url
stringlengths 31
279
⌀ | date_scraped
stringclasses 1
value | headline
stringlengths 1
194
| category
stringlengths 16
3.67k
⌀ | ingress
stringlengths 12
19.1k
⌀ | article
stringlengths 15
310k
⌀ | abstract
stringlengths 1
1.02k
⌀ | id
int64 0
202k
|
|---|---|---|---|---|---|---|---|
https://no.wikipedia.org/wiki/Hermann_Klaatsch | 2023-02-04 | Hermann Klaatsch | ['Kategori:Artikler hvor akademisk grad hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor far hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor medlem hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Biografistubber', 'Kategori:Dødsfall 5. januar', 'Kategori:Dødsfall i 1916', 'Kategori:Fødsler 10. mars', 'Kategori:Fødsler i 1863', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Berlin', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2020-11', 'Kategori:Tyske anatomer', 'Kategori:Tyske antropologer', 'Kategori:Tyske forskere', 'Kategori:Tyske leger'] | Hermann August Ludwig Klaatsch (født 10. mars 1863 i Berlin, død 5. januar 1916 i Eisenach) var en tysk medisiner, anatom og antropolog. Han var professor ved Universitetet i Heidelberg fra 1890 og ved Universitetet i Breslau/Wrocław frem til 1916.
Klaatsch studerte utviklingslæren og er også kjent for sine tidlige studier av fingeravtrykk.
| Hermann August Ludwig Klaatsch (født 10. mars 1863 i Berlin, død 5. januar 1916 i Eisenach) var en tysk medisiner, anatom og antropolog. Han var professor ved Universitetet i Heidelberg fra 1890 og ved Universitetet i Breslau/Wrocław frem til 1916.
Klaatsch studerte utviklingslæren og er også kjent for sine tidlige studier av fingeravtrykk.
== Referanser == | Hermann August Ludwig Klaatsch (født 10. mars 1863 i Berlin, død 5. | 196,800 |
https://no.wikipedia.org/wiki/NM_i_ultral%C3%B8p_2013 | 2023-02-04 | NM i ultraløp 2013 | ['Kategori:Friidrett i 2013', 'Kategori:NM i ultraløp', 'Kategori:Norgesmesterskap i 2013', 'Kategori:Sport i Bergen', 'Kategori:Sportsarrangementer i Hordaland', 'Kategori:Sportsarrangementer på Bislett stadion'] | NM i ultraløp 2013 var en del av NM i friidrett 2013. Det ble arrangert NM i ultraløp på to distanser, 100 km og 24-timers løp.
100 km ble arrangert i Bergen, 6. april 2013, som en del av Bergen Ultra 2013. Det snødde underveis i løpet, som ga tunge forhold. Det stilte 7 kvinner og 14 menn til start.24-timers løp ble arrangert innendørs på Bislett stadion 30. november til 1. desember 2013, som en del av Bislett 24 Hour Indoor Challenge.
| NM i ultraløp 2013 var en del av NM i friidrett 2013. Det ble arrangert NM i ultraløp på to distanser, 100 km og 24-timers løp.
100 km ble arrangert i Bergen, 6. april 2013, som en del av Bergen Ultra 2013. Det snødde underveis i løpet, som ga tunge forhold. Det stilte 7 kvinner og 14 menn til start.24-timers løp ble arrangert innendørs på Bislett stadion 30. november til 1. desember 2013, som en del av Bislett 24 Hour Indoor Challenge.
== 100 km ==
=== Kvinner ===
=== Menn ===
== 24-timers ==
=== Kvinner ===
=== Menn ===
== Referanser ==
== Kilder ==
Bislett 24 hour indoor challenge - Norsk Mesterskap (NOR)
Maratonkarusellen - 100 km kvinner og menn
friidrett.no: Andre NM/UM 2013 | NM i ultraløp 2013 var en del av NM i friidrett 2013. Det ble arrangert NM i ultraløp på to distanser, 100 km og 24-timers løp. | 196,801 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Wilhelm_Salomon-Calvi | 2023-02-04 | Wilhelm Salomon-Calvi | ['Kategori:Artikler hvor akademisk grad hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor gravlagt hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor medlem hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Biografistubber', 'Kategori:Dødsfall 15. juli', 'Kategori:Dødsfall i 1941', 'Kategori:Fødsler 15. februar', 'Kategori:Fødsler i 1868', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Paleontologi', 'Kategori:Personer fra Berlin', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2020-03', 'Kategori:Tyske geologer'] | Wilhelm Salomon-Calvi (født Wilhelm Salomon 15. februar 1868 i Berlin, død 15. juli 1941 i Ankara) var en tysk geolog, høgskolelærer og paleontolog. Han var også oppdageren av radium-konservert lake-varmekilden som den rikeste radiumsaltkilden i verden.
| Wilhelm Salomon-Calvi (født Wilhelm Salomon 15. februar 1868 i Berlin, død 15. juli 1941 i Ankara) var en tysk geolog, høgskolelærer og paleontolog. Han var også oppdageren av radium-konservert lake-varmekilden som den rikeste radiumsaltkilden i verden.
== Referanser == | Wilhelm Salomon-Calvi (født Wilhelm Salomon 15. februar 1868 i Berlin, død 15. | 196,802 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Papp_L%C3%A1szl%C3%B3_Sportsarena | 2023-02-04 | Papp László Sportsarena | ['Kategori:19°Ø', 'Kategori:47°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor land hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Håndball-EM 2014 for kvinner', 'Kategori:Idrettsanlegg i Ungarn', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Sider med kildemaler som inneholder rene URLer', 'Kategori:Sider med kildemaler som mangler tittel', 'Kategori:Sport i Budapest'] | Papp László Budapest Sportaréna er en flerbruks innendørs arena i Budapest i Ungarn. Det er den største av sitt slag i landet. Ved konserter er det plass til 12 500 tilskuere, 11 390 ved boksing og 9 479 tilskuere på ishockeykamper.
Byggingen ble påbegynt i slutten av juni 2001, etter at anlegget Budapest Sportcsarnok brant ned til grunnen i desember 1999. Arenaen åpnet 13. mars 2003, og ble i 2004 oppkalt etter den ungarske bokseren László Papp.Den multifunksjonelle sportsarenaen kan brukes til mange typer sportsarrangementer som ballsport, gymnastikkonkurranser, ishockey, motocross, jetski og surfing. Arenaen har også en ledende rolle i underholdningsbransjen og har ofte konserter med internasjonale musikkartister, i tillegg til danseshow, operaer, drama, sirkusforestillinger, musikaler og andre spesielle begivenheter.Arenaen er en av seks spillesteder under Håndball-EM 2014 for kvinner, hvor blant annet semifinalene og finalene spilles.
| Papp László Budapest Sportaréna er en flerbruks innendørs arena i Budapest i Ungarn. Det er den største av sitt slag i landet. Ved konserter er det plass til 12 500 tilskuere, 11 390 ved boksing og 9 479 tilskuere på ishockeykamper.
Byggingen ble påbegynt i slutten av juni 2001, etter at anlegget Budapest Sportcsarnok brant ned til grunnen i desember 1999. Arenaen åpnet 13. mars 2003, og ble i 2004 oppkalt etter den ungarske bokseren László Papp.Den multifunksjonelle sportsarenaen kan brukes til mange typer sportsarrangementer som ballsport, gymnastikkonkurranser, ishockey, motocross, jetski og surfing. Arenaen har også en ledende rolle i underholdningsbransjen og har ofte konserter med internasjonale musikkartister, i tillegg til danseshow, operaer, drama, sirkusforestillinger, musikaler og andre spesielle begivenheter.Arenaen er en av seks spillesteder under Håndball-EM 2014 for kvinner, hvor blant annet semifinalene og finalene spilles.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(hu) Offisielt nettsted
(en) László Papp Budapest Sports Arena – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | thumb|[[Lady Gaga under en konsert i László Papp Budapest Sportaréna (7. november 2010)]] | 196,803 |
https://no.wikipedia.org/wiki/NM_i_kappgang_2013 | 2023-02-04 | NM i kappgang 2013 | ['Kategori:Friidrett i 2013', 'Kategori:NM i kappgang', 'Kategori:Norgesmesterskap i 2013', 'Kategori:Os i Hordaland', 'Kategori:Sport i Bjørnafjorden', 'Kategori:Sportsarrangementer i Hordaland'] | NM i kappgang 2013 var en del av NM i friidrett 2013, men ble arrangert som et eget stevne i Søfteland i Os i Hordaland 1. og 2. juni 2013. Arrangør var Søfteland Turn & Idrettslag Friidrett.
| NM i kappgang 2013 var en del av NM i friidrett 2013, men ble arrangert som et eget stevne i Søfteland i Os i Hordaland 1. og 2. juni 2013. Arrangør var Søfteland Turn & Idrettslag Friidrett.
== Resultater, menn ==
=== 10 km ===
=== 20 km landevei ===
=== Lagkonkurranse ===
== Resultater, veteran, 20 km ==
=== M50 ===
=== M60 ===
=== M65 ===
=== M70 ===
== Eksterne lenker ==
Resultater, Resultater NM kappgang, Arna idrettspark 1. juni 2013
Resultater NM kappgang, Kismul (Kalandseidet) 2. juni 2013 | NM i kappgang 2013 var en del av NM i friidrett 2013, men ble arrangert som et eget stevne i Søfteland i Os i Hordaland 1. og 2. | 196,804 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Harlem_Nocturne | 2023-02-04 | Harlem Nocturne | ['Kategori:Artikler med filmlenker fra lokale verdier', 'Kategori:Jazz', 'Kategori:Musikk i 1939'] | «Harlem Nocturne» er en jazz-standardlåt som ble komponert av Earle Hagen og Dick Rogers i 1939.Året efter at den var skrevet begynte Randy Brooks å bruke Harlem Nocturne som kjenningsmelodi for storbandet sitt.Denne instrumentallåten finnes i en lang rekke utgaver. Det skal være registrert opptil 500 coverversjoner av melodien. Den er spilt inn av blant annet Johnny Otis, Glenn Miller Orchestra, Bill Haley and His Comets,, Duke Ellington, Anton Szandor LaVey, Herbie Fields, Willy DeVille, David Sanborn, Alicia Keys, Michael Lington, Brian Setzer Orchestra, Danny Gatton, Herbie Mann, Quincy Jones og Lydia Lunch.Den var også titelmelodien i tv-seriene Mickey Spillane's Mike Hammer og The New Mike Hammer.
| «Harlem Nocturne» er en jazz-standardlåt som ble komponert av Earle Hagen og Dick Rogers i 1939.Året efter at den var skrevet begynte Randy Brooks å bruke Harlem Nocturne som kjenningsmelodi for storbandet sitt.Denne instrumentallåten finnes i en lang rekke utgaver. Det skal være registrert opptil 500 coverversjoner av melodien. Den er spilt inn av blant annet Johnny Otis, Glenn Miller Orchestra, Bill Haley and His Comets,, Duke Ellington, Anton Szandor LaVey, Herbie Fields, Willy DeVille, David Sanborn, Alicia Keys, Michael Lington, Brian Setzer Orchestra, Danny Gatton, Herbie Mann, Quincy Jones og Lydia Lunch.Den var også titelmelodien i tv-seriene Mickey Spillane's Mike Hammer og The New Mike Hammer.
== Referanser == | «Harlem Nocturne» er en jazz-standardlåt som ble komponert av Earle Hagen og Dick Rogers i 1939. | 196,805 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Taung | 2023-02-04 | Taung | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Byer i Bokone Bophirima', 'Kategori:Geografistubber', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2018-07'] | Taung er en liten by som befinner seg i provinsen Bokone Bophirima i Sør-Afrika. Byen er lokalisert i kommunen Greater Taung i distriktet Dr Ruth Segomotsi Mompati. Byen hadde 18,289 innbyggere i 2011.
Navnet betyr løvens sted og er oppkalt etter Tau, lederen for den setswanatalende Legoya eller BaTaung-stammen. Tau betyr løve på setswana.
Stedet er kjent for oppdagelsen av barnet fra Taung i 1924. Det tilhørte arten Australopithecus africanus og er mellom 2.8 og 3.2 millioner år gammelt. | Taung er en liten by som befinner seg i provinsen Bokone Bophirima i Sør-Afrika. Byen er lokalisert i kommunen Greater Taung i distriktet Dr Ruth Segomotsi Mompati. Byen hadde 18,289 innbyggere i 2011.
Navnet betyr løvens sted og er oppkalt etter Tau, lederen for den setswanatalende Legoya eller BaTaung-stammen. Tau betyr løve på setswana.
Stedet er kjent for oppdagelsen av barnet fra Taung i 1924. Det tilhørte arten Australopithecus africanus og er mellom 2.8 og 3.2 millioner år gammelt. | Taung er en liten by som befinner seg i provinsen Bokone Bophirima i Sør-Afrika. Byen er lokalisert i kommunen Greater Taung i distriktet Dr Ruth Segomotsi Mompati. | 196,806 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Australopithecus_africanus | 2023-02-04 | Australopithecus africanus | ['Kategori:Afrikas primater', 'Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Australopithecus', 'Kategori:Fossiler formelt beskrevet i 1925', 'Kategori:Pattedyr formelt beskrevet i 1925'] | Australopithecus africanus var en tidlig hominid av slekten Australopithecus som levde for mellom ~3,03 og 2,04 millioner år siden i slutten av pliocen og tidlig i pleistocen. I likhet med den eldre Australopithecus afarensis var den slankt bygd. Fossiler av arten er funnet bare fire steder i det sørlige Afrika: I Taung (1924), Sterkfontein (1935), Makapansgat (1948) og Gladysvale (1992).
| Australopithecus africanus var en tidlig hominid av slekten Australopithecus som levde for mellom ~3,03 og 2,04 millioner år siden i slutten av pliocen og tidlig i pleistocen. I likhet med den eldre Australopithecus afarensis var den slankt bygd. Fossiler av arten er funnet bare fire steder i det sørlige Afrika: I Taung (1924), Sterkfontein (1935), Makapansgat (1948) og Gladysvale (1992).
== Se også ==
Taungbarnet
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Australopithecus africanus i Global Biodiversity Information Facility
(en) Australopithecus africanus hos Fossilworks
(en) Kategori:Australopithecus africanus – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Australopithecus africanus – detaljert informasjon på Wikispecies | Australopithecus africanus var en tidlig hominid av slekten Australopithecus som levde for mellom ~3,03 og 2,04 millioner år siden i slutten av pliocen og tidlig i pleistocen.Human Ancestors Hall: Tree I likhet med den eldre Australopithecus afarensis var den slankt bygd. | 196,807 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Skj%C3%A6kra | 2023-02-04 | Skjækra | ['Kategori:12°Ø', 'Kategori:63°N', 'Kategori:64°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Elver i Steinkjer', 'Kategori:Elver i Verdal', 'Kategori:Verdalsvassdraget'] | Skjækra (sørsamisk: Skæhkerenjohke) er ei elv i Verdal og Steinkjer kommuner i Trøndelag. Den er ei sideelv til Helgåa i Verdalsvassdraget. Elva er 22,65 km lang (42,71 km medregnet Storbrenta), og har et nedbørfelt på 251,74 km². Middelvannføringen ved munningen er 12,82 m³/s.
| Skjækra (sørsamisk: Skæhkerenjohke) er ei elv i Verdal og Steinkjer kommuner i Trøndelag. Den er ei sideelv til Helgåa i Verdalsvassdraget. Elva er 22,65 km lang (42,71 km medregnet Storbrenta), og har et nedbørfelt på 251,74 km². Middelvannføringen ved munningen er 12,82 m³/s.
== Elvas løp ==
Elva har utspring fra sørenden av Skjækervatnet, og etter rundt tre hundre meter krysser den kommunegrensa mellom Steinkjer og Verdal. Fra Skjækervatnet renner elva mot sørvest i et relativt rolig løp som veksler mellom loner og små stryk. På den nederste strekningen er elva striere med flere mindre fosser, den har her skåret seg ned i et markert gjel. Et par hundre meter før samløpet med Helgåa danner elva den 22,5 meter høye Skjækerfossen.
== Vern ==
Skjækra ble vernet mot kraftutbygging i Verneplan III for vassdrag i 1986, mens resten av Verdalsvassdraget ble vernet under Supplering av Verneplan for vassdrag i 2005. Den øvre delen av elva ligger innenfor Blåfjella-Skjækerfjella nasjonalpark, mens utløpet fra Skjækervatnet er en del av Skjækra landskapsvernområde.
== Referanser == | | fjerneste_kilde = Nord på Tverrfjella | 196,808 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Thorvald_Boye | 2023-02-04 | Thorvald Boye | ['Kategori:Alumni fra Universitetet i Oslo', 'Kategori:Artikler hvor barn hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dannebrogordenen', 'Kategori:Dødsfall 10. desember', 'Kategori:Dødsfall i 1943', 'Kategori:Fødsler 1. februar', 'Kategori:Fødsler i 1871', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Nordstjerneordenen', 'Kategori:Norske embets- og tjenestemenn', 'Kategori:Norske høyesterettsdommere', 'Kategori:Norske jurister', 'Kategori:Norske lærebokforfattere', 'Kategori:Personer fra Arendal kommune', 'Kategori:Vasaordenen'] | Thorvald Boye (født 1. februar 1871 i Arendal, død 10. desember 1943) var en norsk høyesterettsdommer og ekspert på folkerett, som også underviste og skrev lærebøker.
Etter å ha tattexamen artium i 1899 avtjente han verneplikten i 1890. Han ble cand.jur. i 1894, og fra 1895 var han sorenskriverfullmektig. Fra 1897 var han ansatt i Justisdepartementet. Han hadde også studieopphold ved universitetene i Berlin, Genève og Paris, samt to opphold i London henholdsvis i 1899–1900 og 1903–05. Forskningen ledet blant annet frem til en avhandling om internasjonal privatrett som sikret ham H.K.H. Kronprinsens gullmedalje i 1901. I 1911 ble han forfremmet til byråsjef. Året etter ble han dr.jur. for avhandlingen «De væbnede Neutralitetsforbund» og tilsatt som lærer i statsrett og folkerett ved Den Militære Høiskole, der han var frem til 1935. Han underviste også deltid ved Universitetet i Oslo.
Fra 1913 var han i det nyopprettede Sosialdepartementet. Fra 1917 var han ekspedisjonssjef og fra 1922 høyesterettsdommer.
Thorvald var sønn av Albert Boye (født 1841) og Johanne Hanssen.
Han ble i 1907 gift med Mia Esmarch (1880–1966), søster til diplomaten August Esmarch. Thorvald og Mia var foreldre til diplomaten Thore Albert Boye (1912-99), hvis sønn Thorvald Boye (født 1946) også er jurist.
| Thorvald Boye (født 1. februar 1871 i Arendal, død 10. desember 1943) var en norsk høyesterettsdommer og ekspert på folkerett, som også underviste og skrev lærebøker.
Etter å ha tattexamen artium i 1899 avtjente han verneplikten i 1890. Han ble cand.jur. i 1894, og fra 1895 var han sorenskriverfullmektig. Fra 1897 var han ansatt i Justisdepartementet. Han hadde også studieopphold ved universitetene i Berlin, Genève og Paris, samt to opphold i London henholdsvis i 1899–1900 og 1903–05. Forskningen ledet blant annet frem til en avhandling om internasjonal privatrett som sikret ham H.K.H. Kronprinsens gullmedalje i 1901. I 1911 ble han forfremmet til byråsjef. Året etter ble han dr.jur. for avhandlingen «De væbnede Neutralitetsforbund» og tilsatt som lærer i statsrett og folkerett ved Den Militære Høiskole, der han var frem til 1935. Han underviste også deltid ved Universitetet i Oslo.
Fra 1913 var han i det nyopprettede Sosialdepartementet. Fra 1917 var han ekspedisjonssjef og fra 1922 høyesterettsdommer.
Thorvald var sønn av Albert Boye (født 1841) og Johanne Hanssen.
Han ble i 1907 gift med Mia Esmarch (1880–1966), søster til diplomaten August Esmarch. Thorvald og Mia var foreldre til diplomaten Thore Albert Boye (1912-99), hvis sønn Thorvald Boye (født 1946) også er jurist.
== Utgivelser ==
Thorvald Boye og Arnet Olafsen (1903). Almindelig borgerlig straffelov og Lov om den almindelige borgerlige straffelovs ikrafttræden af 22. mai 1902: med henvisninger. Kristiania: Grøndahl.
Th. Boye (1909). Lov av 17. juni 1909 og reglement av 17. november 1909 om foranstaltninger mot indførsel av smitsomme sygdomme: med anmerkninger, henvisninger og register. Kristiania: Grøndahl.
Thorvald Boye (1912). De væbnede neutralitetsforbund. Et avsnit av folkerettens historie. Grøndahl. [Avhandling til dr.jur. ved Det Kongelige Frederiks Universitet]
Boye, Th. (1914). Traktater angaaende krigsførsel og nøitrales forhold. Kristiania: Grøndahl.
Boye, Th. (1918). Haandbok i folkeret. Kristiania: Grøndahl.
Th. Boye og Ths. Angell, red. (1927). Norsk medicinallovgivning: en kronologisk samling av lover og bestemmelser vedkommende Norges medicinalvæsen for aarene 1672-1900. Oslo: I kommission hos Aschehoug.
== Æresbevisninger og utmerkelser ==
Universitetets gullmedalje for en juridisk avhandling om internasjonal privatrett
Kommandør av 1. klasse av Dannebrogordenen
Kommandør av 1. klasse av Wasaorden
Kommandør av 1. klasse av Nordstjerneordenen
== Referanser == | Thorvald Boye (født 1. februar 1871 i Arendal, død 10. | 196,809 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Claire_Danes | 2023-02-04 | Claire Danes | ['Kategori:Artikler hvor barn hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 12. april', 'Kategori:Fødsler i 1979', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Personer fra New York City', 'Kategori:Sider med kildemaler som mangler arkivdato', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Skuespillere fra USA'] | Claire Catherine Danes (født 12. april 1979) er en amerikansk prisbelønnet skuespiller. Hun er kjent både fra TV-serier, filmer og fra sceneopptredener. Kjente rolleopptredener er blant annet Juliet Capulet i Romeo + Juliet og Carrie Mathison i Homeland. Danes har vunnet flere priser, inkludert to Emmy og fire Golden Globe.
| Claire Catherine Danes (født 12. april 1979) er en amerikansk prisbelønnet skuespiller. Hun er kjent både fra TV-serier, filmer og fra sceneopptredener. Kjente rolleopptredener er blant annet Juliet Capulet i Romeo + Juliet og Carrie Mathison i Homeland. Danes har vunnet flere priser, inkludert to Emmy og fire Golden Globe.
== Tidlig liv ==
Claire Danes ble født på Manhattan i New York. Danes mor, Carla (født 12. oktober 1945), fungerte i starten av Danes skuespillerkarriere som hennes manager. Faren hennes, Christopher Danes (født 6. mai 1944), er en fotograf. Danes har selv beskrevet hennes bakgrunn som en typisk kristen middelklasse-oppvekst. Danes har en eldre bror, Asa (født 1973), som jobber som advokat.
I 1998 begynte Danes på Yale University, hvor hun studerte psykologi i to år. Hun sluttet på universitetet for å fokusere mer på skuespillerkarrieren.
== Karrière ==
=== TV ===
I 1994 fikk Danes, som da var 15 år, hovedrollen som Angela Chase i TV-serien Angela. Hun vant Golden Globe Award og ble nominert til Emmy for innsatsen. I Norge ble TV-serien et ungdomsfenomen, og introduserte også Jared Leto som mange jenters idol på den tiden, selv om TV-serien kun varte i 19 episoder.
I 2010 hadde Danes hovedrollen i TV-filmen Temple Grandin. For rollen vant hun en Emmy for beste kvinnelige hovedrolle i en TV-serie, og under Golden Globe 2011 vant hun prisen for beste kvinnelige skuespiller i miniserie eller TV-film. Filmen portretterte en autistisk kvinne som selv hyllet Danes for innsatsen i filmen.I 2011 fikk Danes hovedrollen som Carrie Mathison i TV-serien Homeland. For rollen vant hun Golden Globe for beste kvinnelige skuespiller i en TV-dramaserie både i 2012 og 2013.
=== Film ===
Etter at Angela ble avsluttet, startet Danes på filmkarrieren. Hun spilte Elizabeth "Beth" March i filmen Little Women sammen med Winona Ryder, Kirsten Dunst, Samantha Mathis, Trini Alvarado, Christian Bale, Susan Sarandon, og Gabriel Byrne. Hun spilte også Holly Hunters datter i silmen Home for the Holidays, regissert av Jodie Foster. Danes spilte også mot Jude Law i filmen Elsker - elsker ikke i 1995.
Danes første virkelige hovedrolle på filmlerretet kom i 1996 da hun var 17 år gammel. Hun spilte da Juliet Capulet i Baz Luhrmanns film om William Shakespeares Romeo + Juliet. Den andre hovedrollen, Romeo Montague ble spilt av Leonardo DiCaprio.
I 1997 jobbet Claire Danes også med prisbelønnede regissører. Hun spilte den misbrukte konen Kelly Riker i John Grishams Regnmakeren regissert av Francis Ford Coppola. I tillegg spilte hun Jenny i Oliver Stones svarte film U Turn. I 1998 hadde hun noen svært varierte roller: Cosette i Bille Augusts filmatisering av Victor Hugos novelle Les Misérables, den gravide tenåringsdatteren av polske emigranter i Polish Wedding. Etter noen mindre roller i 1999 tok hun en pause fra skuespilleryrket for å gå på Yale University.
Danes returnerte til det store filmlerretet i 2002, da hun sammen med Susan Sarandon, Kieran Culkin, og Bill Pullman spilte i silmen Igby Goes Down. Senere samme år spilte hun Meryl Streeps datter i den Oscarnominerte filmen The Hours, med Nicole Kidman, Julianne Moore og Ed Harris. I 2003 spilte hun i Terminator 3: Rise of the Machines, før hun i 2004 spilte i Stage Beauty. Da hun i 2005 spilte mot Steve Martin i filmen Shopgirl og i filmen The Family Stone med Sarah Jessica Parker og Diane Keaton høstet hun anerkjennelse av filmkritikerne. Hun har også spilt i fantasifilmen Stardust, Evening og The Flock.
=== Teater/Scene ===
Danes startet teaterkarrieren i New York Citys theater hvor hun spilte i oppsetninger som Happiness, Punk Ballet og Kids Onstage. For sistnevnte koreograferte hun også sin egen dans.
I april 2000 fikk hun en rolle på Broadway med oppsetningen Vaginamonologene.
Hun har også hatt andre roller i teateroppsetninger i USA som er mindre kjent i Norge.
== Privatliv ==
Danes fikk sitt første kyss på lerretet før hun fikk et i det virkelige liv. Dette skjedde i en episode av Angela. Etter et kort forhold til Andrew Dorff, møtte hun den australske sangeren Ben Lee i sin egen bursdagsfest. De holdt sammen i nesten seks år, og avsluttet forholdet i 2003.
Etter dette datet hun en kort stund Billy Crudup som hun hadde møtt på teaterscenen. Forholdet endte i 2006.
Våren 2007 ble Danes sammen Hugh Dancy som hun spilte mot i filmen Evening, noe hun innrømte juni 2007 i et intervju på David Letterman Show. Paret giftet seg i en privat seremoni i Frankrike i 2009.
Paret er fortsatt gift og har sønnen Cyrus Michael Christopher Dancy, født 14. desember 2012.
== Filmografi ==
=== Film ===
=== TV ===
=== Teater ===
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Claire Danes – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Claire Danes på Internet Movie Database
(sv) Claire Danes i Svensk Filmdatabas
(da) Claire Danes på Filmdatabasen
(da) Claire Danes på danskfilmogtv.dk
(da) Claire Danes på Scope
(fr) Claire Danes på Allociné
(en) Claire Danes på AllMovie
(en) Claire Danes hos Turner Classic Movies
(en) Claire Danes hos Rotten Tomatoes
(en) Claire Danes hos The Movie Database
Claire Danes hos People.com
Fresh Air interview, October 26, 2005
Uoffisiell hjemmeside | Claire er et fransk og engelsk kvinnenavn med opprinnelse i latinske Clarus, «klar, lys, berømt». Navnet er vanlig i mange fransk- og engelsktalende land. | 196,810 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Aparicio_M%C3%A9ndez | 2023-02-04 | Aparicio Méndez | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor parti hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 27. juni', 'Kategori:Dødsfall i 1988', 'Kategori:Fødsler 24. august', 'Kategori:Fødsler i 1904', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Rivera (Uruguay)', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Uruguayanske presidenter'] | Aparicio Méndez Manfredini (født 24. august 1904 i Rivera, død 27. juni 1988 i Montevideo) var en uruguayansk advokat og politiker. Han fungerte som president i Uruguay fra 1. september 1976 til 1. september 1981.
| Aparicio Méndez Manfredini (født 24. august 1904 i Rivera, død 27. juni 1988 i Montevideo) var en uruguayansk advokat og politiker. Han fungerte som president i Uruguay fra 1. september 1976 til 1. september 1981.
== Se også ==
Liste over Uruguays presidenter
== Referanser ==
== Litteratur ==
Latin American Lives (1998). Archivo Biográfico de España, Portugal e Iberoamérica (ABEPI), S.312f.
Who is Who in Latin America - Part V 1950, Archivo Biográfico de España, Portugal e Iberoamérica (ABEPI), S.290.
== Eksterne lenker ==
Liste over Uruguays presidenter fra 1830 til 2005, www.parlamento.gub.uy (spansk) | Aparicio Méndez Manfredini (født 24. august 1904 i Rivera, død 27. | 196,811 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Revylaget_BL%C3%98GG | 2023-02-04 | Revylaget BLØGG | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Kultur i Porsanger', 'Kategori:Revy'] | Revylaget BLØGG (Brennelv, Lamasdievva, Østerbotn, Gutta og Gvinnfolk) er en norsk revygruppe fra Porsanger i Finnmark. Gruppa ble tildelt Finnmark fylkes kulturpris i 1996.
| Revylaget BLØGG (Brennelv, Lamasdievva, Østerbotn, Gutta og Gvinnfolk) er en norsk revygruppe fra Porsanger i Finnmark. Gruppa ble tildelt Finnmark fylkes kulturpris i 1996.
== Referanser == | Revylaget BLØGG (Brennelv, Lamasdievva, Østerbotn, Gutta og Gvinnfolk) er en norsk revygruppe fra Porsanger i Finnmark. Gruppa ble tildelt Finnmark fylkes kulturpris i 1996. | 196,812 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Solveig_Leinan_Hermo | 2023-02-04 | Solveig Leinan Hermo | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 18. juni', 'Kategori:Fødsler i 1952', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Norske dansere', 'Kategori:Norske koreografer', 'Kategori:Personer fra Hammerfest kommune', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Solveig Leinan Hermo (født 18. juni 1952) er en norsk danser, koreograf og teatersjef. Hun har blant annet arbeidet med frie grupper som Høvikballetten og Dans Design. I 1980, startet virksomhet i Hammerfest navnet Hammerfest Ballettverksted; som fra 2003 heter Stellaris DansTeater. Hermo har bidratt sterkt til å utvikle det sceniske miljøet i Nord-Norge og i Barentsområdet. Hun har blant annet laget oppsetningene «Dær fastlandet flyt» i 2002 og «I hengende snøre» 2004. Hun har blitt tildelt Senter for Dansekunsts Ærespris i 2003 og Finnmark fylkes kulturpris i 1990.
Hun han en 3-årig pedagogutdannelse ved Den Norske Operas ballettskole.
| Solveig Leinan Hermo (født 18. juni 1952) er en norsk danser, koreograf og teatersjef. Hun har blant annet arbeidet med frie grupper som Høvikballetten og Dans Design. I 1980, startet virksomhet i Hammerfest navnet Hammerfest Ballettverksted; som fra 2003 heter Stellaris DansTeater. Hermo har bidratt sterkt til å utvikle det sceniske miljøet i Nord-Norge og i Barentsområdet. Hun har blant annet laget oppsetningene «Dær fastlandet flyt» i 2002 og «I hengende snøre» 2004. Hun har blitt tildelt Senter for Dansekunsts Ærespris i 2003 og Finnmark fylkes kulturpris i 1990.
Hun han en 3-årig pedagogutdannelse ved Den Norske Operas ballettskole.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(no) Solveig Leinan Hermo hos Sceneweb | Solveig Leinan Hermo (født 18. juni 1952) er en norsk danser, koreograf og teatersjef. | 196,813 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Str%C3%A5d%C3%B8la | 2023-02-04 | Strådøla | ['Kategori:11°Ø', 'Kategori:12°Ø', 'Kategori:63°N', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Elver i Jämtlands län', 'Kategori:Elver i Verdal', 'Kategori:Verdalsvassdraget'] | Strådøla (svensk: Strådalsälven, sørsamisk: Stråånjohke) er ei elv i Verdal kommune i Trøndelag og Åre kommune i Jämtlands län i Sverige. Den er øverste del av Verdalsvassdraget. Elva er 26,13 km lang, og har et nedbørfelt på 127,44 km². Middelvannføringen ved munningen er 4,79 m³/s.Strådøla begynner som en rekke fjellbekker på vestsida av fjellet Skijltahke (1 190 moh.) i Skäckerfjällen i Sverige. Bekkene samles til ei elv som først renner vestover til riksgrensa, hvor den snur mot sørvest og fortsetter ned den skogkledte Strådalen. Elva renner parallelt med riksgrensa over mesteparten av sitt løp, og krysser grensa i alt tre ganger. Strådøla munner ut nordøst i Veresvatnet.
| Strådøla (svensk: Strådalsälven, sørsamisk: Stråånjohke) er ei elv i Verdal kommune i Trøndelag og Åre kommune i Jämtlands län i Sverige. Den er øverste del av Verdalsvassdraget. Elva er 26,13 km lang, og har et nedbørfelt på 127,44 km². Middelvannføringen ved munningen er 4,79 m³/s.Strådøla begynner som en rekke fjellbekker på vestsida av fjellet Skijltahke (1 190 moh.) i Skäckerfjällen i Sverige. Bekkene samles til ei elv som først renner vestover til riksgrensa, hvor den snur mot sørvest og fortsetter ned den skogkledte Strådalen. Elva renner parallelt med riksgrensa over mesteparten av sitt løp, og krysser grensa i alt tre ganger. Strådøla munner ut nordøst i Veresvatnet.
== Referanser == | | munning = Veresvatnet | 196,814 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Ronny_Gunnarsson | 2023-02-04 | Ronny Gunnarsson | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 14. juli', 'Kategori:Fødsler i 1955', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Svenske fotballtrenere'] | Ronny «Geson» Gunnarsson (født 14. juli 1955 i Göteborg) er en svensk «fotballpersonlighet». Geson er far til Sarpsborgs Niklas Gunnarsson.Geson har mer enn 30 års erfaring i profesjonell fotball, og han er velkjent blant mange fotballpersonligheter i europeisk fotball. Geson har vært landslagstrener for Færøyenes A-landslag. På 1980-tallet var han en av Sveriges yngste elitetrenere.
Geson var spaltist i Magasinet Svensk Fotboll i drøye 11 år. Han har også vært fotballspaltist i flere idrettsmagasiner og aviser i de siste 25 årene. Geson er både FIFA/UEFA Match Agent og har organisert mange store fotballarrangementer og matcher med flere toppklubber rundt om i Europa.
Geson har også vært en PR-mann for norsk Fotballtrenerforening og for The Nordic Football Coaches Conference. Han har også vært aktiv med veldedige prosjekter i mange år.
| Ronny «Geson» Gunnarsson (født 14. juli 1955 i Göteborg) er en svensk «fotballpersonlighet». Geson er far til Sarpsborgs Niklas Gunnarsson.Geson har mer enn 30 års erfaring i profesjonell fotball, og han er velkjent blant mange fotballpersonligheter i europeisk fotball. Geson har vært landslagstrener for Færøyenes A-landslag. På 1980-tallet var han en av Sveriges yngste elitetrenere.
Geson var spaltist i Magasinet Svensk Fotboll i drøye 11 år. Han har også vært fotballspaltist i flere idrettsmagasiner og aviser i de siste 25 årene. Geson er både FIFA/UEFA Match Agent og har organisert mange store fotballarrangementer og matcher med flere toppklubber rundt om i Europa.
Geson har også vært en PR-mann for norsk Fotballtrenerforening og for The Nordic Football Coaches Conference. Han har også vært aktiv med veldedige prosjekter i mange år.
== Referanser == | Ronny «Geson» Gunnarsson (født 14. juli 1955 i Göteborg) er en svensk «fotballpersonlighet». | 196,815 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Gregorio_%C3%81lvarez | 2023-02-04 | Gregorio Álvarez | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle mangler på Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor parti hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 28. desember', 'Kategori:Dødsfall i 2016', 'Kategori:Fødsler 26. november', 'Kategori:Fødsler i 1926', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Lavalleja', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Uruguayanske presidenter'] | Gregorio Conrado Álvarez Armelino (født 26. november 1925 i Lavalleja, død 28. desember 2016 i Montevideo) var en uruguayansk politiker. Han fungerte som president i Uruguay fra 1. september 1981 til 12. februar 1985.
| Gregorio Conrado Álvarez Armelino (født 26. november 1925 i Lavalleja, død 28. desember 2016 i Montevideo) var en uruguayansk politiker. Han fungerte som president i Uruguay fra 1. september 1981 til 12. februar 1985.
== Se også ==
Liste over Uruguays presidenter
== Referanser ==
== Litteratur ==
Latin American Lives (1998). Archivo Biográfico de España, Portugal e Iberoamérica (ABEPI), S.312f.
Who is Who in Latin America - Part V 1950, Archivo Biográfico de España, Portugal e Iberoamérica (ABEPI), S.290.
== Eksterne lenker ==
Liste over Uruguays presidenter fra 1830 til 2005, www.parlamento.gub.uy (spansk) | Gregorio Conrado Álvarez Armelino (født 26. november 1925 i Lavalleja, død 28. | 196,816 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Russlands_sentralbank | 2023-02-04 | Russlands sentralbank | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Byggverk i Moskva', 'Kategori:Etableringer i 1990', 'Kategori:Russlands økonomi', 'Kategori:Sentralbanker'] | Russlands sentralbank (russisk: Банк Росси́и, engelsk: Central Bank of The Russian Federation) er sentralbanken i Russland. Dagens sentralbank ble etablert i 1990, da Sovjetunionen ble oppløst, og er medlem av Den internasjonale oppgjørsbanken.
| Russlands sentralbank (russisk: Банк Росси́и, engelsk: Central Bank of The Russian Federation) er sentralbanken i Russland. Dagens sentralbank ble etablert i 1990, da Sovjetunionen ble oppløst, og er medlem av Den internasjonale oppgjørsbanken.
== Historie ==
Det russiske keiserdømmetSentralbankens forløper, Det russiske keiserdømmets statsbank (State Bank of the Russian Empire), ble etablert i 1860, da tsar Aleksander II renoverte det russiske bankvesenet. Statsbanken ble etablert da kapitalismen begynte å etablere seg i Russland, og Alexander von Stieglitz var den første sentralbanksjefen. Statsbanken var primært en bank som ytet kortsiktig kreditt, og ble etablert for å øke handelen og styrke pengesystemet. De første årene, fra 1860 til 1894 var banken hovedskelig en hjelpefunksjon for finansdepartementet og deres økonomiske politikk.På begynnelsen av 1880-tallet forberedte statsbanken en reform av pengesystemet, som ble iverksatt fra 1895 til 1898. I denne perioden fikk statsbanken retten til å utstede valuta, og i 1898 ble gull-monometallismen innført.
I etterkant av Den russisk-japanske krig fra 1904 til 1905 og 1905-revolusjonen var Russland inne i en økonomisk krise, og statsbanken fikk i større grad i oppgave å være bankenes bank, og ved starten av første verdenskrig var institusjonen en av de største långiverne i Europa, med store gullreserver. Under første verdenskrig finansierte statsbanken Russlands krigsinnsats, og gullreservene sank fra 1.604 mrd rubler i juni 1914 til 1.101 mrd rubler i september 1917. Den 25. oktober 1917 regner man som slutten på statsbankens pre-revolusjonære periode, og Sovjetperioden startet.
Etter den russiske revolusjonVed Den russiske revolusjon 25. oktober 1917 overtok bolsjevikene statsbanken i St. Petersburg, og to måneder senere hadde de kontroll over sentralbanken. De nasjonalisrte også alle bankene, slik at staten fikk monopol på å drive bankvirksomhet. Private finansinstitusjoner ble slått sammen med statsbanken, som en måned senere ble omdøpt til People's Bank of the Russian Republic, og senere til People's Bank of the Russian Soviet Federative Socialist Republic (RSFSR). I praksis ble banken styrt av Folkekommissærenes råd, det All-russiske sentralstyret, det All-russiske økonomiske råd og andre statlige instanser, og hadde som hovedoppgave å utstede penger. Fra høsten 1918 var statsbanken en del av finansdepartementet (Narkomfin). Etter som banken hadde svært få funksjoner, og som en konsekvens av at bolsjevikene jobbet for et pengeløst samfunn, ble folkebanken lagt ned januar 1920. Kun et mindre antall bankvirksomheter ble beholdt, og styrt av Narkomfin.
SovjetunionenEtter lanseringen av NEP (Novaja ekonomitsjeskaja politika; Ny økonomisk politikk) ble statsbanken etablert på nytt, under navnet Den russiske sovjetiske føderative sosialistrepublikks statsbank (State Bank of the RSFSR). Den var i virksomhet i 1921, og byttet navn til Sovjetunionens statsbank (State Bank of the USSR) i 1923. Statsbanken fikk enerett til å foreta valutaoperasjoner i 1921, og fikk enerett på å utstede chervonets i 1922. Både rubler og chervonets var i sirkulasjon i 1922-24. NEP gjorde også at det ble etablert kommersielle banker, som statsbanken fikk i ansvar å føre tilsyn med.Statsbanken fikk endret ansvarsområder flere ganger i mellomkrigstiden, både med bakgrunn i industrialiseringen og reformer knyttet til utviklingen av planøkonomien. Under andre verdenskrig trykket banken i stor grad opp penger for å finansiere krigsutgiftene, noe som førte til en firedobling av pengemengden. For å normalisere situasjonen ble det innført nye rubler i 1947, med innbytteforhold på 10 til 1.
Den 13. juli 1990 ble Den russiske sovjetiske føderative sosialistrepublikks statsbank opprettet, denne var underlagt Det øverste sovjet i Den russiske sovjetiske føderative sosialistrepublikken. Statsbanken ble etablert på basis av Sovjetunionens statsbank sin filial i denne republikken. Fra etableringen, og fram til desember 1991 var det konflikt mellom den "russiske" statsbanken og den sovjetiske. I november 1991 ble Samvelde av uavhengige stater etablert, og den sovjetiske statsbanken ble oppløst. Det øverste sovjet i Den russiske sovjetiske føderative sosialistrepublikken besluttet da at Den russiske sovjetiske føderative sosialistrepublikks statsbank skulle være den eneste penge- og valutamyndigheten i Den russiske sovjetiske føderative sosialistrepublikk. Den 20. desember ble alle eiendeler og ansvar overført fra den sovjetiske statsbanken til Den russiske sovjetiske føderative sosialistrepublikks statsbank.
Etter løsrivelsen fra Sovjetunionen byttet republikken navn til Den russiske føderasjon (Russland), og sentralbanken fikk dagens navn; Russlands sentralbank. Georgy Matyuchin var sentralbanksjef i perioden 1990 til 1992, under løsrivelsen fra Sovjetunionen.
Russlands sentralbankI 1991-92 ble det etablert mange banker i Russland, og i årene 1992-95 etablerte Russlands sentralbank et system for tilsyn med og kontroll av bankene, for å stabilisere banknæringen. Etter finanskrisen i 1998 restrukturerte sentralbanken banknæringen, og innen midten av 2001 hadde banknæringen kommet seg over finanskrisen. Også i 2005 lanserte sentralbanken, sammen med regjeringen, en strategi for å utvikle banknæringen.
== Målsettinger og oppgaver ==
Sentralbankens hovedmålsetting er å opprettholde verdien av den russiske rubelen.I tillegg til å være eneste utsteder av valuta har sentralbanken blant annet følgende oppgaver:
utvikle og implementere Russlands pengepolitikk, i samarbeid med regjeringen
utvikle og implementere en politikk for å utvikle landets finansmarkeder, og sørge for stabilitet i disse
eneste utsteder av valuta
godkjenne rubelens valutasymbol
være lender of last resort mot finansnæringen
overvåke landets betalingssystem
regulere banknæringen
forvalte Russlands valutareserver
definere og formidle offisielle valutakurser mot rubelen
== Sentralbanksjef ==
Pr august 2017 er Elvira Nabiullina sentralbanksjef. Hun overtok som sentralbanksjef i juni 2013, og overtok da etter Sergej Ignatyev da hans tredje periode utløp. Nabiullina er den første kvinnelige sentralbanksjefen for et land i G8-gruppen.
== Se også ==
Liste over verdens sentralbanker
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(ru) Offisielt nettsted
(en) Central Bank of Russia – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | Moskva | 196,817 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Gradski_vrt | 2023-02-04 | Gradski vrt | ['Kategori:Pekere'] | Gradski vrt (norsk: Byhagen) kan vise til:
Gradski vrt-hallen, en idrettshall i Osijek
Gradski vrt Stadion, et fotballstadion i Osijek | Gradski vrt (norsk: Byhagen) kan vise til:
Gradski vrt-hallen, en idrettshall i Osijek
Gradski vrt Stadion, et fotballstadion i Osijek | Gradski vrt (norsk: Byhagen) kan vise til: | 196,818 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Rafael_Addiego_Bruno | 2023-02-04 | Rafael Addiego Bruno | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle mangler på Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor parti hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 20. februar', 'Kategori:Dødsfall i 2014', 'Kategori:Fødsler 23. februar', 'Kategori:Fødsler i 1923', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Salto', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Uruguayanere av italiensk opphav', 'Kategori:Uruguayanske presidenter'] | Rafael José Addiego Bruno (født 23. februar 1923 i Salto, død 20. februar 2014 i Montevideo) var en uruguayansk advokat og politiker. Han fungerte som president i Uruguay fra 12. februar 1985 til 1. mars 1985.
| Rafael José Addiego Bruno (født 23. februar 1923 i Salto, død 20. februar 2014 i Montevideo) var en uruguayansk advokat og politiker. Han fungerte som president i Uruguay fra 12. februar 1985 til 1. mars 1985.
== Se også ==
Liste over Uruguays presidenter
== Referanser ==
== Litteratur ==
Latin American Lives (1998). Archivo Biográfico de España, Portugal e Iberoamérica (ABEPI), S.312f.
Who is Who in Latin America - Part V 1950, Archivo Biográfico de España, Portugal e Iberoamérica (ABEPI), S.290.
== Eksterne lenker ==
Liste over Uruguays presidenter fra 1830 til 2005, www.parlamento.gub.uy (spansk) | (spansk) | 196,819 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Jens_Skagen_Henrichs | 2023-02-04 | Jens Skagen Henrichs | ['Kategori:Alumni fra Bergen katedralskole', 'Kategori:Alumni fra Universitetet i Oslo', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor far hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 29. november', 'Kategori:Dødsfall i 1924', 'Kategori:Fødsler 14. september', 'Kategori:Fødsler i 1863', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske leger', 'Kategori:Norske psykiatere', 'Kategori:Personer fra Bergen kommune'] | Jens Skagen Henrichs (født 14. september 1863 i Bergen, død 29. november 1924 i Solum i Telemark) var norsk lege og asyldirektør som bidro til forståelsen for arveligheten i sinnslidelser.Han var sønn av Christian Henrichsen (1825–1898) og Helene Marie Skagen (1831–1891). Faren var rektor ved Aalesunds Lærd- og Realskole, byens latinskole. Faren fikk jobb i Bergen i 1875, og således havnet Jens der. I 1895 endret Jens etternavnet til Henrichs.Etter examen artium 1881 fra Bergen katedralskole tok han en cand.med. i 1889 fra Det Kongelige Frederiks Universitet. Fra 1890 til 1904 var han kommunelege i Blaker på Romerike hvilket innebar arbeidet som fattiglege, såvel som lege ved jernbane og diverse jernverk. Foruten å drive et eget privat sykeheim for neurastenikere, altså de som lider av utbrenthet, forsket Jens på diverse tema og vant i 1901 H.K.H. Kronprinsens gullmedalje for avhandlingen Boligforholdene i norske landdistrikter.
Etter å ha studert hygiene et halvt år i utlandet (Sverige, Danmark og Tyskland) og vært tre måneder i Bindal, ble han i mai 1905 tilsatt ved Gaustad asyl. Fra 1905 var han reservelege et par år ved Eg asyl utenfor Kristiansand. Han var fra 1907 direktør og overlege for det nyetablerte Bratsberg amt sitt sinnssykeasyl på Faret i Solum, i dag en bydel i Skien. Han ivret for å få etablert utdanning av sykepleiere, såvel som å få psykiatri med som fag i læreplanen. I 1917 fikk han et statsstipend for å studere psykiatri i utlandet og fra 1918 var han i Sindssykepleiekomitéen.
| Jens Skagen Henrichs (født 14. september 1863 i Bergen, død 29. november 1924 i Solum i Telemark) var norsk lege og asyldirektør som bidro til forståelsen for arveligheten i sinnslidelser.Han var sønn av Christian Henrichsen (1825–1898) og Helene Marie Skagen (1831–1891). Faren var rektor ved Aalesunds Lærd- og Realskole, byens latinskole. Faren fikk jobb i Bergen i 1875, og således havnet Jens der. I 1895 endret Jens etternavnet til Henrichs.Etter examen artium 1881 fra Bergen katedralskole tok han en cand.med. i 1889 fra Det Kongelige Frederiks Universitet. Fra 1890 til 1904 var han kommunelege i Blaker på Romerike hvilket innebar arbeidet som fattiglege, såvel som lege ved jernbane og diverse jernverk. Foruten å drive et eget privat sykeheim for neurastenikere, altså de som lider av utbrenthet, forsket Jens på diverse tema og vant i 1901 H.K.H. Kronprinsens gullmedalje for avhandlingen Boligforholdene i norske landdistrikter.
Etter å ha studert hygiene et halvt år i utlandet (Sverige, Danmark og Tyskland) og vært tre måneder i Bindal, ble han i mai 1905 tilsatt ved Gaustad asyl. Fra 1905 var han reservelege et par år ved Eg asyl utenfor Kristiansand. Han var fra 1907 direktør og overlege for det nyetablerte Bratsberg amt sitt sinnssykeasyl på Faret i Solum, i dag en bydel i Skien. Han ivret for å få etablert utdanning av sykepleiere, såvel som å få psykiatri med som fag i læreplanen. I 1917 fikk han et statsstipend for å studere psykiatri i utlandet og fra 1918 var han i Sindssykepleiekomitéen.
== Utgivelser ==
J. Henrichs (1902). En undersøgelse af boligforholdene i norske landdistrikter fra sanitært standpukt 1900-1901. Christiania. [Studie av forholdene i Romerike som ga H.K.H. Kronprinsens gullmedalje]
J. Henrichs (1914). Sindssykepleien i dens grundtræk. Aschehoug.
== Referanser == | Jens Skagen Henrichs (født 14. september 1863 i Bergen, død 29. | 196,820 |
https://no.wikipedia.org/wiki/%C3%98ykeheia_naturreservat | 2023-02-04 | Øykeheia naturreservat | ['Kategori:58°N', 'Kategori:6°Ø', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Naturreservater i Agder', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Sirdals geografi', 'Kategori:Verneområder opprettet i 1993'] | Øykjeheia naturreservat er et skogreservat i Sirdal kommune i Vest-Agder. Området ble vernet i 1993 for å ta vare på et variert og forholdsvis urørt barskogsområder med stor variasjon av naturtyper, økosystemer og arter. Området ble utvidet i forbindelses med frivillig skogvern og vern på Opplysningsvesenets fonds eiendommer i 2014. Det totale arealet for verneområdet er nå 13091 daa. Det utvidede verneområdet omfatter, i tillegg til store barskogsområder, også rike lauvskoger og høstingsskog med et stort antall gamle, hule eiker. Navnet på verneområdet er endret fra Øykeheia til Øykjeheia.
| Øykjeheia naturreservat er et skogreservat i Sirdal kommune i Vest-Agder. Området ble vernet i 1993 for å ta vare på et variert og forholdsvis urørt barskogsområder med stor variasjon av naturtyper, økosystemer og arter. Området ble utvidet i forbindelses med frivillig skogvern og vern på Opplysningsvesenets fonds eiendommer i 2014. Det totale arealet for verneområdet er nå 13091 daa. Det utvidede verneområdet omfatter, i tillegg til store barskogsområder, også rike lauvskoger og høstingsskog med et stort antall gamle, hule eiker. Navnet på verneområdet er endret fra Øykeheia til Øykjeheia.
== Eksterne lenker ==
(no) Øykeheia naturreservat i Miljødirektoratets nettsted Naturbase | Øykjeheia naturreservat er et skogreservat i Sirdal kommune i Vest-Agder. Området ble vernet i 1993 for å ta vare på et variert og forholdsvis urørt barskogsområder med stor variasjon av naturtyper, økosystemer og arter. | 196,821 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Miguel_Alberto_Flangini_Xim%C3%A9nez | 2023-02-04 | Miguel Alberto Flangini Ximénez | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor parti hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsdato ikke oppgitt', 'Kategori:Dødsfall i 1900', 'Kategori:Fødselsdato ikke oppgitt', 'Kategori:Fødsler i 1824', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Montevideo', 'Kategori:Uruguayanere av italiensk opphav', 'Kategori:Uruguayanske presidenter'] | Miguel Alberto Flangini Ximénez (født 1824 i Montevideo, død 1900 i Montevideo) var en uruguayansk politiker. Han fungerte som president i Uruguay fra 28. februar 1882 til 1. mars 1882.
| Miguel Alberto Flangini Ximénez (født 1824 i Montevideo, død 1900 i Montevideo) var en uruguayansk politiker. Han fungerte som president i Uruguay fra 28. februar 1882 til 1. mars 1882.
== Se også ==
Liste over Uruguays presidenter
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Liste over Uruguays presidenter fra 1830 til 2005, www.parlamento.gub.uy (spansk) | Miguel Alberto Flangini Ximénez (født 1824 i Montevideo, død 1900 i Montevideo) var en uruguayansk politiker. Han fungerte som president i Uruguay fra 28. | 196,822 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Hyperbolsk_funksjon | 2023-02-04 | Hyperbolsk funksjon | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Funksjoner', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker'] | Hyperbolske funksjoner er matematiske funksjoner av en variabel. De er analoge til de mer vanlige trigonometriske funksjonene som er forbundet med egenskaper til sirkelen. På samme måte er de hyperbolske funksjonene forbundet med egenskaper til hyperbelen. De viktigste av disse funksjonene er sinh (sinus hyperbolicus), cosh (cosinus hyperbolicus) og tanh (tangens hyperbolicus).
De ble først studert av den sveitsiske matematiker Leonhard Euler noen få år før 1750. Men deres geometriske innhold og matematiske betydning ble klarlagt vel ti år senere av den italienske matematiker Vincenzo Riccati og hans samtidige Johann Heinrich Lambert. Den sistnevte har også gitt funksjonene de navnene som fremdeles brukes. Han kom frem til dem i forbindelse med sine undersøkelser av det som i dag kalles hyperbolsk geometri.
De trigonometriske funksjonene
sin
{\displaystyle \sin }
og
cos
{\displaystyle \cos }
kan benyttes til å parametrisere en sirkel. I et kartesisk koordinatsystem er denne beskrevet ved ligningen
x
2
+
y
2
=
1
{\displaystyle x^{2}+y^{2}=1}
når den har radius
r
=
1
{\displaystyle r=1}
. Ved å skrive
x
=
cos
α
{\displaystyle x=\cos \alpha }
og
y
=
sin
α
{\displaystyle y=\sin \alpha }
hvor vinkelen
α
{\displaystyle \alpha }
angir et punkt på sirkelen målt fra
x
{\displaystyle x}
aksen, følger den fundamentale sammenhengen
cos
2
α
+
sin
2
α
=
1
{\displaystyle \cos ^{2}\alpha +\sin ^{2}\alpha =1}
I samme, kartesiske koordinatsystem er en hyperbel beskrevet ved ligningen
x
2
−
y
2
=
1
{\displaystyle x^{2}-y^{2}=1}
. De to viktigste, hyperbolske funksjonene kan nå defineres ved parametriseringen
x
=
cosh
a
{\displaystyle x=\cosh a}
og
y
=
sinh
a
{\displaystyle y=\sinh a}
hvor den variable
a
{\displaystyle a}
kalles den hyperbolske vinkelen. Den kan identifiseres med arealet som er begrenset av hyperbelen vist i figuren. Innsatt vil disse to funksjonene derfor måtte oppfylle den fundamentale ligningen
cosh
2
a
−
sinh
2
a
=
1
{\displaystyle \cosh ^{2}\!a-\sinh ^{2}\!a=1}
I motsetning til de trigonometriske funksjonene, kan disse to hyperbolske funksjonene derfor ta vilkårlige store verdier. Den tredje hyperbolske funksjonen er definert som
tanh
a
=
sinh
a
/
cosh
a
{\displaystyle \tanh a=\sinh a/\cosh a}
og tar verdier som alltid ligger mellom
−
1
{\displaystyle -1}
og
+
1
{\displaystyle +1}
. Likedan kan man definere
coth
a
=
1
/
tanh
a
{\displaystyle \coth a=1/\tanh a}
som kan ta vilkårlige verdier.
| Hyperbolske funksjoner er matematiske funksjoner av en variabel. De er analoge til de mer vanlige trigonometriske funksjonene som er forbundet med egenskaper til sirkelen. På samme måte er de hyperbolske funksjonene forbundet med egenskaper til hyperbelen. De viktigste av disse funksjonene er sinh (sinus hyperbolicus), cosh (cosinus hyperbolicus) og tanh (tangens hyperbolicus).
De ble først studert av den sveitsiske matematiker Leonhard Euler noen få år før 1750. Men deres geometriske innhold og matematiske betydning ble klarlagt vel ti år senere av den italienske matematiker Vincenzo Riccati og hans samtidige Johann Heinrich Lambert. Den sistnevte har også gitt funksjonene de navnene som fremdeles brukes. Han kom frem til dem i forbindelse med sine undersøkelser av det som i dag kalles hyperbolsk geometri.
De trigonometriske funksjonene
sin
{\displaystyle \sin }
og
cos
{\displaystyle \cos }
kan benyttes til å parametrisere en sirkel. I et kartesisk koordinatsystem er denne beskrevet ved ligningen
x
2
+
y
2
=
1
{\displaystyle x^{2}+y^{2}=1}
når den har radius
r
=
1
{\displaystyle r=1}
. Ved å skrive
x
=
cos
α
{\displaystyle x=\cos \alpha }
og
y
=
sin
α
{\displaystyle y=\sin \alpha }
hvor vinkelen
α
{\displaystyle \alpha }
angir et punkt på sirkelen målt fra
x
{\displaystyle x}
aksen, følger den fundamentale sammenhengen
cos
2
α
+
sin
2
α
=
1
{\displaystyle \cos ^{2}\alpha +\sin ^{2}\alpha =1}
I samme, kartesiske koordinatsystem er en hyperbel beskrevet ved ligningen
x
2
−
y
2
=
1
{\displaystyle x^{2}-y^{2}=1}
. De to viktigste, hyperbolske funksjonene kan nå defineres ved parametriseringen
x
=
cosh
a
{\displaystyle x=\cosh a}
og
y
=
sinh
a
{\displaystyle y=\sinh a}
hvor den variable
a
{\displaystyle a}
kalles den hyperbolske vinkelen. Den kan identifiseres med arealet som er begrenset av hyperbelen vist i figuren. Innsatt vil disse to funksjonene derfor måtte oppfylle den fundamentale ligningen
cosh
2
a
−
sinh
2
a
=
1
{\displaystyle \cosh ^{2}\!a-\sinh ^{2}\!a=1}
I motsetning til de trigonometriske funksjonene, kan disse to hyperbolske funksjonene derfor ta vilkårlige store verdier. Den tredje hyperbolske funksjonen er definert som
tanh
a
=
sinh
a
/
cosh
a
{\displaystyle \tanh a=\sinh a/\cosh a}
og tar verdier som alltid ligger mellom
−
1
{\displaystyle -1}
og
+
1
{\displaystyle +1}
. Likedan kan man definere
coth
a
=
1
/
tanh
a
{\displaystyle \coth a=1/\tanh a}
som kan ta vilkårlige verdier.
== Definisjoner ==
Det geometriske innholdet til funksjonene som følger fra egenskaper ved hyperbelen, kan videre benyttes til å vise at de kan eksplisitt uttrykkes ved Eulers eksponensialfunksjon. Kalles argumentet nå for
x
{\displaystyle x}
, finner man da at
Hyperbolsk cosinus:
cosh
x
=
e
x
+
e
−
x
2
=
e
2
x
+
1
2
e
x
{\displaystyle \cosh x={\frac {e^{x}+e^{-x}}{2}}={\frac {e^{2x}+1}{2e^{x}}}}
Hyperbolsk sinus:
sinh
x
=
e
x
−
e
−
x
2
=
e
2
x
−
1
2
e
x
{\displaystyle \sinh x={\frac {e^{x}-e^{-x}}{2}}={\frac {e^{2x}-1}{2e^{x}}}}
Hyperbolsk tangens:
tanh
x
=
sinh
x
cosh
x
=
e
x
−
e
−
x
e
x
+
e
−
x
=
e
2
x
−
1
e
2
x
+
1
{\displaystyle \tanh x={\frac {\sinh x}{\cosh x}}={\frac {e^{x}-e^{-x}}{e^{x}+e^{-x}}}={\frac {e^{2x}-1}{e^{2x}+1}}}
Dette kan også tas som definisjonene av disse tre funksjonene. Videre er det vanlig å definere i tillegg de følgene funksjonene
Hyperbolsk cotangens:
coth
x
=
cosh
x
sinh
x
=
e
x
+
e
−
x
e
x
−
e
−
x
=
e
2
x
+
1
e
2
x
−
1
{\displaystyle \coth x={\frac {\cosh x}{\sinh x}}={\frac {e^{x}+e^{-x}}{e^{x}-e^{-x}}}={\frac {e^{2x}+1}{e^{2x}-1}}}
Hyperbolsk secans:
sech
x
=
(
cosh
x
)
−
1
=
2
e
x
+
e
−
x
=
2
e
x
e
2
x
+
1
{\displaystyle \operatorname {sech} \,x=\left(\cosh x\right)^{-1}={\frac {2}{e^{x}+e^{-x}}}={\frac {2e^{x}}{e^{2x}+1}}}
Hyperbolsk cosecans:
csch
x
=
(
sinh
x
)
−
1
=
2
e
x
−
e
−
x
=
2
e
x
e
2
x
−
1
{\displaystyle \operatorname {csch} \,x=\left(\sinh x\right)^{-1}={\frac {2}{e^{x}-e^{-x}}}={\frac {2e^{x}}{e^{2x}-1}}}
=== Algebraiske identiteter ===
Fra definisjonene kan man nå lett verifisere at den fundamentale identiteten
cosh
2
x
−
sinh
2
x
=
1
{\displaystyle \cosh ^{2}x-\sinh ^{2}x=1}
er oppfylt.
Dersom en dividerer med
cosh
2
x
{\displaystyle \cosh ^{2}x\,}
på begge sider av likhetstegnet får en:
1
−
tanh
2
x
=
sech
2
x
.
{\displaystyle 1-\tanh ^{2}x=\operatorname {sech} ^{2}x\,.}
Dersom en dividerer med
sinh
2
x
{\displaystyle \sinh ^{2}x\,}
på begge sider av likhetstegnet får en:
coth
2
x
−
1
=
csch
2
x
.
{\displaystyle \coth ^{2}x-1=\operatorname {csch} ^{2}x\,.}
Videre følger addisjonssetningene
sinh
(
x
+
y
)
=
sinh
x
cosh
y
+
cosh
x
sinh
y
{\displaystyle \sinh {(x+y)}=\sinh x\cosh y+\cosh x\sinh y}
cosh
(
x
+
y
)
=
cosh
x
cosh
y
+
sinh
x
sinh
y
{\displaystyle \cosh {(x+y)}=\cosh x\cosh y+\sinh x\sinh y}
De er analoge til relasjonene for de tilsvarende trigonometriske funksjonene med summen av to vinkler som argument. Setter man her
x
=
y
{\displaystyle x=y}
, følger det fra den første identiteten at
sinh
2
x
=
2
sinh
x
cosh
x
{\displaystyle \sinh 2x=2\sinh x\cosh x}
,mens fra den siste følger det at
cosh
2
x
=
cosh
2
x
+
sinh
2
x
=
2
cosh
2
x
−
1
=
2
sinh
2
x
+
1
{\displaystyle \cosh 2x=\cosh ^{2}x+\sinh ^{2}x=2\cosh ^{2}x-1=2\sinh ^{2}x+1}
Derfor har man også at
cosh
2
x
=
1
2
(
cosh
2
x
+
1
)
{\displaystyle \cosh ^{2}x={\tfrac {1}{2}}(\cosh 2x+1)}
sinh
2
x
=
1
2
(
cosh
2
x
−
1
)
{\displaystyle \sinh ^{2}x={\tfrac {1}{2}}(\cosh 2x-1)}
På samme måte gjelder
tanh
(
x
+
y
)
=
tanh
x
+
tanh
y
1
+
tanh
x
tanh
y
{\displaystyle \tanh {(x+y)}={\tanh x+\tanh y \over 1+\tanh x\tanh y}}
slik at
tanh
2
x
=
2
tanh
x
1
+
tanh
2
x
{\displaystyle \tanh 2x={\frac {2\tanh x}{1+\tanh ^{2}\!x}}}
Herav følger de tilsvarende relasjonene
sinh
2
x
=
2
tanh
x
1
−
tanh
2
x
,
cosh
2
x
=
1
+
tanh
2
x
1
−
tanh
2
x
{\displaystyle \sinh 2x={\frac {2\tanh x}{1-\tanh ^{2}\!x}},\quad \cosh 2x={\frac {1+\tanh ^{2}x}{1-\tanh ^{2}\!x}}}
=== Deriverte ===
Ettersom den deriverte av eksponensialfunksjonen tilfredsstiller
d
d
x
e
x
=
e
x
{\displaystyle {\mathrm {d} \over \mathrm {d} x}e^{x}=e^{x}}
,er de deriverte av de hyperbolske funksjonene ganske enkelt gitt ved
d
d
x
sinh
x
=
cosh
x
d
d
x
cosh
x
=
sinh
x
{\displaystyle {\begin{aligned}{\frac {\mathrm {d} }{\mathrm {d} x}}\sinh x&=\cosh x\\{\frac {\mathrm {d} }{\mathrm {d} x}}\cosh x&=\sinh x\\\end{aligned}}}
Det kan så benyttes til å vise at
d
d
x
tanh
x
=
1
−
tanh
2
x
=
sech
2
x
=
1
cosh
2
x
d
d
x
coth
x
=
1
−
coth
2
x
=
−
csch
2
x
=
−
1
sinh
2
x
x
≠
0
d
d
x
sech
x
=
−
tanh
x
sech
x
d
d
x
csch
x
=
−
coth
x
csch
x
x
≠
0
{\displaystyle {\begin{aligned}{\frac {\mathrm {d} }{\mathrm {d} x}}\tanh x&=1-\tanh ^{2}x=\operatorname {sech} ^{2}x={\frac {1}{\cosh ^{2}x}}\\{\frac {\mathrm {d} }{\mathrm {d} x}}\coth x&=1-\coth ^{2}x=-\operatorname {csch} ^{2}x=-{\frac {1}{\sinh ^{2}x}}&&x\neq 0\\{\frac {\mathrm {d} }{\mathrm {d} x}}\operatorname {sech} \,x&=-\tanh x\operatorname {sech} \,x\\{\frac {\mathrm {d} }{\mathrm {d} x}}\operatorname {csch} \,x&=-\coth x\operatorname {csch} \,x&&x\neq 0\\\end{aligned}}}
=== Taylor-utviklinger ===
Fra Taylor-rekken til eksponensialfunksjon følger direkte at
sinh
x
=
x
+
x
3
3
!
+
x
5
5
!
+
x
7
7
!
+
…
=
∑
n
=
0
∞
x
2
n
+
1
(
2
n
+
1
)
!
{\displaystyle \sinh x=x+{\frac {x^{3}}{3!}}+{\frac {x^{5}}{5!}}+{\frac {x^{7}}{7!}}+\ldots =\sum _{n=0}^{\infty }{\frac {x^{2n+1}}{(2n+1)!}}}
og viser tydelig at det er en odde funksjon, nemlig
sinh
(
−
x
)
=
−
sinh
x
{\displaystyle \sinh(-x)=-\sinh x}
. På samme måte er
cosh
x
=
1
+
x
2
2
!
+
x
4
4
!
+
x
6
6
!
+
…
=
∑
n
=
0
∞
x
2
n
(
2
n
)
!
{\displaystyle \cosh x=1+{\frac {x^{2}}{2!}}+{\frac {x^{4}}{4!}}+{\frac {x^{6}}{6!}}+\ldots =\sum _{n=0}^{\infty }{\frac {x^{2n}}{(2n)!}}}
i overensstemmelse med at den er en like funksjon, nemlig
cosh
(
−
x
)
=
cosh
x
{\displaystyle \cosh(-x)=\cosh x}
. Taylor-rekken til tangens-funksjonene blir dermed
tanh
x
=
x
−
x
3
3
+
2
x
5
15
−
17
x
7
315
+
…
=
∑
n
=
1
∞
2
2
n
(
2
2
n
−
1
)
B
2
n
x
2
n
−
1
(
2
n
)
!
,
|
x
|
<
π
2
{\displaystyle \tanh x=x-{\frac {x^{3}}{3}}+{\frac {2x^{5}}{15}}-{\frac {17x^{7}}{315}}+\ldots =\sum _{n=1}^{\infty }{\frac {2^{2n}(2^{2n}-1)B_{2n}x^{2n-1}}{(2n)!}},\quad |x|<{\frac {\pi }{2}}}
coth
x
=
x
−
1
+
x
3
−
x
3
45
+
2
x
5
945
+
…
=
x
−
1
+
∑
n
=
1
∞
2
2
n
B
2
n
x
2
n
−
1
(
2
n
)
!
,
0
<
|
x
|
<
π
{\displaystyle \coth x=x^{-1}+{\frac {x}{3}}-{\frac {x^{3}}{45}}+{\frac {2x^{5}}{945}}+\ldots =x^{-1}+\sum _{n=1}^{\infty }{\frac {2^{2n}B_{2n}x^{2n-1}}{(2n)!}},\quad 0<|x|<\pi }
der
B
(
n
)
{\displaystyle B(n)}
er
n
{\displaystyle n}
-te det Bernoulli-tallet.
== Hyperbolsk vinkel ==
Alle likhetspunkter mellom hyperbolske og trigonometriske funksjoner gjør det også naturlig å spørre om det geometriske innholdet av den hyperbolske vinkelen, det vil si argumentet i de hyperbolske funksjonene.
Betrakter man en sirkel
x
2
+
y
2
=
1
{\displaystyle x^{2}+y^{2}=1}
, kan den parametrisere ved funksjonene
x
=
cos
θ
{\displaystyle x=\cos \theta }
og
y
=
sin
θ
{\displaystyle y=\sin \theta }
der θ er en vinkel som varierer mellom 0 og 2π. Samtidig gir den arealet A av en sektor til sirkelen som ligger mellom 0 og θ som A = θ/2, noe som følger direkte fra arealene til små, likesidet trekanter som den kan bli delt opp i.
Men alternativt kan dette arealet også finnes fra arealet av den rettvinklete trekanten med grunnlinje cos θ og høyde sin θ pluss den delen som ligger utenfor trekanten og under sirkelen. Det betyr at
A
=
1
2
sin
θ
cos
θ
+
∫
cos
θ
1
d
x
1
−
x
2
{\displaystyle A={1 \over 2}\sin \theta \cos \theta +\int _{\cos \theta }^{1}dx{\sqrt {1-x^{2}}}}
Integralet her kan utføres ved å skrive x = cos α og benytte at den vanlige, trigonometriske identiteten for sin2α uttrykt ved cosinus til den dobbelte vinkel. Det gir
A
=
1
2
sin
θ
cos
θ
+
∫
0
θ
d
α
sin
2
α
=
1
2
sin
θ
cos
θ
+
θ
2
−
1
4
sin
2
θ
=
θ
2
{\displaystyle A={1 \over 2}\sin \theta \cos \theta +\int _{0}^{\theta }\!d\alpha \sin ^{2}\alpha ={1 \over 2}\sin \theta \cos \theta +{\theta \over 2}-{1 \over 4}\sin 2\theta ={\theta \over 2}}
som er det forventete resultatet.
For hyperbelen
x
2
−
y
2
=
1
{\displaystyle x^{2}-y^{2}=1}
kan man nå gjøre det samme. En sektor defineres her på tilsvarende måte ved det området som er begrenset av en radiell linje fra origo til et punkt (cosha ,sinha ) på hyperbelen og hyperbelbuen over x-aksen. Den har et areal A som nå er gitt ved en trekant minus den delen som ligger under hyperbelbuen, det vil si
A
=
1
2
sinh
a
cosh
a
−
∫
1
cosh
a
d
x
x
2
−
1
{\displaystyle A={1 \over 2}\sinh a\cosh a-\int _{1}^{\cosh a}dx{\sqrt {x^{2}-1}}}
Ved å innføre her den nye variable x = cosh α og benytte identiteteten som knytter sinh2α til cosh2α, finner man
A
=
1
2
sinh
a
cosh
a
+
a
2
−
1
4
sinh
2
a
=
a
2
{\displaystyle A={1 \over 2}\sinh a\cosh a+{a \over 2}-{1 \over 4}\sinh 2a={a \over 2}}
etter å ha benyttet at
sinh
2
a
=
2
sinh
a
cosh
a
.
{\displaystyle \sinh 2a=2\sinh a\cosh a.}
Det hyperbolske argumentet kan derfor igjen forstås som arealet av en sektor som er definert på tilsvarende vis som for en sirkel.
== Inverse hyperbolske funksjoner ==
Da argumentet til de hyperbolske funksjonene har betydning av et areal, kalles de inverse funksjonene ofte for arealfunksjoner. For eksempel, den inverse funksjonen til sinh kalles derfor arsinh og den inverse til cosh er arcosh. De må alle oppfylle det basale kravet til inverse funksjoner, for eksempel må
arsinh
(
sinh
u
)
=
u
{\displaystyle \operatorname {arsinh} (\sinh u)=u}
Denne ligningen kan nå løses ved å skrive
x
=
sinh
u
{\displaystyle x=\sinh u}
slik at
u
=
arsinh
x
{\displaystyle u=\operatorname {arsinh} x}
. Ved å bruke definisjonen av hyperbolsk sinus, finner man direkte ligningen
e
u
−
e
−
u
=
2
x
{\displaystyle e^{u}-e^{-u}=2x}
eller
e
2
u
−
2
x
e
u
−
1
=
0
{\displaystyle e^{2u}-2xe^{u}-1=0}
som er en andregradsligning for
e
u
{\displaystyle e^{u}}
. Da denne må være positiv, er det bare en løsning
e
u
=
x
+
x
2
+
1
{\displaystyle e^{u}=x+{\sqrt {x^{2}+1}}}
eller
arsinh
x
=
ln
(
x
+
x
2
+
1
)
{\displaystyle \operatorname {arsinh} x=\ln \left(x+{\sqrt {x^{2}+1}}\right)}
Det er lett å sjekke at dette stemmer da
x
+
x
2
+
1
=
sinh
u
+
cosh
u
=
e
u
{\displaystyle x+{\sqrt {x^{2}+1}}=\sinh u+\cosh u=e^{u}}
På samme måte for de andre funksjonene finner man så tilsvarende at
arcosh
x
=
ln
(
x
+
x
2
−
1
)
;
x
≥
1
{\displaystyle \operatorname {arcosh} x=\ln \left(x+{\sqrt {x^{2}-1}}\right);\quad x\geq 1}
artanh
x
=
1
2
ln
1
+
x
1
−
x
;
|
x
|
<
1
{\displaystyle \operatorname {artanh} x={\tfrac {1}{2}}\ln {\frac {1+x}{1-x}};\quad |x|<1}
arcoth
x
=
1
2
ln
x
+
1
x
−
1
;
|
x
|
>
1
{\displaystyle \operatorname {arcoth} x={\tfrac {1}{2}}\ln {\frac {x+1}{x-1}};\quad |x|>1}
=== Deriverte ===
d
d
x
arsinh
x
=
1
x
2
+
1
{\displaystyle {\mathrm {d} \over \mathrm {d} x}\operatorname {arsinh} x={\frac {1}{\sqrt {x^{2}+1}}}}
d
d
x
arcosh
x
=
1
x
2
−
1
{\displaystyle {\mathrm {d} \over \mathrm {d} x}\operatorname {arcosh} x={\frac {1}{\sqrt {x^{2}-1}}}}
d
d
x
artanh
x
=
1
1
−
x
2
{\displaystyle {\mathrm {d} \over \mathrm {d} x}\operatorname {artanh} x={\frac {1}{1-x^{2}}}}
d
d
x
arcoth
x
=
1
1
−
x
2
{\displaystyle {\mathrm {d} \over \mathrm {d} x}\operatorname {arcoth} x={\frac {1}{1-x^{2}}}}
=== Taylor-utviklinger ===
arsinh
x
=
x
−
(
1
2
)
x
3
3
+
(
1
⋅
3
2
⋅
4
)
x
5
5
−
(
1
⋅
3
⋅
5
2
⋅
4
⋅
6
)
x
7
7
+
…
=
∑
n
=
0
∞
(
(
−
1
)
n
(
2
n
)
!
2
2
n
(
n
!
)
2
)
x
2
n
+
1
(
2
n
+
1
)
,
|
x
|
<
1
{\displaystyle {\begin{aligned}\operatorname {arsinh} x&=x-\left({\frac {1}{2}}\right){\frac {x^{3}}{3}}+\left({\frac {1\cdot 3}{2\cdot 4}}\right){\frac {x^{5}}{5}}-\left({\frac {1\cdot 3\cdot 5}{2\cdot 4\cdot 6}}\right){\frac {x^{7}}{7}}+\ldots \\&=\sum _{n=0}^{\infty }\left({\frac {(-1)^{n}(2n)!}{2^{2n}(n!)^{2}}}\right){\frac {x^{2n+1}}{(2n+1)}},\quad |x|<1\end{aligned}}}
arcosh
x
=
ln
2
x
−
(
(
1
2
)
x
−
2
2
+
(
1
⋅
3
2
⋅
4
)
x
−
4
4
+
(
1
⋅
3
⋅
5
2
⋅
4
⋅
6
)
x
−
6
6
+
…
)
=
ln
2
x
−
∑
n
=
1
∞
(
(
2
n
)
!
2
2
n
(
n
!
)
2
)
x
−
2
n
(
2
n
)
,
x
>
1
{\displaystyle {\begin{aligned}\operatorname {arcosh} x&=\ln 2x-\left(\left({\frac {1}{2}}\right){\frac {x^{-2}}{2}}+\left({\frac {1\cdot 3}{2\cdot 4}}\right){\frac {x^{-4}}{4}}+\left({\frac {1\cdot 3\cdot 5}{2\cdot 4\cdot 6}}\right){\frac {x^{-6}}{6}}+\ldots \right)\\&=\ln 2x-\sum _{n=1}^{\infty }\left({\frac {(2n)!}{2^{2n}(n!)^{2}}}\right){\frac {x^{-2n}}{(2n)}},\quad x>1\end{aligned}}}
artanh
x
=
x
+
x
3
3
+
x
5
5
+
x
7
7
+
…
=
∑
n
=
0
∞
x
2
n
+
1
(
2
n
+
1
)
,
|
x
|
<
1
{\displaystyle \operatorname {artanh} x=x+{\frac {x^{3}}{3}}+{\frac {x^{5}}{5}}+{\frac {x^{7}}{7}}+\ldots =\sum _{n=0}^{\infty }{\frac {x^{2n+1}}{(2n+1)}},\quad |x|<1}
og hvorfra man også har:
arcoth
x
=
artanh
(
1
/
x
)
{\displaystyle \operatorname {arcoth} x=\operatorname {artanh} (1/x)}
== Standardintegral ==
Fra de deriverte av de vanlige, hyperbolske funksjonene følger direkte integralene
∫
sinh
a
x
d
x
=
1
a
cosh
a
x
+
C
{\displaystyle \int \sinh ax\,dx={1 \over a}\cosh ax+C}
∫
cosh
a
x
d
x
=
1
a
sinh
a
x
+
C
{\displaystyle \int \cosh ax\,dx={1 \over a}\sinh ax+C}
∫
tanh
a
x
d
x
=
1
a
ln
(
cosh
a
x
)
+
C
{\displaystyle \int \tanh ax\,dx={1 \over a}\ln(\cosh ax)+C}
∫
coth
a
x
d
x
=
1
a
ln
(
sinh
a
x
)
+
C
{\displaystyle \int \coth ax\,dx={1 \over a}\ln(\sinh ax)+C}
hvor C er en integrasjonskonstant.
Andre integral kan uttrykkes ved de inverse funksjonene. For eksempel, i integral som involverer √(x2 + a2) kan man sette x = a sinhu slik at kvadratroten √(x2 + a2) = coshu. Sammen med dx = a coshu du gir det for eksempel integralet
∫
d
x
x
2
+
a
2
=
arsinh
x
a
+
C
{\displaystyle \int {\frac {dx}{\sqrt {x^{2}+a^{2}}}}=\operatorname {arsinh} {\frac {x}{a}}+C}
Samme metode med x = a coshu gir likedan
∫
d
x
x
2
−
a
2
=
arcosh
x
a
+
C
,
{\displaystyle \int {\frac {dx}{\sqrt {x^{2}-a^{2}}}}=\operatorname {arcosh} {\frac {x}{a}}+C,}
mens substitusjonen x = a tanhu gjør det mulig å gjøre integralet
∫
d
x
a
2
−
x
2
=
1
a
artanh
x
a
+
C
{\displaystyle \int {\frac {dx}{a^{2}-x^{2}}}={1 \over a}\operatorname {artanh} {\frac {x}{a}}+C}
når |x| < |a|. Hvis ikke, er svaret gitt ved arcoth(x/a). Mer kompliserte integral kan finnes med de samme substitusjonene analogt med tilsvarende integral som kan uttrykkes ved trigonometriske funksjoner.
== Komplekse hyperbolske funksjoner ==
Eksponensialfunksjon en ex kan utvides til å gjelde for alle komplekse argument z = x + iy. Den resulterende, komplekse funksjonen
e
z
=
e
x
+
i
y
=
e
x
⋅
e
i
y
=
e
x
(
cos
y
+
i
sin
y
)
{\displaystyle e^{z}=e^{x+iy}=e^{x}\cdot e^{iy}=e^{x}(\cos y+i\sin y)}
er da definert i hele det komplekse planet med verdier som finnes fra Eulers likhet. Den samme utvidelsen kan benyttes til å definere de tilsvarende, komplekse utvidelsene
sinh
z
{\displaystyle \,\sinh z}
og
cosh
z
{\displaystyle \,\cosh z}
av de hyperbolske funksjonene. De vil dermed bli periodiske med periode 2π i i den imaginære retningen. Her er
i
{\displaystyle i}
den imaginære enheten. Egenskapene til de deriverte funksjonene vil dermed være de samme som for de reelle funksjonene gitt tidligere og finnes ganske enkelt derav ved å la
x
→
z
{\displaystyle x\to z}
.
De tidligere addisjonsteoremene gjelder også for disse komplekse utvidelsene slik at man har
cosh
(
x
+
i
y
)
=
cosh
x
cos
y
+
i
sinh
x
sin
y
sinh
(
x
+
i
y
)
=
sinh
x
cos
y
+
i
cosh
x
sin
y
{\displaystyle {\begin{aligned}\cosh(x+iy)&=\cosh x\cos y+i\sinh x\sin y\\\sinh(x+iy)&=\sinh x\cos y+i\cosh x\sin y\\\end{aligned}}}
Herav følger de viktige sammenhengene
cosh
i
y
=
cos
y
sinh
i
y
=
i
sin
y
tanh
i
y
=
i
tan
y
{\displaystyle {\begin{aligned}\cosh iy&=\cos y\\\sinh iy&=i\sin y\\\tanh iy&=i\tan y\\\end{aligned}}}
som også kan leses direkte ut av definisjonene for disse funksjonene.
== Lorentz-transformasjonen ==
Hyperbolske funksjoner kan benyttes i spesiell relativitetsteori til å beskrive Lorentz-transformasjoner mellom forskjellige inertialsystem. For eksempel, en slik transformasjon mellom et system med koordinatene (x',t') som beveger seg med konstant hastighet v langs x - aksen i forhold til et annet system med koordinatene (x,t) kan skrives som
x
=
x
′
cosh
θ
+
c
t
′
sinh
θ
c
t
=
c
t
′
cosh
θ
+
x
′
sinh
θ
{\displaystyle {\begin{aligned}x&=x'\cosh \theta +ct'\sinh \theta \\ct&=ct'\cosh \theta +x'\sinh \theta \\\end{aligned}}}
hvor c er lyshastigheten. Her er videre
cosh
θ
=
1
1
−
v
2
/
c
2
{\displaystyle \cosh \theta ={1 \over {\sqrt {1-v^{2}/c^{2}}}}}
den berømte Lorentz-faktoren og
sinh
θ
=
v
/
c
1
−
v
2
/
c
2
{\displaystyle \sinh \theta ={v/c \over {\sqrt {1-v^{2}/c^{2}}}}}
slik at cosh2θ - sinh2θ = 1. Derfor er x2 - (ct)2 = x' 2 - (ct')2 slik at dette tidromintervallet er uforandret eller invariant under Lorentz-transformasjonen. Man kan betrakte den som en vanlig rotasjon i et rom hvor tidskoordinaten er
i
t
{\displaystyle it}
med
i
{\displaystyle i}
imaginær enhet, altså imaginær.
=== Rapiditet ===
Parameteren θ i Lorentz-transformasjonen er i utgangspunktet et areal, men kalles i fysikken for rapiditet og benyttes til å uttrykke hastigheten til en partikkel. Sammenhengen mellom de to størrelsene er gitt ved
v
=
c
tanh
θ
{\displaystyle v=c\tanh \theta }
eller ved den inverse relasjonen θ = artanh(v/c). Mens den fysiske hastigheten til en partikkel aldri kan bli større en lyshastigheten, kan dens rapiditet bli vilkårlig stor. Derfor brukes rapiditet ofte for å skille mellom hastighetene til ekstremt relativistiske partikler, for eksempel i elementærpartikkelfysikken.
Betrakter man en partikkel med hastighet u' langs x' - aksen i (x',t') - systemet, vil den ha en hastighet i (x,t) - systemet som er gitt ved den relativistiske formelen
u
=
u
′
+
v
1
+
u
′
v
/
c
2
{\displaystyle u={u'+v \over 1+u'v/c^{2}}}
for addisjon av hastigheter. Bare ved hastigheter mye mindre enn lyshastighetn forenkles denne til det vanlige resultatet u = u' + v. Med bruk av rapiditeter er u = c tanhφ og u' = c tanhφ' slik at denne formelen ikke er noe annet enn uttrykket for hyperbolsk tangens til en sum av to areal,
tanh
(
ϕ
′
+
θ
)
=
tanh
ϕ
′
+
tanh
θ
1
+
tanh
ϕ
′
tanh
θ
{\displaystyle \tanh(\phi '+\theta )={\tanh \phi '+\tanh \theta \over 1+\tanh \phi '\tanh \theta }}
Det betyr at rapiditene ganske enkelt adderer seg som φ = φ' + θ selv ved meget store hastigheter.
Hvis en partikkel med masse m ligger i ro i (x',t') - systemet, vil den der ha energien E' = mc2 og impuls p' = 0. Sett fra (x,t) - systemet vil den bevege seg langs x -aksen med hastighet v. Energien og impulsen til den vil da være gitt ved den samme Lorentz-transformasjonen, det vil si
p
=
m
c
sinh
θ
E
=
m
c
2
cosh
θ
{\displaystyle {\begin{aligned}p&=mc\sinh \theta \\E&=mc^{2}\cosh \theta \\\end{aligned}}}
Rapiditeten til partikkelen kan nå skrives som
θ
=
artanh
p
c
E
=
1
2
ln
E
+
p
c
E
−
p
c
{\displaystyle \theta =\operatorname {artanh} {pc \over E}={1 \over 2}\ln {E+pc \over E-pc}}
Dette uttrykket er også gyldig når partikkelen beveger seg i en vilkårlig retning med impulsen p. For en masseløs partikkel som fotonet har det liten mening å benytte rapiditet da det beveger seg med lyshastigheten i alle inertialsystemer.
== Litteratur ==
M. Abramowitz and I.A. Stegun, Handbook of Mathematical Functions with Formulas, Graphs, and Mathematical Tables, Dover Books, New York (1964). ISBN 0-486-61272-4.
== Eksterne lenker ==
J. H. Barnett, The Early Drama of Hyperbolic Functions, Mathematics Magazine, 77, no. 1, 15 - 30 (2004). | Hyperbolske funksjoner er matematiske funksjoner av en variabel. De er analoge til de mer vanlige trigonometriske funksjonene som er forbundet med egenskaper til sirkelen. | 196,823 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Realkonkurrens | 2023-02-04 | Realkonkurrens | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Norsk strafferett'] | Realkonkurrens er i norsk strafferett når flere forbrytelser eller forseelser blir pådømt i én straffesak. Likeartet realkonkurrens foreligger når det er flere straffbare handlinger av samme slag som blir pådømt, slik som en rekke innbrudd. Ulikeartet realkonkurrens foreligger når de ulike handlingen er av ulikt slag, slik som tyveri, legemsfornærmelse og brudd på vegtrafikkloven.
Ved realkonkurrens skal gjerningsmannen få utmålt én straff, og denne må være høyere enn det høyeste lavmål for straff som gjelder for noen av straffebudene som kommer til anvendelse, men ikke høyere enn det dobbelte av den maksimalstraff som det strengeste straffebudet gir.I visse sammenhenger vil flere straffbare handlinger nært knyttet til hverandre bli ansett som én sammenhengende forbrytelse (og dermed ikke flere forbrytelser i realkonkurrens). Dette bestemmes blant annet ut ifra hvordan det straffebud som skal anvendes er utformet. Selv om en tyv tar flere gjenstander er det kun snakk om ett tyveri, eller selv om en person påfører en annen flere slag, er det likevel bare snakk om én legemsfornærmelse. Også når det er lengre tid mellom handlingene kan det være aktuelt å se på dem som en fortsatt forbrytelse, slik som ved varig omsorgssvikt, underslag over tid, regelmessig seksuell omgang med mindreårig e.l.
Spørsmålet om flere handlinger skal klassifiseres som handlinger i realkonkurrens eller fortsatt forbrytelse har blant annet betydning for straffeutmålingen, valg av straffebud og frist for foreldelse. Realkonkurrens vil ofte føre til strengere straffeutmåling, men det kan på den annen side være at fortsatt forbrytelse medfører at forholdet totalt sett kommer under et strengere straffebud (f.eks. tyveri istedenfor naskeri). Foreldelsesfristen for forbrytelser løper fra dagen det straffbare forhold er opphørt, og dermed vil de tidligste handlinger tidligere bli foreldet ved realkonkurrens enn ved fortsatt forbrytelse. I tillegg vil handlinger som inngår i en fortsatt forbrytelse i sin helhet kunne pådømmes i Norge selv om noen av handlingene er utført utenfor norsk strafferetts virkekrets.Spørsmålet har videre betydning for utformingen av tiltalen. Ved realkonkurrens må hver enkelt handling spesifiseres og individualiseres, og det er kun de tiltalte handlinger som vil bli rettskraftig pådømt. Ved en fortsatt forbrytelse vil alle handlinger innenfor forbrytelsen anses rettkraftig avgjort ved dom.
| Realkonkurrens er i norsk strafferett når flere forbrytelser eller forseelser blir pådømt i én straffesak. Likeartet realkonkurrens foreligger når det er flere straffbare handlinger av samme slag som blir pådømt, slik som en rekke innbrudd. Ulikeartet realkonkurrens foreligger når de ulike handlingen er av ulikt slag, slik som tyveri, legemsfornærmelse og brudd på vegtrafikkloven.
Ved realkonkurrens skal gjerningsmannen få utmålt én straff, og denne må være høyere enn det høyeste lavmål for straff som gjelder for noen av straffebudene som kommer til anvendelse, men ikke høyere enn det dobbelte av den maksimalstraff som det strengeste straffebudet gir.I visse sammenhenger vil flere straffbare handlinger nært knyttet til hverandre bli ansett som én sammenhengende forbrytelse (og dermed ikke flere forbrytelser i realkonkurrens). Dette bestemmes blant annet ut ifra hvordan det straffebud som skal anvendes er utformet. Selv om en tyv tar flere gjenstander er det kun snakk om ett tyveri, eller selv om en person påfører en annen flere slag, er det likevel bare snakk om én legemsfornærmelse. Også når det er lengre tid mellom handlingene kan det være aktuelt å se på dem som en fortsatt forbrytelse, slik som ved varig omsorgssvikt, underslag over tid, regelmessig seksuell omgang med mindreårig e.l.
Spørsmålet om flere handlinger skal klassifiseres som handlinger i realkonkurrens eller fortsatt forbrytelse har blant annet betydning for straffeutmålingen, valg av straffebud og frist for foreldelse. Realkonkurrens vil ofte føre til strengere straffeutmåling, men det kan på den annen side være at fortsatt forbrytelse medfører at forholdet totalt sett kommer under et strengere straffebud (f.eks. tyveri istedenfor naskeri). Foreldelsesfristen for forbrytelser løper fra dagen det straffbare forhold er opphørt, og dermed vil de tidligste handlinger tidligere bli foreldet ved realkonkurrens enn ved fortsatt forbrytelse. I tillegg vil handlinger som inngår i en fortsatt forbrytelse i sin helhet kunne pådømmes i Norge selv om noen av handlingene er utført utenfor norsk strafferetts virkekrets.Spørsmålet har videre betydning for utformingen av tiltalen. Ved realkonkurrens må hver enkelt handling spesifiseres og individualiseres, og det er kun de tiltalte handlinger som vil bli rettskraftig pådømt. Ved en fortsatt forbrytelse vil alle handlinger innenfor forbrytelsen anses rettkraftig avgjort ved dom.
== Referanser == | Realkonkurrens er i norsk strafferett når flere forbrytelser eller forseelser blir pådømt i én straffesak. Likeartet realkonkurrens foreligger når det er flere straffbare handlinger av samme slag som blir pådømt, slik som en rekke innbrudd. | 196,824 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Strafferett | 2023-02-04 | Strafferett | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider med kildemaler som inneholder datofeil', 'Kategori:Snevre artikler', 'Kategori:Strafferett'] | Strafferett er betegnelsen på det rettsområdet som befatter seg med lovbrudd og straff.
| Strafferett er betegnelsen på det rettsområdet som befatter seg med lovbrudd og straff.
== Norge ==
Det er fire vilkår som må være oppfylt før en person kan straffes (kalt «straffbarhetsbetingelsene»):
Det må være utført en handling (eller unnlatelse av å handle) som er lovstridig. Man kan altså ikke straffes med mindre det finnes et straffebud som gjør handlingen eller unnlatelsen straffbar.Det må ikke foreligge straffrihetsgrunner, slik som nødverge, nødrett, samtykke e.l.Det må foreligge subjektiv skyld, for eksempel forsett eller uaktsomhet.For å straffes må personen også være tilregnelig (ha skyldevne). Personer som er psykotiske, bevisstløse eller psykisk utviklingshemmede i høy grad kan ikke straffes. Barn under 15 år kan heller ikke straffes.Strafferetten deles gjerne i to deler: Alminnelig strafferett og spesiell strafferett.
I den alminnelige strafferetten behandles regler som er felles for alle straffebud, slik som bestemmelser om skyld, straffrihetsgrunner, tilregnelighet, forsøk, medvirkning, påtaleregler, foreldelse, regler om straffutmåling med mer.
I den spesielle strafferetten finner man de enkelte straffebud, det vil si beskrivelse av de handlinger eller unnlatelser som er belagt med straff.
Grunnen til denne inndelingen er at ettersom mange regler er felles for alle straffebudene, ville det ført til et utall gjentagelser som ville gjort lovgivningen uoversiktlig dersom man måtte repetere alle reglene i hver enkelt paragraf.
Som en følge av dette kan man derfor ikke nøye seg med å lese de enkelte straffebud for å finne ut hva som er straffbart. Disse vil bare være et utgangspunkt som må modifiseres i flere retninger. Det heter for eksempel i den norske straffeloven § 233 at «Den, som forvolder en andens Død, eller som medvirker dertil, straffes for Drab med Fængsel i mindst 6 Aar». At straff skal komme til anvendelse er imidlertid betinget av ytterligere forhold, blant annet at tilstrekkelig skyld er utvist, at det ikke foreligger noen straffrihetsgrunner osv. Andre regler og unntak, for eksempel en nærmere presisering av strafferammen, finnes også andre steder i loven. En god kjennskap til den alminnelige strafferetten er således en grunnleggende forutsetning for å ta stilling til ethvert strafferettslig spørsmål.
== Sverige ==
I Sverige finnes den sentrale strafferettslige reguleringen i Brottsbalken, som inneholder den allmenne strafferetten. Til dette tilkommer spesialstrafferetten, for eksempel loven om straff for smuggling og narkotikastraffeloven, hvis regulering ligger utenfor brottsbalken. Den allmenne strafferetten og spesialstrafferetten må holdes nøye adskilt fra begrepsparet «strafferettens almene del» og «strafferettens spesielle del», som avser strafferettens felles regler og prinsipper (for eksempel krav på uppsåt, ansvarsfrihetsgrunner og dylikt) respektive straffbuden i seg.
== Sentrale temaer innen alminnelig strafferett ==
Straff
Dødsstraff
Fengsel
Forvaring
Bot
Samfunnsstraff
Skyld
Overlegg
Forsett
Uaktsomhet
Straffrihetsgrunner
Nødrett
Nødverge
Tilregnelighet
Forsøk
Medvirkning
Foreldelse
Straffutmåling
Påtale
== Sentrale temaer innen spesiell strafferett ==
Drap
Overlagt drap
Uaktsomt drap
Legemsbeskadigelse
Legemsfornærmelse
Voldtekt
Seksuelt overgrep
Tyveri
Ran
Bedrageri
Korrupsjon
Narkotikaforbrytelser
== Se også ==
Straffeloven
Privat straffesak
Kriminologi
== Kilder ==
Mæland, Henry John (1995). Innføring i alminnelig strafferett. Bergen: Justian. ISBN 8291641005.
Politihøgskolen i samarbeid med forlaget (2000, 4.utg). Innføring i straffeprosess. Nesbru: Vett og Viten AS. ISBN 8241204515.
== Eksterne lenker ==
Om Strafferett og straffeprosess , fra UiO, Institutt for offentlig rett | Medvirkning er i norsk strafferett et begrep for delaktighet i straffbare handlinger. Å medvirke til visse straffbare handlinger kan etter norsk rett være straffbart. | 196,825 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Protonveien_(Oslo) | 2023-02-04 | Protonveien (Oslo) | ['Kategori:10,8°Ø', 'Kategori:59,8°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Veier i Oslo', 'Kategori:Veier i bydel Østensjø'] | Protonveien (1–31, 2–22H) er en vei på Bøler i bydel Østensjø i Oslo. Den går sørover fra Ulsrudveien og ender som blindvei etter å ha passert Kringkollen.
Veien fikk navn i 1953 etter bedriften Proton, hvis ansatte bygget seg boliger her i 1950-årene. Veien har småhusbebyggelse.
| Protonveien (1–31, 2–22H) er en vei på Bøler i bydel Østensjø i Oslo. Den går sørover fra Ulsrudveien og ender som blindvei etter å ha passert Kringkollen.
Veien fikk navn i 1953 etter bedriften Proton, hvis ansatte bygget seg boliger her i 1950-årene. Veien har småhusbebyggelse.
== Kilder ==
Knut Are Tvedt, red. (2010). «Protonveien». Oslo byleksikon (5. utg.). Oslo: Kunnskapsforlaget. ISBN 978-82-573-1760-7.
== Eksterne lenker ==
«Oslo kommune – Bydelsoversikt (P)». Oslo kommune. Arkivert fra originalen 29. juli 2014. Besøkt 22. august 2015. | | navn = Protonveien | 196,826 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Paal_Bergs_vei_(Oslo) | 2023-02-04 | Paal Bergs vei (Oslo) | ['Kategori:10,8°Ø', 'Kategori:59,8°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Veier i Oslo', 'Kategori:Veier i bydel Søndre Nordstrand'] | Paal Bergs vei (1–171B, 2-–30) er en vei på Bogerud og Langerud i bydel Østensjø i Oslo. Den går fra Bogerudveien til Skullerudveien. Veien er imidlertid delt i to, og hver del ender i en rundkjøring like ved Rustad skole (i nr. 30).
Veien fikk navn i 1971 etter høyesterettsjustitiarius Paal Berg, som var leder av Hjemmefronten under andre verdenskrig.
Veien har for det meste småhusbebyggelse.
| Paal Bergs vei (1–171B, 2-–30) er en vei på Bogerud og Langerud i bydel Østensjø i Oslo. Den går fra Bogerudveien til Skullerudveien. Veien er imidlertid delt i to, og hver del ender i en rundkjøring like ved Rustad skole (i nr. 30).
Veien fikk navn i 1971 etter høyesterettsjustitiarius Paal Berg, som var leder av Hjemmefronten under andre verdenskrig.
Veien har for det meste småhusbebyggelse.
== Kilder ==
Knut Are Tvedt, red. (2010). «Paal Bergs vei». Oslo byleksikon (5. utg.). Oslo: Kunnskapsforlaget. ISBN 978-82-573-1760-7.
== Eksterne lenker ==
«Oslo kommune – Bydelsoversikt (P)». Oslo kommune. Arkivert fra originalen 29. juli 2014. Besøkt 22. august 2015. | | navn = Paal Bergs vei | 196,827 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Odalsgata_(Oslo) | 2023-02-04 | Odalsgata (Oslo) | ['Kategori:10,7°Ø', 'Kategori:59,9°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Veier i Oslo', 'Kategori:Vålerenga'] | Odalsgata (3–23; ingen partallsnumre) er en gate på Vålerenga i bydel Gamle Oslo. Den går fra Solørgata til Hedmarksgata, øst for Jordal idrettsplass.
Som mange tidligere Aker-gater fikk denne nytt navn året etter byutvidelsen i 1878. Ved denne utvidelsen ble det innført murtvang, men i Odalsgata finnes fremdeles rester etter den gamle trehusarkitekturen, f.eks. nr. 9 (et gammelt våningshus som antas å være oppført rundt 1860) og nr. 19 (fra samme tid, utvidet i 1895, siden redusert fra seks til tre leiligheter). Navnet til tross er gaten smal og har preg av adkomstvei uten gjennomfartstrafikk.
| Odalsgata (3–23; ingen partallsnumre) er en gate på Vålerenga i bydel Gamle Oslo. Den går fra Solørgata til Hedmarksgata, øst for Jordal idrettsplass.
Som mange tidligere Aker-gater fikk denne nytt navn året etter byutvidelsen i 1878. Ved denne utvidelsen ble det innført murtvang, men i Odalsgata finnes fremdeles rester etter den gamle trehusarkitekturen, f.eks. nr. 9 (et gammelt våningshus som antas å være oppført rundt 1860) og nr. 19 (fra samme tid, utvidet i 1895, siden redusert fra seks til tre leiligheter). Navnet til tross er gaten smal og har preg av adkomstvei uten gjennomfartstrafikk.
== Kilder ==
Knut Are Tvedt, red. (2010). «Odalsgata». Oslo byleksikon (5. utg.). Oslo: Kunnskapsforlaget. s. 409. ISBN 978-82-573-1760-7.
== Eksterne lenker ==
Oslo kommunes bydelsoversikt | | navn = Odalsgata | 196,828 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Odvar_Solbergs_vei_(Oslo) | 2023-02-04 | Odvar Solbergs vei (Oslo) | ['Kategori:10,8°Ø', 'Kategori:59,9°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Romsås', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Veier i Oslo', 'Kategori:Veier i bydel Grorud'] | Odvar Solbergs vei (75–83, 2–220) er en vei på Romsås i bydel Grorud i Oslo. Den går fra Romsåsveien til Sverre Iversens vei og utgjør en del av ringveien rundt boligområdet på Romsås.
Veien fikk navn i 1969 etter Odvar Solberg, som bl.a. var adm.dir. i OBOS og bystyrerepresentant for Arbeiderpartiet.
Flere borettslag har adresse til denne veien. Det gjelder Orremyr, Emanuelfjell og Svarttjern. Svarttjern skole ligger i nr. 116.
| Odvar Solbergs vei (75–83, 2–220) er en vei på Romsås i bydel Grorud i Oslo. Den går fra Romsåsveien til Sverre Iversens vei og utgjør en del av ringveien rundt boligområdet på Romsås.
Veien fikk navn i 1969 etter Odvar Solberg, som bl.a. var adm.dir. i OBOS og bystyrerepresentant for Arbeiderpartiet.
Flere borettslag har adresse til denne veien. Det gjelder Orremyr, Emanuelfjell og Svarttjern. Svarttjern skole ligger i nr. 116.
== Referanser ==
== Kilder ==
Knut Are Tvedt, red. (2010). «Odvar Solbergs vei». Oslo byleksikon (5. utg.). Oslo: Kunnskapsforlaget. s. 409. ISBN 978-82-573-1760-7.
== Eksterne lenker ==
«Oslo kommune – Bydelsoversikt (O)». Oslo kommune. Arkivert fra originalen 29. juli 2014. Besøkt 22. august 2015. | Odvar Solbergs vei (75–83, 2–220) er en vei på Romsås i bydel Grorud i Oslo. Den går fra Romsåsveien til Sverre Iversens vei og utgjør en del av ringveien rundt boligområdet på Romsås. | 196,829 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Orm%C3%B8ybakken_(Oslo) | 2023-02-04 | Ormøybakken (Oslo) | ['Kategori:10,7°Ø', 'Kategori:59,8°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Veier i Oslo', 'Kategori:Veier i bydel Nordstrand'] | Ormøybakken (1-–22, 2– 32) er en vei på Ormøya i bydel Nordstrand i Oslo. Den går fra Ormsundveien og forbi Ormøy kirke.
Navnet ble vedtatt i 1926. Foruten kirken (i nr. 4B) har veien villabebyggelse. Blant disse er villa Ormøkollen (ark. Hjalmar Welhaven) i nr. 21, som ble oppført for grosserer Ludvig Christiansen i 1895. Etter krigen var villaen rekonvalesenthjem drevet av Frelsesarmeen i flere tiår, før den igjen ble privatbolig i 1991.
| Ormøybakken (1-–22, 2– 32) er en vei på Ormøya i bydel Nordstrand i Oslo. Den går fra Ormsundveien og forbi Ormøy kirke.
Navnet ble vedtatt i 1926. Foruten kirken (i nr. 4B) har veien villabebyggelse. Blant disse er villa Ormøkollen (ark. Hjalmar Welhaven) i nr. 21, som ble oppført for grosserer Ludvig Christiansen i 1895. Etter krigen var villaen rekonvalesenthjem drevet av Frelsesarmeen i flere tiår, før den igjen ble privatbolig i 1991.
== Kilder ==
Knut Are Tvedt, red. (2010). «Ormøybakken». Oslo byleksikon (5. utg.). Oslo: Kunnskapsforlaget. s. 413. ISBN 978-82-573-1760-7.
== Eksterne lenker ==
«Oslo kommune – Bydelsoversikt (O)». Oslo kommune. Arkivert fra originalen 29. juli 2014. Besøkt 22. august 2015. | | navn = Ormøybakken | 196,830 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Olav_Aukrust | 2023-02-04 | Olav Aukrust | ['Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor medlem hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor søsken hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Dødsfall 3. november', 'Kategori:Dødsfall i 1929', 'Kategori:Forbedringspotensial', 'Kategori:Fødsler 21. januar', 'Kategori:Fødsler i 1883', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske antroposofer', 'Kategori:Norske lyrikere', 'Kategori:Norske skuespillere', 'Kategori:Nynorskforfattere', 'Kategori:Nynorskforkjempere', 'Kategori:Personer fra Lom kommune', 'Kategori:Sider med duplikatargumenter i malkall', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker'] | Olav Aukrust (født 21. januar 1883 i Lom, død 3. november 1929 i Lom) var en norsk lyriker, lærer, og folkehøgskolestyrer. Aukrust var musikalsk og ønsket å bli musiker, men fikk leddtuberkulose. Han spilte imidlertid folkemusikk fra hjemtraktene på fele og munnharpe.
Til tross for at han delvis er blitt genierklært, har nok Olav Aukrust ikke fått noen sentral plass i litteraturhistorien i dag. Han har aldri vært lett tilgjengelig, med sitt arkaiske nynorsk og sterke innslag av Gudbrandsdals-dialekt. Hans åpenbaringer av spirituell/religiøs karakter bidrar også til dette, og hans norskdoms-strev synes ikke så aktuelt i vår tid.
| Olav Aukrust (født 21. januar 1883 i Lom, død 3. november 1929 i Lom) var en norsk lyriker, lærer, og folkehøgskolestyrer. Aukrust var musikalsk og ønsket å bli musiker, men fikk leddtuberkulose. Han spilte imidlertid folkemusikk fra hjemtraktene på fele og munnharpe.
Til tross for at han delvis er blitt genierklært, har nok Olav Aukrust ikke fått noen sentral plass i litteraturhistorien i dag. Han har aldri vært lett tilgjengelig, med sitt arkaiske nynorsk og sterke innslag av Gudbrandsdals-dialekt. Hans åpenbaringer av spirituell/religiøs karakter bidrar også til dette, og hans norskdoms-strev synes ikke så aktuelt i vår tid.
== Liv ==
I studietiden i Oslo bodde Aukrust på studenthjemmet i Underhaugsveien der han ble kjent med Fartein Valen. En lørdag bestod middagen av sild og syltetøy, og Aukrust utbrøt forbauset ved synet av serveringen: «Forsyne meg vil dei ikkje ha syltety til silda!» En pinlig taushet senket seg. Valen ba Aukrust med seg på en konsert, men Aukrust trodde Valen syntes synd i ham, og avslo iltert. Imidlertid ble de gradvis bedre kjent, og i 1908 mente Aukrust at av Valen ville det bli en berømt komponist. Valens barndomsvenn Otto Lous Mohr som studerte medisin og bekymret seg for Valens dårlige helse, mente bekjentskapet med Aukrust påvirket Valen svært negativt. Aukrust «som ville bli dikter og også skrev, et forskrudd individ som kom til å få en fryktelig makt over Fartein...nesten en art hypnotisk innflytelse», skrev Mohr som mente at Aukrust bidro til Valens sammenbrudd som det tok ham flere måneder å komme seg av. På det tidspunktet var Aukrust reist hjem til Lom igjen.Aukrust var gift med Gudrun Blekastad. Han hadde mottatt sterke inntrykk av Ivar Mortensson-Egnund, og ble selv en særpreget lærerskikkelse. Fram til 1917 arbeidet han som lærer, og ble etterhvert folkehøgskolestyrer på Dovre (1915–17), hvor også hans venn Ingeborg Møller var lærer, og i Gausdal. Leddtuberkulosen kom til å prege hans siste år, og førte til en tidlig død. Olav Aukrust var farbror til brødrene Odd og Kjell Aukrust.
Olav Aukrust meldte seg inn i Antroposofisk Selskap i desember 1921. Åtte måneder tidligere hadde han og ektefellen Gudrun Aukrust besøkt antroposofiens hovedsenter Goetheanum i Dornach i Sveits, på vei hjem fra Italia.
== Forfatterskapet: fra det lokale til det universelle ==
Olav Aukrusts nynorsk var preget av stor språklig kreativitet, og hadde svip av Gudbrandsdalsmål. Han sto på flere måter folketradisjonen nær, og kunne f.eks. bruke lokale sagn som emne for diktning, som i Sota. Folkelivsbilder som Aksion på Tande og Bilbeistet har oppnådd stor popularitet.
Aukrust brukte gjerne landskapet i nærområdene som inspirasjon for sine dikt. Men han gav ofte diktene universell mening. På mange måter står hans diktning høyromantikken nær, noe som gjelder flere norske lyrikere fra samme generasjon. "Med ei grov generalisering er det tale om den store romantikken, i nordisk og vesteuropeisk romantikk. Og somme skyt røtene lenger attende." Se Bjarte Birkeland i Norges litteraturhistorie.
Typisk for Aukrust er store, rapsodiske dikt med religiøst og filosofisk innhold. Han brukte gjerne den såkalte wergelandtrokeen, men ikke så mykt som Henrik Wergeland – dertil var Aukrust for rimglad. Ved siden av Ibsen er han blitt karakterisert som vår mest rimglade poet. Jf. Hallvard Lie i Norsk verslære.
Blant Aukrusts mest sentrale dikt kan nevnes Emnet. Leif Mæhle skrev sin doktoravhandling med utgangspunkt i emneproblematikken i Aukrusts diktning. Et annet sentralt dikt er Still meg ei storvengja sorg overskygde, som bygger på en ekstatisk-mystisk opplevelse Aukrust hadde i ungdommen, og som kom til å bety mye for hans diktning.Typisk er også det stemningsmettede diktet "Einsleg". Kjært for mange er det vesle diktet på fire små strofer som heter Ei naki grein:
Ei naki grein med blodraud bær og ei som bladrik blømer,på kvar sin måte fagre er for den som kjærleg dømer. Den eine gjev sin ange, ho, der ljuv ho ligg og blømer. Den andre gjev sitt hjarteblod når lauv og haustvind rømer.Den eine skin og strålar, ho, den andre brenn og mognar og gjev til sist sitt hjarteblod;der tung av bær ho bognar.Eg gav deg den med blomar på.Eg gjev deg den med bæri. Kven rikast er vil du få sjå litt lenger fram på ferdi.
=== Solrenning ===
I diktsamlingen Solrenning legger Aukrust i enda sterkere grad enn i Himmelvarden vekt på Jesus Kristus, og på hvordan mennesket kan kjempe seg frem mot sin egen ”solrenning”, og prøve å finne svar på det dypeste savnet i tilværelsen. Det er ikke snakk om tro, men om et erfaringsarbeid, ”åndeleg røyndom”, en kunnskap som strekker seg utover det man kan måle, veie eller telle.
Hoveddiktet Still meg ei storvengja sorg overskygde representerer et monumentalt høydepunkt i Olav Aukrusts diktning. I Leif Mæhles doktoravhandling gis det en inngående tolkning av diktet. Olav Aukrust var kommet langt i arbeidet med diktsamlingen da han døde 3. november 1929. Da hadde han også fått oppleve at Stortinget vedtok å gi ham dikterlønn. Solrenning ble utgitt posthumt i 1930.
== Film ==
Aukrust medvirket i filmen Presteenken, som hadde premiere i 1920. Filmen var regissert av Carl Th. Dreyer, som hadde skrevet filmmanuset med utgangspunkt i Kristofer Jansons novelle Prestekonen fra 1901.
== Arven etter Aukrust ==
Aukrusts diktning inspirerte flere andre lyrikere, blant dem Aslaug Vaa og Olav H. Hauge, som begge begynte sin lyriske karriere i tilnærmet Aukruststil.
Komponisten Sparre Olsen tonesatte bl.a. Fjell-Norig og Vårblå himil i mars. Den første er blitt folkeeie som korsang. Interessen for Aukrusts diktning er stadig levende, noe som bl.a. er kommet til uttrykk ved at folkemusikere har tatt fatt i hans tekster. Camilla Granlien Band har på plata Jarnnetter (2008) brukt flere av tekstene til Aukrust og sambygdingen Tor Jonsson, inkludert Ei naki grein.
Billedhoggeren Dyre Vaa som har skapt Aukrustmonumentet i Lom, gav også Aukrusts trekk til skulpturen av St. Clemens på Vestfronten på Nidarosdomen.
Nordgard Aukrust, gården der dikteren ble født, er åpen for publikum i turistsesongen. Gården drives nå biodynamisk, og har en stor urtehage og salg av produkter. Her er det fortsatt mulig å se minner etter Aukrust.
Olav Aukrust bodde så på eiendommen "Luvjaberg" etter å ha sagt fra seg odelen på heimgården. "Luvjaberg" på 12 mål ble skilt ut fra hovedbruket. Her ble blant annet "diktarstua" oppsatt hvor han jobbet frem sine verk. "Luvjaberg" ble hans hjem til hans død.
Partiet Nasjonal Samling brukte etter Aukrusts død hans nasjonal-religiøse diktning i sin propaganda. Brødrene Paal og Lars var involvert i Nasjonal Samling under den tyske okkupasjonen av Norge.
== Verker ==
Himmelvarden, 1916.
Hamar i Hellom, 1926.
Emne, Gyldendal, 1926.
Solrenning, Gyldendal, 1930.
Norske terningar, Gyldendal, 1931.
Dikt i samling, I-II, Gyldendal, 1942.
Nigards-Truls, Mittet, 1951. Illustrert bok om den norske gardsnissen. Illustrert av Kjell Aukrust.
Skaldespor. Artikler, taler og brev i utvalg, Gyldendal, 1952. Utgitt ved Leif Mæhle. Mæhles innledning er en utførlig biografi over dikteren.
Dikt i utval, Gyldendal, 1999. ISBN 82-05-26257-8 – Les i fulltekst
== Gatenavn ==
Olav Aukrust er hedret med gatenavn i flere norske kommuner.
== Referanser ==
== Litteratur om Aukrust ==
Mæhle, Leif 1968: Vegen til varden (doktoravh.)
Birkeland, Bjarte: «Den nye lyrikargenerasjonen» i Norges litteraturhistorie b. 4 1975. Om Aukrust s. 668-692.
Havnevik, Ivar 2002: Dikt i Norge s. 301-306
Jan Inge Sørbø: Ørneflukt og ormegard. Ein biografi om Olav Aukrust, Samlaget 2009, 295 sider.
== Eksterne lenker ==
(en) Olav Aukrust – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Olav Aukrust på Internet Movie Database
(en) Olav Aukrust hos The Movie Database
(no) Nordgard Aukrust Arkivert 6. desember 2021 hos Wayback Machine.
(no) Olav Aukrust og antroposofien, Cato Schiøtz, Libra 2004-3
(de) Biografi Olav Aukrust, på tysk Arkivert 4. mars 2016 hos Wayback Machine.
(no) Diktet: Still meg ei storvengja sorg overskygde av Olav Aukrust, Solrenning 1930, i Diktbasen db.no
(no) Digitaliserte bøker av Aukrust og om Aukrust hos Nasjonalbiblioteket. | Olav Aukrusts vei (7–67, 2A–68) er en vei på Voksen i bydel Vestre Aker i Oslo. Den går fra en snuplass sør for Ankerveien og til Aslaug Vaas veg. | 196,831 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Ogmunds_vei_(Oslo) | 2023-02-04 | Ogmunds vei (Oslo) | ['Kategori:10,7°Ø', 'Kategori:59,9°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Veier i Oslo', 'Kategori:Veier på Grefsen'] | Ogmunds vei (1–21, 2–20) er en vei på Grefsen i bydel Nordre Aker i Oslo. Den går fra Lindealleen til Glads vei. Det er imidlertid stengt for gjennomkjøring på begge sider av Grefsenveien, slik at veien i praksis er delt i to.
Veien fikk navn i 1915 etter Ogmund, som er den tidligste kjente person med tilknytning til Grefsen.Våningshuset på Nedre Grefsen gård er i nr. 18, og på tunet er Grefsenhjemmet oppført. For øvrig har veien småhusbebyggelse.
| Ogmunds vei (1–21, 2–20) er en vei på Grefsen i bydel Nordre Aker i Oslo. Den går fra Lindealleen til Glads vei. Det er imidlertid stengt for gjennomkjøring på begge sider av Grefsenveien, slik at veien i praksis er delt i to.
Veien fikk navn i 1915 etter Ogmund, som er den tidligste kjente person med tilknytning til Grefsen.Våningshuset på Nedre Grefsen gård er i nr. 18, og på tunet er Grefsenhjemmet oppført. For øvrig har veien småhusbebyggelse.
== Referanser ==
== Kilder ==
Knut Are Tvedt, red. (2010). «Ogmunds vei». Oslo byleksikon (5. utg.). Oslo: Kunnskapsforlaget. s. 409. ISBN 978-82-573-1760-7.
== Eksterne lenker ==
«Oslo kommune – Bydelsoversikt (O)». Oslo kommune. Arkivert fra originalen 29. juli 2014. Besøkt 22. august 2015. | Ogmunds vei (1–21, 2–20) er en vei på Grefsen i bydel Nordre Aker i Oslo. Den går fra Lindealleen til Glads vei. | 196,832 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Gullhaugveien_(Oslo) | 2023-02-04 | Gullhaugveien (Oslo) | ['Kategori:10,7°Ø', 'Kategori:59,9°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Nydalen', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Veier i Oslo', 'Kategori:Veier i bydel Nordre Aker'] | Gullhaugveien (1-7, 8-12) er en vei i Nydalen i bydel Nordre Aker i Oslo. Den går fra Nydalsveien til Gullhaug torg.
Veien fikk navn i 1994 etter Gullhaugen.
| Gullhaugveien (1-7, 8-12) er en vei i Nydalen i bydel Nordre Aker i Oslo. Den går fra Nydalsveien til Gullhaug torg.
Veien fikk navn i 1994 etter Gullhaugen.
== Litteratur ==
Knut Are Tvedt, red. (2010). «Gullhaugveien». Oslo byleksikon (5. utg.). Oslo: Kunnskapsforlaget. s. 224. ISBN 978-82-573-1760-7.
== Eksterne lenker ==
«Oslo kommune – Bydelsoversikt (G)». Oslo kommune. Arkivert fra originalen 29. juli 2014. Besøkt 11. oktober 2015. | | navn = Gullhaugveien | 196,833 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Gullhaug_torg_(Oslo) | 2023-02-04 | Gullhaug torg (Oslo) | ['Kategori:10,7°Ø', 'Kategori:59,9°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Nydalen', 'Kategori:Plasser i Oslo', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Veier i Oslo', 'Kategori:Veier i bydel Nordre Aker', 'Kategori:Veier på Tåsen (delområde)'] | Gullhaug torg (1-3, 2A-4C) er etter navnet å dømme en plass, men i praksis en vei i Nydalen i bydel Nordre Aker i Oslo. Den ligger mellom Nydalsveien, Gullhaugveien og Gjerdrums vei, blant tidligere industrilokaler som er gjort om til kontorlokaler og andre næringslokaler. Et par bommer hindrer imidlertid alminnelig biltrafikk nordover, så veien er i en viss forstand en blindvei.
De norske bokklubbene og Kunnskapsforlaget holder til i nr. 1 i et lokale som ble oppført i 1993 (ark. Arkitektkontoret Lysaker Mølle). Nr. 2 var opprinnelig et Christiania Spigerverk-jernlager som ble ombygd for NRK Drama og senere har fått kontorer. TV 2 m.fl. holder til i nr. 3, mens nr. 4 er en kontorblokk.
| Gullhaug torg (1-3, 2A-4C) er etter navnet å dømme en plass, men i praksis en vei i Nydalen i bydel Nordre Aker i Oslo. Den ligger mellom Nydalsveien, Gullhaugveien og Gjerdrums vei, blant tidligere industrilokaler som er gjort om til kontorlokaler og andre næringslokaler. Et par bommer hindrer imidlertid alminnelig biltrafikk nordover, så veien er i en viss forstand en blindvei.
De norske bokklubbene og Kunnskapsforlaget holder til i nr. 1 i et lokale som ble oppført i 1993 (ark. Arkitektkontoret Lysaker Mølle). Nr. 2 var opprinnelig et Christiania Spigerverk-jernlager som ble ombygd for NRK Drama og senere har fått kontorer. TV 2 m.fl. holder til i nr. 3, mens nr. 4 er en kontorblokk.
== Litteratur ==
Knut Are Tvedt, red. (2010). «Gullhaug torg». Oslo byleksikon (5. utg.). Oslo: Kunnskapsforlaget. s. 224. ISBN 978-82-573-1760-7.
== Eksterne lenker ==
«Oslo kommune – Bydelsoversikt (G)». Oslo kommune. Arkivert fra originalen 29. juli 2014. Besøkt 11. oktober 2015. | Gullhaug torg (1-3, 2A-4C) er etter navnet å dømme en plass, men i praksis en vei i Nydalen i bydel Nordre Aker i Oslo. Den ligger mellom Nydalsveien, Gullhaugveien og Gjerdrums vei, blant tidligere industrilokaler som er gjort om til kontorlokaler og andre næringslokaler. | 196,834 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Orionveien_(Oslo) | 2023-02-04 | Orionveien (Oslo) | ['Kategori:10,7°Ø', 'Kategori:59,9°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Veier i Oslo', 'Kategori:Veier på Grefsen'] | Orionveien (1–13, 2–14) er en vei på Grefsenplatået i bydel Nordre Aker i Oslo. Den går som blindvei vestover fra Grefsenveien og har T-form.
Veien fikk navn i 1951 etter stjernebildet Orion. Også en rekke andre veier i området har navn hentet fra astronomiens verden.
| Orionveien (1–13, 2–14) er en vei på Grefsenplatået i bydel Nordre Aker i Oslo. Den går som blindvei vestover fra Grefsenveien og har T-form.
Veien fikk navn i 1951 etter stjernebildet Orion. Også en rekke andre veier i området har navn hentet fra astronomiens verden.
== Kilder ==
Knut Are Tvedt, red. (2010). «Orionveien». Oslo byleksikon (5. utg.). Oslo: Kunnskapsforlaget. s. 418. ISBN 978-82-573-1760-7.
== Eksterne lenker ==
«Oslo kommune – Bydelsoversikt (O)». Oslo kommune. Arkivert fra originalen 29. juli 2014. Besøkt 22. august 2015. | Orionveien (1–13, 2–14) er en vei på Grefsenplatået i bydel Nordre Aker i Oslo. Den går som blindvei vestover fra Grefsenveien og har T-form. | 196,835 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Orkn%C3%B8ygata_(Oslo) | 2023-02-04 | Orknøygata (Oslo) | ['Kategori:10,7°Ø', 'Kategori:59,9°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Veier i Oslo', 'Kategori:Vålerenga'] | Orknøygata (2A–8B; ingen oddetallsadresser) er en gate på Vålerenga i bydel Gamle Oslo. Den går mellom Islands gate og Fridtjovs gate, bak Vålerenga skole.
Gaten fikk navn etter Orknøyene i 1897.
Rudolf Nilsen ble født i leiegården i nr. 6 i 1901.
| Orknøygata (2A–8B; ingen oddetallsadresser) er en gate på Vålerenga i bydel Gamle Oslo. Den går mellom Islands gate og Fridtjovs gate, bak Vålerenga skole.
Gaten fikk navn etter Orknøyene i 1897.
Rudolf Nilsen ble født i leiegården i nr. 6 i 1901.
== Kilder ==
Knut Are Tvedt, red. (2010). «Orknøygata». Oslo byleksikon (5. utg.). Oslo: Kunnskapsforlaget. s. 418. ISBN 978-82-573-1760-7.
== Eksterne lenker ==
«Oslo kommune – Bydelsoversikt (O)». Oslo kommune. Arkivert fra originalen 29. juli 2014. Besøkt 22. august 2015. | | navn = Orknøygata | 196,836 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Priorveien_(Oslo) | 2023-02-04 | Priorveien (Oslo) | ['Kategori:10,6°Ø', 'Kategori:59,9°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Veier i Oslo', 'Kategori:Veier i bydel Ullern'] | Priorveien (1A–17, 2A–10G) er en vei på Smestad i bydel Ullern i Oslo. Den går sørvestover fra Sørkedalsveien og ender som blindvei etter å ha krysset Monolitveien. Det er imidlertid gangveiforbindelse videre til Gullkroken.
Navnet ble vedtatt i 1925. Priortittelen som har gitt navn til veien, henspiller på at jorden veien er anlagt på, tidligere var klostergods.
Veien har for det meste villabebyggelse.
| Priorveien (1A–17, 2A–10G) er en vei på Smestad i bydel Ullern i Oslo. Den går sørvestover fra Sørkedalsveien og ender som blindvei etter å ha krysset Monolitveien. Det er imidlertid gangveiforbindelse videre til Gullkroken.
Navnet ble vedtatt i 1925. Priortittelen som har gitt navn til veien, henspiller på at jorden veien er anlagt på, tidligere var klostergods.
Veien har for det meste villabebyggelse.
== Kilder ==
Knut Are Tvedt, red. (2010). «Priorveien». Oslo byleksikon (5. utg.). Oslo: Kunnskapsforlaget. s. 455. ISBN 978-82-573-1760-7.
== Eksterne lenker ==
«Oslo kommune – Bydelsoversikt (P)». Oslo kommune. Arkivert fra originalen 29. juli 2014. Besøkt 22. august 2015. | Priorveien (1A–17, 2A–10G) er en vei på Smestad i bydel Ullern i Oslo. Den går sørvestover fra Sørkedalsveien og ender som blindvei etter å ha krysset Monolitveien. | 196,837 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Bjerkebakken_(Oslo) | 2023-02-04 | Bjerkebakken (Oslo) | ['Kategori:10,6°Ø', 'Kategori:59,9°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Veier i Oslo', 'Kategori:Veier på Røa'] | Bjerkebakken (1-81F, 2-78E) er en vei på Røa i bydel Vestre Aker i Oslo. Den går fra krysset mellom Griniveien og Ekraveien og til Ankerveien. Det er stengt for trafikk ut mot Griniveien, og den enveiskjørte trafikken i nedre del av Bjerkebakken ledes over i Ekraveien nord for Griniveien. Også i nordenden mot Ankerveien er det kjørebegrensninger. Den aktuelle delen av Ankerveien er for gangvei å regne.
Veien fikk navn i 1936 etter den tidligere husmannsplassen Bjerke (nr. 11) under Voksen gård.
| Bjerkebakken (1-81F, 2-78E) er en vei på Røa i bydel Vestre Aker i Oslo. Den går fra krysset mellom Griniveien og Ekraveien og til Ankerveien. Det er stengt for trafikk ut mot Griniveien, og den enveiskjørte trafikken i nedre del av Bjerkebakken ledes over i Ekraveien nord for Griniveien. Også i nordenden mot Ankerveien er det kjørebegrensninger. Den aktuelle delen av Ankerveien er for gangvei å regne.
Veien fikk navn i 1936 etter den tidligere husmannsplassen Bjerke (nr. 11) under Voksen gård.
== Kilder ==
Oslo byleksikon
== Eksterne lenker ==
«Oslo kommune – Bydelsoversikt (B)». Oslo kommune. Arkivert fra originalen 29. juli 2014. Besøkt 22. august 2015. | Bjerkebakken (1-81F, 2-78E) er en vei på Røa i bydel Vestre Aker i Oslo. Den går fra krysset mellom Griniveien og Ekraveien og til Ankerveien. | 196,838 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Sepahan_FC | 2023-02-04 | Sepahan FC | ['Kategori:Artikler hvor idrettsgren hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fotballag etablert i 1953', 'Kategori:Fotballag i Iran'] | Sepahan FC er en iransk fotballklubb fra Isfahan som spiller i toppserien Iran Pro League i Iran.
| Sepahan FC er en iransk fotballklubb fra Isfahan som spiller i toppserien Iran Pro League i Iran.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Sepahan F.C. – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | Mehrzad Khalilian | 196,839 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Bjerkefaret_(Oslo) | 2023-02-04 | Bjerkefaret (Oslo) | ['Kategori:10,7°Ø', 'Kategori:59,8°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Veier i Oslo', 'Kategori:Veier i bydel Nordstrand', 'Kategori:Veier på Ljan'] | Bjerkefaret (1–7, 2A–6B) er en vei på Ljan i bydel Nordstrand i Oslo. Den går som blindvei sørvestover fra Dalsnaret. Navnet ble vedtatt i 1937.
| Bjerkefaret (1–7, 2A–6B) er en vei på Ljan i bydel Nordstrand i Oslo. Den går som blindvei sørvestover fra Dalsnaret. Navnet ble vedtatt i 1937.
== Kilder ==
Oslo byleksikon
== Eksterne lenker ==
«Oslo kommune – Bydelsoversikt (B)». Oslo kommune. Arkivert fra originalen 29. juli 2014. Besøkt 22. august 2015. | Bjerkefaret (1–7, 2A–6B) er en vei på Ljan i bydel Nordstrand i Oslo. Den går som blindvei sørvestover fra Dalsnaret. | 196,840 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Verdenscupen_i_kortbanel%C3%B8p_2014/15 | 2023-02-04 | Verdenscupen i kortbaneløp 2014/15 | ['Kategori:Artikler i skøytesportprosjektet', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Kortbaneløp på skøyter i 2014', 'Kategori:Kortbaneløp på skøyter i 2015', 'Kategori:Opprydning-statistikk', 'Kategori:Sportsartikler som trenger oppdatering', 'Kategori:Verdenscupen i kortbaneløp på skøyter'] | Verdenscupen i kortbaneløp på skøyter 2014/15 startet 8. november 2014 i Salt Lake City i USA og avsluttes 15. februar 2015 i Erzurum i Tyrkia.
| Verdenscupen i kortbaneløp på skøyter 2014/15 startet 8. november 2014 i Salt Lake City i USA og avsluttes 15. februar 2015 i Erzurum i Tyrkia.
== Damer ==
=== Resultater ===
== Herrer ==
=== Resultater ===
== Eksterne lenker ==
International Skating Union : Communication No. 1895 – World Cup Short Track Speed Skating 2014/15
ISU.org World Cup Schedule
Offisielle resultater – ISU på shorttrack.sportresult.com
Short Track Speed Skating World Cup 2015 på AllSportDB.com | Verdenscupen i kortbaneløp på skøyter 2014/15 startet 8. november 2014 i Salt Lake City i USA og avsluttes 15. | 196,841 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Nils_Bech | 2023-02-04 | Nils Bech | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 8. april', 'Kategori:Fødsler i 1981', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske sangere', 'Kategori:Personer fra Modum kommune'] | Nils Bech (født 8. april 1981 på Hønefoss) er en norsk sangartist og scenekunstner i krysningsfeltet mellom musikk og performance-kunst.
| Nils Bech (født 8. april 1981 på Hønefoss) er en norsk sangartist og scenekunstner i krysningsfeltet mellom musikk og performance-kunst.
== Bakgrunn og arbeid ==
Nils Bech er oppvokst i Vikersund i Modum kommune i Buskerud og gikk på musikklinja ved St. Hallvard videregående skole.Bech har opptrådt med performance-konserter i Norge og utlandet, både på klubber og i kunstgallerier, men også på musikkfestivaler som By:larm, Ultima, The Great Escape, Oslo Live, Øyafestivalen, Hovefestivalen og Roskilde-festivalen, og på samtidskunst-utstillinger og kunstmuseer som Nasjonalmuseet, Henie Onstad kunstsenter, Kunsthall Oslo, den 54. Venezia-biennalen, New Museum of Contemporary Art i New York, Institute of Contemporary Art og Frieze Foundation i London. Han kombinerer blant annet falsett-sang, improvisasjoner rundt bevegelse og objekter med elektronika-musikk. Musikkalbumet Look Inside fra 2012 regnes som et musikalsk gjennombrudd. Et stort gjennombrudd, med over 1 million avspillinger på Spotify etter 24 timer ble også hans O Helga Natt, den ble sendt på NRKs Skam, sesong 3, desember 2016. For sitt fjerde album, Echo, ble han nominert til Spellemannprisen 2016 i klassen elektronika. Han ble nominert til Spellemannprisen 2020 i klassen indie/alternativ for albumet Foolish Heart.Nils Bech har vært med som sanger og skuespiller i Styrtet engel og Richard III på Nationaltheatret.Bech var i 2013 modell for høst/vinter kampanjen til det svenske klesmerket COS.
Bech er åpent homofil og stod blant annet frem med sin historie på TV2 nyhetene i august 2018.
== Musikkutgivelser (utvalg) ==
=== Album ===
2010: Look Back
2012: Look Inside
2014: One Year
2016: Echo
2020: Foolish Heart
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Nils Bech på Internet Movie Database
(en) Nils Bech på Discogs
Intervju på gaysir.no 2013 | Nils Bech (født 8. april 1981 på Hønefoss)Dagens Næringsliv 07. | 196,842 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Bjerkelia_(Oslo) | 2023-02-04 | Bjerkelia (Oslo) | ['Kategori:10,7°Ø', 'Kategori:59,8°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Oslostubber', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2022-03', 'Kategori:Veier i Oslo', 'Kategori:Veier i bydel Nordstrand'] | Bjerkelia (5–21, 2C–12) er en vei på Nordstrand (bydel Nordstrand) i Oslo. Den går fra Solveien til Åsdalsveien.
| Bjerkelia (5–21, 2C–12) er en vei på Nordstrand (bydel Nordstrand) i Oslo. Den går fra Solveien til Åsdalsveien.
== Kilder ==
Oslo byleksikon
== Eksterne lenker ==
«Oslo kommune – Bydelsoversikt (B)». Oslo kommune. Arkivert fra originalen 29. juli 2014. Besøkt 22. august 2015. | Bjerkelia (5–21, 2C–12) er en vei på Nordstrand (bydel Nordstrand) i Oslo. Den går fra Solveien til Åsdalsveien. | 196,843 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Bjerkeliveien_(Oslo) | 2023-02-04 | Bjerkeliveien (Oslo) | ['Kategori:10,9°Ø', 'Kategori:59,9°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Veier i Oslo', 'Kategori:Veier i bydel Stovner'] | Bjerkeliveien (1–7, 2–4) er en vei på Høybråten i bydel Stovner i Oslo. Den går som blindvei nordover fra Høybråtenveien. Det er gangveiforbindelse videre til Linjeveien.
Veien fikk i 1920 navnet Bjørkliveien, senere endret til dagens skrivemåte.
| Bjerkeliveien (1–7, 2–4) er en vei på Høybråten i bydel Stovner i Oslo. Den går som blindvei nordover fra Høybråtenveien. Det er gangveiforbindelse videre til Linjeveien.
Veien fikk i 1920 navnet Bjørkliveien, senere endret til dagens skrivemåte.
== Kilder ==
Oslo byleksikon
== Eksterne lenker ==
«Oslo kommune – Bydelsoversikt (B)». Oslo kommune. Arkivert fra originalen 29. juli 2014. Besøkt 22. august 2015. | Bjerkeliveien (1–7, 2–4) er en vei på Høybråten i bydel Stovner i Oslo. Den går som blindvei nordover fra Høybråtenveien. | 196,844 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Martin_Pedersen_(f%C3%B8dt_1952) | 2023-02-04 | Martin Pedersen (født 1952) | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Fødsler i 1952', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Nordmenn dømt for ran', 'Kategori:Norske jurister', 'Kategori:Personer fra Færder kommune', 'Kategori:Personer fra Horten kommune', 'Kategori:Personer fra tidligere Nøtterøy kommune'] | Martin Pedersen (født februar 1952 i Tønsberg) er en norsk tidligere bankraner som i 1970-årene begikk en serie væpnede ran mot banker og postkontorer på Østlandet. Han har i ettertid blitt karakterisert som «Norges største bankraner».Pedersen gjennomførte i alt 19 væpnede ran mot banker og postkontorer på Østlandet i perioden fra 1974 til 1980 og skal ha fått med seg bortimot 13 millioner kroner før han ble arrestert i 1981.Først etter at Martin Pedersen ble konfrontert med identifiserte avtrykk av hans fingre, tær og fotsåler på flere av de innvekslede sedlene, tilstod han.
| Martin Pedersen (født februar 1952 i Tønsberg) er en norsk tidligere bankraner som i 1970-årene begikk en serie væpnede ran mot banker og postkontorer på Østlandet. Han har i ettertid blitt karakterisert som «Norges største bankraner».Pedersen gjennomførte i alt 19 væpnede ran mot banker og postkontorer på Østlandet i perioden fra 1974 til 1980 og skal ha fått med seg bortimot 13 millioner kroner før han ble arrestert i 1981.Først etter at Martin Pedersen ble konfrontert med identifiserte avtrykk av hans fingre, tær og fotsåler på flere av de innvekslede sedlene, tilstod han.
== Bakgrunn ==
Martin Pedersen ble født på Vestfold sentralsykehus og vokste opp på Nøtterøy i Vestfold. Han var sønn av Emilie Johanne og Odd Pedersen (1908–1972), grosserer i et konservativt handelsstandsmiljø i Tønsberg. Pedersen gikk på dramalinja på Tønsberg gymnas og deretter på Eik lærerskole. Han opptrådte også som amatørskuespiller.
== Ran ==
Martin Pedersen begynte sin kriminelle virksomhet med et innbrudd påsken 1974 da han stjal fem litografier av Edvard Munch fra en privatbolig i Tønsberg. Det første ranet skjedde 20. september samme år i Sem Sparebank i Semsbyen i samme distrikt.I det største og siste ranet, som skjedde fra en politibevoktet pengetransport for Norges Bank ved hovedpostkontoret i Drammen 19. mai 1980, ranet Martin Pedersen over 10 millioner kroner fordelt på 4,5 millioner i kontanter og 6 millioner i sjekker.14 av ranene begikk Pedersen alene. Ved ranet mot Rygge Sparebank i Rygge i Østfold i 1979 hadde han for første gang en medhjelper, en jevngammel kamerat fra Nøtterøy som var frisør i Moss, som ble med på ytterligere fire ran.I flere av ranene brukte Pedersen forkledninger. I ransperioden levde han et dobbeltliv blant annet som kunsthandler med eget galleri i Tønsberg som dekkhistorie for tilgangen på penger.
Selv om samtlige ran har vært nøye planlagt, er det likevel klart at Pedersen i flere tilfeller har hatt betydelig flaks som ikke ble tatt av politiet. En av årsakene til det kan være at han tidligere er ustraffet og politiet ikke hadde opplysninger om ham i sine arkiver.
Lista viser tilståtte ran og utbytter. Oversikten er hentet fra Aftenposten 11. november 1981.
1974: Sem Sparebank, Semsbyen: 230 000 kroner
1975: Tjømø Sparebank, Tjøme: 390 000 kroner
1976: Dikemark postkontor, Dikemark: 230 000 kroner
1977: Sandsvær Sparebank, Hvittingfoss: 40 000 kroner
1977: Dikemark Sparebank: ukjent utbytte
1978: Eiker Sparebank: 90 000 kroner
1978: Drammen Sparebank, Åssiden: 140 000 kroner
1977: Sparbanken i Langesund: 80 000 kroner
1978: Bærum Sparebank, Jar: 150 000 kroner
1978: Vestby Sparebank, Vestby: 130 000 kroner
1978: DnC-filial, Porsgrunn: 30 000 kroner
1979: Rygge Sparebank: 250 000 kroner
1979: DnC-filial, Oslo: 10 000 kroner
1979: Rygge/Våler Sparebank: 80 000 kroner
1979: Eidsvoll Sparebank-filial, Råholt: 383 000 kroner
1979: Sarpsborg: ukjent utbytte
1980: Sem Sparebank, Slagen: 80 000 kroner
1980: Norges Bank, pengetransport i Drammen: 10 millioner kronerPedersen tilsto i tillegg forsøk på væpnet ran i Tjølling Sparebank i 1976.
== Pågripelse, soning og virksomhet etterpå ==
Politiet hadde kanskje ventet at Drammensraneren måtte konfronteres med andre uoppklarte ran, men politiet hadde aldri drømt om at gjerningsmannen uoppfordret skulle innrømme nesten alle store uoppklarte bankran i Sør-Norge i 70-årene.
– Begavet, men med mangelfullt utviklede sjelsevner, sa rettspsykiaterne.
Martin Pedersen ble avslørt da han under falsk identitet forsøkte å veksle inn nye, nummererte sedler fra drammensranet i banker i Sveits; etter at det ble offentliggjort fantombilder av den ukjente mannen, kom det tips som førte politiet til Pedersen. Da han ble pågrepet for valutasmugling 5. november 1981 var han 29 år og kunsthandler i Tønsberg. Etter arrestasjonen tilstod han i forhør uoppfordret bank- og postranene.I tida som fulgte ble Martin Pedersen en slags kriminell kjendis i norske medier. Under rettssaken fastlo de rettspsykiatrisk sakkyndige at bankrøveren hadde «en god intellektuell utrustning», men «mangelfullt utviklede sjelsevner». Pedersen ble 17. juni 1982 i Eidsivating lagmannsrett dømt til tolv års fengsel for 17 ran og to ransforsøk. Han sonet åtte år som innsatt på Ila landsfengsel og sikringsanstalt, der han tok juridisk embetseksamen med beste karakter.Etter løslatelsen ønsket Pedersen å arbeide som advokat, men rullebladet gjorde at han ikke fikk bevilling. Han arbeidet imidlertid hos advokat Olav Hestenes, som førstekonsulent i Rikstrygdeverket og som juridisk rådgiver. Siden 1992 har han drevet kafé og restaurant i Åsgårdstrand i Vestfold.I 1993 utga Martin Pedersen selvbiografien Fengslet av loven – fra ranskonge til jurist. Han har siden åpent fortalt om forbrytelsene og livet i en rekke intervjuer og samtaler. Han har selv sagt han ønsket å bli skuespiller.I 2022 kom dokumentarserien Martin Pedersen – Norges største bankraner på strømmetjenesten Discovery plus Norge som også ble sendt på TV Norge.
== Bibliografi ==
Martin Pedersen (1993). Fengslet av loven: fra ranskonge til jurist. Oslo: Aschehoug. ISBN 82-03-17167-2.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
«En gang gangster, alltid gangster» – Intervju i Mann 12. januar 2010
Slapp av frue, dette er bare et bankran – Artikkel om Martin Pedersen i Stoff 25. februar 2016 | Martin Pedersen er navnet til flere personer: | 196,845 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Gr%C3%A5steinveien_(Oslo) | 2023-02-04 | Gråsteinveien (Oslo) | ['Kategori:10,8°Ø', 'Kategori:59,8°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Veier i bydel Nordstrand', 'Kategori:Veier på Lambertseter'] | Gråsteinveien (1–9, 2–34) er en vei på Lambertseter i bydel Nordstrand i Oslo. Den går fra Glimmerveien til Mellombølgen.
Navnet ble vedtatt i 1951, og også en rekke andre veier i området har navn fra geologien.
Veien har blokkbebyggelse knyttet til Blåfjellet borettslag (oppført 1954–55).
| Gråsteinveien (1–9, 2–34) er en vei på Lambertseter i bydel Nordstrand i Oslo. Den går fra Glimmerveien til Mellombølgen.
Navnet ble vedtatt i 1951, og også en rekke andre veier i området har navn fra geologien.
Veien har blokkbebyggelse knyttet til Blåfjellet borettslag (oppført 1954–55).
== Referanser ==
== Litteratur ==
Knut Are Tvedt, red. (2010). «Gråsteinveien». Oslo byleksikon (5. utg.). Oslo: Kunnskapsforlaget. s. 223. ISBN 978-82-573-1760-7.
== Eksterne lenker ==
«Oslo kommune – Bydelsoversikt (G)». Oslo kommune. Arkivert fra originalen 29. juli 2014. Besøkt 11. oktober 2015. | Gråsteinveien (1–9, 2–34) er en vei på Lambertseter i bydel Nordstrand i Oslo. Den går fra Glimmerveien til Mellombølgen. | 196,846 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Guller%C3%A5sveien_(Oslo) | 2023-02-04 | Gulleråsveien (Oslo) | ['Kategori:10,6°Ø', 'Kategori:59,9°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Veier i Oslo', 'Kategori:Veier i bydel Vestre Aker'] | Gulleråsveien (3-73, 2A-36) er en vei mellom Slemdal og Vettakollen i bydel Vestre Aker i Oslo. Den går fra Risalleen til Huldreveien.
Navnet ble vedtatt i 1907.
Bebyggelsen er overveiende villaer, deriblant flere store og staselige.
| Gulleråsveien (3-73, 2A-36) er en vei mellom Slemdal og Vettakollen i bydel Vestre Aker i Oslo. Den går fra Risalleen til Huldreveien.
Navnet ble vedtatt i 1907.
Bebyggelsen er overveiende villaer, deriblant flere store og staselige.
== Litteratur ==
Knut Are Tvedt, red. (2010). «Gulleråsveien». Oslo byleksikon (5. utg.). Oslo: Kunnskapsforlaget. s. 223. ISBN 978-82-573-1760-7.
== Eksterne lenker ==
«Oslo kommune – Bydelsoversikt (G)». Oslo kommune. Arkivert fra originalen 29. juli 2014. Besøkt 11. oktober 2015. | Gulleråsveien (3-73, 2A-36) er en vei mellom Slemdal og Vettakollen i bydel Vestre Aker i Oslo. Den går fra Risalleen til Huldreveien. | 196,847 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Nils_Hansens_vei_(Oslo) | 2023-02-04 | Nils Hansens vei (Oslo) | ['Kategori:10,8°Ø', 'Kategori:59,9°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Veier i Oslo', 'Kategori:Veier i bydel Alna'] | Nils Hansens vei (1–27, 2–20) er en vei på Bryn i bydel Alna i Oslo. Den går fra Tvetenveien til Østensjøveien.
Veien fikk navn i 1969 etter Nils Hansen (1875–1966), som var verksmester ved NSB og formann i Bryn vel.
| Nils Hansens vei (1–27, 2–20) er en vei på Bryn i bydel Alna i Oslo. Den går fra Tvetenveien til Østensjøveien.
Veien fikk navn i 1969 etter Nils Hansen (1875–1966), som var verksmester ved NSB og formann i Bryn vel.
== Kilder ==
Knut Are Tvedt, red. (2010). «Nils Hansens vei». Oslo byleksikon (5. utg.). Oslo: Kunnskapsforlaget. s. 384. ISBN 978-82-573-1760-7.
== Eksterne lenker ==
«Oslo kommune – Bydelsoversikt (N)». Oslo kommune. Arkivert fra originalen 29. juli 2014. Besøkt 22. august 2015. | Nils Hansens vei (1–27, 2–20) er en vei på Bryn i bydel Alna i Oslo. Den går fra Tvetenveien til Østensjøveien. | 196,848 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Nebbejordet_(Oslo) | 2023-02-04 | Nebbejordet (Oslo) | ['Kategori:10,8°Ø', 'Kategori:59,8°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Veier i Oslo', 'Kategori:Veier i bydel Søndre Nordstrand'] | Nebbejordet (1–111, 2–72) er en vei på Hauketo i bydel Søndre Nordstrand i Oslo. Den går som blindvei nordover fra Bjørnerudveien.
Navnet ble vedtatt i 1983 og viser til et jorde som tilhørte Hauketo gård.
| Nebbejordet (1–111, 2–72) er en vei på Hauketo i bydel Søndre Nordstrand i Oslo. Den går som blindvei nordover fra Bjørnerudveien.
Navnet ble vedtatt i 1983 og viser til et jorde som tilhørte Hauketo gård.
== Kilder ==
Knut Are Tvedt, red. (2010). «Nebbejordet». Oslo byleksikon (5. utg.). Oslo: Kunnskapsforlaget. s. 381. ISBN 978-82-573-1760-7.
== Eksterne lenker ==
«Oslo kommune – Bydelsoversikt (N)». Oslo kommune. Arkivert fra originalen 29. juli 2014. Besøkt 22. august 2015. | Nebbejordet (1–111, 2–72) er en vei på Hauketo i bydel Søndre Nordstrand i Oslo. Den går som blindvei nordover fra Bjørnerudveien. | 196,849 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Radarveien_(Oslo) | 2023-02-04 | Radarveien (Oslo) | ['Kategori:10,8°Ø', 'Kategori:59,8°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Veier i Oslo', 'Kategori:Veier i bydel Nordstrand'] | Radarveien (3-113B, 2A-100) er en vei på Karlsrud og Lambertseter i bydel Nordstrand i Oslo. Den går fra Steingrims vei og til en snuplass et stykke sør for Lambertseterveien.
Navnet ble vedtatt i 1952 og henspiller på den radiosenderen som en gang var i området.
Mye av bebyggelsen er borettslagsblokker fra 1950-årene.
| Radarveien (3-113B, 2A-100) er en vei på Karlsrud og Lambertseter i bydel Nordstrand i Oslo. Den går fra Steingrims vei og til en snuplass et stykke sør for Lambertseterveien.
Navnet ble vedtatt i 1952 og henspiller på den radiosenderen som en gang var i området.
Mye av bebyggelsen er borettslagsblokker fra 1950-årene.
== Kilder ==
Knut Are Tvedt, red. (2010). «Radarveien». Oslo byleksikon (5. utg.). Oslo: Kunnskapsforlaget. s. 457. ISBN 978-82-573-1760-7.
== Eksterne lenker ==
«Oslo kommune – Bydelsoversikt (R)». Oslo kommune. Arkivert fra originalen 29. juli 2014. Besøkt 22. august 2015. | Radarveien (3-113B, 2A-100) er en vei på Karlsrud og Lambertseter i bydel Nordstrand i Oslo. Den går fra Steingrims vei og til en snuplass et stykke sør for Lambertseterveien. | 196,850 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Slaget_ved_Fleurus_(1794) | 2023-02-04 | Slaget ved Fleurus (1794) | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med koordinater', 'Kategori:Den franske revolusjon', 'Kategori:Konflikter i 1794', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Slag i Belgia'] | Slaget ved Fleurus den 26. juni 1794 var et sammenstøt mellom styrkene til den første franske republikk, under general Jean-Baptiste Jourdan, og den første koalisjonen (Storbritannia, Hannover, De forente Nederlandene, og Habsburgmonarkiet), ledet av prins Friedrich Josias von Sachsen-Coburg-Saalfeld. Det var det avgjørende slaget i felttoget i Flanderen i Nederlandene under revolusjonskrigene.
Begge sider hadde styrker i området på rundt 80 tusen menn, men den franske siden var mer effektive i å konsentrere styrkene og slik vinne. Koalisjonens nederlag førte til tapet av de østerrikske Nederlandene og til De forente Nederlandenes undergang. Slaget markerte et vendepunkt for de franske styrkene som i resten av krigen mot den første koalisjonen var på offensiven. Franskmennenes bruk av observasjonsballongen l'Entreprenant markerte første gang et luftfartøy hadde innflytelse på utfallet av et slag.
| Slaget ved Fleurus den 26. juni 1794 var et sammenstøt mellom styrkene til den første franske republikk, under general Jean-Baptiste Jourdan, og den første koalisjonen (Storbritannia, Hannover, De forente Nederlandene, og Habsburgmonarkiet), ledet av prins Friedrich Josias von Sachsen-Coburg-Saalfeld. Det var det avgjørende slaget i felttoget i Flanderen i Nederlandene under revolusjonskrigene.
Begge sider hadde styrker i området på rundt 80 tusen menn, men den franske siden var mer effektive i å konsentrere styrkene og slik vinne. Koalisjonens nederlag førte til tapet av de østerrikske Nederlandene og til De forente Nederlandenes undergang. Slaget markerte et vendepunkt for de franske styrkene som i resten av krigen mot den første koalisjonen var på offensiven. Franskmennenes bruk av observasjonsballongen l'Entreprenant markerte første gang et luftfartøy hadde innflytelse på utfallet av et slag.
== Bakgrunn ==
Etter slaget ved Tourcoing den 17-18. mai 1794 fikk general Jourdan kommando over arméen i Ardennene og fire divisjoner av nordarméen, totalt rundt 96 000 tusen mann. Denne nye armégruppen fikk så navnet Sambre- og Meuse-arméen og fikk oppgaven med å erobre Charleroi. Den 12. juni hadde de franske styrkene, fulgt og instruert av et medlem av komiteen for offentlig sikkerhet, Louis Antoine de Saint-Just, omringet byen Charleroi med rundt 70 000 tusen mann.
Den 16. juni angrep en østerriksk-nederlandsk styrke på om lag 43 000 tusen mann ved Lambusart. Koalisjonsstyrkene påførte de franske styrkene tap på over 3 000 tusen mann og presset de tilbake over elven Sambre. Den 18. juni angrep Jourdan på ny og klarte å ta tilbake Charleroi. Byen overga seg den 26. juni, på samme tid som unnsetningsstyrker under Friedrich Josias von Sachsen-Coburg-Saalfeld ankom for å bryte beleiringen.
== Slagorden ==
=== Franske styrker ===
Divisjonsgeneral Jean-Baptiste Jourdan (75 000)
Armée de Moselle - Jourdan
Divisjon: Jacques Maurice Hatry (11 000)
Brigader: Jean-Antoine Chapsal, Jean Pierre François Bonet
Divisjon: Antoine Morlot (8 600)
Brigader: Jean Olivier, Henri Simon
Divisjon: Jean Etienne Championnet (9 100)
Brigader: Paul Grenier, Gabriel Lerivint
Divisjon: François Joseph Lefebvre (8 800)
Brigader: Jean François Leval, Jean-Baptiste Jacopin, Jean Sultzmann
Armée du Nord - Jean-Baptiste Kléber
Divisjon: Guillaume Philibert Duhesme (10 000)
Brigader: Jean Schlachter, Louis Fuzier, Jean Baptiste Bernadotte
Divisjon: Anne Charles Basset Montaigu (8 200)
Brigader: Joseph Léonard Richard, André Poncet, Joseph Boisset
Avstått brigade: Charles Daurier (6 000)
Armée des Ardennes
Divisjon: François Séverin Marceau-Desgraviers (6 000)
Brigader: Jean Thomas Guillaume Lorge, Jean Hardÿ
Divisjon: Pierre Meyer (5 500)
Brigader: Jean Prestat, Claude Lecourbe
Kavaleridivisjon: Paul-Alexis Dubois (2 300)
Brigader: Jean-Joseph Ange d'Hautpoul, Guillaume Soland
=== Østerrikske-nederlandske styrker ===
FM Prins Josias av Coburg (32 000 infanteri, 14 000 kavaleri)
Første kolonne: Vilhelm V av Oranien
Brigade: Generalløytnant Prins von Waldeck
8 nederlandske bns, 8 nederlandske sqns, 2 Émigré sqns
Brigade: Generalmajor Prins Friedrich av Orange
6 nederlandske bns, 2 sveitsiske bns, 10 nederlandske sqns, 2 Émigré sqns
Brigade: GM Johann Sigismund Riesch
2 østerrikske bns, 3 Émigré bns, 2 Émigré sqns
Andre kolonne: FML Peter Quasdanovich
Brigade: 7 1/3 østerrikske bns, 16 kanoner
Tredje kolonne: FML Franz Wenzel, Graf von Kaunitz-Rietberg
Brigade: 5 østerrikske bns, 3 østerrikske sqns, 2(?) Émigré sqns, 16 kanoner
Fjerde kolonne: FML Erkehertug Karl, hertug av Teschen
Brigade: 7 1/3 østerrikske bns, 16 sqns, 18 kanoner
Femte kolonne: FML Johann Peter Beaulieu
Brigade: 16 østerrikske bns, 20 østerrikske sqns, 2 Émigré sqns, 18 kanoner
=== Forklaring ===
Divisjonsgeneral er graden for franske generaler som kommanderer arméer og divisjoner og brigadegeneral er grad for generaler som kommanderer brigader.
bns = infanteribataljoner
sqns = kavaleriskvadroner
FM = Feltmarskalk, armékommandant
FML = Feltmarskalk-løytnant, korps eller divisjonskommandant
GM = Generalmajor, brigadekommandant
Émigré = Franske rojalister
== Slaget ==
Den 26. juni manøvrerte feltmarskalk Coburg rundt Charleroi med en styrke på 52 000 østerrikske og nederlandske soldater. For sent for å redde byen, som allerede hadde overgitt seg delte den østerrikske hærføreren sin styrke i fem kolonner og angrep den franske styrken. En fransk observasjonsballong, l'Entreprenant, ga kontinuerlig informasjon til general Jourdan om fiendens bevegelser. Den østerrikske styrken klarte å bryte gjennom begge de franske fløyene og presset tilbake general Marceaus høyreving og general Montaigus venstreving. Senter av den franske styrken under general Lefebvre holdt stand og gikk til motangrep og det østerrikske angrepet stoppet. Oberst Nicolas Soult som var Lefebvres stabssjef skrev etterpå at det var «femten timer av den mest desperate kamp jeg noen gang i mitt liv har sett.»Coburg oppgav å fortsette presset, usikker på utfallet trakk den østerrikske hærføreren sine styrker tilbake til Braine-l'Alleud og Waterloo, noe som ga den franske styrken en uventet seier. Nederlaget var avgjørende for at koalisjonen trakk seg tilbake over Rhinen, noe som ga Frankrike frie tøyler i Belgia og Nederland. Smith skriver følgende:
«På dette tidspunktet av krigen var hoffet i Wien overbevist om at det ikke lenger var verd innsatsen å forsøke å holde fast på de østerrikske Nederlandene og det blir antatt at Coburg ga opp en mulig seier for å kunne trekke seg tilbake østover.»
== Etterspill ==
Det er almen enighet om at slaget var kostbart for franskmennene, med tap mellom fem og seks tusen mann. Koalisjonens tap har alltid vært diskutert, den franske siden hevdet at fienden tapte mer enn de selv, mens koalisjonen oppgav lavere tapstall. Tradisjonelt anslås det imidlertid «betydelige tap» for Coburgs styrker, og anslagene svever rundt nesten fem tusen drepte og sårede. Historikeren Digby Smith anslår imidlertid koalisjonsstyrkenes tap til 208 drept, 1 017 såret, og 361 tatt til fange. I tillegg tok de franske styrkene en mortar, ammunisjonsvogner, og en fane, mens koalisjonsstyrkene tok en kanon og en fane.På tross av en mulig taktisk ubalanse var den strategirske verdien av seieren ved Fleurus overveldende for franskmennene. Seieren førte til en total tilbaketrekning av koalisjonsstyrkene fra de østerrikske Nederlandene (dagens Belgia) og åpnet for at franske styrker kunne trenge videre nordover og inn i Nederland. Ved utgangen av 1795 var De forente Nederlandene utradert. Etter Fleurus beholdt den republikanske franske hæren initiativet og var på offensiven inntil den endelige seieren over den første koalisjonen i 1797.Politisk underminerte den franske seieren at fortsatt revolusjonær terror under skrekkveldet var nødvendig grunnet den militære trusselen mot Frankrike. En del hevder derfor at seieren ved Fleurus var en hovedårsak for Thermidor-reaksjonen en måned etter. Saint-Just ankom Paris etter den store seieren, bare for å dø med Maximilien Robespierre og de andre fremtredende jakobinerne.
== Se også ==
Freden i Campo Formio
== Referanser ==
== Litteratur ==
Doyle, William (1990). The Oxford History of the French Revolution (2 utgave). Oxford; New York: Oxford University Press. ISBN 978-0-19-925298-5
Glover, Michael. «Jourdan: The True Patriot». Chandler, David (redaktør). Napoleon's Marshals. New York: Macmillan, 1987. ISBN 0-02-905930-5
Jobson, David Wemyss (1841). History of the French revolution till the death of Robespierre. London: Sherwood & Co. OCLC 23929885.
Rothenberg, Gunther E. (1980). The Art of Warfare in the Age of Napoleon. Bloomington, Ind.: Indiana University Press. ISBN 0-253-31076-8
Smith, Digby (1998). The Greenhill Napoleonic Wars Data Book: Actions and Losses in Personnel, Colours, Standards and Artillery, 1792–1815. Mechanicsburg, Pennsylvania: Stackpole Books. ISBN 1-85367-276-9
== Eksterne lenker ==
Om slaget ved Fleurus, fra nettstedet historyofwar.org (engelsk) | |dato = 26. juni 1794 | 196,851 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Fortellingen_om_bambuskutteren | 2023-02-04 | Fortellingen om bambuskutteren | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger presiseringer', 'Kategori:Eventyr', 'Kategori:Japansk litteratur', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker'] | Fortellingen om bambuskutteren (japansk: 竹取物語; Taketori Monogatari), også kjent som Prinsesse Kaguya (かぐや姫; Kaguya Hime) er en japanske folkeminnefortelling fra 900-tallet. Den er betraktet som den eldste bevarte tekst i japansk litteratur. Fortellingen om Genji viser til den som «stamfar til alle kjærlighetsfortellinger». Den forteller i all hovedsak om en merkelig pike som blir kalt for Kaguya-hime og som ble oppdaget som en baby inne i stammen av glødende bambusplante. Det ble sagt at hun kom fra Tsuki-no-Miyako (月の都), «hovedstaden på Månen». Hun har også et uvanlig hår som lyser som månen. Navnet Kaguya henspiller også på skimret av sollys gjennom bambus.
| Fortellingen om bambuskutteren (japansk: 竹取物語; Taketori Monogatari), også kjent som Prinsesse Kaguya (かぐや姫; Kaguya Hime) er en japanske folkeminnefortelling fra 900-tallet. Den er betraktet som den eldste bevarte tekst i japansk litteratur. Fortellingen om Genji viser til den som «stamfar til alle kjærlighetsfortellinger». Den forteller i all hovedsak om en merkelig pike som blir kalt for Kaguya-hime og som ble oppdaget som en baby inne i stammen av glødende bambusplante. Det ble sagt at hun kom fra Tsuki-no-Miyako (月の都), «hovedstaden på Månen». Hun har også et uvanlig hår som lyser som månen. Navnet Kaguya henspiller også på skimret av sollys gjennom bambus.
== Fortellingen ==
En dag da en gammel, barnløs bambuskutter Taketori no Okina (竹取翁, «den gamle mann som høster bambus») gikk gjennom bambusskogen, kom han over en merkelig, skinnende bambusstamme. Etter å ha snittet den opp og brettet den ut, fant han en liten baby på størrelse av tommelen sin. Han gledet seg over å finne et slikt vakkert pikebarn, og tok henne med seg hjem. Sammen med sin hustru oppfostret han piken som sitt eget barn og kalte henne for Kaguya-hime (かぐや姫, bokstavelig: Nayotake-no-Kaguya-hime, «prinsessen av det smidige bambusspredte lys»). Deretter oppdaget Taketori no Okina at hver gang han kappet ned en stilk bambus, fant han et lite gullkorn inni stilken. Snart ble han en rik mann. Kaguya-hime vokste fra å være et lite barn til å bli en kvinne av vanlig størrelse og uvanlig skjønnhet. I begynnelsen forsøkte Taketori no Okina å holde henne borte fra alle fremmede, men etter hvert spredte ryktet seg om hennes enestående skjønnhet.
Til sist kom fem prinser til Taketori no Okinas bolig for å be om Kaguya-himes hånd. Hver av prinsene overtalte Taketori no Okina til å oppfordre en motstrebende og tilbakeholdende Kaguya-hime til å velge ham framfor de andre. Kaguya-hime ga dem umulige oppgaver og sa at hun ville velge den som løste oppgaven, som bestod i å skaffe henne en bestemt gjenstand. Taketori no Okina fortalte hver av dem hva de måtte skaffe. Den første måtte skaffe henne Buddhas tiggerbolle, som var laget av stein fra Nepal, den andre en juvelbesatt gren fra øya Hōrai i Kina, den tredje den legendariske kappen til fem-rottene i Kina, den fjerde den fargerike juvelen fra en drages nakke, og den femte og siste prinsen måtte finne porselenssneglen som var født av svaler.
Da de forsto at det var umulige oppgaver de var blitt tildelt, kom den første prinsen tilbake med en kostbar bolle, men da bollen ikke skinte med hellig lys gjennomskuet Kaguya-hime ham. Likeledes forsøkte de to andre prinsene å lure henne med juks, men også de ble avslørt. Den fjerde ga opp etter å ha havnet i en storm, og den siste prinsen mistet livet i sitt forsøk.
Keiseren av Japan, Mikadoen, kom for å se den vakre Kaguya-hime, og da han fikk se henne ble han forelsket og fridde til henne. Kaguya-hime avslo frierit, men satte ham ikke på de samme prøvene som prinsene hadde måttet utføre. Hun sa at siden hun ikke var fra hans land, kunne hun ikke bli med ham til hans palass. Hun holdt kontakten med keiseren, men fortsatte å avvise hans ekteskapsforslag.
Denne sommeren, da Kaguya-hime så fullmånen, ble hennes øyne tårevåte. Hennes fosterforeldre ble bekymret og spurte henne ut, men hun var ikke i stand til å fortelle dem hva som var galt. Hennes oppførsel ble stadig mer uberegnelig, inntil hun avslørte at hun var ikke av denne verden og måtte reise tilbake til sitt folk på Månen. I en del versjoner av denne fortellingen ble det sagt at hun ble sendt til Jorden som midlertidig straff for en forbrytelse, men andre versjoner hevdet at hun ble sendt ned for å være trygg under i krig i himmelen. Det gull som Taketori no Okina hadde funnet var hans belønning for å ta seg av piken fra Månen.
Mens dagen for hennes avreise nærmet seg, sendte keiseren mange soldater for stå vakt rundt huset for å beskytte henne fra folket på Månen. Da utsendinger fra «de himmelske vesener» kom til døren, ble vaktene blindet av et merkelig lys. Kaguya-hime fortalte da at selv om hun elsket sine mange venner på Jorden, måtte hun likevel reise tilbake til sitt sanne hjem. Hun skrev en trist beklagelse til sine foreldre og til keiseren, ga deretter sin kappe til foreldrene som et minne. Hun tok en liten smak av livets eliksir, la det ved brevet til keiseren, og ga det videre til vaktoffiseren. Da hun ga det til ham, ble en kappe av fjær lagt om hennes skuldre og all hennes sorg og medlidenhet for folket på Jorden ble glemt. Det himmelske følge tok Kaguya-hime med seg tilbake til Månens hovedstad mens hennes fosterforeldre sto igjen og gråt.
Foreldrene var så bedrøvet at de snart ble syke av sorg. Vaktoffiseren reiste tilbake til keiseren med de gjenstandene som Kaguya-hime hadde gitt til ham og fortalte hva som hadde skjedd. Keiseren leste brevet hennes og ble overveldet av sorg. Han spurte sine tjenere: «Hvilket fjell er nærmest himmelen?» Han fikk vite at det var Det Store Fjellet i provinsen Suruga. Keiseren beordret sine menn om ta med brevet til toppen av fjellet og brenne det. Han håpet at hans beskjed ville komme fram til den fjerne prinsessen. Mennene ble også bedt om brenne udødelighetseliksiren. Han ville ikke leve evig uten å være i stand til å se henne. Legenden hevder at ordet for udødelighet (不死, fushi eller fuji) ble navnet på fjellet, Fujifjellet, det høyeste fjellet i Japan. Det ble også sagt at kanji for fjellet, 富士山 (bokstavelig «Fjell omgitt av krigere») er avledet fra keiserens hær som er stasjonert ved fjellsiden for å utføre hans ordre. Det er sagt at røyken som kom fra det brente brevet og eliksiren fortsatt brenner til denne dag (i gamle dager var Fujifjellet en aktiv vulkan).
== Litterære forbindelser ==
Elementer i fortellingen er trukket fra eldre fortellinger. Hovedpersonen Taketori no Okina opptrer med dette navn i en eldre poesisamling, Man'yōshū (ca. 759; dikt nummer 3791). I dette diktet møter han en gruppe kvinner som han gjengir et dikt for. Det indikerer at det eksisterte tidligere et bilde eller en fortelling som handlet om en bambuskutter og himmelske eller merkelige kvinner.En tilsvarende tilsynelatende gjenfortelling av historien opptrer i boken Konjaku Monogatarishū fra 1100-tallet, men dette slektskapet er diskutabelt.Det er noen likheter med den kinesiske legenden Chang'e som handler om en månegudinne, og tilsvarende med andre mer eller mindre like fortellinger, som eksempelvis Tommelise av H.C. Andersen som også handler om liten pike funnet i plante, men slike likheter kan være rene tilfeldigheter. Fortellingen om bambuskutteren har eventyrlignende kvaliteter. En forskjell mellom eventyr og sagn er at førstnevnte hadde preg av underholdning, ofte preg av overnaturlig innhold, og handler sjelden om virkelig personer eller steder. Mens sagnet krever å inneholde en form for sannhet eller lærdom, skjult eller åpen, er det sjelden det samme tilfellet for eventyret. Henvisningen til Fujifjellet er derimot et sagnelement som åpenbart har blandet seg inn i eventyrfortellingen. Det er alltid vanskelig å besvare eventyrets alder og opprinnelse. Det er forbausende lett å finne likheter mellom eventyr i ulike kulturkretser. Når eventyr sammenlignes er det ikke ytre likheter i handlingen som beviser slektskap, men om mer likegyldige detaljer. Eksempelvis om en ung pike møter en ulv eller en tiger, er det ikke bevis for at eventyret om Rødhette har opphav i India, men om to eventyr begge handler om et rødt hodeplagg bør en slik detalj vektlegges.
== Moderne utgaver ==
Det har vært en rekke moderne utgaver av den tradisjonelle fortellingen. I 1975 gjorde den japanske TV-serien Manga Nihon Mukashi Banashi («Tegneseriefortellinger fra gamle Japan») en 10 minutters tilpasning av fortellingen, regissert av Takao Kodama. Den har også blitt framstilt som manga (japansk tegneserie) av blant annet Leiji Matsumoto. Filmen Taketori monogatari (竹取物語; «Prinsessen fra Månen») av Kon Ichikawa fra 1987 er løselig basert på den tradisjonelle fortellingen. I 1988 ba den japanske komponisten Maki Ishii den tsjekkiske koreografen Jiří Kylián om å regissere en ballett for hans musikalske verk, Prinsesse Kaguya. Resultatet ble en samtidsballett kalt Kaguyahime the Moon Princess, hvor elementer fra vestlig og japansk kultur ble kombinert.
== Referanser ==
== Litteratur ==
Keene, Donald; oversetter (1998): The Tale of the Bamboo Cutter, Kodansha USA, illustrert amerikansk utgave, ISBN 4-7700-2329-4
Horiuchi, Hideaki; Akiyama Ken (1997): Shin Nihon Koten Bungaku Taikei 17: Taketori Monogatari, Ise Monogatari (på japansk). Tōkyō: Iwanami Shoten. ISBN 4-00-240017-4.
Satake, Akihiro; Yamada Hideo; Kudō Rikio; Ōtani Masao; Yamazaki Yoshiyuki (2003): Shin Nihon Koten Bungaku Taikei 4: Manyoshu (på japansk). Tōkyō: Iwanami Shoten. ISBN 4-00-240004-2.
Taketori monogatari, Japanese Text Initiative, Electronic Text Center, University of Virginia Library
Yamada, Yoshio; Yamda Tadao; Yamda Hideo; Yamada Toshio (1963): Nihon Koten Bungaku Taikei 26: [Konjaku Monogatarishū|Konjaku Monogatari 5] (på japansk). Tōkyō: Iwanami Shoten. ISBN 4-00-060026-5.
== Eksterne lenker ==
Utstilling i Universitetet i Ryukoku | Fortellingen om bambuskutteren (japansk: 竹取物語; Taketori Monogatari), også kjent som Prinsesse Kaguya (かぐや姫; Kaguya Hime) er en japanske folkeminnefortelling fra 900-tallet. Den er betraktet som den eldste bevarte tekst i japansk litteratur. | 196,852 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Camilla_Serck-Hanssen | 2023-02-04 | Camilla Serck-Hanssen | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor medlem hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Biografistubber', 'Kategori:Fødsler 13. januar', 'Kategori:Fødsler i 1960', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Norske filosofiprofessorer', 'Kategori:Professorer ved Universitetet i Oslo', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2021-08'] | Camilla Serck-Hanssen (født 13. januar 1960) er en norsk professor i filosofi ved Universitetet i Oslo. Hun tok ph.d. i 1996 ved University of California i San Diego.
Serck-Hansen har vært medlem eller varamedlem i Pressens Faglige Utvalg fra 2002. Hun er med i redaksjonsrådet i Nytt Norsk Tidsskrift og ble i 2012 leder av Etisk råd for forsvarssektoren.
| Camilla Serck-Hanssen (født 13. januar 1960) er en norsk professor i filosofi ved Universitetet i Oslo. Hun tok ph.d. i 1996 ved University of California i San Diego.
Serck-Hansen har vært medlem eller varamedlem i Pressens Faglige Utvalg fra 2002. Hun er med i redaksjonsrådet i Nytt Norsk Tidsskrift og ble i 2012 leder av Etisk råd for forsvarssektoren.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(no) Publikasjoner av Camilla Serck-Hanssen i forskningsdokumentasjonssystemet CRIStin | Camilla Serck-Hanssen (født 13. januar 1960) er en norsk professor i filosofi ved Universitetet i Oslo. | 196,853 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Karl_Sigrist | 2023-02-04 | Karl Sigrist | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Biografistubber', 'Kategori:Dødsfall i 1986', 'Kategori:Fødsler 17. mai', 'Kategori:Fødsler i 1885', 'Kategori:Heidelbergmennesket', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Stuttgart', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2019-02', 'Kategori:Tyske malere'] | Karl Sigrist (født 17. mai 1885 i Stuttgart, Baden-Württemberg, død 1986 i Ludwigsburg, Baden-Württemberg) var en tysk maler, grafiker og bokillustratør.
I tillegg til sine grafiske arbeider er Sigrist kjent for sin oppdagelse av steinheimskallen i 1933. Dette er et fossil av heidelbergmennesket, og blir noen ganger også kalt Homo steinheimsis. Oppdagelsen ble gjort på et grustak i nærheten av Steinheim an der Murr, 20 km nord for Stuttgart.
| Karl Sigrist (født 17. mai 1885 i Stuttgart, Baden-Württemberg, død 1986 i Ludwigsburg, Baden-Württemberg) var en tysk maler, grafiker og bokillustratør.
I tillegg til sine grafiske arbeider er Sigrist kjent for sin oppdagelse av steinheimskallen i 1933. Dette er et fossil av heidelbergmennesket, og blir noen ganger også kalt Homo steinheimsis. Oppdagelsen ble gjort på et grustak i nærheten av Steinheim an der Murr, 20 km nord for Stuttgart.
== Eksterne lenker ==
Omtale ved Klingspor museum | Karl Sigrist (født 17. mai 1885 i Stuttgart, Baden-Württemberg, død 1986 i Ludwigsburg, Baden-Württemberg) var en tysk maler, grafiker og bokillustratør. | 196,854 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Defence_Support_Group | 2023-02-04 | Defence Support Group | ['Kategori:Artikler hvor kartmodul mangler koordinater', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Etableringer i 2008', 'Kategori:Statlige selskaper', 'Kategori:Storbritannias forsvar'] | Defence Support Group (DSG) var et britisk statsforetak stiftet 1. april 2008 gjennom en sammenslåing av Defence Aviation Repair Agency (DARA) og Army Base Repair Organisation (ABRO). Foretaket var eiet av Forsvarsministeriet og hadde omkring 3 500 ansatte. Hovedkontoret lå i Andover.
I desember 2014 ble foretaket solgt til Babcock International for 140 millioner pund.
| Defence Support Group (DSG) var et britisk statsforetak stiftet 1. april 2008 gjennom en sammenslåing av Defence Aviation Repair Agency (DARA) og Army Base Repair Organisation (ABRO). Foretaket var eiet av Forsvarsministeriet og hadde omkring 3 500 ansatte. Hovedkontoret lå i Andover.
I desember 2014 ble foretaket solgt til Babcock International for 140 millioner pund.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted | Defence Support Group (DSG) var et britisk statsforetak stiftet 1. april 2008 gjennom en sammenslåing av Defence Aviation Repair Agency (DARA) og Army Base Repair Organisation (ABRO). | 196,855 |
https://no.wikipedia.org/wiki/DSG | 2023-02-04 | DSG | ['Kategori:Pekere', 'Kategori:Trebokstavsord'] | DSG er en forkortelse for blant annet:
Direct-Shift Gearbox, en type girkasse fra Volkswagen
DOCSIS Set-top Gateway, en teknisk spesifikasjon
DSG International (detaljhandel), Dixons Stores Group, en europeisk detaljforhandler
DSG International Ltd., en Hongkong-basert produsent
Novell Desktop Systems Group, en tidligere avdeling av Novell
David Shankle Group, et heavy-metallband
Dame av Sankt Gregor den stores orden, laveste grad for kvinner av Sankt Gregor den stores orden
Deutsche Schlafwagen- und Speisewagengesellschaft, en tysk sove- og spisevognprodusent
Defence Support Group
Dansk-svensk gårdshund, hunderase | DSG er en forkortelse for blant annet:
Direct-Shift Gearbox, en type girkasse fra Volkswagen
DOCSIS Set-top Gateway, en teknisk spesifikasjon
DSG International (detaljhandel), Dixons Stores Group, en europeisk detaljforhandler
DSG International Ltd., en Hongkong-basert produsent
Novell Desktop Systems Group, en tidligere avdeling av Novell
David Shankle Group, et heavy-metallband
Dame av Sankt Gregor den stores orden, laveste grad for kvinner av Sankt Gregor den stores orden
Deutsche Schlafwagen- und Speisewagengesellschaft, en tysk sove- og spisevognprodusent
Defence Support Group
Dansk-svensk gårdshund, hunderase | DSG er en forkortelse for blant annet: | 196,856 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Marit_Melhuus | 2023-02-04 | Marit Melhuus | ['Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 11. september', 'Kategori:Fødsler i 1949', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Professorer ved Universitetet i Oslo'] | Marit Melhuus (født 11. september 1949) er professor i sosialantropologi ved Universitetet i Oslo. Tidligere var hun professor ved Senter for fransk norsk samarbeid ved Maison des Sciences de l'Homme (MSH) i Paris. Hun er utdannet ved Universitetet i Oslo. Graden dr. philos. forsvarte hun på grunnlag av et feltarbeid i Mexico som omhandlet kjønn, ære og skam og betydninger av Jomfruen av Guadalupe. Magistergraden (1978) var basert på et feltarbeid i Corrientes, Argentina. I senere år har hun vært opptatt av problemstillinger relatert til reproduksjonsteknologi, etikk og slektskap.
Melhuus var dekan ved Samfunnsvitenskapelig fakultet, Universitetet i Oslo, fra 1999 til 2002.
| Marit Melhuus (født 11. september 1949) er professor i sosialantropologi ved Universitetet i Oslo. Tidligere var hun professor ved Senter for fransk norsk samarbeid ved Maison des Sciences de l'Homme (MSH) i Paris. Hun er utdannet ved Universitetet i Oslo. Graden dr. philos. forsvarte hun på grunnlag av et feltarbeid i Mexico som omhandlet kjønn, ære og skam og betydninger av Jomfruen av Guadalupe. Magistergraden (1978) var basert på et feltarbeid i Corrientes, Argentina. I senere år har hun vært opptatt av problemstillinger relatert til reproduksjonsteknologi, etikk og slektskap.
Melhuus var dekan ved Samfunnsvitenskapelig fakultet, Universitetet i Oslo, fra 1999 til 2002.
== Eksterne lenker ==
Marit Melhuus hos UiO
(no) Publikasjoner av Marit Melhuus i forskningsdokumentasjonssystemet CRIStin
(no) Publikasjoner av Marit Melhuus i BIBSYS | Marit Melhuus (født 11. september 1949) er professor i sosialantropologi ved Universitetet i Oslo. | 196,857 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Store_brystmuskel | 2023-02-04 | Store brystmuskel | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Menneskets anatomi'] | Hos mennesker er store brystmuskel, eller musculus pectoralis major den største muskelen på overkroppens fremside. Muskelen er trekantet, med spissen av trekanten på overarmen, og basen midt på brystet. Den fester i ene enden på en stor overflate i sentrum av brystkassen og den andre enden i overarmens fremside. Festet på armen er plassert under deltamuskelen på akselen. Den store brystmuskelen tar seg blant annet av armens bevegelse fremover i det horisontale planet. Denne muskelen inngår i gruppen innvendig roterende muskler, sammen med brede ryggmuskel (musculus latissimus dorsi). I forskjell til lille brystmuskel (musculus pectoralis minor), tar denne muskelen seg av selve armens bevegelse og musculus pectoralis minor sikrer akselens posisjon skrått ned- og fremover.
Når det gjelder idrett finnes det et antall sporter som utnytter, eller kan dra nytte av, velutviklede brystmuskler, og i denne gruppen inngår blant annet boksing, bryting, svømming, tennis, golf og bordtennis. En ubalansert trening kan gi problemer med visse deler av ryggen, da et snevert fokus på en spesifikk muskelgruppe gir en anatomisk ubalanse. | Hos mennesker er store brystmuskel, eller musculus pectoralis major den største muskelen på overkroppens fremside. Muskelen er trekantet, med spissen av trekanten på overarmen, og basen midt på brystet. Den fester i ene enden på en stor overflate i sentrum av brystkassen og den andre enden i overarmens fremside. Festet på armen er plassert under deltamuskelen på akselen. Den store brystmuskelen tar seg blant annet av armens bevegelse fremover i det horisontale planet. Denne muskelen inngår i gruppen innvendig roterende muskler, sammen med brede ryggmuskel (musculus latissimus dorsi). I forskjell til lille brystmuskel (musculus pectoralis minor), tar denne muskelen seg av selve armens bevegelse og musculus pectoralis minor sikrer akselens posisjon skrått ned- og fremover.
Når det gjelder idrett finnes det et antall sporter som utnytter, eller kan dra nytte av, velutviklede brystmuskler, og i denne gruppen inngår blant annet boksing, bryting, svømming, tennis, golf og bordtennis. En ubalansert trening kan gi problemer med visse deler av ryggen, da et snevert fokus på en spesifikk muskelgruppe gir en anatomisk ubalanse. | Hos mennesker er store brystmuskel, eller musculus pectoralis major den største muskelen på overkroppens fremside. Muskelen er trekantet, med spissen av trekanten på overarmen, og basen midt på brystet. | 196,858 |
https://no.wikipedia.org/wiki/M%C3%A5nen | 2023-02-04 | Månen | ['Kategori:1000 artikler enhver Wikipedia bør ha', 'Kategori:Artikler i astronomiprosjektet', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste', 'Kategori:Månen', 'Kategori:Sider med ikke-numeriske argumenter til formatnum', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker'] | Månen (astronomisk symbol: ) er den eneste naturlige satellitten i bane rundt jorden, og den femte største satellitten i solsystemet. Sett i forhold til størrelsen på primærlegemet, er månen den største naturlige satellitten tilhørende en planet i solsystemet med en diameter som tilsvarer en fjerdedel av jordens, men bare 1/81 av massen. Månen er den nest mest kompakte satellitten etter Io, en av Jupiters måner. Den er i en bundet rotasjon med jorden – det vil si at den alltid har den samme siden vendt mot jorden, markert av et mørkt vulkansk hav som fyller området mellom de lyse antikke høylandene og de fremtredende nedslagskratrene.
Månen er det lyseste objektet på himmelen etter solen, selv om overflaten faktisk er svært mørk med en refleksjon tilsvarende kull. Prominensen på himmelen og de regelmessige fasesyklusene har siden antikkens tid gjort månen til en viktig kulturell innflytelse på språk, kalendere, kunst og mytologi. Månens gravitasjonelle påvirkning fører til tidevann og minuttforlengelsen av dagen. Månens nåværende baneavstand – som er ca. tretti ganger diameteren til jorden – gjør at den på himmelen ser ut til å ha nesten samme størrelse som solen. Dette gjør det mulig at månen dekker nesten hele solen under fullstendige solformørkelser.
Månen er det eneste himmellegemet utenom jorden som mennesker har satt sin fot på. Det sovjetiske Luna-programmet var det første til å nå månen med et ubemannet romfartøy i 1959. NASA er de eneste til dags dato med bemannede ferder til månen. De begynte med Apollo 8 i 1968 etterfulgt av seks bemannede månelandinger mellom 1969 og 1972 – der Apollo 11 var den første. Disse ferdene returnerte over 380 kg månestein som har blitt brukt til å utvikle en geologisk forståelse av månens opprinnelse, dannelsen av den indre strukturen og forhistorien. Det antas at månen ble dannet for ca. 4,5 milliarder år siden. En av teoriene for hvordan den ble dannet er et gigantisk nedslag som involverte jorden. Det ble imidlertid stilt spørsmål ved denne teorien i 2012 etter nye analyser av prøver fra Apollo-programmet.Etter Apollo 17-oppdraget i 1972 har månen bare blitt besøkt av ubemannede romfartøyer, deriblant den siste sovjetiske Lunokhod-roveren. Siden 2004 har både Japan, Kina, India, USA og Den europeiske romfartsorganisasjon sendt banesonder til månen. Disse sondene har bidratt til å bekrefte oppdagelsen av vannis i kratere ved polene som er i permanent skygge og er bundet til regolitten på månen. Fremtidige bemannede ekspedisjoner er under planlegging, både med støtte fra myndigheter og det private. I henhold til traktaten for det ytre rom forblir månen fri for alle nasjoner å utforske for fredelige formål.
| Månen (astronomisk symbol: ) er den eneste naturlige satellitten i bane rundt jorden, og den femte største satellitten i solsystemet. Sett i forhold til størrelsen på primærlegemet, er månen den største naturlige satellitten tilhørende en planet i solsystemet med en diameter som tilsvarer en fjerdedel av jordens, men bare 1/81 av massen. Månen er den nest mest kompakte satellitten etter Io, en av Jupiters måner. Den er i en bundet rotasjon med jorden – det vil si at den alltid har den samme siden vendt mot jorden, markert av et mørkt vulkansk hav som fyller området mellom de lyse antikke høylandene og de fremtredende nedslagskratrene.
Månen er det lyseste objektet på himmelen etter solen, selv om overflaten faktisk er svært mørk med en refleksjon tilsvarende kull. Prominensen på himmelen og de regelmessige fasesyklusene har siden antikkens tid gjort månen til en viktig kulturell innflytelse på språk, kalendere, kunst og mytologi. Månens gravitasjonelle påvirkning fører til tidevann og minuttforlengelsen av dagen. Månens nåværende baneavstand – som er ca. tretti ganger diameteren til jorden – gjør at den på himmelen ser ut til å ha nesten samme størrelse som solen. Dette gjør det mulig at månen dekker nesten hele solen under fullstendige solformørkelser.
Månen er det eneste himmellegemet utenom jorden som mennesker har satt sin fot på. Det sovjetiske Luna-programmet var det første til å nå månen med et ubemannet romfartøy i 1959. NASA er de eneste til dags dato med bemannede ferder til månen. De begynte med Apollo 8 i 1968 etterfulgt av seks bemannede månelandinger mellom 1969 og 1972 – der Apollo 11 var den første. Disse ferdene returnerte over 380 kg månestein som har blitt brukt til å utvikle en geologisk forståelse av månens opprinnelse, dannelsen av den indre strukturen og forhistorien. Det antas at månen ble dannet for ca. 4,5 milliarder år siden. En av teoriene for hvordan den ble dannet er et gigantisk nedslag som involverte jorden. Det ble imidlertid stilt spørsmål ved denne teorien i 2012 etter nye analyser av prøver fra Apollo-programmet.Etter Apollo 17-oppdraget i 1972 har månen bare blitt besøkt av ubemannede romfartøyer, deriblant den siste sovjetiske Lunokhod-roveren. Siden 2004 har både Japan, Kina, India, USA og Den europeiske romfartsorganisasjon sendt banesonder til månen. Disse sondene har bidratt til å bekrefte oppdagelsen av vannis i kratere ved polene som er i permanent skygge og er bundet til regolitten på månen. Fremtidige bemannede ekspedisjoner er under planlegging, både med støtte fra myndigheter og det private. I henhold til traktaten for det ytre rom forblir månen fri for alle nasjoner å utforske for fredelige formål.
== Etymologi ==
Det norske ordet måne er avledet av norrønt mani, og betyr måned. Kognater er gammelengelsk mōna (ca. 725 e.Kr. i Beowulf), mone (1135), moone (1380), moderne engelsk moon, dansk maane, gammelfrisisk mona, gammelsaksisk og gammelhøytysk mano, moderne nederlandsk maan, moderne tysk Mond og gotisk mena. Alle germanske navn for månen stammer fra urgermansk *mǣnōn-.I germansk mytologi er månen personifisert med måneguden Máni som muligens har et språklig slektskap med den samiske månegudinnen Mano og den litauiske måneguden Meness. Det urindoeuropeiske navnet var *me(n)ses-, som betyr «måne» og «måned», muligens av roten *me, «å måle», som hentyder til bruken av månefasene til å måle tid. Herav sanskrit masah (måne, måned), avestisk ma, persisk mah, armensk mis (måned), aiolisk gresk meis (μείς, måne) og mens (μηνς, måned), gresk mene (μήνη, måne) og men (μήν, måned), latin mensis (måned), gammelkirkeslavisk meseci, litauisk menesis, gammelirsk mi, walisisk mis og bretonsk miz.
== Dannelse ==
Flere mekanismer har blitt foreslått å ha ført til dannelsen av månen for 4,527 ± 0,010 milliarder år siden, omtrent 30–50 millioner år etter solsystemets opprinnelse. Disse inkluderer fisjonen av månen fra jordens skorpe gjennom sentrifugalkraft, som ville kreve et for stort opprinnelig spinn for jorden, den gravitasjonelle innfangingen av en pre-formet måne, som ville kreve en utvidet atmosfære for jorden som ville være umulig for å spre energien til den passerende månen, og dannelsen av jorden og månen samtidig i den opprinnelige akkresjonsskiven, noe som ikke forklarer uttømmingen av metallisk jern i månen. Disse hypotesene kan heller ikke gjøre rede for det høye drivmomentet til jorden-månen-systemet.Den rådende hypotesen i dag er at jorden-månen-systemet ble dannet som et resultat av et gigantisk nedslag: En protoplanet kalt Theia på størrelse med Mars traff den nylig dannede protojorden, materialer ble blåst ut i bane rundt den og disse ble akkrert til å danne månen. Gigantiske nedslag antas å ha vært vanlig i det tidlige solsystemet. Datasimuleringer som modellerer et gigantisk nedslag er konsistent med målinger av drivmomentet til jorden-månen-systemet og den lille størrelsen på månekjernen; de viser også at det meste av månen kom fra nedslagsobjektet og ikke fra protojorden. Nyere tester antyder at mer av månen kom fra jorden og ikke nedslagsobjektet.Meteoritter viser at andre objekter i det indre solsystemet – slik som Mars og Vesta – har svært ulike isotopiske sammensetninger av oksygen og wolfram sammenlignet med jorden, mens jorden og månen har nesten identiske isotopiske sammensetninger. Senere nedslag som blandet de fordampede materialene mellom den dannende jorden og månen kan ha utlignet de isotopiske sammensetningene, selv om dette er debattert.Den store mengden energi som ble frigjort i det gigantiske nedslaget og de etterfølgende reaksjonene av materialer i jordens bane ville ha smeltet det ytre skallet på jorden og dannet et magmahav. Den nylig dannede månen ville også hatt sitt eget magmahav; estimater for dybden varierer mellom 500 km og hele radiusen av månen.En analyse av titanisotoper i prøver fra Apollo i 2012 viste at månen har den samme sammensetningen som jorden, noe som stemmer dårlig med nedslagshypotesen som dannelse.
== Månen og himmelkulen ==
I forhold til fiksstjernehimmelen foretar månen et fullt omløp på omkring fire uker – dette kalles månens sideriske omløpstid. I løpet av en time flytter månen seg et stykke på himmelen svarende til dens vinkelutstrekning sett fra jorden på omkring 0,5°.
Månen forblir alltid innenfor et bånd som kalles Dyrekretsen, som strekker seg omkring 8º på begge sider av ekliptikken. Månen krysser ekliptikken omtrent annenhver uke, dette skjer i månebanens såkalte knutepunkter. En betingelse for at sol- eller måneformørkelse kan inntreffe, er at månen befinner seg i nærheten av et knutepunkt. Tiden som forløper mellom to påfølgende passasjer av det oppstigende knutepunktet, kalles månens drakoniske omløpstid.
== Formørkelser ==
Formørkelser kan bare skje når solen, jorden og månen står på rett linje. Solformørkelser inntreffer nær en nymåne, når månen er mellom solen og jorden. Måneformørkelser inntreffer nær en fullmåne, når jorden er mellom solen og månen.
Fordi månens bane rundt jorden heller omtrent 5° i forhold til jordens bane rundt solen, oppstår det ikke formørkelser ved hver fullmåne og nymåne. For at en formørkelse skal oppstå, må månen være nær skjæringen mellom de to baneplanene. Ved de nymånene det ikke oppstår solformørkelse, passerer månen sett fra jorden over eller under solen. På samme måte blir det ikke måneformørkelse ved hver fullmåne fordi månen kan passere over eller under jordskyggen.
Periodisiteten og gjentagelsen av solformørkelser og måneformørkelser beskrives av saros-syklusen, som har en periode på omtrent 6 585,3 dager (18 år 11 dager 8 timer).Månen og solens vinkeldiametre sett fra jorden varierer, og variasjonsområdene deres overlapper hverandre, så både totale og ringformede solformørkelser er mulige. Under en total formørkelse dekker månen solskiven fullstendig, og koronaen blir synlig for det blotte øye. Siden avstanden mellom månen og jorden øker meget svakt over tid, er månens vinkeldiameter avtagende. Dette betyr at for hundrevis av millioner av år siden kunne månen alltid dekke solen fullstendig ved formørkelser slik at ingen ringformede formørkelser var mulige. På samme måte vil månen om omtrent 600 millioner år fra nå (under forutsetning av at solens vinkeldiameter ikke endrer seg) ikke lenger dekke solen fullstendig, og bare ringformede formørkelser vil oppstå.En begivenhet som er beslektet med formørkelse, er okkultasjon. Månen blokkerer utsikten vår mot himmelen med et 1/2 grad stort sirkelformet område. Når en klar stjerne eller planet passerer bak månen, blir den okkultert eller skjult. En solformørkelse er en okkultasjon av solen. Fordi månen er nær jorden er ikke okkultasjoner av stjerner synlige overalt, og fra forskjellige steder er de heller ikke synlige til samme tid. På grunn av månebanens presesjon blir forskjellige stjerner okkultert hvert år.
== Fysiske egenskaper ==
=== Månens to sider ===
Månen har bundet rotasjon og vender alltid samme side mot jorden. Den siden som kan ses fra jorden kalles «forsiden», mens den siden som vender bort kalles «baksiden». På grunn av små variasjoner i banen rundt jorden vil månen likevel vri seg litt frem og tilbake; dette kalles månens librasjon. Derfor kan ca. 59 % av månens overflate ses fra jorden. Den resterende delen av månens bakside var ikke sett før den ble fotografert for første gang av en russisk satellitt i 1959.
=== Overflaten ===
Et iøynefallende trekk på månens forside er de store mørke slettene. De kalles maria (entallsform: mare), som er latin og betyr «hav», siden man en gang tenkte seg at de virkelig var hav. Den dag i dag omtaler man dem gjerne som «Månehavene», og er langt mer dominerende enn månekratrene. Disse slettene utgjør den viktigste delen av måneoverflatens utseende sett med det blotte øyet. Månehavene er blitt navngitt på latin av selenografene. Man finner navn som Mare Imbrium («Regnets hav»), Mare Tranquillitatis («Stillhetens hav»), Oceanus Procellarum («Stormenes osean»), Mare Serenitatis («Sinnsroens hav»), Mare Fecunditatis («Fruktbarhetens hav»), Mare Australe («Det sørlige hav»), Mare Crisium («Det farefulle hav» eller «Dommens hav») og Lacus Somniorum («Drømmenes sjø»).
Månens bakside er på mange måter annerledes. Den består stort sett av lyse områder og har et ujevnt terreng med mange flere kratere. Bare noen områder er mørke, som Mare Moscoviense og Mare Orientale. Baksidens høydeforskjeller er mindre enn høydeforskjellene på forsiden.
Månens overflate er dekket av omkring 50 000 kratere med en diameter på over 1,6 kilometer. Månens største krater, og det nest største kjente krateret
i solsystemet, er Sydpol-Aitkenbassenget. Dette krateret ligger på baksiden, nær Månens sydpol, og er omtrent 2240 km i diameter og 13 km dypt.
Mange av forsidens overflatetrekk ble navngitt på 1600-tallet av jesuitten Giovanni Battista Riccioli. Mange av månekraterne er oppkalt etter astronomer og andre vitenskapsmenn, blant annet kraterne Copernicus og Ptolemaeus. I annen halvdel av 1900-tallet godkjente International Astronomical Union en rekke navn på formasjoner på Månens bakside. Av kraterne på baksiden er flere navngitt etter russere. Men man finner også blant annet Nansens og Amundsens navn.
=== Atmosfære og skorpe ===
== Hva vi vet om månen ==
I oldtiden var det i mange kulturer alminnelig å tro at månen døde hver natt og steg ned i underverdenen. I andre kulturer trodde man at månen jaget solen og omvendt. I middelalderen mente noen at den var en «perfekt kule», og andre at det var hav på månen. Så sent som på 1200-tallet mente man at månen hadde en atmosfære, i det minste i populære science fiction-fortellinger.
Som paralleller til betegnelsene geografi og geologi for studiet og beskrivelsen av jorden, snakker man om månens selenografi og selenologi (dannet av Selene, den greske månegudinnen).
== Fakta om månen ==
Månen er en nesten perfekt kule. Lokale topografiske variasjoner er større enn flattrykning ved polene eller elliptisitet av ekvator
Avstanden mellom månen og jorden øker med 3,8 centimeter i året. Da månen ble skapt skal avstanden til jorden ha vært bare 22 530 kilometer, mens i dag er gjennomsnittlig avstand 384 400 kilometer. Det er beregnet at månen vil slutte å drive vekk fra jorden om omtrent 50 milliarder år. Den vil da ende i en stabil bane, og bruke omtrent 47 dager for å runde jorda. I dag bruker den litt over 27.
Tidevannet skyldes at månen og solen med sin tyngdekraft trekker vannet i havet mot seg.
På grunn av månens lavere gravitasjon, er vekten av et objekt ca. en sjettedel av jordens, vil objekter falle langsommere på månen enn på jorden.
Argon og helium er to av bestanddelene i månens ytterst tynne atmosfære. Tettheten i atmosfæren er så lav at enkelte «vakuum» på jorden inneholder flere partikler pr. romenhet.
Apollo-ferdene førte med til Jorden i alt 2196 prøver fra Månen med en samlet vekt på 382 kg.
Alan Sheppard slo flere golfslag på Månen. Men romdrakten var så stiv at astronauten måtte slå med én hånd.
Månen har 500 000 kratre med en diameter på over en kilometer.
Hvis man tenkte seg Månen lagt på Europa, ville den strukket seg fra Madrid til Moskva.
Hubble-teleskopet kan se detaljer på Månen ned til en størrelse på cirka 85 meter – og dermed verken flagg eller månekjøretøyer.
De mørke skyggene vi ser som et ansikt, blir av kineserne oppfattet som en padde. Andre kulturer ser en kanin.
== Astronomi fra månen ==
I mange år har månen blitt anerkjent som et utmerket sted for teleskoper. Den ligger relativt nær, seeing er ikke noen bekymring, visse kratere nær polene er permanent mørke og kalde og dermed spesielt nyttige for infrarøde teleskoper, og radioteleskoper på baksiden kunne være beskyttet fra radiostøyen fra jorden. Månejorden kan, selv om den er et potensielt problem for alle bevegelige deler på teleskopene, blandes med karbonnanorør og epoxyer i konstruksjonen av speil opp mot 50 m i diameter. Et senit-teleskop kan konstrueres billig ved bruk av ionevæske.
== Rettslig status ==
Selv om Luna-landere spredte sovjetiske vimpler på månen, og amerikanske flagg symbolsk ble plantet på månen ved landingsstedene av Apollo-astronautene, hevder ingen land noe eierskap over noen deler av månens overflate. Russland og USA er parter i romtraktaten som definerer månen og det ytre rom som «provinsen for allmennheten». Denne traktaten begrenser bruken av månen til fredelige formål, og forbyr eksplisitt militærinstallasjoner og masseødeleggelsesvåpen. Månetraktaten i 1979 ble opprettet for å begrense utnyttelsen av månens ressurser av en enkelt nasjon, men den har ikke blitt undertegnet av noen av de romfarende nasjonene. Flere enkeltpersoner har gjort krav på månen, enten i sin helhet eller deler av den, men ingen av disse anses troverdige.
== Myter ==
Tidligere trodde man at fullmånen kunne forårsake såkalt månesyke, og at følsomme mennesker lettere kunne tippe over i denne perioden (jevnfør engelsk «lunacy», «lunatic» og «moonstruck»).
En stund var man overbevist om at månens bakside var befolket av måneboere.Kilder: SPACE.com, NASA og Illustrert Vitenskap
== Se også ==
Månelanding
Måne (andre betydninger)
Tidevann
Luna 2
Apollo-programmet
Månemeteoritter
== Noter og referanser ==
Noter
Litteraturhenvisninger
Øvrige referanser
== Litteratur ==
ArtiklerBinder, A.B. (1974). «On the origin of the Moon by rotational fission». The Moon (engelsk). 11 (2). Bibcode:1974Moon...11...53B. doi:10.1007/BF01877794.
Canup, R.; Asphaug, E. (2001). «Origin of the Moon in a giant impact near the end of the Earth's formation». Nature (engelsk). 412 (6848). Bibcode:2001Natur.412..708C. PMID 11507633. doi:10.1038/35089010. CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste (link)
Kleine, T.Palme, H.; Mezger, K.; Halliday, A.N. (2005). «Hf–W Chronometry of Lunar Metals and the Age and Early Differentiation of the Moon». Science (engelsk). 310 (5754). Bibcode:2005Sci...310.1671K. PMID 16308422. doi:10.1126/science.1118842. CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste (link)
Lucey, P; Korotev, Randy L. (2006). «Understanding the lunar surface and space-Moon interactions». Reviews in Mineralogy and Geochemistry (engelsk). 60 (1). doi:10.2138/rmg.2006.60.2. CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste (link)
Mitler, H.E. (1975). «Formation of an iron-poor moon by partial capture, or: Yet another exotic theory of lunar origin». Icarus (engelsk). 24 (2). Bibcode:1975Icar...24..256M. doi:10.1016/0019-1035(75)90102-5.
Morais, M.H.M.; Morbidelli, A. (2002). «The Population of Near-Earth Asteroids in Coorbital Motion with the Earth». Icarus (engelsk). 160 (1). Bibcode:2002Icar..160....1M. doi:10.1006/icar.2002.6937. CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste (link)
Matthews, Grant (2008). «Celestial body irradiance determination from an underfilled satellite radiometer: application to albedo and thermal emission measurements of the Moon using CERES». Applied Optics (engelsk). 47 (27). Bibcode:2008ApOpt..47.4981M. PMID 18806861. doi:10.1364/AO.47.004981.
Nemchin, A.; Timms, N.; Pidgeon, R.; Geisler, T.; Reddy, S.; Meyer, C. (2009). «Timing of crystallization of the lunar magma ocean constrained by the oldest zircon». Nature Geoscience (engelsk). 2 (2). Bibcode:2009NatGe...2..133N. doi:10.1038/ngeo417. CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste (link)
Nield, Ted (2009). «Moonwalk (summary of meeting at Meteoritical Society's 72nd Annual Meeting, Nancy, France)». Geoscientist (engelsk). 19. Arkivert fra originalen 27. september 2012.
Pahlevan, KavehStevenson, David J. (2007). «Equilibration in the aftermath of the lunar-forming giant impact». Earth and Planetary Science Letters (engelsk). 262 (3–4). Bibcode:2007E&PSL.262..438P. arXiv:1012.5323 . doi:10.1016/j.epsl.2007.07.055. CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste (link)
Shearer, C. (2006). «Thermal and magmatic evolution of the Moon». Reviews in Mineralogy and Geochemistry (engelsk). 60 (1). doi:10.2138/rmg.2006.60.4.
Stevenson, D.J. (1987). «Origin of the moon–The collision hypothesis». Annual Review of Earth and Planetary Sciences (engelsk). 15 (1). Bibcode:1987AREPS..15..271S. doi:10.1146/annurev.ea.15.050187.001415.
Tonks, W. Brian; Melosh, H. Jay (1993). «Magma ocean formation due to giant impacts». Journal of Geophysical Research (engelsk). 98 (E3). Bibcode:1993JGR....98.5319T. doi:10.1029/92JE02726. CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste (link)
Touboul, M.; Kleine, T.; Bourdon, B.; Palme, H.; Wieler, R. (2007). «Late formation and prolonged differentiation of the Moon inferred from W isotopes in lunar metals». Nature (engelsk). 450 (7173). Bibcode:2007Natur.450.1206T. PMID 18097403. doi:10.1038/nature06428. CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste (link)
Vasavada, A.R.; Paige, D.A.; Wood, S.E. (1999). «Near-Surface Temperatures on Mercury and the Moon and the Stability of Polar Ice Deposits». Icarus (engelsk). 141 (2). Bibcode:1999Icar..141..179V. doi:10.1006/icar.1999.6175. CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste (link)
Warren, P.H. (1985). «The magma ocean concept and lunar evolution». Annual review of earth and planetary sciences. (engelsk). 13 (1). Bibcode:1985AREPS..13..201W. doi:10.1146/annurev.ea.13.050185.001221.
Wieczorek, M. (2006). «The constitution and structure of the lunar interior». Reviews in Mineralogy and Geochemistry (engelsk). 60 (1). doi:10.2138/rmg.2006.60.3. BøkerLang, Kenneth R. (2011). The Cambridge Guide to the Solar System (engelsk) (2 utg.). Cambridge University Press.
Stroud, Rick (2009). The Book of the Moon (engelsk). Walken and Company. ISBN 978-0-8027-1734-4.
Taylor, Stuart Ross (1975). Lunar science: A post-Apollo view (engelsk). New York, Pergamon Press, Inc.
== Eksterne lenker ==
(en) Moon – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Moon – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
Friluftsliv på månenGoogle: Astronomy
Google: School time: Astronomy and Space
22 April, 1999, BBC News: Prehistoric Moon map unearthed
NASA The Moon
Månefasekalkulator (U.S. Naval Observatory) Arkivert 30. september 2016 hos Wayback Machine. | thumb|right|200px|Flere mulige tolkninger av mannen i månen | 196,859 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Terje_R%C3%B8d-Larsen | 2023-02-04 | Terje Rød-Larsen | ['Kategori:Ap-statsråder', 'Kategori:Artikler hvor barn hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor parti hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med politikerlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Fødsler 22. november', 'Kategori:Fødsler i 1947', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske ambassadører', 'Kategori:Norske sosiologer', 'Kategori:Personer fra Bergen kommune', 'Kategori:Personer tilknyttet FN', 'Kategori:Personer tilknyttet Fafo', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Statsråder i Regjeringen Jagland', 'Kategori:Æreslegionen'] | Terje Rød-Larsen (født 22. november 1947 i Bergen) er en norsk sosiolog, diplomat og tidligere politiker (Ap), som er særlig kjent for sin rolle i prosessen som førte fram til Oslo-avtalen. Han var i 1981 med å grunnlegge og var i en årrekke leder for Fagbevegelsens senter for forskning, utredning og dokumentasjon, som opprinnelig var en avdeling i LO, men som i 1993 ble en selvstendig organisasjon. Han var planleggingsminister i Thorbjørn Jaglands regjering i en drøy måned høsten 1996. Fra 1999 til 2004 var han FNs visegeneralsekretær for Midtøsten. Han var mellom januar 2005 og oktober 2020 leder for tankesmien International Peace Institute i New York.
| Terje Rød-Larsen (født 22. november 1947 i Bergen) er en norsk sosiolog, diplomat og tidligere politiker (Ap), som er særlig kjent for sin rolle i prosessen som førte fram til Oslo-avtalen. Han var i 1981 med å grunnlegge og var i en årrekke leder for Fagbevegelsens senter for forskning, utredning og dokumentasjon, som opprinnelig var en avdeling i LO, men som i 1993 ble en selvstendig organisasjon. Han var planleggingsminister i Thorbjørn Jaglands regjering i en drøy måned høsten 1996. Fra 1999 til 2004 var han FNs visegeneralsekretær for Midtøsten. Han var mellom januar 2005 og oktober 2020 leder for tankesmien International Peace Institute i New York.
== Familie ==
Terje Rød-Larsen er gift med diplomaten Mona Juul, som var norsk ambassadør i Israel fra 2001 til 2004. De har en datter og en sønn sammen.
Fra et tidligere ekteskap med oversetteren Merete Alfsen har han datteren Hilde Rød-Larsen som er forfatter og oversetter.
== Karriere ==
=== FAFO ===
Rød-Larsen ledet Fagbevegelsens senter for forskning, utredning og dokumentasjon (FAFO), som han var med å grunnlegge i 1981. FAFO var først en egen avdeling i LO, men ble etterhvert omorganisert til Forskningsstiftelsen FAFO i 1993. Organisasjonen var ment å være en møteplass for forskere, politikere, fagorganiserte og næringslivsfolk, i tillegg til å drive forskning.
=== Oslo-avtalen ===
På slutten av 1980-årene ble FAFOs internasjonale engasjement større. Terje Rød-Larsen flyttet til Kairo i 1989 da hans kone, UD-diplomaten Mona Juul, ble stasjonert på ambassaden der. I Midtøsten utførte han i FAFO-regi en omfattende levekårsundersøkelse blant palestinerne i Gaza, på Vestbredden og i Øst-Jerusalem. Dette førte ham nærmere i kontakt med personer som både hadde samband med israelske myndigheter og PLO, og Rød-Larsen brukte disse kontaktene til å spille en viktig rolle i de senere hemmelige forhandlingene som førte til en fredsavtale, og undertegnelsen av denne foran Det hvite hus i september 1993.
Ifølge professor Hilde Henriksen Waage tok Rød-Larsen med seg alle dokumenter tilknyttet fredsprosessen og har de i sitt private arkiv. Dette ble gransket av riksarkivaren, og Rød-Larsen innrømmet at han hadde et betydelig privat arkiv fra de hemmelige forhandlingene i Norge. Terje Rød-Larsen avviste å levere tilbake dokumentene, selv etter Riksarkivaren påpekte at det var brudd på norsk arkivlov.
=== Utenriksdepartementet ===
Samme år som fredsavtalen ble undertegnet, ble Terje Rød-Larsen ansatt i UD som spesialrådgiver i Midtøsten-spørsmål, med rang som ambassadør. Som nær medarbeider for utenriksminister Johan Jørgen Holst var han med å tilrettelegge Oslo-avtalen som i 1993 ble undertegnet mellom lederne for Israels regjering og Palestinas frigjøringsorganisasjon. I 1994 ble han utnevnt til visegeneralsekretær i FN og spesiell koordinator for de palestinske områdene, og hadde denne stillingen fra juni 1994 til oktober 1996.
=== Statsråd ===
I oktober 1996 ble Rød-Larsen bedt av Thorbjørn Jagland om å lede et nytt planleggingsdepartement i hans nye regjering.
1. november 1996 skrev så avisa Fiskaren en artikkel med tittelen: «Planla fiasko i Finnmark», der avisa undersøkte Fideco-prosjektet som FAFO ved Gudmund Hernes og Terje Rød-Larsen hadde vært involvert i mot slutten av 1980-årene. Dette ble begynnelsen på flere reportasjer om Terje Rød-Larsens fortid. Det kom fram at Rød-Larsen hadde tjent 600 000 kroner på å selge sine aksjer i Fideco tilbake til Bird Technology AS, som han hadde kjøpt dem fra. Det ble reist tvil om tidspunktet for det opprinnelige aksjekjøpet, og om fortjenesten skyldtes at aksjene hadde økt i verdi eller om Rød-Larsen hadde fått kjøpe dem til underpris. I så fall skulle det vært oppført i selvangivelsen og beskattet.
Terje Rød-Larsen fortsatte å være toppoppslag i alle aviser, radio og fjernsyn gjennom hele november og primo desember måned. Til slutt trakk han seg, og sa på pressekonferansen: «...Av hensyn til regjeringens videre arbeid og min egen situasjon, har jeg på denne bakgrunn innlevert søknad om å gå av som statsråd...» – Terje Rød-Larsen var minister i 35 dager, fra 25. oktober til 29. november 1996. Etter at han hadde erklært sin avgang, forlot han pressekonferansen med kommentaren «Dette har jeg ikke fortjent!», en kommentar som gikk ut på radio og fjernsyn.
4. mars 1997 besluttet Økokrim å gi Rød-Larsen en bot på kr. 50 000 for uriktige eller ufullstendige opplysninger i selvangivelsen for 1986. Etter å ha vurdert dette i seks uker, bestemte Rød-Larsen seg for å akseptere boten for «å spare familien og seg selv for ytterligere personlige og økonomiske belastninger». Han påpekte i en uttalelse at han ikke erkjente skyld, og var uenig i Økokrims vurdering av skattesaken.
I januar 1997 vurderte Oslo likningsnemnd saken, og kom til at Rød-Larsen hadde fått en skattepliktig fordel som han burde ha tatt med i selvangivelsen. Men da det hadde gått svært lang tid, og fordi Skattedirektoratet hadde kjent til forholdet uten å gjøre noe, besluttet flertallet i nemnda å henlegge saken.
=== Ambassadør og visegeneralsekretær i FN ===
I januar 1998 utnevnte Bondevik-regjeringa Rød-Larsen til ambassadør med ansvar for fredsforhandlingene i Midtøsten. Høsten 1999 ble han utnevnt til visegeneralsekretær i FN, FNs spesialkoordinator for fredsprosessen i Midtøsten og generalsekretærens representant overfor PLO og den palestinske selvstyremyndigheten.
Rød-Larsen var også involvert i forsøkene på å få avsluttet kampen i Libanon under de israelske angrepene mot Hizbollah i Libanon i 2006.
=== International Peace Institute ===
Rød-Larsen var fra januar 2005 til 29. oktober 2020 leder for International Peace Institute i New York. Han og IPI fikk kritikk på grunn av donasjoner fra den amerikanske finansmannen Jeffrey Epstein Rød-Larsen hadde mottatt på vegne av organisasjonen. Dagens næringsliv avslørte også at Rød-Larsen på et tidspunkt skyldte Epstein 130.000 dollar, og at han senere autoriserte en tilbakebetaling på 100.000 dollar til Epstein via IPI. Det er uklart hvorfor Rød- Larsen skyldte Epstein penger og han har nektet å redegjøre for dette til journalister eller styret i IPI. Styreleder i IPI, forhenværende statsminister i Australia, Kevin Rudd, gikk hardt ut mot Rød-Larsen og uttalte blant annet; «Hverken lånet eller tilbakebetalingen av det hadde tidligere blitt oppgitt til styret eller til meg som leder. (...) Jeg er dypt skuffet over at styret har måttet finne ut så mye av dette gjennom mediene» Under et ekstraordinært styremøte 29. oktober 2020 beklaget Rød-Larsen sin dårlige dømmekraft og trakk seg umiddelbart.Gransking
International Peace Institute har i årenes løp mottatt langt over 100 millioner kroner av norske myndigheter. Riksrevisjonen har gjennomgått dokumenter om forbindelsen mellom UD og IPI. Mens Geir O. Pedersen var ekspedisjonssjef i UD, ga departementet 36 millioner kroner til tankesmien ledet av hans venn, Terje Rød-Larsen. Pedersen bestemte selv at han var habil i saken, senere ble Pedersens kone, Mona Christophersen ansatt i IPI. Ine Eriksen Søreide Riksrevisjonen vil granske habilitetsspørsmål ved UDs forhold til IPI ledet av Terje Rød-Larsen, og mener det er grunnlag for å se nærmere på saken, sier riksrevisor Per-Kristian Foss.IPI har i etterkant av Rød-Larsens avgang startet en intern gransking via et eksternt regnskapsbyrå for å avdekke om det finnes ytterligere transaksjoner mellom IPI og Epstein.
== Hedersbevisninger ==
25. januar 2008 dekorerte Frankrikes tidligere president Jacques Chirac personlig Terje Rød-Larsen med Æreslegionen. I august 2017 ble han utnevnt til kommandør av Æreslegionen, med Jean Todt som vertskap.
== Se også ==
Oslo-avtalen
== Referanser ==
== Litteratur ==
Corbin, Jane: Den norske kanalen : de hemmelige Midtøsten-forhandlingene. – Oslo : Tiden, 1994. – Originaltittel: Gaza first – the secret Norway channel to peace between Israel and the PLO.
Gustavsen, Terje: «Fra bindestrek til parentes». – Aftenposten (morgen) 28.11.1996 s. 2.
== Eksterne lenker ==
(en) Terje Rød-Larsen – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(no) Terje Rød-Larsen hos Stortinget
(no) Terje Rød-Larsen hos Norsk senter for forskningsdata
Aftenposten om Rød-Larsens avgang som planleggingsminister i 1996 | International Peace Institute (IPI, tidligere International Peace Academy) er en uavhengig tankesmie basert i New York. IPI spesialiserer seg mot multilaterale tilnærminger til freds- og sikkerhetsspørsmål og samarbeider tett med FNs sekretariat og medlemsland. | 196,860 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Maria_Carolina_Benda | 2023-02-04 | Maria Carolina Benda | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor far hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor søsken hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 2. august', 'Kategori:Dødsfall i 1820', 'Kategori:Fødsler i 1742', 'Kategori:Klassisistiske komponister', 'Kategori:Kvinnelige komponister', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker'] | Maria Carolina Benda (1742–1820) var en tysk sanger, pianist og komponist.
| Maria Carolina Benda (1742–1820) var en tysk sanger, pianist og komponist.
== Liv og virke ==
Maria Carolina Benda var den andre av de åtte barna til fiolinisten og komponisten Franz Benda og kammerjomfru Franziska Louise Eleonore Stephanie. Faren ga Maria Carolina en musikalsk utdannelse. Brødrene hennes fikk opplæring i fiolinspill, men da det på den tiden ble regnet som ukvinnelig å spille strykere eller blåseinstrumenter siden det «forvrengte» ansikt og kropp, fikk hun opplæring i sang og klaverspill.Benda var kammersanger ved hoffet til hertuginne Anna Amalie av Sachsen-Weimar-Eisenach og medlem av hertuginnens weimarske Liebhabertheater som ble ledet av Johann Wolfgang von Goethe. Benda opptrådte under teatrets oppførelser og skrev enkelte lieder med klaverakkompagnement, eksempler på sangtitler er:
An die Rose
Die Rose
Glänzender sinket die Sonne
Des armen Suschens TraumVed hertuginnens hoff ble Maria Carolina Benda kjent med hoffkapellmester, pianist og komponist Ernst Wilhelm Wolf, og giftet seg med ham 28. august 1770. Hertuginnen bekostet bryllupet, da hun ville sikre seg at begge musikerne ble værende i Weimar.
== Kilder ==
Jeanette Toussaint: Maria Carolina Benda, fembio.org, Frauen-Biographieforschung (med litteraturangivelser og sitater).
Freia Hoffmann: «Benda, Maria Carolina, Caroline, verh. Wolf», Sophie Drinker Institut
== Litteratur ==
Jackson, Barbara Garvey: Say can you deny me : A guide to surviving music by women from the 16th through the 18th centuries. – Fayetteville, AR : University of Arkansas Press, 1994. – ISBN 1-55728-303-6
Franz Lorenz: Die Musikerfamilie Benda. Bind 1: Franz Benda. Wilhelm de Gruyter, Berlin 1967, side 81–85.
Charlotte Marlo Werner: Goethes Herzogin Anna Amalia : Fürstin zwischen Rokoko und Revolution. – Düsseldorf : Droste, 1996. – ISBN 3-7700-1065-5
Jeanette Toussaint: «Maria Carolina Benda (1742 bis 1820) – Juliane Bernhardine Benda (1752 bis 1783) : Sängerinnen, Pianistinnen, Komponistinnen.» I Zwischen Tradition und Eigensinn : Lebenswege Potsdamer Frauen vom 18. bis 20. Jahrhundert, Potsdam: Autonomes Frauenzentrum, 2009, – s. 29–38. – ISBN 978-3-00-027038-3
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Maria Carolina Benda på MusicBrainz | Maria Carolina Benda (1742–1820) var en tysk sanger, pianist og komponist. | 196,861 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Arena_Vara%C5%BEdin | 2023-02-04 | Arena Varaždin | ['Kategori:16°Ø', 'Kategori:46°N', 'Kategori:Artikler hvor arkitekt hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor land hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Håndball-EM 2014 for kvinner', 'Kategori:Håndball-EM 2018 for menn', 'Kategori:Idrettsanlegg i Kroatia', 'Kategori:Sider med kart'] | Arena Varaždin (Gradska dvorana Varaždin) er en flerbruks innendørs sportsarena i Varaždin i Kroatia. Hallen brukes oftest til håndball- og basketballkamper. Tilskuerkapasiteten er på 5 400. Arenaen ble brukt under Håndball-VM 2009 for menn og Håndball-EM 2014 for kvinner.
Byggekostnadene var på 26,5 millioner euro. Hallen ble tegnet av arkitektfirmaet Max Bögl, og den åpnet 6. desember 2008.
| Arena Varaždin (Gradska dvorana Varaždin) er en flerbruks innendørs sportsarena i Varaždin i Kroatia. Hallen brukes oftest til håndball- og basketballkamper. Tilskuerkapasiteten er på 5 400. Arenaen ble brukt under Håndball-VM 2009 for menn og Håndball-EM 2014 for kvinner.
Byggekostnadene var på 26,5 millioner euro. Hallen ble tegnet av arkitektfirmaet Max Bögl, og den åpnet 6. desember 2008.
== Galleri ==
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Gradska dvorana Varaždin – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | Arena Varaždin (Gradska dvorana Varaždin) er en flerbruks innendørs sportsarena i Varaždin i Kroatia. Hallen brukes oftest til håndball- og basketballkamper. | 196,862 |
https://no.wikipedia.org/wiki/%C3%85se_Wet%C3%A5s | 2023-02-04 | Åse Wetås | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Biografistubber', 'Kategori:Fødsler 25. juni', 'Kategori:Fødsler i 1972', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Normale stubber', 'Kategori:Norske embets- og tjenestemenn', 'Kategori:Norske leksikografer', 'Kategori:Personer fra Sandnes kommune', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Stubber 2020-11'] | Åse Wetås (født 25. juni 1972 i Sandnes) er en norsk leksikograf, språkviter og direktør i Språkrådet. Hun var prosjektdirektør for Norsk Ordbok 2014 fra 2008 og ble utnevnt til språkrådsdirektør i 2015.
| Åse Wetås (født 25. juni 1972 i Sandnes) er en norsk leksikograf, språkviter og direktør i Språkrådet. Hun var prosjektdirektør for Norsk Ordbok 2014 fra 2008 og ble utnevnt til språkrådsdirektør i 2015.
== Karriere ==
Åse Wetås er cand.philol. fra 1999 med nordisk hovedfag, engelsk grunnfag og lingvistikk semesteremne. Hovedfagsoppgaven Namneskiftet Kristiania–Oslo kom ut som bok på Novus forlag i 2000. Hun har doktorgrad i nordisk språkvitenskap (dr. art.) fra Universitetet i Oslo i 2008 med avhandlinga Kasusbortfallet i mellomnorsk. Ein komparativ studie av proprialt og appellativisk materiale.
Wetås arbeidet i midten av 1990-årene som ungdomssekretær i LO i Rogaland. Fra 1998 til 1999 jobbet hun som vitenskapelig assistent ved Seksjon for namnegransking, UiO, deretter var hun høgskolelektor ved Høgskolen i Stavanger før hun kom tilbake til Oslo som universitetslektor fra 2000 til 2001. Hun var stipendiat i lingvistikk ved Universitetet i Oslo 2001–2005. Etter stipendiatperioden begynte hun å arbeide med Norsk Ordbok 2014 i 2005, først som redaksjonsassistent. Tre år senere overtok hun ledelsen for prosjektet etter Kristin Bakken.I 2001 skrev hun fire rapporter om bruk av nynorsk skriftspråk for Språkrådet. Hun har også skrevet en rekke fagartikler innen navnegransking, morfologi og dialektologi. Åse Wetås var medlem av Språkrådets utvalg som la fram innstilling om rettskriving i nynorsk i 2011. Hun var styremedlem i Språkrådet fra 2011 til 2015, da hun ble utnevnt til direktør i Språkrådet.
I 1992 ble hun av Det Norske Samlaget tildelt prisen for en av de beste artiumstilene på nynorsk. På midten av 1990-tallet var hun ungdomssekretær i LO i Rogaland.
== Referanser ==
== Kilder ==
Biografi i Helene Urdland Karlsen, Lars S. Vikør og Åse Wetås : Livet er æve og evig er ordet. Norsk Ordbok 1930 – 2016. Samlaget, 2016 ISBN 978-82-521-9008-3 | Åse Wetås (født 25. juni 1972 i Sandnes) er en norsk leksikograf, språkviter og direktør i Språkrådet. | 196,863 |
https://no.wikipedia.org/wiki/V%C3%A5lveien_(Oslo) | 2023-02-04 | Vålveien (Oslo) | ['Kategori:10,7°Ø', 'Kategori:59,9°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Veier i Oslo', 'Kategori:Veier på Tåsen (delområde)'] | Vålveien (1–9, 2–12) er en vei i Ullevål hageby i bydel Nordre Aker i Oslo. Den går fra Sognsveien til Gäbleins vei, like nord for Ullevål skole. Veien er imidlertid stengt for biltrafikk til og fra Sognsveien, og har bare gangveiforbindelse i den enden.
Navnet ble vedtatt i 1919 og har å gjøre med siste stavelse i stedsnavnet Ullevål. Det antas å bety rydning eller høyde.
| Vålveien (1–9, 2–12) er en vei i Ullevål hageby i bydel Nordre Aker i Oslo. Den går fra Sognsveien til Gäbleins vei, like nord for Ullevål skole. Veien er imidlertid stengt for biltrafikk til og fra Sognsveien, og har bare gangveiforbindelse i den enden.
Navnet ble vedtatt i 1919 og har å gjøre med siste stavelse i stedsnavnet Ullevål. Det antas å bety rydning eller høyde.
== Kilder ==
Knut Are Tvedt, red. (2010). «Vålveien». Oslo byleksikon (5. utg.). Oslo: Kunnskapsforlaget. s. 628. ISBN 978-82-573-1760-7.
== Eksterne lenker ==
«Oslo kommune – Bydelsoversikt (V)». Oslo kommune. Arkivert fra originalen 29. juli 2014. Besøkt 22. august 2015. | Vålveien (1–9, 2–12) er en vei i Ullevål hageby i bydel Nordre Aker i Oslo. Den går fra Sognsveien til Gäbleins vei, like nord for Ullevål skole. | 196,864 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Gustav_Heibergs_vei_(Oslo) | 2023-02-04 | Gustav Heibergs vei (Oslo) | ['Kategori:10,7°Ø', 'Kategori:59,9°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Veier i Oslo', 'Kategori:Veier på Tåsen (delområde)'] | Gustav Heibergs vei (2-8; ingen oddetallsadresser) er en vei i Ullevål hageby i bydel Nordre Aker i Oslo. Den går mellom John Colletts allé og Vålveien like ved siden av Ullevål skole.
Veien fikk navn i 1953 etter advokat Gustav Heiberg, som var formann i Undersøkelseskommisjonen av 1945.
| Gustav Heibergs vei (2-8; ingen oddetallsadresser) er en vei i Ullevål hageby i bydel Nordre Aker i Oslo. Den går mellom John Colletts allé og Vålveien like ved siden av Ullevål skole.
Veien fikk navn i 1953 etter advokat Gustav Heiberg, som var formann i Undersøkelseskommisjonen av 1945.
== Litteratur ==
Knut Are Tvedt, red. (2010). «Gamlehagen». Oslo byleksikon (5. utg.). Oslo: Kunnskapsforlaget. ISBN 978-82-573-1760-7.
== Eksterne lenker ==
«Oslo kommune – Bydelsoversikt (G)». Oslo kommune. Arkivert fra originalen 29. juli 2014. Besøkt 11. oktober 2015. | Gustav Heibergs vei (2-8; ingen oddetallsadresser) er en vei i Ullevål hageby i bydel Nordre Aker i Oslo. Den går mellom John Colletts allé og Vålveien like ved siden av Ullevål skole. | 196,865 |
https://no.wikipedia.org/wiki/V%C3%A6ker%C3%B8%C3%A5sen_(Oslo) | 2023-02-04 | Vækerøåsen (Oslo) | ['Kategori:10,6°Ø', 'Kategori:59,9°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Veier i Oslo', 'Kategori:Veier i bydel Ullern'] | Vækerøåsen (1-17, 2-22) er en vei på Vækerø i bydel Ullern i Oslo. Det er en boligvei som går fra Vækerøveien til Vækerø terrasse. Navnet ble vedtatt i 1931.
| Vækerøåsen (1-17, 2-22) er en vei på Vækerø i bydel Ullern i Oslo. Det er en boligvei som går fra Vækerøveien til Vækerø terrasse. Navnet ble vedtatt i 1931.
== Kilder ==
Knut Are Tvedt, red. (2010). «Vækerøåsen». Oslo byleksikon (5. utg.). Oslo: Kunnskapsforlaget. s. 626. ISBN 978-82-573-1760-7.
== Eksterne lenker ==
«Oslo kommune – Bydelsoversikt (V)». Oslo kommune. Arkivert fra originalen 29. juli 2014. Besøkt 22. august 2015. | Vækerøåsen (1-17, 2-22) er en vei på Vækerø i bydel Ullern i Oslo. Det er en boligvei som går fra Vækerøveien til Vækerø terrasse. | 196,866 |
https://no.wikipedia.org/wiki/DS_%C2%ABRanen%C2%BB | 2023-02-04 | DS «Ranen» | ['Kategori:Artikler i sjøfart-prosjektet', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Felttoget i Norge under andre verdenskrig', 'Kategori:Norske dampskip', 'Kategori:Skip bygget i Norge', 'Kategori:Skip fra 1918', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2022-05', 'Kategori:Usorterte stubber'] | DS «Ranen» var et kystruteskip bygget i Kristiansund ved Storvik mekaniske verksted som byggenummer 7. Det ble levert til Helgelandske i 1918. Under felttoget i Norge i 1940 ble fartøyet utleid til transport av engelske soldater.
| DS «Ranen» var et kystruteskip bygget i Kristiansund ved Storvik mekaniske verksted som byggenummer 7. Det ble levert til Helgelandske i 1918. Under felttoget i Norge i 1940 ble fartøyet utleid til transport av engelske soldater.
== Felttoget i Norge i 1940 ==
I kampene på Bodøhalvøya i 1940 var Ranen utrustet som Decoyskip og opererte i Bodø - Røsvik området. Etter kapitulasjonen i Nord-Norge gikk fartøyet over til Storbritannia.
== Andre verdenskrig ==
Fartøyet ble brukt om depotskip i Rosyth.
== Referanser == | DS «Ranen» var et kystruteskip bygget i Kristiansund ved Storvik mekaniske verksted som byggenummer 7. Det ble levert til Helgelandske i 1918. | 196,867 |
https://no.wikipedia.org/wiki/V%C3%A6ker%C3%B8veien_(Oslo) | 2023-02-04 | Vækerøveien (Oslo) | ['Kategori:10,6°Ø', 'Kategori:59,9°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Veier i Oslo', 'Kategori:Veier i bydel Ullern', 'Kategori:Veier på Lilleaker (delområde)', 'Kategori:Veier på Røa'] | Vækerøveien (3-213, 8A-234) er en vei i bydelene Ullern og Vestre Aker i Oslo. Den går nordover fra E18 ved Vækerø til den møter Sørkedalsveien i en rundkjøring nord for Røa-krysset.
Veien ble anlagt av Peder Anker i 1780-årene, og det nåværende navnet ble vedtatt i 1917. Det viser til gården Vækerø, som også har gitt navn til området rundt søndre del av veien. Dette er en viktig gjennomfartsvei med betydelig trafikk. Trafikken har gjort at en rekke veier som tidligere hadde forbindelse med Vækerøveien, nå er avstengt mot den, f.eks. Holgerslystveien og Hoffsjef Løvenskiolds vei. I Røaområdet har det skjedd en viss fortetning, der gamle trehus er revet til fordel for nyere boligblokker. Utvalget av forretninger er betydelig endret de siste tiårene.
| Vækerøveien (3-213, 8A-234) er en vei i bydelene Ullern og Vestre Aker i Oslo. Den går nordover fra E18 ved Vækerø til den møter Sørkedalsveien i en rundkjøring nord for Røa-krysset.
Veien ble anlagt av Peder Anker i 1780-årene, og det nåværende navnet ble vedtatt i 1917. Det viser til gården Vækerø, som også har gitt navn til området rundt søndre del av veien. Dette er en viktig gjennomfartsvei med betydelig trafikk. Trafikken har gjort at en rekke veier som tidligere hadde forbindelse med Vækerøveien, nå er avstengt mot den, f.eks. Holgerslystveien og Hoffsjef Løvenskiolds vei. I Røaområdet har det skjedd en viss fortetning, der gamle trehus er revet til fordel for nyere boligblokker. Utvalget av forretninger er betydelig endret de siste tiårene.
== Bebyggelse i utvalg ==
Nr. 24: Stangelandgården, forretningsgård oppført i 1937
Nr. 42: Lilleaker gård (gnr./bnr. 10/1, utskilt fra Øraker ca. 1770)
Nr. 59: Funkisvilla (ark. Ove Bang) oppført 1937
Nr. 152: Lysejordet skole
Nr. 175: Tørjestua (gnr./bnr. 11/54, tidligere husmannsplass under Søndre Rød)
Nr. 203: Forretningsbygg i tre på hjørnet ved Griniveien på Røa; brødrene Randklev startet forretning her i 1920-årene
Nr. 210: Forretningsbygg i tegl dit brødrene Randklev flyttet da virksomheten ble utvidet
Nr. 213: Toetasjers bolig- og forretningsgård øverst mot rundkjøringen; her var det bl.a. kolonial på 1960-tallet
Nr. 214-218: Boligblokker i Røatunet sameie (sammen med Griniveien 9), oppført 2007–08 ved arkitektene Halvorsen og Reine, på et sted der det tidligere var bl.a småhus og samvirkelag
== Bilder fra veien ==
== Kilder ==
Knut Are Tvedt, red. (2010). «Vækerøveien». Oslo byleksikon (5. utg.). Oslo: Kunnskapsforlaget. s. 626. ISBN 978-82-573-1760-7.
== Eksterne lenker ==
«Oslo kommune – Bydelsoversikt (V)». Oslo kommune. Arkivert fra originalen 29. juli 2014. Besøkt 22. august 2015.
Lokalhistoriewiki | | navn = Vækerøveien | 196,868 |
https://no.wikipedia.org/wiki/S%C3%B8kelys | 2023-02-04 | Søkelys | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Belysning', 'Kategori:Luftvern'] | Et søkelys er et apparat med reflektorer som kan skape en kraftig lysstråle bestående av nesten parallelle stråler som kan rettes i en bestemt retning. Søkelys er som regel laget så de kan dreies i alle retninger.
Militær bruk av søkelys begynte på slutten av 1800-tallet da slagskip og andre store fartøyer ble utstyrt med søkelys så de kunne finne små angripende torpedobåter. De ble anvendt i Den russisk-japanske krig i 1904–1905. Det ble også installert søkelys på mange kystartilleribatterier for å hjelpe ved kamp om natten.
| Et søkelys er et apparat med reflektorer som kan skape en kraftig lysstråle bestående av nesten parallelle stråler som kan rettes i en bestemt retning. Søkelys er som regel laget så de kan dreies i alle retninger.
Militær bruk av søkelys begynte på slutten av 1800-tallet da slagskip og andre store fartøyer ble utstyrt med søkelys så de kunne finne små angripende torpedobåter. De ble anvendt i Den russisk-japanske krig i 1904–1905. Det ble også installert søkelys på mange kystartilleribatterier for å hjelpe ved kamp om natten.
== Under første verdenskrig ==
Søkelys ble først anvendt i første verdenskrig til å skape «kunstig månelys» til å forbedre mulighetene for nattangrep, en praksis som ble fortsatt under annen verdenskrig. Kunstig månelys ble oppfunnet av historikeren og panserkrigsteoretikeren J.F.C. Fuller.
== Under annen verdenskrig ==
Søkelys ble anvendt i utstrakt grad ved forsvar mot nattlige luftangrep under annen verdenskrig. Par av søkelys plassert i en kjent avstand fra hverandre ble brukt til via triangulering å beregne hvor høyt oppe bombeflyene var, så brændrørene på luftverngranatene kunne innstilles til maksimal effekt. Hertil kom at søkelysene kunne blende bombeutløsere som brukte optiske bombesikter.
Søkelys ble leilighetsvis anvendt taktisk ved landslag. En berømt leilighet var Den røde armés anvendelse av søkelys under slaget om Berlin i april 1945. 143 søkelys ble rettet mot de tyske stillinger hen over Neisse med det formål midlertidig å blende dem under en sovjetisk offensiv. Imidlertid spredte morgentåken lyset og de angripende styrker kom til å stå i siluett, hvilket gjorde dem klart synlige for tyskerne. De sovjetiske styrker led derfor store tap og måtte utskyde deres invasjon av byen.
Søkelys fra annen verdenskrig omfatter modeller fremstilt av General Electric og Sperry Corporation. De hadde i de fleste tilfelle en 60" (152,4 cm) diameter med rhodiumbekledte parabolske speil, som reflekterte en kulbuelampe. Den høyeste effekten var 800 000 000 candela. Det ble drevet av en 15 kW generator og hadde en effektiv rekkevidde på mellom 45 og 56 km i klart tørt vær.
== Sivil bruk ==
I dag brukes søkelys blant annet ved reklame. Noen steder bruker for eksempel bilforhandlere søkelys så man over stor avstand kan se at her er en bilforretning. Tidligere var det alminnelig å bruke søkelys ved filmpremierer. De fleste kjenner det fra den lille tegnefilmen som innleder film fra 20th Century Fox, hvor man ser søkelys feie hen over himmelen.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Searchlights – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
Sperry searchlight restoration project
Elmer A. Sperry case file i Franklin Institute's arkiv over historiske optegnelser over overvejelser om at tildele en Flanklin Award i 1920 for opfindelsen af et elektrisk søgelys
http://www.skylighters.org/mainmenu.html Arkivert 28. februar 2009 hos Wayback Machine. | Et søkelys er et apparat med reflektorer som kan skape en kraftig lysstråle bestående av nesten parallelle stråler som kan rettes i en bestemt retning. Søkelys er som regel laget så de kan dreies i alle retninger. | 196,869 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Bernhard_Arp_Sindberg | 2023-02-04 | Bernhard Arp Sindberg | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Danske forretningsfolk', 'Kategori:Dødsfall i 1983', 'Kategori:Fødsler 19. februar', 'Kategori:Fødsler i 1911', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Aarhus', 'Kategori:Personer fra Nanjingmassakren', 'Kategori:Personer fra USA', 'Kategori:Personer fra USA av dansk opphav', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker'] | Berhard Arp Sindberg (født 19. februar 1911 i Aarhus i Danmark, død 1983 i California i USA), kinesisk navnegjengivelse 伯恩哈尔·阿尔普·辛德贝格, av kineserne også kalt «Mr. Xin», «vår frelser», «den skinnende buddha» og «den største danske» var født i Aarhus og dro ut i verden som 17-årig. Han levde det meste av sitt liv i USA hvor han også døde.
Hans utferdstrang brakte ham vidt omkring i verden, blant annet til Kina. Der var han en av vesterlendingene som ble vitne til Nanjingmassakren, der ca. 300.000 mennesker døde. Han forholdt seg ikke passivt til grusomhetene, og senere har hans bilder, brev og opplevelser spilt en rolle i forståelsen av massakren. Hans aktive innsats reddet ca. 6000 kinesere fra en grusom skjebne, og dette er han blitt hedret for flere ganger. Han ble hedret med tittelen «en venn av Kina».
| Berhard Arp Sindberg (født 19. februar 1911 i Aarhus i Danmark, død 1983 i California i USA), kinesisk navnegjengivelse 伯恩哈尔·阿尔普·辛德贝格, av kineserne også kalt «Mr. Xin», «vår frelser», «den skinnende buddha» og «den største danske» var født i Aarhus og dro ut i verden som 17-årig. Han levde det meste av sitt liv i USA hvor han også døde.
Hans utferdstrang brakte ham vidt omkring i verden, blant annet til Kina. Der var han en av vesterlendingene som ble vitne til Nanjingmassakren, der ca. 300.000 mennesker døde. Han forholdt seg ikke passivt til grusomhetene, og senere har hans bilder, brev og opplevelser spilt en rolle i forståelsen av massakren. Hans aktive innsats reddet ca. 6000 kinesere fra en grusom skjebne, og dette er han blitt hedret for flere ganger. Han ble hedret med tittelen «en venn av Kina».
== Liv og virke ==
=== Barne- og ungdomsår ===
Hans utferdstrang ses allerede i barndomsårene, da han stakk av som 2-årig med en nisse under armen, men han ble funnet og fulgt hjem igjen. Annen gang han stakt av var på sykkel og denne gang nådde han halvveis gjennom landet. Tredje gang nådde han enda lengre og ble først stoppet på Amerika-damperen i Hamburg.Som 17-årig kunne familien ikke lengre holde på ham, og han drog til USA i tre år og vendte deretter hjem. Han meldte seg til Fremmedlegionen, men ble skuffet over menneskene og de harde anstrengelser i Marokkos ørken, og etter 10 måneders tjeneste stakk han av, opp i fjellene og videre ut av landet som blindpassasjer på et skip.
=== I Kina ===
Han ankom Kina i 1934 som blindpassasjer på et dansk handelsskip, stengt inne og lagt i håndjern etter et par høylydte krangler og håndgemeng med styrmannen om bord. Sindberg slapp imidlertid videre tiltale og hadde deretter flere forskjellige jobber i Kina. Blant annet demonstrerte han danske rifler for kineserne. Arbeidet for Dansk Rekyl Riffel Syndikat ebbet imidlertid ut, idet Japan allerede var begynt å rykke inn i Kina under den andre kinesisk-japanske krig, og den danske regjering ville ikke komme på kant med japanerne. Da japanerne inntok Shanghai, ble Sindberg hyret som sjåfør for den engelske journalist Pembroke Stephens, som arbeidet for The Daily Telegraph. De kjørte Shanghai rundt og beskrev urolighetene de neste par måneder. En dag var de kravlet opp i et vanntårn for å se på japanernes flyangrep på byen, og her ble Pembroke Stephens drept av en maskingeværsalve fra et japansk fly.
==== Under Nanjingmassakren ====
Det danske firma FLSmidth & Co. A/S var i gang med å oppføre en sementfabrikk i den daværende kinesiske hovedstad Nanjing, og ville gjerne beskytte sin investering mot japanerne, så de hyret Sindberg som vaktmann. Jobben var livsfarlig, men meget godt betalt. Sindberg ankom Nanjing 2. desember 1937, og der møtte han den eneste andre utlending på fabrikken, tyskeren Karl Gunther. Etter bare 11 dager ankom japanerne, og grusomhetene begynte. Sindberg dro rundt i Nanjing og omegn og dokumenterte med sitt kamera hva som skjedde. Bevisene, bleknede sorthvite fotos og hans egne kommentarer til disse, er samlet i et fotoalbum som i dag befinner seg på et museum i Texas.Sindberg og Gunther unngikk japanernes bombardement ved å flagge med det danske Dannebrog og det tyske hakekorsflagg, og det var to flagg som japanerne hadde respekt for, fra land de ikke var i krig med. Det fant de sivile kinesere hurtig ut av, og snart strømmet de til fabrikken og det nærliggende Quixa-tempelet. Sindberg og Gunther tok dem inn, opprettede et midlertidig hospital og risikerte liv og lemmer da de igjen og igjen kjørte ut for å skaffe mat og medisin og forsyninger fra Røde Kors til flyktningene. Etter seks uker ble forholdene lettet for de lokale, men angrepene og myrderierne holdt ikke helt opp, men avtok bare. Inne på fabrikkens område kjempet flyktningene mot sykdommer, kulde og sult. Men også Sindberg var under press. De japanske soldater i byen hadde et ondt øye til ham. Etter ca. tre måneder var japanernes tålmodighet slutt og Sindberg ble avskjediget og sendt til Shanghai der han tok et skip til Europa.
=== Etter tiden i Kina ===
Ved sin ankomst til Europa i 1938 ble Sindberg avhentet av sin far i Italia. På vei hjem kjørte de om Genève, der Sindberg ble takket og tildelt hedersbevisninger av en kinesisk delegasjon for sin innsats. Han ønsket ikke presseomtale, da han var i risiko for å bli anholdt som desertør fra Fremmedlegionen.Sindberg emigrerte senere til USA, tog styrmannseksamen, og gikk inn i den amerikanske handelsflåte. I USA levde han resten av sitt liv, uten å bli gift eller få barn, og døde i California i 1983.
I handelsflåten utmerket han seg også. Hans søster, Bitten Stenvig Andersen, har et dokument der president Harry S. Truman takker ham for hans innsats i flåten under Annen Verdenskrig; det fremgår imidlertid ikke av dokumentet hvorfor. Andersen ble senere invitert til Kina flere ganger for at motta heder på hans vegne etter hans død, og hun har også møtt overlevende som har fortalt detaljer om Sindbergs innsats. En av dem, Wang Yongli, oppholdt seg 100 dager på sementfabrikken som tenåring. Til avisen China Daily sa han om Sindberg:
...Uten hans hjelp hadde vi ikke hatt noen sjanse til å overleve. Vi håper at godheten i folk som Sindberg vil leve videre.
== Sindbergrosen ==
På Andersens initiativ har rosenforedleren Rosa Eskelund navngitt en av sine gule roser; «Nanjing Forever – the Sindberg Rose». Tanken var at den skal vokse i bedene utenfor The Nanjing Mermorial Hall til minne om Sindberg og de kinesere han reddet fra massakren.
== Æresbevisninger ==
I august 2019 ble en statue av ham avduket av dronning Margrethe i Århus.
== Referanser ==
== Litteratur ==
The rape of Nanjing. Nanjingmassakren. Av Iris Chang. ISBN 0-14-027744-7 Se bokanmeldelse på www.historie-online.dk
1937-1938 A Dane in Bloodstained Nanjing – Testimony on Humanity and Violence.
The Nanjing Massacre in History and Historiography Af Joshua Fogel. Berkeley: University of California Press, 2000. ISBN 0-520-22007-2
== Eksterne lenker ==
Hjemmeside om massakren og minnesmerket på www.nj1937.org Arkivert 18. desember 2014 hos Wayback Machine.
Artikler fra The Times. Rape of Nanking | Berhard Arp Sindberg (født 19. februar 1911 i Aarhus i Danmark, død 1983 i California i USA), kinesisk navnegjengivelse 伯恩哈尔·阿尔普·辛德贝格, av kineserne også kalt «Mr. | 196,870 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Ernst_Wilhelm_Wolf | 2023-02-04 | Ernst Wilhelm Wolf | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 1. desember', 'Kategori:Dødsfall i 1792', 'Kategori:Fødsler 25. februar', 'Kategori:Fødsler i 1735', 'Kategori:Klassisistiske komponister', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Wartburgkreis', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Tyske dirigenter', 'Kategori:Tyske komponister'] | Ernst Wilhelm Wolf (1735–1792) var en tysk hoffkapellmester, pianist og komponist.
| Ernst Wilhelm Wolf (1735–1792) var en tysk hoffkapellmester, pianist og komponist.
== Liv ==
Ernst Wilhelms eldre bror Ernst Friedrich var en organist og komponist som hadde studert med Gottfried Heinrich Stölzel. Wilhelm gikk på gymnas i Eisenach og Gotha. Han startet opp universitetsstudier ved Universitetet i Jena i 1755, men drev mest med musikk og fikk ansvaret for å lede byens collegium musicum, noe som ga ham anledning til å oppføre egne komposisjoner.
Etter opphold i Leipzig og Naumburg an der Saale, endte han opp i Weimar som hertuginne Anna Amalie av Sachsen-Weimar-Eisenachs klaverlærer. I 1761 ble han utnevnt til konsertmester og organist ved hertuginnens kapell, og i 1772 ble han hoffkapellmester.
Wolf giftet seg med Maria Carolina Benda i 1770, en datter av fiolinisten Franz Benda og selv komponist, cembalist og sanger.
== Verk ==
Wolf var påvirket av Carl Philipp Emanuel Bachs klaververk og de kirkelige vokalverkene til Carl Heinrich Graun.
Wolf skrev sceneverk, verdslige og kirkelige kantater, oratorier, pasjoner, lieder, sonater, kvartetter for strykere og annen kammermusikk, symfonier, partitas og solokonserter (stort sett for cembalo). Han skrev også om musikk, mest kjent er Lehrwerk Musikalischer Unterricht, Dresden 1788.
== Kilder ==
(de) Robert Eitner: «Wolf, Ernst Wilhelm». I Allgemeine Deutsche Biographie (ADB). Bind 43, Duncker & Humblot, Leipzig 1898, s. 728 f.
== Referanser ==
== Litteratur ==
Vera Funk: «Auch eine Reise aber nur eine kleine musikalische». Zum zweihundertsten Todestag des Weimarer Komponisten Ernst Wilhelm Wolf. I Musica 46, 1992, ISSN 0027-4518, s. 299–303.
Cornelia Brockmann, Instrumentalmusik in Weimar um 1800, Sinzig 2009.
Ernst Wilhelm Wolf: Lehrwerk Musikalischer Unterricht, Dresden 1788.
== Eksterne lenker ==
(en) Ernst Wilhelm Wolf – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Ernst Wilhelm Wolf på MusicBrainz | Ernst Wilhelm Wolf (1735–1792) var en tysk hoffkapellmester, pianist og komponist. | 196,871 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Andover | 2023-02-04 | Andover | ['Kategori:1°V', 'Kategori:51°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Byer i Hampshire', 'Kategori:Domesday Book', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker'] | Andover er en by i det administrative distriktet Test Valley i det engelske grevskapet Hampshire. Byen ligger ved elven Anton rundt 29 km vest for byen Basingstoke, 29 km nordvest for byen Winchester, og 40 km nord for byen Southampton. Andover har en hovedgate med trange sidegater som går tilbake til angelsaksisk tid. Byen inngår i Norges historie ved at den framtidige norske kongen Olav Tryggvason i 994 ble bekreftet som kristen i en seremoni ved Andover; kong Æthelred sto som hans sponsor. Etter å ha mottatt gaver lovte nordmannen «at han aldri ville komme tilbake til England i fiendskap», en avtale han holdt. De fleste av bygningene i byen er fra 1700-tallet da byen var et viktig stopp for hestevognene på deres vei mellom London, Southampton og Oxford. I henhold til folketellingen i 2011 har Andover en befolkning på 41 761 innbyggere.
| Andover er en by i det administrative distriktet Test Valley i det engelske grevskapet Hampshire. Byen ligger ved elven Anton rundt 29 km vest for byen Basingstoke, 29 km nordvest for byen Winchester, og 40 km nord for byen Southampton. Andover har en hovedgate med trange sidegater som går tilbake til angelsaksisk tid. Byen inngår i Norges historie ved at den framtidige norske kongen Olav Tryggvason i 994 ble bekreftet som kristen i en seremoni ved Andover; kong Æthelred sto som hans sponsor. Etter å ha mottatt gaver lovte nordmannen «at han aldri ville komme tilbake til England i fiendskap», en avtale han holdt. De fleste av bygningene i byen er fra 1700-tallet da byen var et viktig stopp for hestevognene på deres vei mellom London, Southampton og Oxford. I henhold til folketellingen i 2011 har Andover en befolkning på 41 761 innbyggere.
== Historie ==
=== Tidlig historie ===
Navnet på byen er nedtegnet på angelsaksisk i 955 som Andeferas. Etymologien er derimot usikker; det kan være av keltisk opprinnelse, sammenlign med walisiske onn dwfr = «ask(tre)vann».Andover begynte som en angelsaksisk landsby, men bosetningen i området går lengre tilbake. Ikke langt unna ligger bygdeborgen Danebury fra jernalderen, og fra romersk Britannia finnes en romersk villa ved Fullerton.I 950 opptrer Andover i den bredere nasjonale historie da kong Edred bygde en kongelig jakthytte der. I 962 innkalte kong Edgar til et møte for den angelsaksiske «parlamentet», det vil si Witenagemot, ved hans jakthytte nær Andover. Av større nasjonal betydning var dåpen i 994 av en norsk vikinghøvding ved navn Olav Tryggvason, som da var alliert med danske Svein Tjugeskjegg. Dåpen av Olav Tryggvason var en del av en avtale med kong Æthelred sto som hans sponsor. Etter å ha mottatt rike gaver lovte nordmannen «at han aldri ville komme tilbake til England i fiendskap», en avtale han holdt. Olav Tryggvason dro til Norge hvor han klarte å bli konge i 995.
Ved tiden til Domesday Book i 1086 hadde Andover 107 mannlige innbyggere, og befolkningen utgjorde antagelig rundt 500 til sammen. Det var en relativ stor bosetning etter datidens standard. De fleste landsbyer hadde mellom 100 og 150 innbyggere. Andover hadde også seks vannmøller for male korn og gi byen brød.I 1175 solgte kong Rikard Løvehjerte, som var desperat etter å skaffe penger for sitt korstog, et charter som ga bybefolkningen bestemte rettigheter, dannet et handelslaug som overtok styringen av byen. Medlemmene valgte to myndighetspersoner som ble kalt for bailiffer og som drev byen. I 1201 ga kong Johan handelsmennene retten til selv å samle inn kongelig skatt i Andover. I 1256 ga Henrik III retten til holde domstol og dømme kriminelle for forbrytelser begått i Andover. Byen sendte representanter til parlamentet i 1295 og 1302-1307. Byen ble herjet av to store branner, en i 1141 og en annen i 1435.Andover forble en litenmarkedsby. Å prosessere ull synes å ha vært den fremste industrien, og gatenavn i byen har navn som «Sheep Fair» (sauemarked) minner om dette. Det ble også holdt et ukentlig marked og en årlig markedsfestival. Foruten kirken viet jomfru Maria hadde byen også et nonnekloster og et sykehus drevet av munkene, dedikert til sankt Johannes Døperen. Under oppløsningen av Englands klostre stengte Henrik VIII klosteret og således også sykehuset. I 1571 ble en fri skole for gutter i Andover etablert, og denne ble Andover Grammar School (videregående skole), og er i dag John Hanson Community School.
I 1599 mottok byen et nytt charter fra dronning Elisabeth I. Handelslauget ble gjort til en korporasjon og antallet årlige markedsfestivaler ble økt fra en til tre. Som andre byer ble også Andover rammet av pestutbrudd; i 1603-1605, 1625-1626 og 1636. Gjennomsnittlig døde en tredjedel av pesten.
=== 1700- og 1800-tallet ===
I løpet av 1700-tallet ble Andover et viktig stoppested for hestevogntransporten ved å ligge sentralt land veiruten Exeter – Salisbury – London. Mer enn 30 vogner passerte gjennom byen daglig. I 1789 ble det åpnet en vannkanal til Southampton, men den ble aldri en kommersiell suksess og stengt i 1859. I 1836 opprettet byen en liten politistyrke med to konstabler og en fangevokter.
Andover var knyttet til Basingstoke og således til London med jernbane da stasjon ble åpnet den 3. juli 1854; denne jernbanen knyttet byen også til Salisbury. Deretter fikk byen jernbaneforbindelse til Southampton, bygd langs kanalen og denne linjen varte fram til 1964. Befolkningen vokste sakte, men stødig: 3 304 i 1801 og 5 501 i 1871. I løpet av 1800-tallet fikk byen vanlige tilleggene som andre velstående byer: teater i 1803, gassbelysning i 1838, brannstasjon og sykehus i 1877, svømmebasseng i 1885 og rekreasjonsområde i 1887. Et vannselskap ble opprettet i 1875 for å kunne tilby vann i rørledninger til byen. Et system med kloakkrør ble bygget i årene 1899-1902. Offentlig bibliotek åpnet i 1897.
Til tross for disse blomstrende bekvemmelighetene fikk byen en beryktet skandale i 1845-1846 de grusomme forholdene som fanger i arbeidshus ble utsatt. Arbeidshus-skandalen i Andover avslørte bevis på juling of fysisk mishandling, sult, seksuell mishandling og generell umenneskelig behandling av fattige i arbeidshus. John Walter, redaktør av The Times, var en uttalt kritiker av fattiglovene og ga særlig oppmerksomhet til denne saken. Parlamentet ble tvunget til å opprette en egen komité for å undersøke forholdene, og skandalen førte direkte til reformer av fattiglovene.Ullindustrien fikk tilbakegang, men ny industri tok dens plass. Det mekaniske verkstedet Taskers Waterloo Ironworks (også kalt Taskers of Andover) åpnet i Anna Valley i 1809. Mange eksempler på maskiner framstilt av Taskers kan i dag bli sett i Milestones Museum i Basingstoke. Etter den andre verdenskrig ble produksjonen mer spesialisert for veitransport, og firmaet tok navnet Tasker Trailers.
=== Moderne historie ===
Byens største arbeidsgiver på 1900-tallet ble det britiske forsvarsministeriet. Flyvåpenets base RAF Andover ble åpnet på flyplassen Andover Airfield, sør for byen, under den første verdenskrig, og ble stedet for lærestedet RAF Staff College. Under den andre verdenskrig ble RAF Staff College hovedkvarteret for RAF Maintenance Command, og fikk en unik plass i britisk militærhistorie som den første britiske helikopterenheten. Helicopter Training School ble opprettet i januar 1945 ved RAF Andover. Flyplassen er ikke lenger i bruk, men flyvåpenet har behold en forbindelse til området gjennom tilstedeværelsen av 1213 (Andover) Squadron, Air Training Corps. Da flyvåpenet forlot stedet ble det til hovedkvarteret til Quartermaster General og senere Logistics Executive (Army).
I 1932 fikk Andover ny industri da trykkerier for Kelly's Directory ble flyttet til byen. Langsomt økte byens befolkning fra rundt 11 000 og til 17 000 rundt 1960, blant annet for at en del fra London flyttet hit. Annen industri som etablerte seg i Andover var Twinings, en av verdens fremste produsenter av te og kaffe; Ducal Pine Furniture, møbelprodusent fram til de la ned i 2003; Thomson International Publishers, som framstilte Pitkin Guides som finnes i mange kirker og andre bygninger; finansinstitusjoner som Simplyhealth, Lloyds Banking Group, og Stannah Lifts (produsent av heiser) opprettet også hovedkvarterer i byen. Arbeidsledigheten er meget lav, kun 1 prosent av den yrkesaktive befolkningen. Blant planene til byrådet er å utvikle det tidligere stedet RAF Andover.
== Vennskapsbyer ==
Andoverhar følgende vennskapsbyer:
Redon, Frankrike
Goch, Tyskland
Andover, Massachusetts, USA
== Referanser ==
== Se også ==
Andoverkanalen
== Eksterne lenker ==
(en) Andover, Hampshire – kategori av bilder, video eller lyd på Commons Andover hos Wikivoyage
Foto, historie og minner fra Andover av Francis Frith
Andover hos Hantsweb | Andover er en by i det administrative distriktet Test Valley i det engelske grevskapet Hampshire. Byen ligger ved elven Anton rundt 29 km vest for byen Basingstoke, 29 km nordvest for byen Winchester, og 40 km nord for byen Southampton. | 196,872 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Royal_New_Zealand_Air_Force | 2023-02-04 | Royal New Zealand Air Force | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Flyvåpen', 'Kategori:New Zealands forsvar', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2017-07', 'Kategori:Usorterte stubber'] | Royal New Zealand Air Force (RNZAF) er New Zealands flyvåpen og en forsvarsgren i New Zealands forsvar.
| Royal New Zealand Air Force (RNZAF) er New Zealands flyvåpen og en forsvarsgren i New Zealands forsvar.
== Eksterne lenker ==
Royal New Zealand Air Force | ansatte | 196,873 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Liste_over_h%C3%B8yhastighetsbaner | 2023-02-04 | Liste over høyhastighetsbaner | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste', 'Kategori:Høyhastighetsbaner', 'Kategori:Sider med duplikatargumenter i malkall'] | Liste over høyhastighetsbaner er en liste over lyntogtraseer som er ferdigbygd, under utbygging, planlagte eller under utredning. EU-direktiv 96/48 definerer høyhastighetsbane som en ny bane tilpasset mer enn 250 km/t, eller en oppgradert bane tilpasset minst 200 km/t. En del andre land har andre definisjoner. I Norge kalles også nye jernbaner tilpasset 200–250 km/t for høyhastighetsbaner. Enkelte steder er grensen for høyhastighet satt så lavt som 160 km/t.
| Liste over høyhastighetsbaner er en liste over lyntogtraseer som er ferdigbygd, under utbygging, planlagte eller under utredning. EU-direktiv 96/48 definerer høyhastighetsbane som en ny bane tilpasset mer enn 250 km/t, eller en oppgradert bane tilpasset minst 200 km/t. En del andre land har andre definisjoner. I Norge kalles også nye jernbaner tilpasset 200–250 km/t for høyhastighetsbaner. Enkelte steder er grensen for høyhastighet satt så lavt som 160 km/t.
=== Norge ===
=== Sverige ===
Togtyper i parentes går ikke i 200 km/t.
=== Finland ===
=== Danmark ===
=== Belgia ===
=== Frankrike ===
=== Hellas ===
=== Italia ===
=== Kroatia ===
=== Nederland ===
=== Polen ===
=== Portugal ===
=== Russland ===
=== Spania ===
=== Storbritannia ===
=== Sveits ===
=== Tyskland ===
=== Østerrike ===
=== Indonesia ===
=== Iran ===
=== Japan ===
=== Kina ===
=== Qatar ===
=== Saudi-Arabia ===
=== Sør-Korea ===
=== Taiwan ===
=== Thailand ===
=== Tyrkia ===
=== Vietnam ===
=== Canada ===
=== De forente stater ===
=== Mexico ===
=== Algerie ===
=== Argentina ===
=== Brasil ===
=== Marokko ===
== Se også ==
Høyhastighetstog
Høyhastighetsbane
== Referanser == | Liste over høyhastighetsbaner er en liste over lyntogtraseer som er ferdigbygd, under utbygging, planlagte eller under utredning. EU-direktiv 96/48 definerer høyhastighetsbane som en ny bane tilpasset mer enn 250 km/t, eller en oppgradert bane tilpasset minst 200 km/t. | 196,874 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Hornvika | 2023-02-04 | Hornvika | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Nordkapps geografi'] | Hornviken er det tidligere oppstigningsstedet for turister som ønsket å besøke Nordkapp på Magerøya. Før veien til Nordkapp stod ferdig i 1956 måtte alle besøkende skipes i land i Hornviken og derifra ta seg opp en bratt stigning til selve Nordkapplatået.
| Hornviken er det tidligere oppstigningsstedet for turister som ønsket å besøke Nordkapp på Magerøya. Før veien til Nordkapp stod ferdig i 1956 måtte alle besøkende skipes i land i Hornviken og derifra ta seg opp en bratt stigning til selve Nordkapplatået.
== Eksterne lenker ==
Beskrivelse av adkomsten til Hornvika fra www.ut.noInformasjon om Hornvika/Hornet fra www.nordnorge.no | Hornviken er det tidligere oppstigningsstedet for turister som ønsket å besøke Nordkapp på Magerøya. Før veien til Nordkapp stod ferdig i 1956 måtte alle besøkende skipes i land i Hornviken og derifra ta seg opp en bratt stigning til selve Nordkapplatået. | 196,875 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Helmuth_von_Maltzahn | 2023-02-04 | Helmuth von Maltzahn | ['Kategori:Artikler hvor barn hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor far hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor medlem hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor parti hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 11. februar', 'Kategori:Dødsfall i 1923', 'Kategori:Fødsler 6. januar', 'Kategori:Fødsler i 1840', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Tyske finansministre'] | Helmuth von Maltzahn, også Helmuth Freiherr (friherre) von Maltzahn, (født 6. juni 1840 i Gültz, daværende Landkreis Demmin, i dagens Mecklenburg-Vorpommern, død 11. februar 1923 samme sted) var en tysk adelsmann og politiker (Deutsch-Konservative Partei).
| Helmuth von Maltzahn, også Helmuth Freiherr (friherre) von Maltzahn, (født 6. juni 1840 i Gültz, daværende Landkreis Demmin, i dagens Mecklenburg-Vorpommern, død 11. februar 1923 samme sted) var en tysk adelsmann og politiker (Deutsch-Konservative Partei).
== Politisk karrière ==
Maltzahn var medlem av Riksdagen fra 1871 til 1888 og fra 1888 til 1893 statssekretær i Reichsschatzamt, en stilling som kan sammenliknes med dagens føderale finansminister i Tyskland. Han var fra 1900 til 1911 Oberpräsident i Pommern og ble i 1909 Erblandmarschall (parlamentspresident) for Altvorpommern. Maltzahn ble i 1916 kansler for Johanniterordenen.
Helmuth von Maltzahn støttet forskningen på den pommerske historie og grunnla i 1912 den historiske kommisjon for Pommern. Greifswald universitet ga ham i 1901 den juridiske doktorgrad og i 1921 en teologisk æresdoktortittel.
== Slekten Maltzahn ==
Maltzahn som også ble skrevet Maltzan var en adelsslekt som inntil 1945 hovedsakelig oppholdt seg i de historiske områdene Mecklenburg og Vorpommern, men også i Schlesien og Mark Brandenburg, samt i en kortere periode også i Böhmen, Østpreussen og Polen. Slekten er i kjente skriftlige kilder nevnt første gang i 1194. Maltzahn-slektens eiendommer omfattet på 1500-tallet ca. 45 000 hektar og var på dette tidspunkt blant de mest innflytelsesrike familier i området øst for Elben.
== Bildegalleri ==
== Se også ==
Leo von Caprivis regjering
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Opplysninger om Gültz-slottet i Dunckersamlingen i Zentral- und Landesbibliothek Berlin (PDF; 213 kB) | Helmuth von Maltzahn, også Helmuth Freiherr (friherre) von Maltzahn, (født 6. juni 1840 i Gültz, daværende Landkreis Demmin, i dagens Mecklenburg-Vorpommern, død 11. | 196,876 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Jon_Hauge | 2023-02-04 | Jon Hauge | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor idrettsgren hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsår ukjent', 'Kategori:Fødsler 24. april', 'Kategori:Fødsler i 1859', 'Kategori:Kongepokalvinnere i skiidrett', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske fotografer', 'Kategori:Norske kombinertløpere', 'Kategori:Norske pedagoger', 'Kategori:Norske skihoppere', 'Kategori:Personer fra Kviteseid kommune', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Jon Aasmunsson Hauge d.y. (født 24. april 1859 i Morgedal i Kviteseid, død (ikke kjent)) var en norsk kombinertløper og er kjent som mottaker av den første kongepokal innen skiidrett i Norge. Pokalen som var satt opp var Kongekruset, satt opp av Oscar II. Løpet gikk under Husebyrennet og bestod av kombinert hopp og et langrenn på 5000 alen (omtrent tre kilometer).
Hauge var yngste sønn blant fem barn av Aasmund Jonsson Juvland (1802-1863) og Sigrid Jonsdotter Vaa (1818-1875). Også hans eldste bror het Jon Hauge d.e., derav skillet med den eldre (d.e.) og den yngre (d.y.). I 1884 giftet han seg med Gudbjørg Drotning (1867-1943). Det samme året utvandret han med hustru til USA. Der fikk de to sønner.
Av utdanning skal han ha studert til lærereksamen på Hamar. Etter utvandring til USA skal han ha arbeidet som fotograf og eigedomsmegler i Portland, Oregon.
| Jon Aasmunsson Hauge d.y. (født 24. april 1859 i Morgedal i Kviteseid, død (ikke kjent)) var en norsk kombinertløper og er kjent som mottaker av den første kongepokal innen skiidrett i Norge. Pokalen som var satt opp var Kongekruset, satt opp av Oscar II. Løpet gikk under Husebyrennet og bestod av kombinert hopp og et langrenn på 5000 alen (omtrent tre kilometer).
Hauge var yngste sønn blant fem barn av Aasmund Jonsson Juvland (1802-1863) og Sigrid Jonsdotter Vaa (1818-1875). Også hans eldste bror het Jon Hauge d.e., derav skillet med den eldre (d.e.) og den yngre (d.y.). I 1884 giftet han seg med Gudbjørg Drotning (1867-1943). Det samme året utvandret han med hustru til USA. Der fikk de to sønner.
Av utdanning skal han ha studert til lærereksamen på Hamar. Etter utvandring til USA skal han ha arbeidet som fotograf og eigedomsmegler i Portland, Oregon.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Skiforbundets oversikt over kongepokalvinnere (PDF)
Slektssøk Jon Aasmundsson Hauge dy soge.kviteseid.no | Jon Aasmunsson Hauge d.y. | 196,877 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Sigve_Gramstad | 2023-02-04 | Sigve Gramstad | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 27. april', 'Kategori:Fødsler i 1948', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske embets- og tjenestemenn', 'Kategori:Norske jurister', 'Kategori:Norske sakprosaforfattere', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker'] | Sigve Gramstad (født 27. april 1948 i Sauda) er en norsk jurist. Han har vært ekspedisjonssjef i Kulturdepartementet. Han var i perioden 2006–2013 statsarkivar ved Statsarkivet i Stavanger. I tidsrommet 1998–2006 var Gramstad leder av Europarådets ekspertkomité for den europeiske språkpakta. Han er styreleder for kommunikasjonsbedriften Filter AS (tidligere Norsk Plan AS) og har tidligere vært styreleder for Litteraturselskapet Det Norske Samlaget. Gramstad er per 2014 bosatt i Bergen.
| Sigve Gramstad (født 27. april 1948 i Sauda) er en norsk jurist. Han har vært ekspedisjonssjef i Kulturdepartementet. Han var i perioden 2006–2013 statsarkivar ved Statsarkivet i Stavanger. I tidsrommet 1998–2006 var Gramstad leder av Europarådets ekspertkomité for den europeiske språkpakta. Han er styreleder for kommunikasjonsbedriften Filter AS (tidligere Norsk Plan AS) og har tidligere vært styreleder for Litteraturselskapet Det Norske Samlaget. Gramstad er per 2014 bosatt i Bergen.
== Utgivelser ==
Gramstad, Sigve og Lilleholt, Kåre: Lov om målbruk i offentleg teneste : med kommentarar, 1983, ISBN 82-00-06339-9 (elektronisk utgave)
Gramstad, Sigve: Norske kulturtidsskrift 1986. Ei utgreiing for Norsk Kulturråd av Sigve Gramstad. 1986.
Gramstad, Sigve: Norsk mediepolitikk : med utdrag av lover og vedtekter, 1988, ISBN 82-90155-95-6
Gramstad, Sigve: Kringkasting i folkets teneste. Ei innføring i allmennkringkasting, 1989, ISBN 82-90155-84-0
Gramstad, Sigve: Minoritetsspråk i Europa : ein presentasjon, 1996, ISBN 82-521-4849-2
== Referanser == | Sigve Gramstad (født 27. april 1948 i Sauda) er en norsk jurist. | 196,878 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Norske_viseprofiler | 2023-02-04 | Norske viseprofiler | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder – album', 'Kategori:Norske visealbum', 'Kategori:Norske visesangere'] | Norske viseprofiler er et samlealbum utgitt av Den norske Bokklubben i 1976. Seks utøvere fikk en LP hver med viser fra platene de hadde gitt ut:
Lillebjørn Nilsen
Ole Paus
Finn Kalvik
Lars Klevstrand
Alf Cranner
Hege Tunaal | Norske viseprofiler er et samlealbum utgitt av Den norske Bokklubben i 1976. Seks utøvere fikk en LP hver med viser fra platene de hadde gitt ut:
Lillebjørn Nilsen
Ole Paus
Finn Kalvik
Lars Klevstrand
Alf Cranner
Hege Tunaal | Norske viseprofiler er et samlealbum utgitt av Den norske Bokklubben i 1976. Seks utøvere fikk en LP hver med viser fra platene de hadde gitt ut: | 196,879 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Oter | 2023-02-04 | Oter | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:CS1-vedlikehold: Ekstra tekst: redaktørliste', 'Kategori:Dyr formelt beskrevet av Carl von Linné', 'Kategori:Nær truede arter på IUCNs rødliste', 'Kategori:Pattedyr formelt beskrevet i 1758', 'Kategori:Pattedyr i Norge', 'Kategori:Pattedyr på norsk rødliste', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker'] | Oter (Lutra lutra) er et semi-akvatisk rovpattedyr i mårfamilien (Mustelidae) og tilhører slekten Lutra i delgruppen otere (Lutrinae). Arten er utbredt i store deler av Eurasia, inkludert storparten av Fennoskandia. Oteren regnes som en kritisk komponent for fullstendige og godt funksjonerende akvatiske og semi-akvatiske økosystemer. Globalt finnes det flere arter, hvorav mange er utbredt langs kystene og i elvesystemene på den nordlige halvkule.
Internasjonalt regner IUCN per 2021 arten som nær truet, men nasjonalt ble den i Norsk rødliste for arter 2021 oppskalert til livskraftig, fra sin tidligere vurdering som sårbar i 2015 og 2010. På fastlandet i Norge er den utbredt i samtlige nåværende og tidligere fylker.
| Oter (Lutra lutra) er et semi-akvatisk rovpattedyr i mårfamilien (Mustelidae) og tilhører slekten Lutra i delgruppen otere (Lutrinae). Arten er utbredt i store deler av Eurasia, inkludert storparten av Fennoskandia. Oteren regnes som en kritisk komponent for fullstendige og godt funksjonerende akvatiske og semi-akvatiske økosystemer. Globalt finnes det flere arter, hvorav mange er utbredt langs kystene og i elvesystemene på den nordlige halvkule.
Internasjonalt regner IUCN per 2021 arten som nær truet, men nasjonalt ble den i Norsk rødliste for arter 2021 oppskalert til livskraftig, fra sin tidligere vurdering som sårbar i 2015 og 2010. På fastlandet i Norge er den utbredt i samtlige nåværende og tidligere fylker.
== Biologi ==
=== Beskrivelse ===
Oteren er et smidig, langstrakt mårdyr med korte, kraftfulle ekstremiteter og svømmehud mellom tærne, bredt hode og et snuteparti med lange værhår og kraftfulle kjever, tykk nakke og lang, muskuløs hale.Kroppen måler cirka 50–100 cm og halen cirka 28–55 cm, mens vekten gjerne ligger omkring 3–12 kg hos nominatformen, men det finnes større dyr. Hannen blir gjerne noe større enn hunnen, men arten har ingen utpreget kjønnsdimorfisme. Den største oteren som har blitt registrert i Norge, var en hann som måtte bøte med livet ved Norsk Havbrukssenter i Brønnøy i januar 2011. Den målte hele 119 cm og veide 15 kg.Oterens anatomi er tilpasset semi-akvatiske forhold. Blant annet kan neseborene lukkes under dykking og den har svømmehud mellom tærne. Pelsen er vannavvisende, tykk og isolerende; sølvbrun på ryggen og føttene, lysere på undersiden. Arten har dessuten en nesten hvit hakeflekk, og den tykke pelsen består av cirka 60 000–80 000 pelshår per cm². Den dominerende hårtypen er underull, mens dekkhårene utgjør kun 1,26%. Pelshårene danner isolerende luftlommer som beskytter dyret mot nedkjøling. Derfor kan den overleve i svært kaldt vann, uten å ha et tykt, isolerende fettlag. Oteren trenger imidlertid tilgang på ferskvann, ettersom pelsen trekker til seg vann og isolerer dårligere hvis dyrene ikke får vasket av seg saltet etter å ha vært i sjøvann.
Halsen er kraftig mens hodet er lite, bredt og flatt på toppen med små, runde ører. Øyne, ører og nesebor er plassert høyt på hodet. Dette gjør at oteren kan se, puste, lukte og høre mens den svømmer. Ører og nesebor kan lukkes under dykking. Værhårene på snuten og over øynene er lange. Disse brukes til å sanse bevegelse fra byttedyr under vann. Tennene er spisse og skarpe og egnet til å holde fast fisk.
=== Inndeling ===
Minst sju underarter er beskrevet og aksepteres bare delvis, siden det ikke er full konsensus. Eventuelle norske arts- og gruppenavn i parentes er ikke offisielle.
Carnivora, rovpattedyr
Caniformia, hundelignende rovpattedyr
Mustelidae, mårfamilien
Lutrinae, otere
Lutra
L. lutra, oter
L. l. lutra (nominatformen), utbredt i Europa, Nordvest-Afrika (Marokko, Algerie og Tunisia), Lilleasia, Midtøsten (Israel, Jordan, Irak og Iran), Sibir, Nord-Kina, Korea og Japan
L. l. nair, utbredt i det sørlige India og Sri Lanka
L. l. monticola/-us, utbredt i Nord-India (Himachal Pradesh, Sikkim og Assam), Nepal, Bhutan og Myanmar
L. l. kutab, utbredt i Nord-India (Kashmir)
L. l. aurobrunnea, utbredt i Nord-India (Garhwal Himalaya) og i høyereliggende deler av Nepal
L. l. barang, utbredt i Sørøst-Asia (Thailand, Indonesia og Malaysia)
L. l. chiensis, utbredt i Sør-Kina og Taiwan
L. sumatrana, sumatraoterI Norge er nominatformen utbredt i nesten hele landet, men den er mest tallrik i kyststrøkene fra Midt-Norge og nordover og minst tallrik rundt Sørlandskysten og ikke tilstedeværende på Hardangervidda.
=== Taksonomi ===
Imaizumi og Yoshiyuki (1989) behandlet den nå utdødde japanske elveoteren (L. l. whiteleyi), som en gang fantes over det meste av Japan (unntatt på Hokkaido), som en selvstendig art (Lutra nippon), noe Wozencraft støttet under Wilson og Reeder (2005). Japansk elveoter, som døde ut etter 1979, da den ble fotografert i utløpet av elva Shinjo i Susaki, ble offisielt erklært som utryddet av japanske myndigheter den 28. august 2012. Status som selvstendig art har imidlertid savnet internasjonal støtte, selv om den nevnes av IUCN (Verdens naturvernunion). Dette støttes også av nyere forskning.I tillegg til de sju underartene nevnt i inndelingen over oppgir noen av og til også disse fire variantene, men de mangler generell støtte som selvstendige underarter, selv om de av og til nevnes i nasjonalvitenskapelig litteratur:
L. l. angustifrons, utbredt i Nordvest-Afrika (Marokko, Algerie og Tunisia). Basert på sammenligninger mellom en fullvoksen oterskalle fra Algerie med en skalle fra et ungdyr i Frankrike. Sannsynligvis synonym med L. l. splendida og skiller seg ikke fra nominatformen.
L. l. hainana, utbredt på Hainan i Sør-Kina og trolig synonym med L. l. chiensis. Ellers nevnes også L. l. seistanica i Xinjiang (Nordvest-Kina) og L. l. kutab i Xizang (Sørvest-Kina), som begge trolig er synonyme med henholdsvis nominatformen i nord og L. l. chiensis i sør
L. l. meridionalis, utbredt i Kaukasus, trolig synonym med nominatformen
L. l. seistanica, utbredt i Sentral-Asia, trolig synonym med L. l. oxiama og nominatformen.
=== Habitat ===
Oter finnes i hovedsak i tre habitattyper; kyst, elv og innsjø. Den trives i langsomtflytende elver med lav vannstand og vekster i vannkanten, langs havstrender og i innsjøer. Den holder seg alltid nært vann, og bare i sjeldne tilfelle beveger den seg lange strekninger på land; da gjerne for å forflytte seg til et annet elve- eller fjordsystem.
=== Atferd ===
Oteren er i hovedsak solitær og nattaktiv, men i områder der den ikke blir forstyrret kan den være døgnaktiv. Den svømmer meget godt og kan dykke i opptil 5 minutter av gangen, selv om dykk på cirka 30 sekunder er mer typisk. Den kan svømme minst 400 m under vann uten å puste, og da kan farten komme opp i 11–14 km/t (6–8 knop).
Oteren innretter hiet sitt i huler i strandkanten, gjerne med inngang under vann. Den kan selv grave ut et hi, men det er sjeldent. Oteren danner revir. Hannens revir kan være opp til 20 km langs en elv eller strand. Hunnens revir er mindre, og ligger vanligvis innen reviret til en hann. Revirets grenser markeres ved sekret fra analkjertlene.
Oteren kan pare seg året rundt. Etter cirka 63 dagers drektighet føder hunnen normalt to unger (1–3 regnes innenfor normalen, men kull med inntil 6 er kjent). Ungene er blinde og tannløse ved fødselen, med sølvgrå pels. De er svømmedyktige etter to–tre måneder, og da har de fått sin vanntette pels. Ungene blir hos hunnen fra et halvt til ett år. I denne tiden lærer de effektiv byttefangst. Hunner og hanner er like store ved fødselen, men fra 6 måneders alderen begynner størrelsesforskjellen å tre fram. Etter 2–3 år er ungene kjønnsmodne og oteren kan bli alt fra 11–12 til i sjeldnere tilfeller nærmere 20 år gamle.
Oteren gir lite lyd fra seg, unntatt i paringstiden og når den har unger.
Oterens diett består i hovedsak av fisk, men den fanger og eter også krepsdyr, muslinger, amfibier, fugler, smågnagere og haredyr. Oteren liker imidlertid maten fersk. Ellers kan det på generelt grunnlag nevnes at dyrelivet i leveområdet (biotopen) avgjør hva oteren spiser, siden oteren kan regnes som en omnivor (alteter). Den eter nemlig også planter. Mage- og ekskrementanalyser av norske kystotere viser at torskefisker, flyndrefisker, ulkefisker og rognkjeks utgjør hovedføden for kystbestanden. I en undersøkelse fra Sør-Sverige fant man at dietten i hovedsak besto av karper, abbor og gjedde. Det har blitt påvist at europeisk oter kan ta fisk på opp mot 9 kg. Oterens preferanse for oppdrettslaks gjør at den ofte kommer i konflikt med fiskeoppdrettere.
== Bestandsutvikling ==
Oter har få naturlige fiender. Det er menneskelig aktivitet som bidrar til størst dødelighet gjennom jakt og fangst, fiskegarn og påkjørsler. Den verdifulle pelsen og skuddpremier satte en tid oterbestanden i fare, og bestanden gikk sterkt tilbake i Europa fra 1950-åra og framover. Miljøgifter, vannforurensning og vannstandsreguleringer var også en del av årsaksbildet. I nyere forskning er det funnet like høye konsentrasjoner av miljøgifter av typen perfluorerte forbindelser i oter som i isbjørn. Dette er en type forbindelser ikke brytes ned i naturen, men gjør stor skade på levra og reduserer reproduksjonsevnene hos dyr. Mange steder har arten slitt med å ta seg opp igjen, men nå melder naturforskere at oteren er tilbake på sørvestlandet, og en reetablering av kystbestanden kan være godt nytt for sjøfuglene, siden oteren fortrenger minken.I Norge var det skuddpremie på arten i årene 1900–1932 og den var arten jaktbar fram til den ble fredet på Østlandet og i Agder fra 1972, på Vestlandet fra 1979, og totalfredet fra 1982, gjennom ratifiseringen av Bernkonvensjonen. Da fantes det nesten ikke oter sør for Nordland. Siden har arten restituert seg, og den norske oterbestanden var i fremgang fram mot 1995, særlig fra Møre og Romsdal og nordover, for deretter å flate ut mot tusenårsskiftet. Etter det har bestanden hatt en litt negativ trend, spesielt i perioden 2006–2010. Hvor mange dyr som finnes her vet ingen med særlig stor grad av sikkerhet, men den negative trenden kan ha snudd.
Den norske oterbestanden er svært betydningsfull og utgjør mellom 5 og 25 prosent av den europeiske populasjonen. Derfor har Norge et spesielt forvaltningsansvar for oteren, som både omfattes av Bernkonvensjonen og CITES (Washingtonkonvensjonen). I Norge ble det i 2012 startet opp et pilotprosjekt for å kartlegge innlandsoteren i regi av Norsk institutt for naturforskning.Tidligere ble oteren jaktet først og fremst for pelsen, men fiskerne anså den også som et skadedyr i konkurranse om fisken. Oterjakt med hunder har også vært aktuelt noen steder, og i så måte er wetterhoun en frisisk hunderase som opprinnelig ble alet fram for sine egenskaper som oterhund. En annen er den britiske hunderasen otterhound.
== Annet ==
I Norge er arten representert i Kristiansand Dyrepark, Namsskogan Familiepark, Atlanterhavsparken og Akvariet i Bergen.
== Referanser ==
== Litteratur ==
H. Kruuk: Wild otters: predation and populations. Oxford University Press 1995.
Serge Larivière & Andrew P. Jennings (Januar 2009). «Family Mustelidae (Weasels and relatives)». I Edited by Don E. Wilson, Russell A. Mittermeier. Handbook of the Mammals of the World – Volume 1 (Carnivores utg.). Lynx Edicions in association with Conservation International and IUCN. s. 728. ISBN 978-84-96553-49-1. CS1-vedlikehold: Ekstra tekst: redaktørliste (link)
== Eksterne lenker ==
(en) oter – oversikt og omtale av artene i WORMS-databasen
(en) oter i Global Biodiversity Information Facility
(no) oter hos Artsdatabanken
(sv) oter hos Dyntaxa
(en) oter hos Fauna Europaea
(en) oter hos Fossilworks
(en) oter hos ITIS
(en) oter hos NCBI
(en) Kategori:Lutra lutra – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
(en) Lutra lutra – galleri av bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Lutra lutra – detaljert informasjon på Wikispecies | | munning = Sandsjøen | 196,880 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Tour_de_Ski | 2023-02-04 | Tour de Ski | ['Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Tour de Ski'] | Tour de Ski er langrennsløpernes motstykke til syklistenes Tour de France og skihoppernes hoppuke. Tour de Ski er blitt arrangert årlig siden oppstarten i 2006/07-sesongen. Det arrangeres seks til ni renn i løpet av cirka ti dager rundt årsskiftet, og felles for alle sesongene er at siste etappe avsluttes opp slalåmbakken i Val di Fiemme. Tour de Ski inngår i verdenscupen i langrenn.
| Tour de Ski er langrennsløpernes motstykke til syklistenes Tour de France og skihoppernes hoppuke. Tour de Ski er blitt arrangert årlig siden oppstarten i 2006/07-sesongen. Det arrangeres seks til ni renn i løpet av cirka ti dager rundt årsskiftet, og felles for alle sesongene er at siste etappe avsluttes opp slalåmbakken i Val di Fiemme. Tour de Ski inngår i verdenscupen i langrenn.
== Historie ==
Tour de Ski ble første gang arrangert ved årsskiftet 2006/07 med tyske Tobias Angerer og finske Virpi Kuitunen som vinnere. Det virket som om det i mange år lå en slags forbannelse over norske utøvere i Tour de Ski, da de aldri vant denne konkurransen. «Forbannelsen» ble omsider brutt i 2013/14, da norske utøvere tok seieren både i dame- og herreklassen.
1: Opprinnelig åtte, men to etapper måtte avlyses på grunn av snømangel i Nové Město.
2: Opprinnelig sju, men en etappe måtte avlyses på grunn av dårlig vær.
== Poeng i verdenscupen ==
Løperne som vinner Tour de Ski sammenlagt, får med seg 400 poeng inn i verdenscupen, mot 100 fra et normalt renn. De på nummer 30 til 40 får 10 poeng. De som ender 41 og lenger ut, får fem poeng. En løper må gå alle rennene for å få tellende resultat sammenlagt. Fra 2007/08-utgaven får i tillegg vinneren av enkeltrenn 50 verdenscuppoeng, forutsatt at hele touren gjennomføres. Her er det de 15 første som får poeng.
== Premiepenger ==
Totalt deler arrangørene ut drøyt fem millioner norske kroner i premiepenger. Sammenlagtvinnerne får med seg drøyt 750 000 kroner hver, mens vinneren av den innlagte sprintcupen, får drøyt 50 000 norske kroner. I tillegg er det 25 000 kroner for hver seier i enkeltrennene.
== Resultatlister ==
=== Kvinner ===
=== Menn ===
==== Noter ====
=== Etappeseiere ===
Oppdatert per Tour de Ski 2022/23
== «Monsterbakken» ==
Siste etappe avsluttes opp slalåmbakken i Cavalese. Den ligger i fjellet Alpe Cermis, 2250 moh., og er den bratteste motbakken som noen gang er tatt med i verdenscupen i langrenn. Etappen går i fristil. Hele etappen er ti kilometer lang, mens selve bakken er 3,6 kilometer. Utøverne klatrer 420 meter i høyde, med gjennomsnittlig stigning på 11,6 prosent og en maksimal helling på 28 prosent.I slalåmbakken blir det plassert porter, som utøverne følger opp gjennom bakken. Disse går i svinger, så utøverne går ikke korteste vei til toppen. Etappen ble de 13 første tourene avholdt med jaktstart med startintervall etter sammenlagtstillingen etter foregående etapper. Dersom dette førte til for store tidsmessige avstander kunne juryen velge å bruke en «bølgestart».I det første året av Tour De Ski (2006/2007) vurderte flere utøvere, blant annet en rekke norske, å legge feller på skiene når de kom inn i bakken. Dette satte FIS en stopper for på kvelden før etappen.I de 13 første utgavene av Tour de Ski ble etappen avviklet med jaktstart slik at første person i mål også var vinner av touren sammenlagt. I 2019 ble det innført fellesstart på denne etappen.
=== Etappevinnere ===
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Offisielt nettsted
(en) Tour de Ski – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | Oberstdorf | 196,881 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Rettsvillfarelse | 2023-02-04 | Rettsvillfarelse | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Norsk strafferett'] | Rettsvillfarelse er i norsk strafferett at en person ved en handling har vært i god tro fordi han ikke har kjent til at handlingen var rettstridig, enten fordi han ikke var kjent med at det gjaldt straffebestemmelser for handlingen, eller fordi han har hatt uriktige opplysninger om innholdet i reglene.
Etter straffeloven § 57 heter det: «For den, som ved Handlingens Foretagelse befandt sig i Vildfarelse med Hensyn til dens retsstridige Beskaffenhed, kan, saafremt Retten ikke finder af denne Grund at burde frifinde ham, Straffen nedsettes under det for Handlingen bestemte Lavmaal og til en mildere Strafart.» Bestemmelsen forutsetter at retten kan velge full frifinnelse. Når frifinnelse ikke er aktuelt kan retten velge å nedsette straffen under straffebudets strafferamme, la villfarelsen være en formildende omstendighet innenfor strafferammen eller straffe fullt ut.
Hva retten skal falle ned på er overlatt til rettens skjønn. Det er likevel i rettspraksis og juridisk teori kommet frem prinsipper for avgjørelsene, hvor det er fastslått at det kun er den unnskyldelige rettsvillfarelse som fører til frifinnelse. Etter dette vil enhver som uaktsomt ikke kjenner til straffebudene ikke kunne frifinnes på grunnlag av rettsvillfarelse. Det skal særlige omstendigheter til for at en villfarelse skal anses som unnskyldelig.
Rettsvillfarelse gjelder kun for villfarelse om rettsstriden, ikke straffbarheten. Hvis vedkommende vet at handlingen er ulovlig, men ikke visste at man kunne bli straffet for handlingen, kan han ikke påberope seg rettsvillfarelse.
| Rettsvillfarelse er i norsk strafferett at en person ved en handling har vært i god tro fordi han ikke har kjent til at handlingen var rettstridig, enten fordi han ikke var kjent med at det gjaldt straffebestemmelser for handlingen, eller fordi han har hatt uriktige opplysninger om innholdet i reglene.
Etter straffeloven § 57 heter det: «For den, som ved Handlingens Foretagelse befandt sig i Vildfarelse med Hensyn til dens retsstridige Beskaffenhed, kan, saafremt Retten ikke finder af denne Grund at burde frifinde ham, Straffen nedsettes under det for Handlingen bestemte Lavmaal og til en mildere Strafart.» Bestemmelsen forutsetter at retten kan velge full frifinnelse. Når frifinnelse ikke er aktuelt kan retten velge å nedsette straffen under straffebudets strafferamme, la villfarelsen være en formildende omstendighet innenfor strafferammen eller straffe fullt ut.
Hva retten skal falle ned på er overlatt til rettens skjønn. Det er likevel i rettspraksis og juridisk teori kommet frem prinsipper for avgjørelsene, hvor det er fastslått at det kun er den unnskyldelige rettsvillfarelse som fører til frifinnelse. Etter dette vil enhver som uaktsomt ikke kjenner til straffebudene ikke kunne frifinnes på grunnlag av rettsvillfarelse. Det skal særlige omstendigheter til for at en villfarelse skal anses som unnskyldelig.
Rettsvillfarelse gjelder kun for villfarelse om rettsstriden, ikke straffbarheten. Hvis vedkommende vet at handlingen er ulovlig, men ikke visste at man kunne bli straffet for handlingen, kan han ikke påberope seg rettsvillfarelse.
== Se også ==
Uaktsomhet
Faktisk villfarelse
== Referanser == | Rettsvillfarelse er i norsk strafferett at en person ved en handling har vært i god tro fordi han ikke har kjent til at handlingen var rettstridig, enten fordi han ikke var kjent med at det gjaldt straffebestemmelser for handlingen, eller fordi han har hatt uriktige opplysninger om innholdet i reglene. | 196,882 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Villfarelse | 2023-02-04 | Villfarelse | ['Kategori:Pekere'] | Villfarelse kan vise til:
| Villfarelse kan vise til:
== Strafferett ==
Rettsvillfarelse, i norsk strafferett at en person ved en handling har vært i god tro fordi han ikke har kjent til at handlingen var rettstridig, enten fordi han ikke var kjent med at det gjaldt straffebestemmelser for handlingen, eller fordi han har hatt uriktige opplysninger om innholdet i reglene.
Faktisk villfarelse | Villfarelse kan vise til: | 196,883 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Nordviksundet | 2023-02-04 | Nordviksundet | ['Kategori:11°Ø', 'Kategori:63°N', 'Kategori:Artikler med koordinater', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fjorder i Inderøy', 'Kategori:Levangers geografi', 'Kategori:Sund i Trøndelag', 'Kategori:Trondheimsfjorden'] | Nordviksundet er et ca 2 km bredt og ca 7 km bredt sund i Trondheimsfjorden. Det skiller Ytterøy fra Mosvik på nordsiden av fjorden. Sundet er som det meste av fjorden relativt dypt og havbunnen går temmelig rett ned på begge sider, og når 300 meters dybde bare få hundre meter fra breddene. Midt i sundet når dybden over 350 meter, i den sydlige delen over 400 meter.
Nordviksundet har sitt navn etter Nordvika som ligger på østsiden av sundet, og er en slak innbuktning på Ytterøya. Det er den nordlige delen av bukten som heter Nordvika, mens den sydlige kalles Rølsvika. På Mosviksiden ligger bl.a. Saltvikhamn.
| Nordviksundet er et ca 2 km bredt og ca 7 km bredt sund i Trondheimsfjorden. Det skiller Ytterøy fra Mosvik på nordsiden av fjorden. Sundet er som det meste av fjorden relativt dypt og havbunnen går temmelig rett ned på begge sider, og når 300 meters dybde bare få hundre meter fra breddene. Midt i sundet når dybden over 350 meter, i den sydlige delen over 400 meter.
Nordviksundet har sitt navn etter Nordvika som ligger på østsiden av sundet, og er en slak innbuktning på Ytterøya. Det er den nordlige delen av bukten som heter Nordvika, mens den sydlige kalles Rølsvika. På Mosviksiden ligger bl.a. Saltvikhamn.
== Referanser == | Nordviksundet er et ca 2 km bredt og ca 7 km bredt sund i Trondheimsfjorden.Nordviksundet; yr. | 196,884 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Nordvika | 2023-02-04 | Nordvika | ['Kategori:11°Ø', 'Kategori:63°N', 'Kategori:Artikler med koordinater', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder, mangler forekomst av', 'Kategori:Lofoten', 'Kategori:Stubber 2018-06', 'Kategori:Usorterte stubber', 'Kategori:Veldig små stubber'] | Nordvika er den nordlige delen av en slak innbuktning på vestsiden av Ytterøya i Trondheimsfjorden, og har gitt sitt navn til Nordviksundet som skiller Ytterøya fra Mosvik på nordsiden av fjorden. Den sydlige delen av bukten kalles Rølsvika. | Nordvika er den nordlige delen av en slak innbuktning på vestsiden av Ytterøya i Trondheimsfjorden, og har gitt sitt navn til Nordviksundet som skiller Ytterøya fra Mosvik på nordsiden av fjorden. Den sydlige delen av bukten kalles Rølsvika. | Nordvika er den nordlige delen av en slak innbuktning på vestsiden av Ytterøya i Trondheimsfjorden, og har gitt sitt navn til Nordviksundet som skiller Ytterøya fra Mosvik på nordsiden av fjorden. Den sydlige delen av bukten kalles Rølsvika. | 196,885 |
https://no.wikipedia.org/wiki/R%C3%B8lsvika | 2023-02-04 | Rølsvika | ['Kategori:11°Ø', 'Kategori:63°N', 'Kategori:Artikler med koordinater', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Trondheimsfjorden'] | Rølsvika er den sydlige delen av en slak innbuktning på vestsiden av Ytterøya i Trondheimsfjorden. Rølsvika ligger ut mot Nordviksundet som skiller Ytterøya fra Mosvik på nordsiden av fjorden. Den nordlige delen av bukten kalles Nordvika. | Rølsvika er den sydlige delen av en slak innbuktning på vestsiden av Ytterøya i Trondheimsfjorden. Rølsvika ligger ut mot Nordviksundet som skiller Ytterøya fra Mosvik på nordsiden av fjorden. Den nordlige delen av bukten kalles Nordvika. | Rølsvika er den sydlige delen av en slak innbuktning på vestsiden av Ytterøya i Trondheimsfjorden. Rølsvika ligger ut mot Nordviksundet som skiller Ytterøya fra Mosvik på nordsiden av fjorden. | 196,886 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Saltvikhamna | 2023-02-04 | Saltvikhamna | ['Kategori:10,9°Ø', 'Kategori:63°N', 'Kategori:Artikler med koordinater', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Bosetninger i Inderøy', 'Kategori:Bygder og grender i Trøndelag', 'Kategori:Mosvik'] | Saltvikhamn er ei grend i Mosvik i Inderøy. Stedet hadde tidligere postkontor, samvirkelag og rutebåtanløp.
Rutebåtene langs Trondheimsfjorden i årene 1850-1974 hadde anløp i Saltvikhamn, samt Vinjesjøen (Mosvik sentrum) og Venneshamn i Framverran. | Saltvikhamn er ei grend i Mosvik i Inderøy. Stedet hadde tidligere postkontor, samvirkelag og rutebåtanløp.
Rutebåtene langs Trondheimsfjorden i årene 1850-1974 hadde anløp i Saltvikhamn, samt Vinjesjøen (Mosvik sentrum) og Venneshamn i Framverran. | Saltvikhamn er ei grend i Mosvik i Inderøy. Stedet hadde tidligere postkontor, samvirkelag og rutebåtanløp. | 196,887 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Fernando_de_Rojas | 2023-02-04 | Fernando de Rojas | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall i 1639', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Spanske dramatikere', 'Kategori:Spanske forfattere'] | Fernando de Rojas (født ca. 1461/1476, død april 1541) var en spansk forfatter og dramatiker, kjent for sitt eneste bevarte verk, La Celestina (opprinnelig kalt Tragicomedia de Calisto y Melibea), første gang utgitt i 1499. Det er blant ulikt karakterisert som «det siste verk fra den spanske middelalderen, eller det første verket i den spanske renessanse.»Rojas skrev La Celestina mens han fortsatt var en student. Etter eksamen praktiserte han som advokat, og det er ikke kjent om han skrev noe annet litterært verk, skjønt La Celestina fikk utstrakt suksess i hans levetid. Til tross for vanskeligheter med inkvisisjonen grunnet hans jødiske avstamning, var Rojas en vellykket advokat og ble ordfører i byen Talavera de la Reina i Toledo. Han bodde her de siste tre tiårene av sitt liv.
| Fernando de Rojas (født ca. 1461/1476, død april 1541) var en spansk forfatter og dramatiker, kjent for sitt eneste bevarte verk, La Celestina (opprinnelig kalt Tragicomedia de Calisto y Melibea), første gang utgitt i 1499. Det er blant ulikt karakterisert som «det siste verk fra den spanske middelalderen, eller det første verket i den spanske renessanse.»Rojas skrev La Celestina mens han fortsatt var en student. Etter eksamen praktiserte han som advokat, og det er ikke kjent om han skrev noe annet litterært verk, skjønt La Celestina fikk utstrakt suksess i hans levetid. Til tross for vanskeligheter med inkvisisjonen grunnet hans jødiske avstamning, var Rojas en vellykket advokat og ble ordfører i byen Talavera de la Reina i Toledo. Han bodde her de siste tre tiårene av sitt liv.
== Liv og virke ==
Tidspunktet for Rojas' fødsel er uklart, det synes å ha vært en gang mellom 1461 og 1476. Han ble født i byen La Puebla de Montalbán i provinsen Toledo i en familie av jødisk avstamning. Samtidige dokumenterer viser til Rojas som «converso», men forskere er ikke kommet til enighet om dette betydde at han selv konverterte fra jødedommen til kristendommen, eller om betegnelsen innebærer at han var «de linaje de conversos», av en familie som tidligere hadde konvertert (frivillig eller ved tvang). Jødisk avstamning betydde at man var forhindret å få sosial forfremmelse, og Rojas' familie hadde blitt registrert som hidalgos for minst tre generasjoner. I uansett tilfelle levde familier som var converso under den truende skyggen av inkvisisjonen og var utsatte for å bli anklaget for å praktisere jødedommen i all hemmelighet.
Rojas studerte jus ved Universitetet i Salamanca, tok eksamen en gang rundt 1498. Mens han var student begynte han å skrive på La Celestina (som opprinnelige hadde tittelen Tragicomedia de Calisto y Melibea). Den ble publisert i 1499. Dette særegne verket har blitt ulikt karakterisert som et drama, et dramatisk dikt, en dialogbasert roman, en roman-drama, og som «agenerisk», en fullstendig sjanger i egen rett. Det ble aldri satt opp på teateret i løpet av Rojas' levetid, men de fleste moderne litteraturforskere betrakter det som et drama og som et overgangsverk. Dorothy Severin har skrevet at det kan bli betraktet som enten det siste spanske verket i middelalderen eller som det første i den spanske renessansen. Verket kan også betegnes som i begynnelsen av tradisjonen av den pikareske roman ved at handlingen stort sett foregår i et pikaresk miljø. Det framstår i dialogform, inndelt i flere akter, men synes ikke å være skrevet med tanke for dramatisering på scenen. Celestina er tekstens hovedperson, en gammel koblerske som kombinerer alle usympatiske egenskaper med godt humør, hvilket gjør det vanskelig å helt mislike henne. Sammenlignet med forfatterens realistiske fortellerkunst er handlingen ubetydelig. Hans evne til å framstille de ulike sosiale lag i deres karakteriserende språkbruk er treffende og dyktig framstilt. Teksten beskriver en kjærlighetsaffære med mye erotiske og komiske detaljer, før det hele ender tragisk. Tekstens suksess ble omfattende, både i Spania og utenfor landets grenser. Så langt som man kjenner til er litterære verket det eneste som Rojas noen gang skrev. Keith Gregor kaller La Celestina for «enormt innflytelsesrikt», men «hans eneste litterære testamente».Etter å ha dratt tilbake til familiens hjem da han forlot universitetet, oppdaget Rojas at han ble underlagt undersøkelser av inkvisisjonen, skjønt han ble aldri mistenkt for å praktisere jødedommen. Mange conversos valgte å gifte seg inn i familier som var uomtvistelige kristne, og på Rojas' tid var det mange adelige familier som var av blant kristen og jødisk avstamning, noe som var tilfelle for Tomás de Torquemada, den første storinkvisitor av Spania. Rojas giftet seg imidlertid inn i en annen familie av conversos. Hans hustru var Leonor Alvarez de Montalbán. De fikk fire sønner og tre døtre.En gang rundt 1507 flyttet Rojas til byen Talavera de la Reina, hvor han praktiserte som advokat. Da hans svigerfar, Alvaro de Montalbán, i 1525 ble anklaget for å ha vendt tilbake til jødedommen i all hemmelighet, nektet inkvisisjonen Rojas å fortsette som forsvarsadvokat, men dette var åpenbart grunnet Rojas' status som en converso framfor noen mistanke om at hans selv praktiserte jødedommen. Han fikk lov til å vitne på Montalbáns vegne, og anklagen ble sluppet. Rojas fungerte som ordfører av Talavera de la Reina på 1530-tallet.Gordon Campbell observerte at i Rojas' levetid hadde La Celestina oppnådd rask suksess: «i løpet av 1500-tallet ble 60 utgaver og seks fortsettelser utgitt. Dets seksuelle åpenhet og amoralske pessimisme førte ikke til vanskeligheter med den spanske inkvisisjonen, hvis oppgave var ganske enkelt å fjerne prestefiendtlig avsnitt.»
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
La Celestina hos Prosjekt Gutenberg
Sitater av Fernando de Rojas hos Wikiquote
Biografi av Fernando de Rojas hos Spanisharts.com (på spansk) | Fernando de Rojas (født ca. 1461/1476, død april 1541) var en spansk forfatter og dramatiker, kjent for sitt eneste bevarte verk, La Celestina (opprinnelig kalt Tragicomedia de Calisto y Melibea), første gang utgitt i 1499. | 196,888 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Murzuk | 2023-02-04 | Murzuk | ['Kategori:13°Ø', 'Kategori:25°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder – geografi', 'Kategori:Byer i Libya', 'Kategori:Oaser', 'Kategori:Sider med kart'] | Murzuk (arabisk: مرزق; eller Murzuch, Mursuc, Murzuq) er en oase og hovedsete i distriktet Fezzan i Libya.
Fram til omkring 1900 var Murzuk et viktig ledd i karavanetrafikken mellom Sudan og Tripoli. | Murzuk (arabisk: مرزق; eller Murzuch, Mursuc, Murzuq) er en oase og hovedsete i distriktet Fezzan i Libya.
Fram til omkring 1900 var Murzuk et viktig ledd i karavanetrafikken mellom Sudan og Tripoli. | Murzuk (arabisk: مرزق; eller Murzuch, Mursuc, Murzuq) er en oase og hovedsete i distriktet Fezzan i Libya. | 196,889 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Tintellust | 2023-02-04 | Tintellust | ['Kategori:18°N', 'Kategori:8°Ø', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Byer i Niger', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker'] | Tintellust (eller: Tchintouloust, Tchintoulous, Tintelloust, Tin Telloust) er en bosetning i høyfjellene i Aïr i Niger.
Tintellust ligger i en dal mellom fjellene Agueraguer (1730 moh) i nord og Goundaï (1768 moh] i sør. Bosetningen ligger i kommunen Iférouane og er del av UNESCOs verdensarv Aïr og Ténéré naturreservat. Den har 736 innbyggere (folketelling 2001).Befolkningen består hovedsakelig av Kel-Owey-tuareger, som driver med jordbruk og kvegdrift.
Tintellust var på 1800-tallet kjent som sete for den innflytelsesrike lokalherskeren Annur, som Afrika-forskerne Heinrich Barth og James Richardson besøkte i 1850. På begynnelsen av 1900-tallet fordrev tubuene befolkningen til byen Agadez. De vendte tilbake først i 1942, da desimert av sykdommer.
| Tintellust (eller: Tchintouloust, Tchintoulous, Tintelloust, Tin Telloust) er en bosetning i høyfjellene i Aïr i Niger.
Tintellust ligger i en dal mellom fjellene Agueraguer (1730 moh) i nord og Goundaï (1768 moh] i sør. Bosetningen ligger i kommunen Iférouane og er del av UNESCOs verdensarv Aïr og Ténéré naturreservat. Den har 736 innbyggere (folketelling 2001).Befolkningen består hovedsakelig av Kel-Owey-tuareger, som driver med jordbruk og kvegdrift.
Tintellust var på 1800-tallet kjent som sete for den innflytelsesrike lokalherskeren Annur, som Afrika-forskerne Heinrich Barth og James Richardson besøkte i 1850. På begynnelsen av 1900-tallet fordrev tubuene befolkningen til byen Agadez. De vendte tilbake først i 1942, da desimert av sykdommer.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Tintellust i Meyers Großes Konversations-Lexikon (Bind 19. Leipzig 1909, s. 562). Online hos Zeno.org. | Tintellust (eller: Tchintouloust, Tchintoulous, Tintelloust, Tin Telloust) er en bosetning i høyfjellene i Aïr i Niger. | 196,890 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Joanna_Hellgren | 2023-02-04 | Joanna Hellgren | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor medlem hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 20. februar', 'Kategori:Fødsler i 1981', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Svenske illustratører', 'Kategori:Svenske tegnere', 'Kategori:Tegneserieskapere'] | Joanna Elisabet Hellgren (født 20. februar 1981) er en svensk tegneserieskaper, illustratør og grafisk formgiver, bosatt i Stockholm. Hun er mest kjent for serien Frances, som er utgitt både i Frankrike og i Sverige.Hellgren tok eksamen ved Konstfack i Stockholm 2004. Allerede i 2003 hadde hun flyttet til Paris hvor hun bodde noen år. Her begynte hun å arbeide med sitt første tegneseriealbum, Mon frère nocturne (Min nattbror), om en gutt som vokser opp i skyggen av sin døde bror. Albumet ble første antatt av det franske forlaget Édition Cambourakis, som i 2008 utga både debutalbumet og første del av Frances.
Trilogien om Frances foregår i Paris i 1930/40-årene. Den unge Frances mister faren og må flytte til tanta, Ada, som også steller for sin far. Historien er både et tidsbilde, en familiehistorie og en kjærlighetshistorie mellom Frances og nabokvinnen Louise.
| Joanna Elisabet Hellgren (født 20. februar 1981) er en svensk tegneserieskaper, illustratør og grafisk formgiver, bosatt i Stockholm. Hun er mest kjent for serien Frances, som er utgitt både i Frankrike og i Sverige.Hellgren tok eksamen ved Konstfack i Stockholm 2004. Allerede i 2003 hadde hun flyttet til Paris hvor hun bodde noen år. Her begynte hun å arbeide med sitt første tegneseriealbum, Mon frère nocturne (Min nattbror), om en gutt som vokser opp i skyggen av sin døde bror. Albumet ble første antatt av det franske forlaget Édition Cambourakis, som i 2008 utga både debutalbumet og første del av Frances.
Trilogien om Frances foregår i Paris i 1930/40-årene. Den unge Frances mister faren og må flytte til tanta, Ada, som også steller for sin far. Historien er både et tidsbilde, en familiehistorie og en kjærlighetshistorie mellom Frances og nabokvinnen Louise.
== Bibliografi ==
Frankrike2008 – Mon frère nocturne, Édition Cambourakis. ISBN 978-2916589190
2008 – Frances Épisode 1, Édition Cambourakis. ISBN 978-2916589244
2010 – Frances Épisode 2, Édition Cambourakis. ISBN 978-2916589466
2012 – Frances Épisode 3, Édition Cambourakis. ISBN 978-2916589855
2011 – «Le grand rocher», i antologien Rayon frais, Galago/Les Requins MarteauxSverige2009 – Frances del 1, Ordfront Galago. ISBN 9789170374814
2010 – Frances del 2, Ordfront Galago. ISBN 9789170375590
2012 – Frances del 3, Ordfront Galago. ISBN 9789170376627
2014 – Min nattbror, Ordfront Galago.
== Priser ==
Mon frère nocturne ble nominert som årets beste seriealbum ved Tegneseriefestivalen i Angoulême
Frances del 1 ble nominert til Prix Artémisia for beste album av en kvinnelig serieskaper.
Frances del 1 fikk det svenske Seriefrämjandets pris Urhunden 2010 som fjorårets beste svenske seriealbum.
Expressens Heffaklump 2012
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Joanna Hellgren – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | Joanna Elisabet Hellgren (født 20. februar 1981) er en svensk tegneserieskaper, illustratør og grafisk formgiver, bosatt i Stockholm. | 196,891 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Zinder | 2023-02-04 | Zinder | ['Kategori:13°N', 'Kategori:8°Ø', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger språkvask', 'Kategori:Byer i Niger', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Språkvask 2022-07'] | Zinder, lokalt også Damagaram, er en by Niger, landets nest største by med en befolkning på 170 574 innbyggere (2001). Zinder er hovedstad i regionen av samme navn, og ligger omkring 900 kilometer øst for hovedstaden Niamey og 250 km nord for den nigerianske byen Kano.
| Zinder, lokalt også Damagaram, er en by Niger, landets nest største by med en befolkning på 170 574 innbyggere (2001). Zinder er hovedstad i regionen av samme navn, og ligger omkring 900 kilometer øst for hovedstaden Niamey og 250 km nord for den nigerianske byen Kano.
== Navnet ==
Byens navn går tilbake til en myrtologisk overlevering. En gang skal en jeger fra Bornu inngikk en pakt ned en hellig slange. Da han fikk se hvor stor slagen var, ropte han «zindirr!». En annen forklaring lyder at bynavnet kommer fra ordet zoumdoum, som betyr «stor» og som beskriver en klippe i området.
== Historie ==
På 1700-tallet var Zinder fremdeles en liten hausa-landsby. Sélimane dan Tintouma grunnla i 1812 her det mekrige sultanatet Zinder, og gjorde stedet til sitt herresete. Det var å betrakte som en del av det store Bornuriket.
Hans dynasti bygget på etterfølgelsen av en from mann ved navn Mannam, som levde i landsbyen på 1600-tallet. Fra Zinder erobret sultanen den gamle landsbyen Damagaram. Ettersom herskertittelen Serki n’Damagaram hadde mer prestisje enn den så langt relatibt ukjente tittel Serki n’Zinder, gikk sultanatet Zinder siden da også hete Damagaram. En av Sélimane dan Tintoumas mest betydningsfulle etterkommere var Ténimoun dan Sélimane, som regjerte fra 1851 til 1884. Han utfordret Damagarams status som satellittstat til Bornus, og beseiret med sin hær en rekke nabostater. I desember 1852 besøkte den tyske afrikaforskeren Heinrich Barth byen. Restene av huset Barth bodde i, bydelen Birni, står fortsatt.
Sultan Ténimoun dan Sélimane bygde i 1856 en fem kilometer lang befestning rundt bydelen Birni, som var sete for sultanatet og kanuriaristokratiet. Ifølge en overlevering ble det i denne tre meter brede og inntil syv meter høye bymur innemurt Koran-utgaver og inntil syv jomfruer, for å gjøre muren ekstra sterk.
Sultan Ténimoun styrket Zinders økonomiske betydning og gjorde den til et sentrum for transsaharahandelen med elfenben, gull, salt og slaver. Bydelen Zengou, som opprinnelig var en hausa-bosetning, gjorde tjeneste som midlertidlig bosted for gjennomreisende tuareg-handelsmenn.
Grensen mellom den franske og den britiske innflytelsesfære var fra 1890 først linjen Say–Barwa. Den 14. juni 1898 ble de to kolonimakene enige om at sultanatet Zinder skulle helt tilfalle Frankrike. Den daværende sultan Amadou dan Ténimoun ble beseiret den 29. juli 1899 av den franske militærekspedisjonen Voulet-Chanoine ved Tirmini, rundt 20 kilometer vest for Zinder. Den 30. juli 1899 befestet franskmennene Zinder. Den gamle Birni-bymuren ble i 1906 i det vesentligste ødelagt av de franske.
Som del av Fransk Vestafrika etablerte Frankrike allerede i 1900 Territoire Militaire de Zinder (militærterritoriet Zinder), som i 1910 ble utvidet til Territoire Militaire de Niger (militærterritoriet Niger). Zinder beholdt sin fremtredende stilling innen den franske Niger-koloni, og ble i 1911 dens første hovedstad. Det var etter at landsbyen Sorbon Haoussa hadde vært provisorisk forvaltningssete for militærforvaltningen, frem til 20. april 1901. Mellom Birni og Zengou vokste den nye by frem med forvaltning- og bostedshus i fransk kolonialstil. Fra 1903 til tidlig 1911 var territorialregjeringens sete i Niamey, mens militærkommandoen forble i Zinder. Først i 1926 gjorde guvernør Jules Brévié Niamey til hovedstad av Nigerkolonien, i stedet for Zinder.
I 1940-årene fulgte en byutvidelse vest for bydelen Zengou; her bygde man bydelen Zengou Ouest. Siden ,og særlig etter Nigers uavhengighet 1960, vokste byen kontinuerlig. I 2002 ble Zinder til et kommuneforbund (communauté urbaine), bestående av fem bykommuner (communes urbaines). I 2005 påbegynte man en stort anlagt renovering av forfalne bygninger i Birni.
I juli 2008 ødela oversvømmelser rundt 2000 hus i byen, over 24.000 personer ble direkte berørt av dette. Etter flomkatastrofen i Vest- og Sentralafrika i 2010 ble 2205 innbyggere i Zinder registrert som katastrofeofre.Kommuneforbundet Zinder ble i 2010 endret til by (ville) og kommune med særstatus (commune à statut particulier) og de gamle kommunene ble gjort til arrondissements.Den 16. januar 2015 ble fire drept ved et bombeanslag mot et fransk kultursentrum i byen. Angrepet fant sted under en demonstrasjon mot en Muhammed-karikatur i det franske satireukebladet Charlie Hebdo.
== Litteratur ==
James Decalo: Historical Dictionary of Niger. Scarecrow Press/ Metuchen. NJ - London, 1979, ISBN 0-8108-1229-0
Louis François Delisse: Enquête sur l'architecture et la décoration murale à Zinder. Centre d'études linguistiques et historiques par tradition orale, Niamey 1986.
Roberta Ann Dunbar: Damagaram (Zinder, Niger) 1812–1906: The History of a Central Sudanic Kingdom, Dissertation, University of California, 1971
Finn Fuglestad: A History of Niger: 1850-1960. Cambridge University Press, 1983, ISBN 0-521-25268-7
Jolijn Geels: Niger. Bradt, Chalfont St Peter 2006, ISBN 1-84162-152-8.
Robert Glew: The Construction of Muslim Identities and Social Change in Zinder, Republic of Niger, Dissertation, Michigan State University, 1997
Ama Idrissa: Les fonctions de centre urbain de Zinder. Université scientifique et médicale, Grenoble 1984.
Edmond Séré de Rivières (1965). Histoire du Niger. Paris: Berger-Levrault.
André Salifou: Damagaram ou sultanat de Zinder au XIXème siècle, Dissertation, Université Aix-en-Provence, 1970
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Zinder – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | Zinder, lokalt også Damagaram, er en by Niger, landets nest største by med en befolkning på 170 574 innbyggere (2001). Verket siterer Institut National de la Statistique du Niger (2001). | 196,892 |
https://no.wikipedia.org/wiki/International_mobile_subscriber_identity | 2023-02-04 | International mobile subscriber identity | ['Kategori:Artikler uten kilder, mangler forekomst av', 'Kategori:Mobiltelefoni'] | International Mobile Subscriber Identity (IMSI) er et unikt identifiserende nummer som lagres i SIM-kort på mobiltelefoner i GSM- eller UMTS-nettverk.
En IMSI består oftest av et 15-siffer langt nummer, men kan være kortere. De tre første tallene er den mobile landkoden, etterfulgt av den mobile nettverkskoden, enten to tall (europeisk standard) eller tre tall (nordamerikansk standard). Resten av tallene er det mobile abonnentidentifikasjonsnummeret i nettverkets kundebase.
| International Mobile Subscriber Identity (IMSI) er et unikt identifiserende nummer som lagres i SIM-kort på mobiltelefoner i GSM- eller UMTS-nettverk.
En IMSI består oftest av et 15-siffer langt nummer, men kan være kortere. De tre første tallene er den mobile landkoden, etterfulgt av den mobile nettverkskoden, enten to tall (europeisk standard) eller tre tall (nordamerikansk standard). Resten av tallene er det mobile abonnentidentifikasjonsnummeret i nettverkets kundebase.
== Se også ==
IMSI-fanger
International Mobile Equipment Identity
== Eksterne lenker ==
how-to-find-operator-and-country-code-using-imsi-number imei.org | International Mobile Subscriber Identity (IMSI) er et unikt identifiserende nummer som lagres i SIM-kort på mobiltelefoner i GSM- eller UMTS-nettverk. | 196,893 |
https://no.wikipedia.org/wiki/IMSI-fanger | 2023-02-04 | IMSI-fanger | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Mobiltelefoni', 'Kategori:Spionasje'] | En IMSI-fanger («IMSI-catcher») er et apparat for telefonavlytting som brukes til å fange opp mobiltrafikkdata og spore bevegelsene til mobiltelefonbrukere.I realiteten er det en «falsk» mobilmast som agerer mellom målmobiltelefonen(e) og mobiloperatørens ekte mobilmaster.All mobilkommunikasjon i Norge skal i utgangspunktet være kryptert, men denne krypteringen kan slås av i gitte tilfeller. Hvis basestasjonen eller IMSI-fangeren
ber mobilterminalen om å slå av krypteringen, kan all kommunikasjon avlyttes i klartale, og SMS kan leses i klartspråk.
IMSI-fangere kan brukes lovlig av myndighetsorganer som for eksempel NSM og PST. Disse må imidlertid ha rettens kjennelse for kommunikasjonskontroll i kriminalsaker. Det er lett og billig for enkeltpersoner eller grupper å lage enkle IMSI-fangere, men all bruk av slike er ulovlig.
| En IMSI-fanger («IMSI-catcher») er et apparat for telefonavlytting som brukes til å fange opp mobiltrafikkdata og spore bevegelsene til mobiltelefonbrukere.I realiteten er det en «falsk» mobilmast som agerer mellom målmobiltelefonen(e) og mobiloperatørens ekte mobilmaster.All mobilkommunikasjon i Norge skal i utgangspunktet være kryptert, men denne krypteringen kan slås av i gitte tilfeller. Hvis basestasjonen eller IMSI-fangeren
ber mobilterminalen om å slå av krypteringen, kan all kommunikasjon avlyttes i klartale, og SMS kan leses i klartspråk.
IMSI-fangere kan brukes lovlig av myndighetsorganer som for eksempel NSM og PST. Disse må imidlertid ha rettens kjennelse for kommunikasjonskontroll i kriminalsaker. Det er lett og billig for enkeltpersoner eller grupper å lage enkle IMSI-fangere, men all bruk av slike er ulovlig.
== Se også ==
Signaletterretning
== Referanser == | En IMSI-fanger («IMSI-catcher») er et apparat for telefonavlytting som brukes til å fange opp mobiltrafikkdata og spore bevegelsene til mobiltelefonbrukere.Hacker setter opp falske gsm-tårn. | 196,894 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Filmparken | 2023-02-04 | Filmparken | ['Kategori:Artikler hvor kartmodul mangler koordinater', 'Kategori:Artikler hvor styreleder hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Norsk film', 'Kategori:Norske tjenesteselskaper'] | Filmparken AS er et norsk aksjeselskap som har som vedtektsfestet formål å eie og drive utleie av fast eiendom herunder utleie av fast eiendom til filmproduksjon, samt hva herved står i naturlig forbindelse, herunder utleie av filmstudioer og kostymer.
Filmparken eier en næringspark for filmbransjen på Jar i Bærum. Dette er en videreutvikling av det området som Norsk Film AS i sin tid opparbeidet. Parken har som mål å være base for nyetableringer i bransjen og bidra til opprettholdelse og utvikling av fagmiljøer som spenner fra filmarbeidere til produsenter innen kinofilm, reklamefilm, dokumentarer, TV-produksjoner og musikk.
| Filmparken AS er et norsk aksjeselskap som har som vedtektsfestet formål å eie og drive utleie av fast eiendom herunder utleie av fast eiendom til filmproduksjon, samt hva herved står i naturlig forbindelse, herunder utleie av filmstudioer og kostymer.
Filmparken eier en næringspark for filmbransjen på Jar i Bærum. Dette er en videreutvikling av det området som Norsk Film AS i sin tid opparbeidet. Parken har som mål å være base for nyetableringer i bransjen og bidra til opprettholdelse og utvikling av fagmiljøer som spenner fra filmarbeidere til produsenter innen kinofilm, reklamefilm, dokumentarer, TV-produksjoner og musikk.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Nettsted | Filmparken AS er et norsk aksjeselskap som har som vedtektsfestet formål å eie og drive utleie av fast eiendom herunder utleie av fast eiendom til filmproduksjon, samt hva herved står i naturlig forbindelse, herunder utleie av filmstudioer og kostymer. | 196,895 |
https://no.wikipedia.org/wiki/John_Q | 2023-02-04 | John Q | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmlenker fra Wikidata', 'Kategori:Engelskspråklige filmer', 'Kategori:Filmer fra 2002', 'Kategori:Thrillerfilmer fra USA'] | John Q er en amerikansk thrillerfilm fra 2002, regissert av Nick Cassavetes. Filmen følger en ung gutt som blir diagnostisert med en alvorlig hjerte-feil, og som ikke kan få organtransplantasjon fordi helseforsikringen ikke dekker det. Faren til gutten tar et rom på sykehuset fullt av pasienter og leger som gisler, og krever at sønnens navn blir satt på listen over organ-mottakere.
| John Q er en amerikansk thrillerfilm fra 2002, regissert av Nick Cassavetes. Filmen følger en ung gutt som blir diagnostisert med en alvorlig hjerte-feil, og som ikke kan få organtransplantasjon fordi helseforsikringen ikke dekker det. Faren til gutten tar et rom på sykehuset fullt av pasienter og leger som gisler, og krever at sønnens navn blir satt på listen over organ-mottakere.
== Sammendrag ==
En utålmodig kvinnelig sjåfør i en hvit BMW kjører i full fart på en svingete, steinete vei. Hun prøver å kjøre forbi en stor lastebil, men bilen krasjer i en annen bil, spinner rundt og den lastebilen hun prøvde å kjøre forbi krasjer rett inn i bilen hennes. Samtidig har John Quincy Archibald (Denzel Washington) og hans kone, Denise (Kimberly Elise), store økonomiske problemer. En morgen våkner John til lyden av at bilen blir tauet bort på grunn av manglende betalinger, og han prøver uten hell å stanse borttauingen. Kort tid senere blir Archibald vitne til at han unge sønn, Michael, kollapser under en baseball-kamp.
Etter flere medisinske tester, får John vite av Dr. Raymond Turner (James Woods) og Rebecca Payne (Anne Heche) ved sykehuset, at Michael har en hjerte-feil og trenger organtransplantasjon så raskt som mulig. Men fordi bedriften John arbeider for endret jobben hans fra heltid til deltid, ble familiens helseforsikring innskrenket og dekker ikke lenger kirurgi. Familien prøver å skaffe nok penger til den kostbare operasjonen, men klarer bare å samle en tredjedel av det behandlingen koster. John går til sykehuset bevæpnet med en pistol, tar flere gisler, og krever at sønnens navn føres opp på listen over mottakere for organtransplantasjon. Politimannen Frank Grimes (Robert Duvall) kommer til sykehuset som gisselforhandler. I mellomtiden begynner John og de 11 gislene å prate sammen, og de får vite mer om hverandre. De begynner å forstå Johns situasjon. En av dem, Miriam, er gravid, og hennes ektemann Steve håper at deres første barn er sunn og frisk.
En ungt gissel, Julie, har en brukket arm. Hun og kjæresten Mitch påstår at skaden kommer fra en bilulykke, men på grunn av noen hull i historien deres, skjønner de andre at paret lyver, og at Mitch hadde banket opp Julie slik at hun skadet armen. Mitch prøver å overmanne John, men Julie er lei av Mitchs oppførsel og hjelper John ved å slå Mitch flere ganger på grunn av måten han behandlet henne på. Etter en stund går John med på å løslate noen gisler i bytte mot at sønnens navn havner på listen over organ-mottakere. Han frigir Steve og Miriam, samt et gissel som heter Rosa og hennes baby. Politimesteren i Chicago, Gus Monroe (Ray Liotta), gir SWAT tillatelse til å la en skarpskytter snike seg inn i bygningen i håp om å få kontroll over situasjonen. John blir skutt, men får bare en mindre skade. Etter å ha avfyrt ett skudd, faller skarpskytteren ned gjennom taket og en rasende John slår ham flere ganger. Etterpå bruker John politimannen som et menneskelig skjold i det han går utenfor bygningen hvor flere politimenn peker våpen mot ham. John krever at sønnen hans skal bringes til sykehuset umiddelbart. Politiet godtar dette kravet, i bytte mot at skarpskytteren fra SWAT blir løslatt.
Når sønnen kommer til sykehuset, avslører John sin intensjon om å begå selvmord slik at hans eget hjerte kan redde sønnen. Han overtaler Dr. Turner å utføre operasjonen. John sier farvel til sønnen Michael før han går til operasjonsstuen. Han putter en enkelt kule i pistolen, og avslører dermed ovenfor gislene at pistolen aldri var ladd. Han trykker på avtrekkeren, men glemmer at sikringen fremdeles er på. I det han holder pistolen mot hodet og forbereder seg på å avslutte livet sitt, får hans kone vite om en kvinne som nylig ble drept i en bilulykke, (kvinnen i en hvit BMW i åpningsscenen), som har samme blodtype som Michael. Denise kommer seg inn på operasjonsstua og hindrer John i å begå selvmord. Michael blir gitt en livreddende operasjon, og får hjertet til kvinnen som døde i ulykken. Grimes lar John se på sønnens operasjon sammen med Denise, før han blir arrestert og ført vekk. Tre måneder senere, under rettssaken mot ham, kommer alle gislene og vitner til fordel for John. Det kommer ikke frem hva dommen blir, men advokaten hans sier at ingen dommer vil gi ham mer enn tre til fem år, og at hun vil prøve å få straffen redusert til to år. Michael takker faren sin for å ha reddet livet hans.
== Medvirkende ==
Denzel Washington som John Q. Archibald.
Kimberly Elise som Denise Archibald
Daniel E. Smith som Michael Archibald
James Woods som doktor Raymond Turner
Anne Heche som Rebecca Payne
Robert Duvall som Frank Grimes
Ray Liotta som politimester Monroe.
== Eksterne lenker ==
(en) John Q på Internet Movie Database
(no) John Q hos Filmfront
(sv) John Q i Svensk Filmdatabas
(fr) John Q på Allociné
(nl) John Q på MovieMeter
(en) John Q på AllMovie
(en) John Q på Turner Classic Movies
(en) John Q på Rotten Tomatoes
(en) John Q på Metacritic
(en) John Q på Box Office Mojo | USA | 196,896 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Hestkj%C3%B8len | 2023-02-04 | Hestkjølen | ['Kategori:13°Ø', 'Kategori:64°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fjell i Lierne', 'Kategori:Sider med kart'] | Hestkjølen (sørsamisk: Jijnjevaerie, også kalt Hartkjølen) er et fjellområde i Lierne kommune i Trøndelag. Det ligger i den sentrale delen av Lierne nasjonalpark. Den høyeste toppen er Hestkjøltoppen med 1 390 moh.
| Hestkjølen (sørsamisk: Jijnjevaerie, også kalt Hartkjølen) er et fjellområde i Lierne kommune i Trøndelag. Det ligger i den sentrale delen av Lierne nasjonalpark. Den høyeste toppen er Hestkjøltoppen med 1 390 moh.
== Referanser == | Hestkjølen (sørsamisk: Jijnjevaerie, også kalt Hartkjølen) er et fjellområde i Lierne kommune i Trøndelag. Det ligger i den sentrale delen av Lierne nasjonalpark. | 196,897 |
https://no.wikipedia.org/wiki/NKM | 2023-02-04 | NKM | ['Kategori:Pekere', 'Kategori:Trebokstavsord'] | NKM kan vise til:
NKM, IATA-kode for Nagoya lufthavn i Japan
Nasjonal kommunikasjonsmyndighet | NKM kan vise til:
NKM, IATA-kode for Nagoya lufthavn i Japan
Nasjonal kommunikasjonsmyndighet | NKM kan vise til: | 196,898 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Smalvollveien_(Oslo) | 2023-02-04 | Smalvollveien (Oslo) | ['Kategori:10,8°Ø', 'Kategori:59,9°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Veier i Oslo', 'Kategori:Veier i bydel Alna'] | Smalvollveien (61–65, 6–64) er en vei på Bryn og Alnabru i bydel Alna i Oslo. Den går som en fortsettelse av Jernbaneveien nordøstover fra der Fyrstikkbakken kommer ned skråningen (nå som gangvei nederst), og til Strømsveien.
Veien fikk navn i 1954 etter gården Smalvoll.
Mye av bebyggelsen dreier seg om industrivirksomhet og engroslagre. Omtrent parallelt med veien går en turvei mellom Alna og industribebyggelsen. Blant bebyggelsen kan nevnes lokalene til Østmarka HV-område i nr. 8, gokartsenteret Harald Huysman Karting i nr. 34 og det opprinnelige Smart Club-utsalget (nå Coop Obs Hypermarked) i de tidligere lokalene til Nora mineralvannfabrikk i nr. 65.
| Smalvollveien (61–65, 6–64) er en vei på Bryn og Alnabru i bydel Alna i Oslo. Den går som en fortsettelse av Jernbaneveien nordøstover fra der Fyrstikkbakken kommer ned skråningen (nå som gangvei nederst), og til Strømsveien.
Veien fikk navn i 1954 etter gården Smalvoll.
Mye av bebyggelsen dreier seg om industrivirksomhet og engroslagre. Omtrent parallelt med veien går en turvei mellom Alna og industribebyggelsen. Blant bebyggelsen kan nevnes lokalene til Østmarka HV-område i nr. 8, gokartsenteret Harald Huysman Karting i nr. 34 og det opprinnelige Smart Club-utsalget (nå Coop Obs Hypermarked) i de tidligere lokalene til Nora mineralvannfabrikk i nr. 65.
== Kilder ==
Knut Are Tvedt, red. (2010). «Smalvollveien». Oslo byleksikon (5. utg.). Oslo: Kunnskapsforlaget. s. 519. ISBN 978-82-573-1760-7.
== Eksterne lenker ==
«Oslo kommune – Bydelsoversikt (S)». Oslo kommune. Arkivert fra originalen 29. juli 2014. Besøkt 7. november 2015. | Smalvollveien (61–65, 6–64) er en vei på Bryn og Alnabru i bydel Alna i Oslo. Den går som en fortsettelse av Jernbaneveien nordøstover fra der Fyrstikkbakken kommer ned skråningen (nå som gangvei nederst), og til Strømsveien. | 196,899 |
Subsets and Splits
No saved queries yet
Save your SQL queries to embed, download, and access them later. Queries will appear here once saved.