url
stringlengths 31
279
⌀ | date_scraped
stringclasses 1
value | headline
stringlengths 1
194
| category
stringlengths 16
3.67k
⌀ | ingress
stringlengths 12
19.1k
⌀ | article
stringlengths 15
310k
⌀ | abstract
stringlengths 1
1.02k
⌀ | id
int64 0
202k
|
|---|---|---|---|---|---|---|---|
https://no.wikipedia.org/wiki/Halvor_Torgersens_vei_(Oslo) | 2023-02-04 | Halvor Torgersens vei (Oslo) | ['Kategori:10,7°Ø', 'Kategori:59,9°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Veier i Oslo', 'Kategori:Veier i bydel Vestre Aker'] | Halvor Torgersens vei (1A–3, 2–22) er en vei på Ris i bydel Vestre Aker. Den går fra Jegerveien til Trosterudveien.
Veien fikk navn i 1917 etter fire generasjoner Halvor Torgersen, eiere av Ris gård (1783–1914).
Veien har eldre villabebyggelse samt blokker fra 1990-årene.
| Halvor Torgersens vei (1A–3, 2–22) er en vei på Ris i bydel Vestre Aker. Den går fra Jegerveien til Trosterudveien.
Veien fikk navn i 1917 etter fire generasjoner Halvor Torgersen, eiere av Ris gård (1783–1914).
Veien har eldre villabebyggelse samt blokker fra 1990-årene.
== Kilder ==
Knut Are Tvedt, red. (2010). «Halvor Torgersens vei». Oslo byleksikon (5. utg.). Oslo: Kunnskapsforlaget. s. 228. ISBN 978-82-573-1760-7.
== Eksterne lenker ==
«Oslo kommune – Bydelsoversikt (H)». Oslo kommune. Arkivert fra originalen 29. juli 2014. Besøkt 22. august 2015. | Halvor Torgersens vei (1A–3, 2–22) er en vei på Ris i bydel Vestre Aker. Den går fra Jegerveien til Trosterudveien. | 197,800 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Hans_C._Gjefles_vei_(Oslo) | 2023-02-04 | Hans C. Gjefles vei (Oslo) | ['Kategori:10,7°Ø', 'Kategori:59,8°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Veier i Oslo', 'Kategori:Veier i bydel Nordstrand', 'Kategori:Veier på Simensbråten'] | Hans C. Gjefles vei (1A–9F, 6–12D) er en vei på Simensbråten i bydel Nordstrand i Oslo. Den går som blindvei på vestsiden av Simensbråtveien.
Veien fikk navn i 1959 etter Hans C. Gjefles (1877–1958), som var formann i Simensbråten vel i 1932–34.
| Hans C. Gjefles vei (1A–9F, 6–12D) er en vei på Simensbråten i bydel Nordstrand i Oslo. Den går som blindvei på vestsiden av Simensbråtveien.
Veien fikk navn i 1959 etter Hans C. Gjefles (1877–1958), som var formann i Simensbråten vel i 1932–34.
== Kilder ==
Knut Are Tvedt, red. (2010). «Hans C. Gjefles vei». Oslo byleksikon (5. utg.). Oslo: Kunnskapsforlaget. s. 230. ISBN 978-82-573-1760-7.
== Eksterne lenker ==
«Oslo kommune – Bydelsoversikt (H)». Oslo kommune. Arkivert fra originalen 29. juli 2014. Besøkt 22. august 2015. | Hans C. Gjefles vei (1A–9F, 6–12D) er en vei på Simensbråten i bydel Nordstrand i Oslo. | 197,801 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Hans_M%C3%B8ller_Gasmanns_vei_(Oslo) | 2023-02-04 | Hans Møller Gasmanns vei (Oslo) | ['Kategori:10,8°Ø', 'Kategori:59,9°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Veier i Oslo', 'Kategori:Veier i bydel Bjerke'] | Hans Møller Gasmanns vei (3-9; ingen partallsadresser) er en vei på Linderud i bydel Bjerke i Oslo. Den går som blindvei nordover fra Lunden.
Veien fikk navn i 1968 etter Hans Møller Gasmann (1872–1961), som bl.a. var lektor på Frogner skole og speidersjef.
| Hans Møller Gasmanns vei (3-9; ingen partallsadresser) er en vei på Linderud i bydel Bjerke i Oslo. Den går som blindvei nordover fra Lunden.
Veien fikk navn i 1968 etter Hans Møller Gasmann (1872–1961), som bl.a. var lektor på Frogner skole og speidersjef.
== Kilder ==
Knut Are Tvedt, red. (2010). «Hans Møller Gasmanns vei». Oslo byleksikon (5. utg.). Oslo: Kunnskapsforlaget. s. 231. ISBN 978-82-573-1760-7.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
«Oslo kommune – Bydelsoversikt (H)». Oslo kommune. Arkivert fra originalen 29. juli 2014. Besøkt 22. august 2015. | Hans Møller Gasmanns vei (3-9; ingen partallsadresser) er en vei på Linderud i bydel Bjerke i Oslo. Den går som blindvei nordover fra Lunden. | 197,802 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Hans_Steinpukkers_vei_(Oslo) | 2023-02-04 | Hans Steinpukkers vei (Oslo) | ['Kategori:10,8°Ø', 'Kategori:59,8°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Veier i Oslo', 'Kategori:Veier i bydel Søndre Nordstrand'] | Hans Steinpukkers vei (1–9, 2–12) er en vei på Bjørndal i bydel Søndre Nordstrand i Oslo. Den går som blindvei sørover på østsiden av Meklenborgveien. Det er gangveiforbindelse videre til Prestlia.
Veien fikk navn i 1987 etter steinplukkeren Hans Andersen, en original som var bosatt i området tidlig på 1900-tallet.
| Hans Steinpukkers vei (1–9, 2–12) er en vei på Bjørndal i bydel Søndre Nordstrand i Oslo. Den går som blindvei sørover på østsiden av Meklenborgveien. Det er gangveiforbindelse videre til Prestlia.
Veien fikk navn i 1987 etter steinplukkeren Hans Andersen, en original som var bosatt i området tidlig på 1900-tallet.
== Kilder ==
Knut Are Tvedt, red. (2010). Oslo byleksikon (5. utg.). Oslo: Kunnskapsforlaget. ISBN 978-82-573-1760-7.
== Eksterne lenker ==
«Oslo kommune – Bydelsoversikt (H)». Oslo kommune. Arkivert fra originalen 29. juli 2014. Besøkt 22. august 2015. | Hans Steinpukkers vei (1–9, 2–12) er en vei på Bjørndal i bydel Søndre Nordstrand i Oslo. Den går som blindvei sørover på østsiden av Meklenborgveien. | 197,803 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Hans_Aanruds_vei_(Oslo) | 2023-02-04 | Hans Aanruds vei (Oslo) | ['Kategori:10,8°Ø', 'Kategori:59,9°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Rødtvet', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Veier i Oslo', 'Kategori:Veier i bydel Grorud'] | Hans Aanruds vei (1–57, 2–54) er en vei på Rødtvet i bydel Grorudi Oslo. Det er en hesteskoformet vei som begynner og slutter i Sandåsveien.
Veien fikk navn i 1959 etter forfatteren Hans Aanrud. Enkelte av naboveiene (Sidsel Sidsærks vei, Furer Nymos vei og Sølve Solfengs vei) er dessuten oppkalt etter figurer i hans skuespill.
| Hans Aanruds vei (1–57, 2–54) er en vei på Rødtvet i bydel Grorudi Oslo. Det er en hesteskoformet vei som begynner og slutter i Sandåsveien.
Veien fikk navn i 1959 etter forfatteren Hans Aanrud. Enkelte av naboveiene (Sidsel Sidsærks vei, Furer Nymos vei og Sølve Solfengs vei) er dessuten oppkalt etter figurer i hans skuespill.
== Kilder ==
Knut Are Tvedt, red. (2010). «Hans Aanruds vei». Oslo byleksikon (5. utg.). Oslo: Kunnskapsforlaget. s. 231. ISBN 978-82-573-1760-7.
== Eksterne lenker ==
«Oslo kommune – Bydelsoversikt (H)». Oslo kommune. Arkivert fra originalen 29. juli 2014. Besøkt 22. august 2015. | | navn = Hans Aanruds vei | 197,804 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Hansegata_(Oslo) | 2023-02-04 | Hansegata (Oslo) | ['Kategori:10,7°Ø', 'Kategori:59,9°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Veier i Oslo', 'Kategori:Veier på Korsvoll'] | Hansegata (1-5, 2-8) er en smal grusvei på Korsvoll i bydel Nordre Aker i Oslo. Den går fra Tåsenveien til Korsvollbråtan.
Navnet ble vedtatt i 1959. Det har sammenheng med at man antar at området tidligere ble eid av en Edvard Hansen, og den skal en periode ha vært bosatt utelukkende av folk med navn Hansen.
| Hansegata (1-5, 2-8) er en smal grusvei på Korsvoll i bydel Nordre Aker i Oslo. Den går fra Tåsenveien til Korsvollbråtan.
Navnet ble vedtatt i 1959. Det har sammenheng med at man antar at området tidligere ble eid av en Edvard Hansen, og den skal en periode ha vært bosatt utelukkende av folk med navn Hansen.
== Kilder ==
Knut Are Tvedt, red. (2010). «Hansegata». Oslo byleksikon (5. utg.). Oslo: Kunnskapsforlaget. s. 230. ISBN 978-82-573-1760-7.
== Eksterne lenker ==
Oslo kommunes gateoversikt | Hansegata (1-5, 2-8) er en smal grusvei på Korsvoll i bydel Nordre Aker i Oslo. Den går fra Tåsenveien til Korsvollbråtan. | 197,805 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Hansemyrveien_(Oslo) | 2023-02-04 | Hansemyrveien (Oslo) | ['Kategori:10,7°Ø', 'Kategori:59,9°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Veier i Oslo', 'Kategori:Veier på Korsvoll'] | Hansemyrveien (1A-29, 2A-30B) er en vei på Korsvoll i bydel Nordre Aker i Oslo. Den går fra Tåsenveien til Skjoldveien.
Navnet ble vedtatt i 1933. Bebyggelsen er overveiende villaer og tomannsboliger fra 1940- og 1950-årene.
| Hansemyrveien (1A-29, 2A-30B) er en vei på Korsvoll i bydel Nordre Aker i Oslo. Den går fra Tåsenveien til Skjoldveien.
Navnet ble vedtatt i 1933. Bebyggelsen er overveiende villaer og tomannsboliger fra 1940- og 1950-årene.
== Kilder ==
Knut Are Tvedt, red. (2010). «Hansemyrveien». Oslo byleksikon (5. utg.). Oslo: Kunnskapsforlaget. ISBN 978-82-573-1760-7.
== Eksterne lenker ==
Oslo kommunes bydelsoversikt | Hansemyrveien (1A-29, 2A-30B) er en vei på Korsvoll i bydel Nordre Aker i Oslo. Den går fra Tåsenveien til Skjoldveien. | 197,806 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Han%C3%A5veien_(Oslo) | 2023-02-04 | Hanåveien (Oslo) | ['Kategori:10,8°Ø', 'Kategori:59,8°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Veier i Oslo', 'Kategori:Veier i bydel Søndre Nordstrand', 'Kategori:Veier i Østmarka (Oslo)'] | Hanåveien (825, 810) er en vei på Klemetsrud
i bydel Søndre Nordstrand. Den går som blindvei østover fra Enebakkveien mot Setertjern.
Navnet var i bruk før kommunesammenslåingen i 1948.
Et par hundre meter før Hanåveien ender i bebyggelsen vest for Setertjern tar det av en gang- og sykkelvei til venstre. Denne krysser nordspissen av vannet på en liten bru, og fortsetter øst for vannet sørover mot Sandbakken.
| Hanåveien (825, 810) er en vei på Klemetsrud
i bydel Søndre Nordstrand. Den går som blindvei østover fra Enebakkveien mot Setertjern.
Navnet var i bruk før kommunesammenslåingen i 1948.
Et par hundre meter før Hanåveien ender i bebyggelsen vest for Setertjern tar det av en gang- og sykkelvei til venstre. Denne krysser nordspissen av vannet på en liten bru, og fortsetter øst for vannet sørover mot Sandbakken.
== Kilder ==
Knut Are Tvedt, red. (2010). «Hanåveien». Oslo byleksikon (5. utg.). Oslo: Kunnskapsforlaget. s. 231. ISBN 978-82-573-1760-7.
== Eksterne lenker ==
«Oslo kommune – Bydelsoversikt (H)». Oslo kommune. Arkivert fra originalen 29. juli 2014. Besøkt 22. august 2015.
(no) Hanåveien (Oslo) på NLIs Lokalhistoriewiki. | Hanåveien (825, 810) er en vei på Klemetsrud | 197,807 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Harald_Halvorsens_vei_(Oslo) | 2023-02-04 | Harald Halvorsens vei (Oslo) | ['Kategori:10,8°Ø', 'Kategori:59,9°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Veier i Oslo', 'Kategori:Veier i bydel Alna'] | Harald Halvorsens vei (5-51B, 2-38B) er en vei på Teisen i bydel Alna. Den begynner og slutter i Prost Hallingsvei og går for en stor del parallelt med denne på sørøstsiden.
Veien fikk navn i 1954 etter Arbeiderparti-politikeren Harald Halvorsen (1877–1943), som var stortingsrepresentant fra 1922.
| Harald Halvorsens vei (5-51B, 2-38B) er en vei på Teisen i bydel Alna. Den begynner og slutter i Prost Hallingsvei og går for en stor del parallelt med denne på sørøstsiden.
Veien fikk navn i 1954 etter Arbeiderparti-politikeren Harald Halvorsen (1877–1943), som var stortingsrepresentant fra 1922.
== Referanser ==
== Kilder ==
Knut Are Tvedt, red. (2010). «Harald Halvorsens vei». Oslo byleksikon (5. utg.). Oslo: Kunnskapsforlaget. s. 231. ISBN 978-82-573-1760-7.
== Eksterne lenker ==
«Oslo kommune – Bydelsoversikt (H)». Oslo kommune. Arkivert fra originalen 29. juli 2014. Besøkt 22. august 2015. | Harald Halvorsens vei (5-51B, 2-38B) er en vei på Teisen i bydel Alna. Den begynner og slutter i Prost Hallingsvei og går for en stor del parallelt med denne på sørøstsiden. | 197,808 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Harald_Sohlbergs_vei_(Oslo) | 2023-02-04 | Harald Sohlbergs vei (Oslo) | ['Kategori:10,9°Ø', 'Kategori:59,9°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Veier i Oslo', 'Kategori:Veier i bydel Alna'] | Harald Sohlbergs vei (1-21, 2-32) er en vei i Ellingsrudåsen i bydel Alna i Oslo. Den går som blindvei sørvestover fra Henrik Sørensns vei og ender i en snuplass ved Ellingsrudåsen skole.
Veien fikk navn i 1969 etter maleren Harald Sohlberg, og også flere andre veier i området har navn etter norske malere.
I veien er en rekke blokker i Karihaugen borettslag, oppført i 1970-årene. Ellingsrudåsen skole er i nr. 17.
| Harald Sohlbergs vei (1-21, 2-32) er en vei i Ellingsrudåsen i bydel Alna i Oslo. Den går som blindvei sørvestover fra Henrik Sørensns vei og ender i en snuplass ved Ellingsrudåsen skole.
Veien fikk navn i 1969 etter maleren Harald Sohlberg, og også flere andre veier i området har navn etter norske malere.
I veien er en rekke blokker i Karihaugen borettslag, oppført i 1970-årene. Ellingsrudåsen skole er i nr. 17.
== Referanser ==
== Kilder ==
Knut Are Tvedt, red. (2010). «Harald Sohlbergs vei». Oslo byleksikon (5. utg.). Oslo: Kunnskapsforlaget. s. 232. ISBN 978-82-573-1760-7.
== Eksterne lenker ==
Oslo kommunes bydelsoversikt | Harald Sohlbergs vei (1-21, 2-32) er en vei i Ellingsrudåsen i bydel Alna i Oslo. Den går som blindvei sørvestover fra Henrik Sørensns vei og ender i en snuplass ved Ellingsrudåsen skole. | 197,809 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Tigerdrottningen | 2023-02-04 | Tigerdrottningen | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:Kent-album'] | Tigerdrottningen er Kents ellevte album, utgitt 30. april 2014. Albumet er produsert av Kent med Daniel Alexander og Stefan Boman.
| Tigerdrottningen er Kents ellevte album, utgitt 30. april 2014. Albumet er produsert av Kent med Daniel Alexander og Stefan Boman.
== Sporliste ==
«Mirage» (5.35)
«Var är vi nu?» (4.20)
«Skogarna» (3.51)
«La Belle Epoque» (3.58)
«Svart snö» (4.08)
«Allt har sin tid» (5.12)
«Innan himlen faller ner» (3.52)
«Din enda vän» (4.19)
«Godhet» (4.22)
«Simmaren» (3.55)
«Den andra sidan» (5.04)Alle tekstene og musikken er laget av Joakim Berg utenom «Den andra sidan» som er laget av Joakim Berg (tekst og musikk) og Martin Sköld (musikk).
== Personell ==
Joakim Berg: Vokal og gitar
Martin Sköld: Bass og keyboard
Sami Sirviö: Gitar og keyboard
Markus Mustonen: Trommer, Piano og kor
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Tigerdrottningen på Discogs
(en) Tigerdrottningen på MusicBrainz
(en) Tigerdrottningen på AllMusic
http://kent.nu/diskografi/detaljer-tigerdrottningen
http://www.vg.no/rampelys/musikk/musikkanmeldelser/plateanmeldelse-kent-tigerdrottningen/a/10131013 | Aftonbladet – Markus Larsson: De jävlarna är tillbaka | 197,810 |
https://no.wikipedia.org/wiki/R%C3%B6d_(album) | 2023-02-04 | Röd (album) | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:Kent-album', 'Kategori:Musikkalbum fra 2009'] | Röd er Kents åttende album, utgitt 6. november 2009. Albumet er produsert av Kent med Joshua
| Röd er Kents åttende album, utgitt 6. november 2009. Albumet er produsert av Kent med Joshua
== Sporliste ==
«18:29-4» (2:26)
«Taxmannen» (4:32)
«Krossa all» (4:48)
«Hjärta» (5:30)
«Sjukhus» (6:16)
«Vals för satan (Din vän pessimisten)» (6:47)
«Idioter» (4:12)
«Svarta linjer» (4:27)
«Ensamheten» (5:46)
«Töntarna» (4:37)
«Det finns inga ord» (6:59)Alle tekstene er laget av Joakim Berg, Musikken laget av Joakim Berg og Martin Sköld
== Personell ==
Joakim Berg: Vokal og gitar
Martin Sköld: Bass og keyboard
Sami Sirviö: Gitar og keyboard
Markus Mustonen: Trommer, keyboard og kor
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Röd på Discogs
(en) Röd på MusicBrainz
(en) Röd på AllMusic
http://kent.nu/diskografi/
http://www.dagbladet.no/2009/11/04/kultur/musikk/musikkanmeldelser/anmeldelser/kent/8862990/ | Aftonbladet – Fantastisk förtvivlan | 197,811 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Varvara_Zelenskaja | 2023-02-04 | Varvara Zelenskaja | ['Kategori:Alpinister under Vinter-OL 1992', 'Kategori:Alpinister under Vinter-OL 1994', 'Kategori:Alpinister under Vinter-OL 1998', 'Kategori:Alpinister under Vinter-OL 2002', 'Kategori:Alpintstubber', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor idrettsgren hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Russland under Vinter-OL 1994', 'Kategori:Deltakere for Russland under Vinter-OL 1998', 'Kategori:Deltakere for Russland under Vinter-OL 2002', 'Kategori:Deltakere for SUS under Vinter-OL 1992', 'Kategori:Fødsler 5. oktober', 'Kategori:Fødsler i 1972', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Normale stubber', 'Kategori:Russiske alpinister', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Stubber 2022-04'] | Varvara Vladimirovna Zelenskaja, russisk Варвара Владимировна Зеленская (født 5. oktober 1972) er en russisk tidligere alpinist. I løpet av sin karriere tok hun 4 verdenscupseiere, og deltok i fire OL fra 1992 til 2002.
| Varvara Vladimirovna Zelenskaja, russisk Варвара Владимировна Зеленская (født 5. oktober 1972) er en russisk tidligere alpinist. I løpet av sin karriere tok hun 4 verdenscupseiere, og deltok i fire OL fra 1992 til 2002.
== Pallplasseringer i verdenscupen ==
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Varvara Zelenskaja – Olympedia
(en) Varvara Zelenskaja – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Varvara Zelenskaja – FIS (alpint)
(en) Varvara Zelenskaja – ski-db.com | Varvara Vladimirovna Zelenskaja, russisk Варвара Владимировна Зеленская (født 5. oktober 1972) er en russisk tidligere alpinist. | 197,812 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Kommunestyrevalget_1934 | 2023-02-04 | Kommunestyrevalget 1934 | ['Kategori:1934 i Norge', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Lokalvalg i Norge', 'Kategori:Valg i 1934'] | Kommunestyrevalget 1934 var et riksdekkende lokalvalg i Norge som med et par unntak fant sted den 15. oktober 1934. Ved valget ble det valgt representanter og varamenn til 682 norske herredskommuner med 943 valgsogn, 38 større byer og 27 mindre byer. I landdistriktene ble det valgt 12 715 representanter og 17 311 varamenn, mens det i byene ble valgt 2 260 representanter og 2 627 varamenn. Av representantene var henholdsvis 89 og 144 kvinner.1 572 198 personer var stemmeberettigede ved valget, mens 2 189 personer hadde fått stemmeretten sin suspendert. Stemmerettsalderen var 23 år.1 110 283 personer avga stemme i valget, tilsvarende 70,6 % valgoppslutning. De fleste kommunestyrevalgene ble gjennomført som forholdstallsvalg. Der det var bare ett eller ingen godkjente forslag til valgliste, var det anledning til å avholde flertallsvalg. Flertallsvalg ble benyttet i 110 av valgsognene, og omfattet 5,2 % av de stemmeberettigede. Av byene var det bare Sogndal ladested som avholdt flertallsvalg.
Arbeiderpartiet ble største parti ved valget, og fikk 39,0 % av stemmene i bygdene og 44,3 % i byene. Dette gav partiet 36,0 % av representantene, en oppgang fra 29,3 % av representantene ved kommunestyrevalget 1931.Arbeiderpartiet fikk også flest ordførere, med 206 av i alt 747. Venstre fikk 126, og Bondepartiet 105. Høyre fikk kun 18 ordførere i kommuner de stilte liste for seg selv, men i flertallet av landets herredskommuner stilte partiet på borgerlige felleslister, som fikk 124 ordførere.
| Kommunestyrevalget 1934 var et riksdekkende lokalvalg i Norge som med et par unntak fant sted den 15. oktober 1934. Ved valget ble det valgt representanter og varamenn til 682 norske herredskommuner med 943 valgsogn, 38 større byer og 27 mindre byer. I landdistriktene ble det valgt 12 715 representanter og 17 311 varamenn, mens det i byene ble valgt 2 260 representanter og 2 627 varamenn. Av representantene var henholdsvis 89 og 144 kvinner.1 572 198 personer var stemmeberettigede ved valget, mens 2 189 personer hadde fått stemmeretten sin suspendert. Stemmerettsalderen var 23 år.1 110 283 personer avga stemme i valget, tilsvarende 70,6 % valgoppslutning. De fleste kommunestyrevalgene ble gjennomført som forholdstallsvalg. Der det var bare ett eller ingen godkjente forslag til valgliste, var det anledning til å avholde flertallsvalg. Flertallsvalg ble benyttet i 110 av valgsognene, og omfattet 5,2 % av de stemmeberettigede. Av byene var det bare Sogndal ladested som avholdt flertallsvalg.
Arbeiderpartiet ble største parti ved valget, og fikk 39,0 % av stemmene i bygdene og 44,3 % i byene. Dette gav partiet 36,0 % av representantene, en oppgang fra 29,3 % av representantene ved kommunestyrevalget 1931.Arbeiderpartiet fikk også flest ordførere, med 206 av i alt 747. Venstre fikk 126, og Bondepartiet 105. Høyre fikk kun 18 ordførere i kommuner de stilte liste for seg selv, men i flertallet av landets herredskommuner stilte partiet på borgerlige felleslister, som fikk 124 ordførere.
== Resultat av forholdstallsvalgene ==
== Fotnoter ==
== Resultat av ordførervalgene ==
*Kvænangen og Sørfold mangler i Statistisk sentralbyrås opptelling.
== Referanser == | Kommunestyrevalget 1934 var et riksdekkende lokalvalg i Norge som med et par unntak fant sted den 15. oktober 1934. | 197,813 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Judy_Nagel | 2023-02-04 | Judy Nagel | ['Kategori:Alpinister fra USA', 'Kategori:Alpinister under Vinter-OL 1968', 'Kategori:Alpintstubber', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor søsken hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for USA under Vinter-OL 1968', 'Kategori:Fødsler i 1951', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2020-05'] | Judy Nagel (født 27. august 1951) er en amerikansk tidligere alpinist. I løpet av sin karriere tok hun 3 verdenscupseiere, og deltok i ett OL, i Vinter-OL 1968.
| Judy Nagel (født 27. august 1951) er en amerikansk tidligere alpinist. I løpet av sin karriere tok hun 3 verdenscupseiere, og deltok i ett OL, i Vinter-OL 1968.
== Eksterne lenker ==
(en) Judy Nagel – Olympedia
(en) Judy Nagel – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Judy Nagel – FIS (alpint)
(en) Judy Nagel – ski-db.com | | fødested = USA | 197,814 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Holly_Flanders | 2023-02-04 | Holly Flanders | ['Kategori:Alpinister fra USA', 'Kategori:Alpinister under Vinter-OL 1980', 'Kategori:Alpinister under Vinter-OL 1984', 'Kategori:Alpintstubber', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for USA under Vinter-OL 1980', 'Kategori:Deltakere for USA under Vinter-OL 1984', 'Kategori:Fødsler 26. desember', 'Kategori:Fødsler i 1957', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2022-04'] | Holly Flanders (født 26. desember 1957) er en amerikansk tidligere alpinist. I løpet av sin karriere tok hun tre verdenscupseire, og deltok i to OL; Vinter-OL 1980 og Vinter-OL 1984.
| Holly Flanders (født 26. desember 1957) er en amerikansk tidligere alpinist. I løpet av sin karriere tok hun tre verdenscupseire, og deltok i to OL; Vinter-OL 1980 og Vinter-OL 1984.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Holly Flanders – Olympedia
(en) Holly Flanders – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Holly Flanders – FIS (alpint)
(en) Holly Flanders – ski-db.com | USA | 197,815 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Zo%C3%AB_Haas | 2023-02-04 | Zoë Haas | ['Kategori:Alpinister under Vinter-OL 1988', 'Kategori:Alpinister under Vinter-OL 1992', 'Kategori:Alpintstubber', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Sveits under Vinter-OL 1988', 'Kategori:Deltakere for Sveits under Vinter-OL 1992', 'Kategori:Fødsler i 1962', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Personer fra Calgary', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2022-02', 'Kategori:Sveitsiske alpinister', 'Kategori:Sveitsiske mestere i alpint'] | Zoë Haas (født 24. januar 1962) i Calgary, Canada er en sveitsisk tidligere alpinist som konkurrerte i øvelsene super-G og storslalåm. I løpet av sin karriere tok hun 2 verdenscupseiere, og deltok i to OL, 1988 og 1992, med 7.-plass i super-G i Calgary som beste resultat.
| Zoë Haas (født 24. januar 1962) i Calgary, Canada er en sveitsisk tidligere alpinist som konkurrerte i øvelsene super-G og storslalåm. I løpet av sin karriere tok hun 2 verdenscupseiere, og deltok i to OL, 1988 og 1992, med 7.-plass i super-G i Calgary som beste resultat.
== Eksterne lenker ==
(de) Zoë Haas – Munzinger Sportsarchiv
(en) Zoë Haas – Olympics.com
(en) Zoë Haas – Olympic.org
(en) Zoë Haas – Olympedia
(en) Zoë Haas – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Zoë Haas – FIS (alpint)
(en) Zoë Haas – ski-db.com | | fødested = Calgary | 197,816 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Beatrice_Gafner | 2023-02-04 | Beatrice Gafner | ['Kategori:Alpinister under Vinter-OL 1988', 'Kategori:Alpintstubber', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Sveits under Vinter-OL 1988', 'Kategori:Fødsler i 1964', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2020-05', 'Kategori:Sveitsiske alpinister'] | Beatrice Gafner (født 19. november 1964) er en sveitsisk tidligere alpinist. I løpet av sin karriere tok hun 2 verdenscupseiere, og deltok i ett OL, i Vinter-OL 1988.
| Beatrice Gafner (født 19. november 1964) er en sveitsisk tidligere alpinist. I løpet av sin karriere tok hun 2 verdenscupseiere, og deltok i ett OL, i Vinter-OL 1988.
== Eksterne lenker ==
(de) Beatrice Gafner – Munzinger Sportsarchiv
(en) Beatrice Gafner – Olympedia
(en) Beatrice Gafner – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Beatrice Gafner – FIS (alpint)
(en) Beatrice Gafner – ski-db.com | | fødested = Sveits | 197,817 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Christina_Meier | 2023-02-04 | Christina Meier | ['Kategori:Alpinister under Vinter-OL 1988', 'Kategori:Alpinister under Vinter-OL 1992', 'Kategori:Alpinister under Vinter-OL 1994', 'Kategori:Alpintstubber', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor idrettsgren hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Tyskland under Vinter-OL 1992', 'Kategori:Deltakere for Tyskland under Vinter-OL 1994', 'Kategori:Deltakere for Vest-Tyskland under Vinter-OL 1988', 'Kategori:Fødsler 20. februar', 'Kategori:Fødsler i 1966', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2022-02', 'Kategori:Tyske alpinister'] | Christina Meier (født 20. februar 1966) er en tysk tidligere alpinist. I løpet av sin karriere tok hun 2 verdenscupseiere, og deltok i tre OL, i Vinter-OL 1988, Vinter-OL 1992 og Vinter-OL 1994.
| Christina Meier (født 20. februar 1966) er en tysk tidligere alpinist. I løpet av sin karriere tok hun 2 verdenscupseiere, og deltok i tre OL, i Vinter-OL 1988, Vinter-OL 1992 og Vinter-OL 1994.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Christina Meier-Höck – Olympedia
(en) Christina Meier-Höck – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Christina Meier-Höck – FIS (alpint)
(en) Christina Meier-Höck – ski-db.com | Christina Meier (født 20. februar 1966) er en tysk tidligere alpinist. | 197,818 |
https://no.wikipedia.org/wiki/The_Reader | 2023-02-04 | The Reader | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Engelskspråklige filmer', 'Kategori:Filmer basert på bøker', 'Kategori:Filmer fra 2008', 'Kategori:Filmer med en Oscar-vinnende kvinnelig hovedrolle', 'Kategori:Filmer om andre verdenskrig', 'Kategori:Greskspråklige filmer', 'Kategori:Latinspråklige filmer', 'Kategori:Romantiske dramafilmer fra USA', 'Kategori:Tyske dramafilmer', 'Kategori:Tyske romantiske filmer', 'Kategori:Tyskspråklige filmer'] | The Reader er en tysk-amerikansk romantisk dramafilm fra 2008, basert på den tyske romanen Høytleseren fra 1995, skrevet av Bernhard Schlink. Manus til filmen ble skrevet av David Hare, og den er regissert av Stephen Daldry. Ralph Fiennes og Kate Winslet har hovedrollene. Produksjonen begynte i Tyskland i september 2007, og filmen hadde premiere i desember 2008. Winslet vant en Oscar for beste kvinnelige hovedrolle. Selve filmen ble nominert til flere priser, blant annet en Oscar for beste film.
Filmen forteller historien om Michael Berg, en tysk advokat. Som tenåring i 1958 hadde Michael en affære med en mye eldre kvinne, Hanna Schmitz, som mange år senere står tiltalt i en rettssak som krigsforbryter fordi hun jobbet ved en konsentrasjonsleir under verdenskrigen. Michael oppdager at Hanna har en hemmelighet som hun mener er mye verre enn sin nazistiske fortid. En hemmelighet som - hvis den blir avslørt - kan hjelpe henne under rettssaken.
| The Reader er en tysk-amerikansk romantisk dramafilm fra 2008, basert på den tyske romanen Høytleseren fra 1995, skrevet av Bernhard Schlink. Manus til filmen ble skrevet av David Hare, og den er regissert av Stephen Daldry. Ralph Fiennes og Kate Winslet har hovedrollene. Produksjonen begynte i Tyskland i september 2007, og filmen hadde premiere i desember 2008. Winslet vant en Oscar for beste kvinnelige hovedrolle. Selve filmen ble nominert til flere priser, blant annet en Oscar for beste film.
Filmen forteller historien om Michael Berg, en tysk advokat. Som tenåring i 1958 hadde Michael en affære med en mye eldre kvinne, Hanna Schmitz, som mange år senere står tiltalt i en rettssak som krigsforbryter fordi hun jobbet ved en konsentrasjonsleir under verdenskrigen. Michael oppdager at Hanna har en hemmelighet som hun mener er mye verre enn sin nazistiske fortid. En hemmelighet som - hvis den blir avslørt - kan hjelpe henne under rettssaken.
== Handling ==
Berlin i 1995: en middelaldrene Michael Berg står og ser på trikken i Berlin, før filmen hopper til 1958 og en femten år gammel Michael (David Kross) føler seg syk. Han vandrer gatelangs og stopper ved et portrom i nærheten av en boligblokk hvor han begynner å kaste opp. Hanna Schmitz (Kate Winslet), en trikkekonduktør, ser ham og hjelper ham hjem. Michael blir diagnostisert med skarlagensfeber, og han blir sykmeldt i tre måneder. Etterpå besøker han Hanna med blomster for å takke henne for hjelpen. Den 36 år gamle Hanna forfører ham, og de begynner en affære. De tilbringer mye av sin tid med å ha sex i leiligheten hennes, og hun får Michael til å lese høyt for henne fra forskjellige litterære verk. En dag blir Hanna forfremmet til en annen stilling ved trikkeselskapet. Hun flytter for å begynne i den nye jobben, uten å fortelle noe til Michael.
I 1966 begynner Michael å studere juss ved Universitetet i Heidelberg. Som en del av studiene skal studentene se på en rettssak hvor flere kvinner står anklaget for å ha drept flere hundre jøder. De skal ha jobbet som SS-vakter, og sto bak en dødsmarsj fra en konsentrasjonsleir i nærheten av Kraków i 1944. Michael blir målløs av å se Hanna som en av de tiltalte. I rettssaken er det viktigste beviset et vitnesbyrd fra Ilana Mather (Alexandra Maria Lara), forfatter av en bok om hvordan hun og hennes mor overlevde leiren. Hun forteller hvordan Hanna fikk de fangede kvinnene fra leiren til lese høyt for henne om kveldene. Hanna, i motsetning til de andre tiltalte, innrømmer at leiren hvor de var ansatt var en utryddelsesleir, og at flere av kvinnene som satt fanget der ble gasset til døde. Hun benekter at hun skrev en rapport om en brann som drepte flere jøder, til tross for press fra de andre tiltalte. Men hun innrømmer heller å ha skrevet rapporten, fremfor å avgi skriftprøve for å sammenligne med den håndskrevne rapporten.
Michael oppdager at Hanna sitter på en stor hemmelighet: hun er analfabet, men har klart å skjule dette hele livet. De andre vaktene lyver og påstår at hun skrev rapporten for å plassere alt ansvaret på Hanna og dermed slippe straff. Michael forteller juss-professoren ved universitetet at han sitter på informasjon som kan gagne en av de tiltalte. Men han er ikke sikker på hva han skal gjøre, ettersom den tiltalte selv har valgt å ikke å offentliggjøre denne informasjonen. Michael arrangerer et besøk med Hanna i fengsel, men han drar sin vei uten å snakke henne. Hanna får livstid i fengsel, fordi hun innrømmet å være ansvarlig for dødsfallene i leiren. Men de andre tiltalte blir dømt til fire år og tre måneder hver. I mellomtiden gifter Michael (Ralph Fiennes) seg, får en datter, og tar ut skilsmisse.
Michael skaffer seg flere bøker fra da han hadde en affære med Hanna, og han begynner å lese inn bøkene på en båndopptaker. Han sender kassettene og en opptaker til Hanna. Hun finner disse bøkene i fengselsbiblioteket, og lærer seg å lese og skrive ved å følge med på kassettene. Hun begynner å skrive tilbake til Michael i korte, nærmest barnslige notater, og hun ber ham om å skrive til henne. Ettersom tiden går begynner bokstavene hennes å reflektere ferdighetene i lesing og skriving. Michael skriver aldri tilbake eller besøker henne, men han fortsetter å sende kassetter. I 1988 får han en telefon fra en ansatt i fengselet (Linda Bassett) fordi hun ønsker hans hjelp med å overføre Hanna tilbake til samfunnet fordi hun skal løslates tidlig på grunn av god oppførsel. Michael finner et sted hun kan arbeide og bo før han besøker Hanna en uke før hun skal løslates. Han konfronterer henne om hva han vet om fortiden hennes. Michael ankommer fengselet den dagen Hanna skal løslates, bare for å oppdage at Hanna har begått selvmord. Hun etterlot seg et te-servise av tinn med penger sammen med et notat hvor hun ber Michael om å gi pengene til Ilana som har flyttet til USA.
Michael oppdager at hun hengte seg selv etter å ha lest Ilanas memoarer om hennes forferdelige opplevelser i konsentrasjonsleiren. Han reiser til New York City hvor han møter Ilana, og han innrømmer sitt forhold til Hanna mange år tidligere. Han forteller Ilana om selvmordsbrevet og Hannas analfabetisme. Ilana forteller Michael at det ikke er noe mer å lære fra det som skjedde i konsentrasjonsleirene. Hun nekter å ta imot pengene. Michael mener at hun kan donere pengene til en organisasjon som bekjemper analfabetisme, fortrinnsvis en jødisk organisasjon. Men Ilana mener at Michael kan donere pengene til hvem han vil. Ilana beholder te-serviset av tinn fordi dette ligner på det som ble tatt fra henne i konsentrasjonsleiren. Michael tar med seg datteren sin, Julia, til Hannas grav og forteller henne sin historie.
== Medvirkende ==
Kate Winslet som Hanna Schmitz
Ralph Fiennes som den eldre Michael Berg
David Kross som den yngre Michael Berg
Bruno Ganz som professor Rohl, en Holocaust-overlevende
Alexandra Maria Lara som Ilana Mather, innsatt i leiren
Lena Olin som Rose Mather (Ilanas mor) den eldre Ilana Mather
Vijessna Ferkic som Sophie, Michaels venn på skolen
Karoline Herfurth som Marthe, Michaels venn på universitetet
Burghart Klaußner som dommeren i rettssaken mot Hanna
Linda Bassett som fru Brenner, fengselsansatt
Hannah Herzsprung som Julia, Michael Bergs datter
Susanne Lothar som Carla Berg
Florian Bartholomäi som Thomas Berg
Volker Bruch som Dieter Spenz, en student i seminargruppen
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) The Reader på Internet Movie Database
(no) The Reader hos Filmfront
(sv) The Reader i Svensk Filmdatabas
(da) The Reader i Danmark Nationale Filminstitut
(fr) The Reader på Allociné
(nl) The Reader på MovieMeter
(en) The Reader på AllMovie
(en) The Reader på Rotten Tomatoes
(en) The Reader på Metacritic
(en) The Reader på Box Office Mojo | }} | 197,819 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Burgl_F%C3%A4rbinger | 2023-02-04 | Burgl Färbinger | ['Kategori:Alpinister under Vinter-OL 1964', 'Kategori:Alpinister under Vinter-OL 1968', 'Kategori:Alpintstubber', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Tyskland under Vinter-OL 1964', 'Kategori:Deltakere for Vest-Tyskland under Vinter-OL 1968', 'Kategori:Fødsler i 1945', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2022-02', 'Kategori:Tyske alpinister', 'Kategori:Tyske mestere i alpint'] | Burgl Färbinger (født 10. oktober 1945) er en tysk tidligere alpinist. I løpet av sin karriere tok hun en verdenscupseier, og deltok i to OL, i Vinter-OL 1964 og Vinter-OL 1968.
| Burgl Färbinger (født 10. oktober 1945) er en tysk tidligere alpinist. I løpet av sin karriere tok hun en verdenscupseier, og deltok i to OL, i Vinter-OL 1964 og Vinter-OL 1968.
== Eksterne lenker ==
(de) Burgl Färbinger – Munzinger Sportsarchiv
(en) Burgl Färbinger – Olympics.com
(en) Burgl Färbinger – Olympic.org
(en) Burgl Färbinger – Olympedia
(en) Burgl Färbinger – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Burgl Färbinger – FIS (alpint)
(en) Burgl Färbinger – ski-db.com | | fødested = Tyskland | 197,820 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Ole_Henrik_Antonsen | 2023-02-04 | Ole Henrik Antonsen | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Fødsler 3. november', 'Kategori:Fødsler i 1973', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske komponister', 'Kategori:Norske låtskrivere', 'Kategori:Norske plateprodusenter'] | Ole Henrik Antonsen (født 3. november 1973) er en norsk låtskriver, produsent, journalist og redaktør.Han har skrevet og produsert musikk for blant annet Jan Werner, Tone Damli, Maria Arredondo, Benedicte Adrian, Rein Alexander, Stine Hole Ulla, Erlend Bratland, Bye & Rønning, Shayne Ward, Mel C, Baby M, 4Minute og Vera Bofu. I 2001 sto han bak vinnerbidraget i den norske MGP-finalen. Sangen het «On My Own» og ble framført av Haldor Lægreid.
Antonsen har samarbeidet med en rekke norske og utenlandske låtskrivere, for eksempel Gary Louris (The Jayhawks), Lauren Christy, Teddy Geiger, Jamie Scott, Nervo, Shep Solomond, Tom Nichols og Lene Marlin. Han har vært tilknyttet selskapene NewClear Sound og Waterfall, og var i flere år halvparten av produksjonsteamet «Jim & Jack».Antonsen har siden 2012 vært redaktør i tidsskriftet Musikkpraksis (også kjent som MP). I 2019 startet han podkasten Bak spakene.
Han har hatt og har flere verv i norsk musikkliv, blant annet ble han i 2019 styreleder i Rettighetsalliansen. I 2020 ble han valgt til styreleder i NOPA.
| Ole Henrik Antonsen (født 3. november 1973) er en norsk låtskriver, produsent, journalist og redaktør.Han har skrevet og produsert musikk for blant annet Jan Werner, Tone Damli, Maria Arredondo, Benedicte Adrian, Rein Alexander, Stine Hole Ulla, Erlend Bratland, Bye & Rønning, Shayne Ward, Mel C, Baby M, 4Minute og Vera Bofu. I 2001 sto han bak vinnerbidraget i den norske MGP-finalen. Sangen het «On My Own» og ble framført av Haldor Lægreid.
Antonsen har samarbeidet med en rekke norske og utenlandske låtskrivere, for eksempel Gary Louris (The Jayhawks), Lauren Christy, Teddy Geiger, Jamie Scott, Nervo, Shep Solomond, Tom Nichols og Lene Marlin. Han har vært tilknyttet selskapene NewClear Sound og Waterfall, og var i flere år halvparten av produksjonsteamet «Jim & Jack».Antonsen har siden 2012 vært redaktør i tidsskriftet Musikkpraksis (også kjent som MP). I 2019 startet han podkasten Bak spakene.
Han har hatt og har flere verv i norsk musikkliv, blant annet ble han i 2019 styreleder i Rettighetsalliansen. I 2020 ble han valgt til styreleder i NOPA.
== Diskografi ==
=== Nick ===
2004: Winterland/Vinterland
=== Deltar på ===
2001: Haldor Lægreid: On My Own/Message to You
2001: Eurovision Song Contest: Eurovision Song Contest 2001
2001: Christian Strand: No. 1
2001: Christian Strand: 7.17
2002: Gøran & The Debitors: Campingliv
2002: PK & DanseFolket: Kom nærmere…
2003: Kim William Kristoffersen: Håpløst forelska
2003: Kim William Kristoffersen: Kim William
2003: Jan Werner: Singer of Songs
2003: Mohr: Mohr
2004: PK & DanseFolket: I kjempeslag
2005: Andreea Proteasa: Spring
2005: Melodi Grand Prix: Melodi Grand Prix 2005
2005: Bye & Rønning: Luringer
2005: Liv Marit Wedvik: Home Sweet Home
2006: Jan Werner: Stronger
2007: Maria Arredondo: For a Moment
2007: Jan Werner: Eg veit i himmelrik ei borg – Frelsesarmeens Juleplate 2007
2008: PK & DanseFolket: 20 Beste
2008: Mohr: London
2008: Sigrun and the Kitchen Band: Blackcurrant and other Berries
2008: Maria Arredondo: Sound of Musicals
2008: Benedicte Adrian & Rein Alexander: The Loneliest Night of December
2008: Benedicte Adrian: Desember
2009: Tone Damli Aaberge: I Know
2009: Mohr: 33
2009: Charlotte Tepstad Carlsen: Josefine på rocker'n
2010: Melodi Grand Prix: Norsk Melodi Grand Prix gjennom 50 år
2010: Shayne Ward: Obsession
2010: Jan Werner: One More Time – The Very Best of Jan Werner
2011: Timothy James: Make It Happen
2011: Hildegunn Coucheron: Øya mi e øya di
2011: Melanie C: Weak/Stronger
2011: Melanie C: Let There Be Love/Stronger
2011: Melanie C: The Sea
2012: PK & DanseFolket: Full Truck – en ode til Landeveiens riddere
2013: 2Yoon: Harvest Moon
2014: Per-Kai Prytz: Det fins engla
2014: Per-Kai Prytz: Janis Joplin
2014: Sigrun Loe Sparboe: Folk i husan
2015: Per-Kai Prytz: Samle på gode minna
2015: Sigrun Loe Sparboe: Vindfang
2015: Erlend Bratland: Reis meg opp
2016: Forklædt som voksen: Forklædt som voksen (EP)
2016: Stine Hole Ulla: Traces
2016: Per-Kai Prytz: Kom sommer
2017: Forklædt som voksen: Typisk vi
2017: Per-Kai Prytz: Vi møtes på Karl Johan
2017: Sigrun Loe Sparboe: Dagan i fingertuppan
2018: Marthe Valle & Per-Kai Prytz: Stille kommer du
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
«Diskografi på Discogs». | Ole Henrik Antonsen (født 3. november 1973) er en norsk låtskriver, produsent, journalist og redaktør. | 197,821 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Abbi_Fisher | 2023-02-04 | Abbi Fisher | ['Kategori:Alpinister fra USA', 'Kategori:Alpinister under Vinter-OL 1976', 'Kategori:Alpinister under Vinter-OL 1980', 'Kategori:Alpintstubber', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for USA under Vinter-OL 1976', 'Kategori:Deltakere for USA under Vinter-OL 1980', 'Kategori:Fødsler i 1957', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2020-05'] | Abbi Fisher (født 30. august 1957) er en amerikansk tidligere alpinist. I løpet av sin karriere tok hun en verdenscupseier, og deltok i to OL, i Vinter-OL 1976 og Vinter-OL 1980.
| Abbi Fisher (født 30. august 1957) er en amerikansk tidligere alpinist. I løpet av sin karriere tok hun en verdenscupseier, og deltok i to OL, i Vinter-OL 1976 og Vinter-OL 1980.
== Eksterne lenker ==
(en) Abbi Fisher – Olympedia
(en) Abbi Fisher – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Abbi Fisher – FIS (alpint)
(en) Abbi Fisher – ski-db.com | | fødested = USA | 197,822 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Jana_Gantnerov%C3%A1-%C5%A0olt%C3%BDsov%C3%A1 | 2023-02-04 | Jana Gantnerová-Šoltýsová | ['Kategori:Alpinister under Vinter-OL 1976', 'Kategori:Alpinister under Vinter-OL 1980', 'Kategori:Alpinister under Vinter-OL 1984', 'Kategori:Alpintstubber', 'Kategori:Artikler hvor barn hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Tsjekkoslovakia under Vinter-OL 1976', 'Kategori:Deltakere for Tsjekkoslovakia under Vinter-OL 1980', 'Kategori:Deltakere for Tsjekkoslovakia under Vinter-OL 1984', 'Kategori:Fødsler i 1959', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Personer fra Okres Kežmarok', 'Kategori:Slovakiske alpinister', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2021-10'] | Jana Gantnerová-Šoltýsová (født 30. september 1959) er en slovakisk tidligere alpinist. I løpet av sin karriere tok hun en verdenscupseier, og deltok i tre OL fra 1976 til 1984.
| Jana Gantnerová-Šoltýsová (født 30. september 1959) er en slovakisk tidligere alpinist. I løpet av sin karriere tok hun en verdenscupseier, og deltok i tre OL fra 1976 til 1984.
== Eksterne lenker ==
(en) Jana Gantnerová-Šoltýsová – Olympedia
(en) Jana Gantnerová-Šoltýsová – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(cz) Jana Gantnerová-Šoltýsová – Tsjekkias olympiske komité
(en) Jana Gantnerová-Šoltýsová – FIS (alpint)
(en) Jana Gantnerová-Šoltýsová – FIS (alpint)
(en) Jana Gantnerová-Šoltýsová – ski-db.com
(en) Jana Gantnerová-Šoltýsová – ski-db.com | | fødested = Tsjekkoslovakia | 197,823 |
https://no.wikipedia.org/wiki/%C3%89lisabeth_Chaud | 2023-02-04 | Élisabeth Chaud | ['Kategori:Alpinister under Vinter-OL 1984', 'Kategori:Alpintstubber', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Frankrike under Vinter-OL 1984', 'Kategori:Franske alpinister', 'Kategori:Fødsler i 1960', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Personer fra departementet Hautes-Alpes', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2021-02'] | Élisabeth Chaud (født 7. desember 1960) er en fransk tidligere alpinist. I løpet av sin karriere tok hun en verdenscupseier, og deltok i ett OL, i Vinter-OL 1984.
| Élisabeth Chaud (født 7. desember 1960) er en fransk tidligere alpinist. I løpet av sin karriere tok hun en verdenscupseier, og deltok i ett OL, i Vinter-OL 1984.
== Eksterne lenker ==
(en) Elisabeth Chaud – Olympedia
(en) Elisabeth Chaud – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Elisabeth Chaud – FIS (alpint)
(en) Elisabeth Chaud – ski-db.com | | fødested = Frankrike | 197,824 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Ida_Ladst%C3%A4tter | 2023-02-04 | Ida Ladstätter | ['Kategori:Alpinister under Vinter-OL 1988', 'Kategori:Alpintstubber', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Østerrike under Vinter-OL 1988', 'Kategori:Fødsler i 1965', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2022-02', 'Kategori:Østerrikske alpinister', 'Kategori:Østerrikske mestere i alpint'] | Ida Ladstätter (født 13. februar 1965) er en østerriksk tidligere alpinist. I løpet av sin karriere tok hun en verdenscupseier, og deltok i ett OL, i Vinter-OL 1988.
| Ida Ladstätter (født 13. februar 1965) er en østerriksk tidligere alpinist. I løpet av sin karriere tok hun en verdenscupseier, og deltok i ett OL, i Vinter-OL 1988.
== Eksterne lenker ==
(en) Ida Ladstätter – Olympedia
(en) Ida Ladstätter – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Ida Ladstätter – FIS (alpint)
(en) Ida Ladstätter – ski-db.com | | fødested = Østerrike | 197,825 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Monika_Hess | 2023-02-04 | Monika Hess | ['Kategori:Alpinister under Vinter-OL 1984', 'Kategori:Alpintstubber', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Sveits under Vinter-OL 1984', 'Kategori:Fødsler i 1964', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2020-05', 'Kategori:Sveitsiske alpinister'] | Monika Hess (født 24. mai 1964) er en sveitsisk tidligere alpinist. I løpet av sin karriere tok hun en verdenscupseier, og deltok i ett OL, i Vinter-OL 1984.
| Monika Hess (født 24. mai 1964) er en sveitsisk tidligere alpinist. I løpet av sin karriere tok hun en verdenscupseier, og deltok i ett OL, i Vinter-OL 1984.
== Eksterne lenker ==
(en) Monika Hess – Olympedia
(en) Monika Hess – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Monika Hess – FIS (alpint)
(en) Monika Hess – ski-db.com | | fødested = Sveits | 197,826 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Pam_Fletcher | 2023-02-04 | Pam Fletcher | ['Kategori:Alpinister fra USA', 'Kategori:Alpintstubber', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler i 1963', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2020-05'] | Pam Fletcher (født 30. januar 1963) er en amerikansk tidligere alpinist. I løpet av sin karriere tok hun en verdenscupseier, men deltok aldri i OL.
| Pam Fletcher (født 30. januar 1963) er en amerikansk tidligere alpinist. I løpet av sin karriere tok hun en verdenscupseier, men deltok aldri i OL.
== Eksterne lenker ==
(en) Pam Fletcher – FIS (alpint)
(en) Pam Fletcher – ski-db.com | | fødested = USA | 197,827 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Veronika_%C5%A0arec | 2023-02-04 | Veronika Šarec | ['Kategori:Alpinister under Vinter-OL 1984', 'Kategori:Alpinister under Vinter-OL 1988', 'Kategori:Alpinister under Vinter-OL 1992', 'Kategori:Alpintstubber', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Jugoslavia under Vinter-OL 1984', 'Kategori:Deltakere for Jugoslavia under Vinter-OL 1988', 'Kategori:Deltakere for Slovenia under Vinter-OL 1992', 'Kategori:Fødsler i 1969', 'Kategori:Jugoslaviske alpinister', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Personer fra Ljubljana', 'Kategori:Slovenske alpinister', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2020-05'] | Veronika Šarec (født 8. mai 1969) er en jugoslavisk/slovensk tidligere alpinist. I løpet av sin karriere tok hun en verdenscupseier, og deltok i tre OL.
| Veronika Šarec (født 8. mai 1969) er en jugoslavisk/slovensk tidligere alpinist. I løpet av sin karriere tok hun en verdenscupseier, og deltok i tre OL.
== Eksterne lenker ==
(en) Veronika Šarec – Olympedia
(en) Veronika Šarec – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Veronika Šarec – FIS (alpint)
(en) Veronika Šarec – ski-db.com | | fødested = Jugoslavia | 197,828 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Claudia_Strobl | 2023-02-04 | Claudia Strobl | ['Kategori:Alpinister under Vinter-OL 1992', 'Kategori:Alpintstubber', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Østerrike under Vinter-OL 1992', 'Kategori:Fødsler i 1965', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2022-02', 'Kategori:Østerrikske alpinister', 'Kategori:Østerrikske mestere i alpint'] | Claudia Strobl (født 4. november 1965) er en østerriksk tidligere alpinist. I løpet av sin karriere tok hun en verdenscupseier, og deltok i ett OL, i Vinter-OL 1992.
| Claudia Strobl (født 4. november 1965) er en østerriksk tidligere alpinist. I løpet av sin karriere tok hun en verdenscupseier, og deltok i ett OL, i Vinter-OL 1992.
== Eksterne lenker ==
(en) Claudia Strobl – Olympedia
(en) Claudia Strobl – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Claudia Strobl – FIS (alpint)
(en) Claudia Strobl – ski-db.com | | fødested = Østerrike | 197,829 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Bibiana_Perez | 2023-02-04 | Bibiana Perez | ['Kategori:Alpinister under Vinter-OL 1992', 'Kategori:Alpinister under Vinter-OL 1994', 'Kategori:Alpinister under Vinter-OL 1998', 'Kategori:Alpintstubber', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Italia under Vinter-OL 1992', 'Kategori:Deltakere for Italia under Vinter-OL 1994', 'Kategori:Deltakere for Italia under Vinter-OL 1998', 'Kategori:Fødsler i 1970', 'Kategori:Italienske alpinister', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Personer fra Sterzing', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2022-08'] | Bibiana Perez (født 31. oktober 1970) er en italiensk tidligere alpinist. I løpet av sin karriere tok hun en verdenscupseier, og deltok i tre OL, fra 1992 til 1998.
| Bibiana Perez (født 31. oktober 1970) er en italiensk tidligere alpinist. I løpet av sin karriere tok hun en verdenscupseier, og deltok i tre OL, fra 1992 til 1998.
== Pallplasseringer i verdenscupen ==
== Eksterne lenker ==
(en) Bibiana Perez – Olympedia
(en) Bibiana Perez – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Bibiana Perez – FIS (alpint)
(en) Bibiana Perez – ski-db.com | | fødested = Italia | 197,830 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Christiane_Mitterwallner | 2023-02-04 | Christiane Mitterwallner | ['Kategori:Alpinister under Vinter-OL 1998', 'Kategori:Alpintstubber', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Østerrike under Vinter-OL 1998', 'Kategori:Fødsler 10. juli', 'Kategori:Fødsler i 1974', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2022-05', 'Kategori:Østerrikske alpinister'] | Christiane Mitterwallner (født 10. juli 1974) er en østerriksk tidligere alpinist. I løpet av sin karriere tok hun en verdenscupseier, og deltok i ett OL, i Vinter-OL 1998.
| Christiane Mitterwallner (født 10. juli 1974) er en østerriksk tidligere alpinist. I løpet av sin karriere tok hun en verdenscupseier, og deltok i ett OL, i Vinter-OL 1998.
== Eksterne lenker ==
(en) Christiane Mitterwallner – Olympedia
(en) Christiane Mitterwallner – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Christiane Mitterwallner – FIS (alpint)
(en) Christiane Mitterwallner – ski-db.com | Østerrike | 197,831 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Marlies_Oester | 2023-02-04 | Marlies Oester | ['Kategori:Alpinister under Vinter-OL 2002', 'Kategori:Alpintstubber', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Sveits under Vinter-OL 2002', 'Kategori:Fødsler 22. august', 'Kategori:Fødsler i 1976', 'Kategori:Juniorverdensmestre i alpint', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2022-02', 'Kategori:Sveitsiske alpinister', 'Kategori:Sveitsiske mestere i alpint'] | Marlies Oester (født 22. august 1976) er en sveitsisk tidligere alpinist. I løpet av sin karriere tok hun en verdenscupseier, og deltok i ett OL, i Vinter-OL 2002.
I junior-VM i alpint 1995 tok han gull i slalåm og i kombinasjonen.
| Marlies Oester (født 22. august 1976) er en sveitsisk tidligere alpinist. I løpet av sin karriere tok hun en verdenscupseier, og deltok i ett OL, i Vinter-OL 2002.
I junior-VM i alpint 1995 tok han gull i slalåm og i kombinasjonen.
== Eksterne lenker ==
(en) Marlies Oester – Olympedia
(en) Marlies Oester – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Marlies Oester – FIS (alpint)
(en) Marlies Oester – ski-db.com | Sveits | 197,832 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Lilian_Kummer | 2023-02-04 | Lilian Kummer | ['Kategori:Alpinister under Vinter-OL 2002', 'Kategori:Alpintstubber', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Sveits under Vinter-OL 2002', 'Kategori:Fødsler i 1975', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2022-02', 'Kategori:Sveitsiske alpinister', 'Kategori:Sveitsiske mestere i alpint'] | Lilian Kummer (født 8. juli 1975) er en sveitsisk tidligere alpinist. I løpet av sin karriere tok hun en verdenscupseier, og deltok i ett OL, i Vinter-OL 2002.
| Lilian Kummer (født 8. juli 1975) er en sveitsisk tidligere alpinist. I løpet av sin karriere tok hun en verdenscupseier, og deltok i ett OL, i Vinter-OL 2002.
== Eksterne lenker ==
(en) Lilian Kummer – Olympedia
(en) Lilian Kummer – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Lilian Kummer – FIS (alpint)
(en) Lilian Kummer – ski-db.com | | fødested = Sveits | 197,833 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Corinne_Imlig | 2023-02-04 | Corinne Imlig | ['Kategori:Alpintstubber', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler i 1979', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2020-05', 'Kategori:Sveitsiske alpinister'] | Corinne Imlig (født 7. september 1979) er en sveitsisk tidligere alpinist. I løpet av sin karriere tok hun en verdenscupseier, men deltok aldri i OL.
| Corinne Imlig (født 7. september 1979) er en sveitsisk tidligere alpinist. I løpet av sin karriere tok hun en verdenscupseier, men deltok aldri i OL.
== Eksterne lenker ==
(en) Corinne Imlig – FIS (alpint)
(en) Corinne Imlig – ski-db.com | | fødested = Sveits | 197,834 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Elvm%C3%B8theia_(Rana) | 2023-02-04 | Elvmøtheia (Rana) | ['Kategori:15°Ø', 'Kategori:66°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Ranas geografi', 'Kategori:Saltfjellet', 'Kategori:Sider med kart'] | Elvmøtheia, også kalt Elvmøthei, er et geografisk sted og et gårdsnavn i Rana kommune, på Helgeland i Nordland. Stedet befinner seg i den nedre delen av Saltfjellet, 319 meter over havet, like nord for Krokstrand i Dunderlandsdalen. Som geografisk lokalitet er det viktig, fordi det er møtepunktet mellom Virvasselva og Randalselva, og begynnelsen på Ranelva.
Navnet er opprinnelig et gårdsnavn.
| Elvmøtheia, også kalt Elvmøthei, er et geografisk sted og et gårdsnavn i Rana kommune, på Helgeland i Nordland. Stedet befinner seg i den nedre delen av Saltfjellet, 319 meter over havet, like nord for Krokstrand i Dunderlandsdalen. Som geografisk lokalitet er det viktig, fordi det er møtepunktet mellom Virvasselva og Randalselva, og begynnelsen på Ranelva.
Navnet er opprinnelig et gårdsnavn.
== Referanser == | Elvmøtheia, også kalt Elvmøthei, er et geografisk sted og et gårdsnavn i Rana kommune, på Helgeland i Nordland. Stedet befinner seg i den nedre delen av Saltfjellet, 319 meter over havet, like nord for Krokstrand i Dunderlandsdalen. | 197,835 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Lena_D%C3%BCrr | 2023-02-04 | Lena Dürr | ['Kategori:Alpinister under Vinter-OL 2018', 'Kategori:Alpinister under Vinter-OL 2022', 'Kategori:Alpintstubber', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor far hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor idrettsgren hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Tyskland under Vinter-OL 2018', 'Kategori:Deltakere for Tyskland under Vinter-OL 2022', 'Kategori:Fødsler 4. august', 'Kategori:Fødsler i 1991', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Medaljevinnere under Vinter-OL 2022', 'Kategori:Olympiske sølvmedaljevinnere for Tyskland', 'Kategori:Olympiske sølvmedaljevinnere i alpint', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2022-12', 'Kategori:Tyske alpinister', 'Kategori:Tyske mestere i alpint'] | Lena Dürr (født 4. august 1991) er en tysk alpinist. Hun tok sin første verdenscupseier da hun vant parallellslalåm i Moskva i januar 2013. Hun var også med på det tyske laget som tok bronse i lagkonkurransen i VM samme år.
Under VM 2021 i Cortina var hun på det tyske laget som tok bronse i lagkonkurransen.
Hun tok sin andre pallplass i verdenscupen da hun ble nummer tre i slalåm i Levi 20. november 2021.
Hun kjørte på Tysklands lag som tok sølv i lagkonkurransen i vinter-OL 2022 i Beijing.
| Lena Dürr (født 4. august 1991) er en tysk alpinist. Hun tok sin første verdenscupseier da hun vant parallellslalåm i Moskva i januar 2013. Hun var også med på det tyske laget som tok bronse i lagkonkurransen i VM samme år.
Under VM 2021 i Cortina var hun på det tyske laget som tok bronse i lagkonkurransen.
Hun tok sin andre pallplass i verdenscupen da hun ble nummer tre i slalåm i Levi 20. november 2021.
Hun kjørte på Tysklands lag som tok sølv i lagkonkurransen i vinter-OL 2022 i Beijing.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(de) Lena Dürr – Munzinger Sportsarchiv
(en) Lena Dürr – Olympics.com
(en) Lena Dürr – Olympic.org
(en) Lena Dürr – Olympedia
(de) Lena Dürr – Tysklands olympiske komité
(en) Lena Dürr – FIS (alpint)
(en) Lena Dürr – ski-db.com
(en) Lena Dürr – TheSports.org | Lena Dürr (født 4. august 1991) er en tysk alpinist. | 197,836 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Bernhard_Dernburg | 2023-02-04 | Bernhard Dernburg | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor gravlagt hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor parti hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 14. oktober', 'Kategori:Dødsfall i 1937', 'Kategori:Fødsler 17. juli', 'Kategori:Fødsler i 1865', 'Kategori:Medlemmer av Nasjonalforsamlingen i Weimar', 'Kategori:Medlemmer av Riksdagen (Weimarrepublikken)', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Darmstadt', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Tyske finansministre', 'Kategori:Tyske visekanslere'] | Bernhard Jacob Ludwig Dernburg (født 17. juli 1865 i Darmstadt i storhertugdømmet Hessen, død 14. oktober 1937 i Berlin) var en tysk bankmann og politiker.
| Bernhard Jacob Ludwig Dernburg (født 17. juli 1865 i Darmstadt i storhertugdømmet Hessen, død 14. oktober 1937 i Berlin) var en tysk bankmann og politiker.
== Liv og virke ==
=== Bakgrunn ===
Bernhard Dernburg var sønn av publisisten Friedrich Dernburg, opprinnelig av jødisk herkomst, senere konvertitt til den evangeliske protestantisme.
=== Karriere ===
Bernhard Dernburg var bankdirektør i Berlin fra 1901 til han i 1906 ble utnevnt som direktør for utenriksdepartementets koloniavdeling og senere statssekretær og leder da avdelingen ble utskilt til det selvstendige kolonidepartementet. Dernburg reiste i de tyske koloniene og fremsatte forslag til forbedringer av de innfødtes vilkår.
Dernburgs politikk førte til økt eksport fra koloniene til Tyskland. Han ble i riksdagen utsatt for skarp kritikk, særlig fra sentrumslederen Erzberger, da for kostnadene ved administrasjonen av koloniene. Kritisert ble også hans favorisering av den tyske storindustrien hvor han tidligere hadde hatt flere styreverv. Dernburg gikk av som statssekretær allerede i 1910.
Dernburg var fra 1913 leder av Preußisches Herrenhaus, førstekammeret i den prøyssiske landdagen. Etter den første verdenskrigens utbrudd var han ansvarlig for tysk propaganda mot USA i perioden 1914 til 1915. Dernburg var fra april til juni 1919 riksfinansminister i Scheidemanns regjering, men trakk seg i protest mot Versaillestraktaten.Dernburg var i 1919 medlem av den forfatningsgivende Nasjonalforsamlingen i Weimar som medlem av det demokratiske partiet og fra 1920 til 1930 medlem av riksdagen. Han var en flittig skribent i finans- og sosialpolitiske emner blant annet i det liberale Berliner Tageblatt.
== Dernburg-vognen ==
Mercedes-Benz lagde i forbindelse med Dernburgs reise til Afrika i 1907, en egen bil, Dernburgvognen (Dernburg-Wagen eller Kolonialwagen). Bilen fungerte imidlertid dårlig som følge av dårlig utprøving og Bernhard Dernburg foretrakk muldyrsadel eller muldyr og kjerre. På reisen deltok også Dernburgs venn Walter Rathenau.
== Bildegalleri ==
== Referanser == | Bernhard Jacob Ludwig Dernburg (født 17. juli 1865 i Darmstadt i storhertugdømmet Hessen, død 14. | 197,837 |
https://no.wikipedia.org/wiki/ISO_3166-1 | 2023-02-04 | ISO 3166-1 | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:ISO 3166', 'Kategori:Landskoder', 'Kategori:Lister over ISO-koder'] | ISO 3166-1 er en del av ISO 3166-standarden som ivaretar koder for land og biland. Standarden ble for første gang publisert i 1974 av International Organization for Standardization og definerer tre forskjellige koder for hvert område:
ISO 3166-1 alfa-2, et tobokstavssystem med mange bruksområder, deriblant toppnivådomener (ccTLD) på Internett for land.
ISO 3166-1 alfa-3, et trebokstavssystem.
ISO 3166-1 numerisk, et numerisk tresiffersystem.Et land eller område får normalt nye alfakoder hvis navnet skifter, mens et nytt nummer blir tildelt hvis landegrensene skifter.
ISO 3166-1 er ikke den eneste standarden for landskoder. IOK og FIFA har egne lister (se IOKs landskoder og FIFAs landskoder). Disse trebokstavskodene tilsvarer ofte ISO 3166-1 alfa-3-kodene.
| ISO 3166-1 er en del av ISO 3166-standarden som ivaretar koder for land og biland. Standarden ble for første gang publisert i 1974 av International Organization for Standardization og definerer tre forskjellige koder for hvert område:
ISO 3166-1 alfa-2, et tobokstavssystem med mange bruksområder, deriblant toppnivådomener (ccTLD) på Internett for land.
ISO 3166-1 alfa-3, et trebokstavssystem.
ISO 3166-1 numerisk, et numerisk tresiffersystem.Et land eller område får normalt nye alfakoder hvis navnet skifter, mens et nytt nummer blir tildelt hvis landegrensene skifter.
ISO 3166-1 er ikke den eneste standarden for landskoder. IOK og FIFA har egne lister (se IOKs landskoder og FIFAs landskoder). Disse trebokstavskodene tilsvarer ofte ISO 3166-1 alfa-3-kodene.
== Liste over ISO 3166-1-koder ==
== Endringer ==
ISO 3166/MA (vedlikeholdsbyrået for ISO 3166) oppdaterer ISO 3166-1 når det er nødvendig, ved å kunngjøre endringer i standarden i nyhetsbrev som oppdaterer den gyldige standarden, og gir ut nye utgaver som inneholder alle endringene. Et land gis som regel nye koder om det endrer navn eller territorium. De alfabetiske kodene endres om en vesentlig del av et lands navn blir forandra, mens de numeriske kodene endres om et land endrer sine territorialgrenser. Koder for tidligere land eller tidligere landsnavn som har blitt sletta i ISO 3166-1 blir publisert i ISO 3166-3.
== Referanser ==
== Se også ==
ISO 3166-2
ISO 3166-3
Sammenligning av IOC-, FIFA-, og ISO 3166-landkoder
== Eksterne lenker ==
ISO 3166/MA Arkivert 23. september 2004 hos Wayback Machine. – ISO 3166 Maintenance Agency underlagt International Organization for Standardization – inkluderer oppdaterte lister over to-bokstavskoder.
United Nations Statistics Division – Standard Country or Area Codes for Statistical Use – inkluderer trebokstavs- og numeriske koder.
CIA World Factbook – Cross-Reference List of Country Data Codes Arkivert 13. november 2020 hos Wayback Machine. (public domain)
a list of ISO 3166-1 codes (inkluderer trebokstavs- og numeriske koder), og inkluderer informasjon om historiske endringer gjort.
an xml document inneholder landkoder og -navn på 7 forskjellige språk.
CSV-file and website i unicode, landkoder og -navn på 30 språk, bl.a. bokmål nob og nynorsk nno. | ISO 3166-2:SA er Saudi-Arabias del av ISO 3166-2, som er del av ISO 3166-standarden utgitt av International Orginazation for Standardization (ISO), som definerer koder for navna til hovedinndelingene (f.eks. | 197,838 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Forfatterstudiet_i_Troms%C3%B8 | 2023-02-04 | Forfatterstudiet i Tromsø | ['Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Høyskoler i Norge', 'Kategori:Stubber 2015-12', 'Kategori:Utdanningsstubber', 'Kategori:Veldig små stubber'] | Forfatterstudiet i Tromsø, eller Forfatterstudiet ved Universitetet i Tromsø, er et høyskolekurs innen skjønnlitterær skriving, og er en del av Det kunstfaglige fakultet ved Universitetet i Tromsø.
| Forfatterstudiet i Tromsø, eller Forfatterstudiet ved Universitetet i Tromsø, er et høyskolekurs innen skjønnlitterær skriving, og er en del av Det kunstfaglige fakultet ved Universitetet i Tromsø.
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted | Forfatterstudiet i Tromsø, eller Forfatterstudiet ved Universitetet i Tromsø, er et høyskolekurs innen skjønnlitterær skriving, og er en del av Det kunstfaglige fakultet ved Universitetet i Tromsø. | 197,839 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Aage_Aagaard | 2023-02-04 | Aage Aagaard | ['Kategori:Artikler hvor barn hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med politikerlenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 19. juni', 'Kategori:Dødsfall i 1846', 'Kategori:Fødsler 22. desember', 'Kategori:Fødsler i 1787', 'Kategori:Lokalpolitikere i Hammerfest', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Levanger kommune', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Stortingsrepresentanter 1836–1838', 'Kategori:Stortingsrepresentanter for Finnmark', 'Kategori:Vasaordenen'] | Aage Aagaard (født 22. desember 1787 i Levanger, død 19. juni 1846 i Hammerfest) var en norsk kjøpmann, skipsreder og politiker.
Han var sønn av kjøpmann Zacharias Aagaard og Anna Øwre. Han giftet seg i 1811 med Birgitte Marie Nørager, datter av kjøpmann Andreas Nørager i Bossekop. De fikk fire barn.Aage Aagaard dro i 1805 til Finnmark som handelsmann, først i Talvik, senere i Kvalsund. Han kom til Hammerfest før Napoleonskrigene, og fikk borgerskap i 1819. Aagaard etablerte sitt eget handelshus, som hadde en allsidig virksomhet med blant annet fraktfart mellom Nord-Norge, Tyskland og Nederland, flere fiskevær, reperbane og bankierforretninger, og åpnet en filial i Tromsø i 1835. En ene sønnen, Bernhard Aagaard, kom inn i 1839 som medeier i handelshuset, som fikk navnet A. Aagaard & Søn. Den andre sønnen, Andreas Aagaard, etablerte eget firma i Tromsø. Aage Aagaard døde av tyfoidfeber i 1846.Aagaard var innvalgt på Stortinget fra Finnmarkens amt 1836–1838, etter å ha vært suppleant i de tre foregående stortingsperiodene, og satt i Stortingets næringskomité. Han var medlem av Hammerfest bystyre og formannskap 1839–1843, og skjøttet flere andre kommunale verv. I 1844 var han medlem av en kongelig kommisjon om tollforhold i Nord-Norge.Kong Karl Johan utnevnte Aagaard til ridder av 1. klasse av Vasaordenen i 1840.
| Aage Aagaard (født 22. desember 1787 i Levanger, død 19. juni 1846 i Hammerfest) var en norsk kjøpmann, skipsreder og politiker.
Han var sønn av kjøpmann Zacharias Aagaard og Anna Øwre. Han giftet seg i 1811 med Birgitte Marie Nørager, datter av kjøpmann Andreas Nørager i Bossekop. De fikk fire barn.Aage Aagaard dro i 1805 til Finnmark som handelsmann, først i Talvik, senere i Kvalsund. Han kom til Hammerfest før Napoleonskrigene, og fikk borgerskap i 1819. Aagaard etablerte sitt eget handelshus, som hadde en allsidig virksomhet med blant annet fraktfart mellom Nord-Norge, Tyskland og Nederland, flere fiskevær, reperbane og bankierforretninger, og åpnet en filial i Tromsø i 1835. En ene sønnen, Bernhard Aagaard, kom inn i 1839 som medeier i handelshuset, som fikk navnet A. Aagaard & Søn. Den andre sønnen, Andreas Aagaard, etablerte eget firma i Tromsø. Aage Aagaard døde av tyfoidfeber i 1846.Aagaard var innvalgt på Stortinget fra Finnmarkens amt 1836–1838, etter å ha vært suppleant i de tre foregående stortingsperiodene, og satt i Stortingets næringskomité. Han var medlem av Hammerfest bystyre og formannskap 1839–1843, og skjøttet flere andre kommunale verv. I 1844 var han medlem av en kongelig kommisjon om tollforhold i Nord-Norge.Kong Karl Johan utnevnte Aagaard til ridder av 1. klasse av Vasaordenen i 1840.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(no) Aage Aagaard hos Norsk senter for forskningsdata | Aage Aagaard (født 22. desember 1787 i Levanger, død 19. | 197,840 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Wu_Dajing | 2023-02-04 | Wu Dajing | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler i skøytesportprosjektet', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Kina under Vinter-OL 2014', 'Kategori:Deltakere for Kina under Vinter-OL 2018', 'Kategori:Deltakere for Kina under Vinter-OL 2022', 'Kategori:Fødsler 24. juli', 'Kategori:Fødsler i 1994', 'Kategori:Kinesiske kortbaneløpere', 'Kategori:Kortbaneløpere på skøyter under Vinter-OL 2014', 'Kategori:Kortbaneløpere på skøyter under Vinter-OL 2018', 'Kategori:Kortbaneløpere på skøyter under Vinter-OL 2022', 'Kategori:Medaljevinnere under Vinter-OL 2014', 'Kategori:Medaljevinnere under Vinter-OL 2018', 'Kategori:Medaljevinnere under Vinter-OL 2022', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Normale stubber', 'Kategori:Olympiske bronsemedaljevinnere for Kina', 'Kategori:Olympiske bronsemedaljevinnere i kortbaneløp på skøyter', 'Kategori:Olympiske mestere for Kina', 'Kategori:Olympiske mestere i kortbaneløp på skøyter', 'Kategori:Olympiske sølvmedaljevinnere for Kina', 'Kategori:Olympiske sølvmedaljevinnere i kortbaneløp på skøyter', 'Kategori:Sportsstubber', 'Kategori:Stubber 2022-08'] | Wu Dajing (født 24. juli 1994) er en kinesisk skøyteløper som konkurrerer i kortbaneløp. Han representerte landet sitt under Vinter-OL 2014 i Sotsji, der han tok sølv på 500 meter og bronse på stafetten.Han tok gull på 500 meter og sølv på 5000 meter stafett under Vinter-OL 2018 i Pyeongchang.Han ble olympisk mester i Vinter-OL 2022 i Beijing da han deltok på Kinas lag som vant gull på 2000 m. blandet stafett.
| Wu Dajing (født 24. juli 1994) er en kinesisk skøyteløper som konkurrerer i kortbaneløp. Han representerte landet sitt under Vinter-OL 2014 i Sotsji, der han tok sølv på 500 meter og bronse på stafetten.Han tok gull på 500 meter og sølv på 5000 meter stafett under Vinter-OL 2018 i Pyeongchang.Han ble olympisk mester i Vinter-OL 2022 i Beijing da han deltok på Kinas lag som vant gull på 2000 m. blandet stafett.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Wu Dajing – Olympics.com
(en) Wu Dajing – Olympic.org
(en) Wu Dajing – Olympedia
(en) Wu Dajing – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Wu Dajing – ShorttrackOnLine.info | Wu Dajing (født 24. juli 1994) er en kinesisk skøyteløper som konkurrerer i kortbaneløp. | 197,841 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Charle_Cournoyer | 2023-02-04 | Charle Cournoyer | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler i skøytesportprosjektet', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Canadiske kortbaneløpere', 'Kategori:Deltakere for Canada under Vinter-OL 2014', 'Kategori:Deltakere for Canada under Vinter-OL 2018', 'Kategori:Fødsler 11. juni', 'Kategori:Fødsler i 1991', 'Kategori:Kortbaneløpere på skøyter under Vinter-OL 2014', 'Kategori:Kortbaneløpere på skøyter under Vinter-OL 2018', 'Kategori:Medaljevinnere under Vinter-OL 2014', 'Kategori:Medaljevinnere under Vinter-OL 2018', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Olympiske bronsemedaljevinnere for Canada', 'Kategori:Olympiske bronsemedaljevinnere i kortbaneløp på skøyter', 'Kategori:Sider med kildemaler som mangler arkivdato', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Sportsstubber', 'Kategori:Stubber 2022-07', 'Kategori:Verdensmestere i kortbaneløp'] | Charle Cournoyer (født 11. juni 1991) er en canadisk skøyteløper som konkurrerer i kortbaneløp. Han representerte landet sitt under Vinter-OL 2014 i Sotsji, der han tok bronse på 500 meter.Han tok bronse under Vinter-OL 2018.
| Charle Cournoyer (født 11. juni 1991) er en canadisk skøyteløper som konkurrerer i kortbaneløp. Han representerte landet sitt under Vinter-OL 2014 i Sotsji, der han tok bronse på 500 meter.Han tok bronse under Vinter-OL 2018.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Charle Cournoyer – Olympics.com
(en) Charle Cournoyer – Olympic.org
(en) Charle Cournoyer – Olympedia
(en) Charle Cournoyer – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Charle Cournoyer – Canadian Olympic Committee
(en) Charle Cournoyer – ShorttrackOnLine.info | Charle Cournoyer (født 11. juni 1991) er en canadisk skøyteløper som konkurrerer i kortbaneløp. | 197,842 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Vladimir_Grigorjev | 2023-02-04 | Vladimir Grigorjev | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler i skøytesportprosjektet', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Biografistubber', 'Kategori:Deltakere for Russland under Vinter-OL 2014', 'Kategori:Deltakere for Ukraina under Vinter-OL 2002', 'Kategori:Deltakere for Ukraina under Vinter-OL 2006', 'Kategori:Fødsler 8. august', 'Kategori:Fødsler i 1982', 'Kategori:Kortbaneløpere på skøyter under Vinter-OL 2002', 'Kategori:Kortbaneløpere på skøyter under Vinter-OL 2006', 'Kategori:Kortbaneløpere på skøyter under Vinter-OL 2014', 'Kategori:Kortbaneløpstubber', 'Kategori:Medaljevinnere under Vinter-OL 2014', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Normale stubber', 'Kategori:Olympiske mestere for Russland', 'Kategori:Olympiske mestere i kortbaneløp på skøyter', 'Kategori:Olympiske sølvmedaljevinnere for Russland', 'Kategori:Olympiske sølvmedaljevinnere i kortbaneløp på skøyter', 'Kategori:Russiske kortbaneløpere', 'Kategori:Russlandstubber', 'Kategori:Stubber 2022-02', 'Kategori:Ukrainastubber', 'Kategori:Ukrainske kortbaneløpere'] | Vladimir Viktorovitsj Grigorjev (russisk Владимир Викторович Григорьев, ukrainsk Володимир Вікторович Григор'єв - Volodymyr Viktorovytsj Hryhorjev; født 8. august 1982) er en ukrainskfødt russisk skøyteløper som konkurrerer i kortbaneløp. Han representerte landet sitt under Vinter-OL 2014 i Sotsji, der han tok sølv på 1000 meter og gull på stafetten.
| Vladimir Viktorovitsj Grigorjev (russisk Владимир Викторович Григорьев, ukrainsk Володимир Вікторович Григор'єв - Volodymyr Viktorovytsj Hryhorjev; født 8. august 1982) er en ukrainskfødt russisk skøyteløper som konkurrerer i kortbaneløp. Han representerte landet sitt under Vinter-OL 2014 i Sotsji, der han tok sølv på 1000 meter og gull på stafetten.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Vladimir Grigorjev – Olympedia
(en) Vladimir Grigorjev – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Vladimir Grigorjev – ShorttrackOnLine.info | | fødested = Sjostka | 197,843 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Semjon_Jelistratov | 2023-02-04 | Semjon Jelistratov | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor idrettsgren hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler i skøytesportprosjektet', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for ROC under Vinter-OL 2022', 'Kategori:Deltakere for Russland under Vinter-OL 2010', 'Kategori:Deltakere for Russland under Vinter-OL 2014', 'Kategori:Fødsler 3. mai', 'Kategori:Fødsler i 1990', 'Kategori:Kortbaneløpere på skøyter under Vinter-OL 2010', 'Kategori:Kortbaneløpere på skøyter under Vinter-OL 2014', 'Kategori:Kortbaneløpere på skøyter under Vinter-OL 2018', 'Kategori:Kortbaneløpere på skøyter under Vinter-OL 2022', 'Kategori:Medaljevinnere under Vinter-OL 2014', 'Kategori:Medaljevinnere under Vinter-OL 2018', 'Kategori:Medaljevinnere under Vinter-OL 2022', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Normale stubber', 'Kategori:Olympiske bronsemedaljevinnere', 'Kategori:Olympiske bronsemedaljevinnere i kortbaneløp på skøyter', 'Kategori:Olympiske mestere for Russland', 'Kategori:Olympiske mestere i kortbaneløp på skøyter', 'Kategori:Olympiske utøvere fra Russland under Vinter-OL 2018', 'Kategori:Russiske kortbaneløpere', 'Kategori:Sportsstubber', 'Kategori:Stubber 2022-06'] | Semjon Andrejevitsj Jelistratov (russisk Семён Андреевич Елистратов; født 3. mai 1990) er en russisk skøyteløper som konkurrerer i kortbaneløp. Han representerte landet sitt under Vinter-OL 2014 i Sotsji, der han tok gull på stafetten.8. mars 2016 ble det offentliggjort at Jelistratov hadde avlagt positiv dopingprøve på det siden 1. januar 2016, forbudte stoffet meldonium, som er en blodfortynnende hjertemedisin. På tidspunktet for dopingavsløringen var Semjon Jelistratov regjerende europamester i kortbaneløp på skøyter fra Sotsji 22.-24. januar 2016 og regjerende verdensrekordholder på 1 000 meter i kortbaneløp på skøyter, som han satte 6. februar 2016 i Dresden, Tyskland.Han deltok for OAR og tok bronse under Vinter-OL 2018 i Pyeongchang.Under Vinter-OL 2022 i Beijing, ble han utslått i heatene på 1000 meter og tok bronse på 1500 meter.
| Semjon Andrejevitsj Jelistratov (russisk Семён Андреевич Елистратов; født 3. mai 1990) er en russisk skøyteløper som konkurrerer i kortbaneløp. Han representerte landet sitt under Vinter-OL 2014 i Sotsji, der han tok gull på stafetten.8. mars 2016 ble det offentliggjort at Jelistratov hadde avlagt positiv dopingprøve på det siden 1. januar 2016, forbudte stoffet meldonium, som er en blodfortynnende hjertemedisin. På tidspunktet for dopingavsløringen var Semjon Jelistratov regjerende europamester i kortbaneløp på skøyter fra Sotsji 22.-24. januar 2016 og regjerende verdensrekordholder på 1 000 meter i kortbaneløp på skøyter, som han satte 6. februar 2016 i Dresden, Tyskland.Han deltok for OAR og tok bronse under Vinter-OL 2018 i Pyeongchang.Under Vinter-OL 2022 i Beijing, ble han utslått i heatene på 1000 meter og tok bronse på 1500 meter.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Semyon Yelistratov – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Semjon Jelistratov på Internet Movie Database
(en) Semjon Jelistratov – Olympics.com
(en) Semjon Jelistratov – Olympic.org
(en) Semjon Jelistratov – Olympedia
(en) Semjon Jelistratov – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Semjon Jelistratov – ShorttrackOnLine.info
(en) Semjon Jelistratov – TheSports.org | Semjon Andrejevitsj Jelistratov (russisk Семён Андреевич Елистратов; født 3. mai 1990) er en russisk skøyteløper som konkurrerer i kortbaneløp. | 197,844 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Ruslan_Zakharov | 2023-02-04 | Ruslan Zakharov | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor idrettsgren hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler i skøytesportprosjektet', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for ROC under Vinter-OL 2022', 'Kategori:Deltakere for Russland under Vinter-OL 2010', 'Kategori:Deltakere for Russland under Vinter-OL 2014', 'Kategori:Fødsler 24. mars', 'Kategori:Fødsler i 1987', 'Kategori:Kortbaneløpere på skøyter under Vinter-OL 2010', 'Kategori:Kortbaneløpere på skøyter under Vinter-OL 2014', 'Kategori:Medaljevinnere under Vinter-OL 2014', 'Kategori:Medaljevinnere under Vinter-OL 2022', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Olympiske mestere for Russland', 'Kategori:Olympiske mestere i kortbaneløp på skøyter', 'Kategori:Olympiske sølvmedaljevinnere for ROC', 'Kategori:Olympiske sølvmedaljevinnere i hurtigløp på skøyter', 'Kategori:Russiske kortbaneløpere', 'Kategori:Russiske skøyteløpere', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Skøyteløpere under Vinter-OL 2022', 'Kategori:Sportsstubber', 'Kategori:Store stubber', 'Kategori:Stubber 2022-02'] | For den yngre og avdøde skøyteløperen med samme artikkelnavn, se Ruslan Zakharov (1998–2021)Ruslan Albertovitsj Zakharov (født 24. mars 1987) er en russisk skøyteløper som konkurrerer i både kortbaneløp og langbaneløp. Han representerte landet sitt under Vinter-OL 2014 i Sotsji, der han tok gull på stafetten.
| For den yngre og avdøde skøyteløperen med samme artikkelnavn, se Ruslan Zakharov (1998–2021)Ruslan Albertovitsj Zakharov (født 24. mars 1987) er en russisk skøyteløper som konkurrerer i både kortbaneløp og langbaneløp. Han representerte landet sitt under Vinter-OL 2014 i Sotsji, der han tok gull på stafetten.
== Personlige rekorder (langbane) ==
== Sammenlagt i verdenscupen i hurtigløp på skøyter ==
Oppdatert etter sesongen 2020/21.
– = ikke deltatt på distansen for nevnte sesong.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Ruslan Zakharov – Olympedia
(en) Ruslan Zakharov – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Ruslan Zakharov – Speedskatingbase.eu
(en) Ruslan Zakharov – SpeedSkatingNews.info
(en) Ruslan Zakharov – SpeedSkatingStats.com
(en) Ruslan Zakharov – ShorttrackOnLine.info | }} | 197,845 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Christopher_Creveling | 2023-02-04 | Christopher Creveling | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor idrettsgren hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler i skøytesportprosjektet', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for USA under Vinter-OL 2014', 'Kategori:Fødsler 29. desember', 'Kategori:Fødsler i 1986', 'Kategori:Kortbaneløpere fra USA', 'Kategori:Kortbaneløpere på skøyter under Vinter-OL 2014', 'Kategori:Medaljevinnere under Vinter-OL 2014', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Olympiske sølvmedaljevinnere for USA', 'Kategori:Olympiske sølvmedaljevinnere i kortbaneløp på skøyter', 'Kategori:Sider med kildemaler som mangler arkivdato', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Christopher Creveling (født 29. desember 1986) er en amerikansk skøyteløper som konkurrerer i kortbaneløp. Han representerte landet sitt under Vinter-OL 2014 i Sotsji, der han tok sølv på stafetten.
| Christopher Creveling (født 29. desember 1986) er en amerikansk skøyteløper som konkurrerer i kortbaneløp. Han representerte landet sitt under Vinter-OL 2014 i Sotsji, der han tok sølv på stafetten.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Christopher Creveling – Olympedia
(en) Christopher Creveling – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Christopher Creveling – ShorttrackOnLine.info
(en) Christopher Creveling – Rollerstory.net | Christopher Creveling (født 29. desember 1986) er en amerikansk skøyteløper som konkurrerer i kortbaneløp. | 197,846 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Eddy_Alvarez | 2023-02-04 | Eddy Alvarez | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor idrettsgren hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor medlem av idrettslag hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler i skøytesportprosjektet', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Baseballspillere fra USA', 'Kategori:Baseballspillere under Sommer-OL 2020', 'Kategori:Deltakere for USA under Sommer-OL 2020', 'Kategori:Deltakere for USA under Vinter-OL 2014', 'Kategori:Fødsler 30. januar', 'Kategori:Fødsler i 1990', 'Kategori:Kortbaneløpere fra USA', 'Kategori:Kortbaneløpere på skøyter under Vinter-OL 2014', 'Kategori:Medaljevinnere i både vinter-OL og sommer-OL', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 2020', 'Kategori:Medaljevinnere under Vinter-OL 2014', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Olympiske medaljevinnere i baseball', 'Kategori:Olympiske sølvmedaljevinnere for USA', 'Kategori:Olympiske sølvmedaljevinnere i kortbaneløp på skøyter', 'Kategori:Sider med kildemaler som mangler arkivdato', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Sportsstubber', 'Kategori:Stubber 2022-07'] | Eddy Alvarez (født 30. januar 1990) er en amerikansk baseballspiller og tidligere kortbaneløper.
Han representerte landet sitt under Vinter-OL 2014 i Sotsji, der han tok sølv på stafetten.Han var også med på laget som tok sølv i baseball under Sommer-OL 2020.
| Eddy Alvarez (født 30. januar 1990) er en amerikansk baseballspiller og tidligere kortbaneløper.
Han representerte landet sitt under Vinter-OL 2014 i Sotsji, der han tok sølv på stafetten.Han var også med på laget som tok sølv i baseball under Sommer-OL 2020.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Eddy Alvarez – Olympedia
(en) Eddy Alvarez – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Eddy Alvarez – USAs olympiske komité
(en) Eddy Alvarez – mlb.com
(en) Eddy Alvarez – Baseball-Reference.com (Major League)
(en) Eddy Alvarez – Baseball-Reference.com (Minor League)
(en) Eddy Alvarez – ESPN (MLB)
(en) Eddy Alvarez – fangraphs.com
(en) Eddy Alvarez – ShorttrackOnLine.info
(en) Eddy Alvarez – TheSports.org | Eddy Alvarez (født 30. januar 1990) er en amerikansk baseballspiller og tidligere kortbaneløper. | 197,847 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Shi_Jingnan | 2023-02-04 | Shi Jingnan | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler i skøytesportprosjektet', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Kina under Vinter-OL 2014', 'Kategori:Fødsler 7. april', 'Kategori:Fødsler i 1994', 'Kategori:Kinesiske kortbaneløpere', 'Kategori:Kortbaneløpere på skøyter under Vinter-OL 2014', 'Kategori:Medaljevinnere under Vinter-OL 2014', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Olympiske bronsemedaljevinnere for Kina', 'Kategori:Olympiske bronsemedaljevinnere i kortbaneløp på skøyter', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Sportsstubber', 'Kategori:Stubber 2022-02'] | Shi Jingnan (født 7. april 1994) er en kinesisk skøyteløper som konkurrerer i kortbaneløp. Han representerte landet sitt under Vinter-OL 2014 i Sotsji, der han tok bronse på stafetten.
| Shi Jingnan (født 7. april 1994) er en kinesisk skøyteløper som konkurrerer i kortbaneløp. Han representerte landet sitt under Vinter-OL 2014 i Sotsji, der han tok bronse på stafetten.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Shi Jingnan – Olympedia
(en) Shi Jingnan – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Shi Jingnan – ShorttrackOnLine.info | Shi Jingnan (født 7. april 1994) er en kinesisk skøyteløper som konkurrerer i kortbaneløp. | 197,848 |
https://no.wikipedia.org/wiki/L%C3%B8nsdalen | 2023-02-04 | Lønsdalen | ['Kategori:15°Ø', 'Kategori:66°N', 'Kategori:Artikler med koordinater', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Daler i Saltdal', 'Kategori:Saltfjellet'] | Lønsdalen (lulesamisk: Luonosvágge, historisk: Luonosvaggi) er et dalføre i Saltdal kommune i Salten i Nordland. Dalen starter på Saltfjellet og går nordover og nedover etter vannskillet. Lønselva renner gjennom dalen, og på vestsida av dalen går Europavei 6 og Nordlandsbanen.
| Lønsdalen (lulesamisk: Luonosvágge, historisk: Luonosvaggi) er et dalføre i Saltdal kommune i Salten i Nordland. Dalen starter på Saltfjellet og går nordover og nedover etter vannskillet. Lønselva renner gjennom dalen, og på vestsida av dalen går Europavei 6 og Nordlandsbanen.
== Referanser == | Lønsdalen (lulesamisk: Luonosvágge, historisk: Luonosvaggi) er et dalføre i Saltdal kommune i Salten i Nordland. Dalen starter på Saltfjellet og går nordover og nedover etter vannskillet. | 197,849 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Rism%C3%A5lstinden_(Evenes_og_Sk%C3%A5nland) | 2023-02-04 | Rismålstinden (Evenes og Skånland) | ['Kategori:16°Ø', 'Kategori:68°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fjell i Evenes', 'Kategori:Fjell i Tjeldsund', 'Kategori:Sider med kart'] | Rismålstinden (nordsamisk: Geassegasčohkka) er et fjell på grensa mellom Tjeldsund kommune i Troms og Finnmark og Evenes kommune i Nordland. Det har en høyde på 1 012 meter over havet.
| Rismålstinden (nordsamisk: Geassegasčohkka) er et fjell på grensa mellom Tjeldsund kommune i Troms og Finnmark og Evenes kommune i Nordland. Det har en høyde på 1 012 meter over havet.
== Referanser == | | pf = | 197,850 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Rism%C3%A5lstinden | 2023-02-04 | Rismålstinden | ['Kategori:Pekere'] | Rismålstinden kan vise til flere fjell i Norge:
Rismålstinden (Balsfjord) – i Balsfjord kommune i Troms
Rismålstinden (Evenes og Skånland) – i Evenes kommune i Nordland og Skånland kommune i Troms
Rismålstinden (Andøy) – i Andøy kommune i Nordland
Rismålstinden (Bø i Vesterålen) – i Bø kommune i Nordland
Rismålstinden (Brønnøy og Grane) – i Brønnøy og Grane kommuner i Nordland
Rismålstinden (Meløy) – i Meløy kommune i Nordland
Rismålstinden (Rødøy og Meløy) – i Rødøy og Meløy kommuner i Nordland
Rismålstinden (Steigen) – i Steigen kommune i Nordland
Rismålstinden (Vestvågøy) – i Vestvågøy kommune i Nordland | Rismålstinden kan vise til flere fjell i Norge:
Rismålstinden (Balsfjord) – i Balsfjord kommune i Troms
Rismålstinden (Evenes og Skånland) – i Evenes kommune i Nordland og Skånland kommune i Troms
Rismålstinden (Andøy) – i Andøy kommune i Nordland
Rismålstinden (Bø i Vesterålen) – i Bø kommune i Nordland
Rismålstinden (Brønnøy og Grane) – i Brønnøy og Grane kommuner i Nordland
Rismålstinden (Meløy) – i Meløy kommune i Nordland
Rismålstinden (Rødøy og Meløy) – i Rødøy og Meløy kommuner i Nordland
Rismålstinden (Steigen) – i Steigen kommune i Nordland
Rismålstinden (Vestvågøy) – i Vestvågøy kommune i Nordland | Rismålstinden kan vise til flere fjell i Norge: | 197,851 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Radi%C3%A6rsymmetri | 2023-02-04 | Radiærsymmetri | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:CS1-vedlikehold: Ekstra tekst', 'Kategori:CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste', 'Kategori:Symmetri'] | Radiærsymmetri er en form for symmetri der en todimensjonal figur er speilet om et punkt, eller et tredimensjonalt legeme er speilet om en linje, eller der et legeme har flere symmetriplan som skjærer hverandre i en enkelt linje. Resultatet er en figur som kan være forskjellig på opp- og nedside, men ellers er lik fra alle sider.
Ordet «radiær» henspiller på latin radius som betyr en eike i et hjul eller stråle. Et hjul er radiærsymmetrisk, der akslingen tilsvarer speil-linjen som eikene stråler ut fra, og felgen er lik uansett hvilken side man kommer fra.
| Radiærsymmetri er en form for symmetri der en todimensjonal figur er speilet om et punkt, eller et tredimensjonalt legeme er speilet om en linje, eller der et legeme har flere symmetriplan som skjærer hverandre i en enkelt linje. Resultatet er en figur som kan være forskjellig på opp- og nedside, men ellers er lik fra alle sider.
Ordet «radiær» henspiller på latin radius som betyr en eike i et hjul eller stråle. Et hjul er radiærsymmetrisk, der akslingen tilsvarer speil-linjen som eikene stråler ut fra, og felgen er lik uansett hvilken side man kommer fra.
== Radiærsymmetri i dyreriket ==
Radiærsymmetri eller tilnærmet radiærsymmetri er vanlig hos fastsittende dyr som lever som filterspisere, og derved ikke har noe behov for å ha en distinkt framende. Munnen sitter da midt på dyrets oppside, eller midt på dyrets underside derom det er en pelagisk organisme slik som en manet. Fastsittende radiærsymmetriske dyr med tentakler kan likne på blomster, og ha gjerne navn som henspiller på dette, slik som sjøanemoner og sjøliljer.
=== Primær radiærsymmetri ===
De mest primitive dyrene, svampene, er asymmetriske, men alle høyere dyr har en eller annen form for symmetri. Nesledyrene (maneter, sjøanemoner og koraller) har en primitiv symmetriform, med mange symmetriplan. Hos alle disse dyrene er symmetrien komplett, og de har også bare en enkel munn som samtidig fungerer som anus.
Hos kammanetene finnes en spesiell symmetriform med to symmetriplan, men der den speilede figuren i de to symmetriplanene ikke er like. Dette gir såkalt rotasjonssymmetri, der høyre er speilvend av venstre og oversiden er speilvend av undersiden, slik at hver gang dyret dreies om lengdeaksen en halv omdreining vil de se likt ut. Også disse har bare en enkel åpning inn til tarmen. Alle øvrige dyr har tosidig symmetri (høyre-venstre symmetriske), selv om symmetrien kan være redusert.
=== Sekundær radiærsymmetri ===
De mest kjente gruppen av sekundært radiærsymmetriske dyr er pigghudene. De fleste kråkeboller og sjøstjerner og alle slangestjerner har en femsidig symmetri. Hos solstjerner og sjøliljer kan kan det være mer enn fem symmetriplan, og noen av de fossile gruppene hadde tresidig symmetri eller var asymmetriske. Symmetrien er imidlertid ikke perfekt. Silplaten sitter ikke på symmetriaksen, men litt til siden, og tarmen ligger kveilet opp inne i dyret. Hos sjøpølser og irregulære sjøpiggsvin lever et krypende liv og har utviklet en todimensjonal symmetri igjen.
Både Hesteskomark, Entoprocter og mosdyr er fastsittende og har en anatomi som tenderer mot radiærsymmetri, men ingen av dem har en så velutviklet sekundært radiærsymmetriske som pigghudene.
== Radiærsymmetriske blomster ==
Selv om tosidig symmetriske blomster forekommer, er de fleste blomster radiærsymmetriske. Tofrøbladete planter har ofte blomster med 4- eller 5-talls symmetri, mens enfrøbladete planter oftest har 3- eller 6-tallssymmetri. I blomsterstanden hos kurvblomstfamilien er hver enkelt blomst tosidig symmetrisk eller asymmetrisk, men hele blomsterstanden er radiærsymmetrisk med mange symmetriplan.
Radiærsymmetri hos planter er basert på at blader er plassert i et spiralmønster rundt stilken. Selve blomsten består av blader som er tett sammenpakkede på en forkortet stilk. Disse blomstene ser symmetriske ut, men vil i virkeligheten bestå av mostilte spiraler med forholdstall som fordeler seg etter fibonaccitall. Funksjonen til blomstene er å fungere som signal til insekter som pollinerer dem.
== Referanser == | Radiærsymmetri er en form for symmetri der en todimensjonal figur er speilet om et punkt, eller et tredimensjonalt legeme er speilet om en linje, eller der et legeme har flere symmetriplan som skjærer hverandre i en enkelt linje. Resultatet er en figur som kan være forskjellig på opp- og nedside, men ellers er lik fra alle sider. | 197,852 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Preben_von_Ahnens_felttog_til_Nasa | 2023-02-04 | Preben von Ahnens felttog til Nasa | ['Kategori:1659 i Norge', 'Kategori:1659 i Sverige', 'Kategori:Anbefalte artikler', 'Kategori:Norges militærhistorie', 'Kategori:Saltdals historie'] | Preben von Ahnens felttog til Nasa i 1659 var en militær aksjon for å ødelegge sølvgruven i Nasafjell i Sverige og den tilhørende smeltehytta. Nasafjell ligger rett sør for polarsirkelen og rett innenfor grensen ved Saltfjellet i Nordland. Amtmann i Nordland, Preben von Ahnen (1606–1675), ledet felttoget som gikk opp gjennom Saltdalen og dens sidedaler. Aksjonen ble beordret av den dansk-norske kongen Fredrik III (1609–1670).
Planleggingen av angrepet hadde trolig startet i København allerede i 1657. Sverige var på denne tiden en stormakt og aktør i en rekke kriger, noen av disse mot Danmark-Norge. En regnet med at den nokså nye sølvgruven ville bringe inn meget store inntekter til den svenske staten, slik at landet kunne fortsette å finansiere nye kriger. Det gjaldt derfor å få ødelagt denne muligheten. Den direkte foranledningen til at Ahnen fikk ordre om angrep var at Sverige gikk til angrep på Danmark, kjent som Karl X Gustavs andre danske krig.
Den norske styrken på rundt 100 mann møtte ingen motstand da de ankom bebyggelsen i Silbojokk ved sølvgruven, og i Nasafjellet var det knapt noen til stede. Dermed kunne de sette fyr på og ødelegge virksomheten, og plyndre stedet for verdisaker og mat.
| Preben von Ahnens felttog til Nasa i 1659 var en militær aksjon for å ødelegge sølvgruven i Nasafjell i Sverige og den tilhørende smeltehytta. Nasafjell ligger rett sør for polarsirkelen og rett innenfor grensen ved Saltfjellet i Nordland. Amtmann i Nordland, Preben von Ahnen (1606–1675), ledet felttoget som gikk opp gjennom Saltdalen og dens sidedaler. Aksjonen ble beordret av den dansk-norske kongen Fredrik III (1609–1670).
Planleggingen av angrepet hadde trolig startet i København allerede i 1657. Sverige var på denne tiden en stormakt og aktør i en rekke kriger, noen av disse mot Danmark-Norge. En regnet med at den nokså nye sølvgruven ville bringe inn meget store inntekter til den svenske staten, slik at landet kunne fortsette å finansiere nye kriger. Det gjaldt derfor å få ødelagt denne muligheten. Den direkte foranledningen til at Ahnen fikk ordre om angrep var at Sverige gikk til angrep på Danmark, kjent som Karl X Gustavs andre danske krig.
Den norske styrken på rundt 100 mann møtte ingen motstand da de ankom bebyggelsen i Silbojokk ved sølvgruven, og i Nasafjellet var det knapt noen til stede. Dermed kunne de sette fyr på og ødelegge virksomheten, og plyndre stedet for verdisaker og mat.
== Bakgrunn ==
=== Danmark-Norges forsøk på revansje ===
Danmark-Norge hadde under Hannibalsfeiden mistet øyene Gotland og Saaremaa, samt Jämtland, Härjedalen, Idre og Särna, til Sverige. Danmark-Norge forsøkte å få revansje, i det som ble kjent som Bjelkefeiden, men forsøket mislyktes.
Vinteren og våren 1657 var Ahnen i Danmark, og den 9. mars ble han oppnevnt som generalkommissær for det nordenfjeldske. I København holdt kongen og hans menn på å planlegge krig mot Sverige, og Ahnen ble trolig spurt til råds om hvordan et angrep mot Sverige kunne gjøres fra Nordland. Det er sannsynlig at Ahnen gjorde kongen oppmerksom på mulighetene for å ødelegge sølvgruven i Nasa og tilhørende smeltehytte.Etter at Karl X Gustavs første danske krig brøt ut, fikk landshøvding for Västerbottens län, Johan Graan, høre om soldater fra Norge som var i grensetraktene. Disse soldatene var vaktposter ved fjellovergangene som Ahnen hadde organisert. Tiden gikk uten at noe hendte. Freden i Roskilde ble sluttet i 1658, men Karl X Gustav innledet igjen krigshandlinger mot Danmark (Karl X Gustavs andre danske krig).Fredrik III ba Ahnen om å gjennomføre et felttog inn i Sverige for å ødelegge sølvgruven i Nasafjell og smeltehytten i Silbojokk i Nord-Sverge (Lappland).
=== Uenighet om grenseoppgangene ===
Sverige var økonomisk utarmet etter de mange krigene, og det hadde oppstått store forhåpninger om at den nyåpnede gruven i Nasa ville gi god avkastning. Ryktet om store rikdommer hadde nådd riksrådet i København, som anså at ved å ødelegge gruvene kunne man forhindre Sverige i å finansiere flere kriger. En annen årsak til det planlagte felttoget var at det var oppstått tvist om eiendomsretten til Nasafjell. Danmark-Norge hadde noen år tidligere hevdet at fjellet lå på norsk side av grensen.Ifølge Einar Wallquist ved Arjeplog museum var det stor uenighet om hvorvidt Nasafjell lå på norsk eller svensk side av grensen; grensen var i 1650-årene ikke klart trukket opp. Embetsverket i Stockholm og København kom ikke til enighet, og det ble besluttet at en kommisjon skulle reise opp i området og avgjøre grensetvisten. Fra Sverige kom landshøvding Stellan Mørner, og amtmann Ahnen representerte Danmark-Norge. De to delegatene greide ikke å komme frem til enighet, men ble enige om at de eneste som kunne si hvorvidt Nasafjell var norsk eller svensk, var samene i området. Dette hadde Stellan Mørner regnet med, og han hadde forberedt seg ved å ta med brennevin for å tilby samene. Samene fikk seg påspandert brennevin og vitnet da om at Nasa lå i Sverige.
=== Malmforekomstene og gruvedriften ===
Sølvforekomsten ligger på Nasafjellet, omtrent 1000 meter over havet. Gruven var interessant fordi blyglansen i malmen inneholdt 0,136–0,178 % sølv. Malmforekomsten skal ha blitt oppdaget av samen Lars Persa i 1635. Arbeidet med gruven begynte sommeren 1635 under ledelse av lappefogden Olof Jonsson. Bergverkets formelle bergverksprivilegier ble tildelt under Dronning Christinas formynderregjering. Bergmester Hans Philip Lybecker ledet senere bergverket.Det isolerte gruvesamfunnet lå rett innenfor grensen fra Saltdal, selve Nasafjell ligger ca. 5 km øst for dagens Bolna stasjon på Nordlandsbanen. I starten ble gruvedriften utført av arbeidere fra andre gruver i Sverige, mange av tysk herkomst. Arbeidet på fjellet var hardt og vanskelig, og på grunn av utskrivning av soldater til trettiårskrigen var det vanskelig å få rekruttert tilstrekkelig antall arbeidere. Gruvedriften ble sett på som av stor nasjonal viktighet, derfor ble det bestemt ved kongelig resolusjon i 1638 at utskrevne soldater fra sognene Skellefteå, Piteå og Luleå skulle fritas fra krigstjeneste og heller gjøre tjeneste i sølvverket. Mennene skulle arbeide i gruven og smeltehytten. For dette fikk de kost og en mindre økonomisk kompensasjon. I begynnelsen var det 87 personer i arbeide i sølvverket. På grunn av de farlige arbeidsforholdene med blyrøyk og farlige gasser, arbeidet de vekselvis tre måneder på Nasafjell og hadde tre måneders fri ved kysten.Samer fikk ansvaret for all transport og skyss i forbindelse med gruvedriften. Om vinteren foregikk transportene med rein og slede, mens samene om sommeren rodde med skyssbåter over de store innsjøene. For denne innsatsen fikk de skattefrihet, samt en kompensasjon bestående av mel, vadmel, tobakk, salt og brennevin. Denne tjenesten hadde de i tre år hvoretter de ble avløst.Det var gruvedrift på Nasafjell i periodene 1635–1658 og fra 1771 til et stykke ut på 1800-tallet. Fra smeltehytten i Silbojokk ble det utvunnet sølv og bly.
== Angrepet ==
=== Forberedelser ===
Ahnen fikk utskrevet soldater og det ble satt opp tre kompanier: Helgelandske kompani med 112 menige, Saltens kompani med 120 menige og Senjens kompani med 100 menige. Han fikk offiserer, våpen og ammunisjon fra Trondheim, samt kanoner fra Akershus. Soldatene ble forlagt på Rognan ved Skjerstadfjorden, på et område som for ettertiden er kjent som Skansen. Tradisjonen sier at mannskapene lå her i et halvt år for å trene seg opp. Det ble også satt opp to skanser på Rognan, i tilfelle svensk angrep.I 1923 ble kirkegården i Saltdal utvidet og under en fururot støtte en på rester etter en liten steinmur. Målene var 1 meter i hver retning og den hadde et steinhvelv. En har ment at dette har vært et ammunisjonslager i forbindelse med Ahnens aktiviteter i dalen.
=== Det norske sagnet om angrepet ===
Ifølge sagnet om felttoget gikk soldatene gjennom Evenesdal og ned til Junkerdalen, i samenes gamle flyttevei. Gjennom Junkerdalen gikk de mot Sverige og inn mot Silbojokk. Tilbaketoget gikk via Lønsdal og ned tilbake til Saltdal. Ahnen ville ødelegge gruven og smeltehytten mens alt folket var bortreist på marked i måneskiftet januar–februar. Siden dette er den mørkeste tiden av året planla han angrepet til det ble måneskinn, og fullmåne inntraff 7. februar det året.Artikkelen om Ahnen i Norsk biografisk leksikon fra 1923 gjengir den samme historien, og fremstiller angrepet som en stor militær bedrift fordi det skulle ha skjedd midtvinters. Felttoget skal også ha gitt navnet til Junkerdalen, men språkforskeren Knut Bergsland har ment at navnet kan ha sitt opphav i det samiske mytologiske Junkar eller «Stohrjunckar», som er en gud.På grunn av saltdalingenes innsats under angrepet fikk de senere tillatelse av Ahnen til å bygge en kirke i dalen. Denne skal ha blitt bygget i 1660. Over korbuen hang en tavle med inskripsjonen «Velbyrdig landshøvding Preben von Ahnen».Major Peter Schnitler (1690–1751) skriver i 1743 at årsaken til at Ahnen angrep sølvgruven var at Nasafjell ble oppfattet å ligge innenfor Norges grenser.
=== Den dokumenterte versjonen om angrepet ===
Felttoget gjennom Junkerdalen har ifølge den svenske historikeren Janrik Bromé skjedd via Evenesdalen. Dette finnes det skriftlige kilder for, og disse sier at angrepet ikke skjedde om vinteren. Soldatene har gått gjennom skaret ved Solvågtinden, opp gjennom Junkerdalen og inn i Sverige. Den norske historikeren Arne Odd Johnsen har også funnet ut at angrepet skjedde om sommeren 1659.I midten av august 1659 gikk Ahnen gjennom Junkerdalen med sitt felttog som besto av rundt 100 mann, de fleste fra Saltdal. Arbeiderne i gruvene var fåtallige og ubevæpnet, og overfallet skjedde uten motstand. Verksjefen Ægidius Otto skrev i sin underrettelse til svenske myndigheter at den 15. august hadde angriperen brent ned smeltehytten, kirken, bake- og bryggestuen og proviantboder i Silbojokk. Utstyret i kirken tok de med seg; videre ble forrådslagere av mat beslaglagt og delt ut til soldatene. Den 18. august ble så husene ved Nasa gruver satt i brann.En svensk bondehær ble organisert i Piteå og Skellefteå, men før disse var kommet frem til Nasa hadde angriperne forlengst trukket seg tilbake. Det som var igjen av verktøy og redskaper ble samlet sammen og gjemt ved Sädvvájávrre. Enkelte gjenstander ble transportert helt ned til Arjeplog og lagret der. Virksomheten ble etter dette nedlagt.For øvrig gikk sølvgruven med store underskudd og var dermed en belastning for svensk økonomi. Gruvedriften ble tatt opp i 1770, og endelig avviklet i 1810.
== Referanser ==
== Litteratur ==
Marit Kulseth (1992). «Preben von Ahnens felttog til Nasa». Saltdalsboka 1992 (norsk). Saltdal kommune. ISBN 82-7416-027-4. Edvardsen, Hans (1951). Saltdals historie (norsk). Heimsyn. S. H. Finne-Grønn (1923). «Preben von Ahnen». I Edvard Bull m. fl. Norsk biografisk leksikon (norsk). I (1. utg.). Kristiania: Aschehoug.
Bromé, Janrik (1923). Nasafjäll: ett norrländskt silververks historia (svensk). Stockholm: Nordiska bokhandeln.
== Eksterne lenker ==
(no) Preben von Ahnen i Norsk biografisk leksikon | Danmark-Norge | 197,853 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Naomi_Watts | 2023-02-04 | Naomi Watts | ['Kategori:Artikler hvor barn hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor far hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor mor hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor partner(e) hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor søsken hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Australske skuespillere', 'Kategori:Engelske skuespillere', 'Kategori:Fødsler 28. september', 'Kategori:Fødsler i 1968', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Personer fra Sydney', 'Kategori:Personer fra distriktet Sevenoaks', 'Kategori:Sider med duplikatargumenter i malkall', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Naomi Ellen Watts (født 28. september 1968 i Shoreham i Kent i Storbritannia) er en engelsk skuespillerinne og filmprodusent.
Watts ble født i England, der hun bodde til hun var åtte år gammel. Foreldrene hennes, Peter og Myfanwy Watts, skilte seg fra hverandre da hun var fire år gammel. Naomis far var en audioingeniør som jobbet med Pink Floyd, mens moren hennes ble beskrevet av Watts som «en hippie med passiv-aggressive tendenser». Da Watts var syv år gammel, døde faren hennes. Etter den triste hendelsen lette moren etter farens familie, og fant noen familiemedlemmer i Llangefni (mer nøyaktig: Llanfawr Farm), i det nordlige Wales. De flyttet dit, og bodde der med Naomis besteforeldre, Hugh og Nikki Roberts. Selv om moren flyttet hit og dit, mest for å flytte sammen med nye kjærester, endte Naomi alltid opp med å flytte tilbake til Llangefni. Der bodde hun til hun var 14 år.
Under en reise til Australia ble moren overbevist om at det var «utfordringenes land» og flyttet hele familien til Sydney. Naomis bestemor, Nikki, var australsk, noe som gjorde det enklere å få i orden de nødvendige dokumentene, da Nikki hadde australsk statsborgerskap.
I Sydney begynte Naomi Watts på flere forskjellige skuespillerskoler (og på den første skolen møtte hun Nicole Kidman). I 1986, da hun var 18 år, tok hun en pause fra skuespilleryrket og dro til Japan for å jobbe som modell, men erfaringen hun fikk, bar ingen frukter. Naomi beskriver den perioden som en av de verste i livet hennes; denne perioden varte i cirka fire måneder. Da hun returnerte til Australia, begynte hun å jobbe for en lokal butikk. Der begynte hun å jobbe som assisterende designer med en australsk motemagasin. Naomi gikk tilbake til skuespilleryrket bare fordi en kollega inviterte henne til å delta i et lite skuespill – og da oppdaget hun sin forkjærlighet for skuespillere og skuespilleryrket at hun sluttet i sin jobb og dedikerte hele sitt liv til å bli en skuespiller.I 2001 var Watts med i David Lynchs psykologiske thriller Mulholland Drive, til tross for at Lynch ikke hadde sett noe av arbeidet hennes. Hun fikk svært mye ros for rolleskildringen i filmen. Filmen regnes ofte som startskuddet til Naomis karrière. Hun var med i den høyst suksessfulle, amerikanske nyinnspillingen av The Ring, en japansk skrekkfilm. I 2004 fikk hun en Oscarnominasjon for beste kvinnelige hovedrolle for innsatsen i Alejandro González Iñárritus dramafilm 21 gram. Hun gjentok denne bragden i 2013 for prestasjonen sin i dramafilmen The Impossible, som var basert på tsunamien som traff Thailand i 2004.
| Naomi Ellen Watts (født 28. september 1968 i Shoreham i Kent i Storbritannia) er en engelsk skuespillerinne og filmprodusent.
Watts ble født i England, der hun bodde til hun var åtte år gammel. Foreldrene hennes, Peter og Myfanwy Watts, skilte seg fra hverandre da hun var fire år gammel. Naomis far var en audioingeniør som jobbet med Pink Floyd, mens moren hennes ble beskrevet av Watts som «en hippie med passiv-aggressive tendenser». Da Watts var syv år gammel, døde faren hennes. Etter den triste hendelsen lette moren etter farens familie, og fant noen familiemedlemmer i Llangefni (mer nøyaktig: Llanfawr Farm), i det nordlige Wales. De flyttet dit, og bodde der med Naomis besteforeldre, Hugh og Nikki Roberts. Selv om moren flyttet hit og dit, mest for å flytte sammen med nye kjærester, endte Naomi alltid opp med å flytte tilbake til Llangefni. Der bodde hun til hun var 14 år.
Under en reise til Australia ble moren overbevist om at det var «utfordringenes land» og flyttet hele familien til Sydney. Naomis bestemor, Nikki, var australsk, noe som gjorde det enklere å få i orden de nødvendige dokumentene, da Nikki hadde australsk statsborgerskap.
I Sydney begynte Naomi Watts på flere forskjellige skuespillerskoler (og på den første skolen møtte hun Nicole Kidman). I 1986, da hun var 18 år, tok hun en pause fra skuespilleryrket og dro til Japan for å jobbe som modell, men erfaringen hun fikk, bar ingen frukter. Naomi beskriver den perioden som en av de verste i livet hennes; denne perioden varte i cirka fire måneder. Da hun returnerte til Australia, begynte hun å jobbe for en lokal butikk. Der begynte hun å jobbe som assisterende designer med en australsk motemagasin. Naomi gikk tilbake til skuespilleryrket bare fordi en kollega inviterte henne til å delta i et lite skuespill – og da oppdaget hun sin forkjærlighet for skuespillere og skuespilleryrket at hun sluttet i sin jobb og dedikerte hele sitt liv til å bli en skuespiller.I 2001 var Watts med i David Lynchs psykologiske thriller Mulholland Drive, til tross for at Lynch ikke hadde sett noe av arbeidet hennes. Hun fikk svært mye ros for rolleskildringen i filmen. Filmen regnes ofte som startskuddet til Naomis karrière. Hun var med i den høyst suksessfulle, amerikanske nyinnspillingen av The Ring, en japansk skrekkfilm. I 2004 fikk hun en Oscarnominasjon for beste kvinnelige hovedrolle for innsatsen i Alejandro González Iñárritus dramafilm 21 gram. Hun gjentok denne bragden i 2013 for prestasjonen sin i dramafilmen The Impossible, som var basert på tsunamien som traff Thailand i 2004.
== Filmografi ==
=== Film ===
=== Fjernsyn ===
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Naomi Watts – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Naomi Watts – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Naomi Watts på Internet Movie Database
(no) Naomi Watts hos Filmfront
(sv) Naomi Watts i Svensk Filmdatabas
(da) Naomi Watts på Filmdatabasen
(da) Naomi Watts på Scope
(fr) Naomi Watts på Allociné
(en) Naomi Watts på AllMovie
(en) Naomi Watts hos Turner Classic Movies
(en) Naomi Watts hos Rotten Tomatoes
(en) Naomi Watts hos The Movie Database | Naomi er et kvinnenavn med hebraisk opprinnelse, og et japansk navn for begge kjønn. I Det gamle testamentet i Bibelen er Naomi (i den norske Bibelen skrevet Noomi) svigermoren til Rut. | 197,854 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Ferruccio_Busoni | 2023-02-04 | Ferruccio Busoni | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor far hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor gravlagt hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor mor hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 27. juli', 'Kategori:Dødsfall i 1924', 'Kategori:Fødsler 1. april', 'Kategori:Fødsler i 1866', 'Kategori:Italienske komponister', 'Kategori:Italienske musikkteoretikere', 'Kategori:Klassisistiske komponister', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Operakomponister', 'Kategori:Pianister', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker'] | Ferruccio Dante Michelangelo Benvenuto Busoni (1866–1924) var en italiensk pianist, komponist, dirigent, librettist, essayist og musikkpedagog.
| Ferruccio Dante Michelangelo Benvenuto Busoni (1866–1924) var en italiensk pianist, komponist, dirigent, librettist, essayist og musikkpedagog.
== Liv og karriere ==
Busoni var det eneste barnet til den italienske klarinettvirtuosen Giovanni Battista Busoni og pianisten Anna Bini fra Trieste. Moren var av tysk avstamming og Busoni vokste opp som tospråklig. Foreldrene turnerte mye, så sønnen vokste stort sett opp hos besteforeldrene i Trieste.
Busoni var et vidunderbarn med pianodebut i sjuårsalderen. Som pianist, komponist og improvisator debuterte han ti år gammel i Wien. Her fikk han møte Franz Liszt, Johannes Brahms og Anton Rubinstein. I 1881 ble Busoni medlem av Accademia Filarmonica di Bologna, han var da femten år. Fra 1886 underviste han ved konservatoriet i Leipzig, og fra 1888 var han pianolærer ved konservatoriet i Helsingfors. Han ble her venn av Jean Sibelius, og introduserte senere musikken til Sibelius for et kontinentalt publikum. I 1894, etter mellomstasjoner i Moskva (1890 til 1891) og Boston (1891 til 1894), slo Busoni seg endelig ned i Berlin.
I Helsinki ble Busoni kjent med Gerda Sjöstrand (1862–1956), datter av den svenske skulptøren Carl Eneas Sjöstrand, og giftet seg med henne mens han var i Moskva. Sammen fikk de sønnene Benvenuto og Rafaello.
Under første verdenskrig bodde Busoni i eksil i Zürich. Fra 1920 og til sin død underviste han en mesterklasse i komposisjon ved Preußische Akademie der Künste i Berlin.
== Virke ==
Ferruccio Busoni publiserte blant annet klaververk av Johann Sebastian Bach og Franz Liszt. Hans mange endringer, varianter og utvidelser ble møtt med kritikk, men Busoni kontret med at selv om komponistenes kunstneriske ideer var fullkomne, var ikke nødvendigvis den satstekniske utførelsen det samme. Som dirigent lå samtidsmusikken hans hjerte nærmest.
I første utgave av Entwurf einer neuen Ästhetik der Tonkunst (1907) utviklet Busonis blant annet tanker om mikrotonalitet og elektronisk musikk, men brukte aldri ideene sine i praksis. En omarbeidet utgave fra 1916, utløste heftige kontroverser, og antimodernisten Hans Pfitzner svarte i 1917 med skriftet Futuristengefahr («Futuristfare»).
I Entwurf... hevder Busoni at musikken bør være et destillat av fortidens musikk, samtidig som noe nytt skapes, og mange av hans egne verk er basert på tidlige tiders musikk, spesielt Johann Sebastian Bach. Busonis mest kjente og største klaververk, Fantasia Contrappuntistica (1910) er en utvidet fantasi over den siste, ufullendte fugen i Bachs Die Kunst der Fuge. I dette verket anvender han mange av Bachs melodiske figurer, spesielt motivet over tonene B-A-C-H fra kvadrupelfugen. Busoni reviderte verket en rekke ganger og arrangerte det for to pianoer. Det er også laget versjoner for orgel og for orkester.
=== Operaer ===
Die Brautwahl (1905; uroppført Hamburg 1912)
Arlecchino oder Die Fenster (uroppført Zürich 1917)
Turandot (uroppført Zürich 1917)
Doktor Faust, fullført av Philipp Jarnach (uroppført Dresden 1925)
=== Instrumentalmusikk ===
Fiolinkonsert D-dur op. 35a (uroppført i Berlin 1897)
Sonate for fiolin og klaver nr. 2 op. 36a
Preludes op. 37
Pianokonsert i C-dur, op. 39 (BV 247) (uroppført i Berlin 1904)
Fantasia Contrappuntistica (skrevet i Dayton 1910) over kvadrupelfuge-temaet fra Die Kunst der Fuge
Berceuse élégiaque op. 42 (uroppført i New York 1911)
Nocturne symphonique op. 43 (uroppført i Berlin 1914)
Indianische Fantasi for klaver og orkester op. 44 (uroppført i Berlin 1914)
To Kontrapunktstudier etter Johann Sebastian Bach (uroppført 1917)
Concertino for klarinett og lite orkester op. 48 (uroppført Zürich 1918)
Divertimento for fløyte og orkester op. 52 (uroppført Berlin 1921)Musikkviteren Jürgen Kindermann har sammenfattet Busonis verk i en tematisk-kronologisk verkfortegnelse som går under navnet Kindermannfortegnelsen (KiV) eller Busoni-Verzeichnis (BV).
== Skrifter ==
Entwurf einer neuen Ästhetik der Tonkunst (1907, 2. utvidede opplag 1916) pdf på Commons, Hele teksten på tysk Wikisource
krisisk og kommenter nyutgivelse, redigert av Martina Weindel, Wilhelmshaven 2001, ISBN 3-7959-0793-4
Entwurf einer neuen Ästhetik der Tonkunst (etter 1916-utgaven), med kommentarer av Arnold Schönberg og etterord av Hans Heinz Stuckenschmidt, Bibliothek Suhrkamp, Frankfurt 1974, ISBN 3-518-01397-1
Von der Einheit der Musik. Verstreute Aufzeichnungen. Førsteutgave: Berlin, Max Hesse 1922. Internet Archive
kritisk og kommentert nyutgave, redigert av Martina Weindel, Wilhelmshaven 2006, ISBN 3-7959-0871-X
Briefe an seine Frau. Redigert av Friedrich Schnapp. Zürich 1935. (engelsk Letters to his Wife. London 1938, New York 1975)
Briefe an Henri, Katharina und Egon Petri, redigert av Martina Weindel, Wilhelmshaven 1999, ISBN 3-7959-0755-1
Briefwechsel mit Gottfried Galston, redigert av Martina Weindel, Wilhelmshaven 1999, ISBN 3-7959-0754-3
Briefwechsel mit José Vianna da Motta 1898–1921, redigert av Christiane Wassermann-Beirao, Wilhelmshaven 2004, ISBN 3-7959-0833-7
Lettere ai genitori [brev til foreldrene], redigert av Martina Weindel, Roma 2006, ISBN 88-89675-01-2
Ferruccio Busonis korrespondanse med musikkforlaget C. F. Peters oppbevares i Staatsarchiv Leipzig.
== Elever ==
== Priser ==
Concorso pianistico internazionale Ferruccio Busoni har vært avholdt i Bolzano siden 1949. En av de mest kjente pristakerne er Martha Argerich, som fikk prisen i 1957.
Busoni-Kompositionspreis arrangeres av Akademie der Künste i Berlin.
== Referanser ==
== Kilder ==
(de) Helmut Wirth: «Busoni, Ferruccio Benvenuto.» I Neue Deutsche Biographie (NDB). Bind 3, Duncker & Humblot, Berlin 1957, ISBN 3-428-00184-2, s. 70 f. (digitalisering).
Uwe Harten: «Busoni, Ferruccio» i Oesterreichisches Musiklexikon. Onlineutgaven, Wien 2002 ff., ISBN 3-7001-3077-5.
== Litteratur ==
Ferdinand Pfohl: Busoni – persönliche Erinnerungen an den Menschen, den Künstler und Freund, Die Musikwelt 1925, s. 156 f.
Edward J. Dent: Ferruccio Busoni: A Biography, Oxford University Press, Oxford 1933
Gerda Busoni: Erinnerungen an Ferruccio Busoni, Berlin: Afas-Musik-Verlag 1958, 28 S.
Jürgen Kindermann: Thematisch-chronologisches Verzeichnis der musikalischen Werke von Ferruccio B. Busoni (= Studien zur Musikgeschichte des 19. Jahrhunderts, bind. 19), Gustav Bosse, Regensburg 1980, ISBN 3-7649-2033-5
Antony Beaumont: Busoni the Composer. Indiana University Press, Bloomington 1985, ISBN 0-253-31270-1
Larry Sitsky: Busoni and the Piano: The Works, the Writings, and the Recordings, Greenwood Press, New York, Westport, Conn., London 1986, ISBN 0-313-23671-2
Busoni in Berlin. Facetten eines kosmopolitischen Komponisten, Albrecht Riethmüller og Hyesu Shin (red.), Wiesbaden 2004, ISBN 978-3-515-08603-5
Albrecht Riethmüller (red.): Ferruccio Busoni im Briefwechsel mit seinem Verlag Breitkopf & Härtel, E. Hanau, 2 bind, Wiesbaden 2012, ISBN 978-3-7651-0318-6
== Eksterne lenker ==
(en) Ferruccio Busoni – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Ferruccio Busoni – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Ferruccio Busoni på Internet Movie Database
(en) Ferruccio Busoni hos The Movie Database
(en) Ferruccio Busoni på Apple Music
(en) Ferruccio Busoni på Discogs
(en) Ferruccio Busoni på MusicBrainz
(en) Ferruccio Busoni på Spotify
(en) Ferruccio Busoni på Last.fm
(en) Ferruccio Busoni på AllMusic
(de) Verk av og om Ferruccio Busoni i katalogen til det tyske nasjonalbiblioteket
(de) Litteratur om Ferruccio Busoni i Bibliographie des Musikschrifttums
(en) Kindermanns verkfortegnelse med henvisning til innspillinger
(de) Verk av Busoni, zeno.org
(en) Fritt tilgjengelige noter av Busoni i International Music Score Library Project
(de) Fritt tilgjengelige noter av Busoni, Kreusch Sheet Music' | Ferruccio Dante Michelangelo Benvenuto Busoni (1866–1924) var en italiensk pianist, komponist, dirigent, librettist, essayist og musikkpedagog. | 197,855 |
https://no.wikipedia.org/wiki/NM_i_stafetter_2013 | 2023-02-04 | NM i stafetter 2013 | ['Kategori:Friidrett i 2013', 'Kategori:NM i stafetter', 'Kategori:Norgesmesterskap i 2013', 'Kategori:Sport i Sandnes', 'Kategori:Sportsarrangementer i Rogaland'] | NM i stafetter 2013 var en del av NM i friidrett 2013, men ble arrangert som et eget stevne på Sandnes Idrettspark i Sandnes 25. og 26. mai 2013. Arrangør var Sandnes IL.
| NM i stafetter 2013 var en del av NM i friidrett 2013, men ble arrangert som et eget stevne på Sandnes Idrettspark i Sandnes 25. og 26. mai 2013. Arrangør var Sandnes IL.
== Resultater, menn senior ==
=== 4x100m ===
Finale:
=== 4x400m ===
=== 4x1500m ===
== Resultater, kvinner senior ==
=== 4x100m ===
=== 4x400m ===
=== 4x800m ===
== Resultater, menn junior ==
=== 4x100m ===
Medaljevinnere:
=== 4x400m ===
Medaljevinnere:
=== 4x1500m (junior+veteran) ===
Medaljevinnere:
== Resultater, kvinner junior+veteran ==
=== 4x100m ===
Medaljevinnere:
=== 4x400m ===
Medaljevinnere:
=== 4x800m ===
Medaljevinnere:
== Kilder ==
Norsk friidrett - NM stafetter 2013 | NM i stafetter 2013 var en del av NM i friidrett 2013, men ble arrangert som et eget stevne på Sandnes Idrettspark i Sandnes 25. og 26. | 197,856 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Junkerdalen | 2023-02-04 | Junkerdalen | ['Kategori:15°Ø', 'Kategori:66°N', 'Kategori:Anbefalte artikler', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med koordinater', 'Kategori:Daler i Saltdal'] | Junkerdalen (lulesamisk: Juŋŋkárvuobme) er en dal i Saltdal kommune i Nordland fylke. Den er en sidedal til Saltdalen og begynner ved Storjord, hvorfra den strekker seg i sørøstlig retning mot Graddis og riksgrensen mot Sverige. Begynnelsen på Junkerdalen er en trang kløft kalt Junkerdalsura, hvor Junkerdalselva går i fosser og stryk før den har samløp med Lønselva og etter dette kalles Saltdalselva. Sidedalene Tjårrisdalen og Skaitidalen går ut fra Junkerdalen i nordlig retning. Oppe i dalen renner Graddiselva og Skaitielva sammen, og herfra heter elva Junkerdalselva. Mellom Tjårrisdalen og Junkerdalsura ligger bygda Junkerdal.
Hele dalen er rundt 22 km lang fra Storjord til grensen mot Sverige. Fra enden av Junkerdalsura og videre oppover dalen er høyden rundt 200 moh og dalen har liten stigning her, men omtrent der sidedalen Skaiti begynner, blir dalen bratt. Ved riksgrensen er høyden rundt 600 moh. Dalen er omgitt av store fjell; de meste markante er Solvågtinden og Båtfjellet. Det er bosetning i hele dalen. Riksveg 77 mot Sverige går også gjennom hele dalen. Junkerdalen er kjent for sin usedvanlige flora, og Junkerdalsura naturreservat og Stor-Graddis naturreservat er etablert i området. Dalen har ellers mye furuskog, men også bjørk og blandingsskog. Tidligere var det en fjellstue på Graddis. Før riksveg 77 ble anlagt, gikk det en sti og en telegraflinje over til Sverge.
| Junkerdalen (lulesamisk: Juŋŋkárvuobme) er en dal i Saltdal kommune i Nordland fylke. Den er en sidedal til Saltdalen og begynner ved Storjord, hvorfra den strekker seg i sørøstlig retning mot Graddis og riksgrensen mot Sverige. Begynnelsen på Junkerdalen er en trang kløft kalt Junkerdalsura, hvor Junkerdalselva går i fosser og stryk før den har samløp med Lønselva og etter dette kalles Saltdalselva. Sidedalene Tjårrisdalen og Skaitidalen går ut fra Junkerdalen i nordlig retning. Oppe i dalen renner Graddiselva og Skaitielva sammen, og herfra heter elva Junkerdalselva. Mellom Tjårrisdalen og Junkerdalsura ligger bygda Junkerdal.
Hele dalen er rundt 22 km lang fra Storjord til grensen mot Sverige. Fra enden av Junkerdalsura og videre oppover dalen er høyden rundt 200 moh og dalen har liten stigning her, men omtrent der sidedalen Skaiti begynner, blir dalen bratt. Ved riksgrensen er høyden rundt 600 moh. Dalen er omgitt av store fjell; de meste markante er Solvågtinden og Båtfjellet. Det er bosetning i hele dalen. Riksveg 77 mot Sverige går også gjennom hele dalen. Junkerdalen er kjent for sin usedvanlige flora, og Junkerdalsura naturreservat og Stor-Graddis naturreservat er etablert i området. Dalen har ellers mye furuskog, men også bjørk og blandingsskog. Tidligere var det en fjellstue på Graddis. Før riksveg 77 ble anlagt, gikk det en sti og en telegraflinje over til Sverge.
== Geologi ==
Amund Helland skriver i kapitlet om Saltdalen i Norges land og folk (1908) at det i Junkerdalen er skifer, og at dalen er dannet under siste istid. Junkerdalsura mener han er en dal under dannelse som graves ut av Junkerdalselva. Videre mener han at Junkerdalen en gang må ha vært en innsjø, men at denne er tappet ut ved at elven langsomt har gravd seg stadig dypere ned i Junkerdalsura. Helland sier at fjellene rundt Junkerdalen har eiendommelige former, og nevner da Solvågtinden, Båtfjellet og Tausa. Tjernfjellet på sydsiden er av granitt og er mindre merkelig. Båtfjellet består av glinsende, blygrå og svart skifer med kvartsskifer. Disse forekomstene finnes også i øvre deler av Junkerdalen.Dalbunnen i Junkerdalen består av sand og grus, og en del stein av ulik størrelse. Dalbunnen er dekket av tynn og mager jord. Junkerdalselva har endret løp flere ganger gjennom dalbunnen, og Helland beskriver at det er flere meandre. Junkerdalsura er trang, og derfor hender det at dalbotnen settes under vann i vårflommen.
== Geografi ==
=== Junkerdalsura ===
I tidligere tider var vegen til Junkerdalen kun en sti over fra Evenesdalen over Solvågskaret. Helland skriver at det er anlagt en veg oppover Junkerdalsura. Denne svært trange kløften har store partier med steinur på begge sider. Vegen oppover Junkerdalsura ble anlagt langs elva og stedvis er den høyt over den. Fjellveggene rundt er bratte og det går ofte både snø- og steinras. Helland sier at vegen er bygget som rideveg, men at den kjøres av alle. Vegen er så smal at det ikke plass til stabbesteiner, og dessuten vil stabbesteiner uansett bli revet ned av ras. Rasene som går ned i Junkerdalsura om vinteren og våren starter helt oppe ved Solvågtinden. Helland beskriver disse til å være så kraftige at de fyller vegen og elveleiet, og de stopper ikke før de når et godt stykke oppover i lia på den motsatte siden av kløften. Lufttrykket i fronten av rasene er så «stærkt, at hele rækker af træer kastes overende, saa de ligger bortover som græs, der er slaaet med ljaa».
=== Hoveddalen ===
Junkerdalselva dannes oppe i Junkerdalen ved at Graddiselva og Skaitielva har samløp ved Lappbrulia. Graddiselva har sine kilder i Sverige og går i fosser nedover de forrevne fjellområdene i Graddis. Junkerdalselva renner rolig gjennom selve Junkerdalen.
Tjørrisdalen og Skaitidalen er trange kløfter der de går inn i Junkerdalen. Det har siden gammel tid gått en ferdselsveg gjennom Junkerdalen via Graddis og over til Sverige. Passhøyden ligger på svensk side og er på 686 moh.
== Flora og fauna ==
Presten Søren Christian Sommerfelt virket i Saltdal fra 1818 til 1824. Her la han grunnlaget for sitt viktige botaniske verk, Supplementum Florae lapponicae fra 1826. Verket er ment som et tillegg til svensken Göran Wahlenbergs Flora lapponica fra 1812. Sommerfelts verk om planter er fortsatt et viktig kildeverk. En del av undersøkelsene sine gjorde Sommerfelt i Junkerdalsura. Verket gir en oversikt over 700 nordnorske plantearter.Junkerdalen ligger i regnskygge i forhold til Svartisen, og har et forholdsvis varmt og tørt sommerklima. Klimaet og gunstig berggrunn har gitt livsgrunnlag til svært mange plantearter. Plantelivet i de østlige delene ble allerede i 1928 fredet som Junkerdalen-Balvatnet plantefredningsfelt. Junkerdal nasjonalpark ble vedtatt i 2004 og omfatter områder i Junkerdalen og Balvatnet i Fauske kommune. I nasjonalparken finnes en rekke fjellområder med planter med stor botanisk rikdom. Flere av vegetasjonstypene er generelt sjeldne, så som kantlynghei og reinrosehei med lapprose. Mange av plantene i nasjonalparken finnes ellers bare lengre nord, eller på andre kontinenter. Noen av de spesielle plantene er grønlandsstarr, bergjunker, fjellvalmue, halvkulerublom, svartbakkestjerne og fjellsolblom. Andre sjeldne planter i nasjonalparken er høgfjellsklokke, sølvkattefot, brannmyrklegg og lodnemyrklegg.Den rike berggrunnen i Junkerdalen gir grunnlag for rik vegetasjon, som igjen gir grunnlag for et rikt og variert dyreliv. Mange sjeldne og truede fugler hekker i området, blant andre jaktfalk, kongeørn, smålom, storlom, bergand, havelle, svartand og sjøorre. Jerv og gaupe har fast tilhold i Junkerdalsområdet, og fjellrev, bjørn og oter streifer gjennom området. Reinbeite foregår hele året.Følgende dagsommerfugler med nordlig utbredelse er registrert i nasjonalparken: polargulvinge, mjeltgulvinge, Iduns rutevinge, polarblåvinge og andromedasmyger. Av disse er polarblåvinge og Iduns rutevinge klassifisert som sjeldne. Følgende dagsommerfugler med utbredelse både i Nord-Norge og i fjellområdene i Sør-Norge er registrert: Tors perlemorvinge og Nornens ringvinge. Andre arter som er registrert er nattflyene båndfjellfly og grått fjellbakkefly, begge klassifisert som sjeldne, og svartflekksmyger, som er klassifisert som hensynskrevende. Det er området ved Solvågvatnet og Båtfjellet som er spesielt viktig for dagsommerfugler og nattfly.Andre verneområder i forbindelse med dalen er Stor-Graddis- og Junkerdalsura naturreservat.
== Historie ==
=== Preben von Ahnen og navnetradisjonen ===
Amtmann og junker Preben von Ahnen (1606–1675) holdes ifølge tradisjonen for å være den som har gitt navn til dalen i forbindelse med et felttog til Nasa sølvgruver i Sverige, kjent som Preben von Ahnens felttog til Nasa. I midten av august 1659 gikk Preben von Ahnen gjennom Junkerdalen med rundt 100 mann, de fleste fra Saltdal.Knut Bergsland har ment at nordnorske navn av denne typen kan ha sitt opphav i samisk, altså den samiske mytologiske Junkar eller «Stohrjunckar», som er en gud. Ordet kan tidlig være lånt fra samisk. Det lulesamiske navnet er Juńńkárvuobme.
=== Tidlig samisk bosetning ===
Major Peter Schnitler skrev i sin grenseeksaminasjonprotokoll fra 1742 til 1745 at Junkerdalen var ubeboelig, men at det om sommeren var samer som holdt til der. Fra Sverige og til Saltdalen gjennom Junkerdalen var det bare samer som ferdes. Sjelden gikk andre gjennom dalen, men når det skjedde at noen fra Piteås Lapmark kom gjennom Junkerdalen, var det om sommeren, da elvene var på sitt minste. Ferden mått helst gå til fots, og i liten grad kunne en ri til hest: «Om Vinteren er ikke fremkommendes med Hest, eller til Fodz: men man maa enten løbe paa Skier, eller kiøre Kieredst, som Finnene giør; Paa den Maaden man paa Sneen farer allestedz over Bierg og Dale.» Arkeologiske undersøkelser viser mange spor etter samenes liv i Junkerdalen.
Johan Dyring skriver en reiseberetning i 1900 med tittel «Junkersdalen og dens flora» som ble sendt til Kirkedepartementet, dessuten trykket som artikkel i Nyt magasin for naturvidenskaberne. Denne er gjengitt i Saltdalsboka 1986. I denne artikkelen nevnes det at Junkerdalen ble bebygget på 1800-tallet. I Skaitidalen, lengre opp, kom det rydningsmenn fra Rana i 1843 og svensker bosatte seg i Tjørisdalen i 1878. Videre uttalte han at nomadiske fjellsamer holdt til i Junkerdalen. I nedre del av Junkerdalen ved Solvågli, er en samisk gravplass kjent. Under Båtfjellet er det dessuten en hule hvor det var et ildsted, tørrestenger og andre samiske gjenstander.
=== Veg opp til Junkerdalen ===
I årene 1871–1879 ble det anlagt en smal og 5,4 km lang veg opp gjennom Junkerdalsura. Vegen ble lagt på en tørrmurt fylling mellom den bratte fjellskråningen og Junkerdalelva. Vegen var en del av en større vegplan fra 1867 om en vegforbindelse mellom Saltenfjorden og Piteå i Norrbotten. Under byggingen tok man for første gang i bruk dynamitt i Nordland i større mengder. Til dette arbeidet ble det bl.a. tatt i bruk kvalifiserte arbeidsfolk fra sør i landet.Vegen var svært utsatt for stein- og snøras, og ble vurdert omlagt allerede få år etter at den ble tatt i bruk. En rasulykke i 1955 førte til at planene om en ny veg skjøt fart.Videre fra gården Junkerdalen var det anlagt en veg mot øst over Graddis og innover mot Sverige. En veg ble anlagt i årene 1892–1895 fra Bleiknes til Junkerdalsura, en strekning på rundt 13 km. Anlegget ble delt inn i fem parseller hvorav de to vanskeligste ble utført av staten, og de andre ved pliktarbeid som ble organisert av Saltdal kommune.Vegen opp gjennom Junkerdalsura ble i 1920-årene utvidet for å åpne for motorisert ferdsel.Oppe i Junkerdalen kan en se den fredede Djeveldalsbrua. Dette er en sprengverkbru i tre, med en spennvidde på 17 meter. Både dekket og rekkverket er av tre. Brua ble bygd i 1887 i forbindelse med vegbyggingen mellom Junkerdalen og fjellstuen i Graddis. Deler av det originale treverket ble skiftet i 1980, men det tørre klimaet gjør at materialene er godt bevart.Brua var en av fire sprengverkbruer som ble bygd på veganlegget gjennom Junkerdalen. Brua ble vernet av riksantikvaren den 17. april 2008.
=== Bosetting i Junkerdalen omkring 1900 ===
Dyring refererte til en undersøkelse fra 1897 der befolkningen i Junkerdalen utgjorde 107 personer. Av disse bodde 82 personer i selve hoveddalen, resten i Tjøris, Skaiti og Graddis. Befolkningen var nordmenn, samer og svensker, og det ble inngått mange blandingsekteskap. Det fantes også en del mennesker som var innvandret fra Solør og Valdres. Språket var på dette tidspunkt oppblandet med ikke-norske ord og uttrykk.Dyring beskriver det samiske forrådshuset njalla, som han kalte en «lappebod» og var oppsatt på en høy påle. Slike matboder stod så høyt at en voksen mann kunne stå under dem, og hensikten var at dyr ikke skulle få tilgang til matvarer. Videre nevnte Dyring at det det ble dyrket noe bygg og noen ganger rug, men ofte ødela frost avlingene, og han skriver at kornet ble dyrket mest for halmens skyld. Det ble dyrket poteter, men dette utgjorde lite av kostholdet. I Junkerdalen var det rundt 60 kyr, noen få hester og en mengde sauer og geiter. På grunn av det ustadige været hendte det ofte at høyet måtte bæres inn halvtørt, men det ble først oppbevart midlertidig i utløer med sterk gjennomtrekk; dermed unngikk en at fôret ble ødelagt. Seterdrift var ukjent. I tillegg til gårdsdrift drev folkene i dalen med skogsdrift, og det ble tatt ut never som ble solgt til taktekking nede på Rognan og tjærebrenning ble utført i stort omfang. Jakt og fiske var viktig og utgjorde en viktig inntekt ved at ryper ble solgt på Rognan og sendt sørover. Fisk var viktig tilleggskost om vinteren.Helland skriver forøvrig at laksen gikk helt opp til Junkerdalen etter at noen steiner ble sprengt vekk i Junkerdalselva for å forenkle tømmerfløtingen.Dyring beskrev tjærebrenningen som dalens viktigste næringsveg som ga pengeinntekter. Fete fururøtter ble samlet om høsten og vinteren, og ble tatt ut både i private og i statens skoger. I det siste tilfellet måtte det betales en avgift. I en tjæremile kunne det utvinnes 1600–1800 liter tjære, men opptil 10 000 liter var mulig i svært gunstige tilfeller. Hver hektoliter kunne bli betalt med 12–15 kroner, og Dyring beskrev at dette ga ikke så rent få kontanter i dalen. Tjæren ble solgt til kystdistriktene, og noe gikk til byttehandel.Andre næringsveger var transport av varer innover til svenske grensedistrikter, men Dyring nevner at mellomriksloven hadde begrenset inntektene fra denne virksomheten. En annen virksomhet i vekst var overnatting for turister. De fleste som reiste over til Sverige, var kobberverksarbeidere og geseller. Bodø og Omegns Turistforening hadde ved århundreskiftet etablert noen stier og åpnet dalen for turister. Det var også en del unge menn i dalen som deltok på Lofotfisket.
Helland ga i sin beskrivelse av Junkerdalen referanse til Dyring, som var biolog og hadde vært på studie i dalen. Dyring ble referert slik: «Paa de omliggende fjelde i skifergebetet har den arktiske vegetasjon en af sine skjønneste og mest bekjente forekomste i vort land. Det er den arktiske flora, der i visse retninger endog naar op mot den berømte forekomst paa Dovre omkring Knutshø og Kongsvold, som har skaffet dalen dens botaniske anseelse.»
== Kulturminner ==
Kulturminnene i Junkerdalen viser at området er et tradisjonelt samisk bosettings- og bruksområde. Det finnes rike og varierte kulturminner som spenner over et langt tidsrom og belyser samenes ulike leve- og driftsmåter i innlandsdaler og høyfjell. En finner her spor etter samisk tilpasning fra veidekulturen til reinnomadisme, og fast bosetning i utmarksområdene. Den viser ulik utnyttelse av fjell, vann og elv- og dalområder. Kulturminnene er også typiske for grenseområder mellom tradisjonell samisk og ekspanderende norsk bosetting.I de høyereliggende delene av dalene finnes det spor etter gårdenes utmarksslåtter, med blant annet gressmark og høyløer. Utmarksslåtter og høyløer er spor etter både samisk og norsk fehold i dalene. Kulturminnene er ofte svært vage og vanskelige å se, og tilgjengeligheten er dårlig på grunn av de store avstandene. De har størst verdi for dem som driver friluftsliv i området.
== Junkerdalen i dag ==
Ny riksveg 77 ble åpnet til Junkerdal i 1959. Mellomriksvegen til riksgrensen ble åpnet i 1974. Riksveg 77 gikk tidligere høyt over Junkerdalsura på sørsiden av denne og i siden av Kjernfjellet. Dette var en farlig vegstrekning, særlig om vinteren. Kjernfjelltunnelen åpnet 17. oktober 2019 og fjernet denne flaskehalsen.
Det bor i dag noe under 100 innbyggere i Junkerdalen. Dalen har egen skole, kombinert gymnastikksal og samfunnshus som er bygd på dugnad (1995).Riksveg 77 fører med seg en del turisme og det er meget gode muligheter for turer i området. Bodø og Omegns Turistforening har anlagt turstier som er tilrettelagt for bevegelseshemmede. Langs turstiene er det anlagt rasteplasser, gapahuker og bålplasser.
På Storjord er det et turistsenter ved oppstigningen til Junkerdalsura (Saltdal Turistsenter Storjord). Turistsenteret åpnet i 1990 og har en vegkro, en bensinstasjon, hotellrom og hytter av forskjellig standard, en campingplass og en lekeplass for barn. Adde Zetterquist kunstgalleri befinner seg også der, sammen med forretninger med samisk brukskunst.
== Gallerier ==
=== Historiske bilder ===
=== Utdrag av artsmangfoldet i dalen ===
== Referanser ==
== Litteratur ==
Amund Helland (1908). Norges land og folk topografisk-statistisk beskrevet XVIII. (norsk). Topografisk-statistisk beskrivelse over Nordlands amt. Fjerde del. Kristiania: Aschehoug & Co.
Povl Simonsen (1958). Funn og fortidsminner i Indre Salten (norsk). Tromsø: Tromsø Museum.
Johan Dyring (1900). «Junkersdalen og dens flora, et bidrag til kundskaben om de indre dele af Salten». Nyt magasin for naturvidenskaberne. 37. Kra. s. 255-307. [Opptrykt i Saltdalsboka 1986. Opprinnelig sidetall for artikkelen oppgitt her.]
Stine Barlindhaug (september 2002). Bruks og verneplan for Junkerdal/Balvatn (PDF) (norsk). Nasjonalparkstyret. Arkivert fra originalen (PDF) 29. desember 2014. Besøkt 29. desember 2014.
Christian Brun-Jenssen (1. oktober 2008). Forvaltningsplan for Junkerdal nasjonalpark (norsk). Fylkesmannen i Nordland.
== Eksterne lenker ==
Junkerdalsbygdas hjemmeside
Beskrivelse av Junkerdalsura på miljostatus.no
Botanikk.no med beskrivele av Junkerdal | Junkerdalen (lulesamisk: Juŋŋkárvuobme) er en dal i Saltdal kommune i Nordland fylke. Den er en sidedal til Saltdalen og begynner ved Storjord, hvorfra den strekker seg i sørøstlig retning mot Graddis og riksgrensen mot Sverige. | 197,857 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Giskehagen_(Oslo) | 2023-02-04 | Giskehagen (Oslo) | ['Kategori:10,6°Ø', 'Kategori:59,9°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Veier i Oslo', 'Kategori:Veier i bydel Ullern'] | Giskehagen (1–59, 2–58B) er en vei på Smestad i bydel Vestre Aker i Oslo. Den er en blindvei på østsiden av Dalsveien litt nord for krysset med Bernhard Herres vei.
Veien fikk navn i 1983 etter eiendommen Giske. Rundt hovedhuset på denne ble det samme år oppført kranser av rekkehus (ark. Niels Torp). Disse er tidelt Sundts premie og Houens fonds diplom. Anlegget omfatter også barnehage.
| Giskehagen (1–59, 2–58B) er en vei på Smestad i bydel Vestre Aker i Oslo. Den er en blindvei på østsiden av Dalsveien litt nord for krysset med Bernhard Herres vei.
Veien fikk navn i 1983 etter eiendommen Giske. Rundt hovedhuset på denne ble det samme år oppført kranser av rekkehus (ark. Niels Torp). Disse er tidelt Sundts premie og Houens fonds diplom. Anlegget omfatter også barnehage.
== Referanser ==
== Kilder ==
Knut Are Tvedt, red. (2010). «Giskehagen». Oslo byleksikon (5. utg.). Oslo: Kunnskapsforlaget. s. 202. ISBN 978-82-573-1760-7.
== Eksterne lenker ==
«Oslo kommune – Bydelsoversikt (G)». Oslo kommune. Arkivert fra originalen 29. juli 2014. Besøkt 22. august 2015. | | navn = Giskehagen | 197,858 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Gjennomfaret_(Oslo) | 2023-02-04 | Gjennomfaret (Oslo) | ['Kategori:10,7°Ø', 'Kategori:59,9°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Veier i Oslo', 'Kategori:Veier i bydel Nordre Aker'] | Gjennomfaret (1A–29, 2–40B) er en vei på Berg i bydel Nordre Aker i Oslo. Den går parallelt med Kaj Munks vei forbi Berg stasjon på Sognsvannsbanen. Forbindelse med resten av veinettet har den via nordenden av John Colletts allé. Sistnevnte går under Sognsvannsbanen og sørover, og det er gangveiforbindelse over Kaj Munks vei i nord.
Navnet ble vedtatt i 1939.Veien har hvitmalte funksjonalistiske rekkehus tegnet og planlagt av Thorleif Jensen i 1930-årene og oppført like før og etter den andre verdenskrig. Bebyggelsen er tildelt Sundts premie og Houens fonds diplom.
| Gjennomfaret (1A–29, 2–40B) er en vei på Berg i bydel Nordre Aker i Oslo. Den går parallelt med Kaj Munks vei forbi Berg stasjon på Sognsvannsbanen. Forbindelse med resten av veinettet har den via nordenden av John Colletts allé. Sistnevnte går under Sognsvannsbanen og sørover, og det er gangveiforbindelse over Kaj Munks vei i nord.
Navnet ble vedtatt i 1939.Veien har hvitmalte funksjonalistiske rekkehus tegnet og planlagt av Thorleif Jensen i 1930-årene og oppført like før og etter den andre verdenskrig. Bebyggelsen er tildelt Sundts premie og Houens fonds diplom.
== Referanser ==
== Kilder ==
Knut Are Tvedt, red. (2010). «Gjennomfaret Gamlehagen». Oslo byleksikon (5. utg.). Oslo: Kunnskapsforlaget. s. 202. ISBN 978-82-573-1760-7.
== Eksterne lenker ==
Oslo kommunes bydelsoversikt | Gjennomfaret (1A–29, 2–40B) er en vei på Berg i bydel Nordre Aker i Oslo. Den går parallelt med Kaj Munks vei forbi Berg stasjon på Sognsvannsbanen. | 197,859 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Gisles_vei_(Oslo) | 2023-02-04 | Gisles vei (Oslo) | ['Kategori:10,8°Ø', 'Kategori:59,8°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Veier i bydel Nordstrand'] | Gisles vei (1–19E, 2–14) er en vei på Karlsrud i bydel Nordstrand i Oslo. Den begynner som blindvei vest for Kåres vei og går østover til Østerliveien. Øst for denne fortsetter veiløpet som gangvei.
Navnet ble vedtatt i 1926.
| Gisles vei (1–19E, 2–14) er en vei på Karlsrud i bydel Nordstrand i Oslo. Den begynner som blindvei vest for Kåres vei og går østover til Østerliveien. Øst for denne fortsetter veiløpet som gangvei.
Navnet ble vedtatt i 1926.
== Kilder ==
Knut Are Tvedt, red. (2010). «Gisles vei». Oslo byleksikon (5. utg.). Oslo: Kunnskapsforlaget. s. 202. ISBN 978-82-573-1760-7.
== Eksterne lenker ==
«Oslo kommune – Bydelsoversikt (G)». Oslo kommune. Arkivert fra originalen 29. juli 2014. Besøkt 22. august 2015. | Gisles vei (1–19E, 2–14) er en vei på Karlsrud i bydel Nordstrand i Oslo. Den begynner som blindvei vest for Kåres vei og går østover til Østerliveien. | 197,860 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Ranheimshallen | 2023-02-04 | Ranheimshallen | ['Kategori:10,5°Ø', 'Kategori:63°N', 'Kategori:Artikler med koordinater', 'Kategori:Byggverk fullført i 2010', 'Kategori:Friidrettsarenaer i Norge', 'Kategori:Idrettsanlegg i Trondheim', 'Kategori:Idrettshaller i Norge', 'Kategori:Ranheim'] | Ranheimshallen er en flerbrukshall i Ranheim i Trondheim, åpnet i 2010. Hallen er designet for friidrett, med sambruk for volleyball, badminton, innebandy og håndball. Ranheim Idrettslag nytter hallen i sin aktivitet.
Hallen har arealer for friidrettsøvelsene lengde, høyde, stavsprang, tresteg, kulestøt. Takhøyden er 7 meter. Total kapasitet er på ca 1000 personer.
NM i friidrett innendørs 2011 gikk i Ranheimshallen.
| Ranheimshallen er en flerbrukshall i Ranheim i Trondheim, åpnet i 2010. Hallen er designet for friidrett, med sambruk for volleyball, badminton, innebandy og håndball. Ranheim Idrettslag nytter hallen i sin aktivitet.
Hallen har arealer for friidrettsøvelsene lengde, høyde, stavsprang, tresteg, kulestøt. Takhøyden er 7 meter. Total kapasitet er på ca 1000 personer.
NM i friidrett innendørs 2011 gikk i Ranheimshallen.
== Eksterne lenker ==
Ranheim-friidrettshall hos trondheim.kommune.no | Ranheimshallen er en flerbrukshall i Ranheim i Trondheim, åpnet i 2010. Hallen er designet for friidrett, med sambruk for volleyball, badminton, innebandy og håndball. | 197,861 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Gjerdesmutten_(Oslo) | 2023-02-04 | Gjerdesmutten (Oslo) | ['Kategori:10,8°Ø', 'Kategori:59,9°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Veier i Oslo', 'Kategori:Veier i bydel Grorud'] | Gjerdesmutten (3–5B, 2A–36) er en vei på Ammerud i bydel Grorud i Oslo. Den går som blindvei nordover fra Alundamveien.
Navnet ble vedtatt i 1997.
| Gjerdesmutten (3–5B, 2A–36) er en vei på Ammerud i bydel Grorud i Oslo. Den går som blindvei nordover fra Alundamveien.
Navnet ble vedtatt i 1997.
== Litteratur ==
Knut Are Tvedt, red. (2010). «Gjerdesmutten». Oslo byleksikon (5. utg.). Oslo: Kunnskapsforlaget. s. 202. ISBN 978-82-573-1760-7.
== Eksterne lenker ==
«Oslo kommune – Bydelsoversikt (G)». Oslo kommune. Arkivert fra originalen 29. juli 2014. Besøkt 22. august 2015. | Gjerdesmutten (3–5B, 2A–36) er en vei på Ammerud i bydel Grorud i Oslo. Den går som blindvei nordover fra Alundamveien. | 197,862 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Gj%C3%B8aveien_(Oslo) | 2023-02-04 | Gjøaveien (Oslo) | ['Kategori:10,6°Ø', 'Kategori:59,9°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Veier i Oslo', 'Kategori:Veier på Holmen (delområde i Oslo)'] | Gjøaveien (1–11, 2–10) er en vei på Smestad i bydel Vestre Aker i Oslo. Den går fra Holmenveien til Dalsveien.
Veien fikk navn i 1936 etter Roald Amundsens skip Gjøa.
| Gjøaveien (1–11, 2–10) er en vei på Smestad i bydel Vestre Aker i Oslo. Den går fra Holmenveien til Dalsveien.
Veien fikk navn i 1936 etter Roald Amundsens skip Gjøa.
== Litteratur ==
Knut Are Tvedt, red. (2010). «Gjøaveien». Oslo byleksikon (5. utg.). Oslo: Kunnskapsforlaget. s. 204. ISBN 978-82-573-1760-7.
== Eksterne lenker ==
«Oslo kommune – Bydelsoversikt (G)». Oslo kommune. Arkivert fra originalen 29. juli 2014. Besøkt 22. august 2015. | | navn = Gjøaveien | 197,863 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Gj%C3%B8kbakken_(Oslo) | 2023-02-04 | Gjøkbakken (Oslo) | ['Kategori:10,6°Ø', 'Kategori:59,9°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Veier i Oslo', 'Kategori:Veier på Holmenkollen (delområde)'] | Gjøkbakken (1–9, 2A–10) er en vei i Voksenlia i bydel Vestre Aker. Den går fra Hospitsveien til Orreveien.
Navnet ble vedtatt i 1927, og også flere andre veier i området har fuglenavn.
| Gjøkbakken (1–9, 2A–10) er en vei i Voksenlia i bydel Vestre Aker. Den går fra Hospitsveien til Orreveien.
Navnet ble vedtatt i 1927, og også flere andre veier i området har fuglenavn.
== Litteratur ==
Knut Are Tvedt, red. (2010). «Gjøkbakken». Oslo byleksikon (5. utg.). Oslo: Kunnskapsforlaget. s. 204. ISBN 978-82-573-1760-7.
== Eksterne lenker ==
«Oslo kommune – Bydelsoversikt (G)». Oslo kommune. Arkivert fra originalen 29. juli 2014. Besøkt 22. august 2015. | Gjøkbakken (1–9, 2A–10) er en vei i Voksenlia i bydel Vestre Aker. Den går fra Hospitsveien til Orreveien. | 197,864 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Gladvoll_terrasse_(Oslo) | 2023-02-04 | Gladvoll terrasse (Oslo) | ['Kategori:10,7°Ø', 'Kategori:59,8°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Veier i Oslo', 'Kategori:Veier i bydel Nordstrand', 'Kategori:Veier på Ljan'] | Gladvoll terrasse (1–3, 2–6) er en vei på Ljan i bydel Nordstrand i Oslo. Den går som blindvei nordover fra Gladvollveien. Navnet ble vedtatt i 1993. Veien er bebygget med terrasseblokker fra 1994.
| Gladvoll terrasse (1–3, 2–6) er en vei på Ljan i bydel Nordstrand i Oslo. Den går som blindvei nordover fra Gladvollveien. Navnet ble vedtatt i 1993. Veien er bebygget med terrasseblokker fra 1994.
== Litteratur ==
Knut Are Tvedt, red. (2010). «Gladvoll terrasse». Oslo byleksikon (5. utg.). Oslo: Kunnskapsforlaget. s. 204. ISBN 978-82-573-1760-7.
== Eksterne lenker ==
«Oslo kommune – Bydelsoversikt (G)». Oslo kommune. Arkivert fra originalen 29. juli 2014. Besøkt 22. august 2015. | Gladvoll terrasse (1–3, 2–6) er en vei på Ljan i bydel Nordstrand i Oslo. Den går som blindvei nordover fra Gladvollveien. | 197,865 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Gladvollveien_(Oslo) | 2023-02-04 | Gladvollveien (Oslo) | ['Kategori:10,7°Ø', 'Kategori:59,8°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Veier i bydel Nordstrand', 'Kategori:Veier på Ljan'] | Gladvollveien (1–45, 2–38C) er en vei på Ljan i bydel Nordstrand i Oslo. Den går fra Mosseveien til Herregårdsveien.
Veien fikk navn i 1917 etter plassen Gladvoll (Mosseveien 265).
Veien har flere staseslige villaer, f.eks. nr. 13 (ark. Georges Heinecke, oppført 1920) og nr. 18E (oppført 1926). Ljan skole er i nr. 35.
| Gladvollveien (1–45, 2–38C) er en vei på Ljan i bydel Nordstrand i Oslo. Den går fra Mosseveien til Herregårdsveien.
Veien fikk navn i 1917 etter plassen Gladvoll (Mosseveien 265).
Veien har flere staseslige villaer, f.eks. nr. 13 (ark. Georges Heinecke, oppført 1920) og nr. 18E (oppført 1926). Ljan skole er i nr. 35.
== Litteratur ==
Knut Are Tvedt, red. (2010). «Gladvollveien». Oslo byleksikon (5. utg.). Oslo: Kunnskapsforlaget. s. 204. ISBN 978-82-573-1760-7.
== Eksterne lenker ==
«Oslo kommune – Bydelsoversikt (G)». Oslo kommune. Arkivert fra originalen 29. juli 2014. Besøkt 22. august 2015. | | navn = Gladvollveien | 197,866 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Glitreveien_(Oslo) | 2023-02-04 | Glitreveien (Oslo) | ['Kategori:10,8°Ø', 'Kategori:59,8°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Veier i Oslo', 'Kategori:Veier på Oppsal'] | Glitreveien (3–11, 2B–16B) er en vei på Oppsal i bydel Østensjø i Oslo. Den går som blindvei sørover parallelt med Aagots vei.
Veien fikk navn i 1938 etter villa Glitre (nr. 9). Veien har villabebyggelse.
| Glitreveien (3–11, 2B–16B) er en vei på Oppsal i bydel Østensjø i Oslo. Den går som blindvei sørover parallelt med Aagots vei.
Veien fikk navn i 1938 etter villa Glitre (nr. 9). Veien har villabebyggelse.
== Litteratur ==
Knut Are Tvedt, red. (2010). «Glitreveien». Oslo byleksikon (5. utg.). Oslo: Kunnskapsforlaget. s. 204. ISBN 978-82-573-1760-7.
== Eksterne lenker ==
«Oslo kommune – Bydelsoversikt (G)». Oslo kommune. Arkivert fra originalen 29. juli 2014. Besøkt 22. august 2015. | Glitreveien (3–11, 2B–16B) er en vei på Oppsal i bydel Østensjø i Oslo. Den går som blindvei sørover parallelt med Aagots vei. | 197,867 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Godheimveien_(Oslo) | 2023-02-04 | Godheimveien (Oslo) | ['Kategori:10,8°Ø', 'Kategori:59,8°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Veier i Oslo', 'Kategori:Veier i bydel Søndre Nordstrand'] | Godheimveien (7-21, 2-14) er en vei på Klemetsrud i bydel Søndre Nordstrand i Oslo. Den går vestover fra Grønmoveien nær krysset med Enebakkveien.
| Godheimveien (7-21, 2-14) er en vei på Klemetsrud i bydel Søndre Nordstrand i Oslo. Den går vestover fra Grønmoveien nær krysset med Enebakkveien.
== Litteratur ==
Knut Are Tvedt, red. (2010). «Godheimveien». Oslo byleksikon (5. utg.). Oslo: Kunnskapsforlaget. s. 205. ISBN 978-82-573-1760-7.
== Eksterne lenker ==
«Oslo kommune – Bydelsoversikt (G)». Oslo kommune. Arkivert fra originalen 29. juli 2014. Besøkt 22. august 2015. | Godheimveien (7-21, 2-14) er en vei på Klemetsrud i bydel Søndre Nordstrand i Oslo. Den går vestover fra Grønmoveien nær krysset med Enebakkveien. | 197,868 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Godlia_parksti_(Oslo) | 2023-02-04 | Godlia parksti (Oslo) | ['Kategori:10,8°Ø', 'Kategori:59,9°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Godlia', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Veier i Oslo'] | Godlia parksti (1A–5, 2–4) er en vei på Godlia i bydel Østensjø i Oslo. Den går som en rekke ikke helt sammenhengende gatestumper fra vest til øst mellom Damfaret og Skøyenbrynet. Stykket mellom Solbergliveien og Arne Garborgs vei er gangvei, mens biltrafikk er tillatt i de andre delene, skjønt veien er smal og er en utpreget boligvei.
Navnet ble vedtatt i 1952. Alle adressene knyttet til veien er mellom Damfaret og Solbergliveien.
| Godlia parksti (1A–5, 2–4) er en vei på Godlia i bydel Østensjø i Oslo. Den går som en rekke ikke helt sammenhengende gatestumper fra vest til øst mellom Damfaret og Skøyenbrynet. Stykket mellom Solbergliveien og Arne Garborgs vei er gangvei, mens biltrafikk er tillatt i de andre delene, skjønt veien er smal og er en utpreget boligvei.
Navnet ble vedtatt i 1952. Alle adressene knyttet til veien er mellom Damfaret og Solbergliveien.
== Litteratur ==
Knut Are Tvedt, red. (2010). «Godlia parksti». Oslo byleksikon (5. utg.). Oslo: Kunnskapsforlaget. s. 205. ISBN 978-82-573-1760-7.
== Eksterne lenker ==
«Oslo kommune – Bydelsoversikt (G)». Oslo kommune. Arkivert fra originalen 29. juli 2014. Besøkt 22. august 2015. | Godlia parksti (1A–5, 2–4) er en vei på Godlia i bydel Østensjø i Oslo. Den går som en rekke ikke helt sammenhengende gatestumper fra vest til øst mellom Damfaret og Skøyenbrynet. | 197,869 |
https://no.wikipedia.org/wiki/George_Nathaniel_Curzon | 2023-02-04 | George Nathaniel Curzon | ['Kategori:Artikler hvor barn hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor far hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor gravlagt hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor medlem hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor mor hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor parti hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor partner(e) hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor søsken hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med politikerlenker fra Wikidata', 'Kategori:Britiske diplomater', 'Kategori:Britiske markier og markiser', 'Kategori:Britiske parlamentsmedlemmer', 'Kategori:Britiske utenriksministre', 'Kategori:Dødsfall 20. mars', 'Kategori:Dødsfall i 1925', 'Kategori:Fødsler 11. januar', 'Kategori:Fødsler i 1859', 'Kategori:Hosebåndsordenen', 'Kategori:Lord Presidents of the Council', 'Kategori:Lords Privy Seal', 'Kategori:Lords Warden of the Cinque Ports', 'Kategori:Medlemmer av Det kongelige råd (Storbritannia)', 'Kategori:Medlemmer av Royal Society', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra distriktet Amber Valley', 'Kategori:Sider med kildemaler som inneholder datofeil', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Visekonger av India'] | George Nathaniel Curzon, 1. marki Curzon av Kedleston, (født 11. januar 1859 i Kedleston i Derbyshire, død 20. mars 1925 i City of Westminster), kjent som lord Curzon av Kedleston mellom 1898 og 1911 og som jarl Curzon av Kedleston mellom 1911 and 1921, var en britisk politiker fra Det konservative parti, visekonge av India (1899-1905), utenriksminister (1919-1924) og leder av House of Lords fra 1924 og til sin død. Han var kandidat til å bli statsminister i 1923, men flertallet i det konservative partiet syntes det var uheldig at partiet skulle ledes av en lord, slik at valget falt på Stanley Baldwin i stedet. Han var sentral i delingen av Bengal i 1905 og han tegnet opp Curzonlinjen som demarkasjonslinje mellom polske og russiske styrker i Øst-Europa i 1919. Han var omstridt i sin samtid og det hersket ulike oppfatninger om ham, og «det ble sådd med like rause hender både takknemlighet og harme langs hans vei». Han kunne stå i endeløse krangler og hans arroganse og lite fleksible holdning ga ham flere fiender.
| George Nathaniel Curzon, 1. marki Curzon av Kedleston, (født 11. januar 1859 i Kedleston i Derbyshire, død 20. mars 1925 i City of Westminster), kjent som lord Curzon av Kedleston mellom 1898 og 1911 og som jarl Curzon av Kedleston mellom 1911 and 1921, var en britisk politiker fra Det konservative parti, visekonge av India (1899-1905), utenriksminister (1919-1924) og leder av House of Lords fra 1924 og til sin død. Han var kandidat til å bli statsminister i 1923, men flertallet i det konservative partiet syntes det var uheldig at partiet skulle ledes av en lord, slik at valget falt på Stanley Baldwin i stedet. Han var sentral i delingen av Bengal i 1905 og han tegnet opp Curzonlinjen som demarkasjonslinje mellom polske og russiske styrker i Øst-Europa i 1919. Han var omstridt i sin samtid og det hersket ulike oppfatninger om ham, og «det ble sådd med like rause hender både takknemlighet og harme langs hans vei». Han kunne stå i endeløse krangler og hans arroganse og lite fleksible holdning ga ham flere fiender.
== Bakgrunn ==
Curzon var den eldste sønnen og det nest eldste barnet til Alfred Curzon, 4. baron Scarsdale (1831–1916), rektor i Kedleston i Derbyshire, og hans hustru Blanche (1837–1875), datter av Joseph Pocklington Senhouse av Netherhall i Cumberland. Han ble født på familiegodset Kedleston Hall, som er bygget på det stedet hans familie, av normannisk opphav, hadde bodd siden 1100-tallet. Navnet stammer fra Notre-Dame-de-Courson i departementet Calvados i den franske regionen Normandie.
Moren, utslitt av barnefødsler døde av blodforgiftning da han var 16 år, og hans far overlevde moren med 41 år. Imidlertid hadde ingen av foreldrene noen stor innflytelse på Curzons liv. Lord Scarsdale var en streng og lite overbærende far som holdt på de lange familietradisjonene om at landeierne skulle holde seg på sine eiendommer og ikke reise rundt i verden. Han hadde derfor lite sympati for de reisene hans sønn senere skulle gjennomføre i Asia i årene 1887 til 1895, noe som gjorde ham til en av de mest bereiste menn som satt i en britisk regjering. En viktigere person for Curzon i hans oppvekst var den brutale guvernanten Ellen Mary Paraman, og hennes tyranni i oppveksten stimulerte hans kampinstinkter og tvangsforestillinger i hans natur. Paraman tvang ham i perioder til å paradere gjennom landsbyen med en konisk formet hatt med ord som «løgner», «snik» og «feiging». Curzon skrev senere at «ikke noe barn med så god bakgrunn har grått så mye med god grunn».
Han fikk sin skolegang ved Wixenford School, Eton College og Balliol College i Oxford. Ved Eton ble han en av favorittene til Oscar Browning, men beskyldninger om at forbindelsen var for intim førte til at hans velgjører og beskytter måtte slutte. Allerede mens han var ved Eton ble han en kontroversiell figur som enten ble sterkt likt eller mislikt med samme intensitet av både medelever og lærere. Dette sjeldne talentet for både tiltrekning og frastøtelse ble ved ham resten av livet; få mennesker var nøytrale til ham.
Blant hans venner fra Oxford var Cecil Spring-Rice og Edward Grey.Han pådro seg som tenåring en ryggmargsskade da han red, noe som gav ham smerter resten av livet, og var i tillegg også plaget av søvnløshet i perioder. Ryggskaden førte til at han måtte gå med et metallkorsett, noe som hemmet hans bevegelser noe og dette bidro til en oppfatning om at han var stiv og arrogant. Under hans tid ved Oxford ble det laget en nidvise om ham, og denne skulle følge ham resten av livet:
My name is George Nathaniel Curzon,
I am a most superior person.
My cheeks are pink, my hair is sleek,
I dine at Blenheim once a week.
== Tidlig karriere, reiser og forfatterskap ==
Curzon ble assisterende personlig sekretær for statsminister lord Salisbury i 1885, og ble året etter parlamentsmedlem fra valgkretsen Southport i det sørvestlige Lancashire. Han jomfrutale, som hovedsakelig var et angrep på irsk hjemmestyre og irsk nasjonalisme, ble betraktet på samme måte som hans opptreden i debattklubben Oxford Union Society ved Oxford: glimrende og veltalende, men også litt for arrogant og litt for selvsikker. Senere opptredener i Underhuset, ofte i spørsmål tilknyttet Irland eller reformer av House of Lords (som han støttet), møtte samme dom. Han var statssekretær for India i 1891 til 1892 og statssekretær i Foreign and Commonwealth Office i årene 1895 til 1898.
Samtidig fortok han omfattende reiser i Asia: Det russiske keiserrike og Sentral-Asia (1888–89), en lang reise i Persia september 1889 til januar 1890), Siam, Fransk Indokina og Korea (1892), og en dristig tur inn i Afghanistan og Pamir-fjellene (1894). Han skrev en rekke bøker fra sine reiser, hvor han beskriver det sentrale og østlige Asia og relevante politiske problemstillinger. Han framstår som en dristig og engasjert reisende, fascinert av livet i Orienten og geografien, og han mottok Royal Geographical Societys gullmedalje for sin utforskning av Amu-Darja (Oxus). Reisevirksomheten ga ham anledning til å studere Asias problemer og deres innvirkning på Britisk India, mens de også virket forsterkende på hans stolthet over sitt eget land og dets imperialistiske oppgave.
Curzon anså russerne for å være den største trusselen mot Britisk India, Storbritannias viktigste koloni, helt fra 1800-tallet og fram til tidlig på 1900-tallet. I 1879 begynte russerne byggingen av Den transkaspiske jernbanen langs Silkeveien, offisielt kun for å sikre lokal kontroll. Jernbanen startet i Krasnovodsk i Turkmenistan ved Det kaspiske hav og går sørøst gjennom Karakum-ørkenen, gjennom Asjkhabad, fortsetter langs Kopet Dag-fjellene og fram til Tejen. Curzon bruker et helt kapittel i sin bok Russia in Central Asia in 1889 and the Anglo-Russian Question til å diskutere hvilken trussel dette kan utgjøre med Britisk India. Denne jernbanen forbandt Russland med de rikeste og viktigste byene i Sentral-Asia den gangen, herunder den persiske provinsen Khorasan, og gjorde dem i stand til å raskt kunne overføre militære styrker og forsyninger i området. Curzon trodde også at den medførende økte gjensidige økonomiske avhengigheten mellom Russland og Sentral-Asia ville være ødeleggende for britiske interesser.Han fulgte dette opp i det som er ansett som hans hovedverk Persia and the Persian Question, fra 1892, Dette verket kan sees på som en oppfølgning av Russia in Central Asia. Curzon ble engasjert av The Times til å skrive en artikkelserie om de politiske forholdene i Persia, men mens han var på reise bestemte han seg for å skrive en bok om landet som helhet. Denne to-bindsboken dekker Persias historie og styringssystem, samt tallmateriale, kart og fotografier, hvorav flere er tatt av Curzon selv. Curzon ble støttet av Persia-eksperten, general Albert Houtum-Schindler og Royal Geographical Society (RGS), som begge hjalp ham med å få tilgang til materiale som en utlending normalt ikke ville få tilgang til. General Schindler bisto Curzon med informasjon om Persias geografi og ressurser, og var i tillegg en uoffisiell redaktør. Kartet som følger bindene var av RGS, men ble senere oppgitt som unøyaktige av britiske myndigheter hvor det angitt at de omstridte øyene nær Hormuzstredet, Sirri, Abu Musa og Tunb-øyene tilhører Persia. Curzon var forferdet over sin egen regjerings manglende evne og apati i forhold til å se Persia som en verdifull forsvarsbuffer mot russisk innblanding.
== Første ekteskap (1895-1906) ==
I 1895 giftet Curzon seg med Mary Victoria Leiter, datter av Levi Ziegler Leiter, en amerikansk milliardær av tysk, mennonittisk bakgrunn og med-grunnlegger av varemagasinet Field & Leiter (i dag Marshall Field's) i Chicago.
Hun ble med ham da han var visekonge i India, men mot slutten av sommeren 1904 alvorlig syk, og ble aldri helt frisk fra dette. Da hun igjen ble syk i juli 1906, døde hun den 18. i samme måned i sin ektemanns armer, i en alder av 36 år. Dette var Curzons største personlige tap i hans levetid.
Hun ble gravlagt i kirken i Kedleston, hvor Curzon tegnet et minnesmerke for henne, et gotisk kapell som ble føyd til på nordsiden av skipet. Selv om han verken var en hengiven eller konvensjonell kirkegjenger, bevarte Curzon en enkel religiøs tro, i sine senere år hevdet han ofte at han ikke var redd for å dø da dette ville gi ham anledning til å møte Mary igjen i himmelen.
De fikk tre døtre i en nært og lykkelig ekteskap:
Mary Irene, som senere arvet farens baroni Ravensdale og ble life peer i kraft av sine egne fortjenester
Cynthia, som ble første hustru til politikeren sir Oswald Mosley
Alexandra Naldera, kalt «Baba», som giftet seg med Edward Dudley Metcalfe, kalt «Fruity» Metcalfe, som var bestevenn, forlover og stallmester for Edvard VIII.Lord Curzon måtte overbevises om at Oswald Moseley var en passende ektemann for datteren Cynthia, ettersom han mistenkte ham for hovedsakelig å være ute etter sosial anseelse og datterens arv. Bryllupet ble likevel en av årets begivenheter i 1920, og flere europeiske kongelige deltok.
== Visekonge av India ==
Han ble i januar 1899 utnevnt til visekonge av India. Han ble utnevnt til irsk adelsmann som Baron Curzon av Kedleston, i County of Derby, med virkning fra dagen for hans utnevnelse. Dette adelskapet ble lagt innenfor den irske adelen, og er det siste som ble opprettet, slik at Curzon eventuelt kunne være fri, fram til sin fars død og han arvet hans familietittel, til å kunne stille til valg igjen til Underhuset ved tilbakekomsten til Storbritannia.
Han gjennomførte som visekonge betydelige reformer i Indias forvaltning og utvidet britenes innflytelse over de tilgrensende land.Et av de første tiltak han gjennomførte var å gi de ulike uavhengige folkegruppene i grenseområdene i nordvest (i dagens Pakistan) hvor det i årene 1897 og 1898 hadde vært opprør. Han opprettet en ny provins med navn North-West Frontier, som utgjorde mye av dagens Khyber Pakhtunkhwa-provins, og gjennomførte en politikk med både tvang og forlik i å blande folkegruppene. I hans periode kom det til et større opprør i 1901 blant pashtun-gruppene Mahsud og Waziri.
I tråd med tenkningen rundt Det store spillet mellom Storbritannia og Det russiske keiserrike over kontrollen over Sentral-Asia, var han svært skeptisk overfor de russiske intensjonene i området. Han oppfordret derfor til økt handel med Persia og besøkte Persiabukten i 1903, og han argumenterte for en utstrakt britisk tilstedeværelse i dette området og oppmuntret de britiske tiltakende gjennom avtaler med lokale sjeiker og høvdinger langs Persiabukten. Curzon hadde overbevist sin regjering om å etablere Storbritannia som den uoffisielle beskytteren av Kuwait gjennom den anglo-kuwaitske avtalen av 1899. Lansdowne-deklarasjonen av 1903 slo fast at britene ville møte enhver annen europeisk makts forsøk på å etablere en militær tilstedeværelse i Persiabukten. Bare fire år senere forlot imidlertid britene denne posisjonen og Persiabukten ble erklært å være en nøytralt sone gjennom den anglo-russiske avtalen av 1907, blant annet på grunn av de høye økonomiske kostnadene som lå i å forsvare India mot russiske ekspansjonsforsøk.Mot slutten av 1903 sendte han inn en britisk militærekspedisjonen til Tibet under ledelse av Francis Younghusband, som trengte helt frem til Lhasa og tvang tibetanerne til en for Storbritannia fordelaktig traktat mot russisk innblanding der, til tross for at de ikke fant noe som tydet på en russisk tilstedeværelse i Lhasa.
I sin periode i India igangsatte han restaureringsarbeider både i Det røde fortet i Delhi og Taj Mahal, et arbeid han var stolt av og glad for. Han sørget også for at moskeen Zinat ul-Majid i Delhi, som ble kjøpt av en hindubaker etter Det indiske opprøret i 1857, ble tilbakelevert til muslimene.
== Tilbake i Storbritannia ==
=== Utenfor politikken ===
Arthur Balfour avslo i 1905 å foreslå lord Curzon til en jarletittel og dette avslaget ble opprettholdt av den liberale statsministeren Henry Campbell-Bannerman som dannet ny regjering dagen etter Curzon hjemkomst til England.
I respekt for kongens ønsker og legenes råd, stilt han ikke til valg til Underhuset ved valgene i 1906, og da han heller ikke ble adlet, hadde han for første gang på tyve år ingen offentlige verv eller gjøremål. Dette ble derfor lavmålet i hans karriere, og kom samtidig med hans kone Marys død. Han engasjerte seg da i private gjøremål, blant annet ved å bygge en nytt hjem. I 1907 ble han valgt til kansler for Universitetet i Oxford, en hovedsakelig seremoniell stilling, som han imidlertid fylte med nytt innhold og ble en svært aktiv kansler, og det ble hevdet at «han kastet seg så energisk inn i den pågående universitetsreformen at kritikerne klaget over at han drev Oxford som en indisk provins».
=== Inn i House of Lords ===
I mai 1908 ble Curzon valgt til såkalt representative peer fra Irland, og forlot da alle planer han måtte ha hatt om å bli valgt inn igjen til Underhuset. I 1909 og 1910 var han aktiv i å arbeide mot den liberale regjeringens forslag om å avskaffe House of Lords' vetorett i lovsaker, og i 1911 ble han utnevnt til de arvelige adelskapene (med noe ulike arverekker) Baron Ravensdale, av Ravensdale i County of Derby, Vicomte Scarsdale, av Scarsdale i County of Derby, og Jarl Curzon av Kedleston, i County of Derby, alle en del av høyadelen i Storbritannia.Han ble også involvert i å redde Tattershall Castle i Lincolnshire fra ødeleggelse. Denne erfaringen styrket hans interesse for kulturminnevern. Han ble en av støttespillerne for å vedta den oppdaterte og styrkede kulturminnelovgivningen i Storbritannia gjennom den såkalte Ancient Monuments Consolidation and Amendment Act 1913.5. mai 1914 tok han i House og Lords til orde motet lovforslag som ville gitt de kvinnene som allerede hadde stemmerett i lokalvalg også ett til å stemme i parlamentsvalg.
== Første verdenskrig ==
Curzon gikk inn i krigskabinettet som lordseglsbevarer og minister uten portefølje da H.H. Asquith dannet regjering i mai 1915.På linje med andre politikere, som Austen Chamberlain og Arthur Balfour, støttet Curzon Det britiske imperiets innsats i felttoget i Mesopotamia, og regnet med at en økt britisk innflytelse og prestisje i regionen ville gjøre et tysk-inspirert muslimsk opprør i Britisk India mindre sannsynlig.Curzon var medlem av komiteen som overså operasjonene i Dardanellene, og meddelte denne i oktober 1915 at han anså den pågående Makedoniafronten for å være et utslag av «urealistisk, romantisk ridderlighet».Tidlig i 1916 besøkte Curzon Douglas Haig som da var nylig blitt utnevnt til øverstkommanderende for de britiske styrene i Frankrike i hans hovedkvarter. Haig var imponert Curzons hode og beslutningsdyktighet, og mente Curzon hadde mildnet siden tiden som visekonge i India (hvor Haig hadde tjenestegjort samtidig som generalinspektør for kavaleriet i India), og mente at Curzon hadde mistet sin «gamle pompøse væremåte».15. mai 1916 ble han leder av Air Board som koordinerte British Armys Royal Flying Corps og Royal Naval Air Service innsats. Dette ble forløperen til Air Ministry senere i krigen i forbindelse med dannelsen av Royal Air Force.
Da David Lloyd George dannet sitt lille krigskabinett 7. desember 1916 ble Curzon medlem av dette som leder av House of Lords, og var i tillegg med i den såkalte War Policy Committee som koordinerte krigsinnsatsen. Med en høyst usikkert krigsutfall, skrev Curzon et sakspapir til krigskabinettet 12. mai 1917 hvor han foreslo at Storbritannia inntok Palestina og muligens også Syria.Som de øvrige medlemmene av krigskabinettet støttet også Curzon ytterligere offensiver på vestfronten, særlig ettersom den russiske støtten på østfronten vaklet og Frankrike og Italia ønsket å inngå separatfred med Tyskland. I et møte i War Policy Committee 3. oktober 1917 forsøkte Curzon forgjeves å forhindre at ytterligere to divisjoner til Palestina i et forsøk på å rykke inn i Syria og slå ut Det osmanske rike fra sør. Curzons engasjement i saken må sees på bakgrunn av tapene under det pågående slaget ved Passchendaele.
== Andre ekteskap (1917- ) ==
Etter å ha hatt et lengre forhold til forfatteren Elinor Glyn, giftet Curzon seg i 1917 med Grace Elvina Hinds, opprinnelig fra Alabama, og var den rike enken etter etter Alfred Hubert Duggan. Glyn, som bodde sammen med Curzon på denne tiden, leste om forlovelsen i morgenavisene.
Has nye ektefelle hadde tre barn fra sitt første ekteskap, men medisinske problemer problemer og tidligere aborter gjorde at hun ikke kunne gi Curzon den sønnen og arvtaker han så gjerne ønsket seg. Dette svekket etter hvert forholdet og endte med en separasjon, men de skilte seg formelt ikke.
I 1917 kjøpte Curzon Bodiam Castle i East Sussex, en 1300-talls borg som hadde blitt delvis demontert under Den engelske borgerkrigen. Curzon gjennomførte en omfattende restaurering og gjenoppbygging, og testamenterte den deretter til National Trust.
== Utenriksminister ==
=== Under David Lloyd George ===
Etter å ha fungert i ni måneder som utenriksminister mens Arthur Balfour deltok i Fredskonferansen i Paris i 1919, ble Curzon utnevnt til utenriksminister i oktober 1919. Allerede i desember samme år, ga han navn til den grenselinjen som den britiske regjeringen foreslo som den polsk-sovjetiske grensen, den såkalte Curzonlinjen. Selv om Polen erobret nye områder lenger øst under den polsk-sovjetiske krig, flyttet Polen seg vestover etter andre verdenskrig og den polske østgrensen følger i dag hovedsakelig Curzonlinjen.
Curzon var også hovedansvarlig for markeringen av årsdagen for første verdenskrigs slutt 11. november 1919. Dette inkluderte også en gipsstøpt kenotaf, skapt av Edwin Lutyens under paraden i London. Denne ble så vellykket at den ble reprodusert i stein, og står fortsatt i Whitehall i London.
Curzon hadde imidlertid ikke statsminister David Lloyd Georges fulle støtte. Curzon og Lloyd George hadde mislikt hverandre siden den parlamentariske krisen i 1911, og statsministeren opplevde sin utenriksminister for å være pompøs og selvhøytidelig, og omtalte sine regjeringsmedlemmer som at «de alle var menn med substans - vel, bortsett fra Curzon». Etter Curzons død ble det funnet mange utkast til sin avskjedssøknad. Men til tross for at de gjensidig mislikte hverandre, var de ofte enig i hva som skulle være regjeringens politikk. Lloyd George trengte Curzons store kunnskaper, og var både hans største kritiker og støttespiller. Tilsvarende var Curzon takknemlig for det handlingsrommet han fikk av Lloyd George når det kom til håndteringen av saker i Modtøsten.Også andre regjeringsmedlemmer respekterte Curzons store kunnskaper om Sentral-Asia, men mislikte hans arroganse og ofte direkte kritikk. Utfra en forestilling om at en utenriksminister skulle være hevet over partipolitikken, ble det forventet at han skulle presentere all relevant informasjon objektivt til regjeringen og slik gi regjeringsmedlemmene den tillit at de utfra dette kunne treffe de riktige beslutningene. Curzon tok imidlertid kritikk personlig, og reagerte aggressivt på dette.Det er hevdet at Curzons reaksjoner på kritikk var preget av en usikkerhet som skal ha vært i det britiske utenriksdepartementet som en del av dennes bedriftskultur. Utover på 1920-tallet ble utenrikspolitikken til dels dominert av statsministeren.Curzon ble i 1921 utnevnt til Jarl av Kedleston, i County of Derby og Marki Curzon av Kedleston.
=== Under Andrew Bonar Law ===
I motsetning til mange av de andre konservative medlemmene av Lloyd Georges koalisjonsregjering, støttet ikke Curzon Lloyd George i Chanak-krisen (etter byen Çanakkale ved Dardanellene) i september 1922 om kontrollen over Dardanellene, først løst med Lausannetraktaten følgende år. Curzon trakk seg da han og konservative parlamentsmedlemmer ikke ville gå til krig som Lloyd George ønsket, og Lloyd George måtte gå av som statsminister oktober 1922. Curzon fortsatte som utenriksminister da Andrew Bonar Law dannet en ren konservativ regjering.
I 1922-23 måtte Curzon forhandle med Frankrike etter at franske styrker okkuperte Ruhr for å tvinge Tyskland til å betale krigserstatningene. Curzon beskrev den franske statsministeren og tidligere president Raymond Poincaré som en «vemmelig liten mann». Curzon hadde ekspansive ambisjoner, og var ikke mer fornøyd med Bonar Law som statsminister, som angivelig hadde en utenrikspolitikk som var basert på «innstramninger og tilbaketrekninger» enn han hadde vært med Lloyd George. Imidlertid sto han for uvurderlig innsikt i Midtøsten og var helt sentral i å forme den britiske politikken i den regionen.
=== Under Stanley Baldwin ===
Da Bonar Law måtte trekke seg fra politikken av helsemessige årsaker i mai 1923, ble Stanley Baldwin foretrukket som ny statsminister framfor Curzon da det var en oppfatning om at det ville være politisk uheldig å ha en statsminister fra House of Lords, særlig etter at Labour Party, som hadde langt færre adelige medlemmer av House of Lords, hadde blitt det viktigste opposisjonspartiet. Curzon skal ha blitt svært skuffet over dette, etter at han ble innkalt av kong Georg Vs privatsekretær lord Stamfordham og meddelt dette.
Curzon ble imidlertid sittende som utenriksminister fram til regjeringen måtte gå av i januar 1924. Da Baldwin dannet en ny regjering i november samme år, ble Curzon utnevnt til Lord President of the Council og leder av House of Lords.
== Død ==
I mars 1925 ble han utsatt for en alvorlig blødning fra urinblæren. Det kirurgiske inngrepet var ikke vellykket og han døde i London 20. mars 1925 i en alder av 66 år. Hans kiste ble laget av treverk fra det samme treet som ble brukt til kisten til hans første hustru Mary. Kisten ble først satt i Westminster Abbey og deretter til hans forfedres eiendom i Derbyshire, hvr den ble att sammen med Mary i familiekrypten 26. mars.
Ved hans død ble baron-, jarl- og markigraden Curzon av Kedleston og jarl av Kedleston inndratt, mens familiegraden vicomte og baroniet av Scarsdale ble arvet av en nevø.
Det arvelige baroniet av Ravensdale, som Curzon ble tildelt 2. november 1911, ble arvet av den eldste datteren Mary Irene, som var ugift og barnløs og innehas idag av hennes søster Cynthias sønn Nicholas Mosley som 3. baron Ravensdale. Nærmeste i arverekken til å bli 4. baron Ravensdale er Nicholas Mosleys barnebarn Daniel Nicholas Mosley (f. 1982).
Det er i dag en blå plakett på huset i London hvor Curzon bodde og døde, nr. 1 Carlton House Terrace, Westminster, satt opp av Stor-London fylkesting i 1976.
== Tiltaleformer ==
1859–1886: The Hon. George Nathaniel Curzon
1886–1898: The Hon. George Nathaniel Curzon, MP
1898–1899: The Rt Hon. Lord Curzon av Kedleston
1899–1901: His Excellency The Rt Hon. Lord Curzon av Kedleston, visekonge og generalguvernør av India GCSI, GCIE
1901–1905: His Excellency The Rt Hon. Lord Curzon av Kedleston, visekonge og generalguvernør av India GCSI, GCIE, PC
1905–1911: The Rt Hon. Lord Curzon av Kedleston, GCSI, GCIE, PC
1911–1916: The Rt Hon. Jarl Curzon av Kedleston, GCSI, GCIE, PC
1916–1921: The Rt Hon. Jarl Curzon av Kedleston, KG, GCSI, GCIE, PC
1921–1925: The Most Hon. Marki Curzon av Kedleston, KG, GCSI, GCIE, PC
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) George Curzon, 1st Marquess Curzon of Kedleston – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) George Curzon, 1st Marquess Curzon of Kedleston – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
(en) George Nathaniel Curzon hos Hansards parlamentsdebatter
(en) George Nathaniel Curzon hos The Peerage
Lord Curzon på Store norske leksikon | George Nathaniel Curzon, 1. marki Curzon av Kedleston, (født 11. | 197,870 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Godliasvingen_(Oslo) | 2023-02-04 | Godliasvingen (Oslo) | ['Kategori:10,8°Ø', 'Kategori:59,9°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Godlia', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Veier i Oslo'] | Godliasvingen (1–3, 4) er en vei på Godlia i bydel Østensjø i Oslo. Den går som blindvei østover fra Låveveien og har gangveiforbindelse videre østover under Østensjøbanen til Damfaret.
Navnet ble vedtatt i 1982. Veien har villabebyggelse.
| Godliasvingen (1–3, 4) er en vei på Godlia i bydel Østensjø i Oslo. Den går som blindvei østover fra Låveveien og har gangveiforbindelse videre østover under Østensjøbanen til Damfaret.
Navnet ble vedtatt i 1982. Veien har villabebyggelse.
== Litteratur ==
Knut Are Tvedt, red. (2010). «Godliasvingen». Oslo byleksikon (5. utg.). Oslo: Kunnskapsforlaget. s. 205. ISBN 978-82-573-1760-7.
== Eksterne lenker ==
«Oslo kommune – Bydelsoversikt (G)». Oslo kommune. Arkivert fra originalen 29. juli 2014. Besøkt 22. august 2015. | Godliasvingen (1–3, 4) er en vei på Godlia i bydel Østensjø i Oslo. Den går som blindvei østover fra Låveveien og har gangveiforbindelse videre østover under Østensjøbanen til Damfaret. | 197,871 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Steinkjerhallen | 2023-02-04 | Steinkjerhallen | ['Kategori:11°Ø', 'Kategori:64°N', 'Kategori:Artikler med koordinater', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Byggverk fullført i 1985', 'Kategori:Byggverk fullført i 2011', 'Kategori:Byggverk i Steinkjer', 'Kategori:Friidrettsarenaer i Norge', 'Kategori:Idrettsanlegg i Trøndelag', 'Kategori:Idrettshaller i Norge', 'Kategori:Sport i Steinkjer'] | Steinkjerhallen er en flerbrukshall i Steinkjer i Trøndelag. Hallen ble bygget i 1985 med en håndballbane, utvidet i 1995 til 3 håndballbaner og til en storhall i 2011 med friidrettshall, turnhall og et større treningssenter. Halen er administrert av Steinkjerhallen AS eid av kommune og fylkeskommune. Steinkjer videregående skole ligger like ved hallen, og nytter den til undervisning.
Steinkjerhallen AS administrerer også Guldbergaunet idrettspark på vegne av Steinkjer Kommune.
NM i friidrett innendørs 2012 gikk i Steinkjerhallens friidrettshall.
| Steinkjerhallen er en flerbrukshall i Steinkjer i Trøndelag. Hallen ble bygget i 1985 med en håndballbane, utvidet i 1995 til 3 håndballbaner og til en storhall i 2011 med friidrettshall, turnhall og et større treningssenter. Halen er administrert av Steinkjerhallen AS eid av kommune og fylkeskommune. Steinkjer videregående skole ligger like ved hallen, og nytter den til undervisning.
Steinkjerhallen AS administrerer også Guldbergaunet idrettspark på vegne av Steinkjer Kommune.
NM i friidrett innendørs 2012 gikk i Steinkjerhallens friidrettshall.
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted | Steinkjerhallen er en flerbrukshall i Steinkjer i Trøndelag. Hallen ble bygget i 1985 med en håndballbane, utvidet i 1995 til 3 håndballbaner og til en storhall i 2011 med friidrettshall, turnhall og et større treningssenter. | 197,872 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Godliaveien_(Oslo) | 2023-02-04 | Godliaveien (Oslo) | ['Kategori:10,8°Ø', 'Kategori:59,9°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Godlia', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Veier i Oslo'] | Godliaveien (1A–17D, 2A–14) er en vei på Godlia i bydel Østensjø i Oslo. Den går fra Låveveien til Solbergliveien. Den vestre delen fra Låveveien til Damfaret, under Østensjøbanen ved Godlia stasjon, er imidlertid gangvei, og både Damfaret og Solbergliveien er stengt for gjennomkjøring umiddelbart nord for kryssene med Godliaveien. Det dreier seg altså om en utpreget boligvei med begrenset trafikk.
Navnet ble vedtatt i 1926. Veien har villabebyggelse.
| Godliaveien (1A–17D, 2A–14) er en vei på Godlia i bydel Østensjø i Oslo. Den går fra Låveveien til Solbergliveien. Den vestre delen fra Låveveien til Damfaret, under Østensjøbanen ved Godlia stasjon, er imidlertid gangvei, og både Damfaret og Solbergliveien er stengt for gjennomkjøring umiddelbart nord for kryssene med Godliaveien. Det dreier seg altså om en utpreget boligvei med begrenset trafikk.
Navnet ble vedtatt i 1926. Veien har villabebyggelse.
== Litteratur ==
Knut Are Tvedt, red. (2010). «Godliaveien». Oslo byleksikon (5. utg.). Oslo: Kunnskapsforlaget. s. 205. ISBN 978-82-573-1760-7.
== Eksterne lenker ==
«Oslo kommune – Bydelsoversikt (G)». Oslo kommune. Arkivert fra originalen 29. juli 2014. Besøkt 22. august 2015. | Godliaveien (1A–17D, 2A–14) er en vei på Godlia i bydel Østensjø i Oslo. Den går fra Låveveien til Solbergliveien. | 197,873 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Deep_Ocean_Arena | 2023-02-04 | Deep Ocean Arena | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Byggverk fullført i 2013', 'Kategori:Byggverk i Haugesund', 'Kategori:Friidrettsarenaer i Norge', 'Kategori:Idrettsanlegg i Rogaland', 'Kategori:Idrettshaller i Norge', 'Kategori:Sport i Haugesund'] | DeepOcean Arena er en flerbrukshall i Haugesund i Rogaland, bygget for friidrett. Hallen har fått adresse Hanne Hauglandsvei 14, etter verdensmester i høydehopp, Hanne Haugland.
NM i friidrett innendørs 2013 ble arrangert i DeepOcean Arena.
| DeepOcean Arena er en flerbrukshall i Haugesund i Rogaland, bygget for friidrett. Hallen har fått adresse Hanne Hauglandsvei 14, etter verdensmester i høydehopp, Hanne Haugland.
NM i friidrett innendørs 2013 ble arrangert i DeepOcean Arena.
== Eksterne lenker ==
Om hallen hos NM Haugesund
Dokument om hallen (PDF) hos friidrett.no | DeepOcean Arena er en flerbrukshall i Haugesund i Rogaland, bygget for friidrett. Hallen har fått adresse Hanne Hauglandsvei 14, etter verdensmester i høydehopp, Hanne Haugland. | 197,874 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Golfstubben_(Oslo) | 2023-02-04 | Golfstubben (Oslo) | ['Kategori:10,6°Ø', 'Kategori:59,9°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Veier i Oslo', 'Kategori:Veier på Røa'] | Golfstubben (1–27, 2–14) er en vei på Bogstad i bydel Vestre Aker i Oslo. Den går østover fra Ekraveien. Øst for Bjerkebakken er den for en blindvei å regne.
Veien fikk navn i 1993 etter Bogstad golfbane (jf. Oslo Golfklubb).
| Golfstubben (1–27, 2–14) er en vei på Bogstad i bydel Vestre Aker i Oslo. Den går østover fra Ekraveien. Øst for Bjerkebakken er den for en blindvei å regne.
Veien fikk navn i 1993 etter Bogstad golfbane (jf. Oslo Golfklubb).
== Litteratur ==
Knut Are Tvedt, red. (2010). «Golfstubben». Oslo byleksikon (5. utg.). Oslo: Kunnskapsforlaget. s. 205. ISBN 978-82-573-1760-7.
== Eksterne lenker ==
«Oslo kommune – Bydelsoversikt (G)». Oslo kommune. Arkivert fra originalen 29. juli 2014. Besøkt 22. august 2015. | Golfstubben (1–27, 2–14) er en vei på Bogstad i bydel Vestre Aker i Oslo. Den går østover fra Ekraveien. | 197,875 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Granbergstubben_(Oslo) | 2023-02-04 | Granbergstubben (Oslo) | ['Kategori:10,8°Ø', 'Kategori:59,8°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Veier i Oslo', 'Kategori:Veier i bydel Søndre Nordstrand'] | Granbergstubben (7–11, 2–214) er en vei på Bjørndal i bydel Søndre Nordstrand i Oslo. Den går som blindvei østover fra Slimeveien.
Veien fikk navn i 1985 etter plassen Granberg (under Slime).
Bjørndal skole ligger i nr. 7. For øvrig ligger det meste av bebyggelsen på nordsiden og tilhører Granberg borettslag. Sentralt i borettslaget ligger Bjørndal Senter med Coop Prix, grønthandler, Bjørndal Pizza & Kebab og en frisørsalong.
| Granbergstubben (7–11, 2–214) er en vei på Bjørndal i bydel Søndre Nordstrand i Oslo. Den går som blindvei østover fra Slimeveien.
Veien fikk navn i 1985 etter plassen Granberg (under Slime).
Bjørndal skole ligger i nr. 7. For øvrig ligger det meste av bebyggelsen på nordsiden og tilhører Granberg borettslag. Sentralt i borettslaget ligger Bjørndal Senter med Coop Prix, grønthandler, Bjørndal Pizza & Kebab og en frisørsalong.
== Referanser ==
== Litteratur ==
Knut Are Tvedt, red. (2010). «Granbergstubben». Oslo byleksikon (5. utg.). Oslo: Kunnskapsforlaget. s. 205. ISBN 978-82-573-1760-7.
== Eksterne lenker ==
«Oslo kommune – Bydelsoversikt (G)». Oslo kommune. Arkivert fra originalen 29. juli 2014. Besøkt 22. august 2015. | Granbergstubben (7–11, 2–214) er en vei på Bjørndal i bydel Søndre Nordstrand i Oslo. Den går som blindvei østover fra Slimeveien. | 197,876 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Jean-Baptiste_Gobel | 2023-02-04 | Jean-Baptiste Gobel | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Dødsfall 13. april', 'Kategori:Dødsfall i 1794', 'Kategori:Franske katolske biskoper', 'Kategori:Franske katolske prester', 'Kategori:Fødsler 1. september', 'Kategori:Fødsler i 1727', 'Kategori:Henrettede franskmenn', 'Kategori:Henrettede personer (før 1900-tallet)', 'Kategori:Linjen Rebiba', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra den franske revolusjon', 'Kategori:Personer fra departementet Haut-Rhin', 'Kategori:Personer henrettet ved giljotinering', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Jean-Baptiste-Joseph Gobel (født 1. september 1727 i Thann i Alsace, henrettet 12. eller 13. april 1794 i Paris) var en fransk biskop, som under den franske revolusjon ble konstitusjonell erkebiskop av Paris.
| Jean-Baptiste-Joseph Gobel (født 1. september 1727 i Thann i Alsace, henrettet 12. eller 13. april 1794 i Paris) var en fransk biskop, som under den franske revolusjon ble konstitusjonell erkebiskop av Paris.
== Liv og virke ==
=== Bakgrunn ===
Jean Baptiste Joseph Gobel (egentlig Göbel) ble utdannet ved Collegium Germanicum i Roma og presteviet den 19. desember 1750 i Basel. Han var kanonikus av Porrentruy (Sveits).
=== Biskop ===
Han ble den 29. februar 1772 utnevnt til hjelpebiskop i Basel og samtidig til titularbiskop av Lydda. Bispevielsen fikk han av biskopen av Lausanne, Joseph-Nicolas de Montenach. Han var stedfortreder for biskopen av Basel for den fransktalende del av hans bispedømme.
=== Den franske revolusjon ===
Som innehaver av sitt ledende kirkelige embede ble han valgt av presteskapet i sine hjemtrakter, Belfort, til deputert den franske konstituerteforsamling, der han inntok temmelig ekstreme standpunkter.Som en av dem som hadde fremmet Sivilkonstitusjonen for kleresiet (fransk: «Constitution civile du clergé»), ble han 15. mars 1791 utsett av de revolusjonære til biskop av de tre nye bispedømmer Paris, Haute-Marne og Haut-Rhin.
Under det stadig tiltagende anarki og stormen mot den kristne religionen avtok hans mot. Den 7. november 1793 nedla han med 14 av sine prester for konventets skranke sine geistlige verdigheter (og dermed han sin biskoppelige verdighet), og uten direkte å avsverge kristendommen uttalte han seg så om «frihet, likhet og moral» som samfunnets egentlige grunnvoll på slikt vis at ham ble identifisert som likesom ateistene. Gobel hadde også erklært at etter revolusjonens lykkelige utgang bestod det ikke lenger noe behov for noen annen nasjonalkult enn den til friheten og likheten. Handlingen ble ikke overraskende alminnelig tolket som avsvergelse av kristendommen.Goebel gjorde sitt for å ajourføre seg med revolusjonens omskiftninger. Den gamle religion ble på denne tid erstattet med hyllesten av en allegorisk Fornuftens Gudinne. Ved de første høytideligheter innen denne statskult legemliggjorde en skuespillerinne denne gudinne i katedralen Notre-Dame.
Så lenge man i katedralen ikke lenger tilba den kristne gud, men Fornuftens Gudinne, deltok Gobel ved disse kulthandlinger.
Men ved utgangen av jakobinernes velde strandet imidlertid dette forsøket på en ateistisk statskult. Mot slutten av Robespierres terrorvelde ble plutselig ateismen ansett som forbrytersk. Dermed kom Gobel også senere til å dele de ivrigste ateistenes skjebne, da Robespierre vendte seg mot dem.
Slik ble den tidligere erkebiskop arrestert som ateist samtidig med Pierre Gaspard Chaumette, og giljotinert 13. april 1794.
== Episkopalgenealogi ==
Hans episkopalgenealogi er:
Kardinal Scipione Rebiba (1504–1577)
Kardinal Giulio Antonio Santori (1532–1602) * bispeviet 1566
Kardinal Girolamo Bernerio (1540–1611) *1586
Erkebiskop Galeazzo Sanvitale (1566–1622) *1604
Kardinal Ludovico Ludovisi (1595–1632) *1621
Kardinal Luigi Caetani (1595–1642) *1622
Kardinal Ulderico Carpegna (1595–1679) *1630
Kardinal Paluzzo Paluzzi Altieri degli Albertoni (1623–1698) *1666
Pave Benedikt XIII (1649–1740) *1675
Erkebiskop Melchior de Polignac (1661-1741) *1726
Erkebiskop Antoine-Pierre de Grammont (1685-1754) *1735
Biskop Georg Joseph Wilhelm Aloys Rinck von Baldenstein (1704-1762) *1744
Biskop Joseph-Nicolas de Montenach (1709-1782) *1759
Biskop Jean-Baptiste Gobel (1727–1794) *1772 (ikke i enhet med Den hellige stol)
== Referanser ==
== Litteratur ==
Louis Kammerer: « Jean-Baptiste Joseph Gobel », i Nouveau dictionnaire de biographie alsacienne, vol. 13, s. 1208
Gobel, Jean Baptiste Joseph i Christian Blangstrup, Salmonsens Konversationsleksikon (2. udgave, 1920) | Jean-Baptiste-Joseph Gobel (født 1. september 1727 i Thann i Alsace, henrettet 12. | 197,877 |
https://no.wikipedia.org/wiki/NM_i_friidrett_2016 | 2023-02-04 | NM i friidrett 2016 | ['Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Friidrett i 2016', 'Kategori:NM i friidrett', 'Kategori:Norgesmesterskap i 2016', 'Kategori:Sport på Askøy', 'Kategori:Sportsarrangementer i Hordaland'] | NM i friidrett 2016 bestod av en rekke arrangementer. Kongepokalene ble tildelt
for beste prestasjon under hovedmesterskapet i friidrett for seniorer som blir arrangert på Ravnanger med Askøyalliansen som administrator. Det var andre gang Ravnanger stod som arrangør, første gang var i 1998.
Følgende seniormesterskap ble arrangert utenfor hovedmesterskapet:
NM i friidrett innendørs 2016
NM i mangekamp innendørs 2016
NM i banestafetter 2016
NM i kappgang 2016
NM i motbakkeløp 2016
NM i ultraløp 2016
NM i halvmaraton 2016
NM i mangekamp 2016
NM i terrengløp 2016
NM i maraton 2016Det blir også arrangert egne mesterskap for juniorer og veteraner, og i flere tilfeller var det egne junior- og veteranklasser i mesterskapene nevnt over.
| NM i friidrett 2016 bestod av en rekke arrangementer. Kongepokalene ble tildelt
for beste prestasjon under hovedmesterskapet i friidrett for seniorer som blir arrangert på Ravnanger med Askøyalliansen som administrator. Det var andre gang Ravnanger stod som arrangør, første gang var i 1998.
Følgende seniormesterskap ble arrangert utenfor hovedmesterskapet:
NM i friidrett innendørs 2016
NM i mangekamp innendørs 2016
NM i banestafetter 2016
NM i kappgang 2016
NM i motbakkeløp 2016
NM i ultraløp 2016
NM i halvmaraton 2016
NM i mangekamp 2016
NM i terrengløp 2016
NM i maraton 2016Det blir også arrangert egne mesterskap for juniorer og veteraner, og i flere tilfeller var det egne junior- og veteranklasser i mesterskapene nevnt over.
== Resultater fra hovedmesterskapet, kvinner ==
=== 100 meter ===
Finale (vind: -2,1):
Ezinne Okparaebo, Helene Rønningen, Ingvild Meinseth og Ida Eikeng vant hvert sitt kvalifiseringsheat, og Ezinne Okparaebo (11,75) og Helene Rønningen (12,02) vant hver sin semifinale. I finalen vant Okparaebo, med 2,1 m/s motvind. Dette var hennes 12. NM-gull på rad på denne distansen.
=== 200 meter ===
Finale (vind: -1,1 m/s):
Dette var Helene Rønningens (17 år gammel) første pallplassering på 200m i et senior-NM utendørs.
=== 400 meter ===
Finale:
Line Kloster fikk Kongepokalen.
=== 800 meter ===
Finale:
Yngvild Elvemo tok sitt første NM-gull.
=== 1500 meter ===
Kun finale ble avholdt.
=== 5000 meter ===
Kun finale ble avholdt.
=== 10 000 meter ===
Kun finale ble avholdt.
=== 100 meter hekk ===
Finale (vind: -1,9):
=== 400 meter hekk ===
Finale:
Amalie Iuels vinnertid er ny mesterskapsrekord. Mari Bjone hadde den gamle fra 1996 med 57,37.
=== 3000 meter hinder ===
Kun 3 utøvere deltok. Løvnes vant sitt første NM-gull utendørs, men hun har også gull på 1500 meter fra NM i friidrett innendørs 2012.
=== 3000 meter kappgang ===
Kun 5 utøvere deltok. Merete Helgheim vant denne øvelsen for femte år på rad.
=== Høydehopp ===
Angelsen vant sitt femte NM-gull i høyde, i regnvær.
=== Stavsprang ===
Dette var Lene Retzius' tredje NM-gull på rad utendørs.
=== Lengdehopp ===
Finale:
=== Tresteg ===
=== Kulestøt ===
Kristin Sundsteigen vant NM-gull i kulestøt for åttende året på rad. Dette var første NM hun representerte Ask Friidrett.
=== Diskos ===
Grete Etholm vant NM-gull i diskos for 16. året på rad.
=== Sleggekast ===
Llano forsvarte gullet sitt fra 2015.
=== Spydkast ===
=== 1000 meter stafett ===
100m+200m+300m+400m
== Resultater fra hovedmesterskapet, menn ==
=== 100 meter ===
Finale (vind: -3,1):
Jaysuma Ndure og Salumu Kashafali vant hver sin semifinale, der Kashafali løp på 10,32 med 5,7 m/s medvind. Ndure vant i finalen, som året før.
=== 200 meter ===
Finale (vind: -1,3):
Ndure vant sin fjerde NM-tittel på 200 meter.
=== 400 meter ===
Grunnet feil på både tidtakersystemet og backupsystemet fikk Karsten Warholm bare registrert manuell tid. Selv om denne tiden er lavere enn Quincy Douglas' norske rekord fra 1999, på 46,11, så teller ikke tider tatt med manuell tidtaking som offisielle rekorder.
=== 800 meter ===
Yeimer Garcia, Filip Ingebrigtsen og Markis Einan vant hver sin semifinale, der Garcia hadde best tid med 1:51,92. Filip vant med dette sitt første NM-gull.
=== 1500 meter ===
Fissehatsion og Hovlandsdal vant hver sin semifinale. Henrik Ingebrigtsen var favoritt til å finne finalen, og ledet klart på oppløpssiden, men stivnet og ble forbiløpt av Snorre Holtan Løken.
=== 5000 meter ===
=== 10.000 meter ===
=== 110 meter hekk ===
Kun 4 utøvere deltok. Vukicevic vant øvelsen for tredje år på rad.
=== 400 meter hekk ===
Warholm fikk Kongepokalen for denne prestasjonen. Han vant også Kongepokalen i 2015.
=== 3000 meter hinder ===
Kun 6 utøvere deltok.
=== 5000 meter kappgang ===
Kun 4 utøvere deltok.
=== Høydehopp ===
Brede Raa Ellingsen vant sitt fjerde NM-gull, og høyden var årsbeste i Norge.
=== Stavsprang ===
Dolve vant stavsprang for tredje år på rad.
=== Lengdehopp ===
=== Tresteg ===
=== Kulestøt ===
=== Diskos ===
=== Sleggekast ===
=== Spydkast ===
=== 1000 meter stafett ===
100m+200m+300m+400m
== Referanser == | NM i friidrett 2016 bestod av en rekke arrangementer. Kongepokalene ble tildelt | 197,878 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Undercover_Agent_for_the_Blues | 2023-02-04 | Undercover Agent for the Blues | ['Kategori:Sanger fra 1989', 'Kategori:Singler fra 1989', 'Kategori:Tina Turner-sanger', 'Kategori:Tina Turner-singler'] | «Undercover Agent for the Blues» er en sang skrevet av Tony Joe White og Leann White som ble spilt inn og gitt ut på albumet Foreign Affair med Tina Turner i 1989. Sangen ble også gitt ut på B-siden av singelen The Best og som singel senere samme år.
| «Undercover Agent for the Blues» er en sang skrevet av Tony Joe White og Leann White som ble spilt inn og gitt ut på albumet Foreign Affair med Tina Turner i 1989. Sangen ble også gitt ut på B-siden av singelen The Best og som singel senere samme år.
== Coverversoner ==
Tony Joe White spilte inn sangen og ga den ut på albumet Closer to the Truth i 1991.
== Referanser == | «Undercover Agent for the Blues» er en sang skrevet av Tony Joe White og Leann White som ble spilt inn og gitt ut på albumet Foreign Affair med Tina Turner i 1989. Sangen ble også gitt ut på B-siden av singelen The Best og som singel senere samme år. | 197,879 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Egg_(mat) | 2023-02-04 | Egg (mat) | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste', 'Kategori:Egg', 'Kategori:Eggretter'] | Egg fra fugler brukes som næringskilde av både mennesker og visse andre dyr. Mennesker har konsumert egg så langt tilbake i tid at ingen i dag vet akkurat når det startet, men det er klart at egg var et betydningsfullt næringsbidrag for den gamle jeger- og samlerkulturen. Og eggsanking er en tradisjon som har holdt seg helt opp til våre dager. I dag er imidlertid majoriteten av egg som konsumeres egg fra tamhøns, men tradisjonelt har det vært en utbredt praksis å sanke egg fra ville fugler, og spesielt egg etter sjøfugler.
| Egg fra fugler brukes som næringskilde av både mennesker og visse andre dyr. Mennesker har konsumert egg så langt tilbake i tid at ingen i dag vet akkurat når det startet, men det er klart at egg var et betydningsfullt næringsbidrag for den gamle jeger- og samlerkulturen. Og eggsanking er en tradisjon som har holdt seg helt opp til våre dager. I dag er imidlertid majoriteten av egg som konsumeres egg fra tamhøns, men tradisjonelt har det vært en utbredt praksis å sanke egg fra ville fugler, og spesielt egg etter sjøfugler.
== Historikk ==
Fugleegg har vært viktige i menneskenes kosthold siden førhistorisk tid, både blant jegere og samlere og i kulturer der fugler var tamdyr. I Teben i Egypt er det, i Horemhebs grav, bygd rundt 1420 f.Kr., en beskrivelse av en mann som bærer boller med strutseegg og andre store egg, antakelig fra pelikanen, som offer. I Romerriket ble egg konservert på ulike måter, og måltider startet ofte med en eggerett. Romerne knuste skallene i tallerkenene sine for å forhindre onde ånder i å gjemme seg der. I middelalderen ble egg forbudt i fastetiden, siden de er så næringsrike. Det er mulig at ordet «majones» ble avledet av moyeu, det middelalderske franske ordet for eggeplommen, i betydningen «senter» eller «midtpunkt».Egg blandet med fruktjuice var populært i Frankrike i det 17. århundre; dette kan ha vært forløperen til sitronkrem.I løpet av det 19. århundre ble det utviklet en industri med tørket egg, og et selskap i St. Louis i Missouri omdannet fra 1878 eggeplommer og eggehvite til en lysebrun, mellignende substans i en tørkeprosess. Under andre verdenskrig ble produksjon av tørkede egg utvidet som proviant for USAs styrker og de allierte styrker for øvrig.
== Oppbevaring ==
=== Temperatur ===
Egg er et næringsmiddel som lett kan ta smak eller lukt fra andre varer. Egg bør (skal) derfor oppbevares uten direkte sollys og ved en temperatur på 8–12 °C og 5–80 % luftfuktighet.
=== Eggekartonger ===
Eggekartongen ble oppfunnet av Joseph Coyle i Smithers i British Columbia, for å løse problemet med knuste egg. De første eggekartongene ble laget av papir.
== Hønseegg ==
=== Generelt ===
Et hønseegg er per definisjon et fugleegg verpet av tamhøns. Ei god verpehøne legger normalt cirka seks egg i uka. I dag produseres det helst egg for konsum i storskala, i landbruket. Eggproduksjon strekker seg imidlertid fra småskala lokalproduksjon, der private har et lite hønsehus og en håndfull høns i bakhagen, til store industrielle anlegg med tusenvis av høns.
Hvem kom først, høna eller egget? Spørsmålet har opptatt mange gjennom åra, og det eksisterer et svar. Egget kom først!
=== Næringsinnhold ===
Egg anses som en god kilde til protein og kolin (et essensielt næringsstoff), og regnes derfor inn sammen med kjøtt og fisk i matpyramiden.Egg er fulle av vitaminer og næringsstoffer og gir et viktig tilskudd til kostholdet. Det inneholder i snitt 12,4 % protein. Eggehviten inneholder cirka 10,2 g protein per 100 g, mens resten stort sett er vann. Eggeplommen inneholder cirka 15,8 g protein per 100 g, men plommen inneholder dessuten mye fett (cirka 27,1 g per 100 g) og noe kolesterol.
Hønseegget består av cirka 57 % eggehvite, 33 % eggeplomme og 10 % eggeskall. Mengden eggeskall er relativt stabil (utgjør typisk 7–11 g), slik at store egg får tynnere skall og mindre egg tykkere skall. Eggeplommen varierer imidlertid litt med størrelsen, slik at store egg får forholdsvis større plomme i forhold til vekten, mens mindre egg får tilsvarende mindre plomme.
=== Fargen på eggene ===
Det er ingen forskjell på hvite og brune egg, og hønsefuglenes farge på fjærdrakten har ingen betydning for fargen på eggeskallet. Hvorvidt eggene blir hvite eller brune bestemmes av genene, og det er mange gener som er involvert. Det er hønens såkalte genotype som bestemmer om den har anlegg for å legge hvite egg eller brune egg. Genotypen følger av hønserasen og er uforanderlig gjennom hønas liv og spesifikk for hvert enkelt individ. Det betyr i praksis at noen hønseraser verper brune egg, mens andre verper hvite egg.
Det er fargestoffet melanin som gir farge til eggeskallet. Det finnes også høner som legger grønne og blå egg. Dette skyldes imidlertid at noe er «feil» med høna. Noen høner mangler det enzymet som skal bryte ned og skille ut gallen, som da i stedet blir transportert ned dit hvor eggeskallet dannes og går inn i skallet, der det gir den litt mystiske fargen. Dette påvirker imidlertid ikke innholdet i egget. Det tar høna cirka ti timer å lage skallet, og når det er nesten ferdig legges det til et lag ytterst som gir fargen på egget, avhengig om det brukes mye (brune egg) eller lite (hvite egg) melanin. Fargen på eggeskallet har ingen betydning for hvordan egget smaker (de grønne og blå eggene smaker heller ikke annerledes enn andre egg), men smaken og fargen på eggeplommen kan bli påvirket av hva høna har spist.
=== Norge ===
==== Konsum ====
I 2020 ble det i Norge produsert 220 egg per person fra 4 137 291 verpehøns, ifølge Statistisk sentralbyrå.
==== Smak ====
En test i regi av Nofima hevder at ulike kvaliteter av hønseegg smaker og lukter likt, enten eggene følger av burhøns, frittgående høns eller økologiske høns. Frittgående høns ga imidlertid mest oransje eggeplomme, mens økologiske høns ga minst.
==== Kvalitetene på eggene ====
Norske hønseegg holder normalt svært høy kvalitet og kan spises direkte (rå), men de brukes mest som en ingrediens til måltider, enten som kokt egg, speilegg, posjerte egg, eggerøre, omelett eller lignende. Egg inngår også som en viktig ingrediensene i sauser, kaker, pannekaker, vafler og eggedosis med mer. Såkalte golvegg (egg som høna verper på uegnede plasser) regnes som uegnet til menneskeføde.
Benevnelsen økologiske høner eller økologiske egg er synonym med høner eller egg etter høner som får gå fritt ute mens de verper. Eggene legges som regel på bakken, noe som kan bety at de smaksettes av omgivelsene om de ikke sankes inn ofte nok. Benevnelsen frittgående høner betyr ikke at hønene får gå fritt ute, men kun at de får gå fritt blant andre verpehønene i hønsehuset. Etter frittgående verpehøns blir det alltid noe golvegg. Såkalte frilandshøns er frittgående høner som har tilgang til et begrenset uteområde (en hønsegård). Også disse hønene gir golvegg. Om det mangler benevnelse på forpakningen må eggene forstås som etter burhøns, som altså er høner som står i innreda bur (bur med tilgang til vagle, rede og strø) så lenge de verper. Burhøns gir imidlertid ikke golvegg.
Egg solgt i butikk eller direkte hos produsent deles inn i ulike størrelser og selges enten løst med stykkpris eller kilopris, eller i faste forpakninger på 6, 10, 12 (dusin), 18, 20 (snes), 24 eller 30 egg. 30 egg i én og samme forpakning er synonymt med ett brett med egg. Egg for salg sorteres gjerne i følgende størrelser:
==== Standardiserte størrelsesenheter ====
I Norge har kategoriseringen av egg etter størrelse blitt standardisert som følger:
S (small/små) skal veie 45–53 g/stk
M (medium/middels) skal veie 53–63 g/stk
L (large/store) skal veie 63–73 g/stk
XL (extra large/ekstra store) skal veie 73–78 g/stkForpakninger med egg kan være merket med to størrelser, for eksempel som M/L – altså middels store til store egg. Vekten per egg kan da variere fra 53 til 73 g. Vekten på hele forpakningen skal da utgjøre et gjennomsnitt, altså minimum 63 g x antallet egg. Det betyr at et brett med M/L-egg (altså 30 egg) skal veie cirka 1,9 kg netto (altså uten emballasje).Egg som inngår i oppskrifter (spesielt bakverk, men også mange sauser) kun som et antall egg skal i snitt veie 63 g per egg (med skall) og kalles derfor gjerne et standardegg. Om man da bruker egg som veier 53 eller 73 g blir blandingen feil og resultatet ofte dårligere enn når riktig mengde benyttes. Egg bør derfor alltid veies før bruk i oppskrifter der kun antallet egg er nevnt. I de aller fleste tilfeller bør også egg som skal inngå som en ingrediens i en rett eller ei kake og lignende være romtemperert. Romtempererte egg er også lettere å avskalle etter koking. Egg til posjering bør imidlertid være kjøleskapskalde og så friske som mulig.
Det er ikke uvanlig at egg inneholder to plommer. Dette er egg som typisk er verpet av svært unge og uerfarne verpehøner, som ikke helt behersker teknikken enda. Det finnes også eksempler på høner som har verpet egg med tre plommer, men det skjer svært sjelden. Unge høner lager også ofte egg med ujevnt skall. Alder, fôrinnhold, medikamenter, stress, og sykdom kan imidlertid også påvirke både det indre og ytre av egget.
==== Tallkoder på eggene ====
De fleste egg som produseres og selges i butikk i Norge kan spores, men sporingsgraden kan variere fra leverandør til leverandør. Mattilsynet har utgitt regler for formålet.Prior Norge har siden slutten av 1990-årene trykket sporingsinformasjon på alle eggene sine. Tjenesten ble gjort tilgjengelig som søketjeneste for forbrukerne rundt år 2000. Ifølge Prior forteller de rosa tallene på egg kjøpt i butikk det meste om eggets opprinnelse, inkludert detaljer om hvor og hvem som er produsent. Koden vil blant annet opplyse om ved hvilket gårdsbruk eggene ble produsert, hvor mange høner bonden har, og hvilket pakkeri som har pakket dem.
== Matretter med egg ==
== Egg fra andre fugler ==
=== Sorter ===
Egg fra andre arter enn høns brukes også som mat, særlig fra tamfugler som tamgås og tamand, men også fra villfugler (måsegg er et eksempel på det). De små eggene fra oppdrettet vaktel (Coturnix coturnix) regnes som en delikatesse i mange land. De har en fyldig og rund smak sammenlignet med hønseegg, men veier normalt kun 12–15 g. Det går altså cirka fem vaktelegg (60 g) på ett gjennomsnittlig hønseegg (63 g).
Etter hvert som strutsefarming har blitt vanligere, har man også begynt å omsette strutseegg. Og de kjempestore eggene har ikke bare næringsverdi, men de sterke og vakre skallene kan også omsettes for seg og har en egenverdi. Strutseegg veier normalt omkring 0,7–1,6 kg (tilsvarer cirka 0,60–1,4 liter egg uten skall) og smaker mye likt hønseegg. Det tilsvarer cirka 12–24 hønseegg.Verdens største fugleegg ble lagt av kjempeelefantfuglen (Vorombe titan) og hadde et volum på cirka 9 liter, noe som tilsvarer cirka 160 M/L hønseegg. Egget er cirka 30 cm langt og har en omkrets på mer enn 70 cm. Arten levde på Madagaskar og var flygeudyktig. Den regnes som verdens største fugl gjennom alle tider, men den er utdødd. Fuglene veide imidlertid omkring 640 kg i snitt, men forskere antyder at den kan ha veid opp mot 860 kg på sitt mest ekstreme.
=== Eggsanking i Norge ===
I Norge har den urgamle jakt- og samlekulturen holdt seg helt opp til våre dager, og det sankes fortsatt fugleegg etter sjøfugler mange steder langs kysten. Siden mange av sjøfuglbestandene lenge har vært i tilbakegang, har det imidlertid blitt forbudt å sanke egg etter flere arter. En nordnorsk spesialitet er øl og måsegg. Eggene sankes fra villfuglbestandene og regnes ikke med til den ordinære eggproduksjonen. Likeledes brukes rogn fra noen fiskearter, blant annet til produksjon av kaviar og kaker av torskerogn. I så måte har såkalt russisk kaviar (rogn etter belugastør) ei svært høy stjerne og regnes som ei stor delikatesse, som ofte nytes sammen med eksklusive sjampanjer.
== Kulturell betydning ==
=== Dekorerte egg ===
En populær påsketradisjon i enkelte deler av verden er dekorering av utblåste eller hardkokte egg, vanligvis med maling, men også ofte ved spraying. Voksne gjemmer eggene for at barn skal finne dem, i en aktivitet kalt påskeeggjakt. En lignende tradisjon med egg-maling finnes i de områdene i verden som er påvirket av persisk kultur. Før vårjevndøgn i persisk nyttårstradisjon (kalt norouz, nevruz eller newroz) dekorerer hvert familiemedlem et hardkokt egg og legger de dekorerte eggene sammen i en bolle.
=== Fabergéegg ===
Den verdenskjente juveleren Peter Carl Fabergé tok påskeegget til nye høyder da han i sammen med en gullsmed i 1885 laget det første såkalte fabergéegget på oppdrag fra tsar Aleksander III av Russland. Det skulle være en påskegave til tsarina Maria. På utsiden så det ut som et vanlig egg, belagt med hvitt gull, men når det ble åpnet, kom «plommen» til syne, og den var av gull. Inni plommen var det en liten høne av gull, og inni høna var det en liten krone med en rubin i midten. Fabergé produserte i de påfølgende årene flere unike smykkeegg for tsaren, like fram til tsaren ble styrtet i 1917. Det hevdes at det skal finnes 57 originale fabergéegg.
== Se også ==
Frittgående dyr
Fugleegg
Egg
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Poultry eggs – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | Høna og egget betegner et filosofisk dilemma. Spørsmålet er vanligvis formulert som «Hva kom først, høna eller egget? | 197,880 |
https://no.wikipedia.org/wiki/T%C3%A5rstad | 2023-02-04 | Tårstad | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Bosetninger i Evenes'] | Tårstad er ei bygd i Evenes kommune i Nordland. Den ligger på nordsida av Ofotfjorden, mellom Skarsfjellet i vest og Tårstadelvas munning i øst. Tre kilometer nordøst for bygda ligger Harstad/Narvik lufthavn, Evenes. Fv721 går gjennom bygda. Tårstad har en båthavn med rundt 40 båtplasser.
Rundt 2,5 kilometer nord for Tårstad ligger grotten «Trollkirka» (eller «Trollkjerka»), som er over to kilometer lang.
| Tårstad er ei bygd i Evenes kommune i Nordland. Den ligger på nordsida av Ofotfjorden, mellom Skarsfjellet i vest og Tårstadelvas munning i øst. Tre kilometer nordøst for bygda ligger Harstad/Narvik lufthavn, Evenes. Fv721 går gjennom bygda. Tårstad har en båthavn med rundt 40 båtplasser.
Rundt 2,5 kilometer nord for Tårstad ligger grotten «Trollkirka» (eller «Trollkjerka»), som er over to kilometer lang.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Foto fra Tårstad | Tårstad er ei bygd i Evenes kommune i Nordland. Den ligger på nordsida av Ofotfjorden, mellom Skarsfjellet i vest og Tårstadelvas munning i øst. | 197,881 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Lege | 2023-02-04 | Lege | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Helsepersonell', 'Kategori:Medisinske spesialiteter', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker'] | Lege er en person som utøver faget medisin, eller mer spesifikt humanmedisin, det vil si har som yrke å forebygge, diagnostisere og behandle sykdommer hos mennesker. En strengere definisjon er at «lege er en person med medisinsk embetseksamen som har fått offentlig løyve til å behandle sykdommer». Det norske ordet lege er avledet av verbet å lege, det vil si helbrede, gjøre frisk. I dagligtale kan en lege også omtales som doktor. Lege er et av verdens eldste yrker og finnes i forskjellige former i nær sagt alle kulturer. Medisinfaget slik man kjenner det i dag har utviklet seg gradvis siden oldtiden. De siste århundrene har legeyrket blitt svært spesialisert.
I det meste av verden er tittelen lege beskyttet, og forbeholdt personer med offentlig godkjennelse som har fullført et lengre universitetsstudium i medisin samt oppfyller visse andre betingelser. I Norge er tittelen lege forbeholdt personer som har autorisasjon eller midlertidig lisens. Det kreves utdannelse tilsvarende cand.med. for å få autorisasjon i Norge.
| Lege er en person som utøver faget medisin, eller mer spesifikt humanmedisin, det vil si har som yrke å forebygge, diagnostisere og behandle sykdommer hos mennesker. En strengere definisjon er at «lege er en person med medisinsk embetseksamen som har fått offentlig løyve til å behandle sykdommer». Det norske ordet lege er avledet av verbet å lege, det vil si helbrede, gjøre frisk. I dagligtale kan en lege også omtales som doktor. Lege er et av verdens eldste yrker og finnes i forskjellige former i nær sagt alle kulturer. Medisinfaget slik man kjenner det i dag har utviklet seg gradvis siden oldtiden. De siste århundrene har legeyrket blitt svært spesialisert.
I det meste av verden er tittelen lege beskyttet, og forbeholdt personer med offentlig godkjennelse som har fullført et lengre universitetsstudium i medisin samt oppfyller visse andre betingelser. I Norge er tittelen lege forbeholdt personer som har autorisasjon eller midlertidig lisens. Det kreves utdannelse tilsvarende cand.med. for å få autorisasjon i Norge.
== Norge ==
=== Autorisasjon ===
I Norge er det Helsedirektoratet som utsteder autorisasjon for leger og annet helsepersonell. Leger kan få autorisasjon etter avlagt medisinsk embedseksamen. Tidligere ble det stilt krav om gjennomført turnustjeneste før man kunne søke autorisasjon, men dette ble opphevet i 2012 ved innføring av søknadsbasert turnusordning. Gjennomført turnustjeneste er nå obligatorisk for å kunne jobbe som lege i spesialisering (LIS) og dermed kunne spesialisere seg innen et bestemt medisinsk fagområde.
En midlertidig lisens kan utstedes dersom kravene til autorisasjon ikke er oppfylt. Den kan gis til medisinstudenter med inntil ett år igjen av studiet, eller til utenlandske leger som ennå ikke har fullført norsk tilleggskurs og/eller turnustjeneste. Lisensen setter konkrete begrensninger for yrkesutøvelsen. Den midlertidige lisensen vil for eksempel forutsette at legen arbeider under veiledning. Etter hvert som legedekningen er blitt bedre, er kravene til veiledning og erfaren lege som bakvakt skjerpet. Det er for eksempel innskjerpet at innehaveren av midlertidig lisens ikke kan reise i selvstendige sykebesøk.
=== Utdannelse ===
I Norge tilbys utdannelse innen medisin ved Universitetet i Oslo, Universitetet i Bergen, Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet og Universitetet i Tromsø. Utdannelsen har i Norge en normert studietid på 6 eller 6 og et halvt år, og fører frem til den akademiske tittelen Candidata/candidatus medicinae (cand. med.).
=== Turnustjeneste ===
Etter bestått embetseksamen kreves det ett år turnustjeneste på sykehus og et halvt år turnustjeneste i allmennpraksis før man kan begynne å spesialisere seg innenfor et bestemt fagområde. Det er et begrenset antall turnusplasser som utlyses gjennom en felles portal. Tidligere ble turnusstillingene utdelt ved loddtrekning, men dette ble endret ved innføring av ny turnusordning i 2013. Tidligere måtte man ha gjennomført turnus for å kunne få autorisasjon som lege i Norge. De siste årene har det vært for få turnusplasser i forhold til antallet nyutdannede turnusleger, noe som har ført til ventetid for en del turnusleger.
Sykehusturnustjeneste er vanlig i de fleste land. Turnustjeneste i 6 måneder i distrikt/allmennpraksis er en særnorsk ordning som ble innført på 60-tallet for å bedre legedekningen i utkantene av landet som fortsatt hadde lav legedekning. Til å begynne med var det ikke sjelden at turnuslegen alene var lege i store distrikter og også hadde plikter som offentlig lege (helserådsordfører).
=== Historisk utvikling i Norge ===
I 1603 ble den danske prestesønnen Villads Nielsen (1564–1616) utnevnt av kong Christian IV som den første, offentlige lege i Norge (ordinario medico) og begynte sitt arbeid som stadsmedicus i Bergen samme år. Denne begivenheten er også valgt som bakgrunn for at det offentlige helsevesen i Norge feiret 400-årsjubileum i 2003. Men leger med universitetsutdannelse hadde hatt kongebrev for å drive legepraksis i Norge før Villads Nielsen. Disse var ikke embetsmenn.
På 1600-tallet var det høyst fire-fem leger i Norge, den nordligste befant seg lenge i Trondheim. Omkring 1750 var det ikke mer enn 5 embetsleger i hele landet og i tillegg 5-6 fullt praktiserende leger i byene. Nordland amt fikk sin første lege i 1790. I 1834 ble antallet fordoblet; Nordland hadde for eksempel 2 leger.
Fra 1500 til 1800, gjennom 300 år, var kun 35 av 642 utdannede, dansk-norske leger født i Norge.
Utdannelsen var svært annerledes enn i dag. I Danmark var det to forskjellige utdannelsesveier til legearbeid. Kirurgene, som tok seg av sår, skader, hudsykdommer osv, var utdannet og organisert som håndverkere. De gikk i lære hos en erfaren kirurg og var organisert i laug i likhet med andre håndverkere. Leger, som gjennomførte akademiske studier ved Universitetet, fikk i alt vesentlig boklig kunnskap, og i det praktiske arbeidet var det mest innvortes sykdommer de beskjeftiget seg med. På slutten av 1700-tallet ble kirurgi og medisin til ett fag, forvaltet av universitetet.
Fra 1814 kunne leger få sin utdannelse i Norge, ved Det kongelige Frederiks Universitet. Norge første professor i medisin, Michael Skjelderup (1769–1852), var prestesønn fra Hof i Vestfold. Han hadde utdannelse fra Det kongelige kirurgiske akademi i København og var blitt professor ved Københavns Universitetet i 1805. I det første kullet av medisinstudenter i Norge, var det tre studenter.I 1827 var antallet leger økt til 120 i hele landet. 80 hadde praksis i byene.
Leger og medisinstudenter organiserer seg i Den norske legeforening som per 11. mars 2009 har 22 226 leger og 3 732 medisinstudenter som medlemmer, totalt 25 958.
=== Autorisasjon/lisens ===
Autorisasjonen utstedes av Helsedirektoratet etter godkjent embedseksamen.
Medisinsk utdannelse fra EØS-området (EU- og EFTA-landene) er automatisk godkjent i Norge. Medisinere med utdannelse fra andre land må gjennomgå en test av sine medisinske kunnskaper og eventuelt tilleggskurs før utdannelsen deres kan godkjennes. Det var lenge Utvalget for lisenssaker og utenlandsmedisinere som hadde ansvaret for spørsmål vedrørende utenlandsmedisinere (personer med medisinutdannelse fra utlandet).
=== Karrieremuligheter ===
De fleste leger arbeider ved sykehus. Etter å ha gjennomført turnustjeneste og fått legeautorisasjon, kan man bli ansatt som assistentlege, som er en tidsbegrenset utdannelsesstilling. Nå blir alle faste legestillinger ved sykehusene betegnet overlege. For administrativ overlegestilling og seksjonsoverlegestilling ble det tradisjonelt krevet doktorgrad (dr. med.), men i dag er dette ikke vanlig, og de færreste overleger har nå en doktorgrad. Dette gjelder også for overleger ved universitetssykehus, selv om andelen med doktorgrad nok er noe høyere ved slike sykehus.Avdelingsoverleger har administrativt ansvar for avdelinger og seksjonsoverleger for seksjoner. Det er vanlig å først bli overlege når man har fullført en spesialistutdannelse, eller i hvert fall det vesentlige av den. Tidligere fantes stillingen som reservelege og assisterende overlege.
Leger som tar doktorgrad og arbeider ved et universitetssykehus hvor de fortsetter å engasjere seg i forskning når toppen av sin akademiske karrière ved å bli professor. De fleste medisinprofessorer i Norge er professor II (i 20 % stilling ved et av landets universiteter) kombinert med stilling som overlege (80 % ved et universitetssykehus). Bare et fåtall er ansatt i professor I-stillinger (100 %). Andre leger med undervisningsplikter og med plikt til forskning kan ha akademiske deltidsstillinger ved et av universitetene, som dosent, amanuensis eller universitetslektor i tillegg til legestilling ved sykehus eller som allmennpraktiker.
=== Privatpraktiserende spesialister ===
Den norske legeforening utformer spesialistregler som setter kravene til videreutdannelse for hver enkelt spesialitet, og foreningen godkjenner spesialister når legen har gjennomgått utdannelse og har erfaring i henhold til kravene.
Leger med en spesialitet (ikke allmennmedisin) kan inngå avtale med det regionale helseforetaket om spesialistpraksis som gir et driftstilskudd som det regionale helseforetaket betaler til spesialisten. Det er vanlig at en eller flere spesialister driver ett spesialistlegesenter.
=== Primærleger ===
Primærleger er leger som er ansatt som kommuneleger eller privatpraktiserende leger. Etter innføring av fastlegeordningen i 2001 får leger med avtale med kommunen utbetalt et percapitatilskudd for hver innbygger legen har på sin fastlegeliste.
Med fastlegeavtalen kan legen pålegges inntil 7 timer/uke med kommunalt arbeide som sykehjemslege, tilsynslege ved andre helseinstitusjoner, helsestasjonslege, eller til legearbeide med miljørettet helsevern eller andre administrative, kommunale oppgaver.
Fastlegeavtalen gir også legene plikt til å delta i kommunalt organisert legevakt.
Tidligere var det vanligst med en lege i hvilende vakt for en eller to kommuner. Da kunne legen være hjemme, eller legen tok imot pasienter på eget legekontor eller reiste i sykebesøk til pasientene. Det er blitt stadig vanligere med tilstedevakt på legevaktsentral i en interkommunal legevakt for mange kommuner. Dette gir mindre mulighet for sykebesøk til pasientene.
Samtidig med innføring av fastlegeordningen ble det også innført henvisningsplikt, det vil si at pasienter som skal til innleggelse ved sykehus eller til undersøkelse hos legespesialist eller ved sykehuspoliklinikk vanligvis må ha henvisning fra en primærlege, helst fra fastlegen.
Mange primærleger er spesialist i allmennmedisin etter å ha gjennomgått et omfattende undervisningsprogram med blant annet ett års arbeide på sykehus. Spesialiteten i allmennmedisin må fornyes hvert femte år med krav til praksis, kurs, praksisbesøk eller andre kompetansegivende aktiviteter.
Vanligvis leier primærleger kontor og ansetter og lønner legesekretærer, sykepleiere eller annet hjelpepersonell ved legekontorene.
Det er erfaring for at kontorer med tre eller fire leger fungerer bedre enn kontorer med en, to eller fem leger. Én årsak til dette er fordelen med at kontoret fungerer selv om en eller to leger eller en eller to hjelpepersonell ikke er til stede.
=== Andre legestillinger ===
Noen leger er ansatt ved privatklinikker. Enkelte av disse har driftsavtaler med helseforetakene, men noen driver helt privat, kun med direkte betaling fra pasientene. En del leger arbeider som bedriftsleger som skal ha spesiell oppmerksomhet på forebyggende tiltak i en bedrift.
Et mindre antall leger er ansatt i farmasøytiske selskaper (legemiddelfirmaer) og forsikringsselskaper.
Offentlige legestillinger er stadsfysikus, kommuneoverlege, fylkeslege, helsedirektør, direktør i helsetilsynet og legestillinger i departementene.
=== Spesialiteter ===
Medisinfaget er svært vidtfavnende og høyt spesialisert. En lege som utdanner seg i en spesialitet kalles spesialist. Ikke alle leger blir spesialister i et fag, men i dag er det blitt vanlig. Det kreves vanligvis at man er spesialist for å bli overlege, men personer som har kommet langt i en spesialistutdannelse blir ofte konstituert i slike stillinger. Innholdet i spesialistutdannelsen varierer fra land til land, men vanligvis kreves en kombinasjon av erfaring, dvs. at man har jobbet på en relevant sykehusavdeling i et visst antall år, kurs og eventuelt forskning. I Norge tar en spesialistutdannelse minst 5 år etter at man er autorisert som lege. Hver spesialitet har en spesialitetskomité bestående av fem medlemmer, oppnevnt av Den norske lægeforenings sentralstyre, med ansvar for å definere kravene til godkjennelse som spesialist innen spesialiteten.
I Norge anerkjennes følgende spesialiteter:
Allmennmedisin
Anestesiologi
Arbeidsmedisin
Barnekirurgi
Barne- og ungdomspsykiatri
Barnesykdommer
Blodsykdommer
Endokrinologi
Fordøyelsessykdommer
Fysikalsk medisin og rehabilitering
Fødselshjelp og kvinnesykdommer
Gastroenterologisk kirurgi
Generell kirurgi
Geriatri
Hjertesykdommer
Hud- og veneriske sykdommer
Immunologi og transfusjonsmedisin
Indremedisin
Infeksjonssykdommer
Karkirurgi
Kjevekirurgi og munnhulesykdommer
Klinisk farmakologi
Klinisk nevrofysiologi
Lungesykdommer
Medisinsk biokjemi
Medisinsk genetikk
Medisinsk mikrobiologi
Nevrokirurgi
Nevrologi
Nukleærmedisin
Nyresykdommer
Onkologi
Ortopedisk kirurgi
Patologi
Plastikkirurgi
Psykiatri
Radiologi
Revmatologi
Samfunnsmedisin
Thoraxkirurgi
Urologi
Øre-nese-hals
Øyesykdommer
== Referanser ==
== Litteratur ==
Per Haave Legene kapittel 10 i Profesjonshistorier Pax 2014 ISBN 9788253037523
== Eksterne lenker ==
(en) Physicians – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
Utdanning.no sin yrkesbeskrivelse av lege
Statens autorisasjonskontor for helsepersonell
Den norske legeforening | «Legs» er en sang skrevet av Billy Gibbons, Dusty Hill og Frank Beard som ble spilt inn og utgitt på albumet Eliminator med ZZ Top i 1983. Sangen ble også utgitt som singel i 1984. | 197,882 |
https://no.wikipedia.org/wiki/%C3%81greda | 2023-02-04 | Ágreda | ['Kategori:1°V', 'Kategori:41°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten flaggbilde i infoboks med flaggbilde på Wikidata', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Kommuner i Castilla y León', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Soria (provins)'] | Ágreda er en kommune i provinsen Soria i Castilla y León i Spania.
Ágreda er det regionale senteret nordøst i provinsen Soria. Dens rike historie så vel som de lokale fiestaene tiltrekker seg et stort antall turister.
| Ágreda er en kommune i provinsen Soria i Castilla y León i Spania.
Ágreda er det regionale senteret nordøst i provinsen Soria. Dens rike historie så vel som de lokale fiestaene tiltrekker seg et stort antall turister.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Ágreda – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
Portal om Ágreda | Ágreda er en kommune i provinsen Soria i Castilla y León i Spania. | 197,883 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Shim_Suk-hee | 2023-02-04 | Shim Suk-hee | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler i skøytesportprosjektet', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Sør-Korea under Vinter-OL 2014', 'Kategori:Deltakere for Sør-Korea under Vinter-OL 2018', 'Kategori:Deltakere under Vinter-OL for ungdom 2012', 'Kategori:Fødsler 30. januar', 'Kategori:Fødsler i 1997', 'Kategori:Kortbaneløpere på skøyter under Vinter-OL 2014', 'Kategori:Kortbaneløpere på skøyter under Vinter-OL 2018', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Medaljevinnere under Vinter-OL 2014', 'Kategori:Medaljevinnere under Vinter-OL 2018', 'Kategori:Normale stubber', 'Kategori:Olympiske bronsemedaljevinnere for Sør-Korea', 'Kategori:Olympiske bronsemedaljevinnere i kortbaneløp på skøyter', 'Kategori:Olympiske mestere for Sør-Korea', 'Kategori:Olympiske mestere i kortbaneløp på skøyter', 'Kategori:Olympiske sølvmedaljevinnere for Sør-Korea', 'Kategori:Olympiske sølvmedaljevinnere i kortbaneløp på skøyter', 'Kategori:Sportsstubber', 'Kategori:Stubber 2022-02', 'Kategori:Sørkoreanske kortbaneløpere'] | Shim Suk-hee (født 30. januar 1997) er en sørkoreansk skøyteløper som konkurrerer i kortbaneløp. Hun representerte landet sitt under Vinter-OL 2014 i Sotsji, der hun tok gull på stafetten, sølv på 1500 meter og bronse på 1000 meter.Hun tok gull under Vinter-OL 2018.I januar 2018 beskyldte hun sin tidligere trener Cho Jae-beom for å ha slått henne ved flere anledninger. Treneren ble senere dømt til en ti måneders fengselsstraff.
| Shim Suk-hee (født 30. januar 1997) er en sørkoreansk skøyteløper som konkurrerer i kortbaneløp. Hun representerte landet sitt under Vinter-OL 2014 i Sotsji, der hun tok gull på stafetten, sølv på 1500 meter og bronse på 1000 meter.Hun tok gull under Vinter-OL 2018.I januar 2018 beskyldte hun sin tidligere trener Cho Jae-beom for å ha slått henne ved flere anledninger. Treneren ble senere dømt til en ti måneders fengselsstraff.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Shim Suk-hee – Olympics.com
(en) Shim Suk-hee – Olympic.org
(en) Shim Suk-hee – Olympedia
(en) Shim Suk-hee – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Shim Suk-hee – ShorttrackOnLine.info
(en) Shim Suk-hee – TheSports.org | Shim Suk-hee (født 30. januar 1997) er en sørkoreansk skøyteløper som konkurrerer i kortbaneløp. | 197,884 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Kim_A-lang | 2023-02-04 | Kim A-lang | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor idrettsgren hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler i skøytesportprosjektet', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Sør-Korea under Vinter-OL 2014', 'Kategori:Deltakere for Sør-Korea under Vinter-OL 2018', 'Kategori:Deltakere for Sør-Korea under Vinter-OL 2022', 'Kategori:Fødsler 22. august', 'Kategori:Fødsler i 1995', 'Kategori:Kortbaneløpere på skøyter under Vinter-OL 2014', 'Kategori:Kortbaneløpere på skøyter under Vinter-OL 2018', 'Kategori:Kortbaneløpere på skøyter under Vinter-OL 2022', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Medaljevinnere under Vinter-OL 2014', 'Kategori:Medaljevinnere under Vinter-OL 2018', 'Kategori:Medaljevinnere under Vinter-OL 2022', 'Kategori:Normale stubber', 'Kategori:Olympiske mestere for Sør-Korea', 'Kategori:Olympiske mestere i kortbaneløp på skøyter', 'Kategori:Olympiske sølvmedaljevinnere for Sør-Korea', 'Kategori:Olympiske sølvmedaljevinnere i kortbaneløp på skøyter', 'Kategori:Sportsstubber', 'Kategori:Stubber 2022-06', 'Kategori:Sørkoreanske kortbaneløpere'] | Kim A-lang (født 22. august 1995) er en sørkoreansk skøyteløper som konkurrerer i kortbaneløp. Hun representerte landet sitt under Vinter-OL 2014 i Sotsji, der hun tok gull på stafetten.Hun tok gull under Vinter-OL 2018.Under Vinter-OL 2022 i Beijing, tok hun sølv på stafetten.
| Kim A-lang (født 22. august 1995) er en sørkoreansk skøyteløper som konkurrerer i kortbaneløp. Hun representerte landet sitt under Vinter-OL 2014 i Sotsji, der hun tok gull på stafetten.Hun tok gull under Vinter-OL 2018.Under Vinter-OL 2022 i Beijing, tok hun sølv på stafetten.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Kim A-lang – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Kim A-lang – Olympics.com
(en) Kim A-lang – Olympic.org
(en) Kim A-lang – Olympedia
(en) Kim A-lang – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Kim A-lang – ShorttrackOnLine.info | Kim A-lang (født 22. august 1995) er en sørkoreansk skøyteløper som konkurrerer i kortbaneløp. | 197,885 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Kong_Sang-jeong | 2023-02-04 | Kong Sang-jeong | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor idrettsgren hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler i skøytesportprosjektet', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Sør-Korea under Vinter-OL 2014', 'Kategori:Fødsler 22. juni', 'Kategori:Fødsler i 1996', 'Kategori:Kortbaneløpere på skøyter under Vinter-OL 2014', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Medaljevinnere under Vinter-OL 2014', 'Kategori:Olympiske mestere for Sør-Korea', 'Kategori:Olympiske mestere i kortbaneløp på skøyter', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Sportsstubber', 'Kategori:Stubber 2022-02', 'Kategori:Sørkoreanske kortbaneløpere'] | Kong Sang-jeong (født 22. juni 1996) er en sørkoreansk skøyteløper som konkurrerer i kortbaneløp. Hun representerte landet sitt under Vinter-OL 2014 i Sotsji, der hun tok gull på stafetten.
| Kong Sang-jeong (født 22. juni 1996) er en sørkoreansk skøyteløper som konkurrerer i kortbaneløp. Hun representerte landet sitt under Vinter-OL 2014 i Sotsji, der hun tok gull på stafetten.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Kong Sang-jeong – Olympedia
(en) Kong Sang-jeong – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Kong Sang-jeong – ShorttrackOnLine.info | Kong Sang-jeong (født 22. juni 1996) er en sørkoreansk skøyteløper som konkurrerer i kortbaneløp. | 197,886 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Marie-%C3%88ve_Drolet | 2023-02-04 | Marie-Ève Drolet | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler i skøytesportprosjektet', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Canadiske kortbaneløpere', 'Kategori:Deltakere for Canada under Vinter-OL 2002', 'Kategori:Deltakere for Canada under Vinter-OL 2014', 'Kategori:Fødsler 3. februar', 'Kategori:Fødsler i 1982', 'Kategori:Kortbaneløpere på skøyter under Vinter-OL 2002', 'Kategori:Kortbaneløpere på skøyter under Vinter-OL 2014', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Medaljevinnere under Vinter-OL 2002', 'Kategori:Medaljevinnere under Vinter-OL 2014', 'Kategori:Olympiske bronsemedaljevinnere for Canada', 'Kategori:Olympiske bronsemedaljevinnere i kortbaneløp på skøyter', 'Kategori:Olympiske sølvmedaljevinnere for Canada', 'Kategori:Olympiske sølvmedaljevinnere i kortbaneløp på skøyter', 'Kategori:Sider med kildemaler som mangler arkivdato', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Sportsstubber', 'Kategori:Stubber 2022-07'] | Marie-Ève Drolet (født 3. februar 1982) er en canadisk skøyteløper som konkurrerer i kortbaneløp. Hun representerte landet sitt under Vinter-OL 2014 i Sotsji, der hun tok sølv på stafetten. Under Vinter-OL 2002 i Salt Lake City tok hun bronse i samme øvelse.
| Marie-Ève Drolet (født 3. februar 1982) er en canadisk skøyteløper som konkurrerer i kortbaneløp. Hun representerte landet sitt under Vinter-OL 2014 i Sotsji, der hun tok sølv på stafetten. Under Vinter-OL 2002 i Salt Lake City tok hun bronse i samme øvelse.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Marie-Ève Drolet – Olympics.com
(en) Marie-Ève Drolet – Olympic.org
(en) Marie-Ève Drolet – Olympedia
(en) Marie-Ève Drolet – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Marie-Ève Drolet – Canadian Olympic Committee
(en) Marie-Ève Drolet – ShorttrackOnLine.info | Marie-Ève Drolet (født 3. februar 1982) er en canadisk skøyteløper som konkurrerer i kortbaneløp. | 197,887 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Jessica_Hewitt | 2023-02-04 | Jessica Hewitt | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler i skøytesportprosjektet', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Canadiske kortbaneløpere', 'Kategori:Deltakere for Canada under Vinter-OL 2014', 'Kategori:Fødsler 9. oktober', 'Kategori:Fødsler i 1986', 'Kategori:Kortbaneløpere på skøyter under Vinter-OL 2014', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Medaljevinnere under Vinter-OL 2014', 'Kategori:Olympiske sølvmedaljevinnere for Canada', 'Kategori:Olympiske sølvmedaljevinnere i kortbaneløp på skøyter', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Sportsstubber', 'Kategori:Stubber 2022-02'] | Jessica Hewitt (født 9. oktober 1986) er en canadisk skøyteløper som konkurrerer i kortbaneløp. Hun representerte landet sitt under Vinter-OL 2014 i Sotsji, der hun tok sølv på stafetten.
| Jessica Hewitt (født 9. oktober 1986) er en canadisk skøyteløper som konkurrerer i kortbaneløp. Hun representerte landet sitt under Vinter-OL 2014 i Sotsji, der hun tok sølv på stafetten.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Jessica Hewitt – Olympedia
(en) Jessica Hewitt – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Jessica Hewitt – Canadian Olympic Committee | Jessica Hewitt (født 9. oktober 1986) er en canadisk skøyteløper som konkurrerer i kortbaneløp. | 197,888 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Val%C3%A9rie_Maltais | 2023-02-04 | Valérie Maltais | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor idrettsgren hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler i skøytesportprosjektet', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Canadiske kortbaneløpere', 'Kategori:Canadiske skøyteløpere', 'Kategori:Deltakere for Canada i enkeltdistanse-VM på skøyter', 'Kategori:Deltakere for Canada under Vinter-OL 2010', 'Kategori:Deltakere for Canada under Vinter-OL 2014', 'Kategori:Deltakere for Canada under Vinter-OL 2018', 'Kategori:Deltakere for Canada under Vinter-OL 2022', 'Kategori:Fødsler 4. juli', 'Kategori:Fødsler i 1990', 'Kategori:Kortbaneløpere på skøyter under Vinter-OL 2010', 'Kategori:Kortbaneløpere på skøyter under Vinter-OL 2014', 'Kategori:Kortbaneløpere på skøyter under Vinter-OL 2018', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Medaljevinnere under Vinter-OL 2014', 'Kategori:Medaljevinnere under Vinter-OL 2022', 'Kategori:Olympiske mestere for Canada', 'Kategori:Olympiske mestere i hurtigløp på skøyter', 'Kategori:Olympiske sølvmedaljevinnere for Canada', 'Kategori:Olympiske sølvmedaljevinnere i kortbaneløp på skøyter', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Skøyteløpere under Vinter-OL 2022', 'Kategori:Sportsstubber', 'Kategori:Store stubber', 'Kategori:Stubber 2022-05'] | Valérie Maltais (født 4. juli 1990) er en canadisk skøyteløper som konkurrerer i både kortbaneløp og langbaneløp. Hun representerte landet sitt under Vinter-OL 2014 i Sotsji, der hun tok sølv på stafetten.
| Valérie Maltais (født 4. juli 1990) er en canadisk skøyteløper som konkurrerer i både kortbaneløp og langbaneløp. Hun representerte landet sitt under Vinter-OL 2014 i Sotsji, der hun tok sølv på stafetten.
== Personlige rekorder (langbane) ==
Oppdatert pr 30. mars 2022.
== Sammenlagt i verdenscupen i hurtigløp på skøyter ==
Oppdatert etter sesongen 2021/22.
– = ikke deltatt på distansen for nevnte sesong.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Valérie Maltais – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Valérie Maltais – Olympics.com
(en) Valérie Maltais – Olympic.org
(en) Valérie Maltais – Olympedia
(en) Valérie Maltais – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Valérie Maltais – Canadian Olympic Committee
(en) Valérie Maltais – Speedskatingbase.eu
(en) Valérie Maltais – SpeedSkatingNews.info
(en) Valérie Maltais – SpeedSkatingStats.com
(en) Valérie Maltais – ShorttrackOnLine.info
(en) Valérie Maltais – TheSports.org
(en) Valérie Maltais på SpeedskatingResults.com
(en) Valérie Maltais på Jakub Majerski's Speedskating database (Adelskalender distanser og sammenlagt)
(en) Valérie Maltais på www.isu.html.infostradasports.com (hurtigløp)
(en) Valérie Maltais på www.isu.html.infostradasports.com (kortbaneløp)Bilder(en) Bilder av Valérie Maltais på SpeedSkatingPhotos.info/DesgPhoto.com | }} | 197,889 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Lucia_Peretti | 2023-02-04 | Lucia Peretti | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler i skøytesportprosjektet', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Italia under Vinter-OL 2010', 'Kategori:Deltakere for Italia under Vinter-OL 2014', 'Kategori:Deltakere for Italia under Vinter-OL 2018', 'Kategori:Fødsler 14. november', 'Kategori:Fødsler i 1990', 'Kategori:Italienske kortbaneløpere', 'Kategori:Kortbaneløpere på skøyter under Vinter-OL 2010', 'Kategori:Kortbaneløpere på skøyter under Vinter-OL 2014', 'Kategori:Kortbaneløpere på skøyter under Vinter-OL 2018', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Medaljevinnere under Vinter-OL 2014', 'Kategori:Medaljevinnere under Vinter-OL 2018', 'Kategori:Olympiske bronsemedaljevinnere for Italia', 'Kategori:Olympiske bronsemedaljevinnere i kortbaneløp på skøyter', 'Kategori:Olympiske sølvmedaljevinnere for Italia', 'Kategori:Olympiske sølvmedaljevinnere i kortbaneløp på skøyter', 'Kategori:Personer fra Sondalo', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Sportsstubber', 'Kategori:Stubber 2022-02'] | Lucia Peretti (født 14. november 1990) er en italiensk skøyteløper som konkurrerer i kortbaneløp. Hun representerte landet sitt under Vinter-OL 2014 i Sotsji, der hun tok bronse på stafetten.Hun tok sølv under Vinter-OL 2018.
| Lucia Peretti (født 14. november 1990) er en italiensk skøyteløper som konkurrerer i kortbaneløp. Hun representerte landet sitt under Vinter-OL 2014 i Sotsji, der hun tok bronse på stafetten.Hun tok sølv under Vinter-OL 2018.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Lucia Peretti – Olympics.com
(en) Lucia Peretti – Olympic.org
(en) Lucia Peretti – Olympedia
(en) Lucia Peretti – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(it) Lucia Peretti – Italias olympiske komité
(en) Lucia Peretti – ShorttrackOnLine.info | Lucia Peretti (født 14. november 1990) er en italiensk skøyteløper som konkurrerer i kortbaneløp. | 197,890 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Martina_Valcepina | 2023-02-04 | Martina Valcepina | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor søsken hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler i skøytesportprosjektet', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Italia under Vinter-OL 2010', 'Kategori:Deltakere for Italia under Vinter-OL 2014', 'Kategori:Deltakere for Italia under Vinter-OL 2018', 'Kategori:Deltakere for Italia under Vinter-OL 2022', 'Kategori:Fødsler 4. juni', 'Kategori:Fødsler i 1992', 'Kategori:Italienske kortbaneløpere', 'Kategori:Kortbaneløpere på skøyter under Vinter-OL 2010', 'Kategori:Kortbaneløpere på skøyter under Vinter-OL 2014', 'Kategori:Kortbaneløpere på skøyter under Vinter-OL 2018', 'Kategori:Kortbaneløpere på skøyter under Vinter-OL 2022', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Medaljevinnere under Vinter-OL 2014', 'Kategori:Medaljevinnere under Vinter-OL 2018', 'Kategori:Medaljevinnere under Vinter-OL 2022', 'Kategori:Normale stubber', 'Kategori:Olympiske bronsemedaljevinnere for Italia', 'Kategori:Olympiske bronsemedaljevinnere i kortbaneløp på skøyter', 'Kategori:Olympiske sølvmedaljevinnere for Italia', 'Kategori:Olympiske sølvmedaljevinnere i kortbaneløp på skøyter', 'Kategori:Personer fra Sondalo', 'Kategori:Sider med kildemaler som mangler arkivdato', 'Kategori:Sportsstubber', 'Kategori:Stubber 2022-07'] | Martina Valcepina (født 4. juni 1992) er en italiensk skøyteløper som konkurrerer i kortbaneløp. Hun representerte landet sitt under Vinter-OL 2014 i Sotsji, der hun tok bronse på stafetten.Hun tok sølv under Vinter-OL 2018.Under Vinter-OL 2022 i Beijing, tok hun sølv på 2000 meter blandet stafett.
| Martina Valcepina (født 4. juni 1992) er en italiensk skøyteløper som konkurrerer i kortbaneløp. Hun representerte landet sitt under Vinter-OL 2014 i Sotsji, der hun tok bronse på stafetten.Hun tok sølv under Vinter-OL 2018.Under Vinter-OL 2022 i Beijing, tok hun sølv på 2000 meter blandet stafett.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Martina Valcepina – Olympics.com
(en) Martina Valcepina – Olympic.org
(en) Martina Valcepina – Olympedia
(en) Martina Valcepina – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(it) Martina Valcepina – Italias olympiske komité
(en) Martina Valcepina – ShorttrackOnLine.info | Martina Valcepina (født 4. juni 1992) er en italiensk skøyteløper som konkurrerer i kortbaneløp. | 197,891 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Elena_Viviani | 2023-02-04 | Elena Viviani | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler i skøytesportprosjektet', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Italia under Vinter-OL 2014', 'Kategori:Fødsler 10. oktober', 'Kategori:Fødsler i 1992', 'Kategori:Italienske kortbaneløpere', 'Kategori:Kortbaneløpere på skøyter under Vinter-OL 2014', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Medaljevinnere under Vinter-OL 2014', 'Kategori:Olympiske bronsemedaljevinnere for Italia', 'Kategori:Olympiske bronsemedaljevinnere i kortbaneløp på skøyter', 'Kategori:Personer fra Sondalo', 'Kategori:Sider med kildemaler som mangler arkivdato', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Sportsstubber', 'Kategori:Stubber 2022-07'] | Elena Viviani (født 10. oktober 1992) er en italiensk skøyteløper som konkurrerer i kortbaneløp. Hun representerte landet sitt under Vinter-OL 2014 i Sotsji, der hun tok bronse på stafetten.
| Elena Viviani (født 10. oktober 1992) er en italiensk skøyteløper som konkurrerer i kortbaneløp. Hun representerte landet sitt under Vinter-OL 2014 i Sotsji, der hun tok bronse på stafetten.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Elena Viviani – Olympics.com
(en) Elena Viviani – Olympic.org
(en) Elena Viviani – Olympedia
(en) Elena Viviani – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(it) Elena Viviani – Italias olympiske komité
(en) Elena Viviani – Speedskatingbase.eu
(en) Elena Viviani – SpeedSkatingNews.info
(en) Elena Viviani – ShorttrackOnLine.info
(en) Elena Viviani – TheSports.org | Elena Viviani (født 10. oktober 1992) er en italiensk skøyteløper som konkurrerer i kortbaneløp. | 197,892 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Fan_Kexin | 2023-02-04 | Fan Kexin | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler i skøytesportprosjektet', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Kina under Vinter-OL 2014', 'Kategori:Deltakere for Kina under Vinter-OL 2018', 'Kategori:Deltakere for Kina under Vinter-OL 2022', 'Kategori:Fødsler 19. september', 'Kategori:Fødsler i 1993', 'Kategori:Kinesiske kortbaneløpere', 'Kategori:Kortbaneløpere på skøyter under Vinter-OL 2014', 'Kategori:Kortbaneløpere på skøyter under Vinter-OL 2018', 'Kategori:Kortbaneløpere på skøyter under Vinter-OL 2022', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Medaljevinnere under Vinter-OL 2014', 'Kategori:Medaljevinnere under Vinter-OL 2022', 'Kategori:Normale stubber', 'Kategori:Olympiske bronsemedaljevinnere for Kina', 'Kategori:Olympiske bronsemedaljevinnere i kortbaneløp på skøyter', 'Kategori:Olympiske mestere for Kina', 'Kategori:Olympiske mestere i kortbaneløp på skøyter', 'Kategori:Olympiske sølvmedaljevinnere for Kina', 'Kategori:Olympiske sølvmedaljevinnere i kortbaneløp på skøyter', 'Kategori:Sider med kildemaler som mangler arkivdato', 'Kategori:Sportsstubber', 'Kategori:Stubber 2022-07', 'Kategori:Verdensmestere i kortbaneløp'] | Fan Kexin (født 19. september 1993) er en kinesisk skøyteløper som konkurrerer i kortbaneløp. Hun representerte landet sitt under Vinter-OL 2014 i Sotsji, der hun tok sølv på 1000 meter. Hun har per VM 2014 vunnet seks VM-gull.
Hun ble olympisk mester i Vinter-OL 2022 i Beijing da hun deltok på Kinas lag som vant gull på 2000 m. blandet stafett. Hun tok også bronse på damestafetten.
| Fan Kexin (født 19. september 1993) er en kinesisk skøyteløper som konkurrerer i kortbaneløp. Hun representerte landet sitt under Vinter-OL 2014 i Sotsji, der hun tok sølv på 1000 meter. Hun har per VM 2014 vunnet seks VM-gull.
Hun ble olympisk mester i Vinter-OL 2022 i Beijing da hun deltok på Kinas lag som vant gull på 2000 m. blandet stafett. Hun tok også bronse på damestafetten.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Fan Kexin – Olympics.com
(en) Fan Kexin – Olympic.org
(en) Fan Kexin – Olympedia
(en) Fan Kexin – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Fan Kexin – ShorttrackOnLine.info | Fan Kexin (født 19. september 1993) er en kinesisk skøyteløper som konkurrerer i kortbaneløp. | 197,893 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Li_Jianrou | 2023-02-04 | Li Jianrou | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler i skøytesportprosjektet', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Kina under Vinter-OL 2014', 'Kategori:Fødsler 15. august', 'Kategori:Fødsler i 1986', 'Kategori:Kinesiske kortbaneløpere', 'Kategori:Kortbaneløpere på skøyter under Vinter-OL 2014', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Medaljevinnere under Vinter-OL 2014', 'Kategori:Olympiske mestere for Kina', 'Kategori:Olympiske mestere i kortbaneløp på skøyter', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Sportsstubber', 'Kategori:Stubber 2022-02'] | Li Jianrou (født 15. august 1986) er en kinesisk skøyteløper som konkurrerer i kortbaneløp. Hun representerte landet sitt i Vinter-OL 2014 i Sotsji, der hun tok gull på 500 meter.
| Li Jianrou (født 15. august 1986) er en kinesisk skøyteløper som konkurrerer i kortbaneløp. Hun representerte landet sitt i Vinter-OL 2014 i Sotsji, der hun tok gull på 500 meter.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Li Jianrou – Olympedia
(en) Li Jianrou – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert) | Li Jianrou (født 15. august 1986) er en kinesisk skøyteløper som konkurrerer i kortbaneløp. | 197,894 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Joo_Hyong-jun | 2023-02-04 | Joo Hyong-jun | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor idrettsgren hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler i skøytesportprosjektet', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sosiale medier-lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Biografistubber', 'Kategori:Deltakere for Sør-Korea under Vinter-OL 2014', 'Kategori:Deltakere for Sør-Korea under Vinter-OL 2018', 'Kategori:Fødsler 22. april', 'Kategori:Fødsler i 1991', 'Kategori:Medaljevinnere under Vinter-OL 2014', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Normale stubber', 'Kategori:Olympiske sølvmedaljevinnere for Sør-Korea', 'Kategori:Olympiske sølvmedaljevinnere i hurtigløp på skøyter', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Skøyteløpere under Vinter-OL 2014', 'Kategori:Skøyteløpere under Vinter-OL 2018', 'Kategori:Skøytestubber', 'Kategori:Stubber 2022-07', 'Kategori:Sør-Koreastubber', 'Kategori:Sørkoreanske kortbaneløpere', 'Kategori:Sørkoreanske skøyteløpere'] | Joo Hyong-jun (født 22. april 1991) er en sørkoreansk skøyteløper som konkurrerer i hurtigløp. Han representerte landet sitt under Vinter-OL 2014 i Sotsji, der han tok sølv på lagtempo.Han ble nummer 17 på 1 500 meter i Vinter-OL 2018.
| Joo Hyong-jun (født 22. april 1991) er en sørkoreansk skøyteløper som konkurrerer i hurtigløp. Han representerte landet sitt under Vinter-OL 2014 i Sotsji, der han tok sølv på lagtempo.Han ble nummer 17 på 1 500 meter i Vinter-OL 2018.
== Personlige rekorder ==
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Joo Hyong-jun – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
Joo Hyong-jun på Facebook
(en) Joo Hyong-jun – Olympics.com
(en) Joo Hyong-jun – Olympics.com
(en) Joo Hyong-jun – Olympic.org
(en) Joo Hyong-jun – Olympedia
(en) Joo Hyong-jun – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Joo Hyong-jun – Speedskatingbase.eu
(en) Joo Hyong-jun – SpeedSkatingNews.info
(en) Joo Hyong-jun – SpeedSkatingStats.com
(en) Joo Hyong-jun – ShorttrackOnLine.info
(en) Joo Hyong-jun – TheSports.org
(en) Joo Hyong-jun – TheSports.org
(en) Joo Hyong-jun på SpeedskatingResults.com (personlige rekorder og resultater)
(en) Joo Hyong-jun på Jakub Majerski's Speedskating database (Adelskalender distanser og sammenlagt)
(en) Joo Hyong-jun (hurtigløp) på www.isu.html.infostradasports.com
(en) Joo Hyong-jun (kortbaneløp) på www.isu.html.infostradasports.com
«Athletes : Hyong Jun Joo» (engelsk). Sochi2014.com. 20. mars 2014. Arkivert fra originalen 20. mars 2014. Besøkt 4. september 2015.
«PyeongChang 2018 : Speed Skating Athlete Profile – Joo Hyong-jun» (engelsk). pyeongchang2018.com. Arkivert fra originalen (.htm) 21. april 2018. Besøkt 1. april 2018. Bilder fra hurtigløp(en) Bilder av Joo Hyong-jun på SpeedSkatingPhotos.info/DesgPhoto.com | Joo Hyong-jun (født 22. april 1991) er en sørkoreansk skøyteløper som konkurrerer i hurtigløp. | 197,895 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Kim_Cheol-min | 2023-02-04 | Kim Cheol-min | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor søsken hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler i skøytesportprosjektet', 'Kategori:Artikler med sosiale medier-lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Biografistubber', 'Kategori:Deltakere for Sør-Korea i enkeltdistanse-VM på skøyter', 'Kategori:Deltakere for Sør-Korea under Vinter-OL 2014', 'Kategori:Fødsler i 1992', 'Kategori:Medaljevinnere under Vinter-OL 2014', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Normale stubber', 'Kategori:Olympiske sølvmedaljevinnere for Sør-Korea', 'Kategori:Olympiske sølvmedaljevinnere i hurtigløp på skøyter', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Skøyteløpere under Vinter-OL 2014', 'Kategori:Skøytestubber', 'Kategori:Stubber 2022-07', 'Kategori:Sør-Koreastubber', 'Kategori:Sørkoreanske kortbaneløpere', 'Kategori:Sørkoreanske skøyteløpere'] | Kim Cheol-min (født 29. november 1992) er en sørkoreansk skøyteløper som konkurrerer i hurtigløp. Han representerte landet sitt under Vinter-OL 2014 i Sotsji, der han tok sølv på lagtempo.
| Kim Cheol-min (født 29. november 1992) er en sørkoreansk skøyteløper som konkurrerer i hurtigløp. Han representerte landet sitt under Vinter-OL 2014 i Sotsji, der han tok sølv på lagtempo.
== Sammenlagt i Verdenscupen i hurtigløp ==
Oppdatert etter verdenscup nr. 4 sesongen 2014/15.
== Personlige rekorder ==
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Kim Cheol-min på Facebook
(en) Kim Cheol-min – Olympics.com
(en) Kim Cheol-min – Olympic.org
(en) Kim Cheol-min – Olympedia
(en) Kim Cheol-min – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Kim Cheol-min – Speedskatingbase.eu
(en) Kim Cheol-min – SpeedSkatingNews.info
(en) Kim Cheol-min – SpeedSkatingStats.com
(en) Kim Cheol-min – ShorttrackOnLine.info
(en) Kim Cheol-min – TheSports.org
(en) Kim Cheol-min på SpeedskatingResults.com (personlige rekorder og resultater)
(en) Kim Cheol-Min på Jakub Majerski's Speedskating database (Adelskalender distanser og sammenlagt)
(en) Kim Cheol-Min på www.isu.html.infostradasports.com (hurtigløp)
(en) Kim Cheol-Min på www.isu.html.infostradasports.com (kortbaneløp)
(nl) Kim Cheol-min på www.effesport.nl
«Kim Cheol-min» (engelsk). Sochi2014.com. Arkivert fra originalen 20. mars 2014. Besøkt 2. januar 2015. Bilder(en) Bilder av Kim Cheol-min på SpeedSkatingPhotos.info/Desgphoto.com | | født = | 197,896 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Jan_Szyma%C5%84ski | 2023-02-04 | Jan Szymański | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor idrettsgren hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler i skøytesportprosjektet', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sosiale medier-lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Biografistubber', 'Kategori:Deltakere for Polen i enkeltdistanse-VM på skøyter', 'Kategori:Deltakere for Polen under Vinter-OL 2014', 'Kategori:Deltakere for Polen under Vinter-OL 2018', 'Kategori:Fødsler 2. mars', 'Kategori:Fødsler i 1989', 'Kategori:Medaljevinnere under Vinter-OL 2014', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Olympiske bronsemedaljevinnere for Polen', 'Kategori:Olympiske bronsemedaljevinnere i hurtigløp på skøyter', 'Kategori:Personer fra Poznań', 'Kategori:Polenstubber', 'Kategori:Polske skøyteløpere', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Skøyteløpere under Vinter-OL 2014', 'Kategori:Skøyteløpere under Vinter-OL 2018', 'Kategori:Skøytestubber', 'Kategori:Store stubber', 'Kategori:Stubber 2022-11'] | Jan Marek Szymański (født 2. mars 1989 i Poznań) er en polsk skøyteløper som konkurrerer i hurtigløp. Han representerte landet sitt under Vinter-OL 2014 i Sotsji, der han tok bronse på lagtempo.
| Jan Marek Szymański (født 2. mars 1989 i Poznań) er en polsk skøyteløper som konkurrerer i hurtigløp. Han representerte landet sitt under Vinter-OL 2014 i Sotsji, der han tok bronse på lagtempo.
== Sammenlagt i Verdenscupen ==
Oppdatert etter verdenscup nr. 4 sesongen 2014/15.
== Personlige rekorder ==
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Jan Szymański på Twitter
Jan Szymański på Facebook
Jan Szymański på Facebook
Jan Szymański på Instagram
(en) Jan Szymański – Olympics.com
(en) Jan Szymański – Olympic.org
(en) Jan Szymański – Olympedia
(en) Jan Szymański – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(pl) Jan Szymański – Polens olympiske komité
(en) Jan Szymański – Speedskatingbase.eu
(en) Jan Szymański – SpeedSkatingNews.info
(en) Jan Szymański – SpeedSkatingStats.com
(en) Jan Szymański – TheSports.org
(en) Jan Szymański på SpeedskatingResults.com
(en) Jan Szymański på Jakub Majerski's Speedskating database (Adelskalender distanser og sammenlagt)
(en) Jan Szymański på www.isu.html.infostradasports.com
(nl) Jan Szymański på www.effesport.nl
«Sochi 2014 : Athletes – Jan Szymański» (engelsk). Sochi2014.com. Arkivert fra originalen 20. mars 2014. Besøkt 30. desember 2014.
«PyeongChang 2018 : Speed Skating Athlete Profile – Jan Szymański» (engelsk). pyeongchang2018.com. Arkivert fra originalen (.htm) 21. april 2018. Besøkt 4. september 2019. Bilder(en) Bilder av Jan Szymański på SpeedSkatingPhotos.info/Desgphoto.com | Poznań, Polen | 197,897 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Lotte_van_Beek | 2023-02-04 | Lotte van Beek | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor idrettsgren hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler i skøytesportprosjektet', 'Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra lokale verdier', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Biografistubber', 'Kategori:Deltakere for Nederland i enkeltdistanse-VM på skøyter', 'Kategori:Deltakere for Nederland under Vinter-OL 2014', 'Kategori:Deltakere for Nederland under Vinter-OL 2018', 'Kategori:Fødsler 9. desember', 'Kategori:Fødsler i 1991', 'Kategori:Juniorverdensmestere i hurtigløp på skøyter – Allround', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Medaljevinnere under Vinter-OL 2014', 'Kategori:Medaljevinnere under Vinter-OL 2018', 'Kategori:Nederlandske skøyteløpere', 'Kategori:Nederlandstubber', 'Kategori:Olympiske bronsemedaljevinnere for Nederland', 'Kategori:Olympiske bronsemedaljevinnere i hurtigløp på skøyter', 'Kategori:Olympiske mestere for Nederland', 'Kategori:Olympiske mestere i hurtigløp på skøyter', 'Kategori:Olympiske sølvmedaljevinnere for Nederland', 'Kategori:Olympiske sølvmedaljevinnere i hurtigløp på skøyter', 'Kategori:Personer fra Zwolle', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Skøyteløpere under Vinter-OL 2014', 'Kategori:Skøyteløpere under Vinter-OL 2018', 'Kategori:Skøytestubber', 'Kategori:Store stubber', 'Kategori:Stubber 2022-07'] | Charlotte Willemijn «Lotte» van Beek (født 9. desember 1991 i Zwolle) er en nederlandsk skøyteløper som konkurrerer i hurtigløp. Hun representerte landet sitt under Vinter-OL 2014 i Sotsji, der hun tok gull på lagtempo og bronse på 1500 meter.Hun tok sølv under Vinter-OL 2018.
| Charlotte Willemijn «Lotte» van Beek (født 9. desember 1991 i Zwolle) er en nederlandsk skøyteløper som konkurrerer i hurtigløp. Hun representerte landet sitt under Vinter-OL 2014 i Sotsji, der hun tok gull på lagtempo og bronse på 1500 meter.Hun tok sølv under Vinter-OL 2018.
== Sammenlagt i verdenscupen i hurtigløp på skøyter ==
Oppdatert etter sesongen 2020/21.
== Personlige rekorder ==
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(nl) Offisielt nettsted
(en) Lotte van Beek – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Lotte van Beek – Olympics.com
(en) Lotte van Beek – Olympic.org
(en) Lotte van Beek – Olympedia
(en) Lotte van Beek – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Lotte van Beek – Speedskatingbase.eu
(en) Lotte van Beek – SpeedSkatingNews.info
(en) Lotte van Beek – SpeedSkatingStats.com
(en) Lotte van Beek på speedskatingresults.com
(en) Lotte van Beek på www.the-sports.org
(nl) Lotte van Beek på www.effesport.nl
«Lotte van Beek» (engelsk). Sochi2014.com. Arkivert fra originalen 20. mars 2014. Besøkt 1. januar 2015.
«PyeongChang 2018 : Speed Skating Athlete Profile – Lotte van Beek» (engelsk). pyeongchang2018.com. Arkivert fra originalen (.htm) 6. februar 2018. Besøkt 28. mars 2018. Bilder(en) Bilder av Lotte van Beek på SpeedSkatingPhotos.info/Desgphoto.com | | fnavn = Charlotte Willemijn van Beek | 197,898 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Olga_Graf | 2023-02-04 | Olga Graf | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor idrettsgren hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler i skøytesportprosjektet', 'Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Biografistubber', 'Kategori:Deltakere for Russland i allround-VM på skøyter', 'Kategori:Deltakere for Russland i enkeltdistanse-VM på skøyter', 'Kategori:Deltakere for Russland under Vinter-OL 2014', 'Kategori:Fødsler 15. juli', 'Kategori:Fødsler i 1983', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Medaljevinnere under Vinter-OL 2014', 'Kategori:Olympiske bronsemedaljevinnere for Russland', 'Kategori:Olympiske bronsemedaljevinnere i hurtigløp på skøyter', 'Kategori:Personer fra Omsk', 'Kategori:Russiske skøyteløpere', 'Kategori:Russlandstubber', 'Kategori:Sider med kildemaler som mangler arkivdato', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Skøyteløpere under Vinter-OL 2014', 'Kategori:Skøytestubber', 'Kategori:Store stubber', 'Kategori:Stubber 2022-07'] | Olga Borisovna Graf (russisk: Ольга Борисовна Граф, født 15. juli 1983 i Omsk) er en russisk skøyteløper som konkurrerer i hurtigløp. Hun representerte landet sitt under Vinter-OL 2014 i Sotsji, der hun tok bronse på lagtempo og bronse på 3 000 meter.
| Olga Borisovna Graf (russisk: Ольга Борисовна Граф, født 15. juli 1983 i Omsk) er en russisk skøyteløper som konkurrerer i hurtigløp. Hun representerte landet sitt under Vinter-OL 2014 i Sotsji, der hun tok bronse på lagtempo og bronse på 3 000 meter.
== Sammenlagt i Verdenscupen ==
Oppdatert etter verdenscup nr. 4 sesongen 2014/15.
== Personlige rekorder ==
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Olga Graf – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Olga Graf – Olympics.com
(en) Olga Graf – Olympic.org
(en) Olga Graf – Olympedia
(en) Olga Graf – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Olga Graf – Speedskatingbase.eu
(en) Olga Graf – SpeedSkatingNews.info
(en) Olga Graf – SpeedSkatingStats.com
(en) Olga Graf på SpeedskatingResults.com
(en) Olga Graf på Jakub Majerski's Speedskating database (Adelskalender distanser og sammenlagt)
(en) Olga Graf på www.The-Sports.org
(nl) Olga Graf på www.Effesport.nl
«Olga Graf» (engelsk). Sochi2014.com. Arkivert fra originalen 6. april 2014. Besøkt 30. desember 2014.
(ru) Olga Graf på www.russkating.ruBilder(en) Bilder av Olga Graf på SpeedSkatingPhotos.info/DesgPhoto.com | Omsk, Sovjetunionen | 197,899 |
Subsets and Splits
No saved queries yet
Save your SQL queries to embed, download, and access them later. Queries will appear here once saved.