). 1300 var opprinnelig levert kun med takstrømavtakere, men ble siden ombygd for bruk på begge systemer. Før de østlige og vestlige banene ble koblet sammen i 1993 gikk 1300-vognene utelukkende på de vestlige baner, mens vogner i 1000-serien kun gikk på de østlige banene. 14. mars 2010 ble Holmenkollbanen stengt for oppgradering og var derfor siste dag med 1300-vogner i ordinær trafikk.
==== T2000 ====
T2000 var en type T-banetog som tidligere ble brukt på T-banen. Leveransen av T2000 bestod av seks tovognstog (12 vogner) som ble kjøpt inn i 1994 for å erstatte de gamle teakvognene av HKB 600-serien på Holmenkollbanen. De var de første t-banevognene bygget som kombibvogner, dvs. for strømopptak alternativt fra kjøreledning eller strømskinne. Togene har teknisk vært så ustabile at de bare unntaksvis har vært mulig å bruke i regulær trafikk. Bare fire døgn etter at togene ble satt i drift i april 1995, sto samtlige togsett på verksted. Den første tiden etter at togene ble satt i drift, stoppet togene stadig på grunn av innkjøringsproblemer. I mars 1997 ble samtlige tog tatt ut av trafikk for teknisk kontroll. Årsaken var en ulykke der en ti år gammel gutt ble slept etter toget med hånden fastklemt i døren. T2000 var den første togtypen på T-banen hvor passasjerene kunne spasere mellom vognene. T2000 var utstyrt med pantografer, men togene ble ikke brukt på Kolsåsbanen da de ikke kunne kjøres i trevognstog. Derfor ble togene normalt kun brukt på linje 1. Togene ble levert av ADtranz Strømmen (tidligere Strømmens Værksted/ABB Strømmen). Den 1. mai 2009 ble T2000-vognene tatt ut av trafikk. T2000 ble sendt til kondemnering hos Hellik Teigen i Hokksund i 2011 og 2012.
=== Dagens vognpark ===
==== MX3000 ====
I løpet av vinteren 2005-2006 testet Oslo T-banedrift ut nye T-banevogner fra Siemens AG som erstattet hele vognparken. De nye vognene har et nytt utseende og er av typen MX 3000. Vognene var bygget etter modell av Wiens T-banevogner av type V. De første vognene av denne typen ble satt i trafikk september 2006. Etter 15. mars 2010 har samtlige linjer blitt betjent utelukkende av MX3000 i ordinær trafikk.
== Kunst ==
T-banens stasjoner ble på 1970- og 80-tallet utsmykket gjennom et kommunalt program (unntaket var Jernbanetorget som allerede var utsmykket til åpningen). Stasjoner på Østensjø-, Grorud- og Furusetbanen ble dekorert av kjente kunstnere. Andre ble dekorert av lokale skoler i samarbeid med Oslo Sporveier i et håp om å redusere hærverket.
Det meste av denne dekoren er nå borte, etter omfattende hærverk og graffiti. Det lille som står igjen er til dels sterkt skadet.
=== Hærverk ===
T-banen har ofte blitt et offer for hærverk. Innsiden og vinduene er blitt skrapt opp, seter skåret opp og brannslukningsapparater tømt utover vognene. Også de nye billettautomatene som tilhører Flexus-systemet er gjentatte ganger blitt ramponert allerede før systemet var operativt.
T-banens vogner og stasjoner blir ved noen anledninger sprayet ned av writere, som dekorerer veggene med fargerike graffiti-piecer. Oslo T-banedrift ser naturlig nok på denne kunstformen utøvd på deres vognmateriell og stasjoner som hærverk, og konsekvenser av å bli tatt kan medføre blant annet fengselsstraff. Erstatningskrav mot skadeutøvere er ellers helt vanlig, som regel er det bøter. Yngre personer (under kriminell lavalder) kan få tilbud om løsning av sakene gjennom konfliktrådet.
== Referanser ==
== Litteratur ==
Andersen, Bjørn (1993). Holmenkollbanen: Kort historikk fra 1898 til 1993. Oslo: Lokaltrafikkhistorisk forening. ISBN 82-91223-01-7.
Arntzen, Jon G. og Hansen, Stig A. (2008). OSLO 1960–80. Oslo: Kom forlag. ISBN 978-82-92496-527. CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste (link)
Arntzen, Jon G. og Hansen, Stig A. (2009). OSLO 1925–45. Oslo: Kom forlag. ISBN 978-82-92496-800. CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste (link)
Aspenberg, Nils C. (1995). Neste stopp Makrellbakken: Historien om Røabanen. Oslo: Baneforlaget. ISBN 82-91448-18-3.
Hanssen, Reidar (1987). Selskabet for Oslo Byes Vel, red. Oslo byleksikon (3 utg.). Oslo: Kunnskapsforlaget. ISBN 82-573-0228-7.
Hartmann, Eivind og Mangset, Øyvind (2001). Neste stopp: Verneplan for bygninger – Sporveiens bygningshistorie. Oslo: Baneforlaget. ISBN 82-91448-17-5. CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste (link)
Kjeldstadli, Knut (1990). Den delte byen: fra 1900 til 1948. Oslo: Oslo bys historie. ISBN 82-02-09145-4.
Nilsen, Knut A. (1998). Nordmarkstrikken: Holmenkollbanen gjennom 100 år. Oslo: Aschehoug. ISBN 82-03-22262-3.
Stang, Johan L. (1980). SOGN – en del av Oslo. Oslo: Tiden Norsk Forlag. ISBN 82-10-02012-9.
Thuesen, Nils P., Waage, Gry og Lorentzen, Ragnvald B. (2007). OSLO 1945–65. Oslo: Kom forlag. ISBN 978-82-92496-46-6. CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste (link)
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Rapid transit in Oslo – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
Oslo T-banedrifts hjemmeside
Rutes hjemmside
T-banen i Oslo på UrbanRail.Net
Nytt signalsystem T-banen Oslo
Linjekart på OpenStreetMap
Linje 1 Frognerseteren–Bergkrystallen
Linje 2 Østerås–Ellingsrudåsen
Linje 3 Kolsås–Mortensrud
Linje 4 Bergkrystallen–Vestli
Linje 5 Sognsvann-T-baneringen–Vestli | Langs linjen (15–43C; ingen partallsadresser) er en vei på Ljan i bydel Nordstrand i Oslo. Den går som blindvei nordover fra Ljabruveien, parallelt med Østfoldbanen, hvorav navnet, som ble vedtatt i 1917. | 200,325 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Langteig%C3%A5sen_(Oslo) | 2023-02-04 | Langteigåsen (Oslo) | ['Kategori:10,8°Ø', 'Kategori:59,8°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Veier i Oslo', 'Kategori:Veier i bydel Søndre Nordstrand'] | Langteigåsen (1–81, 2–62) er en vei på Bjørndal i bydel Søndre Nordstrand i Oslo. Den går som gangvei nordover gjennom rekkehusbebyggelsen fra en snuplass i enden av Trollstien. Det er gangveiforbindelse videre nordover til Beverkollen.
Navnet ble vedtatt i 1995.
| Langteigåsen (1–81, 2–62) er en vei på Bjørndal i bydel Søndre Nordstrand i Oslo. Den går som gangvei nordover gjennom rekkehusbebyggelsen fra en snuplass i enden av Trollstien. Det er gangveiforbindelse videre nordover til Beverkollen.
Navnet ble vedtatt i 1995.
== Kilder ==
Knut Are Tvedt, red. (2010). «Langteigåsen». Oslo byleksikon (5. utg.). Oslo: Kunnskapsforlaget. s. 328. ISBN 978-82-573-1760-7.
== Eksterne lenker ==
«Oslo kommune – Bydelsoversikt (L)». Oslo kommune. Arkivert fra originalen 29. juli 2014. Besøkt 22. august 2015. | Langteigåsen (1–81, 2–62) er en vei på Bjørndal i bydel Søndre Nordstrand i Oslo. Den går som gangvei nordover gjennom rekkehusbebyggelsen fra en snuplass i enden av Trollstien. | 200,326 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Valmueveien_(Oslo) | 2023-02-04 | Valmueveien (Oslo) | ['Kategori:10,8°Ø', 'Kategori:59,9°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Veier i Oslo', 'Kategori:Veier i bydel Østensjø'] | Valmueveien (1, 2) er en vei på Godlia i bydel Østensjø i Oslo. Den går fra Solbergliveien til Damfaret.
Navnet ble vedtatt i 1927.
Veien har villabebyggelse.
| Valmueveien (1, 2) er en vei på Godlia i bydel Østensjø i Oslo. Den går fra Solbergliveien til Damfaret.
Navnet ble vedtatt i 1927.
Veien har villabebyggelse.
== Kilder ==
Knut Are Tvedt, red. (2000). «Valmueveien». Oslo byleksikon (4. utg.). Oslo: Kunnskapsforlaget. s. 468. ISBN 82-573-0815-3.
== Eksterne lenker ==
«Oslo kommune – Bydelsoversikt (V)». Oslo kommune. Arkivert fra originalen 29. juli 2014. Besøkt 22. august 2015. | Valmueveien (1, 2) er en vei på Godlia i bydel Østensjø i Oslo. Den går fra Solbergliveien til Damfaret. | 200,327 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Vardeheimveien_(Oslo) | 2023-02-04 | Vardeheimveien (Oslo) | ['Kategori:10,9°Ø', 'Kategori:59,9°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Veier i Oslo', 'Kategori:Veier i bydel Stovner'] | Vardeheimveien (1–25B, 2–28) er en vei på Høybråten i
i bydel Stovner i Oslo. Den går fra Linjeveien til Karl Andersens vei.
Veien fikk navn i 1927 etter forsamlingslokalet Vardeheim i nr. 7.
| Vardeheimveien (1–25B, 2–28) er en vei på Høybråten i
i bydel Stovner i Oslo. Den går fra Linjeveien til Karl Andersens vei.
Veien fikk navn i 1927 etter forsamlingslokalet Vardeheim i nr. 7.
== Kilder ==
Knut Are Tvedt, red. (2010). «Vardeheimveien». Oslo byleksikon (5. utg.). Oslo: Kunnskapsforlaget. ISBN 978-82-573-1760-7.
== Eksterne lenker ==
«Oslo kommune – Bydelsoversikt (V)». Oslo kommune. Arkivert fra originalen 29. juli 2014. Besøkt 22. august 2015. | Vardeheimveien (1–25B, 2–28) er en vei på Høybråten i | 200,328 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Veitvetstubben_(Oslo) | 2023-02-04 | Veitvetstubben (Oslo) | ['Kategori:10,8°Ø', 'Kategori:59,9°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Veier i Oslo', 'Kategori:Veier i bydel Bjerke'] | Veitvetstubben (1A–5, 2A–10C) er en vei på Veitvet i bydel Bjerke i Oslo. Den går som blindvei vestover fra Veitvetveien og ender i en snuplass. Derfra er det gangveiforbindelse til Erich Mogensøns vei, som Veitvetstubben tidligere var en del av.
Veien fikk navn i 1985 etter Veitvet gård.
| Veitvetstubben (1A–5, 2A–10C) er en vei på Veitvet i bydel Bjerke i Oslo. Den går som blindvei vestover fra Veitvetveien og ender i en snuplass. Derfra er det gangveiforbindelse til Erich Mogensøns vei, som Veitvetstubben tidligere var en del av.
Veien fikk navn i 1985 etter Veitvet gård.
== Referanser ==
== Kilder ==
Knut Are Tvedt, red. (2000). «Veitvetstubben». Oslo byleksikon (4. utg.). Oslo: Kunnskapsforlaget. s. 471. ISBN 82-573-0815-3.
== Eksterne lenker ==
«Oslo kommune – Bydelsoversikt (V)». Oslo kommune. Arkivert fra originalen 29. juli 2014. Besøkt 22. august 2015. | Veitvetstubben (1A–5, 2A–10C) er en vei på Veitvet i bydel Bjerke i Oslo. Den går som blindvei vestover fra Veitvetveien og ender i en snuplass. | 200,329 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Veitvetsvingen_(Oslo) | 2023-02-04 | Veitvetsvingen (Oslo) | ['Kategori:10,8°Ø', 'Kategori:59,9°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Veier i Oslo', 'Kategori:Veier i bydel Bjerke'] | Veitvetsvingen (1A–17D, 2A–6D) er en vei på Veitvet i bydel Bjerke i Oslo. Det er en hesteskoformet vei på sørøstsiden av Grevlingveien.
Navnet ble vedtatt i 1953
| Veitvetsvingen (1A–17D, 2A–6D) er en vei på Veitvet i bydel Bjerke i Oslo. Det er en hesteskoformet vei på sørøstsiden av Grevlingveien.
Navnet ble vedtatt i 1953
== Kilder ==
Knut Are Tvedt, red. (2000). «Veitvetsvingen». Oslo byleksikon (4. utg.). Oslo: Kunnskapsforlaget. s. 471. ISBN 82-573-0815-3.
== Eksterne lenker ==
«Oslo kommune – Bydelsoversikt (V)». Oslo kommune. Arkivert fra originalen 29. juli 2014. Besøkt 22. august 2015. | Veitvetsvingen (1A–17D, 2A–6D) er en vei på Veitvet i bydel Bjerke i Oslo. Det er en hesteskoformet vei på sørøstsiden av Grevlingveien. | 200,330 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Veitvetveien_(Oslo) | 2023-02-04 | Veitvetveien (Oslo) | ['Kategori:10,8°Ø', 'Kategori:59,9°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Veier i Oslo', 'Kategori:Veier i bydel Bjerke'] | Veitvetveien (1A–29, 2A–32) er en vei på Veitvet i bydel Bjerke i Oslo. Den går fra Trondheimsveien til Østre Aker vei.
Navnet ble vedtatt i 1953
Veitvet skole er i nr. 17.
| Veitvetveien (1A–29, 2A–32) er en vei på Veitvet i bydel Bjerke i Oslo. Den går fra Trondheimsveien til Østre Aker vei.
Navnet ble vedtatt i 1953
Veitvet skole er i nr. 17.
== Kilder ==
Knut Are Tvedt, red. (2000). «Veitvetveien». Oslo byleksikon (4. utg.). Oslo: Kunnskapsforlaget. s. 471. ISBN 82-573-0815-3.
== Eksterne lenker ==
«Oslo kommune – Bydelsoversikt (V)». Oslo kommune. Arkivert fra originalen 29. juli 2014. Besøkt 22. august 2015. | | navn = Veitvetveien | 200,331 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Paducah | 2023-02-04 | Paducah | ['Kategori:1830 i USA', 'Kategori:37°N', 'Kategori:88°V', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Bosetninger etablert i 1830', 'Kategori:Byer i Kentucky', 'Kategori:Byer i McCracken County', 'Kategori:Sider med kart'] | Paducah leder hit. For den lille byen oppkalt etter denne i Texas, se Paducah (Texas)
Paducah er fylkessetet i McCracken County i den amerikanske delstaten Kentucky. Det er den største byen i regionen som kalles Jackson Purchase, og ligger der hvor Tennessee-elven og Ohio-elven møtes, halvveis mellom St. Louis i Missouri i nordvest og Nashville i Tennessee i sørøst. I folketellingen i 2010 hadde byen 25 024 innbyggere, mens byregionen har 98 765 innbyggere.20 kvartaler av byens sentrum er erklært som et historisk område og er oppført i National Register of Historic Places.
Paducah er sentrum for det såkalte Paducah micropolitan area som omfattes av fylkene McCracken, Ballard og Livingston i Kentucky og Massac i Illinois.
| Paducah leder hit. For den lille byen oppkalt etter denne i Texas, se Paducah (Texas)
Paducah er fylkessetet i McCracken County i den amerikanske delstaten Kentucky. Det er den største byen i regionen som kalles Jackson Purchase, og ligger der hvor Tennessee-elven og Ohio-elven møtes, halvveis mellom St. Louis i Missouri i nordvest og Nashville i Tennessee i sørøst. I folketellingen i 2010 hadde byen 25 024 innbyggere, mens byregionen har 98 765 innbyggere.20 kvartaler av byens sentrum er erklært som et historisk område og er oppført i National Register of Historic Places.
Paducah er sentrum for det såkalte Paducah micropolitan area som omfattes av fylkene McCracken, Ballard og Livingston i Kentucky og Massac i Illinois.
== Geografi ==
Ifølge Bureau of the Census dekker byen et samlet areal på 52 km², og av dette er kun 0,26 km² (0,52 %).Paducah har et fuktig subtropisk klima (Köppen Cfa) med fire tydelige årstider og befinner seg i hardførhetsone 7. Våren pleier å komme for alvor i midten/slutten av mars, sommeren er fra midten/slutten av mai til slutten av september, med høsten i oktober og november. De største temperatur- og nedbørvariasjonene er gjerne tidlig på våren eller sent på høsten, uvær er vanlig, av og til som tornado i området. Vintrene er vanligvis en blanding av regn, sludd og snø, og store snøfall og ising kan forekomme. I januar er gjennomsnittstemperaturen rundt 0° C, og gjennomsnittlig er det 5-6 dager i året at det er en temperatur på under -12 °C, og den første og den siste dagen med frost faller gjennomsnittlig på henholdsvis 25. oktober og 8. april. Somrene er gjerne varme, fuktige og disige, med en gjennomsnittstemperatur i juli på 26,1 °C og det kan i perioder være tørke. Paducah har gjennomsnittlig 48 dager i året med mer enn 32 °C. Den gjennomsnittlige snødybden er på 23 cm i løpet av en sesong, av et gjennomsnittlig årlig snøfall på 125 cm. De temperaturmessige ytterpunktene varierer mellom 42 °C som ble satt 29. juni 2012 under en hetebølge i Nord-Amerika, og ned til -26 °C 20. januar 1985 under en kuldebølge.
== Historie ==
=== Tidlig historie ===
Paducah ble først befolket med navnet Pekin (en tidligere staveform for Beijing i Kina) av James og William Pore rundt 1821. Dette stedet, som lå fordelaktig til ved møtet av flere vannveier, skal ha vært den tidligere handelsplassen for Chickasaw.
Byen ble lagt ut og regulert av William Clark (som stod bak den berømte Lewis og Clarks ekspedisjonen). I 1827 ga han byen det nye navnet Paducah. Ifølge den lokale historiefortellingen var dette etter en Chickasaw høvding med navn «Paduke», med stammen «Paducahs», men dette blir bestridt av fagfolk på Chickasaw, som hevder at det ikke har eksistert en slik høvding, og ordet har ingen betydning på språket. I stedet er det sannsynlig at Clark ga byen navn etter Comanche (et eksonym for denne folkegruppen var på den tiden Padoucas, fra den spanske transkriberingen av kaw-språket Pádoka eller omaha-språket Pádoⁿka).
=== Bystatus, dampskip og jernbaner ===
Paducah ble formelt etablert som en by («town») i 1830 og inkludert i staten Kentuckys lovgivning som by («city») i 1838. PÅ denne tiden ble vannveiene utnyttet av dampbåter, og byen havnefasiliteter var viktige for handel og transport. I tillegg kom jernbanen til området. Et teglverk og et støperi for produksjon av jernbaneskinner og lokomotivdeler ble kjernen i den voksende «elv- og jernbaneøkonomien» («River and Rail» economy). Byen ble sete for tørrdokker for dampskip og lektere, og byen huset hovedkvarterene for mange transportfirmaer. På grunn av nærheten til kullfeltene lenger øst i Kentucky og nordover i Illinois, ble Paducah også et viktig jernbaneknutepunkt for Illinois Central Railroad. Dette var den viktigste nord-sør jernbaneforbindelsen som bandt sammen industribyer som Chicago og East St. Louis med Mexicogolfen ved Gulfport i Mississippi og New Orleans i Louisiana. Illinois Central system sørget også for øst-vest forbindelse til Burlington Northern Railroad og Atchison, Topeka and Santa Fe Railway (som senere fusjonerte og ble Burlington Northern and Santa Fe Railway).
=== Den amerikanske borgerkrigen ===
Under den amerikanske borgerkrigen opprettholdt Kentucky, som en av grensestatene mellom Nordstatene og Sørstatene, en nøytralitet mellom de krigførende partene, og forble medlem av unionen. I staten var det både unionsvennlige og konfødererte fraksjoner, og statens slaveeiere beholdt sine slaver. 6. september 1861 tok styrker under kommando av nordstatsgeneralen Ulysses S. Grant Paducah og tok slik kontroll over munningen av Tennessee-elva. Gjennom det meste av krigen var oberst Stephen G. Hicks kommandant over Paducah og de store forsyningsdepotene og havnefasilitetene for kanonbåter og forsyningsskip som sørget for logistikken til nordstatsstyrkene langs elvesystemene tilknyttet Ohio-, Mississippi- og Tennessee-elvene.
17. desember 1862 utstedte general Grant General Order No. 11, med ordre om at alle jøder innenfor hans kommandoområde skulle utvises. Fra Grants side var dette et tiltak mot det ulovlige bomullshandelene med sørstatene, og han mente jødene i området var sentrale aktører i dette. Rundt 30 jødiske familier måtte forlate sine hjem, hvor de hadde bodd i en årrekke. Den lokale jødiske handelsmannen Cesar Kaskel kalget dette inn for president Lincoln og hadde et møte med ham, sammen med andre jødiske handelsmenn i samme situasjon, samt klaget til Kongressen, og ordren ble trukket tilbake etter noen uker.
25. mars 1864 raidet sørstatsgeneralen Nathan Bedford Forrest Paducah som en del av hans framrykking nordover fra Mississippi og inn i det vestlige Tennessee og Kentucky. Han hadde til hensikt å forsterke sørstatsstyrkene i området med nye rekrutter, ammunisjon, medisinsk førstehjelpsutstyr, hester, muldyr, og særlig avbryte unionens sterke posisjon i områdene sør for Ohio-elven. Kjent som slaget om Paducah okkuperte Forrest byen, og angrepet var vellykket gjennom de erobrede forsyningene og truslene mot unionen, men Forrest vendte tilbake sørover. Mye av kampene fant sted rundt Fort Anderson vest i byen, i dagens nabolag Lower Town. De fleste bygningene i dette nabolaget er fra etter borgerkrigen, da det meste av bebyggelsen ble revet etter kamphandlingene for å unngå av fremtidige angrep skulle få den samme overraskelsesfordelen som Forrest hadde under slaget. Blant de få husene som overlevde dette var David Yeiser House, en en-etasjes bygning i gresk nyklassisisme.Etter at Forrest leste i avisene at 140 ettertraktede hester hadde sluppet unna angrepet, sendte han brigadegeneral Abraham Buford tilbake til Paducah, for å ta hestene og binde nordstatsstyrkene der mens han selv angrep Fort Pillow i Tennessee 12. april. Hans styrker skal ha utført en massakre på fargede nordstatssoldater da de erobret fortet. 14. april 1864 fant Bufords styrker hestene gjemt i et støperi i Paducah, slik avisene hadde fortalt. Buford sluttet seg deretter til Forrest med krigsbyttet, og overlot kontrollen over Paducah til nordstatene resten av krigen.
=== Oversvømmelsen i 1937 ===
21. januar 1937 steg Ohio-elven ved Paducah til over 15 meter over normalen, og vannstanden nådde sitt toppunkt 2. februar med 18,5 meter over normal vannstand. Først 15. februar falt vannstanden til under 15 meter over normalen. I nesten 3 uker var 27 000 innbyggere evakuert til venner og familie i høyereliggende områder ved byen og i fylket. Også Røde Kors og lokale kirker sørget for innkvartering. I sentrum av Paducah kan en fortsett se hus med markeringer om hvor høyt vannet stod.
Flommen kom etter 16 dager med til sammen 450 mm regn samtidig med at elveisen smeltet, og denne flommen var den verste naturkatastrofen i Paducahs historie. Det daværende diket ved Paducah kunne ikke motstå disse vannmassene, ble hærens ingeniørkorps satt til at bygge dagens dike som beskytter byen mot en ny oversvømmelse.
=== Produksjon av anriket uran ===
I 1950 valgte US Atomic Energy Commission Paducah som sete for et nytt anlegg for utvikling av anriket uran. Byggearbeidene begynte i 1951 på området til en tidligere våpenfabrikk, og anlegget åpnet i september 1952, to måneder tidligere enn planlagt. Anlegget ble opprinnelig drevet av Union Carbide men har siden bygget eier flere ganger. Både Martin Marietta, forløper til Lockheed-Martin, og den siste driftsoperatøren United States Enrichment Corporation har drevet anlegget, det siste eies av Det amerikanske energidepartementet som også er dagens eier av anlegget.
Anlegget er det eneste amerikanskeide anlegget for produksjon av anriket uran i USA fram ti 2010. På 1960-tallet ble produksjonen endret fra produksjon for kjernefysiske våpen til å produsere brensel for atomkraftverk, og fram til 2001 har dette vært i samarbeid med et tilsvarende anlegg ved Portsmouth i Ohio. I mai 2001 ble all produksjon samlet i Paducah. Anlegget har også tatt imot lav-anriket uran, produsert i Russland, i en størrelsesorden tilsvarende 20 000 russiske stridshoder og omdannet dette til brensel for atomkraftanlegg.Totalt hadde anlegget 161 bygninger, og de fire produksjonsbygningene dekker et samlet areal på 300 hektar på en tomt på 1 386 hektar. Anlegget hadde et strømbehov på det meste på over 3 040 megawatt, hovedsakelig levert av kullkraftverk. Anlegget brukte daglig 100 millioner liter vann pr. dag.31. mai 2013 ble det bestemt at anlegget skulle legges ned, da kostnadene ved drift av det 60 år gamle anlegget var for høye. Overføring av produsert anriket uran var fullført i april 2014 og 21. oktober 2014 ble anlegget tilbakeført til Energidepartementet, som er ansvarlig for oppryddig av området og klargjøring til annen bruk.
== Dagens Paducah ==
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
City of Paducah
The National Quilt Museum | | fylke = McCracken County | 200,332 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Veksthusfl%C3%B8tten_(Oslo) | 2023-02-04 | Veksthusfløtten (Oslo) | ['Kategori:10,8°Ø', 'Kategori:59,9°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Veier i Oslo', 'Kategori:Veier i bydel Bjerke'] | Veksthusfløtten (1–55, 2–58) er en vei på Linderud i bydel Bjerke i Oslo. Den går som blindvei nordover fra Statsråd Mathiesens vei.
Veien fikk navn i 1965 etter et jorde på Linderud gård.
| Veksthusfløtten (1–55, 2–58) er en vei på Linderud i bydel Bjerke i Oslo. Den går som blindvei nordover fra Statsråd Mathiesens vei.
Veien fikk navn i 1965 etter et jorde på Linderud gård.
== Kilder ==
Knut Are Tvedt, red. (2000). «Veksthusfløtten». Oslo byleksikon (4. utg.). Oslo: Kunnskapsforlaget. s. 471. ISBN 82-573-0815-3.
== Eksterne lenker ==
«Oslo kommune – Bydelsoversikt (V)». Oslo kommune. Arkivert fra originalen 29. juli 2014. Besøkt 22. august 2015. | Veksthusfløtten (1–55, 2–58) er en vei på Linderud i bydel Bjerke i Oslo. Den går som blindvei nordover fra Statsråd Mathiesens vei. | 200,333 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Vollebekkveien_(Oslo) | 2023-02-04 | Vollebekkveien (Oslo) | ['Kategori:10,8°Ø', 'Kategori:59,9°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Veier i Oslo', 'Kategori:Veier i bydel Bjerke'] | Vollebekkveien (15–37C, 20A–30) er en vei på Vollebekk i bydel Bjerke i Oslo. Den går fra Brobekkveien til Lunden.
Veien går over grunn som i sin tid tilhørte Vollebekkgårdene, hvorav navnet, som ble vedtatt i 1982.
| Vollebekkveien (15–37C, 20A–30) er en vei på Vollebekk i bydel Bjerke i Oslo. Den går fra Brobekkveien til Lunden.
Veien går over grunn som i sin tid tilhørte Vollebekkgårdene, hvorav navnet, som ble vedtatt i 1982.
== Kilder ==
Knut Are Tvedt, red. (2000). «Vollebekkveien». Oslo byleksikon (4. utg.). Oslo: Kunnskapsforlaget. s. 482. ISBN 82-573-0815-3.
== Eksterne lenker ==
«Oslo kommune – Bydelsoversikt (V)». Oslo kommune. Arkivert fra originalen 29. juli 2014. Besøkt 22. august 2015. | Vollebekkveien (15–37C, 20A–30) er en vei på Vollebekk i bydel Bjerke i Oslo. Den går fra Brobekkveien til Lunden. | 200,334 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Vollaveien_(Oslo) | 2023-02-04 | Vollaveien (Oslo) | ['Kategori:10,8°Ø', 'Kategori:59,9°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Veier i Oslo', 'Kategori:Veier i bydel Alna'] | Vollaveien (2A–4; ingen oddetallsadresser) er en vei på Alnabru i bydel Alna i Oslo. Den går sørvestover fra Arvesetveien. Etter ca. 200 meter kommer et kryss der løpet rett frem fortsetter som Tittutveien, mens hus i de to sideløpene (blindveier som går mot hhv. Strømsveien og Terminalveien) har adresse Vollaveien. Veien er altså T-formet.
Navnet er sannsynligvis et gammelt lokalnavn som henger sammen med gården Volla. Det er dokumentert brukt i 1918.
| Vollaveien (2A–4; ingen oddetallsadresser) er en vei på Alnabru i bydel Alna i Oslo. Den går sørvestover fra Arvesetveien. Etter ca. 200 meter kommer et kryss der løpet rett frem fortsetter som Tittutveien, mens hus i de to sideløpene (blindveier som går mot hhv. Strømsveien og Terminalveien) har adresse Vollaveien. Veien er altså T-formet.
Navnet er sannsynligvis et gammelt lokalnavn som henger sammen med gården Volla. Det er dokumentert brukt i 1918.
== Kilder ==
Knut Are Tvedt, red. (2000). «Vollaveien». Oslo byleksikon (4. utg.). Oslo: Kunnskapsforlaget. s. 482. ISBN 82-573-0815-3.
== Eksterne lenker ==
«Oslo kommune – Bydelsoversikt (V)». Oslo kommune. Arkivert fra originalen 29. juli 2014. Besøkt 22. august 2015. | Vollaveien (2A–4; ingen oddetallsadresser) er en vei på Alnabru i bydel Alna i Oslo. Den går sørvestover fra Arvesetveien. | 200,335 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Vinkelveien_(Oslo) | 2023-02-04 | Vinkelveien (Oslo) | ['Kategori:10,7°Ø', 'Kategori:59,9°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Veier i Oslo', 'Kategori:Veier på Tåsen (strøk)'] | Vinkelveien (3–7, 2–8) er en vei på Tåsen i bydel Nordre Aker i Oslo. Den går i vinkel mellom Nils Lauritssøns vei og Pastor Fangens vei.
Navnet ble vedtatt i 1942.
I nr. 7 er ti omsorgsboliger knyttet til Tåsen helsehus (tidligere Tåsenhjemmet).
| Vinkelveien (3–7, 2–8) er en vei på Tåsen i bydel Nordre Aker i Oslo. Den går i vinkel mellom Nils Lauritssøns vei og Pastor Fangens vei.
Navnet ble vedtatt i 1942.
I nr. 7 er ti omsorgsboliger knyttet til Tåsen helsehus (tidligere Tåsenhjemmet).
== Referanser ==
== Kilder ==
Knut Are Tvedt, red. (2000). «Vinkelveien». Oslo byleksikon (4. utg.). Oslo: Kunnskapsforlaget. s. 480. ISBN 82-573-0815-3.
== Eksterne lenker ==
«Oslo kommune – Bydelsoversikt (V)». Oslo kommune. Arkivert fra originalen 29. juli 2014. Besøkt 22. august 2015. | Vinkelveien (3–7, 2–8) er en vei på Tåsen i bydel Nordre Aker i Oslo. Den går i vinkel mellom Nils Lauritssøns vei og Pastor Fangens vei. | 200,336 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Petter_Gustafsson | 2023-02-04 | Petter Gustafsson | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fotballspillere for Djurgårdens IF', 'Kategori:Fotballspillere for Skellefteå FF', 'Kategori:Fotballspillere for Åtvidabergs FF', 'Kategori:Fødsler i 1985', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Skellefteå', 'Kategori:Svenske fotballspillere'] | Petter Gustafsson (født 16. september 1985) er en svensk tidligere fotballspiller.
| Petter Gustafsson (født 16. september 1985) er en svensk tidligere fotballspiller.
== Karriere ==
Gustafsson scoret 13 mål for sin tidligere klubb Skellefteå FF som kantspiller, men har de senere årene spilt i forsvar. Gustafsson signerte for Djurgårdens IF 19. februar 2009, og ble i klubben fram til han gikk til sin nåværende klubb, Åtvidabergs FF. Han spilte sin første kamp i Allsvenskan 6. april 2009, og scoret første mål i Allsvenskan da Djurgården møtte IF Elfsborg 24. oktober 2010.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Petter Gustafsson – Transfermarkt
(en) Petter Gustafsson – Soccerway
(en) Petter Gustafsson – FBref
«Petter Gustafsson», profil på Åtvidabergs FFs hjemmeside (sv)
«Petter Gustafsson», profil på SvFFs hjemmeside (sv) | | fsted = Sverige | 200,337 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Viggo_Hansteens_vei_(Oslo) | 2023-02-04 | Viggo Hansteens vei (Oslo) | ['Kategori:10,6°Ø', 'Kategori:59,9°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Veier i Oslo', 'Kategori:Veier i bydel Vestre Aker', 'Kategori:Veier på Holmen (delområde i Oslo)'] | Viggo Hansteens vei (1–5, 2–22) er en del av Ring 3 i Oslo. Navnet betegner stykket fra Smestadkrysset i vest til Holmenveien i øst. Den vestre fortsettelsen heter Ullernchausseen og den østre Torgny Segerstedts vei. Langs deler av traseen i vest går selve ringveien i tunnel, mens lokalvei med samme navn går oppå og langs tunnelen.
Veien fikk navn i 1945 etter Viggo Hansteen, som ble arrestert og skutt av tyskerne sammen med Rolf Wickstrøm 10. september 1941 ved innføringen av unntakstilstand.
| Viggo Hansteens vei (1–5, 2–22) er en del av Ring 3 i Oslo. Navnet betegner stykket fra Smestadkrysset i vest til Holmenveien i øst. Den vestre fortsettelsen heter Ullernchausseen og den østre Torgny Segerstedts vei. Langs deler av traseen i vest går selve ringveien i tunnel, mens lokalvei med samme navn går oppå og langs tunnelen.
Veien fikk navn i 1945 etter Viggo Hansteen, som ble arrestert og skutt av tyskerne sammen med Rolf Wickstrøm 10. september 1941 ved innføringen av unntakstilstand.
== Kilder ==
Knut Are Tvedt, red. (2000). «Viggo Hansteens vei». Oslo byleksikon (4. utg.). Oslo: Kunnskapsforlaget. s. 478. ISBN 82-573-0815-3.
== Eksterne lenker ==
«Oslo kommune – Bydelsoversikt (V)». Oslo kommune. Arkivert fra originalen 29. juli 2014. Besøkt 22. august 2015. | Viggo Hansteens vei (1–5, 2–22) er en del av Ring 3 i Oslo. Navnet betegner stykket fra Smestadkrysset i vest til Holmenveien i øst. | 200,338 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Rolf_Wickstr%C3%B8ms_vei_(Oslo) | 2023-02-04 | Rolf Wickstrøms vei (Oslo) | ['Kategori:10,7°Ø', 'Kategori:59,9°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Veier i Oslo', 'Kategori:Veier på Grefsen', 'Kategori:Veier på Tåsen (strøk)'] | Rolf Wickstrøms vei (9–45; ingen partallsadresser) er en del av Ring 3 i Oslo. Navnet betegner stykket fra Tåsentunnelen i vest til Grefsenveien i øst. Den vestre fortsettelsen heter Kaj Munks vei og den østre Storoveien. Veien går dels som ringvei i tunnel og dels som lokalvei oppå tunnelen.
Veien fikk navn i 1945 etter Rolf Wickstrøm, som ble arrestert og skutt av tyskerne sammen med Viggo Hansteen 10. september 1941 ved innføringen av unntakstilstand.
| Rolf Wickstrøms vei (9–45; ingen partallsadresser) er en del av Ring 3 i Oslo. Navnet betegner stykket fra Tåsentunnelen i vest til Grefsenveien i øst. Den vestre fortsettelsen heter Kaj Munks vei og den østre Storoveien. Veien går dels som ringvei i tunnel og dels som lokalvei oppå tunnelen.
Veien fikk navn i 1945 etter Rolf Wickstrøm, som ble arrestert og skutt av tyskerne sammen med Viggo Hansteen 10. september 1941 ved innføringen av unntakstilstand.
== Kilder ==
Knut Are Tvedt, red. (2010). «Rolf Wickstrøms vei». Oslo byleksikon (5. utg.). Oslo: Kunnskapsforlaget. s. 469. ISBN 978-82-573-1760-7.
== Eksterne lenker ==
Oslo kommunes bydelsoversikt | Rolf Wickstrøms vei (9–45; ingen partallsadresser) er en del av Ring 3 i Oslo. Navnet betegner stykket fra Tåsentunnelen i vest til Grefsenveien i øst. | 200,339 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Lauritz_Rodtwitt | 2023-02-04 | Lauritz Rodtwitt | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 10. april', 'Kategori:Dødsfall i 1956', 'Kategori:Fødsler 19. juli', 'Kategori:Fødsler i 1878', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske oberstløytnanter', 'Kategori:Personer fra Ålesund kommune'] | Lauritz Augustinus Rodtwitt (født 19. juli 1878 i Ålesund, død 10. april 1956 i Oslo) var en norsk offiser og festningskommandant.Rodtwitt ble uteksaminert fra Krigsskolen i 1900 og fra den Militære Høiskole i 1903. Han var kaptein i Festningsartilleriet fra 1912 og nestkommanderende ved Fossumstrøkets festning fra 1915. Fra 1930 var han oberstløytnant og kommandant samme sted. Rodtwitt fikk Kongens fortjenstmedalje i 1937, for sitt pionerarbeid med oppbyggingen av det motoriserte artilleriet i Norge og ombygging av hestetrukne 10,5 cm Cockerill M/1904 posisjonskanoner til å kunne trekkes av biler. Rodtwitt fungerte også som bilsakkyndig, og det er hans fortjeneste at det ble etablert biltilsyn på Mysen. Under kampene i Østfold ledet Rodtwitt Høytorp fort, under ildgivningen mot den tyske framrykkingen fra Fossum bru, og deretter i kampene under beleiringen av fortet 13. – 14. april 1940.
| Lauritz Augustinus Rodtwitt (født 19. juli 1878 i Ålesund, død 10. april 1956 i Oslo) var en norsk offiser og festningskommandant.Rodtwitt ble uteksaminert fra Krigsskolen i 1900 og fra den Militære Høiskole i 1903. Han var kaptein i Festningsartilleriet fra 1912 og nestkommanderende ved Fossumstrøkets festning fra 1915. Fra 1930 var han oberstløytnant og kommandant samme sted. Rodtwitt fikk Kongens fortjenstmedalje i 1937, for sitt pionerarbeid med oppbyggingen av det motoriserte artilleriet i Norge og ombygging av hestetrukne 10,5 cm Cockerill M/1904 posisjonskanoner til å kunne trekkes av biler. Rodtwitt fungerte også som bilsakkyndig, og det er hans fortjeneste at det ble etablert biltilsyn på Mysen. Under kampene i Østfold ledet Rodtwitt Høytorp fort, under ildgivningen mot den tyske framrykkingen fra Fossum bru, og deretter i kampene under beleiringen av fortet 13. – 14. april 1940.
== Referanser == | Lauritz Augustinus Rodtwitt (født 19. juli 1878 i Ålesund, død 10. | 200,340 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Henri_Belolo | 2023-02-04 | Henri Belolo | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor gravlagt hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 3. august', 'Kategori:Dødsfall i 2019', 'Kategori:Franske musikere', 'Kategori:Fødsler 27. november', 'Kategori:Fødsler i 1936', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Casablanca', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Henri Belolo (født 27. november 1936 i Casablanca, død 3. august 2019 i Paris) var en fransk musikkprodusent som var særlig aktiv i discoæraen.
Sammen med venn og kollega Jacques Morali skapte han discogruppen The Ritchie Family samt deres felles største suksess Village People.
| Henri Belolo (født 27. november 1936 i Casablanca, død 3. august 2019 i Paris) var en fransk musikkprodusent som var særlig aktiv i discoæraen.
Sammen med venn og kollega Jacques Morali skapte han discogruppen The Ritchie Family samt deres felles største suksess Village People.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Henri Belolo på Internet Movie Database
(en) Henri Belolo hos The Movie Database
(en) Henri Belolo på Discogs
(en) Henri Belolo på Discogs
(en) Henri Belolo på MusicBrainz
(en) Henri Belolo på AllMusic | Henri Belolo (født 27. november 1936 i Casablanca, død 3. | 200,341 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Kenneth_Andreassen | 2023-02-04 | Kenneth Andreassen | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted mangler på Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fotballspillere for HamKam', 'Kategori:Fotballspillere for Lillestrøm SK', 'Kategori:Fotballspillere for Strømmen IF', 'Kategori:Fotballspillere for Ullensaker/Kisa IL', 'Kategori:Fødsler i 1985', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske fotballspillere', 'Kategori:Norske fotballtrenere', 'Kategori:Personer fra Skedsmo kommune'] | Kenneth Andreassen (født 22. mai 1985) er en norsk tidligere fotballspiller og senere fotballtrener som har spilt for blant andre Lillestrøm, Skjetten og Hamarkameratene. Han har også 27 landskamper for Norge på aldersbestemte nivå.
| Kenneth Andreassen (født 22. mai 1985) er en norsk tidligere fotballspiller og senere fotballtrener som har spilt for blant andre Lillestrøm, Skjetten og Hamarkameratene. Han har også 27 landskamper for Norge på aldersbestemte nivå.
== Klubbkarriere ==
Andreassen startet sin fotballkarriere hos Skjetten SK før han meldte overgang til Lillestrøm etter sesongslutt den 14. november 2002. Han fikk én kamp i Tippeligaen da han kom inn som innbytter for Stian Berget hjemme mot Odd Grenland den 26. oktober 2003 (3–0). I sesongoppkjøringen vinteren 2004 spile Andreassen flere treningskamper for Lillestrøm, men like før 2004-sesongen startet ble stallen vurdert for stor av trener Arne Erlandsen, og han ble derfor lånt ut til Skjetten SK. I september 2004 ble hans kontrakt med Lillestrøm sagt opp.Mot slutten av 2004-sesongen forsvant Andreassen fra fotballen på grunn av smerter. I 2005 ble han diagnostisert med ankyloserende spondylitt, og ble tvunget til å ta en lengre pause fra fotballen. Han kom tilbake på banen for Skjetten SK sommeren 2006. I forkant av 2009-sesongen forlot Andreassen Skjetten SK til fordel for Valdres FK, og i forkant av 2010-sesongen dro han videre til Strømmen IF, hvor han fikk én seriekamp. Etter midtspilt sesong dro han videre til Hamarkameratene med kontrakt ut sesongen. Hos Ham-Kam fikk han totalt fire seriekamper ut høstsesongen 2010.I forkant av 2011-sesongen dro Andreassen videre til Ullensaker/Kisa IL. Etter 2011-sesongen vendte han igjen tilbake til Skjetten SK, hvor han ble spillende assisterende trener. Før 2013-sesongen ble sparket igang valgte Andreassen å legge opp som aktiv fotballspiller og ble deretter ansatt som hovedtrener for Skjetten SK. Utenom fotballen arbeider Andreassen som eiendomsmegler.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Kenneth Andreassen – Transfermarkt
(en) Kenneth Andreassen – FBref
Spillerprofil hos Altomfotball.no | | fødtsted = | 200,342 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Vinkelgaten_(Oslo) | 2023-02-04 | Vinkelgaten (Oslo) | ['Kategori:Artikler hvor kartmodul mangler koordinater', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Tidligere veier i Oslo', 'Kategori:Veier i Oslo sentrum'] | Vinkelgaten eller Vinkelgaden var en gate i Pipervika før området ble sanert i forbindelse med oppførelsen av Rådhuset. Den gikk i vinkel mellom Bakkegata og Filosofgangen, like øst for Tivoli.
I nr. 17, et hus på hjørnet ved Filosofgangen, bodde Anna Johannesdotter Wiige, en av sin tids kloke koner, som gikk under tilnavnet Mor Sæther. Hun hadde Henrik Wergeland som pasient og Henrik Ibsen som losjerende.
| Vinkelgaten eller Vinkelgaden var en gate i Pipervika før området ble sanert i forbindelse med oppførelsen av Rådhuset. Den gikk i vinkel mellom Bakkegata og Filosofgangen, like øst for Tivoli.
I nr. 17, et hus på hjørnet ved Filosofgangen, bodde Anna Johannesdotter Wiige, en av sin tids kloke koner, som gikk under tilnavnet Mor Sæther. Hun hadde Henrik Wergeland som pasient og Henrik Ibsen som losjerende.
== Kilder ==
Knut Are Tvedt, red. (2000). «Vinkelgaten». Oslo byleksikon (4. utg.). Oslo: Kunnskapsforlaget. s. 480. ISBN 82-573-0815-3.
== Eksterne lenker ==
Kart fra 1900 hos Oslo byarkiv | | navn = Vinkelgaten | 200,343 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Byrsopolis | 2023-02-04 | Byrsopolis | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Biller formelt beskrevet i 1888', 'Kategori:Praktskarabider', 'Kategori:Taksobokser uten klassifikasjoner'] | Byrsopolis er en slekt av biller som hører til undergruppen praktskarabider (Rutelinae) i den store familien skarabider (Scarabaeidae).
| Byrsopolis er en slekt av biller som hører til undergruppen praktskarabider (Rutelinae) i den store familien skarabider (Scarabaeidae).
== Utseende ==
Middelsstore til nokså store, avlangt-ovale, brunlige eller rødlige skarabider. Scutellum er avrundet. Kjevene (mandiblene) er helt avrundet. Antennene er 10-leddet, men en lang, tre-leddet klubbe. Dekkvingene har tett, kraftig punktering og litt læraktig overflate. Beina er kraftige, leggen (tibia) på bakbeinet har minst 10 pigger i spissen.
== Utbredelse ==
Slekten er utbredt i Guyana og Brasil.
== Systematisk inndeling ==
Ordenen biller, Coleoptera
Underordenen Polyphaga
Overfamilien skarabider, Scarabaeoidea
Familien skarabider, (Scarabaeidae) Latreille, 1806
Underfamilien Praktskarabider, (Rutelinae) MacLeay, 1819
Stammen Rutelini MacLeay, 1819 – ikke i Europa
Gruppen Areodina
Slekten Byrsopolis H.W. Bates, 1888
Byrsopolis aenescens Ohaus, 1915
Byrsopolis castanea (Burmeister, 1844)
Byrsopolis chassaini Soula, 2010
Byrsopolis crassa (Blanchard, 1851)
Byrsopolis cribricollis Ohaus, 1912
Byrsopolis ferrandi Soula, 2010
Byrsopolis laticollis (Burmeister, 1855)
Byrsopolis quadraticeps (Blanchard, 1851)
== Kilder ==
Generic Guide to New World Scarab Beetles - Byrsopolis [1]
== Eksterne lenker ==
(en) Byrsopolis i Global Biodiversity Information Facility
(en) Kategori:Byrsopolis – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons | * se Systematisk inndeling | 200,344 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Billy_Casper | 2023-02-04 | Billy Casper | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor idrettsgren hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor medlem av idrettslag hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 7. februar', 'Kategori:Dødsfall i 2015', 'Kategori:Fødsler 24. juni', 'Kategori:Fødsler i 1931', 'Kategori:Golfspillere fra USA', 'Kategori:Medlemmer av World Golf Hall of Fame', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra San Diego', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | William Earl «Billy» Casper jr. (født 24. juni 1931 i San Diego, California, død 7. februar 2015 i Springville i Utah) var en amerikansk golfspiller og en av de mest framtredende spillerne på PGA-touren fra midten av 1950-tallet og frem til midten av 1970-tallet. Han fikk 51 PGA-seire i karrieren hvorav tre var i majorturneringer.
Casper ble profesjonell i 1954. Hans første seier på PGA-touren var Labatt Open i 1956, og hans 51. og siste seier kom 19 år seinere da han vant First NBC New Orleans Open.
To av hans tre seire i major-turneringer kom etter omspill om seieren. I 1966 måtte han spille 18 ekstra hull mot Arnold Palmer for å vinne sin andre US Open-tittel, og i 1970 slo han Gene Littler i omspill i The Masters.
Casper deltok i sju Ryder Cup-turneringer mellom 1961 og 1975. Samtlige ble vunnet av USAs lag. I 1979 var han lagkaptein for det vinnende amerikanske laget.
Da Casper fylte femti år i 1981, begynte han å delta i turneringer på senior-touren. Her vant han ni turneringer mellom 1982 og 1989. To av disse var majorturneringer på senior-touren, US Senior Open i 1983 og Mazda Senior Tournament Players Championship i 1986. Allerede i 1981 hadde han sjansen på sin første US Senior Open-seier, men etter et attenhulls omspill tok Arnold Palmer revansje for tapet i US Open i 1966.
| William Earl «Billy» Casper jr. (født 24. juni 1931 i San Diego, California, død 7. februar 2015 i Springville i Utah) var en amerikansk golfspiller og en av de mest framtredende spillerne på PGA-touren fra midten av 1950-tallet og frem til midten av 1970-tallet. Han fikk 51 PGA-seire i karrieren hvorav tre var i majorturneringer.
Casper ble profesjonell i 1954. Hans første seier på PGA-touren var Labatt Open i 1956, og hans 51. og siste seier kom 19 år seinere da han vant First NBC New Orleans Open.
To av hans tre seire i major-turneringer kom etter omspill om seieren. I 1966 måtte han spille 18 ekstra hull mot Arnold Palmer for å vinne sin andre US Open-tittel, og i 1970 slo han Gene Littler i omspill i The Masters.
Casper deltok i sju Ryder Cup-turneringer mellom 1961 og 1975. Samtlige ble vunnet av USAs lag. I 1979 var han lagkaptein for det vinnende amerikanske laget.
Da Casper fylte femti år i 1981, begynte han å delta i turneringer på senior-touren. Her vant han ni turneringer mellom 1982 og 1989. To av disse var majorturneringer på senior-touren, US Senior Open i 1983 og Mazda Senior Tournament Players Championship i 1986. Allerede i 1981 hadde han sjansen på sin første US Senior Open-seier, men etter et attenhulls omspill tok Arnold Palmer revansje for tapet i US Open i 1966.
== Meritter ==
=== Seire i majorturneringer ===
1959: US Open
1966: US Open
1970: Masters
== Se også ==
Liste over golfspillere med flest seire på PGA-touren
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Billy Casper – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Billy Casper – PGA-touren
(en) Billy Casper – Europatouren | William Earl «Billy» Casper jr. (født 24. | 200,345 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Parachrysina | 2023-02-04 | Parachrysina | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dyr formelt beskrevet i 1888', 'Kategori:Praktskarabider', 'Kategori:Taksobokser uten klassifikasjoner'] | Parachrysina er en slekt av biller som hører til undergruppen praktskarabider (Rutelinae) i den store familien skarabider (Scarabaeidae).
| Parachrysina er en slekt av biller som hører til undergruppen praktskarabider (Rutelinae) i den store familien skarabider (Scarabaeidae).
== Utseende ==
Middelsstore (ca. 10 millimeter), avlange, blanke, grønne, brunlige eller rødlige skarabider. Oversiden er nokså tett kledt med fine hår. Antennene består av åtte eller ni ledd.
== Levevis ==
Artene lever på åpen gressmark.
== Utbredelse ==
Slekten er utbredt i Mellom-Amerika (Mexico).
== Systematisk inndeling ==
Ordenen biller, Coleoptera
Underordenen Polyphaga
Overfamilien skarabider, Scarabaeoidea
Familien skarabider, (Scarabaeidae) Latreille, 1806
Underfamilien Praktskarabider, (Rutelinae) MacLeay, 1819
Stammen Rutelini MacLeay, 1819 – ikke i Europa
Gruppen Areodina
Slekten Parachrysina H.W. Bates, 1888
Parachrysina amadomartinezi Deloya & Morón, 1988
Parachrysina batesi Deloya & Morón, 1988
Parachrysina borealis Jameson, 1991
Parachrysina mazatli Deloya & Morón, 1988
Parachrysina parapatrica Deloya & Morón, 1988
Parachrysina truquii (J. Thomson,1857)
== Kilder ==
Generic Guide to New World Scarab Beetles - Parachrysina [1]
== Eksterne lenker ==
Bilde av Parachrysina amadomartinezi
Bilde av Parachrysina mazatli
Bilde av Parachrysina parapatrica
(en) Parachrysina i Encyclopedia of Life
(en) Parachrysina i Global Biodiversity Information Facility
(en) Parachrysina hos ITIS
(en) Kategori:Parachrysina – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Parachrysina – detaljert informasjon på Wikispecies | * se Systematisk inndeling | 200,346 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Landstads_gate_(Oslo) | 2023-02-04 | Landstads gate (Oslo) | ['Kategori:10,7°Ø', 'Kategori:59,9°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Tidligere veier i Oslo', 'Kategori:Veier i Oslo', 'Kategori:Veier i bydel Frogner', 'Kategori:Veier i bydel Sagene'] | Landstads gate er en gate i Iladalen i bydel Sagene i Oslo. Den går fra Uelands gate (vis-à-vis Ilatrappen) til Kingos gate.
Gaten fikk navn i 1933 etter Magnus Brostrup Landstad. 2 er eneste gatenummer i bruk.
| Landstads gate er en gate i Iladalen i bydel Sagene i Oslo. Den går fra Uelands gate (vis-à-vis Ilatrappen) til Kingos gate.
Gaten fikk navn i 1933 etter Magnus Brostrup Landstad. 2 er eneste gatenummer i bruk.
== Tidligere gate ==
Fra 1885 til 1933 ble navnet brukt om en gatestump som gikk nordvestover fra Skovveien, like nordøst for Uranienborg skole, over den nåværende Nordahl Rolfsens plass.
== Referanser ==
== Kilder ==
Knut Are Tvedt, red. (2000). «Landstads gate». Oslo byleksikon (4. utg.). Oslo: Kunnskapsforlaget. s. 255. ISBN 82-573-0815-3. | Landstads gate er en gate i Iladalen i bydel Sagene i Oslo. Den går fra Uelands gate (vis-à-vis Ilatrappen) til Kingos gate. | 200,347 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Bruno_Marinho | 2023-02-04 | Bruno Marinho | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Brasilianske fotballspillere', 'Kategori:Fotballspillere for Åtvidabergs FF', 'Kategori:Fødsler i 1984', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Bruno Manoel Marinho (født 5. juli 1984 er en brasiliansk tidligere fotballspiller.
| Bruno Manoel Marinho (født 5. juli 1984 er en brasiliansk tidligere fotballspiller.
== Karriere ==
Marinho startet karrieren i Brasil, og kom til Sverige i 2008. Her spilte han for FC Norrköping i en av de lavere divisjonene i det svenske fotballsystemet, men ble oppdaget og hentet inn på lån av Åtvidabergs FF, som den gang spilte i Superettan. Marinho ble etter noen måneders spill tilbudt permanent kontrakt.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
«Bruno Marinho», profil på Åtvidabergs FFs hjemmeside (sv) | | fsted = Brasil | 200,348 |
https://no.wikipedia.org/wiki/St%C3%A5le_Gundrosen | 2023-02-04 | Ståle Gundrosen | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted mangler på Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 28. februar', 'Kategori:Dødsfall i 2017', 'Kategori:Fotballspillere for Fredrikstad FK', 'Kategori:Fotballspillere for HamKam', 'Kategori:Fotballspillere for Sarpsborg FK', 'Kategori:Fødsler 30. april', 'Kategori:Fødsler i 1968', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske fotballspillere', 'Kategori:Personer fra Fredrikstad kommune', 'Kategori:Sider med kildemaler som mangler tittel'] | Ståle Gundrosen (født 30. april 1968 i Fredrikstad, død 28. februar 2017) var en norsk fotballspiller som spilte for blant andre Fredrikstad FK og Hamarkameratene.
| Ståle Gundrosen (født 30. april 1968 i Fredrikstad, død 28. februar 2017) var en norsk fotballspiller som spilte for blant andre Fredrikstad FK og Hamarkameratene.
== Klubbkarriere ==
Gundrosen debuterte for førstelaget til Fredrikstad FK som 17-åring i 1985, sesongen etter at klubben hadde rykket ned fra landets øverste divisjon. Han spilte tre kamper i årene 1985 til 1986, men slo igjennom for alvor i 1987-sesongen og etablerte seg fast på førstelaget. I 1989-sesongen spilte han fast og dannet et ungt stopperpar sammen med Tore Pedersen, som ved serieslutt ble solgt til IFK Göteborg. Gundrosen ble i Fredrikstad frem til sesongoppkjøringen i 1992, da han skrev kontrakt med Hamarkameratene. Han spilte totalt ni seriekamper i Tippeligaen 1992.I 1994 returnerte Gundrosen til Fredrikstad, som da spilte på tredje nivå. Han spilte 20 seriekamper i sin første sesong, men klarte ikke å spille klubben opp igjen til andre nivå. Den påfølgende 1995-sesongen spilte han kun fem seriekamper før han valgte å forlate klubben til fordel for rivalen Sarpsborg FK. Gundrosen døde den 28. februar 2017 i en alder av 48 år.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Spillerprofil hos FFKsupporter.net
Spillerprofil hos Fotball.no
== Kilder ==
Bladet Fotball (2): 33. 1992. | Ståle Gundrosen (født 30. april 1968 i Fredrikstad, død 28. | 200,349 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Signe_Kjelstrup | 2023-02-04 | Signe Kjelstrup | ['Kategori:Artikler hvor akademisk grad hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor barn forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor medlem hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 27. august', 'Kategori:Fødsler i 1949', 'Kategori:Guldberg og Waage-medaljen', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Medlemmer av Det Norske Videnskaps-Akademi', 'Kategori:Norske kjemikere', 'Kategori:Norske sivilingeniører', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker'] | Signe Helene Kjelstrup (født 27. august 1949 i Oslo) er en norsk forsker og professor. Hun har sin utdannelse innen fysikalsk kjemi og er professor ved Institutt for kjemi ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU).Hun er sjefsforsker ved PoreLab, et senter for fremragende forskning ved NTNU. Porelab arrangerte i august 2019 den internasjonale konferansen «International Workshop on Non-Equilibrium Thermodynamics in Porous Media» i anledning professor Kjelstrups 70-årsdag.
| Signe Helene Kjelstrup (født 27. august 1949 i Oslo) er en norsk forsker og professor. Hun har sin utdannelse innen fysikalsk kjemi og er professor ved Institutt for kjemi ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU).Hun er sjefsforsker ved PoreLab, et senter for fremragende forskning ved NTNU. Porelab arrangerte i august 2019 den internasjonale konferansen «International Workshop on Non-Equilibrium Thermodynamics in Porous Media» i anledning professor Kjelstrups 70-årsdag.
== Utdannelse og karriere ==
Kjelstrup har sin akademiske utdannelse fra Norges tekniske høgskole (NTH), der hun var ferdig utdannet sivilingeniør i 1971, som første kvinne fra NTH med eksamen med innstilling til Kongen.I 1974 ble hun tildelt graden lic.techn. med avhandlingen Complex formations in alkali-aluminium fluoride melts.I 1978/1979 fikk hun et Fulbright-stipend og arbeidet som assistant professor ved School of Medicine and Dentistry, University of Rochester, (New York, USA).I 1982 fikk hun graden dr.techn. med avhandlingen On the energetics of coupled transport processes : a theoretical and experimental irreversible thermodynamic investigation.Kjelstrup ble utnevnt til professor ved NTH i 1985, og har også hatt en deltidsstilling som professor ved Det tekniske universitetet i Delft.Sammen med professor Tormod Førland bygde hun opp feltet irreversibel termodynamikk fra bunnen av ved NTH. Hennes vitenskapelige arbeid har hatt stor betydning innen dette feltet, med spesielt fokus på elektrokjemiske celler, membransystemer og energioptimalisering for prosesskjemiske anvendelser. Hun er særlig opptatt av å forbedre formuleringen av Termodynamikkens andre lov og av fornybar energiteknologi.Hun har hatt flere verv ved NTH, i tillegg til sin professorstilling, blant annet som dekan, medlem av NTHs styre og leder av doktorgradsutvalget 1985–1989.I 2007 ble hun valgt til å være gruppeleder for området naturvitenskap/matematikk/medisin ved Senter for grunnforskning (CAS) for perioden august 2007 til august 2008. «Gruppelederene velges blant landets mest framstående forskere. Å bli valgt regnes som en faglig anerkjennelse og stor ære – ikke bare av de utvalgte, men også organisasjonen de tilhører». Kjelstrup ledet forskergruppen Kjemisk prosessdesign inspirert av naturen, som omfattet både matematikere, fysikere, molekylærbiologer, kjemikere og kjemiingeniører. Gruppen la stor vekt på beregningskjemi, som går ut på å bruke matematiske ligninger til å bygge modeller av fenomener i naturen.Kjelstrup har arbeidet mye med forskningspolitiske spørsmål. Hun har vært nestleder av rådet til Norges Teknisk-Naturvitenskapelige Forskningsråd (NTNF), og har i flere år sittet i styret for rådet. Hun var også med på å bygge opp Norges forskningsråd (NFR) fra interimperioden i 1993, til og med 2000.Hun har vært gjesteprofessor ved flere utenlandske universiteter: Medical College of Ohio (1988/1989); Universitetet i Leiden (1997/1998); Universitetet i Kyoto (2000); Universitetet i Barcelona (2004) og Eidgenössische Technische Hochschule Zürich (ETH) (2014).I 2018 hadde Kjelstrup et samarbeid med sin datter, komponisten Maja Ratkje. Samarbeidet resulterte i verket «A Highway in State Space». Verket, som var inspirert av Kjelstrups forskning, og hadde samme tittel som en av hennes artikler, var del av prosjektet og albumet Sound of Science, der sju komponister var invitert til å delta med nyskrevne verk.
== Publikasjoner ==
Kjelstrup har publisert mer enn 350 fagartikler, og mange fagbøker. En av bøkene, en lærebok hun skrev sammen med Tormod Førland og Katrine Seip Førland i 1988: Irreversible thermodynamics : theory and applications, er regnet som en klassiker. Den er utkommet i flere utgaver og er oversatt til flere språk.
(no) Publikasjoner av Signe Kjelstrup i BIBSYS
(no) Publikasjoner av Signe Kjelstrup i forskningsdokumentasjonssystemet CRIStin
Signe Kjelstrup i Scholia Oversikt over Kjelstrups publikasjoner i Scholia
== Medlemskap og hedersbevisninger ==
1980 Fridtjof Nansens belønning for yngre forskere
1986 innvalgt til medlem av Norges Tekniske Vitenskapsakademi
1988 innvalgt til medlem av Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab
1992 innvalgt til medlem av Det Norske Videnskaps-Akademi
2014 Guldberg og Waage-medaljen fra Norsk Kjemisk Selskap.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Kjelstrups profilside, NTNU
Kjelstrup i ResearchGate | Signe Helene Kjelstrup (født 27. august 1949 i Oslo) er en norsk forsker og professor. | 200,350 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Luc%C3%ADa_Topolansky | 2023-02-04 | Lucía Topolansky | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor parti hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor partner(e) hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor søsken hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Ektefeller av Uruguays presidenter', 'Kategori:Fødsler 25. september', 'Kategori:Fødsler i 1944', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Personer fra Montevideo', 'Kategori:Politikerstubber', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2023-01', 'Kategori:Uruguayanske politikere', 'Kategori:Uruguayanske visepresidenter'] | Lucía Topolansky Saavedra (født 25. september 1944 i Montevideo), gift med José Mujica, er en uruguayansk politiker, senator og Uruguays førstedame fra 1. mars 2010 til 1. mars 2015.
| Lucía Topolansky Saavedra (født 25. september 1944 i Montevideo), gift med José Mujica, er en uruguayansk politiker, senator og Uruguays førstedame fra 1. mars 2010 til 1. mars 2015.
== Biografi ==
Topolansky ble fengslet under Uruguay diktatur fra 1973 til 1985. Hun er en aktivist for kvinners rettigheter, og hun er medlem av MLN (spansk: Movimiento de Liberación Nacional), en venstreorientert parti.Topolansky var en stedfortreder for Montevideo fra 2000 til 2005 og senator fra 2005 til 2015. I 2015 ble hun en kandidat til kommunevalget i Montevideo.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Lucía Topolansky – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
MPP offisielle nettsiden (spansk) | | fsted = Montevideo, Uruguay | 200,351 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Mar%C3%ADa_Auxiliadora_Delgado | 2023-02-04 | María Auxiliadora Delgado | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor parti hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 31. juli', 'Kategori:Dødsfall i 2019', 'Kategori:Ektefeller av Uruguays presidenter', 'Kategori:Fødsler 11. mars', 'Kategori:Fødsler i 1937', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Personer fra Montevideo', 'Kategori:Politikerstubber', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2019-08'] | María Auxiliadora Delgado San Martín (født 11. mars 1937 i Montevideo, død 31. juli 2019) var gift med Uruguays president Tabaré Vázquez og dermed landets førstedame fra 1. mars 2005 til 1. mars 2010 og fra 1. mars 2015. Hun var husmor.
| María Auxiliadora Delgado San Martín (født 11. mars 1937 i Montevideo, død 31. juli 2019) var gift med Uruguays president Tabaré Vázquez og dermed landets førstedame fra 1. mars 2005 til 1. mars 2010 og fra 1. mars 2015. Hun var husmor.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) María Auxiliadora Delgado – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | María Auxiliadora Delgado San Martín (født 11. mars 1937 i Montevideo, død 31. | 200,352 |
https://no.wikipedia.org/wiki/%C3%81lberis_da_Silva | 2023-02-04 | Álberis da Silva | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Brasilianske fotballspillere', 'Kategori:Fotballspillere for Åtvidabergs FF', 'Kategori:Fødsler 2. desember', 'Kategori:Fødsler i 1984', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Álberis Sérigo Angelo da Silva (født 2. desember 1984) er en brasiliansk fotballspiller som spiller for den svenske klubben Kisa BK.
| Álberis Sérigo Angelo da Silva (født 2. desember 1984) er en brasiliansk fotballspiller som spiller for den svenske klubben Kisa BK.
== Karriere ==
da Silva startet karrieren i Independente AC, før han kom til Sverige i 2008. Etter et kortere opphold i FC Norrköping, samt et låneopphold i Motala AIF, ble da Silva hentet til Åtvidabergs FF, som den gang spilte i Superettan.
== Referanser ==
== Litteratur ==
Alsiö, Martin (2011). 100 år med Allsvensk fotboll (svensk). Idrottsförlaget. ISBN 978-91-977326-7-3.
== Eksterne lenker ==
(en) Álberis da Silva – Transfermarkt
«Alberis da Silva», profil på Åtvidabergs FFs hjemmeside (sv)
«Alberis Sérgio Angel da Silva», profil på SvFFs hjemmeside (sv) | Álberis Sérigo Angelo da Silva (født 2. desember 1984) er en brasiliansk fotballspiller som spiller for den svenske klubben Kisa BK. | 200,353 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Mercedes_Menafra | 2023-02-04 | Mercedes Menafra | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor parti hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Ektefeller av Uruguays presidenter', 'Kategori:Fødsler 20. juni', 'Kategori:Fødsler i 1943', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Personer fra Montevideo', 'Kategori:Politikerstubber', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2019-06'] | María de las Mercedes Menafra Rodríguez (født i Montevideo), gift med Jorge Luis Batlle Ibáñez, var Uruguays førstedame fra 1. mars 2000 til 1. mars 2005. Hun er en aktivist for kvinners rettigheter og arbeiderklassen (Todos por Uruguay).
| María de las Mercedes Menafra Rodríguez (født i Montevideo), gift med Jorge Luis Batlle Ibáñez, var Uruguays førstedame fra 1. mars 2000 til 1. mars 2005. Hun er en aktivist for kvinners rettigheter og arbeiderklassen (Todos por Uruguay).
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Mercedes Menafra – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | María de las Mercedes Menafra Rodríguez (født i Montevideo), gift med Jorge Luis Batlle Ibáñez, var Uruguays førstedame fra 1. mars 2000 til 1. | 200,354 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Thermopolium | 2023-02-04 | Thermopolium | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Latinske ord og uttrykk', 'Kategori:Restauranter', 'Kategori:Romersk arkitektur', 'Kategori:Romersk kultur'] | Thermopolium (flertall: Thermopolia) var en gaterestaurant i romerske byer. Navnet er konstruert i moderne tid og var ikke brukt av romerne selv. Thermopolia er funnet arkeologisk både i Ostia Antica, Herculaneum og Pompeii. Thermopolia var butikker, hvor man kunne få ferdig tilberedt varm mat (fast food). Noen ganger var det spiseplasser i butikken, men oftest spiste folk maten på gaten. I Pompeii er Thermopolia ofte plassert på siden av inngangen til en bolig ved siden av inngangsdøren.
Dolia i diske er et vanlig syn i Pompeiis gater, hvor det er over 150 thermopolia (det er estimert at det i alt er over 200). Det er kanskje ikke mange, når man regner med at Pompeii hadde over 12.000 innbyggere. Ofte er diskene dekorert med farget marmorplater, noen ganger malt med blomstret mønstre og andre steder med falliske bilder.Thermopolia blir nevnt i den litteraturen som er bevart fra romersk tid. Der blir thermopolia beskrevet som lyssky steder, assosiert med en rekke begivenheter som gikk langt over drukkenskap og overforbruk av billig mat. De var steder assosiert med sex, prostitusjon, spill og kriminalitet, drevet av skruppelløse utleiere, som var juksemakere og bedragere. Flere romerske keisere, blant annet Nero og Vespasian var opptatt av å begrense virksomheter som thermopolia. Hvor effektive disse forsøkene var på å bedre det moralske klimaet i byene er uklart.
| Thermopolium (flertall: Thermopolia) var en gaterestaurant i romerske byer. Navnet er konstruert i moderne tid og var ikke brukt av romerne selv. Thermopolia er funnet arkeologisk både i Ostia Antica, Herculaneum og Pompeii. Thermopolia var butikker, hvor man kunne få ferdig tilberedt varm mat (fast food). Noen ganger var det spiseplasser i butikken, men oftest spiste folk maten på gaten. I Pompeii er Thermopolia ofte plassert på siden av inngangen til en bolig ved siden av inngangsdøren.
Dolia i diske er et vanlig syn i Pompeiis gater, hvor det er over 150 thermopolia (det er estimert at det i alt er over 200). Det er kanskje ikke mange, når man regner med at Pompeii hadde over 12.000 innbyggere. Ofte er diskene dekorert med farget marmorplater, noen ganger malt med blomstret mønstre og andre steder med falliske bilder.Thermopolia blir nevnt i den litteraturen som er bevart fra romersk tid. Der blir thermopolia beskrevet som lyssky steder, assosiert med en rekke begivenheter som gikk langt over drukkenskap og overforbruk av billig mat. De var steder assosiert med sex, prostitusjon, spill og kriminalitet, drevet av skruppelløse utleiere, som var juksemakere og bedragere. Flere romerske keisere, blant annet Nero og Vespasian var opptatt av å begrense virksomheter som thermopolia. Hvor effektive disse forsøkene var på å bedre det moralske klimaet i byene er uklart.
== Litteratur ==
Ellis, Steven J. R. (2004): «The Distribution of Bars at Pompeii: Archaeological, Spatial and Viewshed Analyses», Journal of Roman Archaeology, Vol. 17, pp. 371–384
Kleiner, Diana E. E. (2014): Roman Architecture - a visual guide.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Lecture 5 Roman Architecture by Diana E. E. Kleiner | Thermopolium (flertall: Thermopolia) var en gaterestaurant i romerske byer.http://runeberg. | 200,355 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Simon_Skrabb | 2023-02-04 | Simon Skrabb | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Finske fotballspillere', 'Kategori:Fotballspillere for Brescia Calcio', 'Kategori:Fotballspillere for FF Jaro', 'Kategori:Fotballspillere for Gefle IF', 'Kategori:Fotballspillere for IFK Norrköping', 'Kategori:Fotballspillere for Kalmar FF', 'Kategori:Fotballspillere for Åtvidabergs FF', 'Kategori:Fødsler 19. januar', 'Kategori:Fødsler i 1995', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Simon Ivar Alexander Skrabb (født 19. januar 1995) er en finsk fotballspiller som spiller for den svenske klubben Kalmar FF.
| Simon Ivar Alexander Skrabb (født 19. januar 1995) er en finsk fotballspiller som spiller for den svenske klubben Kalmar FF.
== Karriere som klubbspiller ==
Skrabb startet karrieren i finske FF Jaro, og har spilte Veikkausliiga første gang i en alder av 16 år. Skrabb ble 12. mai 2011 yngste spiller til å score mål i sammer liga, i en alder av 16 år, 3 måneder og 23 dager. De tre sesongenen han kom til å spille for FF Jaro, spilte han 64 kamper og scoret fire mål i Veikkausliiga.I januar 2014 gikk Skrabb til Åtvidabergs FF i en låneavtale med kjøpsopsjon, som varte ut året. Den 23. desember var det klart at Skrabb hadde signert en avtale på tre år for klubben.
== Landslagskarriere ==
Skrabb ar spilt tre obligatoriske landskamper for Finlands U21-lag, samt to kamper mot Sverige for Finlands U20-lag. Skrabb scoret ett mål i en av U20-kampene.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Simon Skrabb – FIFA
(en) Simon Skrabb – UEFA
(en) Simon Skrabb – Transfermarkt
(en) Simon Skrabb – national-football-teams.com
(en) Simon Skrabb – WorldFootball.net
(en) Simon Skrabb – Soccerway
(en) Simon Skrabb – EU-Football.info
(en) Simon Skrabb – FBref
«Simon Skrabb», profil på Åtvidabergs FFs hjemmeside (sv) | }}| kamper2 = 46| mål2 = 4 | 200,356 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Fjordveien | 2023-02-04 | Fjordveien | ['Kategori:Pekere'] | Fjordveien kan vise til:
Bilfergen MF «Vollsøy», gikk som MF «Fjordveien» 2001 - 2019.
Ei gate i Oslo, se Fjordveien (Oslo).
En del av fylkesvei 751 i Narvik
En del av fylkesvei 78 i Vefsn.
Fjordveien (Bærum) | Fjordveien kan vise til:
Bilfergen MF «Vollsøy», gikk som MF «Fjordveien» 2001 - 2019.
Ei gate i Oslo, se Fjordveien (Oslo).
En del av fylkesvei 751 i Narvik
En del av fylkesvei 78 i Vefsn.
Fjordveien (Bærum) | Fjordveien kan vise til: | 200,357 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Hermann_von_Stengel | 2023-02-04 | Hermann von Stengel | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor far hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall i 1919', 'Kategori:Fødsler 19. juli', 'Kategori:Fødsler i 1837', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Speyer', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Tyske finansministre'] | Hermann Guido Leopold Freiherr von Stengel (født 19. juli 1837 i Speyer, død 1919) var en tysk embetsmann og politiker. Han var Tysklands finansminister fra 1903 til 1908 i regjeringen Bülow.
Stengel gjorde karrière som embetsmann i Bayern. Han ble finansminister (Staatsekretär) i 1903 og opphevet i 1904 den såkalte Frankensteinske klausul (etter Georg Arbogast von und zu Franckenstein). Klausulen gikk ut på at den føderale stat måtte tilbakeføre tollinntekter og indirekte skatter til delstatene, når disse inntekten overgikk et visst nivå. Den føderale staten var på denne måten bundet til delstatene. Lovendringen som opphevet den frankensteinske klausul ble kalt Lex Stengel (Stengels lov).
| Hermann Guido Leopold Freiherr von Stengel (født 19. juli 1837 i Speyer, død 1919) var en tysk embetsmann og politiker. Han var Tysklands finansminister fra 1903 til 1908 i regjeringen Bülow.
Stengel gjorde karrière som embetsmann i Bayern. Han ble finansminister (Staatsekretär) i 1903 og opphevet i 1904 den såkalte Frankensteinske klausul (etter Georg Arbogast von und zu Franckenstein). Klausulen gikk ut på at den føderale stat måtte tilbakeføre tollinntekter og indirekte skatter til delstatene, når disse inntekten overgikk et visst nivå. Den føderale staten var på denne måten bundet til delstatene. Lovendringen som opphevet den frankensteinske klausul ble kalt Lex Stengel (Stengels lov).
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Hermann von Stengel – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | Hermann Guido Leopold Freiherr von Stengel (født 19. juli 1837 i Speyer, død 1919Deutsches Literaturarchiv lest 8. | 200,358 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Libertiner | 2023-02-04 | Libertiner | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Etikk', 'Kategori:Litteraturhistorie', 'Kategori:Pornografi', 'Kategori:Religionsfilosofi', 'Kategori:Seksualitet', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker'] | Libertiner og libertinisme har i dag den nedsettende betydningen «nytelsessyk, utsvevende, vellysting», det vil si en person som lever fritt og uavhengig i henhold til gjeldende moral, og som uhemmet omfavner personlige nytelser, især seksuelle. Ordet er i dag betraktet som noe gammeldags på norsk, og lite egnet som positiv eller negativ beskrivelse. Det står i kontrast til tidligere tider hvor det å betegne seg som libertiner hadde en annet begrepsinnhold: en radikal person som selv hadde frie religiøse tanker eller som var i opposisjon til de rådende religiøse oppfatninger, det vil si en fritenker.
I den første betydningen legger libertinere vekt på fysiske og sanselige gleder, og som filosofi ble libertinisme som radikal ideologi forsvart på 1600-, 1700- og 1800-tallet, da særlig i Frankrike og Storbritannia. De mest konsekvente blant disse var John Wilmot, 2. jarl av Rochester (1647–1680) og Marki de Sade (1740–1814). I moderne tid har libertinisme blitt assosiert med nihilisme, sadomasochisme og tilhengere av fri kjærlighet.
| Libertiner og libertinisme har i dag den nedsettende betydningen «nytelsessyk, utsvevende, vellysting», det vil si en person som lever fritt og uavhengig i henhold til gjeldende moral, og som uhemmet omfavner personlige nytelser, især seksuelle. Ordet er i dag betraktet som noe gammeldags på norsk, og lite egnet som positiv eller negativ beskrivelse. Det står i kontrast til tidligere tider hvor det å betegne seg som libertiner hadde en annet begrepsinnhold: en radikal person som selv hadde frie religiøse tanker eller som var i opposisjon til de rådende religiøse oppfatninger, det vil si en fritenker.
I den første betydningen legger libertinere vekt på fysiske og sanselige gleder, og som filosofi ble libertinisme som radikal ideologi forsvart på 1600-, 1700- og 1800-tallet, da særlig i Frankrike og Storbritannia. De mest konsekvente blant disse var John Wilmot, 2. jarl av Rochester (1647–1680) og Marki de Sade (1740–1814). I moderne tid har libertinisme blitt assosiert med nihilisme, sadomasochisme og tilhengere av fri kjærlighet.
== Etymologi ==
Libertiner kommer fra latinske libertnus, «frigitt (slave)», avledet fra liber, «fri», som også har gitt ord som «liberal» og «liberalisme». På engelsk er libertine dokumentert på slutten av 1300-tallet, men betydningen «fritenker» er først nedtegnet på 1560-tallet fra fransk libertin, opprinnelig den betegnelse som ble gitt av katolikker for bestemte protestantiske sekter i Frankrike og Nederlandene. Den andre betydningen, «tøylesløs, utsvevende, lastefull person» er først nedtegnet på 1590-tallet. Den mørkere betydning kan muligens ha sin årsak til en misforståelse av det latinske begrepet libertinus i Det nye testamente.
== Libertinismens kulturhistorie ==
=== Calvins fordømmelse ===
Den franske protestanten Jean Calvin (1509–1564), opphavsmann til kalvinismen, fremmet begrepet «libertiner» for på negativt vis beskrive sin meningsmotstandere i sveitsiske Genève. Denne gruppen, ledet av sveitsiske Ami Perrin (død 1561), argumenterte mot Calvins «insistering på at kirkedisiplinen burde bli ensartet påtvunget alle medlemmer av samfunnet i Genève.» Perrin og hans allierte ble valgt inn til bystyret i 1548 og «utvidet deres base med støtte i Genève ved å hisse opp irritasjon blant den eldre garde mot det økende antall religiøse flyktninger som rømte fra Frankrike i stadig økende antall.»Den skotske presten og teologen Samuel Rutherford (død 1661) var enig i Calvins vektlegging av ensartet kirkedisiplin i Genève og ga en hard og streng behandling av «libertanisme» i sitt polemiske verk A Free Disputation against pretended Liberty of Conscience (1649) og hvor han slo fast at «libertinere gir oss troens skeptisisme og ubesluttsomhet.»
=== Opplysningstidens libertinisme ===
I den barokke tidsalder i Frankrike eksisterte det en filosofisk og intellektuell krets av fritenkere som kollektivt var kjent som libertinage érudit. Blant disse var Gabriel Naudé (1600–1653); Élie Diodati (1576–1661); og François de La Mothe Le Vayer (1588 –1672).På 1700-tallet hadde begrepet libertanisme ikke utelukkende den nedsettende betydningen av vellystighet og umoral som den fikk senere. I visse kretser innebar det opplysningsfilosofi og kampen for liberale verdier. Det var dog to aspekter, seksuell frihet på den ene siden og filosofisk fritenkning på den andre siden. Etter hvert som disse begrepene gradvis mistet sin forbindelse med aristokratiske privilegier, særlig i Frankrike etter den franske revolusjon, ble det meningsbærende også for kvinner. Blant de som fremmet eller påvirket disse tankene, direkte eller indirekte var blant annet kurtisanen Harriette Wilson (1786–1845), den okkulte Alessandro Cagliostro (1743–1795), eventyrersken Jeanne de Saint-Rémy (1756 –1791), den første moderne radikale politiker John Wilkes (1725–1797), den kosmopolittiske vellysting og forfatter Casanova (1725–1798), den sentimentale romanforfatteren Laurence Sterne (1713–1768) og filosofen Voltaire (1694–1778). Opplysningstidens radikalisme og krav om åndens frihet fremmet libertinske tanker som utfordret samfunnet og den gjengse moral.I denne kulturelle blandingen finnes også den tidlige feministen Mary Wollstonecraft (1759–1797) som blant annet kan forstås som en del av den komplekse forbindelsen mellom libertinisme og feminisme.
=== Fra Holberg til Casanova ===
Vellyst, det gode liv og adelens manglende skam og umoral ble knyttet negativt til libertinisme. Den franske diplomaten Charles-Maurice de Talleyrand (1754–1838) skrev med forakt at Joseph Bonaparte «søkte kun livets gleder og lett tilgang til libertinisme» mens han satt på tronen i Napoli.En annen litterær opplysningsfilosof var den norsk-danske Ludvig Holberg (1684–1754) som jevnlig bekjempet pedanter og pedanteri (blant annet i epistel 12), og i hans komedie Jeppe paa Bierget (1722) er det en bedrøvelig dansk bonde som blir utsatt for en grov spøk av rik adelsmann. Den dansk-norske politiker Andreas Frederik Krieger (død 1893) var rasende på den libertinske baron: «en af de rige, adelige Lediggængere, som i Mangel af ædlere Beskæftigelse, morede sig med de frækkeste og frivoleste Hokuspocus.»Holberg beskrev seg selv som en asket og hypokonder, langt fra en libertiner, men den første som anerkjente hans betydning utenfor Danmarks grenser var ingen annen enn den libertinske filosofen og skjørtejegeren Giacomo Casanova (1725 –1798). I forordet til hans egen underjordiske utopi, Icosameron (1788) skrev han: «Platon, Erasmus, kansler Bacon, Thomas More, Campanella og Nils Klim er de som har gitt meg behovet for å skrive denne fortelling...» Casanova hadde lest Holberg ettersom hans utgivelse var på latin: Nicolai Klimii Iter subterraneum (1741), eller som den nå er kjent, Nils Klims reise til den underjordiske verden. På fordekt vis i fabelens form, for å unngå eneveldets sensur, tok han et oppgjør med pietismen og kirkens makt over den frie tanke og fornuft. Hans tekst fremmet den radikale liberalisme, ikke sanselige libertinisme, men i opplysningstiden var de to ikke nødvendigvis innbyrdes selvmotsigende og utelukkende.
Libertineren Casanova, en forfatter og eventyrer fra republikken Venezia, er blitt berømt for sine ofte kompliserte affærer med tallrike kvinner i en slik grad at hans navn har blitt synonymt med en vellystig kvinnejeger. Han var også en intellektuell, assosiert med kongelige, paver og lærde som Voltaire, Goethe og Mozart. Som forfatter er hans viktigste bok hans libertinske selvbiografi, Histoire de ma vie som dekket livet hans fram til 1774. Interessen for ham har hovedsakelig vært hans kvinnehistorier, men nyere forskning har fokusert på hans historiske, lærde og filosofiske tanker. En filosofisk bakgrunn for hans libertinisme kan bli funnet i Epikuros, Diogenes Laertios, Lucretius, Gassendi, Newton, Batteux, La Mettrie, Voltaire og i den skjulte libertinske litteraturen som knyttet materialistiske og ateistiske tendenser med umoral og pornografi. Et karakteristisk trekk ved Casanovas libertanisme, i henhold til religion- og filosofihistorikeren Marian Skrzypek, «er en villighet til å kompromisse, pragmatisme og opportunisme.» I etikken forsøkte han å forsone Gassendis 'dydig' epikurisme med kyreneikernes ekstreme hedonisme og på samme tid forsøkte han forsone sin egen libertinisme med deisme, noe som «skiller hans holdninger fra den franske libertanisme som førte fra La Mettrie til marki de Sade på 1700-tallet.»
=== Farlige forbindelser ===
Av en eller eller annen årsak er libertineren som oftest en mann, og sjelden en kvinne, slik Oxford English Dictionary noe puritansk definerte begrepet, men moderne forskere har en revurdert historien og mener at kvinner, både historiske som litterære figurer, var deltagende i den libertinske bevegelse på lik fot med menn, eksempelvis som under den engelske restaurasjonen.I Les Liaisons dangereuses (norsk tittel, Farlige forbindelser), en fransk brevroman av Pierre Choderlos de Laclos (1741–1803), første gang utgitt i fire bind i 1782, er det nettopp en mann og kvinne som her er hovedpersoner. Romanen forteller om to libertinere, som til sist i en moralsk slutt hvor begge får sin antatte velfortjente straff, men underveis fortelles det langvarig om deres kyniske og erotisk lek med sine intetanende ofre. De to er rivaler som benytter seg av sex som et våpen for ydmykelse og nedverdigelse samtidig som de har egen glede av sine amoralske beskjeftigelser. Den har blitt filmatisert flere ganger, den viktigste er Dangerous Liaisons (1988) med Glenn Close, John Malkovich, Michelle Pfeiffer og Uma Thurman i de fremste rollene. Filmen var basert på Christopher Hamptons dramatisering for teateret, Les liaisons dangereuses (1985). Den opprinnelige brevromanen, med dens analyse av den farlige libertinismen, var mer enn nok til at boken ble fordømt i sin samtid.
=== Martyr for synden ===
Den engelske libertineren John Wilmot, karakterisert som «en martyr for synd», var en poet og hoffmann ved hoffet til kong Karl II av England under restaurasjonen, som var en reaksjon av den intellektuelle undertrykkelsen i Cromwells puritanske tid. Wilmot var selve legemliggjøringen av den nye tiden, like kjent for sin elegante og frekke livsstil som sin satiriske og ofte erotiske poesi, men de delene var ofte ikke lett å skille fra hverandre. Til glede for alle som fordømte vellystighet og sanselig glede døde han av kjønnssykdom kun 33 år gammel. Det meste av hans poesi ble sensurert i den strenge viktoriatiden, men fikk ny interesse fra 1920-tallet og framover, fremmet av blant annet av Graham Greene og Ezra Pound. Kritikeren Vivian de Sola Pinto knyttet hans libertanisme til Thomas Hobbes' materialisme. Hans dikt «A Satyr Against Reason and Mankind», skrevet en gang rundt 1674, stilte spørsmål ved den riktige anvendelse av fornuften og er generelt antatt å være en hobbesiansk kritikk av rasjonalisme. Fortelleren underordner fornuften til fordel for sansene. Det er basert til viss grad på Boileaus versjon av Juvenalis' åttende eller femtende satire, men støtter seg også på Hobbes, Montaigne, Lucretius og Epikuros, foruten også til den generelle libertinske tradisjon. Samtidig som Wilmot hyllet de sanselige gledene, kritiserte han forgjengeligheten og korrupsjonen til statstjenestemennene ved kongens hoff.
=== Diderot ===
Den britiske filmen The Libertine (2005) med Johnny Depp i hovedrollen skildret John Wilmot og hans libertinske omkrets. Den franske filmen Le libertin (2000) med likelydende navn fortalte om den franske filosofen Denis Diderot (1713–1784), forfatter og redaktør av den første moderne encyklopedi. Foruten å være en av de fremste tenkere innenfor opplysningstiden var han også kjent for sin forkjærlighet for vakre kvinner.
Den belgiske forfatteren Éric-Emmanuel Schmitt skrev stykket Le Libertin (1997) som filmen er basert på. Stykket begynner en dag i et lysthus utenfor Paris hvor den travle filosof har søkt tilflukt for å ferdigstille sitt og sine kollegaers store verk, det store franske Encyclopédie. Verket er nesten ferdig og trykkeriet venter, men det mangler en viktig artikkel, en artikkel om moral. Moral er ikke en entydig størrelse og vanskelig å gripe, viser det seg, og kvinnene i hans liv, hans hustru, datter, og portrettmaleren Anna Dorothea Therbusch (død 1782) skaper forviklinger for ham.
== Libertinsk litteratur ==
Den skjønnlitterære libertinske litteratur i Europa har gamle røtter som strekker seg tilbake til antikkens Hellas med den lyriske poeten Sapfo (død ca 570 f.Kr.), den athenske komediedikteren Aristofanes (450 f.Kr.–385 f.Kr.), videre til latinsk litteratur til romerne Catullus (84. f.Kr–ca. 54 f.Kr.) og Ovid (43 f.Kr.–17 e.Kr.), og ikke minst Lucius Apuleius Platonicus (125–180) med sin pikareske roman Det gyldne esel, og videre til italienerne Aretino (1492–1556) og Baffo (1694–1768), og i Frankrike med blant annet François Rabelais (1483–1553), kanskje også engelske Henry Fielding (1707–1754), og videre til moderne tid.
Felles for disse forfattere og den libertinske litteratur er at den er både erotisk og i opposisjon mot religiøse dogmer, og således angrep den etablerte orden. Skillelinjene mellom hva som er libertinsk og hva som er pornografisk litteratur er til tider hårfine. Eksempelvis er Sapfos dikt finstemte og lyriske hyllester til kjærlighet og vennskap mens Baffos sonetter er karakterisert som uanstendige og lidderlige. Aristofanes er den som lettest kan plasseres innenfor tradisjonen med sin grove satire som ikke la fingrene imellom. Den gamle komedie, som Aristofanes virket innenfor, var en del av de vellystige dionysiske festivaler i Athen. I hans antikrigsdrama Lysistrata (411 f.Kr.) går kvinnene til seksuell streik for å få slutt på Peloponneskrigen og tvinge mennene til forhandlingsbordet. Til ulike tider har Aristofanes framstått som et ikon for sosial, verbal og seksuell frigjøring.Særlig på 1700-tallet utfoldet den libertinske roman seg som en egen sjanger, særlig i Frankrike, inntil sjangeren effektivt ebbet ut med den franske revolusjon. Tematikken var preget av kritikk mot kirken, det etablerte samfunn og med et sterkt erotisk tilsnitt. Den franske forfatteren Claude Prosper Jolyot de Crébillon (1707–1777), noe enkelt karakterisert som «psykolog og pornograf», men etter dagens mer nøytrale vurdering var han knapt noen av delene. I flere frimodige romaner, blant annet L'Écumoire («Skummeskjen», 1734), et pikant eventyr om fyrstelig elskov, utfordret han kirken og religionen. Denne radikalisme plasserte Crébillon på linje med andre opplysningsforfattere, og satte ham i fengsel for en tid. Til tross for to fengselsdommer bak seg og rykte for å være en utuktig forfatter, klarte han på forunderlig vis å bli kongelig sensor i 1759.Det er mange forbindelseslinjer fra Crébillon til senere forfattere, blant annet Denis Diderots første og anonymt utgitte roman Les bijoux indiscrets (De åpenhjertelige juveler, 1748). Det er en allegori som framstiller kong Ludvig XV som en sultan av Congo og som eier en magisk ring som får kvinners «juveler» (det vil si deres kjønnsorgan) til å snakke. Det eksisterte allerede en fransk tradisjon kalt fabliau, som var en spøkefull og ofte grov fortelling som ble skrevet eller framført av trubadurer på 1200-tallet. Det er mulig at Diderot fant en inspirasjon i den grovkornete fabliau Le Chevalier Qui Fist parler les Cons, om en ridder som fikk kroppsåpninger både foran og bak til å snakke, skrevet av en viss Garin (Guérin eller Gwaryn).En annen forbindelse fra Crébillon kan være den filosofiske forfatteren Charles Montesquieu (1689–1755) og hans Lettres persanes (1721) – norsk oversettelse i 1998 som Persiske brev. Romanen forteller om erfaringene til to persiske adelsmenn, Usbek og Rica, som reiser gjennom Frankrike. Boken var inspirert av den franske oversettelsen av den arabisk-persiske Tusen og en natt, og som frambrakteen rekke mer eller mindre pikante kunsteventyr i Europa, særlig i Frankrike. Mens de to perserne reiser sender de brev hjem om hva de opplever, og mottar brev hjemmefra hvor de ble informert om den seksuelle lengselen som vokste i haremet. Besatt av elskovsminner om sin herre går de utilfredse kvinner rastløse rundt og lengter, kun omgitt av sadistiske evnukker som er fratatt muligheten til å forgripe seg på de yndige kvinnene. Haremsskildringene er antagelig kalkulert tettest i begynnelsen og slutten av boken, og som derfor ble en sensasjon og oversatt de fleste europeiske språk. Ludvig Holberg måtte i epistel 111 «tilstaaer, at det er et Mesterstykke: thi jeg finder fast paa hvert Blad Tanker, som ere ugemeene (= overraskende).»Likevel var Montesquieus hensikt ikke å skrive en lidderlig roman, men på fordekt vis beskrive og til dels kritisere Frankrike som samfunn sett gjennom de vantro øynene til to utlendinger. Han beskrev kongen som en «trollmann» med «makt over undersåttenes sinn» og en annen trollmann som kalles paven med en matematisk umulighet i beskrivelsen av treenigheten, «tre er bare én».Andre innenfor samme tradisjon, men vesensforskjellige er marki de Sades L'Histoire de Juliette, 1797-1801; Choderlos de Laclos' Les Liaisons dangereuses, 1782; og John Wilmots drama Sodom, or the Quintessence of Debauchery (Sodomi, eller Kvintessensen av skjørlevnet, 1684) som øyeblikkelig ble forbudt og utgivelsen ødelagt. Skjønt det er heftet tvil om Wilmot er den faktiske forfatteren. Andre kjente og beryktede utgivelser er Histoire de Dom Bougre, Portier des Chartreux (1741) og filosofen marki d’Argens' Thérèse Philosophe (1748). Sistnevnte ble hovedsakelig betraktet som pornografisk, et rykte som førte til stort salg på 1700-tallet, men romanen representerte også en offentlig lidderlighet, også hos en del av tankene til philosophes, en gruppe franske intellektuelle fra opplysningstiden. Romanen framstiller ikke bare den seksuelle undertrykkelsen av kvinner på 1700-tallet, men også de religiøse autoriteters utnyttelse via vellystige handlinger.Mens de færreste litteraturforskere har ønsket å forholde seg til libertinsk litteratur, har Robert Darnton, en amerikansk kulturhistoriker, spesialisert seg på 1700-tallets franske litteratur. Blant hans verker er The Forbidden Best-Sellers of Prerevolutionary France fra 1996.
== Kjente libertinere ==
En del kjente libertinere som ikke er nevnt overfor:
Tallulah Bankhead
Ivan Barkov
Charles Baudelaire
Lord Byron
John Cleland
Aleister Crowley
Otto Gross
Sebastian Horsley
Lorenzo Da Ponte
Arthur Rimbaud
Matthew Turner
Paul Verlaine
== Se også ==
Hellfire Club
Hedonisme
The Libertines (band)
== Referanser == | Libertiner og libertinisme har i dag den nedsettende betydningen «nytelsessyk, utsvevende, vellysting»,Caprona, Yann de (2013): Norsk etymologisk ordbok, Oslo: Kagge forlag, s. 813 det vil si en person som lever fritt og uavhengig i henhold til gjeldende moral, og som uhemmet omfavner personlige nytelser, især seksuelle. | 200,359 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Carl_Frederik_Balslev | 2023-02-04 | Carl Frederik Balslev | ['Kategori:Artikler hvor akademisk grad hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor gravlagt hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Biskoper i Ribe stift', 'Kategori:Dannebrogordenen', 'Kategori:Danske lutherske prester', 'Kategori:Dødsfall 11. mars', 'Kategori:Dødsfall i 1895', 'Kategori:Fødsler 10. januar', 'Kategori:Fødsler i 1805', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Nordfyns kommune', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Carl Frederik Balslev (født 10. januar 1805 i Hårslev på Fyn, død 11. mars 1895) var en dansk luthersk prest.
Han var sønn av sogneprest Rasmus Balslev og Anne Salome Lautrup. Han giftet seg i 1833 med Ulrikke Christine Boesen, datter av renteskriver og senere justisråd Johannes Boesen. To år etter hustruens død giftet Balslev seg i 1839 med hennes søster, Louise Eleonore Boesen. Tre år etter hennes død giftet han seg i 1853 med Maria Elise Hansen, datter av sogneprest Jep Hansen. Carl Frederik og Maria Elises datter Ingeborg Dorthea giftet seg med hudlege og nobelprisvinner Niels Ryberg Finsen.Han hadde studentereksamen fra Odense Katedralskole fra 1822 og teologisk embedseksamen fra Københavns Universitet fra 1827. De neste seks årene var han værende i København, der han virket som lærer. Balslev var sogneprest i Vejerslev og Blidstrup på Mors 1833–1850, sogneprest i Ribe domkirke og stiftsprost i Ribe 1850–1860, sogneprest i Nørre Broby på Fyn 1860–1867 samt biskop i Ribe fra 1867 til sin død. Han skrev en meget benyttet lærebok i bibelhistorie og en katekismeforklaring for allmueskolen og konfirmasjonsundervisning. Balslevs katekismeforklaring fortrengte etterhvert Lærebog i den evangelisk-christelige Religion.Han ble tildelt storkorset av Dannebrogordenen i 1892 og en æresdoktorgrad i teologi ved Københavns Universitet i 1883.
| Carl Frederik Balslev (født 10. januar 1805 i Hårslev på Fyn, død 11. mars 1895) var en dansk luthersk prest.
Han var sønn av sogneprest Rasmus Balslev og Anne Salome Lautrup. Han giftet seg i 1833 med Ulrikke Christine Boesen, datter av renteskriver og senere justisråd Johannes Boesen. To år etter hustruens død giftet Balslev seg i 1839 med hennes søster, Louise Eleonore Boesen. Tre år etter hennes død giftet han seg i 1853 med Maria Elise Hansen, datter av sogneprest Jep Hansen. Carl Frederik og Maria Elises datter Ingeborg Dorthea giftet seg med hudlege og nobelprisvinner Niels Ryberg Finsen.Han hadde studentereksamen fra Odense Katedralskole fra 1822 og teologisk embedseksamen fra Københavns Universitet fra 1827. De neste seks årene var han værende i København, der han virket som lærer. Balslev var sogneprest i Vejerslev og Blidstrup på Mors 1833–1850, sogneprest i Ribe domkirke og stiftsprost i Ribe 1850–1860, sogneprest i Nørre Broby på Fyn 1860–1867 samt biskop i Ribe fra 1867 til sin død. Han skrev en meget benyttet lærebok i bibelhistorie og en katekismeforklaring for allmueskolen og konfirmasjonsundervisning. Balslevs katekismeforklaring fortrengte etterhvert Lærebog i den evangelisk-christelige Religion.Han ble tildelt storkorset av Dannebrogordenen i 1892 og en æresdoktorgrad i teologi ved Københavns Universitet i 1883.
== Referanser == | Carl Frederik Balslev (født 10. januar 1805 i Hårslev på Fyn, død 11. | 200,360 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Hopen | 2023-02-04 | Hopen | ['Kategori:25°Ø', 'Kategori:76°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Bosetninger på Svalbard', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Øyer på Svalbard'] | Hopen er ei øy som utgjør en del av Svalbard. Øya ligger i Barentshavet 185 km øst for sydspissen av Spitsbergen. Øya er 33 km lang, 2 km brei og fredet, bortsett fra en meteorologisk stasjon med en besetning på fire er øya ubebodd.
| Hopen er ei øy som utgjør en del av Svalbard. Øya ligger i Barentshavet 185 km øst for sydspissen av Spitsbergen. Øya er 33 km lang, 2 km brei og fredet, bortsett fra en meteorologisk stasjon med en besetning på fire er øya ubebodd.
== Bakgrunn ==
Hopen er omkranset av is store deler av vinteren. I denne perioden får Hopen stadig besøk av isbjørn og fjellrev.
Det verserer forskjellige historier om hvordan øya ble oppdaget, men sannsynligvis var det Thomas Marmaduke som først så øya i 1613. Han var en engelsk hvalfanger som arbeidet for Det moskovittiske kompani i London. Han gav øya navnet Hope Island, sannsynligvis etter skuta hans, «Hopewell».
Sørspissen av øya heter Kapp Thor etter fiskeriinspektør Thor Iversen som også besteg Iversenfjellet (1924) og ga navn til Iversengrunnen sørøst av Hopen.
Hopen ble fredet som naturreservat 26. september 2003. Hele øya er fredet bortsett fra et lite område rundt Meteorologisk institutts stasjon. Det er fire ansatte stasjonert på Hopen, alle fra instituttet.
== Andre verdenskrig ==
I juni–juli 1942 ble 24 fartøyer i den østgående konvoien PQ17 senket øst for Hopen og mange omkom. Den 4. november ble det sovjetiske dampskipet «Dekabrist» på 7463 brt senket av tyske fly like sør for Hopen med 80 mann ombord. En av totalt fire livbåter som ble firt på sjøen og med 19 mann ombord, deriblant skipper Stepan Polikarpovic Beljajev, tok seg i land på sørspissen av Hopen. De fleste av de 19 omkom i løpet av vinteren, men skipperen, skipslegen og en matros overlevde oppholdet og ble hentet av den tyske ubåten U-703 som brakte dem til Harstad sommeren og høsten 1943.
Under andre verdenskrig bygde tyskerne en meteorologisk stasjon i Husdalen på den sørøstsiden av øya. Stasjonsbygningene brukes i dag av Norge og utgjør den meteorologiske stasjonen Hopen radio.
== Se også ==
Hopen-ulykken
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Detaljert kart over Hopen – I TopoSvalbard, interaktivt kart over Svalbard, fra Norsk Polarinstitutt
Hopen hos Svalbard Images
Hopen hos Meteorologisk institutt
http://www.sysselmannen.no/Forvaltningsplan_for_Hopen_naturreservat_Y49qh.pdf Forvaltningsplan for naturreservatet] hos Sysselmannen på Svalbard
Verneforskriften for Hopen fra lovdata
Kart over Hopen fra Sysselmannen på Svalbard
Bilder fra Hopen | Hopen-ulykken fant sted 28. august 1978 på øya Hopen da et sovjetisk bombefly av typen Tupolev Tu-16 styrtet i Werenskjoldfjellet. | 200,361 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Vetle_Skj%C3%A6rvik | 2023-02-04 | Vetle Skjærvik | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fotballspillere for HamKam', 'Kategori:Fotballspillere for Lillehammer FK', 'Kategori:Fotballspillere for Lillestrøm SK', 'Kategori:Fødsler 15. september', 'Kategori:Fødsler i 2000', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske fotballspillere', 'Kategori:Personer fra Lillehammer kommune', 'Kategori:Sider som er foreslått slettet'] | Vetle Skjærvik (født 15. september 2000) er en norsk fotballspiller som spiller for Lillestrøm.
| Vetle Skjærvik (født 15. september 2000) er en norsk fotballspiller som spiller for Lillestrøm.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Vetle Skjærvik – Transfermarkt
(en) Vetle Skjærvik – Soccerway
(no) Vetle Skjærvik – Norges Fotballforbund | Skjærvik er et tidligere fergested langs europavei 6 som ligger på vestsiden av Skjomen i Narvik kommune i Nordland. Stedet ligger fire kilometer sørøst for Vidrek og 11 kilometer sørvest for Narvik by. | 200,362 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Gammelofsen | 2023-02-04 | Gammelofsen | ['Kategori:Flommer i Norge'] | Gammelofsen var en ekstremflom (ofse) og skredkatastrofe i Gudbrandsdalen i det siste århundret f.Kr., det vil si mot avslutningen av førromersk jernalder. Arkeologiske utgravninger og tolkning av flomsedimenter tyder på at den kan ha vært like omfattende som de største ekstremflommene i historisk tid – som Storofsen i 1789.Gammelofsen skjedde i en periode (300 f.Kr.–ca. 100 e.Kr.) med spesielt fuktig klima i Nord-Europa. En mer velkjent katastrofe av veldig omfang i perioden er den kimbriske stormflo, som rammet nordsjøkysten rundt Tyskebukta mellom 120 og 114 f.Kr., og som skal ha utløst kimbrernes folkevandring. Ingen sammenheng mellom denne stormfloen og Gammelofsen – eller mulige skader etter Gammelofsen utenom Gudbrandsdalen – er dokumentert foreløpig.
Gammelofsen ble kjent gjennom utgravninger før bygging av ny E6 mellom Ringebu og Otta. Under disse arbeidene har en avdekket minst 16 flomkatastrofer i dette området siden siste istid, hvorav minst 3 tilfeller av ekstremflom. Gammelofsen er den best dokumenterte av disse.
| Gammelofsen var en ekstremflom (ofse) og skredkatastrofe i Gudbrandsdalen i det siste århundret f.Kr., det vil si mot avslutningen av førromersk jernalder. Arkeologiske utgravninger og tolkning av flomsedimenter tyder på at den kan ha vært like omfattende som de største ekstremflommene i historisk tid – som Storofsen i 1789.Gammelofsen skjedde i en periode (300 f.Kr.–ca. 100 e.Kr.) med spesielt fuktig klima i Nord-Europa. En mer velkjent katastrofe av veldig omfang i perioden er den kimbriske stormflo, som rammet nordsjøkysten rundt Tyskebukta mellom 120 og 114 f.Kr., og som skal ha utløst kimbrernes folkevandring. Ingen sammenheng mellom denne stormfloen og Gammelofsen – eller mulige skader etter Gammelofsen utenom Gudbrandsdalen – er dokumentert foreløpig.
Gammelofsen ble kjent gjennom utgravninger før bygging av ny E6 mellom Ringebu og Otta. Under disse arbeidene har en avdekket minst 16 flomkatastrofer i dette området siden siste istid, hvorav minst 3 tilfeller av ekstremflom. Gammelofsen er den best dokumenterte av disse.
== Referanser == | Gammelofsen var en ekstremflom (ofse) og skredkatastrofe i Gudbrandsdalen i det siste århundret f.Kr. | 200,363 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Fergesambandet_Grindjord%E2%80%93Skj%C3%A6rvik | 2023-02-04 | Fergesambandet Grindjord–Skjærvik | ['Kategori:Artikler i sjøfart-prosjektet', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Etableringer i 1938', 'Kategori:Europavei 6s historie i Nordland', 'Kategori:Narviks historie', 'Kategori:Opphør i 1972', 'Kategori:Tidligere fergesamband i Nordland', 'Kategori:Transport i Narvik'] | Fergesambandet Grindjord–Skjærvik er et tidligere fergesamband på europavei 6 som krysset Trong-Skjomen mellom Grindjord og Skjærvik i Narvik kommune i Nordland. Sambandet ble opprettet i september 1938, og ble avviklet ved åpningen av Skjombrua i november 1972.
I 1931 tok fergeselskapet AS Ferjedrift og vegvesenet opp spørsmålet om en fergeforbindelse over Skjomen, men uenighet om traséen til innlandslinja gjennom Hamarøy og Tysfjord fikk konsekvenser for realiseringen av prosjektet. Innlandslinja gjennom Ballangen frem til Ankenes' kommunegrense ble fullført i 1935, og like etter ble den bygd videre til Skjærvik. På østsiden var det veiforbindelse til Ankenesstrand. I 1937 ble det avsatt 78 800 kroner til bygging av kaianlegg på begge sider av Trong-Skjomen.
| Fergesambandet Grindjord–Skjærvik er et tidligere fergesamband på europavei 6 som krysset Trong-Skjomen mellom Grindjord og Skjærvik i Narvik kommune i Nordland. Sambandet ble opprettet i september 1938, og ble avviklet ved åpningen av Skjombrua i november 1972.
I 1931 tok fergeselskapet AS Ferjedrift og vegvesenet opp spørsmålet om en fergeforbindelse over Skjomen, men uenighet om traséen til innlandslinja gjennom Hamarøy og Tysfjord fikk konsekvenser for realiseringen av prosjektet. Innlandslinja gjennom Ballangen frem til Ankenes' kommunegrense ble fullført i 1935, og like etter ble den bygd videre til Skjærvik. På østsiden var det veiforbindelse til Ankenesstrand. I 1937 ble det avsatt 78 800 kroner til bygging av kaianlegg på begge sider av Trong-Skjomen.
== Historie ==
Klokken 15.30 den 23. september 1938 var det åpning av fergesambandet mellom Grindjord og Skjærvik der blant andre ordførerne fra Ankenes, Ballangen og Narvik kommuner var med på en overfart fra Narvik, via Ankenesstrand, til Grindjord og Skjærvik. Påfølgende dag startet selskapet Ferjedrift opp ordinære ruter med bilferga «Skjomen», som hadde en kapasitet på fire personbiler. Ruten fikk en frekvens på syv daglige avganger og seks på søn- og helligdager.Som følge av oppstarten etablerte Haugland & Sønn i Ballangen opp en bussrute mellom Narvik og Ballangen, og senere samme år opprettet Haugland en godsrute. En uke etter oppstarten ble trafikken beskrevet som «særdeles stor», og «økende fra dag til dag», og i løpet av 1938 ble det fraktet 6 500 personer og 600 biler og busser på strekningen.For driftsåret 1939–1940 vedtok Stortinget et driftstilskudd på inntil tre tusen kroner for å dekke Ferjedrifts beregnede underskudd på sambandet. Under andre verdenskrig ble bilferga «Ankenes», med en kapasitet på seks personbiler, satt inn på ruta.I 1949 ble Ferjedrift kjøpt opp av Kristian Ravn, og hans rederi overtok konsesjonen og materiellet på sambandet. «Ankenes», som ble omdøpt til «Røstein», hadde en daglig frekvens på ti avganger i hver retning. I 1952 ble det opprettet et trekantsamband, som også gikk langs Skjomen, med anløp av Kongsbakk.I juni 1952 ble «Dagmar» satt inn på sambandet. Natt til 2. september 1953 sprang skroget på ferga lekk utenfor Grindjord etter at belastningen ble for stor da det ble tatt ombord en 19 tonn tung gravemaskin som skulle fraktes til Bjerkvik. En midlertidig løsning ble brukt på sambandet frem til 1954, da nybygget «Virak» ble satt inn på ruten.I 1963 ble Skjomenveien kjørbar fra Kongsbakk til Trong-Skjomneset, noe som førte til opphør av ruten mellom Grindjord og Kongsbakk. «Virak» krysset Skjomen frem til nedleggelsen av sambandet mellom Grindjord og Skjærvik den 10. november 1972. Etter nedleggelsen gjensto kun de to sambandene mellom Bonnåsjøen og Sommarset, over Leirfjorden, og mellom Bognes og Skarberget over Tysfjorden langs europavei 6.
== Oversikt ==
== Takster ==
== Se også ==
Europavei 6' historie i Nordland
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Fotosamlinga i Narvik: «Virak» til kai i Grindjord (juli 1962). | Fergesambandet Grindjord–Skjærvik er et tidligere fergesamband på europavei 6 som krysset Trong-Skjomen mellom Grindjord og Skjærvik i Narvik kommune i Nordland. Sambandet ble opprettet i september 1938, og ble avviklet ved åpningen av Skjombrua i november 1972. | 200,364 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Adrara_San_Martino | 2023-02-04 | Adrara San Martino | ['Kategori:45°N', 'Kategori:9°Ø', 'Kategori:Artikler hvor provins hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Byer i Lombardia', 'Kategori:Kommuner i provinsen Bergamo', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Sider som bruker Timeline', 'Kategori:Slott i Italia'] | Adrara San Martino er en kommune i provinsen Bergamo i Lombardia i Italia med 2214 innbyggere (2013).
| Adrara San Martino er en kommune i provinsen Bergamo i Lombardia i Italia med 2214 innbyggere (2013).
== Hovedattraksjoner ==
Hovedattraksjonen er en sognekirken San Martino fra 1400-tallet, bygget i hvit stein. Den huser malerier av Giovanni Carnovali, Francesco Coghetti og Giacomo Trecourt. Klokketårnet, med buevinduer, er også fra 1400-tallet.
Andre attraksjoner er helligdommen Santa Maria Annunciata fra 1600-tallet, det romanske religiøs komplekset Sant'Alessandro 1000-tallet, med fragmenter av fresker fra 1300-tallet, og ruiner av en festning fra middelalderen.
== Våpenskjold ==
Våpenskjoldet viser et mursteinstårn med et blått andreaskors, på hvit bakgrunn.
== Befolkningsutvikling ==
Tall fra ISTAT
== Se også ==
Adrara San Rocco, ved siden av Adrara San Martino
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Adrara San Martino – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | Adrara San Martino er en kommune i provinsen Bergamo i Lombardia i Italia med 2214 innbyggere (2013).demografi ISTAT. | 200,365 |
https://no.wikipedia.org/wiki/MF_%C2%ABHaram%C2%BB_(1965) | 2023-02-04 | MF «Haram» (1965) | ['Kategori:Artikler i sjøfart-prosjektet', 'Kategori:Artikler med skipslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fjord1-ferger', 'Kategori:MRF-skip', 'Kategori:Norske ferger', 'Kategori:Sjøfart i Møre og Romsdal', 'Kategori:Skip bygget i Norge', 'Kategori:Skip fra 1965', 'Kategori:Skipstubber', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2023-01'] | MF «Haram» (1965–2009), «Admiral Bay II» (fra 2009) er ei bilferje. Den tilhørte Møre og Romsdal Fylkesbåtar til 2002, Fjord 1 MRF til 2009. I 2009 ble skipet solgt til Box Marine Ltd. på Saint Vincent og Grenadinene. Til 2007 gikk ferja i rute fra Aukan til Vinsternes og fra Aukan til Edøya.
| MF «Haram» (1965–2009), «Admiral Bay II» (fra 2009) er ei bilferje. Den tilhørte Møre og Romsdal Fylkesbåtar til 2002, Fjord 1 MRF til 2009. I 2009 ble skipet solgt til Box Marine Ltd. på Saint Vincent og Grenadinene. Til 2007 gikk ferja i rute fra Aukan til Vinsternes og fra Aukan til Edøya.
== Eksterne lenker ==
(en) MF «Haram» – Den internasjonale sjøfartsorganisasjonen
Admiral Bay II ex. Haram Arkivert 4. februar 2015 hos Wayback Machine.. www.fjordfaehren.de | MF «Haram» (1965–2009), «Admiral Bay II» (fra 2009) er ei bilferje. Den tilhørte Møre og Romsdal Fylkesbåtar til 2002, Fjord 1 MRF til 2009. | 200,366 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Ongendus | 2023-02-04 | Ongendus | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dansker'] | Ongendus, kjent som Angantyr på dansk, var en konge av Danmark/danere regjerte rundt år 710, og er den første danske kongen kjent fra historiske dokumenter fra samme tid.
| Ongendus, kjent som Angantyr på dansk, var en konge av Danmark/danere regjerte rundt år 710, og er den første danske kongen kjent fra historiske dokumenter fra samme tid.
== Historisk bakgrunn ==
Han var muligens konge over et sterkere og mer samlet Danmark.
Ongendus regjeringstid var muligens etter en storhetstid av et stort Jyder kongedømme som varte fra 200 til 600, det kan også ha inkludert Kent og Isle of Wight fra år 400 men dette er mindre sannsynlig. ,Ongendus var nok involvert med konstruksjonen av Danevirke, siden den var under konstruksjon når han levde.
Han kan også ha grunnlagt Ribe, og forsterket Danevirke i 737.
== Litterære kilder ==
Rundt 710 besøkte Willibrord danene mens Ongendus hersket og fikk med seg 30 gutter for bruk i misjons arbeid. Ongendus blir beskrevet som mer vill enn noen andre beist og hardere enn stein. Men Willibrords beskrivelse må tas med en klype salt med tanke på at han fikk reise fritt i Ongendus rike og fikk ta med seg potensielle disipler.
== Videre lesing ==
Alcuin's Life of St. Willibrord, translated in C. H. Talbot, "The Anglo-Saxon Missionaries in Germany" (London and New York, 1954), especially pp. 9–10.
== Referanser == | Ongendus, kjent som Angantyr på dansk, var en konge av Danmark/danere regjerte rundt år 710, og er den første danske kongen kjent fra historiske dokumenter fra samme tid. | 200,367 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Eirik_Welo | 2023-02-04 | Eirik Welo | ['Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Biografistubber', 'Kategori:Fødsler 11. november', 'Kategori:Fødsler i 1976', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske filologer', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2022-04', 'Kategori:Vitenskapelig ansatte ved Universitetet i Oslo'] | Eirik Welo (født 11. november 1976) er en norsk filolog. Han er førstelektor i gammelgresk ved Institutt for filosofi, idé- og kunsthistorie og klassiske språk. Han har vært fast ansatt ved Universitetet i Oslo siden 2011. Han har sittet i instituttets ledergruppe siden 2011 og er undervisningsleder ved instituttet.
Han har oversatt Hippokrates' Om legekunsten, utgitt i serien Bokklubbens kulturbibliotek.
Welo er siden 2014 prodekan for studier ved Det humanistiske fakultet.
| Eirik Welo (født 11. november 1976) er en norsk filolog. Han er førstelektor i gammelgresk ved Institutt for filosofi, idé- og kunsthistorie og klassiske språk. Han har vært fast ansatt ved Universitetet i Oslo siden 2011. Han har sittet i instituttets ledergruppe siden 2011 og er undervisningsleder ved instituttet.
Han har oversatt Hippokrates' Om legekunsten, utgitt i serien Bokklubbens kulturbibliotek.
Welo er siden 2014 prodekan for studier ved Det humanistiske fakultet.
== Referanser == | Eirik Welo (født 11. november 1976) er en norsk filolog. | 200,368 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Ellen_Rees | 2023-02-04 | Ellen Rees | ['Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 4. september', 'Kategori:Fødsler i 1967', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Professorer ved Universitetet i Oslo'] | Ellen Rebecca Rees (født 4. september 1967) har vært professor i nordisk litteratur ved Senter for Ibsen-studier ved Universitetet i Oslo siden 2013. Hun har også tolv års erfaring som førsteamanuensis fra University of Oregon og Arizona State University, der hun hadde en rekke faglige lederverv.
Hun var prodekan for forskning og forskerutdanning ved HF-fakultetet i perioden 2015-2018 og er senterleder i perioden 2019-2023.
| Ellen Rebecca Rees (født 4. september 1967) har vært professor i nordisk litteratur ved Senter for Ibsen-studier ved Universitetet i Oslo siden 2013. Hun har også tolv års erfaring som førsteamanuensis fra University of Oregon og Arizona State University, der hun hadde en rekke faglige lederverv.
Hun var prodekan for forskning og forskerutdanning ved HF-fakultetet i perioden 2015-2018 og er senterleder i perioden 2019-2023.
== Eksterne lenker ==
(no) Publikasjoner av Ellen Rees i BIBSYS
(no) Publikasjoner av Ellen Rees i forskningsdokumentasjonssystemet CRIStin | Ellen Rebecca Rees (født 4. september 1967) har vært professor i nordisk litteratur ved Senter for Ibsen-studier ved Universitetet i Oslo siden 2013. | 200,369 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Leirskallbakken_(Oslo) | 2023-02-04 | Leirskallbakken (Oslo) | ['Kategori:10,8°Ø', 'Kategori:59,8°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Veier i Oslo', 'Kategori:Veier i bydel Nordstrand'] | Leirskallbakken (1–25; ingen partallsadresser) er en vei på Leirskallen i bydel Nordstrand i Oslo. Den går som blindvei nordover fra Leirskallen.
Veien fikk navn i 1952 etter Leirskallen gård (gnr./bnr. 180/1), som lå ved enden av veien.
| Leirskallbakken (1–25; ingen partallsadresser) er en vei på Leirskallen i bydel Nordstrand i Oslo. Den går som blindvei nordover fra Leirskallen.
Veien fikk navn i 1952 etter Leirskallen gård (gnr./bnr. 180/1), som lå ved enden av veien.
== Referanser ==
== Kilder ==
Knut Are Tvedt, red. (2010). «Leirskallbakken». Oslo byleksikon (5. utg.). Oslo: Kunnskapsforlaget. s. 330. ISBN 978-82-573-1760-7.
== Eksterne lenker ==
«Oslo kommune – Bydelsoversikt (L)». Oslo kommune. Arkivert fra originalen 29. juli 2014. Besøkt 22. august 2015. | Leirskallbakken (1–25; ingen partallsadresser) er en vei på Leirskallen i bydel Nordstrand i Oslo. Den går som blindvei nordover fra Leirskallen. | 200,370 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Carl_Axel_L%C3%B6wenhielm | 2023-02-04 | Carl Axel Löwenhielm | ['Kategori:Adelige svensker', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle mangler på Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor far hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor mor hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor søsken hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall i 1861', 'Kategori:En af rikets herrar', 'Kategori:Fødsler i 1772', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Stockholm', 'Kategori:Serafimerordenen', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Svenske diplomater', 'Kategori:Svenske generaler', 'Kategori:Svenske ministre', 'Kategori:Sverdordenen'] | Carl Axel Löwenhielm (født 3. november 1772, død 9. juni 1861) var en svensk greve, offiser med rang som generalløytnant, diplomat, «En af rikets herrar» og politiker, blant annet statsråd i perioden 1822–1839.
| Carl Axel Löwenhielm (født 3. november 1772, død 9. juni 1861) var en svensk greve, offiser med rang som generalløytnant, diplomat, «En af rikets herrar» og politiker, blant annet statsråd i perioden 1822–1839.
== Bakgrunn og unge år ==
Carl Axel Löwenhielm antas å ha vært sønn av Karl III i hans forhold med Augusta von Fersen, om det er korrekt var han i så fall kun halvsøsken med sin bror Gustaf Löwenhielm. Allerede i seksårs alder ble han innskrevet som fenrik ved garden (svensk: lifgardet). Sammen med sin bror ble han i 1781 sendt til Strasbourg der han studerte ved Universitetet i Strasbourg og ble uteksaminert i 1785. Tilbake i Sverige avla han i 1787 den såkalte kansliexamen og begynte året etter tjeneste i garden.
== Karrière ==
Löwenhielm deltok i krigen i Finland årene 1788-1790, utmerket seg ved flere tilfelle og ble tatt til fange av russerne ved retretten fra Vyborg. Han ble snart etter ordre fra Gustav III utvekslet og var i årene 1791-1795 svensk diplomat i (såkalt legationskavaljer) i Konstantinopel. Tilbake i Sverige ble Löwenhielm i 1797 major i garden og kammerherre for den unge dronningen, Frederike av Baden. Han tjenestegjorde i Pommern 1807 og ble i 1808 overadjutant hos kong Gustav IV Adolf.
Under Finskekrigen tjenstegjorde Löwenhielm ved grensen mot Norge og på Åland i 1809 og ble samme år oberstløytnant ved Kronobergs regemente. I 1810 ble han kabinettskammerherre hos kronprins Karl XIV Johan. I år 1811 ble han utnevnt til sjef for Västgöta-Dals regemente og i 1812 til generaladjutant. Samme år ble han svensk envoyé i St. Petersburg og var det i årene 1812-1818. Det var Carl Axel Löwenhielm som inngikk den viktige avtalen med Russland den 5. april 1812, som la grunnen for 1812 års politikk ved å garantere at Sverige fikk Russlands støtte ved overtakelsen av Norge, mot at landet oppga sitt krav på Finland.
Han fulgte tsar Alexander under hele krigen mot Napoléon Bonaparte i Russland, Tyskland og Frankrike i årene 1812-1814 og deltok som Sveriges utsending ved i kongressen i Châtillon i 1814 og ved den store Wienerkongressen i årene 1814-1815.
I 1814 ble han utnevnt til generalmajor, i 1815 ble han generalløytnant og førte i årene 1816-1824 kommando over 8. infanteribrigaden. I 1816 ble han överstekammarjunkare. Først etter Karl XIV Johans tronbestigning i år 1818 ble den sivile embetsbanen åpnet; han ble i 1819 president i Krigskollegium og var statsråd fra 1822 til sommeren 1839, da han avgikk på grunn av alder og sykdom. Politisk var Carl Axel Löwenhielm sterkt konservativ, samtidig respekterte og fulgte han grunnloven og var sterk motstander av den såkalte indragningsmakten mot pressen, som kronprins og senere kong Karl Johan sterkt holdt fast ved.
Årene 1825-1826 tjenestegjorde han som ordförande i Styrelsen över fängelser och arbetsinrättningar i riket og var fra 1838 til sin død ordförande i Tabellkommissionen (forløper for Statistiska centralbyrån). I 1807 ble han innvalgt til styremedlem (svensk: ledamot) i Krigsvetenskapsakademien. I år 1857 var han ståthållare på Drottningholms og Svartsjö slott.
Carl Axel Löwenhielm var dypt religiøs og mystiker.
== Utmerkelser ==
Carl Axel Löwenhielm var En af rikets herrar, ridder av Serafimerordenen og kommandør av Sverdordenen.
== Bibliografi ==
Om hypothek-föreningar och deras nytta med afseende på Sveriges nuvarande ställning. Stockholm. 1832.
Tillägg till skriften Om hypothek-föreningar och deras nytta, med afseende på Sveriges nuvarande ställning. Stockholm. 1832.
Om communal-styrelsen och penitentiär-systemet. Stockholm: Norstedt. 1839.
Min lefvernes beskrifning. Stockholm: Hökerberg. 1923.
== Referanser ==
== Litteratur ==
Crusenstolpe, Magnus Jacob, nekrolog over Löwenhielm i Svea folkkalender s. 165, 1862.
Om Carl Axel Löwenhielm, fra Nordisk familjebok
Lazarus (1900). Svenska millionärer: minnen och anteckningar. 5. Stockholm. s. 375-383.
== Eksterne lenker ==
«Carl A Löwenhielm» Svenskt biografiskt lexikon (art av Carl-Fredrik Palmstierna), besøkt 15. februar 2015 (svensk) | | dsted = Stockholm | 200,371 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Ragnhild_Haga | 2023-02-04 | Ragnhild Haga | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor idrettsgren hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor sted presiseres med kvalifikator fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor søsken hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Norge under Vinter-OL 2018', 'Kategori:Deltakere for Norge under Vinter-OL 2022', 'Kategori:Deltakere under Ski-VM 2017', 'Kategori:Deltakere under Ski-VM 2019', 'Kategori:Deltakere under Ski-VM 2021', 'Kategori:Fødsler 12. februar', 'Kategori:Fødsler i 1991', 'Kategori:Juniorverdensmestere i langrenn', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Langrennsløpere under Vinter-OL 2018', 'Kategori:Langrennsløpere under Vinter-OL 2022', 'Kategori:Medaljevinnere under Vinter-OL 2018', 'Kategori:Norgesmestere i langrenn', 'Kategori:Norske langrennsløpere', 'Kategori:Norske orienteringsløpere', 'Kategori:Olympiske medaljevinnere i langrenn', 'Kategori:Olympiske mestere for Norge', 'Kategori:Personer fra Nannestad kommune', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:U23-verdensmestere i langrenn'] | Ragnhild Gløersen Haga (født 12. februar 1991 i Holter i Nannestad) er en norsk langrenns- og orienteringsløper som representerer Åsen Idrettslag og Raumar Orientering. Hun har også representert Idrettslaget Heming.
Haga ble individuell olympisk mester da hun vant 10 km fristil og olympisk mester i 4 × 5 km stafett sammen med Ingvild Flugstad Østberg, Astrid Uhrenholdt Jacobsen og Marit Bjørgen i Vinter-OL 2018 i Pyeongchang.
Hun er storesøsteren til Håvard Haga, Magne Haga og Anders Haga, og er niesen til Anders Bakken, som deltok for Norge i Vinter-OL 1980 i Lake Placid.Hun er siden 2022 gift med den tidligere langrennsløperen Øyvind Gløersen.
| Ragnhild Gløersen Haga (født 12. februar 1991 i Holter i Nannestad) er en norsk langrenns- og orienteringsløper som representerer Åsen Idrettslag og Raumar Orientering. Hun har også representert Idrettslaget Heming.
Haga ble individuell olympisk mester da hun vant 10 km fristil og olympisk mester i 4 × 5 km stafett sammen med Ingvild Flugstad Østberg, Astrid Uhrenholdt Jacobsen og Marit Bjørgen i Vinter-OL 2018 i Pyeongchang.
Hun er storesøsteren til Håvard Haga, Magne Haga og Anders Haga, og er niesen til Anders Bakken, som deltok for Norge i Vinter-OL 1980 i Lake Placid.Hun er siden 2022 gift med den tidligere langrennsløperen Øyvind Gløersen.
== Karriere ==
I ungdoms-OL 2009 i Polen vant hun fire medaljer: én gull-, én sølv- og to bronsemedaljer.Hun ble juniorverdensmester på 5 km fristil i Otepää i Estland i 2011, foran Kari Øyre Slind og Heidi Weng. Hun tok også gull på 4 × 3,3 km stafett og bronse på sprint klassisk. På stafetten gikk Martine Ek Hagen, Heidi Weng og Kari Øyre Slind de øvrige etappene.
På nasjonalt nivå tok hun gull på 3 × 5 km stafett i 2009 sammen med Tuva Toftdahl og Astrid Uhrenholdt Jacobsen, sølv på sprintstafett i 2010 sammen Tuva Toftdahl, sølv på 3 × 5 km stafett i 2012 sammen med Marte Monrad-Hansen og Astrid Uhrenholdt Jacobsen og sølv på samme distanse i 2013 sammen med Tuva Toftdahl Staver og Astrid Uhrenholdt Jacobsen.
I Tour de Ski 2014/15 kom hun på tredjeplass i prologen i Oberhof. På andre etappe endte hun på tiendeplass. Hun ble nummer fire sammenlagt.I ski-VM 2017 i Lahtis var Haga en del av den norske langrennstroppen. Hun var i utgangspunktet ikke tiltenkt plass på noen av distansene, men Ingvild Flugstad Østberg, som hadde hatt sviktende form i mesterskapet, sa fra seg sin plass slik at Haga fikk sin internasjonale mesterskapsdebut. Her endte hun på fjerdeplass, kun slått av sine norske lagvenninner Marit Bjørgen, Heidi Weng og Astrid Uhrenholdt Jacobsen.Hun tok sin første verdenscupseier i Ruka i Finland 26. november 2017, etter å ha fått beste tid på jaktstarten.Haga ble individuell olympisk mester i 10 km fristil i Vinter-OL 2018 i Pyeongchang. Hun ble også olympisk mester i 4 × 5 km stafett sammen med Ingvild Flugstad Østberg, Astrid Uhrenholdt Jacobsen og Marit Bjørgen. På den tredje etappen gikk Haga ut på tredjeplass, 29,8 sekunder bak OAR og Sverige. Hun tok igjen ca. 26 sekunder av forspranget, og ga dermed Marit Bjørgen et godt utgangspunkt på ankeretappen. På 30-kilometeren gikk Haga inn til tolvteplass.
Haga tok sitt første individuelle norgesmesterskap da hun vant 30 km i NM del 2 i Alta i 2018, på plassen foran Marit Bjørgen.
Haga ble tatt ut til OL 2022 i Beijing der hun gikk på det norske laget som ble nummer fem på stafett, hun ble nummer 29 på 15 km med skibytte og nummer 28 på 30 km fristil.
== Meritter ==
=== Olympiske leker ===
=== Verdensmesterskap ===
=== Verdenscupseiere, individuelt ===
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Ragnhild Haga – Olympics.com
(en) Ragnhild Haga – Olympedia
(en) Ragnhild Haga – FIS (langrenn)
Profil hos Norges Skiforbund | | fnavn = | 200,372 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Liste_over_Zambias_visepresidenter | 2023-02-04 | Liste over Zambias visepresidenter | ['Kategori:Visepresidenter', 'Kategori:Zambia'] | Dette er ei liste over Zambias visepresidenter. Visepresidenten er den nest høyeste stillingen i den utøvende greina i Republikken Zambia. Visepresidenten utnevnes av presidenten. Ifølge Zambias grunnlov vil visepresidenten automatisk bli president dersom en sittende president dør, men må arrangere valg innen 90 dager.
| Dette er ei liste over Zambias visepresidenter. Visepresidenten er den nest høyeste stillingen i den utøvende greina i Republikken Zambia. Visepresidenten utnevnes av presidenten. Ifølge Zambias grunnlov vil visepresidenten automatisk bli president dersom en sittende president dør, men må arrangere valg innen 90 dager.
== Visepresidenter ==
== Referanser == | Dette er ei liste over Zambias visepresidenter. Visepresidenten er den nest høyeste stillingen i den utøvende greina i Republikken Zambia. | 200,373 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Siri_Bj%C3%B8rkesett | 2023-02-04 | Siri Bjørkesett | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor idrettsgren hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler i 1983', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Norske sandvolleyballspillere', 'Kategori:Personer fra Trondheim kommune'] | Siri Bjørkesett (født 2. september 1983 i Trondheim) er en tidligere sandvolleyballspiller fra Stavanger. Hun la opp som aktiv utøver i 2011.
| Siri Bjørkesett (født 2. september 1983 i Trondheim) er en tidligere sandvolleyballspiller fra Stavanger. Hun la opp som aktiv utøver i 2011.
== Idrettskarriere ==
Hun startet å spille sandvolleyball i KFUM Stavanger Volleyball. I 2004 tok hun en bronsemedalje U23-klassen i junior-NM sammen med Tonje Reme Sand, som representerte Oslo Volley. Etter flere sesonger sammen med Tonje Reme Sand byttet hun makker i 2008, da hun begynte å konkurrere sammen med Ragnhild Aas. Sammen satte duoen Bjørkesett/Aas spor i det norske sandvolleyballmiljøet gjennom sammenlagtseier i norgestouren og en 4. plass i NM samme året. I 2009 deltok Bjørkesett og Aas i VM i Stavanger på det norske landslaget. I juni 2010 deltok Bjørkesett på nytt sammen med Aas i World Tour Stavanger. Hun avsluttet karrieren sammen med makkeren Vilde Sollvoll i 2011.
== Utdannelse ==
Hun har en mastergrad i geologi og arbeider som geolog.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Idrettsprofil på nettstedet This Is Volleyball. Besøkt 4. april 2021. | Siri Bjørkesett (født 2. september 1983 i Trondheim) er en tidligere sandvolleyballspiller fra Stavanger. | 200,374 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Malvik_Everk | 2023-02-04 | Malvik Everk | ['Kategori:Artikler hvor kartmodul mangler koordinater', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Etableringer i 1921', 'Kategori:Malviks historie', 'Kategori:Norske kraftselskaper', 'Kategori:Næringsliv i Malvik'] | Malvik kommunale kraftanlegg ble startet i 1921. Det var på dette tidspunktet fire ansatte. Navnet ble endret til Malvik Kommunale Elverk i 1963 og igjen til Malvik Everk i 1992.
Malvik Everk ble i 2001 omdannet til kommunalt foretak. 1. januar 2005 ble dette omdannet til aksjeselskap. Gjennomsnittlig var det ansatt 41 årsverk i 2010. Per juni 2011 var det 40 ansatte, derav fire lærlinger.
Malvik Everk ble drevet innenfor tre forretningsområder: nett, kraft og installasjon. I tillegg startet Malvik Everk og Nord-Trøndelag Elektrisitetsverk opp Malvik Fibernett og eide 50 prosent hver.
i 2012 det inngått avtale mellom Malvik kommune og TrønderEnergi AS om at Malvik Everk AS skal slås sammen med TrønderEnergi.
| Malvik kommunale kraftanlegg ble startet i 1921. Det var på dette tidspunktet fire ansatte. Navnet ble endret til Malvik Kommunale Elverk i 1963 og igjen til Malvik Everk i 1992.
Malvik Everk ble i 2001 omdannet til kommunalt foretak. 1. januar 2005 ble dette omdannet til aksjeselskap. Gjennomsnittlig var det ansatt 41 årsverk i 2010. Per juni 2011 var det 40 ansatte, derav fire lærlinger.
Malvik Everk ble drevet innenfor tre forretningsområder: nett, kraft og installasjon. I tillegg startet Malvik Everk og Nord-Trøndelag Elektrisitetsverk opp Malvik Fibernett og eide 50 prosent hver.
i 2012 det inngått avtale mellom Malvik kommune og TrønderEnergi AS om at Malvik Everk AS skal slås sammen med TrønderEnergi.
== Referanser == | Malvik kommunale kraftanlegg ble startet i 1921. Det var på dette tidspunktet fire ansatte. | 200,375 |
https://no.wikipedia.org/wiki/R%C3%A6ge_kirke | 2023-02-04 | Ræge kirke | ['Kategori:58°N', 'Kategori:5°Ø', 'Kategori:Artikler hvor arkitekt mangler på Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bispedømme hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor byggeår mangler på Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor område hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Kirker i Sola', 'Kategori:Kirker i Tungenes prosti', 'Kategori:LINK arkitektur', 'Kategori:Norske kirker fra 2009', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2022-12', 'Kategori:Usorterte stubber'] | Ræge kirke er en rektangulær kirke i tegl fra 2009 i Sola kommune, Rogaland. Arkitekter for bygget var Link Arkitektur. Kirken har 300 sitteplasser.
Det planlegges et byggetrinn 2.Det er kirkegård nordøst for kirken.
| Ræge kirke er en rektangulær kirke i tegl fra 2009 i Sola kommune, Rogaland. Arkitekter for bygget var Link Arkitektur. Kirken har 300 sitteplasser.
Det planlegges et byggetrinn 2.Det er kirkegård nordøst for kirken.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(no) «Ræge kirke». Kirkesøk. Den norske kirke.
Ræge menighet | Ræge kirke er en rektangulær kirke i tegl fra 2009 i Sola kommune, Rogaland. Arkitekter for bygget var Link Arkitektur. | 200,376 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Badulla | 2023-02-04 | Badulla | ['Kategori:6°N', 'Kategori:81°Ø', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder – geografi', 'Kategori:Byer på Sri Lanka', 'Kategori:Sider med kart'] | Badulla (singalesisk: බදුල්ල, tamilsk: பதுளை) er en by på det sentrale Sri Lanka, med et innbyggertall (per 2005) på cirka 42 000. Byen er hovedstad i Uva-provinsen, og de er hovedsakelig beskjeftiget med dyrking av te.
Badulla var sete for den singalesiske fyrsten som kontrollerte området, men ble så inkorporert i det britiske kolonirike. | Badulla (singalesisk: බදුල්ල, tamilsk: பதுளை) er en by på det sentrale Sri Lanka, med et innbyggertall (per 2005) på cirka 42 000. Byen er hovedstad i Uva-provinsen, og de er hovedsakelig beskjeftiget med dyrking av te.
Badulla var sete for den singalesiske fyrsten som kontrollerte området, men ble så inkorporert i det britiske kolonirike. | Badulla (singalesisk: බදුල්ල, tamilsk: பதுளை) er en by på det sentrale Sri Lanka, med et innbyggertall (per 2005) på cirka 42 000. Byen er hovedstad i Uva-provinsen, og de er hovedsakelig beskjeftiget med dyrking av te. | 200,377 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Halvor_Tj%C3%B8nn | 2023-02-04 | Halvor Tjønn | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor sted presiseres med kvalifikator fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 27. februar', 'Kategori:Fødsler i 1952', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske historikere', 'Kategori:Norske journalister', 'Kategori:Personer fra Skien kommune', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker'] | Halvor Tjønn (født 27. februar 1952 i Sandnessjøen i Nordland fylke) er en norsk journalist, historiker og forfatter.
| Halvor Tjønn (født 27. februar 1952 i Sandnessjøen i Nordland fylke) er en norsk journalist, historiker og forfatter.
== Liv og virke ==
Tjønn er oppvokst i Skien i Telemark. Han arbeidet som utenriksmedarbeider i Stavanger Aftenblad fra 1981 til 1986. Fra 1986 til 2014 var han utenriksmedarbeider i Aftenposten og arbeidet i tre ulike perioder som avisens korrespondent i Moskva. Den siste korrespondentperioden var fra 2010 til 2011. Mellom 2001 og 2010 arbeidet han som journalist i hovedsak med spørsmål tilknyttet islamistisk terrorisme, internasjonal migrasjon, innvandring og integrering. Fra 2014 arbeider han som uavhengig journalist, forfatter og foredragsholder, og skriver blant annet for Dag og Tid og Norges Forsvar. Han har kritisert avishusene for at de ved å si opp journalister med språk- og kulturekspertise undergraver sitt fortrinn som informasjonskilde.Tjønn tok hovedfag i historie i 1981 på en avhandling om Fossum Jernverk på 1600-tallet. I den populærhistoriske bokserien Sagakongene har han skrevet biografier om kongene Harald Hardråde og Olav Tryggvason. I 2006 skrev han en bok om vikingenes Russland.
I 2011 utgav han boka Muhammed - slik samtiden så ham, om de eldste skriftlige overleveringer fra muslimske historikere om religionsstifteren Muhammeds liv, slik de ble nedtegnet i de første generasjonene etter Muhammeds død.Høsten 2015 utgav Tjønn boken Russland blir til, en populærhistorisk framstilling av Russlands historie fra vikingtid og fram til og med Ivan den grusommes regime.
== Bibliografi ==
2006 Vikingenes Russland ISBN 978-82-91640-27-3
2010 Harald Hardråde ISBN 978-82-430-0558-7
2011 Muhammed - slik samtiden så ham ISBN 978-82-8265-008-3
2012 Olav Tryggvason ISBN 978-82-430-0580-8
2015 Russland blir til ISBN 978-82-826-5127-1
2016 Egil Skallagrimsson ISBN 978-82-91640-90-7
2020 Det russiske imperiet ISBN 978-82-826-5623-8
2022 Krig i vår tid ISBN 978-82-826-5645-0
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(no) Publikasjoner av Halvor Tjønn i BIBSYS
(no) Offisielt nettsted | Halvor Tjønn (født 27. februar 1952 i Sandnessjøen i Nordland fylke) er en norsk journalist, historiker og forfatter. | 200,378 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Frank_Cavendish_Lascelles | 2023-02-04 | Frank Cavendish Lascelles | ['Kategori:Ambassadører til Bulgaria', 'Kategori:Ambassadører til Iran', 'Kategori:Ambassadører til Romania', 'Kategori:Artikler hvor barn hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor far hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor gravlagt hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor mor hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor søsken hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Britiske ambassadører', 'Kategori:Britiske ambassadører til Russland', 'Kategori:Britiske ambassadører til Tyskland', 'Kategori:Dødsfall 2. januar', 'Kategori:Dødsfall i 1920', 'Kategori:Fødsler 23. mars', 'Kategori:Fødsler i 1841', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra London', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Frank Cavendish Lascelles (født 23. mars 1841 i London, død 2. januar 1920 samme sted) var en britisk diplomat. Han var ambassadør til Russland og Tyskland.
| Frank Cavendish Lascelles (født 23. mars 1841 i London, død 2. januar 1920 samme sted) var en britisk diplomat. Han var ambassadør til Russland og Tyskland.
== Liv og virke ==
Lascelles var femte sønn av Caroline Georgiana og William Saunders Sebright Lascelles. Han studerte ved Harrow School før han i 1861 trådte inn i den britiske utenrikstjeneste.
Han ble postert til Madrid, Paris, Roma, Washington, D.C. og Athen i underordnede stillinger.
Fra 20. mars til 10. oktober 1879 var han generalkonsul i Egypt, i Ismail Pasjas tid. Fra 1879 til 1887 var Lascelles generalkonsul i Sofia i Bulgaria, et land som oppstod i 1878 på grunn av Berlinkongressen.
Fra 1887 til 1891 var Lascelles minister i București i Romania. Fra 1891 til 1894 var han minister i Teheran i Persia, der han ble besøkt av sin niese Gertrude Bell. Hun beskrev en koleraepidemi som herjet sommeren 1892 i Teheran. Fra 1894 til 1895 var Lascelles ambassadør i St. Petersburg og fra 1895 til 1908 i Berlin. I hans embedstid der sendte keiser Vilhelm II Krüger-depesjen.
== Referanser == | Frank Cavendish Lascelles (født 23. mars 1841 i London, død 2. | 200,379 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Isaac_Lowthian_Bell | 2023-02-04 | Isaac Lowthian Bell | ['Kategori:Artikler hvor barn hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor far hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor medlem hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor mor hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor parti hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med politikerlenker fra Wikidata', 'Kategori:Britiske forretningsfolk', 'Kategori:Britiske ingeniører', 'Kategori:Dødsfall 20. desember', 'Kategori:Dødsfall i 1904', 'Kategori:Fødsler 18. februar', 'Kategori:Fødsler i 1816', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Metallurger', 'Kategori:Personer fra Newcastle upon Tyne', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Isaac Lowthian Bell (født 18. februar 1816 i Newcastle-upon-Tyne, død 20. desember 1904) var en britisk metallurg.
| Isaac Lowthian Bell (født 18. februar 1816 i Newcastle-upon-Tyne, død 20. desember 1904) var en britisk metallurg.
== Referanser ==
== Litteratur ==
Bell, Isaac Lowthian i Nordisk familjebok (2. utgave, 1904)
(sv) Bell, Isaac i Nordisk familjebok (2. utgave, 1922)
== Eksterne lenker ==
(en) Isaac Lowthian Bell hos Hansards parlamentsdebatter
(en) Isaac Lowthian Bell hos The Peerage | Isaac Lowthian Bell (født 18. februar 1816 i Newcastle-upon-Tyne, død 20. | 200,380 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Panos_Dimas | 2023-02-04 | Panos Dimas | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor institusjoner hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Biografistubber', 'Kategori:Fødsler 2. mai', 'Kategori:Fødsler i 1958', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Professorer ved Universitetet i Oslo', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2017-08'] | Panagiotis Dimas (gresk: Παναγιώτης Δήμας, født 2. mai 1958) er professor i filosofi ved Universitetet i Oslo og tidligere leder ved Det norske instituttet i Athen. Han fikk sin doktorgrad ved Princeton, USA, underviste der og arbeidet i England før han kom til Oslo. Han har vært bestyrer ved Filosofisk institutt, UiO, deltatt i flere utvalg og vært aktiv i debatten om universitetetspolitikk. | Panagiotis Dimas (gresk: Παναγιώτης Δήμας, født 2. mai 1958) er professor i filosofi ved Universitetet i Oslo og tidligere leder ved Det norske instituttet i Athen. Han fikk sin doktorgrad ved Princeton, USA, underviste der og arbeidet i England før han kom til Oslo. Han har vært bestyrer ved Filosofisk institutt, UiO, deltatt i flere utvalg og vært aktiv i debatten om universitetetspolitikk. | Panagiotis Dimas (gresk: , født 2. mai 1958) er professor i filosofi ved Universitetet i Oslo og tidligere leder ved Det norske instituttet i Athen. | 200,381 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Xenoproctis | 2023-02-04 | Xenoproctis | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dyr formelt beskrevet i 1896', 'Kategori:Praktskarabider', 'Kategori:Taksobokser uten klassifikasjoner'] | Xenoproctis er en slekt av biller som hører til undergruppen praktskarabider (Rutelinae) i den store familien skarabider (Scarabaeidae).
| Xenoproctis er en slekt av biller som hører til undergruppen praktskarabider (Rutelinae) i den store familien skarabider (Scarabaeidae).
== Utbredelse ==
Slekten er utbredt i Sentral-Afrika.
== Systematisk inndeling ==
Ordenen biller, Coleoptera
Underordenen Polyphaga
Overfamilien skarabider, Scarabaeoidea
Familien skarabider, (Scarabaeidae) Latreille, 1806
Underfamilien Praktskarabider, (Rutelinae) MacLeay, 1819
Stammen Rutelini MacLeay, 1819 – ikke i Europa
Gruppen Areodina
Slekten Xenoproctis Kolbe, 1896
Xenoproctis congoana Ohaus, 1903
Xenoproctis kivuana Bouchard, 1995
Xenoproctis ohausi Kolbe, 1896
Xenoproctis usambarica Ohaus, 1908
== Eksterne lenker ==
(en) Xenoproctis i Global Biodiversity Information Facility | * se Systematisk inndeling | 200,382 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Ketil_Hardy | 2023-02-04 | Ketil Hardy | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 8. juni', 'Kategori:Fødsler i 1970', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske fotografer', 'Kategori:Norske sakprosaforfattere', 'Kategori:Personer fra Trondheim kommune'] | Ketil Hardy (født 8. juni 1970 i Trondheim) er en norsk fotograf. Han vokste opp i Skien, og er også bosatt der. Han er yngste bror til fotograf Roger Hardy.
Hardy er utdannet ved Southampton Institute (nå Southampton University). Han har arbeidet som frilansfotograf siden 1996, og har fotografert mye i det lokale musikkmiljøet, og tatt presse- og omslagsbilder for band som Neperud, Third Brigade, Paal Flaata, Daniel Eriksen og ARCADIA-italian bastard core.
De siste årene har han samarbeidet med Rockeklubben i Porsgrunn, Skiensjazzdraget, Grenland Jazzforum, Parkjazz, Skien Musikkforum, Brekkerock, Ælj i solnedgang, Klosterøya live (Skien live), Lundetangen Pub, 1001 Watt og Kartfestivalen.
I 2010 ga Hardy ut boken Rockography 2010. Den ble folkefinansiert. Boken Rockography—Konsertbilder fra Skien/Porsgrunn/Telemark kom ut 15. desember 2013. Den siste ble støtte av kulturetaten i Skien kommune.
| Ketil Hardy (født 8. juni 1970 i Trondheim) er en norsk fotograf. Han vokste opp i Skien, og er også bosatt der. Han er yngste bror til fotograf Roger Hardy.
Hardy er utdannet ved Southampton Institute (nå Southampton University). Han har arbeidet som frilansfotograf siden 1996, og har fotografert mye i det lokale musikkmiljøet, og tatt presse- og omslagsbilder for band som Neperud, Third Brigade, Paal Flaata, Daniel Eriksen og ARCADIA-italian bastard core.
De siste årene har han samarbeidet med Rockeklubben i Porsgrunn, Skiensjazzdraget, Grenland Jazzforum, Parkjazz, Skien Musikkforum, Brekkerock, Ælj i solnedgang, Klosterøya live (Skien live), Lundetangen Pub, 1001 Watt og Kartfestivalen.
I 2010 ga Hardy ut boken Rockography 2010. Den ble folkefinansiert. Boken Rockography—Konsertbilder fra Skien/Porsgrunn/Telemark kom ut 15. desember 2013. Den siste ble støtte av kulturetaten i Skien kommune.
== Bibliografi ==
Rockography 2010
Rockography—Konsertbilder fra Skien/Porsgrunn/TelemarkPlateomslagBeat/NRK P3: Definitivt potensiale Vol. 2 (1995)
Roky Erickson-hyllest: Scandinavian Friends – A Tribute to Roky Erickson (2007)
Private Primate: For Every Sky There Is a You Vol. I (2010)
Svartahrid: Ex Inferi (2010)
Private Primate: For Every Sky There Is a You Vol. II (2010)
Private Primate: For Every Sky There Is a You Vol. III (2010)
Edgars: Edgars (2012)
John Peter and his Collaborators: All Is Forgiven (2012)
Paal Flaata: Wait By the Fire – Songs of Chip Taylor (2012)
Edgars: Edgars (2013)
El Cuero: El Cuero's Justice Live (2013)
Eyolf Dale: Hometown Interludes (2013)
Daniel Eriksen: Moonshine Hymns (2014)
Paal Flaata: Bless Us All – Songs of Mickey Newbury (2014)
Anne Gravir Klykken & Frøydis Grorud: Blåsang (2015)
Cecilie Authen: Astrid mi Astrid (2016)
Rune Klakegg & Scheen Jazzorkester: Fjon (2016)
Paal Flaata: Come Tomorrow – Songs of Townes Van Zandt (2016)
Neperud: So Unhip It Hurts (2017)
Daniel Eriksen: Narrative Boogie (2017)
John Peter and his Collaborators: Transparent Blue (2017)
Gard Nilssen's Acoustic Unity: Live In Europe (2017)
Paal Flaata: Love and Rain: The Athletic Sessions (2017)
John Peter and his Collaborators: Transparent Blue (2017)
Tusmørke: Fjernsyn i farver (2018)
== Utstillinger med konsertbilder ==
Sitt Ned kunst & Café: Djevelens Verk- ved scenekanten 5. juni — 30. juni 2010
Kafé K: Grenland Jazz (Bilder fra Grenland Jazzforums konserter 2011-2012 i anledning SMOG festivalen Arkivert 9. februar 2015 hos Wayback Machine..)
Rockheim: Rockography 7. mars — 7. mai 2014
Porsgrunn Bibliotek: Rockography 19. mai — 8. juni 2014
Ibsenhuset: Rockography 13. september — 13. oktober 2014
== Eksterne lenker ==
Photographer Ketil Hardy facebook sideOmtale av Rockography 2013Musikk fra Norge
Puls | Ketil Hardy (født 8. juni 1970 i Trondheim) er en norsk fotograf. | 200,383 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Personlig_videoreklame | 2023-02-04 | Personlig videoreklame | ['Kategori:Artikler som bør flettes', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Markedsføring'] | Personlig videoreklame (PVR) er en markedsføringsmetode, utformet som en kort videosnutt, på maks 2-3 minutter, som er laget kun for personen som mottar den. Den sendes digitalt, til personens personlige e-postadresse. Det vanligste er at avsender snakker inn i kameraet, og åpner sekvensen ved å si «hei, [fornavn på mottaker]».
Hovedpoenget med PVR er at det kan masseproduseres, uten at mottakeren føler det slik. Produksjonsprisen per video er relativt lav, og dermed kan man nå ut på personlig nivå til hundrevis- eller tusenvis på én gang. Man håndplukker hvilke bedrifter man ønsker å rette seg mot, og personlighetsnivået gjør at seerfrekvensen blir høy. Markedsføring handler om å få oppmerksomhet hos målgruppen sin, for å fremføre et salgsbudskap, og PVR er en effektiv metode for å oppnå dette.
Dette er en markedsmetodikk som brukes hovedsakelig innen B2B-markedet.
| Personlig videoreklame (PVR) er en markedsføringsmetode, utformet som en kort videosnutt, på maks 2-3 minutter, som er laget kun for personen som mottar den. Den sendes digitalt, til personens personlige e-postadresse. Det vanligste er at avsender snakker inn i kameraet, og åpner sekvensen ved å si «hei, [fornavn på mottaker]».
Hovedpoenget med PVR er at det kan masseproduseres, uten at mottakeren føler det slik. Produksjonsprisen per video er relativt lav, og dermed kan man nå ut på personlig nivå til hundrevis- eller tusenvis på én gang. Man håndplukker hvilke bedrifter man ønsker å rette seg mot, og personlighetsnivået gjør at seerfrekvensen blir høy. Markedsføring handler om å få oppmerksomhet hos målgruppen sin, for å fremføre et salgsbudskap, og PVR er en effektiv metode for å oppnå dette.
Dette er en markedsmetodikk som brukes hovedsakelig innen B2B-markedet.
== Eksterne lenker ==
Hvordan brukes PVR? | Personlig videoreklame (PVR) er en markedsføringsmetode, utformet som en kort videosnutt, på maks 2-3 minutter, som er laget kun for personen som mottar den. Den sendes digitalt, til personens personlige e-postadresse. | 200,384 |
https://no.wikipedia.org/wiki/H%C3%A5pnesbrua | 2023-02-04 | Håpnesbrua | ['Kategori:13°Ø', 'Kategori:64°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Broer på E6 (Norge)', 'Kategori:Referanser til Ev6', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2022-06', 'Kategori:Usorterte stubber', 'Kategori:Veibroer i Trøndelag'] | Håpnesbrua er en 47 meter lang bjelkebro i betong over Namsen på E6 ved Namsskogan i Nord-Trøndelag. Den er 4,9 meter brei og brede kjøretøyer kan ikke passere hverandre på brua.
Den 8. februar 2015 ble brua stengt da dekket gikk i oppløsning. Den ble åpnet dagen etter. Eneste alternativ vei mellom Trøndelag og Nordland var fylkesvei 17 eller over Sverige, store omveier.
| Håpnesbrua er en 47 meter lang bjelkebro i betong over Namsen på E6 ved Namsskogan i Nord-Trøndelag. Den er 4,9 meter brei og brede kjøretøyer kan ikke passere hverandre på brua.
Den 8. februar 2015 ble brua stengt da dekket gikk i oppløsning. Den ble åpnet dagen etter. Eneste alternativ vei mellom Trøndelag og Nordland var fylkesvei 17 eller over Sverige, store omveier.
== Referanser == | | banebredde = 4,9 | 200,385 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Toto | 2023-02-04 | Toto | ['Kategori:Alle artikler som trenger flere eller bedre referanser', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sosiale medier-lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger flere eller bedre referanser 2015-12', 'Kategori:Band etablert i 1976', 'Kategori:Studiomusikere fra USA', 'Kategori:Toto'] | For mannsnavnet, se Toto (navn).Toto er et amerikansk rockeband som ble etablert i Los Angeles i 1977 av David Paich, Steve Lukather, Bobby Kimball, David Hungate og brødrene Steve og Jeff Porcaro.
Toto hadde sin største kommersielle suksess på 1980-tallet, og deres mest kjente sanger er blant andre «Hold the Line», «Georgy Porgy», «I'll Supply the Love», «Rosanna», «Africa», «I'll Be over You», «Pamela» og «Stop Loving You», som alle ble gitt ut som singler. Per 2010 hadde bandet solgt nesten 30 millioner album.
| For mannsnavnet, se Toto (navn).Toto er et amerikansk rockeband som ble etablert i Los Angeles i 1977 av David Paich, Steve Lukather, Bobby Kimball, David Hungate og brødrene Steve og Jeff Porcaro.
Toto hadde sin største kommersielle suksess på 1980-tallet, og deres mest kjente sanger er blant andre «Hold the Line», «Georgy Porgy», «I'll Supply the Love», «Rosanna», «Africa», «I'll Be over You», «Pamela» og «Stop Loving You», som alle ble gitt ut som singler. Per 2010 hadde bandet solgt nesten 30 millioner album.
== Historie ==
Da de dannet Toto var medlemmene allerede etablerte studiomusikere, og de var derfor kjent i bransjen; dette innebar at bandet ikke hadde den typiske etableringsfasen med å forsøke å få spillejobber på ulike klubbscener eller å dra i havn et platekontrakt med et stort plateselskap.
Flere av bandmedlemmene har i årenes løp samarbeidet med artister som Michael Jackson, Steely Dan, Santana, Stevie Wonder, Miles Davis, Chicago, Elton John, Eric Clapton, Quincy Jones, Paul McCartney, Steve Vai, Joe Satriani, Lionel Richie og Olivia Newton-John. Boz Scaggs' kritikerroste album Silk Degrees inneholdt for eksempel flere spor som var skrevet av Paich, Hungate og Jeff Porcaro, og de var også musikere på albumet. David Paich skrev «Lady Love Me (One More Time)» sammen med James Newton Howard, Steve Porcaro skrev «Human Nature» for Michael Jackson og Steve Lukather skrev sammen med Jay Graydon «Turn Your Love Around» for George Benson. Lukather vant en Grammy i 1983 da «Turn Your Love Around» fra albumet The George Benson Collection ble kåret til beste R&B-låt. Toto spilte ofte sammen med svenske Ted Gärdestad på konserter før de selv slo igjennom for alvor. Dette kan være en av forklaringene på at Totos «Hold the Line» og Gärdestads «Satellit» har mange fellestrekk. En annen forklaring kan være at Janne Schaffer, som spilte sammen med Toto på «Hold the Line» året før «Satellit» ble gitt ut, også spilte riffet på «Satellit».
Bandets medlemmer diskuterte frem og tilbake hva de skulle kalle seg. De ville ha et enkelt bandnavn, som kunne uttales likt over hele verden. Etter at Jeff Porcaro hadde sett filmen Trollmannen fra Oz, begynte han å skrive navnet «Toto» på alle innspillinger de hadde. Da de etter hvert måtte bestemme seg for et navn, startet de å undersøke hva ordet Toto betyr; det er latin og betyr «alt», og det passet godt ettersom de ønsket å spille i mange forskjellige stilarter.
=== Plateutgivelser 1977–1982 ===
==== Toto ====
I 1978 ga bandet ut sitt første album, Toto. Logoen på coveret er et sverd som står med spissen ned, og i diverse varianter har det nærmest blitt bandets logo i ettertid. Albumet inneholdt ti sanger; «Childs Anthem (Instrumental)», «I'll Supply the Love», «Georgy Porgy», «Manuela Run», «You are the Flower», «Girl Goodbye», «Takin' it Back», «Rockmaker», «Hold the Line» og «Angela». Alle sangene er skrevet av David Paich unntatt «You are the Flower», som ble skrevet av Bobby Kimball og David Paich, og «Takin' it Back» som er skrevet av Steve Porcaro. Låta «Hold the Line» ble en monsterhit og klatret til topps på hitlistene.
==== Hydra ====
I 1979 ga de ut sitt andre album, Hydra. Logoen på coveret er Steve Porcaro som står og ser ned på bakken med et sverd i hånden. Bakgrunnen er blå. Dette albumet inneholdt derimot åtte sanger; «Hydra», «St. George and the Dragon», «99», «Lorraine», «All us Boys», «Mama», «White Sister» og «A Secret Love». Sistnevnte er skrevet av Steve Porcaro, ellers er alle skrevet av David Paich. Mange hevder at dette er deres mest mystiske album noensinne og også kanskje det beste.
==== Turn Back ====
Etter Hydra, dreide Totos musikk en helt annen vei enn den hadde gjort før. Et bevis på dette er plata Turn Back, som er deres tredje album. Det ble gitt ut for første gang i 1981. Plata inneholder sangene «Gift With a Golden Gun», «English Eyes», «Live for Today», «A Million Miles Away», «Goodbye Elenore», «I Think I Could Stand You Forever», «Turn Back» og «If It's the Last Night». Dette albumet inneholdt mest ballader, og ble derfor ikke noen stor slager, men allikevel et minneverdig album for Toto-fans.
==== Toto IV ====
I april 1982 ga de ut deres mestselgende album noensinne; Toto IV. Plata inneholder sangene «Rosanna», «Make Believe», «I Won't Hold You Back», «Good For You», «It's a Feeling», «Afraid of Love», «Lovers in the Night», «We Made It», «Waiting For Your Love» og selvfølgelig bandets første og eneste 1.-plass på Billboard Hot 100-listen, «Africa». «Rosanna» og «Africa» er noen av bandets mest kjente sanger, og de er skrevet av David Paich.
=== 1984–1995 ===
Etter de fire første albumene var bandet gjennom flere utskiftninger i besetningen. Rett etter utgivelsen av Toto IV ble David Hungate erstattet av Mike Porcaro, som hadde medvirket som studiomusiker på albumet. Hungate sluttet for å satse på en karriere som studiomusiker i Nashville. Da de begynte på sitt femte album, Isolation, forlot også Bobby Kimball bandet og han ble erstattet av Fergie Frederiksen. Isolation-albumet er forøvrig bandets mest vestkyst-rock pregede album.
Da de begynte på sitt sjette album, Fahrenheit, ble Fergie Frederiksen erstattet av Joseph Williams, som forøvrig er sønn av den kjente filmmusikk-komponisten John Williams. Våren 1987 forlot også Steve Porcaro bandet, fordi han trodde mer på en solokarriere enn å spille i band. Han ble ikke erstattet. Et år senere var albumet The Seventh One klart for utgivelse, og det er også et av de mest kjente albumene de har laget.
Etter utgivelsen av samlealbumet Past to Present 1977–1990, som inneholdt fire nye låter med vokalisten Jean Michel Byron, ble albumet Kingdom of Desire utgitt, hvor gitaristen Steve Lukather er vokalist. 5. august 1992 døde trommeslager Jeff Porcaro. Jeff Porcaro ble erstattet av Simon Phillips.
=== 1995–2008 ===
I 1995 ga de ut albumet Tambu, med sanger som «I Will Remember», «The Road Goes On» og hiten «If You Belong to Me». Fire år senere kom de ut med studioalbumet Mindfields og konsertalbumet Livefields.
I 2003 spilte de inn Through the Looking Glass, et album med de sangene som fikk bandet sammen i begynnelsen av 1977, med klassikere som «Could You Be Loved», «House of the Rising Sun» og «While My Guitar Gently Weeps». Toto ga ut sine hittil siste album, Falling in Between tidlig i 2006 og Falling in Between Live i 2007. Singelen fra Falling in Between var «Bottom of Your Soul».
Fra 1998 til 2008 besto bandet av Bobby Kimball, David Paich og Steve Lukather fra originalbesetningen, dessuten Simon Phillips (trommer/perkusjon) og Mike Porcaro (bass). Keyboardist Greg Phillinganes vikarierte for David Paich fra 2004 til og med 2008. De har også hatt med seg Tony Spinner (gitar og koring) på konserter. De har i senere tid holdt konserter i Norge, under en norgesturné som en del av en større sommerturné hvor de spilte i Bodø 3. august og Trondheim 4. august, Ålesund 5. august, Haugesund 7. august og på Årdalstangen 8. august 2007. Leland Sklar (bass) var vikar for Mike Porcaro på denne turnéen.9. juni 2008 ble det kunngjort at gruppen var oppløst.
=== 2010: Toto gjør comeback ===
Sommeren 2010 gjorde bandet comeback med en turné i Europa til inntekt for bassisten Mike Porcaro, som har fått diagnosen ALS. På turneen spilte bandet to konserter i Norge, på Biri Travbane og på Tysnesfest. Besetningen på denne turneen var Steve Lukather, David Paich, Simon Phillips, Steve Porcaro, Joseph Williams og Nathan East. Oppvarmingsband på turneen var Manfred Mann's Earth Band.
=== 2012–2013: Ny turné ===
I 2012 dro Toto på en ny turné og spilte blant annet en konsert i Sandnes 8. august. Besetning på denne konserten var bl.a. Steve Lukather, David Paich, Simon Phillips, Steve Porcaro, Joseph Williams, Jenny Douglas, Nathan East og Mabvuto Carpenter. Oppvarmingsband på konserten i Sandnes var The Norwegian Fords.
=== 2014 ===
I januar 2014 annonserte trommeslager Simon Phillips at han hadde forlatt Toto for å fokusere på en solokarriere. Toto annonserte kort etter at Keith Carlock var blitt ansatt som Phillips' arvtaker, og at arbeidet på det nye albumet Toto XIV var i gang. Etter at albumet var ferdig innspilt dro Toto på turne sammen med sanger Michael McDonald. Grunnet Keith Carlocks kontrakt med bandet Steely Dan, hyrte bandet inn Shannon Forrest som vikar for Carlock.
=== 2015: Toto XIV ===
I mars 2015 slapp Toto sitt trettende studioalbum, Toto XIV. Kort tid før albumet ble sluppet, døde tidligere bassist Mike Porcaro av ALS. Toto startet så på en verdensturné i kjølvannet av det nye albumet. Shannon Forrest vikarierer fortsatt som trommeslager, og bandet hadde i en kort periode med seg originalbassist David Hungate. Etter at Hungate sluttet nok en gang, ble det kjent at Leland Sklar blir Totos nye bassist fra og med 2016.
== Medlemmer ==
=== Toto ===
Steve Lukather - gitarer, vokal, keyboard, mandolin (1976–2019)
David Paich - keyboard, vokal (1976–2019)
Joseph Williams - vokal (1986–1989, 2010–)
Steve Porcaro - keyboard, vokal (1976–1989, 2010–2019)
=== Turnémusikere ===
Shannon Forrest - trommer (2014–)
Leland Sklar - bass (2007–2008, 2016)
Nathan East - bass
Gregg Bissonnette - trommer
Lenny Castro - perkusjon (1979, 1982–1987, 2015–)
Jenny Douglas-Foote - vokal, kor (1990–1993, 1995, 1996–1997, 2011–2012, 2014–2017)
Mabvuto Carpenter - vokal, kor (2010–2017)
Shem von Shroeck - bass, kor (2018–)
=== Tidligere medlemmer ===
Mike Porcaro – bass, cello (1982–2015) (død)
David Hungate – bass (1976–1982, 2014–2015)
Jeff Porcaro – trommer, perkusjon (1976–1992) (død)
Bobby Kimball – vokal, keyboard (1976–1984, 1998–2008)
Fergie Frederiksen – vokal (1984–1985) (død)
Jean-Michel Byron – vokal (1990)
Simon Phillips – trommer, perkusjon, keyboard (1992–2014)
Greg Phillinganes – keyboard, synthesizere (2005–2008)
Keith Carlock - trommer, perkusjon (2014)
== Diskografi ==
=== Album ===
1978 Toto
1979 Hydra
1981 Turn Back
1982 Toto IV
1984 Isolation
1986 Fahrenheit
1988 The Seventh One
1992 Kingdom of Desire
1995 Tambu
1999 Mindfields
2003 Through the Looking Glass
2006 Falling in Between
2015 Toto XIV
=== Konsertalbum ===
1993 Absolutely Live
1999 Livefields
2004 Live in Amsterdam
2007 Falling in Between Live
2014 35th Anniversary Tour - Live in Poland
=== Samlealbum (utvalg) ===
1990 Past to Present 1977–1990
1995 Best Ballads
1998 Toto XX
2008 The Collection (samleboks)
=== Filmmusikk ===
1984 Dune
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en-US) Offisielt nettsted
(en) Toto (musical group) – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Toto (musical group) – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Toto på Apple Music
(en) Toto på Discogs
(en) Toto på MusicBrainz
(en) Toto på SoundCloud
(en) Toto på Spotify
(en) Toto på Songkick
(en) Toto på Last.fm
(en) Toto på Genius — sangtekster
(en) Toto på AllMusic
(en) Toto på Internet Movie Database
(da) Toto på Filmdatabasen
Toto på Twitter
Toto på Facebook
Toto på Facebook
Toto på YouTube
Toto på YouTube
Toto på YouTube
Toto på Myspace
totonetwork.com – Bandets offisielle fan-side
Bandets offisielle italienske side
Intervju med Toto (på engelsk)
Steve Lukathers side hvor han kunngjør at det er slutt for Toto | Toto og Totto er sjeldne mannsnavn og kvinnenavn med flere opprinnelser. | 200,386 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Rockland | 2023-02-04 | Rockland | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Katzenjammer-album', 'Kategori:Musikkalbum fra 2015', 'Kategori:Musikkstubber', 'Kategori:Normale stubber', 'Kategori:Stubber 2019-02'] | Rockland er et musikkalbum med Katzenjammer, utgitt i 2015.
| Rockland er et musikkalbum med Katzenjammer, utgitt i 2015.
== Sporliste ==
«Old de Spain» (Mats Rybø/Anne Marit Bergheim)
«Curvaceous Needs» (Marianne Sveen/Odd Nordstoga)
«Oh My God» (Solveig Heilo)
«Lady Grey» (Marianne Sveen)
«My Own Tune» (Ole-Kristian Honerud/Turid Jørgensen/Stian Kårstad)
«Shine Like Neon Rays» (Mats Rybø/Solveig Heilo)
«Driving After You» (Marianne Sveen)
«Flash In The Dark» (Mats Rybø/Anne Marit Bergheim)
«My Dear» (Solveig Heilo)
«Bad Girl» (Solveig Heilo)
«Rockland» (Mats Rybø/Anne Marit Bergheim)
== Medvirkende ==
=== Katzenjammer ===
Anne Marit Bergheim - vokal, instrumenter, låtskriver
Marianne Sveen - vokal, instrumenter, låtskriver
Solveig Heilo - vokal, instrumenter, låtskriver, artwork
Turid Jørgensen - vokal, instrumenter, låtskriver
=== Øvrige ===
Mannskor
Chris Sansom
Frithjof Hungnes
Hans Andreas Horntveth Jahnsen
Jacob Dobewall
Kristoffer Bonsaksen
Kåre Vestrheim
Marius Drogsås Hagen
Mike Hartung
Amund Maarud - gitar på Old de Spain og Curvaceous Needs
Jørgen Nordby - trommer på Rockland, fotograf
Victor Van Vugt - produsent, tekniker
Jacob Dobewall - tekniker
Jon Halvor Nysveen - tekniker
George Tanderø - miksing
Morgan Nicolaysen - mastering
== Eksterne lenker ==
Rockland | Rockland er et musikkalbum med Katzenjammer, utgitt i 2015. | 200,387 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Louis-Nicolas_Cl%C3%A9rambault | 2023-02-04 | Louis-Nicolas Clérambault | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Barokkomponister', 'Kategori:Dødsfall 26. oktober', 'Kategori:Dødsfall i 1749', 'Kategori:Franske komponister', 'Kategori:Franske organister', 'Kategori:Fødsler 19. desember', 'Kategori:Fødsler i 1676', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker'] | Louis-Nicolas Clérambault (1676–1749) var en fransk komponist og organist.
| Louis-Nicolas Clérambault (1676–1749) var en fransk komponist og organist.
== Liv og virke ==
Louis-Nicolas Clérambaults far, Dominique Clérambault, var medlem av Vingt-quatre Violons du Roy ved hoffet til Ludvig XIV av Frankrike, og sønnen begynte tidlig å lære fiolin- og cembalospill. Orgelundervisning fikk han av André Raison og komposisjon av Jean-Baptiste Moreau. I en alder av tretten år skrev han sin første Grand Motet og fikk senere organistpost ved kirkene Grands-Augustin og i 1710 Saint-Sulpice.
I 1705 gikk Clérambault i tjeneste ved hoffet. Oppgavene var å organisere konserter og skrive kantater. Etter Ludvigs XIVs død i 1715 flyttet hoffet til Paris.
Clérambault etterfulgte Guillaume Gabriel Nivers ved Maison de Saint-Louis i Saint-Cyr-l'École. Dette var en undervisningsinstitusjon opprinnelig opprettet på initiativ av Madame de Maintenon, Ludvigs XIVs elskerinne og senere morganatiske ektefelle. Formålet med institusjonen var å gi et utdanningstilbud til døtre av forarmede høyadelige. Clérambault gav musikkundervisning til elevene, spilte orgel og ledet flere kor. Samtidig utviklet han den typiske franske kantaten til å bli en slags miniopera, stort sett for sangstemme med cembalo- og gambeakkompagnement, i blant med fioliner og fløyte. I tråd med tidens smak var temaene hovedsakelig hentet fra gresk mytologi.
I 1719 etterfulgte Clérambault læreren André Raison som organist ved kirka Grands-Jacobins i Rue Saint-Jacques. Familien bodde i bydelen Saint-Germain des Prés, og blant naboene var musikerkolleger som Marc-Antoine Charpentier, André Campra, Jean-Philippe Rameau og Joseph Bodin de Boismortier.
Sønnene César-François Nicolas (rundt 1705–1760) og Évrard-Dominique Clérambault (1710–1790) ble organister og komponister. Etter Clérambaults død overtok César organistposten, og etter dennes død Évrard.
== Verk i utvalg ==
kirkelige korverk, motetter, hymner, Magnificat, Te Deum og annet
mer enn 25 verdslige kantater
sonater for fiolin og generalbass:
Premier livre de pièces de clavecin (1704), dansemusikk for cembalo i den franske barokktradisjonen prélude non mesuré («preludium uten taktangivelse»)
Premier livre d′orgue (1710), to suiter for orgel
== Musikkeksempel ==
Basse et dessus de trompette fra Premier Livre d’Orgue
== Referanser ==
== Litteratur ==
Catherine Cessac: Nicolas Clérambault. Fayard, Paris 1998, ISBN 2-213-60175-5
== Eksterne lenker ==
(en) Louis-Nicolas Clérambault – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Louis-Nicolas Clérambault på Apple Music
(en) Louis-Nicolas Clérambault på Discogs
(en) Louis-Nicolas Clérambault på MusicBrainz
(en) Louis-Nicolas Clérambault på Spotify
(en) Louis-Nicolas Clérambault på Last.fm
(en) Louis-Nicolas Clérambault på Last.fm
(en) Louis-Nicolas Clérambault på AllMusic
Orgelnoter, kantoreiarchiv.de
(en) Fritt tilgjengelige noter av Louis-Nicolas Clérambault i International Music Score Library Project | Louis-Nicolas Clérambault (1676–1749) var en fransk komponist og organist. | 200,388 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Parabyrsopolis | 2023-02-04 | Parabyrsopolis | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Biller formelt beskrevet i 1915', 'Kategori:Mexicos insekter', 'Kategori:Praktskarabider', 'Kategori:Taksobokser uten klassifikasjoner', 'Kategori:USAs insekter'] | Parabyrsopolis er en slekt av biller som hører til undergruppen praktskarabider (Rutelinae) i den store familien skarabider (Scarabaeidae).
| Parabyrsopolis er en slekt av biller som hører til undergruppen praktskarabider (Rutelinae) i den store familien skarabider (Scarabaeidae).
== Utseende ==
En middelsstor, avlang, brunrød skarabide.
Undersiden er kledt med lyse hår.
== Levevis ==
Arten lever hovedsakelig i høytliggende furu- og eikeskog. De voksne billene flyr om natten og kommer til lys.
== Utbredelse ==
Arten er utbredt i det vestlige Mexico og Arizona.
== Systematisk inndeling ==
Ordenen biller, Coleoptera
Underordenen Polyphaga
Overfamilien skarabider, Scarabaeoidea
Familien skarabider, (Scarabaeidae) Latreille, 1806
Underfamilien Praktskarabider, (Rutelinae) MacLeay, 1819
Stammen Rutelini MacLeay, 1819
Gruppen Areodina
Slekten Parabyrsopolis Ohaus, 1915
Parabyrsopolis chihuahuae (H.W. Bates, 1888)
== Kilder ==
Generic Guide to New World Scarab Beetles - Parabyrsopolis [1]
== Eksterne lenker ==
(en) Parabyrsopolis i Encyclopedia of Life
(en) Parabyrsopolis i Global Biodiversity Information Facility
(en) Parabyrsopolis hos ITIS
(en) Kategori:Parabyrsopolis chihuahuae – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
(en) Parabyrsopolis chihuahuae – galleri av bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons | * se Systematisk inndeling | 200,389 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Utleiemegler | 2023-02-04 | Utleiemegler | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder, mangler forekomst av', 'Kategori:Eiendomsmegling'] | En utleiemegler er et selskap eller person som driver megling av utleiekontrakter, forvaltnings av utleiekontrakter og/eller utleieeiendom.
| En utleiemegler er et selskap eller person som driver megling av utleiekontrakter, forvaltnings av utleiekontrakter og/eller utleieeiendom.
== Norge ==
I Norge krever det konsesjon av Finanstilsynet å gjøre utleien, mens forvaltningen ikke må ha konsesjon.
== Se også ==
Husleieloven | En utleiemegler er et selskap eller person som driver megling av utleiekontrakter, forvaltnings av utleiekontrakter og/eller utleieeiendom. | 200,390 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Paracotalpa | 2023-02-04 | Paracotalpa | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Biller formelt beskrevet i 1915', 'Kategori:Nord-Amerikas insekter', 'Kategori:Praktskarabider', 'Kategori:Taksobokser uten klassifikasjoner'] | Paracotalpa er en slekt av biller som hører til undergruppen praktskarabider (Rutelinae) i den store familien skarabider (Scarabaeidae).
| Paracotalpa er en slekt av biller som hører til undergruppen praktskarabider (Rutelinae) i den store familien skarabider (Scarabaeidae).
== Utseende ==
Middelsstore (10-20 millimeter), avlange, blanke, brunrøde til svarte skarabide uten metallisk glans på dekkvingene (kan ha på forkroppen). Undersiden er tett kledt med lyse hår, også oversiden er nokså tett hårete.
== Levevis ==
Artene lever i tørre, ørkenaktige områder. De voksne billene er aktive om våren, gjerne midt på dagen. Den kraftige hårkledningen gir dem kanskje et visst vern mot varmen? Larvene lever i jorda av røttene på ulike busker. Billene har også blitt funnet i maurtuer, men det er usikkert om de er knyttet til maurene.
== Utbredelse ==
Slekten er utbredt i det sørvestlige Nord-Amerika.
== Systematisk inndeling ==
Ordenen biller, Coleoptera
Underordenen Polyphaga
Overfamilien skarabider, Scarabaeoidea
Familien skarabider, (Scarabaeidae) Latreille, 1806
Underfamilien Praktskarabider, (Rutelinae) MacLeay, 1819
Stammen Rutelini MacLeay, 1819
Gruppen Areodina
Slekten Paracotalpa Ohaus, 1915
Paracotalpa deserta Saylor, 1940
Paracotalpa granicollis (Haldeman, 1852)
Paracotalpa nigripennis (Casey, 1915)
Paracotalpa puncticollis (LeConte, 1863)
Paracotalpa rubripennis (Casey, 1915)
Paracotalpa ursina (Horn, 1867)
== Kilder ==
Kaufman, P. og Jameson, M.L. (2009) Biological observations and a new state record of Paracotalpa granicollis Haldeman (Coleoptera: Scarabaeidae: Rutelinae) in New Mexico. The Coleopterists Bulletin, 63(4):513–515. [1]
Generic Guide to New World Scarab Beetles - Paracotalpa [2]
== Eksterne lenker ==
Bugguide.net - bilder av nordamerikanske arter
(en) Paracotalpa i Encyclopedia of Life
(en) Paracotalpa i Global Biodiversity Information Facility
(en) Paracotalpa hos ITIS
(en) Paracotalpa hos NCBI
(en) Kategori:Paracotalpa – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Paracotalpa – detaljert informasjon på Wikispecies | * se Systematisk inndeling | 200,391 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Dominique_Cl%C3%A9rambault | 2023-02-04 | Dominique Clérambault | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 24. mai', 'Kategori:Dødsfall i 1704', 'Kategori:Franske fiolinister', 'Kategori:Fødsler i 1644', 'Kategori:Menn'] | Dominique Clérambault (ca. 1644 – 1704) var en fransk fiolinist, og far til den mer kjente organisten og komponisten Louis-Nicolas Clérambault.
Et dokument viser at han i 1673 ble avdøde Louis Bruslards etterfølger i Ludvig XIVs strykeorkester Vingt-quatre Violons du Roy.
| Dominique Clérambault (ca. 1644 – 1704) var en fransk fiolinist, og far til den mer kjente organisten og komponisten Louis-Nicolas Clérambault.
Et dokument viser at han i 1673 ble avdøde Louis Bruslards etterfølger i Ludvig XIVs strykeorkester Vingt-quatre Violons du Roy.
== Referanser == | Dominique Clérambault (ca. 1644 – 1704) var en fransk fiolinist, og far til den mer kjente organisten og komponisten Louis-Nicolas Clérambault. | 200,392 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Bow_Valley | 2023-02-04 | Bow Valley | ['Kategori:115°V', 'Kategori:51°N', 'Kategori:Albertas geografi', 'Kategori:Artikler med koordinater', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Daler i Nord-Amerika'] | Bow Valley er en dal ved øvre del av Bow River i Alberta, Canada.
Navnet "Bow" henviser til vekster som lokale First Nations brukte til å lage buer av. Navnet på elven i det lokale språket var «Makhabn», som betyr «elva hvor treet vi lager buer av vokser».
| Bow Valley er en dal ved øvre del av Bow River i Alberta, Canada.
Navnet "Bow" henviser til vekster som lokale First Nations brukte til å lage buer av. Navnet på elven i det lokale språket var «Makhabn», som betyr «elva hvor treet vi lager buer av vokser».
== Parker ==
Bow Valley Provincial Park (del av Kananaskis Country park system) er etablert øst for Canadian Rockies i dalens bue, mens øvre del av Bow River renner gjennom Banff nasjonalpark. Canmore Nordic Centre Provincial Park ligger mellom Banff nasjonalpark og Canmore.
Mange andre rekreasjonsområder er spredt utover dalen, blant andre Three Sisters, Gap Lake, Grotto Mountain, Lac des Arcs, Heart Ridge, Heart Mountain, Ghost Reservoir.
== Innsjøer ==
Man finner mange innsjøer i Bow Valley, både naturskapte og kunstige:
Bow Lake
Hector Lake
Vermilion Lakes
Lake Louise
Gap Lake
Lac des Arcs
Ghost Lake
== Referanser == | Bow Valley er en dal ved øvre del av Bow River i Alberta, Canada. | 200,393 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Pseudocotalpa | 2023-02-04 | Pseudocotalpa | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Biller formelt beskrevet i 1971', 'Kategori:Praktskarabider', 'Kategori:Taksobokser uten klassifikasjoner'] | Pseudocotalpa er en slekt av biller som hører til undergruppen praktskarabider (Rutelinae) i den store familien skarabider (Scarabaeidae).
| Pseudocotalpa er en slekt av biller som hører til undergruppen praktskarabider (Rutelinae) i den store familien skarabider (Scarabaeidae).
== Utseende ==
Middelsstore (ca. 14-20 millimeter), avlange, blanke, brungule eller gulrøde skarabider. Undersiden er tett kledt med lange hår, oversiden naken.
== Levevis ==
Artene kan finnes i sanddyner der de kraftige beina er til god hjelp ved graving.
== Utbredelse ==
Slekten er utbredt i det sørvestlige Nord-Amerika.
== Systematisk inndeling ==
Ordenen biller, Coleoptera
Underordenen Polyphaga
Overfamilien skarabider, Scarabaeoidea
Familien skarabider, (Scarabaeidae) Latreille, 1806
Underfamilien Praktskarabider, (Rutelinae) MacLeay, 1819
Stammen Rutelini MacLeay, 1819
Gruppen Areodina
Slekten Pseudocotalpa Hardy, 1971
Pseudocotalpa andrewesi Hardy, 1971
Pseudocotalpa giulianii Hardy, 1974
Pseudocotalpa sonorica Hardy, 1974
== Kilder ==
Generic Guide to New World Scarab Beetles - Pseudocotalpa [1]
== Eksterne lenker ==
Bilde av Pseudocotalpa giulianii
Bilde av Pseudocotalpa, trolig andrewesi
Bilde av Pseudocotalpa sonorica
(en) Pseudocotalpa i Encyclopedia of Life
(en) Pseudocotalpa i Global Biodiversity Information Facility
(en) Pseudocotalpa hos ITIS
(en) Kategori:Pseudocotalpa – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Pseudocotalpa – detaljert informasjon på Wikispecies | * se Systematisk inndeling | 200,394 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Viridimicus | 2023-02-04 | Viridimicus | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Biller formelt beskrevet i 1990', 'Kategori:Praktskarabider', 'Kategori:Taksobokser uten klassifikasjoner'] | Viridimicus er en slekt av biller som hører til undergruppen praktskarabider (Rutelinae) i den store familien skarabider (Scarabaeidae).
| Viridimicus er en slekt av biller som hører til undergruppen praktskarabider (Rutelinae) i den store familien skarabider (Scarabaeidae).
== Utseende ==
Middelsstore, avlange, grønnlig eller fiolett metalliske (i alle fall hos hannene) skarabider. Hunnene er større og svarte. Undersiden er kledt med lange hår.
== Levevis ==
Artene forekommer i eike- og furuskog mellom 1700-2300 meter over havet.
== Utbredelse ==
Slekten er utbredt i et smalt belte tvers over Mellom-Amerika i det sørlige Mexico og Honduras.
== Systematisk inndeling ==
Ordenen biller, Coleoptera
Underordenen Polyphaga
Overfamilien skarabider, Scarabaeoidea
Familien skarabider, (Scarabaeidae) Latreille, 1806
Underfamilien Praktskarabider, (Rutelinae) MacLeay, 1819
Stammen Rutelini MacLeay, 1819
Gruppen Areodina
Slekten Viridimicus Jameson, 1990
Viridimicus aurescens (H.W. Bates, 1888)
Viridimicus cyanochlorus Jameson, 1990
Viridimicus impunctatus Jameson, 1990
Viridimicus nigroaeneus (H.W. Bates, 1888)
Viridimicus omoaensis Jameson, 1990
Viridimicus ratcliffei Jameson, 1990
Viridimicus unitus Jameson, 1990
== Kilder ==
Generic Guide to New World Scarab Beetles - Viridimicus [1]
== Eksterne lenker ==
Bilde av Viridimicus cyanochlorus, hann og hunn
(en) Viridimicus i Encyclopedia of Life
(en) Viridimicus i Global Biodiversity Information Facility
(en) Kategori:Viridimicus – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Viridimicus – detaljert informasjon på Wikispecies | * se Systematisk inndeling | 200,395 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Tyrilistiftelsen | 2023-02-04 | Tyrilistiftelsen | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger flere sekundærreferanser', 'Kategori:Artikler som trenger presiseringer', 'Kategori:Helse', 'Kategori:Ideelle organisasjoner', 'Kategori:Rusomsorg', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Tyrilistiftelsen er en norsk ideell stiftelse som tilbyr hjelp til ungdom og voksne med rusmiddelavhengighet. Sentralt i denne stiftelsen er Tyrilikollektivet som fikk mye medieomtale på 1990-tallet.
| Tyrilistiftelsen er en norsk ideell stiftelse som tilbyr hjelp til ungdom og voksne med rusmiddelavhengighet. Sentralt i denne stiftelsen er Tyrilikollektivet som fikk mye medieomtale på 1990-tallet.
== Historie ==
Tyrili startet opp i 1980 som et alternativ og tillegg til eksisterende rusbehandling i Norge. Det startet opp på initiativ fra Sentralrådet for narkotikaproblemer og Sosialdepartementet ble Tyrilistiftelsen opprettet. Starten var Tyrilikollektivet i Mesnali utenfor Lillehammer, der det flyttet inn sju voksne, ett barn og seks rusmiddelavhengige i 1980. Ekteparet Ulf Jansen og Randi Dalsaune er Tyrilis grunnleggere, og Ulf Jansen har vært stiftelsens leder siden.
== Geografi ==
I dag er Tyrili organisert med seks behandlingsenheter, samt behandlingsteam i Oslo og Bredtveit fengsel (Stifinner`n). Behandlingsenhetene befinner seg i Trondheim (Tyrili Høvringen), Folldal (Frankmotunet), Lillehammer (Tyrilisenteret, herunder Tyrilihaugen), Oslo (Tyrili Arena på Tøyen og Tyrili Kampen på Kampen) og Skien (Tyrili Sør). Tyrili har også en egen forskningsenhet (Tyrili FoU).
== Behandling ==
Tyrili behandler pasienter med alvorlig rusmiddelavhengighet. Noen av pasientene får LAR-behandling. Tyrili har faste avtaler med regionale helseforetak, Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet og Oslo kommune, og tilbyr individuell og gruppebasert behandling. Målet er at pasientene skal få mulighet til å oppnå økt mestring på ulike livsområder, slik at rusmidler og kriminalitet ikke får styre hverdagen.
Tyrili tilbyr et helhetlig behandlingsforløp der pasientene gradvis får nye utfordringer. Pasientene jobber med områder knyttet til avhengighetsproblematikk, psykisk og fysisk helse, samt sosiale ferdigheter. Samarbeidet med andre instanser i kommune og spesialisthelsetjeneste er helt sentralt.
Det er fellesskapet som er grunnstammen i Tyrili og troen på at menneskelig vekst og utvikling blant annet skjer i fellesskap med andre. Tyrili-kulturen bygger på en humanistisk tradisjon med et positivt menneskesyn og en grunnleggende tro på forandring. Fellesskapet setter rammen for trygghet, ærlighet og avstand til rus og kriminalitet. Hverdagen blir en treningsarena for å prøve ut ny kunnskap og å forholde seg til menneskene rundt seg. Det innebærer å håndtere nærhet, motstand, samarbeid og å få og gi tilbakemeldinger. For å oppnå målene sine om bedret livsmestring må pasientene også lære seg sosiale ferdigheter og få tro på egne evner, ferdigheter og muligheter.
== Organisering ==
Tyrilistiftelsen er en ideell, privat stiftelse underlagt Lov om stiftelser (LOV 2001). I en ideell organisasjon har ingen private eierinteresser. Stiftelsesstyret er sammensatt av medlemmer fra privat og offentlig virksomhet i tillegg til ansatte fra Tyrili. Styret gir føringer for de store linjene når det gjelder utviklingen av stiftelsen og er ansvarlig for stiftelsens drift og kapitalforvaltning. Stiftelsen har en enhetsleder og to nestledere. Hver av de seks enhetene har egen enhetsledelse som har faglig, administrativt og økonomisk ansvar for sin enhet.
== I media ==
Tyrilistiftelsens ledelse har vært en markant stemme i debatten om norsk ruspolitikk. Mange publikasjoner og flere bøker om og med Tyrili er gitt ut. Det er for mange blitt kjent gjennom dokumentarfilmene For harde livet (1989) og Store gutter gråter ikke (1995) av regissør Sigve Endresen (Motlys), som begge ble store suksesser på norske kinoer.
På 30-årsjubileet for stiftelsens grunnlegging fikk stiftelsesleder Ulf Jansen Kongens fortjenstmedalje i sølv for sitt arbeid for rusmiddelavhengige.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Tyrilis offisielle nettside | Tyrilistiftelsen er en norsk ideell stiftelse som tilbyr hjelp til ungdom og voksne med rusmiddelavhengighet. Sentralt i denne stiftelsen er Tyrilikollektivet som fikk mye medieomtale på 1990-tallet. | 200,396 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Aleksandr_Klimov | 2023-02-04 | Aleksandr Klimov | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler i skøytesportprosjektet', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for SUS under Vinter-OL 1992', 'Kategori:Deltakere for Sovjetunionen under Vinter-OL 1988', 'Kategori:Fødsler i 1965', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Smolensk', 'Kategori:Skøyteløpere under Vinter-OL 1988', 'Kategori:Skøyteløpere under Vinter-OL 1992', 'Kategori:Sovjetiske skøyteløpere'] | Aleksandr Klimov (russisk: Александр кпимов; født 12. august 1965 i Smolensk) er en russisk tidligere sovjetisk skøyteløper som deltok i nasjonale og internasjonale konkurranser i hurtigløp på skøyter og representerte Sovjetunionen og Spartak Smolensk.
| Aleksandr Klimov (russisk: Александр кпимов; født 12. august 1965 i Smolensk) er en russisk tidligere sovjetisk skøyteløper som deltok i nasjonale og internasjonale konkurranser i hurtigløp på skøyter og representerte Sovjetunionen og Spartak Smolensk.
== Personlige rekorder ==
== Meritter ==
=== Verdensrekorder ===
Liste over verdensrekordnoteringer gjort av Aleksandr Klimov.
=== Sammenlagt i Verdenscupen ===
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Aleksandr Klimov – Olympics.com
(en) Aleksandr Klimov – Olympic.org
(en) Aleksandr Klimov – Olympedia
(en) Aleksandr Klimov – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Aleksandr Klimov – Speedskatingbase.eu
(en) Aleksandr Klimov – SpeedSkatingNews.info
(en) Aleksandr Klimov – SpeedSkatingStats.com
(en) Aleksandr Klimov – TheSports.org
(en) Aleksandr Klimov på Jakub Majerski's Speedskating database (Adelskalender distanser og sammenlagt)
(en) Aleksandr Klimov på ISU sine nettsider. (noen resultater) | | fnavn = Александр Климов | 200,397 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Primus_Classic | 2023-02-04 | Primus Classic | ['Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Repeterende arrangementer etablert i 2011', 'Kategori:Sykkelritt i Belgia'] | Grand Prix Impanis-Van Petegem (Primus Classic) er et belgisk endagsritt i landeveissykling som arrangeres hvert år i september. Rittet har blitt arrangert siden 2011. Rittet er av UCI klassifisert med 1.HC og er en del av UCI Europe Tour.
| Grand Prix Impanis-Van Petegem (Primus Classic) er et belgisk endagsritt i landeveissykling som arrangeres hvert år i september. Rittet har blitt arrangert siden 2011. Rittet er av UCI klassifisert med 1.HC og er en del av UCI Europe Tour.
== Vinnere ==
== Eksterne lenker ==
(nl) Offisielt nettsted
(en) Grote Prijs Impanis-Van Petegem – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | Flandern, Belgia | 200,398 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Spansk_kappe | 2023-02-04 | Spansk kappe | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Straffemetoder'] | Spansk kappe var et tønneformet strafferedskap med en åpning til bena i bunnen og et hull til hodet i toppen. I Justismuseets eksemplar er det også en jernbøyle for feste av en bjelle. Spansk kappe ble særlig brukt mot urostiftere og folk som ikke kunne betale bøtene sine.Hodet til den straffede ble låst fast med en stang når vedkommende hadde fått tønnen ned over hodet, slik at den hvilte på skuldrene. På tønnen var det festet en lapp med opplysninger om navn og overtredelse. Den som ble straffet, måtte bære kappen gjennom gatene og utenfor kirken.
I Ludvig Holbergs komedie Det lykkelige skibbrud («Det lykkelige forliset») dømmes skurken Rosiflengius til å straffes med spansk kappe.Straffemetoden ble avskaffet ved lov 17. mai 1848.
| Spansk kappe var et tønneformet strafferedskap med en åpning til bena i bunnen og et hull til hodet i toppen. I Justismuseets eksemplar er det også en jernbøyle for feste av en bjelle. Spansk kappe ble særlig brukt mot urostiftere og folk som ikke kunne betale bøtene sine.Hodet til den straffede ble låst fast med en stang når vedkommende hadde fått tønnen ned over hodet, slik at den hvilte på skuldrene. På tønnen var det festet en lapp med opplysninger om navn og overtredelse. Den som ble straffet, måtte bære kappen gjennom gatene og utenfor kirken.
I Ludvig Holbergs komedie Det lykkelige skibbrud («Det lykkelige forliset») dømmes skurken Rosiflengius til å straffes med spansk kappe.Straffemetoden ble avskaffet ved lov 17. mai 1848.
== Referanser == | Spansk kappe var et tønneformet strafferedskap med en åpning til bena i bunnen og et hull til hodet i toppen. I Justismuseets eksemplar er det også en jernbøyle for feste av en bjelle. | 200,399 |
Subsets and Splits
No saved queries yet
Save your SQL queries to embed, download, and access them later. Queries will appear here once saved.