url
stringlengths 31
279
⌀ | date_scraped
stringclasses 1
value | headline
stringlengths 1
194
| category
stringlengths 16
3.67k
⌀ | ingress
stringlengths 12
19.1k
⌀ | article
stringlengths 15
310k
⌀ | abstract
stringlengths 1
1.02k
⌀ | id
int64 0
202k
|
|---|---|---|---|---|---|---|---|
https://no.wikipedia.org/wiki/Gebiet_des_Milit%C3%A4rbefehlshabers_in_Serbien | 2023-02-04 | Gebiet des Militärbefehlshabers in Serbien | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Det tredje rike', 'Kategori:Historiske stater', 'Kategori:Serbias historie', 'Kategori:Sider med duplikatargumenter i malkall'] | Område under militærkommando i Serbia (tysk: Gebiet des Militärbefehlshabers in Serbien) var et område i Kongeriket Jugoslavia som var underlagt tysk militærforvaltning under andre verdenskrig. Etter invasjonen av Jugoslavia i april 1941 overtok Wehrmacht administreringen av området. Den administrative enheten inkluderte Serbia og de nordlige områdene av Kosovo (rundt Mitrovica). Provinsen var den eneste militærforvaltningen som de tyske okkupantene opprettet i det oppdelte Jugoslavia. Det var på grunn av den viktige transportruten langs elven Donau, og områdets verdifulle ressurser. Militærforvaltningen ble opprettet den 22. april 1941. I tillegg til kollaboratører og tysk personell deltok også bulgarske tropper i okkupasjonen under tysk kommando.Militærkommandøren i Serbia utnevnte den sivile serbiske marionettregjeringen. Marionettregjeringen skulle utføre administrative oppgaver under tysk oppfølging og tilsyn. Den første av disse var kommissæradministrasjonen som ble etablert den 30. mai 1941 av Milan Aćimović. Den 29. august 1941 ble kommissæradministrasjonen erstattet av Regierung der nationalen Rettung ledet av Milan Nedić. Av de 16 700 jødiske innbyggerne i Serbia under okkupasjonen døde 15 000. Det er blitt estimert at ca 80 000 mennesker ble drept i interneringsleirer i Serbia under andre verdenskrig. En tysk militærkommandør ved navn Harald Turner erklærte i august 1942 at Serbia var det første landet i Europa som var blitt Judenfrei (jødefritt).
| Område under militærkommando i Serbia (tysk: Gebiet des Militärbefehlshabers in Serbien) var et område i Kongeriket Jugoslavia som var underlagt tysk militærforvaltning under andre verdenskrig. Etter invasjonen av Jugoslavia i april 1941 overtok Wehrmacht administreringen av området. Den administrative enheten inkluderte Serbia og de nordlige områdene av Kosovo (rundt Mitrovica). Provinsen var den eneste militærforvaltningen som de tyske okkupantene opprettet i det oppdelte Jugoslavia. Det var på grunn av den viktige transportruten langs elven Donau, og områdets verdifulle ressurser. Militærforvaltningen ble opprettet den 22. april 1941. I tillegg til kollaboratører og tysk personell deltok også bulgarske tropper i okkupasjonen under tysk kommando.Militærkommandøren i Serbia utnevnte den sivile serbiske marionettregjeringen. Marionettregjeringen skulle utføre administrative oppgaver under tysk oppfølging og tilsyn. Den første av disse var kommissæradministrasjonen som ble etablert den 30. mai 1941 av Milan Aćimović. Den 29. august 1941 ble kommissæradministrasjonen erstattet av Regierung der nationalen Rettung ledet av Milan Nedić. Av de 16 700 jødiske innbyggerne i Serbia under okkupasjonen døde 15 000. Det er blitt estimert at ca 80 000 mennesker ble drept i interneringsleirer i Serbia under andre verdenskrig. En tysk militærkommandør ved navn Harald Turner erklærte i august 1942 at Serbia var det første landet i Europa som var blitt Judenfrei (jødefritt).
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Belgrade's Anti-Masonic exhibition of 1941–42 | |f1 = Kongeriket Jugoslavia | 197,600 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Peder_Bogen | 2023-02-04 | Peder Bogen | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler i sjøfart-prosjektet', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall i 1914', 'Kategori:Fødsler i 1861', 'Kategori:Høyre-ordførere i Vestfold', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske advokater', 'Kategori:Norske skipsredere', 'Kategori:Ordførere i Sandefjord', 'Kategori:Personer fra Sandefjord kommune', 'Kategori:Personer fra tidligere Stokke kommune', 'Kategori:St. Olavs Orden'] | Peder Olsen Bogen (født 16. desember 1861 i Stokke i Vestfold, død 13. august 1914) var en norsk overrettssakfører, hvalfangstreder og politiker (H).
Han var sønn av skipsreder Richardt Martin Olsen og Sibille Maren Andersen fra Bogen i Stokke. Faren eide Øvre Gokstad gård i Sandar. Moren var datter av skipsreder Even Andersen Haughem. Peder Bogen giftet seg i 1894 med Christine Iversen, datter av bokhandler og ordfører Hans Severin Iversen i Sandefjord. Ekteparet fikk fem barn sammen.Peder Bogen hadde studentereksamen fra 1882 og juridisk embedseksamen fra 1888. Etter å ha vært sorenskriverfullmektig, var han overrettssakfører i Sandefjord fra 1890. Som overrettssakfører var han en tid i kompaniskap med den senere statsråd Johan Bredal. Ved århundreskiftet hadde Bogen konsentrert sin virksomhet om hvalfangstrederier. Da den første verdenskrig brøt ut, var han disponent i syv forskjellige hvalfangstselskaper.Bogen var eier i en rekke industriforetak, styreformann i Sandefjords Aktiekreditbank og flere hvalfangstselskaper, styremedlem ved Framnæs Mekaniske Værksted, styreformann i Hvalfangernes Assuranceforening 1912–1914 samt den første formannen i Den norske Hvalfangerforening.Bogen var medlem av Sandefjord bystyre for Høyre, medlem av formannskapet 1899–1902 og 1908–1910, ordfører i 1899 samt varaordfører i 1901. Han var tett involvert i gjenoppbyggingen etter bybrannen i 1900.
Peder Bogen var ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden. Peder Bogens gate i Sandefjord er oppkalt etter ham.
| Peder Olsen Bogen (født 16. desember 1861 i Stokke i Vestfold, død 13. august 1914) var en norsk overrettssakfører, hvalfangstreder og politiker (H).
Han var sønn av skipsreder Richardt Martin Olsen og Sibille Maren Andersen fra Bogen i Stokke. Faren eide Øvre Gokstad gård i Sandar. Moren var datter av skipsreder Even Andersen Haughem. Peder Bogen giftet seg i 1894 med Christine Iversen, datter av bokhandler og ordfører Hans Severin Iversen i Sandefjord. Ekteparet fikk fem barn sammen.Peder Bogen hadde studentereksamen fra 1882 og juridisk embedseksamen fra 1888. Etter å ha vært sorenskriverfullmektig, var han overrettssakfører i Sandefjord fra 1890. Som overrettssakfører var han en tid i kompaniskap med den senere statsråd Johan Bredal. Ved århundreskiftet hadde Bogen konsentrert sin virksomhet om hvalfangstrederier. Da den første verdenskrig brøt ut, var han disponent i syv forskjellige hvalfangstselskaper.Bogen var eier i en rekke industriforetak, styreformann i Sandefjords Aktiekreditbank og flere hvalfangstselskaper, styremedlem ved Framnæs Mekaniske Værksted, styreformann i Hvalfangernes Assuranceforening 1912–1914 samt den første formannen i Den norske Hvalfangerforening.Bogen var medlem av Sandefjord bystyre for Høyre, medlem av formannskapet 1899–1902 og 1908–1910, ordfører i 1899 samt varaordfører i 1901. Han var tett involvert i gjenoppbyggingen etter bybrannen i 1900.
Peder Bogen var ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden. Peder Bogens gate i Sandefjord er oppkalt etter ham.
== Referanser == | | fsted = Stokke i Vestfold | 197,601 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Marathon_San_Jos%C3%A9_Costa_Rica | 2023-02-04 | Marathon San José Costa Rica | ['Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Etableringer i 1997', 'Kategori:Friidrett i Costa Rica', 'Kategori:Maraton', 'Kategori:San José', 'Kategori:Sportsarrangementer i Costa Rica'] | Marathon San José Costa Rica er et maraton som avholdes årlig i Costa Ricas hovedstad San José. Det finner sted i desember, og ble arrangert for første gang i 1997.
Løpet starter og slutter på Estadio Nacional i parken La Sabana, og løypa går blant annet via Paseo Colón og Avenida Segunda i sentrum av byen.
Samme dag som maratonet avholdes det også løp på distansene 21 km, 8 km og 4 km.
| Marathon San José Costa Rica er et maraton som avholdes årlig i Costa Ricas hovedstad San José. Det finner sted i desember, og ble arrangert for første gang i 1997.
Løpet starter og slutter på Estadio Nacional i parken La Sabana, og løypa går blant annet via Paseo Colón og Avenida Segunda i sentrum av byen.
Samme dag som maratonet avholdes det også løp på distansene 21 km, 8 km og 4 km.
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
«Este domingo se correrá la maratón en San José», La Nación, 5. desember 2014. | Marathon San José Costa Rica er et maraton som avholdes årlig i Costa Ricas hovedstad San José. Det finner sted i desember, og ble arrangert for første gang i 1997. | 197,602 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Rebel_Music_(sang) | 2023-02-04 | Rebel Music (sang) | ['Kategori:MC Ren', 'Kategori:Singler fra 2014'] | Rebel Music er en singel fra MC Rens andre EP Rebel Music. Sangen ble utgitt 27. mars 2014 og er produsert av E-A-Ski. | Rebel Music er en singel fra MC Rens andre EP Rebel Music. Sangen ble utgitt 27. mars 2014 og er produsert av E-A-Ski. | Rebel Music er en singel fra MC Rens andre EP Rebel Music. Sangen ble utgitt 27. | 197,603 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Parque_Tarango | 2023-02-04 | Parque Tarango | ['Kategori:19°N', 'Kategori:99°V', 'Kategori:Artikler med koordinater', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Mexicos føderale distrikts geografi', 'Kategori:Parker i Mexico by'] | Parque Tarango er en økologisk park i bydelen Álvaro Obregón sørvest i Mexico by. Den har et areal på 16 hektar og har en avlang form. En stor del av parken er skog.
| Parque Tarango er en økologisk park i bydelen Álvaro Obregón sørvest i Mexico by. Den har et areal på 16 hektar og har en avlang form. En stor del av parken er skog.
== Kilder ==
«GDF busca que Tarango sea primer parque sustentable», El Universal, 22. april 2014. | Parque Tarango er en økologisk park i bydelen Álvaro Obregón sørvest i Mexico by. Den har et areal på 16 hektar og har en avlang form. | 197,604 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Sandefjord | 2023-02-04 | Sandefjord | ['Kategori:10,2°Ø', 'Kategori:59,1°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger presiseringer', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Fergesteder i Vestfold og Telemark', 'Kategori:Sandefjord', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker'] | Sandefjord er en by og kommune i Vestfold og Telemark, og er etter folketall den største kommunen i fylket. Sandefjord sentrum ligger ved enden av Sandefjordsfjorden. Med halvøyene Østerøya og Vesterøya har kommunen en kystlinje på ca 160 km.
Kommunen grenser i nord til Tønsberg og Larvik, i vest til Larvik og i øst til Tønsberg, Tønsbergfjorden og Færder. Sandefjord har en liten eksklave, Himberg, som ligger omsluttet av Larvik like ved kommunegrensen. Sandefjord kommune innbefatter byen Sandefjord, og tettstedene Sandefjord (med 45 816 innbyggere), Andebu (2 532 innbyggere), Kodal (1 059 innbyggere), Høyjord (381 innbyggere), Stokke (4 221 innbyggere), Fossnes (650 innbyggere), Melsomvik (2 067 innbyggere), Brunstad (210 innbyggere) og deler av Sem (45 av totalt 2 706 innbyggere) 1. januar 2022.
Vestfoldbanen og Europavei 18 passerer gjennom kommunen. Fergeselskapene Color Line og Fjord Line driver fergeruter til Strömstad i Sverige, og Sandefjord lufthavn, Torp har flyforbindelser til nasjonale og internasjonale destinasjoner. Sandefjord er kjent for sjøfart, skipsbygging, hvalfangst og kjemisk industri. Kommunen er også kjent for å huse restene av en by fra viktingtid i form av Gokstadhaugen og tilhørende hustufter og gateløp. Gokstadskipet ble funnet i 1880.
Sandefjord kommune innbefatter flere tidligere kommuner. Den 1. januar 1968 ble kommunen Sandar innlemmet i Sandefjord gjennom kommunesammenslåing, og den 1. januar 2017 ble kommunene Stokke (med unntak av Vear-området) og Andebu innlemmet i Sandefjord som et ledd i kommunereformen. Samtidig ble Sandefjords kommunenummer forandret fra 0706 til 0710, og kommunen fikk et nytt kommunevåpen.
Sandefjord er kjent for sjøfart og kjemisk industri. Historie fra skipsbygging og hvalfangst ble gjenspeilet i det lokale næringslivet med blant annet Jahres olje- og fettindustri, Framnæs Mekaniske Værksted og Jotun malingfabrikk. Jotun er i dag den største bedriften i Sandefjord.
| Sandefjord er en by og kommune i Vestfold og Telemark, og er etter folketall den største kommunen i fylket. Sandefjord sentrum ligger ved enden av Sandefjordsfjorden. Med halvøyene Østerøya og Vesterøya har kommunen en kystlinje på ca 160 km.
Kommunen grenser i nord til Tønsberg og Larvik, i vest til Larvik og i øst til Tønsberg, Tønsbergfjorden og Færder. Sandefjord har en liten eksklave, Himberg, som ligger omsluttet av Larvik like ved kommunegrensen. Sandefjord kommune innbefatter byen Sandefjord, og tettstedene Sandefjord (med 45 816 innbyggere), Andebu (2 532 innbyggere), Kodal (1 059 innbyggere), Høyjord (381 innbyggere), Stokke (4 221 innbyggere), Fossnes (650 innbyggere), Melsomvik (2 067 innbyggere), Brunstad (210 innbyggere) og deler av Sem (45 av totalt 2 706 innbyggere) 1. januar 2022.
Vestfoldbanen og Europavei 18 passerer gjennom kommunen. Fergeselskapene Color Line og Fjord Line driver fergeruter til Strömstad i Sverige, og Sandefjord lufthavn, Torp har flyforbindelser til nasjonale og internasjonale destinasjoner. Sandefjord er kjent for sjøfart, skipsbygging, hvalfangst og kjemisk industri. Kommunen er også kjent for å huse restene av en by fra viktingtid i form av Gokstadhaugen og tilhørende hustufter og gateløp. Gokstadskipet ble funnet i 1880.
Sandefjord kommune innbefatter flere tidligere kommuner. Den 1. januar 1968 ble kommunen Sandar innlemmet i Sandefjord gjennom kommunesammenslåing, og den 1. januar 2017 ble kommunene Stokke (med unntak av Vear-området) og Andebu innlemmet i Sandefjord som et ledd i kommunereformen. Samtidig ble Sandefjords kommunenummer forandret fra 0706 til 0710, og kommunen fikk et nytt kommunevåpen.
Sandefjord er kjent for sjøfart og kjemisk industri. Historie fra skipsbygging og hvalfangst ble gjenspeilet i det lokale næringslivet med blant annet Jahres olje- og fettindustri, Framnæs Mekaniske Værksted og Jotun malingfabrikk. Jotun er i dag den største bedriften i Sandefjord.
== Historie ==
=== Vikingtid ===
Det er mulig at byen Sandefjord har en forløper i en vikingtidsby av noe slag, beliggende i området Heimdal ikke langt fra Gokstadhaugen. Det er funnet tufter og gateløp. Dette er en bebyggelse som forsvant ca. tusen år før Sandefjord oppsto som by noen kilometer unna.
Gokstadskipet ble funnet nær byen i 1880, og er nå i Vikingskipshuset på Bygdøy i Oslo. Både Gokstadskip-kopien «Gaia» og hvalbåten «Southern Actor» har Sandefjord som hjemmehavn. Fullriggeren «Christian Radich» ble bygget ved Framnæs Mekaniske Værksted i byen. Her ble også Ernest Shackletons ekspedisjonsskip «Endurance» bygget i 1912.
=== Andebu-delen ===
Norges eldste bevarte kirkebok er fra Andebu prestegjeld. Den er ført av forskjellige prester fra 1623 til 1738 og inneholder opptegnelser over døpte, vigde og døde. Boka ble etablert av sogneprest Peder Jenssøn Skabo, og oppbevares ved Statsarkivet i Kongsberg. Bare en håndfull prestegjeld i Norge har kirkebøker som er eldre enn 1650.
=== Frem til bystatus (1845) og selvstendig bykommune (1877) ===
I 1844 bodde det 751 personer på ladestedet Sandefjord. Stedets sentrum hadde en landlig karakter og besto i hovedsak av to gater med bebyggelse under Oddefjell (Preståsen).
Den 23. juni 1845 ble Sandefjord grunnlagt som en kjøpstad (by) i Sandeherred kommune, og fikk dermed bystatus.
Sandefjord lå i Sandeherred kommune frem til 30. april 1877 ble det vedtatt ved en kgl. res. at kjøpstaden (by) Sandefjord skal bli skilt ut av Sandeherred kommune som en selvstendig bykommune med navnet Sandefjord.
=== Telegraf og telefon ===
I 1850 ble det levert post til Sandefjord to ganger i uken. Byen fikk telegraf i 1857, og den første telefonen kom i 1884.
=== Kurbadtiden ===
Før stedet ble utviklet som kurbad var det en del tømmerfløting ned fra Kodal til ladestedet, men mye av den indre del av fjorden var myrlendt og ubebodd. Men i 1837 etablerte privatlegen dr. Heinrich A. Thaulow Sandefjord kurbad der. Han hadde bodd i byen siden 1833. Kort tid etter oppdaget han en svovelholdig kilde som han tok i bruk i behandlingen. Likeledes innførte han bruk av maneter. Den såkalte thaulowske metode var en kombinasjonskur som bidrog til badets voksende ry.
Kurbadet var først og fremst en medisinsk institusjon med behandling av reumatiske lidelser som det viktigste. Kurmidlene omfattet blant annet svovelvann, gytje, bad i tang og bad i brennmaneter, og kurgjestene drakk sine glass svovelvann ved svovelbrønnen hver morgen.
Både kongehus, statsminister og ledende kulturpersonligheter kom på kur hit. Myrlendt var det fortsatt. For å komme fra den storslåtte sveitservillaen og til bygningene med badekulpene måtte man gå på stier av trelemmer over myra. Musikkpaviljonger ble satt opp langsetter, og andre steder, til underholdning av folk på vei over trelemmene til sin vederkvegelse. Det antas at omtrent 50 000 mennesker gjestet badet i perioden 1837 til 1939. Det store flertall av gjestene var norske, men også dansker, svensker, tyskere, briter, amerikanere og russere var gjester her. Fra Tyskland via Sverige ble det satt opp egne direkte båter inn i fjorden.
Kurbadets renommé gjorde hele distriktet til et populært feriemål. Badet holdt åpent i tidsrommet 1. mai til 1. september. Mange innbyggere leide ut rom til badegjestene hvert år. Badets gjester hadde liten kontakt med lokalbefolkningen, men badets konserter og teatertablåer var åpne for innbyggerne.
1939 var badets siste sesong. Badebygningen er senere blitt restaurert og blir brukt som kulturhus og aktivitetssenter.
=== Hvalfangsttiden ===
Allerede fra 1850 drev en del skuter fra Sandefjord selfangst og hvalfangst i Nordishavet og Finnmarkskysten. Dette var heller virksomhet i det små. Den norske hvalfangst i nord var mer en beskjeftigelse for folk langs landets vestvendte kyster.
I 1905 begynte den pelagiske hvalfangst. Chr. Christensen sendte da den første hvalfangstekspedisjonen fra Sandefjord til Sørishavet. I årene 1905 til 1914 ble det startet 25 hvalfangstselskaper i Sandefjord, og byen opplevde en sterk økonomisk oppgangsperiode. På slutten av 1920-årene hadde Sandefjord en flåte på 15 kokerier og over 90 hvalbåter. Da virksomheten var på sitt høyeste tidlig i 1950-årene, var det en hektisk aktivitet i havnen om sommeren når flåten var hjemme. Foruten mekaniske verksteder og andre produksjonsbedrifter, hadde også forretningsstanden gode kunder i de hjemvendte hvalfangerne. Over 2800 mann i området hadde hyre på hvalfangst i 1954.
Fra midten av 1950-tallet ble hvalfangsten gradvis nedtrappet. Hvalforekomstene ved Antarktis hadde minket dramatisk og verneinteressene ble stadig sterkere. En gradvis omlegging til tankfart, vitner om at også næringen selv forsto at hvalfangsteventyret gikk mot slutten. Utover på 1960-tallet gikk stadig færre ekspedisjoner sydover., Sesongen 1967/68 ble den siste for Sandefjords del.
I dag holdes minnene fra denne epoken i byens historie vedlike gjennom hvalfangstmuseet og den restaurerte hvalbåten «Southern Actor», som ligger ved museumsbrygga.Store deler av sentrum er omfattet av NB!-registeret, Riksantikvarens liste over bymiljøer i Norge som har nasjonal kulturhistorisk verneinteresse.
=== Bybranner og murbyen i sentrum ===
Sandefjord sentrum har vært utsatt for flere bybranner, de tre første i 1882, 1900 og 1915. Brannen i 1900 var den største, og førte til omlegging av gatenettet da byen skulle gjenoppbygges.
Murbyen i Sandefjord sentrum ble til etter bybrannen i 1900 og den overordnede reguleringsplanen for brannområdet som ble laget i månedene etter. Byparken og de nærmeste kvartalene langs Kongens gate, Rådhusgata, Kirkegata, Jernbanealleen og Storgata fikk murgårder i rektangulære, korte kvartaler og bygårder i to og tre etasjer med gjennomarbeidede gatefasader, en bebyggelse med variasjon og stor opplevelsesverdi. Kongens gate ble den sentrale handlegaten også etter brannen.
At gjenoppbyggingen skjedde i løpet av et par år bidro til at preget ble enhetlig, med historisme og jugend som dominerende inspirasjon. Etter en brann langs Storgata i 1915 fikk denne gaten noen nye gårder i enklere jugend.
Noen bygårder har blitt påbygget en etasje, og fasader har blitt endret, særlig gjelder det forretningslokalene i første etasje. Men Sandefjords murby er fortsatt en helhetlig og godt sammenhengende sentrumsbebyggelse.
Den 27. mai 1922 ble Sandefjord rammet av en bybrann for fjerde gang. Det var Sandefjord Trevarefabrikk som brant ned til grunnen, og som samtidig spredte seg til Heimdals kullager. I Sandefjord Blad kunne man lese på side 23: «Hele bebyggelsen mellom Trævaren og Laur. Larsens hus ble likeledes flammenes bytte. – Kjøpmann Martin Iversens våningshus og uthus, Hilda Slenes' spiseforretning og konditor Stenholdts uthus strøk med, og videre ble en lang rekke bygninger til dels meget sterkt brannskadet» Gnistregnet antente også skogbunnen i Preståsen, og truet lenge Hvalfangstmuseet, men disse flammene fikk man kontroll over. Brannskadene ble anslått til 300 000 kroner.
=== Kommunevåpen ===
Sandefjord ble tildelt sitt første kommunevåpen 9. mai 1914. Kommunevåpenet ble tegnet av Andreas Bloch og viste et vikingskip og en hval. Vikingskipet symboliserte Gokstadskipet, og hvalen symboliserte at Sandefjord i første halvdel av 1900-tallet var hovedhavnen for hvalfangst i Sørishavet.
Den 1. januar 2017 ble Sandefjord tildelt et nytt kommunevåpen, i forbindelse med sammenslåingen med Andebu og Stokke. Våpenet bærer tittelen «Mot og Styrke», fremstår i fargene sort på gull, og ble tegnet av Erik Rastad fra Sandefjord, med visse modifikasjoner av heraldiker Jan Eide fra Oslo. Vedtaket om nytt kommunevåpen ble gjort av fellesnemnda på Skytterhuset i Andebu den 24. mai 2016. I sin søknad til departementet skrev fellesnemda for de tre kommunene:
Felles for de tre kommunene er at de alle har hatt betydelig befatning med hvalfangsten, og mange kan kjenne seg igjen i de kvalitetene som «Mot og styrke» står for. Skikkelsen og våpenet i den åpne båten fra hvalfangstens tidligste tid, er et enhetlig symbol som uttrykker tidløst mot og styrke. Den kraft som hvalfangerne - mennene - viste ute på havet, preget i like stor grad familienes kvinner. De ble igjen hjemme med ansvar for hus, hjem og barn, mens ektefeller og eldre sønner dro på fangst.
=== Sammenslåingen med Sandar i 1968 ===
Nabokommunen Sandar ble grunnlagt i 1838 under navnet Sandeherred. Sandefjord ble grunnlagt i 1845 som en kjøpstad (by) i Sandar kommune, frem til 1877 da Sandefjord ble skilt ut som en egen selvstendig bykommune. Det var tre grensereguleringer mellom denne kommunen og Sandefjord. Den 1. januar 1889 ble en del av Sandeherred med 318 innbyggere overført til Sandefjord. I 1931 ble en ny del av denne kommunen, som i mellomtiden hadde skiftet navn til Sandar, overført til Sandefjord. Dette området hadde 66 innbyggere. I 1950 ble ytterligere en del av Sandar, med 226 innbyggere, tillagt Sandefjord.Sandar kommune ble slått sammen med bykommunen Sandefjord den 1. januar 1968. På sammenslåingstidspunktet var Sandar klart størst, med 24 898 innbyggere. Sandefjord hadde på denne tiden 6 242 innbyggere.
=== Kommunereformen i 2017 ===
I 2004 foreslo en utredning fra konsulentselskapet Kaupang AS å slå sammen de tre kommunene Sandefjord, Stokke og Andebu. Sandefjord ønsket en sammenslåing, men Andebu og Stokke var den gangen ikke interessert.Stemningen var snudd i forbindelse med kommunereformen. Denne ble igangsatt 3. juli 2014 som et av de politiske prosjektene til Erna Solbergs regjering og ble vedtatt enstemmig av Stortinget 9. juni 2015. Først ut i denne kommunereformen var de tre kommunene Andebu, Stokke og Sandefjord.Den 25. februar 2014 tok Stokke initiativ til nye samtaler med Sandefjord om sammenslåing, og den 17. juni 2014 takket Andebu ja til å delta i sonderingene. Den 19. desember 2014 leverte forhandlingsutvalget for de tre kommunene en rapport som anbefalte sammenslåing. Den 2. februar 2015 vedtok Stokke kommunestyre med 28 mot 1 stemmer en sammenslåing med de to andre kommunene. Neste dag, den 3. februar 2015 gjorde Andebu kommunestyre det samme, med 23 mot 2 stemmer. Den 5. februar 2015 ble sammenslåingen vedtatt enstemmig av Sandefjord bystyre.Sandefjord, Stokke og Andebu leverte søknad om sammenslåing til kommunal- og moderniseringsdepartementet den 6. februar 2015 kl 12:30. Sammenslåingen ble besluttet i statsråd 24. april 2015 med virkning fra 1. januar 2017. Vear-området i Stokke ble ikke med i den nye kommunen, men ble overført til Tønsberg kommune fra 1. januar 2017.Den nye kommunen fikk et areal på 425,47 km². Av dette utgjorde «gamle» Sandefjord 121,22 km², Stokke 118 km² (herav 1,31 km² i Vearområdet) og Andebu 185,9 km². Den nye kommunen hadde 61 218 innbyggere under sammenslåingen, herav 46 112 i «gamle» Sandefjord, 12 066 i Stokke og 5 956 i Andebu. Vear-området hadde 2 196 innbyggere per 1. januar 2016.
Det nye bystyret fikk 57 representanter, herav 39 fra «gamle» Sandefjord, 11 fra Stokke og syv fra Andebu. De «gamle» kommunestyrene bestod av 93 representanter, fordelt på 39 i «gamle Sandefjord», 29 i Stokke, og 25 i Andebu.
=== Historisk befolkning ===
1801: 373
1825: 590
1845: 749
1865: 1796
1875: 2484
1900: 5180
1951: 6 717
1960: 6 984
1970: 31 752 (Sandefjord og Sandar slått sammen)
1980: 34 758
1990: 35 888
2000: 39 317
2010: 43 126
2017: 61 218 (Sandefjord, Andebu og Stokke slått sammen)
2020: 63 764
2022: 64 345
== Samferdsel ==
Sandefjord lufthavn, Torp har forbindelser til nasjonale og internasjonale destinasjoner, og har vokst stort pga. flyselskapene Ryanair, Wizzair, KLM og Widerøe sin satsing der. Flyplassen er i dag Norges nest største på internasjonal trafikk. Fergeselskapene Color Line og Fjord Line driver fergeruter til Strömstad i Sverige. Både Vestfoldbanen (med togstopp på Sandefjord, Torp og Stokke stasjoner) og Europavei 18 går gjennom kommunen. Til Oslo kjører man på cirka halvannen time (117 km).
Flåten av privateide båter er et betydelig innslag i sentrum. I Sandefjord under hvalfangertiden var havnen fylt med skuter, og langs fjorden kan byen tilby en marina og gjestehavn for byens besøkere, hvor det var beregnet til å være 30 brygger i 2015.
== Politikk ==
=== Kommunestyrevalget 2019 ===
=== Kommunestyrevalget 2015 ===
== Kultur m.m. ==
=== Severdigheter og rekreasjon ===
Sandefjord er først og fremst kjent som en sommerby, men har flere gode muligheter for rekreasjon hele året. Hjertås, beliggende nordøst for sentrum er et friluftsområde med mange turmuligheter. Sandefjord kommune kjøpte i 2007 Anders Jahres gamle bolig Midtåsen. Den herskapelige boligen er nå åpen for allmennheten, og her finner man Knut Steens skulpturpark. Rett nord for E18 har idrettsforeningen Runar lysløyper med snøkanonanlegg.
Badeparken med «hvalfangstmonumentet» og Park Hotell
Hvalfangstmuseet
Hjertnes kulturhus
Sjøfartsmuseet
Sandefjord kirke
Sandar kirke
Andebu kirke
Høyjord stavkirke
Kodal kirke
Stokke kirke
Skjee kirke
Sandefjord bymuseum
Gokstadhaugen
Haugenfeltet
Kyststien
Midtåsen
Bugårdsparken / Bugården idrettspark med blant annet svømmehall
Tønsberg tønne
Istrehågan
Hjertås
Akersvannet
Gjennestadvannet
Grorødvannet
Kulerødvannet
Liadammen
=== Sport ===
Sandefjord Fotball spilte i eliteserien fra 2006 (Den første sesongen kom de på 9.-plass i serien og spilte seg fram til NM-finalen mot Fredrikstad). Rykket ned til Adeccoligaen i 2007 etter sin andre sesong, for så å rykke opp igjen etter å ha kommet på andreplass i Adeccoligaen i 2008. I 2011 tilbake igjen i Adeccoligaen etter en svak 2010-sesong i Tippeligaen. Spiller i dag i den øverste divisjonen i Norge (2018). Petter Olsen, et kjent fotballnavn i Sandefjord, er Jr trener. Sandefjord har også to av Norges beste håndball-lag for herrer, Sandefjord Turn og Idrettsforening Håndball og Runar. Lagene har vunnet en rekke serie- cup- og sluttspilltitler.
Sandarcupen arrangeres i uke 32 hver sommer i Sandefjord og er Norges største helgeturnering med deltagere fra hele Norden og fra Brasil. Sandarcupen er en internasjonal fotballturnering for gutter og jenter i alderen 8 – 19 år.
I tillegg til håndball og fotball, har Sandefjord også Norges beste Karateklubb (Sandefjord tradisjonelle karateklubb). Sandefjord Badmintonklubb har også vært dominerende i sin idrett i en årrekke, først og fremst med Hans Sperre og Hans Sperre Jr..
Sandefjord Golfklubb har bygget en golfbane på Marum noen få kilometer utenfor byen. Her er det en 18-hulls golfbane som åpnet sommeren 2008. I tillegg er det kort vei til andre kjente golfbaner i Vestfold, blant annet i Larvik, Stokke og Nøtterøy.
Sandefjord er et eldorado for vannsport, og har flere klubber. Sandefjord Brettseilerklubb, med sin base på Langeby på Vesterøya er en aktiv klubb med godt miljø.
Skøyteløperen Roger Strøm er fra kommunen.
Av lokale idrettslag kan nevnes GØIF (Gjekstad Østerøya Idrettsforening) som holder til på Østerøya, Sandar IL som er knyttet til Vesterøya, Andebu IL, Arnadal IL og Stokke IL.
Basketklubben som trener i hallen på Store Bergan barneskole kaller seg for STIF Whalers.
=== Medier ===
Sandefjords Blad (grunnlagt 1861)
Kontakt Radio (grunnlagt 1985)
Misjonsradioen
Radio Sandefjord (grunnlagt 2002)
=== Fahrenheit-festivalen ===
I 2008 var det en Fahrenheit-festival i Sandefjord. Festivalen var en musikkfestival hvor 16 artister, deriblant Samantha Fox, Jonas Fjeld samt TNT, opptrådte i løpet av de fem dagene fra 30. juli 2008 til 3. august 2008.
=== Sandefjord Jazz ===
Sandefjord Jazz er en fast musikalsk søyle i Vestfold Festspillene.
== Næringsliv ==
Fra å være en kommune preget av skipsfart og industri, har næringslivet i byen ekspandert, og trukket til seg flere kunnskapsbedrifter innen IT, logistikk og distribusjon, elektronikk, handel, legemidler og ingeniørarbeid. Byen har flere områder med industri og næringsliv, blant annet Vindal, Pindsle og Kullerød. En rekke ingeniørbedrifter og bedrifter som driver netthandel holder til på Kullerød industriområde, som ligger like ved Torp flyplass.
Noen kjente bedrifter er:
Also
Carl C. Fon
Fjellsport
Guard
Jotun
Komplett
Kongsberg Maritime
Krüger Kaldnes
Grans Bryggeri AS
Pronova BioPharma Norge AS
Hval Sjokoladefabrikk
Wood
== Trossamfunn ==
=== Den norske kirke ===
71 % av Sandefjords befolkning (tall fra før kommunesammenslåingen) tilhører Den norske kirke. Den har fire sognekirker i og rundt Sandefjord (Sandefjord kirke, Sandar kirke, Bugården kirke og Vesterøy kirke), tre i gamle Andebu kommune (Andebu kirke, Kodal kirke og Høyjord kirke), og likeledes tre i gamle Stokke kommune (Arnadal kirke, Skjee kirke og Stokke kirke).
Med unntak av Arnadal er alle de nevnte kirkene utenfor Sandefjordområdet middelalderkirker, om enn noen av dem utvidede i ettertid. I Sandefjord er det dermed bare post-reformatoriske kirkebygninger - selv om Sandar kirke er bygd over ruinene til en middelalderkirke. At selve det historiske Sandefjord ikke har hatt middelalderkirke, skyldes at området den gang var under havoverflaten eller havsnært myrland uegnet for bosetting.
Normisjon er et evangelisk luthersk menighetsfellesskap som praktiserer forkynnelse, dåp og nattverd etter egen ordning. De driver også Gjennestad videregående skole.
=== Andre trossamfunn ===
De andre trossamfunn som har forsamlingssteder i eller nær byen er pinsemenigheten Salem, menigheten Vintreet, Det evangelisk-lutherske kirkesamfunn, Jarlsberg Fellesforening for Den Indre Misjon med forsamlingslokalet Bedehuset sentralt i byen, baptister, metodister, katolikker, adventister, Jehovas vitner og to islamske samfunn (Alkawther islamsenter og Sandefjord islamske senter).
Det finnes også grupper av buddhister, hinduer, jezidier, ortodokse av forskjellige varianter, armensk-apostoliske.
Brunstad kristelige menighet (tidligere kalt Smiths venner) eier og driver Oslofjord Convention Center nord i kommunen. Senteret er et stort anlegg for konferanser og stevner.
== Vidaråsen ==
Vidaråsen landsby, som ligger i Andebu, er et bo- og arbeidsfellesskap for voksne psykisk utviklingshemmede. Anlegget ble etablert med utgangspunkt i Rudolf Steiners antroposofi. Det kan også knyttes til bevegelsen Kristensamfunnet.
== Utdanning ==
Sandefjord videregående skole har flere tilbud i tillegg til tradisjonell videregående utdanning, med både internasjonal baccalaureate linje og toppidrettslinje.
BI hadde en skole i Sandefjord, med videreutdanningstilbud for næringslivet.
I Sandefjord finnes det en internasjonal skole, med utdanning både på grunnskole- og videregående nivå: Skagerak Primary and Middle School og Skagerak International School. Lenge eksisterte det en husmorskole like utenfor byen, bygget ble overtatt og pusset opp og ble internat-skole for unge over 18, Sandefjord FHS.
== Kjente sandefjordinger ==
Utdypende artikkel: Liste over kjente sandefjordinger
Anton Fredrik Klaveness (1874–1958), skipsreder
Lars Christensen (1884–1965), skipsreder
Anders Jahre (1891–1982), skipsreder
Thorbjørn Svenssen (1924–2011), fotballspiller
Knut Steen (1924–2011), skulptør
Sverre Valen (1925–), kordirigent
Sidsel Mørck (1937–), forfatter
Dag Solstad (1941–), forfatter
Karin Fossum (1954–), forfatter
Frederic Hauge (1965–), miljøaktivist
Joachim Rønning (1972–), filmregissør
Heidi Løke (1982–), håndballspiller
Ina Wroldsen (1984-), musiker
Lise Davidsen (1987–), operasanger
== Litteratur ==
«Om Svovlvandet ved Sandefjord», i Ugeskrift for Medicin og Pharmacie 1842, s. 213–215
Die eisenhaltig-salinischen Schwefelquellen und die Seebäder bei Sandefjord im südlichen Norwegen ..., Hamburg, 1855
Sandefjord Parkvesenet (1998). Jubileumsskrift 1923-1998. Sandefjord: Parkvesenet. [Tilgang for norske IP-adresser / Digitalisert av Nasjonalbibliotekets på nettsider]
== Noter ==
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Sandefjord – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(no) Sandefjord Turistforening
(no) Sandefjord bibliotek
(no) Historiske fotografier fra Sandefjord i Nasjonalbibliotekets arkiv
(no) Sandefjordinger 1701-1845 | Liste over ordførere i Sandefjord. Sandefjord fikk kjøpstadsrettigheter i 1845 og fikk innlemmet Sandar kommune i 1968. | 197,605 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Sm%C3%A5vendelrot | 2023-02-04 | Småvendelrot | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Kaprifolfamilien', 'Kategori:Karplanter på norsk rødliste', 'Kategori:Planter formelt beskrevet av Carl von Linné', 'Kategori:Planter formelt beskrevet i 1753', 'Kategori:Taksobokser uten klassifikasjoner'] | Småvendelrot (Valeriana dioica) er en plante i kaprifolfamilien.
Den er en lav, flerårig urt med krypende jordstengel. Stengelbladene er fjærflikete, men de nedre bladene er ovale til elliptiske. Blomstene er rosa, eller en sjelden gang hvite, og sitter i hodelignende kvaster. Planten er særbu med hann- og hunnblomster på ulike planter. Hannblomstene er større enn hunnblomstene. Den vokser på våte steder. Arten er utbredt i Mellom-Europa, men finnes også i fjellkjeden Pamir i Asia. I Nord-Amerika vokser underarten subsp. sylvatica.Småvendelrot fantes tidligere i Vestfold, men regnes nå som utdødd i Norge. Den forsvant sannsynligvis på grunn av gjengroing, men innsamling fra botanikere kan også ha spilt en rolle. De nærmeste danske og svenske voksestedene er i Nord-Jylland og langt sør i Halland.
| Småvendelrot (Valeriana dioica) er en plante i kaprifolfamilien.
Den er en lav, flerårig urt med krypende jordstengel. Stengelbladene er fjærflikete, men de nedre bladene er ovale til elliptiske. Blomstene er rosa, eller en sjelden gang hvite, og sitter i hodelignende kvaster. Planten er særbu med hann- og hunnblomster på ulike planter. Hannblomstene er større enn hunnblomstene. Den vokser på våte steder. Arten er utbredt i Mellom-Europa, men finnes også i fjellkjeden Pamir i Asia. I Nord-Amerika vokser underarten subsp. sylvatica.Småvendelrot fantes tidligere i Vestfold, men regnes nå som utdødd i Norge. Den forsvant sannsynligvis på grunn av gjengroing, men innsamling fra botanikere kan også ha spilt en rolle. De nærmeste danske og svenske voksestedene er i Nord-Jylland og langt sør i Halland.
== Referanser ==
== Litteratur ==
C. Grey-Wilson og M. Blamey; norsk utgave T. Faarlund og P. Sunding (1992). Teknologisk Forlags store illustrerte flora for Norge og Nord-Europa. Teknologisk Forlag. s. 384–385. ISBN 82-512-0355-4.
== Eksterne lenker ==
(en) Småvendelrot i Encyclopedia of Life
(en) Småvendelrot i Global Biodiversity Information Facility
(no) Småvendelrot hos Artsdatabanken
(sv) Småvendelrot hos Dyntaxa
(en) Småvendelrot hos ITIS
(en) Småvendelrot hos NCBI
(en) Småvendelrot hos The International Plant Names Index
(en) Småvendelrot hos Tropicos
(en) Kategori:Valeriana dioica – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
(en) Valeriana dioica – galleri av bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Valeriana dioica – detaljert informasjon på Wikispecies | Artsdatabanken (2021) | 197,606 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Verdenscupen_i_skihopping | 2023-02-04 | Verdenscupen i skihopping | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Gode lister og portaler', 'Kategori:Repeterende arrangementer etablert i 1979', 'Kategori:Sider med duplikatargumenter i malkall', 'Kategori:Verdenscupen i skihopping'] | Verdenscupen i skihopping arrangeres årlig av det internasjonale skiforbundet (FIS), og er en sesonglang sammenlagtturnering i skihopping i vinterhalvåret for menn og kvinner. Verdenscupen ble første gang arrangert i sesongen 1979/80 for menn og i 2011/12 for kvinner.
Finske Matti Nykänen (1963–2019), (aktiv 1981–91) og polske Adam Małysz (aktiv 1995–2011) har flest sammenlagtseire i verdenscupen; fire sesonger hver. Østerrikeren Gregor Schlierenzauer (aktiv 2006–) har vunnet flest enkeltrenn. Blant kvinnene har japanske Sara Takanashi fire sammenlagtseire og har vunnet flest enkeltrenn, mens norske Anette Sagen har vunnet fem sesonger når kontinentalcupen, som turneringen het før den fikk verdenscupstatus, regnes med.
Verdenscuprennene blir hovedsakelig avholdt i Europa, men med regelmessige konkurranser i Japan og noe sjeldnere i Nord-Amerika. Rennene har blitt avholdt i over 20 forskjellige land, blant annet Østerrike, Bosnia, Canada, Tsjekkia, Finland, Frankrike, Tyskland, Italia, Japan, Kasakhstan, Norge, Polen, Russland, Romania, Slovakia, Slovenia, Sverige, Sveits, Sør-Korea og USA.
| Verdenscupen i skihopping arrangeres årlig av det internasjonale skiforbundet (FIS), og er en sesonglang sammenlagtturnering i skihopping i vinterhalvåret for menn og kvinner. Verdenscupen ble første gang arrangert i sesongen 1979/80 for menn og i 2011/12 for kvinner.
Finske Matti Nykänen (1963–2019), (aktiv 1981–91) og polske Adam Małysz (aktiv 1995–2011) har flest sammenlagtseire i verdenscupen; fire sesonger hver. Østerrikeren Gregor Schlierenzauer (aktiv 2006–) har vunnet flest enkeltrenn. Blant kvinnene har japanske Sara Takanashi fire sammenlagtseire og har vunnet flest enkeltrenn, mens norske Anette Sagen har vunnet fem sesonger når kontinentalcupen, som turneringen het før den fikk verdenscupstatus, regnes med.
Verdenscuprennene blir hovedsakelig avholdt i Europa, men med regelmessige konkurranser i Japan og noe sjeldnere i Nord-Amerika. Rennene har blitt avholdt i over 20 forskjellige land, blant annet Østerrike, Bosnia, Canada, Tsjekkia, Finland, Frankrike, Tyskland, Italia, Japan, Kasakhstan, Norge, Polen, Russland, Romania, Slovakia, Slovenia, Sverige, Sveits, Sør-Korea og USA.
== Poengsystem ==
Hver sesong består av 25–30 konkurranser, vanligvis to konkurranser i den samme bakken i løpet av en helg. En konkurranse består av to omganger med en kvalifiseringsomgang i forkant. De 10 beste skihopperne i verdenscupen er direktekvalifisert til den første omgangen, mens resten av hopperne må ut i kvalifisering for de resterende 40 plassene. De 30 beste hopperne i den første omgangen går videre til andre omgang, som holdes i omvendt rekkefølge, så de beste i første omgang hopper sist. Det samlede resultatet i første og andre omgang gir resultatet. De som blir topp-30, blir tildelt verdenscuppoeng, der vinneren får 100 poeng, mens nummer 30 får 1 poeng. I lagkonkurransene får topp-8 poeng.
== Verdenscupen sammenlagt ==
=== Skiflyging, menn ===
Vinneren av skiflyging sammenlagt mottar en pokal, kalt den lille glass-bollen. Det ble ikke utdelt pokal fra sesongene 2001/02 til 2007/08 på grunn av det lave antallet skiflygingsrenn.
== Statistikk ==
=== Menn ===
==== Vinnere av verdenscupen ====
==== Mestvinnende i enkeltrenn ====
Sist oppdatert: 20. desember 2020. Aktive utøvere i uthevet skrift.
===== Nasjoner =====
===== Utøvere =====
==== Pallplasseringer sammenlagt fordelt etter nasjon ====
==== Flest verdenscupseiere i ett år ====
Denne listen inneholder alle som har tatt minst 10 seire i en sesong.
==== Poengrekorder ====
Denne listen inneholder alle utøvere som har opptjent over 1000 verdenscuppoeng i løpet av en sesong.
==== Nasjonscupen ====
=== Kvinner ===
Sist oppdatert: 13. mars 2020
==== Vinnere av verdenscupen ====
==== Mestvinnende i enkeltrenn ====
===== Nasjoner =====
===== Utøvere =====
== Arenaer ==
Totalt har 56 byer arrangert renn for menn, mens totalt 21 byer har arrangert renn for kvinner. De tre arrangørene av Hoppuka (Oberstdorf, Garmisch-Partenkirchen og Bischofshofen, unntatt Innsbruck) er de eneste byene som har arrangert renn i hver eneste sesong siden verdenscupen ble opprettet. Russland/Sovjetunionen var ikke arrangør før prøve-OL i 2012 i Sotsji, mens USA har ikke hatt renn siden 2004, da få av hoppbakkene i USA er i god nok stand.
Tegnforklaring: | Verdenscupen i skihopping 2003/04 var den tjuefemte verdenscupsesongen i skihopping. Sesongen startet 28. | 197,607 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Vendelrot | 2023-02-04 | Vendelrot | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Kaprifolfamilien', 'Kategori:Taksobokser uten klassifikasjoner'] | Vendelrot (Valeriana sambucifolia) er en plante i kaprifolfamilien.
Den er en høy, flerårig urt med flikete blad og rosa eller hvite blomster. Mot slutten av vekstsesongen dannes det utløpere fra basis av stengelen. Arten er svært variabel og ble tidligere regnet som en underart av den svært like legevendelrot (Valeriana officinalis). Artene kan skilles på at legevendelrot har mindre blomster og mangler utløpere. Vendelrot er utbredt i Skandinavia, Island, Finland, Nord-Tyskland, Skottland, Irland, Pyreneene, Alpene og Karpatene.Ulike underarter av vendelrot er vanlige i hele Norge. I Jotunheimen finnes den opp til 1540 moh. De vanligste underartene er storvendelrot (subsp. procurrens) og strandvendelrot (subsp. salina), men det finnes også en tredje, sørlig vendelrot (subsp. sambucifolia).
| Vendelrot (Valeriana sambucifolia) er en plante i kaprifolfamilien.
Den er en høy, flerårig urt med flikete blad og rosa eller hvite blomster. Mot slutten av vekstsesongen dannes det utløpere fra basis av stengelen. Arten er svært variabel og ble tidligere regnet som en underart av den svært like legevendelrot (Valeriana officinalis). Artene kan skilles på at legevendelrot har mindre blomster og mangler utløpere. Vendelrot er utbredt i Skandinavia, Island, Finland, Nord-Tyskland, Skottland, Irland, Pyreneene, Alpene og Karpatene.Ulike underarter av vendelrot er vanlige i hele Norge. I Jotunheimen finnes den opp til 1540 moh. De vanligste underartene er storvendelrot (subsp. procurrens) og strandvendelrot (subsp. salina), men det finnes også en tredje, sørlig vendelrot (subsp. sambucifolia).
== Referanser ==
== Litteratur ==
C. Grey-Wilson og M. Blamey; norsk utgave T. Faarlund og P. Sunding (1992). Teknologisk Forlags store illustrerte flora for Norge og Nord-Europa. Teknologisk Forlag. s. 384–385. ISBN 82-512-0355-4.
== Eksterne lenker ==
(en) Vendelrot i Global Biodiversity Information Facility
(no) Vendelrot hos Artsdatabanken
(sv) Vendelrot hos Dyntaxa
(en) Vendelrot hos The International Plant Names Index
(en) Vendelrot hos Tropicos
(en) Kategori:Valeriana officinalis – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
(en) Valeriana officinalis – galleri av bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Valeriana sambucifolia – detaljert informasjon på Wikispecies | Vendelrot (Valeriana sambucifolia) er en plante i kaprifolfamilien. | 197,608 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Cop_Land | 2023-02-04 | Cop Land | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Engelskspråklige filmer', 'Kategori:Filmer fra 1997', 'Kategori:Thrillerfilmer fra USA'] | Cop Land er en amerikansk thrillerfilm fra 1997 regissert av James Mangold. Filmen følger den fiktive historien om noen politifolk i en liten by i New Jersey som blir dominert av korrupt politi fra New York City.
| Cop Land er en amerikansk thrillerfilm fra 1997 regissert av James Mangold. Filmen følger den fiktive historien om noen politifolk i en liten by i New Jersey som blir dominert av korrupt politi fra New York City.
== Sammendrag ==
Handlingen foregår i den fiktive byen Garrison, New Jersey, som ligger på andre siden av Hudson River fra New York City. Den lokale sheriffen Freddy Heflin (Sylvester Stallone) er hemmelig forelsket i Liz Randone (Annabella Sciorra), hvis liv han en gang reddet i en bilulykke. Da han reddet livet hennes mistet han hørselen på det ene øret. Dette gjorde at han ikke kunne begynne som politi i New York City, slik mange av hans kolleger gjorde, inkludert Liz sin utro ektemann, Joey Randone (Peter Berg). En sen kveld kjører Murray Babitch, nevø av etterforsker Ray Donlan (Harvey Keitel), over George Washington Bridge når en bil med flere afrikansk-amerikanske tenåringer nesten kjører inn i bilen hans. Babitch prøver å tvinge dem til å stanse bilen. En passasjer tar frem noe Babitch tror er et skytevåpen, samtidig som forhjulet på bilen hans punkterer. Han tror at tenåringene har skutt mot ham, og han skyter derfor tilbake igjen.
I den påfølgende bilulykken blir alle tenåringene i bilen drept. En annen politimann, Jack Rucker (Robert Patrick) fjerner verktøyet som Babitch trodde var et skytevåpen fra hendene til en av de døde tenåringene, og han planter våpen i bilen deres for å rettferdiggjøre skytingen. Babitch er redd for konsekvensene som skyte-episoden kan ha på karrieren hans, og Donlan overtaler ham til å forfalske sitt eget selvmord. Ray later som Babitch hoppet fra en bro. Andre korrupte politifolk, som detektiv Leo Crasky og Frank Lagonda, er redde for at Babitch vil komme tilbake igjen og tyste om deres korrupsjon. Etterforsker Moe Tilden (Robert De Niro) fra Spesialenheten for Politisaker i New York ber om at Heflin gir informasjon om mistenkte korrupte politifolk fra Garrison, New Jersey. Heflin er redd for de korrupte politifolkene og han er motvillig til å sladre på dem, så han unnlater å komme med viktig informasjon til Tilden. Tildens overordnede, som kjenner de korrupte politifolkene, gir Tilden beskjed om å avslutte etterforskningen.
Selv om Babitchs «selvmord» i utgangspunktet ser ut til å være vellykket, så vil etterforskningen mot ham aldri bli avsluttet så lenge kroppen hans ikke blir funnet. Ray bestemmer seg motvillig for at nevøen hans må drepes. Babitch blir tipset av sin tante Rose, og han stikker av. Han går hjem til Freddy for å be om hjelp, men når han ser en nær venn av Freddy, politimannen Gary Figgis (Ray Liotta), flykter han fra stedet. Samme kveld havner Joey Randone i slåsskamp, og han blir kastet ned fra et tak. Mens han klamrer seg til en antenne og roper om hjelp, blir han oppdaget av Donlan som ikke vil hjelpe ham som hevn for at Randone hadde en affære med Donlans kone. Innen politiet kommer frem, har Randone falt til sin død. Når Freddy endelig bestemmer seg for å fortelle alt han vet til Tilden, så vil ikke Tilden høre på ham fordi Freddy ikke la alle kortene på bordet mye tidligere.
I det han forlater Tilden ser Freddy en rekke saksmapper om flere korrupte politifolk, og han stjeler alle saksmappene. Freddy leser gjennom alle dokumentene, og han innser omfanget av den omfattende korrupsjonen. Sheriffens nestkommanderende, Cindy Betts, bestemmer seg for å forlate Garrison og New Jersey fordi hun har blitt stadig mer frustrert over at New York City-politiet har tatt over og gjort byen til deres eget personlige kongerike. Figgis har også pakket sakene sine, og planlegger å reise sin vei, fordi han ikke ønsker å bli ytterligere involvert. Freddy finner ut at Figgis brente ned sitt eget hus slik at han kunne få igjen forsikringspengene. Men ved et uhell drepte han sin kokain-avhengige kjæreste, Monica i prosessen. Heflin overbeviser Rose om å avsløre hvor Babitch gjemmer seg, og han arresterer Babitch. Heflin gir sin nestkommanderende, Bill Geisler (Noah Emmerich), fri slik at han kan dra hjem og ta vare på sin gravide kone. Heflin vil ta med seg Babitch til New York City, hvor Tilden kan ta over etterforskningen. Men Lagonda, Donlan og Rucker arrangerer et bakholdsangrep.
Rucker fyrer av en pistol rett ved siden av Freddys friske øre, så han blir nesten døv. De tar med seg Babitch, antakelig for å drepe ham. Til fots og nesten helt døv, følger Heflin etter dem til Donlans hus, og en skuddveksling bryter løs. Heflin dreper både Rucker og Lagonda, før han blir skutt i skulderen av Leo Crasky. Men han blir reddet av Gary Figgis som dreper Crasky. I mellomtiden prøver Babitch å flykte gjennom et vindu. Donlan sniker seg opp bak Heflin, men før han kan skyte, så blir han selv skutt av Figgis. Heflin kan såvidt høre skuddet, og han snur seg rundt og avfyrer ett skudd. Donlan ligger døende på gulvet og mumler obskøniteter, men Heflin svarer: «Jeg kan ikke høre deg, Ray.» Figgis og Heflin tar med seg Babitch til New York og overleverer ham til Spesialenheten for Politisaker, hvor Tilden setter ham i varetekt. Innen saken er ferdig etterforsket, og tiltale avsagt, har Heflin fått tilbake hørselen, og han ser utover New York City-skyline fra andre siden av Hudson River. Hans nestkommanderende, Geisler, varsler ham om en ny sak, og Freddy går tilbake til arbeidet.
== Medvirkende ==
Sylvester Stallone - Sheriff Freddy Heflin.
Harvey Keitel - Ray Donlan
Ray Liotta - Gary Figgis
Robert De Niro - Moe Tilden
Michael Rapaport - Murray Babitch
Robert Patrick - Jack Rucker
Peter Berg - Joseph Randone
Arthur Nascarella - Frank Lagonda
John Spencer – detektiv Leo Crasky
Malik Yoba – detektiv Sam Carson
Annabella Sciorra - Liz Randone
== Eksterne lenker ==
(en) Offisielt nettsted
(en) Cop Land på Internet Movie Database
(no) Cop Land hos Filmfront
(no) Cop Land på NRK TV
(sv) Cop Land i Svensk Filmdatabas
(da) Cop Land i Danmark Nationale Filminstitut
(fr) Cop Land på Allociné
(nl) Cop Land på MovieMeter
(en) Cop Land på AllMovie
(en) Cop Land på Turner Classic Movies
(en) Cop Land på Rotten Tomatoes | | imdb_id = 0118887 | 197,609 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Pride_(film) | 2023-02-04 | Pride (film) | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Britiske dramakomedier', 'Kategori:Engelskspråklige filmer', 'Kategori:Filmer fra 2014', 'Kategori:Historiske filmer', 'Kategori:LHBT-relaterte filmer'] | Pride er en britisk, LHBT-relatert dramakomedie som er skrevet av Stephen Beresford og regissert av Matthew Warchus. Filmen hadde verdenspremière på filmfestivalen i Cannes i 2014, der den vant Queer Palm-prisen. Pride ble nominert til beste filmkomedie eller -musikal under den 72. Golden Globe-utdelingen i 2015.
| Pride er en britisk, LHBT-relatert dramakomedie som er skrevet av Stephen Beresford og regissert av Matthew Warchus. Filmen hadde verdenspremière på filmfestivalen i Cannes i 2014, der den vant Queer Palm-prisen. Pride ble nominert til beste filmkomedie eller -musikal under den 72. Golden Globe-utdelingen i 2015.
== Handling ==
Etter å ha sett på nyhetene om en streik blant gruve-arbeidernes, innser den homofile aktivisten Mark Ashton at politiet har sluttet å trakassere det homofile samfunnet fordi deres oppmerksomhet er andre steder. Mark arrangerer spontant en innsamling for gruve-arbeiderne i løpet av en parade i London. Oppmuntret av suksessen, grunnlegger han "Lesbians and Gays Support the Miners" og blant de første medlemmene er den 20 år gamle studenten Joe Cooper som fremdeles ikke har kommet ut ovenfor familien sin som homofil. Samt et eldre homofilt par Gethin og Jonathan, hvis bokhandel (kalt Gay's the Word) blir brukt som hovedkvarter.
LGSM møter motstand fra gruve-samfunnet som ikke ønsker å omgås de homofile, så vel som innenfor det homofile samfunnet som føler at gruve-arbeiderne har trakassert dem tidligere. Frustrert over manglende respons bestemmer aktivistene for å ta donasjonene deres direkte til en liten gruve-by som heter Onllwyn i Wales. Dai Donovan, talsmann for gruvearbeiderne i Onllwyn, kommer til London for å møte deres nye allierte. Han uttrykker sin takknemlighet i en tale ved et homofil utested, og saken blir populær.
Forholdet mellom de to samfunnene begynner å tine opp. Maureen kontakter en tabloid-avis om situasjonen i Onllwyn. Den resulterende historien ydmyker The National Union of Miners, og fører til en avstemning om de vil godta LGSMs støtte. Samtidig blir Mark sjokkert når han møter en tidligere elsker som antyder at han er dødelig syk på grunn av aids. I mars 1985 er streiken blant gruve-arbeiderne endelig over. Arbeiderne i Onllwyn begynner å gå tilbake til gruvene. Under en parade for homofile i 1985, får de homofile selskap av hundrevis av gruve-arbeidere i et show av solidaritet.
== Medvirkende ==
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Offisielt nettsted
(en) Pride på Internet Movie Database
(sv) Pride i Svensk Filmdatabas
(da) Pride i Danmark Nationale Filminstitut
(fr) Pride på Allociné
(nl) Pride på MovieMeter
(en) Pride på AllMovie
(en) Pride på Turner Classic Movies
(en) Pride på Rotten Tomatoes
(en) Pride på Metacritic
(en) Pride på Box Office Mojo | | runtime = 120 | 197,610 |
https://no.wikipedia.org/wiki/St._Vincent_(film) | 2023-02-04 | St. Vincent (film) | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Dramakomedier fra USA', 'Kategori:Engelskspråklige filmer', 'Kategori:Filmer fra 2014'] | St. Vincent er en amerikansk dramakomedie fra 2014, skrevet og regissert av Theodore Melfi i sin spillefilmdebut. Filmen har Bill Murray i tittelrollen, samt Jaeden Lieberher, Melissa McCarthy, Chris O'Dowd og Naomi Watts i andre roller. Filmen hadde verdenspremière på Toronto internasjonale filmfestival i 2014, hvor den vant andreplassen for publikumsprisen for beste film. Den fikk en begrenset kinopremière 10. oktober 2014, og ble utgitt verden rundt 24. oktober; samme dag ble den utgitt på Netflix i Frankrike. Filmen ble nominert til beste filmkomedie eller musikalfilm under den 72. Golden Globe-utdelingen i 2015.
| St. Vincent er en amerikansk dramakomedie fra 2014, skrevet og regissert av Theodore Melfi i sin spillefilmdebut. Filmen har Bill Murray i tittelrollen, samt Jaeden Lieberher, Melissa McCarthy, Chris O'Dowd og Naomi Watts i andre roller. Filmen hadde verdenspremière på Toronto internasjonale filmfestival i 2014, hvor den vant andreplassen for publikumsprisen for beste film. Den fikk en begrenset kinopremière 10. oktober 2014, og ble utgitt verden rundt 24. oktober; samme dag ble den utgitt på Netflix i Frankrike. Filmen ble nominert til beste filmkomedie eller musikalfilm under den 72. Golden Globe-utdelingen i 2015.
== Handlingsreferat ==
Vincent MacKenna er en pensjonert, gretten, alkoholisert krigsveteran fra Vietnamkrigen som bor i Sheepshead Bay, som røyker og gambler regelmessig. Hans kone, Sandy, utviklet Alzheimers for mange år siden og kan ikke lenger kjenne ham igjen. Men han later som han er en doktor for å besøke henne, og ta seg av henne. Vincents eneste nære venner er katten Felix, og en gravid russisk prostituert som heter Daka. Vincents 30 år gamle bil blir skadd av en grein som faller ned fra et tre.
Den nye naboen Maggie gjør sitt beste for å forsørge Oliver, som blir utstøtt og mobbet på sin katolske skole. På hans første dag på skolen blir Olivers mobiltelefon, lommebok og hus-nøkkel stjålet av med-studenten Robert. Oliver spør Vincent om han kan bli hjemme hos ham inntil moren hans kommer hjem fra jobb. Vincent tilbyr seg å være barnevakt mot betaling.
Vincent henter Oliver daglig etter skolen fordi Maggie ofte arbeider seint på jobb. Vincents ideer om aktiviteter etter skoletid innebærer ofte besøk på løpebaner for hester eller en pub. Vincent lærer Oliver hvordan han kan forsvare seg mot mobbere. Dette fører til at Oliver knekker en mobbers nese, som senere beklager seg og gir tilbake det han stjal.
Vincent og Oliver vinner på hesteløp, slik at Vincent kan betale ned sin gjeld. Men han skylder fremdeles penger, og blir konfrontert av lånehai Zucko og Antwan som stjeler Sandys smykker. Vincent kollapser, og Oliver finner ham. Vincent blir innlagt på sykehus med hjerneslag, og må gjennom fysioterapi. Olivers far, en advokat, får vite om Vincent, hans gambling, og at han introduserer Oliver for prostituerte. Faren hans forsøker å bruke denne informasjonen for å få ansvaret for Oliver. Maggie forteller derfor Vincent at han ikke lenger får treffe Oliver på grunn av Vincents dårlige innflytelse. I tillegg blir Vincent deprimert, siden hans kone Sandy døde mens han var innlagt på sykehus.
== Medvirkende ==
Bill Murray: St. Vincent de Van Nuys
Melissa McCarthy: Maggie
Jaeden Lieberher: Oliver
Naomi Watts: Daka
Chris O'Dowd: broren Geraghty
Kimberly Quinn: Ana
Scott Adsit: David
Terrence Howard: Zucko
Selenis Levya:
Ray Iannicelli: Roger
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) St. Vincent på Internet Movie Database
(sv) St. Vincent i Svensk Filmdatabas
(da) St. Vincent i Danmark Nationale Filminstitut
(fr) St. Vincent på Allociné
(nl) St. Vincent på MovieMeter
(en) St. Vincent på AllMovie
(en) St. Vincent på Rotten Tomatoes
(en) St. Vincent på Metacritic
(en) St. Vincent på Box Office Mojo | St. Vincent er en amerikansk dramakomedie fra 2014, skrevet og regissert av Theodore Melfi i sin spillefilmdebut. | 197,611 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Fylkesvei_8084 | 2023-02-04 | Fylkesvei 8084 | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fylkesveier i Troms og Finnmark', 'Kategori:Referanser til Ev6', 'Kategori:Referanser til Ev75', 'Kategori:Veier i Tana'] | Fylkesvei 8084 går langs vestsida av Europavei 6/Europavei 75 forbi Sirma skole i Tana kommune.
Frem til 2019 hadde veien betegnelsen fylkesvei 285 (Finnmark).
| Fylkesvei 8084 går langs vestsida av Europavei 6/Europavei 75 forbi Sirma skole i Tana kommune.
Frem til 2019 hadde veien betegnelsen fylkesvei 285 (Finnmark).
== Kommuner og knutepunkter ==
Tana
Sirma skole
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Vegvesenets vegkart
(no) Statens vegvesen – trafikkmeldinger Fv8084
(no) Statens vegvesen – trafikkmeldinger | | kvalitet = | 197,612 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Oscar_Wilde | 2023-02-04 | Oscar Wilde | ['Kategori:Anglo-irer', 'Kategori:Artikler hvor barn hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor far hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor gravlagt hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor mor hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor partner(e) hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor søsken hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Britiske forfattere', 'Kategori:Dødsfall 30. november', 'Kategori:Dødsfall i 1900', 'Kategori:Engelskspråklige forfattere', 'Kategori:Fødsler 16. oktober', 'Kategori:Fødsler i 1854', 'Kategori:Irske dramatikere', 'Kategori:Irske forfattere', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Dublin', 'Kategori:Personer fra Enniskillen', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Oscar Fingal O’Flahertie Wills Wilde (født 16. oktober 1854 i Dublin, død 30. november 1900 i Paris) var en irsk forfatter, dramatiker og dikter. Han var en av de mest vellykkede dramatikere i det senviktorianske London, og en av de mest kjente personer i sin samtid. Han var kjent for sitt vidd og sine skarpe kommentarer, men hans karriere ble ødelagt da han ble dømt til fengsel for «homoseksuelle forbrytelser». I dag er hans best kjent for sine epigrammer, for sin eneste roman, Bildet av Dorian Gray, sine skuespill, og omstendighetene rundt hans fengsling og tidlige død.
Wildes foreldre var suksessfulle anglo-irske intellektuelle. Wilde snakket flytende fransk og tysk fra tidlig av. Ved universitet studerte han den klassiske litteraturen, filosofi, historie og språk. Han viste seg som en framstående klassisist, først i Dublin, deretter ved Universitetet i Oxford. Han ble kjent for sitt engasjement for estetisk filosofi, ledet av hans to veiledere, Walter Pater og John Ruskin. Etter universitet flyttet Wilde til London, til de fasjonable kulturelle og sosiale sirkler. Som talsmann for estetikken forsøkte han seg på ulike litterære aktiviteter; han utga en bok med dikt, foreleste i USA og Canada om den nye «engelske renessanse i kunsten», og vendte tilbake til London hvor han arbeidet som journalist. Kjent for sine bitende vittigheter, prangende klesstil og glitrende konversasjonsevne, ble Wilde en av de mest bemerkelsesverdige personlighetene i sin samtid.
Ved slutten av 1890-tallet redefinerte han sine tanker om kunstens overlegenhet i en rekke av dialoger og essayer, og tok opp temaer som dekadanse og skjønnhet i sin eneste roman, Bildet av Dorian Gray (1890). Muligheten til å konstruere estetiske detaljer med nøyaktighet og kombinere dem med større sosiale temaer fikk ham til vende seg mot dramaet. Han skrev Salome (1891) på fransk i Paris, men det ble refusert i England grunnet det absolutte forbudet mot bibelske emner på engelsk scene. Uforstyrret frambrakte Wilde fire sosietetskomedier tidlig på 1890-tallet, som gjorde ham til en av de mest vellykkede dramatikere i det senviktorianske London.
På høyden av sin berømmelse og suksess, mens hans mesterverk, Hvem er Ernest (engelsk: The importance of being Earnest, 1895), fortsatt gikk på teateret i London, saksøkte Wilde markien av Queensberry for injurier. Markien var far til Wildes mannlige elsker, lord Alfred Douglas. Anklagen bar en dom på to år i fengsel. Rettssaken avdekket bevis som fikk Wilde til å trekke sine anklager og førte til at han ble arrestert og anklaget for grov uanstendighet med andre menn. Etter ytterligere to rettssaker ble han dømt og fengslet i to år med hardt straffarbeid. I 1897, i fengsel, skrev han De Profundis, som ble utgitt i 1905, et langt brev som diskuterte hans åndelige reise gjennom hans rettssaker, dannet et mørkt motstykke til hans tidligere filosofi om nytelse. Ved hans løslatelse reiste han øyeblikkelig til Frankrike, for aldri å komme tilbake til verken Irland eller Storbritannia. Der skrev han sitt siste verk, Balladen om Reading Gaol (1898), et langt dikt som ga gjenklang av de harde rytmene i fengselslivet. Han døde fattig og motløs i Paris, 46 år gammel.
| Oscar Fingal O’Flahertie Wills Wilde (født 16. oktober 1854 i Dublin, død 30. november 1900 i Paris) var en irsk forfatter, dramatiker og dikter. Han var en av de mest vellykkede dramatikere i det senviktorianske London, og en av de mest kjente personer i sin samtid. Han var kjent for sitt vidd og sine skarpe kommentarer, men hans karriere ble ødelagt da han ble dømt til fengsel for «homoseksuelle forbrytelser». I dag er hans best kjent for sine epigrammer, for sin eneste roman, Bildet av Dorian Gray, sine skuespill, og omstendighetene rundt hans fengsling og tidlige død.
Wildes foreldre var suksessfulle anglo-irske intellektuelle. Wilde snakket flytende fransk og tysk fra tidlig av. Ved universitet studerte han den klassiske litteraturen, filosofi, historie og språk. Han viste seg som en framstående klassisist, først i Dublin, deretter ved Universitetet i Oxford. Han ble kjent for sitt engasjement for estetisk filosofi, ledet av hans to veiledere, Walter Pater og John Ruskin. Etter universitet flyttet Wilde til London, til de fasjonable kulturelle og sosiale sirkler. Som talsmann for estetikken forsøkte han seg på ulike litterære aktiviteter; han utga en bok med dikt, foreleste i USA og Canada om den nye «engelske renessanse i kunsten», og vendte tilbake til London hvor han arbeidet som journalist. Kjent for sine bitende vittigheter, prangende klesstil og glitrende konversasjonsevne, ble Wilde en av de mest bemerkelsesverdige personlighetene i sin samtid.
Ved slutten av 1890-tallet redefinerte han sine tanker om kunstens overlegenhet i en rekke av dialoger og essayer, og tok opp temaer som dekadanse og skjønnhet i sin eneste roman, Bildet av Dorian Gray (1890). Muligheten til å konstruere estetiske detaljer med nøyaktighet og kombinere dem med større sosiale temaer fikk ham til vende seg mot dramaet. Han skrev Salome (1891) på fransk i Paris, men det ble refusert i England grunnet det absolutte forbudet mot bibelske emner på engelsk scene. Uforstyrret frambrakte Wilde fire sosietetskomedier tidlig på 1890-tallet, som gjorde ham til en av de mest vellykkede dramatikere i det senviktorianske London.
På høyden av sin berømmelse og suksess, mens hans mesterverk, Hvem er Ernest (engelsk: The importance of being Earnest, 1895), fortsatt gikk på teateret i London, saksøkte Wilde markien av Queensberry for injurier. Markien var far til Wildes mannlige elsker, lord Alfred Douglas. Anklagen bar en dom på to år i fengsel. Rettssaken avdekket bevis som fikk Wilde til å trekke sine anklager og førte til at han ble arrestert og anklaget for grov uanstendighet med andre menn. Etter ytterligere to rettssaker ble han dømt og fengslet i to år med hardt straffarbeid. I 1897, i fengsel, skrev han De Profundis, som ble utgitt i 1905, et langt brev som diskuterte hans åndelige reise gjennom hans rettssaker, dannet et mørkt motstykke til hans tidligere filosofi om nytelse. Ved hans løslatelse reiste han øyeblikkelig til Frankrike, for aldri å komme tilbake til verken Irland eller Storbritannia. Der skrev han sitt siste verk, Balladen om Reading Gaol (1898), et langt dikt som ga gjenklang av de harde rytmene i fengselslivet. Han døde fattig og motløs i Paris, 46 år gammel.
== Biografi ==
Oscar Wilde, som ble født i Dublin, hadde protestantiske anglo-irske foreldre, Sir William Wilde og Jane Francesca Wilde, født Elgee. Moren, som var en fremgangsrik forfatter og irsk nasjonalist, skrev under navnet «Speranza» (italiensk for «håp»). Hun hevdet å være beslektet med Dante Alighieri, og at etternavnet Elgee var en forvanskning av hans, men dette var fri fantasi. Wildes far var Irlands ledende øye- og ørekirurg, og skrev bøker om arkeologi og folklore. Han var også en respektert filantrop, og i 1844 fikk han en stall beliggende i Mark Street ombygd til et sykehus for ubemidlede, St Mark's Ophthalmic Hospital for Diseases of the Eye and Ear. Det ble sagt at han hadde lykkes med å operere en engelsk prinsesse for skjeløydhet, men da han skulle gjenta suksessen med George Bernard Shaws far, oppnådde pasienten bare at det opererte øyet skjelte til motsatt side.Der var tre barn i ekteskapet - William (f. 1852), Oscar født to år senere, og Isola («øy» på italiensk, med tanke på Irland), født i 1857. Familien bodde svært fornemt i Merrion Square nr 1. Imidlertid ble privatlivet forstyrret av den unge kvinnen Mary Travers, som spredte brosjyrer med påstand om at da hun tidligere var dr Wildes pasient, hadde han bedøvet henne med kloroform og voldtatt henne i konsultasjonsrommet sitt. Fru Wilde skrev til Travers' far at han måtte få stoppet datterens oppførsel. Mary Travers anmeldte da fru Wilde for injurier, og fikk i desember 1864 medhold i retten; men fru Wilde ble bare dømt til å betale Travers en farthing (= en fjerdedels penny) i oppreisning.Våren 1867 ble den så vidt ti år gamle Isola, som var på besøk hos slektninger på landet, syk med feber og døde. Familien kom seg aldri over sorgen, og Wilde hadde hele livet med seg en konvolutt med en lokk av lillesøsterens hår. Han mistet også begge halvsøstrene sine. Faren hadde tre barn utenfor ekteskap – Henry Wilson (f. 1838) delte etterhvert farens praksis med ham, mens Emily (f. 1847) og Mary (f. 1848) ble adoptert av farens eldre bror. Jentene omkom i november 1871 da de var på ball, og den ene danset en siste vals med verten. Hun kom for nær peisen, slik at krinolineskjørtene hennes tok fyr. Søsteren forsøkte å hjelpe, men da tok også kjolen hennes fyr. Verten tullet frakken sin rundt søstrene og skubbet dem ut i snøen; men livene deres sto ikke til å reddes.
=== Utdannelse ===
Oscar fikk hjemmeundervisning til han var ni år gammel, hvorpå han begynte på Portora Royal School i Enniskillen i grevskapet Fermanagh (1864–1871). Deretter studerte han klassisk litteratur ved universitetet i Dublin til 1874, hvor han vant Berkeleys gullmedalje for sin innsats. Han fikk et stipend til universitetet i Oxford, hvor han studerte videre til 1878, og ble belønnet med et stipend til Magdalen College i Oxford. Efter Wildes død fant vennene hans en panteseddel på medaljen. Edward Carson var en flittigere student enn Wilde, og kom mer enn tyve år senere til å gå løs på ham i retten i London. Wilde var så sikker på at han ville lykkes i å få stipendet, at han ikke gadd å ta eksamen det tredje året han var ved Trinity. I stedet hjalp han sin lærer i klassisk filologi, John Mahaffy, med å lese korrektur på Mahaffys bok Social Life in Greece from Homer to Menander. Her hadde Mahaffy gjort det uvanlige for sin samtid å skrive om homofili. Boken ble utgitt i november 1874 og inneholdt en takk for hjelpen fra «herr Oscar Wilde fra Magdalen College». På grunn av kritiske kommentarer ble avsnittet om homofili og takken til Wilde fjernet fra andre utgave.
Dagen etter tyveårsdagen sin ankom Wilde Oxford, der han studerte videre til 1878, og gjorde seg bemerket med uttalelser som: «For hver dag finner jeg det mer og mer vanskelig å leve opp til det blå porselenet mitt.» Men han var også en fremragende student med toppkarakterer til begge de store eksamener i 1876 og 1878, og ved muntlig eksamen ble det sagt at eksaminatorene brukte mer tid på å gratulere ham med prestasjonene hans enn på utspørring om de skriftlige besvarelsene. Han skrev senere at de to store vendepunktene i livet hans var da faren sendte ham til Oxford, og da samfunnet sendte ham i fengsel. Sommeren 1875 reiste han til Italia med professor Mahaffy, der han beskrev katedralen i Milano som «et grufullt feilgrep», og ikke hadde råd til å bli med helt til Roma. 19. april 1876 døde faren, og Wilde fikk det enda trangere økonomisk. Hans far hadde vært generøs mot mødrene til de uekte barna sine og belånt eiendommene, men Wildes halvbror betalte ned på gjelden, slik at familien fortsatt kunne bo i hjemmet. For Wilde var det en stor sorg at ikke faren fikk oppleve hans strålende eksamensresultater to måneder etterpå: «Min far ville gledet seg sånn over det. Det fratok meg helt gleden over karakterene.»I 1877 fikk Wilde anledning til å reise med professor Mahaffy til Hellas. På hjemveien møtte han venner i Roma, og var til privat audiens hos pave Pius IX. Dette kan kanskje forklare hvorfor halvbroren Henry, da han plutselig døde, etterlot Wilde bare 100 pund og halvdelen av en fiskerhytte i Connemara, på betingelse av at Wilde forble protestant i fem år til, mens storebroren Willie arvet 2000 pund. Reisen ble ellers årsak til at Wilde returnerte en måned for sent til Magdalen, og derfor ble utvist for resten av semesteret og bøtelagt. Han dro i stedet til London og anmeldte åpningen av Grosvenor-galleriet, den første offentliggjorte prosateksten hans. Siste året ved Magdalen arbeidet han hardt foran den avsluttende eksamenen sin, gikk ut som den beste i kullet, og mottok dessuten universitetets poesi-pris.
=== Ekteskap og familie ===
Da studietiden var over, dro Wilde tilbake til Dublin, hvor han møtte og forelsket seg i Florence Balcome. Hun ble siden forlovet med Bram Stoker, hvilket fikk Wilde til å skrive til henne at han kom til å forlate Irland for godt. Han dro i 1878 og kom bare to ganger tilbake til sitt hjemland, da kun for å holde foredrag. De neste seks årene tilbrakte han i London, Paris og USA, på turné med foredrag om estetikk. I perioden januar-oktober 1882 krysset han fra USAs østkyst til vestkysten og tilbake, og møtte Walt Whitman og Henry James. Whitman likte ham godt, mens James omtalte «Hosscar» som «en tiendeklasses kjeltring».I London møtte han Constance Lloyd. De giftet seg 29. mai 1884 i St James' kirke i Sussex Gardens, London. Wilde hadde selv tegnet brudekjolen av gul sateng med puffermer, samt gifteringen. Bryllupsreisen gikk til hotell Wagram i rue de Rivoli i Paris. Vennen Robert Sherard, som Wilde hadde delt leilighet med i London, kom innom for å gratulere, og Wilde begynte opprømt å beskrive bryllupsnatten: «Det er vidunderlig, når en ung jomfru -.» Den forlegne Sherard fikk avbrutt ham.Om Constance sa Wilde: «Hun snakker nesten aldri. Jeg undres alltid på hva tankene hennes er.»
Paret bosatte seg i rekkehuset Tite Street nr 34 (dengang nr 16) i Chelsea. Wilde skal senere ha fortalt til vennen Frank Harris at «da jeg giftet meg, var min kone en vakker jente, hvit og slank som en lilje, med dansende øyne og munter, trillende latter som musikk. Etter omtrent et år var den blomsteraktige ynden helt forsvunnet; hun var blitt tung, uformelig, vanskapt. Hun slepte seg rundt i huset med forgremmet, flekkete ansikt og heslig kropp, syk til hjertet på grunn av vår kjærlighet. Det var fryktelig. Jeg prøvde å være vennlig mot henne; tvang meg til å ta på og kysse henne, men hun led alltid av kvalme, og – åh! Jeg kan ikke huske det, det er motbydelig alt sammen...Jeg pleide å skylle munnen og åpne vinduet for å rense leppene mine i frisk luft.» Constances svangerskap virket ekle på Wilde, men han fortsatte å være glad i og bo sammen med henne. Hver onsdag holdt de åpent hus; de gikk ut i lag, og Wilde var en oppmerksom far. «Hun forstod meg ikke, og jeg var lei inntil døden av ekteskapelig samliv. Men hun hadde noen søte karaktertrekk, og var vidunderlig lojal mot meg.»Hans senere følelser for sin kone reflekteres kanskje best i noen linjer fra Bildet av Dorian Gray: «Det er alltid noe latterlig ved følelsene hos de menneskene man har sluttet å elske.»Paret fikk to sønner, Cyril (1885) og Vyvyan (1886). Da Wilde ble skandalisert og fengslet, tok Constance etternavnet Holland for seg og sine sønner; også broren hennes, Otho, skiftet navn til Holland. Cyril ble drept i første verdenskrig, mens Vyvyan overlevde og ble forfatter og oversetter. Han utgav sine memoarer i 1954; hans sønn Merlin har redigert og utgitt flere verk om sin farfar.
=== Wildes seksualitet ===
Wilde har blitt kategorisert som bifil og homofil, alt etter hvordan man definerer begrepene. Hans tilbøyelighet til forhold med yngre menn er nokså velkjent; det første var sannsynligvis med Robert Ross. I Wildes litteratur finnes et tidlig indisium på hans seksualitet i The Portrait of Mr. W.H. (1889), hvor han fremsetter en teori om at William Shakespeares sonetter ble skrevet ut fra dikterens forelskelse i en ung mann.
=== Skandale og rettssaker ===
I 1891 innledet Wilde et seksuelt forhold til lord Alfred Douglas, hvis noe eksentriske far, John Sholto Douglas, 9. marki av Queensberry, ble forarget over sønnens forhold til Wilde, og konfronterte dem offentlig flere ganger. I februar 1895 fornærmet markien Wilde ved å legge igjen en beskjed i Wildes klubb hvor han kalte ham en «somdomitt» (sic). Venner av Wilde oppfordret ham til å ignorere fornærmelsen, men lord Alfred forsøkte å få ham til å saksøke markien, hvilket han gjorde. Påtalemyndigheten kjente imidlertid ikke til Wildes romantiske forhold til andre menn, og da Wilde ble spurt om dette, nektet han. Markiens forsvarsadvokat klarte å frembringe beviser for at Wilde hadde hatt seksuelle forhold til flere menn.
Rettssaken startet 3. april 1895 og varte i tre dager, med Edward Carson som Queensberrys forsvarer. Galleriet var fylt av tilskuere, men ingen kvinner. Bare to vitner var innstevnet: Klubbens ansatte, som tok imot Queensberrys kort, og Wilde selv. Wilde oppgav sin alder som 39 år. Carson, som hadde vært ved Trinity College samtidig som Wilde, visste at hans gamle studiekamerat måtte være fylt førti, og påpekte dette. Nå kunne Carson understreke den store aldersforskjellen mellom Wilde og den seksten år yngre Douglas, samt de omtalte gateguttene. Carson spurte ham først ut om hans forhold til Douglas, men her forelå det ingen beviser. Han fortsatte så med Dorian Gray: «Har De noen gang forgudet en ung mann grenseløst?» «Nei, jeg har aldri forgudet andre enn meg selv.» På rettssakens andre dag ble Wilde utspurt om privatlivet sitt: «Drikker De champagne?» «Ja, sterkt mot min leges ordre.» «Vi har ingen interesse av Deres leges ordre.» «Ikke jeg heller.» Wilde begynte å slappe av, og da Carson spurte hvorfor han ikke hadde kysset Douglas' tjener, Walter Grainger, svarte Wilde at gutten var stygg å se på, og at han ikke hadde kysset ham av samme grunn som han ikke ville kysset en dørmatte. At Wilde hadde kysset gutten hvis han hadde vært attraktiv, avslørte Wilde. Nå trakk han etter råd fra sin advokat søksmålet, men Queensberry, som 5. april ble frikjent for anklagen om injurier, gav sine sakførere instruks om å oversende saksmappen til riksadvokaten. Pressen skrev at «ingen sunttenkende mann eller kvinne i den engelsktalende verden kan la være å føle dyp taknemlighet overfor markien av Queensberry, som har ødelagt de dekadentes yppersteprest [Wilde]».
Allerede 6. april ble Wilde arrestert og satt i varetekt. Han ble løslatt mot kausjon, betalt av Douglas' bror Percy, som av den grunn ble slått ned på Piccadilly Circus 21. mai av faren sin, Queensberry, som også sørget for at ingen hoteller ville ta imot Wilde. Wildes venninne, forfatterinnen Ada Leverson som han kalte «Sfinks», og mannen hennes inviterte ham imidlertid til å bo hjemme hos dem. Saken kunne ha sluttet her, med Wilde offentlig vanæret; men påtalemyndighetene fortsatte, med ingen ringere enn regjeringsadvokaten, sir Frank Lockwood, som anklager. Det sies at Edward Carson som Wildes gamle studiekamerat bad Lockwood om å frafalle saken, men fikk til svar at myndighetene ikke torde, på grunn av de navnene Queensberry hadde oppgitt i brevet sitt. Queensberry kan ha truet med å røpe Rosebery, som nå var blitt statsminister, og kunne sies å være skyld i selvmordet til markiens eldste sønn, som var gjenstand for utpresning fordi han hadde stått i forhold til Rosebery. Dessuten var det snart valg, og regjeringen trengte å markere seg etter skandalen i Cleveland Street, der det i 1889 var blitt avslørt en bordell, hvor unge gutter fra det nærliggende telegrafkontoret tilbød sex til kunder fra aristokratiet. Regjeringen hadde den gang presset politiet til å utsette arrestasjonene til samfunnets støtter hadde rukket å fjerne sporene etter seg.Han ble arrestert 6. april 1895, tiltalt for 25 tilfeller av grov uanstendighet etter kriminalloven av 1885, som for første gang hadde omtalt «usømmelige forhold» mellom menn som kriminelle, med en maksimumsstraff på to år. Det var den samme paragrafen som dronning Victoria sies å ha hatt innvirkning på, da hun ikke ville ha lesbiske forhold inn under paragrafen, fordi hun mente at «kvinner ikke gjør sånt». Carson var nå erstattet av Charles Gill, som også kom fra Trinity College, men ingen venn av Wilde. Som en ekstra belastning gikk Wildes hjem til tvangsauksjon 24. april. Wildes livsførsel med opphold på luksushoteller hadde satt ham i dyp gjeld. Nå forlangte Queensberry saksomkostningene sine dekket. Alt, også barnas leker og Thomas Carlyles skrivebord, ble solgt til spottpris. Personlige brev ble rotet frem, og originale manuskripter forsvant.I den foregående rettssaken hadde Wilde opptrådt vittig og unnvikende; i sin egen rettssak gav han under krysseksaminasjonen et følelsesladd forsvar for «kjærligheten som ikke våger å si sitt eget navn». Han forsvarte seg med at han omgikkes unge menn fordi han likte ungdom. De innstevnede vitnene kunne imidlertid fortelle om leide rom hvor dagslyset aldri slapp inn, og hvor det fløt av kvinneparykker, -sko og -strømper, selv om de besøkende alltid var menn. I ventetiden før neste rettssak, som startet 20. mai, tryglet Constance og Wildes venner ham om å forlate landet. Men moren hans stod hardt på at han skulle møte i retten: «Hvis du blir, selv om du må i fengsel, vil du alltid være min sønn. Det gjør ingen forskjell for meg. Men reiser du, vil jeg aldri snakke med deg igjen,» sa hun. Dermed ble Wilde værende, og ble funnet skyldig. Dommer i saken, den 77-årige sir Alfred Wills, fordømte Wilde hardt i sin domsavsigelse: «At De, Wilde, har vært sentrum i en krets av utbredt fordervelse av hesligste slags blant unge menn, er det umulig å nære tvil om.»
== To års fengsel ==
Constance hadde sendt sønnene til Sveits. Nå reiste også hun.
Wilde ble 25. mai 1895 funnet skyldig i å ha begått homoseksuelle handlinger og dømt til to års hardt straffarbeid. Han ble først fengslet i Pentonville, deretter i Wandsworth, og til slutt i Reading. I Pentonville ble Wilde ansett som rustet til «hardt arbeid». Han måtte stå opp kl. 6 og legge seg kl. 9. Diaré var så utbredt at vaktene ble dårlige av stanken når de åpnet cellene om morgenen. De første månedene fikk ikke Wilde ha noen madrass, men sov på bare trebunnen. Han brukte flere måneder på å venne seg til fengselskosten: Velling, bønner, og én gang i uken kaldt kjøtt, så han gikk ned 11 kilo. 4. juli ble han overført til Wandsworth-fengselet, der maten var enda verre, og hvor han skulle betjene en tredemølle, stående i en kasse med venstre fot på den høyeste pedalen, og høyre på den laveste. Etter tre dager var diareen hans så ille at han ble innlagt på sykestuen, der han fikk lov å snakke med andre fanger. Etterpå ble han satt til «lett arbeid», dvs. rensing av fire pund lin daglig i sin egen celle. Fingrene hans ble såre av å plukke gamle tau fra hverandre, så de kunne tjæres og brukes til tetningsmateriale. Den liberale politikeren Haldane sørget imidlertid for at han fikk tilgang til bøker, selv om Madame Bovary, som han bad om, ble avslått som upassende.Queensberry forlangte å få dekket 677 pund til saksomkostninger, og Wilde måtte møte frem på det offentlige kontoret som erklærte ham bankerott. Utenfor stod Ross for å kunne ta av seg hatten for ham: «Menn er kommet til himmelen for mindre enn det,» skrev Wilde, som med bitterhet konstaterte at Douglas lot som ingenting, selv om beløpet var «mindre enn halvparten av hva jeg spanderte på deg i løpet av tre korte sommermåneder». Tvert om planla Douglas å offentliggjøre utsnitt av Wildes brev i den franske skandalepressen. Wilde ble dømt nettopp på grunnlag av brev han hadde skrevet til Douglas, og var sjokkert over at Douglas bak hans rygg ville offentliggjøre kjærlighetsbrev han hadde skrevet til ham fra fengselet. Ikke minst belastet det forholdet til Constance, som nå vurderte skilsmisse. Hun ombestemte seg likevel, etter at Wilde i et brev tryglet henne om å fortsette ekteskapet.Wilde satt ut fengselsstraffen sin til siste dag, og fikk ikke lov å snakke med noen. En gang han besvarte en vennlig ytring fra en medfange, tok han på seg skylden for å ha snakket først, og ble straffet med to ukers isolering. En gang snudde han på hodet i kapellet og ble som straff fratatt madrassen sin. En morgen ramlet han og slo høyre øret mot steingulvet. Det påførte ham en skade som kom til å koste ham livet.Moren hans døde 3. februar 1896, etter å have bedt innstendig om å få treffe sin sønn en siste gang. Det ble avslått. Wilde sa at den natten hun døde, hadde hun vist seg for ham i cellen, kledd i overtøy. Han bad henne ta av seg kappen og sette seg, men hun ristet trist på hodet og forsvant. Constance, som hadde bosatt seg i Genova med barna, dro hele veien fra Italia for selv å overbringe Wilde nyheten om hans mors død, som hun visste ville knuse ham helt. Han sa: «Ja, jeg vet det alt.» En gang hadde han fått en middagsinvitasjon til «Tretten-klubben», hvis formål var å bekjempe overtro, og hvor man var tretten gjester ved tretten bord. Han takket nei: «Jeg elsker overtro, som det elementet som fargelegger tanke og fantasi.» I 1893 hadde grev Louis Hamon undersøkt håndflatene hans: «Venstre hånd er en konges hånd, men den høyre er hånden til en konge som sender seg selv i eksil.» «Når?» spurte Wilde. «Noen få år fra nå av...mellom ditt 41. og 42.år,» svarte Cheiro. I juli 1894 gikk Wilde også til fru Robinson, som han kalte «sibyllen i Mortimer Street». Hun sa: «Jeg ser et strålende liv for Dem til et visst punkt. Der ser jeg en mur. På den andre siden av muren ser jeg ingenting.» Wilde mente at det dreide seg om hans mors død.I fengselet fikk han bare lov til å skrive og ta imot et brev hver tredje måned. 20. november 1895 fikk Haldane ham overført til Reading-fengselet. Under transporten måtte han stå en halv time i fangedrakt og håndjern på en perrong på den sterkt trafikkerte Clapham Junction, der reisende kom strømmende til, hånlo og spyttet på ham. Wilde var 1,87 meter høy og lett å få øye på. Et år etterpå gråt han hver dag på det klokkeslettet da ydmykelsen fant sted. I Reading ble han satt til arbeid i hagen og biblioteket, og å binde inn bøker i brunt papir. Senere fikk han etter dispensasjon penn og papir, og skrev i starten av 1897 et langt brev til Douglas, kjent som De Profundis (= fra dypet). Han fikk ikke tillatelse til å sende det, men etter løslatelsen bad han Ross om å lage en kopi og sende originalen til Douglas. Ross gjorde klokelig det motsatte, for Douglas ødela den tilsendte kopien i et raserianfall. Ross utga etter Wildes død brevet i en meget forkortet versjon (omtrent en tredjedel) med tittelen De Profundis (1904). Det ble først utgitt i sin helhet i 1962.
Vennene hans møtte Wilde ved løslatelsen, deriblant Ada Leverson, som han hilste med ordene: «Sfinks, så vidunderlig av deg å vite akkurat hvilken hatt du skal ha på deg kl syv om morgenen for å møte en venn som har vært bortreist!»
=== Wildes siste år ===
Etter løslatelsen forsøkte Wilde uten hell å gjenoppta sin karriere under navnet Sebastian Melmoth, som han hadde lånt fra Melmoth the Wanderer; en skrekkroman skrevet av hans grandonkel Charles Maturin og utgitt i 1820. Melmoth er halvt mann og halvt djevel. Fornavnet Sebastian kom av Wildes glede over kunstverk som skildret Sankt Sebastian. «Fair as Sebastian and as early slain,» hadde han skrevet i sin ode ved Keats' grav i 1877. Constance, som nå var bosatt med barna i Genova, bidro til hans underhold med 150 pund i året, men på den uttrykkelige betingelsen at han ikke traff Douglas. Douglas' mor på sin side hadde også satt som betingelse for sin understøttelse av sønnen at han holdt seg unna Wilde. Wilde ønsket heller ingen gjenforening. «Hold for enhver pris Bosie unna!» sa han til vennene sine da han kom ut av fengsel. «Han spilte engang terning med sin far om livet mitt og tapte.» Wilde var fast bestemt på å skape seg et nytt liv. I eksil i Dieppe begynte han å skrive The Ballad of Reading Gaol, som ble utgitt av Leonard Smithers, «den lærdeste erotomanen i Europa», da ingen annen forlegger ville ta i den. I Dieppe omgikkes han kunstnere som Fritz Thaulow. Han fortalte Thaulow at han arbeidet på et essay han kalte A Defence of Drunkenness (et forsvar for fyll).Douglas bombarderte Wilde med brev som han besvarte. «My darling Boy», het det snart. Men Constance nektet ham å møte sønnene sine, selv om hun sendte bilder av dem. Hun skrev med ukarakteristisk voldsomhet: «Jeg forbyr deg å møte lord Alfred Douglas. Jeg forbyr deg å vende tilbake til det skitne, sinnssyke livet ditt... Jeg forbyr deg å komme til Genova.»Douglas' planlagte ankomst i Dieppe ble først forpurret av farens trussel om skandale. Senere påstod Douglas at han manglet penger til billetten, men omsider, 28. august 1897, steg han av toget i Rouen: «Stakkars Oscar gråt da jeg møtte ham på stasjonen. Vi gikk rundt hele dagen, arm i arm eller hånd i hånd, fullkomment lykkelige.» Natten ble tilbrakt på hotell, og Wilde sa: «Alle er rasende på meg for å ha gått tilbake til deg, men de forstår oss ikke.» Sammen leide de en villa med fire tjenere ved Napoli. Byen var kjent for sine gategutter, og Wilde sa: «Den greske bronsen hviler på muséene om dagen, og kan ses på gatene om natten... Jeg er forlovet med en fisker av uvanlig skjønnhet, atten år.» Constance hørte om utsvevelsene, og stanset understøttelsen. Wilde var rasende: «Hvordan kan hun innbille seg at hun kan påvirke eller kontrollere mitt liv?... Kvinner er så smålige, og Constance har ingen fantasi. Kanskje vil hun ha en ny rettssak som hevn; i så fall kan hun si at hun for første gang i sitt liv har påvirket meg. Jeg vil for himmelens skyld ønske at hun lar meg i fred.» Så gjorde hun det.Wilde så aldri igjen familien sin. Den sommeren hadde Constance tilbrakt i Schwarzwald med sønnene før hun dro tilbake til Italia, og de til skolegang i henholdsvis Heidelberg og Monaco. Senere fortalte Wilde at «Bosie i endeløse brev hadde tilbudt meg et hjem. Han tilbød meg kjærlighet, hengivenhet og omsorg, og lovte at jeg aldri skulle mangle noe. Etter 4 måneder godtok jeg tilbudet hans, men da vi møttes, fant jeg ham uten penger, uten planer, og han hadde glemt alle løftene sine. Hans eneste plan var at jeg skulle skaffe oss begge noen penger, hva jeg gjorde, 120 pund. Bosie levde nok så fornøyd på dem. Men da det ble hans tur å bidra, ble han forferdelig, uvennlig, sjofel og gjerrig, unntatt når det dreide seg om hans egen fornøyelse, og da det tok slutt på understøttelsen min, reiste han sin vei. Det er, naturlig nok, den bitreste erfaringen i et bittert liv.»Douglas fortalte sin mor at han hadde «mistet den heftige lengselen etter hans selskap som jeg hadde før, og som skapte et smertefullt tomrom når han ikke var hos meg... Hvis jeg ikke hadde møtt ham igjen og levd sammen med ham i to måneder, ville jeg aldri kommet over lengselen etter ham». Lykkelig dekket hans mor de ubetalte regningene for villa og hotell i Napoli. Wilde syntes han samtidig kunne fått betalt de 500 pund som hadde gjort ham bankerott, som en æresgjeld, men Douglas mente at en gentleman normalt ikke betaler sin æresgjeld, og at ingen av den grunn tenker dårligere om ham.12. april 1898 sendte Wilde et fortvilt telegram til Ross: Constance var død, bare førti år gammel, etter enda en operasjon for ryggproblemene etter fallet i Tite Street. Wildes understøttelse ble nå utbetalt uten betingelser. Hans største suksess, The Importance of Being Earnest, ble for første gang utgitt i 1899, men det ble stadig ansett for upassende å sette navnet hans på omslaget, så i stedet stod det «av forfatteren til Lady Windermere's fan». Wilde hadde nå tapt motet helt: «Jeg skrev da jeg ikke kjente livet. Nå som jeg kjenner meningen med livet, har jeg ingenting mer å skrive.» Med Constances død var døren til barna stengt for alltid; Wilde bønnfalt formynderen om å få lov til å skrive til dem når de ble eldre, men fikk avslag. «Min vei tilbake til et nytt liv ender i graven hennes.»Bosatt på det billige hotell d'Alsace i Paris pådro Wilde seg en alvorlig ørebetennelse. Han gjennomgikk en mislykket operasjon på hotellrommet i oktober 1900. 27. november hadde han utviklet meningitt. Ross ble tilkalt, og satt ved sengen da han døde tre dager senere. («Tapetet er redselsfullt; enten skal det vekk, eller så skal jeg!» og «Champagne – jeg dør over evne!)» Ross oppfylte hans siste ønske og hentet en katolsk prest, som opptok ham i den romersk-katolske kirke, som han hadde beundret siden tyveårsalderen i Oxford, da han begynte å oppsøke katolske messer. Douglas kom for sent, men deltok i begravelsen i Saint Germain-des-Près-kirken. Den taktfulle hotellverten nevnte ikke Wildes gjeld, og dekket også legeregningene hans. «Å dø i Paris er faktisk en meget besværlig og dyr luksus for en utlending», skrev Ross da han i 1902 omsider hadde betalt Wildes utestående hotellregning, utstedt til «herr Melmoth».
=== Gravsted og ettermæle ===
Wilde fikk en stakkarslig begravelse i en leid grav utenfor Paris' murer. Ni år senere, da konkursgjelden var betalt ved posthumt salg av verkene hans, fikk Ross råd til å flytte ham til det nåværende gravstedet på Le Père Lachaise-kirkegården i Paris. Constance ble gravlagt på Staglieno-kirkegården i Genova. Wilde besøkte graven hennes ett år etter hennes død: «Jeg ble dypt rørt – samtidig opplevde jeg det nytteløse i alle beklagelser.» Ordene "wife of Oscar Wilde" ble først skrevet på gravstenen i 1963.På Wildes egen kiste kom det ved en feil til å stå Oscard, som rimer på discard (= å kassere). -d ble fjernet etter protester fra Ross. En venninne av Wilde skjenket Ross 2000 pund til et gravmonument tegnet av Jacob Epstein. Da det ble reist i 1912, protesterte franske myndigheter mot figurens synlige kjønnsdeler, som så ble dekket av gips. Epstein nektet å endre verket sitt, og monumentet ble dermed stående slik til 1914. Ross døde i 1918. Etter eget ønske ble urnen hans plassert på baksiden av Wildes gravsten, men først i 1950, ved femtiårsdagen for Wildes død.Alfred Douglas døde i 1945. Han avsverget homofili, ble katolikk, inngikk et ekteskap med poeten Olive Custance som varte i ti år og resulterte i sønnen Raymond, og ble redaktør av det litterære tidsskriftet Academy. Som vitne i en rettssak uttalte han om Wilde: «Jeg mener at han hadde en diabolsk innflytelse på alle han traff. Jeg mener at han er den største ondskapens makt som har vist seg i Europa de siste 350 år. Han var djevelens udsending på enhver tenkelig måte. Han var en mann hvis hele formål i livet var å angripe og håne dyden, og å undergrave den på enhver mulig måte, seksuelt og ellers.» Selv anla Douglas sak mot Evening News i 1921, fordi avisen ved en misforståelse hadde satt en flengende nekrolog om ham på trykk. Han satt selv seks måneder i fengsel, da han hadde anklaget Churchill for å ha latt seg bestikke av en tysk bankier, Ernest Cassel, til å inngi en villedende rapport om Jyllandsslaget. Det var Douglas' høyeste ønske å bli fengslet liksom Wilde, og under oppholdet skrev han diktet In Exelcis, et tilsvar til Wildes De Profundis.
== Forfatterskap ==
=== Estetikk ===
Mens han studerte ved Oxford, ble Wilde kjent for sin deltagelse i de estetiske og dekadente bevegelsene. Han fikk seg langt hår, var åpent nedlatende overfor «mandige» idretter, og pyntet værelsene sine med påfuglfjær, liljer, blått porselen og andre kunstgjenstander.
Wilde var svært imponert over de engelske forfatterne John Ruskin og Walter Pater, som forsvarte kunstens sentrale rolle i livet. Senere ironiserte han over dette synet da han skrev (i romanen Bildet av Dorian Gray) at «all kunst er unyttig». Dette sitatet gjenspeiler dessuten Wildes støtte til den estetiske bevegelsens grunnprinsipp: «Kunst for kunstens egen skyld». Den estetiske bevegelsen fikk en varig innflytelse på engelsk dekorativ kunst. Som den ledende estetiker ble Oscar Wilde en av sin tids mest fremtredende personligheter. Selv om han ble latterliggjort for sine paradokser og vittigheter, ble han flittig sitert.
I 1879 begynte Wilde å forelese om estetiske verdier i London. På rundreisen i USA og Canada ble han både slaktet og hyllet. Da han kom tilbake til Storbritannia, arbeidet han som kritiker for Pall Mall Gazette i årene 1887-89, hvorpå han ble redaktør av Woman's World.
=== Litterære verker ===
Wilde hadde allerede i 1881 utgitt et utvalg av sine dikt, men de vekket ikke større begeistring. Wilde betalte selv for å få dem trykt opp i et opplag på 750. Punch skrev om diktsamlingen: «The poet is Wilde, but his poetry's tame.» Han figurerte jevnlig i Punch's spalter som «Jellaby Postlethwaite, den «ganske så for meget» estetiske poet», noe Wilde selv moret seg godt over.
Andre anmeldelser var mer positive, men Wildes gamle universitet i Oxford returnerte et eksemplar etter avstemning, begrunnet med at innholdet var «lånt» fra Shakespeare, John Donne og diverse andre. Hans mest kjente eventyr, The Happy Prince and Other Tales (Den lykkelige prins og andre historier), kom i 1888. I 1892 kom det en ny eventyrsamling, The House of Pomegranates (= Granateplenes hus), som forfatteren beskrev som tiltenkt verken det britiske barn eller det britiske folk.
Hans eneste roman, The Picture of Dorian Gray (Bildet av Dorian Gray), ble utgitt i 1891. Der fantes paralleller mellom hovedpersonens liv og Wildes, og dette ble også anført som bevis i rettssaken mot ham.
Wildes favorittgenrer var sosietetskomedier og skuespill. En venn sa at en farse skal være som en mosaikk, men Wilde sa nei, «den skal være som et pistolskudd». Hans første virkelige suksess med et større publikum var dramaet Lady Windermere's Fan i 1892, som ble fulgt opp med A Woman of No Importance (1893), An Ideal Husband (1895) og The Importance of Being Earnest (Hvem er Ernest?, 1895), Wildes mesterverk, hvor han utsatte overklassen for skarp satire. Ordet earnest (= oppriktig) var Victoria-tidens slang for «homofil». Tre år før Wildes skuespill var ordspillet tittel på diktsamlingen Love in earnest av John Gambril Nicholson, som kunne leses både som «Oppriktig kjærlighet» og «Homofil kjærlighet». Etter Wildes arrestasjon ble navnet hans fjernet fra plakater og programmer for forestillingen The Importance of Being Earnest, som likevel ble oppført til og med 8. mai for å hjelpe Wilde økonomisk. Den ble deretter erstattet med et stykke som ironisk nok het The Triumph of the Philistines (= Småborgernes triumf).
I 1893 forbød forleggeren en oppsetning av skuespillet Salomé, men det ble satt opp i Paris året etter, og dannet senere utgangspunkt for Richard Strauss' opera med samme navn. I England ble Salomé ikke offentlig oppført før i 1931. Strauss' opera hadde premiere i Dresden i 1905. Før han fikk sette opp operaen i London i 1909, måtte alle bibelske henvisninger fjernes, og Salomé ikke synge til Johannes Døperens avhugde hode, men til et blodig trug. Der ble likevel gitt tillatelse til at truget kunne dekkes av et klede, som imidlertid ikke fikk danderes så det skapte inntrykk av at det lå et hode under. Salomé ble omtalt som «en orientalsk Hedda Gabler», og Ibsens skuespill hadde da også gjort inntrykk på Wilde, som så oppføringen i London, og etterpå sa: «Jeg følte medlidenhed og skrekk, som om stykket hadde vært gresk.»Hans aforismer lever: Work is the curse of the drinking classes. (Arbeid er den drikkende klasses forbannelse). One should either be a work of art, or wear a work of art. (Enten skal man være et kunstverk, eller ha på seg ett.) To love oneself is the beginning of a life-long romance. (Å elske seg selv er begynnelsen til en livslang kjærlighetsaffære.) I Lady Windermere's Fan sier lord Darlington: «I can resist everything except temptation.» («Jeg kan motstå alt, unntatt en fristelse».) Lorden taler om flørting, men setningen kom til å stå for Wildes egne utskeielser, og tjene som en flåsete unnskyldning for andre. Wildes bror Willie anmeldte skuespillet anonymt i The Daily Telegraph som «dårlig, men det vil få suksess». Henry James, som hatet «Hosscar», gikk glipp av premieren på sitt eget skuespill Guy Domville for å se An Ideal Husband i stedet. På vei fra den jublende salen til sitt eget skuespill spurte han seg: «Hvordan kan et stykke gjøre noe ved et publikum som det der gjør suksess hos?» James ble møtt av et forarget publikum som buet ham og stykket hans ut, og skrev aldri for scenen igjen.
== Bibliografi ==
Poems (1881)
Spøkelset på Canterville (The Canterville Ghost) (1887)
Den lykkelige prinsen og andre historier (The Happy Prince and Other Stories) (1888)
Bildet av Dorian Gray (The Picture of Dorian Gray) (1891)
Lady Windermere's Fan (1892)
A Woman of No Importance (1893)
Hvem er Ernest (The Importance of Being Earnest) (1895)
An Ideal Husband (1894)
Salomé (1896)
Balladen om Reading Gaol (1898)
== Referanser ==
== Litteratur ==
Belford, Barbara: Oscar Wilde – a certain genius, Bloomsbury, 2000. ISBN 0-7475-5027-1
Gardiner, Juliet: Oscar Wilde, London: Collins & Brown, 1995. ISBN 1-85585-242-X.
Holland, Mervyn: Oscar Wildes familiealbum, Oslo: Geelmuyden.Kiese, 1998. ISBN 82-7547-015-3
== Eksterne lenker ==
(en) Offisielt nettsted
(en) Oscar Wilde – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Oscar Wilde – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Oscar Wilde på Internet Movie Database
(no) Oscar Wilde hos Nationaltheatret
(da) Oscar Wilde på danskfilmogtv.dk
(en) Oscar Wilde hos The Movie Database
(en) Oscar Wilde hos Internet Broadway Database
(en) Oscar Wilde hos Internet Broadway Database
(en) Oscar Wilde på Apple Music
(en) Oscar Wilde på Discogs
(en) Oscar Wilde på MusicBrainz
(en) Oscar Wilde på Spotify
(en) Oscar Wilde på Songkick Wikiquote: Oscar Wilde – sitater
Historiske samfunn(en) The Oscar Wilde Society (UK)
(en) Oscar Wilde Society (U.S.) | | screenplay = Nick Hornby | 197,613 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Bakkeknapp | 2023-02-04 | Bakkeknapp | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Kaprifolfamilien', 'Kategori:Karplanter på norsk rødliste', 'Kategori:Planter formelt beskrevet av Carl von Linné', 'Kategori:Planter formelt beskrevet i 1753'] | Bakkeknapp (Scabiosa columbaria) er en plante i kaprifolfamilien.
Den er en flerårig urt som kan bli opptil 60 cm høy. Stengelen har motsatte blad og er opprett og nesten helt glatt. Bladene er vanligvis enkelt eller dobbelt fjærflikete. De fiolette blomstene sitter i flate, kurvlignende blomsterstander og dufter ikke. Arten vokser i grasmark på tørr, kalkrik jord. Den er utbredt i Europa fra Sør-Skottland, Sør-Skandinavia og Estland sørover til Nord-Spania, Sør-Italia og Nordøst-Balkan. Den finnes også på Krim og i Kaukasus.Bakkeknapp har lenge vært kjent fra Danmark og Sverige, men det første norske funnet ble ikke gjort før i 2005. I Norge er arten bare kjent fra ett sted på Jeløya utenfor Moss.
| Bakkeknapp (Scabiosa columbaria) er en plante i kaprifolfamilien.
Den er en flerårig urt som kan bli opptil 60 cm høy. Stengelen har motsatte blad og er opprett og nesten helt glatt. Bladene er vanligvis enkelt eller dobbelt fjærflikete. De fiolette blomstene sitter i flate, kurvlignende blomsterstander og dufter ikke. Arten vokser i grasmark på tørr, kalkrik jord. Den er utbredt i Europa fra Sør-Skottland, Sør-Skandinavia og Estland sørover til Nord-Spania, Sør-Italia og Nordøst-Balkan. Den finnes også på Krim og i Kaukasus.Bakkeknapp har lenge vært kjent fra Danmark og Sverige, men det første norske funnet ble ikke gjort før i 2005. I Norge er arten bare kjent fra ett sted på Jeløya utenfor Moss.
== Referanser ==
== Litteratur ==
C. Grey-Wilson og M. Blamey; norsk utgave T. Faarlund og P. Sunding (1992). Teknologisk Forlags store illustrerte flora for Norge og Nord-Europa. Teknologisk Forlag. s. 386–387. ISBN 82-512-0355-4.
== Eksterne lenker ==
(en) Bakkeknapp i Encyclopedia of Life
(en) Bakkeknapp i Global Biodiversity Information Facility
(no) Bakkeknapp hos Artsdatabanken
(sv) Bakkeknapp hos Dyntaxa
(en) Bakkeknapp hos ITIS
(en) Bakkeknapp hos NCBI
(en) Bakkeknapp hos The International Plant Names Index
(en) Bakkeknapp hos Tropicos
(en) Kategori:Scabiosa columbaria – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
(en) Scabiosa columbaria – galleri av bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Scabiosa columbaria – detaljert informasjon på Wikispecies | Artsdatabanken (2021) | 197,614 |
https://no.wikipedia.org/wiki/NM_i_halvmaraton_2014 | 2023-02-04 | NM i halvmaraton 2014 | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Friidrett i 2014', 'Kategori:Knarvik', 'Kategori:NM i halvmaraton', 'Kategori:Norgesmesterskap i 2014', 'Kategori:Sportsarrangementer i Hordaland'] | Norgesmesterskapet i halvmaraton 2014 var en del av NM i friidrett 2014, og ble arrangert under Knarvikmila i Knarvik i Hordaland 6. september 2014.
| Norgesmesterskapet i halvmaraton 2014 var en del av NM i friidrett 2014, og ble arrangert under Knarvikmila i Knarvik i Hordaland 6. september 2014.
== Resultater, menn ==
=== Senior ===
=== U23 ===
== Kvinner ==
=== Senior ===
=== U23 ===
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Kondis.no - Resultatliste NM Senior og U23 | Norgesmesterskapet i halvmaraton 2014 var en del av NM i friidrett 2014, og ble arrangert under Knarvikmila i Knarvik i Hordaland 6. september 2014. | 197,615 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Bakkeknappslekta | 2023-02-04 | Bakkeknappslekta | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Kaprifolfamilien'] | Bakkeknappslekta (Scabiosa) er en slekt i kaprifolfamilien. Den tilhørte tidligere kardeborrefamilien.
De er flerårige, glatte eller hårete urter. Stengelen er enkel eller forgrenet. Bladene er fjærflikete, men de nederste bladene er av og til hele. Blomstene sitter i flate, kurvlignende blomsterstander. Utbredelsen omfatter Eurasia og Afrika. To arter går nordover til Danmark og Sør-Sverige, bakkeknapp og lodnebakkeknapp, men i Norge er bare bakkeknapp funnet.
En fylogenetisk analyse fra 2012 viser at Scabiosa oppstod og utviklet seg i Europa i miocen. Flere klader har uavhengig av hverandre utvandret til Asia og Afrika mellom sen miocen og tidlig pleistocen. Dannelsen av høye fjell langs Riftdalen hjalp slekta med å krysse det tropiske beltet. De hurtige klimaendringene i pleistocen har ført til økt diversitet i middelhavslandene og sørlige Afrika.
Kultivarer av noen arter, som sørgeskabiosa og bakkeknapp, er blitt avlet fram og brukes som hageplanter. Kaukasusskabiosa ble tidligere regnet til denne slekten som Scabiosa caucasica, men skal nå kalles Lomelosia caucasica.
| Bakkeknappslekta (Scabiosa) er en slekt i kaprifolfamilien. Den tilhørte tidligere kardeborrefamilien.
De er flerårige, glatte eller hårete urter. Stengelen er enkel eller forgrenet. Bladene er fjærflikete, men de nederste bladene er av og til hele. Blomstene sitter i flate, kurvlignende blomsterstander. Utbredelsen omfatter Eurasia og Afrika. To arter går nordover til Danmark og Sør-Sverige, bakkeknapp og lodnebakkeknapp, men i Norge er bare bakkeknapp funnet.
En fylogenetisk analyse fra 2012 viser at Scabiosa oppstod og utviklet seg i Europa i miocen. Flere klader har uavhengig av hverandre utvandret til Asia og Afrika mellom sen miocen og tidlig pleistocen. Dannelsen av høye fjell langs Riftdalen hjalp slekta med å krysse det tropiske beltet. De hurtige klimaendringene i pleistocen har ført til økt diversitet i middelhavslandene og sørlige Afrika.
Kultivarer av noen arter, som sørgeskabiosa og bakkeknapp, er blitt avlet fram og brukes som hageplanter. Kaukasusskabiosa ble tidligere regnet til denne slekten som Scabiosa caucasica, men skal nå kalles Lomelosia caucasica.
== Kilder ==
«Fältväddar». Den virtuella floran. Besøkt 26. desember 2014.
«Scabiosa». Flora Europaea. Besøkt 26. desember 2014.
«Scabiosa». Catalogue of Life: 2014 Annual Checklist. Besøkt 30. august 2015.
C. Grey-Wilson og M. Blamey; norsk utgave T. Faarlund og P. Sunding (1992). Teknologisk Forlags store illustrerte flora for Norge og Nord-Europa. Teknologisk Forlag. s. 386–387. ISBN 82-512-0355-4.
M. Blamey og C. Grey-Wilson (2004). Wild Flowers of the Mediterranean (2 utg.). London: A & C Black. s. 427–428. ISBN 0-7136-7015-0.
S.E. Carlson, H.P. Linder og M.J. Donoghue (2012). «The historical biogeography of Scabiosa (Dipsacaceae): implications for Old World plant disjunctions». Journal of Biogeography. 39 (6): 1086–1100. ISSN 1365-2699. doi:10.1111/j.1365-2699.2011.02669.x.
== Eksterne lenker ==
(en) bakkeknappslekta i Encyclopedia of Life
(en) bakkeknappslekta i Global Biodiversity Information Facility
(no) bakkeknappslekta hos Artsdatabanken
(sv) bakkeknappslekta hos Dyntaxa
(en) bakkeknappslekta hos ITIS
(en) bakkeknappslekta hos NCBI
(en) bakkeknappslekta hos The International Plant Names Index
(en) bakkeknappslekta hos Tropicos
(en) Kategori:Scabiosa – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
(en) Scabiosa – galleri av bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Scabiosa – detaljert informasjon på Wikispecies | * sørgeskabiosa (S. atropurpurea) | 197,616 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Jetro | 2023-02-04 | Jetro | ['Kategori:Andre Mosebok', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Bibelske personer'] | Jetro (hebraisk: יִתְרוֹ, «Deres eksellense») var ifølge Det gamle testamentet (Den hebraiske bibelen) og jødisk mytologi svigerfar til Moses. Han var hyrde og prest i Midjan.
Jetro blir også omtalt som Reuel og Hobab i Dommernes bok, den sjuende boka i Bibelen. I islam kalles Jetro Shuˤayb (Shoaib, på arabisk شعيب), en av profetene i Koranen.
Jetros gav helligholdes i Hittin.
| Jetro (hebraisk: יִתְרוֹ, «Deres eksellense») var ifølge Det gamle testamentet (Den hebraiske bibelen) og jødisk mytologi svigerfar til Moses. Han var hyrde og prest i Midjan.
Jetro blir også omtalt som Reuel og Hobab i Dommernes bok, den sjuende boka i Bibelen. I islam kalles Jetro Shuˤayb (Shoaib, på arabisk شعيب), en av profetene i Koranen.
Jetros gav helligholdes i Hittin.
== Se også ==
Shoaib
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Jethro – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | Jetro (hebraisk: יִתְרוֹ, «Deres eksellense») var ifølge Det gamle testamentet (Den hebraiske bibelen) og jødisk mytologi svigerfar til Moses.Treff på søkeordet «Jetro» i Bibelen Han var hyrde og prest i Midjan. | 197,617 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Klemmet_Hammen | 2023-02-04 | Klemmet Hammen | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 23. april', 'Kategori:Dødsfall i 1978', 'Kategori:Fødsler 3. mai', 'Kategori:Fødsler i 1902', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske journalister', 'Kategori:Norske lokalhistorikere', 'Kategori:Norske lyrikere', 'Kategori:Personer fra Froland kommune', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker'] | Klemmet Hammen (født 3. mai 1902 i Froland, død 23. april 1978) var en norsk journalist, forfatter, dikter og lokalhistoriker fra Froland i Aust-Agder. Han var broren til forfatteren Olaf Hammen.
Hammen vokste opp på bruket Hammen som var Frolands nordligste bebodde sted, og begynte tidlig å arbeide på gårdsbruket. I årenes løp arbeidet han i skogen, på et teglverk og en reperbane før han etterhvert ble kjøpmann i Øyestad ved Arendal dit familien hadde flyttet i 1912. Mens han var kjøpmann, var han også forretningsfører for bladet Egden i åtte år i 1930-årene. Hammen arbeidet som journalist i Den Vestlandske Tidende store deler av livet, og var dessuten med på å starte historielaget i Øyestad.
I 1919 fulgte han i broren Olafs fotspor da han ble medlem av godtemplarbevegelsen. I flere år var han aktiv som distriktsstudieleder og medarbeider i Aust-Agder fylkesavholdsnemnd. I 1951 var han medlem i hovednemnda i Aust-Agder, og han skrev jubileumsskriftet til nemndas 25-årsjubileum i 1972. Boken Den gode strid som ble utgitt i 1976 inneholder dikt og sanger tilknyttet avholdsarbeidet.
Klemmet Hammen døde 23. april 1978 og ble begravet sammen med konen Ingeborg på Bjorbekk kirkegård i Arendal.
| Klemmet Hammen (født 3. mai 1902 i Froland, død 23. april 1978) var en norsk journalist, forfatter, dikter og lokalhistoriker fra Froland i Aust-Agder. Han var broren til forfatteren Olaf Hammen.
Hammen vokste opp på bruket Hammen som var Frolands nordligste bebodde sted, og begynte tidlig å arbeide på gårdsbruket. I årenes løp arbeidet han i skogen, på et teglverk og en reperbane før han etterhvert ble kjøpmann i Øyestad ved Arendal dit familien hadde flyttet i 1912. Mens han var kjøpmann, var han også forretningsfører for bladet Egden i åtte år i 1930-årene. Hammen arbeidet som journalist i Den Vestlandske Tidende store deler av livet, og var dessuten med på å starte historielaget i Øyestad.
I 1919 fulgte han i broren Olafs fotspor da han ble medlem av godtemplarbevegelsen. I flere år var han aktiv som distriktsstudieleder og medarbeider i Aust-Agder fylkesavholdsnemnd. I 1951 var han medlem i hovednemnda i Aust-Agder, og han skrev jubileumsskriftet til nemndas 25-årsjubileum i 1972. Boken Den gode strid som ble utgitt i 1976 inneholder dikt og sanger tilknyttet avholdsarbeidet.
Klemmet Hammen døde 23. april 1978 og ble begravet sammen med konen Ingeborg på Bjorbekk kirkegård i Arendal.
== Bibliografi ==
I tillegg til en rekke småskrift om avholdsarbeidet har han utgitt:
1925: Under bleke stjerner, dikt
1926: Brest, skuespill
1931: Framtida, samling av vers og korte stykker
1932: Små historier om Bjørnson
1935: Rød vilje
1950: Øyestad-sangen
1965: Arendal og omegns sparekasse (Haandverksbanken i Arendal) : 1890 - 75 år - 1965 : samt litt om dens forgjenger, Arendals Haandværkeres Laaneindretning 1857-1890
1971: Hjembygdens pris : Øyestad i dikt og sang
1972: Sokneprestene i Øyestad og deres medhjelpere kapellanene
1972: For felles sak. Aust-Agder Fylkesavholdsnemnd gjennom 25 år, 1947-1972
1973: Hverdags-sang : dikt og kvede
1973: Arendals pris i dikt og sang
1973: En hjelpende venn : Aust-Agder fylkesedruskapsnemnd gjennom 25 år : 1948-1973 : beretning
1974: Folk og fe : nye hverdagsdikt
1974: Lensmenn i Øyestad gjennom 400 år : biografier om 20 lensmenn og lokale begivenheter omkring dem
1974: Øyestads ordførere gjennom 135 år : biografier om de 28 ordførere siden 1838, begivenheter omkring dem, og utviklingen i kommunen frem til i dag
1975: God tru, dikt. Oslo : Ansgar, 46 s. ISBN 8250302443 (på bokhylla.no)
1975: Slekt skal følge, fortelling
1975: Frolands pris i dikt og sang
1975: Grimstads pris i dikt og sang, Gamle og nye by- og bygdesanger for storkommunen Grimstad, Eide, Fjære og Landvik.
1976: Den gode strid, dikt og sanger
1977: Det var engang. Gamle Arendal i tekst og bilder.
1978: Nyli gård: et hjem i samfunnets tjeneste gjennom 50 år : 1928-1978Artikler1968: «Dikterpresten fra Øyestad – prost Ivar H. Bentzen» i Julehilsen fra Øyestad
1973: «Bygdekunstneren Arne Smeland hører til de «unge døde»» i Sørlandske Tidende 15. september
1977: «Gabriel Scott bodde som ungdom på Kokkeplassen.» i Hisøys pris i dikt, sang, historier og bilder, signert K.H.
== Referanser ==
== Litteratur ==
Minneside basert på bilder og gravminnedata for Klemmet Hammen, (03.mai 1902 - 23.april 1978), Slekt og Data Gravminnebasen, besøkt 27. juli 2021.
Flaa, Arnfinn (1997): 50 år for felles sak : Aust-Agder fylkesavholdsnemnd 1947-1997, [Lillesand] : [Aust-Agder fylkesavholdsråd], 22 s. ill. (på bokhylla.no)
Midtbø, Arent (1936): Studiearbeidet innan Noregs storlosje av I.O.G.T : Dei fyrste 25 åri, Sandefjord, 67 s. ill. (på bokhylla.no)
Norsk allkunnebok (1953). 5. bandet, Oslo : Fonna, VIII s., 960 sp. (på bokhylla.no)
Terland, Ingrid (2002):Sørlandsforfattere gjennom tidene : skjønnlitterære forfatterskap 800-1999, Bergen : Vigmostad & Bjørke, 470 s., ISBN 8241902778
Vik, Tor (2008): «Rapport fra Seniorgruppas tur til Olandsbu 19 juni» på Aust-Agder Turistforenings nettsted. Publisert 14. juli 2008, besøkt 26. desember 2014.
== Eksterne lenker ==
(no) Klemmet Hammens bibliografi på ask.bibsys.no (Besøkt 26. desember 2014) | Klemmet Hammen (født 3. mai 1902 i Froland, død 23. | 197,618 |
https://no.wikipedia.org/wiki/KNM_%C2%ABSvalbard%C2%BB | 2023-02-04 | KNM «Svalbard» | ['Kategori:Artikler i sjøfart-prosjektet', 'Kategori:Artikler med skipslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Norske krigsskip', 'Kategori:Skip bygget i Tyskland', 'Kategori:Skip fra 1938'] | KNM «Svalbard» var et tidligere tysk stykkgodsskip, under krigen ombygd til bl.a. hjelpekrysser, som tjenestegjorde som troppetransportskip i den norske marine fra 1946 til 1953. Skipet ble brukt til å frakte soldater i Tysklandsbrigaden mellom Norge og Tyskland. I samme periode var det også utleid til Den internasjonale flyktningorganisasjon for å frakte flyktninger mellom Europa og Nord-Amerika og Australia.
| KNM «Svalbard» var et tidligere tysk stykkgodsskip, under krigen ombygd til bl.a. hjelpekrysser, som tjenestegjorde som troppetransportskip i den norske marine fra 1946 til 1953. Skipet ble brukt til å frakte soldater i Tysklandsbrigaden mellom Norge og Tyskland. I samme periode var det også utleid til Den internasjonale flyktningorganisasjon for å frakte flyktninger mellom Europa og Nord-Amerika og Australia.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) KNM «Svalbard» – Den internasjonale sjøfartsorganisasjonen | KNM «Svalbard» var et tidligere tysk stykkgodsskip, under krigen ombygd til bl.a. | 197,619 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Sn%C3%B8mannen | 2023-02-04 | Snømannen | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Bøker fra 2007', 'Kategori:Harry Hole', 'Kategori:Norske kriminalromaner', 'Kategori:Romaner av Jo Nesbø', 'Kategori:Vinnere av Bokhandlerprisen'] | For den britiske filmen fra 2017, se Snømannen. For den britiske tegnefilmen fra 1982, se Snømannen (tegnefilm)Snømannen er Jo Nesbøs syvende roman om politiførstebetjent Harry Hole, gitt ut i 2007. Nesbø mottok Bokhandlerprisen for andre gang for denne boken.
| For den britiske filmen fra 2017, se Snømannen. For den britiske tegnefilmen fra 1982, se Snømannen (tegnefilm)Snømannen er Jo Nesbøs syvende roman om politiførstebetjent Harry Hole, gitt ut i 2007. Nesbø mottok Bokhandlerprisen for andre gang for denne boken.
== Handling ==
Boken handler om Harry Hole, som oppdager en merkelig sammenheng mellom oppsiktsvekkende mange forsvinningssaker de siste ti årene. Fellestrekkene er at de er gifte kvinner med barn, og at de alle har forsvunnet på senhøsten - akkurat rundt årets første snøfall. Sammen med sin nye kompanjong i politiet, Katrine Bratt, kommer Harry på sporet av en seriemorder som dreper kvinner og lager snømenn.
I tillegg handler boken om Harrys forhold til hans store kjærlighet; Rakel, og hennes sønn; Oleg, samt hennes nye kjæreste, legen Mathias Lund-Helgesen.
Handlingen i Snømannen er lagt til Oslo og Bergen. Også i denne boken bruker Nesbø flere lenker tilbake til tidligere saker om Harry Hole. Eksempelvis nevnes stedsnavnet «Toowoomba» flere ganger både i Flaggermusmannen og Snømannen.
== Filmatisering ==
Filmatiseringen av boken har vært et tema omtrent siden den kom ut. Etter mye om og men gav Jo Nesbø til slutt etter og solgte rettighetene til filmatiseringen til produksjonsselskapet Working Title. Det lå lenge i kortene at stjerneregissør Martin Scorsese skulle stå for regien etter Nesbøs eget ønske. Han ble annonsert offisielt som regissør, men ga fra seg oppgaven. Han ble imidlertid sittende som eksekutiv produsent for filmen. Filmens regi gikk til slutt til svenske Tomas Alfredson som slo gjennom i Hollywood med spionthrilleren Tinker Tailor Soldier Spy (også produsert av Working Title). Filminnspillingen startet i Oslo i januar 2016, og rollen som Harry Hole spilles av tysk-irske Michael Fassbender.Filmen hadde premiere fredag 13. oktober 2017.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Snømannen på Aschehougs hjemmeside | | sjanger = Eventyr / Fantasy / Familie | 197,620 |
https://no.wikipedia.org/wiki/The_Snowman | 2023-02-04 | The Snowman | ['Kategori:Pekere'] | The Snowman kan vise til:
Snømannen (tegnefilm), fra 1982
Snømannen (spillefilm), fra 2017 | The Snowman kan vise til:
Snømannen (tegnefilm), fra 1982
Snømannen (spillefilm), fra 2017 | The Snowman kan vise til: | 197,621 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Vaaler_Idrettsforening | 2023-02-04 | Vaaler Idrettsforening | ['Kategori:1904 i Norge', 'Kategori:Artikler hvor idrettsgren hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Fotballag etablert i 1904', 'Kategori:Fotballag i Hedmark', 'Kategori:Friidrettslag i Norge', 'Kategori:Håndballag i Norge', 'Kategori:Idrettslag etablert i 1904', 'Kategori:Idrettslag i Hedmark', 'Kategori:Normale stubber', 'Kategori:Skiklubber i Norge', 'Kategori:Sport i Våler (Innlandet)', 'Kategori:Sportsstubber', 'Kategori:Stubber 2022-02'] | Vaaler Idrettsforening (VIF, stiftet 28. februar 1904) er et idrettslag fra Våler i Innlandet. Klubben har tilbud innen fotball for menn (5. divisjon per 2014), håndball, ski og skihopp.
| Vaaler Idrettsforening (VIF, stiftet 28. februar 1904) er et idrettslag fra Våler i Innlandet. Klubben har tilbud innen fotball for menn (5. divisjon per 2014), håndball, ski og skihopp.
== Tabellen ==
== Divisjonsutvikling ==
== Kjente utøvere ==
Viktor Olsen, 5 ganger norsk mester på maraton
== Referanser ==
== Litteratur ==
Brustad, Arne, red. (1952). «Våler Idrettsforening». Aktive fotballspillere. B. 1. Oslo: Idrettsforlaget. s. 278. [Digitalisert på Bokhylla.no av Nasjonalbiblioteket / Tilgang for norske IP-adresser]
«Våler Idrettsforening». Norske skiløpere: skihistorisk oppslagsverk i 5 bind : Østlandet Nord. Oslo: Skiforlaget - Erling Ranheim. 1955. s. 563–565. [Digitalisert på Bokhylla.no av Nasjonalbiblioteket / Tilgang for norske IP-adresser]
== Eksterne lenker ==
(no) Offisielt nettsted | Vaaler Idrettsforening (VIF, stiftet 28. februar 1904) er et idrettslag fra Våler i Innlandet. | 197,622 |
https://no.wikipedia.org/wiki/MS_%C2%ABTrondheimsfjord_I%C2%BB | 2023-02-04 | MS «Trondheimsfjord I» | ['Kategori:Artikler i sjøfart-prosjektet', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med skipslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Norske ferger', 'Kategori:Skip bygget i Norge', 'Kategori:Skip fra 2008'] | MS «Trondheimsfjord I» er en passasjerkatamaran som trafikkerer Trondheim–Brekstad med daglige avganger. Fartøyet er bygget i karbonfiber ved Brødrene Aa i Hyen i 2008, og eies av Fosen Trafikklag AS. MS «Trondheimsfjord I» har plass til 130 passasjerer, samt en besetning på 3 på hvert skift. Marsjfart er 25 knop.På grunn av nye anbudskrav fra 2014 ble fartøyet oppgradert for å følge krav til universell utforming og hastighet. Nye, mer miljøvennlige motorer ble installert, samt et nytt framdriftsystem basert på vannjet. Ny marsjfart er 33 knop, toppfart 35 knop.
| MS «Trondheimsfjord I» er en passasjerkatamaran som trafikkerer Trondheim–Brekstad med daglige avganger. Fartøyet er bygget i karbonfiber ved Brødrene Aa i Hyen i 2008, og eies av Fosen Trafikklag AS. MS «Trondheimsfjord I» har plass til 130 passasjerer, samt en besetning på 3 på hvert skift. Marsjfart er 25 knop.På grunn av nye anbudskrav fra 2014 ble fartøyet oppgradert for å følge krav til universell utforming og hastighet. Nye, mer miljøvennlige motorer ble installert, samt et nytt framdriftsystem basert på vannjet. Ny marsjfart er 33 knop, toppfart 35 knop.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) IMO 9432177 – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) MS «Trondheimsfjord I» – Den internasjonale sjøfartsorganisasjonen | Trondheim | 197,623 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Billy_Bryant | 2023-02-04 | Billy Bryant | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste', 'Kategori:Dødsfall i 1975', 'Kategori:Engelske fotballspillere', 'Kategori:Fotballspillere for Altrincham FC', 'Kategori:Fotballspillere for Bradford City AFC', 'Kategori:Fotballspillere for Manchester United FC', 'Kategori:Fotballspillere for Stalybridge Celtic FC', 'Kategori:Fotballspillere for Wolverhampton Wanderers FC', 'Kategori:Fotballspillere for Wrexham AFC', 'Kategori:Fødsler i 1913', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra County Durham i Durham'] | William «Billy» Bryant (født 26. november 1913 i Shildon, død 25. desember 1975) var en engelsk fotballspiller. Bryant, som var angriper på ytre høyre, spilte for flere klubber i det engelske seriesystemet, blant disse Wolverhampton Wanderers og Manchester United.Bryant gikk fra Wrexham til Manchester United i oktober 1934 i en overgang verd 1000 GBP, og ble matchvinner for sin nye klubb i første kamp, da Manchester United møtte Blackpool på bortebane 3. november samme år.
| William «Billy» Bryant (født 26. november 1913 i Shildon, død 25. desember 1975) var en engelsk fotballspiller. Bryant, som var angriper på ytre høyre, spilte for flere klubber i det engelske seriesystemet, blant disse Wolverhampton Wanderers og Manchester United.Bryant gikk fra Wrexham til Manchester United i oktober 1934 i en overgang verd 1000 GBP, og ble matchvinner for sin nye klubb i første kamp, da Manchester United møtte Blackpool på bortebane 3. november samme år.
== Meritter ==
Football League Division Two: 1935/36
== Referanser ==
== Litteratur ==
Biddiscombe, Ross; Curry, Patrick; Hayden, Jonathan (2011). The Official Encyclopedia of Manchester United (engelsk). London: Simon & Schuster UK. ISBN 978-1-84737-918-4. CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste (link)
Iain McCartney (2013). The official Manchester United Players' A–Z (engelsk). London: Simon & Schuster. ISBN 978-1-47112-846-2.
== Eksterne lenker ==
«Billy Bryant», spillerstatistikk fra StretfordEnd.co.uk (en) | | fsted = Shildon, Durham, England | 197,624 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Teddy_Partridge | 2023-02-04 | Teddy Partridge | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste', 'Kategori:Dødsfall i 1970', 'Kategori:Engelske fotballspillere', 'Kategori:Fotballspillere for Altrincham FC', 'Kategori:Fotballspillere for Crewe Alexandra FC', 'Kategori:Fotballspillere for Ebbw Vale FC', 'Kategori:Fotballspillere for Halifax Town AFC', 'Kategori:Fotballspillere for Manchester Central FC', 'Kategori:Fotballspillere for Manchester United FC', 'Kategori:Fødsler i 1891', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra West Midlands', 'Kategori:Sider med kildemaler som inneholder datofeil'] | Edward «Teddy» Partridge (født 13. februar 1891 i Lye, død juni 1970) var en engelsk fotballspiller. Partridge, som var kantspiller, spilte for flere klubber, blant disse Manchester United, Halifax Town og Crewe Alexandra.Partridge kom til Manchester United fra Ebbw Vale som 29-åring juni 1920 i en overgang verd 29 GBP. Partridge ble toppscorer sammen med Tom Miller i sin første sesong i sin nye klubb, med sju scoringer på 28 kamper. Partridge spilte fast de tre første sesongene i Manchester United, men fikk færre kamper da scoringene uteble. Partridge kom tilbake etter kun ni kamper på tre sesonger, og han fikk sin oppvisningskamp mot West Ham United for lang og tro tjeneste mars 1928. Partidge gikk til Halifax Town mai 1929, og var fortsatt aktiv fotballspiller i Crewe Alexandra førti år gammel tre år senere.
| Edward «Teddy» Partridge (født 13. februar 1891 i Lye, død juni 1970) var en engelsk fotballspiller. Partridge, som var kantspiller, spilte for flere klubber, blant disse Manchester United, Halifax Town og Crewe Alexandra.Partridge kom til Manchester United fra Ebbw Vale som 29-åring juni 1920 i en overgang verd 29 GBP. Partridge ble toppscorer sammen med Tom Miller i sin første sesong i sin nye klubb, med sju scoringer på 28 kamper. Partridge spilte fast de tre første sesongene i Manchester United, men fikk færre kamper da scoringene uteble. Partridge kom tilbake etter kun ni kamper på tre sesonger, og han fikk sin oppvisningskamp mot West Ham United for lang og tro tjeneste mars 1928. Partidge gikk til Halifax Town mai 1929, og var fortsatt aktiv fotballspiller i Crewe Alexandra førti år gammel tre år senere.
== Referanser ==
== Litteratur ==
Gunzi, Christiane, red. (1998/2001). The official Manchester United illustrated encyclopedia (engelsk) (2001 utg.). Picthall & Gunzi. ISBN 0-233-99964-7.
Iain McCartney (2013). The official Manchester United Players' A–Z (engelsk). London: Simon & Schuster. ISBN 978-1-47112-846-2.
Murphy, Alex; Endlar, Andrew (2012). The official illustrated history of Manchester United 1878-2012 (engelsk). London: Simon & Schuster. ISBN 978-1-4711-0262-2. CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste (link)
== Eksterne lenker ==
«Teddy Partridge», spillerstatistikk fra StretfordEnd.co.uk (en) | | fsted = Lye, Stourbridge, England | 197,625 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Tabouillot | 2023-02-04 | Tabouillot | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fransk adel', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker'] | Tabouillot er en fransk adelsslekt opprinnelig fra Regret, en landsby like utenfor Verdun. I Frankrike tilhørte slekten embedsadelen (noblesse de robe). Louis de Tabouillot, en offiser i den franske kongens livgarde og senere i den motrevolusjonære rojalistiske Armée des Princes, flyktet fra Frankrike under Skrekkveldet og ble utnevnt til offiser i Kongeriket Preussen gjennom kongelig spesialdekret og naturalisert som adelig, og ble senere borgermester i Essen under den franske okkupasjonen under Napoleonskrigen. Slektsmedlemmer lever i dag i Frankrike, Spania, Tyskland og Skandinavia.
| Tabouillot er en fransk adelsslekt opprinnelig fra Regret, en landsby like utenfor Verdun. I Frankrike tilhørte slekten embedsadelen (noblesse de robe). Louis de Tabouillot, en offiser i den franske kongens livgarde og senere i den motrevolusjonære rojalistiske Armée des Princes, flyktet fra Frankrike under Skrekkveldet og ble utnevnt til offiser i Kongeriket Preussen gjennom kongelig spesialdekret og naturalisert som adelig, og ble senere borgermester i Essen under den franske okkupasjonen under Napoleonskrigen. Slektsmedlemmer lever i dag i Frankrike, Spania, Tyskland og Skandinavia.
== Historie ==
Ifølge historikeren Frank Whitney var Tabouillot en vidt forgrenet og velstående borgerlig familie med grener i Marville, Damvillers, Verdun og Metz. Ved midten av 1700-tallet hadde familien blitt godt etablert i den juridiske profesjonen, i kirken og som lokale myndighetspersoner. Hubert Tabouillot var notar og borgermester i Marville; broren Claude etterfulgte ham i begge stillingene, og ble adlet. Familien ble dermed i løpet av 1700-tallet en del av den franske embedsadelen (noblesse de robe) under Ancien Régime.Kongelig råd (conseiller du roi), statsadvokat og politipresident i Verdun Louis François de Tabouillot (1733–1806) var gift med Anne de Grandfèbre (1747–1794). Deres sønn Antoine Charles Louis de Tabouillot (1775–1813) var offiser i den franske kongens livgarde Garde du Corps ved hoffet i Versailles og senere i den motrevolusjonære rojalistiske Armée des Princes. Han flyktet under den franske revolusjon i 1793 til Kongeriket Preussen, der han etter spesialordre fra kong Fredrik Vilhelm II av Preussen 29. januar 1795 ble opptatt som sekondløytnant og senere kaptein i hæren. Moren Anne de Grandfèbre ble giljotinert i Paris under revolusjonen og familiens eiendom i Frankrike beslaglagt. Louis de Tabouillot ble senere utnevnt til borgermester i Essen i 1811 av den franske okkupasjonsmakten under Napoleonskrigene.I 1802 ble Louis de Tabouillot gift med Philippina Johanna von Brüning (1777–1835). Deres sønn Franz Georg Karl Wilhelm von Tabouillot (født 1803) var dommer i Münster. Han var gift med Karoline Luise Alexandrine von Scheibler, som tilhørte en kjent tysk familie og var etterkommer av filosofen Christoph Scheibler. 29. juni 1858 fikk familien kongelig tillatelse i Preussen til å kombinere navnene og våpnene for slektene Tabouillot og Scheibler, og kalte seg deretter von Tabouillot genannt von Scheibler. Franz Georg Karl Wilhelm von Tabouillot var far til løytnant Ferdinand Franz Ludwig Heinrich Johann von Tabouillot gen. von Scheibler (1840–1869), som var gift med Anne Karolina Amalia von Pannwitz. De var foreldre til major Franz Ferdinand Alexander Hans von Tabouillot gen. von Scheibler (1869–1844), som var gift med Margarethe Eleonore Marie Helene von Grolman (1880–1964), datter av generalmajor og storhertugelig-hessisk kammerherre Karl von Grolman (d. 1909). Den nålevende slekten stammer fra deres sønn, dr.jur., kommandørkaptein og folkerettsjurist Wolfgang von Tabouillot gen. von Scheibler (1909–2002), som var gift i første ekteskap i Oslo Militære Samfund i 1938 med Ingrid Haagaas, datter av skolemannen Theodor Haagaas, og i andre ekteskap i Madrid med María Antonia Pacios. Han har etterkommere i Spania og Skandinavia.
== Referanser == | thumb|Slektsvåpen for den franske adelsslekten Tabouillot | 197,626 |
https://no.wikipedia.org/wiki/This_Perfect_Day | 2023-02-04 | This Perfect Day | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Bøker fra 1970', 'Kategori:Romaner fra USA', 'Kategori:Science fiction-romaner'] | This Perfect Day (1970), skrevet av Ira Levin, er en heroisk science fiction-roman om et teknokratisk dystopisk samfunn. Boken er ofte sammenlignet med George Orwells mer kjente Nineteen Eighty-Four og Aldous Huxleys Brave New World. Levin vant Prometheus Hall of Fame Award Winners i 1992 for romanen. This Perfect Day er en av to romaner skrevet av Levin som ikke har blitt filmatisert (den andre romanen er Son of Rosemary, oppfølgeren til Rosemary's Baby).
| This Perfect Day (1970), skrevet av Ira Levin, er en heroisk science fiction-roman om et teknokratisk dystopisk samfunn. Boken er ofte sammenlignet med George Orwells mer kjente Nineteen Eighty-Four og Aldous Huxleys Brave New World. Levin vant Prometheus Hall of Fame Award Winners i 1992 for romanen. This Perfect Day er en av to romaner skrevet av Levin som ikke har blitt filmatisert (den andre romanen er Son of Rosemary, oppfølgeren til Rosemary's Baby).
== Handling ==
Verden administreres av en sentral datamaskin kalt UniComp som har blitt programmert til å holde hvert eneste menneske på jorden i sjakk. Menneskene er kontinuerlig dopet ned med månedlige behandlinger (levert gjennom transdermalspray eller en jet injektor) så de forblir tilfredsstilte og samarbeidsvillige overfor «familiemedlemmer». Hver og en blir fortalt hvor de skal bo, når de skal spise, hvem de skal gifte seg med, når de skal reprodusere seg, og hvilken jobb de skal ta utdanning til. Alle får tildelt en veileder som opptrer litt som en mentor, terapeut og sosionom; brudd på reglene, både av dem selv og av «brødre» og «søstre», forventes å bli rapportert under det ukentlige skriftemålet.
Alle bærer et permanent armbånd som identifiserer bæreren ovenfor ulike avlesere som forteller «familiemedlemmene» hvor de kan gå og hva de har lov til å gjøre. Rundt alderen 62 dør alle, formodentlig på grunn av en overdose under den månedlige behandlingen. Med ujevne mellomrom dør folk ved 61 eller 63, noe som sikrer at ingen reagerer på praksisen og fatter mistanke.
Boken er sentrert rundt hovedpersonen Li RM35M4419, kalt «Chip» (som i det engelske uttrykket «chip off the old block») av sin ikke-konforme bestefar Jan, er et ordinært medlem av «Familien» som på grunn av en feil i den genetiske programmeringen har fått et grønt øye. Etter oppfordring fra bestefaren har Chip lært leken «å ønske ting», inkludert å forestille seg hvordan det ville vært å velge en karrière etter eget ønske og egne preferanser. Chip får beskjed av veilederen at tanker om «å velge» og «valgmulighete» er manifestasjon av egoisme, og Chip forsøker derfor å glemme drømmene og tankene om dette.
Etter som Chip vokser opp og begynner sin karrière, er han stort sett en god borger, men viser mindre tegn til opprørstrang, som for eksempel å hente ut kunst til andre ikke-konforme medlemmer som ble nektet det. Hans unormale trekk tiltrekker oppmerksomheten til en hemmelig gruppe «familiemedlemmer» som i likhet med Chip også er ikke-konforme. Gruppen ledes av karakteren King som jobber ved et av de medinsinske sentrene som administrerer den månedlige behandlingen. Gjennom jobben har også King tilgang til helsejournalene til alle medlemmer av familien, og bruker disse til å rekruttere nye medlemmer. De øvrige medlemmene av gruppen er Kings vakre kjæreste Lilac, en sta og nysgjerrig kvinne med uvanlig mørk hud og Snowflake som er albino. De andre medlemmene av gruppen lærer Chip hvordan han kan få redusert dosene av behandlingen så han kan føle mer og sterkere. Etter en tid med reduserte behandlinger, gjenvinner Chip evnen til å forelske seg, og innleder et forhold med Snowflake, men er også tiltrukket av Lilac.
Lilac og Chip gjennomsøker en dag et gammelt museum, og kommer over gamle kart som viser fjerne øygrupper som de moderne kartene ikke viser. Gruppen spekulerer i om det kan finnes individer som er resistente mot behandlingene til UniComp og har greid å flykte til disse øyene. King mener tankene er fåfengt, men Chip finner senere ut at King har kommunisert med disse resistente medlemmene, og at de i aller høyeste grad finnes. Før han rekker å fortelle Lilac, avsløres gruppen av Chips veileder, og hele gruppen dopes raskt ned med større doser behandling.
Noen år senere, blir Chips vanlige behandling forsinket av et jordskjelv. I mellomtiden har han begynt å «våkne opp» igjen, og har begynt å huske Lilac og øygruppene de oppdaget. Han greier å unngå en behandling, og blir fullstendig våken for første gang. Han finner Lilac igjen, og kidnapper henne. I begynnelsen gjør hun motstand, men så snart hun begynner å våkne til, husker hun øyene og kartet og blir villig med. De greier å ta seg til kysten, og finner hendig nok en båt på stranden, for deretter å rette kursen mot nærmeste øy med ikke-konformister, Mallorca. Der lærer de at UniComp, som en siste utvei, har lagt til rette for at behandlingsresistente borgere skal bli ledet til disse øyene, hvor de for all tid vil være avgrenset fra resten av befolkningen.
På øyen begynner Chip å planlegge å reise tilbake til fastlandet for å ødelegge datamaskinen UniComp ved å sprenge kjølesystemet. Han rekrutterer en gruppe andre resistente fra øyen, og overtaler en velholden enke til å finansiere aksjonen. Akkurat i det gruppen nå UniComp, leder et av medlemmene gruppen til et luksuriøst boligkompleks under UniComp hvor de møter Wei, en av de opprinnelige initiativtakerne til «Unification» og UniComp. Wei og de andre «programmererne» har utviklet denne «testen» for at de best evnerike og modigste borgerne skal kunne nå UniComp for å selv bli programmerere.
Chip er i starten skeptisk, men slår seg etterhvert til ro i det lille samfunnet av programmerere, men når en ny gruppe ankommer, stjeler Chip eksplosivene deres og fullfører sitt originale oppdrag ved å sprenge UniComp, og drepe Wei i prosessen. Før han returnerer til Mallorca ser han at tegnene til et nytt liv allerede har startet: regn begynner å falle på dagtid, og familiemedlemmer som er planlagt å dø, lever videre.
== Referanser ==
== Se også ==
Den utvalgte (bok)
1984
THX 1138
World government
The Matrix
Gattaca
Never Let Me Go (novel)
Alphaville (film)
Equilibrium (film)
V for Vendetta (film) | This Perfect Day (1970), skrevet av Ira Levin, er en heroisk science fiction-roman om et teknokratisk dystopisk samfunn. Boken er ofte sammenlignet med George Orwells mer kjente Nineteen Eighty-Four og Aldous Huxleys Brave New World. | 197,627 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Einar_Knudsen | 2023-02-04 | Einar Knudsen | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall i 1914', 'Kategori:Fødsler 25. mars', 'Kategori:Fødsler i 1875', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norgesmestere i friidrett', 'Kategori:Norske advokater', 'Kategori:Norske høydehoppere', 'Kategori:Norske idrettsledere', 'Kategori:Norske kulestøtere', 'Kategori:Norske lengdehoppere', 'Kategori:Norske mangekjempere', 'Kategori:Norske stavhoppere', 'Kategori:Personer fra Kristiansand kommune', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Einar Knudsen (født 25. mars 1875 i Kristiansand, død 1914) var en norsk jurist og friidrettsutøver som representerte IL Gleipner i Kristiansand.
Knudsen ble cand.jur. i 1899. Han arbeidet deretter som overrettssakfører i hjembyen Kristiansand, før han etter noen år flyttet til Haugesund og fortsatte virksomheten der.Han var Norsk idreætsforbunds første visepresident fra 1896. Knudsen var en allsidig utøver og vant Damenes pokal under det første norgesmesterskapet i 1896. Han fikk pokalen for mesterskapets største allsidighet etter gull i Pentathlon og kulestøt, sølv i stavsprang og bronse i høydehopp. For seieren i pentathlon fikk han også laurbærkransen.
Knudsen tok for seg av medaljer også under NM i friidrett 1897. Han vant pentathlon og lengdehopp, og fikk bronse i høydehopp, stavsprang og kulestøt.
| Einar Knudsen (født 25. mars 1875 i Kristiansand, død 1914) var en norsk jurist og friidrettsutøver som representerte IL Gleipner i Kristiansand.
Knudsen ble cand.jur. i 1899. Han arbeidet deretter som overrettssakfører i hjembyen Kristiansand, før han etter noen år flyttet til Haugesund og fortsatte virksomheten der.Han var Norsk idreætsforbunds første visepresident fra 1896. Knudsen var en allsidig utøver og vant Damenes pokal under det første norgesmesterskapet i 1896. Han fikk pokalen for mesterskapets største allsidighet etter gull i Pentathlon og kulestøt, sølv i stavsprang og bronse i høydehopp. For seieren i pentathlon fikk han også laurbærkransen.
Knudsen tok for seg av medaljer også under NM i friidrett 1897. Han vant pentathlon og lengdehopp, og fikk bronse i høydehopp, stavsprang og kulestøt.
== Medaljer i norske mesterskap ==
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Aage Møst - Raskest, høyest, lengst i 100 år : norsk friidrett 1896-1996 (Nasjonalbiblioteket) | Einar Knudsen (født 25. mars 1875 i Kristiansand, død 1914) var en norsk jurist og friidrettsutøver som representerte IL Gleipner i Kristiansand. | 197,628 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Rana | 2023-02-04 | Rana | ['Kategori:14°Ø', 'Kategori:1589 i Norge', 'Kategori:1923 i Norge', 'Kategori:1964 i Norge', 'Kategori:66°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Bosetninger etablert i 1589', 'Kategori:Bosetninger etablert i 1964', 'Kategori:Opphør i 1923', 'Kategori:Personer fra Rana kommune', 'Kategori:Rana', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker'] | Rana (sørsamisk: Raane, umesamisk: Rána, pitesamisk: Ruovat) er en norsk kommune i landskapet Helgeland i Nordland fylke. Med et areal på 4 460,19 km² er Rana den største kommunen i Nordland, den fjerde største i Norge og den største utenfor Finnmark. I areal er den Norges største bykommune.
Rana har 26 092 innbyggere per 1. januar 2022, og er den tredje mest folkerike kommunen i Nord-Norge etter Tromsø og Bodø. Administrasjonssentrum er Mo i Rana, som ligger innerst i Ranfjorden, ved utløpet av Ranelva.
Rana grenser i nord mot Meløy, Beiarn og Saltdal, i sør mot Hemnes og Leirfjord, i vest mot Nesna, Lurøy og Rødøy, og i øst mot Sverige (Sorsele kommune og Storumans kommune i Västerbottens län, og Arjeplog kommune i Norrbottens län).
I nord-sør retning knytter E6 kommunen sammen med Bodø i nord og Trondheim i sør. I østlig retning går E12 og i vestlig retning kystriksveien. I tillegg finnes det ni fylkesveier. Nordlandsbanen går gjennom Rana, og kommunen har Nord-Norges nest største havn. I 1968 ble Mo i Rana lufthavn, Røssvoll en del av det norske kortbanenettet, med trafikkering av turbopropfly.
Fra 1589 til 1738 var Rana et sogn i Alstahaug prestegjeld. I 1738 ble ytre Rana skilt ut som Nesna prestegjeld, mens indre Rana ble et sogn i Hemnes prestegjeld. I 1838 ble dette sognet delt i Nord-Rana sogn og Sør-Rana sogn, og i 1843 ble Nord-Rana sogn innlemmet i det nye Mo prestegjeld; i 1964 ble sistnevnte delt i tre, gjennom utskillelsen av Nord-Rana prestegjeld og Gruben prestegjeld.Denne geistlige inndelingen fikk betydning for gjennomføringen av formannskapslovene. I 1838 ble Nesna herred og Mo herred opprettet. Geografisk omfattet Nesna ytre Rana, mens Mo herred tilsvarte indre Rana. I 1839 ble Hemnes herred skilt ut fra Mo herred. Det bestod av Sør-Rana sogn, mens det resterende Mo herred omfattet Nord-Rana sogn. I 1923 ble Mo herred delt i de to kommunene Nord-Rana og Mo bykommune. I 1964 ble Nord-Rana, deler av Sør-Rana, Mo bykommune samt Sjonaområdet i Nesna slått sammen til den nye Rana kommune.
Kommunen er rik på jernmalm og har en industri-historie som går tilbake til 1799. Kommunevåpenet symboliserer skogene og jordene (grønn) og kommunens rikdom på mineraler (gul). Det ble vedtatt brukt av den tidligere bykommunen Mo 29. april 1960, og ble Ranas kommunevåpen 5. mars 1965.
| Rana (sørsamisk: Raane, umesamisk: Rána, pitesamisk: Ruovat) er en norsk kommune i landskapet Helgeland i Nordland fylke. Med et areal på 4 460,19 km² er Rana den største kommunen i Nordland, den fjerde største i Norge og den største utenfor Finnmark. I areal er den Norges største bykommune.
Rana har 26 092 innbyggere per 1. januar 2022, og er den tredje mest folkerike kommunen i Nord-Norge etter Tromsø og Bodø. Administrasjonssentrum er Mo i Rana, som ligger innerst i Ranfjorden, ved utløpet av Ranelva.
Rana grenser i nord mot Meløy, Beiarn og Saltdal, i sør mot Hemnes og Leirfjord, i vest mot Nesna, Lurøy og Rødøy, og i øst mot Sverige (Sorsele kommune og Storumans kommune i Västerbottens län, og Arjeplog kommune i Norrbottens län).
I nord-sør retning knytter E6 kommunen sammen med Bodø i nord og Trondheim i sør. I østlig retning går E12 og i vestlig retning kystriksveien. I tillegg finnes det ni fylkesveier. Nordlandsbanen går gjennom Rana, og kommunen har Nord-Norges nest største havn. I 1968 ble Mo i Rana lufthavn, Røssvoll en del av det norske kortbanenettet, med trafikkering av turbopropfly.
Fra 1589 til 1738 var Rana et sogn i Alstahaug prestegjeld. I 1738 ble ytre Rana skilt ut som Nesna prestegjeld, mens indre Rana ble et sogn i Hemnes prestegjeld. I 1838 ble dette sognet delt i Nord-Rana sogn og Sør-Rana sogn, og i 1843 ble Nord-Rana sogn innlemmet i det nye Mo prestegjeld; i 1964 ble sistnevnte delt i tre, gjennom utskillelsen av Nord-Rana prestegjeld og Gruben prestegjeld.Denne geistlige inndelingen fikk betydning for gjennomføringen av formannskapslovene. I 1838 ble Nesna herred og Mo herred opprettet. Geografisk omfattet Nesna ytre Rana, mens Mo herred tilsvarte indre Rana. I 1839 ble Hemnes herred skilt ut fra Mo herred. Det bestod av Sør-Rana sogn, mens det resterende Mo herred omfattet Nord-Rana sogn. I 1923 ble Mo herred delt i de to kommunene Nord-Rana og Mo bykommune. I 1964 ble Nord-Rana, deler av Sør-Rana, Mo bykommune samt Sjonaområdet i Nesna slått sammen til den nye Rana kommune.
Kommunen er rik på jernmalm og har en industri-historie som går tilbake til 1799. Kommunevåpenet symboliserer skogene og jordene (grønn) og kommunens rikdom på mineraler (gul). Det ble vedtatt brukt av den tidligere bykommunen Mo 29. april 1960, og ble Ranas kommunevåpen 5. mars 1965.
== Navnet Rana ==
Navnet Rana [ra:´na] er enten av norrøn eller samisk opprinnelse.
Det kan være avledet av det norrøne elvenavnet Raðund. Raðr betyr snar, rask, snøgg, radig, og kan knyttes til Ranelva, elvenavnet Radantia (idag Rednitz) i Tyskland og urindoeuropeisk *rodhos, «elveløp». Rana kan også kan henvise til strømmen i Ranfjorden.
I 1500- og 1600-årene ble navnet skrevet Radenn, Rade, Raenn, Raen (1666) eller Ran [ra:´n]. Ran var dativ-formen av Rana (nominativ), men ble brukt som nominativ, hvorav navnet «Ranen» oppstod (1731). Navnet Rana ble tatt i bruk av den lokale administrasjonen i 1920.
Alternativt er navnet tilknyttet umesamenes legende om Sala Niejta («solens datter») og Rana Niejta («jordens datter»). Rana var i så fall sommerens grønne jord for reindriftsnæringen. På 1800-tallet ble en av «samebyene» nær Tärnaby i Sverige kalt «Ranbyen».
I 1971 ble det satt opp en statue i bronse av Rana-Niejta i parken nedenfor butikken LA Meyer i Mo i Rana. Statuen ble laget av kunstneren Arne Durban, og ble finansiert av Bergens Privatbank i forbindelse med bankens 25-årsjubileum i Mo i Rana. En lignende statue sto utstilt i det tidligere bygget til Bergens Privatbank, senere Bergen Bank og deretter Den norske Bank (DNB) i Fridtjof Nansens gate 29. Etter at Nordlandsbanken ble et datterselskap av DNB i 2003, ble statuen flyttet fra DNB-bygget til Nordlandsbankens filial i Nordahl Griegs gate 10 i Mo i Rana. Filialen ble heleid av DNB oktober 2012.
== Geografi ==
=== Geologi ===
Størstedelen av berggrunnen i Rana er glimmerskifer og krystallinsk kalkstein i konsentriske sirkler rundt et granittmassiv som delvis dekkes av Svartisen. I Dunderlandsdalen og Langvassgrenda danner kalksteinen bratte vegger i dalsidene. Elver som har tært bort kalklag, er blitt til underjordiske elver og grotter. De mest kjente av Ranas omkring 200 grotter, er Grønligrotta og Setergrotta.
I Dunderlandsdalen er det betydelige mengder jernmalm, marmor, dolomitt, hematitt og magnetitt. Et massiv med marmor i Langvassgrenda danner «marmorslottet». Vestmofjellet i Rana har store forekomster av svovelkis; i druserom flere km inne i fjellet finnes de sjeldne mineralene apofylitt og thaumasitt. Ved Alteren finnes forekomster av kleberstein.
Spesielt rik på mineraler er Høgtuva. I tillegg til gangmineralene kvarts, kalifeltspat, albitt, biotitt, amfibol, muskovitt, kloritt, titanitt, apatitt, flusspat og kalkspat, finnes det forekomster av 25 malm-mineraler: Fenakitt, høgtuvaitt, magnetitt, zirkon, sinkblende, blyglans, molybdenglans, kobberkis, svovelkis, ilmenitt, wolframitt, cassiteritt, fluoceritt, yttrialitt, thalenitt, kainositt, euxenitt, fergusonitt, uraninitt, thoritt, pyroklor, arsenkis, genthelvin, gadolinitt og allanitt.
=== Flora ===
Rana kommune er den nordligste delen av Norge hvor gran forekommer i naturlig og vill tilstand. Forekomster av granskog nord for Storvoll i Dunderlandsdalen skyldes menneskelig planting.
=== Verneområder ===
Alterhaug naturreservat
Engasjyen naturreservat
Fisktjørna naturreservat
Glomådeltaet landskapsvernområde
Hammarnesflåget naturreservat
Kvannlia-Sølvjodalen Naturreservat
Lian naturreservat
Saltfjellet-Svartisen nasjonalpark
Solhaug naturreservat
Tiurhaugen naturreservat
=== Vatn ===
=== Elver ===
=== Fjorder ===
Nordrana
Nordsjona
Ranfjorden
Sjona
=== Fjell ===
=== Dalfører ===
=== Grotter ===
Grønligrotta
Jordbrugrotta
Marmorslottet
Setergrotta
=== Tettsteder ===
Mo i Rana (administrativt senter)
Hauknes
Storforshei
=== Forsteder og bydeler ===
=== Grender ===
== Administrativ historie ==
=== Ranen sogn ===
Mellom 1589 og 1738 var «Ranen» sogn en del av Alstahaug prestegjeld (Alstahaugsysla). Alstahaugsysla ble etterhvert delt inn i «fjerdinger». Ifølge Digitalarkivet omfattet «Raens fiering» blant annet Melfjordbotn i den senere Rødøy kommune under manntallet i 1666 (men ikke i 1701). Sognet omfattet også i en periode deler av det som senere ble kommunene Leirfjord og Hattfjelldal.
=== Indre Rana og Ytre Rana (Nesna) ===
Kongelig åpent brev av 30. mars 1731 besluttet at Ytre Ranen (Nesna prestegjeld og senere Nesna kommune) og Indre Ranen (Rana og det som senere ble Hemnes kommune) skulle skilles ut som to selvstendige prestegjeld etter magister Anders Dass' død. Delingen fant sted i 1738.
Lokalt selvstyre ble opprettet den 20. januar 1838 under navnet Sør-Ranen sogn og Nord-Ranen sogn. Den 13. mars 1839 ble Sør-Ranen sogn utskilt som Hemnes herred, mens Nord-Ranen sogn ble til Mo herred.
=== Hemnes, Korgen, Elsfjord og Sør-Rana ===
Hemnes herred, i Sør-Ranen sogn, ble opprettet den 13. mars 1839. Navneformen ble i 1853 endret til Hemnes kommune.Ved kongelig resolusjon 17. april 1843 ble Sør-Ranen sogn omdannet til Hemnes prestegjeld.Den 1. juli 1918 ble Hemnes kommune delt i de to nye kommunene Korgen (1 369 innbyggere) og Hemnes (3 567 innbyggere). Den 15. april 1929 ble resten av Hemnes kommune delt i de tre nye kommunene Sør-Rana (1 708 innbyggere), Hemnes (1 077 innbyggere) og Elsfjord (765 innbyggere).Kommunen Elsfjord (920 innbyggere) ble slått sammen med Vefsn den 1. januar 1962.Den 1. januar 1964 ble kommunene Korgen (3 033 innbyggere), Hemnes (1 352 innbyggere), Sør-Rana sør for Ranfjorden (934 innbyggere) og Røvassbukta og Tustervassområdet i Hattfjelldal kommune slått sammen til den nye Hemnes kommune.
=== Mo, Nord-Rana og Rana ===
Mo herred, i Nord-Ranen sogn, ble opprettet den 13. mars 1839. I 1853 ble navneformen endret til Mo kommune.Den 1. januar 1923 ble Mo kommune delt i de to kommunene Mo og Nord-Rana. Det samlede folketallet før delingen var 1 305 innbyggere.Den 1. januar 1964 ble Mo kommune (9 616 innbyggere) slått sammen med Nord-Rana (11 636 innbyggere), Sør-Rana nord for Ranfjorden (697 innbyggere) og de delene av Nesna som lå rundt den indre delen av fjorden Sjona (543 innbyggere) til den nye storkommunen Rana.Mo prestegjeld ble skilt ut fra Hemnes prestegjeld den 19. april 1843. Den 24. april 1964 ble det deretter delt i Mo prestegjeld, Nord-Rana prestegjeld og Gruben prestegjeld.
== Samisk historie ==
Rana har en lang samisk historie. «Ranbyn» var et samisk område som strakte seg fra svensk side og ut til havet. På 1700-tallet utgjorde samene 10 % av befolkningen i prestegjeldet.
== Mo i Rana (administrasjonssentrum) ==
Mo i Rana (umesamisk: Måhvie) er den fjerde største byen i Nord-Norge, etter Harstad, og den nest største byen i Nordland fylke. Per 01.01.11 var antall innbyggere 18 141. Mo i Rana, som er den største byen i landskapet Helgeland, var ladested mellom 1923 og 1964, og fikk bystatus i 1997.
Byen ligger innerst i Ranfjorden, sør for Saltfjellet og polarsirkelen. Den ble tidligere omtalt som «Jernverksbyen», etter hjørnesteinsbedriften Norsk Jernverk. Siden 1988 har byen gjennomgått en omfattende omstilling og markedsføres nå som «Polarsirkelbyen».
Langs jernbanen på sjøsiden ligger den gamle bydelen på Moholmen samt et område som på 1990-tallet ble fylt ut og bebygd med Fjordgården hotell, Statens innkrevingssentral, TAG systems og boliger. På den andre siden av jernbanen ligger byens sentrum, med kjøpesentra, rådhus og gågater.
Mo i Rana er et handelssentrum med rundt 200 handelsbedrifter. Mye av sentrum er nybygget de siste tiårene, inklusivt et oppvarmet gågatenett. Det er gode kommunikasjonsmuligheter, både moderne vegnett, jernbane og flyplass.
=== Historie ===
Navnet Mo stammer opprinnelig fra en gård på stedet, kommer fra norrønt Móar som er flertall av mór, og betyr sand eller gresslette, hvilket begrepet ‘en mo’ også gjør i dag.
Mo i Rana er fra gammelt av et handelssentrum på Helgeland. Det har vært jordbruk siden jernalderen, selv om kysten ble ryddet og bebodd før innlandet. Bergverk og utførsel av nordlandsbåter og fangstprodukter har vært basisen for handelen. De rike fangst- og bergverkområdene rundt ga grunnlag for en sped byutvikling. Det var også et klebersteinbrudd av betydning på Alteren, vest for Ranfjorden. Fra 1730-årene var det et samemarked på Mo i Rana om sommeren. I 1770-årene ble det fast handel, og i 1860 fikk L.A. Meyer ved kongelig reskript rett til å drive landhandel.
Handelen med Sverige tok seg opp. En av grunnene til den økte handelen over grensen var at det inntraff nødår i Nord-Sverige og i store deler av Nordkalotten i denne perioden, spesielt i årene 1864, 1865 og 1867. I 1880 står L.A.Meyer Skipsekspedisjon årlig for utskiping av ca. 800 båter, som i hovedsak er produsert i Rana. I mars 1924 mottok firmaet et parti på 24 000 ryper fra Tärnaområdet. Rypene gikk i hovedsak til eksport til England.
Strekningen fra Mo til Umbukta ble bygd ferdig som vinterveg i 1883 mens mellomriksvegen ble ikke ferdig på svensk side før i 1939.
«20-30-årene var preget av arbeidsledighet og mye fattigdom. Mange hadde nødsarbeid og de som arbeidet i Mofjellet var privilegerte. Her var det bedre betalt. Den beste driftsperioden var fra 1937, men det ble slutt da krigen brøt ut. Firma L.A.Meyer var en viktig instans i nærings- og kulturlivet i Rana før krigen og presten var en ivrig forkjemper for fullføringen av Nordlandsbanen,» minnes mangeårig stortingsrepresentant og lokalpolitiker i Rana, Per Karstensen.Rana er rik på jernmalm og elektrisk energi, noe som var betydningsfullt for etableringen av industri. Gruvedrift ble etablert i Bossmo Gruber (1894–1938), Dunderland Iron Ore Company (1902–1947), Rana Gruber (1937–), Norsk Jernverk (1946–1988) og Norsk Koksverk (1964–1988). Disse var dominerende for sysselsettingen i byen, medførte etablering av «Dunderlandsbanen» og utskipingshavn. Det var på det meste ca. 3200 ansatte ved Norsk Jernverk. Befolkningsveksten ble nærmest eksplosiv på kort tid på grunn av etableringen av tungindustrien.
Det er byster av skikkelser av historisk betydning for byen i sentrum; Nordlandsbanens far, prest Ole Tobias Olsen, anleggsarbeideren og agitatoren Hans Berntsen, og «samenes apostel» Thomas von Westen, som var sentral for grunnleggingen av Mo kirke og sameskolen på Mo, utenfor Mo kirke.
«Havmannen» er Ranas egen ‘lille havfrue’, en del av Skulpturlandskap Nordland, laget av Antony Gormley og avduket 6. mai 1995.
== Politikk ==
Rana kommunestyre styres etter formannskapsmodellen. Kommunestyret hadde 61 representanter fra 1964 til 1991, og 41 representanter fra 1991 til 2003. Siden 2003 har det bestått av 37 representanter. Formannskapet hadde 15 medlemmer fra 1964 til 1991, og har hatt 13 medlemmer siden 1991. Rana var en del av Terra-skandalen fra 2007.
=== Historikk ===
Rana er tradisjonelt en industrikommune. Etter opprettelsen av den «nye» Rana kommune i 1964, fikk Det norske Arbeiderparti (Ap) rent flertall under valgene i 1963, 1967, 1971, 1975, 1979 og 1983. Etter nedleggelsene av hjørnesteinsbedriftene Norsk Jernverk og Norsk Koksverk, mistet partiet sitt rene flertall. Under valgene i 1987, 1991, 1995 og 1999 hadde partiet flertall sammen med Sosialistisk Venstreparti (SV). Fra 1964 til 2003 hadde Arbeiderpartiet både ordføreren og varaordføreren.
I 2003 ble Sosialistisk Venstreparti størst, og fikk ordføreren i et samarbeid med Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre. Etter valget i 2007 ble Geir Waage (Det norske Arbeiderparti) ordfører gjennom et samarbeid mellom Det norske Arbeiderparti, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet. Valget i 2011 ble historisk da kommunen for første gang fikk en borgerlig ordfører og varaordfører. Kai Henning Henriksen fra Høyre ble ordfører og Allan Andreas Johansen fra Fremskrittspartiet ble varaordfører, gjennom et samarbeid mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Senterpartiet, Venstre og Miljøliste Rana.
I 2015 fikk Arbeiderpartiet igjen flertall sammen med Sosialistisk Venstreparti, og Geir Waage ble ordfører. Etter valget i 2019 har han fortsatt som ordfører med Anita Sollie fra Høyre som varaordfører, gjennom et valgteknisk samarbeid mellom Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne.
=== Kommunestyrevalget 2019 ===
== Utdanning ==
I Rana er det syv kommunale barneskoler: Lyngheim skole, Hauknes skole, Selfors barneskole, Båsmo barneskole, Gruben barneskole, Skonseng skole og Ytteren skole. Tidligere fantes det barneskoler på Alteren, i Dalsgrenda og i Grønfjelldalen.
Rana har to private montessoriskoler: Dalsgrenda Montessoriskole SA og Grønfjelldal Montessoriskole SA.
Kommunen har tiårige barne- og ungdomsskoler på Storforshei og i Utskarpen.
Rana ungdomsskole er eneste kommunale ungdomsskole som ble opprettet i 2019 gjennom en sammenslåing av ungdomsskolene på Båsmoen, Selfors, Gruben og Mo. Ved åpningen var den Norges største ungdomsskole.Polarsirkelen videregående skole ble opprettet i 2007 gjennom en sammenslåing av de tre videregående skolene på Moheia, Kongsvegen og Mjølan; i 2019 ble de tre tidligere skolene samlokaliserte på Mjølan.
Campus Helgeland ble åpnet i 2013 som en avdeling av Universitetet i Nordland og som fra 2016 drives av Nord universitet.
== Samferdsel ==
=== Veier ===
E6 går gjennom Rana kommune, og binder Rana sammen med kommunene Hemnes i sør og Saltdal i nord. E12 krysser E6 i Tverrånes og går østover gjennom Sverige til Helsingfors i Finland.
I dette krysset fortsetter også vei 12 vestover som riksvei 12 og fylkesvei 12 til Utskarpen, der den møter fylkesvei 17 (kystriksveien). Gjennom kystriksveien har Rana veiforbindelse til nabokommunene Nesna, Lurøy og Rødøy.
Rana kommune har i tillegg 9 fylkesveier. Gjennom to av dem (Fv353 og Fv355) er det direkte veiforbindelse til Melfjordbotn i Rødøy kommune.
=== Nordlandsbanen ===
Nordlandsbanen passerer gjennom Rana kommune og gir jernbaneforbindelse til Bodø i nord og Trondheim i sør. Nordlandsbanen nådde Mo i Rana i mars 1942. Dagens jernbanestasjon i byens sentrum ble åpnet 22. september 1990. På vei nordover, passerer Nordlandsbanen først langs fjorden og deler deretter byen i to.
Videre nordover mot Saltfjellet ligger Skonseng stasjon (åpnet 1942), Dunderland stasjon (åpnet mai 1945) og Bolna stasjon (åpnet 10. november 1947). Idag er det ingen ordinær togstopp ved disse stasjonene.
=== Fly ===
Mo i Rana lufthavn, Røssvoll ble åpnet 1. juli 1968 som en del av det norske kortbanenettet. Siden 1. januar 2003 har flyplassen vært eid og drevet av Avinor AS, med daglige avganger til Bodø, Mosjøen, Sandnessjøen, Rørvik, Brønnøysund og Trondheim. Den betjenes av flyselskapet Widerøe. Fra 1968 ble det benyttet Twin Otter og fra 1981 også Dash 7. Fra 1993 til 1995 ble begge disse flytypene utfaset til fordel for Dash 8.
Stortinget vedtok enstemmig den 20. juni 2017 bygging av en ny flyplass i Fagerlia som skal erstatte Mo i Rana lufthavn, Røssvoll.Byggearbeidet startet 6. september 2022. Flyplassen er estimert å åpnes i fjerde kvartal 2025. Den skal erstatte Mo i Rana lufthavn, Røssvoll.
=== Havn ===
Mo i Rana har Nord-Norges nest største havn, med mer enn 1100 anløp i året, fordelt på Rana Grubers kai, Rana industriterminal («Jernverkskaia») og Rana havnevesens to kaier Toraneskaia og Bulkterminalen.
== Næringsliv ==
=== Industri ===
Rana, Mo og Nord-Rana har en lang industri-historie. Bergrettighetene til forekomstene av jernmalm i Dunderland ble i 1799 ervervet av Mostadmarkens Jernverk. I 1873 ble de utvidet til å omfatte Ørtfjellet etter anvisning fra Ole Tobias Olsen. Den første industrialiseringen skjedde i regi av Bossmo Gruber (1892–1938) og Dunderland Iron Ore Company (1902–1947). Etter andre verdenskrig ble Norsk Jernverk (1946–1988) og Norsk Koksverk (1964–1988) etablert som lokale hjørnesteinsbedrifter.
Mo Industripark ble etablert i 1991 som en følge av omstillingen ved Norsk Jernverk. De største industribedriftene i dag er Celsa Armeringsstål AS, Fesil Rana Metall AS, Ferroglobe Mangan Norge AS, Momek Group AS, Mo Industritransport AS, Miras Solutions AS, Mo Industripark AS, SINTEF Molab AS, IMTAS AS, Rana Industriterminal AS, m.fl. En annen bedrift som vokste ut av tidligere Norsk Jernverk er Rana Gruber AS.
=== Handel ===
AMFI Meyer, Coop Helgeland m.fl. Helgeland Sparebank har et av to hovedkontorer i Mo i Rana.
=== Mediabedrifter ===
Kommunens lokalavis Rana Blad utgis i Mo i Rana. Avisen utkom første gang i 1902 under navnet Dunderlandsdølen, og skiftet navn i 1946.
I årene 2005–2008 ble reportasjemagasinet Rana No distribuert gratis til husstandene i kommunene Rana, Nesna, Hemnes, Lurøy, Rødøy og Træna.
Siden 1984 har lokalradioen Radio Rana vært på lufta. NRK Nordland har også et lokalkontor i Mo i Rana.
=== Offentlige etater ===
Som følge av omstillingen i Rana, etter nedleggelsen av Norsk Jernverk og Norsk Koksverk i 1988, ble det fattet en politisk beslutning om å opprette en avdeling av Nasjonalbiblioteket i Mo i Rana. Avdelingen ble opprettet den 1. oktober 1989.
Statens innkrevingssentral (SI) ble etablert i Mo i Rana den 1. juli 1990. Den 1. januar 2015 ble SI underlagt Skatteetaten.
=== Datasenter ===
Den 20. mars 2018 kl 10 åpnet det internasjonale blockchainselskapet Bitfury Group offisielt Norges største datasenter i Mo Industripark. Driften startet på den gamle tomta til Norsk Koksverk i Mellomvika i januar 2018. Næringsminister Torbjørn Røe Isaksen var ment å delta under åpningen, men måtte avbryte på grunn av det pågående bråket rundt justisminister Sylvi Listhaug.
Datasenteret blir drevet av nettskyselskapet Arctic Circle Data Center, og selskapet utvinner kryptovalutaen bitcoin.
Prosjektet støttes av Nordland fylkeskommune, som en grønn teknologi. Det boreale klima like sør for polarsirkelen gjør at tjenermaskiner krever mindre avkjøling enn andre steder, noe som gir lavere utslipp av karbondioksid.
Selskapet hadde i starten fire ansatte. Målet er å øke dette tallet til 30 ansatte på sikt
== Kultur ==
=== Havmanndagene ===
Havmanndagene er en kulturfestival som er blitt avholdt i Mo i Rana siden 2002. Festivalen markerer fødselen til skulpturen «Havmannen» som er Ranas del av Skulpturlandskap Nordland. Under festivalen utdeles årlig den litterære Havmannprisen for beste nordnorske bok.
=== Nordland Teater og Åarjelhsaemien Teatere (Sørsamisk Teater) ===
Siden 1979 har Nordland Teater vært Nordlands regionale teater, med tilholdssted i Mo i Rana. I 1985 ble Åarjelhsaemien Teatere (Sørsamisk Teater) etablert, for å synliggjøre sørsamisk kultur, musikk og teaterkunst.
=== Rana Museum ===
Rana Museum er en avdeling av Helgeland Museum. Dets kulturhistoriske avdeling har en lokalhistorisk fotosamling med ca. 80 000 bilder, folkemusikkarkiv og minnemateriale, hovedsakelig livsløpsintervju med vekt på industri. I tillegg er det en naturtro minatyrfremstilling av byen fra 1930-tallet.
=== Musikkfestivaler ===
Festivalen Sjonstock (1995–2005) var en utendørs rockefestival i Sør-Sjona med både norske band og band fra andre nordiske land. I årene 2006–2008 ble den arrangert i Gullsmedvika i Mo i Rana under navnet Vikafestivalen. Som en av Norges største festivaler, tiltrakk den seg band fra flere europeiske land og USA. I 2006 ble Ytre Rana Festivalstiftelse grunnlagt. Samme år oppsto Sjona Rockefestival som en ny utendørs musikkfestival.
Siden 2005 har festivalen Smeltedigelen vært avholdt, med røtter i jazz og blues. I 2009 ble musikkfestivalen Verket avholdt for første gang. Nå er den Helgelands største musikkfestival.
Musikkfestivalen Rød snø har vært arrangert siden 2014.
=== Tusenårssted ===
Kommunens tusenårssted er gammeltorvet foran Moholmen, mellom bakeribygget og tårnbygget. Kommunen plantet også tusenårstre, en «ny gammelfuru», tilnærmet på den plassen der den hellige gammelfurua sto (omtrent ved Narvesenbygget).
=== Frivillig amatørkulturliv ===
Rana har et bredt tilbud innenfor amatørkulturen, med et av Nord-Norges beste amatørmusikkorps, Mo Hornmusikk, flere revygrupper, en rekke kor, storband og andre grupper innenfor de fleste utøvende kulturuttrykk.
=== Rana-dialekten ===
Dialekten i Rana (ranværing) har både vestnorske og østnorske språktrekk. I motsetning til vestnorsk har tradisjonell ranværing kløyvd infinitiv, gamle jamvektsord har i ranværingsdialekt a-ending (å vara, å svara, å søva, å løva), mens overvektsord i hovedsak er apokopert (unntatt er verb med stammeending -j: å hesje, å herje, å belje). Ranværing har tjukk l for både norrøn rd og l (østnorsk språktrekk). Personlig pronomen 1. person entall er eg, nektingsadverb ikkje eller ittje (mange unge sier ikke). På grunn av tett kontakt over grensen gjennom flere hundre år har flere svenske lånord funnet veien inn i ranværingsdialekten.
Etter 1945 har ranværingsdialekten vært i sterk endring, særlig i Mo i Rana og i de bynære områdene, og de fleste arkaiske trekkene er forsvunnet hos unge mennesker.
== Sport ==
Rana kommune har en rekke idrettslag: Mo Idrettslag (grunnlagt 1904, fotball), Bossmo/Ytteren IL (grunnlagt 1908, fotball, skiskyting, langrenn, m.m.) og IL Stålkameratene (grunnlagt 1935, fotball, judo, friidrett, m.m.) er tre av de største, men de fleste bydelene har også egne lag, spesielt innenfor fotball. Også en del mindre idretter har egne lag i Rana, blant annet boksing, sprangridning, paragliding og styrkeløft.
== Folketall ==
Statistisk sentralbyrå (SSB) oppgir følgende folketall for Rana:
=== Mo og Nord-Rana ===
Tallene nedenfor viser det samlede folketallet i kommunene Nord-Rana og Mo bykommune.
=== Rana kommune ===
Den dramatiske økningen i folketallet etter 1945 skyldes blant annet oppbyggingen av Norsk Jernverk.
== Kjente ranværinger ==
Ole Tobias Olsen (1830-1924), «Nordlandsbanens far»
Nils Hansteen (1855-1912), landskaps- og marinemaler
Per Karstensen (1915-2010), skolemann, stortingsrepresentant (Ap) 1965-1981
Sverre Bratland (1917-2002), generalmajor og krigsveteran
Ole Snefjellå (1917-1999), offiser og motstandsmann
Hanna Kvanmo (1926-2005), stortingsrepresentant (SV) 1973-1989, medlem av Nobelkomiteen 1991-2002
Tor Jacobsen (1930-2021), forfatter og journalist
Julie Øksnes (f. 1936), skuespiller
Bjørn Alterhaug (f. 1945), jazzmusiker og komponist
Ellinor Rafaelsen (f. 1945), forfatter
Gro Brækken (f. 1952), sivilingeniør og næringslivsleder
Tor-Arne Strøm (f. 1952), fagforeningsmann, stortingsrepresentant (Ap) 2001-2013
Tom Sandberg (f. 1955), OL-vinner i kombinert
Trond Sollied (f. 1959), fotballtrener
Inger Blikra (f. 1961), styrkeløfter
Elin Nilsen (f. 1968), skiløper
Elisabeth Gifstad Michelsen (f. 1970), generalmajor, sjef for Heimevernet fra 2019
Kenneth Braaten (f. 1974), kombinertløper
== Vennskapsbyer ==
== Noter ==
== Referanser ==
== Litteratur ==
Iver Ancher Heltzen: Ranens Beskrivelse 1834 (Forsøg til Physisk og Oeconomisk Beskrivelse over Ranens Præstegjeld i Nordlandene 1834), Utgitt av Rana Museums- og Historielag i samarbeid med Lofotboka, Værøy, Nordland Boktrykkeri A.s., Bodø, 1975, ISBN 82-990791-5-2
Axel Coldevin: Hemnes og Mo prestegjeld til 1850, utgitt av Mo sparebank, Grøndahl & Søn Boktrykkeri, Oslo, 1964
Hilde Gunn Slottemo: Malm, makt og mennesker. Ranas historie 1890-2005, Rana historielag, 1. oktober 2007, ISBN 978-82-92433-06-5
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Rana, Norway – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(no) Rana i Store norske leksikon
(no) Kommunefakta Rana - Statistisk sentralbyrå
(no) Helgeland - eventyrlig og ekte - visithelgeland.com
(no) Mo i Rana - visithelgeland.com
(no) Rana Museum - helgelandmuseum.no
(no) Rana utvikling hjemmeside
(no) Hjemmeside for Mo Industripark AS
(no) Grensehandel Bilder fra den gamle og nye Mo i Rana
(no) Nettutgaven av Rana Blad | Stokkafjellet (lulesamisk: Ståhkkåhavárre eller Ståkkåha) er et svensk-norsk fjell på fjellmassivet Saltfjellet. På svensk side strekker det seg inn i Arjeplog kommune. | 197,629 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Bureken | 2023-02-04 | Bureken | ['Kategori:15°Ø', 'Kategori:66°N', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fjell i Rana', 'Kategori:Fjell under 1000 meter', 'Kategori:Saltfjellet', 'Kategori:Sider med kart'] | Bureken (lulesamisk: Buoragabáhkko, historisk: Buoragabáhkko) er et fjell på fjellmassivet Saltfjellet i Rana kommune på Helgeland i Nordland. Fjellet befinner seg sørvest for Nasafjellet og har en høyde på 975 meter over havet.
| Bureken (lulesamisk: Buoragabáhkko, historisk: Buoragabáhkko) er et fjell på fjellmassivet Saltfjellet i Rana kommune på Helgeland i Nordland. Fjellet befinner seg sørvest for Nasafjellet og har en høyde på 975 meter over havet.
== Referanser == | Bureken (lulesamisk: Buoragabáhkko, historisk: Buoragabáhkko) er et fjell på fjellmassivet Saltfjellet i Rana kommune på Helgeland i Nordland. Fjellet befinner seg sørvest for Nasafjellet og har en høyde på 975 meter over havet. | 197,630 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Randalsfjellet | 2023-02-04 | Randalsfjellet | ['Kategori:15°Ø', 'Kategori:66°N', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fjell i Rana', 'Kategori:Fjell under 1000 meter', 'Kategori:Saltfjellet', 'Kategori:Sider med kart'] | Randalsfjellet (lulesamisk: Ruovadavárre, historisk: Ruovadavárri) er et fjell på fjellmassivet Saltfjellet i Rana kommune på Helgeland i Nordland. Fjellet befinner seg sørøst for Raudfjellet og nord for Krokstrand og har en høyde på 857 meter over havet.
| Randalsfjellet (lulesamisk: Ruovadavárre, historisk: Ruovadavárri) er et fjell på fjellmassivet Saltfjellet i Rana kommune på Helgeland i Nordland. Fjellet befinner seg sørøst for Raudfjellet og nord for Krokstrand og har en høyde på 857 meter over havet.
== Referanser == | Norge | 197,631 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Kautokeinoelva | 2023-02-04 | Kautokeinoelva | ['Kategori:Alta-Kautokeinovassdraget', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Elver i Kautokeino'] | Kautokeinoelva (nordsamisk: Guovdageaineatnu eller bare Eatnu) er en elv i Kautokeino i Finnmark som utgjør den øvre delen av Alta-Kautokeinovassdraget. Den fortsetter som Altaelva nedenfor innsjøen Virdnejávri, som regnes som skillet mellom de to elvene. Etter utbyggingen av Alta kraftverk er imidlertid Virdnejávri oppdemt til samme nivå som Latnetjávri, og Kautokeinoelvas munning er i dag i sørenden av Latnetjávri, like nord for Masi.
Kautokeinoelva er i seg selv blant de største elvene i Finnmark, med et nedbørfelt på 5 751,2 km² og en middelvannføring på 74,6 m³/s ved munningen i Latnetjávri. Den har en rekke sideelver, blant annet Mázejohka, Láhpojohka, Čábardasjohka og Suohpatjohka.
De delene av Alta-Kautokeinovassdraget som ikke ble berørt av utbyggingen av Alta kraftverk, deriblant Kautokeinoelva, ble i 1980 vernet mot videre kraftutbygging i Verneplan II for vassdrag.
| Kautokeinoelva (nordsamisk: Guovdageaineatnu eller bare Eatnu) er en elv i Kautokeino i Finnmark som utgjør den øvre delen av Alta-Kautokeinovassdraget. Den fortsetter som Altaelva nedenfor innsjøen Virdnejávri, som regnes som skillet mellom de to elvene. Etter utbyggingen av Alta kraftverk er imidlertid Virdnejávri oppdemt til samme nivå som Latnetjávri, og Kautokeinoelvas munning er i dag i sørenden av Latnetjávri, like nord for Masi.
Kautokeinoelva er i seg selv blant de største elvene i Finnmark, med et nedbørfelt på 5 751,2 km² og en middelvannføring på 74,6 m³/s ved munningen i Latnetjávri. Den har en rekke sideelver, blant annet Mázejohka, Láhpojohka, Čábardasjohka og Suohpatjohka.
De delene av Alta-Kautokeinovassdraget som ikke ble berørt av utbyggingen av Alta kraftverk, deriblant Kautokeinoelva, ble i 1980 vernet mot videre kraftutbygging i Verneplan II for vassdrag.
== Referanser == | Kautokeinoelva (nordsamisk: Guovdageaineatnu eller bare Eatnu) er en elv i Kautokeino i Finnmark som utgjør den øvre delen av Alta-Kautokeinovassdraget. Den fortsetter som Altaelva nedenfor innsjøen Virdnejávri, som regnes som skillet mellom de to elvene. | 197,632 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Raudfjellet_(Saltfjellet) | 2023-02-04 | Raudfjellet (Saltfjellet) | ['Kategori:15°Ø', 'Kategori:66°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fjell i Rana', 'Kategori:Fjell over 1000 meter', 'Kategori:Saltfjellet', 'Kategori:Sider med kart'] | Raudfjellet (lulesamisk: Ruopsisvárre, historisk: Rupsesvárri) er et fjell på fjellmassivet Saltfjellet i Rana kommune på Helgeland i Nordland. Fjellet befinner seg sørvest for Bolnafjellet og nordvest for Randalsfjellet og har en høyde på 1 204 meter.
| Raudfjellet (lulesamisk: Ruopsisvárre, historisk: Rupsesvárri) er et fjell på fjellmassivet Saltfjellet i Rana kommune på Helgeland i Nordland. Fjellet befinner seg sørvest for Bolnafjellet og nordvest for Randalsfjellet og har en høyde på 1 204 meter.
== Referanser == | Raudfjellet (lulesamisk: Ruopsisvárre, historisk: Rupsesvárri) er et fjell på fjellmassivet Saltfjellet i Rana kommune på Helgeland i Nordland. Fjellet befinner seg sørvest for Bolnafjellet og nordvest for Randalsfjellet og har en høyde på meter. | 197,633 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Raudfjellet | 2023-02-04 | Raudfjellet | ['Kategori:Pekere'] | Raudfjellet er navn på flere fjell i Norge. Det kan vise til
Raudfjellet (Saltfjellet)
Raudfjellet (Vardø)
Raudfjell (Nannestad) | Raudfjellet er navn på flere fjell i Norge. Det kan vise til
Raudfjellet (Saltfjellet)
Raudfjellet (Vardø)
Raudfjell (Nannestad) | Raudfjellet er navn på flere fjell i Norge. Det kan vise til | 197,634 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Oscar | 2023-02-04 | Oscar | ['Kategori:118°V', 'Kategori:34°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med koordinater', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Oscar', 'Kategori:Utmerkelser etablert i 1929'] | Oscar er kallenavnet på filmprisen Academy Award of Merit. Prisen deles ut hvert år i Hollywood av det amerikanske filmakademiet Academy of Motion Picture Arts and Sciences, ofte bare forkortet til Akademiet. Første gang prisen ble delt ut var i 1929.
Oscar er også kallenavnet på selve statuetten. Det er en 34,4 cm høy figur av forgylt metall som forestiller en mann som står på en filmrull og holder et sverd foran seg. Den er designet av Metro-Goldwyn-Mayers scenograf Cedric Gibbons (som selv fikk prisen tolv ganger), og ble først utformet av skulptøren George Stanley. Den ble først kalt «Academy Award of Merit», og opprinnelsen til Oscar-navnet er litt ullent. Den mest populære teorien er at bibliotekaren til Akademiet, Margaret Herrick, mente den lignet hennes onkel Oscar. Navnet ble først brukt i en artikkel av skribenten Sidney Skolsky i 1934 om at Katharine Hepburn hadde vunnet statuetten. Akademiet tok ikke i bruk navnet selv før i 1939, men har i dag omfavnet det helt.
| Oscar er kallenavnet på filmprisen Academy Award of Merit. Prisen deles ut hvert år i Hollywood av det amerikanske filmakademiet Academy of Motion Picture Arts and Sciences, ofte bare forkortet til Akademiet. Første gang prisen ble delt ut var i 1929.
Oscar er også kallenavnet på selve statuetten. Det er en 34,4 cm høy figur av forgylt metall som forestiller en mann som står på en filmrull og holder et sverd foran seg. Den er designet av Metro-Goldwyn-Mayers scenograf Cedric Gibbons (som selv fikk prisen tolv ganger), og ble først utformet av skulptøren George Stanley. Den ble først kalt «Academy Award of Merit», og opprinnelsen til Oscar-navnet er litt ullent. Den mest populære teorien er at bibliotekaren til Akademiet, Margaret Herrick, mente den lignet hennes onkel Oscar. Navnet ble først brukt i en artikkel av skribenten Sidney Skolsky i 1934 om at Katharine Hepburn hadde vunnet statuetten. Akademiet tok ikke i bruk navnet selv før i 1939, men har i dag omfavnet det helt.
== Historie ==
Den første Oscar-utdelingen fant sted under en bankett i Blossom Room i Hollywood Roosevelt Hotel 16. mai 1929. Før de første utdelingene ble vinnerne gitt ut til aviser slik at de kunne trykke resultatetene i 23:00 utgavene sine. Men etter at Los Angeles Times i 1940 trykket resultatene for tidlig, slik at de ankomne gjestene kunne lese hvem som vant, før prisen ble delt ut, innførte Akademiet hemmelig avstemning med lukkede konvolutter slik vi kjenner det i dag.
Interessen for utdelingen har alltid vært stor, og fra og med den andre utdelingen ble den overført i media (en times live-sending på en radiostasjon i Los Angeles). Prisen ble delt ut på en bankett frem til 1942, da det stadig høyere oppmøtet krevde at de gikk over til utdeling i en teatersal. Dette har fortsatt frem til i dag. I 1943 ble utdelingen sendt på radio over hele landet, og også oversjøisk slik at utstasjonerte amerikanske soldater kunne få med seg resultatene. 19. mars 1953 ble utdelingen sendt på TV for første gang fra RKO Pantages Theatre i Hollywood på NBC. Bob Hope var den første fjernsynsoverførte programlederen. I 1966 ble Oscar-utdelingen for første gang vist i farger.
I 2002, den 74. Oscar-utdelingen, flyttet utdelingen til Kodak Theatre som er over gaten for Hollywood Roosevelt Hotel, der de først ble holdt. Utdelingen blir vist på ABC, som har senderettighetene frem til 2008.
I løpet av Oscars karriere har utdelingen bare blitt utsatt tre ganger. Første gang var i 1938, da en flom utsatte utdelingen i en uke. I 1968 ble den utsatt to dager for å ære Martin Luther King, som ble begravd 8. mai, dagen utdelingen var satt opp. I 1981 ble utdelingen utsatt en dag etter at president Ronald Reagan hadde blitt skutt under et attentatforsøk.
Under den første utdelingen ble det lagt ut billetter for salg for $5, i tillegg til de inviterte gjestene. I dag må du være spesielt invitert for å være til stede på utdelingen, og ingen billetter blir lagt ut for salg.
== Nominasjoner ==
I januar sender Akademiet ut forslagslister til sine medlemmer. For at en film kan foreslås, må den være gitt det foregående året og vare mer enn 40 minutter (bortsett fra kortfilmene). Medlemmene fyller ut sine forslag og sender så tilbake listene til PricewaterhouseCoopers, som er leid inn av Akademiet for å sikre avstemningen, innen to uker. Forslagene blir telt opp, og i den siste uken i januar offentliggjør Akademiet hvem eller hva som har blitt Oscar-nominert i de forskjellige kategoriene (de som har blitt foreslått flest ganger). Nye lister blir sendt ut til medlemmene i begynnelsen av februar, og medlemmene har to nye uker på seg til å velge sine favoritter. Ikke alle kan stemme på alt, men hvem du kan stemme på, bestemmes av yrket ditt. Prisen for beste filmregissør kan bare bli stemt på av regissører osv. Disse resultatene er det bare to personer hos PricewaterhouseCoopers som vet om før konvoluttene åpnes under utdelingsseremonien.
For å sikre sine filmer oppmerksomheten de mener de fortjener, starter filmselskapene kampanjer for sine filmer. Det har tidligere vært mange kontroverser med denne kampanjen, siden de store filmselskapene bruke mye penger på gaver i forbindelse med disse kampanjene. Men Akademiet har strammet inn reglene de siste årene, og filmselskapene bruker nå tid og krefter på å få akademimedlemmene til å se filmene deres, enten via speisielle visninger eller utsendelse av DVD-er.
I tillegg til prisene som blir stemt frem, bestemmer styret i Akademiet hvem som skal nomineres til vitenskapelige og tekniske priser, samt hvem som skal få æres- og spesialpriser. Blant spesialprisene er Irving G. Thalberg Memorial Award, en pris gitt til en produsent som har produsert høykvalitetsfilmer over en lang periode. Jean Hersholt Humanitarian Award blir gitt til en som har stilt bransjen i et positivt lys med sitt humanitære arbeid. Gordon E. Sawyer Award blir gitt til en som har tekniske bidrag som har tjent bransjen godt. Den første er en bronsebyste av Thalberg, de to siste er Oscar-statuetter. Disse blir ikke nødvendigvis delt ut hvert år. Det deles også ut æres- og spesialpriser, som blir bestemt fra år til år.
De vitenskapelige og tekniske prisene bestemmes av styret etter råd fra en komite bestående av fagmennesker. Disse trenger ikke være knyttet opp mot en bestemt film, men kan fortjenes over tid.
== Kategorier ==
=== Nåværende kategorier ===
Beste film – Fra 1928
Beste animasjonsfilm – Fra 2001
Beste dokumentarfilm
Beste kortfilm
Beste animerte kortfilm – Fra 1931
Beste kortdokumentar
Beste fremmedspråklige film – Fra 1947
Beste regi – Fra 1928
Beste mannlige hovedrolle – Fra 1928
Beste kvinnelige hovedrolle – Fra 1928
Beste mannlige birolle – Fra 1936
Beste kvinnelige birolle – Fra 1936
Beste adapterte manus (beste filmatisering) – Fra 1928
Beste originalmanus – Fra 1940
Beste originalmusikk
Beste sang
Beste scenografi – Fra 1928
Beste kinematografi – Fra 1928
Beste klipping – Fra 1935
Beste lydmiks
Beste lydklipp – Fra 1963
Beste visuelle effekter – Fra 1939
Beste kostymedesign – Fra 1948
Beste sminke og hår – Fra 1981
=== Pensjonerte kategorier ===
Beste regiassistent – Fra 1933 til 1937
Beste komedie – Bare 1928
Beste dansing – Fra 1935 til 1937
Beste fargekortfilm – Fra 1936 til 1937
Beste to-akters kortfilm – Fra 1936 til 1956
Beste kortfilm – novelty – Fra 1932 til 1935
Beste historie – Fra 1928 til 1956
Beste tittelsekvens – Bare 1928
Unik og artistisk produksjon – Bare 1928
=== Spesialpriser ===
Æres-Oscar – Fra 1928
Special Achievement Academy Award
Irving G. Thalberg Memorial Award – Fra 1938
Jean Hersholt Humanitarian Award
Gordon E. Sawyer Award
Academy Juvenile Award (Fra 1934 til 1960)
== Utdelingsseremonier ==
== Se også ==
Student Academy Awards – Akademiets spesial-Oscar for studenter
British Academy Film Awards
Screen Actors Guild Award
Satellite Awards
Critics' Choice Movie Awards
Golden Raspberry Awards – Oscarprisens motstykke
== Eksterne lenker ==
(en) Offisielt nettsted
(en) Academy Awards – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Academy Awards – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
Oscar-tema hos Filmweb | | vert = Neil Patrick Harris | 197,635 |
https://no.wikipedia.org/wiki/MS_%C2%ABTrondheimsfjord_II%C2%BB | 2023-02-04 | MS «Trondheimsfjord II» | ['Kategori:Artikler i sjøfart-prosjektet', 'Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med skipslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Norske hurtigbåter', 'Kategori:Skip bygget i Norge', 'Kategori:Skip fra 2008'] | MS «Trondheimsfjord II» er en norsk hurtigbåt bygd ved Brødrene Aa i Hyen i 2008. Fartøyet eies av FosenNamsos Sjø, og betjener sambandet Trondheim-Vanvikan. Fartøyet har en kapasitet for 130 passasjerer, et mannskap på 3 på hvert skift, marsjfart 25 knop og toppfart 32 knop.
| MS «Trondheimsfjord II» er en norsk hurtigbåt bygd ved Brødrene Aa i Hyen i 2008. Fartøyet eies av FosenNamsos Sjø, og betjener sambandet Trondheim-Vanvikan. Fartøyet har en kapasitet for 130 passasjerer, et mannskap på 3 på hvert skift, marsjfart 25 knop og toppfart 32 knop.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) IMO 9432189 – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) MS «Trondheimsfjord II» – Den internasjonale sjøfartsorganisasjonen
(no) MS «Trondheimsfjord II» – Skipsrevyen
(no) MS «Trondheimsfjord II» – Maritimt Magasin
Omtale om båten hos FosenNamsos | | register = | 197,636 |
https://no.wikipedia.org/wiki/PEGIDA | 2023-02-04 | PEGIDA | ['Kategori:2014 i Tyskland', 'Kategori:Aktivisme', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Dresden', 'Kategori:Etableringer i 2014', 'Kategori:Islamofobi', 'Kategori:Politikk i 2014', 'Kategori:Religionskritikk', 'Kategori:Sider med feil i referanser', 'Kategori:Sider med kildemaler som bruker ubenevnte parametre', 'Kategori:Sider med kildemaler som bruker ugyldige parametre'] | Patriotische Europäer gegen die Islamisierung des Abendlandes (tysk for «patriotiske européere mot islamisering av Aftenlandet (Vesten)), forkortet PEGIDA, PEgIdA eller Pegida, er en tysk politisk bevegelse med base i Dresden. Høsten 2014 arrangerte PEGIDA innvandrings- og islamkritiske demonstrasjoner i tyske byer på mandager.
| Patriotische Europäer gegen die Islamisierung des Abendlandes (tysk for «patriotiske européere mot islamisering av Aftenlandet (Vesten)), forkortet PEGIDA, PEgIdA eller Pegida, er en tysk politisk bevegelse med base i Dresden. Høsten 2014 arrangerte PEGIDA innvandrings- og islamkritiske demonstrasjoner i tyske byer på mandager.
== Demonstrasjoner ==
Den første demonstrasjonen fant sted i Dresden i oktober 2014 og samlet da cirka 350 personer. Den fjerde demonstrasjonen 10. november hadde et deltagerantall på 1 700 personer og en uke senere hadde tallet økt til 3 500. Den 24. november kom cirka 5 500 personer til demonstrasjonen i Dresden, den 1. desember omtrent 7 500, den 8. desember 10 000 og den 15. desember 15 000. Demonstrasjonen 22. desember ble den største til da og samlet 17 500 deltagere.
Liknende demonstrasjoner – om enn i mindre skala – ble avholdt i byer som Bonn, Düsseldorf og Köln.
=== Demonstrasjoner i Dresden ===
== Reaksjoner ==
Forbundskansler Angela Merkel tok i sin nyttårstale 31. desember 2014 avstand fra Pegida-demonstrasjonene og uttalte bl.a. at de har «fordommer, kulde og til og med hat i sine hjerter.» Motdemonstrasjoner fant sted i flere tyske byer, blant annet i Berlin der lysene ble slukket i protest mot Pegida-bevegelsens synspunkter. Tilsvarende skjedde i Köln der lyskasterne mot Kölnerdomen ble slukket.
== I Norge ==
12. januar 2015 arrangerte Max Hermansen den første PEGIDA-marsjen i Oslo, inspirert av Pegida-bevegelsen i Tyskland. Marsjen samlet ifølge Politiet 190 deltagere. Mindre PEGIDA-marsjer ble i løpet av 2015 også arrangert i Tønsberg, Kristiansand, Stavanger, Ålesund, Stjørdal og Hamar. Marsjene genererte gjerne større motdemonstrasjoner. Pegidas aktivitet i Norge døde i stor grad ut våren 2015 og fungerer i dag mest som en side på Facebook. Hermansen selv ble utestengt fra Facebook november 2015. Pegida Norge beskriver seg selv som «en protestbevegelse som på humanistisk grunnlag demonstrerer mot muslimsk innvandring og påvirkningen fra islam».
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) PEGIDA – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | Patriotische Europäer gegen die Islamisierung des Abendlandes (tysk for «patriotiske européere mot islamisering av Aftenlandet (Vesten)), forkortet PEGIDA, PEgIdA eller Pegida, er en tysk politisk bevegelse med base i Dresden. Høsten 2014 arrangerte PEGIDA innvandrings- og islamkritiske demonstrasjoner i tyske byer på mandager. | 197,637 |
https://no.wikipedia.org/wiki/MS_%C2%ABTyrhaug%C2%BB | 2023-02-04 | MS «Tyrhaug» | ['Kategori:Artikler i sjøfart-prosjektet', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med skipslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Norske kystruteskip', 'Kategori:Skip bygget i Norge', 'Kategori:Skip fra 2014'] | MS «Tyrhaug» er en hurtiggående katamaran bygget i karbonfiber ved Brødrene Aa i 2014. Fartøyet eies av Kystekspressen ANS i Trondheim. Det betjener sambandet Trondheim-Kristiansund, sammen med MS Terningen.
Fartøyet har plass til 275 passasjerer, en besetning på fem i hvert skift, og 40 knop toppfart. MS Tyrhaug er den nyeste hurtiggående katamaranen til rederiet Kystekspressen ANS, den over tok sambandet etter forgjengeren MS «Mørejarl» november 2014.
| MS «Tyrhaug» er en hurtiggående katamaran bygget i karbonfiber ved Brødrene Aa i 2014. Fartøyet eies av Kystekspressen ANS i Trondheim. Det betjener sambandet Trondheim-Kristiansund, sammen med MS Terningen.
Fartøyet har plass til 275 passasjerer, en besetning på fem i hvert skift, og 40 knop toppfart. MS Tyrhaug er den nyeste hurtiggående katamaranen til rederiet Kystekspressen ANS, den over tok sambandet etter forgjengeren MS «Mørejarl» november 2014.
== Kilder ==
Fosen Namsos Sjø. MS Tyrhaug
Skipsrevyen. MS «Tyrhaug»
== Eksterne lenker ==
(en) IMO 9693850 – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) MS «Tyrhaug» – Den internasjonale sjøfartsorganisasjonen
(no) MS «Tyrhaug» – Skipsrevyen
(no) MS «Tyrhaug» – Maritimt Magasin | Kristiansund | 197,638 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Litteraturtidsskriftet_Kamilla | 2023-02-04 | Litteraturtidsskriftet Kamilla | ['Kategori:Alle artikler som trenger flere eller bedre referanser', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger flere eller bedre referanser 2022-01', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Litteraturtidsskrifter', 'Kategori:Norske tidsskrifter', 'Kategori:Publikasjoner etablert i 2013'] | Litteraturtidsskriftet Kamilla er et uavhengig litteraturtidsskrift som publiserer skjønnlitterære tekster. Kamilla publiserer først og fremst tekster av uetablerte forfattere, men har også bidrag fra mer kjente navn. Tidsskriftet er primært rettet mot et norsk publikum, men har hatt bidrag fra Norge, Sverige, Danmark, USA og Canada.
Litteraturtidsskriftet Kamilla kommer ut fire ganger i året og fikk etableringsstøtte fra Norsk kulturråd i 2014.
Etter 15 utgivelser ble Litteraturtidsskriftet Kamilla lagt ned våren 2017. Samme år debuterte seks tidligere bidragsytere (Håvard J. Nilsen, Ingunn Thon, Marie Landmark, Nora Eide, Rebecca Wexelsen og Thomas Espevik) som forfattere.
| Litteraturtidsskriftet Kamilla er et uavhengig litteraturtidsskrift som publiserer skjønnlitterære tekster. Kamilla publiserer først og fremst tekster av uetablerte forfattere, men har også bidrag fra mer kjente navn. Tidsskriftet er primært rettet mot et norsk publikum, men har hatt bidrag fra Norge, Sverige, Danmark, USA og Canada.
Litteraturtidsskriftet Kamilla kommer ut fire ganger i året og fikk etableringsstøtte fra Norsk kulturråd i 2014.
Etter 15 utgivelser ble Litteraturtidsskriftet Kamilla lagt ned våren 2017. Samme år debuterte seks tidligere bidragsytere (Håvard J. Nilsen, Ingunn Thon, Marie Landmark, Nora Eide, Rebecca Wexelsen og Thomas Espevik) som forfattere.
== Historikk ==
Litteraturtidsskriftet Kamilla ble grunnlagt våren 2013, etter et initiativ av Thomas Espevik. Bare knapt tre uker etter at han presenterte ideen for Ole Kristian Årdal og David Sviland, var det lanseringsfest for den første utgivelsen (Kamilla & psykologen). I løpet av de to første årene har redaksjonen stått bak åtte utgivelser.
== Redaksjonen ==
Redaktør for tidsskriftet er Thomas Espevik, som har bakgrunn Forfatterstudiet i Tromsø og Tekstforfatterlinjen ved Westerdals.
Øvrige redaksjonsmedlem er: Alexander H. Sandtorv, Anita Christensen, David Sviland, Ida Bergitte Andersen Hundvebakke, Jonas Hansen Meyer, Nina Bjordal, Nordis Seel Tennes og Ole Kristian Årdal.
== Utgivelser ==
=== 2013 ===
Kamilla & psykologen
Kamilla & dyret
Kamilla & sirkuset
=== 2014 ===
Kamilla & musikken
Kamilla & eksplosjonen
Kamilla & barna]
Kamilla & byen.
=== 2015 ===
Kamilla & kroppen
Den anonyme utgaven
Kamilla & brevet
Kamilla & sporten
=== 2016 ===
Kamilla & dagboken
Kamilla & Gud
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
NRK-omtale
Anmeldelse av Kamilla & barna
Nettutgaver | Litteraturtidsskriftet Kamilla er et uavhengig litteraturtidsskrift som publiserer skjønnlitterære tekster. Kamilla publiserer først og fremst tekster av uetablerte forfattere, men har også bidrag fra mer kjente navn. | 197,639 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Wilhelm_Stenersen | 2023-02-04 | Wilhelm Stenersen | ['Kategori:Artikler hvor barn hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor parti hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med politikerlenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 6. mai', 'Kategori:Dødsfall i 1930', 'Kategori:Fødsler 7. mai', 'Kategori:Fødsler i 1863', 'Kategori:Høyre-ordførere i Akershus', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske bønder', 'Kategori:Norske veiingeniører', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Wilhelm Stenersen (født 7. mai 1863 på Tveten i Østre Aker, død 6. mai 1930) var en norsk ingeniør, politiker og gårdbruker.
Stenersen var uteksaminert fra Christiania tekniske skole i 1885. Han arbeidet deretter i Christiania ingeniørvesen frem til 1888. Han overtok farsgården Tveten i 1886, og eide også Høyenhall teglverk. Fra 1904 til 1920 arbeidet han som veiingeniør i Aker.Stenersen representerte partiet Høyre, og satt i Akers herredsstyre i periodene 1891–1904 og 1926–1930. Han var kommunens varaordfører 1897–1898, og ordfører 1929–1930. Stenersen var også vararepresentant på Stortinget 1901–1903, og møtte en kort tid i 1901.
| Wilhelm Stenersen (født 7. mai 1863 på Tveten i Østre Aker, død 6. mai 1930) var en norsk ingeniør, politiker og gårdbruker.
Stenersen var uteksaminert fra Christiania tekniske skole i 1885. Han arbeidet deretter i Christiania ingeniørvesen frem til 1888. Han overtok farsgården Tveten i 1886, og eide også Høyenhall teglverk. Fra 1904 til 1920 arbeidet han som veiingeniør i Aker.Stenersen representerte partiet Høyre, og satt i Akers herredsstyre i periodene 1891–1904 og 1926–1930. Han var kommunens varaordfører 1897–1898, og ordfører 1929–1930. Stenersen var også vararepresentant på Stortinget 1901–1903, og møtte en kort tid i 1901.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(no) Wilhelm Stenersen hos Norsk senter for forskningsdata | Wilhelm Stenersen (født 7. mai 1863 på Tveten i Østre Aker, død 6. | 197,640 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Harding_Verft | 2023-02-04 | Harding Verft | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder', 'Kategori:Næringsliv i Kvinnherad', 'Kategori:Skipsverft i Hordaland'] | Harding Verft, siden også kalt Rosendal Verft, var et norsk skipsverft i Rosendal som ble endelig nedlagt i 2005. Verftet i Rosendal produserte hurtiggående katamaranfartøy, særlig passasjerbåter.
| Harding Verft, siden også kalt Rosendal Verft, var et norsk skipsverft i Rosendal som ble endelig nedlagt i 2005. Verftet i Rosendal produserte hurtiggående katamaranfartøy, særlig passasjerbåter.
== Historie ==
Harding Verft er basert på tidligere Skaalurens Skibsbyggeri som ble etablert i 1855, men gikk konkurs i 1988 for deretter å starte opp på nytt tidlig på 1990-tallet som Harding Verft.
Kværner Fjellstrand overtok Harding Verft i 1996 og drev det frem til 2005, da det ble lagt ned. I denne perioden bygget det i hovedsak overbygg/styrehus til katamaraner bygget ved Fjellstrand. Verftet under denne tiden het Rosendal Verft A/S.
== Fartøy fra Skaalurens Skibsbyggeri A/S, Rosendal ==
MS «Serica Bey» 1987 (242) til kinesisk rederi
MS «Ulabatli Hasan» 1987 (243) til kinesisk rederi
MS «Uluc Ali Riis» 1987 (244) til kinesisk rederi
MS «Karamursel Bey» 1988 (245) til kinesisk rederi
MS «Nurset» 1988 (246) til kinesisk rederiByggenr. 247-255 var stålskrog for oljevern/losbåt HS 1500 for Harding Safety bygget 1988 og 1989.
== Fartøy fra Harding Verft A/S, Rosendal ==
MS «Havstril» 1989 (256) til Simon Møkster Stavanger
MS «Prinsessen» 1990 (4) til Nesodden Bundefjord DS Oslo
MS «Lauparen» 1990 (257) til Møre og Romsdal Fylkesbåtar
MS «Skogøy» 1991 (259) til Ofoten og Vesterålens Dampskipselskap
MS ««Agdenes»» 1991 (260) til Fosen Trafikklag
MS «Koegelwieck» 1992 (262) til Rederij Doeksen West-Terschelling
MS «Tedno» 1992 (263) til Hardanger Sunnhordlandske Dampskipselskap
== Fartøy fra Rosendal Verft A/S ==
MS «Vegtind» 1994 (264) til Torghatten Trafikkselskap
MS «Vargøy» 1994 (1623) til Finnmark Fylkesrederi og Ruteseskap
MS «Thorolf Kveldulfsøn» 1995 (265) til Helgeland Trafikkselskap
MS Xun Long Yi Hao 1995 (1630) til Kinesisk Rederi
MS «Ofoten» 1997 (1642) til Ofoten og Vesterålens Dampskipselskap
MS «Prinsen» 1998 (1645) til Oslo fylkeskommune | Harding Verft, siden også kalt Rosendal Verft, var et norsk skipsverft i Rosendal som ble endelig nedlagt i 2005. Verftet i Rosendal produserte hurtiggående katamaranfartøy, særlig passasjerbåter. | 197,641 |
https://no.wikipedia.org/wiki/English_Football_League | 2023-02-04 | English Football League | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten referanser', 'Kategori:Etableringer i 1888', 'Kategori:Fotball i England', 'Kategori:Sport i England i 1888'] | English Football League (EFL) er en organisasjon som representerer 72 fotballklubber fra England og Wales. Ligaen ble stiftet som The Football League på et møte den 22. mars 1888 etter et initiativ fra Aston Villas direktør, William McGregor.
8. september samme år startet den første sesongen med 12 klubber, med antallet steg raskt og var i 1959 blitt 92 klubber. I 1992 brøt de 20 beste klubbene ut av ligaen og dannet sin egen liga, FA Premier League. The Football League representerer ikke disse klubbene lenger, selv om det er opprykk og nedrykk mellom FA-Premier League og The Football League. Klubbene i The Football League er fordelt på tre divisjoner: EFL Championship, EFL League One og EFL League Two.
Ligaen er den eldste profesjonelle fotballiga i verden.
| English Football League (EFL) er en organisasjon som representerer 72 fotballklubber fra England og Wales. Ligaen ble stiftet som The Football League på et møte den 22. mars 1888 etter et initiativ fra Aston Villas direktør, William McGregor.
8. september samme år startet den første sesongen med 12 klubber, med antallet steg raskt og var i 1959 blitt 92 klubber. I 1992 brøt de 20 beste klubbene ut av ligaen og dannet sin egen liga, FA Premier League. The Football League representerer ikke disse klubbene lenger, selv om det er opprykk og nedrykk mellom FA-Premier League og The Football League. Klubbene i The Football League er fordelt på tre divisjoner: EFL Championship, EFL League One og EFL League Two.
Ligaen er den eldste profesjonelle fotballiga i verden.
== Medlemmene i 1888 ==
== Utviklingen i ligastruktur ==
1888: The Football League.
1892: 2. divisjon innført.
1915–1919: Ikke spilt på grunn av 1. verdenskrig.
1920: 3. divisjon innført. (Øverste divisjon i Southern League tatt opp i The Football League.)
1921: 3. divisjon nord innført. 3. divisjon fra forrige sesong ble til 3. divisjon sør.
1939–1946: Ikke spilt på grunn av 2. verdenskrig. Serien avbrutt etter 3. serierunde 2. september 1939.
1958: 3. divisjon nord og 3. divisjon sør omgjort til nasjonal 3. divisjon og 4. divisjon.
1987: Det innføres opp- og nedrykk mellom 4. divisjon og Football Conference. Lag nr 24 i 4. divisjon rykker ned og ut av Ligaen mens lag nr 1 i Football Conference rykker opp og inn i Ligaen.
1992: FA Premier League innført. The Football League omfattet deretter nivå 2, 3 og 4, som ble kalt 1. divisjon, 2. divisjon og 3. divisjon.
2003: Også lag nr 23 i nåværende 3. divisjon rykker ned i Football Conference. Lag nr 2-5 i Football Conference spiller play-off om opprykksplass nr 2 til 3. divisjon.
2004: 1. divisjon omdøpt til Football League Championship, 2. divisjon omdøpt til Football League One, og 3. divisjon omdøpt til Football League Two.
2016: Football League Championship omdøpt til EFL Championship, Football League One til EFL League One og Football League Two til EFL League Two.
== Tabeller for øverste nivå i engelsk fotball ==
Inkluderer bare de sesongene der The Football League sto som ansvarlig for denne divisjonen, altså fra 1888/89 til og med 1991/92-sesongen.
1888-89,
1889-90,
1890-91,
1891-92,
1892-93,
1893-94,
1894-95,
1895-96,
1896-97,
1897-98,
1898-99,
1899-00,
1900-01,
1901-02,
1902-03,
1903-04,
1904-05,
1905-06,
1906-07,
1907-08,
1908-09,
1909-10,
1910-11,
1911-12,
1912-13,
1913-14,
1914-15,
1919-20,
1920-21,
1921-22,
1922-23,
1923-24,
1924-25,
1925-26,
1926-27,
1927-28,
1928-29,
1929-30,
1930-31,
1931-32,
1932-33,
1933-34,
1934-35,
1935-36,
1936-37,
1937-38,
1938-39,
1939-40,
1946-47,
1947-48,
1948-49,
1949-50,
1950-51,
1951-52,
1952-53,
1953-54,
1954-55,
1955-56,
1956-57,
1957-58,
1958-59,
1959-60,
1960-61,
1961-62,
1962-63,
1963-64,
1964-65,
1965-66,
1966-67,
1967-68,
1968-69,
1969-70,
1970-71,
1971-72,
1972-73,
1973-74,
1974-75,
1975-76,
1976-77,
1977-78,
1978-79,
1979-80,
1980-81,
1981-82,
1982-83,
1983-84,
1984-85,
1985-86,
1986-87,
1987-88,
1988-89,
1989-90,
1990-91,
1991-92,
== Tabeller for 2. nivå i engelsk fotball ==
EFL Championship, het Football League Championship f.o.m. 2004–2005 t.o.m. 2016–2017, 1. divisjon f.o.m. 1992–1993 t.o.m. 2003–2004. Før 1992-93 var navnet 2. divisjon.
1892-93,
1893-94,
1894-95,
1895-96,
1896-97,
1897-98,
1898-99,
1899-00,
1900-01,
1901-02,
1902-03,
1903-04,
1904-05,
1905-06,
1906-07,
1907-08,
1908-09,
1909-10,
1910-11,
1911-12,
1912-13,
1913-14,
1914-15,
1919-20,
1920-21,
1921-22,
1922-23,
1923-24,
1924-25,
1925-26,
1926-27,
1927-28,
1928-29,
1929-30,
1930-31,
1931-32,
1932-33,
1933-34,
1934-35,
1935-36,
1936-37,
1937-38,
1938-39,
1939-40,
1946-47,
1947-48,
1948-49,
1949-50,
1950-51,
1951-52,
1952-53,
1953-54,
1954-55,
1955-56,
1956-57,
1957-58,
1958-59,
1959-60,
1960-61,
1961-62,
1962-63,
1963-64,
1964-65,
1965-66,
1966-67,
1967-68,
1968-69,
1969-70,
1970-71,
1971-72,
1972-73,
1973-74,
1974-75,
1975-76,
1976-77,
1977-78,
1978-79,
1979-80,
1980-81,
1981-82,
1982-83,
1983-84,
1984-85,
1985-86,
1986-87,
1987-88,
1988-89,
1989-90,
1990-91,
1991-92,
1992–1993,
1993–1994,
1994–1995,
1995–1996,
1996–1997,
1997–1998,
1998–1999,
1999–2000,
2000–2001,
2001–2002,
2002–2003,
2003–2004,
2004-2005,
2005-2006,
2006–2007,
2007–2008,
2008–2009,
2009–2010,
2010–2011,
2011–2012,
2012–2013,
2013–2014,
2014–2015
== Tabeller for 3. nivå i engelsk fotball ==
EFL League One, het Football League One f.o.m. 2004–2005 t.o.m. 2016–2017, 2. divisjon f.o.m. 1992–1993 t.o.m. 2003–2004. Fra 1958-59 t.o.m. 1991-92 var navnet 3. divisjon. Fra 1921-22 til 1957-58 var det to avdelinger, som da ble kalt 3. divisjon sør og nord.
1920–1921,
1958–1959,
1959–1960,
1960–1961,
1961–1962,
1962–1963,
1963–1964,
1964–1965,
1965–1966,
1966–1967,
1967–1968,
1968–1969,
1969–1970,
1970–1971,
1971–1972,
1972–1973,
1973–1974,
1974–1975,
1975–1976,
1976–1977,
1977–1978,
1978–1979,
1979–1980,
1980–1981,
1981–1982,
1982–1983,
1983–1984,
1984–1985,
1985–1986,
1986–1987,
1987–1988,
1988–1989,
1989–1990,
1990–1991,
1991–1992,
1992–1993,
1993–1994,
1994–1995,
1995–1996,
1996–1997,
1997–1998,
1998–1999,
1999–2000,
2000–2001,
2001–2002,
2002–2003,
2003–2004,
2004-2005,
2005-2006,
2006-07,
2007-08,
2008-09,
2009-10,
2010-11,
2011-12,
2012-13,
2013-14,
2014-15
=== 3.divisjon, avd. sør ===
1921–1922,
1922–1923,
1923–1924,
1924–1925,
1925–1926,
1926–1927,
1927–1928,
1928–1929,
1929–1930,
1930–1931,
1931–1932,
1932–1933,
1933–1934,
1934–1935,
1935–1936,
1936–1937,
1937–1938,
1938–1939,
1939–1940,
1946–1947,
1947–1948,
1948-1949,
1949-1950,
1950-1951,
1951-1952,
1952-1953,
1953-1954,
1954-1955,
1955-1956,
1956-1957,
1957-1958,
=== 3.divisjon, avd. nord ===
1921–1922,
1922–1923,
1923–1924,
1924–1925,
1925–1926,
1926–1927,
1927–1928,
1928–1929,
1929–1930,
1930–1931,
1931–1932,
1932–1933,
1933–1934,
1934–1935,
1935–1936,
1936–1937,
1937–1938,
1938–1939,
1939–1940,
1946–1947,
1947–1948,
1948-1949,
1949-1950,
1950-1951,
1951-1952,
1952-1953,
1953-1954,
1954-1955,
1955-1956,
1956-1957,
1957-1958
== Tabeller for 4. nivå i engelsk fotball ==
EFL League Two, het Football League Two f.o.m. 2004–2005 t.o.m. 2016–2017, 3. divisjon f.o.m. 1992–1993 t.o.m. 2003–2004. Fra 1958-59 t.o.m. 1991-92 var navnet 4. divisjon.
1958–1959,
1959–1960,
1960–1961,
1961–1962,
1962–1963,
1963–1964,
1964–1965,
1965–1966,
1966–1967,
1967–1968,
1968–1969,
1969–1970,
1970–1971,
1971–1972,
1972–1973,
1973–1974,
1974–1975,
1975–1976,
1976–1977,
1977–1978,
1978–1979,
1979–1980,
1980–1981,
1981–1982,
1982–1983,
1983–1984,
1984–1985,
1985–1986,
1986–1987,
1987–1988,
1988–1989,
1989–1990,
1990–1991,
1991–1992,
1992–1993,
1993–1994,
1994–1995,
1995–1996,
1996–1997,
1997–1998,
1998–1999,
1999–2000,
2000–2001,
2001–2002,
2002–2003,
2003–2004,
2004-2005,
2005-2006,
2006-2007,
2007-08,
2008-09,
2009-10,
2010-11,
2011-12,
2012-13,
2013-14,
2014-15
== Eksterne lenker ==
(en) Offisielt nettsted
(en) English Football League – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | Football League Championship 2014-2015 begynte 8. august 2014. | 197,642 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Stordalselva_(Bardu) | 2023-02-04 | Stordalselva (Bardu) | ['Kategori:18°Ø', 'Kategori:68°N', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Elver i Bardu'] | Stordalselva (nordsamisk: Stuoravákkejohka) er ei elv i Bardu kommune i Troms og Finnmark. Den renner nordover gjennom Stordalen lengst sørvest i Bardu, og er 11,4 kilometer lang (15,8 kilometer regnet fra fjerneste kilde). Stordalselva er den lengste tilløpselva til Salangselva, som dannes ved samløpet mellom Stordalselva og Røddalselva.
| Stordalselva (nordsamisk: Stuoravákkejohka) er ei elv i Bardu kommune i Troms og Finnmark. Den renner nordover gjennom Stordalen lengst sørvest i Bardu, og er 11,4 kilometer lang (15,8 kilometer regnet fra fjerneste kilde). Stordalselva er den lengste tilløpselva til Salangselva, som dannes ved samløpet mellom Stordalselva og Røddalselva.
== Elvas løp ==
Selve Stordalselva har utløp fra Isvatnet (801 moh.) på grensa mellom Bardu og Narvik kommuner. Elvas øverste kilder ligger vest for Isvatnet, på sørsida av Istind, som en av en rekke små fjellbekker som samles i Isvatnet. Fra Isvatnet renner elva først mot øst, og faller bratt ned mot selve Stordalen. Elva snur her mot nord og renner gjennom den trange og dype Stordalen. Dalen omkranses av et kupert høyfjellslandskap med et stort innslag av breer. Lenger nede vider seg noe ut og dalsidene blir slakere og skogkledte. To kilometer sør for Bones renner den sammen med Røddalselva og danner Salangselva.
== Vern ==
Salangselva, og dermed også Stordalselva, ble vernet mot kraftutbygging i Verneplan I for vassdrag i 1973.
== Referanser == | | fjerneste_kilde = Sør for Istind | 197,643 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Stokkalia | 2023-02-04 | Stokkalia | ['Kategori:15°Ø', 'Kategori:66°N', 'Kategori:Artikler med koordinater', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Daler i Rana', 'Kategori:Saltfjellet'] | Stokkalia er en li i Gubbeltdalen på sørsiden av Saltfjellet i Rana kommune på Helgeland i Nordland. Lia befinner seg øst for Raudfjellet og vest for Stokkafjellet. Stokkalia befinner seg ca 632 meter over havet, og markerer begynnelsen på tregrensen nedover langs sørsiden av Saltfjellet. Sør for Polarsirkelsenteret renner Stokkabekken vestover og munner ut i Gubbeltåga, like nord for Stokkalia. Gubbeltåga renner deretter nedover på østsiden av Stokkalia.
Begynnelsen av Stokkalia er markert med en veibom langs E6, og Statens vegvesen har et bygg med venterom og toaletter der. Ved Stokkalia krysser også E6 Gubbeltåga med en bro, og etter denne broen renner elva på østsiden av E6.
| Stokkalia er en li i Gubbeltdalen på sørsiden av Saltfjellet i Rana kommune på Helgeland i Nordland. Lia befinner seg øst for Raudfjellet og vest for Stokkafjellet. Stokkalia befinner seg ca 632 meter over havet, og markerer begynnelsen på tregrensen nedover langs sørsiden av Saltfjellet. Sør for Polarsirkelsenteret renner Stokkabekken vestover og munner ut i Gubbeltåga, like nord for Stokkalia. Gubbeltåga renner deretter nedover på østsiden av Stokkalia.
Begynnelsen av Stokkalia er markert med en veibom langs E6, og Statens vegvesen har et bygg med venterom og toaletter der. Ved Stokkalia krysser også E6 Gubbeltåga med en bro, og etter denne broen renner elva på østsiden av E6.
== Referanser == | Stokkalia er en li i Gubbeltdalen på sørsiden av Saltfjellet i Rana kommune på Helgeland i Nordland. Lia befinner seg øst for Raudfjellet og vest for Stokkafjellet. | 197,644 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Frithjof_B%C3%B8e | 2023-02-04 | Frithjof Bøe | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse mangler på Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall i 1988', 'Kategori:Fødsler i 1899', 'Kategori:Høyre-ordførere i Vestfold', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske kjøpmenn', 'Kategori:Ordførere i Sandefjord', 'Kategori:Personer fra Sandefjord kommune'] | Frithjof Bøe (født 19. mai 1899 i Sandefjord, død 1988) var en norsk kjøpmann og politiker (H).
Han var sønn av kjøpmann Gjert Andersen Bøe og hustru Ragna Louise Reiersen og gift med Inger Sørensen. Etter middelskolen gikk han i lære i jernvarehandlerbransjen hos A/S Stensbak i Kristiania og Malchin Jacobsen i Skien. I 1917 begynte han i farens jernvarehandel i Sandefjord, G.A. Bøe A/S, hvor han senere ble disponent.Bøe var formann i Sandefjord Handelsstands Forening 1928–1931 og 1934–1937, formann i Vestfold Jernvarehandleres Forening og medlem av Norges Jernvarehandleres Forbunds sentralstyre 1929–1946 og 1949–1952, herav 12 år som viseordfører og 3 år som ordfører. Bøe ble æresmedlem av disse bransjeorganisasjonene. Bøe var medlem av Sandefjord bystyre fra 1929, medlem av formannskapet fra 1935 og ordfører 1946–1959. Han fikk tre sønner, Øistein Bøe, Fridtjof Bøe og Kaare Bøe.
| Frithjof Bøe (født 19. mai 1899 i Sandefjord, død 1988) var en norsk kjøpmann og politiker (H).
Han var sønn av kjøpmann Gjert Andersen Bøe og hustru Ragna Louise Reiersen og gift med Inger Sørensen. Etter middelskolen gikk han i lære i jernvarehandlerbransjen hos A/S Stensbak i Kristiania og Malchin Jacobsen i Skien. I 1917 begynte han i farens jernvarehandel i Sandefjord, G.A. Bøe A/S, hvor han senere ble disponent.Bøe var formann i Sandefjord Handelsstands Forening 1928–1931 og 1934–1937, formann i Vestfold Jernvarehandleres Forening og medlem av Norges Jernvarehandleres Forbunds sentralstyre 1929–1946 og 1949–1952, herav 12 år som viseordfører og 3 år som ordfører. Bøe ble æresmedlem av disse bransjeorganisasjonene. Bøe var medlem av Sandefjord bystyre fra 1929, medlem av formannskapet fra 1935 og ordfører 1946–1959. Han fikk tre sønner, Øistein Bøe, Fridtjof Bøe og Kaare Bøe.
== Referanser == | | fsted = Sandefjord | 197,645 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Dmitrij_Trunenkov | 2023-02-04 | Dmitrij Trunenkov | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Bobkjørere under Vinter-OL 2010', 'Kategori:Bobkjørere under Vinter-OL 2014', 'Kategori:Deltakere for Russland under Vinter-OL 2010', 'Kategori:Deltakere for Russland under Vinter-OL 2014', 'Kategori:Fødsler i 1984', 'Kategori:Medaljevinnere under Vinter-OL 2014', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Olympiske mestere for Russland', 'Kategori:Russiske bobkjørere', 'Kategori:Sider med kildemaler som mangler arkivdato', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Sportsstubber', 'Kategori:Stubber 2022-07'] | Dmitrij Vjatsjeslavovitsj Trunenkov (russisk: Дмитрий Вячеславович Труненков; født 19. april 1984) er en russisk bobkjører. Han representerte landet sitt under Vinter-OL 2014 i Sotsji, der han tok gull i firer-bob. Medaljefordeling revidert etter diskvalifikasjon av flere utøvere fra Russland.
| Dmitrij Vjatsjeslavovitsj Trunenkov (russisk: Дмитрий Вячеславович Труненков; født 19. april 1984) er en russisk bobkjører. Han representerte landet sitt under Vinter-OL 2014 i Sotsji, der han tok gull i firer-bob. Medaljefordeling revidert etter diskvalifikasjon av flere utøvere fra Russland.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Dmitrij Trunenkov – Olympedia
(en) Dmitrij Trunenkov – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Dmitrij Trunenkov – IBSF | | fødested = Russland | 197,646 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Aleksej_Negodajlo | 2023-02-04 | Aleksej Negodajlo | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Bobkjørere under Vinter-OL 2014', 'Kategori:Deltakere for Russland under Vinter-OL 2014', 'Kategori:Fødsler i 1989', 'Kategori:Medaljevinnere under Vinter-OL 2014', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Olympiske mestere for Russland', 'Kategori:Personer fra Irkutsk', 'Kategori:Russiske bobkjørere', 'Kategori:Sider med kildemaler som mangler arkivdato', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Sportsstubber', 'Kategori:Stubber 2022-07'] | Aleksej Aleksandrovitsj Negodajlo (russisk: Алексей Александрович Негодайло; født 28. mai 1989 i Irkutsk) er en russisk bobkjører. Han representerte landet sitt under Vinter-OL 2014 i Sotsji, der han tok gull i firer-bob. Medaljefordeling revidert etter diskvalifikasjon av flere utøvere fra Russland.
| Aleksej Aleksandrovitsj Negodajlo (russisk: Алексей Александрович Негодайло; født 28. mai 1989 i Irkutsk) er en russisk bobkjører. Han representerte landet sitt under Vinter-OL 2014 i Sotsji, der han tok gull i firer-bob. Medaljefordeling revidert etter diskvalifikasjon av flere utøvere fra Russland.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Aleksej Negodajlo – Olympedia
(en) Aleksej Negodajlo – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Aleksej Negodajlo – IBSF | | fødested = Irkutsk, Russland | 197,647 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Svalbard_(album) | 2023-02-04 | Svalbard (album) | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Musikkalbum fra 2013'] | Svalbard er et album av Helene Bøksle, utgitt i 2013.
| Svalbard er et album av Helene Bøksle, utgitt i 2013.
== Medvirkende ==
Produsent/arrangør/pianist: Sindre Hotvedt
Fele: Marie Klåpbakken
Gitar: Markus Lillehaug Johnsen / Torbjørn Økland
Bass: Ole Marius Sandberg
Perkusjon: Stein Inge Brækhus
Pianist på Ved havet: Tove Kragset
== Eksterne lenker ==
Pressemelding (på Heleneboksle.no) [PDF] | Svalbard er et album av Helene Bøksle, utgitt i 2013. | 197,648 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Oskars_Melb%C4%81rdis | 2023-02-04 | Oskars Melbārdis | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor idrettsgren hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Bobkjørere under Vinter-OL 2014', 'Kategori:Bobkjørere under Vinter-OL 2018', 'Kategori:Deltakere for Latvia under Vinter-OL 2014', 'Kategori:Deltakere for Latvia under Vinter-OL 2018', 'Kategori:Fødsler 16. februar', 'Kategori:Fødsler i 1988', 'Kategori:Latviske bobkjørere', 'Kategori:Medaljevinnere under Vinter-OL 2014', 'Kategori:Medaljevinnere under Vinter-OL 2018', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Normale stubber', 'Kategori:Olympiske bronsemedaljevinnere for Latvia', 'Kategori:Olympiske medaljevinnere i bobsleigh', 'Kategori:Olympiske sølvmedaljevinnere for Latvia', 'Kategori:Sider med kildemaler som mangler arkivdato', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Sportsstubber', 'Kategori:Stubber 2022-07'] | Oskars Melbārdis (født 16. februar 1988) er en latvisk bobkjører. Han representerte landet sitt under Vinter-OL 2014 i Sotsji, der han tok gull i firer-bob.Han tok bronse under Vinter-OL 2018.
| Oskars Melbārdis (født 16. februar 1988) er en latvisk bobkjører. Han representerte landet sitt under Vinter-OL 2014 i Sotsji, der han tok gull i firer-bob.Han tok bronse under Vinter-OL 2018.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(de) Oskars Melbārdis – Munzinger Sportsarchiv
(en) Oskars Melbārdis – Olympedia
(en) Oskars Melbārdis – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(lv) Oskars Melbārdis – Latvias olympiske komité
(en) Oskars Melbārdis – IBSF
(en) Oskars Melbārdis – TheSports.org | }} | 197,649 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Arvis_Vilkaste | 2023-02-04 | Arvis Vilkaste | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor idrettsgren hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor medlem av idrettslag hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Bobkjørere under Vinter-OL 2014', 'Kategori:Bobkjørere under Vinter-OL 2018', 'Kategori:Deltakere for Latvia under Vinter-OL 2014', 'Kategori:Deltakere for Latvia under Vinter-OL 2018', 'Kategori:Fødsler 8. april', 'Kategori:Fødsler i 1989', 'Kategori:Latviske bobkjørere', 'Kategori:Medaljevinnere under Vinter-OL 2014', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Olympiske medaljevinnere i bobsleigh', 'Kategori:Olympiske sølvmedaljevinnere for Latvia', 'Kategori:Sider med kildemaler som mangler arkivdato', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Sportsstubber', 'Kategori:Stubber 2022-07'] | Arvis Vilkaste (født 8. april 1989) er en latvisk bobkjører. Han representerte landet sitt under Vinter-OL 2014 i Sotsji, der han tok gull i firer-bob.
| Arvis Vilkaste (født 8. april 1989) er en latvisk bobkjører. Han representerte landet sitt under Vinter-OL 2014 i Sotsji, der han tok gull i firer-bob.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Arvis Vilkaste – Olympics.com
(en) Arvis Vilkaste – Olympic.org
(en) Arvis Vilkaste – Olympedia
(en) Arvis Vilkaste – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(lv) Arvis Vilkaste – Latvias olympiske komité
(en) Arvis Vilkaste – IBSF
(en) Arvis Vilkaste – World Athletics
(en) Arvis Vilkaste – TheSports.org | }} | 197,650 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Daumants_Drei%C5%A1kens | 2023-02-04 | Daumants Dreiškens | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor idrettsgren hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Bobkjørere under Vinter-OL 2006', 'Kategori:Bobkjørere under Vinter-OL 2010', 'Kategori:Bobkjørere under Vinter-OL 2014', 'Kategori:Bobkjørere under Vinter-OL 2018', 'Kategori:Deltakere for Latvia under Vinter-OL 2006', 'Kategori:Deltakere for Latvia under Vinter-OL 2010', 'Kategori:Deltakere for Latvia under Vinter-OL 2014', 'Kategori:Deltakere for Latvia under Vinter-OL 2018', 'Kategori:Fødsler 28. mars', 'Kategori:Fødsler i 1984', 'Kategori:Latviske bobkjørere', 'Kategori:Medaljevinnere under Vinter-OL 2014', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Normale stubber', 'Kategori:Olympiske medaljevinnere i bobsleigh', 'Kategori:Olympiske sølvmedaljevinnere for Latvia', 'Kategori:Sider med kildemaler som mangler arkivdato', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Sportsstubber', 'Kategori:Stubber 2022-07'] | Daumants Dreiškens (født 28. mars 1984) er en latvisk bobkjører. Han representerte landet sitt under Vinter-OL 2014 i Sotsji, der han tok gull i firer-bob.
| Daumants Dreiškens (født 28. mars 1984) er en latvisk bobkjører. Han representerte landet sitt under Vinter-OL 2014 i Sotsji, der han tok gull i firer-bob.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Daumants Dreiškens – Olympics.com
(en) Daumants Dreiškens – Olympic.org
(en) Daumants Dreiškens – Olympedia
(en) Daumants Dreiškens – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(lv) Daumants Dreiškens – Latvias olympiske komité
(en) Daumants Dreiškens – IBSF
(en) Daumants Dreiškens – TheSports.org | }} | 197,651 |
https://no.wikipedia.org/wiki/J%C4%81nis_Strenga | 2023-02-04 | Jānis Strenga | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor idrettsgren hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor medlem av idrettslag hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Bobkjørere under Vinter-OL 2014', 'Kategori:Bobkjørere under Vinter-OL 2018', 'Kategori:Deltakere for Latvia under Vinter-OL 2014', 'Kategori:Deltakere for Latvia under Vinter-OL 2018', 'Kategori:Fødsler 5. februar', 'Kategori:Fødsler i 1986', 'Kategori:Latviske bobkjørere', 'Kategori:Medaljevinnere under Vinter-OL 2014', 'Kategori:Medaljevinnere under Vinter-OL 2018', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Normale stubber', 'Kategori:Olympiske bronsemedaljevinnere for Latvia', 'Kategori:Olympiske medaljevinnere i bobsleigh', 'Kategori:Olympiske sølvmedaljevinnere for Latvia', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Sportsstubber', 'Kategori:Stubber 2022-03'] | Jānis Strenga (født 5. februar 1986) er en latvisk bobkjører. Han representerte landet sitt under Vinter-OL 2014 i Sotsji, der han tok gull i firer-bob.Han tok bronse under Vinter-OL 2018.
| Jānis Strenga (født 5. februar 1986) er en latvisk bobkjører. Han representerte landet sitt under Vinter-OL 2014 i Sotsji, der han tok gull i firer-bob.Han tok bronse under Vinter-OL 2018.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Jānis Strenga – Olympics.com
(en) Jānis Strenga – Olympic.org
(en) Jānis Strenga – Olympedia
(en) Jānis Strenga – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(lv) Jānis Strenga – Latvias olympiske komité
(en) Jānis Strenga – IBSF
(en) Jānis Strenga – TheSports.org | }} | 197,652 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Christopher_Fogt | 2023-02-04 | Christopher Fogt | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Bobkjørere fra USA', 'Kategori:Bobkjørere under Vinter-OL 2010', 'Kategori:Bobkjørere under Vinter-OL 2014', 'Kategori:Bobkjørere under Vinter-OL 2018', 'Kategori:Deltakere for USA under Vinter-OL 2010', 'Kategori:Deltakere for USA under Vinter-OL 2014', 'Kategori:Deltakere for USA under Vinter-OL 2018', 'Kategori:Fødsler i 1983', 'Kategori:Medaljevinnere under Vinter-OL 2014', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Olympiske bronsemedaljevinnere for USA', 'Kategori:Olympiske medaljevinnere i bobsleigh', 'Kategori:Sider med kildemaler som mangler arkivdato', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Sportsstubber', 'Kategori:Stubber 2022-07'] | Christopher Fogt (født 29. mai 1983) er en amerikansk bobkjører. Han representerte landet sitt under Vinter-OL 2014 i Sotsji, der han tok bronse i firer-bob.
| Christopher Fogt (født 29. mai 1983) er en amerikansk bobkjører. Han representerte landet sitt under Vinter-OL 2014 i Sotsji, der han tok bronse i firer-bob.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Christopher Fogt – Olympics.com
(en) Christopher Fogt – Olympic.org
(en) Christopher Fogt – Olympedia
(en) Christopher Fogt – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Christopher Fogt – USAs olympiske komité
(en) Christopher Fogt – IBSF
(en) Christopher Fogt – TheSports.org | | fødested = USA | 197,653 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Steven_Langton | 2023-02-04 | Steven Langton | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Bobkjørere fra USA', 'Kategori:Bobkjørere under Vinter-OL 2010', 'Kategori:Bobkjørere under Vinter-OL 2014', 'Kategori:Bobkjørere under Vinter-OL 2018', 'Kategori:Deltakere for USA under Vinter-OL 2010', 'Kategori:Deltakere for USA under Vinter-OL 2014', 'Kategori:Deltakere for USA under Vinter-OL 2018', 'Kategori:Fødsler i 1983', 'Kategori:Medaljevinnere under Vinter-OL 2014', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Olympiske bronsemedaljevinnere for USA', 'Kategori:Olympiske medaljevinnere i bobsleigh', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Sportsstubber', 'Kategori:Stubber 2021-09'] | Steven Langton (født 15. april 1983) er en amerikansk bobkjører. Han representerte landet sitt under Vinter-OL 2014 i Sotsji, der han tok bronse i både toer- og firerbob.
| Steven Langton (født 15. april 1983) er en amerikansk bobkjører. Han representerte landet sitt under Vinter-OL 2014 i Sotsji, der han tok bronse i både toer- og firerbob.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Steven Langton – Olympics.com
(en) Steven Langton – Olympic.org
(en) Steven Langton – Olympedia
(en) Steven Langton – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Steven Langton – USAs olympiske komité
(en) Steven Langton – IBSF
(en) Steven Langton – TheSports.org | | fødested = USA | 197,654 |
https://no.wikipedia.org/wiki/E._J._Harnden | 2023-02-04 | E. J. Harnden | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor idrettsgren hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor søsken hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Canadiske curlingspillere', 'Kategori:Curlingspillere under Vinter-OL 2014', 'Kategori:Deltakere for Canada under Vinter-OL 2014', 'Kategori:Fødsler 14. april', 'Kategori:Fødsler i 1983', 'Kategori:Medaljevinnere under Vinter-OL 2014', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Olympiske medaljevinnere i curling', 'Kategori:Olympiske mestere for Canada', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Sportsstubber', 'Kategori:Stubber 2021-10'] | Eric «E. J.» Harnden (født 14. april 1983) er en canadisk curlingspiller som spiller som trejdespiller. Han representerte landet sitt under Vinter-OL 2014 i Sotsji der han tok gull med det canadiske laget.
| Eric «E. J.» Harnden (født 14. april 1983) er en canadisk curlingspiller som spiller som trejdespiller. Han representerte landet sitt under Vinter-OL 2014 i Sotsji der han tok gull med det canadiske laget.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) E. J. Harnden – Olympedia
(en) E. J. Harnden – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) E. J. Harnden – World Curling Tour
(en) E. J. Harnden – World Curling Federation | Eric «E. J. | 197,655 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Ryan_Harnden | 2023-02-04 | Ryan Harnden | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor idrettsgren hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor søsken hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Canadiske curlingspillere', 'Kategori:Curlingspillere under Vinter-OL 2014', 'Kategori:Deltakere for Canada under Vinter-OL 2014', 'Kategori:Fødsler 28. juni', 'Kategori:Fødsler i 1986', 'Kategori:Medaljevinnere under Vinter-OL 2014', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Olympiske medaljevinnere i curling', 'Kategori:Olympiske mestere for Canada', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Sportsstubber', 'Kategori:Stubber 2021-12'] | Ryan Harnden (født 28. juni 1986) er en canadisk curlingspiller som spiller som andrespiller. Han representerte landet sitt under Vinter-OL 2014 i Sotsji der han tok gull med det canadiske laget.
| Ryan Harnden (født 28. juni 1986) er en canadisk curlingspiller som spiller som andrespiller. Han representerte landet sitt under Vinter-OL 2014 i Sotsji der han tok gull med det canadiske laget.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Ryan Harnden – Olympedia
(en) Ryan Harnden – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Ryan Harnden – World Curling Tour
(en) Ryan Harnden – World Curling Federation | Ryan Harnden (født 28. juni 1986) er en canadisk curlingspiller som spiller som andrespiller. | 197,656 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Caleb_Flaxey | 2023-02-04 | Caleb Flaxey | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor idrettsgren hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Canadiske curlingspillere', 'Kategori:Curlingspillere under Vinter-OL 2014', 'Kategori:Deltakere for Canada under Vinter-OL 2014', 'Kategori:Fødsler 30. august', 'Kategori:Fødsler i 1983', 'Kategori:Medaljevinnere under Vinter-OL 2014', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Olympiske medaljevinnere i curling', 'Kategori:Olympiske mestere for Canada', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Sportsstubber', 'Kategori:Stubber 2021-10'] | Caleb Flaxey (født 30. august 1983) er en canadisk curlingspiller som spiller som førstespiller. Han representerte landet sitt under Vinter-OL 2014 i Sotsji der han tok gull med det canadiske laget.
| Caleb Flaxey (født 30. august 1983) er en canadisk curlingspiller som spiller som førstespiller. Han representerte landet sitt under Vinter-OL 2014 i Sotsji der han tok gull med det canadiske laget.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Caleb Flaxey – Olympics.com
(en) Caleb Flaxey – Olympic.org
(en) Caleb Flaxey – Olympedia
(en) Caleb Flaxey – World Curling Tour
(en) Caleb Flaxey – World Curling Federation | Caleb Flaxey (født 30. august 1983) er en canadisk curlingspiller som spiller som førstespiller. | 197,657 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Smaln%C3%B8kleblom | 2023-02-04 | Smalnøkleblom | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Nøkleblomfamilien', 'Kategori:Stauder', 'Kategori:Taksobokser uten klassifikasjoner'] | Smalnøkleblom er en plante i nøkleblomslekten. Det er to underarter i Norge, P. stricta ssp. stricta fra Østlandet til Troms og ssp obesior i Troms og Finnmark.
| Smalnøkleblom er en plante i nøkleblomslekten. Det er to underarter i Norge, P. stricta ssp. stricta fra Østlandet til Troms og ssp obesior i Troms og Finnmark.
== Utseende ==
Rosettbladene er omvendt eggformet til spatelformet, med lite mel på undersiden. Blomsterstanden er fire til 20 cm lang, med én til ti blomster. Blomstene har beger som er delt en tredjedel ned, og med noe mel. De har rødlilla krone med gult øye og er homostyle.
De skiller seg fra fjellnøkleblom ved å ha mindre mel, og at blomstene er litt mindre og lysere rødlilla.
Underarten stricta har støtteblad som er kortere enn blomsterskaftene. Den andre underarten har nesten like lange støtteblad som blomsterskaft. Pollenet har en form som skiller smalnøkleblom fra alle andre nøkleblomarter. P. s. ssp obesior er vanskeligere å skille fra fjellnøkleblom.
== Utbredelse ==
Den vokser på fuktig grasmark, elve- og bekkekanter, for det meste på baserik grunn i fjellet opptil 1470 m. på Dovre. Den er utbredt fra Novaja Semlja i Nordrussland, via Kolahalvøya og i Finland, Norge og Sverige, og videre på nordkysten av Island, på både øst- og vestkysten av Grønland og i storparten av arktisk Canada.Utbredelseskart:Smalnøkleblom står på Norsk rødliste for 2010 Hybriden P. scandinavica x stricta er funnet på Røros, men er antakelig oversett andre steder.
== Referanser ==
== Kilder ==
Johannes Lid: Norsk Flora, Det Norske Samlaget, 2005
Artsdatabanken
John Richards: Primula, B. T. Batesford Ltd, 1993
== Eksterne lenker ==
(en) Smalnøkleblom i Encyclopedia of Life
(en) Smalnøkleblom i Global Biodiversity Information Facility
(no) Smalnøkleblom hos Artsdatabanken
(sv) Smalnøkleblom hos Dyntaxa
(en) Smalnøkleblom hos ITIS
(en) Smalnøkleblom hos NCBI
(en) Smalnøkleblom hos The International Plant Names Index
(en) Smalnøkleblom hos Tropicos
(en) Kategori:Primula stricta – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Primula stricta – detaljert informasjon på Wikispecies | Smalnøkleblom er en plante i nøkleblomslekten. Det er to underarter i Norge, P. | 197,658 |
https://no.wikipedia.org/wiki/A_Most_Violent_Year | 2023-02-04 | A Most Violent Year | ['Kategori:Actiondrama fra USA', 'Kategori:Actionthrillere fra USA', 'Kategori:Artikler med filmlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmlenker fra lokale verdier', 'Kategori:Artikler uten filmlenker fra Wikidata', 'Kategori:Engelskspråklige filmer', 'Kategori:Filmer fra 2014', 'Kategori:Kriminalfilmer fra USA', 'Kategori:Sider med kildemaler som mangler arkivdato'] | A Most Violent Year er en amerikansk kriminal- og dramafilm fra 2014, skrevet og regissert av J. C. Chandor. Filmen har Oscar Isaac og Jessica Chastain i hovedrollene, med Alessandro Nivola, David Oyelowo, Albert Brooks og Catalina Sandino Moreno i mindre roller. A Most Violent Year hadde verdenspremière som åpningsfilm under det amerikanske filminstituttets filmfestival 6. november 2014. Den vil bli utgitt på kino 31. desember 2014 i USA, og 10. april 2015 i Norge.
| A Most Violent Year er en amerikansk kriminal- og dramafilm fra 2014, skrevet og regissert av J. C. Chandor. Filmen har Oscar Isaac og Jessica Chastain i hovedrollene, med Alessandro Nivola, David Oyelowo, Albert Brooks og Catalina Sandino Moreno i mindre roller. A Most Violent Year hadde verdenspremière som åpningsfilm under det amerikanske filminstituttets filmfestival 6. november 2014. Den vil bli utgitt på kino 31. desember 2014 i USA, og 10. april 2015 i Norge.
== Handling ==
Historien er satt i New York City i 1981, statistisk sett ett av de mest voldelige årene i byens historie. Abel Morales (Oscar Isaac) forsøker å etablere en trygg og stabil forretning sammen med sin lille familie. Den tøylesløse volden og forfallet i omgivelsene rundt dem trekker ham inn i en spiral av korrupsjon og truer med å ødelegge alt han har bygget opp.
== Medvirkende ==
== Priser og nominasjoner ==
=== Vunnet ===
National Board of Review Awards:Beste film
Beste mannlige hovedrolle (Oscar Isaac) (delt med Michael Keaton for Birdman)
Beste kvinnelige birolle (Jessica Chastain)
=== Nominert ===
Golden Globe Awards: beste kvinnelige birolle i en spillefilm (Jessica Chastain)
Gotham Awards: beste mannlige hovedrolle (Oscar Isaac)
Independent Spirit Awards:Beste kvinnelige birolle (Chastain)
Beste manus (J. C. Chandor)
Beste filmklipp (Ron Patane)
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) A Most Violent Year på Internet Movie Database
(sv) A Most Violent Year i Svensk Filmdatabas
(da) A Most Violent Year i Danmark Nationale Filminstitut
(fr) A Most Violent Year på Allociné
(nl) A Most Violent Year på MovieMeter
(en) A Most Violent Year på AllMovie
(en) A Most Violent Year på Rotten Tomatoes
(en) A Most Violent Year på Metacritic
(en) A Most Violent Year på Box Office Mojo | Icon Entertainment International | 197,659 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Lauren_Gray | 2023-02-04 | Lauren Gray | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor søsken hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Britiske curlingspillere', 'Kategori:Curlingspillere under Vinter-OL 2014', 'Kategori:Curlingspillere under Vinter-OL 2018', 'Kategori:Deltakere for Storbritannia under Vinter-OL 2014', 'Kategori:Deltakere for Storbritannia under Vinter-OL 2018', 'Kategori:Fødsler i 1991', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Medaljevinnere under Vinter-OL 2014', 'Kategori:Olympiske bronsemedaljevinnere for Storbritannia', 'Kategori:Olympiske medaljevinnere i curling', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Sportsstubber', 'Kategori:Stubber 2021-09'] | Lauren Gray (født 3. november 1991) er en skotsk curlingspiller. Hun representerte Storbritannia under Vinter-OL 2014 i Sotsji der hun tok bronse med det britiske laget som reserve.
| Lauren Gray (født 3. november 1991) er en skotsk curlingspiller. Hun representerte Storbritannia under Vinter-OL 2014 i Sotsji der hun tok bronse med det britiske laget som reserve.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Lauren Gray – Olympics.com
(en) Lauren Gray – Olympic.org
(en) Lauren Gray – Olympedia
(en) Lauren Gray – Storbritannias olympiske komité
(en) Lauren Gray – World Curling Tour
(en) Lauren Gray – World Curling Federation | | fødested = Skottland | 197,660 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Agnes_Knochenhauer | 2023-02-04 | Agnes Knochenhauer | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor idrettsgren hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Curlingspillere under Vinter-OL 2014', 'Kategori:Curlingspillere under Vinter-OL 2018', 'Kategori:Curlingspillere under Vinter-OL 2022', 'Kategori:Deltakere for Sverige under Vinter-OL 2014', 'Kategori:Deltakere for Sverige under Vinter-OL 2018', 'Kategori:Deltakere for Sverige under Vinter-OL 2022', 'Kategori:Fødsler 5. mai', 'Kategori:Fødsler i 1989', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Medaljevinnere under Vinter-OL 2014', 'Kategori:Medaljevinnere under Vinter-OL 2018', 'Kategori:Medaljevinnere under Vinter-OL 2022', 'Kategori:Olympiske bronsemedaljevinnere for Sverige', 'Kategori:Olympiske medaljevinnere i curling', 'Kategori:Olympiske mestere for Sverige', 'Kategori:Olympiske sølvmedaljevinnere for Sverige', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Sportsstubber', 'Kategori:Stubber 2022-06', 'Kategori:Svenske curlingspillere'] | Agnes Knochenhauer (født 5. mai 1989) er en svensk curlingspiller. Hun representerte landet sitt under Vinter-OL 2014 i Sotsji der hun tok sølv med det svenske laget som reserve.Hun tok gull under Vinter-OL 2018.Under Vinter-OL 2022 i Beijing, tok hun bronse.
| Agnes Knochenhauer (født 5. mai 1989) er en svensk curlingspiller. Hun representerte landet sitt under Vinter-OL 2014 i Sotsji der hun tok sølv med det svenske laget som reserve.Hun tok gull under Vinter-OL 2018.Under Vinter-OL 2022 i Beijing, tok hun bronse.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Agnes Knochenhauer – Olympics.com
(en) Agnes Knochenhauer – Olympic.org
(en) Agnes Knochenhauer – Olympedia
(sv) Agnes Knochenhauer – Sveriges olympiske komité
(en) Agnes Knochenhauer – World Curling Tour
(en) Agnes Knochenhauer – World Curling Federation | Agnes Knochenhauer (født 5. mai 1989) er en svensk curlingspiller. | 197,661 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Dawn_McEwen | 2023-02-04 | Dawn McEwen | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor idrettsgren hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Canadiske curlingspillere', 'Kategori:Curlingspillere under Vinter-OL 2014', 'Kategori:Curlingspillere under Vinter-OL 2022', 'Kategori:Deltakere for Canada under Vinter-OL 2014', 'Kategori:Deltakere for Canada under Vinter-OL 2022', 'Kategori:Fødsler 3. juli', 'Kategori:Fødsler i 1980', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Medaljevinnere under Vinter-OL 2014', 'Kategori:Olympiske medaljevinnere i curling', 'Kategori:Olympiske mestere for Canada', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Sportsstubber', 'Kategori:Stubber 2022-06'] | Dawn McEwen (født 3. juli 1980) er en canadisk curlingspiller som spiller som førstespiller. Hun representerte landet sitt under Vinter-OL 2014 i Sotsji der hun tok gull med det canadiske laget.Under Vinter-OL 2022 i Beijing, ble hun nummer 5.
| Dawn McEwen (født 3. juli 1980) er en canadisk curlingspiller som spiller som førstespiller. Hun representerte landet sitt under Vinter-OL 2014 i Sotsji der hun tok gull med det canadiske laget.Under Vinter-OL 2022 i Beijing, ble hun nummer 5.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Dawn Askin – Olympics.com
(en) Dawn Askin – Olympic.org
(en) Dawn Askin – Olympedia
(en) Dawn Askin – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Dawn Askin – Canadian Olympic Committee
(en) Dawn Askin – World Curling Tour
(en) Dawn Askin – World Curling Federation | Dawn McEwen (født 3. juli 1980) er en canadisk curlingspiller som spiller som førstespiller. | 197,662 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Kirsten_Wall | 2023-02-04 | Kirsten Wall | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor idrettsgren hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Canadiske curlingspillere', 'Kategori:Curlingspillere under Vinter-OL 2014', 'Kategori:Deltakere for Canada under Vinter-OL 2014', 'Kategori:Fødsler 27. november', 'Kategori:Fødsler i 1975', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Medaljevinnere under Vinter-OL 2014', 'Kategori:Olympiske medaljevinnere i curling', 'Kategori:Olympiske mestere for Canada', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Sportsstubber', 'Kategori:Stubber 2021-12'] | Kirsten Wall (født 27. november 1975) er en canadisk curlingspiller. Hun representerte landet sitt under Vinter-OL 2014 i Sotsji der hun tok gull med det canadiske laget som reserve.
| Kirsten Wall (født 27. november 1975) er en canadisk curlingspiller. Hun representerte landet sitt under Vinter-OL 2014 i Sotsji der hun tok gull med det canadiske laget som reserve.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Kirsten Wall – Olympics.com
(en) Kirsten Wall – Olympic.org
(en) Kirsten Wall – Olympedia
(en) Kirsten Wall – Canadian Olympic Committee
(en) Kirsten Wall – World Curling Tour
(en) Kirsten Wall – World Curling Federation | Kirsten Wall (født 27. november 1975) er en canadisk curlingspiller. | 197,663 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Trygve_Dehli_Laurantzon | 2023-02-04 | Trygve Dehli Laurantzon | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor far hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor medlem hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor parti hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med politikerlenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 21. mai', 'Kategori:Dødsfall i 1975', 'Kategori:Fødsler 20. mars', 'Kategori:Fødsler i 1903', 'Kategori:Medlemmer av Nasjonal Samling', 'Kategori:Menn', 'Kategori:NS-statsråder', 'Kategori:Nordmenn dømt i landssvikoppgjøret etter krigen', 'Kategori:Nordmenn fra andre verdenskrig', 'Kategori:Norske agronomer', 'Kategori:Norske bønder', 'Kategori:Personer fra Oslo'] | Trygve Dehli Laurantzon (født 20. mars 1903 i Kristiania, død 21. mai 1975 i Hamar) var en norsk gårdbruker, agronom og politiker (NS).
Laurantzon tok eksamen som sivilagronom ved Norges landbrukshøgskole i 1927. Han var tidlig ute med å foreslå opprettelsen av forsøksringer, og eksperimenterte med dette allerede på 1930-tallet. Da interessen for forsøksringer økte igjen etter andre verdenskrig fikk Laurantzon raskt en sentral rolle, og han var mangeårig formann for Hedmark Forsøksring og den første formannen i fellesforeningen for landets forsøksringer.Laurantzon meldte seg inn i Nasjonal Samling allerede i 1933, og han hadde flere ledende stillinger i NS-systemet under krigen. Han var blant annet redaktør av NS-bladet Norsk Jord, og mot slutten av krigen var han sjef i Landbruksdepartementet. Han ble dømt til 15 års tvangsarbeid i landssvikoppgjøret, men endte soningen i 1950.Han var sønn av Jacob Ager Laurantzon.
| Trygve Dehli Laurantzon (født 20. mars 1903 i Kristiania, død 21. mai 1975 i Hamar) var en norsk gårdbruker, agronom og politiker (NS).
Laurantzon tok eksamen som sivilagronom ved Norges landbrukshøgskole i 1927. Han var tidlig ute med å foreslå opprettelsen av forsøksringer, og eksperimenterte med dette allerede på 1930-tallet. Da interessen for forsøksringer økte igjen etter andre verdenskrig fikk Laurantzon raskt en sentral rolle, og han var mangeårig formann for Hedmark Forsøksring og den første formannen i fellesforeningen for landets forsøksringer.Laurantzon meldte seg inn i Nasjonal Samling allerede i 1933, og han hadde flere ledende stillinger i NS-systemet under krigen. Han var blant annet redaktør av NS-bladet Norsk Jord, og mot slutten av krigen var han sjef i Landbruksdepartementet. Han ble dømt til 15 års tvangsarbeid i landssvikoppgjøret, men endte soningen i 1950.Han var sønn av Jacob Ager Laurantzon.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(no) Trygve Dehli Laurantzon hos Norsk senter for forskningsdata | Trygve Dehli Laurantzon (født 20. mars 1903 i Kristiania, død 21. | 197,664 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Hostage | 2023-02-04 | Hostage | ['Kategori:Actionfilmer fra USA', 'Kategori:Artikler med filmlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Engelskspråklige filmer', 'Kategori:Filmer fra 2005'] | Hostage er en amerikansk actionthriller fra 2005, med Bruce Willis i hovedrollen. Filmen ble regissert av Florent Emilio Siri, og var basert på en roman av Robert Crais.
| Hostage er en amerikansk actionthriller fra 2005, med Bruce Willis i hovedrollen. Filmen ble regissert av Florent Emilio Siri, og var basert på en roman av Robert Crais.
== Sammendrag ==
Tidligere SWAT-offiser Jeff Talley (Bruce Willis) arbeider som gissel-forhandler for politiet i Los Angeles. En dag blir han sendt for å snakke med en mann som har tatt sin kone og sønn som gissel etter at han fikk vite at kona har vært utro mot ham. Talley sier nei til en kollegas anmodning om å gi en skarpskytter grønt lys for å ta ut mannen. Kort tid senere høres tre skudd inne fra bygningen. Talley kommer seg gjennom den barrikaderte døren, og han finner mannen og hans kone død. Han finner også sønnen, som dør i armene hans. Talley sitter igjen med emosjonelle arr på grunn av dette. Han tar med seg hele familien og flytter til Bristo Camino, en fredelig liten forstad i Ventura County, Sør-California.
Ett år senere havner Talley i en annen gissel-situasjon. To brødre, Dennis og Kevin, samt deres mystiske medskyldige Marshall Krupcheck tar Walter Smith og hans to barn, tenåringsdatteren Jennifer og den unge sønnen Tommy, som gissel i Smiths hjem etter et mislykket ransforsøk. Politibetjenten som først kommer frem til huset, Carol Flores, blir skutt to ganger av Marshall like før Talley og en annen politimann kommer dit. Talley prøver å redde den alvorlig skadde offiseren, som dør foran øynene på ham. Traumatisert og uvillig til å sette seg selv i en lignende situasjon som han havnet i ett år tidligere, overgir Talley kommandoen til det lokale sheriff-kontoret i Ventura County før han drar sin vei.
Smith drev med hvitvasking av penger for et kriminelt syndikat, gjennom forskjellige selskaper i utlandet. Han planla å gi viktige krypterte filer (som ligger på en DVD) til politiet, da han ble tatt som gissel sammen med barna sine. Det kriminelle syndikatet vil ha igjen de inkriminerende dokumentene før politiet finner dem. De får noen som går under navnet Watchman, som kidnapper Talleys kone og datter. Talley får deretter beskjed fra Watchman om å gå tilbake til Smiths hjem og hale ut tiden frem til syndikatet kan komme seg inn i huset og finne bevisene. Marshall og Kevin binder fast barna. Dennis slår Walter bevisstløs med en pistol, banker ham opp, og finner en større sum i kontanter. I et forsøk på å avslutte situasjonen (og sikre seg DVD-en selv), tar Talley en prat med Dennis, og han går med på å gi dem et helikopter. Når helikopteret kommer, forbereder Dennis og Kevin på å forlate huset. Men Marshall nekter å dra uten Jennifer. Talley prøver å overtale dem til å la Jennifer være. Han sier at helikopteret bare kan ta tre personer, og insisterer at Jennifer må bli igjen. Avtalen blir brutt, og guttene går tilbake til huset. Kevin er opprørt over at hans eldre bror ser ut til å være bedre venner med Marshall enn med ham. Han konfronterer Dennis, og krever at han tar en avgjørelse: enten ham eller Marshall. Dennis velger pengene, og Kevin blir enda mer opprørt så han tar posene fulle av penger og tømmer dem over hele gulvet, så Dennis slår til ham.
Tommy prøver å stikke av, og han snakker med Talley på en mobiltelefon. Talley får vite at Marshall er en morder, som kan drepe både gislene og sine egne medskyldige når som helst. Marshall dreper Kevin, akkurat i det Kevin er i ferd med å løslate Jennifer og Tommy. Dennis går ut ifra at det var politiet som drepte broren. Marshall skyter Dennis også, og brødrene dør i hverandres armer. Det kriminelle syndikatet sender falske FBI-agenter for å få tak i DVD-en, og de stormer huset. Marshall blir knivstukket i ansiktet av Jennifer. Hun og broren hennes flykter. De låser seg inne i et rom. Talley hører Jennifer og Tommy skrike, og han finner dem. Marshall kaster en molotovcocktail mot Talley, og ødelegger en politibil. Marshall dreper de fleste av de falske FBI-agentene, både med skytevåpen og flere molotovcocktailer. Men han blir skutt i siden av den siste agenten som finner Talley og barna. Han krever å få den krypterte filen, og Talley gir den til ham. Marshall dukker opp igjen, og han distraherer agenten lenge nok til å bli drept av Talley. Marshall prøver å kaste den siste coctailen, og drepe alle sammen. Men han kollapser, svekket av skadene og blodtapet. Han får øyekontakt med Jennifer - som han var hodestups forelsket i - før han slipper cocktailen. Marshall setter dermed fyr på seg selv, og han forsvinner i en søyle av ild. Talley evakuerer gislene. Han og Walter Smith finner deretter ut hvor Talleys kone og barn blir holdt som gissel av Watchman og flere andre menn. Smith skyter Watchman i hodet. Talley dreper de andre mennene, og familien hans er trygge.
== Rollelisten ==
Bruce Willis - Jeff Talley
Kevin Pollak - Walter Smith
Jimmy Bennett - Tommy Smith
Michelle Horn - Jennifer Smith
Ben Foster -Marshall Krupcheck
Jonathan Tucker - Dennis Kelly
Marshall Allman - Kevin Kelly
Serena Scott Thomas - Jane Talley.
== Eksterne lenker ==
(en) Offisielt nettsted
(en) Hostage på Internet Movie Database
(no) Hostage hos Filmfront
(no) Hostage på NRK TV
(sv) Hostage i Svensk Filmdatabas
(da) Hostage i Danmark Nationale Filminstitut
(fr) Hostage på Allociné
(nl) Hostage på MovieMeter
(en) Hostage på AllMovie
(en) Hostage på Rotten Tomatoes
(en) Hostage på Metacritic | USA | 197,665 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Impuls_(tidsskrift) | 2023-02-04 | Impuls (tidsskrift) | ['Kategori:Artikler som trenger presiseringer', 'Kategori:Mediastubber', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2022-07', 'Kategori:Tidsskrifter'] | Impuls er Nordens eldste psykologiske tidsskrift og drives siden 1947 av studentene ved Psykologisk institutt ved Universitetet i Oslo. Hver utgivelse er et temanummer, med et tema valgt av redaksjonen.
Impuls har per i dag omkring tusen abonnenter, og gis ut tre ganger i året.
| Impuls er Nordens eldste psykologiske tidsskrift og drives siden 1947 av studentene ved Psykologisk institutt ved Universitetet i Oslo. Hver utgivelse er et temanummer, med et tema valgt av redaksjonen.
Impuls har per i dag omkring tusen abonnenter, og gis ut tre ganger i året.
== Referanser == | Impuls er Nordens eldste psykologiske tidsskrift og drives siden 1947 av studentene ved Psykologisk institutt ved Universitetet i Oslo. Hver utgivelse er et temanummer, med et tema valgt av redaksjonen. | 197,666 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Siri_Andersson-Palmestav | 2023-02-04 | Siri Andersson-Palmestav | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor gravlagt hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 6. mars', 'Kategori:Dødsfall i 2002', 'Kategori:Fødsler 17. desember', 'Kategori:Fødsler i 1903', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Svenske forfattere', 'Kategori:Svenskspråklige forfattere'] | Siri Andersson-Palmestav (født 1903 i Gävle församling) var en svensk forfatter.
| Siri Andersson-Palmestav (født 1903 i Gävle församling) var en svensk forfatter.
== Bibliografi ==
De kämpade för friheten (1963); norsk Oddvar Nilsen De kjempet for friheten (1970)
Sovjetflickan (1965)
Natten kom för tidigt (1967)
Guds barn och barnbarn (1967)
Den flyende nunnan (1971)
De följde ett kors (1975)
Han flydde ur sovjet för sin tros skull (1982)
De fick hjälp (1986)
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Sveriges dödbok 1901-2013 Swedish death index 1901-2013 (svensk). Solna: Sveriges släktforskarförbund. 2014. ISBN 9789187676642.
«Andersson, Siri Regina». Svenskt författarlexikon 1961–1965. 5. Stockholm. 1968. s. 25. | Siri Andersson-Palmestav (født 1903 i Gävle församling) var en svensk forfatter. | 197,667 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Sporeblom | 2023-02-04 | Sporeblom | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Kaprifolfamilien', 'Kategori:Taksobokser uten klassifikasjoner'] | Sporeblom (Centranthus) er en slekt i kaprifolfamilien. Den tilhørte tidligere vendelrotfamilien.
De er ett- eller flerårige urter som ligner på vendelrotslekta (Valeriana), men kronbladene har en tydelig spore ved basis, og hver blomst har bare én pollenbærer. Sporeblom vokser på steinete steder rundt Middelhavet og finnes også på Kanariøyene og østover til Kaukasus.
Flere av artene dyrkes i hager.
| Sporeblom (Centranthus) er en slekt i kaprifolfamilien. Den tilhørte tidligere vendelrotfamilien.
De er ett- eller flerårige urter som ligner på vendelrotslekta (Valeriana), men kronbladene har en tydelig spore ved basis, og hver blomst har bare én pollenbærer. Sporeblom vokser på steinete steder rundt Middelhavet og finnes også på Kanariøyene og østover til Kaukasus.
Flere av artene dyrkes i hager.
== Kilder ==
«Centranthus». Flora Europaea. Besøkt 27. desember 2014.
O. Polunin og A. Huxley, norsk utgave P. Sunding (1978). Middelhavsflora. NKI-Forlaget. s. 170–171. ISBN 82-562-0490-7.
M. Blamey og C. Grey-Wilson (2004). Wild Flowers of the Mediterranean (2 utg.). London: A & C Black. s. 424–425. ISBN 0-7136-7015-0.
«Centranthus». Flora iberica (PDF) (spansk). XV. Madrid: RJB/CSIC. s. 223–233.
== Eksterne lenker ==
(en) Sporeblom i Encyclopedia of Life
(en) Sporeblom i Global Biodiversity Information Facility
(no) Sporeblom hos Artsdatabanken
(sv) Sporeblom hos Dyntaxa
(en) Sporeblom hos ITIS
(en) Sporeblom hos NCBI
(en) Sporeblom hos The International Plant Names Index
(en) Sporeblom hos Tropicos
(en) Kategori:Centranthus – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Centranthus – detaljert informasjon på Wikispecies | * Centranthus amazonum | 197,668 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Smalgangen_(Oslo) | 2023-02-04 | Smalgangen (Oslo) | ['Kategori:10,7°Ø', 'Kategori:59,9°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Tidligere veier i Oslo', 'Kategori:Veier i Oslo', 'Kategori:Veier på Grønland (Oslo)'] | Smalgangen (1-49, 2-44) er en gågate på Grønland i bydel Gamle Oslo. Den går fra Grønland til Olafiagangen og er hovedferdselsåren gjennom dette sentrale området på Grønland, som i flere tiår før slutten av 1900-tallet var dels brakkområde, dels bussterminal.
Navnet ble vedtatt i 1990 og innebærer gjenbruk av navnet på den Smalgangen som i sin tid lå på nordsiden av gaten Grønland. Gaten har en rekke forretninger, kafeer og spisesteder samt boliger.
| Smalgangen (1-49, 2-44) er en gågate på Grønland i bydel Gamle Oslo. Den går fra Grønland til Olafiagangen og er hovedferdselsåren gjennom dette sentrale området på Grønland, som i flere tiår før slutten av 1900-tallet var dels brakkområde, dels bussterminal.
Navnet ble vedtatt i 1990 og innebærer gjenbruk av navnet på den Smalgangen som i sin tid lå på nordsiden av gaten Grønland. Gaten har en rekke forretninger, kafeer og spisesteder samt boliger.
== Tidligere gater ==
Navnet Smalgangen har tidligere vært brukt om flere gater i det som nå er Oslo:
1: Langs østsiden av Akerselva på nordsiden av Grønland opp mot Bredgaden / Breigata. Her var noe av Kristianias eldste forstadsbebyggelse, og mye av den ble revet i 1930-årene. Nr. 5 er gjenoppført på Norsk Folkemuseum i avdelingen fra Gamlebyen.
2: Et smug fra Pilestredet gjennom Smedkroken og Arbeidergata.
3: Før byutvidelsen i 1878 ble navnet brukt om Aurskoggata, som da lå i Aker.
== Bilder og kart ==
== Kilder ==
Knut Are Tvedt, red. (2010). «Smalgangen». Oslo byleksikon (5. utg.). Oslo: Kunnskapsforlaget. s. 519. ISBN 978-82-573-1760-7.
== Eksterne lenker ==
«Oslo kommune – Bydelsoversikt (S)». Oslo kommune. Arkivert fra originalen 29. juli 2014. Besøkt 7. november 2015.
Osloby om den historiske Smalgangen på Grønland
Lokalhistoriewiki om den historiske Smalgangen på Grønland | | navn = Smalgangen | 197,669 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Hortob%C3%A1gy_smalsporjernbane | 2023-02-04 | Hortobágy smalsporjernbane | ['Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Jernbanestrekninger i Ungarn'] | Smalsporjernbanen Hortobágy-halastavi Kisvasút opererer rundt fiskedammene i Hortobágy nasjonalpark. Systemet av fiskedammer er det største i Sentral-Europa, og som i tillegg til å fungere som fiskedammer er det et tilholdssted for en mangfoldig og rik biologi. De 2000 hektarene med dammer har vært et beskyttet område siden stiftelsen av Hortobágy nasjonalpark. Fuglene som hekker her og trekkfugler som stopper her er spesielt verdifulle. I løpet av de siste 35 årene har nær 300 fuglearter blitt observert ved innsjøene, og som et resultat av dette har fiskedamsystemet blitt et av de mest kjente fuglehabitatene i Sentral-Europa.
Banens primære mål er å gjøre våtmarksfugler tilgjengelige for fugleinteresserte og turister. Smalsporbanen tilbyr en unik mulighet for turister til å nå selv de mest avsidesliggende delene av fiskedamsystemet på en komfortabel måte, slik at de kan beundre det unike landskapet og den rike faunaen på de indre dammene. Dette er den eneste smalsporede jernbanen i Ungarn som kjører i et system av fiskedammer.
| Smalsporjernbanen Hortobágy-halastavi Kisvasút opererer rundt fiskedammene i Hortobágy nasjonalpark. Systemet av fiskedammer er det største i Sentral-Europa, og som i tillegg til å fungere som fiskedammer er det et tilholdssted for en mangfoldig og rik biologi. De 2000 hektarene med dammer har vært et beskyttet område siden stiftelsen av Hortobágy nasjonalpark. Fuglene som hekker her og trekkfugler som stopper her er spesielt verdifulle. I løpet av de siste 35 årene har nær 300 fuglearter blitt observert ved innsjøene, og som et resultat av dette har fiskedamsystemet blitt et av de mest kjente fuglehabitatene i Sentral-Europa.
Banens primære mål er å gjøre våtmarksfugler tilgjengelige for fugleinteresserte og turister. Smalsporbanen tilbyr en unik mulighet for turister til å nå selv de mest avsidesliggende delene av fiskedamsystemet på en komfortabel måte, slik at de kan beundre det unike landskapet og den rike faunaen på de indre dammene. Dette er den eneste smalsporede jernbanen i Ungarn som kjører i et system av fiskedammer.
== Beliggenhet ==
Smalsporbanen ligger 7-8 km fra bygden Hortobágy, og kan nås med tog på linjen Füzesabony–Debrecen (MÁV 108) på Hortobágyi Halastó stasjon. Smalsporbanen ligger bare noen meter fra MÁV-stasjonen.
Linjen kan nås med bil fra riksvei 33 på avkjørslen til Hortobágy-Halastó (fiskedammene på Hortobágy).
== Historie ==
Jernbanen ble bygget i 1915. Den gangen ble vognene trukket med hester på jernbanelinjen. Lasten var både fôr til fiskene og fiskene når de ble slaktet.
Hestene ble etter hvert erstattet av små diesellokomotiver og det ene dieseltrekket kan fremdeles ses på jernbanelinjen.
Da turismen vokste fram i området tok Hortobágy nasjonalpark over driften av linjen og linjen ble da pusset opp. Frakt av passasjerer tok da over og det ble skaffet til veie et C-50 diesellokomotiv og tre passasjervogner. Etter en del problemer åpnet regulær rutetrafikk våren 2007. Langs smalsporlinjen har nasjonalparken satt opp informasjonstavler og utkikkstårn, slik at det skal være mulig å se både trekkfuglene og fuglene som hekker der. For noen få år siden ble linjen forlenget til innsjøen Kondás og hele jernbanens opprinnelige lengde er nå tatt i bruk igjen.
C-50 diesellokomotivet ble produsert i Ungarn (med motor lisensiert av østerrikske Steyr) på 1950-tallet og brukes på flere av Ungarns smalsporbaner.
== Stasjoner ==
Reisetiden er oppgitt i minutter.
== Video ==
Passasjertrafikk på smalsporbanen, minutt for minutt (2013)
Smalsporbanen før oppussing (1998)
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Hortobágy-fishpond Light Railway – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
http://www.hnp.hu/uploads/documents/kisvasut-szorolap-2014.pdf forfremmelse
http://www.hnp.hu/hu/szervezeti-egyseg/turizmus/hortobagy-halastavi-kisvasut/oldal/a-kisvasut-tortenete historien
http://kisvasut.hu/vasutlista/view_vasut.php?kat=4235 kisvasut.hu
http://kisvasut.hu/view_cikk.php?id=883&rfa=164 kisvasut.hu
http://www.vasutallomasok.hu/index.php?o=vonkep&num=388 vasutallomasok.hu | Smalsporjernbanen Hortobágy-halastavi Kisvasút opererer rundt fiskedammene i Hortobágy nasjonalpark. Systemet av fiskedammer er det største i Sentral-Europa, og som i tillegg til å fungere som fiskedammer er det et tilholdssted for en mangfoldig og rik biologi. | 197,670 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Denis_Ten | 2023-02-04 | Denis Ten | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor idrettsgren hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler i skøytesportprosjektet', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Kasakhstan under Vinter-OL 2010', 'Kategori:Deltakere for Kasakhstan under Vinter-OL 2014', 'Kategori:Deltakere for Kasakhstan under Vinter-OL 2018', 'Kategori:Dødsfall 19. juli', 'Kategori:Dødsfall i 2018', 'Kategori:Fødsler 13. juni', 'Kategori:Fødsler i 1993', 'Kategori:Kasakhstanske kunstløpere', 'Kategori:Kunstløpere under Vinter-OL 2010', 'Kategori:Kunstløpere under Vinter-OL 2014', 'Kategori:Kunstløpere under Vinter-OL 2018', 'Kategori:Kunstløpstubber', 'Kategori:Medaljevinnere under Vinter-OL 2014', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Normale stubber', 'Kategori:Olympiske bronsemedaljevinnere for Kasakhstan', 'Kategori:Olympiske medaljevinnere i kunstløp', 'Kategori:Sider med kildemaler som mangler arkivdato', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Stubber 2022-07'] | Denis Jurjevitsj Ten (født 13. juni 1993, død 19. juli 2018 i Almaty) var en kasakhstansk kunstløper. Han representerte landet sitt under Vinter-OL 2014 i Sotsji, der han tok bronse i den individuelle konkurransen. I tillegg hadde han en sølvmedalje fra VM 2013, bronse fra VM 2015, og han var fem ganger kasakhstansk mester.
Han døde 19. juli 2018 etter å ha blitt stukket ned på åpen gate i Almaty.
| Denis Jurjevitsj Ten (født 13. juni 1993, død 19. juli 2018 i Almaty) var en kasakhstansk kunstløper. Han representerte landet sitt under Vinter-OL 2014 i Sotsji, der han tok bronse i den individuelle konkurransen. I tillegg hadde han en sølvmedalje fra VM 2013, bronse fra VM 2015, og han var fem ganger kasakhstansk mester.
Han døde 19. juli 2018 etter å ha blitt stukket ned på åpen gate i Almaty.
== OL-medaljer ==
2014 Sotsji - Bronse i Kunstløp menn singel Kasakhstan
== VM-medaljer ==
VM 2013 London, Ontario - Sølv i kunstløp, menn singel
VM 2015 Shanghai - Bronse i kunstløp, menn singel
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Denis Ten – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(de) Denis Ten – Munzinger Sportsarchiv
(en) Denis Ten – Olympics.com
(en) Denis Ten – Olympic.org
(en) Denis Ten – Olympedia
(en) Denis Ten – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Denis Ten – ISU | Denis Jurjevitsj Ten (født 13. juni 1993, død 19. | 197,671 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Tatjana_Volosozjar | 2023-02-04 | Tatjana Volosozjar | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor idrettsgren hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler i skøytesportprosjektet', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Russland under Vinter-OL 2014', 'Kategori:Deltakere for Ukraina under Vinter-OL 2006', 'Kategori:Deltakere for Ukraina under Vinter-OL 2010', 'Kategori:Fødsler 22. mai', 'Kategori:Fødsler i 1986', 'Kategori:Kunstløpere under Vinter-OL 2006', 'Kategori:Kunstløpere under Vinter-OL 2010', 'Kategori:Kunstløpere under Vinter-OL 2014', 'Kategori:Kunstløpstubber', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Medaljevinnere under Vinter-OL 2014', 'Kategori:Normale stubber', 'Kategori:Olympiske medaljevinnere i kunstløp', 'Kategori:Olympiske mestere for Russland', 'Kategori:Russiske kunstløpere', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Stubber 2022-01', 'Kategori:Verdensmestere i kunstløp'] | Tatjana Andrejevna Volosozjar (russisk: Татьяна Андреевна Волосожар, ukrainsk: Тетяна Андріївна Волосожар - Tetjana Andrijivna Volosozjar; født 22. mai 1986) er en ukrainsk kunstløper, som har representert både Ukraina og Russland. Hun konkurrerer i parløp sammen med Maksim Trankov. De vant gull under Vinter-OL 2014 i Sotsji i både parløpskonkurransen og lagkonkurransen. I tillegg vant de i parløp under VM i kunstløp 2013, og har vunnet EM i kunstløp fire ganger.
| Tatjana Andrejevna Volosozjar (russisk: Татьяна Андреевна Волосожар, ukrainsk: Тетяна Андріївна Волосожар - Tetjana Andrijivna Volosozjar; født 22. mai 1986) er en ukrainsk kunstløper, som har representert både Ukraina og Russland. Hun konkurrerer i parløp sammen med Maksim Trankov. De vant gull under Vinter-OL 2014 i Sotsji i både parløpskonkurransen og lagkonkurransen. I tillegg vant de i parløp under VM i kunstløp 2013, og har vunnet EM i kunstløp fire ganger.
== OL-medaljer ==
2014 Sotsji - Gull i kunstløp, parløp Russland
2014 Sotsji - Gull i kunstløp, lagkonkurranse Russland
== VM-medaljer ==
VM 2013 London, Ontario - Gull i kunstløp, parløp
VM 2012 Nice - Sølv i kunstløp, parløp
VM 2011 Moskva - Sølv i kunstløp, parløp
== EM-medaljer ==
EM 2016 Bratislava - Gull i kunstløp, parløp
EM 2014 Budapest - Gull i kunstløp, parløp
EM 2013 Zagreb - Gull i kunstløp, parløp
EM 2012 Sheffield - Gull i kunstløp, parløp
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(de) Tatjana Volosozjar – Munzinger Sportsarchiv
(en) Tatjana Volosozjar – Olympedia
(en) Tatjana Volosozjar – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Tatjana Volosozjar – ISU
(en) Tatjana Volosozjar – ISU
(en) Tatjana Volosozjar – ISU | Tatjana Andrejevna Volosozjar (russisk: Татьяна Андреевна Волосожар, ukrainsk: Тетяна Андріївна Волосожар - Tetjana Andrijivna Volosozjar; født 22. mai 1986) er en ukrainsk kunstløper, som har representert både Ukraina og Russland. | 197,672 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Maksim_Trankov | 2023-02-04 | Maksim Trankov | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor idrettsgren hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler i skøytesportprosjektet', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Russland under Vinter-OL 2010', 'Kategori:Deltakere for Russland under Vinter-OL 2014', 'Kategori:Fødsler 7. oktober', 'Kategori:Fødsler i 1983', 'Kategori:Kunstløpere under Vinter-OL 2010', 'Kategori:Kunstløpere under Vinter-OL 2014', 'Kategori:Kunstløpstubber', 'Kategori:Medaljevinnere under Vinter-OL 2014', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Normale stubber', 'Kategori:Olympiske medaljevinnere i kunstløp', 'Kategori:Olympiske mestere for Russland', 'Kategori:Russiske kunstløpere', 'Kategori:Sider med kildemaler som mangler arkivdato', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Stubber 2022-07', 'Kategori:Verdensmestere i kunstløp'] | Maksim Leonidovitsj Trankov (russisk Макси́м Леони́дович Транько́в; født 7. oktober 1983) er en russisk kunstløper. Han konkurrerer i parløp sammen med Tatjana Volosozjar. De vant gull under Vinter-OL 2014 i Sotsji i både parløpskonkurransen og lagkonkurransen. I tillegg vant de i parløp under VM i kunstløp 2013, og har vunnet EM i kunstløp fire ganger.
| Maksim Leonidovitsj Trankov (russisk Макси́м Леони́дович Транько́в; født 7. oktober 1983) er en russisk kunstløper. Han konkurrerer i parløp sammen med Tatjana Volosozjar. De vant gull under Vinter-OL 2014 i Sotsji i både parløpskonkurransen og lagkonkurransen. I tillegg vant de i parløp under VM i kunstløp 2013, og har vunnet EM i kunstløp fire ganger.
== OL-medaljer ==
2014 Sotsji - Gull i kunstløp, parløp Russland
2014 Sotsji - Gull i kunstløp, lagkonkurranse Russland
== VM-medaljer ==
VM 2013 London, Ontario - Gull i kunstløp, parløp
VM 2012 Nice - Sølv i kunstløp, parløp
VM 2011 Moskva - Sølv i kunstløp, parløp
== EM-medaljer ==
EM 2016 Bratislava - Gull i kunstløp, parløp
EM 2014 Budapest - Gull i kunstløp, parløp
EM 2013 Zagreb - Gull i kunstløp, parløp
EM 2012 Sheffield - Gull i kunstløp, parløp
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Maxim Trankov – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(de) Maksim Trankov – Munzinger Sportsarchiv
(en) Maksim Trankov – Olympedia
(en) Maksim Trankov – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Maksim Trankov – ISU
(en) Maksim Trankov – ISU | Maksim Leonidovitsj Trankov (russisk Макси́м Леони́дович Транько́в; født 7. oktober 1983) er en russisk kunstløper. | 197,673 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Ksenija_Stolbova | 2023-02-04 | Ksenija Stolbova | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler i skøytesportprosjektet', 'Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Russland under Vinter-OL 2014', 'Kategori:Fødsler 7. februar', 'Kategori:Fødsler i 1992', 'Kategori:Kunstløpere under Vinter-OL 2014', 'Kategori:Kunstløpstubber', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Medaljevinnere under Vinter-OL 2014', 'Kategori:Normale stubber', 'Kategori:Olympiske medaljevinnere i kunstløp', 'Kategori:Olympiske mestere for Russland', 'Kategori:Russiske kunstløpere', 'Kategori:Stubber 2022-07'] | Ksenija Stolbova (russisk: Ксения Андреевна Столбова; født 7. februar 1992) er en russisk kunstløper. Hun konkurrerer i parløp sammen med Fjodor Klimov. De representerte landet sitt under Vinter-OL 2014 i Sotsji, der de tok sølv i parløp, og var med på laget som tok gull i lagkonkurransen. De har sølv fra VM i kunstløp 2014 og tre medaljer fra EM (sølv i 2014 og 2015, bronse i 2012). De vant ISU Grand Prix -finalen 2015-16.
| Ksenija Stolbova (russisk: Ксения Андреевна Столбова; født 7. februar 1992) er en russisk kunstløper. Hun konkurrerer i parløp sammen med Fjodor Klimov. De representerte landet sitt under Vinter-OL 2014 i Sotsji, der de tok sølv i parløp, og var med på laget som tok gull i lagkonkurransen. De har sølv fra VM i kunstløp 2014 og tre medaljer fra EM (sølv i 2014 og 2015, bronse i 2012). De vant ISU Grand Prix -finalen 2015-16.
== OL-medaljer ==
2014 Sotsji - Gull i kunstløp, lagkonkurranse Russland
2014 Sotsji - Sølv i kunstløp, parløp Russland
== VM-medaljer ==
VM 2014 Saitama - Sølv i kunstløp, parløp
== EM-medaljer ==
EM 2018 Moskva - Sølv i kunstløp, parløp
EM 2015 Stockholm - Sølv i kunstløp, parløp
EM 2014 Budapest - Sølv i kunstløp, parløp
EM 2012 Sheffield - Bronse i kunstløp, parløp
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Ksenija Stolbova – Olympedia
(en) Ksenija Stolbova – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Ksenija Stolbova – ISU
(en) Ksenija Stolbova – ISU
(en) Ksenija Stolbova – ISU | St. Petersburg | 197,674 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Fjodor_Klimov | 2023-02-04 | Fjodor Klimov | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler i skøytesportprosjektet', 'Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Russland under Vinter-OL 2014', 'Kategori:Fødsler i 1990', 'Kategori:Kunstløpere under Vinter-OL 2014', 'Kategori:Kunstløpstubber', 'Kategori:Medaljevinnere under Vinter-OL 2014', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Normale stubber', 'Kategori:Olympiske medaljevinnere i kunstløp', 'Kategori:Olympiske mestere for Russland', 'Kategori:Olympiske sølvmedaljevinnere for Russland', 'Kategori:Russiske kunstløpere', 'Kategori:Sider med kildemaler som mangler arkivdato', 'Kategori:Stubber 2022-07'] | Fjodor Aleksandrovitsj Klimov (russisk Фёдор Александрович Климов; født 7. september 1990) er en russisk kunstløper. Han konkurrerer i parløp sammen med Ksenija Stolbova. De representerte landet sitt under Vinter-OL 2014 i Sotsji, der de tok sølv i parløp, og var med på laget som tok gull i lagkonkurransen. De har sølv fra VM i kunstløp 2014 og tre medaljer fra EM (sølv i 2014 og 2015, bronse i 2012). De vant Grand Prix -finalen 2015-16.
| Fjodor Aleksandrovitsj Klimov (russisk Фёдор Александрович Климов; født 7. september 1990) er en russisk kunstløper. Han konkurrerer i parløp sammen med Ksenija Stolbova. De representerte landet sitt under Vinter-OL 2014 i Sotsji, der de tok sølv i parløp, og var med på laget som tok gull i lagkonkurransen. De har sølv fra VM i kunstløp 2014 og tre medaljer fra EM (sølv i 2014 og 2015, bronse i 2012). De vant Grand Prix -finalen 2015-16.
== OL-medaljer ==
2014 Sotsji - Gull i kunstløp, lagkonkurranse Russland
2014 Sotsji - Sølv i kunstløp, parløp Russland
== VM-medaljer ==
VM 2014 Saitama - Sølv i kunstløp, parløp
== EM-medaljer ==
EM 2018 Moskva - Sølv i kunstløp, parløp
EM 2015 Stockholm - Sølv i kunstløp, parløp
EM 2014 Budapest - Sølv i kunstløp, parløp
EM 2012 Sheffield - Bronse i kunstløp, parløp
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Fjodor Klimov – Olympedia
(en) Fjodor Klimov – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Fjodor Klimov – ISU | | fødested = Leningrad | 197,675 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Jelena_Iljinykh | 2023-02-04 | Jelena Iljinykh | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler i skøytesportprosjektet', 'Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Russland under Vinter-OL 2014', 'Kategori:Fødsler 25. april', 'Kategori:Fødsler i 1994', 'Kategori:Kunstløpere under Vinter-OL 2014', 'Kategori:Kunstløpstubber', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Medaljevinnere under Vinter-OL 2014', 'Kategori:Normale stubber', 'Kategori:Olympiske bronsemedaljevinnere for Russland', 'Kategori:Olympiske medaljevinnere i kunstløp', 'Kategori:Olympiske mestere for Russland', 'Kategori:Russiske kunstløpere', 'Kategori:Stubber 2022-08'] | Jelena Ruslanovna Iljinykh (russisk Елена Руслановна Ильиных; født 25. april 1994) er en russisk kunstløper. Hun konkurrerer i isdans med Ruslan Zjigansjin. Med tidligere isdanspartner Nikita Katsalapov representerte hun landet sitt under Vinter-OL 2014 i Sotsji, der de tok gull i lagkonkurransen og bronse i isdans. I tillegg har hun sammen med Katsalapov tre EM-medaljer (sølv i 2013 og 2014, bronse i 2012), og gull fra Junior-VM 2010.
| Jelena Ruslanovna Iljinykh (russisk Елена Руслановна Ильиных; født 25. april 1994) er en russisk kunstløper. Hun konkurrerer i isdans med Ruslan Zjigansjin. Med tidligere isdanspartner Nikita Katsalapov representerte hun landet sitt under Vinter-OL 2014 i Sotsji, der de tok gull i lagkonkurransen og bronse i isdans. I tillegg har hun sammen med Katsalapov tre EM-medaljer (sølv i 2013 og 2014, bronse i 2012), og gull fra Junior-VM 2010.
== OL-medaljer ==
2014 Sotsji - Bronse i kunstløp, isdans (med Katsalapov) Russland
2014 Sotsji - Gull i kunstløp, lagkonkurranse (med Katsalapov) Russland
== EM-medaljer ==
EM 2014 Budapest - Sølv i kunstløp, isdans (med Katsalapov)
EM 2013 Zagreb - Sølv i kunstløp, isdans (med Katsalapov)
EM 2020 Sheffield - Bronse i kunstløp, isdans (med Katsalapov)
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Jelena Iljinykh – Olympics.com
(en) Jelena Iljinykh – Olympic.org
(en) Jelena Iljinykh – Olympedia
(en) Jelena Iljinykh – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Jelena Iljinykh – ISU
(en) Jelena Iljinykh – ISU | | fnavn = | 197,676 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Nikita_Katsalapov | 2023-02-04 | Nikita Katsalapov | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor idrettsgren hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler i skøytesportprosjektet', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for ROC under Vinter-OL 2022', 'Kategori:Deltakere for Russland under Vinter-OL 2014', 'Kategori:Fødsler 10. juli', 'Kategori:Fødsler i 1991', 'Kategori:Kunstløpere under Vinter-OL 2014', 'Kategori:Kunstløpere under Vinter-OL 2022', 'Kategori:Kunstløpstubber', 'Kategori:Medaljevinnere under Vinter-OL 2014', 'Kategori:Medaljevinnere under Vinter-OL 2022', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Normale stubber', 'Kategori:Olympiske bronsemedaljevinnere for Russland', 'Kategori:Olympiske medaljevinnere i kunstløp', 'Kategori:Olympiske mestere for Russland', 'Kategori:Russiske kunstløpere', 'Kategori:Sider med kildemaler som mangler arkivdato', 'Kategori:Stubber 2022-07'] | Nikita Katsalapov (født 10. juli 1991) er en russisk kunstløper. Han konkurrerer i isdans sammen med Viktorija Sinitsina. De ble verdensmestere i 2021 og vant sølv under VM i kunstløp 2019.
Tidligere konkurrerte han i isdans med Jelena Iljinykh. De representerte Russland under Vinter-OL 2014 i Sotsji, der de tok bronse i isdans og gull i lagkonkurransen.Under Vinter-OL 2022 i Beijing, tok han gull og sølv.
| Nikita Katsalapov (født 10. juli 1991) er en russisk kunstløper. Han konkurrerer i isdans sammen med Viktorija Sinitsina. De ble verdensmestere i 2021 og vant sølv under VM i kunstløp 2019.
Tidligere konkurrerte han i isdans med Jelena Iljinykh. De representerte Russland under Vinter-OL 2014 i Sotsji, der de tok bronse i isdans og gull i lagkonkurransen.Under Vinter-OL 2022 i Beijing, tok han gull og sølv.
== OL-medaljer ==
2022 Beijing - Sølv i kunstløp, isdans (med Sinitsina) ROC
2022 Beijing - Gull i kunstløp, lagkonkurranse (med Sinitsina) ROC
2014 Sotsji - Gull i kunstløp, lagkonkurranse (med Iljinykh) Russland
2014 Sotsji - Bronse i kunstløp, isdans (med Iljinykh) Russland
== VM-medaljer ==
VM 2021 Stockholm - Gull i kunstløp, isdans (med Sinitsina)
VM 2019 Saitama - Sølv i kunstløp, isdans (med Sinitsina)
== EM-medaljer ==
EM 2022 Tallinn - Gull i kunstløp, isdans (med Sinitsina)
EM 2020 Graz - Gull i kunstløp, isdans (med Sinitsina)
EM 2014 Budapest - Sølv i kunstløp, isdans (med Iljinykh)
EM 2013 Zagreb - Sølv i kunstløp, isdans (med Iljinykh)
EM 2020 Sheffield - Bronse i kunstløp, isdans (med Iljinykh)
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(de) Nikita Katsalapov – Munzinger Sportsarchiv
(en) Nikita Katsalapov – Olympedia
(en) Nikita Katsalapov – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Nikita Katsalapov – ISU
(en) Nikita Katsalapov – ISU | }} | 197,677 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Jekaterina_Bobrova | 2023-02-04 | Jekaterina Bobrova | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler i skøytesportprosjektet', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Russland under Vinter-OL 2010', 'Kategori:Deltakere for Russland under Vinter-OL 2014', 'Kategori:Fødsler i 1990', 'Kategori:Kunstløpere under Vinter-OL 2010', 'Kategori:Kunstløpere under Vinter-OL 2014', 'Kategori:Kunstløpere under Vinter-OL 2018', 'Kategori:Kunstløpstubber', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Medaljevinnere under Vinter-OL 2014', 'Kategori:Medaljevinnere under Vinter-OL 2018', 'Kategori:Olympiske medaljevinnere i kunstløp', 'Kategori:Olympiske mestere for Russland', 'Kategori:Olympiske sølvmedaljevinnere', 'Kategori:Olympiske utøvere fra Russland under Vinter-OL 2018', 'Kategori:Russiske kunstløpere', 'Kategori:Sider med kildemaler som mangler arkivdato', 'Kategori:Store stubber', 'Kategori:Stubber 2022-07'] | Jekaterina Aleksandrovna Bobrova (russisk Екатерина Александровна Боброва; født 28. mars 1990) er en russisk kunstløper. Hun konkurrerer i isdans sammen med Dmitrij Solovjov, og de har blant annet bronse fra VM i kunstløp 2013, gull fra EM i kunstløp 2013, to sølv fra EM (2011-2012), gull fra Junior-VM 2007, samt fem gull fra det russiske mesterskapet (2011-14, 2016). De representerte landet sitt under Vinter-OL 2014 i Sotsji, der de tok gull i lagkonkurransen. I isdanskonkurransen under de samme lekene endte de på 5.-plass. Hun var også med på laget som tok sølv i lagkonkurransen i kunstløp under Vinter-OL 2018.Under kunstløp-EM i februar 2016 ble hun testet positivt for meldonium. Preparatet hadde blitt innført på dopinglisten 1. januar 2016. Hennes suspensjon ble raskt opphevet på grunn av usikkerhet og mangel på studier om hvor lenge preparatet holder seg i kroppen.
| Jekaterina Aleksandrovna Bobrova (russisk Екатерина Александровна Боброва; født 28. mars 1990) er en russisk kunstløper. Hun konkurrerer i isdans sammen med Dmitrij Solovjov, og de har blant annet bronse fra VM i kunstløp 2013, gull fra EM i kunstløp 2013, to sølv fra EM (2011-2012), gull fra Junior-VM 2007, samt fem gull fra det russiske mesterskapet (2011-14, 2016). De representerte landet sitt under Vinter-OL 2014 i Sotsji, der de tok gull i lagkonkurransen. I isdanskonkurransen under de samme lekene endte de på 5.-plass. Hun var også med på laget som tok sølv i lagkonkurransen i kunstløp under Vinter-OL 2018.Under kunstløp-EM i februar 2016 ble hun testet positivt for meldonium. Preparatet hadde blitt innført på dopinglisten 1. januar 2016. Hennes suspensjon ble raskt opphevet på grunn av usikkerhet og mangel på studier om hvor lenge preparatet holder seg i kroppen.
== OL-medaljer ==
2014 Sotsji - Gull i kunstløp, lagkonkurranse Russland
2018 Pyeongchang - Sølv i kunstløp, lagkonkurranse (olympiske utøvere fra Russland)
== VM-medaljer ==
2013 London, Ontario - Bronse i kunstløp, isdans
== EM-medaljer ==
2013 Zagreb – Gull i kunstløp, isdans
2012 Sheffield – Sølv i kunstløp, isdans
2011 Bern – Sølv i kunstløp, isdans
2017 Ostrava – Bronse i kunstløp, isdans
2016 Bratislava – Bronse i kunstløp, isdans
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(de) Jekaterina Bobrova – Munzinger Sportsarchiv
(en) Jekaterina Bobrova – Olympics.com
(en) Jekaterina Bobrova – Olympic.org
(en) Jekaterina Bobrova – Olympedia
(en) Jekaterina Bobrova – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Jekaterina Bobrova – ISU | | fødested = Moskva | 197,678 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Dmitrij_Solovjov | 2023-02-04 | Dmitrij Solovjov | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor idrettsgren hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler i skøytesportprosjektet', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Russland under Vinter-OL 2010', 'Kategori:Deltakere for Russland under Vinter-OL 2014', 'Kategori:Fødsler 18. juli', 'Kategori:Fødsler i 1989', 'Kategori:Kunstløpere under Vinter-OL 2010', 'Kategori:Kunstløpere under Vinter-OL 2014', 'Kategori:Kunstløpere under Vinter-OL 2018', 'Kategori:Kunstløpstubber', 'Kategori:Medaljevinnere under Vinter-OL 2014', 'Kategori:Medaljevinnere under Vinter-OL 2018', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Normale stubber', 'Kategori:Olympiske medaljevinnere i kunstløp', 'Kategori:Olympiske mestere for Russland', 'Kategori:Olympiske sølvmedaljevinnere', 'Kategori:Olympiske utøvere fra Russland under Vinter-OL 2018', 'Kategori:Russiske kunstløpere', 'Kategori:Sider med kildemaler som mangler arkivdato', 'Kategori:Stubber 2022-07'] | Dmitrij Vladimirovitsj Solovjov (russisk Дмитрий Владимирович Соловьёв; født 18. juli 1989) er en russisk kunstløper. Han konkurrerer i isdans sammen med Jekaterina Bobrova, og de har blant annet bronse fra VM i kunstløp 2013, gull fra EM i kunstløp 2013, to sølv fra EM (2011-2012), gull fra Junior-VM 2007, samt fem gull fra det russiske mesterskapet (2011-14, 2016). De representerte landet sitt under Vinter-OL 2014 i Sotsji, der de tok gull i lagkonkurransen. I isdanskonkurransen under de samme lekene endte de på 5.-plass. Han var også med på laget som tok sølv i lagkonkurransen under Vinter-OL 2018.
| Dmitrij Vladimirovitsj Solovjov (russisk Дмитрий Владимирович Соловьёв; født 18. juli 1989) er en russisk kunstløper. Han konkurrerer i isdans sammen med Jekaterina Bobrova, og de har blant annet bronse fra VM i kunstløp 2013, gull fra EM i kunstløp 2013, to sølv fra EM (2011-2012), gull fra Junior-VM 2007, samt fem gull fra det russiske mesterskapet (2011-14, 2016). De representerte landet sitt under Vinter-OL 2014 i Sotsji, der de tok gull i lagkonkurransen. I isdanskonkurransen under de samme lekene endte de på 5.-plass. Han var også med på laget som tok sølv i lagkonkurransen under Vinter-OL 2018.
== OL-medaljer ==
2014 Sotsji - Gull i kunstløp, lagkonkurranse Russland
2018 Pyeongchang - Sølv i kunstløp, lagkonkurranse (olympiske utøvere fra Russland)
== VM-medaljer ==
2013 London, Ontario - Bronse i kunstløp, isdans
== EM-medaljer ==
2013 Zagreb – Gull i kunstløp, isdans
2012 Sheffield – Sølv i kunstløp, isdans
2011 Bern – Sølv i kunstløp, isdans
2017 Ostrava – Bronse i kunstløp, isdans
2016 Bratislava – Bronse i kunstløp, isdans
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(de) Dmitrij Solovjov – Munzinger Sportsarchiv
(en) Dmitrij Solovjov – Olympedia
(en) Dmitrij Solovjov – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Dmitrij Solovjov – ISU | Dmitrij Vladimirovitsj Solovjov (russisk Дмитрий Владимирович Соловьёв; født 18. juli 1989) er en russisk kunstløper. | 197,679 |
https://no.wikipedia.org/wiki/R%C3%B8d_sporeblom | 2023-02-04 | Rød sporeblom | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Kaprifolfamilien', 'Kategori:Taksobokser uten klassifikasjoner'] | Rød sporeblom (Centranthus ruber) er en plante i kaprifolfamilien.
Den er en tuet, middels til høy, flerårig urt. Planten er litt kjøttfull og har voksovertrekk på stengel og blad. Det er mange opprette stengler som har endestilte klaser med små, mørkrosa, duftende blomster. Kronbladene har en tydelig spore ved basis, og hver blomst har bare én pollenbærer. Planten vokser på steinete steder og gamle murer, som regel nært kysten.
Rød sporeblom vokser vilt i landene ved Middelhavet. Den dyrkes i hager og er naturalisert i Vest-Europa og på Madeira, Kanariøyene og Azorene. Det finnes en hvit ('Albus') kultivar og en rødlig ('Coccineus').
| Rød sporeblom (Centranthus ruber) er en plante i kaprifolfamilien.
Den er en tuet, middels til høy, flerårig urt. Planten er litt kjøttfull og har voksovertrekk på stengel og blad. Det er mange opprette stengler som har endestilte klaser med små, mørkrosa, duftende blomster. Kronbladene har en tydelig spore ved basis, og hver blomst har bare én pollenbærer. Planten vokser på steinete steder og gamle murer, som regel nært kysten.
Rød sporeblom vokser vilt i landene ved Middelhavet. Den dyrkes i hager og er naturalisert i Vest-Europa og på Madeira, Kanariøyene og Azorene. Det finnes en hvit ('Albus') kultivar og en rødlig ('Coccineus').
== Litteratur ==
C. Grey-Wilson og M. Blamey; norsk utgave T. Faarlund og P. Sunding (1992). Teknologisk Forlags store illustrerte flora for Norge og Nord-Europa. Teknologisk Forlag. s. 384–385. ISBN 82-512-0355-4.
O. Polunin og A. Huxley, norsk utgave P. Sunding (1978). Middelhavsflora. NKI-Forlaget. s. 171. ISBN 82-562-0490-7.
M. Blamey og C. Grey-Wilson (2004). Wild Flowers of the Mediterranean (2 utg.). London: A & C Black. s. 424. ISBN 0-7136-7015-0.
== Eksterne lenker ==
(en) Rød sporeblom i Encyclopedia of Life
(en) Rød sporeblom i Global Biodiversity Information Facility
(no) Rød sporeblom hos Artsdatabanken
(sv) Rød sporeblom hos Dyntaxa
(en) Rød sporeblom hos ITIS
(en) Rød sporeblom hos NCBI
(en) Rød sporeblom hos The International Plant Names Index
(en) Rød sporeblom hos Tropicos
(en) Kategori:Centranthus ruber – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
(en) Centranthus ruber – galleri av bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Centranthus ruber – detaljert informasjon på Wikispecies | Rød sporeblom (Centranthus ruber) er en plante i kaprifolfamilien. | 197,680 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Stokkabekken | 2023-02-04 | Stokkabekken | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Den norske riksgrensen', 'Kategori:Elver i Rana', 'Kategori:Ranavassdraget', 'Kategori:Saltfjellet'] | Stokkabekken (lulesamisk: Ståkkåhajåhkå, historisk: Stokkahajåkka) er en bekk på Saltfjellet i Rana kommune, på Helgeland i Nordland. Bekken befinner seg ca 698 meter over havet, og renner i en vestlig retning fra kilder sør for Stokkafjellet. Stokkabekken har sin kilde i en rekke andre mindre bekker og tjønner sør for Stokkafjellet og mot Norges riksgrense. Bekken munner ut i Gubbeltåga i den øverste delen av Stokkalia.
| Stokkabekken (lulesamisk: Ståkkåhajåhkå, historisk: Stokkahajåkka) er en bekk på Saltfjellet i Rana kommune, på Helgeland i Nordland. Bekken befinner seg ca 698 meter over havet, og renner i en vestlig retning fra kilder sør for Stokkafjellet. Stokkabekken har sin kilde i en rekke andre mindre bekker og tjønner sør for Stokkafjellet og mot Norges riksgrense. Bekken munner ut i Gubbeltåga i den øverste delen av Stokkalia.
== Referanser == | Stokkabekken (lulesamisk: Ståkkåhajåhkå, historisk: Stokkahajåkka) er en bekk på Saltfjellet i Rana kommune, på Helgeland i Nordland. Bekken befinner seg ca 698 meter over havet, og renner i en vestlig retning fra kilder sør for Stokkafjellet. | 197,681 |
https://no.wikipedia.org/wiki/ExpressJet_Airlines | 2023-02-04 | ExpressJet Airlines | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Bedriftsstubber', 'Kategori:Flyselskaper fra USA', 'Kategori:Normale stubber', 'Kategori:Stubber 2023-01'] | ExpressJet Airlines, Inc. var et amerikansk flyselskap. Selskapet var ved opphøret et deleid datterselskap av United Airlines.
ExpressJet var i 2014 verdens største regionale flyselskap med en flåte på nesten 400 fly. De har operert for flyselskapene American Airlines, Delta Air Lines og United Airlines som henholdsvis American Eagle, Delta Connection og United Express. Delta Airlines og Amerikan Airlines avsluttet kontrakten fra henholdsvis 2018 og 2019. Sommeren 2020 annonserte også United Airlines at kontraktene ville bli avlsuttet.
| ExpressJet Airlines, Inc. var et amerikansk flyselskap. Selskapet var ved opphøret et deleid datterselskap av United Airlines.
ExpressJet var i 2014 verdens største regionale flyselskap med en flåte på nesten 400 fly. De har operert for flyselskapene American Airlines, Delta Air Lines og United Airlines som henholdsvis American Eagle, Delta Connection og United Express. Delta Airlines og Amerikan Airlines avsluttet kontrakten fra henholdsvis 2018 og 2019. Sommeren 2020 annonserte også United Airlines at kontraktene ville bli avlsuttet.
== Flåte ==
Per september 2020 besto ExpressJets flåte av følgende fly:
== Referanser == | ExpressJet Airlines, Inc. var et amerikansk flyselskap. | 197,682 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Fedia | 2023-02-04 | Fedia | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Kaprifolfamilien', 'Kategori:Taksobokser uten klassifikasjoner'] | Fedia er en slekt i kaprifolfamilien. Den tilhørte tidligere vendelrotfamilien.
De er ettårige urter der blomsten har et langt kronrør. Utbredelsen omfatter det vestlige og sentrale middelhavsområdet, men ikke Frankrike. Noen botanikere, for eksempel Flora Europaea, splitter den formrike Fedia cornucopiae i flere arter.
| Fedia er en slekt i kaprifolfamilien. Den tilhørte tidligere vendelrotfamilien.
De er ettårige urter der blomsten har et langt kronrør. Utbredelsen omfatter det vestlige og sentrale middelhavsområdet, men ikke Frankrike. Noen botanikere, for eksempel Flora Europaea, splitter den formrike Fedia cornucopiae i flere arter.
== Kilder ==
«Fedia». Flora Europaea. Besøkt 27. desember 2014.
O. Polunin og A. Huxley, norsk utgave P. Sunding (1978). Middelhavsflora. NKI-Forlaget. s. 170–171. ISBN 82-562-0490-7.
M. Blamey og C. Grey-Wilson (2004). Wild Flowers of the Mediterranean (2 utg.). London: A & C Black. s. 424. ISBN 0-7136-7015-0.
«Fedia». Flora iberica (PDF) (spansk). XV. Madrid: RJB/CSIC. s. 258–264.
== Eksterne lenker ==
(en) Fedia i Encyclopedia of Life
(en) Fedia i Global Biodiversity Information Facility
(no) Fedia hos Artsdatabanken
(sv) Fedia hos Dyntaxa
(en) Fedia hos NCBI
(en) Fedia hos The International Plant Names Index
(en) Kategori:Fedia – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Fedia – detaljert informasjon på Wikispecies | * Fedia cornucopiae | 197,683 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Knut_Rygnestad | 2023-02-04 | Knut Rygnestad | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 23. august', 'Kategori:Dødsfall i 1977', 'Kategori:Fødsler 4. november', 'Kategori:Fødsler i 1909', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske forfattere', 'Kategori:Norske lutherske prester', 'Kategori:Norske lutherske teologer', 'Kategori:Personer fra Valle kommune', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker'] | Knut Rygnestad (født 4. november 1909 i Valle kommune, død 23. august 1977 i Trondheim) var en norsk teolog og forfatter. I 1956 ble han dr. theol. etter å ha forsvart sin doktoravhandling på det teologiske fakultetet ved Universitetet i Oslo. Han var også medlem av Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab.
I studietiden (1935) var han lærer på framhaldsskolen i Valle. Rygnestad tjente som prest blant annet i Eiker, Stokke, Nord-Odal, stiftskapellan i Nidaros bispedømme, og var senere blant annet konstituert hospitalsprest i Trondheim 1973–1977, og fengselsprest samme sted.
Legen Inger Mathilde Dorothea Hoel (1919–2000) giftet seg med Knut Rygnestad i 1953, og de fikk en sønn og en datter. Knut Rygnestad døde 23. august 1977 og ble begravet på Moholt kirkegård i Trondheim.
| Knut Rygnestad (født 4. november 1909 i Valle kommune, død 23. august 1977 i Trondheim) var en norsk teolog og forfatter. I 1956 ble han dr. theol. etter å ha forsvart sin doktoravhandling på det teologiske fakultetet ved Universitetet i Oslo. Han var også medlem av Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab.
I studietiden (1935) var han lærer på framhaldsskolen i Valle. Rygnestad tjente som prest blant annet i Eiker, Stokke, Nord-Odal, stiftskapellan i Nidaros bispedømme, og var senere blant annet konstituert hospitalsprest i Trondheim 1973–1977, og fengselsprest samme sted.
Legen Inger Mathilde Dorothea Hoel (1919–2000) giftet seg med Knut Rygnestad i 1953, og de fikk en sønn og en datter. Knut Rygnestad døde 23. august 1977 og ble begravet på Moholt kirkegård i Trondheim.
== Bibliografi ==
1939: Ved evighetens kyst
1940: Veien mot Glitretind
1949: Slik var Setesdal (på bokhylla.no}
1953: Kledt i botsdrakt (Biografi over Christian Høy Müller)
1955: Dissentarspørsmålet i Noreg frå 1845 til 1891 : lovgjeving og administrativ praksis, doktoravhandling, (på bokhylla.no}
1961: Det gode ord
1963: Varsel og gravferdsskikker, Det Kongelige Norske Videnskabers Selskabs skrifter nr. 6 i 1963.
1965: Biskop J.C. Heuchs syn på kvinnesak, målsak og totalisme, Det Kongelige Norske Videnskabers Selskabs skrifter nr. 1 i 1965.
1966: Johan Christian Heuch : apologet og stridsmann (på bokhylla.no)
1975: Brevskrivningens sakrament
1976: Jord og himmel : artikler og betraktninger (på bokhylla.no)Artikler1946: «Thor Bjørgulfsen Homme - ein haugianarhovding» i Norsk Teologisk Tidsskrift, s. 45 f.
1948: «Noko om det praktisk-teologiske seminar i Noreg frå 1848 til 1905» i Tidsskrift for teologi og kirke, s. 36–52.
1959: «Frå Gustav Jensens forelesingar ved Det praktisk-teologiske seminar» i Tidsskrift for teologi og kirke, s. 39–47.
1965: «Eit brevskifte mellom biskop J.C. Heuch og Bjørnstjerne Bjørnson» i Kirke og kultur nr. 7, s. 428–441.
== Referanser ==
== Litteratur ==
Grankvist, Rolf (1982): Nidaros kirkes spital 700 år : Trondhjems hospital 1277-1977, Trondheim : Brun, 368 s. ill., ISBN 8270284645 (på bokhylla.no)
Rygnestad, Knut (1971): «Dei vene heiane» i Jol i Setesdal.
Juul Møller, Tryggve (1963): Studentene fra 1938 : biografiske opplysninger, statistikk og artikler samlet til 25 års jubileet 1963, Oslo : Bokkomiteen for studentene fra 1938, 612 s. (på bokhylla.no)
VG (1948): 3. januar, «Offisielt fra statsråd, Kirkedepartementet».
VG (1956): 19. september, «PRØVEFORELESNING».
Åkre, Torjus (1983): Bygdesogeskrifter frå Valle og Hylestad, Valle : Valle komm. bygdesogenemnd, 378 s. ill., ISBN 8290300077 (på bokhylla.no)
== Eksterne lenker ==
(no) Knut Rygnestads bibliografi på ask.bibsys.no (Besøkt 27. desember 2014) | Knut Rygnestad (født 4. november 1909 i Valle kommune, død 23. | 197,684 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Fedia_cornucopiae | 2023-02-04 | Fedia cornucopiae | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Kaprifolfamilien', 'Kategori:Taksobokser uten klassifikasjoner'] | Fedia cornucopiae er en plante i kaprifolfamilien.
Den er en ettårig urt med tykke, hule stengler. De gaffelgrenede stenglene ender i parvise klaser med rosa blomster. Den vokser på dyrket mark, beiter, klipper og sandige steder. Arten er utbredt fra Marokko, Portugal og Spania østover til Hellas og Kreta. Den vokser ikke i Frankrike.
| Fedia cornucopiae er en plante i kaprifolfamilien.
Den er en ettårig urt med tykke, hule stengler. De gaffelgrenede stenglene ender i parvise klaser med rosa blomster. Den vokser på dyrket mark, beiter, klipper og sandige steder. Arten er utbredt fra Marokko, Portugal og Spania østover til Hellas og Kreta. Den vokser ikke i Frankrike.
== Litteratur ==
O. Polunin og A. Huxley, norsk utgave P. Sunding (1978). Middelhavsflora. NKI-Forlaget. s. 171. ISBN 82-562-0490-7.
M. Blamey og C. Grey-Wilson (2004). Wild Flowers of the Mediterranean (2 utg.). London: A & C Black. s. 424. ISBN 0-7136-7015-0.
== Eksterne lenker ==
(en) Fedia cornucopiae i Encyclopedia of Life
(en) Fedia cornucopiae i Global Biodiversity Information Facility
(sv) Fedia cornucopiae hos Dyntaxa
(en) Fedia cornucopiae hos NCBI
(en) Fedia cornucopiae hos The International Plant Names Index
(en) Fedia cornucopiae hos Tropicos
(en) Kategori:Fedia cornucopiae – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
(en) Fedia cornucopiae – galleri av bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Fedia cornucopiae – detaljert informasjon på Wikispecies | Fedia cornucopiae er en plante i kaprifolfamilien. | 197,685 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Meagan_Duhamel | 2023-02-04 | Meagan Duhamel | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor idrettsgren hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler i skøytesportprosjektet', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Canadiske kunstløpere', 'Kategori:Deltakere for Canada under Vinter-OL 2014', 'Kategori:Deltakere for Canada under Vinter-OL 2018', 'Kategori:Fødsler 8. desember', 'Kategori:Fødsler i 1985', 'Kategori:Kunstløpere under Vinter-OL 2014', 'Kategori:Kunstløpere under Vinter-OL 2018', 'Kategori:Kunstløpstubber', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Medaljevinnere under Vinter-OL 2014', 'Kategori:Medaljevinnere under Vinter-OL 2018', 'Kategori:Normale stubber', 'Kategori:Olympiske bronsemedaljevinnere for Canada', 'Kategori:Olympiske medaljevinnere i kunstløp', 'Kategori:Olympiske mestere for Canada', 'Kategori:Olympiske sølvmedaljevinnere for Canada', 'Kategori:Sider med kildemaler som mangler arkivdato', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Stubber 2022-07'] | Meagan Duhamel (født 8. desember 1985) er en canadisk kunstløper. Hun konkurrerer i parløp sammen med Eric Radford. De er to ganger verdensmestere (2015 og 2016), har vunnet de fire kontinenters mesterskap to ganger (2013 og 2015) og vant ISU Grand Prix -finalen 2014–15. De var med på Canadas lag som tok gull i lagkonkurransen i Vinter-OL 2018 i Pyeongchang, og de tok bronse i parløpskonkurransen. De deltok også under Vinter-OL 2014 i Sotsji, der de var med på laget som tok sølv i lagkonkurransen.
| Meagan Duhamel (født 8. desember 1985) er en canadisk kunstløper. Hun konkurrerer i parløp sammen med Eric Radford. De er to ganger verdensmestere (2015 og 2016), har vunnet de fire kontinenters mesterskap to ganger (2013 og 2015) og vant ISU Grand Prix -finalen 2014–15. De var med på Canadas lag som tok gull i lagkonkurransen i Vinter-OL 2018 i Pyeongchang, og de tok bronse i parløpskonkurransen. De deltok også under Vinter-OL 2014 i Sotsji, der de var med på laget som tok sølv i lagkonkurransen.
== OL-medaljer ==
2018 Pyeongchang - Gull i kunstløp, lagkonkurranse Canada
2014 Sotsji - Sølv i kunstløp, lagkonkurranse Canada
2018 Pyeongchang - Bronse i kunstløp, parløp Canada
== VM-medaljer ==
VM 2016 Boston - Gull i kunstløp, parløp
VM 2015 Shanghai - Gull i kunstløp, parløp
VM 2014 Saitama - Sølv i kunstløp, parløp
VM 2013 London, Ontario - Sølv i kunstløp, parløp
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(de) Meagan Duhamel – Munzinger Sportsarchiv
(en) Meagan Duhamel – Olympics.com
(en) Meagan Duhamel – Olympic.org
(en) Meagan Duhamel – Olympedia
(en) Meagan Duhamel – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Meagan Duhamel – Canadian Olympic Committee
(en) Meagan Duhamel – ISU
(en) Meagan Duhamel – ISU
(en) Meagan Duhamel – ISU
(en) Meagan Duhamel – ISU | Meagan Duhamel (født 8. desember 1985) er en canadisk kunstløper. | 197,686 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Eric_Radford | 2023-02-04 | Eric Radford | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor idrettsgren hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor partner(e) hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler i skøytesportprosjektet', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sosiale medier-lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Canadiske kunstløpere', 'Kategori:Deltakere for Canada under Vinter-OL 2014', 'Kategori:Deltakere for Canada under Vinter-OL 2018', 'Kategori:Deltakere for Canada under Vinter-OL 2022', 'Kategori:Fødsler 27. januar', 'Kategori:Fødsler i 1985', 'Kategori:Kunstløpere under Vinter-OL 2014', 'Kategori:Kunstløpere under Vinter-OL 2018', 'Kategori:Kunstløpere under Vinter-OL 2022', 'Kategori:Kunstløpstubber', 'Kategori:Medaljevinnere under Vinter-OL 2014', 'Kategori:Medaljevinnere under Vinter-OL 2018', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Normale stubber', 'Kategori:Olympiske bronsemedaljevinnere for Canada', 'Kategori:Olympiske medaljevinnere i kunstløp', 'Kategori:Olympiske mestere for Canada', 'Kategori:Olympiske sølvmedaljevinnere for Canada', 'Kategori:Sider med kildemaler som mangler arkivdato', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Stubber 2022-07'] | Eric Radford (født 27. januar 1985) er en canadisk kunstløper. Han konkurrerer i parløp sammen med Vanessa James. Han konkurrerte tidligere sammen med Meagan Duhamel. Han og Duhamel er to ganger verdensmestere (2015 og 2016), har vunnet de fire kontinenters mesterskap to ganger (2013 og 2015) og vant ISU Grand Prix -finalen 2014–15. Han var med på Canadas lag som tok gull i lagkonkurransen i Vinter-OL 2018 i Pyeongchang, og de tok bronse i parløpskonkurransen.
De deltok også i Vinter-OL 2014 i Sotsji, der de var med på laget som tok sølv i lagkonkurransen.Under Vinter-OL 2022 i Beijing, ble han nummer 12.
| Eric Radford (født 27. januar 1985) er en canadisk kunstløper. Han konkurrerer i parløp sammen med Vanessa James. Han konkurrerte tidligere sammen med Meagan Duhamel. Han og Duhamel er to ganger verdensmestere (2015 og 2016), har vunnet de fire kontinenters mesterskap to ganger (2013 og 2015) og vant ISU Grand Prix -finalen 2014–15. Han var med på Canadas lag som tok gull i lagkonkurransen i Vinter-OL 2018 i Pyeongchang, og de tok bronse i parløpskonkurransen.
De deltok også i Vinter-OL 2014 i Sotsji, der de var med på laget som tok sølv i lagkonkurransen.Under Vinter-OL 2022 i Beijing, ble han nummer 12.
== OL-medaljer ==
2018 Pyeongchang - Gull i kunstløp, lagkonkurranse Canada (med Duhamel)
2014 Sotsji - Sølv i kunstløp, lagkonkurranse Canada (med Duhamel)
2018 Pyeongchang - Bronse i kunstløp, parløp Canada (med Duhamel)
== VM-medaljer ==
VM 2022 Montpellier - Bronse i kunstløp, parløp (med James)
VM 2016 Boston - Gull i kunstløp, parløp (med Duhamel)
VM 2015 Shanghai - Gull i kunstløp, parløp (med Duhamel)
VM 2014 Saitama - Sølv i kunstløp, parløp (med Duhamel)
VM 2013 London, Ontario - Sølv i kunstløp, parløp (med Duhamel)
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Eric Radford – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Eric Radford på Internet Movie Database
(de) Eric Radford – Munzinger Sportsarchiv
(en) Eric Radford – Olympics.com
(en) Eric Radford – Olympic.org
(en) Eric Radford – Olympedia
(en) Eric Radford – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Eric Radford – Canadian Olympic Committee
(en) Eric Radford – ISU
(en) Eric Radford – ISU
(en) Eric Radford – ISU
(en) Eric Radford – ISU
(en) Eric Radford – ISU
Eric Radford på Twitter
Eric Radford på Facebook | Eric Radford (født 27. januar 1985) er en canadisk kunstløper. | 197,687 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Kirsten_Moore-Towers | 2023-02-04 | Kirsten Moore-Towers | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor idrettsgren hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler i skøytesportprosjektet', 'Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Canadiske kunstløpere', 'Kategori:Deltakere for Canada under Vinter-OL 2014', 'Kategori:Deltakere for Canada under Vinter-OL 2018', 'Kategori:Deltakere for Canada under Vinter-OL 2022', 'Kategori:Fødsler 1. juli', 'Kategori:Fødsler i 1992', 'Kategori:Kunstløpere under Vinter-OL 2014', 'Kategori:Kunstløpere under Vinter-OL 2018', 'Kategori:Kunstløpere under Vinter-OL 2022', 'Kategori:Kunstløpstubber', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Medaljevinnere under Vinter-OL 2014', 'Kategori:Olympiske medaljevinnere i kunstløp', 'Kategori:Olympiske sølvmedaljevinnere for Canada', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2022-06'] | Kirsten Moore-Towers (født 1. juli 1992) er en canadisk kunstløper. Hun konkurrerer i parløp med Michael Marinaro. Med tidligere partner Dylan Moscovitch representerte hun Canada under Vinter-OL 2014 i Sotsji, der de tok sølv i lagkonkurransen.Under Vinter-OL 2022 i Beijing, ble hun nummer 10.
| Kirsten Moore-Towers (født 1. juli 1992) er en canadisk kunstløper. Hun konkurrerer i parløp med Michael Marinaro. Med tidligere partner Dylan Moscovitch representerte hun Canada under Vinter-OL 2014 i Sotsji, der de tok sølv i lagkonkurransen.Under Vinter-OL 2022 i Beijing, ble hun nummer 10.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Kirsten Moore-Towers – Olympics.com
(en) Kirsten Moore-Towers – Olympic.org
(en) Kirsten Moore-Towers – Olympedia
(en) Kirsten Moore-Towers – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Kirsten Moore-Towers – Canadian Olympic Committee
(en) Kirsten Moore-Towers – ISU
(en) Kirsten Moore-Towers – ISU
(en) Kirsten Moore-Towers – ISU
(en) Kirsten Moore-Towers – ISU | Kirsten Moore-Towers (født 1. juli 1992) er en canadisk kunstløper. | 197,688 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Dylan_Moscovitch | 2023-02-04 | Dylan Moscovitch | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor søsken hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler i skøytesportprosjektet', 'Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Canadiske kunstløpere', 'Kategori:Deltakere for Canada under Vinter-OL 2014', 'Kategori:Fødsler i 1984', 'Kategori:Kunstløpere under Vinter-OL 2014', 'Kategori:Kunstløpstubber', 'Kategori:Medaljevinnere under Vinter-OL 2014', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Olympiske medaljevinnere i kunstløp', 'Kategori:Sider med kildemaler som mangler arkivdato', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2022-07'] | Dylan Moscovitch (født 23. september 1984) er en canadisk kunstløper. Han representerte landet sitt under Vinter-OL 2014 i Sotsji, der han tok sølv i lagkonkurransen.
| Dylan Moscovitch (født 23. september 1984) er en canadisk kunstløper. Han representerte landet sitt under Vinter-OL 2014 i Sotsji, der han tok sølv i lagkonkurransen.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Dylan Moscovitch – Olympics.com
(en) Dylan Moscovitch – Olympedia
(en) Dylan Moscovitch – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Dylan Moscovitch – Canadian Olympic Committee
(en) Dylan Moscovitch – ISU
(en) Dylan Moscovitch – ISU
(en) Dylan Moscovitch – ISU
(en) Dylan Moscovitch – ISU | | født = | 197,689 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Aga_Khan | 2023-02-04 | Aga Khan | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Etableringer i 1818', 'Kategori:Imamer'] | Aga Khan (farsi: آقاخان); også oversatt til Aqa Khan og Agha Khan) er betegnelsen på den åndelige lederen for sjiasekten ismailittene siden 1818. Lederen stammer fra den eldste etterkommeren etter Jafar as-Sadiq, Ismail ibn Jafar, mens mindretallet blant sjiaer følger imamlinja etter Musa al-Kazim. Jafar as-Sadiq er en etterkommer av Muhammed gjennom datteren Fatima.
Tittelen er avledet av den tyrkiske militærtittelen agha («adelig» eller «hersker») og herskertittelen khan. Tittelen skal ifølge islamologen Farhad Daftary ha oppstått på 1800-tallet da den persiske kongen Fath-Ali Shah Qajar ga den til den 46. ismaili-imamen, Aga Hasan Ali Shah.De britiske styresmaktene i India ga Aga Khan fyrsterang og en statlig pensjon, etter at Hasan Ali Shah Mehalatee Aga Khan I hadde hjulpet Charles James Napier under erobringen av Sind i 1843–1844.
| Aga Khan (farsi: آقاخان); også oversatt til Aqa Khan og Agha Khan) er betegnelsen på den åndelige lederen for sjiasekten ismailittene siden 1818. Lederen stammer fra den eldste etterkommeren etter Jafar as-Sadiq, Ismail ibn Jafar, mens mindretallet blant sjiaer følger imamlinja etter Musa al-Kazim. Jafar as-Sadiq er en etterkommer av Muhammed gjennom datteren Fatima.
Tittelen er avledet av den tyrkiske militærtittelen agha («adelig» eller «hersker») og herskertittelen khan. Tittelen skal ifølge islamologen Farhad Daftary ha oppstått på 1800-tallet da den persiske kongen Fath-Ali Shah Qajar ga den til den 46. ismaili-imamen, Aga Hasan Ali Shah.De britiske styresmaktene i India ga Aga Khan fyrsterang og en statlig pensjon, etter at Hasan Ali Shah Mehalatee Aga Khan I hadde hjulpet Charles James Napier under erobringen av Sind i 1843–1844.
== Innehavere av Aga Khan-tittelen ==
Første Aga Khan: Hasan Ali Shah Mehalatee Aga Khan I (1800–1881), den 46. imamen (1817–1881)
Andre Aga Khan: Ali Shah Aga Khan II (about 1830–1885), den 47. imamen (12. april 1881–1885)
Tredje Aga Khan: Sultan Mohamed Shah (1877-1957), den 48. imamen (17. august 1885–1957)
Fjerde Aga Khan: Sjah Karim Al Husseini (f. 1936), den 49. imamen (fra 11. juli 1957)Den tredje aga khanen, ofte bare kalt Aga Khan, var Sultan Mohamed Shah (1877–1957). Han var aktiv i indisk og pakistansk selvstendighetskamp og var med på å grunnlegge All India Muslim League i 1906. I 1918 ga han ut India in transition. I 1937-38 var han president for Folkeforbundet. Sønnesønnen Sjah Karim al Husseini ble utpekt til ny Aga Khan og den 49. imamen etter at farfaren døde i 1957.
== Referanser == | Aga Khan (farsi: آقاخان); også oversatt til Aqa Khan og Agha Khan) er betegnelsen på den åndelige lederen for sjiasekten ismailittene siden 1818. Lederen stammer fra den eldste etterkommeren etter Jafar as-Sadiq, Ismail ibn Jafar, mens mindretallet blant sjiaer følger imamlinja etter Musa al-Kazim. | 197,690 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Kevin_Reynolds_(kunstl%C3%B8per) | 2023-02-04 | Kevin Reynolds (kunstløper) | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor medlem hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler i skøytesportprosjektet', 'Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sosiale medier-lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Canadiske kunstløpere', 'Kategori:Deltakere for Canada under Vinter-OL 2014', 'Kategori:Fødsler 23. juli', 'Kategori:Fødsler i 1990', 'Kategori:Kunstløpere under Vinter-OL 2014', 'Kategori:Kunstløpstubber', 'Kategori:Medaljevinnere under Vinter-OL 2014', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Olympiske medaljevinnere i kunstløp', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2021-09'] | Kevin Reynolds (født 23. juli 1990) er en canadisk kunstløper. Han representerte landet sitt under Vinter-OL 2014 i Sotsji, der han tok sølv i lagkonkurransen.
| Kevin Reynolds (født 23. juli 1990) er en canadisk kunstløper. Han representerte landet sitt under Vinter-OL 2014 i Sotsji, der han tok sølv i lagkonkurransen.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Kevin Reynolds – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Kevin Reynolds på Internet Movie Database
(en) Kevin Reynolds – Olympics.com
(en) Kevin Reynolds – Olympic.org
(en) Kevin Reynolds – Olympedia
(en) Kevin Reynolds – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Kevin Reynolds – Canadian Olympic Committee
(en) Kevin Reynolds – ISU
(en) Kevin Reynolds – TheSports.org
(en) Kevin Reynolds på Twitter
(en) Kevin Reynolds på Instagram | | fødested = Canada | 197,691 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Marissa_Castelli | 2023-02-04 | Marissa Castelli | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler i skøytesportprosjektet', 'Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for USA under Vinter-OL 2014', 'Kategori:Fødsler i 1990', 'Kategori:Kunstløpere fra USA', 'Kategori:Kunstløpere under Vinter-OL 2014', 'Kategori:Kunstløpstubber', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Medaljevinnere under Vinter-OL 2014', 'Kategori:Olympiske bronsemedaljevinnere for USA', 'Kategori:Olympiske medaljevinnere i kunstløp', 'Kategori:Sider med kildemaler som mangler arkivdato', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2022-07'] | Marissa Castelli (født 20. august 1990) er en amerikansk kunstløper. Hun representerte landet sitt under Vinter-OL 2014 i Sotsji, der hun tok bronse i lagkonkurransen.
| Marissa Castelli (født 20. august 1990) er en amerikansk kunstløper. Hun representerte landet sitt under Vinter-OL 2014 i Sotsji, der hun tok bronse i lagkonkurransen.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Marissa Castelli – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Marissa Castelli – Olympedia
(en) Marissa Castelli – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Marissa Castelli – ISU
(en) Marissa Castelli – ISU | | fødested = USA | 197,692 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Simon_Shnapir | 2023-02-04 | Simon Shnapir | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler i skøytesportprosjektet', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for USA under Vinter-OL 2014', 'Kategori:Fødsler i 1987', 'Kategori:Kunstløpere fra USA', 'Kategori:Kunstløpere under Vinter-OL 2014', 'Kategori:Kunstløpstubber', 'Kategori:Medaljevinnere under Vinter-OL 2014', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Olympiske medaljevinnere i kunstløp', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2021-09'] | Simon Shnapir (født 21. august 1987) er en amerikansk kunstløper. Han representerte landet sitt under Vinter-OL 2014 i Sotsji, der han tok bronse i lagkonkurransen.
| Simon Shnapir (født 21. august 1987) er en amerikansk kunstløper. Han representerte landet sitt under Vinter-OL 2014 i Sotsji, der han tok bronse i lagkonkurransen.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Simon Shnapir – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Simon Shnapir – Olympedia
(en) Simon Shnapir – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Simon Shnapir – ISU
(en) Simon Shnapir – ISU | | født = | 197,693 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Jason_Brown_(kunstl%C3%B8per) | 2023-02-04 | Jason Brown (kunstløper) | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler i skøytesportprosjektet', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for USA under Vinter-OL 2014', 'Kategori:Deltakere for USA under Vinter-OL 2022', 'Kategori:Fødsler i 1994', 'Kategori:Kunstløpere fra USA', 'Kategori:Kunstløpere under Vinter-OL 2014', 'Kategori:Kunstløpere under Vinter-OL 2022', 'Kategori:Kunstløpstubber', 'Kategori:Medaljevinnere under Vinter-OL 2014', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Normale stubber', 'Kategori:Olympiske bronsemedaljevinnere for USA', 'Kategori:Olympiske medaljevinnere i kunstløp', 'Kategori:Stubber 2022-06'] | Jason Brown (født 15. desember 1994) er en amerikansk kunstløper. Han representerte landet sitt under Vinter-OL 2014 i Sotsji, der han tok bronse i lagkonkurransen.Under Vinter-OL 2022 i Beijing, ble han nummer 6.
| Jason Brown (født 15. desember 1994) er en amerikansk kunstløper. Han representerte landet sitt under Vinter-OL 2014 i Sotsji, der han tok bronse i lagkonkurransen.Under Vinter-OL 2022 i Beijing, ble han nummer 6.
== OL-medaljer ==
2014 Sotsji - Bronse i kunstløp, lagkonkurranse USA
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Jason Brown – Olympics.com
(en) Jason Brown – Olympic.org
(en) Jason Brown – Olympedia
(en) Jason Brown – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Jason Brown – USAs olympiske komité
(en) Jason Brown – ISU | | høyde = | 197,694 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Magyar_%C3%81llamvasutak | 2023-02-04 | Magyar Államvasutak | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Etableringer i 1846', 'Kategori:Jernbane i Ungarn', 'Kategori:Ungarske selskaper'] | Magyar Államvasutak (forkortet MÁV) er den ungarske statlige jernbanen.
| Magyar Államvasutak (forkortet MÁV) er den ungarske statlige jernbanen.
== Historie ==
Den første dampjernbanelinjen åpnet 15. juli 1846 mellom byene Pest og Vác. Dette anses å være den ungarske jernbanens fødselsdag. Under den industrielle utbyggingen etter Ausgleich (1867) bygdes jernbanesystemet opp meget fort og snart hadde alle større byer jernbaneforbindelse med hverandre. Etter andre verdenskrig spilte jerbanen en stor rolle i å gjenoppbygge landet.
Ettersom Ungarn ligger i Sentraleuropa går mange viktige jernbanelinjer gjennom landet.
Linjen Győr–Sopron–Ebenfurt som går mellom to ungarske og en østerriksk by, drives av begge landene.
== Statistikk ==
Total sporlengde: 7 606 km
Normalspor: 7 394 km
Bredspor: 36 km
Smalspor: 176 km
== Priser ==
1419 ft (for 100 km, førsteklasse, hel reise)
946 ft (for 100 km, andre klasse, hel reise)På visse linjer finnes det kun andreklassebilletter.
Billettpriser for InterCitylinjer (som ofte er raskere og mer bekvemme) er noe dyrere enn de øvrige.
=== Reduserte priser ===
Studenter med gyldig studentbevis og barn mellom 6 og 14 år kan få billetter omtrent 50% billigere. Alle under 26 år fra EU-land får 33% rabatt. Barn under 6 år og pensjonister over 65 år reiser gratis.
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) State Railways of Hungary – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
Rutetabeller | Magyar Államvasutak (forkortet MÁV) er den ungarske statlige jernbanen. | 197,695 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Patrice_Bergeron | 2023-02-04 | Patrice Bergeron | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Canadiske ishockeyspillere', 'Kategori:Deltakere for Canada under Vinter-OL 2010', 'Kategori:Deltakere for Canada under Vinter-OL 2014', 'Kategori:Fødsler i 1985', 'Kategori:Ishockeyspillere under Vinter-OL 2010', 'Kategori:Ishockeyspillere under Vinter-OL 2014', 'Kategori:Kunstløpstubber', 'Kategori:Medaljevinnere under Vinter-OL 2010', 'Kategori:Medaljevinnere under Vinter-OL 2014', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Olympiske medaljevinnere i ishockey', 'Kategori:Olympiske mestere for Canada', 'Kategori:Sider med kildemaler som mangler arkivdato', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2022-07'] | Patrice Bergeron (født 24. juli 1985) er en canadisk ishockeyspiller som spiller for ishockeyklubben Boston Bruins.
Han representerte landet sitt under Vinter-OL 2014 i Sotsji, der han tok gull med det canadiske laget. Dette gjorde han også under Vinter-OL 2010.
| Patrice Bergeron (født 24. juli 1985) er en canadisk ishockeyspiller som spiller for ishockeyklubben Boston Bruins.
Han representerte landet sitt under Vinter-OL 2014 i Sotsji, der han tok gull med det canadiske laget. Dette gjorde han også under Vinter-OL 2010.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Patrice Bergeron – Olympedia
(en) Patrice Bergeron – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Patrice Bergeron – National Hockey League (NHL)
(en) Patrice Bergeron – Eurohockey.com
(en) Patrice Bergeron – Hockeydb.com
(en) Patrice Bergeron – Hockey-Reference.com
(en) Patrice Bergeron – Eliteprospects.com | | fødested = Canada | 197,696 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Matt_Duchene | 2023-02-04 | Matt Duchene | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Canadiske ishockeyspillere', 'Kategori:Deltakere for Canada under Vinter-OL 2014', 'Kategori:Fødsler i 1991', 'Kategori:Ishockeyspillere for Colorado Avalanche', 'Kategori:Ishockeyspillere for Columbus Blue Jackets', 'Kategori:Ishockeyspillere for Nashville Predators', 'Kategori:Ishockeyspillere for Ottawa Senators', 'Kategori:Ishockeyspillere under Vinter-OL 2014', 'Kategori:Lagspillerinfobokser med klubboppføringer etter gammel metode', 'Kategori:Medaljevinnere under Vinter-OL 2014', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Olympiske medaljevinnere i ishockey', 'Kategori:Olympiske mestere for Canada', 'Kategori:Sider med kildemaler som mangler arkivdato', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Matt Duchene (født 16. januar 1991) er en canadisk ishockeyspiller som spiller for ishockeyklubben Nashville Predators i NHL.Han har tidligere spilt for Columbus Blue Jackets, Ottawa Senators og Colorado Avalanche.
Duchene representerte landet sitt i Vinter-OL 2014 i Sotsji, der han tok gull med det canadiske laget.
| Matt Duchene (født 16. januar 1991) er en canadisk ishockeyspiller som spiller for ishockeyklubben Nashville Predators i NHL.Han har tidligere spilt for Columbus Blue Jackets, Ottawa Senators og Colorado Avalanche.
Duchene representerte landet sitt i Vinter-OL 2014 i Sotsji, der han tok gull med det canadiske laget.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Matt Duchene – Olympedia
(en) Matt Duchene – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Matt Duchene – National Hockey League (NHL)
(en) Matt Duchene – Hockeydb.com
(en) Matt Duchene – Hockey-Reference.com
(en) Matt Duchene – Legends of Hockey
(en) Matt Duchene – Eliteprospects.com | | fødtsted = Canada | 197,697 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Dan_Hamhuis | 2023-02-04 | Dan Hamhuis | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Canadiske ishockeyspillere', 'Kategori:Deltakere for Canada under Vinter-OL 2014', 'Kategori:Fødsler i 1982', 'Kategori:Ishockeyspillere under Vinter-OL 2014', 'Kategori:Kunstløpstubber', 'Kategori:Medaljevinnere under Vinter-OL 2014', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Olympiske medaljevinnere i ishockey', 'Kategori:Olympiske mestere for Canada', 'Kategori:Sider med kildemaler som mangler arkivdato', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2022-07'] | Dan Hamhuis (født 13. desember 1982) er en canadisk ishockeyspiller som spiller for ishockeyklubben Vancouver Canucks.
Han representerte landet sitt under Vinter-OL 2014 i Sotsji, der han tok gull med det canadiske laget.
| Dan Hamhuis (født 13. desember 1982) er en canadisk ishockeyspiller som spiller for ishockeyklubben Vancouver Canucks.
Han representerte landet sitt under Vinter-OL 2014 i Sotsji, der han tok gull med det canadiske laget.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Dan Hamhuis – Olympedia
(en) Dan Hamhuis – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Dan Hamhuis – National Hockey League (NHL)
(en) Dan Hamhuis – ESPN (NHL)
(en) Dan Hamhuis – Hockeydb.com
(en) Dan Hamhuis – Hockey-Reference.com
(en) Dan Hamhuis – Legends of Hockey
(en) Dan Hamhuis – Eliteprospects.com | | fødested = Canada | 197,698 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Duncan_Keith | 2023-02-04 | Duncan Keith | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Canadiske ishockeyspillere', 'Kategori:Deltakere for Canada under Vinter-OL 2010', 'Kategori:Deltakere for Canada under Vinter-OL 2014', 'Kategori:Fødsler i 1983', 'Kategori:Ishockeyspillere for Chicago Blackhawks', 'Kategori:Ishockeyspillere for Edmonton Oilers', 'Kategori:Ishockeyspillere under Vinter-OL 2010', 'Kategori:Ishockeyspillere under Vinter-OL 2014', 'Kategori:Medaljevinnere under Vinter-OL 2010', 'Kategori:Medaljevinnere under Vinter-OL 2014', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Olympiske medaljevinnere i ishockey', 'Kategori:Olympiske mestere for Canada', 'Kategori:Sider med kildemaler som mangler arkivdato', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Duncan Keith (født 16. juli 1983) er en canadisk ishockeyspiller som spiller for ishockeyklubben Edmonton Oilers.
Han har tidligere spilt for Chicago Blackhawks.
Keith representerte landet sitt under Vinter-OL 2014 i Sotsji, der han tok gull med det canadiske laget. Han gjorde det samme under Vinter-OL 2010.
For sin innsats under Stanley Cup-sluttspillet 2015 ble han tildelt Conn Smythe Trophy som sluttspillets mest verdifulle spiller, som førster back siden 2007.
| Duncan Keith (født 16. juli 1983) er en canadisk ishockeyspiller som spiller for ishockeyklubben Edmonton Oilers.
Han har tidligere spilt for Chicago Blackhawks.
Keith representerte landet sitt under Vinter-OL 2014 i Sotsji, der han tok gull med det canadiske laget. Han gjorde det samme under Vinter-OL 2010.
For sin innsats under Stanley Cup-sluttspillet 2015 ble han tildelt Conn Smythe Trophy som sluttspillets mest verdifulle spiller, som førster back siden 2007.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Duncan Keith – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Duncan Keith – Olympedia
(en) Duncan Keith – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Duncan Keith – National Hockey League (NHL)
(en) Duncan Keith – Hockeydb.com
(en) Duncan Keith – Hockey-Reference.com
(en) Duncan Keith – Eliteprospects.com | | fødested = Canada | 197,699 |
Subsets and Splits
No saved queries yet
Save your SQL queries to embed, download, and access them later. Queries will appear here once saved.