url
stringlengths 31
279
⌀ | date_scraped
stringclasses 1
value | headline
stringlengths 1
194
| category
stringlengths 16
3.67k
⌀ | ingress
stringlengths 12
19.1k
⌀ | article
stringlengths 15
310k
⌀ | abstract
stringlengths 1
1.02k
⌀ | id
int64 0
202k
|
|---|---|---|---|---|---|---|---|
https://no.wikipedia.org/wiki/Mireille | 2023-02-04 | Mireille | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Kvinnenavn'] | Mireille er et fransk kvinnenavn som betyr «se, beundre». Navnet er vanlig i mange fransktalende land i Europa og Afrika.
| Mireille er et fransk kvinnenavn som betyr «se, beundre». Navnet er vanlig i mange fransktalende land i Europa og Afrika.
== Etymologi ==
Mireille er dannet av det oksitanske kvinnenavnet Mirèio (Mirèlha i klassisk oksitansk), som er kjent fra diktet Mirèio fra 1859 av Frédéric Mistral. Navnet kan være dannet av verbet mirar, «se, beundre». Navnet kan også være relatert til Maria.
== Utbredelse ==
Navnet er kjent brukt i operaen Mireille fra 1864 av Charles Gounod. I Frankrike var navnet populært på begynnelsen av 1900-tallet og i 1940-årene.
Tabellen nedenfor gir en detaljert oversikt over populariteten til kvinnenavnet Mireille og varianter av dette i noen av de landene hvor statistikk er tilgjengelig.
== Kjente personer med navnet ==
Personene i listen er ordnet kronologisk etter fødselsår.
Mireille Guiliano (født 1946), fransk-amerikansk forfatter
Mireille Mathieu (født 1946), fransk sanger
Mireille Ballestrazzi (født 1954), fransk politileder
Mireille Enos (født 1975), amerikansk skuespiller
Mireille Derebona (født 1990), sentralafrikansk friidrettsutøver
Mireille Dagher, libanesisk moteskaper
Mireille Hildebrandt, nederlandsk professor
Mireille Roobaert, belgisk fotograf
Mireille Silcoff, kanadisk magasinredaktør
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Behind the Name: Mireille
(en) Think Baby Names: Mireille | Mireille er et fransk kvinnenavn som betyr «se, beundre». Navnet er vanlig i mange fransktalende land i Europa og Afrika. | 200,200 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Verdensmesterskapet_i_sandvolleyball | 2023-02-04 | Verdensmesterskapet i sandvolleyball | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Repeterende arrangementer etablert i 1997', 'Kategori:Sandvolleyball', 'Kategori:VM i sandvolleyball'] | Verdensmesterskapet i sandvolleyball ble arrangert første gang i 1997 i Los Angeles, og arrangeres hvert år.
| Verdensmesterskapet i sandvolleyball ble arrangert første gang i 1997 i Los Angeles, og arrangeres hvert år.
== Mesterskap ==
== Resultater ==
=== Menn ===
=== Kvinner ===
=== Medaljestatistikk === | Verdensmesterskapet i sandvolleyball ble arrangert første gang i 1997 i Los Angeles, og arrangeres hvert år. | 200,201 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Pseudothyridium | 2023-02-04 | Pseudothyridium | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Biller formelt beskrevet i 2002', 'Kategori:Mellom-Amerikas insekter', 'Kategori:Praktskarabider', 'Kategori:Sør-Amerikas insekter', 'Kategori:Taksobokser uten klassifikasjoner'] | Pseudothyridium er en slekt av biller som hører til undergruppen praktskarabider (Rutelinae) i den store familien skarabider (Scarabaeidae).
| Pseudothyridium er en slekt av biller som hører til undergruppen praktskarabider (Rutelinae) i den store familien skarabider (Scarabaeidae).
== Utseende ==
Middelsstore, ovale, litt matt metallisk fargede skarabider.
== Levevis ==
Larvene lever i råtten ved.
== Utbredelse ==
Slekten er utbredt i Mellom- og Sør-Amerika, fra Costa Rica i nord til Bolivia i sør.
== Systematisk inndeling ==
Ordenen biller, Coleoptera
Underordenen Polyphaga
Overfamilien skarabider, Scarabaeoidea
Familien skarabider, (Scarabaeidae) Latreille, 1806
Underfamilien Praktskarabider, (Rutelinae) MacLeay, 1819
Stammen Rutelini MacLeay, 1819
Gruppen Anticheirina - 43 slekter
Slekten Pseudothyridium Soula, 2002
Pseudothyridium arnaudi Soula, 2002
Pseudothyridium bogotense (Kirsch, 1870)
Pseudothyridium bouchardi Soula, 2002
Pseudothyridium buchwaldi (Ohaus, 1912)
Pseudothyridium centralis Soula, 2002
Pseudothyridium curoei Soula, 2002
Pseudothyridium cyanipes (Waterhouse, 1881)
Pseudothyridium cyanitarse (Blanchard, 1851)
Pseudothyridium deplanatum (Ohaus, 1912)
Pseudothyridium desfontainei Soula, 2002
Pseudothyridium deuvei Soula, 2002
Pseudothyridium diversipes (Ohaus, 1912)
Pseudothyridium ericki Soula, 2006
Pseudothyridium feyeri (Ohaus, 1912)
Pseudothyridium folschveilleri Soula, 2002
Pseudothyridium hennezeli Soula, 2002
Pseudothyridium hirtum (Kirsch, 1870)
Pseudothyridium impunctatum (H.W. Bates, 1891)
Pseudothyridium ismaeli Soula, 2002
Pseudothyridium jeanneae Soula, 2002
Pseudothyridium jossi Soula, 2002
Pseudothyridium juanjosei Soula, 2006
Pseudothyridium lineatum (Murray, 1857)
Pseudothyridium lydierigoutae Soula, 2002
Pseudothyridium menieri Soula, 2002
Pseudothyridium metallicum (Benderitter, 1925)
Pseudothyridium minettii Soula, 2002
Pseudothyridium oblongum (Ohaus, 1905)
Pseudothyridium pelissiei Soula, 2002
Pseudothyridium pokornyi Soula, 2002
Pseudothyridium punctatissimum (Waterhouse, 1881)
Pseudothyridium quentini Soula, 2002
Pseudothyridium sabatinellii Soula, 2002
Pseudothyridium sapphirinum (Nonfried, 1889)
Pseudothyridium semicinctum (H.W. Bates, 1888)
Pseudothyridium solisi Soula, 2002
Pseudothyridium vandemergheli Soula, 2002
Pseudothyridium violaceipes (Ohaus, 1905)
Pseudothyridium vulcanum Soula, 2002
Pseudothyridium widenti Soula, 2002
== Kilder ==
Generic Guide to New World Scarab Beetles - Pseudothyridium [1]
== Eksterne lenker ==
Bilde av Pseudothyridium bogotense
(en) Pseudothyridium i Global Biodiversity Information Facility | * se Systematisk inndeling | 200,202 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Verdensmesterskapet_i_strandfotball | 2023-02-04 | Verdensmesterskapet i strandfotball | ['Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fotballturneringer for landslag', 'Kategori:Repeterende arrangementer etablert i 1995', 'Kategori:Strandfotball', 'Kategori:Verdensmesterskap i fotball'] | Verdensmesterskapet i strandfotball ble arrangert første gang i 1995 i Rio de Janeiro, og arrangeres annenhvert år.
| Verdensmesterskapet i strandfotball ble arrangert første gang i 1995 i Rio de Janeiro, og arrangeres annenhvert år.
== Resultater ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) FIFA Beach Soccer World Cup – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
RSSSF.com | Verdensmesterskapet i strandfotball ble arrangert første gang i 1995 i Rio de Janeiro, og arrangeres annenhvert år. | 200,203 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Xenochlorota | 2023-02-04 | Xenochlorota | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Biller formelt beskrevet i 2002', 'Kategori:Mellom-Amerikas insekter', 'Kategori:Praktskarabider', 'Kategori:Sør-Amerikas insekter', 'Kategori:Taksobokser uten klassifikasjoner'] | Xenochlorota er en slekt av biller som hører til undergruppen praktskarabider (Rutelinae) i den store familien skarabider (Scarabaeidae).
| Xenochlorota er en slekt av biller som hører til undergruppen praktskarabider (Rutelinae) i den store familien skarabider (Scarabaeidae).
== Utseende ==
En middelsstor, bredt oval, blank, rødlig metallskinnende skarabide. Dekkvingene har fine punktrader.
== Levevis ==
Larvene lever i råtten ved.
== Utbredelse ==
Slekten er utbredt i Mellom- og Sør-Amerika.
== Systematisk inndeling ==
Ordenen biller, Coleoptera
Underordenen Polyphaga
Overfamilien skarabider, Scarabaeoidea
Familien skarabider, (Scarabaeidae) Latreille, 1806
Underfamilien Praktskarabider, (Rutelinae) MacLeay, 1819
Stammen Rutelini MacLeay, 1819
Gruppen Anticheirina - 43 slekter
Slekten Xenochlorota Soula, 2002
Xenochlorota chalconota (Burmeister, 1844)
== Kilder ==
Generic Guide to New World Scarab Beetles - Xenochlorota [1]
== Eksterne lenker ==
Bilde av arten
(en) Xenochlorota i Global Biodiversity Information Facility | * se Systematisk inndeling | 200,204 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Chuchina | 2023-02-04 | Chuchina | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Biller formelt beskrevet i 2005', 'Kategori:Praktskarabider', 'Kategori:Sør-Amerikas insekter', 'Kategori:Taksobokser uten klassifikasjoner'] | Chuchina er en slekt av biller som hører til undergruppen praktskarabider (Rutelinae) i den store familien skarabider (Scarabaeidae).
| Chuchina er en slekt av biller som hører til undergruppen praktskarabider (Rutelinae) i den store familien skarabider (Scarabaeidae).
== Levevis ==
Larvene lever i råtten ved.
== Utbredelse ==
Slekten er utbredt i Sør-Amerika (Bolivia).
== Systematisk inndeling ==
Ordenen biller, Coleoptera
Underordenen Polyphaga
Overfamilien skarabider, Scarabaeoidea
Familien skarabider, (Scarabaeidae) Latreille, 1806
Underfamilien Praktskarabider, (Rutelinae) MacLeay, 1819
Stammen Rutelini MacLeay, 1819
Gruppen Anticheirina - 43 slekter
Slekten Chuchina Soula, 2005
Chuchina martinezi Soula, 2005
== Kilder ==
Generic Guide to New World Scarab Beetles - Chuchina [1]
== Eksterne lenker ==
(en) Chuchina i Encyclopedia of Life
(en) Chuchina i Global Biodiversity Information Facility | * se Systematisk inndeling | 200,205 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Tipicha | 2023-02-04 | Tipicha | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Biller formelt beskrevet i 2005', 'Kategori:Praktskarabider', 'Kategori:Sør-Amerikas insekter', 'Kategori:Taksobokser uten klassifikasjoner'] | Tipicha er en slekt av biller som hører til undergruppen praktskarabider (Rutelinae) i den store familien skarabider (Scarabaeidae).
| Tipicha er en slekt av biller som hører til undergruppen praktskarabider (Rutelinae) i den store familien skarabider (Scarabaeidae).
== Utseende ==
Middelsstore, bredt ovale, mørkt metalliske skarabider.
== Levevis ==
Larvene lever i råtten ved.
== Utbredelse ==
Slekten er utbredt i Sør-Amerika.
== Systematisk inndeling ==
Ordenen biller, Coleoptera
Underordenen Polyphaga
Overfamilien skarabider, Scarabaeoidea
Familien skarabider, (Scarabaeidae) Latreille, 1806
Underfamilien Praktskarabider, (Rutelinae) MacLeay, 1819
Stammen Rutelini MacLeay, 1819
Gruppen Anticheirina - 43 slekter
Slekten Tipicha Soula, 2005
Tipicha champanheti (Soula, 2002)
Tipicha joliveti (Soula, 2002)
Tipicha nigriventre (Ohaus, 1908)
== Kilder ==
Generic Guide to New World Scarab Beetles - Tipicha [1]
== Eksterne lenker ==
Bilde av Tipicha campanheti
(en) Tipicha i Global Biodiversity Information Facility | * se Systematisk inndeling | 200,206 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Theuremaripa | 2023-02-04 | Theuremaripa | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Biller formelt beskrevet i 2006', 'Kategori:Praktskarabider', 'Kategori:Sør-Amerikas insekter', 'Kategori:Taksobokser uten klassifikasjoner'] | Theuremaripa er en slekt av biller som hører til undergruppen praktskarabider (Rutelinae) i den store familien skarabider (Scarabaeidae).
| Theuremaripa er en slekt av biller som hører til undergruppen praktskarabider (Rutelinae) i den store familien skarabider (Scarabaeidae).
== Utseende ==
Middelsstore (ca. 20 millimeter), ovale, noe blanke, rødlige eller brunlige til svarte skarabider. Scutellum er stort og langt trekantet. I motsetning til mange andre slekter i denne gruppen har de ikke metalliske farger.
== Levevis ==
Larvene lever i råtten ved.
== Utbredelse ==
Slekten er utbredt i det nordlige Sør-Amerika, fra Colombia og Fransk Guyana til Peru.
== Systematisk inndeling ==
Ordenen biller, Coleoptera
Underordenen Polyphaga
Overfamilien skarabider, Scarabaeoidea
Familien skarabider, (Scarabaeidae) Latreille, 1806
Underfamilien Praktskarabider, (Rutelinae) MacLeay, 1819
Stammen Rutelini MacLeay, 1819
Gruppen Anticheirina - 43 slekter
Slekten Theuremaripa Soula, 2006
Theuremaripa besnardi (Soula, 2002)
Theuremaripa buchei (Soula, 2002)
Theuremaripa cayennensis (Ohaus, 1903)
Theuremaripa imitatrix (Ohaus, 1903)
Theuremaripa kirleyi (Soula, 2002)
Theuremaripa moraguesi (Soula, 2002)
Theuremaripa rivae (Martinez, 1978)
== Kilder ==
Generic Guide to New World Scarab Beetles - Theuremaripa [1]
== Eksterne lenker ==
Bilde av Theuremaripa cayennensis
(en) Theuremaripa i Global Biodiversity Information Facility | * se Systematisk inndeling | 200,207 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Verdensmesterskapet_i_BMX-sykling | 2023-02-04 | Verdensmesterskapet i BMX-sykling | ['Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:VM i BMX-sykling'] | Verdensmesterskapet i BMX-sykling ble arrangert første gang i 1996 i Brighton, og arrangeres hvert år.
| Verdensmesterskapet i BMX-sykling ble arrangert første gang i 1996 i Brighton, og arrangeres hvert år.
== Mesterskap ==
== Vinnere ==
=== Menn ===
=== Kvinner ===
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) UCI BMX World Championships – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | Verdensmesterskapet i BMX-sykling ble arrangert første gang i 1996 i Brighton, og arrangeres hvert år. | 200,208 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Verdensmesterskapet_i_bueskyting | 2023-02-04 | Verdensmesterskapet i bueskyting | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:VM i bueskyting'] | Verdensmesterskapet i bueskyting ble arrangert første gang i 1931 i Lwów, og arrangeres annenhvert år.
| Verdensmesterskapet i bueskyting ble arrangert første gang i 1931 i Lwów, og arrangeres annenhvert år.
== Vinnere ==
== Referanser == | Verdensmesterskapet i bueskyting ble arrangert første gang i 1931 i Lwów, og arrangeres annenhvert år. | 200,209 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Parque_Franklin_Delano_Roosevelt | 2023-02-04 | Parque Franklin Delano Roosevelt | ['Kategori:1916 i Uruguay', 'Kategori:34°S', 'Kategori:56°V', 'Kategori:Artikler med koordinater', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Canelones (departement)', 'Kategori:Parker i Uruguay'] | Parque Franklin Delano Roosevelt eller Parque Roosevelt er en park øst for Montevideo i Paso Carrasco i Canelones-departementet i det sørlige Uruguay.
Parken avgrenses av Rambla Costanera, Avenida a la Playa, Av. Racine og Carrasco internasjonale lufthavn. I parken, som er 1 492 hektar, ligger markeder, butikker, messer og barnehage.Parken ble i 1916 oppkalt etter USAs president Franklin D. Roosevelt (1882–1945).
Arkitekt Carlos Racine utformet Parque F. D. Roosevelt. Parken har 700 000 trær: strandfuru og eukalyptusslekten.
| Parque Franklin Delano Roosevelt eller Parque Roosevelt er en park øst for Montevideo i Paso Carrasco i Canelones-departementet i det sørlige Uruguay.
Parken avgrenses av Rambla Costanera, Avenida a la Playa, Av. Racine og Carrasco internasjonale lufthavn. I parken, som er 1 492 hektar, ligger markeder, butikker, messer og barnehage.Parken ble i 1916 oppkalt etter USAs president Franklin D. Roosevelt (1882–1945).
Arkitekt Carlos Racine utformet Parque F. D. Roosevelt. Parken har 700 000 trær: strandfuru og eukalyptusslekten.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Parque Roosevelt, Canelones – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
Parque Roosevelt (spansk) | Parque Franklin Delano Roosevelt eller Parque Roosevelt er en park øst for Montevideo i Paso Carrasco i Canelones-departementet i det sørlige Uruguay. | 200,210 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Parque_General_Rivera_(Cerro_Largo) | 2023-02-04 | Parque General Rivera (Cerro Largo) | ['Kategori:Cerro Largo (departement)', 'Kategori:Parker i Uruguay'] | Parque General Rivera eller Parque Rivera er en park i Melo i Cerro Largo-departementet i det østlige Uruguay.
Parken avgrenses av Ruta 26 og Arroyo Conventos. I parken er 40 hektar.
Parken ble i 1854 oppkalt etter Uruguays president José Fructuoso Rivera (1784–1854).Parken har to monumenter: en hest og byste av Fructuoso Rivera.
| Parque General Rivera eller Parque Rivera er en park i Melo i Cerro Largo-departementet i det østlige Uruguay.
Parken avgrenses av Ruta 26 og Arroyo Conventos. I parken er 40 hektar.
Parken ble i 1854 oppkalt etter Uruguays president José Fructuoso Rivera (1784–1854).Parken har to monumenter: en hest og byste av Fructuoso Rivera.
=== Galleri ===
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Parque General Rivera (spansk) | Parque General Rivera eller Parque Rivera er en park i Melo i Cerro Largo-departementet i det østlige Uruguay. | 200,211 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Hematofobi | 2023-02-04 | Hematofobi | ['Kategori:Artikler som bør flettes', 'Kategori:Artikler uten kilder, mangler forekomst av'] | Hematofobi er en ekstremt og irrisjonell frykt for blod. Alvorlige tilfeller for denne frykten, er at den kan føre til fysiske reaksjoner som er uvanlig i de meste andre frykter, den kan spesielt føre til besvimelse(vasovagal synkope). Lignende reaksjoner kan oppstå i frykter som Trypanofobi(frykt for sprøyter) og Traumatofobi(frykt for å bli skadet).
| Hematofobi er en ekstremt og irrisjonell frykt for blod. Alvorlige tilfeller for denne frykten, er at den kan føre til fysiske reaksjoner som er uvanlig i de meste andre frykter, den kan spesielt føre til besvimelse(vasovagal synkope). Lignende reaksjoner kan oppstå i frykter som Trypanofobi(frykt for sprøyter) og Traumatofobi(frykt for å bli skadet).
== Årsaker ==
Det er vanskelig og finne ut av hva som forårsaket denne fobien, men skyldes som oftest av direkte eller vikariende traumer i barndommen/ungdomsårene. Det kan også skyldes av dramatiske livserfaringer som medfører overdrivelse av større farer.
== Behandling ==
Fobien kan bli behandlet innen kognitiv- og eksponeringsterapi, men standarden for behandlig av fobien er det samme som med andre fobier; kognitiv-atferdsterapi, desensitivisering, og muligens medisiner for å hjelpe til med angst og ubehag. I disse årene bruker vi en ny taktikk, teknikken kalles anvendt spenning, og søker spenning til musklene i et forsøk på å øke blodtrykket, har i økende grad fått favør som en ofte effektiv behandling for blodfobi forbundet med blodtrykksfall og besvimelse. | Hematofobi er en ekstremt og irrisjonell frykt for blod. Alvorlige tilfeller for denne frykten, er at den kan føre til fysiske reaksjoner som er uvanlig i de meste andre frykter, den kan spesielt føre til besvimelse(vasovagal synkope). | 200,212 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Verdensmesterskapet_i_rytmisk_gymnastikk | 2023-02-04 | Verdensmesterskapet i rytmisk gymnastikk | ['Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:VM i rytmisk gymnastikk'] | Verdensmesterskapet i rytmisk gymnastikk ble arrangert første gang i 1963 i Budapest, og arrangeres annenhvert år.
| Verdensmesterskapet i rytmisk gymnastikk ble arrangert første gang i 1963 i Budapest, og arrangeres annenhvert år.
== Mesterskap ==
== Eksterne lenker ==
(en) Rhythmic Gymnastics World Championships – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | Verdensmesterskapet i rytmisk gymnastikk ble arrangert første gang i 1963 i Budapest, og arrangeres annenhvert år. | 200,213 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Slal%C3%A5m-padling | 2023-02-04 | Slalåm-padling | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Olympiske sportsgrener', 'Kategori:Padling'] | Slalåm-padling er en idrett der målet er å navigere en kano eller kajakk gjennom en bane med porter hengende enten nedstrøms eller oppstrøms på den beste mulige tiden.
Idretten er en av to hovedgrener som det blir konkurrert i under OL, den andre er sprintpadling.
| Slalåm-padling er en idrett der målet er å navigere en kano eller kajakk gjennom en bane med porter hengende enten nedstrøms eller oppstrøms på den beste mulige tiden.
Idretten er en av to hovedgrener som det blir konkurrert i under OL, den andre er sprintpadling.
== Historie ==
Slalåm-padling startet i Europa i 1940-årene, da det internasjonale padleforbundet (ICF) ble stiftet. Det første verdensmesterskapet i slalåm-padling ble avholdt i 1949 i Genevé i Sveis, og frem til 1999 ble mesterskapet avholdt annenhvert år, før det etter 2002 har blitt avholdt hvert år utenom OL-år. I starten ble det brukt sammenleggbare kanoer (engelsk: folded canoe) før båter lagd av glassfiber og nylon tok over i 1960-årene. Båter lagd av glassfiber var opp til 30 kilo tunge, og det ble en revulosjon i padling da det ble begynt å lage båter i kevlar og karbonfiber og ICF reduserte breddene på båtene, noe som gjorde at det ble mye enklere å manøvrere båtene gjennom portene. De senere år er båtene blitt enda smalere, lettere og raskere.
I starten av slalåm-historien ble alle mesterskap avholdt i naturlige elver, der det er blitt bygget porter. Til OL i 1972 ble det for første gang bygget en helt kunstig bane, med pumpehus for å lage motstrøm, og når Augsburg avholdt VM i 1985 var dette det første VM som brukte en kunstig bane. Det konkurreres fortsatt flittig i naturlige baner, men i alle OL utenom 1996 har de olympiske øvelsene funnet sted i en kunstig bane. Å bygge en kunstig bane er dyrt, og IOC ønsker i fremtiden at banene skal enten være allerede eksisterende eller bygges i naturlige elver.
Fra 1949 til 1977 var alle verdensmesterskap i Europa, før det i 1979 for første gang ble avholdt mesterskap i Nord-Amerika i Jonquière i Canada. Slalåm-padling debuterte på det olympiske programmet i 1972 i München (avholdt i Augsburg), men etter dette mesterskapet gikk det 20 år før det i 1992 ble fast på OL-programmet.
== Regler ==
Hver port består av to poler som henger fra en ledning som er spunnet over elven. Det er 18 til 25 nummererte porter i en bane, hvor 6 eller 7 er oppstrøms. Portene er farget enten grønne (nedstrøms) eller røde (oppstrøms), og fargene oppgir retningen de må padles i. Oppstrømsportene er alltid plassert i eddy (nn), der vannet er flatt eller som beveger seg litt oppstrømst, og padleren padler dermed oppstrøms gjennom porten. Nedstrømsportene kan også plasseres i eddier for å øke vanskelighetsgraden.
De fleste slalåm-baner tar 80 til 120 sekunder å gjennomføre for de raskeste utøverne.
I internasjonale konkurranser som verdenscupen, VM og OL har hver utøver to omganger i kvalifiseringen, der den raskeste runden blir kvalifiseringsresultatet. Avhenig av antall deltakere går 10 til 40 båter videre til semifinalen, der utøverne får ett forsøk på å nå finalen. Det er vanlig at stikkingen av portene blir gjort på nytt etter hver omgang, slik at det blir forskjellige baner i hver omgang.Hvis båten eller utøverens kropp på noe tidspunkt berører portene legges det til en tidsfeil på to sekunder. Hvis utøveren misser en port helt, skyver bevisst på porten for å passere, passerer porten i feil retning eller i feil rekkefølge blir det gitt en straff på 50 sekunder.
Det er per 2020 fem øvelser i OL:
C1 (kano - singel) Menn
C1 (kano - singel) Kvinner
K1 (kajakk - singel) Menn
K1 (kajakk - singel) KvinnerC2 for menn ble tatt av programmet etter Sommer-OL 2016.
== Sommer-OL ==
Slalåm-padling gjorde sin olympiske debut i Augsburg i Vest-Tyskland under Sommer-OL 1972. Etter 20 års pause ble idretten tatt opp igjen i OL-programmet til Sommer-OL 1992 i Barcelona, og har vært på programmet siden i følgende arenaer:
1972: Eiskanal, Augsburg, Vest-Tyskland
1992: Parc Olímpic del Segre, La Seu d'Urgell, Spania
1996: Ocoee Whitewater Center, Ocoee River, USA
2000: Penrith Whitewater Stadium, Penrith, Australia
2004: Hellinikon, Athen, Hellas
2008: Shunyi Olympic Rowing-Canoeing Park, Shunyi, Kina
2012: Lee Valley White Water Centre, Lee Valley, Storbritannia
2016: Estádio de Canoagem Slalom, Rio de Janeiro, Brasil
2020: Tokyo, Japan
== Slalåm-padling i Norge ==
På 90-tallet var interessen for slalåm-padling i Norge moderat, og det var også norske utøvere som reiste for å delta i internasjonale konkurranser. Interessen dalte kraftig på slutten av 90-tallet og 2000-tallet før interessen igjen har tatt seg opp, og Norge sender nå utøvere til blant annet VM. For å øke interessen har også padleforbundet ansatt Mariann Sæther som landslagstrener i slalåm-padling. Det finnes ingen kunstige anlegg i Norge i dag, så all aktivitet foregår i naturlige elver gjerne uten pumper.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
International Slalom Rules
ICF
Latest ICF Slalom Results | Verdensmesterskapet i slalåm-padling ble arrangert første gang i 1949 i Genève, og arrangeres hvert år det ikke er OL. | 200,214 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Giv%C3%A6r | 2023-02-04 | Givær | ['Kategori:13°Ø', 'Kategori:67°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Øyer i Bodø', 'Kategori:Øygrupper i Norge'] | Givær er ei øygruppe og et fiskevær i Bodø kommune i Nordland. Øygruppa ligger i Vestfjorden, om lag tre mil vest for Bodø by.
Givær har rundt 18 fastboende,
hvorav de fleste er bosatt på Husøya. Hovednæringa er fiske, og øygruppa har daglig hurtigbåtforbindelse til Bodø. På Tennholmen, den vestligste av øyene, ligger Tennholmen fyr.
I 2003 sendte NRK et program i serien Der ingen skulle tru at nokon kunne bu fra Givær. Den 6. februar 2015 ble øysamfunnet evakuert for første gang i historien, i påvente av orkanen «Ole».
| Givær er ei øygruppe og et fiskevær i Bodø kommune i Nordland. Øygruppa ligger i Vestfjorden, om lag tre mil vest for Bodø by.
Givær har rundt 18 fastboende,
hvorav de fleste er bosatt på Husøya. Hovednæringa er fiske, og øygruppa har daglig hurtigbåtforbindelse til Bodø. På Tennholmen, den vestligste av øyene, ligger Tennholmen fyr.
I 2003 sendte NRK et program i serien Der ingen skulle tru at nokon kunne bu fra Givær. Den 6. februar 2015 ble øysamfunnet evakuert for første gang i historien, i påvente av orkanen «Ole».
== Noter ==
== Referanser == | Givær er ei øygruppe og et fiskevær i Bodø kommune i Nordland. Øygruppa ligger i Vestfjorden, om lag tre mil vest for Bodø by. | 200,215 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Limone_sul_Garda | 2023-02-04 | Limone sul Garda | ['Kategori:10,7°Ø', 'Kategori:45°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor provins hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Byer i Lombardia', 'Kategori:Italiastubber', 'Kategori:Kommuner i provinsen Brescia', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2020-05'] | Limone sul Garda er en by og en kommune ved Gardasjøen i provinsen Brescia i Lombardia, Italia. Limone grenser til kommunene Malcesine, Ledro, Riva del Garda og Tremosine.
| Limone sul Garda er en by og en kommune ved Gardasjøen i provinsen Brescia i Lombardia, Italia. Limone grenser til kommunene Malcesine, Ledro, Riva del Garda og Tremosine.
== Befolkningsutvikling ==
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Limone sul Garda – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Limone sul Garda – galleri av bilder, video eller lyd på Commons | Limone sul Garda er en by og en kommune ved Gardasjøen i provinsen Brescia i Lombardia, Italia. Limone grenser til kommunene Malcesine, Ledro, Riva del Garda og Tremosine. | 200,216 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Liste_over_ekstremv%C3%A6r_i_Norge | 2023-02-04 | Liste over ekstremvær i Norge | ['Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Ekstremvær', 'Kategori:Norske naturlister'] | Liste over ekstremvær i Norge er en oversikt over ekstremvær som har rammet Norge etter definisjonen til Meteorologisk institutt. | Liste over ekstremvær i Norge er en oversikt over ekstremvær som har rammet Norge etter definisjonen til Meteorologisk institutt.
== Ekstremvær i Norge ==
Et ekstremvær i Norge er et uvær som er så kraftig at det er fare for liv og verdier. I Norge er det bare Meteorologisk institutt som er pålagt å varsle og som har lov å varsle om slike værforhold, da kalt et ekstremvarsel. Årsaken til at bare Meteorologisk institutt utgir slike varsler er fordi det ikke skal oppstå forvirring om StormGeo eller andre værvarslingsbyråer hadde gitt ut et ekstremvarsel, siden Meteorologisk institutt ikke hadde sendt ut.
I forbindelse med ekstremvarsel blir styresmaktene varslet slik at de kan sette i gang forebyggende tiltak. Først blir hovedredningssentralene og Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) varslet og deretter Justisdepartementet, statsforvalteren (fylkesmannen) i fylkene som blir rammet, politiet i aktuelle områder i tilfelle evakuering, kommunale etater i aktuelle områder for å sikre verdier, og media for å varsle allmennheten.
== Kriterier for utstedelse av ekstremvarsel ==
For at et uvær skal kalles ekstremt må minst ett av følgende kriterier oppfylles:
Sterk vind, som regel storm.
Store nedbørmengder eller endrede temperaturforhold som kan føre til stor flom.
Ekstremt stor snøskredfare over store områder
Stormflo (ekstremt høy vannstand langs deler av kysten)I tillegg spiller også hvilket område som blir rammet inn på om det blir sendt ut ekstremvarsel eller ikke. Det må for eksempel kraftigere vind til i Nord-Norge og på Vestlandet enn på Østlandet før et ekstremvarsel blir utstedt.
Vindens retning spiller vanligvis også en rolle. Hvis vinden blåser parallelt med kysten vil bare de ytterste områdene bli rammet av kraftig vind, men med en gang vinden kommer med større vinkel inn mot kysten vil større områder få merke den kraftige vinden.
== Utstedelse av ekstremvarsel ==
Ekstremværvarslingen deles den inn fire faser:
=== Fase A: Melding om økt overvåking før mulig ekstremvær ===
Betyr at meteorologene gir situasjonen spesiell oppmerksomhet, og kontinuerlig vurderer utviklingen. Det er ennå ikke sikkert at det faktisk blir ekstremvær. Meldingen kan fortsatt trekkes tilbake.
=== Fase B: Korttidsvarsel før ekstremt vær ventes å inntreffe ===
Meteorologen har avgjort at det blir ekstremvær. Varselet er mer detaljert enn forutgående meldinger og oppdatering skjer minst hver 6. time. Uværet får navn.
=== Fase C: Uværet pågår ===
Meteorologen sender varsel så ofte som situasjonen tilsier, men uansett minst hver 6. time.
=== Fase D: Uværet over. Opprydding og reparasjoner pågår ===
Det sendes varsel når fare for ekstremt vær er over. Varselet skal informere om værutsiktene i de nærmeste døgn med tanke på oppryddinger og reparasjoner.
== Opphav ==
Opphavet til at en startet med varslingsplaner for ekstreme værsituasjoner var nyttårsorkanen i 1992 i Møre og Romsdal. Orkanen ble godt varslet av Meteorologisk institutt på nyttårsaftenen 1991, men siden varslet blant annet kom på denne spesielle dagen var det få som fikk med seg varslet. Verken allmennheten eller styresmakter ble varslet om det ekstremt kraftige uværet, og ødeleggelsene ble deretter siden ingen skadeforebyggende tiltak var utført og heller ingen beredskap ble sett i gang for å raskt bøte på skadene som oppstod.
Første gang prosedyrene for ekstremvarsel ble tatt i bruk var 8. desember 1994 da det ble varslet full til sterk storm langs kysten fra Lindesnes til Fedje. De fleste ekstremværa kommer som følge av kraftig vind. Ekstremvær som følge av ekstremt stor snøskredfare har ennå ikke blitt utstedt siden prosedyrene ble oppretta.
== Navngiving av ekstremvær ==
Siden 1995 har også Meteorologisk institutt gitt navn på ekstremværene på liknende måte som man gjør med tropisk sykloner i andre deler av verden. I Norge følger navngivingen en alfabetisk liste der annet hvert navn er et mannsnavn og et kvinnenavn. Bokstavene Q, W, X, Z, Æ, Ø og Å blir ikke benyttet. Når man kommer til siste bokstav (Y) begynner man på nytt igjen med A på neste ekstremvær. På den første listen ble ikke bokstaven C benyttet. Hensikten med navnsettingen er å lette kommunikasjonen mellom myndigheter og meteorolog, slik at ikke misforståelser oppstår. Det første ekstremværet som fikk navn var Agnar 12. oktober 1995.
== Kjente ekstremvær ==
Storofsen 21.-24. juli 1789: Langvarig og kraftig regn førte til Norges mest dødbringende flommer i historisk tid. Flommer og skred tok livet av minst 61 mennesker i Gudbrandsdalen, Østerdalen og Valdres. Storofsen rammet også resten av Østlandet, Sørlandet, Møre og Romsdal og Trøndelag. Rekonstruerte værkart har senere vist at katastrofen skyldtes at et lavtrykk over Polen, Østersjøen og Sør-Sverige i dagevis sendte usedvanlig varm og fuktig luft fra sørøst inn mot Østlandet.
Galnemåndagen, orkanen som rammet Vestlandet 12. mars 1822. I tillegg til den voldsomme vinden skyldtes katastrofens omfang at et eventyrlig sildefiske hadde lokket mange fiskere ut mot havgapet i grålysningen. Den krevde minst 170 menneskeliv, kanskje over 300.
Storstormen i Vest-Europa 1987 ble 15. oktober dannet i Biskayabukta. Den beveget seg nordøstover og forårsaket størst skader i Sør-England og Nord-Frankrike, men også Vest-Europa for øvrig ble rammet. Norge ble truffet sent på dagen 16. oktober. Lavtrykksbanen og den sørlige vindretningen gjorde at Østlandet, som vanligvis ligger i le for den sterkeste vinden, ble truffet med full styrke. Lavtrykket og den sterke pålandsvinden gav også en (etter norske forhold) ekstrem stormflo i Oslofjorden. Skadene kom opp i 650 mill. kr.
Nyttårsorkanen i 1992 var den sterkeste orkanen som har rammet Norge i historisk tid, og det dyreste uværet. Det ble registrert 33 000 skader og utbetalt en total erstatning på om lag 1,3 milliarder kroner. Også Skottland ble hardt rammet.
Vesleofsen, flommen som rammet Østlandet i juni 1995, ble også svært dyr med om lag 6900 skader for 1,8 milliarder kroner og utbetalt erstatning for 940 millioner kroner.Et av de mest omfattende uværene som har rammet landet var de tre ekstremværene Gudrun, Hårek og Inga, som kom på løpende bånd i januar 2005. De gav vind opptil sterk storm langs kysten. Områdene helt fra Østfold til Nordland ble rammet i denne uværsperioden, og det ble rapportert 4306 skader for totalt 160 millioner kroner.Ekstremværet Narve rammet Nord-Norge i januar 2006, og det ble rapportert 2478 skader som totalt gav erstatningsutbetalinger på rundt 188 millioner kroner..
Orkanen Dagmar, natt til 26. desember 2011: Vind på opptil 46 m/s (32,7 m/s og mer er orkan), og vindkast på opptil 55 m/s - bare litt «svakere» enn Nyttårsorkanen. Dagmar kom i kjølvannet av ekstremværet Cato. Den rammet mye av Norge, men særlig Sogn og Fjordane og Møre og Romsdal.
== Liste over ekstremvær ==
=== Før 2000 ===
=== 2000-2010 ===
=== 2010-2020 ===
=== 2020-2030 ===
=== Etter år ===
=== Etter fylke ===
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Varsling av farlig vær - ekstremvær hos Meteorologisk institutt
Ekstremvarsel hos Meteorologisk leksikon | Ole var et ekstremvær som rammet den 7. februar 2015. | 200,217 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Meteorologi%C3%A5ret_2015 | 2023-02-04 | Meteorologiåret 2015 | ['Kategori:Meteorologiår', 'Kategori:Vitenskap i 2015'] | Meteorologiåret 2015 er en oversikt over hendelser, prisvinnere, fødte og avdøde personer med tilknytning til meteorologi i 2015.
| Meteorologiåret 2015 er en oversikt over hendelser, prisvinnere, fødte og avdøde personer med tilknytning til meteorologi i 2015.
== Hendelser ==
29. januar: Ofoten rammes av kraftig vind som måles til orkanstyrke enkelte steder. Uværet førte til en rekke større og mindre materielle skader, og rundt hundre tusen husstander i Nord-Norge mistet strømmen.
7.–8. februar: Ekstremværet «Ole» rammer Midt- og Nord-Norge. Det måles vindstyrker på opp til 90 knop, og vinden gir en rekke materielle skader. 70 000 mennesker rammes av strømbrudd.
9.–10. februar: Nord-Troms og Finnmark rammes av full storm med vindkast i orkans styrke.
20. februar: Queensland og Northern Territory i Australia rammes av syklonene Marcia og Lam.
14. mars: Syklonen Pam, med vindkast opp mot 305 kilometer i timen, treffer øystaten Vanuatu i Stillehavet. Syklonen ga store ødeleggelser, og flere mennesker mistet livet.
== Dødsfall ==
== Referanser ==
== Se også == | Meteorologiåret 2015 er en oversikt over hendelser, prisvinnere, fødte og avdøde personer med tilknytning til meteorologi i 2015. | 200,218 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Verdensmesterskapet_i_taekwondo | 2023-02-04 | Verdensmesterskapet i taekwondo | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider med duplikatargumenter i malkall', 'Kategori:VM i taekwondo'] | Verdensmesterskapet i taekwondo ble arrangert første gang i 1973 i Seoul, og arrangeres annenhvert år.
| Verdensmesterskapet i taekwondo ble arrangert første gang i 1973 i Seoul, og arrangeres annenhvert år.
== Mesterskap ==
== Medaljestatistikk ==
Etter VM i taekwondo 2019.
== Referanser == | Verdensmesterskapet i taekwondo ble arrangert første gang i 1973 i Seoul, og arrangeres annenhvert år. | 200,219 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Appingedam | 2023-02-04 | Appingedam | ['Kategori:53°N', 'Kategori:6°Ø', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med flaggbilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med våpenbilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Byer i Groningen (provins)', 'Kategori:Kommuner i Groningen (provins)', 'Kategori:Sider med kart'] | Appingedam er en by i kommunen Eemsdelta i den nederlandske provinsen Groningen.
| Appingedam er en by i kommunen Eemsdelta i den nederlandske provinsen Groningen.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Kommunens nettside | Appingedam er en by i kommunen Eemsdelta i den nederlandske provinsen Groningen. | 200,220 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Bedum_(kommune) | 2023-02-04 | Bedum (kommune) | ['Kategori:53°N', 'Kategori:6°Ø', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med flaggbilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med våpenbilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Kommuner i Groningen (provins)', 'Kategori:Sider med kart'] | Bedum er en kommune i den nederlandske provinsen Groningen.
| Bedum er en kommune i den nederlandske provinsen Groningen.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Kommunens nettside | Bedum er en kommune i den nederlandske provinsen Groningen. | 200,221 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Andreas_Dahl%C3%A9n | 2023-02-04 | Andreas Dahlén | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Fotballspillere for Brynäs IF FK', 'Kategori:Fotballspillere for Djurgårdens IF', 'Kategori:Fotballspillere for FC Hansa Rostock', 'Kategori:Fotballspillere for FSV Frankfurt', 'Kategori:Fotballspillere for Gefle IF', 'Kategori:Fotballspillere for IFK Norrköping', 'Kategori:Fotballspillere for Umeå FC', 'Kategori:Fotballspillere for Åtvidabergs FF', 'Kategori:Fødsler 11. desember', 'Kategori:Fødsler i 1982', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Svenske fotballspillere'] | Andreas Dahlén (født 11. desember 1982) er en svensk tidligere fotballspiller.
| Andreas Dahlén (født 11. desember 1982) er en svensk tidligere fotballspiller.
== Karriere som klubbspiller ==
Dahlén startet sin karriere som fotballspiller i Brynäs IF, før han i januar 2004 gikk til IFK Norrköping. I juli 2005 signerte han for Umeå FC, hvor han ble fram til han i januar 2007 signerte for Gefle IF. Den 9. desember 2009 ble det kjent at han hadde signert en kontrakt på to og et halvt år for tyske Hansa Rostock. Den 13. juni 2010 forlot Dahlén Hansa Rostock til fordel for FSV Frankfurt. Etter å ha spilt kun en kamp i løpet av 2011/12-sesongen, ble kontrakten 16. januar 2012 terminert etter en gjensidig avtale mellom spilleren og klubben. Dahlén vendte tilbake til Sverige, og har siden 2013-sesongen spilt for Åtvidabergs FF.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Andreas Dahlén – Transfermarkt
(en) Andreas Dahlén – WorldFootball.net
(de) Andreas Dahlén – fussballdaten.de
(en) Andreas Dahlén – Soccerway
(en) Andreas Dahlén – FBref
«Andreas Dahlén», profil på Åtvidabergs FFs hjemmeside (sv)
«Andreas Dahlén», profil på SvFFs hjemmeside (sv) | | kamper7 = 12| mål7 = 0 | 200,222 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Bellingwedde | 2023-02-04 | Bellingwedde | ['Kategori:53°N', 'Kategori:7°Ø', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med flaggbilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med våpenbilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Tidligere kommuner i Groningen (provins)'] | Bellingwedde er en kommune i den nederlandske provinsen Groningen.
| Bellingwedde er en kommune i den nederlandske provinsen Groningen.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Kommunens nettside Arkivert 12. november 2017 hos Wayback Machine. | Bellingwedde er en kommune i den nederlandske provinsen Groningen. | 200,223 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Rudolf_Hilferding | 2023-02-04 | Rudolf Hilferding | ['Kategori:Artikler hvor barn hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor parti hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 11. februar', 'Kategori:Dødsfall i 1941', 'Kategori:Dødsfall under fengselsopphold', 'Kategori:Fødsler 10. august', 'Kategori:Fødsler i 1877', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Wien', 'Kategori:Personer fra første verdenskrig', 'Kategori:Personer i eksil', 'Kategori:SPD-politikere', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Sosialister', 'Kategori:Tyske finansministre', 'Kategori:Tyske journalister', 'Kategori:Tyske leger', 'Kategori:Østerrikere fra andre verdenskrig', 'Kategori:Østerrikske leger'] | Rudolf Hilferding (født 10. august 1877 i Wien, død 11. februar (usikker dato) 1941 i Paris) var en østerriksk-tysk lege, journalist og politiker (sosialdemokrat). Han var medlem av Riksdagen fra 1924 og han var i to perioder Tysklands finansminister. Han var redaktør av Vorwärts fra 1907 til 1915 og utga sitt hovedverk Das Finanzkapital (Finanskapitalen) i 1910. Han emigrerte etter nasjonalsosialistenes maktovertakelse i Tyskland og døde senere i tysk fangenskap i Paris 1941.
| Rudolf Hilferding (født 10. august 1877 i Wien, død 11. februar (usikker dato) 1941 i Paris) var en østerriksk-tysk lege, journalist og politiker (sosialdemokrat). Han var medlem av Riksdagen fra 1924 og han var i to perioder Tysklands finansminister. Han var redaktør av Vorwärts fra 1907 til 1915 og utga sitt hovedverk Das Finanzkapital (Finanskapitalen) i 1910. Han emigrerte etter nasjonalsosialistenes maktovertakelse i Tyskland og døde senere i tysk fangenskap i Paris 1941.
== Liv og virke ==
=== Bakgrunn og utdannelse ===
Rudolf Hilferding var sønn av den jødiske kjøpmannen Emil Hilferding og hans hustru Anna, født Liß. Han giftet seg i 1904 med Margarethe, født Höningsberg, en østerriksk lege og sosialdemokrat. Paret fikk to sønner, men ekteskapet ble oppløst i 1922. I 1923 ble Rudolf Hilferding gift med Rose Lanyi, som tidligere hadde vært gift med Curt Thesing. Hilferding studerte medisin i Wien og arbeidet fra 1901 til 1906 som barnelege samme sted. I studietiden ble han medlem av den sosialdemokratiske studentorganisasjonen Freie Wissenschaftliche Vereinigung (Den frie vitenskapelige forening).
=== Politisk karriere ===
Hilferding meldte seg 1906 inn i det tyske SPD og ble lærer på SPDs partiskole i økonomisk historie og sosialøkonomi. Han var også journalist for den østerrikske avisen Neue Zeit, i Graz. Da det prøyssiske politiet truet med å utvise ham, sluttet han som lærer, og ble isteden redaktør av SPD-organet Vorwärts. Hans hovedverk Das Finanzkapital (Finanskapitalen) ble utgitt i 1910, der han fra et marxistisk perspektiv beskriver imperialismen som kapitalismens siste fase.Under den første verdenskrigen var Hilferding motstander av de krigskreditter som ble vedtatt av Tysklands riksdag og han gikk i 1917 over til USPD. Han ble under krigen utkalt som feltlege i den østerriksk-ungarske armé og tjenestegjorde i Italia. Hilferding tilhørte mindretallet i USPD som avviste et samarbeid med KPD, og han støttet sammenslåingen av sitt eget parti med SPD.Under den tyske novemberrevolusjonen i 1918 ble Hilferding medlem av De folkevalgtes råd, en interimsregjering basert på et sosialdemokratisk mindretall. Rådet som besto av medlemmer av SPD og USPD, var i tjeneste fra 11. november 1918 til 19. januar 1919, da det ble avløst av Weimarrepublikkens første regjering, under ledelse av Philipp Scheidemann.
Hilferding var fra 1918 til 1923 redaktør av USPD-organet Freiheit (Friheten) og fra 1924 til 1933 utgiver av det teoretiske tidsskriftet Die Gesellschaft (Samfunnet). Han ble tysk statsborger i 1919.
Fra august til oktober 1923, mens hyperinflasjonens var på sitt høyeste, var han finansminister i regjeringen Stresemann. Den såkalte Rentenmark ble innført i hans ministertid, men han gikk av som minister før riksmarken ble innført.
Hilferding arbeidet som medlem av Riksdagen for at Tyskland politisk skulle orientere seg mot Vesten. I juni 1928 ble han på ny finansminister, denne gang i regjeringen Müller. Han forlot stillingen som minister i desember 1929, i protest mot riksbankpresident Hjalmar Schachts inngrep i den føderale finanspolitikken.
=== Død i Gestapos fengsel ===
Etter nasjonalsosialistenes maktovertakelse i 1933 valgte Hilferding, på bakgrunn av sin politiske- og jødiske bakgrunn, å forlate landet og flyttet til Sveits. Etter den tyske innmarsjen i Tsjekkoslovakia i 1939 flyttet SPDs styre (kalt Sopade) til Paris. Da tyskerne angrep Frankrike flyktet Hilferding sammen med Rudolf Breitscheid til Marseille som på det tidspunkt fremdeles var fritt. Vichy-regjeringen utstedte nødvisum til Hilferding for USA, men han ble likevel utlevert til Gestapo. Han ble sterkt mishandlet under transporten til Paris. Han døde i Gestapos fengsel i Paris, forøvrig under uklare omstendigheter.
Hilferdings andre hustru Rose unnslapp forfølgerne i Paris og flyktet til USA hvor hun døde i 1959.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Biografi av Wilfried Gottschalch i Neue Deutsche Biographie | Rudolf Hilferding (født 10. august 1877 i Wien, død 11. | 200,224 |
https://no.wikipedia.org/wiki/You_Again | 2023-02-04 | You Again | ['Kategori:Artikler med filmlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Engelskspråklige filmer', 'Kategori:Filmer fra 2010', 'Kategori:Filmkomedier fra USA'] | You Again er en amerikansk filmkomedie fra 2010 i regi av Andy Fickman, med Kristen Bell, Jamie Lee Curtis, Sigourney Weaver og Odette Yustman i rollene.
| You Again er en amerikansk filmkomedie fra 2010 i regi av Andy Fickman, med Kristen Bell, Jamie Lee Curtis, Sigourney Weaver og Odette Yustman i rollene.
== Handling ==
I 2002 går Marni Olsen på videregående skole i Ridgefield, California, men blir plaget og mobbet av mange andre studenter, spesielt den populær jenta J. J. Hennes beskyttende eldre bror, Will, er en veldig populær og kjekk basketball-spiller. Under en veldig viktig kamp dytter J.J. henne, når Marni gikk utkledd som en maskot, noe som fører til at Marni faller inn i Will. Dette fører til at laget deres taper den viktige kampen.
Åtte år senere, i 2010, er Marni en vellykket PR-leder i Los Angeles, nylig forfremmet til en jobb i New York. Hun returnerer til Ridgefield for å feire Wills kommende bryllup med hans forlovede Joanna, en tilsynelatende fantastisk kvinne. Etter å ha aldri møtt Joanna, oppdager Marni på flyet hjem at Will er i ferd med å gifte seg med hennes tidligere mobber, J.J. Marni blir oppgitt over å se hvordan Joanna ikke bare kommer veldig godt overens med familien hennes. Men J.J. husker tilsynelatende heller ikke Marni, og Marni får heller ikke den unnskyldningen hun hadde ventet på.
Gail, moren til Marni og Will, oppdager også at Joannas elskede tante, Ramona (en vellykket og velstående forretningskvinne som også er i byen for bryllupet) var en tidligere venn av Gail, selv om vennskapet deres endte dårlig. Marni er ikke villig til å glemme alle tingene Joanna gjorde mot henne i skole-tiden med mindre hun beklager, og forsøker å fortelle broren sin om Joannas mobbende oppførsel. Marni innser at Joanna virkelig husker henne etter at Joanna spilte en sang hun pleide å plage Marni med på skolen.
Marni husker også på en "tidskapsel" som ble begravd i løpet av deres siste skole-år som inneholdt en video av Joanna som mobbet andre elever. Marni bestemmer seg for å avdekke tidskapselen. Marni konfronterer Joanna om fortiden hennes, og Joanna innrømmer endelig at hun faktisk husket Marni. Men i stedet for å be om unnskyldning, truer hun Marni med å ikke blande seg i forholdet mellom henne og Will. Dette overbeviser Marni om at Joanna ikke har forandret seg i det hele tatt, og Marni blir fast bestemt på å ødelegge bryllupet og forholdet mellom Joanna og Will.
== Rolleliste ==
Kristen Bell som Marni Olivia Olsen
Jamie Lee Curtis som Gail Byer Olsen
Sigourney Weaver som Ramona «Mona» Clark
Odette Yustman som Joanna «J-J» Clark
Billy Unger som Ben Olsen
James Wolk som Will Olsen
Victor Garber som Mark Olsen
Betty White som Grandma Bunny
Sean Wing som Charlie Mason
Kristin Chenoweth som Georgia King
Kyle Bornheimer som Tim
Christine Lakin som Taylor
Meagan Holder som Kendall
Patrick Duffy som Ritchie Phillips
Cloris Leachman som Helen Sullivan
Dwayne Johnson som Air Marshal
Reginald VelJohnson som Mason Dunlevy
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) You Again på Internet Movie Database
(no) You Again hos Filmfront
(sv) You Again i Svensk Filmdatabas
(da) You Again i Danmark Nationale Filminstitut
(fr) You Again på Allociné
(nl) You Again på MovieMeter
(en) You Again på AllMovie
(en) You Again på Turner Classic Movies
(en) You Again på Rotten Tomatoes
(en) You Again på Metacritic | | runtime = 105 | 200,225 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Areoda | 2023-02-04 | Areoda | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Biller formelt beskrevet i 1819', 'Kategori:Dyr formelt beskrevet av William Sharp Macleay', 'Kategori:Praktskarabider', 'Kategori:Taksobokser uten klassifikasjoner'] | Areoda er en slekt av biller som hører til undergruppen praktskarabider (Rutelinae) i den store familien skarabider (Scarabaeidae).
| Areoda er en slekt av biller som hører til undergruppen praktskarabider (Rutelinae) i den store familien skarabider (Scarabaeidae).
== Utseende ==
Middelsstore til ganske store (19-31 millimeter), bredt ovale, høyt hvelvede skarabider. De er kremhvite til perleaktige med bronseaktig eller grønn metallglans, i samlinger får de gjerne en rødlig tone. Antennene er 10-leddete med en tre-leddet klubbe, fasettøynene nokså store. Foran på hodet er overleppen (labrum) tydelig skilt fra "snuten" (clypeus). Kjevene (mandiblene) er rundet på yttersiden.
== Levevis ==
Artene lever i tropisk skog, ofte 900-1000 meter over havet.
De voksne billene er nattaktive og kommer til lys. De besøker blomster for å ete.
== Utbredelse ==
Artene lever langs Atlanterhavskysten i Brasil, fra delstaten Bahia i nord til Santa Catarina i sør.
== Systematisk inndeling ==
Ordenen biller, Coleoptera
Underordenen Polyphaga
Overfamilien skarabider, Scarabaeoidea
Familien skarabider, (Scarabaeidae) Latreille, 1806
Underfamilien Praktskarabider, (Rutelinae) MacLeay, 1819
Stammen Rutelini MacLeay, 1819 – ikke i Europa
Gruppen Areodina
Slekten Areoda MacLeay, 1819
Areoda banksi Laporte de Castelnau, 1840
Areoda espiritosantensis Ohaus, 1905
Areoda leachi MacLeay, 1819
== Kilder ==
Ratcliffe, B.C. og Jameson, M.L. (1989) A Synopsis of the genus Areoda (Coleoptera: Scarabaeidae: Rutelinae). The Coleopterists Bulletin 43(2): 135-144. [1]
Generic Guide to New World Scarab Beetles - Areoda [2]
== Eksterne lenker ==
(en) Areoda i Encyclopedia of Life
(en) Areoda i Global Biodiversity Information Facility
Areoda – detaljert informasjon på Wikispecies | * se Systematisk inndeling | 200,226 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Chris_Roberts | 2023-02-04 | Chris Roberts | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sosiale medier-lenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 27. mai', 'Kategori:Fødsler i 1968', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Redwood City', 'Kategori:Programmerere fra USA', 'Kategori:Sider med duplikatargumenter i malkall', 'Kategori:Sider med kildemaler som mangler arkivdato', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Videospilldesignere fra USA'] | Chris Roberts (født 27. mai 1968) er en amerikansk videospilldesigner, progammerer, filmprodusent og filmregissør. Han er kjent for å ha utviklet Wing Commander-serien mens han jobbet hos Origin Systems. Han har siden 2012 jobbet med det folkefinansierte romsimulatorspillet Star Citizen.
| Chris Roberts (født 27. mai 1968) er en amerikansk videospilldesigner, progammerer, filmprodusent og filmregissør. Han er kjent for å ha utviklet Wing Commander-serien mens han jobbet hos Origin Systems. Han har siden 2012 jobbet med det folkefinansierte romsimulatorspillet Star Citizen.
== Biografi ==
Han er født i Redwood City, California i USA, og vokste opp i Manchester, England. Han gikk på samme skole som datamusikkomponist Martin Galway. Som tenåring programmerte han flere videospill for BBC Micro, inkludert Stryker’s Run. Han er gift.
=== Origin Systems ===
Roberts returnerte til USA i 1986. Han skaffet seg jobb hos Origin Systems, hvor han utviklet Times of Lore, publisert i 1988. Wing Commander ble publisert senere i 1990, og ble godt mottatt. Wing Commander (og serien den skapte) ble snart Origins største produkt.
=== Digital Anvil ===
Roberts forlot Origin i 1996 og grunnla Digital Anvil. Studioet jobbet ubemerket i flere år, men fikk en publiseringsavtale med Microsoft. Digital Anvils første ferdige spill var Starlancer. Selskapet ble kjøpt av Microsoft kort tid etter denne utgivelsen, og Roberts forlot selskapet.
=== Point of No Return Entertainment/Ascendant Pictures ===
Etter å ha forlatt Digital Anvil grunnla Roberts Point of No Return Entertainment, med planer om å produsere filmer, TV-serier og spill.Imidlertid ble ingen av prosjektene iverksatt. Roberts grunnla Ascendant Pictures i 2002 og var produsent for en del Hollywood-produksjoner, 2004-utgaven av The Punisher, The Jacket og Lord of War.
=== Cloud Imperium Games Corporation ===
I 2011, grunnla Chris Roberts sammen med sin forretningspartner Ortwin Freyermuth Cloud Imperium Games Corporation for å begynne å jobbe på et nytt spill. En teaser nettside for det nye spillet ble lansert 10. september 2012.
Den 10. oktober 2012 lanserte Cloud Imperium Games en crowdfunding-kampanje fra Roberts Space Industries nettside med mål om å samle mellom to og fire millioner dollar for å kunne produsere et romsimulatorspill til PC i en sandkasseform. Spillet skal bygge på spillmotoren Cryengine 3. Det skal integrere en tradisjonell historiemodus kalt Squadron 42 med et online univers-spill kalt Star Citizen. på forespørselen fra fans ble en Kickstarter-kampanje lansert 18. oktober 2012 parallelt med Roberts Space Industries nettside. Innen 19. november 2012 hadde de to kampanjene samlet $6 238 563, omtrent 4,1 millioner fra RSI-kampanjen og omtrent 2,1 fra Kickstarter-kampanjen. Dette passerte alle mål kampanjen hadde satt seg, og knuste videospillindustriens folkefinansieringsrekorder, både i penger mottatt og antall backere. Chris Roberts har sagt at hvis minst 23 millioner dollar ble samlet i løpet av kampanjen, ville ingen investorer eller utviklere utenfra være nødvendig. Dette målet ble nådd 18. oktober 2013. I slutten av januar 2015 var det samlet inn over 71 millioner dollar.I 2013 kunngjorde Chris Roberts at spillet ville bli utviklet i moduler som skulle bli lansert når de var spillbare. Den første, Hangar-modulen, ble lansert 29. august 2013, og lot spilleren interagere med noen skip som var planlagt til spillet. Dog Fighting-modulen ble lansert 3. juni 2014 under navnet Arena Commander og tillot spilling og testing av spillets luftkamp-mekanikk.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Chris Roberts på Internet Movie Database
(sv) Chris Roberts i Svensk Filmdatabas
(da) Chris Roberts på Filmdatabasen
(en) Chris Roberts på AllMovie
(en) Chris Roberts hos The Movie Database
(en) Chris Roberts på Twitter
Chris Roberts på LinkedIn | Chris Roberts (født 27. mai 1968) er en amerikansk videospilldesigner, progammerer, filmprodusent og filmregissør. | 200,227 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Kanonhallveien_(Oslo) | 2023-02-04 | Kanonhallveien (Oslo) | ['Kategori:10,7°Ø', 'Kategori:59,9°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Løren', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Veier i Oslo', 'Kategori:Veier i bydel Grünerløkka'] | Kanonhallveien (10A–66B; ingen oddetallsadresser) er en vei på Løren i bydel Grünerløkka i Oslo. Den går fra Lørenveien til Normaveien, men er stengt med bom like innenfor Lørenveien og fortsetter deretter som gangvei inn i Lørenparken.
Veien fikk navn i 2005 etter et kanonverksted som en gang lå på Løren. Dets bygning (Peter Møllers vei 2) er rehabilitert og brukes som kulturhus under navnet Kanonhallen. Bygningen er fredet.
En del av bebyggelsen i veien og flere naboveier er organisert i boligsameiet Lørenplatået.
I 2016 åpnet Løren stasjon på T-banen med utgang mot Kanonhallveien.
| Kanonhallveien (10A–66B; ingen oddetallsadresser) er en vei på Løren i bydel Grünerløkka i Oslo. Den går fra Lørenveien til Normaveien, men er stengt med bom like innenfor Lørenveien og fortsetter deretter som gangvei inn i Lørenparken.
Veien fikk navn i 2005 etter et kanonverksted som en gang lå på Løren. Dets bygning (Peter Møllers vei 2) er rehabilitert og brukes som kulturhus under navnet Kanonhallen. Bygningen er fredet.
En del av bebyggelsen i veien og flere naboveier er organisert i boligsameiet Lørenplatået.
I 2016 åpnet Løren stasjon på T-banen med utgang mot Kanonhallveien.
== Referanser ==
== Kilder ==
Knut Are Tvedt, red. (2010). «Kanonhallveien». Oslo byleksikon (5. utg.). Oslo: Kunnskapsforlaget. s. 292. ISBN 978-82-573-1760-7.
== Eksterne lenker ==
«Oslo kommune – Bydelsoversikt (K)». Oslo kommune. Arkivert fra originalen 29. juli 2014. Besøkt 22. august 2015.
Kanonhallen | Kanonhallveien (10A–66B; ingen oddetallsadresser) er en vei på Løren i bydel Grünerløkka i Oslo. Den går fra Lørenveien til Normaveien, men er stengt med bom like innenfor Lørenveien og fortsetter deretter som gangvei inn i Lørenparken. | 200,228 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Knud_%C3%98yens_vei_(Oslo) | 2023-02-04 | Knud Øyens vei (Oslo) | ['Kategori:10,7°Ø', 'Kategori:59,8°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Veier i Oslo', 'Kategori:Veier i bydel Nordstrand', 'Kategori:Veier på Ljan', 'Kategori:Veier på Nordstrand (delområde)'] | Knud Øyens vei (1A–13C, 12A–24B) er en vei på Ljan i bydel Nordstrand i Oslo. Den går fra Åsdalsveien til Ekebergveien.
Veien fikk navn i 1944 etter Knud Øyen (1865–1942), som blant annet var viseordfører i Aker og fylkesmann.
| Knud Øyens vei (1A–13C, 12A–24B) er en vei på Ljan i bydel Nordstrand i Oslo. Den går fra Åsdalsveien til Ekebergveien.
Veien fikk navn i 1944 etter Knud Øyen (1865–1942), som blant annet var viseordfører i Aker og fylkesmann.
== Kilder ==
Knut Are Tvedt, red. (2010). «Knud Øyens vei». Oslo byleksikon (5. utg.). Oslo: Kunnskapsforlaget. s. 307. ISBN 978-82-573-1760-7.
== Eksterne lenker ==
«Oslo kommune – Bydelsoversikt (K)». Oslo kommune. Arkivert fra originalen 29. juli 2014. Besøkt 22. august 2015. | Knud Øyens vei (1A–13C, 12A–24B) er en vei på Ljan i bydel Nordstrand i Oslo. Den går fra Åsdalsveien til Ekebergveien. | 200,229 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Eemsmond | 2023-02-04 | Eemsmond | ['Kategori:53°N', 'Kategori:6°Ø', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med flaggbilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med våpenbilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Kommuner i Groningen (provins)', 'Kategori:Sider med kart'] | Eemsmond er en kommune i den nederlandske provinsen Groningen.
| Eemsmond er en kommune i den nederlandske provinsen Groningen.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Eemsmond – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | Eemsmond er en kommune i den nederlandske provinsen Groningen. | 200,230 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Reina_(Oslo) | 2023-02-04 | Reina (Oslo) | ['Kategori:10,7°Ø', 'Kategori:59,8°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Veier i Oslo', 'Kategori:Veier i bydel Nordstrand', 'Kategori:Veier på Ljan', 'Kategori:Veier på Nordstrand (delområde)'] | Reina er en vei på Ljan i bydel Nordstrand i Oslo. Den går som blindvei nordover fra Knud Øyens vei.
Navnet, som betyr smal gressbakke, ble vedtatt i 1952 og henspiller på omgivelsene.
Husene langs veien har adresse Knud Øyens vei. Ingen hus har adresse Reina.
| Reina er en vei på Ljan i bydel Nordstrand i Oslo. Den går som blindvei nordover fra Knud Øyens vei.
Navnet, som betyr smal gressbakke, ble vedtatt i 1952 og henspiller på omgivelsene.
Husene langs veien har adresse Knud Øyens vei. Ingen hus har adresse Reina.
== Referanser ==
== Kilder ==
Knut Are Tvedt, red. (2010). «Reina». Oslo byleksikon (5. utg.). Oslo: Kunnskapsforlaget. s. 462. ISBN 978-82-573-1760-7. | Reina er en vei på Ljan i bydel Nordstrand i Oslo. Den går som blindvei nordover fra Knud Øyens vei. | 200,231 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Turbinveien_(Oslo) | 2023-02-04 | Turbinveien (Oslo) | ['Kategori:10,7°Ø', 'Kategori:59,9°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Kværner (strøk)', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Veier i Oslo'] | Turbinveien (1–21, 2–32) er en vei i Kværnerbyen i bydel Gamle Oslo. Den går fra et kryss med Kværnerveien og Freserveien og møter sistnevnte igjen på den andre siden av Kværnerbyområdet. Fra førstnevnte kryss går Jernbanetrappa opp skråningen og deretter som gangvei langs og under jernbanen og opp til Enebakkveien. Lodalsparken krysser veien der den ender i syd.
Navnet ble vedtatt i 2007 og viser til tidligere virksomhet ved Kværner Brug.
Det gamle administrasjonsbygget ved bruket er i nr. 2/4. I nr. 1–5 er blokker i Møllehjulet borettslag, og i nr. 7–13 blokker i borettslagene Turbinen 1 og 2.
| Turbinveien (1–21, 2–32) er en vei i Kværnerbyen i bydel Gamle Oslo. Den går fra et kryss med Kværnerveien og Freserveien og møter sistnevnte igjen på den andre siden av Kværnerbyområdet. Fra førstnevnte kryss går Jernbanetrappa opp skråningen og deretter som gangvei langs og under jernbanen og opp til Enebakkveien. Lodalsparken krysser veien der den ender i syd.
Navnet ble vedtatt i 2007 og viser til tidligere virksomhet ved Kværner Brug.
Det gamle administrasjonsbygget ved bruket er i nr. 2/4. I nr. 1–5 er blokker i Møllehjulet borettslag, og i nr. 7–13 blokker i borettslagene Turbinen 1 og 2.
== Referanser ==
== Kilder ==
Knut Are Tvedt, red. (2010). «Turbinveien». Oslo byleksikon (5. utg.). Oslo: Kunnskapsforlaget. s. 585. ISBN 978-82-573-1760-7.
== Eksterne lenker ==
Oslo kommunes gateoversikt | Turbinveien (1–21, 2–32) er en vei i Kværnerbyen i bydel Gamle Oslo. Den går fra et kryss med Kværnerveien og Freserveien og møter sistnevnte igjen på den andre siden av Kværnerbyområdet. | 200,232 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Smeltedigelen_(Oslo) | 2023-02-04 | Smeltedigelen (Oslo) | ['Kategori:10,7°Ø', 'Kategori:59,9°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Kværner (strøk)', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Veier i Oslo'] | Smeltedigelen (1, 2–6) er en vei i Kværnerbyen i bydel Gamle Oslo. Den går fra Freserveien til Turbinveien. Lodalsparken begynner fra veien og strekker seg østover til Turbinveien.
Navnet ble vedtatt i 2007.
| Smeltedigelen (1, 2–6) er en vei i Kværnerbyen i bydel Gamle Oslo. Den går fra Freserveien til Turbinveien. Lodalsparken begynner fra veien og strekker seg østover til Turbinveien.
Navnet ble vedtatt i 2007.
== Kilder ==
Knut Are Tvedt, red. (2010). «Smeltedigelen». Oslo byleksikon (5. utg.). Oslo: Kunnskapsforlaget. s. 519. ISBN 978-82-573-1760-7.
== Eksterne lenker ==
Oslo kommunes bydelsoversikt | | navn = Smeltedigelen | 200,233 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Oplognathus | 2023-02-04 | Oplognathus | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Biller formelt beskrevet i 1819', 'Kategori:Dyr formelt beskrevet av William Sharp Macleay', 'Kategori:Praktskarabider', 'Kategori:Taksobokser uten klassifikasjoner'] | Oplognathus er en slekt av biller som hører til undergruppen praktskarabider (Rutelinae) i den store familien skarabider (Scarabaeidae).
| Oplognathus er en slekt av biller som hører til undergruppen praktskarabider (Rutelinae) i den store familien skarabider (Scarabaeidae).
== Utseende ==
Nokså store, avlangt ovale, metallisk glinsende skarabider. Snuten er firkantet med to grunne innhakk, slik at den er delt i tre foran.
== Utbredelse ==
Slekten er utbredt i det sørøstlige Brasil fra delstaten Bahia i nord til São Paulo i sør.
== Systematisk inndeling ==
Ordenen biller, Coleoptera
Underordenen Polyphaga
Overfamilien skarabider, Scarabaeoidea
Familien skarabider, (Scarabaeidae) Latreille, 1806
Underfamilien Praktskarabider, (Rutelinae) MacLeay, 1819
Stammen Rutelini MacLeay, 1819 – ikke i Europa
Gruppen Areodina
Slekten Oplognathus MacLeay, 1819
Oplognathus bahianus Ohaus, 1912
Oplognathus helmreicheni Ohaus, 1905
Oplognathus kirbyi MacLeay, 1819
== Kilder ==
Generic Guide to New World Scarab Beetles - Oplognathus [1]
== Eksterne lenker ==
(en) Kategori:Oplognathus – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons | * se Systematisk inndeling | 200,234 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Knut_Valstads_vei_(Oslo) | 2023-02-04 | Knut Valstads vei (Oslo) | ['Kategori:10,8°Ø', 'Kategori:59,8°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Veier i Oslo', 'Kategori:Veier i bydel Østensjø'] | Knut Valstads vei (2–34B; ingen oddetallsadresser) er en vei på Ulsrud i bydel Østensjø i Oslo. Det er en blindvei på østsiden av Kringkollen.
Veien fikk navn i 1982 etter Knut Valstad (1922–76).
Veien har småhusbebyggelse.
| Knut Valstads vei (2–34B; ingen oddetallsadresser) er en vei på Ulsrud i bydel Østensjø i Oslo. Det er en blindvei på østsiden av Kringkollen.
Veien fikk navn i 1982 etter Knut Valstad (1922–76).
Veien har småhusbebyggelse.
== Litteratur ==
Knut Are Tvedt, red. (2010). «Knut Valstads vei». Oslo byleksikon (5. utg.). Oslo: Kunnskapsforlaget. s. 308. ISBN 978-82-573-1760-7.
== Eksterne lenker ==
«Oslo kommune – Bydelsoversikt (K)». Oslo kommune. Arkivert fra originalen 29. juli 2014. Besøkt 22. august 2015. | Knut Valstads vei (2–34B; ingen oddetallsadresser) er en vei på Ulsrud i bydel Østensjø i Oslo. Det er en blindvei på østsiden av Kringkollen. | 200,235 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Cotalpa | 2023-02-04 | Cotalpa | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dyr formelt beskrevet i 1844', 'Kategori:Praktskarabider', 'Kategori:Taksobokser uten klassifikasjoner'] | Cotalpa er en slekt av biller som hører til undergruppen praktskarabider (Rutelinae) i den store familien skarabider (Scarabaeidae).
| Cotalpa er en slekt av biller som hører til undergruppen praktskarabider (Rutelinae) i den store familien skarabider (Scarabaeidae).
== Utseende ==
Middelsstore (17-26 millimeter), ovale, blanke, med eller mindre rødbrune skarabider. Når de er i live, er fargen ganske lys, gjerne kremgul, døde eksemplarer mørkner en del.
== Levevis ==
De voksne billene er nattaktive og spiser blader på ulike busker og trær. Larvene lever i sandete jord og ganger på røtter. De kan av og til gjøre noe skade på hageplanter.
== Utbredelse ==
Slekten er utbredt i det sørlige og sørvestlige Nord-Amerika, nordover til Maine.
== Systematisk inndeling ==
Ordenen biller, Coleoptera
Underordenen Polyphaga
Overfamilien skarabider, Scarabaeoidea
Familien skarabider, (Scarabaeidae) Latreille, 1806
Underfamilien Praktskarabider, (Rutelinae) MacLeay, 1819
Stammen Rutelini MacLeay, 1819 – ikke i Europa
Gruppen Areodina
Slekten Cotalpa Burmeister, 1844
Cotalpa ashleyae La Rue, 1986
Cotalpa conclamara Young, 2002
Cotalpa consobrina Horn, 1871
Cotalpa flavida Horn, 1878
Cotalpa lanigera (Linnaeus, 1764)
Cotalpa leonina Fall, 1932
Cotalpa subcribrata Wickham, 1905
== Kilder ==
Generic Guide to New World Scarab Beetles - Cotalpa [1]
La Rue, D.A. (1986) A new species of Cotalpa from western Arizona (Coleoptera: Scarabaeidae: Rutelinae). The Coleopterists Bulletin 40: 145-147.
Young, R.M. (2002) A new Cotalpa Burmeister taken on post oak in eastern Texas with notes and a key to species in the genus (Scarabaeidae: Rutelinae). The Coleopterists Bulletin 56: 473-479.
== Eksterne lenker ==
Bugguide.net, med bilder av nordamerikanske arter
(en) Cotalpa i Global Biodiversity Information Facility
(en) Cotalpa hos ITIS
(en) Cotalpa hos NCBI
(en) Kategori:Cotalpa – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Cotalpa – detaljert informasjon på Wikispecies | * se Systematisk inndeling | 200,236 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Kollstien_(Oslo) | 2023-02-04 | Kollstien (Oslo) | ['Kategori:10,8°Ø', 'Kategori:59,8°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Veier i Oslo', 'Kategori:Veier i bydel Nordstrand'] | Kollstien (1–3B) er en gangvei på Øvre Ljanskollen i bydel Nordstrand i Oslo. Den går fra Hauketo stasjon forbi enden av Ingolf Ruuds vei og til Øvre Ljanskoll vei.
Veien fikk navn i 1947.
| Kollstien (1–3B) er en gangvei på Øvre Ljanskollen i bydel Nordstrand i Oslo. Den går fra Hauketo stasjon forbi enden av Ingolf Ruuds vei og til Øvre Ljanskoll vei.
Veien fikk navn i 1947.
== Kilder ==
Knut Are Tvedt, red. (2010). «Kollstien». Oslo byleksikon (5. utg.). Oslo: Kunnskapsforlaget. s. 308. ISBN 978-82-573-1760-7.
== Eksterne lenker ==
«Oslo kommune – Bydelsoversikt (K)». Oslo kommune. Arkivert fra originalen 29. juli 2014. Besøkt 22. august 2015. | Kollstien (1–3B) er en gangvei på Øvre Ljanskollen i bydel Nordstrand i Oslo. Den går fra Hauketo stasjon forbi enden av Ingolf Ruuds vei og til Øvre Ljanskoll vei. | 200,237 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Kolonihagestien_(Oslo) | 2023-02-04 | Kolonihagestien (Oslo) | ['Kategori:10,7°Ø', 'Kategori:59,9°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Veier i Oslo', 'Kategori:Veier i bydel Nordre Aker'] | Kolonihagestien (1–205, 2–206) er en vei i bydel Nordre Aker i Oslo. Den går parallelt med Sognsvannsbanen mellom Ullevaal Stadion og Sogn hagekoloni.
Navnet ble vedtatt i 1991. Mellom veien og banen (langs Vestgreansa) er det eldreboliger. Det meste av veien er gangvei.
| Kolonihagestien (1–205, 2–206) er en vei i bydel Nordre Aker i Oslo. Den går parallelt med Sognsvannsbanen mellom Ullevaal Stadion og Sogn hagekoloni.
Navnet ble vedtatt i 1991. Mellom veien og banen (langs Vestgreansa) er det eldreboliger. Det meste av veien er gangvei.
== Kilder ==
Knut Are Tvedt, red. (2010). «Kolonihagestien». Oslo byleksikon (5. utg.). Oslo: Kunnskapsforlaget. s. 309. ISBN 978-82-573-1760-7.
== Eksterne lenker ==
«Oslo kommune – Bydelsoversikt (K)». Oslo kommune. Arkivert fra originalen 29. juli 2014. Besøkt 22. august 2015. | Kolonihagestien (1–205, 2–206) er en vei i bydel Nordre Aker i Oslo. Den går parallelt med Sognsvannsbanen mellom Ullevaal Stadion og Sogn hagekoloni. | 200,238 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Kongsstien_(Oslo) | 2023-02-04 | Kongsstien (Oslo) | ['Kategori:10,7°Ø', 'Kategori:59,8°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Veier i Oslo', 'Kategori:Veier på Bekkelaget'] | Kongsstien (1–9, 2–10) er en vei på Holtet i bydel Nordstrand i Oslo. Den går fra Heiasvingen mot Kongsveien, der det tidligere var gjennomkjøring. Nå er det stengt for gjennomkjøring.
Navnet ble vedtatt i 2001.
| Kongsstien (1–9, 2–10) er en vei på Holtet i bydel Nordstrand i Oslo. Den går fra Heiasvingen mot Kongsveien, der det tidligere var gjennomkjøring. Nå er det stengt for gjennomkjøring.
Navnet ble vedtatt i 2001.
== Kilder ==
Knut Are Tvedt, red. (2010). «Kongsstien». Oslo byleksikon (5. utg.). Oslo: Kunnskapsforlaget. s. 312. ISBN 978-82-573-1760-7.
== Eksterne lenker ==
«Oslo kommune – Bydelsoversikt (K)». Oslo kommune. Arkivert fra originalen 29. juli 2014. Besøkt 22. august 2015. | Kongsstien (1–9, 2–10) er en vei på Holtet i bydel Nordstrand i Oslo. Den går fra Heiasvingen mot Kongsveien, der det tidligere var gjennomkjøring. | 200,239 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Kransen_(Oslo) | 2023-02-04 | Kransen (Oslo) | ['Kategori:10,8°Ø', 'Kategori:59,8°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Veier i Oslo', 'Kategori:Veier på Nordstrand (delområde)', 'Kategori:Veier på Nordstrand (strøk)'] | Kransen (1–15, 2B–14B) er en vei på Nordstrandshøgda i bydel Nordstrand i Oslo. Den går som blindvei østover og nordover fra Ekebergveien.
Navnet ble vedtatt i 1917.
| Kransen (1–15, 2B–14B) er en vei på Nordstrandshøgda i bydel Nordstrand i Oslo. Den går som blindvei østover og nordover fra Ekebergveien.
Navnet ble vedtatt i 1917.
== Kilder ==
Knut Are Tvedt, red. (2010). «Kransen». Oslo byleksikon (5. utg.). Oslo: Kunnskapsforlaget. ISBN 978-82-573-1760-7.
== Eksterne lenker ==
«Oslo kommune – Bydelsoversikt (K)». Oslo kommune. Arkivert fra originalen 29. juli 2014. Besøkt 22. august 2015. | Kransen (1–15, 2B–14B) er en vei på Nordstrandshøgda i bydel Nordstrand i Oslo. Den går som blindvei østover og nordover fra Ekebergveien. | 200,240 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Konglerudtoppen_(Oslo) | 2023-02-04 | Konglerudtoppen (Oslo) | ['Kategori:10,8°Ø', 'Kategori:59,8°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Veier i Oslo', 'Kategori:Veier i bydel Østensjø'] | Konglerudtoppen (1–55, 2–56) er en vei på Abildsø i bydel Østensjø i Oslo. Det er en blindvei på vestsiden av Enebakkveien.
Veien fikk navn i 1986 etter plassen Konglerud (under Abildsø). Den lå der veien er anlagt.
| Konglerudtoppen (1–55, 2–56) er en vei på Abildsø i bydel Østensjø i Oslo. Det er en blindvei på vestsiden av Enebakkveien.
Veien fikk navn i 1986 etter plassen Konglerud (under Abildsø). Den lå der veien er anlagt.
== Kilder ==
Knut Are Tvedt, red. (2010). «Konglerudtoppen». Oslo byleksikon (5. utg.). Oslo: Kunnskapsforlaget. s. 311. ISBN 978-82-573-1760-7.
== Eksterne lenker ==
«Oslo kommune – Bydelsoversikt (K)». Oslo kommune. Arkivert fra originalen 29. juli 2014. Besøkt 22. august 2015. | Konglerudtoppen (1–55, 2–56) er en vei på Abildsø i bydel Østensjø i Oslo. Det er en blindvei på vestsiden av Enebakkveien. | 200,241 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Kranveien_(Oslo) | 2023-02-04 | Kranveien (Oslo) | ['Kategori:10,8°Ø', 'Kategori:59,9°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Veier i Oslo', 'Kategori:Veier på Oppsal'] | Kranveien (1–41, 2–24) er en vei på Oppsal i bydel Østensjø i Oslo. Den går fra Vetlandsveien til Filerveien.
Navnet ble vedtatt i 1955. Også flere andre veier i området har navn knyttet til verftsindustrien, for det ble oppført boliger til arbeidere ved Akers mekaniske verksted her.
Veien har OBOS-blokker i Solrabben borettslag.
| Kranveien (1–41, 2–24) er en vei på Oppsal i bydel Østensjø i Oslo. Den går fra Vetlandsveien til Filerveien.
Navnet ble vedtatt i 1955. Også flere andre veier i området har navn knyttet til verftsindustrien, for det ble oppført boliger til arbeidere ved Akers mekaniske verksted her.
Veien har OBOS-blokker i Solrabben borettslag.
== Referanser ==
== Kilder ==
Knut Are Tvedt, red. (2010). «Kranveien». Oslo byleksikon (5. utg.). Oslo: Kunnskapsforlaget. s. 314-315. ISBN 978-82-573-1760-7.
== Eksterne lenker ==
«Oslo kommune – Bydelsoversikt (K)». Oslo kommune. Arkivert fra originalen 29. juli 2014. Besøkt 22. august 2015. | | navn = Kranveien | 200,242 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Kringveien_(Oslo) | 2023-02-04 | Kringveien (Oslo) | ['Kategori:10,9°Ø', 'Kategori:59,9°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Veier i Oslo', 'Kategori:Veier i bydel Stovner'] | Kringveien (1–35, 2–34) er en vei på Høybråten i bydel Stovner i Oslo. Den går fra Høybråtenveien til Linjeveien.
Veien fikk navn i 1925 etter eiendommen Kringsjå (i nr. 15).
| Kringveien (1–35, 2–34) er en vei på Høybråten i bydel Stovner i Oslo. Den går fra Høybråtenveien til Linjeveien.
Veien fikk navn i 1925 etter eiendommen Kringsjå (i nr. 15).
== Kilder ==
Knut Are Tvedt, red. (2010). «Kringveien». Oslo byleksikon (5. utg.). Oslo: Kunnskapsforlaget. s. 316. ISBN 978-82-573-1760-7.
== Eksterne lenker ==
«Oslo kommune – Bydelsoversikt (K)». Oslo kommune. Arkivert fra originalen 29. juli 2014. Besøkt 22. august 2015. | Kringveien (1–35, 2–34) er en vei på Høybråten i bydel Stovner i Oslo. Den går fra Høybråtenveien til Linjeveien. | 200,243 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Kristian_Auberts_vei_(Oslo) | 2023-02-04 | Kristian Auberts vei (Oslo) | ['Kategori:10,6°Ø', 'Kategori:59,9°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Veier i Oslo', 'Kategori:Veier på Røa'] | Kristian Auberts vei (1A–39, 2–50D) er en vei på Røa i bydel Vestre Aker i Oslo. Den går fra Vækerøveien til Harald Løvenskiolds vei.
Veien het opprinnelig Holtehagen og så Sportsplassveien etter Røa idrettsplass, som veien går forbi. Dagens navn er fra 1946 og viser til motstandsmannen Kristian Aubert (1909–42), som ble torturert til døde av Gestapo under forhør. Det står et minnesmerke over ham ved sportsplassen.
Veien har villabebyggelse.
| Kristian Auberts vei (1A–39, 2–50D) er en vei på Røa i bydel Vestre Aker i Oslo. Den går fra Vækerøveien til Harald Løvenskiolds vei.
Veien het opprinnelig Holtehagen og så Sportsplassveien etter Røa idrettsplass, som veien går forbi. Dagens navn er fra 1946 og viser til motstandsmannen Kristian Aubert (1909–42), som ble torturert til døde av Gestapo under forhør. Det står et minnesmerke over ham ved sportsplassen.
Veien har villabebyggelse.
== Kilder ==
Knut Are Tvedt, red. (2010). «Kristian Auberts vei». Oslo byleksikon (5. utg.). Oslo: Kunnskapsforlaget. s. 317. ISBN 978-82-573-1760-7.
== Eksterne lenker ==
«Oslo kommune – Bydelsoversikt (K)». Oslo kommune. Arkivert fra originalen 29. juli 2014. Besøkt 22. august 2015. | Kristian Auberts vei (1A–39, 2–50D) er en vei på Røa i bydel Vestre Aker i Oslo. Den går fra Vækerøveien til Harald Løvenskiolds vei. | 200,244 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Kristian_Bogneruds_vei_(Oslo) | 2023-02-04 | Kristian Bogneruds vei (Oslo) | ['Kategori:10,8°Ø', 'Kategori:59,9°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Rødtvet', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Veier i Oslo', 'Kategori:Veier i bydel Grorud'] | Kristian Bogneruds vei (1–43, 2–30) er en vei på Rødtvet/Ammerud i bydel Grorud i Oslo. Den går fra Rødtvetveien til Ammerudveien.
Veien fikk navn i 1961 etter Kristian Bognerud (1872–1957), som var lærer og sosialsjef i Aker.
| Kristian Bogneruds vei (1–43, 2–30) er en vei på Rødtvet/Ammerud i bydel Grorud i Oslo. Den går fra Rødtvetveien til Ammerudveien.
Veien fikk navn i 1961 etter Kristian Bognerud (1872–1957), som var lærer og sosialsjef i Aker.
== Kilder ==
Knut Are Tvedt, red. (2010). «Kristian Bogneruds vei». Oslo byleksikon (5. utg.). Oslo: Kunnskapsforlaget. s. 317. ISBN 978-82-573-1760-7.
== Eksterne lenker ==
«Oslo kommune – Bydelsoversikt (K)». Oslo kommune. Arkivert fra originalen 29. juli 2014. Besøkt 22. august 2015. | Kristian Bogneruds vei (1–43, 2–30) er en vei på Rødtvet/Ammerud i bydel Grorud i Oslo. Den går fra Rødtvetveien til Ammerudveien. | 200,245 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Kristins_vei_(Oslo) | 2023-02-04 | Kristins vei (Oslo) | ['Kategori:10,8°Ø', 'Kategori:59,9°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Veier i Oslo', 'Kategori:Veier i Oslo oppkalt etter kvinner', 'Kategori:Veier i bydel Alna'] | Kristins vei (1–43, 2–42) er en vei på Tveita i bydel Alna i Oslo. Den går som blindvei sørover fra Sigrid Undsets vei.
Veien fikk navn i 1965 etter Sigrid Undsets romanfigur Kristin Lavransdatter. I området er også flere andre veier med tilknytning til Sigrid Undsets bøker.
I veien er 15 lamellblokker i OBOS-borettslaget Lohøgda.
| Kristins vei (1–43, 2–42) er en vei på Tveita i bydel Alna i Oslo. Den går som blindvei sørover fra Sigrid Undsets vei.
Veien fikk navn i 1965 etter Sigrid Undsets romanfigur Kristin Lavransdatter. I området er også flere andre veier med tilknytning til Sigrid Undsets bøker.
I veien er 15 lamellblokker i OBOS-borettslaget Lohøgda.
== Referanser ==
== Kilder ==
Knut Are Tvedt, red. (2010). «Kristins vei». Oslo byleksikon (5. utg.). Oslo: Kunnskapsforlaget. s. 317. ISBN 978-82-573-1760-7.
== Eksterne lenker ==
«Oslo kommune – Bydelsoversikt (K)». Oslo kommune. Arkivert fra originalen 29. juli 2014. Besøkt 22. august 2015. | Kristins vei (1–43, 2–42) er en vei på Tveita i bydel Alna i Oslo. Den går som blindvei sørover fra Sigrid Undsets vei. | 200,246 |
https://no.wikipedia.org/wiki/K%C3%A5res_vei_(Oslo) | 2023-02-04 | Kåres vei (Oslo) | ['Kategori:10,8°Ø', 'Kategori:59,8°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Veier i bydel Nordstrand'] | Kåres vei (3–31, 6A–34) er en vei på Karlsrud i bydel Nordstrand i Oslo. Den går som en fortsettelse sørover av Håvalds vei (men enveiskjørt nordover) og ender i Raschs vei.
Veien fikk navn i 1926 etter mannsnavnet Kåre.
| Kåres vei (3–31, 6A–34) er en vei på Karlsrud i bydel Nordstrand i Oslo. Den går som en fortsettelse sørover av Håvalds vei (men enveiskjørt nordover) og ender i Raschs vei.
Veien fikk navn i 1926 etter mannsnavnet Kåre.
== Kilder ==
Knut Are Tvedt, red. (2010). «Kåres vei». Oslo byleksikon (5. utg.). Oslo: Kunnskapsforlaget. s. 324. ISBN 978-82-573-1760-7.
== Eksterne lenker ==
«Oslo kommune – Bydelsoversikt (K)». Oslo kommune. Arkivert fra originalen 29. juli 2014. Besøkt 22. august 2015. | Kåres vei (3–31, 6A–34) er en vei på Karlsrud i bydel Nordstrand i Oslo. Den går som en fortsettelse sørover av Håvalds vei (men enveiskjørt nordover) og ender i Raschs vei. | 200,247 |
https://no.wikipedia.org/wiki/L%C3%A5veveien_(Oslo) | 2023-02-04 | Låveveien (Oslo) | ['Kategori:10,8°Ø', 'Kategori:59,9°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Veier i Oslo', 'Kategori:Veier i bydel Østensjø'] | Låveveien (1–55, 2–70) er en vei på Skøyenåsen i bydel Østensjø i Oslo.
Den begynner ved Tvetenveien (som det ikke er gjennomkjøring til) og går til Haakon Tveters vei.
Veien fikk navn i 1917 etter en gammel låve på Nordre Skøyen hovedgård.
Veien har for det meste villabebyggelse.
| Låveveien (1–55, 2–70) er en vei på Skøyenåsen i bydel Østensjø i Oslo.
Den begynner ved Tvetenveien (som det ikke er gjennomkjøring til) og går til Haakon Tveters vei.
Veien fikk navn i 1917 etter en gammel låve på Nordre Skøyen hovedgård.
Veien har for det meste villabebyggelse.
== Kilder ==
Knut Are Tvedt, red. (2010). «Låveveien». Oslo byleksikon (5. utg.). Oslo: Kunnskapsforlaget. s. 347. ISBN 978-82-573-1760-7.
== Eksterne lenker ==
«Oslo kommune – Bydelsoversikt (L)». Oslo kommune. Arkivert fra originalen 29. juli 2014. Besøkt 22. august 2015. | | navn = Låveveien | 200,248 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Normaveien_(Oslo) | 2023-02-04 | Normaveien (Oslo) | ['Kategori:10,7°Ø', 'Kategori:59,9°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Veier i Oslo', 'Kategori:Veier i bydel Grünerløkka'] | Normaveien er en vei på Løren i bydel Grünerløkka i Oslo. Den går fra Peter Møllers vei, inn i Lørenparken og til Kanonhallveien.
Veien fikk navn i 2005 etter Norma Projektilfabrik, som lå i Lørenveien 36. Fabrikkens navn henger i sin tur sammen med eierens operainteresse, og det dreier seg da om Bellinis opera Norma.
Ingen hus har adresse Normaveien.
| Normaveien er en vei på Løren i bydel Grünerløkka i Oslo. Den går fra Peter Møllers vei, inn i Lørenparken og til Kanonhallveien.
Veien fikk navn i 2005 etter Norma Projektilfabrik, som lå i Lørenveien 36. Fabrikkens navn henger i sin tur sammen med eierens operainteresse, og det dreier seg da om Bellinis opera Norma.
Ingen hus har adresse Normaveien.
== Referanser ==
== Kilder ==
Knut Are Tvedt, red. (2010). Oslo byleksikon (5. utg.). Oslo: Kunnskapsforlaget. s. 397. ISBN 978-82-573-1760-7. | Normaveien er en vei på Løren i bydel Grünerløkka i Oslo. Den går fra Peter Møllers vei, inn i Lørenparken og til Kanonhallveien. | 200,249 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Liaveien_(Oslo) | 2023-02-04 | Liaveien (Oslo) | ['Kategori:10,7°Ø', 'Kategori:59,9°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Veier i Oslo', 'Kategori:Veier i bydel Nordre Aker'] | Liaveien (1–27, 2–18) er en vei på Lofthus i bydel Nordre Aker i Oslo. Den går fra Lofthusveien til Aschehougs vei. Navnet ble vedtatt i 1915.
| Liaveien (1–27, 2–18) er en vei på Lofthus i bydel Nordre Aker i Oslo. Den går fra Lofthusveien til Aschehougs vei. Navnet ble vedtatt i 1915.
== Kilder ==
Knut Are Tvedt, red. (2010). «Liaveien». Oslo byleksikon (5. utg.). Oslo: Kunnskapsforlaget. s. 331. ISBN 978-82-573-1760-7.
== Eksterne lenker ==
«Oslo kommune – Bydelsoversikt (L)». Oslo kommune. Arkivert fra originalen 29. juli 2014. Besøkt 22. august 2015. | Liaveien (1–27, 2–18) er en vei på Lofthus i bydel Nordre Aker i Oslo. Den går fra Lofthusveien til Aschehougs vei. | 200,250 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Ring_2 | 2023-02-04 | Ring 2 | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Bomveier i Norge', 'Kategori:Kommunale veier i Oslo', 'Kategori:Referanser til Ev18', 'Kategori:Referanser til Ev6', 'Kategori:Referanser til Rv150', 'Kategori:Referanser til Rv162', 'Kategori:Referanser til Rv4', 'Kategori:Ringveier i Oslo', 'Kategori:Veier i bydel Frogner', 'Kategori:Veier i bydel Grünerløkka', 'Kategori:Veier i bydel Sagene', 'Kategori:Veier i bydel St. Hanshaugen'] | Ring 2, også kalt Kirkeveiringen, går i dag mellom Skøyen og Lodalen i Oslo. Ringen er 9,7 km lang og kommunal. Før forvaltningsrevisjonen av 1. januar 2010 var Ring 2 statlig med riksveisnummer 161.
Hele dagens trasé sett fra vest mot øst: Drammensveien - Halvdan Svartes gate - Kirkeveien - Griffenfeldts gate - Marcus Thranes gate - Christian Michelsens gate - Finnmarkgata - Kjølberggata - Åkebergveien - St. Halvards gate - Kværnerveien.
Torsdag 18. juni 2015 vedtok byrådet i Oslo en klimaplan som innebærer strenge restriksjoner for biltrafikk innenfor ring 2. Det vurderes å sperre av hele området innenfor Ring 2 for diesel- og bensindrevne biler.Ring 2 har midtstilt trikkelinje i begge retninger mellom Frogner plass og Majorstuen. Det foreligger planer om forlengelse av trikkelinja fra Majorstuen til Carl Berners plass. Dette vil kunne medføre at det ikke blir mulig med gjennomgående biltrafikk på hele strekningen.
| Ring 2, også kalt Kirkeveiringen, går i dag mellom Skøyen og Lodalen i Oslo. Ringen er 9,7 km lang og kommunal. Før forvaltningsrevisjonen av 1. januar 2010 var Ring 2 statlig med riksveisnummer 161.
Hele dagens trasé sett fra vest mot øst: Drammensveien - Halvdan Svartes gate - Kirkeveien - Griffenfeldts gate - Marcus Thranes gate - Christian Michelsens gate - Finnmarkgata - Kjølberggata - Åkebergveien - St. Halvards gate - Kværnerveien.
Torsdag 18. juni 2015 vedtok byrådet i Oslo en klimaplan som innebærer strenge restriksjoner for biltrafikk innenfor ring 2. Det vurderes å sperre av hele området innenfor Ring 2 for diesel- og bensindrevne biler.Ring 2 har midtstilt trikkelinje i begge retninger mellom Frogner plass og Majorstuen. Det foreligger planer om forlengelse av trikkelinja fra Majorstuen til Carl Berners plass. Dette vil kunne medføre at det ikke blir mulig med gjennomgående biltrafikk på hele strekningen.
== Historikk ==
Ring 2 som en sammenhengende bygate ble etablert som følge av Harald Hals' generalplan fra 1929. Planen opererte med to ringveier (bulevarder), og der disse møtte avenyene ut fra bysentrum, skulle det dannes byplasser eller grøntområder.Ring 2 ble fullført på starten av 1950-tallet, og er den eldste av ringveiene i Oslo.
Tidligere fulgte østre del av Ring 2 strekningen St. Halvards gate – Bispegata frem til E18 ved Bispevika. I dag ender østre del av Ring 2 ved trafikkmaskina i Lodalen. Omleggingen er en konsekvens av arbeidet med å fjerne gjennomfartstrafikken fra Gamlebyen (Oslos middelalderby) og fra Bjørvika.
== Knutepunkter ==
Oppdatert 27. juni 2017
Oslo
== Referanser == | | navn = Kværnerveien | 200,251 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Kyhns_vei_(Oslo) | 2023-02-04 | Kyhns vei (Oslo) | ['Kategori:10,7°Ø', 'Kategori:59,8°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Veier i Oslo', 'Kategori:Veier på Nordstrand (delområde)', 'Kategori:Veier på Nordstrand (strøk)'] | Kyhns vei (1–21, 2–14) er en vei på Nordstrandshøgda i bydel Nordstrand i Oslo. Den går fra Birgitte Hammers vei til Midtåsen.
Veien fikk navn i 1954 etter Kristian Kyhn Gløersen (1915–43), som ble skutt av tyskerne under fluktforsøk i april 1943. Før dette var veien regnet som en del av Birgitte Hammers vei.
| Kyhns vei (1–21, 2–14) er en vei på Nordstrandshøgda i bydel Nordstrand i Oslo. Den går fra Birgitte Hammers vei til Midtåsen.
Veien fikk navn i 1954 etter Kristian Kyhn Gløersen (1915–43), som ble skutt av tyskerne under fluktforsøk i april 1943. Før dette var veien regnet som en del av Birgitte Hammers vei.
== Kilder ==
Knut Are Tvedt, red. (2010). «Kyhns vei». Oslo byleksikon (5. utg.). Oslo: Kunnskapsforlaget. s. 324. ISBN 978-82-573-1760-7.
== Eksterne lenker ==
«Oslo kommune – Bydelsoversikt (K)». Oslo kommune. Arkivert fra originalen 29. juli 2014. Besøkt 22. august 2015. | Kyhns vei (1–21, 2–14) er en vei på Nordstrandshøgda i bydel Nordstrand i Oslo. Den går fra Birgitte Hammers vei til Midtåsen. | 200,252 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Kvernfaret_(Oslo) | 2023-02-04 | Kvernfaret (Oslo) | ['Kategori:10,6°Ø', 'Kategori:59,9°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Veier i Oslo', 'Kategori:Veier på Lilleaker (delområde)'] | Kvernfaret (1–17, 2–48) er en vei på Øraker i bydel Ullerni Oslo. Den begynner og slutter i Lysehagan, og går delvis parallelt med denne på nordsiden.
Navnet ble vedtatt i 1952 og er inspirert av Ullern mølle, som var i drift 1850–1913.
| Kvernfaret (1–17, 2–48) er en vei på Øraker i bydel Ullerni Oslo. Den begynner og slutter i Lysehagan, og går delvis parallelt med denne på nordsiden.
Navnet ble vedtatt i 1952 og er inspirert av Ullern mølle, som var i drift 1850–1913.
== Kilder ==
Knut Are Tvedt, red. (2010). «Kvernfaret». Oslo byleksikon (5. utg.). Oslo: Kunnskapsforlaget. s. 322. ISBN 978-82-573-1760-7.
== Eksterne lenker ==
«Oslo kommune – Bydelsoversikt (K)». Oslo kommune. Arkivert fra originalen 29. juli 2014. Besøkt 22. august 2015. | Kvernfaret (1–17, 2–48) er en vei på Øraker i bydel Ullerni Oslo. Den begynner og slutter i Lysehagan, og går delvis parallelt med denne på nordsiden. | 200,253 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Kvernkallveien_(Oslo) | 2023-02-04 | Kvernkallveien (Oslo) | ['Kategori:10,6°Ø', 'Kategori:59,9°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Veier i Oslo', 'Kategori:Veier på Lilleaker (delområde)'] | Kvernkallveien (1–11, 2–14B) er en vei på Øraker i bydel Ullern i Oslo. Den går fra Myntfunnveien til Kvernveien.
Navnet ble vedtatt i 1953 og er inspirert av Ullern mølle, som var i drift 1850–1913.
| Kvernkallveien (1–11, 2–14B) er en vei på Øraker i bydel Ullern i Oslo. Den går fra Myntfunnveien til Kvernveien.
Navnet ble vedtatt i 1953 og er inspirert av Ullern mølle, som var i drift 1850–1913.
== Kilder ==
Knut Are Tvedt, red. (2010). «Kvernkallveien». Oslo byleksikon (5. utg.). Oslo: Kunnskapsforlaget. s. 322. ISBN 978-82-573-1760-7.
== Eksterne lenker ==
«Oslo kommune – Bydelsoversikt (K)». Oslo kommune. Arkivert fra originalen 29. juli 2014. Besøkt 22. august 2015. | Kvernkallveien (1–11, 2–14B) er en vei på Øraker i bydel Ullern i Oslo. Den går fra Myntfunnveien til Kvernveien. | 200,254 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Kvernstien_(Oslo) | 2023-02-04 | Kvernstien (Oslo) | ['Kategori:10,7°Ø', 'Kategori:59,9°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Veier i Oslo', 'Kategori:Veier i bydel Vestre Aker'] | Kvernstien (2–20; ingen oddetallsadresser) er en vei på Vinderen i bydel Vestre Aker i Oslo. Den går som blindvei nordøstover fra Ivar Aasens vei langs Sognsvannsbekken.
Navnet ble vedtatt i 1938 og skal komme av en gammel kvern som stod ved bekken.
| Kvernstien (2–20; ingen oddetallsadresser) er en vei på Vinderen i bydel Vestre Aker i Oslo. Den går som blindvei nordøstover fra Ivar Aasens vei langs Sognsvannsbekken.
Navnet ble vedtatt i 1938 og skal komme av en gammel kvern som stod ved bekken.
== Kilder ==
Knut Are Tvedt, red. (2010). «Kvernstien». Oslo byleksikon (5. utg.). Oslo: Kunnskapsforlaget. s. 322. ISBN 978-82-573-1760-7.
== Eksterne lenker ==
«Oslo kommune – Bydelsoversikt (K)». Oslo kommune. Arkivert fra originalen 29. juli 2014. Besøkt 22. august 2015. | Kvernstien (2–20; ingen oddetallsadresser) er en vei på Vinderen i bydel Vestre Aker i Oslo. Den går som blindvei nordøstover fra Ivar Aasens vei langs Sognsvannsbekken. | 200,255 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Kvernveien_(Oslo) | 2023-02-04 | Kvernveien (Oslo) | ['Kategori:10,6°Ø', 'Kategori:59,9°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Veier i Oslo', 'Kategori:Veier i bydel Ullern', 'Kategori:Veier på Lilleaker (delområde)'] | Kvernveien (1A–19, 2–32) er en vei på Øvre Ullern/Øraker i bydel Ullern i Oslo. Den gikk opprinnelig nordvestover fra Vækerøveien, men det er nå stengt for gjennomkjøring til denne. Der veien møter Bjørnerabben i nordvest, dreier den mot nordøst og ender etterhvert som blindvei.
Navnet er inspirert av Ullern mølle (i drift 1850–1913) og ble trolig vedtatt i 1937.
| Kvernveien (1A–19, 2–32) er en vei på Øvre Ullern/Øraker i bydel Ullern i Oslo. Den gikk opprinnelig nordvestover fra Vækerøveien, men det er nå stengt for gjennomkjøring til denne. Der veien møter Bjørnerabben i nordvest, dreier den mot nordøst og ender etterhvert som blindvei.
Navnet er inspirert av Ullern mølle (i drift 1850–1913) og ble trolig vedtatt i 1937.
== Kilder ==
Knut Are Tvedt, red. (2010). «Kvernveien». Oslo byleksikon (5. utg.). Oslo: Kunnskapsforlaget. s. 322. ISBN 978-82-573-1760-7.
== Eksterne lenker ==
«Oslo kommune – Bydelsoversikt (K)». Oslo kommune. Arkivert fra originalen 29. juli 2014. Besøkt 22. august 2015. | Kvernveien (1A–19, 2–32) er en vei på Øvre Ullern/Øraker i bydel Ullern i Oslo. Den gikk opprinnelig nordvestover fra Vækerøveien, men det er nå stengt for gjennomkjøring til denne. | 200,256 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Slaget_om_Linz-Urfahr | 2023-02-04 | Slaget om Linz-Urfahr | ['Kategori:Artikler med koordinater', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Frankrikes historie', 'Kategori:Konflikter i 1809', 'Kategori:Napoleonskrigene', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Slag under Napoleonskrigene', 'Kategori:Østerrikes historie'] | Slaget om Linz-Urfahr fant sted 17. mai 1809 mellom tyske styrker fra Kongeriket Württemberg og Kongeriket Sachsen, alliert med Frankrike, mot styrker fra Keiserdømmet Østerrike. Et østerriksk korps under kommando av feldzeugmeister Johann Kollowrat angrep württembergske styrker under divisjonsgeneral Dominique Vandamme som holdt et forsterket brohode på nordbredden av elven Donau, med byen Linz på motsatt side. Etterhvert som kampene utviklet seg ble Vandammes styrker forsterket av saksiske tropper under marskalk Jean Baptiste Bernadotte. Dette fikk Kollowrat til å beordre retrett, noe som ble fulgt opp av de tyske styrkene alliert med Frankrike.
Den østerrikske øverstkommanderende, erkehertug Karl, hadde avgitt Kollowrats III armékorps fra hovedstyrken for å forsvare Böhmen. Etterhvert beordret Karl sin underordnede styrkesjef til å true Napoléon Bonapartes lange og utsatte forsyningslinje som fulgte Donaudalen. I henhold til dette angrep Kollowrat brohodet ved Linz, men tilstedeværelsen av en slagkraftig styrke stoppet hans planer. Slaget ble utkjempet under den femte koalisjonskrigen, som var del av Napoleonskrigene. Urfahr er en del av nåtidens by Linz, på Donaus nordlige elvebredd.
| Slaget om Linz-Urfahr fant sted 17. mai 1809 mellom tyske styrker fra Kongeriket Württemberg og Kongeriket Sachsen, alliert med Frankrike, mot styrker fra Keiserdømmet Østerrike. Et østerriksk korps under kommando av feldzeugmeister Johann Kollowrat angrep württembergske styrker under divisjonsgeneral Dominique Vandamme som holdt et forsterket brohode på nordbredden av elven Donau, med byen Linz på motsatt side. Etterhvert som kampene utviklet seg ble Vandammes styrker forsterket av saksiske tropper under marskalk Jean Baptiste Bernadotte. Dette fikk Kollowrat til å beordre retrett, noe som ble fulgt opp av de tyske styrkene alliert med Frankrike.
Den østerrikske øverstkommanderende, erkehertug Karl, hadde avgitt Kollowrats III armékorps fra hovedstyrken for å forsvare Böhmen. Etterhvert beordret Karl sin underordnede styrkesjef til å true Napoléon Bonapartes lange og utsatte forsyningslinje som fulgte Donaudalen. I henhold til dette angrep Kollowrat brohodet ved Linz, men tilstedeværelsen av en slagkraftig styrke stoppet hans planer. Slaget ble utkjempet under den femte koalisjonskrigen, som var del av Napoleonskrigene. Urfahr er en del av nåtidens by Linz, på Donaus nordlige elvebredd.
== Litteratur ==
Arnold, James R. Napoleon Conquers Austria. Westport, Conn.: Praeger Publishers, 1995. ISBN 0-275-94694-0
Bowden, Scotty & Tarbox, Charlie. Armies on the Danube 1809. Arlington, Texas: Empire Games Press, 1980.
Epstein, Robert M. Napoleon's Last Victory and the Emergence of Modern War. Lawrence, Kansas: University Press of Kansas, 1994.
Petre, F. Loraine. Napoleon and the Archduke Charles. New York: Hippocrene Books, (1909) 1976.
Smith, Digby. The Napoleonic Wars Data Book. London: Greenhill, 1998. ISBN 1-85367-276-9
== Eksterne lenker ==
«Battle of Linz, 17 May 1809», fra nettstedet historyofwar.org (engelsk) | Slaget om Linz-Urfahr fant sted 17. mai 1809 mellom tyske styrker fra Kongeriket Württemberg og Kongeriket Sachsen, alliert med Frankrike, mot styrker fra Keiserdømmet Østerrike. | 200,257 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Verdensmesterskapet_i_vektl%C3%B8fting | 2023-02-04 | Verdensmesterskapet i vektløfting | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Repeterende arrangementer etablert i 1891', 'Kategori:VM i vektløfting'] | Verdensmesterskapet i vektløfting ble arrangert første gang i 1891 i London, og arrangeres hvert år.
| Verdensmesterskapet i vektløfting ble arrangert første gang i 1891 i London, og arrangeres hvert år.
== Mesterskap ==
=== Menn ===
=== Kvinner ===
I fire mesterskap holdt kvinnene til for seg selv, før det i 1991 ble et samlet mesterskap.
=== Samlet ===
== Medaljestatistikk ==
== All-time medal table (Big and Small Table) ==
All-time Big (total) and Small (Snatch and Clean & Jerk and Press) medal count below is until the 2017 World Weightlifting Championships.
Source :
http://www.iwf.net/doc/statistics/WORLD_CHAMP_SENIOR_001_146.PDF Arkivert 27. mai 2011 hos Wayback Machine. - Page 80 - 82
From 2009 to 2017 medals add from wikipedia pages (IWF Results Page). | Verdensmesterskapet i vektløfting ble arrangert første gang i 1891 i London, og arrangeres hvert år. | 200,258 |
https://no.wikipedia.org/wiki/First_Artists | 2023-02-04 | First Artists | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Barbra Streisand', 'Kategori:Filmselskaper fra USA', 'Kategori:Selskaper etablert i 1969'] | First Artists var et amerikansk filmselskap som eksisterte i årene 1969-1980. Det ble opprettet av Barbra Streisand, Sidney Poitier, og Paul Newman. Senere ble Steve McQueen og Dustin Hoffman også med i selskapet. Selskapets navn hadde et åpenbart slektskap med et tidligere filmselskap som også var opprettet og styrt av skuespillere, United Artists. Dette selskapet ble opprettet i 1919 av de fire største navnene i Hollywood den gang: Charles Chaplin, Douglas Fairbanks, Mary Pickford og D. W. Griffith.Initiativet til First Artists var særlig fremmet av filmagenten og filmprodusenten Freddie Fields (1923–2007) som førte skuespillerne sammen i 1969. Hensikten av å gi hovedpersonene i selskapet større kunstnerisk kontroll over de filmene de var involvert i, men underforstått også større andel av inntektene. Selskapet var et datterselskap av Warner Bros.. Selskapets logo var en animert profil av de involverte, henholdsvis Newman, Poitier, Streisand, og McQueen, men denne ble endret til en enklere logo bestående av kun navnet en gang etter 1972. Å opprette et eget filmselskap var en måte å omgå den besværlige prosessen om å overbevise filmdirektørene i Hollywood om å investere i deres «mer kreative filminstinkter». Alle grunnleggerne av selskapet besluttet å produsere minst tre filmer for First Artists, men Poitier gjorde fire og Hoffman kun to.
«Vi vil ha et samarbeid basert på gjensidig respekt og forståelse», annonserte Streisand ved opprettelsen av selskapet, men etter hvert begynte samarbeidsproblemene å dukke opp. Særlig McQueen og Hoffman fikk vanskeligheter med å være i selskapet. McQueen likte ikke selskapets holdninger som han mente lente seg mot venstresiden i amerikansk politikk, og var heller ikke tilfreds med at manuskripter som han likte ble avvist av de andre, blant annet The Driver (som senere ble produsert med Ryan O'Neal i hovedrollen) og First Blood som McQueen personlig hadde ønsket å produsere og gjøre siden tidlig på 1970-tallet. Sistnevnte ble gjort i 1982 med Sylvester Stallone i rollen som Rambo.
Hver skuespiller som arbeidet med selskapet ble øverste produsent for de filmer de selv hadde hovedrollen i og deres egne selskaper håndterte produksjonen: eksempelvis var Paul Newmans produksjonsselskap Newman/Foreman Company og Coleytown Productions, Inc.; og Steve McQueens selskap var Solar Productions, Inc. Warner Bros. hadde distribusjonsrettighetene.
Selskapet ble et aksjeselskap i 1972, og ved slutten av 1979 hadde de involverte stort sett oppfylt sin avtale om tre filmer, og filmselskapet ble deretter solgt. I henhold til en Paul Newman-biografi var årsaken til at selskapet ble solgt at de fire stjernene slåss innbyrdes, hovedsakelig for at de ga størst oppmerksomhet til prosjekter i andre, større filmselskap og kom med sine mindre prosjekter til First Artists. «Det var den samme sprekkdannelse som hadde oppløst United Arist med beskyldninger fram og tilbake mellom Douglas Fairbanks og Charlie Chaplin.» Ingen av de involverte stjernene og aksjonærene var tilstede da selskapet ble offisielt annonsert solgt. Den siste filmen ble McQueens Tom Horn som da ikke var ferdigstilt, og først kom i 1980.
| First Artists var et amerikansk filmselskap som eksisterte i årene 1969-1980. Det ble opprettet av Barbra Streisand, Sidney Poitier, og Paul Newman. Senere ble Steve McQueen og Dustin Hoffman også med i selskapet. Selskapets navn hadde et åpenbart slektskap med et tidligere filmselskap som også var opprettet og styrt av skuespillere, United Artists. Dette selskapet ble opprettet i 1919 av de fire største navnene i Hollywood den gang: Charles Chaplin, Douglas Fairbanks, Mary Pickford og D. W. Griffith.Initiativet til First Artists var særlig fremmet av filmagenten og filmprodusenten Freddie Fields (1923–2007) som førte skuespillerne sammen i 1969. Hensikten av å gi hovedpersonene i selskapet større kunstnerisk kontroll over de filmene de var involvert i, men underforstått også større andel av inntektene. Selskapet var et datterselskap av Warner Bros.. Selskapets logo var en animert profil av de involverte, henholdsvis Newman, Poitier, Streisand, og McQueen, men denne ble endret til en enklere logo bestående av kun navnet en gang etter 1972. Å opprette et eget filmselskap var en måte å omgå den besværlige prosessen om å overbevise filmdirektørene i Hollywood om å investere i deres «mer kreative filminstinkter». Alle grunnleggerne av selskapet besluttet å produsere minst tre filmer for First Artists, men Poitier gjorde fire og Hoffman kun to.
«Vi vil ha et samarbeid basert på gjensidig respekt og forståelse», annonserte Streisand ved opprettelsen av selskapet, men etter hvert begynte samarbeidsproblemene å dukke opp. Særlig McQueen og Hoffman fikk vanskeligheter med å være i selskapet. McQueen likte ikke selskapets holdninger som han mente lente seg mot venstresiden i amerikansk politikk, og var heller ikke tilfreds med at manuskripter som han likte ble avvist av de andre, blant annet The Driver (som senere ble produsert med Ryan O'Neal i hovedrollen) og First Blood som McQueen personlig hadde ønsket å produsere og gjøre siden tidlig på 1970-tallet. Sistnevnte ble gjort i 1982 med Sylvester Stallone i rollen som Rambo.
Hver skuespiller som arbeidet med selskapet ble øverste produsent for de filmer de selv hadde hovedrollen i og deres egne selskaper håndterte produksjonen: eksempelvis var Paul Newmans produksjonsselskap Newman/Foreman Company og Coleytown Productions, Inc.; og Steve McQueens selskap var Solar Productions, Inc. Warner Bros. hadde distribusjonsrettighetene.
Selskapet ble et aksjeselskap i 1972, og ved slutten av 1979 hadde de involverte stort sett oppfylt sin avtale om tre filmer, og filmselskapet ble deretter solgt. I henhold til en Paul Newman-biografi var årsaken til at selskapet ble solgt at de fire stjernene slåss innbyrdes, hovedsakelig for at de ga størst oppmerksomhet til prosjekter i andre, større filmselskap og kom med sine mindre prosjekter til First Artists. «Det var den samme sprekkdannelse som hadde oppløst United Arist med beskyldninger fram og tilbake mellom Douglas Fairbanks og Charlie Chaplin.» Ingen av de involverte stjernene og aksjonærene var tilstede da selskapet ble offisielt annonsert solgt. Den siste filmen ble McQueens Tom Horn som da ikke var ferdigstilt, og først kom i 1980.
== Filmografi ==
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) First Artists på Internet Movie Database | First Artists var et amerikansk filmselskap som eksisterte i årene 1969-1980. Det ble opprettet av Barbra Streisand, Sidney Poitier, og Paul Newman. | 200,259 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Elisabeth_Raudaschl | 2023-02-04 | Elisabeth Raudaschl | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler i 1997', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Østerrikske skihoppere'] | Elisabeth Raudaschl (født 7. november 1997) er en østerriksk skihopper.
25. januar 2014 debuterte hun i verdenscupen i skihopping i Bloudkova velikanka i Planica, hvor hun akkurat ikke nådde finaleomgangen med en 31.-plass.
Under Junior-VM på ski 2015 tok Raudaschl sølvmedalje, mellom russiske Sofja Tikhonova og lagvenninnen Chiara Hölzl.
| Elisabeth Raudaschl (født 7. november 1997) er en østerriksk skihopper.
25. januar 2014 debuterte hun i verdenscupen i skihopping i Bloudkova velikanka i Planica, hvor hun akkurat ikke nådde finaleomgangen med en 31.-plass.
Under Junior-VM på ski 2015 tok Raudaschl sølvmedalje, mellom russiske Sofja Tikhonova og lagvenninnen Chiara Hölzl.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Elisabeth Raudaschl – FIS (skihopping)
(pl) Elisabeth Raudaschl – skijumping.pl | | fødested = | 200,260 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Sofja_Tikhonova | 2023-02-04 | Sofja Tikhonova | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor idrettsgren hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for ROC under Vinter-OL 2022', 'Kategori:Deltakere under Ski-VM 2015', 'Kategori:Deltakere under Ski-VM 2017', 'Kategori:Deltakere under Ski-VM 2019', 'Kategori:Deltakere under Ski-VM 2021', 'Kategori:Deltakere under Vinter-OL for ungdom 2016', 'Kategori:Fødsler 16. november', 'Kategori:Fødsler i 1998', 'Kategori:Juniorverdensmestere i skihopping', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Olympiske utøvere fra Russland under Vinter-OL 2018', 'Kategori:Russiske skihoppere', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Skihoppere under Vinter-OL 2018', 'Kategori:Skihoppere under Vinter-OL 2022'] | Sofja Dmitrijevna Tikhonova (russisk: Софья Дмитриевна Тихонова; født 16. november 1998) er en russisk skihopper. Hun ble juniorverdensmester i normalbakke i 2015, og fikk gull i kombinert mikslag i Vinter-OL for ungdom 2016 på Lillehammer.
| Sofja Dmitrijevna Tikhonova (russisk: Софья Дмитриевна Тихонова; født 16. november 1998) er en russisk skihopper. Hun ble juniorverdensmester i normalbakke i 2015, og fikk gull i kombinert mikslag i Vinter-OL for ungdom 2016 på Lillehammer.
== Idrettskarriere ==
7. desember 2013 debuterte hun i verdenscupen i skihopping i Lysgårdsbakkene på Lillehammer, hvor hun akkurat ikke nådde finaleomgangen med en 33.-plass.
Tikhonova tok individuelt gull og lagsølv i European Youth Olympic Festival i Vorarlberg i januar 2015, og under en uke senere fulgte hun opp med individuelt gull i Junior-VM på ski 2015, foran østerrikerne Elisabeth Raudaschl og Chiara Hölzl.
Hun deltok i Vinter-OL for ungdom 2016, der hun fikk to medaljer. I øvelsen kombinert mikslag, der to langrennsløpere, to skihoppere og en kombinertløper utgjorde et lag, tok hun gull med Russland og hoppkollega Maksim Sergejev, langrennsløperne Maja Jakunina og Igor Fedotov, og kombinertutøveren Vitalij Ivanov. Individuelt kom hun på 2.-plass, bak slovenske Ema Klinec.
Under Vinter-OL 2022 i Beijing, ble hun nummer 26 i normalbakkerennet.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Sofja Tikhonova – Olympics.com
(en) Sofja Tikhonova – Olympic.org
(en) Sofja Tikhonova – Olympedia
(en) Sofja Tikhonova – FIS (skihopping)
(pl) Sofja Tikhonova – skijumping.pl
(en) Profil hos ungdoms-OL 2016 Arkivert 18. februar 2016 hos Wayback Machine. | }} | 200,261 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Anfo_(Lombardia) | 2023-02-04 | Anfo (Lombardia) | ['Kategori:10,5°Ø', 'Kategori:45°N', 'Kategori:Artikler hvor provins hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Byer i Lombardia', 'Kategori:Italiastubber', 'Kategori:Kommuner i provinsen Brescia', 'Kategori:Normale stubber', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Sider som bruker Timeline', 'Kategori:Stubber 2022-07'] | Anfo er en kommune i Val Camonica, provinsen Brescia, i regionen Lombardia, Italia. Kommunen har 482 innbyggere (2013) og grenser til kommunene Bagolino, Idro og Lavenone.
| Anfo er en kommune i Val Camonica, provinsen Brescia, i regionen Lombardia, Italia. Kommunen har 482 innbyggere (2013) og grenser til kommunene Bagolino, Idro og Lavenone.
== Befolkningsutvikling ==
Tall fra ISTAT
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Anfo – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | |grensekommuner=Bagolino, Idro, Lavenone | 200,262 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Breno | 2023-02-04 | Breno | ['Kategori:10,3°Ø', 'Kategori:45°N', 'Kategori:Artikler hvor provins hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Byer i Lombardia', 'Kategori:Kommuner i provinsen Brescia', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart'] | Breno er en kommune i provinsen Brescia, i regionen Lombardia, Italia. Kommunen har 4 963 innbyggere (2011) og grenser til kommunene Bagolino, Bienno, Braone, Ceto, Cividate Camuno, Condino, Daone, Losine, Malegno, Niardo og Prestine.
Breno har følgende frazioni: Astrio, Pescarzo, Mezzarro, Gaver, Campogrande, Degna, Montepiano og Ponte della Madonna.
| Breno er en kommune i provinsen Brescia, i regionen Lombardia, Italia. Kommunen har 4 963 innbyggere (2011) og grenser til kommunene Bagolino, Bienno, Braone, Ceto, Cividate Camuno, Condino, Daone, Losine, Malegno, Niardo og Prestine.
Breno har følgende frazioni: Astrio, Pescarzo, Mezzarro, Gaver, Campogrande, Degna, Montepiano og Ponte della Madonna.
== Befolkningsutviklingen ==
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Breno – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Breno – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
Prolocobreno | Breno er en kommune i provinsen Brescia, i regionen Lombardia, Italia. Kommunen har innbyggere (2011) og grenser til kommunene Bagolino, Bienno, Braone, Ceto, Cividate Camuno, Condino, Daone, Losine, Malegno, Niardo og Prestine. | 200,263 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Cividate_Camuno | 2023-02-04 | Cividate Camuno | ['Kategori:10,2°Ø', 'Kategori:45°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor provins hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Byer i Lombardia', 'Kategori:Italiastubber', 'Kategori:Kommuner i provinsen Brescia', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2021-12'] | Cividate Camuno er en kommune i Val Camonica, provinsen Brescia, i regionen Lombardia i Italia. Kommunen har 2 757 innbyggere (2013) og grenser til kommunene Berzo Inferiore, Bienno, Breno, Esine, Malegno, Ossimo og Piancogno.
Civitade Camuno het opprinnelig Civitas Camunnorum og var camunernes hovedstad.
| Cividate Camuno er en kommune i Val Camonica, provinsen Brescia, i regionen Lombardia i Italia. Kommunen har 2 757 innbyggere (2013) og grenser til kommunene Berzo Inferiore, Bienno, Breno, Esine, Malegno, Ossimo og Piancogno.
Civitade Camuno het opprinnelig Civitas Camunnorum og var camunernes hovedstad.
== Befolkningsutvikling ==
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Cividate Camuno – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Cividate Camuno – galleri av bilder, video eller lyd på Commons | Cividate Camuno er en kommune i Val Camonica, provinsen Brescia, i regionen Lombardia i Italia. Kommunen har innbyggere (2013)Statistisk demografi ISTAT . | 200,264 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Ome | 2023-02-04 | Ome | ['Kategori:10,1°Ø', 'Kategori:45°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor provins hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Byer i Lombardia', 'Kategori:Italiastubber', 'Kategori:Kommuner i provinsen Brescia', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2021-06'] | Ome er en kommune i provinsen Brescia, i regionen Lombardia, Italia. Kommunen har 3 198 innbyggere (2013) og grenser til kommunene Brione, Gussago, Monticelli Brusati, Polaveno og Rodengo-Saiano. Kommunen inneholder følgende frazioni: Cerezzata, Maglio, Prato og Valle. Stefanus er skytsengel for Ome.
| Ome er en kommune i provinsen Brescia, i regionen Lombardia, Italia. Kommunen har 3 198 innbyggere (2013) og grenser til kommunene Brione, Gussago, Monticelli Brusati, Polaveno og Rodengo-Saiano. Kommunen inneholder følgende frazioni: Cerezzata, Maglio, Prato og Valle. Stefanus er skytsengel for Ome.
== Befolkningsutviklingen ==
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Ome – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | Ome er en kommune i provinsen Brescia, i regionen Lombardia, Italia. Kommunen har innbyggere (2013) og grenser til kommunene Brione, Gussago, Monticelli Brusati, Polaveno og Rodengo-Saiano. | 200,265 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Brione_(Lombardia) | 2023-02-04 | Brione (Lombardia) | ['Kategori:10,1°Ø', 'Kategori:45°N', 'Kategori:Artikler hvor provins hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Kommuner i provinsen Brescia', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart'] | Brione er en kommune i provinsen Brescia i Lombardia, Italia. Kommunen har følgende frazioni: Aquilini, Barche, San Zenone, Vesalla, Silviane, Gazzane, Cugno og Riviere. Det bor 715 innbyggere i kommunen (2013).
| Brione er en kommune i provinsen Brescia i Lombardia, Italia. Kommunen har følgende frazioni: Aquilini, Barche, San Zenone, Vesalla, Silviane, Gazzane, Cugno og Riviere. Det bor 715 innbyggere i kommunen (2013).
== Befolkningsutviklingen ==
== Referanser == | Brione er en kommune i provinsen Brescia i Lombardia, Italia. Kommunen har følgende frazioni: Aquilini, Barche, San Zenone, Vesalla, Silviane, Gazzane, Cugno og Riviere. | 200,266 |
https://no.wikipedia.org/wiki/F%C3%B8lelseshistorie | 2023-02-04 | Følelseshistorie | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Følelser', 'Kategori:Kognitiv vitenskap', 'Kategori:Sosialpsykologi'] | Følelseshistorie (følelsenes historie) er et forholdsvis nytt forskningsområde innen historiefaget, som er i stor vekst. Følelseshistorie er å spore og analysere endring av normer og regler for følelser i tidligere tiders samfunn. Ego-dokumenter, som private breve, jounaler, selvbiografier og erindringer, er opplagte historiske kilder i følelseshistorie.
| Følelseshistorie (følelsenes historie) er et forholdsvis nytt forskningsområde innen historiefaget, som er i stor vekst. Følelseshistorie er å spore og analysere endring av normer og regler for følelser i tidligere tiders samfunn. Ego-dokumenter, som private breve, jounaler, selvbiografier og erindringer, er opplagte historiske kilder i følelseshistorie.
== Følelser i andre tider ==
Eksempler på ulike emner som kan inngå i følelseshistorie er kjærlighet, vrede, misunnelse, melankoli og skam.
== Referanser ==
== Litteratur ==
Barbara Rosenwein, Problems and Methods in the History of Emotions. Passions in Context: Journal of the History and Philosophy of the Emotions 1 (2010) Arkivert 4. mars 2016 hos Wayback Machine.
== Eksterne lenker ==
The History of Emotions Blog | Følelseshistorie (følelsenes historie) er et forholdsvis nytt forskningsområde innen historiefaget, som er i stor vekst.http://videnskab. | 200,267 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Krokliveien_(Oslo) | 2023-02-04 | Krokliveien (Oslo) | ['Kategori:10,8°Ø', 'Kategori:59,9°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Veier i Oslo', 'Kategori:Veier i bydel Bjerke'] | Krokliveien (1–69D, 2–66) er en vei på Risløkka i bydel Bjerke i Oslo. Den går fra Oreliveien til Refstadveien.
Navnet ble vedtatt i 1927.
I veien er ni blokker fra 1957 i Bjerkedalen borettslag.
| Krokliveien (1–69D, 2–66) er en vei på Risløkka i bydel Bjerke i Oslo. Den går fra Oreliveien til Refstadveien.
Navnet ble vedtatt i 1927.
I veien er ni blokker fra 1957 i Bjerkedalen borettslag.
== Referanser ==
== Kilder ==
Knut Are Tvedt, red. (2010). «Krokliveien». Oslo byleksikon (5. utg.). Oslo: Kunnskapsforlaget. s. 320. ISBN 978-82-573-1760-7.
== Eksterne lenker ==
«Oslo kommune – Bydelsoversikt (K)». Oslo kommune. Arkivert fra originalen 29. juli 2014. Besøkt 22. august 2015. | Krokliveien (1–69D, 2–66) er en vei på Risløkka i bydel Bjerke i Oslo. Den går fra Oreliveien til Refstadveien. | 200,268 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Krokstien_(Oslo) | 2023-02-04 | Krokstien (Oslo) | ['Kategori:10,8°Ø', 'Kategori:59,9°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Veier i Oslo', 'Kategori:Veier i bydel Alna'] | Krokstien (1–11, 2A–20) er en vei på Hellerud i bydel Alna i Oslo. Den går som blindvei østover fra Rundtjernveien.
Navnet ble vedtatt i 1933 og henspiller på veiens form.
| Krokstien (1–11, 2A–20) er en vei på Hellerud i bydel Alna i Oslo. Den går som blindvei østover fra Rundtjernveien.
Navnet ble vedtatt i 1933 og henspiller på veiens form.
== Kilder ==
Knut Are Tvedt, red. (2010). «Krokstien». Oslo byleksikon (5. utg.). Oslo: Kunnskapsforlaget. s. 320. ISBN 978-82-573-1760-7.
== Eksterne lenker ==
«Oslo kommune – Bydelsoversikt (K)». Oslo kommune. Arkivert fra originalen 29. juli 2014. Besøkt 22. august 2015. | Krokstien (1–11, 2A–20) er en vei på Hellerud i bydel Alna i Oslo. Den går som blindvei østover fra Rundtjernveien. | 200,269 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Kronveien_(Oslo) | 2023-02-04 | Kronveien (Oslo) | ['Kategori:10,7°Ø', 'Kategori:59,8°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Veier i bydel Nordstrand', 'Kategori:Veier på Ljan'] | Kronveien (1A–11B, 2–16B) er en vei på Øvre Ljanskollen i bydel Nordstrand i Oslo. Den går fra Ljabruveien til Storåsveien. Navnet ble vedtatt i 1947.
Blant bebyggelsen kan nevnes Villa Sole i nr. 1A, tegnet av Carl Michalsen og oppført i 1909–10.
| Kronveien (1A–11B, 2–16B) er en vei på Øvre Ljanskollen i bydel Nordstrand i Oslo. Den går fra Ljabruveien til Storåsveien. Navnet ble vedtatt i 1947.
Blant bebyggelsen kan nevnes Villa Sole i nr. 1A, tegnet av Carl Michalsen og oppført i 1909–10.
== Referanser ==
== Kilder ==
Knut Are Tvedt, red. (2010). «Kronveien». Oslo byleksikon (5. utg.). Oslo: Kunnskapsforlaget. s. 320. ISBN 978-82-573-1760-7.
== Eksterne lenker ==
«Oslo kommune – Bydelsoversikt (K)». Oslo kommune. Arkivert fra originalen 29. juli 2014. Besøkt 22. august 2015. | Kronveien (1A–11B, 2–16B) er en vei på Øvre Ljanskollen i bydel Nordstrand i Oslo. Den går fra Ljabruveien til Storåsveien. | 200,270 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Krossveien_(Oslo) | 2023-02-04 | Krossveien (Oslo) | ['Kategori:10,7°Ø', 'Kategori:59,9°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Veier i Oslo', 'Kategori:Veier på Korsvoll'] | Krossveien (1A–3, 4) er en vei på Korsvoll i bydel Nordre Aker i Oslo. Den går fra Maridalsveien til Korsvoll terrasse.
Navnet ble vedtatt i 1933 og viser til veiskillet (krossen) ved Tåsenveien og Maridalsveien.
| Krossveien (1A–3, 4) er en vei på Korsvoll i bydel Nordre Aker i Oslo. Den går fra Maridalsveien til Korsvoll terrasse.
Navnet ble vedtatt i 1933 og viser til veiskillet (krossen) ved Tåsenveien og Maridalsveien.
== Kilder ==
Knut Are Tvedt, red. (2010). «Krossveien». Oslo byleksikon (5. utg.). Oslo: Kunnskapsforlaget. s. 320. ISBN 978-82-573-1760-7.
== Eksterne lenker ==
Oslo kommunes gateoversikt | Krossveien (1A–3, 4) er en vei på Korsvoll i bydel Nordre Aker i Oslo. Den går fra Maridalsveien til Korsvoll terrasse. | 200,271 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Kruttveien_(Oslo) | 2023-02-04 | Kruttveien (Oslo) | ['Kategori:10,7°Ø', 'Kategori:59,9°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Veier i Oslo', 'Kategori:Veier i bydel Grünerløkka'] | Kruttveien (1A–15C, 2A–12) er en vei på Løren i bydel Grünerløkka i Oslo. Den går fra Normaveien til Børsteveien.
Navnet ble vedtatt i 2005 og viser til aktiviteten ved Løren leir.
| Kruttveien (1A–15C, 2A–12) er en vei på Løren i bydel Grünerløkka i Oslo. Den går fra Normaveien til Børsteveien.
Navnet ble vedtatt i 2005 og viser til aktiviteten ved Løren leir.
== Kilder ==
Knut Are Tvedt, red. (2010). «Kruttveien». Oslo byleksikon (5. utg.). Oslo: Kunnskapsforlaget. s. 321. ISBN 978-82-573-1760-7.
== Eksterne lenker ==
«Oslo kommune – Bydelsoversikt (K)». Oslo kommune. Arkivert fra originalen 29. juli 2014. Besøkt 22. august 2015. | Kruttveien (1A–15C, 2A–12) er en vei på Løren i bydel Grünerløkka i Oslo. Den går fra Normaveien til Børsteveien. | 200,272 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Kryssveien_(Oslo) | 2023-02-04 | Kryssveien (Oslo) | ['Kategori:10,8°Ø', 'Kategori:59,9°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Veier i Oslo', 'Kategori:Veier i bydel Bjerke'] | Kryssveien (1AS–19, 2–34) er en vei på Risløkka i bydel Bjerke i Oslo. Den går fra Risløkkalleen til Brobekkveien.
Veien het tidligere Korsveien, men fikk den nåværende navneformen i 1952.
| Kryssveien (1AS–19, 2–34) er en vei på Risløkka i bydel Bjerke i Oslo. Den går fra Risløkkalleen til Brobekkveien.
Veien het tidligere Korsveien, men fikk den nåværende navneformen i 1952.
== Kilder ==
Knut Are Tvedt, red. (2010). «Kryssveien». Oslo byleksikon (5. utg.). Oslo: Kunnskapsforlaget. s. 321. ISBN 978-82-573-1760-7.
== Eksterne lenker ==
«Oslo kommune – Bydelsoversikt (K)». Oslo kommune. Arkivert fra originalen 29. juli 2014. Besøkt 22. august 2015. | Kryssveien (1AS–19, 2–34) er en vei på Risløkka i bydel Bjerke i Oslo. Den går fra Risløkkalleen til Brobekkveien. | 200,273 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Kurlandstien_(Oslo) | 2023-02-04 | Kurlandstien (Oslo) | ['Kategori:10,8°Ø', 'Kategori:59,9°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Veier i Oslo', 'Kategori:Veier på Furuset'] | Kurlandstien (2–58; ingen oddetallsadresser) er en vei på Furuset i bydel Alna i Oslo. Den begynner ved en gangvei 40–50 meter nordvest for Jerikoveien og går nordøstover til Vesterstien.
Veien fikk navn i 1979 etter gården Kurland (også kalt Furuset nordre) (gnr./bnr. 105/2), hvis våningshus fortsatt stod i Ulsholtveien 64. (26) Etter en brann i 2002, ble restene av det plukket ned i 2008/2009.
En kuriosa er at gnr./bnr. 105/2 er dagens postnr på Furuset (1052)
Kurlandstien har 9 blokker og 7 rekkehus i OBOS-borettslaget Kurland, fullført 1978–79.
| Kurlandstien (2–58; ingen oddetallsadresser) er en vei på Furuset i bydel Alna i Oslo. Den begynner ved en gangvei 40–50 meter nordvest for Jerikoveien og går nordøstover til Vesterstien.
Veien fikk navn i 1979 etter gården Kurland (også kalt Furuset nordre) (gnr./bnr. 105/2), hvis våningshus fortsatt stod i Ulsholtveien 64. (26) Etter en brann i 2002, ble restene av det plukket ned i 2008/2009.
En kuriosa er at gnr./bnr. 105/2 er dagens postnr på Furuset (1052)
Kurlandstien har 9 blokker og 7 rekkehus i OBOS-borettslaget Kurland, fullført 1978–79.
== Kilder ==
Knut Are Tvedt, red. (2010). «Kurlandstien». Oslo byleksikon (5. utg.). Oslo: Kunnskapsforlaget. s. 322. ISBN 978-82-573-1760-7.
== Eksterne lenker ==
«Oslo kommune – Bydelsoversikt (K)». Oslo kommune. Arkivert fra originalen 29. juli 2014. Besøkt 22. august 2015. | Kurlandstien (2–58; ingen oddetallsadresser) er en vei på Furuset i bydel Alna i Oslo. Den begynner ved en gangvei 40–50 meter nordvest for Jerikoveien og går nordøstover til Vesterstien. | 200,274 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Lindeberglia_(Oslo) | 2023-02-04 | Lindeberglia (Oslo) | ['Kategori:10,8°Ø', 'Kategori:59,9°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Veier i Oslo', 'Kategori:Veier i bydel Alna'] | Lindeberglia (3–25, 6–36) er en vei på Lindeberg i bydel Alna i Oslo. Den går som blindvei nordøstover fra Tevlingveien.
Veien fikk navn i 1956 etter Lindeberg-gårdene.
| Lindeberglia (3–25, 6–36) er en vei på Lindeberg i bydel Alna i Oslo. Den går som blindvei nordøstover fra Tevlingveien.
Veien fikk navn i 1956 etter Lindeberg-gårdene.
== Kilder ==
Knut Are Tvedt, red. (2010). «Lindeberglia». Oslo byleksikon (5. utg.). Oslo: Kunnskapsforlaget. s. 335. ISBN 978-82-573-1760-7.
== Eksterne lenker ==
«Oslo kommune – Bydelsoversikt (L)». Oslo kommune. Arkivert fra originalen 29. juli 2014. Besøkt 22. august 2015. | Lindeberglia (3–25, 6–36) er en vei på Lindeberg i bydel Alna i Oslo. Den går som blindvei nordøstover fra Tevlingveien. | 200,275 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Kj%C3%A6rlighet_(sang) | 2023-02-04 | Kjærlighet (sang) | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder', 'Kategori:Sanger fra 1986', 'Kategori:Sissel Kyrkjebø', 'Kategori:Sissel Kyrkjebø-sanger'] | «Kjærlighet» er en norsk sang sunget av Sissel Kyrkjebø. Sangen ble gitt ut i 1986 på hennes debutalbum Sissel.
På engelsk er den kjent som «Only Love» og ble skrevet av Vladimir Cosma til en tv-serie som het Mistral`s daugther. Nana Mouskouri fikk en stor hit med låten i 1986 og Rolf Tofte oversatte sangen til norsk. Den ble en stor landeplage med 16 uker på Norsktoppen-listen med to uker på førsteplass.
Idag regnes sangen som en av de store klassikerne i norsk musikkhistorie og den ble også spilt inn på svensk på den svenske utgivelsen av Sissel i 1987. I 2001 spilte Sissel inn en ny live-versjon av «Kjærlighet» med KORK på albumet Sissel in Symphony. | «Kjærlighet» er en norsk sang sunget av Sissel Kyrkjebø. Sangen ble gitt ut i 1986 på hennes debutalbum Sissel.
På engelsk er den kjent som «Only Love» og ble skrevet av Vladimir Cosma til en tv-serie som het Mistral`s daugther. Nana Mouskouri fikk en stor hit med låten i 1986 og Rolf Tofte oversatte sangen til norsk. Den ble en stor landeplage med 16 uker på Norsktoppen-listen med to uker på førsteplass.
Idag regnes sangen som en av de store klassikerne i norsk musikkhistorie og den ble også spilt inn på svensk på den svenske utgivelsen av Sissel i 1987. I 2001 spilte Sissel inn en ny live-versjon av «Kjærlighet» med KORK på albumet Sissel in Symphony. | «Kjærlighet» er en norsk sang sunget av Sissel Kyrkjebø. Sangen ble gitt ut i 1986 på hennes debutalbum Sissel. | 200,276 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Ekeberg | 2023-02-04 | Ekeberg | ['Kategori:10,7°Ø', 'Kategori:59,9°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Bydel Gamle Oslo', 'Kategori:Bydel Nordstrand', 'Kategori:Ekeberg', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Strøk i Oslo'] | For Ekeberg i Sande, se Ekeberg (Sande)
Ekeberg (i middelalderen kalt Eikaberg) er høydedraget som stiger opp sydøst for Bjørvika i Gamlebyen i Oslo. Særpregende for berget er det langstrakte og helt flate Ekebergplatået som ligger jevnt over ca. 140 moh., mens Ekebergs høyeste punkt ligger 207 moh. og befinner seg på Brannfjellhøyden.Ekebergåsen heller ned mot Oslofjorden i vest med den såkalte Ekebergskråningen, og mot Lodalen i nord med den brattlendte Ekebergskrenten. Riksantikvaren har uttalt følgende om Ekebergs friområder:
Ekeberg er Oslos største og viktigste fortidsminneområde. Ved Universitetets Oldsaksamlings registreringer i 1972 ble nærmere ett hundre fortidsminner dokumentert innenfor friarealene. Foruten gravhauger finnes det her helleristninger, skålgroper, steinsettinger, oldtidsveier, diabas-brudd, rydningsrøyser og andre dyrkningsspor. Til sammen inngår disse fortidsminnene i et enestående kulturlandskap i sentrumsnære omgivelser som hovedstaden Oslo er alene om i Europa. Ekebergs nasjonale og regionale verneverdi er fra før tilstrekkelig avklart på grunnlag av de fredede objekter alene. Ekebergåsen tilhører det sørøstlige grunnfjellområde og er geologisk meget interessant med svart alunskifer og eruptivganger av lys bergart.
| For Ekeberg i Sande, se Ekeberg (Sande)
Ekeberg (i middelalderen kalt Eikaberg) er høydedraget som stiger opp sydøst for Bjørvika i Gamlebyen i Oslo. Særpregende for berget er det langstrakte og helt flate Ekebergplatået som ligger jevnt over ca. 140 moh., mens Ekebergs høyeste punkt ligger 207 moh. og befinner seg på Brannfjellhøyden.Ekebergåsen heller ned mot Oslofjorden i vest med den såkalte Ekebergskråningen, og mot Lodalen i nord med den brattlendte Ekebergskrenten. Riksantikvaren har uttalt følgende om Ekebergs friområder:
Ekeberg er Oslos største og viktigste fortidsminneområde. Ved Universitetets Oldsaksamlings registreringer i 1972 ble nærmere ett hundre fortidsminner dokumentert innenfor friarealene. Foruten gravhauger finnes det her helleristninger, skålgroper, steinsettinger, oldtidsveier, diabas-brudd, rydningsrøyser og andre dyrkningsspor. Til sammen inngår disse fortidsminnene i et enestående kulturlandskap i sentrumsnære omgivelser som hovedstaden Oslo er alene om i Europa. Ekebergs nasjonale og regionale verneverdi er fra før tilstrekkelig avklart på grunnlag av de fredede objekter alene. Ekebergåsen tilhører det sørøstlige grunnfjellområde og er geologisk meget interessant med svart alunskifer og eruptivganger av lys bergart.
== Beliggenhet ==
Ekeberg avgrenses av Konows gate og Ryenberget mot nord. Mot vest grenser berget til Grønlia og Kongshavn. Ekebergveien går over hele berget.
== De første bosetningene ==
Arkeologiske funn viser at mennesker har bodd på Ekeberg i 10000 år, 2000 år lenger enn man hittil har visst.
== Ekeberg gård ==
Utdypende artikkel: Ekeberg gård (Oslo)Ekeberg gård er trolig den eldste av osloområdets urgårder. Det er gjort flere arkeologiske funn i området. I skogholtet sydvest for hovedbølet er det et gravfelt fra jernalderen. Ekeberg gård ble utlagt til bymark i 1582, men solgt av Kronen til S.A. Røhrt i 1778. Eiendommen var stamhus fra 1781; overdratt til Oslo kommune i 1933. Gårdsbygningene, med unntak av våningshuset fra 1771/77, ble revet ved opprettelsen av Ekeberg Camping på 1960-tallet.
== Friluftsliv og idrett ==
Ekeberg var et populært utfartsområde allerede på 1800-tallet. I 1937 ble området sikret som Oslos største parkområde. Fordi Ekebergsletta ble benyttet til militære formål av den tyske okkupasjonsmakten, ble frimorådene først opparbeidet fra 1947. I 1958 ble Landbruksutstillingen avholdt her. Foruten Sletta omfatter parken Brannfjell og Ekebergskogen (tradisjonelt lokalnavn «Byskauen»). I tilknytning til parken ligger Ballsletta med Ekeberg ridesenter. Tidligere var det her også flere innhegninger med ulike dyrearter, andedam m.m. Til parkområdet hører også Hestehagan, der det er blitt arrangert konserter og andre friluftsarrangementer, og Svenskesletta (kamper mellom norske og svenske styrker i 1567). Her lå den tyske okkupasjonsmaktenes gravlund 1940–45. Ekeberg idrettshall (Ekeberghallen) ble åpnet 1973. Fotballturneringen Norway Cup er arrangert på Ekebergsletta siden 1972. Terrengløpet Ekeberg Norway Cross ble første gang arrangert i 2011. Sletta brukes ellers til seriespill i Oslo fotballkrets, eller bedriftsfotball. Ridebane og tennisbane ved Svenskesletta. Det har også vært mindre anlegg for bueskyting og friidrett i området, og mindre skøytebaner ved Ekeberg og Brannfjell skoler. Lysløype på Brannfjell og søndre del av Sletta.
== Bebyggelse ==
Før opprettelsen av parken ble gårdens jorder vurdert som areal for hovedstadens flyplass. Luftskipet Norge lå fortøyd her før nordpolsferden i 1926. Ekeberg hageby sør for Sletta ble imidlertid påbegynt i mellomkrigstiden. På Nordjordet, en tidligere husmannsplass i skråningen langs Ekebergveien, oppsto det i mellomkrigstiden et kunstnermiljø, av pressen kalt Ekebergkolonien, med Eivind Groven og Ingeborg Refling Hagen som sentrale skikkelser. Boligbyggingen fortsatte etter krigen; da også med blokkbebyggelse (Lille Ekeberg). Ekeberg skole ble åpnet i 1954. Ekebergbanen langs vestsiden av høydedraget ble anlagt 1917, med sidespor mellom Jomfrubråten og Simensbråten 1931–67. Brannfjell ungdomsskole åpnet 1974.
Ekebergrestauranten, i den nordvestlige utkanten av parkområdet, er et av Norges fremste eksempler på funkis-arkitektur. Like ved ligger Sjømannsskolen, og et felt med helleristninger fra bronsealderen.
== Folklore ==
Peter Christen Asbjørnsen gjenforteller sagnet om Ekebergkongen; en huldrekonge som bodde i Ekeberg, og gjerne påtok seg Bernt Ankers skikkelse når han la seg etter kvinnene i Oslo.
== Se også ==
Ekebergåsen
Ekebergskrenten
Ekebergskråningen
Ekebergparken
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Ekeberg – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | Ekeberg Camping er en av Oslos to store campingplasser. Campingarealet på Ekeberg er på om lag 70 mål, og har oppstillingsplass for ca. | 200,277 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Kneppebakken_(Oslo) | 2023-02-04 | Kneppebakken (Oslo) | ['Kategori:10,7°Ø', 'Kategori:59,8°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Tidligere veier i Oslo', 'Kategori:Veier på Bekkelaget'] | Kneppebakken var en vei på Bekkelaget i bydel Nordstrand i Oslo. Den gikk fra en tidligere del av Mosseveien ved nedlagte Bekkelaget stasjon via en undergang under Mosseveien og til Løvliveien. Veien har blitt mye endret ved utbygging i havneområdet. I dag er det igjen et stykke som går parallelt med Kongshavnveien og ender i en parkeringsplass i sør.
Veien fikk navn i 1917 etter plassen Kneppe, som senere ble egen gård med navn Lille Bekkelaget (gnr. 153). Den er imidlertid revet. Ingen hus har i dag adresse Kneppebakken.
| Kneppebakken var en vei på Bekkelaget i bydel Nordstrand i Oslo. Den gikk fra en tidligere del av Mosseveien ved nedlagte Bekkelaget stasjon via en undergang under Mosseveien og til Løvliveien. Veien har blitt mye endret ved utbygging i havneområdet. I dag er det igjen et stykke som går parallelt med Kongshavnveien og ender i en parkeringsplass i sør.
Veien fikk navn i 1917 etter plassen Kneppe, som senere ble egen gård med navn Lille Bekkelaget (gnr. 153). Den er imidlertid revet. Ingen hus har i dag adresse Kneppebakken.
== Referanser ==
== Kilder ==
Knut Are Tvedt, red. (2010). «Kneppebakken». Oslo byleksikon (5. utg.). Oslo: Kunnskapsforlaget. s. 307. ISBN 978-82-573-1760-7. | Kneppebakken var en vei på Bekkelaget i bydel Nordstrand i Oslo. Den gikk fra en tidligere del av Mosseveien ved nedlagte Bekkelaget stasjon via en undergang under Mosseveien og til Løvliveien. | 200,278 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Kolleveien_(Oslo) | 2023-02-04 | Kolleveien (Oslo) | ['Kategori:10,7°Ø', 'Kategori:59,8°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Tidligere veier i Oslo', 'Kategori:Veier på Bekkelaget'] | Kolleveien var en vei i bydel Nordstrand i Oslo. Den gikk opprinnelig i en sving rundt nordsiden av Bekkelagskollen ved Bekkelaget stasjon. Etter at kollen ble sprengt bort på 1960-tallet, ble navnet brukt om veien mellom Bekkelagskaia og Ormsundveien.
Veien er senere blitt faset ut til fordel for Kongshavnveien, som fra 2010 brukes som navn på parallellveien til Mosseveien fra Alnaelvas utløp til Ormsundveien.
Ingen hus har i dag adresse Kolleveien.
| Kolleveien var en vei i bydel Nordstrand i Oslo. Den gikk opprinnelig i en sving rundt nordsiden av Bekkelagskollen ved Bekkelaget stasjon. Etter at kollen ble sprengt bort på 1960-tallet, ble navnet brukt om veien mellom Bekkelagskaia og Ormsundveien.
Veien er senere blitt faset ut til fordel for Kongshavnveien, som fra 2010 brukes som navn på parallellveien til Mosseveien fra Alnaelvas utløp til Ormsundveien.
Ingen hus har i dag adresse Kolleveien.
== Referanser ==
== Kilder ==
Knut Are Tvedt, red. (2010). «Kolleveien». Oslo byleksikon (5. utg.). Oslo: Kunnskapsforlaget. s. 308. ISBN 978-82-573-1760-7. | | navn = Kolleveien | 200,279 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Kongshavnveien_(Oslo) | 2023-02-04 | Kongshavnveien (Oslo) | ['Kategori:10,7°Ø', 'Kategori:59,8°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Veier i Oslo', 'Kategori:Veier i bydel Gamle Oslo', 'Kategori:Veier på Bekkelaget'] | Kongshavnveien (5–37, 20–40) er en vei i bydelene Gamle Oslo og Nordstrand. Den går i havneområdet fra Alnas utløp i nord til Ormsundveien i sør. Veien går parallelt med Mosseveien (E18) og har dels fått overta gamle veiløp (f.eks. Bekkelagskaia og Kolleveien) i et område i rivende utvikling.
Navnet ble vedtatt i 2010.
| Kongshavnveien (5–37, 20–40) er en vei i bydelene Gamle Oslo og Nordstrand. Den går i havneområdet fra Alnas utløp i nord til Ormsundveien i sør. Veien går parallelt med Mosseveien (E18) og har dels fått overta gamle veiløp (f.eks. Bekkelagskaia og Kolleveien) i et område i rivende utvikling.
Navnet ble vedtatt i 2010.
== Kilder ==
Knut Are Tvedt, red. (2010). «Kongshavnveien». Oslo byleksikon (5. utg.). Oslo: Kunnskapsforlaget. s. 312. ISBN 978-82-573-1760-7.
== Eksterne lenker ==
«Oslo kommune – Bydelsoversikt (K)». Oslo kommune. Arkivert fra originalen 29. juli 2014. Besøkt 22. august 2015. | Kongshavnveien (5–37, 20–40) er en vei i bydelene Gamle Oslo og Nordstrand. Den går i havneområdet fra Alnas utløp i nord til Ormsundveien i sør. | 200,280 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Valborgs_vei_(Oslo) | 2023-02-04 | Valborgs vei (Oslo) | ['Kategori:10,8°Ø', 'Kategori:59,8°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Veier i Oslo', 'Kategori:Veier i bydel Østensjø'] | Valborgs vei (1–3, 4) er en vei på Østensjø (bydel Østensjø) i Oslo. Den går fra Østensjøveien til Østensjø gård.
Veien fikk navn i 1955 etter kvinnesaksforkjemperen Valborg Tveter (1881–1954), datter av Haakon Tveter og en av eierne av Østensjø gård.
| Valborgs vei (1–3, 4) er en vei på Østensjø (bydel Østensjø) i Oslo. Den går fra Østensjøveien til Østensjø gård.
Veien fikk navn i 1955 etter kvinnesaksforkjemperen Valborg Tveter (1881–1954), datter av Haakon Tveter og en av eierne av Østensjø gård.
== Referanser ==
== Kilder ==
Knut Are Tvedt, red. (2010). «Valborgs vei». Oslo byleksikon (5. utg.). Oslo: Kunnskapsforlaget. s. 606. ISBN 978-82-573-1760-7.
== Eksterne lenker ==
«Oslo kommune – Bydelsoversikt (V)». Oslo kommune. Arkivert fra originalen 29. juli 2014. Besøkt 22. august 2015. | | navn = Valborgs vei | 200,281 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Karlukker | 2023-02-04 | Karlukker | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Etniske grupper i Asia', 'Kategori:Tyrkiske folk'] | Karlukkene (gammeltyrkisk: qarluq, farsi: خَلُّخ khallokh, arabisk قارلوق qārlūq) var en nomadisk tyrkisk stammekonføderasjon i området ved Kara-Irtysj og Tarbaghatay-fjellene vest for Altaifjellene i Sentral-Asia. De var nært beslektet med uighurene. Karlukkene har gitt navn til den sørøsttyrkiske språkgruppen av de tyrkiske språkene, som også omfatter uigursk, usbekisk og ili-tyrkisk.
| Karlukkene (gammeltyrkisk: qarluq, farsi: خَلُّخ khallokh, arabisk قارلوق qārlūq) var en nomadisk tyrkisk stammekonføderasjon i området ved Kara-Irtysj og Tarbaghatay-fjellene vest for Altaifjellene i Sentral-Asia. De var nært beslektet med uighurene. Karlukkene har gitt navn til den sørøsttyrkiske språkgruppen av de tyrkiske språkene, som også omfatter uigursk, usbekisk og ili-tyrkisk.
== Referanser == | Karlukkene (gammeltyrkisk: 10px10px10px10px qarluq,Ethno Cultureerral Dictionary, TÜRIK BITIG farsi: خَلُّخ khallokh, arabisk قارلوق qārlūq) var en nomadisk tyrkisk stammekonføderasjon i området ved Kara-Irtysj og Tarbaghatay-fjellene vest for Altaifjellene i Sentral-Asia. De var nært beslektet med uighurene. | 200,282 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Chad_Cromwell | 2023-02-04 | Chad Cromwell | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 14. juni', 'Kategori:Fødsler i 1957', 'Kategori:Mark Knopfler', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Neil Young-musikere', 'Kategori:Personer fra McCracken County i Kentucky', 'Kategori:Personer fra Memphis', 'Kategori:Studiomusikere fra USA', 'Kategori:Trommeslagere fra USA'] | Chad Cromwell (født 14. juni 1957 i Paducah, Kentucky er en trommeslager fra USA.
Han arbeider både som studiomusiker, og er også kjent for sitt samarbeid med Neil Young, Mark Knopfler og Joe Walsh. Som studiomusiker har han deltatt på innspillinger med blant andre Diana Krall, Willie Nelson, Marty Stuart, Emmylou Harris, Bonnie Raitt, Jackson Browne, Joss Stone, Boz Scaggs, Peter Frampton, The Beach Boys og Crosby, Stills, Nash & Young.
| Chad Cromwell (født 14. juni 1957 i Paducah, Kentucky er en trommeslager fra USA.
Han arbeider både som studiomusiker, og er også kjent for sitt samarbeid med Neil Young, Mark Knopfler og Joe Walsh. Som studiomusiker har han deltatt på innspillinger med blant andre Diana Krall, Willie Nelson, Marty Stuart, Emmylou Harris, Bonnie Raitt, Jackson Browne, Joss Stone, Boz Scaggs, Peter Frampton, The Beach Boys og Crosby, Stills, Nash & Young.
== Bakgrunn ==
Cromwell ble født i Paducah i Kentucky, men familien flyttet da han var tre år gammel til Memphis i Tennessee. I 1990 flyttet han til Nashville, hvor han ble etablert som musiker, og bor der i dag med sin ektefelle og barn.Han startet å spille trommer da han var åtte år gammel, da han øvde hjemme ved å høre på musikk gjennom høretelefoner og spilte med på rommet sitt hjemme hos foreldrene. Da han var 12 år begynte han å spille i garasjeband i nabolaget.
== Karriere ==
Cromwell første innspillinger, med tilhørende turneer var med Joe Walsh i 1986, da han var med på de to albumene Got Any Gum? og Ordinary Average Guy.
I 1987 innledet Cromwell samarbeidet med Neil Young og de første arbeidene ble Neil Young & The Bluenotes. Siden da har han vært med på en rekke innspillinger og turneer med Young ved flere anledninger, og deltar på Freedom (1989), Prairie Wind (2005) Living with War (2006) og Chrome Dreams II (2007). Han deltar også i Neil Young: Heart of Gold, en dokumentar som inneholder den første framføringen av Neil Youngs album, Prairie Wind (sammen med en rekke av Youngs klassiskere). Filmen ble tatt opp i Ryman Auditorium og regissert av Jonathan Demme.
Cromwell er også kjent for sine bidrag til Mark Knopflers soloalbum Golden Heart (1996), Sailing to Philadelphia (2000), The Ragpicker's Dream (2002) og Shangri-La (2004). Han var også en del av Knopflers band på turneene til hans første album.Cromwell deltok også på turneen med Crosby, Stills, Nash & Young sommeren 2006. og på verdensturnene med Neil Young som en del av His Electric Band, og besøkte blant annet Norge i Oslo Spektrum og Koengen i Bergen 11. august og 26. august 2008, samt på Norwegian Wood i Oslo med His Electric Band 11. juni 2009.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Chad Cromwell på Internet Movie Database
(en) Chad Cromwell på Discogs
(en) Chad Cromwell på Discogs
(en) Chad Cromwell på MusicBrainz
(en) Chad Cromwell på Songkick | Paducah, Kentucky | 200,283 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Spjelkavikelva | 2023-02-04 | Spjelkavikelva | ['Kategori:62°N', 'Kategori:6°Ø', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Elver i Møre og Romsdal', 'Kategori:Ålesunds geografi'] | Spjelkavikelva (også kalt Gamleelva) er ei elv i Ålesund kommune i Møre og Romsdal. Den har utspring fra Brusdalsvatnet (26 moh.), og renner derfra mot vest til munningen i Åsefjorden ved Spjelkavik. Elva er 2,43 km lang. Den har et nedbørfelt på 30,89 km² og middelvannføringen ved munningen er 1,11 m³/s.
Elven ble utnyttet til kraftproduksjon fra 1917. Kraftstasjonen Spjelkavik var i drift til 1981. For å lede vann til kraftstasjonen ble det gravd en kanal fra Lillevannet (en mindre innsjø nedenfor Brusdalsvatnet) til bygdesenteret. Planen om kraftverk ble diskutert fra 1893. Kraftstasjonen leverte 600 kW og var Ålesunds elektrisitetsforsyning til Tafjord kraftselskap leverte strøm fra 1923, stasjonen ble overtatt Spilkevigs garnfabrikk.
| Spjelkavikelva (også kalt Gamleelva) er ei elv i Ålesund kommune i Møre og Romsdal. Den har utspring fra Brusdalsvatnet (26 moh.), og renner derfra mot vest til munningen i Åsefjorden ved Spjelkavik. Elva er 2,43 km lang. Den har et nedbørfelt på 30,89 km² og middelvannføringen ved munningen er 1,11 m³/s.
Elven ble utnyttet til kraftproduksjon fra 1917. Kraftstasjonen Spjelkavik var i drift til 1981. For å lede vann til kraftstasjonen ble det gravd en kanal fra Lillevannet (en mindre innsjø nedenfor Brusdalsvatnet) til bygdesenteret. Planen om kraftverk ble diskutert fra 1893. Kraftstasjonen leverte 600 kW og var Ålesunds elektrisitetsforsyning til Tafjord kraftselskap leverte strøm fra 1923, stasjonen ble overtatt Spilkevigs garnfabrikk.
== Referanser == | | munning = Åsefjorden ved Spjelkavik | 200,284 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Ikke-stridende | 2023-02-04 | Ikke-stridende | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Internasjonal humanitærrett'] | Ikke-stridende (non-combatants på engelsk) er et juridisk begrep fra internasjonal humanitærrett, og beskriver personer som ikke kan angripes i en militær konflikt. Begrepet brukes om sivile som ikke deltar i konflikten, medisinsk personell (leger, sykepleiere og sanitetssoldater), som har mandat etter folkeretten til å ta vare på sårede og syke i krigssoner (beskyttelsen gjelder også medisinsk personell som er medlemmer av de væpnede styrkene), stridende som er hors de combat, og nøytrale personer som ikke deltar i striden. Ikke-stridende kan ikke angripes, og sivile, medisinsk personell eller nøytrale parter kan helles ikke tas som krigsfanger, og i tillegg har medisinsk personell rett etter folkeretten til å utføre sitt humanitære arbeid i krigssoner uten å bli forhindret. Det er et brudd på krigens lover, dvs. en krigsforbrytelse, å angripe ikke-stridende.
| Ikke-stridende (non-combatants på engelsk) er et juridisk begrep fra internasjonal humanitærrett, og beskriver personer som ikke kan angripes i en militær konflikt. Begrepet brukes om sivile som ikke deltar i konflikten, medisinsk personell (leger, sykepleiere og sanitetssoldater), som har mandat etter folkeretten til å ta vare på sårede og syke i krigssoner (beskyttelsen gjelder også medisinsk personell som er medlemmer av de væpnede styrkene), stridende som er hors de combat, og nøytrale personer som ikke deltar i striden. Ikke-stridende kan ikke angripes, og sivile, medisinsk personell eller nøytrale parter kan helles ikke tas som krigsfanger, og i tillegg har medisinsk personell rett etter folkeretten til å utføre sitt humanitære arbeid i krigssoner uten å bli forhindret. Det er et brudd på krigens lover, dvs. en krigsforbrytelse, å angripe ikke-stridende.
== Medisinsk personell ==
Beskyttelsen av medisinsk personell går helt tilbake til den første Genèvekonvensjonen fra 1864 og beskyttelsen av ikke-stridende har blitt utdypet i senere konvensjoner og protokoller. I den første Genèvekonvenjonen ble det bestemt at sårede skulle behandles humant, at medisinsk personell, både militære og sivile, skulle anses som nøytrale, og at enhver som hjalp sårede skulle respekteres og «forbli fri». Medisinsk personell, og medisinske bygninger og kjøretøy, har rett til å bruke Røde Kors-bevegelsens emblemer, det røde korset, den røde halvmånen eller den røde krystallen, som beskyttelsesmerke (protective sign). Personell bærer også ofte identitetskort som identifiserer dem som «beskyttede personer» (protected persons) etter Genèvekonvensjonene. I praksis består medisinsk personell i dag ofte av sanitetspersonell innenfor sitt lands forsvar, i Norge av personell fra Forsvarets sanitet. Historisk spilte også den frivillige sykepleien, organisert bl.a. av nasjonale Røde Kors-foreninger, en viktig rolle. Det er forbudt etter krigens folkerett for sanitetspersonell som tjenestegjør som og er identifisert som dette å delta i krigshandlinger, og bygninger og kjøretøy identifisert som del av saniteten kan heller ikke brukes til militære operasjoner. Dette forbudet er en forutsetning for at personellet har status som beskyttede personer etter krigens folkerett.
== Referanser == | thumb|Norsk sanitetspersonell fra [[Forsvarets sanitet under Koreakrigen]] | 200,285 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Alvilde_Gr%C3%B8nneberg | 2023-02-04 | Alvilde Grønneberg | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler i 1992', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Norgesmestere i friidrett', 'Kategori:Norske sprintere', 'Kategori:Personer fra Oslo', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Alvilde Grønneberg (født 5. januar 1992 i Oslo) er en norsk friidrettsutøver, som driver med sprint. Hun representerer IK Tjalve.
Hun spilte tidligere håndball, men var plaget av skader, og begynte derfor med friidrett i 2012.
| Alvilde Grønneberg (født 5. januar 1992 i Oslo) er en norsk friidrettsutøver, som driver med sprint. Hun representerer IK Tjalve.
Hun spilte tidligere håndball, men var plaget av skader, og begynte derfor med friidrett i 2012.
== Idrettskarriere ==
2012Hennes første friidrettsstevne var Maistevnet på Bækkelaget, der hun vant 100 meter på tiden 12,68 i 3 m/s motvind. Senere forbedret hun sin personlige rekord til 12,54 ved et Grand Prix-stevne på Bislett stadion, deretter til 12,19 ved et Grand Prix-stevne i Florø. Grønneberg deltok på 4 x 100 meter ved NM i stafetter 2012 i mai 2012, men Tjalve fullførte ikke øvelsen. Hun kom på 2.-plass på 100 meter ved Tyrvinglekene i juni, bak Mari Gilde Brukak. Her løp hun på 12,06 med 2,1 m/s medvind.
Ved Nordisk-Baltisk U23-mesterskap i juli deltok hun på det norske laget som kom på 2.-plass på 100 meter. De andre deltakerne på det norske laget var Siv Krakeli Sneen, Mari Gilde Brubak og Line Kloster. Hun kom på 6.-plass på 100 meter, med tiden 12,12, der finske Maria Räsänen vant. Hun deltok ved junior-NM i friidrett 2012 senere i juli, der hun kom på 2.-plass på 100 meter og 3.-plass på 200 meter.Ved NM i friidrett 2012 i Kristiansand i august kom hun på 2.-plass på 100 meter, kun slått av Ezinne Okparaebo. Grønneberg løp på 12,18, med 0,1 m/s motvind. På 200 meter kom hun på 5.-plass med tiden 25,26, og på 1000 meter stafett kom Tjalve på sjette- og sisteplass.
2013Ved NM i friidrett 2013 ble hun slått ut i semifinalen på 100 meter, med tiden 12,35 og femteplass i sitt heat. Også på 200 meter ble hun slått ut i sitt innledningsheat.Hun kom på 4.-plass på 100 meter i U23-klassen ved junior-NM i friidrett 2013, der Tara Marie Norum vant. På 200 meter kom hun på 5.-plass. Ved ungdomsmesterskapet i friidrett innendørs 2013 på Steinkjer i mars kom hun på 2.-plass på 60 meter, bak Siv Krakeli Sneen. Grønneberg løp på 7,81 i finalen. På 200 meter løp hun på 26,76, som holdt til 4.-plass. Hun deltok også på Tjalves lag som kom på 2.-plass på 4 x 200 meter, i klassen 18-22 år. De andre på laget var Marte Jørgensen, Annika Tollefsen og Karoline Hansen.
2014Hun vant 60 meter ved Skedsmolekene 2014. I februar 2014 deltok hun ved NM i friidrett innendørs 2014 i Stange. Her vant Tjalve 4 x 200 meter stafett, med Grønneberg, Maren Sofie Hoel Andersen, Silje Aukrust og Emma Fatu Suhonen på laget. Individuelt kom hun på 5.-plass på 60 meter, med tiden 7,72. To dager senere deltok hun også ved Tønsberg Grand Prix, der hun kom på 3.-plass på 100 meter, bak Christine Bjelland Jensen og Helene Rønningen, og hun kom på 5.-plass på 200 meter med tiden 25,54.Hun deltok også ved Ungdomsmesterskapet i friidrett innendørs i Bærum i mars, der hun vant 60 meter med tiden 7,73, foran Karin Busch og Guro Forbord Anderssen.Utendørs sesongåpnet hun 22. mai, ved Norwegian Grand Prix på Bislett stadion. Der løp hun inn på 12,12 på 100 meter, som er tangering av hennes personlige rekord. I finalen her kom hun på 5.-plass. I juni deltok hun ved den nasjonale konkurransen ved Bislett Games, der hun vant 100 meter, med samme tid som Elisabeth Slettum som kom på 2.-plass. Tiden deres var 11,86. Dette var ny personlig rekord for Grønneberg.I juli deltok hun ved nordisk-baltisk U23-mesterskap i København, der hun deltok på det norske laget som fikk sølv på 4 x 100 meter på stafett. De andre som løp for Norge var Siv Krakeli Sneen, Ida Bakke Hansen og Christine Bjelland Jensen. Individuelt kom hun på 9.-plass på 100 meter, med tiden 12,22.Hun deltok ved Norwegian Grand Prix - Audun Boysen Memoria 2. august, der hun kom på 3.-plass på 200 meter. Hun deltok også på 100 meter, men ble diskvalifisert i finalen. Ved junior-NM i friidrett 2014 i Fredrikstad senere i august vant hun 100 meter i klassen KJ22, på tiden 11,84, med 3,3 m/s medvind. På 200 meter kom hun på 2.-plass bak Ida Bakke Hansen, med tiden 24,70. Også her var det for sterk medvind til at tidene teller som personlige rekorder; 3 m/s.
== Personlige rekorder ==
Oppdatert per 7. februar 2015.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Alvilde Grønneberg – World Athletics
(en) Alvilde Grønneberg – Diamond League
(no) Profil hos Min friidrettsstatistikk
(en) Profil hos All-Athletics.com Arkivert 7. februar 2015 hos Wayback Machine. | | fnavn = | 200,286 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Christopher_Mbamba | 2023-02-04 | Christopher Mbamba | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fotballspillere for Alta IF', 'Kategori:Fotballspillere for HamKam', 'Kategori:Fotballspillere for IFK Göteborg', 'Kategori:Fotballspillere for Port Vale FC', 'Kategori:Fotballspillere for Qviding FIF', 'Kategori:Fødsler i 1992', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Harare', 'Kategori:Svenske fotballspillere', 'Kategori:Utenlandske fotballspillere i Norge'] | Christopher Tangeni Nangolo Mbamba (født 30. april 1992 i Harare i Zimbabwe) er en svensk fotballspiller som spiller for den engelske klubben Port Vale FC.
| Christopher Tangeni Nangolo Mbamba (født 30. april 1992 i Harare i Zimbabwe) er en svensk fotballspiller som spiller for den engelske klubben Port Vale FC.
== Klubbkarriere ==
Mbamba spilte ungdomsfotball hos Hellas FC i Zimbabwe før han i 2009 ble en del av ungdomsakademiet til den svenske klubben IFK Göteborg. Klubbens juniortrener Eijlert Björkman karakteriserte ham blant annet som løpsvillig, teknisk og rask. Mbamba spilte enkelte treningskamper for klubben og deltok på treninger for førstelaget, men fikk ingen seriekamper for førstelaget til IFK Göteborg. Mbamba var for øvrig ubenyttet reserve under Svenska Supercupen mellom AIK og IFK Göteborg i mars 2010 (1–0). I februar 2012 gikk han vederlagsfritt til Qviding FIF, som da spilte i division 1 södra på tredje nivå i svensk fotball. Her spilte han 35 seriekamper og scoret tre mål fordelt på to sesonger.I januar 2014 meldte han overgang til Medkila Idrettslag, som da spilte i 2. divisjon, avdeling 4. Her noterte han seg for to mål på 14 seriekamper i vårsesongen, før han i august 2014 gikk vederlagsfritt til Alta Idrettsforening i 1. divisjon. I høstsesongen 2014 spilte han ti seriekamper og scoret ett mål for Alta. Den 26. januar 2015 skrev Mbamba under på en toårskontrakt med Hamarkameratene. I juli 2016 meldte Mbamba overgang til den engelske klubben Port Vale.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Christopher Mbamba – UEFA
(en) Christopher Mbamba – Transfermarkt
(en) Christopher Mbamba – Soccerway
(en) Christopher Mbamba – FBref
Spillerprofil hos Soccerway.com
Spillerprofil hos Svenskfotboll.se | | fødtsted = Harare | 200,287 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Suleiman_Abdullahi | 2023-02-04 | Suleiman Abdullahi | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Fotballspillere for 1. FC Union Berlin', 'Kategori:Fotballspillere for Eintracht Braunschweig', 'Kategori:Fotballspillere for IFK Göteborg', 'Kategori:Fotballspillere for Viking FK', 'Kategori:Fødsler 10. desember', 'Kategori:Fødsler i 1996', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Nigerianske fotballspillere', 'Kategori:Personer fra Kaduna', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Utenlandske fotballspillere i Norge'] | Suleiman Abdullahi (født 10. desember 1996) er en nigeriansk fotballspiller som spiller for den svenske klubben IFK Göteborg.
| Suleiman Abdullahi (født 10. desember 1996) er en nigeriansk fotballspiller som spiller for den svenske klubben IFK Göteborg.
== Karriere ==
=== Viking FK ===
Spilleren undertegnet en 4-årskontrakt med klubben februar 2015 etter å ha imponert på prøvespill. Abdullahi fikk sin debut i Tippeligaens 1. runde, 6. april 2015, da han ble byttet inn for Jón Daði Böðvarsson etter 78 minutter. Kampen ble spilt borte på Isachsen Stadion mot Mjøndalen Idrettsforening, og endte 1 - 0 til MIF. Første tippeligamål kom hjemme mot Rosenborg BK i seriens 4. runde, 25. april 2015. Tross din unge alder etablerte Abdullahi seg for fullt i førsteellveren på et lag som lenge var med i medaljekampen igjennom 2015-sesongen, og som også hadde suksess i NM med en semifinaleplass. Spilleren noterte seg for 8 mål og 5 målgivende igjennom tippeligasesongen. Suksessen førte også til oppmerksomhet fra større utenlandske klubber. Allerede i løpet av sin første sesong i klubben takket viking nei til et bud på mellom 10 og 15 millioner kroner fra en ukjent tysk klubb. Spekulasjonene rundt den unge nigerianske angriperen fortsatte utover vinteren, og januar 2016 meldte ledelsen i Viking at det var økt interesse rundt spilleren, og at klubben hadde gått i forhandlinger om et eventuelt salg. Abdullahi ble likevel værende i klubben etter at det internasjonale overgangsvinduet ble lukket 31. januar. 2016-sesongen startet med Abdullahi som et selvskrevent valg på topp for klubben, hvor han blant annet avgjorde med det kampavgjørende målet mot IK Start på Sør Arena i 3. runde. Utover vårsesongen startet på ny spekulasjonene om en eventuell overgang for det nigerianske talentet.
=== Eintracht Braunschweig ===
Den 17. juni 2016 ble det offentliggjort at Abdullahi hadde undertegnet en 4-årskontrakt med den tyske 2. Bundesliga klubben frem til 30. juni 2020. Medier spekulerte i om størrelsen på overgangen lå i underkant av 10 millioner kroner. Sportdirektør i Eintracht, Marc Arnold, uttalte til klubbens nettsider at de så et stort utviklingspotensial i den unge spilleren. Etter å ha imponert i sesongoppkjøringen for Eintracht, var Abdullahi uheldig i siste treningskamp før sesongen startet, og røk menisken i høyre kne. Spilleren mistet dermed flere måneder av sesongen for sin nye klubb. Abdullahi fikk sin debut for klubben 17. desember 2016 i en kamp borte mot Karlsruher SC på Wildparkstadion. Spilleren erstattet Christoffer Nyman etter 65 minutter, i en kamp som endte 0 - 0. Første mål for klubben kom i en kamp mot FC St. Pauli hjemme på Eintracht-Stadion 5. februar 2017. Abdullahi reduserte til 1 - 2 på overtid, noe som også ble sluttresultatet.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Suleiman Abdullahi – Transfermarkt
(en) Suleiman Abdullahi – WorldFootball.net
(en) Suleiman Abdullahi – Soccerway
(de) Suleiman Abdullahi – Tysklands fotballforbund
(en) Suleiman Abdullahi – FBref
Spillerprofil på viking-fk.no | | draktnummer = 10 | 200,288 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Mona_Ringvej | 2023-02-04 | Mona Ringvej | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler i 1970', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Norske historikere', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker'] | Mona Renate Ringvej (født 1970) er en norsk historiker. Hun har særlig forsket på utviklingen av demokrati i antikken og på 1700-1800-tallet.
Hun tok hovedfag ved Universitetet i Oslo i 1996 og doktorgrad fra 2004 om antikkens greske demokrati. I 2011 utgav hun en bok om forholdet mellom politisk teori og demokratiets utviklingshistorie, Makten og ordene. Demokrati og ytringsfrihet fra Athen til Eidsvoll. I 2014 utgav hun en bok om Marcus Thrane som la vekt på årene 1849-51 I Thrane-biografien avviste hun tidligere tolkninger av Arbeider-Foreningene som en sosialistiske bevegelse, og hun regnet den som en demokratisk reformbevegelse. Hun omtalte Arbeider-Foreningene som «demokratiets glemte forkjempere»Ringvej har hatt spalte en i Klassekampen og vært frilans sakprosaanmelder i Aftenposten.
| Mona Renate Ringvej (født 1970) er en norsk historiker. Hun har særlig forsket på utviklingen av demokrati i antikken og på 1700-1800-tallet.
Hun tok hovedfag ved Universitetet i Oslo i 1996 og doktorgrad fra 2004 om antikkens greske demokrati. I 2011 utgav hun en bok om forholdet mellom politisk teori og demokratiets utviklingshistorie, Makten og ordene. Demokrati og ytringsfrihet fra Athen til Eidsvoll. I 2014 utgav hun en bok om Marcus Thrane som la vekt på årene 1849-51 I Thrane-biografien avviste hun tidligere tolkninger av Arbeider-Foreningene som en sosialistiske bevegelse, og hun regnet den som en demokratisk reformbevegelse. Hun omtalte Arbeider-Foreningene som «demokratiets glemte forkjempere»Ringvej har hatt spalte en i Klassekampen og vært frilans sakprosaanmelder i Aftenposten.
== Bibliografi (utvalg) ==
2014 Marcus Thrane. Forbrytelse og straff Oslo: Pax ISBN 978-82-530-3542-0
2011 Demokrati og ytringsfrihet fra Athen til Eidsvoll ISBN 978-82-92622-74-2
2014 Ellen Krefting, Aina Nøding & Mona Ringvej En pokkers skrivesyge : 1700-tallets dansk-norske tidsskrifter mellom sensur og ytringsfrihet ISBN 978-82-304-0104-0
2016 Christian Fredriks tapte rike ISBN 9788241910937
2020 Landet mot nord : 1000 år – 22 personer – én historie ISBN 9788243011717
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(no) Publikasjoner av Mona Ringvej i forskningsdokumentasjonssystemet CRIStin
(no) Publikasjoner av Mona Ringvej i BIBSYS
Mona Ringvejs hjemmeside ved Universitetet i Oslo | Mona Renate Ringvej (født 1970) er en norsk historiker. Hun har særlig forsket på utviklingen av demokrati i antikken og på 1700-1800-tallet. | 200,289 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Vallefaret_(Oslo) | 2023-02-04 | Vallefaret (Oslo) | ['Kategori:10,8°Ø', 'Kategori:59,9°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Veier i Oslo', 'Kategori:Veier i bydel Gamle Oslo'] | Vallefaret (1–23, 2–22) er en vei nordvest for Valle Hovin i bydel Gamle Oslo. Den går som blindvei nordøstover fra Grenseveien og danner en løkke helt i nordøst.
Veien fikk navn i 1952 etter gården Valle, ilbant kalt Øvre Valle (gnr./bnr. 130/86, i nr. 14).
| Vallefaret (1–23, 2–22) er en vei nordvest for Valle Hovin i bydel Gamle Oslo. Den går som blindvei nordøstover fra Grenseveien og danner en løkke helt i nordøst.
Veien fikk navn i 1952 etter gården Valle, ilbant kalt Øvre Valle (gnr./bnr. 130/86, i nr. 14).
== Kilder ==
Knut Are Tvedt, red. (2000). «Vallefaret». Oslo byleksikon (4. utg.). Oslo: Kunnskapsforlaget. s. 467. ISBN 82-573-0815-3.
== Eksterne lenker ==
Oslo kommunes bydelsoversikt | Vallefaret (1–23, 2–22) er en vei nordvest for Valle Hovin i bydel Gamle Oslo. Den går som blindvei nordøstover fra Grenseveien og danner en løkke helt i nordøst. | 200,290 |
https://no.wikipedia.org/wiki/%C3%98ystein_Ravner | 2023-02-04 | Øystein Ravner | ['Kategori:Alumni fra NTH', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor gravlagt hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med politikerlenker fra Wikidata', 'Kategori:Dannebrogordenen', 'Kategori:Dødsfall 30. oktober', 'Kategori:Dødsfall i 1975', 'Kategori:Fødsler 30. juni', 'Kategori:Fødsler i 1893', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Nordmenn fra andre verdenskrig', 'Kategori:Norske kjemiingeniører', 'Kategori:Norske næringslivsledere', 'Kategori:Norske statsråder 1940–1945', 'Kategori:Personer fra Ålesund kommune', 'Kategori:Personer tilknyttet Norsk Hydro', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Vasaordenen'] | Øystein Ravner (født Øystein Olsen 30. juni 1893 i Ålesund, død 30. oktober 1975 i Oslo) var en norsk industrileder.
Han var utdannet kjemiingeniør fra NTH fra 1916. Han var ingeniør i Det Norske Aktieselskab for Elektrokemisk Industri og Norsk Hydro før han ble avdelingssjef i ulike gruveselskaper, sist i Titan Co. i Paris fra 1927. Ravner kom tilbake til Norge i 1935, da han ble direktør i det statlige organet Norges økonomiske selvhjelpsråd og styreformann i Den norske industribank. Han var medlem og konsulent for flere statlige utvalg om vareforsyning. Han ble salgsdirektør i Norsk Hydro i 1938.Den 25. september 1940 ble Ravner oppnevnt til å bestyre Forsyningsdepartementet som en av Josef Terbovens «kommissariske» statsråder. Ravner var ikke medlem av NS, og møtte derfor ikke på de ukentlige torsdagsmøtene med Vidkun Quisling. Ravner fratrådte som kommissarisk statsråd den 1. februar 1942. I rettssaken mot ham etter krigen frikjente lagmannsretten ham for embedsgjerningen, men dømt til et halvt års fengsel for å ha tatt imot statsrådsposten, noe Høyesterett senere frifant ham for.Ravner ble teknisk konsulent ved Herøya Elektrokjemiske Fabrikker (HEFA) i 1948 og ved Den norske Creditbank i 1950.Ravner var kommandør av Vasaordenen og ridder av Dannebrogordenen.
| Øystein Ravner (født Øystein Olsen 30. juni 1893 i Ålesund, død 30. oktober 1975 i Oslo) var en norsk industrileder.
Han var utdannet kjemiingeniør fra NTH fra 1916. Han var ingeniør i Det Norske Aktieselskab for Elektrokemisk Industri og Norsk Hydro før han ble avdelingssjef i ulike gruveselskaper, sist i Titan Co. i Paris fra 1927. Ravner kom tilbake til Norge i 1935, da han ble direktør i det statlige organet Norges økonomiske selvhjelpsråd og styreformann i Den norske industribank. Han var medlem og konsulent for flere statlige utvalg om vareforsyning. Han ble salgsdirektør i Norsk Hydro i 1938.Den 25. september 1940 ble Ravner oppnevnt til å bestyre Forsyningsdepartementet som en av Josef Terbovens «kommissariske» statsråder. Ravner var ikke medlem av NS, og møtte derfor ikke på de ukentlige torsdagsmøtene med Vidkun Quisling. Ravner fratrådte som kommissarisk statsråd den 1. februar 1942. I rettssaken mot ham etter krigen frikjente lagmannsretten ham for embedsgjerningen, men dømt til et halvt års fengsel for å ha tatt imot statsrådsposten, noe Høyesterett senere frifant ham for.Ravner ble teknisk konsulent ved Herøya Elektrokjemiske Fabrikker (HEFA) i 1948 og ved Den norske Creditbank i 1950.Ravner var kommandør av Vasaordenen og ridder av Dannebrogordenen.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(no) Øystein Ravner hos Norsk senter for forskningsdata | Øystein Ravner (født Øystein Olsen 30. juni 1893 i Ålesund, død 30. | 200,291 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Samuel_Adegbenro | 2023-02-04 | Samuel Adegbenro | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Fotballspillere for Beijing Guoan FC', 'Kategori:Fotballspillere for IFK Norrköping', 'Kategori:Fotballspillere for Rosenborg BK', 'Kategori:Fotballspillere for Viking FK', 'Kategori:Fødsler 3. desember', 'Kategori:Fødsler i 1995', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Nigerianske fotballspillere', 'Kategori:Norgesmestere i fotball', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Utenlandske fotballspillere i Norge'] | Samuel Adeniyi Adegbenro (født 3. desember 1995) er en nigeriansk fotballspiller som spiller for den kinesiske klubben Beijing Guoan FC.
| Samuel Adeniyi Adegbenro (født 3. desember 1995) er en nigeriansk fotballspiller som spiller for den kinesiske klubben Beijing Guoan FC.
== Karriere ==
=== Viking ===
Etter å ha imponert på prøvespill vinteren 2015 signerte Adegbenro en 4-årskontrakt med klubben 5. februar 2015.Adegbenro fikk sin debut i Tippeligaens 1. runde, 6. april 2015. Kampen ble spilt borte på Isachsen Stadion mot Mjøndalen Idrettsforening, og endte 1–0 til Mjøndalen Idrettsforening. Adegbenro scoret sitt første mål for klubben 4. mai 2015 i 6. runde mot Molde FK hjemme på Viking Stadion. Viking vant kampen til slutt 2-1, etter å ha ligget under. Adegbenro opplevde stor suksess i sin debutsesong for klubben. Ved flere anledninger ble spilleren sammen med landsmann Suleiman Abdullahi utslagsgivende for Vikings gode resultater. Adegbenro spilte totalt 24 kamper i løpet av 2015-sesongen og noterte seg for 5 mål og 5 målgivende pasninger.
På Vikings årsmøtet 15. mars 2016 ble Adegbenro tildelt William Danielsens minnepokal av klubbens æresmedlemkollegium for god sportslig utvikling igjennom 2015-sesongen.Adegbenro spilte totalt 28 kamper for klubben i Tippeligaen i løpet av 2016-sesongen, og bidro med 3 mål og 1 målgivende.Adegbenro spilte totalt 15 kamper for klubben i Eliteserien i løpet av 2017-sesongen, og bidro med 6 mål og 2 målgivende.
=== Rosenborg ===
Den 15. august 2017 skrev han under en fire og et halvtårskontrakt med Rosenborg.Den 17. august 2017 fikk han sin debut for Rosenborg mot Ajax Amsterdam. Han ble matchvinner ved å score sitt første mål for Rosenborg i samme kamp.Den 20. august 2017 fikk han sin Eliteserie-debut for Rosenborg mot Haugesund.Den 24. august 2017 ble han matchvinner i returoppgjøret på hjemmebane mot Ajax. Han scoret de to avgjørende mål da Rosenborg gikk videre til Europaligaen.Den 10. september 2017 scoret han sitt første Eliteserie-mål for Rosenborg.I sesongen 2017 var han med å vinne Eliteserien. Han ble kåret til Årets spiller i norsk fotball av VG i 2017.I sesongen 2018 var han med å vinne Eliteserien og Cupfinalen.
== Meritter ==
==== Rosenborg ====
Seriemester Eliteserien: 2017, 2018
Norgesmester Cupen: 2018 Individuelt:
Kwara United FC
Årets spiller 2014
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Samuel Adegbenro – Transfermarkt
(en) Samuel Adegbenro – WorldFootball.net
(en) Samuel Adegbenro – Soccerway
(en) Samuel Adegbenro – PlaymakerStats.com
(no) Samuel Adegbenro – Norges Fotballforbund
(en) Samuel Adegbenro – FBref
Offisiell statistikk for Rosenborg Ballklub Samuel Adegbenro | | kamper2 = 68| mål2 = 15 | 200,292 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Osita_Henry_Chikere | 2023-02-04 | Osita Henry Chikere | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Fotballspillere for Sogndal Fotball', 'Kategori:Fotballspillere for Viking FK', 'Kategori:Fødsler 3. februar', 'Kategori:Fødsler i 1991', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Nigerianske fotballspillere', 'Kategori:Opprydning-statistikk', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Sportsartikler som trenger oppdatering', 'Kategori:Utenlandske fotballspillere i Norge'] | Osita Henry Chikere (født 3. februar 1991) er en nigeriansk fotballspiller som spiller for Eastern Suburbs AFC på New Zealand. Han har tidligere spilt for Viking FK og Sogndal Fotball i Norge.
| Osita Henry Chikere (født 3. februar 1991) er en nigeriansk fotballspiller som spiller for Eastern Suburbs AFC på New Zealand. Han har tidligere spilt for Viking FK og Sogndal Fotball i Norge.
== Karriere ==
=== Viking FK ===
Chikere signerte for klubben sommeren 2013. Spilleren fikk sin debut i Tippeligaen mot Sogndal Fotball 24. august 2013. Første mål kom borte mot Haugesund FK i ligaens 18. runde sesongen etter. Chikere var januar 2015 på prøvespill hos FC Sheriff Tiraspol, uten at det resulterte i kontrakt. 2015-sesongen startet med svært begrenset spilletid for Chikere, og 2. august 2015 ble spilleren og Viking FK enig om å avbryte kontrakten.
=== Sogndal Fotball ===
6. august 2015 ble Chikere presentert som sogndal spiller på klubbens hjemmesider. Kontrakten hadde en varighet ut 2015-sesongen. Det ble imidlertid ingen forlengelse av kontrakten for Chikere. Spilleren fikk kun 8 kamper for klubben som rykket opp til Tippeligaen, derav én fra start.
=== Eastern Suburbs AFC ===
1. oktober 2016 undertegnet Chikere en kontrakt med klubben Eastern Suburbs AFC på New Zealand.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Osita Henry Chikere – Transfermarkt
(no) Osita Henry Chikere – Norges Fotballforbund
(en) Osita Henry Chikere – FBref
Spillerprofil på viking-fk.no
Spillerprofil på sogndalfotball.no | Osita Henry Chikere (født 3. februar 1991) er en nigeriansk fotballspiller som spiller for Eastern Suburbs AFC på New Zealand. | 200,293 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Hilde_Sofie_Pettersen | 2023-02-04 | Hilde Sofie Pettersen | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 25. april', 'Kategori:Fødsler i 1984', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Norske redaktører'] | Hilde Sofie Pettersen (født 25. april 1984) var redaktør for tidsskriftet Fett 2012-15 Hun bor i Bergen, er utdannet i medievitenskap og russisk språk fra Universitetet i Bergen. Hun kommer opprinnelig fra Gildeskål kommune.
| Hilde Sofie Pettersen (født 25. april 1984) var redaktør for tidsskriftet Fett 2012-15 Hun bor i Bergen, er utdannet i medievitenskap og russisk språk fra Universitetet i Bergen. Hun kommer opprinnelig fra Gildeskål kommune.
== Referanser == | Hilde Sofie Pettersen (født 25. april 1984) var redaktør for tidsskriftet Fett 2012-15 Hun bor i Bergen, er utdannet i medievitenskap og russisk språk fra Universitetet i Bergen. | 200,294 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Karol_Mets | 2023-02-04 | Karol Mets | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Estiske fotballspillere', 'Kategori:Fotballspillere for AIK', 'Kategori:Fotballspillere for CSKA Sofia', 'Kategori:Fotballspillere for Ettifaq FC', 'Kategori:Fotballspillere for FC Flora Tallinn', 'Kategori:Fotballspillere for FC St. Pauli 1910', 'Kategori:Fotballspillere for FC Zürich', 'Kategori:Fotballspillere for NAC Breda', 'Kategori:Fotballspillere for Viking FK', 'Kategori:Fødsler 16. mai', 'Kategori:Fødsler i 1993', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Utenlandske fotballspillere i Norge'] | Karol Mets (født 16. mai 1993) er en estisk fotballspiller som spiller for den tyske klubben St. Pauli, på lån fra den sveitsiske klubben Zürich. Han spiller også for det estiske landslaget.
| Karol Mets (født 16. mai 1993) er en estisk fotballspiller som spiller for den tyske klubben St. Pauli, på lån fra den sveitsiske klubben Zürich. Han spiller også for det estiske landslaget.
== Karriere ==
=== FC Flora ===
Mets representerte det estiske laget FC Flora 115 ganger i den estiske toppserien Meistriliiga. Spilleren vant ligaen med klubben i 2011, samt den estiske cupen i 2011 og 2013. Mets representerte klubben i Europa ved flere anledninger, blant annet mot sveitsiske FC Basel i kvalifisering til Mesterligaen 2012/2013. Karol Mets var sommeren 2013 på prøvespill hos danske FC København, uten at det resulterte i kontrakt.
=== Viking ===
Mets signerte en tre-års kontrakt med klubben 5. desember 2014. Overgangsummen ble spekulert i å ligge på rundt 1,5 millioner kroner. Spilleren ble oppdaget ved en tilfeldighet som 16-åring av vikings sjefsspeider Gary Goodchild, da han var i Estland for å speide på Flora Tallinns Henri Anier, som klubben senere hentet.Mets fikk sin debut i Tippeligaens 1. runde, 6. april 2015. Kampen ble spilt borte på Isachsen Stadion mot Mjøndalen Idrettsforening, og endte 1 - 0 til MIF. Mets ble hentet til klubben som midtstopper, men har hovedsakelig frekventert på midtbanen hos de mørkeblå i sin første sesong hos klubben. Trener Kjell Jonevret har beskrevet spilleren som dyktig til å tette rom og balansere midtbanen, og i tillegg bidrar med en god pasningsfot. Mets spilte totalt 28 kamper i sin debutsesong hos klubben, spilleren gikk glipp av to kamper etter suspensjon etter for mange gule kort.Foran 2016-sesongen ble Mets flyttet ned til forsvaret hvor spilleren dannet midtstopperduo med amerikanske Anthony J. Soares. Da Soares byttet klubb midtveis i sesongen, ble hovedsakelig Joackim Jørgensen og Michael Haukås benyttet som makker i midtforsvaret. Mets spilte totalt 29 kamper, alle fra start, i løpet av sesongen. Mets mottok i den 28. runden et direkte rødt kort i en kamp mot AaFK hjemme på Viking Stadion, da han felte Mustafa Abdellaoue innenfor 16-meteren. Situasjonen ble sett på som kontroversiell, da dommer Kai Erik Steen først ga gult kort, for deretter å ombestemme seg, og så gi direkte rødt. Mets mistet dermed den påfølgende kampen borte mot Bodø Glimt.
=== NAC Breda ===
Den 31. juli 2017 ble det bekreftet at Mets var klar for en overgang til den nederlandske klubben Nac Breda. Mets fikk sin debut for klubben i en kamp borte mot Vitesse på GelreDome 12. august 2017, da han ble byttet inn for Arno Verschueren etter 46 minutter.
== Landslagskarriere ==
Mets fikk sin landslagsdebut i en vennskapskamp borte mot Liechtenstein 19. november 2013. Karol Mets spilte samtlige 90 minutter i 10 påfølgende kamper under kvalifiseringen til EM 2016 gruppe E. Estland endte på en 4.-plass i gruppen, mens England tok gruppeseieren med 10 strake seiere.
== Meritter ==
=== Klubb ===
FC Flora
Meistriliiga: 2011
Estisk Cup: 2011, 2013
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Karol Mets – UEFA
(en) Karol Mets – Transfermarkt
(en) Karol Mets – national-football-teams.com
(en) Karol Mets – WorldFootball.net
(en) Karol Mets – Soccerway
(en) Karol Mets – EU-Football.info
(en) Karol Mets – Estlands fotballforbund
(en) Karol Mets – FBref | (på lån fra ) | 200,295 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Torsvatnet | 2023-02-04 | Torsvatnet | ['Kategori:10,8°Ø', 'Kategori:63°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Innsjøer i Inderøy', 'Kategori:Mosvik', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart'] | For innsjøen i Skjåk, se Tordsvatnet.Torsvatnet er en innsjø i Inderøy kommune i Trøndelag. Den ligger 273 meter over havet i Sliper og Høyfoss statsalmenning sør i Mosvik; øst for Meltingvatnet og Storknuken, med utløp ned til Trondheimsfjorden gjennom Torsvassbekken, som munner ut i Kalddalselva.
Vatnet er sentralt i det planlagte Torsvatnet naturreservat, som inngår i vern av barskog på statens grunn.
| For innsjøen i Skjåk, se Tordsvatnet.Torsvatnet er en innsjø i Inderøy kommune i Trøndelag. Den ligger 273 meter over havet i Sliper og Høyfoss statsalmenning sør i Mosvik; øst for Meltingvatnet og Storknuken, med utløp ned til Trondheimsfjorden gjennom Torsvassbekken, som munner ut i Kalddalselva.
Vatnet er sentralt i det planlagte Torsvatnet naturreservat, som inngår i vern av barskog på statens grunn.
== Referanser == | Torsvatnet er en innsjø i Inderøy kommune i Trøndelag. Den ligger 273 meter over havet i Sliper og Høyfoss statsalmenning sør i Mosvik; øst for Meltingvatnet og Storknuken, med utløp ned til Trondheimsfjorden gjennom Torsvassbekken, som munner ut i Kalddalselva. | 200,296 |
https://no.wikipedia.org/wiki/J%C3%B3n_Da%C3%B0i_B%C3%B6%C3%B0varsson | 2023-02-04 | Jón Daði Böðvarsson | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fotballspillere for 1. FC Kaiserslautern', 'Kategori:Fotballspillere for Bolton Wanderers FC', 'Kategori:Fotballspillere for Millwall FC', 'Kategori:Fotballspillere for Reading FC', 'Kategori:Fotballspillere for UMF Selfoss', 'Kategori:Fotballspillere for Viking FK', 'Kategori:Fotballspillere for Wolverhampton Wanderers FC', 'Kategori:Fødsler 25. mai', 'Kategori:Fødsler i 1992', 'Kategori:Islandske fotballspillere', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Spillere i Fotball-EM 2016', 'Kategori:Spillere i Fotball-VM 2018', 'Kategori:Utenlandske fotballspillere i Norge'] | Jón Daði Böðvarsson (født 25. mai 1992) er en islandsk fotballspiller som spiller for den engelske klubben Bolton. Han spiller også for det islandske landslaget.
| Jón Daði Böðvarsson (født 25. mai 1992) er en islandsk fotballspiller som spiller for den engelske klubben Bolton. Han spiller også for det islandske landslaget.
== Karriere ==
=== Selfoss ===
Böðvarsson fikk 80 kamper for UMF Selfoss i løpet av sin tid i klubben. Selv om klubben rykket ned i 2012, ble Böðvarsson kåret til årets unge spiller på Island, noe som gjorde han ettertraktet for utenlandske klubber.
=== Viking ===
Böðvarsson signerte en 3-årskontrakt med klubben 30. november 2012. Spilleren fikk sin debut i Tippeligaens 1. runde mot Molde 15. mars 2013. Første seriemål kom i runden etter, borte mot Sarpsborg 08. Dette ble spillerens eneste mål i løpet av Tippeliga sesongen 2013. I 2014-sesongen startet Böðvarsson sammen med resten av Viking laget med en rekke gode resultater. Både lagets og spillerens prestasjoner falt utover sesongen, og laget endte på en 10.-plass. Böðvarsson mottok etter 2014-sesongen William Danielsens minnepokal av klubbens æresmedlemkollegium, for god sportslig utvikling. 2015-sesongen startet med begrenset spilletid for den islandske spissen. Böðvarsson mistet i tillegg plassen i førsteellveren hos det islandske landslaget som kjempet om avensement til EM i fotball 2016. I juni 2015 spekulerte medier om at spilleren allerede hadde bestemt seg for å forlate klubben ved kontraktslutt etter endt sesong. Juli 2015 la den tyske 2. Bundesliga klubben Kaiserslautern inn bud på spilleren, men Viking som nettopp hadde mistet Veton Berisha valgte å takke nei til tilbudet, selv om spilleren kun hadde 6 måneder igjen av kontrakten. Den tyske klubben kom med et ytterligere forbedret bud august 2015, men Viking valgte igjen å takke nei til tilbudet. Det ble spekulert i medier om at tilbudet hadde en totalramme på rundt 5 millioner kroner. Böðvarsson spilte 29 kamper, derav 22 fra start, i sin siste sesong for klubben. Islendingen bidro i tillegg med 9 mål og 4 målgivende pasninger i løpet av sesongen.
=== Kaiserslautern ===
17. juli 2015 ble det offentliggjort at Böðvarsson hadde undertegnet en avtale på 2,5 år med den tyske 2. Bundesliga klubben Kaiserslautern, gjeldende fra 1. januar 2016. Debuten kom hjemme på Fritz Walter-Stadion i en 2 - 2 kamp mot Union Berlin 5. februar 2016. Böðvarsson startet kampen, men ble byttet ut etter 70 minutter. Første mål for klubben kom i en kamp borte mot 1. FC Nürnberg på Grundig Stadion 4. mars 2016. Kaiserslautern endte til slutt på en 10.-plass i 2. Bundesliga.
=== Wolverhampton ===
2. august 2016 undertegnet Böðvarsson en 3-årskontrakt med den engelske championship-klubben Wolverhampton. Overgangssummen ble spekulert i å ligge på omrking 22 millioner kroner. Böðvarsson fikk sin debut mot Rotherham United FC på New York Stadium 8. august 2016, og fastsatte resultatet likefullt til 2 - 2 i sin debutkamp. Böðvarsson ble historisk med sin debut, ved å være spiller nummer 1000 som har spilt for klubben i ligaen gjennom tidene. Wolverhampton endte på en 15. plass i 16/17-sesongen.
=== Reading ===
14. juli 2017 ble det offentliggjort at Böðvarsson hadde undertegnet en 3-års kontrakt med championship-klubben Reading.
=== Millwall ===
12. juli 2019 skrev han under for Millwall FC.
== Landslagskarriere ==
Jón Daði Böðvarsson fikk sin landslagsdebut for Island i en vennskapskamp mot Andorra 14. november 2012. Böðvarsson spilte fra start i EM kvalifiseringskampen mot Kasakhstan 6. september 2015. Kampen endte 0 - 0, men sikret Island et historisk avansement til sitt første sluttspill noensinne.Han ble tatt ut i Islands EM-tropp til EM i Frankrike 2016.Han ble tatt ut i Islands tropp til VM i fotball 2018 i Russland.
=== Landslagsmål ===
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Jón Daði Böðvarsson – FIFA
(en) Jón Daði Böðvarsson – UEFA
(en) Jón Daði Böðvarsson – Transfermarkt
(en) Jón Daði Böðvarsson – national-football-teams.com
(en) Jón Daði Böðvarsson – WorldFootball.net
(en) Jón Daði Böðvarsson – Soccerbase.com
(en) Jón Daði Böðvarsson – FootballDatabase.eu
(en) Jón Daði Böðvarsson – Soccerway
(en) Jón Daði Böðvarsson – EU-Football.info
(en) Jón Daði Böðvarsson – FBref
Spillerprofil på viking-fk.no
Spillerprofil på ksi.is | | draktnummer = 9 | 200,297 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Sergei_Hohlov-Simson | 2023-02-04 | Sergei Hohlov-Simson | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor mor hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Estiske fotballspillere', 'Kategori:Estiske fotballtrenere', 'Kategori:Fotballspillere for FC Flora Tallinn', 'Kategori:Fotballspillere for FC Kuressaare', 'Kategori:Fotballspillere for FC Levadia Tallinn', 'Kategori:Fotballspillere for HamKam', 'Kategori:Fotballspillere for Hapoel Kfar Saba FC', 'Kategori:Fotballspillere for Hapoel Tayibe FC', 'Kategori:Fotballspillere for JK Tervis Pärnu', 'Kategori:Fotballspillere for JK Viljandi Tulevik', 'Kategori:Fødsler i 1972', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Pärnu', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Utenlandske fotballspillere i Norge'] | Sergei Hohlov-Simson (født 22. april 1972 i Pärnu) er en estisk tidligere fotballspiller og trener.
| Sergei Hohlov-Simson (født 22. april 1972 i Pärnu) er en estisk tidligere fotballspiller og trener.
== Klubbkarriere ==
Hohlov-Simson startet sin klubbkarriere hos FC Flora Tallinn i 1992, hvor han spilte to sesonger uten at han fikk spille seriekamper. I 1995 meldte han overgang til serierivalen JK Tervis Pärnu, før han i 1997 dro tilbake til Flora Tallinn. I sin andre periode i klubben spilte han 49 seriekamper og noterte seg for seks scoringer, og var med på å vinne Meistriliiga både i 1997 og 1998, samt den estiske cupen Eesti Karikas i 1998. I 2000 meldte han overgang til JK Viljandi Tulevik, hvor han noterte seg for syv seriekamper, før han samme år dro videre til FC Kuressaare.
I 2000 ble Hohlov-Simson utenlandsproff da han skrev under på en kontrakt med den israelske klubben Hapoel Kfar Saba. Her slet han med på å få spilletid, og ble følgelig lånt ut til Hapoel Tayibe hvor han noterte seg for 20 seriekamper ut 2000/2001-sesongen. Høsten 2001 ble han tilbudt kontrakt av Hamarkameratene, som da spilte i 1. divisjon. Han debuterte for klubben den 9. september 2001 i en seriekamp borte mot Hødd (2–2), da han kom inn som innbytter for Per Sören Johansson i andre omgang. I januar 2002 vendte han tilbake til hjemlandet og skrev under en toårskontrakt med FC Levadia Tallinn. Han spilte 90 seriekamper, og fikk med seg ett seriemesterskap og to cupmesterskap frem til han la opp ved sesongslutt 2006.
== Landslagskarriere ==
Hohlov-Simson fikk sin debut for Estlands herrelandslag i en vennskapskamp borte mot Latvia den 10. juli 1992 (2–1). Hans første landslagsmål kom i en VM-kvalifiseringskamp hjemme mot Hviterussland den 5. oktober 1996 (1–0). Han fikk totalt 58 landskamper for Estland og noterte seg for to landslagsmål frem til 2004.
== Trenerkarriere ==
Den 26. juli 2011 ble Hohlov-Simson ansatt som trener for Levadia Tallinn, hvor han ledet klubben i 21 kamper før han i januar 2012 ble ansatt i klubbens administrasjon.
== Meritter ==
FC Flora TallinnMeistriliiga (3): 1993/1994, 1997/1998, 1998
Eesti Karikas (1): 1998FC Levadia TallinnMeistriliiga (1): 2004
Eesti Karikas (2): 2004, 2005
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Sergei Hohlov-Simson – FIFA
(en) Sergei Hohlov-Simson – Transfermarkt
(en) Sergei Hohlov-Simson – Transfermarkt (manager)
(en) Sergei Hohlov-Simson – national-football-teams.com
(en) Sergei Hohlov-Simson – WorldFootball.net
(en) Sergei Hohlov-Simson – FootballDatabase.eu
(en) Sergei Hohlov-Simson – EU-Football.info
(en) Sergei Hohlov-Simson – Estlands fotballforbund
(en) Sergei Hohlov-Simson – FBref
Spillerprofil hos Altomfotball.no
Spillerprofil hos National-football-teams.com | | fødtsted = Pärnu | 200,298 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Audun_%C3%98ster%C3%A5s | 2023-02-04 | Audun Østerås | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor parti hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 20. januar', 'Kategori:Fødsler i 1947', 'Kategori:Lokalpolitikere i Høylandet', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske bønder', 'Kategori:Norske lektorer', 'Kategori:Norske siviløkonomer fra NHH', 'Kategori:Personer fra Høylandet kommune', 'Kategori:Rådmenn', 'Kategori:Sp-politikere i Nord-Trøndelag'] | Audun Erling Østerås (født 20. januar 1947 på Elstad i Harran i Nord-Trøndelag) er en tidligere norsk rådmann og politiker (Sp).
Han er utdannet siviløkonom fra NHH fra 1972. Han har drevet gård i 20 år og undervist i den videregående skolen i 10 år. Østerås var rådmann i Høylandet kommune 1987–1994, fylkesrådmann i Nord-Trøndelag fylkeskommune 1994–2003 og administrasjonssjef i fylkeskommunen 2003–2008.Han var medlem av Høylandet kommunestyre 1976–1983, i én periode som varaordfører, og medlem av Nord-Trøndelag fylkesting 1978–1987. Østerås har vært styremedlem ved Riksteatret og Sparebanken Midt-Norge samt styreleder ved Namdals folkehøgskole.
| Audun Erling Østerås (født 20. januar 1947 på Elstad i Harran i Nord-Trøndelag) er en tidligere norsk rådmann og politiker (Sp).
Han er utdannet siviløkonom fra NHH fra 1972. Han har drevet gård i 20 år og undervist i den videregående skolen i 10 år. Østerås var rådmann i Høylandet kommune 1987–1994, fylkesrådmann i Nord-Trøndelag fylkeskommune 1994–2003 og administrasjonssjef i fylkeskommunen 2003–2008.Han var medlem av Høylandet kommunestyre 1976–1983, i én periode som varaordfører, og medlem av Nord-Trøndelag fylkesting 1978–1987. Østerås har vært styremedlem ved Riksteatret og Sparebanken Midt-Norge samt styreleder ved Namdals folkehøgskole.
== Referanser == | Audun Erling Østerås (født 20. januar 1947 på Elstad i Harran i Nord-Trøndelag) er en tidligere norsk rådmann og politiker (Sp). | 200,299 |
Subsets and Splits
No saved queries yet
Save your SQL queries to embed, download, and access them later. Queries will appear here once saved.