url
stringlengths 31
279
⌀ | date_scraped
stringclasses 1
value | headline
stringlengths 1
194
| category
stringlengths 16
3.67k
⌀ | ingress
stringlengths 12
19.1k
⌀ | article
stringlengths 15
310k
⌀ | abstract
stringlengths 1
1.02k
⌀ | id
int64 0
202k
|
|---|---|---|---|---|---|---|---|
https://no.wikipedia.org/wiki/F%C5%91nixhallen | 2023-02-04 | Főnixhallen | ['Kategori:21°Ø', 'Kategori:47°N', 'Kategori:Artikler hvor land hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder', 'Kategori:Håndball-EM 2014 for kvinner', 'Kategori:Idrettsanlegg i Ungarn', 'Kategori:Sider med kart'] | Főnixhallen er en flerbruks innendørs idrettsarena i Ungarns nest største by Debrecen. Hallen har plass til 8 500 tilskuere og åpnet i september 2002. Arenaen er oppkalt etter Fugl Føniks, en mytologisk figur som er symbolet til Debrecen.
Verdensmesterskapet i turn 2002 ble arrangert i Főnixhallen, og den har deretter vært arena for en rekke arrangementer, som ishockey-, fotball-, basketball- og håndballturneringer, ballett, konserter, utstillinger, konferanser og isshow. Enkelte av kampene i håndball-EM 2014 for kvinner spilles i Főnixhallen. | Főnixhallen er en flerbruks innendørs idrettsarena i Ungarns nest største by Debrecen. Hallen har plass til 8 500 tilskuere og åpnet i september 2002. Arenaen er oppkalt etter Fugl Føniks, en mytologisk figur som er symbolet til Debrecen.
Verdensmesterskapet i turn 2002 ble arrangert i Főnixhallen, og den har deretter vært arena for en rekke arrangementer, som ishockey-, fotball-, basketball- og håndballturneringer, ballett, konserter, utstillinger, konferanser og isshow. Enkelte av kampene i håndball-EM 2014 for kvinner spilles i Főnixhallen. | Főnixhallen er en flerbruks innendørs idrettsarena i Ungarns nest største by Debrecen. Hallen har plass til 8 500 tilskuere og åpnet i september 2002. | 196,700 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Jana_Uskova | 2023-02-04 | Jana Uskova | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Russland under Sommer-OL 2008', 'Kategori:Fødsler 28. september', 'Kategori:Fødsler i 1985', 'Kategori:Håndballspillere under Sommer-OL 2008', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 2008', 'Kategori:Olympiske medaljevinnere i håndball', 'Kategori:Olympiske sølvmedaljevinnere for Russland', 'Kategori:Personer fra Majkop', 'Kategori:Russiske håndballspillere', 'Kategori:Spillere i Håndball-EM 2014 for kvinner', 'Kategori:Spillere i Håndball-VM 2011 for kvinner'] | Jana Viktorovna Uskova (russisk: Яна Викторовна Ускова; født: 28. september 1985 i Majkop i Adygia) er en russisk håndballspiller, som spiller på det russiske landslaget og klubblaget Zvezda Zvenigorod. Hun har tidligere spilt for klubbene AGU-Adyif Majkop og Rostov-Don.
Uskova ble verdensmester med det russland landslaget i 2005 og igjen i 2007. Året etter var hun i den russiske troppen som tok sølv i Sommer-OL 2008. Hun deltok også i VM 2011 og i EM 2014. Før EM 2014 hadde hun 96 landskamper og 142 landslagsmål.
| Jana Viktorovna Uskova (russisk: Яна Викторовна Ускова; født: 28. september 1985 i Majkop i Adygia) er en russisk håndballspiller, som spiller på det russiske landslaget og klubblaget Zvezda Zvenigorod. Hun har tidligere spilt for klubbene AGU-Adyif Majkop og Rostov-Don.
Uskova ble verdensmester med det russland landslaget i 2005 og igjen i 2007. Året etter var hun i den russiske troppen som tok sølv i Sommer-OL 2008. Hun deltok også i VM 2011 og i EM 2014. Før EM 2014 hadde hun 96 landskamper og 142 landslagsmål.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Jana Uskova – Olympedia
(en) Jana Uskova – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Jana Uskova – Det europeiske håndballforbundet (EHF)
Profil på eurohandball.com | Jana Viktorovna Uskova (russisk: Яна Викторовна Ускова; født: 28. september 1985 i Majkop i Adygia) er en russisk håndballspiller, som spiller på det russiske landslaget og klubblaget Zvezda Zvenigorod. | 196,701 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Inger_Mikkelsen_R%C3%B8soch | 2023-02-04 | Inger Mikkelsen Røsoch | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 16. august', 'Kategori:Dødsfall i 1997', 'Kategori:Fødsler 17. januar', 'Kategori:Fødsler i 1905', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Norske pianister', 'Kategori:Personer fra Trondheim kommune'] | Inger «Mikro» Mikkelsen Røsoch (født 17. januar 1905, død 16. august 1997) var en norsk pianist, kjent fra NRK Radio der hun var akkompagnatør i over femti år.
Hun var datter av Martin Mikkelsen og Anna Moxness. Etter å ha spilt piano siden fire års alder, spilte hun som tolvåring våren 1918 ved Studentersamfundet i Trondhjem og fikk tilnavnet «Mikro» fordi hun det var så langt til pedalene. Seksten år gammel debuterte hun ved byens klassiske scene. Senere ble hun med i Bodega Band (etablert 1929) som var samfunnets jazzorkester, og samtidig landets første storband. Hun ble livsvarig medlem og første kvinnelige medlem i De Sorte Faars Ridderskab.På oppfordring av programsekretær (og senere svoger) Henry Røsoch (1894–1950), ble hun med da byen fikk sin første lokalradio Trondheim kringkaster, eid av Telegrafverket og fra 1933 av NRK. Der debuterte hun ved åpningen den 4. mai 1930 og akkompagnerte etter hvert i programposten «Strekken» som handlet om gymnastikk og ble en av de lengste programpostene hos NRK Trøndelag.
Mest kjent ble hun etter at hun i 1949 ble med som akkompagnatør i Reidar Morset (1918–2001) sine gymnastikkprogram. Også Morsets datter Ingrid ble med, og pågikk frem til 1982 da Morset trakk seg tilbake. Fra 1952 var hun også brukt i andre sammenhenger på NRK radio. Mikkelsen var pianist da Otto Nielsen (1909–82) og komponist Harald Haugen på 1930-tallet satte opp den første radio-operette, «Postboks 39», og mottok i 1979 Trondheim kommunes kulturpris sammen med nevnte Nielsen. Hun var gift med handelslærer Paul Kolbjørn Adelsten Røsoch (til daglig kun Kolbjørn) (1897–1979).
| Inger «Mikro» Mikkelsen Røsoch (født 17. januar 1905, død 16. august 1997) var en norsk pianist, kjent fra NRK Radio der hun var akkompagnatør i over femti år.
Hun var datter av Martin Mikkelsen og Anna Moxness. Etter å ha spilt piano siden fire års alder, spilte hun som tolvåring våren 1918 ved Studentersamfundet i Trondhjem og fikk tilnavnet «Mikro» fordi hun det var så langt til pedalene. Seksten år gammel debuterte hun ved byens klassiske scene. Senere ble hun med i Bodega Band (etablert 1929) som var samfunnets jazzorkester, og samtidig landets første storband. Hun ble livsvarig medlem og første kvinnelige medlem i De Sorte Faars Ridderskab.På oppfordring av programsekretær (og senere svoger) Henry Røsoch (1894–1950), ble hun med da byen fikk sin første lokalradio Trondheim kringkaster, eid av Telegrafverket og fra 1933 av NRK. Der debuterte hun ved åpningen den 4. mai 1930 og akkompagnerte etter hvert i programposten «Strekken» som handlet om gymnastikk og ble en av de lengste programpostene hos NRK Trøndelag.
Mest kjent ble hun etter at hun i 1949 ble med som akkompagnatør i Reidar Morset (1918–2001) sine gymnastikkprogram. Også Morsets datter Ingrid ble med, og pågikk frem til 1982 da Morset trakk seg tilbake. Fra 1952 var hun også brukt i andre sammenhenger på NRK radio. Mikkelsen var pianist da Otto Nielsen (1909–82) og komponist Harald Haugen på 1930-tallet satte opp den første radio-operette, «Postboks 39», og mottok i 1979 Trondheim kommunes kulturpris sammen med nevnte Nielsen. Hun var gift med handelslærer Paul Kolbjørn Adelsten Røsoch (til daglig kun Kolbjørn) (1897–1979).
== Referanser == | Inger «Mikro» Mikkelsen Røsoch (født 17. januar 1905, død 16. | 196,702 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Use_Me_(singel) | 2023-02-04 | Use Me (singel) | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sanger fra 1972', 'Kategori:Singler fra 1972', 'Kategori:Tina Turner-sanger'] | «Use Me» er en sang skrevet av Bill Withers som ble spilt inn og gitt ut på albumet Still Bill med Bill Withers i 1972. Sangen ble også gitt ut på singel senere samme år.
Ike Turner sammen med Tina Turner og Home Grown Funk spilte den inn og ga den ut på albumet The Edge i 1980. | «Use Me» er en sang skrevet av Bill Withers som ble spilt inn og gitt ut på albumet Still Bill med Bill Withers i 1972. Sangen ble også gitt ut på singel senere samme år.
Ike Turner sammen med Tina Turner og Home Grown Funk spilte den inn og ga den ut på albumet The Edge i 1980. | «Use Me» er en sang skrevet av Bill Withers som ble spilt inn og gitt ut på albumet Still Bill med Bill Withers i 1972. Sangen ble også gitt ut på singel senere samme år. | 196,703 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Only_Women_Bleed | 2023-02-04 | Only Women Bleed | ['Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sanger fra 1975', 'Kategori:Singler fra 1975', 'Kategori:Tina Turner-sanger'] | «Only Women Bleed» er en sang skrevet av Alice Cooper og Dick Wagner som ble spilt inn og gitt ut på albumet Welcome to My Nightmare med Alice Cooper i 1975. Sangen ble også gitt ut på singel senere samme år.
Ike & Tina Turner spilte sangen live flere ganger, blant annet på TV-showet Don Kirshner's Rock Concert i 1975. Ike Turner sammen med Tina Turner og Home Grown Funk spilte den inn og ga den ut på albumet The Edge i 1980.
| «Only Women Bleed» er en sang skrevet av Alice Cooper og Dick Wagner som ble spilt inn og gitt ut på albumet Welcome to My Nightmare med Alice Cooper i 1975. Sangen ble også gitt ut på singel senere samme år.
Ike & Tina Turner spilte sangen live flere ganger, blant annet på TV-showet Don Kirshner's Rock Concert i 1975. Ike Turner sammen med Tina Turner og Home Grown Funk spilte den inn og ga den ut på albumet The Edge i 1980.
== Eksterne lenker ==
(en) Only Women Bleed på MusicBrainz | «Only Women Bleed» er en sang skrevet av Alice Cooper og Dick Wagner som ble spilt inn og gitt ut på albumet Welcome to My Nightmare med Alice Cooper i 1975. Sangen ble også gitt ut på singel senere samme år. | 196,704 |
https://no.wikipedia.org/wiki/The_Hunger_Games_(film) | 2023-02-04 | The Hunger Games (film) | ['Kategori:Actionfilmer fra USA', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmlenker fra lokale verdier', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten filmlenker fra Wikidata', 'Kategori:Dystopiske filmer', 'Kategori:Engelskspråklige filmer', 'Kategori:Filmer fra 2012', 'Kategori:Postapokalyptiske filmer', 'Kategori:Science fiction-filmer fra USA', 'Kategori:Sider med duplikatargumenter i malkall', 'Kategori:Thrillerfilmer fra USA'] | The Hunger Games er en action-sci-fi-film fra 2012, regissert av Gary Ross og med Jennifer Lawrence og Josh Hutcherson i hovedrollene. Filmen er basert på romanen Dødslekene av Suzanne Collins.
| The Hunger Games er en action-sci-fi-film fra 2012, regissert av Gary Ross og med Jennifer Lawrence og Josh Hutcherson i hovedrollene. Filmen er basert på romanen Dødslekene av Suzanne Collins.
== Oppfølgere ==
Den 8. august 2012 annonserte Lionsgate at en filmatisering av den andre romanen i The Hunger Games trilogien, The Hunger Games: Catching Fire, skal lanseres den 22. november 2013. Produksjonen av The Hunger Games: Catching Fire startet i løpet av sommeren 2012. Francis Lawrence har tatt over for Gary Ross som regissør og Michael Arndt er manusforfatter for den andre filmen i The Hunger Games serien.
I juli 2012, ble utgivelsedatoene bekreftet for to filmer basert på den siste tredje og siste boken i The Hunger Games trilogien: Mockingjay. The Hunger Games: Mockingjay - Part 1 vil bli utgitt den 22. november 2014 og The Hunger Games: Mockingjay – Part 2 vil bli lansert 20. november 2015. Jennifer Lawrence, Josh Hutcherson, Liam Hemsworth, og Woody Harrelson har alle signert på å spille i alle tre filmene.
== Handling ==
I en ubestemt fremtid etter at Nord-Amerika ble ødelagt av en brutal krig, er alt som er igjen landet Panem. Dette landet består av hovedstaden Capitol og tolv mer eller mindre fattige distrikter. Som en straff for en demonstrasjon fra de andre distriktene mot Capitol, må to barn (én gutt og én jente) fra hvert av de tolv distriktene ut i en TV-sendt konkurranse kalt Dødslekene. Reglene i Dødslekene er enkle: Deltakerne må kjempe for livet, og den av de tjuefire deltakerne som overlever, vinner og får dra hjem igjen.
Vi følger den fattige 16-åringen Katniss Everdeen (Jennifer Lawrence) fra det aller fattigste distriktet – Distrikt 12. Katniss mistet faren i en gruveulykke da hun var elleve år. Vi får vite at hun deretter har forsørget moren og lillesøsteren Primrose, med god hjelp av sin lojale bestevenn Gale Hawthorne (Liam Hemsworth). Hun er også svært god med pil og bue. Når hennes søster blir trukket ut til å delta i Lekene, melder Katniss seg frivillig for å ta hennes plass. Som hennes meddeltaker fra Distrikt 12 blir den jevngamle bakersønnen Peeta Mellark (Josh Hutcherson) valgt. Med på reisen er også den alkoholiserte mentoren Haymitch Abernathy (Woody Harrelson) og den prektige, men sympatiske laglederen for Distrikt 12, Effie Trinket (Elizabeth Banks).
Katniss og Peeta kjenner egentlig ikke hverandre særlig godt, men begge husker en spesiell og definerende hendelse mellom dem mange år før, hvor Katniss fikk et brød fra Peeta da han så at hun sultet og var på jakt etter mat. Derfor føler de at de har de en slags indre forståelse for hverandre. Katniss er imidlertid mistenksom til Peeta for at hun synes han oppfører seg i overkant følsomt og hyggelig mot henne. Er han en venn som snakker sant og vil hjelpe henne, eller er han fiende som bare er ute etter sympati og undervurdering? Og vil de overleve? Svaret kommer i en kamp på liv og død i de syttifjerde Dødslekene.
== Rolleliste ==
Jennifer Lawrence i rollen som Katniss Everdeen, hovedkarakteren vi følger
Josh Hutcherson i rollen som Peeta Mellark, som blir valgt ut til å delta i Dødslekene sammen med Katniss. Også en av hovedkarakterene.
Woody Harrelson i rollen som Haymitch Abernathy, tidligere vinner av Dødslekene og mentor for Katniss og Peeta
Elizabeth Banks i rollen som Effie Trinket, "lagleder" for Distrikt 12 i Dødslekene
Donald Sutherland i rollen som President Snow, president i Capitol og hovedantagonist i serien
Liam Hemsworth i rollen som Gale Hawthorne, bestevennen til Katniss
Stanley Tucci i rollen som Caesar Flickerman, populær programleder og intervjuer for TV-overføringene av Dødslekene
Lenny Kravitz i rollen som Cinna, stylisten til Katniss
Wes Bentley i rollen som Seneca Crane, lederen for Dødslekene
Toby Jones i rollen som Claudius Templesmith, kommentator for Dødslekene
Willow Shields i rollen som Primrose Everdeen, søsteren til Katniss
Paula Malcomson i rollen som Mrs. Everdeen, moren til Katniss
Alexander Ludwig i rollen som Cato, deltaker i Dødslekene
Isabelle Fuhrman i rollen som Clove, deltaker i Dødslekene
Amandla Stenberg i rollen som Rue, deltaker i Dødslekene
Jacqueline Emerson i rollen som Foxface, deltaker i Dødslekene
Dayo Okeniyi i rollen som Thresh, deltaker i Dødslekene
Leven Rambin i rollen som Glimmer, deltaker i Dødslekene
Jack Quaid i rollen som Marvel, deltaker i Dødslekene
Latarsha Rose i rollen som Portia, stylisten til Peeta
== Mottakelse ==
The Hunger Games spilte inn hele 211 millioner dollar i åpningshelgen, hvorav 152 av dem var i USA, noe som betyr at filmen er den tredje mest sette noensinne i en åpningshelg i statene. Per 11. april 2012 (i filmens tredje uke på kino) har den tatt inn over 300 millioner dollar i billettinntekter i USA. 15. april ble det klart at filmen har holdt seg på toppen av amerikanske kinolister i fire uker på rad. På verdensbasis har den nå totalt spilt inn 531 millioner dollar.Den har også fått god mottakelse i diverse medier. På Rotten Tomatoes har den 85 %. I norske medier har det derimot vært noe mer blandet. VGs anmelder ga filmen kun terningkast 3, mens Dagbladet og FilmMagasinet slo til med terningkast 5. NRK, TV 2 og Aftenposten har alle lagt seg midt imellom på en firer.På det brukerbaserte nettstedet IMDb har filmen et foreløpig snitt på 7,6 av 10 mulige poeng.
== Oppfølger ==
Se The Hunger Games: Catching Fire for mer utfyllende infoI 2011 ble det bestemt at dersom The Hunger Games gjorde det bra, ville det komme tre oppfølgere, hvorav den første (Catching Fire) skulle komme 22. november 2013. Opptakene fant sted høsten 2012, for at Jennifer Lawrence skulle få tid til å spille inn oppfølgeren til X-Men: First Class. Lawrence, Josh Hutcherson, Liam Hemsworth, Woody Harrelson, Elizabeth Banks og Donald Sutherland ble alle tidlig bekreftet å komme tilbake i sine respektive roller, men Gary Ross hadde ikke mulighet til å returnere som regissør på grunn av et travelt program med andre filmer. Lenny Kravitz, Stanley Tucci og Toby Jones er også skuespillere fra originalen som er med i oppfølgeren.
I mai 2012 ble navnet skiftet til The Hunger Games: Catching Fire. Samme måned ble det funnet en ny regissør i Francis Lawrence, mens Michael Arndt var ansvarlig for manuset. I juli 2012 ble det bestemt at Jena Malone skulle spille Johanna Mason, mens Philip Seymour Hoffman var bekreftet som Plutarch Heavensbee. Sam Claflin fikk rollen som Finnick Odair i juli 2012.
== Annet ==
Abigail Breslin, Emily Browning, Lyndsy Fonseca, Chloë Grace Moretz, Emma Roberts, Kaya Scodelario, Hailee Steinfeld og Shailene Woodley var alle i samtaler om rollen som Katniss Everdeen. 16. mars 2011 ble det bekreftet at Jennifer Lawrence hadde fått rollen.
Alexander Ludwig, Hunter Parrish, Evan Peters og Lucas Till var alle aktuelle for rollen som Peeta Mellark, mens Robbie Amell, David Henrie og Drew Roy var kandidater for rollen som Gale Hawthorne. 4. april 2011 ble det meldt at Josh Hutcherson og Liam Hemsworth ble castet som henholdsvis Peeta og Gale.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) The Hunger Games (film) – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) The Hunger Games på Internet Movie Database
(no) The Hunger Games hos Filmfront
(no) The Hunger Games på NRK TV
(sv) The Hunger Games i Svensk Filmdatabas
(da) The Hunger Games i Danmark Nationale Filminstitut
(fr) The Hunger Games på Allociné
(nl) The Hunger Games på MovieMeter
(en) The Hunger Games på AllMovie
(en) The Hunger Games på Turner Classic Movies
(en) The Hunger Games på Rotten Tomatoes
(no) The Hunger Games hos Filmweb
Hunger Games-tema hos Filmweb | The Hunger Games: Mockingjay – Part 2 er en amerikansk action-sci-fi-film og den siste filmen basert på trilogien om Dødslekene, skrevet av Suzanne Collins. Filmen, som kom ut i 2015, er regissert av Francis Lawrence, og har Jennifer Lawrence i hovedrollen som Katniss Everdeen. | 196,705 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Rudolf_Hess | 2023-02-04 | Rudolf Hess | ['Kategori:Artikler hvor barn hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor far hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor gravlagt hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor medlem hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor mor hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor parti hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor sted presiseres med kvalifikator fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor søsken hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere i Ølkjellerkuppet', 'Kategori:Dødsfall 17. august', 'Kategori:Dødsfall i 1987', 'Kategori:Dødsfall under fengselsopphold', 'Kategori:Fanger i Tower of London', 'Kategori:Fødsler 26. april', 'Kategori:Fødsler i 1894', 'Kategori:Medlemmer av NSDAP (innmeldt før 1925)', 'Kategori:Medlemmer av Thuleselskapet', 'Kategori:Medlemmer av frikorps', 'Kategori:Medvirkende til Holocaust', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Ministre i Adolf Hitlers regjering', 'Kategori:Mottakere av Jernkorset (1914)', 'Kategori:Personer fra Alexandria', 'Kategori:Personer fra Landkreis Wunsiedel im Fichtengebirge', 'Kategori:Personer tilknyttet det tredje rike', 'Kategori:SA-offiserer', 'Kategori:SS-generaler', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Tiltalte i Nürnbergprosessen', 'Kategori:Tysk militærpersonell (Hæren i Keiserrike)', 'Kategori:Tyske arméoffiserer', 'Kategori:Tyske krigsfanger under andre verdenskrig', 'Kategori:Tyske nazister', 'Kategori:Tyskere dømt for forbrytelser begått under andre verdenskrig', 'Kategori:Tyskere fra andre verdenskrig', 'Kategori:Tyskere fra første verdenskrig'] | Rudolf Hess, egentlig Rudolf Walter Richard Heß, (født 26. april 1894 i Alexandria i Egypt, død 17. august 1987 i Berlin) var en tysk nasjonalsosialistisk politiker fra 1920 til 1945. Han var fra 1933 til 1941 minister uten portefølje og Adolf Hitlers stedfortreder og nummer tre i Det tredje riket etter Hermann Göring.
Hess fløy på egen hånd til Storbritannia i mai 1941 og satt i britisk fangenskap til 1945 da han ble sendt tilbake og stilt for Nürnbergprosessen der han ble idømt livstidsstraff for sammensvergelse og forbrytelser mot freden. Han satt resten av livet i alliert fangenskap i Spandau-fengselet.
| Rudolf Hess, egentlig Rudolf Walter Richard Heß, (født 26. april 1894 i Alexandria i Egypt, død 17. august 1987 i Berlin) var en tysk nasjonalsosialistisk politiker fra 1920 til 1945. Han var fra 1933 til 1941 minister uten portefølje og Adolf Hitlers stedfortreder og nummer tre i Det tredje riket etter Hermann Göring.
Hess fløy på egen hånd til Storbritannia i mai 1941 og satt i britisk fangenskap til 1945 da han ble sendt tilbake og stilt for Nürnbergprosessen der han ble idømt livstidsstraff for sammensvergelse og forbrytelser mot freden. Han satt resten av livet i alliert fangenskap i Spandau-fengselet.
== Bakgrunn ==
Rudolf Hess ble født i Alexandria i Egypt hvor hans framgangsrike far, Johann «Fritz» Heß, var på et langvarig forretningsopphold som grossist. Faren og moren, Clara Münch, hadde giftet seg to år tidligere, og de fikk til sammen fire barn, hvorav Rudolf var den eldste. Rudolf Hess ble døpt i den tyske evangelisk-lutherske kirken i Alexandria, og han gikk også sitt første skoleår i Alexandria på en tysk evangelisk-luthersk skole.
Familien kom fra Wunsiedel i Bayern. Familien var nasjonalistisk orientert, noe som blant annet kom til uttrykk i at faren hadde et stort portrett av den tyske riksgrunnleggeren keiser Wilhelm I på sitt kontor, og hvert år den 22. mars feiret de keiserens fødselsdag.
Somrene tilbrakte familien ofte på sitt sommersted i Reicholdsgrün i Bayern, et sommersted de hadde fått råd til takket være farfarens fremgangsrike forretning, Hess & Co, som pappa Fritz hadde arvet. Fritz hadde lykkes meget godt med denne arven, og selskapet vokste svært fort. Faren hadde store planer om at sønnen Rudolf skulle følge etter i samme fotspor og senere overta selskapet.
Men Rudolf hadde andre interesser og ønsket i stedet å studere astronomi, noe han hadde en voksende interesse for. Foreldrene mente allikevel at de visste hva som var best for ham, og da de flyttet tilbake til Tyskland i 1908, plasserte de ham på internatskole i Godesberg nær Bonn, hvor han var elev fra 15. september 1908 til påsken 1911. Etter dette hadde faren klare planer om at sønnen skulle begynne ved den anerkjente skolen École Supérieur de Commerce i Neuchâtel i Sveits og senere få en videre utdannelse i Hamburg.
== Første verdenskrig ==
Men Hess reiste til München og studerte statsvitenskap, historie, økonomi og geopolitikk ved Münchens universitet, hvor han kom i kontakt med professor i geopolitikk Karl Haushofer. De to utviklet et nært vennskap, og Haushofer anses i ettertid som å være den som sterkest påvirket Hess politisk og ideologisk. Haushofers kone Martha var jødisk, og vennskapet med Hess beskyttet familien etter at Hitler kom til makten. Da første verdenskrig brøt ut befant familien seg i Bayern, og Hess så nå en stor mulighet. Han meldte seg som frivillig til det bayerske artilleriet. Han ble omplassert og tjenestegjorde i stedet i det 1. bayerske infanteriregiment ved Somme på vestfronten. Etter seks måneder ved fronten ble han utnevnt til visekorporal og fikk senere tapperhetsmedaljen Jernkorset av andre klasse.
Hess viste stor entusiasme og innsats i hæren, og i 1917 ble han forfremmet til løytnant. Men hans innsats førte også til to alvorlige skader. Første gang var i juni 1916 av granatsplinter, og den andre gangen var i juli 1917 da en kule gikk igjennom hans venstre lunge. Rett etter at han kom ut fra sykehuset søkte han seg over til flyvåpenet, og etter to forsøk kom han inn og påbegynte en utdannelse i det bayerske flyvåpenet «Jagdstaffel 34». Hess fikk imidlertid aldri fullført denne utdannelsen før freden kom, og 18. desember 1918 ble han dimittert.
Kapitulasjonen i 1918 og de senere fredsvilkårene Tyskland måtte akseptere, bidro til å styrke Hess' ideologiske overbevisninger, og dette ble forsterket av den samtidige sosialistiske oppstanden i München. På denne tiden kom han også i kontakt med Thuleselskapet, som holdt til i hemmelighet på det luksuriøse «Hotell Vier Jahreszeiten». I den kortlivede Den bayerske sovjetrepublikkens siste dager ble nesten hver adelsmann i selskapet henrettet. Etter denne blodige avslutningen sluttet Hess seg til frikorps Epp, ledet av Franz Ritter von Epp, hvor Hess også fant seg hjemme politisk, og det var som frikorpsmedlem han første gangen hørte Adolf Hitler tale.
== Inn i NSDAP ==
Hess sluttet seg til NSDAP den 1. juli 1920 som medlem nummer 16, og fikk i oppgave å verve flere medlemmer til SA blant studenter. Den 9. november 1923 deltok Hess i Hitlers ølkjellerkupp i München. Kuppet var mislykket, og flere av deltakerne ble dømt til fengselsstraffer. Hitler og Hess ble satt til soning i Landsberg fengsel i Landsberg am Lech, og under denne soningen i 1924 dikterte Hitler Mein Kampf til Hess, som førte verket i pennen. I disse 7 1/2 måneder i fengsel sammen etablerte de to NSDAP-medlemmene sterke bånd, og i soningstiden skrev Hess flere ganger begeistret om Hitler til sin venninne Ilse Pröhl.
Da de ble løslatt i desember 1924 ble Hess ganske snart ansatt som amanuensis ved Münchens universitet. I april 1925 ba Hitler ham å arbeide for seg som sin privatsekretær, med en månedlønn på 500 tyske mark. Hess fikk også som oppgave å forsøke å megle i ulike konflikter mellom ulike medlemsgrupperinger innen NSDAP, samt å stå for partiets kampanjer. Han fikk tillatelse til å føre fly når kampanjer skulle synes fra himmelen. Hess og Hitler kom stadig nærmere hverandre, og Hess stod som regel ved siden av Hitler når han talte, på parader og andre tilstelninger.
Den 20. desember 1927 giftet Hess seg med den 27-årige Ilse Pröhl (22. juni 1900 – 7. september 1995) fra Hannover, og blant vitnene var også Hitler. Rudolf og Ilse fikk senere en sønn, Wolf Rüdiger Hess (18. november 1937 – 24. oktober 2001).
== Hess' rolle i Det tredje riket ==
Etter den nasjonalsosialistiske maktovertakelsen i 1933 ble Hess den 1. desember utnevnt til minister uten portefølje. Han hadde graden Obergruppenführer i SS. Åtte måneder tidligere, den 21. april, hadde Hess blitt utnevnt til Hitlers stedfortreder, noe som var svært viktig for ham.
Like lojal som en gammel SA-mann er mot Føreren, like lojal er Føreren mot SA. Føreren har straffet de skyldige. Vårt forhold til SA er dermed som tidligere.
Som Hitlers stedfortreder hadde Hess behov for en sekretær, og denne fant han i Martin Bormann. Slik fikk Hess friere hender. Som Hitler, ville han ikke bli bundet til skrivebordet med papirarbeid. I stedet spilte han andre roller, gjerne på eget initiativ, som utenriksminister og tok plassen rett bak Hitler når denne var på talerstolen. Han gikk for være en trivelig og klok mann, men han var også en fremgangsrik røst for partiet. Men selv om han ofte talte, var det alltid i henhold til Adolf Hitlers vilje. Da SA-sjefen Ernst Röhm ble skutt på de lange knivers natt 13. juni 1934, forsvarte Hess dette ved å si at det var nødvendig for rikets beste. Hess var en av Hitlers aller mest lojale menn.
Han kjente til grusomhetene styret gjorde seg skyldig i. Det var Hess som fjernet general Friedrich Mieth da denne foran sine offiserer tok til orde mot SS' aktiviteter ved Østfronten, fordi disse ødela hærens moral. Han mottok også klager over eutanasi-programmet, der utviklingshemmede ble drept med gass, men nøyde seg med å sende klagene videre til Himmler.
Hess trodde sterkt på den fred som Hitler lenge hadde snakket om. Jo nærmere Hitler kom krigen, desto lengre gled Hess og hans overmann fra hverandre. Da andre verdenskrig brøt ut 1. september 1939 offentliggjorde Hitler at han hadde valgt Hess som sin etterfølger nest etter Hermann Göring. Hess var altså ikke lenger Hitlers nærmeste mann, og han begynte å miste tillit til føreren. Han trodde blant annet at angrepet på Storbritannia bygde på en feil og forsøkte i hemmelighet å finne en løsning, selv om britene vegret seg for en fredsløsning.
== Fangenskap og død ==
Rudolf Hess fløy på egen hånd 10. mai 1941 til Storbritannia, angivelig for å få i stand en fredsavtale mellom England og Tyskland. Der ble han umiddelbart tatt til fange av engelskmennene. Senere samme år erklærte Adolf Hitler ham sinnssyk og fordømte ham som landsforræder.
Han ble holdt fanget i blant annet Tower of London inntil han i Nürnbergprosessen i 1946 ble dømt til livsvarig fengsel. Tiltalen omfatter alle fire punkter, og tribunalet i Nürnberg fant ham skyldig på punkt 1 og 2, men ikke punkt 3 og 4:
Konspirasjon (sammensvergelse) for å utføre forbrytelser i punkt 2–4;
Forbrytelser mot freden
Krigsforbrytelser
Forbrytelser mot menneskehetenDommen ble sonet sammen med seks andre dømte krigsforbrytere i det allierte Spandaufengselet i Berlin. Ettersom Hess hadde sittet nesten hele krigen i britisk forvaring er ingen deltagelse i noen krigsforbrytelser blitt påvist. Til gjengjeld stod han fullt og fast ved nasjonalsosialismen i sin tale til aktoratet i Nürnberg, selv etter bevisførselen for hvilke overgrep det nasjonalsosialistiske styret hadde begått: «Jeg fikk i mange år av mitt liv lov å arbeide under den største sønn mitt folk har frembrakt i sin tusenårige historie. Selv om jeg kunne, ville jeg ikke slette denne tiden fra mitt liv. Jeg er lykkelig over å vite at jeg gjorde min plikt mot mitt folk – min plikt som tysker, som nasjonalsosialist, som en lojal tilhenger av Føreren. Jeg angrer ikke noe...».
Fra og med 1966 var han eneste fange, de siste årene sterkt fysisk svekket, ettersom Sovjetunionen la ned veto mot løslatelse. Det har blitt spekulert på at grunnen var at Hess hadde ønsket å slutte fred med de vestallierte og fortsette kampen mot Josef Stalin. Fremtredende tyske konservative politikere engasjerte seg gjennom flere tiår for Hess og fordømte det de kalte en umenneskelig behandling. Den britiske hovedanklageren i Nürnberg-saken Hartley Shawcross betegnet behandlingen av Hess som «en skandale», og Winston Churchill skrev i boken The Grand Alliance i 1950 at han syntes livstidsdommen var i strengeste laget.
I løpet av 1987 begynte det imidlertid å komme signaler fra sovjetiske myndigheter om at de var beredt til å revurdere sitt standpunkt. Mer skjedde ikke før Hess 17. august 1987 ble funnet død i et uthus i Spandau-fengselets hage med en elektrisk ledning rundt halsen. Den offisielle obduksjonen fastslo dødsårsaken som selvmord ved hengning.
Dette ble bestridt av Hess' familie, som mente at han var for skrøpelig til å knytte en løkke selv (han trengte eksempelvis hjelp til å knytte skolissene) og gjennomføre et slikt selvmord for egen hånd. De fikk arrangert en ny obduksjon, forestått av vesttyske rettsmedisinere, og denne konkluderte med at Hess var blitt drept ved kvelning. De viste blant annet til at merkene på Hess' hals var uforenlige med merkene som en hengning etterlater.
Hans sønn, arkitekten Wolf Rüdiger Hess, hevdet til sin død i 2001 at hans far ble myrdet av det britiske Special Air Service, men argumentene for dette lyder mindre troverdige ettersom senere avsløringer fra britiske arkiver ikke har avdekket noe som skulle tyde på at det var interesse for å bringe ham til taushet. Imidlertid kan det pekes på at Rudolf Hess sommeren 1987 sendte inn en skriftlig klage til fengselsledelsen på en amerikansk fangevokter, Anthony Jordan. Hess hevdet at Jordan opptrådte så truende at han fryktet for sitt liv. Samme mann var alene om å holde oppsynet med Hess den formiddagen han ble funnet død.
Rudolf Hess ble gravlagt i Wunsiedel, og hans dødsdag er blitt minnet ved nynazistiske marsjer der, fram til byens befolkning aksjonerte mot disse under slagordet «Wunsiedel ist bunt, nicht braun» («Wunsiedel er fargerikt, ikke brunt»).
Graven ble slettet i juli 2011, da familien ikke fikk fornyet leiekontrakt, og det var da blitt et uønsket samlingssted for nynazister. Hess' jordiske rester ble kremert og deretter spredt til havs.På gravsteinen hans sto ordene «Ich hab's gewagt» («Jeg våget det»).
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Rudolf Hess – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Rudolf Hess – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Rudolf Hess på Internet Movie Database
(sv) Rudolf Hess i Svensk Filmdatabas
(en) Rudolf Hess hos The Movie Database | Hess' lov er en kjemisk lov, oppkalt etter Germain Hess (1802–1850). Hess' lov sier at den totale entalpiforandringen gjennom et sett med kjemiske reaksjoner er den samme uavhengig om reaksjonen foregår i ett eller flere steg. | 196,706 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Karl_Friedrich_Hormuth | 2023-02-04 | Karl Friedrich Hormuth | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Biografistubber', 'Kategori:Dødsfall 3. juni', 'Kategori:Dødsfall i 1992', 'Kategori:Fødsler 12. april', 'Kategori:Fødsler i 1904', 'Kategori:Heidelbergmennesket', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Paleontologer', 'Kategori:Personer fra Mannheim', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2019-09'] | Karl Friedrich Hormuth (født 12. april 1904 i Mannheim-Lindenhof, død 3. juni 1992 i Neibsheim) var en tysk paleontolog. Hormuth er kjent for sine funn av verktøy som ble brukt av heidelbergmennesket. I 1924 oppdaget han 29 redskaper av chert i et grustak i den lille kommunen Mauer. Redskapene er antatt å ha tilknytning til et tidligere funn samme sted av underkjeven fra Mauer, det hittil eldste kjente eksempel på og et typeeksempel på fortidsmennesket Homo heidelbergensis.
| Karl Friedrich Hormuth (født 12. april 1904 i Mannheim-Lindenhof, død 3. juni 1992 i Neibsheim) var en tysk paleontolog. Hormuth er kjent for sine funn av verktøy som ble brukt av heidelbergmennesket. I 1924 oppdaget han 29 redskaper av chert i et grustak i den lille kommunen Mauer. Redskapene er antatt å ha tilknytning til et tidligere funn samme sted av underkjeven fra Mauer, det hittil eldste kjente eksempel på og et typeeksempel på fortidsmennesket Homo heidelbergensis.
== Referanser ==
== Litteratur ==
Dietrich Wegner u.a.: Karl Friedrich Hormuth – Ein Mannheimer Wissenschaftler findet die Werkzeuge des Homo erectus heidelbergensis. I Homo heidelbergensis von Mauer, Universitätsverlag C. Winter, Heidelberg 1997, ISBN 3-8253-7105-0 | Karl Friedrich Hormuth (født 12. april 1904 i Mannheim-Lindenhof, død 3. | 196,707 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Wilhelm_Freudenberg_(paleontolog) | 2023-02-04 | Wilhelm Freudenberg (paleontolog) | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor medlem hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Biografistubber', 'Kategori:Dødsfall 28. januar', 'Kategori:Dødsfall i 1960', 'Kategori:Fødsler 27. mai', 'Kategori:Fødsler i 1881', 'Kategori:Heidelbergmennesket', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Paleontologer', 'Kategori:Personer fra Rhein-Neckar-Kreis', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2019-09'] | Wilhelm Freudenberg (født 17. mai 1881 i Weinheim, død 28. januar 1960 samme sted) var en tysk paleontolog. Ved siden av sitt forskningsarbeid, var Freudenberg professor i Göttingen og kurator i mineralogi og geologi ved Landessammlungen für Naturkunde i Karlsruhe.
I 1933 oppdaget han et fragment av et pannebein i et grustak i den lille kommunen Mauer, som kan ha tilhørt heidelbergmennesket. Det er antatt å ha tilknytning til et tidligere funn samme sted av underkjeven fra Mauer, det hittil eldste kjente eksempel på og et typeeksempel på fortidsmennesket Homo heidelbergensis.
| Wilhelm Freudenberg (født 17. mai 1881 i Weinheim, død 28. januar 1960 samme sted) var en tysk paleontolog. Ved siden av sitt forskningsarbeid, var Freudenberg professor i Göttingen og kurator i mineralogi og geologi ved Landessammlungen für Naturkunde i Karlsruhe.
I 1933 oppdaget han et fragment av et pannebein i et grustak i den lille kommunen Mauer, som kan ha tilhørt heidelbergmennesket. Det er antatt å ha tilknytning til et tidligere funn samme sted av underkjeven fra Mauer, det hittil eldste kjente eksempel på og et typeeksempel på fortidsmennesket Homo heidelbergensis.
== Referanser ==
== Litteratur ==
Dietrich Wegner, Wolfram Freudenberg: Wilhelm Freudenberg – Ein fast vergessener Erforscher der Fundstelle Mauer „Grafenrain“. I Homo heidelbergensis von Mauer, Universitätsverlag C. Winter, Heidelberg 1997 | Wilhelm Freudenberg (født 17. mai 1881 i Weinheim, død 28. | 196,708 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Alfredo_Baldomir | 2023-02-04 | Alfredo Baldomir | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor parti hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 24. februar', 'Kategori:Dødsfall i 1948', 'Kategori:Fødsler 27. august', 'Kategori:Fødsler i 1884', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Paysandú', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Uruguayanere av italiensk opphav', 'Kategori:Uruguayanske forsvarsministre', 'Kategori:Uruguayanske presidenter'] | Alfredo Baldomir Ferrari (født 27. august 1884 i Paysandú, død 25. februar 1948 i Montevideo) var en uruguayansk arkitekt, militær og politiker. Han var president i Uruguay fra 19. juni 1938 til 1. mars 1943.
| Alfredo Baldomir Ferrari (født 27. august 1884 i Paysandú, død 25. februar 1948 i Montevideo) var en uruguayansk arkitekt, militær og politiker. Han var president i Uruguay fra 19. juni 1938 til 1. mars 1943.
== Se også ==
Liste over Uruguays presidenter
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Liste over Uruguays presidenter fra 1830 til 2005, www.parlamento.gub.uy (spansk) | Alfredo Baldomir Ferrari (født 27. august 1884 i Paysandú, død 25. | 196,709 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Kjedelinje | 2023-02-04 | Kjedelinje | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Kurver', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker'] | Kjedelinje er den kurven som fremkommer når en kjede henges opp mellom to faste holdepunkt. Den kalles også en katenær kurve etter catena - kjede på latin. På hvert stykke virker kun tyngdekraften og strekkraften langs kjeden. Nærmest opphengingspunktene er kurven brattest, da den der bærer mest av kjedens vekt.
Formen til en ideell kjedelinje minner meget om en parabel, men nøyaktig sett gjelder det kun for den laveste delen. Hele kjedelinjen er derimot beskrevet matematisk ved en hyperbolsk cosinus-funksjon som igjen kan uttrykkes ved eksponentialfunksjoner. Dette ble vist allerede rundt 1690.
Eksempler på kjedelinjer man kan se i dagliglivet, er en kjetting som er utspent mellom to stolper eller en høyspentlinje som henger mellom to master. En gammeldags, enkel hengebro danner også en slik kjedelinje. Derimot beskriver bærekablene som holder kjørebanen på en moderne hengebro, en parabel. Det skyldes at her opptrer i tillegg en jevnt fordelt last forårsaket av vekten til kjørebanen.
| Kjedelinje er den kurven som fremkommer når en kjede henges opp mellom to faste holdepunkt. Den kalles også en katenær kurve etter catena - kjede på latin. På hvert stykke virker kun tyngdekraften og strekkraften langs kjeden. Nærmest opphengingspunktene er kurven brattest, da den der bærer mest av kjedens vekt.
Formen til en ideell kjedelinje minner meget om en parabel, men nøyaktig sett gjelder det kun for den laveste delen. Hele kjedelinjen er derimot beskrevet matematisk ved en hyperbolsk cosinus-funksjon som igjen kan uttrykkes ved eksponentialfunksjoner. Dette ble vist allerede rundt 1690.
Eksempler på kjedelinjer man kan se i dagliglivet, er en kjetting som er utspent mellom to stolper eller en høyspentlinje som henger mellom to master. En gammeldags, enkel hengebro danner også en slik kjedelinje. Derimot beskriver bærekablene som holder kjørebanen på en moderne hengebro, en parabel. Det skyldes at her opptrer i tillegg en jevnt fordelt last forårsaket av vekten til kjørebanen.
== Historie ==
I sitt store verk Discorsi e dimostrazioni matematiche intorno a due nuove scienze fra 1638 diskuterte Galileo Galilei formen til en hengende kjede. Han mente at den kunne beskrives som en parabel i en tilnærmelse som ble bedre desto mindre nedheng kjeden hadde. Men i 1646 kunne Christiaan Huygens, som da bare var 17 år gammel, vise ved bruk av geometriske metoder, at kurven ikke kunne være en eksakt parabel.
Rundt 1670 studerte Robert Hooke formen til den mest stabile konstruksjon av en bue. Han kom frem til at det måtte være en kjedelinje snudd opp-ned selv om han ikke kjente den matematiske formen til denne kurven. Den ble først funnet i 1691 etter at Jakob Bernoulli året før hadde utlyst en konkurranse om en matematisk utledning av denne. Geometriske løsninger ble da presentert av Huygens og Leibniz, mens Johann Bernoulli presenterte sin løsning basert på den nye differensialregningen som Leibniz hadde vært med på å utvikle. I den matematiske notasjon som brukes i dag, ble den først flere tiår senere skrevet ned av Leonhard Euler etter at han hadde funnet egenskapene til eksponensialfunksjonen.
== Matematisk form ==
En kjede består av mange små ledd som kan vri seg fritt i forhold til hverandre. Derfor kan det ikke være noen vridningskrefter langs kjeden, den kan kun overføre et strekk T som i alminnelighet vil variere langs kjeden. Hvert ledd er påvirket av denne kraften tangensielt til kjeden pluss virkningen av tyngdekraften. Beskriver man kjeden i et koordinatsystem (x,y) og y - aksen er rettet oppover, vil da tyngdekraften virke nedover.
Man antar vanligvis at alle leddene i kjeden er like. Dermed vil massen m til en kjedelengde s øke proporsjonalt med denne. Det vil si at m = λs hvor λ er den lineære massetettheten. Tyngdekraften på dette kjedestykket vil da ha en størrelse gλs hvor g er tyngdeakselerasjonen.
=== Mekanisk stabilitet ===
Kjedelinjens form kan utledes ved å betrakte linjestykket fra det laveste punktet c og frem til et vilkårlig punkt r. Her er strekkraften T tangensiell til kurven og danner vinkelen θ med x - aksen. I det laveste punktet c er den tilsvarende kraften T0 horisontal. Når kjeden henger i ro, må den totale kraften på dette linjestykket være null. I x - retning får man da betingelsen T cosθ = T0 , mens i y - retning må man ha at T sinθ = λgs hvor s er lengden av kjeden mellom punktene c og r. Vinkelen som kurven danner med y - aksen, er da gitt ved tanθ = sinθ/cosθ = s/a etter å ha innført konstanten a = T0/λg. Men da man i tillegg kan skrive at tanθ = dy/dx, følger at
d
y
d
x
=
s
a
{\displaystyle {dy \over dx}={s \over a}}
Dette er den fundamentale differensialligningen for den ideelle kjedelinjen. Den kan løses ved å bruke at for et differensielt lite linjestykke er
ds2 = dx2 + dy2 slik at
d
s
d
x
=
1
+
(
d
y
/
d
x
)
2
{\displaystyle {ds \over dx}={\sqrt {1+(dy/dx)^{2}}}}
Settes inn her for dy/dx, kommer man frem til den ekvivalente differensialligningen
d
x
d
s
=
a
a
2
+
s
2
{\displaystyle {dx \over ds}={a \over {\sqrt {a^{2}+s^{2}}}}}
Denne kan nå løses ved direkte integrasjon ved bruk av hyperbolske funksjoner. Det gir
x
=
a
arsinh
s
a
+
x
0
{\displaystyle x=a\operatorname {arsinh} {s \over a}+x_{0}}
hvor x0 er en integrasjonskonstant. Ved å bestemme at det laveste punktet til kjedelinjen har x - koordinaten x = 0, kan den settes lik null. På den måten er man kommet frem til svaret
s
=
a
sinh
x
a
=
a
2
(
e
x
/
a
−
e
−
x
/
a
)
{\displaystyle s=a\sinh {x \over a}={a \over 2}{\Big (}e^{x/a}-e^{-x/a}{\Big )}}
for hvordan kjedelengden varierer med x - koordinaten. Dette resultatet er uttrykt ved den hyperbolske sinus-funksjonen.
Den tilsvarende variasjonen med y - koordinaten finnes likedan ved å bruke at
d
y
d
s
=
d
y
/
d
x
d
s
/
d
x
=
s
a
2
+
s
2
{\displaystyle {dy \over ds}={dy/dx \over ds/dx}={s \over {\sqrt {a^{2}+s^{2}}}}}
som lett kan integreres til å gi y = √(a2 + s2) + y0 . Integrasjonskonstanten y0 kan igjen settes lik null ved å si at det laveste punktet til kjeden har y - koordinaten y = a. Derved har man at
y
=
a
2
+
s
2
{\displaystyle y={\sqrt {a^{2}+s^{2}}}}
Settes her inn det tidligere resultatet for s(x), følger direkte at
y
=
a
cosh
x
a
=
a
2
(
e
x
/
a
+
e
−
x
/
a
)
{\displaystyle y=a\cosh {x \over a}={a \over 2}{\Big (}e^{x/a}+e^{-x/a}{\Big )}}
da de hyperbolske funksjonene tilfredsstiller 1 + sinh2 = cosh2. Dette gir det endelige svaret for formen til en ideell kjedelinje.
I nærheten av kjedens laveste punkt er x < a, og man finner da tilnærmet at y = a + x2/2a ved å ekspandere de to eksponensialfunksjonene i den eksakte løsningen. Kjeden har derfor i dette området formen til en parabel som observert av Galileo.
=== Tensjon ===
Fra balanseringen av kreftene som virker på linjestykket s, fulgte at den horisontale komponenten H = T cosθ av strekket eller tensjonen i kjeden er konstant lik T0 . Derimot varierer den vertikale komponenten V = T sinθ langs kjeden og øker desto lengre bort man er fra det laveste punktet. Det betyr også at vinkelen θ som kjeden danner med x - aksen, vil variere tilsvarende. Denne variasjonen finnes fra den tidligere sammenhengen tanθ = s/a. Bruker man her resultatet for s = s(x), finner man at
tan
θ
=
sinh
x
a
{\displaystyle \tan \theta =\sinh {x \over a}}
Ved å benytte at cos2θ = 1/(1 + tan2θ), er derfor cosθ = 1/cosh(x/a). Da den fulle tensjonen i kjeden er T = T0 /cosθ, varierer den derfor langs kjeden som
T
=
T
0
cosh
x
a
{\displaystyle T=T_{0}\cosh {x \over a}}
Det betyr at tensjonen i et punkt på kjeden er direkte proporsjonal med høyden y det har over det laveste punktet. Matematisk uttrykt sier dette resultatet at T = gλy. Da T2 = H2 + V2 og H = T0, betyr det igjen at den vertikale komponenten av tensjonen kan skrives som V = T0 sinh(x/a). Det er nå lett å sjekke at dette stemmer med V = T sinθ som var den opprinnelige definisjonen.
== Praktiske anvendelser ==
I en hengende kjede er det en strekkspenning som går fra ledd til ledd og er derfor rettet tangensielt til kjeden. Konstruerer man derfor en stiv bue med formen til en kjedelinje snudd på hodet, vil trykkspenningen i denne også gå tangensielt til buen. På den måten blir skjærspenningene i konstruksjonen minimalisert og den blir spesielt stabil. Det var akkurat denne egenskapen ved kjedelinjen som Robert Hooke oppdaget rundt 1670. Derfor er slike kjedebuer senere blitt benyttet i mange broer og bygg.
=== Belastning ===
I praktiske anvendelser av hengende kjedelinjer og stående kjedebuer, vil det ofte være ekstra krefter som virker på grunn av vekten som en bue eller kjede må holde oppe. Dette vil gi opphav til et eller flere nye ledd i ligningene som beskriver kraftbalansen til hver del av kjeden. Dermed kan også den resulterende kurven få en litt annen form enn den for en ideell kjedelinje.
Betrakter man for eksempel en moderne hengebro, så må bærekablene holde oppe kjørebanen. Antar man at den er horisontal i x - retning med en vekt w per meter, vil balansen av de vertikale kreftene som virker på linjestykket mellom c og r, forandres til T sinθ = λgs + wx. Da kraftbalansen i den horisontale retningen forblir uforandret, blir derfor hellningsvinkelen til kjeden nå bestemt av ligningen
tan
θ
=
d
y
d
x
=
s
a
+
k
x
{\displaystyle \tan \theta ={dy \over dx}={s \over a}+kx}
hvor konstanten k = w/T0 . Denne differensialligningen kan ikke lenger løses analytisk som tidligere, men må behandles med numeriske metoder.
Men kan man anta at bærelasten er mye tyngre enn vekten av selve kabelen, kan man se bort fra det første leddet i denne ligningen for hellningsvinkelen. Da blir dy/dx = kx som gir med en gang resultatet y = kx2/2 når man igjen ser bort fra en integrasjonskonstant. Den resulterende kurven er en parabel som dermed er formen til bærekablene i dette praktisk viktige tilfellet.
=== Generaliserte kjedelinjer ===
Ved utledning av formen til den ideelle kjedelinjen er det gjort flere antagelser. I praksis er ikke alle disse nøyaktig oppfylt, og den resulterende kjeden vil se noe annerledes ut. For eksempel vil en virkelig kjede være litt elastisk, slik at den blir litt forlenget når den blir utsatt for strekkraften T. Denne effekten kan tas hensyn til, og man kan også for en slik situasjon beregne analytisk formen som kjeden beskriver.
Man kan også være interessert i å benytte en kjede som har en variabel massetetthet λ. Dette skyldes at strekkraften T kan forårsake brudd i kjeden hvis denne kraften blir for stor. Det gjelder spesielt de delene av kjeden som er nærmest opphengingspunktene, da kjeden der må bære en stor del av vekten til hele kjeden. For å unngå det kan man benytte en kjede som har en lavere massetetthet λ på midten enn ved disse endepunktene hvor kjeden gjøres sterkere.
Formen til en slik generalisert kjedelinje er ofte gitt ved ligningen y = a cosh(bx) som involverer to parametre a og b. Den ideelle kjedelinjen tilsvarer at ab = 1. Den 192 meter høye Gateway Arch i St. Louis som ble tegnet av den finske arkitekten Eero Saarinen, er en generalisert kjedebue beskrevet ved denne ligningen med parametre a = 68,8 og b = 0,01 inntegnet på en minneplakett ved byggverket.
== Variasjonsberegning ==
I stedet for å betrakte kreftene som virker på kjeden, kan man beregne dens potensielle energi. Når kjeden henger i ro, har denne et minimum. Tenker man seg at kjeden er beskrevet ved kurven y = y(x) som forbinder de to opphengingspunktene A og B, betyr det at
g
λ
∫
A
B
d
s
y
=
g
λ
∫
A
B
d
x
y
1
+
(
d
y
/
d
x
)
2
=
minimal
{\displaystyle g\lambda \int _{A}^{B}\!dsy=g\lambda \int _{A}^{B}\!dxy{\sqrt {1+(dy/dx)^{2}}}={\text{minimal}}}
da den potensielle energien for et lite stykke ds av kjeden er gydm = gyλds der y er høyden det har i tyngdefeltet. Å finne en funksjon y = y(x) som gjør integralet minst mulig, er et typisk problem som kan løses ved bruk av variasjonsregning. Men man må samtidig ta hensyn til at kjeden har en viss lengde
L
=
∫
A
B
d
s
=
∫
A
B
d
x
1
+
(
d
y
/
d
x
)
2
{\displaystyle L=\int _{A}^{B}\!ds=\int _{A}^{B}\!dx{\sqrt {1+(dy/dx)^{2}}}}
som må betraktes som konstant under beregningen. Det kan gjøres ved bruk av en Lagrange-multiplikator slik at variasjonsproblemet blir
∫
A
B
d
x
(
y
+
χ
)
1
+
y
′
2
=
minimal
{\displaystyle \int _{A}^{B}\!dx(y+\chi ){\sqrt {1+y'^{2}}}={\text{minimal}}}
hvor y' = dy/dx og χ er en slik ukjent multiplikator. Den resulterende Euler-Lagrange-ligningen kan nå beregnes og blir (y + χ)y" = 1 + y' 2. Det er en andre ordens differensialligning som ikke uten videre er så lett å løse.
Dette variasjonsproblemet er matematisk identisk med å finne banen til en lysstråle i et medium med en brytningsindeks n = y + χ ved bruk av Fermats prinsipp. Som der kan man forenkle problemet ved bruk av Beltramis metode. Den er anvendelig her da integranden F er uavhengig av den variable x. Da er y'∂F/∂y' - F en konstant. Kaller man den for a, gir det
y
′
(
y
+
χ
)
y
′
1
+
y
′
2
−
(
y
+
χ
)
1
+
y
′
2
=
−
y
+
χ
1
+
y
′
2
=
a
{\displaystyle y'(y+\chi ){y' \over {\sqrt {1+y'^{2}}}}-(y+\chi ){\sqrt {1+y'^{2}}}=-{y+\chi \over {\sqrt {1+y'^{2}}}}=a}
På den måten inngår bare den første deriverte y' = dy/dx som kan separeres ut ved å kvadrere ligningen,
d
x
d
y
=
a
(
y
+
χ
)
2
−
a
2
{\displaystyle {dx \over dy}={a \over {\sqrt {(y+\chi )^{2}-a^{2}}}}}
Denne ligningen er av samme form som ved forrige metode basert på kraftbalansering. Den kan igjen integreres direkte og resultatet uttrykkes ved en hyperbolsk funksjon som x - x0 = arcosh(y/a + χ/a) hvor x0 er ny integrasjonskonstant. Løser man ut den avhengige variable y, har man derfor
y
+
χ
=
a
cosh
x
−
x
0
a
{\displaystyle y+\chi =a\cosh {x-x_{0} \over a}}
Herav følger at Lagrange-multiplikatoren kan identifiseres med y0 = - χ som angir det laveste punktet til kjeden og som ble satt lik null. På samme måte har dette punktet en x - koordinat som nå kan identifiseres med integrasjonskonstanten x0. Settes den også lik null, har man samme form for kjedelinjen som ved den forrige metoden.
=== Alternativ parametrisering ===
Man kan komme raskere frem til samme svar ved å velge en annen parametrisering i variasjonsberegningen. Hvis man velger koordinaten y som uavhengig variable slik at den søkte funksjonen er av formen x = x(y), vil den da kunne bestemmes fra kravet
∫
A
B
d
y
(
y
+
χ
)
1
+
x
′
2
=
minimal
{\displaystyle \int _{A}^{B}\!dy(y+\chi ){\sqrt {1+x'^{2}}}={\text{minimal}}}
hvor x' = dx/dy og χ fremdeles er Lagrange-multiplikatoren. Da integranden F denne gangen bare inneholder x' og ikke den variable x, betyr det at denne koordinaten nå er en såkalt syklisk variabel. Det betyr at ∂F/∂x' er en konstant som man igjen kan kalle a. Dermed har man at
(
y
+
χ
)
x
′
1
+
x
′
2
=
a
{\displaystyle (y+\chi ){x' \over {\sqrt {1+x'^{2}}}}=a}
Herav kan man nå løse ut x' . Det gir
x
′
=
d
x
d
y
=
a
(
y
+
χ
)
2
−
a
2
{\displaystyle x'={dx \over dy}={a \over {\sqrt {(y+\chi )^{2}-a^{2}}}}}
som er akkurat samme resultat som ble funnet med den andre parametriseringen. Denne fremgangsmåten gir derfor formen til kjedelinjen på en mer direkte måte.
== Referanser ==
== Litteratur ==
E. H. Lockwood, A Book of Curves, Cambridge University Press, England (1967). ISBN 0-5210-4444-8.
J. J. Fahie, Galileo, his life and work, J. Murray, London (1903).
J. Heyman, Structural Analysis: A Historical Approach, Cambridge University Press, England (2007). ISBN 0-5210-4135-X.
== Eksterne lenker ==
H.Kragh Sørensen, Kædelinjen, avløsningsoppgave ved Aarhus Universitet (1996).
I. Todhunter, A treatise on analytical statics, Google Book.
P. Block, M. DeJong and J. Ochsendorf, As hangs the Flexible Line: Equilibrium of Masonry Arches. MIT (2006).
J.B. Calvert, The Catenary. | Kjedelinje er den kurven som fremkommer når en kjede henges opp mellom to faste holdepunkt. Den kalles også en katenær kurve etter catena - kjede på latin. | 196,710 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Skogelefant | 2023-02-04 | Skogelefant | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Elefanter', 'Kategori:Utdødde pattedyr'] | Skogelefant (Palaeoloxodon antiquus) er en utdødd elefantart.
Den utmerket seg ved å ha svært rette støttenner og er en av de største elefantene som noengang har levd. Hannene hadde under optimale forhold en gjennomsnittlig skulderhøyde på 400 cm og en vekt på 13 tonn. Et eksemplar fra Montreuil i Frankrike kan ha hatt en skulderhøyde på 420 cm og en vekt på 15 tonn.Arten var utbredt i Mellom- og Sør-Europa og i Sørvest-Asia. Lenger øst i Asia overtok den enda større Palaeoloxodon namadicus. De eldste funnene i Europa er fra Italia i begynnelsen av midtre pleistocen for 780 000 år siden, men det ser ikke ut til at arten forekom i Mellom-Europa før for 600 000 år siden. De yngste funnene er fotspor funnet sørvest på Den iberiske halvøy fra siste istid for 28 000 år siden.Skogelefant var et skogsdyr som delvis overtok den økologiske nisjen som sørmammut (Mammuthus meridionalis) fylte i tidlig pleistocen. Det er ikke gjort funn der begge arter forekommer i lag av samme alder. I Mellom-Europa er skogelefanten typisk for mellomistider. Mammuter overtok når det var istid, og skogelefanten trakk seg midlertidig tilbake til Sør-Europa.Noen av dvergelefantene på middelhavsøyene, P. falconeri, P. tiliensis og P. mnaidriensis, var nært beslektet med skogelefanten og nedstammer antagelig fra den.Utfra morfologiske trekk mente en tidligere at skogelefanten tilhørte samme utviklingslinje som den nålevende indiske elefanten (Elephas maximus), og det vitenskapelige navnet Elephas antiquus ble brukt. En genetisk studie fra 2016–17 viste derimot at skogelefant er nært i slekt med den nålevende afrikansk skogelefant (Loxodonta cyclotis). Den andre nålevende afrikanske arten, afrikansk savanneelefant (L. africana), så faktisk ut til å være fjernere beslektet med afrikansk skogelefant.En annen genetisk studie ble publisert i 2018. Den viser at skogelefanten er en hybrid med et komplisert opphav. Først skjedde det en krysning der 92 % av arvestoffet kom fra en linje nært beslektet med, men utenfor de nålevende Loxodonta-artene, og 8 % fra linja som førte fram ullhåret mammut (Mammuthus primigenius). Deretter skjedde det en ny krysning der 64 % av arvestoffet kom fra den første hybriden, og 36 % fra afrikansk skogelefant.
| Skogelefant (Palaeoloxodon antiquus) er en utdødd elefantart.
Den utmerket seg ved å ha svært rette støttenner og er en av de største elefantene som noengang har levd. Hannene hadde under optimale forhold en gjennomsnittlig skulderhøyde på 400 cm og en vekt på 13 tonn. Et eksemplar fra Montreuil i Frankrike kan ha hatt en skulderhøyde på 420 cm og en vekt på 15 tonn.Arten var utbredt i Mellom- og Sør-Europa og i Sørvest-Asia. Lenger øst i Asia overtok den enda større Palaeoloxodon namadicus. De eldste funnene i Europa er fra Italia i begynnelsen av midtre pleistocen for 780 000 år siden, men det ser ikke ut til at arten forekom i Mellom-Europa før for 600 000 år siden. De yngste funnene er fotspor funnet sørvest på Den iberiske halvøy fra siste istid for 28 000 år siden.Skogelefant var et skogsdyr som delvis overtok den økologiske nisjen som sørmammut (Mammuthus meridionalis) fylte i tidlig pleistocen. Det er ikke gjort funn der begge arter forekommer i lag av samme alder. I Mellom-Europa er skogelefanten typisk for mellomistider. Mammuter overtok når det var istid, og skogelefanten trakk seg midlertidig tilbake til Sør-Europa.Noen av dvergelefantene på middelhavsøyene, P. falconeri, P. tiliensis og P. mnaidriensis, var nært beslektet med skogelefanten og nedstammer antagelig fra den.Utfra morfologiske trekk mente en tidligere at skogelefanten tilhørte samme utviklingslinje som den nålevende indiske elefanten (Elephas maximus), og det vitenskapelige navnet Elephas antiquus ble brukt. En genetisk studie fra 2016–17 viste derimot at skogelefant er nært i slekt med den nålevende afrikansk skogelefant (Loxodonta cyclotis). Den andre nålevende afrikanske arten, afrikansk savanneelefant (L. africana), så faktisk ut til å være fjernere beslektet med afrikansk skogelefant.En annen genetisk studie ble publisert i 2018. Den viser at skogelefanten er en hybrid med et komplisert opphav. Først skjedde det en krysning der 92 % av arvestoffet kom fra en linje nært beslektet med, men utenfor de nålevende Loxodonta-artene, og 8 % fra linja som førte fram ullhåret mammut (Mammuthus primigenius). Deretter skjedde det en ny krysning der 64 % av arvestoffet kom fra den første hybriden, og 36 % fra afrikansk skogelefant.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) skogelefant i Encyclopedia of Life
(en) skogelefant i Global Biodiversity Information Facility
(en) skogelefant hos Fossilworks
(en) skogelefant hos NCBI
(en) Kategori:Palaeoloxodon antiquus – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Palaeoloxodon antiquus – detaljert informasjon på Wikispecies | Skogelefant (Palaeoloxodon antiquus) er en utdødd elefantart. | 196,711 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Ellen_Gjerpe_Hansen | 2023-02-04 | Ellen Gjerpe Hansen | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor parti hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med politikerlenker fra Wikidata', 'Kategori:Fylkesordførere fra Høyre', 'Kategori:Fylkesordførere i Vestfold', 'Kategori:Fødsler 22. juli', 'Kategori:Fødsler i 1941', 'Kategori:Høyre-politikere i Vestfold', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Norske embets- og tjenestemenn', 'Kategori:Personer fra Tønsberg kommune', 'Kategori:Personer fra tidligere Re kommune', 'Kategori:Stortingsrepresentanter 1985–1989', 'Kategori:Stortingsrepresentanter 1997–2001', 'Kategori:Stortingsrepresentanter for Vestfold', 'Kategori:Stortingsrepresentanter fra Høyre'] | Ellen Marie Gjerpe Hansen (født 22. juli 1941 i Undrumsdal i Vestfold) er en tidligere norsk politiker (H) og saksbehandler i trygdevesenet. Hun var fylkesordfører i Vestfold og vararepresentant på Stortinget for Høyre.
Hun vokste opp på gård, og gikk ut i arbeid som sekretær ved advokatfirmaet E. Nordahl-Larsen & Karl Styren i Tønsberg etter handelsskolen i 1960. I 1962 ble Hansen ansatt i Trygdeetaten, der hun tilbragte resten av sitt yrkesaktive liv. Hun var ansatt ved trygdekontoret i Sem 1962–1981, trygdeetatsskolen for Vestfold, Buskerud og Telemark 1982–1985, Rikstrygdeverket og Trygdeetatskolen i Oslo 1986–1990 samt fylkestrygdekontoret i Buskerud fra 1990.Hansen var medlem av Vestfold fylkesting 1976–2003, medlem av fylkesutvalget 1980–2003 og fylkesordfører 1992–2003. Etter tiden som fylkesordfører har hun vært blant annet styreleder i Røde Kors i Vestfold. Hun var 1. vararepresentant til Stortinget fra Vestfold 1985–1993 og 1997–2001. Hansen har møtt på Stortinget i til sammen 4 år. Hun møtte fast for statssekretær Morten Steenstrup 1985–1986, og satt i Stortingets landbrukskomité. Hun møtte senere under Ole Johs. Brunæs' sykefravær 1997–2000, fikk permisjon fra fylkesordførervervet, og satt i Stortingets samferdselskomité.
| Ellen Marie Gjerpe Hansen (født 22. juli 1941 i Undrumsdal i Vestfold) er en tidligere norsk politiker (H) og saksbehandler i trygdevesenet. Hun var fylkesordfører i Vestfold og vararepresentant på Stortinget for Høyre.
Hun vokste opp på gård, og gikk ut i arbeid som sekretær ved advokatfirmaet E. Nordahl-Larsen & Karl Styren i Tønsberg etter handelsskolen i 1960. I 1962 ble Hansen ansatt i Trygdeetaten, der hun tilbragte resten av sitt yrkesaktive liv. Hun var ansatt ved trygdekontoret i Sem 1962–1981, trygdeetatsskolen for Vestfold, Buskerud og Telemark 1982–1985, Rikstrygdeverket og Trygdeetatskolen i Oslo 1986–1990 samt fylkestrygdekontoret i Buskerud fra 1990.Hansen var medlem av Vestfold fylkesting 1976–2003, medlem av fylkesutvalget 1980–2003 og fylkesordfører 1992–2003. Etter tiden som fylkesordfører har hun vært blant annet styreleder i Røde Kors i Vestfold. Hun var 1. vararepresentant til Stortinget fra Vestfold 1985–1993 og 1997–2001. Hansen har møtt på Stortinget i til sammen 4 år. Hun møtte fast for statssekretær Morten Steenstrup 1985–1986, og satt i Stortingets landbrukskomité. Hun møtte senere under Ole Johs. Brunæs' sykefravær 1997–2000, fikk permisjon fra fylkesordførervervet, og satt i Stortingets samferdselskomité.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(no) Ellen Gjerpe Hansen hos Stortinget
(no) Ellen Gjerpe Hansen hos Norsk senter for forskningsdata | Ellen Marie Gjerpe Hansen (født 22. juli 1941 i Undrumsdal i Vestfold) er en tidligere norsk politiker (H) og saksbehandler i trygdevesenet. | 196,712 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Karbonisering | 2023-02-04 | Karbonisering | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder, mangler forekomst av', 'Kategori:Kjemiske prosesser', 'Kategori:Kjemistubber', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2020-02'] | Karbonisering eller karbonering er prosessen med å oppløse karbondioksid i en væske. Prosessen involverer vanligvis karbondioksid under høyt trykk. Når trykket reduseres, blir karbondioksiden frigjort fra løsningen som små bobler, som forårsaker effervescens. Et eksempel på karbonisering er oppløsning av karbondioksid i vann, som resulterer i kullsyreholdig vann.
| Karbonisering eller karbonering er prosessen med å oppløse karbondioksid i en væske. Prosessen involverer vanligvis karbondioksid under høyt trykk. Når trykket reduseres, blir karbondioksiden frigjort fra løsningen som små bobler, som forårsaker effervescens. Et eksempel på karbonisering er oppløsning av karbondioksid i vann, som resulterer i kullsyreholdig vann.
== Se også ==
Kullsyremaskin, et husholdsningsapparat for karbonisering av vann | Karbonisering eller karbonering er prosessen med å oppløse karbondioksid i en væske. Prosessen involverer vanligvis karbondioksid under høyt trykk. | 196,713 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Juan_Jos%C3%A9_de_Am%C3%A9zaga | 2023-02-04 | Juan José de Amézaga | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor gravlagt hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor parti hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 21. august', 'Kategori:Dødsfall i 1956', 'Kategori:Fødsler 28. januar', 'Kategori:Fødsler i 1881', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Montevideo', 'Kategori:Uruguayanske presidenter'] | Juan José de Amézaga Landabaso (født 28. januar 1881 i Montevideo, død 20. august 1956 samme stade) var en uruguayansk advokat og politiker. Han fungerte som president i Uruguay fra 1. mars 1943 til 1. mars 1947.
| Juan José de Amézaga Landabaso (født 28. januar 1881 i Montevideo, død 20. august 1956 samme stade) var en uruguayansk advokat og politiker. Han fungerte som president i Uruguay fra 1. mars 1943 til 1. mars 1947.
== Se også ==
Liste over Uruguays presidenter
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Liste over Uruguays presidenter fra 1830 til 2005, www.parlamento.gub.uy (spansk) | Juan José de Amézaga Landabaso (født 28. januar 1881 i Montevideo, død 20. | 196,714 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Muslingkalk | 2023-02-04 | Muslingkalk | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder', 'Kategori:Geologi', 'Kategori:Geologistubber', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2015-12'] | Muslingkalk er et geologisk lag som tilhører den mellomste hovedavdelingen i Triassystemet i Tyskland og tilgrensende områder. Lagrekken består av kalkstein og dolomitt med en mektighet på ca 300 meter med lag av halitt og gips.
Laget er rikt på fossiler, deriblant av sjøliljen Encrinus. | Muslingkalk er et geologisk lag som tilhører den mellomste hovedavdelingen i Triassystemet i Tyskland og tilgrensende områder. Lagrekken består av kalkstein og dolomitt med en mektighet på ca 300 meter med lag av halitt og gips.
Laget er rikt på fossiler, deriblant av sjøliljen Encrinus. | Muslingkalk er et geologisk lag som tilhører den mellomste hovedavdelingen i Triassystemet i Tyskland og tilgrensende områder. Lagrekken består av kalkstein og dolomitt med en mektighet på ca 300 meter med lag av halitt og gips. | 196,715 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Tom%C3%A1s_Berreta | 2023-02-04 | Tomás Berreta | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle mangler på Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor parti hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 2. august', 'Kategori:Dødsfall i 1947', 'Kategori:Fødsler 2. november', 'Kategori:Fødsler i 1875', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Montevideo', 'Kategori:Uruguayanske presidenter'] | Tomás Berreta Gandolfo (født 22. november 1875 i Montevideo, død 2. august 1947 samme stade) var en uruguayansk politiker. Han fungerte som president i Uruguay fra 1. mars 1947 til 2. august 1947.
| Tomás Berreta Gandolfo (født 22. november 1875 i Montevideo, død 2. august 1947 samme stade) var en uruguayansk politiker. Han fungerte som president i Uruguay fra 1. mars 1947 til 2. august 1947.
== Se også ==
Liste over Uruguays presidenter
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Liste over Uruguays presidenter fra 1830 til 2005, www.parlamento.gub.uy (spansk) | Tomás Berreta Gandolfo (født 22. november 1875 i Montevideo, død 2. | 196,716 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Luis_Batlle_Berres | 2023-02-04 | Luis Batlle Berres | ['Kategori:Artikler hvor barn hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor gravlagt hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor parti hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 15. juli', 'Kategori:Dødsfall i 1964', 'Kategori:Fødsler 26. november', 'Kategori:Fødsler i 1897', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Montevideo', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Uruguayanske presidenter', 'Kategori:Uruguayanske visepresidenter'] | Luis Conrado Batlle Berres (født 26. november 1897 i Montevideo, død 15. juli 1964 samme stade) var en uruguayansk journalist og politiker. Han fungerte som president i Uruguay fra 2. august 1947 til 1. mars 1951 og fra 1. mars 1955 til 1. mars 1956.
| Luis Conrado Batlle Berres (født 26. november 1897 i Montevideo, død 15. juli 1964 samme stade) var en uruguayansk journalist og politiker. Han fungerte som president i Uruguay fra 2. august 1947 til 1. mars 1951 og fra 1. mars 1955 til 1. mars 1956.
== Se også ==
Liste over Uruguays presidenter
Jorge Batlle Ibáñez
== Referanser ==
== Litteratur ==
Latin American Lives (1998). Archivo Biográfico de España, Portugal e Iberoamérica (ABEPI), S.312f.
Who is Who in Latin America - Part V 1950, Archivo Biográfico de España, Portugal e Iberoamérica (ABEPI), S.290.
== Eksterne lenker ==
(en) Luis Batlle Berres – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
Liste over Uruguays presidenter fra 1830 til 2005, www.parlamento.gub.uy (spansk) | Luis Conrado Batlle Berres (født 26. november 1897 i Montevideo, død 15. | 196,717 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Seattle | 2023-02-04 | Seattle | ['Kategori:122°V', 'Kategori:1853 i Nord-Amerika', 'Kategori:47°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger språkvask', 'Kategori:Artikler uten flaggbilde i infoboks med flaggbilde på Wikidata', 'Kategori:Bosetninger etablert i 1853', 'Kategori:Seattle', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Språkvask 2022-08'] | Seattle er den største byen i den amerikanske delstaten Washington og fylkeshovedstad i King County. Byen ble grunnlagt på 1850-tallet og er oppkalt etter indianerhøvdingen Sealth. Per 2011 hadde selve byen 620 778 innbyggere. Det større byområdet («metropolitan area») hadde rundt fire millioner innbyggere.
| Seattle er den største byen i den amerikanske delstaten Washington og fylkeshovedstad i King County. Byen ble grunnlagt på 1850-tallet og er oppkalt etter indianerhøvdingen Sealth. Per 2011 hadde selve byen 620 778 innbyggere. Det større byområdet («metropolitan area») hadde rundt fire millioner innbyggere.
== Historie ==
De første hvite nybyggerne ankom området som skulle bli dagens Seattle den 25. september 1851. De bestemte seg for å anlegge en by ved Alki Point. Denny Party, en gruppe nybyggere, kom dit den 13. november 1851. Først kalte de bosetningen Alki - New York. Etter en hard første vinter flyttet de det lille stykket til Elliot Bay til det som nå er Pioneer Square-distriktet, der det var god og dyp havn. Byens tidlige vekst kom fra skoghogst og salg av trevirke til den raskt voksende byen San Francisco.Byen fikk navnet Seattle sent i 1852.
Det er fra navnet Noah Sealth, mer kjent som Seattle, høvding for stammene duwamish og suquamish. David Swinson «Doc» Maynard, en av grunnleggerne, foreslo navnet. Før det kalte man byen blant annet Duwamps, eller Duwumps. En variant av det navnet er bevart som navn på en elv i Seattle, Duwamish-elven.Første kart over Seattle er fra 23. mai 1853. Byen ble inkorporert i 1869. Da hadde den mer enn 2.000 innbyggere.I 1870-årene fant man kull nær Lake Washington. Byen fikk jernbaneforbindelse i 1883. Byens befolkning vokste utover 1880-tallet. De primære industrier, tre og kull, men også de voksende industriene fiske, grossisthandel, skipsbygging og rederivirksomhet bidro til byens økonomiske vekst og befolkningsøkning.
Den 6. juni 1889 ble byen rammet av storbrann. Ingen omkom, men den forårsaket materiell skade for milliontalls dollar, og byens daværende sentrum ble ødelagt. Trass i dette stanset ikke veksten opp. Den nye bebyggelse i de nedbrente områdene ble oppført i tegl eller stein. Gatene ble bredere og bedre, og en brannstasjon og et renseverk anlagt.
I 1893 bikk byen en ny jernbaneforbindelse. I 1897 ble det funnet gull i og nær elven Klondike i Yukon og i Alaska. Dette førte til gullrushet i Klondike som ga Seattle nok et oppsving. Veksten fortsatte utover 1900-årene. Det tilkom to nyere jernbaneforbindelser med kontinentale jernbaner og byen vokste frem som et sentrum for sjøfart og handel, særlig med Asia.
I 1909 ble Alaska-Yukon-Pacific-verdensutstillingen arrangert i i byen. L.C. Smith-bygningen stod ferdig i 1914. I over 40 år var den den høyeste bygningen i vestre Amerika. I 1919 brøt den første generalstreiken i USA ut i Seattle. Den begynte i byens skipsverft.
Den store depresjonen rammet Seattle svært hardt, men andre verdenskrig ga ny økonomisk giv, og skipsverftene blomstret igjen. Boeing, som var blitt grunnlagt i 1916, øket sin arbeidskraft med 1 200% og sitt salg fra 10 millioner dollar til 600 millioner årlig i krigsårene.
Krigens slutt innebar en økonomisk nedgang frem til midten av 1950-årene. Etter andre verdenskrig ble lokaløkonomien dominert av Boeings ekspansjon, drevet frem av veksten av den kommersielle flyindustrien. Da denne særskilte konjunktursyklus brått havnet i lavkonjunktur på slutten av 1960-årene og begynnelsen av 1970-tallet, valgte mange å flytte fra Seattle. I samband med dette satte to lokale boligformidlinger opp plakater rundt om i byen der det stod Will the last person leaving Seattle - turn out the lights.
Byen arrangerte i 1962 en verdensutstilling. Goodwill Games i 1990 fant sted i byen. WTO hadde møte i Seattle i 1999, men måtte avkortes på grunn av omfattende demonstrasjoner og sammenstøt.
Boeing beholdt sitt hovedkvarter i Seattle til 2001, da selskapet ville skille hovedsetet fra fabrikken. Etter en anbudskrig flyttet Boeing sitt hovedkvarter tll Chicago. Trass i dette er Seattle hovedstad for Boeings flydivisjon, flere av Boeings fabrikker og de Boeing-ansattes fagforbund.
I februar 2001 ble byen rammet av Nisqually-jordskjelvet. Det ble erklært unntakstilstand.
== Kultur ==
Seattle er opphavsby for flere kulturelle fenomen. Jimi Hendrix vokste opp her. På 1980-tallet og begynnelsen 1990-tallet vokste musikkbevegelsen grunge frem, med drahjelp fra Kurt Cobain og hans band Nirvana. Andre kjente band som falt innunder grunge-bevegelsen i Seattle, er Soundgarden, Alice In Chains og Pearl Jam. Byen er også kjent som USAs «kaffehovedstad», takket være kaffebargigantene Starbucks (grunnlagt i 1971), Seattle's Best Coffee og Tully's Coffee.
Mange skandinaviske immigranter er bosatt i Seattle, spesielt i bydelen Ballard som ligger nord for sentrum. Her ligger også Nordic Heritage Museum, som påberoper seg å være det eneste museet i USA viet skandinavisk immigrasjonshistorie.
Seattle huser laget Seattle Seahawks i amerikansk fotball, samt baseballaget Seattle Mariners og fotballaget Seattle Sounders. Det tidligere ishockeylaget Seattle Metropolitans ble det første laget fra USA til å vinne Stanley Cup da de vant troféet i 1917.
== Økonomi ==
Flere av de største bedriftene i USA har hovedkvarter i Seattle. Blant disse er finansselskapet Washington Mutual, forsikringsselskapet Safeco, butikkjeden Nordstrom, internettbokhandelen Amazon.com og kaffekafékjeden Starbucks.
Microsoft har hovedkvarter i den nærliggende byen Redmond, og grunnleggeren Bill Gates kommer også fra Seattle.
Selv om hovedkvarteret til flyprodusententen Boeing ble flyttet fra Seattle til Chicago i 2001, så er de store fabrikkene i Seattle-området og arbeidsplass for mange.
== Vennskapsbyer ==
Bergen
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Offisielt nettsted
(en) Seattle – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Seattle – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Seattle hos Wikivoyage | Seattle (født ca. 1786, død 7. | 196,718 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Joseph_Umstatt | 2023-02-04 | Joseph Umstatt | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 24. mai', 'Kategori:Dødsfall i 1762', 'Kategori:Fødsler 5. februar', 'Kategori:Fødsler i 1711', 'Kategori:Kirkemusikkomponister', 'Kategori:Klassisistiske komponister', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Østerrikske komponister'] | Joseph Umstatt (1711–1762) var en østerriksk komponist.
| Joseph Umstatt (1711–1762) var en østerriksk komponist.
== Liv ==
Joseph Umstatt vokste opp i Wien og kan ha vært elev av Johann Joseph Fux. Mellom 1727 og 1730 studerte Umstatt på Jesuitt-kollegiet i slovakiske Tyrnau, et viktig musikklærested i Kongedømmet Ungarn.
Deretter spilte Umstatt cembalo og orgel i kapellet til erkebiskopen i Pressburg, Imre Esterházy, senere hos grev von Dietrichstein i Brünn. Den saksiske Premierminister grev Heinrich von Brühl engasjerte Umstatt som hoffkapellmester, og tilslutt var Umstatt hoffkomponist og hoffkapellmester hos biskopen i Bamberg.
== Verk ==
Umstatt ble regnet som en av de mest originale komponistene for cembalo fra Wien i første halvdel av 1700-tallet. Ellers komponerte han oratorier, messer, rekvier og verdslige musikkdramaer, men den langt overveiende delen av hans produksjon var symfonier, konserter og kammermusikk.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Joseph Umstatt på MusicBrainz
(de) Verk av og om Joseph Umstatt i katalogen til det tyske nasjonalbiblioteket
(en) Aepress-side | Joseph Umstatt (1711–1762) var en østerriksk komponist. | 196,719 |
https://no.wikipedia.org/wiki/RS_32_%C2%ABKrager%C3%B8%C2%BB | 2023-02-04 | RS 32 «Kragerø» | ['Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler i sjøfart-prosjektet', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Norske redningsskøyter', 'Kategori:Skip bygget i Norge', 'Kategori:Skip fra 1920'] | RS 32 «Kragerø» var en av Redningsselskapets redningsskøyter. Hun ble bygget i 1920 etter tegninger av Colin Archer og er av Vardø/Solli-typen. Midler til skøyta ble for en stor del samlet inn av kvinneforeningen av Redningsselskapet i Kragerø, og fikk derfor navnet «Kragerø». Hun var i tjeneste i 40 år, har reddet 37 mennesker og ydet bistand til 1275 fartøyer. Under krigen transporterte hun en rekke flyktninger til Sverige. Etter krigen fungerte hun en periode som minesveiper.
I 1960 ble hun solgt til USA og ble seilt over Atlanterhavet av amerikaneren Glisner fra San Diego. Etter noen år ble hun videresolgt til San Francisco. I 1995 kom hun igjen til salgs. Ryktene nådde Olav Bjørshol, som kjøpte og seilte RS 32 tilbake til Norge i mars 1996, der hun gjennomgikk omfattende restaurering frem til 2002. Deretter fikk RS 32 hjemmehavn ved Isegran i Fredrikstad. I 2017 ble skøyta kjøpt av Knut Nilsen og Kathinka Gyllenhammar.
| RS 32 «Kragerø» var en av Redningsselskapets redningsskøyter. Hun ble bygget i 1920 etter tegninger av Colin Archer og er av Vardø/Solli-typen. Midler til skøyta ble for en stor del samlet inn av kvinneforeningen av Redningsselskapet i Kragerø, og fikk derfor navnet «Kragerø». Hun var i tjeneste i 40 år, har reddet 37 mennesker og ydet bistand til 1275 fartøyer. Under krigen transporterte hun en rekke flyktninger til Sverige. Etter krigen fungerte hun en periode som minesveiper.
I 1960 ble hun solgt til USA og ble seilt over Atlanterhavet av amerikaneren Glisner fra San Diego. Etter noen år ble hun videresolgt til San Francisco. I 1995 kom hun igjen til salgs. Ryktene nådde Olav Bjørshol, som kjøpte og seilte RS 32 tilbake til Norge i mars 1996, der hun gjennomgikk omfattende restaurering frem til 2002. Deretter fikk RS 32 hjemmehavn ved Isegran i Fredrikstad. I 2017 ble skøyta kjøpt av Knut Nilsen og Kathinka Gyllenhammar.
== Tekniske spesifikasjoner ==
Bygget 1920 som en Vardø/Solli-type etter Colin Archers tegninger
Lengde: 47 fot (14,47 m)
Bredde: 4,98 m
Dypgående: 2,61 m
Motor: 2 stk Deutz med Hurt vinkelgear
Propeller: 2 stk Gori trebladet foldepropell
Kjølvekt: 9 tonn bly som utvendig ballast
Seilareal: 180 kvm, to master
== Se også ==
Liste over norske redningsskøyter
== Referanser ==
== Litteratur ==
PSmagasinet nr 3/2014 s. 34-36 | RS 32 «Kragerø» var en av Redningsselskapets redningsskøyter. Hun ble bygget i 1920 etter tegninger av Colin Archer og er av Vardø/Solli-typen. | 196,720 |
https://no.wikipedia.org/wiki/RS_30_%C2%ABRis%C3%B8r_II%C2%BB | 2023-02-04 | RS 30 «Risør II» | ['Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler i sjøfart-prosjektet', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Norske redningsskøyter', 'Kategori:Skip bygget i Norge', 'Kategori:Skip fra 1914'] | RS 30 «Risør ll» var en av Redningsselskapets redningsskøyter. Hun ble bygget i 1914 ved Risør båtbyggeri og fikk navn etter RS «Risør» som forsvant sporløst året før. RS 30 seiler fortsatt i 2014.
| RS 30 «Risør ll» var en av Redningsselskapets redningsskøyter. Hun ble bygget i 1914 ved Risør båtbyggeri og fikk navn etter RS «Risør» som forsvant sporløst året før. RS 30 seiler fortsatt i 2014.
== Se også ==
Liste over norske redningsskøyter
== Kilder ==
RSmagasinet nr 3/2014
== Eksterne lenker ==
Nettsider for «Risør ll» | RS 30 «Risør ll» var en av Redningsselskapets redningsskøyter. Hun ble bygget i 1914 ved Risør båtbyggeri og fikk navn etter RS «Risør» som forsvant sporløst året før. | 196,721 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Sch%C3%B8nings_gate | 2023-02-04 | Schønings gate | ['Kategori:Pekere'] | Schønings gate kan henvise til følgende gater oppkalt etter historikeren Gerhard Schøning.
Schønings gate (Oslo)
Schønings gate (Trondheim)
Gerhard Schønings gate (Hamar) | Schønings gate kan henvise til følgende gater oppkalt etter historikeren Gerhard Schøning.
Schønings gate (Oslo)
Schønings gate (Trondheim)
Gerhard Schønings gate (Hamar) | Schønings gate kan henvise til følgende gater oppkalt etter historikeren Gerhard Schøning. | 196,722 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Ole_Vigs_gate | 2023-02-04 | Ole Vigs gate | ['Kategori:Pekere'] | Ole Vigs gate kan vise til følgende veier eller gater i Norge:
Ole Vigs gate (Bergen)
Ole Vigs gate (Hamar)
Ole Vigs gate (Kristiansund)
Ole Vigs gate (Lillestrøm)
Ole Vigs gate (Moss)
Ole Vigs gate (Oslo)
Ole Vigs gate (Skien)
Ole Vigs gate (Strørdal) | Ole Vigs gate kan vise til følgende veier eller gater i Norge:
Ole Vigs gate (Bergen)
Ole Vigs gate (Hamar)
Ole Vigs gate (Kristiansund)
Ole Vigs gate (Lillestrøm)
Ole Vigs gate (Moss)
Ole Vigs gate (Oslo)
Ole Vigs gate (Skien)
Ole Vigs gate (Strørdal) | Ole Vigs gate kan vise til følgende veier eller gater i Norge: | 196,723 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Trudvangveien | 2023-02-04 | Trudvangveien | ['Kategori:Pekere'] | Trudvangveien kan vise til:
Trudvangveien (Oslo), gate i bydel Frogner i Oslo.
Trudvangveien (Bærum) | Trudvangveien kan vise til:
Trudvangveien (Oslo), gate i bydel Frogner i Oslo.
Trudvangveien (Bærum) | Trudvangveien kan vise til: | 196,724 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Oddvar_Hollup | 2023-02-04 | Oddvar Hollup | ['Kategori:Artikler hvor akademisk grad hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler i 1953', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske sosialantropologiprofessorer', 'Kategori:Professorer ved Høgskolen i Telemark', 'Kategori:Universitetet i Agder'] | Oddvar Hollup (født 1953) er en norsk sosialantropolog og professor ved Høgskolen i Telemark. Han ble i 1994 dr. polit. med avhandlingen Changing conceptualization of Indian Ethnic Identity in Mauritius. Hollup har tidligere arbeidet med Sri Lanka i tillegg til Mauritius. Han har tidligere arbeidet ved Universitetet i Agder.
| Oddvar Hollup (født 1953) er en norsk sosialantropolog og professor ved Høgskolen i Telemark. Han ble i 1994 dr. polit. med avhandlingen Changing conceptualization of Indian Ethnic Identity in Mauritius. Hollup har tidligere arbeidet med Sri Lanka i tillegg til Mauritius. Han har tidligere arbeidet ved Universitetet i Agder.
== Referanser == | Oddvar Hollup (født 1953) er en norsk sosialantropolog og professor ved Høgskolen i Telemark. Han ble i 1994 dr. | 196,725 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Arnt_Fr%C3%B8seth | 2023-02-04 | Arnt Frøseth | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor parti hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fylkesordførere fra Sp', 'Kategori:Fylkesordførere i Sør-Trøndelag', 'Kategori:Fødsler 23. mars', 'Kategori:Fødsler i 1945', 'Kategori:Lokalpolitikere i Trondheim', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske bønder', 'Kategori:Personer fra Trondheim kommune', 'Kategori:Sp-politikere i Sør-Trøndelag'] | Arnt Frøseth (født 23. mars 1945 på Byneset i Sør-Trøndelag) er en norsk politiker (Sp) og gårdbruker.
Han var Sør-Trøndelags fylkesordfører fra 1992 til 2003. Han ble valgt med støtte fra ulike samarbeidskonstellasjoner i de tre valgperiodene. Frøseth har også vært innvalgt i Trondheim bystyre. Han var medlem av Senterpartiets sentralstyre i åtte år. Foran stortingsvalget i 2001 forsøkte han å bli nominert til Senterpartiets 1. kandidat fra Sør-Trøndelag, men tapte mot den sittende representanten Morten Lund.Frøseth har vært styreleder i Røde Kors i Sør-Trøndelag.Han har drevet slektsgården Østre Frøset på Byneset. Han er sønn av gårdbruker Olav Arntsen Frøseth og hustru Hjørdis Andersdatter Lauglo. Oldefaren Ole Gudmundsen Frøseth var ordfører på Byneset.
| Arnt Frøseth (født 23. mars 1945 på Byneset i Sør-Trøndelag) er en norsk politiker (Sp) og gårdbruker.
Han var Sør-Trøndelags fylkesordfører fra 1992 til 2003. Han ble valgt med støtte fra ulike samarbeidskonstellasjoner i de tre valgperiodene. Frøseth har også vært innvalgt i Trondheim bystyre. Han var medlem av Senterpartiets sentralstyre i åtte år. Foran stortingsvalget i 2001 forsøkte han å bli nominert til Senterpartiets 1. kandidat fra Sør-Trøndelag, men tapte mot den sittende representanten Morten Lund.Frøseth har vært styreleder i Røde Kors i Sør-Trøndelag.Han har drevet slektsgården Østre Frøset på Byneset. Han er sønn av gårdbruker Olav Arntsen Frøseth og hustru Hjørdis Andersdatter Lauglo. Oldefaren Ole Gudmundsen Frøseth var ordfører på Byneset.
== Referanser == | Arnt Frøseth (født 23. mars 1945 på Byneset i Sør-Trøndelag) er en norsk politiker (Sp) og gårdbruker. | 196,726 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Jo_%C3%98vergaard | 2023-02-04 | Jo Øvergaard | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Fødsler 23. februar', 'Kategori:Fødsler i 1954', 'Kategori:Kultur i Innlandet', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske bønder', 'Kategori:Olavsrosa', 'Kategori:Personer fra Stor-Elvdal kommune'] | Jo Øvergaard (født 23. februar 1954) er en norsk bonde, bygdeutvikler og kulturverner fra Sollia i Stor-Elvdal, Hedmark.
Han tok over gården Amperhaugen i 1976, og har arbeidet for å ta vare på kulturminnene knyttet til gården. Gårdsdrifta er basert på sau og turisme. Ved siden av gårdsdriften har han også engasjert seg i andre lokale kulturvernoppgaver; i 1994 ble Atnbrufossen vannbruksmuseum innviet. Han har også vært fylkesleder i Norsk Bonde- og Småbrukarlag og nestleder i NBSs landsstyre 1992–94.
For sitt arbeid har han mottatt Olavsrosa i 2012, Hedmark fylkeskommunes kulturpris i 2014 og ble æresmedlem i Hedmark Bonde- og Småbrukarlag i 2014.
| Jo Øvergaard (født 23. februar 1954) er en norsk bonde, bygdeutvikler og kulturverner fra Sollia i Stor-Elvdal, Hedmark.
Han tok over gården Amperhaugen i 1976, og har arbeidet for å ta vare på kulturminnene knyttet til gården. Gårdsdrifta er basert på sau og turisme. Ved siden av gårdsdriften har han også engasjert seg i andre lokale kulturvernoppgaver; i 1994 ble Atnbrufossen vannbruksmuseum innviet. Han har også vært fylkesleder i Norsk Bonde- og Småbrukarlag og nestleder i NBSs landsstyre 1992–94.
For sitt arbeid har han mottatt Olavsrosa i 2012, Hedmark fylkeskommunes kulturpris i 2014 og ble æresmedlem i Hedmark Bonde- og Småbrukarlag i 2014.
== Referanser == | Jo Øvergaard (født 23. februar 1954Jo - 60 år i dag; sollia. | 196,727 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Arvid_Sveen | 2023-02-04 | Arvid Sveen | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 24. juni', 'Kategori:Fødsler i 1944', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske billedkunstnere', 'Kategori:Norske fotografer', 'Kategori:Personer fra Vadsø kommune', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Arvid Sveen (født 24. juni 1944 i Ringsaker) er en norsk billedkunstner, fotograf og forfatter. Han er utdannet arkitekt ved NTH i 1970, men har siden 1978 arbeidet som billedkunstner og fotograf. Han debuterte med utstillingen «tegninger» på Frysja bruk i Oslo 1971.
Arvid Sveen tegnet mer enn 50 norske kommunevåpen.
Han ble tildelt Finnmark fylkes kulturpris i 2004
| Arvid Sveen (født 24. juni 1944 i Ringsaker) er en norsk billedkunstner, fotograf og forfatter. Han er utdannet arkitekt ved NTH i 1970, men har siden 1978 arbeidet som billedkunstner og fotograf. Han debuterte med utstillingen «tegninger» på Frysja bruk i Oslo 1971.
Arvid Sveen tegnet mer enn 50 norske kommunevåpen.
Han ble tildelt Finnmark fylkes kulturpris i 2004
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Arvid Sveens hjemmeside
Digitaliserte bøker av Arvid Sveen i Nasjonalbiblioteket. | Arvid Sveen (født 24. juni 1944 i Ringsaker) er en norsk billedkunstner, fotograf og forfatter. | 196,728 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Cytinus_hypocistis | 2023-02-04 | Cytinus hypocistis | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Kattostordenen', 'Kategori:Planter formelt beskrevet av Carl von Linné', 'Kategori:Planter formelt beskrevet i 1753', 'Kategori:Taksobokser uten klassifikasjoner'] | Cytinus hypocistis er en plante i familien Cytinaceae.
Den er en rotparasitt som får all næring fra andre planter, og den mangler klorofyll. Stengelen er 4–8 cm lang med oransje eller gule, overlappende skjell. Blomstene er 10–12 mm og gule eller kremfarget. De sitter 5–10 sammen i endestilte hoder. Arten snylter på planter i solrosefamilien og vokser sammen med dem i maquis og garrigue.
| Cytinus hypocistis er en plante i familien Cytinaceae.
Den er en rotparasitt som får all næring fra andre planter, og den mangler klorofyll. Stengelen er 4–8 cm lang med oransje eller gule, overlappende skjell. Blomstene er 10–12 mm og gule eller kremfarget. De sitter 5–10 sammen i endestilte hoder. Arten snylter på planter i solrosefamilien og vokser sammen med dem i maquis og garrigue.
== Underarter ==
Cytinus hypocistis subsp. hypocistis – hele utbredelsesområdet til arten, snylter på Cistus med hvite blomster
Cytinus hypocistis subsp. macranthus – Vest-Spania, Portugal, Nord-Afrika, snylter på Halimium
Cytinus hypocistis subsp. orientalis – det østre middelhavsområdet, snylter på Cistus parviflorus
Cytinus hypocistis subsp. pityusensis – endemisk for IbizaI middelhavslandene finnes også en annen art, Cytinus ruber, som av og til regnes som en underart av Cytinus hypocistis.
== Kilder ==
M. Blamey og C. Grey-Wilson (2004). Wild Flowers of the Mediterranean (2 utg.). London: A & C Black. s. 32. ISBN 0-7136-7015-0.
O. Polunin og A. Huxley, norsk utgave P. Sunding (1978). Middelhavsflora. NKI-Forlaget. s. 58. ISBN 82-562-0490-7.
Flora Europaea – Cytinus hypocistis Besøkt 10. desember 2014.
== Eksterne lenker ==
(en) Cytinus hypocistis i Global Biodiversity Information Facility
(en) Cytinus hypocistis hos NCBI
(en) Cytinus hypocistis hos The International Plant Names Index
(en) Cytinus hypocistis hos Tropicos
(en) Kategori:Cytinus hypocistis – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
(en) Cytinus hypocistis – galleri av bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Cytinus hypocistis – detaljert informasjon på Wikispecies | Cytinus hypocistis er en plante i familien Cytinaceae. | 196,729 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Skorpo_(Kvinnherad) | 2023-02-04 | Skorpo (Kvinnherad) | ['Kategori:59,9°N', 'Kategori:5°Ø', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Øyer i Kvinnherad'] | Skorpo er ei øy i Kvinnherad kommune i Hordaland. Skorpo ligger i Hardangerfjorden utenfor Uskedalen. Storsundet skiller Skorpo og Snilstveitøy fra fastlandet, mens det smale Mjødnasundet skiller de to øyene. Skorpo har hatt en gård, men ingen kjent forhistorisk bosetning.Øya Skorpo i Kvinnherad kommune har fra 2014 områdenavnet Skorpo som adresse.Berggrunnen består stort sett av fyllitt. Øya har flere tydelige spor etter istiden. Berget er polert av isen og har tydelige skuringsstriper. Øst-/sørsiden har en mengde jettegryter eller rester av jettegryter, de fleste som halvsirkler med bare den nedre delen intakt. Isbreen presset seg trolig mellom øya og fastlandet. Navnet «Skorpo» beskriver noe høyt, rundaktig og berglendt.
| Skorpo er ei øy i Kvinnherad kommune i Hordaland. Skorpo ligger i Hardangerfjorden utenfor Uskedalen. Storsundet skiller Skorpo og Snilstveitøy fra fastlandet, mens det smale Mjødnasundet skiller de to øyene. Skorpo har hatt en gård, men ingen kjent forhistorisk bosetning.Øya Skorpo i Kvinnherad kommune har fra 2014 områdenavnet Skorpo som adresse.Berggrunnen består stort sett av fyllitt. Øya har flere tydelige spor etter istiden. Berget er polert av isen og har tydelige skuringsstriper. Øst-/sørsiden har en mengde jettegryter eller rester av jettegryter, de fleste som halvsirkler med bare den nedre delen intakt. Isbreen presset seg trolig mellom øya og fastlandet. Navnet «Skorpo» beskriver noe høyt, rundaktig og berglendt.
== Referanser == | Skorpo er ei øy i Kvinnherad kommune i Hordaland. Skorpo ligger i Hardangerfjorden utenfor Uskedalen. | 196,730 |
https://no.wikipedia.org/wiki/RS_156_%C2%ABEivind_Eckbo%C2%BB | 2023-02-04 | RS 156 «Eivind Eckbo» | ['Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler i sjøfart-prosjektet', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Norske redningsskøyter', 'Kategori:Skip bygget i Sverige', 'Kategori:Skip fra 2014'] | RS 156 «Eivind Eckbo» er en redningsskøyte i Bergesen-klassen. Fartøyet ble bygd ved Swede Ship Marine AB i 2014.Byggingen av fartøyet ble fullfinansiert av Eckbos Legat, og har derfor navn etter legatets grunnlegger Eivind Eckbo (1873-1966). Skrog og overbygg er i glassfiberarmert sandwich for å holde vekten nede. Skroget er utformet for minst mulig hekkbølge og baugen kan holdes nede med ballasttank i baugen ved gange i tung sjø. Fartøyet er utstyrt med slepekrok, utstyr for opphenting av personer fra sjøen, brannpumpe og flyttbar lensepumpe.Fartøyet er bemannet av frivillige fra sjøredningskorpset i Tønsberg.
| RS 156 «Eivind Eckbo» er en redningsskøyte i Bergesen-klassen. Fartøyet ble bygd ved Swede Ship Marine AB i 2014.Byggingen av fartøyet ble fullfinansiert av Eckbos Legat, og har derfor navn etter legatets grunnlegger Eivind Eckbo (1873-1966). Skrog og overbygg er i glassfiberarmert sandwich for å holde vekten nede. Skroget er utformet for minst mulig hekkbølge og baugen kan holdes nede med ballasttank i baugen ved gange i tung sjø. Fartøyet er utstyrt med slepekrok, utstyr for opphenting av personer fra sjøen, brannpumpe og flyttbar lensepumpe.Fartøyet er bemannet av frivillige fra sjøredningskorpset i Tønsberg.
== Se også ==
Redningsselskapets redningsskøyter
== Referanser == | RS 156 «Eivind Eckbo» er en redningsskøyte i Bergesen-klassen. Fartøyet ble bygd ved Swede Ship Marine AB i 2014. | 196,731 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Fri_Bokhandel | 2023-02-04 | Fri Bokhandel | ['Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Norske bokhandler'] | Fri Bokhandel SA er en sammenslutning av 80 (i 2014) frittstående, mindre bokhandlere i Norge. Fri Bokhandel ble stiftet i 1998 og omsetter totalt for ca. 400 millioner kroner i året – hvilket utgjør omkring 6% av omsetningen for alle landets bokhandlere.
| Fri Bokhandel SA er en sammenslutning av 80 (i 2014) frittstående, mindre bokhandlere i Norge. Fri Bokhandel ble stiftet i 1998 og omsetter totalt for ca. 400 millioner kroner i året – hvilket utgjør omkring 6% av omsetningen for alle landets bokhandlere.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted | Fri Bokhandel SA er en sammenslutning av 80 (i 2014) frittstående, mindre bokhandlere i Norge. Fri Bokhandel ble stiftet i 1998 og omsetter totalt for ca. | 196,732 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Premier_League | 2023-02-04 | Premier League | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:FA Premier League', 'Kategori:Fotballserier i England', 'Kategori:Nasjonale toppdivisjoner i fotball for menn', 'Kategori:Repeterende arrangementer etablert i 1992', 'Kategori:Sider med diagrammer', 'Kategori:Sider med duplikatargumenter i malkall', 'Kategori:Sport i England i 1992'] | Premier League er den engelske toppserien i fotball for menn og det øverste nivået i ligasystemet i engelsk fotball. Premier League består av 20 lag som opererer med systemet opprykk og nedrykk i samarbeid med EFL Championship. Premier League er et aksjeselskap hvor de 20 lagene i ligaen er aksjonærer.
Sesongen starter i august og avsluttes i mai, og alle lagene spiller 19 kamper hjemme og borte, til sammen 38 kamper pr. sesong. Premier League var inntil 2015/16-sesongen kjent som Barclays Premier League.Ligaen ble dannet som FA Premier League 20. februar 1992, som følge av avgjørelsen om at klubbene i Football League First Division skulle skilles fra Football League og ta fordel av de lukrative TV-avtalene. Premier League har siden blitt verdens mest sette sportsliga. Det er verdens mest lukrative fotballiga, med totale klubbinntekter på til sammen 4,55 milliarder britiske pund (ca. 45 milliarder norske kroner) i 2016-17.Siden ligaen ble dannet i 1992 har totalt 49 lag spilt i Premier League, men bare syv lag har vunnet ligaen:
Manchester United, Blackburn Rovers, Arsenal, Chelsea, Manchester City, Leicester City og Liverpool.
| Premier League er den engelske toppserien i fotball for menn og det øverste nivået i ligasystemet i engelsk fotball. Premier League består av 20 lag som opererer med systemet opprykk og nedrykk i samarbeid med EFL Championship. Premier League er et aksjeselskap hvor de 20 lagene i ligaen er aksjonærer.
Sesongen starter i august og avsluttes i mai, og alle lagene spiller 19 kamper hjemme og borte, til sammen 38 kamper pr. sesong. Premier League var inntil 2015/16-sesongen kjent som Barclays Premier League.Ligaen ble dannet som FA Premier League 20. februar 1992, som følge av avgjørelsen om at klubbene i Football League First Division skulle skilles fra Football League og ta fordel av de lukrative TV-avtalene. Premier League har siden blitt verdens mest sette sportsliga. Det er verdens mest lukrative fotballiga, med totale klubbinntekter på til sammen 4,55 milliarder britiske pund (ca. 45 milliarder norske kroner) i 2016-17.Siden ligaen ble dannet i 1992 har totalt 49 lag spilt i Premier League, men bare syv lag har vunnet ligaen:
Manchester United, Blackburn Rovers, Arsenal, Chelsea, Manchester City, Leicester City og Liverpool.
== UEFA-ranking (2022) ==
UEFA-rangering foran 2022/23-sesongen.
Historisk ligarangering
== Historie ==
=== Opprinnelsen ===
Til tross for stor engelsk suksess i Europa på 1970-tallet og tidlig på 1980-tallet, markerte resten av 1980-tallet seg som en dårlig tid for engelsk fotball. Stadionene var dårlige, fasilitetene for publikum var dårlige, det var mye hooliganisme, og engelske klubber var utestengt fra europeiske turneringer i fem år på grunn av Heysel-tragedien i 1985. Football League First Division, som hadde vært den øverste ligaen siden 1888, lå langt bak ligaene i Italia og Spania med tanke på tilskuertall og inntekter, og mange engelske spillere valgte å spille utenlands. Men den nedadgående trenden på 1980- og 1990-tallet begynte å snu. England kom til semifinalen i VM i fotball 1990, og det europeiske fotballforbundet hevet utestengelsene av de engelske lagene i 1990 (i 1991 vant Manchester United Cupvinnercupen). Taylor-rapporten om sikkerheten på engelske baner foreslo at alle stadioner i de to øverste divisjonene skulle kun ha sitteplasser og at alle gjerder og skiller mellom tribunene og banen skulle fjernes, som følge av Hillsborough-tragedien hvor 96 Liverpool-supportere døde.TV-inntekter hadde også blitt mer viktig; Football League mottok 6,3 millioner britiske pund for en toårskontrakt i 1986, men da avtalen ble fornyet i 1988, var prisen på 44 millioner britiske pund. Forhandlingene i 1988 var de første tegnene på en egen utbryterliga. Ti lag truet med å danne en egen «superliga», men de ble overtalt til å bli. Ettersom stadionene ble bedre, tilskuertallene økte og inntektene økte, vurderte igjen toppklubbene å forlate Football League på grunn av pengene som ble pumpet inn i sporten.
=== Grunnleggelsen ===
På slutten av sesongen 1990/91 ble et forslag om etablering av en ny liga foreslått, og det ville i det hele bringe mer penger inn i sporten. Stifternes avtale, signert 17. juli 1991 av klubbene i toppdivisjonen, etablerte de grunnleggende prinsippene for opprettelsen av FA Premier League. Den nye ligaen ville være kommersielt uavhengig av The Football Association og Football League, og de kunne forhandle om sine egne sendinger og sponsoravtaler. Argumentet den gangen var at ekstra inntekt ville tillate engelske klubber å konkurrere med andre lag i Europa.I 1992 forlot 1.-divisjonsklubbene Football League en masse, og den 27. mai 1992 ble FA Premier League stiftet, som et limited company på et kontor i FAs hovedkvarter i Lancaster Gate. Dette betød at den 104-årige Football League, som hadde operert med fire divisjoner, ble oppløst. Premier League ville operere med én enkelt divisjon, mens Football League ville ha tre divisjoner. Det var ikke noen forandring i formatet av ligaen; det var samme antall lag i Premier League som i gamle 1. divisjon, og opprykk og nedrykk var det samme som før Premier League.
De første 22 lagene i Premier League var Arsenal, Aston Villa, Blackburn Rovers, Chelsea, Coventry City, Crystal Palace, Everton, Ipswich Town, Leeds United, Liverpool, Manchester City, Manchester United, Middlesbrough, Norwich City, Nottingham Forest, Oldham Athletic, Queens Park Rangers, Sheffield United, Sheffield Wednesday, Southampton, Tottenham Hotspur og Wimbledon.
=== Etablering ===
Sesongen 2015/2016 var den 24. Premier League-sesongen etter etableringen i 1992. Ligaens første sesong i 1992/93 var med 22 lag. Premier Leagues aller første mål ble scoret av Sheffield Uniteds Brian Deane i en 2 – 1-kamp mot Manchester United. I 1995 ble antall Premier League-lag redusert til 20 etter anmodning fra FIFA, hvilket betød at fire lag rykket ned og bare to lag rykket opp i sesongen 1994/95.
8. juni 2006 etterspurte det internasjonale fotballforbundet at alle de store europeiske ligaene (Premier League, Serie A og Primera División) reduserte lagene i ligaen til 18 lag. Premier League svarte med å annonsere at deres intensjon var å frastå en redusering av antall lag Det spiller fortsatt 20 lag i Premier League. I 2007 byttet ligaen navn fra FA Premier League til bare Premier League.
== Struktur ==
Premier League opererer som en sammenslutning og er eid av de 20 lagene i ligaen. Hver klubb er én aksjonær med én stemme hver ved saker som regelendringer og kontrakter. Klubbene velger en styreformann, administrerende direktør og et styre til å drive den daglige driften av ligaen. Det engelske fotballforbundet er ikke direkte involvert i den daglige driften, men har veto som en spesialaksjonær under valget av styreformann og administrerende direktør ved nye regler.Premier League sender representanter til UEFAs European Club Forum, antallet klubber og selve klubbene velges ifølge UEFA-koeffisienter. Det europeiske klubbforumet er ansvarlig for å velge tre medlemmer til UEFAs Club Competitions Committee, som er involvert i Europacupene.
== Turneringsformat ==
=== Formatet ===
Premier League består av 20 lag og spilles fra august til mai. Hvert lag spiller to ganger mot de 19 andre; en kamp på sin egen hjemmebane og en kamp på motstanderens hjemmebane, til sammen 38 kamper. Det er tre poeng for seier, ett poeng for uavgjort og null poeng for tap. Lagenes rangering bestemmes etter flest antall poeng, deretter målforskjell hvis antall poeng er likt og antall scorede mål hvis målforskjellen også er lik. Ligavinneren er den klubben som har flest poeng når sesongen er over. Hvis flere lag har samme poengsum, målforskjell og antall scorede mål, havner lagene på samme plass. Hvis dette gjelder seriemesterskapet, nedrykk eller kvalifisering for Europacup, vil en playoff-kamp bli spilt på en nøytral bane for å avgjøre. De tre klubbene som havner på de tre nederste plassene på tabellen (18., 19. og 20.-plass), rykker ned til EFL Championship. De to klubbene som blir nummer en og to i The Championship rykker direkte opp til Premier League, men lagene mellom tredje- og sjetteplass spiller playoff (kvalifisering) om den siste opprykksplassen til Premier League.
=== Kvalifisering for Europacup ===
Før sesongen 2009/10 ble det gjort endringer for kvalifiseringen til Europacupene. Lagene som blir nummer en, to og tre kvalifiserer seg direkte til gruppespillet i Mesterligaen, mens laget som blir nummer fire må spille playoff mot et annet europeisk lag. Før kvalifiserte bare lag en og to seg direkte til Mesterligaen og lag tre og fire spilte kvalifisering. Laget som blir nummer fem kvalifiserer seg direkte til Europaligaen, mens lagene som blir nummer seks og syv kan også kvalifisere seg, men det avhenger av hvem som vinner Ligacupen og FA-cupen. Hvis en av cupvinnerne kvalifiserer seg for Europa gjennom sin ligaplassering,vil laget som bli nummer seks kvalifisere seg for Europaligaen. Hvis begge cupvinnerne kvalifiserer seg til Europa via sin ligaplassering, vil lag seks og syv kvalifisere seg for Europaligaen. Enda ett lag har muligheten til å kvalifisere seg til Europaligaen via UEFAs fairplay-tabell. Hvis Premier League har en av de tre høyeste plasseringene på fairplay-tabellen i Europa, vil det laget som er høyest på Premier Leagues egen fairplay-ranking og som ikke alt er kvalifisert for Europa, automatisk kvalifisere seg for første kvalifiseringsrunde i Europaligaen.Et unntak fra den vanlige Mesterligaen-kvalifiseringen skjedde i 2005, da Liverpool vant Mesterligaen, men ikke kom på en plass i Premier League som gav kvalifisering til Mesterligaen den sesongen. UEFA gav Liverpool spesialtillatelse til å delta i Mesterligaen, og England fikk fem Mesterliga-plasser.Premier League ble i 2008 fremmet til toppen av UEFAs rangering av europeiske ligaer basert på deres prestasjoner i Europa de fem siste årene. Det oppløste den den åtte år lange dominansen fra Primera División]. Topp tre-ligaene i Europa har fire plasser til Mesterligaen. UEFAs president Michel Platini foreslo å ta den ene Mesterliga-plassen fra topp tre-ligaene og gi den til cupvinneren i stedet. Dette ble nedstemt i et møte i UEFA.
== Økonomi ==
Premier League er verdens mest lukrative fotballiga med utbetalinger fra Premier League til klubbene på til sammen 2,4 milliarder britiske pund (ca. 25 milliarder norske kroner) i 2016-17. Seriemester Chelsea mottok 150,8 millioner pund og Sunderland som kom sist fikk 93,5 millioner pund. De totale inntektene til klubbene i 2016-17 var på 4,552 milliarder pund. Til sammenligning var de totale klubbinntektene i 2007-08 på til sammen 1,93 milliarder britiske pund (ca. 19,3 milliarder norske kroner).Flere Premier League-klubber er blant de rikeste i verden. Deloitte og Forbes, som årlig offentliggjør tall på klubbinntekter, hadde i januar 2020 fem engelske lag på topp-10 listen og åtte lag blant de 20 med høyest inntekter i 2019. Manchester United med inntekter på cirka 7,4 milliarder kroner var på tredje plass bak Barcelona (ca. 8,7 mrd kr) og Real Madrid (ca. 7,9 mrd kr). De andre lagene fra England på topp-20 er Manchester City (6pl., ca 6,3 mrd kr), Liverpool (7pl., ca. 6,3 mrd kr), Tottenham (8pl., ca. 5,4 mrd kr) Chelsea (9pl., ca. 5,3 mrd kr), Arsenal (11pl., ca. 4,6 mrd kr), West Ham United (18pl., ca. 2,2 mrd kr) og Everton (19pl., ca. 2,2 mrd kr).Utbetalingene for TV-rettigheter er så store at i sesongen 2016-17 ville 11 av de 20 lagene gå i overskudd uten noen tilskuere på hjemmekampene ifølge BBC Research. Leicester City ville hatt et overskudd på 76 millioner pund (cirka 800 millioner kroner) uten tilskuere og for Bournemouth bidro inntekter fra tilskuere med bare 4 % av de totale inntekter.
Premier League hadde et gjennomsnitt på tilskuertallene i 2016-17 på 35 822. Det er bare en liten økning siden 2005-06 da det var 33 885 , men en økning på nesten 70 % i forhold til første sesongen i 1992-93 med 21 132 i snitt. Gjennomsnittet for 2016-17 sesongen er høyere enn toppseriene i Italia (22 164), Spania (27 700) og Frankrike (21 029) , men lavere enn i Tyskland (41 511) .
== Sponsorer ==
Siden 1993 har Premier League blitt sponset. Sponsoren har kunnet bestemme ligaens navn. Inntil 2007 brukte alle sponsorene navnet Premiership. Listen under viser hvem som har vært sponsorer, og hva de har kalt serien:
1992 – 1993: Ingen sponsor (English Premiership)
1993 – 2001: Carling (FA Carling Premiership)
2001 – 2004: Barclaycard (Barclaycard Premiership)
2004 – 2007: Barclays (Barclays Premiership)
2007 – 2016: Barclays (Barclays Premier League)
2016 –: Ingen sponsor (Premier League)
== Nåværende og tidligere Premier League-medlemmer ==
Oppdatert 29. mai 2021
Lag som spiller i Premier League 2021 – 22 sesongen er markert med fet skrift og i kursiv.
Merknader:
Wimbledon skiftet navn til Milton Keynes Dons 1. juli 2004.
== Tidligere Premier League-vinnere ==
== Vinner av den øverste divisjonen i engelsk fotball ==
De følgende klubbene har vunnet den øverste divisjonen i engelsk fotball. Fra 1888/89 sesongen til 1991/92 sesongen var det 1. divisjon i The Football League, og fra 1992/93 er det Premier League.
20 seire: Manchester United
19 seire: Liverpool FC
13 seire: Arsenal
9 seire: Everton
8 seire: Manchester City
7 seire: Aston Villa
6 seire: Sunderland og Chelsea
4 seire: Newcastle United og Sheffield Wednesday
3 seire: Blackburn Rovers, Huddersfield Town, Leeds United og Wolverhampton Wanderers
2 seire: Burnley, Derby County, Portsmouth, Preston North End og Tottenham Hotspur
1 seier: Ipswich Town, Leicester City, Nottingham Forest, Sheffield United og West Bromwich Albion
== Vinner av 1.divisjon (nivå 1) ==
== Toppscorere ==
=== Per sesong ===
=== Totalt ===
Oppdatert per 03. september 2022
Kursiv skrift betegner spillere som fortsatt spiller profesjonell fotball.Fet skrift betegner spillere som fortsatt spiller i Premier League.
== Publikum ==
Graf som viser gjennomsnittlig tilskuertall per sesong i Premier League
2019/20: Deler av sesongen ble spilt for tomme tribuner på grunn av Koronaviruspandemien i 2019–2020. Kamper uten tilskuere er ikke tatt med i gjennomsnittet.
== Se også ==
Football Writers' Association Footballer of the Year
PFA Player of the Year
PFA Young Player of the Year
Premier League Manager of the Season
Premier League Manager of the Month
Tilskuere i sportsturneringer
Liste over nordmenn med kamper i Premier League
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Offisielt nettsted
(en) FA Premier League – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
FAs offisielle hjemmeside | Premier League 2014/15 var den 23. sesongen av Premier League. | 196,733 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Suzhi-demningen | 2023-02-04 | Suzhi-demningen | ['Kategori:102°Ø', 'Kategori:35°N', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Demninger i Folkerepublikken Kina', 'Kategori:Kraftverk i Qinghai', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Vannkraftverk i Folkerepublikken Kina', 'Kategori:Vannkraftverk i Huang He'] | Suzhi-demningen er en demning med vannkraftverk i provinsen Qinghai, høyt oppe i elva Huang He i det sentrale Kina. Den ligger ved den lille byen Tangsigang, om lag 100 km rett vest for storbyen Lanzhou. Vannkraftverket har en produksjonskapasitet på 2225 MW, fordelt på 3 x 75 MW turbiner.
Dette er en betongkledd steinfyllingsdam som er 51,56 meter høy og 300 - 350 meter lang.
| Suzhi-demningen er en demning med vannkraftverk i provinsen Qinghai, høyt oppe i elva Huang He i det sentrale Kina. Den ligger ved den lille byen Tangsigang, om lag 100 km rett vest for storbyen Lanzhou. Vannkraftverket har en produksjonskapasitet på 2225 MW, fordelt på 3 x 75 MW turbiner.
Dette er en betongkledd steinfyllingsdam som er 51,56 meter høy og 300 - 350 meter lang.
== Se også ==
Liste over verdens største vannkraftverk
== Eksterne lenker == | Suzhi-demningen er en demning med vannkraftverk i provinsen Qinghai, høyt oppe i elva Huang He i det sentrale Kina. Den ligger ved den lille byen Tangsigang, om lag 100 km rett vest for storbyen Lanzhou. | 196,734 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Cytinus_ruber | 2023-02-04 | Cytinus ruber | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Kattostordenen', 'Kategori:Taksobokser uten klassifikasjoner'] | Cytinus ruber er en plante i familien Cytinaceae.
Den er en rotparasitt som får all næring fra andre planter, og den mangler klorofyll. Den ligner på slektningen Cytinus hypocistis og ble tidligere regnet som underarten Cytinus hypocistis subsp. kermesinus. Arten kjennetegnes ved at den alltid har røde skjell på stengelen og blomster som er hvite eller lyst rosa. Den snylter på Cistus med rosa blomster og vokser sammen med dem i maquis og garrigue. Cytinus ruber er utbredt ved Middelhavet og i tilstøtende områder fra Portugal og Kanariøyene i vest til Transkaukasia i øst.
| Cytinus ruber er en plante i familien Cytinaceae.
Den er en rotparasitt som får all næring fra andre planter, og den mangler klorofyll. Den ligner på slektningen Cytinus hypocistis og ble tidligere regnet som underarten Cytinus hypocistis subsp. kermesinus. Arten kjennetegnes ved at den alltid har røde skjell på stengelen og blomster som er hvite eller lyst rosa. Den snylter på Cistus med rosa blomster og vokser sammen med dem i maquis og garrigue. Cytinus ruber er utbredt ved Middelhavet og i tilstøtende områder fra Portugal og Kanariøyene i vest til Transkaukasia i øst.
== Kilder ==
M. Blamey og C. Grey-Wilson (2004). Wild Flowers of the Mediterranean (2 utg.). London: A & C Black. s. 32. ISBN 0-7136-7015-0.
Flora Europaea – Cytinus ruber Besøkt 10. desember 2014.
== Eksterne lenker ==
(en) Cytinus ruber i Global Biodiversity Information Facility
(en) Cytinus ruber hos NCBI
(en) Cytinus ruber hos The International Plant Names Index
(en) Kategori:Cytinus ruber – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
(en) Cytinus ruber – galleri av bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Cytinus ruber – detaljert informasjon på Wikispecies | Cytinus ruber er en plante i familien Cytinaceae. | 196,735 |
https://no.wikipedia.org/wiki/%C4%90ur%C4%91ina_Jaukovi%C4%87 | 2023-02-04 | Đurđina Jauković | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor idrettsgren hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor medlem av idrettslag hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Montenegro under Sommer-OL 2016', 'Kategori:Deltakere for Montenegro under Sommer-OL 2020', 'Kategori:Fødsler 24. februar', 'Kategori:Fødsler i 1997', 'Kategori:Håndballspillere for Brest Bretagne Handball', 'Kategori:Håndballspillere for ŽRK Budućnost', 'Kategori:Håndballspillere for ŽRK Danilovgrad', 'Kategori:Håndballspillere under Sommer-OL 2016', 'Kategori:Håndballspillere under Sommer-OL 2020', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Montenegrinske håndballspillere', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Spillere i Håndball-EM 2014 for kvinner', 'Kategori:Spillere i Håndball-EM 2016 for kvinner', 'Kategori:Spillere i Håndball-EM 2018 for kvinner', 'Kategori:Spillere i Håndball-EM 2020 for kvinner', 'Kategori:Spillere i Håndball-VM 2015 for kvinner', 'Kategori:Spillere i Håndball-VM 2017 for kvinner', 'Kategori:Spillere i Håndball-VM 2019 for kvinner'] | Đurđina Jauković (født 24. februar 1997) er en montenegrinsk håndballspiller som spiller for den franske klubben Brest Bretagne og det montenegrinske kvinnelandslaget.
Jauković fikk sin mesterskapsdebut for Montenegro under Håndball-EM 2014.Hun ble tatt ut i 20-mannstroppen til Per Johansson foran Håndball-VM 2019 i Japan.
| Đurđina Jauković (født 24. februar 1997) er en montenegrinsk håndballspiller som spiller for den franske klubben Brest Bretagne og det montenegrinske kvinnelandslaget.
Jauković fikk sin mesterskapsdebut for Montenegro under Håndball-EM 2014.Hun ble tatt ut i 20-mannstroppen til Per Johansson foran Håndball-VM 2019 i Japan.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Đurđina Jauković – Olympedia
(en) Đurđina Jauković – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Đurđina Jauković – Det europeiske håndballforbundet (EHF)
(fr) Đurđina Jauković – Ligue Féminine de Handball (LFH) | Đurđina Jauković (født 24. februar 1997) er en montenegrinsk håndballspiller som spiller for den franske klubben og det montenegrinske kvinnelandslaget. | 196,736 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Ema_Ramusovi%C4%87 | 2023-02-04 | Ema Ramusović | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor idrettsgren hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor medlem av idrettslag hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Montenegro under Sommer-OL 2016', 'Kategori:Deltakere for Montenegro under Sommer-OL 2020', 'Kategori:Fødsler 28. november', 'Kategori:Fødsler i 1996', 'Kategori:Håndballspillere under Sommer-OL 2016', 'Kategori:Håndballspillere under Sommer-OL 2020', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Montenegrinske håndballspillere', 'Kategori:Spillere i Håndball-EM 2014 for kvinner', 'Kategori:Spillere i Håndball-EM 2016 for kvinner', 'Kategori:Spillere i Håndball-EM 2018 for kvinner', 'Kategori:Spillere i Håndball-EM 2020 for kvinner', 'Kategori:Spillere i Håndball-EM 2022 for kvinner', 'Kategori:Spillere i Håndball-VM 2015 for kvinner', 'Kategori:Spillere i Håndball-VM 2017 for kvinner', 'Kategori:Spillere i Håndball-VM 2021 for kvinner'] | Ema Alivodić (født Ramusović; 28. november 1996) er en montenegrinsk håndballspiller, som spiller for den rumenske hovedstadsklubben București og Montenegros kvinnelandslag. Hun har tidligere spilt for den montenegrinske klubben Budućnost.Hun fikk sin mesterskapsdebut under Håndball-EM 2014.
| Ema Alivodić (født Ramusović; 28. november 1996) er en montenegrinsk håndballspiller, som spiller for den rumenske hovedstadsklubben București og Montenegros kvinnelandslag. Hun har tidligere spilt for den montenegrinske klubben Budućnost.Hun fikk sin mesterskapsdebut under Håndball-EM 2014.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Ema Ramusović – Olympedia
(en) Ema Ramusović – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Ema Ramusović – Det europeiske håndballforbundet (EHF) | Ema Alivodić (født Ramusović; 28. november 1996) er en montenegrinsk håndballspiller, som spiller for den rumenske hovedstadsklubben og Montenegros kvinnelandslag. | 196,737 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Lotte_Grigel | 2023-02-04 | Lotte Grigel | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Danske håndballspillere', 'Kategori:Fødsler 5. april', 'Kategori:Fødsler i 1991', 'Kategori:Håndballspillere for Debreceni VSC', 'Kategori:Håndballspillere for Nantes Atlantique Handball', 'Kategori:Håndballspillere for Rostov-Don', 'Kategori:Håndballspillere for Team Esbjerg', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Lagspillerinfobokser med klubboppføringer etter gammel metode', 'Kategori:Personer fra Esbjerg', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Spillere i Håndball-EM 2008 for kvinner', 'Kategori:Spillere i Håndball-EM 2012 for kvinner', 'Kategori:Spillere i Håndball-EM 2014 for kvinner', 'Kategori:Spillere i Håndball-EM 2016 for kvinner', 'Kategori:Spillere i Håndball-EM 2018 for kvinner', 'Kategori:Spillere i Håndball-VM 2015 for kvinner', 'Kategori:Spillere i Håndball-VM 2017 for kvinner'] | Lotte Grigel (født 5. april 1991 i Favrskov) er en dansk håndballspiller, som spiller for den franske klubben Nantes Loire Atlantique Handball og det danske A-landslaget.
| Lotte Grigel (født 5. april 1991 i Favrskov) er en dansk håndballspiller, som spiller for den franske klubben Nantes Loire Atlantique Handball og det danske A-landslaget.
== Karriere ==
=== Klubb ===
Grigel startet å spille håndball i Esbjerg som seksåring. Med klubben vant hun det danske mesterskapet for «piger» i 2006 og «Dame Junior» i 2008.
=== Landslag ===
Grigel ble tatt ut i bruttotroppen til Håndball-VM 2011 for kvinner, men var ikke blant de 16 utvalgte. Året etter var hun en del av det danske kvinnelandslaget under Håndball-EM 2012 i Serbia.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Lotte Grigel – Det europeiske håndballforbundet (EHF)
(fr) Lotte Grigel – Ligue Féminine de Handball (LFH) | | liga = Damehåndboldligaen | 196,738 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Iij%C3%A4rvi_(Enare) | 2023-02-04 | Iijärvi (Enare) | ['Kategori:27°Ø', 'Kategori:69°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Innsjøer i Enare kommune', 'Kategori:Neidenvassdraget', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart'] | Iijärvi (nordsamisk: Idjajávri, enaresamisk: Ijjävri, skoltesamisk: Iijäuʹrr) er en innsjø i Enare kommune i landskapet Lappland i Finland. Den ligger 192,4 meter over havet og er 21 kilometer lang, to kilometer bred og dekker et areal på 36,9 km². Sjøen har utløp mot nord gjennom Neidenelva (finsk: Näätämöjoki) som munner ut i Neidenfjorden i Finnmark. Iijärvi ligger i sørenden av Kaldoaivi ødemarksområde.
| Iijärvi (nordsamisk: Idjajávri, enaresamisk: Ijjävri, skoltesamisk: Iijäuʹrr) er en innsjø i Enare kommune i landskapet Lappland i Finland. Den ligger 192,4 meter over havet og er 21 kilometer lang, to kilometer bred og dekker et areal på 36,9 km². Sjøen har utløp mot nord gjennom Neidenelva (finsk: Näätämöjoki) som munner ut i Neidenfjorden i Finnmark. Iijärvi ligger i sørenden av Kaldoaivi ødemarksområde.
== Referanser == | Iijärvi (nordsamisk: Idjajávri, enaresamisk: Ijjävri, skoltesamisk: Iijäuʹrr) er en innsjø i Enare kommune i landskapet Lappland i Finland. Den ligger 192,4 meter over havet og er 21 kilometer lang, to kilometer bred og dekker et areal på . | 196,739 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Iij%C3%A4rvi | 2023-02-04 | Iijärvi | ['Kategori:Pekere'] | Iijärvi kan vise til flere innsjøer i Finland:
Iijärvi (Enare) – i Enare kommune i Lappland
Iijärvi (Kuusamo) – i Kuusamo kommune i Norra Österbotten
Iijärvi (Suomussalmi) – i Suomussalmi kommune i Kajanaland
Iijärvi (Ristijärvi) – i Ristijärvi kommune i Kajanaland
Iijärvi (Sulkava) – i Sulkava kommune i Södra Savolax | Iijärvi kan vise til flere innsjøer i Finland:
Iijärvi (Enare) – i Enare kommune i Lappland
Iijärvi (Kuusamo) – i Kuusamo kommune i Norra Österbotten
Iijärvi (Suomussalmi) – i Suomussalmi kommune i Kajanaland
Iijärvi (Ristijärvi) – i Ristijärvi kommune i Kajanaland
Iijärvi (Sulkava) – i Sulkava kommune i Södra Savolax | Iijärvi kan vise til flere innsjøer i Finland: | 196,740 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Iij%C3%A4rvi_(Kuusamo) | 2023-02-04 | Iijärvi (Kuusamo) | ['Kategori:29°Ø', 'Kategori:65°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Innsjøer i Finland', 'Kategori:Norra Österbottens geografi', 'Kategori:Sider med kart'] | Iijärvi er en innsjø i Kuusamo kommune i landskapet Norra Österbotten i Finland. Den ligger 254 meter over havet og dekker et areal på 20,54 km². Iijärvi består av en rekke lange og smale bukter. Den har utløp gjennom Ijo älv (finsk: Iijoki) som renner ut fra den sørvestre delen av sjøen.
| Iijärvi er en innsjø i Kuusamo kommune i landskapet Norra Österbotten i Finland. Den ligger 254 meter over havet og dekker et areal på 20,54 km². Iijärvi består av en rekke lange og smale bukter. Den har utløp gjennom Ijo älv (finsk: Iijoki) som renner ut fra den sørvestre delen av sjøen.
== Referanser == | Iijärvi er en innsjø i Kuusamo kommune i landskapet Norra Österbotten i Finland. Den ligger 254 meter over havet og dekker et areal på . | 196,741 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Hans_Georg_Benda | 2023-02-04 | Hans Georg Benda | ['Kategori:Artikler hvor barn hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 4. desember', 'Kategori:Dødsfall i 1757', 'Kategori:Fødsler 25. april', 'Kategori:Fødsler i 1686', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Tsjekkiske musikere'] | Hans Georg Benda (1686–1757) var en böhmisk linvever og folkemusiker som ble stamfar til musikerfamilien Benda.
Hans Georg og Dorothea Brixi, som også kom fra en musikerfamilie, fikk flere sønner som ble betydningfulle musikere: Franz Benda (1709–1786), Johann Georg Benda (1713–1752), Georg Anton Benda (1722–1795) og Joseph Benda (1724–1804). I tillegg var datteren Anna Franziska (1728–1781) hoffsanger.
| Hans Georg Benda (1686–1757) var en böhmisk linvever og folkemusiker som ble stamfar til musikerfamilien Benda.
Hans Georg og Dorothea Brixi, som også kom fra en musikerfamilie, fikk flere sønner som ble betydningfulle musikere: Franz Benda (1709–1786), Johann Georg Benda (1713–1752), Georg Anton Benda (1722–1795) og Joseph Benda (1724–1804). I tillegg var datteren Anna Franziska (1728–1781) hoffsanger.
== Kilder ==
(de) Arrey von Dommer: «Benda». I Allgemeine Deutsche Biographie (ADB). Bind 2, Duncker & Humblot, Leipzig 1875, s. 314–318.
(de) Werner Bollert: «Benda, Franz.» I Neue Deutsche Biographie (NDB). Bind 2, Duncker & Humblot, Berlin 1955, ISBN 3-428-00183-4, s. 33 f. (digitalisering).
== Referanser ==
== Litteratur ==
Franz Lorenz: Die Musikerfamilie Benda. Bind 1: Franz Benda. Wilhelm de Gruyter, Berlin 1967. | Hans Georg Benda (1686–1757) var en böhmisk linvever og folkemusiker som ble stamfar til musikerfamilien Benda. | 196,742 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Fylkesvei_206_(%C3%98stfold) | 2023-02-04 | Fylkesvei 206 (Østfold) | ['Kategori:Referanser til Ev18', 'Kategori:Tidligere veinummer i Østfold'] | Fylkesvei 206 i Østfold gikk mellom Linnestad i Hobøl og Løvstad i Spydeberg kommune.
2019 ble veien del av fylkesvei 211.
| Fylkesvei 206 i Østfold gikk mellom Linnestad i Hobøl og Løvstad i Spydeberg kommune.
2019 ble veien del av fylkesvei 211.
== Kommuner og knutepunkter ==
HobølSpydebergveien
SpydebergSpydebergveien
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Vegvesenets vegkart | Fylkesvei 206 i Østfold gikk mellom Linnestad i Hobøl og Løvstad i Spydeberg kommune. | 196,743 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Filippa_Id%C3%A9hn | 2023-02-04 | Filippa Idéhn | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Sverige under Sommer-OL 2016', 'Kategori:Fødsler 15. august', 'Kategori:Fødsler i 1990', 'Kategori:Håndballspillere for Brest Bretagne Handball', 'Kategori:Håndballspillere for IK Sävehof', 'Kategori:Håndballspillere for Silkeborg-Voel KFUM', 'Kategori:Håndballspillere for Team Esbjerg', 'Kategori:Håndballspillere under Sommer-OL 2016', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Personer fra Jönköping', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Spillere i Håndball-EM 2014 for kvinner', 'Kategori:Spillere i Håndball-EM 2016 for kvinner', 'Kategori:Spillere i Håndball-EM 2018 for kvinner', 'Kategori:Spillere i Håndball-EM 2020 for kvinner', 'Kategori:Spillere i Håndball-VM 2015 for kvinner', 'Kategori:Spillere i Håndball-VM 2017 for kvinner', 'Kategori:Spillere i Håndball-VM 2019 for kvinner', 'Kategori:Svenske håndballspillere'] | Filippa Idéhn (født 15. august 1990 i Jönköping) er en svensk håndballmålvakt, som spiller for den danske klubben Silkeborg-Voel og det svenske kvinnelandslaget.
Idéhn var i den svenske troppen til EM 2014..
Hun er en av få håndballmålvakter som bruker kortbukser.
| Filippa Idéhn (født 15. august 1990 i Jönköping) er en svensk håndballmålvakt, som spiller for den danske klubben Silkeborg-Voel og det svenske kvinnelandslaget.
Idéhn var i den svenske troppen til EM 2014..
Hun er en av få håndballmålvakter som bruker kortbukser.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Filippa Idéhn – Olympedia
(en) Filippa Idéhn – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Filippa Idéhn – Det europeiske håndballforbundet (EHF)
(fr) Filippa Idéhn – Ligue Féminine de Handball (LFH)
Profil på Sävehof.se | | liga = Dansk eliteserie | 196,744 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Fylkesvei_129 | 2023-02-04 | Fylkesvei 129 | ['Kategori:Fylkesveier i Viken', 'Kategori:Referanser til Ev18', 'Kategori:Referanser til Ev6', 'Kategori:Referanser til Rv22', 'Kategori:Veier i Indre Østfold kommune'] | Fylkesvei 129 i Østfold går mellom Laslett og Bruberg i Indre Østfold kommune.
Før motortrafikkveien Momarken–Melleby ble åpnet 1. oktober 2014 var veien del av riksvei 22.
| Fylkesvei 129 i Østfold går mellom Laslett og Bruberg i Indre Østfold kommune.
Før motortrafikkveien Momarken–Melleby ble åpnet 1. oktober 2014 var veien del av riksvei 22.
== Kommuner og knutepunkter ==
Indre ØstfoldHåkon Håkonssons vei
== Eksterne lenker ==
Vegvesenets vegkart
(no) Statens vegvesen – trafikkmeldinger Fv129
(no) Statens vegvesen – trafikkmeldinger | Fylkesvei 129 i Østfold går mellom Laslett og Bruberg i Indre Østfold kommune. | 196,745 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Poplin | 2023-02-04 | Poplin | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2022-03', 'Kategori:Tekstiler', 'Kategori:Usorterte stubber'] | Poplin er et hardt, tett og lett tekstil vevd i toskaftsbinding med fintrådet varp og grovere veft. Det blir framstilt av bomull som ofte er mercerisert, eller av bomullsblandinger, for eksempel med polyester.Ordet stammer fra eldre fransk papeline, og henviser til den sørfranske byen Avignon der pavene hadde sin residens i eksil 1309–1377, og der stoffet først ble framstilt.
| Poplin er et hardt, tett og lett tekstil vevd i toskaftsbinding med fintrådet varp og grovere veft. Det blir framstilt av bomull som ofte er mercerisert, eller av bomullsblandinger, for eksempel med polyester.Ordet stammer fra eldre fransk papeline, og henviser til den sørfranske byen Avignon der pavene hadde sin residens i eksil 1309–1377, og der stoffet først ble framstilt.
== Referanser == | Poplin er et hardt, tett og lett tekstil vevd i toskaftsbinding med fintrådet varp og grovere veft.Oppslagsordet «poplin» i Store norske leksikon (fri sitatlisens) Det blir framstilt av bomull som ofte er mercerisert, eller av bomullsblandinger, for eksempel med polyester. | 196,746 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Mercerisering | 2023-02-04 | Mercerisering | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2016-03', 'Kategori:Tekstiler', 'Kategori:Usorterte stubber'] | Mercerisering (etter engelsk mercerisation) er å behandle bomull i form av garn eller stoff med natron- eller kalilut. Behandlinga øker styrken, glansen og evnen til å ta opp farger. Metoden er oppkalt etter John Mercer (1791–1866) som tok i bruk mercerisering i tekstilindustrien i England 1844.
| Mercerisering (etter engelsk mercerisation) er å behandle bomull i form av garn eller stoff med natron- eller kalilut. Behandlinga øker styrken, glansen og evnen til å ta opp farger. Metoden er oppkalt etter John Mercer (1791–1866) som tok i bruk mercerisering i tekstilindustrien i England 1844.
== Referanser == | thumb|Snelle med [[sytråd av skinnende, sterk, mercerisert bomull med en kjerne av polyester.]] | 196,747 |
https://no.wikipedia.org/wiki/%C3%98stenfor_sol_og_vestenfor_m%C3%A5ne | 2023-02-04 | Østenfor sol og vestenfor måne | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Norske folkeeventyr'] | Østenfor sol og vestenfor måne er et undereventyr (eventyr med magiske eller overnaturlige innslag) som ble gjenfortalt av Peter Christen Asbjørnsen i Norske Folkeeventyr Anden Deel fra 1844, der det var sammenstilt av varianter nedtegnet av Jørgen Moe og Asbjørnsen selv etter reiser på Ringerike og i Telemark.
| Østenfor sol og vestenfor måne er et undereventyr (eventyr med magiske eller overnaturlige innslag) som ble gjenfortalt av Peter Christen Asbjørnsen i Norske Folkeeventyr Anden Deel fra 1844, der det var sammenstilt av varianter nedtegnet av Jørgen Moe og Asbjørnsen selv etter reiser på Ringerike og i Telemark.
== Type og varianter ==
Østenfor sol og vestenfor måne tilhører samme type som Kvitebjørn kong Valemon, som er en variant av eventyret. Det er et av de mest populære eventyrene i Norge, og finnes i omkring 70 opptegnelser. Østenfor sol og vestenfor måne er kanskje det best kjente av alle eventyr i det eurasiske eventyrområdet, der det er kjent allerede fra 100-tallet. Internasjonalt blir det oftest kalt Amor og Psyke. Den svenske varianten kalles Prins Hatt under jorden.
Galleriet under viser illustrasjoner til Østenfor Sol og vestenfor Maane i Norske folke- og huldre-eventyr utgitt 1879. Originalene er tegnet av Otto Sinding (1842–1909) og gravert av Hans Hansen (1855–1930).
== Annet ==
En dramatisert versjon for barn skrevet av Sigrid Undset i 1927 ble utgitt posthumt i 1960.Eventyrnavnet forekommer ellers i flere boktitler og annet, deriblant i Jonas Lies Østenfor Sol, vestenfor Maane og bagom Babylons Taarn! fra 1905. Østenfor sol og vestenfor måne var også tittelen på ei bok med fortellinger skrevet av Nordahl Rolfsen og utgitt i 1922. Det var i tillegg blant annet navnet på en serie underholdningsromaner skrevet av M. M. Kaye og utgitt av Fredhøis forlag på 1980-tallet. Synnøve Eriksen har også skrevet en romanserie som hun har kalt Østenfor sol. Samme navn hadde ei norsk visejazzgruppe.
== Se også ==
Kvitebjørn kong Valemon, en variant av eventyret
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Gunvald Hermundstad: Østenfor sol og vestenfor måne : psykoanalytiske tolkninger av nordiske og germanske eventyr, sagn og myter (Spartacus, 1995) | Østenfor sol og vestenfor måne er et undereventyr (eventyr med magiske eller overnaturlige innslag) som ble gjenfortalt av Peter Christen Asbjørnsen i Norske Folkeeventyr Anden Deel fra 1844, Asbjørnsen og Moes Østenfor sol og vestenfor måne (rettet av Kjell Nedrelid 1994) der det var sammenstilt av varianter nedtegnet av Jørgen Moe og Asbjørnsen selv etter reiser på Ringerike og i Telemark.Store norske leksikon om «Østenfor sol og vestenfor måne» (fri sitatlisens) | 196,748 |
https://no.wikipedia.org/wiki/We_Found_Love | 2023-02-04 | We Found Love | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder', 'Kategori:Sanger fra 1988', 'Kategori:Singler fra 1988', 'Kategori:Suzi Quatro-sanger', 'Kategori:Suzi Quatro-singler'] | «We Found Love» er en sang skrevet av R. Bolland og F. Bolland som ble spilt inn og gitt ut på singel med Suzi Quatro i 1988. Sangen ble også gitt ut på albumet Oh, Suzi Q i 1991. | «We Found Love» er en sang skrevet av R. Bolland og F. Bolland som ble spilt inn og gitt ut på singel med Suzi Quatro i 1988. Sangen ble også gitt ut på albumet Oh, Suzi Q i 1991. | «We Found Love» er en sang skrevet av R. Bolland og F. | 196,749 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Baby_You%E2%80%99re_A_Star | 2023-02-04 | Baby You’re A Star | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder', 'Kategori:Sanger fra 1989', 'Kategori:Singler fra 1989', 'Kategori:Suzi Quatro-sanger', 'Kategori:Suzi Quatro-singler'] | Baby You're A Star er en sang skrevet av R. Bolland og F. Bolland som ble spilt inn og gitt ut på singel med Suzi Quatro i 1989. Sangen ble også gitt ut på albumet Oh, Suzi Q i 1991. | Baby You're A Star er en sang skrevet av R. Bolland og F. Bolland som ble spilt inn og gitt ut på singel med Suzi Quatro i 1989. Sangen ble også gitt ut på albumet Oh, Suzi Q i 1991. | Baby You're A Star er en sang skrevet av R. Bolland og F. | 196,750 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Trubadurer_%26_poeter | 2023-02-04 | Trubadurer & poeter | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Musikkalbum fra 1961'] | Trubadurer & poeter er en LP-plate gitt ut av plateselskapet Karusell i 1961 med Olle Adolphson, Lars Forssell og Alf Hambe. Med tanke på hvor sentrale disse skulle bli, er det mulig å kalle utgivelsen starten på visebølgen i Norden og Norge.
Spor:
Side 1
1. Det gåtfulla folket (artist Olle Adolphson, tekst Beppe Wolgers, melodi Olle Adolphson)
2. Mitt eget land (artist Olle Adolphson, tekst Beppe Wolgers, melodi Olle Adolphson)
3. Djävulens sång (Le Gorille) (artist Lars Forssell, gjendikting Lars Forssell, tekst og melodi Georges Brassens)
4. Jonas visa (artist Lars Forssell, gjendikting Lars Forssell, tekst og melodi Georges Brassens)
5. En fransman i Stockholm (artist Lars Forssell, gjendikting Lars Forssell, tekst og melodi Henri Salvador)
6. På lek (Corne d' Aurochs) (artist Lars Forssell, gjendikting Lars Forssell, tekst og melodi Georges Brassens)Side 2
1. Sängen (artist Olle Adolphson, tekst og melodi Olle Adolphson)
2. En polka på deppardagen (artist Olle Adolphson, tekst og melodi Olle Adolphson)
3. Jag sjunger min rimmade visa (artist Alf Hambe, tekst og melodi Alf Hambe)
4. Krikanen (artist Alf Hambe, tekst og melodi Alf Hambe)
5. Min häst (artist Alf Hambe, tekst og melodi Alf Hambe)
6. Karusellen (artist Alf Hambe, tekst og melodi Alf Hambe)
| Trubadurer & poeter er en LP-plate gitt ut av plateselskapet Karusell i 1961 med Olle Adolphson, Lars Forssell og Alf Hambe. Med tanke på hvor sentrale disse skulle bli, er det mulig å kalle utgivelsen starten på visebølgen i Norden og Norge.
Spor:
Side 1
1. Det gåtfulla folket (artist Olle Adolphson, tekst Beppe Wolgers, melodi Olle Adolphson)
2. Mitt eget land (artist Olle Adolphson, tekst Beppe Wolgers, melodi Olle Adolphson)
3. Djävulens sång (Le Gorille) (artist Lars Forssell, gjendikting Lars Forssell, tekst og melodi Georges Brassens)
4. Jonas visa (artist Lars Forssell, gjendikting Lars Forssell, tekst og melodi Georges Brassens)
5. En fransman i Stockholm (artist Lars Forssell, gjendikting Lars Forssell, tekst og melodi Henri Salvador)
6. På lek (Corne d' Aurochs) (artist Lars Forssell, gjendikting Lars Forssell, tekst og melodi Georges Brassens)Side 2
1. Sängen (artist Olle Adolphson, tekst og melodi Olle Adolphson)
2. En polka på deppardagen (artist Olle Adolphson, tekst og melodi Olle Adolphson)
3. Jag sjunger min rimmade visa (artist Alf Hambe, tekst og melodi Alf Hambe)
4. Krikanen (artist Alf Hambe, tekst og melodi Alf Hambe)
5. Min häst (artist Alf Hambe, tekst og melodi Alf Hambe)
6. Karusellen (artist Alf Hambe, tekst og melodi Alf Hambe)
== Referanser == | Trubadurer & poeter er en LP-plate gitt ut av plateselskapet Karusell i 1961 med Olle Adolphson, Lars Forssell og Alf Hambe.popfakta. | 196,751 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Str%C3%B8mgaten | 2023-02-04 | Strømgaten | ['Kategori:5°Ø', 'Kategori:60°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Veier i Bergen'] | Strømgaten er en sentral bygate i Bergen, og har sitt navn etter Lillestrømmen som inntil 1926 forbandt Store og Lille Lungegårdsvannet.
Gaten går i dag fra Kong Oscars gate til Parkveien. Gaten var anlagt fra midten av 1800-tallet og fikk sitt navn i 1869, da gateløpet førte fra Nygårdsgaten til Lillestrømmen mellom Lungegårdsvannene.
En svingbro (Strømbroen) over Lillestrømmen var tatt i bruk 1867. Strømgaten ble videreført derfra til Kong Oscars gate 1871, fra Nygårdsgaten til Fosswinckels gate 1877, og videre til Nygårdsparken 1889. I bakken fra Allégaten er stigningen mellom 1:5 og 1:6. Lillestrømmen ble gjenfylt 1926, og gaten fikk det kontinuerlige gateløpet den har idag. | Strømgaten er en sentral bygate i Bergen, og har sitt navn etter Lillestrømmen som inntil 1926 forbandt Store og Lille Lungegårdsvannet.
Gaten går i dag fra Kong Oscars gate til Parkveien. Gaten var anlagt fra midten av 1800-tallet og fikk sitt navn i 1869, da gateløpet førte fra Nygårdsgaten til Lillestrømmen mellom Lungegårdsvannene.
En svingbro (Strømbroen) over Lillestrømmen var tatt i bruk 1867. Strømgaten ble videreført derfra til Kong Oscars gate 1871, fra Nygårdsgaten til Fosswinckels gate 1877, og videre til Nygårdsparken 1889. I bakken fra Allégaten er stigningen mellom 1:5 og 1:6. Lillestrømmen ble gjenfylt 1926, og gaten fikk det kontinuerlige gateløpet den har idag. | Strømgaten er en sentral bygate i Bergen, og har sitt navn etter Lillestrømmen som inntil 1926 forbandt Store og Lille Lungegårdsvannet. | 196,752 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Franz_Benda | 2023-02-04 | Franz Benda | ['Kategori:Artikler hvor barn hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor far hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor søsken hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Barokkomponister', 'Kategori:Dødsfall 7. mars', 'Kategori:Dødsfall i 1786', 'Kategori:Fødsler 22. november', 'Kategori:Fødsler i 1709', 'Kategori:Klassisistiske komponister', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Tyske komponister'] | Franz Benda (1709–1786), var en böhmisk fiolinist, komponist og kapellmester.
| Franz Benda (1709–1786), var en böhmisk fiolinist, komponist og kapellmester.
== Liv og virke ==
Franz Benda var den eldste av de seks barna til linveveren Hans Georg Benda og Dorothea Brixi (1686–1762) som nådde voksenalder. Moren stammet fra en musikerfamilie, og faren, som spilte obo, skalmeie og hakkebrett, ga sønnen det første musikkgrunnlaget. Fra 10-årsalderen var Benda i Dresden der han blant annet fikk fiolin og bratsj-undervisning. 14 år gammel begynte han å komponere.
Benda var grev Kleinaus livegne, og 18 år gammel ble han mot sin vilje sendt til Wien. Her var han kammertjener fra 1726 til han i 1730 flyktet fra lakeitilværelsen sammen med en kollega, fiolinisten Georg Czarth. Ferden gikk til Warszawa, og Benda ble snart tatt opp i kapellet til starost Suchaquewsky med hurtige avansement til førstefiolinist og snart kapellmester. Ikke lenge etter ble han ansatt som kongelig Musicus ved det polske kapellet til kong August den sterke i Warszawa.
Etter Augustss død i 1733, reiste Benda på anbefaling av komponisten og fløytisten Johann Joachim Quantz til den prøyssiske kronprinsen Fredrik i Ruppin. Fredrik var i ferd med å bygge opp et eget kapell, og Benda var blant de første musikerne han fikk tak i. Blant kollegene i kapellet var Quantz og brødrene Johann Gottlieb og Carl Heinrich Graun. I kronprinsens kapell fikk Benda anledning til å videreutvikle seg som komponist, ikke minst takket være støtte fra Quantz og brødrene Graun. Kronprinsen og kapellet flyttet fra Ruppin til Rheinsberg, og da Fredrik ble konge av Preussen 31. mai 1740 , flyttet kapellet til Berlin og Potsdam.
I 1739 ble Benda gift med Eleonora Stephein. Hun døde i 1758, og tre år senere giftet han seg med søsteren, Carolina Stephein. Med de to søstrene fikk han tilsammen åtte barn.
Takket være kongen kom hele familien Benda til Berlin i 1742. Dermed kunne Franz gi fiolinundervisning til sine to langt yngre brødre, Joseph og Georg. Snart var fire Benda-brødre medlemmer av Berliner Hofkapelle, den fjerde var søskenkullets nest eldste, Johann Georg. Franz Benda hadde fått en god sangundervisning som korgutt i Dresden og ga søsteren Anna Franziska Benda sangundervisning, hun ble kammersanger i Gotha.
Franz Benda ble med årene sterkt giktplaget, og i 1767 måtte han gi opp solistkarrieren. Etter Johann Gottlieb Grauns død i 1771 fikk Benda overta posten som konsertmester og etter Quantz' død 1773 ble han utnevnt til kongens første rådgiver i musikkspørsmål. Begge disse postene hadde han til sin død 7. mars 1786.
== Verk ==
Benda skrev overveiende fiolinstykker, særlig konserter og noe han kalte «Soli», dvs sonater med generalbassakkompagnement. Verkene hans viser trekk av den utåndende barokkmusikken og de førklassisistiske «galante» og «følsomme» (Empfindsamer Stil) stilartene. Både når det gjelder tidsperiode og stilmessig står han dermed mellom barokken og wienerklassisismen.
Også som fiolinlærer hadde Benda et svært godt ry, flere av elevene hans ble kjente musikere, eksempelvis brødrene Joseph og Georg, dessuten Friedrich Wilhelm Rust, Johann Friedrich Reichardt og Christian Friedrich Georg Berwald.
== Etterkommere ==
De to døtrene Maria Carolina og Juliane ble begge sanger, pianist og komponist, mens sønnen Friedrich ble kammermusiker.
Medlemmer av Bendafamilien er fremdeles aktive i musikklivet.
== Litteratur ==
Constantin von Wurzbach: «Benda, Franz.» I Biographisches Lexikon des Kaiserthums Oesterreich. 01. Del. Universitäts-Buchdruckerei L. C. Zamarski (vormals J. P. Sollinger), Wien 1856, s. 260 f. (Innscanning).
(de) Werner Bollert: «Benda, Franz.» I Neue Deutsche Biographie (NDB). Bind 2, Duncker & Humblot, Berlin 1955, ISBN 3-428-00183-4, s. 35 f. (digitalisering).
Franz Lorenz: Die Musikerfamilie Benda. Bind 1: Franz Benda. Wilhelm de Gruyter, Berlin 1967, sidene 81–85.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(de) Verk av og om Franz Benda i katalogen til det tyske nasjonalbiblioteket
(en) Fritt tilgjengelige noter av Franz Benda i International Music Score Library Project
Jeanette Toussaint: Biografi om datteren Maria Carolina Benda, fembio.org, Frauen-Biographieforschung (med litteraturangivelser og sitater). | Franz Benda (1709–1786), var en böhmisk fiolinist, komponist og kapellmester. | 196,753 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Kiss_Me_Goodbye | 2023-02-04 | Kiss Me Goodbye | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder', 'Kategori:Sanger fra 1991', 'Kategori:Singler fra 1991', 'Kategori:Suzi Quatro-sanger', 'Kategori:Suzi Quatro-singler'] | Kiss Me Goodbye er en sang skrevet av Suzi Quatro og R. Wolfe som ble spilt inn og gitt ut på albumet Oh, Suzi Q med Suzi Quatro i 1991. Sangen ble også gitt ut på singel senere samme år. | Kiss Me Goodbye er en sang skrevet av Suzi Quatro og R. Wolfe som ble spilt inn og gitt ut på albumet Oh, Suzi Q med Suzi Quatro i 1991. Sangen ble også gitt ut på singel senere samme år. | Kiss Me Goodbye er en sang skrevet av Suzi Quatro og R. Wolfe som ble spilt inn og gitt ut på albumet Oh, Suzi Q med Suzi Quatro i 1991. | 196,754 |
https://no.wikipedia.org/wiki/The_Great_Midnight_Rock_%E2%80%99N%E2%80%99_Roll_House_Party | 2023-02-04 | The Great Midnight Rock ’N’ Roll House Party | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sanger fra 1991', 'Kategori:Singler fra 1991', 'Kategori:Suzi Quatro-sanger', 'Kategori:Suzi Quatro-singler'] | «The Great Midnight Rock 'N' Roll House Party» er en sang skrevet av R. Bolland og F. Bolland som ble spilt inn og gitt ut på albumet Oh, Suzi Q med Suzi Quatro i 1991. Sangen ble også gitt ut på singel senere samme år. | «The Great Midnight Rock 'N' Roll House Party» er en sang skrevet av R. Bolland og F. Bolland som ble spilt inn og gitt ut på albumet Oh, Suzi Q med Suzi Quatro i 1991. Sangen ble også gitt ut på singel senere samme år. | «The Great Midnight Rock 'N' Roll House Party» er en sang skrevet av R. Bolland og F. | 196,755 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Love_Touch | 2023-02-04 | Love Touch | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:Sanger fra 1991', 'Kategori:Singler fra 1992', 'Kategori:Suzi Quatro-sanger', 'Kategori:Suzi Quatro-singler'] | «Love Touch» er en sang skrevet av R. Bolland og F. Bolland som ble spilt inn og gitt ut på albumet Oh, Suzi Q med Suzi Quatro i 1991. Sangen ble også gitt ut på singel i 1992.
| «Love Touch» er en sang skrevet av R. Bolland og F. Bolland som ble spilt inn og gitt ut på albumet Oh, Suzi Q med Suzi Quatro i 1991. Sangen ble også gitt ut på singel i 1992.
== Eksterne lenker ==
(en) Love Touch på Discogs
(en) Love Touch på MusicBrainz | «Love Touch» er en sang skrevet av R. Bolland og F. | 196,756 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Fermats_lille_teorem | 2023-02-04 | Fermats lille teorem | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Tallteori'] | Fermats lille teorem sier at hvis p er et primtall, så vil for hvilket som helst heltall a
a
p
≡
a
(
mod
p
)
{\displaystyle a^{p}\equiv a\ (\operatorname {mod} \ p)}
når det uttrykkes ved modulær aritmetikk. Det betyr at om man tar et tall a, multipliserer det med seg selv p ganger og subtraherer a, så er resultatet delbart med p. Teoremet ble etablert av Pierre de Fermat rundt 1636. Det kalles hans lille teorem for å skille det fra Fermats store teorem.For eksempel, for p = 3 og a = 6 finner man at 63 - 6 = 210 som er delelig med 3. Hvis primtallet p er stort, er teoremet mer kraftfullt.
Når a i tillegg er relativt primisk med p, kan teoremet skrives som
a
p
−
1
≡
1
(
mod
p
)
{\displaystyle a^{p-1}\equiv 1\;(\operatorname {mod} \ p)}
En enkel illustrasjon er å velge p = 5 og a = 7. Da er 74 = 2401 = 5×480 + 1 som viser at det er oppfylt.
Fermat ga ikke noe bevis for teoremet. Det gjorde først Leibniz noen tiår senere i et brev til en kollega. Euler ga sitt eget bevis i 1736 og publiserte noen år senere en viktig generalisering til ikke-primiske tall p. Det opprinnelige teoremet ble først kalt Fermats lille teorem i boken Zahlentheorie av Kurt Hensel som kom ut i 1913.
| Fermats lille teorem sier at hvis p er et primtall, så vil for hvilket som helst heltall a
a
p
≡
a
(
mod
p
)
{\displaystyle a^{p}\equiv a\ (\operatorname {mod} \ p)}
når det uttrykkes ved modulær aritmetikk. Det betyr at om man tar et tall a, multipliserer det med seg selv p ganger og subtraherer a, så er resultatet delbart med p. Teoremet ble etablert av Pierre de Fermat rundt 1636. Det kalles hans lille teorem for å skille det fra Fermats store teorem.For eksempel, for p = 3 og a = 6 finner man at 63 - 6 = 210 som er delelig med 3. Hvis primtallet p er stort, er teoremet mer kraftfullt.
Når a i tillegg er relativt primisk med p, kan teoremet skrives som
a
p
−
1
≡
1
(
mod
p
)
{\displaystyle a^{p-1}\equiv 1\;(\operatorname {mod} \ p)}
En enkel illustrasjon er å velge p = 5 og a = 7. Da er 74 = 2401 = 5×480 + 1 som viser at det er oppfylt.
Fermat ga ikke noe bevis for teoremet. Det gjorde først Leibniz noen tiår senere i et brev til en kollega. Euler ga sitt eget bevis i 1736 og publiserte noen år senere en viktig generalisering til ikke-primiske tall p. Det opprinnelige teoremet ble først kalt Fermats lille teorem i boken Zahlentheorie av Kurt Hensel som kom ut i 1913.
== Bevis ==
Det lille teoremet til Fermat kan bevises på flere måter. Mest direkte kan man benytte at p - 1 av restklassene modulo p til et tall a danner en syklisk gruppe når p er et primtall som ikke er en faktor i a.
En annen mulighet er å betrakte tallene
m
1
=
a
,
m
2
=
2
a
,
m
3
=
3
a
,
…
,
m
p
−
1
=
(
p
−
1
)
a
{\displaystyle m_{1}=a,\;m_{2}=2a,\;m_{3}=3a,\ldots ,m_{p-1}=(p-1)a}
som alle er forskjellige. De vil være kongruente modulo p til tallene 1, 2, 3, ... , p - 1, men generelt opptre i en annen rekkefølge. Hvis man så multipliserer dem sammen, må man derfor ha
m
1
⋅
m
2
⋅
…
⋅
m
p
−
1
=
(
p
−
1
)
!
a
p
−
1
{\displaystyle m_{1}\cdot m_{2}\cdot \ldots \cdot m_{p-1}=(p-1)!a^{p-1}}
der (p - 1)! = 1⋅2⋅... ⋅(p - 1). Men dette er samtidig verdien av produktet på venstresiden modulo p. Derfor må man ha
a
p
−
1
≡
1
(
mod
p
)
{\displaystyle a^{p-1}\equiv 1\;(\operatorname {mod} \ p)}
som er innholdet av teoremet.
== Eulers teorem ==
Når man betrakter modulær aritmetikk med en modulus n som ikke er et primtall, vil hvert tall a i settet {1, 2, 3, ..., n - 1} som er relativt primisk til n, utgjøre en restklasse a. Antall slike tall er gitt ved Eulers totientfunksjon φ(n). De tilsvarende restklassene utgjør en abelsk gruppe (Z/nZ)× med 1 som multiplikativt enhetselement.
Denne gruppen inneholder i alt φ(n) element. Da den er abelsk, sier Lagranges teorem at for hvert element a vil
a
ϕ
(
n
)
=
1
{\displaystyle \mathbf {a} ^{\phi (n)}=\mathbf {1} }
Dette er en form av Eulers teorem. Skrevet som en kongruensrelasjon, vil det tilsvare den ekvivalente måten
a
ϕ
(
n
)
≡
1
(
mod
n
)
{\displaystyle a^{\phi (n)}\equiv 1{\pmod {n}}}
der tallene a og n ikke har noen felles faktorer. I det spesielle tilfellet at n er et primtall, vil φ(n) = n - 1 og teoremet går over til Fermats lille teorem.Som et eksempel kan man betrakte modulus n = 14. De relativt primiske tallene er da {1, 3, 5, 9, 11, 13} som definerer de seks restklassene som utgjør gruppen. Dette antall element stemmer med at φ(14) = 14(1 - 1/2)⋅(1 - 1/7) = 6. Hvis man så velger å betrakte elementet 9, vil man ha 92 = 11 da 92 = 81 ≡ 11 (mod 14) slik at 94 = 9 på samme måte. Det betyr at 96 = 9⋅11 = 1 i overensstemmelse med teoremet.
=== RSA-kryptering ===
For at Alice skal kunne motta hemmelige meldinger fra Bob ved RSA-kryptering, finner hun to store primtall p og q og danner produktet n = pq. Dette tallet blir gjort offentlig sammen med et annet tall e. De to tallene n og e utgjør den offentlige nøkkelen til Alice. Samtidig beregner hun et tall d som oppfyller
e
d
≡
1
(
mod
ϕ
(
n
)
)
{\displaystyle ed\equiv 1\;\;\;({\text{mod}}\;\phi (n))}
Da primtallene p og q er forskjellige, er φ(n) = φ(pq) = φ(p)⋅φ(q) = (p - 1)⋅(q - 1). Dette tallet d er den private nøkkelen som hun beholder.Når Bob skal sende en melding til Alice, omformer han denne først til et tall x. Den krypterte meldingen beregnes så ved
y
≡
x
e
(
mod
n
)
{\displaystyle y\equiv x^{e}{\pmod {n}}}
og sendes avgårde til Alice. Hun kan da dekryptere den ved beregningen
x
≡
y
d
(
mod
n
)
{\displaystyle x\equiv y^{d}{\pmod {n}}}
Det fungerer fordi
y
d
≡
x
e
d
(
mod
n
)
{\displaystyle y^{d}\equiv x^{ed}\;\;({\text{mod}}\;n)}
hvor
e
d
=
1
+
k
ϕ
(
n
)
{\displaystyle ed=1+k\phi (n)}
for et eller annet heltall k. Derfor er
x
e
d
=
x
1
+
k
ϕ
(
n
)
=
x
x
k
ϕ
(
n
)
≡
x
(
mod
n
)
{\displaystyle x^{ed}=x^{1+k\phi (n)}=xx^{k\phi (n)}\equiv x\;\;({\text{mod}}\;n)}
da Eulers teorem sier at
x
ϕ
(
n
)
≡
1
(
mod
n
)
{\displaystyle x^{\phi (n)}\equiv 1\;\;({\text{mod}}\;n)}
.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
E.W. Weisstein, Fermat's Little Theorem, Wolfram MathWorld | Fermats lille teorem sier at hvis p er et primtall, så vil for hvilket som helst heltall a | 196,757 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Ida_Od%C3%A9n | 2023-02-04 | Ida Odén | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler i 1987', 'Kategori:Håndballspillere for IK Sävehof', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Lagspillerinfobokser med klubboppføringer etter gammel metode', 'Kategori:Personer fra Borås', 'Kategori:Spillere i Håndball-EM 2014 for kvinner', 'Kategori:Spillere i Håndball-EM 2016 for kvinner', 'Kategori:Svenske håndballspillere'] | Ida Odén (født 14. april 1987 i Borås) er en svensk håndballspiller, som spiller for den svenske klubben Sävehof og det svenske landslaget.
| Ida Odén (født 14. april 1987 i Borås) er en svensk håndballspiller, som spiller for den svenske klubben Sävehof og det svenske landslaget.
== Karriere ==
=== Klubb ===
Odén startet å spille håndball for den lokale klubben Borås, men signerte i 2005 for Sävehof. Med Sävehof har hun vunnet det svenske mesterskapet åtte ganger.
=== Landslag ===
Odén ble tatt ut i bruttotroppen til det svenske kvinnelandslaget foran både Håndball-VM 2011 og Håndball-EM 2012, men var ikke blant de 16 utvalgte i noen av mesterskapene. Sverige kvalifiserte seg ikke til Håndball-VM 2013, men året etter ble Odén tatt ut på landslaget til Håndball-EM 2014.
== Meritter ==
SävehofSM-gull: (8) 2006, 2007, 2009, 2010, 2011, 2012, 2013, 2014
SM-sølv: (1) 2008
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Ida Odén – Det europeiske håndballforbundet (EHF)
Profil på Sävehof.se | | fsted = Borås, Sverige | 196,758 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Alberto_Ferm%C3%ADn_Zubir%C3%ADa | 2023-02-04 | Alberto Fermín Zubiría | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor parti hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 4. oktober', 'Kategori:Dødsfall i 1971', 'Kategori:Fødsler 9. oktober', 'Kategori:Fødsler i 1901', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Montevideo', 'Kategori:Uruguayanske presidenter'] | Alberto Fermín Zubiría Urtiague (født 9. oktober 1901 i Montevideo, død 4. oktober 1971 samme stade) var en uruguayansk advokat og politiker. Han fungerte som president i Uruguay fra 1. mars 1956 til 1. mars 1957.
| Alberto Fermín Zubiría Urtiague (født 9. oktober 1901 i Montevideo, død 4. oktober 1971 samme stade) var en uruguayansk advokat og politiker. Han fungerte som president i Uruguay fra 1. mars 1956 til 1. mars 1957.
== Se også ==
Liste over Uruguays presidenter
== Referanser ==
== Litteratur ==
Latin American Lives (1998). Archivo Biográfico de España, Portugal e Iberoamérica (ABEPI), S.312f.
Who is Who in Latin America - Part V 1950, Archivo Biográfico de España, Portugal e Iberoamérica (ABEPI), S.290.
== Eksterne lenker ==
Liste over Uruguays presidenter fra 1830 til 2005, www.parlamento.gub.uy (spansk) | Alberto Fermín Zubiría Urtiague (født 9. oktober 1901 i Montevideo, død 4. | 196,759 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Johanna_Bundsen | 2023-02-04 | Johanna Bundsen | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Sverige under Sommer-OL 2016', 'Kategori:Deltakere for Sverige under Sommer-OL 2020', 'Kategori:Fødsler 3. juni', 'Kategori:Fødsler i 1991', 'Kategori:Håndballmålvakter', 'Kategori:Håndballspillere for IK Sävehof', 'Kategori:Håndballspillere for København Håndbold', 'Kategori:Håndballspillere under Sommer-OL 2016', 'Kategori:Håndballspillere under Sommer-OL 2020', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Lagspillerinfobokser med klubboppføringer etter gammel metode', 'Kategori:Personer fra Uddevalla', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Spillere i Håndball-EM 2014 for kvinner', 'Kategori:Spillere i Håndball-EM 2016 for kvinner', 'Kategori:Spillere i Håndball-EM 2018 for kvinner', 'Kategori:Spillere i Håndball-VM 2015 for kvinner', 'Kategori:Spillere i Håndball-VM 2017 for kvinner', 'Kategori:Svenske håndballspillere'] | Johanna Bundsen (født 3. juni 1991 i Uddevalla) er en svensk håndballspiller, som spiller for den danske klubben København og det svenske landslaget.
| Johanna Bundsen (født 3. juni 1991 i Uddevalla) er en svensk håndballspiller, som spiller for den danske klubben København og det svenske landslaget.
== Karriere ==
=== Klubb ===
Bundsen startet å spille håndball for den lokale klubben Kroppskultur, men meldte overgang til Sävehof i 2007. Med Sävehof vant hun det svenske mesterskapet åtte ganger, før hun i 2017 flyttet til Danmark og signerte for hovedstadsklubben København.
=== Landslag ===
Bundsen ble tatt ut i bruttotroppen til det svenske kvinnelandslaget foran Håndball-EM 2010, Håndball-VM 2011 og Håndball-EM 2012, men var ikke blant de 16 utvalgte i noen av mesterskapene. Sverige kvalifiserte seg ikke til Håndball-VM 2013, men året etter ble Bundsen tatt ut på landslaget til Håndball-EM 2014.
== Meritter ==
KøbenhavnDM-gull: (1) 2018SävehofSM-gull: (8) 2009, 2010, 2011, 2012, 2013, 2014, 2015, 21016SverigeHåndball-EM 2014: Bronse
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Johanna Bundsen – Olympedia
(en) Johanna Bundsen – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(sv) Johanna Bundsen – Sveriges olympiske komité
(en) Johanna Bundsen – Det europeiske håndballforbundet (EHF)
Profil på Sävehof.se | | liga = Damehåndboldligaen | 196,760 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Sampolkonferansen | 2023-02-04 | Sampolkonferansen | ['Kategori:Akademiske konferanser', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Konferanser i Norge', 'Kategori:Konferanser på 1900-tallet', 'Kategori:Konferanser på 2000-tallet', 'Kategori:Repeterende arrangementer etablert i 1985', 'Kategori:Sammenlignende politikk', 'Kategori:Studentkultur i Bergen'] | Sampolkonferansen er en repeterende fagkonferanse som hvert andre år holdes i Bergen, Hordaland. Den arrangeres av masterstudenter fra instituttet for sammenliknende politikk ved Universitetet i Bergen og har gått sammenhengende siden etableringen i 1985. Konferansen har som målsetning «å sette søkelys på viktige og dagsaktuelle spørsmål». Tidligere konferanser har satt fokus blant annet demokratisering, migrasjon, menneskerettigheter og Nordområdene.Flere akademikere, politikere og andre fagpersoner har besøkt konferansen. Noen av akademikerne som har gjestet konferansen er Philippe C. Schmitter (Stanford), Thomas Pogge (Yale), Meghnad Desai (LSE), Donald Horowitz (Duke), John Dunn (Cambridge), Evelyne Huber (Yale), John Stephens (Yale) og Victor Norman (NHH). Konferansen har også hatt besøk av en rekke navn fra den politiske verden. Senere leder for FNs generalforsamling Miguel d’Escoto Brockmann, Islands president Ólafur Ragnar Grímsson, senere FN-spesialutsending Jan Egeland, NHO-leder Kristin Clemet, samt norske statsråder som Jonas Gahr Støre, Espen Barth Eide og Grete Faremo.
| Sampolkonferansen er en repeterende fagkonferanse som hvert andre år holdes i Bergen, Hordaland. Den arrangeres av masterstudenter fra instituttet for sammenliknende politikk ved Universitetet i Bergen og har gått sammenhengende siden etableringen i 1985. Konferansen har som målsetning «å sette søkelys på viktige og dagsaktuelle spørsmål». Tidligere konferanser har satt fokus blant annet demokratisering, migrasjon, menneskerettigheter og Nordområdene.Flere akademikere, politikere og andre fagpersoner har besøkt konferansen. Noen av akademikerne som har gjestet konferansen er Philippe C. Schmitter (Stanford), Thomas Pogge (Yale), Meghnad Desai (LSE), Donald Horowitz (Duke), John Dunn (Cambridge), Evelyne Huber (Yale), John Stephens (Yale) og Victor Norman (NHH). Konferansen har også hatt besøk av en rekke navn fra den politiske verden. Senere leder for FNs generalforsamling Miguel d’Escoto Brockmann, Islands president Ólafur Ragnar Grímsson, senere FN-spesialutsending Jan Egeland, NHO-leder Kristin Clemet, samt norske statsråder som Jonas Gahr Støre, Espen Barth Eide og Grete Faremo.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Hjemmeside | Sampolkonferansen er en repeterende fagkonferanse som hvert andre år holdes i Bergen, Hordaland. Den arrangeres av masterstudenter fra instituttet for sammenliknende politikk ved Universitetet i Bergen og har gått sammenhengende siden etableringen i 1985. | 196,761 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Arturo_Lezama | 2023-02-04 | Arturo Lezama | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor parti hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsdato ikke oppgitt', 'Kategori:Dødsfall i 1964', 'Kategori:Fødselsdato ikke oppgitt', 'Kategori:Fødsler i 1899', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Rocha (Uruguay)', 'Kategori:Uruguayanske presidenter'] | Arturo Lezama Bagez (født 1899 i Rocha, død 1964 i Montevideo) var en uruguayansk politiker. Han fungerte som president i Uruguay fra 1. mars 1957 til 1. mars 1958.
| Arturo Lezama Bagez (født 1899 i Rocha, død 1964 i Montevideo) var en uruguayansk politiker. Han fungerte som president i Uruguay fra 1. mars 1957 til 1. mars 1958.
== Se også ==
Liste over Uruguays presidenter
== Referanser ==
== Litteratur ==
Latin American Lives (1998). Archivo Biográfico de España, Portugal e Iberoamérica (ABEPI), S.312f.
Who is Who in Latin America - Part V 1950, Archivo Biográfico de España, Portugal e Iberoamérica (ABEPI), S.290.
== Eksterne lenker ==
Liste over Uruguays presidenter fra 1830 til 2005, www.parlamento.gub.uy (spansk) | Arturo Lezama Bagez (født 1899 i Rocha, død 1964 i Montevideo) var en uruguayansk politiker. Han fungerte som president i Uruguay fra 1. | 196,762 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Mart%C3%ADn_Echegoyen | 2023-02-04 | Martín Echegoyen | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall i 1974', 'Kategori:Fødsler i 1890', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Montevideo', 'Kategori:Uruguayanske presidenter'] | Martín Recaredo Echegoyen (født 4. april 1890 i Montevideo, død 14. mai 1974 samme stade) var en uruguayansk politiker. Han fungerte som president i Uruguay fra 1. mars 1959 til 1. mars 1960.
| Martín Recaredo Echegoyen (født 4. april 1890 i Montevideo, død 14. mai 1974 samme stade) var en uruguayansk politiker. Han fungerte som president i Uruguay fra 1. mars 1959 til 1. mars 1960.
== Se også ==
Liste over Uruguays presidenter
== Referanser ==
== Litteratur ==
Latin American Lives (1998). Archivo Biográfico de España, Portugal e Iberoamérica (ABEPI), S.312f.
Who is Who in Latin America - Part V 1950, Archivo Biográfico de España, Portugal e Iberoamérica (ABEPI), S.290.
== Eksterne lenker ==
Liste over Uruguays presidenter fra 1830 til 2005, www.parlamento.gub.uy (spansk) | | fsted = Montevideo, Uruguay | 196,763 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Loui_Sand | 2023-02-04 | Loui Sand | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Sverige under Sommer-OL 2016', 'Kategori:Fødsler 27. desember', 'Kategori:Fødsler i 1992', 'Kategori:Håndballspillere for IK Sävehof', 'Kategori:Håndballspillere under Sommer-OL 2016', 'Kategori:Lagspillerinfobokser med klubboppføringer etter gammel metode', 'Kategori:Personer fra Göteborg', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Spillere i Håndball-EM 2012 for kvinner', 'Kategori:Spillere i Håndball-EM 2014 for kvinner', 'Kategori:Spillere i Håndball-EM 2016 for kvinner', 'Kategori:Spillere i Håndball-EM 2018 for kvinner', 'Kategori:Spillere i Håndball-VM 2015 for kvinner', 'Kategori:Spillere i Håndball-VM 2017 for kvinner', 'Kategori:Svenske håndballspillere'] | Loui Sand (født Louise Nelum Sandamali Sand; 27. desember 1992 i Sri Lanka) er en svensk håndballspiller, som spiller for Kärra HF. Han spilte tidligere for de svenske klubbene Önnered og Sävehof, de franske klubbene Brest Bretagne og Fleury Loiret, samt det svenske landslaget.
Fire måneder gammel ble han adoptert fra Sri Lanka.I januar 2019 ble det kjent at han gir seg med håndball fordi han befinner seg i en kjønnsbekreftende prosess.I 2021 signerte han for Kärra HFs herreklubb.
| Loui Sand (født Louise Nelum Sandamali Sand; 27. desember 1992 i Sri Lanka) er en svensk håndballspiller, som spiller for Kärra HF. Han spilte tidligere for de svenske klubbene Önnered og Sävehof, de franske klubbene Brest Bretagne og Fleury Loiret, samt det svenske landslaget.
Fire måneder gammel ble han adoptert fra Sri Lanka.I januar 2019 ble det kjent at han gir seg med håndball fordi han befinner seg i en kjønnsbekreftende prosess.I 2021 signerte han for Kärra HFs herreklubb.
== Karriere ==
=== Klubb ===
Sand startet å spille håndball for den lokale Göteborgsklubben Kärra, men meldte overgang til Önnered i 2005. I 2009 signerte Sand for Sävehof, hvor han har vunnet det svenske mesterskapet tre ganger. I 2017 ble det kjent at etter 8 år i Sävehof, skulle han forlate den svenske klubben til fordel for Brest Bretagne fra Frankrike. Fra 2021 spiller han for Kärras herreklubb.
=== Landslag ===
Sand ble tatt ut til det svenske kvinnelandslaget foran Håndball-EM 2012. Sverige kvalifiserte seg ikke til Håndball-VM 2013, men året etter ble Sand på nytt tatt ut på landslaget til Håndball-EM 2014.
== Meritter ==
SävehofSM-gull: (5) 2012, 2013, 2014, 2015 & 2016BrestCupgull: 2018
Ligasølv: 2018SverigeHåndball-EM 2014: 3 Bronse
Junior-VM 2012: 1 Gull
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Loui Sand – Olympedia
(en) Loui Sand – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(sv) Loui Sand – Sveriges olympiske komité
(en) Loui Sand – Det europeiske håndballforbundet (EHF)
(fr) Loui Sand – Ligue Féminine de Handball (LFH)
Loui Sand på Instagram | | liga = Allsvenskan | 196,764 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Benito_Nardone | 2023-02-04 | Benito Nardone | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor gravlagt hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall i 1964', 'Kategori:Fødsler i 1906', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Montevideo', 'Kategori:Uruguayanere av italiensk opphav', 'Kategori:Uruguayanske presidenter'] | Benito Nardone Cetrulo (født 22. november 1906 i Montevideo, død 25. mars 1964 samme stade) var en uruguayansk journalist og politiker. Han fungerte som president i Uruguay fra 1. mars 1960 til 1. mars 1961.
| Benito Nardone Cetrulo (født 22. november 1906 i Montevideo, død 25. mars 1964 samme stade) var en uruguayansk journalist og politiker. Han fungerte som president i Uruguay fra 1. mars 1960 til 1. mars 1961.
== Se også ==
Liste over Uruguays presidenter
== Referanser ==
== Litteratur ==
Latin American Lives (1998). Archivo Biográfico de España, Portugal e Iberoamérica (ABEPI), S.312f.
Who is Who in Latin America - Part V 1950, Archivo Biográfico de España, Portugal e Iberoamérica (ABEPI), S.290.
== Eksterne lenker ==
Liste over Uruguays presidenter fra 1830 til 2005, www.parlamento.gub.uy (spansk) | | fsted = Montevideo, Uruguay | 196,765 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Linn_Blohm | 2023-02-04 | Linn Blohm | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor søsken hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Sverige under Sommer-OL 2016', 'Kategori:Deltakere for Sverige under Sommer-OL 2020', 'Kategori:Fødsler 20. mai', 'Kategori:Fødsler i 1992', 'Kategori:Håndballspillere for FC Midtjylland', 'Kategori:Håndballspillere for IK Sävehof', 'Kategori:Håndballspillere for København Håndbold', 'Kategori:Håndballspillere for Team Tvis Holstebro', 'Kategori:Håndballspillere under Sommer-OL 2016', 'Kategori:Håndballspillere under Sommer-OL 2020', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Lagspillerinfobokser med klubboppføringer etter gammel metode', 'Kategori:Personer fra Värmdö kommun', 'Kategori:Spillere i Håndball-EM 2012 for kvinner', 'Kategori:Spillere i Håndball-EM 2014 for kvinner', 'Kategori:Spillere i Håndball-EM 2016 for kvinner', 'Kategori:Spillere i Håndball-EM 2018 for kvinner', 'Kategori:Spillere i Håndball-EM 2020 for kvinner', 'Kategori:Spillere i Håndball-VM 2015 for kvinner', 'Kategori:Svenske håndballspillere'] | Linn Christina Blohm (født 20. mai 1992 i Ingarö) er en svensk håndballspiller, som spiller for den danske klubben København og det svenske landslaget.
Blohm har siden fødselen vært helt døv på venstre øre.
| Linn Christina Blohm (født 20. mai 1992 i Ingarö) er en svensk håndballspiller, som spiller for den danske klubben København og det svenske landslaget.
Blohm har siden fødselen vært helt døv på venstre øre.
== Karriere ==
=== Klubb ===
Blohm startet å spille håndball for den lokale klubben Gustavsberg, men har siden spilt for Sävehof, Holstebro, Midtjylland og København.
=== Landslag ===
Blohm ble tatt ut til det svenske kvinnelandslaget foran Håndball-EM 2012. Sverige kvalifiserte seg ikke til Håndball-VM 2013, men året etter ble Blohm på nytt tatt ut på landslaget til Håndball-EM 2014.
== Meritter ==
HolstebroCupvinnercupvinner: 2016
EHF-cupvinner: 2015SävehofSM-gull: (4) 2011, 2012, 2013, 2014SverigeHåndball-EM 2018: 6.-plass
Håndball-EM 2016: 8.-plass
Håndball-EM 2014: 3 Bronse
Håndball-EM 2012: 8.-plass
Junior-VM 2012: 1 Gull
U19-EM 2011: 5.-plass
Ungdoms-VM 2010: 1 Gull
U17-EM 2009: 7.-plass
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Linn Blohm – Olympedia
(en) Linn Blohm – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(sv) Linn Blohm – Sveriges olympiske komité
(en) Linn Blohm – Det europeiske håndballforbundet (EHF)
Profil på TeamTvisHolstebro.se | | liga = Damehåndboldligaen | 196,766 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Jenny_Alm | 2023-02-04 | Jenny Alm | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Sverige under Sommer-OL 2016', 'Kategori:Fødsler 10. april', 'Kategori:Fødsler i 1989', 'Kategori:Håndballspillere for IK Sävehof', 'Kategori:Håndballspillere for København Håndbold', 'Kategori:Håndballspillere for Team Esbjerg', 'Kategori:Håndballspillere under Sommer-OL 2016', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Lagspillerinfobokser med klubboppføringer etter gammel metode', 'Kategori:Personer fra Uddevalla', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Spillere i Håndball-EM 2014 for kvinner', 'Kategori:Spillere i Håndball-EM 2016 for kvinner', 'Kategori:Spillere i Håndball-EM 2018 for kvinner', 'Kategori:Spillere i Håndball-VM 2011 for kvinner', 'Kategori:Spillere i Håndball-VM 2015 for kvinner', 'Kategori:Spillere i Håndball-VM 2017 for kvinner', 'Kategori:Svenske håndballspillere'] | Jenny Alm (født 10. april 1989 i Uddevalla) er en svensk håndballspiller, som spiller for den danske klubben København og det svenske landslaget.
| Jenny Alm (født 10. april 1989 i Uddevalla) er en svensk håndballspiller, som spiller for den danske klubben København og det svenske landslaget.
== Karriere ==
=== Klubb ===
Alm startet å spille håndball for den lokale klubben Kroppskultur, men meldte overgang til Sävehof i 2011. Med Sävehof vant hun det svenske mesterskapet fire ganger, før hun i 2015 flyttet til Danmark og signerte for Esbjerg.
=== Landslag ===
Alm ble tatt ut i bruttotroppen til det svenske kvinnelandslaget foran Håndball-EM 2010, men var ikke blant de 16 utvalgte. Året etter ble hun tatt ut på landslaget til Håndball-VM 2011.Sverige kvalifiserte seg ikke til Håndball-VM 2013, men året etter ble Alm på nytt tatt ut på landslaget til Håndball-EM 2014.
== Meritter ==
KøbenhavnDM-gull: (1) 2018SävehofSM-gull: (4) 2012, 2013, 2014, 2015SverigeHåndball-EM 2014: Bronse
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Jenny Alm – Olympedia
(en) Jenny Alm – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(sv) Jenny Alm – Sveriges olympiske komité
(en) Jenny Alm – Det europeiske håndballforbundet (EHF)
Profil på Sävehof.se | | liga = Damehåndboldligaen | 196,767 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Mette-Marit_av_Norge | 2023-02-04 | Mette-Marit av Norge | ['Kategori:Artikler hvor barn hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor far hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor sted presiseres med kvalifikator fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor søsken hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med politikerlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten sosiale medier-lenker fra Wikidata', 'Kategori:Den norske kongefamilien', 'Kategori:Fødsler 19. august', 'Kategori:Fødsler i 1973', 'Kategori:Kongelige nordmenn', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Nordstjerneordenen', 'Kategori:Norske prinsesser', 'Kategori:Personer fra Kristiansand kommune', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Storkors av St. Olavs Orden', 'Kategori:Terra Mariana-korsets orden', 'Kategori:Vinnere av Petter Dass-prisen', 'Kategori:Wikipedia semibeskyttede sider'] | Mette-Marit (født Mette-Marit Tjessem Høiby; 19. august 1973 i Kristiansand) er Norges kronprinsesse. Hun er datter av journalist Sven Olaf Bjarte Høiby (1936–2007) og bankfunksjonær Marit Tjessem (født 1937). Mette-Marit ble gift med kronprins Haakon 25. august 2001. Kronprinsessen har tre barn: Marius Borg Høiby (født 1997), prinsesse Ingrid Alexandra (født 2004) og prins Sverre Magnus (født 2005).
| Mette-Marit (født Mette-Marit Tjessem Høiby; 19. august 1973 i Kristiansand) er Norges kronprinsesse. Hun er datter av journalist Sven Olaf Bjarte Høiby (1936–2007) og bankfunksjonær Marit Tjessem (født 1937). Mette-Marit ble gift med kronprins Haakon 25. august 2001. Kronprinsessen har tre barn: Marius Borg Høiby (født 1997), prinsesse Ingrid Alexandra (født 2004) og prins Sverre Magnus (født 2005).
== Oppvekst ==
I oppveksten tilbrakte hun mange helger og ferier i Setesdalen og ved kysten, hvor hun lærte å seile. I tenårene var hun aktiv i den lokale ungdomsklubben Slettheia, hvor hun var aktivitetsleder. Som tenåring spilte hun volleyball, og var kvalifisert som dommer og trener. Hun danset også ballett, sang i jentekoret Benedictus, var speider og gikk på søndagsskole. Da hun var elleve år ble hennes foreldre skilt, og Mette-Marit ble boende hos sin mor.
== Utdannelse ==
Etter å ha påbegynt videregående skole ved Oddernes gymnas i 1989, tilbragte hun seks måneder ved Wangaratta High School i Australia som utvekslingselev. Senere var hun elev ved Kristiansand katedralskole, hvor hun fullførte videregående skole i 1994. Som deltidsstudent brukte hun lengre tid på dette enn et normert studieløp tilsier. Etter et avbrudd fra skolegang gikk hun et år som elev ved Bjørknes Privatskole i Oslo, deretter avla hun examen philosophicum og eksamener i kjemi og IKT ved Høgskolen i Agder (nå Universitetet i Agder).
I 2000-2002 fulgte kronprinsessen fag på Universitetet i Oslo der hun tok eksamen i livssyn og etikk og anvendt etikk.
Hun avla i 2002 og 2003 eksamener innen bistands- og utviklingsspørsmål ved School of Oriental and African Studies ved University of London. Hun ble også tatt opp som hospitant i Norad hvor «undringskompetanse og evnen til å se fordomsfritt» ble anført av Norad som hennes fremste kompetanse. Kronprinsessen deltok ikke i Norad-traineenes opplærings- og arbeidsprogram, men hospiterte to dager per uke høsten 2003.Høsten 2008 startet kronprinsessen med deltidsstudier på BI. Der har hun gått på kursene ledelse, makt og mening (2008/2009) og consulting (2009/2010) og teamledelse og lederteam (2010/2011).
== Forlovelse og ekteskap ==
Den 13. januar 1997 fikk hun sitt første barn, Marius, med Morten Borg.
I 1999 møtte hun kronprinsen på en konsert på Quart-festivalen i Kristiansand. Et år senere ble paret samboere, og 1. desember 2000 ble paret forlovet.
Hun har selv sagt at hun tidligere hadde levd et «utagerende liv». På denne bakgrunn ble det en del debatt i mediene da det var klart at hun skulle forloves med kronprinsen. Enkelte mente at Mette-Marits bakgrunn og omgangskrets gjorde henne uegnet som kronprinsesse, og politiet foretok en rutinemessig vurdering om hennes omgangskrets var en sikkerhetsrisiko for de kongelige.Paret ble gift 25. august 2001 i Oslo domkirke. I forbindelse med vielsen ble hun også tildelt storkorset av St. Olavs Orden.
== Offisielle oppgaver ==
Kronprinsessen har mange offisielle oppdrag, alene eller i følge med kronprins Haakon, i inn- og utland. Hun har engasjert seg spesielt i spørsmål som gjelder barn og ungdom, rusomsorg, inkludering og arbeid mot hiv og aids.
I 2006 ble kronprinsessen utnevnt til spesialutsending for FNs organisasjon for arbeid med hiv og aids – UNAIDS – og har foretatt aids-relaterte reiser til for eksempel Nicaragua og Ukraina. Hun har særlig jobbet med behovet for ungt lederskap i arbeidet mot spredningen av hiv og aids.
I desember 2007 ble Mette-Marit styremedlem i stiftelsen Kirkens Bymisjon Oslo. 16. februar 2008 ble hun tildelt Fredrikkeprisen 2008, som er Norske Kvinners Sanitetsforenings hederspris. Generalsekretær Anne-Karin Nygård i Norske Kvinners Sanitetsforening mente kronprinsessen har vært en pådriver for åpenhet, inkludering og toleranse, med evne til å mennesker i en sårbar livssituasjon. Prisen på 100 000 kr. ble gitt til Kronprinsparets humanitære fond. Dette fondet ble opprettet av kronprinsparet da de giftet seg den 25. august 2001.
I januar 2010 ble Kronprinsessen utnevnt til Young Global Leader av World Economic Forum.
Kronprinsessen er opptatt av kultur, i særlig grad litteratur.
Den 28. februar 2008 ble albumet Sorgen - og gleden - H.K.H. Kronprinsesse Mette-Marits utvalgte salmer utgitt av Kirkelig Kulturverksted. Albumet inneholdt salmer som hadde betydd mye for henne, og hun hadde selv valgt ut salmene og artistene som fremførte dem. Kronprinsessen leste også inn tekst på albumets siste spor Gud signe vårt dyre fedreland. Hun mottok 7. mars 2008 gullplate for 16 000 solgte eksemplarer i løpet av én uke og ble nominert til Spellemannprisen 2008 i åpen klasse for albumet. Overskuddet av salget går til Kirkens Bymisjon.
== Beskytterskap ==
Kronprinsessen er fast beskytter for
Det finnes også midlertidige beskytterskap, og der har kronprinsessen vært beskytter for TV-aksjonen Hjerterom i 2004, Hamsunåret i 2009 og The Tall Ships' Races i Kristiansand i 2010.
== Barn ==
Marius Borg Høiby, født 13. januar 1997 (med Morten Borg)
Prinsesse Ingrid Alexandra, født 21. januar 2004 (med kronprins Haakon)
Prins Sverre Magnus, født 3. desember 2005 (med kronprins Haakon).
=== Marius Borg Høiby ===
Marius Borg Høiby (født 13. januar 1997) er sønn av kronprinsesse Mette-Marit og Morten Borg. Marius er en del av kronprinsfamilien og bor sammen med kronprinsparet, prinsesse Ingrid Alexandra og prins Sverre Magnus på Skaugum i Asker. Han var elev ved Wang videregående skole i Oslo. Marius er sju år eldre enn sin halvsøster. Han er ikke en del av det norske kongehuset, ei heller arverekken, men er en del av kongefamilien.
Marius ble konfirmert søndag 2. september 2012 i Asker kirke.
== Dekorasjoner ==
Kronprinsessen er innehaver av følgende norske og utenlandske ordener, medaljer og dekorasjoner. Oversikten er basert på Kongehusets liste over dekorasjoner.Norske dekorasjoner
Storkors med kjede av St. Olavs Orden
Kongehusets 100-årsmedalje
Kong Olav Vs 100-årsmedalje
Kong Harald Vs jubileumsmedalje 1991–2016
Kong Harald Vs portrettnålUtenlandske dekorasjoner
Storkors av Sydkorsordenen, Brasil
Storkors av Stara Planina-ordenen, Bulgaria
Ridder av Elefantordenen, Danmark
1. klasse av Terra Mariana-korsets orden, Estland
1. klasse av Den hvite stjernes orden, Estland
Storkors av Finlands hvite roses orden
Storkors av Den islandske falkeorden
Storkors av Republikken Italias fortjenstorden, Italia
Storkors av Den kostbare krones orden, Japan
Storkors av Anerkjennelseskorset, Latvia
Storkors av Vytautas den stores orden, Litauen
Storkors av Adolf av Nassaus sivile og militære fortjenstorden, Luxembourg
Storkors av Oranje-Nassau-ordenen, Nederland
Kong Willem-Alexanders innsettelsesmedalje, Nederland
Storkors av Republikken Polens fortjenstorden, Polen
Storkors av Infante Dom Henriks orden, Portugal
Storkors av Isabella den katolskes orden, Spania
Storkors av Nordstjerneordenen, Sverige
Storkors av Den tyske fortjenstorden, Tyskland
Storstjerne av Ærestegnet for fortjenester, Østerrike
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Mette-Marit, Crown Princess of Norway – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Mette-Marit, Crown Princess of Norway – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Mette-Marit av Norge på Internet Movie Database
Artikkelen har ingen egenskaper for sosiale medier i Wikidata
(en) Mette-Marit av Norge hos The Peerage
(no) Kongehuset.no om Kronprinsesse Mette-Marit
(no) Politiske taler av Mette-Marit, virksommeord.uib.no | –20102010–20142014–20172017– | 196,768 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Kosovo | 2023-02-04 | Kosovo | ['Kategori:20°Ø', 'Kategori:42°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med koordinater', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger bedre kilder', 'Kategori:Artikler som trenger presiseringer', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Kosovo', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker'] | Kosovo (albansk: Kosovë/Kosova, serbisk: Косово/Kosovo) er en delvis anerkjent republikk i Europa som erklærte seg som uavhengig stat den 17. februar 2008. Kosovo omfatter de historiske regionene Kosovo og Metohija/Dukagjin, og grenser til Montenegro i nordvest, til Albania i sørvest, Nord-Makedonia i sør og Serbia i nord og øst. Landet har 1,8 millioner innbyggere. Hovedstaden er Priština, hvor de fleste av Kosovos universiteter og høyskoler ligger. Mesteparten av Kosovos innbyggere identifiserer seg som muslimer, men det finnes også en del ortodokse og katolske kristne. Kosovo har ikke noen offisiell religion.
Kosovo var frem til den ensidige uavhengighetserklæringen formelt ansett som en provins i Serbia med navnet Kosovo og Metohija (serbisk: Косово и Метохија/Kosovo i Metohija). Ifølge FN-resolusjon 1244 anses Kosovo fortsatt som en provins i Serbia under FN-styre. Etter Kosovokrigen i 1999 ble området i realiteten styrt av FN gjennom UNMIK i samsvar med FN-resolusjon 1244. NATO fikk ansvar for sikkerhetene gjennom KFOR styrken. I senere tid fikk EU gjennom EULEX ansvar for en del av den sivilrettslige styringen etter en avtale mellom FN, EU og Serbia. Kosovos nasjonalforsamling vedtok i en ensidig uavhengighetserklæring den 17. februar 2008 at Kosovo er en suveren og demokratisk stat og dermed uavhengig av Serbia. Kosovo er anerkjent som stat gjennom bilaterale avtaler av de aller fleste vestlige land og 96 av FNs 193 medlemsland, men er ikke medlem i FN. Antallet land som har anerkjent Kosovos uavhengighet er omdiskutert. Dette medfører at listen over land som anerkjenner Kosovo ikke er endelig. Det er mellom 15 og 20 land som har trukket tilbake anerkjennelsen. Serbia og blant annet Russland, Kina og India har gjort det klart at de «aldri» ville anerkjenne Kosovos uavhengighetserklæring.
Kosovo er et av de fattigste landene i Europa og verden. | Kosovo (albansk: Kosovë/Kosova, serbisk: Косово/Kosovo) er en delvis anerkjent republikk i Europa som erklærte seg som uavhengig stat den 17. februar 2008. Kosovo omfatter de historiske regionene Kosovo og Metohija/Dukagjin, og grenser til Montenegro i nordvest, til Albania i sørvest, Nord-Makedonia i sør og Serbia i nord og øst. Landet har 1,8 millioner innbyggere. Hovedstaden er Priština, hvor de fleste av Kosovos universiteter og høyskoler ligger. Mesteparten av Kosovos innbyggere identifiserer seg som muslimer, men det finnes også en del ortodokse og katolske kristne. Kosovo har ikke noen offisiell religion.
Kosovo var frem til den ensidige uavhengighetserklæringen formelt ansett som en provins i Serbia med navnet Kosovo og Metohija (serbisk: Косово и Метохија/Kosovo i Metohija). Ifølge FN-resolusjon 1244 anses Kosovo fortsatt som en provins i Serbia under FN-styre. Etter Kosovokrigen i 1999 ble området i realiteten styrt av FN gjennom UNMIK i samsvar med FN-resolusjon 1244. NATO fikk ansvar for sikkerhetene gjennom KFOR styrken. I senere tid fikk EU gjennom EULEX ansvar for en del av den sivilrettslige styringen etter en avtale mellom FN, EU og Serbia. Kosovos nasjonalforsamling vedtok i en ensidig uavhengighetserklæring den 17. februar 2008 at Kosovo er en suveren og demokratisk stat og dermed uavhengig av Serbia. Kosovo er anerkjent som stat gjennom bilaterale avtaler av de aller fleste vestlige land og 96 av FNs 193 medlemsland, men er ikke medlem i FN. Antallet land som har anerkjent Kosovos uavhengighet er omdiskutert. Dette medfører at listen over land som anerkjenner Kosovo ikke er endelig. Det er mellom 15 og 20 land som har trukket tilbake anerkjennelsen. Serbia og blant annet Russland, Kina og India har gjort det klart at de «aldri» ville anerkjenne Kosovos uavhengighetserklæring.
Kosovo er et av de fattigste landene i Europa og verden.
== Navn ==
Republikken Kosovo har fått sitt navn fra det serbiske ordet kos, som betyr svarttrost , og som er hentet fra navnet Kosovo polje, «Svarttrostsletta», blant annet åsted for det historiske slaget ved Kosovosletta i 1389.På albansk kalles det Kosova (Kosovë), og er et låneord fra det serbiske demonymet Kosovo. Albanske nasjonalister har siden 1990-tallet foreslått navnebytte til Dardania for at det ikke skal tilknyttes til den serbiske kulturen. Navnet Kosovo har serbisk opphav og Ibrahim Rugova lanserte ideen om å kalle området Dardania etter en illyrisk stamme som antas å være en forløper for albanerne.
== Geografi ==
Kosovo har et areal på 10 905 km². Landet er omgitt av land og har dermed ingen kystlinje. Landegrensene er totalt på 702 km og landene Kosovo grenser mot, er Serbia i nord og øst, Nord-Makedonia i sør, Albania i sørvest og Montenegro i vest. Plasseringen på Balkan, mellom Middelhavet og fjellområdene i Sørøst-Europa, gir landet et fuktig innlandsklima med store variasjoner i temperatur gjennom året, med varme, tørre somre og en kald høst og vinter med store snømengder.
Store deler av Kosovo er fjellkledd, og høydene går fra 297 moh. ved Hvite Drin til Deravicas 2 565 moh.
Kosovo har mye til felles med det nordlige Albania, men er mer fruktbart og gunstig for jordbruk. Kosovo består blant annet av to fruktbare platåer på rundt 300 meter over havet. Bøndene flytter tradisjonelt med husdyrene til en form for setrer i fjellene om sommeren.
== Befolkning ==
Ifølge en offisiell undersøkelse i 2005 fra det statistiske kontoret i Kosovo ble den totale befolkningen i Kosovo estimert til ca. 2 millioner fordelt på følgende etnisk sammensetning:
ca. 90 % albanere
5-7 % serbere
1,5 % bosnjaker og gorani
1 % romanifolk
1,5 % tyrkiskIslam er den dominerende religionen blant majoriteten av den albanske, bosnjakiske, goraniske og tyrkiske befolkningen, og hos noen av Romani-folket. Den serbiske befolkningen, estimert til 100 000 til 120 000 personer, er hovedsakelig serbisk-ortodokse. Anslagsvis 3 prosent av de etniske albanerne er romersk-katolske. Katolske samfunn er konserterte rundt de katolske kirkene i Prizren, Klina, og Gjakova. Protestanter utgjør mindre enn én prosent av befolkningen, og er stort lokalisert i byer, med de fleste finnes i Prishtina. Der finnes ingen synagoger eller jødiske institusjoner, og det er kun to kjente familier med jødisk avstamning. Antallet ateister eller de som ikke praktiserer noen religion er vanskelig å bestemme, og estimater er stort sett ikke troverdige. I grunnloven som er vedtatt den 9. april 2008, artikkel 8 heter det at Republikken Kosovo er sekulær, og at staten skal forholde seg nøytral i religiøse anliggender. Sekulariteten i Kosovo viser seg bl.a. gjennom et fobud mot hijab i grunnskolen (forbudet gjelder ikke ved høyere utdannings institusjoner da man har nådd myndig alder).Etniske albanere i Kosovo har den største befolkningsveksten i Europa. Vekstraten er på 1,3 %. Regnet over en 82 år lang periode (1921–2003) ble befolkningen 4,6 ganger så stor. Etniske albanere hadde den største folkeveksten i Jugoslavia. Omkring en tredjedel av alle etniske albanere bor i Kosovo og var ved folketellingen i 1981 den fjerde største folkegruppen i Jugoslavia.Serbisk er et indoeuropeisk, slavisk språk (beslektet med blant annet bulgarsk) og skrives stort sett med kyrilliske bokstaver. Albansk er et indoeuropeisk språk som ikke er nært beslektet med noen av nabospråkene. Albansk har låneord av tyrkisk, slaviske språk, og latin. Albansk brukes i Kosovo, Albania og Nord-Makedonia. Albansk skrives med latinske bokstaver. Etniske albanere kaller seg shqiptar på albansk og språket kalles shqip på albansk. Betegnelsen albaner er kjent fra år 1000 og kommer fra den illyrisk stammen albanoi.Før den ottomanske erobringen på 1300-tallet var det trolig et betydelig serbisk flertall i Kosovo. Serbisk utflytting og en viss albansk tilflytting endret sammensetningen av befolkningen. I tillegg var det en del etniske serbere som konverterte til islam og som gled inn i den albanske gruppen. En langt større andel etniske albanere konverterte til islam. Rundt år 1700 ble albanere den største folkegruppen i Kosovo.Etter andre verdenskrig var 80 % av befolkningen analfabeter, i 1990 kunne nesten alle å lese og skrive.
== Historie ==
=== Tidlig og middelalderhistorie ===
Enkelte historikere har framsatt teorier om at albanere har bakgrunn fra illyrere, som var en samlebetegnelse på de forskjellige stammene som befolket store deler av det vestlige Balkan før middelalderen. Dagens historikere har ikke funnet noe grunnlag for dette, og mener at de i likhet med alle andre befolkninger på Balkan har blandet seg med de stammene som bodde i områdene de kom til for så enten å spre sin etniske identitet, eller assimilere den lokale identiteten. Første gang man finner albanere nevnt i historiebøkene var i bysantiske skrifter fra 1200 tallet, hvor de blir nevnt som en stamme med betydelig gresk innflytelse i væremåten. Etniske albanere regner selv illyrere som sine forløpere. Den albanske folkene ble stort sett kristne på 200-300-tallet.På grunn av mange viktig hendelser i Serbias historie har Kosovo en viktig plass serbisk nasjonal bevissthet. Slaviske folkeslag kom nordfra slo seg ned i Kosovo fra rundt år 1000 eller tidligere. Det er uklart i hvilken grad etniske albanere fortsatte å holde til i lavlandet etter den serbiske innvandringen eller om det bare levde som nomader med husdyr i fjellene. I middelalderen var Kosovo et kjerneområde i det serbiske riket under Huset Nemanjić med Prizren som hovedby og den serbisk-ortodokse kirke hadde sentrum i Peć. Byer som Gračanica har viktige ortodokse klostre fra denne perioden. Det serbiske riket omfattet i år 1300 Serbia sør for Beograd, Bosnia sør for Sarajevo, Montenegro, Kosovo, det nordlige Albania og Nord-Makedonia til sør til Skopje. Det øvrige Albania og deler av Nord-Makedonia var omfattet av det albanske kongeriket. I 1389 ble slaget ved Kosovo Polje utkjempet mellom det ottomanske og det serbiske riket, der serberne ble nedkjempet. En del albanere i fjellene holdt stand mot ottomanene. Skanderbeg kjempet mot ottomanene i 25 år på midten av 1400-tallet. Etter Skanderbegs død kom de albanske områdene gradvis under ottomansk kontroll.
=== Det ottomanske riket ===
Etter den ottomanske erobringen ble patriarkatet i Péc oppløst og funksjonen overtatt av den greske biskopen i Ohrid. Patriarkatet ble gjenopprettet i 1557 under storvisir Mehmed Sokollu som var serbisk av fødsel. Dette førte til at kirken som den serbiske folkegruppens åndelige leder ble styrket.Serberne holdt i hovedsak fast på ortodoks kristendom. Mange etniske albanere gikk på 1600-1700-tallet over til islam og ble noe påvirket av orientalsk kultur. Albanernes harde motstand mot ottomanske invasjon kan være bakgrunn for at de i større grad ble presset til å gå over til islam. Mange albanere gikk i tjeneste hos ottomanene som soldater eller embetsmenn. I Sandžak nord for Kosovo gikk en del serbere over til islam. Mot slutten av 1600-tallet ble forholdene for de kristne vanskeligere. Ottomanene anså serbernes støtte til Østerrike som fiendtlig og serberne begynte å se på albanerne som fiender på ottomansk side. De etniske albanernes tilknytning til islam var relativt overfladisk, bektasji hadde en sentral stilling og religionen spilte en begrenset rolle for nasjonal identitet blant etniske albanere.Under ottomansk styre begynte etniske albanere fra høylandet å slå seg ned på flatlandet samtidig som serbiske føydalherrer trakk nordover. I 1690 utvandret den serbisk ortodokse patriarken i Peć og stor deler av de etniske serberne i Kosovo (kildene oppgir både 30 000 personer og 37 000 familier) til det daværende Ungarn innenfor Habsburgmonarkiet. Denne utvandringen medvirket til at det serbiske tyngdepunktet ble flyttet nordover. Samtidig slo flere etniske albanere seg ned i Kosovo slik at området på denne tiden fikk albansk flertall. Etnisk serbere som ble assimilert til den albanske gruppen og konverterte til islam medvirket også til den demografiske forskyvningen. Folkevandringen skjedde under Den store tyrkiske krig da Habsburgernes styrker inntok Beograd, Niš, Kosovo og Skopje i 1689 og ble drevet tilbake av sultanen året etter. Habsburgerne kontrollerte Kosovo i to måneder vinteren 1689-1690, og ottomanske styrker gikk til motangrep og drev habsburgske styrker tilbake til Novi Pazar og Niš fra januar 1690. Omstendighetene ellers er omstridt og utgjør deler av grunnlaget for både serbisk og albansk nasjonalisme. Det er uklart om patriarken og andre som forlot Kosovo hadde alliert seg med habsburgerne eller om de bare fryktet konsekvensene av ottomansk gjenerobring i 1690.I 1766 ble patriarkatet i Pec oppløst og det serbiske ortodokse senteret ble forflyttet til Sremski Karlovci i Vojvodina. Serbia, Montenegro og Hellas ble selvstendige stater i 1878, mens Kosovo, Albania og Makedonia forble i det ottomanske riket. Den serbisk-tyrkiske krigen 1876-1878 og serbisk ekspansjon sørover førte til at mange etniske albanere flyktet og omkring 50.000 slo seg ned i Kosovo. En del slaviske muslimer forlat Bosnia (som var okkupert av Østerrike) og Montenegro, og slo seg ned i Kosovo, mens en del etniske serbere forlot Kosovo og slo seg ned i Serbia. En albansk-nasjonalistisk bevegelse etter 1878 forsøkte Prizrenligaen å etablere en albansk samling innenfor det ottomanske riket. Da ligaen med forsterket tanken om selvstendighet ble den slått ned av ottomanske styrker.
=== Balkankrigene ===
Kosovo var del av Det ottomanske rike frem til utbruddet av Den første balkankrig i 1912. I oktober 1912 erklærte Serbia, Bulgaria og Hellas krig mot osmanene, og serbiske styrker tok raskt kontroll over Kosovo. Beograd anså Kosovo som serbisk eiendom og erobringen som en frigjøring, mens albanerne så det som en okkupasjon, serbiske styrker brente landsbyer og drev sivile på flukt. Styrker fra Serbia og Montenegro begikk overgrep mot etniske albanere som ble ansett som tyrkiskvennlige og medskyldige i overgrep mot etniske serbere. Serbia ønsket ikke en albansk stat blant annet for å sikre seg adkomst til Adriaterhavet. Russland støttet Serbia, mens Østerrike-Ungarn ikke ville gi Serbia adgang til havet. Med fredsavtalen i 1913 ble Kosovo delt mellom Serbia og Montenegro. Serbia betraktet kontroll over Kosovo som en frigjøring, mens kosovoalbanerne betraktet det om en erobring. Overgrep, massakrer og nedbrenning av landsbyer medvirket til at befolkningen flyktet. På denne tiden var 30-40 % av innbyggerne i Kosovo etniske serbere.Østerrike-Ungarn gikk 28. juli 1914 til krig mot Serbia, og Bulgaria okkuperte områder i sørøst. Serbiske styrker flyktet over fjellet til Montenegro, men et stort antall soldater døde eller ble tatt til fange av den østerrikske hæren. Kosovo ble delt i en østerriksk og en bulgarsk okkupasjonssone, som i 1918 ble avløst av franske og italienske styrker. Før østerriksk-ungarske og bulgarske styrker inntok Serbia i 1915 evakuerte den serbiske kongen, regjeringen og hæren gjennom Kosovo til den albanske kysten. De nådde kysten i januar 1916 og ble der reddet av britiske, franske og italienske skip og plassert på Korfu.
=== Jugoslavia ===
Etter at den serbiske hæren igjen frigjorde Kosovo etter Første verdenskrig høsten 1918, ble Kosovo en del av det nye Kongedømmet av serbere, kroater og slovenere (Jugoslavia fra 1919). Albanerne utgjorde en av de største ikke-slaviske minoritetene i riket og var i flertall i Kosovo. Albanerne ble ikke anerkjent som en nasjonal folkegruppe som de andre, noe som blant annet ble begrunnet med etniske albanere allerede hadde en egen nasjonalstat (Albania). Etniske albanere ble undertrykt og en del utvandret til Tyrkia. Italia og Tyskland okkuperte Jugoslavia i 1941 (Italia hadde okkupert Albania to år tidligere). Under okkupasjonen ble Albania og Kosovo slått sammen. Etter den italienske kapitulasjonen i 1943 ble Kosovo besatt av tyske styrker. Fra 1943 medvirker kosovoalbanere som partisaner i kamp mot okkupanten. Omkring 100.000 etniske serbere forlot Kosovo til under krigen på grunn av antatt nasjonalistisk terror av albanske grupperinger. Tyske styrker trakk seg ut i oktober 1944 og Titos styrker overtok. Albanske styrker gjorde væpnet motstand og Tito satte i feburar 1945 Kosovo under militært styre for å overvinne motstanden.
I mellomkrigstiden hadde det jugoslaviske kommunistpartiet gått inn for at Kosovo skulle innlemmes i Albania. Tito skiftet syn ved utgangen av krigen og samarbeidet med nabolandene gikk dårlig. Enver Hoxha anså Tito som hovedfienden. Ved nyordningen av Jugoslavia 1946 ble provinsen Kosovo (albansk: Kosova) opprettet med tanke på den albanske minoritet. Før provinsen Kosovo ble opprettet i 1946 ble området ansett som to regioner: Kosovo/Kosovo (Fusha e Kosovo eller Kosovosletten) og Metohija. Fra 1960 til 1980 forlot mange etniske serbere og etniske montenegrinere provinsen blant annet som resultat av politisk press. Omkring 1990 var etniske albanere kommet opp i 90 % av befolkningen.Aleksandar Ranković styrte fra krigen til 1966 Kosovo med hard hånd med bakgrunn i at kosovoalbanerne motsatte seg gjenoppretting av Jugoslavia etter krigen og at kosovoalbanerne ble betraktet som upålitelige og mulige kollaboratører med Albania. Da Ranković ble avsatt innledet det en periode med liberalisering i Kosovo. Det ble etablert et universitet i provinsen og kontakten med Albania ble enklere. Jugoslavia gikk gjennom en periode med stadig mer desentralisert myndighet til delrepublikkene. Grunnloven av 1974 ga delrepublikkene og de autonome områdene ustrakt selvstyre.I 1974 fikk Kosovo status som «føderal enhet» og ble en autonom provins innenfor Serbia, og fikk dermed omtrent like utstrakt selvstyre som de andre republikkene i Jugoslavia. I begynnelsen av 1980-årene brøt det ut omfattende demonstrasjoner blant albanerne i Kosovo, med blant annet krav om full republikkstatus.
=== Oppløsningen av Jugoslavia ===
I 1981, like etter Titos død, økte spenningen i Kosovo. Kosovoalbanerne ønsket større selvstyre og det ble fremmet krav om at Kosovo skulle bli egen republikk innenfor Jugoslavia. Situasjonen førte til store opptøyer og hæravdelinger fra andre republikker ble sendt inn i området. Ti-tyve mennesker ble drept og rundt 50 ble såret. Konsekvensene av uroen ble at formannen og viseformannen i Kosovo ble avskjediget. I tillegg måtte formannen i Kosovos kommunistparti gå av, 210 professorer, lærere mistet jobben og 900 personer ble ekskludert fra kommunistpartiet. Jugoslaviske myndigheter arresterte i tillegg over 200 unge albanere. Opptøyene startet opprinnelig som et studentopprør Prishtina der studentene klagde på forholdene og maten ved Universitetet i Prishtina. I perioden 1981 - 1987 ble rundt 8000 kosovoalbanere fengslet i Jugoslavia av politiske årsaker med anklager om separatisme og nasjonalisme.Mye av spenningen og uroen som oppstod på begynnelsen av 1980-tallet hadde sin bakgrunn i en stor økonomisk krise som rammet Jugoslavia i 1981. Bruttoproduktet i Bosnia var på den tiden tre ganger høyere enn Kosovo mens Slovenias bruttoprodukt var 6-7 ganger så høyt. Ettersom Den autonome provinsen Kosovo og Metohija som det da het var landets minst utviklede område, fikk de størstedelen av redistribusjonsfondet som var satt opp i landet. Dette fondet tok ressurser og finanser fra de mer utviklede områdene i daverende Jugoslavia og fordelte disse pengene nedover til de fattigere områdene. Denne resesjonen rammet dermed hardest i Kosovo og Metohija og eliten der som tidligere nøt godt av disse overføringene da denne stoppet opp. I tiåret før opptøyene hadde 57.000 serbere forlatt provinsen etter trakasseringer. Dette medførte at andelen serbere sank fra 18,4 til 13,2 prosent av befolkningen. Etter opptøyene i 1981 følte serberne seg enda mer undertrykket av det albanske flertallet i Kosovo. Episoder av vold og trakasseringer førte til at nærmere 100 000 serbere forlot provinsen i perioden 1981 til -87. Dette førte til at sentralmyndighetene i Beograd oppmuntret serberne til å bli i Kosovo ved gi dem økonomiske fordeler, og i noen tilfeller opprette fabrikker og industri der for det meste serbere ble ansatt. Dette forholdet bidro til å skape ytterligere spenning mellom de to folkegruppene.Inter-etnisk spenning fortsatte å vokse i Kosovo utover 1980-tallet. Spesielt klagde den serbiske minoritetsbefolkningen i området over mishandling fra det albanske flertallet. Milošević brukte denne misnøyen til å konsolidere sin stilling internt i Serbia. Milošević ble sendt av Ivan Stabolić for å møte lokale ledere, fordi de truet med å arrangere en demonstrasjon i Beograd. Men en stor demonstrasjon av serbiske nasjonalister ble lagt samtidig med Miloševićs besøk. Da demonstrantene brøyt gjennom politisperringene, brukte politiet køller og situasjonen tilspisset seg. På dette tidspunktet gikk Milošević til et vindu og deklarerte: «Ingen har lov til å slå dere.» («Niko ne sme da vas bije» på originalspråket) Etter det gikk han med på å lytte til representanter for serberne som luftet sin misnøye, noe som fortsatte til dagen etterpå. Fra dette øyeblikket, brukte Milošević Kosovo i sin ferd mot makt i Jugoslavia. I den nasjonalistiske politikken overfor Kosovo fikk Milošević støtte av den serbisk-ortodoks kirken.28. juni 1989 holdt Milošević en tale i Gazimestan, foran en stor gruppe med serbere ved feiringen av 600-årsjubileumet av slaget ved Kosovo. Mange mener at denne talen var med på å konsolidere Milošević sin autoritet i Serbia.Etter urolighetene i 1989 reduserte myndighetene i Beograd Kosovos spesielle autonome status. Kosovo ble på dette tidspunkt nærmest beleiret av serbiske soldater og portforbud, unntakslover og hyppige kontroller av folk og kjøretøyer preget store deler av provinsen.Like etter det, organiserte kosovoalbanere en separatistbevegelse som tok i bruk sivil ulydighet med et uttrykt mål om å oppnå uavhengighet for Kosovo. Kosovoalbanerne boikottet statlige institusjoner og valg, og etablerte egne albanske skoler og politiske institusjoner. 2. juli 1990, erklærte et ukonstitusjonelt parlament i Kosovo området som republikk innenfor Jugoslavia. Parlamentet ble da oppløst og det ble innført unntakstilstand i området. Nesten to år senere (26. september 1991) organiserte parlamentet en uoffisiell folkeavstemning, som ble overvåket av internasjonale observatører, men som ikke oppnådde internasjonalt anerkjennelse. Med et oppmøte på 87 %, stemte 99 % for at Kosovo skulle bli uavhengig. Kosovo erklærte seg som selvstendig stat på samme måte som andre deler av Jugoslavia.Det jugoslaviske kommunistpartiet ble oppløst våren 1990 og i Kroatia og i Slovenia ble det avholdt frie valg. Kroatia og Slovenia støttet kosovoalbanerne som ledd i undergraving av Serbias dominans. Den eneste albanskspråklige avisen, Rilindja, ble stanset i 1990 og fjernsynet sluttet å sende på albansk. Serbisk radio sendte sensurerte og Beograd-vinklede nyheter på albansk. Kosovoalbanerne hørte heller på kroatisk radios nyhetssendinger på albansk. Tidlig på 1990-tallet var det en vanskelig økonomisk situasjon der de fleste kosovoalbanere var uten arbeid. Rundt 1990 var undervisningen ved universitetet i Priština for det meste på serbokroatisk og en stor del av de albanske lærerne var erstattet av serbiske.
=== Kosovokrigen ===
Kosovokrigen startet som borgerkrig, og utviklet seg til en internasjonal storkonflikt. Albanske separatister startet geriljakrigføring mot styresmaktene fra 1996, noe som ble omtalt som frigjøringskrig av albanerne og terrorisme av serberne. I 1999 kom det til krig mellom Serbia og NATO. Etter serberne nektet å underskrive Rambouillet-avtalen, fulgte en omfattende bombekrig fra NATOs side, samtidig som væpnede albanere og serbere fortsatte å slåss på bakken, og store befolkningsgrupper havnet på flukt. Krigen endte etter at regjeringen i Beograd godtok betingelser som var fremforhandlet av en finsk-russisk meglingsgruppe. Alle serbiske tropper ble trukket tilbake fra Kosovo, og NATO og FN gikk inn med fredsbevarende styrker.
=== Straffeforfølgelse ===
I juli 2006 startet rettssaken i krigsforbryterdomstolen i Haag mot Serbias tidligere president Milan Milutinović, tidligere statsminister Nikola Šainović, tidligere forsvarsminister og generalstabssjef Dragoljub Ojdanić, sikkerhetssjef Sreten Lukić, samt militærsjefene Nebojsa Pavković og Vladimir Lazarević. Anklagen lød på forbrytelser mot menneskeheten og en rekke krigsforbrytelser, deriblant drap og seksuelle overgrep utført av serbiske soldater. Milutinović ble frikjent av domstolen i 2009. Sainovic, Pavkovic og Lukic ble dømt til 22 års fengsel, som senere i ankedomstolen ble senket til 18 år for Sainovic, 20 år for Lukic, mens Pavkovic' dom ble oprettholdt. General Lazarevic og generalstabssjef Ojdanic hver ble dømt til 15 års fengsel. Ojdanic sin dom ble senket til 14 år i ankedomstolen. De tiltalte ble dømt for å være ledere i kommandokjeden og dermed burde vite om og stoppet forbrytelsene som skjedde under krigen. Brorparten av dommen kom på grunnlag av anklagelsene om planlegging av tvungen deportasjon som en krigsforbrytelse, samt enkelte tilfeller av uorganiserte drap og seksuelle overgrep utført av soldater som ikke ble rettslig prosessert i etterkant av militærdomstolene. Det er kommet frem anklager krigsforbrytelse i form av ulovlig organhandel utført av KLA mot serbiske og andre minoritetskrigsfanger under og etter krigen. Mistanken går ut på at sivile ble tatt til fange for så å bli fraktet til nord-Albania hvor disse personene ble drept ved at man fjernet ut organene deres til salg på «svartebørsen». UNMIK (FN administrasjonen i Kosovo) sendte to etterforskere til en landsby nær byen Burrel i Albania, en av dem var norske Hroar Frydenlund. Oppgaven deres var å etterforske substansen i disse anklagene. De fant «Det gule huset» hvor disse forbrytelsene skulle ha funnet sted. I og rundt huset ble det funnet medisin brukt under transplantasjon, samt betydelig blodsøl forsøkt vasket bor. UNMIK avsluttet etterforskningen i mangel på tillatelser til å foreta dypere undersøkelser. Etterforskerne konkluderte med at det var mistenkelig, men ikke nok for å reise tiltale mot noen konkret person. Bevisene som ble samlet her ble senere destruert av ICTY grunnet plassmangel og mangel på tiltale. Sjefanklager i ICTY Carla del Ponte sa i 2008 etter sin avgang at hennes største nederlag i karrieren var mangel på tiltale mot KLA-lederne i denne saken. En av grunnene til at det var så vanskelig å få til tiltale mot høytstående KLA-offiserer var at hovedvitnene i saken ble drept eller truet til stillhet, og de håndfaste bevisene dermed bare ble indisier på at noe kriminelt hadde skjedd, men ikke hvem som hadde utført dem. For å ettergå anklagene fremsatt samt påstandene til Carla del Ponte bestemte europakommisjonen i 2008 at den skulle utføre en grundigere undersøkelse av saken, og overlot oppgaven til Dick Marty, en sveitsisk senator, og hans team. I 2010 kom rapporten ut hvor han kom med anklager mot blant annet Hashim Thaçi, som da var statsminister i Kosovo om deltakelse i en ulovlig organhandel ring som stod for grusomme kriminelle handlinger før, under og etter Kosovokrigen. Rapporten kritiserte også den pragmatisk tilnærmingen til krigsforbrytelser etter krigen, hvor de involverte parter avstod fra etterforskning av grusomheter mot den serbiske befolkningen grunnet ønske om kortsiktig stabilitet. Spørsmålet er ifølge rapporten derfor ikke om disse handlingene har skjedd, men heller hvem man skal tiltale. Man har aldri dømt noen i denne saken.
=== Selvstendighet ===
Forhandlingene rundt Kosovos endelige status pågikk og ble avsluttet i løpet av de første månedene i 2008. Albanerne, som utgjør om lag 92 %, krevde full selvstendighet, mens serberne, som er i mindretall, ville at Kosovo fortsatt skal være en del av Serbia. EU har lagt frem et forslag forfattet av Slovenia. I dette forslaget vil Kosovo erklære selvstendighet etter valget i Serbia er avsluttet i mars 2008. Planen innebærer også at Storbritannia, Frankrike, Italia og Tyskland vil anerkjenne Kosovo innen 48 timer. Kosovos president Fatmir Sejdiu, uttalte i desember 2007 at Kosovo «var kun dager fra selvstendighet», uten å spesifisere en dato. Thaçi sa 10. januar 2008 at «datoen for selvstendighetserklæringen er fastsatt, men at den ikke vil bli offentliggjort før etter at andre runde av presidentvalget i Serbia er avviklet 3. februar», og fulgte opp to uker senere med å si at uavhengighet bare var «dager unna», men at det var noen prosedyrer og konsultasjoner som måtte foretas.Statsminister Hashim Thaçi sendte brev til 192 stater og ba dem om å anerkjenne Kosovo som uavhengig stat. Thaçi innkalte parlamentet i Kosovo til et ekstraordinært møte 17. februar 2008 for å erklære provinsen som uavhengig, og parlamentet vedtok med overveldende flertall å erklære Kosovo som en uavhengig stat. De elleve parlamentarikerne som representerte etniske minoriteter, boikottet avstemningen. I april 2008 vedtok nasjonalforsamlingen i Kosovo en ny grunnlov som overfører makt fra FN til den albanske flertallsregjeringen, etter ni år med FN-styre.Regjeringene i Kosovo og Serbia inngikk i april 2013 en avtale om å «normalisere» forbindelsene mellom de to landene. I henhold til den femten punkter lange avtalen skal kommunene i Nord-Kosovo, der serberne er i flertall, utgjøre en region med selvstyre i saker som gjelder økonomisk utvikling, arealplanlegging, skolevesen og helse. Regionen skal underlegges Kosovos lover og integreres i Kosovos politi- og rettssystem, men med en regional ankedomstol og en serbisk, regional politisjef utpekt av Kosovos innenriksdepartement og godkjent av regionen. Regjeringene i Serbia og Kosovo ble også enige om at de ikke skal hindre hverandre i å søke medlemskap i EU.Per 3. mars 2020 har 97 av FNs 193 medlemsland formelt anerkjent Kosovo som suveren stat:
Afghanistan
Albania
Andorra
Antigua og Barbuda
Australia
Bahrain
Bangladesh
Belgia
Belize
Benin
Brunei
Burkina Faso
Bulgaria
Canada
Colombia
Costa Rica
Danmark
Djibouti
Den dominikanske republikk
Egypt
Elfenbenskysten
El Salvador
Estland
Fiji
Finland
Frankrike
De forente arabiske emirater
Gabon
Gambia
Guinea
Guyana
Haiti
Honduras
Irland
Island
Italia
Japan
Jemen
Jordan
Kiribati
Kroatia
Kuwait
Latvia
Libya
Liechtenstein
Litauen
Luxembourg
Malaysia
Malawi
Maldivene
Malta
Marshalløyene
Nord-Makedonia
Mauritania
Mikronesia
Monaco
Montenegro
Nederland
New Zealand
Niger
Nigeria
Norge
Oman
Pakistan
Panama
Peru
Portugal
Polen
Qatar
Saint Kitts og Nevis
Saint Lucia
Samoa
San Marino
Saudi-Arabia
Senegal
Singapore
Slovenia
Somalia
Storbritannia
Sverige
Sveits
Swaziland
Sør-Korea
Tanzania
Thailand
Tonga
Tsjad
Tsjekkia
Tuvalu
Tyrkia
Tyskland
Uganda
Ungarn
USA
Vanuatu
Østerrike
Øst-Timor
I tillegg er Kosovo anerkjent av Republikken Kina (Taiwan) og Malteserordenen.Det har vært en del kontroverser rundt disse anerkjennelsene. En del av landene som står på listen har formelt sett ikke utvekslet parlamentariske anerkjennelsesbrev eller hatt noen demokratiske prosesser rundt dette. Et av punktene som dras frem er at det har pågått lobbyvirksomhet i en del land som har blitt støttet gjennom korrupsjon i form av monetære og andre bestikkelser. Den fremste pådriveren for slik anerkjennelsesprosess har vært Behgjet Pacolli, og som er ansett som den rikeste mannen i Kosovo. På et tidspunkt ble han valgt som president i Kosovo i et valg som ble annulert. Han fikk senere funksjon som utenriksminister og det var i denne perioden han i flere land bestakk politikere for at deres land skal anerkjenne Kosovo som en selvstendig stat. Den siste pr. november 2019 som omhandler disse anklagene er mot den tidligere utenriksministeren Dr. Ahmed Shaheed på Maldivene. Han er anklaget for å ha tatt imot en bestikkelse på 2 millioner dollar for at Maldivene skal anerkjenne Kosovo som en selvstendig stat. Skandalen har ført til store politiske rystninger på Maldivene og det er ytret ønske om at man skal reevaluere anerkjennelsen på dette grunnlag.Av de landene som har stått på listen av land som har anerkjent Kosovo har 18 trukket tilbake anerkjennelsen eller presisert at de aldri har anerkjent uavhengigheten. Disse landene er: Komorene, São Tomé og Príncipe, Republikken Guinnea-Bissao, Burundi, Liberia, Lesotho, Grenada, Madagaskar, Dominica, Surinam Papua Ny-Guinea, Salomonøyene, Palau, Den sentralafrikanske republikk, Togo, Ghana, Nauru, Sierra Leone. Dette vil i prinsippet si at antall land fra listen som anerkjenner Kosovo som et selvstendig land har falt under halvparten av medlemmene i FN.
De fem EU-landene Spania, Hellas, Romania, Kypros og Slovakia motsetter seg anerkjennelse av Kosovo.Den internasjonale domstolen, FNs juridiske organ som gir rådgivende meninger i internasjonale saker, avgjorde i 2010 at Kosovos uavhengighetserklæring ikke brøt med folkeretten. Presidenten i den Internasjonale domstolen Hisashi Owada presisert at Internasjonale lover ikke har noen "forbud mot uavhengighetserklæringer" og at disse entitetene ikke er å anse som medlem av FN og dermed ikke omfattes av de internasjonale lovene som omhandler slike situasjoner. Den rådgivende avgjørelsen kom etter spørsmål fra regjeringen i Serbia som lød «Er den ensidige uavhengighetserklæringen av den midlertidige selstyre regjeringen i Kosovo og Metohija i samsvar med internasjonal lov?» Avgjørelsen ble i Kosovo ansett som seier, mens den i Serbia ble ansett som et nederlag i den forstand at domstolen ikke tok stilling til om det var en lovlig erklæring eller ikke, da FN i denne situasjonen ikke fordømte en slik erklæring, men samtidig ikke støttet den. I Sikkerhetsrådet blokkerer både Russland og Kina, som begge har vetorett. I FNs Generalforsamling kreves to tredjedelers flertall for at Kosovo skal få status som fast observatør i kraft av å være et ikke-medlemsland. En slik tittel ville gitt Kosovo mulighet for tilstedeværelse på alle generalforsamlinger og ikke på invitasjon som ikke-medlemmer har. Andre entiteter som har denne statusen er Palestina og Vatikanstaten. Forskjellen på ikke-medlem og ikke-medlemsland er at generalforsamlingen enten anerkjenner deres status som land eller ikke.
== Politikk ==
17. november 2001 ble det gjennomført valg til en provinsforsamling, Kosovoforsamlingen (serbisk Скупштина Косова, albansk Kuvendi i Kosovës). Partiet til Ibrahim Rugova, LDK, ble det største partiet, og Nexhat Daci ble partiets leder i Kuvendi. Rugova ble innsatt som president i mars 2002, men døde av lungekreft 21. januar 2006. Rugovas etterfølger ble valgt i februar 2006, og det ble Fatmir Sejdiu, fra partiet LDK. Ved valget i 2016 ble Hashim Thaçi valgt til president.
=== Partier ===
De tre største partiene etter valget er:
Lidhja Demokratike e Kosovës (LDK), Kosovos demokratiske liga. LDK, det eldste partiet, var ledet av Ibrahim Rugova frem til hans død i 2006. Han hadde da i nesten 10 år arbeidet for at Kosovo skulle bryte ut av Serbia med fredelige midler, som blant annet inkluderte boikott av statlige valg og institusjoner og oppbygging av et separat albansk skolevesen. Fatmir Sejdiu tok over etter Rugova døde.
Partia Demokratike e Kosovës (PDK), Kosovos demokratiske parti stammer fra den politiske fløyen til UÇK (Ushtria Çlirimtare e Kosovës – Kosovos frigjøringshær, også forkortet KLA) under ledelse av Hashim Thaçi.
Vetëvendosje (VV)
Aleanca për Ardhmërinë e Kosovës (AAK), Alliansen for Kosovos fremtid regnes som det tredje største partiet. AAK er en allianse mellom flere nasjonalistiske småpartier under ledelse av Ramush Haradinaj, tidligere UÇK-kommandant for Dukagjin-regionen vest i Kosovo. Haradinaj er anklaget for å ha begått krigsforbrytelser og har blitt forhørt av Det internasjonale krigsforbrytertribunalet for det tidligere Jugoslavia.
Til tross for dette ble han den 3. desember 2004 utnevnt til statsminister i Kosovos regjering. I mars 2005 meddelte han sin avgang som statsminister i grunnet disse anklagene og i påvente av en forventet rettssak i Haag. Han ble avløst som statsminister av Bajram Kosumi, som hadde oppgaven i ett år, til mars 2006. Fra 2007 var Agim Çeku statsminister i Kosovo, men ble avløst av tidligere KLA-leder Hashim Thaçi i desember 2007.
== Økonomi ==
Kosovo er et av de fattigste områdene i Europa. I 2001 var arbeidsledigheten på 57 %. Kosovos bruttonasjonalprodukt per innbygger var 3000 US dollar i 2002. En stor del av inntektene består av overføringer fra utlandet. I 2003 var importen 969 millioner euro, eksporten kun 36 millioner euro. Arbeidsløsheten ble i desember 2007 anslått til 60–70 prosent.
== Media ==
Dagsavisen Koha Ditore ble grunnlagt i 1997 og var fram til 1999 den eneste albanske avisen som kom ut i Kosovo.
== Idrett ==
Kosovos olympiske komité er landets nasjonale olympiske komité. Den ble anerkjent av Den internasjonale olympiske komité i desember 2014.
== Galleri ==
== Referanser ==
== Litteratur ==
Noel Malcolm, Kosovo- A Short History (1998) ISBN 0-333-66613-5
Misha Glenny, The Balkans: Nationalim, War and the Great Powers (2000) ISBN 1-86207-073-3
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Kosovo – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Kosova / Косово – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
Kosovos grunnlov, vedtatt 9. april 2008
UNMIK Arkivert 22. februar 2011 hos Wayback Machine., FN i Kosovo
New Kosova Report, nyheter fra Kosovo på engelsk
(no) Statistikk og andre data om Kosovo i FN-sambandets nettsted Globalis.no(no) Bakgrunnsinformasjon om konflikten i regionen hos FN-sambandets nettsted Globalis.no | | motto = | 196,769 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Rikke_Poulsen | 2023-02-04 | Rikke Poulsen | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Danske håndballspillere', 'Kategori:Fødsler 20. april', 'Kategori:Fødsler i 1986', 'Kategori:Håndballmålvakter', 'Kategori:Håndballspillere for GOG', 'Kategori:Håndballspillere for SK Aarhus', 'Kategori:Håndballspillere for Team Tvis Holstebro', 'Kategori:Håndballspillere for Vejen EH', 'Kategori:Håndballspillere for Viborg HK', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Lagspillerinfobokser med klubboppføringer etter gammel metode', 'Kategori:Personer fra Holstebro', 'Kategori:Spillere i Håndball-EM 2014 for kvinner', 'Kategori:Spillere i Håndball-VM 2013 for kvinner', 'Kategori:Spillere i Håndball-VM 2015 for kvinner'] | Rikke Vestergaard Poulsen (født 20. april 1986 i Holstebro) er en dansk håndballmålvakt, som spiller for den danske klubben Viborg og det danske landslaget.
| Rikke Vestergaard Poulsen (født 20. april 1986 i Holstebro) er en dansk håndballmålvakt, som spiller for den danske klubben Viborg og det danske landslaget.
== Karriere ==
=== Klubb ===
Poulsen startet å spille håndball i barndomsklubben Ejsing som fireåring. Etter en tur innom HH90, signerte hun proffkontrakt med Holstebro i 2004.
Etter opphold i GOG, Aarhus og Vejen, signerte hun i 2014 for Viborg.
=== Landslag ===
Poulsen ble tatt ut i bruttotroppen til det danske kvinnelandslaget foran Håndball-EM 2012, men var ikke blant de 16 utvalgte. Året etter fikk hun sin mesterskapsdebut under Håndball-VM 2013 i Serbia.
== Privatliv ==
Poulsen er utdannet ergoterapeut.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Rikke Poulsen – Det europeiske håndballforbundet (EHF) | | liga = Damehåndboldligaen | 196,770 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Michael_Schumacher | 2023-02-04 | Michael Schumacher | ['Kategori:Artikler hvor barn hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor søsken hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sosiale medier-lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Ferrari', 'Kategori:Fødsler 3. januar', 'Kategori:Fødsler i 1969', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Rhein-Erft-Kreis', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Tyske Formel 1-førere'] | Michael Schumacher (født 3. januar 1969 i Hürth-Hermülheim, Tyskland) er en tysk tidligere Formel 1-fører som i 2012-sesongen kjørte for Mercedes GP. I desember 2013, pådro Schumacher seg en alvorlig hodeskade i en skiulykke. Han ble lagt i medisinsk indusert koma til juni 2014. Han ble skrevet ut av sykehuset i Grenoble for videre rehabilitiering ved universitetssykehuset ved Lausanne, og har siden blitt flyttet hjem for å motta medisinsk behandling i sitt eget hjem i september 2014. Tilstanden til Schumacher er i stor grad holdt utenfor offentligheten. Jean Todt har likevel uttalt at Schumacher "gjør fremgang" men "sliter med å kommunisere".Schumacher bodde flere måneder av året i Trysil der han hadde bygget hytte. Hytten ble senere solgt for 22 millioner kroner.
| Michael Schumacher (født 3. januar 1969 i Hürth-Hermülheim, Tyskland) er en tysk tidligere Formel 1-fører som i 2012-sesongen kjørte for Mercedes GP. I desember 2013, pådro Schumacher seg en alvorlig hodeskade i en skiulykke. Han ble lagt i medisinsk indusert koma til juni 2014. Han ble skrevet ut av sykehuset i Grenoble for videre rehabilitiering ved universitetssykehuset ved Lausanne, og har siden blitt flyttet hjem for å motta medisinsk behandling i sitt eget hjem i september 2014. Tilstanden til Schumacher er i stor grad holdt utenfor offentligheten. Jean Todt har likevel uttalt at Schumacher "gjør fremgang" men "sliter med å kommunisere".Schumacher bodde flere måneder av året i Trysil der han hadde bygget hytte. Hytten ble senere solgt for 22 millioner kroner.
== Karriere ==
Schumacher dominerte Formel 1-sporten i flere sesonger, og ble verdensmester syv ganger etter debuten i Formel 1 i 1991. Han vant sitt første løp på Circuit de Spa-Francorchamps i Belgia 30. august 1992 foran Nigel Mansell og Riccardo Patrese.
Schumacher kunngjorde 10. desember 2006, etter 16 år i sporten, at han skulle legge opp etter 2006-sesongen. Tre år senere, 23. desember 2009, ble det derimot klart at Schumacher skulle kjøre for Mercedes GP, tidligere Brawn GP, i 2010. Han la opp for andre gang etter Brasils Grand Prix 2012.Schumacher var utkledd som The Stig på Top Gear som gjest i sesong 13 som ble vist i 2009. BBC avkreftet senere at Schumacher var den «ekte» Stig.
Schumachers dominans førte til at han innehar følgende rekorder:
Flest VM-titler (samme som Lewis Hamilton): 7 (1994, 1995, 2000, 2001, 2002, 2003 og 2004)
Flest titler på rad: 5
Ledet flest runder totalt: 5.111
Flest løp med poengplassering: 221
Flest seire i en sesong: 13 (sammen med Sebastian Vettel)
Flest poles, seier og raskeste runde i samme løp: 22
Flest seire med samme lag: 72 (Ferrari)
Flest seire fra beste startspor (pole position): 40
Flest pallplasseringer: 155
Flest pallplasseringer i løpet av en sesong: 17
Flest poeng på en sesong: 148
Flest raskeste runder: 76
Lengst tid mellom første og siste seier (13 år, 11 måneder, 3 dager)
== Resultater ==
=== Fullstendige Formel 1-resultater ===
(Forklaring) (Resultater i uthevet skrift indikerer pole position, resultater i kursiv indikerer raskeste runde)
== Noter ==
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Offisielt nettsted
(en) Michael Schumacher – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Michael Schumacher – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Michael Schumacher på Internet Movie Database
(sv) Michael Schumacher i Svensk Filmdatabas
(fr) Michael Schumacher på Allociné
(en) Michael Schumacher på AllMovie
(en) Michael Schumacher hos Rotten Tomatoes
(en) Michael Schumacher hos The Movie Database
(en) Michael Schumacher hos Behind The Voice Actors
(en) Michael Schumacher på Discogs
(en) Michael Schumacher på MusicBrainz
Michael Schumacher på Twitter
(en) Michael Schumacher på Facebook
(en) Michael Schumacher på Instagram
Michael Schumacher på YouTube
(de) Michael Schumacher – Munzinger Sportsarchiv
(en) Michael Schumacher – racing-reference.info
(en) Michael Schumacher – Driver Database
(en) Profil på Formula1.com
(en) Profil på Driver Database | | liga = Dansk eliteserie | 196,771 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Partai_Demokrasi_Indonesia_Perjuangan | 2023-02-04 | Partai Demokrasi Indonesia Perjuangan | ['Kategori:1996 i Indonesia', 'Kategori:Artikler hvor medlemskap hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Indonesiastubber', 'Kategori:Politiske partier etablert i 1996', 'Kategori:Politiske partier i Indonesia', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Stubber 2022-07', 'Kategori:Veldig små stubber'] | Partai Demokrasi Indonesia Perjuangan er et indonesisk politisk parti stiftet i 1996. Megawati Sukarnoputri er partiets leder. President Joko Widodo tilhører partiet.
| Partai Demokrasi Indonesia Perjuangan er et indonesisk politisk parti stiftet i 1996. Megawati Sukarnoputri er partiets leder. President Joko Widodo tilhører partiet.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(id) Offisielt nettsted | Partai Demokrasi Indonesia Perjuangan er et indonesisk politisk parti stiftet i 1996. Megawati Sukarnoputri er partiets leder. | 196,772 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Johann_Georg_Benda | 2023-02-04 | Johann Georg Benda | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor far hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor søsken hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Barokkomponister', 'Kategori:Dødsfall i 1752', 'Kategori:Fødsler i 1713', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Tsjekkiske komponister'] | Johann Georg Benda (1713–1752) var en böhmisk komponist.
| Johann Georg Benda (1713–1752) var en böhmisk komponist.
== Liv og virke ==
Johann Georg Benda var den nest eldste sønnen til Dorothea Brixi (1686–1762) og linvever og musiker Hans Georg Benda. Johann var fiolinist, og ble med sin eldre bror Franz da han reiste til Dresden. Senere ble han kammermusiker ved hoffet til kong Fredrik II av Preussen i Berlin.
Det er bevart fløytesonater og capriccios for fiolin etter Johann Benda, men det finnes en rekke andre verk med usikker opprinnelse. Grunnen er at det i familien fantes ytterligere to med fornavnet Johann: broren Josephs sønn Johann Friedrich Ernst Benda og dennes sønn Johann Wilhelm Otto Benda (1775–1832).
== Referanser ==
== Litteratur ==
Die Musik in Geschichte und Gegenwart (MGG), andre, omarbeidede utgave, utgitt av Ludwig Finscher, Persondel 2, Bag-Bi, Bärenreiter Kassel, 1999, spalte 1062.
Franz Lorenz: Die Musikerfamilie Benda. Bind 1: Franz Benda. Wilhelm de Gruyter, Berlin 1967, side 68.
== Eksterne lenker ==
(de) Verk av og om Johann Georg Benda i katalogen til det tyske nasjonalbiblioteket
(en) Fritt tilgjengelige noter av Johann Georg Benda i International Music Score Library Project | Johann Georg Benda (1713–1752) var en böhmisk komponist. | 196,773 |
https://no.wikipedia.org/wiki/J%C3%B8dearabiske_spr%C3%A5k | 2023-02-04 | Jødearabiske språk | ['Kategori:Arabisk', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Jødiske språk'] | Jødearabisk (arabisk: عربية يهودية, hebraisk: יהודית ערבית) er en rekke av arabiske dialekter som snakkes (eller har vært snakket) av jøder i den arabiske verden. Betegnelsen benyttes tidvis om klassisk arabisk som er skrevet med det hebraiske alfabetet, særlig i middelalderen. Akkurat som med resten av den arabiske verden hadde jødene ulike dialekter avhengig av hvor de levde og grunnet språkets store geografiske utbredelsesområde. Dette fenomenet kan bli sammenlignet med andre tilfeller som ulike former for jiddisch, slik som østjiddisch og vestjiddisch, eller forskjellige former av ladino (jødespansk) i områder som på Balkan, Thessaloniki/Istanbul, Marokko, og andre steder. Mange betydningsfulle jødiske tekster, inkludert en rekke religiøse tekster av Maimonides og Yehuda Halevi, ble opprinnelig skrevet på jødearabisk ettersom det var morsmålet til disse forfatterne.
| Jødearabisk (arabisk: عربية يهودية, hebraisk: יהודית ערבית) er en rekke av arabiske dialekter som snakkes (eller har vært snakket) av jøder i den arabiske verden. Betegnelsen benyttes tidvis om klassisk arabisk som er skrevet med det hebraiske alfabetet, særlig i middelalderen. Akkurat som med resten av den arabiske verden hadde jødene ulike dialekter avhengig av hvor de levde og grunnet språkets store geografiske utbredelsesområde. Dette fenomenet kan bli sammenlignet med andre tilfeller som ulike former for jiddisch, slik som østjiddisch og vestjiddisch, eller forskjellige former av ladino (jødespansk) i områder som på Balkan, Thessaloniki/Istanbul, Marokko, og andre steder. Mange betydningsfulle jødiske tekster, inkludert en rekke religiøse tekster av Maimonides og Yehuda Halevi, ble opprinnelig skrevet på jødearabisk ettersom det var morsmålet til disse forfatterne.
== Karaktertrekk ==
Arabisk snakket av jødiske samfunn i den arabiske verden skiller seg noe fra arabisk snakket av deres ikke-jødiske naboer. Disse forskjellene var delvis grunnet at en del ord fra hebraisk og andre språk ble anpasset arabisk, og delvis geografisk på en måte som kan reflektere en utvandringshistorie. Eksempelvis jødearabisk i Egypt, inkludert samfunnet i Kairo, minnet om den arabiske dialekten i Alexandria framfor den tilsvarende i Kairo. Tilsvarende minnet jødisk irakisk-arabisk i Bagdad om dialekten i Mosul. Mange jøder i de arabiske landene var flerspråklige i jødearabisk og i de lokale dialektene til det arabiske flertallet.
Som andre jødiske språk og dialekter inneholdt jødearabiske lånord fra hebraisk og arameisk. Dette trekket er mindre markant i tradisjonelle jødearabiske oversettelser av Bibelen da forfatterne åpenbart hadde et puritansk syn at en oversetters hovedoppgave var å oversette ord for ord. På 900-tallet skrev Saadia Gaon en oversettelse kalt Tafsir (= «kommentar»), til arabisk av Toraen med omfattende kommentarer. Disse ble skrevet med hebraisk alfabet (jødearabisk). Det meste av kommentarene har gått tapt, men oversettelsen av Tora og flere andre bøker overlevde intakt, og fungerte i liturgien til de isolerte jemenittiske jødene i synagogen hvor hvert hebraiske vers ble oversatt to ganger: først til arameisk targum (= «oversettelse») og deretter til den jødearabiske Tafsir.Brukket flertallsformer, som er tallrike i litterært arabisk, ble redusert til et minimum, og de som ble beholdt var de som var velkjente for alle. De rene ortografiske tegn, slik som alef i tredje person flertall, ble generelt utelatt. Reglene i syntaksen var langt mer avslappet, og den stilen som kan bli konvensjonelt karakterisert som «jødearabisk» var ofte preget av de samme trekk av uorden og forvirring som eksisterte i hebraisk morsmålslitteratur i middelalderen.
== Historie ==
Nøyaktig når de første jødiske bosetningene i Arabia skjedde er ukjent, og det er derfor ikke mulig å si når arabisk språk først ble benyttet av dem daglig. Historiske data om jødene i Arabia strekker seg ikke lenger tilbake enn 100-tallet e.Kr., men å dømme fra de betydningsfulle posisjonene som de hadde i deler av Arabia og ved de rent arabiske navnene som hadde, antyder at jødene må ha vært bosatt i landet i flere århundrer før den dokumenterte perioden.Blant de før-islamske poetene var det en rekke jøder. En av dem var en viss Sara (Sarai), en jødinne som skrev en del poesi på arabisk som er bevart og hvor hun sørgedikt jamret over massakren av hennes stamme Banu Ḳuraiza (en av de jødiske stammene i Medina, antatt å være etterkommere av Aron, og ble massakrert mot slutten av 400-tallet).I tilpasningen av arabisk, innførte jødene en rekke hebraiske ord uttrykk som i ulike deler av Arabia hvor jødene var tallrike og innflytelsesrike, som eksempelvis i Jemen, gikk disse særtrekkene inn i det lokale ordforrådet og som ikke nødvendigvis var forståelig for arabere i andre områder.Med erobringene som begynte umiddelbart etter Mohammeds død, spredte arabisk over grensene til Arabia og spredte seg raskt blant jødene i andre land. I Egypt, Syria, Palestina og i Persia, som ble erobret av den andre kalif Umar, lærte jødene snart å bruke språket til erobrerne og tilpasset det som sitt morsmål. Så tidlig som begynnelsen av 700-tallet, knapt femti år etter erobringen, oversatte en babylonsk jøde, Jawaih de Bassora, et medisinsk verk til arabisk. Det antyder at i denne perioden var jødene i Babylon allerede godt kjent med å bruke arabisk. Da Babylonia på denne tiden hadde en religiøs lederposisjon over hele den jødiske verden, ble det nødvendig for jødene i andre land, i det minste jødiske lærde, å forstå det offisielle språket i Babylonia. Av den grunn, da nordlige Afrika og Spania også ble angrepet og underlagt islam, hadde jødene ingen problemer med å kommunisere med araberne.Overgangen til arabisk av jødene i de muslimske landene hadde også en betydelig effekt på hebraisk. Araberne vektla stor betydning på korrekt bruk av deres språk, og jødene ble inspirert til å gi oppmerksomhet til den sørgelige tilstanden av deres eget språk. De begynte å stelle med det og etter arabisk modell, skrev også en grammatikk for hebraisk. Hebraisk poesi, som på 600-tallet minnet mest om «en lyre uten strenger», uten rim eller metrikk, begynte under innflytelse av arabisk poesi å få elegante lyriske former og snart overgikk sistnevnte i poetisk velklang.Jødene i muslimske land skrev arabisk, tidvis i deres egen dialekt, andre ganger i en mer klassisk stil, i et lett tilpasset hebraisk alfabet (framfor å benytte det arabiske alfabetet) som ofte inkluderte konsonantdotter fra arabisk skrift for å tillempe fonem som ikke eksisterte i hebraisk skrift.
En del av de viktigste bøkene i middelalderens jødiske tanker ble opprinnelig skrevet på middelalderens jødearabisk, foruten også en del Halakhá-bøker (det jødiske lovstoffet i Tora) og bibelkommentarer. Kun senere ble de oversatt til middelalderens hebraisk slik at de kunne leses av askenasiske jøder i Europa. Blant disse var:
Saadia Gaons Kitāb ul-ʾamānāt wal-iʿtiqādāt (Emunot vedeot; «Trosoppfatninger og meninger»), hans Tafsir (oversettelse og bibelkommentarer), og hans siddur (det forklarende innholdet, ikke bønneboken i seg selv)
Solomon ibn Gabirols Tikkun Middot ha-Nefesh
Bahya ibn Pakudas Kitab al-Hidāya ilā Fara'id al-Qulūb (Chovot HaLevavot; «Hjertets plikter»)
Judah Halevis Kuzari
Maimonides' Kommentarer på Mishnah, Sefer ha-Mitzvot, Dalālat ul-Ḥā’irīn (Moré nebuchim; «Veiledning for de villrådende»), og mange av hans brev og kortere essayer,De fleste samfunn hadde også en tradisjonell oversettelsen av Bibelen til jødearabisk, kjent som en sharħ (betydning/mening). Begrepet sharħ kunne enkelte ganger få betydningen «jødearabisk» på samme vis som «Targum» noen ganger fikk betydningen arameisk.
== Situasjonen i dag ==
I årene som fulgte den arabisk-israelske krig 1948 og uavhengigheten til Algerie, Marokko og Tunisia, ble de fleste mizrahiske og sefardiske jøder tvunget til å forlate arabiske områder. De dro hovedsakelig til Frankrike og Israel. Deres særskilte arabiske dialekter hadde ikke vilkår for å bli bevart i disse landene, og de fleste av deres etterkommere snakker nå fransk eller moderne hebraisk bortimot utelukkende. Således har alle jødearabiske dialekter blitt utdødd eller utdøende. Det står i sterk kontrast til jødearabisk historie som tidligere var mangeganger mer tallrikt enn askenasiske jødiske befolkningens egen europeiske tilpasning av hebraisk: jiddisch. Det er dog ennå noen små grupper som fortsatt snakker jødearabisk i Marokko, Jemen, Israel, Libanon, USA, og Tunisia.
== Referanser ==
== Litteratur ==
Blanc, Haim (1964): Communal Dialects in Baghdad: Harvard.
Blau, Joshua (1999): The Emergence and Linguistic Background of Judaeo-Arabic: OUP, siste utgave.
Blau, Joshua (1980): A Grammar of Mediaeval Judaeo-Arabic: Jerusalem (på hebraisk)
Blau, Joshua (1988): Studies in Middle Arabic and its Judaeo-Arabic variety: Jerusalem (på engelsk)
Blau, Joshua (2006): Dictionary of Mediaeval Judaeo-Arabic Texts: Jerusalem.
Mansour, Jacob (1991): The Jewish Baghdadi Dialect: Studies and Texts in the Judaeo-Arabic Dialect of Baghdad: Or Yehuda.
Heath, Jeffrey (2002): Jewish and Muslim dialects of Moroccan Arabic, Routledge Curzon Arabic linguistics series, London, New York.
== Eksterne lenker ==
Alan Corrés nettsted for jødearabisk litteratur Arkivert 19. juni 2004 hos Wayback Machine.
Judeo-Arabic Literature
Reka Kol Israel, radiostasjon med daglige sendinger på jødearabisk (Mugrabian)
Jødisk nettsted for språkforskning Arkivert 24. juli 2017 hos Wayback Machine., beskrivelse og bibliografi | |land= Marokko Jemen Israel Libanon USA Tunisia | 196,774 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Lillestr%C3%B8mmen | 2023-02-04 | Lillestrømmen | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder, mangler forekomst av', 'Kategori:Bergens geografi'] | Lillestrømmen eller Lungegårdsstrømmen var et sund som inntil 1926 forbandt Lille og Store Lungegårdsvannet i Bergen. Lillestrømmen og de to vannene het opprinnelig Alrekstadvågen, som igjen var en fjordarm forbundet med Puddefjorden ved sundet Storstrømmen.
En svingbro over Lillestrømmen ble tatt i bruk 1867, og gjorde det mulig å forlenge Strømgaten nordøstover til. Det var båttrafikk gjennom sundet, en fergeforbindelse mellom Kaigaten og Fløen, som fortsatte helt til Lillestrømmen ble fylt igjen 1926. | Lillestrømmen eller Lungegårdsstrømmen var et sund som inntil 1926 forbandt Lille og Store Lungegårdsvannet i Bergen. Lillestrømmen og de to vannene het opprinnelig Alrekstadvågen, som igjen var en fjordarm forbundet med Puddefjorden ved sundet Storstrømmen.
En svingbro over Lillestrømmen ble tatt i bruk 1867, og gjorde det mulig å forlenge Strømgaten nordøstover til. Det var båttrafikk gjennom sundet, en fergeforbindelse mellom Kaigaten og Fløen, som fortsatte helt til Lillestrømmen ble fylt igjen 1926. | Lillestrømmen eller Lungegårdsstrømmen var et sund som inntil 1926 forbandt Lille og Store Lungegårdsvannet i Bergen. Lillestrømmen og de to vannene het opprinnelig Alrekstadvågen, som igjen var en fjordarm forbundet med Puddefjorden ved sundet Storstrømmen. | 196,775 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Bjerkeall%C3%A9en_(Oslo) | 2023-02-04 | Bjerkealléen (Oslo) | ['Kategori:10,7°Ø', 'Kategori:59,9°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Veier i Oslo', 'Kategori:Veier på Grefsen'] | Bjerkealléen (9A–61, 10A–60) er en allé på Grefsen i bydel Nordre Aker i Oslo. Den gikk opprinnelig fra Kjelsåsveien, men begynner nå som blindvei et stykke sør for Grefsenveien. Derfra går den mot nord-nordvest og ender i Bråtenalléen.
Navnet ble vedtatt i 1915, og veien har faktisk en allé av bjerketrær.
Veien har for det meste småhusbebyggelse. I nr. 21–23 er Bjerkealléen Kanvas-barnehage. Nord for Morells vei passerer den rett forbi Morellbakken skole, tidligere Grefsen videregående skole.
| Bjerkealléen (9A–61, 10A–60) er en allé på Grefsen i bydel Nordre Aker i Oslo. Den gikk opprinnelig fra Kjelsåsveien, men begynner nå som blindvei et stykke sør for Grefsenveien. Derfra går den mot nord-nordvest og ender i Bråtenalléen.
Navnet ble vedtatt i 1915, og veien har faktisk en allé av bjerketrær.
Veien har for det meste småhusbebyggelse. I nr. 21–23 er Bjerkealléen Kanvas-barnehage. Nord for Morells vei passerer den rett forbi Morellbakken skole, tidligere Grefsen videregående skole.
== Referanser ==
== Kilder ==
Oslo byleksikon
== Eksterne lenker ==
Oslo kommunes gateoversikt | Bjerkealléen (9A–61, 10A–60) er en allé på Grefsen i bydel Nordre Aker i Oslo. Den gikk opprinnelig fra Kjelsåsveien, men begynner nå som blindvei et stykke sør for Grefsenveien. | 196,776 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Bjerkastien_(Oslo) | 2023-02-04 | Bjerkastien (Oslo) | ['Kategori:10,8°Ø', 'Kategori:59,9°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Rødtvet', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Veier i Oslo', 'Kategori:Veier i bydel Grorud'] | Bjerkastien (5-23, 6-20) er en vei på Rødtvet i bydel Grorud. Den går fra Hans Aanruds vei til Furer Nymos vei.
Veien fikk navn i 1986 etter eiendommen Bjerka i nr. 3. Huset ble oppført i 1928 og var pensjonat til 1942. I 1985 ble det solgt som privatbolig.
| Bjerkastien (5-23, 6-20) er en vei på Rødtvet i bydel Grorud. Den går fra Hans Aanruds vei til Furer Nymos vei.
Veien fikk navn i 1986 etter eiendommen Bjerka i nr. 3. Huset ble oppført i 1928 og var pensjonat til 1942. I 1985 ble det solgt som privatbolig.
== Kilder ==
Oslo byleksikon
== Eksterne lenker ==
«Oslo kommune – Bydelsoversikt (B)». Oslo kommune. Arkivert fra originalen 29. juli 2014. Besøkt 22. august 2015. | Bjerkastien (5-23, 6-20) er en vei på Rødtvet i bydel Grorud. Den går fra Hans Aanruds vei til Furer Nymos vei. | 196,777 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Bjartveien_(Oslo) | 2023-02-04 | Bjartveien (Oslo) | ['Kategori:10,8°Ø', 'Kategori:59,8°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Veier i Oslo', 'Kategori:Veier på Oppsal'] | Bjartveien (1A-31, 2A-28D) er en vei på Oppsal i bydel Østensjø. Den går fra Vetlandsveien til Eftasåsen.
Veien fikk navn i 1955 etter idrettsforeningen Bjart og skibakken Bjartbakken.
| Bjartveien (1A-31, 2A-28D) er en vei på Oppsal i bydel Østensjø. Den går fra Vetlandsveien til Eftasåsen.
Veien fikk navn i 1955 etter idrettsforeningen Bjart og skibakken Bjartbakken.
== Kilder ==
Oslo byleksikon
== Eksterne lenker ==
«Oslo kommune – Bydelsoversikt (B)». Oslo kommune. Arkivert fra originalen 29. juli 2014. Besøkt 22. august 2015. | Bjartveien (1A-31, 2A-28D) er en vei på Oppsal i bydel Østensjø. Den går fra Vetlandsveien til Eftasåsen. | 196,778 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Steibrua | 2023-02-04 | Steibrua | ['Kategori:10,6°Ø', 'Kategori:62°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Broer åpnet på 1800-tallet', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Veibroer i Innlandet', 'Kategori:Veier i Alvdal'] | Steibrua (også kalt Steien bru) er ei veibru som fører riksvei 3 over Glåma ved Alvdal sentrum (kalt Steia eller Steien lokalt) i Nord-Østerdalen.
| Steibrua (også kalt Steien bru) er ei veibru som fører riksvei 3 over Glåma ved Alvdal sentrum (kalt Steia eller Steien lokalt) i Nord-Østerdalen.
== Første bru ==
Den første Steibrua ble bygd i 1824 av Ivar Tronslien og ble bekostet av Steigardene. Eierne krevde inn bompenger fra de som skulle passere brua. Brua hadde en egen bomkasse kalt «Steibroens fond», som i tillegg til bompengene også hadde bidrag fra Tynset og Tylldalens sogn. I 1867 ble østre spenn tatt av flommen. Brua ble reparert, men var dårlig og det ble diskutert å bygge ny bru. Da som nå var det uenighet om plasseringen, men det ble til slutt besluttet å bygge den nye brua på samme sted som den gamle lå. Lars Steien påtok seg 10.10.1874 å bygge ny bru for 3600 spesiedaler vinteren 1875-76, og den nye brua stod ferdig og ble overlevert 26. mai 1876.
== 2000-tallet ==
Tredekket på brua var dårlig og ble erstattet med gitterrister tidlig på 1990-tallet. Dette viste seg å være en dårlig løsning og etter hvert ble det klart at det måtte bygges ny bru. Midlertidig bru til bruk i anleggsperioden ble bygd 2014 og den gamle brua ble revet. I desember 2014 ble det skrevet kontrakt med en ramme på 89,3 millioner kroner med Implenia Norge om bygging av en ny nettverksbuebru med ett spenn på 88,2 meter, som vil bli Norges lengste trebru i ett spenn. Den skal ha landkar i betong, brudekke i lettbetong, og fagverksbuer i limtre som leveres av Moelven Limtre. Hengestagene blir i stål, og brua blir totalt 20 meter bred med gang og sykkelvei på hver side av en 8,4 meter bred veibane. Brua er beregnet å stå ferdig i september 2016.
== Referanser ==
== Litteratur ==
Streitlien, Ivar A. (1938). Kommunejubileet 1837—1937 - Tynset - Alvdal - Folldal. Tynset: Ødegårds trykkeri, Røros. | Steibrua (også kalt Steien bru) er ei veibru som fører riksvei 3 over Glåma ved Alvdal sentrum (kalt Steia eller Steien lokalt) i Nord-Østerdalen. | 196,779 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Cistus_parviflorus | 2023-02-04 | Cistus parviflorus | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Solrosefamilien'] | Cistus parviflorus er en eviggrønn busk i solrosefamilien.
Den ligner på Cistus creticus, men bladene har tre nerver og er 10–30 mm lange. De rosa blomstene er 20–30 mm store. Den vokser på kalkgrunn i garrigue, åpen skog og på steinete steder. Arten er utbredt fra Italia og Sicilia østover til Tyrkia og Kypros.
| Cistus parviflorus er en eviggrønn busk i solrosefamilien.
Den ligner på Cistus creticus, men bladene har tre nerver og er 10–30 mm lange. De rosa blomstene er 20–30 mm store. Den vokser på kalkgrunn i garrigue, åpen skog og på steinete steder. Arten er utbredt fra Italia og Sicilia østover til Tyrkia og Kypros.
== Kilder ==
M. Blamey og C. Grey-Wilson (2004). Wild Flowers of the Mediterranean (2 utg.). London: A & C Black. s. 141. ISBN 0-7136-7015-0.
== Eksterne lenker ==
(en) Cistus parviflorus i Encyclopedia of Life
(en) Cistus parviflorus i Global Biodiversity Information Facility
(en) Cistus parviflorus hos NCBI
(en) Cistus parviflorus hos The International Plant Names Index
(en) Cistus parviflorus hos Tropicos
(en) Kategori:Cistus parviflorus – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Cistus parviflorus – detaljert informasjon på Wikispecies | Cistus parviflorus er en eviggrønn busk i solrosefamilien. | 196,780 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Katarina_Kieri | 2023-02-04 | Katarina Kieri | ['Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 15. januar', 'Kategori:Fødsler i 1965', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Personer fra Luleå', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Svenske barnebokforfattere'] | Katarina Elisabet Kieri (født 15. januar 1965 i Luleå) er en svensk forfatter, bosatt i Norrtälje.Hun er utdannet fritidspedagog fra Lärarhögskolan i Luleå og arbeidet med dette fra 1987 til 1995. Hun tok et forfatterkurs ved Medlefors folkhögskola 1990 og debuterte i 1993 med diktsamlingen Slutet sällskap.
Hon har skrevet for Norrbottens-Kuriren og Norrtelje Tidning. Hun er brordatter av forfatteren Gunnar Kieri.
| Katarina Elisabet Kieri (født 15. januar 1965 i Luleå) er en svensk forfatter, bosatt i Norrtälje.Hun er utdannet fritidspedagog fra Lärarhögskolan i Luleå og arbeidet med dette fra 1987 til 1995. Hun tok et forfatterkurs ved Medlefors folkhögskola 1990 og debuterte i 1993 med diktsamlingen Slutet sällskap.
Hon har skrevet for Norrbottens-Kuriren og Norrtelje Tidning. Hun er brordatter av forfatteren Gunnar Kieri.
== Bibliografi ==
DiktSlutet sällskap, 1993
Om man saknar vingar, 1996
Ur mitt lyckliga liv, 2000
Den röda fläcken på fastighetsmäklarens hals, 2005Barne- og ungdomsbøkerIngen grekisk gud, precis, 2002, på norsk som Ikke akkurat noen gresk gud (2003)
Födelsedagsmamman (illustrationer av Moa Hoff), 2003
Dansar Elias? Nej!, 2004, på norsk som Danser Elias? Nei! (2006)
Majas morsas kompis sambo - och andra noveller, 2007
Klart som korvspad, Astrakan (ill av Sara Teleman), 2008
Det snöar, Astrakan (illustrationer av Sara Teleman), 2009
I det här trädet sammen med Per Nilsson, 2010, på norsk som I dette treet (2011)
Vilken fullträff, Astrakan (ill av Sara Teleman), 2010RomanerVem vågar sommaren?, 2006
Morbror Knuts sorgsna leende, 2010
== Priser ==
Norrlands litteraturpris 1999
Rubus arcticus, Norrbottens läns landstings konst- och kulturstipendium 1999
Rabén & Sjögrens debutantpris 2003
Hans Petersonstipendiet 2004
Tidningen VIs litteraturpris 2004
Augustprisen 2004 (for Dansar Elias? Nej!)
Lundequistska bokhandelns litteraturpris 2006 (för Vem vågar sommaren?)
Stipendium ur Lena Vendelfelts minnesfond 2006
Astrid Lindgren-prisen 2012
Norrbottensakademiens SKUM-pris 2012
Arbetarrörelsens kulturpris 2014
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Katarina Kieri – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | Katarina Elisabet Kieri (født 15. januar 1965 i Luleå) er en svensk forfatter, bosatt i Norrtälje. | 196,781 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Frida_Nilsson | 2023-02-04 | Frida Nilsson | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler i 1979', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Personer fra Kumla kommun', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Svenske barnebokforfattere', 'Kategori:Svenske programledere'] | Frida Nilsson (født 16. januar 1979 i Hardemo, Kumla kommune) er en svensk barnebokforfatter, oversetter og programleder i TV og radio.Frida Nilsson debuterte i 2004 med Kråkans otroliga liftarsemester. Bøkene om Hedvig er inspiret av hennes egen oppvekst, og foregår på hjemstedet Hardemo. I Apstjärnan blir et barnhjemsbarn adoptert av en gorilla; i Jag, Dante och miljonerna mister en bankdirektør grepet om tilværelsen, blir mistenkt for underslag, og havner på kjøret med ei søppelrotte. Jagger Jagger handler om mobbeofferet Bengt og løshunden Jagger.
Hun har vært programleder for barneprogrammet Hjärnkontoret. Hun har også vært stemmeskuespiller og dubbet Kim Possible i TV-serien med samme navn og Audrey i Disneyfilmen Atlantis.
| Frida Nilsson (født 16. januar 1979 i Hardemo, Kumla kommune) er en svensk barnebokforfatter, oversetter og programleder i TV og radio.Frida Nilsson debuterte i 2004 med Kråkans otroliga liftarsemester. Bøkene om Hedvig er inspiret av hennes egen oppvekst, og foregår på hjemstedet Hardemo. I Apstjärnan blir et barnhjemsbarn adoptert av en gorilla; i Jag, Dante och miljonerna mister en bankdirektør grepet om tilværelsen, blir mistenkt for underslag, og havner på kjøret med ei søppelrotte. Jagger Jagger handler om mobbeofferet Bengt og løshunden Jagger.
Hun har vært programleder for barneprogrammet Hjärnkontoret. Hun har også vært stemmeskuespiller og dubbet Kim Possible i TV-serien med samme navn og Audrey i Disneyfilmen Atlantis.
== Forfatterskap ==
En vardagsnära författare som med ett koncentrerat, levande språk, med mycket humor, stort allvar och en fantastisk känsla för hur det är att känna sig annorlunda skriver om stora och viktiga frågor i barns värld.
Kråkans otroliga liftarsemester - Natur & Kultur, 2004
Hedvig! - Natur & Kultur, 2005; på norsk som Hedvig! (2009)
Apstjärnan - Natur & Kultur, 2005; på norsk som Apestjernen (2021)
Hedvig och Max-Olov - Natur & Kultur, 2006; på norsk som Hedvig og Max-Olov (2009)
Hedvig och sommaren med Steken - Natur & Kultur, 2007; på norsk som Hedvig og sommeren med Steken (2010)
Jag, Dante och miljonerna - Natur & Kultur, 2008
Hedvig och Hardemos prinsessa - Natur & Kultur, 2009; på norsk som Hedvig og Hardemo-prinsessen (2010)
Ryska kyssen - Rabén & Sjögren, 2011
Jagger Jagger - Natur & Kultur, 2013
God jul, Lilla lõk - Raben & Sjögren, 2014
Ishavspirater - Natur & Kultur, 2015; på norsk som Ishavspirater (2017)
Det tunna svärdet - Natur & Kultur, 2017; på norsk som Det tynne sverdet (2018)
Lindormars land - Natur & Kultur, 2021; på norsk som Linnormenes land (2021)
== Priser ==
BMF-plaketten, 2004
Nominert til Augustprisen, for Hedvig och Max-Olov 2006, og for Jagger jagger 2013
Nominert til Deutscher Jugendliteraturpreis, for Apstjärnan, 2011
Den franske prisen Les Olympiades for Apstjärnan, 2012
Astrid Lindgren-prisen, 2014
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Frida Nilsson – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Frida Nilsson på Internet Movie Database | Frida Nilsson (født 16. januar 1979 Ratsit|besøksdato=2021-09-15|språk=sv-se|verk=www. | 196,782 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Niels_Henrik_Abel | 2023-02-04 | Niels Henrik Abel | ['Kategori:Alumni fra Oslo katedralskole', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor far hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor institusjoner hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor kjent for hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor medlem hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor partner(e) hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:CS1-vedlikehold: Flere navn: redaktørliste', 'Kategori:Dødsfall 6. april', 'Kategori:Dødsfall i 1829', 'Kategori:Fødsler 5. august', 'Kategori:Fødsler i 1802', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Niels Henrik Abel', 'Kategori:Norske matematikere', 'Kategori:Personer avbildet på norske pengesedler', 'Kategori:Personer fra Gjerstad kommune', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Utmerkede artikler'] | Niels Henrik Abel (født 5. august 1802 i Nedstrand eller på Finnøy i Ryfylke, død 6. april 1829 på Froland verk i Agder) var en norsk matematiker. Han tok opp og løste problemer som andre hadde strevd med i hundrevis av år, gjorde nye oppdagelser og formulerte spørsmål som den dag i dag er sentrale i moderne matematikk.
Abel ble først kjent for å ha bevist at den generelle femtegradsligningen i alminnelighet ikke kan løses med de elementære regningsartene addisjon, subtraksjon, multiplikasjon, divisjon og rotutdragning. Ved å skrive om elliptiske integral på en helt ny måte, oppdaget han elliptiske funksjoner som har fått en sentral plass i teorien om komplekse funksjoner. I denne sammenhengen beviste han også sitt fundamentale addisjonsteorem som spiller en viktig rolle i algebraisk geometri og danner grunnlaget for de mer abstrakte, abelske funksjoner. Alt dette ble gjort i løpet av fem-seks år. Da han døde bare 26 år gammel, var han fremdeles lite kjent i utlandet. Internasjonalt tilhører han i dag de mest berømte matematikere som har levd de siste 200 år. I Norge regnes Abel som den fremste matematiker gjennom alle tider, ofte sammen med Sophus Lie.
I forbindelse med markeringen av 200-årsdagen for Abels fødsel, etablerte Stortinget i 2002 Abelprisen. Da det ikke er noen nobelpris i matematikk, ble en slik pris foreslått i 1899 av Sophus Lie. Betydningen av Abels matematiske gjennombrudd var da blitt ubestridelig. Likevel tok det hundre år før prisen ble virkeliggjort.
| Niels Henrik Abel (født 5. august 1802 i Nedstrand eller på Finnøy i Ryfylke, død 6. april 1829 på Froland verk i Agder) var en norsk matematiker. Han tok opp og løste problemer som andre hadde strevd med i hundrevis av år, gjorde nye oppdagelser og formulerte spørsmål som den dag i dag er sentrale i moderne matematikk.
Abel ble først kjent for å ha bevist at den generelle femtegradsligningen i alminnelighet ikke kan løses med de elementære regningsartene addisjon, subtraksjon, multiplikasjon, divisjon og rotutdragning. Ved å skrive om elliptiske integral på en helt ny måte, oppdaget han elliptiske funksjoner som har fått en sentral plass i teorien om komplekse funksjoner. I denne sammenhengen beviste han også sitt fundamentale addisjonsteorem som spiller en viktig rolle i algebraisk geometri og danner grunnlaget for de mer abstrakte, abelske funksjoner. Alt dette ble gjort i løpet av fem-seks år. Da han døde bare 26 år gammel, var han fremdeles lite kjent i utlandet. Internasjonalt tilhører han i dag de mest berømte matematikere som har levd de siste 200 år. I Norge regnes Abel som den fremste matematiker gjennom alle tider, ofte sammen med Sophus Lie.
I forbindelse med markeringen av 200-årsdagen for Abels fødsel, etablerte Stortinget i 2002 Abelprisen. Da det ikke er noen nobelpris i matematikk, ble en slik pris foreslått i 1899 av Sophus Lie. Betydningen av Abels matematiske gjennombrudd var da blitt ubestridelig. Likevel tok det hundre år før prisen ble virkeliggjort.
== Biografi ==
Far til Niels Henrik var Søren Georg Abel, utdannet til prest, og stammet fra en familie som opprinnelig kom fra Schleswig-Holstein. Han hadde vokst opp på Gjerstad nord for Risør hvor hans far var sogneprest. Med en utadvendt personlighet, og positiv innstilling til det moderne, forkynte han troen på menneskets evne til å løse alle livets gåter ved hjelp av fornuften.
I det livlige selskapslivet i Risør traff han Anne Marie Simonsen, som var datter til en rik skipsreder i byen. De giftet seg i 1800 og flyttet til Finnøy i Rogaland, hvor mannen hadde fått sitt eget embete som sogneprest. Der ble han godt mottatt og etablerte seg raskt som en respektert og fremtredende mann i samfunnslivet. Ekteparet Abel fikk to sønner, Hans Mathias og Niels Henrik, mens de bodde på Finnøy. Niels Henrik ble sannsynligvis født i nabosoknet Nedstrand mens foreldrene var på besøk hos sorenskriveren. Da hans far døde i 1804, flyttet familien til Gjerstad hvor Søren Abel fortsatte som sogneprest etter sin far. Niels Henrik var da to år gammel.
=== Oppveksten ===
Abel vokste opp på Gjerstad prestegård sammen med sin eldre bror, tre yngre brødre og en søster. Hans skolegang foregikk hjemme og ble besørget av faren, som tidligere hadde skrevet en ny katekisme som ble utgitt i 1806. I tillegg hadde han skrevet en lærebok til eget bruk som tok opp mål og vekt, de fire regningsartene, grammatikk, litt geografi og historie. Hans kone var mindre opptatt med barna og brukte stadig mer tid på festlige arrangementer og et levnet som bygdens folk fant lite passende.Fra tiden på Finnøy var faren blitt en god venn med Peder Mandrup Tuxen. Han var dansk marineløytnant og stasjonert i Norge i forbindelse med krigen mot England og den resulterende fastlandssperringen. Etter å ha flyttet til Gjerstad forble han en fast gjest i prestegården. Med sin bakgrunn i navigasjon og matematikk hadde han sannsynligvis en stimulerende innflytelse på den unge Niels Henrik. Der møtte han også prestefruens yngre søster Marie Elisabeth Simonsen som han senere giftet seg med. Tuxen var blant annet dyktig til å lage skyggemalerier eller silhuetter av folk han kjente.
Den anseelse far til Niels Henrik tidligere hadde hatt, hadde avtatt etterhvert. En del av skylden for dette kan føres tilbake til det vellevnet bygdens folk så på prestegården, hvor mange mente at både sognepresten og hans kone led under drukkenskap. Likevel ble Søren Abel høsten 1814 valgt inn på Stortinget. Han var med i forhandlingene om den nye unionen med Sverige, hvor han gjorde seg bemerket.
=== Katedralskolen i Christiania ===
I 1815 ble Niels Henrik sendt hjemmefra for å begynne på katedralskolen i Christiania. Familien hadde dårlig råd og moren var stadig oftere syk. Heldigvis fikk han etterhvert noen mindre stipend. Etter et år begynte også hans eldre bror Hans Mathias på skolen, og begge fikk friplass. Skolens viktigste fag var latin, som inngikk sammen med undervisning i religion, gresk, historie og geografi, samt språk som tysk og fransk. Niels Henrik skulle ikke bli prest, så han slapp hebraisk og tok i stedet engelsk. I matematikk ble det undervist tre timer i uken. Faren må ha gitt de to guttene en god bakgrunn, da ingen av dem hadde noe problem med å følge med. Niels Henrik fikk gode karakterer uten å utmerke seg spesielt.
Skolens tidligere matematikklærer Søren Rasmusen var nylig sluttet og hadde tatt en stilling som professor på det nyopprettete Kongelige Frederiks Universitet. På katedralskolen hadde Hans Peter Bader overtatt undervisningen. Han underviste på gamlemåten og var kjent for å være ganske brutal. Hvis en elev hadde gjort noe galt gikk han ikke av veien for fysiske avstraffelser. Dette opplevde også Niels Henrik på tross av at han ikke hadde noe problem med matematikken. Sosialt deltok han aktivt sammen med de andre elevene og likte ikke å være alene. På den tiden fikk han også sansen for å gå i teatret.I mellomtiden var faren blitt stadig mer kontroversiell. Han ble først anklaget for å ha ledet tusener inn i fordervelsen med sin katekismebok. I tillegg deltok han i andre diskusjoner som gjorde ham enda mer omstridt. Dette må den unge Niels Henrik ha opplevd som vanskelig. Hans karakterer på skolen ble dårligere slik at han endte opp med å bli oppflyttet «på prøve» i 1817. I september samme høst ble han konfirmert i Vår Frelsers kirke, 15 år gammel.
=== Møtet med Holmboe ===
I november 1817 ble Bader fjernet fra stillingen som matematikklærer. Han hadde då slått en elev så mye at han døde noen dager senere. Stillingen ble like før jul overtatt av den unge Bernt Michael Holmboe som dermed ble Abels matematikklærer. Holmboe var svært kunnskapsrik og dyktig. Før han fikk stillingen på katedralskolen, hadde han vært assistent for professor Christopher Hansteen ved universitetet. Undervisningen til Holmboe var ganske forskjellig fra den gamle lærerens. Han begynte blant annet å gi elevene selvstendige oppgaver, noe som ikke var så vanlig på den tiden. Dette ser ut til å ha vært noe som gav gnisten til Abels interesse for matematikk, og etter kort tid oppdaget Holmboe at den unge studenten hadde enestående matematiske evner.
Holmboe ga deretter Niels Henrik privatundervisning og rettledet ham i den matematiske litteraturen. Niels Henrik fikk låne Holmboes matematikkbøker fra universitetet, og han studerte dem ivrig. En av bøkene som hadde stor påvirkning på ham var Leonhard Eulers innføringsbøker i matematisk analyse som omhandlet integral- og differensialregning. Nå var det slutt med å låne skjønnlitteratur på skolebiblioteket. I stedet ble det lest mer og mer verk av de store matematikere som Isaac Newton, Leonhard Euler, Joseph Louis Lagrange og Gauss samt innslag av moderne mekanikk og astronomi. Han gjorde seg kjent med løsningen av tredjegrads- og fjerdegradsligningen og begynte snart med sine egne utregninger og betraktninger i sine arbeidsnotater Matematiske Utarbeidelser. Uten påvirkningen til Bernt Michael Holmboe er det ikke sikkert at Abel hadde blitt den store matematiker som han nå snart skulle bli.I begynnelsen av 1818 var faren tilbake i Christiania som nyinnvalgt stortingspolitiker. Igjen var han i sentrum av forskjellige aktiviteter og opplevde både noen seire, men kanskje mest motgang etter forskjellige utspill. Mange mente han drakk for mye. Holmboe ble raskt imponert over Niels Henrik og spådde ham en fremtid som en stor matematiker. Han ga i tillegg denne spesielle eleven privatundervisning, og snart ble han også kjent blant professorene på universitet. Spesielt ville Christopher Hansteen og hans familie bety mye for den unge Abel. Høsten 1819 startet han i øverste klasse ved katedralskolen på tross av at karakterene ikke var de beste, bortsett fra i matematikk. Hans bror hadde derimot gått skoletrett og reiste hjem ved juletider. Deres far var blitt syk og døde våren 1820. Niels Henrik var ikke i begravelsen hvor moren gjorde skandale med sin drukkenskap. Hun måtte flytte fra prestegården og hadde økonomiske problemer. Niels Henrik følte han hadde et ansvar for henne og sine søsken.I det siste året på katedralskolen mente Abel å ha funnet en algebraisk løsning av femtegradsligningen. Holmboe kunne ikke finne noen feil i beregningen, heller ikke Rasmusen eller Hansteen ved universitetet. De var professorer i henholdsvis ren og anvendt matematikk. Hansteen hadde gode kontakter i utlandet og sendte arbeidet til professor Carl Ferdinand Degen i København som var den mest kjente matematiker i Skandinavia. Håpet var at løsningen til Abel kunne publiseres av Videnskapsselskapet der. Degen kunne ikke finne noe galt med beregningen, noe som han skrev i et brev til Hansteen våren 1821, men han ville gjerne se hvordan løsningen kunne brukes i et praktisk eksempel. Han forslo ligningen x5 - 2x4 + 3x2 - 4x + 5 = 0. Som avslutning føydde han til at Abel hadde et meget godt talent for matematikk, men at han heller burde bruke sin begavelse på et mer fruktbart problem. Han foreslo en undersøkelse av de elliptiske integral som Legendre hadde gjort kjent. Dette viste seg å være et meget godt råd, men Abel la likevel ikke helt bort problemet med femtegradsligningen.Sommeren 1821 avla han examen artium med toppkarakterer i aritmetikk og geometri, men ellers med ganske middelmådige resultat. Dette var neppe godt nok til å fortsette på et lukket studium, men lot han fortsette som student ved universitetet samme høst.
=== Student ved Universitetet ===
Abel og hans familie var nå omtrent uten økonomiske midler slik at den nye studenten slapp utgifter til innkvartering etter at han kunne flytte inn på Regensen. Den lå i samme bygg hvor universitetet avholdt forelesningene og besto av noen rom som var disponert til studentboliger. Her ble han boende i fire år til han forlot byen i 1825. Han delte rom med sin yngre bror Peder.
Etter et år avla han examen philosophicum hvor han igjen kun utmerket seg i de matematiske fagene. Det fantes ikke noen videregående studier i realfag ved universitetet så tidlig etter dets start i 1813 slik at det ikke var så mye mer for ham å lære der hvis han ikke skulle følge de vanlige embetsstudiene. På den tiden hadde han sannsynligvis større kunnskaper i matematikk enn noen andre i Norge. Han måtte derfor studere på egen hånd, noe som bekreftes av hans utlån av vitenskapelige verker fra biblioteket. Det var nå han begynte å gjøre sine egne oppdagelser i matematikkens vidunderlige verden og dermed startet sin løpebane mot berømmelse.Vinteren 1823 startet Hansteen sammen med noen kollegaer ved universitetet Norges første tidsskrift for naturvitenskap. Det hadde navnet Magazin for Naturvidenskaberne og skulle styrke faget i landet. I det første nummeret hadde Abel sitt første arbeid på trykk. Det bar tittelen Alminnelig Methode til at finde Funktioner af een variabel Størrelse, naar en Egenskab af disse Functioner er udtrykt ved en Ligning imellem to Variable. Neppe mange kunne forstå hva som her ble presentert, og Hansteen måtte gå ut å forsvare matematikkens betydning innen naturvitenskapen. Abel publiserte flere mindre arbeid i tidsskriftet i de neste utgavene, blant annen et om månens innflytelse på en svingende pendel. Dette arbeidet er hans første i mer anvendt matematikk og omhandler et fysisk problem som sannsynligvis var oppstått i diskusjoner med Hansteen. Han var på den tiden i gang med å innføre mer presise enheter for mål og vekt i Norge som han beskrev i det første nummeret av magasinet. Her skulle enheten for lengde være definert ut fra en pendel med svingetid på et sekund. På sikt skulle det vise seg at både Hansteens nye tidsskrift og hans anbefalte måleenheter ikke ble noen suksess.Våren samme år leverte Abel inn et nytt manuskript til kollegiet ved universitetet med en søknad om midler for å få det trykt. Dette var skrevet på fransk og han vurderte det sannsynligvis av så stor betydning at han ville la et større, utenlandsk publikum bli kjent med resultatene. I sakspapirene rapporteres det at manuskriptet gir en fremstilling av muligheten til å integrere alle mulige differensialformler. Professorene Hansteen og Rasmusen fikk i oppdrag å vurdere det. Under den videre behandling av søknaden forsvant manuskriptet, men det er ikke umulig at det inneholder de første spirene til hans store addisjonsteorem.På denne tiden var det blitt klart at Abel måtte utenlands for å lære mer. Sommeren 1823 fikk han et privat stipend fra Rasmusen på 100 spesidaler for å reise til København og besøke matematikere ved universitetet der, i første rekke Degen. Abel ble godt mottatt og bodde hos marineløytnant Tuxen som nå var blitt hans onkel. Det var under dette oppholdet Abel begynte studiene av elliptiske funksjoner som han senere skulle bli så kjent for. Også problemene rundt femtegradsligningen og Fermats gikk han nå løs på. Under dette oppholdet møtte han også Christine Kemp som han ble begeistret for.
Abel var tilbake i Christiania tidlig på høsten samme år etter et inspirerende utenlandsopphold. Han mente nå å ha funnet et bevis for at femtegradsligningen i alminnelighet ikke kunne løses algebraisk. Dette mente han var så viktig at han skrev det på fransk og ville få det her i landet trykt slik at det kunne leses i utlandet. Han ga det tittelen Mémoire sur les équations algébriques, oǜ on démontre l'impossibilité de la résolution de l'équation générale du cincquième degré og forkortet det ned til seks sider for å spare på trykkeutgiftene. Arbeidet kom ut våren 1824 og synes å ha vakt mindre oppmerksomhet enn hva Abel hadde håpet på. En grunn kan være at Hansteen hadde sendt arbeidet om pendelens bevegelse til Schumacher som redigerte det tyske tidsskriftet Astronomische Nachrichten. Og denne hadde påvist en alvorlig feil i arbeidet som skyldes at Abel i beregningen hadde antatt at Jorden var i ro. Dette kan ha bidratt til at Abels anseelse ikke var den beste i de kretser da Schumacher var i jevnlig kontakt med Gauss i Göttingen.På denne tid hadde Abel fått vite at hans søknad til kollegiet ved universitetet var blitt behandlet og at han ville bli bevilget et større stipend slik at han kunne reise til utlandet og treffe de største matematikere. Men han ble samtidig anbefalt å vente to år med reisen for å kunne forbedre seg i blant annet fremmede språk. Senere samme år kom Christine Kemp til Norge hvor hun hadde fått en stilling som guvernante i Son. Der var Abel privatlærer i matematikk for sønnen til den lokale overtollbetjenten. Han omtalte sin danske venninne nå som «Crelly». Julen 1824 forlovet de seg.I løpet av 1825 ble Abel mer og mer utålmodig med å komme seg til utlandet. Om sommeren sender han et brev direkte til den norsk-svenske kongen Karl Johan om midler til å kunne reise med en gang. Denne søknaden blir raskt innvilget, og i september samme år setter han igjen kursen for København og det europeiske kontinentet sammen med to medstudenter, fysiologen Christian Boeck og geologen Nicolai Møller.
=== Europa-reisen ===
Planen var at Abel skulle reise til Göttingen for å besøke Gauss og deretter reise videre til Paris. I København ble han bare en uke etter at hans studentvenner fikk han overtalt til å bli med til Berlin. Han fikk med seg derfra et anbefalingsbrev for å møte Geheimrat August Leopold Crelle som var en matematikkinteressert ingeniør i Berlin. På veien dit stoppet de i Hamburg hvor Abel møtte astronomen Schumacher som tok vennlig mot ham. som var studievenner. De ønsket å dra til Berlin, og Abel lot seg lett overtale.
I Berlin hadde en annen studievenn leid noen rom for dem i sentrum av byen. De norske studentene fant seg godt til rette, og takket være Crelle kom Abel raskt i kontakt med matematikkmiljøet og det sosiale liv i byen. I Am Kupfergraben 4a rakk han å rangle så høylytt at naboen over, filosofen Hegel, klaget. Abel døde fire år senere, Hegel to år etter ham igjen. Nr 4a ble ødelagt under andre verdenskrig, og minnetavlen over Hegel plassert på nr 5, mens minnetavlen over Abel er på det nybygde 4a.Crelle hadde lenge ønsket å gi ut et matematisk tidsskrift som kunne ta opp kampen med de veletablerte franske, og møtet med Abel gjorde at dette ble til virkelighet. Det fikk navnet Journal für die reine und angewandte Mathematik, og ble snart omtalt som Crelles Journal. Allerede et par måneder etter ankomsten hadde Abel ferdig tre artikler som skulle publiseres her. En av dem var en utvidet og forbedret versjon av hans bevis for at en generell femtegradsligning ikke kan løses ved rotutdragning med tittel Démonstration de l'impossibilité de la résolution algébrique des équations générales qui passent le quatrième degré. Den ble oversatt til tysk og trykt i journalens første nummer som utkom våren 1826. Her skulle Abel publisere det meste av det han skrev, og det var mye på grunn av artiklene til Abel at tidsskriftet raskt fikk ry som ett av Europas ledende.
I mellomtiden hadde Søren Rasmusen fratrådt sitt professorat i Christiania for å bli Zahlkasserer. Både Abel og Holmboe var aktuelle for å overta stillingen. I desember 1825 ble det bestemt at den skulle gå til Holmboe. Dette var primært basert på at Abel ennå var så ung og kanskje ville ha problemer med å undervise mer elementær matematikk på en forståelig måte. Dette var selvsagt en stor skuffelse for Abel som ikke hadde noen stilling i Norge å gå tilbake til etter utenlandsoppholdet.
På nyåret 1826 fikk de norske studentene i Berlin besøk av Mathias Keilhau som studerte bergvitenskap i Freiberg i Sachsen. Etter en måned sammen der bestemte de seg for å gjennomføre en større reise gjennom Sentral-Europa og ned til Nord-Italia. Abel måtte skrive til Hansteen for å unnskylde avviket fra den fastsatte reiseplanen. Han forklarte det med at Gauss var lite tilgjengelig, men at han ville prøve senere. Abel og Keilhau reiste først og ankom Freiberg i slutten av februar. Abel ble der en måned og fikk videreført sine forskjellige, matematiske undersøkelser.Etter å ha møttes igjen i Dresden, begynte de fem studentene sin reise med Wien som første mål. Der ble de i seks uker etter et kort opphold i Prag. Derfra fortsatte de via Graz og Trieste til Venezia hvor de ankom i begynnelsen av juni måned. Abel begynte å bli utålmodig etter å komme seg til Paris som var grunnen for stipendiet han hadde fått. Reisen videre gikk via Padova og Verona til Bolzano, hvor gruppen splittet opp. I midten av juli måned kom Abel til Paris etter en reise via Innsbruck og sentrale deler av Sveits. Husly fant han med hjelp av maleren Johan Gørbitz som også lagde det eneste, kjente portrettet av den norske matematikeren i løpet av året 1827.
=== Oppholdet i Paris ===
På Abels tid representerte Paris det viktigste matematiske miljøet i verden. Her virket store matematikere som Cauchy, Poisson, Legendre og Fourier. Laplace var ikke lenger aktiv, men Abel hadde studert arbeidene hans og hadde stor respekt for ham. Men det viste seg snart at det ikke var lett å komme i kontakt med disse matematikerne. Abel var utålmodig etter den lange reisen med å komme i gang igjen med sine matematiske arbeid. Han hadde stor tro på at hans snart ferdigskrevne avhandling om addisjonsteoremet for elliptiske integral og dets generaliseringer, ville kunne åpne mange dører. I tillegg ville han samle alle sine resultat om elliptiske funksjoner i et større verk som kanskje Crelle kunne utgi som egen bok.
I midten av august kom Keilhau til Paris og ble der i to måneder. Dette virket oppmuntrende på Abel og vennskapet dem imellom ble styrket. Den 30. oktober ble avhandlingen Mémoire sur une propriété générale d'une classe très étendue de fonctions transcendantes om addisjonsteoremet presentert for Vitenskapsakademiet i Paris. Legendre og Cauchy ble oppnevnt som sakkyndige for å vurdere den. Avhandlingen var på nesten sytti sider og var matematisk meget krevende. Abel hørte ikke noe mer fra akademiet etter denne fremleggelsen. I ettertid viste det seg at denne «Paris-avhandlingen» inneholdt hans største resultat og viktigste innsikter, men var tilsynelatende blitt oversett og henlagt. Den ble endelig trykt først i 1841, lenge etter Abels død.I tillegg var han blitt syk, og han følte seg spesielt dårlig etter at Keilhau var reist. Oppholdet i Paris ble en skuffelse for Abel. Han opplevde den store Cauchy som både sær og arrogant, og Poisson, Fourier og andre av matematikerne fra Paris jobbet stort sett nesten bare med mer anvendt matematikk. Men likevel fortsatte han sitt arbeid og begynte å skrive sammen sine resultat om elliptiske funksjoner. I denne forbindelsen viser han hvordan lemniskaten kan deles med kun bruk av passer og linjal i like lange buelengder på samme måte som Gauss tidligere hadde delt sirkelen.
Crelle hadde hele støttet og oppmuntret Abel. Han var klar over at Abel var en sjelden matematisk begavelse som snart kunne stå uten penger og fast stilling i Norge. Han begynte derfor nå å undersøke mulighetene for at Abel kunne få hjelp fra miljøet i Berlin. Blant annet prøvde han å ta kontakt med Alexander Humboldt som øvde stor innflytelse i slike saker. Men dette ble det ikke noe av.
=== Tilbake til Christiania ===
Ved årsskiftet 1826/1827 reiste Abel tilbake til Berlin via Aachen, Köln, Kassel og Magdeburg uten å ta kontakt med Gauss. Det norske stipendiet gikk nå mot slutten, og han sto snart uten penger. I Berlin fikk han tilbud om å bli redaktør av Crelles Journal, men på grunn av hjemlengsel takket han nei. Crelle på sin side fortsatte å arbeide for å gi Abel en sikker stilling der i byen. Han skrev ferdig første del at sitt store og elegante verk Recherches sur les fonctions elliptiques om elliptiske funksjoner. I tillegg fortsatte han arbeidet med polynomligninger. Han visste at når de har grad større enn fire, lar de seg i alminnelighet ikke løse algebraisk. Men det finnes unntak, og Abel ville finne ut hva som karakteriserte slike løsbare ligninger.
I begynnelsen av mai, 1827 er Abel tilbake i Christiania etter noen dager i København. Der hadde han møtt sin forlovede som var flyttet til sin søster i Aalborg. Sammen med sin onkel Tuxen ble det lagd planer om å finne en ny stilling for henne som guvernante i Norge. For at han skal kunne forsørge seg selv og kunne gifte seg, måtte han ha en fast stilling. Ingen i Christiania kunne love han noe sånt, noe som kan skyldes at resultatet av utenlandsoppholdet ikke ble vurdert som spesielt vellykket. Ikke hadde han truffet den store Gauss, og hans arbeid var publisert i en ny journal som få visste om. Men likevel bevilget kollegiet 200 spesidaler for året som fulgte.
Høsten 1827 hadde Christine Kemp fått seg en ny stilling ved Frolands verk. Abel arbeidet videre på andre delen av den store avhandlingen om elliptiske funksjoner hvor han beskrev deres transformasjoner og lemniskatens deling. Han hadde nå oppgitt tanken på å utgi dette som en bok og ville i stedet publisere innholdet i mindre artikler. Parallelt med dette fortsatte han arbeidet med ligningsteori. Gjennom sine publikasjoner i Crelles Journal begynte han å oppnå berømmelse og anerkjennelse i utlandet. Men hjemme i Norge levde han stadig i trange økonomiske kår etter de store utleggene han hadde hatt på Europa-reisen. Han måtte ta opp nye lån og søkte arbeid som privatlærer. Heldigvis ble det klart på denne tiden at Hansteen ville behøve en vikar i forbindelse med sin forskningsreise til Sibir. Abel skulle ta over undervisningen ved universitetet og på den militære høyskolen hvor han skulle forelese mekanikk og astronomi. Da han begynte med dette i begynnelsen av 1828, hadde han utsikt til en samlet årslønn på omtrent 500 spesidaler. Men han var nå merket av sykdommen som han hadde lidd av siden oppholdet i Paris. Det viste seg å være tuberkulose.Andre del av verket om elliptiske funksjoner var ferdig i februar, 1828. Men da var han blitt klar over at Carl Gustav Jacobi hadde publisert et arbeid i Astronomische Nachricthen som omhandlet transformasjoner av elliptiske integral. Abel klarte å få med en kommentar til dette i sin egen artikkel hvor han påpeker at Jacobis resultat lett kan utledes fra hans egne transformasjonsformler. Men noen uker senere får Abel virkelig et sjokk da han blir kjent med et nytt arbeid av Jacobi hvor han benytter elliptiske funksjoner som Abel allerede hadde oppdaget, uten å referere til dette arbeidet. Abel ble ganske bleeg og måtte ta en bitter snaps. Men snart har han ferdig en kommentar til Jacobis arbeid som blir sendt til Schumacher i Hamburg på slutten av mai måned. Spøkefullt omtalte Abel dette arbeidet som «min dødelse av Jacobi». Midt oppi denne kontroversen gjør han et nytt verk ferdig om ligningsteori som Crelle vil trykke. Her undersøkte han nærmere det som mange år senere blir omtalt som «Abelske ligninger».
Sommeren 1828 fikk Abel vite fra Crelle at han kunne få en stilling der som «privatdosent». Men Abel hadde liten lyst å forlate Christiania selv om han der fremdeles var i stadige vanskeligheter grunnet sin dårlige økonomi. Han måtte i stor grad også forsørge moren og flere av sine søsken. Etter et ferieopphold på Froland med sin forlovede, fikk han overraskende kontrabeskjed fra Crelle at det likevel ikke ble noe av stillingen i Berlin. Dette var på tross av at Abel nå var blitt berømt ved europeiske læresteder på grunn av kappestriden med Jacobi og den nye matematikken han hadde utviklet. Han innså det nå nødvendig å bekjentgjøre sitt store addisjonsteorem da han ennå ikke hadde hørt noe fra Paris. Tidlig på høsten har han derfor skrevet ferdig en kortere artikkel Remarques sur quelques propriétés générales d’une certaine sorte de fonctions transcendantes som han igjen sender til Crelle. Her bruker han teoremet på det spesielle tilfellet med hyperelliptiske integral og hvor for første gang det begrepet oppstår som mange år senere vil ble kalt genus til en algebraisk kurve.
Abel fortsatte intenst med sine arbeider, men ble stadig mer svekket av sykdommen. Mens Jacobi skrev sammen sin resultater om elliptiske funksjoner Fundamenta Nova Theoriae Functionum Ellipticarum som han ville få trykt som bok for egen regning, bestemte Abel om å gjøre det samme i et større verk Précis d’une théorie des fonctions elliptiques som Crelle lovet å trykke uten at det ville koste Abel noe. I utlandet var det blitt kjent under hvilke vanskelige forhold Abel arbeidet, og i september 1828 sendte Legendre, Poisson, Lacroix og Baron de Maurice et brev til kong Karl Johan om situasjonen til Abel. Målet var å få opprettet en stilling for Abel ved vitenskapsakademiet i Stockholm. Samtidig arbeidet Crelle på nytt for å få skaffe Abel noe lignende i Berlin. Den store Paris-avhandlingen var fremdeles forsvunnet. Uten å nevne denne, tar Abel kontakt med Legendre i Paris. Fra deres korrespondanse går det klart frem at Legendre ser på Abel og hans arbeid med stor beundring.
Julen 1828 tilbrakte Abel sammen med sin Crelly på Froland verk. Han var stadig mer preget av sykdommen og da julefeiringen var over, klarte han ikke å returnere til Christiania. Da han forsto at det begynte å gå mot slutten, skrev han ned et elegant bevis Démonstration d’une propriété générale d’une certaine classe de fonctions transcendentes på to sider for det som nå kalles Abels addisjonsteorem slik at det ikke skulle gå tapt. Dette ble sendt til igjen sendt til Crelle. Den 6. april 1829 endte Abel sine dager i sykdom og fattigdom på Froland verk, bare 26 år og 7 måneder gammel. Kun få dager senere og ennå uvitende, sendte Crelle ham et brev der han kunne meddele at nå var Abel sikret fast stilling og en lysende framtid i Berlin.
Abel ble begravet på Froland kirkegård. Før han døde hadde han skrevet til sin gode venn Mathias Keilhau og bedt han ta vare på sin forlovede. Senere giftet de seg og levde tilsynelatende lykkelige i et barnløst ekteskap.
== Matematikk ==
For mange så er det nok femtegradsligningen som forbindes med Niels Henrik Abel, men Abel har satt store spor etter seg i matematikken på flere områder. Arbeidene hans har nok hatt størst innvirkning på tre hovedområder: ligningsteori, teoriene om elliptiske funksjoner og uendelige rekker.
=== Ligningsteorien ===
De gamle babylonerne kunne løse andregradsligninger, mens italienske regnemestere som Cardano, Tartaglia og Ferrari fant metoder for å løse ligninger av tredje og fjerde grad. På Abels tid var en av de største utfordringene å finne en metode for å løse femtegradsligninger på samme måte som en kan løse ligninger av andre, tredje og fjerde grad. Man ønsket altså å finne en metode for å finne røttene av en generell femtegradsligning av typen:
a
1
x
5
+
a
2
x
4
+
a
3
x
3
+
a
4
x
2
+
a
5
x
+
a
6
=
0
{\displaystyle a_{1}x^{5}+a_{2}x^{4}+a_{3}x^{3}+a_{4}x^{2}+a_{5}x+a_{6}=0}
Allerede mens Abel var elev ved Katedralskolen hadde han funnet en formel for å løse slike femtegradsligninger, og hverken Abel eller noen andre matematikere i Norge klarte å finne noen feil i formelen. Men etter at Ferdinand Degen i København hadde stilt seg skeptisk til dette, ble Abel han mer og mer overbevist om at det ikke fantes noen slik generell løsning, og at femtegradsligninger ikke kunne løses ved hjelp av en slik generell formel. På den tiden visste ikke Abel at italieneren Paolo Ruffini hadde levert et bevis for dette omtrent 25 år før, men etterhvert fant Abel ut at hverken Ruffinis bevis eller hans eget første forsøk på et slikt bevis var holdbare. Abel leverte etter hvert to helt fullstendige beviser for dette, og setningen kalles i dag Abel-Ruffinis teorem.
Det er derimot viktig å være klar over at Abel-Ruffinis teorem ikke sier at generelle femtegradsligninger er uløselig. Det setningen viser er at de ikke lar seg løse ved rotutdragning, slik tilfellet er for andre-, tredje- og fjerdegradsligninger. I algebraens fundamentalteorem viste Gauss lenge før Abels tid at alle slike ligninger har en løsning uttrykt ved komplekse tall. Abel prøvde å finne betingelsene som en slik ligning må oppfylle for at den skal ha en algebraisk løsning. Kan denne uttrykkes kun ved kvadratrøtter, kan den konstrueres ved bruk av passer og linjal.
=== Elliptiske funksjoner ===
Elliptiske funksjoner kan sees på som en generalisering av trigonometriske funksjoner (som for eksempel sinus- og cosinus-funksjonene). De oppstår for eksempel i forbindelse med beregning av buelengden til ellipser eller svingetiden for en pendel. Resultatet kan da uttrykkes ved bestemte, elliptiske integral som først var blitt grundig studert av Adrien-Marie Legendre. Etter reisen til København i 1823 arbeidet Abel mye med disse integralene. Abels genistrek var å betrakte dem på en helt annen måte enn det som var blitt gjort til da. I stedet for å studere selve integralene, så han på de omvendte eller inverse funksjonene. Dette fortalte han i et brev til Holmboe allerede i 1823. Året etter i et brev til Degen kunne han fortelle at disse funksjonene har to perioder. Men først i 1827 publiserte han det første arbeidet om elliptiske funksjoner.
Den tyske matematikeren Carl Gustav Jacobi publiserte sitt første arbeid om lignende funksjoner senere samme år. Det utviklet seg snart et slags kappløp mellom ham og Abel, særlig fordi han i begynnelsen synes å ha oversett Abels arbeid. Abel brukte derfor mye av sin energi gjennom sine to siste leveår for å unngå at Jacobi skulle ta for mye av æren for oppdagelsen av disse funksjonene. Det er i dag alminnelig enighet at Abel var først ute med å finne disse funksjonene selv om han ventet lenge med å publisere sine resultat.
=== Uendelige rekker ===
I matematikken er en rekke en sum av en endelig eller uendelig følge av tall. En endelig rekke kan behandles med verktøy fra elementær algebra, mens en uendelig rekke krever verktøy fra matematisk analyse.To av de mest anerkjente matematikerne på Abels tid var Gauss og Cauchy, og de hadde ledet an i prosessen om å gjenopprette logisk stringens i matematikken. Abel var også opptatt av at matematiske setninger skulle ha strenge bevis. Ett av de områdene Abel kritiserte for mangel på stringente bevis dreide seg om uendelige rekker, og spesielt divergente rekker. I en avhandling om binomialformelen, som Abel mente ennå ikke var blitt bevist på en ordentlig måte, viste han hvordan uendelige rekker kunne behandles på en stringent måte. Dette blir nå kalt for Abels konvergensteorem. Dermed lyktes han å bevise at binomialformelen også er gyldig for komplekse eksponenter. Gjennom denne avhandlingen ga dermed Abel et viktig bidrag til formaliseringen av teoriene om uendelige rekker.
=== Paris-avhandlingen ===
Selv om Abels opphold i Paris ble en stor skuffelse, var det en periode hvor han var svært kreativ og produktiv. Det var her han skrev sin store avhandling om integraler av elliptiske funksjoner. Da han leverte den inn i slutten av oktober 1826 skrev han i et brev hjem: «Jeg tør uden Bram sige at den er god. Jeg er nysgjerrig efter at høre Institutets Dom.» I denne avhandlingen viste han sammenhenger mellom algebra, matematisk analyse og geometri som ingen tidligere hadde sett.Det var den store Cauchy som fikk i oppdrag å bedømme Abels avhandling ved vitenskapsakademiet. Cauchy var derimot langt mer opptatt av egne ideer, og avhandlingen ble lagt til side og glemt. Like etter Abels død ble avhandlingen funnet igjen i Paris. Det franske akademiet bestemte da at den skulle trykkes, og at Abel skulle få akademiets store pris. Så ble avhandlingen borte igjen, og da Holmboe skulle gi ut Abels samlede verker i 1839 var det ikke mulig å få tak i den. Endelig ble den funnet igjen i 1841, og da ble den til slutt trykket. Kort tid etter dette ble avhandlinga sporløst borte igjen. Den ble ikke funnet før i 1959, da den norske matematikeren Viggo Brun til slutt klarte å spore den opp i Firenze.
== Arv ==
I 1841 ble Abels store Paris-avhandling trykt, og denne er også med i Abels samlede verker, som kom i 1881. Denne store tobinds-utgaven ble redigert og kommentert av to andre av Norges store matematikere, Sophus Lie og Ludvig Sylow.
Ved Abels hundreårsdag i 1902 var det planlagt en stor minnefest i Oslo, det skulle reises et monument, og det var snakk om å opprette en Abel-pris. Abel-festen ble avholdt i september 1902. I anledningen ble det skrevet dikt og kantater, og det ble arrangert fakkeltog til minne om matematikeren. I 1908 ble Gustav Vigelands Abel-monument reist i Slottsparken, på det som nå kalles for Abelhaugen. Planene om en Abel-pris ble skrinlagt av ulike grunner. Først i forbindelse med markeringen av Abels 200-årsjubileum ble ideen om en slik pris realisert, og nå er Abelprisen opprettet til minne om Niels Henrik Abel.
Flere matematiske begreper bærer hans navn, som abelske grupper og abelske kategorier.
Superdatamaskinen Abel, tilhørende Universitetet i Oslo, er også oppkalt etter ham.
=== Steder oppkalt etter Abel ===
Abel er kanskje tidenes best kjente norske matematiker, og rundt om i verden er det flere steder som er oppkalt etter ham. Alle de største byene i Norge har gater eller plasser oppkalt etter Abel. Oslo har sin Niels Henrik Abels vei samt Abelhaugen, Bergen har en Abelsgate, Trondheim har en allé/gate oppkalt etter Abel, mens Stavanger har både Niels Abels gate og Abelstrappa. Berlin var en av de byene Abel tilbragte mest tid i på sine utenlandsopphold, og her finnes også en Abelstrasse. I Paris finnes det en gate kalt Rue Abel, som også er oppkalt etter Abel.
Det er også flere bygninger som er oppkalt etter Abel, blant annet Niels Henrik Abels hus ved Universitetet i Oslo og Niels Henrik Abels hus ved Universitetet i Agder. På Blindern ved universitetet finnes dessuten en liten bydelskafe: Cafe Abel.
I Sandnes har Jærmuseets avdeling Vitenfabrikken en egen utstilling som har fått navnet Abelloftet. Dette er en utstilling som har fokus på matematikk i ulike former.
Gjerstad hvor Abel vokste opp har sin Niels Henrik Abels vei, som går fra Gjerstad togstasjon til Gjerstad kirke. Holmen Gård i Gjerstad har en egen overnattingsfløy oppkalt etter Abel og hvor alle overnattingsrommene har fått sine egne navn, oppkalt etter Abel, hans verker, viktige personer rundt Abel og viktige steder i Abels liv.
Asteroiden 8525 Nielsabel er også oppkalt etter ham.
=== Monumenter og frimerker ===
I 1902 ble det utlyst en konkurranse om et monument over Abel. Ingebrigt Vik vant konkurransen, men det viste seg etterhvert at det ble Gustav Vigelands bidrag som fikk oppgaven som det offisielle minnesmerket. Hans Abelstatue i Slottsparken ble først vist offentlig på Høstutstillingen i 1904, og en ferdig utgave ble avduket i 1908. Vigeland var også involvert i utsmykkingen av Abels bautaen ved Froland verk i 1905.Ingebrikt Viks bidrag til konkurransen ble ikke støpt før i 1966/67, og står nå foran Niels Henrik Abels Hus ved Universitetet i Oslo, og på Vikmuseet i Øystese. Gustav Lærum har skapt en statue i gips, og denne står nå på Froland verk. Ved Gjerstad kirke, like ved prestegården i Gjerstad står det en byste av Abel og minnesmerket "Paraskatellipse" som er laget av kunstneren Knut Odden, og på Brokelandsheia, utenfor Abelsenteret i Gjerstad står minnesmerket Abelstolen laget av kunstneren Oskar Tore Brendalsmo. På Abels fødested Finnøy står det også et minnesmerke over den store matematikeren.
Den 6. april 1929, nøyaktig hundre år etter sin død, prydet Abel fire norske frimerker. Frimerkene var gravert av Professor Schirnböck i Wien og kom i fire valører
10 øre (farge: gulgrønn, opplag: 6 265 000, nummer NK172)
15 øre (farge: rødlig brun, opplag: 3 120 000, nummer NK173)
20 øre (farge: karminrød, opplag: 9 697 000, nummer NK174)
30 øre (farge: ultramarin, opplag: 3 218 400, nummer NK175)Abel var dermed den andre ikke-kongelige som var blitt portrettert på norske frimerker, bare Henrik Ibsen kom før ham, i 1928.
Den 5. juni 2002, to hundre år etter sin fødsel, ble Abel igjen hedret på norske frimerker. Da med ett frimerke med valør 5,50 (NK1469) og ett med valør 22,00 (NK1470).
Abel var portrettert på den norske 500-kroneseddel utgitt 1948–76. Portrettet var etter tegning av Johan Gørbitz.
Den 6. april 2016 ble det avdekket en minnetavle ved det huset Abel bodde i under sitt første opphold i Berlin 1825-1826.
== Første del av samlede verker ==
Abels samlete verker ble redigert, utvidet og utgitt for andre gang i 1881 av Ludvig Sylow og Sophus Lie. Arbeid som opprinnelig var skrevet på norsk eller tysk, ble oversatt til fransk. Denne samlingen sammen med den første som Bernt Holmboe lagde i 1839, ligger på Abelprisens nettside. Sylow skrev også noen kommentarer til de forskjellige arbeidene.
Front, første side med forord.
I: Méthode générale pour trouver des fonctions d'une seule quantité variable, lorsqu'une propriété de ces fonctions est exprimée par une équations entre deux variable, første bind av Magazin for Naturvidenskaperne (1823).
II: Solution de quelques problèmes à l'aide d'intégrales définies, andre bind av Magazin for Naturvidenskaperne (1823).
III: Mémoire sur les équations algébriques, ou l'on démontre l'impossibilité de la résolution de l'équation générale du cinquième degré, trykt privat hos Grøndahl (1824).
IV: L'intégrale finie Σ nφx exprimée par une integrale définie simple, andre bind av Magazin for Naturvidenskaperne (1825).
V: Petite contribution a la théorie de quelques fonctions transcendantes, presentert for Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab i Trondheim (1826).
VI: Recherche des fonctions de deux quantites variables independantes x et y, telles que f(x,y) qui ont la propriété que f(z, f(x,y)) est une fonction symétrique de z, x et y, om funksjonalligninger i første bind av Crelles Journal (1826).
VII: Démonstration de l'impossibilité de la résolution algébrique des équations générales qui passent le quatrième degré, bevis for at ligninger av høyere grad enn fire generelt ikke kan løses i første bind av Crelles Journal (1826).
VIII: Remarque sur le mémoire No. 4, du premier cahier du journal de M. Crelle, kommentar til artikkel om mekanisk problem med tre krefter i første bind av Crelles Journal (1826).
IX: Résolution d'un problème mécanique, løsning av et mekanisk problem i første bind av Crelles Journal (1826).
X: Démonstration d'une expression de laquelle la formule binome est un cas particulier, kommentar til gyldigheten av binomialformelen i første bind av Crelles Journal (1826).
XI: Sur l'intégration de la formule différensielle ρdx/√R, R et ρ étant de fonctions entières, undersøkelse av integral i første bind av Crelles Journal (1826).
XII: Mémoire sur une propriété générale d'une classe très étendue de fonctions transcendantes, Paris-avhandlingen med hans mest vidtrekkende résultat, innlevert 30. oktober 1826 og trykt 1841.
XIII: Recherche de la quantité qui satisfait a la fois deux équations algébriques données, publisert i Gergonnes Journal (1826).
XIV: Recherches sur la série 1 + (m/1)x + m·(m−1)/(1·2)·x² + m·(m−1)·(m−2)/(1·2·3)·x³ + … , binomialformel for komplekse eksponenter i første bind av Crelles Journal (1826).
XV: Sur quelques intégrales définies, integral av differensialligning i andre bind av Crelles Journal (1827).
XVI: Recherhes sur le fonctions elliptiques, hovedverket om elliptiske funksjoner i andre (1827) og tredje bind (1828) av Crelles Journal.
XVII: Sur les fonctions qui satisfont a l'équation φx + φy = ψ(xfy + yfx), løsning av funksjonalligning i andre bind av Crelles Journal (1827).
XVIII: Note sur un mémoire de M. L. Olivier ayant pour titre «remarques sur les séries infinies et leur convergence»., kommentar til artikkel om summasjon av uendelig rekke i tredje bind av Crelles Journal (1828).
XIX: Solution d'un problème général concernant la transformation des fonctions elliptiques, «Dødelsen av Jacobi» om elliptiske funksjoner i Astronomische Nachrichten (1828).
XX: Addition au mémoire précédent, modulære transformasjoner som kommentar til forrige arbeid i Astronomische Nachrichten (1829).
XXI: Remarques sur quelques propriétés générales d'une certaine sorte de fonctions transcendantes, mindre version av Paris-avhandlingen for spesialtilfellet med hyperelliptiske integral og bestemmelse av genus i tredje bind av Crelles Journal (1828).
XXII: Sur le nombre des transformations différentes, qu'on peut faire subir à une fonction elliptique par la substitution d'une fonction rationnelle dont le degré est un nombre premier donné, transformation av elliptiske funksjoner i tredje bind av Crelles Journal (1828).
XXIII: Théorème général sur la transformation des fonctions elliptiques de la seconde et de la troisième espèce, generelt teorem for transformation av elliptiske funksjoner i tredje bind av Crelles Journal (1828).
XXIV: Note sur quelques formules elliptiques, modulære transformasjoner i fjerde bind av Crelles Journal (1829).
XXV: Mémoire sur une classe particulière d'équations résolubles algébriquement Arkivert 19. oktober 2016 hos Wayback Machine., løsbare eller «Abelske ligninger» i fjerde bind av Crelles Journal (1829).
XXVI: Théorèmes sur les fonctions elliptiqes, teorem for elliptiske funksjoner som viser at noen av Jacobis resultat følger direkte fra Abels i fjerde bind av Crelles Journal (1829).
XXVII: Démonstration d'une propriété générale d'une certaine classe de de fonctions transcendantes, kompakt og generelt bevis for sitt addisjonsteorem i fjerde bind av Crelles Journal (1829).
XXVIII: Précis d'une theorie des fonctions elliptiques, uferdig arbeid som skulle bli hovedverk om elliptiske funksjoner i fjerde bind av Crelles Journal (1829).
XXIX: Théorèmes et problèmes, kort formulering av noen mindre oppgaver i andre bind av Crelles Journal (1827).
== Referanser ==
== Litteratur ==
O.A. Laudal and R. Piene, editors, The Legacy of Niels Henrik Abel, Abel Bicentennial, Oslo, 2002, Springer, New York. ISBN 978-3-642-18908-1.
Abel, Niels Henrik (1881). Lie, Sophus og Sylow, Ludvig, red. Œuvres complètes de Niels Henrik Abel. Christiania: Grøndahl. CS1-vedlikehold: Flere navn: redaktørliste (link) – Abels samlede verker (to bind). 1. utgave i 1839Hermansen, Ivar et.al. (1979). «Skolen». Sider fra Son. Son: Son og Omegns vel. Pesic, Peter (2005). Abels bevis: Å løse det uløselige. Oslo: Athene forlag. ISBN 82-92679-00-6. Stubhaug, Arild (2004). Skjulte kodar: Niels Henrik Abel: Ein biografi. Oslo: Samlaget. ISBN 82-521-6405-6. – Kortversjon av «Et foranskutt lyn»
== Se også ==
Abelprisen
== Eksterne lenker ==
(en) Niels Henrik Abel – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Niels Henrik Abel – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
Fra Abelprisens websider:
Biografi (Arild Stubhaug)
Faglig biografi (Christian Houzel)
Samlede verker
Memorabilia
uit.no Steinar Thorvaldsen: Niels Henrik Abel – mennesket og matematikken. Artikkel i tidsskriftet Naturen, nr 2, 2002, s. 70-81
O'Connor, John J., og Edmund F. Robertson: «Niels Henrik Abel». MacTutor History of Mathematics archive.
abelkonkurransen.no Niels Henrik Abels matematikkonkurranse.
M. Parner, Armod, genialitet och lungsjukdom, Svenska Matematikersamfundet bulletinen, Nr. 3 (2012).
forskning.no Niels Henrik Abel (1802–1829)
forskning.no «Abel overalt» (om avbildninger av ham i det offentlige rom)
Baas, Niels A.: «Niels Henrik Abel – vårt store geni». Kronikk i Aftenposten i anledning 200-årsjubileet.
Stubhaug, Arild: (no) Niels Henrik Abel i Norsk biografisk leksikon
(no) Digitalt tilgjengelig innhold hos Nasjonalbiblioteket: bøker av Niels Henrik Abel, bøker om Niels Henrik Abel, arkiv etter Niels Henrik Abel
Abelprisens nettsider | | navn = Niels Henrik Abels vei | 196,783 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Mattias_Karlsson | 2023-02-04 | Mattias Karlsson | ['Kategori:Alumni fra Lunds universitet', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med politikerlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sosiale medier-lenker fra Wikidata', 'Kategori:CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste', 'Kategori:Fødsler 17. august', 'Kategori:Fødsler i 1977', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Växjö kommun', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Svenske riksdagsmedlemmer 2010–2014', 'Kategori:Svenske riksdagsmedlemmer 2014–2018', 'Kategori:Sverigedemokraterna-politikere'] | Hans Kennert Mattias Hedarv Karlsson (født 17. august 1977 i Rottne i Småland) er en svensk politiker (SD). Han regnes som Sverigedemokrateras fremste ideolog. Karlsson har vært medlem av Riksdagen siden 2010 og partiets gruppeleder siden 2014, og fungerer som partileder i Jimmie Åkessons sykefravær fra oktober 2014.Mattias Karlsson vokste opp i Rottne og fikk sin politiske interesse som gymnasiast ved katedralskolen i Växjö. Etter gymnaset studerte han ett år i Madrid, før han i 1999 begynte å studere statsvitenskap ved Lunds universitet. På universitetet ble han kjent med Jimmie Åkesson og Björn Söder. Sammen med Richard Jomshof er de ledende i Sverigedemokraternas såkalte Skåne-fraksjon, som tok kontrollen over partiet i 2005. I mellomtiden var Karlsson med på å omarbeide partiets prinsipprogram i 2002, og avbrøt studiene samme år for å bli partiets eneste lønnede politiker, som politisk sekretær i Malmö kommune. Karlsson var pressesekretær for Sverigedemokraterna på landsplan 2004–2010.
Karlsson har vært valgt til Riksdagen fra Skåne läns nordre og østre krets (gamle Kristianstads län) siden 2010. Han har vært medlem av kulturutvalget 2010–2012, arbeidsmarkedsutvalget 2012–2014 og krigsdelegasjonen siden 2014. Etter to år som nestleder i riksdagsgruppen ble han gruppeleder i 2014. Karlsson fungerte som partileder i Åkessons sykefravær da Sverigedemokraterna utløste regjeringskrise ved å stemme imot budsjettforslaget fra regjeringen Löfven i desember 2014.
| Hans Kennert Mattias Hedarv Karlsson (født 17. august 1977 i Rottne i Småland) er en svensk politiker (SD). Han regnes som Sverigedemokrateras fremste ideolog. Karlsson har vært medlem av Riksdagen siden 2010 og partiets gruppeleder siden 2014, og fungerer som partileder i Jimmie Åkessons sykefravær fra oktober 2014.Mattias Karlsson vokste opp i Rottne og fikk sin politiske interesse som gymnasiast ved katedralskolen i Växjö. Etter gymnaset studerte han ett år i Madrid, før han i 1999 begynte å studere statsvitenskap ved Lunds universitet. På universitetet ble han kjent med Jimmie Åkesson og Björn Söder. Sammen med Richard Jomshof er de ledende i Sverigedemokraternas såkalte Skåne-fraksjon, som tok kontrollen over partiet i 2005. I mellomtiden var Karlsson med på å omarbeide partiets prinsipprogram i 2002, og avbrøt studiene samme år for å bli partiets eneste lønnede politiker, som politisk sekretær i Malmö kommune. Karlsson var pressesekretær for Sverigedemokraterna på landsplan 2004–2010.
Karlsson har vært valgt til Riksdagen fra Skåne läns nordre og østre krets (gamle Kristianstads län) siden 2010. Han har vært medlem av kulturutvalget 2010–2012, arbeidsmarkedsutvalget 2012–2014 og krigsdelegasjonen siden 2014. Etter to år som nestleder i riksdagsgruppen ble han gruppeleder i 2014. Karlsson fungerte som partileder i Åkessons sykefravær da Sverigedemokraterna utløste regjeringskrise ved å stemme imot budsjettforslaget fra regjeringen Löfven i desember 2014.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Mattias Karlsson – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
Mattias Karlsson på Twitter
Mattias Karlsson på Instagram
(sv) Mattias Karlsson hos Sveriges riksdag
«Mattias Karlsson (SD)» (svensk). Sveriges riksdag. | Hans Kennert Mattias Hedarv Karlsson (født 17. august 1977 i Rottne i Småland) er en svensk politiker (SD). | 196,784 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Nyg%C3%A5rd_terrasse_(Oslo) | 2023-02-04 | Nygård terrasse (Oslo) | ['Kategori:10,7°Ø', 'Kategori:59,9°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Veier i Oslo', 'Kategori:Veier på Tåsen (strøk)'] | Nygård terrasse (2-12; ingen oddetallsadresser) er en vei på Tåsen i bydel Nordre Aker i Oslo. Den går fra Maridalsveien til Bakkehaugveien.
Veien fikk navn i 1955 etter gården Nygård (gnr./bnr. 58/221).
Nr. 2-12 er tre av fire blokker på nordsiden av veien (den fjerde har adresse Maridalsveien 284-286) som tilhører Nygård borettslag (ikke å forveksle med Nygård terrasse boligsameie på Etterstad). De ble tegnet av Henrik Nissen d.y. og innflyttet i 1952–54.
| Nygård terrasse (2-12; ingen oddetallsadresser) er en vei på Tåsen i bydel Nordre Aker i Oslo. Den går fra Maridalsveien til Bakkehaugveien.
Veien fikk navn i 1955 etter gården Nygård (gnr./bnr. 58/221).
Nr. 2-12 er tre av fire blokker på nordsiden av veien (den fjerde har adresse Maridalsveien 284-286) som tilhører Nygård borettslag (ikke å forveksle med Nygård terrasse boligsameie på Etterstad). De ble tegnet av Henrik Nissen d.y. og innflyttet i 1952–54.
== Kilder ==
Knut Are Tvedt, red. (2010). «Nygård terrasse». Oslo byleksikon (5. utg.). Oslo: Kunnskapsforlaget. s. 405-406. ISBN 978-82-573-1760-7.
== Eksterne lenker ==
«Oslo kommune – Bydelsoversikt (N)». Oslo kommune. Arkivert fra originalen 29. juli 2014. Besøkt 22. august 2015. | Nygård terrasse (2-12; ingen oddetallsadresser) er en vei på Tåsen i bydel Nordre Aker i Oslo. Den går fra Maridalsveien til Bakkehaugveien. | 196,785 |
https://no.wikipedia.org/wiki/BAe_ATP | 2023-02-04 | BAe ATP | ['Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder', 'Kategori:BAE Systems', 'Kategori:Luftfartøy produsert i Storbritannia', 'Kategori:Passasjerfly', 'Kategori:Tomotors propelldrevne luftfartøy', 'Kategori:Transportfly'] | British Aerospace BAe ATP er et kortdistansefly. ATP står for Advanced Turbo Prop. Flyet har et vingespenn på 30,6 m, flykroppen er 26 m lang og drøyt 7 m høy. I modifisert versjon har det en maksimal startvekt på over 23 678 kg og ligger derfor i det tyngre turboprop-segmentet.
| British Aerospace BAe ATP er et kortdistansefly. ATP står for Advanced Turbo Prop. Flyet har et vingespenn på 30,6 m, flykroppen er 26 m lang og drøyt 7 m høy. I modifisert versjon har det en maksimal startvekt på over 23 678 kg og ligger derfor i det tyngre turboprop-segmentet.
== Eksterne lenker ==
(en) BAe ATP – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
BAE ATP | British Aerospace BAe ATP er et kortdistansefly. ATP står for Advanced Turbo Prop. | 196,786 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Torgeir_Kinne_Solsvik | 2023-02-04 | Torgeir Kinne Solsvik | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 15. oktober', 'Kategori:Fødsler i 1979', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske klassiske pianister', 'Kategori:Norske musikere', 'Kategori:Norske organister', 'Kategori:Personer fra Kvam kommune'] | Torgeir Kinne Solsvik (født 15. oktober 1979) er en norsk klassisk pianist, organist, dirigent og pianostemmer.
| Torgeir Kinne Solsvik (født 15. oktober 1979) er en norsk klassisk pianist, organist, dirigent og pianostemmer.
== Utgivelser CD ==
== Samarbeid ==
I dokumentarfilmen om Geirr Tveitt «Baldurs Draumar», uttgitt i 2008 (regi: Sondre Bjørgum), har Torgeir Kinne Solsvik rolla som pianist og Geirr Tveitt.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
Youtube - Torgeir Kinne Solsvik
Festframsyning for Olav H. Hauge og Geirr Tveitt
Brødrene Solsvik feirar Grieg
Samarbeid med mezzosopran Kristin Mulders
Samarbeid - Urframføring "Helgabrotet"
Samarbeid og oppsetning med Os Mannskor
Oppsetning Nordland Teater 2006
Oppsetning Haringtonar 2010
Artikkel | Norheimsund | 196,787 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Eduardo_V%C3%ADctor_Haedo | 2023-02-04 | Eduardo Víctor Haedo | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall i 1970', 'Kategori:Fødsler i 1901', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Soriano', 'Kategori:Uruguayanske presidenter'] | Eduardo Víctor Haedo (født 28. juli 1901 i Mercedes, død 15. november 1970 i Montevideo) var en uruguayansk journalist og politiker. Han fungerte som president i Uruguay fra 1. mars 1961 til 1. mars 1962.
| Eduardo Víctor Haedo (født 28. juli 1901 i Mercedes, død 15. november 1970 i Montevideo) var en uruguayansk journalist og politiker. Han fungerte som president i Uruguay fra 1. mars 1961 til 1. mars 1962.
== Se også ==
Liste over Uruguays presidenter
== Referanser ==
== Litteratur ==
Latin American Lives (1998). Archivo Biográfico de España, Portugal e Iberoamérica (ABEPI), S.312f.
Who is Who in Latin America - Part V 1950, Archivo Biográfico de España, Portugal e Iberoamérica (ABEPI), S.290.
== Eksterne lenker ==
Liste over Uruguays presidenter fra 1830 til 2005, www.parlamento.gub.uy (spansk) | | fsted = Mercedes, Uruguay | 196,788 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Museumsveien | 2023-02-04 | Museumsveien | ['Kategori:Pekere'] | Museumsveien eller Museumsvegen kan vise til følgende veier eller gater i Norge:
Museumsveien (Eigersund)
Museumsvegen (Elverum)
Museumsveien (Farsund)
Museumsveien (Frogn)
Museumsveien (Indre Østfold)
Museumsveien (Lierne)
Museumsvegen (Molde)
Museumsvegen (Oppdal)
Museumsveien (Oslo)
Museumsveien (Rana)
Museumsveien (Sarpsborg)
Museumsveien (Sigdal)
Museumsvegen (Tokke)
Museumsvegen (Ullensaker)
Museumsvegen (Ålesund)
Museumsvegen (Øygarden) | Museumsveien eller Museumsvegen kan vise til følgende veier eller gater i Norge:
Museumsveien (Eigersund)
Museumsvegen (Elverum)
Museumsveien (Farsund)
Museumsveien (Frogn)
Museumsveien (Indre Østfold)
Museumsveien (Lierne)
Museumsvegen (Molde)
Museumsvegen (Oppdal)
Museumsveien (Oslo)
Museumsveien (Rana)
Museumsveien (Sarpsborg)
Museumsveien (Sigdal)
Museumsvegen (Tokke)
Museumsvegen (Ullensaker)
Museumsvegen (Ålesund)
Museumsvegen (Øygarden) | Museumsveien eller Museumsvegen kan vise til følgende veier eller gater i Norge: | 196,789 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Faustino_Harrison | 2023-02-04 | Faustino Harrison | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall i 1963', 'Kategori:Fødsler i 1900', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Flores (Uruguay)', 'Kategori:Uruguayanske presidenter'] | Faustino Harrison (født 21. mai 1900 i Flores, død 20. august 1963 i Montevideo) var en uruguayansk politiker. Han fungerte som president i Uruguay fra 1. mars 1962 til 1. mars 1963.
| Faustino Harrison (født 21. mai 1900 i Flores, død 20. august 1963 i Montevideo) var en uruguayansk politiker. Han fungerte som president i Uruguay fra 1. mars 1962 til 1. mars 1963.
== Se også ==
Liste over Uruguays presidenter
== Referanser ==
== Litteratur ==
Latin American Lives (1998). Archivo Biográfico de España, Portugal e Iberoamérica (ABEPI), S.312f.
Who is Who in Latin America - Part V 1950, Archivo Biográfico de España, Portugal e Iberoamérica (ABEPI), S.290.
== Eksterne lenker ==
Liste over Uruguays presidenter fra 1830 til 2005, www.parlamento.gub.uy (spansk) | | fsted = Flores, Uruguay | 196,790 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Daniel_Fern%C3%A1ndez_Crespo | 2023-02-04 | Daniel Fernández Crespo | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle mangler på Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall i 1964', 'Kategori:Fødsler i 1901', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra San José (Uruguay)', 'Kategori:Uruguayanske presidenter'] | Daniel Fernández Crespo (født 28. april 1901 i Libertad, død 28. juli 1964 i Montevideo) var en uruguayansk lærer og politiker. Han fungerte som president i Uruguay fra 1. mars 1963 til 1. mars 1964.
| Daniel Fernández Crespo (født 28. april 1901 i Libertad, død 28. juli 1964 i Montevideo) var en uruguayansk lærer og politiker. Han fungerte som president i Uruguay fra 1. mars 1963 til 1. mars 1964.
== Se også ==
Liste over Uruguays presidenter
== Referanser ==
== Litteratur ==
Latin American Lives (1998). Archivo Biográfico de España, Portugal e Iberoamérica (ABEPI), S.312f.
Who is Who in Latin America - Part V 1950, Archivo Biográfico de España, Portugal e Iberoamérica (ABEPI), S.290.
== Eksterne lenker ==
Liste over Uruguays presidenter fra 1830 til 2005, www.parlamento.gub.uy (spansk) | | fsted = Libertad, Uruguay | 196,791 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Luis_Giannattasio | 2023-02-04 | Luis Giannattasio | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall i 1965', 'Kategori:Fødsler i 1894', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Montevideo', 'Kategori:Uruguayanere av italiensk opphav', 'Kategori:Uruguayanske presidenter'] | Luis Giannattasio Finocchietti (født 19. november 1894 i Montevideo, død 7. februar 1965 i Punta del Este) var en uruguayansk ingeniør og politiker. Han fungerte som president i Uruguay fra 1. mars 1964 til 7. februar 1965.
| Luis Giannattasio Finocchietti (født 19. november 1894 i Montevideo, død 7. februar 1965 i Punta del Este) var en uruguayansk ingeniør og politiker. Han fungerte som president i Uruguay fra 1. mars 1964 til 7. februar 1965.
== Se også ==
Liste over Uruguays presidenter
== Referanser ==
== Litteratur ==
Latin American Lives (1998). Archivo Biográfico de España, Portugal e Iberoamérica (ABEPI), S.312f.
Who is Who in Latin America - Part V 1950, Archivo Biográfico de España, Portugal e Iberoamérica (ABEPI), S.290.
== Eksterne lenker ==
Liste over Uruguays presidenter fra 1830 til 2005, www.parlamento.gub.uy (spansk) | | fsted = Montevideo, Uruguay | 196,792 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Washington_Beltr%C3%A1n | 2023-02-04 | Washington Beltrán | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle mangler på Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor far hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor gravlagt hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall i 2003', 'Kategori:Fødsler i 1914', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Montevideo', 'Kategori:Uruguayanske presidenter'] | Jorge Washington Beltrán Mullin (født 6. april 1914 i Montevideo, død 19. februar 2003 samme stade) var en uruguayansk advokat, journalist og politiker. Han fungerte som president i Uruguay fra 7. februar 1965 til 1. mars 1966.
| Jorge Washington Beltrán Mullin (født 6. april 1914 i Montevideo, død 19. februar 2003 samme stade) var en uruguayansk advokat, journalist og politiker. Han fungerte som president i Uruguay fra 7. februar 1965 til 1. mars 1966.
== Se også ==
Liste over Uruguays presidenter
== Referanser ==
== Litteratur ==
Latin American Lives (1998). Archivo Biográfico de España, Portugal e Iberoamérica (ABEPI), S.312f.
Who is Who in Latin America - Part V 1950, Archivo Biográfico de España, Portugal e Iberoamérica (ABEPI), S.290.
== Eksterne lenker ==
Liste over Uruguays presidenter fra 1830 til 2005, www.parlamento.gub.uy (spansk) | | dsted = Montevideo, Uruguay | 196,793 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Alberto_H%C3%A9ber_Usher | 2023-02-04 | Alberto Héber Usher | ['Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle mangler på Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor søsken hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall i 1981', 'Kategori:Fødsler i 1918', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Montevideo', 'Kategori:Uruguayanske presidenter'] | Alberto Héber Usher (født 1. mai 1918 i Montevideo, død 19. januar 1981 samme sted) var en uruguayansk politiker. Han fungerte som president i Uruguay fra 1. mars 1966 til 28. februar 1967.
| Alberto Héber Usher (født 1. mai 1918 i Montevideo, død 19. januar 1981 samme sted) var en uruguayansk politiker. Han fungerte som president i Uruguay fra 1. mars 1966 til 28. februar 1967.
== Se også ==
Liste over Uruguays presidenter
== Referanser ==
== Litteratur ==
Latin American Lives (1998). Archivo Biográfico de España, Portugal e Iberoamérica (ABEPI), S.312f.
Who is Who in Latin America - Part V 1950, Archivo Biográfico de España, Portugal e Iberoamérica (ABEPI), S.290.
== Eksterne lenker ==
Liste over Uruguays presidenter fra 1830 til 2005, www.parlamento.gub.uy (spansk) | | fsted = Montevideo, Uruguay | 196,794 |
https://no.wikipedia.org/wiki/%C3%93scar_Diego_Gestido | 2023-02-04 | Óscar Diego Gestido | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle mangler på Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor gravlagt hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor parti hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor søsken hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 6. desember', 'Kategori:Dødsfall i 1967', 'Kategori:Fødsler 28. november', 'Kategori:Fødsler i 1901', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Montevideo', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Uruguayanske presidenter'] | Óscar Diego Gestido Pose (født 28. november 1901 i Montevideo, død 6. desember 1967 samme stade) var en uruguayansk politiker. Han fungerte som president i Uruguay fra 1. mars 1967 til 6. desember 1967.Det er en flyplass i Rivera (nordlige Uruguay) med hans navn: Rivera Cerro Chapeau Presidente Óscar D. Gestido internasjonale lufthavn.
| Óscar Diego Gestido Pose (født 28. november 1901 i Montevideo, død 6. desember 1967 samme stade) var en uruguayansk politiker. Han fungerte som president i Uruguay fra 1. mars 1967 til 6. desember 1967.Det er en flyplass i Rivera (nordlige Uruguay) med hans navn: Rivera Cerro Chapeau Presidente Óscar D. Gestido internasjonale lufthavn.
== Se også ==
Liste over Uruguays presidenter
== Referanser ==
== Litteratur ==
Latin American Lives (1998). Archivo Biográfico de España, Portugal e Iberoamérica (ABEPI), S.312f.
Who is Who in Latin America - Part V 1950, Archivo Biográfico de España, Portugal e Iberoamérica (ABEPI), S.290.
== Eksterne lenker ==
Liste over Uruguays presidenter fra 1830 til 2005, www.parlamento.gub.uy (spansk) | Óscar Diego Gestido Pose (født 28. november 1901 i Montevideo, død 6. | 196,795 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Jorge_Pacheco_Areco | 2023-02-04 | Jorge Pacheco Areco | ['Kategori:Ambassadører til Paraguay', 'Kategori:Ambassadører til Spania', 'Kategori:Ambassadører til Sveits', 'Kategori:Ambassadører til USA', 'Kategori:Artikler hvor barn hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor gravlagt hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor parti hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 29. juli', 'Kategori:Dødsfall i 1998', 'Kategori:Fødsler 9. april', 'Kategori:Fødsler i 1920', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Montevideo', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Uruguayanere av italiensk opphav', 'Kategori:Uruguayanske ambassadører', 'Kategori:Uruguayanske presidenter', 'Kategori:Uruguayanske visepresidenter'] | Jorge Pacheco Areco (født 9. april 1920 i Montevideo, død 29. juli 1998 samme stade) var en uruguayansk journalist, bokser, lærer og politiker. Han fungerte som president i Uruguay fra 6. desember 1967 til 1. mars 1972.
| Jorge Pacheco Areco (født 9. april 1920 i Montevideo, død 29. juli 1998 samme stade) var en uruguayansk journalist, bokser, lærer og politiker. Han fungerte som president i Uruguay fra 6. desember 1967 til 1. mars 1972.
== Se også ==
Liste over Uruguays presidenter
== Referanser ==
== Litteratur ==
Latin American Lives (1998). Archivo Biográfico de España, Portugal e Iberoamérica (ABEPI), S.312f.
Who is Who in Latin America - Part V 1950, Archivo Biográfico de España, Portugal e Iberoamérica (ABEPI), S.290.
== Eksterne lenker ==
Liste over Uruguays presidenter fra 1830 til 2005, www.parlamento.gub.uy (spansk) | | fsted = Montevideo, Uruguay | 196,796 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Alberto_Demicheli | 2023-02-04 | Alberto Demicheli | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor parti hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 12. oktober', 'Kategori:Dødsfall i 1980', 'Kategori:Fødsler 7. august', 'Kategori:Fødsler i 1896', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Rocha (Uruguay)', 'Kategori:Uruguayanere av italiensk opphav', 'Kategori:Uruguayanske forfattere', 'Kategori:Uruguayanske presidenter'] | Pedro Alberto Demicheli Lizaso (født 7. august 1896 i Rocha, død 12. oktober 1980 i Montevideo) var en uruguayansk journalist, historiker, forfatter og politiker. Han fungerte som president i Uruguay fra 12. juni 1976 til 1. september 1976.
| Pedro Alberto Demicheli Lizaso (født 7. august 1896 i Rocha, død 12. oktober 1980 i Montevideo) var en uruguayansk journalist, historiker, forfatter og politiker. Han fungerte som president i Uruguay fra 12. juni 1976 til 1. september 1976.
== Se også ==
Liste over Uruguays presidenter
== Referanser ==
== Litteratur ==
Latin American Lives (1998). Archivo Biográfico de España, Portugal e Iberoamérica (ABEPI), S.312f.
Who is Who in Latin America - Part V 1950, Archivo Biográfico de España, Portugal e Iberoamérica (ABEPI), S.290.
== Eksterne lenker ==
Liste over Uruguays presidenter fra 1830 til 2005, www.parlamento.gub.uy (spansk) | Pedro Alberto Demicheli Lizaso (født 7. august 1896 i Rocha, død 12. | 196,797 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Otto_B%C3%BCtschli | 2023-02-04 | Otto Bütschli | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor doktorgradsstudenter hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor doktorgradsveileder hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor institusjoner hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor medlem hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Biografistubber', 'Kategori:Dødsfall 2. februar', 'Kategori:Dødsfall i 1920', 'Kategori:Fødsler 3. mai', 'Kategori:Fødsler i 1848', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Frankfurt am Main', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2019-09', 'Kategori:Tyske zoologer'] | Johann Adam Otto Bütschli (født 3. mai 1848 i Frankfurt am Main, død 2. februar 1920 i Heidelberg) var en tysk zoolog og professor ved Universitetet i Heidelberg. Han spesialiserte seg på utviklingen av virvelløse dyr og insekter. En rekke biologiske grupper innenfor protokistene ble først beskrevet av ham.
| Johann Adam Otto Bütschli (født 3. mai 1848 i Frankfurt am Main, død 2. februar 1920 i Heidelberg) var en tysk zoolog og professor ved Universitetet i Heidelberg. Han spesialiserte seg på utviklingen av virvelløse dyr og insekter. En rekke biologiske grupper innenfor protokistene ble først beskrevet av ham.
== Referanser == | Johann Adam Otto Bütschli (født 3. mai 1848 i Frankfurt am Main, død 2. | 196,798 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Max_F%C3%BCrbringer | 2023-02-04 | Max Fürbringer | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor medlem hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor søsken hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Autorer for zoologi', 'Kategori:Biografistubber', 'Kategori:Dødsfall 6. mars', 'Kategori:Dødsfall i 1920', 'Kategori:Fødsler 30. januar', 'Kategori:Fødsler i 1846', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Wittenberg', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2019-09', 'Kategori:Tyske anatomer', 'Kategori:Tyske ornitologer'] | Max Carl Anton Fürbringer (født 30. januar 1846 i Wittenberg, død 6. mars 1920 i Heidelberg) var en tysk anatom og ornitolog. Han var kjent for sine anatomiske undersøkelser av ulike former for virveldyr. Hans spesialfelt var ornitologisk forskning, hvor han gjorde et viktig arbeid innenfo biologisk systematikk, biologisk morfologi og biologisk klassifikasjon. Han var bror av medisineren Paul Fürbringer.
| Max Carl Anton Fürbringer (født 30. januar 1846 i Wittenberg, død 6. mars 1920 i Heidelberg) var en tysk anatom og ornitolog. Han var kjent for sine anatomiske undersøkelser av ulike former for virveldyr. Hans spesialfelt var ornitologisk forskning, hvor han gjorde et viktig arbeid innenfo biologisk systematikk, biologisk morfologi og biologisk klassifikasjon. Han var bror av medisineren Paul Fürbringer.
== Referanser == | Max Carl Anton Fürbringer (født 30. januar 1846 i Wittenberg, død 6. | 196,799 |
Subsets and Splits
No saved queries yet
Save your SQL queries to embed, download, and access them later. Queries will appear here once saved.