url
stringlengths 31
279
⌀ | date_scraped
stringclasses 1
value | headline
stringlengths 1
194
| category
stringlengths 16
3.67k
⌀ | ingress
stringlengths 12
19.1k
⌀ | article
stringlengths 15
310k
⌀ | abstract
stringlengths 1
1.02k
⌀ | id
int64 0
202k
|
|---|---|---|---|---|---|---|---|
https://no.wikipedia.org/wiki/Frognerseterveien_(Oslo) | 2023-02-04 | Frognerseterveien (Oslo) | ['Kategori:10,6°Ø', 'Kategori:59,9°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Veier i Nordmarka (delområde i Oslo)', 'Kategori:Veier i Oslo', 'Kategori:Veier i bydel Vestre Aker', 'Kategori:Veier på Holmen (delområde i Oslo)'] | Frognerseterveien (1A–69, 2–76) er en vei i bydel Vestre Aker i Oslo, fra Holmenveien til Ankerveien og fra Midtstuen videre som turvei til Frognerseteren (i Marka). Det er stengt for gjennomkjøring på nordsiden av Stasjonsveien.
Veien ble anlagt av Thomas Heftye som kjørevei opp til Heftyevillaen og Frognerseteren. Navnet var i uoffisiell bruk før det ble formelt vedtatt i 1907. Turveitraseen brukes som akebakke (Korketrekkeren). Veien har variert bebyggelse, inkludert en rekke villaer.
| Frognerseterveien (1A–69, 2–76) er en vei i bydel Vestre Aker i Oslo, fra Holmenveien til Ankerveien og fra Midtstuen videre som turvei til Frognerseteren (i Marka). Det er stengt for gjennomkjøring på nordsiden av Stasjonsveien.
Veien ble anlagt av Thomas Heftye som kjørevei opp til Heftyevillaen og Frognerseteren. Navnet var i uoffisiell bruk før det ble formelt vedtatt i 1907. Turveitraseen brukes som akebakke (Korketrekkeren). Veien har variert bebyggelse, inkludert en rekke villaer.
== Bebyggelse i utvalg ==
Nr. 2: Stor villa fra 1960-årene oppført på stedet for en eldre villa
Nr. 18C: Villa Hauk(e)lia, Hauk og Per Aabels hjem
Nr. 19: Villa (ark. Johan Meyer) oppført i 1898 for maleren Andreas Schneider
Nr. 22: Murvilla som tidligere var hjemmet til billedhuggeren Sigri Welhaven, med en rekke av hennes skulpturer i hagen
Nr. 27: Gård fra 1930-årene med boliger og forretninger
Nr. 54–62: Fem rekkehus der Fosheim pensjonat lå tidligere
Nr. 76: Svendstuen skole
== Referanser ==
== Kilder ==
Knut Are Tvedt, red. (2010). «Frognerseterveien». Oslo byleksikon (5. utg.). Oslo: Kunnskapsforlaget. s. 185. ISBN 978-82-573-1760-7.
== Eksterne lenker ==
«Oslo kommune – Bydelsoversikt (F)». Oslo kommune. Arkivert fra originalen 29. juli 2014. Besøkt 22. august 2015. | | navn = Frognerseterveien | 197,500 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Frognerstranda_(Oslo) | 2023-02-04 | Frognerstranda (Oslo) | ['Kategori:10,6°Ø', 'Kategori:59,9°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Veier i Oslo', 'Kategori:Veier i bydel Frogner'] | Frognerstranda (2–6) er en del av E18 gjennom Oslo, fra Filipstad (i dag skiltet fra rundkjøringen ved Munkedamsveien, dvs. inkludert en strekning som tidligere var regnet som Filipstadveien, og en bit oppå Festningstunnelen) til Sjølystveien på nordsiden av Frognerkilen. Parallelt med europaveien går en strandpromenade, og fotgjengerbroer krysser E18 mellom strandpromenaden og området innenfor ved Framnes (til nedenfor Framnesveien) og Skarpsno. Langs promenaden står Arnold Haukelands skulptur Dynamikk (1966, bekostet av Selskabet for Oslo Byes Vel).
| Frognerstranda (2–6) er en del av E18 gjennom Oslo, fra Filipstad (i dag skiltet fra rundkjøringen ved Munkedamsveien, dvs. inkludert en strekning som tidligere var regnet som Filipstadveien, og en bit oppå Festningstunnelen) til Sjølystveien på nordsiden av Frognerkilen. Parallelt med europaveien går en strandpromenade, og fotgjengerbroer krysser E18 mellom strandpromenaden og området innenfor ved Framnes (til nedenfor Framnesveien) og Skarpsno. Langs promenaden står Arnold Haukelands skulptur Dynamikk (1966, bekostet av Selskabet for Oslo Byes Vel).
== Kilder ==
Knut Are Tvedt, red. (2010). «Frognerstranda». Oslo byleksikon (5. utg.). Oslo: Kunnskapsforlaget. s. 186. ISBN 978-82-573-1760-7.
== Eksterne lenker ==
«Oslo kommune – Bydelsoversikt (F)». Oslo kommune. Arkivert fra originalen 29. juli 2014. Besøkt 22. august 2015. | | navn = Frognerstranda | 197,501 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Fyrstikkall%C3%A9en_(Oslo) | 2023-02-04 | Fyrstikkalléen (Oslo) | ['Kategori:10,7°Ø', 'Kategori:59,9°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Etterstad', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Veier i Oslo'] | Fyrstikkalléen (1–21, 2–20) er en vei i bydel Gamle Oslo, i grenseområdet mellom Helsfyr, Etterstad og Ensjø. Den går fra en snuplass nær Strømsveien i sørøst og gjennom et gammelt fabrikkområde der Bryn-Halden & Nitedals Tændstikfabrik en gang hadde produksjon. Veien fikk navn etter fabrikken i 1947.
Norsk Teknisk Museum lå i nr. 1 fra 1958 til 1986. Fyrstikkfabrikkbygningen (fra slutten av 1800-tallet) er i nr. 9, og i nr. 11 er fabrikkens bestyrerbolig (oppført 1875). Fyrstikkalleen skole ligger i nr. 21, i et bygningsanlegg der gammelt fabrikkanlegg er kombinert med moderne arkitektur.
| Fyrstikkalléen (1–21, 2–20) er en vei i bydel Gamle Oslo, i grenseområdet mellom Helsfyr, Etterstad og Ensjø. Den går fra en snuplass nær Strømsveien i sørøst og gjennom et gammelt fabrikkområde der Bryn-Halden & Nitedals Tændstikfabrik en gang hadde produksjon. Veien fikk navn etter fabrikken i 1947.
Norsk Teknisk Museum lå i nr. 1 fra 1958 til 1986. Fyrstikkfabrikkbygningen (fra slutten av 1800-tallet) er i nr. 9, og i nr. 11 er fabrikkens bestyrerbolig (oppført 1875). Fyrstikkalleen skole ligger i nr. 21, i et bygningsanlegg der gammelt fabrikkanlegg er kombinert med moderne arkitektur.
== Kilder ==
Oslo byleksikon
== Eksterne lenker ==
«Oslo kommune – Bydelsoversikt (F)». Oslo kommune. Arkivert fra originalen 29. juli 2014. Besøkt 22. august 2015. | Fyrstikkalléen (1–21, 2–20) er en vei i bydel Gamle Oslo, i grenseområdet mellom Helsfyr, Etterstad og Ensjø. Den går fra en snuplass nær Strømsveien i sørøst og gjennom et gammelt fabrikkområde der Bryn-Halden & Nitedals Tændstikfabrik en gang hadde produksjon. | 197,502 |
null | 2023-02-04 | Frøydis’ vei (Oslo) | null | null | null | Frøydis’ vei (3A–19, 6–14E) er en vei på Brattlikollen i bydel Nordstrand i Oslo. Den krysser Håvalds vei i øst/vest-retning og er blindvei i begge ender, men har gangveiforbindelse til Steinliveien i øst. | 197,503 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Fugleliveien_(Oslo) | 2023-02-04 | Fugleliveien (Oslo) | ['Kategori:10,8°Ø', 'Kategori:59,9°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Veier i Oslo', 'Kategori:Veier i bydel Østensjø'] | Fugleliveien (1A–37, 2–34) er en vei på Bryn og i Skøyenåsen i bydel Østensjø i Oslo. Den går i prinsippet fra Johan Evjes vei til Haakon Tveters vei, men er i praksis delt i to. Den østre delen ved Haakon Tveters vei er avstengt mot krysset ved Axel Brinchs vei. Den vestre delen henger sammen med Axel Brinchs vei, som ender som blindvei ved en snuplass.
Navnet ble vedtatt i 1917. Veien har villa- og rekkehusbebyggelse.
| Fugleliveien (1A–37, 2–34) er en vei på Bryn og i Skøyenåsen i bydel Østensjø i Oslo. Den går i prinsippet fra Johan Evjes vei til Haakon Tveters vei, men er i praksis delt i to. Den østre delen ved Haakon Tveters vei er avstengt mot krysset ved Axel Brinchs vei. Den vestre delen henger sammen med Axel Brinchs vei, som ender som blindvei ved en snuplass.
Navnet ble vedtatt i 1917. Veien har villa- og rekkehusbebyggelse.
== Kilder ==
Knut Are Tvedt, red. (2010). «Fugleliveien». Oslo byleksikon (5. utg.). Oslo: Kunnskapsforlaget. s. 188. ISBN 978-82-573-1760-7.
== Eksterne lenker ==
«Oslo kommune – Bydelsoversikt (F)». Oslo kommune. Arkivert fra originalen 29. juli 2014. Besøkt 22. august 2015. | Fugleliveien (1A–37, 2–34) er en vei på Bryn og i Skøyenåsen i bydel Østensjø i Oslo. Den går i prinsippet fra Johan Evjes vei til Haakon Tveters vei, men er i praksis delt i to. | 197,504 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Furubr%C3%A5tveien_(Oslo) | 2023-02-04 | Furubråtveien (Oslo) | ['Kategori:10,7°Ø', 'Kategori:59,8°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Veier i Oslo', 'Kategori:Veier på Bekkelaget', 'Kategori:Veier på Nordstrand (delområde)', 'Kategori:Veier på Nordstrand (strøk)'] | Furubråtveien (1–23, 4–30) er en vei på Nordstrand (bydel Nordstrand) i Oslo. Den går fra Solveien til Mosseveien og passerer under Østfoldbanen like før den ender i sistnevnte vei..
Veien fikk navn i 1917 etter villaeiendommen Furubråten.
| Furubråtveien (1–23, 4–30) er en vei på Nordstrand (bydel Nordstrand) i Oslo. Den går fra Solveien til Mosseveien og passerer under Østfoldbanen like før den ender i sistnevnte vei..
Veien fikk navn i 1917 etter villaeiendommen Furubråten.
== Kilder ==
Knut Are Tvedt, red. (2010). «Furubråtveien». Oslo byleksikon (5. utg.). Oslo: Kunnskapsforlaget. s. 188. ISBN 978-82-573-1760-7.
== Eksterne lenker ==
«Oslo kommune – Bydelsoversikt (F)». Oslo kommune. Arkivert fra originalen 29. juli 2014. Besøkt 22. august 2015. | Furubråtveien (1–23, 4–30) er en vei på Nordstrand (bydel Nordstrand) i Oslo. Den går fra Solveien til Mosseveien og passerer under Østfoldbanen like før den ender i sistnevnte vei.. | 197,505 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Furulundsveien_(Oslo) | 2023-02-04 | Furulundsveien (Oslo) | ['Kategori:10,6°Ø', 'Kategori:59,9°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Veier i Oslo', 'Kategori:Veier i bydel Ullern'] | Furulundsveien (1A–23, 2–20) er en vei på Furulund i bydel Ullern i Oslo. Den begynner ved Vækerøveien på oversiden av Furulund holdeplass på Lilleakerbanen og går opp til Blokkajordet, der den går over i Tyribakken i en sving.
Navnet ble vedtatt i 1907.
Veien har villabebyggelse, hvorav flere store villaer fra tiden omkring den første verdenskrig. I nr. 7, like over Furulund holdeplass, er Punschebollen, en villa (ark. Schirmer og von Hanno) som opprinnelig ble oppført i Frognerveien 30 i 1856, men som ble tatt ned og flyttet hit i 1916. 10A og 10B er to modernistiske eneboliger (ark. Lund Hagem) fra 1997 som er tildelt både Sundts premie og Houens fonds diplom.
| Furulundsveien (1A–23, 2–20) er en vei på Furulund i bydel Ullern i Oslo. Den begynner ved Vækerøveien på oversiden av Furulund holdeplass på Lilleakerbanen og går opp til Blokkajordet, der den går over i Tyribakken i en sving.
Navnet ble vedtatt i 1907.
Veien har villabebyggelse, hvorav flere store villaer fra tiden omkring den første verdenskrig. I nr. 7, like over Furulund holdeplass, er Punschebollen, en villa (ark. Schirmer og von Hanno) som opprinnelig ble oppført i Frognerveien 30 i 1856, men som ble tatt ned og flyttet hit i 1916. 10A og 10B er to modernistiske eneboliger (ark. Lund Hagem) fra 1997 som er tildelt både Sundts premie og Houens fonds diplom.
== Kilder ==
Knut Are Tvedt, red. (2010). «Furulundsveien». Oslo byleksikon (5. utg.). Oslo: Kunnskapsforlaget. s. 188. ISBN 978-82-573-1760-7.
== Eksterne lenker ==
«Oslo kommune – Bydelsoversikt (F)». Oslo kommune. Arkivert fra originalen 29. juli 2014. Besøkt 22. august 2015. | | navn = Furulundsveien | 197,506 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Furulundtoppen_(Oslo) | 2023-02-04 | Furulundtoppen (Oslo) | ['Kategori:10,6°Ø', 'Kategori:59,9°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Veier i Oslo', 'Kategori:Veier på Lilleaker (delområde)'] | Furulundtoppen (1–43, 2A–24) er en vei på Lilleaker i bydel Ullern i Oslo. Den går som blindvei nordøstover fra Vækerøveien.
Navnet ble vedtatt i 1985.
| Furulundtoppen (1–43, 2A–24) er en vei på Lilleaker i bydel Ullern i Oslo. Den går som blindvei nordøstover fra Vækerøveien.
Navnet ble vedtatt i 1985.
== Kilder ==
Knut Are Tvedt, red. (2010). «Furulundtoppen». Oslo byleksikon (5. utg.). Oslo: Kunnskapsforlaget. s. 188. ISBN 978-82-573-1760-7.
== Eksterne lenker ==
«Oslo kommune – Bydelsoversikt (F)». Oslo kommune. Arkivert fra originalen 29. juli 2014. Besøkt 22. august 2015. | | navn = Furulundtoppen | 197,507 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Fyrstikkbakken_(Oslo) | 2023-02-04 | Fyrstikkbakken (Oslo) | ['Kategori:10,8°Ø', 'Kategori:59,9°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Veier i Oslo', 'Kategori:Veier i bydel Alna', 'Kategori:Veier i bydel Østensjø'] | Fyrstikkbakken (7–13F, 6–34) er en vei på Bryn i grenseområdet mellom bydelene Alna og Østensjø i Oslo. Den gikk opprinnelig fra Nils Hansens vei til Tvetenveien. I dag er imidlertid stykket mellom Nils Hansens vei og Jernbaneveien en gangbro, og det er også kjørebegrensninger på stykket fra en snuplass øst for Jernbaneveien og ned til nevnte vei. I prinsippet er da veien en blindvei som går mer eller mindre vestover fra Tvetenveien.
Veien fikk navn i 1963 etter Bryn-Halden & Nitedals Tændstikfabrik, som lå på Bryn fra 1878 til 1932.
De tidligere produksjonslokalene i nr. 7 er ombygget og brukes av Savo kontormøbler. I nr. 9 er et høyhus fra midten av 1960-årene tilhørende Fyrstikkbakken borettslag. I nr. 12–14 var det i sin tid arbeiderboliger oppført i 1872, men disse brant i 1990-årene. I deres sted er det bygget terrassehus.
| Fyrstikkbakken (7–13F, 6–34) er en vei på Bryn i grenseområdet mellom bydelene Alna og Østensjø i Oslo. Den gikk opprinnelig fra Nils Hansens vei til Tvetenveien. I dag er imidlertid stykket mellom Nils Hansens vei og Jernbaneveien en gangbro, og det er også kjørebegrensninger på stykket fra en snuplass øst for Jernbaneveien og ned til nevnte vei. I prinsippet er da veien en blindvei som går mer eller mindre vestover fra Tvetenveien.
Veien fikk navn i 1963 etter Bryn-Halden & Nitedals Tændstikfabrik, som lå på Bryn fra 1878 til 1932.
De tidligere produksjonslokalene i nr. 7 er ombygget og brukes av Savo kontormøbler. I nr. 9 er et høyhus fra midten av 1960-årene tilhørende Fyrstikkbakken borettslag. I nr. 12–14 var det i sin tid arbeiderboliger oppført i 1872, men disse brant i 1990-årene. I deres sted er det bygget terrassehus.
== Kilder ==
Knut Are Tvedt, red. (2010). «Fyrstikkbakken». Oslo byleksikon (5. utg.). Oslo: Kunnskapsforlaget. s. 192. ISBN 978-82-573-1760-7.
== Eksterne lenker ==
«Oslo kommune – Bydelsoversikt (F)». Oslo kommune. Arkivert fra originalen 29. juli 2014. Besøkt 22. august 2015. | Fyrstikkbakken (7–13F, 6–34) er en vei på Bryn i grenseområdet mellom bydelene Alna og Østensjø i Oslo. Den gikk opprinnelig fra Nils Hansens vei til Tvetenveien. | 197,508 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Jacob_Hansens_vei_(Oslo) | 2023-02-04 | Jacob Hansens vei (Oslo) | ['Kategori:10,7°Ø', 'Kategori:59,9°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Veier i Oslo', 'Kategori:Veier i bydel Vestre Aker'] | Jacob Hansens vei (5–17, 6–32) er en vei på Vinderen i bydel Vestre Aker i Oslo. Den går fra Holmenveien til Borgenveien. Den gikk tidligere fra en arm av Slemdalsveien som gikk på vestsiden av T-banen, løsrevet fra resten av Slemdalsveien.
Veien fikk navn i 1919 etter byggmester Hans Jacob Hansen (1849–1934), som eide gården Store Borgen fra 1915 og stod bak store deler av villautbyggingen i området, som iblant kalles Hansen-byen. Veien har villabebyggelse.
| Jacob Hansens vei (5–17, 6–32) er en vei på Vinderen i bydel Vestre Aker i Oslo. Den går fra Holmenveien til Borgenveien. Den gikk tidligere fra en arm av Slemdalsveien som gikk på vestsiden av T-banen, løsrevet fra resten av Slemdalsveien.
Veien fikk navn i 1919 etter byggmester Hans Jacob Hansen (1849–1934), som eide gården Store Borgen fra 1915 og stod bak store deler av villautbyggingen i området, som iblant kalles Hansen-byen. Veien har villabebyggelse.
== Referanser ==
== Kilder ==
Knut Are Tvedt, red. (2010). «Jacob Hansens vei». Oslo byleksikon (5. utg.). Oslo: Kunnskapsforlaget. s. 279. ISBN 978-82-573-1760-7.
== Eksterne lenker ==
«Oslo kommune – Bydelsoversikt (J)». Oslo kommune. Arkivert fra originalen 29. juli 2014. Besøkt 22. august 2015. | | navn = Jacob Hansens vei | 197,509 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Jacobine_Ryes_vei_(Oslo) | 2023-02-04 | Jacobine Ryes vei (Oslo) | ['Kategori:10,9°Ø', 'Kategori:59,9°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Veier i Oslo', 'Kategori:Veier i Oslo oppkalt etter kvinner', 'Kategori:Veier i bydel Stovner'] | Jacobine Ryes vei (1–67, 2–114) er en vei på Stovner (bydel Stovner) i Oslo. Den går som blindvei østover fra Tokeruddalen og ender i en snuplass. Derfra er det gangveiforbindelse videre østover.
Veien fikk navn i 1968 etter døvelærer Jacobine Ulrica Rye (1861–1939), som fikk opprettet egne klasser for barn med nedsatt hørsel.
| Jacobine Ryes vei (1–67, 2–114) er en vei på Stovner (bydel Stovner) i Oslo. Den går som blindvei østover fra Tokeruddalen og ender i en snuplass. Derfra er det gangveiforbindelse videre østover.
Veien fikk navn i 1968 etter døvelærer Jacobine Ulrica Rye (1861–1939), som fikk opprettet egne klasser for barn med nedsatt hørsel.
== Kilder ==
Knut Are Tvedt, red. (2010). «Jacobine Ryes vei». Oslo byleksikon (5. utg.). Oslo: Kunnskapsforlaget. s. 279. ISBN 978-82-573-1760-7.
== Eksterne lenker ==
«Oslo kommune – Bydelsoversikt (J)». Oslo kommune. Arkivert fra originalen 29. juli 2014. Besøkt 22. august 2015. | Jacobine Ryes vei (1–67, 2–114) er en vei på Stovner (bydel Stovner) i Oslo. Den går som blindvei østover fra Tokeruddalen og ender i en snuplass. | 197,510 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Jegerveien_(Oslo) | 2023-02-04 | Jegerveien (Oslo) | ['Kategori:10,7°Ø', 'Kategori:59,9°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Veier i Oslo', 'Kategori:Veier i bydel Vestre Aker'] | Jegerveien (1–27, 2A–54) er en vei på Ris i bydel Vestre Aker i Oslo. Den går fra Slemdalsveien til Gråkamveien.
Navnet ble vedtatt i 1906.
Veien har villabebyggelse. I nr. 4 er den store sveitservillaen Høva (ark. Harald Kaas, oppført sent 1800-tall og med tilbygg fra 1918). Stedet ble kjøpt av et av Eivind Eckbos legater i 1934, og Eckbos kursted åpnet i 1935. I dag drives stedet som Eckbo selskapslokaler. Nr. 22–54 inngår i boligområdet Jegerkollen, med 39 eneboliger oppført i 1990-årene.
| Jegerveien (1–27, 2A–54) er en vei på Ris i bydel Vestre Aker i Oslo. Den går fra Slemdalsveien til Gråkamveien.
Navnet ble vedtatt i 1906.
Veien har villabebyggelse. I nr. 4 er den store sveitservillaen Høva (ark. Harald Kaas, oppført sent 1800-tall og med tilbygg fra 1918). Stedet ble kjøpt av et av Eivind Eckbos legater i 1934, og Eckbos kursted åpnet i 1935. I dag drives stedet som Eckbo selskapslokaler. Nr. 22–54 inngår i boligområdet Jegerkollen, med 39 eneboliger oppført i 1990-årene.
== Referanser ==
== Kilder ==
Knut Are Tvedt, red. (2010). «Jegerveien». Oslo byleksikon (5. utg.). Oslo: Kunnskapsforlaget. s. 280. ISBN 978-82-573-1760-7.
== Eksterne lenker ==
«Oslo kommune – Bydelsoversikt (J)». Oslo kommune. Arkivert fra originalen 29. juli 2014. Besøkt 22. august 2015. | Jegerveien (1–27, 2A–54) er en vei på Ris i bydel Vestre Aker i Oslo. Den går fra Slemdalsveien til Gråkamveien. | 197,511 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Jensmessveien_(Oslo) | 2023-02-04 | Jensmessveien (Oslo) | ['Kategori:10,6°Ø', 'Kategori:59,9°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Veier i Oslo', 'Kategori:Veier på Holmen (Oslo)'] | Jensmessveien (5–21D, 2–24) er en vei Holmen i bydel Vestre Aker i Oslo. Den går fra et kryss med Arnebråtveien og Bernhard Herres vei og opp til Holmenkollveien vest for Holmendammen. Det er imidlertid stengt for trafikk mellom Holmenkolveien og Jensmessveien.
Navnet ble vedtatt i 1928. Forslagsstilleren, gårdbruker Hilmar Holmen, hevdet at veien fra gammelt av hadde tilknytning til Johannes Døperen.
| Jensmessveien (5–21D, 2–24) er en vei Holmen i bydel Vestre Aker i Oslo. Den går fra et kryss med Arnebråtveien og Bernhard Herres vei og opp til Holmenkollveien vest for Holmendammen. Det er imidlertid stengt for trafikk mellom Holmenkolveien og Jensmessveien.
Navnet ble vedtatt i 1928. Forslagsstilleren, gårdbruker Hilmar Holmen, hevdet at veien fra gammelt av hadde tilknytning til Johannes Døperen.
== Kilder ==
Knut Are Tvedt, red. (2010). «Jensmessveien». Oslo byleksikon (5. utg.). Oslo: Kunnskapsforlaget. s. 280. ISBN 978-82-573-1760-7.
== Eksterne lenker ==
«Oslo kommune – Bydelsoversikt (J)». Oslo kommune. Arkivert fra originalen 29. juli 2014. Besøkt 22. august 2015. | Jensmessveien (5–21D, 2–24) er en vei Holmen i bydel Vestre Aker i Oslo. Den går fra et kryss med Arnebråtveien og Bernhard Herres vei og opp til Holmenkollveien vest for Holmendammen. | 197,512 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Jeppes_vei_(Oslo) | 2023-02-04 | Jeppes vei (Oslo) | ['Kategori:10,6°Ø', 'Kategori:59,9°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Veier i Oslo', 'Kategori:Veier på Holmen (delområde i Oslo)'] | Jeppes vei (1–7, 2–14) er en vei på Hovseter i bydel Vestre Aker i Oslo. Den går som blindvei nordøstover fra Stasjonsveien.
Veien fikk navn i 1951 etter tittelfiguren i Ludvig Holbergs komedie Jeppe på Bjerget.
| Jeppes vei (1–7, 2–14) er en vei på Hovseter i bydel Vestre Aker i Oslo. Den går som blindvei nordøstover fra Stasjonsveien.
Veien fikk navn i 1951 etter tittelfiguren i Ludvig Holbergs komedie Jeppe på Bjerget.
== Kilder ==
Knut Are Tvedt, red. (2010). «Jeppes vei». Oslo byleksikon (5. utg.). Oslo: Kunnskapsforlaget. s. 280. ISBN 978-82-573-1760-7.
== Eksterne lenker ==
«Oslo kommune – Bydelsoversikt (J)». Oslo kommune. Arkivert fra originalen 29. juli 2014. Besøkt 22. august 2015. | Jeppes vei (1–7, 2–14) er en vei på Hovseter i bydel Vestre Aker i Oslo. Den går som blindvei nordøstover fra Stasjonsveien. | 197,513 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Jerikoveien_(Oslo) | 2023-02-04 | Jerikoveien (Oslo) | ['Kategori:10,8°Ø', 'Kategori:59,9°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Veier i Oslo', 'Kategori:Veier i bydel Alna', 'Kategori:Veier på Furuset'] | Jerikoveien (1–99C, 10–32) er en vei på Lindeberg og Furuset i bydel Alna i Oslo. Den går fra en snuplass ved Lindeberg senter og til en snuplass vest for Furuset senter, ved Trimmen.
Veien fikk navn i 1979 etter gården Jeriko (revet).
| Jerikoveien (1–99C, 10–32) er en vei på Lindeberg og Furuset i bydel Alna i Oslo. Den går fra en snuplass ved Lindeberg senter og til en snuplass vest for Furuset senter, ved Trimmen.
Veien fikk navn i 1979 etter gården Jeriko (revet).
== Bebyggelse i utvalg ==
Nr. 13–39: Fire terrasseblokker og ti rekkehus i Søndre Lindberg borettslag
Nr. 41: Jeriko skole
Nr. 43–67: Blokker og rekkehus i Østre Lindeberg borettslag
Nr. 65: Jeriko private barnehage
Nr. 87–99: Blokker og trygdebolig i Øvre Furuset borettslag
== Referanser ==
== Kilder ==
Knut Are Tvedt, red. (2010). «Jerikoveien». Oslo byleksikon (5. utg.). Oslo: Kunnskapsforlaget. s. 280. ISBN 978-82-573-1760-7.
== Eksterne lenker ==
«Oslo kommune – Bydelsoversikt (J)». Oslo kommune. Arkivert fra originalen 29. juli 2014. Besøkt 22. august 2015. | | navn = Jerikoveien | 197,514 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Jernbaneveien_(Oslo) | 2023-02-04 | Jernbaneveien (Oslo) | ['Kategori:10,8°Ø', 'Kategori:59,9°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Veier i Oslo', 'Kategori:Veier i bydel Østensjø'] | Jernbaneveien (1–3, 4–6) er en vei på Bryn i bydel Østensjø i Oslo. Den går fra en rundkjøring ved Østensjøveien og langs Hovedbanen til Fyrstikkbakken. Veiløpet fortsetter nordøstover som Smalvollveien.
Navnet ble vedtatt i 1900.
| Jernbaneveien (1–3, 4–6) er en vei på Bryn i bydel Østensjø i Oslo. Den går fra en rundkjøring ved Østensjøveien og langs Hovedbanen til Fyrstikkbakken. Veiløpet fortsetter nordøstover som Smalvollveien.
Navnet ble vedtatt i 1900.
== Kilder ==
Knut Are Tvedt, red. (2010). «Jernbaneveien». Oslo byleksikon (5. utg.). Oslo: Kunnskapsforlaget. s. 283. ISBN 978-82-573-1760-7.
== Eksterne lenker ==
«Oslo kommune – Bydelsoversikt (J)». Oslo kommune. Arkivert fra originalen 29. juli 2014. Besøkt 22. august 2015. | | navn = Jernbaneveien | 197,515 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Johan_Evjes_vei_(Oslo) | 2023-02-04 | Johan Evjes vei (Oslo) | ['Kategori:10,8°Ø', 'Kategori:59,9°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Veier i Oslo', 'Kategori:Veier i bydel Østensjø'] | Johan Evjes vei (1–17B, 2–18) er en vei på Nordre Skøyen i bydel Østensjø i Oslo. Den går fra Østensjøveien til Skøyenbakken.
Veien fikk navn i 1977 etter komponisten Johan Evje (1874–1962), som var organist i Østre Aker kirke og overlærer ved Østensjø skole. Tidligere hadde veien vært kalt Ringveien.
Bryn bedehus er i nr. 4. For øvrig har veien mest boligbebyggelse.
| Johan Evjes vei (1–17B, 2–18) er en vei på Nordre Skøyen i bydel Østensjø i Oslo. Den går fra Østensjøveien til Skøyenbakken.
Veien fikk navn i 1977 etter komponisten Johan Evje (1874–1962), som var organist i Østre Aker kirke og overlærer ved Østensjø skole. Tidligere hadde veien vært kalt Ringveien.
Bryn bedehus er i nr. 4. For øvrig har veien mest boligbebyggelse.
== Referanser ==
== Kilder ==
Knut Are Tvedt, red. (2010). «Johan Evjes vei». Oslo byleksikon (5. utg.). Oslo: Kunnskapsforlaget. ISBN 978-82-573-1760-7.
== Eksterne lenker ==
«Oslo kommune – Bydelsoversikt (J)». Oslo kommune. Arkivert fra originalen 29. juli 2014. Besøkt 22. august 2015. | | navn = Johan Evjes vei | 197,516 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Jernkroken_(Oslo) | 2023-02-04 | Jernkroken (Oslo) | ['Kategori:10,8°Ø', 'Kategori:59,9°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Veier i Oslo', 'Kategori:Veier i bydel Grorud', 'Kategori:Veier i bydel Stovner'] | Jernkroken (7A–11, 2–18) er en vei på Grorud i bydelene Grorud og Stovner i Oslo. Den begynner på sørøstsiden av Østre Aker vei og går parallelt med denne et stykke før den krysser over til nordsiden og ender i Vestbyveien.
Veien fikk navn i 1977 inspirert av Grorud Jernvarefabrikk. Den er preget av næringsbebyggelse.
| Jernkroken (7A–11, 2–18) er en vei på Grorud i bydelene Grorud og Stovner i Oslo. Den begynner på sørøstsiden av Østre Aker vei og går parallelt med denne et stykke før den krysser over til nordsiden og ender i Vestbyveien.
Veien fikk navn i 1977 inspirert av Grorud Jernvarefabrikk. Den er preget av næringsbebyggelse.
== Kilder ==
Knut Are Tvedt, red. (2010). «Jernkroken». Oslo byleksikon (5. utg.). Oslo: Kunnskapsforlaget. s. 283. ISBN 978-82-573-1760-7.
== Eksterne lenker ==
«Oslo kommune – Bydelsoversikt (J)». Oslo kommune. Arkivert fra originalen 29. juli 2014. Besøkt 22. august 2015. | Jernkroken (7A–11, 2–18) er en vei på Grorud i bydelene Grorud og Stovner i Oslo. Den begynner på sørøstsiden av Østre Aker vei og går parallelt med denne et stykke før den krysser over til nordsiden og ender i Vestbyveien. | 197,517 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Johan_Sverdrup | 2023-02-04 | Johan Sverdrup | ['Kategori:Alumni fra Oslo katedralskole', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor far hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor gravlagt hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor parti hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor søsken hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med politikerlenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 17. februar', 'Kategori:Dødsfall i 1892', 'Kategori:Fødsler 30. juli', 'Kategori:Fødsler i 1816', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske fjellklatrere', 'Kategori:Norske forsvarsministre', 'Kategori:Norske revisjonsministre', 'Kategori:Norske statsministre', 'Kategori:Norske statsråder 1884–1905', 'Kategori:Objektivitet', 'Kategori:Personer begravet på Vår Frelsers gravlund', 'Kategori:Personer fra Tønsberg kommune', 'Kategori:Redaktører for Verdens Gang (1868–1923)', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Stortingspresidenter', 'Kategori:Stortingsrepresentanter 1851–1853', 'Kategori:Stortingsrepresentanter 1854–1856', 'Kategori:Stortingsrepresentanter 1857–1858', 'Kategori:Stortingsrepresentanter 1859–1861', 'Kategori:Stortingsrepresentanter 1862–1864', 'Kategori:Stortingsrepresentanter 1865–1867', 'Kategori:Stortingsrepresentanter 1868–1870', 'Kategori:Stortingsrepresentanter 1871–1873', 'Kategori:Stortingsrepresentanter 1874–1876', 'Kategori:Stortingsrepresentanter 1877–1879', 'Kategori:Stortingsrepresentanter 1880–1882', 'Kategori:Stortingsrepresentanter 1883–1885', 'Kategori:Stortingsrepresentanter for Larvik og Sandefjord', 'Kategori:Stortingsrepresentanter fra Venstre', 'Kategori:Venstre-statsråder', 'Kategori:Venstres ledere'] | Johan Sverdrup (født 30. juli 1816 på Jarlsberg hovedgård, død 17. februar 1892 i Kristiania) var en norsk jurist, politiker (Venstre), stortingsrepresentant (1851–1884) og statsminister (1884–1889). Han blir ofte referert til som «den norske parlamentarismens far». Sverdrup var redaktør i Verdens Gang mellom 1876 og 1878.
| Johan Sverdrup (født 30. juli 1816 på Jarlsberg hovedgård, død 17. februar 1892 i Kristiania) var en norsk jurist, politiker (Venstre), stortingsrepresentant (1851–1884) og statsminister (1884–1889). Han blir ofte referert til som «den norske parlamentarismens far». Sverdrup var redaktør i Verdens Gang mellom 1876 og 1878.
== Familie og oppvekst ==
Johan Sverdrup ble født på Sem like ved Tønsberg. Hans far, Jacob Sverdrup (1775–1841) (Jacob Liv Borch Sverdrup) var en ledende jordbrukspioner, og han startet den første landbruksskolen i Norge i 1825. Georg Sverdrup, Jakobs bror, var professor og medlem av Riksforsamlingen på Eidsvoll der han spilte en sentral rolle i utformingen av Grunnloven. Jakobs søster, Elisabeth Sverdrup (1773–1865) var huslærer for sine nevøer Johan og Harald Ulrik. Elisabeth Sverdrup var selvlært innenfor flere akademiske fag og lærte seg dessuten tysk i København, og hun var sterkt påvirket av opplysningstidens ideer. Hun fikk Johan Sverdrup til å studere Rousseau og han lærte om Garibaldis virke i Italia. Hilde Diesen mener det særlig var fra "tante Lise" at Sverdrup fikk sine radikale ideer.
== Tidlig karriere ==
Johan Sverdrup tok embetseksamen i jus i 1841. Året før, 1840, foretok han den første bestigning av Norges syvende høyeste fjell, Surtningssui på 2368 meter over havet. Denne store friluftslivsprestasjonen gjorde ham for en kort tid til det menneske i Norge som hadde vært høyest i landet.
Han arbeidet som sakfører i Larvik, og fra 1851 til 1858 representerte han denne byen og Sandefjord på Stortinget. I 1858 bosatte han seg permanent i Christianias utkant og representerte frem til 1885 Akershus amt. Han ble raskt en av de ledende opposisjonsmennene på Stortinget. Han aksepterte bondelederen Ole Gabriel Uelands store autoritet, men gjennom sin allianse med Ueland klarte han å få utvidet og delvis organisert opposisjonen slik at den omfattet store deler av bøndene og de radikale embetsmennene på Stortinget. Han forsøkte å få til en mer formell organisering av embetsmannsopposisjonen gjennom det såkalte sagførerpartiet, men tiden var ikke moden for et så radikalt skritt.
== På vei mot et politisk parti ==
I 1870 døde de to ledende politikerne i landet, Ole Gabriel Ueland, bondegruppens ubestridte leder, og Anton Martin Schweigaard, de ministerielles like ubestridte leder. De ministerielle fikk ingen ny lederskikkelse av samme format, men i bondegruppen gikk ledelsen over til Søren Jaabæk. Jaabæk var en markert og kontroversiell politiker. Hans tilnavn, Neibæk, henspiller på hans motvilje mot alt som kunne øke statens utgifter. Selv reformer som gavnet bøndene og deres innflytelse på styre og stell kunne han avvise utfra sin motstand mot økte statsutgifter.
Jaabæk på sin side anerkjente Sverdrup som den ledende strategen innen opposisjonen. Så lenge Sverdrups tanker ikke var for dyre, kunne han regne med Jaabæks støtte. Ved siden av sin spareiver var Jaabæk en uhyre dyktig organisator. Hans «Bondevenforeninger» fantes etterhvert over nesten hele landet, og de kan på mange måter sees som en forløper for det kommende Venstre-partiet.
I 1869 sanksjonerte kong Carl XV beslutningen om årlige Storting. Tidligere hadde Stortinget møttes hvert tredje år, og det viste seg etter hvert som det norske samfunnet ble mer sammensatt og komplisert, at dette var for sjelden. Samtidig var det ingen tvil om at en slik reform ville styrke Stortingets innflytelse på det politiske livet.
Regjeringen mente derfor at det var naturlig at denne reformen førte til en reformpause og at regjeringen fikk gjenytelser, blant annet gjennom oppløsningsrett.
== Statsrådssaken gjenopptas ==
I de siste årene hadde synet på Statsrådssaken endret seg totalt. Med en økende samling av opposisjonen, noe regjeringen så på med stor uvilje og mistro, var betydningen av statsrådenes nærvær i Stortinget ikke lenger så interessant. Derimot var opposisjonens mulighet for å stille statsrådene begrunnede spørsmål, ja, til og med ytre mistillit, en mulighet som Sverdrup så som et skritt på veien mot det som var blitt hans politiske mål. I 1872 sa Johan Sverdrup:
«I det øieblik, at al makt og kraft samles her i denne sal til afgiørelse af samfundets høieste og vigtigste anliggende, gaar der en stor vækkelse ud over landet ... Der kan ikke lenger regieres uden Storthinget, der maa regieres med Storthinget.»
Uansett fortolkning var det klart for Sverdrup at noen fullt selvstendig kongemakt eller statsrådsmakt kunne og skulle Norge ikke ha. Stortinget var de folkevalgte. Der måtte maktens sentrum være.
I 1872 ble Statsrådssaken vedtatt, men kongen nektet sanksjon med den begrunnelsen at det var gått for kort tid etter innføringen av årlige Storting. Man fikk ta det litt roligere og se an betydningen av denne reformen først. I 1872 døde Carl XV, og hans bror Oscar II overtok. Han opprettet nå det statsministerembetet i Christiania som Carl XV i 1859 mot sin vilje var blitt tvunget til å ikke innføre. Dermed ble lovteksten i Statsrådssaken endret ørlite fordi det nå sto statsministrene i stedet for statsministeren. Saken ble uansett igjen vedtatt i 1874, og nok en gang ble sanksjon nektet. Det samme gjentok seg i 1877 og 1880.
Dermed hadde man kommet opp i et politisk uføre. Statsrådsaken var nemlig en grunnlovssak, så langt var det greit. Men Grunnloven, som hadde klare bestemmelser om kongelig veto i lovsaker, hadde totalt unnlatt å si noe om kongelig veto i grunnlovssaker. Denne unnlatelsen gav rom for tre tolkninger:
1) Kongen hadde ikke noe grunnlovsveto
2) Kongen hadde absolutt veto i grunnlovsspørsmål
3) Kongen hadde utsettende veto i grunnlovsspørsmål som i alle andre lovsakerI praksis hadde Sverdrup oppgitt den første posisjonen, som han prinsipielt mente var den korrekte, ved å la saken komme til behandling tre ganger – eller i realiteten fire. De ministerielle holdt beinhardt på at kongen måtte ha absolutt veto i grunnlovsspørsmål. Problemet var at nå hadde saken vært oppe tre ganger, og kongen hadde nektet sanksjon tre ganger. Hva skulle så Sverdrup og hans store majoritet gjøre for å unngå å akseptere alternativ 2?
== Striden blir hardere ==
Denne striden som i og for seg hadde startet som et spørsmål om en politisk reform, hadde nå blitt en storpolitisk krise. Ingen av partene kunne trekke seg tilbake uten å oppgi noe svært vesentlig. Kongen hadde nok kunnet sanksjonere uten å oppgi tanken om absolutt veto, men statsrådene under ledelse av statsminister Frederik Stang ville overhodet ikke være med på noe slikt.
For Sverdrups fløy var det umulig å trekke seg tilbake. Da ville de ha innrømmet et politisk nederlag med enorme konsekvenser, og tanken om Stortingets større betydning ville ha vært mer eller mindre umulig å gjennomføre uten kongens aktive støtte. Sverdrup valgte en vei som skulle få konsekvenser.
Den eneste demokratiske muligheten Sverdrup hadde igjen, var å stille regjeringen for riksrett. Dette våpenet var det eneste man kunne bruke for å få noen avsatt frem til 1884, hvor parlamentarismen medførte at man kunne stille et mistillitsvotum mot regjeringen eller enkelte statsråder.
Aldri tidligere hadde et valg vært preget av så mye agitasjon og valgkamp som dette valget. Selv om man ikke formelt hadde partier, var det vanskelig å bli valgt uten å gi uttrykk for om man støttet Sverdrup eller regjeringen. Sverdrup vant en knusende seier i 1882. Hans Venstre, som partiet kom til å hete, fikk 83 av 114 representanter. Venstre satt dermed med flertallet i Lagtinget og dessuten en stor majoritet i Odelstinget. Siden Lagtinget er riksrettsdommere, var det vesentlig for Sverdrup å få plasert sine tilhengere der, fordi han regnet med at Høyesterett, som utgjør resten av riksretten, trolig ville stemme mot å dømme statsrådene. Ettersom Odelstinget beslutter riksrett, trengte han et bekvemt flertall der også.
Opposisjonen var lammet, og riksretten trådte sammen høsten 1883. Utpå senvinteren var alle statsrådene dømt – noen til å miste sitt embete som statsråder, andre måtte betale bøter, men regjeringen var falt. I juni 1884 spurte kongen om Sverdrup ville bli statsminister og lede de forskjellige departementene. For første gang ble en politiker utnevnt til regjeringssjef fordi han hadde et flertall av stortingsrepresentantene bak seg. Parlamentarismen hadde fått sitt første gjennombrudd i Norge, og kongen og embetsmennene hadde lidd nederlag.
== Sverdrup som statsminister ==
Sverdrups regjeringstid var ingen triumfmarsj, og preget av mye turbulens. Sverdrup klarte ikke å holde Venstre samlet i Stortinget i viktige saker, og Venstre ble delt i to fronter som sto hardt mot hverandre: Rene Venstre og Moderate Venstre.
Saken med Alexander Kiellands dikterlønn ble en symbolsak hvor Sverdrup klarte å stoppe dette, med den konsekvens at hans tidligere venner og forbundsfeller tok avstand fra ham. Han mistet også ledelsen i partiet. Den gikk over til Johannes Steen og Viggo Ullmann.
Sverdrup, som hadde vist seg som en meget dyktig strateg i opposisjon lykkes mindre med dette som statsminister. Han fikk om og om igjen oppleve at regjeringens reformforslag ble nedstemt eller totalt endret i Stortinget. Sverdrups fløy besto av det som etterhvert kom til å bli kalt Vestlands-venstre, avholdsfolk, målfolk og lavkirkelige. Mot seg hadde de den radikale fløyen i partiet, som nok var mindre, men mye sterkere. Sverdrups feil var at han ikke samlet rundt seg i regjeringen mennesker fra de ulike fløyene i partiet. Steen og Ullmann ble stengt ute, og de gjorde livet surt for Sverdrup både av personlige grunner og av saklige grunner.
Radikale Venstre, under ledelse av Steen og Ullmann, hevdet at Sverdrup burde ta konsekvensene av sine nederlag og gå av. Sverdrup på sin side, sliten og gammel, hevdet, med en viss rett, at så lenge regjeringen fikk støtte fra Høyre, behøvde den ikke å gå av. Høyres støtte til regjeringen viste seg ved valget i 1888 å ha vært en god strategi. Regjeringen hadde vist slitasje og Høyre virket modent for regjeringskontorene. I 1889 ble Sverdrup kastet i en avstemning hvor både Høyre og de radikale gjorde felles sak mot ham.
Johan Sverdrup døde 17. februar 1892 i Kristiania. Han ligger i æreslunden på Vår Frelsers gravlund i Oslo.
Han er hedret med gatenavn i flere norske kommuner.
== Ulike syn på Sverdrup ==
De fleste er enige om at Johan Sverdrup er en av de mest ruvende skikkelsene i norsk politisk historie. Men det videre synet på Sverdrup henger i stor grad sammen med politisk og historisk ståsted. Blant venstre-historikere som Sars og Bergsgaard ble Sverdrup sett på som skaperen av det moderne norske demokratiet, og i dag blir han gjennomgående fremstilt slik i historiebøker. Parlamentarismen og politiske partier har blitt en integrert del av vårt politiske liv, og Sverdrup regnes som opphavet til denne tradisjonen.
Videre fikk Sverdrup gjennomført flere reformer, som juryordningen.
Det finnes også historikere som, til tross for aksept av Sverdrups betydning på det politisk-organisatoriske området, i større grad vil peke på hans negative innflytelse på utviklingen i Norge. Det er et faktum at i de årene striden sto på, skjedde det svært mye mindre sosialpolitisk reformarbeid i videste forstand enn i tiårene før og etter. Sverdrups allianse med Jaabæk førte til at mye positivt og nødvendig stoppet opp eller ble redusert.
Noen mener at hans år som statsminister ikke var noen fordel for landet. Hans regjering tok mange initiativ, men hans manglende evne til å komme Venstres indre opposisjon i møte, førte til at mange av reformene stoppet opp eller ble endret i mindre positiv retning.
Uansett vil Sverdrup stå som den store reformatoren av det politiske liv i Norge. Det partistyrte Storting vi i dag aksepterer som selvsagt, er hans verk. Parlamentarismen er hans verk, selv om han ikke selv helt forsto konsekvensene av den.
== Statsrådposter ==
Fra 26. juni 1884 statsminister og regjeringssjef
Fra samme dato og til 16. juli 1884 også sjef for Revisjonsdepartementet
Fra samme dato også sjef for Marinedepartementet
Fra 30. april 1885 også sjef for Armédepartementet
Marinedepartemetet og Armédepartementet ble 1. september 1885 slått sammen til Forsvarsdepartementet, med Sverdrup som sjef
Regjeringen ble meddelt avskjed 12. juli 1889 med virkning fra påfølgende dag.
== Se også ==
Liste over de lengstsittende norske statsministre
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Johan Sverdrup – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Johan Sverdrup – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
(no) Johan Sverdrup hos Norsk senter for forskningsdata
Johan Sverdrup i Norsk biografisk leksikon
Politiske taler av Johan Sverdrup, virksommeord.uib.no Wikiquote: Johan Sverdrup – sitater | Johan Sverdrups vei (23–43, 24–48) er en vei på Økern i bydel Bjerke i Oslo. Den går fra Nordalveien til Skogvollveien. | 197,518 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Johnny_Svorkmos_vei_(Oslo) | 2023-02-04 | Johnny Svorkmos vei (Oslo) | ['Kategori:10,9°Ø', 'Kategori:59,9°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Veier i Oslo', 'Kategori:Veier i bydel Stovner'] | Johnny Svorkmos vei (2–24B; ingen oddetallsadresser) er en vei på Stovner (bydel Stovner) i Oslo. Det er en blindvei på nordøstsiden av Tangerudveien.
Veien fikk navn i 1972 etter skomakermester Johnny Svorkmo (1913–70), som var aktiv i Stovner vel og hadde flere lokale tillitsverv.
Veien har rekkehusbebyggelse oppført i regi av USBL.
| Johnny Svorkmos vei (2–24B; ingen oddetallsadresser) er en vei på Stovner (bydel Stovner) i Oslo. Det er en blindvei på nordøstsiden av Tangerudveien.
Veien fikk navn i 1972 etter skomakermester Johnny Svorkmo (1913–70), som var aktiv i Stovner vel og hadde flere lokale tillitsverv.
Veien har rekkehusbebyggelse oppført i regi av USBL.
== Referanser ==
== Kilder ==
Knut Are Tvedt, red. (2010). «Jonny Svorkmos vei». Oslo byleksikon (5. utg.). Oslo: Kunnskapsforlaget. s. 286. ISBN 978-82-573-1760-7.
== Eksterne lenker ==
«Oslo kommune – Bydelsoversikt (J)». Oslo kommune. Arkivert fra originalen 29. juli 2014. Besøkt 22. august 2015.
Oppdag Groruddalen | Johnny Svorkmos vei (2–24B; ingen oddetallsadresser) er en vei på Stovner (bydel Stovner) i Oslo. Det er en blindvei på nordøstsiden av Tangerudveien. | 197,519 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Jon_Smestads_vei_(Oslo) | 2023-02-04 | Jon Smestads vei (Oslo) | ['Kategori:10,6°Ø', 'Kategori:59,9°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Veier i Oslo', 'Kategori:Veier i bydel Ullern'] | Jon Smestads vei (1–11, 2–16) er en vei på Smestad i bydel Ullern i Oslo. Den går nordover fra Ullernchausseen og ender som blindvei nær Sørkedalsveien. Det er gangveiforbindelse til gangveien langs Sørkedalsveien.
Veien fikk navn i 1931 etter Jon Hansen Smestad (1751–1817), som eide Øvre Smestad gård fra 1788.
| Jon Smestads vei (1–11, 2–16) er en vei på Smestad i bydel Ullern i Oslo. Den går nordover fra Ullernchausseen og ender som blindvei nær Sørkedalsveien. Det er gangveiforbindelse til gangveien langs Sørkedalsveien.
Veien fikk navn i 1931 etter Jon Hansen Smestad (1751–1817), som eide Øvre Smestad gård fra 1788.
== KIlder ==
Knut Are Tvedt, red. (2010). «Jon Smestads vei». Oslo byleksikon (5. utg.). Oslo: Kunnskapsforlaget. s. 286. ISBN 978-82-573-1760-7.
== Eksterne lenker ==
«Oslo kommune – Bydelsoversikt (J)». Oslo kommune. Arkivert fra originalen 29. juli 2014. Besøkt 22. august 2015. | Jon Smestads vei (1–11, 2–16) er en vei på Smestad i bydel Ullern i Oslo. Den går nordover fra Ullernchausseen og ender som blindvei nær Sørkedalsveien. | 197,520 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Jonas_Dahls_vei_(Oslo) | 2023-02-04 | Jonas Dahls vei (Oslo) | ['Kategori:10,6°Ø', 'Kategori:59,9°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Veier i Oslo', 'Kategori:Veier på Lilleaker (delområde)'] | Jonas Dahls vei (35–55B; ingen partallsadresser) er en vei på Lilleaker i bydel Ullern i Oslo. Den går mer eller mindre vestover fra Ålmoveien, parallelt med Lilleakerbanen på nordsiden. Etter å ha krysset Sollerudveien ender den som blindvei.
Veien fikk navn i 1919 etter Jonas Dahl.
| Jonas Dahls vei (35–55B; ingen partallsadresser) er en vei på Lilleaker i bydel Ullern i Oslo. Den går mer eller mindre vestover fra Ålmoveien, parallelt med Lilleakerbanen på nordsiden. Etter å ha krysset Sollerudveien ender den som blindvei.
Veien fikk navn i 1919 etter Jonas Dahl.
== Litteratur ==
Knut Are Tvedt, red. (2010). «Jonas Dahls vei». Oslo byleksikon (5. utg.). Oslo: Kunnskapsforlaget. s. 286. ISBN 978-82-573-1760-7.
== Eksterne lenker ==
«Oslo kommune – Bydelsoversikt (J)». Oslo kommune. Arkivert fra originalen 29. juli 2014. Besøkt 22. august 2015. | Jonas Dahls vei (35–55B; ingen partallsadresser) er en vei på Lilleaker i bydel Ullern i Oslo. Den går mer eller mindre vestover fra Ålmoveien, parallelt med Lilleakerbanen på nordsiden. | 197,521 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Jordb%C3%A6rveien_(Oslo) | 2023-02-04 | Jordbærveien (Oslo) | ['Kategori:10,7°Ø', 'Kategori:59,8°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Veier i Oslo', 'Kategori:Veier i bydel Nordstrand'] | Jordbærveien (1–99, 2–66) er en gangvei på Nordseter i bydel Nordstrand i Oslo. Den går fra Lambertseterveien til Ivar Knutsons vei.
Navnet ble vedtatt i 1982.
Bebyggelsen er terrasseblokker i OBOS-borettslaget Nordseter.
| Jordbærveien (1–99, 2–66) er en gangvei på Nordseter i bydel Nordstrand i Oslo. Den går fra Lambertseterveien til Ivar Knutsons vei.
Navnet ble vedtatt i 1982.
Bebyggelsen er terrasseblokker i OBOS-borettslaget Nordseter.
== Referanser ==
== Kilder ==
Knut Are Tvedt, red. (2010). «Jordbærveien». Oslo byleksikon (5. utg.). Oslo: Kunnskapsforlaget. s. 287. ISBN 978-82-573-1760-7.
== Eksterne lenker ==
«Oslo kommune – Bydelsoversikt (J)». Oslo kommune. Arkivert fra originalen 29. juli 2014. Besøkt 22. august 2015. | Jordbærveien (1–99, 2–66) er en gangvei på Nordseter i bydel Nordstrand i Oslo. Den går fra Lambertseterveien til Ivar Knutsons vei. | 197,522 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Jorines_vei_(Oslo) | 2023-02-04 | Jorines vei (Oslo) | ['Kategori:10,9°Ø', 'Kategori:59,9°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Veier i Oslo', 'Kategori:Veier i Oslo oppkalt etter kvinner', 'Kategori:Veier i bydel Stovner'] | Jorines vei er en vei på Stovner (bydel Stovner) i Oslo. Den går fra Fossumveien til Stovnerbakken.
Veien fikk navn i 1970 etter Jorine Lunde (1908–58), som bodde på Nedre Stovner gård og omkom i trikkebrannen i Strømsveien i august 1958.
10 er eneste nummer i bruk.
| Jorines vei er en vei på Stovner (bydel Stovner) i Oslo. Den går fra Fossumveien til Stovnerbakken.
Veien fikk navn i 1970 etter Jorine Lunde (1908–58), som bodde på Nedre Stovner gård og omkom i trikkebrannen i Strømsveien i august 1958.
10 er eneste nummer i bruk.
== Referanser ==
== Kilder ==
Knut Are Tvedt, red. (2010). «Jorines vei». Oslo byleksikon (5. utg.). Oslo: Kunnskapsforlaget. s. 287. ISBN 978-82-573-1760-7.
== Eksterne lenker ==
«Oslo kommune – Bydelsoversikt (J)». Oslo kommune. Arkivert fra originalen 29. juli 2014. Besøkt 22. august 2015.
Lokalhistoriewiki | Jorines vei er en vei på Stovner (bydel Stovner) i Oslo. Den går fra Fossumveien til Stovnerbakken. | 197,523 |
https://no.wikipedia.org/wiki/J%C3%B8rnsl%C3%B8kkveien_(Oslo) | 2023-02-04 | Jørnsløkkveien (Oslo) | ['Kategori:10,8°Ø', 'Kategori:59,8°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Veier i Oslo', 'Kategori:Veier på Oppsal'] | Jørnsløkkveien (3–27, 2–16B) er en vei på Oppsal i bydel Østensjø i Oslo. Den går fra Vetlandsveien til Vilbergveien. Det første stykket i enden mot Vetlandsveien er gangvei.
Veien fikk navn i 1938 etter Jørnsløkka, et gammelt navn på Oppsal.
| Jørnsløkkveien (3–27, 2–16B) er en vei på Oppsal i bydel Østensjø i Oslo. Den går fra Vetlandsveien til Vilbergveien. Det første stykket i enden mot Vetlandsveien er gangvei.
Veien fikk navn i 1938 etter Jørnsløkka, et gammelt navn på Oppsal.
== Kilder ==
Knut Are Tvedt, red. (2010). «Jørnsløkkveien». Oslo byleksikon (5. utg.). Oslo: Kunnskapsforlaget. s. 288. ISBN 978-82-573-1760-7.
== Eksterne lenker ==
«Oslo kommune – Bydelsoversikt (J)». Oslo kommune. Arkivert fra originalen 29. juli 2014. Besøkt 22. august 2015. | Jørnsløkkveien (3–27, 2–16B) er en vei på Oppsal i bydel Østensjø i Oslo. Den går fra Vetlandsveien til Vilbergveien. | 197,524 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Jon_P._Erliens_vei_(Oslo) | 2023-02-04 | Jon P. Erliens vei (Oslo) | ['Kategori:10,7°Ø', 'Kategori:59,9°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Veier i Oslo', 'Kategori:Veier på Tåsen (delområde)'] | Jon P. Erliens vei (1A–13, 2–18) er en vei på Sogn i bydel Nordre Aker i Oslo. Den går fra Hagtornveien til Rolf E. Stenersens allé, inne på området til Sogn studentby.
Veien fikk navn i 1992 etter politikeren Jon P. Erlien, som var med og planla Sogn studentby, og som var leder for Boligavdelingen i Studentsamskipnaden i Oslo fra 1952 til 1971.
Hus 1 og 2, de eldste bygningene i Sogn studentby, har adresse knyttet til denne veien (nr. 1–16).
| Jon P. Erliens vei (1A–13, 2–18) er en vei på Sogn i bydel Nordre Aker i Oslo. Den går fra Hagtornveien til Rolf E. Stenersens allé, inne på området til Sogn studentby.
Veien fikk navn i 1992 etter politikeren Jon P. Erlien, som var med og planla Sogn studentby, og som var leder for Boligavdelingen i Studentsamskipnaden i Oslo fra 1952 til 1971.
Hus 1 og 2, de eldste bygningene i Sogn studentby, har adresse knyttet til denne veien (nr. 1–16).
== Kilder ==
Knut Are Tvedt, red. (2010). «Jon P. Erliens vei». Oslo byleksikon (5. utg.). Oslo: Kunnskapsforlaget. s. 286. ISBN 978-82-573-1760-7.
== Eksterne lenker ==
«Oslo kommune – Bydelsoversikt (J)». Oslo kommune. Arkivert fra originalen 29. juli 2014. Besøkt 22. august 2015.
Sogn kultur- og historielag | | navn = Jon P. Erliens vei | 197,525 |
https://no.wikipedia.org/wiki/John_Colletts_plass_(Oslo) | 2023-02-04 | John Colletts plass (Oslo) | ['Kategori:10,7°Ø', 'Kategori:59,9°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Veier i Oslo', 'Kategori:Veier i bydel Nordre Aker'] | John Colletts plass er en plass i Ullevål hageby i bydel Nordre Aker i Oslo. Den ligger der Sognsveien, Niels Henrik Abels vei, Prestegårdsveien og John Colletts allé møtes. Frem til 1999, da trikkelinjen ble forlenget til Rikshospitalet, lå endestasjonen for Ullevål hageby-trikken på denne plassen, og plassen har fortsatt den karakteristiske trikkesløyfen.
Plassen fikk navn i 1938 etter trelasthandler John Collett (1758–1810), som eide bl.a. Ullevål gård.
Ingen bygninger har adresse knyttet til plassen, men et par forretningsbygg er med og gir struktur til plassen. Dette gjelder ikke minst bygningen på nordvestsiden, som ble tegnet av Ivar Næss og oppført i 1926. Frem til 1964 huset den Ullevål kino. I vår tid huser den Ragnar Frisch' auditorium for Universitetet i Oslo samt flere forretninger. Det andre forretningsbygget ligger på sørvestsiden av plassen og har adresse Niels Henrik Abels vei 2/2B.
| John Colletts plass er en plass i Ullevål hageby i bydel Nordre Aker i Oslo. Den ligger der Sognsveien, Niels Henrik Abels vei, Prestegårdsveien og John Colletts allé møtes. Frem til 1999, da trikkelinjen ble forlenget til Rikshospitalet, lå endestasjonen for Ullevål hageby-trikken på denne plassen, og plassen har fortsatt den karakteristiske trikkesløyfen.
Plassen fikk navn i 1938 etter trelasthandler John Collett (1758–1810), som eide bl.a. Ullevål gård.
Ingen bygninger har adresse knyttet til plassen, men et par forretningsbygg er med og gir struktur til plassen. Dette gjelder ikke minst bygningen på nordvestsiden, som ble tegnet av Ivar Næss og oppført i 1926. Frem til 1964 huset den Ullevål kino. I vår tid huser den Ragnar Frisch' auditorium for Universitetet i Oslo samt flere forretninger. Det andre forretningsbygget ligger på sørvestsiden av plassen og har adresse Niels Henrik Abels vei 2/2B.
== Referanser ==
== Kilder ==
Knut Are Tvedt, red. (2010). «John Colletts plass». Oslo byleksikon (5. utg.). Oslo: Kunnskapsforlaget. s. 285. ISBN 978-82-573-1760-7. | | navn = John Colletts plass | 197,526 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Odd_Hassels_vei_(Oslo) | 2023-02-04 | Odd Hassels vei (Oslo) | ['Kategori:10,7°Ø', 'Kategori:59,9°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Veier i Oslo', 'Kategori:Veier på Nordberg (Oslo)'] | Odd Hassels vei (1A–3; ingen partallsadresser) er en vei på Nordberg i bydel Nordre Akeri Oslo. Den går fra Nordbergveien til Kongleveien. Den utgjorde tidligere en del av Bregneveien.
Veien fikk navn i 2001 etter kjemikeren Odd Hassel, som mottok Nobelprisen i kjemi i 1969, og som bodde på Nordberg.
| Odd Hassels vei (1A–3; ingen partallsadresser) er en vei på Nordberg i bydel Nordre Akeri Oslo. Den går fra Nordbergveien til Kongleveien. Den utgjorde tidligere en del av Bregneveien.
Veien fikk navn i 2001 etter kjemikeren Odd Hassel, som mottok Nobelprisen i kjemi i 1969, og som bodde på Nordberg.
== Kilder ==
Knut Are Tvedt, red. (2010). «Odd Hassels vei». Oslo byleksikon (5. utg.). Oslo: Kunnskapsforlaget. s. 409. ISBN 978-82-573-1760-7.
== Eksterne lenker ==
Oslo kommunes bydelsoversikt | Odd Hassels vei (1A–3; ingen partallsadresser) er en vei på Nordberg i bydel Nordre Akeri Oslo. Den går fra Nordbergveien til Kongleveien. | 197,527 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Olasrudveien_(Oslo) | 2023-02-04 | Olasrudveien (Oslo) | ['Kategori:10,8°Ø', 'Kategori:59,8°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Veier i Oslo', 'Kategori:Veier i bydel Søndre Nordstrand'] | Olasrudveien (1–123, 2–172) er en vei Mortensrud i bydel Søndre Nordstrand i Oslo. Den går østover fra et kryss ved overgangen mellom Gamle Bygdevei og Lofsrudveien og ender i en snuplass. Derfra er det forbindelse via adkomstveier og gangveier til andre veier i området.
Veien fikk navn i 1985 etter en gammel plass like nedenfor åsen der veien slutter.
| Olasrudveien (1–123, 2–172) er en vei Mortensrud i bydel Søndre Nordstrand i Oslo. Den går østover fra et kryss ved overgangen mellom Gamle Bygdevei og Lofsrudveien og ender i en snuplass. Derfra er det forbindelse via adkomstveier og gangveier til andre veier i området.
Veien fikk navn i 1985 etter en gammel plass like nedenfor åsen der veien slutter.
== Kilder ==
Knut Are Tvedt, red. (2010). «Olasrudveien». Oslo byleksikon (5. utg.). Oslo: Kunnskapsforlaget. s. 412-413. ISBN 978-82-573-1760-7.
== Eksterne lenker ==
«Oslo kommune – Bydelsoversikt (O)». Oslo kommune. Arkivert fra originalen 29. juli 2014. Besøkt 22. august 2015. | Olasrudveien (1–123, 2–172) er en vei Mortensrud i bydel Søndre Nordstrand i Oslo. Den går østover fra et kryss ved overgangen mellom Gamle Bygdevei og Lofsrudveien og ender i en snuplass. | 197,528 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Olaves_Hvervens_vei_(Oslo) | 2023-02-04 | Olaves Hvervens vei (Oslo) | ['Kategori:10,8°Ø', 'Kategori:59,8°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Veier i Oslo', 'Kategori:Veier i bydel Søndre Nordstrand'] | Olaves Hvervens vei (1A–21, 10–54) er en vei i Prinsdal i bydel Søndre Nordstrand i Oslo. Den går nordovre fra Sveavegen like ved krysset ved Nedre Prinsdals vei og ender i en snuplass like øst for Asperudveien, som den har gangveiforbindelse til.
Veien fikk navn i 1983 etter Olaves Hverven (1861–1938), som var gårdbruker på plassen Selvang og en lokal originalskikkelse.
| Olaves Hvervens vei (1A–21, 10–54) er en vei i Prinsdal i bydel Søndre Nordstrand i Oslo. Den går nordovre fra Sveavegen like ved krysset ved Nedre Prinsdals vei og ender i en snuplass like øst for Asperudveien, som den har gangveiforbindelse til.
Veien fikk navn i 1983 etter Olaves Hverven (1861–1938), som var gårdbruker på plassen Selvang og en lokal originalskikkelse.
== Kilder ==
Knut Are Tvedt, red. (2010). «Olaves Hvervens vei». Oslo byleksikon (5. utg.). Oslo: Kunnskapsforlaget. s. 413. ISBN 978-82-573-1760-7.
== Eksterne lenker ==
«Oslo kommune – Bydelsoversikt (O)». Oslo kommune. Arkivert fra originalen 29. juli 2014. Besøkt 22. august 2015. | Olaves Hvervens vei (1A–21, 10–54) er en vei i Prinsdal i bydel Søndre Nordstrand i Oslo. Den går nordovre fra Sveavegen like ved krysset ved Nedre Prinsdals vei og ender i en snuplass like øst for Asperudveien, som den har gangveiforbindelse til. | 197,529 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Olaus_Fj%C3%B8rtofts_vei_(Oslo) | 2023-02-04 | Olaus Fjørtofts vei (Oslo) | ['Kategori:10,9°Ø', 'Kategori:59,9°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Veier i Oslo', 'Kategori:Veier i bydel Stovner'] | Olaus Fjørtofts vei (15–135B, 130) er en vei på Stovner (bydel Stovner) i Oslo. Den går fra en rundkjøring øst for Fossumveien og til Tangerudveien. Veiløpet fortsetter nordøstover som Fossumberget.
Veien fikk navn i 1971 etter Olaus Fjørtoft. Den har småhusbebyggelse samt en del rekkehus i Nedre Stovner borettslag oppført i 1970-årene.
| Olaus Fjørtofts vei (15–135B, 130) er en vei på Stovner (bydel Stovner) i Oslo. Den går fra en rundkjøring øst for Fossumveien og til Tangerudveien. Veiløpet fortsetter nordøstover som Fossumberget.
Veien fikk navn i 1971 etter Olaus Fjørtoft. Den har småhusbebyggelse samt en del rekkehus i Nedre Stovner borettslag oppført i 1970-årene.
== Referanser ==
== Kilder ==
Knut Are Tvedt, red. (2010). «Olaus Fjørtofts vei». Oslo byleksikon (5. utg.). Oslo: Kunnskapsforlaget. s. 413. ISBN 978-82-573-1760-7.
== Eksterne lenker ==
«Oslo kommune – Bydelsoversikt (O)». Oslo kommune. Arkivert fra originalen 29. juli 2014. Besøkt 22. august 2015. | Olaus Fjørtofts vei (15–135B, 130) er en vei på Stovner (bydel Stovner) i Oslo. Den går fra en rundkjøring øst for Fossumveien og til Tangerudveien. | 197,530 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Ole_Deviks_vei_(Oslo) | 2023-02-04 | Ole Deviks vei (Oslo) | ['Kategori:10,8°Ø', 'Kategori:59,9°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Veier i Oslo', 'Kategori:Veier i bydel Alna'] | Ole Deviks vei (17–35, 2–50) er en vei vei mellom Bryn og Alnabru i bydel Alna i Oslo.
Veien fikk navn i 1952 etter Ole Devik. Den har overveiende næringsbebyggelse.
| Ole Deviks vei (17–35, 2–50) er en vei vei mellom Bryn og Alnabru i bydel Alna i Oslo.
Veien fikk navn i 1952 etter Ole Devik. Den har overveiende næringsbebyggelse.
== Kilder ==
Knut Are Tvedt, red. (2010). «Ole Deviks vei». Oslo byleksikon (5. utg.). Oslo: Kunnskapsforlaget. s. 414. ISBN 978-82-573-1760-7.
== Eksterne lenker ==
«Oslo kommune – Bydelsoversikt (O)». Oslo kommune. Arkivert fra originalen 29. juli 2014. Besøkt 22. august 2015. | Ole Deviks vei (17–35, 2–50) er en vei vei mellom Bryn og Alnabru i bydel Alna i Oslo. | 197,531 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Olafiagangen_(Oslo) | 2023-02-04 | Olafiagangen (Oslo) | ['Kategori:10,7°Ø', 'Kategori:59,9°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Veier i Oslo', 'Kategori:Veier på Grønland (Oslo)'] | Olafiagangen (1-11; ingen partallsnumre) er en gate på Grønland i bydel Gamle Oslo. Den går som forlengelse av Lakkegata forbi Smalgangen.
Gaten fikk navn i 1990 etter Ólafía Jóhannesdóttir, som i sin tid drev herberge for vanskeligstilte i slummen på Vaterland. Området rundt dagens gate ble rehabilitert i 1996–97 (ark. Snøhetta). Fra 1993 til 1999 (da den ble flyttet til Grensen) lå Olafiaklinikken i nr. 7.
| Olafiagangen (1-11; ingen partallsnumre) er en gate på Grønland i bydel Gamle Oslo. Den går som forlengelse av Lakkegata forbi Smalgangen.
Gaten fikk navn i 1990 etter Ólafía Jóhannesdóttir, som i sin tid drev herberge for vanskeligstilte i slummen på Vaterland. Området rundt dagens gate ble rehabilitert i 1996–97 (ark. Snøhetta). Fra 1993 til 1999 (da den ble flyttet til Grensen) lå Olafiaklinikken i nr. 7.
== Bildegalleri ==
== Kilder ==
Knut Are Tvedt, red. (2010). «Olafiagangen». Oslo byleksikon (5. utg.). Oslo: Kunnskapsforlaget. s. 412. ISBN 978-82-573-1760-7.
== Eksterne lenker ==
«Oslo kommune – Bydelsoversikt (O)». Oslo kommune. Arkivert fra originalen 29. juli 2014. Besøkt 22. august 2015. | | navn = Olafiagangen | 197,532 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Birdman_(film) | 2023-02-04 | Birdman (film) | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Bodilprisen for beste amerikanske film', 'Kategori:Dramakomedier fra USA', 'Kategori:Engelskspråklige filmer', 'Kategori:Filmer fra 2014', 'Kategori:Oscar for beste film', 'Kategori:Robertprisen for årets engelskspråklige film', 'Kategori:Sider med duplikatargumenter i malkall'] | Birdman or (The Unexpected Virtue of Ignorance) er en amerikansk dramakomedie fra 2014. Filmens regissør Alejandro González Iñárritu skrev manuset til filmen sammen med Nicolás Giacobone, Alexander Dinelaris Jr. og Armando Bo.
Hovedrollen som Birdman spilles av Michael Keaton. Øvrige roller spilles av Zach Galifianakis, Edward Norton, Andrea Riseborough, Amy Ryan, Emma Stone og Naomi Watts.
Birdman hadde premiere i Norge 6. februar 2015.
| Birdman or (The Unexpected Virtue of Ignorance) er en amerikansk dramakomedie fra 2014. Filmens regissør Alejandro González Iñárritu skrev manuset til filmen sammen med Nicolás Giacobone, Alexander Dinelaris Jr. og Armando Bo.
Hovedrollen som Birdman spilles av Michael Keaton. Øvrige roller spilles av Zach Galifianakis, Edward Norton, Andrea Riseborough, Amy Ryan, Emma Stone og Naomi Watts.
Birdman hadde premiere i Norge 6. februar 2015.
== Priser og nominasjoner ==
Under oscarseremonien den 22. februar 2015 ble Birdman tildelt Oscar for beste film laget i filmåret 2014. Filmen fikk også Oscar for beste originalmanus. Iñárritu vant Oscar for beste regi, og sjefsfotograf Emmanuel Lubezki vant Oscar for beste fotografi.
Filmen ble nominert til syv Golden Globe-priser, blant annet for beste regissør, beste film innenfor musikal eller komedie, beste mannlige skuespiller i en film (Keaton), beste mannlige skuespiller i en birolle (Norton) og beste kvinnelige skuespiller i en birolle (Stone).Den mottok Bodilprisen for beste amerikanske film og Robertprisen for årets amerikanske film i 2016.
== Handling ==
Birdman handler om den avdankede skuespilleren Riggman Thomson (Keaton) som tyve år tidligere ble berømt for rollen som superhelten Birdman i en filmtrilogi. I filmens nåtid plages Riggman av vrangforestillinger; han hører til stadighet Birdmans kritiske og hånlige kommentarer inne i hodet sitt. Han får en rolle i et teaterstykke på Broadway (en oppsetning basert på Raymond Carvers novelle What We Talk About When We Talk About Love) og forsøker å stable karrieren sin på bena igjen. Samtidig må han takle både sine egne psykiske problemer, familieproblemer og utfordringer internt i teaterensemblet.
== Rolleliste ==
Michael Keaton – Riggan Thomson
Zach Galifianakis – Jake (Riggans venn, og produsent for Broadway-stykket som står sentralt i handlingen)
Edward Norton – Mike Shiner (hovedrolleinnehaver i Broadway-stykket)
Andrea Riseborough – Laura (Riggans kjæreste, og hovedrolleinnehaver i Broadway-stykket)
Amy Ryan – Sylvia (Riggans eks-kone)
Emma Stone – Sam Thomson (Riggans og Sylvias datter)
Naomi Watts – Lesley (hovedrolleinnehaver i Broadway-stykket, og Mike Shiners kjæreste)
Merritt Weaver – Annie
Lindsay Duncan – Tabitha Dickinson (teateranmelder)
Jeremy Shamos – Ralph (hovedrolleinnehaver i Broadway-stykket)
Damian Young – Gabriel
Natalie Gold – Clara
== Annet ==
Før innsatsen i Birdman hadde Michael Keaton spilt Batman i Batman og Batman Returns. Hans skuespillerkarriere har dermed likhetstrekk med rollen han spiller i denne filmen. Keaton har selv uttalt at blant alle rollefigurer han har fremstilt er det personligheten til Birdman som står ham fjernest, og at Birdman derfor er den vanskeligste filmrollen han noen gang har spilt.
Keaton er ikke den eneste skuespilleren i Birdman som hvis rollefigur kan oppfattes som en parodi på skuespilleren selv. Edward Norton spiller en mann som er uhyggelig og vanskelig å jobbe med, noe Norton har et rykte på seg for å være i det virkelige liv.
På grunn av filmens uvanlige stil med mange lange scener, holdt Michael Keaton og Edward Norton underveis opptelling over hvilke skuespillere som gjorde flest feil i scenene. De kom til at Emma Stone gjorde flest feil, mens Zach Galifianakis gjorde færrest.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Offisielt nettsted
(en) Birdman (film) – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Birdman på Internet Movie Database
(no) Birdman hos Filmfront
(sv) Birdman i Svensk Filmdatabas
(da) Birdman i Danmark Nationale Filminstitut
(fr) Birdman på Allociné
(nl) Birdman på MovieMeter
(en) Birdman på AllMovie
(en) Birdman på Turner Classic Movies
(en) Birdman på Rotten Tomatoes
(en) Birdman på Metacritic | |nettside = | 197,533 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Verdenscupen_i_skihopping | 2023-02-04 | Verdenscupen i skihopping | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Gode lister og portaler', 'Kategori:Repeterende arrangementer etablert i 1979', 'Kategori:Sider med duplikatargumenter i malkall', 'Kategori:Verdenscupen i skihopping'] | Verdenscupen i skihopping arrangeres årlig av det internasjonale skiforbundet (FIS), og er en sesonglang sammenlagtturnering i skihopping i vinterhalvåret for menn og kvinner. Verdenscupen ble første gang arrangert i sesongen 1979/80 for menn og i 2011/12 for kvinner.
Finske Matti Nykänen (1963–2019), (aktiv 1981–91) og polske Adam Małysz (aktiv 1995–2011) har flest sammenlagtseire i verdenscupen; fire sesonger hver. Østerrikeren Gregor Schlierenzauer (aktiv 2006–) har vunnet flest enkeltrenn. Blant kvinnene har japanske Sara Takanashi fire sammenlagtseire og har vunnet flest enkeltrenn, mens norske Anette Sagen har vunnet fem sesonger når kontinentalcupen, som turneringen het før den fikk verdenscupstatus, regnes med.
Verdenscuprennene blir hovedsakelig avholdt i Europa, men med regelmessige konkurranser i Japan og noe sjeldnere i Nord-Amerika. Rennene har blitt avholdt i over 20 forskjellige land, blant annet Østerrike, Bosnia, Canada, Tsjekkia, Finland, Frankrike, Tyskland, Italia, Japan, Kasakhstan, Norge, Polen, Russland, Romania, Slovakia, Slovenia, Sverige, Sveits, Sør-Korea og USA.
| Verdenscupen i skihopping arrangeres årlig av det internasjonale skiforbundet (FIS), og er en sesonglang sammenlagtturnering i skihopping i vinterhalvåret for menn og kvinner. Verdenscupen ble første gang arrangert i sesongen 1979/80 for menn og i 2011/12 for kvinner.
Finske Matti Nykänen (1963–2019), (aktiv 1981–91) og polske Adam Małysz (aktiv 1995–2011) har flest sammenlagtseire i verdenscupen; fire sesonger hver. Østerrikeren Gregor Schlierenzauer (aktiv 2006–) har vunnet flest enkeltrenn. Blant kvinnene har japanske Sara Takanashi fire sammenlagtseire og har vunnet flest enkeltrenn, mens norske Anette Sagen har vunnet fem sesonger når kontinentalcupen, som turneringen het før den fikk verdenscupstatus, regnes med.
Verdenscuprennene blir hovedsakelig avholdt i Europa, men med regelmessige konkurranser i Japan og noe sjeldnere i Nord-Amerika. Rennene har blitt avholdt i over 20 forskjellige land, blant annet Østerrike, Bosnia, Canada, Tsjekkia, Finland, Frankrike, Tyskland, Italia, Japan, Kasakhstan, Norge, Polen, Russland, Romania, Slovakia, Slovenia, Sverige, Sveits, Sør-Korea og USA.
== Poengsystem ==
Hver sesong består av 25–30 konkurranser, vanligvis to konkurranser i den samme bakken i løpet av en helg. En konkurranse består av to omganger med en kvalifiseringsomgang i forkant. De 10 beste skihopperne i verdenscupen er direktekvalifisert til den første omgangen, mens resten av hopperne må ut i kvalifisering for de resterende 40 plassene. De 30 beste hopperne i den første omgangen går videre til andre omgang, som holdes i omvendt rekkefølge, så de beste i første omgang hopper sist. Det samlede resultatet i første og andre omgang gir resultatet. De som blir topp-30, blir tildelt verdenscuppoeng, der vinneren får 100 poeng, mens nummer 30 får 1 poeng. I lagkonkurransene får topp-8 poeng.
== Verdenscupen sammenlagt ==
=== Skiflyging, menn ===
Vinneren av skiflyging sammenlagt mottar en pokal, kalt den lille glass-bollen. Det ble ikke utdelt pokal fra sesongene 2001/02 til 2007/08 på grunn av det lave antallet skiflygingsrenn.
== Statistikk ==
=== Menn ===
==== Vinnere av verdenscupen ====
==== Mestvinnende i enkeltrenn ====
Sist oppdatert: 20. desember 2020. Aktive utøvere i uthevet skrift.
===== Nasjoner =====
===== Utøvere =====
==== Pallplasseringer sammenlagt fordelt etter nasjon ====
==== Flest verdenscupseiere i ett år ====
Denne listen inneholder alle som har tatt minst 10 seire i en sesong.
==== Poengrekorder ====
Denne listen inneholder alle utøvere som har opptjent over 1000 verdenscuppoeng i løpet av en sesong.
==== Nasjonscupen ====
=== Kvinner ===
Sist oppdatert: 13. mars 2020
==== Vinnere av verdenscupen ====
==== Mestvinnende i enkeltrenn ====
===== Nasjoner =====
===== Utøvere =====
== Arenaer ==
Totalt har 56 byer arrangert renn for menn, mens totalt 21 byer har arrangert renn for kvinner. De tre arrangørene av Hoppuka (Oberstdorf, Garmisch-Partenkirchen og Bischofshofen, unntatt Innsbruck) er de eneste byene som har arrangert renn i hver eneste sesong siden verdenscupen ble opprettet. Russland/Sovjetunionen var ikke arrangør før prøve-OL i 2012 i Sotsji, mens USA har ikke hatt renn siden 2004, da få av hoppbakkene i USA er i god nok stand.
Tegnforklaring: | Verdenscupen i skihopping 1992/93 var den fjortende verdenscupsesongen i skihopping. Sesongen startet 5. | 197,534 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Connie_Mack_III | 2023-02-04 | Connie Mack III | ['Kategori:Artikler hvor barn hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle mangler på Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor far hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor mor hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor parti hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med politikerlenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 29. oktober', 'Kategori:Fødsler i 1940', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Senatorer fra Florida', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Connie Mack III (Cornelius Alexander McGillicuddy III), født 29. oktober 1940 i Philadelphia, Pennsylvania, er en amerikansk republikansk politiker. Han representerte delstaten Floridas 13. distrikt i Representantenes hus 1983-1989. Han var deretter senator for Florida i to mandatperioder 1989-2001.
Han ble uteksaminert fra University of Florida i 1966. Hans farfar, Connie Mack, var baseballspiller, manager og eier av Philadelphia Athletics. Han er far til politikeren Connie Mack IV. Mack er katolikk.
| Connie Mack III (Cornelius Alexander McGillicuddy III), født 29. oktober 1940 i Philadelphia, Pennsylvania, er en amerikansk republikansk politiker. Han representerte delstaten Floridas 13. distrikt i Representantenes hus 1983-1989. Han var deretter senator for Florida i to mandatperioder 1989-2001.
Han ble uteksaminert fra University of Florida i 1966. Hans farfar, Connie Mack, var baseballspiller, manager og eier av Philadelphia Athletics. Han er far til politikeren Connie Mack IV. Mack er katolikk.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Connie Mack III hos Amerikas forente staters kongress' biografiske kartotek | Connie Mack III (Cornelius Alexander McGillicuddy III), født 29. oktober 1940 i Philadelphia, Pennsylvania, er en amerikansk republikansk politiker. | 197,535 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Verdenscupen_i_skihopping | 2023-02-04 | Verdenscupen i skihopping | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Gode lister og portaler', 'Kategori:Repeterende arrangementer etablert i 1979', 'Kategori:Sider med duplikatargumenter i malkall', 'Kategori:Verdenscupen i skihopping'] | Verdenscupen i skihopping arrangeres årlig av det internasjonale skiforbundet (FIS), og er en sesonglang sammenlagtturnering i skihopping i vinterhalvåret for menn og kvinner. Verdenscupen ble første gang arrangert i sesongen 1979/80 for menn og i 2011/12 for kvinner.
Finske Matti Nykänen (1963–2019), (aktiv 1981–91) og polske Adam Małysz (aktiv 1995–2011) har flest sammenlagtseire i verdenscupen; fire sesonger hver. Østerrikeren Gregor Schlierenzauer (aktiv 2006–) har vunnet flest enkeltrenn. Blant kvinnene har japanske Sara Takanashi fire sammenlagtseire og har vunnet flest enkeltrenn, mens norske Anette Sagen har vunnet fem sesonger når kontinentalcupen, som turneringen het før den fikk verdenscupstatus, regnes med.
Verdenscuprennene blir hovedsakelig avholdt i Europa, men med regelmessige konkurranser i Japan og noe sjeldnere i Nord-Amerika. Rennene har blitt avholdt i over 20 forskjellige land, blant annet Østerrike, Bosnia, Canada, Tsjekkia, Finland, Frankrike, Tyskland, Italia, Japan, Kasakhstan, Norge, Polen, Russland, Romania, Slovakia, Slovenia, Sverige, Sveits, Sør-Korea og USA.
| Verdenscupen i skihopping arrangeres årlig av det internasjonale skiforbundet (FIS), og er en sesonglang sammenlagtturnering i skihopping i vinterhalvåret for menn og kvinner. Verdenscupen ble første gang arrangert i sesongen 1979/80 for menn og i 2011/12 for kvinner.
Finske Matti Nykänen (1963–2019), (aktiv 1981–91) og polske Adam Małysz (aktiv 1995–2011) har flest sammenlagtseire i verdenscupen; fire sesonger hver. Østerrikeren Gregor Schlierenzauer (aktiv 2006–) har vunnet flest enkeltrenn. Blant kvinnene har japanske Sara Takanashi fire sammenlagtseire og har vunnet flest enkeltrenn, mens norske Anette Sagen har vunnet fem sesonger når kontinentalcupen, som turneringen het før den fikk verdenscupstatus, regnes med.
Verdenscuprennene blir hovedsakelig avholdt i Europa, men med regelmessige konkurranser i Japan og noe sjeldnere i Nord-Amerika. Rennene har blitt avholdt i over 20 forskjellige land, blant annet Østerrike, Bosnia, Canada, Tsjekkia, Finland, Frankrike, Tyskland, Italia, Japan, Kasakhstan, Norge, Polen, Russland, Romania, Slovakia, Slovenia, Sverige, Sveits, Sør-Korea og USA.
== Poengsystem ==
Hver sesong består av 25–30 konkurranser, vanligvis to konkurranser i den samme bakken i løpet av en helg. En konkurranse består av to omganger med en kvalifiseringsomgang i forkant. De 10 beste skihopperne i verdenscupen er direktekvalifisert til den første omgangen, mens resten av hopperne må ut i kvalifisering for de resterende 40 plassene. De 30 beste hopperne i den første omgangen går videre til andre omgang, som holdes i omvendt rekkefølge, så de beste i første omgang hopper sist. Det samlede resultatet i første og andre omgang gir resultatet. De som blir topp-30, blir tildelt verdenscuppoeng, der vinneren får 100 poeng, mens nummer 30 får 1 poeng. I lagkonkurransene får topp-8 poeng.
== Verdenscupen sammenlagt ==
=== Skiflyging, menn ===
Vinneren av skiflyging sammenlagt mottar en pokal, kalt den lille glass-bollen. Det ble ikke utdelt pokal fra sesongene 2001/02 til 2007/08 på grunn av det lave antallet skiflygingsrenn.
== Statistikk ==
=== Menn ===
==== Vinnere av verdenscupen ====
==== Mestvinnende i enkeltrenn ====
Sist oppdatert: 20. desember 2020. Aktive utøvere i uthevet skrift.
===== Nasjoner =====
===== Utøvere =====
==== Pallplasseringer sammenlagt fordelt etter nasjon ====
==== Flest verdenscupseiere i ett år ====
Denne listen inneholder alle som har tatt minst 10 seire i en sesong.
==== Poengrekorder ====
Denne listen inneholder alle utøvere som har opptjent over 1000 verdenscuppoeng i løpet av en sesong.
==== Nasjonscupen ====
=== Kvinner ===
Sist oppdatert: 13. mars 2020
==== Vinnere av verdenscupen ====
==== Mestvinnende i enkeltrenn ====
===== Nasjoner =====
===== Utøvere =====
== Arenaer ==
Totalt har 56 byer arrangert renn for menn, mens totalt 21 byer har arrangert renn for kvinner. De tre arrangørene av Hoppuka (Oberstdorf, Garmisch-Partenkirchen og Bischofshofen, unntatt Innsbruck) er de eneste byene som har arrangert renn i hver eneste sesong siden verdenscupen ble opprettet. Russland/Sovjetunionen var ikke arrangør før prøve-OL i 2012 i Sotsji, mens USA har ikke hatt renn siden 2004, da få av hoppbakkene i USA er i god nok stand.
Tegnforklaring: | Verdenscupen i skihopping 1995/96 var den syttende verdenscupsesongen i skihopping. Sesongen startet 2. | 197,536 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Lawton_Chiles | 2023-02-04 | Lawton Chiles | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor parti hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor søsken hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med politikerlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Dødsfall 12. desember', 'Kategori:Dødsfall i 1998', 'Kategori:Fødsler 3. april', 'Kategori:Fødsler i 1930', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Senatorer fra Florida', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Lawton Mainor Chiles jr. (født 3. april 1930, død 12. desember 1998) var en amerikansk politiker fra delstaten Florida.
Chiles var veteran med bakgrunn fra Koreakrigen. Etter krigen dro Chiles tilbake til Florida for å ta utdannelse til advokat, hvorpå han senere åpnet egen praksis som advokat i 1955.
I 1958 stilte han til valg til en plass i Florida House of Representatives på vegne av Det demokratiske parti og vant. I 1966, forlot Chiles Florida House for å kunne stille til valg til Florida Senate. Tross 12 års erfaring fra Florida Legislature, var Chiles relativt ukjent da han først bestemte seg for å stille til valg til senatsvalget i 1970. Som ledd i sin egen valgkampa, ga han derfor ut på en 1003 mile vandring fra Key West til Pensacola, noe som ga han klengenavnet Walkin' Lawton. Valgkampen var vellykket, og Chiles slo motstanderen William C. Cramer med 53,9% mot 46,1%.Chiles pensjonerte seg fra politikken i 1989.
| Lawton Mainor Chiles jr. (født 3. april 1930, død 12. desember 1998) var en amerikansk politiker fra delstaten Florida.
Chiles var veteran med bakgrunn fra Koreakrigen. Etter krigen dro Chiles tilbake til Florida for å ta utdannelse til advokat, hvorpå han senere åpnet egen praksis som advokat i 1955.
I 1958 stilte han til valg til en plass i Florida House of Representatives på vegne av Det demokratiske parti og vant. I 1966, forlot Chiles Florida House for å kunne stille til valg til Florida Senate. Tross 12 års erfaring fra Florida Legislature, var Chiles relativt ukjent da han først bestemte seg for å stille til valg til senatsvalget i 1970. Som ledd i sin egen valgkampa, ga han derfor ut på en 1003 mile vandring fra Key West til Pensacola, noe som ga han klengenavnet Walkin' Lawton. Valgkampen var vellykket, og Chiles slo motstanderen William C. Cramer med 53,9% mot 46,1%.Chiles pensjonerte seg fra politikken i 1989.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Lawton Chiles – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Lawton Chiles hos Amerikas forente staters kongress' biografiske kartotek
(en) Lawton Chiles hos American National Biography
(en) Biografi på hjemmesidene til National Governors Associations.
(en) Florida Governors' Portraits | Lawton Mainor Chiles jr. (født 3. | 197,537 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Aker_g%C3%A5rd_(T%C3%B8nsberg) | 2023-02-04 | Aker gård (Tønsberg) | ['Kategori:10,3°Ø', 'Kategori:59,2°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med koordinater', 'Kategori:Gårder i Tønsberg', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2022-08', 'Kategori:Usorterte stubber'] | Aker gård er en gård på Sem i Tønsberg kommune i Vestfold. Gården har drevet med dyrehold, jordbruk og gartnerivirksomhet. I dag brukes veksthusene til vinteropplag av fritidsbåter. Gården har utsikt over Akersvannet.
Familien Foyn Bruun som besitter gården, har i flere generasjoner hatt tilknytning til skipsfart. Skipsreder og stortingsmann Svend Foyn Bruun (1883–1956) var bosatt på Aker gård. Han var sønn av sel- og hvalfanger Carsten Henrik Bruun og hustru Maren Sibylle Foyn, en niese av Svend Foyn. Hvalfangstrederiet Pelagos fra Tønsberg har vært deleid av familien Foyn Bruun.
| Aker gård er en gård på Sem i Tønsberg kommune i Vestfold. Gården har drevet med dyrehold, jordbruk og gartnerivirksomhet. I dag brukes veksthusene til vinteropplag av fritidsbåter. Gården har utsikt over Akersvannet.
Familien Foyn Bruun som besitter gården, har i flere generasjoner hatt tilknytning til skipsfart. Skipsreder og stortingsmann Svend Foyn Bruun (1883–1956) var bosatt på Aker gård. Han var sønn av sel- og hvalfanger Carsten Henrik Bruun og hustru Maren Sibylle Foyn, en niese av Svend Foyn. Hvalfangstrederiet Pelagos fra Tønsberg har vært deleid av familien Foyn Bruun.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Sem og Slagen bygdebok (utgitt 1945) om Aker gård | Aker gård er en gård på Sem i Tønsberg kommune i Vestfold. Gården har drevet med dyrehold, jordbruk og gartnerivirksomhet. | 197,538 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Naumburg_domkirke | 2023-02-04 | Naumburg domkirke | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Byggverk i Sachsen-Anhalt', 'Kategori:Lutherske kirkebygninger i Tyskland', 'Kategori:Tidligere katolske kirker i Tyskland', 'Kategori:Verdensarven i Tyskland'] | Naumburg domkirke St. Peter og St. Paul i Naumburg ved Saale stammer hovedsakelig fra 1200-tallet. Kirken var tidligere katedral i Naumburg bispedømme og er blant de viktigste senromanske og gotiske byggverk i Sachsen-Anhalt. Kirken er i dag evangelisk.
Naumburg domkirke inneholder et østlig og et vestlig kor, forbundet med et basilikakonstruert midtskip. Den østlige kirke inneholder et trehvelvet tverrskip og under dette en tredelt krypt. To senromanske tårn flankerer det østlige koret. På den vestlige side finnes også to tårn, hvorav det ene ble fullført først på 1800-tallet.Byggeleder fra starten i 1210 var Naumburgmesteren, en tysk billedhugger hvis navn i dag er ukjent, men som bidro til å innføre den gotiske stil i Tyskland, til erstatning for den romanske stil.
| Naumburg domkirke St. Peter og St. Paul i Naumburg ved Saale stammer hovedsakelig fra 1200-tallet. Kirken var tidligere katedral i Naumburg bispedømme og er blant de viktigste senromanske og gotiske byggverk i Sachsen-Anhalt. Kirken er i dag evangelisk.
Naumburg domkirke inneholder et østlig og et vestlig kor, forbundet med et basilikakonstruert midtskip. Den østlige kirke inneholder et trehvelvet tverrskip og under dette en tredelt krypt. To senromanske tårn flankerer det østlige koret. På den vestlige side finnes også to tårn, hvorav det ene ble fullført først på 1800-tallet.Byggeleder fra starten i 1210 var Naumburgmesteren, en tysk billedhugger hvis navn i dag er ukjent, men som bidro til å innføre den gotiske stil i Tyskland, til erstatning for den romanske stil.
== Historie ==
Kirkens historie er nært knyttet til byens utvikling. Naumburg kommer av Neweburg eller Nuwenburg (ny borg), og det var Ekkehard I, en markgreve av Meissen og hersker over Thüringen som ca. år 1000 begynte oppføringen av en borg på stedet. Ekkehard I ble myrdet i kampen om keiservalget etter Otto III som døde uventet i 1002. Ekkehards sønner fortsatte imidlertid oppføringen av borgen, og utenfor denne bygde de en kirke som del av et kirkestift. Ved siden av stiftskirken kom senere en ny domkirke og sannsynligvis ble denne innviet i 1042.Gode økonomiske tider gjorde at det i 1210 var mulig for biskopen i Naumburg å påbegynne en ny domkirke. Både stiftskirken og den romanske kirken måtte etterhvert vike plass for den nye domkirken. I løpet av de mer enn hundre år det tok å bygge den kirken vi kan se idag, endret den fremherskende byggeskikk seg fra tidligromansk til senromansk, og endelig til gotisk stil. Den fullførte kirkens ulike deler illustrerer denne utviklingen.
Naumburgmesteren er skaperen av vestkoret, som er det første og blant de mest storartede gotiske verk i området Sachsen og Thüringen. Det var også Naumburgmesteren som utførte det vestlige lektorium, skilleveggen i kirken mellom de geistlige og allmuen. Lektoratet er utført med relieffer fra lidelseshistorien. Bemerkelsesverdig er også Naumburgmesterens tolv statuer av den opprinnelige kirkens stiftere (stifterfigurene), utført i naturlig størrelse. Mest kjent av stifterfigurene er den av Uta, gemalinne av stifteren Ekkehard II.
En brann i 1532 ødela mye av den opprinnelige innredningen. Svenskenes okkupasjon på 1600-tallet medførte også store ødeleggelser.
Naumburg domkirke ble i 2018 oppført på UNESCOs liste over verdensarven.
== Bildegalleri ==
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Naumburg Cathedral – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | Naumburg domkirke St. Peter og St. | 197,539 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Naumburgmesteren | 2023-02-04 | Naumburgmesteren | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider med kildemaler som inneholder rene URLer', 'Kategori:Sider med kildemaler som mangler tittel', 'Kategori:Tyske billedhuggere'] | Naumburgmesteren (tysk Naumburger Meister eller Meister von Naumburg) var en tysk billedhugger og arkitekt som levde på 1200-tallet. Han førte arkitekturen i Tyskland ut av den romanske stil. Naumburgermesterens navn, fødsels- og dødsdato er i dag ukjent.
Naumburgmesteren fikk sin kunnskap om den gotiske arkitektur i Frankrike. Derfra reiste han til blant annet Mainz og Naumburg. I Mainz finnes fra hans hånd det kjente dommedagsrelieffet. Han var den ledende billedhuggeren under oppføringen av Naumburg domkirke. Naumburgmesteren antas egenhendig å ha utført pasjonsrelieffene på lektoriet i vestkirken, samt figurene av de tolv stifterne av den opprinnelige stiftskirken fra 1000-tallet.
| Naumburgmesteren (tysk Naumburger Meister eller Meister von Naumburg) var en tysk billedhugger og arkitekt som levde på 1200-tallet. Han førte arkitekturen i Tyskland ut av den romanske stil. Naumburgermesterens navn, fødsels- og dødsdato er i dag ukjent.
Naumburgmesteren fikk sin kunnskap om den gotiske arkitektur i Frankrike. Derfra reiste han til blant annet Mainz og Naumburg. I Mainz finnes fra hans hånd det kjente dommedagsrelieffet. Han var den ledende billedhuggeren under oppføringen av Naumburg domkirke. Naumburgmesteren antas egenhendig å ha utført pasjonsrelieffene på lektoriet i vestkirken, samt figurene av de tolv stifterne av den opprinnelige stiftskirken fra 1000-tallet.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Naumburg Master – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | Naumburgmesteren (tysk Naumburger Meister eller Meister von Naumburg) var en tysk billedhugger og arkitekt som levde på 1200-tallet. Han førte arkitekturen i Tyskland ut av den romanske stil. | 197,540 |
https://no.wikipedia.org/wiki/NM_i_maraton_2014 | 2023-02-04 | NM i maraton 2014 | ['Kategori:Friidrett i 2014', 'Kategori:NM i maraton', 'Kategori:Norgesmesterskap i 2014', 'Kategori:Sport i Tromsø', 'Kategori:Sportsarrangementer i Troms'] | Norgesmesterskapet i maraton 2014 var en del av NM i friidrett 2014, og ble arrangert under Midnight Sun Marathon i Tromsø 21. juni 2014.
| Norgesmesterskapet i maraton 2014 var en del av NM i friidrett 2014, og ble arrangert under Midnight Sun Marathon i Tromsø 21. juni 2014.
== Resultater, menn ==
Svenske Kristoffer Österlund fra IFK Umeå kom på 2.-plass i løpet, men deltok ikke i NM.
== Kvinner ==
Finske Elina Junnila kom på 2.-plass i løpet, men deltok ikke i NM.
== Referanser ==
== Kilder ==
Kondis.no - Delt "svensk" seier i Midnight Sun Marathon | Norgesmesterskapet i maraton 2014 var en del av NM i friidrett 2014, og ble arrangert under Midnight Sun Marathon i Tromsø 21. juni 2014. | 197,541 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Carlos_P%C3%A9rez | 2023-02-04 | Carlos Pérez | ['Kategori:Pekersider med personnavn'] | Carlos Pérez er navnet til flere personer:
Carlos Andrés Pérez (1922–2010), venezuelansk politiker
Carlos Pérez (håndballspiller) (født 1971), cubansk-ungarsk håndballspiller
Carlos Pérez (padler) (født 1979), spansk padler | Carlos Pérez er navnet til flere personer:
Carlos Andrés Pérez (1922–2010), venezuelansk politiker
Carlos Pérez (håndballspiller) (født 1971), cubansk-ungarsk håndballspiller
Carlos Pérez (padler) (født 1979), spansk padler | Carlos Pérez er navnet til flere personer: | 197,542 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Exodus:_Gods_and_Kings | 2023-02-04 | Exodus: Gods and Kings | ['Kategori:Actiondrama fra USA', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Britiske actionfilmer', 'Kategori:Britiske dramafilmer', 'Kategori:Engelskspråklige filmer', 'Kategori:Eventyrfilmer fra USA', 'Kategori:Filmer fra 2014', 'Kategori:Filmer lagt til oldtidens Egypt', 'Kategori:Filmer regissert av Ridley Scott', 'Kategori:Spanske dramafilmer'] | Exodus: Gods and Kings er en amerikansk-britisk-spansk drama/action/eventyrfilm fra 2014. Filmen er regissert av Ridley Scott, og har Christian Bale og Joel Edgerton i rollene som brødrene Moses og Ramses, med John Turturro, Aaron Paul, Ben Mendelsohn, Sigourney Weaver og Ben Kingsley i andre roller.
| Exodus: Gods and Kings er en amerikansk-britisk-spansk drama/action/eventyrfilm fra 2014. Filmen er regissert av Ridley Scott, og har Christian Bale og Joel Edgerton i rollene som brødrene Moses og Ramses, med John Turturro, Aaron Paul, Ben Mendelsohn, Sigourney Weaver og Ben Kingsley i andre roller.
== Handling ==
Moses (Christian Bale) tar opp kampen mot Egypts hensynsløse farao Ramses (Joel Edgerton) og tar med seg 600 000 slaver for å reise fra Egypt og landets forferdelige sykdomsplager.
== Rolleliste ==
Christian Bale som Moses
Joel Edgerton som Ramses
John Turturro som Seti
Aaron Paul som Joshua
Ben Mendelsohn som Viceroy Hegep
María Valverde som Zipporah
Sigourney Weaver som Tuya
Ben Kingsley som Nun
Hiam Abbass som Bithia
Isaac Andrews som Malak
Ewen Bremner som Expert
India Varma som High Priestess
Golshifteh Farahani som Nefertari
Tara Fitzgerald som Miriam
Dar Salim som Khyan
Andrew Tarbet som Aaron
== Mottagelse ==
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Exodus (2014 film) – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Exodus: Gods and Kings på Internet Movie Database
(no) Exodus: Gods and Kings hos Filmfront
(da) Exodus: Gods and Kings i Danmark Nationale Filminstitut
(fr) Exodus: Gods and Kings på Allociné
(nl) Exodus: Gods and Kings på MovieMeter
(en) Exodus: Gods and Kings på AllMovie
(en) Exodus: Gods and Kings på Turner Classic Movies
(en) Exodus: Gods and Kings på Rotten Tomatoes
(en) Exodus: Gods and Kings på Metacritic
(en) Exodus: Gods and Kings på Box Office Mojo | Exodus: Gods and Kings er en amerikansk-britisk-spansk drama/action/eventyrfilm fra 2014. Filmen er regissert av Ridley Scott, og har Christian Bale og Joel Edgerton i rollene som brødrene Moses og Ramses, med John Turturro, Aaron Paul, Ben Mendelsohn, Sigourney Weaver og Ben Kingsley i andre roller. | 197,543 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Bad_Santa | 2023-02-04 | Bad Santa | ['Kategori:Artikler med filmlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra lokale verdier', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Engelskspråklige filmer', 'Kategori:Filmer fra 2003', 'Kategori:Filmkomedier fra USA', 'Kategori:Julefilmer fra USA'] | Bad Santa er en amerikansk svart julefilmkomedie fra 2003, regissert av Terry Zwigoff. Hovedrollene spilles av Billy Bob Thornton, Bernie Mac og Lauren Graham. Filmen ble vist utenfor konkurranse under Cannes filmfestival i 2004.
| Bad Santa er en amerikansk svart julefilmkomedie fra 2003, regissert av Terry Zwigoff. Hovedrollene spilles av Billy Bob Thornton, Bernie Mac og Lauren Graham. Filmen ble vist utenfor konkurranse under Cannes filmfestival i 2004.
== Handling ==
Willie T. Stokes (Billy Bob Thornton) og Marcus (Tony Cox) er profesjonelle tyver. Hver desember kler Willie seg ut som julenisse for å rane kjøpesentre. Han er en uhøflig alkoholiker og sexavhengig som sliter med å samhandle som julenisse med barn, mye til Marcus' forferdelse. Når de blir ansatt ved et kjøpesenter, blir den nye sjefen deres, Bob Chipeska (John Ritter), og kjøpesenterets sikkerhetssjef Gin Slagel (Bernie Mac), sjokkert over Willies mange vulgære bemerkninger. Som julenisse ved kjøpesenteret får han besøk av Thurman (Brett Kelly), en naiv og overvektig gutt som tror at Willie faktisk er julenissen. Gutten blir plaget og mobbet av en skateboard-gjeng. Willie møter Sue (Lauren Graham), en kvinne med fetisj for julenisser, på en lokal bar, og de innleder et seksuelt forhold.
Willie blir trakassert av en mann i baren, men Thurman griper inn. Willie gir Thurman skyss hjem, hvor gutten bor sammen med sin senile bestemor (Cloris Leachman). Thurman avslører at moren hans er død, og faren hans er bortreist for å «utforske fjerne fjell» (men egentlig sitter han i fengsel for underslag). Senere bryter Willie seg inn i huset, og han stjeler en BMW eid av Thurmans far. Bob nevner overfor Gin at han overhørte Willie ha sex med en kvinne i en garderobe på kjøpesenteret. Gin begynner å holde øye med Willie. Willie går til motellrommet sitt som blir raidet av politiet, noe som får ham til å dra nytte av Thurmans naivitet og overnatte i huset hans. Marcus kritiserer Willie for å dra nytte av Thurman, og han uttrykker sin misbilligelse over Willies sexavhengighet og alkoholisme.
Gins undersøkelser inkluderer et besøk til Thurmans far i fengsel. Han konfronterer Willie på kjøpesenteret om at han bor hos Thurman, før han tar med seg Willie og Marcus på en bar. Der avslører Gin at han har funnet ut hva de planlegger, og han presser dem for halvparten av pengene de kommer til å stjele for at han skal holde kjeft. Willie prøver å begå selvmord ved å inhalere bil-eksos. Men først gir han Thurman et brev som han skal gi videre til politiet, hvor Willie bekjenner alle sine ugjerninger. Willie legger merke til at Thurman har en blåveis, og Willie overbeviser ham om å stå opp for seg selv overfor en skateboard-bølle. Willie ombestemmer seg angående selvmordet, og han begynner å trene Thurman i boksing slik at han kan forsvare seg selv fra mobbere. Marcus og hans kone setter opp en felle for Gin, feigning trenger en jump start for sine kjøretøy fra Gin-tallet. De kjører over Gin med bilen, og dreper ham. På julaften, når tyveriet deres etter planen skal gjennomføres, går Willie for å kjøpe en julegave til Thurman. I det Willie kjøper gaven, avslører Marcus at han har til hensikt å drepe ham, fordi han er lei av Willies økende uforsiktighet.
Kona til Marcus, Lois (Lauren Tom), mener at han må skynde seg og drepe Willie slik at de kan komme unna med alt de har stjålet uten å bli oppdaget. Politiet dukker opp etter å ha blitt tipset av brevet som Willie ga til Thurman. Marcus åpner ild, politiet skyter tilbake, og Willie prøver å stikke av. Fast bestemt på å gi julegaven sin til Thurman, skynder han seg hjem til Thurman med politiet på slep, og underveis ignorerer han politiets ordre om å overgi seg. Han blir skutt idet han står på Thurmans veranda, men han overlever. Willie havner på sykehus, hvor han kommer seg etter skadene. Han uttrykker sin takknemlighet ovenfor Thurman fordi han ga brevet til politiet. Men brevet var bare underskrevet med «Julenissen», og politiet skyter en person som gikk utkledd som julenisse, noe som var svært flaut for politiet. Willie nevner også at Marcus og hans kone havner bak murene for sine handlinger. Filmen slutter med at Thurman endelig tør å stå opp mot guttene som mobber ham, ved å sparke en av dem hardt i skrittet før han sykler sin vei vekk fra mobberne.
== Medvirkende ==
Billy Bob Thornton som Willie T. Stokes
Tony Cox som Marcus
Brett Kelly som Thurman Merman
Lauren Graham som Sue
Lauren Tom som Lois
Bernie Mac som Gin Slagel
John Ritter som Bob Chipeska
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Offisielt nettsted
(en) Bad Santa på Internet Movie Database
(no) Bad Santa hos Filmfront
(sv) Bad Santa i Svensk Filmdatabas
(da) Bad Santa i Danmark Nationale Filminstitut
(fr) Bad Santa på Allociné
(nl) Bad Santa på MovieMeter
(en) Bad Santa på AllMovie
(en) Bad Santa på Turner Classic Movies
(en) Bad Santa på Rotten Tomatoes
(en) Bad Santa på Metacritic | | manus = | 197,544 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Verdenscupen_i_skihopping | 2023-02-04 | Verdenscupen i skihopping | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Gode lister og portaler', 'Kategori:Repeterende arrangementer etablert i 1979', 'Kategori:Sider med duplikatargumenter i malkall', 'Kategori:Verdenscupen i skihopping'] | Verdenscupen i skihopping arrangeres årlig av det internasjonale skiforbundet (FIS), og er en sesonglang sammenlagtturnering i skihopping i vinterhalvåret for menn og kvinner. Verdenscupen ble første gang arrangert i sesongen 1979/80 for menn og i 2011/12 for kvinner.
Finske Matti Nykänen (1963–2019), (aktiv 1981–91) og polske Adam Małysz (aktiv 1995–2011) har flest sammenlagtseire i verdenscupen; fire sesonger hver. Østerrikeren Gregor Schlierenzauer (aktiv 2006–) har vunnet flest enkeltrenn. Blant kvinnene har japanske Sara Takanashi fire sammenlagtseire og har vunnet flest enkeltrenn, mens norske Anette Sagen har vunnet fem sesonger når kontinentalcupen, som turneringen het før den fikk verdenscupstatus, regnes med.
Verdenscuprennene blir hovedsakelig avholdt i Europa, men med regelmessige konkurranser i Japan og noe sjeldnere i Nord-Amerika. Rennene har blitt avholdt i over 20 forskjellige land, blant annet Østerrike, Bosnia, Canada, Tsjekkia, Finland, Frankrike, Tyskland, Italia, Japan, Kasakhstan, Norge, Polen, Russland, Romania, Slovakia, Slovenia, Sverige, Sveits, Sør-Korea og USA.
| Verdenscupen i skihopping arrangeres årlig av det internasjonale skiforbundet (FIS), og er en sesonglang sammenlagtturnering i skihopping i vinterhalvåret for menn og kvinner. Verdenscupen ble første gang arrangert i sesongen 1979/80 for menn og i 2011/12 for kvinner.
Finske Matti Nykänen (1963–2019), (aktiv 1981–91) og polske Adam Małysz (aktiv 1995–2011) har flest sammenlagtseire i verdenscupen; fire sesonger hver. Østerrikeren Gregor Schlierenzauer (aktiv 2006–) har vunnet flest enkeltrenn. Blant kvinnene har japanske Sara Takanashi fire sammenlagtseire og har vunnet flest enkeltrenn, mens norske Anette Sagen har vunnet fem sesonger når kontinentalcupen, som turneringen het før den fikk verdenscupstatus, regnes med.
Verdenscuprennene blir hovedsakelig avholdt i Europa, men med regelmessige konkurranser i Japan og noe sjeldnere i Nord-Amerika. Rennene har blitt avholdt i over 20 forskjellige land, blant annet Østerrike, Bosnia, Canada, Tsjekkia, Finland, Frankrike, Tyskland, Italia, Japan, Kasakhstan, Norge, Polen, Russland, Romania, Slovakia, Slovenia, Sverige, Sveits, Sør-Korea og USA.
== Poengsystem ==
Hver sesong består av 25–30 konkurranser, vanligvis to konkurranser i den samme bakken i løpet av en helg. En konkurranse består av to omganger med en kvalifiseringsomgang i forkant. De 10 beste skihopperne i verdenscupen er direktekvalifisert til den første omgangen, mens resten av hopperne må ut i kvalifisering for de resterende 40 plassene. De 30 beste hopperne i den første omgangen går videre til andre omgang, som holdes i omvendt rekkefølge, så de beste i første omgang hopper sist. Det samlede resultatet i første og andre omgang gir resultatet. De som blir topp-30, blir tildelt verdenscuppoeng, der vinneren får 100 poeng, mens nummer 30 får 1 poeng. I lagkonkurransene får topp-8 poeng.
== Verdenscupen sammenlagt ==
=== Skiflyging, menn ===
Vinneren av skiflyging sammenlagt mottar en pokal, kalt den lille glass-bollen. Det ble ikke utdelt pokal fra sesongene 2001/02 til 2007/08 på grunn av det lave antallet skiflygingsrenn.
== Statistikk ==
=== Menn ===
==== Vinnere av verdenscupen ====
==== Mestvinnende i enkeltrenn ====
Sist oppdatert: 20. desember 2020. Aktive utøvere i uthevet skrift.
===== Nasjoner =====
===== Utøvere =====
==== Pallplasseringer sammenlagt fordelt etter nasjon ====
==== Flest verdenscupseiere i ett år ====
Denne listen inneholder alle som har tatt minst 10 seire i en sesong.
==== Poengrekorder ====
Denne listen inneholder alle utøvere som har opptjent over 1000 verdenscuppoeng i løpet av en sesong.
==== Nasjonscupen ====
=== Kvinner ===
Sist oppdatert: 13. mars 2020
==== Vinnere av verdenscupen ====
==== Mestvinnende i enkeltrenn ====
===== Nasjoner =====
===== Utøvere =====
== Arenaer ==
Totalt har 56 byer arrangert renn for menn, mens totalt 21 byer har arrangert renn for kvinner. De tre arrangørene av Hoppuka (Oberstdorf, Garmisch-Partenkirchen og Bischofshofen, unntatt Innsbruck) er de eneste byene som har arrangert renn i hver eneste sesong siden verdenscupen ble opprettet. Russland/Sovjetunionen var ikke arrangør før prøve-OL i 2012 i Sotsji, mens USA har ikke hatt renn siden 2004, da få av hoppbakkene i USA er i god nok stand.
Tegnforklaring: | Verdenscupen i skihopping 1996/97 var den 18. verdenscupsesongen i skihopping. | 197,545 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Billy_Griffiths | 2023-02-04 | Billy Griffiths | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste', 'Kategori:Engelske fotballspillere', 'Kategori:Fotballspillere for Atherton FC', 'Kategori:Fotballspillere for Manchester United FC', 'Kategori:Fødsler 16. april', 'Kategori:Fødsler i 1876', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Sider med kildemaler som inneholder datofeil'] | William «Billy» Griffiths (født 1876 eller 1877 i Manchester, død ukjent) var en engelsk fotballspiller. Griffiths, som var halv-back, spilte for Newton Heath, senere Manchester United fra 1899 til 1905.Griffiths ble toppscorer for Manchester United sammen med Tom Arkesden og Billy Grassam i 1903/04-sesongen, med elleve scoringer på 30 kamper.
| William «Billy» Griffiths (født 1876 eller 1877 i Manchester, død ukjent) var en engelsk fotballspiller. Griffiths, som var halv-back, spilte for Newton Heath, senere Manchester United fra 1899 til 1905.Griffiths ble toppscorer for Manchester United sammen med Tom Arkesden og Billy Grassam i 1903/04-sesongen, med elleve scoringer på 30 kamper.
== Fotnoter ==
== Referanser ==
== Litteratur ==
Biddiscombe, Ross; Curry, Patrick; Hayden, Jonathan (2011). The Official Encyclopedia of Manchester United (engelsk). London: Simon & Schuster UK. ISBN 978-1-84737-918-4. CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste (link)
Gunzi, Christiane, red. (1998/2001). The official Manchester United illustrated encyclopedia (engelsk) (2001 utg.). Picthall & Gunzi. ISBN 0-233-99964-7.
Iain McCartney (2013). The official Manchester United Players' A–Z (engelsk). London: Simon & Schuster. ISBN 978-1-47112-846-2.
Murphy, Alex; Endlar, Andrew (2012). The official illustrated history of Manchester United 1878-2012 (engelsk). London: Simon & Schuster. ISBN 978-1-4711-0262-2. CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste (link)
Shury, Alan; Landamore, Brian (2002). The Definitive Newton Heath F.C. (engelsk). Nottingham: SoccerData. ISBN 1899468161. CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste (link)
== Eksterne lenker ==
«William Griffiths», spillerstatistikk fra StretfordEnd.co.uk (en) | William «Billy» Griffiths (født 1876 eller 1877 i Manchester, død ukjent) var en engelsk fotballspiller. Griffiths, som var halv-back, spilte for Newton Heath, senere Manchester United fra 1899 til 1905. | 197,546 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Norsk_Grafia | 2023-02-04 | Norsk Grafia | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder', 'Kategori:Grafiske fag', 'Kategori:Norske tidsskrifter'] | Norsk Grafia var et fagblad for Norsk Grafisk Forbund, og utkom fra 1967 til 2005.
Første nummer er datert 14. oktober 1967 og hadde tittelen Meldingsblad for Norsk Grafisk Forbund. Norsk Grafia utkom med ulik frekvens. Det startet med utgivelse hver 14. dag og sluttet som månedsblad med 11 utgivelser i året.
| Norsk Grafia var et fagblad for Norsk Grafisk Forbund, og utkom fra 1967 til 2005.
Første nummer er datert 14. oktober 1967 og hadde tittelen Meldingsblad for Norsk Grafisk Forbund. Norsk Grafia utkom med ulik frekvens. Det startet med utgivelse hver 14. dag og sluttet som månedsblad med 11 utgivelser i året.
== Redaktører ==
Arne Li - 1967 - 1971
Reidar Langås - 1971 - 1975
Arild Kalvik - 1975 - 1983
Kjell Christoffersen - 1983 - 1988
Bent Inge Bye - 1988 - 2005
== Norsk Grafia ==
Organ for Norsk Grafisk Forbund/Norsk Forbund for Grafiske Fag - 1942 til 1945. | Norsk Grafia var et fagblad for Norsk Grafisk Forbund, og utkom fra 1967 til 2005. | 197,547 |
https://no.wikipedia.org/wiki/International_Ship_and_Port_Facilities_Security_Code | 2023-02-04 | International Ship and Port Facilities Security Code | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten referanser', 'Kategori:Etableringer i 2004', 'Kategori:Sikkerhet', 'Kategori:Sjørett'] | International Ship and Port Facilities Security Code (forkortet ISPS) er en utvidelse av SOLAS-konvensjonen om sikkerhet for personell og skip på sjøen. Den trådte i kraft i 2004 og angir hvilke ansvarsområder forskjellige parter har for å detektere og hindre sikkerhetstrusler mot skip og havner i bruk til internasjonal handel.
| International Ship and Port Facilities Security Code (forkortet ISPS) er en utvidelse av SOLAS-konvensjonen om sikkerhet for personell og skip på sjøen. Den trådte i kraft i 2004 og angir hvilke ansvarsområder forskjellige parter har for å detektere og hindre sikkerhetstrusler mot skip og havner i bruk til internasjonal handel.
== Eksterne lenker ==
IMO – FAQ om ISPS-kode og maritim sikkerhet (engelsk)
Europaparlamentet og rådets forordning nr. 725/2004 af 31. marts 2004 om bedre sikring af skibe og havnefaciliteter
Forskrift om sikring av havner og havneterminaler mot terrorhandlinger mv. | International Ship and Port Facilities Security Code (forkortet ISPS) er en utvidelse av SOLAS-konvensjonen om sikkerhet for personell og skip på sjøen. Den trådte i kraft i 2004 og angir hvilke ansvarsområder forskjellige parter har for å detektere og hindre sikkerhetstrusler mot skip og havner i bruk til internasjonal handel. | 197,548 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Balearic | 2023-02-04 | Balearic | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Elektronisk musikk', 'Kategori:Ibiza'] | Balearic er betegnelsen på en eklektisk DJ-kultur som oppstod på Ibiza på midten av 1980-årene, hvor DJ-er på nattklubber som Amnesia, Pasha og Ku spilte en blanding av rock, pop, disco og house, for klubbere som tok ecstasy og danset under åpen himmel hele natten til soloppgang. I 1987 ble DJ-kulturen spredt til London av de britiske DJ-ene Trevor Fung, Paul Oakenfold, Nicky Holloway, Ian Saint Paul og Danny Rampling, hvor den fort ble del av den britiske acid house-bevegelsen.Betegnelsen kommer av det engelske navnet på Balearene, den spanske øygruppen som Ibiza er del av. Betegnelsen ble brukt av britisk presse for å beskrive den eklektiske spillestilen til den argentinske DJ-en Alfredo Fiorito på Amnesia. DJ Alfredos spillestil skyldtes dels hans kjærlighet for gode dansbare sanger, uavhengig av sjanger, alder og «kredibilitet», og dels en knapphet på nye plater kombinert med mange timer å fylle på nattklubben.I dag refererer balearic fortsatt til «en musikalsk åpenhet og en alt-er-mulig-holdning».
| Balearic er betegnelsen på en eklektisk DJ-kultur som oppstod på Ibiza på midten av 1980-årene, hvor DJ-er på nattklubber som Amnesia, Pasha og Ku spilte en blanding av rock, pop, disco og house, for klubbere som tok ecstasy og danset under åpen himmel hele natten til soloppgang. I 1987 ble DJ-kulturen spredt til London av de britiske DJ-ene Trevor Fung, Paul Oakenfold, Nicky Holloway, Ian Saint Paul og Danny Rampling, hvor den fort ble del av den britiske acid house-bevegelsen.Betegnelsen kommer av det engelske navnet på Balearene, den spanske øygruppen som Ibiza er del av. Betegnelsen ble brukt av britisk presse for å beskrive den eklektiske spillestilen til den argentinske DJ-en Alfredo Fiorito på Amnesia. DJ Alfredos spillestil skyldtes dels hans kjærlighet for gode dansbare sanger, uavhengig av sjanger, alder og «kredibilitet», og dels en knapphet på nye plater kombinert med mange timer å fylle på nattklubben.I dag refererer balearic fortsatt til «en musikalsk åpenhet og en alt-er-mulig-holdning».
== Kilder ==
Bill Brewster og Frank Broughton (2006). Last Night a DJ Saved My Life (updated): The History of the Disc Jockey. London: Headline.
Carl Hindmarch (regissør) (2001). Pump Up The Volume: The History of House music (TV-dokumentar i tre episoder). Storbritannia: Channel 4.
Simon Reynolds (2013). Energy Flash: A Journey Through Rave Music and Dance Culture. London: Faber and Faber.
== Referanser == | Balearic er betegnelsen på en eklektisk DJ-kultur som oppstod på Ibiza på midten av 1980-årene, hvor DJ-er på nattklubber som Amnesia, Pasha og Ku spilte en blanding av rock, pop, disco og house, for klubbere som tok ecstasy og danset under åpen himmel hele natten til soloppgang. Brewster og Broughton (2006) s. | 197,549 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Remi_Moses | 2023-02-04 | Remi Moses | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste', 'Kategori:Engelske fotballspillere', 'Kategori:Fotballspillere for Manchester United FC', 'Kategori:Fotballspillere for West Bromwich Albion FC', 'Kategori:Fødsler 14. november', 'Kategori:Fødsler i 1960', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Remi Mark Moses (født 14. november 1960 i Miles Platting) er en engelsk fotballspiller. Moses, som var midtbanespiller, spilte for West Bromwich Albion og Manchester United.Moses, som startet karrieren i West Bromwich Albion, gikk til Manchester United sammen med Bryan Robson september 1981, og fikk sin debut for klubben 19. september 1981 da Manchester United møtte Swansea City på Old Trafford. Moses ble første fargede spiller til å score for Manchester United. Han ble i klubben, fram til han ble tvunget til å legge opp på grunn av skader juni 1988.
| Remi Mark Moses (født 14. november 1960 i Miles Platting) er en engelsk fotballspiller. Moses, som var midtbanespiller, spilte for West Bromwich Albion og Manchester United.Moses, som startet karrieren i West Bromwich Albion, gikk til Manchester United sammen med Bryan Robson september 1981, og fikk sin debut for klubben 19. september 1981 da Manchester United møtte Swansea City på Old Trafford. Moses ble første fargede spiller til å score for Manchester United. Han ble i klubben, fram til han ble tvunget til å legge opp på grunn av skader juni 1988.
== Referanser ==
== Litteratur ==
Biddiscombe, Ross; Curry, Patrick; Hayden, Jonathan (2011). The Official Encyclopedia of Manchester United (engelsk). London: Simon & Schuster UK. ISBN 978-1-84737-918-4. CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste (link)
Iain McCartney (2013). The official Manchester United Players' A–Z (engelsk). London: Simon & Schuster. ISBN 978-1-47112-846-2.
== Eksterne lenker ==
(en) Remi Moses – Transfermarkt
(en) Remi Moses – WorldFootball.net
«Remi Moses», spillerstatistikk fra StretfordEnd.co.uk (en) | Remi Mark Moses (født 14. november 1960 i Miles Platting) er en engelsk fotballspiller. | 197,550 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Jacob_Heinesen | 2023-02-04 | Jacob Heinesen | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 23. mars', 'Kategori:Dødsfall i 1941', 'Kategori:Færøyske lagtingsmedlemmer', 'Kategori:Færøyske sjøfolk', 'Kategori:Færøyske skipsredere', 'Kategori:Fødsler 15. oktober', 'Kategori:Fødsler i 1898', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Klaksvík', 'Kategori:Portal:Færøyene/artikler'] | Jacob Heinesen (født 15. oktober 1898 i Klaksvík, antatt død 23. mars 1941) var en færøysk fiskeskipper og politiker (Ff.).
Han hadde skippersertifikat fra 1916. I 1922 fikk han bygd sluppen «Ekliptika» i Sagvåg. Heinesen var stort sett på sildefiske ved Island. I 1935 gjorde han sine egne fiskesøk ved Øst-Grønland og Jan Mayen, men med nedslående resultat. Den 23. mars 1941 forsvant sluppene «Milly» og «Ekliptika» fra Klaksvík, etter å ha satt kurs for Færøyene fra Aberdeen. Båtene hadde et mannskap på henholdsvis 7 og 8 mann, deriblant Heinesen.Han var innvalgt på Lagtinget fra Norðoyar for perioden 1940–1943. Heini Justinussen overtok mandatet etter Heinesens død i 1941.
| Jacob Heinesen (født 15. oktober 1898 i Klaksvík, antatt død 23. mars 1941) var en færøysk fiskeskipper og politiker (Ff.).
Han hadde skippersertifikat fra 1916. I 1922 fikk han bygd sluppen «Ekliptika» i Sagvåg. Heinesen var stort sett på sildefiske ved Island. I 1935 gjorde han sine egne fiskesøk ved Øst-Grønland og Jan Mayen, men med nedslående resultat. Den 23. mars 1941 forsvant sluppene «Milly» og «Ekliptika» fra Klaksvík, etter å ha satt kurs for Færøyene fra Aberdeen. Båtene hadde et mannskap på henholdsvis 7 og 8 mann, deriblant Heinesen.Han var innvalgt på Lagtinget fra Norðoyar for perioden 1940–1943. Heini Justinussen overtok mandatet etter Heinesens død i 1941.
== Referanser == | Jacob Heinesen (født 15. oktober 1898 i Klaksvík, antatt død 23. | 197,551 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Ulm | 2023-02-04 | Ulm | ['Kategori:48°N', 'Kategori:9°Ø', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten flaggbilde i infoboks med flaggbilde på Wikidata', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Bosetninger første gang omtalt i 854', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Stater og territorier etablert i 1181', 'Kategori:Stater og territorier opphørt i 1803', 'Kategori:Ulm'] | «ULM» kan også vise til sjøforsvarsgraden utskrevet ledende menig.Ulm er en kretsfri by i den tyske delstaten Baden-Württemberg ved elven Donau. Byen har i overkant av 100 000 innbyggere, sammen med nabobyen Neu-Ulm på den andre siden av elven er det ca. 165 000. Neu-Ulm ligger i delstaten Bayern.
| «ULM» kan også vise til sjøforsvarsgraden utskrevet ledende menig.Ulm er en kretsfri by i den tyske delstaten Baden-Württemberg ved elven Donau. Byen har i overkant av 100 000 innbyggere, sammen med nabobyen Neu-Ulm på den andre siden av elven er det ca. 165 000. Neu-Ulm ligger i delstaten Bayern.
== Geografi ==
Ulm ligger hvor elvene Blau og Iller renner ut i Donau i en høyde av 479 moh. De fleste delene av byen, inkludert gamlebyen, ligger på den venstre bredden av Donau, bare distriktene Wiblingen, Gögglingen, Donaustetten og Unterweiler ligger på høyre bredde. På høyde med gamlebyen, på den andre siden av elva, ligger tvillingen Neu-Ulm i Bayern som er mindre enn Ulm. Neu-Ulm var frem til 1810 del av Ulm og har i dag i underkant av 50 000 innbyggere. Med unntak av Donau i sør er byen omgitt av skog og høyder som stiger til over 620 moh. Noen av dem er del av Schwabisk Alb. Sør for Donau slutter sletter og høyder i den nordlige grensen til Alpene som befinner seg rundt 100 km fra Ulm og er synlig fra byen på klare dager.
Byen er delt inn i 18 distrikter (Stadtteile): Ulm-Mitte, Böfingen, Donaustetten, Donautal, Eggingen, Einsingen, Ermingen, Eselsberg, Gögglingen, Grimmelfingen, Jungingen, Lehr, Mähringen, Oststadt, Söflingen (med Harthausen), Unterweiler, Weststadt og Wiblingen. De nærmeste større byene er Augsburg og München i sydøst og Stuttgart i nordvest.
På folkemunne blir Ulm kalt «Tåkerikets hovedstad». Statistikk viser derimot at solen skinner i snitt 1698 timer per år, bare slått av Freiburg.
Ifølge undersøkelsen «Tysklands sunneste storby» og byr Ulm sine borgere de beste levevilkårene. I undersøkelsen var kriteriene luftforurensning, legedekning, sosial og økonomisk tilstand, idrettstilbud og barnehagedekning.Etter tyske forhold har byen gjennomsnittlige nedbørsmengder. Byen hadde 745 mm nedbør og en gjennomsnittstemperatur på 8 °C i året mellom 1971 og 2000. Flom er som regel først og fremst det alvorligste problemet når begge elvene, Donau og Iller, samtidig fører med seg smelte- og regnvann. Varmt vær i smelteperioden kan innen en halv dag føre til kraftige oversvømmelser.
== Historie ==
Menneskelig bosetning kjennes fra tidlig neolittisk tid, ca. 5000 f.Kr.. Bosetninger fra denne tiden har blitt identifisert ved landsbyene Eggingen og Lehr som i dag er distrikter i byen. I gamlebyen er de eldste funnene datert til sen neolittisk tid. Byen ble først nevnt i 854 og fikk sine byrettigheter av keiser Fredrik Barbarossa i 1181 og ble senere riksstad.
Til å begynne med skyldtes Ulms prestisje privilegiet som Königspfalz, et sted som gav husly for middelalderske tyske konger og keisere på deres jevnlige reiser. Senere ble Ulm en by av handelsmenn og håndverkere. Et av de viktigste juridiske dokumentene fra byen, en avtale mellom patrisierne i Ulm og laugene (Großer Schwörbrief), dateres til 1397. Dette dokumentet ble regnet som byens konstitusjon. Byggingen av en enorm kirke, Ulmer Münster i 1377, ble finansiert av innbyggerne i Ulm og ikke av kirken. Både dokumentet og kirken viser tiltaksevnen til Ulms innbyggere i middelalderen.
Ulm blomstret i de 15. og 16. århundrene, hovedsakelig på grunn av eksporten av tekstiler av høy kvalitet. Byen lå hvor viktige handelsruter krysset og strakte seg til Italia. I løpet av disse århundrene ble det reist mange viktige bygninger, men representerte også høydepunktet for kunsten i Ulm, særlig for malere og skulptører som Hans Multscher og Jörg Syrlin den eldre. Under reformasjonen ble Ulm protestantisk i 1530. Etter etableringen av nye handelsruter i kjølvannet av oppdagelsen av den nye verden i det 16. århundre og utbruddet og konsekvensene av trettiårskrigen (1618–48), begynte byen gradvis å forfalle. Den ble rundt 1700 invadert flere ganger av soldater fra Frankrike og Bayern.
I krigene som fulgte den franske revolusjon vekslet byen mellom fransk og østerriksk okkupasjon. Franskmennene ødela byens festningsverk. Den mistet i 1803 sin status som keiserlig by og ble absorbert av Bayern. I Ulm-felttoget i 1805 klarte Napoléon Bonaparte å fange den invaderende østerrikske hæren til general Mack og tvang den til å overgi seg. Ulm ble innlemmet i kongedømmet Württemberg i 1810 og mistet sine distrikter på den andre bredden av Donau som ble kjent som Neu-Ulm (Ny Ulm).
Byen fikk en festning av Det tyske forbund i midten av det 19. århundre som medførte omfattende militær bygningsverk som først og fremst var rettet mot trusselen av en fransk invasjon. Byen ble et viktig sentrum for industrialisering i det sørlige Tyskland i andre halvdel av det 19. århundre. Byens utbygde område strakte seg nå utenfor murene fra middelalderen. Byggingen av den store kirken som ble avbrutt i det 16. århundre av økonomiske årsaker, ble gjenopptatt og til slutt ferdigstilt (1844–91) i en bølge av entusiasme for middelalderen. Ulmer Münster har det høyeste kirketårnet i verden med sine 161,5 meters høyde og 753 trappesteg. Fra toppen er det av og til utsikt helt fram til Alpene.
Ulm kom under NSDAPs kontroll i 1933 i likhet med alle andre tyske byer. Fra 1933 til 1935 ble det etablert en konsentrasjonsleir på Kuhberg, en av høydene rundt Ulm, primært for politiske motstandere av regimet. De rundt 500 jødene i Ulm ble først diskriminert og senere forfulgt. Deres synagoger ble revet ned etter krystallnatten i november 1938. Under andre verdenskrig ble byen sterkt skadet av allierte flyangrep. Det mest alvorlige angrepet skjedde den 17. desember 1944 og drepte 707 innbyggere og gjorde 25 000 hjemløse. Over 80% av den middelalderske bykjernen, før krigen en av de største i det sørlige Tyskland, lå i ruiner i 1945.
Det meste av byen ble gjenoppbygget i den enkle stilen i 1950- og 1960-årene, men noen av de historiske landmerkene har blitt restaurert. Ulm opplevde sterk vekst i tiårene etter andre verdenskrig med etableringen av omfattende boligprosjekter og nye industrielle soner. Universitetet i Ulm ble grunnlagt i 1967, noe som viste seg å bli svært viktig for utviklingen av byen. Overgangen fra klassisk industri mot høyteknologisk sektor har særlig akselerert siden 1980-årene. Eksempler på dette er etableringen av forskningssentre for selskaper som DaimlerChrysler, Siemens og Nokia og et antall forskningsinstitutt nær universitetsområdet. Byen vokser fremdeles i dag og utgjør en dobbeltby på 170 000 innbyggere sammen med sin bayerske naboby Neu-Ulm. Byen trekker fordel av sin sentrale plassering mellom byene Stuttgart og München, både kulturelt og økonomisk.
== Økonomi ==
Byen har svært gamle handelstradisjoner som går tilbake til middelalderen. Industrihistorien startet med etableringen av en jernbanestasjon i 1850. Den viktigste sektoren er fremdeles klassisk industri (maskineri, særlig motorvogner, elektronikk, legemiddelindustri). Etableringen av Universitetet i Ulm som fokuserer på biomedisin, støttet overgangen til høyteknologisk industri i nær forbindelse med akademisk forskning, særlig etter krisen til klassisk industri i 1980-årene.
Selskaper som har hovedkvarter i Ulm inkluderer:
J. G. Anschütz (Sports- og jaktvåpen)
Ratiopharm (legemidler)
Hydro Building Systems (byggsystem av aluminium)
Wieland-Werke AG (halvfabrikater av kobber og kobberlegeringer)
Gardena (hageverktøy)
Carl Walther GmbH (våpen, særlig pistoler)
Müller Ltd. & Co. KG (betydelig tysk handelsselskap)Selskaper med viktige fabrikker i Ulm inkluderer:
Daimler AG: Daimler Forschungszentrum (forskningssenter) og EvoBus (produksjon av busser)
EADS, European Aeronautic Defence and Space Company
Nokia (telekommunikasjon, forskningssenter)
Siemens AG
Atmel
Intel
AEG
Iveco-MagirusFUG (Fernwärme Ulm GmbH) driver vest i Ulm ett av de mest moderne og kraftige kraftstasjonene i Europa som drives av biomasse (60 MW effekt). Bare Freiburg har større produksjon av solenergi i Tyskland enn Ulm. Byen har en av de eldste og i dag største rettferdig handelsbutikk i Tyskland, den ble grunnlagt i 1976. Verdens største kontorbygning bygget som passivhus, det såkalte Energon ligger i «forskningsbyen» nær universitetsområdet.
== Samferdsel ==
Ulm ligger i krysningen av Bundesautobahn 8 som forbinder de største byene i det sørlige Tyskland, Stuttgart og München, og Bundesautobahn 7 som er en av hovedfartsårene fra det nordlige til det sørlige Europa. Byen nås dermed enkelt fra både Stuttgart (50 min) og München (90 min) som har internasjonale lufthavner som betjener Ulm-området.
Ulm Hauptbahnhof, byens jernbanestasjon, er blant andre stoppested for en av de fremste toglinjene i Europa (Paris–Strasbourg–Stuttgart–Ulm–München–Wien–Budapest). Den har også direkte forbindelse til Berlin.
Ulm har et offentlig kollektivtransportsystem som er basert på flere busslinjer og en sporveislinje. Parkeringsplasser for pendlere er tilgjengelig, samt parkeringsgarasjer i bykjernen. Flere av gatene i gamlebyen er gågater.
== Utdannelse og kultur ==
Universitetet i Ulm ble grunnlagt i 1967 og fokuserer på naturvitenskap, medisin, ingeniørvitenskap og matematikk/økonomi. Universitetet hadde 7246 studenter i 2005-06 og er dermed et av de mindre universitetene i Tyskland.
Ulm har også en høgskole (Fachhochschule) som ble grunnlagt i 1960 som en offentlig skole for ingeniørkunst. Skolen har tallrike studenter fra hele verden som del av et internasjonalt utvekslingsprogram.
Inge Aicher-Scholl, Otl Aicher og Max Bill grunnla i 1953 Hochschule für Gestaltung (HfG Ulm), en designskole i bauhaustradisjonen. Denne ble lagt ned i 1968.
Ulms offentlige bibliotek (Stadtbibliothek Ulm) har over 480 000 trykte medier. Byen har et offentlig teater med drama, opera og ballett, flere små teatre og et profesjonelt filharmonisk orkester.
== Personligheter ==
Albert Einstein
Uli Hoeneß
Hildegard Knef
Erwin Rommel
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(mul) Offisielt nettsted
(en) Ulm – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Ulm – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
Science Park Ulm | |konflikt = Napoleonskrigene, den tredje koalisjonen | 197,552 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Fjelln%C3%B8kleblom | 2023-02-04 | Fjellnøkleblom | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Karplanter på norsk rødliste', 'Kategori:Nøkleblomfamilien', 'Kategori:Taksobokser uten klassifikasjoner'] | Fjellnøkleblom, Primula scandinavica er en plante i nøkleblomslekten.
| Fjellnøkleblom, Primula scandinavica er en plante i nøkleblomslekten.
== Utseende ==
Rosettbladene er langstrakt eller spatelformet, med hvitt mel på undersiden. Blomsterstand 4 til 10 (15) cm lang, med to 2 til 8 (sjelden 10) blomster. Blomstene har beger som er delt halveis ned, og med noe melbelegg. De har rødlilla krone med gult øye og er homostyle. Den har ganske stor likhet med Primula scotica som er en skotsk endemisme
Den skiller seg fra smalnøkleblom med mer mel, særlig tydelig på undersiden av bladene. Blomstene er litt større og mørkere rødlilla, og støttebladene er lengre enn P. stricta ssp stricta.
== Utbredelse ==
Dette er en skandinavisk endemisme, den fins bare i Norge og Sverige. I Norge sørligst fra Hjartdal i Telemark
til Tromsø i nord. Beiter og grasmark med baserik grunn i fjellet, går til over 1 500 meter noen steder. I Nord-Norge også i lavlandet.
Utbredelseskart
== Referanser ==
== Kilder ==
Johannes Lid: Norsk Flora, Det Norske Samlaget, 2005
Artsdatabanken
John Richards: Primula, B. T. Batesford Ltd, 1993
== Eksterne lenker ==
(en) Fjellnøkleblom i Encyclopedia of Life
(en) Fjellnøkleblom i Global Biodiversity Information Facility
(no) Fjellnøkleblom hos Artsdatabanken
(sv) Fjellnøkleblom hos Dyntaxa
(en) Fjellnøkleblom hos NCBI
(en) Fjellnøkleblom hos The International Plant Names Index
(en) Fjellnøkleblom hos Tropicos
(en) Kategori:Primula scandinavica – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Primula scandinavica – detaljert informasjon på Wikispecies | Artsdatabanken (2021) | 197,553 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Mary_og_Max | 2023-02-04 | Mary og Max | ['Kategori:Animerte dramafilmer', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmlenker fra lokale verdier', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten filmlenker fra Wikidata', 'Kategori:Australske animasjonsfilmer', 'Kategori:Dramakomedier', 'Kategori:Filmer fra 2009', 'Kategori:Sider med duplikatargumenter i malkall', 'Kategori:Stop motion-filmer'] | Mary og Max (orig.: Mary and Max) er en australsk animasjonsfilm fra 2009 med regi av Adam Elliot. Filmen, som kommenteres av en fortellerstemme, gjør bruk av leirefigurer og tradisjonell stop motion-teknikk.
| Mary og Max (orig.: Mary and Max) er en australsk animasjonsfilm fra 2009 med regi av Adam Elliot. Filmen, som kommenteres av en fortellerstemme, gjør bruk av leirefigurer og tradisjonell stop motion-teknikk.
== Handling ==
I 1976 blir den svært overvektige, ensomme new yorkeren Max Jerry Horowitz (Philip Seymour Hoffman) brevvenn med den like venneløse, åtte år gamle jenta Mary Daisy Dinkle (Bethany Whitmore), som er eneste datter i en dysfunksjonell australsk familie, hvis far isolerer seg stadig mer mens moren er alkoholiker og kleptoman. Mary har plukket navnet og adressen hans ut av en telefonkatalog, og de to deler efterhvert sin ensomhet gjennom en brevveksling, samtidig som de sender hverandre små gaver. Spesielt Max, som lider av depresjoner, angst og Aspergers syndrom, forsøker å formidle sine innerste tanker på beste måte.Fortellingen strekker seg over en periode fra 1970-tallet frem til sin samtid, er fremstilt episodisk, og gir glimt av Marys utvikling fra en usikker og naiv jente til en velansett akademiker (Toni Colette) med Aspergers som hovedfelt. Hun sender Max en bok om nettopp hans kasus, hva som fører til at han avbryter brevvennskapet, idet han føler seg sveket. Mary makulerer opplaget på boken, men ikke desto mindre mister de to kontakt, og hun henfaller selv til depresjon og efterhvert, i likhet med sin nå avdøde mor, til alkoholisme.Da Max mange år senere tilgir henne og sender henne en gave, bestemmer hun seg for å komme på et overraskelsesbesøk. Da hun ankommer hans leilighet, finner hun Max død, men oppdager samtidig at han har tatt vare på samtlige hennes brev, som han har dekorert veggene med, og hun forstår hvor meget hun har betydd for ham.
== Rolleliste (engelske stemmer) ==
Barry Humphries som fortelleren
Toni Collette som Mary Daisy DinkleBethany Whitmore som den unge Mary
Philip Seymour Hoffman som Max Jerry Horowitz
Eric Bana som Damian Popodopoulos, Marys mann
Renée Geyer som Vera Lorraine Dinkle, Marys mor
Ian Meldrum som uteligger
Carolyn Shakespeare-Allen som flere skikkelser
=== Utmerkelser ===
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Mary and Max – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Mary og Max på Internet Movie Database
(sv) Mary og Max i Svensk Filmdatabas
(da) Mary og Max i Danmark Nationale Filminstitut
(fr) Mary og Max på Allociné
(nl) Mary og Max på MovieMeter
(en) Mary og Max på AllMovie
(en) Mary og Max på Turner Classic Movies
(en) Mary og Max på Rotten Tomatoes
(no) Mary og Max hos Filmweb | Mary og Max (orig.: Mary and Max) er en australsk animasjonsfilm fra 2009 med regi av Adam Elliot. | 197,554 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Elias_Hogrenning | 2023-02-04 | Elias Hogrenning | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 2. mars', 'Kategori:Dødsfall i 1932', 'Kategori:Fødsler 24. august', 'Kategori:Fødsler i 1872', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske fjellklatrere', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Elias Hogrenning (født 24. august 1872, død 2. mars 1932) var en norsk bonde og fjellfører, kjent for å ha vært fører for norske og utenlandske fjellklatrere, blant de William Cecil Slingsby.
| Elias Hogrenning (født 24. august 1872, død 2. mars 1932) var en norsk bonde og fjellfører, kjent for å ha vært fører for norske og utenlandske fjellklatrere, blant de William Cecil Slingsby.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
«Oldefaren var høyre hånd for datidens superstjerner», artikkel fra nettstedet ut.no 24. desember 2014 | Elias Hogrenning (født 24. august 1872, død 2. | 197,555 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Benjamin_Constant | 2023-02-04 | Benjamin Constant | ['Kategori:Pekersider med personnavn'] | Benjamin Constant er navnet på flere personer:
Henri-Benjamin Constant de Rebecque - fransk forfatter og politisk teoretiker
Benjamin Constant (Brasil) - brasiliansk revolusjonær
| Benjamin Constant er navnet på flere personer:
Henri-Benjamin Constant de Rebecque - fransk forfatter og politisk teoretiker
Benjamin Constant (Brasil) - brasiliansk revolusjonær
== Oppkalte steder ==
Benjamin Constant (Amazonas) - kommune i delstaten Amazonas i Brasil.
Benjamin Constant do Sul - kommune i delstaten Rio Grande do Sul i Brasil. | Benjamin Constant er navnet på flere personer: | 197,556 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Henri-Benjamin_Constant_de_Rebecque | 2023-02-04 | Henri-Benjamin Constant de Rebecque | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor gravlagt hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor partner(e) hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor søsken hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Dødsfall 8. desember', 'Kategori:Dødsfall i 1830', 'Kategori:Franske forfattere', 'Kategori:Franske politikere', 'Kategori:Fødsler 25. oktober', 'Kategori:Fødsler i 1767', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Lausanne', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Henri-Benjamin Constant de Rebecque (født 25. oktober 1767 i Lausanne, død 8. desember 1830 i Paris) var en politisk teoretiker, forfatter og politiker i Frankrike.
| Henri-Benjamin Constant de Rebecque (født 25. oktober 1767 i Lausanne, død 8. desember 1830 i Paris) var en politisk teoretiker, forfatter og politiker i Frankrike.
== Liv og virke ==
=== Bakgrunn ===
Constant ble født i Sveits og var av hugenottisk slekt. Han fikk privatundervisning i hjemmet, før han ble innskrevet ved universitetet i Erlangen og så ved universitetet i Edinburgh.
=== Karriere ===
Resten av sitt liv skulle han tilbringe i Frankrike, Sveits, Tyskland og Storbritannia.
Germaine de Staël og han hadde en intim relasjon. Deres intellektuelle samarbeide gjorde dem til de mest innflytelserike kompanjonger i samtiden. Han var engasjert i fransk politikk som publisist og politiker i den siste fase av den franske revolusjon og 1815-1830. I perioder i den senere tiden satt han i den franske nasjonalforsamling, der han virket som en elokvent taler samt leder av den venstreliberale opposisjon.
=== Verk ===
Som klassisk liberal forfatter, snarere i den anglosaksiske enn frankofone tradisjon, hentet han inspirasjon fra England i stedet for fra Romerriket til sin idé om en funksjonell modell for demokrati i et samfunn som styres av sitt næringsliv.Han oppsatte en distinksjon mellom «antikkens demokrati» og «det moderne demokrati».Det antikke demokrati forstod han som et republikansk demokrati med deltakerinnflytelse i hvilken medborgere ble gitt rett til direkte å påvirke politiske beslutninger ved debatter og valg. For å fremme denne deltagelse hadde medborgerne en moralsk forpliktelse til å avsette den tid og energi som kreves. Generelt sett forutsatte det antikke demokrati en samfunnsstruktur med en underklasse av slaver som utførte mye av det produksjonsorienterte arbeide, slik at borgerne ble gitt mulighet til å overlegge om politiske spørsmål. Det antikke demokrati var videre begrenset til relativt små og homogene samfunn, som uten problem kunne samles på ett sted for drøftelsen av politikk.
Det moderne demokrati var som kontrast basert på å oppnå sivile rettigheter, at landet skulle bygges på lov, og individenes frihet fra for mye inngripen av staten. Direkteinnflytelsen måtte være begrenset som en nødvendig konsekvens av størrelsen av de moderne stater, men også en ufrakommelig følge av en samfunnsstruktur der praktisk tatt samtlige måtte utføre arbeid for å ha råd til å leve. I stedet skulle demokratiet manifesteres ved valg av representanter, som på sine velgeres vegne skulle overlegge i parlamentet slik at medborgerne skulle være fri fra å delta i den politiske hverdagen.Constant mente til og med at oppblomstringen av handel skulle få slutt på kriger. Han angrep Napoleon Is stridsvilje ved å kalle den illiberal og utilbørlig i et moderne samfunn som bygde på en sosial organisasjon med næringsliv. I antikkens demokratier tenderte krig å være vanlige, mens en stat som bygde på det moderne demokratis prinsipper burde leve i fred med andre fredeliga nasjoner.Distinksjonen mellom antikkens og det moderne demokrati er betyningsfull på flere vis. Først for at Frankrike hadde forsøkt å gjenskape det antikke demokrati under revolusjonen ved å opprette institusjoner og organ etter en romersk modell. De hadde skutt seg i foten og overlatt tøylene til Napoleons personlige styre, anså Constant og trodde at om demokratiet skulle kunne reddes fra utviklingen i revolusjonens kjølvann, måtte kopieringen av det antikke demokrati opphøre til fordel for et praktisk og funksjonelt moderne demokrati.England hadde siden revolusjonen i 1688 kunnet kombinere moderne demokrati med monarki på et utmerket vis, anså Constant, og dro derfor konklusjonen at monarki var et bedre styresett for å bevare det moderne demokrati. Acte Additional fra 1815 som omvandlet Napoleons styre til et konstitusjonelt monarki, var Constant med på å utforme. Selv om den tilkom rett før Napoleons fall, har den hatt fortsatt betydning for åt tegne opp et mulig kompromiss mellom demokratiet og monarkiet. Den franske konstitusjonen fra 1830 kan ses som en virkeliggjørelse av flere av Constants idéer: et arverike med parlament og regjering med den utførende makt fordelt hos de forskjellige ministre. Constant blir ofte forbisett på grunn av sine anglosaksiske sympatier, men likevel bidro han på et vesentlig om enn indirekte vis til den franske konstitusjonelle tradisjon.For det andre utviklet Constant en ny teori om konstitusjonell monarki, der monarkiet var tenkt å fungere som en uavhengig kraft som skulle balansere, beskytte og kontrollere de andre kreftene: De lovstiftende, dømmende og de utøvende makter. Dette var en videreutvikling av William Blackstones teori som fantes i den engelsktalende verden, der monarken var den utøvende makts overhode. I Constans modell tilfalt kabinettet den utøvende makt som var utsett av kongen men stod til ansvar for parlamentet, og kongen var statens overhode. Ved denne klare distinksjon mellom kongens og kabinettets myndighet koblet Constant tilbake til den tradisjon som fantes i England siden lenge: at ministrene og ikke kongen var ansvarlige – og at kongen derfor hersket uten å bestemme. Dette hadde betydning for den franske konstitusjon og annetsteds. Det bør imidlertid fremholdes at kongen ikke var maktesløs i Constants modell: kongen hadde flere rettigheter, blant annet å komme med juridiske uttalelser, å oppløse regjeringen og kalle til nyvalg, å utse adelsmenn, og avskjedige ministre – men han kunne ikke regjere, forfatte lover, eller styre forvaltningen ettersom dette var regjeringens oppgave.
Dette system ble bokstavelig realisert i Portugal i 1822 og Brasil i 1824, der monarken fikk en modererende rolle snarere enn utøvende makt. På andre hold, for eksempel Sardinia i 1848 som påvirket utformingen av Italia i 1861, var den utøvende makt lagt tli monarken men kunne bare utføres av ministrene.Andre engasjement som Constant tok for seg var for eksempel en ny slags føderalisme – et alvorlig forsøk på å desentralisere Frankrikes regjering ved å fordele visse oppgaver til lokale og regionale enheter. Dette forslag ble fulgt i 1831 da folkevalgte lokale forsamlinger ble etablert.
Constants skrifter om antikkens demokrati har dominert forståelsen av hans skrifter. Constant var ikke en talsmann av radikal libertarianisme. Hans mer skjønnlitterære skrifter, hovedsakelig Adolphe, og hans skrifter innen religion, la vekt på vekten av selvoppofring og de menneskelige følelser varme som det sosiale livets grunnlag. Samtidig som han gikk inn for individuell frihet som fundamental for individets moralske utvikling og som hva som utmerket det moderne samfunn, anså han at egoisme og egeninteresse var utilstrekkelige dersom de inngikk i definisjoner av personlig frihet. Følelsesmessig ekthet og fellesskap var hva som var det avgjørende. I dette var han sterkt påvirket av den etikk som var blitt fremført av Rousseau og Immanuel Kant.
== Bibliografi ==
=== Statsvitenskapelige og politiske tekster ===
Principes de politique applicables à tous les gouvernements représentatifs(1815)
Cours de politique constitutionnelle (1818-1820)
"De la liberté des Anciens comparée à celle des Modernes" (1819)
De la religion considérée dans sa source, ses formes et son développement (1824-1830)
Mélanges de littérature et de politique (1829)
Du polythéisme romain considéré dans ses rapports avec la philosophie grecque et la religion chrétienne (1833)
=== Romaner ===
Le Cahier rouge (1807)
Adolphe (1816)
Cécile (1851, posthumt utgitt)
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Benjamin Constant – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
Institut Benjamin Constant | Henri-Benjamin Constant de Rebecque (født 25. oktober 1767 i Lausanne, død 8. | 197,557 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Steve_R%C3%B8kland | 2023-02-04 | Steve Røkland | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra lokale verdier', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 14. juni', 'Kategori:Fødsler i 1992', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Mottakere av Greta Molanders fond', 'Kategori:Norske motorsportsutøvere', 'Kategori:Opprydning-statistikk', 'Kategori:Opprydning 2021-06'] | Steve Røkland (født 14. juni 1992) er en norsk motorsportutøver. Han er norgesmester i crosskart, rally, bakkeløp og PlayStation.
Røkland startet sin motorsportkarriere med motocross som åtteåring. Han gikk over til crosskart som 13-åring og ble i løpet av få år en av sportens mestvinnende utøvere. Da han gikk over til rally som 16-åring hadde han 53 pallplasseringer på rad og flere mesterskapstitler både i NM, SM og NEZ (nordeuropeisk mesterskap).
I sin første sesong som senior (2011) vant han NM i rally, og med en Renault Clio S1600 vant han også NM i bakkeløp for rallybiler med 2wd. NM-gullet i rally fulgte han opp i 2014 da han vant hele seks av syv NM-runder.
| Steve Røkland (født 14. juni 1992) er en norsk motorsportutøver. Han er norgesmester i crosskart, rally, bakkeløp og PlayStation.
Røkland startet sin motorsportkarriere med motocross som åtteåring. Han gikk over til crosskart som 13-åring og ble i løpet av få år en av sportens mestvinnende utøvere. Da han gikk over til rally som 16-åring hadde han 53 pallplasseringer på rad og flere mesterskapstitler både i NM, SM og NEZ (nordeuropeisk mesterskap).
I sin første sesong som senior (2011) vant han NM i rally, og med en Renault Clio S1600 vant han også NM i bakkeløp for rallybiler med 2wd. NM-gullet i rally fulgte han opp i 2014 da han vant hele seks av syv NM-runder.
== Meritter og resultater ==
=== 2020 ===
- Dette året ble Steve sammen med sin nye kartleser Jørgen Eriksen som også er fra Kongsvinger Norgesmester i klassen for nyere biler med 2wd. For første gang siden 2014 ble han slått i en NM-runde, dette var under Rally Grimstad, en avkjøring og dårlig dekkvalg var medvirkende årsaker til at dette skjedde. I de øvrige NM-rundene vant de klassen.
I den siste NM-runden og i og med at NM-gullet allerede var sikret leide han en Ford fiesta R5 og satte fra første stund meget imponerende tider, han vant også en etappe totalt og sikret seg en pallplass i R5 debyen.
=== 2019 ===
- Steve valgte dette året til tross for lave sponsor inntekter å kjøre Junior-EM ute i Europa og i Norge var han co-driver for Bernt Kollevold i hans Mitsubishi EVO, sammen med Vilde fikk han sønnen Sebastian i kanuar.
I EM var han forfulgt av stang ut hendelser, men i NM ble det en andreplass i klassen, han fikk også muligheten til å kjøre et løp med Bernt sin Lancer EVO og gjorde et veldig godt resultat, hadde det ikke vært for en defekt bremse slange i den aller første svingen på SS1 ville vel han og kartleser Øyvind Beckstrøm vunnet klassen ganske suverent
=== 2018 ===
- British Junior Rally Champion
=== 2017 ===
- Var raskeste 2wd i NM-runden Rally Finnskog med en Fiesta ST gr.N bil
- Kjørte 3 løp med en Subaru og vant gr.N i 2 av disse
=== 2016 ===
- Norgesmester i 2wd
=== 2015 ===
Klasseseier/raskeste 2wd og 7.-plass totalt på Numedalsrally (NM-runde)
Andreplass i junior-ERC-runden i Latvia
=== 2014 ===
Deltager i FIA Academy Young Driver shootout som Norges representant
Norgesmester i klassen for internasjonale 2wd
Klasseseier/raskeste 2wd og 2.-plass totalt på rally Telemark (NM-runde)
Klasseseier/raskeste 2wd og 6.-plass totalt på Rally Hedemarken (NM-runde)
Klasseseier/raskeste 2wd og 9.-plass totalt på Aurskog/Høland Rally (NM-runde)
Klasseseier/raskeste 2wd og 7.-plass totalt på Rally Sørland (NM-runde)
Klasseseier/raskeste 2wd og 6.-plass totalt på Rally Finnskog (NM-runde)
Klasseseier/raskeste 2wd og 3.-plass totalt på Sigdalsrally (NM-runde)
=== 2013 ===
Sølv i det britiske mesterskapet i rally2
Tildelt Gullrattet av Norges Bilsportforbund
Klasseseier og raskeste 2wd på Rally Hadeland og Rally Finnskog (NM-runder) ble 4 totalt i NM
Klasseseier i Pirelli Rally i England
Finaledeltager i Pirelli Star Driver i England
=== 2012 ===
NM-sølv i rally for 2wd
Sølv i det britiske juniormesterskapet i rally
Har etter seier i den internasjonale finalen i FST jobbet i fabrikksteamet til Ford hos M-Sport
=== 2011 ===
Norgesmester i rally 2wd
Norgesmester i bakkeløp 2wd
Vinner av Greta Molanders Fond
Vinner av International Fiesta Sporting Trophy Shootout
Vinner av den norsk/svenske fiestacupen
Vinner av «Sportstalentet» i Glåmdalen
Vinner av NEZ-/SM-runden i crosskart på Östmark i 650ccm
=== 2010 ===
8 av 9 mulige klasseseiere i ungdomsklassen
4.-plass totalt på Hadelandsprinten
Overgang til seniorklassen
Kjørte 2 crosskartsprinter med 3.-plass i begge
4.-plass i Topdriver
Deltager i Bilsporttalentet
=== 2009 ===
Debutsesong i rally
Raskeste N3-bil på ss1 Rally Sørland
Flest klasseseiere i ungdomsklassen denne sesongen
Deltager i Bilsporttalentet
=== 2008 ===
Nordeuropeisk mester i crosskart 250
Norgesmester i crosskart 250
Svensk mester i crosskart 250
Vinner av Sprintcupen Crosskart 250
Vinner av Svenskecupen Crosskart 250
Klasseseier og beste n3-fører i sitt første rally
Norgesmester i Richard Burns Rally på PlayStation
=== 2007 ===
Norgesmester i crosskart 125
Vinner av Sprintcupen crosskart 125
Vinner av Svenskecupen crosskart 125
Andreplass i SM crosskart 125
=== 2006 ===
3.-plass i NM crosskart 125
3.-plass i nordisk crosskart 125
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Steve Røkland – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Steve Røkland – eWRC-results.com | Steve Røkland (født 14. juni 1992) er en norsk motorsportutøver. | 197,558 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Verdenscupen_i_skihopping | 2023-02-04 | Verdenscupen i skihopping | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Gode lister og portaler', 'Kategori:Repeterende arrangementer etablert i 1979', 'Kategori:Sider med duplikatargumenter i malkall', 'Kategori:Verdenscupen i skihopping'] | Verdenscupen i skihopping arrangeres årlig av det internasjonale skiforbundet (FIS), og er en sesonglang sammenlagtturnering i skihopping i vinterhalvåret for menn og kvinner. Verdenscupen ble første gang arrangert i sesongen 1979/80 for menn og i 2011/12 for kvinner.
Finske Matti Nykänen (1963–2019), (aktiv 1981–91) og polske Adam Małysz (aktiv 1995–2011) har flest sammenlagtseire i verdenscupen; fire sesonger hver. Østerrikeren Gregor Schlierenzauer (aktiv 2006–) har vunnet flest enkeltrenn. Blant kvinnene har japanske Sara Takanashi fire sammenlagtseire og har vunnet flest enkeltrenn, mens norske Anette Sagen har vunnet fem sesonger når kontinentalcupen, som turneringen het før den fikk verdenscupstatus, regnes med.
Verdenscuprennene blir hovedsakelig avholdt i Europa, men med regelmessige konkurranser i Japan og noe sjeldnere i Nord-Amerika. Rennene har blitt avholdt i over 20 forskjellige land, blant annet Østerrike, Bosnia, Canada, Tsjekkia, Finland, Frankrike, Tyskland, Italia, Japan, Kasakhstan, Norge, Polen, Russland, Romania, Slovakia, Slovenia, Sverige, Sveits, Sør-Korea og USA.
| Verdenscupen i skihopping arrangeres årlig av det internasjonale skiforbundet (FIS), og er en sesonglang sammenlagtturnering i skihopping i vinterhalvåret for menn og kvinner. Verdenscupen ble første gang arrangert i sesongen 1979/80 for menn og i 2011/12 for kvinner.
Finske Matti Nykänen (1963–2019), (aktiv 1981–91) og polske Adam Małysz (aktiv 1995–2011) har flest sammenlagtseire i verdenscupen; fire sesonger hver. Østerrikeren Gregor Schlierenzauer (aktiv 2006–) har vunnet flest enkeltrenn. Blant kvinnene har japanske Sara Takanashi fire sammenlagtseire og har vunnet flest enkeltrenn, mens norske Anette Sagen har vunnet fem sesonger når kontinentalcupen, som turneringen het før den fikk verdenscupstatus, regnes med.
Verdenscuprennene blir hovedsakelig avholdt i Europa, men med regelmessige konkurranser i Japan og noe sjeldnere i Nord-Amerika. Rennene har blitt avholdt i over 20 forskjellige land, blant annet Østerrike, Bosnia, Canada, Tsjekkia, Finland, Frankrike, Tyskland, Italia, Japan, Kasakhstan, Norge, Polen, Russland, Romania, Slovakia, Slovenia, Sverige, Sveits, Sør-Korea og USA.
== Poengsystem ==
Hver sesong består av 25–30 konkurranser, vanligvis to konkurranser i den samme bakken i løpet av en helg. En konkurranse består av to omganger med en kvalifiseringsomgang i forkant. De 10 beste skihopperne i verdenscupen er direktekvalifisert til den første omgangen, mens resten av hopperne må ut i kvalifisering for de resterende 40 plassene. De 30 beste hopperne i den første omgangen går videre til andre omgang, som holdes i omvendt rekkefølge, så de beste i første omgang hopper sist. Det samlede resultatet i første og andre omgang gir resultatet. De som blir topp-30, blir tildelt verdenscuppoeng, der vinneren får 100 poeng, mens nummer 30 får 1 poeng. I lagkonkurransene får topp-8 poeng.
== Verdenscupen sammenlagt ==
=== Skiflyging, menn ===
Vinneren av skiflyging sammenlagt mottar en pokal, kalt den lille glass-bollen. Det ble ikke utdelt pokal fra sesongene 2001/02 til 2007/08 på grunn av det lave antallet skiflygingsrenn.
== Statistikk ==
=== Menn ===
==== Vinnere av verdenscupen ====
==== Mestvinnende i enkeltrenn ====
Sist oppdatert: 20. desember 2020. Aktive utøvere i uthevet skrift.
===== Nasjoner =====
===== Utøvere =====
==== Pallplasseringer sammenlagt fordelt etter nasjon ====
==== Flest verdenscupseiere i ett år ====
Denne listen inneholder alle som har tatt minst 10 seire i en sesong.
==== Poengrekorder ====
Denne listen inneholder alle utøvere som har opptjent over 1000 verdenscuppoeng i løpet av en sesong.
==== Nasjonscupen ====
=== Kvinner ===
Sist oppdatert: 13. mars 2020
==== Vinnere av verdenscupen ====
==== Mestvinnende i enkeltrenn ====
===== Nasjoner =====
===== Utøvere =====
== Arenaer ==
Totalt har 56 byer arrangert renn for menn, mens totalt 21 byer har arrangert renn for kvinner. De tre arrangørene av Hoppuka (Oberstdorf, Garmisch-Partenkirchen og Bischofshofen, unntatt Innsbruck) er de eneste byene som har arrangert renn i hver eneste sesong siden verdenscupen ble opprettet. Russland/Sovjetunionen var ikke arrangør før prøve-OL i 2012 i Sotsji, mens USA har ikke hatt renn siden 2004, da få av hoppbakkene i USA er i god nok stand.
Tegnforklaring: | Verdenscupen i skihopping 1997/98 var den nittende verdenscupsesongen i skihopping. Sesongen startet 29. | 197,559 |
https://no.wikipedia.org/wiki/John_Handeland | 2023-02-04 | John Handeland | ['Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsår ukjent', 'Kategori:Friidrettsutøvere for TIF Viking', 'Kategori:Fødsler 25. mai', 'Kategori:Fødsler i 1851', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norgesmestere i friidrett', 'Kategori:Norske kappgjengere', 'Kategori:Norske maratonløpere', 'Kategori:Personer fra Bergen kommune'] | John Handeland (født 25. mai 1851, død (ikke kjent)) var en norsk langdistanseløper og kappgjenger som representerte IL Norrøna og TIF Viking. Han vant gull i maraton under NM i friidrett 1901 i Kristiansand, på tiden 3.37.33. Han var også blant Norges beste i kappgang på bane.
| John Handeland (født 25. mai 1851, død (ikke kjent)) var en norsk langdistanseløper og kappgjenger som representerte IL Norrøna og TIF Viking. Han vant gull i maraton under NM i friidrett 1901 i Kristiansand, på tiden 3.37.33. Han var også blant Norges beste i kappgang på bane.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Norgesmestere 1897-2011 menn – maraton | John Handeland (født 25. mai 1851, død (ikke kjent)) var en norsk langdistanseløper og kappgjenger som representerte IL Norrøna og TIF Viking. | 197,560 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Magnus_Carlsen | 2023-02-04 | Magnus Carlsen | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sosiale medier-lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltagere i Arctic Chess Challenge', 'Kategori:Fødsler 30. november', 'Kategori:Fødsler i 1990', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norgesmestere i sjakk', 'Kategori:Norske sjakkspillere', 'Kategori:Norske stormestere i sjakk', 'Kategori:Personer fra Bærum kommune', 'Kategori:Personer fra Tønsberg kommune', 'Kategori:Sider med kildemaler som inneholder rene URLer', 'Kategori:Sider med kildemaler som mangler tittel', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Sjakkolympiadedeltagere', 'Kategori:Utdaterte artikler', 'Kategori:Verdensmestere i sjakk'] | Sven Magnus Øen Carlsen (født 30. november 1990 i Tønsberg) er en norsk stormester i sjakk som er fem ganger verdensmester.
Magnus Carlsen ble for første gang verdensmester i sjakk 22. november 2013 og forsvarte mestertittelen i 2014, 2016, 2018 og 2021. Han vant VM i lynsjakk i 2009, 2014, 2017, 2018 og i 2019, og VM i hurtigsjakk i 2014, 2015, 2019 og i 2022. I januar 2013 oppnådde han den høyeste FIDE-ratingen blant alle sjakkspillere gjennom tidene med 2861 og økte senere til 2882 (mai 2014). Carlsen ble stormester (GM) i sjakk i 2004 i en alder av 13 år og 148 dager. Han var da den nest yngste stormester gjennom tidene, senere forbigått til fjerde yngste.Carlsen ble i januar 2006, nylig fylt 15 år, for første gang rangert som en av verdens 100 beste sjakkspillere. Som 16-åring i 2007, vant han sin første superturnering (Biel), som 17-åring i april 2008 ble han for første gang rangert blant de ti beste sjakkspillerne i verden. Siden januar 2010 har Carlsen, med bare tre unntak (da nr. 2 etter Viswanathan Anand, sist i mai 2011) – vært rangert som verdens beste sjakkspiller.Carlsen ble tildelt Sjakk-Oscar, som verdens beste sjakkspiller, fra og med 2009 til og med 2013. I 2009 ble han tildelt juryens ekstrapris under den norske Idrettsgallaen. I 2011 ble han tildelt Peer Gynt-prisen som den yngste vinneren av prisen noensinne. Carlsen var elev på sjakklinjen ved NTG Bærum i perioden 2006–2009.Carlsen har også utmerket seg innen det virtuelle spillet Fantasy Premier League hvor han 15. desember 2019 toppet listen av mer enn 7 millioner spillere fra hele verden.Det lengste VM-sjakkpartiet i historien, målt i antall trekk, ble spilt mellom Magnus Carlsen og Jan Nepomnjasjtsjij i den 6. VM-matchen i Dubai 3. desember 2021. Partiet endte med seier til Carlsen etter 136 trekk – og 7 timer og 46 minutters spill.
| Sven Magnus Øen Carlsen (født 30. november 1990 i Tønsberg) er en norsk stormester i sjakk som er fem ganger verdensmester.
Magnus Carlsen ble for første gang verdensmester i sjakk 22. november 2013 og forsvarte mestertittelen i 2014, 2016, 2018 og 2021. Han vant VM i lynsjakk i 2009, 2014, 2017, 2018 og i 2019, og VM i hurtigsjakk i 2014, 2015, 2019 og i 2022. I januar 2013 oppnådde han den høyeste FIDE-ratingen blant alle sjakkspillere gjennom tidene med 2861 og økte senere til 2882 (mai 2014). Carlsen ble stormester (GM) i sjakk i 2004 i en alder av 13 år og 148 dager. Han var da den nest yngste stormester gjennom tidene, senere forbigått til fjerde yngste.Carlsen ble i januar 2006, nylig fylt 15 år, for første gang rangert som en av verdens 100 beste sjakkspillere. Som 16-åring i 2007, vant han sin første superturnering (Biel), som 17-åring i april 2008 ble han for første gang rangert blant de ti beste sjakkspillerne i verden. Siden januar 2010 har Carlsen, med bare tre unntak (da nr. 2 etter Viswanathan Anand, sist i mai 2011) – vært rangert som verdens beste sjakkspiller.Carlsen ble tildelt Sjakk-Oscar, som verdens beste sjakkspiller, fra og med 2009 til og med 2013. I 2009 ble han tildelt juryens ekstrapris under den norske Idrettsgallaen. I 2011 ble han tildelt Peer Gynt-prisen som den yngste vinneren av prisen noensinne. Carlsen var elev på sjakklinjen ved NTG Bærum i perioden 2006–2009.Carlsen har også utmerket seg innen det virtuelle spillet Fantasy Premier League hvor han 15. desember 2019 toppet listen av mer enn 7 millioner spillere fra hele verden.Det lengste VM-sjakkpartiet i historien, målt i antall trekk, ble spilt mellom Magnus Carlsen og Jan Nepomnjasjtsjij i den 6. VM-matchen i Dubai 3. desember 2021. Partiet endte med seier til Carlsen etter 136 trekk – og 7 timer og 46 minutters spill.
== Ekstraordinære prestasjoner ==
26. april 2004 ble Magnus Carlsen verdens yngste stormester (GM) i sjakk i en alder av 13 år og 148 dager (13 år, 4 måneder og 26 dager). Han er historiens 4. yngste stormester i sjakk, slått først og fremst av Sergej Karjakin fra Ukraina, som oppnådde stormestertittelen i 2002 da han var akkurat 12 år og 7 måneder. 1. juli 2006 mistet Carlsen sin ca. to år gamle tittel som verdens yngste stormester ettersom inderen Parimarjan Negi ble stormester i en alder av 13 år, 4 måneder og 22 dager. Og 29. oktober 2017 gikk også usbekeren Nodirbek Abdusattorov foran med 13 år, 1 måned og 11 dager.
I februar 2007, som 16-åring, vant Magnus Carlsen for første gang, og som første nordmann, et langsjakkparti mot verdens høyest rangerte spiller (Veselin Topalov).
5. september 2008, 17 år gammel, gikk Carlsen helt til topps på den løpende, uoffisielle ratinglisten (Live Top List) over verdens beste sjakkspillere.
18. november 2009 ble Magnus Carlsen tidenes yngste verdensmester i lynsjakk, idet han gikk til topps i verdensmesterskapet i lynsjakk 2009 i Moskva.
22. november 2013 erobret Magnus Carlsen verdensmestertittelen i sjakk mot Viswanathan Anand med poengfordelingen 6,5–3,5.
18. juni 2014 ble Magnus Carlsen verdensmester i hurtigsjakk, og to dager senere fikk han også verdensmestertittelen i lynsjakk. Han ble da den første som samtidig innehar alle tre verdensmestertitlene innen idretten.
23. november 2014 ble det klart at Magnus Carlsen hadde forsvart verdensmestertittelen i spill mot Viswanathan Anand med poengfordelingen 6,5–4,5.
30. november 2016 klarte Magnus Carlsen for andre gang å forsvare verdensmestertittelen, denne gang mot Sergej Karjakin, med poengfordelingen 6–6 etter klassisk sjakk (langsjakk) og avgjørende 3–1 etter hurtigsjakk.
28. november 2018 klarte Magnus Carlsen for tredje gang å forsvare verdensmestertittelen, denne gang mot Fabiano Caruana, med poengfordelingen 6–6 etter klassisk sjakk (langsjakk) og avgjørende 3–0 etter hurtigsjakk.
30. desember 2018 ble Magnus Carlsen verdensmester i lynsjakk for fjerde gang.
28. desember 2019 ble Magnus Carlsen verdensmester i hurtigsjakk for tredje gang.
30. desember 2019 ble Magnus Carlsen verdensmester i lynsjakk for femte gang.
28. desember 2022 ble Magnus Carlsen verdensmester i hurtigsjakk for fjerde gang.
30. desember 2022 ble Magnus Carlsen verdensmester i lynsjakk for sjette gang.
== Oppvekst ==
Magnus Carlsen ble født i Tønsberg 30. november 1990, og er sønn av Sigrun Øen og Henrik Albert Carlsen, ingeniører innen henholdsvis kjemi og informatikk. Han har tre søstre: storesøster Ellen og lillesøstrene Ingrid og Signe. Familien bodde ett år i Esbo, utenfor Finlands hovedstad Helsingfors, etterfulgt av et opphold i Belgias hovedstad Brussel, før de i 1997 vendte tilbake til Lommedalen i Bærum. De flyttet senere til Haslum. I 2015 kjøpte Carlsen et eget hus i Holmenkollen.Magnus Carlsen viste interesse for intellektuelle utfordringer i tidlig alder. Som toåring kunne han legge puslespill bestående av 50 brikker, og som femåring satte han sammen byggesett av Lego ment for barn i alderen ti til fjorten år. Foreldrene leste historie og fordypet seg i kartbøker sammen med Magnus og søstrene. Faren, selv en meget habil sjakkspiller, introduserte ham for sjakk da Magnus var fem år, men han viste liten interesse for spillet den gangen og faren trodde ikke han kom til å bli sjakkspiller av noe særlig format.Det var da han var litt over syv år og storesøster Ellen utfordret ham og vant sjakkpartier at konkurranseinstinktet ble vekket. Magnus fant snart ut at sjakk var noe som passet ham. Den første boken han leste om sjakk var Bent Larsens Finn planen. Han utviklet på et tidlig stadium sine sjakkferdigheter ved å spille alene i opptil flere timer i strekk, flyttet brikker rundt på brettet i jakten på kombinasjoner og terpet på spill og mønstre hans far hadde vist ham. Han deltok i sin første turnering i en alder av åtte år og sju måneder, i yngste aldersbestemte klasse i NM i sjakk, hvor han oppnådde en poengsum på 6½/11.Carlsen ble senere tilsluttet sjakklinjen ved Norges Toppidrettsgymnas, hvor han ble trent av GM Simen Agdestein. I 2000 presenterte Agdestein ham for tidligere vinner av junior-NM, IM Torbjørn Ringdal Hansen, og de startet ukentlige økter med trening i mars 2000. Han gjorde betydelige framskritt gjennom samarbeidet med Ringdal Hansen, og økte sin rating med over 1000 poeng i løpet av litt over ett år. Et av hans gjennombrudd i turneringssammenheng var i junior-NM i sjakk i september 2000, to måneder før han fylte 10 år, der han oppnådde 3½ av 5 poeng mot Norges beste juniorspillere, noe som var en ratingprestasjon på om lag 2000. I tillegg til sjakk, som Carlsen studerte tre til fire timer hver dag, likte han å spille fotball, stå på ski og lese tegneserier.Fra høsten 2000 til utgangen av 2002 spilte Carlsen i nesten 300 rangerte turneringer, så vel som i lynsjakkturneringer og i mindre turneringer. Etter dette fikk han tre IM-napp, det første i Gausdal Troll Masters (poengsum 7/10, 2345 TPR), i januar 2003. Det andre kom i Salongernas IM-tournament (6/9, 2470 TPR) i Stockholm, i juni 2003, og det tredje IM-nappet ble oppnådd under Politiken Cup (8/11, 2503 TPR) i København i juli 2003. Han ble offisielt tildelt IM-tittelen 20. august 2003. Høsten 2003, etter å ha fullført barneskolen, tok han seg fri fra skolen for å delta i ulike internasjonale sjakkturneringer i Europa. Samme året endte han på en delt tredjeplass i U14-europamesterskapet for gutter.
== Karriere som sjakkspiller ==
=== 2004 ===
Carlsen hadde nylig fylt 13 år, da han vant C-gruppen i Corus i Wijk aan Zee, Nederland. Han oppnådde en poengsum på 10½/13, og tapte kun én kamp, mot Duško Pavasovič, som var høyest rangert i C-gruppen. Seieren gav ham det første stormesternappet, og han hadde en ratingprestasjon i turneringen på 2702. Carlsen slo Sipke Ernst i nest siste runde ved å ofre materiell og oppnådde ved det matt på bare 29 trekk. De første 23 trekkene av spillet hadde vært spilt tidligere i et annet spill, Almagro Llanas mot Gustafsson i Madrid 2003 (spillet endte i en remis), men Carlsens nye variant i det videre spillet førte til gevinst. Hans seier i C-gruppen kvalifiserte ham til spill i B-gruppen i 2005, og Washington Posts Lubomir Kavalek kalte ham «Sjakkens Mozart». Agdestein mente Carlsen hadde svært god hukommelse, og at han hadde et usedvanlig stort åpningsrepertoar for sin alder. Carlsens talent fanget oppmerksomheten til Microsoft, som ble hans sponsor.Carlsen fikk sitt andre stormesternapp i Aeroflot Open, A-gruppen, som ble spilt i Moskva med start 17. februar. Følgende kjente spillere deltok: Etienne Bacrot, Sergej Karjakin, Shakhriyar Mamedyarov, Sergei Movsesian, Oleksandr Mojisejenko, Ernesto Inarkiev, Aleksej Fedorov, Andrej Volokitin, Levon Aronian, Gabriel Sargissian, Pavel Eljanov og Aleksandr Motylev
I en lynsjakk-turnering, som fant sted i Reykjavík, slo Carlsen 17. mars tidligere verdensmester Anatolij Karpov. Lynsjakkturneringen var en innledning til en utslagsturnering som skulle begynne dagen etter. I denne turneringen ble Carlsen satt opp mot Garry Kasparov, som den gang var toppranket i verden. Carlsen oppnådde remis i første parti til Kasparovs store vantro, men tapte det andre, og ble dermed slått ut av turneringen.Carlsen skaffet seg sitt tredje stormesternapp i det sjette Dubai Open Chess Championship, som ble avholdt 18. til 28. april. Han ble dermed, på det tidspunkt, verdens yngste stormester i sjakk (GM), og den nest yngste GM gjennom tidene, etter Sergej Karjakin, som oppnådde tittelen i en alder av tolv år og sju måneder. I 2005 overtok Parimarjan Negi posisjonen som nest yngste gjennom tidene og i 2017 gjorde usbekeren Nodirbek Abdusattorov det samme. Dermed ligger Carlsen på fjerdeplass blant de yngste stormesterne gjennom tidene.
Han deltok i det påfølgende VM i sjakk, hvor han ble yngste deltaker noensinne, men ble slått ut i første runde av Levon Aronjan.I juli kom Carlsen på en delt førsteplass med daværende regjerende Norgesmester Berge Østenstad i NM i sjakk, hvor begge oppnådde en poengsum på 7/9. En stikkamp ble satt opp mellom dem for å avgjøre hvem som skulle bli Norgesmester. Begge endte med remis, og Østenstad vant på kvalitet.
=== 2005 ===
Carlsen spilte stikkamp mot GM Simen Agdestein om NM-tittelen og tapte denne etter åtte partier og sytten timers spill.
I verdenscupen i Khanty-Mansijsk i Sibir kom Carlsen på en tiendeplass i turneringen blant 128 kvalifiserte spillere. Dette sikret ham retten til å spille kandidatmatchene i syklusen for å kåre verdensmesteren. Det deltok 16 sjakkspillere, som ble til 4. De fire beste fikk møte Topalov, Anand, Svidler og Morozevitsj i de endelige kvartfinalene. Ingen norsk sjakkspiller hadde den gang kommet så langt i VM-sammenheng. Han var også den yngste i verden noensinne som hadde oppnådd kvalifisering til Sjakk-VM.
På grunnlag av FIDE-reglene kvalifiserte han seg til å møte verdenstreeren Levon Aronjan i innledende runde av kandidatmatchene i Sjakk-VM 2007. Aronjan hadde slått ut Carlsen i første runde av den foregående VM-syklusen. Samtlige kandidatmatcher ble spilt i mai/juni 2007 i Elista, hovedstaden i den russiske republikken Kalmykia (se under).
=== 2006 ===
Carlsen delte førsteplassen i GM B-gruppen i Corus januar 2006 med den russiske stormesteren Aleksandr Motylev. Begge to ble invitert til GM A-gruppen i 2007-utgaven av Corus-turneringen. Denne turneringen (senere med navnet Tata Steel Chess) arrangeres hvert år i januar i Wijk aan Zee, Nederland.
16. mars vant Carlsen lynsjakkturneringen Glitnir Blitz 2006 på Island. Han vant blant annet 2–0 over hurtigsjakkmesteren Viswanathan Anand (FIDE 2803) i semifinalen, og i finalen vant han også 2–0 over islendingen Hannes Stefánsson (2585). Andre sterke spillere som var med i turneringen var blant andre (med daværende ratingtall i parentes): Judit Polgár (2711), Şəhriyar Məmmədyarov (2699) og Pentala Harikrishna (2680).
I april kom Carlsen på delt førsteplass i turneringen Bosna 2006.
I Sjakk-OL 2006 i Torino oppnådde han 6 av 8 mulige poeng og turneringens fjerde beste individuelle ratingprestasjon (2820).
I Midnight Sun Chess Challenge i Tromsø ble Carlsen nummer to, slått av Sergej Sjipov (FIDE 2576).
I eliteklassen i sjakk-NM i Moss (8.–15. juli) endte han igjen på delt førsteplass med Simen Agdestein. Dermed møttes de etter reglene på nytt til stikkamp 19. til 21. september 2006. Carlsen vant stikkampen som ble avholdt i auditoriet på Norges Toppidrettsgymnas med resultatet 3–1, og sikret seg dermed sitt første norgesmesterskap.
I Biel-turneringen kom han på en andreplass, slått av Aleksandr Morozevitsj, men foran verdens sterkeste junior på den tiden Teymur Rəcəbov.
I NH Chess Tournament i Amsterdam mellom de to lagene Experience (Aleksandr Beljavskij, Artur Jussupow, John Nunn, Ljubomir Ljubojević og Ulf Andersson med gjennomsnittsalder 51,8 år) og Rising Stars (Karjakin, Carlsen, Wang, Stellwagen og Smeets med gjennomsnittsalder 17,6 år) ble Carlsen den beste på juniorlaget med samme poengsum (6,5/10) som Beljavskij på seniorlaget. Derigjennom kvalifiserte han seg til Amber Blindfold and Rapid Chess Tournament i Monaco i mars 2007. Totalt vant de unge turneringen med 28 poeng mot 22.
I Chess Festival Spitsbergen tapte Carlsen 0,5–1,5 i oppgjøret mot den russiske superstormesteren Pjotr Svidler.
I verdensmesterskapet i lynsjakk i Rishon LeZion, Israel ble han nr. åtte av seksten deltakere med 7,5/15 poeng. Aleksandr Grisjtsjuk vant etter ekstraomgang mot Pjotr Svidler.
Etter et opphold på over én måned var han med i hurtigsjakkturneringen Rencontres nationales et internationales d'échecs i Cap d'Agde, Frankrike. Her kvalifiserte han seg først til kvartfinale ved å bli nummer to av åtte i den ene av to grupper. Han gikk så videre til semifinalen ved å vinne begge partiene mot franske Laurent Fressinet, men røk her ut mot Sergej Karjakin etter remis med svart, men tap med hvit. I finalen tapte Karjakin mot Teymur Rəcəbov.
Carlsen fikk delt åttendeplass av ti i Tal Memorial i Moskva mot verdenseliten. Han tapte i første runde mot Boris Gelfand, men klarte remis i de fire neste mot Aleksandr Morozevitsj, Şəhriyar Məmmədyarov, Pjotr Svidler og Aleksej Sjirov. Så ble det ett tap til mot Levon Aronjan, hvorpå han avsluttet med tre remiser mot Péter Lékó (første gang de møttes), Ruslan Ponomarjov og Aleksandr Grisjtsjuk. I en tilknyttet lynsjakkturnering (Tal Blitz Cup) fikk han 17,5/34 poeng og niendeplass blant atten deltakere (de ti fra hovedturneringen og åtte andre, blant andre Viswanathan Anand og Judit Polgár).
=== 2007 ===
På FIDE-rankingen per 1. januar 2007 gikk Magnus Carlsen ned åtte poeng til 2690, og falt tre plasser til 24. Han beholdt imidlertid posisjonen som verdens nest beste junior.
I Corus-turneringen havnet Carlsen på en delt sisteplass med 9 remiser og 4 tap; til sammen 4,5 poeng på 13 runder.
I Linares-Morelia-turneringen spilte Carlsen mot følgende spillere: Veselin Topalov, Viswanathan Anand, Pjotr Svidler, Aleksandr Morozevitsj, Levon Aronjan, Péter Lékó og Vasyl Ivantsjuk (som erstattet Teymur Rəcəbov etter hans forfall). Selv om han var klart lavest rangert, endte han på 2.-plass med 7,5 poeng etter fire seire, syv remiser og tre tap, med en ratingprestasjon på 2778. Seieren over Topalov var første gang noen nordmann hadde slått verdens høyest rangerte spiller.
I slutten av mars spilte Carlsen for første gang i den kombinerte blindsjakk- og hurtigsjakk-turneringen Melody Amber i Monte Carlo mot Anand, Kramnik, Ivantsjuk, Lékó, Aronjan, Morozevitsj, Gelfand, Rəcəbov, Svidler, Loek van Wely og Francisco Vallejo. Han oppnådde i løpet av de elleve rundene åtte remiser og tre tap i blindsjakkdelen, og tre seire, sju remiser og ett tap i hurtigsjakkpartiene. Dette resulterte i en delt niendeplass i blindsjakken, delt annenplass i hurtigsjakken (bare slått av Anand) og totalt en delt åttendeplass.
På FIDE-rankingen per 1. april 2007 økte Magnus Carlsen sin rating med tre poeng til 2693 og klatret fra en 24. til en 22.-plass.
I slutten av april spilte Carlsen i Gausdal Classics (Arnold J. Eikrem Memorial) mot ni andre med rating tett under ham, og vant her med syv poeng av ni og ratingprestasjon 2748.
18. mai møtte Carlsen Teymur Rəcəbov i Le Match des Espoir i Porto-Vecchio, Korsika. Nummer én og to på FIDEs juniorliste spilte først remis i to hurtigsjakkpartier, så det samme i to lynsjakkpartier. For å avgjøre spilte de et Armageddon-parti hvor Carlsen som hvit hadde fire minutter betenkningstid, og Teimour som svart hadde tre. Betingelsene var at måtte hvit vinne, mens svart kunne klare seg med remis. Partiet, og dermed turneringen, ble vunnet av Rəcəbov.
I månedsskiftet mai/juni ble den såkalte kandidatturneringen for verdensmesterskapet arrangert i Elista, Kalmykia, en turnering som Carlsen kvalifiserte seg til allerede i 2005. Her møtte han Levon Aronjan i den innledende kvartfinalen. De andre kvartfinalene gikk mellom Péter Lékó og Mikhail Gurevitsj, Ruslan Ponomarjov og Sergej Rubljovskij, Boris Gelfand og Rustam Kasimdzjanov, Gata Kamsky og Étienne Bacrot, Aleksandr Grisjtsjuk og Vladimir Malakhov, Judit Polgár og Jevgenij Barejev, Michael Adams og Aleksej Sjirov. Det første partiet tapte Carlsen klart med hvit, men kjempet seg tilbake til 3–3 etter de seks ordinære langsjakkpartiene. Matchen ble forsøkt avgjort med hurtigsjakkpartier, men etter fire av dem stod det 5–5. Avgjørelsen falt først etter at Aronjan vant to lynsjakkpartier, som altså ga totalresultatet 7–5.
I slutten av juni spilte Carlsen for første gang i turneringen i Dortmund, med 2727 i gjennomsnittlig rating for de åtte deltakerne. Han endte på en sjetteplass etter seks remiser og ett tap; dette mot regjerende verdensmester Vladimir Kramnik. Han hadde Boris Gelfand bak seg på resultatlisten.
På FIDE-rankingen per 1. juli 2007 passerte Magnus Carlsen for første gang 2700-grensen med sine 2710 poeng, og han kapret med det 17.-plassen. Det var for øvrig en høyere rating enn den i særklasse beste kvinnen i verden, Judit Polgár (2707).
I månedsskiftet juli/august vant Carlsen Biel-turneringen med 5,5 poeng av 9, samme poengsum som amerikaneren Alexander Onischuk, som han slo i tie-break. Etter sterkt spill i de seks første partiene, tapte han med hvit mot Yannick Pelletier, den av deltakerne med lavest rating. Med gevinst i siste ordinære parti mot Teymur Rəcəbov fikk han anledning til å avgjøre det hele i et tie-break. Det ble først spilt to hurtigsjakk-partier, deretter to lynsjakk-partier. Alle endte remis. Det ble så avgjort i et Armageddon-parti med Carlsen som svart. Carlsen vant dette partiet, og dermed også turneringen. Ratingprestasjonen i Biel var 2753.
I august deltok Carlsen i Arctic Chess Challenge i Tromsø. Han var den høyest rengerte, men kom bare på delt andreplass med 7 poeng av 9, bak Aleksandr Moisejenko som fikk 7,5 poeng.
På FIDE-rankingen 1. oktober avanserte Carlsen med 2714 poeng til 16.-plass.
I VM-cupen i november/desember spilte han seg, gjennom fem seire på rad mot Zhao Xue, Arkadij Naiditsch, Leinier Domínguez Pérez, Michael Adams og Ivan Tsjeparinov, frem til semifinale, hvor han til slutt tapte for Gata Kamsky.
=== 2008 ===
På FIDE-rankingen 1. januar avanserte Magnus Carlsen til plass nr. 13 på listen over verdens beste sjakkspillere, med 2733 FIDE-poeng. Han ble samtidig verdens høyest rankede juniorspiller (etter at Rəcəbov var blitt for gammel).
I Corus-turneringen 11.–27. januar oppnådde Carlsen sitt sterkeste turneringsresultat noensinne, med delt førsteplass med Levon Aronjan, med 8 av 13 mulige poeng, Aronjan riktignok foran på kvalitet. På de neste plassene kom (med høyest kvalitet først) Anand og Rəcəbov (7,5), Péter Lékó og Ivantsjuk (7), Kramnik og Adams (6,5), Topalov, Polgár og Məmmədyarov (6), Pavel Eljanov, Gelfand og van Wely (5).
I Linares-Morelia-turneringen i februar/mars spilte Carlsen mot Veselin Topalov, Viswanathan Anand, Levon Aronjan, Péter Lékó, Vasyl Ivantsjuk, Teymur Rəcəbov og Aleksej Sjirov. Det endte som året før med en annenplass, med åtte poeng på de fjorten partiene. Vinner ble Anand.
I slutten av mars spilte Carlsen for andre gang i den kombinerte blind- og hurtigsjakk-turneringen Melody Amber i Nice, mot Anand, Kramnik, Ivantsjuk, Lékó, Aronjan, Morozevitsj, Gelfand, Rəcəbov, van Wely, Məmmədyarov og Karjakin. Han oppnådde en delt fjerdeplass i blindsjakken og delt annenplass i hurtigsjakken (bare slått av Aronjan), med seks poeng i begge disipliner. Totalt ble det delt annenplass, 2,5 poeng etter Aronjan.
På FIDE-rankingen 1. april gjorde Magnus Carlsen et hopp til femteplass på listen over verdens beste sjakkspillere, med 2765 FIDE-poeng.
I april/mai ble FIDE Grand Prix innledet med spill i Baku, med Carlsen som den høyest rankede av fjorten spillere. Han delte førsteplass med outsiderne Vugar Gashimov og Wang Yue. Samlet ble det fire seire, åtte remis og ett tap (mot Şəhriyar Məmmədyarov).
I slutten av mai møtte Carlsen Ungarns Péter Lékó i en hurtigsjakkturnering. Carlsen vant dette tradisjonelle Lékó-arrangementet med fem mot tre poeng, etter to seire (én med hvit og én med svart), og resten remis.
I juni vant Carlsen den årlige Aerosvit-turneringen på Krim. Dette var hans sterkeste prestasjon i noen turnering til da. Han forble ubeseiret og fikk åtte poeng på elleve partier. Hans prestasjon under turneringen svarte til en FIDE-rating på 2878, og brakte ham til en uoffisiell annenplass på listen over verdens beste sjakkspillere.
På FIDE-rankingen 1. juli falt Magnus Carlsen til sjetteplass, ettersom Ivantsjuk hadde et sterkt resultat tidlig i kvartalet, og Aerosvit var avgjort for seint til å komme med i statistikken.
I slutten av juli spilte Carlsen i Biel internasjonale sjakkfestival i Sveits. Han hadde muligheten til å nå til topps i verden på den løpende FIDE-ratingen («live rating»), men endte på tredjeplass med seks poeng av ti mulige og en FIDE-prestasjon på 2741, årets første under 2800. Vinner ble Jevgenij Aleksejev foran Leinier Domínguez Pérez.
Carlsen dro rett fra Biel til Mainz, Tyskland hvor han spilte Grenke leasing Rapid World Championship, uoffisielt VM i hurtigsjakk. Der møtte han Viswanathan Anand, Aleksandr Morozevitsj og Judit Polgár. Han gikk til finalen, så vidt foran Morozevitsj, og tapte her 3–1 mot Anand.
I slutten av august spilte Carlsen i det uoffisielle todagers VM i lynsjakk, kalt Tal Memorial Blitz i Moskva og fikk her en tredjeplass med 21 poeng av 34, etter Ivantsjuk og Kramnik.
Carlsen spilte Final Chess Masters i Bilbao i september. Innledningsvis vant han først med svart mot Aronjan og spilte så remis mot Ivantsjuk, mens han tapte mot Topalov. I fjerde runde, den 5. september 2008, slo han Rəcəbov, samtidig som verdensener Anand tapte mot Topalov. Dette resulterte i at Carlsen gikk helt til topps på den løpende ratinglisten over verdens beste sjakkspillere. Han endte på en annenplass med 13 av totalt oppnåelige 30 poeng, etter vinneren Topalov, med 17 poeng.
1. oktober oppnådde han en FIDE-rating på 2786 FIDE-poeng, hans høyeste så langt.
I oktober spilte Magnus Carlsen i European Club Cup, arrangert i Kallithea, Hellas, for det armenske laget Mika Chess Club sammen med blant annet Aronjan, Gelfand og Tigran L. Petrosian. Laget endte på tolvteplass av 64 lag.
I månedsskiftet oktober/november spilte Carlsen i hurtigsjakkturneringen Cap d'Agde. Han kom til semifinalen etter seire mot blant andre Rəcəbov og Bu Xiangzhi, men tapte klart mot Ivantsjuk.
I november var Magnus Carlsen førstespiller på Norges lag under sjakk-OL i Dresden, Tyskland. Norge oppnådde 21.-plass etter at Carlsen hadde hentet 7,5 poeng på sine 11 partier. Han hadde bare ett tap, og det mot finnen Tomi Nybäck.
=== 2009 ===
Året startet med en FIDE-ranking på fjerdeplass med 2776 FIDE-poeng og en klar førsteplass på NSFs liste med 2768.
I hurtigsjakkturneringen Aker Chess Challenge med fire spillere, helt i starten av januar, kom han til finalen, der han tapte i to partier mot Pjotr Svidler. Hikaru Nakamura og Kjetil A. Lie kom på de neste plassene.
I slutten av januar spilte Carlsen Corus-turneringen i sjakk. Hans innsats ble ganske spesiell, ettersom den ble innledet med ni strake remis, før han vant mot Leinier Domínguez Pérez. Det ble så en ny remis, så seier over Jan Smeets, før han i det siste partiet mot Wang Yue satset alt på seier for å kunne vinne turneringen, men tapte i stedet. Han endte totalt på delt femteplass.
I februar/mars spilte Magnus Carlsen i Linares-turneringen i Spania. Han hadde flere muligheter til å gå helt til topps, men endte til slutt på en tredjeplass med 7,5 poeng av 14 mulige. 25. mars slo han for første gang Viswanathan Anand i et langsjakkparti, og han vant ett av partiene mot den endelige turneringsvinneren Aleksandr Grisjtsjuk. Av tapene var kanskje det mot Teymur Rəcəbov det mest skuffende, ettersom han her ledet klart, men gikk på en gaffel-«bukk».
Siste halvdel av mars spilte Carlsen i den kombinerte blind- og hurtigsjakk-turneringen Melody Amber. I starten av blindpartiene spilte han meget overbevisende og ledet denne delen, mens han slet med hurtigsjakken. På slutten sviktet det i enkelte blindpartier, mens han hadde flere sterke hurtigpartier. Han oppnådde delt førsteplass med 7 av 11 mulige poeng i blindsjakken og delt femteplass med 6 av 11 i hurtigsjakken, totalt en fjerdeplass i den kombinerte turneringen. Vinner ble Levon Aronjan, som var delt vinner i begge disipliner og alene på topp i kombinasjonen, med ett poeng mer enn Magnus.
1. april var Magnus Carlsen på en tredjeplass på FIDE-rankingen med 2770 FIDE-poeng.
I mai spilte Magnus Carlsen for første gang som en av 6 deltakere i den supersterke turneringen M-Tel Masters i Sofia, Bulgaria. Etter å ha ledet før siste runde, ble han nr. 2 med 6 av 10 mulige poeng, mens Aleksej Sjirov vant med halvpoenget mer. Carlsen hentet 1,5 poeng fra den aktuelle verdenseneren Veselin Topalov.
I starten av juni spilte Carlsen turneringen Ciudad de León Masters. Her vant han først sin semifinale mot Wang Yue med 3,5 av 6 poeng, for deretter å slå Vasyl Ivantsjuk med hvit i et Armageddon-parti, da de to lå likt etter de ordinære 6 partiene.
I starten av juli deltok Magnus Carlsen i Dortmund-turneringen i sjakk («Sparkassen Chess-Meeting») sammen med Kramnik, Lékó, Jakovenko, Bacrot og Naiditsch. Carlsen ledet store deler av turneringen, men Kramnik gikk forbi etter seier i siste innbyrdes oppgjør, og vant med helpoenget foran Lékó på andreplass og Carlsen på tredjeplass, begge med 5,5/10 poeng.
7. september ble det bekjentgjort at Garry Kasparov var engasjert som personlig trener for Carlsen.Carlsen tok sin til da sterkeste turneringsseier i Pearl Spring-turneringen i Nanjing, spilt 28. september–9. oktober. Han fikk 8 poeng av 10 mulige, 2,5 poeng foran nummer to. Carlsen vant over alle de andre deltagerne, Péter Lékó, Veselin Topalov, Dmitrij Jakovenko, Teimour Radjabov og Wang Yue med hvit, og vant også svartpartiet mot Jakovenko. De fire andre svartpartiene endte i remis. Ratingprestasjonen på 3002 er tidenes sterkeste i en lang turnering med over ni runder med klassisk betenkningstid, og Carlsens uoffisielle rating steg til 2801, som da var nummer to i verden bak Topalov. Dette var Carlsens første udelte seier i en Grand Slam-turnering.I november spilte Magnus Carlsen i Tal Memorial i Moskva, der 10 av de 13 beste i verden deltok. Etter syv innledende remiser, avsluttet han med to sterke seire og fikk en delt andreplass med Vasyl Ivantsjuk, etter vinneren Vladimir Kramnik. Det gode resultatet var ekstra imponerende ettersom han spilte deler av turneringen med feber. Dessuten gjorde det at han (14. november) for andre gang i sin karriere gikk til topps på den løpende ratinglisten, denne gangen med sin høyeste uoffisielle FIDE-rating noensinne, 2805,7.
Med kun én dags hvile gikk Carlsen over til verdensmesterskapet i lynsjakk, også det i Moskva. I konkurranse med 21 andre i verdenstoppen, etter tre dagers spill, gikk han den 18. november helt til topps med 31 poeng av 42 mulige, hele 3 poeng foran Anand på andreplass. Han ble med dette, få dager før han fylte 19 år, tidenes yngste verdensmester i denne sjakkdisiplinen.
Noen dager senere var Magnus med på en ny lynsjakkturnering, denne gang i Oslo. I BN Bank Blitz i 2009 fikk han 11 av 12 mulige poeng i innledende kamper, men måtte strekke våpen for Nakamura i finalen med 1–3, prestisjeseier for en som ikke var med i verdensmesterskapet.
I andre uke av desember spilte Carlsen sin siste turnering for året, London Chess Classic, med et helt spesielt spenningsmoment hvorvidt han for første gang i sin karriere ville toppe den offisielle ratinglisten etter to ganger å ha ledet den uoffisielle. Han fikk en god start ved å vinne over Kramnik i første parti, tok så ledelsen fra det andre og beholdt den ut turneringen. Med tre seire og fire remiser endte hans uoffisielle rating på ny bestenotering 2810, og den ble også stående som den offisielle rating ved årsskiftet. Dermed tronet Magnus Carlsen for første gang i sin karriere helt på topp på den offisielle FIDE-listen.
Lille nyttårsaften kunngjorde FIDE på sitt nettsted: Magnus Carlsen var for første gang på topp på den offisielle FIDE-ratinglisten per januar 2010 med 2810 FIDE-poeng, 5 poeng foran den 15 år eldre Veselin Topalov og 20 poeng foran Viswanathan Anand på tredjeplass. Det er verdt å merke seg at for å finne en yngre spiller enn Carlsen på FIDE-listen, måtte man helt ned til 51.-plass.
=== 2010 ===
1. januar gikk Magnus Carlsen for første gang helt til topps på den offisielle FIDE-listen med rating 2810.
Siste halvdel av januar spilte Carlsen i Tata Steel Chess for sjette gang, og for fjerde gang i A-gruppen. Etter at han hadde delt førsteplassen to år tidligere, men mislyktes i 2009, gikk han denne gang alene til topps med 8,5/13 poeng, halvpoenget foran Sjirov og Kramnik på delt andreplass.
I slutten av mars var Magnus Carlsen med i den kombinerte blind- og hurtigsjakk-turneringen Amber Chess Tournament i Nice, Frankrike. Etter å ha tapt mot Vasil Ivantsjuk første dag i begge sjakkdisipliner, spilte han jevnt og godt, og tok til slutt steget helt til topps sammen med nettopp Ivantsjuk. De fikk begge 6,5 poeng i blind-delen og 8 poeng i hurtigsjakk-delen. Aleksandr Grisjtsjuk vant blindsjakken totalt med 8 poeng.
Etter en lengre pause spilte Carlsen i juni i Kings Tournament i Bazna, Romania. Han møtte her Boris Gelfand, Liviu-Dieter Nisipeanu, Ruslan Ponomarjov, Teymur Rəcəbov og Wang Yue, og vant etter hvert en komfortabel seier med 7,5 poeng av 10 mulige, to poeng foran Rəcəbov på andreplass.
1. juli fikk Magnus Carlsen en FIDE-rating på 2826, hans høyeste til da, som plasserte han øverst på FIDE-listen.
Carlsen vant Pearl Spring-turneringen i Nanjing i 2010 også, med en poengsum på 7/10, ingen tap og en ratingprestasjon på 2902.
Midt i november prøvde Magnus Carlsen å forsvare sitt verdensmesterskap i lynsjakk fra året før, men endte på tredjeplass med 23,5 poeng av 38 mulige, bak Levon Aronjan (24,5) og Teymur Rəcəbov (24).
=== 2011 ===
Magnus Carlsen startet året med Tata Steel Chess (tidligere kalt Corus) der han til slutt endte på delt tredjeplass i A-gruppen med 8 poeng på 13 partier. Han startet turneringen med noe variable resultater, og hadde en regelrett blunder mot det lokale talentet, 16-årige Anish Giri. Han fikk en stigning mot slutten av turneringen med sterke seire mot vinner Nakamura (med hvit) og Kramnik (med svart).
I mars spilte han i Amber-turneringen (kombinert blindsjakk og hurtigsjakk). Han kom samlet på andreplass etter Levon Aronjan, etter supersterkt spill i hurtigsjakken, mens blindsjakken var under pari.
11.– 22. juni deltok han i Kings Tournament, Medias, Romania mot Sergej Karjakin, Hikaru Nakamura, Teymur Rəcəbov, Vasil Ivantsjuk og Liviu-Dieter Nisipeanu. Det ble en knapp seier foran Karjakin.
16.–29. juli var det 44. utgave av Biel-turneringen i sjakk. Det ble førsteplass med 19/30 poeng mot Aleksandr Morozevitsj (17), Maxime Vachier-Lagrave (12), Aleksej Sjirov (12), Fabiano Caruana (10) og Yannick Pelletier (5).
3. august ble han tildelt Peer Gynt-prisen som den yngste noensinne, ifølge statuttene for positiv markering på et samfunnsnyttig plan, og for å ha gjort Norge kjent i utlandet.
26. september–11. oktober var det Bilbao Chess Masters Final spilt i São Paulo, Brasil og Bilbao, Spania, mot Viswanathan Anand, Levon Aronjan, Hikaru Nakamura, Vasil Ivantsjuk og Francisco Vallejo Pons. Etter å ha slitt noe i starten av turneringen, spesielt med tap mot Vallejo Pons, spilte han seg stort opp på slutten, og vant turneringen med 15 poeng av 30 mulige.
16.–25. november deltok han i Tal Memorial, Moskva i kamp mot Anand, Aronjan, Kramnik, Karjakin, Ivantsjuk, Nakamura, Gelfand, Svidler og Jan Nepomnjasjtsjij. Carlsen vant med to seire og syv remiser, i tett fight med Levon Aronjan på samme poengsum. Han vant fordi han spilte svart én gang mer. Etter denne seieren var Magnus Carlsen oppe på sin til da høyeste verdi på liveratingen med 2829,2 poeng.
Carlsen avsluttet året, fra 3. til 12. desember, med tredjeplass i London Chess Classic i spill mot Vladimir Kramnik, Hikaru Nakamura, Michael Adams, Levon Aronjan, Luke McShane, Viswanathan Anand, David Howell og Nigel Short. Carlsen hadde ingen tap, men maktet ikke denne gangen å vinne over de aller beste.
=== 2012 ===
Magnus Carlsen åpnet året som vanlig med Tata Steel Chess der han stort sett spilte jevnt og godt og fikk en delt andreplass etter Aronjan med 8 av 12 mulige poeng. Han hadde to mindre vellykkete hvite partier, med tap mot Karjakin og remis mot Anish Giri. Tapet mot Karjakin satte stopper for en sammenhengende rekke av 32 partier uten tap.
I juni spilte han i Tal Memorial i Moskva, der han vant til slutt med 5,5 av 9 mulige poeng etter en flott sluttspurt.
I juli deltok Carlsen i VM i hurtig- og lynsjakk i Astana i Kasakhstan. Her ble det to andreplasser, i hurtigsjakk med 10,5/15 – ett poeng etter Sergej Karjakin, og i lynsjakk med 19,5/30 – et halvt poeng bak Aleksandr Grisjtsjuk.
I juli/august sto Biel-turneringen igjen for tur. Magnus spilte jevnt bra, men kinesiske Wang Hao var enda kvassere og vant turneringen poenget foran Carlsen.
Carlsen deltok i september/oktober i Chess Masters Final, som foregår årlig i São Paulo, Brasil og Bilbao, Spania med 5 runder på hvert sted. Fabiano Caruana fikk en ledelse i starten av turneringen, men Carlsen klarte å kjempe seg opp på lik poengsum helt til slutt. Turneringen måtte avgjøres gjennom tie-break i form av lynsjakk (best resultat av 3 partier). Her viste Magnus seg overlegen ved å vinne de to første partiene, og dermed hele turneringen.
Magnus Carlsen avsluttet året som vanlig med London Chess Classics, der han spilte jevnt og godt og til slutt vant med 17 av 24 mulige poeng, 2 poeng foran Kramnik på andreplass. Interessen for turneringen var spesielt stor, ettersom Carlsen med et godt resultat lå an til å slå Garri Kasparovs offisielle ratingrekord. Han klarte det også til slutt, og landet på 2861 Elo-poeng.
=== 2013 ===
Sjakkåret ble som vanlig innledet med Tata Steel Chess, der Magnus Carlsen viste overbevisende form og vant med hele 1,5 poeng foran Anand og Aronjan.
Den absolutt viktigste turneringen for Carlsen i starten av 2013 var Kandidatturneringen i London i slutten av mars, der det ble en jevn kamp med Kramnik. Carlsen lå tidlig foran, men Kramnik dro innpå og hadde sjansen til å gå forbi i siste runde etter at Carlsen tapte for Ivantsjuk. Heldigvis for Carlsen tapte også Kramnik overraskende for samme Ivantsjuk i siste runde. De endte på samme poengsum, men Carlsen gikk foran basert på flest seire.
I starten av mai spilte Carlsen i den nye turneringen Norway Chess, arrangert i Stavanger-regionen. Etter å ha spilt remis i de fire første partiene og sett at Karjakin dro i fra med en kombinasjon av seire og remiser, vant han over nettopp Karjakin i fjerde runde. Dermed kortet Carlsen ned på forspranget. Resten av turneringen ble et spennende kappløp mellom disse to, der Karjakin dro i land seieren med et halvpoeng etter at Carlsen noe overraskende tapte med hvit for Wang Hao i nest siste runde.
Under Tal Memorial i Moskva i juni spilte Carlsen noe ustabilt, selv om han gjorde det godt mot de mest meritterte. Det holdt til en andreplass bak Boris Gelfand.
Senere samme måned spilte han en fire-partiers hurtigturnering mot Borki Predojević, som han vant med 2½–1½.
I Sinquefield Cup i september vant Magnus Carlsen med ett poeng foran Nakamura. Sistenevnte spilte med solbriller, som ble utlagt som et forsøk på «utpsyking» av motstanderne, spesielt Carlsen.
Magnus Carlsen spilte sin første VM-match i sjakk mot indiske Viswanathan Anand fra 9. til 22. november 2013 i Chennai, India. Etter 10 partier, der han vant 3 av dem og 7 endte remis, ble han verdensmester med poengene 6½ mot 3½. De enkelte partiene:
=== 2014 ===
Året ble innledet med Zurich Chess Challenge, en turnering med tidenes høyeste gjennomsnittsrating. Deltakere var foruten Carlsen, Fabiano Caruana, Levon Aronjan, Hikaru Nakamura, Viswanathan Anand og Boris Gelfand. Turneringen ble innledet med en separat lynsjakkmatch der Carlsen vant med 3 poeng av 5 mulige foran Aronjan med samme poengsum. Deretter ble det spilt klassisk langsjakk. Carlsen spilte stort sett bra uten noen tap. Han ble imidlertid liggende klart under i partiet mot Nakamura. Men to svake trekk i tidsnøden før 40. trekk førte til nederlag for Nakamura som lå an til endelig å kunne vinne over Carlsen i et langsjakkparti. Carlsen vant til slutt med 8 poeng av 10 mulige. Turneringen ble avsluttet med en hurtigsjakkmatch der Caruana vant med 4 poeng av 5 mulige, mens Carlsen kom på fjerdeplass med 2 poeng. Samlet vant Carlsen turneringen med 10 poeng av 15 mulige foran Caruana med 9 poeng.
Etter at Magnus Carlsen hadde vært tilskuer under årets kandidatturnering som ble vunnet av Viswanathan Anand, var det spennende å se ham i aksjon igjen i en tøff turnering, nemlig minneturneringen Shamkir Chess, Aserbajdsjan til minne om Vugar Gashimov som døde i januar bare 27 år gammel. Han startet sterkt med to seire og en remis. Men så tapte han med svart mot italienskamerikaneren Fabiano Caruana som er yngre enn Carlsen. Deretter tapte han med hvit mot Teymur Rəcəbov. Dette var første gang på fire år at han tapte to klassiske sjakkpartier på rad. Slutten av turneringen gikk bedre, blant annet vant han over sterke Hikaru Nakamura som aldri har tapt mot. Det endte til slutt med seier med 6,5 poeng, poenget foran Caruana på andreplass.
De to første ukene av juni spilte Carlsen Norway Chess 2014 mot Levon Aronjan, Aleksandr Grisjtsjuk, Fabiano Caruana, Vladimir Kramnik, Veselin Topalov, Sergej Karjakin, Peter Svidler, Anish Giri og Simen Agdestein. Turneringen ble innledet med en lynsjakkturnering som Magnus vant uten tap med 7,5 poeng av 9 mulige. Seieren ga ham muligheten for å velge rekkefølgen av motstandere i hovedturneringen i langsjakk. Også denne gjennomførte han uten tap, men nå med 7 remiser og 2 seire. Som i fjor vant Karjakin med 1 tap, 4 remiser og 4 seire.
18. juni 2014 vant Carlsen VM i hurtigsjakk som ble arrangert i Dubai. Det ble spilt over tre dager med 5 partier per dag. Magnus vant med 11 poeng foran Fabiano Caruana, Viswanathan Anand, Levon Aronjan og Aleksandr Morozevitsj, alle med 10,5 poeng. Han ble med det den første som har vært mester både i klassisk sjakk og hurtigsjakk samtidig.20. juni 2014 vant Carlsen VM i lynsjakk som ble arrangert i Dubai. Det ble spilt over to dager med totalt 21 partier. Magnus vant med 17 poeng. Han ble med det den første som har vært mester i samtlige tre disipliner: klassisk sjakk, hurtigsjakk og lynsjakk samtidig.
I første halvdel av august ble Sjakkolympiaden 2014 arrangert i Tromsø der Magnus Carlsen deltok på førstelaget i åpen klasse sammen med Simen Agdestein, Jon Ludvig Hammer, Leif Erlend Johannessen og Kjetil Aleksander Lie. Carlsen spilte stort sett opp til sitt nivå, bortsett fra i to partier der han tapte med hvit mot tyske Arkadij Naiditsch og med svart mot kroatiske Ivan Šarić. Det var tydelig at Carlsen ble sliten utover i turneringen noe som ble forsøkt forklart med dårlig luft i spillehallen. Også åpningspartiet med remis med svart mot finske Tomi Nybäck ble sett på som et svakhetstegn. Før det siste tapet lå han likevel an til å vinne den individuelle konkurransen.
Carlsen spilte Sinquefield Cup i månedskiftet august/september. Han ble her nummer to etter Fabiano Caruana som hadde en fantastisk turnering med ratingprestasjon på eventyrlige 3097. Magnus startet noe svakt ved å spille remis med hvit mot Maxime Vachier-Lagrave. Det ble også remis med svart mot Hikaru Nakamura, mer normalt. Men tilbake med hvit mot Caruana tapte han etter flere dårlige trekk. Heller ikke med hvit mot Veselin Topalov ble det mer enn halvpoenget. Så kom endelig en solid seier med svart mot Levon Aronjan og det var forventning om en sterk andre del av turneringen. Men i fortsettelsen med hvit mot Lagrave ble det igjen remis. Mot Nakamura opprettholdt han med seier god statistikk mot amerikaneren. Svartpartiet mot Caruana endte remis, et lyspunkt selv om han gikk for seier. De to siste partiene mot Aronjan og Topalov ble remis. Det var underveis spekulasjoner om at hans spill under turneringen var preget av konflikten med FIDE om spillested og tidspunkt for den kommende VM-matchen mot Viswanathan Anand.
Fra 8. til 23. november spilte Magnus Carlsen VM-match mot Viswanathan Anand i Sotsji, Russland. I det ellevte partiet, den 23. november, avgjorde Carlsen med seier mot Anand og total poengsum 6½ mot 4½, og forsvarte derved verdensmestertittelen fra 2013. Han hadde nå denne tittelen de nærmeste to årene.
De enkelte partiene:
=== 2015 ===
Magnus Carlsen spilte i midten av januar den tradisjonelle Tata Steel Chess 2015-turneringen, som han har et spesielt forhold til. Han startet med to remiser, og deretter tap mot polske Radosław Wojtaszek. Men så snudde det, med hele seks seire på rad, fulgt av fire remiser til slutt. Spesielt seieren med svart mot Fabiano Caruana var kjærkommen, oppnådd etter aggressivt spill. Samlet ble det 9 av 13 mulige poeng og seier i turneringen et halvt poeng foran et kobbel av fire andre.
Neste turnering var Grenke Chess Classic i Baden-Baden, Tyskland i starten av februar der han åpnet med to remiser, og så tapte for Arkadij Naiditsch, en déjà vu fra sjakk-ol i Tromsø. Han reiste seg straks med å vinne med svart mot Anand. Det endte etter syv partier med lik poengsum mot nettopp Naiditsch, og det hele måtte avgjøres via et tiebreak-opplegg. Etter to partier hurtigsjakk og to lynsjakk uten avgjørelse, ble det hele avgjort i et Armageddon-parti med Magnus som hvit. Han vant partiet og dermed turneringen.
I april spilte Carlsen igjen Gashimov Memorial (også kalt Shamkir Chess), en minneturnering for Vugar Gashimov. Han spilte solid, og vant alle sine hvitpartier, samt et svartparti. Med de øvrige partiene remis oppnådde han dermed totalt 7 av 9 mulige poeng. Igjen vant han over sin rival Fabiano Caruana, og det med svarte brikker.
I slutten av juni spilte Magnus Carlsen Norway Chess. Denne turneringen ble en kraftig nedtur for ham, med et ratingtap 22,7 som er det største i karrieren. Han startet med å ligge an til vinst med hvit mot Veselin Topalov (turneringsvinneren), men tapte på tid fordi han ikke var oppmerksom på at han i denne turneringen ikke fikk de sedvanlige 15 minutter tillegg etter 60. trekk. Han tapte også neste parti med svart mot Fabiano Caruana, og opplevde å ligge helt sist i turneringen. Etter hvert ble det noen remiser, samt seire mot Aleksandr Grisjtsjuk og Levon Aronjan. Resultatet kunne dermed blitt sånn noenlunde, om enn svakt til ham å være, om han vant mot Jon Ludvig Hammer, sin mangeårige treningskamerat og hjelper under det siste verdensmesterskapet. Men etter flere tvilsomme trekk kom Carlsen under, klarte aldri å rette opp stillingen og ble etter hvert overkjørt. Han fikk til slutt en syvendeplass av ti deltakere med 3,5 poeng av 9 mulige.
I slutten av august og litt inn i september spilte Carlsen for tredje gang turneringen Sinquefield Cup i St. Louis, Missouri, USA. Dette ble noe helt annet enn Norway Chess, og også bedre enn fjorårets utgave av denne. Det begynte riktignok med tap i første parti mot Topalov, akkurat som i Norway Chess. Men deretter vant han mot Caruana, som gjorde det så utrolig godt året før. Totalt ble det tre seire, fire remiser og to tap. Han endte med dette på andreplass bak Aronjan.
I VM i hurtig- og lynsjakk 2015, som ble spilt over fem dager i oktober i Berlin, startet Carlsen meget godt med å forsvare sin VM-tittel i hurtigsjakk. Carlsen vant med 11,5 poeng, uten tap og med åtte seire, og kom dermed et helt poeng foran Jan Nepomnjasjtsjij, Teymur Rəcəbov og Leinier Domínguez Pérez. Han ble med dét den første som har klart å forsvare en mestertittel i hurtigsjakk under FIDE-organisasjon.I lynsjakk-mesterskapet under de to siste dagene av arrangementet vant Carlsen elleve partier av 21, tapte fire og endte med 14 poeng på sjetteplass etter Aleksandr Grisjtsjuk (15,5), Maxime Vachier-Lagrave (15), Vladimir Kramnik (15), Vasyl Ivantsjuk (14,5) og Jan Nepomnjasjtsjij (14,5).I starten av desember spilte Magnus London Chess Classic mot ni andre i verdenstoppen. Han spilte innledningsvis seks strake remiser, hvor han blant annet hadde noen muligheter for vinst som han ikke tok helt vare på, partiene mot Anand og Adams spesielt. Han avsluttet med seier mot Nakamura, remis mot Topalov og seier mot Grisjtsjuk. I den siste var han nær ved å rote bort seieren, men reddet seg inn. De siste poengene gjorde at han ble med i det avsluttende tiebreak-spillet der Giri først møtte Vachier-Lagrave for å avgjøre hvem som skulle spille avgjørende partier mot Carlsen. Etter to hurtigsjakkpartier ble det Vachier-Lagrave som fikk sjansen. Etter samme hurtigsjakkopplegget vant Magnus Carlsen hvitpartiet, spilte remis i svartpartiet og vant dermed hele turneringen. Seieren gjorde også at han vant den nye turneringsserien Grand Chess Tour med Norway Chess, Sinquefield Cup og London Chess Classic.
Fra 20. til 29. desember avsluttet så Carlsen sjakkåret 2015 med å delta i Qatar Masters Open. Dette var første gang siden Arctic Chess Challenge i 2007 at Carlsen igjen deltok i en åpen turnering. (Til gjengjeld holdt turneringen meget høyt nivå, med hele 71 stormestere på deltakerlisten, hvorav 9 av de 20 beste i verden, i henhold til FIDE-ratinglisten for desember 2015.) Carlsen vant turneringen på tiebreak foran fjorårsvinneren Yu Yangyi, etter å ha gått ubeseiret gjennom turneringen med en poengsum på 7/9 (+5).
=== 2016 ===
Magnus Carlsen startet året med det tradisjonelle Tata Steel Chess som ble spilt i siste halvpart av januar. Han spilte remis i de fire første rundene mot David Navara, Fabiano Caruana, Wei Yi og Şəhriyar Məmmədyarov. Fra det femte partiet ble det tre strake seire, først mot Loek van Wely tross ujevnt spill, så etter et godt parti mot Jevgenij Tomasjevskij og til slutt med solid spill mot Pavel Eljanov. Så ble det remis med svart mot kommende motstandar i VM Sergej Karjakin som ikke fikk noe ut av hvitåpningen. Han viste tydelig stor respekt for Magnus ved å bruke mye tid. Neste parti mot Michael Adams ble en grei seier, tross tidvis risikabelt spill. Ikke uventet ble det så remis mot Anish Giri der ingen av dem ønsket å ta noen sjanser. Det var lenge jevnt mot verdens beste damespiller Hou Yifan, men hun tabbet seg ut på slutten og tapte. Så ble det remis mot Wesley So som spilte solid og ikke ga Magnus noen muligheter. Siste parti mot Liren Ding ble også remis etter langdrygt spill der Magnus demonstrerte et sterkt ønske om å vinne. Samlet vant Carlsen med 9 av mulige 13 poeng foran Caruana og Ding, begge med 8 poeng.
Norway Chess 2016 ble arrangert mellom 18. og 29. april. Og endelig vant Magnus Carlsen denne turneringen og det med 6 av 9 mulige poeng. Øvrige deltakere var Vladimir Kramnik, Anish Giri, Levon Aronjan, Maxime Vachier-Lagrave, Veselin Topalov, Li Chao, Pavel Eljanov, Pendyala Harikrishna og Nils Grandelius. Den innledende lynsjakkturneringen vant Carlsen 7,5 av 9 mulige poeng. Dette gjorde at han i hovedturneringen fikk fem hvite partier av totalt ni. Carlsen åpnet overbevisende med seier mot Harikrishna i et parti som var preget av stort tidsforbruk i starten fra begge spillerne. Da de måtte speede opp for å nå tidskontrollen, kom Carlsen foran. Han klarte best å utvikle brikkene sine, mens Harikrishna spilte for forsiktig og ble innelåst. I neste parti mot Topalov ble det tidlig klart at spillerne var fornøyde med remis, kanskje med tanke på hva som skjedde i deres parti året før. Mot svenske Grandelius ble det seier til Magnus etter spennende, men dristig og uortodokst spill av svensken. Magnus forsvarte seg med solid teknikk og lot seg ikke overraske av svenskens spill. I partiet mot Li Chao var det klart at kineseren med hvit spilte for remis. Magnus prøvde å hente ut en seier, men Li Chao unngikk å gjøre noen feil. Mot Giri var det duket for at Magnus for første gang kunne vinne over ham i klassisk langsjakk, men forbannelsen vil ikke slippe taket. Etter flere dårlige trekk skuslet Carlsen bort seiersmulighetene også denne gangen. Heller ikke Giri var fornøyd med sitt spill, men berget remisen. I partiet mot Vachier-Lagrave var Magnus under sterkt press både posisjonelt og tidsmessig. Men han rakk tidskontrollen akkurat og klarte under tidspress å forbedre stillingen såpass at de blir enige om remis. Partiet mot Kramnik endte i en overbevisende seier etter bruk av en variant som overrasket russeren. Det kom frem at spillet var utviklet av hans faste sekundant og toer i Norge, Jon Ludvig Hammer. Partiet mot Aronjan dagen etter ble imidlertid en dårlig dag på jobben der han tapte klart etter uvanlig svakt spill. I siste parti mot Eljanov ble det imidlertid seier etter solid spill og ditto dårlige trekk av motspilleren som tidlig spilte bort vinstmulighetene.
Rundt midten av juni spilte Carlsen de to turneringene Paris Grand Chess Tour og Your Next Move Grand Chess Tour, begge elementer i Grand Chess Tour og begge basert på to dager med 9 runder hurtigsjakk og to dager med 18 runder lynsjakk. I Paris ble han nummer to etter Hikaru Nakamura både i hurtigsjakk og lynsjakk. I Your Next Move, arrangert i Leuven, Belgia, ble det seier i begge «stilarter».
I juli spilte Magnus Carlsen Bilbao Chess, i Bilbao, Spania, mot Hikaru Nakamura, Anish Giri, Sergej Karjakin, Wesley So og Wei Yi, over 10 runder med 3 poeng for seier og 1 poeng for remis. Spesielt interessant var det at Karjakin var med denne gangen. I første runde maktet Nakamura å bryte forbannelsen ved endelig å slå Magnus i et langsjakkparti. Magnus slo raskt tilbake med godt spill og seire mot Yi Wei, kommende VM-motstander Karjakin og så mot So. Første partiomgang endte med en forventet uavgjort mot remiseksperten Anish Giri. I andre partiomgang ble det først to remiser mot Nakamura, Karjakin og Wei. Og så endelig, i turneringens nest siste parti, brytes den gjenstående forbannelsen i sjakkverdenen og Magnus Carlsen klarer for første gang å slå Anish Giri i et langsjakkparti. Etter remis mot So i siste runde vant Carlsen årets Bilbao Chess og det med klar margin: 17 av 30 mulige poeng foran Nakamura med 12.
5. juni spilte Magnus Carlsen ICC Open som er en nettbasert utslagsturnering i lynsjakk med 8 spillere. Aleksandr Grisjtsjuk, som er regjerende lynsjakkmester, vant denne turneringen andre år på rad med 5 poeng. Carlsen fikk en delt tredjeplass.
Magnus Carlsen spilte fra 1. til 14. september for Norge i Sjakk-OL sammen med Jon Ludvig Hammer, Aryan Tari og Frode Urkedal med Nicolai Getz som reserve. Carlsen spilte på førstebord, Hammer på andre, Tari på tredje og Urkedal på fjerde. De spilte alle elleve rundene bortsett fra at Getz spilte den første istedenfor Carlsen. Carlsen med fem seire og fem remiser og Tari med fire seire, fem remiser og to tap spilte «på par», mens Urkedal med seks seire, tre remiser og to tap overpresterte. Dessverre klarte ikke Hammer å følge opp de andre med sine ni remiser og to tap. Men samlet kapret Norge en femteplass, et veldig godt resultat for en liten nasjon.
I tidsrommet 11.–30. november spilte Magnus Carlsen VM i sjakk 2016 mot Sergej Karjakin fra Russland (opprinnelig Ukraina). De første syv partiene ble alle remis selv om det tidvis var situasjoner der Carlsen lå over, spesielt parti 3 med hvit og parti 4 med svart. Karjakin spilte gjennomgående godt forsvarsspill som gjorde det vanskelig for Carlsen å bygge opp vinnende stillinger. Om Karjakin viste godt forsvarsspill med svart, var han tafatt i forhold til å gjøre noe ut av sine hvitparter. I parti 5 prøvde Carlsen noe nytt, men kom i problemer som han likevel berget til remis. I parti 7 med svart hadde Magnus en god mulighet, men bukket med tap av en bonde og måtte spille for remis resten av partiet. Det åttende partiet skulle bli en skikkelig nedtur for Magnus. Han overpresset Karjakin og spilte for raskt og dristig, spesielt under tidspress ved 40. trekk. Han kom under og måtte gi seg etter 57 trekk. I det niende partiet med svart var Magnus svært nær å tape igjen, men forsvarte seg godt når han måtte og det ble remis etter 74 trekk. I det tiende partiet hadde Karjakin med svart to remis-sjanser tidlig i partiet, men fant ikke det de avgjørende trekkene. Etter hvert ble partiet preget av Magnus, som bygde fordel i små skritt. I en posisjon der Karjakin plasserte tårnene på samme linje slik at kongen mistet beskyttelse, slo Carlsen til. Etter dette klarte ikke Karjakin å motstå presset og ga seg etter 75 trekk. Match-stillingen var utliknet. I det ellevte partiet var det overraskende Magnus med svart som var mest aktiv, men det endte allerede etter 38 trekk med remis. Foran det tolvte partiet, der Magnus spilte med hvite brikker, trodde «alle» at han ville satse på den avgjørende seieren. Men det ble et kontrollert og udramatisk parti med remis etter 30 trekk.
Det sto da likt 6–6 etter de klassiske partiene og turneringen måtte avgjøres i et tie-break eller omspill. Første mulighet for en avgjørelse var best av fire hurtigsjakkpartier der hver av dem spilte to hvitpartier og to svartpartier. Det første hurtigpartiet endte ganske udramatisk i en remis. I den andre partiet fikk Carlsen en mattmulighet, men overså det avgjørende trekket, noe han senere betegnet som «surt». Karjakin ofret seg til en materialfordeling som var teoretisk remis og det endte også i patt. I parti tre med svart gjorde Magnus et bondeoffer som ga offiserene en flott posisjon. Etter at Karjakin svekket forsvaret av kongen med å bruke gjenværende tårn for å kapre en bonde, ble stillingen håpløs og han ga seg da matt var et faktum. I parti fire ble det antatt at Magnus ville spille svært forsiktig selv med hvit. Men han spilte sitt sedvanlige solide spill og vant til slutt med et trekk som sies å ville gå inn i sjakkhistorien: Et dronningoffer med påfølgende matt uansett hva Karjakin gjorde. De fire hurtigsjakkpartiene viste at Magnus behersket dette formatet best. Karjakin kom i tidsnød i alle partiene og hadde lite angrepsspill å by på. Han mente etterpå at strategien med å ha svært mange åpningsspill i hodet og prøve å huske disse med kort tenketid hadde slått feil. At det ville vært bedre å møte med et friskt hode og spille mer på sjakkunnskap og sjakkintuisjon. Det var vel akkurat dette Magnus Carlsen hadde satset på.
Magnus Carlsen spilte dagene 26.–31. desember verdensmesterskapene i hurtigsjakk og lynsjakk i Doha, Qatar. Han var forsvarer av det første og utfordrer til det andre. Hurtigsjakken, som besto av fem partier per dag over tre dager, startet meget skuffende for Magnus med remis og tap i de to første partiene mot de relativt svake motstanderne Surya Shekhar Ganguly og Levan Pantsulaia. De tre siste partiene første dagen ble derimot seire mot Cristobal Henriquez Villagra, Diego Flores og Ernesto Inarkiev. Andre dag åpnet med seier. I det andre partiet møtte han en Vassilij Ivantsjuk på sitt beste og Carlsen ble brutalt nedkjempet. I det neste mot Dmitrij Jakovenko ble det seier, men etter at Magnus klarte å smette unna en sjakkejakt da motstanderen ble fristet til å ta for seg av to offiserer underveis. En eneste bonde ble avgjørende mot motstanderens seks. Så fulgte seier mot Aleksandr Grisjtsjuk, noe som skapte optimisme for resten av turneringen. Dagen endte så med remis mot Levon Aronian. Tredje dag startet med tap mot Anton Korobov etter et mislykket forsøk på tidlig matt. Neste mot Vidit Gujrathi ble et kontrollert parti der han klarte å oppnå en avgjørende fordel. Nå spilte Carlsen særdeles godt og det ble seire mot Aleksandr Riazantsev, Ian Nepomniachtchi og Sjakhrijar Mamedjarov. Med dette kom han på samme poengsum som Ivantsjuk og Grisjtsjuk, men bak disse på grunn av kvalitet basert på snitt av ratingtall for alle 15 motstandere. Vassilij Ivantsjuk ble på dette grunnlag verdensmester i hurtigsjakk 2016.
Lynsjakkturneringen foregikk over to dager, der de spilte tolv partier første dag og ni på dag nummer to. Magnus Carlsen startet med tre seire og én remis før han tapte med hvit mot Sergej Karjakin. I de neste ti partiene kapret han 8,5 poeng før han igjen med hvit måtte gi tapt for Vassilij Ivantsjuk. De siste 5 partiene ga 4,5 poeng. Samlet ble det en andreplass med 16,5 poeng etter Karjakin som fikk samme poengsum, men gikk foran på kvalitet.
=== 2017 ===
==== Tata Steel Chess ====
Magnus Carlsen spilte Tata Steel Chess 2017 i siste halvdel av januar. Heller ikke denne turneringen klarte han å vinne etter oppnådde 8 poeng som var et mindre enn for den amerikanske sjakkometen Wesley So. Mest overraskende var nok tapet for den ukjente ungareren Richárd Rapport. Tapet kan forklares med at han i partiet før hadde spilt bort en overlegen stilling mot Anish Giri. Ellers var spillet preget av en for tiden «manglende evne til å omsette en fordelaktig stilling til vinst», slik Jon Ludvig Hammer uttrykte det.
==== GRENKE Chess Classic ====
I midten av april spilte Carlsen i Grenke Chess Classic, og fikk der delt andreplass med 4/7 poeng, og plassert som nummer tre etter tiebreak med Fabiano Caruana. Vinner ble Levon Aronjan med 5½ poeng. Dette resulterte i en fall i Magnus' FIDE-rating til 2832, hans laveste siden november 2011 (2826).
==== Norway Chess ====
I første halvpart av juni spilte Magnus Carlsen Norway Chess i Stavanger. Han vant den innledende lynsjakken med 7,5/9 poeng og nærmet seg den magiske ratingen på 3000 i denne sjakkdisiplinen. I hovedturneringen skulle det gå markant tregere.
Han åpnet med remis mot Wesley So, spilleren som puster ham i nakken på FIDE-ratingen i klassisk sjakk. Magnus klart ikke å utnytte en merbonde til å oppnå seier.
Så ble det en ny remis mot Fabiano Caruana etter trekkgjentakelse.
Hikaru Nakamura prøvde seg som svart med den beryktede Najdorf-varianten Dragondorf. Etter at de havnet i komplisert stilling, landet det med remis etter trekkgjentakelse.
Med svart møtte Magnus en Levon Aronjan i storform som fort fikk spillet inn på sine premisser. Han truet dronningen som måtte reddes med tap av materiell, Aronjan klarte nå å bryte ned Magnus' kongestilling og hadde rene sjarmøretappen inn til seier. Dette partiet ble bedømt til turneringens beste.
Magnus har hatt store problemer med å vinne mot Anish Giri. Det var derfor spenning rundt om han skulle klare det denne gangen. Magnus fikk imidlertid slite en periode, men klarte til slutt å berge seg til remis.
Hvitpartiet mot sin gode venn og VM-hjelper Maxime Vachier-Lagrave fikk et muntert tilsnitt. Det ble spilt en London-variant, men i en såkalt confessional der spillerne forteller publikum om hvordan de bedømmer stillingen, sa han at han egentlig mente å spille italiensk (som er speilvendt av den andre), men hadde glemt å ta med brillene. Det ble tidlig klart at det ville ende med remis.
Så møtte han med svart en Vladimir Kramnik i storform. Kramnik spilte solid og fant tidlig noen sterke trekk. Før de nådde første tidskontroll ga Magnus opp.
Mot Sergej Karjakin ble det endelig en seier etter at de begge havnet i tidstrøbbel og Karjakin bukket i det 41. trekket.
Siste partiet var mot Viswanathan Anand der ingen av dem fikk til noe avgjørende og det endte med remis.
Aronjan var turneringens store spiller og vant med 6/9 poeng, et poeng foran Nakamura på andreplass. Carlsen ble nest sist med kun Karjakin bak seg.
==== Paris GCT ====
I slutten av juni spilte Magnus Carlsen hurtigsjakk i turneringen Paris GCT i Issy-les-Moulineaux. Dette var første turnering i årets turneringsserie Grand Chess Tour. Carlsen vant turneringen med 12 poeng foran Maxime Vachier-Lagrave og Hikaru Nakamura.
==== Your Next Move ====
Neste turnering, i samme turneringsserie, spilt i månedsskiftet juni–juli, var Your Next Move, spilt i Leuven, Belgia. Han oppnådde her 11 av 18 poeng i hurtigsjakken og 14,5/18 i lynsjakken. Det ble samlet 3 poeng foran Lesley So på andreplass og med Vachier-Lagrave på tredje. I lynsjakken hadde han en ratingprestasjon på 3018, som Garry Kasparov betegnet som fenomenal.
==== Sinquefield Cup ====
Magnus Carlsen spilte i starten av august Sinquefield Cup i St. Louis, Missouri, USA. Første parti var mot Fabiano Caruana der ingen av dem klarte å få et overtak. Fabiano prøvde å få til trekkgjentakelse, men Magnus unngikk det i første omgang. Via en offer ble dette tvunget frem i neste omgang, altså remis.
Så ble det en seier med hvit mot Karjakin, dette i andre turnering på rad.
Mot Anand ble det remis til tross for en bondetabbe fra den gamle verdensmesteren.
Med hvit mot Maxime Vachier-Lagrave spilte Magnus solid og fikk fintet seg til et overtak. Men Magnus bukket og etter på nytt å prøve på å vinne gjorde han en ny tabbe og Maxime styrte partiet til en seier.
I neste parti med svart mot Wesley So var Carlsen helkonsentrert og viste hvilken eminent spiller han er. Selv om So kom godt i gang, klarte Magnus å få overtaket blant annet ved at So så ut til å undervurdere egen stilling. Han ga opp da han kom to bønder under.
Så ble det remis med hvit mot Hikaru Nakamura der han ikke benyttet flere muligheter til å vinne partiet, tårnsluttspill med bonde over. som tok 6 timer og med 94 trekk.
I partiet mot Peter Svidler følte Magnus at han ikke kom noen vei med en stødig motstander, og det ble styrt mot remis.
Det ble igjen en remis mot Jan Nepomnjasjtsjij. «Nepo» er blitt en slags nemesis for Carlsen akkurat som Giri var det en periode. Han har aldri slått russeren i et langsjakkparti, og de har spilt mot hverandre fra de var svært ung. I 2002 tapte Magnus for ham i en tiebreak for U12-verdensmesterskapet.
I det siste partiet møtte Magnus Levon Aronjan der han tok kontroll tidlig i partiet, men typisk nok tok det lang tid å tvinge frem en seier. Spesielt var det at Magnus ved passering av tidskontrollen etter 40 trekk bare hadde to sekunder igjen på klokken. Partiet ble det som varte lengst i runden.
Carlsen ble intervjuet etterpå og uttrykte tilfredshet med nå å lede turneringsserien, selv om han slapp Vachier-Lagrave foran seg i denne turneringen. Det ble underveis igjen nevnt at Carlsen ser ut til å ha mistet litt av skarpheten i sluttspill, at dette kan ha med at han holder på med for mye utenomsportslig mellom sjakkturneringene.
Til de flestes overraskelse var Magnus Carlsen deltaker i FIDE World Cup i Tblisi der vinneren skulle få plass i neste års kandidatturnering der vinneren møter nettopp Carlsen i VM. Magnus vant de to første rundene mot Oluwafemi Balogun og Aleksej Dreev, men tapte så mot Bu Xiangzhi og var dermed ute av turneringen. Seieren gikk til Levon Aronian etter hard kamp mot Ding Liren.
==== Isle of Man Open ====
I slutten av september spilte Carlsen i den såkalte Isle of Man Open, Han vant med 7½/9, halvpoenget foran Hikaru Nakamura og Viswanathan Anand med en ratingprestasjon på 2903. Dette var faktisk hans første klassiske turneringsseier siden Bilbao i juli 2016 (der vi ser bort fra VM). Ved denne anledning stilte han uten sekundanter, men med daværende venninne Synne Christin Larsen til stede. Han skal ha uttalt seg om at han slappet mer av denne gangen, fordi han tidvis ble tvunget til å tanke på andre ting enn sjakk.
==== Singapore ====
Så var det et sponsoroppdrag i Singapore med simultansjakk mot 16 amatørspillerne, der ingen klarte å hamle opp med Magnus.
==== Saint Louis Champions Showdown ====
I november spiltes Saint Louis Champions Showdown 2017 i St. Louis, USA. Det var matcher mellom fire par spillere, Hikaru Nakamura mot Veselin Topalov, Fabiano Caruana mot Aleksander Grisjtsjuk, Wesley So mot Leinier Domínguez Pérez og Magnus Carlsen mot Ding Liren, Kinas sterkeste sjakkspiller. Det ble konkurrert i ti partier hurtigsjakk og 20 partier lynsjakk i et format som kalles «Champions Showdown», der partiene spilles uten tilleggstid (inkrement) med 30, 20 eller 10 minutter på hvert av partiene. Matchen mellom Carlsen og Liren ble en total overkjøring fra Magnus' side med 16 seire, 12 remiser og 2 tap, noe som ga poengsummene 67 mot 25 slik poengberegningen er i dette formatet. Dette brakte hans lynsjakkrating helt opp til 2974, som er verdensrekord. Uten FIDEs regel om at partier ikke teller som spilles etter at matchen er avgjort, ville Carlsen brutt den magiske 3000-grensen.
De andre matchene ble vunnet av Nakamura, Caruana og So. Opplegget er finansiert av filantropen og sjakkmesénet Rex Sinquefield.
==== London Chess Classic ====
I London Chess Classic i de to første ukene av desember ble det remis i alle fem partiene av de tre første rundene. Magnus Carlsen spilte remis i de 6 første partiene, der han startet med hvit, mot hhv. Fabiano Caruana, Sergej Karjakin, Viswanathan Anand, Maxime Vachier-Lagrave og Wesley So. Så ble det seier mot Michael Adams, tap mot Ian Nepomniachtchi og til slutt seier mot Levon Aronian. Vinner ble Caruana med 12 poeng, en lenge etterlengtet seier for amerikaneren. Carlsen ble nummer 3 med 7 poeng. Med dette resultatet ble han årets vinner av Grand Chess Tour.
==== VM i hurtigsjakk og lynsjakk ====
Magnus Carlsen spilte VM i hurtigsjakk 26.–28. desember og VM i lynsjakk 29.–30. desember, begge mesterskapene i Riyadh, Saudi-Arabia. Hurtigsjakken ble spilt med fem partier hver dag, mens lynsjakken ble spilt med elleve og ti partier de to dagene.
Magnus kom i hurtigsjakken karakteristisk nok dårlig i gang med tap med hvit mot Bu Xiangzhi. Så fulgte seier over Vladimir Dobrov, remis mot Pavel Eljanov, seier over Saleh Salem A.R. og til slutt seier mot Rustam Kasimdzjanov. Dag nummer to ble innledet med to seire med svart mot Sergei Movsesian og Wang Yue. Partiet med hvit mot Pjotr Svidler ble remis. I dagens nest siste parti mot Viswanathan Anand ble det tap, noe som skulle bli avgjørende i mesterskapet. Dagens siste parti med hvit mot Jan Nepomnjasjtsjij ga en seier. Tredje dag ble det først seier mot Levan Pantsulaia. Så kom en viktig seier med svart mot overraskelsen Vladimir Fedosejev som til da hadde ledet turneringen. Denne seieren førte Magnus helt opp i ledelsen. Etter to remiser mot hhv. Wang Hao og den unge russiske stjernen Vladislav Artemiev sto nå Carlsen og Anand helt likt foran hans siste parti mot Aleksandr Grisjtsjuk. Med seier ville Magnus enten vinne eller være sikret tiebreak mot Anand. Anand spilte et raskt remisparti mot Bu Xiangzhi, samtidig som Magnus kom skjevt ut i partiet mot Grisjtsjuk og tapte dette til slutt, selv om han bedret stillingen helt mot slutten. Dermed var Magnus ute av tittelkampen med 10 poeng, mens Anand, Fedosejev og Nepomnjasjtsji oppnådde 10,5. Anand ble til slutt verdensmester med seier i omspill med Fedosejev, mens Carlsen fikk femteplass. Spesielt for dette mesterskapet var det at 6 av de 10 poengene som Magnus oppnådde kom med svarte brikker. Magnus ga uttrykk for at han siste dagen følte at «luften hadde gått ut av ballongen» etter de to første av de fem partiene.
Etter at hurtigsjakken glapp, ble det en skikkelig opptur for Carlsen med solid seier i lynsjakk-VM der han oppnådde 16 poeng av 21 mulige, 1,5 poeng foran Karjakin og Anand. Han spilte mot følgende 21: Ernesto Inarkiev, Sanan Sjugirov, Jurij Krivorutsjko, David Antón Guijarro, Varuzjan Akobian, Oleksandr Bortnik, Wang Hao, Viswanathan Anand, Sergej Grigoriants, Hrant Melkumyan, Yangyi Yu, Aleksandr Grisjtsjuk, Pentala Harikrishna, Şəhriyar Məmmədyarov, Sergej Karjakin, Maxime Vachier-Lagrave, Tigran L. Petrosian, Ding Liren, Vladislav Artemiev, Anton Korobov og Levon Aronjan.
Han slet tidvis første dag, med tap mot Sanan Sjugirov og Yangyi Yu og ble liggende 2 poeng etter Karjakin på topp. Han ble kanskje brakt ut av fokus etter at hans første motspiller Ernesto Inarkiev påsto at Magnus hadde gjort et ulovlig trekk, dette etter at det faktisk var han selv som først gjorde det. Inarkiev fikk først medhold av borddommeren, men dette ble omgjort av hoveddommeren etter rundt en halv time og mye diskusjoner. Dag to ble imidlertid langt bedre, der han vant åtte partier og spilte to remiser, den siste etter at seieren var sikret.
=== 2018 ===
==== Tata Steel Chess ====
Magnus Carlsen startet året som vanlig med Tata Steel Chess i Wijk aan Zee, Nederland, som han vant for sjette gang, denne gangen med 10,5 poeng, ett poeng foran den lokale helten Anish Giri. Første parti endte med remis mot Fabiano Caruana i et jevnt og udramatisk parti. Neste parti ble seier med svart mot inderen Baskaran Adhiban etter 36 trekk med trussel om ny dronning. At det så ble remis mot Wei Yi, det nye kinesiske stortalentet, var en nedtur der han var svært misfornøyd med eget spill som har kalte kjedelig remis med hvit. Magnus kom dårlig ut av åpningsspillet og partiet døde hen etter en rekke avbytter. Giri yppet seg i fjerde runde, men spilte stadig bort mulighetene, og etter 31 trekk ble det remis også her. Mot Vladimir Kramnik ble det også remis etter 63 trekk. Kramnik hadde lenge et visst overtak, men fikk aldri noen vinnende fordel. Med svart mot Pjotr Svidler ble det remis, her etter godt spill fra begge parter. Carlsen møtte god motstand fra Hou Yifan, verdens best kvinnelige sjekkspiller. Hun forsvarte seg heroisk i flere timer i en litt dårligere stilling. 23-åringen ville holdt remis med riktig spill, men i stedet skulle det kurisøst nok bli trekket h5 som ødela for henne, akkurat som i 2016. Dermed kunne Carlsen puste ut og ta sin andre seier i turneringen. Det ble et særdeles dramatisk oppgjør med hvite brikker mot Gawain Jones, rangert som nummer 127 i verden, og lavest blant deltakerne i Masters-gruppen. Jones inviterte til den beryktede Dragevarianten i Siciliansk, som briten har skrevet bøker om og Magnus tok imot utfordringen. Her presterte Carlsen tidlig et katastrofalt dårlig trekk g4 der han skulle spilt h4, og han mistet straks en løper mot bonde. Dette blir betegnet som en av hans groveste tabber i langsjakkarrieren. Med denne muligheten for et godt resultat mot Magnus, kan det virke som prestasjonsangsten rammet Jones. I forsøket på å bytte dronninger, mistet han en løper. Etterhvert kom Magnus 4 bønder over og Jones ga opp. Dermed tok Magnus sin tredje seier i turneringen og var i delt ledelse. Et kjedelig parti mot Viswanathan Anand ble remis etter 32 trekk. Så ble det seier mot Wesley So etter godt tårnspill som endte med fire bønder over mot løper. Magnus fikk lite ut av toppoppgjøret mot Şəhriyar Məmmədyarov, men klarte greit å holde remis. Det ble så en komfortabel seier mot Maksim Matlakov etter et dårlig løpertrekk etter 41 og tårntrekk etter 53, og etter 57 lå an Magnus til å få ny dronning. Siste ordinære parti mot Sergej Karjakin ble remis etter 34 trekk etter kontrollert spill fra begge. Carlsen og Giri sto da begge med 9 poeng, og det ble nødvendig med omspill, to lynpartier, for å kåre en vinner. I første parti med hvit ble Giri overkjørt av Magnus med godt tårn- og løperspill. I det andre partiet med svart lå Magnus an til seier da Giri tilbød remis, og dermed hadde tapt omspillet. Magnus aksepterte for ikke å ta noen sjanser.
Speed Chess Championship
Fra oktober 2017 til januar 2018 spilte Carlsen i Chess.coms andre utgave av Speed Chess Championship. Han beseiret Guseinov, So og Grischuk i de tre første rundene henholdsvis 20½–5½, 27½–9½ og 15½–10½. 3. januar beseiret han Nakamura 18–9 i finalen, og vant turneringen for andre gang på rad
==== Uoffisielt verdensmesterskap i Fischer Random ====
Dagene 9.–13. februar spilte Hikaru Nakamura og Magnus Carlsen et uoffisielt verdensmesterskap i Fischer Random Chess (også kalt Chess960), arrangert på Henie Onstad Kunstsenter på Høvikodden, Bærum. I Fischer Random stilles offisersbrikkene opp på 1. og 8. rad som normalt, men linjeplasseringen er basert på en tilfeldig trekning. De hvite og svarte brikkene plasseres symmetrisk overfor hverandre. De to motstanderne spiller så hvert sitt hvitparti med samme startoppstilling. Foran første parti får de 15 minutter til å forberede åpningen. Foran det andre partiet får de 90 minutter og kan da forberede seg bedre, også med bruk av sjakkprogrammer. Det som skiller Fischer Random-partier fra partier med normal oppstilling er at åpningsteori knapt finnes og åpningsforberedelser i liten grad er til stede hos spillerne.
De spilte først 8 hurtigpartier over fire dager der de for hvert parti fikk 45 minutter hver på de første 40 trekkene og senere 15 minutter uten inkrement på resten av partiet. Siste dag spilte de åtte lynsjakk-liknende partier med 10 minutter til og med 40. trekk og deretter fem sekunder (inkrement) for hvert trekk til og med hundrede trekk. Første parti, Carlsen med hvit, ble spilt forsiktig fra begge med tidlig rokade og endte i en kjedelig remis. Andre parti, Carlsen med svart, ble mer spennende, og Nakamura spilte godt innledningsvis, men litt for forsiktig. Carlsen klarte dermed å utjevne posisjonene og hadde også noen vinnermuligheter, men partiet endte med remis. Tredje parti, Carlsen med svart, ble også et kjedelig remis-parti. Fjerde parti, hvit, ble et sterkt parti for Magnus. Han benyttet muligheten for angrep på kongen i en situasjon hvor Nakamura hadde svekket dronningens forsvarsevne. Han oppnådde på den måten en merbonde som han klarte å omsette til fordel etter at Hikaru gjorde et tabbetrekk i tidsnøden på slutten av partiet. I femte parti, hvit, var det Magnus' tur å komme bonde under, etter at Nakamura spilte sentrumsbøndene langt opp uten å miste kontrollen med dem. Dette ble Nakamuras store parti i matchen og Carlsen berømte sin motstander for godt spill i et interessant parti. I sjette parti, svart, viste Magnus sin spillestyrke ved at dronningen ble gjort svært aktiv, samtidig som Nakamuras dronning ble låst inne. I et forsøk på å åpne opp for dronningen, svekket Nakamura kongestillingen. Tidsnøden gjorde ikke saken bedre og Nakamura ga opp. I syvende parti, svart, klarte Magnus å utvikle sine offiserer raskere enn Hikaru og kom derfor i angrep først. Hikaru prøvde så å ta igjen det tapte, men ble for utålmodig. Carlsen spilte med et balansert angrepstrykk og utmanøvrerte Nakamura. Det åttende partiet, hvit, ble spesielt. Partiet ble spilt ned til konge, tårn og løper for hvit og konge og tårn for hvit. Magnus insisterte på å prøve å vinne partiet selv om han hadde mindre tid enn Nakamura å spille med. Da klokka kom under fem sekunder for eksempel., kunne Magnus ha stoppet den og krevd remis, noe som måtte ha blitt akseptert av Hikaru ut fra teoretiske muligheter. I stedet spilte Magnus ekstrem lynsjakk helt ned til tiden var ute og han tapte partiet.
Lynsjakkens første parti, Magnus med hvit, ble en konfortabel vinst for Magnus. Så fulgte en remis med svart. I tredje parti, Magnus med svart, kom Nakamura foran og trodde han skulle vinne sikkert. Men Carlsen forsvarte seg svært bra og det endte med remis etter 100 trekk. I det fjerde partiet, hvit, var Magnus i føringen, men klarte ikke å omsette dette til seier, enda en remis. Parti fem, hvit, ble en overkjøring fra Magnus' side, tilsynelatende enkel seier. Parti seks, svart, ble også dominert av Magnus og ga seier, men Hikaru hadde en remismulighet som han overså. I det syvende partiet, svart, ble det endelig en seier til Nakamura etter noen svake trekk fra Carlsen. Det siste og åttende partiet, hvit, ble et kjedelig remisparti.
Selv om Nakamura er den erfarne av de to i denne sjakkvarianten, demonstrerte Carlsen sin store generelle spillestyrke med fornuftig åpningsspill med rask, men balansert brikkeutvikling. Og i mellom- og sluttspillet var han best i de fleste partiene gjennom stor tålmodighet rundt bygging av posisjonelle fordeler. Riktignok kom Carlsen ofte etter på klokka, men klarte stort sett å håndtere dette. Samlet vant Magnus Carlsen matchen med 14–10, der det ble 9–7 i hurtigsjakken og 5–3 i lynsjakken. Et morsomt element i matchen var at de spilte med pulsmåler, der Nakamura alltid lå høyere i puls enn Carlsen. Etter matchen ga Carlsen uttrykk for at han ikke var fornøyd med eget spill selv om han vant. Har ville gjerne spille denne typen sjakk i fremtiden, men etter denne turneringen så han frem til å gå tilbake til vanlig sjakk.
==== Grenke Chess Classic ====
Fra 31. mars til 9. april deltok Magnus Carlsen i femte utgave av Grenke Chess Classic. Han klarte en andreplass med 5½/9 poeng, et poeng bak Fabiano Caruana. Han spilte mot Fabiano Caruana, Hou Yifan, Matthias Blübaum, Maxime Vachier-Lagrave, Georg Meier, Levon Aronjan, Arkadij Naiditsch, Nikita Vitiugov og Viswanathan Anand.Første parti var en brutal start med svart mot rivalen om verdensmestertittelen i november, Fabiano Caruana. Dette var det første langsjakkpartiet mellom dem etter at Caruana vant kandidatturneringen. Caruana startet overraskende med d-bonden og partiet gikk over i en konge-indisk stilling som ble utviklet til en fantastisk batalje. Carlsen klarte å bremse Caruanas bønder mens egne kom i fordelaktig stilling. Likevel klarte ikke Magnus å presse ut en seier i partiet, han overså også en klar vinstmulighet, og det endte med remis.I det andre partiet spilte Magnus mot nummer én-kvinnen i verden, Hou Yifan. Magnus unngikk det russiske forsvaret som Yifan og mange av andre kinererne er mest trenet i, og de havnet i en Spansk-aktig stilling. Magnus kom litt bakpå i utviklingen, men klarte etter hvert å forvirre Yifan såpass at hun brukte 30 minutter på ett av trekkene, noe som måtte gi problemer senere i partiet. Men hun kom opp med en bra plan som også gjorde at Magnus måtte bruke en del tid. Men før tidskontrollen, med lite tid på Yifans klokke, kjørte Magnus et raskt og aggressivt spill og fikk overtak i sentrum. Etter å ha passert 60 trekk der Magnus hadde to merbønder og god kontroll ga Yifan opp.Det tredje partiet med svart mot Matthias Bluebaum endte i remis.Det fjerde partiet med hvit mot Maxime Vachier-Lagrave endte i remis.Femte parti mot Georg Meier satset Magnus på å vinne, tross svarte brikker. Åpningen ble katalansk og Meier fikk etter hvert opp en sterk stilling mens Magnus slet med en svak bondestilling. Meier hadde virkelig store muligheter for seier, men overså en totrekks matt og det endte i remis.Sjette parti med hvit mot Levon Aronian endte med remis.Det sjuende partiet var mot Arkadij Naiditsch som har vunnet viktige partier mot Carlsen. Her ble det spilt Najdorf i åpningen, men etter hvert fikk Magnus et overtak og i tidsnøden for motstanderen la han opp til en uoversiktlig stilling som han utnyttet fint. Partiet ble den andre seieren i turneringen.Det åttende partiet var med hvit mot russeren Nikita Vitiugov, som er en spiller som ikke har fått vise seg frem så ofte. Han spilte et godt parti mot Carlsen som endte i remis.Det niende og siste partiet med svart mot Viswanathan Anand endte med remis.
==== Shamkir Chess ====
I april vant Carlsen femte utgave av Shamkir Chess med klar seier med 6/9 poeng.Han startet med remis mot Şəhriyar Məmmədyarov.Deretter ble det også remis mot David Navara., remis mot Rauf Mamedov. og remis mot Teymur Rəcəbov.I femte runde vant han over Radosław Wojtaszek som han tapte for i 2015. Motstanderen er kjent for som hvit å velge blant noen få åpninger han kan godt. Magnus gjorde derfor noen variasjoner for å teste ham og ev. bringe ham ut av fatning. Tross at Wojtaszek fikk en dårlig brikkestruktur, klarte han å sette et press på Carlsen. Men etter en blunder ble det kort prosess og han ga opp.Så remis mot Sergej Karjakin.I syvende runde ble det seier over Veselin Topalov. Stillingen var jevn lenge, men så gjorde Topalov to svake trekk på rad. Etter dette fikk Magnus en merbonde og presset systematisk for seier. Han gjorde selv et svakt trekk som Topalov kunne brukt for remis, men muligheten ble ikke benyttet.I åttende runde ble det en overbevisende seier over en av hans mestmarkante rivaler, 3,5 år yngre Anish Giri. De havnet i en variant som Giri ikke var for godt kjent med. Han brukte derfor mye tid på enkelte trekk og endte opp med en konge som var dårlig beskyttet og en bonde under. Et dårlig tårntrekk rett etter tidskontrollen fikk Giri etter få trekk til å innse sin håpløse stilling og han ga opp.I siste runde ble det remis mot Ding Liren.
==== Norway Chess ====
I månedskiftet mai–juni spilte Magnus Carlsen Norway Chess der han med 4½/8 poeng ble nummer to et halvt poeng etter Fabiano Caruana, kommende motstander i VM i november.
Magnus åpnet sterkt med seier med hvit over Caruana etter solid spill og var den eneste med vinst i første runde. Han åpnet med e4, men avvek tidlig med løper til c4 for å styre unna Caruanas foretrukne spill. Han lot motstanderen okkupere sentrum, men hadde et solid trykk mot dette området. Et tårntrekk fra Caruana gjorde så at Carlsen kunne forsyne seg av sentrumbøndene. Partiet endte med dronninger og tre bønder for Carlsen. Caruana ga likevel ikke opp og Magnus fortalte etterpå at han var livredd for å rote bort de godt mulighetene for gevinst, spesielt fordi dette ville bli første gang på lenge at han vant første parti i en viktig turnering.I andre runde med svart mot Sergej Karjakin ble det remis, som i alle de andre partiene, etter spill som ble karakterisert som uinspirert og lite spenstig.
Tredje runde med hvit mot Levon Aronjan ga igjen seier, og etter bare 31 trekk og svært godt spill der motstanderen fikk en passiv stilling og etter hvert problemer med tiden.
I fjerde runde ble det remis mot Hikaru Nakamura etter 33 trekk og spill betegnet som blodfattig.
Femte runde med hvit mot Viswanathan Anand ble et uspennende parti der Magnus riktignok hadde muligheter for vinst underveis etter at Anand leverte to svake trekk. Magnus var derfor skuffet over at partiet kun resulterte i remis.
I sjette runde måtte Carlsen overraskende kapitulere for Wesley So som han tidligere hadde hatt et solid tak på. So klarte å opparbeide en fordel, som økte da Carlsens hvitfeltsløper ble stående uvirksom. Magnus ble liggende bak og gjorde så en avgjørende feil som So kunne omsette til seier gjennom høyt press på kongefløyen. Dette partiet, Carlsens første tap på 37 partier, skapte ny spenning i matchen. Før dette partiet hadde Magnus uttalt seg om So at det var lett å unngå tap mot ham, men derimot vanskelig å vinne. Magnus roste So for partiet og sa at det hadde vært spennende og lærerikt.På en av hviledagene skadet Ding Liren seg på et sykkeltur. Han var likevel med på et sosialt kokkeopplegg, men måtte gi seg i turneringen dagen etter. 7. runde ble derfor en ekstra hviledag for Magnus. Han brukte dagen til å få litt erfaring som programleder ved i 90 minutter å erstatte Fin Gnatt i TV2-studio som direktesendte turneringen. I løpet av seansen var han inne på temaet om avtalt remis mellom spillere, som fingerer at de tenker, men spiller avtalte trekk, og at dette kan avsløres basert på at ingen av dem gjør noen svake trekk.
I åttende runde forspilte Magnus mulighetene for turneringsseier da han med hvit ikke klarte å spille ut Shakhriyar Mamedyarov. Han mente selv at han hadde tenkt for mye resultat underveis i partiet.
I niende og siste runde ble det så remis mot Maxime Vachier-Lagrave.
==== Biel International Chess Festival ====
Magnus Carlsen deltok i slutten av juli i Biel-turneringen som han sist spilte i 2012. Han åpnet fantastisk med to seire. I første runde vant han med hvit over David Navara etter at partiet lå an til remis på et tidlig stadium. Sluttspillteknikken kom til sin rett: Har ofret dronningen for tårn, springer og bonde. Antonio Radić (agadmator) kommenterte partiet: Carlsen klarer å presse vann ut av en stein.
Runde 2 var med svart mot hans gode venn, men siste årenes sterke motstander Maxime Vachier-Lagrave, der han vanat etter fantastisk godt spill.Så ble det remis med hvit mot Pjotr Svidler.I runde 4 ble det en skuffende remis mot Nico Georgiadis, turneringen svakeste deltaker. Det ble etter hvert en remisaktig stilling, men Magnus prøvde på overtid å berge helpoenget, uten å lykkes. Dette partiet ble antatt å prege Carlsen i resten av turneringen.Runde 5 var mellom de to på topp, Carlsen og Mamedjarov. Spillet var jevnt hele tiden, kanskje med en liten fordel til Mamedjarov. Men det endte med remis.Runde 6 var mot Navara som han vant over med hvit. Med svart gikk det tyngre og han klaget etterpå at han følte seg sliten etter mange lange partier uten hviledag. Han ønsket å spille mot remis uten å bruke for mye energi. Navara kom best i gang etter en noe spesiell åpning. Det endte i remis.
Runde 7 var med hvit mot Maxime Vachier-Lagrave Dette ble en flott batalje mellom giganter.I runde 8 spilte han med svart mot Pjotr Svidler. Tross overraskende fremstøt, klarte Carlsen kun remis etter tidvist unøyaktig spill.Runde 9 mot Mamedjarov ble avgjørende for turneringen. Det var tydelig at Magnus tok noen sjanser for å vinne. I stedet ble det en forsvarskamp for Magnus for å holde remis. Til slutt kom et dårlig trekk, og partiet var tapt. Og turneringen var avgjort til fordel for Mamedjarov. Hans manglende resultater på slutten av turneringen ble også vurdert som de andres tilpasning til hans spill.Runde 10 var mot Nico Georgiadis der en ny remis ville vært noe pinlig. Men det var nettopp det som var i ferd med å skje med trekkgjentakelse.
Heldigvis for Magnus valgte Nico å satse på vinst, noe som viste seg ikke å være så lurt.Totalt klarte dermed Carlsen å redde i land en andreplass i turneringen, 1,5 poeng bak Mamedjarov. Etter en forrykende åpning med to seire, ble det til slutt en særdeles dårlig uttelling til Magnus å være.
==== Sinquefield Cup ====
I slutten av august spilte Carlsen i turneringen Sinquefield Cup i St. Louis, USA, der han delte førsteplassen med Fabiano Caruana, Levon Aronjan med 5½ av 9 mulige poeng.
Magnus spilte remis i første runde med svart mot Maxime Vachier-Lagrave. Han var godt fornøyd etter å ha parert Maximes angrep og remis ble avtalt etter 38 trekk.
Det ble seier i andre runde med hvit mot Sergej Karjakin: Dette var en sliteseier over 88 trekk der Carlsen ikke ville godta remis, men malte Karjakin i senk. Det var imidlertid en brøler i tidsnøden som til slutt avgjorde partiet. Karjakin startet med en overraskelse i 2. trekk, og kom 20 minutter foran på klokka.
3. runde mot Levon Aronjan: remis.
4. runde mot Viswanathan Anand: remis.
5. runde mot Wesley So: remis.
6. runde mot Aleksandr Grisjtsjuk: remis.
7. runde mot Fabiano Caruana: remis.
8. runde mot Şəhriyar Məmmədyarov: remis.
9. runde mot Hikaru Nakamura: seier.
==== Europeisk klubbmesterskap ====
Magnus Carlsen spilte i det 34. europeiske klubbmesterskapet som en av 8 spillere fra flere land på Vålerenga sjakklubb som erobret en femteplass. Carlsen oppnådde 3,5 av 7 poeng. Han sto til tap med hvit mot Ding Liren, men berget til slutt remisen. Dette partiet fikk en del oppmerksomhet fordi han ved tap ville blitt forbigått av Fabiano Caruana på verdensrankingen.
==== VM i London ====
Magnus Carlsen spilte i november VM i sjakk 2018 mot Fabiano Caruana fra USA for å beholde verdensmestertittelen i klassisk sjakk. Første parti var 9. november og siste spilledag 28. november. Etter de ordinære tolv langsjakkpartiene som alle endte med remis sto det uavgjort 6–6. Carlsen vant overbevisende 3-0 etter omspill (tiebreak) med hurtigsjakk.
===== Klassiske partier =====
I parti 1 der Magnus Carlsen spilte med svarte brikker ble det valgt Åpen siciliansk åpning. Allerede etter fire trekk fikk Magnus en dobbelbonde på c-linjen. Det ble rokert til ulike sider. En bondeoffer åpnet opp Caruanas kongestilling og plasserte en bonde på f4. Caruana kom klart under på klokken og etter at Caruana plasserte kongen til e2 i trekk 33 kom Carlsen kraftig på offensiven. I trekk 36 avanserte Magnus med bonde til h4, noe som utliknet stillingen. Allerede i trekk 37 gjorde Caruana en ny uheldig kongeforflytning til d2 som igjen brakte Carlsen klart foran. Men Magnus klarte heller ikke denne gangen å utnytte feilen da han i trekk 43 trakk dronningen tilbake til g7. Etter forenklinger berget Caruana remisen etter hele 114 trekk.
Parti 2 med hvit startet med Avslått dronninggambit. Caruanas d8-tårntrekk overrasket Carlsen, selv om det er kjent fra sjakklitteraturen. Carlsen brukte mye tid for å finne fortsettelsen og valgte til slutt løper e2 for å forsøke å unngå Caruanas forberedelser. Selv om Caruana etter hvert fikk en liten fordel, endte partiet i remis etter 49 trekk.
Parti 3 med svart åpnet siciliansk som i parti 1. Det ble remis etter 62 trekk noe ingen av dem var fornøyde med.
Parti 4 med hvit brukte Engelsk åpning med fire springere. Det endte med remis etter 34 trekk etter solid spill fra begge parter. Underveis i dette partiet ble det oppstuss om en tilsynelatende indiskresjon gjennom et vidt publisert bilde som viste en skjerm der Caruanas forberedelser var presentert. Saken endte uten dramatikk.
Parti 5 var med svart og brukte siciliansk åpning. b2-4 i trekk 6 kom overraskende på Magnus og han tenkte lenge på dette. Ingen store feil og remis etter 33 trekk.
Parti 6 var med hvit og startet med Russisk forsvar. Dronningene ble borte etter 8 trekk. Caruana hadde en vinstmulighet i 68. trekk som ikke ble benyttet. Remis etter 80 trekk.
Parti 7 var et hvitparti med Avslått dronninggambit. Det ble remis etter 40 trekk etter solid spilt fra begge sider ifølge dataanalyse.
Parti 8 som ble spilt med svart åpnet med Siciliansk/Svesjnikov. Trekkene etter 20 bygde opp en klar fordel for Caruana som ikke ble utnyttet. Også trekk 34 ga mulighet for hvit. Dette partiet var det der Caruana var nærmest til å ta et fullpoeng.
Parti 9 var et hvitparti som åpnet med Firespringerspill. Trekk 17 var et dårlig trekk fra Caruana, men det endte med remis etter 56 trekk
Parti 10 ble spilt med svart igjen med Siciliansk/Svesjnikov. Det endte med remis etter 54 trekk i en situasjon med et visst overtak for hvit.
Parti 11 med hvit åpnet med Russisk forsvar. Det ble ikke ble gjort noen store feil. Rokader på motsatte sider. Remis etter 55 trekk.
Parti 12 med svart og Svesjnikokv endte overraskende remis etter 31 trekk ettersom sjakkprogrammene mente Carlsen sto klart over. Magnus kommenterte etterpå at å finne veien videre virket svært krevende med stor risiko for å feile.
===== Omspill med hurtigsjakk =====
Dette var inntil fire partier hver med 25 minutter på klokkene og 10 sekunders inkrement for hvert trekk.
Hurtigsjakkparti 1 der Carlsen vant etter bondeovertak på kongefløyen og med trussel om bondeforvandling.
Hurtigsjakkparti 2. Feil ved trekk 25.
Hurtigsjakkparti 3. Vinner etter 51 trekk med et bondefremstøt på dronningfløyen og klare feil fra Caruana.Carlsen behersket hurtigsjakken klart bedre enn Caruana. Verken et fjerde hurtigsjakkparti eller lynsjakk ble nødvendig. Lynsjakken skulle brukte utgangstid 5 minutter og 3 sek. inkrement per trekk.
==== VM i hurtigsjakk og lynsjakk i St. Petersburg ====
Magnus Carlsen deltok i desember 2018 på VM i hurtigsjakk og lynsjakk som ble arrangert i St. Petersburg gjennom et partnerskap mellom de nasjonale sjakkorganisasjonene i Russland og Saudi-Arabia. Totalt er det 204 deltakere i hurtigsjakk åpen klasse (der som regel bare menn deltar) og 124 i kvinneklassen. Hurtigsjakken spilles over tre dager (26.–28. desember) der alle spiller fem partier hver dag. I lynsjakken deltar 202 spillere i åpen klasse og 125 i kvinneklassen. Her spilles 21 partier per deltaker over to dager (29.–30. desember). Spillerne møter i alle turneringer i prinsippet den som står nærmest resultatmessig til enhver tid og har mest mulig lik rating, med den begrensning at ingen spiller mot den samme to ganger. Hurtigsjakken spilles med 15 minutters utgangspunkt og de får dessuten 10 sekunder (inkrement) for hvert trekk de gjør. I lynsjakken er det tilsvarende 3 minutter og 2 sekunder.
===== Hurtigsjakk =====
Den første dagen av hurtigsjakkturneringen åpnet marerittaktig for Magnus Carlsen med tap i de to første partiene, men han reddet seg inn ved å vinne de tre siste. Dette var tredje året på rad med svak åpning av hurtigsjakk-VM for Carlsen. Andre dag ble mye bedre med fire av fem mulige seire, selv om en av disse var svært heldig. Tredje dag gikk det tregere, riktignok mot bedre motstand, med to seire og tre remiser. Han mangler til slutt et halvt poeng på å få spille en finale mot Daniil Dubov som vant hurtigsjakken. Her følger kort om de enkelte partier:
Parti 1 var med svarte brikker mot Adam Tukhajev fra Ukraina. Magnus dominerte partiet i store deler, selv om han flere ganger mistet fordelen han hadde oppnådd og brukte mye tid. I en situasjon der patt måtte unngås presterte han å tape på tid.
I parti 2 spilte han med hvit mot 16 år gamle Shamsiddin Vokhidov fra Usbekistan. Også her lå Carlsen godt an, men flere svake trekk (20, 22 og 23) ødela. Han klarte ikke å rette opp stillingen og måtte innse at partiet var tapt.
Parti 3 mot 14 år gamle Stefan Pogosjan fra Russland startet jevnt. Men motstanderen overså en elementær trussel mot kongen da han fjernet en av dekningene på felt F1 og Magnus kunne sette sjakk matt i to trekk.
I parti 4 spilte han på kontrollert vis ut russiske Nikolaj Vlassov som aldri var noen trussel.
Parti 5, første dags siste parti, ga seier mot Andrew Tang fra USA. Tang så lenge ut til å holde Magnus til remis, men en tabbe i trekk 40 truet med tap av kvalitet som ville gjøre det vanskelig å stoppe Magnus' bondeoverskudd og Tang ga opp.
I parti 6 med hvit mot Iván Salgado López, som startet andre dag, valgte Carlsen engelsk åpning. Partiet ble vunnet uten problemer.
I parti 7 med svart mot Aleksandr Zubov fra Ukraina fikk Magnus en trygg stilling, og kunne når som helst lande en remis. Men i betraktning av behovet for poeng etter en dårlig første dag, presset han for seier, mistet kontrollen og partiet endte i stedet med tap.
I parti 8 med hvite brikker mot Nikita Petrov ble nok en gang engelsk åpning brukt. Partiet ga en komfortabel seier.
Så fulgte et særdeles dramatisk parti 9 med svart mot Hrant Melkumyan fra Armenia. Etter at spillet lenge var jevnt, kom noen svake trekk fra Magnus og Melkumyan ble liggende klart over. Men Melkumyan fikk etter hvert fryktelig dårlig tid på klokken. Magnus la ut en felle med en springer-offer og lyktes med å snu stillingen totalt. I intervjuet etter partiet mente Magnus at han hadde spilt som en kråke inntil han fikk inn et triks, som han kalte det.
Parti 10 med hvit mot Amonatov Farrukh fra Tadsjikistan, ble en kontrollert seier etter 35 trekk med åpning etter London-systemet. Han mente selv at det var motstanderen som fikk ham til å se bra ut for han tillot meg å sette hans dronning ut av spill, uttalte Magnus etterpå.
Carlsen uttalte underveis at egen stilling er «så ufortjent at det nesten ikke er morsomt engang».
11. parti (1. på dag 3) med svart ble spilt mot Daniil Dubov. Det ble remis og Carlsen kom til å opplyse at det ikke var enkelt å spille mot noe som kjente hele hans repertoar og røpet dermed indirekte at Dubov var hans hemmelige sekundant under VM i november.
12. parti ble spilt med hvit mot Viswanathan Anand. Heller ikke her klarte Carlsen mer enn remis.
13. parti med svart ble spilt mot Grigorij Oparin. Dette ble dagens første seier.
Det 14. partiet med hvit var mot Dmitrij Andrejkin og en ny seier ble innkassert.
Med seier i det 15. og siste partiet med svart ville det være mulig å få spille tiebreak om gull. Men spillet mot en Hikaru Nakamura ble ikke lett. Det så ut til at Nakamura satset på remis enda han hadde egne sjanser for turneringsseier selv. Magnus sa etterpå at Nakamura kanskje spekulerte i at hans mangeårlige nemesis ville ta betydelige sjanser for å kunne vinne turneringen og dermed åpne opp for egne vinstmuligheter. Partiet endte i remis og dermed for Carlsen en skuffende femteplass med 10,5 av 15 mulige poeng.Daniil Dubov vant hurtigsjakkens åpne klasse med 11 poeng, mens Ju Wenjun vant kvinneklassen.
===== Lynsjakk =====
Første dag av lynsjakkturneringen fikk Magnus Carlsen sju seire og fem remiser og ledet sammen med Vladislav Artemjev:
Carlsen vant 1. parti med hvit mot Ivan Popov etter innledende jevnt spill inntil Magnus klarte å finte seg til å få bondeforvandling først.
Remis i 2. parti med svart mot russeren Sergej Grigorjants etter jevnt spill, inntil russeren kom en bonde over. Han presset for seier, men overså pattmuligheten ved å sette sin dronning mellom den andre dronningen og egen konge, istedenfor å flytte kongen. Da plasserte Magnus sin konge i h1-hjørnet og patt var et faktum.
Seier i 3. parti med hvit mot hviterusseren Vitalij Teterev der partiet var jevnt helt til han ikke kunne stoppe en bondeforvandling.
Seier i 4. parti med svart mot kroaten Marin Bosiocic også med jevnt spill helt til Bosiocic satte dronningen på et felt som bare hadde ett fluktfelt og tap av dronning mot tårn.
Remis i 5. parti med hvit mot latvieren Aleksej Sjirov.
Remis i 6. parti med svart mot hviterusseren Sergej Zhigalko etter at Magnus lå klart under, men klarte å gjenopprette stillingen.
Seier i 7. parti med hvit mot polske Jan-Krzysztof Duda etter å ha opparbeidet en fordel over lang mange trekk.
Seier i 8. parti med hvit mot iranske Alireza Firouzja.
Remis i 9. parti med svart mot russiske Dmitrij Andrejkin etter at Magnus lenge lå klart under.
Seier i 10. parti med hvit mot russiske Pjotr Svidler etter jevnt spill inntil Svidler overså matt med kombinert løper og dronning.
Seier i 11. parti med svart mot armenske Levon Aronjan der Magnus etter hvert dominerte og til slutt klarte å true med bondeforvandling som direkte ville sjakke kongen.
Remis i 12. parti med svart mot russiske Vladislav Artemjev der Magnus dominerte uten å få til en avgjørende fordel.Andre dag ble det 6 seire og 3 remiser:
Seier i det 13. partiet med hvit mot nederlandske Anish Giri som brukte mye mer tid på trekkene og til slutt tillot Magnus' tårn å komme til B8. Etter nødvendig slag av tårnet med kongen, ville dronningen beskyttet av løper sette sjakk matt.
Seier i det 14. partiet med svart mot kinesiske Wang Hao. Etter innledende jevnt parti fikk Magnus kontroll og vant etter hvert komfortabelt.
Seier i det 15. partiet med hvit mot russiske Zhamsaran Tsydypov etter flere svake trekk fra motstanderen.
Seier i det 16. partiet med svart mot russiske Savelij Golubov etter at Magnus fikk en fribonde som ikke kunne stoppes.
Remis i det 17. partiet med hvit mot USAs Hikaru Nakamura etter et jevnt parti.
Remis i det 18. partiet med hvit mot israelske Boris Gelfand etter at de hadde hver sine gode perioder som begge ble utliknet.
Seier i det 19. partiet med hvit mot aserbajdsjanske Şəhriyar Məmmədyarov. Her ble Məmmədyarov sin konge plassert slik at Magnus' dronning kunne settes på et felt der den var beskyttet av egen konge samtidig med at motstanderens konge ikke kunne komme seg unna slag.
Remis i det 20. partiet med svart mot russiske Jan Nepomnjasjtsjij. Her viste Magnus god sportsånd ved å godta tilbudt remis etter kort tid siden motstanderen kom 1,5 minutt for seint. Han ønsket ikke å vinne partiet og kanskje hele turneringen basert på en slik tabbe.
Seier i det 21. partiet med hvit mot ukrainske Anton Korobov. Magnus hadde fin kontroll, men avgjørende i partiet ble at Korobovs dronning ville gå tapt etter hans korte rokade, noe Carlsen kalte åpent mål.Dermed vant Magnus Carlsen for fjerde gang VM i lynsjakk med 13 seire og 8 remiser som ga 17 av 21 mulige poeng, et halv poeng foran Jan-Krzysztof Duda. Han gikk altså gjennom turneringen uten å tape et eneste parti, noe ingen tidligere har gjort i lynsjakk-VM.
=== 2019 ===
==== Tata Steel Masters ====
Magnus spilte dagene 12.–30. januar Tata Steel Masters og vant med 9 poeng, et halvt poeng foran Anish Giri. Partiresultater:
Remis med svart mot Ding Liren: Jevnt parti med tidlig remis.
Remis med hvit mot Jan Nepomnjasjtsjij: Jevnt parti med tidlig remis.
Remis med svart mot Vidit Gujrathi: Et langt parti på hele 131 trekk, der ingen får en avgjørende fordel.
Remis med hvit mot Vladimir Kramnik: Helt jevnt parti
Seier med svart mot Jorden van Foreest: Jevnt inntil Van Foreest trekk 30.
Seier med hvit mot Şəhriyar Məmmədyarov: 44. trekk og 48. Så klarte Magnus å stoppe Mames fribonde, men han selv ville nå forvandlingsfeltet.
Remis med svart mot Vladimir Fedosejev: Jevnt parti med noe dominans fra Fedoseev, men aldri avgjørende.
Seier med hvit mot Richárd Rapport: Magnus dominerte i starten og dro jevnt i fra. Rapport sitt trekk 37 var svakt og han ga opp etter at tidskontrollen var passert.
Remis med svart mot Samuel Shankland: Jevnt parti som ble avsluttet etter 40 trekk.
Seier med hvit mot Viswanathan Anand: Jevnt parti lenge med en liten fordel til Magnus inntil Anands trekk 74 der han setter sin springer for slag uten kompensasjon.
Remis med svart mot Teymur Rəcəbov: Helt jevnt parti der de gir seg etter 25 trekk.
Seier med hvit mot Jan-Krzysztof Duda: Jevnt parti lenge inntil Duda gjør en svakt trekk 49. Det fortsetter med Magnus foran, inntil Magnus gjør en supertrekk 70 slik at Duda gir seg kort etter.
Remis med svart mot Anish Giri: Siciliansk/Svesjnikov-åpning. Giri klarte ikke å skape noen fordel, ble liggende litt under og måtte gi seg etter 30 trekk.
==== Shamkir Chess ====
Magnus Carlsen spilte Shamkir Chess (også kjent som Vugar Gashimovs minneturnering) fra 31. mars til 9 april. Carlsen vant turneringen med 7/9 poeng foran Ding Liren. Her er enkeltpartiene:
Svartparti mot Teymur Rəcəbov blir jevnt og ender i remis.
Hvitparti mot Viswanathan Anand der Magnus kommer best ut av åpningen. Et passivt dronningtrekk av Anand, som verken truer eller støtter, gjør at Carlsen kommer klart foran. Flere dårlige dronningtrekk svekker Anands stilling ytterligere og etter 43 trekk gir han opp.
Svartparti mot David Navara der Magnus etter hvert får en god stilling. Når kappløpet med hver sine fribønder for alvor tar til, utnytter Magnus sin gode posisjon og ligger nærmest til å komme i mål.
Svartparti mot Topalov som ikke får noe ut av åpningen. Partiet ender i remis etter 36 trekk.
Hvitparti mot Shakhriyar Mamedyarov blir en helt jevn kamp som ender med remis.
Svartparti mot Ding Liren som får en lite fordel i åpningen, men mister den i trekk 14 der dronningen tar en bonde. Magnus slår direkte tilbake med en bondekapring hvorpå tårnene faller. Ding klarer på ny å jobbe opp en fordel, men igjen kommer Magnus tilbake og det ender i remis.
Hvitparti mot Anish Giri som blir en jevn åpning der Giri etterhvert prøver et angrep som feiler. Magnus slår tilbake der særlig trekk 21 med et bondefremstøt bringer han på offensiven. Giri prøver på ny å ta initiativet, men trekk 22 med tårn blir altfor passivt. Når Magnus starter et tydelig angrep på kongefløyen klarer ikke Giri å forsvare seg. Avgjørende blir at Giri tar en bonde med løper som samtidig åpner for at Magnus kan sjakke med tårn. Giri sitt løperpar kommer under trykk og han gir seg.
Svartparti mot Sergej Karjakin som får en fordel etter åpningen, men med en svakt springertrekk 26 mister han fordelen. Dronningen hans blir litt innelåst og må bryte seg ut. Løpertrekk 33 svekker ytterligere hans stilling og etter 39 trekk gir han seg.
Hvitparti mot Aleksandr Grisjtsjuk som blir jevnt inntil trekk 32 der han setter en bonde for slag på et sterkt felt for Magnus. Grisjtsjuk sitt springertrekk 34 er altfor passivt. De lader begge tårnkanonene, Magnus starter kanonaden og Grisjtsjuk gjør så et nytt svakt trekk med å bruke springer. Han innser fort at dette vil gå galt og gir seg.
==== Grenke Chess ====
Carlsen vant turneringen med 7,5/9 poeng foran Fabiano Caruana. Med denne seieren har han vunnet 59 langsjakkpartier på rad siden sitt forrige nederlag 31. juli 2018.
Turneringen starter med svart mot Vincent Keymer der det er jevnt helt til trekk 33 når Keymer starter forflytning av kongen. Men i trekk 56 velger Magnus å tilby avbytting av tårn, noe som utlikner partiet. Men så går Keymer til angrep med kongen sin i et forsøk på å hjelpe en av bøndene sine til forvandling. I stedet må han forsvare seg mot Magnus' bønder i samme ærend, noe han ikke lykkes med.
Svartpartiet mot Francisco Vallejo Pons starter jevnt. Men et springertrekk 33 svekker Pons' posisjon og forflytning av samme springer i trekk 37 er en ny svekkelse. Men Magnus utnytter ikke dette med sitt tårntrekk der et bondefremstøt hadde vært klart bedre. Etter at nevnte bondetrekk blir utført, kommer et svakt tårntrekk 45 fra Pons. Med tårn og løper mot springer og løper klarer Magnus å tvinge Pons i kne.
Hvitpartiet mot Viswanathan Anand blir et jevnt parti. Magnus klarer aldri å få et skikkelig overtak og partiet ender i remis.
Det samme skjer med svart mot Fabiano Caruana, en ny remis.
Heller ikke med hvit mot Arkadij Naiditsch klarer Magnus å få en vinnende fordel, ny remis.
Med svart mot Georg Meier er det jevnt helt til trekk 31 der Meier gjør et svakt bondetrekk og flere påfølgende svake trekk. Magnus klarer i hovedsak å beholde fordelen og prøver å forvandle en bonde. Etter at Meier bruker kongen til å ta bonden som truer med forvandling, blir hans stilling håpløs og han gir seg.
Med hvit mot Levon Aronjan får Magnus en liten fordel. I trekk 35 gjør Aronjan et passivt trekk som Magnus ikke helt får utnyttet. Men Aronjan føler presset og gir seg før tidskontrollen.
Med svart mot Pjotr Svidler er det jevnt helt til trekk 27 der Svidler dobler med tårn uten å ha passasje. Magnus kan nå presse det fremste tårnet med sin fremste bonde, men går en omvei. Så gjør Svidler en gigatabbe med å avansere med h-bonden, og Magnus kan enkelt sette matt med to av sine bønder.
Siste parti er med hvit mot Maxime Vachier-Lagrave der Magnus får et lite overtak, men full kontroll etter at Vachier-Lagrave gjør et svakt trekk 38 med dronningen og et tilsvarende trekk 41 med kongen. Etter få trekk gir Vachier-Lagrave opp.
==== Côte d’Ivoire Rapid & Blitz ====
Årets Grand Chess Tour åpnet med lyn- og hurtigsjakkturnering i Elfenbenskystens hovedstad Abidjan 6.–13. mai. Dette var første gang i sjakkhistorien at en regjerende verdensmester stiller i en turnering på det afrikanske kontinentet. Magnus Carlsen vant med 13 poeng foran Hikaru Nakamura og Maxime Vachier-Lagrave med 9 poeng på delt andreplass.
==== Lindores Abbey Chess Stars ====
Magnus Carlsen deltok i Lindores Abbey Chess Stars tournament i Skottland 25. og 26. mai, og vant denne med 3,5 av 6 mulige poeng etter en seier og resten remiser. Dette var den sjette turneringsseieren på rad. Øvrige deltakere var Viswanathan Anand, Ding Liren og Sergej Karjakin.
==== Norway Chess ====
Fra 3. til 14. juni spilte Magnus i Norway Chess. Han vant turneringen med 13,5/18 poeng, tre poeng foran nestemann. Dette var hans andre seier i denne turneringen. Denne turneringen har et spesielt format der remis-partier i klassisk sjakk avgjøres med et Armageddon-parti. Seier i klassisk gir 2 poeng, remis 0,5 poeng, mens seier i Armageddon blir premiert med 1 poeng som da blir lagt til 0,5-poenget. Magnus vant to partier i klassisk sjakk, tapte ingen, spilte syv remis-partier og vant 6 av dem gjennom Armageddon.
==== Croatia Grand Chess Tour ====
Fra 26. juni til 7. juni deltok Magnus Carlsen i andre del av årets Grand Chess Tour, arrangert i Zagreb, Kroatia, og vant her med 8 poeng av 11 mulige. Dette var hans åttende turneringsseier på rad.
==== St. Louis Rapid & Blitz ====
Dagene 10. til 15. august deltok Carlsen i St. Louis Rapid & Blitz som var fjerde del av Grand Chess Tour. Her samlet han 8 av 18 mulige poeng i hurtigdelen av 9 av 18 mulige i lynsjakken, totalt 17 av 36. Dette ga en sjetteplass etter Levon Aronjan, Yu Yangyi, Ding Liren, Maxime Vachier-Lagrave og Sergej Karjakin. Han ytret etter første dagen av lynsjakken: «Alt går galt nå og selvtilliten er borte. Nå bryr jeg meg ikke lenger, bare venter på at klassisk sjakk skal starte». Eneste trøsten var at Fabiano Caruana gjorde det enda svakere.
==== Sinquefield Cup ====
Dagene 15. til 29. august var det Sinquefield Cup, en turnering i klassisk sjakk og femte del av Grand Chess Tour 2019. Her vant Carlsen to partier og spilte resten remis. Dette ga 6½ av 11 mulige poeng, likt med Ding Liren. I tiebreak-partiene tapte Magnus, utypisk for ham, 1–3 etter remis i to hurtigpartier og tap i to lynpartier.
==== Grand Swiss ====
FIDE Chess.com Grand Swiss-turneringen 2019 ble spilt på Isle of Man i oktober der Carlsen fikk en sjetteplass med 7½/11 poeng. Med det forlenget han sin ubrutte rekke uten tap i langsjakk til 101 parter, og passerte dermed Ding Lirens rekord med 100 partier. De 101 partiene besto av 33 seire og 68 remiser.
==== Verdensmesterskap i Fischersjakk ====
Magnus Carlsen vant sølv i det første offisielle verdensmesterskapet i Fischersjakk, som også kalles Fischer Random eller Sjakk-960. Turneringen ble arrangert i Henie Onstad Kunstsenter på Høvikodden i Bærum. Vinner ble Wesley So med 13,5 poeng mot Carlsens 2,5, etter at Carlsen først vant semifinalen mot Fabiano Caruana med 12,5 mot 7,5 poeng. I bronsefinalen vant Jan Nepomnjasjtsjij over Caruana med 12,5 mot 5,5 poeng.
==== VM i hurtigsjakk og lynsjakk i Moskva ====
Magnus Carlsen deltok i VM i hurtig- og lynsjakk mellom 26. og 30. desember 2019 og var på forhånd regjerende verdensmester i lynsjakk. Etter 15 spill hurtigsjakk gikk han av med seieren i hurtigsjakk med 11,5 poeng foran Alireza Firouzja, Hikaru Nakamura og Vladislav Artemjev på 11 poeng. To dager senere vant han også sitt tredje lynsjakkmesterskap på rad etter omspill mot amerikanske Hikaru Nakamura som endte på like mange poeng etter 21 runder.
=== 2020 ===
==== Tata Steel-turneringen ====
Fra 10. til 26. januar deltok Carlsen som sedvanlig i Tata Steel Chess-turneringen. Han fikk en 2.-plass med 8 av 13 mulige poeng, to poeng bak Caruana. I løpet av turneringen gikk Carlsen forbi Sergej Tiviakov sin rekord innenfor langsjakk med 110 partier uten tap. Sist han tapte et klassisk sjakkparti var 31. juli 2018 under Biel-turneringen i sjakk mot Şəhriyar Məmmədyarov.
==== Banter Blitz Cup (Chess24) ====
15. april ble det tap i finalen av Banter Blitz Cup mot Alireza Firouzja. Turneringen, av type cup, startet i september 2019 med 132 deltakere hvorav 109 var stormestre og 68 hadde rating over 2600. Hvert par spilte første til 8,5 poeng. Alle egne trekk skulle kommenteres av spillerne.
Det var 3 minutter spilletid uten inkrement på hver. Det var ingen samtidige partier, alle partier fikk sin tidsluke og eksponering.
Parti 1 med hvite brikker: Tap etter at tiden gikk ut. (0–1)
Parti 2 med svarte: Remis etter at Magnus også her nølte for mye. (0,5–1,5)
Parti 3 med hvit: Endelig seier med god margin. (1,5–1,5)
Parti 4 med svart: Igjen ble det tap på tid. (1,5–2,5)
Parti 5 med hvit: Seier (2,5–2,5)
Parti 6 med svart: Remis etter "gatekamper" (Carlsens egen kommentar) (3–3)
Parti 7 med hvit: Tap (3–4)
Parti 8 med svart: Seier (4–4)
Parti 9 med hvit: Tap (4–5)
Parti 10 med svart: Remis (4,5–5,5)
Parti 11 med hvit: Remis (5,5–5,5)
Parti 12 med svart: Seier og første gang i ledelse (6,5–5,5)
Parti 13 med hvit: Tap (6,5–6,5)
Parti 14 med svart: Tap (6,5–7,5)
Parti 15 med hvit: Seier (7,5–7,5)
Parti 16 med svart: Tap (7,5–8,5)Carlsen var oppgitt over eget spill og mente han manglet idéer for å vinne partiene.
==== Magnus Carlsen Invitational ====
Carlsen fikk i stand en nettbasert hurtigsjakkturnering kalt Magnus Carlsen Invitational, i samarbeid med nettstedet Chess24. Turneringen kom som et resultat av at flere vanlige turneringer med fysisk tilstedeværelse ble avlyst da Koronaviruset gjorde seg gjeldende i midten av mars.
Åtte verdensledende spillere deltok i tidsrommet 18. april til 3. mai med en premiepott på USD 250 000. Turneringen startet med alle-mot-alle seriespill, dvs. sju matcher der hver besto av 2 hvite og 2 svarte partier. Hvis det sto likt etter disse fire partiene, ble det spilt et avgjørende Armageddonparti. Det ble gitt 3 poeng for matchseier og 0 poeng for tap. Dersom det ble et Armageddonparti, fikk vinneren her 2 poeng og taperen 1 poeng. De fire beste gikk til et cupliknende sluttspill med samme type matcher som i innledningen.
Carlsen vant sin egen turnering etter å ha slått Ding Liren 3-2 i semifinalen og Hikaru Nakamura 3–1 i finalen.
==== Steinitz Memorial ====
Dagene 15. - 17. mai ble det for første gang spilt en lynsjakkturnering for å beære den første sjakkverdensmester Wilhelm Steinitz
med deltakelse fra Magnus Carlsen, Aleksandr Grisjtsjuk, Bu Xiangzhi, Pjotr Svidler, Jeffery Xiong, Daniil Dubov, Shakhriyar Mamedyarov, Le Quang Liem, Anton Korobov, David Antón Guijarro i klassen for menn og Ekaterina Lagno, Lei Tingjie, Aleksandra Kostenjuk, Tan Zhongyi, Antoaneta Stefanova, Marie Sebag, Zhansaya Abdumalik, Elisabeth Pähtz, Deysi Cori i klassen for kvinner. Turneringen ble holdt i lokalene til Chess24.com. Vinneren i klassen for menn ble Magnus Carlsen og Ekaterina Lagno i klassen for kvinner.
==== Lindores Abbey Chess Challenge ====
Nettbasert hurtigturnering der Carlsen kom til semifinalen.
==== Clutch Chess International ====
Nettbasert hurtigturnering der Carlsen vant.
==== Chessable Masters ====
I slutten av juni ble Chessable Masters spilt, en nettbasert hurtigturnering, arrangert av Chessable, der Magnus Carlsen vant. Dette er tredje turnering i årets Magnus Carlsen Chess Tour. De tolv deltakerne utgjøres av de seks toppspillerne i verden, åtte av topp 10 og seks av dem som skal spille i kandidatturneringen for å kvalifisere for VM, samt finalistene i Lindores Abbey Rapid Challenge Hikaru Nakamura og Daniil Dubov, og Tour-debutantene Pentala Harikrishna og Vladislav Artemiev.
==== Legends of Chess ====
Magnus Carlsen spilte i perioden 21. juli til 5. august den nettbaserte turneringen Legends of Chess, arrangert av nettstedet Chess24.com.
Han viste overbevisende styrke ved å vinne alle matchene og derfor turneringen totalt. I finalen ble det seier mot Jan Nepomnjasjtsjij.
Turneringen hadde følgende ti deltakere: Anish Giri, Vishy Anand, Péter Lékó, Boris Gelfand, Vasyl Ivantsjuk, Ding Liren, Pjotr Svidler, Jan Nepomnjasjtsjij, Vladimir Kramnik og Magnus Carlsen.
Det ble først spilt en round-robin slik at alle ti deltakerne møtte hverandre i en separat match av inntil fire hurtigsjakkpartier med tie-break i form av et Armageddon-parti. Carlsens matcher var følgende med tilhørende resultater i hvert parti:
Giri - remis, seier, remis, seier
Anand - tre remiser og seier i siste parti
Leko, - tre remiser og seier i siste parti
Gelfand - tre strake seire og ikke nødvendig med det fjerde partiet
Ivantsjuk - tap, remis, seier, remis, seier (seier med svart i Armageddon)
Ding - remis, seier, remis, remis
Svidler - remis, remis, remis, seier
Nepomnjasjtsjij - remis, seier, remis, tap, seier (remis med svart i Armageddon)
Kramnik - remis, remis, seier, seier
Semifinalen mot Svidler ble vunnet med seier, remis, seier.
Finalen mot Nepomnjasjtsjij ble spilt over tre dager med to partier per dag og vunnet av Carlsen med seier, remis, tap, remis, seier, seier.
==== Norway Chess ====
Carlsen vant Norway Chess 2020 som ble spilt mellom 5. og 16. oktober, hvor han blant annet tapte sitt første parti i langsjakk på over to år. Polske Jan-Krzysztof Duda stoppet Carlsens rekke på 125 langsjakkpartier uten tap mellom 31. juli 2018 og 11. oktober 2020.
=== 2022 ===
==== VM i Lyn– og hurtigsjakk i Almaty ====
===== Lynsjakk Almaty 29.–30. desember 2022 =====
Vladislav Kovaljov – Magnus Carlsen 0–1
Magnus Carlsen – Zhamsaran Tsydypov 1–0
Ivan Tsjeparinov – Magnus Carlsen 0–1
Magnus Carlsen – Jevgenij Tomasjevskij 1–0
Jan–Krzysztof Duda – Magnus Carlsen 0–1
Magnus Carlsen – Yu Yangyi 0.5–0.5
Anish Giri – Magnus Carlsen 0–1
Hikaru Nakamura – Magnus Carlsen 0.5–0.5
Magnus Carlsen – Vladimir Fedosejev 0.5–0.5
Magnus Carlsen – Sjakhrijar Mamedjarov 0.5–0.5
Daniil Dubov – Magnus Carlsen 0.5–0.5
Vladislav Artemjev – Magnus Carlsen 0.5–0.5
Magnus Carlsen – Haik Martirosjan 1–0
Magnus Carlsen – Richard Rapport 1–0
Jan Nepomnjasjtsjij – Magnus Carlsen 1–0
Magnus Carlsen – Vincent Keymer 1–0
Fabiano Caruana – Magnus Carlsen 0–1
Magnus Carlsen – Mukhiddin Madaminov 1–0
Aleksej Sarana – Magnus Carlsen 1–0
Aleksandr Sjimanov – Magnus Carlsen 0–1
Magnus Carlsen – Nodirbek Abdusattorov 1–0
== Spillestil ==
Som ung spiller var Carlsen kjent for sin aggressive spillestil, og Agdestein beskrev Carlsens spillestil som en fryktløs vilje til å ofre materiell (brikker) for taktiske muligheter.
Som verdensener spiller han normalt med lav risiko, men tar også sjanser når dette behøves for å vinne et avgjørende parti. Han har lenge vært ansett å ha sin største styrke i sluttspill. Han er kjent for å fortsette partier som ser veldig remis-aktige ut i håp om at motspiller til slutt gjør minst ett svakt trekk.
== Media ==
Simen Agdestein, Carlsens sjakktrener på den tiden, skrev i 2004 en bok med tittelen Sjakkvidunder – hvordan Magnus Carlsen ble verdens yngste stormester: partiene og historien.
Ole Valaker skrev i 2004 boken Lær sjakk med Magnus med Carlsen som medforfatter.
Øyvind Asbjørnsen produserte og regisserte i 2005 en film om Carlsen med tittelen Prinsen av Sjakk (engelsk tittel The Prince of Chess).
CBS sitt aktualitetsprogram 60 Minutes laget i 2012 en 13 minutters presentasjon av Carlsen med tittelen Mozart of Chess der noe av stoffet er hentet fra filmen fra 2005, i tillegg til egne opptak fra Norge og London, herunder et intervju med Carlsen.
En dokumentarfilm kalt Magnus ble ferdigstilt i 2016 i et format beregnet for kino. Filmen ble regissert av Benjamin Ree og produsert av Sigurd Mikal Karoliussen i Moskus Film og hadde premiere på Tribeca-festivalen i New York i april 2016 og norgespremiere 2. september 2016. Her blir den unge Magnus Carlsen fremstilt som gutten med usedvanlige evner, og som likte å være for seg selv og fordype seg i ting med stor detaljrikdom. Om ungdommen som forteller at en del av hjernen hans nesten til enhver tid jobber med ulike spillemønster innenfor sjakk, men bedyrer at han ikke er noe «borderline nutcase». Filmen forteller om hvordan han tidlig får krevende og intens matching ved at familien ett års tid tar fri fra hjemlig skole og reiser rundt slik at Magnus får være med på turneringer mot verdens beste. Vi får en nærstudie av hans oppsiktsvekkende prestasjon på Reykjavík der han som 13-åring holdt den gangs verdensener Garri Kasparov til remis i et hurtigsjakkparti.
I 2021 var Magnus Carlsen deltaker i sesong 2 av TV-serien Ikke lov å le på hytta.
== Rating ==
=== Plassering på FIDEs topp 100-liste ===
== Annet ==
Carlsen identifiserer seg som sosialdemokrat og følger for det meste et vegetarisk kosthold.I juli 2010 inngikk Magnus Carlsen en avtale med det nederlandske klesmerket G-Star RAW. Han deltok på en fotoshoot som klesmodell sammen med skuespiller og modell Liv Tyler. Bildene ble tatt av fotografen Anton Corbijn. I forbindelse med avtalen spilte Magnus Carlsen en match mot «hele verden». Dette foregikk over internett, der publikum kunne stemme over tre forskjellige trekk foreslått av GM Hikaru Nakamura, GM Judit Polgár og GM Maxime Vachier-Lagrave. Carlsen vant matchen.
Carlsen spiller også fotball for Osloklubben Fremad Famagusta og hyllet klubben da han delte ut pris iført klubbens drakt under Idrettsgallaen 2014. Han vant for øvrig tre priser under gallaen; Årets navn, Åpen klasse og Utøvernes pris (delt med Suzann Pettersen).I 2013 tok han et uoffisielt avspark på Santiago Bernabéu før en kamp mellom Real Madrid og Real Valladolid. Carlsen er Real Madrid-supporter.
== Referanser ==
== Litteratur ==
Aage Georg Sivertsen: Magnus (Kagge 2015, ISBN 9788248917496)
== Eksterne lenker ==
(en) Offisielt nettsted
(en) Magnus Carlsen – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Magnus Carlsen – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Magnus Carlsen på Internet Movie Database
(en) Magnus Carlsen hos The Movie Database
(de) Magnus Carlsen – Munzinger Sportsarchiv
(en) Magnus Carlsen – FIDE
(en) Magnus Carlsen – chessgames.com
(en) Magnus Carlsen – OlimpBase
(en) Magnus Carlsen – Chess.com
(en) Magnus Carlsen – 365Chess.com
Magnus Carlsen på Twitter
Magnus Carlsen på Facebook
Magnus Carlsen på Instagram | Jan Carlsen (født 22. mars 1938 i Oslo)«Jan Carlsen: Rød vaktbikkje vokter byen», side 15, Aftenposten 22. | 197,561 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Verdenscupen_i_skihopping | 2023-02-04 | Verdenscupen i skihopping | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Gode lister og portaler', 'Kategori:Repeterende arrangementer etablert i 1979', 'Kategori:Sider med duplikatargumenter i malkall', 'Kategori:Verdenscupen i skihopping'] | Verdenscupen i skihopping arrangeres årlig av det internasjonale skiforbundet (FIS), og er en sesonglang sammenlagtturnering i skihopping i vinterhalvåret for menn og kvinner. Verdenscupen ble første gang arrangert i sesongen 1979/80 for menn og i 2011/12 for kvinner.
Finske Matti Nykänen (1963–2019), (aktiv 1981–91) og polske Adam Małysz (aktiv 1995–2011) har flest sammenlagtseire i verdenscupen; fire sesonger hver. Østerrikeren Gregor Schlierenzauer (aktiv 2006–) har vunnet flest enkeltrenn. Blant kvinnene har japanske Sara Takanashi fire sammenlagtseire og har vunnet flest enkeltrenn, mens norske Anette Sagen har vunnet fem sesonger når kontinentalcupen, som turneringen het før den fikk verdenscupstatus, regnes med.
Verdenscuprennene blir hovedsakelig avholdt i Europa, men med regelmessige konkurranser i Japan og noe sjeldnere i Nord-Amerika. Rennene har blitt avholdt i over 20 forskjellige land, blant annet Østerrike, Bosnia, Canada, Tsjekkia, Finland, Frankrike, Tyskland, Italia, Japan, Kasakhstan, Norge, Polen, Russland, Romania, Slovakia, Slovenia, Sverige, Sveits, Sør-Korea og USA.
| Verdenscupen i skihopping arrangeres årlig av det internasjonale skiforbundet (FIS), og er en sesonglang sammenlagtturnering i skihopping i vinterhalvåret for menn og kvinner. Verdenscupen ble første gang arrangert i sesongen 1979/80 for menn og i 2011/12 for kvinner.
Finske Matti Nykänen (1963–2019), (aktiv 1981–91) og polske Adam Małysz (aktiv 1995–2011) har flest sammenlagtseire i verdenscupen; fire sesonger hver. Østerrikeren Gregor Schlierenzauer (aktiv 2006–) har vunnet flest enkeltrenn. Blant kvinnene har japanske Sara Takanashi fire sammenlagtseire og har vunnet flest enkeltrenn, mens norske Anette Sagen har vunnet fem sesonger når kontinentalcupen, som turneringen het før den fikk verdenscupstatus, regnes med.
Verdenscuprennene blir hovedsakelig avholdt i Europa, men med regelmessige konkurranser i Japan og noe sjeldnere i Nord-Amerika. Rennene har blitt avholdt i over 20 forskjellige land, blant annet Østerrike, Bosnia, Canada, Tsjekkia, Finland, Frankrike, Tyskland, Italia, Japan, Kasakhstan, Norge, Polen, Russland, Romania, Slovakia, Slovenia, Sverige, Sveits, Sør-Korea og USA.
== Poengsystem ==
Hver sesong består av 25–30 konkurranser, vanligvis to konkurranser i den samme bakken i løpet av en helg. En konkurranse består av to omganger med en kvalifiseringsomgang i forkant. De 10 beste skihopperne i verdenscupen er direktekvalifisert til den første omgangen, mens resten av hopperne må ut i kvalifisering for de resterende 40 plassene. De 30 beste hopperne i den første omgangen går videre til andre omgang, som holdes i omvendt rekkefølge, så de beste i første omgang hopper sist. Det samlede resultatet i første og andre omgang gir resultatet. De som blir topp-30, blir tildelt verdenscuppoeng, der vinneren får 100 poeng, mens nummer 30 får 1 poeng. I lagkonkurransene får topp-8 poeng.
== Verdenscupen sammenlagt ==
=== Skiflyging, menn ===
Vinneren av skiflyging sammenlagt mottar en pokal, kalt den lille glass-bollen. Det ble ikke utdelt pokal fra sesongene 2001/02 til 2007/08 på grunn av det lave antallet skiflygingsrenn.
== Statistikk ==
=== Menn ===
==== Vinnere av verdenscupen ====
==== Mestvinnende i enkeltrenn ====
Sist oppdatert: 20. desember 2020. Aktive utøvere i uthevet skrift.
===== Nasjoner =====
===== Utøvere =====
==== Pallplasseringer sammenlagt fordelt etter nasjon ====
==== Flest verdenscupseiere i ett år ====
Denne listen inneholder alle som har tatt minst 10 seire i en sesong.
==== Poengrekorder ====
Denne listen inneholder alle utøvere som har opptjent over 1000 verdenscuppoeng i løpet av en sesong.
==== Nasjonscupen ====
=== Kvinner ===
Sist oppdatert: 13. mars 2020
==== Vinnere av verdenscupen ====
==== Mestvinnende i enkeltrenn ====
===== Nasjoner =====
===== Utøvere =====
== Arenaer ==
Totalt har 56 byer arrangert renn for menn, mens totalt 21 byer har arrangert renn for kvinner. De tre arrangørene av Hoppuka (Oberstdorf, Garmisch-Partenkirchen og Bischofshofen, unntatt Innsbruck) er de eneste byene som har arrangert renn i hver eneste sesong siden verdenscupen ble opprettet. Russland/Sovjetunionen var ikke arrangør før prøve-OL i 2012 i Sotsji, mens USA har ikke hatt renn siden 2004, da få av hoppbakkene i USA er i god nok stand.
Tegnforklaring: | Verdenscupen i skihopping 1998/99 var den tjuende verdenscupsesongen i skihopping. Sesongen startet 28. | 197,562 |
https://no.wikipedia.org/wiki/John_Systad | 2023-02-04 | John Systad | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor idrettsgren hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor søsken hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Norge under EM i friidrett 1946', 'Kategori:Deltakere for Norge under Sommer-OL 1948', 'Kategori:Deltakere for Norge under Sommer-OL 1952', 'Kategori:Dødsfall 16. september', 'Kategori:Dødsfall i 1998', 'Kategori:Friidrettsutøvere for TIF Viking', 'Kategori:Friidrettsutøvere under Sommer-OL 1948', 'Kategori:Friidrettsutøvere under Sommer-OL 1952', 'Kategori:Fødsler 14. september', 'Kategori:Fødsler i 1912', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norgesmestere i friidrett', 'Kategori:Norske maratonløpere', 'Kategori:Personer fra Bergen kommune'] | John Systad (født 14. september 1912 i Bergen, død 16. september 1998 i Göteborg, Sverige) var en norsk langdistanseløper som representerte TIF Viking.
Systad deltok i maraton i en rekke internasjonale mesterskap. Han ble nummer 12 under EM i friidrett 1946, nummer 8 under Sommer-OL 1948 i London, han fikk 9.-plass under EM i friidrett 1950 og han ble nummer 34 under Sommer-OL 1952 i Oslo. Han vant de fire første norske mesterskapene i maraton etter krigen fra 1950-1953, og i 1955. Alle årene i tett kamp mot Viktor Olsen, som fikk sølv disse årene, og vant i 1954 og 1956, og henviste da John Systad til andreplass. Olsen vant også i 1957-1959. Disse årene var det John Systads 8 år yngre bror, Finn, som knep sølvmedaljene. John Systad gjorde come-back i 1966 og vant sølv under NM, 54 år gammel.Systads personbeste ble 2.32.16, oppnådd i oktober 1956 i Sandvika.
| John Systad (født 14. september 1912 i Bergen, død 16. september 1998 i Göteborg, Sverige) var en norsk langdistanseløper som representerte TIF Viking.
Systad deltok i maraton i en rekke internasjonale mesterskap. Han ble nummer 12 under EM i friidrett 1946, nummer 8 under Sommer-OL 1948 i London, han fikk 9.-plass under EM i friidrett 1950 og han ble nummer 34 under Sommer-OL 1952 i Oslo. Han vant de fire første norske mesterskapene i maraton etter krigen fra 1950-1953, og i 1955. Alle årene i tett kamp mot Viktor Olsen, som fikk sølv disse årene, og vant i 1954 og 1956, og henviste da John Systad til andreplass. Olsen vant også i 1957-1959. Disse årene var det John Systads 8 år yngre bror, Finn, som knep sølvmedaljene. John Systad gjorde come-back i 1966 og vant sølv under NM, 54 år gammel.Systads personbeste ble 2.32.16, oppnådd i oktober 1956 i Sandvika.
== Medaljer i norske mesterskap ==
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) John Systad – Olympedia
(en) John Systad – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) John Systad – Track and Field Statistics
(en) John Systad – ARRS | John Systad (født 14. september 1912 i Bergen, død 16. | 197,563 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Finn_Systad | 2023-02-04 | Finn Systad | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor søsken hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 10. mars', 'Kategori:Dødsfall i 2005', 'Kategori:Friidrettsutøvere for TIF Viking', 'Kategori:Fødsler 11. juni', 'Kategori:Fødsler i 1920', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske langdistanseløpere', 'Kategori:Norske maratonløpere', 'Kategori:Personer fra Bergen kommune', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Finn Systad (født 11. juni 1920, død 10. mars 2005) var en norsk langdistanseløper som representerte TIF Viking.
Systad ble nummer 3 på 10 000 meter under NM i friidrett 1946. Han tok siden over sin 8 år eldre bror, John Systads, tette NM-konkurranser i maraton med Viktor Olsen, men ble ikke bedre enn nummer to i tre påfølgende år, fra 1957 til 1959.Systads personbeste på maraton ble 2.28.51, oppnådd i 21. september i Göteborg.
| Finn Systad (født 11. juni 1920, død 10. mars 2005) var en norsk langdistanseløper som representerte TIF Viking.
Systad ble nummer 3 på 10 000 meter under NM i friidrett 1946. Han tok siden over sin 8 år eldre bror, John Systads, tette NM-konkurranser i maraton med Viktor Olsen, men ble ikke bedre enn nummer to i tre påfølgende år, fra 1957 til 1959.Systads personbeste på maraton ble 2.28.51, oppnådd i 21. september i Göteborg.
== Referanser == | Finn Systad (født 11. juni 1920, død 10. | 197,564 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Svangsfjellet | 2023-02-04 | Svangsfjellet | ['Kategori:15°Ø', 'Kategori:66°N', 'Kategori:Arjeplog kommune', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Den norske riksgrensen', 'Kategori:Fjell i Lappland i Sverige', 'Kategori:Fjell i Rana', 'Kategori:Fjell i Saltdal', 'Kategori:Fjell over 1000 meter', 'Kategori:Saltfjellet', 'Kategori:Sider med kart'] | Svangsfjellet (lulesamisk: Svanjggá (i Sverige) eller Svánjga (i Norge), historisk også Svanjga og Svanjjga) er et svensk-norsk fjell på fjellmassivet Saltfjellet. På svensk side strekker det seg inn i Arjeplog kommune. På norsk side befinner det seg i kommunene Saltdal i Salten og Rana på Helgeland i Nordland. Høyeste punkt er 1 265 meter og befinner seg i Saltdal like nord for kommunegrensen. Det gjør også det nest høyeste punktet på 1 138 meter.Nord for Svangsfjellet ligger tjernet Strájdasjávrre, som er kilden til Straitasbekken. Sistnevnte renner nordvestover og munner ut i Lønselva. Sørvest for fjellet ligger Svangstjønna, hvorfra Svangsbekken renner nordvestover til begynnelsen av Gubbeltåga.
| Svangsfjellet (lulesamisk: Svanjggá (i Sverige) eller Svánjga (i Norge), historisk også Svanjga og Svanjjga) er et svensk-norsk fjell på fjellmassivet Saltfjellet. På svensk side strekker det seg inn i Arjeplog kommune. På norsk side befinner det seg i kommunene Saltdal i Salten og Rana på Helgeland i Nordland. Høyeste punkt er 1 265 meter og befinner seg i Saltdal like nord for kommunegrensen. Det gjør også det nest høyeste punktet på 1 138 meter.Nord for Svangsfjellet ligger tjernet Strájdasjávrre, som er kilden til Straitasbekken. Sistnevnte renner nordvestover og munner ut i Lønselva. Sørvest for fjellet ligger Svangstjønna, hvorfra Svangsbekken renner nordvestover til begynnelsen av Gubbeltåga.
== Referanser == | Svangsfjellet (lulesamisk: Svanjggá (i Sverige) eller Svánjga (i Norge), historisk også Svanjga og Svanjjga) er et svensk-norsk fjell på fjellmassivet Saltfjellet. På svensk side strekker det seg inn i Arjeplog kommune. | 197,565 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Frenningfaret_(Oslo) | 2023-02-04 | Frenningfaret (Oslo) | ['Kategori:10,7°Ø', 'Kategori:59,9°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Veier i Oslo', 'Kategori:Veier i bydel Nordre Aker'] | Frenningfaret er en vei på Lofthus i bydel Nordre Aker i Oslo. Den går fra Frennings vei til Otto Blehrs vei.
Veien fikk navn i 1955 etter bryggermester Christian Frenning (1840–1930).
| Frenningfaret er en vei på Lofthus i bydel Nordre Aker i Oslo. Den går fra Frennings vei til Otto Blehrs vei.
Veien fikk navn i 1955 etter bryggermester Christian Frenning (1840–1930).
== Kilder ==
Knut Are Tvedt, red. (2010). «Frenningfaret». Oslo byleksikon (5. utg.). Oslo: Kunnskapsforlaget. s. 178. ISBN 978-82-573-1760-7.
== Eksterne lenker ==
«Oslo kommune – Bydelsoversikt (F)». Oslo kommune. Arkivert fra originalen 29. juli 2014. Besøkt 22. august 2015. | Frenningfaret er en vei på Lofthus i bydel Nordre Aker i Oslo. Den går fra Frennings vei til Otto Blehrs vei. | 197,566 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Ole_Moes_vei_(Oslo) | 2023-02-04 | Ole Moes vei (Oslo) | ['Kategori:10,8°Ø', 'Kategori:59,8°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Veier i Oslo', 'Kategori:Veier på Nordstrand (delområde)', 'Kategori:Veier på Nordstrand (strøk)'] | Ole Moes vei (1A–39, 2–38) er en vei på Nordstrandshøgda i bydel Nordstrand i Oslo. Den går sørover fra Breiens vei og ender til slutt i en snuplass sør for Bakketoppen.
Veien fikk navn i 1926 etter Ole Moe (1844–1924), som var den første sogneprest i Nordstrand prestegjeld.
| Ole Moes vei (1A–39, 2–38) er en vei på Nordstrandshøgda i bydel Nordstrand i Oslo. Den går sørover fra Breiens vei og ender til slutt i en snuplass sør for Bakketoppen.
Veien fikk navn i 1926 etter Ole Moe (1844–1924), som var den første sogneprest i Nordstrand prestegjeld.
== Referanser ==
== Kilder ==
Knut Are Tvedt, red. (2010). «Ole Moes vei». Oslo byleksikon (5. utg.). Oslo: Kunnskapsforlaget. s. 414. ISBN 978-82-573-1760-7.
== Eksterne lenker ==
«Oslo kommune – Bydelsoversikt (O)». Oslo kommune. Arkivert fra originalen 29. juli 2014. Besøkt 22. august 2015. | Ole Moes vei (1A–39, 2–38) er en vei på Nordstrandshøgda i bydel Nordstrand i Oslo. Den går sørover fra Breiens vei og ender til slutt i en snuplass sør for Bakketoppen. | 197,567 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Bomveien_(Oslo) | 2023-02-04 | Bomveien (Oslo) | ['Kategori:10,8°Ø', 'Kategori:59,8°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Sider med kildemaler som inneholder ISBN-feil', 'Kategori:Veier i Nordmarka (delområde i Oslo)', 'Kategori:Veier i Oslo', 'Kategori:Veier i bydel Vestre Aker'] | Bomveien (15–21, 8–50) er en skogsvei i Nordmarka som går inn fra Midtstuen (bydel Vestre Aker). Den går via Heggehullet til nordsiden av Tryvannshøyden, idet Tryvannstua har adresse Bomveien 50. Veien ble anlagt ca. 1870. Navnet skal ha sammenheng med at veien har vært stengt med bom like øst for Frognerseterveien.
| Bomveien (15–21, 8–50) er en skogsvei i Nordmarka som går inn fra Midtstuen (bydel Vestre Aker). Den går via Heggehullet til nordsiden av Tryvannshøyden, idet Tryvannstua har adresse Bomveien 50. Veien ble anlagt ca. 1870. Navnet skal ha sammenheng med at veien har vært stengt med bom like øst for Frognerseterveien.
== Referanser og fotnoter ==
== Kilder ==
Oslo byleksikon
== Eksterne lenker ==
«Oslo kommune – Bydelsoversikt (B)». Oslo kommune. Arkivert fra originalen 29. juli 2014. Besøkt 22. august 2015. | | navn = Bomveien | 197,568 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Ole_Reistads_vei_(Oslo) | 2023-02-04 | Ole Reistads vei (Oslo) | ['Kategori:10,8°Ø', 'Kategori:59,9°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Veier i Oslo', 'Kategori:Veier i bydel Alna', 'Kategori:Veier på Furuset'] | Ole Reistads vei (1A–45I, 20–22) er en vei på Lindeberg og Furuset i bydel Alna i Oslo. Den går som blindvei sørover fra Lindebergåsen.
Veien fikk navn i 1981 etter Ole Reistad, som kom fra Furuset og var leder for Little Norway under den andre verdenskrig.
Gården Holtet (gnr./bnr. 115/1) lå i sin tid i nr. 1. I dag er det blokker i nr. 1–11, og disse samt rekkehusene i nr. 21–45 inngår i OBOS-borettslaget Lutvannkollen.
| Ole Reistads vei (1A–45I, 20–22) er en vei på Lindeberg og Furuset i bydel Alna i Oslo. Den går som blindvei sørover fra Lindebergåsen.
Veien fikk navn i 1981 etter Ole Reistad, som kom fra Furuset og var leder for Little Norway under den andre verdenskrig.
Gården Holtet (gnr./bnr. 115/1) lå i sin tid i nr. 1. I dag er det blokker i nr. 1–11, og disse samt rekkehusene i nr. 21–45 inngår i OBOS-borettslaget Lutvannkollen.
== Referanser ==
== Kilder ==
Knut Are Tvedt, red. (2010). «Ole Reistads vei». Oslo byleksikon (5. utg.). Oslo: Kunnskapsforlaget. ISBN 978-82-573-1760-7.
== Eksterne lenker ==
«Oslo kommune – Bydelsoversikt (O)». Oslo kommune. Arkivert fra originalen 29. juli 2014. Besøkt 22. august 2015.
Lokalhistoriewiki | Ole Reistads vei (1A–45I, 20–22) er en vei på Lindeberg og Furuset i bydel Alna i Oslo. Den går som blindvei sørover fra Lindebergåsen. | 197,569 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Oppsal_terrasse_(Oslo) | 2023-02-04 | Oppsal terrasse (Oslo) | ['Kategori:10,8°Ø', 'Kategori:59,8°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Veier i Oslo', 'Kategori:Veier på Oppsal'] | Oppsal terrasse (11–61, 2–12) er en vei på Oppsal i bydel Østensjø i Oslo. Den går som blindvei nordvestover fra Oppsalveien.
Navnet ble vedtatt i 1977.
I nr. 2 er en terrasseblokk (ark. Paul Cappelen og Torbjørn Rodahl, oppført 1976–77) i Oppsal terrasse borettslag. Nr. 11-59 er eneboliger i kjede.
| Oppsal terrasse (11–61, 2–12) er en vei på Oppsal i bydel Østensjø i Oslo. Den går som blindvei nordvestover fra Oppsalveien.
Navnet ble vedtatt i 1977.
I nr. 2 er en terrasseblokk (ark. Paul Cappelen og Torbjørn Rodahl, oppført 1976–77) i Oppsal terrasse borettslag. Nr. 11-59 er eneboliger i kjede.
== Referanser ==
== Kilder ==
Knut Are Tvedt, red. (2010). «Oppsal terrasse». Oslo byleksikon (5. utg.). Oslo: Kunnskapsforlaget. s. 418. ISBN 978-82-573-1760-7.
== Eksterne lenker ==
«Oslo kommune – Bydelsoversikt (O)». Oslo kommune. Arkivert fra originalen 29. juli 2014. Besøkt 22. august 2015. | | navn = Oppsal terrasse | 197,570 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Oppsalveien_(Oslo) | 2023-02-04 | Oppsalveien (Oslo) | ['Kategori:10,8°Ø', 'Kategori:59,8°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Veier i Oslo', 'Kategori:Veier på Oppsal'] | Oppsalveien (1B–27, 2–36) er en vei på Oppsal i bydel Østensjø i Oslo. Den går fra Østensjøveien forbi Oppsal gård og til Haakon Tveters vei.
Navnet ble vedtatt i 1923.
I nr. 6 er villa Godland, opprinnelig oppført som kombinasjon av bolig og forsamlingslokale. Oppsal gård ligger i nr. 23. Oppsal sykehjem ligger i nr. 28.
| Oppsalveien (1B–27, 2–36) er en vei på Oppsal i bydel Østensjø i Oslo. Den går fra Østensjøveien forbi Oppsal gård og til Haakon Tveters vei.
Navnet ble vedtatt i 1923.
I nr. 6 er villa Godland, opprinnelig oppført som kombinasjon av bolig og forsamlingslokale. Oppsal gård ligger i nr. 23. Oppsal sykehjem ligger i nr. 28.
== Referanser ==
== Kilder ==
Knut Are Tvedt, red. (2010). «Oppsalveien». Oslo byleksikon (5. utg.). Oslo: Kunnskapsforlaget. s. 418. ISBN 978-82-573-1760-7.
== Eksterne lenker ==
«Oslo kommune – Bydelsoversikt (O)». Oslo kommune. Arkivert fra originalen 29. juli 2014. Besøkt 22. august 2015. | | navn = Oppsalveien | 197,571 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Oppsalstubben_(Oslo) | 2023-02-04 | Oppsalstubben (Oslo) | ['Kategori:10,8°Ø', 'Kategori:59,8°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Veier i Oslo', 'Kategori:Veier på Oppsal'] | Oppsalstubben (1A–7B, 2A–6) er en vei på Oppsal i bydel Østensjø i Oslo. Den går fra Vetlandsveien til Oppsaltoppen.
Navnet ble vedtatt i 1955. Veien har blokker i OBOS-borettslaget Fuglemyra, innflyttet 1956–59.
| Oppsalstubben (1A–7B, 2A–6) er en vei på Oppsal i bydel Østensjø i Oslo. Den går fra Vetlandsveien til Oppsaltoppen.
Navnet ble vedtatt i 1955. Veien har blokker i OBOS-borettslaget Fuglemyra, innflyttet 1956–59.
== Referanser ==
== Kilder ==
Knut Are Tvedt, red. (2010). «Oppsalstubben». Oslo byleksikon (5. utg.). Oslo: Kunnskapsforlaget. s. 418. ISBN 978-82-573-1760-7.
== Eksterne lenker ==
«Oslo kommune – Bydelsoversikt (O)». Oslo kommune. Arkivert fra originalen 29. juli 2014. Besøkt 22. august 2015. | Oppsalstubben (1A–7B, 2A–6) er en vei på Oppsal i bydel Østensjø i Oslo. Den går fra Vetlandsveien til Oppsaltoppen. | 197,572 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Oppsaltoppen_(Oslo) | 2023-02-04 | Oppsaltoppen (Oslo) | ['Kategori:10,8°Ø', 'Kategori:59,8°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Veier i Oslo', 'Kategori:Veier på Oppsal'] | Oppsaltoppen (1A–25, 2–16C) er en vei på Oppsal i bydel Østensjø i Oslo. Den går fra Tyristubbveien til Vetlandsveien.
Navnet ble vedtatt i 1955. Veien har blokker i OBOS-borettslaget Fuglemyra, innflyttet 1956–59.
| Oppsaltoppen (1A–25, 2–16C) er en vei på Oppsal i bydel Østensjø i Oslo. Den går fra Tyristubbveien til Vetlandsveien.
Navnet ble vedtatt i 1955. Veien har blokker i OBOS-borettslaget Fuglemyra, innflyttet 1956–59.
== Referanser ==
== Kilder ==
Knut Are Tvedt, red. (2010). «Oppsaltoppen». Oslo byleksikon (5. utg.). Oslo: Kunnskapsforlaget. ISBN 978-82-573-1760-7.
== Eksterne lenker ==
«Oslo kommune – Bydelsoversikt (O)». Oslo kommune. Arkivert fra originalen 29. juli 2014. Besøkt 22. august 2015. | Oppsaltoppen (1A–25, 2–16C) er en vei på Oppsal i bydel Østensjø i Oslo. Den går fra Tyristubbveien til Vetlandsveien. | 197,573 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Orrebakken_(Oslo) | 2023-02-04 | Orrebakken (Oslo) | ['Kategori:10,6°Ø', 'Kategori:59,9°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Veier i Oslo', 'Kategori:Veier på Holmenkollen (delområde)'] | Orrebakken (1–7, 2–18) er en vei i Voksenlia i bydel Vestre Aker i Oslo. Den går som blindvei nordover fra Hospitsveien.
Navnet ble vedtatt i 1992. Veien har villabebyggelse.
| Orrebakken (1–7, 2–18) er en vei i Voksenlia i bydel Vestre Aker i Oslo. Den går som blindvei nordover fra Hospitsveien.
Navnet ble vedtatt i 1992. Veien har villabebyggelse.
== Kilder ==
Knut Are Tvedt, red. (2010). «Orrebakken». Oslo byleksikon (5. utg.). Oslo: Kunnskapsforlaget. s. 419. ISBN 978-82-573-1760-7.
== Eksterne lenker ==
«Oslo kommune – Bydelsoversikt (O)». Oslo kommune. Arkivert fra originalen 29. juli 2014. Besøkt 22. august 2015. | Orrebakken (1–7, 2–18) er en vei i Voksenlia i bydel Vestre Aker i Oslo. Den går som blindvei nordover fra Hospitsveien. | 197,574 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Orreveien_(Oslo) | 2023-02-04 | Orreveien (Oslo) | ['Kategori:10,6°Ø', 'Kategori:59,9°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Veier i Oslo', 'Kategori:Veier på Holmenkollen (delområde)'] | Orreveien (3–21B, 2–26) er en vei i Voksenlia i bydel Vestre Aker i Oslo. Den går fra Hospitsveien til Blåbærsvingen.
Navnet ble vedtatt i 1927. Veien har villabebyggelse.
| Orreveien (3–21B, 2–26) er en vei i Voksenlia i bydel Vestre Aker i Oslo. Den går fra Hospitsveien til Blåbærsvingen.
Navnet ble vedtatt i 1927. Veien har villabebyggelse.
== Kilder ==
Knut Are Tvedt, red. (2010). «Orreveien». Oslo byleksikon (5. utg.). Oslo: Kunnskapsforlaget. s. 419. ISBN 978-82-573-1760-7.
== Eksterne lenker ==
«Oslo kommune – Bydelsoversikt (O)». Oslo kommune. Arkivert fra originalen 29. juli 2014. Besøkt 22. august 2015. | Orreveien (3–21B, 2–26) er en vei i Voksenlia i bydel Vestre Aker i Oslo. Den går fra Hospitsveien til Blåbærsvingen. | 197,575 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Othilie_Tonnings_vei_(Oslo) | 2023-02-04 | Othilie Tonnings vei (Oslo) | ['Kategori:10,7°Ø', 'Kategori:59,9°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Veier i Oslo', 'Kategori:Veier i bydel Nordre Aker'] | Othilie Tonnings vei (3–9, 2A–20B) er en vei i Lillo terrasse i bydel Nordre Aker i Oslo. Den går fra Betzy Kjelsbergs vei til Skolebakken.
Veien fikk navn i 1959 etter Othilie Tonning.
Veien har hovedsakelig lavblokkbebyggelse, deriblant nr. 14–20, som tilhører Skolebakken borettslag (OBOS).
| Othilie Tonnings vei (3–9, 2A–20B) er en vei i Lillo terrasse i bydel Nordre Aker i Oslo. Den går fra Betzy Kjelsbergs vei til Skolebakken.
Veien fikk navn i 1959 etter Othilie Tonning.
Veien har hovedsakelig lavblokkbebyggelse, deriblant nr. 14–20, som tilhører Skolebakken borettslag (OBOS).
== Kilder ==
Knut Are Tvedt, red. (2010). «Othilie Tonnings vei». Oslo byleksikon (5. utg.). Oslo: Kunnskapsforlaget. s. 441. ISBN 978-82-573-1760-7.
== Eksterne lenker ==
«Oslo kommune – Bydelsoversikt (O)». Oslo kommune. Arkivert fra originalen 29. juli 2014. Besøkt 22. august 2015. | Othilie Tonnings vei (3–9, 2A–20B) er en vei i Lillo terrasse i bydel Nordre Aker i Oslo. Den går fra Betzy Kjelsbergs vei til Skolebakken. | 197,576 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Otto_Blehrs_vei_(Oslo) | 2023-02-04 | Otto Blehrs vei (Oslo) | ['Kategori:10,7°Ø', 'Kategori:59,9°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Veier i Oslo', 'Kategori:Veier i bydel Nordre Aker'] | Otto Blehrs vei (1A–13, 2–22) er en vei på Lofthus i bydel Nordre Aker i Oslo. Den går fra Christian Schous vei til Aschehougs vei.
Veien fikk navn i 1935 etter vesntrepolitikeren Otto Blehr, som var statsminister i to perioder.
| Otto Blehrs vei (1A–13, 2–22) er en vei på Lofthus i bydel Nordre Aker i Oslo. Den går fra Christian Schous vei til Aschehougs vei.
Veien fikk navn i 1935 etter vesntrepolitikeren Otto Blehr, som var statsminister i to perioder.
== Kilder ==
Knut Are Tvedt, red. (2010). «Otto Blehrs vei». Oslo byleksikon (5. utg.). Oslo: Kunnskapsforlaget. s. 441. ISBN 978-82-573-1760-7.
== Eksterne lenker ==
«Oslo kommune – Bydelsoversikt (O)». Oslo kommune. Arkivert fra originalen 29. juli 2014. Besøkt 22. august 2015. | Otto Blehrs vei (1A–13, 2–22) er en vei på Lofthus i bydel Nordre Aker i Oslo. Den går fra Christian Schous vei til Aschehougs vei. | 197,577 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Otto_Sogns_vei_(Oslo) | 2023-02-04 | Otto Sogns vei (Oslo) | ['Kategori:10,8°Ø', 'Kategori:59,8°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Veier i Oslo', 'Kategori:Veier i bydel Østensjø'] | Otto Sogns vei (1–29, 2–16) er en vei på Manglerud i bydel Østensjø i Oslo.
fra Rognerudveien til Rugveien.
Veien fikk navn i 1919 etter garver og gårdbruker Otto Sogn (1827–1916), som eide Rognerud gård.
Veien har seks OBOS-blokker i Rognerud borettslag
| Otto Sogns vei (1–29, 2–16) er en vei på Manglerud i bydel Østensjø i Oslo.
fra Rognerudveien til Rugveien.
Veien fikk navn i 1919 etter garver og gårdbruker Otto Sogn (1827–1916), som eide Rognerud gård.
Veien har seks OBOS-blokker i Rognerud borettslag
== Referanser ==
== Kilder ==
Knut Are Tvedt, red. (2010). «Otto Sogns vei». Oslo byleksikon (5. utg.). Oslo: Kunnskapsforlaget. s. 441. ISBN 978-82-573-1760-7.
== Eksterne lenker ==
«Oslo kommune – Bydelsoversikt (O)». Oslo kommune. Arkivert fra originalen 29. juli 2014. Besøkt 22. august 2015. | Otto Sogns vei (1–29, 2–16) er en vei på Manglerud i bydel Østensjø i Oslo. | 197,578 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Ove_Kristiansens_vei_(Oslo) | 2023-02-04 | Ove Kristiansens vei (Oslo) | ['Kategori:10,6°Ø', 'Kategori:59,9°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Veier i Oslo', 'Kategori:Veier på Røa'] | Ove Kristiansens vei (1–15, 2–16) er en vei på Røa i bydel Vestre Aker i Oslo. Den går fra Fådveien til Kristian Auberts vei.
Veien fikk navn i 1936 etter byggmester Ove Kristiansen (1856–1933), som eide Rød gård fra 1926.
Den norske humorserien Side om Side er spilt inn i denne gata.
| Ove Kristiansens vei (1–15, 2–16) er en vei på Røa i bydel Vestre Aker i Oslo. Den går fra Fådveien til Kristian Auberts vei.
Veien fikk navn i 1936 etter byggmester Ove Kristiansen (1856–1933), som eide Rød gård fra 1926.
Den norske humorserien Side om Side er spilt inn i denne gata.
== Litteratur ==
Knut Are Tvedt, red. (2010). «Ove Kristiansens vei». Oslo byleksikon (5. utg.). Oslo: Kunnskapsforlaget. s. 441. ISBN 978-82-573-1760-7.
== Eksterne lenker ==
«Oslo kommune – Bydelsoversikt (O)». Oslo kommune. Arkivert fra originalen 29. juli 2014. Besøkt 22. august 2015. | Ove Kristiansens vei (1–15, 2–16) er en vei på Røa i bydel Vestre Aker i Oslo. Den går fra Fådveien til Kristian Auberts vei. | 197,579 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Ole_Wingers_vei_(Oslo) | 2023-02-04 | Ole Wingers vei (Oslo) | ['Kategori:10,8°Ø', 'Kategori:59,9°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Rødtvet', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Veier i Oslo', 'Kategori:Veier i bydel Grorud'] | Ole Wingers vei (5–15, 8–20) er en vei på Rødtvet i bydel Grorud i Oslo. Den går som blindvei østover fra Apalløkkveien.
Veien fikk navn i 1987 etter steinleverandør Ole Winger (1863–1947).
| Ole Wingers vei (5–15, 8–20) er en vei på Rødtvet i bydel Grorud i Oslo. Den går som blindvei østover fra Apalløkkveien.
Veien fikk navn i 1987 etter steinleverandør Ole Winger (1863–1947).
== Referanser ==
== Kilder ==
Knut Are Tvedt, red. (2010). «Ole Wingers vei». Oslo byleksikon (5. utg.). Oslo: Kunnskapsforlaget. s. 414. ISBN 978-82-573-1760-7.
== Eksterne lenker ==
«Oslo kommune – Bydelsoversikt (O)». Oslo kommune. Arkivert fra originalen 29. juli 2014. Besøkt 22. august 2015. | Ole Wingers vei (5–15, 8–20) er en vei på Rødtvet i bydel Grorud i Oslo. Den går som blindvei østover fra Apalløkkveien. | 197,580 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Oluf_Onsums_vei_(Oslo) | 2023-02-04 | Oluf Onsums vei (Oslo) | ['Kategori:10,7°Ø', 'Kategori:59,8°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Veier i Oslo', 'Kategori:Veier i bydel Nordstrand'] | Oluf Onsums vei (9-11; ingen partallsadresser) er en vei på Ryen i bydel Nordstrand i Oslo. Den går fra Enebakkveien til Vårveien.
Veien fikk navn i 1959 etter Oluf Adelsten Onsum, som anla Kværner Brug og Christiania Spigerverk. Han bodde på eiendommen Lille Munkengen (i St. Halvards gate 33), som ble kalt Onsumslottet på folkemunne.
| Oluf Onsums vei (9-11; ingen partallsadresser) er en vei på Ryen i bydel Nordstrand i Oslo. Den går fra Enebakkveien til Vårveien.
Veien fikk navn i 1959 etter Oluf Adelsten Onsum, som anla Kværner Brug og Christiania Spigerverk. Han bodde på eiendommen Lille Munkengen (i St. Halvards gate 33), som ble kalt Onsumslottet på folkemunne.
== Kilder ==
Knut Are Tvedt, red. (2010). «Oluf Onsums vei». Oslo byleksikon (5. utg.). Oslo: Kunnskapsforlaget. s. 415. ISBN 978-82-573-1760-7.
== Eksterne lenker ==
«Oslo kommune – Bydelsoversikt (O)». Oslo kommune. Arkivert fra originalen 29. juli 2014. Besøkt 22. august 2015. | Oluf Onsums vei (9-11; ingen partallsadresser) er en vei på Ryen i bydel Nordstrand i Oslo. Den går fra Enebakkveien til Vårveien. | 197,581 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Ombergveien_(Oslo) | 2023-02-04 | Ombergveien (Oslo) | ['Kategori:10,6°Ø', 'Kategori:59,9°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Veier i Oslo', 'Kategori:Veier på Lilleaker (delområde)'] | Ombergveien (1–17, 2–34) er en vei på Lilleaker i bydel Ullern i Oslo. Den går fra Lilleakerveien til Sollerudveien.
Veien fikk navn i 1917 etter Christian Omberg, som var møllebestyrer på Ullern mølle, og sønnen, Otto Omberg (1856–1918), som drev forretning i Lilleakerveien.
| Ombergveien (1–17, 2–34) er en vei på Lilleaker i bydel Ullern i Oslo. Den går fra Lilleakerveien til Sollerudveien.
Veien fikk navn i 1917 etter Christian Omberg, som var møllebestyrer på Ullern mølle, og sønnen, Otto Omberg (1856–1918), som drev forretning i Lilleakerveien.
== Referanser ==
== Kilder ==
Knut Are Tvedt, red. (2010). «Ombergveien». Oslo byleksikon (5. utg.). Oslo: Kunnskapsforlaget. s. 416. ISBN 978-82-573-1760-7.
== Eksterne lenker ==
«Oslo kommune – Bydelsoversikt (O)». Oslo kommune. Arkivert fra originalen 29. juli 2014. Besøkt 22. august 2015. | Ombergveien (1–17, 2–34) er en vei på Lilleaker i bydel Ullern i Oslo. Den går fra Lilleakerveien til Sollerudveien. | 197,582 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Oppeg%C3%A5rdgata_(Oslo) | 2023-02-04 | Oppegårdgata (Oslo) | ['Kategori:10,7°Ø', 'Kategori:59,9°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Veier i Oslo'] | Oppegårdgata (1–5, 4–8B) er en vei i Ekebergskrenten i bydel Gamle Oslo i Oslo. Den går fra Ekebergveien til Valhallveien. Den krysser over Ekebergtunnelens nordgående løp.
Gaten fikk navn i 1879 etter Oppegård sogn.
| Oppegårdgata (1–5, 4–8B) er en vei i Ekebergskrenten i bydel Gamle Oslo i Oslo. Den går fra Ekebergveien til Valhallveien. Den krysser over Ekebergtunnelens nordgående løp.
Gaten fikk navn i 1879 etter Oppegård sogn.
== Kilder ==
Knut Are Tvedt, red. (2010). «Oppegårdgata». Oslo byleksikon (5. utg.). Oslo: Kunnskapsforlaget. s. 417. ISBN 978-82-573-1760-7.
== Eksterne lenker ==
«Oslo kommune – Bydelsoversikt (O)». Oslo kommune. Arkivert fra originalen 29. juli 2014. Besøkt 22. august 2015. | Oppegårdgata (1–5, 4–8B) er en vei i Ekebergskrenten i bydel Gamle Oslo i Oslo. Den går fra Ekebergveien til Valhallveien. | 197,583 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Oreliveien_(Oslo) | 2023-02-04 | Oreliveien (Oslo) | ['Kategori:10,8°Ø', 'Kategori:59,9°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Veier i Oslo', 'Kategori:Veier i bydel Bjerke'] | Oreliveien (1A–47, 2–46B) er en vei på Risløkkai bydel Bjerke i Oslo. Den går fra Risløkkveien til Lundliveien.
Navnet ble vedtatt i 1920.
| Oreliveien (1A–47, 2–46B) er en vei på Risløkkai bydel Bjerke i Oslo. Den går fra Risløkkveien til Lundliveien.
Navnet ble vedtatt i 1920.
== Kilder ==
Knut Are Tvedt, red. (2010). «Oreliveien». Oslo byleksikon (5. utg.). Oslo: Kunnskapsforlaget. s. 418. ISBN 978-82-573-1760-7.
== Eksterne lenker ==
«Oslo kommune – Bydelsoversikt (O)». Oslo kommune. Arkivert fra originalen 29. juli 2014. Besøkt 22. august 2015. | Oreliveien (1A–47, 2–46B) er en vei på Risløkkai bydel Bjerke i Oslo. Den går fra Risløkkveien til Lundliveien. | 197,584 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Hortob%C3%A1gy_nasjonalpark | 2023-02-04 | Hortobágy nasjonalpark | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste', 'Kategori:Nasjonalparker i Ungarn', 'Kategori:Sider med duplikatargumenter i malkall', 'Kategori:Sider med kildemaler som mangler arkivdato', 'Kategori:Verdensarven i Ungarn'] | Hortobágy er en 800 km² nasjonalpark i Øst-Ungarn, rik på folkeminne og kulturhistorie. Nasjonalparken er en del av Den ungarske slette (Alföld) og ble opprettet i 1973 (den første i Ungarn), og valgt til Verdensarven i Europa i 1999. Hortobágy er Ungarns største verneområde, og det største semi-naturlige grasmarken i Europa. Administrasjonskontorene til nasjonalparken ligger i Debrecen.
Inntil nylig trodde man at dette alkaliske steppelandskapet ble dannet av flatehogst av store skoger i middelalderen, etterfulgt av tiltak for å kontrollere løpet av elven Tisza, angivelig skulle ha resulterert i jordas nåværende struktur og pH-verdi. Imidlertid er Hortobágy mye eldre, og alkaliseringen regnes å ha startet for ti tusen år siden, da Tisza først fant sin vei gjennom Den ungarske slette (Alföld) og kuttet av mange bekker fra sine kilder i de nordlige fjellene. Formasjonen ble avsluttet med beitende dyr, mastodonter, og ville hester i istiden, etterfulgt av tamme dyr.
Et av de mest ikoniske stedene på Hortobágy er broen med syv pilarer. Tradisjonelle T-formede brønner ses flere steder i landskapet, samt sporadiske luftspeilinger av trær glitrende i den reflekterte varmen på pusztaen. Nasjonalparken driver også en smalsporsjernbane med passasjertrafikk, som ender opp i parkens største kunstige fiskedam (Kondas innsjøen). Til nasjonalparken hører også Ungarns største kunstige innsjø, Tiszasjøen.
Hortobágy har også hatt negative konnotasjoner. Hortobágy var et sted hvor ungarske stalinister sendt sine politiske motstandere til tvangsarbeid, spesielt etter Resolusjonen Informbiro (Kominform eller kommunistiske informasjonsbyrå). Mye på samme måte som fengslet Goli otok fungerte i Titos Jugoslavia (se Tito-Stalin splitt) og Bărăgan i Romania.
| Hortobágy er en 800 km² nasjonalpark i Øst-Ungarn, rik på folkeminne og kulturhistorie. Nasjonalparken er en del av Den ungarske slette (Alföld) og ble opprettet i 1973 (den første i Ungarn), og valgt til Verdensarven i Europa i 1999. Hortobágy er Ungarns største verneområde, og det største semi-naturlige grasmarken i Europa. Administrasjonskontorene til nasjonalparken ligger i Debrecen.
Inntil nylig trodde man at dette alkaliske steppelandskapet ble dannet av flatehogst av store skoger i middelalderen, etterfulgt av tiltak for å kontrollere løpet av elven Tisza, angivelig skulle ha resulterert i jordas nåværende struktur og pH-verdi. Imidlertid er Hortobágy mye eldre, og alkaliseringen regnes å ha startet for ti tusen år siden, da Tisza først fant sin vei gjennom Den ungarske slette (Alföld) og kuttet av mange bekker fra sine kilder i de nordlige fjellene. Formasjonen ble avsluttet med beitende dyr, mastodonter, og ville hester i istiden, etterfulgt av tamme dyr.
Et av de mest ikoniske stedene på Hortobágy er broen med syv pilarer. Tradisjonelle T-formede brønner ses flere steder i landskapet, samt sporadiske luftspeilinger av trær glitrende i den reflekterte varmen på pusztaen. Nasjonalparken driver også en smalsporsjernbane med passasjertrafikk, som ender opp i parkens største kunstige fiskedam (Kondas innsjøen). Til nasjonalparken hører også Ungarns største kunstige innsjø, Tiszasjøen.
Hortobágy har også hatt negative konnotasjoner. Hortobágy var et sted hvor ungarske stalinister sendt sine politiske motstandere til tvangsarbeid, spesielt etter Resolusjonen Informbiro (Kominform eller kommunistiske informasjonsbyrå). Mye på samme måte som fengslet Goli otok fungerte i Titos Jugoslavia (se Tito-Stalin splitt) og Bărăgan i Romania.
== Flora og fauna ==
Hortobágy er en steppe, en grasslette med det ungarske gråstorfeet, ursauen racka, vannbøffel, og hester passet på av gjetere. Det gir habitat for ulike arter, inkludert 342 fuglearter: aftenfalk, trielar, stortrappe og vannsanger. Området er en viktig rasteplass for trekkende traner, boltit og dverggjess.
Under høsttrekket er det viktigste samlingsstedet for den europeiske bestanden av traner Hortobágy. Her samles mer enn hundretusen traner i oktober og noen titusener kan sees fortsatt i november. Den 16. oktober 2014 oppga nasjonalparken at det var 135600 traner der .
Hortobágy er også et senter for avl av Taurus storfe, en av flere pågående forsøk på å avle tilbake uroksen.
== Hortobágy fuglesykehus ==
Hortobágy fuglesykehus er en stiftelse opprettet i 1999. Stiftelsens formål er først og fremst veterinær behandling av vernede fugler og å slippe dem ut igjen i frihet etter endt behandling.
I tillegg til naturskader og infeksjoner på grunn av menneskelig aktivitet - slik som for eksempel forgiftning, skader på motorveier, krypskyting, osv. - får mange fugler skader som de kan behandles for under riktige forhold.
Siden 1991 har nasjonalparken imidlertid gitt veterinær behandling av fugler i utkanten av Tiszafüred-Kócsújfalu, hvor beskyttede fugler med skade og sykdom og svært vernede fugler kommer fra alle deler av landet. Under dagens forhold, etter primært operativ/veterinær behandling, omsorg og opptrening, returneres rundt 40% av fuglene til naturen. Nasjonalparken driver også arv og lagring av enkelte fugler som ikke kan returneres til naturen.
== Bildegalleri ==
== Referanser == | thumb|300px|Mikroregionen Hortobágys plassering i Ungarn | 197,585 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Dokkveien | 2023-02-04 | Dokkveien | ['Kategori:Pekere'] | Dokkveien kan vise til:
Dokkveien (Moss)
Dokkveien (Oslo)
Dokkvegen (Porsgrunn) | Dokkveien kan vise til:
Dokkveien (Moss)
Dokkveien (Oslo)
Dokkvegen (Porsgrunn) | Dokkveien kan vise til: | 197,586 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Hansteens_gate | 2023-02-04 | Hansteens gate | ['Kategori:Pekere'] | Hansteens gate kan vise til:
Hansteens gate (Kongsberg)
Hansteens gate (Oslo)
Hansteens gate (Skien) | Hansteens gate kan vise til:
Hansteens gate (Kongsberg)
Hansteens gate (Oslo)
Hansteens gate (Skien) | Hansteens gate kan vise til: | 197,587 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Ormsundbakken_(Oslo) | 2023-02-04 | Ormsundbakken (Oslo) | ['Kategori:10,7°Ø', 'Kategori:59,8°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Veier i Oslo', 'Kategori:Veier i bydel Nordstrand'] | Ormsundbakken (5, 4–6) er en vei på Bekkelaget i bydel Nordstrand i Oslo. Den går fra Ormsundveien og forbi Nedre Bekkelaget skole til Grønsundveien. Ved byggearbeider på skolen i 1996–99 ble mye av den nordlige delen av veien innlemmet i skolens område, slik at den sørlige delen i praksis er en blindvei.
Navnet ble vedtatt i 1955.
| Ormsundbakken (5, 4–6) er en vei på Bekkelaget i bydel Nordstrand i Oslo. Den går fra Ormsundveien og forbi Nedre Bekkelaget skole til Grønsundveien. Ved byggearbeider på skolen i 1996–99 ble mye av den nordlige delen av veien innlemmet i skolens område, slik at den sørlige delen i praksis er en blindvei.
Navnet ble vedtatt i 1955.
== Kilder ==
Knut Are Tvedt, red. (2010). «Ormsundbakken». Oslo byleksikon (5. utg.). Oslo: Kunnskapsforlaget. s. 418. ISBN 978-82-573-1760-7.
== Eksterne lenker ==
«Oslo kommune – Bydelsoversikt (O)». Oslo kommune. Arkivert fra originalen 29. juli 2014. Besøkt 22. august 2015. | Ormsundbakken (5, 4–6) er en vei på Bekkelaget i bydel Nordstrand i Oslo. Den går fra Ormsundveien og forbi Nedre Bekkelaget skole til Grønsundveien. | 197,588 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Arianespace | 2023-02-04 | Arianespace | ['Kategori:2°Ø', 'Kategori:48°N', 'Kategori:Artikler hvor admdir hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor daglig leder hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor eier av hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor eier hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor hovedkontor forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor morselskap hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med koordinater hentet fra P159', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Etableringer i 1980', 'Kategori:Franske selskaper', 'Kategori:Romfartsselskaper', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2017-09', 'Kategori:Usorterte stubber'] | Arianespace SA er et fransk romfartsselskap som tilbyr oppskytning av romfartøyer. Selskapet ble stiftet i 1980 og produserer, opererer og markedsfører bæreraketten Ariane 5.
Hoveddelen av selskapet ligger i Frankrike, mens Arianerakettene skytes opp fra Centre spatial guyanais i Kourou i Fransk Guyana.
| Arianespace SA er et fransk romfartsselskap som tilbyr oppskytning av romfartøyer. Selskapet ble stiftet i 1980 og produserer, opererer og markedsfører bæreraketten Ariane 5.
Hoveddelen av selskapet ligger i Frankrike, mens Arianerakettene skytes opp fra Centre spatial guyanais i Kourou i Fransk Guyana.
== Eksterne lenker ==
(en) Offisielt nettsted
(en) Arianespace – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | Arianespace SA er et fransk romfartsselskap som tilbyr oppskytning av romfartøyer. Selskapet ble stiftet i 1980 og produserer, opererer og markedsfører bæreraketten Ariane 5. | 197,589 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Oscar_Dahls_vei_(Oslo) | 2023-02-04 | Oscar Dahls vei (Oslo) | ['Kategori:10,8°Ø', 'Kategori:59,8°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Veier i Oslo', 'Kategori:Veier i bydel Søndre Nordstrand'] | Oscar Dahls vei (1–47, 2–54) er en vei på Dal i bydel Søndre Nordstrand i Oslo. Den går nordvestover fra Dalsåsen ved Nordre Dal gård (gnr./bnr. 169/3). Veien har et par forgreninger og ender som blindvei.
Veien fikk navn i 1985 etter Oscar Dahl, som eide Nordre Dal fra slutten av 1800-tallet.
| Oscar Dahls vei (1–47, 2–54) er en vei på Dal i bydel Søndre Nordstrand i Oslo. Den går nordvestover fra Dalsåsen ved Nordre Dal gård (gnr./bnr. 169/3). Veien har et par forgreninger og ender som blindvei.
Veien fikk navn i 1985 etter Oscar Dahl, som eide Nordre Dal fra slutten av 1800-tallet.
== Kilder ==
Knut Are Tvedt, red. (2010). «Oscar Dahls vei». Oslo byleksikon (5. utg.). Oslo: Kunnskapsforlaget. s. 419. ISBN 978-82-573-1760-7.
== Eksterne lenker ==
«Oslo kommune – Bydelsoversikt (O)». Oslo kommune. Arkivert fra originalen 29. juli 2014. Besøkt 22. august 2015. | Oscar Dahls vei (1–47, 2–54) er en vei på Dal i bydel Søndre Nordstrand i Oslo. Den går nordvestover fra Dalsåsen ved Nordre Dal gård (gnr. | 197,590 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Casparis_gate | 2023-02-04 | Casparis gate | ['Kategori:Pekere'] | Casparis gate kan vise til:
Casparis gate (Oslo), gate i strøket Gamle Aker i bydel St. Hanshaugen i Oslo.
Casparis gate (Trondheim), gate på Singsaker i Trondheim. | Casparis gate kan vise til:
Casparis gate (Oslo), gate i strøket Gamle Aker i bydel St. Hanshaugen i Oslo.
Casparis gate (Trondheim), gate på Singsaker i Trondheim. | Casparis gate kan vise til: | 197,591 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Ole_Olsen_Teslien | 2023-02-04 | Ole Olsen Teslien | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med politikerlenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 21. mai', 'Kategori:Dødsfall i 1851', 'Kategori:Fødsler i 1770', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske bønder', 'Kategori:Personer fra Røros kommune', 'Kategori:Personer fra Trondheim kommune', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Stortingsrepresentanter 1818–1820', 'Kategori:Stortingsrepresentanter for Sør-Trøndelag'] | Ole Olsen Teslien (døpt 12. august 1770, død 21. mai 1851) var en norsk lærer og gårdbruker fra Røros i Trøndelag. Han møtte som stortingsrepresentant fra Søndre Trondhjems amt i én periode.Teslien var bosatt i Strinda fra 1802 hvor han eide gårdene Øvre og Nedre Teslien. Han var medlem av styret for Selskapet for Strinden prestegjelds vel, og medlem av bygdekommisjonen for skole- og fattigvesenet.Han var valgmann flere ganger, blant annet ved valget til Riksforsamlingen i 1814. Han var 2. representant fra
Søndre Trondhjems amt på Stortinget i 1818. På tinget var han medlem av 16 komiteer, blant dem komiteene om salg av benefisert gods, allmueskoleloven, sagbruksprivilegier, Røros kobberverk og flere komiteer om bank- og pengevesenet.
I 1818 deltok han i deputasjonen som Stortinget sendte til kroningen av Karl III Johan i Trondheim.
| Ole Olsen Teslien (døpt 12. august 1770, død 21. mai 1851) var en norsk lærer og gårdbruker fra Røros i Trøndelag. Han møtte som stortingsrepresentant fra Søndre Trondhjems amt i én periode.Teslien var bosatt i Strinda fra 1802 hvor han eide gårdene Øvre og Nedre Teslien. Han var medlem av styret for Selskapet for Strinden prestegjelds vel, og medlem av bygdekommisjonen for skole- og fattigvesenet.Han var valgmann flere ganger, blant annet ved valget til Riksforsamlingen i 1814. Han var 2. representant fra
Søndre Trondhjems amt på Stortinget i 1818. På tinget var han medlem av 16 komiteer, blant dem komiteene om salg av benefisert gods, allmueskoleloven, sagbruksprivilegier, Røros kobberverk og flere komiteer om bank- og pengevesenet.
I 1818 deltok han i deputasjonen som Stortinget sendte til kroningen av Karl III Johan i Trondheim.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(no) Ole Olsen Teslien hos Norsk senter for forskningsdata | Ole Olsen Teslien (døpt 12. august 1770, død 21. | 197,592 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Selma_(film) | 2023-02-04 | Selma (film) | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmlenker fra Wikidata', 'Kategori:Biografiske filmer fra USA', 'Kategori:Dramafilmer fra USA', 'Kategori:Engelskspråklige filmer', 'Kategori:Filmer fra 2014', 'Kategori:Historiske filmer fra USA', 'Kategori:Sider med duplikatargumenter i malkall'] | Selma er en amerikansk historisk dramafilm, regissert av Ava DuVernay og skrevet av Paul Webb. Den skildrer stemmerettsmarsjen for sivile rettigheter som gikk fra Selma til Montgomery i Alabama i 1965, og som ble ledet av James Bevel, Hosea Williams og Martin Luther King jr. fra SCLC og John Lewis fra SNCC. I hovedrollene er David Oyelowo som King Jr., Tom Wilkinson som president Lyndon Johnson, Common som Bevel, og Carmen Ejogo som Coretta Scott King. Pathé finansierte filmen, mens Plan B Entertainment Cloud Eight Films og Harpo Productions medvirket i prosjektet. Paramount Pictures distribuerte Selma i USA og Canada.
Selma hadde premiere på det amerikanske filminstituttets festival 11. november 2014. Den hadde en begrenset utgivelse i USA 1. juledag 2014, og vil bli utgitt til en rekke kinoer over hele verdenen 9. januar 2015. Selma fikk fire Golden Globe-nominasjoner til utdelingen i 2015, inkludert beste dramafilm og beste regissør.
| Selma er en amerikansk historisk dramafilm, regissert av Ava DuVernay og skrevet av Paul Webb. Den skildrer stemmerettsmarsjen for sivile rettigheter som gikk fra Selma til Montgomery i Alabama i 1965, og som ble ledet av James Bevel, Hosea Williams og Martin Luther King jr. fra SCLC og John Lewis fra SNCC. I hovedrollene er David Oyelowo som King Jr., Tom Wilkinson som president Lyndon Johnson, Common som Bevel, og Carmen Ejogo som Coretta Scott King. Pathé finansierte filmen, mens Plan B Entertainment Cloud Eight Films og Harpo Productions medvirket i prosjektet. Paramount Pictures distribuerte Selma i USA og Canada.
Selma hadde premiere på det amerikanske filminstituttets festival 11. november 2014. Den hadde en begrenset utgivelse i USA 1. juledag 2014, og vil bli utgitt til en rekke kinoer over hele verdenen 9. januar 2015. Selma fikk fire Golden Globe-nominasjoner til utdelingen i 2015, inkludert beste dramafilm og beste regissør.
== Handling ==
I 1964 aksepterer Dr. Martin Luther King Jr. å motta Nobels fredspris. Fire jenter i Birmingham, Alabama blir drept av en bombe plassert av medlemmer fra Ku Klux Klan. En mørkhudet Annie Lee Cooper forsøker å registrere seg for å bruke sin stemmerett i Selma, Alabama - men blir forhindret. Martin Luther King møter USAs daværende president Lyndon B. Johnson, og ber om en ny lovgivning som gjør det mulig for alle mørkhudede borgere å registrere seg for å bruke deres stemmerett uten problemer.
FBI-direktør J. Edgar Hoover forteller presidenten at han mener Martin Luther King er et alvorlig problem for både samfunnet og myndighetene. King, flere medlemmer av Southern Christian Leadership Conference, og andre mørkhudede innbyggere i Selma, Alabama marsjerer til et kontor for å registrere seg for å kunne bruke deres stemmerett. Men etter en konfrontasjon foran tinghuset oppstår det en skuddveksling når politiet går inn i folkemengden. En sheriff, Jim Clark, blir slått ned i prosessen, noe som fører til at King og flere andre medlemmer av Southern Christian Leadership Conference blir arrestert av politiet.
Guvernør for Alabama, George Wallace, må uttale seg angående King og Southern Christian Leadership Conference. Til tross for alle problemene han møter fortsetter King og alle støttespillerne hans å be folk fortsette å kjempe for det de mener er deres grunnleggende rettigheter i det amerikanske samfunnet. Men president Johnson krever at King, og hans støttespillere, opphører alle deres aktiviteter.
== Medvirkende ==
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Selma på Internet Movie Database
(da) Selma i Danmark Nationale Filminstitut
(fr) Selma på Allociné
(nl) Selma på MovieMeter
(en) Selma på AllMovie
(en) Selma på Rotten Tomatoes
(en) Selma på Metacritic
(en) Selma på Box Office Mojo | * Dede Gardner | 197,593 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Johan_Hennum | 2023-02-04 | Johan Hennum | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor gravlagt hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 13. september', 'Kategori:Dødsfall i 1894', 'Kategori:Fødsler 26. august', 'Kategori:Fødsler i 1836', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske cellister', 'Kategori:Norske dirigenter', 'Kategori:Personer begravet på Vår Frelsers gravlund', 'Kategori:Personer fra Oslo', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Johan Edvard Hennum (født 26. august 1836 i Christiania, død 13. september 1894 i Kristiania) var en norsk cellist, arrangør og dirigent.
Hennum studerte med Friedrich Kuhlau i København og med statsstipend hos Adrien-François Servais i Brussel. Han var i andre halvdel av 1800-tallet som orkesterdirigent en av de sentrale skikkelsene i Christianias musikkliv, blant annet som kapellmester ved Christiania Theater fra 1855 til 1894. Han dirigerte ved uroppførelsen av Edvard Griegs musikk til Ibsens Peer Gynt i Christiania Theater 24. februar 1876.
Johan Edvard Hennum var gift med Anna Marie Elisabeth Guidotti og ble svigerfar til Harald Sohlberg.
| Johan Edvard Hennum (født 26. august 1836 i Christiania, død 13. september 1894 i Kristiania) var en norsk cellist, arrangør og dirigent.
Hennum studerte med Friedrich Kuhlau i København og med statsstipend hos Adrien-François Servais i Brussel. Han var i andre halvdel av 1800-tallet som orkesterdirigent en av de sentrale skikkelsene i Christianias musikkliv, blant annet som kapellmester ved Christiania Theater fra 1855 til 1894. Han dirigerte ved uroppførelsen av Edvard Griegs musikk til Ibsens Peer Gynt i Christiania Theater 24. februar 1876.
Johan Edvard Hennum var gift med Anna Marie Elisabeth Guidotti og ble svigerfar til Harald Sohlberg.
== Referanser == | thumb|Johan Hennums gravsted på [[Vår Frelsers gravlund i Oslo]] | 197,594 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Verdenscupen_i_skihopping | 2023-02-04 | Verdenscupen i skihopping | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Gode lister og portaler', 'Kategori:Repeterende arrangementer etablert i 1979', 'Kategori:Sider med duplikatargumenter i malkall', 'Kategori:Verdenscupen i skihopping'] | Verdenscupen i skihopping arrangeres årlig av det internasjonale skiforbundet (FIS), og er en sesonglang sammenlagtturnering i skihopping i vinterhalvåret for menn og kvinner. Verdenscupen ble første gang arrangert i sesongen 1979/80 for menn og i 2011/12 for kvinner.
Finske Matti Nykänen (1963–2019), (aktiv 1981–91) og polske Adam Małysz (aktiv 1995–2011) har flest sammenlagtseire i verdenscupen; fire sesonger hver. Østerrikeren Gregor Schlierenzauer (aktiv 2006–) har vunnet flest enkeltrenn. Blant kvinnene har japanske Sara Takanashi fire sammenlagtseire og har vunnet flest enkeltrenn, mens norske Anette Sagen har vunnet fem sesonger når kontinentalcupen, som turneringen het før den fikk verdenscupstatus, regnes med.
Verdenscuprennene blir hovedsakelig avholdt i Europa, men med regelmessige konkurranser i Japan og noe sjeldnere i Nord-Amerika. Rennene har blitt avholdt i over 20 forskjellige land, blant annet Østerrike, Bosnia, Canada, Tsjekkia, Finland, Frankrike, Tyskland, Italia, Japan, Kasakhstan, Norge, Polen, Russland, Romania, Slovakia, Slovenia, Sverige, Sveits, Sør-Korea og USA.
| Verdenscupen i skihopping arrangeres årlig av det internasjonale skiforbundet (FIS), og er en sesonglang sammenlagtturnering i skihopping i vinterhalvåret for menn og kvinner. Verdenscupen ble første gang arrangert i sesongen 1979/80 for menn og i 2011/12 for kvinner.
Finske Matti Nykänen (1963–2019), (aktiv 1981–91) og polske Adam Małysz (aktiv 1995–2011) har flest sammenlagtseire i verdenscupen; fire sesonger hver. Østerrikeren Gregor Schlierenzauer (aktiv 2006–) har vunnet flest enkeltrenn. Blant kvinnene har japanske Sara Takanashi fire sammenlagtseire og har vunnet flest enkeltrenn, mens norske Anette Sagen har vunnet fem sesonger når kontinentalcupen, som turneringen het før den fikk verdenscupstatus, regnes med.
Verdenscuprennene blir hovedsakelig avholdt i Europa, men med regelmessige konkurranser i Japan og noe sjeldnere i Nord-Amerika. Rennene har blitt avholdt i over 20 forskjellige land, blant annet Østerrike, Bosnia, Canada, Tsjekkia, Finland, Frankrike, Tyskland, Italia, Japan, Kasakhstan, Norge, Polen, Russland, Romania, Slovakia, Slovenia, Sverige, Sveits, Sør-Korea og USA.
== Poengsystem ==
Hver sesong består av 25–30 konkurranser, vanligvis to konkurranser i den samme bakken i løpet av en helg. En konkurranse består av to omganger med en kvalifiseringsomgang i forkant. De 10 beste skihopperne i verdenscupen er direktekvalifisert til den første omgangen, mens resten av hopperne må ut i kvalifisering for de resterende 40 plassene. De 30 beste hopperne i den første omgangen går videre til andre omgang, som holdes i omvendt rekkefølge, så de beste i første omgang hopper sist. Det samlede resultatet i første og andre omgang gir resultatet. De som blir topp-30, blir tildelt verdenscuppoeng, der vinneren får 100 poeng, mens nummer 30 får 1 poeng. I lagkonkurransene får topp-8 poeng.
== Verdenscupen sammenlagt ==
=== Skiflyging, menn ===
Vinneren av skiflyging sammenlagt mottar en pokal, kalt den lille glass-bollen. Det ble ikke utdelt pokal fra sesongene 2001/02 til 2007/08 på grunn av det lave antallet skiflygingsrenn.
== Statistikk ==
=== Menn ===
==== Vinnere av verdenscupen ====
==== Mestvinnende i enkeltrenn ====
Sist oppdatert: 20. desember 2020. Aktive utøvere i uthevet skrift.
===== Nasjoner =====
===== Utøvere =====
==== Pallplasseringer sammenlagt fordelt etter nasjon ====
==== Flest verdenscupseiere i ett år ====
Denne listen inneholder alle som har tatt minst 10 seire i en sesong.
==== Poengrekorder ====
Denne listen inneholder alle utøvere som har opptjent over 1000 verdenscuppoeng i løpet av en sesong.
==== Nasjonscupen ====
=== Kvinner ===
Sist oppdatert: 13. mars 2020
==== Vinnere av verdenscupen ====
==== Mestvinnende i enkeltrenn ====
===== Nasjoner =====
===== Utøvere =====
== Arenaer ==
Totalt har 56 byer arrangert renn for menn, mens totalt 21 byer har arrangert renn for kvinner. De tre arrangørene av Hoppuka (Oberstdorf, Garmisch-Partenkirchen og Bischofshofen, unntatt Innsbruck) er de eneste byene som har arrangert renn i hver eneste sesong siden verdenscupen ble opprettet. Russland/Sovjetunionen var ikke arrangør før prøve-OL i 2012 i Sotsji, mens USA har ikke hatt renn siden 2004, da få av hoppbakkene i USA er i god nok stand.
Tegnforklaring: | Verdenscupen i skihopping 1999/00 var den tjueførste verdenscupsesongen i skihopping. Sesongen startet 27. | 197,595 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Verdenscupen_i_skihopping | 2023-02-04 | Verdenscupen i skihopping | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Gode lister og portaler', 'Kategori:Repeterende arrangementer etablert i 1979', 'Kategori:Sider med duplikatargumenter i malkall', 'Kategori:Verdenscupen i skihopping'] | Verdenscupen i skihopping arrangeres årlig av det internasjonale skiforbundet (FIS), og er en sesonglang sammenlagtturnering i skihopping i vinterhalvåret for menn og kvinner. Verdenscupen ble første gang arrangert i sesongen 1979/80 for menn og i 2011/12 for kvinner.
Finske Matti Nykänen (1963–2019), (aktiv 1981–91) og polske Adam Małysz (aktiv 1995–2011) har flest sammenlagtseire i verdenscupen; fire sesonger hver. Østerrikeren Gregor Schlierenzauer (aktiv 2006–) har vunnet flest enkeltrenn. Blant kvinnene har japanske Sara Takanashi fire sammenlagtseire og har vunnet flest enkeltrenn, mens norske Anette Sagen har vunnet fem sesonger når kontinentalcupen, som turneringen het før den fikk verdenscupstatus, regnes med.
Verdenscuprennene blir hovedsakelig avholdt i Europa, men med regelmessige konkurranser i Japan og noe sjeldnere i Nord-Amerika. Rennene har blitt avholdt i over 20 forskjellige land, blant annet Østerrike, Bosnia, Canada, Tsjekkia, Finland, Frankrike, Tyskland, Italia, Japan, Kasakhstan, Norge, Polen, Russland, Romania, Slovakia, Slovenia, Sverige, Sveits, Sør-Korea og USA.
| Verdenscupen i skihopping arrangeres årlig av det internasjonale skiforbundet (FIS), og er en sesonglang sammenlagtturnering i skihopping i vinterhalvåret for menn og kvinner. Verdenscupen ble første gang arrangert i sesongen 1979/80 for menn og i 2011/12 for kvinner.
Finske Matti Nykänen (1963–2019), (aktiv 1981–91) og polske Adam Małysz (aktiv 1995–2011) har flest sammenlagtseire i verdenscupen; fire sesonger hver. Østerrikeren Gregor Schlierenzauer (aktiv 2006–) har vunnet flest enkeltrenn. Blant kvinnene har japanske Sara Takanashi fire sammenlagtseire og har vunnet flest enkeltrenn, mens norske Anette Sagen har vunnet fem sesonger når kontinentalcupen, som turneringen het før den fikk verdenscupstatus, regnes med.
Verdenscuprennene blir hovedsakelig avholdt i Europa, men med regelmessige konkurranser i Japan og noe sjeldnere i Nord-Amerika. Rennene har blitt avholdt i over 20 forskjellige land, blant annet Østerrike, Bosnia, Canada, Tsjekkia, Finland, Frankrike, Tyskland, Italia, Japan, Kasakhstan, Norge, Polen, Russland, Romania, Slovakia, Slovenia, Sverige, Sveits, Sør-Korea og USA.
== Poengsystem ==
Hver sesong består av 25–30 konkurranser, vanligvis to konkurranser i den samme bakken i løpet av en helg. En konkurranse består av to omganger med en kvalifiseringsomgang i forkant. De 10 beste skihopperne i verdenscupen er direktekvalifisert til den første omgangen, mens resten av hopperne må ut i kvalifisering for de resterende 40 plassene. De 30 beste hopperne i den første omgangen går videre til andre omgang, som holdes i omvendt rekkefølge, så de beste i første omgang hopper sist. Det samlede resultatet i første og andre omgang gir resultatet. De som blir topp-30, blir tildelt verdenscuppoeng, der vinneren får 100 poeng, mens nummer 30 får 1 poeng. I lagkonkurransene får topp-8 poeng.
== Verdenscupen sammenlagt ==
=== Skiflyging, menn ===
Vinneren av skiflyging sammenlagt mottar en pokal, kalt den lille glass-bollen. Det ble ikke utdelt pokal fra sesongene 2001/02 til 2007/08 på grunn av det lave antallet skiflygingsrenn.
== Statistikk ==
=== Menn ===
==== Vinnere av verdenscupen ====
==== Mestvinnende i enkeltrenn ====
Sist oppdatert: 20. desember 2020. Aktive utøvere i uthevet skrift.
===== Nasjoner =====
===== Utøvere =====
==== Pallplasseringer sammenlagt fordelt etter nasjon ====
==== Flest verdenscupseiere i ett år ====
Denne listen inneholder alle som har tatt minst 10 seire i en sesong.
==== Poengrekorder ====
Denne listen inneholder alle utøvere som har opptjent over 1000 verdenscuppoeng i løpet av en sesong.
==== Nasjonscupen ====
=== Kvinner ===
Sist oppdatert: 13. mars 2020
==== Vinnere av verdenscupen ====
==== Mestvinnende i enkeltrenn ====
===== Nasjoner =====
===== Utøvere =====
== Arenaer ==
Totalt har 56 byer arrangert renn for menn, mens totalt 21 byer har arrangert renn for kvinner. De tre arrangørene av Hoppuka (Oberstdorf, Garmisch-Partenkirchen og Bischofshofen, unntatt Innsbruck) er de eneste byene som har arrangert renn i hver eneste sesong siden verdenscupen ble opprettet. Russland/Sovjetunionen var ikke arrangør før prøve-OL i 2012 i Sotsji, mens USA har ikke hatt renn siden 2004, da få av hoppbakkene i USA er i god nok stand.
Tegnforklaring: | Verdenscupen i skihopping 2000/01 var den tjueandre verdenscupsesongen i skihopping. Sesongen startet 24. | 197,596 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Vendelrotslekta | 2023-02-04 | Vendelrotslekta | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Kaprifolfamilien', 'Kategori:Taksobokser uten klassifikasjoner'] | Vendelrotslekta (Valeriana) er en slekt i kaprifolfamilien. Den tilhørte tidligere vendelrotfamilien.
De er flerårige, glatte urter med jordstengel. Stengelen er opprett, og bladene er motsatte. Blomstene sitter i en tett kvast. Utbredelsen omfatter store deler av Eurasia, Amerika og Afrika, men i tropiske strøk finnes de bare høyt til fjells. To svært like arter, vendelrot og legevendelrot, vokser vilt i Norge. En tredje art, småvendelrot, er sannsynligvis utdødd.
Jordstengelen til legevendelrot og andre arter er blitt tørket, knust og brukt som legemiddel mot kramper, smerter og epilepsi.
| Vendelrotslekta (Valeriana) er en slekt i kaprifolfamilien. Den tilhørte tidligere vendelrotfamilien.
De er flerårige, glatte urter med jordstengel. Stengelen er opprett, og bladene er motsatte. Blomstene sitter i en tett kvast. Utbredelsen omfatter store deler av Eurasia, Amerika og Afrika, men i tropiske strøk finnes de bare høyt til fjells. To svært like arter, vendelrot og legevendelrot, vokser vilt i Norge. En tredje art, småvendelrot, er sannsynligvis utdødd.
Jordstengelen til legevendelrot og andre arter er blitt tørket, knust og brukt som legemiddel mot kramper, smerter og epilepsi.
== Kilder ==
«Vänderötter». Den virtuella floran. Besøkt 26. desember 2014.
«Valeriana». Artsdatabanken. Arkivert fra originalen 14. september 2013. Besøkt 26. desember 2014.
«Valeriana». Flora Europaea. Besøkt 26. desember 2014.
«Valeriana». Flora iberica (PDF) (spansk). XV. Madrid: RJB/CSIC. s. 205–223.
C. Grey-Wilson og M. Blamey; norsk utgave T. Faarlund og P. Sunding (1992). Teknologisk Forlags store illustrerte flora for Norge og Nord-Europa. Teknologisk Forlag. s. 384–385. ISBN 82-512-0355-4.
== Eksterne lenker ==
(en) Vendelrotslekta i Encyclopedia of Life
(en) Vendelrotslekta i Global Biodiversity Information Facility
(no) Vendelrotslekta hos Artsdatabanken
(sv) Vendelrotslekta hos Dyntaxa
(en) Vendelrotslekta hos ITIS
(en) Vendelrotslekta hos NCBI
(en) Vendelrotslekta hos The International Plant Names Index
(en) Vendelrotslekta hos Tropicos
(en) Kategori:Valeriana – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Valeriana – detaljert informasjon på Wikispecies | * legevendelrot (V. officinalis) | 197,597 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Bob_McFarlane | 2023-02-04 | Bob McFarlane | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste', 'Kategori:Dødsfall i 1898', 'Kategori:Fotballspillere for Manchester United FC', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Skotske fotballspillere'] | Robert «Bob» McFarlane (født ukjent i Airdrie, død oktober 1898) var en skotsk fotballspiller. McFarlane, som var fullback, spilte for flere klubber, mest kjent Newton Heath, nå kjent som Manchester United.McFarlane, som ble født i Airdrie, startet karrieren i den lokale fotballklubben Airdrieonians, før han i 1888 gikk til engelske Bootle. McFarlane gikk til Sunderland Albion i 1890, og Newton Heath i 1891. McFarlane var lagkaptein i Newton Heath, hvor han spilte tre FA-cupkamper, men gikk tilbake til Airdrieonians i august 1892, hvor han kom til å spille som amatørspiller.McFarlane døde oktober 1898.
| Robert «Bob» McFarlane (født ukjent i Airdrie, død oktober 1898) var en skotsk fotballspiller. McFarlane, som var fullback, spilte for flere klubber, mest kjent Newton Heath, nå kjent som Manchester United.McFarlane, som ble født i Airdrie, startet karrieren i den lokale fotballklubben Airdrieonians, før han i 1888 gikk til engelske Bootle. McFarlane gikk til Sunderland Albion i 1890, og Newton Heath i 1891. McFarlane var lagkaptein i Newton Heath, hvor han spilte tre FA-cupkamper, men gikk tilbake til Airdrieonians i august 1892, hvor han kom til å spille som amatørspiller.McFarlane døde oktober 1898.
== Referanser ==
== Litteratur ==
Biddiscombe, Ross; Curry, Patrick; Hayden, Jonathan (2011). The Official Encyclopedia of Manchester United (engelsk). London: Simon & Schuster UK. ISBN 978-1-84737-918-4. CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste (link)
Iain McCartney (2013). The official Manchester United Players' A–Z (engelsk). London: Simon & Schuster. ISBN 978-1-47112-846-2.
Shury, Alan; Landamore, Brian (2002). The Definitive Newton Heath F.C. (engelsk). Nottingham: SoccerData. ISBN 1899468161. CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste (link)
== Eksterne lenker ==
«Robert McFarlane», spillerstatistikk fra StretfordEnd.co.uk (en) | Robert «Bob» McFarlane (født ukjent i Airdrie, død oktober 1898) var en skotsk fotballspiller. McFarlane, som var fullback, spilte for flere klubber, mest kjent Newton Heath, nå kjent som Manchester United. | 197,598 |
https://no.wikipedia.org/wiki/David_Faye | 2023-02-04 | David Faye | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor søsken hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med politikerlenker fra Wikidata', 'Kategori:Biografistubber', 'Kategori:Dødsfall 20. januar', 'Kategori:Dødsfall i 1835', 'Kategori:Fødsler 22. november', 'Kategori:Fødsler i 1770', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske handelsfolk', 'Kategori:Personer fra Drammen kommune', 'Kategori:Personer fra Halden kommune', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stortingsrepresentanter 1818–1820', 'Kategori:Stortingsrepresentanter for Fredrikshald', 'Kategori:Stubber 2022-04'] | David Faye (født 22. november 1770 på Bragernes i Drammen, død 20. januar 1835 i Halden) var en norsk handelsmann, stadskaptein og en av «De eligerte menn». Han tilhørte slekten Faye og var sønn av Hans Gerhard Faye og Ingeborg Linnes.
Faye var suppleant for Carl Adolph Dahl til Stortinget i 1818 og møtte i hans sted som representant fra Fredrikshald.
| David Faye (født 22. november 1770 på Bragernes i Drammen, død 20. januar 1835 i Halden) var en norsk handelsmann, stadskaptein og en av «De eligerte menn». Han tilhørte slekten Faye og var sønn av Hans Gerhard Faye og Ingeborg Linnes.
Faye var suppleant for Carl Adolph Dahl til Stortinget i 1818 og møtte i hans sted som representant fra Fredrikshald.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(no) David Faye hos Norsk senter for forskningsdata | David Faye (født 22. november 1770 på Bragernes i Drammen, død 20. | 197,599 |
Subsets and Splits
No saved queries yet
Save your SQL queries to embed, download, and access them later. Queries will appear here once saved.