url
stringlengths 31
279
⌀ | date_scraped
stringclasses 1
value | headline
stringlengths 1
194
| category
stringlengths 16
3.67k
⌀ | ingress
stringlengths 12
19.1k
⌀ | article
stringlengths 15
310k
⌀ | abstract
stringlengths 1
1.02k
⌀ | id
int64 0
202k
|
|---|---|---|---|---|---|---|---|
https://no.wikipedia.org/wiki/Frysing | 2023-02-04 | Frysing | ['Kategori:Aggregattilstander', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder', 'Kategori:Atmosfærisk dynamikk', 'Kategori:Faseoverganger', 'Kategori:Kjøleteknikk', 'Kategori:Matkonservering', 'Kategori:Meteorologi', 'Kategori:Termodynamikk'] | Frysing eller størkning betegner faseovergangen fra flytende (væske) til fast stoff. De fleste kjente stoff kan opptre i tre faser: fast, flytende og gassfase. Frysing eller størkning betegner altså overgangen mellom de første to fasene. Den motsatte prosessen kalles smelting.
| Frysing eller størkning betegner faseovergangen fra flytende (væske) til fast stoff. De fleste kjente stoff kan opptre i tre faser: fast, flytende og gassfase. Frysing eller størkning betegner altså overgangen mellom de første to fasene. Den motsatte prosessen kalles smelting.
== Frysepunkt ==
Temperaturen der et rent stoff fryser kalles frysepunkt eller størkningspunkt. Normalt er dette lik smeltepunktet, men er vanskeligere å måle fordi mange stoffer kan underkjøles hvis betingelsene for krystallisering ikke er til stede. Frysepunktet til vann er for eksempel 0 °C, men uten frysekjerner kan en få underkjølt vann helt ned til −42 °C. Det motsatte er ikke tilfelle: is kan ikke varmes opp over smeltepunktet uten å smelte, gitt nok tid. Både frysepunkt og smeltepunkt er trykkavhengig, men i mindre grad enn kokepunkt.
== Frysing av blandinger ==
For en blanding av forskjellige stoffer vil typisk de ulike stoffene i blandingen ha ulike smeltepunkt. Dette utnyttes i fraksjonell størkning og andre teknikker for å skille stoffer fra hverandre eller øke renheten til et stoff.
== Frysing som konservering ==
Frysing er en vanlig metode for konservering av mat. Når vanninnholdet i maten fryser til is vil bakterievekst og kjemiske reaksjoner som fører til foråtning gå mye saktere.
Frysing av grunnen er en metode for å gjøre den vanntett og/eller sterkere, og kalles for grunnfrysing. | Frysing eller størkning betegner faseovergangen fra flytende (væske) til fast stoff. De fleste kjente stoff kan opptre i tre faser: fast, flytende og gassfase. | 197,400 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Griseb%C3%A5ene | 2023-02-04 | Grisebåene | ['Kategori:10,8°Ø', 'Kategori:58°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder – geografi', 'Kategori:Bohuslän', 'Kategori:Norges historie', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Sveriges historie'] | Grisebåene er en rekke grunner og undervannsskjær i svensk farvann, omkring 15 km sydvest for Hvaler og 18 km vest av Strömstad i Sverige.
I forbindelse med det rike hummerfisket ved Grisebåene på slutten av 1800-tallet oppstod det en tvist mellom Norge og Sverige om hvilket land grunnene tilhørte, idet grensetraktaten av 1661 var uklar på dette punktet. Tvisten ble løst ved kjennelse av en voldgiftsrett 1909, hvoretter havgrensen skulle trekkes slik at Grisebåene ble svensk og de nærliggende Skjøttegrunnene ble norsk havterritorium.
Det ble fra norsk side hevdet at Grisebåene alltid hadde tilhørt Norge, men dette kunne ikke bevises - og det er mulig at dette skyldes gjengs oppfatning fra tiden før Båhuslen ble avstått til Sverige i 1658. | Grisebåene er en rekke grunner og undervannsskjær i svensk farvann, omkring 15 km sydvest for Hvaler og 18 km vest av Strömstad i Sverige.
I forbindelse med det rike hummerfisket ved Grisebåene på slutten av 1800-tallet oppstod det en tvist mellom Norge og Sverige om hvilket land grunnene tilhørte, idet grensetraktaten av 1661 var uklar på dette punktet. Tvisten ble løst ved kjennelse av en voldgiftsrett 1909, hvoretter havgrensen skulle trekkes slik at Grisebåene ble svensk og de nærliggende Skjøttegrunnene ble norsk havterritorium.
Det ble fra norsk side hevdet at Grisebåene alltid hadde tilhørt Norge, men dette kunne ikke bevises - og det er mulig at dette skyldes gjengs oppfatning fra tiden før Båhuslen ble avstått til Sverige i 1658. | Grisebåene er en rekke grunner og undervannsskjær i svensk farvann, omkring 15 km sydvest for Hvaler og 18 km vest av Strömstad i Sverige. | 197,401 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Madagaskarpingvinene | 2023-02-04 | Madagaskarpingvinene | ['Kategori:Animerte barnefilmer fra USA', 'Kategori:Artikler med filmlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Engelskspråklige filmer', 'Kategori:Filmer fra 2014', 'Kategori:Sider med kildemaler som mangler arkivdato'] | Madagaskarpingvinene er en animasjonsfilm fra 2014, regissert av Eric Darnell og Simon J. Smith, med Tom McGrath, Chris Miller, Conrad Vernon, Christopher Knights, Benedict Cumberbatch og John Malkovich som originale hovedstemmer.
Blant de norske stemmene finnes Anders Hatlo, Duc Mai The, Hauk Heyerdahl, Mads Ousdal, Jon Øigarden, Stig Henrik Hoff, Robert Stoltenberg, Johannes Joner, Charlotte Frogner og Simon Andersen.
Filmen hadde kinopremiere i Norge 25. desember 2014.
| Madagaskarpingvinene er en animasjonsfilm fra 2014, regissert av Eric Darnell og Simon J. Smith, med Tom McGrath, Chris Miller, Conrad Vernon, Christopher Knights, Benedict Cumberbatch og John Malkovich som originale hovedstemmer.
Blant de norske stemmene finnes Anders Hatlo, Duc Mai The, Hauk Heyerdahl, Mads Ousdal, Jon Øigarden, Stig Henrik Hoff, Robert Stoltenberg, Johannes Joner, Charlotte Frogner og Simon Andersen.
Filmen hadde kinopremiere i Norge 25. desember 2014.
== Handling ==
Pingvinene vi kjenner fra Madagaskar-filmene, Skipper, Kowalski, Rico og Private (Menig på norsk), forener seg med agentgruppen Nordavinden, som har som mål å stoppe den onde Octavius Brine fra å ødelegge verden slik vi kjenner den.
== Stemmegivere ==
=== Original versjon ===
Tom McGrath som Skipper
Chris Miller som Kowalski
Christopher Knights som Private
Conrad Vernon som Rico
John Malkovich som Dave
Benedict Cumberbatch som Classified
Ken Jeong som Short Fuse
Annet Mahendru som Eva
Peter Stormare som Corporal
Andy Richter som Mort
Danny Jacobs som King Julien
Sean Charmatz som Cricket
Werner Herzog som Documentary Filmmaker
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Offisielt nettsted
(en) Penguins of Madagascar – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Madagaskarpingvinene på Internet Movie Database
(no) Madagaskarpingvinene hos Filmfront
(sv) Madagaskarpingvinene i Svensk Filmdatabas
(da) Madagaskarpingvinene i Danmark Nationale Filminstitut
(fr) Madagaskarpingvinene på Allociné
(nl) Madagaskarpingvinene på MovieMeter
(en) Madagaskarpingvinene på AllMovie
(en) Madagaskarpingvinene på Turner Classic Movies
(en) Madagaskarpingvinene på Rotten Tomatoes
(en) Madagaskarpingvinene på Metacritic | Tripp Hudson | 197,402 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Skj%C3%B8ttegrunnene | 2023-02-04 | Skjøttegrunnene | ['Kategori:Artikler som trenger bilde (Østfold)', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Vikens geografi'] | Skjøttegrunnene er en rekke grunner og undervannsskjær i østfoldske farvann, omkring 15 km sydvest for Hvaler og 18 km vest av Strömstad i Sverige.
I forbindelse med det rike hummerfisket ved Grisebåene på slutten av 1800-tallet oppstod det en tvist mellom Norge og Sverige om hvilket land grunnene tilhørte, idet grensetraktaten av 1661 var uklar på dette punktet. Tvisten ble løst ved kjennelse av en voldgiftsrett 1909, hvoretter havgrensen skulle trekkes slik at Grisebåene ble svensk og de nærliggende Skjøttegrunnene ble norsk havterritorium. | Skjøttegrunnene er en rekke grunner og undervannsskjær i østfoldske farvann, omkring 15 km sydvest for Hvaler og 18 km vest av Strömstad i Sverige.
I forbindelse med det rike hummerfisket ved Grisebåene på slutten av 1800-tallet oppstod det en tvist mellom Norge og Sverige om hvilket land grunnene tilhørte, idet grensetraktaten av 1661 var uklar på dette punktet. Tvisten ble løst ved kjennelse av en voldgiftsrett 1909, hvoretter havgrensen skulle trekkes slik at Grisebåene ble svensk og de nærliggende Skjøttegrunnene ble norsk havterritorium. | Skjøttegrunnene er en rekke grunner og undervannsskjær i østfoldske farvann, omkring 15 km sydvest for Hvaler og 18 km vest av Strömstad i Sverige. | 197,403 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Internasjonalt_farvann | 2023-02-04 | Internasjonalt farvann | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Internasjonale farvann', 'Kategori:Normale stubber', 'Kategori:Samfunnsgeografi', 'Kategori:Sjørett', 'Kategori:Stubber 2022-03', 'Kategori:Suverenitet', 'Kategori:Usorterte stubber', 'Kategori:Vann og politikk'] | Internasjonalt farvann (latin: mare liberum, «fritt hav») kalles havområdet som ikke inngår i noen stats territorialfarvann og er områder utenfor noen stats jurisdiksjon. Der gjelder derfor ingen nasjonale lover, hvilket har blitt utnyttet for blant annet sendinger fra piratradio, kasinovirksomhet, smugling av ulovlige varer som narkotika og ansvarsavskrivelse for oljeutslipp. De senere år har man dog gjennom internasjonale avtaler og konvensjoner regulert også hva man kan gjøre og ikke gjøre i internasjonalt farvann.Kyststatene kan erklære en økonomisk sone ut til 200 nautiske mil fra grunnlinjen. I den økonomiske sonen har kystsonen enerett til naturressursene i sjøen, på og under havbunnen, for eksempel fisk og olje. Kyststaten har ikke full suverenitet eller jurisdiksjon i den økonomiske sonen, og i andre sammenhenger enn utnyttelse av naturressurser er den internasjonalt farvann.
Skip som seiler i internasjonalt farvann er generelt under jurisdiksjon til det flagg det eventuelt seiler under. Hvis et skip imidlertid er involvert i en kriminell aktivitet, som piratvirksomhet, kan enhver nasjon utøve jurisdiksjon under doktrinen om universell jurisdiksjon.
| Internasjonalt farvann (latin: mare liberum, «fritt hav») kalles havområdet som ikke inngår i noen stats territorialfarvann og er områder utenfor noen stats jurisdiksjon. Der gjelder derfor ingen nasjonale lover, hvilket har blitt utnyttet for blant annet sendinger fra piratradio, kasinovirksomhet, smugling av ulovlige varer som narkotika og ansvarsavskrivelse for oljeutslipp. De senere år har man dog gjennom internasjonale avtaler og konvensjoner regulert også hva man kan gjøre og ikke gjøre i internasjonalt farvann.Kyststatene kan erklære en økonomisk sone ut til 200 nautiske mil fra grunnlinjen. I den økonomiske sonen har kystsonen enerett til naturressursene i sjøen, på og under havbunnen, for eksempel fisk og olje. Kyststaten har ikke full suverenitet eller jurisdiksjon i den økonomiske sonen, og i andre sammenhenger enn utnyttelse av naturressurser er den internasjonalt farvann.
Skip som seiler i internasjonalt farvann er generelt under jurisdiksjon til det flagg det eventuelt seiler under. Hvis et skip imidlertid er involvert i en kriminell aktivitet, som piratvirksomhet, kan enhver nasjon utøve jurisdiksjon under doktrinen om universell jurisdiksjon.
== Se også ==
Havrettskonvensjonen
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
«Havrett», FN-sambandet
«Internasjonalt farvann», Kartverket
«Maritime grenser» Arkivert 5. september 2015 hos Wayback Machine., Kartverket
«Norges maritime grenser», BarentsWatch | Farvann eller farvatn betegner et område med sjø, hav eller fjord hvor fartøyer kan navigere. Et kystnært farvann er like kupert under vannet som på land, og derfor oppmerket med ulike sjømerker som angir skjær og båer, og hvor hovedfarleder er angitt (belyst) av fyrlykter og omtalt i farvannsbeskrivelser f. | 197,404 |
https://no.wikipedia.org/wiki/B%C3%B8yestikk | 2023-02-04 | Bøyestikk | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Knuter'] | Bøyestikk eller fenderstikk som den også kalles er en nyttig måte å fortøye båten til en bøye, ring eller rekkevaier. Den er sikker for fortøying over tid.
Bøyestikk slåes ved å
la tampen ta (en eller bedre) to tørn rundt bøyen, ringen eller rekkevaieren,
deretter en halvturn rundt langparten, og et turn rundt bøyen i motsatt retning til de første to (en kontratørn),
for deretter å avslutte med en dobbel halvstikk rundt langparten.Lignende stikk som benyttes for å slepe en båt bak en annen, bygger på samme prinsipp og kalles med navn som trossestikk, pullertstikk, slepestikk. Pollerstikk ligner også men brukes til samme formål som bøyestikk. Typisk knyttes de med følgende 3 trinn:
ta en eller flere tørn med tampen rundt pullerten for å bestemme festested på tauets stående part
ta en eller flere alternerende kontratørn og tørn slått med bukt på tampsiden rundt stående part og deretter pullert for å øke friksjonen og sikre mot at belastningen på stående part suger tampen inn og dermed løsner festet.
avslutte med en eller flere halvstikk rundt stående part eller pullert for å sikre stikket mot å løsne av seg selv på grunn av bevegelser av tampen under bruk
| Bøyestikk eller fenderstikk som den også kalles er en nyttig måte å fortøye båten til en bøye, ring eller rekkevaier. Den er sikker for fortøying over tid.
Bøyestikk slåes ved å
la tampen ta (en eller bedre) to tørn rundt bøyen, ringen eller rekkevaieren,
deretter en halvturn rundt langparten, og et turn rundt bøyen i motsatt retning til de første to (en kontratørn),
for deretter å avslutte med en dobbel halvstikk rundt langparten.Lignende stikk som benyttes for å slepe en båt bak en annen, bygger på samme prinsipp og kalles med navn som trossestikk, pullertstikk, slepestikk. Pollerstikk ligner også men brukes til samme formål som bøyestikk. Typisk knyttes de med følgende 3 trinn:
ta en eller flere tørn med tampen rundt pullerten for å bestemme festested på tauets stående part
ta en eller flere alternerende kontratørn og tørn slått med bukt på tampsiden rundt stående part og deretter pullert for å øke friksjonen og sikre mot at belastningen på stående part suger tampen inn og dermed løsner festet.
avslutte med en eller flere halvstikk rundt stående part eller pullert for å sikre stikket mot å løsne av seg selv på grunn av bevegelser av tampen under bruk
== Referanser == | Bøyestikk eller fenderstikk som den også kalles er en nyttig måte å fortøye båten til en bøye, ring eller rekkevaier. Den er sikker for fortøying over tid. | 197,405 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Pollerstikk | 2023-02-04 | Pollerstikk | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Knuter'] | Pollerstikk er en nyttig måte å fortøye båten til en poller. Den er relativt sikker for fortøying, og enklere en Bøyestikk. Bøyestikk er å foretrekke for fortøyning over tid.
Pollerstikk slåes ved å la tampen ta en eller to turn rundt polleren, deretter en halvturn rundt langparten, og et turn rundt polleren i motsatt retning til de(n) første, for deretter å låse tampen med en halvstikk rundt polleren .
| Pollerstikk er en nyttig måte å fortøye båten til en poller. Den er relativt sikker for fortøying, og enklere en Bøyestikk. Bøyestikk er å foretrekke for fortøyning over tid.
Pollerstikk slåes ved å la tampen ta en eller to turn rundt polleren, deretter en halvturn rundt langparten, og et turn rundt polleren i motsatt retning til de(n) første, for deretter å låse tampen med en halvstikk rundt polleren .
== Referanser == | Pollerstikk er en nyttig måte å fortøye båten til en poller. Den er relativt sikker for fortøying, og enklere en Bøyestikk. | 197,406 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Surrogates | 2023-02-04 | Surrogates | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Engelskspråklige filmer', 'Kategori:Filmer basert på bøker', 'Kategori:Filmer fra 2009', 'Kategori:Science fiction-filmer fra USA'] | Surrogates er en amerikansk science fiction-film fra 2009. Filmen ble regissert av Jonathan Mostow, og hovedrollen spilles av Bruce Willis. Filmen ble utgitt 25. september 2009 i USA og Canada, og ble produsert av Touchstone Pictures.
| Surrogates er en amerikansk science fiction-film fra 2009. Filmen ble regissert av Jonathan Mostow, og hovedrollen spilles av Bruce Willis. Filmen ble utgitt 25. september 2009 i USA og Canada, og ble produsert av Touchstone Pictures.
== Sammendrag ==
En gang i fremtiden er det utstrakt bruk av roboter kalt «surrogater», fjernstyrte menneske-lignende roboter som kan samhandle med resten av samfunnet. En robot er prikk lik den personen som har kjøpt den, slik at menneskene kan oppleve alt som skjer uten å forlate sine egne hjem. En surrogat-operatør er beskyttet mot skade, og de føler ingen smerte når surrogaten deres blir ødelagt. FBI-agent Tom Greer (Bruce Willis) har et anstrengt forhold til sin kone Maggie (Rosamund Pike), på grunn av deres sønns død flere år tidligere. De snakker knapt sammen, og kommuniserer utelukkende gjennom hver sin surrogat. Hun kritiserer hans ønsker om å samhandle med deres virkelige kropper. Tom og en kollega, agent Jennifer Peters (Radha Mitchell), skal etterforske dødsfallet til to personer som ble drept da deres surrogater ble ødelagt ved en nattklubb. Jarid Canter (Shane Dzicek), ett av ofrene, er sønn av Dr. Lionel Canter (James Cromwell), oppfinneren av surrogater.
Tom og Jennifer oppdager at en person som heter Miles Strickland (Jack Noseworthy) brukte en ny type våpen for å overbelaste surrogatene og drepe operatøren som kontrollerer surrogaten. Etter å ha funnet Strickland, prøver Tom å arrestere ham og plassere ham i varetekt. Strickland skader Tom som ved et uhell krasjer i en anti-surrogat sone kjent som Dread Reservation (som det finnes mange av over hele USA). En gruppe mennesker dukker opp og ødelegger surrogaten hans, noe som gjør at han må klare seg uten noen surrogat. Lederen i Dread Reservation, en surrogat som kalles Profeten dreper Strickland og tar våpenet hans. Tom får vite fra oberst Brendan at det samme selskapet som står bak produksjonen av surrogater, opprinnelig produserte våpen under en kontrakt med militæret. De skulle lage et virus som overbelaster systemet til surrogatene. Viruset skulle også ødelegge systemet som beskytter surrogat-operatørene. Allerede etter de første innledende testene, ble hele prosjektet skrotet, og alle unntatt én prototype ble ødelagt. Jennifer blir myrdet, og en ukjent person kaprer hennes surrogat. Tom blir informert om at Andrew Stone (Boris Kodjoe), hans sjef ved FBI, solgte våpen til Strickland og beordret Dr. Canter drept på grunn av hans motvilje mot bruken av surrogater. Jarid, ved hjelp av en av farens mange surrogater, ble drept i stedet.
Profeten gir ordre om at våpenet skal leveres til Jennifer. Under en militær operasjon mot Dread Reservation, ledet av oberst Brendan, blir profeten skutt. Det blir avslørt at profeten er en surrogat som blir kontrollert av ingen ringere enn Dr. Canter. Tom drar hjem til Dr. Canter hvor han oppdager at doktoren ikke bare kontrollerer Profeten, men han kontrollerer surrogaten til Jennifer også. Ved hjelp av Jennifer sin surrogat i FBI-hovedkvarteret, bruker Dr. Canter våpenet for å drepe Stone før han fortsetter å laste opp viruset som skal ødelegge alle surrogatene og drepe operatørene deres. Canter kobler seg fra Jennifers surrogat, før han svelger en cyanid-pille. Tom tar kontroll over Jennifers surrogat og med bistand fra surrogat-nettverkets systemansvarlig, Bobby Saunders, klarer Tom å isolerere viruset slik at alle operatørene overlever. Tom kan velge mellom å enten ødelegge alle surrogater, eller kun avbryte opplastingen av viruset. Tom bestemmer seg for å la viruset ødelegge alle surrogater over hele verden. Folk kommer ut av sine hjem uten surrogatene sine, forvirret og redde. Tom går hjem og deler en følelsesmessig omfavnelse med Maggie i hennes virkelige form. Filmen avsluttes med bilder av ødelagte surrogater over hele verden, og hvordan menneskene nå må klare seg «på egen hånd» igjen.
== Medvirkende ==
Bruce Willis som Tom Greer, en FBI-agent som etterforsker en mystisk drap.
Radha Mitchell som Jennifer Peters, en FBI-agent.
Rosamund Pike som Maggie Greer, Tom Greers kone
Jack Noseworthy som Miles Strickland, en mann ansatt for å drepe Lionel Canter.
James Cromwell - Dr. Lionel Canter, oppfinner av surrogater.
Ving Rhames som Profeten, en kultfigur som forakter surrogater.
Boris Kodjoe som Andrew Stone, Peters og Greer sin sjef ved FBI.
James Francis Ginty - en surrogat som tilhørte Lionel Canters sønn.
Trevor Donovan som surrogat Tom Greer
Michael Cudlitz som oberst Brendon
== Eksterne lenker ==
Artikkelen har ingen egenskaper for offisielle lenker i Wikidata
(en) Surrogates på Internet Movie Database
(no) Surrogates hos Filmfront
(sv) Surrogates i Svensk Filmdatabas
(da) Surrogates i Danmark Nationale Filminstitut
(fr) Surrogates på Allociné
(nl) Surrogates på MovieMeter
(en) Surrogates på AllMovie
(en) Surrogates på Turner Classic Movies
(en) Surrogates på Rotten Tomatoes
(en) Surrogates på Metacritic
offisiell trailer | USA | 197,407 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Naleraq | 2023-02-04 | Naleraq | ['Kategori:2010-årene på Grønland', 'Kategori:Politiske partier etablert i 2014', 'Kategori:Politiske partier på Grønland'] | Naleraq (oversatt fra grønlandsk, «Holdepunkt»), er et politisk parti på Grønland.
Partiet ble stiftet i januar 2014 av Hans Enoksen, som tidligere har vært formann i Siumut og regjeringssjef på Grønland 2002–2009. Enoksen har ønsket å arbeide for distriktenes interesser og fiskeriet. Partiet ønsker også en folkeavstemning om uranutvinning. Få dager etter at Kattusseqatigiit besluttet ikke å stille liste ved nyvalget i november 2014, og partileder Anthon Frederiksen fastlo at partiet var under avvikling, meldte Frederiksen overgang til Naleraq.Naleraq fikk valgt Hans Enoksen, Anthon Frederiksen og Per Rosing-Petersen til Landstinget ved valget i november 2014, da partiet fikk 11,6 % av stemmene. Partiet satt de første fire årene i opposisjon, men ble etter landstingsvalget i 2018 støtteparti for Kim Kielsens regjering.
Partiet het opprinnelig Partii Naleraq, men forkortet partinavnet i 2021.
| Naleraq (oversatt fra grønlandsk, «Holdepunkt»), er et politisk parti på Grønland.
Partiet ble stiftet i januar 2014 av Hans Enoksen, som tidligere har vært formann i Siumut og regjeringssjef på Grønland 2002–2009. Enoksen har ønsket å arbeide for distriktenes interesser og fiskeriet. Partiet ønsker også en folkeavstemning om uranutvinning. Få dager etter at Kattusseqatigiit besluttet ikke å stille liste ved nyvalget i november 2014, og partileder Anthon Frederiksen fastlo at partiet var under avvikling, meldte Frederiksen overgang til Naleraq.Naleraq fikk valgt Hans Enoksen, Anthon Frederiksen og Per Rosing-Petersen til Landstinget ved valget i november 2014, da partiet fikk 11,6 % av stemmene. Partiet satt de første fire årene i opposisjon, men ble etter landstingsvalget i 2018 støtteparti for Kim Kielsens regjering.
Partiet het opprinnelig Partii Naleraq, men forkortet partinavnet i 2021.
== Valghistorikk ==
Landstingsvalg
== Referanser == | | forsamling1år = 2018 | 197,408 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Borgar_H%C3%B8getveit_Berg | 2023-02-04 | Borgar Høgetveit Berg | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor far hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor mor hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor søsken hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 9. april', 'Kategori:Fødsler i 1970', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske advokater', 'Kategori:Norske høyesterettsdommere', 'Kategori:Norske sakprosaforfattere', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Borgar Høgetveit Berg (født 9. april 1970) er en norsk høyesterettsdommer. Berg ble utnevnt til dommer i Høyesterett 2. desember 2016, og tiltrådte 1. mai 2017.Berg vokste opp i Ål i Hallingdal, og gikk på videregående skole på Hallingdal gymnas (Gol) og Monbulk secondary college i Melbourne, Australia.
I 1997 tok han juridisk embetseksamen ved Universitetet i Oslo. Berg var advokatfullmektig og advokat hos Regjeringsadvokaten fra 1998 til 2005, avbrutt av ett års konstitusjon som lagdommer i Hålogaland lagmannsrett fra 2003 til 2004. Som advokat fikk han møterett for Høyesterett i 2003. Han var advokat i advokatfirmaet Thommessen fra 2005; og ble partner samme sted i 2008.
Berg har skrevet en rekke bøker og artikler innenfor formueretten og prosessretten, og ble derfor en hyppig benyttet voldgiftsdommer.
| Borgar Høgetveit Berg (født 9. april 1970) er en norsk høyesterettsdommer. Berg ble utnevnt til dommer i Høyesterett 2. desember 2016, og tiltrådte 1. mai 2017.Berg vokste opp i Ål i Hallingdal, og gikk på videregående skole på Hallingdal gymnas (Gol) og Monbulk secondary college i Melbourne, Australia.
I 1997 tok han juridisk embetseksamen ved Universitetet i Oslo. Berg var advokatfullmektig og advokat hos Regjeringsadvokaten fra 1998 til 2005, avbrutt av ett års konstitusjon som lagdommer i Hålogaland lagmannsrett fra 2003 til 2004. Som advokat fikk han møterett for Høyesterett i 2003. Han var advokat i advokatfirmaet Thommessen fra 2005; og ble partner samme sted i 2008.
Berg har skrevet en rekke bøker og artikler innenfor formueretten og prosessretten, og ble derfor en hyppig benyttet voldgiftsdommer.
== Bibliografi ==
=== Bøker ===
Berg er (med-)forfatter og redaktør av en rekke juridiske fagbøker:
2021: Beslagsretten. Universitetsforlaget
2017: Voldgift i et nøtteskall. Gyldendal; medforfatter: Ola Ø. Nisja
2015: Avtalt prosess. Voldgift i praksis. Universitetsforlaget; redaktør sammen med Ola Ø. Nisja
2012: Gruppesøksmål. Gyldendal; medforfatter: Andreas Nordby
2009: Tinglysing. Lov om tinglysing med kommentarer. Cappelen; medforfatter: Stein Bråthen-Otterbech
2006: (red.): Voldgiftsloven med kommentarer. Gyldendal
2005: Sjur Brækhus: Omsetning og kreditt 2: Pant og annen realsikkerhet, 3. utgave ved Borgar Høgetveit Berg. Universitetsforlaget
2005: Hevd. Lov om hevd med kommentarar. Cappelen
1998: Oppgaver i straffeprosess. AdNotam; medforfatter: Anders Blakstvedt
=== Artikler (utvalg) ===
Berg har skrevet et tyvetalls artikler som har blitt publisert i anerkjente juridiske tidsskrifter. Emnene er i hovedsak formuerett (tingsrett) og prosessrett:
2018: Gjeld det krav om rettsvern ved tvangsakkord vedteken under gjeldsforhandling? Tidsskrift for forretningsjus 2018 s. 13-22
2017: Materiell prosessleiing i voldgift? Tidsskrift for forretningsjus 2017 s. 81-96
2017: Proforma i beslagsretten. Jussens Venner 2017 s. 203-221
2017: Appointment of Arbitrators: The Norwegian Approach. Scandinavian Studies in Law (volume 63) 2017 s. 13-22
2014: Introduksjon til reglene om omstøtelse. Jussens Venner 2014 s. 61-120; medforfatter: Sjur Brækhus
2012: Tvisteloven - ti på topp og ti på bunn. Lov og rett 2012 s. 3-22; medforfattere: Andreas Nordby og Ole Andenæs
2008: Partshjelp (hjelpeintervensjon) ved voldgift? Tidsskrift for forretningsjus 2008 s. 116-123
2006: Voldgiftsretter og EFTA-domstolen - voldgiftslovens gordiske knute? Tidsskrift for forretningsjus 2006 s. 2-8; medforfatter: Odd Stemsrud
2003: Ulovfesta ekstinksjon av fast eigedom. Jussens Venner 2003 s. 312-339; medforfatter: Henning Harborg
2003: Rettsvernhevd. Jussens Venner 2003 s. 201-209
2001: Bortfall av allmenningsrett. Lov og rett 2001 s. 579-596; medforfatter: Johnny Johansen
2001: Tre trekanta prioritetskonflikter i fast eigedom. Jussens Venner 2001 s. 28-41
1999: Omstøyting utom konkurs. Tidsskrift for forretningsjus 1999 s. 400-423
1999: Rettsvern for lausøyrekjøp - avtale eller overlevering (tradisjon)? Jussens Venner 1999 s. 1-30
1998: Beslagsretten i heimelskonflikten - Særleg om beslagsretten ved proformaoverdragingar frå debitors heimelsmann. Tidsskrift for Rettsvitenskap 1998 s. 817-873
== Familie ==
Han er sønn av Maria Høgetveit Berg og stortingsrepresentant Hallgrim Berg, og bror av historikeren Sigrun Høgetveit Berg.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Om Borgar Høgetveit Berg på Thommesens nettsider | Borgar Høgetveit Berg (født 9. april 1970) er en norsk høyesterettsdommer. | 197,409 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Flaskeknop | 2023-02-04 | Flaskeknop | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Faste løkker', 'Kategori:Festeknuter', 'Kategori:Klemmeknuter', 'Kategori:Knuter'] | Flaskeknop, også kallt krukkestikk, er en knute som kan slåes på bukt, og er nyttig for å holde godt på sylindriske glatte objekter med en tykkere ende slik som en flasketut.
| Flaskeknop, også kallt krukkestikk, er en knute som kan slåes på bukt, og er nyttig for å holde godt på sylindriske glatte objekter med en tykkere ende slik som en flasketut.
== Utforming ==
Det finnes 8 forskjellige metoder beskrevet i en bok fra 100 år tilbake. Her er to av disse.
=== Børedrag metode ===
=== Renneløkke metode ===
== Egenskaper ==
Flaskeknop har to par med tråd som stikker ut av knuten mellom to bukter hver; dette gir en balansert drag når strammet. På høyre og venstre sidene er det er det tre tråder som er hårflettede; dette gjør at knuten løsner ikke under last.
Flaskeknop består av to Burknop som er sammenslått på en bestemt måte som er symmetrisk rundt et midtpunkt. Knuten i hver burknop utgjør sammen med den motsatte side av den andre burknoppen hårflettene på yttersidene.
== Bruk ==
Flaskeknop er perfekt for å henge en flaske etter tuten, f.eks. når man skal kjøle innholdet i et vann. Flaskeknop er også nyttig for å knytte og henge en sekk når sekkåpningen er vridd og foldet i to.
I Sverige kan Kärleksknop, en variant av Flaskeknop, brukes for å fri:
== Referanser == | Flaskeknop, også kallt krukkestikkhttp://www.risor2. | 197,410 |
https://no.wikipedia.org/wiki/New_Yorks_borgermester | 2023-02-04 | New Yorks borgermester | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Artikler uten kilder', 'Kategori:Borgermestere i New York City', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2022-01', 'Kategori:Usorterte stubber'] | New Yorks borgermester er den øverste folkevalgte i New York i USA og leder av kommunens utøvende myndighet. Borgermesteren administrerer det største kommunale budsjettet i USA, på ca. 70 milliarder dollar, og har ansvar for omkring 325 000 ansatte.Borgermesterens kontor er i New York rådhus, og embedsboligen er Gracie Mansion. | New Yorks borgermester er den øverste folkevalgte i New York i USA og leder av kommunens utøvende myndighet. Borgermesteren administrerer det største kommunale budsjettet i USA, på ca. 70 milliarder dollar, og har ansvar for omkring 325 000 ansatte.Borgermesterens kontor er i New York rådhus, og embedsboligen er Gracie Mansion. | New Yorks borgermester er den øverste folkevalgte i New York i USA og leder av kommunens utøvende myndighet. Borgermesteren administrerer det største kommunale budsjettet i USA, på ca. | 197,411 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Spencer_Compton,_1._jarl_av_Wilmington | 2023-02-04 | Spencer Compton, 1. jarl av Wilmington | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor far hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor gravlagt hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor mor hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor parti hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor søsken hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Britiske politikere', 'Kategori:Dødsfall 2. juli', 'Kategori:Dødsfall i 1743', 'Kategori:Fødsler i 1674', 'Kategori:Hosebåndsordenen', 'Kategori:Lord Presidents of the Council', 'Kategori:Lords Privy Seal', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Stratford-on-Avon', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Spencer Compton, 1. jarl av Wilmington, (født omkring 1673-74 på slottet Compton Wynyates i Warwickshire, død 2. juli 1743 i London) var en britisk whigpolitiker. Han var statsminister i Storbritannia fra 1742 til sin død i 1743. I praksis var han da en gallionsfigur for regjeringens sterke mann lord Carteret. Han satt i flere regjeringer fra 1715.
| Spencer Compton, 1. jarl av Wilmington, (født omkring 1673-74 på slottet Compton Wynyates i Warwickshire, død 2. juli 1743 i London) var en britisk whigpolitiker. Han var statsminister i Storbritannia fra 1742 til sin død i 1743. I praksis var han da en gallionsfigur for regjeringens sterke mann lord Carteret. Han satt i flere regjeringer fra 1715.
== Liv og virke ==
=== Bakgrunn ===
Spencer Compton var tredje sønn til James Compton, 3. jarl av Northampton.
=== Karriere ===
Han ble valgt til underhuset første gang i 1698. Skjønt hans familie var tories sluttet han seg til whigs partit etter en krangel med sin bror George Compton. I parlamentet ble han snart fremtredende i whigpartiet og innledet et samarbeide med Robert Walpole som varte i over 40 år.
I 1707 ble han Paymaster of Pensions. Han beholdt denne post i seks år, trass i at han forlot parlamentet i 1710 og at en toryregjering tok makten det året. Det anses att tories beholdt ham ettersom de forsøkte å opprettholde støtten fra familien Compton. I 1713 ble Compton atter invalgt i underhuset. Da whigs kom til makten håpet han å få et høyt embede, men det skjedde ikke. I stedet ble han skattmester for prinsen av Wales (senere Georg II).
Kort deretter ble han enstemmig valgt til talsmann i underhuset. Denne post beholdt han fra 1715 til 1727. Fra 1716 inngikk han dessuten i Privy Council. Da whigpartiet ble splittet i 1717 sluttet Compton seg til Walpoles og Townshends allianse og havnet i opposisjon mot regjeringen. Til tross for dette beholdt han sin Privy Council-post til 1720, da splittelsen var over.
Walpole ble den ledende ministeren i 1721. Det ble spekulert om hva som skulle skje dersom Georg I døde og ble etterfulgt av sin sønn. Sønnen var mer vennlig innstilt til Compton enn til Walpole, og sa i blant at han tenkte seg å la Compton etterfølge Walpole. For å unngå dette forsøkte Walpole å holde Compton i utkanten av regjeringen. Han fikk imidlertid posten som Paymaster General fra 1722 til 1730. I 1725 gikk Compton med i Walpoles regjering som Lord Privy Seal og ble også ridder av Bathordenen.
I 1727 ble Georg II konge, og aktet å gjennomføre det skifte av regjeringssjef som han hadde gitt forvarsel om. Compton syntes imidlertid at han var egnet til å ha en så krevende post. Han meddelte dette ved et møte med kongen og Walpole.
For å flytte ham fra underhuset lot Walpole adle Compton som baron Wilmington i 1728. To år senere ble han jarl av Wilmington og vicomte Pevensey og ble utpekt til Lord President of the Council. Han ble i økende grad assosiert med de whigs som var kritiske mot Walpole, men holdt seg i parlamentet vanligvis til regjeringens linje. Under en krise i 1733 truet han med å gå av. Han trakk tilbake sin trussel i bytte mot å bli ridder av Hosebåndsordenen. Han forble Lord President til 1742.
I januar det året ettertrådte han Walpole som første skattkammerlord og i navnet regjeringssjef, skjønt regjeringen i praksis var dominert av lord Carteret.
Wilmingtons helse var nå dårlig. Han døde uten arvinger.
Byene Wilmington (Nord-Carolina) og Wilmington (Delaware) er oppkalt etter ham.
== Referanser == | Spencer Compton, 1. jarl av Wilmington, (født omkring 1673-74 på slottet Compton Wynyates i Warwickshire, død 2. | 197,412 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Allround-NM_p%C3%A5_sk%C3%B8yter_junior_2015 | 2023-02-04 | Allround-NM på skøyter junior 2015 | ['Kategori:Allround-NM på skøyter junior', 'Kategori:Artikler i skøytesportprosjektet', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra lokale verdier', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Hurtigløp på skøyter i 2015', 'Kategori:Norgesmesterskap i 2015', 'Kategori:Sport i Jevnaker', 'Kategori:Sportsarrangementer i Oppland'] | Allround-NM på skøyter junior 2015 ble avholdt 7. og 8. februar 2015 på Jevnaker kunstisbane i Jevnaker.Teknisk arrangør var Jevnaker Idrettsforening.Norgesmestere ble Martine Ripsrud, Stange Spk for damene og Magnus Myhren Kristensen, Arendal SK for herrene.
Banketten ble avholdt på Thorbjørnrud Hotell lørdag kl. 1900.
| Allround-NM på skøyter junior 2015 ble avholdt 7. og 8. februar 2015 på Jevnaker kunstisbane i Jevnaker.Teknisk arrangør var Jevnaker Idrettsforening.Norgesmestere ble Martine Ripsrud, Stange Spk for damene og Magnus Myhren Kristensen, Arendal SK for herrene.
Banketten ble avholdt på Thorbjørnrud Hotell lørdag kl. 1900.
== Sammenlagt Damer Junior ==
== Sammenlagt Herrer Junior ==
== Funksjonærer og delegerte ==
Overdommere var Jan Lokshall (damer) og Ivar Øsmundset (herrer).Og assisterende overdommer var Gunnar Knudsen.
Startere var ? og ?.
Teknisk delegert NSF: Olav Bakkestuen.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
Stevneinnbydelse
Flyer Junior NM Allround | | bilde = | 197,413 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Torbj%C3%B6rn_Flygt | 2023-02-04 | Torbjörn Flygt | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Biografistubber', 'Kategori:Fødsler 14. juni', 'Kategori:Fødsler i 1964', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2017-12', 'Kategori:Svenske forfattere'] | Johan Torbjörn Flygt (født 14. juni 1964 i Malmö) er en svensk forfatter.
I 2001 fikk han svenske Augustprisen for romanen Underdog.
| Johan Torbjörn Flygt (født 14. juni 1964 i Malmö) er en svensk forfatter.
I 2001 fikk han svenske Augustprisen for romanen Underdog.
== Bibliografi ==
1995 – Längsta ögonblicket
1997 – Män vid kusten
2001 – Underdog
2004 – Verkan
2008 – Himmel
2011 – Outsider
== Priser ==
2001 – Augustprisen for Underdog
2001 – BMF-plaketten for Underdog
== Eksterne lenker ==
Torbjörn Flygts nettsider
Svenske Bokförlagets presentasjon | Johan Torbjörn Flygt (født 14. juni 1964 i Malmö) er en svensk forfatter. | 197,414 |
https://no.wikipedia.org/wiki/NM_p%C3%A5_sk%C3%B8yter,_allround_for_herrer | 2023-02-04 | NM på skøyter, allround for herrer | ['Kategori:Allround-NM på skøyter', 'Kategori:Artikler i skøytesportprosjektet', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Lister over skøyteløpere'] | NM på skøyter, allround for herrer er et norgesmesterskap i hurtigløp på skøyter, allround, som har blitt arrangert årlig siden 1894 – med unntak for årene 1941–1945 grunnet andre verdenskrig. Uoffisielle norgesmesterskap, kalt «Landsløbet» eller «Mesterskab for Norge» ble arrangert fra 1887 til 1893.
I perioden 1894–1970 ble det konkurrert på samme sted og tid som kunstløp-NM på skøyter.
| NM på skøyter, allround for herrer er et norgesmesterskap i hurtigløp på skøyter, allround, som har blitt arrangert årlig siden 1894 – med unntak for årene 1941–1945 grunnet andre verdenskrig. Uoffisielle norgesmesterskap, kalt «Landsløbet» eller «Mesterskab for Norge» ble arrangert fra 1887 til 1893.
I perioden 1894–1970 ble det konkurrert på samme sted og tid som kunstløp-NM på skøyter.
== Kriterier ==
Kriteriene for å bli kåret til norgesmester ble endret en rekke ganger før regelen om tre distanseseiere eventuelt lavest sammenlagte tidspoeng kom fra og med NM i 1935. Etter gjeldende regler, innført i 1987, blir løperen med laveste sammenlagte tidspoeng uavhengig av distanseseiere kåret til mester.
Under de uoffisielle mesterskapene ble mestrene kåret etter et 5000 metersløp.
De åtte første offisielle mesterskapene mellom 1894 og 1901 ble mesteren kåret etter 500 meter, 1500 meter og 5000 meter og man måtte vinne minst to distanser.
Fra 1902 til 1911: Tre løp – 500 meter, 1500 meter og 5000 meter. Mesteren ble den som vant to distanser eller hadde lavest plassiffer. Ved lik plassiffer vant løperen med best sammenlagt tid.
Fra 1912: Fire løp – 500 meter, 1500 meter, 5000 meter og 10 000 meter.
1912–1916 var det den som vant tre distanser eller hadde lavest plassiffer som ble mester. Ved lik plassiffer vant løperen med best sammenlagt tid.
Mellom 1917 og 1919 var mesteren den som hadde lavest plassiffer, og vant minst to distanser. Ved lik plassiffer vant løperen med best sammenlagt tid.
1920–1923: Mester var den som vant tre distanser, eventuelt en distanseseier og lavest plassiffer. Ved lik plassiffer vant løperen med laveste tidspoeng.
1924–1927: Den som vant tre distanser, eller fikk høyest poengsum etter prosent av gjeldende verdensrekord ble mester.
1928–1932: Den som vant tre distanseseiere, eller vant minst en distanse og fikk lavest plassiffer samt lavest tidspoeng etter plassforholdstall 1 – 2,5 – 8 – 15 for de fire distansene ble mester.
1933: Den som vant tre distanser eller fikk lavest tidspoeng etter plassforholdstall 1 – 2,5 – 8 – 15 for de fire distansene ble mester.
1934: Den som vant tre distanser eller fikk lavest tidspoeng etter plassforholdstall 1 – 2,5 – 8 – 15 for de fire distansene ble mester. Rekkefølgen mellom de fem beste ble avgjort ved plassiffer.
1935–1986: Den som vant tre distanseseiere, eventuelt hadde lavest sammenlagt tidspoeng ble mester.
1987– : Den som får lavest sammenlagte tidspoeng blir mester.
2012: Engangs-endring av konkurranseform på avsluttende 10 000m, heatstart med 4 løpere av gangen og lengden var 26 runder med innersvinger.
== Medaljevinnere ==
«Mesterskabsmedalje» ble utdelt til mesteren i tiden 1887–1901. Ingen medaljer ble gitt til nummer to og tre.
== Oversikt over norgesmestere ==
Uoffisielle mestere er ikke medregnet. Utøvere med minst ett norgesmesterskap er med på oversikten. Oversikten er oppdatert pér NM 2022.
== Kilder ==
Medaljevinnere i Norske Mesterskap på skøyter – Del 1: Menn Senior ( pr. 15. januar 2017 ) utarbeidet av Magne Teigen og Roar Eriksen, NSF/Statistikkgruppa på Norges Skøyteforbunds nettsider – .pdf-fil | | bilde = Sørmarka arena.JPG | 197,415 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Nord-Korea | 2023-02-04 | Nord-Korea | ['Kategori:1948 i Asia', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler med koordinater', 'Kategori:Korea', 'Kategori:Nord-Korea', 'Kategori:Republikker', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker'] | Nord-Korea (offisielt Den demokratiske folkerepublikken Korea, (koreansk: Chosŏn Minjujuŭi Inmin Konghwaguk; hangul: 조선민주주의인민공화국), hanja: 朝鮮民主主義人民共和國; forkortelse DPRK) er et land i østlige Asia i den nordlige delen av Koreahalvøya. Nordkoreanere refererer til sitt eget land som Pukchosŏn («Nord-Chosŏn», 북조선) (se Korea på koreansk), mens navnet Korea er avledet fra Goryeo, et herskerdynasti som styrte i middelalderen. Hovedstaden og den største byen er Pyongyang. Nord-Korea deler grenser med Kina i nord og nordvest langs elvene Yalu og Tumen. En liten del av sistnevnte elv utgjør også Nord-Koreas korte grense med Russland i nordøst. I sør er den koreanske demilitariserte sonen som markerer grensen mellom Nord-Korea og Sør-Korea.
Hele den koreanske halvøya ble styrt av keiserdømmet Korea fra slutten av 1800-tallet og fram til tidlig på 1900-tallet da landet ble annektert av keiserdømmet Japan i 1910. Etter at Japan kapitulerte ved slutten av den andre verdenskrig, opphørte også det japanske styret av Korea. Koreahalvøya ble delt i to okkuperte soner i 1945 hvor Sovjetunionen okkuperte den nordlige delen og den sørlige delen av USA. En folkeavstemning i 1948, overvåket av De forente nasjoner, førte til dannelsen av to adskilte koreanske regjeringer for de to okkuperte sonene: Den demokratiske folkerepublikken Korea i nord og Republikken Korea i sør. Motstridende krav på herredømme førte til at Koreakrigen brøt ut i 1950. Begge parter forpliktet seg til en våpenstillstand i 1953, men de to landene har forblitt offisielt i krig ettersom ingen formell fredsavtale har blitt inngått. Begge stater ble medlem av De forente nasjoner i 1991.Selv om Nord-Korea offisielt beskriver seg selv som koreanskformet sosialistisk stat som følger Kim Il-sungs politiske filosofi, Juche («sjølberging»), og holder valg, er det generelt betraktet som diktatur som beskrives som totalitært og stalinistisk med en velutviklet personkult rundt Kim-familien. Koreas arbeiderparti, som ifølge partiets fundamentale prinsipper må ledes av et medlem av den styrende Kim-familien, har all makt i landet. Juche er den offisielle statsideologien som har erstattet marxisme-leninismen da landet adopterte en ny konstitusjon i 1972. I 2009 ble referanser til kommunisme (Chosŏn'gŭl: 공산주의) fjernet fra landets konstitusjon.Mellom 150 000 og 200 000 nordkoreanere sitter i landets konsentrasjonsleirer, der politiske fanger samt disses familie i tre ledd fengsles og settes til tvangsarbeid, selv for den mest beskjedne systemkritiske ytring. Landet forsøker å være selvforsynt, men har hatt store problemer siden støtten fra Sovjetunionen falt bort i begynnelsen av 1990-årene. Landbruksproduksjonen dekker ikke landets behov for mat, noe som har ført til sult flere steder i landet. Korrupsjon er også utbredt.Nord-Korea har siden 1990-årene også fulgt Kim Jong-ils Songun-politikk («militæret først») for å styrke landet og dets styre. Nord-Korea er verdens mest militariserte land med totalt 9 495 000 soldater og en vernepliktig hær på 1,21 millioner, noe som gjør landet til den 4. største militærmakt i verden etter Kina, USA og India. Det er også en atommakt ved at det besitter kjernefysiske våpen, og har et romfartsprogram, noe som vekker betydelig bekymring hos andre nasjoner.
| Nord-Korea (offisielt Den demokratiske folkerepublikken Korea, (koreansk: Chosŏn Minjujuŭi Inmin Konghwaguk; hangul: 조선민주주의인민공화국), hanja: 朝鮮民主主義人民共和國; forkortelse DPRK) er et land i østlige Asia i den nordlige delen av Koreahalvøya. Nordkoreanere refererer til sitt eget land som Pukchosŏn («Nord-Chosŏn», 북조선) (se Korea på koreansk), mens navnet Korea er avledet fra Goryeo, et herskerdynasti som styrte i middelalderen. Hovedstaden og den største byen er Pyongyang. Nord-Korea deler grenser med Kina i nord og nordvest langs elvene Yalu og Tumen. En liten del av sistnevnte elv utgjør også Nord-Koreas korte grense med Russland i nordøst. I sør er den koreanske demilitariserte sonen som markerer grensen mellom Nord-Korea og Sør-Korea.
Hele den koreanske halvøya ble styrt av keiserdømmet Korea fra slutten av 1800-tallet og fram til tidlig på 1900-tallet da landet ble annektert av keiserdømmet Japan i 1910. Etter at Japan kapitulerte ved slutten av den andre verdenskrig, opphørte også det japanske styret av Korea. Koreahalvøya ble delt i to okkuperte soner i 1945 hvor Sovjetunionen okkuperte den nordlige delen og den sørlige delen av USA. En folkeavstemning i 1948, overvåket av De forente nasjoner, førte til dannelsen av to adskilte koreanske regjeringer for de to okkuperte sonene: Den demokratiske folkerepublikken Korea i nord og Republikken Korea i sør. Motstridende krav på herredømme førte til at Koreakrigen brøt ut i 1950. Begge parter forpliktet seg til en våpenstillstand i 1953, men de to landene har forblitt offisielt i krig ettersom ingen formell fredsavtale har blitt inngått. Begge stater ble medlem av De forente nasjoner i 1991.Selv om Nord-Korea offisielt beskriver seg selv som koreanskformet sosialistisk stat som følger Kim Il-sungs politiske filosofi, Juche («sjølberging»), og holder valg, er det generelt betraktet som diktatur som beskrives som totalitært og stalinistisk med en velutviklet personkult rundt Kim-familien. Koreas arbeiderparti, som ifølge partiets fundamentale prinsipper må ledes av et medlem av den styrende Kim-familien, har all makt i landet. Juche er den offisielle statsideologien som har erstattet marxisme-leninismen da landet adopterte en ny konstitusjon i 1972. I 2009 ble referanser til kommunisme (Chosŏn'gŭl: 공산주의) fjernet fra landets konstitusjon.Mellom 150 000 og 200 000 nordkoreanere sitter i landets konsentrasjonsleirer, der politiske fanger samt disses familie i tre ledd fengsles og settes til tvangsarbeid, selv for den mest beskjedne systemkritiske ytring. Landet forsøker å være selvforsynt, men har hatt store problemer siden støtten fra Sovjetunionen falt bort i begynnelsen av 1990-årene. Landbruksproduksjonen dekker ikke landets behov for mat, noe som har ført til sult flere steder i landet. Korrupsjon er også utbredt.Nord-Korea har siden 1990-årene også fulgt Kim Jong-ils Songun-politikk («militæret først») for å styrke landet og dets styre. Nord-Korea er verdens mest militariserte land med totalt 9 495 000 soldater og en vernepliktig hær på 1,21 millioner, noe som gjør landet til den 4. største militærmakt i verden etter Kina, USA og India. Det er også en atommakt ved at det besitter kjernefysiske våpen, og har et romfartsprogram, noe som vekker betydelig bekymring hos andre nasjoner.
== Geografi ==
Nord-Korea består geografisk av den nordlige halvdelen av Koreahalvøya, beliggende mellom breddegradene 37° og 43°N og lengdegrad 124° og 131°Ø. Landet dekker et areal på 120,540 km². Nord-Korea deler grenser med Kina og Russland i nord, og grenser i sør mot den koreanske demilitarisert sone.
I vest ligger Gulehavet og Koreabukten, og i øst ligger Japan på motsatt side av Japanhavet. Det høyeste punktet i Nord-Korea er Paektufjellet som strekker seg 2 744 meter. Den lengste elven er Amnokelven som flyter 790 km. Hovedstaden og den største byen er Pyongyang; andre større byer er Kaesong i sør, Sinuiju i nordvest, Wonsan og Hamhung i øst og Chongjin i nordøst.
Fjell utgjør ca 80 % av landarealet. Det største høylandsområdet er Kaemaplatået i nord som avgrensens av elvene Tumen og Yala. Kaemaplatået sammen med blant annet Hamgyongfjellene og andre fjellsystemer danner et vilt og forrevent fjellområde med retning sørvest-nordøst. I nordøst ligger de høyeste fjellene med Paektusan (2744 moh) som det høyeste. Gjennomsnittshøyden er ca. 1000 moh., men flere steder når fjellene over 2000 moh.
I 2013 ble internettbrukere oppmuntret til å delta i en deltakerbasert hendelse på Google Maps. Disse brukerne kunne benytte Google Map Maker sammen med sine kunnskaper i kartografi og telemetri (fjernmåling) til et prosjekt som til sist førte til et virtuelt kart over Pyongyang. I tillegg inkluderte Google Maps over Nord-Korea også fangeleirer med politiske fanger på steder som Leir 22.Landet ligger i tidssonen UTC+09.00. I 2015 ble klokka justert tilbake en halvtime, slik at landet fikk sin egen tidssone (UTC+08.30), kalt Pyongyang-tid. I 2018 ble dette endret tilbake til UTC+09.00, det vil si samme tidssone som Sør-Korea.
=== Fauna ===
Dyrelivet i Nord-Korea tilhører den palearktiske sone. Barskog med mange gran og furuarter er det som dominerer i fjellene. En stor del av lavlandsområdene er avskoget og oppdyrket.
Faunaen omfatter blant annet hjort, rådyr, gaupe, mårhund, sobel, harer, moskusrotte, og bjørn. I svært utilgjengelige områder finnes også tiger og leopard. Faunaen har mye til felles med faunaen som finnes i Øst-Sibir og Mandsjuria. Mer enn 300 fuglearter er registrert i Nord-Korea. Blant annet omfatter det andefugler, hegrer og vadere som er vanlig i våtmarkene. Rovfuglartene som finnes i Nord-Korea er blant annet kongeørn, kjempehavørn, fjell og gråinnvåk. Blant skogsfuglene er det mange av de samme som i Norge som blant annet slagugle, jerpe, flaggspett, spettmeis og trekryper. De lokale dyrelivet fikk vedvarende skader under den japanske okkupasjonen i årene 1910–1945 og ikke minst under koreakrigen, delvis til overjakt på tigre.
=== Klima ===
Nord-Korea har et kontinentalt klima med fire distinkte årstider. Lange vintre gir svært kaldt og klart vær innfelt med snøstormer som et resultat av nordlige og nordvestlige vinder som blåser inn fra Sibir. Gjennomsnittlig snøfall er 37 dager i løpet av vinteren. Været er særskilt barskt i de nordlige, fjellrike regionene.
Somrene tenderer til å være korte, varme, fuktige og regnfylte grunnet sørlig og sørøstlig monsunvinder som brikker med seg fuktig vind fra Stillehavet. Tyfoner, også kalt for stillehavsstormer, rammer landet gjennomsnittlig minst en gang i løpet av sommerhalvåret. Våren og høsten er overgangssesonger markert med mild temperatur og variable vinder og har hovedsakelig det mest behagelige været. Naturkatastrofer er tørke sent på våren som ofte er fulgt av store oversvømmelser. Det er tidvis også tyfoner tidlig på høsten.
Nord-Koreas klima er relativt temperert. Det meste av landet er klassifisert som type Dwa i Köppens klimaklassifisering med varme somrer og kalde, tørre vintre. Om sommeren er det en kort regntidssesong som er kalt for changma. Den 7. august 2007 førte de mest ødeleggende oversvømmelser på 40 år til at myndighetene i Nord-Korea ba om internasjonal hjelp.
== Demografi ==
Befolkningen i Nord-Korea består av rundt 25,6 millioner og er en av de mest etnisk og språklig ensartet i verden, kun med et meget lite antall kinesere, japanere, vietnamesere, sørkoreanere, og europeiske landsforvise minoriteter.
I henhold til CIAs World Factbook er forventet levetid i Nord-Korea på 63,8 år i 2009, noe som grovt sett tilsvarer Pakistan og Burma, og er noe lavere enn Russland. Barnedødeligheten lå på et høyt nivå av 51,3, noe som er 2,5 ganger høyere enn i Kina, 5 ganger høyere enn i Russland, og 12 ganger høyere enn i Sør-Korea.I henhold til UNICEFs rapport for forfatning for barn i verden for 2003 ble Nord-Korea rangert på 73.-plass (hvor førsteplassen har høyest barnedødelighet), mellom Guatemala (72.-plass) og Tuvalu (74.-plass). Nord-Koreas samlet fruktbarhetstall er relativt lavt og sto på 2,0 i 2009, sammenlignbart med USA og Frankrike.
=== Språk ===
Koreansk snakkes både i Sør- og i Nord-Korea. Det er dialektforskjeller imellom de to land, men grensen utgjør ingen betydelig språklig skille. Begge land deler det fonetiske skrivesystemet som er kalt for chosongul i nord og hangul i sør. Offisiell romanisering adskiller seg i de to landnene hvor Nord-Korea benytter et noe modifisert McCune-Reischauer-system, mens Sør-Korea benytter revidert romanisering av koreansk. Mens det har vært vanlig å tilpasse seg utenlandske begreper fra andre språk i Sør-Korea, har det vært begrenset i Nord-Korea. Hanja (kinesiske tegn) er ikke lenger benyttet i Nord-Korea siden 1949, skjønt er fortsatt tidvis benyttet i Sør-Korea. Bevegelsen mot forbud å bruke både romanske og kinesiske tegn i Nord-Korea har ført til at det er opprettet et antall ord og fraser som ikke er vanlig i Sør-Korea, eller koreanske samfunn i utlandet.
=== Religion ===
Både nord og sør på Koreahalvøya deler en buddhistisk og konfutsiansk arv, og en nyere historie med kristen og cheaondoistisk (religionen til «den himmelske vei») bevegelser. Nord-Korea hevder at religionsfrihet er tillatt. Den kulturelle påvirkningen fra tradisjonelle religioner som buddhisme og konfutsianisme har en effekt på nordkoreansk åndelige liv.Det er rapportert at buddhister i Nord-Korea er langt bedre stilt enn andre religiøse grupper, særlig kristne som det er sagt møter forfølgelse fra myndighetene. Buddhister er gitt begrenset finansiering fra myndighetene for å fremme religionen ettersom buddhisme har spilt en integrert rolle i den tradisjonelle koreanske kulturen.I henhold til Human Rights Watch eksisterer ikke fri religiøse aktiviteter lenger i Nord-Korea da regimet kun støtter religiøse grupper for å skape en illusjon av religionsfrihet. I henhold til britiske Religious Intelligence er den religiøse situasjonen i Nord-Korea som følgende:
Ingen religion: 15 460 000 (64,3 % av befolkningen, det store flertallet tilhengere av juche, den statsbærende ideologi)
Koreansk sjamanisme: 3 846 000 tilknyttet (16 % av befolkningen)
Cheondoisme: 3,245,000 tilknyttet (13,5 % av befolkningen)
Buddhisme: 1 082 000 tilknyttet (4,5 % av befolkningen)
Kristendom: 406 000 tilknyttet (1,7 % av befolkningen)
Pyongyang var senter for kristen aktivitet i Korea fram til 1945. Fra slutten av 1940-årene har 166 prester og andre religiøse figurer blitt drept eller forsvunnet i konsentrasjonsleirer, inkludert Francis Hong Yong-ho, biskop av Pyongyang og alle munkene i klosteret i Tokwon. Ingen katolske prester overlevde forfølgelsen, alle kirker ble ødelagt og myndigheten tillot ikke at utenlandske prester å etablere seg i Nord-Korea.I dag eksisterer det fire statsgodkjente kirker som kritikere hevder er kun utstillingsmontre for utlendinger. Offisiell statistikk fra myndighetene hevder at det er 10 000 protestanter og 4 000 katolikker i Nord-Korea.I henhold til en rangering utgitt av Open Doors, en organisasjon som støtter forfulgte kristne, er Nord-Korea i dag det land som driver hardest forfølgelse av kristne i verden. Open Doors har beregnet at mellom 50 000 og 70 000 kristne er innestengt i nordkoreanske konsentrasjonsleirer. Menneskerettighetsgrupper som Amnesty International har også uttrykt bekymring over forfølgelse av religiøse i Nord-Korea.
== Historie ==
=== Oldtidens Korea ===
Nord-Koreas historie er preget av at landet er geografisk plassert mellom Japan og Kina. I mange århundrer var det Kina som hadde størst innflytelse over den koreanske halvøya. I henhold til legenden var Gojoseon det første koreanske kongedømmet som ble opprettet i den nordlige delen av Koreahalvøya. Det skjedde en gang rundt 2333 f.Kr. ved Dangun Wanggeom. Gojoseon ekspanderte sine områder inntil det kontrollerte det meste av den nordlige halvøya og noen deler av Mandsjuria. Gojoseon ble første gang omtalt i kinesiske nedtegnelser tidlig på 600-tallet f.Kr. og deretter på 300-tallet f.Kr. da dens hovedstad ble flyttet til Pyongyang. Kineserne omtalte folket i Gojoseon som dongyi, «østlige barbarer». Deres språk var antagelig en forløper til det like forhistoriske buyeospråket, eller kanskje en form for urkoransk.Etter mange konflikter med det kinesiske Han-dynastiet, forvitret Gojoseon. En rekke mindre stater oppsto på 100-tallet f.Kr., noe som førte fram til før-perioden med de tre kongedømmer. Kongerikene Buyeo, Okjeo, Dongye, og forbundet Samhan dekket halvøya og sørlige Mandsjuria. Av de ulike statene, Goguryeo i nord, og Baekje og Silla i sør, vokste de til å kontrollere hele landet i hva som kalles Koreas tre kongedømmer. Goguryeo var det første koreanske kongedømmet som opphøyde buddhisme som statsreligion i 372.
Kongeriket nådde sitt høydepunkt på 400-tallet e.Kr. da det kontrollerte sentrale Korea, inkludert dagens område i Seoul. Goguryeo utkjempet tallrike kriger med Kina og slo tilbake en rekke kinesiske invasjoner. Imidlertid fikk kongedømmet en tilbakegang på 600-tallet og etter indre maktkamper, ble det erobret av allierte styrker fra Silla-Tang. Foreningen av de tre kongedømmer ved Silla i 676 førte til en periode da halvøya ble delt i Sør-Nord-statene, men hvor det meste av Korea var kontrollert av Silla. Kongedømmet Balhae kontrollerte de nordlige områdene av Korea og deler av Mandsjuria i tiden mellom 600- og 900-tallet.
Under styret til det forente Silla, var forholdet mellom Korea og Kina relativt fredelig. Silla ble svekket ved indre strid, og ble til sist beseiret av kong Taejo av Goryeo fra Goryeo-dynastiet i 935.
Goryeo, med hovedstad i Gaegyeong (Kaesong) i dagens Nord-Korea, kom gradvis til å herske over hele Koreahalvøya. De mongolske invasjonene på 1200-tallet svekket i stor grad Goryeo. Riket ble en mongolsk besittelse og ble tvunget til å betale tributter. Etter at Mongolriket falt sammen, opplevde Korea politisk strid og Goryeo-dynastiet ble erstattet i 1388 av det langvarige Joseon-dynastiet.
=== Middelalderen og tidlig moderne tid ===
Hovedstaden ble flyttet sør til Hanyang (dagens Seoul) i 1394. Joseon aksepterte Kinas nominelle overherredømme. Indre konflikter i det kongelige hoff og sivil uro plagde kongedømmet i årene som fulgte, en situasjon som ble forverret av stadige angrep fra japanske pirater.
Etter å hatt det stort sett fredelig på 1400-tallet, forvitret den sentrale autoriteten og Korea ble igjen plaget av angrep langs kysten av japanske pirater. To japanske forsøk på å erobre Korea ble slått tilbake i årene 1592–1598. Tidlig på 1600-tallet ble Korea involvert i kriger mot de framvoksende mandsjuene ved de nordlige grensene.
På 1600- og fram til 1800-tallet var Korea preget av økende selvisolering mot verden utenfor, avhengighet av Kina for eksterne affærer og tidvis interne fraksjonskamper. Joseon-dynastiet forsøkte å isolere seg fra maritim handel ved å stenge ute alle andre nasjoner enn Kina. Slaver, nobi, er beregnet til å ha utgjort en tredjedel av befolkningen. Regjeringen beordret alle egne slaver satt fri i 1801 og klassesystemet ble helt oppgitt i 1894.På midten av 1800-tallet satte Joseon-regjeringen i gang en forsiktig politikk med langsom endring i forholdet til Vesten. I 1866 forsøkte et bevæpnet amerikansk handelsskip å åpne Korea for handel. Skipet seilte opp et elveleie og gikk på grunn i nærheten av Pyongyang. Etter å ha kommet i kamp ble skipet satt i brann av koreanske brannskip. I 1871 drepte en amerikansk styrke 243 koreanske soldater på øya Ganghwa. Denne hendelsen er kalt for Sinmiyangyo. Fem år senere signerte Korea en handelsavtale med Japan og i 1882 en avtale med USA, noe som avsluttet århundrer med isolasjon.
=== Japansk okkupasjon (1895–1945) ===
Som et resultat av den første kinesisk-japanske krig (1894–1895), stipulerte Shimonosekitraktaten i 1895 en avslutning på Joseonstyrets tradisjonelle avhengighet av Kina. Russisk innflytelse var sterk fram til den russisk-japanske krig (1904–1905) hvor Korea deretter ble et protektorat under Japan. Korea ble deretter annektert av keiserdømmet Japan i 1910, hvilket innledet 35 år av militært styre.
Etter annekteringen forsøkte Japan å undertrykke koreanske tradisjoner og kultur, og drev en økonomi hovedsakelig for japansk utnyttelse og fordel. Antijapanske frigjøringsopprør skjedde over hele landet den 1. mars 1919. Rundt 7000 mennesker ble drept da japanerne slo ned det som ble kjent som «førstemars-bevegelsen». Det skjedde fortsatte opprør mot den japanske undertrykkelsen, slik som den omfattende studentopprøret i 1929, noe som førte til styrket militært styre i 1931. Etter utbruddet av den andre kinesisk-japanske krig i 1937 og den andre verdenskrig noen få år senere, økte Japan anstrengelsene med å utrydde koreansk kultur.
Koreansk språk ble forbudt og koreanere ble tvunget til å benytte japanske navn. Dyrkelsen av japanske shintohelligdommer ble gjort obligatorisk. Undervisningen i skolene ble radikalt endret til fjerne koreansk språk og historie. Tallrike koreanske kulturskatter ble ødelagt eller fraktet til Japan. Motstandsgrupper kjent som Dongnipgun («Frigjøringshæren») opererte langs den kinesisk-koreanske grensen og drev geriljakrigføring mot japanske styrker.
I løpet av andre verdenskrig ble Korea tvunget til å støtte den japanske krigsinnsatsen. Titusener av menn ble tvunget inn i den japanske hæren. Rundt 200 000 unge kvinner, mange fra Korea, ble tvunget til å arbeide som prostituerte under eufemismen «komfortkvinner».
=== Delingen av Korea (1945) ===
Etter Japans kapitulasjon ved slutten av den andre verdenskrig, opphørte det japanske styret av Korea. Koreahalvøya ble delt i to okkuperte soner i 1945 langs den 38. breddegrad. Den nordlige delen ble okkupert av Sovjetunionen og den sørlige delen av USA. Det skjedde i henhold til en tidligere avtale mellom de to supermaktene, og hvor Forente nasjoner skulle overvåke valg som hadde til hensikt å bli holdt for hele halvøya kort tid etter verdenskrigen. Den midlertidige regjeringen av republikken Korea, som hadde operert i eksil helt siden 1919, ble oversett, hovedsakelig fordi den amerikanske oppfatningen var at den var for kommunistvennlig.
I august 1945 etablerte sovjethæren en sovjetisk sivil autoritet i den nordlige delen av Koreahalvøya. Den provisoriske folkets komité for Nord-Korea ble satt opp i februar 1946, ledet av Kim Il-sung. Han innførte omfattende landreformer og nasjonaliserte nøkkelindustrien. Samtaler om Koreas framtid ble holdt i Moskva og Seoul, men uten resultat. Innledende håp for et forent, uavhengig Korea fordampet da den kalde krigs politikk førte til etableringen av to adskilte nasjoner med diametralt motsatt politisk, økonomisk og sosiale systemer.
Det var sporadisk uro i sør. I september 1946 gjorde sørkoreanske borgere opprør mot de allierte militære myndighetene. I april 1948 ble et opprør på den sørkoreanske øya Jeju brutalt knust. Sør erklærte sin status som stat i mai 1948 og to måneder senere ble den glødende antikommunistiske Syngman Rhee dets hersker. Folkerepublikken Korea ble etablert i nord den 9. september 1948.
Rhees regime konsoliderte seg selv gjennom hard forfølgelse av antatte opponenter. Styret førte et antall militære angrep mot venstreopprørere hvor 30 000 til 100 000 mennesker mistet livet. I oktober 1948 oppsto Yeosu-Suncheon-opprøret, og den 24. desember 1949 massakrerte den sørkoreanske hæren i byen Mungyeong som var mistenkt for å være kommunistsympatisører og deretter la skylden på kommunistene.
Sovjetiske styrker trakk seg ut av nordlige Korea i 1948 og de fleste amerikanske styrkene trakk seg ut av sørlige Korea året etter. Det svekket dramatisk styret i sør, og oppmuntret Kim Il-sung til å planlegge en invasjon sørover. Krigsplanene ble forkastet flere ganger av Josef Stalin, men sammen med utviklingen av sovjetiske kjernefysiske våpen, Mao Zedongs seier i Kina, og kinesisk indikasjon på at landet ville sende tropper og gi støtte til Nord-Korea, godkjente til sist Stalin invasjonen som førte til begynnelsen på Koreakrigen i juni 1950. Koreakrigen brøt ut da nordkoreanske styrker krysset 38. breddegrad i invasjonen av sørlige Korea.
=== Koreakrigen (1950–1953) ===
Etter at Korea ble delt av Forente nasjoner, hadde begge de koreanske maktene forsøkt å få kontroll over hele halvøya under deres respektive myndigheter. Det førte til økende konflikter ved grensen av 38. breddegrad og forsøk på å forhandle valg for hele Korea. Disse forsøkene ble stoppet da Nord-Koreas hær invaderte Sør-Korea den 25. juni 1950 og en krig var et faktum. Med godkjennelse fra Forente nasjoner, intervenerte land alliert med USA på vegne av Sør-Korea.Etter rask framgang i et sørkoreansk motangrep, intervenerte kinesiske styrker på nordkoreansk side og endret krigens balanse. Stridighetene ebbet ut den 27. juli 1953 med en våpenhvile som gjenopprettet omtrentlig de opprinnelige grensene mellom Nord- og Sør-Korea. Mer enn en million sivile og soldater ble drept i krigen.
Selv om konflikten har blitt referert til som en borgerkrig, var andre betydelige faktorer involvert. Koreakrigen var også den første bevæpnede konfrontasjon i den kalde krigen og satte standard for mange senere konflikter. Den er ofte sett på som et eksempel på en stedfortredende krig hvor de to supermaktene Sovjetunionen og USA kjempet mot hverandre i et annet land og hvor folket i dette landet måtte lide mest for ødeleggelsene og dødsfallene. Supermaktene unngikk at krigen økte til en fullskala krig mot hverandre og uten å bruke kjernefysiske våpen. Koreakrigen utvidet også den kalde krigen til et punkt hvor det hovedsakelig angikk Europa. En tungt bevoktet demilitarisert sone ved 38. breddegrad deler fortsatt halvøya, og antikommunistiske stemning og fiendeskap mot Nord-Korea er fortsatt rådende i Sør-Korea.
Siden våpenhvilen i 1953 har forholdene mellom Nord-Korea og Sør-Korea, EU, Canada, USA og Japan vært spent, og fiendtlige hendelser har skjedd og skjer ofte. Nord-Korea og Sør-Korea signerte den 15. juni 2000 en felleserklæring hvor de lovte å søke en fredelig gjenforening. Den 4. oktober 2007 lovte lederne i begge stater å starte samtaler for offisielt erklære at krigen var over og bestyrke prinsippet om gjensidig ikke-aggresjon. Den 13. mars 2013 bekreftet Nord-Korea at landet avsluttet våpenhvilen fra 1953 og erklærte at Nord-Korea «ikke er begrenset av Nord-Sør-erklæringen om ikke-aggresjon».
=== Slutten av 1900-tallet ===
Den relative freden mellom Sør- og Nord-Korea som fulgte våpenhvilen ble forstyrret av grensetrefninger, kidnapping og forsøk på attentater. Nord-Korea forsøkte flere ganger å myrde sørkoreanske ledere, men mislyktes, mest kjent var forsøkene i 1968, 1974 og Rangoon-bombingen i 1983. Tunneler ble jevnlig funnet under den demilitariserte sonen for en eventuell invasjonsstyrke og det brøt nesten ut full krig over hendelsen «øksemordet» i Panmunjeom da to amerikanske offiserer ble drept i 1976. I 1973 begynte meget hemmelige kontakter på høyt nivå som utført via kontorene til Røde Kors, men ble avsluttet etter hendelsen i Panmunjeom uten at det skjedde framgang og at de to landene på Koreahalvøya skulle delta i internasjonale organisasjoner hver for seg.Nord-Korea forble nært tilknyttet Kina og Sovjetunionen fram til midten av 1960-årene. Landet bedret seg raskt fra krigen og ved 1957 hadde industriproduksjonen nådd nivåene fra 1949. De siste kinesiske troppene trakk seg ut av landet i oktober 1958. Pyongyang ble svært ødelagt under Koreakrigen. Etter krigen ble den bygget opp igjen som en utstillingsby i stalinistisk stil. Store byggeprosjekter ble gjennomført i årene utover. Eksempelvis begynte byggingen i 1987 av det som skulle bli verdens høyeste hotell, Ryugyong Hotel, men etter at penger fra Sovjetunionen uteble etter 1991 ble den aldri ferdigstilt. I 1959 hadde forholdene til Japan bedret seg noe, og Nord-Korea begynte å tillate hjemsendelse av japanske borgere fra Nord-Korea. Det samme året skrev landet opp nordkoreanske won, som da hadde høyere verdi enn i Sør-Korea, og nordkoreansk bruttonasjonalprodukt per innbygger var lik den til dens sørlige naboer så sen som i 1976.Tidlig i 1970-årene begynte Kina å normalisere sitt forhold til Vesten, særlig USA, og revaluerte samtidig sitt forhold til Nord-Korea. De diplomatiske problemene kulminerte i 1976 med Mao Zedongs død. Som svar vendte Kim Il Sung ryggen til Kina og la hovedvekten på nasjonal og økonomisk sjølberging, noe som ble gjort til ideologi i hans ide om juche, som fremmet at alt skulle produseres innenfor landet. Imidlertid hadde økonomien i 1980-årene begynt å stagnere. En lang nedgang begynte i 1987 og økonomien holdt nesten på å kollapse helt i 1991 da Sovjetunionen gikk i oppløsning. Nord-Korea etablerte nye forbindelser med Kina kort tid etter, men kineserne kunne ikke tilby stor nok mathjelp for å møte behovene i Nord-Korea. Oversvømmelsene på midten av 1990-årene forverret akutt den økonomiske krisen, avlingene ble ødelagt og infrastrukturen ble falt sammen, og utstrakt hungersnød og sult spredte seg som myndighetene var ute avstand til bøte på. I 1996 måtte de nordkoreanske myndighetene kapitulere og akseptere mathjelp fra Forente nasjoner.
I 1992 da Kim Il Sungs helse begynte å svekkes, begynte Kim Jong-il langsomt å ta over flere statsoppgaver og etter at Sung døde av hjerteanfall i 1994 ble det erklært 3 år med landesorg før Kim Jong Il offisielt ble annonsert som statens nye leder. Da økonomien fortsatte å møte problemer instituerte Kim Jong Il en politikk kalt for songun, «militæret først», som gikk parallelt med hans fars juche. Det har vært spekulert om denne politikken ble benyttet som en strategi for å styrke militæret samtidig som det skulle forhindre kuppforsøk. Restriksjonene på utreise ble gjort vanskeligere og sikkerhetsapparatet ble forsterket. I slutten av 1990-årene begynte Nord-Korea forsøk på å normalisere forholdene til Vesten og innledet forhandlinger om nedrustning med amerikanske myndigheter i bytte for mathjelp og økonomisk støtte. I slutten av 1990-årene da Sør-Korea hadde overgått til et liberalt demokrati, innledet Sør-Korea utvidete fredelige kontakter med sin nordlige nabo.
=== Tidlig på 2000-tallet ===
På begynnelsen av 2000-tallet hadde den verste hungersnøden lagt seg, men Nord-Korea var fortsatt tungt avhengig av utenlandsk hjelp for sin matforsyning. I januar 2002 betegnet den amerikanske president George W. Bush landet som «Ondskapens akse» og «tyranniets utpost». Nord-Korea hadde kontakt på høyeste nivå med USAs utenriksminister Madeleine Albright, som besøkte Pyongyang i 2000, men de to landene hadde ingen formelle diplomatiske forbindelser. Ved 2006 sto det rundt beregnet 37 000 amerikanske soldater i Sør-Korea, skjønt ved juni 2009 var dette antallet senket til rundt 30 000. Kim Jong-il uttalte privat at han aksepterte amerikanske soldater på halvøya, selv etter en mulig gjenforening. Offentlig krevde derimot Nord-Korea at alle amerikanske soldater ble fjernet fra Sør-Korea.Den 13. juni 2009 ble det rapportert at som svar på nye sanksjoner fra Forente nasjoner, erklærte Nord-Korea at landet ville fortsette med sitt program for urananrikning. Det markerte den første gangen hvor Nord-Korea offentlig bekreftet at landet hadde et slikt program. I august 2009 møtte tidligere amerikanske president Bill Clinton den nordkoreanske lederen Kim Jong-il for å sikre løslatelsen av to amerikanske journalister som hadde blitt fengselet for å ha tatt seg ulovlig inn i landet. Den daværende amerikanske presidenten Barack Obamas posisjon angående Nord-Korea var å verge seg mot å inngå avtaler med landet grunnet landets kjernefysiske våpen, en politikk kalt for «strategisk tålmodighet».Den 23. november 2010 avfyrte Nord-Korea uprovosert rundt 170 runder med artilleri mot øya Yeonpyeong og omliggende vann. Rundt 90 traff øya og drepte to soldater og to sivile på sørkoreansk side. 15 soldater og minst tre sivile ble skadet. Sørkoreanske styrker gjengjeldte med 80 beskytninger, men resultatet er uklart. Nordkoreanske nyhetsmedier hevdet at de nordkoreanske handlingene, beskrevet som «et raskt og mektig fysisk angrep», var et svar på påstått sørkoreansk provokasjon ved at Sør-Korea holdt artilleriøvelser i bestridt farvann sør for øya.Den 23. desember 2011 døde «kjære leder» Kim Jong-il fra antatt hjerteslag. Hans død ble annonsert på det statlige fjernsynet. Ingen dødsårsak ble oppgitt, men Kim skal ha lidd i senere år fra diabetes og hjertesykdommer. Hans yngste sønn Kim Jong-un ble hans etterfølger. Samtidig ble sørkoreanske og amerikanske styrker satt i høyeste beredskap, og internasjonale politikere uttalte at Kims død etterlot mye usikkerhet om Nord-Koreas framtid.
== Administrativ inndeling ==
Nord-Koreas administrative enheterLandet er delt inn i 9 provinser og 2 kommuner:
== Politikk og administrasjon ==
Nord-Korea forfekter nasjonal, kulturell og økonomisk uavhengighet, og at partiet og samfunnet må settes framfor individet. Landet er et totalitært diktatur, eller «arvelig diktatur», med et lukket styresett. Landets «evige president» er fortsatt offisielt Kim Il-sung, som døde i 1994. Lederen for Koreas arbeiderparti er landets reelle leder, og Nord-Korea er et familiedynasti hvor denne makten går gjennom arv. Ifølge de fundamentale prinsippene til partiet må partiet til enhver tid ledes av et medlem av «Paektu-blodslinjen» (oppkalt etter Paektufjellet, hvor Kim Jong-il ifølge propaganda ble født), og dvs Kim-familien. Kim Jong-il, som døde i 2011, er partiets «evige generalsekretær». Kim Jong-un er førstesekretær i partiet i dag, og innehar de politiske funksjonene hans far og bestefar hadde i sin levetid.
Nord-Korea fungerer som en meget sentralisert stat som i realiteten er en ettpartistat. I henhold til dens konstitusjon for 2009 er Nord-Korea en «revolusjonær sosialiststat ledet i sine aktiviteter av doktrinene Juche («selvhjulpen») og Songun («militæret først»)». Koreas arbeiderparti (KWP) har et beregnet antall medlemmer på 3 000 000 og dominerer alle aspekter av nordkoreansk politikk. Det eksisterer også to andre partier, Koreas sosialdemokratiske parti og Chondoistiske Chongupartiet som deltar i det KWP-ledete Demokratiske front for gjenforening av fedrelandet, men disse fungerer i realiteten som satellittpartier for KWP. En annen meget innflytelsesrik struktur er det uavhengige Nasjonale forsvarskommisjonen (NDC). Kim Jong-un, fra Kim-familien, leder alle betydelige regjeringsstrukturer: han er førstesekretær i KWP, førsteformann i NDC, og øverstkommanderende for hæren.Den øverste folkeforsamlingen (SPA), enkammer-parlamentet i Nord-Korea, er det høyeste organet for statens autoritet og har lovgivende makt. Dets 687 medlemmer blir valgt hvert femte år ved alminnelig stemmerett. Valgoppslutningen er på 99 % i henhold til offisielle kanaler. Stemmeretten inntreffer ved fylte 17 år.Folkeforsamlingens sesjoner er sammenkalt av folkeforsamlingens presidentskap, og dennes president (Kim Yong-nam siden 1998) representerer også staten overfor utenlandske makter. Fullmektige velger formelt presidenten, visepresidenten og medlemmene av presidentskapet og deler i de konstitusjonelt utnevnte aktivitetene til lovgivningsmakten: passlover, etablere innlands- og utenrikspolitikk, utnevnte medlemmer i regjeringen, gjennomgå og godkjenne statens økonomiske plan, og annet. Imidlertid kan ikke SPA selv ta initiativ til noe uavhengig av KWP eller statsorganene. Det er ukjent om det noen gang har kritisert eller korrigert lover som det er forelagt. Valgene er basert på en enkelt liste av KWP-godkjente kandidater som ikke har mot-kandidater. Det stiller bare én kandidat i hver valgkrets, så velgerne har i realiteten ingen kandidater å velge mellom.Utøvende makt er den nordkoreanske regjeringen som er ledet av statsminister Pak Pong-ju. Statsministeren representerer regjeringen og fungerer uavhengig. Hans autoritet strekker seg over to visestatsministre, 30 statsråder, to komitéformenn, regjeringens øverste sekretær, visepresidenten for sentralbanken, direktøren for det sentrale statistikkbyrå, og president for vitenskapsakademiet. Et 31. departement, departementet for folkets bevæpnede styrker, er underlagt jurisdiksjonen til den nasjonale forsvarskommisjonen.
=== Politisk ideologi ===
Se hovedartikkel, JucheIdeologien juche er hjørnesteinen i partiarbeidet og regimets handlinger. Det er sett på som legemliggjøringen av Kim Il-sungs visdom, et uttrykk for hans lederskap, og en ide som gir «et komplett svar på ethvert spørsmål som oppstår i striden for nasjonal frigjøring.» Juche ble erklært i desember 1955 for å framheve en koreansksentrert revolusjon. Dets kjerne og grunnsetning er økonomisk sjølberging, militær selvstendighet, og en uavhengig utenrikspolitikk. Røttene til juche ble dannet fra en kompleks blanding av innenlandske og utenlandske faktorer, inkludert behovet for å styrke personkulten, tilstedeværelsen av prosovjetiske og prokinesiske dissentere, og en gammel tradisjon gjennom århundrer om å hevde selvstendighet overfor utenlandske riker.Juche ble i begynnelsen promotert som en «kreativ anvendelse» av marxist-leninismen, men på midten av 1970-årene ble det beskrevet av statspropagandaen som «den eneste vitenskapelige tanke... og den mest effektive revolusjonære teoretiske struktur som fører til det framtidige kommunistiske samfunn.» Juche erstattet til sist marxist-leninistisk kommunisme av 1980-årene, og i 1992 ble referanser til det sistnevnte utelatt fra konstitusjonen. Konstitusjonen for 2009 avviste kommunismen helt. Nord-Korea blir likevel ofte omtalt som «kommunistisk» i vestlige medier.
Juches konsept om sjølberging har således utviklet seg over tid og av omstendigheter, men det gir fortsatt grunnarbeidet for spartansk strenghet, offervilje og disiplin som partiet krever.En del utenlandske observatører har isteden beskrevet Nord-Koreas politiske system som et kongelige enevelde eller som et «arvelig diktatur».Selv om regimet oftest beskrives som stalinistisk, har andre vurdert dets ideologi som rasistisk fokusert, høyreekstrem nasjonalisme tilsvarende til den i japanske shōwa, eller har trekk som minner om europeisk fascisme. Den fremtredende Nord-Korea-forskeren Brian Reynolds Myers har avvist oppfatningen om at juche er landets ledende ideologi, og ser på det kun som en form for offentlig eksaltasjon (oppløftelse), utelukkende formet for narre utlendinger.
=== Lederne og propaganda ===
Kim Jong-Un er statsminister i Nord-Korea og hans familie har styrt landet siden 1947. Hans farfar Kim Il-Sung ble statsminister i 1947 etter delingen av Korea og med støtte fra Sovjetunionen og Kina. Kim Il-sung sørget for å gjøre Nord-Korea til verdens mest militariserte og lukkede land, og med seg selv som totalitær diktator. Han var inspirert av kinesisk kommunisme og økonomisk planlegging, men arbeidet også for en nasjonal koreansk kommunisme, hvor tanken om selvberging (juche) etter hvert ble den dominerende økonomiske ideologi. Han styrte landet fram til sin død i 1994. Han opprettet en personkultus om seg selv som ligner tilbedelse og så på seg selv som en farsfigur for landet. Han ble kalt «Den store leder» i offisielle sammenhenger, foruten også «den store marskalk», «den store sol», og «menneskehetens strålende sol som aldri går ned i våre hjerter». Etter hans død blir han kalt «Nord-Koreas evige president», selv om hans sønn Kim Jong-Il tok over makten etter hans død i 1994.Landets ledere går hardt inn for å hevde både foran sin egen befolkning og resten av verdenssamfunnet at Nord-Korea er et klasseløst samfunn, men i realiteten er det store skiller mellom befolkningen og makteliten. De aller fleste nordkoreanere lever i stor fattigdom og nesten totalt isolert fra omverden. Den nordkoreanske propagandaen var avgjørende for dannelsen og fremmingen av dyrkningen av personligheten sentralisert rundt lederen Kim Il-sung.
Den opphøyde glorifiseringen av landets lederne har eksistert i flere tiår og det finnes mange eksempler i nordkoreansk kultur. Det er ikke offisielt anerkjent av regjeringen, men det er strenge straffer for de som ikke viser riktig respekt for eller kritiserer regimet. Blant annet velger nordkoreanske myndigheter ut deler av ulike religioner og bruker dem til sine formål, mens generelt i landet er alle religioner sterkt begrenset. Eksempel på dette kan sees i beskrivelsen av Kim Il-Sung som en gud og Kim Jong-il som sønn av en gud eller «nasjonens sol». En utbredt oppfatning er at Kim Il-Sung var en «allmektig ånd» som «skapte verden» og at Kim Jong-Il kontrollerte været og utførte mirakler som å kurere blinde og syke.
=== Lovhåndheving og indre sikkerhet ===
Nord-Korea har et system med sivilrett basert på prøyssisk modell og påvirket av japanske tradisjoner og den kommunistiske rettslige teori. Domstolenes prosedyrer er håndtert av lagmannsretten (den høyeste ankedomstol), provinsielle eller særskilte bydomsstoler, folkets domstol og særskilte domstoler. Folkets domstol er den laveste form i systemet og opererer i byene, fylkene og urbane distrikter, mens ulike former for særskilte domstoler håndterer saker knyttet til saker vedrørende militæret, jernbanen og maritimt aktivitet. Dommere er teoretisk valgt av deres respektive lokale folkets rådsforsamlinger, men i praksis blir de utnevnt av partiet. Straff er basert på prinsippet om nullum crimen sine lege («ingen kriminalitet uten en lo»v), men forblir et redskap for politisk kontroll til tross for flere tillegg for å redusere ideologisk påvirkning. Domstolene utfører juridiske prosedyrer knyttet til ikke bare kriminelle og sivile saker, men også til politiske saker. Politiske fanger er sendt til arbeidsleirer mens kriminelle overtredere er sperret inne i et adskilt system.Ministeriet for folkets sikkerhet (MPS) driver de meste av politiarbeidet. Det er en av de mektigste statsinstitusjonene i Nord-Korea og overvåker den nasjonale politistyrken, etterforsker kriminalsaker og håndterer ikke-politiske korreksjonsanlegg. Det håndterer også andre aspekter av innenlandsk sikkerhet som sivil registrering, trafikkontroll, brannvesen og jernbanesikkerhet. Det statlige sikkerhetsdepartement ble skilt ut fra MPS i 1973 for drive innenlandsk og utenlandsk overvåking og etterretning, kontraetterretning og håndtere det politiske politisystemet. Politiske fangeleirer kan være soner for omskolering i kortere tid eller «totale kontrollsoner» for innleggelse på livstid. Interneringsleir 14 i Kaechon, leir 15 i Yodok, og leir 18 i Bukchang er beskrevet i detaljerte vitnemål. Sikkerhetsapparatet er meget omfattende, utøver strek kontroll over boliger, reiser, ansettelse, klesdrakt, mat og familieliv. I januar 2013 kjøpte myndighetene 16 000 videokameraer fra Kina for å kunne overvåke store folkemasser. Overvåkningen følger nøye med på alle telefonkommunikasjoner. MPS, sikkerhetstjenesten og politiet skal etter signende bedrive overvåking i sanntid av tekstbeskjeder, online dataoverføringer, overvåke telefonsamtaler og automatisk transkribere arkiverte samtaler. Denne overvåkingen er rapportert til å ha muligheten til å triangulere telefonabonnentens nøyaktige posisjon, mens militær etterretning overvåker telefon og radiotrafikk så lang som 140 km sør for den demilitariserte sone.
=== Utenrikspolitikk ===
I begynnelsen hadde Nord-Korea kun diplomatiske forbindelser med andre kommunistiske land. I 1960- og 1970-årene søkte landet en uavhengig utenrikspolitikk, etablerte forbindelser med mange utviklingsland, og ble medlem av Organisasjonen av alliansefrie nasjoner. På slutten av 1980-årene og 1990-årene havnet landets utenrikspolitikk i uro ved sammenbruddet til den sovjetiske blokken. Under landets påfølgende økonomiske krise måtte rundt 30 prosent av dets ambassader stenge. På samme tid forsøkte Nord-Korea å knytte forbindelser med velstående kapitalistiske land. Per 2012 hadde landet diplomatiske forbindelser, mer eller mindre, med 162 land, inkludert Den europeiske union og den palestinske selvstyremyndigheten, og hadde ambassader i 42 land. Nord-Korea fortsatte å ha sterke bånd til sine sosialistiske allierte i sørøstlige Asia som Vietnam og Laos, foruten også Kambodsja. De fleste utenlandske ambassader i Nord-Korea er lokalisert i Beijing i Kina framfor i Pyongyang. Nord-Korea begynte å opprette en grensemur bestående av betong og piggtråd langs sin grense mot Kina i 2007, og den koreanske demilitariserte sone mot Sør-Korea er den mest befestede grense i verden.Som et resultat av det nordkoreanske kjernefysiske programmet, ble samtaler mellom seks parter etablert for å finne en fredelig løsning på den voksende spenningen mellom de to koreanske regjeringene, Russland, Kina, Japan og USA. Nord-Korea var tidligere utpekt som stat å støtte terrorisme, grunnet landets involvering i Rangoon-bombingen, som var et forsøk på å myrde den sørkoreanske president Chun Doo-hwan, og det koreanske passasjerflyet i 1987 som eksploderte ved en bombe om bord. Den 11. oktober 2008 ble Nord-Korea fjernet fra listen over land som aktivt støttet terrorisme etter at Pyongyang ble enig om å samarbeide om saker knyttet til dets kjernefysiske program. Kidnappingen av tretten japanske borgere av nordkoreanske agenter i 1970- og 1980-årene var en betydelig sak i landets utenrikspolitikk.
Forholdet til Sør-Korea er kjernen i nordkoreansk utenrikspolitikk og har hatt tallrike endringer i de siste tiårene. I 1972 ble de to koreanske statene enig om i prinsippet å søke gjenforening gjennom fredelig midler og uten andre statsmakters innblanding. Til tross for dette har forholdet mellom dem vært svært kjølig helt fram til tidlig i 1990-årene, men unntaket av en kort periode tidlig i 1980-årene da Nord-Korea ga hjelp til flomrammede på andre siden av grensen og de to landene organiserte en gjenforening av 92 adskilte familier. «Solskinnspolitikken» innstiftet av den sørkoreanske presidenten Kim Dae Jung i 1998 var et vannskille i forholdet over grensen. Denne politikken oppmuntret andre land å engasjere seg med Nord-Korea, noe som gjorde det mulig for Pyongyang å normalisere forholdene til en rekke europeiske nasjoner og bidro til å etablere felles økonomiske prosjekter i sør og nord. Kulminasjon i solskinnspolitikken var toppmøtene i 2000 da Kim Dae Jung besøkte Kim Jong-il i Pyongyang. Den 4. oktober 2007 signerte den sørkoreanske president Roh Moo-Hyun og Kim Jong-il en fredsavtale på åtte punkter.Forholdene forverret seg igjen på slutten av 2000-tallet og i 2010 la den sørkoreanske president Lee Myung-bak seg på en langt mer strengere politisk holdning og holdt tilbake hjelpeforsyninger inntil Nord-Korea kom med innrømmelser angående sitt kjernefysiske program. Lee Myung-bak kom med en trepunktsplan for nasjonal gjenforening og hvor det ble krevd at alle atomprogrammer måtte avvikles, innlede samarbeid for å utvikle Nord-Korea økonomisk samt skape noen felles institusjoner med sikte på nasjonal gjenforening. Nord-Korea svarte med å avslutte alle tidligere avtaler. Landet benyttet også ballistiske missiler og plassert sitt militærapparat i full krigsberedskap etter at Sør-Korea, Japan og USA truet med å avskjære utskytningen av en nordkoreansk bærerakett av typen Unha-2. De neste få årene var preget av en rekke fiendtligheter, inkludert en påstått nordkoreansk delaktighet i å senke det sørkoreanske krigsskipet «Cheonan», noe som gjensidig avsluttet begges diplomatiske forbindelser, et nordkoreansk artilleriangrep mot øya Yeonpyeong, og en internasjonal krise som involverte trusler om utveksling av kjernefysisk teknologi.
=== Nord-Korea og Norge ===
Det ble opprettet diplomatiske forbindelser mellom Norge og Nord-Korea i 22. juni 1973. Norges ambassade i Seoul (Sør-Korea) har vært sideakkreditert til Nord-Korea siden 2004. Det vil si at ambassadøren i Seoul også er gitt fullmakt til å ivareta Norges interesser i Nord-Korea, selv om han ikke har sin bopel der. Nord-Koreas ambassade i Oslo ble nedlagt i 1992 av sparehensyn, men Nord-Korea er representert i Norge ved sin ambassade i Stockholm.
Nord-Korea opplevde i 1990-årene en sultkatastrofe som tok livet av minst 1 million mennesker (om lag 5 % av befolkningen), og sendte enda flere ut i ekstrem fattigdom. I 2011 er den norske humanitære bistanden til Nord-Korea på 15 millioner NOK, fordelt på Verdens matvareprogram og Røde Kors. Det befinner seg nordmenn i landet som deltar i det humanitære arbeidet. Ambassaden besøker Nord-Korea regelmessig for å følge den generelle politiske og økonomiske situasjonen i landet.Norge har en handelsavtale som ble etablert i 1974 og en tekstilavtale inngått i 1991. Samhandelen mellom Norge og Nord-Korea er ellers bortimot ikke-eksisterende grunnet den vanskelige økonomiske og politiske situasjonen i Nord-Korea. Eventuelt norsk næringslivsengasjement vil være meget begrenset grunnet restriksjoner fra internasjonale sanksjoner.
== Militæret ==
Den koreanske folkearmé (KPA; Chosŏn'gŭl: 조선인민군) er navnet på Nord-Koreas militære organisasjon. Militæret har 1 106 000 aktive og 8 389 000 reservesoldater og paramilitære tropper, noe som gjør den til en av de største militærapparat i verden, Rundt 20 % av menn i alderen 17–54 tjenestegjør i den stående hæren, og rundt én av hver 25 borger er vernepliktig soldat. Den koreanske hæren har fem områder; bakkestyrker, marinestyrker, flyvåpen, spesialoperasjoner, og rakettstyrker. Kommandoen for hæren er både i Den sentrale militære kommisjonen i partiet og i det uavhengige Nasjonale forsvarskommisjonen. Ministeriet for hæren er underlagt sistnevnte.Av alle avdelinger i hæren er bakkestyrkene den største. Den har omtrentlig 1 million menn i personell fordelt på 80 infanteridivisjoner, 30 artilleribrigader, 25 særskilte brigader, 20 mekaniserte brigader, 10 stridsvognbrigader og sju stridsvognregimenter. De er utstyrt med 3 700 stridsvogner, 2 100 pansret personellkjøretøy og stormpanservogner, 17 900 artilleriskyts, 11 000 luftvernskanoner og rundt 10 000 portable luftvernsraketter (MANPADS) og panservernmissiler. Annet utstyr er 1 600 fly i flyvåpenet og 1 000 skip i marinen. Nord-Korea har den største spesialstyrken og den største ubåtflåte i verden.
Nord-Korea er land med kjernefysiske våpen. Det hele startet i 1993 da Nord-Korea meldte seg ut av Ikkespredningsavtalen. Dets arsenal er begrenset. Ulike beregninger har plassert dets forråd til mindre enn 10 stridshoder med plutonium og 12-27 nukleære våpen tilsvarende om stridshoder med uran betraktes. Utskytning er avhengig av rakettkraft, og Nord-Korea har rundt 1 000 ballistiske missiler med en rekkevidde på opp til 3 000 km. I tillegg til kjernefysiske våpen har Nord-Korea også et stort lager av kjemiske våpen som utgjør mellom 2 500 til 5 000 tonn, og muligens også biologiske våpen.På grunn av landets kjernefysiske og utskytningsprøver, har Nord-Korea blitt underlagt straffebestemmelser av Forente nasjoners sikkerhetsråd (beslutning 1695 av juli 2006, 1718 av oktober 2006, 1874 av juni 2009, og 2087 av januar 2013). Nord-Korea og USA signerte i 1994 en avtale der regimet i Pyongyang gikk med på å fryse og demontere sitt atomvåpenprogram, i bytte mot internasjonal hjelp til å bygge opp atomreaktorer for elektrisk kraft. I 1998 sendte Nord-Korea en rakett 2000 kilometer over Japan og ned i Stillehavet. USA forhandlet frem en ny avtale om økonomisk hjelp til bygging av atomkraftverk, mot at Nord-Korea legger ned atomprogrammet. Siden atomkraftverk-hjelpen etter 2 år ikke hadde kommet, og USAs president George W. Bush avsluttet all kontakt i form av vanlige relasjoner, gjenopptok Nord-Korea atomprogrammet.Militær strategi er utformet for å plassere agenter som kan utføre sabotasje bak fiendens linjer i krigstid. Imidlertid har militæret en rekke begrensninger, blant annet umoderne utstyr, manglende drivstofflagre og mangel på digitale kommandosentraler. For å kompensere for disse manglene har den nordkoreanske hæren tatt i bruk en rekke asymmetriske krigsteknologier som lasere for å blinde personell, blokkering av GPS, dvergubåter og menneskelige torpedoer, maling med stealthteknologi, elektromagnetiske pulsbomber, og enheter for bedrive cyberkrig. Nord-Korea har også forsøkt å forstyrre sørkoreanske militærsatellitter.Mye av utstyret er framstilt og produsert av innenlandsk militærindustri. Våpen er framstilt i grovt regnet 1 800 undergrunnsfabrikker spredt over hele Nord-Korea, men de fleste av dem er lokalisert i provinsen Chagang. Militærindustrien er i stand til å framstille en rekke våpen, fra individuelle, til artilleri, pansrete kjøretøyer, stridsvogner, missiler, helikoptre, ubåter, landgangsfartøyer, og muligens jetfly. I henhold til offisiell nordkoreansk media utgjør de militære utgiftene for 2010 til 15,8 prosent av statsbudsjettet.
== Økonomi ==
Landets økonomi fungerer via Nord-Koreas sentralbank og utsteder nordkoreansk myntenhet og valuta won. Nord-Korea har en industrialisert, meget sentralisert økonomi med høy prioritet på selvforsyning og uavhengighet. Nord-Korea og Cuba er de eneste to statene med en bortimot fullstendig regjeringsstyrt og statseid økonomi. Komiteen for sentralplanlegging forbereder, overvåker og gjennomfører økonomiske planer, mens et generalbyrå for provinsindustrien i hver region er ansvarlig for håndteringen av lokal fabrikasjon, produksjon, ressurshåndtering og salg.Nord-Koreas isolasjonspolitikk betyr at all internasjonal handel er meget begrenset. Landet vedtok en lov i 1984 som tillot utenlandsk investering via prosjektsamarbeide, men klarte ikke å tiltrekke seg noen betydelige investeringer. I 1991 etablerte landet Rasons spesielle økonomiske sone i ytterligere et forsøk på å tiltrekke seg utenlandsk investering fra Kina og Russland. Rason ligger helt nord i landet og grenser strategisk til både Kina og Russland. Kinesiske og russiske selskaper har kjøpt rettighetene for å benytte havneanleggene i Rason. Kinesiske investorer har utbedret veinettet fra Rason til Kina, og russiske jernbanearbeidere har utbedret jernbanen fra Rason til Russland fra hvor den fortsetter inn i Den transsibirske jernbanen.Fram til 1998 utga Forente nasjoner tabeller med HDI (Indeks for menneskelig utvikling) og GDP (Bruttonasjonalprodukt per innbygger) for Nord-Korea som sto ved en mellomnivå for menneskelig utvikling ved 0,766 (rangert til 75.-plass) og bruttonasjonalprodukt per innbygger av 4 058 dollar. Gjennomsnittlig lønn var på rundt 47 dollar i måneden i 2004. Gjennomsnittlig offisiell lønn i 2011 tilsvarer 2 dollar i måneden mens den faktisk månedlige inntekten synes å være rundt 15 dollar ettersom de fleste nordkoreanere tjener penger i ulovlig småhandel: forretning, jordbruk og håndverk. Den illegale økonomien er dominert av kvinner ettersom menn må gå på offisielle jobber selv om de fleste fabrikker ikke fungerer. Det er beregnet at tidlig på 2000-tallet fikk en gjennomsnittlig nordkoreansk familie rundt 80 % av sine inntekter fra småhandel og småindustri som er lovlig i vanlig markedsøkonomi, men ulovlig i Nord-Korea.Til tross for betydelige økonomiske problemer økte livskvaliteten og lønningene jevnlig i 2007. Småforhandlere, kjent som janmadang, eksisterer over hele landet og skaffer befolkningen importerte matvarer og handelsvarer fra kosmetikk til motorsykler i bytte for penger. I 2009 nedskrev regjeringen en valutaverdien i den hensikt å hindre det frie markedet over hele landet, men forsøket feilet ettersom inflasjonen skjøt i været, og til sist førte til at forbudet mot fri markedshandel ble fjernet.Matrasjoner, boligbygging, helsevesen, og utdannelse er tilbudt av staten uten kostnader, og betaling av skatt har vært avskaffet siden 1. april 1974. For å øke produksjonen i jordbruket og industrien har regjeringen siden 1960-årene innført en rekke håndteringssystemer som Taean arbeidssystem. På 2000-tallet, etter gjenvinningen i 1999, var Nord-Koreas vekst i bruttonasjonalprodukt langsom, men gradvis fram til 2005. Mellom 2006 og 2011 hadde de fleste årene negativ vekst. I 2012 publiserte Sør-Koreas sentralbank følgende beregning av Nord-Koreas vekst i bruttonasjonalprodukt:
I henhold til beregninger fra 2002 er den dominerende sektoren i nordkoreansk økonomi industrien (43,1 %), fulgt av tjenestesektoren (33,6 %) og jordbruk (23,3 %). I 2004 var det beregnet at jordbruket ansatte 37 % av arbeidsstyrken mens industrien og tjenestesektoren ansatte de gjenværende 63 %. Den viktigste industrien er militærprodukter, maskinvare, elektrisk kraft, kjemikaler, gruvedrift, metallurgi, tekstiler, levnetsmiddelindustri, og turisme. Jernmalm og kullproduksjon er blant de få sektorene hvor Nord-Korea gjør det betydeligere bedre enn sin nabo i sør – DPRK produserer rundt 10 ganger større mengder av hver ressurs. I jordbrukssektoren er potetproduksjonen i Nord-Korea en betydelig aktivitet som gir en viss grad av matsikkerhet for landet.
Rismarkene gir rundt 2,8 tonn per hektar, rundt halvparten av hva de fleste andre land produserer, hovedsakelig grunnet forvitring av jorda, mangel på gjødsel, og begrenset mekanisering. I 2005 ble Nord-Korea beregnet av FNs organisasjon for ernæring og landbruk (FAO) til en 10.-plass i produksjon av fersk frukt og beregnet til 19.-plass i produksjon av epler. Landet har betydelig med naturressurser og er verdens 18. største produsent av jern og sink, har 22. største kullreserver i verden. Det er også den 15. største produsent av flusspat og 12. største produsent av kobber og salt i Asia. Andre betydelig naturressurser i produksjon er bly, wolfram, grafitt, magnesitt (magnesiumkarbonat), gull, svovelkis, og vannkraft.
=== Privathandel og småindustri ===
I 1991 begynte Nord-Korea å eksperimentere med privatkapitalisme i Rajin-Sonbongs økonomiske sone, og i 2002 ble også Kaesong industriregion igangsatt. Et lite antall av andre områder har også blitt utskilt som spesielt administrative regioner.
Et lite antall av kapitalistiske elementer sprer seg gradvis fra prøveområdene, inkludert et antall reklameskilter langs enkelte motorveier. Besøkende i Nord-Korea i 2010-årene har rapportert at et antall landbruksmarkeder har økt i Kaesong og Pyongyang, foruten også langs grensen til Kina, og omgår systemet matrasjonering. I tillegg til matvarehjelp er det rapportert at Kina skaffer beregnet 80 % til 90 % av Nord-Koreas olje til «vennlige priser» som er langt under verdens markedspris.Nord-Korea har også en tegnefilmindustri som underentreprise av arbeid fra sørkoreanske animasjonsselskap.
=== Internasjonal handel ===
Kina og Sør-Korea er de to største handelspartnerne til Nord-Korea. Kina er landets nærmeste økonomiske partner og utgjorde rundt 70 % av all handel til i utlandet i 2011. Kinesisk statistikk for 2013 indikerer at nordkoreansk eksport til Kina var nær 3 milliarder dollar, med import til nær 3,6 milliarder dollar. Handel med Sør-Korea har gått ned etter at Lee Myung-bak ble valgt til sørkoreansk president i 2008, som bevisst reduserte handelen for å legge press på Nord-Korea i kjernefysiske spørsmål. Handelen med Sør-Korea falt fra 1,8 milliarder dollar til 1,1 milliarder dollar mellom 2007 og 2013, det mest av det gjenværende er gjennom Kaesong industriregion.I 2000 ble Senteret for studiet av kapitalistsystemet etablert. I økende grad har forretning med utenlandske partnere blitt opprettet siden 2002. Pyongyangs forretningsskole ble etablert ved hjelp av regjeringen i Sveits for å hjelpe med å undervise studentene bedriftsledelse og driftsøkonomi. Europeiske investorer har arbeidet sammen med Nord-Korea i et prosjekt å utvikle nordkoreanske frilans dataprogrammere.Det russiske energiselskapet Gazprom har et prosjekt for rørledning til Sør-Korea gjennom Pyongyang som kostnadsberegnet til 2,5 milliarder dollar. Utbytte som genereres fra Gazprom har til hensikt å skaffe Nord-Korea 100 millioner dollar i året i avgifter.
=== Turisme ===
Turisme i Nord-Korea er organisert av det statseide selskapet Korea International Travel Company. Alle turister og besøkende er påkrevd å ha en eller flere guider som vanligvis snakker turistens innfødte språk. Mens turisme har økt i løpet av de siste årene, er antallet turister fra land i Vesten svært lavt.De fleste turister kommer fra Kina, Russland og Japan. For borgere i Sør-Korea er det bortimot umulig å få visum til Nord-Korea; de kan kun få tilgang via særskilte turistområder avsatt for sørkoreanere, slik som Kaesong. Borgere fra USA er også underlagt visarestriksjoner og tillatt å besøke landet under de årlige Arirangfestvalene. Disse restriksjonene ble lempet på i januar 2010. Færre enn 2 500 amerikanere har besøkt Nord-Korea siden 1953.I området til Kumgangfjellet har selskapet Hyundai etablert og driver et særskilt turistområde. Reiser til dette området er mulig for borgere fra Sør-Korea og USA, men kun i organiserte grupper fra Sør-Korea. En særskilt administrativ region, Kumgangs turistregion, eksisterer for denne hensikten. Reiser til regionen ble imidlertid avbrutt etter at en sørkoreansk kvinne som hadde vandret inn i en kontrollert militærsone ble skutt av grensevakter i slutten av 2008. Da nye reiser ikke var gjenopptatt ved mai 2010 annonserte Nord-Korea at landet ville konfiskere sørkoreanske eiendommer i regionen.
== Samfunnet ==
=== Menneskerettigheter ===
En FN-kommisjonen opprettet i 2013 for å avklare Nord-Koreas brudd på menneskerettighetene la en rapport fram i 2014 som konstaterer at landet har begått grove brudd på disse rettighetene og som forbrytelser mot menneskeheten er de sammenlignbare med de som ble begått av nazistene under den andre verdenskrig. Kommisjonens rapport er basert på nordkoreanske flyktninger sine historier, og den grusomme situasjonen i straffeleirene kommer fram. Vitner forteller om tortur, henrettelser, seksuelle overgrep, innskrenkninger på matrasjoner og ekstrem politisk undertrykking. Kvinner blir voldtatt av leirledelsen, og deretter drept for å fjerne alle bevis.En Amnesty-rapport om Nord-Korea hevder landets største fangeleir holder minst 100 000 mennesker, på et område som er større enn Oslo i utstrekning. Mange vet ikke engang hvorfor de sitter der, men trolig blir hele familier sendt til fangeleirer dersom ett familiemedlem er en potensiell trussel mot regimet. De fleste som sitter i fangeleirer er politiske fanger, kristne og andre religiøse, de som har prøvd å rømme, samt nordkoreanere som har hatt kontakt med verden utenfor. Nord-Koreas utenriksdepartement kaller rapporten «løgn og oppspinn som med overlegg er funnet på av fiendtlige styrker».I verden rundt har arbeidsleirene i Nord-Korea vakt liten interesse. Selv om det er kommet mange avsløringer i forskningsrapporter og dokumentarer, har Sør-Korea ventet i nesten et tiår før de kritiserte Nord-Korea for brudd på menneskerettighetene. Dersom man bryter en eller flere regler i Nord-Korea, blir de fleste sendt i arbeidsleirer. Ved hjelp av satellittbilder har man funnet ut hvor i Nord-Korea fangeleirene ligger. Kun i en av leirene, camp 15, kan man slippe ut, ved å jobbe seg fri. Først må man da lære seg noen av Kim Jong-IIs tekster utenat samt følge reglene i leiren.
Dersom man er så heldig å bli sluppet fri, blir man fremdeles overvåket av politiet. Dersom en av fangene klarer å flykte fra leiren, men senere blir tatt blir man drept foran de andre fangene som en lærepenge for å hindre de andre i å gjøre det samme. Fangene lever kun på mais og salt, og jobber 12-15 timer hver dag. De færreste av dem lever lenger enn til de er 50 år. De fleste dør på grunn av feilernæring, under arbeidsulykker og under forhør.Ellers kan her tilføyes at det nordkoreanske justissystemet baserer mye av sin virksomhet på et forholdsvis finmasket nettverk av angivere, som har vært elever ved egne angiverskoler. Ikke sjelden forekommer det at hele, eller deler av, familiestrukturer går i oppløsning, på grunn av en utstrakt angiver og tysteraktivitet rettet mot egne familiemedlemmer og slektninger.
=== Utdannelse ===
Grunnleggende undervisning
Utdannelse i Nord-Korea er obligatorisk fram til videregående skole. Staten skaffer også skoleuniformer uten kostnader fram til tidlig i 1990-årene. Heuristikk (læren om hvordan man best oppnår og lagrer kunnskap) er aktivt benyttet for å utvikle uavhengighet og kreativitet hos elevene. Obligatorisk utdannelse varer i minst elleve år og består av ett år med forskole, fire år med grunnskole og seks med videregående skole. Undervisningens pensum har både et akademisk som et politisk innhold.Nord-Korea er et av de mest lesekyndige land i verden med et gjennomsnittlig grad av lese- og skrivekunnskap på hele 99 %. I henhold til menneskeaktivisten Shin Dong-hyuk blir barn som holdes innesperret i konsentrasjonsleirer også gitt en form for undervisning. Grunnleggende skole kalles for folkets skole, og barn begynner undervisningen når de er seks år gamle. Fra de er ti til de er seksten går de på en vanlig videregående skole, eller en særskilt videregående skole, avhengig av deres spesialiteter.
Høyere undervisning
Høyere utdannelse er ikke obligatorisk i Nord-Korea. Den er sammensatt av to systemer: akademisk høyere utdannelse og høyere utdannelse for fortsatt undervisning. Systemet for akademisk høyere utdannelse omfatter tre former for institusjoner: universiteter, profesjonelle skoler og tekniske skoler. Studenter som studerer for mastergrad og doktorgrad går på universiteter, og tilsvarende for fortsatt høyere utdannelse. De to mest kjente universitetene i Nord-Korea er Kim Il-sung-universitetet og Pyongyang vitenskapelige og teknologiske universitet, begge i Pyongyang. Det førstnevnte, opprettet i oktober 1946, er en eliteinstitusjon som har 16 000 hel og deltidsstudenter i henhold til 1990-årene, og er i henhold til en observatør, «pinakkelen i det nordkoreanske utdannelse og sosiale systemet». Det finnes også et tredje universitetet kalt for Kim Chaek tekniske universitet som spesialiserer seg på informasjonsteknologi og kjernefysisk forskning.
=== Helse ===
Nord-Korea har en nasjonal medisinsk tjeneste og system for helseforsikring som er tilgjengelig for alle. I 2001 brukte Nord-Korea 3 % av sitt bruttonasjonalprodukt på helsebehandling. I begynnelsen av 1950-årene la landet stor vekt på medisin og helse, og mellom 1955 og 1986 vokste antallet sykehus fra 285 til 2 401, og antallet klinikker fra 1 020 til 5 644. Det er sykehus knyttet til fabrikker og gruver. Siden 1979 har det blitt lagt mer vekt på tradisjonell koreansk medisin basert på behandling med urtemedisin og akupunktur. Et nasjonalt telemedisinsk nettverk ble opprettet i 2010. Det knytter Kim Man Yu-sykehuset i Pyongyang med ti andre medisinske fasiliteter i provinsene.Nord-Koreas helsesystem har derimot vært i bratt nedgang siden 1990-årene grunnet naturkatastrofer, økonomiske problemer, og mangel på mat og energi. I 2001 manglet mange sykehus og klinikker vesentlige medisiner, utstyr, rent vann og elektrisitet.Bortimot hele befolkningen har tilgang til vann og sanering, men det er ikke alltid vann som kan drikkes. Smittsomme sykdommer som tuberkulose, malaria og gulsott er betraktet som endemisk for landet. Tuberkulose er vanligste dødsårsak i Nord-Korea. Forventet levealder i Nord-Korea er 70 år (i 2012), ifølge Verdens helseorganisasjon (WHO), det samme som det var i 1990.Helsesystemet har blitt et kontroversielt emne for Verdens helseorganisasjon, som har beskrevet det som «misunnelsesverdig for utviklingslandene» samtidig som det anerkjente at «utfordringer gjenstår, inkludert dårlig infrastruktur, mangel på utstyr, feilernæring, og mangel på medisiner». Amnesty International hevder at det lider av sykehus som bare delvis fungerer og «mangler det meste av medisiner og utstyr», dårlig hygiene og epidemier, at amputasjoner ble utført uten bedøvelse, og at leger ble bestukket med penger, sigaretter og alkohol for å gi pasienter behandling. Angående dette har BBCs Imogen Foulkes sagt at et antall byråer i FN har hjelpeprogrammer i Nord-Korea og er antatt å være tilbakeholdne med åpen å kritisere landet i frykt for det vil skade deres arbeid der.
=== Hungersnød ===
I 1990-årene sto Nord-Korea overfor et betydelige økonomiske sammenbrudd, inkludert en rekke av naturkatastrofer, økonomisk vanstyre og alvorlig mangel på ressurser etter sammenbruddet av den kommunistiske Østblokken. Sammenlagt medførte dette til mangel på grunnleggende matvarer som korn på mer enn 1 million tonn fra hva landet trengte for landets innbyggere i henhold til internasjonal akseptert minimum kosthold. Innenlands ble den nordkoreanske sulten kalt for «den besværlige marsjen» etter at mellom 300 000 og 800 000 av innbyggerne døde årlig i løpet av en treårig hungersnød, og hvor de verste året var i 1997. Dødsfallene var mest sannsynlig knyttet til sykdommer forsaket av sult som pneumoni, tuberkulose og diaré framfor sulten i seg selv.I begynnelsen av 1997 begynte USA å frakte matvarehjelp med skip til Nord-Korea via Forente nasjoners Verdens matvareprogram (WFP) for å bekjempe sultkatastrofen. Antallet skipslaster toppet seg i 1999 med bortimot 700 000 tonn, noe som gjorde USA til den største utenlandske bidragsyteren av nødhjelp til landet. Under Bush-administrasjonen ble hjelpen drastisk redusert år for år fra 350 000 tonn i 2001 til 40 000 tonn i 2004. Jordbruksproduksjonen hadde økt fra rundt 2,7 millioner tonn i 1997 til 4,2 millioner tonn i 2004.I 2006 rapporterte Amnesty International at en undersøkelse av den nasjonale ernæringstilstanden som ble gjennomført av den nordkoreanske regjeringen, Verdens matvareprogram, og UNICEF, avdekket at 7 % av barna var alvorlig underernært; 37 % var kronisk underernært; 23,4 % var undervektig; og en av tre mødre var underernært og anemiske som resultat av langvarig hungersnød. Inflasjonen som ble forsaket av en del av de økonomiske reformene i 2002, inkludert politikken Songun («Militæret først»), som er blitt sitert som årsaken for de økte prisene på grunnleggende matvarer. I 2013 ble det rapportert hungersnød i deler av Nord-Korea, og drev enkelte til kannibalisme. Det er eksempelvis hevdet at en mann gravde opp liket av sitt barnebarn for å spise det og en annen som kokte sitt barn og spiste kjøttet. En annen mann skal etter sigende ha blitt henrettet etter å ha myrdet sine to barn for å få noe å spise. Imidlertid har Verdens matvareprogram rapportert feilernæring og matmangel, men ikke sult.
=== Media ===
Media i Nord-Korea er blant de mest strengeste kontrollerte av myndighetene i verden. Den nordkoreanske lovgivningen støtter formelt trykk- og ytringsfrihet, men myndighetene forbyr utøvelsen av disse rettighetene. I en rapport fra 2013 har organisasjonen Reportere uten grenser rangert trykkefriheten i Nord-Korea til 177.-plass av 178; kun over Eritrea. Kun nyheter som favoriserer regimet er tillatt, mens nyheter som dekker de økonomiske og politiske problemene i landet, og utenlandsk kritikk av myndighetene, er ikke tillatt. Media opprettholder personkulten til Kim Jong-un, og rapporterer jevnlig om hans daglige aktiviteter. Den fremste nyhetsformidleren i Nord-Korea er Korean Central News Agency, Det sentrale koreanske nyhetsbyrået.
En omfattende prosess går forut alt som går ut i innenlandsk media. Det er streng sensur på alt som skal trykkes i avisen eller fortelles i nyhetene, og den må blant annet gjennom seks sensurstasjoner for å få godkjent hva som skrives. Blant annet er det ikke lov å snakke kritisk om landets ledere, myndigheter, økonomi eller militær. Derimot er det populært å snakke nedsettende om USA, Japan eller Sør-Korea, om store gaver til statsministeren fra utlandet, og glorifiseringen av landets ledere. Mediene beskriver lander som et paradis på jord, og sprer propaganda om landet, utlandet og de store lederne.Nord-Korea har 12 hovedaviser og 20 betydelige periodiske, alle av varierende utgivelsestakt og alle utgitt i Pyongyang. Blant de fremste avisene er Rodong Sinmun, Joson Inmingun, Minju Choson, og Rodongja Sinmum. Det er ikke kjent at noen form for privat presse eksisterer. I januar 2012 åpnet det amerikansk nyhetsbyrå Associated Press et kontor i Pyongyang for å dekke nyheter innenfor Nord-Korea.En undersøkelse bestilt av det amerikanske utenriksdepartementet viser at, til tross for meget strenge reguleringer og harde straffer, har nordkoreanere, særlig eliten, økende tilgang til nyheter og annen media utenfor den statskontrollerte nordkoreanske media. Mens tilgang til internett er strengt kontrollert, er det stadig flere som hører på radio og ser på DVD, og motta fjernsynssendinger fra nabostatene er også mulig i grenseområdene. En sørkoreansk professor hevdet at spredningen av billige, kinesiskbygde, portable TV-er med EVD-spillere (en optisk disk tilsvarende DVD), gjør det langt vanskeligere for de nordkoreanske myndighetene å slå ned på at innbyggerne ser på sørkoreanske videoer. Det motsatte er det nordkoreanske nettstedet Uriminzokkiri (med server i Kina) som jevnlig utgir statlig propaganda og angrep på USA, Sør-Korea, og andre. Det finnes ca 3,9 telefoner eller mobilforbindelser pr. 100 innbyggere i landet.Radio- og TV-apparater som kjøpes i Nord-Korea er forhåndsinnstilte til bare å kunne motta de statlige frekvensene. Apparatene er forseglet med en etikett som skal forhindre tukling med utstyret. Å manipulere slik at man kan motta radio- eller tv-sendinger fra utlandet er streng straffbart. 22 timer i døgnet sender den nordkoreanske statskringkastingen nasjonale radioprogrammer supplert med lokale sendinger. På offentlige plasser og i fabrikker er det installert høyttalere som kringkaster de statlige radiosendingene.Nord-Korea har internett, men kun en egen, lukket nettversjon. Kun et fåtall av innbyggerne som har PC har tilgang. Internettet er i praksis et intranett kalt Kwangmyong som er satt opp av myndighetene. Noen få hundre statsansatte personer har tilgang til å arbeide opp mot den. Myndighetene overvåker nøye hvilke nettsider de er inne på.
== Kultur og kunst ==
Nord-Korea deler sin tradisjonelle kultur med Sør-Korea, men de to landene har utviklet adskilt samtidige kulturformer siden halvøya ble delt i 1945. Historisk, mens kulturen i Korea har blitt påvirket av nabolandet Kina, har det uansett greid å utvikle en egenartet og særskilt kulturell identitet.All litteratur og andre kunstarter er strengt statskontrollert, hovedsakelig gjennom Departementet propaganda og agitasjon eller Kultur og kunstdepartementet til Sentralkomiteen til KWP. Film er også et betydningsfullt kunstnerisk medium i Nord-Korea og Kim Jong Ils manifest Kino og regi (1987) er grunnlaget for nasjonens filmprodusenter.Koreansk kultur kom under angrep i løpet av Japans herredømme fra 1910 til 1945. Japan tvang igjennom en kulturell assimileringspolitikk. Under japanerne ble koreanerne nødt til å lære og snakke japansk, benytte det japanske navnsystemet og tilbe shintōismen. De ble forbudt å snakke eller skrive på koreansk i skolene, forretningslivet eller på offentlige steder. I tillegg endret eller ødela japanerne ulike koreanske monumenter, inkludert Gyeongbokgungpalasset og dokumenter som framstilte japanere i et negativt lys.
En populær hendelse i Nord-Korea er massegymnastikk. Det nyeste og største ble kalt for Arirang. Det ble utført seks kvelder i uken for to måneder, og involverte over 100 000 deltakere. Tilskuere til denne hendelsen i nyere tid har rapportert at antivestlige stemninger har blitt nedtont sammenlignet med tidligere framføringer. Massegymnastikken involverer framføringer av dans, gymnastikk, turn og koreografiske rutiner som feirer historien til Nord-Korea og Arbeidernes kommunistpartis revolusjon. Framføringene blir holdt i Pyongyang ved ulike steder, avhengig av framføringenes omfatning og størrelse for det særskilte året. Det særskilte stedet er Rungrado 1. mai stadion, som er den største stadium i verden med plass til 150 000 mennesker. I tillegg ble Kim Chaeks folkets stadium bygget for framføringer ved 40°41'0"N 129°11'47"E.
Nord-Korea benytter kunstnere for å produsere kunst for eksport ved Mansudae kunststudio i Pyongyang. Over 1000 kunstnere er ansatt. Produktene er akvareller, tusjtegninger, postere, mosaikker, og broderier. Den foretrukne og kanskje eneste kunststilen som er akseptabel er "sosialistisk realisme" hvor Nord-Korea framstilles som velstående og framgangsrikt og dens innbyggere som lykkelige og entusiastiske. Tradisjonell koreansk formgivning og temaer er tilstede hovedsakelig i broderier. Den kunstneriske og tekniske kvaliteten til disse kunstproduktene er meget høy, men med unntak av svært rike sørkoreanske samlere, er det et begrenset marked grunnet offentlig smak og at andre stater og samlere er avholdende med å støtte regimet finansielt.I juli 2004 ble Goguryeo-gravene det første stedet i landet som ble en del av UNESCOs liste over verdensarven.I februar 2008 ble New York Philharmonic det første amerikanske orkester som spilte i Nord-Korea, skjønt kun for et «invitert publikum». Konsert på sendt på nasjonalt fjernsyn. Det kristne rockebandet Casting Crowns spilte ved det årlige Spring Friendship Arts Festival i april 2007 som ble holdt i Pyongyang.
== Sport ==
Det er femten fotballklubber som konkurrerer i DPR Korea League, Nord-Koreas øverste fotballdivisjon, og som kan tevle for det nasjonale mesterskapet. Det nasjonale fotballaget for menn, Chollima, konkurrer i den asiatiske fotballkonføderasjonen (AFC) og som per 26. mai 2010 ble rangert til 105.-plass av FIFA. Laget konkurrerte i verdensmesterskapet i fotball i 1966 og 2010.
Nord-Koreas herrelandslag i ishockey rangert til 43.-plass av 49 nasjoner og konkurrerer i tredjedivisjon. Kvinnenes lag er rangert til 21.-plass av 34 nasjoner og kjemper i andre divisjon.
Nord-Korea er også aktiv i basketball med et nasjonal lag som representerer nasjonen i internasjonale konkurranser. I desember 2013 besøkte den amerikanske tidligere profesjonelle basketballspilleren Dennis Rodman Nord-Korea for å hjelpe å trene det nasjonale laget etter at han var blitt venn med president Kim Jong-un i løpet av sitt første besøk i landet i februar 2013.Nord-Korea har deltatt i de olympiske leker siden 1964. Landet debuterte i sommerlekene i 1972 med å ta hjem fem medaljer, inkludert en gullmedalje. Per 2014 har Nord-Korea vunnet en medalje i hvert eneste leker som de har deltatt i. Den internasjonale olympiske komités landkode for Nord-Korea er PRK.
Nord-Korea boikottet Sommer-OL 1988 i sørkoreanske Seoul. I Sommer-OL 2004 i Athen marsjerte Nord-Korea og Sør-Korea inn sammen ved åpnings- og avslutningsseremoniene under et forent flagg, men de konkurrerte adskilt.
Taekwondo er en kampsport som har sin opprinnelse i Korea. I 1950- og 1960-årene ble de moderne reglene standardiserte og Taekwondo ble en offisiell olympisk gren i 2000. Andre koreanske kampsporter er taekkyeon, hapkido, tang soo do, kuk sool won, kumdo og subak.
En populær sportshendelse i Nord-Korea er den årlige Arirangfestivalen, kjent for sine store massedeltagelse som kombinerer gymnastikk, musikk og ulike tablåer ved at hundrevis av mennesker viser fram fargede kort eller fargede papplater, som til sammen danner et gigantisk bilde, ord eller et symbol. Brettspill Yut er et lagspill i Nord-Korea og blir sendt på landets TV-stasjoner.
I oktober 2013 introduserte Kim Jong-un en ny politikk som gjorde det mulig for suksessfulle idrettsfolk å motta luksusleiligheter som anerkjennelse av deres prestasjoner. Belønningen ble gitt til Om Yun-chul, An Kum-ae og Kim Un-guk, som hadde tatt olympiske medaljer ved Sommer-OL 2012.
=== Flagget ===
Nord-Koreas flagg ble tatt i bruk 8. september 1948. Den røde stjernen representerer kommunismen og er gjengitt i flagget på en hvit sirkelformet bakgrunn. Stjernen symboliserer også Det koreanske arbeiderparti.
== Oppføring på UNESCOs liste ==
Verdensarvsteder
Oppføringer på UNESCOs verdensarvliste (World Heritage List), verdens kultur- og naturarvsteder.
Goguryeo-gravene
Historiske monumenter og steder i Kaesong
== Se også ==
Nord-Koreas administrative enheter
Liste over Koreas monarker
== Norskspråklig faglitteratur ==
Sun Heidi Sæbø. Kims lek : en diktator, et splittet land og en forsvinningssak i Sørkedalen. Cappelen Damm, 2015. ISBN 978-82-02-47970-1
Kari Fure, Bjørn A. Wegge og Stig Magne Heitmann. Kims paradis - folkets tragedie : på innsiden av det lukkede Nord-Korea. Lunde forlag, 2014. ISBN 978-82-520-0251-5
Barbara Demick. Mørkets rike : reportasje fra Nord-Korea. Cappelen Damm, 2011. ISBN 978-82-02-33319-5
Guy Delisle. Pyongyang : En tegnet og meget begrenset reise i Nord-Korea. Aschehoug, 2008. ISBN 978-82-03-21111-9
Sverre Lodgaard. Hva skjer i Nord-Korea? Asiatisk stabilitet i fare? Arkivert 23. september 2015 hos Wayback Machine.. 20 sider. (Sikkerhetspolitisk bibliotek; nr 2, 2013)
Tor Husby. Nord-Korea uroer naboland Arkivert 23. september 2015 hos Wayback Machine.. 23 sider. (Sikkerhetspolitisk bibliotek; nr 9, 2002)
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(no) Statistikk og andre data om Nord-Korea i FN-sambandets nettsted Globalis.no«38 North», fritt tilgjengelige artikler og analyse av Nord-Korea, fra The Stimson Center (engelsk) | Internett i Nord-Korea er under særlig statlig kontroll (2014), og adgang er bare mulig med særlig bemyndigelse. Nettet benyttes primært i regjeringsøyemed. | 197,416 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Graeme_Wheeler | 2023-02-04 | Graeme Wheeler | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 30. oktober', 'Kategori:Fødsler i 1951', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Newzealandske cricketspillere', 'Kategori:Newzealendere', 'Kategori:Personer fra Waikato Region', 'Kategori:Sentralbanksjefer', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Økonomer'] | Graeme Paul Wheeler (født 30. oktober 1951 i Hamilton) er en newzealandsk økonom, som siden september 2012 har vært sentralbanksjef i New Zealands sentralbank.
| Graeme Paul Wheeler (født 30. oktober 1951 i Hamilton) er en newzealandsk økonom, som siden september 2012 har vært sentralbanksjef i New Zealands sentralbank.
== Utdanning og yrkeserfaring ==
Wheeler har en mastergrad i økonomisk teori og anvendt økonomi ved University of Auckland.Han begynte å jobbe i New Zealand Treasury i 1973, som rådgiver. Han jobbet der i 24 år, hvorav 4 år fra 1993 til 1997 som ekspedisjonssjef (deputy secretary) og hovedkasserer (treasurer) i gjeldsavdelingen. Fra 1997 til 2000 jobbet han for Verdensbanken, der han startet som direktør for finansielle produkter og tjenester, deretter visepresident og hovedkasserer fra 2001 til 2006, og direktør for operations fra 2006 til 2010. Han var en kandidat til å overta som leder for Verdensbanken, etter Paul Wolfowitz, men ettersom USA er største innskyter av kapital i banken, har alle presidenter vært amerikanere, og Robert Zoellick ble derfor valgt. Da han jobbet i Verdensbanken ble han tildelt World Bank Staff Association Good Manager Award.I 2010 begynte han å jobbe for Thyssen-Bornemisza Group, og 26. september 2012 overtok han som sentralbanksjef etter Alan Bollard.
== Utgivelser ==
2004 - Sound Practice in Government Debt Management
== Cricket ==
I 1982 spilte han én first-class cricketkamp for Wellington Firebirds.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Graeme Wheeler – ESPNcricinfo.com
Presentasjon på sentalbankens hjemmeside
Profil som cricketspiller på ESPN cricinfo | Graeme Paul Wheeler (født 30. oktober 1951 i Hamilton) er en newzealandsk økonom, som siden september 2012 har vært sentralbanksjef i New Zealands sentralbank. | 197,417 |
https://no.wikipedia.org/wiki/VM_i_rullestolcurling_2015 | 2023-02-04 | VM i rullestolcurling 2015 | ['Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Curling i 2015', 'Kategori:Curling i Finland', 'Kategori:Internasjonale mesterskap i 2015', 'Kategori:Internasjonale mesterskap i Finland', 'Kategori:Nyland', 'Kategori:Opprydning-statistikk', 'Kategori:Sport i Finland i 2015', 'Kategori:Sportsartikler som trenger oppdatering', 'Kategori:VM i rullestolcurling'] | VM i rullestolcurling 2015 blir arrangert i Kisakallio Sports Institute i Lojo i Finland fra 6. til 13. februar 2015. Dette blir det tiende VM som arrangeres.
| VM i rullestolcurling 2015 blir arrangert i Kisakallio Sports Institute i Lojo i Finland fra 6. til 13. februar 2015. Dette blir det tiende VM som arrangeres.
== Deltakerland ==
Finland (vertsland)
De syv beste lagene fra VM i rullestolcurling 2013:
Canada
Sverige
Kina
USA
Russland
Skottland
Slovakia
De to beste lagene fra kvalifiseringsturneringen til VM:
Norge
Tyskland
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted | VM i rullestolcurling 2015 blir arrangert i Kisakallio Sports Institute i Lojo i Finland fra 6. til 13. | 197,418 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Studentsamskipnaden_i_Buskerud_og_Vestfold | 2023-02-04 | Studentsamskipnaden i Buskerud og Vestfold | ['Kategori:Artikler hvor admdir mangler på Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor hovedkontor mangler på Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor kartmodul mangler koordinater', 'Kategori:Artikler hvor styreleder mangler på Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Etableringer i 2014', 'Kategori:Opphør i 2015', 'Kategori:Tidligere studentsamskipnader'] | Studentsamskipnaden i Buskerud og Vestfold var en studentsamskipnad som ble stiftet 28. oktober 2014 gjennom en sammenslåing av Studentsamskipnaden i Buskerud og Studentsamskipnaden i Vestfold. Den dekket velferdsbehovene til studenter ved Høgskolen i Buskerud og Vestfold, Høgskolen i Telemark, Maritim fagskole ved Færder videregående skole og Politihøyskolen i Stavern.
Samskipnadens øverste organ var styret, som bestod av fire studentrepresentanter (inkludert styreleder), to høyskolerepresentanter og én ansattrepresentant.
Samskipnaden ble lagt ned 31. desember 2015 og erstattet av Studentsamskipnaden i Sørøst-Norge.
| Studentsamskipnaden i Buskerud og Vestfold var en studentsamskipnad som ble stiftet 28. oktober 2014 gjennom en sammenslåing av Studentsamskipnaden i Buskerud og Studentsamskipnaden i Vestfold. Den dekket velferdsbehovene til studenter ved Høgskolen i Buskerud og Vestfold, Høgskolen i Telemark, Maritim fagskole ved Færder videregående skole og Politihøyskolen i Stavern.
Samskipnadens øverste organ var styret, som bestod av fire studentrepresentanter (inkludert styreleder), to høyskolerepresentanter og én ansattrepresentant.
Samskipnaden ble lagt ned 31. desember 2015 og erstattet av Studentsamskipnaden i Sørøst-Norge.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Studentsamskipnaden i Buskerud og Vestfold Arkivert 23. desember 2014 hos Wayback Machine. | Studentsamskipnaden i Buskerud og Vestfold var en studentsamskipnad som ble stiftet 28. oktober 2014 gjennom en sammenslåing av Studentsamskipnaden i Buskerud og Studentsamskipnaden i Vestfold. | 197,419 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Ekskresjonssystem | 2023-02-04 | Ekskresjonssystem | ['Kategori:Anatomi', 'Kategori:Anatomistubber', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder, mangler forekomst av', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2018-06'] | Ekskresjonssystemet er et system som renser kroppsvæske, hos virveldyr først og fremst blod, for avfallstoffer for å opprettholde et jevnt kjemisk miljø i kroppen. Hos pattedyr er systemet konsentrert i to nyrer som er koblet til urinveiene. Hos andre virveldyr er systemet mer spredt utover i dyret langs ryggraden («blodranna» hos fisk). Blant invertebrater er det vanligst med løstliggende enkeltelementer, såkalte nefridier, som filtrerer hemolymfen i den sekundær kroppshulen eller i vevet for å sile av nitrogenholdige avfallstoffer etter nedbryting av proteiner. Hos leddormer er det et par protonefridier per kropssegment.
Også andre organer hjelper til med utskillelse av avfallstoffer, slik som huden og lungene. | Ekskresjonssystemet er et system som renser kroppsvæske, hos virveldyr først og fremst blod, for avfallstoffer for å opprettholde et jevnt kjemisk miljø i kroppen. Hos pattedyr er systemet konsentrert i to nyrer som er koblet til urinveiene. Hos andre virveldyr er systemet mer spredt utover i dyret langs ryggraden («blodranna» hos fisk). Blant invertebrater er det vanligst med løstliggende enkeltelementer, såkalte nefridier, som filtrerer hemolymfen i den sekundær kroppshulen eller i vevet for å sile av nitrogenholdige avfallstoffer etter nedbryting av proteiner. Hos leddormer er det et par protonefridier per kropssegment.
Også andre organer hjelper til med utskillelse av avfallstoffer, slik som huden og lungene. | Ekskresjonssystemet er et system som renser kroppsvæske, hos virveldyr først og fremst blod, for avfallstoffer for å opprettholde et jevnt kjemisk miljø i kroppen. Hos pattedyr er systemet konsentrert i to nyrer som er koblet til urinveiene. | 197,420 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Martinezidium | 2023-02-04 | Martinezidium | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Biller formelt beskrevet i 2008', 'Kategori:Møkkskarabider', 'Kategori:Taksobokser uten klassifikasjoner'] | Martinezidium er en slekt av biller som hører til familien skarabider (Scarabaeidae). Disse billene har larver som utvikler seg i møkk som de graver ned.
| Martinezidium er en slekt av biller som hører til familien skarabider (Scarabaeidae). Disse billene har larver som utvikler seg i møkk som de graver ned.
== Utseende ==
Små, avlangt ovale, blanke, brunsvarte skarabider. Oversiden har spredte, lyse, korte, oppstående børster. Hodet har to spisse tenner ved forkanten. Dekkvingene har fine lengdestriper.
== Utbredelse ==
Martinezidium maya lever i Mellom-Amerika: Mexico, Guatemala og Belize. De øvrige artene er bare kjent fra Argentina.
== Systematisk inndeling ==
Ordenen biller, Coleoptera
Underordenen Polyphaga
Overfamilien skarabider, Scarabaeoidea
Familien skarabider, (Scarabaeidae) Latreille, 1806
Underfamilien gjødselgravere (Scarabaeinae) Latreille, 1806
Stammen Ateuchini Montreuil, 1998
Understammen Scatimina
Slekten Martinezidium Vaz-de-Mello, 2008
Martinezidium fulgens (Arrow, 1913)
Martinezidium galileoae (Génier & Vaz-de-Mello, 2002)
Martinezidium martinsi (Feirreira & Galileo, 1993)
Martinezidium maya (Vaz-de-Mello, Halftter & Halftter, 2004)
== Eksterne lenker ==
(en) Martinezidium i Global Biodiversity Information Facility
Martinezidium – detaljert informasjon på Wikispecies
Liste over artene | * se systematisk inndeling | 197,421 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Det_r%C3%B8de_fortet | 2023-02-04 | Det røde fortet | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Byggverk fullført i 1648', 'Kategori:Byggverk i India', 'Kategori:Delhi', 'Kategori:Fort', 'Kategori:Historiske byggverk', 'Kategori:Kunsthistorie', 'Kategori:Mausoleer', 'Kategori:Mogulriket', 'Kategori:Sider med duplikatargumenter i malkall', 'Kategori:Verdensarven i India'] | Det røde fortet var i nærmere 200 år residensen for stormogulene, fram til 1857. Det ligger i sentrum av Delhi og huser i dag en rekke museer. I tillegg til å være residens for stormogulene og deres husholdning, var fortet også det politiske og seremonielle sentrum i Mogulriket og svært viktig for hendelsene i området.Sammen med det nærliggende Salimgarh fort fra 1546 ble det skrevet inn i verdensarvlisten i 2007 som en del av Red Fort Complex.Fortet ble bygget av den femte stormogulen Shah Jahan og ferdigstilt i 1648. Den har navnet etter de store, omsluttende festningsmurene i rød sandstein.
Det røde fortet er et ikonisk symbol på India, og på landets uavhengighetsdag 15. august heiser landets statsminister Indias flagg ved hovedporten og holder en tale fra festningsmurene som blir kringkastet til hele landet.
| Det røde fortet var i nærmere 200 år residensen for stormogulene, fram til 1857. Det ligger i sentrum av Delhi og huser i dag en rekke museer. I tillegg til å være residens for stormogulene og deres husholdning, var fortet også det politiske og seremonielle sentrum i Mogulriket og svært viktig for hendelsene i området.Sammen med det nærliggende Salimgarh fort fra 1546 ble det skrevet inn i verdensarvlisten i 2007 som en del av Red Fort Complex.Fortet ble bygget av den femte stormogulen Shah Jahan og ferdigstilt i 1648. Den har navnet etter de store, omsluttende festningsmurene i rød sandstein.
Det røde fortet er et ikonisk symbol på India, og på landets uavhengighetsdag 15. august heiser landets statsminister Indias flagg ved hovedporten og holder en tale fra festningsmurene som blir kringkastet til hele landet.
== Navn ==
Det norske navnet «Det røde fortet» er en oversettelse av hindustani Lal Quila (لال قلعہ, लाल क़िला) og kommer fra fortets festningsmurer i rød sandstein. Som residens for den keiserlige stormogulfamilien ble fortet opprinnelig omtalt som «det velsignede fortet» (Quila-i-Mubarak). Også Agra fort blir kalt Lal Quila.
== Arkitektur ==
Det røde fortet dekker et areal på 103,4 hektar, det vil si noe over en kvadratkilometer. Fortet er innelukket av en forsvarsmur som tilsammen er 2,41 km avbrutt av tureller og bastioner, og med varierende høyde fra 18 meter mot elven og 33 meter mot byen. Fortet er oktogonalt, og nord-sør-aksen er lengre enn øst-vest-aksen. Gulvdekorasjonene i marmor og de doble kuplene er tydelige eksempler på sen mogularkitektur.Fortet er rikt utsmykket og Koh-i-Noordiamanten skal ha vært en del av denne. Den kunstneriske utsmykkingen er en sammensmelting av persisk, europeisk og indisk kunstuttrykk, og blir en egen shahjahani-stil som er rik i sin form, uttrykk og fargebruk. Det røde fortet er et av de bygningskompleksene i India som inkluderer en lang historie og de ulike kunstuttrykkene i løpet av denne. Selv før den i 1913 ble anerkjent som en byggverk av nasjonal betydning ble det gjort tiltak for å bevare det for ettertiden.
Lahori-porten og Delhi-porten ble benyttet av offentligheten, mens Khizrabad-porten var kun for stormugulen. Lahore-porten er hovedinngangsporten, og leder til en omsluttet markedplass som er kjent som Chatta Chowk (tildekket basar).De viktigste overlevde strukturene er murene og vollene, hovedporten, mottakelsesrommene og de keiserlige leiligheter på den østlige elvebredden.
== Historie ==
Stormogul Shah Jahan bestilte bygging av anlegget i 1638, da han besluttet å flytte hovedstaden fra Agra til Delhi. Arkitekten skal ha vært Ustad Ahmad Lahauri som også sto bak Taj Mahal. Det ligger inntil Yamuna-elven som ble brukt til å fylle vollgrav rundt festningsmurene. Byggingen ble påbegynte i den hellige måneden muharram, 13. mai 1638. Under overoppsyn av Shah Jahan, ble anlegget ferdigstilt i 1648. I motsetning til andre mugulfestninger er Det røde fortets yttervegger asymmetriske for å inneslutte det eldre fortet Salimgarh. Festningen og keiserpalasset ble det viktigste stedet i middelalderbyen Shahjahanabad,som er dagens Old Delhi. Planløsningen og anleggets estetikk er blant det ypperste som ble skapt under stormogul Shah Jahans styre. Han etterfølger Aurangzeb føyde til Perlemoskeen til keiserens private gemakker, konstruerte forsterkede porter foran de to hovedportene for å gjøre inngangen til palasset mer avrundet.Både den administrative og finansielle situasjonen forfalt etter Aurangzeb, og på 1700-tallet forfalt også palasset. Da stormogul Djahandar Shah tok over Det røde fortet i 1712 hadde det vært uten en hersker på 30 år. Djahandar Shah ble imidlertid myrdet i løpet av sitt første år som stormogul, og ble erstattet av Farruch Sijar som stormogul. I løpet av det lange styret til stormogul Mohammed Nasir i årene 1719 til 1748 ble det et oppsving gjennom hans store kunstinteresse. I 1738 invaderte den persiske sjahen Nadir Shah Mogulriket og plyndret blant annet Delhi og Det røde fortet, herunder Påfugltronen. Han vendte tilbake til Persia etter tre måneder, og etterlot en svekket Mohammed Nasir.Denne svekkelsen gjorde at stormogulene bare var symbolske herskere over Delhi og i en traktat fra 1752 ble Marathariket beskyttere av tronen i Delhi. Marathas erobring av Lahore og Peshawar satte dem i konflikt med Ahmed Shah Durrani.I 1760, fjernet og smeltet Marathaene om taket av sølv i audienshallen Diwan-i-Khas for å finansiere forsvaret av Delhi mot styrkene fra Ahmed Shah Durrani. I 1761, etter at Marathaene tapte det tredje slaget ved Panipat, ble Delhi inntatt av Ahmed Shah Durrani. Ti år senere besteg Shah Alam tronen i Delhi med støtte fra Maratha. I 1783 erobret Sikh Misl-staten Karorisinghia, ledet av Baghel Singh Dhaliwal Delhi og Det røde fortet. Sikhene gikk med på å gjeninnsette Shah Alam som keiser og trakk seg tilbake fra fortet under forutsetning av at stormogulen skulle etablere og beskytte syv gurdwara i Delhi for Sikh-guruene.Under den andre anglo-maratha-krigen (1803-1805) slo styrker tilhørende Det britiske ostindiske kompani maratha-styrkene i slaget om Delhi i 1803, og endte slik maratha-styret over byen og kontrollen over Det røde fortet. Britene tok etter slaget over administrasjonen av de tidligere maratha-kontrollerte områdene og satte inn en offisiell representant i Det røde fortet med rang av resident. Den siste stormogulen som bodde i Det røde fortet var Bahadur Shah Zafar som ble et symbol for det indiske opprøret i 1857 mor det britiske styret hvor også byens innbyggere deltok.Til tross for dets posisjon som residens og sete for stormogulen og dennes militære styrke, ble ikke Det røde fortet forsvart militært under opprøret i 1857. Etter at opprøret ble slått ned, forlot den aldrende stormogul Bahadur Shah Zafar fortet 17. september og ble pågrepet av britiske styrker. Han vendte tilbake til fortet som britisk fange, ble dømt i 1858, fratatt tittelen slik at denne ikke kunne ble påkrevet av hans etterkommere og sendt 82 år gammel i eksil til Rangoon den 7. oktober dette året.Etter at stormogulens styre hadde opphørt, godkjente britene en systematisk plyndring av verdiene i fortets palass. Alle møbler ble fjernet eller ødelagt, haremets leiligheter, tjenerskapets kvarterer og hagene ble ødelagt og en rekke med militære brakker i stein ble bygget. Bare marmorbygningene på østsiden av det lukkede keiserlige palasset overlevde fullstendig ødeleggelse, men ble plyndret og ødelagt. Mens festningsmurene og turellene ble relativt uskadd, ble mer enn 2/3 av de indre strukturene ødelagt av britene. Senere gjorde lord Curzon, som var visekonge av India i årene 1899 til 1905, visse forsøk på å reparere skadene, som han også tok initiativ til restaurering av Taj Mahal.
== Fortet i dag ==
=== Bruk ===
=== Sikkerhet ===
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Offisielt nettsted
(en) Red Fort – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) लाल किला / لال قلعہ / Red Fort – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
Delhi Tourism | Red Fort
Nettside med historie og bilder
Bilder fra fortet | Det røde fortet var i nærmere 200 år residensen for stormogulene, fram til 1857. Det ligger i sentrum av Delhi og huser i dag en rekke museer. | 197,422 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Ulf_Magnussen | 2023-02-04 | Ulf Magnussen | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Biografistubber', 'Kategori:Deltakere for Norge under Sommer-OL 1972', 'Kategori:Fødsler i 1946', 'Kategori:Håndballspillere under Sommer-OL 1972', 'Kategori:Håndballstubber', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske håndballspillere', 'Kategori:Oslostubber', 'Kategori:Personer fra Oslo', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2022-08'] | Ulf Magnussen (født 18. november 1946 i Oslo) er en tidligere norsk håndballspiller som spilte for Refstad Idrettslag.
Han deltok på Norges herrelandslag i håndball under Sommer-OL 1972 der laget endte på 9.-plass.
| Ulf Magnussen (født 18. november 1946 i Oslo) er en tidligere norsk håndballspiller som spilte for Refstad Idrettslag.
Han deltok på Norges herrelandslag i håndball under Sommer-OL 1972 der laget endte på 9.-plass.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Ulf Magnussen – Olympedia
(en) Ulf Magnussen – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Ulf Magnussen – Norges Håndballforbund | | høyde = 194 cm | 197,423 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Delbydeler_i_Oslo | 2023-02-04 | Delbydeler i Oslo | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Bydeler i Oslo'] | Delbydelene i Oslo er geografiske områder, ofte innenfor de administrative bydelene. For å dekke behovet for statistikk på et lavere nivå enn bydel, ble det i 2007 opprettet et nytt geografisk nivå under bydel kalt for delbydel i Oslo. Hver bydel er i Oslo inndelt i 4-8 delbydeler, som hver inneholder flere grunnkretser. På mange måter overlapper delbydelene ofte skolekretser, valgkretser, strøk og kirkesogn, men hensikten er som Utviklings- og kompetanseetaten sier, å ha lokalområder med konkrete grenser, for at statistiske målinger skal være på et mer lokalt område enn de administrative bydelene er.
| Delbydelene i Oslo er geografiske områder, ofte innenfor de administrative bydelene. For å dekke behovet for statistikk på et lavere nivå enn bydel, ble det i 2007 opprettet et nytt geografisk nivå under bydel kalt for delbydel i Oslo. Hver bydel er i Oslo inndelt i 4-8 delbydeler, som hver inneholder flere grunnkretser. På mange måter overlapper delbydelene ofte skolekretser, valgkretser, strøk og kirkesogn, men hensikten er som Utviklings- og kompetanseetaten sier, å ha lokalområder med konkrete grenser, for at statistiske målinger skal være på et mer lokalt område enn de administrative bydelene er.
== Delbydeler i Oslo ==
=== 01 Gamle Oslo ===
011 Lodalen
012 Grønland
013 Enerhaugen
014 Nedre Tøyen
015 Kampen
016 Vålerenga
017 Helsfyr
=== 02 Grünerløkka ===
021 Grünerløkka vest
022 Grünerløkka øst
023 Dælenenga
024 Rodeløkka
025 Sinsen
026 Sofienberg
027 Hasle-Løren
=== 03 Sagene ===
031 Iladalen
032 Sagene
033 Bjølsen
034 Sandaker
035 Torshov
=== 04 St. Hanshaugen ===
041 Hammersborg
042 Bislett
043 Ila
044 Fagerborg
045 Lindern
=== 05 Frogner ===
051 Bygdøy
052 Frogner
053 Frognerparken
054 Majorstuen nord
055 Majorstuen syd
056 Homansbyen
057 Uranienborg
058 Skillebekk
=== 06 Ullern ===
061 Ullernåsen
062 Lilleaker
063 Ullern
064 Montebello-Hoff
065 Skøyen
=== 07 Vestre Aker ===
071 Røa
072 Holmenkollen
073 Hovseter
074 Holmen
075 Slemdal
076 Grimelund
077 Vinderen
=== 08 Nordre Aker ===
081 Disen
082 Myrer
083 Grefsen
084 Kjelsås
085 Korsvoll
086 Tåsen
087 Nordberg
088 Ullevål hageby
=== 09 Bjerke ===
091 Veitvet
092 Linderud
093 Økern
094 Årvoll
=== 10 Grorud ===
101 Ammerud
102 Rødtvet
103 Nordtvet
104 Grorud
105 Romsås
=== 11 Stovner ===
111 Vestli
112 Fossum
113 Rommen
114 Haugenstua
115 Stovner
116 Høybråten
=== 12 Alna ===
121 Furuset
122 Ellingsrud
123 Lindeberg
124 Trosterud
125 Hellerudtoppen
126 Tveita
127 Teisen
=== 13 Østensjø ===
131 Manglerud
132 Godlia
133 Oppsal
134 Bøler
135 Skullerud
136 Abildsø
=== 14 Nordstrand ===
141 Ljan
142 Nordstrand
143 Bekkelaget
144 Simensbråten
145 Lambertseter
146 Munkerud
=== 15 Søndre Nordstrand ===
151 Holmlia syd
152 Holmlia nord
153 Prinsdal
154 Bjørnerud
155 Mortensrud
156 Bjørndal
=== Sentrum ===
161 Sentrum
=== Marka ===
171 Marka
== Se også ==
Bydel
Grunnkrets
Gårdsnummer
== Kilder ==
Geografiske inndelinger i Oslo
Liste over delbydeler i Oslo | Delbydelene i Oslo er geografiske områder, ofte innenfor de administrative bydelene. For å dekke behovet for statistikk på et lavere nivå enn bydel, ble det i 2007 opprettet et nytt geografisk nivå under bydel kalt for delbydel i Oslo. | 197,424 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Trichillidium | 2023-02-04 | Trichillidium | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Biller formelt beskrevet i 2008', 'Kategori:Møkkskarabider', 'Kategori:Taksobokser uten klassifikasjoner'] | Trichillidium er en slekt av biller som hører til familien skarabider (Scarabaeidae). Disse billene har larver som utvikler seg i møkk som de graver ned.
| Trichillidium er en slekt av biller som hører til familien skarabider (Scarabaeidae). Disse billene har larver som utvikler seg i møkk som de graver ned.
== Utseende ==
Små, ovale, blanke, brunsvarte skarabider. Oversiden er nokså tett punktert og kledt med korte, fine, oppstående hår.
== Utbredelse ==
Slekten er utbredt i Mellom- og Sør-Amerika, fra Nicaragua i nord til Argentina i sør.
== Systematisk inndeling ==
Ordenen biller, Coleoptera
Underordenen Polyphaga
Overfamilien skarabider, Scarabaeoidea
Familien skarabider, (Scarabaeidae) Latreille, 1806
Underfamilien gjødselgravere (Scarabaeinae) Latreille, 1806
Stammen Ateuchini Montreuil, 1998
Understammen Scatimina
Slekten Trichillidium Vaz-de-Mello, 2008
Trichillidium brevisetosum (Howden & Young, 1981)
Trichillidium caingua (Martínez, 1974)
Trichillidium pilosum (Robinson, 1948)
Trichillidium quadridens (Arrow, 1932)
== Eksterne lenker ==
(en) Trichillidium i Global Biodiversity Information Facility
(en) Trichillidium hos NCBI
Trichillidium – detaljert informasjon på Wikispecies
Liste over artene | * se systematisk inndeling | 197,425 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Onychothecus | 2023-02-04 | Onychothecus | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Biller formelt beskrevet i 1912', 'Kategori:Møkkskarabider', 'Kategori:Taksobokser uten klassifikasjoner'] | Onychothecus er en slekt av biller som hører til familien skarabider (Scarabaeidae).
| Onychothecus er en slekt av biller som hører til familien skarabider (Scarabaeidae).
== Utbredelse ==
Slekten er utbredt i Sørøst-Asia (Myanmar, Thailand, Laos, Vietnam og det sørlige Kina).
== Systematisk inndeling ==
Ordenen biller, Coleoptera
Underordenen Polyphaga
Overfamilien skarabider, Scarabaeoidea
Familien skarabider, (Scarabaeidae) Latreille, 1806
Underfamilien gjødselgravere (Scarabaeinae) Latreille, 1806
Stammen Ateuchini Montreuil, 1998
Slekten Onychothecus Boucomont, 1912
Onychothecus ateuchoides Boucomont, 1912
Onychothecus corniclypeus Zhang, 1980
Onychothecus riekoae Ochi & Kon, 1998
Onychothecus tridentigeris Zelenka, 1992
== Eksterne lenker ==
(en) Onychothecus i Encyclopedia of Life
(en) Onychothecus i Global Biodiversity Information Facility
Onychothecus – detaljert informasjon på Wikispecies
Liste over artene | * se systematisk inndeling | 197,426 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Wafa_Sultan | 2023-02-04 | Wafa Sultan | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor medlem hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Forfattere fra USA', 'Kategori:Fødsler 14. juli', 'Kategori:Fødsler i 1958', 'Kategori:Kritikere av islam', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Personer fra Damaskus', 'Kategori:Personer fra Los Angeles', 'Kategori:Psykiatere', 'Kategori:Psykiatere fra USA', 'Kategori:Sider med duplikatargumenter i malkall', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Syriske forfattere'] | Wafa Sultan (arabisk: وفاء سلطان; født 14. juni 1958 i Baniyas i Syria) er en lege som er utdannet psykiater i Syria, amerikansk forfatter og kritiker av muslimske samfunn og islam.
| Wafa Sultan (arabisk: وفاء سلطان; født 14. juni 1958 i Baniyas i Syria) er en lege som er utdannet psykiater i Syria, amerikansk forfatter og kritiker av muslimske samfunn og islam.
== Liv og karriere ==
Sultan ble født inn i en stor og tradisjonell alawittisk-muslimsk-familie i Baniyas, Syria.Selv om Sultan ønsket å bli forfatter og studere arabisk litteratur, studerte hun ved det medisinske fakultet ved Universitetet i Aleppo på grunn av press fra sin familie. Hun sier at hun ble sekularisert i 1979 på grunn av grusomhetene begått av islamske ekstremister fra det muslimske brorskapet mot uskyldige syrere. Hun sier at mens hun var medisin-student, var hun vitne til maskingevær-drapet på hennes daværende professor, Yusef al Yusef, en øyelege fra universitetet som var kjent utenfor Syria. «De skjøt hundrevis av kuler inn i ham og ropte: Allahu Akbar!», sa hun. «På dette tidspunktet mistet jeg min tillit til gud og begynte å stille spørsmål ved alle våre læresetninger. Det var et vendepunkt i mitt liv, og det har ført meg til dette punktet i livet. Jeg måtte forlate. Jeg måtte se etter en annen gud.» Hun jobbet i fire år som psykiater på et sykehus.
Hun og hennes mann og barn emigrerte til USA i 1989, hvor hun flyttet til Los Angeles, California, og ble amerikansk statsborger. I begynnelsen måtte hun jobbe som kasserer på en bensinstasjon og bak disken i en pizzarestaurant og hun erfarte at hun ble bedre behandlet i disse jobbene enn da hun jobbet som medisiner i Syria. Så snart hun ankom USA, begynte hun å bidra med artikler til arabisk publikasjoner og hun har siden hun flyttet utgitt tre bøker på arabisk.
Sultan ble kjent etter terrorangrepet 11. september 2001 for hennes deltagelse i politiske debatter om Midtøsten, med publisering av arabiske essays som ble sirkulert mye og for TV-opptredener på Al Jazeera og CNN i 2005.21. februar 2006 deltok hun i Al Jazeera ukentlige 45-minutters diskusjonsprogram «The Opposite Direction». Hun snakket fra Los Angeles og argumenterer med vert Faisal al-Qassem og med Ibrahim Al-Khouli, professor ved Al-Azhar University i Cairo (Egypt), om Samuel P. Huntingtons Clash of Civilizations-teori. En seks-minutters video med hennes bemerkninger ble tekstet og viden sirkulert av MEMRI på blogger og via e-post; The New York Times har anslått at den har blitt sett minst en million ganger. I denne videoen kritiserte hun kvinners situasjon i muslimske land, muslimer for å behandle ikke-muslimer annerledes og for ikke å anerkjenne prestasjonene av jøder og andre medlemmer av det ikke-muslimske samfunnet mens de fortsatt nyter godt av å bruke deres rikdom og teknologi. Den fulle avskrift av debatten, som ble offentliggjort senere har også reist mange nettdiskusjoner.Etter hennes deltagelse i grunnleggelsen av Former Muslims United den 13. oktober 2009, ga Sultan ut sin første bok på engelsk, A God Who Hates: The Courageous Woman Who Inflamed the Muslim World Speaks Out Against the Evils of Islam. I sin bok relaterer Sultan hennes livshistorie og personlig forhold til islam med islam. Hun forsøker å se islams historie fra et psykologisk perspektiv, og undersøke den politiske ideologien til religionen i moderne form.
I oktober 2010 ble Sultan kalt inn som sakkyndig for å avgi forklaring i Geert Wilders-rettssaken. Wilders er en nederlandsk politiker som ble siktet for å ha spredd hatmeldinger for påstandene om hans anti-islamske uttalelser og senere ble frikjent. Under rettssaken bekreftet Sultan at hun hadde møtt Wilders flere ganger i 2009 og hadde sett hans film Fitna, og var generelt enige med hans syn på islam.10. januar 2011 deltok Sultan sammen med motdebattanten Ibrahim Ramey på det russiske TV-nyhetsshowet CrossTalk på RT News med vert Peter Lavelle, hvor hun uttalte: «Jeg er ikke imot muslimer, jeg er mot islam».
== Politisk syn ==
Sultan beskriver hennes syn som å vitne i «en kamp mellom modernitet og barbari som Islam vil tape». Dette har frembrakt telefontrusler mot henne, men også ros fra reformatorer. Hennes kommentarer, spesielt en spisset kritikk om at «ingen jøde har sprengt seg i en tysk restaurant», medførte at hun ble invitert til Jerusalem av American Jewish Congress.
Sultan mener at «Problemet med islam er dypt forankret i dens lære. Islam er ikke bare en religion. Islam [er] også en politisk ideologi som preker vold og utøver sin agenda med makt.». I en diskusjon med Ahmad bin Muhammed, sa hun: «Det var denne læren som forvrengte denne terroristen og drept hans menneskelighet».I boken A God Who Hates skriver Sultan «No one can be a true Muslim and a true American simultaneously». Sultan argumenterer der med at USA må hjelpe den muslimske befolkningen oppgi islam og omfavne kristendommen «[W]e first have to help them see their ogre clearly and show them how to exchange their God who hates for one who loves».
== Utmerkelser ==
I 2006 ble Wafa Sultan navngitt i Time Magazine i en liste over 100 innflytelsesrike menneskene i verden «hvis makt, talent eller moralske eksempel transformerer verden.» Time uttalte at «Sultan innflytelse strømmer fra hennes vilje til å uttrykke åpent kritiske syn på islamsk ekstremisme som er allment delt, men sjelden luftet av andre muslimer. »
== Religiøse følelser ==
I det samme Time-intervjuet beskrev Sultan seg selv som en muslim som ikke holder seg til islam, men er fortsatt knyttet til denne troen gjennom hennes fødsel, snarere enn tro; «Jeg tror selv ikke på islam, men jeg er muslim.» Videre «Problemet med kristne er at de ikke er så gode som Jesus. Men takk Gud for at de fleste muslimer er bedre enn Muhammed.»
== Stop Islamization of Nations ==
Sultan er styremedlem i Stop Islamization of Nations (SION), en organisasjon grunnlagt av Pamela Geller, Robert Spencer og Anders Gravers i Stop Islamisation of Europe (SIOE). Øvrige styremedlemmer er iranske eks-muslimen Ali Sina, eks-muslim-aktivisten og forfatteren; Stefan Herre, som skriver bloggen Politically incorrect og som sier hans islamofobi er uten skam: «fobi er frykt, og jeg er redd for islam», Mordechai Kedar, en israelsk forfatter; Babu Suseelan, en hindu-aktivist; Oskar Freysinger, en sveitsisk politiker; Cliff Kincaid, redaktør i Accuracy in Media (AIM) Report; og Ashraf Rameleh president i Voice of the Copts. Pamela Geller og Robert Spencer er president og visepresident i SION.
== Referanser ==
== Bøker ==
Sultan, Wafa (2009). A God Who Hates: The Courageous Woman Who Inflamed the Muslim World Speaks Out Against the Evils of Islam. St. Martin's Press. ISBN 978-0-312-53836-1.
== Eksterne lenker ==
Wikiquote: Wafa Sultan – sitater
(ar) Wafa Sultan's articles at Al-Hewaar Al-Mutamaddin
by Wafa Sultan -Who Should We Believe? June 12, 2009 at Hudson New York
Heroes & Pioneers; Wafa Sultan – A Daring Voice Calls For a New Islam Arkivert 25. juni 2013 hos Wayback Machine. TIME 100: The People Who Shape Our World
"Dr. Wafa Sultan: A Lost Opportunity"
"Meet Islam's Ann Coulter" Rabbi Stephen Julius Stein | Wafa Sultan (; født 14. juni 1958 i Baniyas i Syria) er en lege som er utdannet psykiater i Syria, amerikansk forfatter og kritiker av muslimske samfunn og islam. | 197,427 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Bdelyropsis | 2023-02-04 | Bdelyropsis | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Biller formelt beskrevet i 1960', 'Kategori:Møkkskarabider', 'Kategori:Taksobokser uten klassifikasjoner'] | Bdelyropsis er en slekt av biller som hører til familien skarabider (Scarabaeidae). Disse billene har larver som utvikler seg i møkk som de graver ned.
| Bdelyropsis er en slekt av biller som hører til familien skarabider (Scarabaeidae). Disse billene har larver som utvikler seg i møkk som de graver ned.
== Utseende ==
Middelsstore, ovale, mer eller mindre metallisk fargede skarabider.
== Utbredelse ==
Slekten er utbredt i Mellom- og det nordligste Sør-Amerika, fra Mexico i nord til Venezuela i sør.
== Systematisk inndeling ==
Ordenen biller, Coleoptera
Underordenen Polyphaga
Overfamilien skarabider, Scarabaeoidea
Familien skarabider, (Scarabaeidae) Latreille, 1806
Underfamilien gjødselgravere (Scarabaeinae) Latreille, 1806
Stammen Ateuchini Montreuil, 1998
Slekten Bdelyropsis Pereira, Vulcano & Martínez, 1960
Bdelyropsis bowditchi (Paulian, 1939)
Bdelyropsis newtoni Howden, 1961
Bdelyropsis venezuelensis Howden, 1976
== Eksterne lenker ==
(en) Bdelyropsis i Encyclopedia of Life
(en) Bdelyropsis i Global Biodiversity Information Facility
(en) Bdelyropsis hos NCBI
Bdelyropsis – detaljert informasjon på Wikispecies
Liste over artene | * se systematisk inndeling | 197,428 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Milit%C3%A6radministrasjonen_i_Belgia_og_Nord-Frankrike | 2023-02-04 | Militæradministrasjonen i Belgia og Nord-Frankrike | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Belgias historie', 'Kategori:Det tredje rike', 'Kategori:Frankrikes historie', 'Kategori:Historiske stater', 'Kategori:Sider med duplikatargumenter i malkall', 'Kategori:Stater og territorier etablert i 1940', 'Kategori:Stater og territorier opphørt i 1944'] | Militæradministrasjonen i Belgia og Nord-Frankrike (tysk: Militärverwaltung in Belgien und Nordfrankreich) var en militærforvaltning etablert av Nazi-Tyskland for å administrere det okkuperte Belgia og de franske departementene Nord og Pas-de-Calais under andre verdenskrig. Administrasjonen var også ansvarlig for styringen av zone interdite, det vil si kyststripen som gikk langs Atlanterhavsvollen på den franske nord- og vestkysten helt til Spania.Planer om å omgjøre administrasjonen av Belgia fra militær administrasjon til siviladministrasjon ble fremhevet av Schutzstaffel (SS), men høsten 1942 ble planene foreløpig lagt på is. Schutzstaffel foreslo Josef Terboven eller Ernst Kaltenbrunner som mulig rikskommissær.Den 18. juli 1944 ble militærforvaltningen erstattet av en sivilforvaltning som ble ledet av rikskommissær Josef Grohé. Den administrative enheten fikk navnet Reichskommissariat Belgien und Nordfrankreich.
| Militæradministrasjonen i Belgia og Nord-Frankrike (tysk: Militärverwaltung in Belgien und Nordfrankreich) var en militærforvaltning etablert av Nazi-Tyskland for å administrere det okkuperte Belgia og de franske departementene Nord og Pas-de-Calais under andre verdenskrig. Administrasjonen var også ansvarlig for styringen av zone interdite, det vil si kyststripen som gikk langs Atlanterhavsvollen på den franske nord- og vestkysten helt til Spania.Planer om å omgjøre administrasjonen av Belgia fra militær administrasjon til siviladministrasjon ble fremhevet av Schutzstaffel (SS), men høsten 1942 ble planene foreløpig lagt på is. Schutzstaffel foreslo Josef Terboven eller Ernst Kaltenbrunner som mulig rikskommissær.Den 18. juli 1944 ble militærforvaltningen erstattet av en sivilforvaltning som ble ledet av rikskommissær Josef Grohé. Den administrative enheten fikk navnet Reichskommissariat Belgien und Nordfrankreich.
== Kollaboratørgruppers rolle ==
Den tyske administrasjonen ble assistert av flamske, vallonske og franske fascistiske kollaboratører. I Vallonia var de belgiske nasjonalistene i rexistpartiet (fransk: Parti Rexiste) behjelpelige, mens i den flamske befolkningen fikk tyskerne støtte fra det separatistiske partiet Vlaams Nationaal Verbond. De flamske separatistiske tendensene ble oppmuntret av det nazivennlige partiet Vlaamsch Verbond van Frankrijk som ble ledet av presten Jean-Marie Gantois.
== Nord og Pas-de-Calais ==
De franske departementene Nord og Pas-de-Calais ble underlagt militæradministrasjonen av Belgia fremfor militæradministrasjonen av Frankrike på grunn av de militære fordelene dette innebar. Departementene ble administrativt overført til Belgia på grunn av den planlagte invasjonen av Storbritannia. Etterhvert som invasjonsplanene ble lagt på is ble overføringen begrunnet med at Tyskland ønsket å forflytte sine grenser vestover. Overføringen ble også brukt til å legge press på Vichy-regimet for at det skulle fortsette å handle på en ønskelig måte ovenfor Tyskland.
== Se også ==
Reichskommissariat Belgien und Nordfrankreich
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Militärbefehlshaber Belgien/Nordfrankreich: Gliederung | |f1 = Den tredje franske republikk | 197,429 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Milit%C3%A6radministrasjonen_i_Polen | 2023-02-04 | Militæradministrasjonen i Polen | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Det tredje rike', 'Kategori:Historiske stater', 'Kategori:Invasjonen av Polen', 'Kategori:Polens historie', 'Kategori:Sider med duplikatargumenter i malkall', 'Kategori:Stater og territorier etablert i 1939', 'Kategori:Stater og territorier opphørt i 1939', 'Kategori:Wehrmacht'] | Militæradministrasjonen i Polen (tysk: Militärverwaltung in Polen) var en militærforvaltning etablert av Nazi-Tyskland for å administrere det okkuperte Polen under andre verdenskrig. Forvaltningen eksisterte i månedene september og oktober 1939 før det ble erstattet av det sivile forvaltningsorganet Generalguvernementet. Militærforvaltningen ble administrert av Wehrmacht. Den 8. og 12 oktober 1939 vedtok Adolf Hitler et dekret om at store områder i Vest-Polen skulle annekteres av Tyskland, mens de gjenværende områdene skulle utgjøre den administrative enheten Generalguvernementet.
| Militæradministrasjonen i Polen (tysk: Militärverwaltung in Polen) var en militærforvaltning etablert av Nazi-Tyskland for å administrere det okkuperte Polen under andre verdenskrig. Forvaltningen eksisterte i månedene september og oktober 1939 før det ble erstattet av det sivile forvaltningsorganet Generalguvernementet. Militærforvaltningen ble administrert av Wehrmacht. Den 8. og 12 oktober 1939 vedtok Adolf Hitler et dekret om at store områder i Vest-Polen skulle annekteres av Tyskland, mens de gjenværende områdene skulle utgjøre den administrative enheten Generalguvernementet.
== Litteratur ==
Berenstein Tatiana, Rutkowski Adam: «Niemiecka administracja wojskowa na okupowanych ziemiach polskich (1 września — 25 października 1939 r.).» i: Najnowsze Dziejke Polski. Materiały i studia z okresu II wojny światowej. Bd. VI. Warszawa 1962. S. 45-57
== Se også ==
Generalguvernementet | |f1 = Andre polske republikk | 197,430 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Stian_Sopp | 2023-02-04 | Stian Sopp | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 10. april', 'Kategori:Fødsler i 1993', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske musikere', 'Kategori:Norske trommeslagere', 'Kategori:Personer fra Gjøvik kommune'] | Stian Sopp (født 10. april 1993 på Gjøvik) er en norsk musiker og slagverker fra Biri, signert som internasjonal artist for Yamaha, og MEINL Cymbals & Percussion.Han er utdannet med en bachelorgrad i klassisk slagverk fra The Royal Academy of Music i Aarhus, Danmark, og med mastergrad i klassisk slagverk og musikkpedagogikk fra henholdsvis The Royal Academy of Music i Danmark og Toho Gakuen School of Music i Tokyo, Japan, under professor Keiko Abe. Tidligere var han elev på musikklinja ved Gjøvik videregående skole, Talentutviklingsprogrammet ved Norges musikkhøgskole, og Toneheim Folkehøgskole.
I 2011 og 2015 vant han 2. pris i Toneprisen, og i 2012 var han finalist i NRKs konkurranse Virtuos hvor han også var solist med Kringkastingsorkestret. Han var i 2013 vinner av konservatoriets solistkonkurranse og i den forbindelse solist med Prinsens Musikkorps under to konserter i 2013.
Han har tidligere deltatt på ulike radio- og TV-produksjoner, medvirket på Pop-album sammen med blant annet Ronni Le Tekrø og vært innleid av aktører som NRK og Eidsiva.
| Stian Sopp (født 10. april 1993 på Gjøvik) er en norsk musiker og slagverker fra Biri, signert som internasjonal artist for Yamaha, og MEINL Cymbals & Percussion.Han er utdannet med en bachelorgrad i klassisk slagverk fra The Royal Academy of Music i Aarhus, Danmark, og med mastergrad i klassisk slagverk og musikkpedagogikk fra henholdsvis The Royal Academy of Music i Danmark og Toho Gakuen School of Music i Tokyo, Japan, under professor Keiko Abe. Tidligere var han elev på musikklinja ved Gjøvik videregående skole, Talentutviklingsprogrammet ved Norges musikkhøgskole, og Toneheim Folkehøgskole.
I 2011 og 2015 vant han 2. pris i Toneprisen, og i 2012 var han finalist i NRKs konkurranse Virtuos hvor han også var solist med Kringkastingsorkestret. Han var i 2013 vinner av konservatoriets solistkonkurranse og i den forbindelse solist med Prinsens Musikkorps under to konserter i 2013.
Han har tidligere deltatt på ulike radio- og TV-produksjoner, medvirket på Pop-album sammen med blant annet Ronni Le Tekrø og vært innleid av aktører som NRK og Eidsiva.
== Utgivelser ==
Medvirkende på:
Zelma - Find Your Way (Zelma Records, 2012)
== Priser og utmerkelser ==
Scandinavia-Japan Sasakawa Foundation (2019, 2020, 2021)
Ingerid, Synnøve og Elias Fegerstens stiftelse for norske komponister og utøvende musikere (2018)
Oticon Fonden (2018)
Totens Sparebank Talentstipend (2018)
Dansk Solistforbund (2018)
Nordea Fonden (2017)
Wilhelm Hansen Fonden (2017)
Oticon Fonden (2017)
Toyota Fonden (2017)
Augustinus Fonden (2017, 2018, 2019)
Johan Helmich Janson og Marcia Jansons legat (2016)
Skipsreder Tom Wilhelmsens Stiftelse (2011, 2012, 2013, 2014, 2015, 2017)
1. pris i Ungdommens Musikkmesterskap (2013)
Vinner av solistkonkurranse med Prinsens Musikkorps (2013)
Rettspresident Helge Klæstad og Fru Lalla Klæstads Legat (2013, 2017)
Ludvig Skattums Legat (2013)
Rasmus og Agnes Pettersons Fond (2013)
Generalkommissær Alf Mjøens Kulturlegat (2013, 2016)
Drømmestipendet (2012)
Finalist i Virtuos (2012)
2. pris i Toneprisen (2011, 2015)
== Referanser == | Stian Sopp (født 10. april 1993 på Gjøvik) er en norsk musiker og slagverker fra Biri, signert som internasjonal artist for Yamaha, og MEINL Cymbals & Percussion. | 197,431 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Changing_Lanes | 2023-02-04 | Changing Lanes | ['Kategori:Artikler med filmlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Engelskspråklige filmer', 'Kategori:Filmer fra 2002', 'Kategori:Thrillerfilmer fra USA'] | Changing Lanes er en amerikansk thrillerfilm fra 2002, regissert av Roger Michell. Hovedrollene spilles av Ben Affleck og Samuel L. Jackson. Filmen ble produsert av Paramount Pictures, og ble sluppet i Nord-Amerika den 12. april 2002.
| Changing Lanes er en amerikansk thrillerfilm fra 2002, regissert av Roger Michell. Hovedrollene spilles av Ben Affleck og Samuel L. Jackson. Filmen ble produsert av Paramount Pictures, og ble sluppet i Nord-Amerika den 12. april 2002.
== Sammendrag ==
En vellykket advokat fra New York, Gavin Banek, har hastverk med å sende inn noen papirer som skal bevise at en mann signerte noen viktige dokumenter til advokatfirmaet som Banek arbeider for. Han kolliderer med bilen til forsikringsselger, Doyle Gipson, som også har hastverk for å rekke ett rettsmøte for å få foreldreretten til barna sine og for å hindre at hans fraseparerte kone tar dem med seg til Oregon. Banek prøver å løse problemet med å gi Gipson en blank sjekk, men Gipson nekter å akseptere dette. Han vil heller sende inn en politianmeldelse og forsikringskrav, men Banek sier "bedre lykke neste gang" og reiser sin vei. Etter å ha ankommet rettssaken for sent, oppdager Gipson at saken fant sted uten ham, og at den ikke gikk i hans favør. Dessverre for Banek, mistet han de viktige papirene sine i bilulykken, og dommeren gir ham til slutten av dagen for å skaffe papirene og levere dem til retten. Gipson, som nå er i besittelse av papirene stiller seg tvilende til å returnere disse, på grunn av hendelsene som fant sted tidligere på dagen.
Banek er desperat etter å få tilbake papirene. Han går til noen som er veldig flink med datamaskiner, og som fjerner alle pengene som Gipson har på bankkontoen sin. Gipson planla å bruke disse pengene og ta opp lån, for å kjøpe et hus til seg og familien sin. Gipson blir rasende, og er fast bestemt på å gjøre livet så vanskelig som mulig for Banek. Begge mennene gjør moralsk gale ting for å ta hevn på hverandre. Men etterhvert begynner de å stille spørsmål ved sine egne handlinger. Selv om Banek og Gipson er veldig forskjellige mennesker, så kan begge bli sinte og hevngjerrige, og de går vekk fra sin egen moral og etikk for å plage hverandre. Filmen ender med at begge to får et nytt syn på livet, med fokus på de moralske implikasjonene av sine handlinger. Til slutt sier de unnskyld til hverandre. Gipson returnerer dokumentene, men det viser ser å være for sent. Banek ender opp med å bruke dokumentene for å få sjefen sin til å gjøre det rette, og han vil representere Gipson pro bono slik at han kan kjøpe huset han ønsker seg. Banek besøker også Gipsons kone og forklarer alt som har skjedd, og at det var hans feil at Gipson ikke dukket opp til rettsmøtet deres. Filmen slutter med at Banek går sin vei fra samtalen med Gipsons kone, og hun og barna står og ser smilende etter ham fra gaten.
== Rolleliste ==
Ben Affleck som Gavin Banek
Samuel L. Jackson som Doyle Gipson
Kim Staunton som Valerie Gipson
Toni Collette som Michelle
Sydney Pollack som Stephen Delano
Tina Sloan som Mrs. Delano
Richard Jenkins som Walter Arnell
Akil Walker som Stephen Gibson
Cole Hawkins som Danny Gipson
Ileen Getz som Ellen
Jennifer Dundas Lowe som Mina Dunne
Matt Malloy som Ron Cabot
Amanda Peet som Cynthia Banek
Bruce Altman som Joe Kaufman
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Changing Lanes på Internet Movie Database
(no) Changing Lanes hos Filmfront
(sv) Changing Lanes i Svensk Filmdatabas
(da) Changing Lanes i Danmark Nationale Filminstitut
(fr) Changing Lanes på Allociné
(nl) Changing Lanes på MovieMeter
(en) Changing Lanes på AllMovie
(en) Changing Lanes på Turner Classic Movies
(en) Changing Lanes på Rotten Tomatoes
(en) Changing Lanes på Metacritic | USA | 197,432 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Privatetterforsker | 2023-02-04 | Privatetterforsker | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Beskjeftigelser'] | Privatetterforsker. En privatetterforsker er en person som påtar seg etterforskning av saker som det offentlige apparat (politiet) ikke har løst, eller der det stilles spørsmål ved politiets konklusjoner. Tittelen er ikke beskyttet, og hvem som helst kan etablere seg som privatetterforsker.Imidlertid har de fleste norske privatetterforskere en bakgrunn fra politiet eller annen relevant yrke, som f.eks Ola Thune. Det er også utarbeidet et etisk regelverk for medlemmer av Norsk Forening for Etterforsking og Sikkerhet og Norske Privatetterforskeres Forbund.Saker av mer triviell karakter som enkelte privatetterforskere påtar seg, er saker hvor den ene ektefelle ønsker å fremskaffe beviser om sin partners utroskap.
Privatetterforskeren er en kjent skikkelse i litteraturens verden, fra Sherlock Holmes til Varg Veum.
| Privatetterforsker. En privatetterforsker er en person som påtar seg etterforskning av saker som det offentlige apparat (politiet) ikke har løst, eller der det stilles spørsmål ved politiets konklusjoner. Tittelen er ikke beskyttet, og hvem som helst kan etablere seg som privatetterforsker.Imidlertid har de fleste norske privatetterforskere en bakgrunn fra politiet eller annen relevant yrke, som f.eks Ola Thune. Det er også utarbeidet et etisk regelverk for medlemmer av Norsk Forening for Etterforsking og Sikkerhet og Norske Privatetterforskeres Forbund.Saker av mer triviell karakter som enkelte privatetterforskere påtar seg, er saker hvor den ene ektefelle ønsker å fremskaffe beviser om sin partners utroskap.
Privatetterforskeren er en kjent skikkelse i litteraturens verden, fra Sherlock Holmes til Varg Veum.
== Referanser ==
== Se også ==
Detektiv | Privatetterforsker. En privatetterforsker er en person som påtar seg etterforskning av saker som det offentlige apparat (politiet) ikke har løst, eller der det stilles spørsmål ved politiets konklusjoner. | 197,433 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Karpatisk_f%C3%A5rehund | 2023-02-04 | Karpatisk fårehund | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Gjeterhunder', 'Kategori:Hunderaser'] | Karpatisk fårehund, kjent som Romanian Carpathian Shepherd Dog på engelsk, og ciobănesc românesc carpatin eller câine ciobănesc carpatin på rumensk. På norsk går karpatisk fårehund også under klengenavnet rumensk gjeterhund. Som klengenavnet indikerer, ble rasen først avlet som medhjelpere til rumenske gjetere. Rasen er fortsatt brukshunder, og rasen har i stor grad bevart sine originale trekk og egenskaper. I disse inngår en betingelsesløs hengivenhet og lojalitet til sine menneskelige eiere, og eventuelt småfe den vokter. For å kunne holde en karpatisk fårehund som en del av familieliv, er det viktig å etablere et hiearkisk ledelsesmønster, med familiens medlemmer i lederposisjon, om ikke kan den fort bli sta og ignorere ordre.
| Karpatisk fårehund, kjent som Romanian Carpathian Shepherd Dog på engelsk, og ciobănesc românesc carpatin eller câine ciobănesc carpatin på rumensk. På norsk går karpatisk fårehund også under klengenavnet rumensk gjeterhund. Som klengenavnet indikerer, ble rasen først avlet som medhjelpere til rumenske gjetere. Rasen er fortsatt brukshunder, og rasen har i stor grad bevart sine originale trekk og egenskaper. I disse inngår en betingelsesløs hengivenhet og lojalitet til sine menneskelige eiere, og eventuelt småfe den vokter. For å kunne holde en karpatisk fårehund som en del av familieliv, er det viktig å etablere et hiearkisk ledelsesmønster, med familiens medlemmer i lederposisjon, om ikke kan den fort bli sta og ignorere ordre.
== Referanser == | Karpatisk fårehund, kjent som Romanian Carpathian Shepherd Dog på engelsk, og ciobănesc românesc carpatin eller câine ciobănesc carpatin på rumensk. På norsk går karpatisk fårehund også under klengenavnet rumensk gjeterhund. | 197,434 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Cerro_Catedral_(Uruguay) | 2023-02-04 | Cerro Catedral (Uruguay) | ['Kategori:34°S', 'Kategori:54°V', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fjell i Uruguay', 'Kategori:Fjell under 1000 meter', 'Kategori:Sider med kart'] | Cerro Catedral (513,7 moh) er det høyeste fjellet i Uruguay.
| Cerro Catedral (513,7 moh) er det høyeste fjellet i Uruguay.
== Se også ==
Cerro Pan de Azúcar
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Cerro Catedral (spansk)
Peakbagger.com - Cerro Catedral, Uruguay (engelsk) | | land = Uruguay | 197,435 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Cerro_Pan_de_Az%C3%BAcar | 2023-02-04 | Cerro Pan de Azúcar | ['Kategori:34°S', 'Kategori:55°V', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Fjell i Uruguay', 'Kategori:Fjell under 1000 meter', 'Kategori:Maldonado (departement)', 'Kategori:Sider med kart'] | Cerro Pan de Azúcar (389 moh) er det tredje høyeste fjellet i Uruguay.
| Cerro Pan de Azúcar (389 moh) er det tredje høyeste fjellet i Uruguay.
== Se også ==
Cerro Batoví
Cerro Catedral
Cerro de las Ánimas
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Cerro Pan de Azúcar – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
Cerro Pan de Azúcar (spansk)
www.cerropandeazucar.com (spansk) | Uruguay | 197,436 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Daidalion | 2023-02-04 | Daidalion | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Metamorfoser i gresk mytologi', 'Kategori:Personer fra gresk mytologi'] | Daidalion (gresk: Δαιδαλίων) er i henhold til gresk mytologi en sønn av guden Hesperos (kveldsstjernen) og bror av Keyks, konge av trakerne. I motsetningen til sin fredselskende bror var Daidalion krigersk av natur, modig og kraftfull, men også preget av krigens grusomheter. Fortellingen om Daidalions liv er hovedsakelig fortalt av Ovid i hans bok Metamorfoser, men omtaler kan også bli funnet i andre antikke tekster. Det er mulig at fortellingen hadde sin opprinnelse hos skribenten Boios, forfatter av et tapt verk om mytiske figurers forvandlinger, hvilket også er temaet i Ovids bok.Daidalion var far til Khione som født barn med to ulike guder som fedre. Ved datterens død ble han slått av slik sorg at han forsøkte å drepe seg selv ved å kaste seg ut fra fjellet Parnassos. Isteden ble han forvandlet til en hauk av Apollon og fløy av sted.
| Daidalion (gresk: Δαιδαλίων) er i henhold til gresk mytologi en sønn av guden Hesperos (kveldsstjernen) og bror av Keyks, konge av trakerne. I motsetningen til sin fredselskende bror var Daidalion krigersk av natur, modig og kraftfull, men også preget av krigens grusomheter. Fortellingen om Daidalions liv er hovedsakelig fortalt av Ovid i hans bok Metamorfoser, men omtaler kan også bli funnet i andre antikke tekster. Det er mulig at fortellingen hadde sin opprinnelse hos skribenten Boios, forfatter av et tapt verk om mytiske figurers forvandlinger, hvilket også er temaet i Ovids bok.Daidalion var far til Khione som født barn med to ulike guder som fedre. Ved datterens død ble han slått av slik sorg at han forsøkte å drepe seg selv ved å kaste seg ut fra fjellet Parnassos. Isteden ble han forvandlet til en hauk av Apollon og fløy av sted.
== Khione, Autolykos, og Filammon ==
Det var sagt at Daidalions datter Khione var så vakker at hun var mål for et tusen menns drømmer. Det kom for en dag at de som beundret henne ikke var begrenset til kun dødelige menn. Da gudene Apollon og Hermes var på besøk på jorden fikk de øye på Khione og ble begge fylt av brennende begjær etter henne. Apollon besluttet å vente til natten falt på, men Hermes var ikke like tålmodig. Ved hjelp av magi fikk han Khione til å sovne, og deretter krøp han opp i sengen hennes. Senere den kvelden kom Apollon på besøk, forkledd som en gammel kvinne, og tok Hermes' plass i sengen etter at hun var blitt alene. Som resultat av disse to guddommelige besøk fødte Khione tvillinger. Med Hermes som far fødte hun Autolykos som vokste opp til å bli en vidgjeten tyv og sjarlatan. Med Apollon som far født hun Filammon, kjent for sin sangstemme og sin dyktighet med lyren.
== Khiones død ==
Oppmerksomheten fra ikke bare en, men to guder fikk Khione til å skryte av at hennes skjønnhet overgikk selv den til Artemis. For å hevne denne hybris kom gudinnen Artemis og skjøt Khione med en pil rett gjennom tungen. Hennes far Daidalion ble rammet av en enorm sorg til tross for hans brødres store anstrengelser på å trøste ham. Ved datterens begravelse forsøkte Daidalion tre ganger å kaste seg på likbålet, men ble holdt tilbake. Etter det fjerde mislykkede forsøket løp han med stor fart gjennom markene og skogen, klatret opp til toppen av fjellet Parnassos og kastet seg utenfor.Apollon fikk medlidenhet for hans sorg og forvandlet ham til en hauk før han slo seg i hjel mot marken. Det er sagt at haukens store styrke, foruten dens hang til å jakte på andre fugler, har sin årsak i Daidalions menneskeliv, hans mot og hans raseri grunnet datterens død.
== Referanser ==
== Litteratur ==
Ovid: Metamorfoser
Hyginus: Fabulæ | Daidalion (gresk: Δαιδαλίων) er i henhold til gresk mytologi en sønn av guden Hesperos (kveldsstjernen) og bror av Keyks, konge av trakerne. I motsetningen til sin fredselskende bror var Daidalion krigersk av natur, modig og kraftfull, men også preget av krigens grusomheter. | 197,437 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Palais_Caprara-Geym%C3%BCller | 2023-02-04 | Palais Caprara-Geymüller | ['Kategori:16°Ø', 'Kategori:48°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Slott i Østerrike'] | Palais Caprara-Geymüller er et palass i Innere Stadt, Wien i Østerrike, ferdigstilt i 1698 og ett av de eldste i barokkstil i Wien.
| Palais Caprara-Geymüller er et palass i Innere Stadt, Wien i Østerrike, ferdigstilt i 1698 og ett av de eldste i barokkstil i Wien.
== Historie ==
Eiendommen ble kjøpt i 1687 av feltmarskalk Äneas Sylvius Caprara, og tolv år senere sto palasset klart, tegnet av den italienske arkitekten Domenico Egidio Rossi. Stedet var eid av familien Caprara i ett hundre år, inntil det i 1796 ble kjøpt av Carl Fürst von Liechtenstein. Året etter ble det solgt til en baron Wimmer, som i 1798 leide det ut som ambassade og ambassadørbolig for det revolusjonære Frankrike, ved dets ambassadør, general Jean Baptiste Bernadotte, senere konge av Sverige og Norge.
Mot slutten av 1798 ble palasset solgt til brødrene Johann Heinrich og Johann Jakob Geymüller og fra da ble bygget benevnt som Palais Caprara-Geymüller. Brødrene Geymüller pusset opp huset og endret stilen innvendig til Empire. Da familien Geymüller ble ruinert i 1897 ble palasset først solgt til friherre Pouthon før det i 1905 ble kjøpt av delstaten Niederösterreich og fra 1912 til 1923 benyttet av Landesmuseum Niederösterreich. Palasset ble deretter leid ut til både konsulatavdelingen til den britiske ambassaden og den syriske ambassaden, fra 2007 flyttet det østerrikske datterselskapet av Thomson Financial inn.
== Eksterne lenker ==
Om Palais Caprara-Geymüller, fra nettstedet burgen-austria.com (tysk) | Palais Caprara-Geymüller er et palass i Innere Stadt, Wien i Østerrike, ferdigstilt i 1698 og ett av de eldste i barokkstil i Wien. | 197,438 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Nettomaterialprodukt | 2023-02-04 | Nettomaterialprodukt | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Samfunnsøkonomi', 'Kategori:Økonomiske indikatorer'] | Nettomaterialprodukt (NMP) var en makroøkonomisk indikator for vekst i nasjonalregnskapet i kommunistiske stater. I motsetning til BNP så ekskluderer NMP flesteparten av tjenesteytende bransjer. NMP-systemet ble lansert i Sovjetunionen i 1920-årene, og var i bruk i nasjonalregnskap i Sovjetunionen og COMECON-landene frem til 1990. NMP-systemet var også i bruk i Kina mellom 1952 og 1992. Cuba og Nord-Korea kalkulerer gjerne både BNP og NMP.
| Nettomaterialprodukt (NMP) var en makroøkonomisk indikator for vekst i nasjonalregnskapet i kommunistiske stater. I motsetning til BNP så ekskluderer NMP flesteparten av tjenesteytende bransjer. NMP-systemet ble lansert i Sovjetunionen i 1920-årene, og var i bruk i nasjonalregnskap i Sovjetunionen og COMECON-landene frem til 1990. NMP-systemet var også i bruk i Kina mellom 1952 og 1992. Cuba og Nord-Korea kalkulerer gjerne både BNP og NMP.
== Litteratur ==
Árvay, János (1994). «The Material Product System (MPS): A Retrospective». I Kenessey, Zoltan. The Accounts of Nations (engelsk). Washington, D.C.: IOS Press. s. 218ff. ISBN 978-90-5199-156-7.
Herrera, Yoshiko M. (2010). Mirrors of the Economy. National Accounts and International Norms in Russia and Beyond (engelsk). Ithaca: Cornell University Press. ISBN 978-0-8014-4585-9.
Khomenko, Tatiana A. (2006). Estimation of Gross Social Product and Net Material Product in the USSR (PDF) (engelsk). Tokyo: Institute of Economic Research, Hitotsubashi University. [Discussion Paper No. 172]
Vanoli, André (2005). A History of National Accounting (engelsk). Washington, D.C.: IOS Press. ISBN 978-1-58603-469-6. | Nettomaterialprodukt (NMP) var en makroøkonomisk indikator for vekst i nasjonalregnskapet i kommunistiske stater. I motsetning til BNP så ekskluderer NMP flesteparten av tjenesteytende bransjer. | 197,439 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Cerro_de_las_%C3%81nimas | 2023-02-04 | Cerro de las Ánimas | ['Kategori:34°S', 'Kategori:55°V', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Fjell i Uruguay', 'Kategori:Fjell under 1000 meter', 'Kategori:Piriápolis', 'Kategori:Sider med kart'] | Cerro de las Ánimas (501 moh) er det nest høyeste fjellet i Uruguay.
| Cerro de las Ánimas (501 moh) er det nest høyeste fjellet i Uruguay.
== Se også ==
Cerro Batoví
Cerro Catedral
Cerro de los Burros
Cerro Pan de Azúcar
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Paseo de las Ánimas (spansk) | Uruguay | 197,440 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Cerro_Batov%C3%AD | 2023-02-04 | Cerro Batoví | ['Kategori:31°S', 'Kategori:56°V', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Fjell i Uruguay', 'Kategori:Fjell under 1000 meter', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Tacuarembó (departement)'] | Cerro Batoví (224 moh) er et fjell i det nordøstlige Uruguay.
| Cerro Batoví (224 moh) er et fjell i det nordøstlige Uruguay.
== Se også ==
Cerro Catedral
Cerro de las Ánimas
Cerro Pan de Azúcar
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Cerro Batoví – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
Informasjon (spansk) | Uruguay | 197,441 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Idrija | 2023-02-04 | Idrija | ['Kategori:14°Ø', 'Kategori:46°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Byer i Slovenia', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Verdensarven i Slovenia'] | Idrija (italiensk og tysk: Idria) er en by og en kommune i den vestlige delen av Slovenia. Byen er kjent for sin kvikksølvgruve, med tilhørende infrastruktur, såvel som gruvearbeidernes hus. Sammen med en kvikksølvgruve i Almadén i Spania har Idrija vært oppført på UNESCOs verdensarvliste siden 2012.
| Idrija (italiensk og tysk: Idria) er en by og en kommune i den vestlige delen av Slovenia. Byen er kjent for sin kvikksølvgruve, med tilhørende infrastruktur, såvel som gruvearbeidernes hus. Sammen med en kvikksølvgruve i Almadén i Spania har Idrija vært oppført på UNESCOs verdensarvliste siden 2012.
== Geografi ==
Idrija ligger i den vestlige delen av Slovenia, i provinsen Goriška, ved den øvre delen av elven Idrijca, i overgangen mellom subalpine- og karstområder.
== Befolkning ==
I de rundt 35 tettstedene i kommunen bodde det i 2008 totalt 12 034 mennesker, selve byen Idrija hadde 5 878 innbyggere.
== Historie ==
I 1490 ble grunnstoffet kvikksølv oppdaget i Idrija og det ble etablert gruvedrift for å utvinne det. Kvikksølv fra Idrija ble blant annet eksportert og brukt ved utvinning av gull og sølv i gruver i spansk Sør-Amerika, en handelsvirksomhet som er dokumentert i Idrija. Gruvene i Idrija var sammen med gruver i Almadén i Spania verdens største produsenter av kvikksølv fra 1500-tallet og frem til 1900-tallet.Idrija er også kjent for sine kniplinger, et håndarbeid som har blitt utført i over 300 år. Byen har også en skole for å lære håndverket, skolen ble grunnlagt for over 100 år siden og hvert år i slutten av august er det en kniplingfestival (slovensk: Čipakarski Festival).
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Idrija – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
Museum i Idrija (engelsk) | Idrija (italiensk og tysk: Idria) er en by og en kommune i den vestlige delen av Slovenia. Byen er kjent for sin kvikksølvgruve, med tilhørende infrastruktur, såvel som gruvearbeidernes hus. | 197,442 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Santa_Barbara | 2023-02-04 | Santa Barbara | ['Kategori:119°V', 'Kategori:34°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor våpenbilde mangler på Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten flaggbilde i infoboks med flaggbilde på Wikidata', 'Kategori:Byer i California', 'Kategori:Byer i Santa Barbara County', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med ikke-numeriske argumenter til formatnum', 'Kategori:Sider med kart'] | Santa Barbara er en by i California i USA. Den er fylkessenter for Santa Barbara County, og ligger omtrent 145 km nordvest for Los Angeles. Byen ligger ved kysten, og avgrenses av Stillehavet mot sør og Santa Ynez-fjellene mot nord. Innenfor bygrensene var befolkningen 88 410 i 2010, men Santa Barbara har mer eller mindre vokst sammen med de nærliggende byene og tettstedene Goleta, Carpinteria, Isla Vista, Montecito, Mission Canyon, Hope Ranch og Summerland. Til sammen har disse områdene en urban befolkning på omkring 220 000.
Byen er en populær turistdestinasjon; mye grunnet sine velholdte sandstrender, særegne arkitektur og behagelige klima. Santa Barbaras økonomi omfatter en stor servicesektor, foruten flere institusjoner og bedrifter innenfor høyere utdanning, teknologi, helsevesen, finans, jordbruk, industri og offentlig administrasjon. Høyere utdanning er særlig godt representert, og Santa Barbara huser i alt fem institusjoner for høyere utdanning (deriblant University of California, Santa Barbara og Santa Barbara City College).
U.S. Route 101 går gjennom byen, og knytter Santa Barbara sammen med Los Angeles og San Francisco. Amtrak har dessuten togforbindelser til og fra Santa Barbara, og Santa Barbara lufthavn trafikkeres av flere flyselskap.
| Santa Barbara er en by i California i USA. Den er fylkessenter for Santa Barbara County, og ligger omtrent 145 km nordvest for Los Angeles. Byen ligger ved kysten, og avgrenses av Stillehavet mot sør og Santa Ynez-fjellene mot nord. Innenfor bygrensene var befolkningen 88 410 i 2010, men Santa Barbara har mer eller mindre vokst sammen med de nærliggende byene og tettstedene Goleta, Carpinteria, Isla Vista, Montecito, Mission Canyon, Hope Ranch og Summerland. Til sammen har disse områdene en urban befolkning på omkring 220 000.
Byen er en populær turistdestinasjon; mye grunnet sine velholdte sandstrender, særegne arkitektur og behagelige klima. Santa Barbaras økonomi omfatter en stor servicesektor, foruten flere institusjoner og bedrifter innenfor høyere utdanning, teknologi, helsevesen, finans, jordbruk, industri og offentlig administrasjon. Høyere utdanning er særlig godt representert, og Santa Barbara huser i alt fem institusjoner for høyere utdanning (deriblant University of California, Santa Barbara og Santa Barbara City College).
U.S. Route 101 går gjennom byen, og knytter Santa Barbara sammen med Los Angeles og San Francisco. Amtrak har dessuten togforbindelser til og fra Santa Barbara, og Santa Barbara lufthavn trafikkeres av flere flyselskap.
== Historie ==
De første sporene etter mennesker i området som i dag er Santa Barbara er omkring 13 000 år gamle. De første europeerne ankom området i 1542, da den portugisiske oppdageren Juan Rodríguez Cabrillo seilte gjennom Santa Barbara-kanalen og ankret ved land. I 1602 ga den spanske oppdageren Sebastián Vizcaíno navnet «Santa Barbara» både til kanalen og én av Kanaløyene. En virkelig land-ekspedisjon ble imidlertid først utført i 1769, ledet av Gaspar de Portolà og Juan Crespí. De døpte landområdet «Laguna de la Concepcion».
De første permanente europeiske bosetterne i Santa Barbara var spanske misjonærer og soldater som slo seg ned i 1782 og bygde en militærpost, kalt «El Presidito». Målet var å beskytte området på vegne av den spanske tronen mot andre kolonimakter, som England og Russland, samt å konvertere de innfødte Chumash-indianerne til kristendom. Flere av spanierne tok med seg sine familier til området, og med det ble den første landsbyen i Santa Barbara etablert. I 1786 ble det tiende spanske misjonen i California bygd i Santa Barbara.
I 1812 traff et kraftig jordskjelv (7,1 på Richters skala) og en påfølgende tsunami Santa Barbara, og ødela misjonen og landsbyen. Misjonen ble gjenoppbygd i 1820 slik den fremstår i dag.
«Den spanske perioden» i Santa Barbara endte i 1822, da den meksikanske uavhengighetskrigen førte til at California tilfalt Mexico. I løpet av denne perioden ble de spanske misjonene sekularisert, og store landområder i og rundt Santa Barbara ble stykket opp og distribuert på private hender.
Santa Barbara falt til amerikanske soldater under John C. Frémont den 27. desember 1846 i løpet av den meksikansk-amerikanske krigen, og etter freden i Guadalupe Hidalgo i 1848, ble området innlemmet i USA.
Innlemnmelsen i USA førte med seg store endringer for Santa Barbara. Befolkningen doblet seg fra 1850 til 1860; hovedsakelig som et resultat av gullrushet i California, og med det ble den første virkelige byplanleggingen satt i gang. Under gullrushet ble Santa Barbara kjent som en by preget av lovløshet og gambling, men mot slutten av 1800-tallet ble det igangsatt en innsats for å promotere stedet som turistdestinasjon for rike personer med helseplager. Da jernbanen fra San Francisco til Los Angeles sto klar i 1901, ble byen enda mer tilgjengelig, og Santa Barbara befestet sin posisjon som turistdestinasjon.
Den 29. juni 1925 traff et kraftig jordskjelv Santa Barbara. I tillegg til å kreve 13 liv ødela det store deler av sentrumsbebyggelsen. I etterkant ble det besluttet at byen skulle gjenoppbygges i spansk kolonistil. Det ble lagt ned strenge retningslinjer for byggeskikk og materialvalg som også i dag står fast.
Santa Barbara huset flere militærbaser under andre verdenskrig. Ellwood-oljefeltet, omkring 16 km vest for byen, ble angrepet av japanske styrker den 23. februar 1942. Dette var det første angrepet på Fastlands-USA av en fremmed makt siden 1812-krigen, og skapte panikk i området. Mange flyktet, men flere av dem flyttet tilbake etter at krigen var over.
Fra rundt 1950 vokste befolkningen raskt, og U.S. Route 101 ble bygd gjennom byen for å imøtekomme dette. På slutten av 1960-tallet mobiliserte befolkningen mot utvidet oljeboring utenfor kysten av Santa Barbara, etter en oljelekkasje på nærmere 100 000 fat like øst om byen i 1969. I 1975 ble det gjort et vedtak om å sette et befolkningstak på 85 000 innbyggere i Santa Barbara. Dette førte til at boligprisene steg dramatisk, og i dag har byen noen av de høyeste boligprisene i USA.
Mange kjendiser har bodd i Santa Barbara, inkludert Katy Perry, David Woodard, Edie Sedgwick og Yngve Slyngstad.
== Geografi ==
Santa Barbara ligger omtrent 145 km nordvest for Los Angeles, langs den amerikanske stillehavskysten. Området Santa Barbara ligger i promoteres ofte som «Den amerikanske riviera», trolig grunnet klimaet, som minner om det man finner i Sør-Frankrike. Santa Ynez-fjellene, en fjellkjede som strekker seg fra øst til vest gjennom Ventura County og Santa Barbara County, ligger i bakkant av byen. Fjellene er bratte og høye (opptil 1 200 m), og en sjelden gang faller det snø i fjellene.
Ifølge Bureau of the Census har byen et totalt areal på 108,8 km², hvorav 51 km² er landområder og 58 km² (53,61 %) er vann. Grunnen til at en så stor del av arealet er vann, er at Santa Barbara lufthavn, som rent geografisk ligger i Goleta, er inkorporert i byen via en sjøkorridor.
=== Klima ===
Santa Barbara har et middelhavsklima (Köppens klimaklassifisering: Csb) med varme, tørre somre og milde, noe våtere vintre. Klimaet er representativt for det som finnes i kystområdene i hele Sør-California, og pålandsvinder modererer temperaturen i forhold til hva som er tilfellet lenger inn i landet. Om vinteren treffer ofte stormsentre California-kysten, som ofte fører til mye nedbør. Lokalt skaper de bratte Santa Ynez-fjellene dalbriser, og Santa Barbara opplever derfor noe mer nedbør enn andre omkringliggende kystområder. Like fullt teller Santa Barbara omkring 300 soldager i året.
Somrene i Sør-California er gjerne tørre, grunnet store høytrykksfelt over det østlige Stillehavet. Om høsten er fønvinder vanlig, og det kan skape hetebølger med temperaturer opp mot 35 grader. I slike perioder er det gjerne stor skogbrannfare i området. Nedbør i Santa Barbara er gjerne uberegnelig, noe som kan bidra til å øke dette problemet. Det har aldri blitt registrert snøfall i Santa Barbara utover noen få fnugg i 1939.
== Eksterne lenker ==
(en) Offisielt nettsted
(en) Santa Barbara, California – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Santa Barbara, California – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
Santa Barbara hos Wikivoyage | | latinsk_navn = | 197,443 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Bradypodidium | 2023-02-04 | Bradypodidium | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Biller formelt beskrevet i 2008', 'Kategori:Møkkskarabider', 'Kategori:Taksobokser uten klassifikasjoner'] | Bradypodidium er en slekt av biller som hører til familien skarabider (Scarabaeidae). Disse billene har larver som utvikler seg i møkk som de graver ned.
| Bradypodidium er en slekt av biller som hører til familien skarabider (Scarabaeidae). Disse billene har larver som utvikler seg i møkk som de graver ned.
== Utseende ==
Små, ovale, høyt hvelvede, brunsvarte skarabider. Oversiden er kledt med korte, lyse børster.
== Utbredelse ==
Slekten er utbredt i Sør- og Mellom-Amerika (Costa Rica, Venezuela og Brasil).
== Systematisk inndeling ==
Ordenen biller, Coleoptera
Underordenen Polyphaga
Overfamilien skarabider, Scarabaeoidea
Familien skarabider, (Scarabaeidae) Latreille, 1806
Underfamilien gjødselgravere (Scarabaeinae) Latreille, 1806
Stammen Ateuchini Montreuil, 1998
Understammen Scatimina
Slekten Bradypodidium Vaz-de-Mello, 2008
Bradypodidium adisi (Ratcliffe, 1980)
Bradypodidium bradyporum (Boucomont, 1928)
Bradypodidium venezuelense (Ferreira & Galileo, 1993)
== Eksterne lenker ==
(en) Bradypodidium i Global Biodiversity Information Facility
Bradypodidium – detaljert informasjon på Wikispecies
Liste over artene | * se systematisk inndeling | 197,444 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Golden_Globe | 2023-02-04 | Golden Globe | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Golden Globe', 'Kategori:Utmerkelser etablert i 1944'] | Golden Globe er en amerikansk prisutdeling for film og fjernsyn, som årlig finner sted under en formell middag. Prisutdelingen har siden 1944 vært arrangert av Hollywood Foreign Press Association (HFPA), og er en viktig del av filmindustriens «prisutdelingsårstid», som hvert år toppes av Oscarutdelingen.
Utdelingen av Golden Globe-prisene har siden 1996 blitt sendt på NBC, og er vanligvis den tredje mest sette fjernsynssendte prisutdelingen hvert år, bak Oscar og Grammy.
Utdelingen finner sted tidlig på året, basert på stemmer fra 86 journalister bosatt i Hollywood og med tilknytning til media utenfor USA.
Utvelgelsen for Golden Globe-prisene begynner 1. oktober.
Cecil B. DeMille-prisen er en ærespris til spesielt talentfulle skuespillere som har utmerket seg. Cecil B. DeMille var en av de mest suksessfulle filmskaperne gjennom første delen av 1900-tallet. Han var også den første som mottok prisen i år 1952.
Hvert år blir det bestemt en som skal være Miss/Mr. Golden Globe. Det er ofte døtre og sønner av godt kjente kjendiser som blir plukket ut.
| Golden Globe er en amerikansk prisutdeling for film og fjernsyn, som årlig finner sted under en formell middag. Prisutdelingen har siden 1944 vært arrangert av Hollywood Foreign Press Association (HFPA), og er en viktig del av filmindustriens «prisutdelingsårstid», som hvert år toppes av Oscarutdelingen.
Utdelingen av Golden Globe-prisene har siden 1996 blitt sendt på NBC, og er vanligvis den tredje mest sette fjernsynssendte prisutdelingen hvert år, bak Oscar og Grammy.
Utdelingen finner sted tidlig på året, basert på stemmer fra 86 journalister bosatt i Hollywood og med tilknytning til media utenfor USA.
Utvelgelsen for Golden Globe-prisene begynner 1. oktober.
Cecil B. DeMille-prisen er en ærespris til spesielt talentfulle skuespillere som har utmerket seg. Cecil B. DeMille var en av de mest suksessfulle filmskaperne gjennom første delen av 1900-tallet. Han var også den første som mottok prisen i år 1952.
Hvert år blir det bestemt en som skal være Miss/Mr. Golden Globe. Det er ofte døtre og sønner av godt kjente kjendiser som blir plukket ut.
== Utdelinger ==
Den 75. Golden Globe-utdelingen for året 2017
Den 74. Golden Globe-utdelingen for året 2016
Den 73. Golden Globe-utdelingen for året 2015
Den 72. Golden Globe-utdelingen for året 2014
Den 71. Golden Globe-utdelingen for året 2013
Den 70. Golden Globe-utdelingen for året 2012
Den 69. Golden Globe-utdelingen for året 2011
Den 68. Golden Globe-utdelingen for året 2010
Den 67. Golden Globe-utdelingen for året 2009
Den 66. Golden Globe-utdelingen for året 2008
Den 65. Golden Globe-utdelingen for året 2007
Den 64. Golden Globe-utdelingen for året 2006
Den 63. Golden Globe-utdelingen for året 2005
Den 62. Golden Globe-utdelingen for året 2004
Den 61. Golden Globe-utdelingen for året 2003
Den 60. Golden Globe-utdelingen for året 2002
Den 59. Golden Globe-utdelingen for året 2001
Den 58. Golden Globe-utdelingen for året 2000
== Eksterne lenker ==
(en) Offisielt nettsted
(en) Golden Globe Awards – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | Den 72. Golden Globe-utdelingen | 197,445 |
https://no.wikipedia.org/wiki/%C3%98vervatnet | 2023-02-04 | Øvervatnet | ['Kategori:Pekere'] | Øvervatnet kan vise til flere innsjøer i Norge, blant annet:
Øvervatnet (Agdenes)
Øvervatnet (Andøy)
Øvervatnet (Beiarn)
Øvervatnet (Bindal)
Øvervatnet (Bodø)
Øvervatnet (Bø (Nordland))
Øvervatnet (Dyrøy)
Øvervatnet (Fauske)
Øvervatnet (Hasvik)
Øvervatnet (Karlsøy)
Øvervatnet (Moskenes)
Øvervatnet (Rødøy)
Øvervatnet (Salangen)
Øvervatnet (Saltdal)
Øvervatnet (Steigen)
Øvervatnet (Storfjord)
Øvervatnet (Sørfold)
Øvervatnet (Tysfjord)
Øvervatnet (Vestvågøy)
Øvervatnet (Øksnes)
| Øvervatnet kan vise til flere innsjøer i Norge, blant annet:
Øvervatnet (Agdenes)
Øvervatnet (Andøy)
Øvervatnet (Beiarn)
Øvervatnet (Bindal)
Øvervatnet (Bodø)
Øvervatnet (Bø (Nordland))
Øvervatnet (Dyrøy)
Øvervatnet (Fauske)
Øvervatnet (Hasvik)
Øvervatnet (Karlsøy)
Øvervatnet (Moskenes)
Øvervatnet (Rødøy)
Øvervatnet (Salangen)
Øvervatnet (Saltdal)
Øvervatnet (Steigen)
Øvervatnet (Storfjord)
Øvervatnet (Sørfold)
Øvervatnet (Tysfjord)
Øvervatnet (Vestvågøy)
Øvervatnet (Øksnes)
== Se også ==
Øvrevannet
Øvrevatnet
Øvstevannet | Øvervatnet kan vise til flere innsjøer i Norge, blant annet: | 197,446 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Eutrichillum | 2023-02-04 | Eutrichillum | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Biller formelt beskrevet i 1969', 'Kategori:Møkkskarabider', 'Kategori:Taksobokser uten klassifikasjoner'] | Eutrichillum er en slekt av biller som hører til familien skarabider (Scarabaeidae). Disse billene har larver som utvikler seg i møkk som de graver ned.
| Eutrichillum er en slekt av biller som hører til familien skarabider (Scarabaeidae). Disse billene har larver som utvikler seg i møkk som de graver ned.
== Utseende ==
== Utbredelse ==
== Systematisk inndeling ==
Ordenen biller, Coleoptera
Underordenen Polyphaga
Overfamilien skarabider, Scarabaeoidea
Familien skarabider, (Scarabaeidae) Latreille, 1806
Underfamilien gjødselgravere (Scarabaeinae) Latreille, 1806
Stammen Ateuchini Montreuil, 1998
Understammen Scatimina
Slekten Eutrichillum Martínez, 1969
Eutrichillum arcus
Eutrichillum hirsutum
Eutrichillum hystrix
== Eksterne lenker ==
(en) Eutrichillum i Encyclopedia of Life
(en) Eutrichillum i Global Biodiversity Information Facility
Eutrichillum – detaljert informasjon på Wikispecies
Liste over artene | * se systematisk inndeling | 197,447 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Lokal_h%C3%B8yskole | 2023-02-04 | Lokal høyskole | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder, mangler forekomst av', 'Kategori:Skoler', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2021-05', 'Kategori:Utdanning i USA', 'Kategori:Utdanningsstubber'] | Lokal høyskole (eng: community college) er en utdanningsfom i USA som kan betraktes som en mellomting mellom norsk videregående skole og høyskole. Skolene er vanligvis to-årige og tilbyr både yrkesfaglige og studieforberedende program. Skolene retter seg mot lokalbefolkningen og er ofte delvis finansiert ved hjelp av støtte fra det lokale fylket. | Lokal høyskole (eng: community college) er en utdanningsfom i USA som kan betraktes som en mellomting mellom norsk videregående skole og høyskole. Skolene er vanligvis to-årige og tilbyr både yrkesfaglige og studieforberedende program. Skolene retter seg mot lokalbefolkningen og er ofte delvis finansiert ved hjelp av støtte fra det lokale fylket. | Lokal høyskole (eng: community college) er en utdanningsfom i USA som kan betraktes som en mellomting mellom norsk videregående skole og høyskole. Skolene er vanligvis to-årige og tilbyr både yrkesfaglige og studieforberedende program. | 197,448 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Annie_(2014) | 2023-02-04 | Annie (2014) | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Barnefilmer fra USA', 'Kategori:Engelskspråklige filmer', 'Kategori:Filmer fra 2014', 'Kategori:Filmer lagt til New York', 'Kategori:Filmkomedier fra USA', 'Kategori:Filmmusikaler fra USA'] | Annie er en amerikansk musikalfilm og komedie fra 2014, regissert av Will Gluck. I Norge vises den først i mars 2015. Filmen er produsert av Jay Z og Will Smith, og har Quvenzhané Wallis i hovedrollen som fosterbarnet Annie. Øvrige skuespillere er Jamie Foxx, Rose Byrne og Cameron Diaz. Annie er en moderne nyinnspilling på musikalen fra 1977, samt tegneseriestripen Little Orphan Annie fra 1924.
| Annie er en amerikansk musikalfilm og komedie fra 2014, regissert av Will Gluck. I Norge vises den først i mars 2015. Filmen er produsert av Jay Z og Will Smith, og har Quvenzhané Wallis i hovedrollen som fosterbarnet Annie. Øvrige skuespillere er Jamie Foxx, Rose Byrne og Cameron Diaz. Annie er en moderne nyinnspilling på musikalen fra 1977, samt tegneseriestripen Little Orphan Annie fra 1924.
== Sammendrag ==
I Harlem i New York City, bor Annie Bennett (spilt av Quvenzhanè Wallis) i fosterhjem sammen med flere andre jenter under omsorg av Colleen Hannigan (spilt av Cameron Diaz) en bitter tidligere sanger, som nå stort sett bruker dagene sine på å drikke og forsøke å finne seg en kjæreste. Annie tilbringer flere dager ventende utenfor en restaurant som heter Domani's, fordi hun tror foreldrene hennes en dag vil komme tilbake for å hente henne. Men alt hun har å gå etter var at foreldrene skrev en beskjed på en kvittering fra Domani's, som sier at de skal komme tilbake. Når en inspektør skal undersøke Colleen Hannigans behandling av jentene, utnytter Annie situasjonen: Hun klarer å få tak i personnummeret hennes for å finne mer informasjon om seg selv. Men Annie får ikke vite mer enn det hun allerede vet.
Når Annie forsøker å redde en hund fra en gjeng mobbere, blir Annie nesten overkjørt av en bil. Men hun blir reddet av William "Will" Stacks (spilt av Jamie Foxx) som forsøker å bli valgt som ordfører i New York City. Redningen av Annie går viralt på Internett, noe som øker Stacks popularitet. Etter forslag fra Wills kampanje-sjef Guy Danlily, flytter Annie inn hos Will for å øke Wills popularitet ytterligere. Annie liker sine nye omgivelser, og blir snart venn med Wills assistent Grace Farrell. Annie får også adoptere en hjemløs hund, som hun gir navnet Sandy. Will forteller at han opprinnelig kom fra en fattig familie i Queens. Han kjente aldri faren hans på grunn av all tiden faren brukte på jobb. Men han trodde at han kunne forstå faren bedre hvis han begynte å arbeide like hardt som faren hans. Annie hjelper også Grace og Will, ved å få dem til å innse at de liker hverandre veldig godt og har romantiske følelser for hverandre.
Will tar med Annie og vennene hennes fra Hannigans fosterhjem for å se premiere på filmen MoonQuake Lake. Etter at vennene hennes har reist tilbake, gjør Annie sin vanlige rutine med å se om foreldrene hennes har kommet tilbake til restauranten. Hos Hannigans vekker jentene henne ved et uhell, og Hannigan blir irritert på dem. Hun klager over at rike mennesker som Will aldri er genuint hyggelige, og hennes bakgrunn gjør at hun har avsmak for rike mennesker. Når Annie blir bedt om å komme med en tale under et arrangement, avslører hun at ikke vet hvordan hun skal lese til tross for at hun er 10 år gammel og har gått på skole. Will ønsker å skaffe henne en ny lærer, men Guy Danlily mener at Annie bare vil hindre Wills kampanje for å bli ordfører ettersom populariteten hans ikke øker ytterligere.
Sammen med Hannigan planlegger Guy å la noen hevde at Annie er deres datter i ett forsøk på å øke Wills popularitet nok til at han kan vinne valget. Imidlertid planlegger Guy å dumpe Annie tilbake i foster-systemet rett etter ordfører-valget, uten å bry seg om hvordan det går med Annie. Når Hannigan etterhvert kommer på andre tanker, er Annie allerede hentet av svindlerne. Hannigan forteller Will om planen, og han gir Guy umiddelbart sparken. Will, Grace, Hannigan og de andre jentene går deretter om bord i Will`s helikopter. Hjulpet av politiet, begynner de å lete etter Annie. Svindlerne og Annie trodde at Will, ikke Guy, betalte dem for å ta Annie. Etter å ha blitt funnet igjen nekter en opprørt Annie å tro på Will, når han forteller henne at han ikke visste om Guys planer.
For å bevise sin uskyld kunngjør Will til journalister at han avslutter valget om å bli valgt til ordfører, og han bestemmer seg for å adoptere Annie. Kort tid senere deltar Annie ved åpningen av "Stack`s Literacy Center" for å hjelpe barn som henne selv, som ikke kan lese.
== Medvirkende ==
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Annie (2014 film) – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Annie på Internet Movie Database
(no) Annie hos Filmfront
(fr) Annie på Allociné
(nl) Annie på MovieMeter
(en) Annie på AllMovie
(en) Annie på Rotten Tomatoes
(en) Annie på Metacritic
(en) Annie på Box Office Mojo | og | 197,449 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Gstaad | 2023-02-04 | Gstaad | ['Kategori:46°N', 'Kategori:7°Ø', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Bern', 'Kategori:Byer i Sveits', 'Kategori:Geografistubber', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2020-12', 'Kategori:Vintersportssteder i Sveits'] | Gstaad (uttale: [kʃtaːd̥]) er en landsby i Berner Oberland i kantonen Bern i Sveits. Landsbyen ligger i kommunen Saanen og er særlig kjent som et feriested for rike skiturister. Gstaad har ca 3 200 innbyggere.
Siden 1997 har sentrum av Gstaad vært en bilfri sone.
Hver sommer går tennisturneringen Swiss Open av stabelen i Gstaad, og byen har tidligere arrangert verdenscupen i skihopping og den sveitsiske hoppuka i Mattenschanze.
| Gstaad (uttale: [kʃtaːd̥]) er en landsby i Berner Oberland i kantonen Bern i Sveits. Landsbyen ligger i kommunen Saanen og er særlig kjent som et feriested for rike skiturister. Gstaad har ca 3 200 innbyggere.
Siden 1997 har sentrum av Gstaad vært en bilfri sone.
Hver sommer går tennisturneringen Swiss Open av stabelen i Gstaad, og byen har tidligere arrangert verdenscupen i skihopping og den sveitsiske hoppuka i Mattenschanze.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(de) Offisielt nettsted
(fr) Offisielt nettsted
(en) Offisielt nettsted
(en) Gstaad – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | Gstaad (uttale: [kʃtaːd̥]) er en landsby i Berner Oberland i kantonen Bern i Sveits. Landsbyen ligger i kommunen Saanen og er særlig kjent som et feriested for rike skiturister. | 197,450 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Saint-Nizier-du-Moucherotte | 2023-02-04 | Saint-Nizier-du-Moucherotte | ['Kategori:45°N', 'Kategori:5°Ø', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Geografistubber', 'Kategori:Kommuner i Isère', 'Kategori:Normale stubber', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Sider som bruker Timeline', 'Kategori:Stubber 2022-01'] | Saint-Nizier-du-Moucherotte er en kommune i departementet Isère i regionen Auvergne-Rhône-Alpes i sydøstre Frankrike. Kommunen ligger i kantonen Villard-de-Lans som tillhører arrondissementet Grenoble. I år 2010 hadde Saint-Nizier-du-Moucherotte 998 innbyggere.Byen har i tillegg en kjent hoppbakke, Dauphine som ble brukt som hoppbakke under Vinter-OL 1968, samt to ganger i verdenscupen i skihopping.
| Saint-Nizier-du-Moucherotte er en kommune i departementet Isère i regionen Auvergne-Rhône-Alpes i sydøstre Frankrike. Kommunen ligger i kantonen Villard-de-Lans som tillhører arrondissementet Grenoble. I år 2010 hadde Saint-Nizier-du-Moucherotte 998 innbyggere.Byen har i tillegg en kjent hoppbakke, Dauphine som ble brukt som hoppbakke under Vinter-OL 1968, samt to ganger i verdenscupen i skihopping.
== Befolkningsutvikling ==
Referanse:INSEE
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Saint-Nizier-du-Moucherotte – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | Saint-Nizier-du-Moucherotte er en kommune i departementet Isère i regionen Auvergne-Rhône-Alpes i sydøstre Frankrike. Kommunen ligger i kantonen Villard-de-Lans som tillhører arrondissementet Grenoble. | 197,451 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Audun_Ramo | 2023-02-04 | Audun Ramo | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Fødsler 3. juli', 'Kategori:Fødsler i 1984', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske bassister'] | Audun Ramo (født 3. juli 1984 i Alta) er en norsk bassist, komponist og arrangør. Som utøver er han kjent fra scener for world music, jazz, pop og blues i ensembler som Nutopia, Michael Aadal Group, Grande (Vinner av Spellemannprisen 2007 i klassen blues), The Crank Bros (nominert til Spellemannprisen 2009 i klassen blues) og Spejs.
Han har også vært session-musiker for blant andre Anne Marie Almedal, Kjetil Grande, Rein Alexander og Vidar Busk.
| Audun Ramo (født 3. juli 1984 i Alta) er en norsk bassist, komponist og arrangør. Som utøver er han kjent fra scener for world music, jazz, pop og blues i ensembler som Nutopia, Michael Aadal Group, Grande (Vinner av Spellemannprisen 2007 i klassen blues), The Crank Bros (nominert til Spellemannprisen 2009 i klassen blues) og Spejs.
Han har også vært session-musiker for blant andre Anne Marie Almedal, Kjetil Grande, Rein Alexander og Vidar Busk.
== Diskografi ==
Som medlem av band eller deltagelse på platerKontrabass på Michael Aadal Group Desertion (utgitt 2009, innspilt 2008.11)
Kontrabass på Christer Fredriksen Urban country (utgitt 2011, innspilt 2011.03.)
Kontrabass på Nutopia Zabibu (utgitt 2013)
Kontrabass på Michael Aadal Group Abigail (utgitt 2013)
Kontrabass på Christer Fredriksen Trademark (utgitt 2014, innspilt 2013.03. - 2014.04. )
Kontrabass på Spejs - «Rozwinał mi sie turban» (2010, Biodro Records)Spor på platerKontrabass på «Piss off, Angie» og «Pave your road with gold» på Tenderleaves Belle époche (utgitt 2013)
Elektrisk bass på «The wanderers», «And it's the loneliness», «Away away» og «Two of a kind» Anne Marie Almedal Memory lane (utgitt 2013)
Kontrabass på «All the way with the night on down», «Lonely sounds», «Strangers in the Haubitz night», «Take the low road» og «You are the night» på Kjetil Grande You are the night (utgitt 2010)
Kontrabass på The Crank Bros – «Black Midnights, Stars & Streetlights» (2009, Sonet/Universal)
Elektrisk bass/Kontrabass på Grande – «Uppers, Downers, Screamers & Howlers» (2007, Sonet/Universal)
== Bibliografi ==
Fysiske og tekniske utfordringer knyttet til bruk av elektroniske effekter med kontrabass. Masteroppgave i utøvende musikk. Universitetet i Agder. 2010.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Audun Ramo på Discogs
(en) Audun Ramo på MusicBrainz
(en) Audun Ramo på AllMusic
(no) Publikasjoner av Audun Ramo i BIBSYS
(no) Plate og kuttitler for Ramo, Audun hos Norsk jazzarkiv, Nasjonalbiblioteket. | Audun Ramo (født 3. juli 1984 i Alta) er en norsk bassist, komponist og arrangør. | 197,452 |
https://no.wikipedia.org/wiki/%C3%98vrevatnet | 2023-02-04 | Øvrevatnet | ['Kategori:Pekere'] | Øvrevatnet kan vise til
Øvrevatnet (Agdenes)
Øvrevatnet (Fauske)
Øvervatnet (Fauske)
Øvrevatnet (Flakstad)
Øvrevatnet (Hadsel)
Øvrevatnet (Hasvik)
Øvrevatnet (Lenvik)
Øvrevatnet (Lyngen)
Øvrevatnet (Lødingen)
Øvrevatnet (Nordreisa)
Øvrevatnet (Osterøy)
Øvrevatnet (Rødøy)
Øvrevatnet (Vefsn)
Øvrevatnet (Vågan)
Øvrevatnet (Øksnes)
| Øvrevatnet kan vise til
Øvrevatnet (Agdenes)
Øvrevatnet (Fauske)
Øvervatnet (Fauske)
Øvrevatnet (Flakstad)
Øvrevatnet (Hadsel)
Øvrevatnet (Hasvik)
Øvrevatnet (Lenvik)
Øvrevatnet (Lyngen)
Øvrevatnet (Lødingen)
Øvrevatnet (Nordreisa)
Øvrevatnet (Osterøy)
Øvrevatnet (Rødøy)
Øvrevatnet (Vefsn)
Øvrevatnet (Vågan)
Øvrevatnet (Øksnes)
== Se også ==
Øvervatnet
Øvrevannet
Øvrevatn
Øvstevannet | Øvrevatnet kan vise til | 197,453 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Florabakken_(Oslo) | 2023-02-04 | Florabakken (Oslo) | ['Kategori:10,7°Ø', 'Kategori:59,8°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Veier i Oslo', 'Kategori:Veier på Nordstrand (delområde)', 'Kategori:Veier på Nordstrand (strøk)'] | Florabakken (1–11C, 2–12) er en vei på Nordstrand (bydel Nordstrand) i Oslo. Den går fra Nordstrandveien til Lillebakken.
Veien fikk navn i 1917 etter villaeiendommen Flora (i Nordstrandveien 28C). Veien har villabebyggelse.
| Florabakken (1–11C, 2–12) er en vei på Nordstrand (bydel Nordstrand) i Oslo. Den går fra Nordstrandveien til Lillebakken.
Veien fikk navn i 1917 etter villaeiendommen Flora (i Nordstrandveien 28C). Veien har villabebyggelse.
== Kilder ==
Knut Are Tvedt, red. (2010). «Florabakken». Oslo byleksikon (5. utg.). Oslo: Kunnskapsforlaget. s. 169. ISBN 978-82-573-1760-7.
== Eksterne lenker ==
«Oslo kommune – Bydelsoversikt (F)». Oslo kommune. Arkivert fra originalen 29. juli 2014. Besøkt 22. august 2015. | Florabakken (1–11C, 2–12) er en vei på Nordstrand (bydel Nordstrand) i Oslo. Den går fra Nordstrandveien til Lillebakken. | 197,454 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Flyveien_(Oslo) | 2023-02-04 | Flyveien (Oslo) | ['Kategori:10,6°Ø', 'Kategori:59,9°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Veier i Oslo', 'Kategori:Veier på Holmen (delområde i Oslo)'] | Flyveien (1–15, 2) er en vei på Hovseter i bydel Vestre Aker i Oslo. Den går sørøstover fra Landingsveien og ender i en parkeringsplass foran bebyggelsen like øst for Pilotveien.
Navnet henspiller på at Luftforsvarets byggelag bygget ut i området i 1949–52, og flere andre lokalveier har navn knyttet til luftfart.
Boligområdet her er tegnet av Erling Viksjø, som vant Sundts premie i 1951–52 for god planlegging. Rudolf Steinerskolen i Oslo holder til i nr. 2, og i nr. 7 er Snippen barnehage.
| Flyveien (1–15, 2) er en vei på Hovseter i bydel Vestre Aker i Oslo. Den går sørøstover fra Landingsveien og ender i en parkeringsplass foran bebyggelsen like øst for Pilotveien.
Navnet henspiller på at Luftforsvarets byggelag bygget ut i området i 1949–52, og flere andre lokalveier har navn knyttet til luftfart.
Boligområdet her er tegnet av Erling Viksjø, som vant Sundts premie i 1951–52 for god planlegging. Rudolf Steinerskolen i Oslo holder til i nr. 2, og i nr. 7 er Snippen barnehage.
== Referanser ==
== Kilder ==
Knut Are Tvedt, red. (2010). «Flyveien». Oslo byleksikon (5. utg.). Oslo: Kunnskapsforlaget. s. 170. ISBN 978-82-573-1760-7.
== Eksterne lenker ==
«Oslo kommune – Bydelsoversikt (F)». Oslo kommune. Arkivert fra originalen 29. juli 2014. Besøkt 22. august 2015. | | navn = Flyveien | 197,455 |
https://no.wikipedia.org/wiki/%C3%98vrevannet | 2023-02-04 | Øvrevannet | ['Kategori:Pekere'] | Øvrevannet eller Øvrevann kan vise til flere innsjøer i Norge, blant annet:
Øvrevann (Froland)
Øvrevann (Porsanger)
Første Øvrevannet (Alta)
Øvrevannet (Hammerfest)
Øvrevannet (Alta)
| Øvrevannet eller Øvrevann kan vise til flere innsjøer i Norge, blant annet:
Øvrevann (Froland)
Øvrevann (Porsanger)
Første Øvrevannet (Alta)
Øvrevannet (Hammerfest)
Øvrevannet (Alta)
== Se også ==
Øvervatnet
Øvrevatnet
Øvrevatn
Øvstevannet | Øvrevannet eller Øvrevann kan vise til flere innsjøer i Norge, blant annet: | 197,456 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Klingenthal | 2023-02-04 | Klingenthal | ['Kategori:12°Ø', 'Kategori:50°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten flaggbilde i infoboks med flaggbilde på Wikidata', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Byer i Sachsen', 'Kategori:Geografistubber', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2017-09'] | Klingenthal er en by i distriktet Vogtlandkreis i Sachsen i Tyskland, rett ved grensen mot Tsjekkia.
Klingenthal er særlig kjent for sin produksjon av musikkinstrument, samt som et vintersportssted. I byen finner man blant annet Vogtland Arena, der blant annet verdenscupen i skihopping har tatt sted i flere år.
Skihopperen Harry Glaß, kombinertløperen Ralph Pöhland og Uwe Dotzauer, samt langrennsløperen Marlies Rostock var/er alle fra Klingenthal.
| Klingenthal er en by i distriktet Vogtlandkreis i Sachsen i Tyskland, rett ved grensen mot Tsjekkia.
Klingenthal er særlig kjent for sin produksjon av musikkinstrument, samt som et vintersportssted. I byen finner man blant annet Vogtland Arena, der blant annet verdenscupen i skihopping har tatt sted i flere år.
Skihopperen Harry Glaß, kombinertløperen Ralph Pöhland og Uwe Dotzauer, samt langrennsløperen Marlies Rostock var/er alle fra Klingenthal.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(de) Offisielt nettsted
(en) Klingenthal – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | | areal = 50.44 | 197,457 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Mette_Tranborg | 2023-02-04 | Mette Tranborg | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Danske håndballspillere', 'Kategori:Fødsler 1. januar', 'Kategori:Fødsler i 1996', 'Kategori:Håndballspillere for Odense Håndbold', 'Kategori:Håndballspillere for SK Aarhus', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Lagspillerinfobokser med klubboppføringer etter gammel metode', 'Kategori:Personer fra Aarhus', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Spillere i Håndball-EM 2014 for kvinner', 'Kategori:Spillere i Håndball-EM 2016 for kvinner', 'Kategori:Spillere i Håndball-EM 2018 for kvinner', 'Kategori:Spillere i Håndball-EM 2020 for kvinner', 'Kategori:Spillere i Håndball-VM 2017 for kvinner'] | Mette Tranborg (født 1. januar 1996 i Aarhus) er en dansk håndballspiller, som spiller for den danske klubben Odense og det danske landslaget.
| Mette Tranborg (født 1. januar 1996 i Aarhus) er en dansk håndballspiller, som spiller for den danske klubben Odense og det danske landslaget.
== Karriere ==
=== Klubb ===
Tranborg startet å spille håndball i den lokale klubben VRI, men meldte tidlig overgang til Aarhus, hvor hun ble den første 16-åring med dispensasjon til å spille seniorhåndball i Danmark.
=== Landslag ===
Tranborg ble tatt ut i det danske kvinnelandslagets bruttotropp til Håndball-EM 2014, men var ikke blant de 16 utvalgte. Hun ble allikevel hentet inn ved slutten av mesterskapet, som erstatning for en skadet Stine Jørgensen.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Mette Tranborg – Det europeiske håndballforbundet (EHF)
(en) Mette Tranborg – Scoresway | | liga = Damehåndboldligaen | 197,458 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Gallio | 2023-02-04 | Gallio | ['Kategori:11°Ø', 'Kategori:45°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor provins hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Byer i Veneto', 'Kategori:Italiastubber', 'Kategori:Kommuner i provinsen Vicenza', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2020-11'] | Gallio er en kommune i provinsen Vicenza i regionen Veneto i Italia. Gallio grenser till kommunene Asiago, Enego og Foza. Kommunen hadde i 2007 2,454 innbyggere .
Skihoppingsanlegget Trampolino di Pakstall, som blant annet har arrangert verdenscupen i skihopping ligger i kommunen.
| Gallio er en kommune i provinsen Vicenza i regionen Veneto i Italia. Gallio grenser till kommunene Asiago, Enego og Foza. Kommunen hadde i 2007 2,454 innbyggere .
Skihoppingsanlegget Trampolino di Pakstall, som blant annet har arrangert verdenscupen i skihopping ligger i kommunen.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Gallio – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | Gallio er en kommune i provinsen Vicenza i regionen Veneto i Italia. Gallio grenser till kommunene Asiago, Enego og Foza. | 197,459 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Murau | 2023-02-04 | Murau | ['Kategori:14°Ø', 'Kategori:47°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Byer i Steiermark', 'Kategori:Geografistubber', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2021-05'] | Murau er en by i den østerrikske delstaten Steiermark. Byen ligger i en alpedal i nordvestre Steiermark ved elven Mur ca 45 km vest for Judenburg. Byen har i 2014, 2,131 innbyggere.I byen finner man hoppanlegget KLH Arena som blant annet har vært vertskap for verdenscupen i skihopping i 1994.
| Murau er en by i den østerrikske delstaten Steiermark. Byen ligger i en alpedal i nordvestre Steiermark ved elven Mur ca 45 km vest for Judenburg. Byen har i 2014, 2,131 innbyggere.I byen finner man hoppanlegget KLH Arena som blant annet har vært vertskap for verdenscupen i skihopping i 1994.
== Referanser == | Murau er en by i den østerrikske delstaten Steiermark. Byen ligger i en alpedal i nordvestre Steiermark ved elven Mur ca 45 km vest for Judenburg. | 197,460 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Krampus | 2023-02-04 | Krampus | ['Kategori:Adventstiden', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Fiktive julefigurer', 'Kategori:Jul i Tyskland', 'Kategori:Kroatisk kultur', 'Kategori:Slovakisk kultur', 'Kategori:Slovensk kultur', 'Kategori:Tomter og nisser', 'Kategori:Tsjekkisk kultur', 'Kategori:Ungarsk kultur', 'Kategori:Østerriksk kultur'] | Krampus er en djevelskikkelse eller et truende udyr med bukkehorn som ifølge folketradisjoner fra Øst-Alpene opptrer i førjulstida. Krampus forekommer blant annet i opptog sammen med Sankt Nikolas, forløperen for den moderne julenissen, på hans festdag nilsmesse 6. desember eller på nilsmesseaften kvelden før. Mens Nikolas deler ut gaver til lydige barn, skremmer og straffer Krampus de uskikkelige.
Krampus har vært særlig viktig i Østerrike. Der har skikkelsen hatt rolle som Fanden, en folkelig variant av djevelen, og også vært gaveutdeler 6. desember, på samme måte som Nikolas.
| Krampus er en djevelskikkelse eller et truende udyr med bukkehorn som ifølge folketradisjoner fra Øst-Alpene opptrer i førjulstida. Krampus forekommer blant annet i opptog sammen med Sankt Nikolas, forløperen for den moderne julenissen, på hans festdag nilsmesse 6. desember eller på nilsmesseaften kvelden før. Mens Nikolas deler ut gaver til lydige barn, skremmer og straffer Krampus de uskikkelige.
Krampus har vært særlig viktig i Østerrike. Der har skikkelsen hatt rolle som Fanden, en folkelig variant av djevelen, og også vært gaveutdeler 6. desember, på samme måte som Nikolas.
== Tradisjoner ==
Opprinnelsen til Krampus er uklar, men enkelte folklorister har foreslått en forbindelse tilbake til germanske skikker i førkristen tid. Han sies å være sønn av Hel i Helheim. Tradisjonene varierer gjennom tidene og fra sted til sted, men likheten med heksenes hornkledde gud er tydelig. Bjørkegreiner minner om innvielsesriter i visse heksesamfunn, som innebærer å bindes og piskes som en form for liksom-død. Lenkene kan være et kristent forsøk på «å binde djevelen» eller en levning av en hedensk overgangsrite.I Østerrike, Bayern, Ungarn, Tsjekkia, Kroatia, Slovakia, Slovenia og Syd-Tirol har skikkelsen under ulike navn siden middelalderen utviklet seg til en av Sankt Nikolas' mange følgesvenner eller hjelpere. Når Nikolas belønner snille barn med gaver, straffer Krampus de som har vært ulydige. Han kan for eksempel fange barna i sekken og rise eller banke dem, eller bortføre og i verste fall ete dem. I andre tradisjoner, som den italiensk la Befana, kommer følget om natta og legger igjen godteri og hyggelige smågaver i strømper og sko, eller isteden riskvaster og kullbiter som tegn på at ungene fortjener straff.
I motsetning til andre av Nikolas' følgesvenner - deriblant Knecht Ruprecht («Rupert Knekt») og Christkind (Christkindl, «Kristusbarnet») i Tyskland, Belsnickel (også kalt Pelzebock, Pelznickel) i Tyskland og tyske miljøer i USA, og den opprinnelig skremmende «negertjeneren» Zwarte Piet i Nederland - kan Krampus opptre som en flokk av flere Krampus-udyr.
I flere byer i særlig Alpene blir det hvert år arrangert opptog der unge menn kler seg ut som Krampus med horn, skinn og skremmende dyre- og djevelmasker, og larmer gjennom gatene med bjeller, pisker og hyl. Opptogene blir på tysk kalt Krampuslauf («krampusløp»). Det har også vært tradisjon for Krampuskarten, førjulskort med bilde av Krampus.
Selv om skikkelsen kan minne om den nordiske julebukken, skal disse ikke direkte ha noe med hverandre å gjøre.
== Se også ==
Perchta (Berchta, Bertha), kvinnelig figur i mørk og lys versjon knyttet til vintersolverv i østerriksk og sørtysk folketradisjon
Knecht Ruprecht, gaveutdeler og hjelper til Sankt Nikolaus i nordtysk tradisjon
Belsnickel, gaveutdeler med sekk og risekvist i tysk tradisjon
Zwarte Piet, «Sorte Piet», en «negerslave» som følger Sankt Nikolaus og er gaveutdeler på nilsmesseaften i nederlandsk tradisjon.
Le Père Fouettard, «Fader Pisk» som følger Sankt Nikolaus og straffer slemme barn i fransk tradisjon
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Krampus – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | thumb|[[Avistegning fra 1896 som viser to personer utkledt som Krampus og Sankt Nikolas som besøker barnefamilie i Wien. Krampus, i maske med bukkehorn og lang tunge, bærer gavene til Nikolas men holder samtidig et truende ris bak ryggen. | 197,461 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Jakten_p%C3%A5_juleskurken | 2023-02-04 | Jakten på juleskurken | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder, mangler forekomst av', 'Kategori:Jul', 'Kategori:Norske musikaler'] | Jakten på juleskurken er en helaftens julemusikal av Jan Moberg og Arne Iversen.Den hadde urpremiere i 2000 i Drammens Teater, og er siden spilt flere ganger og steder. I 2014 satte Jakten på juleskurken publikumsrekord med over 11 000 besøkende på én sesong.
| Jakten på juleskurken er en helaftens julemusikal av Jan Moberg og Arne Iversen.Den hadde urpremiere i 2000 i Drammens Teater, og er siden spilt flere ganger og steder. I 2014 satte Jakten på juleskurken publikumsrekord med over 11 000 besøkende på én sesong.
== Sangnumre ==
Overture
En ny dag
Lille julaften
Du er en juleskurk
Ingen fare
Klump i magen
Muffens
Du herlige julegrøt
Sett meg fri
Evig og for alltid
Du kjæreste julekveld
== Referanser == | Jakten på juleskurken er en helaftens julemusikal av Jan Moberg og Arne Iversen. | 197,462 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Turist_(film) | 2023-02-04 | Turist (film) | ['Kategori:Artikler med filmlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Filmer fra 2014', 'Kategori:Svenske dramafilmer', 'Kategori:Svenskspråklige filmer'] | Turist er en svensk dramafilm fra 2014 regissert av Ruben Östlund, med Johannes Bah Kuhnke og Lisa Loven Kongsli i hovedrollene. Den skildrer en familie som drar på skiferie i Alpene i fem dager. På den andre dagen tror familien at de vil bli slukt av et snøskred, men det viser seg å være feil. Mannens underlige oppførsel på ferien utløser imidlertid en krise innad i familien.Ifølge Östlund, ønsket han å skildre en spesiell form for selvtilfredshet og å «ta kvelertak på den nordiske sjel». Skuespillerne er både svenske og norske.
Turist er utgitt som Force Majeure i en rekke internasjonale land, blant annet USA, og hadde verdenspremière på filmfestivalen i Cannes 18. mai 2014.Den vant seks Guldbagger (inkludert beste film og regi) og ble nominert til en rekke andre priser, blant annet en Golden Globe og en Bafta.
| Turist er en svensk dramafilm fra 2014 regissert av Ruben Östlund, med Johannes Bah Kuhnke og Lisa Loven Kongsli i hovedrollene. Den skildrer en familie som drar på skiferie i Alpene i fem dager. På den andre dagen tror familien at de vil bli slukt av et snøskred, men det viser seg å være feil. Mannens underlige oppførsel på ferien utløser imidlertid en krise innad i familien.Ifølge Östlund, ønsket han å skildre en spesiell form for selvtilfredshet og å «ta kvelertak på den nordiske sjel». Skuespillerne er både svenske og norske.
Turist er utgitt som Force Majeure i en rekke internasjonale land, blant annet USA, og hadde verdenspremière på filmfestivalen i Cannes 18. mai 2014.Den vant seks Guldbagger (inkludert beste film og regi) og ble nominert til en rekke andre priser, blant annet en Golden Globe og en Bafta.
== Handling ==
En svensk forretningsmann ved navn Tomas, hans norske kone Ebba, deres unge datter Vera og deres førskole-barn Harry bor på et luksuriøst feriested i de franske alpene. Den andre dagen deres blir de vitne til et stort snøskred, samtidig som de spiser lunsj utendørs ved en restaurant. Det ser ut som skredet kommer til å stige alt for mye, og vil utslette alle som sitter ved restauranten. Tomas, som filmer skredet med telefonen sin, får panikk og løper sin vei - og hele området blir raskt tømt for gjester. Dette etterlater Ebba, sammen med barna deres, i tett tåke. Men alle de andre gjestene kommer tilbake til bordene deres når tåken forsvinner, og ingen blir skadet.
Den kvelden spiser de middag sammen med en av vennene til Ebba, som er sammen med en amerikansk mann for kvelden. Ebba forteller historien om skredet på engelsk, men Tomas insisterer på at han ikke løp fra bordet - og legger til, på svensk, at det ikke er mulig å løpe i skisko. De begynner å krangle foran deres flaue gjester. Ebba blir irritert fordi Tomas ikke vil innrømme at han stakk av fra skredet, og at han forlot familien sin. Men Tomas påstår han husker situasjonen annerledes.
Ebba bestemmer seg for at hun ønsker seg en dag på ski, på egen hånd. Hun tar drinker sammen med venninnen de spiste middag sammen med kvelden før, og kvinnen tar farvel med en annen mann hun har møtt. Ebba konfronterer venninnen sin angående utroskapen hennes, og spør henne om hun elsker ektemannen sin og barna. Venninnen hennes sier hun har det fint, med å ha et åpent forhold til ektemannen sin. Hun blir også glad hvis mannen hennes finner seg en kvinne, å ha god sex med.
== Medvirkende ==
Johannes Bah Kuhnke som Tomas
Lisa Loven Kongsli som Ebba
Clara Wettergren som Vera
Vincent Wettergren som Harry
Kristofer Hivju som Mats
Fanni Metelius som Fanni
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Turist på Internet Movie Database
(no) Turist hos Filmfront
(sv) Turist i Svensk Filmdatabas
(da) Turist i Danmark Nationale Filminstitut
(fr) Turist på Allociné
(nl) Turist på MovieMeter
(en) Turist på Rotten Tomatoes
(en) Turist på Metacritic
(en) Turist på Box Office Mojo | Turist er en svensk dramafilm fra 2014 regissert av Ruben Östlund, med Johannes Bah Kuhnke og Lisa Loven Kongsli i hovedrollene. Den skildrer en familie som drar på skiferie i Alpene i fem dager. | 197,463 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Primera_Divisi%C3%B3n | 2023-02-04 | Primera División | ['Kategori:1929 i Spania', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder', 'Kategori:Fotballturneringer i Spania', 'Kategori:Nasjonale toppdivisjoner i fotball for menn', 'Kategori:Repeterende arrangementer etablert i 1929', 'Kategori:Sider med diagrammer'] | Primera División, ofte kalt La Liga eller LaLiga Santander grunnet sponsoravtaler, er den høyeste divisjonen i det spanske fotballsystemet. Primera División består av 20 lag, der laget med flest poeng i slutten av sesongen vinner ligatittelen. I tillegg til dette kvalifiserer topp fire seg til kommende sesongs Mesterligaen, mens nummer fem og seks kvalifiserer seg til Europaligaen sammen med vinneren av den spanske cupen. De tre lagene som ligger nederst på tabellen etter endt sesong rykker ned til andre divisjon. De tre lagene blir erstattet av tre lag fra nevnte divisjon.
| Primera División, ofte kalt La Liga eller LaLiga Santander grunnet sponsoravtaler, er den høyeste divisjonen i det spanske fotballsystemet. Primera División består av 20 lag, der laget med flest poeng i slutten av sesongen vinner ligatittelen. I tillegg til dette kvalifiserer topp fire seg til kommende sesongs Mesterligaen, mens nummer fem og seks kvalifiserer seg til Europaligaen sammen med vinneren av den spanske cupen. De tre lagene som ligger nederst på tabellen etter endt sesong rykker ned til andre divisjon. De tre lagene blir erstattet av tre lag fra nevnte divisjon.
== UEFA-ranking (2022) ==
UEFA-rangering foran 2022/23-sesongen.
Historisk ligarangering
== Historie ==
== Format ==
== Rivaloppgjør ==
El Clásico - Real Madrid og FC Barcelona
Derbi madrileño - Real Madrid og Atlético de Madrid
El Gran Derbi/Derbi sevillano - Real Betis og Sevilla FC
Derbi barceloní - FC Barcelona og Espanyol
Derbi de la comunitat - Valencia og Villarreal
Derbi valenciano - Levante og Valencia
Derbi vasco - Athletic Club og Real Sociedad
O noso derbi - Celta de Vigo og Deportivo de La Coruña
Derbi del sur de Madrid - Leganés og Getafe
El Viejo Clásico - Real Madrid og Athletic Club
== Vinnere ==
=== År for år ===
1929: FC Barcelona
1929–30: Athletic Bilbao
1930–31: Athletic Bilbao
1931–32: Madrid CF
1932–33: Madrid CF
1933–34: Athletic Bilbao
1934–35: Betis Balompie
1935–36: Athletic Bilbao
1936–39: Ikke avholdt på grunn av borgerkrigen
1939–40: Atlético Aviación
1940–41: Atlético Aviación
1941–42: Valencia CF
1942–43: Athletic Bilbao
1943–44: Valencia CF
1944–45: CF Barcelona
1945–46: Sevilla CF
1946–47: Valencia CF
1947–48: CF Barcelona
1948–49: CF Barcelona
1949–50: Atlético de Madrid
1950–51: Atlético de Madrid
1951–52: CF Barcelona
1952–53: CF Barcelona
1953–54: Real Madrid
1954–55: Real Madrid
1955–56: Atlético Bilbao
1956–57: Real Madrid
1957–58: Real Madrid
1958–59: CF Barcelona
1959–60: CF Barcelona
1960–61: Real Madrid
1961–62: Real Madrid
1962–63: Real Madrid
1963–64: Real Madrid
1964–65: Real Madrid
1965–66: Atlético de Madrid
1966–67: Real Madrid
1967–68: Real Madrid
1968–69: Real Madrid
1969–70: Atlético de Madrid
1970–71: Valencia CF
1971–72: Real Madrid
1972–73: Atlético de Madrid
1973–74: FC Barcelona
1974–75: Real Madrid
1975–76: Real Madrid
1976–77: Atlético de Madrid
1977–78: Real Madrid
1978–79: Real Madrid
1979–80: Real Madrid
1980–81: Real Sociedad
1981–82: Real Sociedad
1982–83: Athletic Bilbao
1983–84: Athletic Bilbao
1984–85: FC Barcelona
1985–86: Real Madrid
1986–87: Real Madrid
1987–88: Real Madrid
1988–89: Real Madrid
1989–90: Real Madrid
1990–91: FC Barcelona
1991–92: FC Barcelona
1992–93: FC Barcelona
1993–94: FC Barcelona
1994–95: Real Madrid
1995–96: Atlético de Madrid
1996–97: Real Madrid
1997–98: FC Barcelona
1998–99: FC Barcelona
1999–2000: Deportivo de La Coruña
2000–01: Real Madrid
2001–02: Valencia CF
2002–03: Real Madrid
2003–04: Valencia CF
2004–05: FC Barcelona
2005–06: FC Barcelona
2006–07: Real Madrid
2007–08: Real Madrid
2008–09: FC Barcelona
2009–10: FC Barcelona
2010–11: FC Barcelona
2011–12: Real Madrid
2012–13: FC Barcelona
2013–14: Atlético Madrid
2014–15: FC Barcelona
2015–16: FC Barcelona
2016–17: Real Madrid
2017–18: FC Barcelona
2018–19: FC Barcelona
2019–20: Real Madrid
2020–21: Atlético Madrid
2021–22: Real Madrid
=== Seire etter klubb ===
Real Madrid: (35)
1931–32, 1932–33, 1953–54, 1954–55, 1956–57, 1957–58, 1960–61, 1961–62, 1962–63, 1963–64, 1964–65, 1966–67, 1967–68, 1968–69, 1971–72, 1974–75, 1975–76, 1977–78, 1978–79, 1979–80, 1985–86, 1986–87, 1987–88, 1988–89, 1989–90, 1994–95, 1996–97, 2000–01, 2002–03, 2006–07, 2007–08, 2011–12, 2016–17, 2019–20, 2021–22FC Barcelona: (26)
1929, 1944–45, 1947–48, 1948–49, 1951–52, 1952–53, 1958–59, 1959–60, 1973–74, 1984–85, 1990–91, 1991–92, 1992–93, 1993–94, 1997–98, 1998–99, 2004–05, 2005–06, 2008–09, 2009–10, 2010–11, 2012–13, 2014–15, 2015–16, 2017–18, 2018–19Atlético Madrid: (11)
1939–40, 1940–41, 1949–50, 1950–51, 1965–66, 1969–70, 1972–73, 1976–77, 1995–96, 2013–14, 2020–21Athletic Bilbao: (8)
1929–30, 1930–31, 1933–34, 1935–36, 1942–43, 1955–56, 1982–83, 1983–84Valencia CF: (6)
1941–42, 1943–44, 1946–47, 1970–71, 2001–02, 2003–04Real Sociedad: (2)
1980–81, 1981–82Real Betis: (1)
1934–35Sevilla FC: (1)
1945–46Deportivo de La Coruña: (1)
1999–2000
== Spillerstatistikk ==
Oppdatert per 1. januar 2019.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Offisielt nettsted
(en) La Liga – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(spansk) Det spanske fotballforbundets offisielle side
(engelsk) Resultater fra alle Primera División sesonger | Cristiano Ronaldo (31 mål) | 197,464 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Cake_(film_2014) | 2023-02-04 | Cake (film 2014) | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Dramafilmer fra USA', 'Kategori:Engelskspråklige filmer', 'Kategori:Filmer fra 2014'] | Cake er en amerikansk dramafilm fra 2014, skrevet av Patrick Tobin og regissert av Daniel Barnz. Hovedrollen spilles av Jennifer Aniston, mens sentrale biroller spilles av Adriana Barraza, Felicity Huffman, William H. Macy, Anna Kendrick og Sam Worthington.
Filmen ble en publikumsmessig fiasko.
| Cake er en amerikansk dramafilm fra 2014, skrevet av Patrick Tobin og regissert av Daniel Barnz. Hovedrollen spilles av Jennifer Aniston, mens sentrale biroller spilles av Adriana Barraza, Felicity Huffman, William H. Macy, Anna Kendrick og Sam Worthington.
Filmen ble en publikumsmessig fiasko.
== Handling ==
Filmen handler om en bitter kvinne (Jennifer Aniston) som blir fascinert av selvmordet til en annen kvinne som er i hennes støttegruppe for kroniske smerter. Idet hun avdekker detaljene for selvmordet, strever hun selv med sine egne personlige demoner.
== Om filmen ==
Filmen har møtt lunken kritikk blant anmeldere, men mange har rost Anistons skildring i filmen. For rollen har hun blitt nominert til en Screen Actors Guild Award og en Golden Globe.
== Medvirkende ==
== Priser og nominasjoner ==
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Offisielt nettsted
(en) Cake på Internet Movie Database
(da) Cake i Danmark Nationale Filminstitut
(fr) Cake på Allociné
(nl) Cake på MovieMeter
(en) Cake på AllMovie
(en) Cake på Rotten Tomatoes
(en) Cake på Metacritic | | lengde2 = 102 min | 197,465 |
https://no.wikipedia.org/wiki/NM_i_maraton_2013 | 2023-02-04 | NM i maraton 2013 | ['Kategori:Artikler som trenger bilde (Norge)', 'Kategori:Friidrett i 2013', 'Kategori:NM i maraton', 'Kategori:Norgesmesterskap i 2013', 'Kategori:Sport i Ullensaker', 'Kategori:Sportsarrangementer i Akershus'] | Norgesmesterskapet i maraton 2013 var en del av NM i friidrett 2013, og ble arrangert under Jessheim Vintermaraton på Jessheim i Akershus 17. november 2013. Arrangør var Ullensaker/Kisa IL.
Løypa hadde 250 høydemeter, og det var 366 startende utøvere, hvorav 170 på helmaraton.
| Norgesmesterskapet i maraton 2013 var en del av NM i friidrett 2013, og ble arrangert under Jessheim Vintermaraton på Jessheim i Akershus 17. november 2013. Arrangør var Ullensaker/Kisa IL.
Løypa hadde 250 høydemeter, og det var 366 startende utøvere, hvorav 170 på helmaraton.
== Menn ==
John Henry Strupstad vant NM, med ny løyperekord på 2:30,22.
== Kvinner ==
Maria Venås løp inn til ny løyperekord, og vant NM med tiden 2:48,26
== Referanser ==
== Kilder ==
Jessheim Vintermaraton (NM) (.pdf) | Norgesmesterskapet i maraton 2013 var en del av NM i friidrett 2013, og ble arrangert under Jessheim Vintermaraton på Jessheim i Akershus 17. november 2013. | 197,466 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Panamerikanske_leker_2015 | 2023-02-04 | Panamerikanske leker 2015 | ['Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Panamerikanske leker 2015', 'Kategori:Sider med kildemaler som mangler arkivdato', 'Kategori:Sport i Nord-Amerika i 2015'] | Panamerikanske leker 2015 er en internasjonal multisportsbegivenhet som arrangeres i perioden 10.-24. juli 2015. Lekene finner hovedsakelig sted i Toronto i provinsen Ontario i Canada, men noen konkurranser avholdes også på andre steder i det sørlige Ontario, i bl.a. Hamilton og Markham. Det er ventet at rundt 6 000 idrettsutøvere fra 41 nasjoner skal konkurrere i 36 ulike idretter. Den første idretten det skal konkurreres i er vannpolo, og dette starter tre dager før lekenes egentlige startdato, nemlig 7. juli. Både de panamerikanske lekene og de panamerikanske paralympiske leker blir organisert av Toronto 2015s arrangementskomité (TO2015). Dette vil være tredje gang Canada avholder panamerikanske leker, og det vil være de første som organiseres i provinsen Ontario. Candada har tidligere arrangert de panamerikanske leker to ganger, i 1967 og i 1999, begge gangene i Winnipeg i provinsen Manitoba. De panamerikanske paralympiske leker 2015 vil arrangeres tolv dager etter de panamerikanske leker.
| Panamerikanske leker 2015 er en internasjonal multisportsbegivenhet som arrangeres i perioden 10.-24. juli 2015. Lekene finner hovedsakelig sted i Toronto i provinsen Ontario i Canada, men noen konkurranser avholdes også på andre steder i det sørlige Ontario, i bl.a. Hamilton og Markham. Det er ventet at rundt 6 000 idrettsutøvere fra 41 nasjoner skal konkurrere i 36 ulike idretter. Den første idretten det skal konkurreres i er vannpolo, og dette starter tre dager før lekenes egentlige startdato, nemlig 7. juli. Både de panamerikanske lekene og de panamerikanske paralympiske leker blir organisert av Toronto 2015s arrangementskomité (TO2015). Dette vil være tredje gang Canada avholder panamerikanske leker, og det vil være de første som organiseres i provinsen Ontario. Candada har tidligere arrangert de panamerikanske leker to ganger, i 1967 og i 1999, begge gangene i Winnipeg i provinsen Manitoba. De panamerikanske paralympiske leker 2015 vil arrangeres tolv dager etter de panamerikanske leker.
== Medaljer ==
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(fr) Offisielt nettsted
(en) 2015 Pan American Games – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | Panamerikanske leker 2015 er en internasjonal multisportsbegivenhet som arrangeres i perioden 10.-24. | 197,467 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Hakuba | 2023-02-04 | Hakuba | ['Kategori:137°Ø', 'Kategori:36°N', 'Kategori:Artikler hvor flaggbilde er samme som på Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor våpenbilde mangler på Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Byer på Honshu', 'Kategori:Japanstubber', 'Kategori:Nagano prefektur', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2021-07'] | Hakuba (japansk: 白馬村 – Hakuba-mura) er en landsby i Kitaazumidistriktet i Nagano prefektur i Japan. Hakuba lå en gang i tiden langs den såkalte Saltvegen, som ble brukt for å transportere salt og andre relaterte produkter fra kysten. I byen ligger Hakuba-bakkene som blant annet har vært vertskap for verdenscupen i skihopping og var arena for skihopping under Vinter-OL 1998.
| Hakuba (japansk: 白馬村 – Hakuba-mura) er en landsby i Kitaazumidistriktet i Nagano prefektur i Japan. Hakuba lå en gang i tiden langs den såkalte Saltvegen, som ble brukt for å transportere salt og andre relaterte produkter fra kysten. I byen ligger Hakuba-bakkene som blant annet har vært vertskap for verdenscupen i skihopping og var arena for skihopping under Vinter-OL 1998.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(ja) Offisielt nettsted
(en) Offisielt nettsted
(en) Hakuba, Nagano – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | | bilde = JR-Hakuba-sta.jpg | 197,468 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Verdenscupen_i_skihopping_2022/23 | 2023-02-04 | Verdenscupen i skihopping 2022/23 | ['Kategori:Pågående sportssesonger', 'Kategori:Skihopping i 2022', 'Kategori:Skihopping i 2023', 'Kategori:Verdenscup vinteren 2022/23', 'Kategori:Verdenscupen i skihopping'] | Verdenscupen i skihopping 2022/23 organiseres av Det internasjonale ski- og snøbrettforbundet (FIS) og er den 44. sesongen av verdenscupen i skihopping. Sesongen startet i Wisła i Polen 5. november 2022, og avsluttes i Planica 2. april 2023.
| Verdenscupen i skihopping 2022/23 organiseres av Det internasjonale ski- og snøbrettforbundet (FIS) og er den 44. sesongen av verdenscupen i skihopping. Sesongen startet i Wisła i Polen 5. november 2022, og avsluttes i Planica 2. april 2023.
== Menn ==
=== Kalender ===
=== Lag menn ===
=== Verdenscupstilling ===
Oppdatert per 28. januar 2023
Oversikten viser de 10 beste utøverne, i tillegg til de øvrige norske plasseringene.
== Kvinner ==
=== Kalender ===
=== Lag kvinner ===
=== Verdenscupstilling ===
Oppdatert per 28. januar 2023
Oversikten viser de 10 beste utøverne, i tillegg til de øvrige norske plasseringene.
== Mikslag ==
== Referanser == | Titisee-Neustadt er en by i Baden-Württemberg, ca. 30 kilometer sydøst fra Freiburg im Breisgau. | 197,469 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Kranj | 2023-02-04 | Kranj | ['Kategori:14°Ø', 'Kategori:46°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten flaggbilde i infoboks med flaggbilde på Wikidata', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Byer i Slovenia', 'Kategori:Sider med kart'] | Kranj (tysk: Krainburg) er den fjerde største byen i Slovenia med om lag 56 000 innbyggere. Byen ligger ca. 20 km nordvest for Ljubljana, og omfattes av statistikkområdet Gorenjska.
Byen er senter i landskapet Kranjska, nordvest i Slovenia. Den historiske regionen Kranjska er kalt opp etter byen, som var hovedstad i denne regionen tidlig i mellomalderen.
Byen er òg kjent for sine idrettsanlegg, blant annet fotball, tennis og basketball, samt det største svømmeanlegget i landet, der blant annet europamesterskapet i vannpolo ble arrangert i 2003. Ved byen ligger også hoppbakken Bauhenk.
Skihopperne Robert Kranjec og Peter Prevc er fra byen.
| Kranj (tysk: Krainburg) er den fjerde største byen i Slovenia med om lag 56 000 innbyggere. Byen ligger ca. 20 km nordvest for Ljubljana, og omfattes av statistikkområdet Gorenjska.
Byen er senter i landskapet Kranjska, nordvest i Slovenia. Den historiske regionen Kranjska er kalt opp etter byen, som var hovedstad i denne regionen tidlig i mellomalderen.
Byen er òg kjent for sine idrettsanlegg, blant annet fotball, tennis og basketball, samt det største svømmeanlegget i landet, der blant annet europamesterskapet i vannpolo ble arrangert i 2003. Ved byen ligger også hoppbakken Bauhenk.
Skihopperne Robert Kranjec og Peter Prevc er fra byen.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(sl) Offisielt nettsted
(en) Kranj – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | Kranj (tysk: Krainburg) er den fjerde største byen i Slovenia med om lag 56 000 innbyggere. Byen ligger ca. | 197,470 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Hinterzarten | 2023-02-04 | Hinterzarten | ['Kategori:47°N', 'Kategori:8°Ø', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Kommuner i Baden-Württemberg', 'Kategori:Kursteder', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2022-07', 'Kategori:Tysklandstubber'] | Hinterzarten er en kommune og et skisentrum i Landkreis Breisgau-Hochschwarzwald i delstaten Baden-Württemberg i Tyskland. I 2009 var innbyggertallet 2 619.I kommunen ligger blant annet Adlerschanzen som har arrangert verdenscupen i skihopping for kvinner, samt junior-VM i skihopp. Skihopperne Dieter Thoma, Georg Thoma og Sven Hannawald er fra Hinterzarten.
| Hinterzarten er en kommune og et skisentrum i Landkreis Breisgau-Hochschwarzwald i delstaten Baden-Württemberg i Tyskland. I 2009 var innbyggertallet 2 619.I kommunen ligger blant annet Adlerschanzen som har arrangert verdenscupen i skihopping for kvinner, samt junior-VM i skihopp. Skihopperne Dieter Thoma, Georg Thoma og Sven Hannawald er fra Hinterzarten.
== Bilder ==
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Hinterzarten – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | Hinterzarten er en kommune og et skisentrum i Landkreis Breisgau-Hochschwarzwald i delstaten Baden-Württemberg i Tyskland. I 2009 var innbyggertallet . | 197,471 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Schonach_im_Schwarzwald | 2023-02-04 | Schonach im Schwarzwald | ['Kategori:48°N', 'Kategori:8°Ø', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Bosetninger første gang omtalt i 1275', 'Kategori:Kommuner i Baden-Württemberg', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2021-05', 'Kategori:Tysklandstubber', 'Kategori:Vintersportssteder i Tyskland'] | Schonach im Schwarzwald er en kommune Schwarzwald-Baar Landkreis i delstaten Baden-Württemberg i Tyskland. Kommunen har 3 987 innbyggere (2012) og et areal på 36,7 km².Landsbyen Schonach er kjent som kursted og vintersportssted. For nordmenn er den særlig kjent som arrangørsted for verdenscupen i kombinert, og i 2013 ble det arrangert verdenscuprenn i skihopping for kvinner i Langenwaldschanze.
Kombinertløperen Urban Hettich og skihopperen Hansjörg Jäkle er fra Schonach.
| Schonach im Schwarzwald er en kommune Schwarzwald-Baar Landkreis i delstaten Baden-Württemberg i Tyskland. Kommunen har 3 987 innbyggere (2012) og et areal på 36,7 km².Landsbyen Schonach er kjent som kursted og vintersportssted. For nordmenn er den særlig kjent som arrangørsted for verdenscupen i kombinert, og i 2013 ble det arrangert verdenscuprenn i skihopping for kvinner i Langenwaldschanze.
Kombinertløperen Urban Hettich og skihopperen Hansjörg Jäkle er fra Schonach.
== Bilder ==
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Schonach im Schwarzwald – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Schonach im Schwarzwald – galleri av bilder, video eller lyd på Commons | Schonach im Schwarzwald er en kommune Schwarzwald-Baar Landkreis i delstaten Baden-Württemberg i Tyskland. Kommunen har innbyggere (2012) og et areal på 36,7 km². | 197,472 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Leseilstikk | 2023-02-04 | Leseilstikk | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Knuter'] | Leseilstikk er en knute som benyttes for å feste tautampen til et sylindrisk objekt, slik som en påle. Det kan defineres som ankerstikk med tampen stukket under det andre tørn for sikring.
| Leseilstikk er en knute som benyttes for å feste tautampen til et sylindrisk objekt, slik som en påle. Det kan defineres som ankerstikk med tampen stukket under det andre tørn for sikring.
== Referanser == | Leseilstikk er en knute som benyttes for å feste tautampen til et sylindrisk objekt, slik som en påle. Det kan defineres som ankerstikk med tampen stukket under det andre tørn for sikring. | 197,473 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Hinzenbach | 2023-02-04 | Hinzenbach | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Byer i Oberösterreich', 'Kategori:Geografistubber', 'Kategori:Kommuner i Østerrike', 'Kategori:Stubber 2022-05', 'Kategori:Veldig små stubber'] | Hinzenbach er en kommune og by i Eferdingdistriktet i delstaten Oberösterreich i Østerrike. Byen hadde 1973 innbyggere i 2014.I byen ligger blant annet skihoppingsanlegget Aigner-Schanze som arrangerer verdenscupen i skihopping for kvinner.
| Hinzenbach er en kommune og by i Eferdingdistriktet i delstaten Oberösterreich i Østerrike. Byen hadde 1973 innbyggere i 2014.I byen ligger blant annet skihoppingsanlegget Aigner-Schanze som arrangerer verdenscupen i skihopping for kvinner.
== Referanser == | Hinzenbach er en kommune og by i Eferdingdistriktet i delstaten Oberösterreich i Østerrike. Byen hadde 1973 innbyggere i 2014. | 197,474 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Juliette_R%C3%A9camier | 2023-02-04 | Juliette Récamier | ['Kategori:Artikler hvor barn mangler på Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor gravlagt hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall i 1849', 'Kategori:Fødsler i 1777', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Personer fra Lyon', 'Kategori:Salongholdere'] | Juliette Récamier (født 4. desember 1777 i Lyon, død 11. mai 1849 i Paris) var en fransk salongvert (fransk: salonnière) kjent for sin nyklassisistiske stil. Hun inspirerte samtidig fransk kunst, kultur og politikk, og er avbildet i flere kjente kunstverk.
| Juliette Récamier (født 4. desember 1777 i Lyon, død 11. mai 1849 i Paris) var en fransk salongvert (fransk: salonnière) kjent for sin nyklassisistiske stil. Hun inspirerte samtidig fransk kunst, kultur og politikk, og er avbildet i flere kjente kunstverk.
== Liv ==
Hun ble født i Lyon som Jeanne Françoise Julie Adélaïde Bernard. Hun var det eneste barnet til Jean Bernard, en kongelig notarius publicus og embetsmann, og hustruen Marie Julie Bernard, født Matton, som holdt litterære salonger slik også datteren kom til å gjøre. Som femtenåring giftet Juliette seg med den rundt tretti år eldre, rike bankmannen Jacques-Rose Récamier (1751–1830). De tok til seg to foreldreløse grandnieser av Jacques, Marie Joséphine og Amélie Cyvoct.
I de første tretti årene av 1800-tallet, fra direktoriets styre til julimonarkiet, holdt Récamier en av de mest kjente franske litterære salongene i Rue de Mont Blanc og senere i et leid rom i Abbaye-aux-Bois i Paris. Hun hadde kontakt med blant andre Jean Baptiste Bernadotte (senere konge av Sverige og Norge), general Jean Victor Marie Moreau og Germaine de Staël. Salongen henne samlet mye av opposisjonen mot keiser Napoleon, og dette, og at hun avslo tilbudet om å bli hoffdame for keiserinne Joséphine de Beauharnais, førte først til at salongene hennes ble forbudt og til slutt til at hun ble forvist fra Paris i 1811. Récamier bodde i eksil i Roma og Napoli i tre år. Etter at Napoleon ble avsatt vendte hun tilbake til Paris.
Récamier gjenopptok salongene sine, men etter Napoleons fall la hun vekt på politisk nøytralitet, og samlingene ble mer kulturelt preget. Det ble holdt konserter og forelesninger som stadig trakk til seg folk. François-René de Chateaubriand var en flittig gjest og vert. I de neste tiårene samlet de rundt seg store samtidige navn som Victor Cousin, Saint-Marc Girardin, Edgar Quinet, Alexis de Tocqueville, unge forfattere som Lamartine, Sainte-Beuve, Balzac, kunstnere som François Gérard, Joseph Chinard, Antonio Canova og skuespillere som François-Joseph Talma og Rachel Félix.
Under et opphold i Roma fra 1823 til 1824 sammen med adoptivdatteren Amélie Cyvoct og vennene Pierre-Simon Ballanche og Jean-Jacques Ampère skapte Récamier nok en kunstnerisk salong. Hun tok imot folk frem til sine siste år, og organiserte blant annet en innsamling for flomoffer i fødebyen Lyon. De siste årene av livet levde Récamier likevel mer tilbaketrekt, sterkt synshemma av grå stær. I 1849 døde hun under en koleraepidemi.
== Privatliv ==
Kjærlighetslivet til Récamier er myteomspunnet. Et ubekreftet rykte sa at Jacques Récamier var hennes egentlige far, som hadde giftet seg med henne for å gjøre henne til arving. Dette var under skrekkveldet etter den franske revolusjonen, då medlemmer av overklassen lett kunne hamna i giljotinen. Ekteskapet ble uansett ikke fullbyrdet, og de to bodde ofte ulike steder, men holdt sammen til Jacques Récamier døde i 1830.
Ekteparet Récamier var lenge svært rike, og Juliette utsmykket huset i nyklassisistisk stil. Ved hjelp av arkitekten Louis-Martin Berthault fikk hun laget et elegant interiør der møbler, panel og veggteppe var samstemt. Designet ble kjent og kopiert. Stilen var gjennomført også i soverommet til Juliette, og i de mindre rommene hun leide seinere i livet. Récamier skapte også sin egen klesstil som går igjen i de mange maleriene av henne: Lette hvite kjoler dandert med kasjmirsjal eller musselinslør. Denne stilen, en enkel versjon av moten fra hennes ungdomstid, holdt hun fast ved hele livet.Jacques Récamier var med på etableringen og styringen av den franske sentralbanken, Banque de France i 1800. I 1805 ble hans egen virksomhet, Banque Récamier, slått konkurs, og ekteparet mistet mye av sin rikdom. Jacques Récamier ble slått konkurs for andre gang i 1819, og de levde begge resten av livet i sterkt reduserte forhold.Récamier hadde en rekke beundrere gjennom livet, som Chateaubriand, Mathieu de Montmorency, Lucien Bonaparte, Benjamin Constant, prins August av Preussen, Pierre-Simon Ballanche og Jean-Jacques Ampère. De fleste holdt hun på en armlengdes avstand og dyrket isteden sterke vennskapsbånd med.
I 1807 døde Récamiers mor. Dette tapet og de økonomiske problemene tæret på hennes helse, og etter legeråd reiste hun på et hvileopphold hos venninnen Germaine de Staël i den sveitsiske byen Coppet. Her møtte hun prins August av Preussen. De to utviklet et forhold og utvekslet løfte om å gifte seg. Det ble lagt planer om en skilsmisse, men planene ble forkastet og forlovelsen ble brutt året etter. Juliette og August holdt likevel kontakten gjennom brev og utvekslinger av portrett av seg selv utført av ulike kunstnere. Etter å ha mottatt Gérards berømte maleri av en sittende Récamier, lot prins August seg male stående foran bildet.
== Ettermæle ==
Récamier var en kunstmesen som ble avbildet av en rekke fremstående kunstnere, både i maleri og skulptur. Hennes vinnende vesen og kjendisstatusen gjorde henne til et yndet objekt som ofte ble avbildet på en idealisert måte. Ofte skal hun ikke ha kjent seg selv igjen i bildene.
Kunstnere som laget bilder av henne var malere som Jacques-Louis David og eleven hans, François Gérard, som ble berømt gjennom dette, billedhuggere som Joseph Chinard og Antonio Canova. Canova omformet en byste som opprinnelig var av henne til Dantes muse Beatrice. I 1951 malte René Magritte, en belgisk modernist, bildet «Perspective, Madam Récamier de David», et bilde av en kiste for en sittende person oppå en sofa i samme stil som David.Récamier har gitt navn til flere steder og ting. Den best kjente er muligens sjeselongen av den typen hun ble avbildet på, som ganske enkelt blir kalt récamier på fransk og engelsk. Skolen Lycée Juliette-Récamier i Lyon og gaten rue Récamier i 7. arrondissement i Paris har fått navn etter henne. Théâtre Récamier, et forhenværende teater i rue Récamier 3 der klosteret hun bodde i flere år av livet sitt og Square Récamier, en liten plass ved gaten som nå heter Square Roger-Stéphane, ble også gitt navn til minne om Juliette Récamier.
== Referanser ==
== Litteratur ==
Edouard Herriot, Madame Récamier, William Heinemann, London (1906)
== Eksterne lenker ==
(en) Juliette Récamier – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Jeanne Françoise Julie Adélaïde Récamier – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
«Juliette Récamier, the darling of Europe», artikkel fra avisen The Guardian, 18. mai 2009 (engelsk)
Madame Récamier, fra Musée du Louvre (fransk)
Madame Récamier, fra nettstedet L'Histoire par l'image (fransk) | | fsted = Lyon | 197,475 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Mullumbimby | 2023-02-04 | Mullumbimby | ['Kategori:153°Ø', 'Kategori:28°S', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Byer i New South Wales', 'Kategori:Geografistubber', 'Kategori:Normale stubber', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med duplikatargumenter i malkall', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Stubber 2022-07'] | Mullumbimby er en by i regionen Northern Rivers i New South Wales, Australia. Den omtales gjerne som «Den største småbyen i Australia». Stedet ligger ved foten av Mount Chincogan i dalen Brunswick Valley omtrent ti kilometer innlands.
| Mullumbimby er en by i regionen Northern Rivers i New South Wales, Australia. Den omtales gjerne som «Den største småbyen i Australia». Stedet ligger ved foten av Mount Chincogan i dalen Brunswick Valley omtrent ti kilometer innlands.
== Historie ==
Området ble opprinnelig bebodd av aboriginer, nærmere bestemt bundjalung-folket. På 1850-tallet etablerte britene en bosetning ved Brunswick River, som senere vokste til en landsby og til sist til byen Mullumbimby. Navnet er aboriginsk.Mullumbimby var en selvstendig kommune fra 1908 til 1980, da stedet ble innlemmet i Byron Shire.
I 1926 ble det åpnet et mindre damanlegg med tilhørende kraftstasjon, som idag er erstattet av en omformer fra høyspent strøm.
== Kjente personer ==
Hiphop-artisten Iggy Azalea er opprinnelig fra stedet.
== Referanser == | | areal = | 197,476 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Trimmen_(Oslo) | 2023-02-04 | Trimmen (Oslo) | ['Kategori:10,8°Ø', 'Kategori:59,9°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Veier i Oslo', 'Kategori:Veier på Furuset'] | Trimmen er en gangvei på Furuset i bydel Alna i Oslo. Den går fra Jerikoveien til Furustien. Navnet ble vedtatt i 1980.
| Trimmen er en gangvei på Furuset i bydel Alna i Oslo. Den går fra Jerikoveien til Furustien. Navnet ble vedtatt i 1980.
== Kilder ==
Knut Are Tvedt, red. (2010). «Trimmen». Oslo byleksikon (5 utg.). Oslo: Kunnskapsforlaget. s. 577. ISBN 978-82-573-1760-7.
== Eksterne lenker ==
«Oslo kommune – Bydelsoversikt (T)». Oslo kommune. Arkivert fra originalen 26. oktober 2014. Besøkt 7. november 2015. | Trimmen er en gangvei på Furuset i bydel Alna i Oslo. Den går fra Jerikoveien til Furustien. | 197,477 |
https://no.wikipedia.org/wiki/%C3%98stensj%C3%B8veien_(Oslo) | 2023-02-04 | Østensjøveien (Oslo) | ['Kategori:10,8°Ø', 'Kategori:59,9°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Veier i Oslo', 'Kategori:Veier i bydel Alna', 'Kategori:Veier i bydel Gamle Oslo', 'Kategori:Veier i bydel Østensjø'] | Østensjøveien (1–105, 10–228) er en vei i bydelene Gamle Oslo, Alna og Østensjø. Den går fra Strømsveien på Helsfyr (som en fortsettelse østover av Grenseveiens løp) via Bryn og langs østsiden av Østensjøvannet til Enebakkveien på Abildsø, der veiløpet fortsetter vestover som Lambertseterveien.
Veien ble anlagt i 1855, og nåværende navn ble vedtatt i 1900. Det viser til Østensjø gård. Veien og systemet den inngår i, kan betraktes som en slags alternativ ringvei mellom ring 2 og ring 3 (og dels på utsiden av sistnevnte) og har en viss betydning for trafikkavviklingen mellom øst og vest rundt sentrumskjernen.
Veien har variert bebyggelse, og forskjellige deler av veien har noe forskjellig karakter. Ved Helsfyr og Bryn er en god del næringsbebyggelse, f.eks. A/L Steinskulptur i nr. 5 og i nr. 13 et fabrikkanlegg som ble oppført for Nordox i 1967–75, med tilbygg fra 1986. Kjøpesenteret Bryn Senter ligger i nr. 79 og Østensjø skole i nr. 112. På østsiden av veien øst for Østensjøvannet er en god del boligbebyggelse.
| Østensjøveien (1–105, 10–228) er en vei i bydelene Gamle Oslo, Alna og Østensjø. Den går fra Strømsveien på Helsfyr (som en fortsettelse østover av Grenseveiens løp) via Bryn og langs østsiden av Østensjøvannet til Enebakkveien på Abildsø, der veiløpet fortsetter vestover som Lambertseterveien.
Veien ble anlagt i 1855, og nåværende navn ble vedtatt i 1900. Det viser til Østensjø gård. Veien og systemet den inngår i, kan betraktes som en slags alternativ ringvei mellom ring 2 og ring 3 (og dels på utsiden av sistnevnte) og har en viss betydning for trafikkavviklingen mellom øst og vest rundt sentrumskjernen.
Veien har variert bebyggelse, og forskjellige deler av veien har noe forskjellig karakter. Ved Helsfyr og Bryn er en god del næringsbebyggelse, f.eks. A/L Steinskulptur i nr. 5 og i nr. 13 et fabrikkanlegg som ble oppført for Nordox i 1967–75, med tilbygg fra 1986. Kjøpesenteret Bryn Senter ligger i nr. 79 og Østensjø skole i nr. 112. På østsiden av veien øst for Østensjøvannet er en god del boligbebyggelse.
== Referanser ==
== Kilder ==
Knut Are Tvedt, red. (2010). «Østensjøveien». Oslo byleksikon (5. utg.). Oslo: Kunnskapsforlaget. s. 638. ISBN 978-82-573-1760-7.
== Eksterne lenker ==
«Oslo kommune – Bydelsoversikt (Ø)». Oslo kommune. Arkivert fra originalen 29. juli 2014. Besøkt 22. august 2015. | | navn = Østensjøveien | 197,478 |
https://no.wikipedia.org/wiki/%C3%98sterdalsgata_(Oslo) | 2023-02-04 | Østerdalsgata (Oslo) | ['Kategori:10,7°Ø', 'Kategori:59,9°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Veier i Oslo', 'Kategori:Vålerenga'] | Østerdalsgata (1–7, 2A–6C) er en gate på Vålerenga i bydel Gamle Oslo. Den går fra Strømsveien til Numedalsgata.
Før byutvidelsen i 1878 lå gaten i Aker og het Nordre Østerdalsgate. Dagens navn ble vedtatt i 1879. Det viser til løkkeeiendommen Østerdal.Sætre kjeksfabrikk lå i nr. 1 til 1967, da Arne Bendiksen flyttet inn og laget platestudio.[1] Gården i nr. 2A–C tilhører OBOS-borettslaget Sætrehjørnet. Gården i nr. 4–6 ble oppført i regi av OBOS i 1988 (organisert i Borettslaget Østerdalsgata 4–6). I nr. 7 er Nyskolen.
| Østerdalsgata (1–7, 2A–6C) er en gate på Vålerenga i bydel Gamle Oslo. Den går fra Strømsveien til Numedalsgata.
Før byutvidelsen i 1878 lå gaten i Aker og het Nordre Østerdalsgate. Dagens navn ble vedtatt i 1879. Det viser til løkkeeiendommen Østerdal.Sætre kjeksfabrikk lå i nr. 1 til 1967, da Arne Bendiksen flyttet inn og laget platestudio.[1] Gården i nr. 2A–C tilhører OBOS-borettslaget Sætrehjørnet. Gården i nr. 4–6 ble oppført i regi av OBOS i 1988 (organisert i Borettslaget Østerdalsgata 4–6). I nr. 7 er Nyskolen.
== Referanser ==
== Kilder ==
Knut Are Tvedt, red. (2010). «Østerdalsgata». Oslo byleksikon (5. utg.). Oslo: Kunnskapsforlaget. s. 638. ISBN 978-82-573-1760-7.
== Eksterne lenker ==
Oslo kommunes bydelsoversikt | Østerdalsgata (1–7, 2A–6C) er en gate på Vålerenga i bydel Gamle Oslo. Den går fra Strømsveien til Numedalsgata. | 197,479 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Folkvangveien_(Oslo) | 2023-02-04 | Folkvangveien (Oslo) | ['Kategori:10,9°Ø', 'Kategori:59,9°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Veier i Oslo', 'Kategori:Veier i bydel Stovner'] | Folkvangveien (1–27B, 2–54) er en vei på Høybråten i bydel Stovneri Oslo. Den går fra Idrettsveien til Karihaugveien.
Veien fikk navn i 1923 etter forsamlingslokalet Folkvang (nr. 26). Veien har en god del eldre villabebyggelse. I nr. 18–24 er imidlertid fire rekkehus (ark. Arkitektkontoret 4B) i OBOS-borettslaget Folkvangveien som ble fullført i 1989–90.
| Folkvangveien (1–27B, 2–54) er en vei på Høybråten i bydel Stovneri Oslo. Den går fra Idrettsveien til Karihaugveien.
Veien fikk navn i 1923 etter forsamlingslokalet Folkvang (nr. 26). Veien har en god del eldre villabebyggelse. I nr. 18–24 er imidlertid fire rekkehus (ark. Arkitektkontoret 4B) i OBOS-borettslaget Folkvangveien som ble fullført i 1989–90.
== Referanser ==
== Kilder ==
Knut Are Tvedt, red. (2010). «Folkvangveien». Oslo byleksikon (5. utg.). Oslo: Kunnskapsforlaget. s. 171. ISBN 978-82-573-1760-7.
== Eksterne lenker ==
«Oslo kommune – Bydelsoversikt (F)». Oslo kommune. Arkivert fra originalen 29. juli 2014. Besøkt 22. august 2015. | Folkvangveien (1–27B, 2–54) er en vei på Høybråten i bydel Stovneri Oslo. Den går fra Idrettsveien til Karihaugveien. | 197,480 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Formerveien_(Oslo) | 2023-02-04 | Formerveien (Oslo) | ['Kategori:10,8°Ø', 'Kategori:59,9°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Veier i Oslo', 'Kategori:Veier på Oppsal'] | Formerveien (1A–3, 2–4) er en vei på Oppsal i bydel Østensjø i Oslo. Den går fra Solbergliveien til Filerveien.
Navnet ble vedtatt i 1955, og flere andre veier i området har også navn knyttet til verftsindustrien. Veien har blokkbebyggelse i OBOS-borettslagene Skøyenåsen (innflyttet 1958–59) og Skøyenlia (innflyttet 1959–60).
| Formerveien (1A–3, 2–4) er en vei på Oppsal i bydel Østensjø i Oslo. Den går fra Solbergliveien til Filerveien.
Navnet ble vedtatt i 1955, og flere andre veier i området har også navn knyttet til verftsindustrien. Veien har blokkbebyggelse i OBOS-borettslagene Skøyenåsen (innflyttet 1958–59) og Skøyenlia (innflyttet 1959–60).
== Referanser ==
== Kilder ==
Knut Are Tvedt, red. (2010). «Formerveien». Oslo byleksikon (5. utg.). Oslo: Kunnskapsforlaget. s. 172. ISBN 978-82-573-1760-7.
== Eksterne lenker ==
«Oslo kommune – Bydelsoversikt (F)». Oslo kommune. Arkivert fra originalen 29. juli 2014. Besøkt 22. august 2015. | | navn = Formerveien | 197,481 |
https://no.wikipedia.org/wiki/DS_%C2%ABBessheim%C2%BB_(1912) | 2023-02-04 | DS «Bessheim» (1912) | ['Kategori:Artikler i sjøfart-prosjektet', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Hjemmeflåten', 'Kategori:Krigsforlis', 'Kategori:Norske dampskip', 'Kategori:Nylands mekaniske verksted', 'Kategori:Sjøfart i Oslo', 'Kategori:Skip fra 1912'] | DS «Bessheim» var et passasjerskip bygget ved Nylands mekaniske verksted, som byggenummer 222. Hun ble levert til A/S Ganger Rolf ved Fred Olsen, Kristiania i august 1912.
Satt i trafikk i ruten mellom Kristiania og Newcastle.
Gikk i konvoifart før krigen kom til Norge. Forlot Methil i konvoi ON-24, 31. mars 1940. Ankom norge 4. april og var i Norge under krigsutbruddet. Innlemmet i hjemmeflåten. Angrepet 15. september på Lopphavet av den engelske ubåten HMS Tigris. 4 torpedoer ble avfyrt, ingen traff skipet. Kilder tilser at hun ble senket av ubåt eller minesprengt. Senkningen skjedde 21. november 1941 i Kvalsundet på reise til Hammerfest. Maskinist Thoralf Wilhelm Hansen, Skipsbestyrer Hjalmar Marenius Johansen og Dampskips-pike Ingine Marie I. Fredriksen omkommer i senkingen. Los Jacob Johansen ble hard skadet.
| DS «Bessheim» var et passasjerskip bygget ved Nylands mekaniske verksted, som byggenummer 222. Hun ble levert til A/S Ganger Rolf ved Fred Olsen, Kristiania i august 1912.
Satt i trafikk i ruten mellom Kristiania og Newcastle.
Gikk i konvoifart før krigen kom til Norge. Forlot Methil i konvoi ON-24, 31. mars 1940. Ankom norge 4. april og var i Norge under krigsutbruddet. Innlemmet i hjemmeflåten. Angrepet 15. september på Lopphavet av den engelske ubåten HMS Tigris. 4 torpedoer ble avfyrt, ingen traff skipet. Kilder tilser at hun ble senket av ubåt eller minesprengt. Senkningen skjedde 21. november 1941 i Kvalsundet på reise til Hammerfest. Maskinist Thoralf Wilhelm Hansen, Skipsbestyrer Hjalmar Marenius Johansen og Dampskips-pike Ingine Marie I. Fredriksen omkommer i senkingen. Los Jacob Johansen ble hard skadet.
== Kilder ==
«Bessheim» www.sjohistorie.no
«Bessheim» www.warsailors.com
«Bessheim» Arkivert 25. desember 2014 hos Wayback Machine. www.minnehallen.no | Kristiania | 197,482 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Forskningsveien_(Oslo) | 2023-02-04 | Forskningsveien (Oslo) | ['Kategori:10,7°Ø', 'Kategori:59,9°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Veier i Oslo', 'Kategori:Veier i bydel Vestre Aker'] | Forskningsveien (1–13, 2A–2B) er en vei på Gaustad i bydel Vestre Aker i Oslo.
Veien går hovedsakelig langs en nord/sør-akse og har enkelte forgreninger. Den har kontakt med resten av gatenettet via Aasmund Vinjes vei på nordvestsiden.
Navnet ble vedtatt i 1955 og veien ble oppkalt etter forskningsvirksomheten i Forskningsbyen som ble bygget ut på Blindern–Gaustad i 1950-årene. Veien grenser opp mot Forskningsparken, et bygningskompleks langs Gaustadalleen på østsiden.
Blant adressene kan nevnes SINTEF-bygget (oppført 1954) i nr. 1, PFI-bygget (ark. Grimsgaard & Øyen, oppført 1953–54, ombygget og utvidet for universitetet i 2002 og 2005 etter at PFI flyttet til Trondheim i 1997) i nr. 3A og Byggforsk-bygget i nr. 3B. Videre er Vinderen bo- og servicesenter (oppført 2001) i nr. 5, og Voksenpsykiatrisk avdeling ved Diakonhjemmet Sykehus er i nr. 7. Like utenfor SINTEF-bygget er det funnet skålgroper og helleristninger.
| Forskningsveien (1–13, 2A–2B) er en vei på Gaustad i bydel Vestre Aker i Oslo.
Veien går hovedsakelig langs en nord/sør-akse og har enkelte forgreninger. Den har kontakt med resten av gatenettet via Aasmund Vinjes vei på nordvestsiden.
Navnet ble vedtatt i 1955 og veien ble oppkalt etter forskningsvirksomheten i Forskningsbyen som ble bygget ut på Blindern–Gaustad i 1950-årene. Veien grenser opp mot Forskningsparken, et bygningskompleks langs Gaustadalleen på østsiden.
Blant adressene kan nevnes SINTEF-bygget (oppført 1954) i nr. 1, PFI-bygget (ark. Grimsgaard & Øyen, oppført 1953–54, ombygget og utvidet for universitetet i 2002 og 2005 etter at PFI flyttet til Trondheim i 1997) i nr. 3A og Byggforsk-bygget i nr. 3B. Videre er Vinderen bo- og servicesenter (oppført 2001) i nr. 5, og Voksenpsykiatrisk avdeling ved Diakonhjemmet Sykehus er i nr. 7. Like utenfor SINTEF-bygget er det funnet skålgroper og helleristninger.
== Referanser ==
== Kilder ==
Knut Are Tvedt, red. (2010). «Forskningsveien». Oslo byleksikon (5. utg.). Oslo: Kunnskapsforlaget. s. 172. ISBN 978-82-573-1760-7.
== Eksterne lenker ==
«Oslo kommune – Bydelsoversikt (F)». Oslo kommune. Arkivert fra originalen 29. juli 2014. Besøkt 22. august 2015. | Forskningsveien (1–13, 2A–2B) er en vei på Gaustad i bydel Vestre Aker i Oslo. | 197,483 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Fossefaret_(Oslo) | 2023-02-04 | Fossefaret (Oslo) | ['Kategori:10,7°Ø', 'Kategori:59,9°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Veier i Oslo', 'Kategori:Veier i bydel Vestre Aker'] | Fossefaret (2–8; ingen oddetallsadresser) er en vei på Vinderen i bydel Vestre Aker i Oslo. Den går som blindvei vestover fra Anne Maries vei, parallelt med Rasmus Winderens vei.
Veien fikk navn i 1971 etter et stryk i Sognsvannsbekken.
| Fossefaret (2–8; ingen oddetallsadresser) er en vei på Vinderen i bydel Vestre Aker i Oslo. Den går som blindvei vestover fra Anne Maries vei, parallelt med Rasmus Winderens vei.
Veien fikk navn i 1971 etter et stryk i Sognsvannsbekken.
== Kilder ==
Knut Are Tvedt, red. (2010). «Fossefaret». Oslo byleksikon (5. utg.). Oslo: Kunnskapsforlaget. s. 174. ISBN 978-82-573-1760-7.
== Eksterne lenker ==
«Oslo kommune – Bydelsoversikt (F)». Oslo kommune. Arkivert fra originalen 29. juli 2014. Besøkt 22. august 2015. | Fossefaret (2–8; ingen oddetallsadresser) er en vei på Vinderen i bydel Vestre Aker i Oslo. Den går som blindvei vestover fra Anne Maries vei, parallelt med Rasmus Winderens vei. | 197,484 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Fossilveien_(Oslo) | 2023-02-04 | Fossilveien (Oslo) | ['Kategori:10,7°Ø', 'Kategori:59,8°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Veier i Oslo', 'Kategori:Veier på Bekkelaget'] | Fossilveien (3A–11, 2A–20) er en vei på Malmøya i bydel Nordstrand i Oslo. Den går som blindvei sørøstover fra Malmøyveien.
Veien fikk navn i 1956 etter fossilfunn, som det er gjort mange av på øya.
Sveitservillaen i nr. 2, Villa Gräpling, (oppført 1887) ble fredet i 2009. I nr. 14 er sveitservillaen Skovstuen, et av de eldste bevarte sommerhusene på Malmøya.
| Fossilveien (3A–11, 2A–20) er en vei på Malmøya i bydel Nordstrand i Oslo. Den går som blindvei sørøstover fra Malmøyveien.
Veien fikk navn i 1956 etter fossilfunn, som det er gjort mange av på øya.
Sveitservillaen i nr. 2, Villa Gräpling, (oppført 1887) ble fredet i 2009. I nr. 14 er sveitservillaen Skovstuen, et av de eldste bevarte sommerhusene på Malmøya.
== Kilder ==
Knut Are Tvedt, red. (2010). «Fossilveien». Oslo byleksikon (5. utg.). Oslo: Kunnskapsforlaget. s. 174. ISBN 978-82-573-1760-7.
== Eksterne lenker ==
«Oslo kommune – Bydelsoversikt (F)». Oslo kommune. Arkivert fra originalen 29. juli 2014. Besøkt 22. august 2015. | Fossilveien (3A–11, 2A–20) er en vei på Malmøya i bydel Nordstrand i Oslo. Den går som blindvei sørøstover fra Malmøyveien. | 197,485 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Fossumberget_(Oslo) | 2023-02-04 | Fossumberget (Oslo) | ['Kategori:10,9°Ø', 'Kategori:59,9°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Veier i Oslo', 'Kategori:Veier i bydel Stovner'] | Fossumberget (1–51, 20–58) er en vei på Stovner (bydel Stovner) i Oslo. Den går som en fortsettelse av Olaus Fjørtofts vei nordøstover fra Tangerudveien og ender i en snuplass.
Veien fikk navn i 1974 etter Fossum-gårdene. Plassen Jesperud (gnr./bnr. 100/38, utskilt fra Øvre Fossum) er i nr. 20.
| Fossumberget (1–51, 20–58) er en vei på Stovner (bydel Stovner) i Oslo. Den går som en fortsettelse av Olaus Fjørtofts vei nordøstover fra Tangerudveien og ender i en snuplass.
Veien fikk navn i 1974 etter Fossum-gårdene. Plassen Jesperud (gnr./bnr. 100/38, utskilt fra Øvre Fossum) er i nr. 20.
== Referanser ==
== Kilder ==
Knut Are Tvedt, red. (2010). «Fossumberget». Oslo byleksikon (5. utg.). Oslo: Kunnskapsforlaget. s. 175. ISBN 978-82-573-1760-7.
== Eksterne lenker ==
«Oslo kommune – Bydelsoversikt (F)». Oslo kommune. Arkivert fra originalen 29. juli 2014. Besøkt 22. august 2015. | Fossumberget (1–51, 20–58) er en vei på Stovner (bydel Stovner) i Oslo. Den går som en fortsettelse av Olaus Fjørtofts vei nordøstover fra Tangerudveien og ender i en snuplass. | 197,486 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Fossumkroken_(Oslo) | 2023-02-04 | Fossumkroken (Oslo) | ['Kategori:10,9°Ø', 'Kategori:59,9°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Veier i Oslo', 'Kategori:Veier i bydel Stovner'] | Fossumkroken (1–35, 4–14) er en vei på Stovner (bydel Stovner) i Oslo. Den går sørover fra Tante Ulrikke vei og gjør en løkke før den møter seg selv igjen.
Veien fikk navn i 1953 etter Fossum-gårdene, som ble delt på 1700-tallet.
| Fossumkroken (1–35, 4–14) er en vei på Stovner (bydel Stovner) i Oslo. Den går sørover fra Tante Ulrikke vei og gjør en løkke før den møter seg selv igjen.
Veien fikk navn i 1953 etter Fossum-gårdene, som ble delt på 1700-tallet.
== Referanser ==
== Kilder ==
Knut Are Tvedt, red. (2010). «Fossumkroken». Oslo byleksikon (5. utg.). Oslo: Kunnskapsforlaget. s. 175. ISBN 978-82-573-1760-7.
== Eksterne lenker ==
«Oslo kommune – Bydelsoversikt (F)». Oslo kommune. Arkivert fra originalen 29. juli 2014. Besøkt 22. august 2015.
«Stovnerporten – Veier i Stovner bydel». Arkivert fra originalen 17. januar 2015. Besøkt 24. oktober 2015. | Fossumkroken (1–35, 4–14) er en vei på Stovner (bydel Stovner) i Oslo. Den går sørover fra Tante Ulrikke vei og gjør en løkke før den møter seg selv igjen. | 197,487 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Fossumveien_(Oslo) | 2023-02-04 | Fossumveien (Oslo) | ['Kategori:10,9°Ø', 'Kategori:59,9°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Veier i Oslo', 'Kategori:Veier i bydel Stovner'] | Fossumveien (2–72; ingen oddetallsadresser) er en vei på Stovner (bydel Stovner) i Oslo. Den går fra Trondheimsveien til Østre Aker vei. Dette er opprinnelig en gammel vei som ble utvidet og stedvis flyttet i 1960-årene i forbindelse med utbygging av området rundt. Veien har navn etter Fossum-gårdene, som ble delt på 1700-tallet.
| Fossumveien (2–72; ingen oddetallsadresser) er en vei på Stovner (bydel Stovner) i Oslo. Den går fra Trondheimsveien til Østre Aker vei. Dette er opprinnelig en gammel vei som ble utvidet og stedvis flyttet i 1960-årene i forbindelse med utbygging av området rundt. Veien har navn etter Fossum-gårdene, som ble delt på 1700-tallet.
== Referanser ==
== Kilder ==
Knut Are Tvedt, red. (2010). «Fossumveien». Oslo byleksikon (5. utg.). Oslo: Kunnskapsforlaget. s. 175. ISBN 978-82-573-1760-7.
== Eksterne lenker ==
«Oslo kommune – Bydelsoversikt (F)». Oslo kommune. Arkivert fra originalen 29. juli 2014. Besøkt 22. august 2015.
«Stovnerporten – Veier i Stovner bydel». Arkivert fra originalen 17. januar 2015. Besøkt 24. oktober 2015. | Fossumveien (2–72; ingen oddetallsadresser) er en vei på Stovner (bydel Stovner) i Oslo. Den går fra Trondheimsveien til Østre Aker vei. | 197,488 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Framveien_(Oslo) | 2023-02-04 | Framveien (Oslo) | ['Kategori:10,7°Ø', 'Kategori:59,8°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Veier i Oslo', 'Kategori:Veier på Bekkelaget'] | Framveien (1–19, 2–32) er en vei på Bekkelaget i bydel Nordstrand i Oslo. Den går fra Bekkelagsveien til Kongsveien, men siste del opp mot sistnevnte er en trapp.
Veien fikk navn i 1917 etter villaen Fram i nr. 3.
| Framveien (1–19, 2–32) er en vei på Bekkelaget i bydel Nordstrand i Oslo. Den går fra Bekkelagsveien til Kongsveien, men siste del opp mot sistnevnte er en trapp.
Veien fikk navn i 1917 etter villaen Fram i nr. 3.
== Kilder ==
Knut Are Tvedt, red. (2010). «Framveien». Oslo byleksikon (5. utg.). Oslo: Kunnskapsforlaget. s. 176. ISBN 978-82-573-1760-7.
== Eksterne lenker ==
«Oslo kommune – Bydelsoversikt (F)». Oslo kommune. Arkivert fra originalen 29. juli 2014. Besøkt 22. august 2015. | Framveien (1–19, 2–32) er en vei på Bekkelaget i bydel Nordstrand i Oslo. Den går fra Bekkelagsveien til Kongsveien, men siste del opp mot sistnevnte er en trapp. | 197,489 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Frantzebr%C3%A5tveien_(Oslo) | 2023-02-04 | Frantzebråtveien (Oslo) | ['Kategori:10,6°Ø', 'Kategori:59,9°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Veier i Oslo', 'Kategori:Veier i bydel Ullern'] | Frantzebråtveien (1–11, 2A–6) er en vei på Vækerø i bydel Ullern i Oslo. Den går parallelt med Drammensveien (E18) innover mot Oslo sentrum fra Lysakerelva og så sørover fra på villaeiendommen Frantzebråten. Deler av veien er gangvei, slik at det i praksis dreier seg om adskilte stykker.
Navnet ble vedtatt i 1947.
| Frantzebråtveien (1–11, 2A–6) er en vei på Vækerø i bydel Ullern i Oslo. Den går parallelt med Drammensveien (E18) innover mot Oslo sentrum fra Lysakerelva og så sørover fra på villaeiendommen Frantzebråten. Deler av veien er gangvei, slik at det i praksis dreier seg om adskilte stykker.
Navnet ble vedtatt i 1947.
== Fotnoter ==
== Kilder ==
Knut Are Tvedt, red. (2010). «Frantzebråtveien». Oslo byleksikon (5. utg.). Oslo: Kunnskapsforlaget. s. 176. ISBN 978-82-573-1760-7.
== Eksterne lenker ==
«Oslo kommune – Bydelsoversikt (F)». Oslo kommune. Arkivert fra originalen 29. juli 2014. Besøkt 22. august 2015. | Frantzebråtveien (1–11, 2A–6) er en vei på Vækerø i bydel Ullern i Oslo. Den går parallelt med Drammensveien (E18) innover mot Oslo sentrum fra Lysakerelva og så sørover fra på villaeiendommen FrantzebråtenVilla Frantzebråten (ark. | 197,490 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Fredheimveien_(Oslo) | 2023-02-04 | Fredheimveien (Oslo) | ['Kategori:10,9°Ø', 'Kategori:59,9°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Veier i Oslo', 'Kategori:Veier i bydel Stovner'] | Fredheimveien (1–33C, 4–30) er en vei på Høybråten i bydel Stovner i Oslo. Den går fra Linjeveien til Høybråtenveien.
Veien fikk navn i 1925 etter eiendommen Fredheim (i Bekkevollveien 1).
Nr. 3 er en forretningsgård på hjørnet av Bergtunveien. I nr. 4 er en funkisvilla fra 1933 tegnet av Hans Backer Fürst og oppført for dr. Magnus Holen. Nr. 21 er en liten sveitservilla fra 1906. Nr. 25 er et trehus fra 1909 (påbygget 1911) med elementer av sveitserstil.
| Fredheimveien (1–33C, 4–30) er en vei på Høybråten i bydel Stovner i Oslo. Den går fra Linjeveien til Høybråtenveien.
Veien fikk navn i 1925 etter eiendommen Fredheim (i Bekkevollveien 1).
Nr. 3 er en forretningsgård på hjørnet av Bergtunveien. I nr. 4 er en funkisvilla fra 1933 tegnet av Hans Backer Fürst og oppført for dr. Magnus Holen. Nr. 21 er en liten sveitservilla fra 1906. Nr. 25 er et trehus fra 1909 (påbygget 1911) med elementer av sveitserstil.
== Referanser ==
== Kilder ==
Knut Are Tvedt, red. (2010). «Fredheimveien». Oslo byleksikon (5. utg.). Oslo: Kunnskapsforlaget. s. 177. ISBN 978-82-573-1760-7.
== Eksterne lenker ==
«Oslo kommune – Bydelsoversikt (F)». Oslo kommune. Arkivert fra originalen 29. juli 2014. Besøkt 22. august 2015. | Fredheimveien (1–33C, 4–30) er en vei på Høybråten i bydel Stovner i Oslo. Den går fra Linjeveien til Høybråtenveien. | 197,491 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Fredrik_Selmers_vei | 2023-02-04 | Fredrik Selmers vei | ['Kategori:10,7°Ø', 'Kategori:59,9°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Veier i Oslo', 'Kategori:Veier i bydel Gamle Oslo'] | Fredrik Selmers vei (2–6, 3-5) er en vei på Helsfyr i bydel Gamle Oslo. Den går som blindvei på sørsiden av Innspurten mot Grenseveien og ender i en snuplass, med en kort fortsettelse mot en parkeringsplass.
Veien fikk navn i 1982 etter ingeniør Fredrik Selmer. Selmers firma har et kontorbygg i Strømsveien 106 med innkjørsel fra Fredrik Selmers vei. Også bygget i nr. 2 tilhører samme firma.
| Fredrik Selmers vei (2–6, 3-5) er en vei på Helsfyr i bydel Gamle Oslo. Den går som blindvei på sørsiden av Innspurten mot Grenseveien og ender i en snuplass, med en kort fortsettelse mot en parkeringsplass.
Veien fikk navn i 1982 etter ingeniør Fredrik Selmer. Selmers firma har et kontorbygg i Strømsveien 106 med innkjørsel fra Fredrik Selmers vei. Også bygget i nr. 2 tilhører samme firma.
== Kilder ==
Knut Are Tvedt, red. (2010). «Fredrik Selmers vei». Oslo byleksikon (5. utg.). Oslo: Kunnskapsforlaget. s. 178. ISBN 978-82-573-1760-7.
== Eksterne lenker ==
«Oslo kommune – Bydelsoversikt (F)». Oslo kommune. Arkivert fra originalen 29. juli 2014. Besøkt 22. august 2015. | Fredrik Selmers vei (2–6, 3-5) er en vei på Helsfyr i bydel Gamle Oslo. Den går som blindvei på sørsiden av Innspurten mot Grenseveien og ender i en snuplass, med en kort fortsettelse mot en parkeringsplass. | 197,492 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Fredveien_(Oslo) | 2023-02-04 | Fredveien (Oslo) | ['Kategori:10,7°Ø', 'Kategori:59,8°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Veier i Oslo', 'Kategori:Veier på Bekkelaget'] | Fredveien (1–5, 2) er en vei på Bekkelagshøgda i bydel Nordstrand i Oslo. Den går fra Erlandstuveien til Smedstusvingen.
Navnet ble vestatt i 1928.
| Fredveien (1–5, 2) er en vei på Bekkelagshøgda i bydel Nordstrand i Oslo. Den går fra Erlandstuveien til Smedstusvingen.
Navnet ble vestatt i 1928.
== Kilder ==
Knut Are Tvedt, red. (2010). «Fredveien». Oslo byleksikon (5. utg.). Oslo: Kunnskapsforlaget. s. 178. ISBN 978-82-573-1760-7.
== Eksterne lenker ==
«Oslo kommune – Bydelsoversikt (F)». Oslo kommune. Arkivert fra originalen 29. juli 2014. Besøkt 22. august 2015. | Fredveien (1–5, 2) er en vei på Bekkelagshøgda i bydel Nordstrand i Oslo. Den går fra Erlandstuveien til Smedstusvingen. | 197,493 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Freidigveien_(Oslo) | 2023-02-04 | Freidigveien (Oslo) | ['Kategori:10,8°Ø', 'Kategori:59,8°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Veier i Oslo', 'Kategori:Veier i bydel Nordstrand', 'Kategori:Veier på Nordstrand (delområde)', 'Kategori:Veier på Nordstrand (strøk)'] | Freidigveien (1B–17C, 2–22) er en vei på Nordstrand (bydel Nordstrand) i Oslo. Den går fra Lindbäckveien til Kaptein Oppegaards vei.
Veien fikk navn i 1939 etter idrettslaget Freidig.
| Freidigveien (1B–17C, 2–22) er en vei på Nordstrand (bydel Nordstrand) i Oslo. Den går fra Lindbäckveien til Kaptein Oppegaards vei.
Veien fikk navn i 1939 etter idrettslaget Freidig.
== Kilder ==
Knut Are Tvedt, red. (2010). «Freidigveien». Oslo byleksikon (5. utg.). Oslo: Kunnskapsforlaget. s. 178. ISBN 978-82-573-1760-7.
== Eksterne lenker ==
«Oslo kommune – Bydelsoversikt (F)». Oslo kommune. Arkivert fra originalen 29. juli 2014. Besøkt 22. august 2015. | Freidigveien (1B–17C, 2–22) er en vei på Nordstrand (bydel Nordstrand) i Oslo. Den går fra Lindbäckveien til Kaptein Oppegaards vei. | 197,494 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Frierveien_(Oslo) | 2023-02-04 | Frierveien (Oslo) | ['Kategori:10,7°Ø', 'Kategori:59,8°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Veier i Oslo', 'Kategori:Veier på Bekkelaget'] | Frierveien (1A–15B, 6–18) er en vei på Bekkelagshøgda i bydel Nordstrand i Oslo. Den går som hesteskovei med forgrening på sørvestsiden av Jomfrubråtveien.
Navnet ble vedtatt i 1953.
| Frierveien (1A–15B, 6–18) er en vei på Bekkelagshøgda i bydel Nordstrand i Oslo. Den går som hesteskovei med forgrening på sørvestsiden av Jomfrubråtveien.
Navnet ble vedtatt i 1953.
== Kilder ==
Knut Are Tvedt, red. (2010). «Frierveien». Oslo byleksikon (5. utg.). Oslo: Kunnskapsforlaget. s. 179. ISBN 978-82-573-1760-7.
== Eksterne lenker ==
«Oslo kommune – Bydelsoversikt (F)». Oslo kommune. Arkivert fra originalen 29. juli 2014. Besøkt 22. august 2015. | Frierveien (1A–15B, 6–18) er en vei på Bekkelagshøgda i bydel Nordstrand i Oslo. Den går som hesteskovei med forgrening på sørvestsiden av Jomfrubråtveien. | 197,495 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Friggs_vei_(Oslo) | 2023-02-04 | Friggs vei (Oslo) | ['Kategori:10,7°Ø', 'Kategori:59,9°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Veier i Oslo', 'Kategori:Veier i bydel Nordre Aker'] | Friggs vei (1–13, 2–16) er en vei på Lofthus
i bydel Nordre Aker i Oslo. Den går som blindvei nordvestover fra Ymers vei.
Veien fikk navn i 1937 etter den norrøne gudinnen Frigg.
| Friggs vei (1–13, 2–16) er en vei på Lofthus
i bydel Nordre Aker i Oslo. Den går som blindvei nordvestover fra Ymers vei.
Veien fikk navn i 1937 etter den norrøne gudinnen Frigg.
== Kilder ==
Knut Are Tvedt, red. (2010). «Friggs vei». Oslo byleksikon (5. utg.). Oslo: Kunnskapsforlaget. s. 179. ISBN 978-82-573-1760-7.
== Eksterne lenker ==
Oslo kommunes bydelsoversikt | | navn = Friggs vei | 197,496 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Frits_Ki%C3%A6rs_vei_(Oslo) | 2023-02-04 | Frits Kiærs vei (Oslo) | ['Kategori:10,6°Ø', 'Kategori:59,9°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Veier i Oslo', 'Kategori:Veier i bydel Ullern'] | Frits Kiærs vei (1–21, 2A–30) er en vei i Ullernåsen i bydel Ullern i Oslo. Den går fra Hoffsjef Løvenskiolds vei til Vækerøveien.
Veien fikk navn i 1947 etter høyesterettsadvokat Georg Fredrik Egidius Kiær, som var ordfører i Aker og ledet byggekomiteen for Ullern kirke.
| Frits Kiærs vei (1–21, 2A–30) er en vei i Ullernåsen i bydel Ullern i Oslo. Den går fra Hoffsjef Løvenskiolds vei til Vækerøveien.
Veien fikk navn i 1947 etter høyesterettsadvokat Georg Fredrik Egidius Kiær, som var ordfører i Aker og ledet byggekomiteen for Ullern kirke.
== Kilder ==
Knut Are Tvedt, red. (2010). «Frits Kiærs vei». Oslo byleksikon (5. utg.). Oslo: Kunnskapsforlaget. s. 180. ISBN 978-82-573-1760-7.
== Eksterne lenker ==
«Oslo kommune – Bydelsoversikt (F)». Oslo kommune. Arkivert fra originalen 29. juli 2014. Besøkt 22. august 2015. | Frits Kiærs vei (1–21, 2A–30) er en vei i Ullernåsen i bydel Ullern i Oslo. Den går fra Hoffsjef Løvenskiolds vei til Vækerøveien. | 197,497 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Frodes_vei_(Oslo) | 2023-02-04 | Frodes vei (Oslo) | ['Kategori:10,8°Ø', 'Kategori:59,8°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Veier i Oslo', 'Kategori:Veier i bydel Nordstrand'] | Frodes vei (1–13, 2–22) er en vei på Bekkelagshøgda i bydel Nordstrand i Oslo. Den går fra Granstuveien til Steingrims vei. Navnet ble vedtatt i 1926.
| Frodes vei (1–13, 2–22) er en vei på Bekkelagshøgda i bydel Nordstrand i Oslo. Den går fra Granstuveien til Steingrims vei. Navnet ble vedtatt i 1926.
== Kilder ==
Knut Are Tvedt, red. (2010). «Frodes vei». Oslo byleksikon (5. utg.). Oslo: Kunnskapsforlaget. s. 180. ISBN 978-82-573-1760-7.
== Eksterne lenker ==
«Oslo kommune – Bydelsoversikt (F)». Oslo kommune. Arkivert fra originalen 29. juli 2014. Besøkt 22. august 2015. | Frodes vei (1–13, 2–22) er en vei på Bekkelagshøgda i bydel Nordstrand i Oslo. Den går fra Granstuveien til Steingrims vei. | 197,498 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Frostveien_(Oslo) | 2023-02-04 | Frostveien (Oslo) | ['Kategori:10,8°Ø', 'Kategori:59,8°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Veier i Oslo', 'Kategori:Veier i bydel Nordstrand'] | Frostveien (3–17, 2–26) er en vei på Munkerud, i grenseområdet mellom bydel Nordstrand og bydel Søndre Nordstrand i Oslo. (Nr. 17 er i Søndre Nordstrand og de andre adressene i bydel Nordstrand.) Den går som blindvei sørøstover fra Rådyrstien. Det er gangveiforbindelse videre sørøstover til Stenbråtveien.
Veien fikk navn i 1958 etter beliggenheten, i et kaldt dalsøkk.
| Frostveien (3–17, 2–26) er en vei på Munkerud, i grenseområdet mellom bydel Nordstrand og bydel Søndre Nordstrand i Oslo. (Nr. 17 er i Søndre Nordstrand og de andre adressene i bydel Nordstrand.) Den går som blindvei sørøstover fra Rådyrstien. Det er gangveiforbindelse videre sørøstover til Stenbråtveien.
Veien fikk navn i 1958 etter beliggenheten, i et kaldt dalsøkk.
== Kilder ==
Knut Are Tvedt, red. (2010). «Frostveien». Oslo byleksikon (5. utg.). Oslo: Kunnskapsforlaget. s. 186. ISBN 978-82-573-1760-7.
== Eksterne lenker ==
Oslo kommunes gateoversikt | Frostveien (3–17, 2–26) er en vei på Munkerud, i grenseområdet mellom bydel Nordstrand og bydel Søndre Nordstrand i Oslo. (Nr. | 197,499 |
Subsets and Splits
No saved queries yet
Save your SQL queries to embed, download, and access them later. Queries will appear here once saved.