url
stringlengths 31
279
⌀ | date_scraped
stringclasses 1
value | headline
stringlengths 1
194
| category
stringlengths 16
3.67k
⌀ | ingress
stringlengths 12
19.1k
⌀ | article
stringlengths 15
310k
⌀ | abstract
stringlengths 1
1.02k
⌀ | id
int64 0
202k
|
|---|---|---|---|---|---|---|---|
https://no.wikipedia.org/wiki/R%C3%A6lingen_SK | 2023-02-04 | Rælingen SK | ['Kategori:Pekere'] | Rælingen SK kan være:
Rælingen Skiklubb
Rælingen Skøyteklubb
Rælingen Sportsklubb, nå Rælingen Fotballklubb | Rælingen SK kan være:
Rælingen Skiklubb
Rælingen Skøyteklubb
Rælingen Sportsklubb, nå Rælingen Fotballklubb | Rælingen SK kan være: | 200,100 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Anderson | 2023-02-04 | Anderson | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Brasilianske fotballspillere', 'Kategori:Deltakere for Brasil under Sommer-OL 2008', 'Kategori:Fotballspillere for ACF Fiorentina', 'Kategori:Fotballspillere for Adana Demirspor', 'Kategori:Fotballspillere for Coritiba Foot Ball Club', 'Kategori:Fotballspillere for FC Porto', 'Kategori:Fotballspillere for Grêmio Foot-Ball Porto Alegrense', 'Kategori:Fotballspillere for Manchester United FC', 'Kategori:Fotballspillere for SC Internacional', 'Kategori:Fotballspillere under Sommer-OL 2008', 'Kategori:Fødsler i 1988', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 2008', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Olympiske medaljevinnere i fotball', 'Kategori:Personer fra Porto Alegre', 'Kategori:Spillere i Copa América 2007', 'Kategori:Vinnere av Mesterligaen i fotball for menn'] | For mannsnavnet, se Anderson (fornavn).Anderson Luís De Abreu Oliveira, bedre kjent som Anderson (født 13. april 1988) er en brasiliansk fotballtrener og tidligere fotballspiller som er hovedtrener for den tyrkiske klubben Adana Demirspor U16-lag.Han har tidligere spilt for Grêmio, Porto, Manchester United FC og ACF Fiorentina (lån).
| For mannsnavnet, se Anderson (fornavn).Anderson Luís De Abreu Oliveira, bedre kjent som Anderson (født 13. april 1988) er en brasiliansk fotballtrener og tidligere fotballspiller som er hovedtrener for den tyrkiske klubben Adana Demirspor U16-lag.Han har tidligere spilt for Grêmio, Porto, Manchester United FC og ACF Fiorentina (lån).
== Klubbkarriere ==
=== Grêmio ===
Anderson begynte karrieren i Grêmio som juniorspiller, og i 2004 debuterte han for førstelaget. På fem kamper scoret han ett mål før han ble solgt til FC Porto.
=== Porto ===
Neste stopp på veien var FC Porto hvor han debuterte i den portugisiske ligaen 5. mars 2006, og var dermed med på å vinne seriemesterskapet. Sesongen etter gjorde brasilianeren sin første kamp i UEFA Champions League i Portos første kamp i gruppespillet mot CSKA Moskva. Sesongen 2006/07 endte med et nytt seriemesterskap.
=== Manchester United ===
Den 30. mai 2007 ble det bekreftet på Manchester Uniteds hjemmesider at klubben hadde kommet til enighet med Porto om å kjøpe Anderson for cirka £17 millioner britiske pund. 1. september 2007 var hans første kamp mot Sunderland på Old Trafford.
I juni 2007 fikk han innvilget arbeidstillatelse for å spille i England, og overgangen ble fullført 2. juli 2007 da det ble kjent at Anderson hadde skrevet under på en femårskontrakt med Manchester United. Anderson fikk ingen god start på sin United-karriere. Mange sa, inkludert Sir Alex Ferguson, at han lå ett år bak skjema. Etter noen kamper i ligacupen og noen reservelagskamper fikk han noen kamper som innbytter for førstelaget og gjorde sine saker bra. Han ble etter hvert en av de mest brukte spillerne i 2007/2008-sesongen. Han har blitt kåret til banens beste spiller i flere av de viktige kampene.
Anderson kom inn på overtid i ekstraomgangene i Champions League-finalen 2008 og scoret et av straffemålene som sørget for Champions League-seier til United. Anderson scoret sitt første mål i Audi Cup mot Boca Juniors på et frispark, men denne kampen var ikke offisiell. Han første offisielle mål kom mot Tottenham Hotspurs FC i ligaen.
=== ACF Fiorentina ===
Den 17. januar 2014 ble det klart at Anderson dro på utlån til Serie A-klubben ACF Fiorentina, med opsjon på et fremtidig kjøp.
=== Internacional ===
Den 3. februar 2015 forlot Anderson Manchester United på en fri overgang til den brasilianske klubben Internacional hvor han skrev under på en fireårskontrakt.
== Landslagskarriere ==
I april 2005, spilte Anderson for Brasil i det søramerikanske U-17-mesterskapet, og i oktober samme år vant han Adidas Golden Ball som er prisen for turneringens beste spiller under FIFA U-17 World Cup.Anderson debuterte for A-landslaget den 27. juni 2007 i Brasils 2-0 tap for Mexico under gruppespillet i Copa América da han kom inn som innbytter. Han gjorde sin første kamp fra start for Brasil 1. juli mot Chile i den samme turneringen.
== Meritter ==
Premier League (4): 2007/08, 2008/09, 2010/11, 2012/13
UEFA Champions League (1): 2007/08
Den engelske ligacupen (2): 2008/09, 2009/10
Portugisisk Serie (2): 2005/06, 2006/07
Cup of Portugal (1): 2005/06
SuperCup Cândido de Oliveira (1): 2006/07
Campeonato Brasileiro Série B (1): 2005, Grêmio
Gullballen (beste spiller) under U17 World Championships: 2005, Brasil
== Karriere som spiller (alle turneringer) ==
Per 23. april 2013
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Anderson – Olympedia
(pt) Anderson – Brasils olympiske komité
(en) Anderson – FIFA
(en) Anderson – UEFA
(fr) Anderson – LÉquipe
(en) Anderson – Transfermarkt
(en) Anderson – Transfermarkt (manager)
(en) Anderson – national-football-teams.com
(en) Anderson – WorldFootball.net
(en) Anderson – Soccerbase.com
Andersons profil på manutd.com (engelsk) | Anderson er et mannsnavn som betyr «sønn av Anders». Anderson er et vanlig mannsnavn blant annet i Brasil. | 200,101 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Marie_Sneve_Martinussen | 2023-02-04 | Marie Sneve Martinussen | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor parti hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med politikerlenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 30. desember', 'Kategori:Fødsler i 1985', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Norske bassister', 'Kategori:Personer fra Sør-Varanger kommune', 'Kategori:Rødts ledelse', 'Kategori:Sider med kildemaler som bruker besøksdato og mangler URL', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Stortingsrepresentanter 2021–2025', 'Kategori:Stortingsrepresentanter for Akershus', 'Kategori:Stortingsrepresentanter fra Rødt'] | Marie Sneve Martinussen (født 30. desember 1985) er en norsk politiker (Rødt), samfunnsøkonom og musiker. Hun er stortingsrepresentant for Akershus, sitter i Finanskomitéen og har vært rådgiver i Miljødirektoratet. Fra 2012 er hun nestleder i Rødt.
| Marie Sneve Martinussen (født 30. desember 1985) er en norsk politiker (Rødt), samfunnsøkonom og musiker. Hun er stortingsrepresentant for Akershus, sitter i Finanskomitéen og har vært rådgiver i Miljødirektoratet. Fra 2012 er hun nestleder i Rødt.
== Bakgrunn ==
Sneve Martinussen er oppvokst på Sandnes, ved det gamle gruvesamfunnet Bjørnevatn utenfor Kirkenes.Hun er barnebarnet til partisanen og motstandsmannen Håkon Sneve.
== Politiker ==
Sneve Martinussen ble først politisk engasjert gjennom miljøbevegelsen, blant annet som russlandssekretær i Natur og Ungdom. I 2008 blei hun og seks andre medlemmer av organisasjonen anholdt av russiske immigrasjonsmyndigheter under en fredelig aksjon i Apatity. Ungdommene, som mente de hadde tillatelse til markeringen, satt i flere lange avhør og blei bøtelagt.Ved stortingsvalget i 2009 stod Martinussen på andreplass på Rødts liste i Finnmark. I 2010 ble hun valgt inn i partiets arbeidsutvalg.
Ved stortingsvalget i 2021 stilte hun som førstekandidat på Rødts liste i Akershus og kom inn på direktemandat som Rødts første representant fra fylket noen sinne med 3,9% av stemmene.
=== Nestleder i Rødt ===
På landsmøtet i mai 2012 ble hun valgt til nestleder sammen med Marielle Leraand. Som politiker har Martinussen særlig vært opptatt av å bekjempe økonomiske forskjeller. Hun har også vært partiets talsperson i kulturpolitiske og finanspolitiske spørsmål.Under sin tid som nestleder har hun også vært festivalsjef og frontfigur for Rødts festival Popvenstre, som blander kultur og politikk.
== Stortingskomiteer ==
2021–2025: Medlem av Finanskomiteen
== Musiker ==
Martinussen spilte tidligere bass i bandet Making Marks, opprinnelig Mylittlepony. Hun har medvirket på følgende utgivelser:
AlbumA Thousand Half-Truths, Fika Recordings 2014SinglerTicket Machine, Fika Recordings 2012
Barcodes, Fika Recordings 2013
Uten en tråd, Snertingdal Records 2013
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(no) Marie Sneve Martinussen hos Stortinget
(no) Marie Sneve Martinussen hos Norsk senter for forskningsdata | Iver Håkon Sneve (født 22. november 1916, død 7. | 200,102 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Aksel_Tjora | 2023-02-04 | Aksel Tjora | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Fagansvarlige i Store norske leksikon', 'Kategori:Fødsler 19. juni', 'Kategori:Fødsler i 1967', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske sosiologiprofessorer', 'Kategori:Personer fra Stavanger kommune', 'Kategori:Professorer ved NTNU'] | Aksel Hagen Tjora (født 19. juni 1967 i Stavanger) er en norsk sosiolog og professor ved Institutt for sosiologi og statsvitenskap ved NTNU. Fra høsten 2017 er han innvalgt i NTNUs styre, som representant for de fast vitenskapelig ansatte (i undervisnings- og forskerstilling). Han er også forskningsleder ved instituttet.Mye av hans forskning er relatert til interaksjon mellom mennesker, i organisasjoner og i det offentlige rom, ofte i forbindelse med teknologiske endringer. Hans studier av kafékultur har fått mye oppmerksomhet, likeså eksperimentet der 14 mennesker, som vanligvis bruker internett mye i det daglige, var «offline» i tre uker.Tjora har sin utdannelse fra NTNU og tidligere NTH (nå integrert i NTNU).
Han er utdannet sivilingeniør (datateknikk og industriell økonomi) fra NTH i 1991 og cand.polit. i sosiologi samme sted 1995.
I 1998 ble han dr. polit. ved NTNU med avhandlingen Caring machines : emerging practices of work and coordination in the use of medical emergency communication technology.Siden 1998 har han vært ansatt ved NTNU, fra 2008 som professor ved Institutt for sosiologi og statsvitenskap.
Han var tidligere professor II ved Handelshøyskolen i Trondheim, og har også vært professor II ved Nasjonalt senter for samhandling og telemedisin i Tromsø og ved Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi ved Universitetet i Oslo. Han har også arbeidet med systemutvikling i Teledirektoratet og som forsker ved SINTEF Unimed.«Hans forskning tar ofte utgangspunkt i ulike randsoner, mellom ulike kunnskapsformer og ansvarsenheter (i organisasjonsstudier), mellom det private og det offentlige (i bymiljø og ved bruk av kommunikasjonsmedier), mellom syk og frisk (innen helsesosiologi), mellom ulike former for sosialitet og fellesskap (på festivaler, kaféer og i sosiale media) og mellom kreativitet og teknologi (for eksempel ved bruk av musikkteknologi)».I 2005 stiftet han den årlige norske workshopen i helsesosiologi, og i 2013 den årlige Sosiologifestivalen.Han var redaktør for tidsskriftet Sosiologisk tidsskrift i perioden 2010–2013.
Han er eier og stifter av foretaket «Sosiologisk poliklinikk AS», som driver rådgivning og mer praktisk rettet og utadvendt arbeid, med utgangspunkt i egen forskning. Fra høsten 2014 har de et eget lokale i midtbyen i Trondheim. Tjora kaller etableringen av dette møtestedet et 'stunt', finansiert uavhengig av oppdrag fra private og offentlige aktører, gjort mulig ved stor dugnadsinnsats fra en rekke studenter og stipendiater.Tjora er perkusjonist og spiller i flere band: «Strapfkernerator», som eksperimenterer med blanding av ulike musikksjangre fra klassisk musikk til techno; psykedeliabandet «Lonely Crowd» og folkrock- og kultbandet «Skrømt», som ble startet i 1995. Deres nyeste plateutgivelse er «Gutan e samla» fra 2011.. Han spilte tidligere i Vampire State Building og Studentersamfundets symfoniorkester.
Den nye framveksten av kafeer er ikke bare et blaff, men et tydelig tegn på at folk trenger steder å føle seg hjemme, å møtes, å ta en pause, i et samfunn som jager avgårde med digital kommunikasjon og hvor alt blir et prosjekt.
| Aksel Hagen Tjora (født 19. juni 1967 i Stavanger) er en norsk sosiolog og professor ved Institutt for sosiologi og statsvitenskap ved NTNU. Fra høsten 2017 er han innvalgt i NTNUs styre, som representant for de fast vitenskapelig ansatte (i undervisnings- og forskerstilling). Han er også forskningsleder ved instituttet.Mye av hans forskning er relatert til interaksjon mellom mennesker, i organisasjoner og i det offentlige rom, ofte i forbindelse med teknologiske endringer. Hans studier av kafékultur har fått mye oppmerksomhet, likeså eksperimentet der 14 mennesker, som vanligvis bruker internett mye i det daglige, var «offline» i tre uker.Tjora har sin utdannelse fra NTNU og tidligere NTH (nå integrert i NTNU).
Han er utdannet sivilingeniør (datateknikk og industriell økonomi) fra NTH i 1991 og cand.polit. i sosiologi samme sted 1995.
I 1998 ble han dr. polit. ved NTNU med avhandlingen Caring machines : emerging practices of work and coordination in the use of medical emergency communication technology.Siden 1998 har han vært ansatt ved NTNU, fra 2008 som professor ved Institutt for sosiologi og statsvitenskap.
Han var tidligere professor II ved Handelshøyskolen i Trondheim, og har også vært professor II ved Nasjonalt senter for samhandling og telemedisin i Tromsø og ved Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi ved Universitetet i Oslo. Han har også arbeidet med systemutvikling i Teledirektoratet og som forsker ved SINTEF Unimed.«Hans forskning tar ofte utgangspunkt i ulike randsoner, mellom ulike kunnskapsformer og ansvarsenheter (i organisasjonsstudier), mellom det private og det offentlige (i bymiljø og ved bruk av kommunikasjonsmedier), mellom syk og frisk (innen helsesosiologi), mellom ulike former for sosialitet og fellesskap (på festivaler, kaféer og i sosiale media) og mellom kreativitet og teknologi (for eksempel ved bruk av musikkteknologi)».I 2005 stiftet han den årlige norske workshopen i helsesosiologi, og i 2013 den årlige Sosiologifestivalen.Han var redaktør for tidsskriftet Sosiologisk tidsskrift i perioden 2010–2013.
Han er eier og stifter av foretaket «Sosiologisk poliklinikk AS», som driver rådgivning og mer praktisk rettet og utadvendt arbeid, med utgangspunkt i egen forskning. Fra høsten 2014 har de et eget lokale i midtbyen i Trondheim. Tjora kaller etableringen av dette møtestedet et 'stunt', finansiert uavhengig av oppdrag fra private og offentlige aktører, gjort mulig ved stor dugnadsinnsats fra en rekke studenter og stipendiater.Tjora er perkusjonist og spiller i flere band: «Strapfkernerator», som eksperimenterer med blanding av ulike musikksjangre fra klassisk musikk til techno; psykedeliabandet «Lonely Crowd» og folkrock- og kultbandet «Skrømt», som ble startet i 1995. Deres nyeste plateutgivelse er «Gutan e samla» fra 2011.. Han spilte tidligere i Vampire State Building og Studentersamfundets symfoniorkester.
Den nye framveksten av kafeer er ikke bare et blaff, men et tydelig tegn på at folk trenger steder å føle seg hjemme, å møtes, å ta en pause, i et samfunn som jager avgårde med digital kommunikasjon og hvor alt blir et prosjekt.
== Bibliografi (utvalg) ==
(no) Publikasjoner av Aksel Tjora i BIBSYS
(no) Publikasjoner av Aksel Tjora i forskningsdokumentasjonssystemet CRIStin. Innførslene i CRIStin viser at Tjora, i tillegg til å publisere vitenskapelige artikler, legger vekt på formidling, gjennom tidsskrifter, aviser og foredrag.
=== Bøker (utvalg) ===
2020 – Innspill og utspill : samfunnsviteren som samfunnskritiker, med Arve Hjelseth.
2019 – Universitetskamp (red. og bidragsyter)
2019 – Bysamfunn (red. og bidragsyter), med Ida Marie Henriksen
2019 – Qualitative Research as Stepwise-Deductive Induction
2018 – Viten skapt: Kvalitativ analyse og teoriutvikling
2018 – Hva er fellesskap
2017 – Vår sosiale virkelighet: En introduksjon til hverdagslivets sosiologi, med Henriksen, Levang og Skaar
2016 – ADHD og det disiplinerte samfunn (red. og bidragsyter), med Lisbeth Elvira Levang
2013 – Samhandling for helse (red. og bidragsyter), med Line Melby
2013 – Café Society (red. og bidragsyter), med Graham Scambler
2012 – Sammen i byen, med Ida M. Henriksen, Torbjørn Fjærli, Ingeborg Grønning
2012 – Festival! (red. og bidragsyter)
2012 – Helsesosiologi (red. og bidragsyter)
2010 – Kvalitative forskningsmetoder i praksis (2. utg. 2012, 3. utg. 2017)
2010 – Digitale pasienter (red. og bidragsyter), med Anne-Grete Sandaunet
2009 – Calls for care: coordination, competence, and computers in medical emergency call centres
2008 – Den moderne pasienten (red. og bidragsyter)
2006 – På sosiologisk spor: en innføring i sosiologisk forståelse, med Evan Willis
=== Vitenskapelige artikler (utvalg) ===
2018 - "Digital absolution: Confessional interaction in an online weight-loss forum", Convergence, 24(4): 391–406, med Grønning, I.
2018 - "Situational domestication and the origin of the café worker species", Sociology, 52(2): 351–366, med Henriksen, I.M.
2017 - «Musikkfestivalens kollektive effervesens», Tidsskrift for Samfunnsforskning, 56(1): 62-83, med Levang, L. E., Bye, T. A., Hirrich, A., Røkkum, N. A., Torp, T. U.
2016 - «A collective clinical gaze: Negotiating decisions in a surgical ward», Communication & Medicine, 13(1): 23-35, med Underland, G.
2016 - «Pressens biologisering av ADHD», Sosiologisk tidsskrift, 24(4): 281-302, med J.V. Isaksen.
2016 - «The Social Rhythm of Rock Music Festivals», Popular Music, 35(1): 64–83.
2015 - «Survival of the project: A case study of ICT innovation in health care», Social Science & Medicine, 132: 62-69, med Andreassen, H. K., Kjekshus, L. E.
2015 - «The peace of paper: Patient lists as work tools», International Journal of Medical Informatics, 84(1): 69–75, med Iversen, T.B., Landmark, A.D.
2014 – «Communal Normalization in an Online Self-Help Group for Adolescents With a Mentally Ill Parent». I: Qualitative Health Research 24(10), med M. Trondsen
2014 – «Interaction Pretext: Experiences of Community in the Urban Neighbourhood». I: Urban Studies 51(10), med I.M. Henriksen
2013 – «From fatness to badness: The modern morality of obesity». I: Health vol. 17 (3), med I. Grønning og G. Scambler
2011 – «Invisible Whispers: Accounts of SMS Communication in Shared Physical Space.» I: Convergence. The International Journal of Research into New Media Technologies. vol. 17 (2)
2009 – «Making sense of patient expertise.» I: Social Theory & Health. vol. 7 (1), med F. Heldal
2009 – «The Groove in the Box: A Technologically Mediated Inspiration in Electronic Dance Music.» I: Popular Music. vol. 28 (2).
2009 – «Square pegs in round holes: information systems, health care and the significance of contextual awareness». I: Social Science & Medicine, 68(3), med G. Scambler
2006 – «Writing Small Discoveries: An Exploration of Fresh Observers Observations». I: Qualitative Research, 6(4)
2003 – «Teknologisk medikalisering? Om den medisinske sosiologiens interesse for medisinsk teknologi». I: Sosiologi i dag, 33(2)
2000 – «The Technological Mediation of the Nursing-Medical Boundary». I: Sociology of Health & Illness, 22(6)
== Referanser ==
== Litteratur ==
Brandslet, Steinar (16. november 2013) «Kafeer er viktigere enn du tror». Gemini.no
Lerum, Sverre Vigeland (2011) «Hvordan bygge en bindestreksinstitusjon : et intervju med Aksel Tjora». I: Sosiolognytt, nr. 3, s. 13-16
N.N. (2014) «Aksel Tjora» Kort CV i program for konferansen Bruker og etat møtes(pdf)
Sars, Morten (7. november 2013) «Portrettet: Aksel Tjora». Portrettintervju i Socius, studentavis, UiO
N.N. (22. juni 2018). «Professor på lag med studentene». fagnytt fra Gyldendal akademisk forlag.
== Eksterne lenker ==
Tjoras profilside, Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse Arkivert 4. februar 2015 hos Wayback Machine.
Tjoras profilside, NTNU | Aksel Hagen Tjora (født 19. juni 1967 i Stavanger) er en norsk sosiolog og professor ved Institutt for sosiologi og statsvitenskap ved NTNU. | 200,103 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Stemmen_fra_Moskva | 2023-02-04 | Stemmen fra Moskva | ['Kategori:Pekere'] | Stemmen fra Moskva kan ha flere betydninger. I radiosammenheng kan betegnelsen være en generell betegnelse på kringkastingen fra Moskva, en spesifikk betegnelse på en av radiostasjonene eller kallenavn på noen av personene bak radiorøstene. I Norge blir betegnelsen ofte brukt i forbindelse med de norskspråklige moskvasendingene under andre verdenskrig:
Radiostasjoner:
Radio Moskva, den offisielle kringkasteren
Folkesenderen Norges Frihet, som også sendte fra Moskva under krigenRadiorøster:
Anna Dalland, i eteren fra 1938 til 1945 og nestleder i den norske redaksjonen
Gilbert Furubotn, redaksjonsleder i den norske redaksjonen under krigenAndre - trolig noe mindre kjente - norske stemmer fra Moskva i krigsårene var Leonard Aspås, Solveig «Sovjetstjerna» Berg, Gotfred Hølvold, Hildur Hølvold, Håkon Sneve og Håkon Kahrs Sund. | Stemmen fra Moskva kan ha flere betydninger. I radiosammenheng kan betegnelsen være en generell betegnelse på kringkastingen fra Moskva, en spesifikk betegnelse på en av radiostasjonene eller kallenavn på noen av personene bak radiorøstene. I Norge blir betegnelsen ofte brukt i forbindelse med de norskspråklige moskvasendingene under andre verdenskrig:
Radiostasjoner:
Radio Moskva, den offisielle kringkasteren
Folkesenderen Norges Frihet, som også sendte fra Moskva under krigenRadiorøster:
Anna Dalland, i eteren fra 1938 til 1945 og nestleder i den norske redaksjonen
Gilbert Furubotn, redaksjonsleder i den norske redaksjonen under krigenAndre - trolig noe mindre kjente - norske stemmer fra Moskva i krigsårene var Leonard Aspås, Solveig «Sovjetstjerna» Berg, Gotfred Hølvold, Hildur Hølvold, Håkon Sneve og Håkon Kahrs Sund. | Stemmen fra Moskva kan ha flere betydninger. I radiosammenheng kan betegnelsen være en generell betegnelse på kringkastingen fra Moskva, en spesifikk betegnelse på en av radiostasjonene eller kallenavn på noen av personene bak radiorøstene. | 200,104 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Anders_Wesstr%C3%B6m | 2023-02-04 | Anders Wesström | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 7. mai', 'Kategori:Dødsfall i 1781', 'Kategori:Fødsler i 1720', 'Kategori:Klassisistiske komponister', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Anders Wesström (1720/1721 – 1781) var en svensk komponist.
Wesström ble kjent med den tyske komponisten Johann Gottlieb Naumann og var sammen med ham i Italia fra 1758 til 1763 for å få undervisning av fiolinisten Giuseppe Tartini.Wesström var en internasjonalt anerkjent fiolinvirtuos, men livet hans endte i dyp elendighet.
| Anders Wesström (1720/1721 – 1781) var en svensk komponist.
Wesström ble kjent med den tyske komponisten Johann Gottlieb Naumann og var sammen med ham i Italia fra 1758 til 1763 for å få undervisning av fiolinisten Giuseppe Tartini.Wesström var en internasjonalt anerkjent fiolinvirtuos, men livet hans endte i dyp elendighet.
== Verk ==
2 symfonier
6 strykekvartetter
1 fiolinkonsert (tapt)
Duosonate for violin og cello
Solosonater for fiolin (tapt)
18 variasjoner over sangen Gustafs skål (tapt)
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(sv) Anders Wesström i LIBRIS | Anders Wesström (1720/1721 – 1781) var en svensk komponist. | 200,105 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Gunnhilde_H%C3%B8yer | 2023-02-04 | Gunnhilde Høyer | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Aust-Agder fylkes kunstnerstipend', 'Kategori:Fødsler 2. august', 'Kategori:Fødsler i 1983', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Norske billedkunstnere', 'Kategori:Norske grafikere', 'Kategori:Norske malere'] | Gunnhilde Høyer (født 2. august 1983) er en norsk billedkunstner, bosatt i Arendal. Hun arbeider hovedsakelig med maleri og grafikk, ofte basert på dokumentariske avtrykk av objekter fra natur og fauna.
Høyer er utdannet fra Kunsthøgskolen i Oslo, med master i kunstfag (2005-2010). Hun har i tillegg studert ved Einar Granum Kunstfagskole (2004-2005) og ved University of Art and Design Helsinki (2006-2007). I 2010 deltok hun på HATCH-utstillingen i Agder Kunstsenter, en utstilling for nyutdannede kunstnere i regionen. Hun deltok på STUNT i 2011, en gruppeutstilling på Kunsthøgskolen i Oslo. I september 2014 deltok hun på Høstutstillingen. Hun har også separatutstillinger og duo-utstillinger bak seg; blant annet med utstillingen «Unfolds» i Tromsø, utstillingen «Environmental residue» i Arendal (2014), «Registreringer i akvarell» i ARTendal, Arendal (2014) og Jubileumsutstillingen på Sørlandets kunstmuseum i Kristiansand (2015).
I 2013 mottok Gunnhilde Høyer Aust-Agder fylkeskommunes kunstnerstipend på deling, sammen med tekstilkunstner Elin Igland. Hun har mottatt stipend fra Billedkunstnernes Vederlagsfond (2011, 2015 og 2017), Norske Grafikeres fond (2010) og Bildende Kunstneres Hjelpefond (2010).
Gunnhilde Høyer er medlem av Landsforeningen Norske Malere og Norske Grafikere.
| Gunnhilde Høyer (født 2. august 1983) er en norsk billedkunstner, bosatt i Arendal. Hun arbeider hovedsakelig med maleri og grafikk, ofte basert på dokumentariske avtrykk av objekter fra natur og fauna.
Høyer er utdannet fra Kunsthøgskolen i Oslo, med master i kunstfag (2005-2010). Hun har i tillegg studert ved Einar Granum Kunstfagskole (2004-2005) og ved University of Art and Design Helsinki (2006-2007). I 2010 deltok hun på HATCH-utstillingen i Agder Kunstsenter, en utstilling for nyutdannede kunstnere i regionen. Hun deltok på STUNT i 2011, en gruppeutstilling på Kunsthøgskolen i Oslo. I september 2014 deltok hun på Høstutstillingen. Hun har også separatutstillinger og duo-utstillinger bak seg; blant annet med utstillingen «Unfolds» i Tromsø, utstillingen «Environmental residue» i Arendal (2014), «Registreringer i akvarell» i ARTendal, Arendal (2014) og Jubileumsutstillingen på Sørlandets kunstmuseum i Kristiansand (2015).
I 2013 mottok Gunnhilde Høyer Aust-Agder fylkeskommunes kunstnerstipend på deling, sammen med tekstilkunstner Elin Igland. Hun har mottatt stipend fra Billedkunstnernes Vederlagsfond (2011, 2015 og 2017), Norske Grafikeres fond (2010) og Bildende Kunstneres Hjelpefond (2010).
Gunnhilde Høyer er medlem av Landsforeningen Norske Malere og Norske Grafikere.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Gunnhilde Høyers hjemmesider | Gunnhilde Høyer (født 2. august 1983) er en norsk billedkunstner, bosatt i Arendal. | 200,106 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Joseph_Marie_Jacquard | 2023-02-04 | Joseph Marie Jacquard | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor gravlagt hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor kjent for hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor sted presiseres med kvalifikator fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Biografistubber', 'Kategori:Dødsfall 7. august', 'Kategori:Dødsfall i 1834', 'Kategori:Franske oppfinnere', 'Kategori:Fødsler 7. juli', 'Kategori:Fødsler i 1752', 'Kategori:Historiestubber', 'Kategori:Informatikkens historie', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Normale stubber', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Stubber 2021-12'] | Joseph Marie Charles, kalt Jacquard (født 7. juli 1752, død 7. august 1834) var en fransk vever, kjøpmann og konstruktør. Han konstruerte flere vevstoler, og var sentral i utviklingen av tidenes første programmerbare maskin, den såkalte «jacquardveven», hvis mønstre ble fastsatt ved hjelp av serier med hullkort. Dette er senere blitt utviklet både til bruk som lagringsmedium og siden som programmeringsverktøy, og har i eftertid dannet en viktig del av datamaskinens historie.Jacquard var imidlertid ikke alene om tanken om en fullautomatisert vevstol, men videreutviklet oppfinnelser av blant annet Jacques de Vaucanson og Basile Bouchon.
| Joseph Marie Charles, kalt Jacquard (født 7. juli 1752, død 7. august 1834) var en fransk vever, kjøpmann og konstruktør. Han konstruerte flere vevstoler, og var sentral i utviklingen av tidenes første programmerbare maskin, den såkalte «jacquardveven», hvis mønstre ble fastsatt ved hjelp av serier med hullkort. Dette er senere blitt utviklet både til bruk som lagringsmedium og siden som programmeringsverktøy, og har i eftertid dannet en viktig del av datamaskinens historie.Jacquard var imidlertid ikke alene om tanken om en fullautomatisert vevstol, men videreutviklet oppfinnelser av blant annet Jacques de Vaucanson og Basile Bouchon.
== Referanser == | thumb|left|Hullkortene som styrer en Jacquard-vevstol utgjør forgjengerne til moderne dataprogrammer. | 200,107 |
https://no.wikipedia.org/wiki/G%C3%B6te_Rosengren | 2023-02-04 | Göte Rosengren | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fotballspillere for Malmö FF', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Svenske fotballspillere'] | Göte Rosengren var en svensk fotballspiller. Rosengren, som var forsvarsspiller, spilte 52 kamper og scoret ett mål for Malmö FF i Allsvenskan fra 1935 til 1941.
| Göte Rosengren var en svensk fotballspiller. Rosengren, som var forsvarsspiller, spilte 52 kamper og scoret ett mål for Malmö FF i Allsvenskan fra 1935 til 1941.
== Referanser ==
== Litteratur ==
Alsiö, Martin (2011). 100 år med Allsvensk fotboll (svensk). Idrottsförlaget. ISBN 978-91-977326-7-3. | Göte Rosengren var en svensk fotballspiller. Rosengren, som var forsvarsspiller, spilte 52 kamper og scoret ett mål for Malmö FF i Allsvenskan fra 1935 til 1941. | 200,108 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Stig_Nilsson_(fotballspiller_for_R%C3%A5%C3%A5_IF) | 2023-02-04 | Stig Nilsson (fotballspiller for Råå IF) | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fotballspillere for Råå IF', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Svenske fotballspillere'] | Stig Nilsson er en svensk tidligere fotballspiller. Nilsson spilte sju kamper og scoret ett mål for Råå IF i Allsvenskan i 1951/52-sesongen.
| Stig Nilsson er en svensk tidligere fotballspiller. Nilsson spilte sju kamper og scoret ett mål for Råå IF i Allsvenskan i 1951/52-sesongen.
== Referanser ==
== Litteratur ==
Alsiö, Martin (2011). 100 år med Allsvensk fotboll (svensk). Idrottsförlaget. ISBN 978-91-977326-7-3. | Stig Nilsson er en svensk tidligere fotballspiller. Nilsson spilte sju kamper og scoret ett mål for Råå IF i Allsvenskan i 1951/52-sesongen. | 200,109 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Europamesterskapet_i_bobsleigh | 2023-02-04 | Europamesterskapet i bobsleigh | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:EM i bobsleigh', 'Kategori:Repeterende arrangementer etablert i 1929', 'Kategori:Skeleton'] | Europamesterskapet i bobsleigh & skeleton ble arrangert første gang i 1929 i Davos, og arrangeres hvert år. Fra og med 2004 kom kvinnene med og fra og med 2003 kom skeleton med i mesterskapet.
| Europamesterskapet i bobsleigh & skeleton ble arrangert første gang i 1929 i Davos, og arrangeres hvert år. Fra og med 2004 kom kvinnene med og fra og med 2003 kom skeleton med i mesterskapet.
== Bobsleigh ==
=== Toer-bob menn ===
=== Firer-bob menn ===
=== Toer-bob kvinner ===
== Skeleton ==
=== Menn ===
=== Kvinner ===
== Referanser == | ]] | 200,110 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Charlotte_Dorothea_Biehl | 2023-02-04 | Charlotte Dorothea Biehl | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Danske forfattere', 'Kategori:Danskspråklige forfattere', 'Kategori:Dødsfall 17. mai', 'Kategori:Dødsfall i 1788', 'Kategori:Fødsler 2. juni', 'Kategori:Fødsler i 1731', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Personer fra København', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker'] | Charlotte Dorothea Biehl (1731–1788) var en dansk forfatter og oversetter.
| Charlotte Dorothea Biehl (1731–1788) var en dansk forfatter og oversetter.
== Liv og virke ==
Dorothea Biehl var datter av Christian Æmilius Biehl, sekretær ved Kunstakademiet på Charlottenborg i København, og Sophie Hedevig Brøer. Morfaren, en alvorlig og religiøs mann, oppmuntret sin datterdatters interesse for litteratur og språk. Foreldrene så derimot med mishag på bestefarens favorisering av den kvikke datterdatteren, og etter at han døde da hun var rundt åtte år, nektet foreldrene henne å lese. Likevel lyktes det henne å gjemme unna bøker og lese i skjul.
I 1761 begynte Biehl å oversette dramatekster for teateret Skueplads. Hennes første komedie, Den kjærlige Mand, hadde premiere i 1764. Hun skrev og oversatte deretter en rekke tekster, deriblant er hennes oversetting av Don Quijote blitt klassisk. Hun skal som første danske forfatter ha opptrådt på scenen med egne replikker, og var tidlig ute med å gi barn roller og replikker.
Komedien Den listige Optrækkerske (1765) regnes som hennes beste. Stykket handler om en kvinne som søker selvbekreftelse ved å utnytte menns attrå, og siden Biehl ikke sørget for en tidsriktig moralsk avrunding, vakte stykket skandale og manglende bifall hos tidens smaksdommere, eksempelvis Bolle Willum Luxdorph. Også Den forelskede Ven (1765) førte til problemer ved at den komiske skikkelsen von Pralendorf vakte slik mishag hos flere militære at Biehl måtte tilkalle politiet og kommandanten til teatret.
Til sin venn Johan Bülow skrev hun om det intime livet ved hoffet i København, og for hans regning beskrev hun palassrevolusjonen som kalles Regjeringsforandringen 14. april 1784. Til tross for at framstillingen hennes langt fra er pålitelig, er den likevel interessant som kilde til opplysninger som ikke finnes andre steder.
Sine siste år hadde Biehl finansielle problemer, men fikk en del økonomisk hjelp av kronprinsen og Johan Bülow.
Selv om Biehls verk ikke er uten påviselige litterære mangler, er hun likevel sin tids mest interessante danske forfatterinne.
Biehl er hovedperson i Mette Winges roman Skriverjomfruen – en guvernanteroman (1988).
== Bibliografi i utvalg ==
Den kierlige mand 1764
Haarkløveren
Den forelskede Ven 1765
Den listige Optrækkerske 1765
Brevveksling imellem fortrolige venner 1-3, 1783
== Referanser ==
== Kilder ==
Biehl, Charlotte Dorothea i Carl Frederik Bricka, Dansk biografisk Lexikon (1. utgave, 1888) Biografi av H. Schwanenflügel
Oppføring i Dansk kvindebiografisk leksikon
== Litteratur ==
Anne-Marie Mai: Hvor litteraturen finder sted, bd. I, Gyldendal 2010. ISBN 978-87-02-09062-8
Rikke Christensen: Kendt og ukendt – Ni litterære profiler fra oplysningstiden, Bakkehusmuseet, 2010. ISBN 978-87-982734-9-3.
Svensk uppslagsbok. Malmö 1939 | Charlotte Dorothea Biehl (1731–1788) var en dansk forfatter og oversetter. | 200,111 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Sutraen_om_evig_liv | 2023-02-04 | Sutraen om evig liv | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Det rene land', 'Kategori:Ratnakūţasūtraen', 'Kategori:Taishō Tripiṭaka (bind 11)', 'Kategori:Taishō Tripiṭaka (bind 12)'] | Sūtraen om evig liv (sanskrit: सुखावतीव्यूहः, sukhāvatīvyūhaḥ, tradisjonell kinesisk: 無量壽經, forenklet kinesisk: 无量寿经, pinyin: Wúliángshòu jīng, japansk: 無量寿経, koreansk: 무량수경, vietnamesisk: Vô lượng thọ kinh), også kalt den lange sūtra om det rene land, er en hellig tekst i mahāyānabuddhismen. Den er en av tre grunnleggende tekster som blir lest og oppskattet innenfor retningen Det rene land. | Sūtraen om evig liv (sanskrit: सुखावतीव्यूहः, sukhāvatīvyūhaḥ, tradisjonell kinesisk: 無量壽經, forenklet kinesisk: 无量寿经, pinyin: Wúliángshòu jīng, japansk: 無量寿経, koreansk: 무량수경, vietnamesisk: Vô lượng thọ kinh), også kalt den lange sūtra om det rene land, er en hellig tekst i mahāyānabuddhismen. Den er en av tre grunnleggende tekster som blir lest og oppskattet innenfor retningen Det rene land. | Sūtraen om evig liv (sanskrit: सुखावतीव्यूहः, sukhāvatīvyūhaḥ, tradisjonell kinesisk: 無量壽經, forenklet kinesisk: 无量寿经, pinyin: Wúliángshòu jīng, japansk: 無量寿経, koreansk: 무량수경, vietnamesisk: Vô lượng thọ kinh), også kalt den lange sūtra om det rene land, er en hellig tekst i mahāyānabuddhismen. Den er en av tre grunnleggende tekster som blir lest og oppskattet innenfor retningen Det rene land. | 200,112 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Aguas_Corrientes | 2023-02-04 | Aguas Corrientes | ['Kategori:34°S', 'Kategori:56°V', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Byer i Canelones', 'Kategori:Sider med kart'] | Aguas Corrientes (spansk for «rennende vann») er største by i kommunen Aguas Corrientes i Canelones-departementet i det sørlige Uruguay. Byen har 1 047 innbyggere.
Byen er hovedstad (spansk: cabecera eller alcaldía) i den kommunen Aguas Corrientes.
| Aguas Corrientes (spansk for «rennende vann») er største by i kommunen Aguas Corrientes i Canelones-departementet i det sørlige Uruguay. Byen har 1 047 innbyggere.
Byen er hovedstad (spansk: cabecera eller alcaldía) i den kommunen Aguas Corrientes.
== Geografi ==
Byen er i vestlige Canelones i sektoren 3 (sector 3), ved siden av elven Santa Lucía.
== Historie ==
Den første fabrikken ble bygget i 1870 av den engelske.
== Befolkning ==
Aguas Corrientes har 1 047 innbyggere (Beregning 2011)
Kilde:
== Kommune ==
Byens ordfører (alcalde) er Álvaro Alfonso (2010-2015).
== Severdigheter ==
Museo del Agua (Museum).
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Aguas Corrientes – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
Canelones, offisielle sider (spansk)
Kart over Aguas Corrientes (INE) | | kommune = Aguas Corrientes | 200,113 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Craig_Gordon | 2023-02-04 | Craig Gordon | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fotballspillere for Celtic FC', 'Kategori:Fotballspillere for Cowdenbeath FC', 'Kategori:Fotballspillere for Heart of Midlothian FC', 'Kategori:Fotballspillere for Sunderland AFC', 'Kategori:Fødsler 31. desember', 'Kategori:Fødsler i 1982', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Edinburgh', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Skotske fotballspillere', 'Kategori:Spillere i Fotball-EM 2021'] | Craig Sinclair Gordon (født 31. desember 1982) er en skotsk fotballspiller som spiller for Heart of Midlothian FC.
| Craig Sinclair Gordon (født 31. desember 1982) er en skotsk fotballspiller som spiller for Heart of Midlothian FC.
== Karriere ==
=== Klubber ===
Gordon innledet sin karriere i skotsk fotball i Hearts. I sesongen 2001–2002 var han utlånt til Cowdenbeath på nivå 3, og Gordon etablerte seg som Hearts' førstekeeper i 2003 og bidro til at laget vant Scottish Cup i 2006. Han ble også den faste keeperen på Skottlands herrelandslag i fotball.
Den engelske Premier League-klubben Sunderland kjøpte Gordon i 2007 for £9 million, noe som var den høyeste prisen en britisk klubb hadde betalt for en keeper. Gordon ble imidlertid i løpet av sin periode i Sunderland utsatt for alvorlige skader, og hans ble løst fra sin kontrakt i 2012.
Med en periode på to år uten å ha spilt en profesjonell kamp, skrev han kontrakt med Celtic i juli 2014. Da Fraser Forster ble kjøpt av Southampton for £10 million i august samme år, ble det åpnet for at Gordon kunne bli førstekeeper. Han spilte sin første tellende kamp på over to år 13. august 2014, da Celtic vant 3-0 over St. Johnstone.
=== Internasjonalt ===
Han ble tatt ut i Skottlands EM-tropp til EM i fotball 2021.Oppdatert pr 20. november 2014
== Meritter ==
Vinner Scottish Cup 2006
Vinner av Scottish League Cup 2015
SFWA Footballer of the Year 2006 og 2015
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Craig Gordon – FIFA
(en) Craig Gordon – UEFA
(en) Craig Gordon – Transfermarkt
(en) Craig Gordon – national-football-teams.com
(en) Craig Gordon – WorldFootball.net
(en) Craig Gordon – Soccerbase.com
(en) Craig Gordon – FootballDatabase.eu
(de) Craig Gordon – fussballdaten.de
(en) Craig Gordon – Soccerway
(en) Craig Gordon – EU-Football.info
Profil på Soccerway.
Profil hos Skottlands fotballforbund | | kamper2 = 12| mål2 = 0 | 200,114 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Raumabrua | 2023-02-04 | Raumabrua | ['Kategori:62°N', 'Kategori:7°Ø', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Europavei 136', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Veibroer i Møre og Romsdal', 'Kategori:Veier i Rauma'] | Raumabrua (også kalt Rauma bru) er en bro på E136 i Rauma kommune. Den krysser Rauma (elv) nær utløpet ved Åndalsnes. Den ble åpnet i november 1963 da veiforbindelsen mellom Åndalsnes og Veblungsnes ble utbedret. Før Raumabrua ble oppført gikk trafikken mellom Åndalsnes og Veblungsnes om Grøttørbrua (Grøtør bru). Den har fem spenn med en samlet lengde på 131 meter og er oppført av betong.I 2016 ble det oppdaget at elven hadde gravd bort fundamentet under den ene pillaren som ble hengende løst. Broen ble stengt for tyngre kjøretøy som måtte ta veien om Åfarnes-Sølsnes inntil broen var utbedret.
| Raumabrua (også kalt Rauma bru) er en bro på E136 i Rauma kommune. Den krysser Rauma (elv) nær utløpet ved Åndalsnes. Den ble åpnet i november 1963 da veiforbindelsen mellom Åndalsnes og Veblungsnes ble utbedret. Før Raumabrua ble oppført gikk trafikken mellom Åndalsnes og Veblungsnes om Grøttørbrua (Grøtør bru). Den har fem spenn med en samlet lengde på 131 meter og er oppført av betong.I 2016 ble det oppdaget at elven hadde gravd bort fundamentet under den ene pillaren som ble hengende løst. Broen ble stengt for tyngre kjøretøy som måtte ta veien om Åfarnes-Sølsnes inntil broen var utbedret.
== Referanser == | Raumabrua (også kalt Rauma bru) er en bro på E136 i Rauma kommune. Den krysser Rauma (elv) nær utløpet ved Åndalsnes. | 200,115 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Terje_Falk_Formoe | 2023-02-04 | Terje Falk Formoe | ['Kategori:Artikler hvor barn hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor sted presiseres med kvalifikator fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor søsken hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 6. desember', 'Kategori:Fødsler i 1949', 'Kategori:Kaptein Sabeltann', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Musikere i Kaptein Sabeltann', 'Kategori:Norske barnebokforfattere', 'Kategori:Norske låtskrivere', 'Kategori:Norske visesangere', 'Kategori:Personer fra Fredrikstad kommune', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Skuespillere i Kaptein Sabeltann', 'Kategori:Vinnere av Spellemannprisen'] | Terje Falk Formoe (født Terje Formoe 6. desember 1949 i Fredrikstad) er en norsk artist, låtskriver og forfatter. Han er særlig kjent for Kaptein Sabeltann, en oppdiktet sjørøverskikkelse som første gang ble presentert i en sommermusikal for barn i Kristiansand Dyrepark i 1990.
| Terje Falk Formoe (født Terje Formoe 6. desember 1949 i Fredrikstad) er en norsk artist, låtskriver og forfatter. Han er særlig kjent for Kaptein Sabeltann, en oppdiktet sjørøverskikkelse som første gang ble presentert i en sommermusikal for barn i Kristiansand Dyrepark i 1990.
== Bakgrunn og arbeid ==
Formoe er utdannet lærer. Han begynte artistkarrieren som visesanger, og den første plata kom i 1975. Han arbeidet som markeds- og underholdningssjef i Kristiansand Dyrepark fra 1984–1994. Der framførte han egne, musikalske familieforestillinger hver sommer, blant annet Vår dyreverden og sjørøvershowene med Kaptein Sabeltann fra 1989.
Terje Formoe har utgitt en rekke plater for barn, først og fremst med musikken fra forestillingene om Kaptein Sabeltann, men også Livet er toppen fra 1983 som inneholder «Juliussangen». Formoe har også laget familieforestillinga Kjell Pell Pottitskrell i 1996 og utgitt viseplata Umaskert i 2003. Mest kjent er han imidlertid for rollefiguren Kaptein Sabeltann, en skikkelse som har blitt en kommersiell suksess. Arbeidet med Sabeltann gav ham Kardemommestipendiet i 1992, og det resulterte i Spellemannprisen 1994 i klassen «barneplater» for albumet Kaptein Sabeltann og hemmeligheten i Kjuttaviga. Han ble nominert til Spellemannprisen 2014 for albumet Den blå planeten.
Terje Formoe er daglig leder og styreleder i Kaptein Sabeltann AS. Omsetningen i 2005 var på nesten 7 millioner kroner og resultatet nesten to millioner. Terje Formoe er også styremedlem i Piratprodukter AS, der han eier 51 prosent av aksjene. Piratprodukter hadde over 25 millioner kroner i omsetning i 2006.Terje Formoe er broren til maleren Erik Formoe og faren til skuespilleren Janne Formoe. Han bor og arbeider i Kristiansand.
== Utgivelser ==
Lista inneholder de fleste plate-, bok- og filmutgivelsene der Terje Formoe har vært ansvarlig for musikk og manus.
=== Musikk ===
Terje Formoe har utgitt en rekke LPer, kassetter og CD-er, både som musikkplater og lydbøker.
SoloalbumBeske ballader og blidgjort blues (1975)
Scenespill (1980)
Livet er toppen! (1983)
Til Donald (1987)
Hipp Hurra for Dyreparken (1991)
Ville venner og Sabeltenner (1995)
Umaskert (2001)
Et sted under stjernene (2011)
Den blå planeten (2014)
Timeglass (2015)
Hjemvendt (2017)
Minnebrikker (2018)Kaptein Sabeltann-album1992: Kaptein Sabeltann og skatten i Kjuttaviga
1994: Kaptein Sabeltann og hemmeligheten i Kjuttaviga
1995: Ville venner og Sabeltenner
1996: Kaptein Sabeltann og jakten på den magiske diamant
1997: Syng med og syng selv
1998: Kaptein Sabeltanns verden (album), dobbel samleplate
1999: Kaptein Sabeltann og den forheksede øya
2000: Kaptein Sabeltann og den forheksede øya lydbok versjon
2002: Kaptein Sabeltann og Sultanens skatt
2002: Kaptein Sabeltann og jakten på den magiske diamant, ny versjon
2003: Kaptein Sabeltann (album), filmmusikk
2004: Syng med og syng selv II
2006: Hiv o'hoi! : Kaptein Sabeltanns favoritter, musikk
2009: Kaptein Sabeltann og den forheksede øya (2009-album), ny versjon dobbel-CD
2009: Kaptein Sabeltann skattekiste - Jubileumsboks, jubileums med 6 cd-er
2010: Kaptein Sabeltann og Grusomme Gabriels skatt, dobbel-CD
2010: Kaptein Sabeltann og havets hemmelighet
2012: Kaptein Sabeltanns Gull
2012: Kaptein Sabeltann i Abra Havn
2013: Kaptein Sabeltann enda mer gull
2015: Kaptein Sabeltann og Jakten på Den Magiske Diamant sangene
2016: Kaptein Sabeltann og Den Forheksede Øya sangene
2018: Kaptein Sabeltann og Grusomme Gabriels skatt sangene
2020: Kaptein Sabeltann og Havets Hemmelighetene sangeneAndre albumVår dyreverden (1993)
Kjell Pell Pottitskrell (1993)SolosinglerOg hvis hun kommer hit/Midt i byen (1974)
Charleston/Fransk visitt (1982)
Lalla/Be Be og Henry (1985)
Bibbi Lund (1998)
Å for en sommer (2011)Kaptein Sabeltann-singlerSjørøverne kommer/Pinky's sang (1990)
Vi seiler vår egen sjø (1995)
Kongen på havet (1996)
Sangene fra filmen Drømmen om Kaptein Sabeltanns Rike (1996)
Jeg kommer alltid tilbake (1998)
Abra Havn (2012)
=== Bøker ===
1980: Toner i et timeglass, musikknoter, illustrert av Erik Formoe
1991: Julius : sanghefte, musikknoter
1993: Kaptein Sabeltann og 24 andre sanger, sangbok
1994: Kaptein Sabeltann og jakten på sultanens skatt!, bildebok illustrert av Morten Myklebust
1995: Kaptein Sabeltann og Joachim : på eventyr med Den sorte dame, bildebok illustrert av Morten Myklebust
1996: Kaptein Sabeltanns store sangbok, illustrert av Egil Nyhus
2001: Kaptein Sabeltann og gutten som ville bli sjørøver, illustrert av Gro Vik Fiadu og Morten Myklebust
2002: Pinky blir en av Kaptein Sabeltanns menn, bildebok illustrert av Egil Nyhus
2003: Kaptein Sabeltann og Pinky på tokt med Den sorte dame, bildebok illustrert av Egil Nyhus
2005: Kaptein Sabeltann og Pinky på skattejakt i Kjuttaviga, bildebok illustrert av Egil Nyhus
2005: Kaptein Sabeltanns sangbok 1: Hiv o'hoi snart er skatten vår!, illustrert av Egil Nyhus
2007: Kaptein Sabeltanns sangbok 2: Kongen på Havet, illustrert av Egil Nyhus
2008: Terje Formoe/Egil Nyhus: Kapteins Sabeltanns 10 MYNTER AV GULL – Norges første sprett-opp-bok
==== Bøker basert på Formoes figurer ====
2001: Kaptein Sabeltann og heksegryta, myldrebok med idé, tekst og tegninger av Egil Nyhus
2002: Kaptein Sabeltann : hvor er nøkkelen? : en myldrebok, idé, tekst og tegninger av Egil Nyhus
=== Tegneserier og annet ===
1994: Kaptein Sabeltann og jakten på sultanens skatt!, illustrert av Morten Myklebust, utgitt med nytt omslag jula 2006I tillegg er det blitt utgitt flere aktivitetsblader, månedsmagasiner og adventskalendere med Kaptein Sabeltann, blant annet med tegninger av Egil Nyhus og Asbjørn Tønnesen. Et månedlig Sabletann-blad med fast tegneserie kom i 2006. Tegneserien er skrevet av Dag E. Kolstad og tegnet av Arild Midthun, Asbjørn Tønnesen og Jimmy Wallin.
=== Filmer ===
1993: Kaptein Sabeltann og skatten i Kjuttaviga, VHS
1995: Kaptein Sabeltann og hemmeligheten i Kjuttaviga, VHS og DVD
1998: Drømmen om Kaptein Sabeltanns rike, VHS, utgitt på DVD (optisk videoplate) i 2001
2000: Kaptein Sabeltann og den forheksede øya, VHS og DVD
2002: Kaptein Sabeltann og jakten på den magiske diamant, VHS og DVD
2003: Kaptein Sabeltann, helaftens tegnefilm med regi av Stig Bergqvist, seinere utgitt på DVD
2005: Kaptein Sabeltann og grusomme Gabriels skatt, DVD, filmversjonen av forestillingen som ble spilt i Dyreparken i Kristiansand sommeren 2004 og 2005
2009: Kaptein Sabeltann og den forheksede øya (DVD)
2014: Kaptein Sabeltann og skatten i Lama Rama (DVD og Blu-ray)
2019: Kaptein Sabeltann og Den Magiske Diamant, helaftens tegnefilm med regi av Qvisten Animation AS, i 2020 januar utgitt på DVD
=== Videospill ===
1997: Kaptein Sabeltann og den store ildprøven, CD-rom, regi ved Simen Svale Skogsrud
2004: Kaptein Sabeltann, CD-rom, produsert av Pan Vision i Stockholm, basert på Terje Formoes figurer
2009: Kaptein Sabeltann og Grusomme Gabriels forbannelse (følger med i "20 år på tokt med Kaptein Sabeltann" som kom ut med 20-årsjubileumet til Kongen På Havet)
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Terje Formoe – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Terje Formoe på Internet Movie Database
(no) Terje Formoe hos Sceneweb
(en) Terje Formoe hos The Movie Database
(en) Terje Formoe på Discogs
(en) Terje Formoe på MusicBrainz
(en) Terje Formoe på Songkick
Omtale i Norsk pop- og rockleksikon fra 2005 | Arild Formoe (født 1912 på Modum, død 2006) var en norsk trekkspiller og orkesterleder. | 200,116 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Vuolgama%C5%A1j%C3%A1vri | 2023-02-04 | Vuolgamašjávri | ['Kategori:23°Ø', 'Kategori:69°N', 'Kategori:Alta-Kautokeinovassdraget', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Innsjøer i Kautokeino', 'Kategori:Sider med kart'] | Vuolgamašjávri er en lone mellom Mierojávri og Heammujávri i Kautokeinoelva i Finnmark.
| Vuolgamašjávri er en lone mellom Mierojávri og Heammujávri i Kautokeinoelva i Finnmark.
== Referanser == | Vuolgamašjávri er en lone mellom Mierojávri og Heammujávri i Kautokeinoelva i Finnmark. | 200,117 |
https://no.wikipedia.org/wiki/B%C3%A1%C4%91%C3%A1%C5%A1j%C3%A1vri | 2023-02-04 | Báđášjávri | ['Kategori:23°Ø', 'Kategori:68°N', 'Kategori:Alta-Kautokeinovassdraget', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Innsjøer i Kautokeino', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart'] | Báđášjávri er en innsjø sør på Finnmarksvidda, i Kautokeino kommune i Finnmark.
| Báđášjávri er en innsjø sør på Finnmarksvidda, i Kautokeino kommune i Finnmark.
== Referanser == | Báđášjávri er en innsjø sør på Finnmarksvidda, i Kautokeino kommune i Finnmark. | 200,118 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Anette_Moi | 2023-02-04 | Anette Moi | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 8. juni', 'Kategori:Fødsler i 1984', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Norske illustratører'] | Anette Moi (født 8. juni 1984) er en norsk illustratør.
Anette Moi er utdannet ved Norges Kreative Fagskole i Stavanger og London Metropolitan i England. Hun har jobbet som frilans illustratør siden 2013 og har blant annet utgitt en bok 365 x MOI Arkivert 5. februar 2015 hos Wayback Machine. , hatt flere utstillinger og jobbet med kunder som Vice, Natt&Dag, Pizzabakeren og Wimp.
Anette Moi bor og jobber i Stavanger.
| Anette Moi (født 8. juni 1984) er en norsk illustratør.
Anette Moi er utdannet ved Norges Kreative Fagskole i Stavanger og London Metropolitan i England. Hun har jobbet som frilans illustratør siden 2013 og har blant annet utgitt en bok 365 x MOI Arkivert 5. februar 2015 hos Wayback Machine. , hatt flere utstillinger og jobbet med kunder som Vice, Natt&Dag, Pizzabakeren og Wimp.
Anette Moi bor og jobber i Stavanger.
== Eksterne lenker ==
(no) Publikasjoner av Anette Moi i BIBSYS
Anette Mois hjemmesider med bildeeksempler | Anette Moi (født 8. juni 1984) er en norsk illustratør. | 200,119 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Elfriede_Lohse-W%C3%A4chtler | 2023-02-04 | Elfriede Lohse-Wächtler | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 31. juli', 'Kategori:Dødsfall i 1940', 'Kategori:Ekspresjonisme', 'Kategori:Entartet', 'Kategori:Fødsler 4. desember', 'Kategori:Fødsler i 1899', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Offer for Aktion T4', 'Kategori:Personer fra Dresden', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Tyske drapsofre', 'Kategori:Tyske malere'] | Elfriede Lohse-Wächtler (født 4. desember 1899 i Löbtau som Anna Frieda Wächtler, død 31. juli 1940 i Pirna) var en tysk maler som regnes til avantgarden. Hun ble gasset i hjel som del av det nazistiske eutanasiprogrammet kalt Aktion T4 i helse- og pleieanstalten Pirna-Sonnenstein, som ble brukt til slike formål fra 1940. Stedet er nå blitt minnesmerke, der blant annet hennes skjebne og verk er en del av utstillingen.
| Elfriede Lohse-Wächtler (født 4. desember 1899 i Löbtau som Anna Frieda Wächtler, død 31. juli 1940 i Pirna) var en tysk maler som regnes til avantgarden. Hun ble gasset i hjel som del av det nazistiske eutanasiprogrammet kalt Aktion T4 i helse- og pleieanstalten Pirna-Sonnenstein, som ble brukt til slike formål fra 1940. Stedet er nå blitt minnesmerke, der blant annet hennes skjebne og verk er en del av utstillingen.
== Liv og arbeide ==
Hun vokste opp i en borgerlig familie, der foreldrene først ble gift etter at hennes mor var blitt gravid. Dette på grunn av konfesjonelle forhindringer. Hun ble evangelisk døpt og hadde en tolv år yngre bror Hubert som døde i 1988. Siden foreldrene viste lite forståelse for hennes kunstneriske ambisjoner dro hun hjemmefra som 16-åring, og tok fortløpende opplæring ved forskjellige klasser ved kunsthåndverkskolen i Dresden fra 1915 av. Hun fulgte også tegne- og malekursene ved kunstakademiet. Hun sluttet seg til «Dresdener sesessjon gruppe 1919» og derigjennom ble hun kjent med Otto Dix, Otto Griebel og Conrad Felixmüller. Hun fikk leie seg inn i sistnevntes atelier, som var rimelig nært til sentrum og livnærte seg med batikkarbeider, postkort og illustrasjonsarbeider.
Hun giftet seg med operasangeren Kurt Lohse (juni 1921) som var flinkere til å bruke penger enn til å hjelpe til med å tjene dem. Da paret tok ut separasjon (ble gjenforent og separert flere ganger), var hun fattig, og forble det resten av livet, tross suksess som kunstner. Lohse flyttet til Hamburg, der han ble alvorlig syk. Elfriede flyttet etter for å pleie ham (1925). Da han fikk seg en ny elskerinne, fikk hun et nervøst sammenbrudd og ble innlagt på et nervesanatorium i 1929. Der fikk hun restituert seg med faste måltider og hvile. Mens hun var der laget hun en serie portretter av medpasientene. Serien, som besto av nesten 60 bilder i ulike medier, kalt «Die Friedrichsberger Köpfe» (Friedrichsberg-portrettene eller hodene) ga henne god omtale hos kunstkritikerne.. Hun laget i tiden etter utskrivingen mange bilder fra havnemiljøet og menneskene i det.
Selv med kunstnerisk suksess og en del salg, forble økonomien så dårlig, at hun flyttet hjem til foreldrene i 1931. Der ble det så konfliktfylt med en datter som stadig trengte penger, og ble psykisk sykere igjen, at faren fikk henne innlagt på nerveklinikk igjen, denne gang på et statlig sykehus i Arnsdorf, nær Dresden. Mellom 1932 og 1935 skapte hun igjen bilder. Hun fikk diagnosen schizofreni i 1935, ektefellen tok ut skilsmisse på grunn av diagnosen og hun ble også tvangssterilisert slik nazimyndighetene foreskrev. Det resulterte i at der ikke ble laget mere kunst fra hennes hånd.
Hun ble overført til Pirna-Sonnenstein-anstalten i 1940 og ble avlivet med gass noe senere på året. Den offisielle diagnosen var «Lungebetennelse med hjertemuskelsvekkelse». I alt 13 720 hovedsakelig uhelbredelige sinnssyke og evnesvake ble gasset i tiden 1940 - 1941 i denne institusjonen.
== Beslag av nazistene ==
Freie Universität Berlin har registrert 9 verker som beslaglagt. Bare ett er nå med bilde av verket, en akvarell avbildet i sort-hvitt.
== Referanser == | Elfriede Lohse-Wächtler (født 4. desember 1899 i Löbtau som Anna Frieda Wächtler, død 31. | 200,120 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Europamesterskapet_i_slal%C3%A5m-padling | 2023-02-04 | Europamesterskapet i slalåm-padling | ['Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:EM i slalåm-padling'] | Europamesterskapet i slalåm-padling ble arrangert første gang i 1996 i Augsburg, og arrangeres hvert år.
| Europamesterskapet i slalåm-padling ble arrangert første gang i 1996 i Augsburg, og arrangeres hvert år.
== Vertsbyer ==
1996: Augsburg, Tyskland
1998: Roudnice nad Labem, Tsjekkia
2000: Mezzana, Italia
2002: Bratislava, Slovakia
2004: Skopje, Nord-Makedonia
2005: Tacen, Slovenia
2006: L'Argentière-la-Bessée, Frankrike
2007: Liptovský Mikuláš, Slovakia
2008: Kraków, Polen
2009: Nottingham, Storbritannia
2010: Bratislava, Slovakia
2011: La Seu d'Urgell, Spania
2012: Augsburg, Tyskland
2013: Kraków, Polen
2014: Wien, Østerrike
2015: Markkleeberg, Tyskland
2016: Liptovský Mikuláš, Slovakia
2017: Tacen, Slovenia
2018: Praha, Tsjekkia
2019: Pau, Frankrike
2020: London, Storbritannia
== Medaljestatistikk ==
Per 2019
== Kilder ==
Resultater
== Eksterne lenker ==
(en) European Canoe Slalom Championships – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
European Canoe Association | Europamesterskapet i slalåm-padling ble arrangert første gang i 1996 i Augsburg, og arrangeres hvert år. | 200,121 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Europamesterskapet_i_skiskyting | 2023-02-04 | Europamesterskapet i skiskyting | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:EM i skiskyting'] | Europamesterskapet i skiskyting ble arrangert første gang i 1994 i Kontiolax, og arrangeres hvert år. EM i skiskyting er et åpent mesterskap, og utøvere fra hele verden kan delta. Det ble tidligere konkurrert i aldersklassene U-26 og U-21.
| Europamesterskapet i skiskyting ble arrangert første gang i 1994 i Kontiolax, og arrangeres hvert år. EM i skiskyting er et åpent mesterskap, og utøvere fra hele verden kan delta. Det ble tidligere konkurrert i aldersklassene U-26 og U-21.
== Vertsbyer ==
1 – Opprinnelig tildelt Otepää i Estland
== Medaljefordeling ==
Oppdatert per EM i skiskyting 2020
== Se også ==
Junior-EM i skiskyting
VM i skiskyting
Junior-VM i skiskyting
== Eksterne lenker ==
Resultater | ]] | 200,122 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Uruguay | 2023-02-04 | Uruguay | ['Kategori:Artikler hvor bilde mangler på Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med koordinater', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:De søramerikanske lands union', 'Kategori:Republikker', 'Kategori:Stater og territorier etablert i 1825', 'Kategori:Uruguay'] | Uruguay, offisielt Republikken øst for Uruguay (på spansk: República Oriental del Uruguay), er en republikk i den sørlige kjegle i Sør-Amerika, og grenser til Brasil i nord, Atlanterhavet i sør og sørøst, og Argentina i vest. Landet har omtrent 3 415 920 innbyggere, og et areal på 176 220 km². Landets hovedstad og største by er Montevideo (deretter følger Salto og Ciudad de la Costa), hvis forsteder og omkringliggende områder på sørvestkysten er hjemsted til to tredjedeler av landets befolkning. Spansk er de facto språk i landet.
Uruguay er et demokrati organisert som en enhetsstatlig presidentiell republikk. Uruguay er en enhetsstat, med to administrative nivå under staten: departementer (departamentos) og kommuner (municipios). Landet var en del av det spanske koloniriket frem til 1821, da Brasil annekterte landet. Uruguay ble selvstendig i 1828. Uruguay er rangert som nr. 1 blant de latinamerikanske landene i livskvalitet, demokrati-indeksen, mangel på korrupsjon, fredsindeks, pressefrihet og e-regjeringen. Uruguay er også det tredje beste landet i Latin-Amerika i menneskelig utvikling.Uruguay er en betydelig bidragsyter i De forente nasjoner (FN), og har deltatt med soldater i flere utenlandsoperasjoner med mandat fra FN. Uruguay er blant statene som har vært med fra grunnleggelsen av FN, Mercosur, ALADI, Organisasjonen av amerikanske stater (OAS), Verdens handelsorganisasjon og De søramerikanske lands union.
| Uruguay, offisielt Republikken øst for Uruguay (på spansk: República Oriental del Uruguay), er en republikk i den sørlige kjegle i Sør-Amerika, og grenser til Brasil i nord, Atlanterhavet i sør og sørøst, og Argentina i vest. Landet har omtrent 3 415 920 innbyggere, og et areal på 176 220 km². Landets hovedstad og største by er Montevideo (deretter følger Salto og Ciudad de la Costa), hvis forsteder og omkringliggende områder på sørvestkysten er hjemsted til to tredjedeler av landets befolkning. Spansk er de facto språk i landet.
Uruguay er et demokrati organisert som en enhetsstatlig presidentiell republikk. Uruguay er en enhetsstat, med to administrative nivå under staten: departementer (departamentos) og kommuner (municipios). Landet var en del av det spanske koloniriket frem til 1821, da Brasil annekterte landet. Uruguay ble selvstendig i 1828. Uruguay er rangert som nr. 1 blant de latinamerikanske landene i livskvalitet, demokrati-indeksen, mangel på korrupsjon, fredsindeks, pressefrihet og e-regjeringen. Uruguay er også det tredje beste landet i Latin-Amerika i menneskelig utvikling.Uruguay er en betydelig bidragsyter i De forente nasjoner (FN), og har deltatt med soldater i flere utenlandsoperasjoner med mandat fra FN. Uruguay er blant statene som har vært med fra grunnleggelsen av FN, Mercosur, ALADI, Organisasjonen av amerikanske stater (OAS), Verdens handelsorganisasjon og De søramerikanske lands union.
== Etymologi ==
Navnet Uruguay kan være satt sammen av de tupianske ordene uru, som betyr fugl, og guay, som betyr hale, som også er navnet på en fugleart som var svært vanlig i landet.
I kolonitiden ble området kalt Banda Oriental del Uruguay, det vil si østbredden av elva Uruguay.
Det offisielle spanske navnet på republikken, República Oriental del Uruguay, kan bli oversatt med både Den orientalske republikken Uruguay, Den østlige republikken Uruguay og Republikken øst for Uruguay, skjønt det kun er Republikken øst for Uruguay som er betydningsmessig korrekt, da det fremdeles refereres til beliggenheten øst for Uruguay-elva.
== Naturgeografi ==
Hele den sørlige delen av Uruguay består av lavland. Innlandet består for det meste av småkupert bakkeland som ligger 200–300 meter over havet. Den høyeste toppen ligger 540 meter over havet. Det meste av landet er dekket av gresslette, som også kalles pampas. Langs elvebreddene vokser spredt skog, og i de sørligste områdene finnes enkelte områder med savanne.Uruguay har et mildt og fuktig subtropisk klima med nedbør i alle årstider. Den kaldeste måneden er juli, med en gjennomsnittstemperatur på 10–13 grader, mens den varmeste er januar med en gjennomsnittstemperatur på 22–25 grader. Årsnedbøren varierer mellom 900 og 1300 millimeter.
== Demografi ==
Uruguays folketall var 3 286 314 i 2011, med en årlig befolkningsvekst på 0,8 % fra 1994 til 1999. Gjennomsnittlig levealder er 79,2 år for kvinner og 72,7 år for menn (1999). Det er tettest bosetning omkring Montevideo.I 1995 kunne 97,3 % av befolkningen over 15 år lese og skrive. 90 % av befolkningen er av europeisk, mest spansk og italiensk herkomst.
=== Språk ===
Spansk (Español rioplatense eller «Rioplatense spansk») er det offisielle (de facto) språket i Uruguay. Uruguayanske spansk er påvirket av italiensk språk på grunn av tidlig innvandring i det 20. århundre. Det er noen lyder og ord hentet fra italiensk. Det spanske språket som snakkes i Uruguay er lik den spansk som snakkes i Buenos Aires, Argentina. Det er bare små forskjeller mellom argentinsk spansk og uruguayansk spansk. Begge varianter bruker voseo og yeísmo. Det er mange forskjeller mellom uruguayansk spansk og spansk som snakkes i Spania.
Portugisisk er det andre språket i landet og blir undervist i skolen. En blanding av spansk og portugisisk (portuñol riverense eller misturado) snakkes i nord, øst og nordøst, nær grensen til Brasil.Engelsk er obligatorisk i videregående skoler. Fransk og italiensk er også viktige språk.
=== Religion ===
Uruguay har ingen offisiell religion; kirke og stat er offisielt skilt. Religionsfrihet er garantert. Uruguay ble en sekulær nasjon i 1903 etter reformer av president José Batlle y Ordóñez (1903-1911). Skilsmisse ble legalisert i 1907 og religion ble forbudt i offentlige skoler i 1909. Fullstendig skille mellom kirke og stat skjedde i 1917.
Senatet i Uruguay legaliserte likekjønnet ekteskap den 12. desember 2012. Abort ble lovlig samme år.Per 1. januar 2011 er 45,3 % av befolkningen medlemmer i den katolske kirken. Andre kristne trossamfunn utgjør cirka 10 %. 14 % av befolkningen er ateist eller agnostiker, 0,6 % er umbander og 0,4 % er jøder.
=== Største tettsteder ===
Uruguay er i dag et urbant land, der nærmere 80 % av Uruguays befolkning bor i tettsteder.
== Historie ==
=== Kolonisering ===
Spanjolene var de første europeerne som kom til området som i dag heter Uruguay i 1516. Indianere som bodde der fra før motsatte seg spansk erobring, og kombinert med at det var lite gull og sølv å finne i området, begrenset spanjolenes interesse for området seg i løpet av det 16. og 17. århundre. Uruguay ble midtpunktet for en rekke stridigheter mellom det spanske og det portugisiske imperiet. I 1603 begynte spanjolene å innføre storfe til området, som ble en kilde til rikdom i regionen.
Byen Montevideo ble grunnlagt av spanjolene på begynnelsen av det 18. århundre som en militær festning som skulle hindre inntrengere og fiender fra å komme til området. I 1806 og 1807, forsøkte den britiske hæren å ta kontroll over Buenos Aires og Montevideo som en del av Napoleonskrigene. Som et resultat av dette ble Montevideo okkupert av britiske soldater fra februar til september 1807. I 1811 lanserte José Gervasio Artigas, som ble utnevnt til Uruguays nasjonalhelt, en vellykket revolusjon mot de spanske myndighetene og beseiret de spanske styrkene den 18. mai 1811 i slaget ved Las Piedras. I 1816 ble området angrepet fra Portugal som invaderte Banda Oriental fra Brasil; de tok kontroll over Montevideo i januar 1817. Uruguay forble en del av det spanske koloni-riket frem til 1821, da Brasil annekterte landet. Uruguay fikk sin selvstendighet i 1828.
=== Uavhengighetskrig (1811-1830) ===
I andre halvdel av 1800-tallet var det stor innvandring til Uruguay. Flertallet av innvandrerne kom fra Italia og Spania. I 1857 ble Uruguays første bank åpnet. Mellom 1860 og 1868 økte antallet sauer fra tre millioner til sytten millioner. Hovedgrunnen til denne økningen i antall sauer lå fremfor alt i de forbedrede metodene for husdyrhold som ble introdusert i Uruguay av de mange europeiske innvandrerne. Montevideo ble et økonomisk sentrum i området. På grunn av en store havn i Montevideo ble byen brukt som base for handel som Uruguay hadde med naboland som Argentina, Brasil og Paraguay.
=== 20. århundre ===
Rundt 1900 var barnedødeligheten i Uruguay blant verdens laveste, noe som indikerer en meget sunn befolkning på denne tiden. Men dette tallet har steget mer i den senere tid. Under første verdenskrig, tok Uruguay parti mot Tyskland og brøt alle diplomatiske forbindelser med landet. Uruguay spilte ingen stor rolle i kamphandlinger på noe tidspunkt under første verdenskrig. I 1930 ble Uruguay valgt som vertsland for verdens aller første fotball-VM. Selv om dette arrangementet var mye mindre den gang enn konkurransene som avholdes i dag, førte arrangementet til en enorm nasjonal stolthet da hjemmelaget vant turneringen over nabolandet Argentina.
Slaget ved Río de la Plata var det første større sjøslaget under den andre verdenskrig og fant sted utenfor kysten av Argentina og Uruguay mellom britiske krigsskip og det tyske Admiral Graf Spee. I kampen ble det britiske skipet HMS Exeter alvorlig skadet og måtte trekke seg vekk fra kampen, mens to andre britiske skip fikk mindre skader. Den tyske kapteinen Hans Langsdorff, som styrte skipet, valgte å senke Admiral Graf Spee i stedet for å seile ut av havnen i Montevideo og møte det han feilaktig antok var en fullstendig overlegen alliert styrke. Få dager senere begikk kapteinen selvmord i Buenos Aires.
På slutten av 1950-tallet, delvis på grunn av en nedgang i etterspørselen etter landbruksprodukter på verdensmarkedet, begynte Uruguay å få store økonomiske problemer, som inkluderte inflasjon, voksende arbeidsledighet, og en bratt nedgang i levestandarden for Uruguays befolkning. Dette førte til store militante grupperinger som Tupamaros-geriljaen og uro blant arbeidere og studenter. Tupamaros-geriljaen ble grunnlagt på begynnelsen av 1960-tallet; først ranet de banker og butikker for så å distribuere mat og penger i fattige nabolag. Deretter begynte de med politiske kidnappinger, attentat og angrep på militæret og sikkerhetsstyrker.
Uruguays daværende president, Jorge Pacheco Areco, erklærte unntakstilstand i 1968, og dette ble etterfulgt av ytterligere svekkelse av borgerrettighetene i 1972 av hans etterfølger, president Juan María Bordaberry. President Juan Bordaberry beordret hæren til å bekjempe Tupamaros-geriljaen som lenge ble ledet av Raúl Sendic. Etter å i stor grad ha beseiret Tupamaros-geriljaen, grep de militære makten i Uruguay i 1973. Tortur og terror mot egne borgere var utbredt praksis under det uruguayanske diktaturet på 1980-tallet.
Uruguay hadde på et tidspunkt det høyeste antallet politiske fanger per innbygger i hele verden. Bordaberry ble fjernet som president i 1976. Et nytt formannskap bestående av militære ledere ble snart innsatt. I 1984 brøt det ut massive protester mot militærdiktaturet. Etter en 24 timers generalstreik begynte forhandlingene, og de væpnede styrkene kunngjorde en plan for å innføre et sivilt demokratisk styre i landet. Nøyaktig hvor mange sivile som ble drept under det tolv år lange militærstyret i Uruguay mellom 1973 og 1985 er ikke gjort offentlig kjent. Et stort antall av de drepte er aldri blitt funnet igjen.
Nye økonomiske reformer som ble innført, med fokus på å få inn utenlandsk handel og kapital, oppnådde en viss suksess og stabiliserte økonomien på 1970-og 1980-tallet. Luis Alberto Lacalle vant presidentvalget i 1989 og satt ved makten frem til 1995. President Lacalle innførte blant annet store økonomiske strukturelle reformer, og var en forkjemper for liberalisering av tidligere handelsreformer. Til tross for større økonomisk vekst i løpet av Lacalle sitt presidentskap, provoserte de store justeringene det private næringslivet og den politiske opposisjonen, og noen reformer ble veltet gjennom folkeavstemninger.
=== 21. århundre ===
José Mujica, tidligere gerilja-kriger i Tupamaros, ble valgt til president i Uruguay og innsatt i embetet 1. mars 2010.
I 2012 legaliserte Uruguay abort og likekjønnet ekteskap. I 2013 ble Uruguay det første landet i verden som legaliserte marihuana.I 2014 ble den sosialistiske kandidaten Tabaré Vázquez (2005-2010) valgt til president for en 5-års periode, fra 2015 til 2020. Han ble i 2020 etterfulgt av Luis Alberto Lacalle Pou.
== Politikk og administrasjon ==
=== Administrativ inndeling ===
Uruguay er delt inn i 19 departementer (spansk: departamentos), som fungerer som landets nest øverste forvaltningsenheter.
=== Rettsvesen ===
Som førsteinstansrett fungerer en fredsdommer i hver av de 224 lokale domsområdene. Videre er det separate sivil- og strafferettslige domstoler, ungdomsdomstoler og arbeidsretter.
Hvert departements hovedstad, samt noen andre byer, har en egen departements-domstol. Det er sju apellretter, alle med tre dommere. Den øverste justisdomstol er den høyeste allmenne domstol. Den har original jurisdiksjon i blant annet forfatningsrettslige saker, og hører ellers appeller fra appelldomstolene. Den har fem dommere, alle er valgt for ti år av kongressen. En egen valgkomite presenterer en liste over kandidater kongressen kan vurdere.
Den øverste justisdomstols dommere utpeker dommere til appellrettene, senatet må godkjenne alle valgene. Det er egne forvaltningsdomstoler, med den øverste administrative domstol som sisteinstans. Det er også en egen valgdomstol.
I 1980 ble det åpnet adgang til fri advokathjelp for dem som selv ikke kan betale for advokattjenester.
== Næringsliv ==
I Uruguay var det 3004 km med jernbanespor i 1993. Veinettets totale lengde var på 52 000 km, hvorav 23 % er asfaltert. Handelsflåten består av 88 skip. Og det finnes en flyplass med regulær trafikk.
Næringslivet består hovedsakelig av jordbruk med stort husdyrhold i tillegg til en del fiske. Det dyrkes korn, mais, ris, linfrø, tobakk og sitrusfrukter.
Viktige eksportvarer er levende dyr og matvarer, tekstiler, klær, gummivarer og plastvarer. Viktige importvarer er petroleum, maskiner, transportutstyr, kjemikalier, metaller og metallvarer. Viktige handelspartnere er Brasil, Argentina, USA og Tyskland.
== Kultur ==
Uruguayanske kultur blander søreuropeiske (spansk og italiensk), afrikanske og søramerikanske elementer. Gaucho er en viktig del av folklore i både Uruguay og Argentina.
== Oppføring på UNESCOs lister ==
Verdensarvsteder
Oppføringer på UNESCOs verdensarvliste (World Heritage List), verdens kultur- og naturarvsteder.
Historiske deler av byen Colonia del Sacramento
Atlántida-kirkenFray BentosMesterverker i muntlig og immateriell kulturarv
Oppføringer på UNESCOs liste knyttet til aktivt vern av immateriell kultur (Intangible Cultural Heritage). Årstallet angir når det ble listeført hos UNESCO.
2009 – Candombe, trommeorkestre som har gitt opphavet til musikalsk sjanger
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(es) Offisielt nettsted
(en) Uruguay – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Uruguay – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
(no) Statistikk og andre data om Uruguay i FN-sambandets nettsted Globalis.no
The World Factbook om Uruguay | | kommune = Atlántida | 200,123 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Europamesterskapet_i_landeveissykling | 2023-02-04 | Europamesterskapet i landeveissykling | ['Kategori:EM i landeveissykling'] | Europamesterskapet i landeveissykling ble arrangert første gang i 1995 i Trutnov, og arrangeres hvert år. Mesterskapet har tradisjonelt vært for ryttere under 23 år. Fra 2005 ble det også konkurrert i en egen juniorklasse. I 2016 ble det for første gang åpnet for eliteryttere.
| Europamesterskapet i landeveissykling ble arrangert første gang i 1995 i Trutnov, og arrangeres hvert år. Mesterskapet har tradisjonelt vært for ryttere under 23 år. Fra 2005 ble det også konkurrert i en egen juniorklasse. I 2016 ble det for første gang åpnet for eliteryttere.
== Mesterskap ==
== Referanser == | Europamesterskapet i landeveissykling ble arrangert første gang i 1995 i Trutnov, og arrangeres hvert år. Mesterskapet har tradisjonelt vært for ryttere under 23 år. | 200,124 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Agathon | 2023-02-04 | Agathon | ['Kategori:Antikkens greske teater', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall i 400 f.Kr.', 'Kategori:Fødsler i 445 f.Kr.', 'Kategori:Greske dramatikere fra oldtiden', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Athen', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Agathon (gresk: Ἀγάθων; født ca. 448, død ca. 401 f.Kr.) var en antikk gresk tragedieforfatter fra Athen. Hans verker er gått tapt, og er i dag best kjent fra sin opptreden i Platons Symposion som beskriver et drikkegilde som ble holdt for å feire at han fikk en pris for sin første tragedie ved festivalen Lenaia i 416 f.Kr. Han nevnes også som figur i Aristofanes' komedie Kvinnene ved thesmoforiefesten fra 411 f.Kr.
| Agathon (gresk: Ἀγάθων; født ca. 448, død ca. 401 f.Kr.) var en antikk gresk tragedieforfatter fra Athen. Hans verker er gått tapt, og er i dag best kjent fra sin opptreden i Platons Symposion som beskriver et drikkegilde som ble holdt for å feire at han fikk en pris for sin første tragedie ved festivalen Lenaia i 416 f.Kr. Han nevnes også som figur i Aristofanes' komedie Kvinnene ved thesmoforiefesten fra 411 f.Kr.
== Liv og karriere ==
Agathon var en livslang kompis og mannlig elsker av Pausanias fra Athen, og opptrer sammen med ham både i Platons dialoger Symposion og Protagoras. Sammen med Pausanias reiste han senere til hoffet til den makedonske konge Arkelaos som ville omgi seg med kunstnere. Han døde antagelig her en gang rundt 401 f.Kr. Som dramatiker innførte han bestemte nyvinninger i antikkens greske teater: Aristoteles forteller i Poetikken at figurene og handlingsgangen i hans stykke Anthos var nyskapende og fulgte ikke den dramatisk rettroenheten som ble praktisert i Athen med å låne opplegg fra mytologiske emner. Agathon var også den første dramatiker som skrev kordelene som tilsynelatende opptrådte uavhengig fra hovedhandlingen i hans stykker.
Platon framstilte Agathon som en kjekk, ung mann, pent kledd og dannet med gode manerer, opptatt av Athens moter og rikdom, og håndterte gjestemildhet med letthet og dannelse. Den epidemiske tale hvor han lovpriste kjærligheten i Symposion er preget av vakre, men kunstferdige retoriske uttrykk, og har fått en del forskere til å undres på om han var en elev av sofisten Gorgias. I Symposion er Agathon presentert som en venn av komedieforfatteren Aristofanes, men dette påståtte vennskapet var åpenbart ingen hindring for Aristofanes til kritisere Agathon meget strengt i minst to av sine teaterstykker: Kvinnene ved thesmoforiefesten og det nå tapte Gerytades. I et senere drama, Froskene, er Aristofanes' kritikk langt mildere, men likevel lager han et ordspill på Agathons navn (ἁγαθός, «god») ved å la Dionysos kalle ham for «god poet».
Agathon ble også venn med den aldrende Evripides da denne også reiste til Arkelaos' hoff i Makedonia.
== Fysisk framtoning ==
Agathons særdeles vakre fysisk utseende er jevnlig nevnt i kildene; historikeren W. Rhys Roberts observerte at «ὁ καλός Ἀγάθων (ho kalos Agathon) ble en bortimot stereotypisk frase.» Den mest detaljerte beskrivelsen av Agathon som er bevart finnes i Kvinnene ved thesmoforiefesten. Her er framstilt som en blek, velbarbert ung mann kledd i kvinneklær. Da Aristofanes' stykke er en komedie er det usikkert hvor mye denne beskrivelsen er satirisk latterliggjøring og hvor mye som er faktisk basert på virkeligheten.
Historikeren Jane McIntosh Snyder gjorde en nærlesning av Kvinnene ved thesmoforiefesten og observerte at Agathons klesdrakt var bortimot identisk med den til den berømte lyriske poeten Anakreon slik han var portrettert på greske vasemaleri tidlig på 400-tallet f.Kr. Snyder har således teoretisert at Agathon kan ha gjort et bevisst forsøk på etterligne den luksuriøse klesdrakten til kjente poeten, skjønt på Agathons tid hadde slike klær, særlig κεκρύφαλος (kekryphalos, en omstendelig tildekking av håret), lenge ikke vært på moten for menn. I henhold til denne tolkningen ble Agathon latterliggjort i Aristofanes' komedie ikke bare for sin beryktede femininitet, men også for sin pretensiøse klesdrakt: «han synes å tenke på seg selv, i all sin elegante pynt, som en rival til de gamle joniske poetene, kanskje selv til Anakreon.»Agathon ble tidligere antatt å være omtalt i et epigram kalt «Elskernes lepper», tilskrevet Platon, men er siden fastslått ikke skrevet av Platon og omhandlet heller ikke Agathon, Se eksterne lenker.
== Skuespill ==
De kjente skuespill av Agathon er som følgende:
Anthos (eller Anthevs, «Blomsten»)
Mysoi («Mysierne»)
Telefos
ThyestesFragmenter av hans drama er samlet i Nauck, Johann August (1887): Tragicorum graecorum fragmenta.
== Sitater ==
μόνου γὰρ αὐτοῦ καὶ θεὸς στερίσκεται,ἀγένητα ποιεῖν ἅσσ᾽ ἂν ᾖ πεπραγμένα.«Selv gudene kan ikke endre fortiden.»
== Referanser ==
== Litteratur ==
Bates, Alfred (1906): The Drama: Its History, Literature and Influence on Civilization, bind 1, London: Historical Publishing Company
Aristofanes: Thesmoph. 59, 106, Eccles. 100
Mackail, J. W.: «Lovers' Lips by Plato» Arkivert 10. september 2012 hos Wayback Machine. i: Select Epigrams from the Greek Anthology ved Project Gutenberg eText
== Eksterne lenker ==
(en) Agathon – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
Agathon, sitater hos Wikiquote
Dikt av Agathon i engelsk oversettelse | Agathon (gresk: Ἀγάθων; født ca. 448, død ca. | 200,125 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Europamesterskapet_i_trampoline | 2023-02-04 | Europamesterskapet i trampoline | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:EM i trampoline'] | Europamesterskapet i trampoline ble arrangert første gang i 1969 i Paris, og arrangeres annenhvert år. Europas beste utøvere i gymnastikkidretten trampoline deltar.
| Europamesterskapet i trampoline ble arrangert første gang i 1969 i Paris, og arrangeres annenhvert år. Europas beste utøvere i gymnastikkidretten trampoline deltar.
== Mesterskap ==
== Referanser ==
Verter | Europamesterskapet i trampoline ble arrangert første gang i 1969 i Paris, og arrangeres annenhvert år. Europas beste utøvere i gymnastikkidretten trampoline deltar. | 200,126 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Christian_Gottlob_Heyne | 2023-02-04 | Christian Gottlob Heyne | ['Kategori:Artikler hvor barn hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor gravlagt hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor medlem hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor sted presiseres med kvalifikator fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 14. juli', 'Kategori:Dødsfall i 1812', 'Kategori:Fødsler 25. september', 'Kategori:Fødsler i 1729', 'Kategori:Humanister', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Chemnitz', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Tyske bibliotekarer', 'Kategori:Tyske filologer'] | Christian Gottlob Heyne (født 25. september 1729 i Chemnitz, død 14. juli 1812 i Göttingen) var en tysk filolog. Han var far til Therese Huber.
| Christian Gottlob Heyne (født 25. september 1729 i Chemnitz, død 14. juli 1812 i Göttingen) var en tysk filolog. Han var far til Therese Huber.
== Referanser ==
== Litteratur ==
Heyne, Christian Gottlob, Nordisk familjebok, Uggleupplagan, bind 11: Harrisburg–Hypereides, 1909
Der Vormann der Georgia Augusta. Christian Gottlob Heyne zum 250. Geburtstag. Sechs akademische Reden. Vandenhoeck & Ruprecht, Göttingen 1980. (Göttinger Universitätsreden, 67) ISBN 3-525-82619-2
Martin Vöhler: Christian Gottlob Heyne und das Studium des Altertums in Deutschland. I: Glenn W. Most (Hrsg.): Disciplining classics – Altertumswissenschaft als Beruf. Vandenhoeck & Ruprecht, Göttingen 2002. (Aporemata, 6) ISBN 3-525-25905-0. S.39–54.
Marianne Heidenreich: Christian Gottlob Heyne und die Alte Geschichte. K. G. Saur, München – Leipzig 2006. (Beiträge zur Altertumskunde, 229) ISBN 3-598-77841-4
Daniel Graepler: Das Studium des schönen Altertums : Christian Gottlob Heyne und die Entstehung der klassischen Archäologie. Ausstellung in der Paulinerkirche Göttingen 11. Februar – 15. April 2007. Göttingen : Niedersächsische Staats- und Universitätsbibliothek Göttingen, 2007 | Christian Gottlob Heyne (født 25. september 1729 i Chemnitz, død 14. | 200,127 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Victor_Sk%C3%B6ld | 2023-02-04 | Victor Sköld | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fotballspillere for FC Trollhättan', 'Kategori:Fotballspillere for Falkenbergs FF', 'Kategori:Fotballspillere for IFK Göteborg', 'Kategori:Fotballspillere for IF Elfsborg', 'Kategori:Fotballspillere for Åtvidabergs FF', 'Kategori:Fødsler i 1989', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Kalmar', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Svenske fotballspillere'] | Kjell Victor Sköld (født 31. juli 1989) er en svensk fotballspiller som spiller for Örgryte IS.
| Kjell Victor Sköld (født 31. juli 1989) er en svensk fotballspiller som spiller for Örgryte IS.
== Klubbkarriere som klubbspiller ==
=== Tidlig karriere ===
Sköld startet karrieren i Holmalunds IF, men gikk som ung spiller til IF Elfsborg. Han debuterte for Elfsborg 16. mai 2008 mot Ängelholms FF i Svenska Cupen, hvor Elfsborg vant 2–1, og var juli samme år med å vinne Gothia Cup Elfborgs juniorlag etter å ha beseiret Liberty Professionals 1–0 i finalen. Sköld kom imidlertid ikke til å spille noen seriekamper for Elfsborg. I 2010 og 2011 spilte han for FC Trollhättan, hvor han scoret henholdsvis ni mål for klubben i Superettan 2010 og sju mål i Division 1.
=== Falkenbergs FF ===
Sköld gikk til Falkenbergs FF i 2012, som da spilte i Superettan. Sköld scoret sju mål på 25 kamper første sesongen. Sesongen etter startet tregt, og han sto uten scoringer etter de seks første kampene, men kom til å score 20 seriemål for klubben i løpet av 2013, og endte som seriens toppscorer.
=== Åtvidabergs FF ===
November 2013 signerte Sköld en kontrakt på to år for Åtvidabergs FF. Den 21. april 2014 scoret han første mål i Allsvenskan, da han utlignet 2–2 mot Gefle IF.
=== IFK Göteborg ===
Det ble 14. juli 2015 kjent at Sköld hadde signert for Allsvenskan-konkurrent IFK Göteborg.
== Landslagskarriere ==
Sköld har fire kamper for Sveriges U19-landslag fra 2006.
== Privat ==
Skölds far, Kjell Johansson, spilte 15 kamper som keeper for Västra Frölunda IF i Allsvenskan 1995.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Victor Sköld – Transfermarkt
(en) Victor Sköld – Soccerway
(en) Victor Sköld – FBref
«Victor Sköld», profil på SvFFs hjemmeside (sv) | | fsted = Kalmar, Sverige | 200,128 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Kangyur | 2023-02-04 | Kangyur | ['Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med seksjoner som behøver utvidelse', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste', 'Kategori:CS1-vedlikehold: Flere navn: redaktørliste', 'Kategori:Kangyur', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker'] | Kangyur eller Kanjur (tibetansk: བཀའ་འགྱུར, wylie: bka'-'gyur, THL: kagyur, forenklet kinesisk: 甘珠尔, tradisjonell kinesisk: 甘珠爾, pinyin: gānzhūěr) er den ene av to store tekstsamlinger i den tibetanske buddhistiske kanon. Kangyur betyr «oversatte ord», og består av en løst definert liste av hellige tekster som anerkjennes av ulike skoler innenfor tibetansk buddhisme. Tengyur, som er den andre tekstsamlingen, betyr «oversatte avhandlinger», og består av kommentarer og avhandlinger av indiske forfattere, samt abhidharmatekster fra mahāyānaskoler og andre kilder.
De fleste tekstene i Kangyur er oversatt fra originaler på sanskrit; i noen tilfeller har de blitt oversatt fra kinesisk eller andre språk.
Det er usikkert når tekstsamlingen ble påbegynt. Fra 600-tallet e.Kr. ble buddhistiske tekster oversatt til tibetansk og samlet i ulike samlinger med forskjellig innhold – avhengig av sekterisk ståsted. Samlingene gjennomgikk forandringer over tid, der noen tekster ble tilføyd, mens andre ble utelatt. Den tidligste katalogen over tekster er fra 818 e.Kr. Den endelige samlingen av tekster fant sted under ledelse av abbeden Buton Rinchen Drub (1290–1364) på Shaluklosteret, som fikk katalogisert 4 569 tekster.
På tross av ulike katalogiseringer og standardiseringer, finnes det likevel ikke noen ensartet Kangyur. Det finnes minst 12 forskjellige tibetanske utgaver. I tillegg finnes det flere forskjellige utgaver på mongolsk. Mongolia hører inn under sfæren til tibetansk buddhisme, og både Kangyur og Tenguyr ble oversatt til mongolsk på 1600-tallet.
Uansett utgave, er Kangyur delt inn i fem seksjoner:
Vinaya
Prajnaparamita
Avatamsaka
Ratnakuta
Andre sutraer
Tantra
| Kangyur eller Kanjur (tibetansk: བཀའ་འགྱུར, wylie: bka'-'gyur, THL: kagyur, forenklet kinesisk: 甘珠尔, tradisjonell kinesisk: 甘珠爾, pinyin: gānzhūěr) er den ene av to store tekstsamlinger i den tibetanske buddhistiske kanon. Kangyur betyr «oversatte ord», og består av en løst definert liste av hellige tekster som anerkjennes av ulike skoler innenfor tibetansk buddhisme. Tengyur, som er den andre tekstsamlingen, betyr «oversatte avhandlinger», og består av kommentarer og avhandlinger av indiske forfattere, samt abhidharmatekster fra mahāyānaskoler og andre kilder.
De fleste tekstene i Kangyur er oversatt fra originaler på sanskrit; i noen tilfeller har de blitt oversatt fra kinesisk eller andre språk.
Det er usikkert når tekstsamlingen ble påbegynt. Fra 600-tallet e.Kr. ble buddhistiske tekster oversatt til tibetansk og samlet i ulike samlinger med forskjellig innhold – avhengig av sekterisk ståsted. Samlingene gjennomgikk forandringer over tid, der noen tekster ble tilføyd, mens andre ble utelatt. Den tidligste katalogen over tekster er fra 818 e.Kr. Den endelige samlingen av tekster fant sted under ledelse av abbeden Buton Rinchen Drub (1290–1364) på Shaluklosteret, som fikk katalogisert 4 569 tekster.
På tross av ulike katalogiseringer og standardiseringer, finnes det likevel ikke noen ensartet Kangyur. Det finnes minst 12 forskjellige tibetanske utgaver. I tillegg finnes det flere forskjellige utgaver på mongolsk. Mongolia hører inn under sfæren til tibetansk buddhisme, og både Kangyur og Tenguyr ble oversatt til mongolsk på 1600-tallet.
Uansett utgave, er Kangyur delt inn i fem seksjoner:
Vinaya
Prajnaparamita
Avatamsaka
Ratnakuta
Andre sutraer
Tantra
== Versjoner av Kangyur ==
=== Tshalpa Kaguy linjen ===
Tshalpa Kagyu er en tidligere linje innenfor tradisjonen Kagyu. Den ble grunnlagt av Zhang Yudrakpa Tsöndru Drakpa (1123–1193) som også grunnla klosteret Tsel Gungtang. Linjen døde ut på 1400-tallet, da den ble absorbert av Gelug eller «gulhattene».Elleve forskjellige trykte utgaver og to håndskrevne utgaver knyttes til denne tradisjonen:
==== Yǒnglè Kangyur (1410) ====
Yǒnglè Kangyur (永乐版, yǒnglè bǎn) er den eldste kjente xylografiske eller trykte utgaven. Det ble tidligere antatt at den ble trykket med kobberplater. Dette er ikke tilfelle; trykkplatene var av tre, og teksten ble trykket med rødt blekk.
Yǒnglè Kangyur kalles også «sinober-utgaven». Ordet «sinober» (མཚལ, mtshal) er navnet på den røde fargen til blekket; det er også et homonym med det første ordet i benevnelsen tshal pa (ཚལ་པ), «fragmenter».Analyser av en Yǒnglè-folio fra University of Michigan, viser et veldig tynt dratt papir (8–9 stk. pr cm) laget av hvitmorbærtre, limt sammen i seks eller flere lag. Limet er laget med en dyppeteknikk hvor det er brukt en bevegelig form for sil. Strekpunkt-linjene er knapt synlige etter limingen av myke og absorberende papirlag.Den ble utgitt i den daværende hovedstaden Nánjīng (南京), under Mingdynastiet i regjeringstiden til Yǒnglèkeiseren (永樂, 1360–1424). Utgaven er datert 9. mars 1410 – i det 8. året av Yǒnglè, eller metalltigerens år i den 7. syklus av den tibetanske kalenderen.Utgaven består i dag av 105 bind samt et indeksbind (དཀར་ཆག, dkar chag). To bind mangler og det originale antallet bind var 108. Utgaven er videre organisert i syv seksjoner (སྡེ, sde):
1) Finnes i Wanli Kangyur. I Yǒnglèutgaven er bind 1 fraværende og tilsvarer bind 23 i Wanli Kangyur
På tittelsiden til hvert bind finnes portretter av de ti dhyanibuddhaer, de syv buddhaer, de 35 tathagathaer, de åtte tathagathaer og de åtte disipler, såvel som de fredfulle og vredesfylte guddommer i øvre og nedre Tantra.
Da blokktrykkingen var ferdig, skrev keiseren to lovprisninger, som var daterte 9. mars 1410: «Lovprisning til Kangyur utgitt av den store Mingkeiseren» og «lovprisning tildelt Kangyur av den store Mingkeiseren». Disse ble trykt på kinesisk og tibetansk på de første sidene av bindene. Ved begynnelsen av hver tekst var følgende ord:
Jeg er takknemlig overfor min keiserlige far og mor, som skjenket min fødsel og oppdro meg, og jeg søker etter en måte å gjengjelde deres godhet. Jeg sendte derfor folk til den vestlige regionen for å hente hjem tibetanske sūtraer, og jeg fikk dem trykket for utgivelse. Alle levende vesener i verden vil dra endeløse fordeler av det. Dåden det bringer oss kan ikke beskrives i ord. Jeg skrev fororde for å lovprise den, for at den skal vare evig.
Registerbindet inneholder en kinesisk og en tibetansk katalog over tekster. Den tibetanske katalogen bærer tittelen «katalog over sūtraene til Buddha Tahagata, Sugata», og sier: «Katalogen er laget på grunnlag av den tibetanske mesteren Bu-stons [1290–1364] klassifisering av de fem større og de fem mindre greiner av kunnskap, og inneholder sūtraer, mahāyāna, hinayana og Tantra, såvel som oversetternes navn.»
Sakyaklosteret vest for Shigatse og Seraklosteret i Lhasa ble tildelt hvert sitt sett, og i 1996 var de fortsatt bevart, nesten komplette. Settet i Sakyaklosteret ble tildelt lama Thegchen Chöje Künga Trashi (ཀུན་དགའ་བཀྲ་ཤིས་ཐེག་ཆེན་ཆོས་རྗེ, 1349–1429), overhodet av Lha khang-greinen av Sakya, av Mingkeiseren (omtalt under tempelnavnet Chéngzǔ 成祖) i 1411. Dette settet ble overført fra Sakyaklosteret til Potalapalasset i Lhasa under kulturrevolusjonen (1966–1976).Potalasettet inneholder 106 av 108 bind. Serasettet inneholder 103 av 108 bind. De fraværende bindene i Serasettet ble skjenket av Mingkeiseren til Jamchen Chöjé Shakya Yeshe (བྱམས་ཆེན་ཆོས་རྗེ་ཤཱཀྱ་ཡེ་ཤེས་, 1354–1435), en disippel av Tsongkhapa (ཙོང་ཁ་པ།, 1357–1419). Dette skjedde i 1419, samme år som hans lærer døde, og samme år som han grunnla Seraklosteret.Det har også eksistert et tredje sett i Labrangklosteret i Gansu.
Et fjerde sett som befant seg i et kloster på fjellet Wǔtáishān (五台山) i Shānxī i Kina i 1940, har sannsynligvis forsvunnet. En enkelt folio befinner seg også i Special Collections Library ved University of Michigan. Ved Harvard-Yenching Library, Harvard University, finnes det to ukomplette bind, som har vært en avsluttende del av denne utgaven.
==== Wanli Kangyur (1606) ====
Denne utgaven ble redigert under Wanli-keiseren (萬曆, 1563–1620), og er datert 1606. Den er basert på Yongle Kangyur. Utgaven består av 105 hovedbind, 1 registerbind og 42 bind med supplementer. Teksten ble trykket med svart blekk.Teksten har samme organisering som Yongle Kangyur.
Et sett som ble bragt til Tokyo i Japan, gikk tapt under det store jordskjelvet den 1. september 1923.Deler av et annet sett ble bragt til Berlin av den russiskfødte tyske professoren Eugen Pander (1854–1894). Fra 1881 til 1889 bodde han i Peking. I 1889 ble han professor ved Pekinguniversitetet, og samme år ble han overlevert 59 bind fra Yongle-, Wanli- og Jiajing Kangyur i et av de keiserlige klostrene i Peking. Trolig var dette biblioteket til Yõnghétempelet (雍和宮, Yõnghéhōng) – «tempelet for evig fred», som ble stengt under kulturrevolusjonen.Samlingen består av bind 1–57 og bind 59–60, og omfatter dermed seksjonene Tantra, Prajñāpāramitā, Avatamsaka og Ratnakūța. I tillegg inneholder samlingen tibetansk-mongolske ordbøker, verker av Tsongkhapa (1357–1419) – grunnleggeren av gelugpa eller «gulhattene», og verker av Lcang skya ho thog thu rol pa'i rdo rje (1717–1786).I 1889 ble samlingen overlevert til Ethnographische Sammlung i Berlin, og deretter til Königliche Bibliothek zu Berlin. Under andre verdenskrig ble samlingen gjemt bort som en del av samlingen «Berlinka», og skjult i 505 bokser i borgen Fürstenstein i den tidligere prøyssiske provinsen Nedre Schlesien. Senere ble samlingen flyttet til Cistercienserordenens kloster Grüssau i Grüssau (dagens Krzeszów), for å beskytte den mot den allierte bombingen. Som en følge av Potsdamkonferansen i 1945 ble nedre Schlesien en del av Polen. I 1946 ble samlingen oppdaget av en gruppe forskere under ledelse av dr. Stanisław Sierotwiński, en delegat fra utdanningsministeriet ved biblioteket til det jagellonske universitet. Samlingen har siden den gangen vært eid av den polske stat. Den ble holdt hemmelig inntil 1977, da lederen for kommunistpartiet i Polen, Edward Gierek, skjenket flere manuskripter i gave til DDRs leder Erich Honecker. Gaven bestod bl.a. av originalmanuskriptet til Mozarts symfoni Tryllefløyten, originale notater til den niende symfonien Ode til gleden av Ludwig van Beethoven og originalmanuskriptet til Tysklands nasjonalsang, som også var en del av samlingen «Berlinka». Eiendomsretten til samlingen har i mange år vært gjenstand for en disputt mellom Tyskland og Polen.
==== Berlin Kangyur (1680) ====
Dette er en håndskrevet utgave av Kangyur fra 1680. Utgaven består av 108 bind.Utgaven befant seg fra 1889 i Königliche Bibliothek i Berlin; etter at Preussen ble republikk i 1918 ble biblioteket omdøpt til Preußische Staatsbibliothek. Utgaven befant seg fra 1945 i Staatsbibliothek Preußischer Kulturbesitz i Vest-Berlin. Siden Tysklands gjenforening i 1990 har utgaven tilhørt Staatsbibliothek zu Berlin.Berlin Kangyur ble videreformidlet i januar 1889 av den keiserlige gesandt Max August Scipio von Brandt (1835–1920), som ervervet den fra det lamaistiske klosteret Yong-ho-kung i Peking. Det er i utgangspunktet ingen indikasjoner på en mer presis bestemmelse av utgavens opprinnelsessted. Det faktum at Berlin Kangyur er et manuskript, indikerer at den er en avskrift av en eldre xylografisk utgave. Tekstens varierende stil og feil (på tross av dens overveiende vakre og tydelige språk) taler for den antagelse at det dreier seg om en sekundær håndskrift.Den tyske indologen og tibetologen Hermann Beckh (1875–1937) påpekte i 1914 at slike avskrifter vanligvis er gjort av originaler fra Tibet. Han begikk også den feiltagelse å hevde at utgaven enten var blitt produsert i kongedømmet Derge i regionen Kham eller i Narthangklosteret, 15 km vest for Shigatse. Begge disse stedene var kjent for sine trykkerier.Beckh gjennomgikk Narthang Kangyur i 102 bind fra 1732 til 1734, så vel som St. Petersburg Kangyur fra 1629 og analysen av Kangyur som ble publisert av Sándor Kőrösi Csoma (1784–1842) i 1835. Beckh kom frem til at Berlin Kangyur ikke var en avskrift noen av disse, fordi strukturen og innholdets organisering var helt forskjellig fra de nevnte utgaver. I analysen til Csoma oppgis det for eksempel 60 kapitler i vinayottaragrantha, mens Berlin Kangyur mangler dette kapittelet; Csoma oppgir at prajñāpāramitāsūtraen i 25 000 vers består av 303 bampos, mens teksten i Berlin Kangyur består av 300 bampos, etc.Beckh trodde at den originale trykte utgaven var blitt produsert i kongedømmet Derge. Dette er ikke riktig; Berlin Kangyur er en avskrift av Wanli Kangyur fra 1605. Avskriften ble foretatt i Peking, og stammer fra 1680.
==== Lithang Kangyur (1608–1621) ====
Dette var den tredje trykte utgaven av Kangyur. Den kalles også Lijiang Kangyur. Navnet skyldes det forhold at trykkplatene etter endt bruk ble lagret i det tibetanske Lithangklosteret øst for Tibet, i Lithang i Gansu.
==== Kāngxī Kangyur (1684–1692) ====
Kāngxī Kangyur (康熙版, Kāngxī bǎn), også kalt Běijīng Kangyur (北京版, Běijīng bǎn), er den fjerde trykte utgaven.
Et annet manuskript som også er basert på Wanli Kanguyr, befinner seg i National Palace Museum i Taipei, Taiwan.
==== Cone Kangyur (1721–1731) ====
==== Narthang Kangyur (1730–1732) ====
==== Derge Kangyur (སྡེ་དགེའི་བཀའ་འགྱུར · sde dge‘i bka'-'gyur, 1733) ====
==== Qianlong Kangyur (1737) ====
==== Wara Kangyur (1737–1744) ====
Dette er en kopi av Derge Kangyur, som ble trykket i det østlige Tibet fra 1737 til 1744.
==== Urga Kangyur (1905–1908) ====
==== Lhasa Kangyur (1920–1934) ====
=== Prajñāpāramitā (ཤེར་ཕྱིན་, sher phyin) ===
== Referanser ==
== Litteratur ==
Beckh, Hermann (1914). Verzeichnis der Tibetischen Handschriften der Königlichen Bibliothek zu Berlin, Vol. 1: Kanjur (Bkah-Hgyur). Berlin, BBHREND & Co 1914.
Beckh, Hermann (2018). Verzeichnis der Tibetischen Handschriften der Königlichen Bibliothek zu Berlin, Vol. 1: Kanjur (Bkah-Hgyur). Forgotten Books, 16. februar 2018 (nytrykk). ISBN 978-0484781459. ISBN 0484781456.
Buddhist Digital Resource Library (2017). bka' 'gyur (lha sa), TBRC Resource ID W26071. Buddhist Digital Resource Library, 2017.
Buddhist Digital Resource Library (2017). bka' 'gyur (snar thang), TBRC Resource ID W26071. Buddhist Digital Resource Library, 2017.
Dorje, Gyurme; Tsering, Tashi; Stoddard, Heather; Alexander, Andre (2010). Jokhang: Tibets most sacred Buddhist Temple. Thames and Hudson, London, 1. mai 2010. ISBN 0-500-976-929. ISBN 978-0-50097-692-0. CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste (link)
Eimer, Helmut (2000). «Spurensicherung: Das verschollene Berliner Fragment des Wanli-Kanjur». Zentralasiatische Studien, no. 30, 2000, side 27-51.
Hall, Bruce Cameron (1979). «A Descriptive List of the Tibetan (Tib.) Collection in the Rare Books of the Harvard-Yenching Library». Et ikke publisert notat revidert i 1980 som en PhD tese ved Sanskrit Department ved Harvard University, Cambridge, 1979.
Helman-wazny, Agnieszka (2009). «Recovering a lost literary heritage. Preliminary research on the Wanli Kanjur from Berlin». Journal of the Internasjonal Association of Tibetan Studies, no. 5 (december 2009), side 1–27.
Silk, Jonathan Aron (1996). «Notes on the History of the Yongle Kanjur». I Hahn, Michael (red); Hartmann, Jens-Uwe (red); Steiner, Roland (red). Suhṛllekhāḥ: Festgabe für Helmut Eimer, side 153-200. Swisttal-Odendorf: Indica et Tibetica, 1996. CS1-vedlikehold: Flere navn: redaktørliste (link)
== Eksterne lenker ==
(en) Kangyur – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | Kangyur eller Kanjur (tibetansk: བཀའ་འགྱུར, wylie: bka'-'gyur, THL: kagyur, forenklet kinesisk: 甘珠尔, tradisjonell kinesisk: 甘珠爾, pinyin: gānzhūěr) er den ene av to store tekstsamlinger i den tibetanske buddhistiske kanon. Kangyur betyr «oversatte ord», og består av en løst definert liste av hellige tekster som anerkjennes av ulike skoler innenfor tibetansk buddhisme. | 200,129 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Solveig_Berg | 2023-02-04 | Solveig Berg | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted mangler på Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor parti mangler på Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 7. august', 'Kategori:Dødsfall i 1990', 'Kategori:Fødsler 13. november', 'Kategori:Fødsler i 1911', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Norges Kommunistiske Parti', 'Kategori:Personer fra Vardø kommune', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Solveig Berg Christensen (født 13. november 1911 i Vardø, død 7. august 1990) var en av de norske stemmene i Radio Moskvas norske sendinger under andre verdenskrig. Hun var flyktning fra Finnmark, og kom til moskvaradioen etter at hennes mann Gunnar Berg hadde falt som rød partisan i kamp mot tyskerne.
Hun ble født som Solveig Jørgensen, datter av finske Elina Talvensaari og norske Julian Magnus Jørgensen, og vokste opp som en typisk finnmarksjente. I ungdommen sto hun ved linestampen på kaia som egnejente for fiskerne.I 1936 giftet hun seg med Gunnar Berg. De fikk to barn, men opplevde at begge småjentene døde etter få måneder.
Etter giftemålet var de bosatt i Jakobsnes, der selskapet Pasvik Timber på 1930-tallet bød på jobb og inntekt, - samt et aktivt fagforeningsmiljø der kommunistene hadde solid fotfeste. Hun meldte seg, liksom mannen, inn i Norges Kommunistiske Parti. Hun var blant annet aktiv i det lokale revylivet, der et viktig mål var å skaffe hardt tiltrengte inntekter til NKPs avis Finnmark Fremtid.
| Solveig Berg Christensen (født 13. november 1911 i Vardø, død 7. august 1990) var en av de norske stemmene i Radio Moskvas norske sendinger under andre verdenskrig. Hun var flyktning fra Finnmark, og kom til moskvaradioen etter at hennes mann Gunnar Berg hadde falt som rød partisan i kamp mot tyskerne.
Hun ble født som Solveig Jørgensen, datter av finske Elina Talvensaari og norske Julian Magnus Jørgensen, og vokste opp som en typisk finnmarksjente. I ungdommen sto hun ved linestampen på kaia som egnejente for fiskerne.I 1936 giftet hun seg med Gunnar Berg. De fikk to barn, men opplevde at begge småjentene døde etter få måneder.
Etter giftemålet var de bosatt i Jakobsnes, der selskapet Pasvik Timber på 1930-tallet bød på jobb og inntekt, - samt et aktivt fagforeningsmiljø der kommunistene hadde solid fotfeste. Hun meldte seg, liksom mannen, inn i Norges Kommunistiske Parti. Hun var blant annet aktiv i det lokale revylivet, der et viktig mål var å skaffe hardt tiltrengte inntekter til NKPs avis Finnmark Fremtid.
== Flyktning i Sovjet ==
Da de tyske okkupantene rykket inn i landet i 1940 følte mange kommunister seg utsatt. Verken Solveig Berg eller mannen hadde noen framtredende posisjoner i NKP, men mannens søster Hildur var gift med en av landsdelens mest profilerte kommunister, Gotfred Johan Hølvold. Liksom flere NKP-ere i Nord-Norge besluttet de to familiene seg tidlig på høsten 1940 til å dra østover og søke tilflukt i Sovjet. I månedsskiftet august/september ble de satt i land på Fiskerhalvøya.
I Sovjet skiltes ekteparets veier, da Gunnar Berg lot seg verve til etterretningsarbeid som partisan, og dro på oppdrag i Norge for Den røde armé. Der falt han i kamp med tyske styrker i 1941. Solveig Berg fulgte Hølvold-familien og andre norske flyktninger, først sørover til den norske kolonien som i 1940 oppsto ved Apatity omtrent midt på Kolahalvøya, året etter videre til Sjadrinsk, lenger fra fronten.
== Radio Moskva ==
Våren 1943 reiste hun til Ufa og Komintern-hovedkvarteret, der både Hølvold og Komintern-leder Georgi Dimitrov engasjerte seg for å få henne inn i Radio Moskva. Hun hadde fortsatt nokså dårlige russisk-kunnskaper, men til gjengjeld kunne hun en del finsk, noe man så som en fordel i denne jobben.
Sommeren 1943 dro hun fra Ufa til Moskva, og var deretter en del av det vesle norske radiomiljøet som sørget for Moskvas sendinger til det okkuperte Norge. I radioen jobbet hun sammen med kolleger som Gotfred Hølvold, Hildur Hølvold, Jelena Aspås, Leonard Aspås, Anna Dalland, Gilbert Furubotn, Håkon Sneve og Håkon Kahrs Sund. Solveig Berg var trolig også blant de norske som fikk sendingene fra den «svarte» Folkesenderen Norges Frihet på lufta.
== «Sovjetstjerna» ==
I juli 1946 reiste Solveig Berg hjem til Norge, etter at radiojobben var avviklet. Hun returnerte til et rasert Finnmark i nød, men også i gjenreisningens tegn. Både hennes vakre utseende, den kjente radiostemmen og Moskva-bakgrunnen kunne bidra til en slags stjernestatus, og kallenavnet «Sovjetstjerna» festet seg.Den kalde krigen kom imidlertid snart til å prege Norge og landsdelen. Radiostatusen falmet, og erfaringene fra Moskva ble lite å skilte med. Etter hjemkomsten endret Solveig Bergs liv seg raskt. Fra verdenshistorens midte og lokal berømmelse gled hun over i hverdag og anonymitet, og snakket selv lite om sine Moskva-erfaringer.
== Referanser == | Solveig Berg Christensen (født 13. november 1911 i VardøSide 127. | 200,130 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Bolle_Willum_Luxdorph | 2023-02-04 | Bolle Willum Luxdorph | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor gravlagt hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Danske arkivarer', 'Kategori:Danske boksamlere', 'Kategori:Danske embets- og tjenestemenn', 'Kategori:Dødsfall 13. august', 'Kategori:Dødsfall i 1788', 'Kategori:Fødsler 24. juli', 'Kategori:Fødsler i 1716', 'Kategori:Menn'] | Bolle Willum Luxdorph (1716–1788) var en dansk jurist, historiker, dikter og embedsmann.
| Bolle Willum Luxdorph (1716–1788) var en dansk jurist, historiker, dikter og embedsmann.
== Liv og karriere ==
Luxdorph var sønnesønn av Bolle Luxdorph. 31. august 1733 ble han immatrikulert ved Københavns Universitet. Moren ønsket at han skulle velge jus, men Luxdorphs tidlige interesser gikk i retning teologien. Hans noe sprikende studier omfattet også filosofi, klassisk filologi og historie.
8. oktober 1734 ble den da 18 år gamle Luxdorph ansatt som sekretær i Danske Kancelli, sannsynligvis takket være en anbefaling av onkelen Christen Worm. Karriereveien var dermed fastlagt og han steg jevnlig i eneveldets embedsmanndsadministrasjon til han endte som første deputeret i Danske Kancelli i 1773 og geheimeråd i 1777. Luxdorph satt i mange viktige offentlige utredningsutvalg, eksempelvis den som i 1772 dømte Struensee, og i den store landbokommissionen.
I 1750 ble han medlem, og i 1780 president i Det Kongelige Danske Videnskabernes Selskab.
Luxdorph er gravlagt på familiegravstedet ved Trinitatis kirke i København.
== Virke ==
I 1742 publiserte Luxdorph Samling af smukke danske vers og deltok i utgivelsen av Thøger Reenbergs skrifter (1769). I 1754 skrev han et dikt om kong Karl X Gustavs tog over isen på Lille- og Storebælt, Poema in Caroli Gustavi transitum maris baltici, og for dette belønnet den svenske Kungliga Vitterhets Historie och Antikvitets Akademien ham med en pris.
Den viktigste av Luxdorphs utgivelser var praktutgaven av Ludvig Holbergs Peder Paars (1772). Han finansierte størstedelen av Johan Frederik Clemens' kobberstikk over Johannes Wiedewelt og Peder Als' illustrasjoner. Utgiverne var anonyme, i boka ble det bare opplyst om at den var utgitt av Et selskab. En praktutgave av Holbergs Niels Klims underjordiske Rejse (Løgstrup) ble også forberedt, men Luxdorph døde før utgivelsen. Rasmus Nyerup publiserte i 1791 Luxdorphiana, en samling brev og litterære opptegnelser fra Luxdorphs etterlatte skrifter. Dagbøkene inneholder interessante opplysninger om tidens politiske forhold og hendelser.
Luxdorph var en av tidens mest innflytelsesrike smaksdommere, og han fikk stor betydning takket være en omfattende korrespondanse med samtidens lærde og gjennom sin virksomhet i Selskabet til de skønne og nyttige Videnskabers Forfremmelse.
== Litteratur ==
Oppføring om Luxdorph, Bolle Villum i Nordisk familjebok 1913 (runeberg.org)
Dansk Biografisk Lexikon, bind X. s. 488-492 (runeberg.org)
Luxdorphs Dagbøger I-II, Eiler Nystrøm (red.), København, 1915-1930.
H.O. Lange, Bolle Willum Luxdorph s. 176-193 i Danske Bogvenner, Aarbog for Bogvenner, 1919.
Rasmus Nyerup (red.), Luxdorphiana, I-II, 1791.
== Eksterne lenker ==
(en) Bolle Willum Luxdorph – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | Bolle Willum Luxdorph (1716–1788) var en dansk jurist, historiker, dikter og embedsmann. | 200,131 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Vuor%C3%A1%C5%A1j%C3%A1vri | 2023-02-04 | Vuorášjávri | ['Kategori:23°Ø', 'Kategori:68°N', 'Kategori:Alta-Kautokeinovassdraget', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Innsjøer i Kautokeino', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart'] | Vuorášjávri er en innsjø i Kautokeino kommune i Finnmark. Den ligger sør for bygda Ávži på Finnmarksvidda.
| Vuorášjávri er en innsjø i Kautokeino kommune i Finnmark. Den ligger sør for bygda Ávži på Finnmarksvidda.
== Referanser == | Vuorášjávri er en innsjø i Kautokeino kommune i Finnmark. Den ligger sør for bygda Ávži på Finnmarksvidda. | 200,132 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Fl%C3%B8yelsgr%C3%B8t | 2023-02-04 | Fløyelsgrøt | ['Kategori:Grøt', 'Kategori:Norsk tradisjonsmat'] | Fløyelsgrøt eller smørgrøt er en norsk, tradisjonell grøt laget av smør, hvetemel og nysilt melk. I historiske oppskrifter snakker man om 250 g smør, 10 toppede spiseskjeer hvetemel og 2,5 til 3 liter melk. Fløyelsgrøt ble regnet som en «finere» grøtrett siden den ble laget av siktet hvetemel og melk, ikke sammalt mel og vann (vassgrøt). Grøten serveres med sukker, kanel og eventuelt smørøye. Saft og vann er drikke som tradisjonelt hører til.
Basisingrediensene er det samme som i hvit saus, men grøten lages med tykkere konsistens.
| Fløyelsgrøt eller smørgrøt er en norsk, tradisjonell grøt laget av smør, hvetemel og nysilt melk. I historiske oppskrifter snakker man om 250 g smør, 10 toppede spiseskjeer hvetemel og 2,5 til 3 liter melk. Fløyelsgrøt ble regnet som en «finere» grøtrett siden den ble laget av siktet hvetemel og melk, ikke sammalt mel og vann (vassgrøt). Grøten serveres med sukker, kanel og eventuelt smørøye. Saft og vann er drikke som tradisjonelt hører til.
Basisingrediensene er det samme som i hvit saus, men grøten lages med tykkere konsistens.
== Referanser == | Fløyelsgrøt eller smørgrøt er en norsk, tradisjonell grøt laget av smør, hvetemel og nysilt melk. I historiske oppskrifter snakker man om 250 g smør, 10 toppede spiseskjeer hvetemel og 2,5 til 3 liter melk. | 200,133 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Bolle_Luxdorph | 2023-02-04 | Bolle Luxdorph | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dansk adel', 'Kategori:Danske embets- og tjenestemenn', 'Kategori:Dødsfall 5. september', 'Kategori:Dødsfall i 1698', 'Kategori:Fødsler 19. juli', 'Kategori:Fødsler i 1643', 'Kategori:Menn'] | Bolle Luxdorph (1643–1698) var en dansk embetsmann og godseier, og en av de mektigste medlemmer av Christian Vs regjering.
| Bolle Luxdorph (1643–1698) var en dansk embetsmann og godseier, og en av de mektigste medlemmer av Christian Vs regjering.
== Oppvekst og unge år ==
Luxdorphs foreldre var bondesønnen Christen Bollesen og Maren Staphrophski; hun var av russisk herkomst. Luxdorph lot seg immatrikulere ved Københavns Universitet under navnet Løxdorphius, en latinisering av farens hjemsted, Løgstrup. Senere forfinet han navnet til Luxdorph (uttales «Lyxdorph»).
Luxdorph var med i diplomaten Simon de Petkums følge på en reise gjennom Tyskland og Belgia til England i 1664. Deretter var han fire år i Frankrike inntil han vendte tilbake til Danmark i 1669. Samme år ble han sekretær i Det danske Kancelli.
== På maktens tinder ==
Christian 5. fattet snart interesse for Luxdorph; lønna steg betraktelig og i 1672 utnevnte han ham til ceremonimester og ordenssekretær. I 1676 avanserte Luxdorph til assessor i Kancellikollegiet, i 1679 fikk han adelsbrev. I 1680 ble han forfremmet til kancelliraad og kammersekretær, i 1684 til etatsråd og endelig i 1688 til oversekretær i danske Kancelli. Han kom etterhvert til å stå i et nært forhold til kongen og ledsaget ham jevnlig på reiser,
På høyden av sin makt kontrollerte Luxdorph administrasjonens viktigste poster og styrte en stor del av de anliggender som i våre dager hører under de danske Justits-, Kirke- og Undervisningsministerier.
Gjennom fornuftige investeringer og makeskifter ble Luxdorph en grunnrik mann med flere store gods. Han fikk i tillegg en rekke kongelige nådesbevisninger av stor materiell verdi, og økte nok sin velstand gjennom fordelaktige ekteskapsinngåelser: i 1671 giftet han seg med historiografen Vitus Berings datter Jytte (1654 – 1684) og i 1685 med Cort Adelers datter Frederikke (1667 – 1712).
== Fallet og de siste år ==
Selv med Griffenfelds vanskjebne i 1676 friskt i minne, virker det ikke som Luxdorph tok lærdom; kongen uttalte selv at Luxdorph var blitt for dristig, og i 1690 ble han fjernet fra sine embeder og forvist til sine gods. Den direkte foranledningen var at Luxdorph i saken om Thomas Kingos salmebok gav sin venn biskopen et større privilegium enn det han hadde dekning for. Takket være Gyldenløve fikk Luxdorph snart tillatelse til å gjøre personlig avbikt overfor kongen, men først i 1691 ble han tatt helt og fullt til nåde igjen. Han ble da utnevnt til utsending til Stockholm, noe som riktignok var en svært kostbar affære for ham. I 1695 fikk han det hvide bånd. Etter sju år ved det svenske hoffet, følte Luxdorph seg så svak at han søkte avskjed, men døde i et podagraanfall før han rakk å forlate Stockholm.
Bolle Luxdorph er gravlagt på familiegravstedet ved Trinitatis Kirke i København.
I sin samtid ble Luxdorph beskrevet som en svært dyktig mann, gudfryktig, velmenende og med mange venner, ikke minst blant høyere geistlige. Ettertidens dom er at selv om han nok var dugelig embedsmann, var han uten større format.
Barnebarnet, Bolle Willum Luxdorph, var embedsmann og dikter.
== Litteratur ==
Bolle Luxdorph, Dansk biografisk leksikon online
Luxdorph, Bolle, Dansk biografisk leksikon, 10. bind, side 487, utgitt av C.F. Bricka, Gyldendal (1887–1905). (runeberg.org) | Bolle Luxdorph (1643–1698) var en dansk embetsmann og godseier, og en av de mektigste medlemmer av Christian Vs regjering. | 200,134 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Michal_Nygren | 2023-02-04 | Michal Nygren | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Aust-Agder fylkes kunstnerstipend', 'Kategori:Fødsler 25. juni', 'Kategori:Fødsler i 1974', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske billedhuggere', 'Kategori:Norske billedkunstnere', 'Kategori:Personer fra Risør kommune'] | Ernst Michal Nygren (født 25. juni 1974 i Risør) er en norsk billedkunstner, skulptør og installasjonskunstner, bosatt i Risør. Han er mest kjent for sine figurative skulpturer, laget i en spesiell støpeteknikk i polyester og plast.
Nygren har utdannelse fra Kunstakademiet i Trondheim (1997-1999) og Kunsthøgskolen i Bergen. Etter endt utdannelse flyttet han tilbake til Risør, hvor han har eget atelier. Nygrens skulpturer fikk stor oppmerksomhet i Risør kunstforening, da han sammen med billedkunstner Arne Bakke åpnet en duoutstilling i okober 2008. Nygrens installasjoner med avstøpning av mennesker, skapte ifølge Agderposten både undring og beundring. Han har flere ganger vakt oppsikt og provosert med sine installasjoner. På utstillingen «Meccano» på Sørlandets kunstmuseum i november 2007, viste han verket «Playing at The Opening Night». Verket består av ti naturtro skulpturer av mennesker som spiller i korps, hvorav en musiker hadde en avrevet beinprotese og en trompetist var død. Han uttalte i et intervju til Fædrelandsvennen:
Jeg prøver å fryse et øyeblikk, en sosial situasjon der det hender merkelige ting, sier Michal Nygren. Hva som har skjedd, får publikum selv gruble på, men Nygren er mest opptatt av det mellommenneskelige aspektet.
De døde korpsmedlemmene ble også vist på kirkekunstutstillingen «Guds ansikter» i Kulturkirken Jakob i Oslo i mars 2008, i regi av Kirkelig Kulturverksted. I 2008 mottok Michal Nygren Risør kommunes kulturpris. I 2009 mottok han Aust-Agder fylkeskommunes kunstnerstipend. Juryen uttalte i sin begrunnelse at de «valgte å gi stipendet til en kunstner som gjennom store installasjoner satte individet inn i en større sammenheng, visualisert gjennom tablåer». Nygren mottok samme år stipend fra Bildende kunstneres vederlagsfond. Tidligere har han mottatt Statens Etableringsstipend (2003) og Statens Arbeidsstipend (2007-2009). I 2014 mottok han stipend fra Norsk kulturråd.
| Ernst Michal Nygren (født 25. juni 1974 i Risør) er en norsk billedkunstner, skulptør og installasjonskunstner, bosatt i Risør. Han er mest kjent for sine figurative skulpturer, laget i en spesiell støpeteknikk i polyester og plast.
Nygren har utdannelse fra Kunstakademiet i Trondheim (1997-1999) og Kunsthøgskolen i Bergen. Etter endt utdannelse flyttet han tilbake til Risør, hvor han har eget atelier. Nygrens skulpturer fikk stor oppmerksomhet i Risør kunstforening, da han sammen med billedkunstner Arne Bakke åpnet en duoutstilling i okober 2008. Nygrens installasjoner med avstøpning av mennesker, skapte ifølge Agderposten både undring og beundring. Han har flere ganger vakt oppsikt og provosert med sine installasjoner. På utstillingen «Meccano» på Sørlandets kunstmuseum i november 2007, viste han verket «Playing at The Opening Night». Verket består av ti naturtro skulpturer av mennesker som spiller i korps, hvorav en musiker hadde en avrevet beinprotese og en trompetist var død. Han uttalte i et intervju til Fædrelandsvennen:
Jeg prøver å fryse et øyeblikk, en sosial situasjon der det hender merkelige ting, sier Michal Nygren. Hva som har skjedd, får publikum selv gruble på, men Nygren er mest opptatt av det mellommenneskelige aspektet.
De døde korpsmedlemmene ble også vist på kirkekunstutstillingen «Guds ansikter» i Kulturkirken Jakob i Oslo i mars 2008, i regi av Kirkelig Kulturverksted. I 2008 mottok Michal Nygren Risør kommunes kulturpris. I 2009 mottok han Aust-Agder fylkeskommunes kunstnerstipend. Juryen uttalte i sin begrunnelse at de «valgte å gi stipendet til en kunstner som gjennom store installasjoner satte individet inn i en større sammenheng, visualisert gjennom tablåer». Nygren mottok samme år stipend fra Bildende kunstneres vederlagsfond. Tidligere har han mottatt Statens Etableringsstipend (2003) og Statens Arbeidsstipend (2007-2009). I 2014 mottok han stipend fra Norsk kulturråd.
== Referanser == | Ernst Michal Nygren (født 25. juni 1974 i Risør) er en norsk billedkunstner, skulptør og installasjonskunstner, bosatt i Risør. | 200,135 |
https://no.wikipedia.org/wiki/St._Egyden_am_Steinfeld | 2023-02-04 | St. Egyden am Steinfeld | ['Kategori:16°Ø', 'Kategori:47°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Byer i Niederösterreich', 'Kategori:Kommuner i Østerrike', 'Kategori:Sider med kart'] | St. Egyden am Steinfeld er en østerriksk kommune med 1905 innbyggere (pr. 1. januar 2014) i regionen Steinfeld i distriktet Neunkirchen i Niederösterreich.
| St. Egyden am Steinfeld er en østerriksk kommune med 1905 innbyggere (pr. 1. januar 2014) i regionen Steinfeld i distriktet Neunkirchen i Niederösterreich.
== Geografi ==
St. Egyden am Steinfeld ligger i det såkalte Industrieviertel i Niederösterreich. Kommunens areal strekker seg over 26,24 kvadratkilometer, hvorav 43,09 prosent er skog.
Kommunen omfatter følgende fem tettsteder (innbyggertall fra 31. oktober 2011 i parentes ):
Gerasdorf am Steinfeld (311)
Neusiedl am Steinfeld (437)
Saubersdorf (585)
St. Egyden am Steinfeld (192)
Urschendorf (383)
=== Nabokommuner ===
Til Schwarzau am Steinfeld grenser:
i nord: Winzendorf-Muthmannsdorf
i nordvest: Weikersdorf am Steinfelde
i sørvest: Wiener Neustadt
i sør: Breitenau
i sørøst: Neunkirchen
i øst: Würflach
i nordøst: Willendorf
== Historie ==
I eldre tider var området en del av provinsen Noricum. Beliggenheten i det østerrikske kjerneområdet Niederösterreich har gjort at kommunen har tatt del i nasjonen Østerrikes vekslende historie.
1. januar 1971 ble kommunene Gerasdorf am Steinfelde, Neusiedl am Steinfelde, Saubersdorf og Urschendorf slått sammen til St. Egyden am Steinfeld.
== Befolkning ==
=== Befolkningsutvikling ===
Kilde: Statistik Austria
=== Religion ===
Ifølge data fra folketellingen i 2001 er 81,2 % av befolkningen romersk-katolske, 3,0 % protestanter og 0,5 % ortodokse kristne. 1,1 % er muslimer mens 11,4 % av befolkningen ikke bekjente seg til noen religion.
== Politikk ==
Borgermester er Johann Wallner (ÖVP), kontorsjef er Patrizia Pappitsch. Kommunestyret består av 19 medlemmer medlemmer valgt ved kommunevalget 25. januar 2015, og er satt sammen på følgende måte:
== Kultur og severdigheter ==
Barokk portalanlegg, Puchberger Straße, Gerasdorf 1-2: Anlegget tilhører et tidligere middelalderslott, ombygd på 17- og 1800-tallet. På stedet er det nå et ungdomsfengsel.
Saubersdorf slott, Schlossgasse 1: Slottet er første gang nevnt i 1146. I dag framstår det som en treetasjes bygning fra 15-/1600-tallet. Slottet omkranser en rektangulær gårdsplass.
Slottskapell: Romansk kirkebygg fra 11-/1200-tallet. Ombygninger gjort på 1700-tallet. Overført til det katolske St. Egyden am Steinfeld sogn i 1956.
Katolsk sognekirke St. Ägidius, Kirchenplatz 44: Romansk kirkebygg fra 1230 med rektangulært kor. Sterkt skadet under den tyrkiske beleiringen i 1683. Renovert og utvidet bl.a. i 1700, 1850 og 1890.
Prestegård, Kirchenplatz 1: Fra første halvdel av 1700-tallet.
== Økonomi og infrastruktur ==
I 2001 fantes det sysselsatte i 49 bedrifter utenom primærnæringene. Ifølge en undersøkelse fra 1999 var det 85 bedrifter knyttet til land- og skogbruk. Folketellingen i 2001 viste at 827 personer var i arbeid noe som gir en sysselsettingsandel på 47,84 prosent. Største arbeidsgiver i kommunen er fengslet Gerasdorf med ca. 90 arbeidsplasser.
Drikkevannskilden Neusiedel am Steinfeld er en av de største vannreservoar i Europa.
== Trafikk ==
Den første jernbanestasjonen fikk St. Egyden allerede i 1841. Denne stasjonen ligger ved Südbahn knappe fem kilometer sørøst for bygdesenteret i et skogsområde mellom Wiener Neustadt og Neunkirchen. Med åpningen av jernbanestrekningen Willendorf-Neunkirchen i 1909 ble St. Egyden holdeplass anlagt i den vestlige utkanten av kommunen. Stasjonen ved Südbahn fikk da nytt navn, St. Egyden Süd. I områdene rundt denne stasjonen oppsto etter hvert det lille tettstedet Bahnhofssiedlung St. Egyden.
Jernbanestasjonen ved Südbahn er i dag en travel transittstasjon med to hovedspor. Et tredje spor ble demontert i april 2011 og en ny plattform ble bygget. I 2012 ble det anlagt en undergang under sporene. Stasjonen er i dag fjernstyrt fra Wiener Neustad og fungerer som ubemannet holdeplass. Ved stasjonen stopper regionaltog fra Wien Südbahnhof mot Payerbach-Reichenau.
Med overgang fra Wien Südbahnhof er det direkteforbindelser til Wien-Floridsdorf, Bernhardsthal, Břeclav og Znojmo. Neste fjerntrafikkholdeplass er Wiener Neustadt.
Holdeplassen Urschendorf an der Schneebergbahn ble åpnet i 1897 og ligger knapt to kilometer nærmere St. Egyden enn jernbanestasjonen ved Südbahn.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) St. Egyden am Steinfeld – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | St. Egyden am Steinfeld er en østerriksk kommune med 1905 innbyggere (pr. | 200,136 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Barbro_Kv%C3%A5le_Tr%C3%B8mborg | 2023-02-04 | Barbro Kvåle Trømborg | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor idrettsgren hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 21. februar', 'Kategori:Fødsler i 1992', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Norgesmestere i skiorientering', 'Kategori:Norske langrennsløpere', 'Kategori:Norske skiorienterere', 'Kategori:Personer fra Gran kommune', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:U23-verdensmestere i langrenn'] | Barbro Kvåle Trømborg (født 21. februar 1992) er en norsk tidligere langrennsløper som representerte Lillehammer Skiklub. Hun ble U23-verdensmester på 10 km fri teknikk i 2015, og vant Skandinavisk Cup sammenlagt sesongen 2015/16. Hun har også fire gullmedaljer fra junior-VM i skiorientering.
Hun konkurrerte i både skiorientering, sykkelorientering og langrenn, og drev også tidligere med friidrett og fotball; hun spilte i finalen i Norway Cup i 2006. Hun tok sin videregående utdanning ved Norges Toppidrettsgymnas på Lillehammer.
| Barbro Kvåle Trømborg (født 21. februar 1992) er en norsk tidligere langrennsløper som representerte Lillehammer Skiklub. Hun ble U23-verdensmester på 10 km fri teknikk i 2015, og vant Skandinavisk Cup sammenlagt sesongen 2015/16. Hun har også fire gullmedaljer fra junior-VM i skiorientering.
Hun konkurrerte i både skiorientering, sykkelorientering og langrenn, og drev også tidligere med friidrett og fotball; hun spilte i finalen i Norway Cup i 2006. Hun tok sin videregående utdanning ved Norges Toppidrettsgymnas på Lillehammer.
== Idrettskarriere ==
=== 2005–06 ===
I 2006 kom hun på tredjeplass på 3,3 km i Ungdommens Holmenkollrenn. Hun vant det lokale «Trippelrenn», som eneste deltaker i 14-årsklassen.
=== 2006–07 ===
Hun kom på annenplass på sprint i 15-årsklassen i KM 2007. Hun vant KK-rennet på Sjusjøen i januar. Og som eneste deltaker vant hun «Trippelrenn», denne gang i 15-årsklassen. I Hovedlandsrennet kom hun på syvendeplass både på 5 km fri teknikk og sprint, samt femteplass på stafetten. Hun vant også Gjensidige-cup sammenlagt.
I desember 2007 vant hun juniorklassen (D18) i prøve-VM i skiorientering i Sverige. Sindre Haverstad vant også prøve-VM, i klassen H20. Hun ble ungdomsmester i vintertriathlon i Holmenkollen.
=== 2007–08 ===
I februar vant hun Madshus skifestival på Biri, i 16-årsklassen. I Hovedlandsrennet var hun med og vinne stafetten, og hun kom på fjerdeplass på 5 km klassisk.Hun deltok i junior-VM i skiorientering 2008, der Norge kom på tredjeplass i stafetten. Kvåle gikk her sammen med Maren Haverstad og Anette Baklid. Individuelt kom hun på niendeplass på mellomdistanse og tiendeplass på langdistanse. På ungdomsstafetten i Holmenkollen i mars deltok hun på Opplands stafettlag som kom på tredjeplass. Hun fikk to enkeltseire i Norgescupen i skiorientering 2007–08, og endte på tredjeplass sammenlagt.
=== 2008–09 ===
I NM langdistanse i skiorientering 2009 vant hun klassen for damer 17-20 år. På mellomdistanse kom hun på tredjeplass. Hun vant også samme klasse i Craft-cup på Lyngna dette året.
=== 2009–10 ===
Kvåle deltok i Junior-NM i langrenn 2010, der hun vant 10 km klassisk, og kom på annenplass på 5 km fri teknikk. I junior-NM del 2 vant hun sprinten i klassen K 18 år. Senere på året deltok hun i junior-VM i sykkelorientering, der hun fikk sølv på sprinten (5,8 km), samt bronse på både mellomdistanse og langdistanse. I august vant hun både 24 km og sprinten i juniorklassen ved verdenscuprennet på rulleski i Aure.
I junior-VM i skiorientering 2010 kom Norge igjen tredjeplass i stafetten. Kvåle gikk denne gangen sammen med Maren Haverstad og Marie Asprusten.
=== 2010–11 ===
I 2011 deltok hun i Junior-VM i langrenn 2011 i Otepää, der hun kom på tiendeplass i sprinten. I Junior-NM i langrenn 2011 i Selbu kom hun på fjerdeplass på 5 km klassisk og tiendeplass på 15 km fri teknikk. Hun ble også tatt ut til å delta i nordisk landslagskamp for juniorer i Kuopio i Finland, der Norge vant stafetten, og hun fikk femteplass individuelt. I august fikk hun fire gull av fire mulige i juniorklassen ved VM på rulleski 2011 i Kristiansund.Sammen med Audhild Bakken Rognstad og Anna Ulvensøen vant hun stafetten i junior-VM i skiorientering 2011.
=== 2011–12 ===
Hun debuterte i verdenscupen i langrenn under sprinten i Drammen den 7. mars 2012, og tre uker senere tok Kvåle gull i klassisk sprint under Junior-NM på Fauske. Der fikk hun også bronse på stafetten, men endte på 31.-plass på 15 km og 42.-plass på 5 km. Hun deltok også i NM på ski 2012, der hun fikk femteplass på sprinten. Her deltok hun også på 15 km skiathlon, der hun kom på 25.-plass. I Junior-VM i langrenn 2012 i tyrkiske Erzurum kom det norske laget på sjetteplass på 4 × 3,3 km stafett. Individuelt kom hun på 16.-plass på 5 km klassisk, 19.-plass på 10 km skiathlon og 39.-plass på sprinten.
=== 2012–13 ===
I U23-VM på ski 2013 i Liberec kom hun på syvendeplass på sprinten. Noen dager senere deltok hun i NM på ski 2013 på Gåsbu, der hun kom på 13.-plass på sprinten og 16.-plass på 15 km skiathlon. Hun fikk én pallplassering i Skandinavisk Cup 2012/13 – hun kom på tredjeplass på sprinten i Inari i februar. I NM del 2 på Løten kom hun på tolvteplass på 30 km fellesstart.
=== 2013–14 ===
Også i Skandinavisk Cup 2013/14 fikk hun én pallplassering – hun kom på annenplass på sprinten i Vuokatti i desember 2013. I januar 2014 deltok hun i NM på ski 2014 på Lillehammer, der hun kom på 15.-plass på 10 km klassisk, 16.-plass på 15 km skiathlon og 26.-plass på sprinten. Senere i januar deltok hun i U23-VM på ski 2014, der hun kom på tolvteplass på sprinten. I NM del 2 på Gålå i mars deltok hun på 30 km fellesstart, og kom her på 14.-plass. Hun avsluttet 2014 med førsteplass på sprinten på Lillehammer i desember, i Skandinavisk Cup 2014/15.
Hun kom på sjetteplass sammenlagt i Norgescup på rulleski 2014.
=== 2014–15 ===
Kvåle kom på tiendeplass på sprinten under NM på ski 2015 på Røros. Ingvild Flugstad Østberg vant sprinten, og Barbro Kvåle kom på tiendeplass. Hun gikk også 10 km fri teknikk, der hun kom på 13.-plass. Under U23-VM på ski 2015 i Almaty i februar tok Kvåle gullmedalje i 10 km fri teknikk, foran russeren Daria Storozhilova og sveitsiske Nathalie von Siebenthal. I tillegg kom hun på annenplass på 15 km skiathlon, bak Nathalie von Siebenthal. På sprinten endte hun på syvendeplass.
I Norgescupen i langrenn 2014/15 kom hun på 13.-plass sammenlagt. Hun vant to av rennene under Norgescup på rulleski 2015, og endte på annenplass sammenlagt, bak Heidi Weng.
=== 2015–16 ===
I NM på ski 2016 i Tromsø kom hun på sjetteplass på 10 km klassisk. På lagsprinten i klassisk stil gikk hun sammen med Marthe Bjørnsgaard, og disse gikk inn til fjerdeplass. Disse to gikk også på 3 × 5 km stafett, sammen med Mari Støen Gussiås, og fikk bronse i denne øvelsen. På sprinten ble hun slått ut i semifinalen, og på skiathlon kom hun på niendeplass.
Hun vant Norgescupen i langrenn 2015/16 sammenlagt, etter at hun vant tre av rennene.
== Resultatoversikt ==
=== Verdenscupen i langrenn ===
Sammenlagt
=== Verdenscupen i rulleski ===
Enkeltseire, lag
=== Continental Cup ===
EnkeltseireSkandinavisk Cup sammenlagt
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Barbro Kvåle Trømborg – FIS (langrenn) | }} | 200,137 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Sverre_S%C3%B8derstr%C3%B8m | 2023-02-04 | Sverre Søderstrøm | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse mangler på Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted mangler på Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor parti mangler på Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker for P7717 fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 9. oktober', 'Kategori:Dødsfall i 1944', 'Kategori:Fødsler 26. september', 'Kategori:Fødsler i 1903', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske partisaner', 'Kategori:Personer fra Vardø kommune', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Sverre Marelius Søderstrøm (født 26. september 1903 i Vardø, død 9. oktober 1944 i Risvåg utenfor Hammerfest, verket Våre falne angir fødeår 1904) var en norsk bygningssnekker, motstandsmann og rød partisan, drept i kamp med tyske styrker i 1944.
Søderstrøm var før krigen leder for Norges Kommunistiske Partis lag i Kiberg og sentral da kjente NKP-folk i nord sommeren 1940 besluttet å flykte fra nazistene, og søke tilflukt i Sovjet.Etter ankomsten til Sovjet lot Søderstrøm seg verve som partisan, og var tre ganger i Norge på spesialoppdrag for Den røde armé. Han og kameraten Oddvar Sibblund ble sluppet ut i fallskjerm over Risvågdalen på Kvaløya. De ble angitt og falt i kamp med tyske styrker i Risvåg i oktober 1944. Angivelig tok de sine egne liv for å unngå å bli tatt til fange av tyskerne. Begge ligger gravlagt på Hammerfest kirkegård.
| Sverre Marelius Søderstrøm (født 26. september 1903 i Vardø, død 9. oktober 1944 i Risvåg utenfor Hammerfest, verket Våre falne angir fødeår 1904) var en norsk bygningssnekker, motstandsmann og rød partisan, drept i kamp med tyske styrker i 1944.
Søderstrøm var før krigen leder for Norges Kommunistiske Partis lag i Kiberg og sentral da kjente NKP-folk i nord sommeren 1940 besluttet å flykte fra nazistene, og søke tilflukt i Sovjet.Etter ankomsten til Sovjet lot Søderstrøm seg verve som partisan, og var tre ganger i Norge på spesialoppdrag for Den røde armé. Han og kameraten Oddvar Sibblund ble sluppet ut i fallskjerm over Risvågdalen på Kvaløya. De ble angitt og falt i kamp med tyske styrker i Risvåg i oktober 1944. Angivelig tok de sine egne liv for å unngå å bli tatt til fange av tyskerne. Begge ligger gravlagt på Hammerfest kirkegård.
== Referanser == | Sverre Marelius Søderstrøm (født 26. september 1903 i Vardø, død 9. | 200,138 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Pichica | 2023-02-04 | Pichica | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Biller formelt beskrevet i 2002', 'Kategori:Colombias insekter', 'Kategori:Praktskarabider', 'Kategori:Taksobokser uten klassifikasjoner'] | Pichica er en slekt av biller som hører til undergruppen praktskarabider (Rutelinae) i den store familien skarabider (Scarabaeidae).
| Pichica er en slekt av biller som hører til undergruppen praktskarabider (Rutelinae) i den store familien skarabider (Scarabaeidae).
== Utseende ==
En middelsstor, ganske bredt oval, blank, mørkt grønnlig metallisk skarabide.
== Levevis ==
Larvene lever i råtten ved.
== Utbredelse ==
Arten er beskrevet fra Colombia.
== Systematisk inndeling ==
Ordenen biller, Coleoptera
Underordenen Polyphaga
Overfamilien skarabider, Scarabaeoidea
Familien skarabider, (Scarabaeidae) Latreille, 1806
Underfamilien Praktskarabider, (Rutelinae) MacLeay, 1819
Stammen Rutelini MacLeay, 1819
Gruppen Anticheirina - 43 slekter
Slekten Pichica Soula, 2002
Pichica lequereci Soula, 2002
== Kilder ==
Generic Guide to New World Scarab Beetles - Pichica [1]
== Eksterne lenker ==
Bilde av arten
(en) Pichica i Global Biodiversity Information Facility | * se Systematisk inndeling | 200,139 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Pseudodorysthetus | 2023-02-04 | Pseudodorysthetus | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Biller formelt beskrevet i 2002', 'Kategori:Brasils insekter', 'Kategori:Praktskarabider', 'Kategori:Taksobokser uten klassifikasjoner'] | Pseudodorysthetus er en slekt av biller som hører til undergruppen praktskarabider (Rutelinae) i den store familien skarabider (Scarabaeidae).
| Pseudodorysthetus er en slekt av biller som hører til undergruppen praktskarabider (Rutelinae) i den store familien skarabider (Scarabaeidae).
== Utseende ==
En middelsstor (opptil 19 millimeter), bredt oval, blankt metallglinsende skarabide. Hodet, scutellum, den midtre delen av dekkvingene og et felt bak i midten på pronotum er grønne, sidene av dekkvingene og mesteparten av pronotum kan være kobberaktig metallglinsende.
== Levevis ==
Larvene lever i råtten ved.
== Utbredelse ==
Arten lever i Brasil.
== Systematisk inndeling ==
Ordenen biller, Coleoptera
Underordenen Polyphaga
Overfamilien skarabider, Scarabaeoidea
Familien skarabider, (Scarabaeidae) Latreille, 1806
Underfamilien Praktskarabider, (Rutelinae) MacLeay, 1819
Stammen Rutelini MacLeay, 1819
Gruppen Anticheirina - 43 slekter
Slekten Pseudodorysthetus Soula, 2002
Pseudodorysthetus calcaratus (Spinola, 1835)
== Kilder ==
Generic Guide to New World Scarab Beetles - Pseudodorysthetus [1]
== Eksterne lenker ==
Bilde av arten
Bilde av arten
(en) Pseudodorysthetus i Global Biodiversity Information Facility | * se Systematisk inndeling | 200,140 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Estaci%C3%B3n_Atl%C3%A1ntida | 2023-02-04 | Estación Atlántida | ['Kategori:34°S', 'Kategori:55°V', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Byer i Canelones', 'Kategori:Sider med kart'] | Estación Atlántida er en by i kommunen Atlántida i Canelones-departementet i det sørlige Uruguay. Byen har 2 274 innbyggere.
| Estación Atlántida er en by i kommunen Atlántida i Canelones-departementet i det sørlige Uruguay. Byen har 2 274 innbyggere.
== Geografi ==
Byen er i sørøstlige Canelones i Costa de Oro, ved siden av Río de la Plata.
== Befolkning ==
Estación Atlántida har 2 274 innbyggere (Beregning 2011)
Kilde:
== Transport ==
Ruta 11 forbinder Estación Atlántida med Ciudad del Plata og San José.
== Severdigheter ==
Parroquia del Cristo Obrero (Kirke).
Iglesia de Nuestra Señora de Lourdes (Kirke).
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Canelones, offisielle sider (spansk)
Kart over Estación Atlántida Arkivert 20121229105721 hos WebCite
www.atlantida.com.uy (spansk) | | kommune = Atlántida | 200,141 |
https://no.wikipedia.org/wiki/City_Golf | 2023-02-04 | City Golf | ['Kategori:34°S', 'Kategori:55°V', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Byer i Canelones', 'Kategori:Sider med kart'] | City Golf er en by i kommunen Atlántida i Canelones-departementet i det sørlige Uruguay. Byen har 1 104 innbyggere.
| City Golf er en by i kommunen Atlántida i Canelones-departementet i det sørlige Uruguay. Byen har 1 104 innbyggere.
== Geografi ==
Byen er i sørøstlige Canelones i Costa de Oro, ved siden av Río de la Plata.
== Befolkning ==
City Golf har 1 104 innbyggere (Beregning 2011)
Kilde:
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Canelones, offisielle sider (spansk)
Kart over City Golf
www.atlantida.com.uy (spansk) | | kommune = Atlántida | 200,142 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Villa_Argentina | 2023-02-04 | Villa Argentina | ['Kategori:34°S', 'Kategori:55°V', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Byer i Canelones', 'Kategori:Sider med kart'] | Villa Argentina er en by i kommunen Atlántida i Canelones-departementet i det sørlige Uruguay. Byen har 622 innbyggere.
| Villa Argentina er en by i kommunen Atlántida i Canelones-departementet i det sørlige Uruguay. Byen har 622 innbyggere.
== Geografi ==
Byen er i sørøstlige Canelones i Costa de Oro, ved siden av Río de la Plata.
== Befolkning ==
Villa Argentina har 622 innbyggere (Beregning 2011)
Kilde:
== Severdigheter ==
El Águila-La Quimera (spansk for «ørn»; monument).
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Canelones, offisielle sider (spansk)
Kart over Villa Argentina
www.atlantida.com.uy (spansk) | | kommune = Atlántida | 200,143 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Salinas_(Uruguay) | 2023-02-04 | Salinas (Uruguay) | ['Kategori:1937 i Uruguay', 'Kategori:34°S', 'Kategori:55°V', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Bosetninger etablert i 1937', 'Kategori:Byer i Canelones', 'Kategori:Sider med kart'] | Salinas er den største byen i kommunen Salinas i Canelones-departementet i det sørlige Uruguay. Byen har 8 626 innbyggere.
Byen er hovedstad (spansk: cabecera eller alcaldía) i den kommunen Salinas.
| Salinas er den største byen i kommunen Salinas i Canelones-departementet i det sørlige Uruguay. Byen har 8 626 innbyggere.
Byen er hovedstad (spansk: cabecera eller alcaldía) i den kommunen Salinas.
== Geografi ==
Byen er i sørlige Canelones i Costa de Oro, ved siden av Río de la Plata.
== Historie ==
Byen ble grunnlagt i 1937 av Hildebrando A. Berenguer, Luis Calzada og Luis María De Mula.
== Befolkning ==
Salinas hadde 8 626 innbyggere i 2011.
Kilde:
== Kommune ==
Byens ordfører (alcalde) er Salvador Bernal (2010-2015).
== Bilde ==
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Salinas, Canelones – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
Canelones, offisielle sider (spansk)
Kart over Salinas Arkivert 21. september 2015 hos Wayback Machine. | | kommune = Salinas | 200,144 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Hamar_kringkaster | 2023-02-04 | Hamar kringkaster | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Etableringer i 1927', 'Kategori:Hamars historie', 'Kategori:Kultur i Hamar', 'Kategori:NRK Radio', 'Kategori:Opphør i 1956', 'Kategori:Sider med duplikatargumenter i malkall'] | Hamar kringkaster (Hamar-senderen) var navnet på radiosenderen som ble satt i drift 29. januar 1927 på Storhamar. Senderen skulle gi folk i det indre østlands-området bedre mulighet til å høre Oslo-programmet. I 1933 ble Norsk rikskringkasting etablert. Da overtok NRK senderen i Hamar, og Hamar ble regnet som et avdelingskontor til NRK i årene som kom.
Den 9. april tok okkupantene kontrollen over NRK i Oslo, mens den lovlige norske regjeringen brukte kringkasteren på Hamar en tid og dessuten mellombølgesenderen på Vigra ved Ålesund. Senderen på Vigra ble bombet og til slutt ødelagt av tyske fly.I dagene 11.–18. april 1940 fungerte Hamar-senderen som regjeringens offisielle informasjonskanal ut til det norske folk, etter at NRK i Oslo ble kontrollert av okkupasjonsmakten. Haakon Lie var regjeringens representant og fungerte som leder og ansvarlig for sendingene. Fra krigsutbruddet og frem til Lie overtok den 11. april bedrev kringkastingbestyrer Th. Thorstensen og tekniker Kolbjørn Telle en privat radiokrig. I tillegg til programsjef Haakon Lie var kringkasteren besatt av blant andre Ronald Fangen, Hans Jacob Nilsen og Gunnar Neels-Hansson.
Radioutstyret på Hamar ble senere fraktet nordover på lastebil uten at det lykkes å sette senderen i drift på nytt. Arkivet til NRK/Hamar kringkaster er tatt vare på og blir fra 2015 gjort tilgjengelig ved Statsarkivet i Hamar.
| Hamar kringkaster (Hamar-senderen) var navnet på radiosenderen som ble satt i drift 29. januar 1927 på Storhamar. Senderen skulle gi folk i det indre østlands-området bedre mulighet til å høre Oslo-programmet. I 1933 ble Norsk rikskringkasting etablert. Da overtok NRK senderen i Hamar, og Hamar ble regnet som et avdelingskontor til NRK i årene som kom.
Den 9. april tok okkupantene kontrollen over NRK i Oslo, mens den lovlige norske regjeringen brukte kringkasteren på Hamar en tid og dessuten mellombølgesenderen på Vigra ved Ålesund. Senderen på Vigra ble bombet og til slutt ødelagt av tyske fly.I dagene 11.–18. april 1940 fungerte Hamar-senderen som regjeringens offisielle informasjonskanal ut til det norske folk, etter at NRK i Oslo ble kontrollert av okkupasjonsmakten. Haakon Lie var regjeringens representant og fungerte som leder og ansvarlig for sendingene. Fra krigsutbruddet og frem til Lie overtok den 11. april bedrev kringkastingbestyrer Th. Thorstensen og tekniker Kolbjørn Telle en privat radiokrig. I tillegg til programsjef Haakon Lie var kringkasteren besatt av blant andre Ronald Fangen, Hans Jacob Nilsen og Gunnar Neels-Hansson.
Radioutstyret på Hamar ble senere fraktet nordover på lastebil uten at det lykkes å sette senderen i drift på nytt. Arkivet til NRK/Hamar kringkaster er tatt vare på og blir fra 2015 gjort tilgjengelig ved Statsarkivet i Hamar.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
NRK.no – Historisk i Hamar (Av Mette Finborud Børresen. Publisert 26. juni 2008) | Hamar kringkaster (Hamar-senderen) var navnet på radiosenderen som ble satt i drift 29. januar 1927 på Storhamar. | 200,145 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Tartu_Maraton | 2023-02-04 | Tartu Maraton | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:FIS Marathon Cup', 'Kategori:Langrenn i Estland', 'Kategori:Repeterende arrangementer etablert i 1960', 'Kategori:Sport i Tartu', 'Kategori:Sportsarrangementer i Estland'] | Tartu Maraton er et internasjonalt, årlig turlangrenn i klassisk stil som blir arrangert ved Tartu i Estland. Det er en del av langdistansecupen Worldloppet (FIS Marathon Cup) og er blitt arrangert siden 1960, med kvinneklasse siden 1967.
Rennets lengde og trasé har i løpet av årene variert en del, men siden 2003 har hoveddistansen vært 63 km, fra Otepää til Elva. Det blir også konkurrert over en kortere distanse på 31 km.
Etter at deltakerantallet hadde ligget mellom 1000 og 2000 på 1970-tallet, økte deltakelsen kraftig på 1980-tallet, med en topp i 1986 da 9858 deltakere fra hele Sovjetunionen fullførte hovedklassen. Etter at Sovjetunionen gikk i oppløsning, sank deltakelsen kraftig, men har siden gradvis økt igjen, og nådde i 2013 8010 til sammen for 63 km- og 31 km-klassene. Arrangementskomiteen for Tartu Maraton stiftet i 1991 Club Tartu Maraton, som siden har stått ansvarlig for Tartu Maraton og det sidearrangementer.
I tillegg til hovedrennet Tartu Maraton arrangeres det flere andre konkurranser. Sykkelløpet Tartu Rattaralli er blitt arrangert siden 1982, i senere år med lengde på ca. 135 km. Gateløpet Tartu Sügisjooks, med distanse opptil halvmaraton (21,1 km) og målgang på idrettsbanen til Universitetet i Tartu, ble arrangert fra 1983 til 1999. Dette løpet ble i 2000 gitt navnet Tartu Jooksumaraton og flyttet fra høsten til våren, med start i Otepää og målgang i Elva. Gateløpet i Tartu gjenoppsto i 2012 som Tartu City Marathon, med helmaraton, halvmaraton og kortere distanser. Terrengsykkelløpet Tartu Rattamaraton, med lengde 89 km i senere år, er blitt arrangert siden 1998. Rulleskøyteløpet Tartu Rulluisumaraton er blitt arrangert siden 2007, med lengde opptil 48 km.
Tartu Maraton på ski, gateløpet Tartu Jooksumaraton, sykkelløpet Tartu Rattaralli og (siden 2000) terrengsykkelløpet Tartu Rattamaraton inngår i sammenlagtkonkurransen Tartu Complex Event.
| Tartu Maraton er et internasjonalt, årlig turlangrenn i klassisk stil som blir arrangert ved Tartu i Estland. Det er en del av langdistansecupen Worldloppet (FIS Marathon Cup) og er blitt arrangert siden 1960, med kvinneklasse siden 1967.
Rennets lengde og trasé har i løpet av årene variert en del, men siden 2003 har hoveddistansen vært 63 km, fra Otepää til Elva. Det blir også konkurrert over en kortere distanse på 31 km.
Etter at deltakerantallet hadde ligget mellom 1000 og 2000 på 1970-tallet, økte deltakelsen kraftig på 1980-tallet, med en topp i 1986 da 9858 deltakere fra hele Sovjetunionen fullførte hovedklassen. Etter at Sovjetunionen gikk i oppløsning, sank deltakelsen kraftig, men har siden gradvis økt igjen, og nådde i 2013 8010 til sammen for 63 km- og 31 km-klassene. Arrangementskomiteen for Tartu Maraton stiftet i 1991 Club Tartu Maraton, som siden har stått ansvarlig for Tartu Maraton og det sidearrangementer.
I tillegg til hovedrennet Tartu Maraton arrangeres det flere andre konkurranser. Sykkelløpet Tartu Rattaralli er blitt arrangert siden 1982, i senere år med lengde på ca. 135 km. Gateløpet Tartu Sügisjooks, med distanse opptil halvmaraton (21,1 km) og målgang på idrettsbanen til Universitetet i Tartu, ble arrangert fra 1983 til 1999. Dette løpet ble i 2000 gitt navnet Tartu Jooksumaraton og flyttet fra høsten til våren, med start i Otepää og målgang i Elva. Gateløpet i Tartu gjenoppsto i 2012 som Tartu City Marathon, med helmaraton, halvmaraton og kortere distanser. Terrengsykkelløpet Tartu Rattamaraton, med lengde 89 km i senere år, er blitt arrangert siden 1998. Rulleskøyteløpet Tartu Rulluisumaraton er blitt arrangert siden 2007, med lengde opptil 48 km.
Tartu Maraton på ski, gateløpet Tartu Jooksumaraton, sykkelløpet Tartu Rattaralli og (siden 2000) terrengsykkelløpet Tartu Rattamaraton inngår i sammenlagtkonkurransen Tartu Complex Event.
== Referanser ==
== Kilder ==
Tartu Maraton
Tartu Maraton: Historical facts of Club Tartu Maraton (besøkt 5. februar 2015)
Tartu Maraton: Tartu Maraton (mer historie, besøkt 5. februar 2015)
Tartu Maraton: Participation statistics (besøkt 5. februar 2015) | Tartu Maraton er et internasjonalt, årlig turlangrenn i klassisk stil som blir arrangert ved Tartu i Estland. Det er en del av langdistansecupen Worldloppet (FIS Marathon Cup) og er blitt arrangert siden 1960, med kvinneklasse siden 1967. | 200,146 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Maudland_skole | 2023-02-04 | Maudland skole | ['Kategori:58°N', 'Kategori:5°Ø', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Barneskoler i Rogaland', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Skoler i Sandnes'] | Maudland skole er en barneskole som ligger i Kristines vei 1 i Hommersåk i Sandnes. Skolen hadde 192 elever skoleåret 2013–2014.Skolen er en av tre barneskoler i Riska bydel, og de fleste elevene fortsetter på Riska ungdomsskole.
| Maudland skole er en barneskole som ligger i Kristines vei 1 i Hommersåk i Sandnes. Skolen hadde 192 elever skoleåret 2013–2014.Skolen er en av tre barneskoler i Riska bydel, og de fleste elevene fortsetter på Riska ungdomsskole.
== Eksterne lenker ==
(no) Offisielt nettsted
Skoleporten | Maudland skole er en barneskole som ligger i Kristines vei 1 i Hommersåk i Sandnes. Skolen hadde 192 elever skoleåret 2013–2014. | 200,147 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Staying_Alive | 2023-02-04 | Staying Alive | ['Kategori:Pekere'] | Staying Alive eller Stayin' Alive kan referere til:
«Stayin' Alive», sang av Bee Gees fra 1977
Staying Alive, amerikansk film fra 1983
Staying Alive, indisk film fra 2012
Staying Alive, norsk film fra 2015
Stayin' Alive, album av J-Flexx
Stayin' Alive, album av Jackyl | Staying Alive eller Stayin' Alive kan referere til:
«Stayin' Alive», sang av Bee Gees fra 1977
Staying Alive, amerikansk film fra 1983
Staying Alive, indisk film fra 2012
Staying Alive, norsk film fra 2015
Stayin' Alive, album av J-Flexx
Stayin' Alive, album av Jackyl | Staying Alive eller Stayin' Alive kan referere til: | 200,148 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Fler%C3%A5rsmagasin | 2023-02-04 | Flerårsmagasin | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Vannkraft'] | Flerårsmagasin (også kalt tørrårsmagasin eller overreguleringsmagasin) er et reguleringsmagasin til produksjon av vannkraft som er stort nok til å lagre mer vann enn det som faller som nedbør i et normalår. Med et flerårsmagasin kan det lagres vann i år med høy nedbør som kan benyttes til kraftproduksjon i år med lav nedbør (tørrår). Vannføringen til kraftverket vil dermed bli mer uavhengig av de årlige variasjonene i tilsig i nedbørsfeltet.
På grunn av sin funksjon må flerårsmagasiner nødvendigvis være store, og blant Norges største reguleringsmagasiner er mange flerårsmagasiner, så som Storglomvatnet, Blåsjø og Svartevatn-magasinet.
| Flerårsmagasin (også kalt tørrårsmagasin eller overreguleringsmagasin) er et reguleringsmagasin til produksjon av vannkraft som er stort nok til å lagre mer vann enn det som faller som nedbør i et normalår. Med et flerårsmagasin kan det lagres vann i år med høy nedbør som kan benyttes til kraftproduksjon i år med lav nedbør (tørrår). Vannføringen til kraftverket vil dermed bli mer uavhengig av de årlige variasjonene i tilsig i nedbørsfeltet.
På grunn av sin funksjon må flerårsmagasiner nødvendigvis være store, og blant Norges største reguleringsmagasiner er mange flerårsmagasiner, så som Storglomvatnet, Blåsjø og Svartevatn-magasinet.
== Referanser ==
== Se også ==
Helårsmagasin | Flerårsmagasin (også kalt tørrårsmagasin eller overreguleringsmagasin) er et reguleringsmagasin til produksjon av vannkraft som er stort nok til å lagre mer vann enn det som faller som nedbør i et normalår. Med et flerårsmagasin kan det lagres vann i år med høy nedbør som kan benyttes til kraftproduksjon i år med lav nedbør (tørrår). | 200,149 |
https://no.wikipedia.org/wiki/B%C3%B8rsteveien_(Oslo) | 2023-02-04 | Børsteveien (Oslo) | ['Kategori:10,7°Ø', 'Kategori:59,9°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Oslostubber', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2022-03', 'Kategori:Veier i Oslo', 'Kategori:Veier i bydel Grünerløkka'] | Børsteveien (2A–6B; ingen oddetallsadresser) er en vei på Løren i bydel Grünerløkka i Oslo. Den begynner og slutter i Peter Møllers vei, og går rundt en boligblokk på et tidligere fabrikkområde.
Veien fikk navn i 1972 etter Jordan børste- og penselfabrikk, som lå her tidligere.
| Børsteveien (2A–6B; ingen oddetallsadresser) er en vei på Løren i bydel Grünerløkka i Oslo. Den begynner og slutter i Peter Møllers vei, og går rundt en boligblokk på et tidligere fabrikkområde.
Veien fikk navn i 1972 etter Jordan børste- og penselfabrikk, som lå her tidligere.
== Kilder ==
Oslo byleksikon
== Eksterne lenker ==
«Oslo kommune – Bydelsoversikt (B)». Oslo kommune. Arkivert fra originalen 29. juli 2014. Besøkt 22. august 2015. | Børsteveien (2A–6B; ingen oddetallsadresser) er en vei på Løren i bydel Grünerløkka i Oslo. Den begynner og slutter i Peter Møllers vei, og går rundt en boligblokk på et tidligere fabrikkområde. | 200,150 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Kristoffer_Aamots_gate_(Oslo) | 2023-02-04 | Kristoffer Aamots gate (Oslo) | ['Kategori:10,7°Ø', 'Kategori:59,9°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Veier i Oslo', 'Kategori:Veier i bydel Sagene', 'Kategori:Veier på Tåsen (delområde)'] | Kristoffer Aamots gate er en gate i Nydalen i bydelene Sagene og Nordre Aker i Oslo. Den går fra Sandakerveien til Maridalsveien.
Fra 1965 var navnet Kristoffer Aamots vei etter Kristoffer Aamot, som var direktør for Oslo kinematografer i 1934–55. Veien er med årene blitt utvidet vestover med bro over Akerselva, og heter fra 2001 Kristoffer Aamots gate.
Nydalen postkontor er i nr. 5. PSTs hovedkontor hadde tidligere adresse nr. 9, men regnes nå å ligge i Nydalen allé 35.
| Kristoffer Aamots gate er en gate i Nydalen i bydelene Sagene og Nordre Aker i Oslo. Den går fra Sandakerveien til Maridalsveien.
Fra 1965 var navnet Kristoffer Aamots vei etter Kristoffer Aamot, som var direktør for Oslo kinematografer i 1934–55. Veien er med årene blitt utvidet vestover med bro over Akerselva, og heter fra 2001 Kristoffer Aamots gate.
Nydalen postkontor er i nr. 5. PSTs hovedkontor hadde tidligere adresse nr. 9, men regnes nå å ligge i Nydalen allé 35.
== Kilder ==
Knut Are Tvedt, red. (2010). «Kristoffer Aamots gate». Oslo byleksikon (5. utg.). Oslo: Kunnskapsforlaget. s. 317. ISBN 978-82-573-1760-7.
== Eksterne lenker ==
«Oslo kommune – Bydelsoversikt (K)». Oslo kommune. Arkivert fra originalen 29. juli 2014. Besøkt 22. august 2015. | Kristoffer Aamots gate er en gate i Nydalen i bydelene Sagene og Nordre Aker i Oslo. Den går fra Sandakerveien til Maridalsveien. | 200,151 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Staying_Alive_(2015) | 2023-02-04 | Staying Alive (2015) | ['Kategori:Artikler med filmlenker fra Wikidata', 'Kategori:Filmer fra 2015', 'Kategori:Norske filmkomedier'] | Staying Alive er en norsk filmkomedie fra 2015 skrevet og regissert av Charlotte Blom. Filmen handler om et Oslo-pars samlivsbrudd, og hvordan hovedpersonen Marianne (Agnes Kittelsen) med hjelp fra venninnen Kristin (Linn Skåber) kommer seg gjennom skilsmissen med Håkon (Anders Baasmo Christiansen). Filmen hadde premiere 9. januar 2015, er produsert av Maipo Film og distribuert av Nordisk Film.
| Staying Alive er en norsk filmkomedie fra 2015 skrevet og regissert av Charlotte Blom. Filmen handler om et Oslo-pars samlivsbrudd, og hvordan hovedpersonen Marianne (Agnes Kittelsen) med hjelp fra venninnen Kristin (Linn Skåber) kommer seg gjennom skilsmissen med Håkon (Anders Baasmo Christiansen). Filmen hadde premiere 9. januar 2015, er produsert av Maipo Film og distribuert av Nordisk Film.
== Rolleliste ==
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Staying Alive på Internet Movie Database
(nl) Staying Alive på MovieMeter
Om Staying Alive på Filmweb.no | Staying Alive er en norsk filmkomedie fra 2015 skrevet og regissert av Charlotte Blom. Filmen handler om et Oslo-pars samlivsbrudd, og hvordan hovedpersonen Marianne (Agnes Kittelsen) med hjelp fra venninnen Kristin (Linn Skåber) kommer seg gjennom skilsmissen med Håkon (Anders Baasmo Christiansen). | 200,152 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Yanis_Varoufakis | 2023-02-04 | Yanis Varoufakis | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor doktorgradsveileder hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor parti hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 24. mars', 'Kategori:Fødsler i 1961', 'Kategori:Greske politikere', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Athen', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Yanis Varoufakis (gresk: Γιάνης Βαρουφάκης) (født 24. mars 1962) er tidligere gresk finansminister (27. januar til 6. juli 2015) og professor i politisk økonomi. Han har både gresk og australsk statsborgerskap.
| Yanis Varoufakis (gresk: Γιάνης Βαρουφάκης) (født 24. mars 1962) er tidligere gresk finansminister (27. januar til 6. juli 2015) og professor i politisk økonomi. Han har både gresk og australsk statsborgerskap.
== Faglig karriere ==
Varoufakis har studert og undervist på University of Essex, University of East Anglia og University of Cambridge. Han var også visiting professor ved amerikanske og australske læresteder.
I Hellas har han undervist i økonomi på Universitetet i Athen, og han ble i 2004-2006 har økonomisk rådgiver for daværende statsminister Papandreou.
== Politisk arbeid ==
I boken A Modest Proposal, som han skrev sammen med Stuart Holland og James K. Galbraith, fremlegges forslag til løsning av euro-krisen. Varoufakis har fremlagt sine økonomiske og politiske analyser i internasjonale medier.
Han var en av Alexis Tsipras' og partiet Syrizas sentrale økonomiske rådgivere og ble utnevnt til finansminister etter valget i januar 2015, en post som gjorde ham til Hellas' hovedforhandler overfor EU om landets økonomiske situasjon. Han gikk av etter folkeavstemningen 6. juli 2015.
I 2017 ga han ut boken Adults in the room om sine erfaringer som finansminister under Hellas gjeldskrise. Boken er et oppgjør med EUs «establishment» og Varoufakis offentliggjør i boken hva som ble sagt i private samtaler blant annet med Wolfgang Schäuble. Varoufakis kritiserer blant andre Tsipras for urealistiske ideer om støtte fra Putin. Varoufakis hadde i hemmelighet gjort opptak av møter og telefonsamtaler. Den politiske journalisten og skribenten Paul Mason omtalte boken som «en av de beste politiske memoarer noensinne» i en anmeldelse i The Guardian.Ved valget i Hellas i 2019 ble Varoufakis på nytt valgt til parlamentet. Han stilte for det partiet han selv hadde stiftet samme år, Den europeiske realistiske ulydighetsfronten.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Offisielt nettsted
(en) Yanis Varoufakis – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | Yanis Varoufakis (gresk: Γιάνης Βαρουφάκης) (født 24. mars 1962) er tidligere gresk finansminister (27. | 200,153 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Jackon | 2023-02-04 | Jackon | ['Kategori:Artikler hvor hovedkontor hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor kartmodul mangler koordinater', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Norske industriselskaper', 'Kategori:Selskaper etablert i 1956'] | Jackon er et norsk industriselskap som produserer isolasjon og emballasje.Selskapet ble etablert i 1956 av Jacob Solgaard og Konrad Akselsen i Fredrikstad hvor selskapets hovedkontor fortsatt ligger. Produktene fremstilles av ekspandert (EPS) og ekstrudert (XPS) polystyren og anvendes innen byggeindustri, fiskeforedling, catering m.m.Jackon er det største selskapet i Norden innenfor sin bransje og 850 ansatte sørger for en omsetning på rundt 2 milliarder kroner i året. Flere av selskapets fabrikker ligger imidlertid utenfor landegrensene, deriblant Sverige og Tyskland.
| Jackon er et norsk industriselskap som produserer isolasjon og emballasje.Selskapet ble etablert i 1956 av Jacob Solgaard og Konrad Akselsen i Fredrikstad hvor selskapets hovedkontor fortsatt ligger. Produktene fremstilles av ekspandert (EPS) og ekstrudert (XPS) polystyren og anvendes innen byggeindustri, fiskeforedling, catering m.m.Jackon er det største selskapet i Norden innenfor sin bransje og 850 ansatte sørger for en omsetning på rundt 2 milliarder kroner i året. Flere av selskapets fabrikker ligger imidlertid utenfor landegrensene, deriblant Sverige og Tyskland.
== Referanser == | Jackon er et norsk industriselskap som produserer isolasjon og emballasje.Om Jackon Jackon | 200,154 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Newtownabbey | 2023-02-04 | Newtownabbey | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder – geografi', 'Kategori:Belfast'] | Newtownabbey er en stor forstad nord for Belfast. Det som skiller Newtownabbey fra Belfast er en stor golfbane. den fungerer som en bred elv. Den deler et sted i to.
Fra denne forstaden kommer Bobby Sands som var lederen for sultestreiken i Maze fengsel for IRA. | Newtownabbey er en stor forstad nord for Belfast. Det som skiller Newtownabbey fra Belfast er en stor golfbane. den fungerer som en bred elv. Den deler et sted i to.
Fra denne forstaden kommer Bobby Sands som var lederen for sultestreiken i Maze fengsel for IRA. | Newtownabbey er en stor forstad nord for Belfast. Det som skiller Newtownabbey fra Belfast er en stor golfbane. | 200,155 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Det_belarusiske_latinske_alfabetet | 2023-02-04 | Det belarusiske latinske alfabetet | ['Kategori:Alfabeter', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker'] | Det belarusiske latinske alfabetet eller łacinka ([laˈt͡sinka], fra belarusisk лацінка for latinsk skrift generelt) er et samlenavn på en rekke historiske alfabeter som har gjengitt belarusisk (kyrillisk) tekst med latinske skrifttegn. Moderne łacinka likner det sorbiske alfabetet og henter trekk fra det polske og det tsjekkiske alfabetet.
| Det belarusiske latinske alfabetet eller łacinka ([laˈt͡sinka], fra belarusisk лацінка for latinsk skrift generelt) er et samlenavn på en rekke historiske alfabeter som har gjengitt belarusisk (kyrillisk) tekst med latinske skrifttegn. Moderne łacinka likner det sorbiske alfabetet og henter trekk fra det polske og det tsjekkiske alfabetet.
== Systemet ==
Łacinka slik det er brukt i publikasjoner siden 1990:
== Moderne bruk ==
Łacinka opplevde en viss bruk i det som nå er Belarus på slutten av 1800-tallet og begynnelsen av 1900-tallet. Belarusisk ble offisielt skrevet med latinsk skrift i de tyskokkuperte områdene av Belarus mellom 1941 og 1944.
I dag brukes den latinske skriften sporadisk av enkelte forfattere i avisen Naša Niva, tidsskriftet Arche og en del av den belarusiske diaspora-pressen på Internett.
23. november 2000 ble det innført et offisielt system for transkripsjon av belarusiske navn som var svært likt łacinka. Den viktigste forskjellen var at «myk l» ble gjengitt med ĺ – som ń, ś osv. – mens bokstaven ł for «hard l» mangler i det offisielle systemet. I 2012 ble metroen i Minsk utstyrt med skilt der «myk l» ikke var gjengitt med ĺ, men med li.
Łacinka er ikke en ren romanisering av det kyrilliske alfabetet belarusisk vanligvis skrives med, i og med at systemet har egne ortografiske konvensjoner. For eksempel tilsvares kyrillisk е av enten e, ie eller je avhengig av uttalen og den foregående lyden.
== Historie ==
Under reformasjonen på 1500-tallet dukket de første kjente eksemplene på latinsk gjengivelse av belarusisk tekst opp. Disse gjengivelsene av ukodifiserte og i all hovedsak et resultat av at de gammelbelarusiske lydene ble skrevet ned med polsk skrivemåte.
På 1600-tallet økte bruken av latinsk skrift blant belarusiske katolikker, men uten at den kyrilliske skriften ble forlatt. Denne bruken avtok da polsk tok over som offisielt språk fra rundt 1710.
Utover 1700-tallet ble latinsk skrift fortsatt brukt i enkelte verker skrevet på samtidens belarusiske språk.
Fra andre halvdel av 1800-tallet opplevde bruken av latinsk skrift en renessanse. Dette var dels en følge av at mange av skribentene tilhørte den polske kulturkretsen, dels en konsekvens av de trykkeritekniske mulighetene i samtiden. Skrivemåten var på denne tiden fortsatt mer preget av polsk, med sz for š, cz for č, ż for ž og w for v.
Mens det vestlige Belarus var en del av Polen 1921–1939, ble latinsk skrift brukt til trykking av belarusiske skifter i større grad. Et kodifisert belarusisk latinsk alfabet ble for første gang presentert i den 5. (uoffisielle) utgaven av Taraškievič’ grammatikk (1929).
Med utbredelsen av russisk språk og dermed det kyrilliske alfabetet gikk belarusiske forleggere i begynnelsen av 1900-tallet delvis tilbake til det kyrilliske alfabetet.
I 1920- og 30-årene ble det i belarusiske filologiske kretser diskutert å gå over til det latinske alfabetet. Diskusjonen tok slutt i og med Stalins nye russifiseringspolitikk fra 1929/1933 – bruken av łacinka ble i sovjetrepublikken Belarus betegnet som kontrarevolusjonær og følgelig forbudt.
Belarusisk ble skrevet med latinsk skrift i det tyskokkuperte Belarus 1941–1944, og blant den belarusiske diasporaen i Praha (1920–1945). Etter andre verdenskrig er belarusisk stundom blitt skrevet med latinsk skrift blant den belarusiske diasporaen i Vest-Europa og Amerika, spesielt i Vest-Tyskland og USA.
== Referanser ==
Ad. Stankiewič. Biełaruskaja mowa ŭ škołach Biełarusi – Wilnia : Wydawiectwa „Biełaruskaje krynicy“. Bieł. Druk. Im. Fr. Skaryny ŭ Wilni Ludwisarskaja 1, 1928 ; Менск : Беларускае коопэрацыйна-выдавецкае таварыства ″Адраджэньне″, 1993 [факсімільн.]
Б. Тарашкевіч. Беларуская граматыка для школ. – Вільня : Беларуская друкарня ім. Фр. Скарыны, 1929 ; Мн. : «Народная асвета», 1991 [факсімільн.]. – Выданьне пятае пераробленае і пашыранае.
Да рэформы беларускай азбукі. // Працы акадэмічнае канферэнцыі па рэформе беларускага правапісу і азбукі. – Мн. : [б. м.], 1927.
Сцяпан Некрашэвіч. Садаклад па рэформе беларускага правапісу на акадэмічнай канферэнцыі 1926 г. // Выбраныя навуковыя працы акадэміка С. Н. Некрашэвіча: Да 120-годдзя з дня нараджэння / НАН Беларусі; Ін-т мовазнаўства імя Я. Коласа; Навук. рэд. А. І. Падлужны. – Мн. : 2004. ISBN 985-08-0580-3
Як правільна гаварыць і пісаць пабеларуску. Беларускія корэспондэнцыйныя курсы ў Празе. – Прага : Dr. Jan Ermačenko, Běloruské vydavatelství, 1941 ; Менск : Беларускае коопэрацыйна-выдавецкае таварыства ″Адраджэньне″, 1992 [факсімільн.]. – Міжнародная асацыяцыя беларусістаў, 1992. – Беларускае таварыства архівістаў, 1992.
Ян Станкевіч. Б. Тарашкевіч: Беларуская граматыка для школ. Выданьне пятае пераробленае і пашыранае. Вільня. 1929 г., бал. 132 + IV [1930–1931] // Ян Станкевіч. Збор твораў у двух тамах. Т. 1. – Мн.: Энцыклапедыкс, 2002. ISBN 985-6599-46-6
Ян Станкевіч. Беларуская Акадэмічная Конфэрэнцыя 14.—21.XI.1926 і яе працы дзеля рэформы беларускае абэцэды й правапісу (агульны агляд) [1927] // Ян Станкевіч. Збор твораў у двух тамах. Т. 1. – Мн.: Энцыклапедыкс, 2002. ISBN 985-6599-46-6
Ян Станкевіч. Як правільна гаварыць і пісаць пабеларуску (Пастановы Зборкаў Чысьціні Беларускае Мовы) [Вільня, 1937] // Ян Станкевіч. Збор твораў у двух тамах. Т. 1. – Мн.: Энцыклапедыкс, 2002. ISBN 985-6599-46-6
== Eksterne lenker ==
Essay om łacinka
Online latinisator for belarusiske tekster | Det belarusiske latinske alfabetet eller łacinka (, fra belarusisk лацінка for latinsk skrift generelt) er et samlenavn på en rekke historiske alfabeter som har gjengitt belarusisk (kyrillisk) tekst med latinske skrifttegn. Moderne łacinka likner det sorbiske alfabetet og henter trekk fra det polske og det tsjekkiske alfabetet. | 200,156 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Rio_Apa-skjoldet | 2023-02-04 | Rio Apa-skjoldet | ['Kategori:Argentinas geografi', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste', 'Kategori:Kratoner', 'Kategori:Paraguays geografi', 'Kategori:Sider med duplikatargumenter i malkall'] | Rio Apa-skjoldet er et drøyt 2 milliarder år gammelt kraton (grunnfjellsskjold) i Sør-Amerika, som i likhet med de fleste kratonene her og i Afrika stammer fra proterozoikum for 2,5 – 1,0 milliarder år siden. Disse kratonene fra (meso-proterozoikum) fløt en tid sammen og dannet urkontinentet Vest-Gondwana. Rio-Apa-skjoldet ligger like sør for Amasonasskjoldet, og dessuten øst for den andeske kollisjonssonen. Underflatisk støter det i vest sammen med Arequipa-Antofalla-skjoldet, et terran som for 1 milliard år siden og 530 millioner år siden kolliderte med Amasonasskjoldet.
Dette grunnfjellsskjoldet har et areal på om lag 247 000 km2, og utgjør den nordlige del av Argentina.
Elva Paraguay dominerer kratonets overflate.
| Rio Apa-skjoldet er et drøyt 2 milliarder år gammelt kraton (grunnfjellsskjold) i Sør-Amerika, som i likhet med de fleste kratonene her og i Afrika stammer fra proterozoikum for 2,5 – 1,0 milliarder år siden. Disse kratonene fra (meso-proterozoikum) fløt en tid sammen og dannet urkontinentet Vest-Gondwana. Rio-Apa-skjoldet ligger like sør for Amasonasskjoldet, og dessuten øst for den andeske kollisjonssonen. Underflatisk støter det i vest sammen med Arequipa-Antofalla-skjoldet, et terran som for 1 milliard år siden og 530 millioner år siden kolliderte med Amasonasskjoldet.
Dette grunnfjellsskjoldet har et areal på om lag 247 000 km2, og utgjør den nordlige del av Argentina.
Elva Paraguay dominerer kratonets overflate.
== Eksterne lenker ==
Avigad, Dov og Gvirtzman, Zohar (2009). «Late Neoproterozoic rise and fall of the northern Arabian–Nubian shield: The role of lithospheric mantle delamination and subsequent thermal subsidence» (PDF). Technophysics. doi:10.1016/j.tecto.2009.04.018. Arkivert fra originalen (PDF) 9. april 2011. CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste (link) Arkivert 9. april 2011 hos Wayback Machine.
George Zandt, "Orogenic Systems: The Andes" - Geologisk Fakultet ved University of Arizona, våren 2002. | [West Gondwana and EAO v2.png|thumb|250px|Kart som viser kratonene (mørk brunt) i Sør-Amerika] og [[Afrika, som utgjorde det tidligere kontinentet Vest-Gondwana. | 200,157 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Rio_de_La_Plata-skjoldet | 2023-02-04 | Rio de La Plata-skjoldet | ['Kategori:Argentinas geografi', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste', 'Kategori:Kratoner', 'Kategori:Sider med duplikatargumenter i malkall', 'Kategori:Uruguays geografi'] | Rio de La Plata-skjoldet er et 1,7 - 2,2 milliarder år gammelt kraton (grunnfjellsskjold) i Sør-Amerika, som i likhet med de fleste kratonene her og i Afrika stammer fra proterozoikum for 2,5 – 1,0 milliarder år siden. Disse kratonene fra (meso-proterozoikum) fløt en tid sammen og dannet urkontinentet Vest-Gondwana.
Dette grunnfjellsskjoldet har et areal på om lag 1 200 000 km2, og utgjør den nordlige del av Argentina. Grunnfjellskjoldet hang sammen med Kalahariskjoldet i Sør-Afrika da det inngikk i Vest-Gondwana.
Det er gjort utforskning og dype boreprøver som avslørte 2,09 millioner år gammel granitt, dioritt i alderen 2,16 millioner år, og amfibolitt i alder 2,19 millioner år - og aldrene angir tidspunktet for de viktigste fjellkjedeformingene.
Det antas at kratonet er svært ensartet og intakt, og at det underjordiske og antakelig via foldesoner henger sammen med det 535-520 millioner år gamle kambriske Pampas-fjellkjedebeltet i vest, som kan være resulat av en kollisjon med sørvestkanten av Kalahariskjoldet. Det har antakeligvis også vært kollisjons-liknende kontakt med Rio Apa-skjoldet og Amasonasskjoldet.
Elva Rio de la Plata dominerer kratonets overflate.
| Rio de La Plata-skjoldet er et 1,7 - 2,2 milliarder år gammelt kraton (grunnfjellsskjold) i Sør-Amerika, som i likhet med de fleste kratonene her og i Afrika stammer fra proterozoikum for 2,5 – 1,0 milliarder år siden. Disse kratonene fra (meso-proterozoikum) fløt en tid sammen og dannet urkontinentet Vest-Gondwana.
Dette grunnfjellsskjoldet har et areal på om lag 1 200 000 km2, og utgjør den nordlige del av Argentina. Grunnfjellskjoldet hang sammen med Kalahariskjoldet i Sør-Afrika da det inngikk i Vest-Gondwana.
Det er gjort utforskning og dype boreprøver som avslørte 2,09 millioner år gammel granitt, dioritt i alderen 2,16 millioner år, og amfibolitt i alder 2,19 millioner år - og aldrene angir tidspunktet for de viktigste fjellkjedeformingene.
Det antas at kratonet er svært ensartet og intakt, og at det underjordiske og antakelig via foldesoner henger sammen med det 535-520 millioner år gamle kambriske Pampas-fjellkjedebeltet i vest, som kan være resulat av en kollisjon med sørvestkanten av Kalahariskjoldet. Det har antakeligvis også vært kollisjons-liknende kontakt med Rio Apa-skjoldet og Amasonasskjoldet.
Elva Rio de la Plata dominerer kratonets overflate.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Avigad, Dov og Gvirtzman, Zohar (2009). «Late Neoproterozoic rise and fall of the northern Arabian–Nubian shield: The role of lithospheric mantle delamination and subsequent thermal subsidence» (PDF). Technophysics. doi:10.1016/j.tecto.2009.04.018. Arkivert fra originalen (PDF) 9. april 2011. CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste (link) Arkivert 9. april 2011 hos Wayback Machine.
George Zandt, "Orogenic Systems: The Andes" - Geologisk Fakultet ved University of Arizona, våren 2002. | [West Gondwana and EAO v2.png|thumb|250px|Kart som viser kratonene (mørk brunt) i Sør-Amerika] og [[Afrika, som utgjorde det tidligere kontinentet Vest-Gondwana. | 200,158 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Magnar_Freimuth | 2023-02-04 | Magnar Freimuth | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Estland under Vinter-OL 1994', 'Kategori:Deltakere for Estland under Vinter-OL 1998', 'Kategori:Estiske kombinertløpere', 'Kategori:Estiske snøbrettkjørere', 'Kategori:Fødsler 20. mars', 'Kategori:Fødsler i 1973', 'Kategori:Kombinertløpere under Vinter-OL 1994', 'Kategori:Kombinertløpere under Vinter-OL 1998', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Tartu', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Magnar Freimuth (født 20. mars 1973 i Tartu) er en estisk tidligere kombinertløper og snøbrettkjører. Han ble estisk mester i kombinert i 1994 og 1997. Freimuth deltok i VM i 1993, 1995 og 1997, og oppnådde plasseringene 21, 30 og 48 indivduelt, og 9, 10 og 11 i lagkonkurranse. Han deltok i OL i 1994 og 1998, og fikk plasseringene 24 og 33 individuelt, og 4 og 11 i lagkonkurranse. Hans beste plassering i verdenscuprenn var 14.-plass i Trondheim 22. januar 1994, noe som ga ham 44.-plass sammenlagt i verdenscupen sesongen 1993/94.
Freimuth var aktiv i snøbrettcross fra 2006 til 2012, og ble i 2006 estisk mester i grenen. Han deltok i VM i 2007, 2009 og 2011, og oppnådde plasseringene 72, 44 og 57. I europacupen i snøbrettcross ble han sammenlagt nummer 114 i 2008/09 og 83 i 2010/11.
| Magnar Freimuth (født 20. mars 1973 i Tartu) er en estisk tidligere kombinertløper og snøbrettkjører. Han ble estisk mester i kombinert i 1994 og 1997. Freimuth deltok i VM i 1993, 1995 og 1997, og oppnådde plasseringene 21, 30 og 48 indivduelt, og 9, 10 og 11 i lagkonkurranse. Han deltok i OL i 1994 og 1998, og fikk plasseringene 24 og 33 individuelt, og 4 og 11 i lagkonkurranse. Hans beste plassering i verdenscuprenn var 14.-plass i Trondheim 22. januar 1994, noe som ga ham 44.-plass sammenlagt i verdenscupen sesongen 1993/94.
Freimuth var aktiv i snøbrettcross fra 2006 til 2012, og ble i 2006 estisk mester i grenen. Han deltok i VM i 2007, 2009 og 2011, og oppnådde plasseringene 72, 44 og 57. I europacupen i snøbrettcross ble han sammenlagt nummer 114 i 2008/09 og 83 i 2010/11.
== Referanser ==
== Kilder ==
Eesti Spordi Biograafiline Leksikon: Magnar Freimuth (10. juni 2012, besøkt 5. februar 2015)
Sport24: Magnar Freimuth (resultater, besøkt 5. februar 2015)
(en) Magnar Freimuth – Profil og resultatoversikt hos FIS (resultater snøbrett, besøkt 5. februar 2015)
(en) Magnar Freimuth – Profil og resultatoversikt hos FIS (resultater kombinert, ikke fullstendig, besøkt 5. februar 2015)
Sports Reference: Magnar Freimuth Arkivert 27. januar 2012 hos Wayback Machine. (olympiaresultater, besøkt 5. februar 2015)
== Eksterne lenker ==
(en) Magnar Freimuth – Olympedia
(en) Magnar Freimuth – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Magnar Freimuth – FIS (kombinert)
(en) Magnar Freimuth – FIS (snøbrett) | Magnar Freimuth (født 20. mars 1973 i Tartu) er en estisk tidligere kombinertløper og snøbrettkjører. | 200,159 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Vest-Afrika-skjoldet | 2023-02-04 | Vest-Afrika-skjoldet | ['Kategori:Algeries geografi', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste', 'Kategori:Ghanas geografi', 'Kategori:Kratoner', 'Kategori:Malis geografi', 'Kategori:Mauritanias geografi', 'Kategori:Nigers geografi', 'Kategori:Sider med duplikatargumenter i malkall'] | Vest-Afrika-skjoldet er et drøyt 2 milliarder år gammelt kraton (grunnfjellsskjold) i Vest-Afrika, som i likhet med de fleste kratonene her og i Sør-Amerika stammer fra proterozoikum for 2,5 – 1,0 milliarder år siden. Disse kratonene fra (meso-proterozoikum) fløt en tid sammen og dannet urkontinentet Vest-Gondwana.
Dette grunnfjellsskjoldet har et areal på om lag 4 000 000 km2, og utgjør den vestlige del av Sahara. Grunnfjellskjoldet hang sammen med Amasonasskjoldet i Sør-Amerika da det inngikk i Vest-Gondwana.
Kratonet har to sub-skjold eller «blokker» i øst, som forbinder det mot det overveiende underjordiske (plattformiske) Øst-Sahara-skjoldet:
Tuaregskjoldet eller Tuaregblokken som er neo-proterozoisk, dvs yngre enn 1 milliard år.
Benin-Niger-skjoldet eller Benin-Niger-blokken som også er neo-proterozoisk.Sahara-ørkenen og elva Niger dominerer kratonets overflate.
| Vest-Afrika-skjoldet er et drøyt 2 milliarder år gammelt kraton (grunnfjellsskjold) i Vest-Afrika, som i likhet med de fleste kratonene her og i Sør-Amerika stammer fra proterozoikum for 2,5 – 1,0 milliarder år siden. Disse kratonene fra (meso-proterozoikum) fløt en tid sammen og dannet urkontinentet Vest-Gondwana.
Dette grunnfjellsskjoldet har et areal på om lag 4 000 000 km2, og utgjør den vestlige del av Sahara. Grunnfjellskjoldet hang sammen med Amasonasskjoldet i Sør-Amerika da det inngikk i Vest-Gondwana.
Kratonet har to sub-skjold eller «blokker» i øst, som forbinder det mot det overveiende underjordiske (plattformiske) Øst-Sahara-skjoldet:
Tuaregskjoldet eller Tuaregblokken som er neo-proterozoisk, dvs yngre enn 1 milliard år.
Benin-Niger-skjoldet eller Benin-Niger-blokken som også er neo-proterozoisk.Sahara-ørkenen og elva Niger dominerer kratonets overflate.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Avigad, Dov og Gvirtzman, Zohar (2009). «Late Neoproterozoic rise and fall of the northern Arabian–Nubian shield: The role of lithospheric mantle delamination and subsequent thermal subsidence» (PDF). Technophysics. doi:10.1016/j.tecto.2009.04.018. Arkivert fra originalen (PDF) 9. april 2011. CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste (link) Arkivert 9. april 2011 hos Wayback Machine. | [West Gondwana and EAO.png|thumb|250px|Kart som viser kratonene (mørk brunt) i Sør-Amerika] og [[Afrika, som utgjorde det tidligere kontinentet Vest-Gondwana. | 200,160 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Elektronisk_fotlenke | 2023-02-04 | Elektronisk fotlenke | ['Kategori:Alle artikler som trenger flere eller bedre referanser', 'Kategori:Artikler som trenger flere eller bedre referanser 2019-03', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Frihetsberøvelse'] | Elektronisk fotlenke er en alternativ måte å sone en ubetinget fengselsstraff på.
| Elektronisk fotlenke er en alternativ måte å sone en ubetinget fengselsstraff på.
== Danmark ==
Elektronisk fotlenke ble innført i Danmark i 2005. Først var ordningen et tilbud til fyllekjørere om å avsone i eget hjem, samtidig med at de kunne passe sitt arbeid. Senere er ordningen blitt utvidet så den også gjelder unge under 25 år som skal avsone annen kriminalitet enn kjøring i påvirket tilstand.
Under avsoningen skal den dømte underkaste seg et intensivt behandlings- og kontrollprogram, som blant annet vil innebære at:
Den dømte skal avholde seg helt fra inntagelse av alkohol eller euforiserende stoffer.
Den dømte skal underlegges intensiv kontroll, herunder løpende uanmeldte kontrollbesøk.
Den dømte skal løpende testes for alkohol- eller narkotikainntak.
Den dømte kan bli pålagt å motta behandling mot alkoholmisbruk med videre.
Den dømte kan bevare sitt arbeid eller fortsette sin utdannelse, men skal følge et nøye fastlagt aktivitetsprogram for enhver ferd utenfor hjemmet.
Den dømte skal overflyttes til fengsel hvis vilkårene for den elektroniske avsoningen overtres.Den dømte skal utvelges til ordningen på bakgrunn av en personundersøkelse som sikrer egnethet og motivasjon. Familie og arbeidsplass eller skoleplass skal samarbeide med fengselsvesenet om at den dømte er intensivt overvåket.
== Norge ==
Elektronisk fotlenke ble innført i Norge første gang høsten 2008. Frem til 2010 pågikk det forsøksprosjekter med denne soningsmåten i Rogaland, Vestfold, Oslo, Hedmark, Sogn og Fjordane samt Troms. Først ut var Vestfold som startet 1. september 2008. Telemark og Buskerud hadde den første pålenkingen 1. mai 2014 og ordningen er i oppstarten i både Nord- og Sør-Trøndelag.
Straffegjennomføring med elektronisk fotlenke, også kjent som elektronisk kontroll (EK), er en soningsform som man kan søke om å få og ikke blir direkte idømt. Domfelte som oppfyller kravene og ønsker å sone med elektronisk fotlenke må derfor igjennom en søkeprosess hos Kriminalomsorgen for å bli vurdert. I første omgang er de med ubetingede fengselsdommer på inntil fire måneder, eller de som har fire måneder igjen å sone før de kan løslates på prøve som kan få sone med elektronisk fotlenke. Volds- og sedelighetsdømte skal som hovedregel ikke gis mulighet til slik soning. Det er også et krav om at den som soner skal være sysselsatt i perioden man er underlagt elektronisk kontroll og man blir pålagt ute- og innetider som skal overholdes.
Hovedpoenget med å la noen sone med elektronisk fotlenke er ideen om at domfelte skal sone en straff uten å bli påført tap av arbeid/avbrudd fra utdanning/fravær fra familie. Dermed økes sannsynligheten for at domfelte kan vende tilbake til et normalt liv etter soning.
Elektronisk kontroll av den domfelte skjer gjennom å feste en sender («fotlenken») til domfeltes ankel. Senderen har kontakt med en mottaker (basestasjon), som er plassert i hjemmet til domfelte. Mottakeren registrerer om domfelte befinner seg hjemme, og sender beskjed gjennom telenettet til en kontrollsentral. Sentralen sammenlikner dette med opplysninger om når det er tillatt for den domfelte å befinne seg utenfor hjemmet. Basestasjonen gir ikke informasjon om hvor domfelte er dersom vedkommende beveger seg utenfor kontrollsonen. Kontrollen med den domfelte skal være så omfattende at uregelmessigheter blir oppdaget og nødvendige restriktive beslutninger kan treffes. Uregelmessigheter kan føre til at domfelte overføres til soning i fengsel.
Kontrollen med den domfelte er annerledes enn om vedkommende hadde sittet i fengsel og innbefatter blant annet sporadiske kontrollbesøk og utåndingsprøver (promillekontroll), da det er et absolutt rusforbud under soning med elektronisk kontroll.
Straffegjennomføring med elektronisk kontroll ble lovfestet i lov av 29. juni 2007 nr 83 om endringer i straffegjennomføringsloven, og trådte i kraft 1. august 2008.
=== Omvendt voldsalarm ===
Elektronisk fotlenke benyttes i Norge også der en voldsutøver dømmes til kontaktforbud med elektronisk kontroll, også kalt «omvendt voldsalarm» (OVA). Med OVA forbys voldsutøveren å bevege seg nærmere husstanden til fornærmede enn det som er fastsatt av retten. Eksempelvis kan retten ha bestemt at voldsutøveren ikke får bevege seg nærmere enn 500 meter fra fornærmedes bolig. Dersom voldsutøveren beveger seg innenfor dette området, vil politiet bli varslet og vil få opp et kart hvor de kan følge voldsutøverens bevegelser. Ved bevegelser innenfor den gitte grensen vil politiet ha mulighet til å pågripe voldsutøveren. Dette gir politiet et verktøy i arbeidet med å beskytte utsatte for vold i nære relasjoner, og innebærer at noe av belastningen flyttes fra den voldsutsatte til voldsutøveren.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Side hos Kriminalomsorgen | Fotlenke kan blant annet vise til: | 200,161 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Demokratur | 2023-02-04 | Demokratur | ['Kategori:Artikler som trenger presiseringer', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Styreformer'] | Et demokratur (teleskopord av demokrati og diktatur) eller demokratisk diktatur er et begrep brukt om et samfunn som på utsiden ser ut som et demokrati, men som i praksis mangler reell ytringsfrihet, muligheter for dissidenter til å tale på like vilkår og et rettferdig rettsvesen (lover og regler utformes for å ramme grupper med spesifikke meninger). Folk med «gale» meninger risikerer å miste jobben, og grupper og personer med avvikende meninger risikerer å bli utsatt for politisk vold uten at staten griper inn. Videre kjennetegnes demokraturet av at staten ikke selv følger de lovene som fins. Demokratur kalles også cæsarisme.
Opphavet til ordet demokratur er uklart. Det tilskrives ofte den franske sosiologen Gerard Mermet, men har tidligere blitt brukt av andre personer, blant dem Vilhelm Moberg i en artikkel i svenske Dagens Nyheter i 1965.
«I et demokratur råder allmenne og frie valg, meningsfrihet rår formelt, men politikken og massemedia blir dominert av en anti-demokratisk maktelite som bare er villige til å slippe visse meningsytringer fram. Konsekvensen er at borgerne lever i en illusjon om at de formidles ei allsidig og objektiv framstilling av virkeligheten. Undertrykkelsen av meninger er godt skjult, og den frie debatten kveles. Det skal også legges til at det hører med i definisjonen på et demokratur at flertallet av menneskene i et slikt samfunn ikke sjøl oppfatter at de lever i et demokratur.»
Liknende ord forekommer også på andre språk, for eksempel Demokratur (tysk), democradura (spansk), democratura (italiensk) og démocrature (fransk). Andre språk har igjen andre sammensetninger med samme betydning, blant dem democratorship på engelsk (med statsoverhode democrator). Uttrykket brukes gjerne av representanter fra fløypartier på både venstre og høyre fløy i Europa, som mener at bare partier med mer eller mindre like meninger får politisk innflytelse. Det engelske ordet har blitt brukt om både dagens amerikanske system og de tidligere sovjetrepublikkene.
| Et demokratur (teleskopord av demokrati og diktatur) eller demokratisk diktatur er et begrep brukt om et samfunn som på utsiden ser ut som et demokrati, men som i praksis mangler reell ytringsfrihet, muligheter for dissidenter til å tale på like vilkår og et rettferdig rettsvesen (lover og regler utformes for å ramme grupper med spesifikke meninger). Folk med «gale» meninger risikerer å miste jobben, og grupper og personer med avvikende meninger risikerer å bli utsatt for politisk vold uten at staten griper inn. Videre kjennetegnes demokraturet av at staten ikke selv følger de lovene som fins. Demokratur kalles også cæsarisme.
Opphavet til ordet demokratur er uklart. Det tilskrives ofte den franske sosiologen Gerard Mermet, men har tidligere blitt brukt av andre personer, blant dem Vilhelm Moberg i en artikkel i svenske Dagens Nyheter i 1965.
«I et demokratur råder allmenne og frie valg, meningsfrihet rår formelt, men politikken og massemedia blir dominert av en anti-demokratisk maktelite som bare er villige til å slippe visse meningsytringer fram. Konsekvensen er at borgerne lever i en illusjon om at de formidles ei allsidig og objektiv framstilling av virkeligheten. Undertrykkelsen av meninger er godt skjult, og den frie debatten kveles. Det skal også legges til at det hører med i definisjonen på et demokratur at flertallet av menneskene i et slikt samfunn ikke sjøl oppfatter at de lever i et demokratur.»
Liknende ord forekommer også på andre språk, for eksempel Demokratur (tysk), democradura (spansk), democratura (italiensk) og démocrature (fransk). Andre språk har igjen andre sammensetninger med samme betydning, blant dem democratorship på engelsk (med statsoverhode democrator). Uttrykket brukes gjerne av representanter fra fløypartier på både venstre og høyre fløy i Europa, som mener at bare partier med mer eller mindre like meninger får politisk innflytelse. Det engelske ordet har blitt brukt om både dagens amerikanske system og de tidligere sovjetrepublikkene.
== Se også ==
Hegemoni
Flertallstyranni
Hybridregime
== Referanser ==
== Eksterne lenker == | Et demokratur (teleskopord av demokrati og diktatur) eller demokratisk diktatur er et begrep brukt om et samfunn som på utsiden ser ut som et demokrati, men som i praksis mangler reell ytringsfrihet, muligheter for dissidenter til å tale på like vilkår og et rettferdig rettsvesen (lover og regler utformes for å ramme grupper med spesifikke meninger). Folk med «gale» meninger risikerer å miste jobben, og grupper og personer med avvikende meninger risikerer å bli utsatt for politisk vold uten at staten griper inn. | 200,162 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Kalahariskjoldet | 2023-02-04 | Kalahariskjoldet | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Botswanas geografi', 'Kategori:CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste', 'Kategori:Kratoner', 'Kategori:Namibias geografi', 'Kategori:Sider med duplikatargumenter i malkall', 'Kategori:Sør-Afrikas geografi', 'Kategori:Zimbabwes geografi'] | Kalahariskjoldet er et 2,5–3,6 milliarder år gammelt kraton (grunnfjellsskjold) i det sørlige Afrika, som i motsetning til de fleste kratonene i Afrika og Sør-Amerika er fra eldre proterozoikum, det vil si for mer enn 2,5 milliarder år siden. Disse øvrige kratonene fra (meso-proterozoikum) fløt en tid sammen og dannet urkontinentet Vest-Gondwana; som også Kalahariskjoldet inngikk i.
Kalahariskjoldet har et areal på om lag 2 000 000 km2, og utgjør den sørvestlige del av Afrika. Det har to sub-skjold:
Zimbabweskjoldet i øst, som er 2,5–3,5 mrd år gammelt og 260 000 km2
Kaapvaalskjoldet i sør, som er 3,0–3,6 mrd år gammelt og omfatter 800 000 km2. Det er et typisk kraton fra arkeikum og er mye studert. Det kjennetegnes ved at det har blitt re-smeltet en rekke ganger, og at det ikke er mafisk.Grunnfjellskjoldet hang sammen med Rio de La Plata-skjoldet i Sør-Amerika da det inngikk i Vest-Gondwana.
Kalahariskjoldet, Kongoskjoldet og Arabisk-nubiske skjold har også tilhørt Gondwana med fjellkjededanning langs kantene i forbindelse med kollisjoner for 550-650 millioner år siden. På Kalahariskjoldet skapte dette høyland langs den nordlige kanten, gjennom kollisjon med Kongoskjoldet (Kuunga-fjellkjedefoldingen).
Elva Zambezi dominerer kratonets overflate.
| Kalahariskjoldet er et 2,5–3,6 milliarder år gammelt kraton (grunnfjellsskjold) i det sørlige Afrika, som i motsetning til de fleste kratonene i Afrika og Sør-Amerika er fra eldre proterozoikum, det vil si for mer enn 2,5 milliarder år siden. Disse øvrige kratonene fra (meso-proterozoikum) fløt en tid sammen og dannet urkontinentet Vest-Gondwana; som også Kalahariskjoldet inngikk i.
Kalahariskjoldet har et areal på om lag 2 000 000 km2, og utgjør den sørvestlige del av Afrika. Det har to sub-skjold:
Zimbabweskjoldet i øst, som er 2,5–3,5 mrd år gammelt og 260 000 km2
Kaapvaalskjoldet i sør, som er 3,0–3,6 mrd år gammelt og omfatter 800 000 km2. Det er et typisk kraton fra arkeikum og er mye studert. Det kjennetegnes ved at det har blitt re-smeltet en rekke ganger, og at det ikke er mafisk.Grunnfjellskjoldet hang sammen med Rio de La Plata-skjoldet i Sør-Amerika da det inngikk i Vest-Gondwana.
Kalahariskjoldet, Kongoskjoldet og Arabisk-nubiske skjold har også tilhørt Gondwana med fjellkjededanning langs kantene i forbindelse med kollisjoner for 550-650 millioner år siden. På Kalahariskjoldet skapte dette høyland langs den nordlige kanten, gjennom kollisjon med Kongoskjoldet (Kuunga-fjellkjedefoldingen).
Elva Zambezi dominerer kratonets overflate.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Avigad, Dov og Gvirtzman, Zohar (2009). «Late Neoproterozoic rise and fall of the northern Arabian–Nubian shield: The role of lithospheric mantle delamination and subsequent thermal subsidence» (PDF). Technophysics. doi:10.1016/j.tecto.2009.04.018. Arkivert fra originalen (PDF) 9. april 2011. CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste (link) Arkivert 9. april 2011 hos Wayback Machine.
Cratons – New Geology, USA. | [West Gondwana and EAO.png|thumb|250px|Kart som viser kratonene (mørk brunt) i Sør-Amerika] og [[Afrika, som utgjorde det tidligere kontinentet Vest-Gondwana. | 200,163 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Tanzaniaskjoldet | 2023-02-04 | Tanzaniaskjoldet | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste', 'Kategori:Kenyas geografi', 'Kategori:Kratoner', 'Kategori:Sider med duplikatargumenter i malkall', 'Kategori:Tanzanias geografi'] | Tanzaniaskjoldet er et 3,1–2,5 milliarder år gammelt kraton (grunnfjellsskjold) fra arkeikum og ligger i det østlige Afrika. I likhet med de fleste kratonene i Afrika og Sør-Amerika er det fra før og under proterozoikum, dvs for 1,0 - 2,5 milliarder år siden. Disse kratonene fra (meso-proterozoikum) fløt en tid sammen og dannet urkontinentet Vest-Gondwana - som også Tanzaniaskjoldet inngikk i. I sør avga skjoldet trolig masser til Mosambikbeltet under kollisjon.
For 570 millioner år siden startet kollisjonen med Øst-Gondwana som skapte superkontinentet Gondwana, og hvor kollisjonen skapte det tanzanianske og det kenyanske høylandet i sammenstøtet (den østafrikanske fjellkjedefolding).
Tanzaniaskjoldet har et areal på om lag 290 000 km2, og utgjør den sentrale del av Tanzania. Det er kjernen i Øst-Afrika-platået og har en gjennomsnittlig høyde over havet på 1 260 meter. Det består av mye grønnstein og varianter av granitt som er mer enn 2,5 milliarder år gamle. Kratonet antas å ha vært relativt stabilt gjennom historien. Tykkelsen er 170-190 kilometer. Det er spekulert i om en manteldiapir presser opp kratonet nedenfra.
| Tanzaniaskjoldet er et 3,1–2,5 milliarder år gammelt kraton (grunnfjellsskjold) fra arkeikum og ligger i det østlige Afrika. I likhet med de fleste kratonene i Afrika og Sør-Amerika er det fra før og under proterozoikum, dvs for 1,0 - 2,5 milliarder år siden. Disse kratonene fra (meso-proterozoikum) fløt en tid sammen og dannet urkontinentet Vest-Gondwana - som også Tanzaniaskjoldet inngikk i. I sør avga skjoldet trolig masser til Mosambikbeltet under kollisjon.
For 570 millioner år siden startet kollisjonen med Øst-Gondwana som skapte superkontinentet Gondwana, og hvor kollisjonen skapte det tanzanianske og det kenyanske høylandet i sammenstøtet (den østafrikanske fjellkjedefolding).
Tanzaniaskjoldet har et areal på om lag 290 000 km2, og utgjør den sentrale del av Tanzania. Det er kjernen i Øst-Afrika-platået og har en gjennomsnittlig høyde over havet på 1 260 meter. Det består av mye grønnstein og varianter av granitt som er mer enn 2,5 milliarder år gamle. Kratonet antas å ha vært relativt stabilt gjennom historien. Tykkelsen er 170-190 kilometer. Det er spekulert i om en manteldiapir presser opp kratonet nedenfra.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Avigad, Dov og Gvirtzman, Zohar (2009). «Late Neoproterozoic rise and fall of the northern Arabian–Nubian shield: The role of lithospheric mantle delamination and subsequent thermal subsidence» (PDF). Technophysics. doi:10.1016/j.tecto.2009.04.018. Arkivert fra originalen (PDF) 9. april 2011. CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste (link) Arkivert 9. april 2011 hos Wayback Machine.
Cratons – New Geology, USA. | [West Gondwana and EAO.png|thumb|250px|Kart som viser kratonene (mørk brunt) i Sør-Amerika] og [[Afrika, som utgjorde det tidligere kontinentet Vest-Gondwana. | 200,164 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Nes_Ski | 2023-02-04 | Nes Ski | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger bilde (Akershus)', 'Kategori:Idrettslag etablert i 1991', 'Kategori:Idrettslag i Akershus', 'Kategori:Skiklubber i Norge', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Sport i Nes (Akershus)', 'Kategori:Sportsstubber', 'Kategori:Stubber 2021-09'] | Nes Ski (stiftet 22. juni 1991) er en skiklubb i Nes i Akershus, som ble etablert av Vormsund Skiklubb, Fenstad Skiklubb, Halmsås og Omegn Skilag, samt skigruppene i idrettslagene Haga Idrettsforening, Raumnes & Årnes Idrettslag, Hvam Idrettslag og Fenstad Sportsklubb.
Klubben drifter Nes Skianlegg på Fenstad som blant annet har arrangert Hovedlandsrennet, Skandinavisk Cup og Verdenscupen i langrenn for funksjonshemmede.
| Nes Ski (stiftet 22. juni 1991) er en skiklubb i Nes i Akershus, som ble etablert av Vormsund Skiklubb, Fenstad Skiklubb, Halmsås og Omegn Skilag, samt skigruppene i idrettslagene Haga Idrettsforening, Raumnes & Årnes Idrettslag, Hvam Idrettslag og Fenstad Sportsklubb.
Klubben drifter Nes Skianlegg på Fenstad som blant annet har arrangert Hovedlandsrennet, Skandinavisk Cup og Verdenscupen i langrenn for funksjonshemmede.
== Kjente utøvere ==
Lotta Udnes Weng, langrenn
Tiril Udnes Weng, langrenn
Amalie Håkonsen Ous, langrenn
Sofie Nordsveen Hustad, langrenn
== Eksterne lenker ==
(no) Offisielt nettsted
Nes Skianlegg | Nes Ski (stiftet 22. juni 1991) er en skiklubb i Nes i Akershus, som ble etablert av Vormsund Skiklubb, Fenstad Skiklubb, Halmsås og Omegn Skilag, samt skigruppene i idrettslagene Haga Idrettsforening, Raumnes & Årnes Idrettslag, Hvam Idrettslag og Fenstad Sportsklubb. | 200,165 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Arabisk-nubiske_skjold | 2023-02-04 | Arabisk-nubiske skjold | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Egypts geografi', 'Kategori:Kratoner', 'Kategori:Saudi-Arabias geografi', 'Kategori:Sudans geografi'] | Arabisk-nubiske skjold er et 1 - 2 milliarder år gammelt kraton (grunnfjellsskjold) i det nordøstlige Afrika, som i likhet med de fleste kratonene i Afrika og Sør-Amerika er fra proterozoikum, dvs for 1,0 - 2,5 milliarder år siden. Disse kratonene fra (meso-proterozoikum) fløt en tid sammen og dannet urkontinentet Vest-Gondwana.
For 570 millioner år siden startet kollisjonen med Øst-Gondwana som skapte superkontinentet Gondwana, og hvor kollisjonen skapte det det østafrikanske høylandet i sammenstøtet (den østafrikanske fjellkjedefolding). Det arabisk-nubiske grunnfjellskjoldet ble liggende mellom Vest-Gondwana og Øst-Gondwana ved kollisjonen og er dermed en integrert del av det store Østafrikanske orogenet som strekker seg langs hele østsiden av Afrika.
Mot sør ligger det lille Vest-Etiopia-skjoldet som hadde vulkansk aktivitet for 540-830 millioner år siden, på samme tid som det arabisk-nubiske skjoldet.Mot vest følger det sahariske metaskjold (eller Øst-Ashara-skjoldet) som i det vesentlige ligger som en overdekket plattform under sanden i det østre Sahara, men stikker opp i høyere fjellkjeder.
Det arabisk-nubiske skjoldet har et areal på 445 000 km2 overflatisk, mens det inklusive begravde plattformer utgjør totalt 725 000 km2. Grunnfjellsskjoldet utgjør det østlige Sudan, østlige Egypt, sørlige Sinaihalvøya, deler av Akababukta, og vestre Saudi-Arabia.
| Arabisk-nubiske skjold er et 1 - 2 milliarder år gammelt kraton (grunnfjellsskjold) i det nordøstlige Afrika, som i likhet med de fleste kratonene i Afrika og Sør-Amerika er fra proterozoikum, dvs for 1,0 - 2,5 milliarder år siden. Disse kratonene fra (meso-proterozoikum) fløt en tid sammen og dannet urkontinentet Vest-Gondwana.
For 570 millioner år siden startet kollisjonen med Øst-Gondwana som skapte superkontinentet Gondwana, og hvor kollisjonen skapte det det østafrikanske høylandet i sammenstøtet (den østafrikanske fjellkjedefolding). Det arabisk-nubiske grunnfjellskjoldet ble liggende mellom Vest-Gondwana og Øst-Gondwana ved kollisjonen og er dermed en integrert del av det store Østafrikanske orogenet som strekker seg langs hele østsiden av Afrika.
Mot sør ligger det lille Vest-Etiopia-skjoldet som hadde vulkansk aktivitet for 540-830 millioner år siden, på samme tid som det arabisk-nubiske skjoldet.Mot vest følger det sahariske metaskjold (eller Øst-Ashara-skjoldet) som i det vesentlige ligger som en overdekket plattform under sanden i det østre Sahara, men stikker opp i høyere fjellkjeder.
Det arabisk-nubiske skjoldet har et areal på 445 000 km2 overflatisk, mens det inklusive begravde plattformer utgjør totalt 725 000 km2. Grunnfjellsskjoldet utgjør det østlige Sudan, østlige Egypt, sørlige Sinaihalvøya, deler av Akababukta, og vestre Saudi-Arabia.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
D. Avigad og Z. Gvirtzman, Late Neoproterozoic rise and fall of the northern Arabian–Nubian shield: The role of lithospheric mantle delamination and subsequent thermal subsidence, i: Tectonophysics, 2009. doi:10.1016/j.tecto.2009.04.018
Teklewold Ayalew, Keth Bell, John M. Moore, og Randall R. Parrish, U-Pb and Rb-Sr geochronology of the Western Ethiopian Shield, i: Geological Society of America Bulletin, nr 102(9), 11990, side 1309. | [West Gondwana and EAO.png|thumb|250px|Kart som viser kratonene (mørk brunt) i Sør-Amerika] og [[Afrika, som utgjorde det tidligere kontinentet Vest-Gondwana. | 200,166 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Freserveien_(Oslo) | 2023-02-04 | Freserveien (Oslo) | ['Kategori:10,7°Ø', 'Kategori:59,9°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Kværner (strøk)', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Veier i Oslo'] | Freserveien (1–47, 2–12) er en vei i Kværnerbyen i bydel Gamle Oslo. Sammen med Turbinveien rammer den inn området. De to møtes i nordvest og øst, og fra krysset i nordvest går Kværnerveien vestover.
Navnet ble vedtatt i 2007 og viser til industrivirksomheten ved Kværner Brug.
| Freserveien (1–47, 2–12) er en vei i Kværnerbyen i bydel Gamle Oslo. Sammen med Turbinveien rammer den inn området. De to møtes i nordvest og øst, og fra krysset i nordvest går Kværnerveien vestover.
Navnet ble vedtatt i 2007 og viser til industrivirksomheten ved Kværner Brug.
== Referanser ==
== Kilder ==
Knut Are Tvedt, red. (2010). «Freserveien». Oslo byleksikon (5. utg.). Oslo: Kunnskapsforlaget. s. 178. ISBN 978-82-573-1760-7.
== Eksterne lenker ==
Oslo kommunes gateoversikt | | navn = Freserveien | 200,167 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Heftyebakken_(Oslo) | 2023-02-04 | Heftyebakken (Oslo) | ['Kategori:10,6°Ø', 'Kategori:59,9°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Veier i Nordmarka (delområde i Oslo)', 'Kategori:Veier i Oslo', 'Kategori:Veier i bydel Vestre Aker'] | Heftyebakken er en turvei i Nordmarka i Oslo. Den går nordover fra Frognerseterveien ved Midtstuen og opp til Frognerseteren. Veien ble anlagt i 1930 og har navn etter Thomas Heftye, som eide Frognerseteren fra 1864. Bakken ble brukt som en del av bobsleighbanen under OL i 1952 og brukes nå som lysløype. Det står en bauta over Heftye ved Midstuen.
| Heftyebakken er en turvei i Nordmarka i Oslo. Den går nordover fra Frognerseterveien ved Midtstuen og opp til Frognerseteren. Veien ble anlagt i 1930 og har navn etter Thomas Heftye, som eide Frognerseteren fra 1864. Bakken ble brukt som en del av bobsleighbanen under OL i 1952 og brukes nå som lysløype. Det står en bauta over Heftye ved Midstuen.
== Referanser == | | navn = Heftyebakken | 200,168 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Johan_B%C3%BClow_(hoffmarskalk_) | 2023-02-04 | Johan Bülow (hoffmarskalk ) | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor medlem hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Dannebrogordenen', 'Kategori:Danske embets- og tjenestemenn', 'Kategori:Danske godseiere', 'Kategori:Dødsfall 22. januar', 'Kategori:Dødsfall i 1828', 'Kategori:Elefantordenen', 'Kategori:Fødsler 29. juli', 'Kategori:Fødsler i 1751', 'Kategori:Medlemmer av Det kongelige danske Selskab for Fædrelandets Historie', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Nyborg', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker'] | Johan (von) Bülow (1751–1828) var en dansk hoffmarskalk og kommandør av Nordstjerneordenen.
| Johan (von) Bülow (1751–1828) var en dansk hoffmarskalk og kommandør av Nordstjerneordenen.
== Liv og karriere ==
Bülow ble løytnant ved livgarden og studerte samtidig ved Sorø Akademi. I 1773 ble han kammerjunker hos kronprins Frederik. Han vant kronprinsens tillit og var svært aktiv under forberedelsene og utførelsen av regjeringsskiftet 14. april 1784, da kronprinsen grep makten og dannet et nytt regjeringskabinett.
Bülow var kronprinsens rådgiver enda noen år, i 1784 ble han hoffmarskalk og i 1790 geheimeråd. Men han likte ikke metodene regjeringen brukte for å fremme sine framskrittsideer, og han lyttet gjerne til regjeringens kritikere. Dessuten mislikte han kronprinsens krigslyst, og advarte ham mot hans kommende svigerfar, prins Karl av Hessen. Som et resultat falt Bülows stjerne, og tilslutt fant kronprinsen noen passende påskudd til å avskjedige ham fra alle hans stillinger. Avgjørelsen ikke bare vilkårlig, men også og svært uforstandig, siden Bülow var dyktigere og med langt alvorligere åndelige interesser enn de menn Frederik VIs omga seg med etter Christian VIIs død i 1808.
Etter avskjedigelsen 4. juni 1793 slo Bülow seg ned på herregården Sanderumgård på Fyn. I 1785 var han blitt gift med Else Marie Hoppe, datter av konferensråd Peder Hoppe. Hun skal verken ha vært vakker eller begavet, men hadde en såpass stor formue at han ble i stand til å leve som en svært velstående godseier. Han fikk aldri noen stilling i staten eller ved hoffet mer, og det gikk mange år før Frederik VIs unåde svekket seg, likevel holdt Bülow øye med det som foregikk i København. Han korresponderte intensivt med mange av landets lederskikkelser og tok vare på nesten alle sine papirer, så korrespondansen og arkivet fra tiden i regjeringen er i dag et stort og verdifullt kildemateriale til perioden.
Den siste delen av livet var Bülow en betydelig mesén for vitenskapene og bidro med i alt minst 4 000 riksdaler. Han ble forsonet med kongen i 1822, og mottok etter det livsvarig pensjon og en rekke ærestitler.
== Referanser ==
== Litteratur ==
Julius Clausen & P.F. Rist (red.), Fra Hoffet og Byen : Stemninger og Tilstande 1793-1822 i Breve til Johan Bülow til Sanderumgaard, August Bang, 1966. Memoirer og Breve, bind 3. ISBN 87-7226-001-7.
Aage Friis (red.), Johan Bülows Selvbiografi, i: Dansk Tidsskrift, II, 1899.
H.P. Rohde, Johan Bülow på Sanderumgaard, 1961.
Bülow i Nordisk familjebok / Uggleupplagan. 4. Brant - Cesti / 761-762 (1905) ]
Carl Frederik Bricka: Bülow i Dansk biografisk Lexikon / III. Bind. Brandt - Clavus / 293 (1887-1905)
== Eksterne lenker ==
(en) Johan Bülow – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | Johan (von) Bülow (1751–1828) var en dansk hoffmarskalk og kommandør av Nordstjerneordenen. | 200,169 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Klemetsrudveien_(Oslo) | 2023-02-04 | Klemetsrudveien (Oslo) | ['Kategori:10,8°Ø', 'Kategori:59,8°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Veier i Oslo', 'Kategori:Veier i bydel Søndre Nordstrand'] | Klemetsrudveien (1–41, 2–50) er en vei på Klemetsrud i bydel Søndre Nordstrand i Oslo. Den går fra Enebakkveien / E6 til Lofsrudveien.
Veien fikk navn i 1985 etter Klemetsrud gård og går over grunn som tilhørte gården.
Klemetsrud energigjenvinningsanlegg er i nr. 1.
| Klemetsrudveien (1–41, 2–50) er en vei på Klemetsrud i bydel Søndre Nordstrand i Oslo. Den går fra Enebakkveien / E6 til Lofsrudveien.
Veien fikk navn i 1985 etter Klemetsrud gård og går over grunn som tilhørte gården.
Klemetsrud energigjenvinningsanlegg er i nr. 1.
== Kilder ==
Knut Are Tvedt, red. (2010). «Klemetsrudveien». Oslo byleksikon (5. utg.). Oslo: Kunnskapsforlaget. s. 306. ISBN 978-82-573-1760-7.
== Eksterne lenker ==
«Oslo kommune – Bydelsoversikt (K)». Oslo kommune. Arkivert fra originalen 29. juli 2014. Besøkt 22. august 2015. | | navn = Klemetsrudveien | 200,170 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Vest-etiopiske_skjold | 2023-02-04 | Vest-etiopiske skjold | ['Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste', 'Kategori:Etiopias geografi', 'Kategori:Kratoner', 'Kategori:Sider med duplikatargumenter i malkall'] | Vest-etiopiske skjold er et 540 - 840 milliarder år gammelt kraton (grunnfjellsskjold) i det nordøstlige Afrika. Det er yngre enn de øvrige kratonene i Afrika og Sør-Amerika som er fra meso-proterozoikum, dvs for 1,0 - 2,5 milliarder år siden.
For 570 millioner år siden startet kollisjonen mellom Vest-Gondwana og Øst-Gondwana som skapte superkontinentet Gondwana, og hvor kollisjonen skapte det østafrikanske høylandet i sammenstøtet (den østafrikanske fjellkjedefolding). Det vest-etiopiske grunnfjellskjoldet ble liggende mellom Vest-Gondwana og Øst-Gondwana ved kollisjonen og er dermed en integrert del av det store Østafrikanske orogenet som strekker seg langs hele østsiden av Afrika. Mot nord ligger det betydelig større Arabisk-nubiske skjold.
Det vest-etiopiske skjoldet har et areal på mindre enn 100 000 km2, og utgjør en avgrenset del av det vestlige Etiopia. Det hadde vulkansk aktivitet for 540-830 millioner år siden, på samme tid som det arabisk-nubiske skjoldet.
| Vest-etiopiske skjold er et 540 - 840 milliarder år gammelt kraton (grunnfjellsskjold) i det nordøstlige Afrika. Det er yngre enn de øvrige kratonene i Afrika og Sør-Amerika som er fra meso-proterozoikum, dvs for 1,0 - 2,5 milliarder år siden.
For 570 millioner år siden startet kollisjonen mellom Vest-Gondwana og Øst-Gondwana som skapte superkontinentet Gondwana, og hvor kollisjonen skapte det østafrikanske høylandet i sammenstøtet (den østafrikanske fjellkjedefolding). Det vest-etiopiske grunnfjellskjoldet ble liggende mellom Vest-Gondwana og Øst-Gondwana ved kollisjonen og er dermed en integrert del av det store Østafrikanske orogenet som strekker seg langs hele østsiden av Afrika. Mot nord ligger det betydelig større Arabisk-nubiske skjold.
Det vest-etiopiske skjoldet har et areal på mindre enn 100 000 km2, og utgjør en avgrenset del av det vestlige Etiopia. Det hadde vulkansk aktivitet for 540-830 millioner år siden, på samme tid som det arabisk-nubiske skjoldet.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Avigad, Dov og Gvirtzman, Zohar (2009). «Late Neoproterozoic rise and fall of the northern Arabian–Nubian shield: The role of lithospheric mantle delamination and subsequent thermal subsidence» (PDF). Technophysics. doi:10.1016/j.tecto.2009.04.018. Arkivert fra originalen (PDF) 9. april 2011. CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste (link) Arkivert 9. april 2011 hos Wayback Machine.
Teklewold Ayalew, Keth Bell, John M. Moore, og Randall R. Parrish, U-Pb and Rb-Sr geochronology of the Western Ethiopian Shield, i: Geological Society of America Bulletin, nr 102(9), 11990, side 1309. | Vest-etiopiske skjold er et 540 - 840 milliarder år gammelt kraton (grunnfjellsskjold) i det nordøstlige Afrika. Det er yngre enn de øvrige kratonene i Afrika og Sør-Amerika som er fra meso-proterozoikum, dvs for 1,0 - 2,5 milliarder år siden. | 200,171 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Klinkerveien_(Oslo) | 2023-02-04 | Klinkerveien (Oslo) | ['Kategori:10,8°Ø', 'Kategori:59,9°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Veier i Oslo', 'Kategori:Veier på Oppsal'] | Klinkerveien (1–31, 2–16) er en vei på Oppsal i bydel Østensjø i Oslo. Den går fra Skøyenåsveien til Solbergliveien.
Veien fikk navn i 1955 etter yrkesbetegnelsen klinker. I området er også en rekke andre veier med navn knyttet til verftsindustrien.
| Klinkerveien (1–31, 2–16) er en vei på Oppsal i bydel Østensjø i Oslo. Den går fra Skøyenåsveien til Solbergliveien.
Veien fikk navn i 1955 etter yrkesbetegnelsen klinker. I området er også en rekke andre veier med navn knyttet til verftsindustrien.
== Kilder ==
Knut Are Tvedt, red. (2010). «Klinkerveien». Oslo byleksikon (5. utg.). Oslo: Kunnskapsforlaget. s. 306-307. ISBN 978-82-573-1760-7.
== Eksterne lenker ==
«Oslo kommune – Bydelsoversikt (K)». Oslo kommune. Arkivert fra originalen 29. juli 2014. Besøkt 22. august 2015. | Klinkerveien (1–31, 2–16) er en vei på Oppsal i bydel Østensjø i Oslo. Den går fra Skøyenåsveien til Solbergliveien. | 200,172 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Klosterheimveien_(Oslo) | 2023-02-04 | Klosterheimveien (Oslo) | ['Kategori:10,8°Ø', 'Kategori:59,9°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Veier i Oslo', 'Kategori:Veier i bydel Alna'] | Klosterheimveien (1–13, 2–26) er en vei på Teisen i bydel Alna i Oslo. Den går som blindvei østover fra Prost Hallings vei og så i bue sørover mot Tvetenveien.
Veien fikk navn i 1952 etter forsamlingslokalet Klosterheim ved Tvetenveien.
Veien har — i likhet med flere av nabogatene — blokkbebyggelse som inngår i Teisen park borettslag.
| Klosterheimveien (1–13, 2–26) er en vei på Teisen i bydel Alna i Oslo. Den går som blindvei østover fra Prost Hallings vei og så i bue sørover mot Tvetenveien.
Veien fikk navn i 1952 etter forsamlingslokalet Klosterheim ved Tvetenveien.
Veien har — i likhet med flere av nabogatene — blokkbebyggelse som inngår i Teisen park borettslag.
== Referanser ==
== Kilder ==
Knut Are Tvedt, red. (2010). «Klosterheimveien». Oslo byleksikon (5. utg.). Oslo: Kunnskapsforlaget. s. 307. ISBN 978-82-573-1760-7.
== Eksterne lenker ==
«Oslo kommune – Bydelsoversikt (K)». Oslo kommune. Arkivert fra originalen 29. juli 2014. Besøkt 22. august 2015. | Klosterheimveien (1–13, 2–26) er en vei på Teisen i bydel Alna i Oslo. Den går som blindvei østover fra Prost Hallings vei og så i bue sørover mot Tvetenveien. | 200,173 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Senter_for_integritet_i_forsvarssektoren | 2023-02-04 | Senter for integritet i forsvarssektoren | ['Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Etableringer i 2012', 'Kategori:Korrupsjon', 'Kategori:Norges forsvar'] | Senter for integritet i forsvarssektoren (SIFS) er et faglig uavhengig senter opprettet av Forsvarsdepartementet i 2012. Formålet er å være et kunnskaps- og kompetanse basert senter som fremmer godt styresett og profesjonell integritet, og å bidra til å etablere robuste integritetssystemer for dermed å redusere risiko for korrupsjon i forsvarssektoren. Senterets arbeid bygger på norsk lovverk og internasjonale standarder. De nasjonale Etiske retningslinjer for statstjenesten skal sikre profesjonell integritet gjennom å gi klare retningslinjer for tjenesteyting og myndighetsutøvelse. SIFS har ifølge Forsvarsdepartementet en ledende rolle for iverksetting av trening og utdannelsesplaner innen NATOs «Building Integrity» program. Senteret er en aktiv bidragsyter til norske integritetsprosjekter i Bosnia-Hercegovina, Kosovo og Montenegro, samt i Ukraina.
Direktør i SIFS er Per Christensen. Senteret er samlokalisert med Institutt for forsvarsstudier.
| Senter for integritet i forsvarssektoren (SIFS) er et faglig uavhengig senter opprettet av Forsvarsdepartementet i 2012. Formålet er å være et kunnskaps- og kompetanse basert senter som fremmer godt styresett og profesjonell integritet, og å bidra til å etablere robuste integritetssystemer for dermed å redusere risiko for korrupsjon i forsvarssektoren. Senterets arbeid bygger på norsk lovverk og internasjonale standarder. De nasjonale Etiske retningslinjer for statstjenesten skal sikre profesjonell integritet gjennom å gi klare retningslinjer for tjenesteyting og myndighetsutøvelse. SIFS har ifølge Forsvarsdepartementet en ledende rolle for iverksetting av trening og utdannelsesplaner innen NATOs «Building Integrity» program. Senteret er en aktiv bidragsyter til norske integritetsprosjekter i Bosnia-Hercegovina, Kosovo og Montenegro, samt i Ukraina.
Direktør i SIFS er Per Christensen. Senteret er samlokalisert med Institutt for forsvarsstudier.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted | Senter for integritet i forsvarssektoren (SIFS) er et faglig uavhengig senter opprettet av Forsvarsdepartementet i 2012.Om SIFS, Senter for integritet i forsvarssektoren. | 200,174 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Kristoffer_Robins_vei_(Oslo) | 2023-02-04 | Kristoffer Robins vei (Oslo) | ['Kategori:10,9°Ø', 'Kategori:59,9°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Veier i Oslo', 'Kategori:Veier i bydel Stovner'] | Kristoffer Robins vei (7–13, 2–82) er en vei på Smedstua i bydel Stovner i Oslo. Den går østover fra Haavard Martinsens vei, parallelt med Østre Aker vei på nordsiden, og ender i en snuplass.
Veien fikk navn i 1968 etter skikkelsen Kristoffer Robin i A.A. Milnes bøker om Ole Brumm (opprinnelig navnet på Milnes sønn).
I veien er 17 fireetasjers blokker fra slutten av 1960-årene tilsluttet Smedstua borettslag.
| Kristoffer Robins vei (7–13, 2–82) er en vei på Smedstua i bydel Stovner i Oslo. Den går østover fra Haavard Martinsens vei, parallelt med Østre Aker vei på nordsiden, og ender i en snuplass.
Veien fikk navn i 1968 etter skikkelsen Kristoffer Robin i A.A. Milnes bøker om Ole Brumm (opprinnelig navnet på Milnes sønn).
I veien er 17 fireetasjers blokker fra slutten av 1960-årene tilsluttet Smedstua borettslag.
== Referanser ==
== Kilder ==
Knut Are Tvedt, red. (2010). «Kristoffer Robins vei». Oslo byleksikon (5. utg.). Oslo: Kunnskapsforlaget. s. 317. ISBN 978-82-573-1760-7.
== Eksterne lenker ==
«Oslo kommune – Bydelsoversikt (K)». Oslo kommune. Arkivert fra originalen 29. juli 2014. Besøkt 22. august 2015. | Kristoffer Robins vei (7–13, 2–82) er en vei på Smedstua i bydel Stovner i Oslo. Den går østover fra Haavard Martinsens vei, parallelt med Østre Aker vei på nordsiden, og ender i en snuplass. | 200,175 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Mauricio_Albornoz | 2023-02-04 | Mauricio Albornoz | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor søsken hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Fotballspillere for Akropolis IF', 'Kategori:Fotballspillere for FC Väsby United', 'Kategori:Fotballspillere for GIF Sundsvall', 'Kategori:Fotballspillere for Gröndals IK', 'Kategori:Fotballspillere for IFK Göteborg', 'Kategori:Fotballspillere for IF Brommapojkarna', 'Kategori:Fotballspillere for IK Sirius FK', 'Kategori:Fotballspillere for Syrianska FC', 'Kategori:Fotballspillere for Åtvidabergs FF', 'Kategori:Fødsler i 1988', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Svenske fotballspillere'] | Anssi Mauricio Albornoz Inola (født 10. mars 1988) er en svensk fotballspiller som spiller for Akropolis IF.
| Anssi Mauricio Albornoz Inola (født 10. mars 1988) er en svensk fotballspiller som spiller for Akropolis IF.
== Klubbkarriere ==
Albornoz startet karrieren i IF Brommapojkarna, hvor han etter et kortere låneopphold i Gröndals IK, startet også sin profesjonelle karriere. Albornoz gikk til Åtvidabergs FF etter 2014-sesongen.
== Landslagsspill ==
Albornoz har en landskamp for Sveriges U21-lag, fra 2009.
== Privat ==
Albornoz' yngre bror, Miiko Albornoz, spiller for Colo-Colo.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Mauricio Albornoz – Transfermarkt
(en) Mauricio Albornoz – Soccerway
(sv) Mauricio Albornoz – Sveriges fotballforbund
(en) Mauricio Albornoz – FBref
«Mauricio Albornoz», profil på Åtvidabergs FFs hjemmeside (sv)
«Mauricio Albornoz», profil på SvFFs hjemmeside (sv) | | fsted = Bro, Sverige | 200,176 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Kl%C3%B8fterhagen_(Oslo) | 2023-02-04 | Kløfterhagen (Oslo) | ['Kategori:10,8°Ø', 'Kategori:59,9°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Veier i Oslo', 'Kategori:Veier i bydel Alna'] | Kløfterhagen (1A–121, 4–60) er en vei på Lindeberg i bydel Alna i Oslo. Den går som blindvei østover fra Jerikoveien og så sørover.
Veien fikk navn i 1978 etter den tidligere husmannsplassen Kløfterhagen (gnr./bnr. 112/4, under Nordre Lindeberg, revet).
Veien har blokk- og rekkehusbebyggelse i Østre Lindeberg borettslag (OBOS).
| Kløfterhagen (1A–121, 4–60) er en vei på Lindeberg i bydel Alna i Oslo. Den går som blindvei østover fra Jerikoveien og så sørover.
Veien fikk navn i 1978 etter den tidligere husmannsplassen Kløfterhagen (gnr./bnr. 112/4, under Nordre Lindeberg, revet).
Veien har blokk- og rekkehusbebyggelse i Østre Lindeberg borettslag (OBOS).
== Kilder ==
Knut Are Tvedt, red. (2010). «Kløfterhagen». Oslo byleksikon (5. utg.). Oslo: Kunnskapsforlaget. s. 307. ISBN 978-82-573-1760-7.
== Eksterne lenker ==
«Oslo kommune – Bydelsoversikt (K)». Oslo kommune. Arkivert fra originalen 29. juli 2014. Besøkt 22. august 2015. | Kløfterhagen (1A–121, 4–60) er en vei på Lindeberg i bydel Alna i Oslo. Den går som blindvei østover fra Jerikoveien og så sørover. | 200,177 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Kl%C3%B8verveien_(Oslo) | 2023-02-04 | Kløverveien (Oslo) | ['Kategori:10,7°Ø', 'Kategori:59,9°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Veier i Oslo', 'Kategori:Veier på Tåsen (delområde)', 'Kategori:Veier på Tåsen (strøk)'] | Kløverveien (1–5, 2–16) er en vei Berg/Tåsen i bydel Nordre Aker i Oslo. Den går fra Nils Lauritssøns vei til Irisveien.
Navnet ble vedtatt i 1932, og også en rekke andre veier i nabolaget har blomsternavn.
| Kløverveien (1–5, 2–16) er en vei Berg/Tåsen i bydel Nordre Aker i Oslo. Den går fra Nils Lauritssøns vei til Irisveien.
Navnet ble vedtatt i 1932, og også en rekke andre veier i nabolaget har blomsternavn.
== Kilder ==
Knut Are Tvedt, red. (2010). «Kløverveien». Oslo byleksikon (5. utg.). Oslo: Kunnskapsforlaget. s. 307. ISBN 978-82-573-1760-7.
== Eksterne lenker ==
«Oslo kommune – Bydelsoversikt (K)». Oslo kommune. Arkivert fra originalen 29. juli 2014. Besøkt 22. august 2015. | Kløverveien (1–5, 2–16) er en vei Berg/Tåsen i bydel Nordre Aker i Oslo. Den går fra Nils Lauritssøns vei til Irisveien. | 200,178 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Kneika_(Oslo) | 2023-02-04 | Kneika (Oslo) | ['Kategori:10,7°Ø', 'Kategori:59,8°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Veier i Oslo', 'Kategori:Veier i bydel Nordstrand', 'Kategori:Veier på Ljan'] | Kneika (1–7, 4) er en vei på Ljan i bydel Nordstrand i Oslo. Den går opp skråningen på østsiden av Ljabruveien litt sør for Ljan stasjon og ender som blindvei litt sør for Vestagløttveien.
Navnet ble vedtatt i 1917.
| Kneika (1–7, 4) er en vei på Ljan i bydel Nordstrand i Oslo. Den går opp skråningen på østsiden av Ljabruveien litt sør for Ljan stasjon og ender som blindvei litt sør for Vestagløttveien.
Navnet ble vedtatt i 1917.
== Kilder ==
Knut Are Tvedt, red. (2010). «Kneika». Oslo byleksikon (5. utg.). Oslo: Kunnskapsforlaget. s. 307. ISBN 978-82-573-1760-7.
== Eksterne lenker ==
«Oslo kommune – Bydelsoversikt (K)». Oslo kommune. Arkivert fra originalen 29. juli 2014. Besøkt 22. august 2015. | Kneika (1–7, 4) er en vei på Ljan i bydel Nordstrand i Oslo. Den går opp skråningen på østsiden av Ljabruveien litt sør for Ljan stasjon og ender som blindvei litt sør for Vestagløttveien. | 200,179 |
https://no.wikipedia.org/wiki/NM_i_kappgang_2014 | 2023-02-04 | NM i kappgang 2014 | ['Kategori:Eskilstuna kommune', 'Kategori:Friidrett i 2014', 'Kategori:Friidrett i Sverige', 'Kategori:NM i kappgang', 'Kategori:Norgesmesterskap i 2014', 'Kategori:Sport i Bergen', 'Kategori:Sport i Sverige i 2014', 'Kategori:Sportsarrangementer i Hordaland', 'Kategori:Sportsarrangementer i Sverige'] | NM i kappgang 2014 var en del av NM i friidrett 2014, og ble arrangert som to adskilte konkurranser.
Hoved-NM ble arrangert i Bergen 31. mai - 1. juni, der 5.000 meter for kvinner senior og 10.000 meter for menn senior var en del av Framolekene. NM langdistanse ble arrangert i et felles, nordisk mesterskap i Eskilstuna i Sverige 4. oktober.
| NM i kappgang 2014 var en del av NM i friidrett 2014, og ble arrangert som to adskilte konkurranser.
Hoved-NM ble arrangert i Bergen 31. mai - 1. juni, der 5.000 meter for kvinner senior og 10.000 meter for menn senior var en del av Framolekene. NM langdistanse ble arrangert i et felles, nordisk mesterskap i Eskilstuna i Sverige 4. oktober.
== Resultater, hoved-NM ==
=== Menn ===
==== 10.000 meter ====
==== 20 km landevei ====
=== Kvinner ===
==== 5000 meter ====
==== 10 km landevei ====
== Resultater, NM langdistanse ==
=== Menn, 50 km ===
Kun Håvard Haukenes stilte til start, men han fullførte ikke. Det ble derfor ikke kåret noen norgesmester ved NM langdistanse.
=== Kvinner, 20 km ===
Ingen kvinner stilte til start, det ble derfor ikke kåret noen norgesmester ved NM langdistanse.
== Eksterne lenker ==
Norges friidrettsforbund - Andre NM / UM | NM i kappgang 2014 var en del av NM i friidrett 2014, og ble arrangert som to adskilte konkurranser. | 200,180 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Knud_Bryns_vei_(Oslo) | 2023-02-04 | Knud Bryns vei (Oslo) | ['Kategori:10,8°Ø', 'Kategori:59,9°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Veier i Oslo', 'Kategori:Veier i bydel Bjerke'] | Knud Bryns vei (1–5, 10) er en vei på Økern i bydel Bjerke i Oslo. Den går som blindvei sørvestover fra Haraldrudveien.
Veien fikk navn i 1970 etter ingeniør Knud Bryn, som blant annet var med og stiftet Hafslund i 1898.
| Knud Bryns vei (1–5, 10) er en vei på Økern i bydel Bjerke i Oslo. Den går som blindvei sørvestover fra Haraldrudveien.
Veien fikk navn i 1970 etter ingeniør Knud Bryn, som blant annet var med og stiftet Hafslund i 1898.
== Kilder ==
Knut Are Tvedt, red. (2010). «Knud Bryns vei». Oslo byleksikon (5. utg.). Oslo: Kunnskapsforlaget. s. 307. ISBN 978-82-573-1760-7.
== Eksterne lenker ==
«Oslo kommune – Bydelsoversikt (K)». Oslo kommune. Arkivert fra originalen 29. juli 2014. Besøkt 22. august 2015. | Knud Bryns vei (1–5, 10) er en vei på Økern i bydel Bjerke i Oslo. Den går som blindvei sørvestover fra Haraldrudveien. | 200,181 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Korallveien_(Oslo) | 2023-02-04 | Korallveien (Oslo) | ['Kategori:10,7°Ø', 'Kategori:59,8°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Veier i Oslo', 'Kategori:Veier på Bekkelaget'] | Korallveien (1A–7, 2A–8C) er en vei på Malmøya i bydel Nordstrand i Oslo. Den går som blindvei sørover fra Malmøyveien og mot sørenden av øya.
Navnet ble vedtatt i 1956.
| Korallveien (1A–7, 2A–8C) er en vei på Malmøya i bydel Nordstrand i Oslo. Den går som blindvei sørover fra Malmøyveien og mot sørenden av øya.
Navnet ble vedtatt i 1956.
== Kilder ==
Knut Are Tvedt, red. (2010). «Korallveien». Oslo byleksikon (5. utg.). Oslo: Kunnskapsforlaget. s. 313. ISBN 978-82-573-1760-7.
== Eksterne lenker ==
«Oslo kommune – Bydelsoversikt (K)». Oslo kommune. Arkivert fra originalen 29. juli 2014. Besøkt 22. august 2015. | Korallveien (1A–7, 2A–8C) er en vei på Malmøya i bydel Nordstrand i Oslo. Den går som blindvei sørover fra Malmøyveien og mot sørenden av øya. | 200,182 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Kopperuds_vei_(Oslo) | 2023-02-04 | Kopperuds vei (Oslo) | ['Kategori:10,6°Ø', 'Kategori:59,9°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Veier i Oslo', 'Kategori:Veier i bydel Ullern'] | Kopperuds vei (1A–5E, 2–4) er en vei på Smestad i bydel Ullern i Oslo. Den begynner i Montebelloveien og ender som blindvei nær Ullernchausseen.
Veien fikk navn i 1925 etter disponent Bernhard Magnus Kopperud (1855–1923), eier av Søndre Huseby gård fra 1891.
| Kopperuds vei (1A–5E, 2–4) er en vei på Smestad i bydel Ullern i Oslo. Den begynner i Montebelloveien og ender som blindvei nær Ullernchausseen.
Veien fikk navn i 1925 etter disponent Bernhard Magnus Kopperud (1855–1923), eier av Søndre Huseby gård fra 1891.
== Kilder ==
Knut Are Tvedt, red. (2010). «Kopperuds vei». Oslo byleksikon (5. utg.). Oslo: Kunnskapsforlaget. s. 313. ISBN 978-82-573-1760-7.
== Eksterne lenker ==
«Oslo kommune – Bydelsoversikt (K)». Oslo kommune. Arkivert fra originalen 29. juli 2014. Besøkt 22. august 2015. | Kopperuds vei (1A–5E, 2–4) er en vei på Smestad i bydel Ullern i Oslo. Den begynner i Montebelloveien og ender som blindvei nær Ullernchausseen. | 200,183 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Europamesterskapet_i_basketball | 2023-02-04 | Europamesterskapet i basketball | ['Kategori:Europamesterskap i basketball', 'Kategori:Pekere'] | Europamesterskapet i basketball arrangeres av FIBA i flere former:
Europamesterskapet i basketball for menn (1935–)
U20-EM i basketball for menn (1992–)
U18-EM i basketball for menn (1964–)
U16-EM i basketball for menn (1971–)
Europamesterskapet i basketball for kvinner (1938–)
U20-EM i basketball for kvinner (2000–)
U18-EM i basketball for kvinner (1965–)
U16-EM i basketball for kvinner (1976–)
Europamesterskapet i 3mot3-basketball (2014–)
U18-EM i 3mot3-basketball (2015–)
| Europamesterskapet i basketball arrangeres av FIBA i flere former:
Europamesterskapet i basketball for menn (1935–)
U20-EM i basketball for menn (1992–)
U18-EM i basketball for menn (1964–)
U16-EM i basketball for menn (1971–)
Europamesterskapet i basketball for kvinner (1938–)
U20-EM i basketball for kvinner (2000–)
U18-EM i basketball for kvinner (1965–)
U16-EM i basketball for kvinner (1976–)
Europamesterskapet i 3mot3-basketball (2014–)
U18-EM i 3mot3-basketball (2015–)
== Se også ==
Europamesterskapet i rullestolbasketball | Europamesterskapet i basketball arrangeres av FIBA i flere former: | 200,184 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Europamesterskapet_i_basketball_for_kvinner | 2023-02-04 | Europamesterskapet i basketball for kvinner | ['Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:EM i basketball for kvinner'] | Europamesterskapet i basketball for kvinner ble arrangert første gang i 1938 i Roma, og arrangeres annenhvert år.
| Europamesterskapet i basketball for kvinner ble arrangert første gang i 1938 i Roma, og arrangeres annenhvert år.
== Eksterne lenker ==
(en) Offisielt nettsted
(en) Eurobasket – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
«Women Basketball European Championships Archive». todor66.com. Besøkt 15. juni 2013.
«EuroBasket Women : presentation and medal winners». the-sports.org. Besøkt 15. juni 2013. | Europamesterskapet i basketball for kvinner ble arrangert første gang i 1938 i Roma, og arrangeres annenhvert år. | 200,185 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Daniel_Hallingstr%C3%B6m | 2023-02-04 | Daniel Hallingström | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Fotballspillere for Kalmar FF', 'Kategori:Fotballspillere for Åtvidabergs FF', 'Kategori:Fødsler i 1981', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Västerviks kommun', 'Kategori:Svenske fotballspillere', 'Kategori:Svenske fotballtrenere'] | Daniel Christian Hallingström (tidligere Johansson; født 10. februar 1981 i Gamleby) er en svensk fotballtrener og tidligere fotballspiller.
| Daniel Christian Hallingström (tidligere Johansson; født 10. februar 1981 i Gamleby) er en svensk fotballtrener og tidligere fotballspiller.
== Klubbkarriere ==
Hallingström startet karrieren i Gamleby IF, hvor han spilte fram til han i 1999 ble hentet til Åtvidabergs FF. Han spilte to sesonger, før han gikk til Kalmar FF. Det ble et kort opphold i sin nye klubb, hvor han spilte to kamper i løpet av sesongen, hvorav en fra start, før han vendte tilbake til Åtvidabergs FF.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Daniel Hallingström – Transfermarkt
(en) Daniel Hallingström – WorldFootball.net
(en) Daniel Hallingström – Soccerway
(en) Daniel Hallingström – FBref
«Daniel Hallingström», profil på Åtvidabergs FFs hjemmeside (sv) | | fsted = Gamleby, Sverige | 200,186 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Henrik_Gustavsson | 2023-02-04 | Henrik Gustavsson | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Fotballspillere for Åtvidabergs FF', 'Kategori:Fødsler i 1976', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Svenske fotballspillere', 'Kategori:Svenske fotballtrenere'] | Henrik Gustavsson (født 21. oktober 1976) er en svensk fotballtrener og tidligere fotballspiller som er assistenttrener for Åtvidabergs FF.
| Henrik Gustavsson (født 21. oktober 1976) er en svensk fotballtrener og tidligere fotballspiller som er assistenttrener for Åtvidabergs FF.
== Klubbkarriere ==
Gustavsson startet karrieren som fotballspiller i Sturefors IF, og var innom Hjulsbro IK i tre sesonger, før han signerte for Åtvidabergs FF. Gustavsson har spilt hele karrieren som profesjonell spiller i Åtvidabergs FF, og har spilt for klubben i de tre øverste divisjonene i det svenske seriesystemet.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Henrik Gustavsson – Transfermarkt
(en) Henrik Gustavsson – Soccerway
(en) Henrik Gustavsson – FBref
«Henrik Gustavsson», profil på Åtvidabergs FFs hjemmeside (sv)
«Henrik Gustavsson», profil på SvFFs hjemmeside (sv) | | høyde = 181 cm | 200,187 |
https://no.wikipedia.org/wiki/M%C3%A5nz_Karlsson | 2023-02-04 | Månz Karlsson | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Fotballspillere for Åtvidabergs FF', 'Kategori:Fotballspillere for Östers IF', 'Kategori:Fødsler 4. april', 'Kategori:Fødsler i 1989', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Svenske fotballspillere'] | Axel Månz Fabian Karlsson (født 4. april 1989) er en svensk fotballspiller som spiller for Östers IF.
| Axel Månz Fabian Karlsson (født 4. april 1989) er en svensk fotballspiller som spiller for Östers IF.
== Karriere som klubbspiller ==
=== Östers IF ===
Karlsson, som er født og oppvokst i Växjö, startet karrieren i Växjö Norra IF, og senere i Östers IF. Han ble tatt opp i A-laget 2008, som da spilte i Division 1. I løpet av sitt opphold i klubben, var Karlsson med på to opprykk med klubben, som førte Östers IF opp i Allsvenskan i 2013-sesongen. Karlsson spilte 28 kamper og scoret to mål for klubben denne sesongen, som endte med nedrykk for klubben.
=== Åtvidabergs FF ===
Karlsson signerte i forkant av 2014-sesongen en kontrakt for Åtvidabergs FF som løper ut 2016.
== Meritter ==
=== Östers IF ===
Division 1 Södra: 2009
Superettan: 2012
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Månz Karlsson – Transfermarkt
(en) Månz Karlsson – Soccerway
(en) Månz Karlsson – FBref
«Månz Karlsson», profil fra Åtvidabergs FFs hjemmeside (sv) | Axel Månz Fabian Karlsson (født 4. april 1989) er en svensk fotballspiller som spiller for Östers IF. | 200,188 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Kristin_B._Aavitsland | 2023-02-04 | Kristin B. Aavitsland | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 13. juli', 'Kategori:Fødsler i 1967', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Norske kunsthistorikere', 'Kategori:Professorer ved Menighetsfakultetet', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker'] | Kristin Margrethe Bliksrud Aavitsland (født 13. juli 1967) er en norsk kunsthistoriker. Hun er professor ved Det teologiske menighetsfakultet i Oslo.
Aavitsland tok hovedfag i kunsthistorie ved Universitetet i Oslo i 1994 på en oppgave om Konstantinbuen og doktorgraden i 2002 på en avhandling om monumentalmaleri og klosterkultur i middelalderens Roma. Hun har forsket på visuell kultur i skandinavisk middelalder og tidlig nytid, og med kunsthistoriens historie i Norge. Hun har skrevet boken Imagining the Human Condition in Medieval Rome i 2012. I 2014 utgav hun biografi om Norges andre riksantikvar, Harry Fett.
I 2015 ble hun valg inn i Det Norske Videnskaps-Akademi i gruppe for kulturfag og estetiske fag
| Kristin Margrethe Bliksrud Aavitsland (født 13. juli 1967) er en norsk kunsthistoriker. Hun er professor ved Det teologiske menighetsfakultet i Oslo.
Aavitsland tok hovedfag i kunsthistorie ved Universitetet i Oslo i 1994 på en oppgave om Konstantinbuen og doktorgraden i 2002 på en avhandling om monumentalmaleri og klosterkultur i middelalderens Roma. Hun har forsket på visuell kultur i skandinavisk middelalder og tidlig nytid, og med kunsthistoriens historie i Norge. Hun har skrevet boken Imagining the Human Condition in Medieval Rome i 2012. I 2014 utgav hun biografi om Norges andre riksantikvar, Harry Fett.
I 2015 ble hun valg inn i Det Norske Videnskaps-Akademi i gruppe for kulturfag og estetiske fag
== Bibliografi ==
Harry Fett : historien er lengst Pax 2014 ISBN 978-82-530-3662-5
Imagining the human condition in medieval Rome : the Cistercian fresco cycle at Abbazia delle Tre Fontane Burlington Ashgate 2012 ISBN 9781409438182
Roy T. Eriksen og Kristin B. Aavitsland (red.) (1999). På klassisk grunn: Det norske institutt i Roma gjennom 40 år. Roma: Instituttet. ISBN 8276940536.
Arkivert av Kristin B. Aavitsland (1994). Hans Peter L'Orange: etterlatte papirer ved det Norske institutt i Roma. Roma: [Det norske institutt i Roma].
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
kristinaavitsland.no hjemmeside
(no) Publikasjoner av Kristin B. Aavitsland i forskningsdokumentasjonssystemet CRIStin
(no) Publikasjoner av Kristin B. Aavitsland i BIBSYS | Kristin Margrethe Bliksrud Aavitsland (født 13. juli 1967) er en norsk kunsthistoriker. | 200,189 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Kim_Andersen_Gibson | 2023-02-04 | Kim Andersen Gibson | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse mangler på Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted mangler på Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 13. mars', 'Kategori:Fødsler i 1987', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske karateka', 'Kategori:Opprydning-statistikk', 'Kategori:Opprydning 2022-08', 'Kategori:Personer fra Oslo'] | Kim Andersen Gibson (født 13. mars 1987 i Oslo) er en norsk kampsportutøver og trener, kjent for sitt engasjement innen den kinesiske kampsporten wushu, også kjent som kung fu. I 2017 ble Gibson anerkjent av den kjente kampsportutøveren og filmstjernen Jet Li med en internasjonal dokumentar om hans tøffe liv som utøver og trener: Hero in All of Us.
Som utøver er han blant Norges mestvinnende kampsportutøvere internasjonalt, og han har i tillegg hatt en fremtredende rolle som leder og trener innen norsk wushu, spesielt gjennom stiftelsen av Oslo Wushu Team i 2007. I tillegg til sitt virke som trener og utøver er han internasjonalt kjent for sitt arbeid som promotor for idretten og har hatt flere oppdrag for de internasjonale særforbundene IWUF og EWUF - blant annet er han grunnlegger av Oslo Wushu Open, et av Europas fremste stevner som årlig samler flere hundre utøvere fra en rekke nasjoner.
Han har gjort idretten kjent i norske medier gjennom reportasjer og opptredener på NRK, TV2, VGTV og andre norske aviser. Også internasjonalt har han flere ganger vært på amerikanske ESPN og en rekke kinesiske TV-kanaler.
| Kim Andersen Gibson (født 13. mars 1987 i Oslo) er en norsk kampsportutøver og trener, kjent for sitt engasjement innen den kinesiske kampsporten wushu, også kjent som kung fu. I 2017 ble Gibson anerkjent av den kjente kampsportutøveren og filmstjernen Jet Li med en internasjonal dokumentar om hans tøffe liv som utøver og trener: Hero in All of Us.
Som utøver er han blant Norges mestvinnende kampsportutøvere internasjonalt, og han har i tillegg hatt en fremtredende rolle som leder og trener innen norsk wushu, spesielt gjennom stiftelsen av Oslo Wushu Team i 2007. I tillegg til sitt virke som trener og utøver er han internasjonalt kjent for sitt arbeid som promotor for idretten og har hatt flere oppdrag for de internasjonale særforbundene IWUF og EWUF - blant annet er han grunnlegger av Oslo Wushu Open, et av Europas fremste stevner som årlig samler flere hundre utøvere fra en rekke nasjoner.
Han har gjort idretten kjent i norske medier gjennom reportasjer og opptredener på NRK, TV2, VGTV og andre norske aviser. Også internasjonalt har han flere ganger vært på amerikanske ESPN og en rekke kinesiske TV-kanaler.
== Tidlig karriere ==
Gibson begynte å trene den vietnamesiske kampsporten hiep vo mon under Master Do Van Thach i Oslo Kungfu Klubb da han var tolv år gammel. Interessen for kampsport tok seg for alvor opp da han startet sin konkurransekarriere hvor han vant blant annet fikk delta som gjesteutøver i Karate med sølv og bronse under Norgesmesterskapet for juniorer i 2002 og 2003, samt gull i lagklassen under Budo Nord Karate World Cup i 2004. Det ble også en rekke medaljer i hiep vo mon, blant annet gull i det åpne kampmesterskapet Master Cup i 2005 og en rekke gull- og andre medaljer i stilartens årlige mønsterkonkurranser i perioden 2000–2006.
Han ble introdusert for wushu i 2004 da Oslo Kungfu Klubb i samarbeid med Norges Kampsportforbund og Bergen Taijiquanklubb ønsket å satse på grenen som nylig var godkjent som olympisk gren av Den internasjonale olympiske komité.
== Wushuens oppstart i Norge ==
De første møtene med wushu var gjennom lærere fra Beijing Sports University som i perioden 2004–2006 jevnlig kom til Oslo og Bergen for å holde introduksjonsseminarer i idretten. Etter å ha blitt introdusert for oppvisningsgrenen taolu under en treningsleir med Stockholm Wushu Skola og den svenske landslagstreneren Nicklas Sigurdh ble dette fokuset i årene som kom.
Gibson deltok på Norges Kampsportforbunds første dommerutdannelse i wushu i 2004 og ble med det i det første norske dommerkorpset da den første wushu-konkurranse ble arrangert i Norge i februar 2005.
I 2006 ble Norges første landslagstropp i wushu tatt ut av Norges Kampsportforbund. Gibson ble sammen med fire andre utøvere plukket ut til å representere Norge under Europamesterskapet som ble arrangert ved Venezia i Italia. Gibson oppnådde en 15.-plass i klassen Nanquan for herrer.
Han vant det første Norgesmesterskapet i wushu i Bergen 2007, i tillegg tok han sølv og bronse under det første nordiske mesterskapet, som ble arrangert i Oslo samme år.
I månedene mellom det nordiske mesterskapet og NM forlot Gibson og hans treningspartner Christopher Eidsvaag Oslo Kungfu Klubb og stiftet Oslo Wushu Team, hvor de satset utelukkende på kinesisk wushu som konkurranseidrett i henhold til kinesiske og internasjonale standarder.
== Videre wushukarriere og proffopphold i Kina ==
EM 2006 i Italia førte til at Gibson satset på wushu som heltidsbeskjeftigelse. Han påbegynte et trenings- og konkurranseregime med en rekke europaturnéer med treningsleirer og konkurranser. I 2008 vant han sin første internasjonale medalje utenfor Norden da det ble sølv i London International Wushu Open før han senere også tok sølv i verdenscupen i Italia. Hans første internasjonale gull ble vunnet under Czech Open International Wushu Tournament i Praha samme år.
Han ble tilbudt et wildcard inn til multi-sport-arrangementet World TreX-Games i Busan, Korea hvor han fikk sin debut mot asiatiske proffutøvere.
Senere i 2008 flyttet han til Kina og Shanghai Ruida School, hvor han trente med skolens profesjonelle wushulag under ledelse av Yang Chengbin, tidligere hovedtrener for provinslaget til Anhui. Som medlem av skolens profflag ble han også med da gruppen holdt oppvisning under den kinesiske nyttårsgallaen i Qingpu-disktriktets konserthus.
Etter oppholdet i Kina vant han Czech Open på ny, samt UK Kung Fu Games. Han ble tatt ut på det norske VM-laget i wushu i 2009. Her tok han en 25.-plass i Nandao og 33.-plass i Nanquan.
== VM og EM-deltakelser ==
Med totalt fire EM- og fem VM-deltakelser er Gibson Norges mest erfarne utøver på toppnivå. Etter hans to toppår i 2008 og 2009 innen moderne stiler skiftet han retning mot tradisjonelle stiler, også kjent som Kung Fu. Dette resulterte i hans og Norges første VM-medalje i wushu, da han tok bronse under det tradisjonelle verdensmesterskapet som ble arrangert ved Wudang-fjellkjeden i Kina. I 2012 tok han to bronsemedaljer i tilsvarende mesterskap ved Huangshan i Kina. De tradisjonelle mesterskapene har en fordelaktig premiering av utøvere, noe som gjorde at det dermed også var lettere å ta medalje i disse grenene enn i de offisielle moderne toppidrettskonkurransene. Under VM i Jakarta, Indonesia 2015 gjorde Gibson comeback i det moderne toppidrettsmesterskapet og kom på 13.-plass. Mesterskapet fikk stor mediedekning og worldwushu.tv ble lansert, samtidig som både NRK og TV2 laget forhåndsreportasjer.
Etter å ha deltatt i tre EM på rad (2006 Italia, 2008 Polen, 2010 Tyrkia) med en 8. og to 5.-plasser som bestenoteringer gjorde han comeback under Europamesterskapet 2014 i Romania med sin første EM-medalje da han tok bronse. I samme mesterskap ble også hans elev Milos Joksimovic den første norske europamester i wushu.
== FRIKAR og scenekunst ==
Gjennom sin erfaring som wushu-utøver har Gibson fått jobbe som medkoreograf og utøvende kunstner for en rekke oppsetninger og forestillinger, spesielt med dansegruppen Frikar og dets koreograf Hallgrim Hansegård.
Med Frikar har han vært medvirkende i følgende prosjekter:
Koordinator og medkoreograf for oppsetning av kinesisk kampsport og norsk dans under Norges dag under verdensutstillingen EXPO i Shanghai.
Utøver og danser under Statoils nyttårsgalla med TrondheimSolistene i Olavshallen.
Koordinator og kampsportkonsulent for forestillingen 8, som også var på norgesturné.
Gjennom disse oppdragene har han også fått andre oppdrag innen scenekunst blant annet med Heidi Ruud Ellingsen i Det norske teatret sin oppsetning av Den Hemmelege Hagen og som kungfu-konsulent for Camilla Tellefsens oppsetning Gamer.
Han deltok i ungdomsmusicalen Spring Up av Elin Høyholm, Peter Baden og Ingrid Danbolt på Den Norske Opera & Ballett.
Under premieren av The Karate Kid i Harald Zwarts hjemby Fredrikstad holdt han en oppvisning på den røde løperen for filmstjernene Will Smith og Jackie Chan.
== Trenerkarriere og utdannelse ==
Etter å ha tatt sitt første trenerkurs som 15-åring har Gibson jobbet som kampsporttrener, gruppetimeleder på treningssentre, personlig trener og fysisk trener. Hovedsakelig har han siden 2007 fungert som hovedtrener for Oslo Wushu Team, hvor han har vært treneren bak 56 NM-gull, to EM-gull, seks EM-medaljer, samt en rekke åpne internasjonale mesterskapsmedaljer.
Da han i 2012 ble ferdigutdannet med bachelor i idrettsvitenskap ved SSC i Cornwall ble det også mer fokus på generell fysisk trening og tilrettelegging. Den profesjonelle trenerkarrièren ble startet som lærling hos NBA-laget Indiana Pacers og i 2014 signerte han som hovedtrener off ice (fysisk trening) hos Manglerud Star ishockey i den norske eliteserien GET-ligaen, en rolle han hadde gjennom 3 sesonger.Etter å ha fostret opp en rekke juniorutøvere og internasjonale medaljører ble han i 2016 ansatt av Norges Kampsportforbund som norsk landslagstrener i kinesiske kampidretter, og på sine to første oppdrag i EM og VM tok norske utøvere 3 EM-gull, 3 EM-sølv, 2 EM-bronse og 1 VM-bronse i Wushu og Taiji (Tai Chi). Da det på ny var EM i 2018 tok Norge hjem 1 gull, 1 sølv og 2 bronsemedaljer. Norge har i denne perioden gått fra å være en B-nasjon som aldri hadde tatt noen internasjonale mesterskaps-medaljer til å være en av svært få nasjoner med medaljer i tre EM på rad.
Etter suksessen med å bygge kultur for norske juniorutøvere ble han i 2019 også ansatt av det Svenska Kung Fu & Wushu Förbundet som svensk landslagstrener. Norge og Sverige fungerer nå som et samlet landslag med utøvere fra to nasjoner.
8. januar 2020 ble en merkedato for internasjonal Wushu, da det ble innlemmet i det offisielle olympiske program under Ungdoms-OL i 2022. Hovedmålet blir derfor å kvalifisere minst en utøver i aldersgruppen 15-17 år til dette mesterskapet.
== Meritter ==
Landslagsutøver for Norges Kampsportforbunds landslag i wushu fra 2006-2017. Vunnet totalt 45 gull (26 internasjonale), 23 sølv og 13 bronse.
Ærespriser og utmerkelser
Hans Majestet Kongens Pokal «Kongepokalen», Wushu NM 2009.
«Grand Champion» UK Kung Fu Games, Storbritannia 2009.
Oslo Kommunes idrettsstipend til unge talenter, Oslo rådhus 2010.
Oslo Kommunes hederspris til fortjente idrettsutøvere, Oslo rådhus 2011.
Outstanding performance award på Chicago ICMAC Kung Fu Tournament, USA 2011.
Battle Champion» på Indy Stunt show, USA 2011.
Oslo Kommunes hederspris til fortjente idrettsutøvere, Oslo rådhus 2013.
Uttatt utøver til ESPNs Night of Champions på Disney International Martial Arts Festival 2018.Norske konkurranseresultater
6 x Norgesmester i Wushu, 3 x NM-sølv. NM-medaljør i to idretter; Wushu og Karate.
14 gull i andre nasjonale og regionale mesterskap (Norgescup, Hiep Vo Mon osv).
Første norske vinner av et Wushu Taolu-mesterskap – Wushu Norgescup IV 2005.Internasjonale konkurranseresultater
Deltatt i totalt fire EM og fem VM fra 2006-2017, samt i World TreX-Games og Chungju World Martial Arts Masterships (Kampsport-"OL").
Bronse i Taiji & Wushu EM, 5 x bronse i Tradisjonell Kung Fu VM, 3 x sølv i World Kung Fu Cup.
2 x WTKA All-Style Europamester.
2 x Disney International Martial Arts Champion.
26 x internasjonal mester på stevner i Kina, Storbritannia, Hong Kong, USA, Tsjekkia, Litauen, Latvia og Sverige.
17 x internasjonal medaljør på stevner i Kina, Storbritannia, Tsjekkia, Sverige, Italia, Litauen og Romania.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Oslo Wushu Team
Gibson WU7
Norges Kampsportforbund: Kim Gibson på asiaturné og VM i Kung Fu
TV2 Sporten: Kim Gibson sikret norsk VM-bronse i Wushu
NRK Sport: Forhåndsreportasje Wushu VM 2015 | Kim Andersen Gibson (født 13. mars 1987 i Oslo) er en norsk kampsportutøver og trener, kjent for sitt engasjement innen den kinesiske kampsporten wushu, også kjent som kung fu. | 200,190 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Jurij_Sergejev | 2023-02-04 | Jurij Sergejev | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler i skøytesportprosjektet', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Sovjetunionen under Vinter-OL 1956', 'Kategori:Fødsler i 1925', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Moskva', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Skøyteløpere under Vinter-OL 1956', 'Kategori:Sovjetiske skøyteløpere', 'Kategori:Tidligere verdensrekordholdere i hurtigløp på skøyter'] | Jurij Valentinovitsj Sergejev (født 16. juli 1925 i Moskva) er en russisk tidligere skøyteløper som representerte den daværende nasjonen Sovjetunionen og klubben Dynamo Moskva.
| Jurij Valentinovitsj Sergejev (født 16. juli 1925 i Moskva) er en russisk tidligere skøyteløper som representerte den daværende nasjonen Sovjetunionen og klubben Dynamo Moskva.
== Karriere ==
Han var blant verdens fremste sprintere på begynnelsen av 1950-tallet, og var den løperen som fratok verdensrekorden til norske Hans Engnestangen pålydende 41,8 satt den 5. februar 1938 under Allround-VM 1938 på Davos Eisstadion. Sergejev var verdensrekordinnehaver på 500 meter for herrer i perioden 6. januar 1952 og helt til Jevgenij Grisjin tok sin første verdensrekord på distansen med 40,2 den 22. januar 1956.
Etter å ha tatt en 2.-plass på 500 m under Allround-VM 1954 og hvor han ikke fikk gå 10 000 meter, ble det ikke noen deltagelse i internasjonale mesterskap før Vinter-OL 1956 i italienske Cortina d'Ampezzo og hurtigløps-konkurransene under OL der som gikk i slutten av januar 1956 på Misurinasjøen. Her oppnådde han imidlertid bare en 4.-plass på 500 meter, bak trioen J. Grisjin (gull), R. Gratsj (sølv) og A. Gjestvang (bronse).
== Meritter ==
=== Personlige rekorder ===
=== Verdensrekorder ===
Liste over verdensrekordnoteringer gjort av Jurij Sergejev.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Jurij Sergejev – Olympics.com
(en) Jurij Sergejev – Olympic.org
(en) Jurij Sergejev – Olympedia
(en) Jurij Sergejev – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Jurij Sergejev – Speedskatingbase.eu
(en) Jurij Sergejev – SpeedSkatingNews.info
(en) Jurij Sergejev – SpeedSkatingStats.com | | fødested = Moskva | 200,191 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Ondulering | 2023-02-04 | Ondulering | ['Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Hårfrisyrer', 'Kategori:Hårpleie'] | Ondulering (fra fransk onde som betyr «bølge») er å legge håret i en bølgeformet frisyre. Å vannondulere er å bølgelegge, krølle og frisere håret mens det er vått. Ondulert hår kan lages med en krølltang.
| Ondulering (fra fransk onde som betyr «bølge») er å legge håret i en bølgeformet frisyre. Å vannondulere er å bølgelegge, krølle og frisere håret mens det er vått. Ondulert hår kan lages med en krølltang.
== Historie ==
Å gjøre hår krøllete har lange tradisjoner, for eksempel ved å væte og flette det stramt. I visse perioder har også skjegg fått samme behandling. Siden 1600-tallet har metallstaver og krølltenger blitt tatt i bruk. Da det på 1870-tallet det mote i Vesten med mer naturtro krøller og lokker istedenfor sterkt krusete frisyrer som lenge hadde vært vanlig, ble det utviklet spesialkonstruerte tenger som var tilpasset den nye stilen. Frisøren Marcel Grateau (1852–1936) eller Francois Marcel skal ha oppfunnet metoden med varme krølltenger 1872 eller 1875 og gitt navn til den engelske betegnelsen marcelling eller the Marcel Wave. Moten holdt seg i over femti år.I 1906 oppfant Karl Ludwig Nessler (1872–1951) det første apparatet for å lage permanentkrøller. I 1924 kom elektriske tenger der en kunne regulere varmen.
== Se også ==
Hårtang (rette-, bølge- eller krølltang), apparat for å forme håret
Permanent, hårbehandling av en viss varighet
Hårruller
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Marceled hair – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | Ondulering (fra fransk onde som betyr «bølge»)Oppslagsordet «ondulere» i Det Norske Akademis ordbok er å legge håret i en bølgeformet frisyre. Å vannondulere er å bølgelegge, krølle og frisere håret mens det er vått. | 200,192 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Charlotte_Blom | 2023-02-04 | Charlotte Blom | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler i 1972', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Norske fotografer', 'Kategori:Norske manusforfattere', 'Kategori:Norske regissører', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Helga Charlotte Blom (født 26. april 1972) er en norsk filmregissør, manusforfatter og fotograf. Hennes langfilmdebut var filmen Staying Alive fra 2015, men hun har også laget flere kortfilmer før dette, deriblant En søndag i Schweigaardsgate fra 2004, som vant Amandaprisen 2004 for beste kortfilm og Kokos, som vant Gullstolen for beste kortfilm i 2006. Hun har utdannelse fra Oslo fotokunstskole og Edinburgh College of Art.
| Helga Charlotte Blom (født 26. april 1972) er en norsk filmregissør, manusforfatter og fotograf. Hennes langfilmdebut var filmen Staying Alive fra 2015, men hun har også laget flere kortfilmer før dette, deriblant En søndag i Schweigaardsgate fra 2004, som vant Amandaprisen 2004 for beste kortfilm og Kokos, som vant Gullstolen for beste kortfilm i 2006. Hun har utdannelse fra Oslo fotokunstskole og Edinburgh College of Art.
== Filmografi ==
1999: Twisted Sisters Goes to Baccara (kortfilm)
2004: En søndag i Schweigaardsgate (kortfilm)
2006: Kokos (kortfilm)
2011: Kjære Lisa (kortfilm)
2015: Staying Alive
2020: Dianas bryllup (spillefilm)
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Charlotte Blom på Internet Movie Database
(da) Charlotte Blom på Filmdatabasen
(fr) Charlotte Blom på Allociné
(en) Charlotte Blom på AllMovie
(en) Charlotte Blom hos The Movie Database | | beskjeftigelse = Filmskaper og fotograf | 200,193 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Pseudoptenomela | 2023-02-04 | Pseudoptenomela | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Biller formelt beskrevet i 2002', 'Kategori:Praktskarabider', 'Kategori:Sør-Amerikas insekter', 'Kategori:Taksobokser uten klassifikasjoner'] | Pseudoptenomela er en slekt av biller som hører til undergruppen praktskarabider (Rutelinae) i den store familien skarabider (Scarabaeidae).
| Pseudoptenomela er en slekt av biller som hører til undergruppen praktskarabider (Rutelinae) i den store familien skarabider (Scarabaeidae).
== Utseende ==
Middelsstore, ovale, metallisk fargede skarabider. Hode, pronotum og scutellum kan være grønnlig metalliske, dekkvingene kobberfargede.
== Levevis ==
Larvene lever i råtten ved.
== Utbredelse ==
Slekten er utbredt i Sør-Amerika (Ecuador, Bolivia).
== Systematisk inndeling ==
Ordenen biller, Coleoptera
Underordenen Polyphaga
Overfamilien skarabider, Scarabaeoidea
Familien skarabider, (Scarabaeidae) Latreille, 1806
Underfamilien Praktskarabider, (Rutelinae) MacLeay, 1819
Stammen Rutelini MacLeay, 1819
Gruppen Anticheirina - 43 slekter
Slekten Pseudoptenomela Soula, 2002
Pseudoptenomela boliviana Soula, 2002
Pseudoptenomela lineatipennis (Ohaus, 1908)
Pseudoptenomela tenaensis Soula, 2002
== Kilder ==
Generic Guide to New World Scarab Beetles - Pseudoptenomela [1]
== Eksterne lenker ==
Bilde av Pseudoptenomela sp.
(en) Pseudoptenomela i Global Biodiversity Information Facility | * se Systematisk inndeling | 200,194 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Mohsen_Bahari | 2023-02-04 | Mohsen Bahari | ['Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Norske MMA-utøvere', 'Kategori:Opprydning-statistikk', 'Kategori:Opprydning 2021-06'] | Mohsen Bahari (født 4. mai 1984) er en profesjonell MMA-utøver fra Oslo. Han konkurrerer hovedsakelig sine kamper i Cage Warriors.
| Mohsen Bahari (født 4. mai 1984) er en profesjonell MMA-utøver fra Oslo. Han konkurrerer hovedsakelig sine kamper i Cage Warriors.
== MMA meritter ==
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Mohsen Bahari – Sherdog
Frontline Academy | Mohsen Bahari (født 4. mai 1984) er en profesjonell MMA-utøver fra Oslo. | 200,195 |
https://no.wikipedia.org/wiki/John_Strandrud | 2023-02-04 | John Strandrud | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Biografistubber', 'Kategori:Dødsfall 18. januar', 'Kategori:Dødsfall i 1982', 'Kategori:Fødsler 23. oktober', 'Kategori:Fødsler i 1901', 'Kategori:Kongens fortjenstmedalje i gull', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Normale stubber', 'Kategori:Norske flyvere', 'Kategori:Sider med kildemaler som bruker besøksdato og mangler URL', 'Kategori:Stubber 2021-12', 'Kategori:Widerøe'] | John Strandrud (født 23. oktober 1901, død 18. januar 1982 på Snarøya) var en norsk flyger og luftfartspionér.Strandrud var en av de seks flygere som etablerte Widerøes flyveselskap i 1934 sammen med grunnleggeren, Viggo Widerøe, hans bror, Arild, Helge Skappel, Halvor Bjørnebye og Leiv Brun. Han var flyger i Widerøe til 1937 . Han ble da ansatt i DNL som annenflyger på Ju-52 1. juni 1937, men allerede 1. august ble han kaptein. Han fløy også nattpostruten til Gøteborg og København Under krigen kom han i 1941, etter en reise som varte i over 3 måneder, til Toronto, hvor han var instruktør i Little Norway i en kort tid. Han ble så sendt til RAF Leuchars i Skottland og tilknyttet Stockholmsruten, fra årsskiftet 1943/44 som sjefsflyger. Han ble i 1944 tildelt Order of the British Empire for sin innsats på Stockholmsruten. Han ble igjen ansatt i DNL da det startet opp med flygninger etter krigen. Han fløy Short Sandringham i den flyvende hurtigrute, før han ble luftifartsinspektør i SAS. Som luftfartsinspektør hadde han blant annet ansvar for innenlandstrafikken.
John Strandrud ble i 1963 tildelt Kongens fortjenstmedalje i gull for sin innsats for flyvning i Norge.
En gate på Forebu, nr Telenors kontorer ble i 2009 oppkalt etter ham.Han var svoger til statsråd Anders Frihagen.
| John Strandrud (født 23. oktober 1901, død 18. januar 1982 på Snarøya) var en norsk flyger og luftfartspionér.Strandrud var en av de seks flygere som etablerte Widerøes flyveselskap i 1934 sammen med grunnleggeren, Viggo Widerøe, hans bror, Arild, Helge Skappel, Halvor Bjørnebye og Leiv Brun. Han var flyger i Widerøe til 1937 . Han ble da ansatt i DNL som annenflyger på Ju-52 1. juni 1937, men allerede 1. august ble han kaptein. Han fløy også nattpostruten til Gøteborg og København Under krigen kom han i 1941, etter en reise som varte i over 3 måneder, til Toronto, hvor han var instruktør i Little Norway i en kort tid. Han ble så sendt til RAF Leuchars i Skottland og tilknyttet Stockholmsruten, fra årsskiftet 1943/44 som sjefsflyger. Han ble i 1944 tildelt Order of the British Empire for sin innsats på Stockholmsruten. Han ble igjen ansatt i DNL da det startet opp med flygninger etter krigen. Han fløy Short Sandringham i den flyvende hurtigrute, før han ble luftifartsinspektør i SAS. Som luftfartsinspektør hadde han blant annet ansvar for innenlandstrafikken.
John Strandrud ble i 1963 tildelt Kongens fortjenstmedalje i gull for sin innsats for flyvning i Norge.
En gate på Forebu, nr Telenors kontorer ble i 2009 oppkalt etter ham.Han var svoger til statsråd Anders Frihagen.
== Referanser == | John Strandrud (født 23. oktober 1901, død 18. | 200,196 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Neptunia_(Uruguay) | 2023-02-04 | Neptunia (Uruguay) | ['Kategori:34°S', 'Kategori:55°V', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Byer i Canelones', 'Kategori:Sider med kart'] | Neptunia er en by i kommunen Salinas i Canelones-departementet i det sørlige Uruguay. Byen har 4 774 innbyggere.
| Neptunia er en by i kommunen Salinas i Canelones-departementet i det sørlige Uruguay. Byen har 4 774 innbyggere.
== Geografi ==
Byen er i sørlige Canelones i Costa de Oro, ved siden av Río de la Plata.
== Befolkning ==
Neptunia har 4 774 innbyggere (Beregning 2011)
Kilde:
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Canelones, offisielle sider (spansk)
Kart over Neptunia | | kommune = Salinas | 200,197 |
https://no.wikipedia.org/wiki/American_Sniper_(film) | 2023-02-04 | American Sniper (film) | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Biografiske filmer fra USA', 'Kategori:Dramafilmer fra USA', 'Kategori:Filmer fra 2014', 'Kategori:Krigsfilmer fra USA'] | American Sniper er en amerikansk biografisk krigsdramafilm fra 2014 regissert av Clint Eastwood og skrevet av Jason Hall. Den er basert på boka American Sniper: The Autobiography of the Most Lethal Sniper in U.S. Military History av Chris Kyle med Scott McEwen og Jim DeFelice. Kyle var med sine 255 drap, hvorav 160 ble bekreftet offisielt av det amerikanske forsvarsdepartementet, den dødeligste skarpskytteren i USAs militærhistorie. Filmen har Bradley Cooper i hovedrollen som Chris Kyle og Sienna Miller som hans kone Taya, med Luke Grimes, Kyle Gallner, Sam Jaeger, Jake McDorman og Cory Hardrict i biroller.
Filmens verdenspremiere var 11. november 2014 under Det amerikanske filminstituttets filmfestival, fulgt av en begrenset slipp på amerikanske kinoer 25. desember 2014, og verdensomspennende slipp 16. januar 2015.
| American Sniper er en amerikansk biografisk krigsdramafilm fra 2014 regissert av Clint Eastwood og skrevet av Jason Hall. Den er basert på boka American Sniper: The Autobiography of the Most Lethal Sniper in U.S. Military History av Chris Kyle med Scott McEwen og Jim DeFelice. Kyle var med sine 255 drap, hvorav 160 ble bekreftet offisielt av det amerikanske forsvarsdepartementet, den dødeligste skarpskytteren i USAs militærhistorie. Filmen har Bradley Cooper i hovedrollen som Chris Kyle og Sienna Miller som hans kone Taya, med Luke Grimes, Kyle Gallner, Sam Jaeger, Jake McDorman og Cory Hardrict i biroller.
Filmens verdenspremiere var 11. november 2014 under Det amerikanske filminstituttets filmfestival, fulgt av en begrenset slipp på amerikanske kinoer 25. desember 2014, og verdensomspennende slipp 16. januar 2015.
== Sammendrag ==
Chris Kyle vokser opp i Texas, og faren hans lærer ham å skyte med rifle og jakte hjort. Flere år senere har Kyle funnet seg arbeid ved en ranch. En dag kommer han tidlig hjem, og oppdager kjæresten hans i seng sammen med en annen mann. Han slår opp med henne, og kort tid senere ser han på nyhetene om Terrorangrepene i Kenya og Tanzania 7. august 1998, og han bestemmer seg for å verve seg til militæret. Han kvalifiserer seg til United States Navy SEALs, og får trening som skarpskytter.
Kyle møter Taya Studebaker på en bar, og de gifter seg kort tid senere. Han blir sendt til krigen i Irak, hvor hans første drap er en kvinne og en ung gutt som forsøkte å angripe en gruppe marinesoldater. Kyle blir synlig opprørt over denne opplevelsen, men han får etterhvert kallenavnet "Legend" for hans mange drap. De får i oppdrag å jakte etter al-Qaida-leder Abu Musab al-Zarqawi. Kyle er med på å forhøre en familie, hvis far tilbyr seg å lede amerikanerne til "The Butcher" som er al-Zarqawis nestkommanderende. Men planen slår feil når "The Butcher" tar faren og sønnen hans til fange, og dreper dem samtidig som Kyle er under angrep fra en fiendtlig skarpskytter som heter Mustafa. Opprørerne sender også ut en dusør på Kyle.
Kyle vender hjem til USA, hvor hans kone føder en sønn. Han blir ofte distrahert av minner fra krigen i Irak. Taya er bekymret for ekteskapet deres, og hun ønsker at Kyle skal fokusere mer på hjemmet og familien deres. Kyle drar til Irak for andre gang. De havner i en skuddveksling med "The Butcher" og amerikanerne dreper ham. Senere kommer Kyle hjem til sin nyfødte datter, men han blir stadig mer distansert fra familien. På Kyles tredje deployment til Irak, blir Kyles kollega Ryan "Biggles" Job alvorlig skadd av Mustafa. Kort tid senere blir en annen Navy SEAL, Marc Lee, drept i en skuddveksling.
Kyle velger å gjennomføre en fjerde tur til Irak. Taya forteller ham at hun kanskje ikke kommer til å være der lenger når han endelig kommer tilbake igjen. Tilbake i Irak blir Kyle sjokkert når han oppdager at Biggles døde av skadene han fikk. Kyle og hans lag blir plassert på et tak med oversikt over fiendens territorium. Kyle oppdager Mustafa på ett annet tak, og skyter ham. Kort tid senere blir de omringet av mange væpnede opprørere. Midt i skuddvekslingen, og med lite ammunisjon igjen, ringer Kyle til Taya og forteller henne at han endelig er klar til å komme hjem. En liten sandstorm gir dekning for en kaotisk flukt for de amerikanske soldatene, hvor Kyle blir skadet og nærmest etterlatt av med-soldatene sine.
Kyle kommer endelig hjem igjen, men han klarer ikke å tilpasse seg det sivile livet. Han blir spurt av en psykiater om han blir hjemsøkt av alle tingene han gjorde som soldat. Kyle svarer at det er alle med-soldatene han ikke klarte å redde, som hjemsøker ham. Psykiateren hans spør om han ønsker å hjelpe alvorlig sårede krigsveteraner ved et sykehus. Etterhvert begynner Kyle gradvis å tilpasse seg sit sivile liv.
Ett par år senere, den 2. februar 2013, tar Kyle farvel med sin kone og barn, for å tilbringe tid sammen med en annen krigsveteran ved en skytebane. Filmen avsluttes med tekst over skjermen, hvor det står at Chris Kyle ble drept den dagen av en annen veteran som sliter med PTSD, etterfulgt av arkiv-opptak av de store folkemengdene som møtte opp til Chris Kyles begravelse.
== Rolleliste ==
Bradley Cooper som Chris Kyle
Sienna Miller som Taya Kyle
Luke Grimes som Navy Seal Marc Lee
Jake McDorman som Ryan "Biggles" Job
Cory Hardrict som Dandridge
Keir O'Donnell som Jeff Kyle
Sam Jaeger som kaptein Martens
Sammy Sheik som irakisk skarpskytter Mustafa
Mido Hamada som "The Butcher"
Eric Close som DIA-agent Snead
== Eksterne lenker ==
(en) Offisielt nettsted
(en) American Sniper – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) American Sniper på Internet Movie Database
(no) American Sniper hos Filmfront
(sv) American Sniper i Svensk Filmdatabas
(da) American Sniper i Danmark Nationale Filminstitut
(fr) American Sniper på Allociné
(nl) American Sniper på MovieMeter
(en) American Sniper på AllMovie
(en) American Sniper på Turner Classic Movies
(en) American Sniper på Rotten Tomatoes
(en) American Sniper på Metacritic | American Sniper er en amerikansk biografisk krigsdramafilm fra 2014 regissert av Clint Eastwood og skrevet av Jason Hall. Den er basert på boka American Sniper: The Autobiography of the Most Lethal Sniper in U. | 200,198 |
https://no.wikipedia.org/wiki/American_Sniper | 2023-02-04 | American Sniper | ['Kategori:Pekere'] | American Sniper kan referere til:
American Sniper, selvbiografiske bok av Chris Kyle
American Sniper, amerikansk film fra 2014 basert på boken | American Sniper kan referere til:
American Sniper, selvbiografiske bok av Chris Kyle
American Sniper, amerikansk film fra 2014 basert på boken | American Sniper kan referere til: | 200,199 |
Subsets and Splits
No saved queries yet
Save your SQL queries to embed, download, and access them later. Queries will appear here once saved.