url
stringlengths 31
279
⌀ | date_scraped
stringclasses 1
value | headline
stringlengths 1
194
| category
stringlengths 16
3.67k
⌀ | ingress
stringlengths 12
19.1k
⌀ | article
stringlengths 15
310k
⌀ | abstract
stringlengths 1
1.02k
⌀ | id
int64 0
202k
|
|---|---|---|---|---|---|---|---|
https://no.wikipedia.org/wiki/Trollvikelva | 2023-02-04 | Trollvikelva | ['Kategori:Pekere'] | Trollvikelva kan vise til:
Trollvikelva (Loppa) – ei elv i Loppa kommune i Finnmark
Trollvikelva (Kåfjord) – ei elv i Kåfjord kommune i Troms | Trollvikelva kan vise til:
Trollvikelva (Loppa) – ei elv i Loppa kommune i Finnmark
Trollvikelva (Kåfjord) – ei elv i Kåfjord kommune i Troms | Trollvikelva kan vise til: | 198,400 |
https://no.wikipedia.org/wiki/MS_%C2%ABQueen_Victoria%C2%BB | 2023-02-04 | MS «Queen Victoria» | ['Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler i sjøfart-prosjektet', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med skipslenker fra Wikidata', 'Kategori:Cruiseskip', 'Kategori:Cunard-skip', 'Kategori:Skip bygget i Italia', 'Kategori:Skip fra 2007', 'Kategori:Skipstubber', 'Kategori:Stubber 2022-05', 'Kategori:Veldig små stubber'] | MS «Queen Victoria» er et cruiseskip som er eid av Cunard Line og er oppkalt etter den tidligere britiske monarken.
| MS «Queen Victoria» er et cruiseskip som er eid av Cunard Line og er oppkalt etter den tidligere britiske monarken.
== Eksterne lenker ==
(en) MS «Queen Victoria» – Den internasjonale sjøfartsorganisasjonen
www.cunard.co.uk | MS «Queen Victoria» er et cruiseskip som er eid av Cunard Line og er oppkalt etter den tidligere britiske monarken. | 198,401 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Chris_Heister | 2023-02-04 | Chris Heister | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor parti hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med politikerlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 17. september', 'Kategori:Fødsler i 1950', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Landshøvdinger i Stockholms län', 'Kategori:Landshøvdinger i Västerbottens län', 'Kategori:Svenske riksdagsmedlemmer 1991–1994', 'Kategori:Svenske riksdagsmedlemmer 1994–1998', 'Kategori:Svenske riksdagsmedlemmer 1998–2002'] | Gun Christina «Chris» Heister (født 18. september 1950) er en svensk politiker og embetskvinne. Mellom 2008 og 2012 var hun landshøvding i Västerbottens län. Fra og med 1. februar 2012 er hun landshøvding i Stockholms län.Hun vokste opp i Roslagen i Uppland i det som nå heter Östhammar kommune. Hun studerte sosiologi ved Uppsala universitet og arbeidet deretter som sosialsekretær.
I 1991 ble Chris Heister medlem av Sveriges riksdag, et verv hun hadde til 2002. Hun representerte Moderaterna. I sin første periode i Riksdagen var hun også politisk sakkynding i nordiske spørsmål ved statsrådsberedningen. Senere var hun leder av den svenske delegasjonen til Nordisk råd. Som politiker var hun sterkt engasjert i helsepolitikk, hun var nestleder i sosialutskottet. I 2002 sluttet hun som rikspolitiker for å engasjere seg i regionalpolitikken. Hun ble medlem av Stockholms läns landsting, i perioden 2002-2006 var hun opposisjonsleder, fra 2006 til hun ble landshøvding i Västerbotten var hun så finanslandstingsråd.
| Gun Christina «Chris» Heister (født 18. september 1950) er en svensk politiker og embetskvinne. Mellom 2008 og 2012 var hun landshøvding i Västerbottens län. Fra og med 1. februar 2012 er hun landshøvding i Stockholms län.Hun vokste opp i Roslagen i Uppland i det som nå heter Östhammar kommune. Hun studerte sosiologi ved Uppsala universitet og arbeidet deretter som sosialsekretær.
I 1991 ble Chris Heister medlem av Sveriges riksdag, et verv hun hadde til 2002. Hun representerte Moderaterna. I sin første periode i Riksdagen var hun også politisk sakkynding i nordiske spørsmål ved statsrådsberedningen. Senere var hun leder av den svenske delegasjonen til Nordisk råd. Som politiker var hun sterkt engasjert i helsepolitikk, hun var nestleder i sosialutskottet. I 2002 sluttet hun som rikspolitiker for å engasjere seg i regionalpolitikken. Hun ble medlem av Stockholms läns landsting, i perioden 2002-2006 var hun opposisjonsleder, fra 2006 til hun ble landshøvding i Västerbotten var hun så finanslandstingsråd.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Chris Heister – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(sv) Chris Heister hos Sveriges riksdag
Om Chris Heister hos lansstyrelsen.se | Gun Christina «Chris» Heister (født 18. september 1950) er en svensk politiker og embetskvinne. | 198,402 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Trollkleiva_(Heggedal) | 2023-02-04 | Trollkleiva (Heggedal) | ['Kategori:10,4°Ø', 'Kategori:59,7°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Veier i Asker'] | Trollkleiva er en vei i Heggedal i Asker kommune. Den går ut fra Hallenåsen og ender i skogkanten. Området er under utbygging med utparsellering av tomter langs Trollkleiva. | Trollkleiva er en vei i Heggedal i Asker kommune. Den går ut fra Hallenåsen og ender i skogkanten. Området er under utbygging med utparsellering av tomter langs Trollkleiva. | Trollkleiva er en vei i Heggedal i Asker kommune. Den går ut fra Hallenåsen og ender i skogkanten. | 198,403 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Bengt_Petter_Hanssen | 2023-02-04 | Bengt Petter Hanssen | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger presiseringer', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 25. juni', 'Kategori:Fødsler i 1953', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske billedkunstnere', 'Kategori:Norske malere', 'Kategori:Personer fra Grimstad kommune'] | Bengt Petter Hanssen (født 25. juni 1953 i Grimstad) er en norsk billedkunstner, bosatt i Grimstad. Han arbeider i hovedsak med maleri.
Hanssen er medlem av Norske billedkunstnere Agder (NBK) og er selvlært som maler. Han har en rekke separat og gruppe-/kollektivutstillinger bak seg. Han har deltatt på Sørlandsutstillingen seks ganger (1991, 1992, 1993, 1999, 2006 og 2009). Fire ganger har Hanssen deltatt på Telemarksutstillingen (1988, 1989, 1990 og 1991). Separatutstillinger har han blant annet hatt på Tyholmen galleri i Arendal (1995), Reimanngården i Grimstad tre ganger (siste gang i 2010) og i Grimstad kirke (1994). Han har deltatt på gruppe/kollektivutstillinger i Grimstad kunstforening 12 ganger (første gang i 1989, siste gang sommeren 2014), Molde kunstforening (2001) og under Hamsun-dagene på Hamarøy (2002). Tre ganger har han stilt ut ved Galleri Bi-Z i Kristiansand (1992, 1999 og 2002) og han har deltatt på Sørlandets Kunstnersenter, Galleri 9 i Kristiansand (1997 og 1999). Hanssen har også deltatt på Agder Biennalen i henholdsvis Kristiansand og Risør (2002 og 2007).
I forbindelse med separatustillingen «Landskap bortenfor» i Reimanngården i 2010, uttalte Hanssen at han lar seg inspirere av litteratur i sin kunst. I denne utstillingen var poetiske inntrykk fra Knut Hamsun, Stein Mehren og Peter R. Holm omskapt til stemningsfulle, ladete landskaper.
Bengt Petter Hanssen er blant annet innkjøpt av Aust-Agder fylkeskommune, Aust-Agder næringsselskap og Grimstad kommunes kunstsamling. I 2002 mottok han Aust-Agder fylkeskommunes kulturstipend og i 2004 mottok han Norsk kulturråds utstillingsstipend.
| Bengt Petter Hanssen (født 25. juni 1953 i Grimstad) er en norsk billedkunstner, bosatt i Grimstad. Han arbeider i hovedsak med maleri.
Hanssen er medlem av Norske billedkunstnere Agder (NBK) og er selvlært som maler. Han har en rekke separat og gruppe-/kollektivutstillinger bak seg. Han har deltatt på Sørlandsutstillingen seks ganger (1991, 1992, 1993, 1999, 2006 og 2009). Fire ganger har Hanssen deltatt på Telemarksutstillingen (1988, 1989, 1990 og 1991). Separatutstillinger har han blant annet hatt på Tyholmen galleri i Arendal (1995), Reimanngården i Grimstad tre ganger (siste gang i 2010) og i Grimstad kirke (1994). Han har deltatt på gruppe/kollektivutstillinger i Grimstad kunstforening 12 ganger (første gang i 1989, siste gang sommeren 2014), Molde kunstforening (2001) og under Hamsun-dagene på Hamarøy (2002). Tre ganger har han stilt ut ved Galleri Bi-Z i Kristiansand (1992, 1999 og 2002) og han har deltatt på Sørlandets Kunstnersenter, Galleri 9 i Kristiansand (1997 og 1999). Hanssen har også deltatt på Agder Biennalen i henholdsvis Kristiansand og Risør (2002 og 2007).
I forbindelse med separatustillingen «Landskap bortenfor» i Reimanngården i 2010, uttalte Hanssen at han lar seg inspirere av litteratur i sin kunst. I denne utstillingen var poetiske inntrykk fra Knut Hamsun, Stein Mehren og Peter R. Holm omskapt til stemningsfulle, ladete landskaper.
Bengt Petter Hanssen er blant annet innkjøpt av Aust-Agder fylkeskommune, Aust-Agder næringsselskap og Grimstad kommunes kunstsamling. I 2002 mottok han Aust-Agder fylkeskommunes kulturstipend og i 2004 mottok han Norsk kulturråds utstillingsstipend.
== Referanser == | Bengt Petter Hanssen (født 25. juni 1953 i Grimstad) er en norsk billedkunstner, bosatt i Grimstad. | 198,404 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Hassan_Dhuhulow | 2023-02-04 | Hassan Dhuhulow | ['Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 22. september', 'Kategori:Dødsfall i 2013', 'Kategori:Fødsler i 1990', 'Kategori:Innvandring til Norge', 'Kategori:Islamister', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Nordmenn av somalisk opphav', 'Kategori:Norske massemordere', 'Kategori:Personer fra Afrika involvert i terroraktivitet', 'Kategori:Personer fra Larvik kommune', 'Kategori:Personer som led en voldelig død', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Snevre artikler'] | Hassan Abdi Dhuhulow (født 1990, død 22. september 2013) var en norsk-somalisk mann. Dhuhulow er kjent for å ha deltatt i terrorangrepet på kjøpesenteret Westgate i Nairobi i Kenya 21. september 2013 hvor 67 mennesker, pluss Dhuhulow og hans tre medterrorister, døde. Dhuhulow kom til Norge som flyktning fra Somalia i 1999 og ble bosatt i Larvik. Han kom med i Profetens Ummah, siden i den islamistiske terrorgruppa Al-Shabaab.
| Hassan Abdi Dhuhulow (født 1990, død 22. september 2013) var en norsk-somalisk mann. Dhuhulow er kjent for å ha deltatt i terrorangrepet på kjøpesenteret Westgate i Nairobi i Kenya 21. september 2013 hvor 67 mennesker, pluss Dhuhulow og hans tre medterrorister, døde. Dhuhulow kom til Norge som flyktning fra Somalia i 1999 og ble bosatt i Larvik. Han kom med i Profetens Ummah, siden i den islamistiske terrorgruppa Al-Shabaab.
== Referanser ==
== Litteratur ==
Lars Akerhaug En norsk terrorist. Portrett av den nye ekstremismen Kagge 2015 ISBN 9788248916666
== Eksterne lenker ==
(en) Hassan Dhuhulow på Internet Movie Database
(no) «Terroristen fra Norge», NRK Brennpunkt 21. oktober 2014 | Hassan Abdi Dhuhulow (født 1990, død 22. september 2013) var en norsk-somalisk mann. | 198,405 |
https://no.wikipedia.org/wiki/K%C3%A5fjordelva | 2023-02-04 | Kåfjordelva | ['Kategori:20°Ø', 'Kategori:21°Ø', 'Kategori:69°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Elver i Kåfjord'] | Kåfjordelva (nordsamisk: Gáivuoneatnu og Goulášjohka) er ei elv i Kåfjord kommune i Troms og Finnmark. Den starter fra innsjøen Guolasjávri og renner mot nordvest gjennom Kåfjorddalen til den munner ut i Kåfjorden ved Birtavarre. Elva er 22,37 kilometer lang (43,4 km medregnet Goddejohka), og har et nedbørfelt på 359,56 km². Middelvannføringen ved munningen er 12,39 m³/s.
Kåfjordelva er utbygd til kraftproduksjon i Guolas kraftverk.
| Kåfjordelva (nordsamisk: Gáivuoneatnu og Goulášjohka) er ei elv i Kåfjord kommune i Troms og Finnmark. Den starter fra innsjøen Guolasjávri og renner mot nordvest gjennom Kåfjorddalen til den munner ut i Kåfjorden ved Birtavarre. Elva er 22,37 kilometer lang (43,4 km medregnet Goddejohka), og har et nedbørfelt på 359,56 km². Middelvannføringen ved munningen er 12,39 m³/s.
Kåfjordelva er utbygd til kraftproduksjon i Guolas kraftverk.
== Referanser == | | fjerneste_kilde = Viessogielas | 198,406 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Samantha_Fox | 2023-02-04 | Samantha Fox | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sosiale medier-lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Engelske modeller', 'Kategori:Engelske sangere', 'Kategori:Fødsler 15. april', 'Kategori:Fødsler i 1966', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Personer fra London', 'Kategori:Playboy', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Samantha Karen Fox (født 15. april 1966 i London) er britisk popsanger og tidligere glamourmodell.
| Samantha Karen Fox (født 15. april 1966 i London) er britisk popsanger og tidligere glamourmodell.
== Biografi ==
Samantha Fox debuterte toppløs i avisen The Sun 16 år gammel den 22. februar 1983. Hun ble meget populær og vant avisens «Page Three Girl of the Year Award» i 1984, 1985 og 1986. I 1996 poserte hun for tidsskriftet Playboy.
Hun ga ut debutalbumet Touch Me da hun var 20 år gammel i 1986. Musikkalbumet og singelen med samme navn var en stor suksess i en rekke markeder. Singelen gikk til topps på hitlistene i 17 land. Hun deltok i den britiske Melodi Grand Prix finalen i 1994, hvor hun ble nummer fire. I 1987 inngikk hun et samarbeid med produsentene Stock Aitken Waterman som også produserte musikk for artister som Bananarama, Kylie Minogue og Jason Donovan. Samarbeidet strakk seg over flere musikkalbum.
Fox ga i 2003 ut en selvbiografi hvor hun avslørte at hun er lesbisk. Hun inngikk samme år partnerskap med sin manager Myra Stratton.
Hun har vært ofte i Norge og holdt konserter. I 1988 var hun i Norge og deltok som prisutdeler under Spellemannprisen, noe hun gjorde sammen med Øivind Bluncks figur «Reidar». Hun var også med på Bluncks album «Reidar – The Album», hvor hun bidro med noen strofer i låta «I Remember You». I 2006 deltok hun i TV 2-programmet Gylne tider. I 2010 sang hun på TV 2-programmet Allsang på Grensen.
== Privatliv ==
Far til Samantha, Patrick var manager for henne til 1991, da hun startet undersøkelser for å spore 1 million £ som hun mente var underslått. Hun saksøkte sin far og i 1995 måtte han betale £363000 som et forlik. Patrick Fox døde i 2000.
I 2003 giftet hun seg med sin manager Myra Stratton. Stratton døde av kreft i 2015, og i 2021 ble hun forlovet med norske Linda Olsen.
== Diskografi ==
SoloalbumTouch Me (1986) UK #17, US #24
Samantha Fox (1987) UK #22, US #51
I Wanna Have Some Fun (1988) UK #46, US #37
Just One Night (1991)
Greatest Hits (1992)
21st Century Fox (1998)
Watching You, Watching Me (2002)
Angel with an Attitude (2005)Singler
«Touch Me (I Want Your Body)» (1986) UK #3, US #4
«Do Ya Do Ya (Wanna Please Me)» (1986) UK #10, US #87
«Hold On Tight» (1986) UK #26
«I'm All You Need» (1986) UK #41
«Nothing's Gonna Stop Me Now» (1987) UK #8, US #80
«I Surrender (To The Spirits of the Night)» (1987) UK #25
«I Promise You (Get Ready)» (1987) UK #57
«True Devotion» (1987) UK #61
«Naughty Girls (Need Love Too)» (1988) UK #31, US #3
«Love House» (1988) UK #32
«I Wanna Have Some Fun» (1988) UK #62, US #8
«I Only Wanna Be With You» (1989) UK #16, US #31
«But the Pants Stay On» (1991)
«Just One Night» (1991)
«Another Woman» (1991)
«Spirit of America» (1991)
«Let Me Be Free» (1998)
«The Reason Is You» (1998)
«Perhaps» (1998)
«Angel With An Attitude» (2005)
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Samantha Fox – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Samantha Fox – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Samantha Fox på Internet Movie Database
(sv) Samantha Fox i Svensk Filmdatabas
(fr) Samantha Fox på Allociné
(en) Samantha Fox på AllMovie
(en) Samantha Fox hos The Movie Database
(en) Samantha Fox på Apple Music
(en) Samantha Fox på Discogs
(en) Samantha Fox på MusicBrainz
(en) Samantha Fox på Spotify
(en) Samantha Fox på Songkick
(en) Samantha Fox på Last.fm
(en) Samantha Fox på Genius — sangtekster
(en) Samantha Fox på AllMusic
Samantha Fox på Twitter
Samantha Fox på Facebook
Samantha Fox på Instagram
Samantha Fox på YouTube
Samantha Fox på Myspace
Samantha Fox Fanclub
Samantha Fox på ReidarWiki.com
Samantha Fox på VG-lista
Samantha Fox - Touch Me (I Want Your Body) video på YouTube | Samantha er et engelsk kvinnenavn. Navnet er vanlig i mange engelsktalende land. | 198,407 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Aslaug_Odnes | 2023-02-04 | Aslaug Odnes | ['Kategori:Artikler hvor barn hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor gravlagt hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 9. august', 'Kategori:Dødsfall i 2003', 'Kategori:Fødsler 13. januar', 'Kategori:Fødsler i 1922', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Norske kunsthåndverkere', 'Kategori:Norske tekstilkunstnere', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Aslaug Odnes (født 13. januar 1922 i Drangedal i Telemark, død 9. august 2003 i Arendal) var en norsk tekstilkunstner, bosatt i Risør. Hun arbeidet i hovedsak med tekstil/vev og akvarell. Hun er mor til tekstilkunstner Tove Odnes Jensen, også bosatt i Risør.
Odnes var utdannet ved Statens lærerhøgskole i forming (1945-48) og Else Kjeldahl vevskole i Lunde 1949. Hun har også vært rektor ved Risør husflidskole i perioden 1949-1989 og lærer ved Voss husflidskule. Hun har hatt en rekke separatutstillinger lokalt, og deltatt på mange gruppe-/kollektivutstillinger. Odnes har blant annet deltatt fire ganger på Sørlandsutstillingen (siste gang i 1977), fem ganger på Telemarksutstillingen, (siste gang i 1975), Nordenfjeldske Kunstindustrimuseum i Trondheim (1978) og på utstillingen «Med pomp og prakt» i Kristiansand (1988). I 1974 mottok Odfjell Aust-Agder fylkeskulturpris. Hun er tre ganger innkjøpt av Norsk kulturråd (1984, 1986 og 1991) og er også innkjøpt av flere kommuner på Sørlandet. I 1993 mottok hun Bypleieprisen i Risør.Aslaug Odnes var medlem av Norske billedkunstnere Agder (NBK-Agder) og Norske kunsthåndverkere (NK).
| Aslaug Odnes (født 13. januar 1922 i Drangedal i Telemark, død 9. august 2003 i Arendal) var en norsk tekstilkunstner, bosatt i Risør. Hun arbeidet i hovedsak med tekstil/vev og akvarell. Hun er mor til tekstilkunstner Tove Odnes Jensen, også bosatt i Risør.
Odnes var utdannet ved Statens lærerhøgskole i forming (1945-48) og Else Kjeldahl vevskole i Lunde 1949. Hun har også vært rektor ved Risør husflidskole i perioden 1949-1989 og lærer ved Voss husflidskule. Hun har hatt en rekke separatutstillinger lokalt, og deltatt på mange gruppe-/kollektivutstillinger. Odnes har blant annet deltatt fire ganger på Sørlandsutstillingen (siste gang i 1977), fem ganger på Telemarksutstillingen, (siste gang i 1975), Nordenfjeldske Kunstindustrimuseum i Trondheim (1978) og på utstillingen «Med pomp og prakt» i Kristiansand (1988). I 1974 mottok Odfjell Aust-Agder fylkeskulturpris. Hun er tre ganger innkjøpt av Norsk kulturråd (1984, 1986 og 1991) og er også innkjøpt av flere kommuner på Sørlandet. I 1993 mottok hun Bypleieprisen i Risør.Aslaug Odnes var medlem av Norske billedkunstnere Agder (NBK-Agder) og Norske kunsthåndverkere (NK).
== Referanser == | Aslaug Odnes (født 13. januar 1922 i Drangedal i Telemark, død 9. | 198,408 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Kristin_R%C3%B8ymo | 2023-02-04 | Kristin Røymo | ['Kategori:Ap-ordførere i Troms', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor parti hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Byråder i Tromsø', 'Kategori:Fødsler 4. mars', 'Kategori:Fødsler i 1973', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Lokalpolitikere i Tromsø', 'Kategori:Ordførere i Tromsø'] | Kristin Røymo (født 4. mars 1973 i Vestvågøy) er en norsk politiker (Ap) og Tromsøs tidligere ordfører. Hun var i perioden 14. oktober 2015 – 30. juni 2016 byrådsleder i Tromsø kommune, frem til byparlamentarisme ble erstattet med formannskapsmodellen som styreform i Tromsø. Røymo ble valgt som ordfører 14. oktober 2015, men søkte permisjon samme dag for å tiltre som byrådsleder. Jarle Aarbakke var ordfører under permisjonen.
| Kristin Røymo (født 4. mars 1973 i Vestvågøy) er en norsk politiker (Ap) og Tromsøs tidligere ordfører. Hun var i perioden 14. oktober 2015 – 30. juni 2016 byrådsleder i Tromsø kommune, frem til byparlamentarisme ble erstattet med formannskapsmodellen som styreform i Tromsø. Røymo ble valgt som ordfører 14. oktober 2015, men søkte permisjon samme dag for å tiltre som byrådsleder. Jarle Aarbakke var ordfører under permisjonen.
== Oppvekst og utdanning ==
Røymo vokste opp i Helnessund i Steigen kommune, tok videregående utdanning ved Solhaugen videregående skole i Narvik, og flyttet til Tromsø i 1995.Røymo har tidligere jobbet ved Færingen Terapeutisk Samfunn, som fagkonsulent og som leder, hun har jobbet som barnehageassistent, og som fylkessekretær for AUF i Troms. Hun har per januar 2015 permisjon fra stillingen som seksjonsleder for NAV Arbeidsrådgivningskontor, ved NAV Troms.
== Politisk karriere ==
Hun er bosatt i Tromsø, og ble valgt inn i kommunestyret for Ap første gang ved kommunevalget i 1999. Røymo var politisk rådgiver i Utenriksdepartementet i 2001. Hun var Tromsø Arbeiderpartis ordførerkandidat i 2011, og er gruppeleder.Hun var Tromsø Arbeiderpartis byrådslederkandidat i 2015 og ble 14. oktober 2015, valgt som ordfører i Tromsø. En del av avtalen mellom samarbeidspartiene Arbeiderpartiet, Rødt og SV, var å erstatte byparlamentarisme, med formannskapsmodellen som styreform i Tromsø. Partiene ble enig om å beholde byrådet frem til 30. juni 2016, som en overgangsfase.
Røymo søkte derfor om permisjon for å tiltre som byrådsleder og Jarle Aarbakke var ordfører under permisjonen. Røymo stilte ikke til gjenvalg ved valget i 2019.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Kristin Røymo – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | Kristin Røymo (født 4. mars 1973 i Vestvågøy) er en norsk politiker (Ap) og Tromsøs tidligere ordfører. | 198,409 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Avnazifisering | 2023-02-04 | Avnazifisering | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Det tredje rike', 'Kategori:Etterspill etter andre verdenskrig', 'Kategori:Høyreekstremisme i Ukraina', 'Kategori:Nasjonalsosialisme', 'Kategori:Politisk terminologi', 'Kategori:Tysklands historie (1945–1990)'] | Avnazifiseringen ble igangsatt av de allierte seiersmaktene etter andre verdenskrig for å fjerne alle rester av det nasjonalsosialistiske regimet. Prosessen var særlig omfattende i Tyskland og Østerrike.
Under nasjonalsosialismen fra 1933 til 1945 ble tallrike virksomheter i politiet, rettsvesenet, skolevesenet, næringslivet og kultur overtatt av nasjonalsosialistene. I disse sektorene ble alle viktige stillinger besatt av medlemmer av NSDAP, som skulle sørge for at alt ble utført etter makthavernes ønsker.
Seiersmaktene i 1945 krevde at alle nasjonalsosialistiske organisasjoner og innretninger ble oppløst. Nasjonalsosialismen skulle fjernes fra alle deler av samfunnet, og enhver videreføring var straffbar. Midlene var «de fire store D-er» vedtatt under Potsdam-konferansen: denazifisering, demilitarisering, dekartellisering og demokratisering. I tillegg kom straffesakene mot nasjonalsosialistene, der Nürnbergprosessen var den viktigste.Begrepet avnazifisering ble også tatt i bruk av Russland under krigen mot Ukraina i 2022.
| Avnazifiseringen ble igangsatt av de allierte seiersmaktene etter andre verdenskrig for å fjerne alle rester av det nasjonalsosialistiske regimet. Prosessen var særlig omfattende i Tyskland og Østerrike.
Under nasjonalsosialismen fra 1933 til 1945 ble tallrike virksomheter i politiet, rettsvesenet, skolevesenet, næringslivet og kultur overtatt av nasjonalsosialistene. I disse sektorene ble alle viktige stillinger besatt av medlemmer av NSDAP, som skulle sørge for at alt ble utført etter makthavernes ønsker.
Seiersmaktene i 1945 krevde at alle nasjonalsosialistiske organisasjoner og innretninger ble oppløst. Nasjonalsosialismen skulle fjernes fra alle deler av samfunnet, og enhver videreføring var straffbar. Midlene var «de fire store D-er» vedtatt under Potsdam-konferansen: denazifisering, demilitarisering, dekartellisering og demokratisering. I tillegg kom straffesakene mot nasjonalsosialistene, der Nürnbergprosessen var den viktigste.Begrepet avnazifisering ble også tatt i bruk av Russland under krigen mot Ukraina i 2022.
== Tyskland ==
Den internasjonale militærdomstol behandlet i Nürnberg sakene mot de hovedskyldige og mot nasjonalsosialistiske organisasjoner. Flertallet av tyskere måtte fremstille seg for myndighetene, først for de allierte, deretter for de tyske nemndene (Spruchkammer).
=== Den sovjetiske okkupasjonssonen ===
Avnazifiseringen foregikk forskjellig i de ulike okkupasjonssoner. I den sovjetiske okkupasjonssonen ble de sterkt knyttet til ønsket om å gjøre Øst-Tyskland til et sosialistisk samfunn. Inntil 1949 fjernet sovjeterne om lag 520 000 personer fra deres stillinger og erstattet dem med kommunister. I spesialleirene plasserte det sovjetiske hemmelige politi i tillegg til NS-forbrytere også politiske motstandere og mennesker som var angitt for sin virksomhet.
=== De vestlige okkupasjonssonene ===
Amerikanerne hadde lagt stort arbeid i å gjennomtenke hvordan alle tidligere nazister skulle kunne fjernes fra det offentlige liv og næringslivet. De førte innledningsvis en meget streng praksis For å undersøke den enkeltes innstilling og eventuelle medvirkning, utarbeidet amerikanerne et spørreskjema som hver tyske statsborger skulle besvare. Franz Neumann hadde bidratt til utarbeidelse av skjemaet, i samarbeid med general Lucius Clay. Befolkningen skulle deles inn i fem kategorier: hovedskyldige, belastede, mindre belastede, medløpere, uskyldige. Da amerikanernes avnazifisering ble avsluttet 31. mars 1948 var sakene mot de tungt belastede ikke avsluttet. Mange skyldige gikk dermed fri. I den britiske og den franske sonen, tok avnazifiseringen en mer pragmatisk retning. Tanken om gjenoppbygningen hadde forrang fremfor den politiske kontroll.I de vestlige okkupasjonssonene avsluttet de allierte sin del av avnazifiseringen i 1948. Gjennom landets egne lover avsluttet Tyskland avnazifiseringen mellom 1951 og 1954. Lovene inneholdt også regler for tilbakeføring til samfunnet av de oppsagte. Den ordinære straffeforfølgningen av krigsforbrytere fortsatte siden.
== Østerrike ==
I Østerrike hadde omtrent 700 000 personer vært medlem av NSDAP. Av disse ble 540 000 registrert. Disse mistet midlertidig sin rett til å inneha bestemte stillinger og dessuten sine statsborgerlige rettigheter, som for eksempel stemmeretten. Av de registrerte hadde 98 330 personer vært medlem av partiet i den perioden medlemskapet var forbudt, fra juli 1933 til mars 1938. Disse såkalte «illegale», ble ansett som «høyforrædere». Samtlige av de registrerte partimedlemmene ble idømt straffeskatt og avkrevet egenerklæringer for bøtelegging («Sühneabgaben»). Av de som mistet arbeidet var 100 000 i offentlig tjeneste, 36 000 i privat virksomhet og 960 i ledende posisjoner i det offentlige og private.Gjennom den såkalte nasjonalsosialistloven (Nationalsozialistengesetz, NSG) fra februar 1947, ble de registreringspliktige inndelt i henholdsvis «belastede» og «mindre belastede». De mindre belastede fikk ved denne loven tilbake sin stemmerett. I 1948 bestemte Nasjonalrådet et amnesti for 500 000 av de registreringspliktige, og partiene innledet dermed kampen om disse stemmene.
== Andre land ==
Avnazifiseringen ble i hovedsak gjennomført i Tyskland og Østerrike, som like før og under krigen var samlet i det tredje riket. Men også i land der det hadde blitt opprettet fascistiske eller nasjonalsosialistiske marionettregjeringer, slik som i Belgia, Frankrike, Jugoslavia, Hellas og Norge, ble det gjennomført rettsoppgjør. I Italia var oppgjøret med fascismen mindre omfattende enn avnazifiseringen i Tyskland.
== Russeres bruk av begrepet under Ukraina-krigen 2022 ==
Russlands president Vladimir Putin begrunnet landets invasjonskrig mot Ukraina i 2022 blant annet med behovet for å «avnazifisere» det ukrainske samfunnet og redde befolkningen fra nazister i den politiske ledelsen.
Nazismen i Ukraina er blant annet blitt knyttet til den fascistiske ultranasjonalisten og separatisten Stepan Bandera (1908–1959), nynazistiske grupper under Euromajdan-protestene i Kyiv 2013–2014 og den høyreekstreme Azov-bataljonen som er del av den ukrainske nasjonalgarden.
Selv om paramilitære ultranasjonalister har gjort seg gjeldende i debatten, fikk landets høyreradikale parti Den allukrainske unionen Svoboda bare litt over to prosent av stemmene ved parlamentsvalget 2019. Nynazisme og voldelig nasjonalisme er ikke mer utbredt i Ukraina enn i Russland og flere andre land, og vestlige kommentatorer har derfor betegnet de russiske beskrivelsene av «nazifiserte» myndigheter som desinformasjon og en retorisk propagandaløgn.Påstandene om ukrainsk nazisme utnytter en etablert russisk myte og nasjonalistisk helteforestilling om at russerne alene nedkjempet de tyske nazistene under andre verdenskrig. Denne krigen kalles den store fedrelandskrigen i russisk historiefortelling og anses som en heroisk forsvarskrig som begynte da Hitler-Tyskland gikk til angrep på landet i 1941.I sovjetisk propaganda blir ikke Molotov-Ribbentrop-avtalen, militæroverenskomsten om deling av Polen mellom Tyskland og Sovjetunionen, nevnt. I russisk offentlighet har det heller ikke blitt fokusert på Nazi-Tysklands konsentrasjonsleire og ideologiens antidemokratiske og totalitære sider som liknet på forhold i de kommunistiske diktaturene. Isteden har russiske myndigheter forklart nazisme og fascisme som den kapitalistiske verdens ytterste ondskap. Samtidig har de overdrevet betydningen av dagens ukrainske ultranasjonalister og knyttet ukrainerne til dem som valgte tysk side i motstanden mot et svært undertrykkende sovjetregime under andre verdenskrig.
== Litteratur ==
Tim Greve: Tysk demokrati i søkelyset, Den norske Atlanterhavskomité (1963).
Anette Storeide, Arven etter Hitler : Tysklands oppgjør med naziregimet. Oslo: Gyldendal (2010). ISBN 9788205391130.
== Se også ==
Potsdamkonferansen og Potsdamavtalen, forhandlingene og resultatet fra toppmøtet mellom seierherrene etter den andre verdskrigen
Det norske landssvikoppgjøret, det rettslige oppgjøret med nordmenn som hadde hjulpet fienden under krigen
Myten om det rene Wehrmacht
Omskolering av islamistiske ekstremister i Saudi-Arabia
Det allierte kontrollrådets lov nr. 10
Unabhängige Historikerkommission – Auswärtiges Amt
Ruth Andreas-Friedrich
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Denazification – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
Did the United States Create Democracy in Germany?
Control Council Directive No. 38 (October 12, 1946)
Example of a poster used by U.S. forces to create "collective guilt" Arkivert 5. oktober 2011 hos Wayback Machine.
THE U.S. MILITARY GOVERNMENT AND THE ESTABLISHMENT OF DEMOCRATIC REFORM, FEDERALISM, AND CONSTITUTIONALISM DURING THE OCCUPATION OF BAVARIA, 1945–47
The Denazification of Austria by France
Denazi Denazification, cumulative review. Report, 1 April 1947 – 30 April 1948.
East Germany did face up to its Nazi past
East German secret police files highlight role of ex-Nazis in post-war Germany | Avnazifiseringen ble igangsatt av de allierte seiersmaktene etter andre verdenskrig for å fjerne alle rester av det nasjonalsosialistiske regimet. Prosessen var særlig omfattende i Tyskland og Østerrike. | 198,410 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Abdarrazzaq | 2023-02-04 | Abdarrazzaq | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Mannsnavn'] | Abdarrazzaq (arabisk: عبد الرزاق) er et arabisk mannsnavn som betyr «tjener av allgiveren».
| Abdarrazzaq (arabisk: عبد الرزاق) er et arabisk mannsnavn som betyr «tjener av allgiveren».
== Etymologi ==
Abdarrazzaq er dannet av de arabiske ordene Abd, al- og Razzaq, som betyr «tjener av allgiveren», som er ett av navnene brukt på Gud i Koranen.
Navnet transkriberes også blant annet som Abd al-Razaq, Abd ar-Razzaq, Abdelrazaq, Abdelrazek, Abderrazak, Abdirisaq, Abdirizak, Abdoul Razak, Abdul Razzak, Abdul Razzaq, Abdulrazak, Abdulrazaq, Abdur Razzaq, og Abed Al Razzaq.
Navnet er relatert til Abdel Razik (عبد الرازق), og det kan være vanskelig å skille de to navnene.
== Utbredelse ==
Abdarrazzaq er listet blant de hundre mest utbredte arabiske mannsnavnene i Dictionary of Arab Names.
Tabellen nedenfor gir en detaljert oversikt over populariteten til mannsnavnet Abdarrazzaq og varianter av dette i noen av de landene hvor statistikk er tilgjengelig.
== Kjente personer med navnet ==
Personene i listen er ordnet kronologisk etter fødselsår.
Abderrazak Hamdallah (f. 1990), marokkansk fotballspiller
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Behind the Name: Abdarrazzaq
(en) Think Baby Names: Abdarrazzaq | | uttale = | 198,411 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Ahmed_Saleh | 2023-02-04 | Ahmed Saleh | ['Kategori:Pekersider med personnavn'] | Ahmed Saleh er navnet til flere personer:
Ahmed Saleh (politiker) (født 1972), jemensk politiker og sønn av tidligere president Ali Abdullah Saleh
Ahmed Saleh (fotballspiller) (født 1977), egyptisk fotballspiller
Ahmed Saleh (bordtennisspiller) (født 1979), egyptisk bordtennisspiller
Ahmed Saleh (håndballspiller) (født 1994), qatarsk håndballspiller | Ahmed Saleh er navnet til flere personer:
Ahmed Saleh (politiker) (født 1972), jemensk politiker og sønn av tidligere president Ali Abdullah Saleh
Ahmed Saleh (fotballspiller) (født 1977), egyptisk fotballspiller
Ahmed Saleh (bordtennisspiller) (født 1979), egyptisk bordtennisspiller
Ahmed Saleh (håndballspiller) (født 1994), qatarsk håndballspiller | Ahmed Saleh er navnet til flere personer: | 198,412 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Carl_Knudsen | 2023-02-04 | Carl Knudsen | ['Kategori:Arkiv oppbevart ved KUBEN', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall i 1914', 'Kategori:Fødsler i 1845', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Ordførere i Lillesand', 'Kategori:Personer fra Lillesand kommune', 'Kategori:Privatarkiv fra Aust-Agder'] | Carl Knudsen (født 1845, død 1914) var en norsk reder, forretningsmann, lokalpolitiker og skipsfører fra Lillesand. Carl Knudsen var sønn av båtbygger Knud Thorsen fra Fjære i Grimstad.
Knudsen drev eget rederi, forretning og dampskipseksepedisjon i byen. Før han gikk i land, var Knudsen skipsfører på skipene til O&P Knudsen. Dette selskapet var eid av Carls brødre, Ole og Peder.
| Carl Knudsen (født 1845, død 1914) var en norsk reder, forretningsmann, lokalpolitiker og skipsfører fra Lillesand. Carl Knudsen var sønn av båtbygger Knud Thorsen fra Fjære i Grimstad.
Knudsen drev eget rederi, forretning og dampskipseksepedisjon i byen. Før han gikk i land, var Knudsen skipsfører på skipene til O&P Knudsen. Dette selskapet var eid av Carls brødre, Ole og Peder.
== Politiker ==
Carl Knudsen var også kommunepolitikker i Lillesand. I en periode virket han som ordfører.
== Eiendommer ==
Knudsen eide bl.a. gården Grasham på Birkenes, samt Carl Knudsen-gården i Lillesand. Begge steder huser i dag lokalmuseer, henholdsvis Birkenes Bygdemuseum og Lillesand by- og sjøfartsmuseum.
== Arkivet ==
Arkivet etter forretningsdriften til Carl Knudsen befinner seg på Aust-Agder museum og arkiv i Arendal. Arkivet omfatter kopibøker, fraktbøker og regnskapsbøker.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(no) Arkiv etter Carl Knudsen på Arkivportalen | Carl Knudsen (født 1845, død 1914) var en norsk reder, forretningsmann, lokalpolitiker og skipsfører fra Lillesand. Carl Knudsen var sønn av båtbygger Knud Thorsen fra Fjære i Grimstad. | 198,413 |
https://no.wikipedia.org/wiki/P%26O_Ferries | 2023-02-04 | P&O Ferries | ['Kategori:Artikler hvor eier hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor hovedkontor hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor kartmodul mangler koordinater', 'Kategori:Artikler hvor morselskap hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor produkt hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler i sjøfart-prosjektet', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Britiske selskaper', 'Kategori:Rederier', 'Kategori:Selskaper etablert i 2002'] | P&O Ferries er et britisk selskap som ble stiftet i 2002. Selskapet har bilferger som trafikkerer mellom Skottland og Nord-Irland, mellom England og Irland og mellom England og Belgia, Nederland og Frankrike.Disse fergene ble tidligere operert på ulike tidspunkter av separate datterselskaper til P&O Ferries under navnene Pandoro Ltd, P&O European Ferries, P&O Portsmouth, P&O North Sea Ferries, P&O Irish Sea og joint venture-P & O Stena Line.
| P&O Ferries er et britisk selskap som ble stiftet i 2002. Selskapet har bilferger som trafikkerer mellom Skottland og Nord-Irland, mellom England og Irland og mellom England og Belgia, Nederland og Frankrike.Disse fergene ble tidligere operert på ulike tidspunkter av separate datterselskaper til P&O Ferries under navnene Pandoro Ltd, P&O European Ferries, P&O Portsmouth, P&O North Sea Ferries, P&O Irish Sea og joint venture-P & O Stena Line.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) P&O Ferries – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | P&O Ferries er et britisk selskap som ble stiftet i 2002. Selskapet har bilferger som trafikkerer mellom Skottland og Nord-Irland, mellom England og Irland og mellom England og Belgia, Nederland og Frankrike. | 198,414 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Ruta_10_(Uruguay) | 2023-02-04 | Ruta 10 (Uruguay) | ['Kategori:34°S', 'Kategori:54°V', 'Kategori:Artikler med koordinater', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Canelones (departement)', 'Kategori:Maldonado (departement)', 'Kategori:Rocha (departement)', 'Kategori:Veier i Uruguay'] | Ruta 10 Juan Díaz de Solís (spansk: Ruta diez; populært kalt for Ruta 10) er en veistrekning som går fra Canelones til Aguas Dulces, Rocha, i østlige Uruguay. Veistrekningen, slik den er i dag, ble åpnet 1983, og er 190 kilometer lang.På veien ligger bl.a. den karakteristiske broen Puente Laguna Garzón.
| Ruta 10 Juan Díaz de Solís (spansk: Ruta diez; populært kalt for Ruta 10) er en veistrekning som går fra Canelones til Aguas Dulces, Rocha, i østlige Uruguay. Veistrekningen, slik den er i dag, ble åpnet 1983, og er 190 kilometer lang.På veien ligger bl.a. den karakteristiske broen Puente Laguna Garzón.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Route 10, Uruguay – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
Veier i Uruguay (spansk)
Kart over Uruguay (spansk) | Uruguay | 198,415 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Carapulcra | 2023-02-04 | Carapulcra | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Peruansk mat og drikke'] | Carapulcra er en peruansk matrett som består av svinekjøtt og dehydrerte poteter, med peanøtter, chilipepper, hvitløk og annet krydder. Det er en moderne tilpasning av en tradisjonell andisk rett. Carapulcra serveres vanligvis med ris, kokte poteter eller yuca.
| Carapulcra er en peruansk matrett som består av svinekjøtt og dehydrerte poteter, med peanøtter, chilipepper, hvitløk og annet krydder. Det er en moderne tilpasning av en tradisjonell andisk rett. Carapulcra serveres vanligvis med ris, kokte poteter eller yuca.
== Referanser == | Carapulcra er en peruansk matrett som består av svinekjøtt og dehydrerte poteter, med peanøtter, chilipepper, hvitløk og annet krydder. Det er en moderne tilpasning av en tradisjonell andisk rett. | 198,416 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Ruta_11_(Uruguay) | 2023-02-04 | Ruta 11 (Uruguay) | ['Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Canelones (departement)', 'Kategori:San José (departement)', 'Kategori:Veier i Uruguay'] | Ruta 11 José Batlle y Ordóñez (spansk: Ruta once; populært kalt for Ruta 11) er en veistrekning som går fra Ecilda Paullier til Atlántida, Canelones, i sørlige Uruguay. Veistrekningen, slik den er i dag, ble åpnet 1983, og er 160 kilometer lang.
| Ruta 11 José Batlle y Ordóñez (spansk: Ruta once; populært kalt for Ruta 11) er en veistrekning som går fra Ecilda Paullier til Atlántida, Canelones, i sørlige Uruguay. Veistrekningen, slik den er i dag, ble åpnet 1983, og er 160 kilometer lang.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Route 11, Uruguay – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
Veier i Uruguay (spansk)
Kart over Uruguay (spansk) | Uruguay | 198,417 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Aronsletta | 2023-02-04 | Aronsletta | ['Kategori:10,3°Ø', 'Kategori:59,2°N', 'Kategori:Artikler med koordinater', 'Kategori:Nøtterøys geografi'] | Aronsletta er ei slette nordvest i Prestegårdsskogen i Vestskogen på Nøtterøy i Færder kommune. Den ligger like øst for Skogstjerneveien og sørvest for Labakken, og er forbundet med begge stedene med stier. Fra Aronsletta går det også en sti sørøstover gjennom skogen som fortsetter som Kirkeveien forbi Nøtterøy prestegård opp til Nøtterøy kirke.
På Aronsletta er det ei fotballøkke og en liten bakke som benyttes til aking om vinteren.
Før Vestskogen ble gjort om til boligområde i 1960-åra, var Aronsletta en av to fotballplasser i det som da var kjent som Skauen. Den ble også brukt som start- og målområde for skirenn. I disposisjonsplanen for Vestskogen fra 1963 var det bestemt at Aronsletta skulle moderniseres med treningsbane, ballfelt, akebakke og hoppbakke, men dette ble det aldri noe av.
| Aronsletta er ei slette nordvest i Prestegårdsskogen i Vestskogen på Nøtterøy i Færder kommune. Den ligger like øst for Skogstjerneveien og sørvest for Labakken, og er forbundet med begge stedene med stier. Fra Aronsletta går det også en sti sørøstover gjennom skogen som fortsetter som Kirkeveien forbi Nøtterøy prestegård opp til Nøtterøy kirke.
På Aronsletta er det ei fotballøkke og en liten bakke som benyttes til aking om vinteren.
Før Vestskogen ble gjort om til boligområde i 1960-åra, var Aronsletta en av to fotballplasser i det som da var kjent som Skauen. Den ble også brukt som start- og målområde for skirenn. I disposisjonsplanen for Vestskogen fra 1963 var det bestemt at Aronsletta skulle moderniseres med treningsbane, ballfelt, akebakke og hoppbakke, men dette ble det aldri noe av.
== Kilder ==
Gulbrandsen, Terje F. (2014). «Da Vestskogen ble landsby». Njotarøy 2014: 69–79. | Aronsletta er ei slette nordvest i Prestegårdsskogen i Vestskogen på Nøtterøy i Færder kommune. Den ligger like øst for Skogstjerneveien og sørvest for Labakken, og er forbundet med begge stedene med stier. | 198,418 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Lakselva_(Kv%C3%A6fjord) | 2023-02-04 | Lakselva (Kvæfjord) | ['Kategori:15°Ø', 'Kategori:68°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde mangler på Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Elver i Kvæfjord', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2020-02', 'Kategori:Troms og Finnmarkstubber'] | Lakselva er ei elv i Kvæfjord kommune i Troms og Finnmark. Den er 13,3 km lang, og har et nedbørfelt på 25,22 km². Middelvannføringen ved munningen er 2,28 m³/s.Den har utspring fra Øvre Matvatnet (425 moh.) og renner mot nord gjennom Hestedalen og Sørdalen. Den munner ut ved Gullesfjordbotn innerst i Gullesfjorden. Elvemunningen er en del av Gullesfjordbotn naturreservat, som ble opprettet i 1995.Europavei 10 følger vassdraget fra like nedenfor Nedre Matvatnet (146 moh.), hvor Sørdalstunnelen ender.
| Lakselva er ei elv i Kvæfjord kommune i Troms og Finnmark. Den er 13,3 km lang, og har et nedbørfelt på 25,22 km². Middelvannføringen ved munningen er 2,28 m³/s.Den har utspring fra Øvre Matvatnet (425 moh.) og renner mot nord gjennom Hestedalen og Sørdalen. Den munner ut ved Gullesfjordbotn innerst i Gullesfjorden. Elvemunningen er en del av Gullesfjordbotn naturreservat, som ble opprettet i 1995.Europavei 10 følger vassdraget fra like nedenfor Nedre Matvatnet (146 moh.), hvor Sørdalstunnelen ender.
== Referanser == | | munning = Gullesfjorden ved Gullesfjordbotn | 198,419 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Ruta_14_(Uruguay) | 2023-02-04 | Ruta 14 (Uruguay) | ['Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Durazno (departement)', 'Kategori:Flores (departement)', 'Kategori:Florida (departement)', 'Kategori:Lavalleja (departement)', 'Kategori:Rocha (departement)', 'Kategori:Soriano (departement)', 'Kategori:Veier i Uruguay'] | Ruta 14 Brigadier General Venancio Flores (spansk: Ruta catorce; populært kalt for Ruta 14) er en veistrekning som går fra Mercedes til Ruta 9, Rocha, i østlige Uruguay. Veistrekningen, slik den er i dag, ble åpnet 1983, og er 481 kilometer lang.
| Ruta 14 Brigadier General Venancio Flores (spansk: Ruta catorce; populært kalt for Ruta 14) er en veistrekning som går fra Mercedes til Ruta 9, Rocha, i østlige Uruguay. Veistrekningen, slik den er i dag, ble åpnet 1983, og er 481 kilometer lang.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Route 14, Uruguay – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
Veier i Uruguay (spansk)
Kart over Uruguay (spansk) | Uruguay | 198,420 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Den_allierte_okkupasjonen_av_Tyskland | 2023-02-04 | Den allierte okkupasjonen av Tyskland | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Historiske stater', 'Kategori:Sider med duplikatargumenter i malkall', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Stater og territorier etablert i 1945', 'Kategori:Stater og territorier opphørt i 1949', 'Kategori:Tidligere land under den kalde krigen', 'Kategori:Tysklands historie'] | Etter at de allierte hadde nedkjempet Nazi-Tyskland under andre verdenskrig ble landet delt inn i fire okkupasjonssoner. Storbritannia, USA, Frankrike og Sovjetunionen hadde kontroll over hver sin okkupasjonssone. Oppdelingen av landet ble ratifisert under Potsdamkonferansen (17. juli til 2. august 1945). Høsten 1944 hadde USA, Storbritannia og Sovjetunionen (uten Frankrike) blitt enige om oppdelingen av okkupasjonssonene ved London-protokollen. De tyske områdene øst for Oder-Neisse-linjen ble annektert av Polen, mens Østpreussen ble delt mellom Polen og Sovjetunionen der Polen annekterte den sørlige delen og Sovjetunionen den nordlige. Disse territoriale endringene bidro til at Polen ble forflyttet vestover. I løpet av de siste ukene av andre verdenskrig hadde amerikanske styrker klart å avansere forbi den avtalte grensen for de fremtidige okkupasjonssonene. Amerikanerne hadde kontroll over områdene de hadde inntatt som var tildelt den sovjetisk sonen i 2 måneder før de trakk seg ut i juli 1945. Berlin skulle etter planen administreres i fellesskap av de fire okkupasjonsmaktene og ble inndelt i fire sektorer som hver av okkupasjonsmaktene hadde ansvar for.
Den allierte militære okkupasjonen ble formelt avsluttet med opprettelsen av de to tyske statene i 1949. Grunnloven for forbundsrepublikken (Vest-Tyskland) ble erklært 23. mai 1949 og DDR ble erklært 7. oktober 1949. I Vest-Tyskland ble i 1949 den militære ledelsen erstattet av en sivil høykommissær med sete i Bonn.
Okkupasjonsmaktene hadde etter 1949 fortsatt kontroll over sikkerhetspolitikk, utenrikspolitikk og utenrikshandel, gjennom okkupasjonsstatuttet. Okkupasjonsstatuttet ble opphevet ved inngåelsen av Parisavtalene av 1954. Okkupasjonen var endelig over 5. mai 1955 da «generalavtalen» (engelsk: General Treaty, tysk: Deutschlandvertrag eller Vertrag über die Beziehungen zwischen der Bundesrepublik Deutschland und den Drei Mächten) trådte i kraft. Unntaket var Berlin der den allierte okkupasjon ble avsluttet i 1990 med To-pluss-fire-avtalen.
Okkupasjonsorganisasjonen besto til 1954. Det ble bygget opp en egen vesttysk grensevaktstyrke tidlig på 1950-tallet, under ledelse av Theodor Blank (Blank-kontoret). Grensevaktene besto til dels av offiserer og befal med erfaring fra andre verdenskrig. Et eget vesttysk forsvar, Bundeswehr, ble opprettet 12. november 1955 med personell blant annet fra grensevaktestyrken. Da vestmaktene i 1955 ga Forbundsrepublikken utenrikspolitisk suverenitet tok de forbehold for Berlins spesielle status. Tilsvarende tok Sovjetunionen forbehold da DDR fikk suverenitet i 1955. Berlins status forble da som i avtalene fra 1945.Saarland hadde fra 1947 vært en republikk i union med Frankrike, og sluttet seg i 1957 til Forbundsrepublikken. I 1955 overtok DDR fra Sovjetunionen kontrollen med sivil trafikk over DDRs grenser og sonegrensen i og rundt Berlin samt langs forbindelsesveiene mellom Vest-Tyskland og Vest-Berlin. Kontroll med militær trafikk til og fra Vest-Berlin skulle utføres av sovjetiske styrker.
| Etter at de allierte hadde nedkjempet Nazi-Tyskland under andre verdenskrig ble landet delt inn i fire okkupasjonssoner. Storbritannia, USA, Frankrike og Sovjetunionen hadde kontroll over hver sin okkupasjonssone. Oppdelingen av landet ble ratifisert under Potsdamkonferansen (17. juli til 2. august 1945). Høsten 1944 hadde USA, Storbritannia og Sovjetunionen (uten Frankrike) blitt enige om oppdelingen av okkupasjonssonene ved London-protokollen. De tyske områdene øst for Oder-Neisse-linjen ble annektert av Polen, mens Østpreussen ble delt mellom Polen og Sovjetunionen der Polen annekterte den sørlige delen og Sovjetunionen den nordlige. Disse territoriale endringene bidro til at Polen ble forflyttet vestover. I løpet av de siste ukene av andre verdenskrig hadde amerikanske styrker klart å avansere forbi den avtalte grensen for de fremtidige okkupasjonssonene. Amerikanerne hadde kontroll over områdene de hadde inntatt som var tildelt den sovjetisk sonen i 2 måneder før de trakk seg ut i juli 1945. Berlin skulle etter planen administreres i fellesskap av de fire okkupasjonsmaktene og ble inndelt i fire sektorer som hver av okkupasjonsmaktene hadde ansvar for.
Den allierte militære okkupasjonen ble formelt avsluttet med opprettelsen av de to tyske statene i 1949. Grunnloven for forbundsrepublikken (Vest-Tyskland) ble erklært 23. mai 1949 og DDR ble erklært 7. oktober 1949. I Vest-Tyskland ble i 1949 den militære ledelsen erstattet av en sivil høykommissær med sete i Bonn.
Okkupasjonsmaktene hadde etter 1949 fortsatt kontroll over sikkerhetspolitikk, utenrikspolitikk og utenrikshandel, gjennom okkupasjonsstatuttet. Okkupasjonsstatuttet ble opphevet ved inngåelsen av Parisavtalene av 1954. Okkupasjonen var endelig over 5. mai 1955 da «generalavtalen» (engelsk: General Treaty, tysk: Deutschlandvertrag eller Vertrag über die Beziehungen zwischen der Bundesrepublik Deutschland und den Drei Mächten) trådte i kraft. Unntaket var Berlin der den allierte okkupasjon ble avsluttet i 1990 med To-pluss-fire-avtalen.
Okkupasjonsorganisasjonen besto til 1954. Det ble bygget opp en egen vesttysk grensevaktstyrke tidlig på 1950-tallet, under ledelse av Theodor Blank (Blank-kontoret). Grensevaktene besto til dels av offiserer og befal med erfaring fra andre verdenskrig. Et eget vesttysk forsvar, Bundeswehr, ble opprettet 12. november 1955 med personell blant annet fra grensevaktestyrken. Da vestmaktene i 1955 ga Forbundsrepublikken utenrikspolitisk suverenitet tok de forbehold for Berlins spesielle status. Tilsvarende tok Sovjetunionen forbehold da DDR fikk suverenitet i 1955. Berlins status forble da som i avtalene fra 1945.Saarland hadde fra 1947 vært en republikk i union med Frankrike, og sluttet seg i 1957 til Forbundsrepublikken. I 1955 overtok DDR fra Sovjetunionen kontrollen med sivil trafikk over DDRs grenser og sonegrensen i og rundt Berlin samt langs forbindelsesveiene mellom Vest-Tyskland og Vest-Berlin. Kontroll med militær trafikk til og fra Vest-Berlin skulle utføres av sovjetiske styrker.
== Bakgrunn ==
På Teherankonferansen i 1943 ble det skissert planer for okkupasjon og oppdeling av Tyskland i soner etter krigen. Clement Attlee ledet en kommisjon (Rådgivende kommisjon for Europa) som planla hva som skulle skje etter en tysk kapitulasjon. Detaljerte planer for Tyskland etter en fremtidig kapitulasjon ble utarbeidet i London av USAs og Sovjetunionens ambassadører sammen med det britiske utenriksdepartementet. I London-protokollen av 12. september og 14. november 1944 fastsatte Storbritannia, USA og Sovjetunionen okkupasjonen av Tyskland etter krigen basert på forslag fra Attlees kommisjon. Protokollens først punkt fastslo: «Tyskland innenfor de grensene som bestod den 31. desember 1937, skal deles i tre soner, som stormaktene okkuperer og i særområdet Berlin som blir stil under de tre makters okkupasjonsmyndighet.» Protokollen fastslo i punkt 5 at Berlin skulle administreres av en fellesalliert myndighet bestående av offiserer fra hver av de tre stormaktene. Under Jaltakonferansen i februar 1945 ble Frankrike inkludert blant okkupasjonsmaktene og ble tildelt en sone opprinnelig tiltenkt britisk og amerikansk okkupasjon. I juni 1945 ble de fire enige om at alle fire skulle ha rett til å stasjonere styrker i Berlin, men det ble forble et stridsspørsmål om vestmaktene skulle ha fri adkomst gjennom sovjetisk sone til Berlin. Den politiske kontrollen over Tyskland ble videre fastlagt i Berlinerklæringen (1945) av 5. juni og i Potsdamavtalen av 2. august 1945. Ved Berlinerklæringen overtok de allierte den øverste myndighet i Tyskland.I september 1944 skisserte Morgenthau en plan for oppdeling og avmilitarisering av Tyskland etter krigen.
Forberedelsen til okkupasjon ble blant annet gjort av USAs Office of Strategic Services (senere kjent som CIA). Arbeidet involverte blant annet eksiltyskere som Hajo Holborn.Under alliert fremrykking i Tyskland våren 1945 ble okkupasjonsplanen fra 1944 i hovedtrekk fulgt. På kapitulasjonstidspunktet hadde britiske og amerikanske styrker erobret 1/3 av det som var tiltenkt sovjetisk okkupasjon, mens hele Berlin ble okkupert av sovjetiske styrker. Etter korrespondanse mellom Truman og Stalin trakk amerikanske styrker seg i løpet av sommeren 1945 tilbake til områdene som var avtalt. Churchill gjorde motvillig samme avtale for britiske styrker. Britiske og amerikanske styrker skulle ha fri adgang til Berlin i luften, på vei eller på jernbane gjennom sovjetisk sone.Da Tyskland kapitulerte 7. og 8. mai 1945 opphørte Tyskland i praksis å eksistere som selvstendig stat, og de fire okkupasjonsmaktene overtok ledelsen av landet. For denne ledelsen gjaldt det to grunnprinsipper: hver av de øverstkommanderende, Eisenhower, Montgomery, Zjukov og Tassigny var innenfor sitt lands okkupasjonssone, kun ansvarlig overfor sine egne regjeringer. I saker som gjaldt hele Tyskland opptrådte de fire som et kollektivt beslutningsorgan, det allierte kontrollrådet. Beslutningene i rådet måtte treffes enstemmig. En rekke beslutninger om skatter ble truffet i enstemmige vedtak i kontrollrådet.
== Territorier annektert av Tyskland 1938-1945 ==
Alle territorier annektert av Østerrike og Tsjekkoslovakia før krigen ble returnert. Memelland som ble annektert fra Litauen før krigen ble annektert av Sovjetunionen under den administrative enheten Litauen SSR. Alle områder som Tyskland annekterte under krigen fra Frankrike, Belgia, Luxembourg, Polen og Jugoslavia ble returnert til sine respektive stater.
== Okkupasjonssoner ==
=== Den amerikanske sonen ===
Den amerikanske sonen bestod av Bayern og Hessen i Sør-Tyskland og de nordlige delene av dagens delstat Baden-Württemberg. Havnebyene Bremen og Bremerhaven ved nordsjøen ble også satt under amerikansk kontroll. Hovedkvarteret til den amerikanske militæradministrasjonen holdt til i Poelzig-bygningen i Frankfurt am Main. I løpet av sommeren 1945 ble mange av de amerikanske soldatene som var i Tyskland og resten av Europa sendt tilbake til USA, der mange av dem ble sendt videre til krigen i Stillehavet.
=== Den britiske sonen ===
I den siste uken av krigen inntok den britiske hæren områder som skulle være en del av den sovjetiske okkupasjonssonen. I likhet med USA trakk Storbritannia seg ut av disse områdene i juli 1945. Kontrollkommisjonen for Tyskland - britisk element (CCG/BE) ga noen av sine områder til den sovjetiske sonen. Amt Neuhaus i provinsen Hannover og noen enklaver og utkant områder av Fristaten Braunschweig. Det foregikk også forveksling av landområder mellom britisk kontrollerte Holstein og sovjetisk kontrollerte Mecklenburg under Barber-Lyashchenko avtalen.
Innad i den britiske sonen omorganiserte kontroll kommisjonen den geografiske inndelingen til flere tyske delstater. Schleswig-Holstein ble i 1946 skapt ut av Provinsen Schleswig-Holstein, mens Niedersachsen ble opprettet etter en sammenslåing av Fristaten Braunschweig, Fristaten Oldenburg, Fristaten Schaumburg-Lippe og provinsen Hannover i 1946. Samme år ble Nordrhein-Westfalen skapt etter en sammenslåing av Fristaten Lippe, Provinsen Westfalen og den nordlige delen av Provinsen Rhinland. I 1947 ble den tyske byen og delstaten Bremen en enklave av den amerikanske sonen i den britiske.
Norge bidro med vel 4000 soldater i Tysklandsbrigaden under britisk kommando. Brigaden var først stasjonert i Hannover, senere i Schleswig-Holstein. Den norsk brigaden ble trukket ut i 1953. Danmark bidro med en tilsvarende styrke til den britiske okkupasjonen.
=== Den franske sonen ===
Den franske sonen bestod av to nesten sammenhengende soner i det vestlige Tyskland langs den franske grensen. Sonene møttes bare på et punkt langs elven Rhinen. Saarland var til å begynne med en del av den franske okkupasjonssonen. I begynnelsen av 1946 satte Frankrike gruvene i Saarland under tvangsadministrasjon, og mot slutten av året ble hele Saarland omfattet av en tollsone adskilt fra resten av den franske sonen. Den franske sonen avga flere ganger på slutten av 1940-tallet mindre landområder til Saarland. Den tyske enklaven til Sveits, Büsingen am Hochrhein ble administrert av den franske sonen. Den sveitsiske regjeringen gikk med på at et mindre antall franske tropper kunne passere gjennom landet for å opprettholde lov og orden i Büsingen.
==== Saarland ====
Saarland ble i 1947 utskilt fra den franske sonen, og etablert som en autonom republikk under Frankrike. Etter en folkeavstemningen i 1955 ble Saarland om innlemmet i Forbundrepublikken Tyskland som den tiende delstat.
=== Den sovjetiske sonen ===
Den sovjetiske sonen inkorporerte de tyske delstatene Sachsen-Anhalt, Mecklenburg-Vorpommern, Thüringen, Sachsen, og Brandenburg. Den sovjetiske militæradministrasjonen i Tyskland var lokalisert i Karlshorst i bydelen Lichtenberg i Berlin.
=== Mindre soner ===
Den belgiske sone
Den belgiske okkupasjonssonen var en del av den britiske sonen, og okkuperte det tyske området ved den belgiske grensen inkludert Köln. Til å begynne med var de underlagt britisk kommando, men fra 1946 fikk belgierne autonomi. De belgiske styrkene i Tyskland bestod av soldater fra de frie belgiske styrker og Brigade Piron og var kommandert av Jean-Baptiste Piron.
Den luxembourgske sonen
Fra november 1945 ble Luxembourg tildelt et område i den franske sonen. Luxembourg hadde tropper stasjonert i Bitburg og Saarburg. De siste luxembourgske troppene forlot Tyskland i 1955.
=== Berlin ===
Berlin ble i utgangspunktet administrert i fellesskap av Det allierte kontrollrådet og de fire okkupasjonsmaktene hadde ansvar for hver sin sektor av byen. De tre vestlige okkupasjonsmaktene regnet ikke Berlin som del av den sovjetisk okkupasjonssonen. Et alliert organ (kommandantura) sammensatt av kommandanter for de fire sektorene skulle sammen lede administrasjonen av Berlin. Fra 7. juli 1945 gikk formannskapet i kommandanturaen på omgang mellom de fire etter en 15 dagers turnus. Innenfor de 15 dagene var formannen øverste militære sjef for BerlinUmiddelbart etter seieren i slaget om Berlin 2. mai okkuperte Sovjetunionen hele byen. De tre vestlige sektorene ble overlevert til amerikanske og britiske styrker i juli 1945. De franske styrkene besatte sin sektor senere. Berlin forble okkupert og delt til gjenforeningen i 1990. Generalene Sjukov, Weeks og Clay ble 29. juni 1945 enige om at vestmaktene skulle bruke visse veier, jernbaner og luftkorridorer gjennom den sovjetiske sonen til Berlin. Det ble ikke utarbeidet noen protokoll fra møtet. Avtalen innebar at flytrafikken skulle foregå uten kontroll fra sovjetisk side, mens landtrafikken kunne kontrolleres av sovjetiske myndigheter. Forbundsdagen vedtok i 1957 at Berlin var republikkens hovedstad (den vesttyske sentralmyndighetene fortsatte å ha sete i Bonn). Forfatningsdomstolen i Karlsruhe vedtok i 1957 at Vest-Berlin skulle betraktes som en av de vesttyske delstatene. Vestmaktene godtok ikke denne dommen og holdt fast ved Berlins spesielle status.I 1958 foreslo Krustsjov en fredskonferanse med alle 52 land som hadde vært på alliert side under krigen. Hvert av disse skulle ifølge forslaget inngå en fredstraktat med hvert av de to Tyskland. Forslaget innebar også at Berlin skulle bli en avmilitarisert fristat og at den allierte okkupasjonen skulle avsluttes. Vestmaktene avviste forslaget blant annet fordi DDR da ville bli anerkjent som stat og fordi DDR ville få kontroll med all adkomst til Berlin.DDR bygget i 1961 en 43 km lang mur, Berlinmuren, som delte byen i to til 1989. Berlin forble okkupert av de allierte til Tysklands gjenforening i 1990. De siste allierte styrkene forlot Berlin i 1994.
== Administrasjon ==
Den opprinnelige planen var å styre det okkuperte Tyskland som en enhet under Det allierte kontrollrådet med sete i Berlin. Samarbeidet i mellom de allierte og i kontrollrådet ble vanskelig i 1947 og brøt etter hvert sammen. De tre vestmaktene besluttet på møte i London i februar/mars 1948 en økonomisk sammenslutning av de tre vestlige sonene og å legge til rette for en demokratisk stat. Sovjetunionen deltok ikke på møtet. Rådet hadde sitt siste møte 20. mars 1948. Den britiske og amerikanske sonen ble fra 1. januar 1947 administrert som ett område (den såkalte bisonen med hovedkvarter i Frankfurt am Main), og 1. juni 1948 sluttet den franske sonen seg til. I de tre vestlige sonene ble den gamle riksmarken erstattet av en ny pengeenhet 20. juni 1948, 23. juni ble den nye marken innført også i Vest-Berlin og 24. juni iverksatte sovjetiske militære Berlinblokaden. Den britiske-amerikanske dobbelsonen hadde i Frankfurt (fra mai 1947) en representativ forsamling med utsendinger fra delstatene. Formelt og i utgangspunktet var Frankfurt-forsamlingen bare et næringsråd som skulle ta stilling til økonomiske spørsmål. Den vestlige sonen ble delt inn i elleve delstater (tysk: Länder) hvorav noen hadde forhistorie som stat. For eksempel ble Nordrhein-Westfalen etablert omkring industriområdet Ruhr. Baden og Württemberg ble i 1951 slått sammen med Hohenzollern til Baden-Württemberg, mens byene Hamburg og Bremen fikk status som delstater. I 1946-1947 ble det gjennomført valg til landdag og regjering i disse delstatene. Delstatenes organer fikk vide fullmakter særlig innenfor skole, samt innenfor sosialvesen, strafferett og økonomi. De to store partiblokkene SPD og CDU/CSU ble etablert i denne fasen.Den sivile administrasjonen lokalt ble kort etter krigen overtatt av lokale myndigheter med tyske representanter under militær kontroll. Politiske partier begynte også sin virksomhet. Under krisen i forbindelse med Berlinblokaden sendte de vesttyske delstatene (Länder) representanter til Bonn for å utarbeide grunnlaget for en vesttysk stat. Representantene ble samlet i et parlamentarisk råd med Konrad Adenauer som formann. I Berlin ble det opprettet en byforsamling og en byadministrasjon med «regjerende borgermester», og det ble gjennomført lokalvalg til byforsamlingen i oktober 1946. Vest-Berlin ble styrt av en overborgermester, en borgermester og elleve senatorer. Vest-Berlin fikk sin egen forfatning i 1950 med en folkevalgt forsamling (senat eller Abgeordnetenhaus) med 137 representanter. Senatet utpekte utsendinger til Forbundsdagen i Bonn med talerett men uten stemmerett. Etter det første valget til Forbundsdagen i august 1949 ble forbundsrepublikkens sentrale organer konstituert. De allierte representert ved høykommisjonen i Bonn trappet etter hvert ned sine inngrep i tysk politikk.
== Etablering av to stater ==
I 1948 var det tydelige samarbeidsproblemer mellom Sovjetunionen og de tre vestlige okkupasjonsmaktene. Lokalt og regionalt var den sivile administrasjonen allerede ivaretatt av tyskerne selv, men de fire okkupasjonsmaktene kunne ikke enes hvordan et samlet Tyskland skulle se ut. De tre vestlige maktene arrangerte da en konferanse for å utarbeide en ny grunnlov for landet. I juni 1948 ble markedene i vest avregulert og det bli fri prissetting, samtidig ble D-mark innført som valuta i vest og Ostmark i øst. Vestmaktene ga gjennom Frankfurtdokumentene delstatene i vest fullmakt til å arbeide med en grunnlov. Grensene mellom de tre vestlige sonene ble åpnet 18. august 1948 og passkontrollen fjernet. I den østlige sonen ble det også arbeidet med en grunnlov og Moskva presset på for at den skulle legge til grunn et samlet Tyskland. I 1949 var Vest-Tysklands Grundgesetz klar. Det ble avholdt frie valg i vest i august 1949 og Konrad Adenauer ble forbundskansler, Theodor Heuss ble forbundspresident. Få dager etter den vesttyske var den østtyske grunnloven klar. Den tyske demokratiske republikk (tysk: Deutsche Demokratische Republik, DDR) ble opprettet den 7. oktober 1949.Etter 1949 anså Sovjetunionen at Tyskland var delt i to suveren stater. Sovjetunionen respekterte samtidig avtalen med vestmaktene om at Berlin var en egen sone administrert av de fire allierte i fellesskap. De tre vestmaktene betraktet ikke Tyskland som delt i to suverene stater og regnet Forbundsrepublikkens regjering som den eneste lovlige tyske regjering. Vestmaktene kunne derfor ikke forholde seg til DDR som en stat med en regjering og holdt i stedet Sovjetunionen ansvarlig for den østlige okkupasjonssonen. Vestmaktene aksepterte heller ikke at Vest-Berlin ble gjort til en delstat (Land) av Vest-Tyskland og fortsatte okkupasjonen av Berlin til 1990.
== Se også ==
Den allierte okkupasjonen av Østerrike
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Allied occupation of Germany – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
Post-World War II commanders/governors of Germany | |f1 = Flensburg regjeringen | 198,421 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Ian_Harding | 2023-02-04 | Ian Harding | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:CS1-vedlikehold: BOT: Ukjent status for original-url', 'Kategori:Fødsler 16. september', 'Kategori:Fødsler i 1986', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Heidelberg', 'Kategori:Personer fra Virginia', 'Kategori:Skuespillere fra USA'] | Ian Harding (født 16. september 1986 i Heidelberg i Baden-Württemberg) er en tysk-amerikansk skuespiller som spilte rollen som Ezra Fitz i Pretty Little Liars. Harding har samarbeidet med Lupus Foundation of America for å skaffe inntekt samt å drive opplysningsarbeid relatert til lupusforskning og -utdannelse for å hjelpe sin mor, Mary, som har levd med lupus i mer enn 20 år.
| Ian Harding (født 16. september 1986 i Heidelberg i Baden-Württemberg) er en tysk-amerikansk skuespiller som spilte rollen som Ezra Fitz i Pretty Little Liars. Harding har samarbeidet med Lupus Foundation of America for å skaffe inntekt samt å drive opplysningsarbeid relatert til lupusforskning og -utdannelse for å hjelpe sin mor, Mary, som har levd med lupus i mer enn 20 år.
== Tidlige liv ==
Ian Harding ble født i Heidelberg i den vesttyske delstaten Baden-Württemberg til en amerikansk militærfamilie. Han har en eldre søster, Sarah. Hans familie flyttet noen få år senere til Virginia, hvor han ble med i en dramaklubb på sin high school, Georgetown Preparatory School i Nord-Bethesda i Maryland. Han ble valg av sitt årstrinn til å holde klassens uteksamineringstale. Han tok deretter skuespill/musikkteater ved Carnegie Mellon University.
== Karriere ==
Ian Harding deltok på auditionen for rollen som Ezra Fitz i ABC Family fjernsynsdramaserien Pretty Little Liars, hvor han innehar en av hovedrollene sammen med Lucy Hale, Troian Bellisario, Shay Mitchell, Ashley Benson og Sasha Pieterse. I Pretty Little Liars kjemper fire jenter hardt mot en usynlig fiende etter sin venns mystisk mord. Harding, som spiller Ezra Fitz, spiller Arias sjelevenn og engelsklærer.Harding har mottatt fire Teen Choice Awards for rollen som Ezra Fitz.
== Filmografi ==
== Priser og nominasjoner ==
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Ian Harding på Internet Movie Database
(fr) Ian Harding på Allociné
(en) Ian Harding på AllMovie
(en) Ian Harding hos The Movie Database
Ian Harding på Twitter | Ian Harding (født 16. september 1986 i Heidelberg i Baden-Württemberg) er en tysk-amerikansk skuespiller som spilte rollen som Ezra Fitz i Pretty Little Liars. | 198,422 |
https://no.wikipedia.org/wiki/KSI | 2023-02-04 | KSI | ['Kategori:Alle artikler som trenger flere eller bedre referanser', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor medlem hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor søsken hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sosiale medier-lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger flere eller bedre referanser 2019-03', 'Kategori:Artikler som trenger presiseringer', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Britiske rappere', 'Kategori:Engelske komikere', 'Kategori:Fødsler 19. juni', 'Kategori:Fødsler i 1993', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Watford', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Youtubere fra Storbritannia'] | Olajide Olayinka Williams «JJ» Olatunji (født 9. juni 1993 i Watford i Hertfordshire), bedre kjent som KSI, er en britisk youtuber og rapper. I 2019 ble han rangert som Storbritannias andre mest innflytelsesrike influenser av The Sunday Times, og i juli 2021 nådde et av albumene hans toppen av landets offisielle toppliste.KSl står for Knowledge, Strength, Integrity, som på norsk betyr «kunnskap, styrke, integritet». I november 2019 hadde han rundt 20,5 millioner abonnenter på YouTube-kanalen sin.Olatunji har deltatt i tre boksekamper; den første var amatørkamp, og den andre og tredje var profesjonelle kamper. Den første, mot den britiske youtuberen Joe Weller, ble vunnet av KSI via teknisk knockout. Han vant også den andre kampen, mot den amerikanske youtuberen Logan Paul, etter at to av tre dommere kåret KSI til seierherre. Den kampen ble betegnet som 'den største begivenheten i YouTube-historien'. Den påfølgende omkampen var KSIs profesjonelle boksedebut, som han vant via delt beslutning.Han er medlem i YouTube-gruppen Sidemen, som for øvrig består av ZerkaaHD, Miniminter, TBJZL, Behzinga, W2S og Vikkstar123.Olatunji er agnostiker.
| Olajide Olayinka Williams «JJ» Olatunji (født 9. juni 1993 i Watford i Hertfordshire), bedre kjent som KSI, er en britisk youtuber og rapper. I 2019 ble han rangert som Storbritannias andre mest innflytelsesrike influenser av The Sunday Times, og i juli 2021 nådde et av albumene hans toppen av landets offisielle toppliste.KSl står for Knowledge, Strength, Integrity, som på norsk betyr «kunnskap, styrke, integritet». I november 2019 hadde han rundt 20,5 millioner abonnenter på YouTube-kanalen sin.Olatunji har deltatt i tre boksekamper; den første var amatørkamp, og den andre og tredje var profesjonelle kamper. Den første, mot den britiske youtuberen Joe Weller, ble vunnet av KSI via teknisk knockout. Han vant også den andre kampen, mot den amerikanske youtuberen Logan Paul, etter at to av tre dommere kåret KSI til seierherre. Den kampen ble betegnet som 'den største begivenheten i YouTube-historien'. Den påfølgende omkampen var KSIs profesjonelle boksedebut, som han vant via delt beslutning.Han er medlem i YouTube-gruppen Sidemen, som for øvrig består av ZerkaaHD, Miniminter, TBJZL, Behzinga, W2S og Vikkstar123.Olatunji er agnostiker.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Offisielt nettsted
(en) KSI – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) KSIOlajidebt på Internet Movie Database
(en) KSIOlajidebt hos Rotten Tomatoes
(en) KSIOlajidebt hos The Movie Database
KSIOlajidebt på Twitter
KSIOlajidebt på Facebook
KSIOlajidebt på Instagram
KSIOlajidebt på YouTube
KSIOlajidebt på YouTube
KSIOlajidebt på YouTube
KSIOlajidebt på TikTok | Olajide Olayinka Williams «JJ» Olatunji (født 9. juni 1993 i Watford i Hertfordshire), bedre kjent som KSI, er en britisk youtuber og rapper. | 198,423 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Office_of_Surface_Mining_Reclamation_and_Enforcement | 2023-02-04 | Office of Surface Mining Reclamation and Enforcement | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Gruvedrift', 'Kategori:Innenriksdepartementet (USA)'] | Office of Surface Mining Reclamation and Enforcement (OSMRE) er et amerikansk føderalt forvaltningsorgan underlagt Innenriksdepartementet. OSMRE har til oppgave å arbeide for å redusere de miljømessige konsekvenser av mineralske uttak, herunder kartlegging av avrenning etter nedlagt gruvedrift.
OSMRE gjennomfører blant annet sikringer av åpninger etter nedlagte gruver som har vært i drift på mutbare mineraler der det ikke lenger er noen driver.
| Office of Surface Mining Reclamation and Enforcement (OSMRE) er et amerikansk føderalt forvaltningsorgan underlagt Innenriksdepartementet. OSMRE har til oppgave å arbeide for å redusere de miljømessige konsekvenser av mineralske uttak, herunder kartlegging av avrenning etter nedlagt gruvedrift.
OSMRE gjennomfører blant annet sikringer av åpninger etter nedlagte gruver som har vært i drift på mutbare mineraler der det ikke lenger er noen driver.
== Eksterne lenker ==
(en) Offisielt nettsted | Office of Surface Mining Reclamation and Enforcement (OSMRE) er et amerikansk føderalt forvaltningsorgan underlagt Innenriksdepartementet. OSMRE har til oppgave å arbeide for å redusere de miljømessige konsekvenser av mineralske uttak, herunder kartlegging av avrenning etter nedlagt gruvedrift. | 198,424 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Economics_and_Statistics_Administration | 2023-02-04 | Economics and Statistics Administration | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Etableringer i 1961', 'Kategori:Handelsdepartementet (USA)', 'Kategori:USAs økonomi'] | Economics and Statistics Administration (ESA) er en amerikansk føderal etat under Handelsdepartementet. ESA har ansvar for analyse av nasjonale økonomiske og demografiske data, styring av Bureau of the Census og Bureau of Economic Analysis, publisering av nasjonale økonomiske indikatorer, og analyse og produksjon av økonomiske rapporter for departementet og regjeringen.
| Economics and Statistics Administration (ESA) er en amerikansk føderal etat under Handelsdepartementet. ESA har ansvar for analyse av nasjonale økonomiske og demografiske data, styring av Bureau of the Census og Bureau of Economic Analysis, publisering av nasjonale økonomiske indikatorer, og analyse og produksjon av økonomiske rapporter for departementet og regjeringen.
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted | Economics and Statistics Administration (ESA) er en amerikansk føderal etat under Handelsdepartementet. ESA har ansvar for analyse av nasjonale økonomiske og demografiske data, styring av Bureau of the Census og Bureau of Economic Analysis, publisering av nasjonale økonomiske indikatorer, og analyse og produksjon av økonomiske rapporter for departementet og regjeringen. | 198,425 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Maibritt_Saerens | 2023-02-04 | Maibritt Saerens | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten referanser', 'Kategori:Danske skuespillere', 'Kategori:Fødsler 25. mai', 'Kategori:Fødsler i 1970', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Maibritt Saerens (født 25. mai 1970 i Silkeborg, Danmark) er en dansk skuespiller. Hun ble kjent for et bredere publikum for sin rolle som Søs i den danske TV-serien Krøniken.
Saerens hadde en rolle i TV-serien Kampen om tungtvannet fra 2015.
| Maibritt Saerens (født 25. mai 1970 i Silkeborg, Danmark) er en dansk skuespiller. Hun ble kjent for et bredere publikum for sin rolle som Søs i den danske TV-serien Krøniken.
Saerens hadde en rolle i TV-serien Kampen om tungtvannet fra 2015.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Maibritt Saerens på Internet Movie Database
(da) Maibritt Saerens på Filmdatabasen
(da) Maibritt Saerens på danskefilm.dk
(da) Maibritt Saerens på danskfilmogtv.dk
(da) Maibritt Saerens på Scope
(fr) Maibritt Saerens på Allociné
(en) Maibritt Saerens på AllMovie
(en) Maibritt Saerens hos The Movie Database
(da) Maibritt Saerens hos danskefilmstemmer.dk | Maibritt Saerens (født 25. mai 1970 i Silkeborg, Danmark) er en dansk skuespiller. | 198,426 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Synagogen_i_Oslo | 2023-02-04 | Synagogen i Oslo | ['Kategori:10,7°Ø', 'Kategori:1900-tallet i Oslo', 'Kategori:1920 i Norge', 'Kategori:59,9°N', 'Kategori:Artikler hvor område hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor periode,arkitekturstil hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Bydel St. Hanshaugen', 'Kategori:Byggverk fullført i 1920', 'Kategori:Religion i Oslo', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Synagoger i Norge', 'Kategori:Terroraksjoner i Norge'] | Synagogen i Oslo er en synagoge i Bergstien 13 på St. Hanshaugen i Oslo. Den ble innviet i 1920 av Det Mosaiske Trossamfund (DMT), og er også menighetens hovedkontor.
Det rektangulære synagogerommet har plass til 340 personer. Til vanlig er disse fordelt på inntil 200 menn på grunnplanet og inntil 140 kvinner oppe på galleriet. I bønn står menigheten vendt mot Toraskapet, som inneholder torarullene. Toraskapet er plassert høyt oppe på rommets avrundede østvegg, med tilgang fra trapp på hver side. Herfra holdes prekenen. Under Toraskapet står et podium (bima) hvor man leser fra Tora og synger. Benker og annet utstyr i synagogerommet er skåret ut i eik.
| Synagogen i Oslo er en synagoge i Bergstien 13 på St. Hanshaugen i Oslo. Den ble innviet i 1920 av Det Mosaiske Trossamfund (DMT), og er også menighetens hovedkontor.
Det rektangulære synagogerommet har plass til 340 personer. Til vanlig er disse fordelt på inntil 200 menn på grunnplanet og inntil 140 kvinner oppe på galleriet. I bønn står menigheten vendt mot Toraskapet, som inneholder torarullene. Toraskapet er plassert høyt oppe på rommets avrundede østvegg, med tilgang fra trapp på hver side. Herfra holdes prekenen. Under Toraskapet står et podium (bima) hvor man leser fra Tora og synger. Benker og annet utstyr i synagogerommet er skåret ut i eik.
== Historie ==
Norges største jødiske trossamfunn tidlig på 1900-tallet, Den israelittiske menighet, brøt ut av DMT og bygget sin egen synagoge, Synagogen i Calmeyers gate, etablert i 1921. Etter andre verdenskrig besluttet ledelsen i de to menighetene å legge all virksomhet til DMT og synagogen i Bergstien. Synagogen i Calmeyers gate forble i menighetens eie og sto ubrukt fram til begynnelsen av 1980-tallet, da den ble solgt til private interesser. Fra 2008 ble Jødisk Museum i Oslo etablert i lokalene til den gamle synagogen, selv om bygget er endret og har fått ny inngang.
=== Skuddene mot synagogen i 2006 ===
Natt til 17. september 2006 ble synagogen angrepet med skytevåpen. 13 skudd ble avfyrt med automatgevær mot bygget. Det var ingen personer i bygget da skuddene falt.Fire personer ble pågrepet for gjerningen. I mediene ble det omtalt som terrorsaken, og tre ble tiltalt etter paragraf 147 i straffeloven om terrorhandlinger. Blant disse var den norsk islamisten Arfan Qadeer Bhatti. Bhatti ble dømt for skyting mot synagogen, men frikjent for terroranklagene.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
DMT: Historie: 1910-1920: Nye oppgaver - store løft] | Synagogen i Oslo er en synagoge i Bergstien 13 på St. Hanshaugen i Oslo. | 198,427 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Sinan_Ak%C3%A7%C4%B1l | 2023-02-04 | Sinan Akçıl | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 20. mai', 'Kategori:Fødsler i 1982', 'Kategori:Låtskrivere', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Leeuwarden', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Tyrkiske komponister', 'Kategori:Tyrkiske musikere'] | Sinan Akçıl (født 20. mai 1982 i Leeuwarden, Nederland) er en tyrkisk komponist, låtskriver, vokalist og musikkprodusent. Akçıl ble kjent etter at han inngikk et musikalsk og personlig forhold til artisten İzel Çeliköz. Han har også samarbeidet med artister som Hadise, Ajda Pekkan, Sibel Can, Aygün Kazımova, Mustafa Sandal og Mehmet Yakar.
Akçıl komponerte det tyrkiske bidraget til Eurovision Song Contest 2009, «Düm tek tek», som ble fremført av Hadise og som ble nummer fire i finalen. I 2014 skrev han melodien «Hoppa», som ble fremført av Funda Kılıç som Tyrkias bidrag i Tyrkvisjonens sangkonkurranse, og han fremførte selv sin egen melodi «Tabi tabi» som pauseunderholdning i konkurransens finale.
| Sinan Akçıl (født 20. mai 1982 i Leeuwarden, Nederland) er en tyrkisk komponist, låtskriver, vokalist og musikkprodusent. Akçıl ble kjent etter at han inngikk et musikalsk og personlig forhold til artisten İzel Çeliköz. Han har også samarbeidet med artister som Hadise, Ajda Pekkan, Sibel Can, Aygün Kazımova, Mustafa Sandal og Mehmet Yakar.
Akçıl komponerte det tyrkiske bidraget til Eurovision Song Contest 2009, «Düm tek tek», som ble fremført av Hadise og som ble nummer fire i finalen. I 2014 skrev han melodien «Hoppa», som ble fremført av Funda Kılıç som Tyrkias bidrag i Tyrkvisjonens sangkonkurranse, og han fremførte selv sin egen melodi «Tabi tabi» som pauseunderholdning i konkurransens finale.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Sinan Akçıl – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Sinan Akçıl på MusicBrainz
(en) Sinan Akçıl på Spotify
(en) Sinan Akçıl på Genius — sangtekster | Sinan Akçıl (født 20. mai 1982 i Leeuwarden, Nederland)Biyografi. | 198,428 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Liste_over_episoder_av_Crossing_Jordan | 2023-02-04 | Liste over episoder av Crossing Jordan | ['Kategori:Lister over TV-episoder'] | Dette er en liste over episodene til den amerikanske TV-serien Crossing Jordan.
| Dette er en liste over episodene til den amerikanske TV-serien Crossing Jordan.
== Sesong 1: 2001-2002 ==
== Sesong 2: 2002-2003 ==
== Sesong 3: 2004 ==
== Sesong 4: 2004-2005 ==
== Sesong 5: 2005-2006 ==
== Sesong 6: 2007 == | Dette er en liste over episodene til den amerikanske TV-serien Crossing Jordan. | 198,429 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Darcy-Weisbachs_ligning | 2023-02-04 | Darcy-Weisbachs ligning | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fluiddynamikk'] | Darcy-Weisbachs ligning, eller Darcy-Weisbachs falltapsligning er en empirisk ligning som brukes til å beregne falltap, eller trykkfall, på grunn av friksjon langs en gitt lengde av et rør når det fører en væskestrøm. Ligningen forutsetter at gjennomsnittelig hastighet av væsken i røret er kjent. Ligningen er oppkalt etter Henry Darcy og Julius Weisbach.
Darcy-Weisbach ligningen inneholder en dimensjonsløs friksjonsfaktor, kjent som Darcy-Weisbachs friksjonsfaktor. Den er også kalt Darcys friksjonsfaktor eller Moodys friksjonsfaktor. Darcy-Weisbachs friksjonsfaktor er fire ganger større enn Fannings friksjonsfaktor, som den ikke må forveksles med.
| Darcy-Weisbachs ligning, eller Darcy-Weisbachs falltapsligning er en empirisk ligning som brukes til å beregne falltap, eller trykkfall, på grunn av friksjon langs en gitt lengde av et rør når det fører en væskestrøm. Ligningen forutsetter at gjennomsnittelig hastighet av væsken i røret er kjent. Ligningen er oppkalt etter Henry Darcy og Julius Weisbach.
Darcy-Weisbach ligningen inneholder en dimensjonsløs friksjonsfaktor, kjent som Darcy-Weisbachs friksjonsfaktor. Den er også kalt Darcys friksjonsfaktor eller Moodys friksjonsfaktor. Darcy-Weisbachs friksjonsfaktor er fire ganger større enn Fannings friksjonsfaktor, som den ikke må forveksles med.
== Falltapet etter Darcy-Weisbachs ligning ==
Falltapet i et rør kan beregnes ved hjelp av formelen:
h
f
=
f
D
⋅
L
D
⋅
V
¯
2
2
g
{\displaystyle h_{f}=f_{D}\cdot {\frac {L}{D}}\cdot {\frac {{\bar {V}}^{2}}{2g}}}
hvor:
hf er falltap på grunn av friksjon [m]
L er lengden av røret [m]
D er hydraulisk diameter av røret (for et rør med sirkulært tverrsnitt, tilsvarer dette den indre diameter av røret) [m]
V er den gjennomsnittlige hastigheten til fluidstrømmen, lik volumetrisk strømningshastighet per enhet av tverrsnittet av det våte flaten [m/s]
g er akselerasjon på grunn av tyngdekraften [m/s2]
fD er en koeffisient kalt Darcy-Weisbachs friksjonsfaktor som gjelder for laminær eller turbulent strømning. Det kan finnes fra Moodys diagram eller mer presist ved å løse en av de mange ligninger for Darcy-Weisbachs friksjonsfaktor. Darcy-Weisbachs friksjonsfaktor må ikke forveksle med Fannings friksjonsfaktor, f.
== Darcy-Weisbachs ligning på trykktapform ==
Gitt at trykktap hf uttrykker trykkettap, Δp, som høyden av en søyle av fluidet, dermed kan ligningen uttrykkes slik:
Δ
p
=
ρ
⋅
g
⋅
h
f
{\displaystyle \Delta p=\rho \cdot g\cdot h_{f}}
der ρ er tettheten av væsken, og de andre faktorene som definert over. Dermed kan Darcy-Weisbachs ligningen også uttrykkes i form av trykktap:
Δ
p
=
f
D
⋅
L
D
⋅
ρ
V
2
2
{\displaystyle \Delta p=f_{D}\cdot {\frac {L}{D}}\cdot {\frac {\rho V^{2}}{2}}}
hvor trykktapet på grunn av friksjon Ap, målt i Pa, er en funksjon av:
Forholdet av lengden over diameteren av røret, L/D
Tettheten av fluidet, ρ [kg/m3]
Den midlere hastighet av strømningen, V [m/s], som definert ovenfor
Darcy-Weisbachs friksjonsfaktor fD.En kan forsikre seg om at ligningen på trykktapsform (over) er den samme som ved falltap (opprinnelig ligning) ved å multiplisere hver side med ρ og g.
== Darcy-Weisbachs friksjonsfaktor ==
Friksjonsfaktoren fD, eller strømningskoeffisient λ, er ikke en konstant og avhenger av parametrene for røret og fluidstrømmens hastigheten, dog er den kjent med stor nøyaktighet innenfor visse strømningsregimer. Den kan evalueres for gitte betingelser ved bruk av ulike empiriske eller teoretiske betingelser, eller den kan finnes fra diagrammer. Disse diagrammene blir ofte referert til som Moodys diagrammer, etter L.F. Moody, og dermed blir faktoren i seg selv noen ganger kalt Moodys friksjonsfaktor. Den blir også noen ganger kalt Blasius friksjonsfaktor, etter den omtrentlig formelen som han foreslo.
For laminær (sakte) væskestrømning, er det en konsekvens av Poiseuille lov at:
Λ
=
64
R
e
,
R
e
=
2
ρ
v
r
η
{\displaystyle \Lambda ={64 \over {\it {\mathrm {Re} }}}\;,\quad \quad \mathrm {Re} ={2\rho vr \over \eta }\;}
der faktorene betyr:
Re er Reynoldstall
ρ er tettheten av fluidet [kg/m3r er rørets radius
η fluidets dynamiske viskositet [Pa·s]
For turbulent strømning er metoden for å finne friksjonsfaktoren fD å bruke Moodys diagram, eller tilsvarende hjelpemiddel, eller en kan løse ligninger som Colebrook-White ligningen eller Swamee-Jain-ligningen. Mens diagrammet og Colebrook-White-ligningen er iterative metoder, gjør Swamee-Jain ligning at fD kan bli funnet direkte for et sirkulær rør.
=== Forvirring med Fanning friksjonsfaktor ===
Darcy-Weisbachs friksjonsfaktor, fD er fire ganger større enn Fannings-friksjonsfaktor, f, slik at ved bruk av diagramer for friksjonsfaktorer eller når en likning brukes må denne forskjellen tas hensyn til. Darcy-Weisbachs faktor, fD brukes mest innenfor bygnings- og maskinteknikk, mens Fannings faktor, f, er mest brukt innenfor kjemiteknikk.
Legg spesielt merke til at forholdet mellom Darcy-Weisbachs friksjonsfaktor og Fannings faktor blir slik innsatt i ligningen:
Δ
p
=
f
D
⋅
L
D
⋅
ρ
V
2
2
=
f
⋅
L
D
⋅
2
ρ
V
2
{\displaystyle \Delta p=f_{D}\cdot {\frac {L}{D}}\cdot {\frac {\rho V^{2}}{2}}=f\cdot {\frac {L}{D}}\cdot {2\rho V^{2}}}
De fleste diagrammer og tabeller er av typen som oppgir friksjonsfaktoren, eller i det minste oppgir formelen for friksjonsfaktoren med laminær strømning. Hvis formelen for laminær er f = 16/Re, er det snakk om Fannings faktor, f , og hvis formelen for laminær er fD = 64/Re, er Darcy-Weisbachs faktor, fD.
Hvilken friksjonsfaktor som er plottet i et Moody-diagram kan bestemmes ved inspeksjon hvis en er i tvil:
Finn verdien av friksjonsfaktoren for laminær strømning ved et Reynolds-tall på 1000.
Hvis verdien av friksjonsfaktoren er 0,064, er det Darcy-Weisbachs friksjonsfaktor som er plottet i Moody-diagrammet. Merk at sifrene 6 og 4 i tallet 0,064 er telleren i formelen for laminær strøming i Darcys-friksjonsfaktor: fD = 64/Re.
Hvis verdien av friksjonsfaktoren er 0,016, er det Fannings friksjonsfaktor som er plottet i Moody-diagrammet. Merk at sifrene 1 og 6 i tallet 0,016 er telleren i formelen for laminær strømning i Fannings-friksjonsfaktor: f = 16/Re.
== Historie ==
Darcy-Weisbachs friksjonsfaktor oppsto som en variant på Prony ligning utviklet av den franske ingeniøren Henry Darcy, og har denne formen:
h
f
=
L
D
(
a
V
+
b
V
2
)
{\displaystyle h_{f}={\frac {L}{D}}(aV+bV^{2})}
I denne likningen er falltapet (hf) relatert til rørfriksjon avhengig av forholdet mellom lengde (L) og diameter (D) til røret, L/D, væskehastigheten V og de to empiriske faktorene a and b som er bestemt av friksjonen.
Darcy-Weisbachs likningen slik som den i dag brukes er igjen en videreutviklet utført av matematikeren og ingniøren Julius Weisbach fra Sachsen i Tyskland i 1845. Til å begynne med manglet data for variasjon av fD med hensyn på hastigheten, dermed ble den den empiriske Prony ligningen foretrukket fremfor Darcy-Weisbach likningen i mange tilfeller. Senere ble det gjort mange studier for å lage enkle empiriske likninger for forskjellige strømningsregimer, slik som Hazen-Williams ligning og Mannings formel. Disse var betydelig enklere å bruke i beregninger.
Med introduksjon av datamaskin ble beregninger for å finne sammenhengen mellom fD og vannhastighet ikke lenger et stort problem. Darcy-Weisbachs ligning med sin generelle form har gjort den til den foretrukne ligningen for å beregne falltap.
== Utledning ==
Darcy-Weisbach ligningen er en fenomenologisk formel som finnes ved dimensjons analyse.
I stor avstand fra begynnelsen og slutten av røret vil egenskapene til væskestrømningen være uavhengig av posisjonen langs røret. De sentrale størrelser er da trykkfallet langs røret per lengdeenhet, Δp/L, og den volumetriske strømningshastighet. Strømningshastigheten kan bli omdannet til en gjennomsnittshastighet V ved å dividere volumstrømmen (m3/s) med det fuktede tverrsnittet (den delen av røret eller kanalen som er fylt med væske) av røret, som er lik tverrsnittet av røret hvis røret er helt fylt av væske.
Trykk har dimensjonen energi per volumenhet. Derfor må trykkfall mellom to punkter være proporsjonal med (1/2)ρV2, som har samme dimensjon og som også ligner (se nedenfor) uttrykket for den kinetiske energi per volumenhet. Samtidig må også trykket være proporsjonal med lengden av røret mellom to punkter L, fordi trykktapet per lengdeenhet er konstant. For å uttrykke dette forholdet som en dimensjonsløs proporsjonalitetsfaktor, må dette forholdet også divideres på den fuktede diameteren av røret, D, som også er konstant langs røret. Derfor må:
Δ
p
∝
L
D
⋅
1
2
ρ
V
2
{\displaystyle \Delta p\propto {\frac {L}{D}}\cdot {\frac {1}{2}}\rho V^{2}}
Proporsjonalitetskoeffisienten er den dimensjonsløse Darcy-Weisbachs friksjonsfaktor. Denne dimensjonsløse koeffisient kan være en kombinasjon av geometriske faktorer slik som π, Reynolds-tallet, og (utenfor det laminære strømningsregimet) den relative ruhet av røret (forholdet mellom trykkfall på grunn av ruhet og hydraulisk diameter).
Legg merke til at (1/2)ρV2 ikke er den kinetiske energi av fluidet per volumenhet av følgende grunner: Selv i tilfelle av laminær strømning hvor alle strømlinjene er parallelle med lengden av røret, hastigheten av fluidet på den indre overflate av røret er null på grunn av viskositeten, må hastigheten som oppstår i sentrum av røret derfor være større enn den gjennomsnittlige hastighet som oppnås ved å dividere den volumetriske strømningshastighet av det våte område. Den midlere kinetisk energi involverer den midlere kvadrathastigheten som alltid overstiger kvadratet av den midlere hastighet. I tilfelle av turbulent strømning får fluid tilfeldige hastighetskomponenter i alle retninger, til og med hastighetskomponenter vinkelrett på lengden av røret. Dermed vil turbulens som oppstår bidra til kinetisk energi per volumenhet, men ikke til det gjennomsnittlige langsgående hastigheten av væsken.
== Praktisk bruk ==
I hydrauliske regneprogrammer for datamaskiner er det ofte ønskelig å uttrykke trykktapet i form av volumetrisk strømningshastighet i røret. For dette er det nødvendig å erstatte det følgende i den opprinnelige trykktapet form av Darcy-Weisbach ligningen
V
2
=
Q
2
A
w
2
{\displaystyle V^{2}={\frac {Q^{2}}{A_{w}^{2}}}}
hvor:
V er som angitt ovenfor, den gjennomsnittlige hastigheten til fluidstrømmen, lik volumetrisk strømningshastighet per enhet tverrsnitt av det fuktede område [m/s]
Q er den volumetrisk strømningshastighet [m3/s]
Aw er tverrsnittet av det fuktet område [m2].For det generelle tilfelle av en vilkårlig fyllingsgrad av et rør vil ikke verdien av Aw være umiddelbart kjent, men være en implisitt funksjon av røret helling, tverrsnittsform, strømningshastighet og andre variabler. Hvis imidlertid røret forutsettes å være fullstendig fylt, og med sirkulært tverrsnitt, som er vanlig i praktiske situasjoner, så vil:
A
w
2
=
(
π
D
2
4
)
2
=
π
2
D
4
16
{\displaystyle A_{w}^{2}=\left({\frac {\pi D^{2}}{4}}\right)^{2}={\frac {\pi ^{2}D^{4}}{16}}}
hvor D er diameteren av røret
Anvendelse av disse resultatene i den opprinnelige formulering gir den endelige ligning for falltap i form av volumetrisk strømningshastighet i en fullstendig væskefylt sirkulært rør
h
f
=
8
f
D
L
Q
2
g
π
2
D
5
{\displaystyle h_{f}={\frac {8f_{D}LQ^{2}}{g\pi ^{2}D^{5}}}}
hvor alle symbolene er som definert ovenfor.
== Se også ==
Vannkraftverk
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
The History of the Darcy–Weisbach Equation Arkivert 20. juli 2011 hos Wayback Machine.
Pipe pressure drop calculator for single phase flows.
Pipe pressure drop calculator for two phase flows.
Open source pipe pressure drop calculator.
Web application with pressure drop calculations for pipes and ducts | Ligninger for Darcy-Weisbachs friksjonsfaktor er matematiske sammenhenger fra fluiddynamikken som må løses for å finne Darcy-Weisbachs friksjonsfaktor. Ligningene er basert på eksperimentelle data og teori for Darcy-Weisbachs friksjonsfaktor. | 198,430 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Pure_Heavy | 2023-02-04 | Pure Heavy | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Audrey Horne-album', 'Kategori:Hardrock-album', 'Kategori:Musikkalbum fra 2014'] | Pure Heavy er det femte studioalbumet fra det norske hardrockbandet Audrey Horne. Det ble sluppet i Norge den 19. desember 2014.
| Pure Heavy er det femte studioalbumet fra det norske hardrockbandet Audrey Horne. Det ble sluppet i Norge den 19. desember 2014.
== Musikere ==
Vokal: Torkjell Rød
Gitar: Arve Isdal, Thomas Tofthagen
Bass: Espen Lien
Trommer: Kjetil Greve
== Sportliste ==
«Wolf In My Heart» (3:58)
«Holy Roller» (4:09)
«Out Of The City» (3:32)
«Volcano Girl» (3:32)
«Tales From The Crypt» (3:19)
«Diamonds» (1:30)
«Into The Wild» (3:40)
«Gravity» (4:25)
«High And Dry» (4:20)
«Waiting For The Night» (4:05)
«Boy Wonder» (5:50)
=== Bonusspor ===
«Let Live» (4:12)
«Between The Devil And The Deep Blue Sea» (3:37)
== Eksterne lenker ==
(en) Pure Heavy på Discogs | Pure Heavy er det femte studioalbumet fra det norske hardrockbandet Audrey Horne. Det ble sluppet i Norge den 19. | 198,431 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Nejc_De%C5%BEman | 2023-02-04 | Nejc Dežman | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor idrettsgren hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Biografistubber', 'Kategori:Deltakere under Ski-VM 2015', 'Kategori:Fødsler 7. desember', 'Kategori:Fødsler i 1992', 'Kategori:Juniorverdensmestere i skihopping', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Kranj', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Slovenske skihoppere', 'Kategori:Stubber 2022-04', 'Kategori:Veldig små stubber'] | Nejc Dežman (født 7. desember 1992 i Kranj) er en slovensk skihopper.
Han debuterte i verdenscupen i skihopping i Kulm i 2012. Samme år tok han gull i normalbakken under junior-VM.
| Nejc Dežman (født 7. desember 1992 i Kranj) er en slovensk skihopper.
Han debuterte i verdenscupen i skihopping i Kulm i 2012. Samme år tok han gull i normalbakken under junior-VM.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Nejc Dežman – FIS (skihopping) | Nejc Dežman (født 7. desember 1992 i Kranj) er en slovensk skihopper. | 198,432 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Niels_Henrik_Nielsen | 2023-02-04 | Niels Henrik Nielsen | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder – biografi', 'Kategori:Danske organister', 'Kategori:Fødsler 21. juli', 'Kategori:Fødsler i 1935', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra København'] | Niels Henrik Nielsen (født 21. juli 1935 i København) er en dansk organist.
Nielsen er sønn av skohandleren Charles William Nielsen og Sofie Pedersen, og i 1962 giftet han seg med Randi N. (født i Odense).
I 1954 var han ferdig med diplomorganiststudiet, og han spilte sin første konsert i 1955. Nielsen fortsatte musikkstudiene hos Anton Heiller (1923-1979) (orgel) og Gottfried Freiberg (valthorn) i Wien. De første årene (1956-61) spilte han først og fremst valthorn, mens han var assisterende organist ved Garnisons kirke i København (1956-59). I 1959 flyttet han til Parii, og studerte orgel hos Gaston Litaize og direksjon hos Robert Blot i ett år, og i 1962-63 var han igjen en av Litaizes elever.
| Niels Henrik Nielsen (født 21. juli 1935 i København) er en dansk organist.
Nielsen er sønn av skohandleren Charles William Nielsen og Sofie Pedersen, og i 1962 giftet han seg med Randi N. (født i Odense).
I 1954 var han ferdig med diplomorganiststudiet, og han spilte sin første konsert i 1955. Nielsen fortsatte musikkstudiene hos Anton Heiller (1923-1979) (orgel) og Gottfried Freiberg (valthorn) i Wien. De første årene (1956-61) spilte han først og fremst valthorn, mens han var assisterende organist ved Garnisons kirke i København (1956-59). I 1959 flyttet han til Parii, og studerte orgel hos Gaston Litaize og direksjon hos Robert Blot i ett år, og i 1962-63 var han igjen en av Litaizes elever.
== Arbeidskarriere ==
I årene 1960-65 var Nielsen assisterende organist i Vor Frue kirke, og repetitør ved den Kongelige opera 1961-1965. Fra 1965-72 var han organist i Christians kirke og samtidig orgellærer i Emdrupborg de første tre årene. Fra 1966 doserte han i kirkemusikk på det Nordjydske musikk-konservatoriet. Fra 1972 av var han organist i Vor Frue kirke i København, og dessuten det Danske radiokors faste akkompagnatør.
Nielsen ble tildelt første pris i den første internasjonale orgelkonkurransen i Brugge i sammenheng med byens nye Festival Musica Antiqua, som var en del av Festival van Vlaanderen.
I 1969 ble han tildelt enda en dansk kunstpris, og i 1971 fikk han «Professor Ove Christensens pris».
Nielsen holdt konserter internasjonalt, og opptrådte blant annet på dansk, svensk og fransk radio.
== Diskografi ==
Det finnes fler opptak med Nielsen på orgel, for eksempel Zoltán Kodálys Missa Brevis som ble spilt inn i 1997 med alten Maria Streijffert, tenoren Lars Pedersen, bassen Micheal W. Hansen og Nielsen på orgel sammen med Dansk radios kor dirigert av Stephan Parkman. | Niels Henrik Nielsen (født 21. juli 1935 i København) er en dansk organist. | 198,433 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Saint_Lawrence_Seaway_Development_Corporation | 2023-02-04 | Saint Lawrence Seaway Development Corporation | ['Kategori:Artikler hvor bilde mangler på Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor hovedkontor mangler på Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor kartmodul mangler koordinater', 'Kategori:Artikler hvor morselskap hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor produkt mangler på Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Etableringer i 1954', 'Kategori:Statlige selskaper', 'Kategori:Transportselskaper fra USA', 'Kategori:USAs føderale myndigheter'] | Saint Lawrence Seaway Development Corporation (SLSDC) er et amerikansk særlovselskap opprettet 13. mai 1954. SLSDC har ansvar for trygg og effektiv ferdsel gjennom amerikanskeide og -opererte anlegg i Saint Lawrence Seaway, som består av 2 av de 15 slusene mellom Montréal og Eriesjøen.
Selskapet er underlagt Transportdepartementet og har hovedkontor i Washington, DC.
| Saint Lawrence Seaway Development Corporation (SLSDC) er et amerikansk særlovselskap opprettet 13. mai 1954. SLSDC har ansvar for trygg og effektiv ferdsel gjennom amerikanskeide og -opererte anlegg i Saint Lawrence Seaway, som består av 2 av de 15 slusene mellom Montréal og Eriesjøen.
Selskapet er underlagt Transportdepartementet og har hovedkontor i Washington, DC.
== Eksterne lenker ==
(en) Offisielt nettsted | Saint Lawrence Seaway Development Corporation (SLSDC) er et amerikansk særlovselskap opprettet 13. mai 1954. | 198,434 |
https://no.wikipedia.org/wiki/SLS | 2023-02-04 | SLS | ['Kategori:Pekere', 'Kategori:Trebokstavsord'] | SLS kan vise til:
Saint Lawrence Seaway
Softlanding Linux System
Space Launch System | SLS kan vise til:
Saint Lawrence Seaway
Softlanding Linux System
Space Launch System | SLS kan vise til: | 198,435 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Lakselva_(andre_betydninger) | 2023-02-04 | Lakselva (andre betydninger) | ['Kategori:Pekere'] | Lakselva kan vise til flere elver i Norge:
| Lakselva kan vise til flere elver i Norge:
== Finnmark ==
Lakselva – i Porsanger kommune i Finnmark. Den største og mest kjente elva med dette navnet.
Lakselva (Alta) (Leirbotnelva) – i Alta kommune i Finnmark
== Troms ==
Lakselva (Balsfjord) – i Balsfjord kommune i Troms
Lakselva (Kvæfjord) – i Kvæfjord kommune i Troms
Lakselva (Gisundet i Lenvik) – i Gisundet i Lenvik kommune i Troms
Lakselva (Laksfjorden i Lenvik) – i Laksfjorden i Lenvik kommune i Troms
Lakselva (Rossfjordvatnet i Lenvik) – i Rossfjordvatnet i Lenvik kommune i Troms
Lakselva – et annet navn på Gjerdelva i Lyngen kommune i Troms
Lakselva – et annet navn på Bekkebotnelva i Salangen kommune i Troms
Lakselva (Tromsø) – i Tromsø kommune i Troms
== Nordland ==
Lakselva (Bodø) – i Misvær kommune i Nordland
Lakselva (Bø) – i Bø kommune i Nordland
Lakselva (Fauske) – i Fauske kommune i Nordland
Lakselva (Lødingen) – i Lødingen kommune i Nordland
Lakselva (Beisfjord i Narvik) – i Beisfjorden i Narvik kommune i Nordland
Lakselva (Rombaksbotn i Narvik) – i Rombaksbotn i Narvik kommune i Nordland
Lakselva (Sørfold) – i Sørfold kommune i Nordland
Lakselva (Vestvågøy) – i Vestvågøy kommune i Nordland
Lakselva (Vevelstad) – i Vevelstad kommune i Nordland
== Sør-Norge ==
Lakselva (Hitra) – i Hitra kommune i Sør-Trøndelag
Lakselva (Flora) (Solheimsvassdraget) – i Flora kommune i Sogn og Fjordane
Lakseelva – i Selje kommune i Sogn og Fjordane
== TV-program ==
Lakseelva – minutt for minutt (også kjent som Laks og lidenskap), en direktesending (minutt for minutt) av laksefisket i elven Gaula.
== Se også ==
Laksåga
Laksåa
Laksåi | Lakselva kan vise til flere elver i Norge: | 198,436 |
https://no.wikipedia.org/wiki/McCaf%C3%A9 | 2023-02-04 | McCafé | ['Kategori:Artikler hvor admdir hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor hovedkontor forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor kartmodul mangler koordinater', 'Kategori:Artikler hvor produkt forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor styreleder hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder', 'Kategori:McDonald’s'] | McCafé er en forretningskjede eid av McDonald’s, lansert i Australia i 1993 for å møte økt etterspørsel etter kaffehus og espressohus.
Kjedens første kafé åpnet i Melbourne i 1993, og per 2003 var McCafé den største kafémerkevaren i Australia og New Zealand.
Den første McCafé-kafeen i USA åpnet i Chicago. | McCafé er en forretningskjede eid av McDonald’s, lansert i Australia i 1993 for å møte økt etterspørsel etter kaffehus og espressohus.
Kjedens første kafé åpnet i Melbourne i 1993, og per 2003 var McCafé den største kafémerkevaren i Australia og New Zealand.
Den første McCafé-kafeen i USA åpnet i Chicago. | McCafé er en forretningskjede eid av McDonald’s, lansert i Australia i 1993 for å møte økt etterspørsel etter kaffehus og espressohus. | 198,437 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Ziziphus | 2023-02-04 | Ziziphus | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Trollheggfamilien'] | Ziziphus er en slekt i trollheggfamilien.
De er løvfellende eller eviggrønne busker, klatreplanter og trær. Bladene er spredte, enkle og har tre tydelige hovednerver. Akselbladene er som regel omdannet til en eller to torner. Blomstene er små og gulgrønne og sitter i en kvast. Frukten er en steinfrukt. De fleste artene er utbredt i tropiske og subtropiske deler av Asia og Amerika. Noen få vokser i Afrika og i tempererte strøk. Flere av artene dyrkes for de spiselige fruktene, som kalles jujuber eller kinesiske dadler.
| Ziziphus er en slekt i trollheggfamilien.
De er løvfellende eller eviggrønne busker, klatreplanter og trær. Bladene er spredte, enkle og har tre tydelige hovednerver. Akselbladene er som regel omdannet til en eller to torner. Blomstene er små og gulgrønne og sitter i en kvast. Frukten er en steinfrukt. De fleste artene er utbredt i tropiske og subtropiske deler av Asia og Amerika. Noen få vokser i Afrika og i tempererte strøk. Flere av artene dyrkes for de spiselige fruktene, som kalles jujuber eller kinesiske dadler.
== Kilder ==
«Ziziphus». Flora of China. Besøkt 6. januar 2015.
«Ziziphus». Flora Europaea. Besøkt 6. januar 2015.
M. Blamey og C. Grey-Wilson (2004). Wild Flowers of the Mediterranean (2 utg.). London: A & C Black. s. 130. ISBN 0-7136-7015-0.
== Eksterne lenker ==
(en) Ziziphus i Encyclopedia of Life
(en) Ziziphus i Global Biodiversity Information Facility
(en) Ziziphus hos Fossilworks
(en) Ziziphus hos ITIS
(en) Ziziphus hos NCBI
(en) Ziziphus hos The International Plant Names Index
(en) Ziziphus hos Tropicos
(en) Kategori:Ziziphus – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Ziziphus – detaljert informasjon på Wikispecies | * indiajujube (Z. mauritiana) | 198,438 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Oxyrhynchus | 2023-02-04 | Oxyrhynchus | ['Kategori:Aleksander den store', 'Kategori:Arkeologiske steder i Egypt', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med koordinater', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Guvernementet Minya', 'Kategori:Hebreerbrevet', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker'] | Oxyrhynchus (gresk: Ὀξύρρυγχος, Oxyrhynchos; «skarpsnute»; gammelegyptisk: Pr-Medjed; koptisk: Pemdje; moderne egyptisk-arabisk: el-Bahnasa) er en by i Øvre Egypt, lokalisert rundt 160 km sør-sørvest for Kairo i guvernementet Al Minya. Det er også et viktig arkeologisk sted, og betraktet som ett av de viktigste som er oppdaget. Fra og med 1900-tallet har området rundt Oxyrhynchus blitt jevnlig undersøkt og utgravd. Det har avdekket en meget stor samling med papyrustekster fra ptolemeisk og romersk tid i Egypts historie. Blant de tekster som er oppdaget ved Oxyrhynchus er skuespill av Menandros, fragmenter fra Tomasevangeliet, og fragmenter fra Euklids Elementer.
| Oxyrhynchus (gresk: Ὀξύρρυγχος, Oxyrhynchos; «skarpsnute»; gammelegyptisk: Pr-Medjed; koptisk: Pemdje; moderne egyptisk-arabisk: el-Bahnasa) er en by i Øvre Egypt, lokalisert rundt 160 km sør-sørvest for Kairo i guvernementet Al Minya. Det er også et viktig arkeologisk sted, og betraktet som ett av de viktigste som er oppdaget. Fra og med 1900-tallet har området rundt Oxyrhynchus blitt jevnlig undersøkt og utgravd. Det har avdekket en meget stor samling med papyrustekster fra ptolemeisk og romersk tid i Egypts historie. Blant de tekster som er oppdaget ved Oxyrhynchus er skuespill av Menandros, fragmenter fra Tomasevangeliet, og fragmenter fra Euklids Elementer.
== Etymologi ==
Byen fikk navn etter en fiskeart i Nilen som var viktig i egyptisk mytologi ved å være den fisken som spiste Osiris' penis, skjønt i utgangspunktet var det ikke nøyaktig kjent hvilken fisk det var. En mulighet er en art av elefantfisker (Mormyridae), en mellomstor feskvannsfisk som figurerer i rekke egyptiske og andre kunstverker. En del arter av denne fisken har en særskilt nedadvendt snute, noe som har ført til det karakteristiske navnet «elefantnese» blant akvarie-eiere og iktyologier (fiskekjennere). En statuett fra Oxyrhynchus som framstiller en av disse hellige fiskene har mange trekk som minner om elefantfisken; en lang analfinne, en liten halefinne, bredt bekken- og brystfinner, og en nedadvendt «snabelnese». Det greske ordet Ὀξύρρυγχος betyr «skarp-neset»; og er den greske betegnelsen på fiskearten stør.
== Historie ==
Oxyrhynchus ligger vest for Nilens hovedløp og ved Bahr Yussef («Josefs kanal»), en sidegren av Nilen som ender i innsjøen Moeris (dagens Birkat al-Qarun) og oasen Faiyum. I Egypts oldtid var det en by på stedet som ble kalt for Per-Medjed som var hovedstad for 19. nome i Øvre Egypt. Etter erobringen av Egypt av Aleksander den store i 332 f.Kr. ble byen etablert på nytt som en gresk by, som da ble hetende Oxyrhynchoupolis (Οξυρρύγχου Πόλις, «Byen med de skarpsnutede fisk»).
I hellenistisk tid var Oxyrhynchus en framgangsrik regional hovedstad, den tredje største byen i Egypt. Etter at Egypt ble kristen ble den kjent for sine mange kirker og klostre. Det forble en framstående, men dens blomstringstid var og den gikk gradvis tilbake i sen romersk og senere bysantinsk tid. Etter den arabiske og muslimske invasjonen av Egypt i tiden rundt 641 gikk det raskere tilbake. Kanalsystemet, som byen var avhengig av, forfalt og ble ikke vedlikeholdt, og det førte til at byen ble forlatt. I dag dekker byen el-Bahnasa deler av oldtidens sted.
I mer enn tusen år dumpet innbyggerne av Oxyrhynchus sitt søppel ved en rekke steder ute i ørkensanden utenfor byens grenser. Det faktum at byen ble bygget ved en kanal framfor ved selve Nilen var av betydning da det innebar at området ikke ble oversvømmet med vann og gjørme en gang i året. Da kanalene tørket opp, sank vannstanden og steg aldri igjen. Området vest for Nilen har bortimot aldri regn og avfallshaugene til Oxyrhynchus ble gradvis dekket av tørr sand og glemt for bortimot tusen år.
Ettersom det egyptiske samfunn under grekerne og romerne ble styrt på byråkratisk vis og ettersom Oxyrhynchus var hovedstad for 19. nome, var mye av det avfallet som ble kastet store mengder papir: regnskap, skattelister, folketelling, opptegnelser av lager og innbo, resepter, brev angående administrasjon, militærvesen, religiøse, økonomiske og politiske saker, sertifikater og tillatelser av alle former. Alle disse ble periodisk renset ut av kontorene, lagt i søppelkurver og lempet ut i ørkenen. Private borgere slengte også fra seg sitt eget søppel i de samme avfallshaugene. Ettersom papyrus var kostbart ble papir ofte brukt på nytt; et dokument kan et gårdsregnskap på den ene siden og en students tekst om Homer på den andre siden. Oxyrhynchus Papyri kan således inneholde en fullstendig nedtegnelse av byens liv og skjebne, og av sivilisasjonen og rikene som byen var en del av.
Selv byområdet til Oxyrhynchus har aldri blitt utgravd ettersom den moderne egyptiske byen ligger over den, men det er antatt at byen hadde mange offentlige bygninger, blant annet et teater med sitteplasser til 11 000 tilskuere, en hippodrom, fire offentlige bad, et gymnasion, og to små havner langs Bahr Yussef. Det er også sannsynlig at det var militære bygninger, som barakker, ettersom byen understøttet en militær garnison ved flere anledninger under de romerske og bysantinske periodene. I løpet av de greske og romerske periodene hadde Oxyrhynchus templer for de flerkulturelle gudene Serapis, Zevs- Amon, Hera-Isis, Atargatis-Bethnnis og Osiris. Det var også greske templer for Demeter, Dionysos, Hermes, og Apollon, foruten romerske templer for Jupiter Capitolinus og Mars. I den kristne tiden var Oxyrhynchus et bispesete, og dagens by har flere gamle koptisk-kristne kirker.
Da den engelske arkeologen og egyptologen William Flinders Petrie besøkte Oxyrhynchus i 1922 fant han levninger av søylerader og teatre. Nå er det kun en enkelt søyle igjen. Lokalbefolkningen har benyttet resten som byggemateriale for enkle moderne hus.
== Utgravninger ==
I 1882, da Egypt fortsatt formelt var en del av Det osmanske rike, kom landet under britisk styre, og britiske arkeologer begynte en systematisk utforskning av landet. Ettersom Oxyrhynchus ikke ble betraktet som et viktig sted for oldtidens Egypt, ble det oversett fram til 1896 da to unge arkeologer, Bernard Grenfell og Arthur Hunt, begge medlemmer av Queen's College ved University of Oxford, begynte å undersøke området. «Mine første inntrykk ved granskningen av stedet var ikke særlig fordelaktig,» skrev Grenfell siden. «Avfallsdyngene var ingenting annet enn avfallsdynger.» Imidlertid ble de snart klar over hva de hadde kommet over. Den unike kombinasjonen var klima og omstendigheter hadde etterlatt Oxyrhynchus et uovertruffent arkiv over antikkens verden. «Flommen av papyrus ble snart en stri strøm,» minnes Grenfell. «Kun bare å sparke opp jord med støvelen kunne ofte avdekke et lag.»Med utdannelse som også omfattet den klassiske kulturarven var Grenfell og Hunt hovedsakelig interessert i muligheten at Oxyrhynchus kunne avsløre tapte mesterverk fra den antikke greske litteraturen. De viste eksempelvis at Athens konstitusjon (Athenaion Politeia) av Aristoteles hadde blitt gjenoppdaget i egyptisk papyrus i 1890. Dette håpet inspirerte dem og deres etterfølgere til å sikte gjennom fjell av søppel ved Oxyrhynchus tiårene etter. Deres anstrengelser ble rikelig belønnet. Over sytti prosent av alle litterære papyri så langt er oppdaget, kommer fra Oxyrhynchus, både kopier av velkjente standardverker (mange i versjoner betydelig nærmere originalene enn de som hadde blitt overført i middelaldermanuskripter) og tidligere ukjente verker av de fremste forfattere i antikken.
Imidlertid er det kun rundt et mindretall, rundt ti prosent, av de mange tusen papyrus som er avdekket ved Oxyrhynchus som er litterære. Resten består av offentlige og private dokumenter og fragmenter: forordninger, registre, offisiell brevveksling, lister fra folketelling, skatteberegninger, ansøkninger, rettsdokumenter, salg, kontrakter, testamenter, regninger, regnskap, lageropptegnelser, horoskoper og private brev. Dog fant Grenfell og Hunt nok tekster av mer generell interesse til at de fortsatte i håp om å finne mer. I de årene de gravde alene fant de deler av flere tapte skuespill av Sofokles, blant annet Ikneutai («Sporfinnerne») og mange andre bøker og fragmenter, inkludert deler av hva som synes å være et ukjent kristent evangelium. Disse oppdagelsene fikk oppmerksomhet i media, og Grenfell og Hunt sendte artikler og bilder til aviser i Storbritannia hvor de argumenterte for viktigheten av deres arbeid og søkte om økonomiske midler for å kunne fortsette arbeidet.
Bortsett fra årene under den første verdenskrig dedikerte Grenfell og Hunt sine karrierer til å arbeide med materialer fra Oxyrhynchus. I ti år, fra 1896 til 1906, hver vinter da det egyptiske klima var til å holde ut i ørkenområdene ledet de hundrevis av egyptiske arbeidere som gravde i avfallshaugene, gravde opp tettpakkede lag med papyrus blandet med jord og sand. Funnene ble siktet, delvis renset og deretter fraktet til deres base i Oxford. I løpet av sommermånedene renset de, sorterte, oversatte og sammenlignet årets transport, satte sammen tekster til sammenhengende hele fra fragmenter og utdrag der hvor det var mulig. I 1898 publiserte de det første bindet av sine funn. De arbeidet tett sammen, hver av dem gjennomgikk hva den andre skrev, og publiserte resultatene i fellesskap. I 1926 døde Grenfell og etterlot Hunt til fortsette arbeidet med andre samarbeidspartnere inntil hans egen død i 1934. I mellomtiden hadde italienske arkeologer kommet til stedet og deres arbeid, fra 1910 til 1934, brakte lys over mange flere papyrus, inkludert ytterligere biter av papyrusruller av deler som allerede hadde blitt oppdaget av Grenfell og Hunt.
== Funn ==
Selv om håpet om finne alle tapte litterære verker fra antikken ikke har blitt realisert, har mange viktige greske tekster faktisk blitt funnet. Blant disse er det dikt av Pindaros, fragmenter fra Sapfo og Alkaios, sammen med større tekstpartier skrevet av Alkman, Ibykos og Korinna. Det var også omfattende levninger av Evripides’ drama Hypsipyle (ca. 410 f.Kr.), fragmenter av komediene til Menandros, og en større del av Sofokles’ Ikneutai. Også funnet var de eldste og mest komplette diagrammer fra Euklids avhandling Elementer. Et annet viktig funn var det historiske verket i dag kjent som Hellenica Oxyrhynchia. Forfatteren er ukjent, men det kan ha vært Eforos, eller det som har fått større oppslutning siden, Kratippos. En biografi over Evripides skrevet av Satyros fra Kallatis har også blitt avdekket. Det viktigste funnet på latin har hittil vært et sammendrag fra sju av de 107 tapte bøkene til Titus Livius.Den klassiske forfatteren som har fått størst fordeler fra funnene ved Oxyrhynchus er dramatikeren Menandros fra Athen (342–291 f.Kr.). Hans komedier var meget populære i hellenistisk tid og hans tekster har stadig dukket opp blant papyrusfragmentene, blant annet Misoumenos, Dis Exapaton, Epitrepontes, Karchedonios, Dyskolos og Kolaks. Verkene som er avdekket ved Oxyrhynchus har i stor grad økt Menandros’ status blant klassisister og litteraturforskere på gresk teater.
Blant de kristne tekstene som er funnet ved Oxyrhynchus var fragmenter av tidlig evangelier som ikke er en del av dagens standardiserte og kanoniserte Bibel, Oxyrhynchus 840 (200-tallet) og Oxyrhynchus 1224 (300-tallet).
Andre Oxyrhynchus-tekster har bevart deler av Matteusevangeliet (200-tallet: P2 og P401), 11–12 og 19 (200- til 300-tallet: P2384, 2385); Markusevangeliet 10–11 (400- til 500-tallet: P3); Johannesevangeliet 1, og 20 (200-tallet: P208) Paulus' brev til romerne 1 (300-tallet: P209); Johannes' første brev (300-400-tallet: P402); Baruks apokalypse (kapitlene 12–14; 300- eller 400-tallet: P403); Brevet til hebreerne (200-tallet: P655); Hermas' hyrde (200- eller 300-tallet: P404), og et arbeid av Ireneus av Lyon, (200-tallet: P405). Det er mange deler av andre kanoniserte bøker foruten også mange tidlige kristne hymner, salmer, og brev som er avdekket.
På Internett er det lagt ut en tabell over innholdet som i korthet lister innholdet av hver papyrus eller tekstfragment.
== Prosjektet i dag ==
Siden 1930-tallet har arbeidet med papyrusene fortsatt. For de siste tjue årene har arbeidet var ledet av professor Peter Parsons fra Universitetet i Oxford. 75 store bokutgivelser av Oxyrhynchus Papyri har blitt utgitt, og disse har blitt det essensielle referanseverket for studiet av Egypt for tiden mellom 300-tallet f.Kr. og 600-tallet e.Kr. De er også meget viktige for historien til den tidlige kristne kirke ettersom mange kristne dokumenter har blitt funnet ved Oxyrhynchus i langt eldre versjoner enn det som er kjent fra andre steder. Minst ytterligere førti bind er planlagt utgitt.
Siden Grenfell og Hunts dager har fokuset for oppmerksomheten på Oxyrhynchus endret seg. Moderne arkeologer er mindre interessert i å finne tapte skuespill av Aiskhylos, skjønt dette håpet er ikke helt borte, men heller i å lære mer om de sosiale, økonomiske og politiske livet i antikken. Denne endringen i fokus har gjort Oxyrhynchus mer betydningsfullt ettersom det er nettopp de ordinære dokumentene som er mest verdifullt for forskere av sosialhistorie. Mange verker om egyptisk og romersk sosial og økonomisk historie, og kristendommens historie støtter seg tungt på dokumenter fra Oxyrhynchus.
I 1966 ble utgivelsen av papyrusene formelt godkjent som et Viktig forskningsprosjekt av British Academy, i fellesskap administrert av Universitetet i Oxford og University College London, og ledet av professor Parsons. Prosjektets hovedforsker og administrator er Nikolaos Gonis. British Academy skaffet økonomiske midler fram til 1999. Prosjektet ble deretter gitt midler fra Arts and Humanities Research Council (AHRC), et britiske forskningsråd for kunst og humanitære studier som ble etablert i 2005. I dag er rundt 100 000 papyrusfragmenter huset i Sackler Library ved Oxford hvor de indekseres, arkiveres og fotograferes. Det er den største samling av antikke manuskripter i verden. Rundt 2 000 gjenstander er utstilt innfor glassmontre mens resten er konservert i 800 bokser.
Fokuset til prosjektet er nå hovedsakelig utgivelsen av dette meget store arkivmaterialet. Ved 2003 hadde 4 700 artikler blitt oversatt, redigert og utgitt. Utgivelsen fortsetter i en takt med minst et bind i året. Hvert bind inneholder et utvalg av materialet som dekker et omfattende rekke av emner. Redaktørene består av seniorforskere, men også helt ned til studenter som studerer papyrologi på doktorgradsnivå. Den nyeste utgivelsen viste fram tidlige fragmenter av evangeliene og Johannes' åpenbaring, tidlig vitner til tekstene av Apollonios Rhodios, Aristofanes, Demosthenes og Evripides, tidligere ukjente tekster av Simonides fra Keos og Menandros og av epigramdikteren Nikarkhos. Andre emner som er dekket omfatter prøver på gresk musikk og dokumenter knyttet til magi og astrologi.
Et samarbeidsprosjekt med Brigham Young University benyttet multispektral billedbehandlingsteknologi som har vært meget vellykket i gjenvinningen av tidligere uleselige tekster. Denne billedbehandlingen benytter ulike filtre og avlesninger under bestemte lysbølger av uleselige papyrus. Således kan forskerne finne de best egnete forhold for å skille blekk fra papir for således å lese etter fullstendig uleselige tekster. Mengden av tekster som potensielt kan bli tolket med denne teknologi er meget stor. Et utvalg av bilder som er fotografert i løpet av prosjektet og mer informasjon om de siste oppdagelsene er tilgjengelig på prosjektets nettsted.Den 21. juni 2005 publiserte Times Literary Supplement tekster og oversettelser av et nykonstruert dikt av Sapfo, Deler av dette diktet ble først utgitt i 1922 fra et papyrus fra Oxyrhynchus, nr. 1787 (fragment 1), men den øvrige delen av diktet har blitt funnet på et papyrus oppbevart av Universitetet i Köln.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Oxyrhynchus – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
Oxyrhynchus Online
PBS NOVA scienceNOW om avbildning av papyrus, videostrømning
Rapport om nyere egyptisk-spansk arkeologisk forskning ved stedet Arkivert 25. oktober 2005 hos Wayback Machine.
Universitetet i Oxfords klassiske departement og deres Oxyrhynchus-prosjekt
Oxyrhynchus og Thomasevangeliet
Artikkel om nye oppdagelser, søndagsutgaven av The Independent, 17. april 2005
Samlingen hi Universitetet i Michigan | Oxyrhynchus (gresk: Ὀξύρρυγχος, Oxyrhynchos; «skarpsnute»; gammelegyptisk: Pr-Medjed; koptisk: Pemdje; moderne egyptisk-arabisk: el-Bahnasa) er en by i Øvre Egypt, lokalisert rundt 160 km sør-sørvest for Kairo i guvernementet Al Minya. Det er også et viktig arkeologisk sted, og betraktet som ett av de viktigste som er oppdaget. | 198,439 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Presteg%C3%A5rdsskogen_(N%C3%B8tter%C3%B8y) | 2023-02-04 | Prestegårdsskogen (Nøtterøy) | ['Kategori:10,3°Ø', 'Kategori:59,2°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Nøtterøys geografi', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Skoger i Norge'] | Prestegårdsskogen er en skog nordvest på Nøtterøy i Færder kommune i Vestfold. Den har navnet sitt etter Nøtterøy prestegård, som ligger øst i skogen. Nøtterøy kirke ligger langs Kirkeveien øst for Prestegårdsskogen.
Skogen grenser opp mot Vestskogen i vest, Labakken i nord og Hella i sør. Øst for skogen ligger kommuneadministrasjonssenteret Borgheim. Det går én hovedsti på tvers av skogen mellom øst og vest, og langs denne ligger selve prestegården, Prestegårdsdammen og Aronsletta.
Mye av den opprinnelige Prestegårdsskogen ble gjort om til boligområder da Vestskogen ble anlagt i 1960-åra, men det ble likevel spart en større del av den enn det det var lagt opp til i disposisjonsplanen fra 1963.
| Prestegårdsskogen er en skog nordvest på Nøtterøy i Færder kommune i Vestfold. Den har navnet sitt etter Nøtterøy prestegård, som ligger øst i skogen. Nøtterøy kirke ligger langs Kirkeveien øst for Prestegårdsskogen.
Skogen grenser opp mot Vestskogen i vest, Labakken i nord og Hella i sør. Øst for skogen ligger kommuneadministrasjonssenteret Borgheim. Det går én hovedsti på tvers av skogen mellom øst og vest, og langs denne ligger selve prestegården, Prestegårdsdammen og Aronsletta.
Mye av den opprinnelige Prestegårdsskogen ble gjort om til boligområder da Vestskogen ble anlagt i 1960-åra, men det ble likevel spart en større del av den enn det det var lagt opp til i disposisjonsplanen fra 1963.
== Referanser == | Prestegårdsskogen er en skog nordvest på Nøtterøy i Færder kommune i Vestfold. Den har navnet sitt etter Nøtterøy prestegård, som ligger øst i skogen. | 198,440 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Vodka | 2023-02-04 | Vodka | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Drikkestubber', 'Kategori:Store stubber', 'Kategori:Stubber 2023-01', 'Kategori:Vodka'] | Vodka, slik man kjenner den i dag, er et brennevin som er helt klar på farge og har ofte lite smak. Brennevinet har ofte en høy alkoholprosent, vanligvis på mellom 37 og 60 %.
| Vodka, slik man kjenner den i dag, er et brennevin som er helt klar på farge og har ofte lite smak. Brennevinet har ofte en høy alkoholprosent, vanligvis på mellom 37 og 60 %.
== Historie ==
Ingen vet akkurat når man begynte å produsere vodka, men det russiske ordet vodka, som betyr «lille vann», dukket for første gang opp i skrifter på 1300-tallet. Vi vet også at vodka har vært destillert over hele Øst-Europa i over 800 år.
Vodkaen man drikker i dag, ble først laget i St. Petersburg tidlig på 1800-tallet. Den opprinnelige polske Peter Smirnoff grunnla sitt destilleri i Moskva i 1818, hvor han begynte å filtrere kornsprit gjennom et kullfilter og fikk et nesten helt rent brennevin.
Smirnoff-familien ble en av verdens rikeste familier som hoffleverandører av vodka til tsarfamilien og kongehusene i Sverige-Norge og Spania. I 1917 under den russiske revolusjon ble mange i Smirnoff-familien drept av Lenins bolsjeviker. Vladimir Smirnoff stod med oppskriften på familiens vodka i lommen da det var hans tur å henrettes, men ble satt fri av den hvite hær som stormet fengselet der han satt i Moskva. Smirnoff rømte til Polen og forsøkte å etablere en vodkafabrikk der. Han tok seg videre til Paris, men mislyktes også der. Han var for bortskjemt av livet i Moskvas høyere sirkler til å egne seg som forretningsmann, og måtte etter hvert livnære seg som drosjesjåfør. I 1933 solgte han oppskriften og familienavnet til sin gamle venn Rudolph Kunett. Seks år senere døde Vladimir Smirnoff. Kunett tok rettighetene med seg til USA og etablerte Societé Pierre Smirnoff Fils i New York. Slik ble Smirnoff-vodka et amerikansk produkt. Senere er navnet endret til The Pierre Smirnoff Company.
I 1948 fikk en restauratør i Los Angeles - ved å blande ingefærøl med vodka og limejuice til drinken Moscow Mule, helst servert i kobberkrus - introdusert både vodka og ingefærøl til det amerikanske markedet.
== Produksjon ==
Vodka har blitt laget av de råstoffene som har vært enklest og billigst å få tak i; hvete, bygg, rug, poteter, mais og til og med melasse. Potetvarianten dukket opp etter at polakkene fikk poteter i gave fra Østerrike på 1500-tallet. 99 % av all vodka i dag er laget av korn, ettersom dette er billigst. I Norge produseres vodka med en basis i poteter. Potetene blir most, og stivelsen i potetene blir omgjort til sukker. Dette blir så tilsatt gjær, og blandingen blir lagt på fermenteringstanker. Når fermenteringsprosessen (gjæringsprosessen) er ferdig, har de det som kalles for sats. Satsen blir så destillert i apparater som kalles Coffey Stills, og brennevinet som tappes fra apparatet, som har en alkoholstyrke på 96%, blir filtrert og tilsatt rent vann for å redusere alkoholstyrken til ca. 40-60 %. Deretter blir den tappet rett på flasker.
I 1780 hyret tsarina Katarina den store av Russland en kjemiker for å gjøre drikken mer hygienisk. Russerne fant opp metoden med filtrering gjennom kull, en metode som brukes av de fleste vodkaprodusenter den dag i dag. Svenske Absolut Vodka gjør ikke dette siden vodkaen lages av så rent vann at filtreringen er unødvendig. Foruten Russland og Polen, er USA, Sverige, Finland, Nederland, Frankrike og New Zealand kjent som de beste vodkaprodusentene.
== Kjente vodkamerker ==
Rachmaninoff
Chopin
Smirnoff
Absolut
Danzka Vodka
Finlandia
Kirow
Koskenkorva
Kalinka
Nemiroff
Skyvodka
Sobieski
Stolichnaya
Boris Jelzin
Vikingfjord
Russian Standard
Time Bandit vodka
Chinggis
== Referanser == | Chinggis er et mongolsk vodkamerke. Det produseres av UFC Group og ble lansert i 2009. | 198,441 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Amund_Hestsveen | 2023-02-04 | Amund Hestsveen | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 9. mars', 'Kategori:Fødsler i 1971', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske barnebokforfattere', 'Kategori:Norske forfattere av ungdomsbøker', 'Kategori:Norske fotografer', 'Kategori:Norske journalister', 'Kategori:Norske science fiction-forfattere'] | Amund Hestsveen (født 9. mars 1971) er en norsk forfatter, fotograf og tidligere journalist, bosatt i Kristiansand.
| Amund Hestsveen (født 9. mars 1971) er en norsk forfatter, fotograf og tidligere journalist, bosatt i Kristiansand.
== Bakgrunn og arbeid ==
Hestsveen er utdannet cand.mag. ved Universitetet i Oslo. Han arbeidet 15 år som journalist i norske dagsaviser, deriblant Vårt Land, Romerikes Blad, Aftenposten og Fædrelandsvennen, før han sluttet og ble forfatter på heltid. Sammen med en tidligere kollega, Torborg Igland, utga han ungdomsromanserien Beta, en dystopi om et totalitært Norden 60 år fram i tid. I 2019 ga han ut romanen Bli Rakker, en satirisk kommentar til sosiale mediers påvirkningskraft ved et valg. Siden 2015 har han også jobbet som PR-rådgiver og arbeider nå med flere samtidige litterære prosjekter, deriblant flere biografier.
== Bibliografi ==
2014: Beta bok 1: Flukten – ungdomsroman, Gyldendal, sammen med Torborg Igland
2015: Beta bok 2: Øya – ungdomsroman, Gyldendal, sammen med Torborg Igland
2016: Beta bok 3: Offeret - ungdomsroman, Gyldendal, sammen med Torborg Igland
2019: Bli Rakker - satirisk roman om trumpisme, fake news og et kuppet kommunevalg
2022: Takk skal du ha! - en skjønnlitterær biografi om polarfotograf Wilfred Wessel Berthelsen
== Litterære utmerkelser og annet ==
2015: Nominert til Kritikerprisen for beste barne- og ungdomsbok utgitt i 2014 for Flukten (sammen med Torborg Igland)
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Amund Hestsveen, Gyldendal Norsk Forlag
NRK: Debuterer med action-trilogi
"Hunger Games" har fått en ny lillesøster (Anmeldelse, Dagbladet)
Presentasjon av Amund Hestsveen i Forfatterkatalogen på Forfattersentrums nettsiderSkrev satirebok om Sørlandsnyhetene (intervju i Fædrelandsvennen 15.12. 2019) | Amund Hestsveen (født 9. mars 1971) er en norsk forfatter, fotograf og tidligere journalist, bosatt i Kristiansand. | 198,442 |
https://no.wikipedia.org/wiki/MTR_Corporation | 2023-02-04 | MTR Corporation | ['Kategori:Artikler hvor admdir hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor datterselskap hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor eier av hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor eier hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor hovedkontor hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor kartmodul mangler koordinater', 'Kategori:Artikler hvor produkt hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor styreleder hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Hongkongkinesiske selskaper', 'Kategori:Transportselskaper'] | MTR Corporation er et hongkongbasert selskap som leverer kollektivtrafikktjenester. Selskapet driver MTR i Hongkong og jernbane i flere andre storbyer, blant annet London, Melbourne og Stockholm. I tillegg har selskapet virksomhet innen eiendomsutvikling og -utleie.
| MTR Corporation er et hongkongbasert selskap som leverer kollektivtrafikktjenester. Selskapet driver MTR i Hongkong og jernbane i flere andre storbyer, blant annet London, Melbourne og Stockholm. I tillegg har selskapet virksomhet innen eiendomsutvikling og -utleie.
== Eksterne lenker ==
(zh-Hant) Offisielt nettsted | MTR Corporation er et hongkongbasert selskap som leverer kollektivtrafikktjenester. Selskapet driver MTR i Hongkong og jernbane i flere andre storbyer, blant annet London, Melbourne og Stockholm. | 198,443 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Karl_Farkas | 2023-02-04 | Karl Farkas | ['Kategori:Artikler hvor barn hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor gravlagt hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 16. mai', 'Kategori:Dødsfall i 1971', 'Kategori:Fødsler 28. oktober', 'Kategori:Fødsler i 1893', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Østerrikske forfattere', 'Kategori:Østerrikske skuespillere'] | Karl Farkas (født 28. oktober 1893 i Wien; død 16. mai 1971 sammesteds) var en østerriksk skuespiller og revyartist.
| Karl Farkas (født 28. oktober 1893 i Wien; død 16. mai 1971 sammesteds) var en østerriksk skuespiller og revyartist.
== Biografi ==
=== Oppvekst og krigstid ===
Karl Farkas vokste opp med to søstre og en eldre bror i Wien-Alsergrund. Hans foreldre Moritz og Franziska Farkas var av ungarsk ætt, og drev en skobutikk. Foreldrene ønsket av Karl skulle studere jus, mens broren Stefan, som heller ville bli kunstmaler, skulle overta butikken. Da foreldrene insisterte på det siste, begikk Stefan selvmord. Dette førte til at de gikk med på at Karl fikk forfølge sin teaterinteresse.
Han besøkte Wiens Universitet for musikk og scenekunst (Universität für Musik und darstellende Kunst Wien), og efter en turné i Mähren i dagens Tsjekkia vendte han i 1921 tilbake til Wien, hvor han var blitt ansatt ved kabareten Simpl. Her opptrådte han blant annet som improvisasjonsdikter og konferansier. I 1924 giftet han seg med skuespillerinnen Anny Hán. I 1926 gikk han over til Wiener Bürgertheater, en annen av byens kabaretscener.
To år senere hadde hans revy Sie werden lachen! (De kommer til å le!) premiere ved Wiener Stadttheater.Siden Farkas var av jødisk avstamning, måtte han forlate landet da det ble annektert av Det tredje rike i 1938. Han emigrerte først til Brünn i et daværende Tsjekkoslovakia, så til New York via Paris. Han lot seg skille fra sin katolske kone, slik at hun ikke skulle få problemer på grunn av sitt såkalte «blandingsekteskap». I USA var han virksom som filmmanusforfatter og i mindre filmatiske roller.
=== Efterkrigstid ===
I 1946 vendte han tilbake til sitt hjemland og giftet seg på ny med sin «fraskilte» kone. Fra og med 1950 opptrådte han i Simpl igjen, og han var direktør for etablissementet frem til sin død. I tillegg til å skrive sketsjer og å føre regi, opptrådte han selv både som skuespiller og konferansier. I tillegg var han hyppig å høre og efterhvert å se på radio og tv. I 1965 ble Farkas som første kabaretkunstner i Østerrike utnevnt til æresprofessor av landets president.
I 1971 døde han av mavekreft. Dagen før hadde han sin siste opptreden på Simpl.
Farkas er stedt til hvile i en æresgrav på Wiens Zentralfriedhof. I 1979 oppkalte byen oppkalte byen Karl-Farkas-Park efter ham, og gaten Karl-Farkas-Gasse i bydelen Landstraße fikk sitt navn i 2002. I landsbyen Reichenau an der Rax finnes likeledes en Karl-Farkas-Straße.
== Bibliografi ==
Bøker
Also sprach Farkas. Heiteres von Karl Farkas. Halm & Goldmann, Wien (1930), ill.
Farkas entdeckt Amerika, 1942
Zurück ins Morgen. Paramount Printing and Publishing Co., New York 1946, ill.Komedier
Bei Kerzenlicht (1937)
Hofloge (König für eine Nacht)
Adel verpflichtet
== Kilder ==
Georg Markus: Schau´n Sie sich das an. Ein Leben für die Heiterkeit. Amalthea, 2. Aufl., Wien-München 1983. (Tysk)
Georg Markus: Das große Karl Farkas Buch. Sein Leben, seine besten Texte, Conférencen und Doppelconférencen. Med forord av Fritz Muliar. Amalthea, Wien-München, 3. Aufl. 1994. (Tysk)
Marcus Patka, Alfred Stalzer (Utg.): Die Welt des Karl Farkas (= Wiener Persönlichkeiten, bd. II). Utstillingskatalog. Holzhausen, Wien 2001. (Tysk)
Hans Veigl (Utg.): Karl Farkas - Ins eigene Nest. Sketches, Bilanzen, Doppelconférencen. Kremayr & Scheriau, 2. oppl., Wien 1991. (Tysk)
Hans Veigl (Utg.): Weit von wo. Kabarett im Exil. Karl Farkas, Peter Herz, Hugo F. Koenigsgarten, Rudolf Spitz, Robert Weil u.a. Kremayr & Scheriau, Wien 1994. (Tysk)
Hans Veigl (Utg.): Gscheite & Blöde. Doppelconférencen. Karl Farkas mit: F. Grünbaum, E. Waldbrunn, M. Böhm u.a. Kremayr & Scheriau, Wien 1993. (Tysk)
Hans Veigl (Utg.): „Hut auf“. Gereimtes und Ungereimtes. Efterord ved Ulrich N. Schulenburg. Amalthea, Wien-München 2000. (Tysk)
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Wikiquote: Karl Farkas – sitater
(de) Verk av og om Karl Farkas i katalogen til det tyske nasjonalbiblioteket
(en) Karl Farkas på Internet Movie Database
(sv) Karl Farkas i Svensk Filmdatabas
(fr) Karl Farkas på Allociné
(en) Karl Farkas på AllMovie
(en) Karl Farkas hos The Movie Database
(en) Karl Farkas hos Internet Broadway Database
Det østerrikske kabaretarkivet
«Karl Farkas». Geschichte-Wiki (tysk). Wien kommune. Arkivert fra originalen 17. mai 2019. Besøkt 9. oktober 2019. | Karl Farkas (født 28. oktober 1893 i Wien; død 16. | 198,444 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Simpl_(Wien) | 2023-02-04 | Simpl (Wien) | ['Kategori:16°Ø', 'Kategori:48°N', 'Kategori:Artikler med koordinater', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Etableringer i 1912', 'Kategori:Kabaret', 'Kategori:Østerriksk kultur'] | Simpl (opprinnelig Bierkabarett Simplicissimus, Ølkabaret Simplicissimus) er en kabaret i Wien som ble grunnlagt i 1912. Siden 1920-tallet har den vært blant de mest suksessrike revyscenene i tyskproglig område, og er blant annet kjent for artister som Fritz Grünbaum og Karl Farkas.
| Simpl (opprinnelig Bierkabarett Simplicissimus, Ølkabaret Simplicissimus) er en kabaret i Wien som ble grunnlagt i 1912. Siden 1920-tallet har den vært blant de mest suksessrike revyscenene i tyskproglig område, og er blant annet kjent for artister som Fritz Grünbaum og Karl Farkas.
== Historie ==
Selv om etablissementet, som ligger i et kjellerlokale i sentrum, opprinnelig hadde samme navn som vittighetsbladet «Simplicissimus», ble det nesten umiddelbart kalt «Das Simpl» på folkemunne. Mens hovedvekten først lå på musikalske innslag, utviklet scenen i løpet av 1920- og 30-tallet under Farkas og Grünbaum et mer kabaretartet preg. Begge var virksomme på scenen frem til Østerrike ble annektert av Det tredje rike i 1938.
Siden kabareten var eid av en jødisk familie, ble den tvangsovertatt av nasjonalsosialistene, og bare «rikstyske» artister fikk opptre. Mot slutten av Annen verdenskrig ble Simpl stengt og benyttet som tilfluktsrom.
Efter krigen gjenopptok kabareten sin virksomhet, og under Farkas' ledelse utviklet den seg til en sentral scene, som blant annet ble kjent for politiske satirer og samtidskommentarer. Farkas ledet virksomheten frem til sin død i 1971.
Simpl har siden vært drevet av Baruch Picker, Hugo Wiener og Maxi Böhm, Martin Flossmann, Albert Schmidleitner og Michael Niavarani.Niavarani ble eier av kabareten i 2019, og fra og med 2019/20-sesongen fungerer han som kunstnerisk leder.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(de) Offisielt nettsted
(en) Simpl, Vienna – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
Historisk tilbakeblikk i ORF | Simpl (opprinnelig Bierkabarett Simplicissimus, Ølkabaret Simplicissimus) er en kabaret i Wien som ble grunnlagt i 1912. Siden 1920-tallet har den vært blant de mest suksessrike revyscenene i tyskproglig område, og er blant annet kjent for artister som Fritz Grünbaum og Karl Farkas. | 198,445 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Laks%C3%A5 | 2023-02-04 | Lakså | ['Kategori:Pekere'] | Lakså kan vise til:
Lakså (Evenes) – ei grend i Evenes kommune i Nordland
Lakså (Fauske) – ei fraflyttet grend i Fauske kommune i Nordland
Lakså (Steigen) – ei grend i Steigen kommune i Nordland
| Lakså kan vise til:
Lakså (Evenes) – ei grend i Evenes kommune i Nordland
Lakså (Fauske) – ei fraflyttet grend i Fauske kommune i Nordland
Lakså (Steigen) – ei grend i Steigen kommune i Nordland
== Se også ==
Laksåa
Laksåga | Lakså kan vise til: | 198,446 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Evenes | 2023-02-04 | Evenes | ['Kategori:16°Ø', 'Kategori:68°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Evenes', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart'] | Evenes (nordsamisk: Evenášši) er en kommune i Ofoten i Nordland. Kommunen ligger mellom Harstad og Narvik, den grenser i nord og vest mot Tjeldsund i Troms og Finnmark, og i sør og øst mot Narvik.
Kommunen er på 257 kvadratkilometer (eksklusiv sjøareal) og består av jord- og skogområder, lange strandlinjer og fjellområder.
Næringsområder er etablert i tilknytning til Harstad-Narvik lufthavn, og i kommunesenteret Bogen.
| Evenes (nordsamisk: Evenášši) er en kommune i Ofoten i Nordland. Kommunen ligger mellom Harstad og Narvik, den grenser i nord og vest mot Tjeldsund i Troms og Finnmark, og i sør og øst mot Narvik.
Kommunen er på 257 kvadratkilometer (eksklusiv sjøareal) og består av jord- og skogområder, lange strandlinjer og fjellområder.
Næringsområder er etablert i tilknytning til Harstad-Narvik lufthavn, og i kommunesenteret Bogen.
== Geografi ==
Kommunesenteret er tettstedet Bogen (nordsamisk: Ránda). Det gamle handelsstedet Liland ligger i kommunen. Det finnes gratis tomter i boligfelt både i Bogen, Evenesmark og på Liland.
Kommunen består av jord- og skogområder, lange strandlinjer og fjellområder. Landskapet er hovedsakelig lavt (70 prosent er under 300 moh.). Nord og øst for Bogen finnes det større fjellområder med topper over 1000 moh. – Litletinden og Niingen.
Harstad/Narvik lufthavn ligger i kommunen, med flere daglige avganger til Oslo, Trondheim, Bodø og Tromsø. Flyplassen gir også arbeid til mange av innbyggerne og er den største enkeltarbeidsgiveren i kommunen.
Andre næringer er jord- og skogbruk, samt jernstøperi, mekanisk- og trevareindustri i Bogen.
Vest i kommunen er det flere våtmarksområder som er vernet under fellesnavnet Evenes våtmarkssystem. Tårstad- og Bogenvassdraget er rike på fiskeelver der man bl.a kan fiske sjøørret. Man kan også drive sjøfiske fra svaberg på Evenestangen.
Gjennom kommunen går europavei 10, også kalt «Kong Olavs vei».
=== Fjell ===
Butinden
Sauen
Stortinden
Litletinden, 1134,3 moh, kommunens høyeste
Tverrfjellet
Veggfjellet
Niingen
=== Fjorder ===
Ofotfjorden
=== Vatn ===
Laksåvatnet
Lavangsvatnet
Niingsvatnet
Strandvatnet
Østervikvatnet
Holmvatnet
Grønnlivatnet
=== Elver ===
Østervikelva
Strandelva
Laksåa
Tårstadelva
== Kommunevåpenet ==
Hjulet i kommunevåpenet skal symbolisere Evenes som kommunikasjonsknutepunkt både fra langt tilbake i tida og i dagens virkelighet.
== Politikk ==
=== Kommunestyrevalget 2019 ===
=== Ordførere ===
2019-2023 - Terje Bartholsen (AP) (ordfører) Svein Nilsen (SP) (vararordfører).
2015-2019 - Sisilja Viksund (ordfører) Viveka Teräs (vararordfører).
== Kultur ==
Evenes kirke er bygd i gammel dansk Herregårdstil/Beidermeier i ca. 1800. Kirken er et vakkert og særpreget byggverk – en korskirke med mansardtak. Den eldste døpefonten er fra 1200-tallet, og kommer fra den første kirken som ble bygd her i 1250.
Krigsminnene på Evenestangen – Da festningsanlegget var ferdigbygd i 1941, besto det av 3 kanoner kaliber 211 (21 cm), med en skuddlengde på 16 700 meter. Anlegget var i bruk fram til 1945, men var aldri i kamp. Da krigen var slutt ble kanonene demontert og ødelagt. Restene av anlegget ble revet eller satt ut av funksjon og det som ble igjen av anlegget er merket og lett synlig i dag.
Liland Brygge – Gammelt handelssted, med 140 år gammelt restaurert bryggeanlegg. Servering og gjestehavn.
Bjørn Nørgaards skulptur Steinkirka er kommunens bidrag til Skulpturlandskap Nordland. Skulpturen står ytterst på Evenestangen ved Ofotfjorden.
Gállogieddi friluftsmuseum er et markesamisk friluftsmuseum. Den samiske festivalen Márkomeannu arrangeres årlig på Gállogieddi.
Várdobáiki er et senter for samisk kultur i Sør-Troms og Nordre Nordland
== Tusenårssted ==
Kommunens tusenårssted er Evenes kirkested med Evenes kirke og bygningene Bårstua og Stabburet samt området rundt.
== Kjente personer fra Evenes ==
Jurist og politiker Terje Wold
Forfatter Roger Albrigtsen
Fotograf Per Heimly
Sanger og musiker Tonje Unstad
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Evenes – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(no) Evenes i Store norske leksikon
(no) Kommunefakta Evenes - Statistisk sentralbyrå
(no) Evenes - Midt i opplevelsen - evenes.no
(no) Luftforvarets viktigste base i nord
(no) Nautå naturreservat med internasjonal verneverdi | Lakså er ei grend i Evenes kommune i Nordland. Den ligger ved munningen av Laksåa, rundt fire kilometer vest for kommunesenteret Bogen. | 198,447 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Vegard_Steiro_Amundsen | 2023-02-04 | Vegard Steiro Amundsen | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse mangler oversettelse', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Biografistubber', 'Kategori:Fødsler 21. september', 'Kategori:Fødsler i 1985', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske hørespillforfattere', 'Kategori:Norske manusforfattere', 'Kategori:Personer fra Tromsø kommune', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2022-08'] | Vegard Steiro Amundsen (født 21. september 1985 i Tromsø) er en norsk manusforfatter, utdannet ved Den norske filmskolen på Lillehammer.
Han har skrevet manus for film, TV og radio, blant annet manuset til Lucifers by
som mottok annmerkningen «Special Commendation» under Prix Europa utdelingen i 2011
| Vegard Steiro Amundsen (født 21. september 1985 i Tromsø) er en norsk manusforfatter, utdannet ved Den norske filmskolen på Lillehammer.
Han har skrevet manus for film, TV og radio, blant annet manuset til Lucifers by
som mottok annmerkningen «Special Commendation» under Prix Europa utdelingen i 2011
== Utgivelser [1] ==
Lucifers by (2010) - Hørespill for Radioteateret
Tilbake til døden (2010)
Sammen - TV-serie for VGTV (2010)
Christiania (2012) - Episoden «Dobbeltspill», hørespill for NRK Radioteateret
Lucifers by 2 (2014) - Hørespill for Radioteateret
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted | Vegard Steiro Amundsen (født 21. september 1985 i Tromsø) er en norsk manusforfatter, utdannet ved Den norske filmskolen på Lillehammer. | 198,448 |
https://no.wikipedia.org/wiki/War_Thunder | 2023-02-04 | War Thunder | ['Kategori:Artikler hvor distributør hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med spill-lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Gratis videospill', 'Kategori:Linux-spill', 'Kategori:Mac OS-spill', 'Kategori:PlayStation 4-spill', 'Kategori:Simulatorspill', 'Kategori:Stubber 2022-10', 'Kategori:Veldig store stubber', 'Kategori:Videospill fra 2013', 'Kategori:Videospill utviklet i Russland', 'Kategori:Videospillstubber', 'Kategori:Windows-spill'] | War Thunder er et videospill for kamper med flere spillere utviklet og utgitt av Gaijin Entertainment. Kunngjort i 2011, ble den først utgitt i november 2012 som en åpen beta med en verdensomspennende utgivelse i januar 2013; den hadde sin offisielle utgivelse 21. desember 2016. Den har en plattformform for Microsoft Windows, MacOS, Linux, PlayStation 4, Xbox One, PlayStation 5, Xbox Series X, Xbox Series S og Shield Android TV.
Utviklet som et «flygende simuleringsspill», ble det tidligere kalt World of Planes, men på grunn av dets likhet med Wargamings World of Warplanes ble det endret til sitt nåværende navn i 2012. Opprinnelig hevdet Gaijin etter at spillet ble kunngjort at det var en aprilspøk før han bekreftet eksistensen i juni samme år.
War Thunder vant flere priser etter utgivelsen, og vant beste simuleringsspill ved Gamescom 2013 Awards samt vant beste spill, beste utvikler, beste teknologi og beste lyd på KRI 2013 Awards. I 2019 var War Thunder blant de mest spilte spillene på Steam med over 25 000 samtidige spillere.
War Thunder er basert på kombinerte våpenskamper på luft, land og sjø. Ifølge spillets kreative regissør Kirill Yudintsev, er det det eneste spillet som omfatter alle disse tre opplevelsene i en gameplay -økt. Kjøretøyer spenner fra marinefartøyer før første verdenskrig, fra mellomkrigstiden og den spanske borgerkrigen for stridsvogner og fly, til Irak-krigen og utover, med vekt på andre verdenskrig, samt vekt på Vietnamkrigen og Kald krig. Spillere kan kontrollere fly, bakkekjøretøyer og krigsskip fra USA, Tyskland, Russland, Storbritannia og Japan, samt nasjoner med mindre militærer eller mindre fremtredende i konflikter, som Italia, Frankrike, Kina, Sverige og Israel.
Kjøretøyer er delt inn i tre hovedkategorier: Luftfart, bakke og flåte, mens spillmoduser er delt mellom Arcade, Realistic og Simulator. Luftfarten er delt mellom fastvingede fly og helikoptre, og Fleet er delt mellom «Bluewater» og «Coastal», der Bluewater representerer skip fra størrelsen på destroyere til slagskip og slagkryssere, mens kysten fokuserer på mindre skip som motortorpedobåter, motorpistoler, subchasers og fregatter. En enkeltspillermodus er også tilgjengelig som fokuserer på historiske kamper, og også en samarbeidsmodus for å kjempe mot AI -bakkekjøretøyer og fly.
| War Thunder er et videospill for kamper med flere spillere utviklet og utgitt av Gaijin Entertainment. Kunngjort i 2011, ble den først utgitt i november 2012 som en åpen beta med en verdensomspennende utgivelse i januar 2013; den hadde sin offisielle utgivelse 21. desember 2016. Den har en plattformform for Microsoft Windows, MacOS, Linux, PlayStation 4, Xbox One, PlayStation 5, Xbox Series X, Xbox Series S og Shield Android TV.
Utviklet som et «flygende simuleringsspill», ble det tidligere kalt World of Planes, men på grunn av dets likhet med Wargamings World of Warplanes ble det endret til sitt nåværende navn i 2012. Opprinnelig hevdet Gaijin etter at spillet ble kunngjort at det var en aprilspøk før han bekreftet eksistensen i juni samme år.
War Thunder vant flere priser etter utgivelsen, og vant beste simuleringsspill ved Gamescom 2013 Awards samt vant beste spill, beste utvikler, beste teknologi og beste lyd på KRI 2013 Awards. I 2019 var War Thunder blant de mest spilte spillene på Steam med over 25 000 samtidige spillere.
War Thunder er basert på kombinerte våpenskamper på luft, land og sjø. Ifølge spillets kreative regissør Kirill Yudintsev, er det det eneste spillet som omfatter alle disse tre opplevelsene i en gameplay -økt. Kjøretøyer spenner fra marinefartøyer før første verdenskrig, fra mellomkrigstiden og den spanske borgerkrigen for stridsvogner og fly, til Irak-krigen og utover, med vekt på andre verdenskrig, samt vekt på Vietnamkrigen og Kald krig. Spillere kan kontrollere fly, bakkekjøretøyer og krigsskip fra USA, Tyskland, Russland, Storbritannia og Japan, samt nasjoner med mindre militærer eller mindre fremtredende i konflikter, som Italia, Frankrike, Kina, Sverige og Israel.
Kjøretøyer er delt inn i tre hovedkategorier: Luftfart, bakke og flåte, mens spillmoduser er delt mellom Arcade, Realistic og Simulator. Luftfarten er delt mellom fastvingede fly og helikoptre, og Fleet er delt mellom «Bluewater» og «Coastal», der Bluewater representerer skip fra størrelsen på destroyere til slagskip og slagkryssere, mens kysten fokuserer på mindre skip som motortorpedobåter, motorpistoler, subchasers og fregatter. En enkeltspillermodus er også tilgjengelig som fokuserer på historiske kamper, og også en samarbeidsmodus for å kjempe mot AI -bakkekjøretøyer og fly.
== Spillmoduser ==
Spillet har tre spillmoduser, som alle spillmoduser starter begge lagene med et antall «billetter», og visse handlinger reduserer fiendelagets billetter til ett lag ikke har noen igjen. Hvis det ikke er noen spillere igjen på et lag, taper det laget umiddelbart. I kamper og sjøslag er hovedmålet vanligvis enten å fange og holde strategiske punkter (dvs. «kongen på åsen»), eller å fange fiendepunkter helt (dvs. «capture the flag»). Dette er ikke en uttømmende beskrivelse av hver spillmodus, og det er mange detaljer som er unike for hver spillmodus
== «Arcade Battles» ==
Arcade battles (aka «arcade» eller «AB») er en fartsfylt spillmodus med mange spillerassistenter for å gjøre spillingen lettere. De fleste kjøretøyer får ekstra motoreffekt, og tanker har høyere tårntrafikkhastighet. Markører er på nesten alle tider, og viser spillere hvor fiender er. Spillerens valgte nasjon påvirker ikke hvilke fiender de kan støte på; de kan kjempe mot det samme kjøretøyet de spiller. Mens du spiller en tank, vil en markør som er synlig i snikskytteromfanget indikere hvor det valgte skallet skal lande og er farget grønt, gult eller rødt, avhengig av om det kan trenge inn i fiendens tanks rustning eller ikke. Luftslag har en rekke kampmoduser med forskjellige mål, men vanligvis kan spilleren ty til å oppfylle flyets historiske rolle, for eksempel bakkeangrep eller hundekamp. Fly i denne spillmodusen kan laste om våpnene mens de er i luften. Spillere har nøyaktig 3 liv per kamp i Ground-spillmoduser, og så mange respawns som de har tilgjengelige fly i Air Battles.
== Realistiske kamper ==
Realistiske kamper (aka «realistisk» eller «RB») er en litt langsommere spillmodus enn arkade. Kjøretøyer har sine historiske egenskaper som motorkraft og tårnets tverrhastighet, eller for fly, stigningshastighet og svinghastighet. I bakkekamper identifiserer markører bare vennlige spillere. Selv om stridsvogner kan skyte og treffe vennlige stridsvogner, er det umulig å faktisk skade dem. Selv om spillerens nasjon svært sjelden kan gå imot seg selv (kjent som «blandet kamp»), vil nesten alltid et lag bestå av kjøretøyer fra en nasjon. I motsetning til bakken arkadeslag, er det ikke et bestemt antall gyter; for å gjenoppta må spilleren tidligere ha tjent nok "livpoeng" ved å fullføre mål. Hvis en spiller gjør det bra i et spill, samler de flere gytepoeng og kan dermed gyte mer i en kamp. Hvis man oppnår nok poeng, kan de gyte i et fly for å gi nær luftstøtte i bakkekamper. For å bruke et fly må spilleren ha undersøkt og kjøpt flyet og ha det i hangaren. Flyet vil ha sin Realistic Battles -statistikk. Luftkamper har igjen en rekke spillmoduser, men siden spillerne bare har 1 spawn, er det nesten sikkert at det er et mål for spillerens valgte fly tilgjengelig, for eksempel hundekamp eller ødeleggelse av grunnbaser med bomber. Ulike begrensninger gjelder for et fly, inkludert overoppheting av motoren, overhastighet som resulterer i strukturell svikt i flyrammen, og klaffer eller landingsutstyr blir revet fra hverandre når de prøver å distribuere i høy hastighet. Det er heller ingen måte å laste et flys våpen på nytt, bortsett fra ved landing på en flyplassbase.
== «Simulator Battles» ==
Simulatorkamper (alias «sim», «simulator» eller «SB») er en spillemodus som går mye langsommere, hovedsakelig basert på realistiske kamper. Alle kjøretøyer oppfører seg identisk med hvordan de ville gjort i realistiske kamper. Det er ingen markører for fienden eller vennskapelig lag. I bakkekamper i denne modusen kan stridsvogner drepe vennlige enheter, så det er viktig å kunne fortelle vennlige stridsvogner fra fiendtlige stridsvogner. I denne modusen er det garantert at et lag vil ha stridsvogner med bare en nasjon, og allierte stridsvogner kan bare skilles fra fiendtlige stridsvogner gjennom å identifisere nevnte tank og vite hvilken nasjon den tilhører. Spillere tvinges inn i sjefen, vanligvis over kommandantens kuppel. Arkade og realistiske kamper bruker et «tilfeldig slag»-format, hvor alle kjøretøyer i landets teknologiske tre kan spille. I simulatoren er det en forhåndsbestemt liste over kjøretøyer for hver side. Spillere starter med en rekke livpoeng, og å velge et kjøretøy tar et visst antall bort. Det er ingen måte å fylle opp gytepunkter; generelt kan spillerne velge en middels tank 3 ganger før de ikke har flere gyter. Simulatorens luftslag utføres gjennom «Enduring Confrontation», et mye lengre format med en lang rekke mål for alle typer fly innenfor en bestemt «Battle Rating» (BR) brakett. Spillere blir tvunget inn i cockpitutsikten, og hvis flyet har kanoner som på et bombefly, kan spilleren veksle mellom disse to visningene. Kontrollene er basert på en mus -joystick, der musens bevegelse tilsvarer bevegelsen av joysticken eller åket i et ekte fly, i motsetning til flyging i Arcade eller Realistic der musen rett og slett retter flyet og kontrollerer holdningen.
Det finnes over 200 kart/maps du kan spille på. Mange av kartene er inspirert på ekte steder. Dette er et av de mest detaljerte spillene i verden.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) War Thunder på Steam
(en) War Thunder hos MobyGames
(en) War Thunder hos MobyGames
(en) War Thunder hos MobyGames
(en) War Thunder på Metacritic
(en) War Thunder på OpenCritic
(en) War Thunder på Internet Movie Database
(en) War Thunder hos Internet Game Database
(en) War Thunder hos GameFAQs War Thunder Wiki: https://wiki.warthunder.com/Main_Page | PlayStation 4 | 198,449 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Laks%C3%A5a | 2023-02-04 | Laksåa | ['Kategori:16°Ø', 'Kategori:68°N', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Elver i Evenes'] | Laksåa (også kalt Laksåga og Lakselva) er ei elv i Evenes kommune i Nordland. Den munner ut i Øysundet på nordsida av Ofotfjorden. Elva er 1,96 km lang (13,05 km regnet fra øverste kilde), og har et nedbørfelt på 42,83 km². Middelvannføringen ved munningen er 1,37 m³/s.
| Laksåa (også kalt Laksåga og Lakselva) er ei elv i Evenes kommune i Nordland. Den munner ut i Øysundet på nordsida av Ofotfjorden. Elva er 1,96 km lang (13,05 km regnet fra øverste kilde), og har et nedbørfelt på 42,83 km². Middelvannføringen ved munningen er 1,37 m³/s.
== Elvas løp ==
Elva dannes gjennom samløpet av de to elvene Vasselva, fra nord, og den mindre Oselva fra vest. Vassdragets hovedgrein er Vasselva, som har utspring fra Skinnstakkvatnan vest for Litletinden, hvor den kalles Sprutelva. Den renner først mot vest og faller ned mot Mersskarbotn i fosser og stryk, blant annet den rundt femti meter høye Spruten. Sprutelva renner her sammen med Kvannbekken, som kommer fra nordvest. Ved samløpet dannes Mersskarelva, som fortsetter mot sør gjennom et myrrikt skoglandskap med furu og bjørk. Den tar opp to sideelver, Tverrelva fra Huveskogen i vest og Kvantoelva fra øst, før den munner ut i Laksåvatnet (201 moh.). Herfra fortsetter den mot sør som Vasselva, og renner i strie stryk og flere små fosser ned dalsida ned mot Laksådalen. Den vestre greinen av vassdraget, Oselva, kommer fra Osvatnet (42 moh.), hvor mange mindre bekker fra de skogkledte åsene rundt vatnet samles. Etter samløpet mellom Vasselva og Oselva fortsetter Laksåa mot øst til munningen i Øysundet.
== Bruk og vern ==
Vasselva brukes til vannforsyning, men er ellers stort sett uten inngrep. Langs Oselva og selve Laksåa er det gårdsbruk og bebyggelse. Europavei 10 går langs nedre del av vassdraget.
Vassdraget ble varig vernet mot kraftutbygging i Verneplan I for vassdrag. Det var hovedsakelig interessene for friluftslivet som lå til grunn for vernet.
== Referanser == | | fjerneste_kilde = Ved Skinnstakkvatnan | 198,450 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Fiskekniv | 2023-02-04 | Fiskekniv | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Kjøkkenutstyr', 'Kategori:Spise- og serveringsbestikk'] | Fiskekniv er brukt både som betegnelse på en kniv til å gjøre opp eller renske fisk med og på en kniv til å spise fisk med.
Fiskekniver til å spise med har gjerne litt kortere blad enn vanlige bordkniver, men bladet er bredere og har en butt egg. Knivblader og gaffeltinder av jern er ikke egnet til å spise fisk med for de setter smak på maten. I mange hjem ble dette derfor både på 18- og 1900-tallet dekket med to sølvgafler når man serverte fisk. Men for dem som hadde anledning til det kom det etter hvert egne fiskebestikk av plett, sølv eller rustfritt stål. Skaftene var gjerne laget av metall eller ben, men omkring 1900 var det også populært med skaft av perlemor.
| Fiskekniv er brukt både som betegnelse på en kniv til å gjøre opp eller renske fisk med og på en kniv til å spise fisk med.
Fiskekniver til å spise med har gjerne litt kortere blad enn vanlige bordkniver, men bladet er bredere og har en butt egg. Knivblader og gaffeltinder av jern er ikke egnet til å spise fisk med for de setter smak på maten. I mange hjem ble dette derfor både på 18- og 1900-tallet dekket med to sølvgafler når man serverte fisk. Men for dem som hadde anledning til det kom det etter hvert egne fiskebestikk av plett, sølv eller rustfritt stål. Skaftene var gjerne laget av metall eller ben, men omkring 1900 var det også populært med skaft av perlemor.
== Litteratur ==
Østby, Jon Birger (1983): Nomenklatur for spise- og serveringsbestikk, med tegninger av Torill Sand. Oslo.
== Eksterne lenker ==
Se fiskekniver i DigitaltMuseum. | Fiskekniv er brukt både som betegnelse på en kniv til å gjøre opp eller renske fisk med og på en kniv til å spise fisk med. | 198,451 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Peter_Midelfart_Holst | 2023-02-04 | Peter Midelfart Holst | ['Kategori:Alumni fra Universitetet i Oslo', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 28. januar', 'Kategori:Dødsfall i 1961', 'Kategori:Fødsler 17. oktober', 'Kategori:Fødsler i 1892', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske leger', 'Kategori:Norske medisinprofessorer', 'Kategori:Personer fra Oslo', 'Kategori:Professorer ved Universitetet i Oslo', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Peter Midelfart Holst (født 17. oktober 1892 i Kristiania, død 28. januar 1961) var en norsk lege og ekspert på bakteriologi som forsket på epidemier og nedla masse arbeid for å få bukt med blant annet poliomyelitt. Han er også anerkjent for sin innsats under den andre verdenskrig, der han var med og organiserte norske legers arbeid mot tyskerne. Han hjalp også noen av de forfulgte fangene som ble lagt inn på Ullevål etter tortur og mishandling. En av disse fangene var forfatteren Ingeborg Refling Hagen. I tidsskriftet Kvinnen og tiden (nr. 5, 1946) og i den danske avisen Land og folk (25. juli 1946) skildret han behandlingen av «tilfellet» Ingeborg Refling Hagen.
Peter M. Holst var sønn av Anna Midelfart (1862–1923) og Axel Holst (1860–1931). Moren var av slekten Midelfart. Faren var fra den kjente legefamilien Holst og ble medisinprofessor, mest kjent for sin behandling av skjørbuk sammen med Valentin Fürst. Farens farfar var medisinprofessor Frederik Holst (1791–1871) og i 1817 den første som fikk utdelt norsk doktorgrad. Farens søster Clara Holst (1868–1935) ble i 1903 den første kvinne med norsk doktorgrad.
Etter examen artium i 1910 studerte Peter til cand.med. i 1916 ved Det Kongelige Frederiks Universitet, der han i 1918 ble assistent ved hygienisk institutt og i 1921 kunne innkassere en dr.med. på avhandlingen Studies of the effect of tuberculin. I avhandlingen påviste han blant annet hvordan tuberkulinet hadde en giftig virkning på hvite blodlegemer hos pasienter med tuberkulose.På denne tiden var faren universitetets rektor. Fra 1919 til 1935 var Peter statens epidemi- og karantenelege, samt sjef for Medisinalstyrelsens laboratorier. I 1935 overtok han etter Nils Yngvar Ustvedt (1868–1938) som overlege ved den epidemiologiske avdeling av Ullevål sykehus. Han hadde studiereiser til København, Egypt, England og Amerika. Fra 1931 til 1935 hadde han vært leder for Norsk hygienisk forening. I 1951 ble han professor ved Universitetet i Oslo.Peter giftet seg i 1919 med Elsbetha Theiste (1896–1958). De fikk tre barn, hvorav datteren Else ble mor til komponisten Stephan Barratt-Due (født 1956). Peter Midelfart Holst døde i 1961, bare 68 år gammel.
| Peter Midelfart Holst (født 17. oktober 1892 i Kristiania, død 28. januar 1961) var en norsk lege og ekspert på bakteriologi som forsket på epidemier og nedla masse arbeid for å få bukt med blant annet poliomyelitt. Han er også anerkjent for sin innsats under den andre verdenskrig, der han var med og organiserte norske legers arbeid mot tyskerne. Han hjalp også noen av de forfulgte fangene som ble lagt inn på Ullevål etter tortur og mishandling. En av disse fangene var forfatteren Ingeborg Refling Hagen. I tidsskriftet Kvinnen og tiden (nr. 5, 1946) og i den danske avisen Land og folk (25. juli 1946) skildret han behandlingen av «tilfellet» Ingeborg Refling Hagen.
Peter M. Holst var sønn av Anna Midelfart (1862–1923) og Axel Holst (1860–1931). Moren var av slekten Midelfart. Faren var fra den kjente legefamilien Holst og ble medisinprofessor, mest kjent for sin behandling av skjørbuk sammen med Valentin Fürst. Farens farfar var medisinprofessor Frederik Holst (1791–1871) og i 1817 den første som fikk utdelt norsk doktorgrad. Farens søster Clara Holst (1868–1935) ble i 1903 den første kvinne med norsk doktorgrad.
Etter examen artium i 1910 studerte Peter til cand.med. i 1916 ved Det Kongelige Frederiks Universitet, der han i 1918 ble assistent ved hygienisk institutt og i 1921 kunne innkassere en dr.med. på avhandlingen Studies of the effect of tuberculin. I avhandlingen påviste han blant annet hvordan tuberkulinet hadde en giftig virkning på hvite blodlegemer hos pasienter med tuberkulose.På denne tiden var faren universitetets rektor. Fra 1919 til 1935 var Peter statens epidemi- og karantenelege, samt sjef for Medisinalstyrelsens laboratorier. I 1935 overtok han etter Nils Yngvar Ustvedt (1868–1938) som overlege ved den epidemiologiske avdeling av Ullevål sykehus. Han hadde studiereiser til København, Egypt, England og Amerika. Fra 1931 til 1935 hadde han vært leder for Norsk hygienisk forening. I 1951 ble han professor ved Universitetet i Oslo.Peter giftet seg i 1919 med Elsbetha Theiste (1896–1958). De fikk tre barn, hvorav datteren Else ble mor til komponisten Stephan Barratt-Due (født 1956). Peter Midelfart Holst døde i 1961, bare 68 år gammel.
== Utgivelser ==
Vore akute folkesykdommers epidemiologi og klinikk, 1928
Oversikt over bakteriologien, Aschehoug, 1928
Det norske medicinske Selskab 1933-1958 : festskrift ved selskapets 125-års jubileum, 1958
== Referanser == | Peter Midelfart Holst (født 17. oktober 1892 i Kristiania, død 28. | 198,452 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Lucifers_by_%E2%80%93_sesong_2 | 2023-02-04 | Lucifers by – sesong 2 | ['Kategori:Artikler hvor forfatter mangler på Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor lyddesign mangler på Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor manus mangler på Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor medvirkende mangler på Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor musikk mangler på Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor produsent mangler på Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor produsert av mangler på Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor regi mangler på Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor språk mangler på Wikidata', 'Kategori:Hørespill på NRK Radio', 'Kategori:Norske hørespill fra 2010-årene', 'Kategori:Norske kriminalhørespill'] | Lucifers by 2 (eller Lucifers by, sesong 2) er et norsk kriminalhørespill i tre deler som gikk på NRK Radio i 2014. I denne oppfølgeren til Lucifers by (2011) forsøker Maja å hevne sine foreldre gjennom gruppen til Lucifer. Stykket er skrevet av Vegard Steiro Amundsen og produsert av NRK Radioteateret.
| Lucifers by 2 (eller Lucifers by, sesong 2) er et norsk kriminalhørespill i tre deler som gikk på NRK Radio i 2014. I denne oppfølgeren til Lucifers by (2011) forsøker Maja å hevne sine foreldre gjennom gruppen til Lucifer. Stykket er skrevet av Vegard Steiro Amundsen og produsert av NRK Radioteateret.
== Medvirkende ==
== Referanser == | Lucifers by 2 (eller Lucifers by, sesong 2) er et norsk kriminalhørespill i tre deler som gikk på NRK Radio i 2014. I denne oppfølgeren til Lucifers by (2011) forsøker Maja å hevne sine foreldre gjennom gruppen til Lucifer. | 198,453 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Ruta_12_(Uruguay) | 2023-02-04 | Ruta 12 (Uruguay) | ['Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Canelones (departement)', 'Kategori:Colonia (departement)', 'Kategori:Flores (departement)', 'Kategori:Florida (departement)', 'Kategori:Lavalleja (departement)', 'Kategori:Maldonado (departement)', 'Kategori:Soriano (departement)', 'Kategori:Veier i Uruguay'] | Ruta 12 Doctor Luis Alberto de Herrera (spansk: Ruta doce; populært kalt for Ruta 12) er en veistrekning som går fra Nueva Palmira (vest) til Solanas, Maldonado, i sørlige Uruguay. Veistrekningen, slik den er i dag, ble åpnet 1983.
| Ruta 12 Doctor Luis Alberto de Herrera (spansk: Ruta doce; populært kalt for Ruta 12) er en veistrekning som går fra Nueva Palmira (vest) til Solanas, Maldonado, i sørlige Uruguay. Veistrekningen, slik den er i dag, ble åpnet 1983.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Route 12, Uruguay – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
Veier i Uruguay (spansk)
Kart over Uruguay (spansk) | Uruguay | 198,454 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Nervatnet | 2023-02-04 | Nervatnet | ['Kategori:Pekere'] | Nervatnet kan vise til flere innsjøer i Norge:
Nervatnet (Fauske) – i Fauske kommune i Nordland
Nervatnet (Terråkelva i Bindal) – i Terråkelva i Bindal kommune i Nordland
Nervatnet (Glømelva i Bindal) – i Glømelva i Bindal kommune i Nordland
Nervatnet (Hamarøy) – i Hamarøy kommune i Nordland
Nervatnet (Narvik) – i Narvik kommune i Nordland
Nervatnet – et annet navn på Nedre Blokkvatnet i Sortland kommune i Nordland
Nervatnet (Sørfold) – i Sørfold kommune i Nordland
Nervatnet (Vågan) – i Vågan kommune i Nordland
| Nervatnet kan vise til flere innsjøer i Norge:
Nervatnet (Fauske) – i Fauske kommune i Nordland
Nervatnet (Terråkelva i Bindal) – i Terråkelva i Bindal kommune i Nordland
Nervatnet (Glømelva i Bindal) – i Glømelva i Bindal kommune i Nordland
Nervatnet (Hamarøy) – i Hamarøy kommune i Nordland
Nervatnet (Narvik) – i Narvik kommune i Nordland
Nervatnet – et annet navn på Nedre Blokkvatnet i Sortland kommune i Nordland
Nervatnet (Sørfold) – i Sørfold kommune i Nordland
Nervatnet (Vågan) – i Vågan kommune i Nordland
== Se også ==
Nedrevatnet | Nervatnet kan vise til flere innsjøer i Norge: | 198,455 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Nedrevatnet | 2023-02-04 | Nedrevatnet | ['Kategori:Pekere'] | Nedrevatnet kan vise til flere innsjøer i Norge:
Nedrevatnet – et annet navn på Nervatnet i Fauske kommune i Nordland
Nedrevatnet – nå en del av kraftmagasinet Øvre Kalvvatnet i Bindal kommune i Nordland
Nedrevatnet (Laksåga i Fauske) – i Laksåga i Fauske kommune i Nordland
Nedrevatn – i Porsanger kommune i Finnmark
Nedrevannet – i Lebesby kommune i Finnmark
Nedstevatnet – i Storfjord kommune i Troms
Nedravatnet – i Øystre Slidre kommune i Oppland
| Nedrevatnet kan vise til flere innsjøer i Norge:
Nedrevatnet – et annet navn på Nervatnet i Fauske kommune i Nordland
Nedrevatnet – nå en del av kraftmagasinet Øvre Kalvvatnet i Bindal kommune i Nordland
Nedrevatnet (Laksåga i Fauske) – i Laksåga i Fauske kommune i Nordland
Nedrevatn – i Porsanger kommune i Finnmark
Nedrevannet – i Lebesby kommune i Finnmark
Nedstevatnet – i Storfjord kommune i Troms
Nedravatnet – i Øystre Slidre kommune i Oppland
== Se også ==
Nervatnet | Nedrevatnet kan vise til flere innsjøer i Norge: | 198,456 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Ellen_Lobb | 2023-02-04 | Ellen Lobb | ['Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 24. desember', 'Kategori:Fødsler i 1947', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Norske billedkunstnere', 'Kategori:Personer fra New York (delstat)', 'Kategori:Personer fra Tvedestrand kommune'] | Marjorie Ellen Lobb (født 24. desember 1947 i New York, USA) er en amerikansk/norsk billedkunstner, bosatt på Vestre Sandøya i Tvedestrand kommune. Hun arbeider i hovedsak med tresnitt og oljemaleri.
Ellen Lobb kom til Norge i 1970 etter fullført bachelorgrad fra Rhode Island School of Design, fine arts. Hun har også utdannelse fra Institutt for grafisk design, Høgskolen i Telemark (1971) og Statens lærerhøgskole i forming, Oslo (1978). Etter hvert bosatte hun seg på Vestre Sandøya utenfor Tvedestrand, hvor hun har eget verksted og galleri.
Lobb har en rekke separatutstillinger bak seg, blant annet på Tyholmen galleri (1992), Grimstad kunstforening (1995), Lillesands Da’ene (1996) og i Bykle og Valle kunstlag (1997). Hun har deltatt fem ganger på Sørlandsutstillingen (siste gang i 1993). I 1996 deltok hun på Høstutstillingen. Lobb har også deltatt på utstillinger i Christiansand kunstforening (1994, 1995 og 1998), Tvedestrand kunstforening (1988 og 1996), Grimstad kunstforening (1998 og 1999), Risør kunstforening (1999) og Sørlandets kunstnersenter og Galleri 9 (1997-99). I forbindelse med 100-årsjubileet for kvinners stemmerett i 2013, deltok Lobb på jubileumsutstillingen «Med kunsten som stemme» på Lindvedske hus i Arendal.I perioder har hun arbeidet som illustratør for Norsk Hagetidend (1985-89) og senere for magasinet Foreldre & Barn (1997-1990). Hun har også undervist i estetiske fag ved videregående skoler i Aust-Agder. Lobb er innkjøpt av Skien Billedgalleri (1995), Tvedestrand kommune (1993 og 1994) og Tvedestrand videregående skole (1990).
Ellen Lobb er medlem i Norske billedkunstnere Agder (NBK-Agder).
| Marjorie Ellen Lobb (født 24. desember 1947 i New York, USA) er en amerikansk/norsk billedkunstner, bosatt på Vestre Sandøya i Tvedestrand kommune. Hun arbeider i hovedsak med tresnitt og oljemaleri.
Ellen Lobb kom til Norge i 1970 etter fullført bachelorgrad fra Rhode Island School of Design, fine arts. Hun har også utdannelse fra Institutt for grafisk design, Høgskolen i Telemark (1971) og Statens lærerhøgskole i forming, Oslo (1978). Etter hvert bosatte hun seg på Vestre Sandøya utenfor Tvedestrand, hvor hun har eget verksted og galleri.
Lobb har en rekke separatutstillinger bak seg, blant annet på Tyholmen galleri (1992), Grimstad kunstforening (1995), Lillesands Da’ene (1996) og i Bykle og Valle kunstlag (1997). Hun har deltatt fem ganger på Sørlandsutstillingen (siste gang i 1993). I 1996 deltok hun på Høstutstillingen. Lobb har også deltatt på utstillinger i Christiansand kunstforening (1994, 1995 og 1998), Tvedestrand kunstforening (1988 og 1996), Grimstad kunstforening (1998 og 1999), Risør kunstforening (1999) og Sørlandets kunstnersenter og Galleri 9 (1997-99). I forbindelse med 100-årsjubileet for kvinners stemmerett i 2013, deltok Lobb på jubileumsutstillingen «Med kunsten som stemme» på Lindvedske hus i Arendal.I perioder har hun arbeidet som illustratør for Norsk Hagetidend (1985-89) og senere for magasinet Foreldre & Barn (1997-1990). Hun har også undervist i estetiske fag ved videregående skoler i Aust-Agder. Lobb er innkjøpt av Skien Billedgalleri (1995), Tvedestrand kommune (1993 og 1994) og Tvedestrand videregående skole (1990).
Ellen Lobb er medlem i Norske billedkunstnere Agder (NBK-Agder).
== Referanser == | Marjorie Ellen Lobb (født 24. desember 1947 i New York, USA) er en amerikansk/norsk billedkunstner, bosatt på Vestre Sandøya i Tvedestrand kommune. | 198,457 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Nikarkhos | 2023-02-04 | Nikarkhos | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet mangler på Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Epigramdiktere fra Den greske antologi', 'Kategori:Fødselsår ukjent', 'Kategori:Menn'] | Nikarkhos (gresk: Νίκαρχος; latin: Nicarchus) var en gresk poet og forfatter som var virksom på 100-tallet e.Kr., best kjent for sine epigrammer, hvorav trettiåtte har blitt bevart under hans navn i Anthologia Graeca («Den greske antologi»), foruten en del satiriske dikt. Tilskrivelsen av sju av disse er tvilsomme.
| Nikarkhos (gresk: Νίκαρχος; latin: Nicarchus) var en gresk poet og forfatter som var virksom på 100-tallet e.Kr., best kjent for sine epigrammer, hvorav trettiåtte har blitt bevart under hans navn i Anthologia Graeca («Den greske antologi»), foruten en del satiriske dikt. Tilskrivelsen av sju av disse er tvilsomme.
== Liv og virke ==
Om hans personlighet er ingenting kjent, men han var en samtidig med og påvirket den bedre kjente latinske forfatteren Martialis (ca 40 – ca 104 e.Kr.). Ved anvendelsen av hans latinske navn i et av hans epigrammer er det trukket den slutning at han antagelig levde en tid i Roma. En del av hans skrifter har blitt gjenfunnet på papyrusfragmenter ved Oxyrhynchus i Egypt, noe som har økt antallet kjente dikt etter ham.
== Diktning ==
En god del av de dikt som er bevart er rettet mot leger. Den litterær betydningen av disse epigrammene er ikke vurdert som særlig høyt. De er hovedsakelig satiriske, og ofte absurd ekstravagante. Tidvis er de også preget av det som ettertiden betegnet som grovheter og obskøniteter. Eksempelvis i den kjente Sfinksen gåte er ikke løsningen mennesket i Nikarkhos' versjon, men en pathikos, en voksen mann, som i strid med gjengs norm i gresk kultur, lar seg bli seksuelt penetrert av andre menn.Noen diktfragment av Nikarkhos:
«Dødens mørke er som ravnens vinge, dødens sang er som ravnens skrik, men når Demofilos begynner å synge, dør ravnen.»Og:
«Nikonoe var en gang i sin beste alder, jeg innrømmer det, men det var da Deukalion speidet over vide hav. Av de tider har vi ingen kjennskap, men om henne vet vi at hun burde søke, ikke en ektemann, men en grav.»
== Andre med samme navn ==
Nikarkhos er også navnet på en figur i en komedie av Aristofanes, Akharnerne, oppført 425 f.Kr.
Nikarkhos er også navnet på en konge i Paionia (innenfor Trakia), hvor det eneste som er kjent av ham er at han utstedte en mynt med sitt navn på, antagelig en gang mot slutten av 300-tallet f.Kr.
Nikarkhos var også navnet på en general under Antiokos III av Selevkideriket (223–187 f.Kr.).
== Referanser ==
== Litteratur ==
Waltz, Pierre (1960): Anthologie Grecque, Les Belles Lettres, Paris, bind II, s. 145.
Jay, Peter (1973): The Greek Anthology, red. Allen Lane, s. 262.
== Eksterne lenker ==
Poems by Nicarchus, dikt av Nikarkhos, oversatt til engelsk | Nikarkhos (gresk: Νίκαρχος; latin: Nicarchus) var en gresk poet og forfatter som var virksom på 100-tallet e.Kr. | 198,458 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Finneidstraumen | 2023-02-04 | Finneidstraumen | ['Kategori:15°Ø', 'Kategori:67°N', 'Kategori:Artikler med koordinater', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Elver i Fauske', 'Kategori:Tidevannsstrømmer'] | Finneidstraumen er ei 250 meter lang elv og tidevannsstrøm i Fauske kommune i Nordland. Den går fra vestenden av Nervatnet og ut i Fauskevika i Skjerstadfjorden ved Finneid, like øst for Fauske.
Finneidstraumen er nederste del av Sulitjelmavassdraget, som har et nedbørfelt på 1 029,95 km² og en middelvannføring på 48,1 m³/s. Men ettersom Nervatnet ligger praktisk talt på havnivå medfører tidevannet at vannføringen ved flo sjø snur retning og renner inn i Nervatnet, slik at Finneidstraumen da blir en tidevannsstrøm.
På grunn av kraftutbyggingen i Sulitjelmavassdraget er den maksimale vannføringen ut av Finneidstraumen redusert i forhold til tidligere.
Nordlandsbanen og europavei 6 går på bru over Finneidstraumen. Nordlandsbanens bru ble åpnet 1958. Brua for E6 er 68 meter lang og ble åpnet 31. oktober 2018. Før den ble åpnet var det en smal bru med begrense høyde som ble bygget etter krigen. En eldre bru ble sprengt i 1940.
| Finneidstraumen er ei 250 meter lang elv og tidevannsstrøm i Fauske kommune i Nordland. Den går fra vestenden av Nervatnet og ut i Fauskevika i Skjerstadfjorden ved Finneid, like øst for Fauske.
Finneidstraumen er nederste del av Sulitjelmavassdraget, som har et nedbørfelt på 1 029,95 km² og en middelvannføring på 48,1 m³/s. Men ettersom Nervatnet ligger praktisk talt på havnivå medfører tidevannet at vannføringen ved flo sjø snur retning og renner inn i Nervatnet, slik at Finneidstraumen da blir en tidevannsstrøm.
På grunn av kraftutbyggingen i Sulitjelmavassdraget er den maksimale vannføringen ut av Finneidstraumen redusert i forhold til tidligere.
Nordlandsbanen og europavei 6 går på bru over Finneidstraumen. Nordlandsbanens bru ble åpnet 1958. Brua for E6 er 68 meter lang og ble åpnet 31. oktober 2018. Før den ble åpnet var det en smal bru med begrense høyde som ble bygget etter krigen. En eldre bru ble sprengt i 1940.
== Referanser == | thumb|Fauskevika ved [[Finneid (i forgrunnen) og Nervatnet med Finneidstraumen mellom dem. Langs Nervatnet ligger Vatenbygda. | 198,459 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Hjemgamstraumen | 2023-02-04 | Hjemgamstraumen | ['Kategori:15°Ø', 'Kategori:67°N', 'Kategori:Artikler med koordinater', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Elver i Fauske', 'Kategori:Tidevannsstrømmer'] | Hjemgamstraumen er ei rundt 300 meter lang elv og tidevannsstrøm i Fauske kommune i Nordland. Den går gjennom moreneryggen som skiller Øvervatnet (1 moh.) og Nervatnet, som ligger på havnivå. Nervatnet igjen er har utløp til Skjerstadfjorden via Finneidstraumen. Nervatnet er en poll og på grunn av den lave høydeforskjellen blir også Hjemgamstraumen påvirket av tidevannet. Regnet fra Saltfjorden er Hjemgamstraumen den tredje tidevannsstrømen, etter Finneidstraumen og Saltstraumen. Ved høyvann kan sjøvann også trenge inn i Øvervatnet. Den har navn etter gården Hjemgang på nordsida.
Hjemgamstraumen er en del av Sulitjelmavassdraget, og har et nedbørfelt på 996,12 km² og en middelvannføring på 46,5 m³/s.
| Hjemgamstraumen er ei rundt 300 meter lang elv og tidevannsstrøm i Fauske kommune i Nordland. Den går gjennom moreneryggen som skiller Øvervatnet (1 moh.) og Nervatnet, som ligger på havnivå. Nervatnet igjen er har utløp til Skjerstadfjorden via Finneidstraumen. Nervatnet er en poll og på grunn av den lave høydeforskjellen blir også Hjemgamstraumen påvirket av tidevannet. Regnet fra Saltfjorden er Hjemgamstraumen den tredje tidevannsstrømen, etter Finneidstraumen og Saltstraumen. Ved høyvann kan sjøvann også trenge inn i Øvervatnet. Den har navn etter gården Hjemgang på nordsida.
Hjemgamstraumen er en del av Sulitjelmavassdraget, og har et nedbørfelt på 996,12 km² og en middelvannføring på 46,5 m³/s.
== Dampskipene i forbindelse med Sulitjelmabanen ==
Da det ble funnet kobber- og svovelkis i Sulitjelma ble det snart klart at den beste transportveien var ned langs Sjønstådalen, videre via Øver- og Nervatnet til Finneid. Sulitjelmabanen ble anlagt fra Sulitjelma til Sjønstå. Her var det omlasting til prammer trukket av dampskip som trafikkerte Øver- og Nervatnet. Ved Finneid ble det anlagt utskipningshavn. En utfordring for disse var å passere Hjemgamstraumen.Allerede i 1888 ble det utført mudring av straumen for å kunne passere med små båter. Arbeidet ble fortsatt i 1890 med håndmudderapparat, da massene var lette å få opp. Hele sommeren ble brukt, selv om en ikke hadde til hennsikt å gjøre straumen dypere enn at lastede listerbåter skulle kunne passere.I 1891 ble det for første gang kjørt dampskip gjennom Hjemgamstraumen. Imidlertid var straumen til tider så sterk at dampskipet ikke greide å passere bare ved egen maskin. En ordning var å få bøndene i Vatenbygda til å hjelpe til med å dra båten med tau. Sulitjelma gruber vokste imidlertid hurtig, og større båter ble nødvendig for transporten. Dermed ble mudringsfartøyet «Yankee of Kristiania» satt inn for å utvide straumen ytterligere. Det ble i årene 1910-12 laget en renne vidre fra selv Hjemgamstraumen og flere hundre meter nedover Nervatnet. Innsjøen er nemlig meget grunn her.Det var flere fyrlykter for å kunne navigere oppover renna og Hjemgamstraumen.I 1956 ble Sulitjelmabanen forlenget fra Sjønstå til Finneid, noe som førte til at båttrafikken ble avviklet. I denne forbindelse ble Sulitjelmabanen ble lagt over Hjemgamstraumen via ei bru som ble kjøpt brukt fra NSB. Denne var et av i alt tre bruspenn som gikk over Otta i Gudbrandsdalen, men som NSB skiftet ut på grunn av nye og tyngre diesellokomotiver (Di 3).Denne brua var i bruk helt til jernbanen ble nedlagt og erstatet av fylkesvei 830 ble anlagt i 1972.
== Referanser == | Hjemgamstraumen er ei rundt 300 meter lang elv og tidevannsstrøm i Fauske kommune i Nordland. Den går gjennom moreneryggen som skiller Øvervatnet (1 moh. | 198,460 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Det_storgermanske_rike | 2023-02-04 | Det storgermanske rike | ['Kategori:Andre verdenskrig', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Det tredje rike', 'Kategori:Foreslåtte stater', 'Kategori:Nasjonalsosialisme'] | Det storgermanske rike (tysk: Großgermanisches Reich), eller: «Det stortyske rike av den tyske nasjon» (tysk: Großgermanisches Reich Deutscher Nation), er det offisielle navnet på den politiske enheten Nazi-Tyskland prøvde å opprette i Europa under andre verdenskrig.Ifølge Albert Speer i hans memoarer refererte ofte Hitler til det tiltenkte riket som «Det teutonske rike av den tyske nasjon», men det er usikkerhet tilknyttet om Speer brukte ordet «teutonsk» som et synonym for «germansk».Adolf Hitler nevnte også «Den germanske stat av den tyske nasjon» (tysk: Germanischer Staat Deutscher Nation) i Mein Kampf.De tiltenkte grensene til det foreslåtte riket endret seg over tid. Så tidlig som høsten 1933 så Hitler for seg å annektere områder som Böhmen, vest-Polen, og Østerrike til Tyskland, samt danne satellittstater underlagt Tyskland.
Frem til februar 1939 prøvde Hitler å legge skjul på sine intensjoner ovenfor Polen, og røpte dem kun til sine mest fortrolige og nærmeste. Ikkeangrepspakten underskrevet mellom Polen og Tyskland i 1934 var et forsøk på å skjule Hitlers planer mot Polen. Fra 1934 til tidlig 1939 planla nazistene krigen mot Polen - samt massemord og etnisk rensning av den polske befolkning - mens de opprettholdt diplomatiske bånd ved å garantere Polens eksistens (selv om de fortsatte sine krav på Den polske korridor) og ved å tilby Polen retten til å annektere Ukraina fra Sovjetunionen hvis Polen støttet Tyskland i en krig mot Sovjet.
Under og rett etter forhandlingene om en tysk-sovjetisk pakt (se Molotov-Ribbentrop-pakten) inkluderte ikke Hitler sovjetiske territorier i sitt stortyske rike, men fokuserte heller på å innføre Skandinavia og Nederlandene i riket.Dette pangermanske riket var forventet å assimilere så godt som hele det germanske Europa inn i et gedigent rike. Geografisk sett utgjorde dette det allerede store «tredje rike» (med Tyskland før 1938, Østerrike, Böhmen, Mähren, Elsass-Lothringen, Eupen-Malmédy, Memel, Untersteiermark, Oberkrain, slovensk Kärnten og tysk-okkupert Polen), Nederland, den flamske delen av Belgia, Luxembourg, Danmark, Norge, Sverige, Island, Liechtenstein og hvertfall de tysktalende områdene av Sveits.Storbritannia var derimot et unntak, og skulle forbli en mektig handelspartner og alliert i stedet for en del av riket. Et annet unntak var Sør-Tirol som ville forbli en del av aksepartneren Italia. Bortsett fra det germanske Europa ville grensen mot Frankrike gå tilbake til de gamle tysk-romerske grensene, noe som ville bety annekteringen av Vallonia, fransktalende Sveits, og store deler av Nord- og Øst-Frankrike. I tillegg betydde Hitlers plan om «Lebensraum» en ambisjon om å utvide Tyskland til Uralfjellene. Jøder ville bli utryddet, mens de overflødige russerne ville bli flyttet øst for Ural.
| Det storgermanske rike (tysk: Großgermanisches Reich), eller: «Det stortyske rike av den tyske nasjon» (tysk: Großgermanisches Reich Deutscher Nation), er det offisielle navnet på den politiske enheten Nazi-Tyskland prøvde å opprette i Europa under andre verdenskrig.Ifølge Albert Speer i hans memoarer refererte ofte Hitler til det tiltenkte riket som «Det teutonske rike av den tyske nasjon», men det er usikkerhet tilknyttet om Speer brukte ordet «teutonsk» som et synonym for «germansk».Adolf Hitler nevnte også «Den germanske stat av den tyske nasjon» (tysk: Germanischer Staat Deutscher Nation) i Mein Kampf.De tiltenkte grensene til det foreslåtte riket endret seg over tid. Så tidlig som høsten 1933 så Hitler for seg å annektere områder som Böhmen, vest-Polen, og Østerrike til Tyskland, samt danne satellittstater underlagt Tyskland.
Frem til februar 1939 prøvde Hitler å legge skjul på sine intensjoner ovenfor Polen, og røpte dem kun til sine mest fortrolige og nærmeste. Ikkeangrepspakten underskrevet mellom Polen og Tyskland i 1934 var et forsøk på å skjule Hitlers planer mot Polen. Fra 1934 til tidlig 1939 planla nazistene krigen mot Polen - samt massemord og etnisk rensning av den polske befolkning - mens de opprettholdt diplomatiske bånd ved å garantere Polens eksistens (selv om de fortsatte sine krav på Den polske korridor) og ved å tilby Polen retten til å annektere Ukraina fra Sovjetunionen hvis Polen støttet Tyskland i en krig mot Sovjet.
Under og rett etter forhandlingene om en tysk-sovjetisk pakt (se Molotov-Ribbentrop-pakten) inkluderte ikke Hitler sovjetiske territorier i sitt stortyske rike, men fokuserte heller på å innføre Skandinavia og Nederlandene i riket.Dette pangermanske riket var forventet å assimilere så godt som hele det germanske Europa inn i et gedigent rike. Geografisk sett utgjorde dette det allerede store «tredje rike» (med Tyskland før 1938, Østerrike, Böhmen, Mähren, Elsass-Lothringen, Eupen-Malmédy, Memel, Untersteiermark, Oberkrain, slovensk Kärnten og tysk-okkupert Polen), Nederland, den flamske delen av Belgia, Luxembourg, Danmark, Norge, Sverige, Island, Liechtenstein og hvertfall de tysktalende områdene av Sveits.Storbritannia var derimot et unntak, og skulle forbli en mektig handelspartner og alliert i stedet for en del av riket. Et annet unntak var Sør-Tirol som ville forbli en del av aksepartneren Italia. Bortsett fra det germanske Europa ville grensen mot Frankrike gå tilbake til de gamle tysk-romerske grensene, noe som ville bety annekteringen av Vallonia, fransktalende Sveits, og store deler av Nord- og Øst-Frankrike. I tillegg betydde Hitlers plan om «Lebensraum» en ambisjon om å utvide Tyskland til Uralfjellene. Jøder ville bli utryddet, mens de overflødige russerne ville bli flyttet øst for Ural.
== Se også ==
Germanere
Lebensraum
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Map detailing the early political plans for the creation of the Greater Germanic Reich | Det storgermanske rike (tysk: Großgermanisches Reich), eller: «Det stortyske rike av den tyske nasjon» (tysk: Großgermanisches Reich Deutscher Nation), er det offisielle navnet på den politiske enheten Nazi-Tyskland prøvde å opprette i Europa under andre verdenskrig.Elvert 1999, s. | 198,461 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Hara-Kiri | 2023-02-04 | Hara-Kiri | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Etableringer i 1960', 'Kategori:Opphør i 1970', 'Kategori:Tidsskrifter'] | For det japanske selvmord, se stavingen HarakiriHara-Kiri var et fransk satirisk månedsblad som først utkom i 1960. Det ble startet av Georges Bernier, François Cavanna og Fred Aristidès. Et ukentlig motstykke, Hara-Kiri Hebdo, tilkom i 1969.
Blant bidragsyterne var Melvin Van Peebles, Jean-Marc Reiser, Roland Topor, Jean Giraud (Moebius), Georges Wolinski, Gébé, Cabu, Delfeil de Ton, Jean-Claude Fournier, Jean-Pierre Bouyxou og Bernhard Willem Holtrop. I 1966 publiserte det Les Aventures de Jodelle, tegnet av Guy Peellaert og skrevet av Pierre Barbier.
Hara-Kiri-utgavene, med undertittelen «Journal bête et méchant» («stupid og voldsomt magasin»), tok stadig for seg det etablerte, det være deg politiske partier og institusjoner som kirken og staten. Fra 1961 til 1966 var månedsbladet forbudt av den franske regjering.
| For det japanske selvmord, se stavingen HarakiriHara-Kiri var et fransk satirisk månedsblad som først utkom i 1960. Det ble startet av Georges Bernier, François Cavanna og Fred Aristidès. Et ukentlig motstykke, Hara-Kiri Hebdo, tilkom i 1969.
Blant bidragsyterne var Melvin Van Peebles, Jean-Marc Reiser, Roland Topor, Jean Giraud (Moebius), Georges Wolinski, Gébé, Cabu, Delfeil de Ton, Jean-Claude Fournier, Jean-Pierre Bouyxou og Bernhard Willem Holtrop. I 1966 publiserte det Les Aventures de Jodelle, tegnet av Guy Peellaert og skrevet av Pierre Barbier.
Hara-Kiri-utgavene, med undertittelen «Journal bête et méchant» («stupid og voldsomt magasin»), tok stadig for seg det etablerte, det være deg politiske partier og institusjoner som kirken og staten. Fra 1961 til 1966 var månedsbladet forbudt av den franske regjering.
== Hara-Kiri Hebdo blir Charlie Hebdo ==
I november 1970, etter Charles de Gaulles død i sitt hjem i Colombey-les-Deux-Églises, utkom ukeutgaven Hara-Kiri Hebdo med overskriften « Bal tragique à Colombey : 1 mort » («Tragisk ball i Colombey: 1 død»). Overskriften var inspirert av en tragedie åtte dager tidligere, en brann i brann i et diskotek der 146 omkom. Som følge ble magasinet straks og permanent forbudt for salg til mindreårige og fikk reklameforbud av innenriksminister Raymond Marcellin.
Charlie Hebdo ble startet rett etterpå. Charlie skulle sikte til General de Gaulle (sa Georges Wolinski); men det fantes også et annet magasin fra Éditions du Square, Charlie Mensuel, som var oppkalt etter skikkelsen Charlie Brown fra Charles M. Schulz' Knøttene.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Informasjon fra „professeur Choron“
Samling av forsider fra Charlie Hebdo og begge Hara-Kiri-serier | Hara-Kiri var et fransk satirisk månedsblad som først utkom i 1960. Det ble startet av Georges Bernier, François Cavanna og Fred Aristidès. | 198,462 |
https://no.wikipedia.org/wiki/ID%C3%89_House_of_Brands | 2023-02-04 | IDÉ House of Brands | ['Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder, mangler forekomst av', 'Kategori:Selskaper etablert i 1987'] | IDÉ House of Brands er et nordisk konsern som driver med salg av profilbekledning og profilartikler. Selskapet ble grunnlagt av Lasse Lauritzen og Morten Pedersen i 1987.
I 2006 fusjonerte IDÉ AS med den svenske konkurrenten House of Brands og dannet IDÉ House of Brands.
Selskapet har hovedkontor i Drøbak og salgskontorer i Oslo, Bergen, Stavanger, Trondheim, Sandefjord, Lillehammer og Ålesund. Konsernets omsetning er i underkant av 400 millioner kroner. | IDÉ House of Brands er et nordisk konsern som driver med salg av profilbekledning og profilartikler. Selskapet ble grunnlagt av Lasse Lauritzen og Morten Pedersen i 1987.
I 2006 fusjonerte IDÉ AS med den svenske konkurrenten House of Brands og dannet IDÉ House of Brands.
Selskapet har hovedkontor i Drøbak og salgskontorer i Oslo, Bergen, Stavanger, Trondheim, Sandefjord, Lillehammer og Ålesund. Konsernets omsetning er i underkant av 400 millioner kroner. | IDÉ House of Brands er et nordisk konsern som driver med salg av profilbekledning og profilartikler. Selskapet ble grunnlagt av Lasse Lauritzen og Morten Pedersen i 1987. | 198,463 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Jacques-Fran%C3%A7ois_Blondel | 2023-02-04 | Jacques-François Blondel | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor medlem hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 9. januar', 'Kategori:Dødsfall i 1774', 'Kategori:Encyklopedister (Encyclopédie)', 'Kategori:Franske arkitekter', 'Kategori:Fødsler 8. januar', 'Kategori:Fødsler i 1705', 'Kategori:Medlemmer av Académie française', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Rouen', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker'] | Jacques-François Blondel (født 8. januar 1705 i Rouen, død 9. januar 1774 i Paris) var en fransk arkitekt som er mer kjent som arkitekturteoretiker og underviser enn som utøvende arkitekt. Han levde og virket i opplysningstiden i Frankrike og var en av encyklopedistene, forfatterne av Den store franske encyklopedi, der han hadde hovedansvaret for å skrive artiklene om arkitektur.
| Jacques-François Blondel (født 8. januar 1705 i Rouen, død 9. januar 1774 i Paris) var en fransk arkitekt som er mer kjent som arkitekturteoretiker og underviser enn som utøvende arkitekt. Han levde og virket i opplysningstiden i Frankrike og var en av encyklopedistene, forfatterne av Den store franske encyklopedi, der han hadde hovedansvaret for å skrive artiklene om arkitektur.
== Livsløp ==
Det var flere arkitekter i Blondels familie, men, til tross for navnelikheten, er det ikke funnet dokumentasjon på at han var i slekt med den berømte arkitekten François Blondel (1618–1686).Jacques-François fikk sin første arkitektutdannelse hos onkelen, arkitekten Jean-François Blondel (1683–1756), og studerte senere en periode under Gilles-Marie Oppenord. Onkelen lærte ham respekt for tradisjonell fransk arkitektur, hos Oppenord opparbeidet han stor ferdighet i å utforme bygninger i den nye rokokkostilen. Datidens bøker ble stort sett illustrert med kobberstikk og xylografier. Blondel ble etterhvert en dyktig gravør, og hans kobberstikkplansjer ble publisert både i andres og egne bøker gjennom hele karrieren. Han fikk oppført noen bygninger, men det var tidlig klart at hans hovedinteresse og evner var innenfor arkitekturteori og -undervisning.I 1729 giftet Blondel seg med Marie Anne Garnier. De fikk to barn, Georges François og Claudine Angelique. Som voksen arbeidet Georges som gravør.
I 1755, det samme året som Blondel ble innvalgt som kongelig arkitekt (Architecte du Roi) i akademiet, døde hans kone. Fem år senere giftet han seg med den 35 år yngre Manon Balletti, som like før hadde brutt sin forlovelse med den italienske kvinnebedåreren Giacomo Casanova. Blondel og Balletti fikk en sønn, Jean Baptiste, som en tid var byarkitekt for Paris.Mot slutten av livet hadde Blondel både økonomiske og helsemessige problemer. Det verste var nok likevel at hans tidligere studenter ikke bare valgte bort den tradisjonelle, om enn moderniserte, arkitekturen han sto for. De vendte seg mot ham, og omtalte ham som «en pedant» (Mathurin Crucy) og en arkitekt som var «omringet av de fem søyleordener» (Ledoux).
== L'Ecole des Arts, Blondels arkitektskole ==
I 1743 fikk han tillatelse av det kongelige franske arkitekturakademiet, Académie royale d'architecture, til å åpne en privat arkitektskole, l'Ecole des Arts. Skolen, som lå i Paris, var den første arkitektskolen i Frankrike som ikke var underlagt akademiet.
Arkitektutdannelsen innen akademiet besto i hovedsak av praksis ved et av medlemmenes arkitektkontor. I tillegg kunne studentene overvære forelesninger to ganger pr. uke. Disse forelesningene var åpne for alle og ble holdt av akademiets professor. Blondel påpekte at unge arkitekter ikke ble systematisk undervist i alle ferdigheter og emner de hadde behov for i utøvelsen av sitt yrke. Ved hans egen skole innførte han et omfattende pensum, som skulle gi studentene kunnskap om både teori og praksis. Som i akademiets undervisning, brukte han arkitektkonkurranser som et pedagogisk virkemiddel. Det mest radikale ved skolen, var at han tok inn i pensum studiet av samtidsarkitektur, med studieturer til bygninger både i Paris og regionene rundt.Opplegget for Blondels skole er forklart i en publikasjon han utga i 1747: Discours sur la manière d'étudier l'architecture («Forelesning om måten å studere arkitektur på»).
Skolen var vel ansett og hadde studenter fra inn- og utland. Noen av de mest kjente, er
Etienne-Louis Boullée, Claude-Nicolas Ledoux og Charles de Wailly, og engelskmannen William Chambers.
L'Ecole des Arts ble endelig nedlagt da Blondel ble ansatt som professor ved l'Académie Royale d'Architectures arkitektskole i Paris i 1762. (Sturges og Britannica har ulike år for nedleggelse av skolen. Sturges 1762 (s. 222, Britannica 1754 - viser selvsagt ikke til kilde!) Usikkert! Middleton, s. 140: at den besto så lenge han levde. Sjekk!
== Arkitektur og planlegging ==
«Arkitekturen på 1700-tallet plasserer seg i overgangen mellom renessansetradisjonen og de historiske og funksjonelle stilarter på 1800-tallet. Den fremtrer ofte som eksponent for nyklassisisme eller for fremtidsoptimisme og utvikling. Arkitektene prøvde å kombinere det intellektuelle og det estetiske med tidens nye sosiale krav. Ny teknikk og nye byggematerialer gjorde en slik kombinasjon enklere.»Blondel, som tidlig var påvirket av rokokkoarkitekturen, ble etterhvert en av forkjemperne for en streng, enkel klassisisme.Det finnes få eksempler på Blondels bygde verk. Noen av de bygningene han fikk oppført, er senere revet eller endret, blant annet på 1800-tallet, da den foretrukne arkitekturstilen var det som senere er kalt nygotikk. Han hadde ansvaret for ombygging av Hôtel de Choiseul i Paris. Han tegnet en bolig for en tysk prins og et kunstakademi i Moskva.
I 1764 fikk han i oppdrag å utarbeide byplaner for Strasbourg og Cateau Cambrésis. Disse planene ble ikke satt ut i livet.
== Forfatterskap ==
Blondel skrev for å undervise både leg og lærd. Han skrev for arkitektstudenter, for interesserte amatører og for byråkrater som skulle igangsette og overvåke offentlige byggeprosjekter. Han hadde evnen til å forklare kompliserte emner med et enkelt språk, så bøkene hans hadde bred appell, og fikk positiv omtale i avisene. I forordet til L’Architecture françoise skrev han selv: «Jeg har brukt enkle termer og en velkjent stil, med den hensikt å bli forstått både av legfolk og kunstnere, ettersom jeg har lagt merke til at størstedelen av nyere bøker om arkitektur er enten uklare eller langdryge .»I tillegg til arkitekturartiklene i Den store franske encyklopedi, utga han flere teoretiske verk og lærebøker:
1737–38 De la distribution des maison de plaisance et de la décoration des édifices en général («Om planløsningen av lystgårder, og om bygningsutsmykning generelt»). Dette var Blondels første selvstendige bokverk. Dette tobindsverket inneholder blant annet 150 kobberstikk som viser planer, snitt og fasader på prototyper for moderne franske landsteder, fortsatt med tydelig rokokkoinflytelse. Verket fikk stor utbredelse, og i løpet av få år endret Blondels plansjeverk landsteds- og lystgårdarkitekturen i hele Europa.
1752–56 L'Architecture françoise («Den franske arkitekturen»), en viktig kilde til informasjon om arkitektur i Paris og omegn på den tiden det ble utgitt. Dette verket ble aldri fullført, på grunn av økonomiske problemer. Kun de fire første bindene ble publisert.
1754 Discours sur la nécessité de l'étude de l'architecture («Forelesning om nødvendigheten av å studere arkitektur»). Denne boken gir et sammendrag av Blondels pedagogiske tanker og ideer. Da den ble publisert, ble han en av de best kjente lærerne i Paris.
1771–77 Cours d'architecture ou Traité de la Décoration, Distribution & Construction. Verket er i seks bind. Blondel fikk bare fullført fire av dem før han døde. De to siste er skrevet av hans elev Pierre Patte.
1774 L’Homme du monde éclairé par les arts. («Verdensmannen opplyst av kunsten»). Denne romanen ble publisert etter Blondels død. Her viser han tydelig sin bitterhet over at hans tidligere studenter har valgt en vei bort fra den tradisjonelle arkitekturen. Han lar blant annet en av personene i boken åpenlyst kritisere en av Ledoux' bygninger.
== Referanser og fotnoter ==
== Litteratur ==
Titlene nedenfor er kilder til artikkelens informasjon om arkitektur og samfunn i det 18. århundre og Blondels plass i arkitekturhistorien. Der samsvarer kildene i hovedsak, men, som nevnt ovenfor, vil f.eks. nøyaktig årstall for én og samme hendelse kunne variere fra kilde til kilde.
Arnold, Dana (1996) «Jacques-François Blondel». I: The Dictionary of art, b. 4, s. 163–165. London, Macmillan. ISBN 1-884446-00-0 (ISBN for hele verket)
Braham, Allan (1980) The architecture of the French elightenment. Berkeley, University of California Press. ISBN 0-520-06739-8
Gallet, Michel (1999?) «Blondel Jacques-François (1705–1774»: I: Encyclopædia Universalis Les i fulltekst
Grønli, Anne (2000) Bibliotek i opplysningstiden – med utgangspunkt i Etienne-Louis Boullées utkast til nytt kongelig bibliotek i Frankrike. Trondheim: UBiT. ISBN 82-7113-077-3 Les i fulltekst
Harrington, Kevin (1982) «Blondel, Jacques François». I: Macmillan encyclopedia of architects, b. 1, s. 220–224. ISBN 0-02-925010-2
Gunnarsjaa, Arne (1999) Arkitekturleksikon. Oslo: Abstrakt. ISBN 8279350071 (e-bok fra bokhylla.no)
Hoefer, Ferdinand (1853) Nouvelle Biographie Universelle, bind seks, s. 253–254 Digitalisert versjon fra Internet Archive
Middleton, R. (1959) «Jacques-François Blondel and the 'Cours d'Architecture'». In: Journal of the Society of Architectural Historians of Great Britain, vol. 18, nr. 4, s. 140–148. London
Picon, Antoine (1992) French architects and engineers in the Age of Enlightenment. Cambridge, Cambridge University Press. ISBN 0-521-38253-x
Patte, Pierre (1777) «Avertissement». I: Cours d'architecture ou Traité de la Décoration, Distribution & Construction, bind fem. Digitalisert av Bibliothèque nationale de France. (fransk)
Prost, A. (1860) J.-F. Blondel et son œuvre. Metz (=J.-F. Blondel og hans verk). Pr. 2015 den eneste biografi i bokform om Blondel. Fransk) Digitalisert av HathiTrust
Remy, Daniel (1983) «L'abbellimento urbano in Francia nel xviii secolo. Blondel a Metz e Strasburgo. Urban beautification in 18th century France. Blondel in Metz and Strasbourg». I: Lotus international, nr. 39, s. 94–101. Milano. (parallell tekst på italiensk og engelsk)
Sturges, W. Knight (1952) «Jacques-François Blondel». I: Journal of the Society of Architectural Historians, vol. 11, no. 1, s. 16–19
== Eksterne lenker ==
Animasjon som viser utviklingen av Saint Etienne-katedralen fra det 17. til det 20. århundre. Lastet opp på YouTube fra yvesago.net, en blogg med cc-by-sa-lisens | Jacques-François Blondel (født 8. januar 1705 i Rouen, død 9. | 198,464 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Den_latinske_blokk | 2023-02-04 | Den latinske blokk | ['Kategori:Andre verdenskrig', 'Kategori:Frankrikes historie', 'Kategori:Italias historie', 'Kategori:Spanias historie'] | Den latinske blokk (italiensk: Blocco Latino, fransk: Bloc Latine, spansk Bloque Latino, portugisisk: Bloco Latina) var en foreslått allianse mellom Italia, Frankrike, Spania og Portugal i perioden mellom 1920 og 1940-tallet. Alliansen skulle være basert på landenes felles latinske samfunn og kultur. Den ble først foreslått av Benito Mussolini i 1927. Forslaget ble offentlig diskutert mellom Italia, Spania og Vichy-Frankrike under andre verdenskrig.
På 1930-tallet uttalte den franske statsministeren Pierre Laval sammen med andre franske konservative seg positivt om en mulig allianse med Spania og Italia. Under andre verdenskrig ble en mulig allianse diskutert av Duce Mussolini, Caudillo Francisco Franco og Vichy-regimets statoverhode Philippe Petain. Samtalene feilet og alliansen ble ikke iverksatt. Nazi-Tyskland støttet forslaget for en latinsk allianse og assisterte det italienske propaganda apparatet i å fremme alliansen. I oktober 1940 hadde Adolf Hitler et møte med Franco i Hendaye ved den franske grensen til Spania, der han prøvde å overtale Franco til å inngå en allianse med Italia og Vichy-regimet og delta i krigen mot Storbritannia i Middelhavet sammen med Italia.
| Den latinske blokk (italiensk: Blocco Latino, fransk: Bloc Latine, spansk Bloque Latino, portugisisk: Bloco Latina) var en foreslått allianse mellom Italia, Frankrike, Spania og Portugal i perioden mellom 1920 og 1940-tallet. Alliansen skulle være basert på landenes felles latinske samfunn og kultur. Den ble først foreslått av Benito Mussolini i 1927. Forslaget ble offentlig diskutert mellom Italia, Spania og Vichy-Frankrike under andre verdenskrig.
På 1930-tallet uttalte den franske statsministeren Pierre Laval sammen med andre franske konservative seg positivt om en mulig allianse med Spania og Italia. Under andre verdenskrig ble en mulig allianse diskutert av Duce Mussolini, Caudillo Francisco Franco og Vichy-regimets statoverhode Philippe Petain. Samtalene feilet og alliansen ble ikke iverksatt. Nazi-Tyskland støttet forslaget for en latinsk allianse og assisterte det italienske propaganda apparatet i å fremme alliansen. I oktober 1940 hadde Adolf Hitler et møte med Franco i Hendaye ved den franske grensen til Spania, der han prøvde å overtale Franco til å inngå en allianse med Italia og Vichy-regimet og delta i krigen mot Storbritannia i Middelhavet sammen med Italia.
== Referanser == | Den latinske blokk (italiensk: Blocco Latino, fransk: Bloc Latine, spansk Bloque Latino, portugisisk: Bloco Latina) var en foreslått allianse mellom Italia, Frankrike, Spania og Portugal i perioden mellom 1920 og 1940-tallet. Alliansen skulle være basert på landenes felles latinske samfunn og kultur. | 198,465 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Arendals_Snekkerlaug | 2023-02-04 | Arendals Snekkerlaug | ['Kategori:Arkiv oppbevart ved KUBEN', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Etableringer i 1737', 'Kategori:Håndverk', 'Kategori:Privatarkiv fra Aust-Agder'] | Arendals Snekkerlaug ble opprettet i Arendal i 1737, med kongelig konfirmasjon i 1751. Bevilgningen til å starte opp lauget ble gitt 20. januar 1736, men først 13. april året etter ble lauget formelt stiftet.Snekker Stie Nielsen ble valgt som snekkerlaugets Oldermann. Laugets funksjon var å oppnå og å opprettholde det lokale monopol på alt håndverksmessig arbeid. Dette oppnådde man gjennom begrensning av opptak i lauga, kontroll med den faglige opplæring, tiltak mot ikke laugsorganiserte håndverksmestre. Lauget var innad preget av solidaritet og sosialt samhold.
Arendals Snekkerlaug ble oppløst i 1869 i forbindelse med en lov som kom i 1866 og som oppløste alle eksisterende laug fra utgangen av 1869.
| Arendals Snekkerlaug ble opprettet i Arendal i 1737, med kongelig konfirmasjon i 1751. Bevilgningen til å starte opp lauget ble gitt 20. januar 1736, men først 13. april året etter ble lauget formelt stiftet.Snekker Stie Nielsen ble valgt som snekkerlaugets Oldermann. Laugets funksjon var å oppnå og å opprettholde det lokale monopol på alt håndverksmessig arbeid. Dette oppnådde man gjennom begrensning av opptak i lauga, kontroll med den faglige opplæring, tiltak mot ikke laugsorganiserte håndverksmestre. Lauget var innad preget av solidaritet og sosialt samhold.
Arendals Snekkerlaug ble oppløst i 1869 i forbindelse med en lov som kom i 1866 og som oppløste alle eksisterende laug fra utgangen av 1869.
== Arkivet ==
Arkivet og en rekke seremonigjenstander fra Arendals Snekkerlaug befinner seg på KUBEN i Arendal. Arkivet omfatter laugsbok, korrespondanse, forhandlingsprotokoll, svenneprotokoll, regnskapsbøker og kontraktsbok.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(no) Arkiv etter Arendals Snekkerlaug på Arkivportalen | Arendals Snekkerlaug ble opprettet i Arendal i 1737, med kongelig konfirmasjon i 1751. Bevilgningen til å starte opp lauget ble gitt 20. | 198,466 |
https://no.wikipedia.org/wiki/President_for_Det_kongelige_r%C3%A5d | 2023-02-04 | President for Det kongelige råd | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Etableringer i 1530', 'Kategori:Riksembedsmenn'] | President for Det kongelige råd (engelsk: Lord President of the Council er en såkalt riksembedsmann og er den fjerde i rang av Great Officers of State, med riksskattmester over og lordseglsbevarer under.
Presidenten for Det kongelige råd deltar vanligvis på møtene i Det kongelige råd og presenterer saker en ønsker monarkens godkjennelse. I nyere tid er det vanlig at dette vervet kombineres med vervet å enten være leder av Underhuset eller House of Lords, og embetsinnehaveren møter i regjeringen som minister uten portefølje.
| President for Det kongelige råd (engelsk: Lord President of the Council er en såkalt riksembedsmann og er den fjerde i rang av Great Officers of State, med riksskattmester over og lordseglsbevarer under.
Presidenten for Det kongelige råd deltar vanligvis på møtene i Det kongelige råd og presenterer saker en ønsker monarkens godkjennelse. I nyere tid er det vanlig at dette vervet kombineres med vervet å enten være leder av Underhuset eller House of Lords, og embetsinnehaveren møter i regjeringen som minister uten portefølje.
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted | President for Det kongelige råd (engelsk: Lord President of the Council er en såkalt riksembedsmann og er den fjerde i rang av Great Officers of State, med riksskattmester over og lordseglsbevarer under. | 198,467 |
https://no.wikipedia.org/wiki/V%C3%A4sterbottens_l%C3%A4n | 2023-02-04 | Västerbottens län | ['Kategori:18°Ø', 'Kategori:64°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Artikler uten flaggbilde i infoboks med flaggbilde på Wikidata', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Västerbottens län'] | Västerbottens län er et län i det nordlige Sverige. Det grenser til Västernorrlands län, Jämtlands län og Norrbottens län. Det grenser også til det norske fylket Nordland.
Västerbottens län er det nest største lenet i Sverige, og opptar en åttedel av Sveriges areal. Lenet har nærmere 260 000 innbyggere, hvorav nærmere 80% bor i kystkommunene. Administrativt senter er Umeå.
| Västerbottens län er et län i det nordlige Sverige. Det grenser til Västernorrlands län, Jämtlands län og Norrbottens län. Det grenser også til det norske fylket Nordland.
Västerbottens län er det nest største lenet i Sverige, og opptar en åttedel av Sveriges areal. Lenet har nærmere 260 000 innbyggere, hvorav nærmere 80% bor i kystkommunene. Administrativt senter er Umeå.
== Landskap ==
Lenet består av landskapet Västerbotten, den nordøstre delen av landskapet Ångermanland og den søndre delen av landskapet Lappland, samt en liten ubefolket del av nordre Jämtland.
== Administrasjon ==
Hovedoppgavene for lensadministrasjonen er å utføre de oppgavene gitt av Riksdagen og den svenske regjeringen, å koordinere og oppmuntre til lenets økonomiske vekst og ivareta rettssikkerheten.
== Se også ==
Liste over landshøvdinger i Västerbottens län
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Västerbotten County – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | Liste over landshøvdinger i Västerbottens län er en oversikt over landshøvdingene i Västerbottens län i Sverige fra 1638 og til idag. | 198,468 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Heggefjorden | 2023-02-04 | Heggefjorden | ['Kategori:61°N', 'Kategori:9°Ø', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Begnavassdraget', 'Kategori:Innsjøer i Øystre Slidre', 'Kategori:Sider med kart'] | Heggefjorden er en innsjø som ligger i Øystre Slidre kommune i Innlandet. Den ligger 489 meter over havet og har et areal på 2,12 km². Hovedtilløpselva er Dalsåni, som kommer inn i vest, mens Heggeåni renner ut av sjøen i øst. Største dybde er 32 meter, mellom Tingvang og Heggenes lengst øst i sjøen.
Heggefjorden ble vernet mot kraftutbygging i Verneplan I for vassdrag i 1973, begrunnet med innsjøens verdi som landskapselement.
| Heggefjorden er en innsjø som ligger i Øystre Slidre kommune i Innlandet. Den ligger 489 meter over havet og har et areal på 2,12 km². Hovedtilløpselva er Dalsåni, som kommer inn i vest, mens Heggeåni renner ut av sjøen i øst. Største dybde er 32 meter, mellom Tingvang og Heggenes lengst øst i sjøen.
Heggefjorden ble vernet mot kraftutbygging i Verneplan I for vassdrag i 1973, begrunnet med innsjøens verdi som landskapselement.
== Referanser == | Heggefjorden er en innsjø som ligger i Øystre Slidre kommune i Innlandet. Den ligger 489 meter over havet og har et areal på . | 198,469 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Drevjo | 2023-02-04 | Drevjo | ['Kategori:13°Ø', 'Kategori:65°N', 'Kategori:66°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde mangler på Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Elver i Vefsn'] | Drevjo (også skrevet Drevja) er ei elv i Vefsn kommune i Nordland. Den renner fra Drevvatnet til Vefsnfjorden. Elva er 17,7 km lang (29,6 km regnet fra fjerneste kilde), og har et nedbørfelt på 176,83 km². Middelvannføringen ved munningen er 12,02 m³/s.Navnet kommer av drøv, som betyr avleiring. Elva har også gitt navn til bygda Drevja og til Drevjedalen.
| Drevjo (også skrevet Drevja) er ei elv i Vefsn kommune i Nordland. Den renner fra Drevvatnet til Vefsnfjorden. Elva er 17,7 km lang (29,6 km regnet fra fjerneste kilde), og har et nedbørfelt på 176,83 km². Middelvannføringen ved munningen er 12,02 m³/s.Navnet kommer av drøv, som betyr avleiring. Elva har også gitt navn til bygda Drevja og til Drevjedalen.
== Elvas løp ==
Drevjo har utspring fra Drevvatnet, hvor en rekke mindre elver og bekker samles. De største av disse er Kaldåga, Buktelva og Dyrhaugelva. Fra Drevvatnet renner elva mot sørvest gjennom den brede Drevjedalen. Omtrent midtveis kommer sideelva Komra inn fra øst. Ved munningen har Drevjo dannet et elvedelta kalt Drevjaleira, som er vernet som naturreservat.
== Inngrep og bruk ==
Det ligger jordbruk og bebyggelse langs hele Drevjedalen. Nordlandsbanen går parallelt med elva, og en rekke veier går gjennom nedbørfeltet, hvorav de viktigste er fylkesvei 78 og fylkesvei 241.
Vest for Drevvatnet er to av sideelvene utbygd til kraftproduksjon i Kaldåga kraftverk, og flere fjellvatn er regulert.
== Fiske ==
I likhet med naboelvene Fusta og Vefsna er også Drevjo rammet av lakseparasitten Gyrodactilus Salaris og laksetrappa ved Forsmo er stengt.
== Vern ==
Vassdraget ble vernet mot kraftutbygging i Verneplan I for vassdrag i 1973. Ved munningen i Vefsnfjorden ligger Drevjaleira naturreservat, som ble opprettet i 2000 for bevare det eneste gjenværende våtmarksområdet langs Vefsnfjorden, på grunn av områdets betydning som trekkområde for våtmarksfugl.
== Referanser == | | fjerneste_kilde = Øst for Nordtoven | 198,470 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Drevja_(andre_betydninger) | 2023-02-04 | Drevja (andre betydninger) | ['Kategori:Pekere'] | Drevja kan vise til:
Drevja – ei bygd i Vefsn kommune i Nordland
Drevja – et annet navn på elva Drevjo i Vefsn kommune i Nordland
Drevja (Trysil) – ei elv i Trysil kommune i Hedmark | Drevja kan vise til:
Drevja – ei bygd i Vefsn kommune i Nordland
Drevja – et annet navn på elva Drevjo i Vefsn kommune i Nordland
Drevja (Trysil) – ei elv i Trysil kommune i Hedmark | Drevja kan vise til: | 198,471 |
https://no.wikipedia.org/wiki/My_Little_Pony:_Equestria_Girls:_Rainbow_Rocks | 2023-02-04 | My Little Pony: Equestria Girls: Rainbow Rocks | ['Kategori:Animasjonsfilmer fra USA', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Filmer fra 2014'] | My Little Pony: Equstria Girls: Rainbow Rocks er en amerikansk-kanadisk animasjonsfilm fra 2014 Basert på Meghan McCarthy sin manus og regissert av Jayson Thiessen. Produsert av Hasbro Studios og DHX Media/Vancouver. Filmen er basert på My Little Pony: Vennskap er ren magi. Filmen er oppfølger til "My Little Pony: Equestria Girls" fra 2013.
| My Little Pony: Equstria Girls: Rainbow Rocks er en amerikansk-kanadisk animasjonsfilm fra 2014 Basert på Meghan McCarthy sin manus og regissert av Jayson Thiessen. Produsert av Hasbro Studios og DHX Media/Vancouver. Filmen er basert på My Little Pony: Vennskap er ren magi. Filmen er oppfølger til "My Little Pony: Equestria Girls" fra 2013.
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) My Little Pony: Equestria Girls: Rainbow Rocks på Internet Movie Database
(en) My Little Pony: Equestria Girls: Rainbow Rocks på Rotten Tomatoes
(en) My Little Pony: Equestria Girls: Rainbow Rocks på Metacritic | My Little Pony: Equestria Girls er en amerikansk animasjonsfilm fra 2013, regi ved Jayson Thiessen. | 198,472 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Neptuniade | 2023-02-04 | Neptuniade | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sportsarrangementer i Norge'] | Neptuniadene (1962-1972) var en idrettskonkurranse for norske sjøfolk arrangert av Velferdstjenesten.
Konkurransen ble avholdt hvert annet år.
Sjøfolkene fikk poeng og konkurrerte skip og skip imellom.
Idrettsøvelser var en viktig del i konkurransene, men også andre deler av velferdsvirksomheten som utgivelse av skipsavis, hobbyarbeid og sightseeingturer ga poeng.
Brannøvelser og liknende obligatorisk øvelser ble også tatt med.
Det ble konkurrert i flere idrettsgrener og størst var fotballen med en "nordisk" og en "norsk" serie med i alt 640 norske skipslag.
Gjennomsnittilig deltok i de seks Neptuniadene var 600 skip med 26 000 sjøfolk som deltagere.
| Neptuniadene (1962-1972) var en idrettskonkurranse for norske sjøfolk arrangert av Velferdstjenesten.
Konkurransen ble avholdt hvert annet år.
Sjøfolkene fikk poeng og konkurrerte skip og skip imellom.
Idrettsøvelser var en viktig del i konkurransene, men også andre deler av velferdsvirksomheten som utgivelse av skipsavis, hobbyarbeid og sightseeingturer ga poeng.
Brannøvelser og liknende obligatorisk øvelser ble også tatt med.
Det ble konkurrert i flere idrettsgrener og størst var fotballen med en "nordisk" og en "norsk" serie med i alt 640 norske skipslag.
Gjennomsnittilig deltok i de seks Neptuniadene var 600 skip med 26 000 sjøfolk som deltagere.
== Historie ==
=== 1962 ===
Den første Neptuniaden åpnet 7. juli 1962 og ble avsluttet 2. februar 1963.
I løpet av 5 måneder deltok bortimot 25 000 sjøfolk fra 685 norske skip.
Bak arrangementet stod Velferdskontoret og NRK ved programmet Vi går ombord. M/T «Sydhav» vant konkurransen og førsteprisen ble overrakt av Erik Bye til foregangsmann stuert Odd Hansen fra Porsgrunn da skipet lå i Rotterdam.
Annenprisvinneren M/T «Wilchief» fikk sin pris overrakt av Arne Skaug, Norges ambassadør i London, til kaptein Sverre Lind.
=== 1964 ===
I den andre Neptuniaden i 1964 vant Wilf-båten Wilmara.Ved Neptuniaden i 1964 var brannøvelse innført som aktivitet.
=== 1966 ===
Den tredje Neptuniaden åpnet 19. juni 1966 i Grimstad og ble overført på radio med Erik Bye som programleder.Neptuniaden i 1966 samlet ca. 25 000 deltagere fra 621 skip.
Det ble også arrangert en folkekamp i friidrett mellom Aust-Agder og handelsflåten som Aust-Agder vant.
Det deltok over 6000 innbyggere fra Aust-Agder og vel 5000 fra handelsflåten.
=== 1968 ===
Den fjerde Neptuniaden ble åpnet i Bergen 7. juni 1968 og varte frem til 25. oktober 1968.
Velferdsrådet sammen med sentralutvalget for sjømannsidretten stod som arrangør.I 1968 deltok 624 skip og om lag 26 000 enkeltdeltagere.
Det ble avviklet 1142 fotballkamper, 1320 friidrettsarrangementer, 1602 andre idrettsarrangementer og andre tiltak.
Skipet som vant arrangerte 126 idrettsøvelser, 46 sikkerhetsøvelser, 9 underholdningsarrangementer og 3 store turneringer.
=== 1970 ===
Neptuniaden i 1970 ble åpnet av handelsminister Otto Grieg Tidemand i Haugsund 15. august 1970 og ble avsluttet 31. desember 1970.
Neptuniaden i 1970 samlet 9429 deltagere fra 472 skip og 43 nasjoner.
=== 1972 ===
Den sjette og siste Neptuniaden ble åpnet i Tromsø 1. september 1972 og ble vunnet av M/S «Høegh Miranda» og premieutdelingen foregikk på i Erik Byes program Lørdagskveld i 1973.
== Referanser == | Neptuniadene (1962-1972) var en idrettskonkurranse for norske sjøfolk arrangert av Velferdstjenesten. | 198,473 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Raymond_Marcellin | 2023-02-04 | Raymond Marcellin | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor parti hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Dødsfall 8. september', 'Kategori:Dødsfall i 2004', 'Kategori:Franske politikere', 'Kategori:Fødsler 19. august', 'Kategori:Fødsler i 1914', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra departementet Marne', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Raymond Marcellin (født 19. august 1914 i Sézanne, død 8. september 2004 i Paris) var en fransk advokat og politiker.
Marcellins politiske løpebane begynte som medlem av Centre National des Indépendants et Paysans (CNIP) og CDS. Fra 30. mai 1968 til 27. februar 1974 var han Frankrikes innenriksminister. Deretter var han fra 1978 til 1986 formann for regionalrådet for Bretagne.
| Raymond Marcellin (født 19. august 1914 i Sézanne, død 8. september 2004 i Paris) var en fransk advokat og politiker.
Marcellins politiske løpebane begynte som medlem av Centre National des Indépendants et Paysans (CNIP) og CDS. Fra 30. mai 1968 til 27. februar 1974 var han Frankrikes innenriksminister. Deretter var han fra 1978 til 1986 formann for regionalrådet for Bretagne.
== Skrifter ==
Raymond Marcellin: L'ordre public et les groupes révolutionnaires, Éditions Plon, Paris, 1968.
Raymond Marcellin: L'importune vérité - Dix ans après mai 68, un ministre de l'Intérieur parle, Éditions Plon, Paris, 1978.
Raymond Marcellin: La guerre politique, Éditions Plon, Paris, 1985.
Raymond Marcellin: L'expérience du pouvoir, Éditions La Table ronde, Paris, 1990.
== Referanser == | Raymond Marcellin (født 19. august 1914 i Sézanne, død 8. | 198,474 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Municipality_of_Skagway | 2023-02-04 | Municipality of Skagway | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Boroughs i Alaska', 'Kategori:Bosetninger etablert i 2007'] | Municipality of Skagway er en sammensatt borough i den sørøstlige delen av den amerikanske delstaten Alaska. Bykommunen grenser til Britisk Columbia i nord og øst og Haines Borough i sør og vest.
Bykommunen omfatter byen Skagway og de omkringliggende områder, fra Taiya Inlet til den canadiske grensen, og har et samlet areal på 1 202 kvadratkilometer og et folketall på 995 (2013).
Landområdet var tidligere en del av Skagway-Hoonah-Angoon Census Area, og ble organisert som Municipality of Skagway den 25. juni 2007.
| Municipality of Skagway er en sammensatt borough i den sørøstlige delen av den amerikanske delstaten Alaska. Bykommunen grenser til Britisk Columbia i nord og øst og Haines Borough i sør og vest.
Bykommunen omfatter byen Skagway og de omkringliggende områder, fra Taiya Inlet til den canadiske grensen, og har et samlet areal på 1 202 kvadratkilometer og et folketall på 995 (2013).
Landområdet var tidligere en del av Skagway-Hoonah-Angoon Census Area, og ble organisert som Municipality of Skagway den 25. juni 2007.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Hjemmeside | Municipality of Skagway er en sammensatt borough i den sørøstlige delen av den amerikanske delstaten Alaska. Bykommunen grenser til Britisk Columbia i nord og øst og Haines Borough i sør og vest. | 198,475 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Moodys_diagram | 2023-02-04 | Moodys diagram | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Hydraulikk'] | Moodys diagram er en graf i dimensjonsløs form som gir Darcy-Weisbach friksjonsfaktor (hf), Reynoldstall (Re) og relativ ruhet for fullt utviklet turbulent strømning i et sirkulært rør. Det brukes for å finne trykkfall og strømningshastighet for slike betingelser ved hjelp av Darcy-Weisbachs ligning. Ønskes beregninger for andre strømningsregimer, eller mer eksakte utregninger for Darcy-Weisbach friksjonsfaktor, må Ligninger for Darcy-Weisbachs friksjonsfaktor benyttes.
Det var i 1944 at Lewis Ferry Moody plottet Darcy-Weisbach friksjonsfaktor inn i det diagrammet som nå er kjent som Moodys diagram. Fanning friksjonsfaktor er 1/4 Darcy-Weisbachs friksjonsfaktor, ligningen for trykkfallet får da en kompenserende faktor på fire om denne faktoren brukes.
| Moodys diagram er en graf i dimensjonsløs form som gir Darcy-Weisbach friksjonsfaktor (hf), Reynoldstall (Re) og relativ ruhet for fullt utviklet turbulent strømning i et sirkulært rør. Det brukes for å finne trykkfall og strømningshastighet for slike betingelser ved hjelp av Darcy-Weisbachs ligning. Ønskes beregninger for andre strømningsregimer, eller mer eksakte utregninger for Darcy-Weisbach friksjonsfaktor, må Ligninger for Darcy-Weisbachs friksjonsfaktor benyttes.
Det var i 1944 at Lewis Ferry Moody plottet Darcy-Weisbach friksjonsfaktor inn i det diagrammet som nå er kjent som Moodys diagram. Fanning friksjonsfaktor er 1/4 Darcy-Weisbachs friksjonsfaktor, ligningen for trykkfallet får da en kompenserende faktor på fire om denne faktoren brukes.
== Beskrivelse ==
Dette dimensjonsløse diagrammet brukes til å regne ut trykkfall
Δ
P
{\displaystyle \Delta P}
[Pa] (eller falltap, hf og veskestrømmens hastighet gjennom et rør. Falltap kan beregnes ved hjelp av Darcy-Weisbach ligning:
h
f
=
f
D
⋅
L
D
⋅
V
¯
2
2
g
{\displaystyle h_{f}=f_{D}\cdot {\frac {L}{D}}\cdot {\frac {{\bar {V}}^{2}}{2g}}}
Som ikke må forveksles med Fannings ligning og Fannings friksjonsfaktor:
h
f
=
4
⋅
f
⋅
l
d
⋅
V
2
2
g
,
{\displaystyle {h_{\mathrm {f} }=4\cdot f\cdot {\frac {l}{d}}\cdot {\frac {V^{2}}{2\,g}}},}
som bruker en friksjonsfaktor lik en fjerdedel av Darcy-Weisbach friksjonsfaktor.
Trykkfallet kan deretter finnes av:
Δ
P
=
ρ
g
h
f
{\displaystyle \Delta P=\rho \,g\,h_{\mathrm {f} }}
eller direkte fra
Δ
P
=
f
⋅
ρ
V
2
2
⋅
l
d
,
{\displaystyle \Delta P=f\cdot {\frac {\rho V^{2}}{2}}\cdot {\frac {l}{d}},}
hvor
ρ
{\displaystyle \rho }
er tettheten til fluidet,
V
{\displaystyle V}
er den gjennomsnittlige hastighet i røret,
f
{\displaystyle f}
er friksjonsfaktoren fra Moody diagrammet,
l
{\displaystyle l}
er lengden av røret, og
d
{\displaystyle d}
er rørdiameteren.
Det grunnleggende diagrammet plotter Darcy-Weisbachs friksjonsfaktor mot Reynoldstall for en serie av relative ruheter og strømningsregimer. Den relative ruhet er forholdet mellom den midlere høyde av ujevnheter i røret til rørdiameteren eller
ϵ
d
{\displaystyle \epsilon \over d}
.
Moodys diagram kan deles inn i to regimer av strømning: laminær- og turbulent. For laminært regime ble Darcy-Weisbachs friksjonsfaktor bestemt analytisk av den franske legen og fysikeren Poiseuille, og sammenhengen
64
R
e
{\displaystyle {\frac {64}{Re}}}
brukes. I dette regimet har ruhet ikke noen merkbar effekt. For turbulent strømningsregimet er forholdet mellom friksjonsfaktoren og Reynoldstallet mer komplekse og er styrt av Colebrooks ligning som ligger implisitt i
f
{\displaystyle f}
:
1
f
=
−
2.0
log
10
(
ϵ
d
3.7
+
2.51
R
e
f
)
,
turbulent flow
{\displaystyle {1 \over {\sqrt {\mathit {f}}}}=-2.0\log _{10}\left({\frac {\frac {\epsilon }{d}}{3.7}}+{\frac {2.51}{Re{\sqrt {\mathit {f}}}}}\right),{\text{turbulent flow}}}
== Referanser == | thumbnail|Moodys diagram viser Darcy-Weisbach friksjonsfaktor plottet mot Reynoldstall for ulike ruheter. | 198,476 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Immigration_and_Naturalization_Service | 2023-02-04 | Immigration and Naturalization Service | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Artikler uten kilder', 'Kategori:Etableringer i 1933', 'Kategori:Immigrasjonsmyndigheter', 'Kategori:Justisdepartementet (USA)', 'Kategori:Opphør i 2003'] | Immigration and Naturalization Service (INS) var en amerikansk føderal etat underlagt Justisdepartementet. INS ble opprettet 10. juni 1933 og hadde ansvar for å håndheve USAs innvandringsregelverk og administrere naturalisering.INS ble lagt ned 1. mars 2003, i kjølvannet av terrorangrepet 11. september 2001, og oppgavene overført til U.S. Citizenship and Immigration Services, U.S. Immigration and Customs Enforcement og U.S. Customs and Border Protection under det nyopprettede Sikkerhetsdepartementet. | Immigration and Naturalization Service (INS) var en amerikansk føderal etat underlagt Justisdepartementet. INS ble opprettet 10. juni 1933 og hadde ansvar for å håndheve USAs innvandringsregelverk og administrere naturalisering.INS ble lagt ned 1. mars 2003, i kjølvannet av terrorangrepet 11. september 2001, og oppgavene overført til U.S. Citizenship and Immigration Services, U.S. Immigration and Customs Enforcement og U.S. Customs and Border Protection under det nyopprettede Sikkerhetsdepartementet. | Immigration and Naturalization Service (INS) var en amerikansk føderal etat underlagt Justisdepartementet. INS ble opprettet 10. | 198,477 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Pranas_Dom%C5%A1aitis | 2023-02-04 | Pranas Domšaitis | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Dødsfall 14. november', 'Kategori:Dødsfall i 1965', 'Kategori:Ekspresjonisme', 'Kategori:Entartet', 'Kategori:Fødsler 15. august', 'Kategori:Fødsler i 1880', 'Kategori:Litauere', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Gurjevsk rajon i Kaliningrad oblast', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Sørafrikanere'] | Pranas Domšaitis (født Franz Carl Wilhelm Domscheit; 15. september 1880 i Cropiens i Samland i daværende Øst-Preussen i Tyskland, russisk Гаево (Gajevo) i Kaliningrad oblast, død 14. november 1965 i Kappstaden i Sør-Afrika) var en tysk-litauisk maler. Han utvandret til Sør-Afrika i 1949, og er der regnet for en av deres betydeligste representanter for ekspresjonismen.
| Pranas Domšaitis (født Franz Carl Wilhelm Domscheit; 15. september 1880 i Cropiens i Samland i daværende Øst-Preussen i Tyskland, russisk Гаево (Gajevo) i Kaliningrad oblast, død 14. november 1965 i Kappstaden i Sør-Afrika) var en tysk-litauisk maler. Han utvandret til Sør-Afrika i 1949, og er der regnet for en av deres betydeligste representanter for ekspresjonismen.
== Biografi ==
=== Bakgrunn ===
Han var sønn av en bonde. Han lærte den prøyssisk-litauiske dialekten fra moren, slik at han var tospråklig. Det var også moren som bisto med reisepenger til Königsberg og Berlin.
=== Maler ===
Hans malerkarriere ble bemerket da han ble avvist av akademiet i Königsberg i 1905 fordi arbeidene hans ikke viste noe særlig talent. Tonen ble noe annerledes da kan kom tilbake fra Berlin med et anbefalingsskriv fra Max Liebermann. Han ble tatt inn på akademiet med stipend i 1907 og ble der til 1910. Parallelt studerte han under Lovis Corinth i Berlin.
Han reiste mye de påfølgende årene, og var blant annet innom Berlin mens Edvard Munch var der. Det førte ham fra impresjonisme til ekspresjonisme. Gjennombrudd fikk han som bokillustratør, med Karl Schefflers bok: Seele des Ostens. Museer i Berlin, Königsberg, Stettin og Lübeck sto på kundelisten. I 1919 ble det utstilling i Galerie Ferdinand Möller i Berlin og i 1921 i Folkwang-Museum i Essen. Han møtte og ble godt kjent med Emil Nolde i 1929. De fant at de delte både fargevalg og penselstrøk.
Et av verkene hans, Tilbedelsen, ble fjernet fra et museum i Berlin og inntatt i vandreutstillingen «Entartete Kunst». Ekteparet Domscheid trakk seg da tilbake til Vorarlberg i Østerrike. Han sluttet også å signere bilder med fullt (prøyssisk) navn og brukte initialene P.D. som spiller på den litauiske navneformen. Han holdt også en utstilling i Bregenz med temaet Displaced Person og bilder med motiver fra Litauen og Samland.
I 1929 giftet han seg med den tyve år yngre sopransangerinnen Adelheid Armhold og fulgte henne på turneer i Europa, hvor hun hadde suksess. Ved OL i 1936 sang hun et Händel-utdrag ved en av Berlins scener.
Ekteparet emigrerte i 1949 til Sør-Afrika, hvor han døde i 1965.
Der er arrangert minneutstillinger både i Sør-Afrika, Tyskland og USA.
== Malerier ==
Kristi fødsel
Scene fra en litauisk landsby (1918)
Tilbedelsen
== Referanser == | Pranas Domšaitis (født Franz Carl Wilhelm Domscheit; 15. september 1880 i Cropiens i Samland i daværende Øst-Preussen i Tyskland, russisk Гаево (Gajevo) i Kaliningrad oblast, død 14. | 198,478 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Anne_d%E2%80%99Arpajon | 2023-02-04 | Anne d’Arpajon | ['Kategori:Artikler hvor barn hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor far hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor gravlagt hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor mor hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Dødsfall 27. juni', 'Kategori:Dødsfall i 1794', 'Kategori:Fødsler 4. mars', 'Kategori:Fødsler i 1729', 'Kategori:Henrettede franskmenn', 'Kategori:Henrettede personer (før 1900-tallet)', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Personer fra den franske revolusjon', 'Kategori:Personer fra departementet Essonne', 'Kategori:Personer henrettet ved giljotinering', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Anne Claude Louise d'Arpajon (født 4. mars 1729 i Arpajon i Frankrike, henrettet med giljotin 27. juni 1794 på Barrière du Trône i Paris) var en fransk hoffdame. Hun var første hoffdame til de franske dronningene Marie Leszczyńska og Marie Antoinette og av den sistnevnte kalt «Madame Etiquette» på grunn av sin strikte innstilling til opprettholdelsen av hoffetiketten.
| Anne Claude Louise d'Arpajon (født 4. mars 1729 i Arpajon i Frankrike, henrettet med giljotin 27. juni 1794 på Barrière du Trône i Paris) var en fransk hoffdame. Hun var første hoffdame til de franske dronningene Marie Leszczyńska og Marie Antoinette og av den sistnevnte kalt «Madame Etiquette» på grunn av sin strikte innstilling til opprettholdelsen av hoffetiketten.
== Liv og virke ==
=== Bakgrunn ===
Anne d'Arpajon var datter av Louis de Sévérac, markgreve d'Arpajon-sur-Cère (1667-1736), som hadde kjøpt markgrevetittelen i 1720 og endret dens navn fra Saint-Germain-lès-Châtres til Saint-Germain-lès-Arpajon, og Anne Charlotte Le Bas de Montargis. Hennes mor var hoffdame til Marie Louise Élisabeth av Orléans. Hun giftet seg med greve Philippe de Noailles, hertug de Mouchy, kaptein ved jaktgarden i Versailles, den 27. november 1741, og fikk en datter og fem sønner med ham.
=== Hoffdame ===
Anne d'Arpajon ble første hoffdame og forstander for kronprinsesse Marie Antoinettes hushold da hun ankom Frankrike i år 1770. Hun fikk ansvar for kronprinsessen og hennes hoff, og hadde til oppgave å undervise henne i etikette. Hun ble dårlig likt av Marie Antoinette på grunn av sin strenge innstilling til førsel og livsstil, og fikk derfor økenavnet «Madame Etiquette».
=== Avskjediget av dronningen ===
Marie Antoinette avskjediget d'Arpajon etter at hun ble dronning i år 1774, og d'Arpajon ble da medlem av den høyadelige opposisjonen mot dronningen som hadde samlinger hos hos kongens fastre.
=== Henrettet under den franske revolusjon ===
Anne d'Arpajon og hennes mann ble henrettet under den franske revolusjon. Mange av hennes slekt led samme skjebne. Noen dager før, den 22. juli 1794 var enken, svigerdatteren og barnebarnet til Philippes bror Louis, 4. duc de Noailles, blitt giljotinert. Louis' andre barnebarn, Adrienne de Lafayette, hustru til Gilbert du Motier, marquis de Lafayette, ble berget etter at den amerikanske minister til Frankrike, James Monroe, engasjerte seg for henne.De og andre adelige som ble halshugd av giljotinen ble begravet Picpus-kirkegården, som også er siste hvilested for markien og markisen de Lafayette.
== Referanser ==
== Litteratur ==
Philippe Cachau: «La descendance de Jules Hardouin-Mansart : illustres et inconnus», i Bulletin Monumental, 2015. | Anne Claude Louise d'Arpajon (født 4. mars 1729 i Arpajon i Frankrike, henrettet med giljotin 27. | 198,479 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Norsk_fotball_2015 | 2023-02-04 | Norsk fotball 2015 | ['Kategori:Fotball i Norge i 2015'] | null |
== Herrelandslaget ==
Utdypende artikkel: Liste over Norges landskamper i fotball for herrer 2015
== U21-landslaget ==
== Norgesmesterskapet for menn ==
Utdypende artikkel: NM fotball 2015
== Tippeligaen ==
Utdypende artikkel: Tippeligaen 2015 Lillestrøm trukket 1 poeng for ikke å oppfylle NFFs lisenskrav [1]
== OBOS-ligaen herrer ==
Utdypende artikkel: 1. divisjon 2015
== 2. divisjon herrer ==
Utdypende artikkel: 2. divisjon 2015
== 3. divisjon herrer ==
Utdypende artikkel: 3. divisjon 2015
== 4. divisjon herrer ==
Utdypende artikkel: 4. divisjon 2015
== 5. divisjon herrer ==
Utdypende artikkel: 5. divisjon 2015
== 6. divisjon herrer ==
Utdypende artikkel: 6. divisjon 2015
== 7. divisjon herrer ==
Utdypende artikkel: 7. divisjon 2015
== 8. divisjon herrer ==
Utdypende artikkel: 8. divisjon 2015
== 9. divisjon herrer ==
Utdypende artikkel: 9. divisjon 2015
== Kvinnelandslaget ==
== Norgesmesterskapet for kvinner ==
Utdypende artikkel: NM i fotball for kvinner 2015
== Toppserien ==
Utdypende artikkel: Toppserien 2015
== 1. divisjon kvinner ==
Utdypende artikkel: 1. divisjon 2015
== 2. divisjon kvinner ==
Utdypende artikkel: 2. divisjon 2015
== 3. divisjon kvinner ==
Utdypende artikkel: 3. divisjon 2015
== 4. divisjon kvinner ==
Utdypende artikkel: 4. divisjon 2015
== 5. divisjon kvinner ==
Utdypende artikkel: 5. divisjon 2015
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Terminlister og tabeller – Fotballsesongen 2015 på Norges Fotballforbund
Results and tables – Current season (2015) på www.rsssf.no
National team 2015 på www.rsssf.no
Women national team 2015 på www.rsssf.no | == Herrelandslaget == | 198,480 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Helianthemum_vesicarium | 2023-02-04 | Helianthemum vesicarium | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Solroseslekta', 'Kategori:Taksobokser uten klassifikasjoner'] | Helianthemum vesicarium er en dvergbusk i solrosefamilien. Den har krypende, forgrenete stengler og blir 15–30 cm høy. De linjeformede og grå bladene er motsatte. Blomstene er som regel rosa, men kan være hvite eller purpur. Arten er en ørkenplante som vokser i Egypt, Palestina, Jordan, Syria og nord i Saudi-Arabia.
| Helianthemum vesicarium er en dvergbusk i solrosefamilien. Den har krypende, forgrenete stengler og blir 15–30 cm høy. De linjeformede og grå bladene er motsatte. Blomstene er som regel rosa, men kan være hvite eller purpur. Arten er en ørkenplante som vokser i Egypt, Palestina, Jordan, Syria og nord i Saudi-Arabia.
== Kilder ==
LifeDesks – Helianthemum vesicarium Besøkt 7. januar 2015.
Wild Flowers of Israel – Helianthemum vesicarium Besøkt 7. januar 2015.
botany.cz – Helianthemum vesicarium Besøkt 7. januar 2015.
Flora of Israel Online – Helianthemum vesicarium Besøkt 14. januar 2015.
== Eksterne lenker ==
(en) Helianthemum vesicarium i Global Biodiversity Information Facility
(en) Helianthemum vesicarium hos NCBI
(en) Helianthemum vesicarium hos The International Plant Names Index
(en) Kategori:Helianthemum vesicarium – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
(en) Helianthemum vesicarium – galleri av bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Helianthemum vesicarium – detaljert informasjon på Wikispecies | Helianthemum vesicarium er en dvergbusk i solrosefamilien. Den har krypende, forgrenete stengler og blir 15–30 cm høy. | 198,481 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Annette_Skeie_Jakobsen | 2023-02-04 | Annette Skeie Jakobsen | ['Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 17. desember', 'Kategori:Fødsler i 1977', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Norske gründere', 'Kategori:Norske sykepleiere'] | Annette Skeie Jakobsen (født 17. desember 1977 i Kristiansand) er en norsk sykepleier, grafisk designer og gründer.Annette Skeie Jakobsen vokste opp i Vennesla og Kristiansand. Hun studerte til å bli sykepleier i perioden 2004-2007 ved Universitetet i Agder.
Skeie Jakobsen etablerte Foreningen Livsglede for Eldre i mai 2005, fra 2006 som en egen stiftelse.Annette Skeie Jakobsen etablerte i 2011 selskapet SmartCare AS. Selskapet hennes SmartCare med tjenesten DiabetesGuard vant deretter flere e-helsepriser.
| Annette Skeie Jakobsen (født 17. desember 1977 i Kristiansand) er en norsk sykepleier, grafisk designer og gründer.Annette Skeie Jakobsen vokste opp i Vennesla og Kristiansand. Hun studerte til å bli sykepleier i perioden 2004-2007 ved Universitetet i Agder.
Skeie Jakobsen etablerte Foreningen Livsglede for Eldre i mai 2005, fra 2006 som en egen stiftelse.Annette Skeie Jakobsen etablerte i 2011 selskapet SmartCare AS. Selskapet hennes SmartCare med tjenesten DiabetesGuard vant deretter flere e-helsepriser.
== Priser ==
2011: Årets Nyskaper, SmartPrisen Norsk sykepleieforbund
2011: Fremskrittspartiets John I. Alvheims ærespris tildelt Livsglede for Eldre
2012: Årets e-Helsepris 2012, Computerworld
2012: Rosingprisen 2012 kreativitetsprisen,
2013: Årets kvinnelige gründer, kåring i regi av Innovasjon Norge og Nærings- og handelsdepartementet, finalist,
2013: HIMSS Middle East Integrated Health Innovation Award, mHealth Award,
2013: Årets Markedsfører 2013,
2014: Årets Gründer 2014, Venture arena
2015: Menneskeverds Livsvernspris 2015,
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Livsgledeforeldre.no
smartcare.no Arkivert 8. desember 2015 hos Wayback Machine. | Annette Skeie Jakobsen (født 17. desember 1977 i Kristiansand) er en norsk sykepleier, grafisk designer og gründer. | 198,482 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Farvel_til_v%C3%A5pnene | 2023-02-04 | Farvel til våpnene | ['Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Bøker fra 1929', 'Kategori:Ernest Hemingway', 'Kategori:Første verdenskrig og kultur', 'Kategori:Kjærlighetsromaner', 'Kategori:Lanternebøkene', 'Kategori:Romaner fra USA', 'Kategori:Tendensromaner'] | Farvel til våpnene (engelsk A Farewell to Arms) er en roman av den amerikanske forfatteren Ernest Hemingway og er hans andre roman. I likhet med debutromanen Og solen går sin gang, handler Farvel til våpnene om «Den tapte generasjon». Romanen er betegnet også som en delvis selvbiografisk roman.
| Farvel til våpnene (engelsk A Farewell to Arms) er en roman av den amerikanske forfatteren Ernest Hemingway og er hans andre roman. I likhet med debutromanen Og solen går sin gang, handler Farvel til våpnene om «Den tapte generasjon». Romanen er betegnet også som en delvis selvbiografisk roman.
== Om Farvel til våpnene ==
I likhet med debutromanen «Og solen går sin gang», fikk også «Farvel til våpnene» en svært stor betydning på mange felt. Romanen gjorde at svært mange folk ble informert om hva en krig innebærer for de som ble sendt ut og deres opplevelser i krigen som ville forfølge dem resten av deres liv på både fysisk og psykisk helse. I likhet med Erich Maria Remarques roman Intet nytt fra Vestfronten, ble romanen en av de viktigste skildringene av første verdenskrig sett fra to øyevitner. Sammen med «Nick Adams-historiene» er «Farvel til våpnene» på en mange måte en slags selvbiografi fra Ernest Hemingway, der man som leser får en innblikk av han og forstår mange sider ved han bedre. Romanen fikk også stor betydning for å fornyet kjærlighetslitteraturen og betegnes ofte som kjærlighetsroman også for menn.
== Handling ==
«Farvel til våpnene» handler om den amerikanske løytnanten Frederic Henry som frivillig befinner seg ved den italienske fronten under første verdenskrig som ambulansesjåfør i den den italienske hæren nær grensen til fienden Østerrike. En dag etter en langperm møter han den engelske sykepleieren Catherine Barkley og utvikler et forhold med henne og blir senere en av hennes pasienter etter at han blir såret ved fronten under Caporetto-offensiven. Etter et opphold på et sykehus i Milano og friske meldingen nærmer seg, bestemmer han seg å desertere samme med Catherine som venter deres felles barn. De bestemmer seg til å flykte til den nøytrale Sveits og vende krigen og elendigheten ryggen for å dyrke sin felles kjærlighet. Skjebnen deres ville det annerledes.
== Tolkning ==
«Farvel til våpnene» er en av to romaner som Ernest Hemingway skrev om «Den tapte generasjon». Her skildrer han hvordan det var ute ved fronten for de unge soldatene som ofret sin ungdom i en grusom, blodig og, i Hemingways øyne, meningsløs krig mellom nasjonene. På tross av farer som skudd, granater og sykdomsutbrudd, virket deltakelsen i krigshandlingene for mange unggutter som et bedre alternativ enn permisjoner og andre opphold fra skyttergravene, der tanken på å skulle tilbake forsterket dødsangsten. Romanen bygger på Ernest Hemingways egne opplevelser som ambulansesjåfør under første verdenskrig. Richard Attenborough så på boken som selvbiografisk, og i sin filmatisering "In Love and War" har han derfor byttet ut hovedpersonene med Agnes von Kurowsky og Ernest Hemingway selv.
== I Norge ==
I Norge ble romanen første gang utgitt i 1930 på Gyldendal Norsk Forlag i Herman Wildenveys oversettelse og var en del av serien Gyldendals moderne romanserie (ofte kjent under navnet Den gule serie) som forfatteren Sigurd Hoel var redaktør for. Romanen har også blitt utgitt i serien Alle tiders kjærlighetsromaner som bind 1 på samme forlag.
== Illustrerte utgaver ==
1989 – Farvel til våpnene, oversatt av Herman Wildenvey og illustrert av Alf-Kåre Berg. Den Norske Bokklubben, Månedens bok nr. 13763.
== Filmer ==
Frank Borzage: Farvel til våpnene (1932). Gary Cooper som Frederic Henry og Helen Hayes som Catherine Barkley.
Charles Vidor: A Farewell to Arms (1957). Rock Hudson som Frederic Henry og Jennifer Jones som Catherine Barkley.
Rex Tucker: A Farewell to Arms (1966) (TV-serie). George Hamilton som Frederic Henry og Vanessa Redgrave som Catherine Barkley.
Richard Attenborough: In Love and War (1996). Chris O'Donnell som Ernest Hemingway og Sandra Bullock som Agnes von Kurowsky. | Farvel er et svensk-norsk band som ble startet i 2010 av Isabel Sörling. Bandets musikk er preget av improvisasjon, med innslag av pop, kunstmusikk, filmmusikk og jazz. | 198,483 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Crimea_Music_Fest | 2023-02-04 | Crimea Music Fest | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Hendelser i Russland', 'Kategori:Hendelser i Ukraina', 'Kategori:Krim', 'Kategori:Musikkfestivaler', 'Kategori:Repeterende arrangementer etablert i 2011'] | Crimea Music Fest, forkortet CMF, (russisk: Крым Мью́зик Фест, ukrainsk: Крим мюзик фест) var en årlig, internasjonal musikkfestival for unge vokalister i Jalta på Krimhalvøya. Musikkfestivalen ble første gang arrangert i 2011, men har vært innstilt siden 2013.
Festivalen har blitt arrangert av Krymfest LLC, med støtte fra Det regionale parlamentet i Krim. Alla Pugatsjova var kunstnerisk leder og Valentina Basovskaja var produsent for festivalen.
| Crimea Music Fest, forkortet CMF, (russisk: Крым Мью́зик Фест, ukrainsk: Крим мюзик фест) var en årlig, internasjonal musikkfestival for unge vokalister i Jalta på Krimhalvøya. Musikkfestivalen ble første gang arrangert i 2011, men har vært innstilt siden 2013.
Festivalen har blitt arrangert av Krymfest LLC, med støtte fra Det regionale parlamentet i Krim. Alla Pugatsjova var kunstnerisk leder og Valentina Basovskaja var produsent for festivalen.
== Arrangementer og vinnere ==
== Fotnoter ==
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Hjemmeside (ru) (uk) (en) | Crimea Music Fest, forkortet CMF, (russisk: Крым Мью́зик Фест, ukrainsk: Крим мюзик фест) var en årlig, internasjonal musikkfestival for unge vokalister i Jalta på Krimhalvøya. Musikkfestivalen ble første gang arrangert i 2011, men har vært innstilt siden 2013. | 198,484 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Torodd_Wigum | 2023-02-04 | Torodd Wigum | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:Biografistubber', 'Kategori:Fødsler 27. mars', 'Kategori:Fødsler i 1970', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Musikkstubber', 'Kategori:Normale stubber', 'Kategori:Norske dirigenter', 'Kategori:Stubber 2023-01'] | Torodd Wigum (født 27. mars 1970 i Trondheim) er en norsk dirigent. Han er utdannet ved Trøndelag musikkonservatorium og Norges musikkhøgskole med bratsj som hovedinstrument. Wigum var assistentdirigent ved Bergen Filharmoniske Orkester fra 2007 til 2009, husdirigent i Stavanger Symfoniorkester fra 2010 til 2011, husdirigent for Trondheim Symfoniorkester fra 2010 til 2015 og kunstnerisk leder for Trondheim Sinfonietta fra 2010.
| Torodd Wigum (født 27. mars 1970 i Trondheim) er en norsk dirigent. Han er utdannet ved Trøndelag musikkonservatorium og Norges musikkhøgskole med bratsj som hovedinstrument. Wigum var assistentdirigent ved Bergen Filharmoniske Orkester fra 2007 til 2009, husdirigent i Stavanger Symfoniorkester fra 2010 til 2011, husdirigent for Trondheim Symfoniorkester fra 2010 til 2015 og kunstnerisk leder for Trondheim Sinfonietta fra 2010.
== Diskografi ==
Edvard Grieg: En fjellvandring i Griegs landskap Vol. II (1995)
DumDum Boys: Sus (1996)
Tre Små Kinesere: Ultralyd (1998)
Tre Små Kinesere: Storeslem (1998)
Anne-Sophie Mutter & TrondheimSolistene: Le Quattro Stagioni • The Four Seasons • Die Vier Jahreszeiten • Les Quatre Saisons (1999)
Herborg Kråkevik: Kråkeviks songbok (2000)
Schola Sanctae Sunnivae: Rex Olavus (2000)
Lynor: Ved sengekanten (2002)
Jon Lord: Beyond the Notes (2004)
H.C. Andersen: Prinsessen på erten og andre eventyr (2005)
Jan Eggum: Hjerteknuser (2007)
Ole Edvard Antonsen: Landscapes (2007)
Thomas Dybdahl: Musikk fra filmen Rottenetter (2009)
Thomas Dybdahl: Waiting for That One Clear Moment (2010)
Øystein Baadsvik: Snowflakes: A Classical Christmas (2011)
Trondheim Sinfonietta: Snowblind (2011)
Torstein Sødal: Jul i Sør (2011)
Stavanger Symfoniorkester: Peter og ulven/Tubaen Tubby (2012)
Daniel Smutny: Daniel Smutny (2012)
Tom Tykwer, Johnny Klimek & Reinhold Heil: Cloud Atlas – Original Motion Picture Soundtrack (2012)
Tom Tykwer, Johnny Klimek & Reinhold Heil: The Cloud Atlas Sextet (2012)
Bjørn Eidsvåg & Kringkastingsorkestret: Klassisk Bjørn Eidsvåg (2014)
Bergen filharmoniske orkester: Harmonien i fire satser – Bergen filharmoniske orkester 1765–2015 (2015)
== Eksterne lenker ==
(en) Torodd Wigum på Discogs
(en) Torodd Wigum på MusicBrainz | Torodd Wigum (født 27. mars 1970 i Trondheim) er en norsk dirigent. | 198,485 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Verdensmesterskapet_p%C3%A5_ski,_nordiske_grener | 2023-02-04 | Verdensmesterskapet på ski, nordiske grener | ['Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Ski-VM'] | Verdensmesterskapet på ski, nordiske grener er de verdensmesterskap som arrangeres av Det internasjonale skiforbundet (FIS) i langrenn, skihopping og kombinert. FIS besluttet under sin kongress i 1936 at det første offisielle verdensmesterskapet på ski i nordiske grener skulle arrangeres i 1937 i Chamonix i Frankrike.
FIS arrangerte i årene 1925–1927 Rendez vous-renn og i årene 1929–1935 ble det arrangert FIS-renn og fra 1937 ble disse rennene av FIS referert til som verdensmesterskap. Under FIS-kongressen i 1965 ble Rendez vous- og FIS-rennene gitt offisiell VM-status. På samme kongress ble det også besluttet at nordiske grener under vinter-OL fra og med Vinter-OL 1924 også skal ha status som verdensmesterskap. Ski-VM 1941 ble arrangert i Cortina d'Ampezzo i Italia 1.-10. februar 1941, men FIS fjernet arrangementets VM-status under kongressen i 1946 grunnet begrenset deltakelse. 2. verdenskrig pågikk og forhindret flere deltakere fra flere land fra å delta. Medaljene som ble utdelt under mesterskapet regnes ikke med i FIS' offisielle statistikker.
Det siste vinter-OL som også var verdensmesterskap i nordiske grener var Vinter-OL 1980 i Lake Placid i USA. 20 km langrenn for kvinner i 1980 ble arrangert i Falun, da denne øvelsen ikke var på programmet under OL i Lake Placid. Under FIS-kongressen i 1983 ble det besluttet at det fra og med 1985 skulle arrangeres verdensmesterskap i nordiske grener annethvert år. I 1984 ble det arrangert verdensmesterskap i to øvelser, kombinert lagkonkurranse og laghopp, da disse øvelsene ikke var på programmet for Vinter-OL 1984 i Sarajevo. Øvelsene som ble arrangert under Vinter-OL 1984 har ikke status som verdensmesterskap.
| Verdensmesterskapet på ski, nordiske grener er de verdensmesterskap som arrangeres av Det internasjonale skiforbundet (FIS) i langrenn, skihopping og kombinert. FIS besluttet under sin kongress i 1936 at det første offisielle verdensmesterskapet på ski i nordiske grener skulle arrangeres i 1937 i Chamonix i Frankrike.
FIS arrangerte i årene 1925–1927 Rendez vous-renn og i årene 1929–1935 ble det arrangert FIS-renn og fra 1937 ble disse rennene av FIS referert til som verdensmesterskap. Under FIS-kongressen i 1965 ble Rendez vous- og FIS-rennene gitt offisiell VM-status. På samme kongress ble det også besluttet at nordiske grener under vinter-OL fra og med Vinter-OL 1924 også skal ha status som verdensmesterskap. Ski-VM 1941 ble arrangert i Cortina d'Ampezzo i Italia 1.-10. februar 1941, men FIS fjernet arrangementets VM-status under kongressen i 1946 grunnet begrenset deltakelse. 2. verdenskrig pågikk og forhindret flere deltakere fra flere land fra å delta. Medaljene som ble utdelt under mesterskapet regnes ikke med i FIS' offisielle statistikker.
Det siste vinter-OL som også var verdensmesterskap i nordiske grener var Vinter-OL 1980 i Lake Placid i USA. 20 km langrenn for kvinner i 1980 ble arrangert i Falun, da denne øvelsen ikke var på programmet under OL i Lake Placid. Under FIS-kongressen i 1983 ble det besluttet at det fra og med 1985 skulle arrangeres verdensmesterskap i nordiske grener annethvert år. I 1984 ble det arrangert verdensmesterskap i to øvelser, kombinert lagkonkurranse og laghopp, da disse øvelsene ikke var på programmet for Vinter-OL 1984 i Sarajevo. Øvelsene som ble arrangert under Vinter-OL 1984 har ikke status som verdensmesterskap.
== Arrangører ==
1 – Beste nasjon etter medaljerangering.
== Øvelser ==
Se utfyllende artikkel under Liste over VM på ski, nordiske grener.
== Medaljefordeling ==
Kursiv skrift angir nasjoner som ikke lenger eksisterer.
Tabellen inneholder medaljer vunnet under rene VM-arrangementer, inkludert Ski-VM 1980 og Ski-VM 1984.
Medaljer vunnet under øvelser i de olympiske vinterlekene mellom 1924 og 1980 er ikke medregnet.Oppdatert per Ski-VM 2021 i Oberstdorf.
=== Medaljefordeling inkludert vinter-OL 1924–1980 ===
Oppdatert per Ski-VM 2021 i Oberstdorf
== Medaljevinnere ==
Oversikter over medaljevinnerne finnes i de utfyllende artiklene
VM-medaljører i kombinert
VM-medaljører i langrenn
VM-medaljører i skihopping
== Se også ==
Norge under verdensmesterskapet på ski, nordiske grener
Verdensmesterskapet i skiflyging
Verdensmesterskapet i alpint
Liste over topp-nasjoner i skisport
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) FIS Nordic World Ski Championships – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
Historikk fra FIS (på engelsk) | | arena = Sunkar | 198,486 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Aurora_i_blokk_Z | 2023-02-04 | Aurora i blokk Z | ['Kategori:Anne-Cath. Vestly', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Bøker fra 1966', 'Kategori:Norske barnebøker', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker'] | Aurora i blokk Z er den første av sju barnebøker i en serie bøker om Aurora, skrevet av den norske forfatteren Anne-Cath. Vestly og utgitt 1966–72. Bøkene er illustrert av Vestlys ektemann Johan Vestly. Bøkene ble vurdert som svært moderne i sin samtid, med en utearbeidende mor og en hjemmeværende far. Likestillingsspørsmål er et eksplisitt tema i bøkene.Bøkene hadde først blitt sendt som opplesninger i Barnetimen for de minste, hvor Vestly var en av pionerene, sammen med Thorbjørn Egner og Alf Prøysen. Blokk Z ble sendt som opplesningsserie på TV i 1981.Det meste av handlingen er lagt til Vestlys faste fiktive drabantby, Tirilltoppen, men ei bok foregår i Nederland, og i de to siste bøkene har familien bosatt seg i «Fabelvik», som langt på vei ligner på Kabelvåg, hvor mor er sorenskriverfullmektig.I tillegg til å være lønnsmottaker og utdannet jurist, er moren også den praktiske og teknisk anlagte i familien. Vestlys vanlige nøysomhetsidealer og kritikk av statusjag finnes også i Auroraserien, og her formidlet med mer karikatur og ironi enn ellers. I og med dette at far lykkes med å gjennomføre en doktoravhandling samtidig med husarbeidet ligger det likevel en «skjult kvinnediskriminering» – for en så krevende kombinasjon greier jo stort sett ikke hjemmeværende mødre. Auroras akademikerforeldre kan i kraft av sin sosiale kapital unnvære statussymboler, mens «drabantbyhusmødrene i sin alminnelighet er skildret som nokså innskrenkede.»
| Aurora i blokk Z er den første av sju barnebøker i en serie bøker om Aurora, skrevet av den norske forfatteren Anne-Cath. Vestly og utgitt 1966–72. Bøkene er illustrert av Vestlys ektemann Johan Vestly. Bøkene ble vurdert som svært moderne i sin samtid, med en utearbeidende mor og en hjemmeværende far. Likestillingsspørsmål er et eksplisitt tema i bøkene.Bøkene hadde først blitt sendt som opplesninger i Barnetimen for de minste, hvor Vestly var en av pionerene, sammen med Thorbjørn Egner og Alf Prøysen. Blokk Z ble sendt som opplesningsserie på TV i 1981.Det meste av handlingen er lagt til Vestlys faste fiktive drabantby, Tirilltoppen, men ei bok foregår i Nederland, og i de to siste bøkene har familien bosatt seg i «Fabelvik», som langt på vei ligner på Kabelvåg, hvor mor er sorenskriverfullmektig.I tillegg til å være lønnsmottaker og utdannet jurist, er moren også den praktiske og teknisk anlagte i familien. Vestlys vanlige nøysomhetsidealer og kritikk av statusjag finnes også i Auroraserien, og her formidlet med mer karikatur og ironi enn ellers. I og med dette at far lykkes med å gjennomføre en doktoravhandling samtidig med husarbeidet ligger det likevel en «skjult kvinnediskriminering» – for en så krevende kombinasjon greier jo stort sett ikke hjemmeværende mødre. Auroras akademikerforeldre kan i kraft av sin sosiale kapital unnvære statussymboler, mens «drabantbyhusmødrene i sin alminnelighet er skildret som nokså innskrenkede.»
== Bokliste ==
1966 – Aurora i blokk Z
1967 – Aurora og pappa
1968 – Aurora og den vesle blå bilen
1969 – Aurora og Sokrates
1970 – Aurora i Holland
1971 – Aurora på Hurtigruten
1972 – Aurora fra Fabelvik
== Referanser == | Aurora i blokk Z er den første av sju barnebøker i en serie bøker om Aurora, skrevet av den norske forfatteren Anne-Cath. Vestly og utgitt 1966–72. | 198,487 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Idrettsut%C3%B8vere_med_flest_medaljer_i_vinter-OL | 2023-02-04 | Idrettsutøvere med flest medaljer i vinter-OL | ['Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Lister over medaljevinnere i OL', 'Kategori:Vinter-OL'] | Dette er en liste over idrettsutøvere med flest medaljer i vinter-OL.
| Dette er en liste over idrettsutøvere med flest medaljer i vinter-OL.
== Liste over idrettsutøvere med flest medaljer i vinter-OL ==
Dette er en liste over utøvere med minimum åtte medaljer i vinter-OL.
██ Aktive utøvere per OL 2022
== Flest medaljer i en individuell øvelse ==
== Se også ==
Liste over mestvinnende vinterolympiere
Liste over norske mestvinnende vinterolympiere
== Eksterne lenker ==
Record and Medals at the Olympic Winter Games
Athlete Medal Leaders Arkivert 12. august 2011 hos Wayback Machine. from Sports Reference | Dette er en liste over idrettsutøvere med flest medaljer i vinter-OL. | 198,488 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Emil_Nielsen | 2023-02-04 | Emil Nielsen | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Danske fotballspillere', 'Kategori:Fotballspillere for Aarhus GF', 'Kategori:Fotballspillere for FC Roskilde', 'Kategori:Fotballspillere for Lyngby BK', 'Kategori:Fotballspillere for Rosenborg BK', 'Kategori:Fødsler 8. november', 'Kategori:Fødsler i 1993', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Utenlandske fotballspillere i Norge'] | Lasse Emil Nielsen (født 8. november 1993) er en dansk fotballspiller som spiller for Lyngby Boldklub.
| Lasse Emil Nielsen (født 8. november 1993) er en dansk fotballspiller som spiller for Lyngby Boldklub.
== Karriere ==
=== FC Roskilde ===
Emil Nielsen storspilte for Roskilde under 2013/2014 sesongen i dansk 2 divisjon, der scoret han 33 mål og bidro med 18 assist i en sesong som endte med opprykk for Roskilde til dansk 1 divisjon. Etter en fantastisk sesong ble han oppdaget av Rosenborg som tilbød han en kontrakt fra 1. januar 2015, en kontrak Nielsen signerte på. Ettersom han ikke skulle til Norge før januar 2015 så fikk han spille første halvdel av sesongen i Roskilde, der bidro han med 7 mål og 5 assist før han resite til Norge.
=== Rosenborg ===
Emil Nielsen signerte en kontrakt for Rosenborg i juli 2014, en kontrakt som startet fra 1. januar 2015. Han ankom dermed Trondheim etter en halv sesong med Roskilde og startet sesongoppkjøring med Rosenborg. Emil Nielsen debuterte for Rosenborg i 5-0 seieren mot Aalesund når han kom på etter 79 min i den 1 runde i Tippeligaen 2015. Han ble utlånt fra Rosenborg til AGF Aarhus i august 2015.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Lasse Emil Nielsen – Transfermarkt
(en) Lasse Emil Nielsen – Soccerway
(da) Lasse Emil Nielsen – Dansk Boldspil-Union
(en) Lasse Emil Nielsen – FBref
[1] på RBK.no | |kamper3 = 4| mål3= 1 | 198,489 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Ellinor_Hedemann | 2023-02-04 | Ellinor Hedemann | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 30. oktober', 'Kategori:Fødsler i 1954', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Norske kunsthåndverkere', 'Kategori:Norske tekstilkunstnere', 'Kategori:Personer fra Lillesand kommune', 'Kategori:Personer fra Oslo'] | Ellinor Clayhills Hedemann (født 30. oktober 1954 i Oslo) er en norsk tekstilkunstner, bosatt i Lillesand. Hun er datter av den finlandssvenske forfatteren, journalisten og feministen Harriet Margareta Clayhills, fra hennes ekteskap med journalisten Reidar Hedemann.
Hedemann er selvlært og hennes arbeidsområde er i hovedsak strikkede tekstiler med geometriske mønstre og klare farger. Hun har hatt separatutstillinger på Galleri Hylla i Oslo (1987), Galleri NK, Rogaland kunstsenter, Stavanger (1987) og Tromsø kunstforening (1988). Hun har mange kollektive utstillinger og gruppeutstillinger bak seg, blant annet fem landsdelsutstillinger med «Norske Kunsthåndverkere» (1981, 87-89, 94), «Tekstil -91» i Kristiansand (1991), «Sommer 2» på Hå gamle prestegård og «Trollstål og kjerringspinn» på Maihaugen i 1994. HEdemann har også deltatt ut på utstillingen «Tendenser» på Galleri F 15 i Moss (1989) og «7 Sørnorske» på galleri Uliana i Sverige (1992). I 1995 deltok hun på utstillingen «Kunst fra fire nordiske vendskapsbyer» i Kalundborg i Danmark.
Hun er innkjøpt av Norsk kulturråd to ganger (1981 og 1985). Hedemann er også innkjøpt av Historisk museum i Bergen (1980), Vestlandske kunstindustrimuseum (1981 og 1988) og Riksgalleriet (1987). I tillegg har hun mottatt Statens reise- og studiestipend (1985) og Statens treårige arbeidsstipend (1989).
I perioden 1979-83 var Hedemann gjestelærer ved Bergens kunsthåndverksskole. Hun har også sittet i Kunstnerisk råd i Norske kunsthåndverkere Agder i 1989 og 1994. Ellinor Hedemann er per 2018 ansatt ved Sørlandets kunstmuseum (SKMU) i Kristiansand.
| Ellinor Clayhills Hedemann (født 30. oktober 1954 i Oslo) er en norsk tekstilkunstner, bosatt i Lillesand. Hun er datter av den finlandssvenske forfatteren, journalisten og feministen Harriet Margareta Clayhills, fra hennes ekteskap med journalisten Reidar Hedemann.
Hedemann er selvlært og hennes arbeidsområde er i hovedsak strikkede tekstiler med geometriske mønstre og klare farger. Hun har hatt separatutstillinger på Galleri Hylla i Oslo (1987), Galleri NK, Rogaland kunstsenter, Stavanger (1987) og Tromsø kunstforening (1988). Hun har mange kollektive utstillinger og gruppeutstillinger bak seg, blant annet fem landsdelsutstillinger med «Norske Kunsthåndverkere» (1981, 87-89, 94), «Tekstil -91» i Kristiansand (1991), «Sommer 2» på Hå gamle prestegård og «Trollstål og kjerringspinn» på Maihaugen i 1994. HEdemann har også deltatt ut på utstillingen «Tendenser» på Galleri F 15 i Moss (1989) og «7 Sørnorske» på galleri Uliana i Sverige (1992). I 1995 deltok hun på utstillingen «Kunst fra fire nordiske vendskapsbyer» i Kalundborg i Danmark.
Hun er innkjøpt av Norsk kulturråd to ganger (1981 og 1985). Hedemann er også innkjøpt av Historisk museum i Bergen (1980), Vestlandske kunstindustrimuseum (1981 og 1988) og Riksgalleriet (1987). I tillegg har hun mottatt Statens reise- og studiestipend (1985) og Statens treårige arbeidsstipend (1989).
I perioden 1979-83 var Hedemann gjestelærer ved Bergens kunsthåndverksskole. Hun har også sittet i Kunstnerisk råd i Norske kunsthåndverkere Agder i 1989 og 1994. Ellinor Hedemann er per 2018 ansatt ved Sørlandets kunstmuseum (SKMU) i Kristiansand.
== Referanser == | Ellinor Clayhills Hedemann (født 30. oktober 1954 i Oslo) er en norsk tekstilkunstner, bosatt i Lillesand. | 198,490 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Rotangpalme | 2023-02-04 | Rotangpalme | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Materialer', 'Kategori:Palmefamilien'] | Rotangpalme eller (Calamus rotang) er en klatrende palmeart som opprinnelig kommer fra India, Sri Lanka og Myanmar (Burma). Den er den eneste lianen som er en palme. Stenglene er lange og tynne og brukes til spaserstokker, fiskestenger med mer. Oppstrimlede stengler fra blant annet kalles rotangpalme brukes som rotting, som blir mye brukes til møbler og kurver. Stokker av rotangpalmestengler brukes av og til også til å fremstille stokker til prylestraff på samme måte som spanskrør.
| Rotangpalme eller (Calamus rotang) er en klatrende palmeart som opprinnelig kommer fra India, Sri Lanka og Myanmar (Burma). Den er den eneste lianen som er en palme. Stenglene er lange og tynne og brukes til spaserstokker, fiskestenger med mer. Oppstrimlede stengler fra blant annet kalles rotangpalme brukes som rotting, som blir mye brukes til møbler og kurver. Stokker av rotangpalmestengler brukes av og til også til å fremstille stokker til prylestraff på samme måte som spanskrør.
== Eksterne lenker ==
(en) rotangpalme i Encyclopedia of Life
(en) rotangpalme i Global Biodiversity Information Facility
(en) rotangpalme hos ITIS
(en) rotangpalme hos NCBI
(en) rotangpalme hos The International Plant Names Index
(en) rotangpalme hos Tropicos
(en) Kategori:Calamus rotang – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
(en) Calamus rotang – galleri av bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Calamus rotang – detaljert informasjon på Wikispecies | Rotangpalme eller (Calamus rotang) er en klatrende palmeart som opprinnelig kommer fra India, Sri Lanka og Myanmar (Burma). Den er den eneste lianen som er en palme. | 198,491 |
https://no.wikipedia.org/wiki/River:_The_Joni_Letters | 2023-02-04 | River: The Joni Letters | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Musikkalbum fra 2007'] | River: The Joni Letters er et studioalbum med Herbie Hancock som ble gitt ut i 2007. Albumet vant en Grammy i kategorien Album of the Year.
| River: The Joni Letters er et studioalbum med Herbie Hancock som ble gitt ut i 2007. Albumet vant en Grammy i kategorien Album of the Year.
== Sporliste ==
Side 1:
«Court and Spark» (Norah Jones) - 7.35
«Edith and the Kingpin» (Tina Turner) - 6.32Side 2:
«Both Sides, Now» - 7.38
«River» (Corinne Bailey Rae) - 5.25Side 3:
«Sweet Bird» - 8.15
«Tea Leaf Prophecy» (Joni Mitchell) - 6.34
«Solitude» - 5.42Side 4:
«Amelia» (Luciana Souza) - 7.26
«Nefertiti» - 7.30
«The Jungle Line» (Leonard Cohen) - 5.01 | River: The Joni Letters er et studioalbum med Herbie Hancock som ble gitt ut i 2007. Albumet vant en Grammy i kategorien Album of the Year. | 198,492 |
https://no.wikipedia.org/wiki/R%C3%B8r_(botanikk) | 2023-02-04 | Rør (botanikk) | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Botanikk'] | Rør er en fellesbetegnelse på gressarter med spesielt storvokste, høye strå. Større ansamlinger kan også kalles takrørsump eller takrørskog. Selv om ordet «rør» antyder at de er hule, er det ikke alle som er det. I Norge er takrør den vanligste rørarten, mens det internasjonalt særlig er én av to slekter av flerårige gress med bøyelige, vedaktige stammer som gror i varmere deler av verden som omtales som rør. Slekten Arundo vokser naturlig i middelhavsområdet og østover til Det fjerne østen. Slekten Arundinaria er en type bambus som finnes på de amerikanske kontinentene. I tillegg omtales gjerne sukkerrør som rør.
De forskjellige rørtypene vokser vanligvis langs vassdrag og danner rørsumper. Rør er høye og skygger ut andre planter og kan dominere rørsumper og danne monokulturer. Rør vokser fort og gir stor biomasse, og er vanlig å finne i eutrofe vann som er i ferd med å gro igjen.
Avhengig av styrken brukes rør til forskjellige ting, inkludert spaserstokker, krykker og stokk til prylestraff. Rør som skal brukes til fysisk avstraffelse må fylle spesielle krav, blant annet må de være må være spesielt føyelige. Rør har tradisjonelt blitt brukt til mange formål, inkludert kurvfletting, møbler og flåter. Takrør brukes til såkalte halmtak. | Rør er en fellesbetegnelse på gressarter med spesielt storvokste, høye strå. Større ansamlinger kan også kalles takrørsump eller takrørskog. Selv om ordet «rør» antyder at de er hule, er det ikke alle som er det. I Norge er takrør den vanligste rørarten, mens det internasjonalt særlig er én av to slekter av flerårige gress med bøyelige, vedaktige stammer som gror i varmere deler av verden som omtales som rør. Slekten Arundo vokser naturlig i middelhavsområdet og østover til Det fjerne østen. Slekten Arundinaria er en type bambus som finnes på de amerikanske kontinentene. I tillegg omtales gjerne sukkerrør som rør.
De forskjellige rørtypene vokser vanligvis langs vassdrag og danner rørsumper. Rør er høye og skygger ut andre planter og kan dominere rørsumper og danne monokulturer. Rør vokser fort og gir stor biomasse, og er vanlig å finne i eutrofe vann som er i ferd med å gro igjen.
Avhengig av styrken brukes rør til forskjellige ting, inkludert spaserstokker, krykker og stokk til prylestraff. Rør som skal brukes til fysisk avstraffelse må fylle spesielle krav, blant annet må de være må være spesielt føyelige. Rør har tradisjonelt blitt brukt til mange formål, inkludert kurvfletting, møbler og flåter. Takrør brukes til såkalte halmtak. | thumb|45px|En tynn, bøyelig stokk for [[prylestraff.]] | 198,493 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Den_allierte_okkupasjonen_av_Tyskland | 2023-02-04 | Den allierte okkupasjonen av Tyskland | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Historiske stater', 'Kategori:Sider med duplikatargumenter i malkall', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Stater og territorier etablert i 1945', 'Kategori:Stater og territorier opphørt i 1949', 'Kategori:Tidligere land under den kalde krigen', 'Kategori:Tysklands historie'] | Etter at de allierte hadde nedkjempet Nazi-Tyskland under andre verdenskrig ble landet delt inn i fire okkupasjonssoner. Storbritannia, USA, Frankrike og Sovjetunionen hadde kontroll over hver sin okkupasjonssone. Oppdelingen av landet ble ratifisert under Potsdamkonferansen (17. juli til 2. august 1945). Høsten 1944 hadde USA, Storbritannia og Sovjetunionen (uten Frankrike) blitt enige om oppdelingen av okkupasjonssonene ved London-protokollen. De tyske områdene øst for Oder-Neisse-linjen ble annektert av Polen, mens Østpreussen ble delt mellom Polen og Sovjetunionen der Polen annekterte den sørlige delen og Sovjetunionen den nordlige. Disse territoriale endringene bidro til at Polen ble forflyttet vestover. I løpet av de siste ukene av andre verdenskrig hadde amerikanske styrker klart å avansere forbi den avtalte grensen for de fremtidige okkupasjonssonene. Amerikanerne hadde kontroll over områdene de hadde inntatt som var tildelt den sovjetisk sonen i 2 måneder før de trakk seg ut i juli 1945. Berlin skulle etter planen administreres i fellesskap av de fire okkupasjonsmaktene og ble inndelt i fire sektorer som hver av okkupasjonsmaktene hadde ansvar for.
Den allierte militære okkupasjonen ble formelt avsluttet med opprettelsen av de to tyske statene i 1949. Grunnloven for forbundsrepublikken (Vest-Tyskland) ble erklært 23. mai 1949 og DDR ble erklært 7. oktober 1949. I Vest-Tyskland ble i 1949 den militære ledelsen erstattet av en sivil høykommissær med sete i Bonn.
Okkupasjonsmaktene hadde etter 1949 fortsatt kontroll over sikkerhetspolitikk, utenrikspolitikk og utenrikshandel, gjennom okkupasjonsstatuttet. Okkupasjonsstatuttet ble opphevet ved inngåelsen av Parisavtalene av 1954. Okkupasjonen var endelig over 5. mai 1955 da «generalavtalen» (engelsk: General Treaty, tysk: Deutschlandvertrag eller Vertrag über die Beziehungen zwischen der Bundesrepublik Deutschland und den Drei Mächten) trådte i kraft. Unntaket var Berlin der den allierte okkupasjon ble avsluttet i 1990 med To-pluss-fire-avtalen.
Okkupasjonsorganisasjonen besto til 1954. Det ble bygget opp en egen vesttysk grensevaktstyrke tidlig på 1950-tallet, under ledelse av Theodor Blank (Blank-kontoret). Grensevaktene besto til dels av offiserer og befal med erfaring fra andre verdenskrig. Et eget vesttysk forsvar, Bundeswehr, ble opprettet 12. november 1955 med personell blant annet fra grensevaktestyrken. Da vestmaktene i 1955 ga Forbundsrepublikken utenrikspolitisk suverenitet tok de forbehold for Berlins spesielle status. Tilsvarende tok Sovjetunionen forbehold da DDR fikk suverenitet i 1955. Berlins status forble da som i avtalene fra 1945.Saarland hadde fra 1947 vært en republikk i union med Frankrike, og sluttet seg i 1957 til Forbundsrepublikken. I 1955 overtok DDR fra Sovjetunionen kontrollen med sivil trafikk over DDRs grenser og sonegrensen i og rundt Berlin samt langs forbindelsesveiene mellom Vest-Tyskland og Vest-Berlin. Kontroll med militær trafikk til og fra Vest-Berlin skulle utføres av sovjetiske styrker.
| Etter at de allierte hadde nedkjempet Nazi-Tyskland under andre verdenskrig ble landet delt inn i fire okkupasjonssoner. Storbritannia, USA, Frankrike og Sovjetunionen hadde kontroll over hver sin okkupasjonssone. Oppdelingen av landet ble ratifisert under Potsdamkonferansen (17. juli til 2. august 1945). Høsten 1944 hadde USA, Storbritannia og Sovjetunionen (uten Frankrike) blitt enige om oppdelingen av okkupasjonssonene ved London-protokollen. De tyske områdene øst for Oder-Neisse-linjen ble annektert av Polen, mens Østpreussen ble delt mellom Polen og Sovjetunionen der Polen annekterte den sørlige delen og Sovjetunionen den nordlige. Disse territoriale endringene bidro til at Polen ble forflyttet vestover. I løpet av de siste ukene av andre verdenskrig hadde amerikanske styrker klart å avansere forbi den avtalte grensen for de fremtidige okkupasjonssonene. Amerikanerne hadde kontroll over områdene de hadde inntatt som var tildelt den sovjetisk sonen i 2 måneder før de trakk seg ut i juli 1945. Berlin skulle etter planen administreres i fellesskap av de fire okkupasjonsmaktene og ble inndelt i fire sektorer som hver av okkupasjonsmaktene hadde ansvar for.
Den allierte militære okkupasjonen ble formelt avsluttet med opprettelsen av de to tyske statene i 1949. Grunnloven for forbundsrepublikken (Vest-Tyskland) ble erklært 23. mai 1949 og DDR ble erklært 7. oktober 1949. I Vest-Tyskland ble i 1949 den militære ledelsen erstattet av en sivil høykommissær med sete i Bonn.
Okkupasjonsmaktene hadde etter 1949 fortsatt kontroll over sikkerhetspolitikk, utenrikspolitikk og utenrikshandel, gjennom okkupasjonsstatuttet. Okkupasjonsstatuttet ble opphevet ved inngåelsen av Parisavtalene av 1954. Okkupasjonen var endelig over 5. mai 1955 da «generalavtalen» (engelsk: General Treaty, tysk: Deutschlandvertrag eller Vertrag über die Beziehungen zwischen der Bundesrepublik Deutschland und den Drei Mächten) trådte i kraft. Unntaket var Berlin der den allierte okkupasjon ble avsluttet i 1990 med To-pluss-fire-avtalen.
Okkupasjonsorganisasjonen besto til 1954. Det ble bygget opp en egen vesttysk grensevaktstyrke tidlig på 1950-tallet, under ledelse av Theodor Blank (Blank-kontoret). Grensevaktene besto til dels av offiserer og befal med erfaring fra andre verdenskrig. Et eget vesttysk forsvar, Bundeswehr, ble opprettet 12. november 1955 med personell blant annet fra grensevaktestyrken. Da vestmaktene i 1955 ga Forbundsrepublikken utenrikspolitisk suverenitet tok de forbehold for Berlins spesielle status. Tilsvarende tok Sovjetunionen forbehold da DDR fikk suverenitet i 1955. Berlins status forble da som i avtalene fra 1945.Saarland hadde fra 1947 vært en republikk i union med Frankrike, og sluttet seg i 1957 til Forbundsrepublikken. I 1955 overtok DDR fra Sovjetunionen kontrollen med sivil trafikk over DDRs grenser og sonegrensen i og rundt Berlin samt langs forbindelsesveiene mellom Vest-Tyskland og Vest-Berlin. Kontroll med militær trafikk til og fra Vest-Berlin skulle utføres av sovjetiske styrker.
== Bakgrunn ==
På Teherankonferansen i 1943 ble det skissert planer for okkupasjon og oppdeling av Tyskland i soner etter krigen. Clement Attlee ledet en kommisjon (Rådgivende kommisjon for Europa) som planla hva som skulle skje etter en tysk kapitulasjon. Detaljerte planer for Tyskland etter en fremtidig kapitulasjon ble utarbeidet i London av USAs og Sovjetunionens ambassadører sammen med det britiske utenriksdepartementet. I London-protokollen av 12. september og 14. november 1944 fastsatte Storbritannia, USA og Sovjetunionen okkupasjonen av Tyskland etter krigen basert på forslag fra Attlees kommisjon. Protokollens først punkt fastslo: «Tyskland innenfor de grensene som bestod den 31. desember 1937, skal deles i tre soner, som stormaktene okkuperer og i særområdet Berlin som blir stil under de tre makters okkupasjonsmyndighet.» Protokollen fastslo i punkt 5 at Berlin skulle administreres av en fellesalliert myndighet bestående av offiserer fra hver av de tre stormaktene. Under Jaltakonferansen i februar 1945 ble Frankrike inkludert blant okkupasjonsmaktene og ble tildelt en sone opprinnelig tiltenkt britisk og amerikansk okkupasjon. I juni 1945 ble de fire enige om at alle fire skulle ha rett til å stasjonere styrker i Berlin, men det ble forble et stridsspørsmål om vestmaktene skulle ha fri adkomst gjennom sovjetisk sone til Berlin. Den politiske kontrollen over Tyskland ble videre fastlagt i Berlinerklæringen (1945) av 5. juni og i Potsdamavtalen av 2. august 1945. Ved Berlinerklæringen overtok de allierte den øverste myndighet i Tyskland.I september 1944 skisserte Morgenthau en plan for oppdeling og avmilitarisering av Tyskland etter krigen.
Forberedelsen til okkupasjon ble blant annet gjort av USAs Office of Strategic Services (senere kjent som CIA). Arbeidet involverte blant annet eksiltyskere som Hajo Holborn.Under alliert fremrykking i Tyskland våren 1945 ble okkupasjonsplanen fra 1944 i hovedtrekk fulgt. På kapitulasjonstidspunktet hadde britiske og amerikanske styrker erobret 1/3 av det som var tiltenkt sovjetisk okkupasjon, mens hele Berlin ble okkupert av sovjetiske styrker. Etter korrespondanse mellom Truman og Stalin trakk amerikanske styrker seg i løpet av sommeren 1945 tilbake til områdene som var avtalt. Churchill gjorde motvillig samme avtale for britiske styrker. Britiske og amerikanske styrker skulle ha fri adgang til Berlin i luften, på vei eller på jernbane gjennom sovjetisk sone.Da Tyskland kapitulerte 7. og 8. mai 1945 opphørte Tyskland i praksis å eksistere som selvstendig stat, og de fire okkupasjonsmaktene overtok ledelsen av landet. For denne ledelsen gjaldt det to grunnprinsipper: hver av de øverstkommanderende, Eisenhower, Montgomery, Zjukov og Tassigny var innenfor sitt lands okkupasjonssone, kun ansvarlig overfor sine egne regjeringer. I saker som gjaldt hele Tyskland opptrådte de fire som et kollektivt beslutningsorgan, det allierte kontrollrådet. Beslutningene i rådet måtte treffes enstemmig. En rekke beslutninger om skatter ble truffet i enstemmige vedtak i kontrollrådet.
== Territorier annektert av Tyskland 1938-1945 ==
Alle territorier annektert av Østerrike og Tsjekkoslovakia før krigen ble returnert. Memelland som ble annektert fra Litauen før krigen ble annektert av Sovjetunionen under den administrative enheten Litauen SSR. Alle områder som Tyskland annekterte under krigen fra Frankrike, Belgia, Luxembourg, Polen og Jugoslavia ble returnert til sine respektive stater.
== Okkupasjonssoner ==
=== Den amerikanske sonen ===
Den amerikanske sonen bestod av Bayern og Hessen i Sør-Tyskland og de nordlige delene av dagens delstat Baden-Württemberg. Havnebyene Bremen og Bremerhaven ved nordsjøen ble også satt under amerikansk kontroll. Hovedkvarteret til den amerikanske militæradministrasjonen holdt til i Poelzig-bygningen i Frankfurt am Main. I løpet av sommeren 1945 ble mange av de amerikanske soldatene som var i Tyskland og resten av Europa sendt tilbake til USA, der mange av dem ble sendt videre til krigen i Stillehavet.
=== Den britiske sonen ===
I den siste uken av krigen inntok den britiske hæren områder som skulle være en del av den sovjetiske okkupasjonssonen. I likhet med USA trakk Storbritannia seg ut av disse områdene i juli 1945. Kontrollkommisjonen for Tyskland - britisk element (CCG/BE) ga noen av sine områder til den sovjetiske sonen. Amt Neuhaus i provinsen Hannover og noen enklaver og utkant områder av Fristaten Braunschweig. Det foregikk også forveksling av landområder mellom britisk kontrollerte Holstein og sovjetisk kontrollerte Mecklenburg under Barber-Lyashchenko avtalen.
Innad i den britiske sonen omorganiserte kontroll kommisjonen den geografiske inndelingen til flere tyske delstater. Schleswig-Holstein ble i 1946 skapt ut av Provinsen Schleswig-Holstein, mens Niedersachsen ble opprettet etter en sammenslåing av Fristaten Braunschweig, Fristaten Oldenburg, Fristaten Schaumburg-Lippe og provinsen Hannover i 1946. Samme år ble Nordrhein-Westfalen skapt etter en sammenslåing av Fristaten Lippe, Provinsen Westfalen og den nordlige delen av Provinsen Rhinland. I 1947 ble den tyske byen og delstaten Bremen en enklave av den amerikanske sonen i den britiske.
Norge bidro med vel 4000 soldater i Tysklandsbrigaden under britisk kommando. Brigaden var først stasjonert i Hannover, senere i Schleswig-Holstein. Den norsk brigaden ble trukket ut i 1953. Danmark bidro med en tilsvarende styrke til den britiske okkupasjonen.
=== Den franske sonen ===
Den franske sonen bestod av to nesten sammenhengende soner i det vestlige Tyskland langs den franske grensen. Sonene møttes bare på et punkt langs elven Rhinen. Saarland var til å begynne med en del av den franske okkupasjonssonen. I begynnelsen av 1946 satte Frankrike gruvene i Saarland under tvangsadministrasjon, og mot slutten av året ble hele Saarland omfattet av en tollsone adskilt fra resten av den franske sonen. Den franske sonen avga flere ganger på slutten av 1940-tallet mindre landområder til Saarland. Den tyske enklaven til Sveits, Büsingen am Hochrhein ble administrert av den franske sonen. Den sveitsiske regjeringen gikk med på at et mindre antall franske tropper kunne passere gjennom landet for å opprettholde lov og orden i Büsingen.
==== Saarland ====
Saarland ble i 1947 utskilt fra den franske sonen, og etablert som en autonom republikk under Frankrike. Etter en folkeavstemningen i 1955 ble Saarland om innlemmet i Forbundrepublikken Tyskland som den tiende delstat.
=== Den sovjetiske sonen ===
Den sovjetiske sonen inkorporerte de tyske delstatene Sachsen-Anhalt, Mecklenburg-Vorpommern, Thüringen, Sachsen, og Brandenburg. Den sovjetiske militæradministrasjonen i Tyskland var lokalisert i Karlshorst i bydelen Lichtenberg i Berlin.
=== Mindre soner ===
Den belgiske sone
Den belgiske okkupasjonssonen var en del av den britiske sonen, og okkuperte det tyske området ved den belgiske grensen inkludert Köln. Til å begynne med var de underlagt britisk kommando, men fra 1946 fikk belgierne autonomi. De belgiske styrkene i Tyskland bestod av soldater fra de frie belgiske styrker og Brigade Piron og var kommandert av Jean-Baptiste Piron.
Den luxembourgske sonen
Fra november 1945 ble Luxembourg tildelt et område i den franske sonen. Luxembourg hadde tropper stasjonert i Bitburg og Saarburg. De siste luxembourgske troppene forlot Tyskland i 1955.
=== Berlin ===
Berlin ble i utgangspunktet administrert i fellesskap av Det allierte kontrollrådet og de fire okkupasjonsmaktene hadde ansvar for hver sin sektor av byen. De tre vestlige okkupasjonsmaktene regnet ikke Berlin som del av den sovjetisk okkupasjonssonen. Et alliert organ (kommandantura) sammensatt av kommandanter for de fire sektorene skulle sammen lede administrasjonen av Berlin. Fra 7. juli 1945 gikk formannskapet i kommandanturaen på omgang mellom de fire etter en 15 dagers turnus. Innenfor de 15 dagene var formannen øverste militære sjef for BerlinUmiddelbart etter seieren i slaget om Berlin 2. mai okkuperte Sovjetunionen hele byen. De tre vestlige sektorene ble overlevert til amerikanske og britiske styrker i juli 1945. De franske styrkene besatte sin sektor senere. Berlin forble okkupert og delt til gjenforeningen i 1990. Generalene Sjukov, Weeks og Clay ble 29. juni 1945 enige om at vestmaktene skulle bruke visse veier, jernbaner og luftkorridorer gjennom den sovjetiske sonen til Berlin. Det ble ikke utarbeidet noen protokoll fra møtet. Avtalen innebar at flytrafikken skulle foregå uten kontroll fra sovjetisk side, mens landtrafikken kunne kontrolleres av sovjetiske myndigheter. Forbundsdagen vedtok i 1957 at Berlin var republikkens hovedstad (den vesttyske sentralmyndighetene fortsatte å ha sete i Bonn). Forfatningsdomstolen i Karlsruhe vedtok i 1957 at Vest-Berlin skulle betraktes som en av de vesttyske delstatene. Vestmaktene godtok ikke denne dommen og holdt fast ved Berlins spesielle status.I 1958 foreslo Krustsjov en fredskonferanse med alle 52 land som hadde vært på alliert side under krigen. Hvert av disse skulle ifølge forslaget inngå en fredstraktat med hvert av de to Tyskland. Forslaget innebar også at Berlin skulle bli en avmilitarisert fristat og at den allierte okkupasjonen skulle avsluttes. Vestmaktene avviste forslaget blant annet fordi DDR da ville bli anerkjent som stat og fordi DDR ville få kontroll med all adkomst til Berlin.DDR bygget i 1961 en 43 km lang mur, Berlinmuren, som delte byen i to til 1989. Berlin forble okkupert av de allierte til Tysklands gjenforening i 1990. De siste allierte styrkene forlot Berlin i 1994.
== Administrasjon ==
Den opprinnelige planen var å styre det okkuperte Tyskland som en enhet under Det allierte kontrollrådet med sete i Berlin. Samarbeidet i mellom de allierte og i kontrollrådet ble vanskelig i 1947 og brøt etter hvert sammen. De tre vestmaktene besluttet på møte i London i februar/mars 1948 en økonomisk sammenslutning av de tre vestlige sonene og å legge til rette for en demokratisk stat. Sovjetunionen deltok ikke på møtet. Rådet hadde sitt siste møte 20. mars 1948. Den britiske og amerikanske sonen ble fra 1. januar 1947 administrert som ett område (den såkalte bisonen med hovedkvarter i Frankfurt am Main), og 1. juni 1948 sluttet den franske sonen seg til. I de tre vestlige sonene ble den gamle riksmarken erstattet av en ny pengeenhet 20. juni 1948, 23. juni ble den nye marken innført også i Vest-Berlin og 24. juni iverksatte sovjetiske militære Berlinblokaden. Den britiske-amerikanske dobbelsonen hadde i Frankfurt (fra mai 1947) en representativ forsamling med utsendinger fra delstatene. Formelt og i utgangspunktet var Frankfurt-forsamlingen bare et næringsråd som skulle ta stilling til økonomiske spørsmål. Den vestlige sonen ble delt inn i elleve delstater (tysk: Länder) hvorav noen hadde forhistorie som stat. For eksempel ble Nordrhein-Westfalen etablert omkring industriområdet Ruhr. Baden og Württemberg ble i 1951 slått sammen med Hohenzollern til Baden-Württemberg, mens byene Hamburg og Bremen fikk status som delstater. I 1946-1947 ble det gjennomført valg til landdag og regjering i disse delstatene. Delstatenes organer fikk vide fullmakter særlig innenfor skole, samt innenfor sosialvesen, strafferett og økonomi. De to store partiblokkene SPD og CDU/CSU ble etablert i denne fasen.Den sivile administrasjonen lokalt ble kort etter krigen overtatt av lokale myndigheter med tyske representanter under militær kontroll. Politiske partier begynte også sin virksomhet. Under krisen i forbindelse med Berlinblokaden sendte de vesttyske delstatene (Länder) representanter til Bonn for å utarbeide grunnlaget for en vesttysk stat. Representantene ble samlet i et parlamentarisk råd med Konrad Adenauer som formann. I Berlin ble det opprettet en byforsamling og en byadministrasjon med «regjerende borgermester», og det ble gjennomført lokalvalg til byforsamlingen i oktober 1946. Vest-Berlin ble styrt av en overborgermester, en borgermester og elleve senatorer. Vest-Berlin fikk sin egen forfatning i 1950 med en folkevalgt forsamling (senat eller Abgeordnetenhaus) med 137 representanter. Senatet utpekte utsendinger til Forbundsdagen i Bonn med talerett men uten stemmerett. Etter det første valget til Forbundsdagen i august 1949 ble forbundsrepublikkens sentrale organer konstituert. De allierte representert ved høykommisjonen i Bonn trappet etter hvert ned sine inngrep i tysk politikk.
== Etablering av to stater ==
I 1948 var det tydelige samarbeidsproblemer mellom Sovjetunionen og de tre vestlige okkupasjonsmaktene. Lokalt og regionalt var den sivile administrasjonen allerede ivaretatt av tyskerne selv, men de fire okkupasjonsmaktene kunne ikke enes hvordan et samlet Tyskland skulle se ut. De tre vestlige maktene arrangerte da en konferanse for å utarbeide en ny grunnlov for landet. I juni 1948 ble markedene i vest avregulert og det bli fri prissetting, samtidig ble D-mark innført som valuta i vest og Ostmark i øst. Vestmaktene ga gjennom Frankfurtdokumentene delstatene i vest fullmakt til å arbeide med en grunnlov. Grensene mellom de tre vestlige sonene ble åpnet 18. august 1948 og passkontrollen fjernet. I den østlige sonen ble det også arbeidet med en grunnlov og Moskva presset på for at den skulle legge til grunn et samlet Tyskland. I 1949 var Vest-Tysklands Grundgesetz klar. Det ble avholdt frie valg i vest i august 1949 og Konrad Adenauer ble forbundskansler, Theodor Heuss ble forbundspresident. Få dager etter den vesttyske var den østtyske grunnloven klar. Den tyske demokratiske republikk (tysk: Deutsche Demokratische Republik, DDR) ble opprettet den 7. oktober 1949.Etter 1949 anså Sovjetunionen at Tyskland var delt i to suveren stater. Sovjetunionen respekterte samtidig avtalen med vestmaktene om at Berlin var en egen sone administrert av de fire allierte i fellesskap. De tre vestmaktene betraktet ikke Tyskland som delt i to suverene stater og regnet Forbundsrepublikkens regjering som den eneste lovlige tyske regjering. Vestmaktene kunne derfor ikke forholde seg til DDR som en stat med en regjering og holdt i stedet Sovjetunionen ansvarlig for den østlige okkupasjonssonen. Vestmaktene aksepterte heller ikke at Vest-Berlin ble gjort til en delstat (Land) av Vest-Tyskland og fortsatte okkupasjonen av Berlin til 1990.
== Se også ==
Den allierte okkupasjonen av Østerrike
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Allied occupation of Germany – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
Post-World War II commanders/governors of Germany | |f1 = Flensburg regjeringen | 198,494 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Made_in_Britain | 2023-02-04 | Made in Britain | ['Kategori:Artikler med filmlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Britiske dramafilmer', 'Kategori:Britiske kriminalfilmer', 'Kategori:Engelskspråklige filmer', 'Kategori:Filmer fra 1982'] | Made in Britain er en britisk film som ble utgitt i 1982.
| Made in Britain er en britisk film som ble utgitt i 1982.
== Handling ==
Trevor står anklaget i en rettssak, for å ha kastet en murstein gjennom et vindu. Han har flere ganger tidligere bedrevet butikk-tyveri fra kjøpesenteret Harrods. Trevors sosialarbeider, Harry Parker, tar ham med til Hooper Street Residential Assessment Center, hvor straffen hans etter hvert skal bestemmes. Senterets nestleder, Peter Clive, gir Trevor samme værelse som en annen innsatt Errol. Dagen etter forlater Trevor senteret for å søke etter ledige jobber. Men når Trevor ber om en jobb og blir bedt om å vente, stormer han sin vei og kaster en murstein gjennom butikk-vinduet. Han stikker av fra området, og reiser deretter sammen med Errol til et forlatt område hvor han har gjemt noen verktøy.
Senere, ved senteret, nekter Trevor å samarbeide. Han krever å få lunsj, bare for å bli informert om at han kom for seint til måltidet. I irritasjon forsøker han å sparke ned døren til en kafeteria. Kokken forsøker å komme seg ut men Trevor angriper ham, før han blir stoppet av omsorgsarbeider Barry Giller. Trevor blir deretter holdt nede av kokken og Barry, og låst inne i et rom. Trevor får beskjed om at hvis han fortsetter på denne måten, kommer han før eller senere til å havne i fengsel. Dette senteret er Trevors aller siste mulighet til å endelig komme seg ut av fattigdom og kriminalitet.
== Rolleliste ==
Tim Roth – «Trevor»
Terry Richards – «Errol»
Bill Stewart – «Peter Clive»
Eric Richard – «Harry Parker»
Geoffrey Hutchings – Inspektør
Sean Chapman – «Barry Giller»
John Bleasdale – Politimann
Noel Diacomo – Advokat
Maurice Quick – Dommer
== Eksterne lenker ==
(en) Made in Britain på Internet Movie Database
(fr) Made in Britain på Allociné
(nl) Made in Britain på MovieMeter
(en) Made in Britain på AllMovie
(en) Made in Britain på Turner Classic Movies
(en) Made in Britain på Rotten Tomatoes | Made in Britain er en britisk film som ble utgitt i 1982. | 198,495 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Elisabeth_Nilsson | 2023-02-04 | Elisabeth Nilsson | ['Kategori:Alumni fra Luleå tekniska universitet', 'Kategori:Artikler hvor akademisk grad hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor medlem hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 30. september', 'Kategori:Fødsler i 1953', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Landshøvdinger i Östergötlands län', 'Kategori:Medlemmer av Kungliga Ingenjörsvetenskapsakademien', 'Kategori:Sivilingeniører', 'Kategori:Svenske ingeniører'] | Marie Elisabeth Nilsson (født 30. september 1953 i Kalix kommune) er en svensk embetskvinne. Fra 2010 er hun landshøvding i Östergötlands län.
| Marie Elisabeth Nilsson (født 30. september 1953 i Kalix kommune) er en svensk embetskvinne. Fra 2010 er hun landshøvding i Östergötlands län.
== Biografi ==
Etter naturvitenskapelig linje på gymnasiet i Kalix tok Elisabeth Nilsson utdannelse som sivilingeniør i geoteknologi ved Luleå tekniska universitet i 1976. Deretter gjorde hun karriere i SSAB, hvor hun har hatt stillinger ved SSAB Tunnplåt i Luleå, SSAB Merox og SSAB Okselösund.
I 2005 ble hun direktør for Jernkontoret, og 11. mars 2010 ble hun utnevnt til landshøvding i Östergötlands län, en stilling hun tiltrådte 7. juni samme år.
== Verv ==
Elisabeth Nilsson har vært medlem av styrene for Sjöfartsverket, Sveaskog og Euromaint og medlem av Globaliseringsrådet og Outokumpu Oy og styreleder for Göta Kanalbolag, Övralidsstiftelsen, Tåkernfonden, Risbergska donationsfonden og Linköpings slotts- och domkyrkomuseum.
== Heder ==
Medlem av Kungliga Ingenjörsvetenskapsakademien fra 2007
Jernkontorets store gullmedalje
Stålbjørnen
Anisbrødprisen
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Møt Elisabeth Nilsson. Film på YouTube
Tiltredelsesintervju i ostgota.lokaltidningen.se | Marie Elisabeth Nilsson (født 30. september 1953 i Kalix kommune) er en svensk embetskvinne. | 198,496 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Langfjordelva_(Gamvik) | 2023-02-04 | Langfjordelva (Gamvik) | ['Kategori:27°Ø', 'Kategori:70°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Elver i Gamvik', 'Kategori:Elver i Lebesby', 'Kategori:Elver i Tana', 'Kategori:Langfjordvassdraget (Gamvik)'] | Langfjordelva (nordsamisk: Lákkojohka, tidligere også Laggujåkka) er ei elv i Gamvik, Lebesby og Tana kommune i Finnmark. Den har utspring på Ifjordfjellet og renner nordover gjennom Langfjorddalen til munningen innerst i Langfjorden, en arm av Tanafjorden.
| Langfjordelva (nordsamisk: Lákkojohka, tidligere også Laggujåkka) er ei elv i Gamvik, Lebesby og Tana kommune i Finnmark. Den har utspring på Ifjordfjellet og renner nordover gjennom Langfjorddalen til munningen innerst i Langfjorden, en arm av Tanafjorden.
== Elvas løp ==
Elvas fjerneste kilder ligger på det flate og vannrike Ifjordfjellet, på nordhellingen av fjellet Divgoaivi i Tana kommune, hvor Storelva har sitt utspring. Ved skoggrensa øverst i Langfjorddalen, rundt 20 kilometer sør-sørvest for Laggo, løper Storelva sammen med Eaštorjohka, og herfra kalles den Langfjordelva. I den frodige hoveddalen renner Langfjordelva i lange, rolige partier og mottar en rekke mindre sideelver. Ved Svineryggen, øst for Bekkarfjord, bøyer elva av mot nordøst og fortsetter til den munner ut i Langfjorden ved Laggo.
Nord for Ifjordfjellet har dalen en markert U-form, og elvesletter dekker store deler av den brede dalbunnen. I nedre del av dalen har flere av sideelvene avsatt materiale som elvevifter. Ved fjære sjø er Langfjordbotn nesten isolert fra resten av Langfjorden på grunn av de store løsmasseavsetningene ved Mattisneset. På de nederste par kilometrene før munningen er det aktive erosjons- og sedimentasjonsprosesser i elva.
== Tekniske inngrep og bruk ==
Med unntak av noen få fastboende i Laggo er nedbørfeltet uten bosetning. Langfjorddalen er uten større inngrep, bortsett fra ei hengebru over elva for fotturister øst for Svineryggen, og ei lita kraftledning som følger dalen fra Svineryggen ned til fjorden. Fylkesvei 98 krysser nedbørfeltet fra vest til øst over Ifjordfjellet, og parallelt med veien går lange reingjerder. Landskapet på Ifjordfjellet er preget av kraftig reinbeiting.
== Fiske og friluftsliv ==
Langfjordelva er en god lakseelv, og er mye brukt både til fiske og andre former for friluftsliv.
== Vern ==
Langfjordvassdraget ble vernet mot kraftutbygging i Verneplan II for vassdrag i 1980. En stor del av det sentrale dalføret er vernet som Langfjorddalen/Laggu naturreservat, som ble opprettet for å bevare et tilnærmet urørt løvskogområde.
== Referanser == | | fjerneste_kilde = Ved Divgoaivi på Ifjordfjellet | 198,497 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Marianne_Samuelsson | 2023-02-04 | Marianne Samuelsson | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor parti hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med politikerlenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 9. desember', 'Kategori:Fødsler i 1945', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Landshøvdinger i Gotlands län', 'Kategori:Personer fra Alingsås kommun', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Svenske politikere fra De Grønne', 'Kategori:Svenske riksdagsmedlemmer 1988–1991', 'Kategori:Svenske riksdagsmedlemmer 1994–1998', 'Kategori:Svenske riksdagsmedlemmer 1998–2002'] | Marianne Samuelsson (født 9. desember 1945 i Alingsås) er en svensk politiker, som representerer Miljøpartiet De Grønne. Fra 1992 til 1999 var hun et av Miljøpartiets to talspersoner.
Samuelsson jobbet som hjemmesjukepleier da hun først ble innvalgt i Sveriges riksdag i 1988 for Jönköpings län. Hun satt en periode, og ble igjen innvalgt i 1994. Da satt hun til 2002.
I 2004 ble hun landshøvding i Gotlands län, utnenvt av den sosialdemokratiske regjeringen Persson. Hun ble tvunget til å gå av 4. august 2009, etter at hun hadde godkjent en omstridt strandsoneutbygging på eiendommen til PayEx-eieren Max Hanssons tomt ved Östergarn på østre Gotland. Lydklipp fra et internt møte ble lekket. På møtet sa Samuelsson at man burde ta hensyn til at Hansson var den største forretningseieren på Gotland, og derfor godkjenne utbyggingen.Samuelsson forsvarte seg sjøl i media, og gikk også til angrep på personen som hadde lekket lydopptaket: «Jeg er lokket i en felle av en illojal medarbeider med en egen politisk agenda.»Miljødomstolen i Sverige mente senere at det var riktig å gi dispensasjon til utbygging i strandsonen, og ingen av bygningene har blitt revet.
| Marianne Samuelsson (født 9. desember 1945 i Alingsås) er en svensk politiker, som representerer Miljøpartiet De Grønne. Fra 1992 til 1999 var hun et av Miljøpartiets to talspersoner.
Samuelsson jobbet som hjemmesjukepleier da hun først ble innvalgt i Sveriges riksdag i 1988 for Jönköpings län. Hun satt en periode, og ble igjen innvalgt i 1994. Da satt hun til 2002.
I 2004 ble hun landshøvding i Gotlands län, utnenvt av den sosialdemokratiske regjeringen Persson. Hun ble tvunget til å gå av 4. august 2009, etter at hun hadde godkjent en omstridt strandsoneutbygging på eiendommen til PayEx-eieren Max Hanssons tomt ved Östergarn på østre Gotland. Lydklipp fra et internt møte ble lekket. På møtet sa Samuelsson at man burde ta hensyn til at Hansson var den største forretningseieren på Gotland, og derfor godkjenne utbyggingen.Samuelsson forsvarte seg sjøl i media, og gikk også til angrep på personen som hadde lekket lydopptaket: «Jeg er lokket i en felle av en illojal medarbeider med en egen politisk agenda.»Miljødomstolen i Sverige mente senere at det var riktig å gi dispensasjon til utbygging i strandsonen, og ingen av bygningene har blitt revet.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Marianne Samuelsson – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(sv) Marianne Samuelsson hos Sveriges riksdag | Marianne Samuelsson (født 9. desember 1945 i Alingsås) er en svensk politiker, som representerer Miljøpartiet De Grønne. | 198,498 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Nidaa_Tounes | 2023-02-04 | Nidaa Tounes | ['Kategori:2012 i Tunisia', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Politiske partier etablert i 2012', 'Kategori:Politiske partier i Tunisia', 'Kategori:Sider med kildemaler som mangler arkivdato'] | Nidaa Tounes (arabisk: حركة نداء تونس Nidā’ Tūnis, fransk: Appel de la Tunisie) er et sekulært og sosialdemokratisk politisk parti i Tunisia. Partiet ble stiftet i 2012 og er det største partiet i landet etter parlamentsvalget i Tunisia 2014. Tunisias president Al-Baji Qaʾid as-Sibsi, representerer partiet.
| Nidaa Tounes (arabisk: حركة نداء تونس Nidā’ Tūnis, fransk: Appel de la Tunisie) er et sekulært og sosialdemokratisk politisk parti i Tunisia. Partiet ble stiftet i 2012 og er det største partiet i landet etter parlamentsvalget i Tunisia 2014. Tunisias president Al-Baji Qaʾid as-Sibsi, representerer partiet.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Call for Tunisia – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | SosialdemokratiSekularisme | 198,499 |
Subsets and Splits
No saved queries yet
Save your SQL queries to embed, download, and access them later. Queries will appear here once saved.