url
stringlengths 31
279
⌀ | date_scraped
stringclasses 1
value | headline
stringlengths 1
194
| category
stringlengths 16
3.67k
⌀ | ingress
stringlengths 12
19.1k
⌀ | article
stringlengths 15
310k
⌀ | abstract
stringlengths 1
1.02k
⌀ | id
int64 0
202k
|
|---|---|---|---|---|---|---|---|
https://no.wikipedia.org/wiki/Vestengsvingen_(Oslo) | 2023-02-04 | Vestengsvingen (Oslo) | ['Kategori:10,8°Ø', 'Kategori:59,8°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Veier i bydel Nordstrand'] | Vestengsvingen (1–15, 2A–66) er en vei på Brattlikollen i bydel Nordstrand i Oslo. Den går som en østlig fortsettelse av Vestengveien og gjør en slyng før den kommer tilbake til samme veikryss.
Veien fikk navn i 1957 etter plassen Vestengen.
| Vestengsvingen (1–15, 2A–66) er en vei på Brattlikollen i bydel Nordstrand i Oslo. Den går som en østlig fortsettelse av Vestengveien og gjør en slyng før den kommer tilbake til samme veikryss.
Veien fikk navn i 1957 etter plassen Vestengen.
== Kilder ==
Knut Are Tvedt, red. (2010). «Vestengsvingen». Oslo byleksikon (5. utg.). Oslo: Kunnskapsforlaget. s. 613. ISBN 978-82-573-1760-7.
== Eksterne lenker ==
«Oslo kommune – Bydelsoversikt (V)». Oslo kommune. Arkivert fra originalen 25. oktober 2014. Besøkt 25. oktober 2015. | | navn = Vestengsvingen | 200,600 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Vestengveien_(Oslo) | 2023-02-04 | Vestengveien (Oslo) | ['Kategori:10,7°Ø', 'Kategori:59,8°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Veier i bydel Nordstrand'] | Vestengveien (1–17B, 2A–6) er en vei på Brattlikollen i bydel Nordstrand i Oslo. Den går fra Brannfjellveien til Vestengsvingen.
Veien fikk navn i 1914 etter plassen Vestengen.
I nr. 17 er den tidligere husmannsplassen Ryenenga (gnr./bnr. 149/154), under Ryen).
| Vestengveien (1–17B, 2A–6) er en vei på Brattlikollen i bydel Nordstrand i Oslo. Den går fra Brannfjellveien til Vestengsvingen.
Veien fikk navn i 1914 etter plassen Vestengen.
I nr. 17 er den tidligere husmannsplassen Ryenenga (gnr./bnr. 149/154), under Ryen).
== Referanser ==
== Kilder ==
Knut Are Tvedt, red. (2010). «Vestengveien». Oslo byleksikon (5. utg.). Oslo: Kunnskapsforlaget. s. 613. ISBN 978-82-573-1760-7.
== Eksterne lenker ==
«Oslo kommune – Bydelsoversikt (V)». Oslo kommune. Arkivert fra originalen 25. oktober 2014. Besøkt 25. oktober 2015. | | navn = Vestengveien | 200,601 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Svein_Urdal | 2023-02-04 | Svein Urdal | ['Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 28. november', 'Kategori:Fødsler i 1941', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske politimestere', 'Kategori:Personer fra Horten kommune'] | Svein Urdal (født 28. november 1941 i Horten) er en norsk embetsmann i Politiet. Han ble cand.jur. i 1970 og var underdirektør ved Ullersmo landsfengsel 1972–77, politifullmektig i Vadsø 1977–80, politiinspektør i Hamar 1980–87, politimester i Troms 1987–90, sjef for Politiets overvåkingstjeneste 1990–91 og politimester i Tønsberg 1992–2002. Fra 2002 var han politimester i Politidirektoratet.Urdal fikk mye kritikk på grunn av Mossad-skandalen i 1991. Den gikk ut på at overvåkingspolitiet lot Mossad-agenter avhøre PLO-avhoppere i Norge under dekke av at de var nordiske politifolk. Saken ble såpass belastende at Urdal måtte fratre sin stilling i september 1991.
| Svein Urdal (født 28. november 1941 i Horten) er en norsk embetsmann i Politiet. Han ble cand.jur. i 1970 og var underdirektør ved Ullersmo landsfengsel 1972–77, politifullmektig i Vadsø 1977–80, politiinspektør i Hamar 1980–87, politimester i Troms 1987–90, sjef for Politiets overvåkingstjeneste 1990–91 og politimester i Tønsberg 1992–2002. Fra 2002 var han politimester i Politidirektoratet.Urdal fikk mye kritikk på grunn av Mossad-skandalen i 1991. Den gikk ut på at overvåkingspolitiet lot Mossad-agenter avhøre PLO-avhoppere i Norge under dekke av at de var nordiske politifolk. Saken ble såpass belastende at Urdal måtte fratre sin stilling i september 1991.
== Referanser == | Svein Urdal (født 28. november 1941 i Horten) er en norsk embetsmann i Politiet. | 200,602 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Vester%C3%A5sveien_(Oslo) | 2023-02-04 | Vesteråsveien (Oslo) | ['Kategori:10,6°Ø', 'Kategori:59,9°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Veier i Oslo', 'Kategori:Veier i bydel Ullern'] | Vesteråsveien (1–13, 2A–44) er en vei i Ullernåsen i bydel Ullern i Oslo. Den går fra Hoffsjef Løvenskiolds vei til Gregers Grams vei vis-à-vis Ullernkollen.
Navnet ble vedtatt i 1942.
I nr. 20B er en teglvilla tegnet av Finn Sandmæl og oppført i 1994.
| Vesteråsveien (1–13, 2A–44) er en vei i Ullernåsen i bydel Ullern i Oslo. Den går fra Hoffsjef Løvenskiolds vei til Gregers Grams vei vis-à-vis Ullernkollen.
Navnet ble vedtatt i 1942.
I nr. 20B er en teglvilla tegnet av Finn Sandmæl og oppført i 1994.
== Kilder ==
Knut Are Tvedt, red. (2010). «Vesteråsveien». Oslo byleksikon (5. utg.). Oslo: Kunnskapsforlaget. ISBN 978-82-573-1760-7.
== Eksterne lenker ==
«Oslo kommune – Bydelsoversikt (V)». Oslo kommune. Arkivert fra originalen 25. oktober 2014. Besøkt 25. oktober 2015. | Vesteråsveien (1–13, 2A–44) er en vei i Ullernåsen i bydel Ullern i Oslo. Den går fra Hoffsjef Løvenskiolds vei til Gregers Grams vei vis-à-vis Ullernkollen. | 200,603 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Valget_i_Hamburg_2015 | 2023-02-04 | Valget i Hamburg 2015 | ['Kategori:2015 i Tyskland', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Delstatsvalg i Tyskland', 'Kategori:Politikk i Hamburg', 'Kategori:Valg i 2015'] | Valget i Hamburg 2015 som ble avholdt 15. februar 2015 var valget til delstatsparlamentet Hamburgische Bürgerschaft. Ved valget hadde 1 299 411 personer stemmerett, hvorav ca. 683 000 kvinner.SPD som ledet den sittende delstatsregjering, beholdt sin posisjon som Hamburgs største parti men må gå i koalisjon for å beholde regjeringsmakten. CDU fikk størst tilbakegang, FDP klarte sperregrensen med god margin, mens AfD for første gang trådte inn i et delstatsparlament vest i Tyskland.
| Valget i Hamburg 2015 som ble avholdt 15. februar 2015 var valget til delstatsparlamentet Hamburgische Bürgerschaft. Ved valget hadde 1 299 411 personer stemmerett, hvorav ca. 683 000 kvinner.SPD som ledet den sittende delstatsregjering, beholdt sin posisjon som Hamburgs største parti men må gå i koalisjon for å beholde regjeringsmakten. CDU fikk størst tilbakegang, FDP klarte sperregrensen med god margin, mens AfD for første gang trådte inn i et delstatsparlament vest i Tyskland.
== Valgrett og valgdeltakelse ==
Stemmerettsalderen var 16 år. Valget gjaldt for en periode på fem år, mot tidligere fire år.Delstaten Hamburg har 17 valgretser. Velgerne fikk én stemmeseddel for valgkretsene og én delstatsliste. Hver av velgerne kunne avgi fem stemmer på hver av listene.
Valgdeltakelsen sank ytterligere fra 57,3 % ved valget i 2011 til 56,6 %. Den yngste kandidat for delstatsparlamentet var 18 år og den eldste 85 år. De eldste stemmeberettigete var en kvinne på 110 år og en mann på 106 år; de to som var delstatens eldste velgere hadde forøvrig samme fødselsdag.
== Utgangspunkt ==
Ved delstatsvalget i 2011 fikk SPD 62 medlemmer av parlamentet, CDU 28 medlemmer, Grüne 14 medlemmer, FDP 9 medlemmer og Die Linke 8 medlemmer.
== Referanser == | Valget i Hamburg 2015 som ble avholdt 15. februar 2015 var valget til delstatsparlamentet Hamburgische Bürgerschaft. | 200,604 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Vinterliguster | 2023-02-04 | Vinterliguster | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Oljetrefamilien'] | Vinterliguster (Ligustrum ovalifolium) er en plante i oljetrefamilien.
Den er en halvveis eviggrønn busk som blir to–tre meter høy. Veksten er opprett med tette grener. Bladene blir opptil sju cm lange med glinsende overside og lysere underside; de er bredere og større enn hos slektningen liguster. Blomstene er hvite, dufter og sitter i tette kjegleformede blomsterstander.
Vinterliguster vokser vilt i Japan og Korea. Den er mye brukt som hageplante, og det finnes kultivarer med hvite eller gule blader. Arten finnes forvillet i Norge, og i Fremmedartslista 2018 er den vurdert til lav risiko på grunn av begrenset invasjonspotensial og ingen kjent økologisk effekt.
| Vinterliguster (Ligustrum ovalifolium) er en plante i oljetrefamilien.
Den er en halvveis eviggrønn busk som blir to–tre meter høy. Veksten er opprett med tette grener. Bladene blir opptil sju cm lange med glinsende overside og lysere underside; de er bredere og større enn hos slektningen liguster. Blomstene er hvite, dufter og sitter i tette kjegleformede blomsterstander.
Vinterliguster vokser vilt i Japan og Korea. Den er mye brukt som hageplante, og det finnes kultivarer med hvite eller gule blader. Arten finnes forvillet i Norge, og i Fremmedartslista 2018 er den vurdert til lav risiko på grunn av begrenset invasjonspotensial og ingen kjent økologisk effekt.
== Litteratur ==
«Vinterliguster Ligustrum ovalifolium». Fremmedartsbasen 2018. Artsdatabanken. Besøkt 22. januar 2020.
Den store hageboken. Det Beste. 1973. s. 542. ISBN 82-7010-019-6.
== Eksterne lenker ==
(en) Vinterliguster i Encyclopedia of Life
(en) Vinterliguster i Global Biodiversity Information Facility
(no) Vinterliguster hos Artsdatabanken
(sv) Vinterliguster hos Dyntaxa
(en) Vinterliguster hos ITIS
(en) Vinterliguster hos NCBI
(en) Vinterliguster hos The International Plant Names Index
(en) Vinterliguster hos Tropicos
(en) Kategori:Ligustrum ovalifolium – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
(en) Ligustrum ovalifolium – galleri av bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Ligustrum ovalifolium – detaljert informasjon på Wikispecies | Vinterliguster (Ligustrum ovalifolium) er en plante i oljetrefamilien. | 200,605 |
https://no.wikipedia.org/wiki/VM_i_badminton_2015 | 2023-02-04 | VM i badminton 2015 | ['Kategori:2015 i Indonesia', 'Kategori:Badminton i 2015', 'Kategori:Badminton i Indonesia', 'Kategori:Internasjonale mesterskap i 2015', 'Kategori:Internasjonale mesterskap i Indonesia', 'Kategori:Opprydning-statistikk', 'Kategori:Sider med kildemaler som mangler arkivdato', 'Kategori:Sportsartikler som trenger oppdatering', 'Kategori:VM i badminton'] | VM i badminton 2015 var det 22. verdensmesterskapet i badminton, og fant sted i Jakarta i Indonesia fra 10. til 16. august 2015. Det ble konkurrert i singel og dobbel for begge kjønn, samt en blandet dobbel. Dette er tredje gang Jakarta arrangerer VM i badminton.
| VM i badminton 2015 var det 22. verdensmesterskapet i badminton, og fant sted i Jakarta i Indonesia fra 10. til 16. august 2015. Det ble konkurrert i singel og dobbel for begge kjønn, samt en blandet dobbel. Dette er tredje gang Jakarta arrangerer VM i badminton.
== Referanser == | VM i badminton 2015 var det 22. verdensmesterskapet i badminton, og fant sted i Jakarta i Indonesia fra 10. | 200,606 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Ligustrum_lucidum | 2023-02-04 | Ligustrum lucidum | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Kinas endemiske flora', 'Kategori:Oljetrefamilien'] | Ligustrum lucidum er en plante i oljetrefamilien.
Den er en busk eller opptil 25 m høyt tre. Kronen er eggformet eller halvkuleformet. Planten kan være både løvfellende eller eviggrønn. Barken er matt grå, og bladene er ovale og skinnende mørkegrønne. Blomstene sitter i bredt kjegleformede topper; de er små, gulhvite og dufter sterkt. Bærene er blåsvarte når de er modne.
Ligustrum lucidum vokser vilt i Kina. Den er vanlig plantet i hager, parker og gater i mange land. I Norge er den for lite hardfør til å brukes.
Stor toleranse for ulike vekstforhold og effektiv frøspredning med fugler gjør at planten lett kan etablere seg i nye områder. Den regnes som en invaderende art i Argentina, Australia, Mosambik, Sør-Afrika og USA og danner der ugjennomtrengelige bestander som fortrenger naturlig vegetasjon og reduserer biodiversiteten.
| Ligustrum lucidum er en plante i oljetrefamilien.
Den er en busk eller opptil 25 m høyt tre. Kronen er eggformet eller halvkuleformet. Planten kan være både løvfellende eller eviggrønn. Barken er matt grå, og bladene er ovale og skinnende mørkegrønne. Blomstene sitter i bredt kjegleformede topper; de er små, gulhvite og dufter sterkt. Bærene er blåsvarte når de er modne.
Ligustrum lucidum vokser vilt i Kina. Den er vanlig plantet i hager, parker og gater i mange land. I Norge er den for lite hardfør til å brukes.
Stor toleranse for ulike vekstforhold og effektiv frøspredning med fugler gjør at planten lett kan etablere seg i nye områder. Den regnes som en invaderende art i Argentina, Australia, Mosambik, Sør-Afrika og USA og danner der ugjennomtrengelige bestander som fortrenger naturlig vegetasjon og reduserer biodiversiteten.
== Galleri ==
== Litteratur ==
A. Mitchell, oversatt av I. Gjærevoll (1977). Trær i skog og hage. Tiden. s. 383. ISBN 82-10-01282-7.
R. Lancaster (1977). Trær i hagen. Oversatt av K.E. Aarthun. Stavanger: Stavanger Lithografiske Anstalt A/S. s. 82. ISBN 82-990430-2-6.
M. Blamey og C. Grey-Wilson (2004). Wild Flowers of the Mediterranean (2 utg.). London: A & C Black. s. 174. ISBN 0-7136-7015-0.
«Ligustrum lucidum». Flora of China. Besøkt 13. februar 2015.
«Ligustrum lucidum (broad-leaf privet)». Invasive Species Compendium. Besøkt 23. januar 2020.
== Eksterne lenker ==
(en) Ligustrum lucidum i Encyclopedia of Life
(en) Ligustrum lucidum i Global Biodiversity Information Facility
(no) Ligustrum lucidum hos Artsdatabanken
(sv) Ligustrum lucidum hos Dyntaxa
(en) Ligustrum lucidum hos ITIS
(en) Ligustrum lucidum hos NCBI
(en) Ligustrum lucidum hos The International Plant Names Index
(en) Ligustrum lucidum hos Tropicos
(en) Kategori:Ligustrum lucidum – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
(en) Ligustrum lucidum – galleri av bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Ligustrum lucidum – detaljert informasjon på Wikispecies | Ligustrum lucidum er en plante i oljetrefamilien. | 200,607 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Qattarafordypningen | 2023-02-04 | Qattarafordypningen | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Egypts geografi', 'Kategori:Guvernementet Matruh'] | Qattarafordypningen (arabisk: منخفض القطارة, Munkhafad al-Qattarah), er en dal i Vestre ørken av Mersa Matruh i nordvestre Egypt. Senkningen ligger i gjennomsnitt cirka 60 meter, og med er laveste punkt av 133 meter, under havnivå. Fordypningen er verdens største depresjon med et areal mellom 26 000 og 44 000 km2 under havet Bunnen av Qattara har en saltskorpe. Av de oaser som finnes i området er Moghra-oasen, med brakkvann, og Qara-oasen, med en fast bosetning av cirka 300 mennesker, de mest kjente.
| Qattarafordypningen (arabisk: منخفض القطارة, Munkhafad al-Qattarah), er en dal i Vestre ørken av Mersa Matruh i nordvestre Egypt. Senkningen ligger i gjennomsnitt cirka 60 meter, og med er laveste punkt av 133 meter, under havnivå. Fordypningen er verdens største depresjon med et areal mellom 26 000 og 44 000 km2 under havet Bunnen av Qattara har en saltskorpe. Av de oaser som finnes i området er Moghra-oasen, med brakkvann, og Qara-oasen, med en fast bosetning av cirka 300 mennesker, de mest kjente.
== Referanser ==
== Litteratur ==
Annotations. Central University Libraries at Southern Methodist University. Vol. VI, No. 1, Spring 2004.
Manlius, M., Menardi-Noguera, A. and Andras Zboray, A. (2003). Decline of the Barbary sheep (Ammotragus lervia) in Egypt during the 20th century: literature review and recent observations. J. Zool. (London) 259: 403–409.
Nora Berrahmouni and Burgess, Neil (2001) Saharan halophytics (PA0905). World Wildlife Fund; online.
Saleh, M.A., Helmy, I. and Giegengack (2001) The Cheetah, Acinonyx jubatus (Schreber, 1776) in Egypt (Felidae, Acinonychinae). Mammalia 65 (2): 177-194. | thumb|Qattara-fordypningen | 200,608 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Ernst_Olsen_Meister | 2023-02-04 | Ernst Olsen Meister | ['Kategori:Artikler hvor barn hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 27. juni', 'Kategori:Dødsfall i 2014', 'Kategori:Fødsler 29. januar', 'Kategori:Fødsler i 1944', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Morgan Kane', 'Kategori:Nordmenn av tysk opphav', 'Kategori:Norske illustratører', 'Kategori:Norske offiserer', 'Kategori:Norske tegneserieskapere', 'Kategori:Personer fra Stavanger kommune'] | Ernst Olsen Meister (født 29. januar 1944 i Stavanger, død 27. juni 2014) var en norsk offiser, tegneserietegner og illustratør, kjent under psevdonymet Ernst Vevle Olsen. Han er kjent som tegneren bak tegneserieversjonen av Morgan Kane. Han illustrerte også forsidene til romanene om Morgan Kane.
Han var sønn av tysk far og norsk mor og var far til glamourmodellen Linni Meister.
| Ernst Olsen Meister (født 29. januar 1944 i Stavanger, død 27. juni 2014) var en norsk offiser, tegneserietegner og illustratør, kjent under psevdonymet Ernst Vevle Olsen. Han er kjent som tegneren bak tegneserieversjonen av Morgan Kane. Han illustrerte også forsidene til romanene om Morgan Kane.
Han var sønn av tysk far og norsk mor og var far til glamourmodellen Linni Meister.
== Eksterne lenker ==
Linni Meisters blogg: Litt om Pappa'n min som fyller år 29.jan.
vigga.no: Morgan Kane var hans navn… | Ernst Olsen Meister (født 29. januar 1944 i Stavanger, død 27. | 200,609 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Jurij_Kljujev | 2023-02-04 | Jurij Kljujev | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor idrettsgren hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler i skøytesportprosjektet', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Sovjetunionen under Vinter-OL 1988', 'Kategori:Fødsler 7. oktober', 'Kategori:Fødsler i 1960', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Moskva', 'Kategori:Russiske skøyteløpere', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Skøyteløpere under Vinter-OL 1988', 'Kategori:Sovjetiske skøyteløpere'] | Jurij Pavlovitsj Kljujev (Юрий Павлович Клюев; født 7. oktober 1960) er en russisk tidligere sovjetisk skøyteløper som deltok i nasjonale og internasjonale konkurranser i hurtigløp på skøyter og representerte klubben Dynamo Moskva og Sovjetunionen og senere Russland.
Han deltok under Vinter-OL i Calgary på både 5 000 meter (26.-plass) og 10 000 meter med en 6. og siste olympiske poengplass og var den første til å forbedre den olympiske rekorden fra Vinter-OL 1980 på distansen.
Klujev har også deltatt to ganger under europamesterskapet på skøyter i hurtigløp, første gangen i Trondheim (Leangen kunstisbane) i 1987 med en 10.-plass sammenlagt. Han fulgte opp EM-deltagelsen i 1987 med ny EM-deltagelse sesongen etter denne gangen arrangert i nederlandske den Haag. Der ble det en 13.-plass sammenlagt, men med en 2.-plass på den avsluttende mildistansen bare slått av den senere olympiamesteren på 10 000 meter, Tomas Gustafson, men foran norske Geir Karlstad.
| Jurij Pavlovitsj Kljujev (Юрий Павлович Клюев; født 7. oktober 1960) er en russisk tidligere sovjetisk skøyteløper som deltok i nasjonale og internasjonale konkurranser i hurtigløp på skøyter og representerte klubben Dynamo Moskva og Sovjetunionen og senere Russland.
Han deltok under Vinter-OL i Calgary på både 5 000 meter (26.-plass) og 10 000 meter med en 6. og siste olympiske poengplass og var den første til å forbedre den olympiske rekorden fra Vinter-OL 1980 på distansen.
Klujev har også deltatt to ganger under europamesterskapet på skøyter i hurtigløp, første gangen i Trondheim (Leangen kunstisbane) i 1987 med en 10.-plass sammenlagt. Han fulgte opp EM-deltagelsen i 1987 med ny EM-deltagelse sesongen etter denne gangen arrangert i nederlandske den Haag. Der ble det en 13.-plass sammenlagt, men med en 2.-plass på den avsluttende mildistansen bare slått av den senere olympiamesteren på 10 000 meter, Tomas Gustafson, men foran norske Geir Karlstad.
== Personlige rekorder ==
== Sammenlagt i Verdenscupen ==
0 = ikke samlet poeng under nevnte sesong, men deltatt.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Jurij Kljujev – Olympedia
(en) Jurij Kljujev – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Jurij Kljujev – Speedskatingbase.eu
(en) Jurij Kljujev – SpeedSkatingNews.info
(en) Jurij Kljujev – SpeedSkatingStats.com
(en) Jurij Kljujev på Jakub Majerski's Speedskating database (Adelskalender distanser og sammenlagt)
(en) Profil som Yuri Klyuyev og Jurij Kljujev på The-Sports.org (noen mesterskaps- og verdenscupresultater)
(en) Jurij Kljujev på www.ISU.html.infostradasports.com sine nettsider. (noen resultater) | | klubber = Dynamo Moskva (1979/80–1993/94) | 200,610 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Afrikamesterskapet_i_fotball_2015_Sluttspill | 2023-02-04 | Afrikamesterskapet i fotball 2015 Sluttspill | ['Kategori:Afrikamesterskapet i fotball 2015', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider med kildemaler som mangler arkivdato'] | Afrikamesterskapet i fotball 2015 Sluttspill ble holdt fra den 31. januar og ble avsluttet den 8. februar med finalen. Kampene ble spilt i Malabo og Bata i Ekvatorial-Guinea.
| Afrikamesterskapet i fotball 2015 Sluttspill ble holdt fra den 31. januar og ble avsluttet den 8. februar med finalen. Kampene ble spilt i Malabo og Bata i Ekvatorial-Guinea.
== Kvalifiserte lag ==
The top two placed teams from each of the four groups advanced to the knockout stage.
== Sluttspill ==
Alle tidene er oppgitt i lokal tid, WAT (UTC+1).
== Kvartfinale ==
=== Republikken Kongo vs DR Kongo ===
=== Tunisia vs Ekvatorial-Guinea ===
=== Ghana vs Guinea ===
=== Elfenbenskysten vs Algerie ===
== Semifinale ==
=== DR Kongo vs Elfenbenskysten ===
=== Ghana vs Ekvatorial-Guinea ===
Crowd disturbances began after Ghana's first goal, culminating after the third in a 40-minute stoppage while security forces corralled the Ghanaian section from the rest of the crowd. The hosts were find US$100,000 by the CAF.
== Kamp om tredjeplass ==
== Finale ==
== Referanser == | Afrikamesterskapet i fotball 2015 Sluttspill ble holdt fra den 31. januar og ble avsluttet den 8. | 200,611 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Afrikamesterskapet_i_fotball_2015_Gruppe_A | 2023-02-04 | Afrikamesterskapet i fotball 2015 Gruppe A | ['Kategori:Afrikamesterskapet i fotball 2015', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata'] | Afrikamesterskapet i fotball 2015 Gruppe A ble spilt fra 17. januar til 25. januar i Ekvatorial-Guinea. Gruppen bestod av Ekvatorial-Guinea, Burkina Faso, Gabon og Republikken Kongo. Republikken Kongo og Ekvatorial-Guinea gikk videre til sluttspillet som de to best plasserte lagene i gruppen, mens Gabon og Burkina Faso gikk ut av turneringen.
| Afrikamesterskapet i fotball 2015 Gruppe A ble spilt fra 17. januar til 25. januar i Ekvatorial-Guinea. Gruppen bestod av Ekvatorial-Guinea, Burkina Faso, Gabon og Republikken Kongo. Republikken Kongo og Ekvatorial-Guinea gikk videre til sluttspillet som de to best plasserte lagene i gruppen, mens Gabon og Burkina Faso gikk ut av turneringen.
== Tabell ==
== Kamper ==
Alle tidene er oppgitt i lokal tid, WAT (UTC+1).
=== Ekvatorial-Guinea vs Republikken Kongo ===
=== Burkina Faso vs Gabon ===
=== Ekvatorial-Guinea vs Burkina Faso ===
=== Gabon vs Republikken Kongo ===
=== Gabon vs Ekvatorial-Guinea ===
=== Republikken Kongo vs Burkina Faso ===
== Referanser == | Afrikamesterskapet i fotball 2015 Gruppe A ble spilt fra 17. januar til 25. | 200,612 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Afrikamesterskapet_i_fotball_2015_Gruppe_B | 2023-02-04 | Afrikamesterskapet i fotball 2015 Gruppe B | ['Kategori:Afrikamesterskapet i fotball 2015', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata'] | Afrikamesterskapet i fotball 2015 Gruppe B ble spilt fra 18. januar til 26. januar i Ekvatorial-Guinea. Gruppen bestod av Zambia, DR Kongo, Tunisia og Kapp Verde. Tunisia og DR Kongo gikk videre til sluttspillet som de to best plasserte lagene i gruppen, mens Kapp Verde og Zambia gikk ut av turneringen.
| Afrikamesterskapet i fotball 2015 Gruppe B ble spilt fra 18. januar til 26. januar i Ekvatorial-Guinea. Gruppen bestod av Zambia, DR Kongo, Tunisia og Kapp Verde. Tunisia og DR Kongo gikk videre til sluttspillet som de to best plasserte lagene i gruppen, mens Kapp Verde og Zambia gikk ut av turneringen.
== Tabell ==
== Kamper ==
Alle tidene er oppgitt i lokal tid, WAT (UTC+1)
=== Zambia vs DR Kongo ===
=== Tunisia vs Kapp Verde ===
=== Zambia vs Tunisia ===
=== Kapp Verde vs DR Kongo ===
=== Kapp Verde vs Zambia ===
=== DR Kongo vs Tunisia ===
== Referanser == | Afrikamesterskapet i fotball 2015 Gruppe B ble spilt fra 18. januar til 26. | 200,613 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Afrikamesterskapet_i_fotball_2015_Gruppe_C | 2023-02-04 | Afrikamesterskapet i fotball 2015 Gruppe C | ['Kategori:Afrikamesterskapet i fotball 2015', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata'] | Afrikamesterskapet i fotball 2015 Gruppe C ble spilt fra 19. januar til 27. januar i Ekvatorial-Guinea. Gruppen bestod av Ghana, Algerie, Sør-Afrika og Senegal. Ghana og Algerie gikk videre til sluttspillet som de to best plasserte lagene i gruppen, mens Sør-Afrika og Senegal gikk ut av turneringen.
| Afrikamesterskapet i fotball 2015 Gruppe C ble spilt fra 19. januar til 27. januar i Ekvatorial-Guinea. Gruppen bestod av Ghana, Algerie, Sør-Afrika og Senegal. Ghana og Algerie gikk videre til sluttspillet som de to best plasserte lagene i gruppen, mens Sør-Afrika og Senegal gikk ut av turneringen.
== Tabell ==
== Kamper ==
Alle tidene er oppgitt i lokal tid, WAT (UTC+1).
=== Ghana vs Senegal ===
=== Algerie vs Sør-Afrika ===
=== Ghana vs Algerie ===
=== Sør-Afrika vs Senegal ===
=== Sør-Afrika vs Ghana ===
=== Senegal vs Algerie ===
== Referanser == | Afrikamesterskapet i fotball 2015 Gruppe C ble spilt fra 19. januar til 27. | 200,614 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Afrikamesterskapet_i_fotball_2015_Gruppe_D | 2023-02-04 | Afrikamesterskapet i fotball 2015 Gruppe D | ['Kategori:Afrikamesterskapet i fotball 2015', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata'] | Afrikamesterskapet i fotball 2015 Gruppe D ble spilt fra 20. januar til 28. januar i Ekvatorial-Guinea. Gruppen bestod av Elfenbenskysten, Guinea, Mali og Kamerun. Elfenbenskysten og Guinea gikk videre til sluttspillet som de to best plasserte lagene i gruppen, mens Mali og Kamerun gikk ut av turneringen.
| Afrikamesterskapet i fotball 2015 Gruppe D ble spilt fra 20. januar til 28. januar i Ekvatorial-Guinea. Gruppen bestod av Elfenbenskysten, Guinea, Mali og Kamerun. Elfenbenskysten og Guinea gikk videre til sluttspillet som de to best plasserte lagene i gruppen, mens Mali og Kamerun gikk ut av turneringen.
== Tabell ==
== Kamper ==
Alle tidene er oppgitt i lokal tid, WAT (UTC+1).
=== Elfenbenskysten vs Guinea ===
=== Mali vs Kamerun ===
=== Elfenbenskysten vs Mali ===
=== Kamerun vs Guinea ===
=== Kamerun vs Elfenbenskysten ===
=== Guinea vs Mali ===
== Trekning av andreplass ==
Guinea og Mali hadde lik poengsum og lå fortsatt likt ette man hadde brukt kriteriene for rangering noe som førte til den første loddtrekningen for å avgjøre plasseringen i turneringen siden 1988. Til forskjell fra andre internasjonale turneringer har ikke Afrikamesterskapet fair-play kriterier eller straffekonkurranse for å avgjøre endelig sluttplassering. Hovedtrenerne for både Guinea og Mali har åpent kritisert kriteriene.Loddtrekningen fant sted 29. januar 2015, 16:00 lokal tid på Hilton Malabo. Guinea fikk tildelt 2.-plassen og avanserte til kvartfinalen på grunn av dette.
== Referanser == | Afrikamesterskapet i fotball 2015 Gruppe D ble spilt fra 20. januar til 28. | 200,615 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Afrikamesterskapet_i_fotball | 2023-02-04 | Afrikamesterskapet i fotball | ['Kategori:Afrikamesterskapet i fotball for menn', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Fotballstubber', 'Kategori:Repeterende arrangementer etablert i 1957', 'Kategori:Stubber 2022-05', 'Kategori:Veldig store stubber'] | Dette er en artikkel om Afrikamesterskapet for herrer. For mesterskapet for kvinner, se Afrikamesterskapet i fotball for kvinnerAfrikamesterskapet i fotball er en landslagsturnering i Afrika som blir organisert av CAF hvert annet år. Fra 2013 arrangeres turneringen i oddetallsår. Mesterskapet som skulle vært arrangert i 2021 ble flyttet til januar 2022.
| Dette er en artikkel om Afrikamesterskapet for herrer. For mesterskapet for kvinner, se Afrikamesterskapet i fotball for kvinnerAfrikamesterskapet i fotball er en landslagsturnering i Afrika som blir organisert av CAF hvert annet år. Fra 2013 arrangeres turneringen i oddetallsår. Mesterskapet som skulle vært arrangert i 2021 ble flyttet til januar 2022.
== Medaljevinnere ==
== Vinnere sortert etter antall seiere ==
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Offisielt nettsted
(en) African Cup of Nations – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | | dato = 17. januar – 8. | 200,616 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Maitreyan%C4%81tha | 2023-02-04 | Maitreyanātha | ['Kategori:Abhisamayalamkara', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste', 'Kategori:Dødsfall i 350', 'Kategori:Indere', 'Kategori:Religionsstubber', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2018-12', 'Kategori:Yogācārafilosofer'] | Maitreyanātha (født ca 270, død ca 350) er en antatt historisk person i India. Tradisjoner innenfor mahāyānabuddhismen betrakter han som identisk med den fremtidige verdensfrelser og bodhisattva Maitreya. Identifiseringen av Maitreyanātha som en historisk person, skyldes i første rekke den australske orientalisten Erich Frauwallner, den italienske orientalisten Giuseppe Tucci og den japanske orientalisten Hakuju Ui, som betraktet han som en av de tre sentrale skikkelsene innenfor retningen Yogācāra. De anså forfatteren som en buddhistmunk som benyttet Maitreya Buddhas navn som tittel.
| Maitreyanātha (født ca 270, død ca 350) er en antatt historisk person i India. Tradisjoner innenfor mahāyānabuddhismen betrakter han som identisk med den fremtidige verdensfrelser og bodhisattva Maitreya. Identifiseringen av Maitreyanātha som en historisk person, skyldes i første rekke den australske orientalisten Erich Frauwallner, den italienske orientalisten Giuseppe Tucci og den japanske orientalisten Hakuju Ui, som betraktet han som en av de tre sentrale skikkelsene innenfor retningen Yogācāra. De anså forfatteren som en buddhistmunk som benyttet Maitreya Buddhas navn som tittel.
== Referanser ==
== Litteratur ==
Tola, Fernando; Dragonetti, Carmen (2004). Being as Consciousness, Yogacara Philosophy of Buddhism. Motilal Banarsidass Publishers of India, 14. oktober 2004. ISBN 8120819675. ISBN 978-8120819672. CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste (link) | Maitreyanātha (født ca 270, død ca 350) er en antatt historisk person i India. Tradisjoner innenfor mahāyānabuddhismen betrakter han som identisk med den fremtidige verdensfrelser og bodhisattva Maitreya. | 200,617 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Asanga | 2023-02-04 | Asanga | ['Kategori:Abhisamayalamkara', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted mangler på Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet mangler på Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor søsken hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med seksjoner som behøver utvidelse', 'Kategori:CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste', 'Kategori:Dødsfall i 390', 'Kategori:Fødsler i 315', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Peshawar', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Yogācārafilosofer'] | Asaṅga (sanskrit: असङ्ग, tibetansk: ཐོགས་མེད།, wylie: Thogs med, tradisjonell kinesisk: 阿僧伽 og 無著, pinyin: Āsēngqié og wúzhuó, koreansk: 무착, Muchak, japansk (katakana): サンスクリット, rōmaji: Mujaku, vietnamesisk: Vô trước, født ca 315 e.Kr. i Puruṣapura i Gandḥāra, død ca 390 e.Kr. i utkanten av Ayodhyā i Guptariket) var en sentral skikkelse innenfor den buddhistiske filosofiske retningen Yogācāra. Hans fødeby tilhørte det nordvestlige India frem til 1948. Idag er byen en del av Pakistan, ikke langt unna grensen til Afghanistan. Det meste av sitt liv tilbragte han i Ayodhyā i det nåværende Uttar Pradesh.
Sammen med sin halvbror Vasubandhu var han grunnleggeren av Yogācāraskolen, som er en retning innenfor mahāyānabuddhismen. Skolen la vekt på fenomenologi, ontologi og erkjennelsesteori, samt åndelig praksis i form av meditative teknikker. I tråd med denne filosofien er den ytre tilværelsen med sin lidelse (dukkha) og sin onde sirkel samsara kun et produkt av bevisstheten. Målet med meditasjon er å transcendere dette og realisere og manifestere den uforanderlige delen av den menneskelige bevissthet, som er en realitet hinsides de fem skandhaer.
De to halvbrødrene var store kritikere av Abhidhamma pitaka – den tredje og siste delen av pālikanonen til Theravādaskolen, som er skolastiske oppsummeringer av de buddhistiske sūtraene. I stedet formulerte Asaṅga sin egen Abhidharma i teksten Abhidharma-samuccaya, som var i tråd med hans filosofiske ståsted.
En rekke avhandlinger av Asaṅga er bevart i manuskripter på sanskrit, i oversettelser til tibetansk og i kinesisk språkdrakt. Han tilskrives også noen ganger forfatterskapet til Abhisamayālaṃkāra. Dette er en sentral tekst i tibetansk buddhisme, spesielt blant Gelugpa eller «gulhattene».
| Asaṅga (sanskrit: असङ्ग, tibetansk: ཐོགས་མེད།, wylie: Thogs med, tradisjonell kinesisk: 阿僧伽 og 無著, pinyin: Āsēngqié og wúzhuó, koreansk: 무착, Muchak, japansk (katakana): サンスクリット, rōmaji: Mujaku, vietnamesisk: Vô trước, født ca 315 e.Kr. i Puruṣapura i Gandḥāra, død ca 390 e.Kr. i utkanten av Ayodhyā i Guptariket) var en sentral skikkelse innenfor den buddhistiske filosofiske retningen Yogācāra. Hans fødeby tilhørte det nordvestlige India frem til 1948. Idag er byen en del av Pakistan, ikke langt unna grensen til Afghanistan. Det meste av sitt liv tilbragte han i Ayodhyā i det nåværende Uttar Pradesh.
Sammen med sin halvbror Vasubandhu var han grunnleggeren av Yogācāraskolen, som er en retning innenfor mahāyānabuddhismen. Skolen la vekt på fenomenologi, ontologi og erkjennelsesteori, samt åndelig praksis i form av meditative teknikker. I tråd med denne filosofien er den ytre tilværelsen med sin lidelse (dukkha) og sin onde sirkel samsara kun et produkt av bevisstheten. Målet med meditasjon er å transcendere dette og realisere og manifestere den uforanderlige delen av den menneskelige bevissthet, som er en realitet hinsides de fem skandhaer.
De to halvbrødrene var store kritikere av Abhidhamma pitaka – den tredje og siste delen av pālikanonen til Theravādaskolen, som er skolastiske oppsummeringer av de buddhistiske sūtraene. I stedet formulerte Asaṅga sin egen Abhidharma i teksten Abhidharma-samuccaya, som var i tråd med hans filosofiske ståsted.
En rekke avhandlinger av Asaṅga er bevart i manuskripter på sanskrit, i oversettelser til tibetansk og i kinesisk språkdrakt. Han tilskrives også noen ganger forfatterskapet til Abhisamayālaṃkāra. Dette er en sentral tekst i tibetansk buddhisme, spesielt blant Gelugpa eller «gulhattene».
== Liv ==
Asaṅga ble født omkring år 310 e.Kr. som sønn av en far som var Kṣatriya og en mor som var bramin i Puruṣapura i det gamle kongedømmet Gandḥāra. Opprinnelig tilhørte han en av de tidlige buddhistiske skolene, før han konverterte til mahāyānabuddhismen. Indre bevis i hans senere forfatterskap tyder på at denne skolen enten var mahīśāsaka eller mūlasarvāstivāda.
Ifølge en biografi om Vasubandhu, Pósŏu pándòufà shījuán (婆藪槃豆法師傳), som finnes i Taishō Shinshū Daizokyō, bind 50, tekst nr 2049, og som ble skrevet av den indiske buddhistmunken Paramārtha (499–569), konverterte han fra mahīśāsaka. Orientalisten Stefen Anacker hevdet at hans rammeverk for abhidharma fremviste mange underliggende trekk som var hentet fra mahīśāsaka. Den franske buddhologen André Bareau (1921–1993) skrev på sin side:
[Det er] tilstrekkelig innlysende at Asaṅga hadde vært en mahīśāsaka da han var en ung munk, og at han inkorporerte en stor del av de doktrinære meningene som preget denne skolen innenfor sitt eget verk etter at han ble en stor mester av mahāyāna, da han bygde opp det som kan bli betraktet som en ny og mahāyānistisk Abhidharma-piṭaka.
Disse beskrivelsene stemmer overens med beretningene til den omreisende kineseren Xuánzàng (602–664). I reisen til de vestre regioner under det store Tangdynastiet, som forteller om hans reise til områdene vest for Kina og India, hevdes det at Asaṅga tilhørte mahīśāsaka før han konverterte til mahāyāna. Asaṅga's halvbror Vasubandhu var en munk fra skolen sarvāstivāda, og det hevdes at han konverterte til mahāyāna etter å ha møtt Asaṅga og en av Asaṅga's disipler.Han døde ca 390 e.Kr., 75 år gammel, i et buddhistisk kloster omkring 3 km sørvest for byen Ayodhyā i Guptariket.
== Meditasjon og lære ==
Asaṅga brukte mange år på buddhistisk meditasjon. I løpet av denne tiden hevder tradisjonen at han ofte steg opp til Tuṣitahimmelen og mottok religiøse åpenbaringer av Maitreya. Himler slik som Tuṣita sies å være tilgjengelig gjennom meditasjon, og beskrivelser av dette er gitt i biografien som ble forfattet av Paramārtha. I Xuánzàng's fortelling blir det gitt lignende nedtegnelser om disse hendelsene:
I de store mangoskogene, som befinner seg fem eller seks lǐ sørvest for byen (Ayodhya), er det et gammelt kloster hvor bodhisattva Asaṅga mottok instruksjoner og veiledet vanlige mennesker. Om natten steg han opp til bodhisattva Maitreya's sted i Tuṣitahimmelen for å hente ned Yogācārabhūmiśāstra, Māhayānasūtrālaṃkārakārikā, Madhyāntavibhāgakārikā, og flere tekster. Om dagen underviste han om de underbare prinsippene for en stor tilhørerskare.
Asaṅga forfattet mange sentrale avhandlinger om Yogācāra ved siden av de allerede nevnte, deriblant Mahāyānasaṃgraha og Abhidharma-samuccaya, selv om det er uoverenstemmelser mellom de kinesiske og de tibetanske tradisjoner om hvilke verker som tilegnes ham og hvilke som tilegnes Maitreya eller Maitreyanātha.Ifølge buddhistmunken Walpola Rahula (1907–1997) fra Sri Lanka, ligger tenkningen i Abhidharma-samuccaya uten noe unntak nærmere pālikanonens Sutta pitaka enn den tilsvarende Abhidhamma pitaka.
== Forfatterskap ==
== Referanser ==
== Litteratur ==
Anacker, Stefan (1984). Seven works of Vasubandhu, the Buddhist psychological doctor (Religions of Asia series). Motilal Banarsidass; 1. januar 1984. ISBN 978-0-89581-229-2. ISBN 08-958122-9-0.
Xuanzang (forfatter); Bianji, Śramaṇa (forfatter); Li, Jung-hsi (oversetter); Li Ronxi (oversetter), (1997). The great Tang dynasty record of the western regions / translated by the Tripitaka-Master Xuanzang under Imperial Order. Berkeley, Calif. : Numata Center for Buddhist Translation & Research, 7. april 1997. ISBN 978-1-88643-902-3. ISBN 18-864390-2-8. CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste (link)
Keenan, John P. (2003). "The summary of the Great Vehicle by Bodhisattva Asaṅga", transl. from the Chinese of Paramārtha (Taishō vol. 31, number 1593). Berkeley, California. : Numata Center for Buddhist Translation & Research, 2003. ISBN 978-1-88643-921-4. ISBN 1-886439-21-4.
Lobsang, Norbu Tsonawa (2005). Indian Buddhist Pandits "The Jewel Garland of Buddhist History". Ltwa; 1. juli 2005. ISBN 978-8-18510-242-9. ISBN 81-851024-2-2.
Lusthaus, Dan (2006). Buddhist Phenomenology: A Philosophical Investigation of Yogacara Buddhism and the Ch'eng Wei-shih Lun (Routledge Critical Studies in Buddhism). Routledge; 4. juni 2006. ISBN 978-0-4-1540-610-9. ISBN 04-154061-0-2.
Sharma, Ram Karan (1993). Researches in Indian and Buddhist Philosophy: Essays in Honour of Professor Alex Wayman. Motilal Banarsidass; 1. januar 1993. ISBN 978-8-12080-994-9. ISBN 81-208099-4-7.
Takakusu, Junjiro (1905). A Study of Paramartha's Life of Vasubandhu and the Date of Vasubandhu. Journal of the Royal Asiatic Society; 1905, side 33.53.
Thurman, Robert A. F. (1991). The Central Philosophy of Tibet: A Study and Translation of Jey Tsong Khapa's Essence of True Eloquence. Princeton University Press; 1. mars 1991. ISBN 978-0-69102-067-9. ISBN 06-910206-7-1.
Tucci, Giuseppe (1930). On Some Aspects of the Doctrines of Maitreya(Natha) and Asanga: Being a Course of Five Lectures Delivered at the University of Calcutta). University of Calcutta; 1930. ASIN: B00WN8RTI8.
Wayman, Alex (1997). Untying the Knots in Buddhism: Selected Essays (Buddhist Tradition). Motilal Banarsidass; 1. januar 1997. ISBN 978-8-12081-321-2. ISBN 81-208132-1-9. | Asaṅga (sanskrit: असङ्ग, tibetansk: ཐོགས་མེད།, wylie: Thogs med, tradisjonell kinesisk: 阿僧伽 og 無著, pinyin: Āsēngqié og wúzhuó, koreansk: 무착, Muchak, japansk (katakana): サンスクリット, rōmaji: Mujaku, vietnamesisk: Vô trước, født ca 315 e.Kr. | 200,618 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Marie_Treschows_Minne | 2023-02-04 | Marie Treschows Minne | ['Kategori:10,4°Ø', 'Kategori:59,2°N', 'Kategori:Artikler med koordinater', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Helse- og omsorgsinstitusjoner', 'Kategori:Tønsbergs historie'] | Poliomyelittinstituttet Marie Treschows Minne (også skrevet Marie Treschows Minde) var et pleiehjem utenfor Tønsberg i Vestfold for pasienter med poliomyelitt. Det ble innviet i 1953 på Nordre Nes i Søndre Slagen i daværende Sem kommune. Eiendommen hadde tidligere tilhørt Marie Treschow (1913-1953), datter av gods- og verkseier Fritz Michael Treschow (1879–1971).
Marie Treschow, som var lam, flyttet sin «koke- og sjeleskole», en husholdningsskole hun opprettet i 1941, fra Fritzøehus til Nordre Nes i 1950, men testamenterte bort bruksretten til stedet til Landsforeningen mot Poliomyelitt (stiftet i 1947) før hun døde i 1953.Det fantes flere tilsvarende behandlingssteder rundt om i Norge, og plassene på Marie Treschows Minne var først og fremst forbeholdt etterbehandling av poliorammede fra Vestfold. Etter at poliovaksinen kom i 1956, ble det etter hvert slutt på nye poliotilfeller, og Marie Treschows Minne og andre institutter ble lagt ned i løpet av 1960- og 1970-åra.
| Poliomyelittinstituttet Marie Treschows Minne (også skrevet Marie Treschows Minde) var et pleiehjem utenfor Tønsberg i Vestfold for pasienter med poliomyelitt. Det ble innviet i 1953 på Nordre Nes i Søndre Slagen i daværende Sem kommune. Eiendommen hadde tidligere tilhørt Marie Treschow (1913-1953), datter av gods- og verkseier Fritz Michael Treschow (1879–1971).
Marie Treschow, som var lam, flyttet sin «koke- og sjeleskole», en husholdningsskole hun opprettet i 1941, fra Fritzøehus til Nordre Nes i 1950, men testamenterte bort bruksretten til stedet til Landsforeningen mot Poliomyelitt (stiftet i 1947) før hun døde i 1953.Det fantes flere tilsvarende behandlingssteder rundt om i Norge, og plassene på Marie Treschows Minne var først og fremst forbeholdt etterbehandling av poliorammede fra Vestfold. Etter at poliovaksinen kom i 1956, ble det etter hvert slutt på nye poliotilfeller, og Marie Treschows Minne og andre institutter ble lagt ned i løpet av 1960- og 1970-åra.
== I dag ==
Ved Marie Treschows Minne ble det i 1986 åpnet et nytt bygg til bruk som sykehjem. I dag blir dette drevet under navnet Marie Treschow av Attendo, et privat omsorgsforetak med virksomhet i Norge, Sverige, Finland og Danmark, som leier ut plasser til Tønsberg kommune og andre.
== Se også ==
Polio i Norge
== Referanser == | thumb|«Marie Treschow's Minne. Poliomyelittinstituttet. | 200,619 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Haribhadra | 2023-02-04 | Haribhadra | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Buddhisme i Tibet', 'Kategori:Dødsfall på 700-tallet', 'Kategori:Fødsler på 700-tallet', 'Kategori:Indere'] | Haribhadra (kinesisk: 師子賢, pinyin: Shīzixián, tibetansk: seng-ge bzang-po) var en buddhistisk filosof som virket på 700-tallet e.Kr.Han var en disippel av Śāntarakṣita, en tidlig indisk buddhistisk misjonær i Tibet. Hans kommentar til Abhisamayalankara er et av de mest innflytelsesrike av de 21 indiske kommentarene til denne teksten.
| Haribhadra (kinesisk: 師子賢, pinyin: Shīzixián, tibetansk: seng-ge bzang-po) var en buddhistisk filosof som virket på 700-tallet e.Kr.Han var en disippel av Śāntarakṣita, en tidlig indisk buddhistisk misjonær i Tibet. Hans kommentar til Abhisamayalankara er et av de mest innflytelsesrike av de 21 indiske kommentarene til denne teksten.
== Referanser == | Haribhadra (kinesisk: 師子賢, pinyin: Shīzixián, tibetansk: seng-ge bzang-po) var en buddhistisk filosof som virket på 700-tallet e.Kr. | 200,620 |
https://no.wikipedia.org/wiki/MS_%C2%ABSagafjord%C2%BB_(1965) | 2023-02-04 | MS «Sagafjord» (1965) | ['Kategori:1965 i Frankrike', 'Kategori:Amerikalinjens skip', 'Kategori:Artikler i sjøfart-prosjektet', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med skipslenker fra Wikidata', 'Kategori:Atlanterhavsskip', 'Kategori:Cruiseskip', 'Kategori:Norske cruiseskip', 'Kategori:Passasjerskip', 'Kategori:Skip bygget i Frankrike', 'Kategori:Skip fra 1965', 'Kategori:Skip sluttseilt 2010'] | MS «Sagafjord» ble bygd i Frankrike. Verftet Societé des Forges de la Méditerranée i La Seyne sur Mer overleverte skipet til Den norske Amerikalinje (NAL) i mai 1965. Kontrakten var så ugunstig for verftet at det måtte stenge dørene allerede året etter.
MS «Sagafjord» hadde en tonnasje på 24 002 brt. og var det første NAL-skipet bygd primært med tanke på cruisetrafikk. Det hadde kapasitet på 789 passasjerer på transatlantiske seilinger og 462 på cruise.
Skipet var eid av NAL frem til 1980. Det ble da sammen med MS «Vistafjord» overført til det NAL-kontrollerte selskapet Norwegian American Cruises (NAC). I 1983 ble skipet overtatt av det britiske selskapet Cunard.
MS «Sagafjord» var i 2009 fortsatt i drift under navnet MS «Saga Rose» med selskapet Saga Cruises som eier.
I 2010 ble skipet hugget opp i Kina.
| MS «Sagafjord» ble bygd i Frankrike. Verftet Societé des Forges de la Méditerranée i La Seyne sur Mer overleverte skipet til Den norske Amerikalinje (NAL) i mai 1965. Kontrakten var så ugunstig for verftet at det måtte stenge dørene allerede året etter.
MS «Sagafjord» hadde en tonnasje på 24 002 brt. og var det første NAL-skipet bygd primært med tanke på cruisetrafikk. Det hadde kapasitet på 789 passasjerer på transatlantiske seilinger og 462 på cruise.
Skipet var eid av NAL frem til 1980. Det ble da sammen med MS «Vistafjord» overført til det NAL-kontrollerte selskapet Norwegian American Cruises (NAC). I 1983 ble skipet overtatt av det britiske selskapet Cunard.
MS «Sagafjord» var i 2009 fortsatt i drift under navnet MS «Saga Rose» med selskapet Saga Cruises som eier.
I 2010 ble skipet hugget opp i Kina.
== Oppmerksomhet ==
I pilotepisoden til HBO-dramaserien The Sopranos, ser vi Tony Soprano forsøke å gi sin venn Artie Bucco to billetter til et cruise med Sagafjord.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) IMO 6416043 – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) MS Sagafjord – Den internasjonale sjøfartsorganisasjonen
(en) The Passenger Ship Society: A Visit To Saga Rose August 2003
(en) The Passenger Ship Society: Bilder av Saga Rose | MS «Sagafjord» er et skipsnavn som kan vise til: | 200,621 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Memphis_Slim | 2023-02-04 | Memphis Slim | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Blues Hall of Fame', 'Kategori:Bluesmusikere fra USA', 'Kategori:Dødsfall 24. februar', 'Kategori:Dødsfall i 1988', 'Kategori:Fødsler 3. september', 'Kategori:Fødsler i 1915', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Ordre des Arts et des Lettres', 'Kategori:Personer fra Memphis', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Memphis Slim (født John Len Chatham, 3. september 1915 i Memphis, Tennessee, død 24. februar 1988 i Paris) var en amerikansk bluessanger, komponist og orkesterleder som gjorde over fem hundre innspillinger. Etter å ha vært musiker i Chicago fra slutten av 1930-tallet, ble han kjent i hjemlandet i 1947 med slageren «Everyday I have the blues», på norsk «Hver dag jeg har blues» i 1947. Internasjonalt ble han berømt etter jazzfestivalen i Newport i 1959. Han bosatte seg i Paris i 1961, og var på Moldejazz i 1967. Han mottok Ordre des Arts et des Lettres i 1986.
| Memphis Slim (født John Len Chatham, 3. september 1915 i Memphis, Tennessee, død 24. februar 1988 i Paris) var en amerikansk bluessanger, komponist og orkesterleder som gjorde over fem hundre innspillinger. Etter å ha vært musiker i Chicago fra slutten av 1930-tallet, ble han kjent i hjemlandet i 1947 med slageren «Everyday I have the blues», på norsk «Hver dag jeg har blues» i 1947. Internasjonalt ble han berømt etter jazzfestivalen i Newport i 1959. Han bosatte seg i Paris i 1961, og var på Moldejazz i 1967. Han mottok Ordre des Arts et des Lettres i 1986.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Memphis Slim – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Memphis Slim på Internet Movie Database
(en) Memphis Slim hos The Movie Database
(en) Memphis Slim på Apple Music
(en) Memphis Slim på Discogs
(en) Memphis Slim på Discogs
(en) Memphis Slim på Discogs
(en) Memphis Slim på Discogs
(en) Memphis Slim på MusicBrainz
(en) Memphis Slim på MusicBrainz
(en) Memphis Slim på MusicBrainz
(en) Memphis Slim på Spotify
(en) Memphis Slim på AllMusic | Memphis Slim (født John Len Chatham, 3. september 1915 i Memphis, Tennessee, død 24. | 200,622 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Soliman_Pasja | 2023-02-04 | Soliman Pasja | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 11. mars', 'Kategori:Dødsfall i 1860', 'Kategori:Egyptiske offiserer', 'Kategori:Franske offiserer', 'Kategori:Fødsler 17. mai', 'Kategori:Fødsler i 1788', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Lyon', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Soliman Pasja, tyrkisk Süleyman Paşa, arabisk Sulaymân Pasha; (født 17. mai 1788 som Joseph Anthelme Sève i Lyon; død 11. mars 1860 i Kairo) kalt al-Faransawî («den franske») var en fransk-egyptisk offiser.
| Soliman Pasja, tyrkisk Süleyman Paşa, arabisk Sulaymân Pasha; (født 17. mai 1788 som Joseph Anthelme Sève i Lyon; død 11. mars 1860 i Kairo) kalt al-Faransawî («den franske») var en fransk-egyptisk offiser.
== Liv og virke ==
Joseph Anthelme Sève var årene 1803–1814 soldat og offiser i Napoleons store franske hær og ble til sist adjutant til marskalk Emmanuel de Grouchy. I 1815 dro han til Egypt, som på denne tid ble styrt av Muhammad Ali Pasja. Der gjorde han stabstjeneste for Ibrahim Pasja, Muhammad Ali Pasjas sønn.
Under Joseph Anthelme Sèves ledelse ble den egyptiske hær modernisert. Denne av ham moderniserte styrke kunne i den osmansk-saudiske krig (1811–1818) beseire wahhabittene i Arabia, rykke frem opp Nilen til Sudan og nedkjempe den greske revolusjon (1821–1829).
I 1823 ble Joseph Anthelme Sève utnevnt til bey. Årene 1824–27 kjempet han under Ibrahim Pasja i Morea (PÅ Peloponnes). I 1831 ble han generalmajor. Som dette kjempet Ibrahim Pasjas hær mot den osmanske hær. Han utmerket seg i 1832 i slaget ved Konya og ble utnevnt til pasja.
Han giftet seg med en egyptisk kvinne, Maria Myriam Hanem, med hvem han hadde tre barn, Nazli (senere bestemor til dronning Nazli), Aasma og Mahadi. Dronningen var hustru til kong Fuad, og mor til kong Faruk.
== Litteratur ==
Encyclopaedia of Islam, 2. A.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Soliman Pasha al-Faransawi – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
Biografi på fransk | Soliman Pasja, tyrkisk Süleyman Paşa, arabisk Sulaymân Pasha; (født 17. mai 1788 som Joseph Anthelme Sève i Lyon; død 11. | 200,623 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Alfianello | 2023-02-04 | Alfianello | ['Kategori:10,1°Ø', 'Kategori:45°N', 'Kategori:Artikler hvor provins hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Byer i Lombardia', 'Kategori:Kommuner i provinsen Brescia', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Sider som bruker Timeline'] | Alfianello er en kommune i provinsen Brescia, i Lombardia, nord i Italia.
| Alfianello er en kommune i provinsen Brescia, i Lombardia, nord i Italia.
== Befolkningsutvikling ==
Tall fra ISTAT
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Alfianello – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | |grensekommuner=Corte de' Frati (CR), Milzano, Pontevico, San Gervasio Bresciano, Scandolara Ripa d'Oglio (CR), Seniga | 200,624 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Hans_Theessink | 2023-02-04 | Hans Theessink | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sosiale medier-lenker fra Wikidata', 'Kategori:Bluesmusikere', 'Kategori:Fødsler 5. april', 'Kategori:Fødsler i 1948', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Nederlandske gitarister', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Hans Theessink (født 5. april 1948 i Enschede, Nederland) er en nederlandsk gitarist, sanger og låtskriver som bor i Wien. Han spiller blues og roots, særlig i Delta blues-stilen. Han har gitt ut en mengde album, en sangbok, en instruksjonsvideo for blues og en DVD.
| Hans Theessink (født 5. april 1948 i Enschede, Nederland) er en nederlandsk gitarist, sanger og låtskriver som bor i Wien. Han spiller blues og roots, særlig i Delta blues-stilen. Han har gitt ut en mengde album, en sangbok, en instruksjonsvideo for blues og en DVD.
== Utgivelser ==
Next morning at sunrise (1970)
Klasselotteriet (1976)
Slow and Easy (1978)
Late last night (1980)
Antoon met 'n bok (1981)
Cushioned for a soft ride inside (1982)
Titanic (1983)
All night long, med Peter Ratzenbeck live in Wiener Metropol (1985)
Baby Wants to Boogie (1987)
Johnny & The Devil (1989)
Call Me (1992)
Hans Theessink & Blue Groove: Live (1993)
Hard Road Blues (1994)
Crazy Moon (1995)
Hooked On The Blues (Guitar Instruction DVD) (1995)
Journey On (1997)
Blue Grooves From Vienna (1998)
RTL 3 – Gitarre x 3 (1998)
Lifeline (1998)
Songs from the Southland (2003)
Bridges (2004)
Live in concert: A Blues & Roots Revue (DVD) (2004)
Slow Train (2007)
Hans Theessink & Terry Evans: Visions (2008)
Birthday Bash (2009)
Jedermann Remixed (2011)
Hans Theessink & Terry Evans feat Ry Cooder: Delta Time (2012)
Wishing Well (2013)
Slow Train (2013)
65 Birthday Bash (2014)
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(nl) Offisielt nettsted
(en) Hans Theessink – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Hans Theessink på Internet Movie Database
(en) Hans Theessink på Discogs
(en) Hans Theessink på Discogs
(en) Hans Theessink på MusicBrainz
(en) Hans Theessink på Songkick
(en) Hans Theessink på Last.fm
(en) Hans Theessink på AllMusic
Hans Theessink på Facebook
Hans Theessink på YouTube
Hans Theessink på Myspace
Hans Theessinks hjemmeside | thumb|..., på konsert i [[Konzerthaus, Wien, i 2012. | 200,625 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Scratch | 2023-02-04 | Scratch | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Elektronikk', 'Kategori:Programmeringsspråk'] | Scratch er et fritt visuelt programmeringsspråk, som kan bli brukt av elever, studenter, interesserte, lærere og foreldre for lett å lære å skape spill, animasjoner og andre programmer. Scratch er designet og vedligeholdt av "the Lifelong Kindergarten group" på "the MIT Media Lab". Målet med Scratch er å bruke det som et trinn mot en mer avansert programmeringsverden.
| Scratch er et fritt visuelt programmeringsspråk, som kan bli brukt av elever, studenter, interesserte, lærere og foreldre for lett å lære å skape spill, animasjoner og andre programmer. Scratch er designet og vedligeholdt av "the Lifelong Kindergarten group" på "the MIT Media Lab". Målet med Scratch er å bruke det som et trinn mot en mer avansert programmeringsverden.
== Scratch i ulike utgaver ==
Scratch 2.0 finnes i både en online utgave og i en nedlastbar utgave, som kan installeres på datamaskinen, slik man kan jobbe uten nettforbindelse. Det samme kunne den tidligere versjonen Scratch 1.4.
== Bruk av Scratch i undervisning ==
Scratch blir brukt kodeklubber til å lære barn programmering. Den første opplæring kan starte med Kodetimen, som er interaktive oppgaver med Scratch. Senere vil brukere kunne bruke selve programmet.
Lær Kidsa Koding har lagt flere oppgaver, som kan brukes i opplæring i Scratch.
== Scratch kombinert med hardware ==
Scratch kan brukes til å programmere forskjellige typer av hardware, som PicoBoard, LEGO WeDo, mikrofon, webkamera, joystick, Arduino og LEGO Mindstorms NXT.
== Litteratur ==
Chiang, Jessica og Sergio van Pul (2014): "Scratch 2.0 Game Development Hotshot"
Marji, Majed (2014): "Learn to Program with Scratch: A Visual Introduction to Programming with Games, Art, Science, and Math"
McManus, Sean (2013):"Scratch Programming in Easy Steps: Covers versions 1.4 and 2.0"
The LEAD Project (2013): "Super Scratch Programming Adventure! (Covers Version 2): Learn to Program by Making Cool Games"
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(mul) Offisielt nettsted
(en) Scratch (programming language) – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | Scratch er et fritt visuelt programmeringsspråk, som kan bli brukt av elever, studenter, interesserte, lærere og foreldre for lett å lære å skape spill, animasjoner og andre programmer. Scratch er designet og vedligeholdt av "the Lifelong Kindergarten group" på "the MIT Media Lab". | 200,626 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Vestlia_(Oslo) | 2023-02-04 | Vestlia (Oslo) | ['Kategori:10,7°Ø', 'Kategori:59,8°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Veier i Oslo', 'Kategori:Veier på Ljan'] | Vestlia (1A–15; ingen partallsadresser) er en vei på Ljan i bydel Nordstrand i Oslo. Den går fra Ljabruveien til Ljansbakken.
Navnet ble vedtatt i 1917.
| Vestlia (1A–15; ingen partallsadresser) er en vei på Ljan i bydel Nordstrand i Oslo. Den går fra Ljabruveien til Ljansbakken.
Navnet ble vedtatt i 1917.
== Kilder ==
Knut Are Tvedt, red. (2010). «Vestlia». Oslo byleksikon (5. utg.). Oslo: Kunnskapsforlaget. s. 614. ISBN 978-82-573-1760-7.
== Eksterne lenker ==
«Oslo kommune – Bydelsoversikt (V)». Oslo kommune. Arkivert fra originalen 29. juli 2014. Besøkt 22. august 2015. | Vestlia (1A–15; ingen partallsadresser) er en vei på Ljan i bydel Nordstrand i Oslo. Den går fra Ljabruveien til Ljansbakken. | 200,627 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Vestlisvingen_(Oslo) | 2023-02-04 | Vestlisvingen (Oslo) | ['Kategori:10,9°Ø', 'Kategori:59,9°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Veier i Oslo', 'Kategori:Veier i bydel Stovner'] | Vestlisvingen (1–51, 2–196) er en vei på Vestli i bydel Stovner i Oslo. Den går østover fra et kryss med Martha Tynes' vei og Tokeruddalen og ender i en snuplass ved Vestli T-banestasjon.
Navnet ble vedtatt i 1970.
Vestli skole er i nr. 184.
| Vestlisvingen (1–51, 2–196) er en vei på Vestli i bydel Stovner i Oslo. Den går østover fra et kryss med Martha Tynes' vei og Tokeruddalen og ender i en snuplass ved Vestli T-banestasjon.
Navnet ble vedtatt i 1970.
Vestli skole er i nr. 184.
== Kilder ==
Knut Are Tvedt, red. (2010). «Vestlisvingen». Oslo byleksikon (5. utg.). Oslo: Kunnskapsforlaget. s. 614. ISBN 978-82-573-1760-7.
== Eksterne lenker ==
«Oslo kommune – Bydelsoversikt (V)». Oslo kommune. Arkivert fra originalen 29. juli 2014. Besøkt 22. august 2015. | Vestlisvingen (1–51, 2–196) er en vei på Vestli i bydel Stovner i Oslo. Den går østover fra et kryss med Martha Tynes' vei og Tokeruddalen og ender i en snuplass ved Vestli T-banestasjon. | 200,628 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Vestliveien_(Oslo) | 2023-02-04 | Vestliveien (Oslo) | ['Kategori:10,6°Ø', 'Kategori:59,9°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Veier i Oslo', 'Kategori:Veier på Røa'] | Vestliveien (1A–11, 2–30H) er en vei på Røa i bydel Vestre Aker i Oslo. Det er en blindvei på østsiden av Vækerøveien.
Veien fikk navn i 1919 etter eiendommen Vestli ved Vækerøveien.
| Vestliveien (1A–11, 2–30H) er en vei på Røa i bydel Vestre Aker i Oslo. Det er en blindvei på østsiden av Vækerøveien.
Veien fikk navn i 1919 etter eiendommen Vestli ved Vækerøveien.
== Kilder ==
Knut Are Tvedt, red. (2010). «Vestliveien». Oslo byleksikon (5. utg.). Oslo: Kunnskapsforlaget. s. 614. ISBN 978-82-573-1760-7.
== Eksterne lenker ==
«Oslo kommune – Bydelsoversikt (V)». Oslo kommune. Arkivert fra originalen 29. juli 2014. Besøkt 22. august 2015. | Vestliveien (1A–11, 2–30H) er en vei på Røa i bydel Vestre Aker i Oslo. Det er en blindvei på østsiden av Vækerøveien. | 200,629 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Vestre_gravlund | 2023-02-04 | Vestre gravlund | ['Kategori:10,6°Ø', 'Kategori:59,9°N', 'Kategori:Alfred Christian Dahl', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med koordinater', 'Kategori:Asbjørn Stein', 'Kategori:Bydel Frogner', 'Kategori:Etableringer i 1902', 'Kategori:Gravlunder i Oslo', 'Kategori:Krigskirkegårder i Norge', 'Kategori:Nedlagte krematorier i Norge'] | Vestre gravlund i Oslo er Norges største gravlund med et areal på 243 dekar. Den ligger ved siden av Frognerparken og ble innviet 30. september 1902. Siden er den blitt utvidet flere ganger frem til 1980.
Gravkapellet av granitt og kleberstein stod ferdig i 1902 og er tegnet av arkitekt Alfred Christian Dahl.
Menigheter som er tilknyttet Vestre gravlund er Bygdøy, Domkirken, Fagerborg, Frogner, Gamle Aker, Majorstuen, Markus m/Lovisenberg, Skøyen, Trefoldighet og Uranienborg.
| Vestre gravlund i Oslo er Norges største gravlund med et areal på 243 dekar. Den ligger ved siden av Frognerparken og ble innviet 30. september 1902. Siden er den blitt utvidet flere ganger frem til 1980.
Gravkapellet av granitt og kleberstein stod ferdig i 1902 og er tegnet av arkitekt Alfred Christian Dahl.
Menigheter som er tilknyttet Vestre gravlund er Bygdøy, Domkirken, Fagerborg, Frogner, Gamle Aker, Majorstuen, Markus m/Lovisenberg, Skøyen, Trefoldighet og Uranienborg.
== Krigsgravlund og Barneminnelunden ==
Vestre gravlund inneholder en internasjonal krigsgravlund hvor soldater som falt under andre verdenskrig fra Sovjetunionen, Nederland, Polen, Danmark, Sverige og Norge er gravlagt. I tillegg har USA, Frankrike, Jugoslavia og Storbritannia reist minnestener over sine falne landsmenn.
Barneminnelunden på ca. ett dekar er inspirert av Astrid Lindgrens beskrivelse av kirsebærdalen i boken Brødrene Løvehjerte. Lunden er utformeet med barns lekenhet og nysgjerrighet som premiss, og skal være et sted der barn i sorg kan være barn. Minnelunden ble åpnet i 2016 og første kiste ble satt ned i 2017. Skulpturen «Midt i naturen» av Solveyg W. Schafferer-Sigerus viser to små barn som sitter på en stubbe og holder rundt hverandre. I staudebedene kan blomstene plukkes og settes i blomsterholdere. Blomstene er valgt blant annet for å tiltrekke sommerfugler. Lyshus og bamsehus er utformet som lekehus. Landskapsarkitekter var Grindaker AS.
== Personer begravet på Vestre gravlund ==
Gidske Anderson, journalist og forfatter
Eyvind Alnæs, komponist
Nini Roll Anker, forfatter
Lars Backer, arkitekt
Marius Cathrinus Backer, høyesterettsdommer
Kåre Berg, lege og professor
Paal Berg, statsråd, høyesterettsjustitarius
Carl Berner, stortingspresident
André Bjerke, dikter og forfatter
Magnus Blikstad, forretningsmann, ordfører i Bærum
Asbjørg Borgfelt, billedhugger
Trygve Bratteli, statsminister
Bård Breivik, billedhugger og skulptør
Alex Brinchmann, barnelege og forfatter
Erik Brofoss, politiker og sentralbanksjef
Knud Ørn Bryn, ingeniør, grunnlegger av A/S Hafslund
Kristian Birkeland, professor og medgrunnlegger av Norsk Hydro
Kristian Laake, generalløytnant
Andreas Baalsrud, vegdirektør
Johan Castberg, sosialpolitiker
Harald Damsleth, reklametegner og illustratør
Lauritz Dorenfeldt, riksadvokat
Samson Eitrem, klassisk filolog
Georg Eliassen, arkitekt
Thorleif Ellestad, høyesterettsadvokat
Catharinus Elling, komponist og musikkinnsamler
Erling Falk, politiker
Peder Farup, kjemiker, farmasøyt og industrimann
Harry Fett, riksantikvar
Kai Fjell, billedkunstner
Paal Frisvold, generalløytnant
Knut Frydenlund, utenriksminister
Dag Frøland, revykunstner
Arne Garvang, skuespiller, musiker, forfatter og kjemiker
Einar Gerhardsen, statsminister
Rolf Gerhardsen, politiker og pressemann
Claes Gill, lyriker, skuespiller, teatersjef
Ellen Gleditsch, professor
Gregers Gram, offiser og motstandsmann
Niels Winge Grimnes, arkitekt
Pauline Hall, komponist
Kjell Hallbing, forfatter
Otto Bahr Halvorsen, statsminister
Stein Grieg Halvorsen, skuespiller
Sverre Hassel, polarfarer
Haakon Hauan, industrileder og statsråd
Jens Christian Hauge, forsvarsminister
Eivind Heiberg, generaldirektør i NSB
Gunnar Heiberg, forfatter og teatermann
Wilhelm Hansteen, forsvarssjef
Richard Herrmann, kringkastingsmedarbeider
Hieronymus Heyerdahl, ordfører og initiativtaker til Oslo rådhus
Arnoldus Marius Hille (1829 – 1919), biskop
Henrik Greve Hille, biskop
Oscar Hoff, arkitekt
Waldemar Hoff, generaldirektør i NSB
Jan Inge Hovig, arkitekt
Per Hurum, billedhugger
Theodor Haagaas, privatskoleeier
Adolf Indrebø, ordfører i Oslo
Carl Ludvig Jacobsen, billedhugger
Gunnar Jahn, politiker og embedsmann
Jahn Otto Johansen, journalist og forfatter
Leif Juster, skuespiller og revykunstner
Jørgen Juve, fotballspiller og journalist
Guthorm Kavli, arkitekt og slottsforvalter
Trond Kirkvaag, fjernsynsmann og komiker
Gerhard Knoop, teaterinstruktør, teatersjef
Halvard Lange, utenriksminister
Bokken Lasson, sanger og revykunstner
Michael Nicolai Leegaard, ingeniør, stortingsrepresentant
Aase Lionæs, politiker, leder av Nobelkomiteen
Martin Linge, skuespiller og offiser
Fredrik Stang Lund, statsråd og ordfører i Christiania
Alfred Maurstad, skuespiller, spillemann, teatersjef og regissør
Arvid Nilssen, revyskuespiller
Henrik Nissen, arkitekt
Albert Nordengen, ordfører
Arthur Nordlie, Høyre-leder
Anders Nummedal, konservator
Andreas Wiel Nygaard, arkitekt
Marius Nygaard, rektor og språkforsker
Arne Næss, filosof
Arne Thomas Olsen, skuespiller og instruktør
Ole Tobias Olsen, sogneprest, kjent som Nordlandsbanens far
Ørjan Olsen, zoolog og forskningsreisende
Arne Ording, historiker
Fredrik Orvin, ambassadør
Edgar Otto, admiral
Kristian Ottosen, motstandsmann, forfatter og leder for Studentskipnaden i Oslo
Augustin Paus, ingeniør og industrileder
Bernhard Paus, industrileder
Nicolay Nissen Paus, grosserer og fabrikkeier
Axel Paulsen, kunstløper og skøyteløper (navngiver for Axelhoppet)
Olav Paus, grosserer
Ole Paus, generalmajor
Thorleif Paus, godseier, fabrikkeier og generalkonsul
Thorleif Lintrup Paus, ambassadør
Sigurd Pauss, industrileder
Magnus Poulsson, arkitekt
Frithjof Prydz, høyesterettsdommer
Carl Anthon Paaske, bergmester ved Kongsberg Sølvverk
Lars Rasmussen, generaldirektør i Norges Statsbaner
Georg Richter, skuespiller
Hallvard Rieber-Mohn, katolsk prest og forfatter
Barbra Ring, forfatter
Kari Robak, billedkunstner
Einar Rose, revykunstner og sanger
Otto Ruge, generalløytnant, forsvarssjef
Arnold Ræstad, jurist, utenriksminister 1921 – 22
Karl Sanne, statsråd
Aksel Sandemose, forfatter
Mentz Schulerud, kulturpersonlighet, kringkastingsmann
Aud Schønemann, skuespiller
Alexander Seippel, språkprofessor, bibeloversetter
Einar Sem-Jacobsen, offiser og flyver
Fredrik Stang d.y., justisminister og Høyre-leder
Asgaut Steinnes, riksarkivar
Arvid Storsveen, offiser og motstandsmann
Gisle Straume, skuespiller og teatersjef
Johan Nicolai Støren, biskop
Otto Sverdrup, polarfarer
Ole Sverre, arkitekt
Ansgar Sørlie, motstandsmann
Gunnar Sønsteby, motstandsmann
Carsten Tank-Nielsen, offiser
Jens Thiis, kunsthistoriker og direktør for Nasjonalgalleriet
Karenus Kristofer Thinn, høyesterettsjustitiarius
Hans Jacob Ustvedt, lege og kringkastingsmann
Kåre Valebrokk
Anne-Cath. Vestly, forfatter
Johan Vigeland, programsekretær i NRK
Ragna Wettergreen, skuespiller
Sverre Wilberg, skuespiller
Knut Wigert, skuespiller og formann for Riksmålsforbundet
Borger With, ordfører og banksjef
Knut Getz Wold, sentralbanksjef
Bjarne Øen, flyver, offiser og forsvarssjef
Hauk Aabel, skuespiller
Per Aabel, skuespiller
Kristian Birch-Reichenwald Aars, teolog, filosof og pyskolog
Ivar Aavatsmark, generalmajor og forsvarsminister
Jan Valentin Sæther, figurativ maler, billedhugger og gnostisk prest
== Se også ==
Artikler på Wikipedia om personer begravet på Vestre gravlund
Liste over gravlunder i Oslo
== Referanser ==
== Litteratur ==
Tvedt, Knut Are, red. (2010). Oslo byleksikon (5 utg.). Oslo: Kunnskapsforlaget. s. 616-617. ISBN 978-82-573-1760-7.
== Eksterne lenker ==
Vestre gravlund Gravferdsetaten.
PDF-kart over gravlunden
Lokalhistoriewiki
Gravsøk i Oslo kommune | Vestre Haugen (1–21, 2–78) er en vei på Furuset i bydel Alna i Oslo. Den går fra Gransdalen til en snuplass nær Haugenstien. | 200,630 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Vestre_Holmen_vei_(Oslo) | 2023-02-04 | Vestre Holmen vei (Oslo) | ['Kategori:10,6°Ø', 'Kategori:59,9°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Veier i Oslo', 'Kategori:Veier i bydel Vestre Aker'] | Vestre Holmen vei (1–7, 2A–14) er en vei på Holmen i bydel Vestre Aker i Oslo
Den går som blindvei vestover fra Holmenkollveien.
Veien fikk navn i 1952 etter Vestre Holmen gård.
| Vestre Holmen vei (1–7, 2A–14) er en vei på Holmen i bydel Vestre Aker i Oslo
Den går som blindvei vestover fra Holmenkollveien.
Veien fikk navn i 1952 etter Vestre Holmen gård.
== Referanser ==
== Kilder ==
Knut Are Tvedt, red. (2010). «Vestre Holmen vei». Oslo byleksikon (5. utg.). Oslo: Kunnskapsforlaget. s. 617. ISBN 978-82-573-1760-7.
== Eksterne lenker ==
«Oslo kommune – Bydelsoversikt (V)». Oslo kommune. Arkivert fra originalen 29. juli 2014. Besøkt 22. august 2015. | Vestre Holmen vei (1–7, 2A–14) er en vei på Holmen i bydel Vestre Aker i Oslo | 200,631 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Vestveien_(Oslo) | 2023-02-04 | Vestveien (Oslo) | ['Kategori:10,6°Ø', 'Kategori:59,9°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Veier i Oslo', 'Kategori:Veier på Lilleaker (delområde)'] | Vestveien (1–13B, 4–74) er en vei på Øraker i Ullern i Oslo. Den går mer eller mindre parallelt med Lilleakerbanen på vestsiden og har kontakt med resten av veinettet via en planovergang til Sponhoggveien.
Navnet ble vedtatt i 1933.
| Vestveien (1–13B, 4–74) er en vei på Øraker i Ullern i Oslo. Den går mer eller mindre parallelt med Lilleakerbanen på vestsiden og har kontakt med resten av veinettet via en planovergang til Sponhoggveien.
Navnet ble vedtatt i 1933.
== Kilder ==
Knut Are Tvedt, red. (2010). «Vestveien». Oslo byleksikon (5. utg.). Oslo: Kunnskapsforlaget. s. 617. ISBN 978-82-573-1760-7.
== Eksterne lenker ==
«Oslo kommune – Bydelsoversikt (V)». Oslo kommune. Arkivert fra originalen 29. juli 2014. Besøkt 22. august 2015. | Vestveien (1–13B, 4–74) er en vei på Øraker i Ullern i Oslo. Den går mer eller mindre parallelt med Lilleakerbanen på vestsiden og har kontakt med resten av veinettet via en planovergang til Sponhoggveien. | 200,632 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Vettaliveien_(Oslo) | 2023-02-04 | Vettaliveien (Oslo) | ['Kategori:10,6°Ø', 'Kategori:59,9°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Veier i Nordmarka (delområde i Oslo)', 'Kategori:Veier i Oslo', 'Kategori:Veier i bydel Vestre Aker'] | Vettaliveien (1–25, 2A–32) er en vei i Vettakollen i bydel Vestre Aker i Oslo. Den går nordover fra Skådalsveien forbi Huldreveien og ender som blindvei ved nr. 32 (Vettali).
Navnet ble vedtatt i 1917.
Helge og Anne Stine Ingstad bodde i mange år i nr. 24.
| Vettaliveien (1–25, 2A–32) er en vei i Vettakollen i bydel Vestre Aker i Oslo. Den går nordover fra Skådalsveien forbi Huldreveien og ender som blindvei ved nr. 32 (Vettali).
Navnet ble vedtatt i 1917.
Helge og Anne Stine Ingstad bodde i mange år i nr. 24.
== Referanser ==
== Kilder ==
Knut Are Tvedt, red. (2010). «Vettaliveien». Oslo byleksikon (5. utg.). Oslo: Kunnskapsforlaget. s. 617. ISBN 978-82-573-1760-7.
== Eksterne lenker ==
«Oslo kommune – Bydelsoversikt (V)». Oslo kommune. Arkivert fra originalen 29. juli 2014. Besøkt 22. august 2015. | Vettaliveien (1–25, 2A–32) er en vei i Vettakollen i bydel Vestre Aker i Oslo. Den går nordover fra Skådalsveien forbi Huldreveien og ender som blindvei ved nr. | 200,633 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Via_Nova_(Oslo) | 2023-02-04 | Via Nova (Oslo) | ['Kategori:10,7°Ø', 'Kategori:59,8°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Veier i Oslo', 'Kategori:Veier på Nordstrand (delområde)', 'Kategori:Veier på Nordstrand (strøk)'] | Via Nova (1–5C, 2A–4) er en vei på Nordstrand (bydel Nordstrand) i Oslo. Den går som blindvei østover fra Solveien mot Ekebergbanen.
Veien fikk navn i 1919 etter villa Nova (Solveien 97).
| Via Nova (1–5C, 2A–4) er en vei på Nordstrand (bydel Nordstrand) i Oslo. Den går som blindvei østover fra Solveien mot Ekebergbanen.
Veien fikk navn i 1919 etter villa Nova (Solveien 97).
== Kilder ==
Knut Are Tvedt, red. (2010). «Via Nova». Oslo byleksikon (5. utg.). Oslo: Kunnskapsforlaget. s. 617. ISBN 978-82-573-1760-7.
== Eksterne lenker ==
«Oslo kommune – Bydelsoversikt (V)». Oslo kommune. Arkivert fra originalen 29. juli 2014. Besøkt 22. august 2015. | Via Nova (1–5C, 2A–4) er en vei på Nordstrand (bydel Nordstrand) i Oslo. Den går som blindvei østover fra Solveien mot Ekebergbanen. | 200,634 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Vikingveien_(Oslo) | 2023-02-04 | Vikingveien (Oslo) | ['Kategori:10,7°Ø', 'Kategori:59,8°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Veier i bydel Nordstrand', 'Kategori:Veier på Nordstrand (delområde)', 'Kategori:Veier på Nordstrand (strøk)'] | Vikingveien (1–7B, 2–10) er en vei på Nordstrand (bydel Nordstrand) i Oslo. Den går fra Furubråtveien til Vingolfveien.
Navnet ble vedtatt i 1917.
| Vikingveien (1–7B, 2–10) er en vei på Nordstrand (bydel Nordstrand) i Oslo. Den går fra Furubråtveien til Vingolfveien.
Navnet ble vedtatt i 1917.
== Kilder ==
Knut Are Tvedt, red. (2010). «Vikingveien». Oslo byleksikon (5. utg.). Oslo: Kunnskapsforlaget. s. 621. ISBN 978-82-573-1760-7.
== Eksterne lenker ==
«Oslo kommune – Bydelsoversikt (V)». Oslo kommune. Arkivert fra originalen 29. juli 2014. Besøkt 22. august 2015. | Vikingveien (1–7B, 2–10) er en vei på Nordstrand (bydel Nordstrand) i Oslo. Den går fra Furubråtveien til Vingolfveien. | 200,635 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Vilberggrenda_(Oslo) | 2023-02-04 | Vilberggrenda (Oslo) | ['Kategori:10,8°Ø', 'Kategori:59,8°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Veier i Oslo', 'Kategori:Veier på Oppsal'] | Vilberggrenda (1–13, 2–20) er en vei på Oppsal i bydel Østensjø i Oslo. Den går som blindvei vestover fra Vilbergveien.
Veien fikk navn i 1981 etter kafé Vilberg (i Vilbergveien).
| Vilberggrenda (1–13, 2–20) er en vei på Oppsal i bydel Østensjø i Oslo. Den går som blindvei vestover fra Vilbergveien.
Veien fikk navn i 1981 etter kafé Vilberg (i Vilbergveien).
== Kilder ==
Knut Are Tvedt, red. (2010). «Vilberggrenda». Oslo byleksikon (5. utg.). Oslo: Kunnskapsforlaget. s. 621. ISBN 978-82-573-1760-7.
== Eksterne lenker ==
«Oslo kommune – Bydelsoversikt (V)». Oslo kommune. Arkivert fra originalen 29. juli 2014. Besøkt 22. august 2015. | Vilberggrenda (1–13, 2–20) er en vei på Oppsal i bydel Østensjø i Oslo. Den går som blindvei vestover fra Vilbergveien. | 200,636 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Vilbergveien_(Oslo) | 2023-02-04 | Vilbergveien (Oslo) | ['Kategori:10,8°Ø', 'Kategori:59,8°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Veier i Oslo', 'Kategori:Veier på Oppsal'] | Vilbergveien (1A–33, 2–16) er en vei på Oppsal i bydel Østensjø i Oslo. Den går fra Østmarkveien til Kampheimveien.
Navnet ble vedtatt i 1938 og viser til kafé Vilberg.
Bebyggelsen består av villaer og rekkehus samt (i nr. 1–7) firemannsboliger i Eftasåsen broettslag (OBOS). I nr. 12 er villa Kvilheim (gnr./bnr. 146/79, oppført 1905).
| Vilbergveien (1A–33, 2–16) er en vei på Oppsal i bydel Østensjø i Oslo. Den går fra Østmarkveien til Kampheimveien.
Navnet ble vedtatt i 1938 og viser til kafé Vilberg.
Bebyggelsen består av villaer og rekkehus samt (i nr. 1–7) firemannsboliger i Eftasåsen broettslag (OBOS). I nr. 12 er villa Kvilheim (gnr./bnr. 146/79, oppført 1905).
== Referanser ==
== Kilder ==
Knut Are Tvedt, red. (2010). «Vilbergveien». Oslo byleksikon (5. utg.). Oslo: Kunnskapsforlaget. s. 621. ISBN 978-82-573-1760-7.
== Eksterne lenker ==
«Oslo kommune – Bydelsoversikt (V)». Oslo kommune. Arkivert fra originalen 29. juli 2014. Besøkt 22. august 2015. | Vilbergveien (1A–33, 2–16) er en vei på Oppsal i bydel Østensjø i Oslo. Den går fra Østmarkveien til Kampheimveien. | 200,637 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Bj%C3%B8rn_H._Samset | 2023-02-04 | Bjørn H. Samset | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 9. oktober', 'Kategori:Fødsler i 1977', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norges forskningsråds formidlingspris', 'Kategori:Norske fysikere', 'Kategori:Personer tilknyttet CERN', 'Kategori:Personer tilknyttet CICERO', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker'] | Bjørn Hallvard Samset (født 9. oktober 1977) er en norsk fysiker og forskningsformidler. Han er klimaforsker ved CICERO Senter for klimaforskning.
| Bjørn Hallvard Samset (født 9. oktober 1977) er en norsk fysiker og forskningsformidler. Han er klimaforsker ved CICERO Senter for klimaforskning.
== Bakgrunn og virke ==
Han tok hovedfag i partikkelfysikk i 2001 og doktorgrad i 2006 ved Universitetet i Oslo. Han var postdoktor tilknyttet CERNs Atlas-eksperiment. Ved CICERO forsker han på hvordan påvirker aerosoler det globale klimaet og spesielt hvordan partikler som sot, sulfater, støv og havsalt påvirker dette ved bruk av klimamodeller.I 2013 utgav han en populærvitenskapelig bok om kjerne- og partikkelfysikk, De hemmelige partiklene : hvordan verden er skrudd sammen. Han blogger på forskningsformidlingsbloggen Kollokvium, nettstedet forskning.no og er spaltist i Morgenbladet. Han benyttes også ofte som fagperson og intervjuobjekt i NRK P2-programmene Ekko og Abels tårn. Sammen med Selda Ekiz har han fra 2015 lagt ut forskningspodcasten vitendate. I 2017 holdt han en 137-minutters forelesning på NRK2 om klima kalt Festkveld for klimanerder. Han ble i 2018 tildelt Norges forskningsråds formidlingspris.
== Litteratur ==
(no) Publikasjoner av Bjørn H. Samset i BIBSYS
(no) Publikasjoner av Bjørn H. Samset i forskningsdokumentasjonssystemet CRIStin
Bjørn H. Samset De hemmelige partiklene : hvordan verden er skrudd sammen Universitetsforlaget 2013 ISBN 978-82-15-02185-0
Bjørn H. Samet 2070: Alt du lurer på om klimakrisen og veien forbi klimaendringene Cappelen Damm 2021 ISBN 978-82-02-67739-8
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
kollokvium.no Artikler av Bjørn H. Samset på forskningsformidlingsbloggen kollokvium
«Hva er kvantefysikk?», foredrag på konferansen Kritisk masse 2010 (video 30 min) | Bjørn Hallvard Samset (født 9. oktober 1977) er en norsk fysiker og forskningsformidler. | 200,638 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Lerdalsgrenda_(Oslo) | 2023-02-04 | Lerdalsgrenda (Oslo) | ['Kategori:10,8°Ø', 'Kategori:59,8°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Veier i Oslo', 'Kategori:Veier i bydel Søndre Nordstrand'] | Lerdalsgrenda (1–35; ingen partallsadresser) er en vei i Prinsdal i bydel Søndre Nordstrand i Oslo. Den går som blindvei på vestsiden av Berglyveien.
Navnet ble vedtatt i 1987 og viser til Lerdal gård.
| Lerdalsgrenda (1–35; ingen partallsadresser) er en vei i Prinsdal i bydel Søndre Nordstrand i Oslo. Den går som blindvei på vestsiden av Berglyveien.
Navnet ble vedtatt i 1987 og viser til Lerdal gård.
== Kilder ==
Knut Are Tvedt, red. (2010). «Lerdalsgrenda». Oslo byleksikon (5. utg.). Oslo: Kunnskapsforlaget. s. 330. ISBN 978-82-573-1760-7.
== Eksterne lenker ==
«Oslo kommune – Bydelsoversikt (L)». Oslo kommune. Arkivert fra originalen 29. juli 2014. Besøkt 22. august 2015. | Lerdalsgrenda (1–35; ingen partallsadresser) er en vei i Prinsdal i bydel Søndre Nordstrand i Oslo. Den går som blindvei på vestsiden av Berglyveien. | 200,639 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Lerdalstoppen_(Oslo) | 2023-02-04 | Lerdalstoppen (Oslo) | ['Kategori:10,8°Ø', 'Kategori:59,8°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Veier i Oslo', 'Kategori:Veier i bydel Søndre Nordstrand'] | Lerdalstoppen (1–75B, 2–74B) er en vei og et boligfelt i Prinsdal i bydel Søndre Nordstrand i Oslo. Det er en gangvei som går som blindvei sørøstover fra Asperudveien.
Veien fikk navn i 1952 etter Lerdal gård.
I veien er 16 rekkehus (oppført 1982) i OBOS-borettslaget Lerdalstoppen.
| Lerdalstoppen (1–75B, 2–74B) er en vei og et boligfelt i Prinsdal i bydel Søndre Nordstrand i Oslo. Det er en gangvei som går som blindvei sørøstover fra Asperudveien.
Veien fikk navn i 1952 etter Lerdal gård.
I veien er 16 rekkehus (oppført 1982) i OBOS-borettslaget Lerdalstoppen.
== Referanser ==
== Kilder ==
Knut Are Tvedt, red. (2010). «Lerdalstoppen». Oslo byleksikon (5. utg.). Oslo: Kunnskapsforlaget. s. 330. ISBN 978-82-573-1760-7.
== Eksterne lenker ==
«Oslo kommune – Bydelsoversikt (L)». Oslo kommune. Arkivert fra originalen 29. juli 2014. Besøkt 22. august 2015. | Lerdalstoppen (1–75B, 2–74B) er en vei og et boligfelt i Prinsdal i bydel Søndre Nordstrand i Oslo. Det er en gangvei som går som blindvei sørøstover fra Asperudveien. | 200,640 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Lerdalsveien_(Oslo) | 2023-02-04 | Lerdalsveien (Oslo) | ['Kategori:10,8°Ø', 'Kategori:59,8°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Veier i Oslo', 'Kategori:Veier i bydel Søndre Nordstrand'] | Lerdalsveien (1–23, 2–36) er en vei i Prinsdal i bydel Søndre Nordstrand i Oslo. Den går fra Lerdalsfaret til Sponstuveien.
Navnet ble vedtatt i 1952.
| Lerdalsveien (1–23, 2–36) er en vei i Prinsdal i bydel Søndre Nordstrand i Oslo. Den går fra Lerdalsfaret til Sponstuveien.
Navnet ble vedtatt i 1952.
== Kilder ==
Knut Are Tvedt, red. (2010). «Lerdalsveien». Oslo byleksikon (5. utg.). Oslo: Kunnskapsforlaget. s. 330. ISBN 978-82-573-1760-7.
== Eksterne lenker ==
«Oslo kommune – Bydelsoversikt (L)». Oslo kommune. Arkivert fra originalen 29. juli 2014. Besøkt 22. august 2015. | Lerdalsveien (1–23, 2–36) er en vei i Prinsdal i bydel Søndre Nordstrand i Oslo. Den går fra Lerdalsfaret til Sponstuveien. | 200,641 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Lerkeveien_(Oslo) | 2023-02-04 | Lerkeveien (Oslo) | ['Kategori:10,8°Ø', 'Kategori:59,9°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Veier i Oslo', 'Kategori:Veier på Furuset'] | Lerkeveien (1–17, 2A–18B) er en vei på Furuset i bydelen Alna i Oslo. Den går fra Micheletveien til Furuset allé.
Navnet ble vedtatt i 1917.
| Lerkeveien (1–17, 2A–18B) er en vei på Furuset i bydelen Alna i Oslo. Den går fra Micheletveien til Furuset allé.
Navnet ble vedtatt i 1917.
== Kilder ==
Knut Are Tvedt, red. (2010). «Lerkeveien». Oslo byleksikon (5. utg.). Oslo: Kunnskapsforlaget. s. 330. ISBN 978-82-573-1760-7.
== Eksterne lenker ==
«Oslo kommune – Bydelsoversikt (L)». Oslo kommune. Arkivert fra originalen 29. juli 2014. Besøkt 22. august 2015. | Lerkeveien (1–17, 2A–18B) er en vei på Furuset i bydelen Alna i Oslo. Den går fra Micheletveien til Furuset allé. | 200,642 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Leyrins_gate_(Oslo) | 2023-02-04 | Leyrins gate (Oslo) | ['Kategori:10,7°Ø', 'Kategori:59,9°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Veier i Oslo', 'Kategori:Veier i bydel Grünerløkka'] | Leyrins gate (3–7, 2) er en vei på Løren i bydel Grünerløkka i Oslo. Den går fra Lørenveien til Vekslerveien.
Navnet ble vedtatt i 2006 og innebærer en gammel skrivemåte for «Løren». Navnet er etter forslag fra Riksantikvaren, etter at enkelte av de foreslåtte gatenavnene på Lørenplatået ble underkjent ved behandingen i bydelsutvalget.Området har vært preget av utbygging på 2000-tallet.
| Leyrins gate (3–7, 2) er en vei på Løren i bydel Grünerløkka i Oslo. Den går fra Lørenveien til Vekslerveien.
Navnet ble vedtatt i 2006 og innebærer en gammel skrivemåte for «Løren». Navnet er etter forslag fra Riksantikvaren, etter at enkelte av de foreslåtte gatenavnene på Lørenplatået ble underkjent ved behandingen i bydelsutvalget.Området har vært preget av utbygging på 2000-tallet.
== Referanser ==
== Kilder ==
Knut Are Tvedt, red. (2010). «Leyrins gate». Oslo byleksikon (5. utg.). Oslo: Kunnskapsforlaget. s. 331. ISBN 978-82-573-1760-7.
== Eksterne lenker ==
«Oslo kommune – Bydelsoversikt (L)». Oslo kommune. Arkivert fra originalen 29. juli 2014. Besøkt 22. august 2015.
Sameiet Lørenplatået: Bakgrunn for valg av gatenavn på Løren | Leyrins gate (3–7, 2) er en vei på Løren i bydel Grünerløkka i Oslo. Den går fra Lørenveien til Vekslerveien. | 200,643 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Liakollveien_(Oslo) | 2023-02-04 | Liakollveien (Oslo) | ['Kategori:10,7°Ø', 'Kategori:59,8°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Veier i Oslo', 'Kategori:Veier i bydel Søndre Nordstrand'] | Liakollveien (1, 18–28C) er en vei på Holmlia i bydel Søndre Nordstrand i Oslo. Den går langs østsiden av Østfoldbanen fra en rundkjøring ved Asperudveien til en snuplass et stykke sør for Høgåsveien.
Veien fikk navn i 1980 etter husmannsplassen Lia, som lå nederst i den kollen veien går langs.
I nr. 22 og 24 er to OBOS-blokker oppført 2002 i Furulia borettslag. Blokkene i nr. 18–20 er fra samme år og er oppkjøpt av Oslo kommune.
| Liakollveien (1, 18–28C) er en vei på Holmlia i bydel Søndre Nordstrand i Oslo. Den går langs østsiden av Østfoldbanen fra en rundkjøring ved Asperudveien til en snuplass et stykke sør for Høgåsveien.
Veien fikk navn i 1980 etter husmannsplassen Lia, som lå nederst i den kollen veien går langs.
I nr. 22 og 24 er to OBOS-blokker oppført 2002 i Furulia borettslag. Blokkene i nr. 18–20 er fra samme år og er oppkjøpt av Oslo kommune.
== Referanser ==
== Kilder ==
Knut Are Tvedt, red. (2010). «Liakollveien». Oslo byleksikon (5. utg.). Oslo: Kunnskapsforlaget. s. 331. ISBN 978-82-573-1760-7.
== Eksterne lenker ==
«Oslo kommune – Bydelsoversikt (L)». Oslo kommune. Arkivert fra originalen 29. juli 2014. Besøkt 22. august 2015. | Liakollveien (1, 18–28C) er en vei på Holmlia i bydel Søndre Nordstrand i Oslo. Den går langs østsiden av Østfoldbanen fra en rundkjøring ved Asperudveien til en snuplass et stykke sør for Høgåsveien. | 200,644 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Libakkfaret_(Oslo) | 2023-02-04 | Libakkfaret (Oslo) | ['Kategori:10,8°Ø', 'Kategori:59,8°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Veier i bydel Nordstrand'] | Libakkfaret (1A–11B, 2A–10B) er en vei på Brattlikollen i bydel Nordstrand i Oslo. Den går fra Sandstuveien til Libakkveien.
Veien fikk navn i 1955 etter plassen Libakk.
| Libakkfaret (1A–11B, 2A–10B) er en vei på Brattlikollen i bydel Nordstrand i Oslo. Den går fra Sandstuveien til Libakkveien.
Veien fikk navn i 1955 etter plassen Libakk.
== Kilder ==
Knut Are Tvedt, red. (2010). «Libakkfaret». Oslo byleksikon (5. utg.). Oslo: Kunnskapsforlaget. s. 331. ISBN 978-82-573-1760-7.
== Eksterne lenker ==
«Oslo kommune – Bydelsoversikt (L)». Oslo kommune. Arkivert fra originalen 29. juli 2014. Besøkt 22. august 2015. | Libakkfaret (1A–11B, 2A–10B) er en vei på Brattlikollen i bydel Nordstrand i Oslo. Den går fra Sandstuveien til Libakkveien. | 200,645 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Libakkveien_(Oslo) | 2023-02-04 | Libakkveien (Oslo) | ['Kategori:10,8°Ø', 'Kategori:59,8°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Veier i bydel Nordstrand'] | Libakkveien (1A–25C, 2–8B) er en vei på Brattlikollen i bydel Nordstrand i Oslo. Den går som en fortsettelse av Libakkfaret og gjør en løkke tilbake til samme vei.
Veien fikk navn i 1952 etter plassen Libakk.
| Libakkveien (1A–25C, 2–8B) er en vei på Brattlikollen i bydel Nordstrand i Oslo. Den går som en fortsettelse av Libakkfaret og gjør en løkke tilbake til samme vei.
Veien fikk navn i 1952 etter plassen Libakk.
== Kilder ==
Knut Are Tvedt, red. (2010). «Libakkveien». Oslo byleksikon (5. utg.). Oslo: Kunnskapsforlaget. s. 331. ISBN 978-82-573-1760-7.
== Eksterne lenker ==
«Oslo kommune – Bydelsoversikt (L)». Oslo kommune. Arkivert fra originalen 29. juli 2014. Besøkt 22. august 2015. | Libakkveien (1A–25C, 2–8B) er en vei på Brattlikollen i bydel Nordstrand i Oslo. Den går som en fortsettelse av Libakkfaret og gjør en løkke tilbake til samme vei. | 200,646 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Office_of_Rail_and_Road | 2023-02-04 | Office of Rail and Road | ['Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Britiske myndigheter', 'Kategori:Etableringer i 2004', 'Kategori:Jernbane i Storbritannia', 'Kategori:Transportmyndigheter'] | Office of Rail and Road (ORR), tidligere Office of Rail Regulation, er et forvaltningsorgan som fører tilsyn med jernbanen i Storbritannia og stamveinettet i England. ORR ble opprettet 5. juli 2004 og er underlagt Department for Transport. Forvaltningsorganet har 280 ansatte.
Oppdraget til ORR omfatter både trygghet på jernbanen og økonomien i jernbanesektoren, herunder Network Rails ivaretagelse av landets jernbaneinfrastruktur. Etter etableringen av Highways England i april 2015 fikk ORR også ansvar for tilsyn med Englands stamveier, og navnet ble endret fra Office of Rail Regulation til Office of Rail and Road.
| Office of Rail and Road (ORR), tidligere Office of Rail Regulation, er et forvaltningsorgan som fører tilsyn med jernbanen i Storbritannia og stamveinettet i England. ORR ble opprettet 5. juli 2004 og er underlagt Department for Transport. Forvaltningsorganet har 280 ansatte.
Oppdraget til ORR omfatter både trygghet på jernbanen og økonomien i jernbanesektoren, herunder Network Rails ivaretagelse av landets jernbaneinfrastruktur. Etter etableringen av Highways England i april 2015 fikk ORR også ansvar for tilsyn med Englands stamveier, og navnet ble endret fra Office of Rail Regulation til Office of Rail and Road.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Offisielt nettsted | Office of Rail and Road (ORR), tidligere Office of Rail Regulation, er et forvaltningsorgan som fører tilsyn med jernbanen i Storbritannia og stamveinettet i England.Ansvarsområde ORR ble opprettet 5. | 200,647 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Lindeall%C3%A9en_(Oslo) | 2023-02-04 | Lindealléen (Oslo) | ['Kategori:10,7°Ø', 'Kategori:59,9°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Veier i Oslo', 'Kategori:Veier på Grefsen'] | Lindealléen (11–41B, 10A–20B) er en allé på Grefsen i bydel Nordre Aker i Oslo. Den går fra et kryss med Kapellveien og Morells vei og til Grefsen allé, vis-à-vis Grefsentunet.
Navnet ble vedtatt i 1915.
| Lindealléen (11–41B, 10A–20B) er en allé på Grefsen i bydel Nordre Aker i Oslo. Den går fra et kryss med Kapellveien og Morells vei og til Grefsen allé, vis-à-vis Grefsentunet.
Navnet ble vedtatt i 1915.
== Kilder ==
Knut Are Tvedt, red. (2010). «Lindealléen». Oslo byleksikon (5. utg.). Oslo: Kunnskapsforlaget. s. 335. ISBN 978-82-573-1760-7.
== Eksterne lenker ==
«Oslo kommune – Bydelsoversikt (L)». Oslo kommune. Arkivert fra originalen 29. juli 2014. Besøkt 22. august 2015. | Lindealléen (11–41B, 10A–20B) er en allé på Grefsen i bydel Nordre Aker i Oslo. Den går fra et kryss med Kapellveien og Morells vei og til Grefsen allé, vis-à-vis Grefsentunet. | 200,648 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Lilleveien_(Oslo) | 2023-02-04 | Lilleveien (Oslo) | ['Kategori:10,6°Ø', 'Kategori:59,9°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Veier i Oslo', 'Kategori:Veier på Røa'] | Lilleveien (1–7, 2–6) er en vei på Røa i bydel Vestre Aker i Oslo. Den går fra Sørkedalsveien til Røahagan.
Navnet ble vedtatt i 1936.
| Lilleveien (1–7, 2–6) er en vei på Røa i bydel Vestre Aker i Oslo. Den går fra Sørkedalsveien til Røahagan.
Navnet ble vedtatt i 1936.
== Kilder ==
Knut Are Tvedt, red. (2010). «Lilleveien». Oslo byleksikon (5. utg.). Oslo: Kunnskapsforlaget. s. 334. ISBN 978-82-573-1760-7.
== Eksterne lenker ==
«Oslo kommune – Bydelsoversikt (L)». Oslo kommune. Arkivert fra originalen 29. juli 2014. Besøkt 22. august 2015. | Lilleveien (1–7, 2–6) er en vei på Røa i bydel Vestre Aker i Oslo. Den går fra Sørkedalsveien til Røahagan. | 200,649 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Lillebergveien_(Oslo) | 2023-02-04 | Lillebergveien (Oslo) | ['Kategori:10,7°Ø', 'Kategori:59,9°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Veier i Oslo', 'Kategori:Veier i bydel Gamle Oslo'] | Lillebergveien (1–27, 2–74) er en vei ved Valle Hovin i bydel Gamle Oslo. Den går fra Lillebergsvingen til Grenseveien.
Veien fikk navn i 1952 etter Lilleberg gård og har borettslagsbebyggelse fra 1950-årene.
| Lillebergveien (1–27, 2–74) er en vei ved Valle Hovin i bydel Gamle Oslo. Den går fra Lillebergsvingen til Grenseveien.
Veien fikk navn i 1952 etter Lilleberg gård og har borettslagsbebyggelse fra 1950-årene.
== Referanser ==
== Kilder ==
Knut Are Tvedt, red. (2010). «Lillebergveien». Oslo byleksikon (5. utg.). Oslo: Kunnskapsforlaget. s. 332. ISBN 978-82-573-1760-7.
== Eksterne lenker ==
Oslo kommunes bydelsoversikt | Lillebergveien (1–27, 2–74) er en vei ved Valle Hovin i bydel Gamle Oslo. Den går fra Lillebergsvingen til Grenseveien. | 200,650 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Lillebergsvingen_(Oslo) | 2023-02-04 | Lillebergsvingen (Oslo) | ['Kategori:10,7°Ø', 'Kategori:59,9°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Veier i Oslo', 'Kategori:Veier i bydel Gamle Oslo'] | Lillebergsvingen (1–25, 2–18) er en vei ved Valle Hovin i bydel Gamle Oslo. Den går nordøstover fra Grenseveien, snur tilbake mot Grenseveien igjen og ender i en snuplass på nordsiden av denne.
Veien fikk navn i 1952 etter Lilleberg gård, hvis våningshus lå på sørsiden av Grenseveien. Veien har borettslagsbebyggelse fra 1950-årene på gårdens tidligere grunn.
| Lillebergsvingen (1–25, 2–18) er en vei ved Valle Hovin i bydel Gamle Oslo. Den går nordøstover fra Grenseveien, snur tilbake mot Grenseveien igjen og ender i en snuplass på nordsiden av denne.
Veien fikk navn i 1952 etter Lilleberg gård, hvis våningshus lå på sørsiden av Grenseveien. Veien har borettslagsbebyggelse fra 1950-årene på gårdens tidligere grunn.
== Referanser ==
== Kilder ==
Knut Are Tvedt, red. (2010). «Lillebergsvingen». Oslo byleksikon (5. utg.). Oslo: Kunnskapsforlaget. s. 332. ISBN 978-82-573-1760-7.
== Eksterne lenker ==
Oslo kommunes bydelsoversikt | Lillebergsvingen (1–25, 2–18) er en vei ved Valle Hovin i bydel Gamle Oslo. Den går nordøstover fra Grenseveien, snur tilbake mot Grenseveien igjen og ender i en snuplass på nordsiden av denne. | 200,651 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Lille_Huseby_vei_(Oslo) | 2023-02-04 | Lille Huseby vei (Oslo) | ['Kategori:10,6°Ø', 'Kategori:59,9°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Veier i Oslo', 'Kategori:Veier i bydel Ullern'] | Lille Huseby vei (1A–19, 4–6B) er en vei på Søndre Huseby i bydel Ullern i Oslo. Den går som blindvei sørvestover fra Husebyveien.
Veien fikk navn i 1965 etter Søndre Huseby gård.
| Lille Huseby vei (1A–19, 4–6B) er en vei på Søndre Huseby i bydel Ullern i Oslo. Den går som blindvei sørvestover fra Husebyveien.
Veien fikk navn i 1965 etter Søndre Huseby gård.
== Kilder ==
Knut Are Tvedt, red. (2010). «Lille Huseby vei». Oslo byleksikon (5. utg.). Oslo: Kunnskapsforlaget. s. 333. ISBN 978-82-573-1760-7.
== Eksterne lenker ==
«Oslo kommune – Bydelsoversikt (L)». Oslo kommune. Arkivert fra originalen 29. juli 2014. Besøkt 22. august 2015. | Lille Huseby vei (1A–19, 4–6B) er en vei på Søndre Huseby i bydel Ullern i Oslo. Den går som blindvei sørvestover fra Husebyveien. | 200,652 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Linderngata_(Oslo) | 2023-02-04 | Linderngata (Oslo) | ['Kategori:10,7°Ø', 'Kategori:59,9°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Veier i Oslo', 'Kategori:Veier på Lindern (delområde)'] | Linderngata (1–9, 2–12) er en gate på Lindern i bydel St. Hanshaugen i Oslo. Den går fra Geitmyrsveien til Armauer Hansens gate.
Gaten fikk navn i 1901 etter Lindern gård. Bebyggelsen inngår i Lindern hageby.
| Linderngata (1–9, 2–12) er en gate på Lindern i bydel St. Hanshaugen i Oslo. Den går fra Geitmyrsveien til Armauer Hansens gate.
Gaten fikk navn i 1901 etter Lindern gård. Bebyggelsen inngår i Lindern hageby.
== Kilder ==
Knut Are Tvedt, red. (2010). «Linderngata». Oslo byleksikon (5. utg.). Oslo: Kunnskapsforlaget. s. 336. ISBN 978-82-573-1760-7.
== Eksterne lenker ==
Oslo kommunes bydelsoversikt | Linderngata (1–9, 2–12) er en gate på Lindern i bydel St. Hanshaugen i Oslo. | 200,653 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Stiftelsen_Kanvas | 2023-02-04 | Stiftelsen Kanvas | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Barnehager', 'Kategori:Etableringer i 1991', 'Kategori:Norske stiftelser', 'Kategori:Sider med ikke-numeriske argumenter til formatnum'] | Stiftelsen Kanvas er en norsk stiftelse stiftet 24. februar 1991. Stiftelsen driver 56 barnehager i 10 kommuner i Øst- og Vest-Norge: Askøy (1), Bergen (7), Larvik (1), Sandefjord (4), Tønsberg (1), Røyken (7), Asker (1), Bærum (3), Oslo (30) og Sørum (1).Stiftelsen har (pr. desember 2013) 1 030 medarbeidere (849 årsverk).Styret i stiftelsen består av syv medlemmer, inkludert to ansatterepresentanter.
| Stiftelsen Kanvas er en norsk stiftelse stiftet 24. februar 1991. Stiftelsen driver 56 barnehager i 10 kommuner i Øst- og Vest-Norge: Askøy (1), Bergen (7), Larvik (1), Sandefjord (4), Tønsberg (1), Røyken (7), Asker (1), Bærum (3), Oslo (30) og Sørum (1).Stiftelsen har (pr. desember 2013) 1 030 medarbeidere (849 årsverk).Styret i stiftelsen består av syv medlemmer, inkludert to ansatterepresentanter.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted | Stiftelsen Kanvas er en norsk stiftelse stiftet 24. februar 1991. | 200,654 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Lindebergveien_(Oslo) | 2023-02-04 | Lindebergveien (Oslo) | ['Kategori:10,8°Ø', 'Kategori:59,9°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Veier i Oslo', 'Kategori:Veier i bydel Alna'] | Lindebergveien (1–83D, 10) er en vei på Lindeberg i bydel Alna i Oslo. Den går fra Lindebergåsen og ender i en snuplass ved Lindeberg senter.
Navnet ble vedtatt i 1979.
Lindeberg omsorgssenter (tidl. Lindeberg alders- og sykehjem) er i nr. 10. Lindeberg skole (ark. Kjell C. Voss, oppført 1978–79) er i nr. 33. I nr. 43–47, 51–57 og 61–83 er blokker og rekkehus oppført av Selvaag i 1976–77 og tilknyttet OBOS-borettslaget Lindebergskogen.Langs veien ligger Lindebergparken, åpnet i 2017.
| Lindebergveien (1–83D, 10) er en vei på Lindeberg i bydel Alna i Oslo. Den går fra Lindebergåsen og ender i en snuplass ved Lindeberg senter.
Navnet ble vedtatt i 1979.
Lindeberg omsorgssenter (tidl. Lindeberg alders- og sykehjem) er i nr. 10. Lindeberg skole (ark. Kjell C. Voss, oppført 1978–79) er i nr. 33. I nr. 43–47, 51–57 og 61–83 er blokker og rekkehus oppført av Selvaag i 1976–77 og tilknyttet OBOS-borettslaget Lindebergskogen.Langs veien ligger Lindebergparken, åpnet i 2017.
== Referanser ==
== Kilder ==
Knut Are Tvedt, red. (2010). «Lindebergveien». Oslo byleksikon (5. utg.). Oslo: Kunnskapsforlaget. s. 335. ISBN 978-82-573-1760-7.
== Eksterne lenker ==
«Oslo kommune – Bydelsoversikt (L)». Oslo kommune. Arkivert fra originalen 29. juli 2014. Besøkt 22. august 2015. | Lindebergveien (1–83D, 10) er en vei på Lindeberg i bydel Alna i Oslo. Den går fra Lindebergåsen og ender i en snuplass ved Lindeberg senter. | 200,655 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Afrikamesterskapet_i_fotball_2015_Finale | 2023-02-04 | Afrikamesterskapet i fotball 2015 Finale | ['Kategori:Afrikamesterskapet i fotball 2015', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata'] | Afrikamesterskapet i fotball 2015 Finale fant sted 8. februar 2015. Kampen ble spilt på Estadio de Bata i Bata, Ekvatorial-Guinea.
| Afrikamesterskapet i fotball 2015 Finale fant sted 8. februar 2015. Kampen ble spilt på Estadio de Bata i Bata, Ekvatorial-Guinea.
== Bakgrunn ==
Det var Elfenbenskystens 20. gang de deltok i Afrikamesterskapet. De vant mesterskapet i 1992, hvor de tapte for Ghana på straffer. De spilte også i finalen i 2006 og 2012, hvor de tapte for henholdsvis Egypt og Zambia.
Ghana deltok også i deres 20. turnering og deres 9. finale. De har tidligere vunnet turneringen 4 ganger, (1963, 1965, 1978 og 1982) og tapt 4 ganger, (1968, 1970, 1992 og 2010).
Elfenbenskysten var rangert som nummer 28. på FIFAs verdensranking (nummer 3. blant afrikanske nasjoner), mens Ghana var nummer 37. (5. blant afrikanske nasjoner).
== Veien til finalen ==
== Finalen ==
=== Elfenbenskysten vs Ghana ===
== Referanser == | | lag1forbund = | 200,656 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Kodetimen | 2023-02-04 | Kodetimen | ['Kategori:Artikler som bør flettes', 'Kategori:Dataspråk', 'Kategori:Pedagogikk', 'Kategori:Teknologi'] | Kodetimen (engelsk: Hour of Code) er et ikke-kommersielt initiativ rettet mot skoleelever for å gi et innblikk i programmering. Initiativet ble tatt i 2013 og gjennomføres i desember hvert år. | Kodetimen (engelsk: Hour of Code) er et ikke-kommersielt initiativ rettet mot skoleelever for å gi et innblikk i programmering. Initiativet ble tatt i 2013 og gjennomføres i desember hvert år.
== Gjennomføring av Kodetimen ==
Kodetimen er blitt gjennomført av millioner av barn og voksne over hele verden. Kodetimen er opprinnelig et amerikansk initiativ under navnet Hour of Code, som har utviklet seg til en global bevegelse. I regi av Lær kidsa koding er Kodetimen fra Code.org blitt oversatt til norsk.Kodetimen blir gjennomført på skoler, biblioteker og flere vitensenter i Norge. I 2016 gjennomførte over 100 000 skoleelever over hele Norge Kodetimen.
== Formål med Kodetimen ==
Målet med Kodetimen er et av flere tiltak for å skape interesse for teknologi for å rekruttere til fremtidens jobber. Kodetimen er en el av et forsøk på å introdusere programmering for elever før universitetet.
Et annet mål med Kodetimen er å ha en inngangsportal for å lære programmering i grunnskolen uten at det krever så stor programmeringserfaring fra lærerens side.Et tredje mål er å få flere kvinner inn i en mannsdominert bransje. I 2014 programmerte flere jenter over hele verden enn på 70 år gjennom å delta på Kodetimen.
== Versjoner av Kodetimen ==
Norsk versjon av Kodetimen:
Code.org
Lær Kidsa KodingEngelske versjoner av Kodetimen.
Code.org
Khan Academy
Microsoft .
CodeAcademy
Tynkers
== Referanser == | Kodetimen (engelsk: Hour of Code) er et ikke-kommersielt initiativ rettet mot skoleelever for å gi et innblikk i programmering. Initiativet ble tatt i 2013http://articles. | 200,657 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Ferjesambandet_Sagv%C3%A5g%E2%80%93Siggjarv%C3%A5g | 2023-02-04 | Ferjesambandet Sagvåg–Siggjarvåg | ['Kategori:Artikler i sjøfart-prosjektet', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Tidligere fergesamband i Hordaland'] | Sagvåg-Siggjarvåg var et ferjesamband mellom Sagvåg i Stord kommune på Stord og Siggjarvåg i Bømlo kommune. Sambandet ble opprettet i 1962 og ble lagt ned i 2001 da Trekantsambandet åpnet.
Ruten tok over den tidligere ruten Rubbestadneset - Folderøyhamn - Siggjarvåg - Sagvåg, som ble trafikkert av MS «Aspøy».
| Sagvåg-Siggjarvåg var et ferjesamband mellom Sagvåg i Stord kommune på Stord og Siggjarvåg i Bømlo kommune. Sambandet ble opprettet i 1962 og ble lagt ned i 2001 da Trekantsambandet åpnet.
Ruten tok over den tidligere ruten Rubbestadneset - Folderøyhamn - Siggjarvåg - Sagvåg, som ble trafikkert av MS «Aspøy».
== Fartøy ==
MF «Fusa»: 1962-1969
MF «Huglo»: 1969-1975
MF «Lyderhorn»: 1972-1975 (sommerferje)
MF «Kvam»: 1977-1998
MF «Ølen»: 1998-2000
== Referanser == | Sagvåg-Siggjarvåg var et ferjesamband mellom Sagvåg i Stord kommune på Stord og Siggjarvåg i Bømlo kommune. Sambandet ble opprettet i 1962 og ble lagt ned i 2001 da Trekantsambandet åpnet. | 200,658 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Ferjesambandet_Garnes%E2%80%93Haus | 2023-02-04 | Ferjesambandet Garnes–Haus | ['Kategori:Artikler i sjøfart-prosjektet', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Tidligere fergesamband i Hordaland'] | Garnes-Haus var et ferjesamband mellom Garnes i Bergen kommune og Haus i Osterøy kommune fra 1937 til 1997. Sambandet ble lagt ned da Osterøybrua åpnet i oktober 1997.
Sambandet ble drevet av Johann Ådland Partrederi i Haus fra 1937 til 1969, da Indre Nordhordland Dampbåtlag tok over ruta frem til 1973. Fra 1974 gikk IND inn i Bergen-Nordhordland Rutelag, som drev ruta frem til den ble lagt ned.
| Garnes-Haus var et ferjesamband mellom Garnes i Bergen kommune og Haus i Osterøy kommune fra 1937 til 1997. Sambandet ble lagt ned da Osterøybrua åpnet i oktober 1997.
Sambandet ble drevet av Johann Ådland Partrederi i Haus fra 1937 til 1969, da Indre Nordhordland Dampbåtlag tok over ruta frem til 1973. Fra 1974 gikk IND inn i Bergen-Nordhordland Rutelag, som drev ruta frem til den ble lagt ned.
== Fartøy i sambandet ==
MS «Sørfjord» (1928): tok sporadisk med en bil tverrskips fra 1928 til 1937.
MF «Sørfjord II»: 1937 - 1955
MF «Hausferja» / MF «Haus»: 1955 - 1975
MF «Bjørn West»: 1970 - 1971
MF «Bukken Bruse»: 1976 - 1979/80
MF «Meland»: Juni 1979 - 1987
MF «Haus»: 1989 - 1997 (med avbrekk)
MF «Bruvik» / MF «Manger*: 1987/89 (?) - 1997 (med avbrekk)
== Kilder ==
Langes, W. (desember 2015). «Fjordfaehren.de» (tysk). Besøkt 17. januar 2016. | Garnes-Haus var et ferjesamband mellom Garnes i Bergen kommune og Haus i Osterøy kommune fra 1937 til 1997. Sambandet ble lagt ned da Osterøybrua åpnet i oktober 1997. | 200,659 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Heartbreakers | 2023-02-04 | Heartbreakers | ['Kategori:Artikler med filmlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Engelskspråklige filmer', 'Kategori:Filmer fra 2001', 'Kategori:Krimkomedier fra USA', 'Kategori:Romantiske komedier fra USA'] | Heartbreakers er en amerikansk romantisk komedie fra 2001 regissert av David Mirkin. Filmen hadde norgespremière 5. juni 2001.
| Heartbreakers er en amerikansk romantisk komedie fra 2001 regissert av David Mirkin. Filmen hadde norgespremière 5. juni 2001.
== Handling ==
Filmen handler om en mor, Max Conners (Sigourney Weaver) og hennes datter Page (Jennifer Love Hewitt). De lever på å bedra rike menn. Filmen følger deres vanlige rutiner... helt til Page plutselig forelsker seg i en hun skal lure.
== Medvirkende ==
Sigourney Weaver som Max Conners
Jennifer Love Hewitt som Page Conners
Ray Liotta som Dean Cumanno
Jason Lee som Jack Withrowe
Anne Bancroft som Gloria Vogal/Barbara
Jeffrey Jones som Mr. Appel
Gene Hackman som William B. Tensy
Nora Dunn som Miss Madress
Julio Oscar Mechoso som Leo
Sarah Silverman som Linda
Zach Galifianakis som Bill
Ricky Jay som auksjonarius
Carrie Fisher som Ms. Surpin
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Heartbreakers på Internet Movie Database
(no) Heartbreakers hos Filmfront
(sv) Heartbreakers i Svensk Filmdatabas
(da) Heartbreakers i Danmark Nationale Filminstitut
(fr) Heartbreakers på Allociné
(nl) Heartbreakers på MovieMeter
(en) Heartbreakers på AllMovie
(en) Heartbreakers på Turner Classic Movies
(en) Heartbreakers på Rotten Tomatoes
(en) Heartbreakers på Metacritic | | runtime = 122 | 200,660 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Snippane | 2023-02-04 | Snippane | ['Kategori:10,0°Ø', 'Kategori:59,4°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fjell i Vestfold og Telemark', 'Kategori:Fjell under 1000 meter', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Tønsbergs geografi'] | Snippane er et fjell på grensa mellom Tønsberg og Larvik kommuner, sør for fylkesvei 820 i Vestfold. Toppen ligger i Tønsberg kommune, og er det høyeste punkt i kommunen.
| Snippane er et fjell på grensa mellom Tønsberg og Larvik kommuner, sør for fylkesvei 820 i Vestfold. Toppen ligger i Tønsberg kommune, og er det høyeste punkt i kommunen.
== Se også ==
Fjell i Vestfold
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Turbeskrivelse med kart og bilder | Snippane er et fjell på grensa mellom Tønsberg og Larvik kommuner, sør for fylkesvei 820 i Vestfold. Toppen ligger i Tønsberg kommune, og er det høyeste punkt i kommunen. | 200,661 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Br%C3%A5nafjell | 2023-02-04 | Brånafjell | ['Kategori:10,0°Ø', 'Kategori:59,3°N', 'Kategori:Andebu', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fjell i Sandefjord', 'Kategori:Fjell under 1000 meter', 'Kategori:Sider med kart'] | Brånafjell er et fjell helt nord i Sandefjord kommune, nordvest for Høyjord stavkirke i Vestfold. Toppen er det høyeste punktet i kommunen.
| Brånafjell er et fjell helt nord i Sandefjord kommune, nordvest for Høyjord stavkirke i Vestfold. Toppen er det høyeste punktet i kommunen.
== Se også ==
Fjell i Vestfold
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Turbeskrivelse med kart og bilder | Brånafjell er et fjell helt nord i Sandefjord kommune, nordvest for Høyjord stavkirke i Vestfold. Toppen er det høyeste punktet i kommunen. | 200,662 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Marindia | 2023-02-04 | Marindia | ['Kategori:34°S', 'Kategori:55°V', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Byer i Canelones', 'Kategori:Sider med kart'] | Marindia er en by i kommunen Salinas i Canelones-departementet i det sørlige Uruguay. Byen har 3 543 innbyggere.
| Marindia er en by i kommunen Salinas i Canelones-departementet i det sørlige Uruguay. Byen har 3 543 innbyggere.
== Geografi ==
Byen ligger i det sørlige Canelones i Costa de Oro, ved Río de la Plata.
== Befolkning ==
Marindia har 3 543 innbyggere (beregning 2011).
Kilde:
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Canelones, offisielle sider (spansk)
Kart over Marindia | | kommune = Salinas | 200,663 |
https://no.wikipedia.org/wiki/La_Monta%C3%B1esa | 2023-02-04 | La Montañesa | ['Kategori:34°S', 'Kategori:55°V', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Byer i Canelones', 'Kategori:Sider med kart'] | La Montañesa er en by i kommunen Salinas i Canelones-departementet i det sørlige Uruguay. Byen har 396 innbyggere.
| La Montañesa er en by i kommunen Salinas i Canelones-departementet i det sørlige Uruguay. Byen har 396 innbyggere.
== Geografi ==
Byen ligger i det sørlige Canelones i Costa de Oro, ved Río de la Plata.
== Befolkning ==
La Montañesa har 396 innbyggere (beregning 2011).
Kilde:
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Canelones, offisielle sider (spansk)
Kart over La Montañesa | | kommune = Salinas | 200,664 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Fort%C3%ADn_de_Santa_Rosa | 2023-02-04 | Fortín de Santa Rosa | ['Kategori:34°S', 'Kategori:55°V', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Byer i Canelones', 'Kategori:Sider med kart'] | Fortín de Santa Rosa eller El Fortín er en by i kommunen Salinas i Canelones-departementet i det sørlige Uruguay. Byen har 296 innbyggere.
| Fortín de Santa Rosa eller El Fortín er en by i kommunen Salinas i Canelones-departementet i det sørlige Uruguay. Byen har 296 innbyggere.
== Geografi ==
Byen ligger i det sørlige Canelones i Costa de Oro, ved Río de la Plata.
== Befolkning ==
Fortín de Santa Rosa har 296 innbyggere (Beregning 2011)
Kilde:
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Canelones, offisielle sider (spansk)
Kart over Fortín de Santa Rosa | | kommune = Salinas | 200,665 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Stolsvatnet | 2023-02-04 | Stolsvatnet | ['Kategori:60°N', 'Kategori:8°Ø', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Hallingdalsvassdraget', 'Kategori:Innsjøer i Hol', 'Kategori:Innsjøer i Ål', 'Kategori:Reservoarer i Viken', 'Kategori:Sider med kart'] | Stolsvatnet (også kalt Stolsvatnmagasinet) er en regulert innsjø i kommunene Ål og Hol i Viken fylke. Det er et hovedmagasin for Hol I kraftverk.
Magasinet ble dannet på 1940-tallet ved at det ble bygget en demning ved Nedre Stolsvatn i elva Urunda, ved Olsennvatn i Orseriåne, og ved Mjåvatnet i naboelva Votna i øst. Den nye innsjøen omfattet en rekke mindre vatn, blant annet Nedre og Øvre Stolsvatnet, Djupsvatnet, Iungsdalsvatnet, Olsennvatnet, Riskevatnet, Svaravatnet, Geitevatnet, Mjåvatnet og Buvatnet. I tillegg til lagring av vann fungerer magasinet også til å overføre vannføring fra Urunda til kraftverkets inntaksmagasiner i Votnas nedbørfelt.
| Stolsvatnet (også kalt Stolsvatnmagasinet) er en regulert innsjø i kommunene Ål og Hol i Viken fylke. Det er et hovedmagasin for Hol I kraftverk.
Magasinet ble dannet på 1940-tallet ved at det ble bygget en demning ved Nedre Stolsvatn i elva Urunda, ved Olsennvatn i Orseriåne, og ved Mjåvatnet i naboelva Votna i øst. Den nye innsjøen omfattet en rekke mindre vatn, blant annet Nedre og Øvre Stolsvatnet, Djupsvatnet, Iungsdalsvatnet, Olsennvatnet, Riskevatnet, Svaravatnet, Geitevatnet, Mjåvatnet og Buvatnet. I tillegg til lagring av vann fungerer magasinet også til å overføre vannføring fra Urunda til kraftverkets inntaksmagasiner i Votnas nedbørfelt.
== Se også ==
Liste over innsjøer i Buskerud
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Stolsvatnet – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
«Bilde av Stolsvatndammen». Gol bygdearkiv. Besøkt 12. august 2017. | Stolsvatnet (også kalt Stolsvatnmagasinet) er en regulert innsjø i kommunene Ål og Hol i Viken fylke. Det er et hovedmagasin for Hol I kraftverk. | 200,666 |
https://no.wikipedia.org/wiki/666_ALT | 2023-02-04 | 666 ALT | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Lars Vaular-album', 'Kategori:Musikkalbum fra 2015'] | 666 ALT er en EP med Lars Vaular. Platen ble utgitt 13. februar 2015, og fikk gode anmeldelser i pressen. Vaular selv beskrev på forhånd EP-en som «veldig sjangertro» og «min mest overfladiske skive til nå».
| 666 ALT er en EP med Lars Vaular. Platen ble utgitt 13. februar 2015, og fikk gode anmeldelser i pressen. Vaular selv beskrev på forhånd EP-en som «veldig sjangertro» og «min mest overfladiske skive til nå».
== Sporliste ==
«Ung heit gateflamme»
«Nordisk design»
«Renter» med Arshad Maimouni
«DD EG gjør»
«Bodyslammin»
«Reiving»
== Referanser == | lenke | 200,667 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Lindeberg%C3%A5sen_(Oslo) | 2023-02-04 | Lindebergåsen (Oslo) | ['Kategori:10,8°Ø', 'Kategori:59,9°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Veier i Oslo', 'Kategori:Veier i bydel Alna'] | Lindebergåsen (1–55D, 10–68D) er en vei på Lindeberg i bydel Alna i Oslo. Den går fra Tvetenveien til en snuplass sørøst for Linderud senter.
Navnet ble vedtatt i 1978. Langs veien ligger Lindebergparken, åpnet i 2017.
Mye av bebyggelsen i veien er OBOS-blokker fra slutten av 1970-årene. Nr. 1–21 er tilknyttet Skjønhaug borettslag, nr. 23–31 Reistad borettslag og nr. 45–49 Lutvannkollen borettslag. Skjønnhaug skole er i nr. 39.
| Lindebergåsen (1–55D, 10–68D) er en vei på Lindeberg i bydel Alna i Oslo. Den går fra Tvetenveien til en snuplass sørøst for Linderud senter.
Navnet ble vedtatt i 1978. Langs veien ligger Lindebergparken, åpnet i 2017.
Mye av bebyggelsen i veien er OBOS-blokker fra slutten av 1970-årene. Nr. 1–21 er tilknyttet Skjønhaug borettslag, nr. 23–31 Reistad borettslag og nr. 45–49 Lutvannkollen borettslag. Skjønnhaug skole er i nr. 39.
== Referanser ==
== Kilder ==
Knut Are Tvedt, red. (2010). «Lindebergåsen». Oslo byleksikon (5. utg.). Oslo: Kunnskapsforlaget. s. 335. ISBN 978-82-573-1760-7.
== Eksterne lenker ==
«Oslo kommune – Bydelsoversikt (L)». Oslo kommune. Arkivert fra originalen 29. juli 2014. Besøkt 22. august 2015. | | navn = Lindebergåsen | 200,668 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Empalme_Olmos | 2023-02-04 | Empalme Olmos | ['Kategori:1895 i Uruguay', 'Kategori:34°S', 'Kategori:55°V', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Bosetninger etablert i 1895', 'Kategori:Byer i Canelones', 'Kategori:Sider med kart'] | Empalme Olmos er største by i kommunen Empalme Olmos i Canelones-departementet i det sørlige Uruguay. Byen har 4 199 innbyggere.
Byen er hovedstad (spansk: cabecera eller alcaldía) i kommunen Empalme Olmos.
| Empalme Olmos er største by i kommunen Empalme Olmos i Canelones-departementet i det sørlige Uruguay. Byen har 4 199 innbyggere.
Byen er hovedstad (spansk: cabecera eller alcaldía) i kommunen Empalme Olmos.
== Historie ==
Byen ble grunnlagt i 21. mai 1895 av Uruguay Great Eastern Railway og North Eastern Uruguay Railway.
== Befolkning ==
Empalme Olmos har 4 199 innbyggere (beregning 2011).
Kilde:
== Kommune ==
Byens ordfører (alcalde) er Ricardo Rodríguez (2010-2015).
== Bilde ==
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Empalme Olmos – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
www.empalmeolmos.com.uy, offisielle sider (spansk)
Canelones, offisielle sider (spansk)
Kart over Empalme Olmos | | kommune = Empalme Olmos | 200,669 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Seter%C3%A5sen_(Svelvik) | 2023-02-04 | Seteråsen (Svelvik) | ['Kategori:10,3°Ø', 'Kategori:59,6°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fjell i Drammen', 'Kategori:Fjell under 1000 meter', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Svelvik', 'Kategori:Åser i Viken'] | Seteråsen er en ås i Svelvik i Drammen kommune. Toppen er det høyeste punkt i tidligere Svelvik kommune og i hele Røysjømarka mellom Drammensfjorden og Vestfoldbanen. På toppen står et utsiktstårn, reist i 1994. Herfra er det en vid utsikt til både Færder fyr, Gaustatoppen og Oslo.
| Seteråsen er en ås i Svelvik i Drammen kommune. Toppen er det høyeste punkt i tidligere Svelvik kommune og i hele Røysjømarka mellom Drammensfjorden og Vestfoldbanen. På toppen står et utsiktstårn, reist i 1994. Herfra er det en vid utsikt til både Færder fyr, Gaustatoppen og Oslo.
== Referanser == | Seteråsen er en ås i Svelvik i Drammen kommune. Toppen er det høyeste punkt i tidligere Svelvik kommune og i hele Røysjømarka mellom Drammensfjorden og Vestfoldbanen. | 200,670 |
https://no.wikipedia.org/wiki/S%C3%A6ter%C3%A5sen | 2023-02-04 | Sæteråsen | ['Kategori:Pekere'] | Sæteråsen kan referere til:
Trysil flyplass, Sæteråsen
Seteråsen (Svelvik)
Sæteråsen naturreservat i Hof (Vestfold) | Sæteråsen kan referere til:
Trysil flyplass, Sæteråsen
Seteråsen (Svelvik)
Sæteråsen naturreservat i Hof (Vestfold) | Sæteråsen kan referere til: | 200,671 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Hans_Johan_Sagrusten | 2023-02-04 | Hans Johan Sagrusten | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 9. juni', 'Kategori:Fødsler i 1970', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske teologer', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker'] | Hans Johan Sagrusten (født 9. juni 1970) er en norsk teolog, prest og dikter. Han er forlagssjef i Det Norske Bibelselskap og er en av oversetterne bak den nyeste norske bibeloversettelsen Bibel 2011.
Sagrusten har utgitt diktsamlingene Dua over Jordan (2000), Haustsong (2003) og Evangeliesonettar (2012). I 2014 utgav han en bok om de eldste manuskripene til Bibelen, Det store puslespillet, etterfulgt av Det store puslespillet II (2016). I 2017 utgav han boka Den skjulte skatten om Aslak Bolts bibel.
| Hans Johan Sagrusten (født 9. juni 1970) er en norsk teolog, prest og dikter. Han er forlagssjef i Det Norske Bibelselskap og er en av oversetterne bak den nyeste norske bibeloversettelsen Bibel 2011.
Sagrusten har utgitt diktsamlingene Dua over Jordan (2000), Haustsong (2003) og Evangeliesonettar (2012). I 2014 utgav han en bok om de eldste manuskripene til Bibelen, Det store puslespillet, etterfulgt av Det store puslespillet II (2016). I 2017 utgav han boka Den skjulte skatten om Aslak Bolts bibel.
== Bibliografi ==
(no) Publikasjoner av Hans Johan Sagrusten i BIBSYS
Hans Johan Sagrusten Dua over Jordan, 2000 ISBN 9788252033816
Hans Johan Sagrusten Haustsong, 2003 ISBN 9788252045826
Hans Johan Sagrusten Evangeliesonettar, 2012 ISBN 9788252001860
Hans Johan Sagrusten R. S. Thomas - Ein stad mellom tru og tvil, dikt i utval, 2013 ISBN 9788292922279
Hans Johan Sagrusten Det store puslespillet - Jakten på de tidligste manuskriptene i Bibelen, 2014 ISBN 9788254312940
Hans Johan Sagrusten Det store puslespillet II - Mysteriet i mumiemaska, 2016 ISBN 9788254313565
Hans Johan Sagrusten Den skjulte skatten - Historien om Aslak Bolts bibel, 2017 ISBN 9788254313725
Hans Johan Sagrusten Spor av Jesus - 30 essay, 2018 ISBN 9788252004533
Hans Johan Sagrusten RIK bibelbruk - en inspirasjonsbok (bokmål), 2018 ISBN 9788254313831
Hans Johan Sagrusten RIK bibelbruk - ei inspirasjonsbok (nynorsk), 2018 ISBN 9788254313855
Hans Johan Sagrusten Boka om boka - gjennom to tusen år (nynorsk), 2019 ISBN 9788254314050
== Referanser == | Hans Johan Sagrusten (født 9. juni 1970) er en norsk teolog, prest og dikter. | 200,672 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Anna_Friel | 2023-02-04 | Anna Friel | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor partner(e) hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Engelske skuespillere', 'Kategori:Fødsler 12. juli', 'Kategori:Fødsler i 1976', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Personer fra Rochdale', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Anna Louise Friel (født 12. juli 1976 i Rochdale, England) er en britisk skuespiller. Hun er kjent for sin rolle som Charlotte Charles i TV-serien Pushing Daisies.
For tiden (2015) er Friel i et forhold med skuespilleren Rhys Ifans. Hun spiller hovedrollen som Marcella i den britiske serien Marcella.
| Anna Louise Friel (født 12. juli 1976 i Rochdale, England) er en britisk skuespiller. Hun er kjent for sin rolle som Charlotte Charles i TV-serien Pushing Daisies.
For tiden (2015) er Friel i et forhold med skuespilleren Rhys Ifans. Hun spiller hovedrollen som Marcella i den britiske serien Marcella.
== Filmer ==
2009 - Land of the Lost som Holly Cantrell
2011 - Limitless som Melissa
2013 - The Look of Love som Jean Raymond
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Anna Friel – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Anna Friel på Internet Movie Database
(sv) Anna Friel i Svensk Filmdatabas
(da) Anna Friel på Filmdatabasen
(da) Anna Friel på Scope
(fr) Anna Friel på Allociné
(en) Anna Friel på AllMovie
(en) Anna Friel hos Rotten Tomatoes
(en) Anna Friel hos The Movie Database
(en) Anna Friel hos Internet Broadway Database | Anna Louise Friel (født 12. juli 1976 i Rochdale, England) er en britisk skuespiller. | 200,673 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Snedronningen | 2023-02-04 | Snedronningen | ['Kategori:1845 i Danmark', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Eventyr av H.C. Andersen', 'Kategori:Noveller fra 1845', 'Kategori:Store stubber', 'Kategori:Stubber 2021-12', 'Kategori:Usorterte stubber'] | Snedronningen (eller Snødronningen) er et eventyr av H.C. Andersen fra 1845. Dette eventyret var inspirasjonen til Disney-filmen Frost.
Historien er delt inn i syv deler, og handler om den lille jenta Gerda som drar ut i verden for å redde sin lekekamerat Kai, som har blitt lurt bort av den onde Snedronningen.
| Snedronningen (eller Snødronningen) er et eventyr av H.C. Andersen fra 1845. Dette eventyret var inspirasjonen til Disney-filmen Frost.
Historien er delt inn i syv deler, og handler om den lille jenta Gerda som drar ut i verden for å redde sin lekekamerat Kai, som har blitt lurt bort av den onde Snedronningen.
== Handling ==
Et troll underviser i magi på en trollskole. Han har laget et trollspeil, som forvrenger bildet av alt som speiler seg i det. Trollet og elevene hans reiser rundt i verden og nyter å se at alle som ser sitt speilbilde i speilet, blir forvrengt og onde i sjelen. En dag forsøker de seg på å ta med trollspeilet opp til himmelen, for å gjøre englene onde. Men trollene mister speilet, og det faller til jorden og knuses. Glassbitene kastes utover jorden.
Gerda og Kai er to små barn som er gode venner i et fredelig nabolag. De dyrker roser i vinduskarmen sammen. En dag treffer en av glassplintene fra trollspeilet Kais øye, beveger seg inn til hjertet hans, og gjør ham ond og kald. Han ødelegger rosebedet og blir likegyldig til alt og alle, også Gerda. Alt han bryr seg om nå er snøfnuggene. Da lander den hvitkledte Snødronningen utenfor byen hans i sleden sin. Hun får ham til å glemme sitt gamle liv med et iskaldt kyss, og tar ham med seg til slottet sitt.
Alle i byen tror at Kai har druknet i elven, men Gerda leter etter ham, og spør alle ting og vesener om hvor Kai har blitt av. Hun ofrer skoene sine til Elva, som ikke bryr seg om gaven, men forteller henne at Kai ikke har druknet. På sin vandring etter svar kommer Gerda til Sommerheksa, som gjerne vil at Gerda skal bli hos henne i det evige sommerriket. Hun får Gerda til å glemme Kai, og beordrer rosene i hagen til å synke under bakken, slik at synet av blomstene ikke skal minne Gerda på naboskapet med Kai. Heksa har imidlertid glemt rosen i hattebremmen sin, og da Gerda ser den, begynner hun å gråte, og tårene gir liv til en av de forviste rosebuskene. Den forteller henne at Kai ikke fins nede i dødsriket, og Gerda flykter fra Heksa.
En kråke forteller at den har sett Kai i et slott, men da Gerda drar dit, er det bare en prins som ligner på ham. Gerda tas så til fange av røvere, og i borgen deres møter hun en liten røverjente. Duene hennes forteller at de så Kai reise i Snødronningens slede mot Lappland, og reinsdyret Bae, som kommer derfra, lar henne ri på seg mens de drar dit. På veien stopper de hos en finnekone, som forteller Gerda at uskyldigheten hennes er det som kan redde Kai.
Til slutt ankommer Gerda Snødronningens slott, der snøfnuggene hindrer henne fra å komme inn, men når hun ber Fadervår, blir den kalde ånden hennes til engler som bekjemper snøfnuggene. På en frossen innsjø, like ved Snødronningens trone, sitter Kai urørlig. Han har blitt satt på prøve av Snødronningen: greier han å stave et ord med et puslespill, vil Snødronningen gi ham skøyter så han kan unnslippe. Gerda løper mot ham, kysser ham og gråter, og de varme tårene hennes smelter den kalde splinten av trollspeilet i hjertet hans. Han husker Gerda, og i gjensynsdansen blir bitene i puslespillet revet med i dragsuget, Når de legger seg til ro former de ordet: ‘evighet’, og Snødronningen må slippe Kai fri.
Hjulpet av vennene Gerda har møtt på veien, tar hun Kai med hjem. Der er alt fremdeles som da de var barn, bortsett fra at det nå er sommer, og de har blitt voksne.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Sneedronningen — original dansk versjon | Snedronningen (eller Snødronningen) er et eventyr av H.C. | 200,674 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Rick_Rosas | 2023-02-04 | Rick Rosas | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Bassister fra USA', 'Kategori:Dødsfall 6. november', 'Kategori:Dødsfall i 2014', 'Kategori:Fødsler 10. september', 'Kategori:Fødsler i 1949', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Neil Young-musikere', 'Kategori:Personer fra East Los Angeles', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Studiomusikere fra USA'] | Rick Rosas (født 10. september 1949 i Los Angeles, død 6. november 2014 samme sted) var en amerikansk musiker, og en av de mest etterspurte studiomusikere i Los Angeles. Han har blant annet spilt med Neil Young, Joe Walsh, Crosby, Stills, Nash & Young, Jerry Lee Lewis, Johnny Rivers, Ron Wood, Etta James, og i et kortlivet forsøk på gjenforening av Buffalo Springfield.
| Rick Rosas (født 10. september 1949 i Los Angeles, død 6. november 2014 samme sted) var en amerikansk musiker, og en av de mest etterspurte studiomusikere i Los Angeles. Han har blant annet spilt med Neil Young, Joe Walsh, Crosby, Stills, Nash & Young, Jerry Lee Lewis, Johnny Rivers, Ron Wood, Etta James, og i et kortlivet forsøk på gjenforening av Buffalo Springfield.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Rick Rosas – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Rick Rosas på Internet Movie Database
(da) Rick Rosas på Filmdatabasen
(en) Rick Rosas hos The Movie Database
(en) Rick Rosas på Discogs
(en) Rick Rosas på MusicBrainz | Rick Rosas (født 10. september 1949 i Los Angeles, død 6. | 200,675 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Grantreet | 2023-02-04 | Grantreet | ['Kategori:1845 i Danmark', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Eventyr av H.C. Andersen', 'Kategori:Noveller fra 1845', 'Kategori:Stubber 2022-08', 'Kategori:Usorterte stubber', 'Kategori:Veldig små stubber'] | Grantreet (dansk: Grantræet) er et eventyr av H.C. Andersen fra 1845.
| Grantreet (dansk: Grantræet) er et eventyr av H.C. Andersen fra 1845.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Grantræet - original dansk versjon | Grantreet (dansk: Grantræet) er et eventyr av H.C. | 200,676 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Baranello | 2023-02-04 | Baranello | ['Kategori:14°Ø', 'Kategori:41°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor provins hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Byer i Molise', 'Kategori:Kommuner i provinsen Campobasso', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Sider som bruker Timeline'] | Baranello er en kommune i provinsen Campobasso i den italienske regionen Molise, som ligger omkring 10 km sørvest for Campobasso. Byens navn er en variant av Vairano som er en fjelltopp ved landsbyen Samnium og er nå et arkeologisk funnsted. Den 31. desember 2013, hadde den en befolkning på 2 699 fordelt på et areal på 24,8 km².
Baranello grenser til følgende kommuner: Busso, Colle d'Anchise, Spinete og Vinchiaturo.
| Baranello er en kommune i provinsen Campobasso i den italienske regionen Molise, som ligger omkring 10 km sørvest for Campobasso. Byens navn er en variant av Vairano som er en fjelltopp ved landsbyen Samnium og er nå et arkeologisk funnsted. Den 31. desember 2013, hadde den en befolkning på 2 699 fordelt på et areal på 24,8 km².
Baranello grenser til følgende kommuner: Busso, Colle d'Anchise, Spinete og Vinchiaturo.
== Demografisk utvikling ==
Tall fra ISTAT
== Kjente beboere ==
Piero Niro, italiensk komponist og klassisk pianist, ble født i Baranello.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Baranellos nettside (italiensk) | Baranello er en kommune i provinsen Campobasso i den italienske regionen Molise, som ligger omkring 10 km sørvest for Campobasso. Byens navn er en variant av Vairano som er en fjelltopp ved landsbyen SamniumSAMNITES AND SAMNIUM - History and Archaeology og er nå et arkeologisk funnsted. | 200,677 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Pilestien_(Oslo) | 2023-02-04 | Pilestien (Oslo) | ['Kategori:10,8°Ø', 'Kategori:59,9°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Veier i Oslo', 'Kategori:Veier i bydel Alna'] | Pilestien er en gangvei på Lindeberg i bydel Alna i Oslo. Den går fra Lindeberg senter sørvestover og så sørover gjennom blokkbebyggelsen, på bro over Lindebergåsen øst for Skjønnhaug skole og deretter vest- og sørover til Trosterud senter med Trosterud T-banestasjon.
Ved gangveien ligger Lindebergparken, åpnet i 2017.
| Pilestien er en gangvei på Lindeberg i bydel Alna i Oslo. Den går fra Lindeberg senter sørvestover og så sørover gjennom blokkbebyggelsen, på bro over Lindebergåsen øst for Skjønnhaug skole og deretter vest- og sørover til Trosterud senter med Trosterud T-banestasjon.
Ved gangveien ligger Lindebergparken, åpnet i 2017.
== Kilder ==
Knut Are Tvedt, red. (2010). «Piestien». Oslo byleksikon (5 utg.). Oslo: Kunnskapsforlaget. s. 447. ISBN 978-82-573-1760-7. | Pilestien er en gangvei på Lindeberg i bydel Alna i Oslo. Den går fra Lindeberg senter sørvestover og så sørover gjennom blokkbebyggelsen, på bro over Lindebergåsen øst for Skjønnhaug skole og deretter vest- og sørover til Trosterud senter med Trosterud T-banestasjon. | 200,678 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Oscar_Lewicki | 2023-02-04 | Oscar Lewicki | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fotballspillere for BK Häcken', 'Kategori:Fotballspillere for Malmö FF', 'Kategori:Fødsler i 1992', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Spillere i Fotball-EM 2016', 'Kategori:Svenske fotballspillere'] | Carl Oscar Johan Lewicki (født 14. juli 1992 i Malmö) er en svensk fotballspiller spiller for Malmö FF.
Han har tidligere spilt for Häcken, og har tidligere vært en del av Bayern Münchens fotballakademi.
| Carl Oscar Johan Lewicki (født 14. juli 1992 i Malmö) er en svensk fotballspiller spiller for Malmö FF.
Han har tidligere spilt for Häcken, og har tidligere vært en del av Bayern Münchens fotballakademi.
== Landslaget ==
Han ble tatt ut i Sveriges EM-tropp til EM i Frankrike 2016.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Oscar Lewicki – UEFA
(en) Oscar Lewicki – Transfermarkt
(en) Oscar Lewicki – national-football-teams.com
(en) Oscar Lewicki – WorldFootball.net
(en) Oscar Lewicki – FootballDatabase.eu
(de) Oscar Lewicki – fussballdaten.de
(en) Oscar Lewicki – Soccerway
(en) Oscar Lewicki – EU-Football.info
(en) Oscar Lewicki – FBref
«Oscar Lewicki», profil på Malmö FFs hjemmeside (sv) | | fsted = Malmö, Sverige | 200,679 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Ubotam%C3%A5l | 2023-02-04 | Ubotamål | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Middelalderen i Norge', 'Kategori:Norsk rettshistorie', 'Kategori:Sider med duplikatargumenter i malkall', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Strafferett'] | Ubotamål (eller úbotamál) var forbrytelser som i norsk middelalder ble ansett som så alvorlige at de var utilgivelige og ikke kunne sones med bøter. Lovbryteren var da blitt fredløs for alltid. Saker der fredløsheten eller landflyktigheten kunne oppheves ble kalt «utlegdarmål» (útlegðarmál). Saker som ble oppgjort med private eller offentlige bøter var «botamål». Bøter var den vanlige straffeformen i middelalderen.Ubotamål betydde i praksis dødsstraff, og lovbryteren tapte normalt all sin eiendom. Fra Magnus Erlingssons tid ble ubotamål vanligere, og tap av all eiendom ble ofte ordnet med en fast høyeste sats på 40 merker sølv (tilsvarende 130 kyr). Et eksempel er Harald jarl som støttet kong Sverres motstandere og dessuten utfordret kongens autoritet.I Magnus Lagabøtes landslov omtales selvmord som «ubotamål». Landsloven (mannhelgebolken) kapittel 3 omtales «skjændselsdrap og nidingsdrap» som ubotamål, for eksempel punkt 5: «Men om nogen dræper sin far eller sønn, bror eller mor, datter eller søster, da er han ubotamand, medmindre det var galmannsdrap. Saaledes og om nogen dræper sin egen kone eller konen sin mand, naar drapsmanden har horet eller tænkt at hore, det ubotamaal.» Kapittel 4 i landsloven fastsatte flere forbrytelser som ubotamål, for eksempel punkt 2: «Det er og ubotamaal, om nogen forfalsker kongens mynt, brev eller segl. Det er og ubotamaal, om nogen dræper den mand, som har kongens brev og segl for sig til landsvist eller ransaking (forhør), om hin visste det, da han avlivet ham.»I høymiddelalderen tok staten monopol på straff av forbrytere. Utover 1200-tallet ble stadig flere forbrytelser ubotamål: Mord, avhugging av legemsdeler, gjelding, blinding, voldtekt og kvinnerov ble ubotamål. Kongen hadde anledning til å gjøre om fredløshet til klekkelige bøter, og skaffet seg slik gode ekstrainntekter. Likevel ble dødsstraff mer og mer brukt. Samtidig forbød kongen folk å hevne seg på skadevolder. For eksempel bestemte Magnus Erlingssons rettarbot av 1164 at voldtekt og bortføring av gifte kvinner var ubotamål.Kvinnerov må ha vært et merkbart problem, for i 1170-årene utstedte erkebiskop Øystein Erlendsson et brev der han lyste i bann alle kvinnerøvere i sitt erkebispedømme, og dessuten refset kvinner som lokket til seg medsøstre for å skjenke dem fulle og få dem om bord på skip med kurs mot Island, der det var underskudd på kvinner.I Gulatingslova var flytting av grensesteiner angitt som ubotamål og lot seg ikke sone. Også seksuell omgang mellom menn medførte ubotamål, om partene ble kjent skyldige. Dersom de nektet, og det likevel gikk rykter i bygda, kunne de prøve å bevise sin uskyld med jernbyrd; men pave Innocens 3. nektet i det fjerde Laterankonsil i 1215 kirkens velsignelse til enhver som underkastet seg jernbyrd eller annen gudsdom. Magnus Lagabøtes landslov fra 1274 nevner ikke noe om jernbyrd.Trolldom ble regnet som ubotamål og Landsloven fra 1274 var grunnlaget for hekseprosessene i Norge på 1500-1600-tallet.
| Ubotamål (eller úbotamál) var forbrytelser som i norsk middelalder ble ansett som så alvorlige at de var utilgivelige og ikke kunne sones med bøter. Lovbryteren var da blitt fredløs for alltid. Saker der fredløsheten eller landflyktigheten kunne oppheves ble kalt «utlegdarmål» (útlegðarmál). Saker som ble oppgjort med private eller offentlige bøter var «botamål». Bøter var den vanlige straffeformen i middelalderen.Ubotamål betydde i praksis dødsstraff, og lovbryteren tapte normalt all sin eiendom. Fra Magnus Erlingssons tid ble ubotamål vanligere, og tap av all eiendom ble ofte ordnet med en fast høyeste sats på 40 merker sølv (tilsvarende 130 kyr). Et eksempel er Harald jarl som støttet kong Sverres motstandere og dessuten utfordret kongens autoritet.I Magnus Lagabøtes landslov omtales selvmord som «ubotamål». Landsloven (mannhelgebolken) kapittel 3 omtales «skjændselsdrap og nidingsdrap» som ubotamål, for eksempel punkt 5: «Men om nogen dræper sin far eller sønn, bror eller mor, datter eller søster, da er han ubotamand, medmindre det var galmannsdrap. Saaledes og om nogen dræper sin egen kone eller konen sin mand, naar drapsmanden har horet eller tænkt at hore, det ubotamaal.» Kapittel 4 i landsloven fastsatte flere forbrytelser som ubotamål, for eksempel punkt 2: «Det er og ubotamaal, om nogen forfalsker kongens mynt, brev eller segl. Det er og ubotamaal, om nogen dræper den mand, som har kongens brev og segl for sig til landsvist eller ransaking (forhør), om hin visste det, da han avlivet ham.»I høymiddelalderen tok staten monopol på straff av forbrytere. Utover 1200-tallet ble stadig flere forbrytelser ubotamål: Mord, avhugging av legemsdeler, gjelding, blinding, voldtekt og kvinnerov ble ubotamål. Kongen hadde anledning til å gjøre om fredløshet til klekkelige bøter, og skaffet seg slik gode ekstrainntekter. Likevel ble dødsstraff mer og mer brukt. Samtidig forbød kongen folk å hevne seg på skadevolder. For eksempel bestemte Magnus Erlingssons rettarbot av 1164 at voldtekt og bortføring av gifte kvinner var ubotamål.Kvinnerov må ha vært et merkbart problem, for i 1170-årene utstedte erkebiskop Øystein Erlendsson et brev der han lyste i bann alle kvinnerøvere i sitt erkebispedømme, og dessuten refset kvinner som lokket til seg medsøstre for å skjenke dem fulle og få dem om bord på skip med kurs mot Island, der det var underskudd på kvinner.I Gulatingslova var flytting av grensesteiner angitt som ubotamål og lot seg ikke sone. Også seksuell omgang mellom menn medførte ubotamål, om partene ble kjent skyldige. Dersom de nektet, og det likevel gikk rykter i bygda, kunne de prøve å bevise sin uskyld med jernbyrd; men pave Innocens 3. nektet i det fjerde Laterankonsil i 1215 kirkens velsignelse til enhver som underkastet seg jernbyrd eller annen gudsdom. Magnus Lagabøtes landslov fra 1274 nevner ikke noe om jernbyrd.Trolldom ble regnet som ubotamål og Landsloven fra 1274 var grunnlaget for hekseprosessene i Norge på 1500-1600-tallet.
== Referanser == | Ubotamål (eller úbotamál) var forbrytelser som i norsk middelalder ble ansett som så alvorlige at de var utilgivelige og ikke kunne sones med bøter. Lovbryteren var da blitt fredløs for alltid. | 200,680 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Hyrdinnen_og_skorstensfeieren | 2023-02-04 | Hyrdinnen og skorstensfeieren | ['Kategori:1845 i Danmark', 'Kategori:Eventyr av H.C. Andersen', 'Kategori:Noveller fra 1845', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2022-08', 'Kategori:Usorterte stubber'] | Hyrdinnen og skorstensfeieren (dansk: Hyrdinden og Skorteensfeieren) er et eventyr av H. C. Andersen fra 1845.
| Hyrdinnen og skorstensfeieren (dansk: Hyrdinden og Skorteensfeieren) er et eventyr av H. C. Andersen fra 1845.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Hyrdinden og Skorteensfeieren - original dansk versjon | Hyrdinnen og skorstensfeieren (dansk: Hyrdinden og Skorteensfeieren) er et eventyr av H. C. | 200,681 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Vanndr%C3%A5pen | 2023-02-04 | Vanndråpen | ['Kategori:1848 i Danmark', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Eventyr av H.C. Andersen', 'Kategori:Noveller fra 1848', 'Kategori:Stubber 2021-09', 'Kategori:Usorterte stubber', 'Kategori:Veldig små stubber'] | Vanndråpen (dansk: Vanddraaben) er et eventyr av H. C. Andersen fra 1848.
| Vanndråpen (dansk: Vanddraaben) er et eventyr av H. C. Andersen fra 1848.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Vanddraaben - original dansk tekst | Vanndråpen (dansk: Vanddraaben) er et eventyr av H. C. | 200,682 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Kj%C3%A6restefolkene | 2023-02-04 | Kjærestefolkene | ['Kategori:Eventyr av H.C. Andersen'] | Kjærestefolkene (på dansk også Toppen og bolden) er et eventyr av H. C. Andersen fra 1844. Det handler om en snurrebass av mahogni som lider av ikke gjengjeldt kjærlighet til en lærball.
Eventyret ble utgitt 11. november 1843 i Nye Eventyr. Første Bind. Første Samling. 1844., som besto av Engelen, Nattergalen, Kjærestefolkene og Den grimme ælling.
| Kjærestefolkene (på dansk også Toppen og bolden) er et eventyr av H. C. Andersen fra 1844. Det handler om en snurrebass av mahogni som lider av ikke gjengjeldt kjærlighet til en lærball.
Eventyret ble utgitt 11. november 1843 i Nye Eventyr. Første Bind. Første Samling. 1844., som besto av Engelen, Nattergalen, Kjærestefolkene og Den grimme ælling.
== Handling ==
En snurrebass og en lærball ligger sammen med annet leketøy i en skuff. Snurrebassen frir til ballen, men ballen avviser frieriet fordi hun mener hun fortjener et bedre parti. En dag blir ballen tatt utendørs, kastet opp i luften og forsvinner i en takrenne. Snurrebassen tror at hun har giftet seg med en svale. Da han ikke har mulighet til å få henne blir snurrebassen stadig mer forelsket. Årene går, og en dag faller snurrebassen ned i søplekassa. I søppelet ligger også ballen, som har blitt nokså medtatt av vind og vær. Hun kjenner ikke igjen den tidligere frieren, og forteller ham at hun har ligget fem år i takrenna og trukket vann før hun falt ned i søplekassa. Tjenestepiken oppdager snurrebassen i kassa og tar den med inn i huset igjen. Snurrebassens lidenskap er nå avkjølt «fordi kjærligheten forsvinner når den elskede har ligget i takrenna og trukket vann i fem år. Man vil ikke engang kjenne henne igjen hvis man møter henne i en søplekasse.»
== Bakgrunn ==
Eventyret er en fortelling av Andersen som ikke er bygd på en tradisjonell eventyrbakgrunn. Andersen hadde hatt et forhold til Riborg Voight, datter av en dansk kjøpnann. Han fridde til henne 1830, men ble avvist, noe som førte til depresjoner og tvil. Først 13 år senere, sommeren 1843, traff han henne igjen. Han hadde i mellomtiden fått et distansert forhold til hendelsen, dette ble gjenspeilet kunstnerisk i eventyret, som han skrev høsten samme år.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Kjærestefolkene - original dansk tekst | Kjærestefolkene (på dansk også Toppen og bolden) er et eventyr av H. C. | 200,683 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Marius_Holt | 2023-02-04 | Marius Holt | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted mangler på Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fotballspillere for Brumunddal Fotball', 'Kategori:Fotballspillere for HamKam', 'Kategori:Fotballspillere for Løten FK', 'Kategori:Fotballspillere for Nybergsund IL-Trysil', 'Kategori:Fødsler i 1988', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske fotballspillere', 'Kategori:Personer fra Løten kommune'] | Marius Nybakk Holt (født 10. april 1988) er en norsk tidligere fotballspiller som sist spilte for Hamarkameratene. Han kom sist fra Løten FK, og har en fortid i Brumunddal Fotball og Nybergsund IL. Han kom til HamKam i forkant av vårsesongen 2015, og satte sitt første mål for Ham-Kam i bortekampen mot Florø SK den 2. mai 2015.
Han forlot Hamarkameratene i begynnelsen av august 2015 og valgte å legge opp som aktiv fotballspiller som følge av skade.
| Marius Nybakk Holt (født 10. april 1988) er en norsk tidligere fotballspiller som sist spilte for Hamarkameratene. Han kom sist fra Løten FK, og har en fortid i Brumunddal Fotball og Nybergsund IL. Han kom til HamKam i forkant av vårsesongen 2015, og satte sitt første mål for Ham-Kam i bortekampen mot Florø SK den 2. mai 2015.
Han forlot Hamarkameratene i begynnelsen av august 2015 og valgte å legge opp som aktiv fotballspiller som følge av skade.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Marius Holt – Transfermarkt
Spillerprofil hos Hamarkameratene
Spillerprofil hos Altomfotball.no | | fødtsted = Hamar | 200,684 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Fontanesia_phillyreoides | 2023-02-04 | Fontanesia phillyreoides | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Oljetrefamilien'] | Fontanesia phillyreoides er en plante i oljetrefamilien.
Den er en løvfellende busk eller av og til et lite tre som blir opptil åtte meter høyt. Bladene er motsatte, og de små, grønnhvite blomstene sitter i endestilte eller sidestilte klaser. Frukten er en nøtt med vinger.
Arten har en disjunkt utbredelse og deles i to underarter, som likevel er svært like. Fontanesia phillyraeoides subsp. phillyraeoides er utbredt på Sicilia og i Libanon, Syria og Tyrkia. Fontanesia philliraeoides subsp. fortunei finnes i de kinesiske provinsene Anhui, Hebei, Henan, Hubei, Jiangsu, Shaanxi, Shandong og Zhejiang.
I det østre middelhavsområdet vokser Fontanesia i løvfellende skog oppe i åsene sammen med blant annet frynseeik, fransklønn, blærebusk, parykkbusk, Malus trilobata, mannaask, middelhavseiner, europahumlebøk, svartfuru, ildtorn og balearbuksbom. I Kina finnes den langs bredden av bekker eller i skog i en høyde på 0–800 moh.
Dette er den eneste arten i slekten Fontanesia, men noen botanikere oppfatter underartene som to selvstendige arter. Artsepitetet staves ofte philliraeoides.
| Fontanesia phillyreoides er en plante i oljetrefamilien.
Den er en løvfellende busk eller av og til et lite tre som blir opptil åtte meter høyt. Bladene er motsatte, og de små, grønnhvite blomstene sitter i endestilte eller sidestilte klaser. Frukten er en nøtt med vinger.
Arten har en disjunkt utbredelse og deles i to underarter, som likevel er svært like. Fontanesia phillyraeoides subsp. phillyraeoides er utbredt på Sicilia og i Libanon, Syria og Tyrkia. Fontanesia philliraeoides subsp. fortunei finnes i de kinesiske provinsene Anhui, Hebei, Henan, Hubei, Jiangsu, Shaanxi, Shandong og Zhejiang.
I det østre middelhavsområdet vokser Fontanesia i løvfellende skog oppe i åsene sammen med blant annet frynseeik, fransklønn, blærebusk, parykkbusk, Malus trilobata, mannaask, middelhavseiner, europahumlebøk, svartfuru, ildtorn og balearbuksbom. I Kina finnes den langs bredden av bekker eller i skog i en høyde på 0–800 moh.
Dette er den eneste arten i slekten Fontanesia, men noen botanikere oppfatter underartene som to selvstendige arter. Artsepitetet staves ofte philliraeoides.
== Litteratur ==
«Fontanesia philliraeoides subsp. fortunei». Flora of China. Besøkt 14. februar 2015.
«Fontanesia». Flora Europaea. Besøkt 14. februar 2015.
«Fontanesia». Oleaceae information site. Besøkt 14. februar 2015.
«East Mediterranean Quercus cerris Montane Woodland». Terrestial Biozones. Besøkt 16. mars 2015.
== Eksterne lenker ==
(en) Fontanesia phillyreoides i Global Biodiversity Information Facility
(en) Fontanesia phillyreoides hos The International Plant Names Index
(en) Kategori:Fontanesia phillyraeoides – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Fontanesia philliraeoides – detaljert informasjon på Wikispecies | Fontanesia phillyreoides er en plante i oljetrefamilien. | 200,685 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Ole_Luk%C3%B8ie | 2023-02-04 | Ole Lukøie | ['Kategori:1841 i Danmark', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Eventyr av H.C. Andersen', 'Kategori:Litteraturstubber', 'Kategori:Noveller fra 1841', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2021-09'] | Ole Lukøie fra 1841 er en eventyrfortelling av den danske forfatteren H.C. Andersen. Den bygger på, og er en delvis gjenfortelling av, historiene omkring Jon Blund.
| Ole Lukøie fra 1841 er en eventyrfortelling av den danske forfatteren H.C. Andersen. Den bygger på, og er en delvis gjenfortelling av, historiene omkring Jon Blund.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Fulltekst på The Wayback Machine | Ole Lukøie fra 1841The H.C. | 200,686 |
https://no.wikipedia.org/wiki/VM_i_bordtennis_2015 | 2023-02-04 | VM i bordtennis 2015 | ['Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Bordtennis i 2015', 'Kategori:Bordtennis i Kina', 'Kategori:Internasjonale mesterskap i 2015', 'Kategori:Internasjonale mesterskap i Kina', 'Kategori:Opprydning-statistikk', 'Kategori:Sider med duplikatargumenter i malkall', 'Kategori:Sport i Kina i 2015', 'Kategori:Sportsartikler som trenger oppdatering', 'Kategori:VM i bordtennis'] | VM i bordtennis 2015 var det 53. individuelle verdensmesterskapet i bordtennis, og fant sted i Suzhou i Kina fra 26. april til 3. mai 2015 . Det ble konkurrert i singel og double for kvinner samt i singel og double for menn, samt en blandet double.
| VM i bordtennis 2015 var det 53. individuelle verdensmesterskapet i bordtennis, og fant sted i Suzhou i Kina fra 26. april til 3. mai 2015 . Det ble konkurrert i singel og double for kvinner samt i singel og double for menn, samt en blandet double.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted | Kina | 200,687 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Sand%C3%A5sveien_(Oslo) | 2023-02-04 | Sandåsveien (Oslo) | ['Kategori:10,8°Ø', 'Kategori:59,9°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Rødtvet', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Veier i Oslo', 'Kategori:Veier i bydel Grorud'] | Sandåsveien (1–51, 4A–80) er en vei på Rødtvet i bydel Grorud i Oslo. Den går nordvestover fra Rødtvetveien og ender til slutt som blindvei ut mot Lillomarka. Det er imidlertid gangveiforbindelse videre til andre veier, inn i marka og til Årvoll.
Veien fikk navn i 1959 etter plassen Sandås i nordenden av veien.
Rødtvet skole er i nr. 1.
| Sandåsveien (1–51, 4A–80) er en vei på Rødtvet i bydel Grorud i Oslo. Den går nordvestover fra Rødtvetveien og ender til slutt som blindvei ut mot Lillomarka. Det er imidlertid gangveiforbindelse videre til andre veier, inn i marka og til Årvoll.
Veien fikk navn i 1959 etter plassen Sandås i nordenden av veien.
Rødtvet skole er i nr. 1.
== Kilder ==
Knut Are Tvedt, red. (2010). «Sandåsveien». Oslo byleksikon (5. utg.). Oslo: Kunnskapsforlaget. s. 489. ISBN 978-82-573-1760-7.
== Eksterne lenker ==
«Oslo kommune – Bydelsoversikt (S)». Oslo kommune. Arkivert fra originalen 29. juli 2014. Besøkt 7. november 2015. | | navn = Sandåsveien | 200,688 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Seterliveien_(Oslo) | 2023-02-04 | Seterliveien (Oslo) | ['Kategori:10,7°Ø', 'Kategori:59,8°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Veier i Oslo', 'Kategori:Veier på Nordstrand (delområde)', 'Kategori:Veier på Nordstrand (strøk)'] | Seterliveien (1A–7, 2A–4B) er en vei på Nordstrand (bydel Nordstrand) i Oslo. Den går fra Solveien til Ekebergveien, og krysser Ekebergbanen ved Bråten holdeplass.
Veien fikk navn i 1907 etter gården Vestre Sæter.
| Seterliveien (1A–7, 2A–4B) er en vei på Nordstrand (bydel Nordstrand) i Oslo. Den går fra Solveien til Ekebergveien, og krysser Ekebergbanen ved Bråten holdeplass.
Veien fikk navn i 1907 etter gården Vestre Sæter.
== Kilder ==
Knut Are Tvedt, red. (2010). «Seterliveien». Oslo byleksikon (5. utg.). Oslo: Kunnskapsforlaget. s. 502. ISBN 978-82-573-1760-7.
== Eksterne lenker ==
«Oslo kommune – Bydelsoversikt (S)». Oslo kommune. Arkivert fra originalen 29. juli 2014. Besøkt 7. november 2015. | Seterliveien (1A–7, 2A–4B) er en vei på Nordstrand (bydel Nordstrand) i Oslo. Den går fra Solveien til Ekebergveien, og krysser Ekebergbanen ved Bråten holdeplass. | 200,689 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Seterbr%C3%A5tveien_(Oslo) | 2023-02-04 | Seterbråtveien (Oslo) | ['Kategori:10,8°Ø', 'Kategori:59,8°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Veier i Oslo', 'Kategori:Veier i bydel Søndre Nordstrand'] | Seterbråtveien (3–145, 4) er en vei på Bjørndal i bydel Søndre Nordstrand i Oslo. Den går nordvestover fra Slimeveien. Etter parkeringsplassen ved Bjørndal idrettspark blir den gangvei. Lenger nord krysses Bjørnåsveien før gangveien går over i Bjørn Magnussons vei, også den gangvei.
Veien fikk navn i 1985 etter den tidligere husmannsplassen Seterbråten. Småbruket Seterbråten har i dag adresse til Thorn Dønhaugs vei 99.
| Seterbråtveien (3–145, 4) er en vei på Bjørndal i bydel Søndre Nordstrand i Oslo. Den går nordvestover fra Slimeveien. Etter parkeringsplassen ved Bjørndal idrettspark blir den gangvei. Lenger nord krysses Bjørnåsveien før gangveien går over i Bjørn Magnussons vei, også den gangvei.
Veien fikk navn i 1985 etter den tidligere husmannsplassen Seterbråten. Småbruket Seterbråten har i dag adresse til Thorn Dønhaugs vei 99.
== Kilder ==
Knut Are Tvedt, red. (2010). «Seterbråtveien». Oslo byleksikon (5. utg.). Oslo: Kunnskapsforlaget. s. 502. ISBN 978-82-573-1760-7.
== Eksterne lenker ==
«Oslo kommune – Bydelsoversikt (S)». Oslo kommune. Arkivert fra originalen 29. juli 2014. Besøkt 7. november 2015. | Seterbråtveien (3–145, 4) er en vei på Bjørndal i bydel Søndre Nordstrand i Oslo. Den går nordvestover fra Slimeveien. | 200,690 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Seterh%C3%B8ybakken_(Oslo) | 2023-02-04 | Seterhøybakken (Oslo) | ['Kategori:10,7°Ø', 'Kategori:59,8°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Veier i Oslo', 'Kategori:Veier på Bekkelaget'] | Seterhøybakken (1–13, 2–20) er en vei på Bekkelagshøgda i bydel Nordstrand i Oslo. Den går fra Ekebergveien til Nordseterveien. Midt i veien er et kort stykke som er gangvei, slik at gjennomkjøring er umulig.
Veien fikk navn i 1952 etter eiendommen Seterhøy i nr. 3.
| Seterhøybakken (1–13, 2–20) er en vei på Bekkelagshøgda i bydel Nordstrand i Oslo. Den går fra Ekebergveien til Nordseterveien. Midt i veien er et kort stykke som er gangvei, slik at gjennomkjøring er umulig.
Veien fikk navn i 1952 etter eiendommen Seterhøy i nr. 3.
== Kilder ==
Knut Are Tvedt, red. (2010). «Seterhøybakken». Oslo byleksikon (5. utg.). Oslo: Kunnskapsforlaget. s. 502. ISBN 978-82-573-1760-7.
== Eksterne lenker ==
«Oslo kommune – Bydelsoversikt (S)». Oslo kommune. Arkivert fra originalen 29. juli 2014. Besøkt 7. november 2015. | Seterhøybakken (1–13, 2–20) er en vei på Bekkelagshøgda i bydel Nordstrand i Oslo. Den går fra Ekebergveien til Nordseterveien. | 200,691 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Seterh%C3%B8yveien_(Oslo) | 2023-02-04 | Seterhøyveien (Oslo) | ['Kategori:10,7°Ø', 'Kategori:59,8°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Veier i Oslo', 'Kategori:Veier på Bekkelaget'] | Seterhøyveien (1A–33, 4–22B) er en vei på Bekkelagshøgda i bydel Nordstrand i Oslo. Den går fra Seterhøybakken til Bernt Knudsens vei.
Veien fikk navn i 1928 etter eiendommen Seterhøy (Seterhøybakken 3).
| Seterhøyveien (1A–33, 4–22B) er en vei på Bekkelagshøgda i bydel Nordstrand i Oslo. Den går fra Seterhøybakken til Bernt Knudsens vei.
Veien fikk navn i 1928 etter eiendommen Seterhøy (Seterhøybakken 3).
== Kilder ==
Knut Are Tvedt, red. (2010). «Seterhøyveien». Oslo byleksikon (5. utg.). Oslo: Kunnskapsforlaget. s. 502. ISBN 978-82-573-1760-7.
== Eksterne lenker ==
«Oslo kommune – Bydelsoversikt (S)». Oslo kommune. Arkivert fra originalen 29. juli 2014. Besøkt 7. november 2015. | Seterhøyveien (1A–33, 4–22B) er en vei på Bekkelagshøgda i bydel Nordstrand i Oslo. Den går fra Seterhøybakken til Bernt Knudsens vei. | 200,692 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Seterveien_(Oslo) | 2023-02-04 | Seterveien (Oslo) | ['Kategori:10,7°Ø', 'Kategori:59,8°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Veier i Oslo', 'Kategori:Veier på Nordstrand (delområde)', 'Kategori:Veier på Nordstrand (strøk)'] | Seterveien (1–25, 2–20B) er en vei på Sæter i bydel Nordstrand i Oslo. Den går fra Nordstrandveien til Erling Schiøtz' vei. Nord for sistnevnte fortsetter veiløpet som gangvei langs Ekebergbanen til Seterliveien ved Bråten holdeplass.
Veien fikk navn i 1904 etter gården Vestre Sæter (i nr. 2B).
| Seterveien (1–25, 2–20B) er en vei på Sæter i bydel Nordstrand i Oslo. Den går fra Nordstrandveien til Erling Schiøtz' vei. Nord for sistnevnte fortsetter veiløpet som gangvei langs Ekebergbanen til Seterliveien ved Bråten holdeplass.
Veien fikk navn i 1904 etter gården Vestre Sæter (i nr. 2B).
== Referanser ==
== Kilder ==
Knut Are Tvedt, red. (2010). «Seterveien». Oslo byleksikon (5. utg.). Oslo: Kunnskapsforlaget. s. 502. ISBN 978-82-573-1760-7.
== Eksterne lenker ==
«Oslo kommune – Bydelsoversikt (S)». Oslo kommune. Arkivert fra originalen 29. juli 2014. Besøkt 7. november 2015. | Seterveien (1–25, 2–20B) er en vei på Sæter i bydel Nordstrand i Oslo. Den går fra Nordstrandveien til Erling Schiøtz' vei. | 200,693 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Sigurd_A._Danielsens_vei_(Oslo) | 2023-02-04 | Sigurd A. Danielsens vei (Oslo) | ['Kategori:10,7°Ø', 'Kategori:59,8°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Veier i Oslo', 'Kategori:Veier i bydel Nordstrand'] | Sigurd A. Danielsens vei (1A–5D, 4A–12F) er en vei på Nordseter i bydel Nordstrand i Oslo. Den går som blindvei nordover fra Lambertseterveien.
Veien fikk navn i 1984 etter fagforeningsmannen Sigurd A. Danielsen (1908–80).
| Sigurd A. Danielsens vei (1A–5D, 4A–12F) er en vei på Nordseter i bydel Nordstrand i Oslo. Den går som blindvei nordover fra Lambertseterveien.
Veien fikk navn i 1984 etter fagforeningsmannen Sigurd A. Danielsen (1908–80).
== Kilder ==
Knut Are Tvedt, red. (2010). «Sigurd A. Danielsens vei». Oslo byleksikon (5. utg.). Oslo: Kunnskapsforlaget. s. 502. ISBN 978-82-573-1760-7.
== Eksterne lenker ==
«Oslo kommune – Bydelsoversikt (S)». Oslo kommune. Arkivert fra originalen 29. juli 2014. Besøkt 7. november 2015. | Sigurd A. Danielsens vei (1A–5D, 4A–12F) er en vei på Nordseter i bydel Nordstrand i Oslo. | 200,694 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Sigurd_Weis%C3%A6ths_vei_(Oslo) | 2023-02-04 | Sigurd Weisæths vei (Oslo) | ['Kategori:10,9°Ø', 'Kategori:59,9°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Veier i Oslo', 'Kategori:Veier i bydel Stovner'] | Sigurd Weisæths vei (1–17, 2–12) er en vei på Stovner (bydel Stovner) i Oslo. Den går som blindvei sørøstover fra Stovnerbakken.
Veien fikk navn i 1978 etter Sigurd Weisæth (1917–73), som var formann i Stovner Vel i ni år.
| Sigurd Weisæths vei (1–17, 2–12) er en vei på Stovner (bydel Stovner) i Oslo. Den går som blindvei sørøstover fra Stovnerbakken.
Veien fikk navn i 1978 etter Sigurd Weisæth (1917–73), som var formann i Stovner Vel i ni år.
== Kilder ==
Knut Are Tvedt, red. (2010). «Sigurd Weisæths vei». Oslo byleksikon (5. utg.). Oslo: Kunnskapsforlaget. ISBN 978-82-573-1760-7.
== Eksterne lenker ==
«Oslo kommune – Bydelsoversikt (S)». Oslo kommune. Arkivert fra originalen 29. juli 2014. Besøkt 7. november 2015. | Sigurd Weisæths vei (1–17, 2–12) er en vei på Stovner (bydel Stovner) i Oslo. Den går som blindvei sørøstover fra Stovnerbakken. | 200,695 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Regeringens_Sikkerhedsudvalg | 2023-02-04 | Regeringens Sikkerhedsudvalg | ['Kategori:Alle artikler som trenger flere eller bedre referanser', 'Kategori:Artikler som trenger flere eller bedre referanser 2023-01', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Danske myndigheter', 'Kategori:Sikkerhet'] | Regeringens Sikkerhedsudvalg er et dansk særutvalg som er en del av regjeringens sikkerhetsorganisasjon. Utvalget består av statsministeren, som er leder, samt utenriksministeren, justisministeren og forsvarsministeren. Øvrige ministre deltar etter behov. Lederne av etterretningstjenestene, Politiets Efterretningstjeneste og Forsvarets Efterretningstjeneste, deltar dessuten i møtene, likesom enkelte embedsmenn. Utvalget ble etablert i 1958.
Utvalget møtes etter behov og drøfter følsomme og prinsipielle spørsmål om blant annet Danmarks sikkerhets- og utenrikspolitiske forhold. Under den kalde krigen diskuterte utvalget blant annet spionsaker og utvisning av diplomater. | Regeringens Sikkerhedsudvalg er et dansk særutvalg som er en del av regjeringens sikkerhetsorganisasjon. Utvalget består av statsministeren, som er leder, samt utenriksministeren, justisministeren og forsvarsministeren. Øvrige ministre deltar etter behov. Lederne av etterretningstjenestene, Politiets Efterretningstjeneste og Forsvarets Efterretningstjeneste, deltar dessuten i møtene, likesom enkelte embedsmenn. Utvalget ble etablert i 1958.
Utvalget møtes etter behov og drøfter følsomme og prinsipielle spørsmål om blant annet Danmarks sikkerhets- og utenrikspolitiske forhold. Under den kalde krigen diskuterte utvalget blant annet spionsaker og utvisning av diplomater. | Regeringens Sikkerhedsudvalg er et dansk særutvalg som er en del av regjeringens sikkerhetsorganisasjon. Utvalget består av statsministeren, som er leder, samt utenriksministeren, justisministeren og forsvarsministeren. | 200,696 |
https://no.wikipedia.org/wiki/David_P._Dahl | 2023-02-04 | David P. Dahl | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 22. mai', 'Kategori:Fødsler i 1937', 'Kategori:Komponister fra USA', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Organister fra USA', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker'] | David P. Dahl (født 1937 i San Francisco) er en amerikansk professor i musikk, komponist og organist. Han var med å etablere Olympic Organ Builders, et verksted og produksjonssted for pipeorgel i Seattle. Dahl har hatt en stor innflytelse siden tidlig på 1960-tallet, for en økt interesse for pipeorgler nordvest i Amerika.
| David P. Dahl (født 1937 i San Francisco) er en amerikansk professor i musikk, komponist og organist. Han var med å etablere Olympic Organ Builders, et verksted og produksjonssted for pipeorgel i Seattle. Dahl har hatt en stor innflytelse siden tidlig på 1960-tallet, for en økt interesse for pipeorgler nordvest i Amerika.
== Liv og karriere ==
Dahl har norske aner, faren Peder Dahl het opprinnelig Malmedal og var fra Malmedalen i Fræna kommune. Han utvandret til Amerika på 1920-tallet. Der tok han etternavnet Dahl. Moren, Norma Nordseth kom fra Nordstrand, ved Oslo. Han vokste opp i San Francisco. Han studerte ved Pacific Lutheran University, Tacoma, Washington, som ble grunnlagt i 1890 av skandinaviske emigranter.
Etter endt utdanning bosatte han seg i Tacoma og begynte sitt arbeide som lærer, organist, kirkemusiker, og orgel rådgiver. Han var tilknyttet Pacific Lutheran University, som professor og universitetets organist, hvor han var medlem av det musikalske fakultetet i 30 år. I over førti år var Dahl organist og musikalsk ansvarlig ved Christ Church, Episcopal, Tacoma, Washington.
Dahl har komponert en rekke verk for orgel, flere er publisert på papir og som plateinnspillinger. Hans komponist virke har i hovedsak vært etter at han gikk av med pensjonen fra Pacific Lutheran University i år 2000. Han har holdt konserter og deltatt på flere kirkemusikalske festivaler, blant annet ved The National Conventions of the American Guild of Organists og Organ Historical Society. Han er tildelt flere utmerkelser, blant annet Distinguished Service Award av Organ Historical Society, The Distinguished Alumnus Award av Pacific Lutheran University, og The Bishop’s Cross av the Episcopal Diocese of Olympia .
Dahl har særlig arbeidet med nye og historiske mekaniske kirkeorgel (pipeorgel). Han har vært orgelkonsulent for flere kirker, institusjoner og orgelbyggere, særlig nordøst i USA (Pacific Northwest) og utformet spesifikasjoner til en rekke kirkeorgel . Sammen med Glenn D. White, etablerte han Olympic Organ Builders, i Seattle i 1962. Hensikten var å representere to tyske kirkeorgelbyggere. Sammen hadde de en periode også et verksted som bygget flere pipeorgel.
== Diskografi ==
1985 - J.S. Bach and the Chorale (with the Pacific Lutheran University Choir of the West and organist David P. Dahl). (LP) PLU Records and Tapes. PLU-8501-VR
2013 - The Organ Sings - Organ Music by David Dahl; Mark Brombaugh, Organist. Raven Recordings OAR-953
== Biografi ==
=== Som komponist, redaktør ===
1971 Variations for Organ on DIX - Organ. David P. Dahl (redaktør). Paperback. MorningStar Music Publishers (1971). ASIN B00O5B4A9C
1999 Hymn Interpretations for Organ, David P. Dahl (redaktør). Augsburg Fortress (1999). Paperback, 14 sider. ISBN 0800658248 ISBN 978-0800658243
2004 An Italian Suite for Organ. David P Dahl (komponist) Augsburg Fortress Publishers (2004) Hardcover 24 sider. ISBN-13 978-0-8006-7681-0
2006 An Organ Anthology (organ), David P. Dahl (komponist). Zimbel Press (2006)
2010 An American Suite for Organ: Variations on Four Early American Hymn Tunes, David P. Dahl (komponist). Augsburg Publishing Co. (2010) ISBN 9781451401110
2013 The Organ Sings, David P. Dahl (Composer). Augsburg Publishing Co. 2013 ISBN 9781451462609
=== Som bidragsyter ===
1999 Organ Music for the Seasons, Volume 2. Augsburg Fortress (1999). 64 sider. ISBN 9780800658779
2002 Organ Music for the Seasons Volume 3. Augsburg Fortress (2002). 71 pages. ASIN B001MKDLGC
2014 Augsburg Organ Library: Marriage Augsburg Fortress (2014). Paperback 160 sider. ISBN 9781451486025
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) David P. Dahl – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
Omtale på Zimbel Press (besøkt 15. februar 2015)
på Augsburg Fortress (besøkt 15. februar 2015)
på Raven Records (besøkt 15. februar 2015) | David P. Dahl (født 1937 i San Francisco) er en amerikansk professor i musikk, komponist og organist. | 200,697 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Torgeir_Strand_Osmo | 2023-02-04 | Torgeir Strand Osmo | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted mangler på Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fotballspillere for Brumunddal Fotball', 'Kategori:Fotballspillere for Furnes Fotball', 'Kategori:Fotballspillere for HamKam', 'Kategori:Fotballspillerstubber', 'Kategori:Fødsler i 1995', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske fotballspillere', 'Kategori:Personer fra Hamar kommune', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2021-02'] | Torgeir Strand Osmo (født 1. august 1995 i Hamar) er en norsk fotballspiller som spiller for Furnes Fotball. Han spilte for Ham-Kam i 2013 og 2014.
| Torgeir Strand Osmo (født 1. august 1995 i Hamar) er en norsk fotballspiller som spiller for Furnes Fotball. Han spilte for Ham-Kam i 2013 og 2014.
== Eksterne lenker ==
Profil på fotball.no
Profil på nifs.no | | fødtsted = Hamar i Norge | 200,698 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Aleksandr_Mozin | 2023-02-04 | Aleksandr Mozin | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler i skøytesportprosjektet', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Sovjetunionen under Vinter-OL 1988', 'Kategori:Fødsler i 1961', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Russiske skøyteløpere', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Skøyteløpere under Vinter-OL 1988', 'Kategori:Sovjetiske skøyteløpere'] | Aleksandr Mozin (russisk: Александр Мозин; født 9. juni 1961) er en russisk tidligere sovjetisk skøyteløper som deltok i nasjonale og internasjonale konkurranser i hurtigløp på skøyter og representerte klubbene Burevestnik, Gorky til og med sesongen 1982/83 og fra sesongen 1983/84 var det Dynamo Gorky, Gorky fra (byen som er kjent som Nizjnij Novgorod fra 22. oktober 1990) og Sovjetunionen.
Sesongen 1985/86 deltok han både i europamesterskapet på skøyter og allround-VM på skøyter. Under europamesterskapet i Oslo på Bislett stadion tok han sin eneste internasjonale sammenlagtmedalje i et mesterskap i hurtiogløp på skøyter med en 2.-plass bare slått av nederlandske Hein Vergeer som også var tittelforsvarer. I dette mesterskapet vant Mozin både 5 000 meter og 10 000 meter, Vergeer vant forvrig de andre to distansene (500 meter og 1 500 meter). I sesongens allround-VM på Ludwig Schwabl stadion i vesttyske Inzell ble det en 7.-plass sammenlagt etter en 3.-plass på 5 000 meter som beste distanseplassering.
Mozin ble tatt ut for å representere Sovjetunionen under Vinter-OL 1988 i Calgary på 10 000 meter hvor han fikk en 18.-plass på ny personlig rekord 14.28,91.
| Aleksandr Mozin (russisk: Александр Мозин; født 9. juni 1961) er en russisk tidligere sovjetisk skøyteløper som deltok i nasjonale og internasjonale konkurranser i hurtigløp på skøyter og representerte klubbene Burevestnik, Gorky til og med sesongen 1982/83 og fra sesongen 1983/84 var det Dynamo Gorky, Gorky fra (byen som er kjent som Nizjnij Novgorod fra 22. oktober 1990) og Sovjetunionen.
Sesongen 1985/86 deltok han både i europamesterskapet på skøyter og allround-VM på skøyter. Under europamesterskapet i Oslo på Bislett stadion tok han sin eneste internasjonale sammenlagtmedalje i et mesterskap i hurtiogløp på skøyter med en 2.-plass bare slått av nederlandske Hein Vergeer som også var tittelforsvarer. I dette mesterskapet vant Mozin både 5 000 meter og 10 000 meter, Vergeer vant forvrig de andre to distansene (500 meter og 1 500 meter). I sesongens allround-VM på Ludwig Schwabl stadion i vesttyske Inzell ble det en 7.-plass sammenlagt etter en 3.-plass på 5 000 meter som beste distanseplassering.
Mozin ble tatt ut for å representere Sovjetunionen under Vinter-OL 1988 i Calgary på 10 000 meter hvor han fikk en 18.-plass på ny personlig rekord 14.28,91.
== Personlige rekorder ==
== Sammenlagt i Verdenscupen ==
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Aleksandr Mozin – Olympedia
(en) Aleksandr Mozin – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Aleksandr Mozin – Speedskatingbase.eu
(en) Aleksandr Mozin – SpeedSkatingNews.info
(en) Aleksandr Mozin – SpeedSkatingStats.com
(en) Aleksandr Mozin på ISU sine nettsider. (noen resultater)
(en) Aleksandr Mozin på Jakub Majerski's Speedskating database (Adelskalender distanser og sammenlagt)
(en) Aleksandr Mozin på SpeedskatingResults.com (noen resultater fra sesongen 2007/08)
(en) Aleksandr Mozin på The-Sports.org (noen resultater) | | fnavn = Александр Мозин | 200,699 |
Subsets and Splits