url
stringlengths 31
279
⌀ | date_scraped
stringclasses 1
value | headline
stringlengths 1
194
| category
stringlengths 16
3.67k
⌀ | ingress
stringlengths 12
19.1k
⌀ | article
stringlengths 15
310k
⌀ | abstract
stringlengths 1
1.02k
⌀ | id
int64 0
202k
|
|---|---|---|---|---|---|---|---|
https://no.wikipedia.org/wiki/Faunveien_(Oslo) | 2023-02-04 | Faunveien (Oslo) | ['Kategori:10,6°Ø', 'Kategori:59,9°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Veier i Oslo', 'Kategori:Veier i bydel Vestre Aker'] | Faunveien (1–9B, 2–6) er en vei på Slemdal i bydel Vestre Aker i Oslo. Den går fra Skogryggveien til Gulleråsveien.
Veien het Skogsveien fra 1917 og fikk sitt nåværende navn i 1952.
Blant bebyggelsen er flere store nybarokke villaer fra tiden omkring den første verdenskrig.
| Faunveien (1–9B, 2–6) er en vei på Slemdal i bydel Vestre Aker i Oslo. Den går fra Skogryggveien til Gulleråsveien.
Veien het Skogsveien fra 1917 og fikk sitt nåværende navn i 1952.
Blant bebyggelsen er flere store nybarokke villaer fra tiden omkring den første verdenskrig.
== Kilder ==
Knut Are Tvedt, red. (2010). «Faunveien». Oslo byleksikon (5. utg.). Oslo: Kunnskapsforlaget. s. 163. ISBN 978-82-573-1760-7.
== Eksterne lenker ==
«Oslo kommune – Bydelsoversikt (F)». Oslo kommune. Arkivert fra originalen 29. juli 2014. Besøkt 22. august 2015. | Faunveien (1–9B, 2–6) er en vei på Slemdal i bydel Vestre Aker i Oslo. Den går fra Skogryggveien til Gulleråsveien. | 196,900 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Fayes_gate_(Oslo) | 2023-02-04 | Fayes gate (Oslo) | ['Kategori:10,7°Ø', 'Kategori:59,9°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Veier i Oslo', 'Kategori:Veier på Lindern (delområde)'] | Fayes gate (1–13, 2–20) er en gate på Lindern i bydel St. Hanshaugen i Oslo. Den går fra Geitmyrsveien til Kirkeveien, men er stengt ut mot sistnevnte vei.
Gaten fikk navn i 1914 etter professor i medisin Frantz Christian Faye (1806–90), som var en av stifterne av Det Norske Videnskaps-Akademi.
| Fayes gate (1–13, 2–20) er en gate på Lindern i bydel St. Hanshaugen i Oslo. Den går fra Geitmyrsveien til Kirkeveien, men er stengt ut mot sistnevnte vei.
Gaten fikk navn i 1914 etter professor i medisin Frantz Christian Faye (1806–90), som var en av stifterne av Det Norske Videnskaps-Akademi.
== Kilder ==
Knut Are Tvedt, red. (2010). «Fayes gate». Oslo byleksikon (5. utg.). Oslo: Kunnskapsforlaget. s. 163. ISBN 978-82-573-1760-7.
== Eksterne lenker ==
«Oslo kommune – Bydelsoversikt (F)». Oslo kommune. Arkivert fra originalen 29. juli 2014. Besøkt 22. august 2015. | Fayes gate (1–13, 2–20) er en gate på Lindern i bydel St. Hanshaugen i Oslo. | 196,901 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Fayes_gate | 2023-02-04 | Fayes gate | ['Kategori:Pekere'] | Fayes gate kan vise til:
Fayes gate (Oslo), en gate i bydel St. Hanshaugen.
Fayes gate (Tønsberg) | Fayes gate kan vise til:
Fayes gate (Oslo), en gate i bydel St. Hanshaugen.
Fayes gate (Tønsberg) | Fayes gate kan vise til: | 196,902 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Wacho | 2023-02-04 | Wacho | ['Kategori:Artikler hvor barn hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor far hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor mor hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall i 540', 'Kategori:Langobardiske konger', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Wacho (Vacone , død ca. 539) var konge over langobardene fra ca. 510 til sin død i 539 eller 540. Han etterfulgte Tato og han tilhørte det letingiske dynasti som var oppkalt etter den tidligere langobardiske kong Lethu som innførte arveretten til tronen.
Langobardene var et germansk folkeslag som var på vandring sørover og østover i Europa tidlig i folkevandringstiden. De nevnes allerede hos den romerske historikeren Tacitus i hans bok Germania fra 98 e. Kr. og de ble av ham betegnet som dyktige krigere. Langobardenes historie er fortalt i de to skriftene Origo gentis Langobardum fra ca. 650 og Historia Langobardum skrevet av Paulus Diaconus rundt 790. Da Wacho overtok makten hadde langobardene bosatt seg i området Feld, sannsynligvis Marchfeld, nordøst for Wien. I 508 hadde de under forgjengeren Tatos ledelse slått herulene og drept deres konge Rodulf. Dette hadde styrket langobardenes posisjon militært og politisk.
Rundt 510 gjorde Wacho opprør mot Tato, fikk ham fengslet og overtok tronen etter ham. Tatos sønn Hildechis ble jaget ut av langobardenes område og søkte tilflukt hos gepidene. Wacho styrket langobardenes militære makt og førte en aggressiv politikk. Da hans allierte østgoterkongen Teoderik den store døde i 526 gikk Wacho til angrep på, og okkuperte provinsen Pannonia (ved dagens Ungarn).
Wacho var gift tre ganger, og gjennom sine dynastiske ekteskap allierte han seg med andre folkeslag. Hans første hustru var Thüringenes prinsesse Ranicunda, den neste var gepidenes prinsesse Austringusa. Hans to døtre fra dette ekteskapet, Wisegarda og Walderada (Waltrada), ble gift med merovingerdynastiets konger Teodebert I og Teodebald I Walderada ble for øvrig senere gift med den bayerske hertug Garibald I. hvor hun ble mor til Theodelinda som i tur og orden var gift med begge de senere langobarderkongene Authari og Agilulf.
Wachos tredje hustru var Salinga, datter av herulernes konge. De fikk sønnen Waltari som ble konge da Wacho døde i 539.
Alliansen med merovingerne i Frankerriket og med den østromerske keiseren i Bysants tillot Wacho å bekjempe østgoterne som var svekket etter at Teoderik den store døde i 526. Ved sin død i 539 (eller 540) var Wacho konge i et av de mektigste kongerikene i Sentral-Europa. Riket strakte seg fra Böhmen til Pannonia.
Sønnen Waltari var bare et barn da Wacho døde, og han ble selv drept av den senere kong Audoin etter å ha regjert i bare sju år. Waltaris død ble også slutten på det letingiske dynasti som hadde regjert langobardene i sju generasjoner.
| Wacho (Vacone , død ca. 539) var konge over langobardene fra ca. 510 til sin død i 539 eller 540. Han etterfulgte Tato og han tilhørte det letingiske dynasti som var oppkalt etter den tidligere langobardiske kong Lethu som innførte arveretten til tronen.
Langobardene var et germansk folkeslag som var på vandring sørover og østover i Europa tidlig i folkevandringstiden. De nevnes allerede hos den romerske historikeren Tacitus i hans bok Germania fra 98 e. Kr. og de ble av ham betegnet som dyktige krigere. Langobardenes historie er fortalt i de to skriftene Origo gentis Langobardum fra ca. 650 og Historia Langobardum skrevet av Paulus Diaconus rundt 790. Da Wacho overtok makten hadde langobardene bosatt seg i området Feld, sannsynligvis Marchfeld, nordøst for Wien. I 508 hadde de under forgjengeren Tatos ledelse slått herulene og drept deres konge Rodulf. Dette hadde styrket langobardenes posisjon militært og politisk.
Rundt 510 gjorde Wacho opprør mot Tato, fikk ham fengslet og overtok tronen etter ham. Tatos sønn Hildechis ble jaget ut av langobardenes område og søkte tilflukt hos gepidene. Wacho styrket langobardenes militære makt og førte en aggressiv politikk. Da hans allierte østgoterkongen Teoderik den store døde i 526 gikk Wacho til angrep på, og okkuperte provinsen Pannonia (ved dagens Ungarn).
Wacho var gift tre ganger, og gjennom sine dynastiske ekteskap allierte han seg med andre folkeslag. Hans første hustru var Thüringenes prinsesse Ranicunda, den neste var gepidenes prinsesse Austringusa. Hans to døtre fra dette ekteskapet, Wisegarda og Walderada (Waltrada), ble gift med merovingerdynastiets konger Teodebert I og Teodebald I Walderada ble for øvrig senere gift med den bayerske hertug Garibald I. hvor hun ble mor til Theodelinda som i tur og orden var gift med begge de senere langobarderkongene Authari og Agilulf.
Wachos tredje hustru var Salinga, datter av herulernes konge. De fikk sønnen Waltari som ble konge da Wacho døde i 539.
Alliansen med merovingerne i Frankerriket og med den østromerske keiseren i Bysants tillot Wacho å bekjempe østgoterne som var svekket etter at Teoderik den store døde i 526. Ved sin død i 539 (eller 540) var Wacho konge i et av de mektigste kongerikene i Sentral-Europa. Riket strakte seg fra Böhmen til Pannonia.
Sønnen Waltari var bare et barn da Wacho døde, og han ble selv drept av den senere kong Audoin etter å ha regjert i bare sju år. Waltaris død ble også slutten på det letingiske dynasti som hadde regjert langobardene i sju generasjoner.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Origo Gentis Langobardum, engelsk og latinsk tekst
Paulus Diaconus, Historia Langobardum, engelsk tekst | thumb|Origo Gentis Langobardum | 196,903 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Nedre_Rommen_(Oslo) | 2023-02-04 | Nedre Rommen (Oslo) | ['Kategori:10,9°Ø', 'Kategori:59,9°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Veier i Oslo', 'Kategori:Veier i bydel Stovner'] | Nedre Rommen (1–11, 2–20) er en vei på Rommen i bydel Stovner i Oslo. Den går fra Fossumveien til Rommen T-banestasjon.
Veien fikk navn i 1977 etter Rommen-gårdene. Grorud brannstasjon har adresse Nedre Rommen 2.
| Nedre Rommen (1–11, 2–20) er en vei på Rommen i bydel Stovner i Oslo. Den går fra Fossumveien til Rommen T-banestasjon.
Veien fikk navn i 1977 etter Rommen-gårdene. Grorud brannstasjon har adresse Nedre Rommen 2.
== Kilder ==
Knut Are Tvedt, red. (2010). «Nedre Rommen». Oslo byleksikon (5. utg.). Oslo: Kunnskapsforlaget. s. 381. ISBN 978-82-573-1760-7.
== Eksterne lenker ==
«Oslo kommune – Bydelsoversikt (N)». Oslo kommune. Arkivert fra originalen 29. juli 2014. Besøkt 22. august 2015. | | navn = Nedre Rommen | 196,904 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Felix_Tschudi | 2023-02-04 | Felix Tschudi | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler i sjøfart-prosjektet', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 22. januar', 'Kategori:Fødsler i 1960', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske skipsredere', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Felix Henry Tschudi (født 1960) er en norsk reder. Han har bakgrunn i Sjøforsvaret og er utdannet BSc fra London School of Economics og har en MBA fra INSEAD i Frankrike. I 1989 gikk han med i familieselskapet Tschudi & Eitzen. Han er eier og leder av Tschudi Group. Selskapet eier blant annet A/S Sydvaranger.Tschudi er barndoms- og omgangsvenn med Jonas Gahr Støre, noe som ledet til dennes inhabilitet da han var statsråd.
| Felix Henry Tschudi (født 1960) er en norsk reder. Han har bakgrunn i Sjøforsvaret og er utdannet BSc fra London School of Economics og har en MBA fra INSEAD i Frankrike. I 1989 gikk han med i familieselskapet Tschudi & Eitzen. Han er eier og leder av Tschudi Group. Selskapet eier blant annet A/S Sydvaranger.Tschudi er barndoms- og omgangsvenn med Jonas Gahr Støre, noe som ledet til dennes inhabilitet da han var statsråd.
== Referanser == | Felix Henry Tschudi (født 1960) er en norsk reder. Han har bakgrunn i Sjøforsvaret og er utdannet BSc fra London School of Economics og har en MBA fra INSEAD i Frankrike. | 196,905 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Smilax_aspera | 2023-02-04 | Smilax aspera | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Klatreplanter', 'Kategori:Liliales', 'Kategori:Planter formelt beskrevet av Carl von Linné', 'Kategori:Planter formelt beskrevet i 1753'] | Smilax aspera er en plante i familien Smilacaceae.
Den er en eviggrønn, delvis forvedet klatreplante som kan bli opptil 15 meter høy. Stengelen har krumme torner, og Smilax aspera har også torner på bladene som eneste art i sin slekt. Bladene sitter spredt og er blanke, læraktige og hjerteformede eller pilformede. Ved basis av hvert blad er det to slyngtråder. Blomstene er grønnhvite til grønngule, 3–5 mm, og sitter i forgrenede klaser. Bærene er 2–4 mm store og først røde og seinere blåsvarte.
Utbredelsen omfatter alle middelhavslandene, Kanariøyene og Madeira. Den forekommer i skog, maquis og garrigue fra havets nivå opp til 1200 moh. og danner ofte ugjennomtrengelige kratt. Det finnes også spredte populasjoner i det østafrikanske høylandet (Kenya, Etiopia, Tanzania) og Sør-Asia (Nepal, Sri Lanka, India, Bhutan, Kashmir, sørvestlige Kina). Disse populasjonene vokser for det meste i eviggrønn skog 1000–2000 moh.
Lokale varianter er blitt skilt ut som egne arter (for eksempel Smilax mauritanica, Smilax nigra) eller underarter (for eksempel subsp. balearica). Disse formene er ikke bredt anerkjent og betraktes som regel som synonymer for Smilax aspera.
Bærene er tilpasset spredning med fugler. I Sør-Spania er munk den viktigste arten, men rødstrupe og svarthodesanger har også en viss betydning. Det er mulig at langdistansetrekkende munk har spredt planten fra middelhavsområdet til Øst-Afrika og Sør-Asia.
Unge skudd kan spises på samme måte som asparges.
| Smilax aspera er en plante i familien Smilacaceae.
Den er en eviggrønn, delvis forvedet klatreplante som kan bli opptil 15 meter høy. Stengelen har krumme torner, og Smilax aspera har også torner på bladene som eneste art i sin slekt. Bladene sitter spredt og er blanke, læraktige og hjerteformede eller pilformede. Ved basis av hvert blad er det to slyngtråder. Blomstene er grønnhvite til grønngule, 3–5 mm, og sitter i forgrenede klaser. Bærene er 2–4 mm store og først røde og seinere blåsvarte.
Utbredelsen omfatter alle middelhavslandene, Kanariøyene og Madeira. Den forekommer i skog, maquis og garrigue fra havets nivå opp til 1200 moh. og danner ofte ugjennomtrengelige kratt. Det finnes også spredte populasjoner i det østafrikanske høylandet (Kenya, Etiopia, Tanzania) og Sør-Asia (Nepal, Sri Lanka, India, Bhutan, Kashmir, sørvestlige Kina). Disse populasjonene vokser for det meste i eviggrønn skog 1000–2000 moh.
Lokale varianter er blitt skilt ut som egne arter (for eksempel Smilax mauritanica, Smilax nigra) eller underarter (for eksempel subsp. balearica). Disse formene er ikke bredt anerkjent og betraktes som regel som synonymer for Smilax aspera.
Bærene er tilpasset spredning med fugler. I Sør-Spania er munk den viktigste arten, men rødstrupe og svarthodesanger har også en viss betydning. Det er mulig at langdistansetrekkende munk har spredt planten fra middelhavsområdet til Øst-Afrika og Sør-Asia.
Unge skudd kan spises på samme måte som asparges.
== Galleri ==
== Kilder ==
M. Blamey og C. Grey-Wilson (2004). Wild Flowers of the Mediterranean (2 utg.). London: A & C Black. s. 484. ISBN 0-7136-7015-0.
O. Polunin og A. Huxley, norsk utgave P. Sunding (1978). Middelhavsflora. NKI-Forlaget. s. 213–214. ISBN 82-562-0490-7.
«Smilax aspera». Euro+Med Plantbase - the information resource for Euro-Mediterranean plant diversity. Besøkt 7. april 2018.
«Smilax aspera». Flora of China. Besøkt 7. april 2018.
C. Chen m.fl. (2014). «Understanding the formation of Mediterranean–African–Asian disjunctions: evidence for Miocene climate‐driven vicariance and recent long‐distance dispersal in the Tertiary relict Smilax aspera (Smilacaceae)». New Phytologist. 204 (1): 243–255. ISSN 1469-8137. PMID 24975406. doi:10.1111/nph.12910.
C.M. Herrera (1981). «Fruit variation and competition for dispersers in natural populations of Smilax aspera» (PDF). Oikos. 36 (1): 51–58. ISSN 1600-0706. JSTOR 3544378. doi:10.2307/3544378.
== Eksterne lenker ==
(en) Smilax aspera i Encyclopedia of Life
(en) Smilax aspera i Global Biodiversity Information Facility
(en) Smilax aspera hos ITIS
(en) Smilax aspera hos NCBI
(en) Smilax aspera hos The International Plant Names Index
(en) Smilax aspera hos Tropicos
(en) Kategori:Smilax aspera – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
(en) Smilax aspera – galleri av bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Smilax aspera – detaljert informasjon på Wikispecies | Smilax aspera er en plante i familien Smilacaceae. | 196,906 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Store_norske_leksikon | 2023-02-04 | Store norske leksikon | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Store norske leksikon'] | Store norske leksikon (forkortet SNL) er et nettbasert leksikon som utgis av Foreningen Store norske leksikon. Leksikonet er gratis tilgjengelig og inneholder både frie og lisensierte artikler. Nettleksikonet er i hovedsak basert på papirleksikonet Aschehoug og Gyldendals Store norske leksikon som kom ut i fire utgaver mellom 1978 og 2007.Artiklene er skrevet av navngitte forfattere, ofte de samme som er fagansvarlig for et tema i leksikonet. Forfattere og fagansvarlige rekrutteres gjennom samarbeid med universiteter, høgskoler og forskningsinstitusjoner.Leksikonet er åpent for brukermedvirkning: Alle kan skrive nye artikler eller foreslå endringer i eksisterende, men alle endringer blir gjennomgått og kvalitetssikret av en fagansvarlig før publisering. Artiklene er strukturert i en taksonomi (kategoriseringstruktur) med rundt 5 000 kategorier, og de er skrevet på både på bokmål og nynorsk. Sjefredaktør siden 2016 har vært Erik Bolstad.
| Store norske leksikon (forkortet SNL) er et nettbasert leksikon som utgis av Foreningen Store norske leksikon. Leksikonet er gratis tilgjengelig og inneholder både frie og lisensierte artikler. Nettleksikonet er i hovedsak basert på papirleksikonet Aschehoug og Gyldendals Store norske leksikon som kom ut i fire utgaver mellom 1978 og 2007.Artiklene er skrevet av navngitte forfattere, ofte de samme som er fagansvarlig for et tema i leksikonet. Forfattere og fagansvarlige rekrutteres gjennom samarbeid med universiteter, høgskoler og forskningsinstitusjoner.Leksikonet er åpent for brukermedvirkning: Alle kan skrive nye artikler eller foreslå endringer i eksisterende, men alle endringer blir gjennomgått og kvalitetssikret av en fagansvarlig før publisering. Artiklene er strukturert i en taksonomi (kategoriseringstruktur) med rundt 5 000 kategorier, og de er skrevet på både på bokmål og nynorsk. Sjefredaktør siden 2016 har vært Erik Bolstad.
== Historie ==
Nettversjonen av leksikonet ble lansert i 2000 med betalingsmur. Abonnementet kostet da ca. 600 kroner. Tjenesten var delvis koplet til CD-ROM-utgaven av leksikonet og gav tilgang til søkeindekser, multimedia og tilleggstabeller.Den 24. februar 2009 åpnet SNL for en ny publikasjonsform der det ble åpnet for brukermedvirkning. Leksikonet ble åpent og gratis, kildekoden ble sluppet, og hvem som helst kunne komme med endringsforslag til innholdet. 12 000 artikler fra Store medisinske leksikon og 5 800 artikler fra Norsk biografisk leksikon ble også publisert som en del av Store norske leksikon Antall oppslagsord var rundt 155 000.Den 11. mars 2010 bekjentgjorde Kunnskapsforlaget at de ville legge ned nettleksikonet fra 1. juli 2010. Stiftelsen Fritt Ord tilbød seg å overta SNL dersom de fikk offentlig støtte. Kulturminister Anniken Huitfeldt sa at «det er uaktuelt for staten å overta ansvaret for 'Store norske leksikon'».Stiftelsen Fritt Ord og Sparebankstiftelsen DnB NOR overtok eierskapet 1. juli 2010. I perioden 2011–2013 brukte de to stiftelsene og Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening 31,5 millioner kroner på fornyelse av nettleksikonet.
Anne Marit Godal overtok jobben som daglig leder og hovedredaktør våren 2011.Våren 2013 stiftet Fritt Ord, Sparebankstiftelsen DnB NOR og Det Norske Videnskaps-Akademi den ideelle organisasjonen Store norske leksikon AS som skulle ha utgiveransvaret for leksikonet. Det ble etablert en offentlig tilskuddsordning for å støtte "fagredigerte og faglig kvalitetssikrede nettbaserte leksika på norsk".Store norske leksikon AS ble i 2014 omdannet til Foreningen Store norske leksikon. De norske universitetene og flere andre organisasjoner er medlemmer i Foreningen og således medeiere av nettleksikonet. Ved utgangen av 2014 hadde Foreningen SNL disse medlemmene: Fritt Ord, Sparebankstiftelsen DNB, Det Norske Videnskaps-Akademi, Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening, Universitetet i Bergen, Universitetet i Agder, Universitetet i Nordland, Universitetet i Stavanger, Universitetet i Oslo, Universitetet i Tromsø, Norges miljø- og biovitenskapelige universitet og Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet.Antall artikler er 186 501, fordelt på fire verk: Store norske leksikon, Store medisinske leksikon, Norsk biografisk leksikon og Norsk kunstnerleksikon, hvorav SNL har 161.395. Lesertallet er 2,4 millioner i måneden i 2018, mens ca 315.000 artikler leses der per dag - fordelt på de fire leksikonene totalt.I 2018 var inntektene 17,9 millioner kroner. 11,6 millioner kroner (65 prosent) av dette kom fra medlemskontingenter, hovedsakelig fra de statlige universitetene. 5,4 millioner kroner (30 prosent) ble gitt i direkte tilskudd fra staten over statsbudsjettet.
=== Offentlig omtale ===
I oktober 2012 ble det kjent at leksikonet holdt på å skifte ut betegnelsen "før Kristus fødsel" (f.Kr.) med "før vår tidsregning" (fvt.). "Våre fagfolk som skriver historie bruker ofte 'vår tidsregning', og leksikonets linje er å speile begrepsbruken i kunnskaps-Norge," uttalte hovedredaktør Anne-Marit Godal.I november 2017 ble det debatt da Dag og Tid skrev at Store norske leksikon hadde byttet ut ordet "indianer" med "amerikansk urbefolkning" i artiklene. «Jeg oppfatter ikke nødvendigvis ordet som rasistisk, men som veldig upresist. Derfor skifter vi det ut», uttalte Bolstad. Det kom fram at indianerbegrepet var fjernet allerede i 2013.SNL har også byttet ut begrepet "jomfruhinne" med "skjedekrans" og "sukkersyke" med "diabetes". I 2002 og 2018 var det debatt om rasismeartikkelen i leksikonet, og teksten ble endret.I 2020 uttalte Bolstad at leksikonet ville undersøke og utvide artikkelen om den svenske naturforskeren Carl von Linné.
== Nettutgave ==
Ifølge Alexa er nettstedet snl.no det 78. mest populære nettstedet i Norge.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(no) Offisielt nettsted | Store norske eller Store Norske kan vise til: | 196,907 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Nedre_Silkestr%C3%A5_(Oslo) | 2023-02-04 | Nedre Silkestrå (Oslo) | ['Kategori:10,6°Ø', 'Kategori:59,9°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Veier i Oslo', 'Kategori:Veier på Skøyen (delområde)', 'Kategori:Veier på Skøyen (strøk)'] | Nedre Silkestrå (3–23, 4–24) er en vei på Skøyen i bydel Ullern i Oslo. Den går som blindvei østover fra Bekkeliveien.
Navnet er et gammelt lokalnavn som ble offisielt vedtatt i 1982.
Bebyggelsen er knyttet til Nedre Silkestrå borettslag og ble oppført i 1982–83. Det finnes også barnehage.
| Nedre Silkestrå (3–23, 4–24) er en vei på Skøyen i bydel Ullern i Oslo. Den går som blindvei østover fra Bekkeliveien.
Navnet er et gammelt lokalnavn som ble offisielt vedtatt i 1982.
Bebyggelsen er knyttet til Nedre Silkestrå borettslag og ble oppført i 1982–83. Det finnes også barnehage.
== Referanser ==
== Kilder ==
Knut Are Tvedt, red. (2010). «Nedre Silkestrå». Oslo byleksikon (5. utg.). Oslo: Kunnskapsforlaget. s. 381. ISBN 978-82-573-1760-7.
== Eksterne lenker ==
«Oslo kommune – Bydelsoversikt (N)». Oslo kommune. Arkivert fra originalen 29. juli 2014. Besøkt 22. august 2015. | Nedre Silkestrå (3–23, 4–24) er en vei på Skøyen i bydel Ullern i Oslo. Den går som blindvei østover fra Bekkeliveien. | 196,908 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Nedre_Skogvei_(Oslo) | 2023-02-04 | Nedre Skogvei (Oslo) | ['Kategori:10,6°Ø', 'Kategori:59,9°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Veier i Oslo', 'Kategori:Veier i bydel Ullern'] | Nedre Skogvei (1–17, 4A–24) er en vei på Bestum i bydel Ullern i Oslo. Den går fra Bestumveien til Vækerøveien, men trafikken ut mot sistnevnte er avstengt med bom.
Navnet ble vedtatt i 1917.
Veien har overveiende villabebyggelse. Blant disse er en rekke sveitservillaer. I nummer 6 lå tidligere Steckmest pensjonat. Og nummer 14 huset Bestum middelskole fra 1900, som i 1919 endret navn til Ullern middelskole. I 1931 flyttet skolen til Ullernscausséen, og bygget ble en tid brukt av Ullern og Vestre Akers barnehjem.
Som navnet antyder, er det også en rekke trær langs veien.
| Nedre Skogvei (1–17, 4A–24) er en vei på Bestum i bydel Ullern i Oslo. Den går fra Bestumveien til Vækerøveien, men trafikken ut mot sistnevnte er avstengt med bom.
Navnet ble vedtatt i 1917.
Veien har overveiende villabebyggelse. Blant disse er en rekke sveitservillaer. I nummer 6 lå tidligere Steckmest pensjonat. Og nummer 14 huset Bestum middelskole fra 1900, som i 1919 endret navn til Ullern middelskole. I 1931 flyttet skolen til Ullernscausséen, og bygget ble en tid brukt av Ullern og Vestre Akers barnehjem.
Som navnet antyder, er det også en rekke trær langs veien.
== Kilder ==
Knut Are Tvedt, red. (2010). «Nedre Skogvei». Oslo byleksikon (5 utg.). Oslo: Kunnskapsforlaget. s. 381. ISBN 978-82-573-1760-7.
== Eksterne lenker ==
«Oslo kommune – Bydelsoversikt (N)». Oslo kommune. Arkivert fra originalen 29. juli 2014. Besøkt 22. august 2015.
== Galleri == | Nedre Skogvei (1–17, 4A–24) er en vei på Bestum i bydel Ullern i Oslo. Den går fra Bestumveien til Vækerøveien, men trafikken ut mot sistnevnte er avstengt med bom. | 196,909 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Bolvig_Jernv%C3%A6rk | 2023-02-04 | Bolvig Jernværk | ['Kategori:59,1°N', 'Kategori:9°Ø', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Etableringer i 1692', 'Kategori:Herregårder i Norge', 'Kategori:Historiske jernverk', 'Kategori:Kulturminner i Skien', 'Kategori:Kulturminnesok', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Telemarks historie'] | Bolvig Jernværk eller Volds Jernværk lå innerst i Voldsfjorden, en gren av Frierfjorden vest for Porsgrunn.
Det ble grunnlagt i 1692 av assessor Halvor Sørensen Borse, etter ham overtok svigersønnen Herman Leopoldus Løvenskiold (1677-1750) i hvis familie det ble værende frem til 1840-årene. Deretter ble det kjøpt av familien Flood, hvoretter driften opphørte i midten av 1860-årene.Det var konsul Jørgen Flood som ga hovedbygningen sitt nåværende utseende.Produksjonen omfattet rujern, stangjern og støpegods, primært i form av rikt dekorerte ovner. På og ved Bolvik gård ses fortsatt bygninger fra jernverkstiden.
| Bolvig Jernværk eller Volds Jernværk lå innerst i Voldsfjorden, en gren av Frierfjorden vest for Porsgrunn.
Det ble grunnlagt i 1692 av assessor Halvor Sørensen Borse, etter ham overtok svigersønnen Herman Leopoldus Løvenskiold (1677-1750) i hvis familie det ble værende frem til 1840-årene. Deretter ble det kjøpt av familien Flood, hvoretter driften opphørte i midten av 1860-årene.Det var konsul Jørgen Flood som ga hovedbygningen sitt nåværende utseende.Produksjonen omfattet rujern, stangjern og støpegods, primært i form av rikt dekorerte ovner. På og ved Bolvik gård ses fortsatt bygninger fra jernverkstiden.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
«Bolvig Jernværk». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. | Bolvig Jernværk eller Volds Jernværk lå innerst i Voldsfjorden, en gren av Frierfjorden vest for Porsgrunn. | 196,910 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Nedre_Stabburvei_(Oslo) | 2023-02-04 | Nedre Stabburvei (Oslo) | ['Kategori:10,7°Ø', 'Kategori:59,9°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Veier i Oslo', 'Kategori:Veier på Tåsen (strøk)'] | Nedre Stabburvei (1-5, 4-6B) er en vei på Tåsen i bydel Nordre Aker i Oslo. Den går fra Maridalsveien og ender i en snuplass nær Rolf Wickstrøms vei med gangveiforbindelse til nevnte vei.
Navnet ble vedtatt i 1986 og henspiller på stabburet på gården Nygård (gnr./bnr. 58/221). Før 1985\6 var veien en del av Stabburveien, som da ble delt i to.
| Nedre Stabburvei (1-5, 4-6B) er en vei på Tåsen i bydel Nordre Aker i Oslo. Den går fra Maridalsveien og ender i en snuplass nær Rolf Wickstrøms vei med gangveiforbindelse til nevnte vei.
Navnet ble vedtatt i 1986 og henspiller på stabburet på gården Nygård (gnr./bnr. 58/221). Før 1985\6 var veien en del av Stabburveien, som da ble delt i to.
== Kilder ==
Knut Are Tvedt, red. (2010). «Nedre Stabburvei». Oslo byleksikon (5. utg.). Oslo: Kunnskapsforlaget. s. 382. ISBN 978-82-573-1760-7.
== Eksterne lenker ==
«Oslo kommune – Bydelsoversikt (N)». Oslo kommune. Arkivert fra originalen 29. juli 2014. Besøkt 22. august 2015. | Nedre Stabburvei (1-5, 4-6B) er en vei på Tåsen i bydel Nordre Aker i Oslo. Den går fra Maridalsveien og ender i en snuplass nær Rolf Wickstrøms vei med gangveiforbindelse til nevnte vei. | 196,911 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Nedre_Ullern_terrasse_(Oslo) | 2023-02-04 | Nedre Ullern terrasse (Oslo) | ['Kategori:10,6°Ø', 'Kategori:59,9°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Veier i Oslo', 'Kategori:Veier i bydel Ullern'] | Nedre Ullern terrasse (1-27, 2A-18) er en vei på Ullern (bydel Ullern) i Oslo. Det er en hesteskoformet vei på nordøstsiden av Ullernveien øst for Ullern kirke.
Veien fikk navn i 1932 etter Nedre Ullern gård. Den har villabebyggelse. Villaen i nr. 3 er tegnet av Arnstein Arneberg.
| Nedre Ullern terrasse (1-27, 2A-18) er en vei på Ullern (bydel Ullern) i Oslo. Det er en hesteskoformet vei på nordøstsiden av Ullernveien øst for Ullern kirke.
Veien fikk navn i 1932 etter Nedre Ullern gård. Den har villabebyggelse. Villaen i nr. 3 er tegnet av Arnstein Arneberg.
== Kilder ==
Knut Are Tvedt, red. (2010). «Nedre Ullern terrasse». Oslo byleksikon (5. utg.). Oslo: Kunnskapsforlaget. s. 382. ISBN 978-82-573-1760-7.
== Eksterne lenker ==
«Oslo kommune – Bydelsoversikt (N)». Oslo kommune. Arkivert fra originalen 29. juli 2014. Besøkt 22. august 2015. | Nedre Ullern terrasse (1-27, 2A-18) er en vei på Ullern (bydel Ullern) i Oslo. Det er en hesteskoformet vei på nordøstsiden av Ullernveien øst for Ullern kirke. | 196,912 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Nationellt_superdatorcentrum | 2023-02-04 | Nationellt superdatorcentrum | ['Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Linköping', 'Kategori:Organisasjoner for informatikk'] | Nationellt superdatorcentrum (NSC) er et frittstående senter under Linköpings universitet som ble opprettet på begynnelsen av 1990-tallet. Det finansieres idag av Swedish National Infrastructure for Computing.
NSC tilbyr et antall høypresterende superdatamaskiner for svært avanserte og krevende beregninger, som blant annet Sveriges meteorologiska och hydrologiska institut (SMHI), SAAB og et antall universiteter og høyskoler rundt om i landet krever. SMHI er den største brukeren av NSC-maskiner og den største de bruker heter «Bore/Gimle» og har 1 120 prosessorkjerner. NSCs maskin med høyest ytelse heter «Triolith» og har 19 200 prosessorkjerner.
| Nationellt superdatorcentrum (NSC) er et frittstående senter under Linköpings universitet som ble opprettet på begynnelsen av 1990-tallet. Det finansieres idag av Swedish National Infrastructure for Computing.
NSC tilbyr et antall høypresterende superdatamaskiner for svært avanserte og krevende beregninger, som blant annet Sveriges meteorologiska och hydrologiska institut (SMHI), SAAB og et antall universiteter og høyskoler rundt om i landet krever. SMHI er den største brukeren av NSC-maskiner og den største de bruker heter «Bore/Gimle» og har 1 120 prosessorkjerner. NSCs maskin med høyest ytelse heter «Triolith» og har 19 200 prosessorkjerner.
== Eksterne lenker ==
NSCs nettsted | Nationellt superdatorcentrum (NSC) er et frittstående senter under Linköpings universitet som ble opprettet på begynnelsen av 1990-tallet. Det finansieres idag av Swedish National Infrastructure for Computing. | 196,913 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Nedre_Ullev%C3%A5l_(Oslo) | 2023-02-04 | Nedre Ullevål (Oslo) | ['Kategori:10,7°Ø', 'Kategori:59,9°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Veier i Oslo', 'Kategori:Veier på Lindern (delområde)'] | Nedre Ullevål (1A–11, 2A–20) er en vei på Ullevål i bydel St. Hanshaugen i Oslo. Det er en blindvei på østsiden av Ullevålsalleen.
Navnet ble vedtatt i 1952. Ullevål studentby er i nr. 7-9. Boligene i nr. 5, Ullevål tårn, ferdigstilt 2015, vant Oslo kommunes pris for god byarkitektur for 2016.
| Nedre Ullevål (1A–11, 2A–20) er en vei på Ullevål i bydel St. Hanshaugen i Oslo. Det er en blindvei på østsiden av Ullevålsalleen.
Navnet ble vedtatt i 1952. Ullevål studentby er i nr. 7-9. Boligene i nr. 5, Ullevål tårn, ferdigstilt 2015, vant Oslo kommunes pris for god byarkitektur for 2016.
== Referanser ==
== Kilder ==
Knut Are Tvedt, red. (2010). «Nedre Ullevål». Oslo byleksikon (5. utg.). Oslo: Kunnskapsforlaget. s. 382. ISBN 978-82-573-1760-7.
== Eksterne lenker ==
«Oslo kommune – Bydelsoversikt (N)». Oslo kommune. Arkivert fra originalen 29. juli 2014. Besøkt 22. august 2015. | Nedre Ullevål (1A–11, 2A–20) er en vei på Ullevål i bydel St. Hanshaugen i Oslo. | 196,914 |
https://no.wikipedia.org/wiki/L%C3%B8venskiold | 2023-02-04 | Løvenskiold | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Norske slekter', 'Kategori:Slekten Løvenskiold', 'Kategori:Våpenførende slekter'] | Løvenskiold (til 1739 Leopoldus) er en dansk og norsk adelsslekt som opprinnelig kommer fra nordlige Tyskland. En gren av slekten hadde friherrelig verdighet. Slekten har hatt en rekke fremtredende medlemmer, blant andre Severin Løvenskiold, Norges siste stattholder.
| Løvenskiold (til 1739 Leopoldus) er en dansk og norsk adelsslekt som opprinnelig kommer fra nordlige Tyskland. En gren av slekten hadde friherrelig verdighet. Slekten har hatt en rekke fremtredende medlemmer, blant andre Severin Løvenskiold, Norges siste stattholder.
== Historie ==
Slektens stamfar er Herman Leopoldus d.e. (død i 1696), som innvandret fra Lübeck i Tyskland og begynte som kjøpmann i Christiania. Det er ikke lyktes å oppspore hans foreldre og slekt i tyske områder.
Sønnen Herman Leopoldus d.y. (1677–1750) begynte som sekretær og kassestyrer for Joachim Borse og var gift i første ekteskap med Joachims søster Inger Borse (1677–1714), datter av den rike gods- og jernverkseier Halvor Borse (1640–1701) og datterdatter av Anne Gundersdatter (d. 1692). Svigerfaren Halvor Borse var prestesønn som hadde giftet seg til store eiendommer. Gjennom arv og forretningstalent ble Leopoldus meget velstående og samlet store eiendommer i Telemark, samt i Danmark, blant andre Fossum jernverk med Fossum hovedgård ved Skien, som fortsatt er i slektens eie. Svogeren Joachim Borse var ikke selv like heldig med sine forretninger og gikk til slutt konkurs. Herman Leopoldus betalte inn til kongens privatkasse, partikulærkassen, for å bli adlet den 6. november 1739, med barn og etterkommere, av kong Christian VI av Danmark-Norge. Slekten fikk samtidig velge det nye adelsnavnet Løvenskiold. Slektsnavnet er dannet dels av leo som betyr løve, og dels av løven i det skjoldet som de allerede brukte og som fikk endret hjelmtegnet ved adlingen. Sønnen Herman Løvenskiold (d. 1759) eide bl. a. Fossum, Borgestad gård og Bolvik jernverk.
Den adlede Herman Løvenskiolds andre sønn Severin (også skrevet Søren eller Søfren), ble i 1773 lensfriherre og eide slottet Løvenborg i Danmark, som i flere generasjoner fulgte denne slektsgrenen. Den danske gren hadde medlemmer som eide Holden hovedgård i Telemark. Denne grenen er utdødd i mannslinjen.
Den norske slekten har delt seg i flere grener: grenen fra Fossum og grener utgått fra denne og som eier eller har eid eiendommene Rafnes i Bamble, Vækerø gård og Bærums Verk hovedgård, Ullern gård i Oslo, Ask gods på Ringerike og Overud ved Kongsvinger.
== Portrettgalleri ==
== Slektsmedlemmer i utvalg ==
Løvenskiold fra FossumSeverin Løvenskiold (død 1856), eide Fossum, var amtmann i Bratsberg, eidsvollsmann og stattholder i unionstiden med Sverige
Severin Løvenskiold (død 1818), kammerherre, eide og bodde i «Kammerherregården» i Porsgrunn, eide Fossum og Bolvik jernverk, var gift med Benedicta Henrikka Aall (død 1813), og de var foreldrene til stattholderen
Herman Leopoldus, senere Løvenskiold (død 1759), kanselliråd og eide Fossum, Bolvik jernverk og Borgestad gård, samt var sønn til Herman Leopoldus som ble adlet sammen med sine barn
Margrethe født Løvenskiold (død 1808) og gift 14 år gammel med Fredrik Moltke, amtmann i Bratsberg
Bartholomæus Herman Løvenskiold (død 1788), eide Borgestad gård og var forfatter av boken Bratsberg Amts Beskrivelse,Christiania 1784
Herman Hermansen Leopoldus Løvenskiold (død 1799), kammerherre og eide Fossum, var gift med Ingeborg Akeleye
Herman Løvenskiold (død 1825), bror av stattholderen, kammerherre og dansk amtmann, gift med Sophie Hedevig født Adeler (død 1859), datter til baron Frederik Adeler
Henriette født Løvenskiold (død 1876) søster til stattholderen og gift med Diderik von Cappelen (død 1866),som eide Ulefoss jernverk med Holden hovedgård. De var foreldre til maleren August Cappelen
Bertha H. F. født Løvenskiold, datter til Herman L. (død 1825) og gift med Georg F. O. Zytphen som fikk ta navnet Zytphen-Adeler med tittelen lensbaron til Adelersborg
Adam Løvenskiold (død 1886), diplomat, minister, eide Næss gård ved Tønsberg og gift med Catharina Wedel Jarlsberg. De var foreldre til bl.a. hoffrøken «Fanny» født Løvenskiold (død 1924) som ble gift med kammerherre Frederik Wilhelm («Fritz») Treschow (død 1903), Fritzøehus
Ernst Løvenskiold (død 1867), eldste sønn til stattholderen, hoffsjef hos kong Oscar I og gift med Fanny født friherreinne von Seckendorf-Aberdar, overhoffmesterinne hos dronning Josefine av Norge og Sverige
Otto Joachim Løvenskiold (død 1882), sønn til stattholderen og høyesterettsdommer («assessor»)
Leopold Løvenskiold (død 1922), kammerherre, eide Fossum, ordfører i Gjerpen og andre kommunale verv
Hannah født Parr (død 1930), pianist og komponist, gift med Leopold Løvenskiold
Eugenie født Løvenskiold gift med pianisten Fridtjof Backer-Grøndahl
Herman Leopoldus Løvenskiold (død 1971), cand.jur., eide Fossum, medlem av bl.a. Gjerpen herredsstyre og Høyres sentralstyre
Anna Cecilie født Wilhelmsen, datter av Halfdan Wilhelmsen og gift med Herman Leopoldus Løvenskiold. De var gavmilde mesener og ga bort bl.a. gården «Ibsens Venstøp» mellom Skien og Fossum til Telemark Museum
Leopold Herman Løvenskiold, (1915 – 23. juli 2006) forstkandidat, eide Fossum og sønn til Anna Cecilie og Herman LøvenskioldLøvenskiold fra VækerøCarl Otto Løvenskiold (død 1916), norsk statsminister, sønn av Otto Joachim L., gift med Elise Wedel Jarlsberg og overtok Vækerø og Bærums Verk fra svigerfaren, baron Harald Wedel Jarlsberg
Eleonore født Løvenskiold, kammerherreinne, gift med Diderik Cappelen som eide Ulefoss jernverk med Holden hovedgård
Harald Løvenskiold (død 1934), eier av bl.a. Vækerø, Bærums verk og Nordmarka, samt var sønn til Carl Otto Løvenskiold
Carl Otto Løvenskiold (død 1969), forstkandidat og godseier av Vækerø, Bærums verk, Nordmarka m. m.
Harald Løvenskiold (død ), eier av Vækerø, Bærums verk, Nordmarka m. m.
Ingegjerd Ebba Dagmar Løvenskiold Stuart, født Andvord, overhoffmesterinne hos kong Olav V og gift 1. med Harald Løvenskiold
Carl Otto Løvenskiold (d.y.), sønn av Harald og Ingegjerd, konsernsjef og dagens eier av Bærums verk, Nordmarka m.m.Løvenskiold fra UllernHerman Severin Løvenskiold (død 1910), sønn av Otto Joachim L., oberst, hoffsjef hos kong Oscar II, eide Ullern gård. Gift med Ingeborg Christine Meyer (død 1882) datter av Thorvald Meyer
Thorvald Løvenskiold (død 1939), godseier Overud
Axel Løvenskiold, godseier Ask, kunstmaler og forfatter av lokal- og slektshistoriske skrifter, samt sønnesønn til hoffsjef Herman SeverinLøvenskiold fra RafnesJacob Løvenskiold (død 1795), kammerjunker og kjøpte i 1782 gården Rafnes i Bamble. Sønn av Bartholomæus Herman L.
«Fritz» Løvenskiold, eide Rafnes, kammerherre og postmester i Christiania, gift med dagboksforfatteren Maren Fransisca Paus
Herman Løvenskiold (død 1927), eide Rafnes, oberstløytnant og stortingsrepresentant (H)
Herman Leopoldus Løvenskiold, dr.philos, Nesodden, ornitolog, seglforsker i Riksarkivet og sønn til oberst Herman L.BarongrenenSeverin (Søfren) Løvenskiold (død 1776), adlet 1739 sammen med faren, baron fra 1773, dansk geheimeråd, opprettet i 1773 baroniet Løvenborg i Danmark og eide Ulefos Jernværk med Holden hovedgård i Norge
Michael Herman Løvenskiold (død 1807), baron, dansk amtmann, eide baroniet Løvenborg og Ulefoss jernverk
Eggert («Aga») C. F. Løvenskiold (død 1861), baron, dansk kammerherre, overjegermester og eide Ulefoss jernverk i perioden 1807-1829
Herman Severin Løvenskiold (død 1870), baron, norskfødt dansk hofforganist og komponist, sønn av Aga Løvenskiold
== Våpenskjold ==
Slektens våpenskjold er et såkalt talende våpen og er etter adlingen: I blått en opprett sølv løve med rød tunge og gull klør. På kronet hjelm en oppvoksende sølv løve med rød tunge og gull klør. Dette er våpenskjoldet i en moderne heraldisk blasonering. I adelsbrevet av 1739 har blasoneringen en mer innviklet, arkaisk dansk språkform.
Før adlingen hadde Leopoldus-våpenet en løve i skjoldet og var også et talende våpen. Hjelmtegnet var der imidlertid en pelikan som hakker seg i brystet for ungene i et rede. Våpenet er bare kjent fra segl og fargene (tinkturene) er derfor ukjente.
Istedenfor hjelmtegnet brukes våpenskjoldet til dels kun med en adelig rangkrone på skjoldet. Friherrene Løvenskiold har egen krone. Det er forsåvidt mulig å bruke både hjelmtegn og krone. Medlemmer av slekten har brukt en variant hvor løven har en lignende krone på hodet. Stattholderen Severin Løvenskiolds skjold med krone og en slik løve, er malt på en metallplate som henger i Riddarholmskyrkan, Stockholm, fordi han var ridder av Serafimerordenen.
Slektsvåpenet i avbildninger som er malt i siste del av 1700-årene, kan ses blant annet på brystninger i Solum kirke og Mælum kirke ved Skien.
Den danske friherregren hadde et sammensatt våpen med sølvløven i et hjerteskjold og flere skjoldfelter som henspiller på slektsvåpenet til den første friherren, Severin Løvenskiolds, ektefelle, Charlotte født Numsen.
== Våpengalleri ==
== Adelsbrev av 1739 ==
Avskrift:
Vi Christian den sjette, af Guds naade Konge til Danmark og Norge, de Venders og Gothers, hertug udi Slesvig, Holsten, Stormarn og Dytmarsken, greve udi Oldenburg og Delmenhorst, Gjøre alle vitterligt: at Vi af sær kongelig naade til Os elskelig Herman Leopoldus til Aggersvold og Birkholm, Voris etats- justitz- og cancelliraad, hafve i henseende til dend af hannem aflagde allerunderdanigste tro tjeniste, allernaadigst bevilget og tilladt, ligesom Vi og udi kraft af dette Voris aabet brev bevilge og tillade, at hand, hands egtebørn og livs arvinger, saa og deris egte afkom af mand og qvindekjøn, maa og skal, enhver for sig, dend ene som dend anden, nyde alle de friheder, privilegier, ære, verdighed og prærogativer, som alle andre af adelen udi Voris riger og lande niude og hafve, eller herefter bekomme kunde, og samme til evig tid hafve og bruge, saa at hand og hans egtebørn og livsarvinger samt deris egte afkom herefter for rette indfødte adelsfolk af alle og enhver Herman Leopoldus Løvenskiold skal agtis og holdis. Til desto større kjendetegn af saadan Voris kongelig naade hafve Vi derforuden allernaadigst tilladt, at hand og hands egtebørn og deris egte livsarvinger og afkom af begge kjøn herefter og alle tiider maa kaldis med tilnavn Løvenskiold: saa og benaadet hannem og dennem med saadant skiold, hjelm og vaaben, som efter følger: skioldet er blaat, hvorudi er sadt en opstaaende løve af sølv, med en udslagen rød tunge og væbnet med guldklover; ofven paa det hele skiold er sadt en aaben tournierhielm med en guld crone ofver, af hvilken igjen udspringer den i skioldet staaende, her kuns med forbeenene opspringende løve, saaledis som det her udi dette Voris aabet brev med sine rette farver findis afmalet: hvilket skiold og vaaben forbemeldte Herman Løvenskiold, hands rette livsarvinger og børn, saa og deris egte afkom af mand og qvindekjønn maa og skal bruge udi alle erlige, adelige og ridderlige samqvemme, forretninger og leiligheder paa alle steder, udi alle tilfælde og til alle tiider efter eget behag, og som de til deris ere, heder og ziirat fornøden eragte kunde, ligesom andre udi Voris riiger og lande, paa fæderne og møderne side føde og baarne adelsfolk, deris skiold, hielm og vaaben føre og bruge. Hvorved Vi, saavelsom og Vore kongelige arfve efterkommere og successorer i regjeringen meerbemeldte Herman Løvenskiold, saa vel som hands egtebørn og livsarvinger samt deris afkom af mand og qvindekjøn som tilforn sagd er, allernaadigst haandthæfve og beskytte vilde. Forbydendis alle og enhver herimod, som forskrevet staar, at hindre eller udi nogen maade forfang at gjøre, under Voris og Vore efterkommere i regjeringen, deris største unaade.
Gifvet paa Vort slot Friderichsberg dend 6. November aar efter Christi fødsel et tusind syv hundrede tredive og niende som Voris regjeringsaar det niende.
== Fotnoter ==
== Litteratur ==
Bernt Moe: «Om de i Norge for tiden værende adelige Familier», Tidsskrift for den norske Personalhistorie, Ny Række, Christiania 1847, side 74 ff. med referat av adelsbrev
Fotolitografisk Gjengivelse af det i Storthingets Arkiv opbevarede Original-Haandskrift af Kongeriget Norges Grundlov af 17.de Mai 1814 (viser eidsvollsmannen Severin Løvenskiolds segl med slektsvåpenet)
Haagen Krog Steffens: Norske Slægter 1912, Gyldendalske Boghandel, Kristiania 1911
J.L. Quisling: Gjerpen – En bygdebok – Gaardshistorie I, Kristiania 1921
Danmarks Adels Aarbog, København 1949
Axel Løvenskiold og Herman Leopoldus Løvenskiold: Slekten Løvenskiold, Oslo 1974 (tegnet stamtre)
Axel Løvenskiold og Herman L. Løvenskiold: Slekten Løvenskiold gjennom 300 år i Norge, Oslo 1974
Hans Cappelen: Norske slektsvåpen, Oslo 1969 (2. opplag 1976), side 31 (fargebilde) og 161 (omtale og skjold)
Herman Leopoldus Løvenskiold: Heraldisk nøkkel, Oslo 1978
Harald Nissen og Monica Aase: Segl i Universitetsbiblioteket i Trondheim, Trondheim 1990, side 97
Hans Cappelen: «Våpensegl og slektspapirer fra Skiens-distriktet». Norsk Slektshistorisk Tidsskrift bind 35, Oslo 1996, side 445-46, og lagt ut på nettet med bilder av segl og våpenskjold [1]
Anders Bjønnes m.fl. (redaktører): Eidsvollsmennene – Hvem var de?, Norsk Slektshistorisk Forening, Oslo 2014, med eidsvollsmannens aner og andre slektsopplysninger, samt bilde med beskrivelse av seglet hans på Grunnloven 17. mai 1814
== Eksterne lenker ==
Fra Quislings bok om Gjerpen: Om slekten | Herman Leopoldus Løvenskiold (født 1677, død 16. mai 1750 på Birkholm (Løvenborg)), opprinnelig Herman Leopoldus, var en dansk-norsk godseier. | 196,915 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Say | 2023-02-04 | Say | ['Kategori:13°N', 'Kategori:2°Ø', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger språkvask', 'Kategori:Byer i Niger', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Språkvask 2020-12'] | Say (eller Saayi) er en bykommune og administrasjonsenter i det likelydende departement Say i Niger.
| Say (eller Saayi) er en bykommune og administrasjonsenter i det likelydende departement Say i Niger.
== Geografi ==
Say ligger i overgangen mellom Sahelsonen og storlandskapet Sudan. Byen har en fiskerhavn ved floden Niger. Kommunen har to bydistrikter, 40 administrative landsbyer, en tradisjonell landsby og 39 bosetninger. De ti bydistriktene er Bolonguie, Bonfeba, Fada Bery, Fada Kaina, Goungobon, Modibadie, Quartier Administratif, Rouga, Zongo og Zoroney. Forêt classée de Say er et 2460 hektar stort vernet skogsområde i Say kommune, vernet siden 1940. Nabokommunene er Bitinkodji og Youri i nord, Kouré og Kirtachi i øst, Tamou i sør, og Ouro Guélédjo i vest.
== Historie ==
Rundt år 1800 overtok Alfa Mohamed Diobo, en marabout av fulbene fra Massina, makten i Say. Frem til da var Say en liten zarma-landsby. Say utviklet seg fra da av til et viktig brohode vest i det av Usman dan Fodio opprettede Sokoto-kalifatet. Byen var på 1800-tallet et betydelig religiøst, politisk og økonomisk sentrum med et stort slavemarked.
Alfa Mohamed Diobo døde i 1840. Han ble etterfulgt av herskerne Boubakar, Moulye, Baba-Bello, Abdoul-Waydou og Amadou-Fatourou, som før sin død i 1897 opplevde de første franske kontaktene. Etter Amadou-Fatourou var Alirou-Kalilou, Amadou Satourou og Assane Cissé Hamagano regenter i Say. Byen var – siden den tyske afrikaforskeren Heinrich Barths besøk i juni 1853 og juli 1854 – et viktig utgangspunkt for flere europeiske nasjoners utforskning og erobring av denne delen av Afrika. Says politiske betydning avtok imidlertid kraftig mot slutten av 1800-tallet.En traktat inngått mellom herskeren av Say og den franske obersten Monteil i 1891 satte Say under fransk protektorat, få dager etter at en likelydende traktat var blitt sluttet med herskeren av Ouro Guélédjo. I forbindelse med den franske militære okkupasjonen av den senere Nigerkolonien, ble Say i 1899 innlemmet i den franske koloni Dahomey. I 1907 ble byen innlemmet i det franske militærterritoriet Niger (Territoire militaire du Niger). Franskmennene innførte en skattlegging som førte til at det store markedet i Say mistet posisjonen som et viktig handelssentrum.Say ble i 1960, æret for Nigers uavhengighet, gjort til sentrum for distriktet Say, hvorfra utgikk i 1964 arrondissementet Say og i 1998 departementet Say. I 2002 ble Says område utvidet.
== Befolkning ==
Ved folketellingen i 1977 hadde Say 4405 innbyggere, i 1988 6338 innbyggere, og i 2001 9365 innbyggere. For 2010 ble det (med områdets forstørrelse) kommuneområdets befolkning beregnet til 60.233 innbyggere.
== Universitet ==
I Say ligger Université Islamique de Say, som ble åpnet i 1986.
== Litteratur ==
Harouna Mounkaila: «Migrations de colonisation agricole et dynamique du peuplement dans les communes rurales de Say et de Tamou (Ouest du Niger)». I: Lawali Dambo (utg.): Vivre dans les milieus fragiles: Alpes et Sahel. Hommage au Professeur Jorg Winistorfer. Institut de géographie, Lausanne 2005, s. 149–164.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Say – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | Say (eller Saayi) er en bykommune og administrasjonsenter i det likelydende departement Say i Niger. | 196,916 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Norgesmesterskapet_i_maraton | 2023-02-04 | Norgesmesterskapet i maraton | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:NM i maraton', 'Kategori:Repeterende arrangementer etablert i 1897', 'Kategori:Repeterende arrangementer etablert i 1950', 'Kategori:Sider med kildemaler hvor fornavn er angitt og ikke etternavn'] | Norgesmesterskapet i maraton er en del av norgesmesterskapene i friidrett. Det er ofte lagt til et av Norges tradisjonelle maratonløp, som da får status som mesterskapsløp. NM i maraton ble første gang arrangert på «Retranchementet» ved Christiansholm festning i Kristiansand, 16. august 1897. Det ble siden arrangert årlig fem ganger til og med 1901, som del av hovedmesterskapet. NM i maraton ble ikke arrangert igjen før i 1950, og siden den gang årlig, men separat fra hovedmesterskapet. Maraton ble offisiell NM-øvelse for kvinner fra 1983, og arrangert som uoffisiell øvelse fra 1980. Disse løpene er siden regnet som offisielle NM-seire.
| Norgesmesterskapet i maraton er en del av norgesmesterskapene i friidrett. Det er ofte lagt til et av Norges tradisjonelle maratonløp, som da får status som mesterskapsløp. NM i maraton ble første gang arrangert på «Retranchementet» ved Christiansholm festning i Kristiansand, 16. august 1897. Det ble siden arrangert årlig fem ganger til og med 1901, som del av hovedmesterskapet. NM i maraton ble ikke arrangert igjen før i 1950, og siden den gang årlig, men separat fra hovedmesterskapet. Maraton ble offisiell NM-øvelse for kvinner fra 1983, og arrangert som uoffisiell øvelse fra 1980. Disse løpene er siden regnet som offisielle NM-seire.
== Liste over NM i maraton med vinnere 1897–1979 ==
== Liste over NM i maraton med vinnere 1980–dd ==
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Friidrett.no: oversikt maraton-NM
Friidrett.no: medaljevinnere maraton menn
Friidrett.no: medaljevinnere maraton kvinner | Norgesmesterskapet i maraton er en del av norgesmesterskapene i friidrett. Det er ofte lagt til et av Norges tradisjonelle maratonløp, som da får status som mesterskapsløp. | 196,917 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Bernhard_Keil | 2023-02-04 | Bernhard Keil | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Danske barokkmalere', 'Kategori:Dødsfall 3. februar', 'Kategori:Dødsfall i 1687', 'Kategori:Fødsler i 1624', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Helsingør', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Bernhard Keil (Keyl, Eberhard Keilhau) (født 1624 i Helsingør, død 3. februar 1687 i Roma) var en danskfødt barokkmaler som særlig virket i Italia.
Han var sønn av Christian IVs tyske hoffmaler Caspar Kegelhoff og oldfrue på Kronborg Anne Ewertsdatter. Han gikk i lære hos Morten van Steenwinckel i København, i 1642–44 utdannet han seg under Rembrandt i Amsterdam, 1645–48 hos Hendrick Uylenburgh. Deretter var han virksom i Tyskland og Italia noen år, til han slo seg ned i Roma i 1656. Her ble han kjent som Monsù Bernardo. Sommeren 1657 giftet han seg med Ursula Tronati.
Han malte især portretter, religiøse og allegoriske bilder; oftest med eldre mennesker og barn kledt i gamle klær og filler som modeller. Han var selv påvirket av den nederlandske maler Jan Lievens, og inspirerte i sin tur de italienske malerne Pietro Bellotti, Antonio Cifrondi og Giacomo Francesco Cipper.Keil er begravet i Cappella San Canuto, Santa Maria Traspontina.
| Bernhard Keil (Keyl, Eberhard Keilhau) (født 1624 i Helsingør, død 3. februar 1687 i Roma) var en danskfødt barokkmaler som særlig virket i Italia.
Han var sønn av Christian IVs tyske hoffmaler Caspar Kegelhoff og oldfrue på Kronborg Anne Ewertsdatter. Han gikk i lære hos Morten van Steenwinckel i København, i 1642–44 utdannet han seg under Rembrandt i Amsterdam, 1645–48 hos Hendrick Uylenburgh. Deretter var han virksom i Tyskland og Italia noen år, til han slo seg ned i Roma i 1656. Her ble han kjent som Monsù Bernardo. Sommeren 1657 giftet han seg med Ursula Tronati.
Han malte især portretter, religiøse og allegoriske bilder; oftest med eldre mennesker og barn kledt i gamle klær og filler som modeller. Han var selv påvirket av den nederlandske maler Jan Lievens, og inspirerte i sin tur de italienske malerne Pietro Bellotti, Antonio Cifrondi og Giacomo Francesco Cipper.Keil er begravet i Cappella San Canuto, Santa Maria Traspontina.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Bernhard Keil – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | Bernhard Keil (Keyl, Eberhard Keilhau) (født 1624 i Helsingør, død 3. februar 1687 i Roma) var en danskfødt barokkmaler som særlig virket i Italia. | 196,918 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Juliane_Reichardt | 2023-02-04 | Juliane Reichardt | ['Kategori:Artikler hvor barn hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor far hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor søsken hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 11. mai', 'Kategori:Dødsfall i 1783', 'Kategori:Fødsler 14. mai', 'Kategori:Fødsler i 1752', 'Kategori:Kvinnelige komponister', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Sopraner', 'Kategori:Tyske komponister'] | Juliane Reichardt (1752–1783) var en tysk sopran og komponist.
| Juliane Reichardt (1752–1783) var en tysk sopran og komponist.
== Liv ==
Juliane Benda var den yngste datteren til hoffmusikeren Franz Benda og Eleonora Stephein. Moren døde da Juliane var seks år. Tre år giftet faren seg med Eleonoras søster, Carolina Stephein.
Faren ga sine barn musikkundervisning, sønnene fikk fiolinundervisning og døtrene undervisning i sang og klaverspill. En rekke kulturpersonligheter var gjester i Julianes foreldrehjem, musikeren Wilhelm Karl Rust, musikkskribenten Charles Burney, forleggere, oversetteren og komponisten Johann Joachim Christoph Bode og komponisten og forfatteren Johann Friedrich Reichardt, Julianes senere ektemann.
Juliane Bendas lieder og sonater vakte tidlig beundring, likeens hennes uttrykksfulle sopranstemme og virtuose klaverteknikk. Etter at hun giftet seg i 1776 ble det mindre offentlige opptredener. Det første barnet hennes døde tidlig, men i 1770 ble Louise Reichardt født, hun ble selv sopransanger, komponist og musikkpedagog. Juliane døde allerede i 1783, bare 31 år og kort tid etter at hun hadde født sitt tredje barn.
== Verk ==
Musikkviteren Eva Weissweiler regner Juliane Reichardt, søsteren Maria Carolina Benda og datteren Louise Reichardt til den første berlinske liederskole, en stil som ifølge Weissweiler karakteriseres av en overdreven bruk av foredragsbetegnelser og en tendens til overfølsomhet og dysterhet, helt i tråd med «Werthertidens» overstrømmende emosjonalisme. Med en folketoneaktige stil henvendte musikken seg til det opplyste borgerskapet.Juliane Reichardt skrev liedermelodier og klaververk. Allerede før hun giftet seg i 1776 var hun begynt å publisere sine 2 klaversonater og mer enn 30 lieder.
PublikasjonerJuliane Reichardt: Daphne am Bach. Göttinn Liebe! i Johann Heinrich Voß (red.): Musen-Almanach für 1779. Bohn, Hamburg 1779, sOCLC 165358933, s. 60.
Juliane Reichardt: Brunnenlied. Laßt nun alles stehn u. liegen. i Johann Heinrich Voß, Leopold Friedrich Günther von Goekingk (red.): Musen-Almanach für 1780. Bohn, Hamburg 1780, OCLC 165358930, s. 137.
Juliane Reichardt, bearbeidet av Linda Moot: Klaviersonata. Hildegard Publ. Co., Bryn Mawr, PA 1998, OCLC 165731772.
== Kilder ==
(de) Walter Salmen: «Reichardt, Bernhardine Juliane, geborene Benda.» I Neue Deutsche Biographie (NDB). Bind 21, Duncker & Humblot, Berlin 2003, ISBN 3-428-11202-4, s. 294 f. (digitalisering).
Benda, (Bernhardine) Juliane, verh. Reichardt, Sophie Drinker Institut
== Litteratur ==
Franz Lorenz: Die Musikerfamilie Benda. Bind 1: Franz Benda. Wilhelm de Gruyter, Berlin 1967, s. 30, 31, 80–85 og 101–110.
Eva Weissweiler: Juliane Reichardt und die Komponistinnen der Berliner Liederschule. I Eva Weissweiler: Komponistinnen vom Mittelalter bis zur Gegenwart. DTV München 1999 (1. opplag 1981), ISBN 3-423-30726-9, s. 138–162.
Die Musik in Geschichte und Gegenwart (MGG), andre omarbeidede utgave, redigert av Ludwig Finscher, personenteil 2, Bag-Bi, Bärenreiter Kassel, 1999, spaltene 1073 og 1074.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Juliane Reichardt på MusicBrainz | Juliane Reichardt (1752–1783) var en tysk sopran og komponist. | 196,919 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Byklevegen_(Oslo) | 2023-02-04 | Byklevegen (Oslo) | ['Kategori:10,8°Ø', 'Kategori:59,9°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Veier i Oslo', 'Kategori:Veier i bydel Alna'] | Byklevegen var en vei på Hellerud i bydel Alna i Oslo. Den gikk mellom Rundtjernveien og Venåsvegen.
Veien fikk navn i 1933 etter Bykle i Setesdal. Veien er ikke lenger skiltet, og ingen hus har adresse til den.
| Byklevegen var en vei på Hellerud i bydel Alna i Oslo. Den gikk mellom Rundtjernveien og Venåsvegen.
Veien fikk navn i 1933 etter Bykle i Setesdal. Veien er ikke lenger skiltet, og ingen hus har adresse til den.
== Referanser ==
== Kilder ==
Knut Are Tvedt, red. (2010). «Bykleveien». Oslo byleksikon (5. utg.). Oslo: Kunnskapsforlaget. s. 86. ISBN 978-82-573-1760-7. | Byklevegen var en vei på Hellerud i bydel Alna i Oslo. Den gikk mellom Rundtjernveien og Venåsvegen. | 196,920 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Ven%C3%A5svegen_(Oslo) | 2023-02-04 | Venåsvegen (Oslo) | ['Kategori:10,8°Ø', 'Kategori:59,9°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Veier i Oslo', 'Kategori:Veier i bydel Alna'] | Venåsvegen (1-39B, 2-48) er en vei på Hellerud i bydel Alna i Oslo. Den går fra Hellerudveien til Rundtjernveien.
Veien fikk navn i 1952. Den har villabebyggelse.
| Venåsvegen (1-39B, 2-48) er en vei på Hellerud i bydel Alna i Oslo. Den går fra Hellerudveien til Rundtjernveien.
Veien fikk navn i 1952. Den har villabebyggelse.
== Kilder ==
Knut Are Tvedt, red. (2010). «Venåsvegen». Oslo byleksikon (5. utg.). Oslo: Kunnskapsforlaget. s. 512. ISBN 978-82-573-1760-7.
== Eksterne lenker ==
«Oslo kommune – Bydelsoversikt (V)». Oslo kommune. Arkivert fra originalen 29. juli 2014. Besøkt 22. august 2015. | Venåsvegen (1-39B, 2-48) er en vei på Hellerud i bydel Alna i Oslo. Den går fra Hellerudveien til Rundtjernveien. | 196,921 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Bj%C3%B8rn%C3%A5sveien_(Oslo) | 2023-02-04 | Bjørnåsveien (Oslo) | ['Kategori:10,8°Ø', 'Kategori:59,8°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Veier i Oslo', 'Kategori:Veier i bydel Søndre Nordstrand'] | Bjørnåsveien (11-117, 108-132) er en vei på Bjørndal i bydel Søndre Nordstrand i Oslo. Den slynger seg vestover fra Slimeveien og ender som blindvei i en snuplass, men har en rekke sideveier før den kommer så langt.
Veien fikk navn i 1985 etter Bjørnåsen.
I nr. 124 er buddhistsenteret Karma Tashi Ling. Seterbråten skole er i nr. 126.
| Bjørnåsveien (11-117, 108-132) er en vei på Bjørndal i bydel Søndre Nordstrand i Oslo. Den slynger seg vestover fra Slimeveien og ender som blindvei i en snuplass, men har en rekke sideveier før den kommer så langt.
Veien fikk navn i 1985 etter Bjørnåsen.
I nr. 124 er buddhistsenteret Karma Tashi Ling. Seterbråten skole er i nr. 126.
== Kilder ==
Oslo byleksikon
== Eksterne lenker ==
«Oslo kommune – Bydelsoversikt (B)». Oslo kommune. Arkivert fra originalen 29. juli 2014. Besøkt 22. august 2015. | | navn = Bjørnåsveien | 196,922 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Bjerringbakken_(Oslo) | 2023-02-04 | Bjerringbakken (Oslo) | ['Kategori:10,7°Ø', 'Kategori:59,8°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Veier i Oslo', 'Kategori:Veier på Bekkelaget'] | Bjerringbakken (7-9) er en vei på Bekkelaget i bydel Nordstrand i Oslo. Den går fra Mosseveien til Bekkelagsveien.
Veien fikk navn i 1917 etter verksmester Amund Christopher Bjerring (ca. 1800–70), som var smed på Stubljan. Oslos største jettegryte ble oppdaget på eiendommen i nr. 7 i 1873.
| Bjerringbakken (7-9) er en vei på Bekkelaget i bydel Nordstrand i Oslo. Den går fra Mosseveien til Bekkelagsveien.
Veien fikk navn i 1917 etter verksmester Amund Christopher Bjerring (ca. 1800–70), som var smed på Stubljan. Oslos største jettegryte ble oppdaget på eiendommen i nr. 7 i 1873.
== Kilder ==
Oslo byleksikon
== Eksterne lenker ==
«Oslo kommune – Bydelsoversikt (B)». Oslo kommune. Arkivert fra originalen 29. juli 2014. Besøkt 22. august 2015. | Bjerringbakken (7-9) er en vei på Bekkelaget i bydel Nordstrand i Oslo. Den går fra Mosseveien til Bekkelagsveien. | 196,923 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Bj%C3%B8rn_Bondes_vei_(Oslo) | 2023-02-04 | Bjørn Bondes vei (Oslo) | ['Kategori:10,7°Ø', 'Kategori:59,8°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Veier i Oslo', 'Kategori:Veier på Holmlia'] | Bjørn Bondes vei (3-159, 2) er en vei på Holmlia i bydel Søndre Nordstrand. Den går som blindvei sørover fra Nordåsveien.
Veien har navn etter Bjørn Bonde, som eide Søndre Ås gård på 1300-tallet og ble tiltalt for å hugge i kongens skog. Dette er den tidligste kjente menigmann fra distriktet.
Mye av bebyggelsen er blokker og rekkehus i OBOS-borettslaget Søndre Åsgården. | Bjørn Bondes vei (3-159, 2) er en vei på Holmlia i bydel Søndre Nordstrand. Den går som blindvei sørover fra Nordåsveien.
Veien har navn etter Bjørn Bonde, som eide Søndre Ås gård på 1300-tallet og ble tiltalt for å hugge i kongens skog. Dette er den tidligste kjente menigmann fra distriktet.
Mye av bebyggelsen er blokker og rekkehus i OBOS-borettslaget Søndre Åsgården.
== Referanser ==
== Kilder ==
Oslo byleksikon
== Eksterne lenker ==
«Oslo kommune – Bydelsoversikt (B)». Oslo kommune. Arkivert fra originalen 29. juli 2014. Besøkt 22. august 2015. | Bjørn Bondes vei (3-159, 2) er en vei på Holmlia i bydel Søndre Nordstrand. Den går som blindvei sørover fra Nordåsveien. | 196,924 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Bj%C3%B8rn_Lies_vei_(Oslo) | 2023-02-04 | Bjørn Lies vei (Oslo) | ['Kategori:10,8°Ø', 'Kategori:59,8°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Veier i Oslo', 'Kategori:Veier i bydel Søndre Nordstrand'] | Bjørn Lies vei (1-21, 10-20) er en vei på Dal i bydel Søndre Nordstrand i Oslo. Den går som blindvei sørover fra en snuplass i Dalsåsen.
Veien fikk navn i 1985 etter Bjørn Lie, som kom fra plassen Søndre Skogen og døde i tysk fangenskap under krigen.
| Bjørn Lies vei (1-21, 10-20) er en vei på Dal i bydel Søndre Nordstrand i Oslo. Den går som blindvei sørover fra en snuplass i Dalsåsen.
Veien fikk navn i 1985 etter Bjørn Lie, som kom fra plassen Søndre Skogen og døde i tysk fangenskap under krigen.
== Kilder ==
Oslo byleksikon
== Eksterne lenker ==
«Oslo kommune – Bydelsoversikt (B)». Oslo kommune. Arkivert fra originalen 29. juli 2014. Besøkt 22. august 2015. | Bjørn Lies vei (1-21, 10-20) er en vei på Dal i bydel Søndre Nordstrand i Oslo. Den går som blindvei sørover fra en snuplass i Dalsåsen. | 196,925 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Bj%C3%B8rnefaret_(Oslo) | 2023-02-04 | Bjørnefaret (Oslo) | ['Kategori:10,8°Ø', 'Kategori:59,8°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Veier i Oslo', 'Kategori:Veier i bydel Søndre Nordstrand'] | Bjørnefaret (1-11, 2-32) er en vei på Bjørndal i bydel Søndre Nordstrand. Den går fra Bjørnåsveien til Elgtråkket.
Navnet ble vedtatt i 1986 og har å gjøre med at veien ligger på Bjørnåsen.
| Bjørnefaret (1-11, 2-32) er en vei på Bjørndal i bydel Søndre Nordstrand. Den går fra Bjørnåsveien til Elgtråkket.
Navnet ble vedtatt i 1986 og har å gjøre med at veien ligger på Bjørnåsen.
== Kilder ==
Oslo byleksikon
== Eksterne lenker ==
«Oslo kommune – Bydelsoversikt (B)». Oslo kommune. Arkivert fra originalen 29. juli 2014. Besøkt 22. august 2015. | Bjørnefaret (1-11, 2-32) er en vei på Bjørndal i bydel Søndre Nordstrand. Den går fra Bjørnåsveien til Elgtråkket. | 196,926 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Anipapyrusen | 2023-02-04 | Anipapyrusen | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:British Museum', 'Kategori:Egyptisk litteratur', 'Kategori:Egyptisk mytologi', 'Kategori:Guvernementet Luxor', 'Kategori:Oldtidens Egypt'] | Anipapyrusen er en papyrustekst skrevet med egyptiske hieroglyfer og med illustrasjoner i farger. Det ble gjort en gang rundt 1250 f.Kr. i det 19. dynasti under det nye rike i Egypt. Oldtidens egyptere satte sammen en individualiserte bok for bestemte personer ved deres død, kalt tilnærmet for Gå framover ved dag, vanligvis mer kjent som Dødeboken. Disse inneholdt vanligvis erklæringer og besvergelser som var ment å være til hjelp for den døde i etterlivet. Anipapyrusen er manuskriptet som ble satt sammen av skriveren Ani fra byen Teben.
Manuskriptet ble kjøpt i 1888 av den engelske filologen og egyptologen E. A. Wallis Budge for samlingen til British Museum hvor det fortsatt blir tatt vare på. Før det ble fraktet til England, lot Budge det rundt 23.7 meter lange tekstrullen kappes opp 37 ark på nær lik størrelse, således ødela rullens integritet og helhet på en tid da teknologien ennå ikke gjorde det mulig å sette de adskilte stykkene sammen igjen.Manuskriptet har objektreferanse 1888,0515.1.3 ved British Museum.
| Anipapyrusen er en papyrustekst skrevet med egyptiske hieroglyfer og med illustrasjoner i farger. Det ble gjort en gang rundt 1250 f.Kr. i det 19. dynasti under det nye rike i Egypt. Oldtidens egyptere satte sammen en individualiserte bok for bestemte personer ved deres død, kalt tilnærmet for Gå framover ved dag, vanligvis mer kjent som Dødeboken. Disse inneholdt vanligvis erklæringer og besvergelser som var ment å være til hjelp for den døde i etterlivet. Anipapyrusen er manuskriptet som ble satt sammen av skriveren Ani fra byen Teben.
Manuskriptet ble kjøpt i 1888 av den engelske filologen og egyptologen E. A. Wallis Budge for samlingen til British Museum hvor det fortsatt blir tatt vare på. Før det ble fraktet til England, lot Budge det rundt 23.7 meter lange tekstrullen kappes opp 37 ark på nær lik størrelse, således ødela rullens integritet og helhet på en tid da teknologien ennå ikke gjorde det mulig å sette de adskilte stykkene sammen igjen.Manuskriptet har objektreferanse 1888,0515.1.3 ved British Museum.
== Papyrusens innhold ==
Merk: Inndelingen varierer i de ulike sammenstilninger; seksjonene er grupper av beslektede setninger; titlene er moderne for å lette identifiseringen av teksten.Anipapyrusen inneholdt en rekke kapitler fra Dødeboken, og hvor nær alle er fulgt av vignetter. På toppen og bunnen er det en randkant i to farger, rød og gul. Ved begynnelsen og slutten av papyrusen er det mellomrom på mellom 15 og 28 cm som har blitt etterlatt blanke. Den delen som inneholder skrift er komplett, kun en del tegn er gått tapt der rullen ble ødelagt grunnet opprullingen, men forhindrer ikke tydningen av teksten. Det hele ble skrevet av tre eller flere skrivere. Enheten i illustrasjonene tyder på at disse ble gjort av færre håndverkere. Titlene på kapitlene, rubrikkene og uthevdete ord er gjort i rødt. Ved en del seksjoner av papyrusen er det åpenbart at den ikke opprinnelig ble skrevet for Ani ettersom hans navn har blitt lagt til på flere steder av en senere hånd.Teksten begynner med en hymne til Osiris, her gjengitt etter Budges engelske oversettelse: «Vær hyllet, Osiris, evighetens herre, gudenes konge, viss navn er mangfoldige, viss former er hellige, du vesen av skjult form i templene, viss Ka er hellig.»
== Se også ==
Den egyptiske dødeboken
Den egyptiske dødeboken, og tekster om livets vei
== Referanser ==
== Litteratur ==
Budge, E.A.Wallis ([1895] 1967): The Egyptian Book of the Dead: (The Papyrus of Ani), Dover
Dassow, Eva Von, red. ([1994] 2008): The Egyptian Book of the Dead: The Book of Going Forth by Day, The First Authentic Presentation of the Complete «Papyrus of Ani», innledning og kommentar av Ogden Goelet, oversettelse av Raymond O. Faulkner, forord ved Carol Andrews, Chronicle Books, San Francisco
Russmann, Edna (2001): Eternal Egypt: Masterworks of Ancient Art from the British Museum, University of California Press
== Eksterne lenker ==
(en) Papyrus of Ani – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
Artikkel hos British Museum
The Egyptian Book of the Dead, Sacred Texts
Papyrus of Ani ved WikiSource | Anipapyrusen er en papyrustekst skrevet med egyptiske hieroglyfer og med illustrasjoner i farger. Det ble gjort en gang rundt 1250 f. | 196,927 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Bj%C3%B8rnehiet_(Oslo) | 2023-02-04 | Bjørnehiet (Oslo) | ['Kategori:10,6°Ø', 'Kategori:59,9°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Veier i Oslo', 'Kategori:Veier på Holmen (Oslo)'] | Bjørnehiet (1-7, 2A-20) er en vei på Østre Holmen i bydel Vestre Aker i Oslo. Det er en hesteskoformet vei på vestsiden av Bjørnveien som begynner og slutter i denne.
Navnet ble vedtatt i 1951.
| Bjørnehiet (1-7, 2A-20) er en vei på Østre Holmen i bydel Vestre Aker i Oslo. Det er en hesteskoformet vei på vestsiden av Bjørnveien som begynner og slutter i denne.
Navnet ble vedtatt i 1951.
== Kilder ==
Oslo byleksikon
== Eksterne lenker ==
«Oslo kommune – Bydelsoversikt (B)». Oslo kommune. Arkivert fra originalen 29. juli 2014. Besøkt 22. august 2015. | Bjørnehiet (1-7, 2A-20) er en vei på Østre Holmen i bydel Vestre Aker i Oslo. Det er en hesteskoformet vei på vestsiden av Bjørnveien som begynner og slutter i denne. | 196,928 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Bj%C3%B8rnerabben_(Oslo) | 2023-02-04 | Bjørnerabben (Oslo) | ['Kategori:10,6°Ø', 'Kategori:59,9°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Veier i Oslo', 'Kategori:Veier på Lilleaker (delområde)'] | Bjørnerabben (1-43J, 2A-18) er en vei på Øvre Ullern (bydel Ullern) i Oslo. Den går sørvestover fra Kvernveien og ender som blindvei etter å ha krysset Kvernfaret, men har gangveiforbindelse ned til Lysehagan.
Navnet ble vedtatt i 1952.
| Bjørnerabben (1-43J, 2A-18) er en vei på Øvre Ullern (bydel Ullern) i Oslo. Den går sørvestover fra Kvernveien og ender som blindvei etter å ha krysset Kvernfaret, men har gangveiforbindelse ned til Lysehagan.
Navnet ble vedtatt i 1952.
== Kilder ==
Oslo byleksikon
== Eksterne lenker ==
«Oslo kommune – Bydelsoversikt (B)». Oslo kommune. Arkivert fra originalen 29. juli 2014. Besøkt 22. august 2015. | Bjørnerabben (1-43J, 2A-18) er en vei på Øvre Ullern (bydel Ullern) i Oslo. Den går sørvestover fra Kvernveien og ender som blindvei etter å ha krysset Kvernfaret, men har gangveiforbindelse ned til Lysehagan. | 196,929 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Bj%C3%B8rnerudveien_(Oslo) | 2023-02-04 | Bjørnerudveien (Oslo) | ['Kategori:10,8°Ø', 'Kategori:59,8°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Veier i Oslo', 'Kategori:Veier i bydel Søndre Nordstrand'] | Bjørnerudveien (9-19, 8-24) er en vei på Bjørnerud i bydel Søndre Nordstrand i Oslo. Den går fra Ljabruveien til en rundkjøring der den møter Rugdeberget og Nebbejordet.
Veien fikk navn i 1983 etter gården Bjørnerud (gnr./bnr. 187/3), der det er anlagt industriområde.
| Bjørnerudveien (9-19, 8-24) er en vei på Bjørnerud i bydel Søndre Nordstrand i Oslo. Den går fra Ljabruveien til en rundkjøring der den møter Rugdeberget og Nebbejordet.
Veien fikk navn i 1983 etter gården Bjørnerud (gnr./bnr. 187/3), der det er anlagt industriområde.
== Kilder ==
Oslo byleksikon
== Eksterne lenker ==
«Oslo kommune – Bydelsoversikt (B)». Oslo kommune. Arkivert fra originalen 29. juli 2014. Besøkt 22. august 2015. | Bjørnerudveien (9-19, 8-24) er en vei på Bjørnerud i bydel Søndre Nordstrand i Oslo. Den går fra Ljabruveien til en rundkjøring der den møter Rugdeberget og Nebbejordet. | 196,930 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Bj%C3%B8rnheimveien_(Oslo) | 2023-02-04 | Bjørnheimveien (Oslo) | ['Kategori:10,9°Ø', 'Kategori:59,9°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Veier i Oslo', 'Kategori:Veier i bydel Stovner'] | Bjørnheimveien (9, 2C-26) er en vei på Høybråten i bydel Stovner i Oslo. Den går fra Karihaugveien til Høyråtenveien.
Veien fikk navn i 1925 etter gården Bjørnheim. Høybråten kirkegård ligger i nr. 9.
| Bjørnheimveien (9, 2C-26) er en vei på Høybråten i bydel Stovner i Oslo. Den går fra Karihaugveien til Høyråtenveien.
Veien fikk navn i 1925 etter gården Bjørnheim. Høybråten kirkegård ligger i nr. 9.
== Kilder ==
Oslo byleksikon
== Eksterne lenker ==
«Oslo kommune – Bydelsoversikt (B)». Oslo kommune. Arkivert fra originalen 29. juli 2014. Besøkt 22. august 2015. | Bjørnheimveien (9, 2C-26) er en vei på Høybråten i bydel Stovner i Oslo. Den går fra Karihaugveien til Høyråtenveien. | 196,931 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Bj%C3%B8rnslettveien_(Oslo) | 2023-02-04 | Bjørnslettveien (Oslo) | ['Kategori:10,6°Ø', 'Kategori:59,9°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Veier i Oslo', 'Kategori:Veier på Lilleaker (delområde)'] | Bjørnslettveien (1A-17, 2-10) er en vei på Bjørnsletta i bydel Ullern i Oslo. Den går fra Kvernveien til Myntfunnveien. Veien hadde tidligere forbindelse med Vækerøveien i øst, men er nå avstengt med bom mot denne.
Navnet ble vedtatt i 1937.
| Bjørnslettveien (1A-17, 2-10) er en vei på Bjørnsletta i bydel Ullern i Oslo. Den går fra Kvernveien til Myntfunnveien. Veien hadde tidligere forbindelse med Vækerøveien i øst, men er nå avstengt med bom mot denne.
Navnet ble vedtatt i 1937.
== Kilder ==
Oslo byleksikon
== Eksterne lenker ==
«Oslo kommune – Bydelsoversikt (B)». Oslo kommune. Arkivert fra originalen 29. juli 2014. Besøkt 22. august 2015. | Bjørnslettveien (1A-17, 2-10) er en vei på Bjørnsletta i bydel Ullern i Oslo. Den går fra Kvernveien til Myntfunnveien. | 196,932 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Bj%C3%B8rnstadbakken_(Oslo) | 2023-02-04 | Bjørnstadbakken (Oslo) | ['Kategori:10,8°Ø', 'Kategori:59,9°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Veier i Oslo', 'Kategori:Veier i bydel Alna'] | Bjørnstadbakken (1-11, 2A-12) er en vei på Hellerud i bydel Alna i Oslo. Den går som blindvei sørover fra Venåsvegen.
Veien fikk navn i 1953 etter eiendommen Bjørnstad i nr. 2.
| Bjørnstadbakken (1-11, 2A-12) er en vei på Hellerud i bydel Alna i Oslo. Den går som blindvei sørover fra Venåsvegen.
Veien fikk navn i 1953 etter eiendommen Bjørnstad i nr. 2.
== Litteratur ==
Oslo byleksikon
== Eksterne lenker ==
«Oslo kommune – Bydelsoversikt (B)». Oslo kommune. Arkivert fra originalen 29. juli 2014. Besøkt 22. august 2015. | Bjørnstadbakken (1-11, 2A-12) er en vei på Hellerud i bydel Alna i Oslo. Den går som blindvei sørover fra Venåsvegen. | 196,933 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Blakkens_vei_(Oslo) | 2023-02-04 | Blakkens vei (Oslo) | ['Kategori:10,8°Ø', 'Kategori:59,8°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Veier i Oslo', 'Kategori:Veier i bydel Søndre Nordstrand'] | Blakkens vei (1-123, 2-126) er en vei på Lofsrud i bydel Søndre Nordstrand i Oslo. Den går som blindvei vestover fra Lofsrudveien.
Veien fikk navn i 1985 etter en av hestene på Lofrsud gård.
| Blakkens vei (1-123, 2-126) er en vei på Lofsrud i bydel Søndre Nordstrand i Oslo. Den går som blindvei vestover fra Lofsrudveien.
Veien fikk navn i 1985 etter en av hestene på Lofrsud gård.
== Kilder ==
Oslo byleksikon
== Eksterne lenker ==
«Oslo kommune – Bydelsoversikt (B)». Oslo kommune. Arkivert fra originalen 29. juli 2014. Besøkt 22. august 2015. | Blakkens vei (1-123, 2-126) er en vei på Lofsrud i bydel Søndre Nordstrand i Oslo. Den går som blindvei vestover fra Lofsrudveien. | 196,934 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Blokkaveien_(Oslo) | 2023-02-04 | Blokkaveien (Oslo) | ['Kategori:10,6°Ø', 'Kategori:59,9°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Veier i Oslo', 'Kategori:Veier i bydel Ullern'] | Blokkaveien (1A-5C, 2B-8) er en vei på Ullern (bydel Ullern) i Oslo. Den går fra Furulundsveien til Holgerslystveien.
Veien fikk navn i 1928 etter Blokkajordet.
| Blokkaveien (1A-5C, 2B-8) er en vei på Ullern (bydel Ullern) i Oslo. Den går fra Furulundsveien til Holgerslystveien.
Veien fikk navn i 1928 etter Blokkajordet.
== Kilder ==
Oslo byleksikon
== Eksterne lenker ==
«Oslo kommune – Bydelsoversikt (B)». Oslo kommune. Arkivert fra originalen 29. juli 2014. Besøkt 22. august 2015. | Blokkaveien (1A-5C, 2B-8) er en vei på Ullern (bydel Ullern) i Oslo. Den går fra Furulundsveien til Holgerslystveien. | 196,935 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Bl%C3%A5b%C3%A6rsvingen_(Oslo) | 2023-02-04 | Blåbærsvingen (Oslo) | ['Kategori:10,6°Ø', 'Kategori:59,9°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Veier i Oslo', 'Kategori:Veier på Holmenkollen (delområde)'] | Blåbærsvingen (9-55, 2-44) er en vei i Voksenlia i bydel Vestre Aker i Oslo. Den går sørover fra Orreveien, og hovedløpet ender i en snuplass. Veien har en rekke forgreninger som gir adkomst til husene.
Navnet ble vedtatt i 1927. Veien har småhusbebyggelse, og det har skjedd en viss fortetning på 1990-tallet.
| Blåbærsvingen (9-55, 2-44) er en vei i Voksenlia i bydel Vestre Aker i Oslo. Den går sørover fra Orreveien, og hovedløpet ender i en snuplass. Veien har en rekke forgreninger som gir adkomst til husene.
Navnet ble vedtatt i 1927. Veien har småhusbebyggelse, og det har skjedd en viss fortetning på 1990-tallet.
== Kilder ==
Oslo byleksikon
== Eksterne lenker ==
«Oslo kommune – Bydelsoversikt (B)». Oslo kommune. Arkivert fra originalen 29. juli 2014. Besøkt 22. august 2015. | Blåbærsvingen (9-55, 2-44) er en vei i Voksenlia i bydel Vestre Aker i Oslo. Den går sørover fra Orreveien, og hovedløpet ender i en snuplass. | 196,936 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Bl%C3%A5skjellveien_(Oslo) | 2023-02-04 | Blåskjellveien (Oslo) | ['Kategori:10,7°Ø', 'Kategori:59,8°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Veier i bydel Nordstrand', 'Kategori:Veier på Bekkelaget'] | Blåskjellveien (1–3, 2–4) er en vei på Ulvøya i bydel Nordstrand i Oslo. Den går fra Vargveien til Fiskekroken.
Navnet ble vedtatt i 1934.
| Blåskjellveien (1–3, 2–4) er en vei på Ulvøya i bydel Nordstrand i Oslo. Den går fra Vargveien til Fiskekroken.
Navnet ble vedtatt i 1934.
== Kilder ==
Oslo byleksikon
== Eksterne lenker ==
«Oslo kommune – Bydelsoversikt (B)». Oslo kommune. Arkivert fra originalen 29. juli 2014. Besøkt 22. august 2015. | Blåskjellveien (1–3, 2–4) er en vei på Ulvøya i bydel Nordstrand i Oslo. Den går fra Vargveien til Fiskekroken. | 196,937 |
https://no.wikipedia.org/wiki/G%C3%BCltz | 2023-02-04 | Gültz | ['Kategori:13°Ø', 'Kategori:53°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Kommuner i Mecklenburg-Vorpommern', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart'] | Gültz er en kommune i Landkreis Mecklenburgische Seenplatte, i den tyske delstaten Mecklenburg-Vorpommern. Kommunen har tilhørt adelsslekten Maltzahn som lensgods. Gültz-slottet ble oppført av Helmuth von Maltzahn. Landskapsparken omkring slottet er utført av Peter Joseph Lenné.
| Gültz er en kommune i Landkreis Mecklenburgische Seenplatte, i den tyske delstaten Mecklenburg-Vorpommern. Kommunen har tilhørt adelsslekten Maltzahn som lensgods. Gültz-slottet ble oppført av Helmuth von Maltzahn. Landskapsparken omkring slottet er utført av Peter Joseph Lenné.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(de) Offisielt nettsted
(en) Gültz – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
Opplysninger om Gültz-slottet i Dunckersamlingen i Zentral- und Landesbibliothek Berlin (PDF; 213 kB) | Gültz er en kommune i Landkreis Mecklenburgische Seenplatte, i den tyske delstaten Mecklenburg-Vorpommern. Kommunen har tilhørt adelsslekten Maltzahn som lensgods. | 196,938 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Ruth_Snyder | 2023-02-04 | Ruth Snyder | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor gravlagt hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Dødsfall 12. januar', 'Kategori:Dødsfall i 1928', 'Kategori:Fødsler 27. mars', 'Kategori:Fødsler i 1895', 'Kategori:Henrettede amerikanere', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Personer fra New York City', 'Kategori:Personer henrettet i den elektriske stol', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Ruth Snyder (født 27. mars 1895 i New York City, henrettet 12. januar 1928 i Sing Sing) var en amerikansk husmor som ble dømt for drapet på sin mann. Hun var den første kvinne som ble henrettet i den elektriske stol i Sing Sing.
Drapsaken fikk stor medieomtale, ikke minst på grunn av en avisfotograf som i all hemmelighet hadde skjult et miniatyrkamera i klærne sine og fotografert henrettelsen.
Ruth Snyder hadde først fått sin mann til å tegne en stor livsforsikring, og sammen med sin elsker, som i utgangspunktet var lite villig til å gå med på komplottet, arrangerte de i fellesskap et fingert overfall og innbrudd, kloroformerte ektemannen og deretter kvalte ham. Hele opplegget var så gjennomført amatørmessig at det ble raskt avslørt av politiet.
Forklaringen fru Snyder hadde gitt politiet var hun hadde våknet opp av at hun hørte lyder fra gangen utenfor soverommet. Nysgjerrig gikk hun for å finne ut hva som var årsaken til spetakkelet. Da hun kom ut i gangen så hun en gigantisk mann, en kjempe, endevende kommoder for å se etter smykker. Han hadde slått til henne i hodet hardt nok til at hun ble liggende bevisstløs de neste seks timene. Kjempen snakket på gebrokkent engelsk sammen med sin medsammensvorne, som stod rett utenfor fru Snyders øyesyn. De hadde deretter gått inn på soverommet til fru Snyder og mannen hennes, Albert Snyder, og kvelte ham med en ståltråd en bruker til å henge opp bilder med og knuse skallen med et vinduslodd, som ble inspirasjonen til navnet på saken.
Også elskeren fikk dødsstraff.
Snyders far var Hans Aanensen fra Risør. Aanonsen emigrerte til New York og USA i 1888 og skiftet der navn til Harry Brown.
| Ruth Snyder (født 27. mars 1895 i New York City, henrettet 12. januar 1928 i Sing Sing) var en amerikansk husmor som ble dømt for drapet på sin mann. Hun var den første kvinne som ble henrettet i den elektriske stol i Sing Sing.
Drapsaken fikk stor medieomtale, ikke minst på grunn av en avisfotograf som i all hemmelighet hadde skjult et miniatyrkamera i klærne sine og fotografert henrettelsen.
Ruth Snyder hadde først fått sin mann til å tegne en stor livsforsikring, og sammen med sin elsker, som i utgangspunktet var lite villig til å gå med på komplottet, arrangerte de i fellesskap et fingert overfall og innbrudd, kloroformerte ektemannen og deretter kvalte ham. Hele opplegget var så gjennomført amatørmessig at det ble raskt avslørt av politiet.
Forklaringen fru Snyder hadde gitt politiet var hun hadde våknet opp av at hun hørte lyder fra gangen utenfor soverommet. Nysgjerrig gikk hun for å finne ut hva som var årsaken til spetakkelet. Da hun kom ut i gangen så hun en gigantisk mann, en kjempe, endevende kommoder for å se etter smykker. Han hadde slått til henne i hodet hardt nok til at hun ble liggende bevisstløs de neste seks timene. Kjempen snakket på gebrokkent engelsk sammen med sin medsammensvorne, som stod rett utenfor fru Snyders øyesyn. De hadde deretter gått inn på soverommet til fru Snyder og mannen hennes, Albert Snyder, og kvelte ham med en ståltråd en bruker til å henge opp bilder med og knuse skallen med et vinduslodd, som ble inspirasjonen til navnet på saken.
Også elskeren fikk dødsstraff.
Snyders far var Hans Aanensen fra Risør. Aanonsen emigrerte til New York og USA i 1888 og skiftet der navn til Harry Brown.
== Referanser ==
== Kilder ==
Bill Bryson: En sommer, Amerika 1927 | Ruth Snyder (født 27. mars 1895 i New York City, henrettet 12. | 196,939 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Defence_Science_and_Technology_Laboratory | 2023-02-04 | Defence Science and Technology Laboratory | ['Kategori:Artikler hvor kartmodul mangler koordinater', 'Kategori:Artikler hvor morselskap hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Etableringer i 2001', 'Kategori:Kjemisk krigføring', 'Kategori:Laboratorier', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Storbritannias forsvar', 'Kategori:Stubber 2021-09', 'Kategori:Usorterte stubber'] | Defence Science and Technology Laboratory (Dstl) er et britisk statsforetak som eies av Forsvarsministeriet. Dstl ble etablert 2. juli 2001 ved å bli skilt ut sammen med Qinetiq fra forsvarets forskningsinstitutt. Det ligger i forskningsparken Porton Down i grevskapet Wiltshire like nordøst for byen Salisbury.
| Defence Science and Technology Laboratory (Dstl) er et britisk statsforetak som eies av Forsvarsministeriet. Dstl ble etablert 2. juli 2001 ved å bli skilt ut sammen med Qinetiq fra forsvarets forskningsinstitutt. Det ligger i forskningsparken Porton Down i grevskapet Wiltshire like nordøst for byen Salisbury.
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted | Defence Science and Technology Laboratory (Dstl) er et britisk statsforetak som eies av Forsvarsministeriet. Dstl ble etablert 2. | 196,940 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Heinrich_Jansen | 2023-02-04 | Heinrich Jansen | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Danske barokkmalere', 'Kategori:Dødsfall i 1667', 'Kategori:Fødsler 14. april', 'Kategori:Fødsler i 1625', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Heinrich Jansen (også omtalt som Hinrich og Heinrich Jansen von Holstein, født 14. april 1625 i Flensborg, død 23. september 1667 samme sted) var en dansk barokkmaler som var utdannet i Rembrandts verksted, og hvis bilder han ofte kopierte.Han var sønn av kjøpmann Andreas Jansen og Anna Skomakerske og kom i tjeneste hos kongens sekretær Abraham Göllnitz i København i årene 1642–45. Etter sistnevntes død var han i lære hos Rembrandt i årene 1645–48. 1648–51 var han igjen tilbake i Flensborg hvoretter han la ut på en 3 års reise til Holland, Spania, Italia og Tyskland. Fra 1657–61 var han igjen i København, denne gang som hoffmaler for kongen.Han giftet seg den 24. oktober 1644 med Katarina (d. 1677), datter av kjøpmann Lyder Barch, og tilbrakte sine siste år i Flensborg. Han ligger begravet i Skt. Marie kirke i samme by.
| Heinrich Jansen (også omtalt som Hinrich og Heinrich Jansen von Holstein, født 14. april 1625 i Flensborg, død 23. september 1667 samme sted) var en dansk barokkmaler som var utdannet i Rembrandts verksted, og hvis bilder han ofte kopierte.Han var sønn av kjøpmann Andreas Jansen og Anna Skomakerske og kom i tjeneste hos kongens sekretær Abraham Göllnitz i København i årene 1642–45. Etter sistnevntes død var han i lære hos Rembrandt i årene 1645–48. 1648–51 var han igjen tilbake i Flensborg hvoretter han la ut på en 3 års reise til Holland, Spania, Italia og Tyskland. Fra 1657–61 var han igjen i København, denne gang som hoffmaler for kongen.Han giftet seg den 24. oktober 1644 med Katarina (d. 1677), datter av kjøpmann Lyder Barch, og tilbrakte sine siste år i Flensborg. Han ligger begravet i Skt. Marie kirke i samme by.
== Verker ==
Kristus åpenbarer seg for Maria Magdalena (kopi etter Rembrandts bilde fra 1638)
Fremstillingen i Tempelet (1649)
2 epitafier i Skt. Marie kirke (1648 og 1653)
Råbukk med ét horn, skutt ved Flensborg (brent i 1859)
2 tegninger i Den Kongelige Kobberstiksamling
== Referanser == | Heinrich Jansen (også omtalt som Hinrich og Heinrich Jansen von Holstein, født 14. april 1625 i Flensborg, død 23. | 196,941 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Ch%C3%A9ri_Herouard | 2023-02-04 | Chéri Herouard | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 2. juni', 'Kategori:Dødsfall i 1961', 'Kategori:Franske illustratører', 'Kategori:Fødsler 6. januar', 'Kategori:Fødsler i 1881', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Chéri Hérouard (født som Chéri-Louis-Marie-Aime Haumé 6. januar 1881 i Rocroi, død 2. juni 1961) var en fransk illustratør. Han ble særlig kjent for en mengde tegninger til det populære mannebladet La vie Parisienne der han bidro gjennom 45 år fra 1907. Han illustrerte også flere bøker. Motivene var ofte elegante, erotiserte kvinneskikkelser i en dekorativ og detaljert art-nouveau-stil. Motivene kunne også være utformet som tegneserier og plansjer.
| Chéri Hérouard (født som Chéri-Louis-Marie-Aime Haumé 6. januar 1881 i Rocroi, død 2. juni 1961) var en fransk illustratør. Han ble særlig kjent for en mengde tegninger til det populære mannebladet La vie Parisienne der han bidro gjennom 45 år fra 1907. Han illustrerte også flere bøker. Motivene var ofte elegante, erotiserte kvinneskikkelser i en dekorativ og detaljert art-nouveau-stil. Motivene kunne også være utformet som tegneserier og plansjer.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Omtale i tegneseriearkivet lambiek.net
Bildeeksempler på Flickr | thumb|Omslagsillustrasjon av Chéri Hérouard til det franske herremagasinet La vie Parisienne 1918. | 196,942 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Alina_Wojtas | 2023-02-04 | Alina Wojtas | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler i 1987', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Lagspillerinfobokser med klubboppføringer etter gammel metode', 'Kategori:Personer fra Nowy Sącz', 'Kategori:Polske håndballspillere', 'Kategori:Spillere i Håndball-EM 2014 for kvinner', 'Kategori:Spillere i Håndball-EM 2016 for kvinner', 'Kategori:Spillere i Håndball-VM 2013 for kvinner'] | Alina Wojtas (født 21. mars 1987 i Nowy Sącz) er en polsk håndballspiller, som spiller på Polens kvinnelandslag og for den norske klubben Larvik.
| Alina Wojtas (født 21. mars 1987 i Nowy Sącz) er en polsk håndballspiller, som spiller på Polens kvinnelandslag og for den norske klubben Larvik.
== Karriere ==
=== Klubb ===
Kudłacz startet sin karriere den lokale klubben Olimpia Nowy Sącz. Etter et opphold i AZS-AWFiS Gdańsk, signerte hun for Lublin i 2009, hvor hun ble polsk seriemester i 2010, 2013 og 2014, samt polsk cupmester i 2010 og 2012.I 2014 flyttet Wojtas til Norge og har siden spilt for Larvik.
=== Landslag ===
Kudłacz har siden debuten mot Kasakhstan 23. mai 2008 spilt 62 landskamper for Polens kvinnelandslag, men deltok for første gang i mesterskap under Håndball-VM 2013, da Polen endte på fjerdeplass.Året etter, ble hun igjen tatt ut i den polske troppen under Håndball-EM 2014.
== Meritter ==
=== Lublin ===
Polsk seriemester: 2010, 2013, 2014
Polsk seriesølv: 2011
Polsk seriebronse: 2012
Polsk cupmester: 2010, 2012
=== Larvik ===
Norsk seriemester: 2014/2015
Norsk cupmester: 2014
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Alina Wojtas – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Alina Wojtas – Det europeiske håndballforbundet (EHF)
Profil hos LarvikHK.no | møtte Metz i Champions League, 15. november 2014. | 196,943 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Helle_Thomsen | 2023-02-04 | Helle Thomsen | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Danske håndballspillere', 'Kategori:Danske håndballtrenere', 'Kategori:Fødsler 30. november', 'Kategori:Fødsler i 1970', 'Kategori:Håndballspillere for Drammen HK', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Personer fra Frederikshavn', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Trenere i Håndball-EM 2014 for kvinner', 'Kategori:Trenere i Håndball-EM 2016 for kvinner', 'Kategori:Trenere i Håndball-EM 2018 for kvinner', 'Kategori:Trenere i Håndball-VM 2017 for kvinner'] | Helle Thomsen (født 30. november 1970 i Frederikshavn i Danmark) er en dansk tidligere håndballspiller, som per august 2018 var landslagssjef for det nederlandske kvinnelandslaget. Fra 2018 er hun trener for Molde.
Thomsen startet å spille håndball som seksåring i Frederikshavn KFUM. Hun spilte senere ungdomshåndball i Frederikshavn fI før hun skiftet til Lyngså BK som 18-åring, hvor hun fikk med seg en DM-bronse. Hun reiste deretter til Norge, hvor hun spilte for klubbene Skogn IL og Drammen HK, før hun vendte tilbake til Danmark og Frederikshavn fI. Hun var en periode spillende trener i Sindal IF, ungdomstrener i FfI og talenttrener for Dansk Håndbold Forbund. Hun tok så over som trener for Team Tvis Holstebro, før hun i 2012 skiftet til FC Midtjylland. Fra 1. juni 2014 var hun samtidig trener for Sveriges kvinnelandslag i håndball sammen med Thomas Sivertsson.Fra 2017 til 2018 var hun klubbtrener for det rumenske laget CSM București.
| Helle Thomsen (født 30. november 1970 i Frederikshavn i Danmark) er en dansk tidligere håndballspiller, som per august 2018 var landslagssjef for det nederlandske kvinnelandslaget. Fra 2018 er hun trener for Molde.
Thomsen startet å spille håndball som seksåring i Frederikshavn KFUM. Hun spilte senere ungdomshåndball i Frederikshavn fI før hun skiftet til Lyngså BK som 18-åring, hvor hun fikk med seg en DM-bronse. Hun reiste deretter til Norge, hvor hun spilte for klubbene Skogn IL og Drammen HK, før hun vendte tilbake til Danmark og Frederikshavn fI. Hun var en periode spillende trener i Sindal IF, ungdomstrener i FfI og talenttrener for Dansk Håndbold Forbund. Hun tok så over som trener for Team Tvis Holstebro, før hun i 2012 skiftet til FC Midtjylland. Fra 1. juni 2014 var hun samtidig trener for Sveriges kvinnelandslag i håndball sammen med Thomas Sivertsson.Fra 2017 til 2018 var hun klubbtrener for det rumenske laget CSM București.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Helle Thomsen – Det europeiske håndballforbundet (EHF) | (trener) | 196,944 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Trygve_Paulsen | 2023-02-04 | Trygve Paulsen | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 3. november', 'Kategori:Fødsler i 1877', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norgesmestere i friidrett', 'Kategori:Norske maratonløpere'] | Trygve Logn Paulsen (født 3. november 1877) var en norsk langdistanseløper som representerte Idrettsforeningen Ørnulf. Han vant gull i maraton under NM i friidrett 1899 med tiden 3.21.53. Han henviste samtidig vinneren fra 1897 og 1898, Hallstein Bjerke, til andreplass.
| Trygve Logn Paulsen (født 3. november 1877) var en norsk langdistanseløper som representerte Idrettsforeningen Ørnulf. Han vant gull i maraton under NM i friidrett 1899 med tiden 3.21.53. Han henviste samtidig vinneren fra 1897 og 1898, Hallstein Bjerke, til andreplass.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Norgesmestere 1897-2011 menn – maraton | Trygve Logn Paulsen (født 3. november 1877) var en norsk langdistanseløper som representerte Idrettsforeningen Ørnulf. | 196,945 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Kjerdelselva | 2023-02-04 | Kjerdelselva | ['Kategori:13°Ø', 'Kategori:64°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Elver i Lierne', 'Kategori:Namsenvassdraget'] | Kjerdelselva (sørsamisk: Tjieltienjohke) er ei elv i Lierne kommune i Trøndelag. Den utgjør den øverste delen av Sanddøla-vassdraget. Nesten hele vassdraget ligger innenfor Lierne nasjonalpark. Elva er 16,06 km lang, hvorav strekningen fra Kjerdelsvatnet til Løvsjøen utgjør 12,61 km. Nedbørfeltet er på 26,54 km². Middelvannføringen ved munningen er 1,11 m³/s.
| Kjerdelselva (sørsamisk: Tjieltienjohke) er ei elv i Lierne kommune i Trøndelag. Den utgjør den øverste delen av Sanddøla-vassdraget. Nesten hele vassdraget ligger innenfor Lierne nasjonalpark. Elva er 16,06 km lang, hvorav strekningen fra Kjerdelsvatnet til Løvsjøen utgjør 12,61 km. Nedbørfeltet er på 26,54 km². Middelvannføringen ved munningen er 1,11 m³/s.
== Elvas løp ==
Elva har utspring som en liten fjellbekk fra et vatn oppe på Kjerdelsfjellet i Hestkjølen-massivet, og renner herfra bratt ned mot Kjerdelsvatnet (721 moh.). Fra nordenden av Kjerdelsvatnet renner elva videre ned Kjerdelsdalen, som helt øverst er dominert av store myrområder. Lengre nede veksler landskapet mellom skog og myr, mens selve elva er omkranset av gammel granskog. Kjerdelselva er en typisk grunn og steinete «taigabekk», som ofte kjennetegner kontinentale områder. Elveløpet veksler mellom rolige partier hvor den også danner meandere, og partier hvor fallet er noe sterkere og elva danner små stryk. Nederst i vassdraget ligger Litlsjøen, og via en kort elvestubb fortsetter elva til munningen sørøst i Løvsjøen.
== Referanser == | | munning = Løvsjøen | 196,946 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Kule | 2023-02-04 | Kule | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Kuler', 'Kategori:Overflater', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker'] | En kule (eller en ball) er et perfekt symmetrisk objekt der alle punktene på objektets overflate har en fast (lik) avstand (radius) til ett bestemt punkt. Kulens overflate kalles en sfære (fra gresk σφαίρα). En sfære kan også betraktes som en ellipsoide hvor alle de tre aksene er like lange.
Ved bruk av kartesiske koordinater (x, y, z) og Pytagoras’ læresetning kan alle punkt i en kule matematisk beregnes. En kule med senter i (x0, y0, z0) og radius r er da definert ved
(
x
−
x
0
)
2
+
(
y
−
y
0
)
2
+
(
z
−
z
0
)
2
≤
r
2
{\displaystyle (x-x_{0})^{2}+(y-y_{0})^{2}+(z-z_{0})^{2}\leq r^{2}\,}
Ved bruk av kulekoordinater (r, θ φ) kan punktene på overflaten til en kule med en radius r defineres ved
x
=
x
0
+
r
sin
θ
cos
ϕ
y
=
y
0
+
r
sin
θ
sin
ϕ
(
0
≤
θ
≤
π
og
0
<
ϕ
≤
2
π
)
z
=
z
0
+
r
cos
θ
{\displaystyle {\begin{aligned}x&=x_{0}+r\sin \theta \;\cos \phi \\y&=y_{0}+r\sin \theta \;\sin \phi \qquad (0\leq \theta \leq \pi \;{\mbox{ og}}\;\;0<\phi \leq 2\pi )\\z&=z_{0}+r\cos \theta \\\end{aligned}}}
Disse definisjonene av en kule i tre dimensjoner kan lett utvides til å gjelde for en kule i rom av høyere dimensjoner.
En kules volum er det største volumet et objekt kan ha når arealet er gitt. Det kan vises ved variasjonsregning. Dette er grunnen til at mange objekter i naturen opptrer som kuler. Dette gjelder for eksempel for såpebobler hvor overflaten er skapt av overflatespenning. Boblen har et gitt volum som er bestemt av mengden med luft inni den. Da overflatespenningen er en konstant, er boblens energi proporsjonal med størrelsen til overflaten. Den stabile tilstanden er den med minste energi, det vil si når boblen er kuleformet.
| En kule (eller en ball) er et perfekt symmetrisk objekt der alle punktene på objektets overflate har en fast (lik) avstand (radius) til ett bestemt punkt. Kulens overflate kalles en sfære (fra gresk σφαίρα). En sfære kan også betraktes som en ellipsoide hvor alle de tre aksene er like lange.
Ved bruk av kartesiske koordinater (x, y, z) og Pytagoras’ læresetning kan alle punkt i en kule matematisk beregnes. En kule med senter i (x0, y0, z0) og radius r er da definert ved
(
x
−
x
0
)
2
+
(
y
−
y
0
)
2
+
(
z
−
z
0
)
2
≤
r
2
{\displaystyle (x-x_{0})^{2}+(y-y_{0})^{2}+(z-z_{0})^{2}\leq r^{2}\,}
Ved bruk av kulekoordinater (r, θ φ) kan punktene på overflaten til en kule med en radius r defineres ved
x
=
x
0
+
r
sin
θ
cos
ϕ
y
=
y
0
+
r
sin
θ
sin
ϕ
(
0
≤
θ
≤
π
og
0
<
ϕ
≤
2
π
)
z
=
z
0
+
r
cos
θ
{\displaystyle {\begin{aligned}x&=x_{0}+r\sin \theta \;\cos \phi \\y&=y_{0}+r\sin \theta \;\sin \phi \qquad (0\leq \theta \leq \pi \;{\mbox{ og}}\;\;0<\phi \leq 2\pi )\\z&=z_{0}+r\cos \theta \\\end{aligned}}}
Disse definisjonene av en kule i tre dimensjoner kan lett utvides til å gjelde for en kule i rom av høyere dimensjoner.
En kules volum er det største volumet et objekt kan ha når arealet er gitt. Det kan vises ved variasjonsregning. Dette er grunnen til at mange objekter i naturen opptrer som kuler. Dette gjelder for eksempel for såpebobler hvor overflaten er skapt av overflatespenning. Boblen har et gitt volum som er bestemt av mengden med luft inni den. Da overflatespenningen er en konstant, er boblens energi proporsjonal med størrelsen til overflaten. Den stabile tilstanden er den med minste energi, det vil si når boblen er kuleformet.
== Overflate og volum ==
Overflaten og volumet til en kule ble først beregnet av Arkimedes ved å omskrive kulen med en sylinder med samme radius og høyde lik diameteren til kulen. Han fant da at både overflaten S og volumet V til kulen var 2/3 over de tilsvarende størrelsene for sylinderen. Det blir sagt at han ønsket dette elegante resultatet innskrevet på sin gravstein. Arkimedes' betraktninger la til en viss grad grunnlaget for moderne integralregning.
Sylinderen har en sideflate som er 2r⋅2π r = 4π r 2 samt to endeflater med totalt areal 2⋅π r 2 = 2π r 2. Overflaten til hele sylinderen er dermed 6π r 2 slik at 2/3 av dette gir kulens overflate
S
=
4
π
r
2
{\displaystyle S=4\pi r^{2}}
Samme resultat finnes ved bruk av integralregning. Bruker man kulekoordinater, følger det fra
S
=
r
2
∫
0
π
d
θ
sin
θ
∫
0
2
π
d
ϕ
=
r
2
⋅
2
⋅
2
π
=
4
π
r
2
{\displaystyle S=r^{2}\int _{0}^{\pi }\!d\theta \sin \theta \int _{0}^{2\pi }\!d\phi =r^{2}\cdot 2\cdot 2\pi =4\pi r^{2}}
Volumet finnes herav ved å tenke seg det bygd opp av konsentriske kuleskall med variabel radius r og tykkelse dr,
V
=
∫
0
r
d
r
⋅
4
π
r
2
=
4
3
π
r
3
.
{\displaystyle V=\int _{0}^{r}\!dr\cdot 4\pi r^{2}={4 \over 3}\pi r^{3}.}
Omvendt kan man si at arealet S er den deriverte av volumet V med hensyn på radius r. Da volumet til den omskrevne sylinderen er π r 2⋅2r = 2π r 3, er 2/3 av dette lik med kulevolumet V.
Man kan også beregne kulens volum ved bruk av kartesiske koordinater. Man betrakter den da som et omdreiningslegeme skapt ved å rotere halvsirkelen
y
=
r
2
−
x
2
{\displaystyle y={\sqrt {r^{2}-x^{2}}}}
om x-aksen. Kulen kan så betraktes som sammensatt av et stort antall skiver med radius y og tykkelse dx. Volumet av hele kulen blir da gitt ved integralet
V
=
∫
−
r
r
π
y
2
d
x
=
2
π
∫
0
r
d
x
(
r
2
−
x
2
)
=
2
π
(
r
2
x
−
1
3
x
3
)
|
0
r
=
4
3
π
r
3
.
{\displaystyle V=\int _{-r}^{r}\pi y^{2}\,dx=2\pi \int _{0}^{r}\!dx(r^{2}-x^{2})=2\pi (r^{2}x-{1 \over 3}x^{3}){\Big |}_{0}^{r}={4 \over 3}\pi r^{3}.}
Resultatene for overflate og volum av kulen kan også finnes på mange andre måter. Man kunne for eksempel dele kulen opp i mange små kjegler med toppunkt i dens sentrum. Da grunnflaten i hver slik liten kjegle er en liten del dS av kulens overflate S, har hver av kjeglene det lille volumet r⋅dS/3. Ved å integrere over hele kuleflaten, gir det kulevolumet r⋅S/3 som gir samme svar igjen.
== Kuler i høyere dimensjoner ==
I tillegg til matematisk interesse, opptrer kuler i rom med høyere dimensjoner også innen teoretisk fysikk. Dette gjelder spesielt for statistisk mekanikk hvor dimensjonen til faserommet er proporsjonalt med antall partikler i systemet. Dette kan være vilkårlig stort.
En kule med radius R i et n-dimensjonalt, euklidsk rom er definert ved alle punkt som oppfyller betingelsen
r
2
=
x
1
2
+
x
2
2
+
…
+
x
n
2
≤
R
2
{\displaystyle r^{2}=x_{1}^{2}+x_{2}^{2}+\ldots +x_{n}^{2}\leq R^{2}}
Dette er en direkte generalisering av definisjonen fra den vanlige, tredimensjonale tilfellet. Volumet Vn av en slik n-dimensjonale kule er da formelt gitt ved integralet
V
n
=
∫
r
≤
R
d
n
x
{\displaystyle V_{n}=\int _{r\leq R}d^{n}x}
Ut fra dimensjonelle grunner må resultatet kunne skrives som Vn = Cn R n hvor konstanten Cn bare avhenger av dimensjonen n.
Tar man den deriverte av uttrykket for volumet, finner man
d
V
n
=
n
C
n
R
n
−
1
d
R
{\displaystyle dV_{n}=nC_{n}R^{n-1}dR}
Man kan betrakte dette uttrykket som overflaten Sn - 1 av kulen multiplisert med en liten, radiell utvidelse dR. Det fører til sammenhengen
S
n
−
1
=
n
C
n
R
n
−
1
{\displaystyle S_{n-1}=nC_{n}R^{n-1}}
Både volumet Vn og overflaten Sn - 1 kan bestemmes når den geometriske konstanten Cn er funnet. I analogi med tre dimensjoner er det naturlig å kalle størrelsen Ωn - 1 = n Cn for den fulle romvinkelen i n dimensjoner. Dette er samtidig overflaten til enhetskulen i dette multidimensjonale rommet.
Overflaten er ikke noen vanlig, todimensjonal flate, men en hypersfære med dimensjon n - 1. Ved bruk av matematisk terminologi kalles den et symmetrisk rom med positiv krumning og beskrevet ved generalisert, sfærisk geometri.
=== Beregning av geometrisk konstant ===
Konstanten Cn kan beregnes på mange måter. En mulighet er å betrakte det multidimensjonale integralet
I
n
=
∫
r
=
0
∞
d
n
x
e
−
r
2
=
∏
i
=
1
n
∫
−
∞
∞
d
x
i
e
−
x
i
2
=
π
n
/
2
{\displaystyle I_{n}=\int _{r=0}^{\infty }d^{n}x\,e^{-r^{2}}=\prod _{i=1}^{n}\int _{-\infty }^{\infty }dx_{i}\,e^{-x_{i}^{2}}=\pi ^{n/2}}
som er et produkt av vanlige Gauss-integral av størrelse √π . Alternativt kan det utføres ved å bruke det som tilsvarer kulekoordinater i det n-dimensjonale rommet. Da kan volumelementet d nx skrives som overflaten av en n-dimensjonal kule med radius r multiplisert med differensialet dr. Dermed tar integralet formen
I
n
=
n
C
n
∫
0
∞
d
r
r
n
−
1
e
−
r
2
=
C
n
Γ
(
n
/
2
+
1
)
{\displaystyle I_{n}=nC_{n}\int _{0}^{\infty }dr\,r^{n-1}e^{-r^{2}}=C_{n}\Gamma (n/2+1)}
etter å ha tatt i bruk gammafunksjonen og innført t = r 2 som ny integrasjonsvariabel. Ved sammenligning av disse to resultatene for integralet, finner man at den geometriske konstanten har størrelsen
C
n
=
π
n
/
2
Γ
(
n
/
2
+
1
)
{\displaystyle C_{n}={\pi ^{n/2} \over \Gamma (n/2+1)}}
For spesifikke utregninger behøver man verdien Γ(1/2) = √π samt egenskapene til gammafunksjonen og dens sammenheng med fakultetsfunksjonen. For eksempel er Γ(3/2) = Γ(1/2 + 1) = (1/2)⋅Γ(1/2) = (1/2)√π . Dette gir C1 = 2, C2 = π , C3 = 4π /3 og C4 = (1/2)π 2. Kulevolumene i de tilsvarende dimensjonene følger nå fra Vn = Cn R n.
Formelt fra formelen følger også C0 = 1. Så hvis man overhodet kan snakke om en nulldimensjonal kule, så vil den ha volumet V0 = 1. Dette kan man forstå som at den består bare av et punkt.
Noe spesielt er den endimensjonale kulen som består av alle punkt x i intervallet -R ≤ x ≤ R. Volumet av denne kulen er derfor V1 = 2R. Dens overflate består kun av de to punktene x = - R og x = R. Størrelsen på overflaten er i dette tilfellet gitt ved antall punkter i den, det vil si S0 = 2.
Dette følger også fra den generelle formelen
S
n
−
1
=
n
C
n
R
n
−
1
=
2
π
n
/
2
Γ
(
n
/
2
)
R
n
−
1
{\displaystyle S_{n-1}=nC_{n}R^{n-1}={2\pi ^{n/2} \over \Gamma (n/2)}R^{n-1}}
for kuleoverflaten i n dimensjoner. Den gir de kjente resultatene S1 = 2π R og S2 = 4π R 2. Fra verdien for C4 finner man likedan S3 = 2π 2 R 3 som er overflaten til en kule i et firedimensjonalt rom. Men samtidig er dette volumet av en tredimensjonal hypersfære som Einstein brukte i sin første kosmologiske beskrivelse av hele Universet. I denne modellen var det et endelig rom med konstant, positiv krumning.
Størrelsene av disse overflatene og volumene i forskjellige dimensjoner er forbundet med rekursjonsformler. Ved direkte sammenligning av uttrykkene for Vn og Sn ser man at nVn = RSn - 1 samtidig som Sn = 2π RVn - 1. Dermed kan alle andre verdier finnes ved å starte fra V0 = 1 og S0 = 2.
== Litteratur ==
A. Hodne, Matematikkens Historie, Volum 1, Fagbokforlaget, Bergen (2002). ISBN 82-7674-678-0.
M. Kline, Mathematical Thought from Ancient to Modern Times, Volume 1, Oxford University Press, Oxford (1972). ISBN 978-0-19-506135-2.
R. Tambs-Lyche, Lærebok i Matematisk Analyse, Volum II, Gyldendal Norsk Forlag, Oslo (1958).
T. Lindstrøm, Kalkulus, Universitetsforlaget, Oslo (2016). ISBN 978-82-1502-710-4.
D.A. McQuarrie, Statistical Mechanics, Harper & Row, New York (1976). ISBN 0-06-044366-9. | thumb|Kule og lenke | 196,947 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Ian_Baraclough | 2023-02-04 | Ian Baraclough | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Engelske fotballspillere', 'Kategori:Engelske fotballtrenere', 'Kategori:Fotballspillere for Grimsby Town FC', 'Kategori:Fotballspillere for Leicester City FC', 'Kategori:Fotballspillere for Lincoln City FC', 'Kategori:Fotballspillere for Mansfield Town FC', 'Kategori:Fotballspillere for Notts County FC', 'Kategori:Fotballspillere for Queens Park Rangers FC', 'Kategori:Fotballspillere for Scunthorpe United FC', 'Kategori:Fotballspillere for Wigan Athletic FC', 'Kategori:Fotballtrenere for Motherwell FC', 'Kategori:Fotballtrenere for Scunthorpe United FC', 'Kategori:Fotballtrenere for Sligo Rovers FC', 'Kategori:Fødsler 4. desember', 'Kategori:Fødsler i 1970', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Leicester', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Trenere for Nord-Irlands herrelandslag i fotball'] | Ian Robert Baraclough (født 4. desember 1970 i Leicester) er en engelsk tidligere fotballspiller og nå fotballtrener. Han er for tiden trener for Nord-Irlands herrelandslag.
| Ian Robert Baraclough (født 4. desember 1970 i Leicester) er en engelsk tidligere fotballspiller og nå fotballtrener. Han er for tiden trener for Nord-Irlands herrelandslag.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Ian Baraclough – UEFA
(en) Ian Baraclough – Transfermarkt
(en) Ian Baraclough – Transfermarkt (manager)
(en) Ian Baraclough – Soccerbase.com
(en) Ian Baraclough – Soccerbase.com (manager)
(en) Ian Baraclough player profile på scunthorpe-united.co.uk | }} | 196,948 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Otersj%C3%B8en | 2023-02-04 | Otersjøen | ['Kategori:13°Ø', 'Kategori:64°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Innsjøer i Lierne', 'Kategori:Namsenvassdraget', 'Kategori:Sider med kart'] | Otersjøen er en innsjø i Lierne kommune i Trøndelag. Den ligger 352 meter over havet og har et areal på 1,98 km². Otersjøen ligger på samme høyde som Skjeldbreivatnet og Mellomvatnet lenger øst, og er knyttet til Skjeldbreivatnet gjennom Oternessundet. Sjøen har utløp til Sanddøla i vest.
| Otersjøen er en innsjø i Lierne kommune i Trøndelag. Den ligger 352 meter over havet og har et areal på 1,98 km². Otersjøen ligger på samme høyde som Skjeldbreivatnet og Mellomvatnet lenger øst, og er knyttet til Skjeldbreivatnet gjennom Oternessundet. Sjøen har utløp til Sanddøla i vest.
== Referanser == | Otersjøen er en innsjø i Lierne kommune i Trøndelag. Den ligger 352 meter over havet og har et areal på . | 196,949 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Oppd%C3%B8l | 2023-02-04 | Oppdøl | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Geografistubber', 'Kategori:Moldes geografi', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2015-12'] | Oppdøl eller Opdøl er et sted ved Hjelset i Molde. Oppdøl sjukehus ligger på stedet.
Oppdøl var ett av flere steder som ble vurdert for bygging av nytt sykehus for Helse Møre og Romsdal, og ble innstilt av konstituert direktør Daniel Haga i Helse Midt-Norge etter at administrerende direktør Astrid Eidsvik trakk seg fra stillingen.Helse- og omsorgsminister Bent Høie vedtok 19. desember 2014 å legge nytt sykehus for Nordmøre og Romsdal til Opdøl.
| Oppdøl eller Opdøl er et sted ved Hjelset i Molde. Oppdøl sjukehus ligger på stedet.
Oppdøl var ett av flere steder som ble vurdert for bygging av nytt sykehus for Helse Møre og Romsdal, og ble innstilt av konstituert direktør Daniel Haga i Helse Midt-Norge etter at administrerende direktør Astrid Eidsvik trakk seg fra stillingen.Helse- og omsorgsminister Bent Høie vedtok 19. desember 2014 å legge nytt sykehus for Nordmøre og Romsdal til Opdøl.
== Referanser == | Oppdøl eller Opdøl er et sted ved Hjelset i Molde. Oppdøl sjukehus ligger på stedet. | 196,950 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Jean-Baptiste_Jourdan | 2023-02-04 | Jean-Baptiste Jourdan | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor gravlagt hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor medlem hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall i 1833', 'Kategori:Franske marskalker', 'Kategori:Franske utenriksministre', 'Kategori:Fødsler i 1762', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Limoges', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker'] | Jean-Baptiste Jourdan (født 29. april 1762 i Limoges, død 23. november 1833 i Paris) var en fransk general, i militær tjeneste fra den amerikanske uavhengighetskrigen, under revolusjonskrigene og Napoleonskrigene.
Jourdan vervet seg som menig i den kongelige hæren og steg i gradene inntil han kommanderte arméer under revolusjonskrigene. Keiser Napoleon I av Frankrike utnevnte han til Marskalk av Frankrike i 1804 og han kjempet også i Napoleonskrigene. Etter 1815 ble han akseptert av det gjeninsatte kongehuset Bourbon. Jean-Baptiste Jourdan var en av de mest suksessfulle hærførerne i den franske revolusjonære arméen.
| Jean-Baptiste Jourdan (født 29. april 1762 i Limoges, død 23. november 1833 i Paris) var en fransk general, i militær tjeneste fra den amerikanske uavhengighetskrigen, under revolusjonskrigene og Napoleonskrigene.
Jourdan vervet seg som menig i den kongelige hæren og steg i gradene inntil han kommanderte arméer under revolusjonskrigene. Keiser Napoleon I av Frankrike utnevnte han til Marskalk av Frankrike i 1804 og han kjempet også i Napoleonskrigene. Etter 1815 ble han akseptert av det gjeninsatte kongehuset Bourbon. Jean-Baptiste Jourdan var en av de mest suksessfulle hærførerne i den franske revolusjonære arméen.
== Bakgrunn ==
Jean-Baptiste Jourdan ble født i Limoges, hans far var kirurg og han selv vervet seg til den franske arméen i 1778, før han var fylt seksten. Han ble plassert i regimentet d'Auxerrois og deltok på fransk side i den amerikanske uavhengighetskrigen ved beleiringen av Savannah 9. oktober 1779. Etter tjeneste i Vestindia returnerte han til Frankrike i 1782, syk i feber. Sykdomsutbrudd, sannsynligvis fra malaria, plaget han resten av livet. I 1784 ble han avskjediget fra arméen og etablerte seg med kortevarer i hjembyen Limoges. Han giftet seg med en syerske i 1788 og paret fikk fem døtre.
== Den første koalisjonskrigen ==
Da den franske nasjonalforsamlingen ba om frivillige ble Jean-Baptiste Jourdan valgt til Chef de bataillon (tilsvarende major) for bataljonen andre Haute-Vienne. Han ledet sine tropper ved den franske seieren i slaget ved Jemappes den 6. november 1792 og ved nederlaget i slaget ved Neerwinden den 18. mars 1793. Jourdans lederegenskaper førte til at han ble forfremmet til brigadegeneral den 27. mai 1793 og til generalmajor (fransk, général de division) to måneder etter. Den 8. september 1793 ledet han sine tropper i slaget ved Hondschoote og ble under kampene såret i brystet. Den 22. september ble han utnevnt til kommandant over nordarméen (fransk Armée du Nord). Tre av hans forgjengere, Nicolas Luckner, Adam Philippe, comte de Custine og Jean Nicolas Houchard var da under arrest og ble senere henrettet med giljotin.
Hans første oppdrag var å unnsette Jacques Ferrands 20 000 mann store garnison i Maubeuge som ble beleiret av en østerriksk-nederlandsk styrke under prins Frederick Josias of Saxe-Coburg-Saalfeld. Komiteen for offentlig sikkerhet (fransk: Comité de salut public) anså dette som så viktig at de sendte ut Lazare Carnot for å følge med operasjonen. Jourdans styrker slo Coburgs styrker i slaget ved Wattignies den 16. oktober og brøt beleiringen. Carnot hevdet at det var hans innsats som vant seieren. Historikeren Michael Glover skrev at den første dagens angrep feilet grunnet Carnots innblanding, mens suksessen dagen etter skyldtes Jourdans taktiske vurderinger. Det var uansett kun Carnots beretning som ble sendt til Paris.Etter å ha nektet å utføre en umulig ordre ble Jourdan den 10. januar 1794 fremstilt for Komiteen for offentlig sikkerhet.
Carnot la frem Jourdans arrestordre som var undertegnet av Maximilien de Robespierre, Bertrand Barère og Jean-Marie Collot d'Herbois. Jourdan ble reddet fra henrettelse av at et øyenvitne reiste seg og motsa Carnots versjon av hendelsene ved Wattignies. Frigitt fra arrest ble Jourdan likevel avskjediget fra arméen og sendt hjem.Regjeringen beordret kort etter Jourdan til å lede Mosellearméen (fransk Armée de la Moselle) og i mai 1794 fikk han ordre om å marsjere nordover med venstre ving av arméen. Denne styrken ble slått sammen med Ardennerarméen og høyre ving av Nordarméen til en ny styrke, fra 29. juni 1794 offisielt benevnt som Sambre- og Meuse-arméen (fransk Armée de Sambre-et-Meuse). Med 70 000 soldater i den nye styrken begynte Jourdan beleiring av Charleroi den 12. juni. En østerriks-nederlandsk styrke på 41 000 soldater under prinsen av Oranien slo den franske styrken i slaget ved Lambusart den 16. juni og presset de tilbake til sør for elven Sambre. Tapene var rundt 3 000 soldater for hver av styrkene.Jourdan lot seg ikke avskrekke og marsjerte med sine styrker mot Namur øst-nordøst for Charleroi. I stedet for å angripe Namur kommanderte han styrken vestover og kom nord for Charleroi. Etter en kort beleiring overga den 3 000 mann store østerrikske garnisonen seg den 25. juni. Den militære strategen B. H. Liddell Hart nevner Jourdans manøver som et eksempel på indirekte fremrykking (engelsk: Indirect approach), selv om det muligens var utilsiktet av den franske generalen. For sent for å redde Charleroi angrep prins Coburgs styrker på 46 000 mann Jourdans 75 000 mann den 26. juni 1794. Slaget ved Fleurus viste seg å bli en strategisk fransk seier da Coburg avblåste sitt angrep og trakk seg tilbake. Under kampene presset koalisjonsstyrkene begge de franske flankene tilbake, men Jourdan fortsatte kampen og ble reddet ved at general François Joseph Lefebvres divisjon holdt stand i senter av den franske styrken.Etter nederlaget i slaget ved Fleurus kollapset koalisjonens stilling i De østerrikske Nederlandene. Den østerrikske arméen trakk seg ut av hva som idag er Belgia og De forente Nederlandene opphørte som statsdannelse ved de fremrykkende franske styrkenes erobring i 1795. Den 7. juni 1795 avsluttet Jourdans armé den lange beleiringen av Luxembour og inntok byen. Operasjonene øst for Rhinen var det året mindre suksessfulle, de franske styrkene inntok først Mannheim for så å måtte trekke seg tilbake.Under felttoget ved Rhinen utgjorde Jourdans Sambre- og Meuse-armé venstre fløy under fremrykkingen inn i Bayern. De franske styrkenes ordre var å marsjere mot Wien, Jourdan til venstre, Jean Victor Marie Moreau i senter, langs elven Donau og med Napoléon Bonaparte til høyre i Italia. Felttoget begynte tilsynelatende strålende, de østerrikske styrkene under erkehertug Karl ble presset tilbake av Moreau og Jourdan nesten til den østerrikske grensen. De østerrikske styrkene unnslapp imidlertid Moreau og erkehertug Karl satte hele styrken inn mot Jourdan i slaget om Amberg, hvor franskmennene led nederlag.
Jourdan klarte ikke å endre situasjonen i slaget om Würzburg og etter slaget ved Limburg an der Lahn måtte han trekke seg tilbake seg tilbake til vestsiden av Rhinen. Jourdans retrett førte til at Moreau også måtte trekke seg tilbake og årets felttog i Tyskland endte i nederlag. Hovedårsaken til nederlaget synes å være planen som ble pålagt styrkene fra den franske regjeringen. Jourdan ble uansett den som fikk skylden og han fikk ingen kommando de neste to årene. I de årene ble han kjent som politiker og fremfor alt som mannen bak loven om verneplikt av 1798, benevnt som Jourdans lov (fransk: loi Jourdan).
== Den andre koalisjonskrigen ==
Da krigen mot den andre koalisjonen brøt ut var Jourdan øverstkommanderende for Rhinarméen, men hans styrker led nok en gang nederlag mot erkehertug Karl i slagene ved Ostrach og Stochach i mars 1799, i det som nå er Baden-Württemberg i Tyskland.
Skuffet og ved dårlig helse overlot han kommando til André Masséna. Han fortsatte deretter sin politiske virksomhet og var en fremtredende motstander av 18 brumaire-kuppet, hvorpå han ble ekskludert fra rådet av fem hundre (fransk: Conseil des Cinq-Cents). Han ble imidlertid raskt forsonet med det nye regimet og aksepterte nye militære og sivile beordringer fra Napoleon. I år 1800 ble han generalinspektør for kavaleri og infanteri og representerte franske interesser i Den cisalpinske republikken.
== Napoleonskrigene og senere liv ==
I 1804 ble Jean-Baptiste Jourdan av Napoleon utnevnt til marskalk av Frankrike. Han oppholdt seg i det nylig etablerte Kongedømmet Italia inntil 1806, da Joseph Bonaparte, som av sin bror det året ble utnevnt til konge av Napoli, utså Jourdan som sin militære rådgiver. Han fulgte Joseph da han ble utnevnt til konge i Spania i 1808, men Joseps trone måtte opprettholdes av den franske arméen og under den spanske selvstendighetskrigen hørte de andre marskalkene lite på Joseph eller Jourdan. Jourdan fikk skylden for nederlaget i slaget om Talavera de la Reina i 1809 og ble erstattet av marskalk Nicolas Soult.
Jourdan ble gjeninnsatt som Josephs stabssjef i september 1811, men fikk få tropper underlagt.
Etter det katastrofale franske tapet i slaget om Salamanca i juli 1812 ble Joseph og Jourdan tvunget til å forlate Madrid og trekke seg tilbake til Valencia. Sammen med Soults armé som hadde trukket seg ut av Andalucía var de franske styrkene i stand til å gjenerobre Madrid ved den britisk-portugisiske beleiringen av Burgos og presse hertugen av Wellington og hans styrker tilbake til Portugal.
Året etter angrep hertugen av Wellington med en stor og vel organisert hær. Den britiskdominerte koalisjonsarméen tvang Joseph og Jourdan til å ta opp kampen ved Vitoria, den 21. juni 1813. Etter det avgjørende franske nederlaget, som resulterte i tapt fransk herredømme over Spania, ble Jourdan ikke gitt noen nye viktige kommandoposter før keiserrikets undergang. Han fulgte restaurasjonen i Frankrike og selv om han igjen sluttet seg til Napoleon under de hundre dagene og ledet en mindre armé, så sluttet han seg igjen til Bourbonerne etter slaget ved Waterloo. Jordan nektet å være medlem av retten som dømte marskalk Michel Ney til døden. Han ble utnevnt til greve, Pair av Frankrike i 1819 og guvernør av Grenoble i 1816. Politisk var han en fremtredende motstander av de reaksjonære rojalistene og støttet julirevolusjonen i 1830. Etter denne hendelsen var han noen dager fransk utenriksminister og ble deretter guvernør for Les Invalides hvor han tilbrakte sine siste år. Jourdan døde i Paris den 23. november 1833 og ble begravet i Les Invalides.Under sitt eksil på Saint Helena, skrev Napoleon følgende:
«Jeg brukte virkelig den mannen på en dårlig måte ... Jeg har med glede forstått at etter min avsettelse har han oppført seg på den best tenkelige måte. Han har slik gitt et eksempel på den prisverdige opphøyelse av sinnet som utmerker noen menn fremfor andre. Jourdan er en sann patriot; og det er svaret på mye som har blitt sagt om han.»
Jourdan skrev Opérations de l'armée du Danube (1799); Mémoires pour servir a l'histoire sur la campagne de 1796 (1819); og personlige memoarer som ikke har blitt publisert.
== Referanser ==
== Litteratur ==
Doyle, William (1990). The Oxford History of the French Revolution (2 utgave). Oxford; New York: Oxford University Press. ISBN 978-0-19-925298-5
Glover, Michael. «Jourdan: The True Patriot». Chandler, David (redaktør). Napoleon's Marshals. New York: Macmillan, 1987. ISBN 0-02-905930-5
Jobson, David Wemyss (1841). History of the French revolution till the death of Robespierre. London: Sherwood & Co. OCLC 23929885
Liddell-Hart, B. H. Strategy. NY: Praeger Publishers, 1967
Rothenberg, Gunther E. (1980). The Art of Warfare in the Age of Napoleon. Bloomington, Ind.: Indiana University Press. ISBN 0-253-31076-8
Smith, Digby (1998). The Greenhill Napoleonic Wars Data Book: Actions and Losses in Personnel, Colours, Standards and Artillery, 1792–1815. Mechanicsburg, Pennsylvania: Stackpole Books. ISBN 1-85367-276-9
== Eksterne lenker ==
Om Jean-Baptiste Jourdan, fra nettstedet nndb.com (engelsk)
Monumenter knyttet til Jean-Baptiste Jourdan, fra nettstedet napoleon-monuments.eu (fransk) | | kallenavn = | 196,951 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Vallsundsbron | 2023-02-04 | Vallsundsbron | ['Kategori:14°Ø', 'Kategori:63°N', 'Kategori:Artikler med koordinater', 'Kategori:Jämtlands län', 'Kategori:Veibroer i Sverige'] | Vallsundsbron er en bro i Jämtland. Den krysser Vallsundet i Storsjön i Östersund kommune og forbinder blant annet øya Frösön med Hackås og Oviken.
Broen er 1504 m lang, og Sveriges sjuende lengste bro (fjerde lengste som eies av Trafikverket). Den ble innviet i 1998. | Vallsundsbron er en bro i Jämtland. Den krysser Vallsundet i Storsjön i Östersund kommune og forbinder blant annet øya Frösön med Hackås og Oviken.
Broen er 1504 m lang, og Sveriges sjuende lengste bro (fjerde lengste som eies av Trafikverket). Den ble innviet i 1998. | Vallsundsbron er en bro i Jämtland. Den krysser Vallsundet i Storsjön i Östersund kommune og forbinder blant annet øya Frösön med Hackås og Oviken. | 196,952 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Karl_Bjerke | 2023-02-04 | Karl Bjerke | ['Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsår ukjent', 'Kategori:Fødsler 12. desember', 'Kategori:Fødsler i 1871', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norgesmestere i friidrett', 'Kategori:Norske maratonløpere', 'Kategori:Personer fra Oslo'] | Karl Bjerke (født 12. desember 1871, død (ikke kjent)) var en norsk langdistanseløper som representerte Kristiania IF. Han vant gull i maraton under NM i friidrett 1900 med ny mesterskapsrekord på 2.56.06. Rekorden ble derimot ikke gjeldende da det viste seg at løypen ble målt til 39,6 km og var for kort.
| Karl Bjerke (født 12. desember 1871, død (ikke kjent)) var en norsk langdistanseløper som representerte Kristiania IF. Han vant gull i maraton under NM i friidrett 1900 med ny mesterskapsrekord på 2.56.06. Rekorden ble derimot ikke gjeldende da det viste seg at løypen ble målt til 39,6 km og var for kort.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Norgesmestere 1897-2011 menn – maraton | Karl Bjerke (født 12. desember 1871, død (ikke kjent)) var en norsk langdistanseløper som representerte Kristiania IF. | 196,953 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Ffkf | 2023-02-04 | Ffkf | ['Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Organisasjoner etablert i 1992'] | ffkf (Faglig forum for kommunalt flyktningarbeid) er Norges største flyktningfaglige forum, med over 270 medlemskommuner. Hovedmålet for ffkf er å fremme faglig utvikling av flyktningarbeidet i kommunene, samt å målbære medlemmenes synspunkter overfor sentrale myndigheter og organisasjoner.
Organisasjonen ble etablert i 1992 for å gi små og mellomstore kommuner som bosatte flyktninger et felles forum for fagspørsmål.
De første årene fungerte ffkf i stor grad som et kontaktforum, hvor en fikk drøfte felles saker, og finne løsninger på tvers av kommunegrensene. Etterhvert ble forumet profesjonalisert, og ble bl.a. høringsinstans i saker innen fagfeltet.
Idag er ffkf en etablert organisasjon med fylkeslag i de fleste av landets fylker. ffkf arrangerer konferanser og studieturer for medlemskommunene, og har en samarbeidsavtale med Integrerings- og mangfoldsdirektoratet.
| ffkf (Faglig forum for kommunalt flyktningarbeid) er Norges største flyktningfaglige forum, med over 270 medlemskommuner. Hovedmålet for ffkf er å fremme faglig utvikling av flyktningarbeidet i kommunene, samt å målbære medlemmenes synspunkter overfor sentrale myndigheter og organisasjoner.
Organisasjonen ble etablert i 1992 for å gi små og mellomstore kommuner som bosatte flyktninger et felles forum for fagspørsmål.
De første årene fungerte ffkf i stor grad som et kontaktforum, hvor en fikk drøfte felles saker, og finne løsninger på tvers av kommunegrensene. Etterhvert ble forumet profesjonalisert, og ble bl.a. høringsinstans i saker innen fagfeltet.
Idag er ffkf en etablert organisasjon med fylkeslag i de fleste av landets fylker. ffkf arrangerer konferanser og studieturer for medlemskommunene, og har en samarbeidsavtale med Integrerings- og mangfoldsdirektoratet.
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted | ffkf (Faglig forum for kommunalt flyktningarbeid) er Norges største flyktningfaglige forum, med over 270 medlemskommuner. Hovedmålet for ffkf er å fremme faglig utvikling av flyktningarbeidet i kommunene, samt å målbære medlemmenes synspunkter overfor sentrale myndigheter og organisasjoner. | 196,954 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Louise_Reichardt | 2023-02-04 | Louise Reichardt | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor far hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor mor hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor referanser mangler oversettelse', 'Kategori:Artikler hvor søsken hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 17. november', 'Kategori:Dødsfall i 1826', 'Kategori:Fødsler 11. april', 'Kategori:Fødsler i 1779', 'Kategori:Kvinnelige komponister', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Sopraner', 'Kategori:Tyske komponister'] | Louise Caroline Reichardt (1779–1826) var en tysk sopran, komponist, musikkpedagog.
Louise Reichardt grunnla et kvinnekor og skrev mer enn 90 lieder og korsatser.
| Louise Caroline Reichardt (1779–1826) var en tysk sopran, komponist, musikkpedagog.
Louise Reichardt grunnla et kvinnekor og skrev mer enn 90 lieder og korsatser.
== Liv og virke ==
Louise Reichardt var den eldste datteren til Johann Friedrich Reichardt og Juliane Benda, begge var musikere og komponister. Moren døde da Louise var fire år gammel og faren giftet seg snart med Johanna Alberti (1755–1827).
Louise Reichardt lærte på egen hånd å spille klaver, harpe, lutt og gitar. Også som sanger var hun i stor grad selvlært, stemmen hennes skal ha vært varm og fulltonende. Faren forbød henne å opptre offentlig, bortsett fra i kirkelig sammenheng. Men hun utfoldet seg i private lag og ble kjent med en rekke kulturpersonligheter som gjestet foreldrehjemmet. Eksempler er Friedrich Schleiermacher, Ludwig Tieck, brødrene Friedrich og August Wilhelm Schlegel, Clemens Brentano, Achim og Bettina von Arnim, Novalis, Johann Gottlieb Fichte, Wilhelm Grimm, Johann Heinrich Voß, Joseph von Eichendorff, Jean Paul, Carl Friedrich Zelter, Johann Wolfgang og Christiane von Goethe, og Mozarts enke Constanze.
Reichardts liv var preget av en rekke personlige tragedier: morens tidlige død er allerede nevnt, faren ble avskjediget i unåde uten pensjonsrettigheter (han ble tatt til nåde flere år senere), en bror gikk gjennom isen og druknet under en skøytetur, hennes forlovede, dikteren Friedrich Eschen, forulykket under en klatretur, som nygift i 1803 mistet hun sin mann, maleren Franz Gareis, under en dannelsesreise i Italia og som følge av krigshandlinger under Napoleonskrigene ble Reichardts oppveksthjem ødelagt i 1806. Louise fant trøst i å komponere og tonesette dikt, eksempelvis av Tieck, Arnim og Brentano, og ikke minst å musisere med sine søsken. Hun tok seg av oppdragelsen og utdanningen av dem, senere også det finansielle ansvaret. Den yngste broren, Carl Friedrich ble en internasjonalt anerkjent arkitekt og forfatter.
Reichardt ønsket å bli musikkpedagog, et yrkesvalg farens var i mot da han regnet det som et «uanstendig» yrke for kvinner. Mot farens vilje slo hun seg i 1809 ned i Hamburg, der den ugifte Reichardt bodde i husholdet til Marie Louise Sillem (1749-1826). I samarbeid med Johann Hermann Clasing arbeidet Reichardt som sanglærer, grunnla en musikkskole for jenter og i 1816 damekoret, Gesangsverein (senere Singakademie 1819). Hun så det som sin oppgave å utbre musikken til Johann Sebastian Bach og Georg Friedrich Händel, eksempelvis oppførte hun og elevene Messiah i Michaeliskirche 1818.
I begynnelsen tjente hun gode penger, men foretrakk et beskjedent liv og brukte store deler av inntektene på sine prosjekter og til å understøtte trengende. På grunn av dårlig helse og tiltakende konkurranse, ble situasjonen hennes etterhvert dårligere, og hun døde relativt fattig i 1826. Hun er bisatt på Johanniskirchhof. I bisettelsen sang elevene to koraler hun skrev kort tid før hun døde.
== Litteratur ==
Rita Bake, Brita Reimers: So lebten Sie!: Spazieren auf den Wegen von Frauen in Hamburgs Alt- und Neustadt, Christians Verlag Hamburg, 2003,. ISBN 3-7672-1417-2, 978376721470, S. 125f.
Iris Boffo-Stetter: Luise Reichardt als Musikpädagogin und Komponistin. Untersuchungen zu den Bedingungen beruflicher Musikausübung durch Frauen im frühen 19. Jahrhundert, Lang, Frankfurt am Main 1996, ISBN 3-631-30123-5.
Gisela Jaacks: «Reichardt, Louise» i Hamburgische Biografie, bind 1, Christians, Hamburg 2001, s. 246.
Franz Lorenz: Die Musikerfamilie Benda (bind 1: Franz Benda), de Gruyter, Berlin 1967, s. 101–110 og s. 123–130.
== Referanser ==
== Kilder ==
(de) Hans Michael Schletterer: «Reichardt, Luise». I Allgemeine Deutsche Biographie (ADB). Bind 27, Duncker & Humblot, Leipzig 1888, s. 648–651.
MUGI – Musik und Gender im Internet, biografi og verkfortegnelse
Frauenbiografien Hamburg, hamburg.de
Anja Herold: «Reichardt, (Caroline) Louise, Luise», Sophie Drinker Institut
== Eksterne lenker ==
(en) Louise Reichardt på MusicBrainz
(de) Verker av Louise Reichardt, D D B (Deutsche Digitale Bibliothek)
(en) Unruhiger Schlaf, sunget av Susan Owen-Leinert (Youtube) | Louise Caroline Reichardt (1779–1826) var en tysk sopran, komponist, musikkpedagog. | 196,955 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Julian_Brandt | 2023-02-04 | Julian Brandt | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Tyskland under Sommer-OL 2016', 'Kategori:Fotballspillere for BV Borussia 09 Dortmund', 'Kategori:Fotballspillere for TSV Bayer 04 Leverkusen', 'Kategori:Fotballspillere under Sommer-OL 2016', 'Kategori:Fødsler 2. mai', 'Kategori:Fødsler i 1996', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 2016', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Olympiske medaljevinnere i fotball', 'Kategori:Personer fra Bremen', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Spillere i FIFA Confederations Cup 2017', 'Kategori:Spillere i Fotball-VM 2018', 'Kategori:Spillere i Fotball-VM 2022', 'Kategori:Tyske fotballspillere'] | Julian Brandt (født 2. mai 1996) er en tysk fotballspiller som spiller for Borussia Dortmund.Han debuterte for Bayer Leverkusen i Bundesliga den 15. februar 2014 hjemme mot Schalke 04, en kamp de tapte 2-1.
| Julian Brandt (født 2. mai 1996) er en tysk fotballspiller som spiller for Borussia Dortmund.Han debuterte for Bayer Leverkusen i Bundesliga den 15. februar 2014 hjemme mot Schalke 04, en kamp de tapte 2-1.
== Klubbkarriere ==
I sin ungdom spilte Brandt for SC Borgfeld og FC Oberneuland, før han sluttet seg til ungdomsakademiet til VfL Wolfsburg.
=== Bayer Leverkusen ===
Brandt meldte overgang til Bayer 04 Leverkusen i januar 2014 for en sum på €350,000, hvor han signerte en fem års kontrakt. Han debuterte for Bayer Leverkusen i Bundesliga den 15. februar 2014 hjemme mot Schalke 04, en kamp de tapte 2-1. Tre dager senere debuterte han i UEFA Champions League mot Paris Saint-Germain FC. 4. april 2014 scoret han sitt første mål for Bayer Leverkusen da han utlignet til 1-1 i en kamp de tapte 1-2 mot Hamburger SV.Den 15. august 2015 scoret Brandt vinnermålet etter å ha kommet inn som innbytter i Bayers åpningskamp på Bundesliga sesongen 2015-16 mot TSG 1899 Hoffenheim hvor de vant 2-1. Mellom 20. mars og 30. april 2016 scoret han i seks kamper på rad. Han ble da den yngste spilleren til å klare dette siden Gerd Müller.Brandt ble også den yngste spilleren til å nå 100 Bundesliga kamper for Bayer Leverkusen i en alder av 21 år, tre måneder og 25 dager i oppgjøret mot Hoffenheim 26. august 2017.I andre halvdel av 2018-19 sesongen ble Brandt flyttet fra sin vanlige kantrolle til en mer sentral posisjon på midtbanen sammen med Kai Havertz. Etter dette økte hans bidrag til målpoeng og etter å ha gjort to mål og fire målgivende i februar 2019 vant han prisen for månedens spiller, noe som var første gang for en Leverkusen spiller. Hans to mål mot Mainz i starten av måneden kom i anledning hans to-hundrede kamp for Leverkusen i alle turneringer.
=== Borussia Dortmund ===
Den 22. mai 2019 ble Brandts overgang til Borussia Dortmund, i en avtale verdt rundt 25 millioner Euro, offentliggjort. Han ankom på samme tid som sin nye lagkamerat Thorgan Hazard, som signerte fra Borussia Mönchengladbach.
== Landslaget ==
Den 29. mai 2016 fikk han sin første landskamp for Tyskland mot Slovakia.Den 10. juni 2017 scoret han sitt første landslagsmål for Tyskland mot San Marino.Han tok sølv under Sommer-OL 2016.Han ble tatt ut i Tysklands tropp til FIFA Confederations Cup 2017 i Russland.Han ble tatt ut i Tysklands tropp til VM i fotball 2018 i Russland.Han ble tatt ut i Tysklands tropp til VM i fotball 2022 i Qatar.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(de) Julian Brandt – Munzinger Sportsarchiv
(en) Julian Brandt – Olympics.com
(en) Julian Brandt – Olympic.org
(en) Julian Brandt – Olympedia
(en) Julian Brandt – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(de) Julian Brandt – Tysklands olympiske komité
(en) Julian Brandt – FIFA
(en) Julian Brandt – UEFA
(en) Julian Brandt – Transfermarkt
(en) Julian Brandt – national-football-teams.com
Kicker profile | | landslagkamper8 = 39| landslagmål8 = 3 | 196,956 |
https://no.wikipedia.org/wiki/H%C3%A9ctor_Beller%C3%ADn | 2023-02-04 | Héctor Bellerín | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Fotballspillere for Arsenal FC', 'Kategori:Fotballspillere for FC Barcelona', 'Kategori:Fotballspillere for Real Betis Balompié', 'Kategori:Fotballspillere for Watford FC', 'Kategori:Fødsler 19. mars', 'Kategori:Fødsler i 1995', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Barcelona', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Spanske fotballspillere', 'Kategori:Spillere i Fotball-EM 2016'] | Héctor Bellerín Moruno (født 19. mars 1995) er en spansk fotballspiller som spiller for Barcelona.Bellerín slo Theo Walcotts 40 meter sprintrekord, noe som gjør han til den raskeste spilleren i Arsenal troppen.
| Héctor Bellerín Moruno (født 19. mars 1995) er en spansk fotballspiller som spiller for Barcelona.Bellerín slo Theo Walcotts 40 meter sprintrekord, noe som gjør han til den raskeste spilleren i Arsenal troppen.
== Landslaget ==
Han ble tatt ut i Spanias EM-tropp til EM i Frankrike 2016.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(de) Héctor Bellerín – Munzinger Sportsarchiv
(en) Héctor Bellerín – UEFA
(fr) Héctor Bellerín – LÉquipe
(en) Héctor Bellerín – Transfermarkt
(en) Héctor Bellerín – national-football-teams.com
(en) Héctor Bellerín – WorldFootball.net
(en) Héctor Bellerín – Soccerbase.com
(en) Héctor Bellerín – FootballDatabase.eu
(de) Héctor Bellerín – fussballdaten.de
(en) Héctor Bellerín – Soccerway
Héctor Belleríns profil hos PremierLeague.com Arkivert 22. november 2014 hos Wayback Machine. | | draktnummer = 2 | 196,957 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Brattbakken_(Oslo) | 2023-02-04 | Brattbakken (Oslo) | ['Kategori:10,7°Ø', 'Kategori:59,8°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Veier i Oslo', 'Kategori:Veier i bydel Østensjø', 'Kategori:Veier på Bekkelaget'] | null |
== Brattbakken i bydel Nordstrand ==
Brattbakken (1, 4–14) er en vei på Bekkelaget i bydel Nordstrand. Den går mellom to deler av Bekkelagsveien.
Navnet ble vedtatt i 1917. På den ene siden av veien, i nr. 1, er villaen Skovly fra 1881 (samt et par hus med adresse Bekkelagsveien). På den andre siden, i nr. 4-14, er et rekkehus fra 1978.
== Brattbakken i bydel Østensjø ==
Det finnes dessuten en annen vei kalt Brattbakken i Oslo. Det er en gangvei som går mellom Furuveien og Steinborgveien i bydel Østensjø. Denne har imidleritd ingen adresser knyttet til seg.
== Kilder ==
Oslo byleksikon
== Eksterne lenker ==
«Oslo kommune – Bydelsoversikt (B)». Oslo kommune. Arkivert fra originalen 29. juli 2014. Besøkt 22. august 2015. | ==Brattbakken i bydel Nordstrand== | 196,958 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Landingsveien_(Oslo) | 2023-02-04 | Landingsveien (Oslo) | ['Kategori:10,6°Ø', 'Kategori:59,9°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Veier i Oslo', 'Kategori:Veier på Holmen (delområde i Oslo)'] | Landingsveien (1–27, 10–138) er en vei på Hovseter i bydel Vestre Aker i Oslo. Den går fra Stasjonsveien til Arnebråtveien.
Navnet ble vedtatt i 1955. Det finnes også flere andre veier i området med navn knyttet til luftfart, da Luftforsvarets byggelag bygget ut i området rundt Snippen barnehage i 1949–52. Blokkene øst for nederste del av veien er fra denne perioden.
Hovseterhjemmet sykehjem er i nr. 12. Nr. 11–25 er tre fireetasjers blokker i OBOS-borettslaget Hamborg. Nr. 60–138 er 13 blokker i OBOS-borettslaget Orebakken.
| Landingsveien (1–27, 10–138) er en vei på Hovseter i bydel Vestre Aker i Oslo. Den går fra Stasjonsveien til Arnebråtveien.
Navnet ble vedtatt i 1955. Det finnes også flere andre veier i området med navn knyttet til luftfart, da Luftforsvarets byggelag bygget ut i området rundt Snippen barnehage i 1949–52. Blokkene øst for nederste del av veien er fra denne perioden.
Hovseterhjemmet sykehjem er i nr. 12. Nr. 11–25 er tre fireetasjers blokker i OBOS-borettslaget Hamborg. Nr. 60–138 er 13 blokker i OBOS-borettslaget Orebakken.
== Referanser ==
== Kilder ==
Knut Are Tvedt, red. (2010). «Landingsveien». Oslo byleksikon (5. utg.). Oslo: Kunnskapsforlaget. s. 327. ISBN 978-82-573-1760-7.
== Eksterne lenker ==
«Oslo kommune – Bydelsoversikt (L)». Oslo kommune. Arkivert fra originalen 29. juli 2014. Besøkt 22. august 2015. | | navn = Landingsveien | 196,959 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Bredo_Stabells_vei_(Oslo) | 2023-02-04 | Bredo Stabells vei (Oslo) | ['Kategori:10,7°Ø', 'Kategori:59,9°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Veier i Oslo', 'Kategori:Veier på Tåsen (strøk)'] | Bredo Stabells vei (1–19, 2–8) er en vei på Tåsen i bydel Nordre Aker i Oslo. Den går østover fra Jutulveien. Egentlig krysser den Tåsenveien og går frem til Uelands gate, men fysiske trafikkhindringer gjør at trafikikken vestfra føres sørover i Tåsenveien.
Veien fikk navn i 1920-årene etter Bredo Stabell, som var ordfører i Aker i 1840- og 1850-årene. Bebyggelsen er for en stor del trehus fra 1920-årene.
| Bredo Stabells vei (1–19, 2–8) er en vei på Tåsen i bydel Nordre Aker i Oslo. Den går østover fra Jutulveien. Egentlig krysser den Tåsenveien og går frem til Uelands gate, men fysiske trafikkhindringer gjør at trafikikken vestfra føres sørover i Tåsenveien.
Veien fikk navn i 1920-årene etter Bredo Stabell, som var ordfører i Aker i 1840- og 1850-årene. Bebyggelsen er for en stor del trehus fra 1920-årene.
== Kilder ==
Oslo byleksikon
== Eksterne lenker ==
«Oslo kommune – Bydelsoversikt (B)». Oslo kommune. Arkivert fra originalen 29. juli 2014. Besøkt 22. august 2015. | Bredo Stabells vei (1–19, 2–8) er en vei på Tåsen i bydel Nordre Aker i Oslo. Den går østover fra Jutulveien. | 196,960 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Breidablikkveien_(Oslo) | 2023-02-04 | Breidablikkveien (Oslo) | ['Kategori:10,7°Ø', 'Kategori:59,8°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Veier i Oslo', 'Kategori:Veier i bydel Nordstrand', 'Kategori:Veier på Ljan', 'Kategori:Veier på Nordstrand (delområde)'] | Breidablikkveien (17-23, 4-34) er en vei på Ljan i bydel Nordstrand i Oslo. Den begynner som blindvei i nord og går sørover langs Østfoldbanen til Solveien.
Veien ble anlagt i 1898 som adkomstvei til eiendommen Retiro og hadde opprinnelig navn etter den. Dagens navn er fra 1917 etter eiendommen Breidablikk i Solveien 146.
| Breidablikkveien (17-23, 4-34) er en vei på Ljan i bydel Nordstrand i Oslo. Den begynner som blindvei i nord og går sørover langs Østfoldbanen til Solveien.
Veien ble anlagt i 1898 som adkomstvei til eiendommen Retiro og hadde opprinnelig navn etter den. Dagens navn er fra 1917 etter eiendommen Breidablikk i Solveien 146.
== Kilder ==
Oslo byleksikon
== Eksterne lenker ==
«Oslo kommune – Bydelsoversikt (B)». Oslo kommune. Arkivert fra originalen 29. juli 2014. Besøkt 22. august 2015. | Breidablikkveien (17-23, 4-34) er en vei på Ljan i bydel Nordstrand i Oslo. Den begynner som blindvei i nord og går sørover langs Østfoldbanen til Solveien. | 196,961 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Breiens_vei_(Oslo) | 2023-02-04 | Breiens vei (Oslo) | ['Kategori:10,8°Ø', 'Kategori:59,8°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Veier i Oslo', 'Kategori:Veier på Nordstrand (delområde)', 'Kategori:Veier på Nordstrand (strøk)'] | Breiens vei (1-9B, 6-14) er en vei på Nordstrand (bydel Nordstrand) i Oslo. Den går fra Ekebergveien til Oberst Rodes vei, sør for Nordstrand kirkegård. Tidligere gikk veien helt til Nordstrandveien, men den østre resten av denne delen heter nå P.A. Holms vei.
Veien fikk navn i 1926 etter Abraham Breien (1862–1916), som var medbestyrer på det som nå er Nordstrand videregående skole.
| Breiens vei (1-9B, 6-14) er en vei på Nordstrand (bydel Nordstrand) i Oslo. Den går fra Ekebergveien til Oberst Rodes vei, sør for Nordstrand kirkegård. Tidligere gikk veien helt til Nordstrandveien, men den østre resten av denne delen heter nå P.A. Holms vei.
Veien fikk navn i 1926 etter Abraham Breien (1862–1916), som var medbestyrer på det som nå er Nordstrand videregående skole.
== Referanser ==
== Kilder ==
Oslo byleksikon
== Eksterne lenker ==
«Oslo kommune – Bydelsoversikt (B)». Oslo kommune. Arkivert fra originalen 29. juli 2014. Besøkt 22. august 2015. | Breiens vei (1-9B, 6-14) er en vei på Nordstrand (bydel Nordstrand) i Oslo. Den går fra Ekebergveien til Oberst Rodes vei, sør for Nordstrand kirkegård. | 196,962 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Filips_gate_(Oslo) | 2023-02-04 | Filips gate (Oslo) | ['Kategori:10,7°Ø', 'Kategori:59,9°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Veier i Oslo', 'Kategori:Veier på Kampen (Oslo)'] | Filips gate (2–6; ingen oddetallsadresser) er en gate på Kampen i bydel Gamle Oslo. Den går som blindgate østover fra Bøgata.
Veien fikk navn i 1879 etter baglerkongen Filippus Simonsson.
| Filips gate (2–6; ingen oddetallsadresser) er en gate på Kampen i bydel Gamle Oslo. Den går som blindgate østover fra Bøgata.
Veien fikk navn i 1879 etter baglerkongen Filippus Simonsson.
== Kilder ==
Knut Are Tvedt, red. (2010). «Filips gate». Oslo byleksikon (5. utg.). Oslo: Kunnskapsforlaget. s. 164. ISBN 978-82-573-1760-7.
== Eksterne lenker ==
«Oslo kommune – Bydelsoversikt (F)». Oslo kommune. Arkivert fra originalen 29. juli 2014. Besøkt 22. august 2015. | Filips gate (2–6; ingen oddetallsadresser) er en gate på Kampen i bydel Gamle Oslo. Den går som blindgate østover fra Bøgata. | 196,963 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Finnhaugveien_(Oslo) | 2023-02-04 | Finnhaugveien (Oslo) | ['Kategori:10,6°Ø', 'Kategori:59,9°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Veier i Oslo', 'Kategori:Veier på Røa'] | Finnhaugveien (1–27, 2–38) er en vei på Røai bydel Vestre Aker i Oslo. Den begynner og slutter i Vækerøveien, og går på vestsiden av denne.
Veien fikk navn i 1936 etter Finnhaugen, som etter tradisjonen hadde navn etter finner som i sin tid holdt til i området. Kari Simonsen er vokst opp i Finnhaugveien 10..
| Finnhaugveien (1–27, 2–38) er en vei på Røai bydel Vestre Aker i Oslo. Den begynner og slutter i Vækerøveien, og går på vestsiden av denne.
Veien fikk navn i 1936 etter Finnhaugen, som etter tradisjonen hadde navn etter finner som i sin tid holdt til i området. Kari Simonsen er vokst opp i Finnhaugveien 10..
== Referanser ==
== Litteratur ==
Knut Are Tvedt, red. (2010). «Finnhaugveien». Oslo byleksikon (5. utg.). Oslo: Kunnskapsforlaget. s. 166. ISBN 978-82-573-1760-7.
== Eksterne lenker ==
«Oslo kommune – Bydelsoversikt (F)». Oslo kommune. Arkivert fra originalen 29. juli 2014. Besøkt 22. august 2015. | Finnhaugveien (1–27, 2–38) er en vei på Røai bydel Vestre Aker i Oslo. Den begynner og slutter i Vækerøveien, og går på vestsiden av denne. | 196,964 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Bredes_vei_(Oslo) | 2023-02-04 | Bredes vei (Oslo) | ['Kategori:10,9°Ø', 'Kategori:59,9°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Veier i Oslo', 'Kategori:Veier i bydel Stovner'] | Bredes vei (1A–27, 2A–8B) er en vei på Høybråten i bydel Stovner i Oslo. Den går som blindvei sørover fra Myrbakkveien.
Veien fikk navn i 1951. Det gjenspeiler kallenavnet til J. Bredesen, som i sin tid bodde i nr. 7 og 9 (gnr. 102/bnr. 238 og 239).
| Bredes vei (1A–27, 2A–8B) er en vei på Høybråten i bydel Stovner i Oslo. Den går som blindvei sørover fra Myrbakkveien.
Veien fikk navn i 1951. Det gjenspeiler kallenavnet til J. Bredesen, som i sin tid bodde i nr. 7 og 9 (gnr. 102/bnr. 238 og 239).
== Kilder ==
Oslo byleksikon
== Eksterne lenker ==
«Oslo kommune – Bydelsoversikt (B)». Oslo kommune. Arkivert fra originalen 29. juli 2014. Besøkt 22. august 2015. | Bredes vei (1A–27, 2A–8B) er en vei på Høybråten i bydel Stovner i Oslo. Den går som blindvei sørover fra Myrbakkveien. | 196,965 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Brantenborgveien_(Oslo) | 2023-02-04 | Brantenborgveien (Oslo) | ['Kategori:10,7°Ø', 'Kategori:59,9°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde mangler på Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Veier i Oslo', 'Kategori:Veier i bydel Vestre Aker'] | Brantenborgveien (1-11B, 2-24) er en vei på Ris i bydel Vestre Akeri Oslo. Den går fra Jegerveien til Trosterudveien.
Veien fikk navn i 1907 etter eiendommen Brantenborg. Den har villabebyggelse.
| Brantenborgveien (1-11B, 2-24) er en vei på Ris i bydel Vestre Akeri Oslo. Den går fra Jegerveien til Trosterudveien.
Veien fikk navn i 1907 etter eiendommen Brantenborg. Den har villabebyggelse.
== Kilder ==
Oslo byleksikon
== Eksterne lenker ==
«Oslo kommune – Bydelsoversikt (B)». Oslo kommune. Arkivert fra originalen 29. juli 2014. Besøkt 22. august 2015. | | navn = Brantenborgveien | 196,966 |
https://no.wikipedia.org/wiki/%C3%98ystein_Aslaksen | 2023-02-04 | Øystein Aslaksen | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 11. februar', 'Kategori:Fødsler i 1951', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske fagforeningspersoner'] | Øystein Aslaksen (født 11. februar 1951) er en norsk lokomotivfører og faglig tillitsmann. Fra 1991 til 2011 var han formann i Norsk Lokomotivmannsforbund.
Aslaksen er oppvokst i Oslo, og begynte som tillitsmann alt i skoletiden, da han på slutten av 1960-tallet var elevrådsformann ved Foss videregående skole, en av Oslo-skolene som var sentral i datidens skoleopprør.
Han begynte som lokomotivføreraspirant i Oslo distrikt i 1977, og har siden arbeidet som lokomotivfører. Han hadde tillitsverv som leder for Oslo distrikt Lokomotivpersonalets Forening og var leder for Lokomotivpersonalets Forening Region Øst før han i 1991 ble valgt til formann i NLF. Aslaksen hadde denne stillingen i 20 år fram til 2011, og er den NLF-formannen som har sittet lengst i vervet.
Senere har han vært seksjonsleder innen jernbaneseksjonen i Den Internasjonale Transportarbeiderføderasjonen. Dette er ITFs nest største seksjon og favner 177 forbund i ulike deler av verden.Politisk har Aslaksen bakgrunn fra ml-bevegelsen, og var medlem av AKP(m-l) fram til 1984.
| Øystein Aslaksen (født 11. februar 1951) er en norsk lokomotivfører og faglig tillitsmann. Fra 1991 til 2011 var han formann i Norsk Lokomotivmannsforbund.
Aslaksen er oppvokst i Oslo, og begynte som tillitsmann alt i skoletiden, da han på slutten av 1960-tallet var elevrådsformann ved Foss videregående skole, en av Oslo-skolene som var sentral i datidens skoleopprør.
Han begynte som lokomotivføreraspirant i Oslo distrikt i 1977, og har siden arbeidet som lokomotivfører. Han hadde tillitsverv som leder for Oslo distrikt Lokomotivpersonalets Forening og var leder for Lokomotivpersonalets Forening Region Øst før han i 1991 ble valgt til formann i NLF. Aslaksen hadde denne stillingen i 20 år fram til 2011, og er den NLF-formannen som har sittet lengst i vervet.
Senere har han vært seksjonsleder innen jernbaneseksjonen i Den Internasjonale Transportarbeiderføderasjonen. Dette er ITFs nest største seksjon og favner 177 forbund i ulike deler av verden.Politisk har Aslaksen bakgrunn fra ml-bevegelsen, og var medlem av AKP(m-l) fram til 1984.
== Referanser ==
== Kilder ==
«Øystein Aslaksen», side 191, Olaf Ingebretsen: Først i sporet gjennom 100 år. Norsk Lokomotivmannsforbund 1893-1993, Notabene Forlag, Oslo 1993 | Øystein Aslaksen (født 11. februar 1951) er en norsk lokomotivfører og faglig tillitsmann. | 196,967 |
https://no.wikipedia.org/wiki/P%C3%A5virkningshandel | 2023-02-04 | Påvirkningshandel | ['Kategori:Korrupsjon', 'Kategori:Norsk strafferett'] | Påvirkningshandel er en strafferettslig betegnelse på bakmannskorrupsjon overfor offentlige tjenestemenn. Påvirkningshandel er etter norsk strafferett straffbart, og kan straffes med bøter eller fengsel i inntil 3 år.I en innstilling fra Stortingets justiskomité blir påvirkningshandel definert slik:
Utilbørlig påvirkningshandel i Europarådets forstand foreligger når en person som tilhører en beslutningstakers politiske parti, familie eller omgangskrets, eller som av andre årsaker er eller hevder å være i stand til å øve påvirkning på beslutningstakeren, utnytter sin stilling ved å kreve, motta eller akseptere et tilbud om en utilbørlig fordel.
Selve begrepet stammer fra Europarådskonvensjonen av 1997 artikkel 12, og den norske straffebestemmelsen ble inntatt i Almindelig borgerlig Straffelov i 2003. Den norske bestemmelsen går lengre enn Europarådskonvensjonen ved at den også rammer påvirkningshandel mot private aktører.
Både aktiv og passiv påvirkningshandel er straffbart. Aktiv påvirkningshandel er når en person «gir eller tilbyr noen en utilbørlig fordel for å påvirke utføringen av stilling, verv eller oppdrag». Passiv påvirkningshandel er når noen «for seg eller andre krever, mottar eller aksepterer et tilbud» av samme type som overfor.
| Påvirkningshandel er en strafferettslig betegnelse på bakmannskorrupsjon overfor offentlige tjenestemenn. Påvirkningshandel er etter norsk strafferett straffbart, og kan straffes med bøter eller fengsel i inntil 3 år.I en innstilling fra Stortingets justiskomité blir påvirkningshandel definert slik:
Utilbørlig påvirkningshandel i Europarådets forstand foreligger når en person som tilhører en beslutningstakers politiske parti, familie eller omgangskrets, eller som av andre årsaker er eller hevder å være i stand til å øve påvirkning på beslutningstakeren, utnytter sin stilling ved å kreve, motta eller akseptere et tilbud om en utilbørlig fordel.
Selve begrepet stammer fra Europarådskonvensjonen av 1997 artikkel 12, og den norske straffebestemmelsen ble inntatt i Almindelig borgerlig Straffelov i 2003. Den norske bestemmelsen går lengre enn Europarådskonvensjonen ved at den også rammer påvirkningshandel mot private aktører.
Både aktiv og passiv påvirkningshandel er straffbart. Aktiv påvirkningshandel er når en person «gir eller tilbyr noen en utilbørlig fordel for å påvirke utføringen av stilling, verv eller oppdrag». Passiv påvirkningshandel er når noen «for seg eller andre krever, mottar eller aksepterer et tilbud» av samme type som overfor.
== Se også ==
Korrupsjon
== Referanser == | Påvirkningshandel er en strafferettslig betegnelse på bakmannskorrupsjon overfor offentlige tjenestemenn. Påvirkningshandel er etter norsk strafferett straffbart, og kan straffes med bøter eller fengsel i inntil 3 år. | 196,968 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Marte_Buset | 2023-02-04 | Marte Buset | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted mangler på Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 21. november', 'Kategori:Fødsler i 1999', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Norske volleyballspillere', 'Kategori:Personer fra Ålesund kommune', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Marte Gjerde Buset (født 21. november 1999 i Ålesund), er kantspiller i volleyball på Blindheim ILs volleyballag. Hun debuterte i Eliteserien i 2014. Hun bor i Trondheim, der hun studerer på NTNU. I 2014/15-sesongen tok hun 7 poeng totalt, 5 servepoeng, 1 angrepspoeng og 1 blokkpoeng.
| Marte Gjerde Buset (født 21. november 1999 i Ålesund), er kantspiller i volleyball på Blindheim ILs volleyballag. Hun debuterte i Eliteserien i 2014. Hun bor i Trondheim, der hun studerer på NTNU. I 2014/15-sesongen tok hun 7 poeng totalt, 5 servepoeng, 1 angrepspoeng og 1 blokkpoeng.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Marte G. Buset på poengliga.no | | vekt = | 196,969 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Mikael_Jansson | 2023-02-04 | Mikael Jansson | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor parti hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med politikerlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sosiale medier-lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 4. september', 'Kategori:Fødsler i 1965', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Ljusnarsbergs kommun', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Svenske riksdagsmedlemmer 2010–2014', 'Kategori:Svenske riksdagsmedlemmer 2014–2018', 'Kategori:Sverigedemokraterna-politikere'] | Lars-Olof Mikael Jansson (født 4. september 1965 i Umeå) er en svensk politiker. Han var leder i Sverigedemokraterna fra 1995 til 2005 og medlem av Sveriges riksdag fra 2010 til 2018. Et halvt år før riksdagsvalget i 2018 meldte han overgang til Alternativ för Sverige (AfS).Han ble født i Umeå, men vokste opp i gruvebyen Kopparberg i Västmanland. Han har fireårig teknisk-allmennfaglig utdannelse fra teknisk gymnas (såkalt gymnasingeniør) med fordypning i elektronikk og telefoni. Han har arbeidet som maskinoperatør ved en papirfabrikk i Örebro. Han bor i Askim i Göteborg kommune.Han har vært politisk aktiv siden slutten av 1980-årene, først i Centerpartiet. En tid var han nestleder i Centerpartiet i Örebro kommune og varamedlem av kommunedelsutvalget i Vasa i Örebro. I 1993 meldte han overgang til Sverigedemokraterna, hvor han ble valgt til 2. nestleder i 1994 og partileder i 1995. Under Janssons ledelse ble det forsøkt å moderere partiets politikk og marginalisere gjenværende høyreekstreme i partiet. Etter intern strid tapte Jansson gjenvalg til ledervervet mot Jimmie Åkesson med stemmetallet 91–50 på landsmøtet i 2005. Jansson var medlem av Göteborg kommunestyre 2006–2010.Jansson var valgt til Riksdagen fra Hallands län 2010–2014 og fra Gävleborgs län 2014–2018. Jansson var i begge periodene medlem av Riksdagens forsvarsutvalg.
| Lars-Olof Mikael Jansson (født 4. september 1965 i Umeå) er en svensk politiker. Han var leder i Sverigedemokraterna fra 1995 til 2005 og medlem av Sveriges riksdag fra 2010 til 2018. Et halvt år før riksdagsvalget i 2018 meldte han overgang til Alternativ för Sverige (AfS).Han ble født i Umeå, men vokste opp i gruvebyen Kopparberg i Västmanland. Han har fireårig teknisk-allmennfaglig utdannelse fra teknisk gymnas (såkalt gymnasingeniør) med fordypning i elektronikk og telefoni. Han har arbeidet som maskinoperatør ved en papirfabrikk i Örebro. Han bor i Askim i Göteborg kommune.Han har vært politisk aktiv siden slutten av 1980-årene, først i Centerpartiet. En tid var han nestleder i Centerpartiet i Örebro kommune og varamedlem av kommunedelsutvalget i Vasa i Örebro. I 1993 meldte han overgang til Sverigedemokraterna, hvor han ble valgt til 2. nestleder i 1994 og partileder i 1995. Under Janssons ledelse ble det forsøkt å moderere partiets politikk og marginalisere gjenværende høyreekstreme i partiet. Etter intern strid tapte Jansson gjenvalg til ledervervet mot Jimmie Åkesson med stemmetallet 91–50 på landsmøtet i 2005. Jansson var medlem av Göteborg kommunestyre 2006–2010.Jansson var valgt til Riksdagen fra Hallands län 2010–2014 og fra Gävleborgs län 2014–2018. Jansson var i begge periodene medlem av Riksdagens forsvarsutvalg.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Mikael Jansson – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
Mikael Jansson på Twitter
(sv) Mikael Jansson hos Sveriges riksdag
«Mikael Jansson (SD)» (svensk). Sveriges riksdag. | Lars-Olof Mikael Jansson (født 4. september 1965 i Umeå) er en svensk politiker. | 196,970 |
https://no.wikipedia.org/wiki/The_High_School_Conspiracy | 2023-02-04 | The High School Conspiracy | ['Kategori:Artikler med filmlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dramafilmer fra USA', 'Kategori:Engelskspråklige filmer', 'Kategori:Filmer fra 2008'] | The High School Conspiracy er en amerikansk film fra 2008, regissert av Brett Simon. Manus er skrevet av Tim Calpin og Kevin Jakubowski. Hovedrollene spilles av Reece Thompson, Bruce Willis, Mischa Barton og Michael Rapaport. Den hadde premiere under Sundance Film Festival i 2008, og ble utgitt på DVD i USA den 6. oktober 2009.
| The High School Conspiracy er en amerikansk film fra 2008, regissert av Brett Simon. Manus er skrevet av Tim Calpin og Kevin Jakubowski. Hovedrollene spilles av Reece Thompson, Bruce Willis, Mischa Barton og Michael Rapaport. Den hadde premiere under Sundance Film Festival i 2008, og ble utgitt på DVD i USA den 6. oktober 2009.
== Sammendrag ==
Bobby Funke (Reece Thompson) går andre året på high school, og har en drøm om å studere journalistikk ved Northwestern University. Selv om Bobby selv mener at er en stor forfatter, har han aldri skrevet ferdig en eneste artikkel for skoleavisen. Redaktøren ved avisen, Clara (Melonie Diaz), ber Bobby om å skrive en artikkel om Paul Moore, elevrådsformann ved skolen. Bobby prøver å få et intervju med ham, men Paul er overhodet ikke interessert, og Bobby blir mobbet av vennene til Paul. Paul er en av de beste spilleren på basketball-laget, og under en kamp faller Paul og skader kneet sitt. Neste morgen oppdager rektor Kirkpatrick (Bruce Willis) at fasiten på flere prøver har blitt stjålet fra en safe på kontoret hans. Kirkpatrick samler flere mistenkte elever for å spørre dem ut. Disse elevene er uskyldige, men Kirkpatrick advarer dem om at han holder øye med dem.
Bobby Funke starter sin egen lille etterforskning, og han oppdager at Paul Moore muligens var involvert i tyveriet. Funke skriver en artikkel i skoleavisen, og retter mistanken mot Paul. Kirkpatrick tvinger Paul til å åpne skapet sitt, og alle prøve-svarene faller ut av skapet. Som et resultat av artikkelen hans, blir Funke en av de mest populære studentene ved skolen. Clara bestemmer seg for å sende inn artikkelen hans til Northwestern University, og Bobby får et stipend til et av studielinjene deres. Funke blir etterhvert mer tvilende til om Paul faktisk er skyldig. Han konfronterer Paul igjen, som hevder sin uskyld.
Funke ser enda dypere i livene til Pauls lyssky venner, som alle er medlemmer av studentrådet. Han oppdager at de selger narkotika, men at Paul ikke var med på dette. Ringlederen, Marlon Piazza (Luke Grimes), ga Paul skylden for å unngå at søkelyset ble rettet mot ham selv. En av de kvinnelige studentene ved skolen, Francesca Facchini, var ste-søsteren til Marlon, og de blir avslørt som elskere. Funke konfronterer studentrådet på rektors kontor. Marlon truer med å kaste Funke ut av vinduet på kontoret og få det til å se ut som selvmord. Men denne trusselen og alle innrømmelsene deres blir kringkastet over skolens intercom-system. Når Funke gikk inn på kontoret, skrudde han i hemmelighet på mikrofonen. Kirkpatrick kommer løpende inn på kontoret, etterfulgt av flere elever som forhindrer at Marlon går til angrep på Funke.
== Medvirkende ==
Reece Thompson som Bobby Funke
Mischa Barton som Francesca Fachini
Bruce Willis som rektor Jared T. Kirkpatrick.
Patrick Taylor som Paul Moore
Luke Grimes som Marlon Piazza
== Eksterne lenker ==
(en) The High School Conspiracy på Internet Movie Database
(sv) The High School Conspiracy i Svensk Filmdatabas
(fr) The High School Conspiracy på Allociné
(nl) The High School Conspiracy på MovieMeter
(en) The High School Conspiracy på AllMovie
(en) The High School Conspiracy på Turner Classic Movies
(en) The High School Conspiracy på Rotten Tomatoes
(en) The High School Conspiracy på Box Office Mojo | USA | 196,971 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Langsundforbindelsen | 2023-02-04 | Langsundforbindelsen | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Planlagte veiprosjekt i Norge', 'Kategori:Veier i Karlsøy', 'Kategori:Veier i Troms og Finnmark'] | Langsundforbindelsen er en vedtatt undersjøisk veitunnel under Langsundet mellom Ringvassøya og Reinøya i Karlsøy kommune i Troms. Dessuten utbedret vei fra tunnelen til et nytt ferjested ved Sætervika. Den er planlagt til å bli en del av fylkesvei 863. Prosjektet har som formål å forkorte lengden på fergeturen mellom de to delene av Karlsøy kommune, og få fast forbindelse til Reinøya. Kostnaden er planlagd til 1,2 milliarder og skal delvis dekkes av bompenger.Byggestart var planlagt til desember 2014, men er forsinket, og planen var 2018 å ha byggestart 2020. Men prosjektet ble i 2020 utsatt igjen.Det har også blitt diskutert en undersjøisk tunnel til Vanna for å eliminere fergen. Men sundet til Vanna er 200 meter dypt og 3 km bredt krever en omtrent 8 km tunnel og det vil koste mye.
| Langsundforbindelsen er en vedtatt undersjøisk veitunnel under Langsundet mellom Ringvassøya og Reinøya i Karlsøy kommune i Troms. Dessuten utbedret vei fra tunnelen til et nytt ferjested ved Sætervika. Den er planlagt til å bli en del av fylkesvei 863. Prosjektet har som formål å forkorte lengden på fergeturen mellom de to delene av Karlsøy kommune, og få fast forbindelse til Reinøya. Kostnaden er planlagd til 1,2 milliarder og skal delvis dekkes av bompenger.Byggestart var planlagt til desember 2014, men er forsinket, og planen var 2018 å ha byggestart 2020. Men prosjektet ble i 2020 utsatt igjen.Det har også blitt diskutert en undersjøisk tunnel til Vanna for å eliminere fergen. Men sundet til Vanna er 200 meter dypt og 3 km bredt krever en omtrent 8 km tunnel og det vil koste mye.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Langsundforbindelsen (vegvesen) Arkivert 28. april 2015 hos Wayback Machine. | Langsundforbindelsen er en vedtatt undersjøisk veitunnel under Langsundet mellom Ringvassøya og Reinøya i Karlsøy kommune i Troms. Dessuten utbedret vei fra tunnelen til et nytt ferjested ved Sætervika. | 196,972 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Heaven_17 | 2023-02-04 | Heaven 17 | ['Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sosiale medier-lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Britiske popgrupper'] | Heaven 17 er en engelsk new wave/synthpop-gruppe som opprinnelig er fra Sheffield. Bandet ble dannet på begynnelsen av 80-årene.
| Heaven 17 er en engelsk new wave/synthpop-gruppe som opprinnelig er fra Sheffield. Bandet ble dannet på begynnelsen av 80-årene.
== Medlemmer ==
Martyn Ware (synth)
Ian Craig Marsh (synth)
Glenn Gregory (vokal)Marsh og Ware er tidligere medlemmer av gruppen Human League.
Selv om det meste av gruppens materialet er skrevet på 1980-tallet, har de vært aktive også etter den tid. De spilte sine første konserter i 1997. I 2007 forlot Marsh bandet, og siden har Ware og Gregory fortsatt å spille sammen som Heaven 17. De skulle holde flere konserter i 2016 blant annet på Rewind Festivalen i Henley On Thames, Jazz Cafe i Camden Town og på O2 Shepherd's Bush i London.
== Diskografi ==
Penthouse and Pavement, 1981
The Luxury Cap, 1983
How Men Are, 1984
Pleasure One, 1986
Teddy Bear, Duke & Psycho, 1988
Bigger Than America, 1996
Before After, 2005
Naked as Advertised, 2008
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Heaven 17 – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Heaven 17 på Discogs
(en) Heaven 17 på MusicBrainz
(en) Heaven 17 på Spotify
(en) Heaven 17 på Songkick
(en) Heaven 17 på AllMusic
Heaven 17 på Twitter
Heaven 17 på Facebook | Heaven 17 er en engelsk new wave/synthpop-gruppe som opprinnelig er fra Sheffield. Bandet ble dannet på begynnelsen av 80-årene. | 196,973 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Brattlistubben_(Oslo) | 2023-02-04 | Brattlistubben (Oslo) | ['Kategori:10,8°Ø', 'Kategori:59,8°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Veier i Oslo', 'Kategori:Veier i bydel Søndre Nordstrand'] | Brattlistubben (3–13, 2–8) er en vei på Brenna i bydel Søndre Nordstrand i Oslo. Det er en T-formet blindvei på østisiden av Brennaveien.
Veien fikk navn i 1987 etter Brattli gård, som den ligger sør for.
| Brattlistubben (3–13, 2–8) er en vei på Brenna i bydel Søndre Nordstrand i Oslo. Det er en T-formet blindvei på østisiden av Brennaveien.
Veien fikk navn i 1987 etter Brattli gård, som den ligger sør for.
== Kilder ==
Oslo byleksikon
== Eksterne lenker ==
«Oslo kommune – Bydelsoversikt (B)». Oslo kommune. Arkivert fra originalen 29. juli 2014. Besøkt 22. august 2015. | Brattlistubben (3–13, 2–8) er en vei på Brenna i bydel Søndre Nordstrand i Oslo. Det er en T-formet blindvei på østisiden av Brennaveien. | 196,974 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Brattoddveien_(Oslo) | 2023-02-04 | Brattoddveien (Oslo) | ['Kategori:10,7°Ø', 'Kategori:59,8°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Veier i Oslo', 'Kategori:Veier på Bekkelaget'] | Brattoddveien (1–3; ingen partallsadresser) er en vei på Malmøya i bydel Nordstrand i Oslo. Den går fra Høyboveien og sørvestover mot Brattodden på øyas vestside.
Navnet ble vedtatt i 1956.
| Brattoddveien (1–3; ingen partallsadresser) er en vei på Malmøya i bydel Nordstrand i Oslo. Den går fra Høyboveien og sørvestover mot Brattodden på øyas vestside.
Navnet ble vedtatt i 1956.
== Kilder ==
Oslo byleksikon
== Eksterne lenker ==
«Oslo kommune – Bydelsoversikt (B)». Oslo kommune. Arkivert fra originalen 29. juli 2014. Besøkt 22. august 2015. | Brattoddveien (1–3; ingen partallsadresser) er en vei på Malmøya i bydel Nordstrand i Oslo. Den går fra Høyboveien og sørvestover mot Brattodden på øyas vestside. | 196,975 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Borgenbakken_(Oslo) | 2023-02-04 | Borgenbakken (Oslo) | ['Kategori:10,6°Ø', 'Kategori:59,9°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Veier i Oslo', 'Kategori:Veier i bydel Vestre Aker'] | Borgenbakken (1A–11, 2–10) er en vei på Borgen i bydel Vestre Aker i Oslo. Den går fra Borgenveien til Tuengen allé.
Navnet ble vedtatt i 1925. Veien har villabebyggelse.
| Borgenbakken (1A–11, 2–10) er en vei på Borgen i bydel Vestre Aker i Oslo. Den går fra Borgenveien til Tuengen allé.
Navnet ble vedtatt i 1925. Veien har villabebyggelse.
== Kilder ==
Oslo byleksikon
== Eksterne lenker ==
«Oslo kommune – Bydelsoversikt (B)». Oslo kommune. Arkivert fra originalen 29. juli 2014. Besøkt 22. august 2015. | | navn = Borgenbakken | 196,976 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Brattvollveien_(Oslo) | 2023-02-04 | Brattvollveien (Oslo) | ['Kategori:10,8°Ø', 'Kategori:59,8°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Veier i Oslo', 'Kategori:Veier på Nordstrand (delområde)', 'Kategori:Veier på Nordstrand (strøk)'] | Brattvollveien (9–293, 12A–38) er en vei på Munkerud i bydel Nordstrand i Oslo. Den går fra P.A. Holms vei til Munkerudkleiva.
Navnet ble vedtatt i 1938. Bebyggelsne består for en stor del av rekkehus i OBOS-borettslaget Munkerudsletta oppført i 1975.
| Brattvollveien (9–293, 12A–38) er en vei på Munkerud i bydel Nordstrand i Oslo. Den går fra P.A. Holms vei til Munkerudkleiva.
Navnet ble vedtatt i 1938. Bebyggelsne består for en stor del av rekkehus i OBOS-borettslaget Munkerudsletta oppført i 1975.
== Referanser ==
== Kilder ==
Oslo byleksikon
== Eksterne lenker ==
«Oslo kommune – Bydelsoversikt (B)». Oslo kommune. Arkivert fra originalen 29. juli 2014. Besøkt 22. august 2015. | Brattvollveien (9–293, 12A–38) er en vei på Munkerud i bydel Nordstrand i Oslo. Den går fra P. | 196,977 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Glenn_Gregory | 2023-02-04 | Glenn Gregory | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor medlem hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Biografistubber', 'Kategori:Britiske sangere', 'Kategori:Fødsler 16. mai', 'Kategori:Fødsler i 1958', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Musikkstubber', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2020-04'] | Glenn Gregory (født 16. mai 1958) er vokalisten i gruppen Heaven 17, og var med på å danne gruppen i 1980. I dag er han aktiv og opptrer som Heaven 17 sammen med Martyn Ware. Han har skrevet bandets hit Temptation.
I 1984 bidro Gregory på Band Aid-låten «Do They Know It's Christmas?».
| Glenn Gregory (født 16. mai 1958) er vokalisten i gruppen Heaven 17, og var med på å danne gruppen i 1980. I dag er han aktiv og opptrer som Heaven 17 sammen med Martyn Ware. Han har skrevet bandets hit Temptation.
I 1984 bidro Gregory på Band Aid-låten «Do They Know It's Christmas?».
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Glenn Gregory – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Glenn Gregory på Internet Movie Database
(en) Glenn Gregory på Discogs
(en) Glenn Gregory på MusicBrainz
(en) Glenn Gregory på Songkick
(en) Glenn Gregory på Last.fm
(en) Glenn Gregory på AllMusic | Glenn Gregory (født 16. mai 1958) er vokalisten i gruppen Heaven 17, og var med på å danne gruppen i 1980. | 196,978 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Ian_Craig_Marsh | 2023-02-04 | Ian Craig Marsh | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor medlem hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:Biografistubber', 'Kategori:Britiske musikere', 'Kategori:Fødsler 11. november', 'Kategori:Fødsler i 1956', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Musikkstubber', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2020-12'] | Ian Craig Marsh (født 11. november 1956) er et tidligere medlem av gruppene Human League og Heaven 17. Marsh forlot Human League i mars 1980 sammen med Martyn Ware og dannet gruppen Heaven 17. Han spilte keyboard i begge gruppene. Han sluttet i Heaven 17 i 2007.
| Ian Craig Marsh (født 11. november 1956) er et tidligere medlem av gruppene Human League og Heaven 17. Marsh forlot Human League i mars 1980 sammen med Martyn Ware og dannet gruppen Heaven 17. Han spilte keyboard i begge gruppene. Han sluttet i Heaven 17 i 2007.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Ian Craig Marsh på Internet Movie Database
(en) Ian Craig Marsh på Discogs
(en) Ian Craig Marsh på MusicBrainz
(en) Ian Craig Marsh på Songkick
(en) Ian Craig Marsh på AllMusic | Ian Craig Marsh (født 11. november 1956) er et tidligere medlem av gruppene Human League og Heaven 17. | 196,979 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Martyn_Ware | 2023-02-04 | Martyn Ware | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor medlem hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:Britiske musikere', 'Kategori:Fødsler 19. mai', 'Kategori:Fødsler i 1956', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Martyn Ware (født 19. mai 1956) er en britisk musiker og musikkprodusent. Han var med på å danne både Human League og Heaven 17. Ware forlot Human League sammen med Ian Craig Marsh. Han var også delvis ansvarlig for hit låtene "Being boiled" og "Temptation. Han har også jobbet som plateprodusent for blant andre Tina Turner. Han har også samarbeidet med Vince Clarke og har produsert Erasure's " I say I say I say album i 1994.
Martyn Ware har også bidratt i flere radiostasjoner. I dag (2014) opptrer han sammen med Glenn Gregory i gruppen Heaven 17.
| Martyn Ware (født 19. mai 1956) er en britisk musiker og musikkprodusent. Han var med på å danne både Human League og Heaven 17. Ware forlot Human League sammen med Ian Craig Marsh. Han var også delvis ansvarlig for hit låtene "Being boiled" og "Temptation. Han har også jobbet som plateprodusent for blant andre Tina Turner. Han har også samarbeidet med Vince Clarke og har produsert Erasure's " I say I say I say album i 1994.
Martyn Ware har også bidratt i flere radiostasjoner. I dag (2014) opptrer han sammen med Glenn Gregory i gruppen Heaven 17.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Martyn Ware på Internet Movie Database
(en) Martyn Ware hos The Movie Database
(en) Martyn Ware på Discogs
(en) Martyn Ware på MusicBrainz
(en) Martyn Ware på Last.fm
(en) Martyn Ware på AllMusic | Martyn Ware (født 19. mai 1956) er en britisk musiker og musikkprodusent. | 196,980 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Waltari_(langobardisk_konge) | 2023-02-04 | Waltari (langobardisk konge) | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor far hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor mor hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor søsken hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall i 546', 'Kategori:Langobardiske konger', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Waltari var konge i Det langobardiske kongerike fra ca. 539 til ca. 546. Han etterfulgte sin far Wacho og de tilhørte det letingiske dynasti som var oppkalt etter Lethu som skal ha vært langobardenes konge, sannsynligvis i det 4. århundre.
Langobardene var et germansk folkeslag som var på vandring sørover og østover i Europa tidlig i folkevandringstiden. De nevnes allerede hos den romerske historikeren Tacitus i hans bok Germania fra 98 e. Kr. og de ble av ham betegnet som dyktige krigere.På Wachos tid hadde langobardene underlagt seg store områder rundt det nåværende Østerrike og Ungarn, fra Böhmen til Pannonia. Wacho var på slutten av sin regjeringstid en av de mektigste konger i Sentral-Europa. Han døde sannsynligvis i 539 mens hans sønn Waltari bare var et barn. Waltaris mor var Silinga, datter av herulernes konge og hun var Wachos tredje hustru. Under barnekongen ble kongeriket administrert av Audoin som sannsynligvis drepte Waltari etter at han hadde regjert i sju år. Audoin overtok da selv som konge. Ifølge den romerske historikeren Prokopios døde Waltari av sykdom. Med Waltaris død var også herredømmet til det letingiske dynasti over etter at de hadde ledet langobardene i sju generasjoner.
| Waltari var konge i Det langobardiske kongerike fra ca. 539 til ca. 546. Han etterfulgte sin far Wacho og de tilhørte det letingiske dynasti som var oppkalt etter Lethu som skal ha vært langobardenes konge, sannsynligvis i det 4. århundre.
Langobardene var et germansk folkeslag som var på vandring sørover og østover i Europa tidlig i folkevandringstiden. De nevnes allerede hos den romerske historikeren Tacitus i hans bok Germania fra 98 e. Kr. og de ble av ham betegnet som dyktige krigere.På Wachos tid hadde langobardene underlagt seg store områder rundt det nåværende Østerrike og Ungarn, fra Böhmen til Pannonia. Wacho var på slutten av sin regjeringstid en av de mektigste konger i Sentral-Europa. Han døde sannsynligvis i 539 mens hans sønn Waltari bare var et barn. Waltaris mor var Silinga, datter av herulernes konge og hun var Wachos tredje hustru. Under barnekongen ble kongeriket administrert av Audoin som sannsynligvis drepte Waltari etter at han hadde regjert i sju år. Audoin overtok da selv som konge. Ifølge den romerske historikeren Prokopios døde Waltari av sykdom. Med Waltaris død var også herredømmet til det letingiske dynasti over etter at de hadde ledet langobardene i sju generasjoner.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Origo Gentis Langobardum, engelsk og latinsk tekst
Paulus Diaconus, Historia Langobardum, engelsk tekst
Lombards, German tribes på web.archive.org | thumb|Origo Gentis Langobardum | 196,981 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Vannsundet | 2023-02-04 | Vannsundet | ['Kategori:19°Ø', 'Kategori:70°N', 'Kategori:Artikler med koordinater', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Karlsøys geografi', 'Kategori:Sund i Troms og Finnmark'] | Vannsundet er et sund i Karlsøy kommune som skiller Vannøya på nordsiden fra Ringvassøya, Reinøya og Karlsøya på sydsiden. Vannsundet er omkring 20 kilometer langt, og forbinder Helgøysundet og Hamrefjorden i vest med Fugløysundet og Ullsfjorden i øst.Det er fergeforbindelse mellom Hansnes på Ringvassøya, Reinøya, Karlsøy og Vannøya.
Det foreligger planer om å lage en undersjøisk veiforbindelse mellom Reinøya, Karlsøy og Vannøya.
| Vannsundet er et sund i Karlsøy kommune som skiller Vannøya på nordsiden fra Ringvassøya, Reinøya og Karlsøya på sydsiden. Vannsundet er omkring 20 kilometer langt, og forbinder Helgøysundet og Hamrefjorden i vest med Fugløysundet og Ullsfjorden i øst.Det er fergeforbindelse mellom Hansnes på Ringvassøya, Reinøya, Karlsøy og Vannøya.
Det foreligger planer om å lage en undersjøisk veiforbindelse mellom Reinøya, Karlsøy og Vannøya.
== Referanser == | Vannsundet er et sund i Karlsøy kommune som skiller Vannøya på nordsiden fra Ringvassøya, Reinøya og Karlsøya på sydsiden. Vannsundet er omkring 20 kilometer langt, og forbinder Helgøysundet og Hamrefjorden i vest med Fugløysundet og Ullsfjorden i øst. | 196,982 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Helg%C3%B8ysundet | 2023-02-04 | Helgøysundet | ['Kategori:19°Ø', 'Kategori:70°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med koordinater', 'Kategori:Karlsøys geografi', 'Kategori:Sund i Troms og Finnmark'] | Helgøysundet er et sund i Karlsøy kommune som skiller Helgøya på nordsiden fra Ringvassøya på sydsiden. Helgøysundet er omkring 10 kilometer langt, og forbinder Vannsundet i øst med Råsa i vest.Midt i sundet skjærer Dåfjorden sydover inn i Ringvassøya og midt i denne ligger Dåvøya.
| Helgøysundet er et sund i Karlsøy kommune som skiller Helgøya på nordsiden fra Ringvassøya på sydsiden. Helgøysundet er omkring 10 kilometer langt, og forbinder Vannsundet i øst med Råsa i vest.Midt i sundet skjærer Dåfjorden sydover inn i Ringvassøya og midt i denne ligger Dåvøya.
== Referanser == | Helgøysundet er et sund i Karlsøy kommune som skiller Helgøya på nordsiden fra Ringvassøya på sydsiden. Helgøysundet er omkring 10 kilometer langt, og forbinder Vannsundet i øst med Råsa i vest. | 196,983 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Fugl%C3%B8ysundet | 2023-02-04 | Fugløysundet | ['Kategori:20°Ø', 'Kategori:70°N', 'Kategori:Artikler med koordinater', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Karlsøys geografi', 'Kategori:Sund i Troms og Finnmark'] | Fugløysundet er et sund i Karlsøy og Skjervøy kommuner som skiller Vannøya på vestsiden fra Arnøya på østsiden. Fugløysundet er omkring 25 kilometer langt, og forbinder Lopphavet i nord med Ullsfjorden i sør.
| Fugløysundet er et sund i Karlsøy og Skjervøy kommuner som skiller Vannøya på vestsiden fra Arnøya på østsiden. Fugløysundet er omkring 25 kilometer langt, og forbinder Lopphavet i nord med Ullsfjorden i sør.
== Referanser == | Fugløysundet er et sund i Karlsøy og Skjervøy kommuner som skiller Vannøya på vestsiden fra Arnøya på østsiden. Fugløysundet er omkring 25 kilometer langt, og forbinder Lopphavet i nord med Ullsfjorden i sør. | 196,984 |
https://no.wikipedia.org/wiki/R%C3%A5sa | 2023-02-04 | Råsa | ['Kategori:19°Ø', 'Kategori:70°N', 'Kategori:Artikler med koordinater', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder, mangler forekomst av', 'Kategori:Karlsøys geografi', 'Kategori:Sund i Troms og Finnmark'] | Råsa er et sund i Karlsøy kommune som skiller Helgøya på østsiden fra Nordkvaløya på vestsiden. Råsa er omkring 8 km langt, og forbinder Helgøysundet i syd med Hamrefjorden i nord. | Råsa er et sund i Karlsøy kommune som skiller Helgøya på østsiden fra Nordkvaløya på vestsiden. Råsa er omkring 8 km langt, og forbinder Helgøysundet i syd med Hamrefjorden i nord. | Råsa er et sund i Karlsøy kommune som skiller Helgøya på østsiden fra Nordkvaløya på vestsiden. Råsa er omkring 8 km langt, og forbinder Helgøysundet i syd med Hamrefjorden i nord. | 196,985 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Flensburger_Schwimmklub | 2023-02-04 | Flensburger Schwimmklub | ['Kategori:1930 i Tyskland', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Flensburg', 'Kategori:Idrettslag etablert i 1930', 'Kategori:Idrettslag i Tyskland', 'Kategori:Sport i Schleswig-Holstein', 'Kategori:Svømming i Tyskland'] | Flensburger Schwimmklub (stiftet 1930) er en svømmeklubb fra Flensburg i Schleswig-Holstein.
Klubbens hjemmebane er Campusbad.
Blant klubbens beste svømmere gjennom tidene er Haide Klüglein og Regina Nissen, sistnevnte var OL-deltaker for Vest-Tyskland under Sommer-OL 1976.
I 2013 hadde FSK 384 medlemmer.
| Flensburger Schwimmklub (stiftet 1930) er en svømmeklubb fra Flensburg i Schleswig-Holstein.
Klubbens hjemmebane er Campusbad.
Blant klubbens beste svømmere gjennom tidene er Haide Klüglein og Regina Nissen, sistnevnte var OL-deltaker for Vest-Tyskland under Sommer-OL 1976.
I 2013 hadde FSK 384 medlemmer.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Artikkelen har ingen egenskaper for offisielle lenker i Wikidata | Flensburger Schwimmklub (stiftet 1930) er en svømmeklubb fra Flensburg i Schleswig-Holstein. | 196,986 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Babill_Stray-Pedersen | 2023-02-04 | Babill Stray-Pedersen | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Biografistubber', 'Kategori:Dødsfall 24. april', 'Kategori:Dødsfall i 2019', 'Kategori:Fødsler 20. februar', 'Kategori:Fødsler i 1943', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Normale stubber', 'Kategori:Norske leger', 'Kategori:Riddere av 1. klasse av St. Olavs Orden', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Stubber 2019-09'] | Babill Asbjørg Johanne Valen-Sendstad Stray-Pedersen (født 1943, død 24. april 2019) var en norsk lege og tidligere professor ved Rikshospitalet. Hun er kjent som «Norges ukeblad-lege». Hun ble i 2014 utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs orden.
| Babill Asbjørg Johanne Valen-Sendstad Stray-Pedersen (født 1943, død 24. april 2019) var en norsk lege og tidligere professor ved Rikshospitalet. Hun er kjent som «Norges ukeblad-lege». Hun ble i 2014 utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs orden.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Presentasjon på sidene til Oslo University Hospital
Presentasjon på sidene til UiO Institutt for klinisk medisin | Babill Asbjørg Johanne Valen-Sendstad Stray-Pedersen (født 1943, død 24. april 2019) var en norsk lege og tidligere professor ved Rikshospitalet. | 196,987 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Nordstrand | 2023-02-04 | Nordstrand | ['Kategori:10,7°Ø', 'Kategori:59,8°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde mangler på Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Forbedringspotensial', 'Kategori:Nordstrand (strøk)', 'Kategori:Sider med kart'] | Nordstrand er et stort boligstrøk innenfor bydel Nordstrand i Oslo. Området identifiseres først og fremst med Nordstrand skolekrets, men etter hvert også skolekretsene Munkerud og Kastellet. Strøket omfatter da, i tillegg til det opprinnelige Nordstrand, underområdene: Ljabru, Sæter, Bråten, Nordseter, Nordstrandhøgda, samt de nevnte Kastellet og Munkerud, og består dermed av hele det geografiske Nordstrandplatået. Det grenser da til Bekkelaget i nord, Lambertseter i øst, Mortensrud i sørøst, Hauketo og Ljan i sør, og Bunnefjorden i vest.
| Nordstrand er et stort boligstrøk innenfor bydel Nordstrand i Oslo. Området identifiseres først og fremst med Nordstrand skolekrets, men etter hvert også skolekretsene Munkerud og Kastellet. Strøket omfatter da, i tillegg til det opprinnelige Nordstrand, underområdene: Ljabru, Sæter, Bråten, Nordseter, Nordstrandhøgda, samt de nevnte Kastellet og Munkerud, og består dermed av hele det geografiske Nordstrandplatået. Det grenser da til Bekkelaget i nord, Lambertseter i øst, Mortensrud i sørøst, Hauketo og Ljan i sør, og Bunnefjorden i vest.
== Historie ==
Området het opprinnelig Sæterstranda, mens dagens navn opprinnelig ble brukt om eiendommen Nordstranda, i dag Mosseveien 196 i krysset Mosseveien og Nordstrandsveien, nord for den eldre eiendommen Stranda ved Bunnefjorden. Da jernbanen fikk en stasjon her i 1884, fikk den navn etter den nærliggende eiendommen Nordstrand rett nedenfor. Etter hvert gikk dette over til å bli navnet for hele området og i 1906 ble dette offisielt navnet på sognet.
Jernbanen gjorde området til et utfartssted og i gangavstand fra jernbanestasjonen åpnet Nordstrand bad rundt 1900. Området fikk pensjonater og enklere forlystelsessteder, og villabebyggelsen spredte seg oppover åsen på tomter utskilt fra gårdene på Nordstrandshøgda som platået etterhvert ble hetende. Andre underområder som regnes til strøket er Sæter og Bråten. Den gamle fredrikshaldske kongevei gikk gjennom området fra Ljabru over Ekebergplatået og ned den bratte Ekebergskrenten til Oslo Hospital i Gamlebyen. Dette var hovedveien sørfra til Oslo inntil Ljabrochausséen ble anlagt rundt 1850 fra Gamlebyen, langs strendene mot Bunnefjorden og opp til Ljabru gård der den møtte Den fredrikshaldske kongevei. Denne veien ble siden forlenget mot Stubljan og Gjersjøen og fortsatte fra Vinterbru mot Moss. Veien fikk derfor nytt navn, Mosseveien. Smålensbanen ble åpnet i 1879 og åpnet området for ytterligere utbygging. Forstadsbanen Ekebergbanen ble anlagt fram til Sæter i 1917 og videre til Ljabru i 1941. Sammen med Kongsveien fra Gamlebyen til Holtet la dette grunnlaget for videre boligbygging på tidligere jordbruksområder og i furuskogen som var her tidligere.
Nordstrand var en del av Aker som ble slått sammen med Oslo i 1948. Tidlig på 1900-tallet ble det vurdert om Nordstrand, Ljan og Bekkelaget burde gå ut av Aker og danne en egen kommune.
== Kirken ==
Nordstrand kirke ligger i Ekebergveien 232 og ble innviet i 1866 (som Østre Aker kapell og Sæter kapell fram til 1906). Den er en teglsteinsbygning i gotisk stil, tegnet av arkitekt Jacob Wilhelm Nordan. Det ble utført tilføyelser og ombygginger i 1886, 1908 og 1935. Kirkens glassmalerier er laget av Frøydis Haavardsholm og er fra 1919.
== Skoler ==
=== Nordstrand skole ===
Nordstrand skole har adresse Nordstrandveien 27 og er en barneskole oppført på en tomt utskilt fra Vestre Sæter gård. Skolen åpnet i 1913 og var tegnet av kommunearkitekt Harald Bødtker som en murbygning i to etasjer. I 1937 kom en større utvidelse med et tilbygg i tre etasjer, tegnet av Georg Greve.
=== Nordstrand videregående skole ===
Nordstrand videregående skole i Nordstrandveien 29 var opprinnelig en privat middelskole fra 1889, startet av Agnes Thorsen. Skolen holdt da til i Solveien 113, på hjørnet av Nordstrandveien, hvor nå Steinerskolen på Nordstrand holder til. Dagens bygning, som ligger noe høyere opp i Nordstrandveien, er fra 1926, tegnet av Christian Morgenstierne og Arne Eide og bygget på tomt skilt ut fra Vestre Sæter gård. Påbygget og utvidet i 1936 og 1958. I 2014 ble den videregående skolen formelt nedlagt og undervisningen flyttet til den tidligere Sjømannsskolen ved Kongsveien. Skolen heter nå Kongshavn videregående skole. Skolebygningen etter Nordstrand videregående skole er under oppussing for å bli en ny skole i omådet.
=== Munkerud skole ===
Munkerud skole i Oberst Rodes vei 92 ble bygget i 1959. Denne er nå revet og erstattet med nytt skolebygg
== Idrett ==
Nordstrand-navnet er også knyttet til Nordstrand Idrettsforening. Klubben feiret 100-årsjubileum i 1991, basert på forløperen Skiklubben Freidig som ble stiftet i 1891. Omkring 1900 ble den slått sammen med Grane-Nordstrand, og nåværende navn ble tatt i bruk i 1919. Grane-Nordstrand ble norgesmestre i fotball i 1902, men Nordstrand har siden aldri vært i noen fotballfinale. Klubben hadde også utøvere i friidrett og svømming, og det var NIF som i årene 1930–1952 arrangerte «Ulvøya rundt», en distansesvømming på 2250 m. Klubben markerte seg også i orientering, særlig i etterkrigsårene fram til 1952 med Gunnar Lien, og i 60/70-årene med Peer H. Staff og Tine Fjogstad.
En annen stor gren har vært håndball. NIF tok sitt første håndball-NM for kvinner i 1938, og spilte europacup-finale i 2000/2001, samt gruppespill i Mesterligaen 2002/2003 og 2004/2005. Æresmedlem Heidi Sundal har OL-sølv og VM-bronse, og vært kåret til verdens beste strekspiller.
Klubbens idrettsanlegg består av Nordstrandshallen og to kunstgressbaner ved Oberst Rodes vei mellom Munkelia og Freidigveien. Klubben ble slått sammen med Ljan IF i 2009, og bruker nå også Hallagerbanen og Sloreåsen alpinanlegg. Klubben har over 2000 medlemmer.
Nordstrand Basketball Club ble stiftet 20. april 1968.
Nordstrand Ishockeyklubb ble stiftet 4. juli 2014.
== Kjente personer fra Nordstrand ==
Odd-Magnus Williamson
Sigrid Bonde Tusvik
Bjørnar Moxnes
Simen Kroken
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Nordstrand, Oslo – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
Leif Thingsrud: Fra tømmerstue til to bydeler, Nordstrandnavnets spredning. I "Tobias" 2001:1 side 20 | Nordstrand Basketball Club (NBC) ble formelt stiftet 20. april 1968. | 196,988 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Espen_Lysdahl | 2023-02-04 | Espen Lysdahl | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor idrettsgren hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 19. april', 'Kategori:Fødsler i 1990', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske alpinister', 'Kategori:Personer fra Asker kommune'] | Espen Lysdahl (født 19. april 1990) er en norsk alpinist som kjører for Asker Skiklubb.
| Espen Lysdahl (født 19. april 1990) er en norsk alpinist som kjører for Asker Skiklubb.
== Karriere ==
Espen Lysdahl debuterte i verdenscupen i super-G i Gröden 18. desember 2009. I junior-VM i alpint 2010 tok han sølv i super-G og bronse i storslalåm. I Norgesmesterskapet i alpint 2010 tok han bronse i superkombinasjonen.
14. desember 2014 tok han sine første verdenscuppoeng da han fra startnummer 42 kjørte inn til niendeplass i slalåm i Åre.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Espen Lysdahl – FIS (alpint)
(en) Espen Lysdahl – ski-db.com
Espen Lysdahl Arkivert 14. desember 2014 hos Wayback Machine. denverpioneers.com The University of Denver official athletics site | Espen Lysdahl (født 19. april 1990) er en norsk alpinist som kjører for Asker Skiklubb. | 196,989 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Skikda | 2023-02-04 | Skikda | ['Kategori:36°N', 'Kategori:6°Ø', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Byer i Algerie', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart'] | Skikda (arabisk سكيكدة, i fransk tid Philippeville) er en havneby i Algerie, cirka 60 km nordøst for Constantine, og er administrativ hovedstad i provinsen Skikda.
Folkemengden i kommunen var på 163 618 innbyggere ved folketellingen i 2008, hvorav 147 594 bodde i selve byen.Skikda er en oljehavn og sluttpunkt for en oljeledning fra Sahara. Der finnes også petroleumsrelatert industri, og man eksporterer landbruksprodukter og jern. Skikda gasskraftverk på 880 MW ble bygget ut 2003-2006.
Byen ble grunnlagt i 1838 på, og i noen grad av ruinene av den romerske stasjonen Rusicada, som allerede i år 255 nevnes som bispesete.
| Skikda (arabisk سكيكدة, i fransk tid Philippeville) er en havneby i Algerie, cirka 60 km nordøst for Constantine, og er administrativ hovedstad i provinsen Skikda.
Folkemengden i kommunen var på 163 618 innbyggere ved folketellingen i 2008, hvorav 147 594 bodde i selve byen.Skikda er en oljehavn og sluttpunkt for en oljeledning fra Sahara. Der finnes også petroleumsrelatert industri, og man eksporterer landbruksprodukter og jern. Skikda gasskraftverk på 880 MW ble bygget ut 2003-2006.
Byen ble grunnlagt i 1838 på, og i noen grad av ruinene av den romerske stasjonen Rusicada, som allerede i år 255 nevnes som bispesete.
== Referanser == | Skikda (arabisk سكيكدة, i fransk tid Philippeville) er en havneby i Algerie, cirka 60 km nordøst for Constantine, og er administrativ hovedstad i provinsen Skikda. | 196,990 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Adolf_Overweg | 2023-02-04 | Adolf Overweg | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 27. september', 'Kategori:Dødsfall i 1852', 'Kategori:Fødsler 24. juli', 'Kategori:Fødsler i 1822', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Hamburg', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Tyske oppdagere'] | Adolf Overweg (født 24. juli 1822 i Hamburg, død 27. september 1852 i Maduari ved Tsjadsjøen) var en tysk oppdagelsesreisende.
Overweg studerte naturvitenskap og sluttet seg i 1849 sammen med Heinrich Barth til James Richardsons ekspedisjon fra Tripolis gjennom Sentralafrika til Sudan. Fra Taghelel i Damergu tok han sin egen vei over Maradi, Gober, Zinder og Masjena til Kuka, der han sammentraff med Barth. Han foretok betyningsfulle undersøkelser særlig ved og i båt på Tsjadsjøen, og gjorde den bragd å komme seg rundt hele den svært store innsjøen og til mange av øyene i den. Han ble febersyk flere ganger rundt innsjøen, og til slutt døde han under et alvorlig feberanfall.
Resultatene ble publisert i «Petermanns Mitteilungen» og «Zeitschrift für Erdkunde».
| Adolf Overweg (født 24. juli 1822 i Hamburg, død 27. september 1852 i Maduari ved Tsjadsjøen) var en tysk oppdagelsesreisende.
Overweg studerte naturvitenskap og sluttet seg i 1849 sammen med Heinrich Barth til James Richardsons ekspedisjon fra Tripolis gjennom Sentralafrika til Sudan. Fra Taghelel i Damergu tok han sin egen vei over Maradi, Gober, Zinder og Masjena til Kuka, der han sammentraff med Barth. Han foretok betyningsfulle undersøkelser særlig ved og i båt på Tsjadsjøen, og gjorde den bragd å komme seg rundt hele den svært store innsjøen og til mange av øyene i den. Han ble febersyk flere ganger rundt innsjøen, og til slutt døde han under et alvorlig feberanfall.
Resultatene ble publisert i «Petermanns Mitteilungen» og «Zeitschrift für Erdkunde».
== Referanser ==
== Litteratur ==
Heinrich Barth: Reisen und Entdeckungen in Nord- und Centralafrika. Gotha 1857–58, særlig bd. 1–3.
(de) Friedrich Ratzel: «Overweg, Adolf». I Allgemeine Deutsche Biographie (ADB). Bind 25, Duncker & Humblot, Leipzig 1887, s. 19–24.
(de) Uta Lindgren: «Overweg, Adolf.» I Neue Deutsche Biographie (NDB). Bind 19, Duncker & Humblot, Berlin 1999, ISBN 3-428-00200-8, s. 729 f. (digitalisering).
Koloniallexikon
Overweg, Adolf i Nordisk familjebok (2. utgave, 1914)
Overweg, Adolf i Christian Blangstrup, Salmonsens Konversationsleksikon (2. udgave, 1924) | Adolf Overweg (født 24. juli 1822 i Hamburg, død 27. | 196,991 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Maradi | 2023-02-04 | Maradi | ['Kategori:13°N', 'Kategori:7°Ø', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Byer i Niger', 'Kategori:Sider med kart'] | Maradi er en by i det sørlige Niger. Den er hovedstad i landets region av samme navn. Byen har et innbyggertall (pr. 2001) på ca 148.000, noe som gjør den til landets tredje største by.
| Maradi er en by i det sørlige Niger. Den er hovedstad i landets region av samme navn. Byen har et innbyggertall (pr. 2001) på ca 148.000, noe som gjør den til landets tredje største by.
== Befolkning ==
Ved folketwllingen i 1977 hadde Maradi 44.458 innbyggere, i 1988 110.005 innbyggere og i 2001 147.038 innbyggere. I 2010 ble innbyggertallet anslått til 200.015 mennesker Maradi er hovedsakelig bebodd av hausa-folk, og i mindre grad av fulbe og tuareger samt nigerianske folkegrupper som yoruba og ibo.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Maradi – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | Maradi er en by i det sørlige Niger. Den er hovedstad i landets region av samme navn. | 196,992 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Gobir | 2023-02-04 | Gobir | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Bosetninger i Nigeria', 'Kategori:Nigerias historie'] | Gobir var en hausa-bystat i Nigeria. Gobir ble grunnlagt på 1000-tallet og eksisterte til 1808 da den ble innlemmet i Sokotokalifatet.
| Gobir var en hausa-bystat i Nigeria. Gobir ble grunnlagt på 1000-tallet og eksisterte til 1808 da den ble innlemmet i Sokotokalifatet.
== Litteratur ==
Gobir i Nordisk familjebok (2. utgave, 1908) | Gobir var en hausa-bystat i Nigeria. Gobir ble grunnlagt på 1000-tallet og eksisterte til 1808 da den ble innlemmet i Sokotokalifatet. | 196,993 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Ruiru | 2023-02-04 | Ruiru | ['Kategori:1°S', 'Kategori:36°Ø', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Byer i Kenya', 'Kategori:Sider med kart'] | Ruiru er en by i Kiambu County i Kenya. Den ligger kun 3 kilometer fra Nairobis bygrense og den er dermed en sovekommune for landets hovedstad, med både vei- og jernbanetilknytning. Byen dekker et areal på 292 km2, og er omgitt av tallrike kaffeplantasjer.
Per 2009 var Ruirus befolkning 238 858, og den var dermed den sjette største byen i landet. Byen har en kraftig befolkningsvekst på grunn av mangel på boliger i Nairobi. Ruiru er også en industriby med flere store fabrikker, inkludert Devki Steel Mills, Spinners & Spinners Garment Factory og Ruiru Feeds. Den er godt bestykket med banker og kjøpesentre. Mange tidligere kaffeplantasjer blir omgjort til boligområder.
| Ruiru er en by i Kiambu County i Kenya. Den ligger kun 3 kilometer fra Nairobis bygrense og den er dermed en sovekommune for landets hovedstad, med både vei- og jernbanetilknytning. Byen dekker et areal på 292 km2, og er omgitt av tallrike kaffeplantasjer.
Per 2009 var Ruirus befolkning 238 858, og den var dermed den sjette største byen i landet. Byen har en kraftig befolkningsvekst på grunn av mangel på boliger i Nairobi. Ruiru er også en industriby med flere store fabrikker, inkludert Devki Steel Mills, Spinners & Spinners Garment Factory og Ruiru Feeds. Den er godt bestykket med banker og kjøpesentre. Mange tidligere kaffeplantasjer blir omgjort til boligområder.
== Referanser == | Ruiru er en by i Kiambu County i Kenya. Den ligger kun 3 kilometer fra Nairobis bygrense og den er dermed en sovekommune for landets hovedstad, med både vei- og jernbanetilknytning. | 196,994 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Norges_ambassade_i_Kuwait | 2023-02-04 | Norges ambassade i Kuwait | ['Kategori:Kuwait', 'Kategori:Norske ambassader'] | Norges ambassade i Kuwait var en norsk utenriksstasjon som fra 1984 til 1994 ga tilhold for en stedlig norsk ambassadør til landet Kuwait der Kuwait by er hovedstad.
Diplomatiske forbindelser ble etablert i 1965. Ambassaden ble åpnet i 1977 og var ledet av en chargé d'affaires. Fra 1984 til 1994 hadde Norge stedlig ambassadør. Ifølge ambassaden tillater Kuwait for tiden (2014) ikke honorær representasjon. Norges ambassadør i Abu Dhabi i De forente arabiske emirater har siden 1994 hatt sideakkreditering til Kuwait.
| Norges ambassade i Kuwait var en norsk utenriksstasjon som fra 1984 til 1994 ga tilhold for en stedlig norsk ambassadør til landet Kuwait der Kuwait by er hovedstad.
Diplomatiske forbindelser ble etablert i 1965. Ambassaden ble åpnet i 1977 og var ledet av en chargé d'affaires. Fra 1984 til 1994 hadde Norge stedlig ambassadør. Ifølge ambassaden tillater Kuwait for tiden (2014) ikke honorær representasjon. Norges ambassadør i Abu Dhabi i De forente arabiske emirater har siden 1994 hatt sideakkreditering til Kuwait.
== Ambassadører ==
1965–1966 Peter Martin Anker fra Ankara.
1968–1972 Ivar Melhuus fra Ankara
1984–1991 Hans Wilhelm Longva
1991–1994 Odd Wibe
1996– Stein Vegard Hagen fra Abu Dhabi
2006– Anne Rikter-Svendsen fra Abu Dhabi
2010–2012 Åse Elin Bjerke fra Abu Dhabi
2013– Sten Anders Berge fra Abu Dhabi
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
http://www.norway.ae/Norsk/kuwait/ Arkivert 19. november 2014 hos Wayback Machine. | Norges ambassade i Kuwait var en norsk utenriksstasjon som fra 1984 til 1994 ga tilhold for en stedlig norsk ambassadør til landet Kuwait der Kuwait by er hovedstad. | 196,995 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Babytegn | 2023-02-04 | Babytegn | ['Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Barn', 'Kategori:Muntlig kommunikasjon', 'Kategori:Visuell kommunikasjon'] | Babytegn er en kommunikasjonsform der man bruker enkle tegn sammen med tale. Dette kan brukes av alle. Det gjør det lettere for småbarn på 0-24 måneder å kommunisere.Utviklingen av stemmebånd og generelle evne til å tale er ikke fullstendig utviklet før barn er cirka 2 år gamle. De kognitive evnene til et barn er klar til å kommunisere lenge før evnen til å tale er fullstendig utviklet. Det oppstår da et tidsrom mellom det tidspunktet barn er klar til å kommunisere og det tidspunktet talespråket er ferdig utviklet. Dette fører ofte til frustrasjon for småbarn. De evner ikke å tale selv, til tross for at de vet hva de vil si. Ved å bruke enkle tegn er barna i stand til å kommunisere før talespråket er ferdig utviklet.Babyer ned til 3-4 måneder er i stand til å forstå enkel tegn, og ytre tegn selv når de er rundt 6-9 måneder gamle. Talespråk kommer ofte når barn er 12-18 måneder gamle. (kilde mangelfull) Babytegn hjelper også barn som har begynt å tale litt da tegn fyller hullene og forsterker talespråket. Barn som praktiserer babytegn pleier å begynne å tale tidligere enn andre barn. Det er fordi språksenter i hjernen har begynt å utvikle seg med babytegn.
| Babytegn er en kommunikasjonsform der man bruker enkle tegn sammen med tale. Dette kan brukes av alle. Det gjør det lettere for småbarn på 0-24 måneder å kommunisere.Utviklingen av stemmebånd og generelle evne til å tale er ikke fullstendig utviklet før barn er cirka 2 år gamle. De kognitive evnene til et barn er klar til å kommunisere lenge før evnen til å tale er fullstendig utviklet. Det oppstår da et tidsrom mellom det tidspunktet barn er klar til å kommunisere og det tidspunktet talespråket er ferdig utviklet. Dette fører ofte til frustrasjon for småbarn. De evner ikke å tale selv, til tross for at de vet hva de vil si. Ved å bruke enkle tegn er barna i stand til å kommunisere før talespråket er ferdig utviklet.Babyer ned til 3-4 måneder er i stand til å forstå enkel tegn, og ytre tegn selv når de er rundt 6-9 måneder gamle. Talespråk kommer ofte når barn er 12-18 måneder gamle. (kilde mangelfull) Babytegn hjelper også barn som har begynt å tale litt da tegn fyller hullene og forsterker talespråket. Barn som praktiserer babytegn pleier å begynne å tale tidligere enn andre barn. Det er fordi språksenter i hjernen har begynt å utvikle seg med babytegn.
== Babytegns fordeler ==
Det at barn kommuniserer selv, gjør at de blir mindre frustrerte og blir generelt gladere. De kan si nøyaktig hva de vil uten å bruke alternativ kommunikasjon som gråting eller hyling. Dette fører ofte til at foreldre og barn opplever nær kontakt med hverandre. Barn som bruker tegn er i stand til å bruke cirka 100 tegn før de fyller ett år. Treåringer som har brukt babytegn har et forsprang på det verbale språket på et helt år. Det vil si at de har språklig evner som en fireåring uten babytegn. De har også bedre forståelse for den grammatiske strukturen i tale- og skrivespråk.Det å kunne kommunisere bedre hjelper barn med å utvikle gode sosiale evner. De blir da generelt høfligere, snillere og mer forståelsesfulle. Forskere har funnet ut at åtteåringer som praktiserte babytegn da de var små har 114 IQ-poeng i gjennomsnitt mot 102 IQ-poeng i gjennomsnitt som er vanlig for åtteåringer ellers.
== Babytegn i Norge ==
Babytegn i Norge låner tegn fra norsk tegnspråk. Babytegn bruker grammatikk og setningsbygning som følger det norske skriftspråket. Norsk tegnspråk har sin egen grammatikk som er annerledes enn babytegn. Det er derfor viktig å ikke forveksle babytegn med norsk tegnspråk.
== Babytegns historie ==
Kombinasjonen av talespråk og enkle tegn har blitt praktisert av hørende slektninger til døve i århundre. Den første forskningen på moderne babytegn skjedde på 1970-tallet av den amerikanske tegnspråksforskeren Joseph Garcia. Linda Acredolo og Susan Goodwyn begynte å forske på babytegn på 1980-tallet og kom med den banebrytende boken Baby Sign i 1996. Babytegner er blant annet omtalt i talkshowet ”Oprah”, ”Dateline NBC” og ”20/20”. Babytegn ble spredd til europeiske land i begynnelse av 2000-tallet. Det praktiseres i dag av millioner av småbarnsfamilier i hele verden.
== Referanser == | Babytegn er en kommunikasjonsform der man bruker enkle tegn sammen med tale. Dette kan brukes av alle. | 196,996 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Kamal_Saaliti | 2023-02-04 | Kamal Saaliti | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Fotballspillere for Frigg Oslo FK', 'Kategori:Fotballspillere for Hønefoss BK', 'Kategori:Fotballspillere for Notodden FK', 'Kategori:Fotballspillere for Sandefjord Fotball', 'Kategori:Fotballspillere for Sandnes Ulf', 'Kategori:Fotballspillere for Sassari Torres', 'Kategori:Fotballspillere for Ullern Fotball', 'Kategori:Fotballspillere for Vålerenga Fotball', 'Kategori:Fødsler 2. august', 'Kategori:Fødsler i 1979', 'Kategori:Lagspillerinfobokser med klubboppføringer etter gammel metode', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Nordmenn av marokkansk opphav', 'Kategori:Nordmenn født i Marokko', 'Kategori:Norske fotballspillere i Italia', 'Kategori:Norske miljøarbeidere', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Kamal Saaliti (født 2. august 1979) er en norsk tidligere fotballspiller. Han har siden høsten 2017 arbeidet som miljølærer ved Apalløkka skole i Oslo.
Han er født og oppvokst i byen Midar i Marokko. Saaliti kom til Norge i september 1993. Han spilte ni sesonger for Hønefoss BK før han ble solgt til Sandnes Ulf i 2011, og endte sin karriere som spiller for Notodden FK.
Med 235 spilte kamper for Hønefoss BK lå han pr. 2011 kun bak Frode Lafton (454 kamper), Jan Tore Øverby (301) og Christer Ellefsen (294). Saaliti var pr. 2011 klubbens mestskårende spiller med 77 mål foran Lars Laftons 75 scoringer.
Siden 2016 har han arbeidet som miljøarbeider ved Apalløkka skole i Oslo.
| Kamal Saaliti (født 2. august 1979) er en norsk tidligere fotballspiller. Han har siden høsten 2017 arbeidet som miljølærer ved Apalløkka skole i Oslo.
Han er født og oppvokst i byen Midar i Marokko. Saaliti kom til Norge i september 1993. Han spilte ni sesonger for Hønefoss BK før han ble solgt til Sandnes Ulf i 2011, og endte sin karriere som spiller for Notodden FK.
Med 235 spilte kamper for Hønefoss BK lå han pr. 2011 kun bak Frode Lafton (454 kamper), Jan Tore Øverby (301) og Christer Ellefsen (294). Saaliti var pr. 2011 klubbens mestskårende spiller med 77 mål foran Lars Laftons 75 scoringer.
Siden 2016 har han arbeidet som miljøarbeider ved Apalløkka skole i Oslo.
== Klubber ==
Frigg
Vålerenga (1997–2001)
Ullern (2001 – utlån)
Hønefoss (2002)
Sassari Torres (2003)
Hønefoss (2003–2010)
Sandnes Ulf (2011–2012)
Sandefjord (2012–2013)
Notodden FK (2013–2016)
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Kamal Saaliti – Transfermarkt
(en) Kamal Saaliti – Soccerway
(en) Kamal Saaliti – FBref
Spillerpresentasjon på Sandnes Ulfs hjemmesider
Spillerpresentasjon på Hønefoss BKs hjemmesider | Kamal (arabisk: ) er et arabisk mannsnavn som betyr «perfeksjon». Navnet transkriberes også som Kamil eller Kamel. | 196,997 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Oddvar_Skaar | 2023-02-04 | Oddvar Skaar | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler i 1954', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske fagforeningspersoner'] | Oddvar Skaar (født 8. august 1954) er en norsk tidligere lokomotivfører og faglig tillitsmann. I 1989-1990 var han en periode formann i Norsk Lokomotivmannsforbund.
Skaar begynte i NSB i 1978, gikk lokomotivinstruktørkurs i 1982 og ble ansatt som lokomotivfører i 1984. Som medlem av Oslo Distrikts Lokomotivpersonalets Forening hadde han en rekke tillitsverv, og var fra 1987 formann. I 1989 fikk han jobben som nestleder i NLF. Da den valgte forbundslederen Gunnar Tønder i 1989 av helsemessige grunner trakk seg fra vervet trådte Skaar inn i funksjonen. Formelt ble han valgt til forbundsleder på NLFs landsstyremøte 27. desember 1989.
Styrevalget av Skaar skjedde med knapt flertall (18 mot 14 stemmer) på et tidspunkt det var store spenninger innad i NLF, og på organisasjonens neste landsmøte ble hans opponent Øystein Aslaksen valgt med stort flertall.Etter perioden som forbundsleder sluttet Skaar som lokomotivfører, og begynte å arbeide på personalsiden. Senere har han jobbet som personalsjef i Stavanger kommune.
| Oddvar Skaar (født 8. august 1954) er en norsk tidligere lokomotivfører og faglig tillitsmann. I 1989-1990 var han en periode formann i Norsk Lokomotivmannsforbund.
Skaar begynte i NSB i 1978, gikk lokomotivinstruktørkurs i 1982 og ble ansatt som lokomotivfører i 1984. Som medlem av Oslo Distrikts Lokomotivpersonalets Forening hadde han en rekke tillitsverv, og var fra 1987 formann. I 1989 fikk han jobben som nestleder i NLF. Da den valgte forbundslederen Gunnar Tønder i 1989 av helsemessige grunner trakk seg fra vervet trådte Skaar inn i funksjonen. Formelt ble han valgt til forbundsleder på NLFs landsstyremøte 27. desember 1989.
Styrevalget av Skaar skjedde med knapt flertall (18 mot 14 stemmer) på et tidspunkt det var store spenninger innad i NLF, og på organisasjonens neste landsmøte ble hans opponent Øystein Aslaksen valgt med stort flertall.Etter perioden som forbundsleder sluttet Skaar som lokomotivfører, og begynte å arbeide på personalsiden. Senere har han jobbet som personalsjef i Stavanger kommune.
== Referanser ==
== Kilder ==
«Oddvar Skaar», side 197, Olaf Ingebretsen: Først i sporet gjennom 100 år. Norsk Lokomotivmannsforbund 1893-1993, Notabene Forlag, Oslo 1993 | | fsted = Voss | 196,998 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Hestehale_(frisyre) | 2023-02-04 | Hestehale (frisyre) | ['Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Hårfrisyrer', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker'] | Hestehale er en frisyre der en samler det meste eller alt av langt hår i bakhodet med en hårstrikk eller liknende. Avhengig av mote kan en også sette opp hestehalen med hårklemmer eller la den henge på den ene sida av hodet ved å samle håret ved øret. Hestehale er en praktisk frisyre for kvinner og menn med langt hår og er vanlig blant idrettsutøvere og andre som er fysisk aktive i lek eller arbeid. Frisyren har navn etter likheten med halen på en hest.
For stramme hestehaler kan føre til hårtap, i noen tilfeller også hodepine.
| Hestehale er en frisyre der en samler det meste eller alt av langt hår i bakhodet med en hårstrikk eller liknende. Avhengig av mote kan en også sette opp hestehalen med hårklemmer eller la den henge på den ene sida av hodet ved å samle håret ved øret. Hestehale er en praktisk frisyre for kvinner og menn med langt hår og er vanlig blant idrettsutøvere og andre som er fysisk aktive i lek eller arbeid. Frisyren har navn etter likheten med halen på en hest.
For stramme hestehaler kan føre til hårtap, i noen tilfeller også hodepine.
== Hestehale på kvinner ==
Voksne kvinner, i motsetning til jenter, som fulgte europeisk mote, ble i tida fram til 1900-tallet sjelden sett utendørs med håret i en uformell stil som en hestehale.
I dag har kvinner vanligvis håret i hestehale i uformelle sammenhenger som jobb eller trening. De kan ha andre, ofte mer forseggjorte frisyrer, for eksempel med fletter og tilbehør, i mer formelle eller festlige anledninger. Hestehale er også populær blant skolejenter. Det er en praktisk fristyre som holder langt hår vekk fra øynene og halsen. Det er dessuten lett å samle håret og løsne den opp igjen som en selv ønsker.
== Hestehale på menn ==
Ulike former for hestehale har vært vanlig i kulturer der menn har langt hår. På 1700-tallet var det for eksempel vanlig blant vestlige menn å ha langt hår eller langhåra parykker som de kunne samle i nakken. På midten av 1900-tallet ble langt hår blant menn, og dermed også hestehalen, symbol for ungdomsopprør og motkultur. Etter dette ble hestehale mer akseptert i enkelte miljøer, for eksempel blant musikere og motorsykkelentusiastar,
mens den har vært bannlyst eller vakt oppsikt i andre, som i politiet, deler av politikken og i næringslivet.
== Se også ==
Flette
Musefletter
Hårknute
Hårpisk
Hårtopp
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Ponytails – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | thumb|upright|Ung jente i Zürich i Sveits 2013 med håret samlet stramt med en [[hårstrikk i en høy hestehale ]] | 196,999 |
Subsets and Splits
No saved queries yet
Save your SQL queries to embed, download, and access them later. Queries will appear here once saved.