url
stringlengths 31
279
⌀ | date_scraped
stringclasses 1
value | headline
stringlengths 1
194
| category
stringlengths 16
3.67k
⌀ | ingress
stringlengths 12
19.1k
⌀ | article
stringlengths 15
310k
⌀ | abstract
stringlengths 1
1.02k
⌀ | id
int64 0
202k
|
|---|---|---|---|---|---|---|---|
https://no.wikipedia.org/wiki/Mine_resepter | 2023-02-04 | Mine resepter | ['Kategori:Farmasi', 'Kategori:Helseinformatikk', 'Kategori:Nettsteder', 'Kategori:Norges helsevesen'] | Mine resepter er en norsk portal for elektroniske resepter på nettjenesten helsenorge.no. Det overordnede formålet med portalen er å lage en felles landsomfattende tjeneste hvor pasienter og andre brukere kan få oversikt over gyldige resepter.
| Mine resepter er en norsk portal for elektroniske resepter på nettjenesten helsenorge.no. Det overordnede formålet med portalen er å lage en felles landsomfattende tjeneste hvor pasienter og andre brukere kan få oversikt over gyldige resepter.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Hjemmeside | Mine resepter er en norsk portal for elektroniske resepter på nettjenesten helsenorge.no. | 196,600 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Steinheim_an_der_Murr | 2023-02-04 | Steinheim an der Murr | ['Kategori:48°N', 'Kategori:9°Ø', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Byer i Baden-Württemberg', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2018-08', 'Kategori:Usorterte stubber'] | Steinheim an der Murr er en by i Baden-Württemberg. Byen tilhører Landkreis Ludwigsburg og har i overkant av 12 000 innbyggere.
Steinheim an der Murr er kjent som funnstedet for steinheimskallen i 1933. Hodeskallen er 250 000 år gammel og er det tredje eldste funn av oldtidsmennesker i Europa.
| Steinheim an der Murr er en by i Baden-Württemberg. Byen tilhører Landkreis Ludwigsburg og har i overkant av 12 000 innbyggere.
Steinheim an der Murr er kjent som funnstedet for steinheimskallen i 1933. Hodeskallen er 250 000 år gammel og er det tredje eldste funn av oldtidsmennesker i Europa.
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Steinheim an der Murr – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | | areal = 23.19 | 196,601 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Juana_de_Ibarbourou | 2023-02-04 | Juana de Ibarbourou | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor gravlagt hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor medlem hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall i 1979', 'Kategori:Fødsler i 1892', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Personer fra Cerro Largo', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Spanskspråklige forfattere', 'Kategori:Uruguayanske forfattere'] | Juana Fernández Morales de Ibarbourou (født 8. mars 1892 i Melo, død 15. juli 1979) var en uruguayansk forfatter, feminist og poet.Hun var en av de mest populære poeter i Sør-Amerika.
| Juana Fernández Morales de Ibarbourou (født 8. mars 1892 i Melo, død 15. juli 1979) var en uruguayansk forfatter, feminist og poet.Hun var en av de mest populære poeter i Sør-Amerika.
== Bibliografi ==
Las lenguas de diamante (1918/1919)
Raza salvaje (1920)
Cántaro fresco (1920)
Raíz salvaje (1922)
Ejemplario (1927)
La rosa de los vientos (1930)
Loores de Nuestra Señora (1934/1935)
Chico Carlo (1944)
Los sueños de Natacha (1945).
Perdida (1950)
Azor (1953)
Mensaje del escriba (1953)
Romances del destino (1955)
Oro y tormenta (1956)
Canto rodado (1958)
Obras completas (1968).
Juan Soldado (1971)
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Juana de Ibarbourou – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
Biografi (spansk) | Juana Fernández Morales de Ibarbourou (født 8. mars 1892 i Melo, død 15. | 196,602 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Otto_Schoetensack | 2023-02-04 | Otto Schoetensack | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor far hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor gravlagt hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor søsken hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Biografistubber', 'Kategori:Dødsfall 23. desember', 'Kategori:Dødsfall i 1912', 'Kategori:Fødsler 12. juli', 'Kategori:Fødsler i 1850', 'Kategori:Heidelbergmennesket', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Landkreis Stendal', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2020-08', 'Kategori:Tyske antropologer', 'Kategori:Tyske forretningsfolk'] | Otto Karl Friedrich Schoetensack (født 12. juli 1850 i Stendal i provinsen Sachsen i kongeriket Preussen, død 23. desember 1912 i Ospedaletti i Liguria i Italia) var en tysk antropolog og paleontolog.
Han er kjent for sin vitenskapelige artsbeskrivelse av underkjeven fra Mauer som tilhørende heidelbergmennesket. Han var forretningsmann og grunnlegger av en kjemisk bedrift; etter at han trakk seg tilbake fra forretningsdriften begynte hans virke som forsker.
| Otto Karl Friedrich Schoetensack (født 12. juli 1850 i Stendal i provinsen Sachsen i kongeriket Preussen, død 23. desember 1912 i Ospedaletti i Liguria i Italia) var en tysk antropolog og paleontolog.
Han er kjent for sin vitenskapelige artsbeskrivelse av underkjeven fra Mauer som tilhørende heidelbergmennesket. Han var forretningsmann og grunnlegger av en kjemisk bedrift; etter at han trakk seg tilbake fra forretningsdriften begynte hans virke som forsker.
== Publikasjoner ==
Der Unterkiefer des Homo heidelbergensis aus den Sanden von Mauer bei Heidelberg. 1908. Leipzig: Wilhelm Engelmann.
== Referanser == | Otto Karl Friedrich Schoetensack (født 12. juli 1850 i Stendal i provinsen Sachsen i kongeriket Preussen, død 23. | 196,603 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Nicolai_Nissen_(1664%E2%80%931717) | 2023-02-04 | Nicolai Nissen (1664–1717) | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Danske embets- og tjenestemenn', 'Kategori:Dødsfall 26. februar', 'Kategori:Dødsfall i 1717', 'Kategori:Fødsler i 1664', 'Kategori:Menn'] | Se også faren, Nikolaj NissenNicolai Nissen (født 1664, død 26. februar 1717) var en dansk embedsmann og godseier, og krigskommissær i Jylland fra 1711.
Han var sønn av krigskommissær, landsdommer og godseier Nikolaj Nissen, og arvet farens to gods Lerbæk og Rugballegaard. I 1695 skjøtet han Lerbæk over til broren, krigskommissær og etatsråd Herman Lorentz von Nissen, som ble adlet i 1710. Han bosatte seg deretter på nabogodset Rugballegaard.
I 1684 ble han kapitelsfogd i domkirkefogderiet Grødersby. Han ble utnevnt til kanselliråd i 1705. Under den store nordiske krig var han 1709–1710 krigskommissær for den danske armé i Skåne under forsøket på å gjenerobre landsdelen fra Sverige. I 1711 ble han krigskommissær for Jylland, et embede hans far hadde hatt tidligere.
Nicolai Nissen var gift med Elisabeth Sophie Høeg (Banner-Høeg) (1669–1739), datter av Gregers Ulfstand Høeg til Vang Hovedgård og Birgitte («Birthe») Kaas, og barnebarn av krigshelten og lensherre over Lister Jørgen Kaas. De hadde 19 barn, men 11 døde som småbarn. Av deres barn var sønnen Nicolai von Nissen (1692–1772) infanterikaptein i Norge, Christian Ditlev Nissen (1701–1775) var kanselliråd, Gregers Høeg Nissen (1709–1773) var guvernør i den danske kolonien St. Croix i Det karibiske hav og Lorenz Nissen (1713–1765) var plantasjeeier på St. Croix, før han flyttet hjem til Danmark og ble brygger i København. Nicolai Nissens eldste sønn Nicolai von Nissen hadde én datter, Andrea Jaspara Nissen, som var gift med sorenskriver i Øvre Telemark Hans Paus. En lang rekke av deres etterkommere fra 1751 frem til vår tid er oppkalt med navnet Nicolai Nissen, bl.a. kirurg Nikolai Nissen Paus og grosserer Nicolay Nissen Paus.
| Se også faren, Nikolaj NissenNicolai Nissen (født 1664, død 26. februar 1717) var en dansk embedsmann og godseier, og krigskommissær i Jylland fra 1711.
Han var sønn av krigskommissær, landsdommer og godseier Nikolaj Nissen, og arvet farens to gods Lerbæk og Rugballegaard. I 1695 skjøtet han Lerbæk over til broren, krigskommissær og etatsråd Herman Lorentz von Nissen, som ble adlet i 1710. Han bosatte seg deretter på nabogodset Rugballegaard.
I 1684 ble han kapitelsfogd i domkirkefogderiet Grødersby. Han ble utnevnt til kanselliråd i 1705. Under den store nordiske krig var han 1709–1710 krigskommissær for den danske armé i Skåne under forsøket på å gjenerobre landsdelen fra Sverige. I 1711 ble han krigskommissær for Jylland, et embede hans far hadde hatt tidligere.
Nicolai Nissen var gift med Elisabeth Sophie Høeg (Banner-Høeg) (1669–1739), datter av Gregers Ulfstand Høeg til Vang Hovedgård og Birgitte («Birthe») Kaas, og barnebarn av krigshelten og lensherre over Lister Jørgen Kaas. De hadde 19 barn, men 11 døde som småbarn. Av deres barn var sønnen Nicolai von Nissen (1692–1772) infanterikaptein i Norge, Christian Ditlev Nissen (1701–1775) var kanselliråd, Gregers Høeg Nissen (1709–1773) var guvernør i den danske kolonien St. Croix i Det karibiske hav og Lorenz Nissen (1713–1765) var plantasjeeier på St. Croix, før han flyttet hjem til Danmark og ble brygger i København. Nicolai Nissens eldste sønn Nicolai von Nissen hadde én datter, Andrea Jaspara Nissen, som var gift med sorenskriver i Øvre Telemark Hans Paus. En lang rekke av deres etterkommere fra 1751 frem til vår tid er oppkalt med navnet Nicolai Nissen, bl.a. kirurg Nikolai Nissen Paus og grosserer Nicolay Nissen Paus.
== Litteratur ==
Harald Nissen og Gunnar Brun Nissen, Slekten Nissen fra Bov sogn i Sønderjylland, Trondheim, 1978, s. 26–27. | Nicolai Nissen (født 1664, død 26. februar 1717) var en dansk embedsmann og godseier, og krigskommissær i Jylland fra 1711. | 196,604 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Tonight_I_Could_Fall_in_Love | 2023-02-04 | Tonight I Could Fall in Love | ['Kategori:Sanger fra 1985', 'Kategori:Singler fra 1985', 'Kategori:Suzi Quatro-sanger', 'Kategori:Suzi Quatro-singler'] | Tonight I Could Fall in Love er en sang skrevet av Richard Gower som ble spilt inn og gitt ut på singel med Suzi Quatro i 1985. Singelen kom på 140.-plass i Storbritannia. | Tonight I Could Fall in Love er en sang skrevet av Richard Gower som ble spilt inn og gitt ut på singel med Suzi Quatro i 1985. Singelen kom på 140.-plass i Storbritannia. | Tonight I Could Fall in Love er en sang skrevet av Richard Gower som ble spilt inn og gitt ut på singel med Suzi Quatro i 1985. Singelen kom på 140. | 196,605 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Arena_Zagreb | 2023-02-04 | Arena Zagreb | ['Kategori:Artikler med koordinater', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Håndball-EM 2014 for kvinner', 'Kategori:Håndball-EM 2018 for menn', 'Kategori:Idrettsanlegg i Kroatia', 'Kategori:Sider med kildemaler som mangler arkivdato', 'Kategori:Sport i Zagreb'] | Arena Zagreb er en flerbrukshall beliggende i den sørvestre delen av Zagreb i Kroatia. I arenaen arrangeres det blant annet ishockey, håndball, friidrett, basketball, konserter, utstillinger, kongresser og messer. Bygningen inneholder også et kjøpesenter.
Publikumskapasiteten er 15 200 ved ishockey- og håndballkamper, 16 500 ved basketballkamper og 18 680 ved konserter.
Arenaen ble bygget i 2007–2008 og åpnet 27. desember 2008. Kostnaden var på 89 millioner euro.
| Arena Zagreb er en flerbrukshall beliggende i den sørvestre delen av Zagreb i Kroatia. I arenaen arrangeres det blant annet ishockey, håndball, friidrett, basketball, konserter, utstillinger, kongresser og messer. Bygningen inneholder også et kjøpesenter.
Publikumskapasiteten er 15 200 ved ishockey- og håndballkamper, 16 500 ved basketballkamper og 18 680 ved konserter.
Arenaen ble bygget i 2007–2008 og åpnet 27. desember 2008. Kostnaden var på 89 millioner euro.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Arena Zagreb – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
Arena Zagreb offisielt nettsted | Arena Zagreb er en flerbrukshall beliggende i den sørvestre delen av Zagreb i Kroatia. I arenaen arrangeres det blant annet ishockey, håndball, friidrett, basketball, konserter, utstillinger, kongresser og messer. | 196,606 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Urmage | 2023-02-04 | Urmage | ['Kategori:Anatomi', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste', 'Kategori:Utviklingsbiologi'] | Urmagen eller urtarm, i medisinsk terminologi archenteron, er den første strukturen som dannes i fosterutviklingen, som man finner igjen i det voksne dyret. Urmagen forblir mage/tarmsystemet i det nye dyret. Hos nesledyr og kammaneter vil urmagen forbli magen i det voksne dyret uten ytterligere endringer. Hos protostome dyr vil urmunnen forbli munn og en ny åpning i motsatt side av dyret vil danne anus, mens hos deuterostome dyr vil den nydannede poren bli munn, slik at strømmen av næring gjennom gjennom magen går motsatt vei.
| Urmagen eller urtarm, i medisinsk terminologi archenteron, er den første strukturen som dannes i fosterutviklingen, som man finner igjen i det voksne dyret. Urmagen forblir mage/tarmsystemet i det nye dyret. Hos nesledyr og kammaneter vil urmagen forbli magen i det voksne dyret uten ytterligere endringer. Hos protostome dyr vil urmunnen forbli munn og en ny åpning i motsatt side av dyret vil danne anus, mens hos deuterostome dyr vil den nydannede poren bli munn, slik at strømmen av næring gjennom gjennom magen går motsatt vei.
== Dannelse ==
Urmunnen dannes ved gastrulasjonen, der blastula-stadiet blir trykket inn slik at den danner et skålformet foster med et dobbelt lag med celler. Kanten av skåla vil trekkes sammen og etter hvert danne urmunnen, og det indre hulrommet vil utgjøre urmagen.
Cellene som utgjør urmagen vil bli endoderm i det nye individet, og vil være opphav til slimhinnene som dekker mage, tarm, lunger og innsiden av indre kjertler.
== Referanser == | Urmagen eller urtarm, i medisinsk terminologi archenteron, er den første strukturen som dannes i fosterutviklingen, som man finner igjen i det voksne dyret. Urmagen forblir mage/tarmsystemet i det nye dyret. | 196,607 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Lussinatt | 2023-02-04 | Lussinatt | ['Kategori:Adventstiden', 'Kategori:Folkeminne'] | Lussinatt, også kalt lussi langnatt, løssilangnatta, lucienatt, lucianatta, midtvinternatta, luciakvelden og annet, er ifølge nordisk folketradisjon natta mellom 12. og 13. desember, det vil si natta før luciadagen da lussimesse (latin festum Lucie virginis) ble holdt til minne om den katolske og ortodokse helgenen sankta Lucia (død 304). Luciadagen har fra 1850-tallet særlig blitt markert i Sverige, etter hvert også i Norge, blant annet med luciabrud og luciatog for barn. Merket på den gamle norske primstaven er et lys, et bål eller en flamme eller et beger.Ifølge den gamle, romerske julianske kalenderen, som kom til Norge på 1200-tallet, falt lussinatt på vintersolverv og ble derfor regnet som årets lengste og mørkeste natt, også etter at datoene ble forskjøvet da den gregorianske kalenderen overtok fra 1700. I en blanding av folkelige, katolske og førkristne skikker ble natta etter hvert også regnet som årets farligste; i Norden har natta vært forbundet med mye overtro og onde makter i en kamp mellom lys og mørke.Navnet Lucia, som betyr «den lysende» etter det latinske ordet lux («lys»), ble i Norge også kalt Lussi. Seinere kan navnet også ha blitt knyttet til djevelnavnet Lucifer («lysbringeren»). Slik oppsto trolig den uhyggelige, kvinnelige vetten Lussi som passet på at førjulsskikkene og fristene ble fulgt, og som kunne komme med «lussiferda» eller «lussireia», et nattlig spøkelsesritt på samme måte som «åsgårdsreia» i jula. Ved lussimesse regnet en med at juletida tok til. Om grovarbeidet med tresking og spinning ikke var ferdig, baking og brygging til jul ikke var godt igang og folk ikke lot arbeidet hvile denne natta, kunne Lussi og hennes ridende trollfølge fare over hustakene, skremme med fæle ansikter mot ruta, rase ned skorsteinspipa, gjøre hærverk og skade mennesker og dyr. Det var derfor viktig at folk holdt seg inne denne kvelden og natta. Dette var også den eneste natta i året da dyra kunne snakke med hverandre. Perioden ble også kalt «de sterke døgn» eller «dyre døger». For å verne seg kunne en tegne kors av tjære eller skjære kors inn over alle dører og vinduer på gården. Gjenstander av stål og levende lys kunne også gi beskyttelse.
| Lussinatt, også kalt lussi langnatt, løssilangnatta, lucienatt, lucianatta, midtvinternatta, luciakvelden og annet, er ifølge nordisk folketradisjon natta mellom 12. og 13. desember, det vil si natta før luciadagen da lussimesse (latin festum Lucie virginis) ble holdt til minne om den katolske og ortodokse helgenen sankta Lucia (død 304). Luciadagen har fra 1850-tallet særlig blitt markert i Sverige, etter hvert også i Norge, blant annet med luciabrud og luciatog for barn. Merket på den gamle norske primstaven er et lys, et bål eller en flamme eller et beger.Ifølge den gamle, romerske julianske kalenderen, som kom til Norge på 1200-tallet, falt lussinatt på vintersolverv og ble derfor regnet som årets lengste og mørkeste natt, også etter at datoene ble forskjøvet da den gregorianske kalenderen overtok fra 1700. I en blanding av folkelige, katolske og førkristne skikker ble natta etter hvert også regnet som årets farligste; i Norden har natta vært forbundet med mye overtro og onde makter i en kamp mellom lys og mørke.Navnet Lucia, som betyr «den lysende» etter det latinske ordet lux («lys»), ble i Norge også kalt Lussi. Seinere kan navnet også ha blitt knyttet til djevelnavnet Lucifer («lysbringeren»). Slik oppsto trolig den uhyggelige, kvinnelige vetten Lussi som passet på at førjulsskikkene og fristene ble fulgt, og som kunne komme med «lussiferda» eller «lussireia», et nattlig spøkelsesritt på samme måte som «åsgårdsreia» i jula. Ved lussimesse regnet en med at juletida tok til. Om grovarbeidet med tresking og spinning ikke var ferdig, baking og brygging til jul ikke var godt igang og folk ikke lot arbeidet hvile denne natta, kunne Lussi og hennes ridende trollfølge fare over hustakene, skremme med fæle ansikter mot ruta, rase ned skorsteinspipa, gjøre hærverk og skade mennesker og dyr. Det var derfor viktig at folk holdt seg inne denne kvelden og natta. Dette var også den eneste natta i året da dyra kunne snakke med hverandre. Perioden ble også kalt «de sterke døgn» eller «dyre døger». For å verne seg kunne en tegne kors av tjære eller skjære kors inn over alle dører og vinduer på gården. Gjenstander av stål og levende lys kunne også gi beskyttelse.
== Se også ==
Lussi
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Om «Lussinatt - Luciadag - Lussimesse» i Randi Ekrems Primstaven : tradisjonar og merkedagar (1992) side 28 | Lussinatt, også kalt lussi langnatt, løssilangnatta,Tradisjonen om Lussi langnatt (PDF) lucienatt,Om lussinatt i artikkelen «luciadagen» i Store norske leksikon (fri sitatlisens) lucianatta, midtvinternattaBrynjulf Alvers Dag og merke : folkeleg tidsrekning og merkedagstradisjon side 102 (utgitt 1981), luciakveldenOm Lussi langnatt og Lussi i Ørnulf Hodnes Norsk folketro (side 135) og annet, er ifølge nordisk folketradisjon natta mellom 12. og 13. | 196,608 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Endoderm | 2023-02-04 | Endoderm | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Biologisk vev', 'Kategori:CS1-vedlikehold: Ekstra tekst', 'Kategori:Fysiologi', 'Kategori:Utviklingsbiologi'] | Endoderm (latin: Indre hud) er en av tre hovedgrupper av vev hos alle høyere dyr. Endodermen dannes tidlig i fosterutviklingen fra cellene som ligger rundt innsiden av urmagen i gastrulaen. Dette vevet vil i det voksne dyret danne slimhinnene som dekker hele innsiden av fordøyelsessystemet og alle hulrom som munner ut i det samt en del andre hulrom i kroppen som oppstår som utbuktinger fra svelget:
Slimhinnene i svelg, magesekken og tarmene
Slimhinnenen i lungene
Det indre laget av alle kjertler som munner ut i fordøyelsessystemet, inkludern lever og bukspyttkjertelen
Huden i øretrompeten og mellomøret
Innsiden av alle kjertler i skjoldbruskkjertelen og brisselet.
Innsiden av urinblæren og deler av urinrøretGrunnen til at endoderm finnes i øregangene er at disse dannes ved en serie parrede utbuktinger av svelget på tidlig fosterstadiet, kalt gjellebuer. Disse utbuktingene danner buer som blir til gjeller hos fisk og lavere ryggstrengdyr, men hos firbente virveldyr, og særlig pattedyr, gir buene opphav til en rekke strukturer rundt halsen, slik som tungebeinet, strupehode, skjoldbrusk- og brissel-kjertlene og deler av øret. Selv om det finnes endoderm mange steder i kroppen, utgjør det ikke noen stor del av det voksne dyret. Mesteparten av et voksent individ vil være dannet fra mesoderm, mens endoderm bare kler et tynt lag på innsiden.
| Endoderm (latin: Indre hud) er en av tre hovedgrupper av vev hos alle høyere dyr. Endodermen dannes tidlig i fosterutviklingen fra cellene som ligger rundt innsiden av urmagen i gastrulaen. Dette vevet vil i det voksne dyret danne slimhinnene som dekker hele innsiden av fordøyelsessystemet og alle hulrom som munner ut i det samt en del andre hulrom i kroppen som oppstår som utbuktinger fra svelget:
Slimhinnene i svelg, magesekken og tarmene
Slimhinnenen i lungene
Det indre laget av alle kjertler som munner ut i fordøyelsessystemet, inkludern lever og bukspyttkjertelen
Huden i øretrompeten og mellomøret
Innsiden av alle kjertler i skjoldbruskkjertelen og brisselet.
Innsiden av urinblæren og deler av urinrøretGrunnen til at endoderm finnes i øregangene er at disse dannes ved en serie parrede utbuktinger av svelget på tidlig fosterstadiet, kalt gjellebuer. Disse utbuktingene danner buer som blir til gjeller hos fisk og lavere ryggstrengdyr, men hos firbente virveldyr, og særlig pattedyr, gir buene opphav til en rekke strukturer rundt halsen, slik som tungebeinet, strupehode, skjoldbrusk- og brissel-kjertlene og deler av øret. Selv om det finnes endoderm mange steder i kroppen, utgjør det ikke noen stor del av det voksne dyret. Mesteparten av et voksent individ vil være dannet fra mesoderm, mens endoderm bare kler et tynt lag på innsiden.
== Referanser == | thumb|Dannelse av endoderm, fra (1) [[blastula til en (2) gastrula. Den blivende endodermen i rødt. | 196,609 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Lussi | 2023-02-04 | Lussi | ['Kategori:Adventstiden', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Skikkelser fra folketroen'] | For Tor Karseths syngespill Lussi, se detLussi (på svensk også Lusse) er navn både på lussi langnatt og den kvinnelige, demonliknende vetten som er knyttet til denne natta i norsk og svensk folketro. Lussinatta var kvelden og natta før luciamesse og luciadagen 13. desember. Ifølge nordiske tradisjoner var trollpakk ute denne natta for å kontrollere juleforbredelsene. Dessuten tok jula og vinteren til da.
| For Tor Karseths syngespill Lussi, se detLussi (på svensk også Lusse) er navn både på lussi langnatt og den kvinnelige, demonliknende vetten som er knyttet til denne natta i norsk og svensk folketro. Lussinatta var kvelden og natta før luciamesse og luciadagen 13. desember. Ifølge nordiske tradisjoner var trollpakk ute denne natta for å kontrollere juleforbredelsene. Dessuten tok jula og vinteren til da.
== Bakgrunn og forestillinger ==
Lussi-skikkelsen kan ha oppstått som en sammenblanding av den hellige Lucia («den lysende»), som ble feiret 13. desember, og djevelnavnet Lucifer («lysbringeren»). 13. desember var for øvrig vintersolverv i den julianske kalenderen og den lengste og mørkeste natta på året, og ble regnet som det også etter at datoene ble forskjøvet da den gregorianske kalenderen overtok fra 1700. Forestillingene om Lussi som hemmelighetsfull og kontrollerende trollkvinne skal i Norge særlig være kjent fra områdene fra Setesdal til kystdistriktene i Hardanger.På samme måte som det nattlige spøkelsesrittet «oskorsreia» i jula, kunne Lussi i lussinatta komme med «lussiferda» eller «lussireia» («lussireidi»), et ridende følge av trollpakk. Lussi smakte på juleølet, kom med kakespaden, overvåket lefsebakinga i eldhuset og ropte ned i skorsteinspipa: «Inkje bryggja, inkje baga, inkje store eld hava!» For om grovarbeidet med tresking og spinning ikke var ferdig, baking og brygging til jul ikke var godt i gang og en ikke lot arbeidet hvile denne kvelden, kunne Lussi hevne seg i hus og fjøs. Hun og reia kunne komme over hustakene, skremme med fæle ansikter mot ruta, rase ned pipa og skade det og den som var i nærheten. Lussi representerte da de underjordiske; flere sagn forteller at hun er Adams første kone og ættemor til alle underjordiske, som Lilith i gammeljødisk tradisjon. Hulderfolket hadde selv glede av julefeiringa og passet på at både tidsregning og skikk og bruk ble fulgt.
== Se også ==
Lussi langnatt
Den hellige Lucia
== Referanser == | Lussi (på svensk også Lusse«Lucia» i Svensk etymologisk ordbok (1922)) er navn både på lussi langnatt og den kvinnelige, demonliknende vetten som er knyttet til denne natta i norsk og svensk folketro.Om Lussi langnatt og Lussi i Ørnulf Hodnes Norsk folketro (side 135)Olav Bø: Vår norske jul side 20 (utgitt første gang 1970) Lussinatta var kvelden og natta før luciamesse og luciadagen 13. | 196,610 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Delmira_Agustini | 2023-02-04 | Delmira Agustini | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor gravlagt hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall i 1914', 'Kategori:Fødsler i 1886', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Personer fra Montevideo', 'Kategori:Spanskspråklige forfattere', 'Kategori:Uruguayanere av italiensk opphav', 'Kategori:Uruguayanske forfattere'] | Delmira Agustini (født 24. oktober 1886 i Montevideo, død 6. juli 1914) var en uruguayansk forfatter og lyriker. Hun er en av de beste latinamerikanske poeter i det 20. århundre.Hennes foreldre var fra Italia. Delmira Agustini var en erotisk poet. Hun spesialisert seg på kvinnelig seksualitet.Agustini ble drept av sin mann i 1914, da hun var 27 år gammel. Hun er begravd i Montevideo.
| Delmira Agustini (født 24. oktober 1886 i Montevideo, død 6. juli 1914) var en uruguayansk forfatter og lyriker. Hun er en av de beste latinamerikanske poeter i det 20. århundre.Hennes foreldre var fra Italia. Delmira Agustini var en erotisk poet. Hun spesialisert seg på kvinnelig seksualitet.Agustini ble drept av sin mann i 1914, da hun var 27 år gammel. Hun er begravd i Montevideo.
== Bibliografi ==
El libro blanco. 1907.
Cantos de la mañana. 1910.
Los cálices vacíos. 1913.
El rosario de Eros. 1924.
Los astros del abismo. 1924.
Correspondencia íntima. 1969.
Poesías completas. 1971.
Delmira Agustini, Antología. 1986.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Delmira Agustini – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Delmira Agustini – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
Biografi. "Spanish American women writers: a bio-bibliographical source book", Diane E. Marting (engelsk) | | fsted = Montevideo, Uruguay | 196,611 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Henrik_G._Bastiansen | 2023-02-04 | Henrik G. Bastiansen | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:CS1-vedlikehold: Eksplisitt bruk av m.fl.', 'Kategori:CS1-vedlikehold: Ekstra tekst: forfatterliste', 'Kategori:Fødsler i 1964', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske historikere', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Henrik Grue Bastiansen (født 9. desember 1964) er en norsk mediehistoriker og professor.
Han tok doktorgrad ved Universitetet i Oslo i 2006 med avhandlingen Da avisene møtte TV. Partipressen, politikken og fjernsynet 1960–1972. Han har publisert en rekke skrifter om blant annet ytringsfrihet, pressen, NRK og generelle historiske tema. Han arbeider ved Høgskolen i Volda.
| Henrik Grue Bastiansen (født 9. desember 1964) er en norsk mediehistoriker og professor.
Han tok doktorgrad ved Universitetet i Oslo i 2006 med avhandlingen Da avisene møtte TV. Partipressen, politikken og fjernsynet 1960–1972. Han har publisert en rekke skrifter om blant annet ytringsfrihet, pressen, NRK og generelle historiske tema. Han arbeider ved Høgskolen i Volda.
== Utvalgt bibliografi ==
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Henrik G. Bastiansen på Internet Movie Database
(no) Presentasjon på Høgskulen i Voldas nettsider
(no) Publikasjonsliste i BIBSYS | Henrik Grue Bastiansen (født 9. desember 1964) er en norsk mediehistoriker og professor. | 196,612 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Kaos_i_landsbyen | 2023-02-04 | Kaos i landsbyen | ['Kategori:Animerte filmkomedier', 'Kategori:Artikler med filmlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Belgiske animasjonsfilmer', 'Kategori:Belgiske filmkomedier', 'Kategori:Eventyrfilmer', 'Kategori:Familiefilmer', 'Kategori:Filmer fra 2009', 'Kategori:Franske animerte eventyrfilmer', 'Kategori:Franske filmkomedier', 'Kategori:Luxembourgske filmer', 'Kategori:Stop motion-filmer'] | Kaos i landsbyen (orig. Panique au village) er en belgisk-fransk-luxembourgsk animert (stop motion) eventyrkomedie fra 2009. Animasjonen, som formalt tar utgangspunkt i enkle plastleker for barn, forteller en absurdistisk, tildels surreal, historie om skikkelsene «Cowboy» («Coboy»), «Indianer» («Indien») og «Hest» («Cheval»), som blir husløse efter at de to førstnevnte ved en inkurie har bestilt femti millioner murstein fra en online-leverandør istedenfor de femti de egentlig trenger.
| Kaos i landsbyen (orig. Panique au village) er en belgisk-fransk-luxembourgsk animert (stop motion) eventyrkomedie fra 2009. Animasjonen, som formalt tar utgangspunkt i enkle plastleker for barn, forteller en absurdistisk, tildels surreal, historie om skikkelsene «Cowboy» («Coboy»), «Indianer» («Indien») og «Hest» («Cheval»), som blir husløse efter at de to førstnevnte ved en inkurie har bestilt femti millioner murstein fra en online-leverandør istedenfor de femti de egentlig trenger.
== Handling ==
De tre vennene Cowboy, Indianer og Hest bor sammen i et hus på landsbygden. Cowboy og Indianer glemmer Hests fædselsdag, men kommer senere på ideen om å bygge en ny grill til ham. De overbeviser naboen Steven om å hjelpe dem med planen. Hest møter også en ny kjæreste, fru Jacqueline Longray, en annen hest som arbeider som musikklærer. Når Horse forsøker å spille piano for henne, tilbyr hun å gi ham pianotimer.
Tilbake ved hjemmet sitt forsøker Indianer å få tak i de femti mursteinene som de behøver for grillen. Men ved et uhell bestiller Cowboy femti millioner murstein. De legger alle de overflødige mursteinene på hustaket sitt. Men samme kveld kollapser huset under vekten. Cowboy og Indianer må derfor gjenoppbygge hele huset. Når de forsøker å sette opp veggene, forsøker en ukjent figur å stjele dem. Siden oppdager de tre vennene at veggene blir stjålet av en familie vannvesener hvis hoder er formet som kjegler.
Panique au village bygger på en tv-serie med samme navn, og hadde premiere på Filmfestivalen i Cannes i 2009, som første stop motion-film noensinne.
== Nominasjoner og priser ==
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Kaos i landsbyen på Internet Movie Database
(sv) Kaos i landsbyen i Svensk Filmdatabas
(da) Kaos i landsbyen i Danmark Nationale Filminstitut
(fr) Kaos i landsbyen på Allociné
(nl) Kaos i landsbyen på MovieMeter
(en) Kaos i landsbyen på AllMovie
(en) Kaos i landsbyen på Rotten Tomatoes
(en) Kaos i landsbyen på Metacritic
(en) Kaos i landsbyen på Box Office Mojo | Kaos i landsbyen (orig. Panique au village) er en belgisk-fransk-luxembourgsk animert (stop motion) eventyrkomedie fra 2009. | 196,613 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Susie_Q | 2023-02-04 | Susie Q | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sanger fra 1957', 'Kategori:Singler fra 1957', 'Kategori:Suzi Quatro-sanger'] | Susie Q er en sang skrevet av Dale Hawkins, Stan Lewis og Eleanor Broadwater som ble spilt inn og gitt ut på singel med Dale Hawkins i 1957.
Suzi Quatro spilte inn sangen og ga den ut på albumet Oh, Suzi Q i 1991. På albumet ble sangen kalt Suzi Q. Hun spilte inn sagnen inn i 1983, men denne verjsonen ble ikke gitt ut før i 1997 på albumet Unreleased Emotion. | Susie Q er en sang skrevet av Dale Hawkins, Stan Lewis og Eleanor Broadwater som ble spilt inn og gitt ut på singel med Dale Hawkins i 1957.
Suzi Quatro spilte inn sangen og ga den ut på albumet Oh, Suzi Q i 1991. På albumet ble sangen kalt Suzi Q. Hun spilte inn sagnen inn i 1983, men denne verjsonen ble ikke gitt ut før i 1997 på albumet Unreleased Emotion. | Susie Q er en sang skrevet av Dale Hawkins, Stan Lewis og Eleanor Broadwater som ble spilt inn og gitt ut på singel med Dale Hawkins i 1957. | 196,614 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Kongsberg_Colt | 2023-02-04 | Kongsberg Colt | ['Kategori:Artikler hvor kamring hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor land forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Kongsberg Våpenfabrikk', 'Kategori:Norske skytevåpen', 'Kategori:Pistoler', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Skytevåpen i kaliber .45', 'Kategori:Våpen fra andre verdenskrig'] | 11,25 m/m Automatisk pistol M/1914, populært kalt «Kongsberg Colt», er en norskprodusert versjon av den amerikanske Colt M1911-pistolen, produsert på Kongsberg Våpenfabrikk fra 1916 til 1947.
| 11,25 m/m Automatisk pistol M/1914, populært kalt «Kongsberg Colt», er en norskprodusert versjon av den amerikanske Colt M1911-pistolen, produsert på Kongsberg Våpenfabrikk fra 1916 til 1947.
== Approbering ==
Det norske forsvaret approberte 7,5 mm Nagantrevolver (M1893) i 1893 og den var forsvarets sidevåpen inntil Colt M1911 ble approbert 24. september 1914, etter anbefaling av «Pistolkommisjonen av 1914», som ble formelt oppnevnt 26. mars 1914 av Forsvarsdepartementet. I 1915 kom Norge og Fabrique Nationale i Belgia til enighet om en lisensavtale som resulterte i at Norge fikk tillatelse til å starte produksjon av Colt M1911 pistoler til sine militære styrker. Det ble bestemt at den skulle produseres på Kongsberg Våpenfabrikk i Norge. Kaliberet er .45 ACP, og magasinkapasiteten syv patroner, samme som Colt M1911.
Pistolmodeller som ble vurdert for det norske forsvaret i 1914 Fidjeland - 9 mm
Sunngaard - 6,5 mm
Krag - 11,6 mm
Bjørgum - 9 mm & 10,15 mm
Colt - 11,43 mm (.45 ACP)
Webley & Scott - 11,6 mm (.455 Webley) & 9 mm (.38/200)
Schouboe 11,35 mm
Steyr 9 mm
Mauser 9 mm & 7,65 mm
== Produksjon ==
Produksjonen av Kongsberg Colt startet i 1916. I 1917 ble de første 95 pistoler produsert og stemplet «COLT AUT. PISTOL M/1912». Disse pistolene var stort sett omtrent identiske med Colt M1911.
Kongsberg Våpenfabrikk kom i gang med masseproduksjon fra 1918. En par vesentlige endringer ble gjort på våpenet. Sleideutløseren ble forlenget for enklere håndtering. Dette gjorde at det ble en utskjæring i venstre skjefteplate. Disse nye pistolene fikk stemplet inn på venstre side: «11.25 m/m AUT. PISTOL M/1914», hvor årstallet som er referert er korrekt da våpenet ble approbert i 1914. Ca 20 000 pistoler ble laget frem til 1939, men ifra 1929 til 1939 var produksjonen veldig lav, kun 871 pistoler ble laget.
Etter Tysklands invasjon av Norge i 1940 ble produksjonen satt i gang igjen av tyskerne i 1941. Det var kun i 1945 at pistolene ble Waffenamtmerket (med WaA84). Kun 920 pistoler med slik merking ble levert før krigen var slutt. Den første med serienummer 29615 ble levert 29. mars 1945. Den siste med serienummer 30534 ble levert til tyskerne den 5. mai 1945, rett før frigjøringen. Det er ikke trolig at noen av disse Waffenamt-merkede pistolene ble brukt i tyske avdelinger under andre verdenskrig.
Produksjonsantall 1940-19451940 = ca. 50 pistoler
1941 = ca. 4099 pistoler
1942 = 3154 pistoler
1945 = 920 pistolerDet ble ikke levert noen pistoler i 1943 og 1944. Da ble produksjon av Krag-Jørgensen-geværer prioritert. Produksjonen foregikk frem til 1947. Totalt ble det laget 32 854 Kongsberg Colt pistoler i den ordinære serien for den norske hæren og marine.
== Bruk ==
Pistolen ble brukt i det norske Luftforsvaret, Heimevernet og Hæren frem til den ble erstattet av østerrikske Glock 17 (P-80), som ble levert først på vinteren 1986. I 1991 la Sjøforsvaret ned skyteforbud i fredstid på pistolen grunnet at man mente de var usikre i forhold til teknisk stand, og at det innebar en risiko for brukeren å skyte med dem. I 1992 ble det besluttet at våpenet var utrangert, og skulle innleveres, etter at man hadde foretatt materialundersøkelser på pistolene. Våpnene som ble innlevert (ca. 5 000 stk) ble overtatt av Forsvarsmuseet. Sjøforsvaret erstattet ettervert pistolene med Glock 17 de også.
== Forfalskninger ==
Det finnes forfalskede Kongsberg Colter, da Waffenamtmerkede Kongsberg Colt pistoler er relativt sjeldne og ettertraktet. Noen 1945 produserte pistoler som ble produsert etter WW2 (serienummer høyere enn #30534) har Waffenamtmerking, og også noen pistoler produsert i 1940/41/42 har Waffenamtmerkinger. Disse er alle forfalskninger og har blitt påsatt Waffenamtmerkinger etter andre verdenskrigs slutt.
== Motstandsvåpen ==
Under andre verdenskrig ble deler av, og hele pistoler, smuglet ut av arbeiderne, gjerne i matboksene. Disse våpnene var tiltenkt motstandsarbeidet. Våpenet blir kalt «Matpakke-Colt» på folkemunne, og anslått antall er ca. 500 stk.
== Se også ==
Liste over norske skytevåpen
== Referanser ==
== Litteratur ==
Hanevik, Karl Egil: Kongsberg-Colten, 2003 ISBN 8299314321
== Eksterne lenker ==
Kongsberg Våpenhistoriske Forening | Colt 45 kan referere til: | 196,615 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Gradski_vrt-hallen | 2023-02-04 | Gradski vrt-hallen | ['Kategori:18°Ø', 'Kategori:45°N', 'Kategori:Artikler med koordinater', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Håndball-EM 2014 for kvinner', 'Kategori:Idrettsanlegg i Kroatia', 'Kategori:Osijek'] | Gradski vrt-hallen (kroatisk: Dvorana Gradski vrt) er en innendørs sportsarena i Osijek i Kroatia. Den brukes oftest til håndball- og basketballkamper. Komplekset har sju hovedhaller, der den største har en tilskuerkapasitet på 3 538. Det er også to mindre haller for kampsport. Arenaen har også Kroatias største innendørs friidrettsanlegg. Gradski vrt-hallen ble blant annet benyttet som en av banene under Håndball-VM 2009 for menn og Håndball-EM 2014 for kvinner.
Bygningen ble åpnet i 2008 og har en grunnflate på 18 590 m2. I tillegg til sport brukes arenaen også til kulturarrangementer, messer og annet.
| Gradski vrt-hallen (kroatisk: Dvorana Gradski vrt) er en innendørs sportsarena i Osijek i Kroatia. Den brukes oftest til håndball- og basketballkamper. Komplekset har sju hovedhaller, der den største har en tilskuerkapasitet på 3 538. Det er også to mindre haller for kampsport. Arenaen har også Kroatias største innendørs friidrettsanlegg. Gradski vrt-hallen ble blant annet benyttet som en av banene under Håndball-VM 2009 for menn og Håndball-EM 2014 for kvinner.
Bygningen ble åpnet i 2008 og har en grunnflate på 18 590 m2. I tillegg til sport brukes arenaen også til kulturarrangementer, messer og annet.
== Eksterne lenker ==
(en) Gradski vrt Hall – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | thumb|Gradski vrt-hallen - Åpningsdagen i 2008 | 196,616 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Apax_Partners | 2023-02-04 | Apax Partners | ['Kategori:Artikler hvor eier av hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor hovedkontor forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor kartmodul mangler koordinater', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Britiske selskaper', 'Kategori:Investeringsselskaper', 'Kategori:Risikokapital'] | Apax Partners LLP er et britisk investeringsselskap innen private equity og venture capital. Selskapet har hovedkontor i London og avdelingskontorer i New York, Hongkong, Mumbai, Tel Aviv, Madrid, Stockholm, Milano og München.
| Apax Partners LLP er et britisk investeringsselskap innen private equity og venture capital. Selskapet har hovedkontor i London og avdelingskontorer i New York, Hongkong, Mumbai, Tel Aviv, Madrid, Stockholm, Milano og München.
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted | Apax Partners LLP er et britisk investeringsselskap innen private equity og venture capital. Selskapet har hovedkontor i London og avdelingskontorer i New York, Hongkong, Mumbai, Tel Aviv, Madrid, Stockholm, Milano og München. | 196,617 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Hilde_Nakling | 2023-02-04 | Hilde Nakling | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor far hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor idrettsgren hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dynamiske sportsskyttere', 'Kategori:Fødsler 4. mai', 'Kategori:Fødsler i 1982', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Norske skyttere', 'Kategori:Verdensmestere i dynamisk sportsskyting'] | Hilde Nakling (født 4. mai 1982) er en norsk verdensmester i dynamisk sportsskyting med pistol i divisjonen Standard Lady fra IPSC Handgun World Shoot i 2014. Hun er datteren til Vidar Nakling som i 1980 vant EM i dynamisk pistol og var aktiv skytter frem til 1996. Hilde var tre måneder gammel første gangen hun var med på skytebanen, og fikk etterhvert prøve ulike mindre våpen. De første årene var hun bare med på skytebanen en til to ganger i året. Hun ble for alvor hektet da hun tok nybegynnerkurs i 2005, og har skutt aktivt siden 2006. For å satse på VM sa hun opp den faste jobben sin som sykepleier ved Oslo universitetssykehus, og fortsette å jobbe vakter som sykepleier på barneavdelingen.
Før julen 2014 ble hun kåret til årets idrettsnavn i Follo av Østlandets Blad.
| Hilde Nakling (født 4. mai 1982) er en norsk verdensmester i dynamisk sportsskyting med pistol i divisjonen Standard Lady fra IPSC Handgun World Shoot i 2014. Hun er datteren til Vidar Nakling som i 1980 vant EM i dynamisk pistol og var aktiv skytter frem til 1996. Hilde var tre måneder gammel første gangen hun var med på skytebanen, og fikk etterhvert prøve ulike mindre våpen. De første årene var hun bare med på skytebanen en til to ganger i året. Hun ble for alvor hektet da hun tok nybegynnerkurs i 2005, og har skutt aktivt siden 2006. For å satse på VM sa hun opp den faste jobben sin som sykepleier ved Oslo universitetssykehus, og fortsette å jobbe vakter som sykepleier på barneavdelingen.
Før julen 2014 ble hun kåret til årets idrettsnavn i Follo av Østlandets Blad.
== Meritter ==
1.-plass IPSC Handgun World Shoot 2014 Lady Standard
5.-plass 2011 IPSC Handgun World Shoot Lady Standard
5.-plass 2008 IPSC Handgun World Shoot Lady Standard
3.-plass EM 2010 Lady Standard
15.-plass overall 2014 Nordisk mesterskap, Standard
== Se også ==
Håvard Østgaard
Jan Foss
== Referanser == | Hilde Nakling (født 4. mai 1982)Skuddsikker sykepleier | Sykepleien. | 196,618 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Tom%C3%A1s_Gomensoro | 2023-02-04 | Tomás Gomensoro | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor parti hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 12. april', 'Kategori:Dødsfall i 1900', 'Kategori:Fødsler 27. januar', 'Kategori:Fødsler i 1810', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Soriano', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Uruguayanske presidenter'] | Tomás José del Carmen Gomensoro Albín (født 27. januar 1810 i Dolores, død 12. april 1900 i Montevideo) var en uruguayansk politiker. Han fungerte som den president i Uruguay fra 1. mars 1872 til 1. mars 1873.
| Tomás José del Carmen Gomensoro Albín (født 27. januar 1810 i Dolores, død 12. april 1900 i Montevideo) var en uruguayansk politiker. Han fungerte som den president i Uruguay fra 1. mars 1872 til 1. mars 1873.
== Se også ==
Liste over Uruguays presidenter
Tomás Gomensoro (Uruguay)
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Liste over Uruguays presidenter fra 1830 til 2005, www.parlamento.gub.uy (spansk) | | fsted = Dolores, Visekongedømmet Río de la Plata | 196,619 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Jos%C3%A9_Eugenio_Ellauri | 2023-02-04 | José Eugenio Ellauri | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor far hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor parti hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 27. desember', 'Kategori:Dødsfall i 1894', 'Kategori:Fødsler 15. november', 'Kategori:Fødsler i 1834', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Montevideo', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Uruguayanske presidenter', 'Kategori:Uruguayanske utenriksministre'] | José Eugenio Ellauri Obes (født 15. november 1834 i Montevideo, død 27. mai 1894) var en uruguayansk politiker. Han fungerte som den president i Uruguay fra 1. mars 1873 til 22. januar 1875.
| José Eugenio Ellauri Obes (født 15. november 1834 i Montevideo, død 27. mai 1894) var en uruguayansk politiker. Han fungerte som den president i Uruguay fra 1. mars 1873 til 22. januar 1875.
== Se også ==
Liste over Uruguays presidenter
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Liste over Uruguays presidenter fra 1830 til 2005, www.parlamento.gub.uy (spansk) | José Eugenio Ellauri Obes (født 15. november 1834 i Montevideo, død 27. | 196,620 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Lorenzo_Latorre | 2023-02-04 | Lorenzo Latorre | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor parti hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 18. januar', 'Kategori:Dødsfall i 1916', 'Kategori:Fødsler 28. juli', 'Kategori:Fødsler i 1844', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Montevideo', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Uruguayanske forsvarsministre', 'Kategori:Uruguayanske presidenter'] | Lorenzo Antonio Inocencio Latorre Jampen (født 28. juli 1844 i Montevideo, død 18. januar 1916 i Buenos Aires) var en uruguayansk militær og politiker. Han fungerte som president i Uruguay fra 10. mars 1876 til 15. mars 1880.
| Lorenzo Antonio Inocencio Latorre Jampen (født 28. juli 1844 i Montevideo, død 18. januar 1916 i Buenos Aires) var en uruguayansk militær og politiker. Han fungerte som president i Uruguay fra 10. mars 1876 til 15. mars 1880.
== Se også ==
Liste over Uruguays presidenter
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Liste over Uruguays presidenter fra 1830 til 2005, www.parlamento.gub.uy (spansk) | | fsted = Montevideo, Uruguay | 196,621 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Francisco_Antonino_Vidal | 2023-02-04 | Francisco Antonino Vidal | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor far hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor parti hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 7. februar', 'Kategori:Dødsfall i 1889', 'Kategori:Fødsler 14. mai', 'Kategori:Fødsler i 1825', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Maldonado', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Uruguayanske forsvarsministre', 'Kategori:Uruguayanske leger', 'Kategori:Uruguayanske presidenter'] | Francisco Antonino Vidal Silva (født 14. mai 1825 i San Carlos, død 7. februar 1889 i Montevideo) var en uruguayansk lege og politiker. Han fungerte som president i Uruguay fra 15. mars 1880 til 1. mars 1882 og fra 1. mars 1886 til 24. mai 1886.
| Francisco Antonino Vidal Silva (født 14. mai 1825 i San Carlos, død 7. februar 1889 i Montevideo) var en uruguayansk lege og politiker. Han fungerte som president i Uruguay fra 15. mars 1880 til 1. mars 1882 og fra 1. mars 1886 til 24. mai 1886.
== Se også ==
Liste over Uruguays presidenter
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Liste over Uruguays presidenter fra 1830 til 2005, www.parlamento.gub.uy (spansk) | Francisco Antonino Vidal Silva (født 14. mai 1825 i San Carlos, død 7. | 196,622 |
https://no.wikipedia.org/wiki/M%C3%A1ximo_Santos | 2023-02-04 | Máximo Santos | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor parti hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 19. mai', 'Kategori:Dødsfall i 1889', 'Kategori:Fødsler 15. april', 'Kategori:Fødsler i 1847', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Canelones', 'Kategori:Uruguayanske forsvarsministre', 'Kategori:Uruguayanske presidenter'] | Máximo Benito Santos Barbosa (født 15. april 1847 i Pando, død 19. mai 1889 i Buenos Aires) var en uruguayansk militær og politiker. Han fungerte som den president i Uruguay fra 1. mars 1882 til 1. mars 1886 og fra 24. mai 1886 til 18. november 1886.
| Máximo Benito Santos Barbosa (født 15. april 1847 i Pando, død 19. mai 1889 i Buenos Aires) var en uruguayansk militær og politiker. Han fungerte som den president i Uruguay fra 1. mars 1882 til 1. mars 1886 og fra 24. mai 1886 til 18. november 1886.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Liste over Uruguays presidenter fra 1830 til 2005, www.parlamento.gub.uy (spansk) | | fsted = Pando, Uruguay | 196,623 |
https://no.wikipedia.org/wiki/M%C3%A1ximo_Tajes | 2023-02-04 | Máximo Tajes | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor parti hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 21. november', 'Kategori:Dødsfall i 1912', 'Kategori:Fødsler 23. november', 'Kategori:Fødsler i 1852', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Canelones', 'Kategori:Uruguayanske forsvarsministre', 'Kategori:Uruguayanske presidenter'] | Máximo Tajes Cáceres (født 23. november 1852 i Canelones, død 21. november 1912 i Montevideo) var en uruguayansk militær og politiker. Han fungerte som president i Uruguay fra 18. november 1886 til 1. mars 1890.
| Máximo Tajes Cáceres (født 23. november 1852 i Canelones, død 21. november 1912 i Montevideo) var en uruguayansk militær og politiker. Han fungerte som president i Uruguay fra 18. november 1886 til 1. mars 1890.
== Se også ==
Liste over Uruguays presidenter
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Liste over Uruguays presidenter fra 1830 til 2005, www.parlamento.gub.uy (spansk) | | fsted = Canelones, Uruguay | 196,624 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Sandefjord | 2023-02-04 | Sandefjord | ['Kategori:10,2°Ø', 'Kategori:59,1°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger presiseringer', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Fergesteder i Vestfold og Telemark', 'Kategori:Sandefjord', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker'] | Sandefjord er en by og kommune i Vestfold og Telemark, og er etter folketall den største kommunen i fylket. Sandefjord sentrum ligger ved enden av Sandefjordsfjorden. Med halvøyene Østerøya og Vesterøya har kommunen en kystlinje på ca 160 km.
Kommunen grenser i nord til Tønsberg og Larvik, i vest til Larvik og i øst til Tønsberg, Tønsbergfjorden og Færder. Sandefjord har en liten eksklave, Himberg, som ligger omsluttet av Larvik like ved kommunegrensen. Sandefjord kommune innbefatter byen Sandefjord, og tettstedene Sandefjord (med 45 816 innbyggere), Andebu (2 532 innbyggere), Kodal (1 059 innbyggere), Høyjord (381 innbyggere), Stokke (4 221 innbyggere), Fossnes (650 innbyggere), Melsomvik (2 067 innbyggere), Brunstad (210 innbyggere) og deler av Sem (45 av totalt 2 706 innbyggere) 1. januar 2022.
Vestfoldbanen og Europavei 18 passerer gjennom kommunen. Fergeselskapene Color Line og Fjord Line driver fergeruter til Strömstad i Sverige, og Sandefjord lufthavn, Torp har flyforbindelser til nasjonale og internasjonale destinasjoner. Sandefjord er kjent for sjøfart, skipsbygging, hvalfangst og kjemisk industri. Kommunen er også kjent for å huse restene av en by fra viktingtid i form av Gokstadhaugen og tilhørende hustufter og gateløp. Gokstadskipet ble funnet i 1880.
Sandefjord kommune innbefatter flere tidligere kommuner. Den 1. januar 1968 ble kommunen Sandar innlemmet i Sandefjord gjennom kommunesammenslåing, og den 1. januar 2017 ble kommunene Stokke (med unntak av Vear-området) og Andebu innlemmet i Sandefjord som et ledd i kommunereformen. Samtidig ble Sandefjords kommunenummer forandret fra 0706 til 0710, og kommunen fikk et nytt kommunevåpen.
Sandefjord er kjent for sjøfart og kjemisk industri. Historie fra skipsbygging og hvalfangst ble gjenspeilet i det lokale næringslivet med blant annet Jahres olje- og fettindustri, Framnæs Mekaniske Værksted og Jotun malingfabrikk. Jotun er i dag den største bedriften i Sandefjord.
| Sandefjord er en by og kommune i Vestfold og Telemark, og er etter folketall den største kommunen i fylket. Sandefjord sentrum ligger ved enden av Sandefjordsfjorden. Med halvøyene Østerøya og Vesterøya har kommunen en kystlinje på ca 160 km.
Kommunen grenser i nord til Tønsberg og Larvik, i vest til Larvik og i øst til Tønsberg, Tønsbergfjorden og Færder. Sandefjord har en liten eksklave, Himberg, som ligger omsluttet av Larvik like ved kommunegrensen. Sandefjord kommune innbefatter byen Sandefjord, og tettstedene Sandefjord (med 45 816 innbyggere), Andebu (2 532 innbyggere), Kodal (1 059 innbyggere), Høyjord (381 innbyggere), Stokke (4 221 innbyggere), Fossnes (650 innbyggere), Melsomvik (2 067 innbyggere), Brunstad (210 innbyggere) og deler av Sem (45 av totalt 2 706 innbyggere) 1. januar 2022.
Vestfoldbanen og Europavei 18 passerer gjennom kommunen. Fergeselskapene Color Line og Fjord Line driver fergeruter til Strömstad i Sverige, og Sandefjord lufthavn, Torp har flyforbindelser til nasjonale og internasjonale destinasjoner. Sandefjord er kjent for sjøfart, skipsbygging, hvalfangst og kjemisk industri. Kommunen er også kjent for å huse restene av en by fra viktingtid i form av Gokstadhaugen og tilhørende hustufter og gateløp. Gokstadskipet ble funnet i 1880.
Sandefjord kommune innbefatter flere tidligere kommuner. Den 1. januar 1968 ble kommunen Sandar innlemmet i Sandefjord gjennom kommunesammenslåing, og den 1. januar 2017 ble kommunene Stokke (med unntak av Vear-området) og Andebu innlemmet i Sandefjord som et ledd i kommunereformen. Samtidig ble Sandefjords kommunenummer forandret fra 0706 til 0710, og kommunen fikk et nytt kommunevåpen.
Sandefjord er kjent for sjøfart og kjemisk industri. Historie fra skipsbygging og hvalfangst ble gjenspeilet i det lokale næringslivet med blant annet Jahres olje- og fettindustri, Framnæs Mekaniske Værksted og Jotun malingfabrikk. Jotun er i dag den største bedriften i Sandefjord.
== Historie ==
=== Vikingtid ===
Det er mulig at byen Sandefjord har en forløper i en vikingtidsby av noe slag, beliggende i området Heimdal ikke langt fra Gokstadhaugen. Det er funnet tufter og gateløp. Dette er en bebyggelse som forsvant ca. tusen år før Sandefjord oppsto som by noen kilometer unna.
Gokstadskipet ble funnet nær byen i 1880, og er nå i Vikingskipshuset på Bygdøy i Oslo. Både Gokstadskip-kopien «Gaia» og hvalbåten «Southern Actor» har Sandefjord som hjemmehavn. Fullriggeren «Christian Radich» ble bygget ved Framnæs Mekaniske Værksted i byen. Her ble også Ernest Shackletons ekspedisjonsskip «Endurance» bygget i 1912.
=== Andebu-delen ===
Norges eldste bevarte kirkebok er fra Andebu prestegjeld. Den er ført av forskjellige prester fra 1623 til 1738 og inneholder opptegnelser over døpte, vigde og døde. Boka ble etablert av sogneprest Peder Jenssøn Skabo, og oppbevares ved Statsarkivet i Kongsberg. Bare en håndfull prestegjeld i Norge har kirkebøker som er eldre enn 1650.
=== Frem til bystatus (1845) og selvstendig bykommune (1877) ===
I 1844 bodde det 751 personer på ladestedet Sandefjord. Stedets sentrum hadde en landlig karakter og besto i hovedsak av to gater med bebyggelse under Oddefjell (Preståsen).
Den 23. juni 1845 ble Sandefjord grunnlagt som en kjøpstad (by) i Sandeherred kommune, og fikk dermed bystatus.
Sandefjord lå i Sandeherred kommune frem til 30. april 1877 ble det vedtatt ved en kgl. res. at kjøpstaden (by) Sandefjord skal bli skilt ut av Sandeherred kommune som en selvstendig bykommune med navnet Sandefjord.
=== Telegraf og telefon ===
I 1850 ble det levert post til Sandefjord to ganger i uken. Byen fikk telegraf i 1857, og den første telefonen kom i 1884.
=== Kurbadtiden ===
Før stedet ble utviklet som kurbad var det en del tømmerfløting ned fra Kodal til ladestedet, men mye av den indre del av fjorden var myrlendt og ubebodd. Men i 1837 etablerte privatlegen dr. Heinrich A. Thaulow Sandefjord kurbad der. Han hadde bodd i byen siden 1833. Kort tid etter oppdaget han en svovelholdig kilde som han tok i bruk i behandlingen. Likeledes innførte han bruk av maneter. Den såkalte thaulowske metode var en kombinasjonskur som bidrog til badets voksende ry.
Kurbadet var først og fremst en medisinsk institusjon med behandling av reumatiske lidelser som det viktigste. Kurmidlene omfattet blant annet svovelvann, gytje, bad i tang og bad i brennmaneter, og kurgjestene drakk sine glass svovelvann ved svovelbrønnen hver morgen.
Både kongehus, statsminister og ledende kulturpersonligheter kom på kur hit. Myrlendt var det fortsatt. For å komme fra den storslåtte sveitservillaen og til bygningene med badekulpene måtte man gå på stier av trelemmer over myra. Musikkpaviljonger ble satt opp langsetter, og andre steder, til underholdning av folk på vei over trelemmene til sin vederkvegelse. Det antas at omtrent 50 000 mennesker gjestet badet i perioden 1837 til 1939. Det store flertall av gjestene var norske, men også dansker, svensker, tyskere, briter, amerikanere og russere var gjester her. Fra Tyskland via Sverige ble det satt opp egne direkte båter inn i fjorden.
Kurbadets renommé gjorde hele distriktet til et populært feriemål. Badet holdt åpent i tidsrommet 1. mai til 1. september. Mange innbyggere leide ut rom til badegjestene hvert år. Badets gjester hadde liten kontakt med lokalbefolkningen, men badets konserter og teatertablåer var åpne for innbyggerne.
1939 var badets siste sesong. Badebygningen er senere blitt restaurert og blir brukt som kulturhus og aktivitetssenter.
=== Hvalfangsttiden ===
Allerede fra 1850 drev en del skuter fra Sandefjord selfangst og hvalfangst i Nordishavet og Finnmarkskysten. Dette var heller virksomhet i det små. Den norske hvalfangst i nord var mer en beskjeftigelse for folk langs landets vestvendte kyster.
I 1905 begynte den pelagiske hvalfangst. Chr. Christensen sendte da den første hvalfangstekspedisjonen fra Sandefjord til Sørishavet. I årene 1905 til 1914 ble det startet 25 hvalfangstselskaper i Sandefjord, og byen opplevde en sterk økonomisk oppgangsperiode. På slutten av 1920-årene hadde Sandefjord en flåte på 15 kokerier og over 90 hvalbåter. Da virksomheten var på sitt høyeste tidlig i 1950-årene, var det en hektisk aktivitet i havnen om sommeren når flåten var hjemme. Foruten mekaniske verksteder og andre produksjonsbedrifter, hadde også forretningsstanden gode kunder i de hjemvendte hvalfangerne. Over 2800 mann i området hadde hyre på hvalfangst i 1954.
Fra midten av 1950-tallet ble hvalfangsten gradvis nedtrappet. Hvalforekomstene ved Antarktis hadde minket dramatisk og verneinteressene ble stadig sterkere. En gradvis omlegging til tankfart, vitner om at også næringen selv forsto at hvalfangsteventyret gikk mot slutten. Utover på 1960-tallet gikk stadig færre ekspedisjoner sydover., Sesongen 1967/68 ble den siste for Sandefjords del.
I dag holdes minnene fra denne epoken i byens historie vedlike gjennom hvalfangstmuseet og den restaurerte hvalbåten «Southern Actor», som ligger ved museumsbrygga.Store deler av sentrum er omfattet av NB!-registeret, Riksantikvarens liste over bymiljøer i Norge som har nasjonal kulturhistorisk verneinteresse.
=== Bybranner og murbyen i sentrum ===
Sandefjord sentrum har vært utsatt for flere bybranner, de tre første i 1882, 1900 og 1915. Brannen i 1900 var den største, og førte til omlegging av gatenettet da byen skulle gjenoppbygges.
Murbyen i Sandefjord sentrum ble til etter bybrannen i 1900 og den overordnede reguleringsplanen for brannområdet som ble laget i månedene etter. Byparken og de nærmeste kvartalene langs Kongens gate, Rådhusgata, Kirkegata, Jernbanealleen og Storgata fikk murgårder i rektangulære, korte kvartaler og bygårder i to og tre etasjer med gjennomarbeidede gatefasader, en bebyggelse med variasjon og stor opplevelsesverdi. Kongens gate ble den sentrale handlegaten også etter brannen.
At gjenoppbyggingen skjedde i løpet av et par år bidro til at preget ble enhetlig, med historisme og jugend som dominerende inspirasjon. Etter en brann langs Storgata i 1915 fikk denne gaten noen nye gårder i enklere jugend.
Noen bygårder har blitt påbygget en etasje, og fasader har blitt endret, særlig gjelder det forretningslokalene i første etasje. Men Sandefjords murby er fortsatt en helhetlig og godt sammenhengende sentrumsbebyggelse.
Den 27. mai 1922 ble Sandefjord rammet av en bybrann for fjerde gang. Det var Sandefjord Trevarefabrikk som brant ned til grunnen, og som samtidig spredte seg til Heimdals kullager. I Sandefjord Blad kunne man lese på side 23: «Hele bebyggelsen mellom Trævaren og Laur. Larsens hus ble likeledes flammenes bytte. – Kjøpmann Martin Iversens våningshus og uthus, Hilda Slenes' spiseforretning og konditor Stenholdts uthus strøk med, og videre ble en lang rekke bygninger til dels meget sterkt brannskadet» Gnistregnet antente også skogbunnen i Preståsen, og truet lenge Hvalfangstmuseet, men disse flammene fikk man kontroll over. Brannskadene ble anslått til 300 000 kroner.
=== Kommunevåpen ===
Sandefjord ble tildelt sitt første kommunevåpen 9. mai 1914. Kommunevåpenet ble tegnet av Andreas Bloch og viste et vikingskip og en hval. Vikingskipet symboliserte Gokstadskipet, og hvalen symboliserte at Sandefjord i første halvdel av 1900-tallet var hovedhavnen for hvalfangst i Sørishavet.
Den 1. januar 2017 ble Sandefjord tildelt et nytt kommunevåpen, i forbindelse med sammenslåingen med Andebu og Stokke. Våpenet bærer tittelen «Mot og Styrke», fremstår i fargene sort på gull, og ble tegnet av Erik Rastad fra Sandefjord, med visse modifikasjoner av heraldiker Jan Eide fra Oslo. Vedtaket om nytt kommunevåpen ble gjort av fellesnemnda på Skytterhuset i Andebu den 24. mai 2016. I sin søknad til departementet skrev fellesnemda for de tre kommunene:
Felles for de tre kommunene er at de alle har hatt betydelig befatning med hvalfangsten, og mange kan kjenne seg igjen i de kvalitetene som «Mot og styrke» står for. Skikkelsen og våpenet i den åpne båten fra hvalfangstens tidligste tid, er et enhetlig symbol som uttrykker tidløst mot og styrke. Den kraft som hvalfangerne - mennene - viste ute på havet, preget i like stor grad familienes kvinner. De ble igjen hjemme med ansvar for hus, hjem og barn, mens ektefeller og eldre sønner dro på fangst.
=== Sammenslåingen med Sandar i 1968 ===
Nabokommunen Sandar ble grunnlagt i 1838 under navnet Sandeherred. Sandefjord ble grunnlagt i 1845 som en kjøpstad (by) i Sandar kommune, frem til 1877 da Sandefjord ble skilt ut som en egen selvstendig bykommune. Det var tre grensereguleringer mellom denne kommunen og Sandefjord. Den 1. januar 1889 ble en del av Sandeherred med 318 innbyggere overført til Sandefjord. I 1931 ble en ny del av denne kommunen, som i mellomtiden hadde skiftet navn til Sandar, overført til Sandefjord. Dette området hadde 66 innbyggere. I 1950 ble ytterligere en del av Sandar, med 226 innbyggere, tillagt Sandefjord.Sandar kommune ble slått sammen med bykommunen Sandefjord den 1. januar 1968. På sammenslåingstidspunktet var Sandar klart størst, med 24 898 innbyggere. Sandefjord hadde på denne tiden 6 242 innbyggere.
=== Kommunereformen i 2017 ===
I 2004 foreslo en utredning fra konsulentselskapet Kaupang AS å slå sammen de tre kommunene Sandefjord, Stokke og Andebu. Sandefjord ønsket en sammenslåing, men Andebu og Stokke var den gangen ikke interessert.Stemningen var snudd i forbindelse med kommunereformen. Denne ble igangsatt 3. juli 2014 som et av de politiske prosjektene til Erna Solbergs regjering og ble vedtatt enstemmig av Stortinget 9. juni 2015. Først ut i denne kommunereformen var de tre kommunene Andebu, Stokke og Sandefjord.Den 25. februar 2014 tok Stokke initiativ til nye samtaler med Sandefjord om sammenslåing, og den 17. juni 2014 takket Andebu ja til å delta i sonderingene. Den 19. desember 2014 leverte forhandlingsutvalget for de tre kommunene en rapport som anbefalte sammenslåing. Den 2. februar 2015 vedtok Stokke kommunestyre med 28 mot 1 stemmer en sammenslåing med de to andre kommunene. Neste dag, den 3. februar 2015 gjorde Andebu kommunestyre det samme, med 23 mot 2 stemmer. Den 5. februar 2015 ble sammenslåingen vedtatt enstemmig av Sandefjord bystyre.Sandefjord, Stokke og Andebu leverte søknad om sammenslåing til kommunal- og moderniseringsdepartementet den 6. februar 2015 kl 12:30. Sammenslåingen ble besluttet i statsråd 24. april 2015 med virkning fra 1. januar 2017. Vear-området i Stokke ble ikke med i den nye kommunen, men ble overført til Tønsberg kommune fra 1. januar 2017.Den nye kommunen fikk et areal på 425,47 km². Av dette utgjorde «gamle» Sandefjord 121,22 km², Stokke 118 km² (herav 1,31 km² i Vearområdet) og Andebu 185,9 km². Den nye kommunen hadde 61 218 innbyggere under sammenslåingen, herav 46 112 i «gamle» Sandefjord, 12 066 i Stokke og 5 956 i Andebu. Vear-området hadde 2 196 innbyggere per 1. januar 2016.
Det nye bystyret fikk 57 representanter, herav 39 fra «gamle» Sandefjord, 11 fra Stokke og syv fra Andebu. De «gamle» kommunestyrene bestod av 93 representanter, fordelt på 39 i «gamle Sandefjord», 29 i Stokke, og 25 i Andebu.
=== Historisk befolkning ===
1801: 373
1825: 590
1845: 749
1865: 1796
1875: 2484
1900: 5180
1951: 6 717
1960: 6 984
1970: 31 752 (Sandefjord og Sandar slått sammen)
1980: 34 758
1990: 35 888
2000: 39 317
2010: 43 126
2017: 61 218 (Sandefjord, Andebu og Stokke slått sammen)
2020: 63 764
2022: 64 345
== Samferdsel ==
Sandefjord lufthavn, Torp har forbindelser til nasjonale og internasjonale destinasjoner, og har vokst stort pga. flyselskapene Ryanair, Wizzair, KLM og Widerøe sin satsing der. Flyplassen er i dag Norges nest største på internasjonal trafikk. Fergeselskapene Color Line og Fjord Line driver fergeruter til Strömstad i Sverige. Både Vestfoldbanen (med togstopp på Sandefjord, Torp og Stokke stasjoner) og Europavei 18 går gjennom kommunen. Til Oslo kjører man på cirka halvannen time (117 km).
Flåten av privateide båter er et betydelig innslag i sentrum. I Sandefjord under hvalfangertiden var havnen fylt med skuter, og langs fjorden kan byen tilby en marina og gjestehavn for byens besøkere, hvor det var beregnet til å være 30 brygger i 2015.
== Politikk ==
=== Kommunestyrevalget 2019 ===
=== Kommunestyrevalget 2015 ===
== Kultur m.m. ==
=== Severdigheter og rekreasjon ===
Sandefjord er først og fremst kjent som en sommerby, men har flere gode muligheter for rekreasjon hele året. Hjertås, beliggende nordøst for sentrum er et friluftsområde med mange turmuligheter. Sandefjord kommune kjøpte i 2007 Anders Jahres gamle bolig Midtåsen. Den herskapelige boligen er nå åpen for allmennheten, og her finner man Knut Steens skulpturpark. Rett nord for E18 har idrettsforeningen Runar lysløyper med snøkanonanlegg.
Badeparken med «hvalfangstmonumentet» og Park Hotell
Hvalfangstmuseet
Hjertnes kulturhus
Sjøfartsmuseet
Sandefjord kirke
Sandar kirke
Andebu kirke
Høyjord stavkirke
Kodal kirke
Stokke kirke
Skjee kirke
Sandefjord bymuseum
Gokstadhaugen
Haugenfeltet
Kyststien
Midtåsen
Bugårdsparken / Bugården idrettspark med blant annet svømmehall
Tønsberg tønne
Istrehågan
Hjertås
Akersvannet
Gjennestadvannet
Grorødvannet
Kulerødvannet
Liadammen
=== Sport ===
Sandefjord Fotball spilte i eliteserien fra 2006 (Den første sesongen kom de på 9.-plass i serien og spilte seg fram til NM-finalen mot Fredrikstad). Rykket ned til Adeccoligaen i 2007 etter sin andre sesong, for så å rykke opp igjen etter å ha kommet på andreplass i Adeccoligaen i 2008. I 2011 tilbake igjen i Adeccoligaen etter en svak 2010-sesong i Tippeligaen. Spiller i dag i den øverste divisjonen i Norge (2018). Petter Olsen, et kjent fotballnavn i Sandefjord, er Jr trener. Sandefjord har også to av Norges beste håndball-lag for herrer, Sandefjord Turn og Idrettsforening Håndball og Runar. Lagene har vunnet en rekke serie- cup- og sluttspilltitler.
Sandarcupen arrangeres i uke 32 hver sommer i Sandefjord og er Norges største helgeturnering med deltagere fra hele Norden og fra Brasil. Sandarcupen er en internasjonal fotballturnering for gutter og jenter i alderen 8 – 19 år.
I tillegg til håndball og fotball, har Sandefjord også Norges beste Karateklubb (Sandefjord tradisjonelle karateklubb). Sandefjord Badmintonklubb har også vært dominerende i sin idrett i en årrekke, først og fremst med Hans Sperre og Hans Sperre Jr..
Sandefjord Golfklubb har bygget en golfbane på Marum noen få kilometer utenfor byen. Her er det en 18-hulls golfbane som åpnet sommeren 2008. I tillegg er det kort vei til andre kjente golfbaner i Vestfold, blant annet i Larvik, Stokke og Nøtterøy.
Sandefjord er et eldorado for vannsport, og har flere klubber. Sandefjord Brettseilerklubb, med sin base på Langeby på Vesterøya er en aktiv klubb med godt miljø.
Skøyteløperen Roger Strøm er fra kommunen.
Av lokale idrettslag kan nevnes GØIF (Gjekstad Østerøya Idrettsforening) som holder til på Østerøya, Sandar IL som er knyttet til Vesterøya, Andebu IL, Arnadal IL og Stokke IL.
Basketklubben som trener i hallen på Store Bergan barneskole kaller seg for STIF Whalers.
=== Medier ===
Sandefjords Blad (grunnlagt 1861)
Kontakt Radio (grunnlagt 1985)
Misjonsradioen
Radio Sandefjord (grunnlagt 2002)
=== Fahrenheit-festivalen ===
I 2008 var det en Fahrenheit-festival i Sandefjord. Festivalen var en musikkfestival hvor 16 artister, deriblant Samantha Fox, Jonas Fjeld samt TNT, opptrådte i løpet av de fem dagene fra 30. juli 2008 til 3. august 2008.
=== Sandefjord Jazz ===
Sandefjord Jazz er en fast musikalsk søyle i Vestfold Festspillene.
== Næringsliv ==
Fra å være en kommune preget av skipsfart og industri, har næringslivet i byen ekspandert, og trukket til seg flere kunnskapsbedrifter innen IT, logistikk og distribusjon, elektronikk, handel, legemidler og ingeniørarbeid. Byen har flere områder med industri og næringsliv, blant annet Vindal, Pindsle og Kullerød. En rekke ingeniørbedrifter og bedrifter som driver netthandel holder til på Kullerød industriområde, som ligger like ved Torp flyplass.
Noen kjente bedrifter er:
Also
Carl C. Fon
Fjellsport
Guard
Jotun
Komplett
Kongsberg Maritime
Krüger Kaldnes
Grans Bryggeri AS
Pronova BioPharma Norge AS
Hval Sjokoladefabrikk
Wood
== Trossamfunn ==
=== Den norske kirke ===
71 % av Sandefjords befolkning (tall fra før kommunesammenslåingen) tilhører Den norske kirke. Den har fire sognekirker i og rundt Sandefjord (Sandefjord kirke, Sandar kirke, Bugården kirke og Vesterøy kirke), tre i gamle Andebu kommune (Andebu kirke, Kodal kirke og Høyjord kirke), og likeledes tre i gamle Stokke kommune (Arnadal kirke, Skjee kirke og Stokke kirke).
Med unntak av Arnadal er alle de nevnte kirkene utenfor Sandefjordområdet middelalderkirker, om enn noen av dem utvidede i ettertid. I Sandefjord er det dermed bare post-reformatoriske kirkebygninger - selv om Sandar kirke er bygd over ruinene til en middelalderkirke. At selve det historiske Sandefjord ikke har hatt middelalderkirke, skyldes at området den gang var under havoverflaten eller havsnært myrland uegnet for bosetting.
Normisjon er et evangelisk luthersk menighetsfellesskap som praktiserer forkynnelse, dåp og nattverd etter egen ordning. De driver også Gjennestad videregående skole.
=== Andre trossamfunn ===
De andre trossamfunn som har forsamlingssteder i eller nær byen er pinsemenigheten Salem, menigheten Vintreet, Det evangelisk-lutherske kirkesamfunn, Jarlsberg Fellesforening for Den Indre Misjon med forsamlingslokalet Bedehuset sentralt i byen, baptister, metodister, katolikker, adventister, Jehovas vitner og to islamske samfunn (Alkawther islamsenter og Sandefjord islamske senter).
Det finnes også grupper av buddhister, hinduer, jezidier, ortodokse av forskjellige varianter, armensk-apostoliske.
Brunstad kristelige menighet (tidligere kalt Smiths venner) eier og driver Oslofjord Convention Center nord i kommunen. Senteret er et stort anlegg for konferanser og stevner.
== Vidaråsen ==
Vidaråsen landsby, som ligger i Andebu, er et bo- og arbeidsfellesskap for voksne psykisk utviklingshemmede. Anlegget ble etablert med utgangspunkt i Rudolf Steiners antroposofi. Det kan også knyttes til bevegelsen Kristensamfunnet.
== Utdanning ==
Sandefjord videregående skole har flere tilbud i tillegg til tradisjonell videregående utdanning, med både internasjonal baccalaureate linje og toppidrettslinje.
BI hadde en skole i Sandefjord, med videreutdanningstilbud for næringslivet.
I Sandefjord finnes det en internasjonal skole, med utdanning både på grunnskole- og videregående nivå: Skagerak Primary and Middle School og Skagerak International School. Lenge eksisterte det en husmorskole like utenfor byen, bygget ble overtatt og pusset opp og ble internat-skole for unge over 18, Sandefjord FHS.
== Kjente sandefjordinger ==
Utdypende artikkel: Liste over kjente sandefjordinger
Anton Fredrik Klaveness (1874–1958), skipsreder
Lars Christensen (1884–1965), skipsreder
Anders Jahre (1891–1982), skipsreder
Thorbjørn Svenssen (1924–2011), fotballspiller
Knut Steen (1924–2011), skulptør
Sverre Valen (1925–), kordirigent
Sidsel Mørck (1937–), forfatter
Dag Solstad (1941–), forfatter
Karin Fossum (1954–), forfatter
Frederic Hauge (1965–), miljøaktivist
Joachim Rønning (1972–), filmregissør
Heidi Løke (1982–), håndballspiller
Ina Wroldsen (1984-), musiker
Lise Davidsen (1987–), operasanger
== Litteratur ==
«Om Svovlvandet ved Sandefjord», i Ugeskrift for Medicin og Pharmacie 1842, s. 213–215
Die eisenhaltig-salinischen Schwefelquellen und die Seebäder bei Sandefjord im südlichen Norwegen ..., Hamburg, 1855
Sandefjord Parkvesenet (1998). Jubileumsskrift 1923-1998. Sandefjord: Parkvesenet. [Tilgang for norske IP-adresser / Digitalisert av Nasjonalbibliotekets på nettsider]
== Noter ==
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Sandefjord – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(no) Sandefjord Turistforening
(no) Sandefjord bibliotek
(no) Historiske fotografier fra Sandefjord i Nasjonalbibliotekets arkiv
(no) Sandefjordinger 1701-1845 | Scandic Park (tidligere Rica Park Hotel) er et hotell som ligger i småbåthavnen i Sandefjord i Vestfold. Bygget ble tegnet av arkitekten Arnstein Arneberg og åpnet i 1959 under navnet Hvalfangstens Hus, da som et hotell der byggherren, skipsrederen Anders Jahre kunne holde sammenkomster og møter. | 196,625 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Julio_Herrera_y_Obes | 2023-02-04 | Julio Herrera y Obes | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor far hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor parti hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor søsken hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 6. august', 'Kategori:Dødsfall i 1912', 'Kategori:Fødsler 9. januar', 'Kategori:Fødsler i 1841', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Montevideo', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Uruguayanske presidenter', 'Kategori:Uruguayanske utenriksministre'] | Julio Herrera y Obes (født 9. januar 1841 i Montevideo, død 6. august 1912 i Montevideo) var en uruguayansk advokat og politiker. Han fungerte som president i Uruguay fra 1. mars 1890 til 1. mars 1894.
| Julio Herrera y Obes (født 9. januar 1841 i Montevideo, død 6. august 1912 i Montevideo) var en uruguayansk advokat og politiker. Han fungerte som president i Uruguay fra 1. mars 1890 til 1. mars 1894.
== Se også ==
Liste over Uruguays presidenter
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Liste over Uruguays presidenter fra 1830 til 2005, www.parlamento.gub.uy (spansk) | | fsted = Montevideo, Uruguay | 196,626 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Juan_Idiarte_Borda | 2023-02-04 | Juan Idiarte Borda | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor parti hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 25. august', 'Kategori:Dødsfall i 1897', 'Kategori:Fødsler 20. april', 'Kategori:Fødsler i 1844', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Soriano', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Uruguayanske presidenter'] | Juan Bautista Idiarte Borda y Soumastre (født 20. april 1844 i Mercedes, død 25. august 1897 i Montevideo) var en uruguayansk politiker. Han fungerte som president i Uruguay fra 21. mars 1894 til 25. august 1897.
| Juan Bautista Idiarte Borda y Soumastre (født 20. april 1844 i Mercedes, død 25. august 1897 i Montevideo) var en uruguayansk politiker. Han fungerte som president i Uruguay fra 21. mars 1894 til 25. august 1897.
== Se også ==
Liste over Uruguays presidenter
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Liste over Uruguays presidenter fra 1830 til 2005, www.parlamento.gub.uy (spansk) | | fsted = Mercedes, Uruguay | 196,627 |
https://no.wikipedia.org/wiki/New_York_City_FC | 2023-02-04 | New York City FC | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Etableringer i 2013', 'Kategori:Fotballag i USA', 'Kategori:Sport i New York'] | New York City Football Club er en amerikansk profesjonell fotballklubb basert i New York City som konkurrerer i Major League Soccer (MLS). NYCFC begynte å spille i 2015, som et ekspansjonslag i ligaen. Klubben er den første MLS-franchisen som er basert i byen, og den andre franchisen i New York-hovedstadsområdet etter New York Red Bulls, basert i Harrison, New Jersey.
Laget eies av FC Football Group (80%) og Yankee Global Enterprises (20%).
| New York City Football Club er en amerikansk profesjonell fotballklubb basert i New York City som konkurrerer i Major League Soccer (MLS). NYCFC begynte å spille i 2015, som et ekspansjonslag i ligaen. Klubben er den første MLS-franchisen som er basert i byen, og den andre franchisen i New York-hovedstadsområdet etter New York Red Bulls, basert i Harrison, New Jersey.
Laget eies av FC Football Group (80%) og Yankee Global Enterprises (20%).
== Stadion ==
Laget spiller for tiden på Yankee Stadium
Før det offisielle laget ble annonsert, ble planer presentert av MLS for å bygge et fotballstadion i Flushing Meadows-Corona Park i Queens. Men på grunn av motstand mot å bygge et stadion på parkland, så vel som innvendinger fra New York Mets, som spiller i nærheten, mistet nettstedet favoriseringen da det nye laget ble annonsert. Laget kom opp med et alternativt forslag om å bygge stadion i Bronx ved siden av Yankee Stadium for å bli ferdigstilt i 2018. Den 21. april 2014 bekreftet klubben at de ville spille sine første sesonghjemsspill på Yankee Stadium, og at planene for et fremtidig stadion var i gang.
== Historie ==
MLS hadde en interesse i å sette et andre lag i New York-området allerede i 2006, da MetroStars eksklusive territoriale rettigheter vendte tilbake til ligaen som en betingelse for klubbens salg til Red Bull GmbH. I det følgende året hadde ligaen holdt samtaler med flere grupper, inkludert New York Mets eier Fred Wilpon og hans familie, om å eie den andre New York-klubben. Wilpons interessen for MLS ble etter hvert sviktet etter familiens tap i Madoff-investeringskandalen, men ligaen fortsatte å lete etter investorer.
I 2010 annonserte MLS-kommisjonær Don Garber offisielt at ligaen har til hensikt å gjøre sin 20. franchise til et andre lag i New York-området. På den tiden håpet ligaen håpet å få det nye laget til å starte operasjoner innen 2013. Garber holdt også diskusjoner med eierne av den omstartede New York Cosmos, men de slo seg på ligaens ekspansjonsavgift og enhetsstruktur og bestemte seg for ikke å søke om inntrengning, i stedet for å bli med i den andre tierne i Nord-American Soccer League.
Garber hadde tidligere dyrket interesse for å kjøpe investeringer fra en stor europeisk fotballklubb for å være eiere av en fremtidig franchise, og i desember 2008 annonserte han et bud på et Miami-ekspansjonshold ledet av FC Barcelona som skulle begynne lek i 2010 hvis det ble akseptert, selv om budet til slutt falt gjennom (Garber diskuterte også kort Barcelona som investerer i en franchise i New York før han flyttet fokuset til Miami.
== Spillerstall ==
=== Utlånte spillere ===
== Eksterne lenker ==
(en) Offisielt nettsted
(en) New York City FC – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | Nick Cushing (midlertidig) | 196,628 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Juan_Lindolfo_Cuestas_York | 2023-02-04 | Juan Lindolfo Cuestas York | ['Kategori:Artikler hvor barn hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor parti hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 21. juni', 'Kategori:Dødsfall i 1905', 'Kategori:Fødsler 6. januar', 'Kategori:Fødsler i 1837', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Paysandú', 'Kategori:Uruguayanske presidenter'] | Juan Lindolfo de los Reyes Cuestas York (født 6. januar 1837 i Paysandú, død 21. juni 1905 i Paris) var en uruguayansk politiker. Han fungerte som president i Uruguay fra 25. august 1897 til 1. mars 1903.
| Juan Lindolfo de los Reyes Cuestas York (født 6. januar 1837 i Paysandú, død 21. juni 1905 i Paris) var en uruguayansk politiker. Han fungerte som president i Uruguay fra 25. august 1897 til 1. mars 1903.
== Se også ==
Liste over Uruguays presidenter
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Liste over Uruguays presidenter fra 1830 til 2005, www.parlamento.gub.uy (spansk) | Juan Lindolfo de los Reyes Cuestas York (født 6. januar 1837 i Paysandú, død 21. | 196,629 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Rhein-Neckar-Kreis | 2023-02-04 | Rhein-Neckar-Kreis | ['Kategori:49°N', 'Kategori:8°Ø', 'Kategori:Artikler hvor våpenbilde er samme som på Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten flaggbilde i infoboks med flaggbilde på Wikidata', 'Kategori:Rhein-Neckar-Kreis', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2020-09', 'Kategori:Usorterte stubber'] | Rhein-Neckar-Kreis er en Landkreis i den tyske delstaten Baden-Württemberg. Kretsen er den mest folkerike i delstaten og den femte mest folkerike i Tyskland. Kretsen ligger i den nordvestlige delen av delstaten i Regierungsbezirk Karlsruhe og tilhører metropolregionen Rhein-Neckar.
Sete i kretsen er Heidelberg, som selv styres som en egen bykrets.
| Rhein-Neckar-Kreis er en Landkreis i den tyske delstaten Baden-Württemberg. Kretsen er den mest folkerike i delstaten og den femte mest folkerike i Tyskland. Kretsen ligger i den nordvestlige delen av delstaten i Regierungsbezirk Karlsruhe og tilhører metropolregionen Rhein-Neckar.
Sete i kretsen er Heidelberg, som selv styres som en egen bykrets.
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Rhein-Neckar-Kreis – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | | areal = 1061.72 | 196,630 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Claudio_Williman | 2023-02-04 | Claudio Williman | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle mangler på Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor parti hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor sted presiseres med kvalifikator fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 9. februar', 'Kategori:Dødsfall i 1934', 'Kategori:Fødsler 10. oktober', 'Kategori:Fødsler i 1861', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Montevideo', 'Kategori:Uruguayanske presidenter'] | Claudio Antolín Williman González (født 10. oktober 1861 i Montevideo, død 9. februar 1934 samme sted) var en uruguayansk advokat og politiker. Han fungerte som president i Uruguay fra 1. mars 1907 til 1. mars 1911.
| Claudio Antolín Williman González (født 10. oktober 1861 i Montevideo, død 9. februar 1934 samme sted) var en uruguayansk advokat og politiker. Han fungerte som president i Uruguay fra 1. mars 1907 til 1. mars 1911.
== Se også ==
Liste over Uruguays presidenter
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Claudio Williman – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
Liste over Uruguays presidenter fra 1830 til 2005, www.parlamento.gub.uy (spansk) | Claudio Antolín Williman González (født 10. oktober 1861 i Montevideo, død 9. | 196,631 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Carlos_Fischer | 2023-02-04 | Carlos Fischer | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor parti hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall i 1969', 'Kategori:Fødselsdato ikke oppgitt', 'Kategori:Fødsler i 1903', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Río Negro (Uruguay)', 'Kategori:Uruguayanske presidenter'] | Carlos Lorenzo Fischer Brusoni (født 1903 i Fray Bentos, død 7. august 1969) var en uruguayansk politiker. Han fungerte som president i Uruguay fra 1. mars 1958 til 1. mars 1959.
| Carlos Lorenzo Fischer Brusoni (født 1903 i Fray Bentos, død 7. august 1969) var en uruguayansk politiker. Han fungerte som president i Uruguay fra 1. mars 1958 til 1. mars 1959.
== Se også ==
Liste over Uruguays presidenter
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Liste over Uruguays presidenter fra 1830 til 2005, www.parlamento.gub.uy (spansk) | Carlos Lorenzo Fischer Brusoni (født 1903 i Fray Bentos, død 7. august 1969) var en uruguayansk politiker. | 196,632 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Paddy_McNair | 2023-02-04 | Paddy McNair | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fotballspillere for Manchester United FC', 'Kategori:Fotballspillere for Middlesbrough FC', 'Kategori:Fotballspillere for Sunderland AFC', 'Kategori:Fødsler 27. april', 'Kategori:Fødsler i 1995', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Nordirske fotballspillere', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Spillere i Fotball-EM 2016'] | Patrick «Paddy» James Coleman McNair (født 27. april 1995) er en nordirsk fotballspiller som spiller for den engelske klubben Middlesbrough FC.Han debuterte for Manchester United den 27. september 2014 mot West Ham United, en kamp de vant 2–1. Han ble brukt på grunn av mange skader på de etablerte førstelagsmidtstopperne, og fikk siden mer tillit av manager Louis van Gaal.
Han debuterte for Sunderland den 13. august 2016 mot Manchester City, og scoret selvmål etter bare 4 minutter på banen. Sunderland tapte kampen 2-1.
| Patrick «Paddy» James Coleman McNair (født 27. april 1995) er en nordirsk fotballspiller som spiller for den engelske klubben Middlesbrough FC.Han debuterte for Manchester United den 27. september 2014 mot West Ham United, en kamp de vant 2–1. Han ble brukt på grunn av mange skader på de etablerte førstelagsmidtstopperne, og fikk siden mer tillit av manager Louis van Gaal.
Han debuterte for Sunderland den 13. august 2016 mot Manchester City, og scoret selvmål etter bare 4 minutter på banen. Sunderland tapte kampen 2-1.
== Landslaget ==
Han ble tatt ut i Nord-Irlands EM-tropp til EM i Frankrike 2016.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Paddy McNair – FIFA
(en) Paddy McNair – UEFA
(en) Paddy McNair – Transfermarkt
(en) Paddy McNair – national-football-teams.com
(en) Paddy McNair – WorldFootball.net
(en) Paddy McNair – Soccerbase.com
(en) Paddy McNair – FootballDatabase.eu
(de) Paddy McNair – fussballdaten.de
(en) Paddy McNair – Soccerway
(en) Paddy McNair – EU-Football.info
Paddy McNairs spillerprofil på ManUtd.com | | landslagkamper5 = 34| landslagmål5 = 3 | 196,633 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Hossein_Shahabi | 2023-02-04 | Hossein Shahabi | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 22. januar', 'Kategori:Dødsfall i 2023', 'Kategori:Fødsler 28. november', 'Kategori:Fødsler i 1967', 'Kategori:Iranske filmprodusenter', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Nylig avdøde', 'Kategori:Personer fra Tabriz', 'Kategori:Regissører', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Hossein Shahabi (persisk: حسین شهابی; født 1967 i Tabriz i Iran, død 22. januar 2023 i Karaj) var en iransk filmregissør, manusforfatter og filmprodusent.
| Hossein Shahabi (persisk: حسین شهابی; født 1967 i Tabriz i Iran, død 22. januar 2023 i Karaj) var en iransk filmregissør, manusforfatter og filmprodusent.
== Filmografi ==
The cancer period (2016)
The Sale (2014)
The Bright Day (2013)
For å få til Mahdi (2012)
Photo (2001)
Kriger og Treasure (2000)
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Hossein Shahabi – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Hossein Shahabi på Internet Movie Database
(en) Hossein Shahabi hos The Movie Database
Iranske regissører
Sydney filmfestival
UCLA-universitetet
The cancer period | Hossein Shahabi (persisk: حسین شهابی; født 1967 i Tabriz, Iran) er en iransk filmregissør, manusforfatter og filmprodusent. | 196,634 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Louis_Marie_De_Camps | 2023-02-04 | Louis Marie De Camps | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 20. mars', 'Kategori:Dødsfall i 1844', 'Kategori:Franske offiserer', 'Kategori:Fødsler 14. januar', 'Kategori:Fødsler i 1767', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Pau', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Svensk adel', 'Kategori:Svenske generaler', 'Kategori:Sverdordenen'] | Louis Marie De Camps, opprinnelig Louis Marie Camps (født 14. januar 1767 i Pau, Frankrike, død 20. mars 1844 i Kil på Värmdö, Sverige, svensk generalmajor. Han var barndomsvenn med Jean Bernadotte og fra 1805 hans sekretær og fulgte han til Sverige etter Bernadotte ble valgt til svensk kronprins. Han ble adlet som De Camps i 1824. Fra 1820-årene ble De Camps innflytelse og kontakt med Karl Johan av flere grunner redusert, men opphørte aldri helt.
| Louis Marie De Camps, opprinnelig Louis Marie Camps (født 14. januar 1767 i Pau, Frankrike, død 20. mars 1844 i Kil på Värmdö, Sverige, svensk generalmajor. Han var barndomsvenn med Jean Bernadotte og fra 1805 hans sekretær og fulgte han til Sverige etter Bernadotte ble valgt til svensk kronprins. Han ble adlet som De Camps i 1824. Fra 1820-årene ble De Camps innflytelse og kontakt med Karl Johan av flere grunner redusert, men opphørte aldri helt.
== Bakgrunn ==
Louis Marie Camps ble født i den lille franske byen Pau i Béarn i det sørlige Frankrike år 1767. Han var i Pau barndomskamerat med den fire år eldre Jean Bernadotte og det ble hevdet at de til og med hadde samme amme. De gikk i samme benediktinerskole i Pau. Da Bernadotte hadde blitt konge av Sverige og Norge omtalte han De Camps som sin «diebror» og mange misforsto dette som at de virkelig var brødre, noe som historikeren Fredrik Ulrik Wrangel ved 1800-tallets slutt viste var feil. Bernadotte gjorde en rask militær karriere fra menig til marskalk i arméen under de franske revolusjonskrigene.
De Camps gikk i skole i Pau frem til 1781, da han begav seg til Spania, der han først arbeidet som handelsbetjent og deretter som handelsmann i ti års tid. I begynnelse av 1790-årene vendte han tilbake til Frankrike og tjenestegjorde i den franske armeen. Fra 1805 tillhørte han marskalk Jean Bernadottes nærmeste krets og fungerte som sekretær og nær medarbeider med Bernadotte. I 1808 fikk han oberstløytnants grad.
== Med Bernadotte til Sverige ==
Da Bernadotte i 1810 ble valgt til kronprins av Sverige fikk De Camps i oppdrag å selge Bernadottes gods i Frankrike. År 1811 kom han til Sverige, der han fikk bosted på Stockholms slott. Han fikk en stilling i den svenske armeen som oberstløytnant, ble kronprinsens adjutant, fulgte med til møtet med tsar Aleksander I av Russland i Åbo i august 1812. De Camps ble oberst i 1814 og generalmajor i 1815. Han ble adlet i Sverige i 1824 og hans etternavn Camps ble da endret til De Camps. I 1828 konverterte han til den lutherske kirken. Hans svenske militære grader avspeilte mer hans stilling som kongens fortrolige og adjutant, han gjorde aldri noen egentlig militær tjeneste i Sverige.
I 1810-årene eide De Camps Rosendals slott på Djurgården. Han solgte slottet til kong Karl Johan, og det er fremdeles eid av slekten Bernadotte. I år 1822 kjøpte De Camps gården Velamsund på Värmdö øst for Stockholm på auksjon, han kjøpte også Kils gård på Värmdö i år 1824. I 1822 giftet han seg. Hans økonomiske situasjon var ikke den beste. Karl Johan kom dog til assistanse og kjøpte både Velamsund og Kil. Karl Johan leide så ut gårdene til De Camps, først for 10 år og deretter for 15 år. De Camps søkte i 1841 kongen om å få ettergitt leieavgiften, noe som ble innvilget. De Camps fikk som gave av kongen fritt opphold på gårdene frem til 1853. Han bosatte seg på Kil, der han døde 77 år gammel den 20. mars 1844, kun 12 dager etter sin barndomsvenn kong Karl Johan.I mange år fulgte De Camps opp Bernadottes private økonomiske interesser i Frankrike mens denne var i felt. De Camps stilling i Sverige beskrives som en mellomting mellom den fortrolige barndomsvennen (som ofte fikk utføre hemmelige diplomatiske oppdrag) og den dyktige privatsekretæren. Gjennom De Camps gikk kongens aller mest private beskjeder. Han bygget opp Karl Johans etterretningstjeneste. Han hadde også hånd om den veldedighet som kongen uøvet. Han var Karl Johans eldste og mest trofaste venn, og det ansees at han aldri misbrukte stillingen.
Karl Johan lærte seg aldri svensk, noe som gjorde at han var nødt til å ha medarbeidere som behersket fransk. Alle dokumenter måtte oversettes. For å gjennomføre dette på ett effektivt sett ble kongens «enskilda byrå» etablert på slottet, under ledelse av De Camps. Enskilda byrån var også kongens egen propagandasentral, der man tok hånd om forbindelsen med den svenske pressen, blant andra skribenten Carl August Grevesmöhlen, som fungerte som en slags halvoffisiell journalist som forsvarte og la frem kongens politikk. Fra 1820-årene ble De Camps innflytelse og kontakt med Karl Johan av flere grunner redusert, dels fordi kongen knyttet seg stadig tettere til grev Magnus Brahe, men sannsynligvis også fordi Karl Johan var misfornøyd med De Camps livsførsel og uheldige økonomiske affærer.Adelsfamilien De Camps døde ut på mannssiden med hans yngste sønn, som døde i desember 1905.
== Referanser ==
== Litteratur ==
Höjer, Torvald: Carl XIV Johan, 3 bind, Den franska tiden, Kronprinstiden og Konungatiden, Nordstedts Förlag, Stockholm, 1939–60
Herman Lindqvist: Jean Bernadotte. Mannen vi valde (2009)
Om De Camps, Nordisk familjebok, Uggleupplagan (1906)
== Eksterne lenker ==
Om Louis Marie de Camps, fra Svenskt biografiskt lexikon (art av Herbert Lundh.) | Louis Marie De Camps, opprinnelig Louis Marie Camps (født 14. januar 1767 i Pau, Frankrike, død 20. | 196,635 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Tolken | 2023-02-04 | Tolken | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Engelskspråklige filmer', 'Kategori:Filmer fra 2005', 'Kategori:Thrillerfilmer fra USA'] | Tolken er en amerikansk thrillerfilm fra 2005 med Nicole Kidman, Sean Penn og Catherine Keener i hovedrollene. Dette var den siste filmen som ble regissert av Sydney Pollack før hans død i 2008.
| Tolken er en amerikansk thrillerfilm fra 2005 med Nicole Kidman, Sean Penn og Catherine Keener i hovedrollene. Dette var den siste filmen som ble regissert av Sydney Pollack før hans død i 2008.
== Sammendrag ==
Silvia Broome (Nicole Kidman) er en tolk som arbeider ved FNs hovedkvarter i New York City. Hun vokste opp i Republikken Matobo, et fiktivt land i Afrika, og hun har dobbelt statsborgerskap. FN vurderer å ta ut tiltale mot Edmond Zuwanie, president i Matobo, og stille ham for retten i Den internasjonale straffedomstolen. I utgangspunktet var han en frigjører, men i løpet av de siste 20 årene har han blitt like korrupt og tyrannisk som regjeringen han flere år tidligere var med på å bli kvitt. Nå står han bak flere tilfeller av etnisk rensing og andre grusomheter i hjemlandet. Zuwanie skal snart besøke New York og holde en tale for FNs generalforsamling, i et forsøk på å unngå tiltale og straff.
En sen kveld stikker Silvia innom FN-bygningen for å hente noen personlige eiendeler, og hun overhører to menn som diskuterer på et språk fra Øst-Afrika som hun forstår, og de diskuterer et fremtidig attentat. Silvia løper skremt vekk fra bygningen når mennene som diskuterer blir klar over hennes tilstedeværelse. Dagen etter kjenner Silvia igjen noen ord under et møte hvor hun igjen hører noen fraser som hun overhørte kvelden i forveien. Hun rapporterer disse hendelsene til folkene som tar seg av sikkerheten rundt FN, og etter det hun hørte så virker det som målet for attentatet er Zuwanie selv. U.S. Secret Service blir også kontaktet, og Tobin Keller (Sean Penn) og Dot Woods (Catherine Keener) får i oppdrag å etterforske saken, samt beskytte Zuwanie når han kommer for å holde talen sin. Keller oppdager at Silvia mange år tidligere var involvert i en geriljagruppe i Matobo, og at hennes foreldre og søster ble drept av Zuwanie og hans menn. I tillegg hadde hun et forhold til en av Zuwanies politiske motstandere.
Selv om Keller er mistenksom til Silvias historie, beskytter Keller henne mot angrep. Den påståtte leiemorderen som skal ha vært ute etter å myrde Zuwanie blir oppdaget (og skutt til døde) samtidig som Zuwanie holder talen sin til FNs generalforsamling, og sikkerhetspersonell får Zuwanie til et trygt rom for hans beskyttelse. Silvia, som regnet med at dette kom til å skje gjemmer seg på rommet for å konfrontere Zuwanie, og hun har hensikt å drepe ham. Keller oppdager at leiemordet var en falsk flagg-operasjon planlagt av Zuwanie selv for å få større troverdighet og for å stemple rivalene sine som terrorister og for å skremme motstanderne hans. Keller skynder seg til Zuwanie, og kommer akkurat tidsnok til å forhindre at Silvia myrder Zuwanie. Det blir tatt ut tiltale mot Zuwanie. Silvia blir utvist fra USA, og returnerer hjem til Matobo kort tid senere.
== Medvirkende ==
Nicole Kidman som Silvia Broome
Sean Penn som Tobin Keller
Catherine Keener som Dot Woods
Earl Cameron som Edmond Zuwanie
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Tolken på Internet Movie Database
(no) Tolken hos Filmfront
(sv) Tolken i Svensk Filmdatabas
(da) Tolken i Danmark Nationale Filminstitut
(fr) Tolken på Allociné
(nl) Tolken på MovieMeter
(en) Tolken på AllMovie
(en) Tolken på Turner Classic Movies
(en) Tolken på Rotten Tomatoes
(en) Tolken på Metacritic | USA | 196,636 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Claffo | 2023-02-04 | Claffo | ['Kategori:Artikler hvor barn hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor far hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Langobardiske konger', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Claffo (Claffone, død etter 500) var konge over langobardene i Det langobardiske kongerike i andre halvdel av det femte århundre. Han etterfulgte sin far Gudeoc og de tilhørte det letingiske dynasti som var oppkalt etter Gudeocs farfar Lethu.
Langobardene var et germansk folkeslag som var på vandring sørover og østover i Europa tidlig i folkevandringstiden. De nevnes allerede hos den romerske historikeren Tacitus i hans bok Germania fra 98 e. Kr. og de ble av ham betegnet som dyktige krigere.På Claffos tid hadde langobardene migrert fra Sør-Skandinavia eller Nord-Tyskland langs Elben og bosatt seg i et område som var forlatt av rugierne i den romerske provinsen Noricum i det nåværende Østerrike. Vi kjenner lite til hans liv. Den mest utførlige primærkilden, Paulus Diaconus' Langobardernes historie, skriver: «Imidlertid døde Gudeoc, hvem hans Søn Claffo fulgte. Da også denne var død, blev hans Søn Tato den syvende konge.»I tillegg til sønnen Tato som ble konge etter ham skal Claffo også ha hatt en sønn ved navn Zuchilo (Zuchilon) eller Uniches. Zuchilos sønn Wacho skal senere ha gjort ende på Tato og latt seg utrope til konge.
| Claffo (Claffone, død etter 500) var konge over langobardene i Det langobardiske kongerike i andre halvdel av det femte århundre. Han etterfulgte sin far Gudeoc og de tilhørte det letingiske dynasti som var oppkalt etter Gudeocs farfar Lethu.
Langobardene var et germansk folkeslag som var på vandring sørover og østover i Europa tidlig i folkevandringstiden. De nevnes allerede hos den romerske historikeren Tacitus i hans bok Germania fra 98 e. Kr. og de ble av ham betegnet som dyktige krigere.På Claffos tid hadde langobardene migrert fra Sør-Skandinavia eller Nord-Tyskland langs Elben og bosatt seg i et område som var forlatt av rugierne i den romerske provinsen Noricum i det nåværende Østerrike. Vi kjenner lite til hans liv. Den mest utførlige primærkilden, Paulus Diaconus' Langobardernes historie, skriver: «Imidlertid døde Gudeoc, hvem hans Søn Claffo fulgte. Da også denne var død, blev hans Søn Tato den syvende konge.»I tillegg til sønnen Tato som ble konge etter ham skal Claffo også ha hatt en sønn ved navn Zuchilo (Zuchilon) eller Uniches. Zuchilos sønn Wacho skal senere ha gjort ende på Tato og latt seg utrope til konge.
== Referanser ==
== Kilder ==
«Histoire de l'Europe et de la Méditeranée».
Paulus Diaconus (1897). Langobardernes historie (dansk). Oversatt av Gustav Bang. Selskabet for Historiske Kildeskrifters Oversættelse.
== Eksterne lenker ==
Origo Gentis Langobardum, engelsk og latinsk tekst
Paulus Diaconus, Historia Langobardum, engelsk tekst | thumb|Origo Gentis Langobardum | 196,637 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Tato | 2023-02-04 | Tato | ['Kategori:Artikler hvor barn hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor far hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall i 510', 'Kategori:Langobardiske konger', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Tato (Tatone, død etter 510) var konge over langobardene i Det langobardiske kongerike mellom ca. 500 og ca. 510. Han etterfulgte sin far Claffo og de tilhørte det letingiske dynasti som var oppkalt etter den tidligere langobardiske kong Lethu som innførte arveretten til tronen.
Langobardene var et germansk folkeslag som var på vandring sørover og østover i Europa tidlig i folkevandringstiden. De nevnes allerede hos den romerske historikeren Tacitus i hans bok Germania fra 98 e. Kr. og de ble av ham betegnet som dyktige krigere.Den viktigste kilden til langobardenes historie, Historia Langobardum skrevet av Paulus Diaconus på 790-tallet gir lite opplysninger om Tatos far Claffo, men det framgår at Tato ble konge rundt 500 og at langobardene i hans regjeringstid flyttet eller måtte flykte fra provinsen Noricum og dro til Feld, sannsynligvis Marchfeld, nordøst for Wien. Senere oppsto det strid mellom langobardene og herulerne under ledelse av kong Rodulf. Ifølge Paulus Diaconus oppsto denne striden etter at Rodulfs bror hadde blitt vanæret og drept av Tatos datter Rumetruda i en historie som virker nokså oppkonstruert. Kampen mellom langobardene og herulerne skal ha funnet sted i 508 og endte med at herulerne ble slått og Rodulf falt. Dette slaget skal ha blitt et vendepunkt både for langobarder og herulere. For langobardene betydde det en styrking av deres selvfølelse som folk, en selvfølelse som senere førte til opprettelsen av et langobardisk kongedømme i Italia. Herulerne som folk ble imidlertid så svekket at de aldri mer opptrådte som et samlet samfunn.
Tato fikk kortvarig glede av sin seier. Rundt 510 ble han fengslet av sin nevø Wacho, sønn av broren som Paulus kaller Zuchilo. Wachos far het kanskje Uniches, mens Zuchilo var en annen tilhenger av Tato. Tatos sønn Hildechis måtte flykte til gepidene i det sydlige Ungarn og levde der til han døde.
| Tato (Tatone, død etter 510) var konge over langobardene i Det langobardiske kongerike mellom ca. 500 og ca. 510. Han etterfulgte sin far Claffo og de tilhørte det letingiske dynasti som var oppkalt etter den tidligere langobardiske kong Lethu som innførte arveretten til tronen.
Langobardene var et germansk folkeslag som var på vandring sørover og østover i Europa tidlig i folkevandringstiden. De nevnes allerede hos den romerske historikeren Tacitus i hans bok Germania fra 98 e. Kr. og de ble av ham betegnet som dyktige krigere.Den viktigste kilden til langobardenes historie, Historia Langobardum skrevet av Paulus Diaconus på 790-tallet gir lite opplysninger om Tatos far Claffo, men det framgår at Tato ble konge rundt 500 og at langobardene i hans regjeringstid flyttet eller måtte flykte fra provinsen Noricum og dro til Feld, sannsynligvis Marchfeld, nordøst for Wien. Senere oppsto det strid mellom langobardene og herulerne under ledelse av kong Rodulf. Ifølge Paulus Diaconus oppsto denne striden etter at Rodulfs bror hadde blitt vanæret og drept av Tatos datter Rumetruda i en historie som virker nokså oppkonstruert. Kampen mellom langobardene og herulerne skal ha funnet sted i 508 og endte med at herulerne ble slått og Rodulf falt. Dette slaget skal ha blitt et vendepunkt både for langobarder og herulere. For langobardene betydde det en styrking av deres selvfølelse som folk, en selvfølelse som senere førte til opprettelsen av et langobardisk kongedømme i Italia. Herulerne som folk ble imidlertid så svekket at de aldri mer opptrådte som et samlet samfunn.
Tato fikk kortvarig glede av sin seier. Rundt 510 ble han fengslet av sin nevø Wacho, sønn av broren som Paulus kaller Zuchilo. Wachos far het kanskje Uniches, mens Zuchilo var en annen tilhenger av Tato. Tatos sønn Hildechis måtte flykte til gepidene i det sydlige Ungarn og levde der til han døde.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Origo Gentis Langobardum, engelsk og latinsk tekst
Paulus Diaconus, Historia Langobardum, engelsk tekst | thumb|Origo Gentis Langobardum | 196,638 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Daphne_caucasica | 2023-02-04 | Daphne caucasica | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Taksobokser uten klassifikasjoner', 'Kategori:Tysbastfamilien'] | Daphne caucasica er en løvfellende busk i tysbastfamilien som blir opptil to meter høy. Blomstene er hvite og dufter sterkt. Den vokser i fjellskoger i Georgia og Armenia.
| Daphne caucasica er en løvfellende busk i tysbastfamilien som blir opptil to meter høy. Blomstene er hvite og dufter sterkt. Den vokser i fjellskoger i Georgia og Armenia.
== Kilder ==
«Daphne caucasica». seidelbast.net. Besøkt 8. desember 2014.
J. Pedrol (2011). «Daphne caucasica». Thymelaeaceae. – In: Euro+Med Plantbase - the information resource for Euro-Mediterranean plant diversity. Besøkt 8. februar 2016.
== Eksterne lenker ==
(en) Daphne caucasica i Encyclopedia of Life
(en) Daphne caucasica i Global Biodiversity Information Facility
(en) Daphne caucasica hos The International Plant Names Index
(en) Daphne caucasica hos Tropicos
(en) Kategori:Daphne caucasica – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
(en) Daphne caucasica – galleri av bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Daphne caucasica – detaljert informasjon på Wikispecies | Daphne caucasica er en løvfellende busk i tysbastfamilien som blir opptil to meter høy. Blomstene er hvite og dufter sterkt. | 196,639 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Daphne_glomerata | 2023-02-04 | Daphne glomerata | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Taksobokser uten klassifikasjoner', 'Kategori:Tysbastfamilien'] | Daphne glomerata er en eviggrønn dvergbusk i tysbastfamilien som blir 20–50 cm høy. Blomstene er hvite. Den vokser på steinete steder og grasmark opptil 3500 moh i Kaukasus og det østlige Tyrkia.
| Daphne glomerata er en eviggrønn dvergbusk i tysbastfamilien som blir 20–50 cm høy. Blomstene er hvite. Den vokser på steinete steder og grasmark opptil 3500 moh i Kaukasus og det østlige Tyrkia.
== Kilder ==
«Daphne glomerata». seidelbast.net. Besøkt 8. desember 2014.
J. Pedrol (2011). «Daphne glomerata». Thymelaeaceae. – In: Euro+Med Plantbase - the information resource for Euro-Mediterranean plant diversity. Besøkt 8. februar 2016.
== Eksterne lenker ==
(en) Daphne glomerata i Encyclopedia of Life
(en) Daphne glomerata i Global Biodiversity Information Facility
(en) Daphne glomerata hos The International Plant Names Index
(en) Daphne glomerata hos Tropicos
(en) Kategori:Daphne glomerata – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Daphne glomerata – detaljert informasjon på Wikispecies | Daphne glomerata er en eviggrønn dvergbusk i tysbastfamilien som blir 20–50 cm høy. Blomstene er hvite. | 196,640 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Daphne_jasminea | 2023-02-04 | Daphne jasminea | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Taksobokser uten klassifikasjoner', 'Kategori:Tysbastfamilien'] | Daphne jasminea er en krypende, eviggrønn dvergbusk i tysbastfamilien.
Den blir opptil 20 cm høy. De små, hvite blomstene ligner litt på sjasmin. Arten vokser i garrigue og på kalkklipper. Det er to underarter, subsp. jasminea i Hellas og subsp. jarmilae fra Kyrenaika i Libya.
| Daphne jasminea er en krypende, eviggrønn dvergbusk i tysbastfamilien.
Den blir opptil 20 cm høy. De små, hvite blomstene ligner litt på sjasmin. Arten vokser i garrigue og på kalkklipper. Det er to underarter, subsp. jasminea i Hellas og subsp. jarmilae fra Kyrenaika i Libya.
== Kilder ==
«Daphne jasminea». seidelbast.net. Besøkt 8. desember 2014.
«Daphne jasminea». Alpine Garden Society. Besøkt 8. desember 2014.
J. Pedrol (2011). «Daphne jasminea». Thymelaeaceae. – In: Euro+Med Plantbase - the information resource for Euro-Mediterranean plant diversity. Besøkt 8. februar 2016.
== Eksterne lenker ==
(en) Daphne jasminea i Encyclopedia of Life
(en) Daphne jasminea i Global Biodiversity Information Facility
(en) Daphne jasminea hos The International Plant Names Index
(en) Daphne jasminea hos Tropicos
(en) Kategori:Daphne jasminea – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons | Daphne jasminea er en krypende, eviggrønn dvergbusk i tysbastfamilien. | 196,641 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Werner_Schmieder | 2023-02-04 | Werner Schmieder | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor parti hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 11. november', 'Kategori:Fødsler i 1926', 'Kategori:Medlemmer av NSDAP (innmeldt 1933–1945)', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Landkreis Sächsische Schweiz-Osterzgebirge', 'Kategori:SED-politikere', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Tysk militærpersonell (Hæren i Wehrmacht)', 'Kategori:Tyske finansministre', 'Kategori:Tyske krigsfanger under andre verdenskrig', 'Kategori:Tyskere fra andre verdenskrig'] | Werner Schmieder (født 11. november 1926 i Possendorf i Bannewitz i Landkreis Sächsische Schweiz-Osterzgebirge i Sachsen) er en tidligere tysk politiker i DDR (SED). Han var fra 1980 til 1981 finansminister i DDR.Werner Schmieder ble født inn i en arbeiderfamilie og utdannet seg som økonom. Han ble medlem av NSDAP i 1944 og soldat i Wehrmacht i samme år. Schmieder satt fra 1944 til 1948 i sovjetisk krigsfangenskap. Han var medlem av DVP fra 1948 til 1955. Etter å ha blitt finansminister i 1980 ble han også medlem av presidiet i ministerrådet. I mars 1981 ga han overfor Günter Ehrensperger som var leder for avdelingen for planlegging og finanser i sentralkomiteen i SED, uttrykk for at han var misfornøyd med at hans departement hadde mottatt uvanlige krav, blant annet et krav om skattefrihet på 90 millioner DDR-Mark til et østerriksk firma. Skattefriheten var meddelt av Erich Honecker. Schmieder gikk deretter etter kort tid av, fulgt av en melding om at han hadde fratrådt «etter eget ønske.»
| Werner Schmieder (født 11. november 1926 i Possendorf i Bannewitz i Landkreis Sächsische Schweiz-Osterzgebirge i Sachsen) er en tidligere tysk politiker i DDR (SED). Han var fra 1980 til 1981 finansminister i DDR.Werner Schmieder ble født inn i en arbeiderfamilie og utdannet seg som økonom. Han ble medlem av NSDAP i 1944 og soldat i Wehrmacht i samme år. Schmieder satt fra 1944 til 1948 i sovjetisk krigsfangenskap. Han var medlem av DVP fra 1948 til 1955. Etter å ha blitt finansminister i 1980 ble han også medlem av presidiet i ministerrådet. I mars 1981 ga han overfor Günter Ehrensperger som var leder for avdelingen for planlegging og finanser i sentralkomiteen i SED, uttrykk for at han var misfornøyd med at hans departement hadde mottatt uvanlige krav, blant annet et krav om skattefrihet på 90 millioner DDR-Mark til et østerriksk firma. Skattefriheten var meddelt av Erich Honecker. Schmieder gikk deretter etter kort tid av, fulgt av en melding om at han hadde fratrådt «etter eget ønske.»
== Referanser == | Werner Schmieder (født 11. november 1926 i Possendorf i Bannewitz i Landkreis Sächsische Schweiz-Osterzgebirge i Sachsen) er en tidligere tysk politiker i DDR (SED). | 196,642 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Arve_Bringaker | 2023-02-04 | Arve Bringaker | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Dødsfall 18. desember', 'Kategori:Dødsfall i 2016', 'Kategori:Fødsler 12. juli', 'Kategori:Fødsler i 1947', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske kunsthistorikere'] | Arve Bringaker (født 12. juli 1947, død 18. desember 2016) var en norsk kunsthistoriker. Han var fra 1977 til 2015 intendant/daglig leder i Norsk Billedhoggerforening; i den forbindelse redigerte han flere bøker og kuraterte flere utstillinger om billedhuggerkunst.Bringaker ble tildelt Ingeborg og Per Palle Storms ærespris for 2013.
| Arve Bringaker (født 12. juli 1947, død 18. desember 2016) var en norsk kunsthistoriker. Han var fra 1977 til 2015 intendant/daglig leder i Norsk Billedhoggerforening; i den forbindelse redigerte han flere bøker og kuraterte flere utstillinger om billedhuggerkunst.Bringaker ble tildelt Ingeborg og Per Palle Storms ærespris for 2013.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(no) Publikasjoner av Arve Bringaker i BIBSYS | Arve Bringaker (født 12. juli 1947, død 18. | 196,643 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Feliciano_Viera | 2023-02-04 | Feliciano Viera | ['Kategori:Artikler hvor barn hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor parti hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall i 1927', 'Kategori:Fødsler i 1872', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Salto', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Uruguayanske presidenter'] | Feliciano Alberto Viera Borges (født 1872 i Salto, død 1927 samme sted) var en uruguayansk politiker. Han fungerte som president i Uruguay fra 1. mars 1915 til 1. mars 1919.
| Feliciano Alberto Viera Borges (født 1872 i Salto, død 1927 samme sted) var en uruguayansk politiker. Han fungerte som president i Uruguay fra 1. mars 1915 til 1. mars 1919.
== Se også ==
Liste over Uruguays presidenter
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Feliciano Viera – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
Liste over Uruguays presidenter fra 1830 til 2005, www.parlamento.gub.uy (spansk) | Feliciano Alberto Viera Borges (født 1872 i Salto, død 1927 samme sted) var en uruguayansk politiker. Han fungerte som president i Uruguay fra 1. | 196,644 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Baltasar_Brum | 2023-02-04 | Baltasar Brum | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle mangler på Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor gravlagt hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor parti hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor søsken hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 31. mars', 'Kategori:Dødsfall i 1933', 'Kategori:Fødsler 18. juni', 'Kategori:Fødsler i 1883', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Uruguayanske presidenter', 'Kategori:Uruguayanske utenriksministre'] | Baltasar Brum Rodríguez (født 18. juni 1883 i Artigas, død 31. mars 1933 i Montevideo) var en uruguayansk advokat og politiker. Han fungerte som president i Uruguay fra 1. mars 1919 til 1. mars 1923.
| Baltasar Brum Rodríguez (født 18. juni 1883 i Artigas, død 31. mars 1933 i Montevideo) var en uruguayansk advokat og politiker. Han fungerte som president i Uruguay fra 1. mars 1919 til 1. mars 1923.
== Se også ==
Liste over Uruguays presidenter
Baltasar Brum (Uruguay)
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Baltasar Brum – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
Liste over Uruguays presidenter fra 1830 til 2005, www.parlamento.gub.uy (spansk) | Baltasar Brum Rodríguez (født 18. juni 1883 i Artigas, død 31. | 196,645 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Br%C3%B8dbyre | 2023-02-04 | Brødbyre | ['Kategori:Beholdere', 'Kategori:Brød', 'Kategori:Landbrukshistorie'] | Brødbyre er ei kiste med lokk, til oppbevaring av flatbrød, den gang da hjemmelaget flatbrød var vanlig på gårdene. Brødbyrene hadde sin plass på stabburet. Det var ofte kors innskåret på lokket og på sidene, slik at brødet var beskyttet mot onde makter. Flatbrød kunne også oppbevares i store tønner.
| Brødbyre er ei kiste med lokk, til oppbevaring av flatbrød, den gang da hjemmelaget flatbrød var vanlig på gårdene. Brødbyrene hadde sin plass på stabburet. Det var ofte kors innskåret på lokket og på sidene, slik at brødet var beskyttet mot onde makter. Flatbrød kunne også oppbevares i store tønner.
== Referanser ==
== Litteratur ==
Hilmar Stigum og Kristofer Visted: Vår gamle bondekultur II. 3. utgave. Oslo 1971. | Brødbyre er ei kiste med lokk, til oppbevaring av flatbrød, den gang da hjemmelaget flatbrød var vanlig på gårdene. Brødbyrene hadde sin plass på stabburet. | 196,646 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Jos%C3%A9_Serrato | 2023-02-04 | José Serrato | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor parti hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 7. september', 'Kategori:Dødsfall i 1960', 'Kategori:Fødsler 30. september', 'Kategori:Fødsler i 1868', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Montevideo', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Uruguayanske presidenter', 'Kategori:Uruguayanske utenriksministre'] | José Serrato Bergeróo (født 30. september 1868 i Montevideo, død 7. september 1960 samme sted) var en uruguayansk ingeniør og politiker. Han fungerte som president i Uruguay fra 1. mars 1923 til 1. mars 1927.
| José Serrato Bergeróo (født 30. september 1868 i Montevideo, død 7. september 1960 samme sted) var en uruguayansk ingeniør og politiker. Han fungerte som president i Uruguay fra 1. mars 1923 til 1. mars 1927.
== Se også ==
Liste over Uruguays presidenter
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Liste over Uruguays presidenter fra 1830 til 2005, www.parlamento.gub.uy (spansk) | | fsted = Montevideo, Uruguay | 196,647 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Solomon_ibn_Gabirol | 2023-02-04 | Solomon ibn Gabirol | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Jødiske filosofer', 'Kategori:Jødiske forfattere', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Málaga', 'Kategori:Spanske filosofer', 'Kategori:Spanske forfattere', 'Kategori:Spanske rabbinere'] | Solomon ibn Gabirol (hebraisk: שלמה בן יהודה אבן גבירול, Shelomo ben Yehuda ibn Gabirol; arabisk: أبوأيوب سليمان بن يحيى بن جبيرول, Abu Ayyūb Suleiman ibn Yahya ibn Jabirūl), også kjent som Solomon ben Judah og tradisjonelt kjent ved sitt latiniserte navn Avicebron, var en andalusisk hebraisk poet og jødisk filosof med en nyplatonisk tilnærming. Han ble født i Málaga ca 1021 og det er antatt at han døde en gang rundt 1058 i Valencia. Til tross for hans korte liv ble Solomon ibn Gabirol godt kjent i løpet av sin levetid og enda mer etter hans død da hans forfatterskap ble mer omfattende spredt. Hans mest kjente filosofiske verk er Mekor Chayim («Livets opprinnelse»), skrevet da han var rundt 28 år. Det filosofiske verket fikk stor popularitet i dens latinske oversettelse som Fons Vitæ («Livets kilde»). Som poet etterlot han seg mer enn 400 dikt, kanskje det mest kjent er «Kongekronen», en hymne til Guds storhet.
| Solomon ibn Gabirol (hebraisk: שלמה בן יהודה אבן גבירול, Shelomo ben Yehuda ibn Gabirol; arabisk: أبوأيوب سليمان بن يحيى بن جبيرول, Abu Ayyūb Suleiman ibn Yahya ibn Jabirūl), også kjent som Solomon ben Judah og tradisjonelt kjent ved sitt latiniserte navn Avicebron, var en andalusisk hebraisk poet og jødisk filosof med en nyplatonisk tilnærming. Han ble født i Málaga ca 1021 og det er antatt at han døde en gang rundt 1058 i Valencia. Til tross for hans korte liv ble Solomon ibn Gabirol godt kjent i løpet av sin levetid og enda mer etter hans død da hans forfatterskap ble mer omfattende spredt. Hans mest kjente filosofiske verk er Mekor Chayim («Livets opprinnelse»), skrevet da han var rundt 28 år. Det filosofiske verket fikk stor popularitet i dens latinske oversettelse som Fons Vitæ («Livets kilde»). Som poet etterlot han seg mer enn 400 dikt, kanskje det mest kjent er «Kongekronen», en hymne til Guds storhet.
== Liv og virke ==
Lite er kjent om Solomon ibn Gabirols liv. To kilder har gitt det meste av den begrensete informasjon om hva som er kjent. Den tidligste redegjørelse er funnet i en bok av en arabisk samtidig. I noe mer enn kun tre linjer er Gabirol beskrevet som en som studerte filosofi og logikk, og hadde et skarpsindig sinn. Den andre, noe mer fullstendig beskrivelse, kommer fra Moshe Ibn Ezra (1060-1139) som legger til at han er født i Málaga. Det er flere akrostiske dikt hvor poeten viser til seg selv som Ha Malahi, malageren.Hans foreldre døde mens han var et barn. Hans far Judah var innfødt i byen Córdoba som på den tiden var besatt av arabiske muslimer. Omtrent ti år før Gabirols fødsel var det krig i denne delen av Den iberiske halvøya og familien flyttet til Saragossa, også besatt av arabere, og senere flyttet de til Málaga hvor Solomon ble født. Han mistet foreldrene mens han var et barn, men fortsatte sine studier i Talmud. Han ble en ivrig student, kanskje som kompensasjon for tapet av foreldrene, meget kyndig i både hebraisk som arabisk, og studerte også vitenskapene som astronomi, geometri og filosofi.Sytten år gammel ble han venn og protesjé av Jekuthiel Ibn Hasan, statsmann og vitenskapsmann i Saragossa, kanskje identisk med astronomen Ḥasan ben Ḥasan som hadde en høy posisjon under emiren. «Regjeringen lå på hans skuldre og ved hans ord styrte fyrstene,» skrev Solomon ibn Gabirol i et dikt og priste gjentatte ganger hans visdom og sjenerøsitet. I en blodig sammensvergelse under Abdallah ibn Ḥakam mot dennes onkel kong Mundhir av Saragossa ble Jekuthiel halshogd i 1030, til tross for sin høye alder. Flere jødiske poeter sørget over hans død, ikke minst av Gabirol i en elegi på mer enn 200 vers. Dødsfallet til Hai Gaon i 1038, en vel ansett jødisk lærd og teolog i Pumbedita i dagens Irak, fikk ham til å skrive tilsvarende, fire sørgesanger om tapet av den framstående lærde.
Ibn Gabirol begynte å skrive hebraisk poesi svært ung. Seksten år gammel skrev han det berømte diktet Azharoth som begynte med linjen «Jeg er herren, og sangen er min slave». Rundt tjue år gammel skrev han Anaḳ, en hebraisk grammatikk på vers, alfabetisk og akrostisk, bestående av 400 vers inndelt i ti deler. Av denne grammatikken har nittifem linjer blitt bevart av den jødiske filologen Solomon Parḥon. I disse linjene bebreider Ibn Gabirol sin bysbarn for at de har forsømt det hebraiske språk. Mivhar HaPeninim («Perlenes valg»), et etisk verk bestående av sekstifire kapitler, har blitt tilskrevet Gabirol siden 1800-tallet, men det har siden blitt betvilt at han er opphavet.Hans liv var ikke særlig lykkelig, og synes å ha vært en ung mann med en følsom sjel. Han nølte ikke med å benytte seg av sin poetiske evner for fordømme mangelen på jødiske følelser hos deler av de mer prominente i det jødiske samfunnet, noe som skaffet ham fiender. Gabirols liv i Saragossa ble forbitret av strid; sjalusi og ondskap forfulgte ham, noe som antagelig er antydet av den pessimistiske tonen som ligger under hans senere arbeid. Livet ble til sist umulig i Saragossa og han flyktet unna. Han vurderte å reise fra Spania, men ble værende og vandret rundt. Han fant en ny venn og beskytter i Samuel ibn Nagdela (993-1056), den første store poeten i spansk gullalder. Gabirol lovpriste ham i sin diktning, men senere oppsto det uvennskap mellom dem, og Naghrela ble for en tid målskive for Gabirols bitre ironi. All omtale er enig om at Ibn Gabirol var relativ ung da han døde, og som etterfulgte år med vandring, ofte preget besværligheter. Året han døde var antagelig 1058 eller 1059; rundt 37 eller 38 år gammel.
Det er en legende, og således antagelig ikke sann, gjengitt av Ibn Yaḥya i Shalshelet ha-Ḳabbalah. En muslim som var sjalu på hans poesi red over ham og trampet ham i hjel, og deretter gravla ham under et fikentre. Treet bar frukt som var særlig søt. En undersøkelse ble foretatt, levningene av den døde ble funnet, og morderen ble straffet.
== Poesi ==
Ibn Gabirol skrev både verdslig og sakral poesi på hebraisk. Den mest kjente er Keter Malkuth («Kongekronen»), som nevnt over. Det er et andaktsdikt på over 900 linjer som kartlegger kosmos, slik det ble forstått på 1000-tallets vitenskap, som et vitnemål på Guds skapelse. Dette og andre sakrale dikt er fortsatt i liturgisk bruk den dag i dag. De verdslige diktene viser en skuffelse over de sosiale skikker og egennytte, men uttrykker med en forfinelse og kunstferdighet, herunder også humor, som også viser innflytelse fra hans arabiske samtidige.
Hans filosofiske nøkkelbegreper, materie og form, vises det til i hans hebraiske poesi under de fortryllende eller lyriske begrepene yesôd («opprettelsen/grunnlaget») og sôd («hemmelighet»).
== Filosofi ==
=== Fornyer av nyplatonisme ===
Solomon ibn Gabirol var en av de første lærere av nyplatonisme i Europa. Hans rolle har blitt sammenlignet med den til Filon av Alexandria. Filon hadde fungert som et mellomledd mellom hellenistisk filosofi og den orientalske verden i Midtøsten (se Hellenistisk jødedom); rundt tusen år senere forente ibn Gabirol gresk-arabisk filosofi og introduserte den til Europa.Hans fremste verk Fons Vitæ er formet som en filosofisk dialog mellom lærer og elev. Boken har sin tittel fra det faktum at den betrakter materie og form som det grunnleggende for eksistensen og kilden for livet i hver eneste skapte ting. Den ble oversatt fra arabisk og til latin i 1150. Det finnes ikke lenger noen bevart arabisk tekst, men den latinske teksten har blitt oversatt til hebraisk.
Læren om alle ting, inkludert sjelen og intellektet, består av materie og form («universal hylomorfisme»), er den nyplatonistiske teologiske forståelse av at Guds virkelighet utgjør en usmeltelighet av alle ting, og ved den medvirkende etiske og eksistensiske ideal i den nyplatonistiske tilbakevending (om å vende tilbake til Kilden): mennesket må streve, via sinn og gjerning, å få tilbake den sanneste vesen og likhet med vår kilde. Selv om Gabirol i flere århundret ble feiltolket av kristne skolastikere for å være en kristen forsvarer av Augustin av Hippo eller en muslimsk feiltolker av Aristoteles, var han en jødisk nyplatonist som framstilte et modifisert plotinsk univers hvor alle ting har sitt opphav i ulike «lag» av materier og former og som blir avslår i formidlingen av Guds egen vilje, visdom eller ord. Alt, selv den enkleste intellektuelle enhet i seg selv, avslører en materie og form, i henhold til Gabirol. Det speiler igjen den komplekse enheten i Guds egen vesentlighet og aktive momenter. Hvor Gud avslører seg selv som «Livets kilde», være materielle hovedhandlinger som elven som vi må vende tilbake til for å finne vår kilde.
=== Fons Vitæ ===
Fons Vitæ («Livets kilde»), hebraisk: מקור חיים, Meqor Hayyim), hadde Gabirol som målsetting å skissere den ene siden av sitt filosofiske system, læren om materie og form. Av den grunn hadde Fons Vitæ også tittelen De Materia et Forma. Manuskriptet i Bibliothèque Mazarine (det eldste offentlige bibliotek i Frankrike) har tittelen De Materia Universali.
Fons Vitæ består av fem avhandlinger som behandler henholdsvis (1) materie og form generelt og deres tilknytning i fysiske substanser («substantiæ corporeæ sive compositæ»); (2) substansen som ligger under verdens legemlighet («de substantia quæ sustinet corporeitatem mundi»); (3) bevis på eksistensen av «substantiæ simplices», det vil si mellomleddene mellom Gud og den fysiske verden; (4) bevis på at disse «substantiæ simplices», eller «det forståelige» (ved fornuften), er likeledes bestående av materie og form; (5) universell materie og universell form.
Hovedlæren i Fons Vitæ kan bli sammenfattet som følgende:
(1) Alle skapte ting består av form og materie.
(2) Det er sant for den fysiske verden, av «substantiis corporeis sive compositis», og er ikke mindre sant for den åndelige verden, av «substantiis spiritualibus sive simplicibus», som sistnevnte er forbindelsen mellom den første substansen, «essentia prima», det er guddommen og «substantia, quæ sustinet novem prædicamenta», som er substansen inndelt i ni kategorier — med andre ord, den fysiske verden.
(3) Materie og form er alltid og over alt i forholdet av «sustinens» og «sustentatum», «propriatum» og «proprietas», underlaget og egenskapen.Hovedtesen i Fons Vitæ er at alt som eksisterer består av materie og form, selv sjel og intellekt, men ikke Gud i seg selv. Det er i seg selv en uvanlig tanke innenfor filosofiens historie. Denne læren er hva som senere skolastikere kalte for «universal hylemorfisme». Den ene og den samme materie gjennomsyrer hele universet fra de høyeste begrensninger av det åndelige til de laveste begrensninger av det fysiske, unntatt den materie som er fjernet fra sin første kilde ved å bli mindre og mindre åndelige. Gabirol insisterer igjen og igjen at «materia universalis» er underlaget av alt som eksisterer.Samtidig som vi er bedt om å kjenne Gud — forstått av Gabirol i form av tredelte begreper som en skjult den Første Kjerne og som en aktiv, manifestert Vilje og Visdom — er vi advart noen få linjer senere at det er umulig å virkelig kjenne den Første Kjerne, og at vi kan kun strebe etter å kjenne de ting som guddommen har skapt og opprettholdt.De nevnte tredelte begreper er at alle ting som eksisterer kan bli redusert til tre kategorier: den første substans, Gud; materie og form, verden; og viljen som mellomledd. Ibn Gabirol utleder materie og form fra det absolutte vesen. I guddommen synes han å adskille «essentia», vesenet, fra «proprietas», egenskapen, utpekt av «proprietas», viljen, visdommen, det kreative ord («voluntas, sapientia, verbum agens»). I realiteten tenker han på guddommen som et vesen og som en vilje eller en visdom, med hensyn til viljen som identisk med det guddommelige vesen. Denne posisjonen er underforstått i Gabirols lære som hevder at Guds eksistens er det som kan vites, men ikke Hans vesen eller forfatning.
=== Forsone nyplatonisme med jødisk teologi ===
En del forskere har forstått det som at Ibn Gabirol forsøkte å forsone nyplatonisme med jødisk teologi. Det er funnet overensstemmelse mellom Gabirols oppfatning av guddommen og den historiske jødiske oppfatningen av Gud, men i Gabirols lære om viljen er det et avvik fra den panteistiske utstrålingslæren til nyplatonismen og et forsøk på tilnærming av den bibelske skapelseberetningen.En antydning av jødisk monoteisme er funnet i Gabirols lære om enhet (udelt hele) i «materia universalis». Den nyplatonistiske lære om at guddommen er uvitende er naturlig tiltalende for jødiske rasjonalister som, mens de hevder Guds eksistens, er omhyggelig med å avstå fra å tilskrive entydige kvaliteter eller positive egenskaper til Gud.Ibn Gabirol bestrebet seg på å holde «sin filosofiske spekulasjon fri fra alle teologiske tilsetninger». I den forstand er hans tenkning særegen. Fons Vitæ viser en uavhengighet til jødiske religiøse dogmer; ikke et eneste tekstlinje fra Bibelen eller et sitat fra en rabbiner er sitert. Av denne grunn fikk Gabirol liten innflytelse på sine jødiske etterfølgere og ble forstått av skolastikerne som en ikke-jøde, som en araber, eller som en kristen. Mistanken om kjetteri som en tid heftet seg ved ham, forhindret Ibn Gabirol til å få innflytelse på jødiske filosofi. Hans teori om emanasjonen (utstrålingen fra det guddommelige) ble også forstått av mange som uforenlig med jødisk lære om skapelsen, og det aristoteliske tidevann snudde tilbake den spede strøm av Gabirols nyplatonisme.
=== Effekten på hans etterfølgere ===
Moses ibn Ezra (død 1138) er den første som nevnte Gabirol som en filosof. Han priste stort Gabirols karakter og kunnskaper, og hans Aruggat ha-Bosem siterte flere avsnitt fra Fons Vitæ. Abraham ibn Ezra (død 1164) ga flere prøver på Gabirols filosofisk-allegoriske bibeltolkninger, og lånte prosa fra Fons Vitæ og fra hans poesi uten å kreditere opphavet.Abraham ibn Daud fra Toledo (død ca 1180) var den første som tok avstand fra Gabirols lære. I Sefer ha-Kabbalah viser han til Gabirol i smigrende vendinger, men for å motvirke innflytelsen av Ibn Gabirol som en filosof, skrev han en bok på arabisk, oversatte den til hebraisk under tittelen Emunah Ramah hvor han bebreidet Gabirol for å ha filosofert uten hensyn til kravene til den jødiske religiøse posisjon, og med bitterhet anklaget ham for å gjøre en rekke dårlige årsaker for en god en.Shem Tov ibn Falaquera (død 1295) skrev et sammendrag av Fons Vitæ på hebraisk.Enkelte spor av Ibn Gabriols tanker er funnet i en del kabbalistisk litteratur på 1200-tallet. Senere referanser til Ibn Gabirol, slik som de til Eli Ḥabillo, Isaac Abarbanel, Judah Abarbanel, Moses Almosnino, og Joseph Solomon Delmedigo, er basert på kjennskap til skolastisk filosofi, særlig verkene til Thomas Aquinas.Selv om Gabirol som en filosof ikke ble studert i større grad av det jødiske samfunn, var poeten Gabirol holdt levende som et minne om filosofen. Hans best kjente dikt, Keter Malkut («Kongekronen») er en filosofisk avhandling i poetisk form. Den åttitredje linjen i diktet peker til en av tankene i Fons Vitæ; det vil si at egenskapene erklært som Guds, eksisterer adskilt i tanke alene og ikke i virkeligheten.
Den jødiske filosofen Berechiah ha-Nakdan (1200-tallet) lånte derimot fra Gabirols verker, som han gjorde fra en rekke andre jødiske tenkere, i sin encyklopediske filosofiske tekst Sefer Hahibbur («Sammenstillingens bok»).
=== Innflytelse på skolastikken ===
I den kristne verden var det en langt bedre mottakelse for Ibn Gabirols tanker. Hans Fons Vitæ da den kom i latinsk oversettelse, ble forstått som et kristent filosofisk verk. Verket ble et stridsemne mellom nyplatonske fransiskanere ledet av John Duns Scotus (død 1308), som støttet Ibn Gabirol, og av de aristoteliske dominikanerne, ledet av Albertus Magnus (død 1280) og Thomas Aquinas (død 1274).
En antydning på Ibn Gabirols innflytelse er funnet i verkene til Dominicus Gundisallimus, som ikke bare oversatte Fons Vitæ til latin, men som også innlemmet hans tanker i sin egen lære. Vilhelm av Auvergne (eller Guillaume d'Auvergne), biskop av Paris (død 1249), refererte til Gabirols verk under tittelen «Fons Sapientiæ». Han omtaler Gabirol som en kristen og lovpriste ham som "unicus omnium philosophantium nobilissimus". Aleksander av Hales (død 1245) og hans elev Bonaventura (død 1274) aksepterte læren til Gabirol om at åndelige substanser eksisterer av materie og form. Også Vilhelm av Lamarre forsvarte likeledes Gabirols tanker.Den mest nidkjære tilhengeren av Gabirols teori om materiens allmenngyldighet var Duns Scotus. Innflytelse av den grunnleggende tanke i Fons Vitæ, de åndelige substansene materielle vesen, ble videreført i kristen filosofi og påvirket senere filosofer som selv Giordano Bruno (død 1600) som henviste til «det evige og guddommelige prinsipp, som det er for maureren Avicebron, som kaller det for 'Gud som er i alt'.»Hovedpunktene mellom Ibn Gabirol og Thomas Aquinas var tre: (1) materiens allmenngyldighet, Aquinas hevdet at åndelige substanser er immateriell; (2) formenes pluralitet (flerhet) i den fysiske eksistens som Aquinas benektet; og (3) den aktive kraften til fysiske vesener, som Gabirol bekreftet. Aquinas fastholdt at Gabirol gjorde feil i å overføre til virkelig eksistens den teoretiske kombinasjonen av slekt og arter, og at han således kom til den feilaktige slutningen at i virkeligheten består alle ting av materie og form som henholdsvis slekt og arter. Ettersom Ibn Gabirol ikke er aristoteliker, var det en feilslutning av Aquinas og andre middelaldertenkere å kritisere Gabirols metafysikk for å være en misforståelse av Aristoteles' lære. Det var svært fjernt for Gabirol å gjøre det som de fleste skolastikere forsøkte å gjøre, det vil si å få teoriene til å stemme overens med Aristoteles.
=== Etisk avhandling ===
En etisk avhandling kalt for Forbedring av moralske kvaliteter ble skrevet av Gabirol i Saragossa i 1045 på oppfordring av en del venner som ønsket en bok som behandlet menneskets kvaliteter og metoder for å forbedre disse. I to henseender er boken meget nyskapende. For det første, sammenlignet med hans forgjengere og etterfølgere tok Gabirol en ny posisjon ved at han forsøkte å systematisere etikkens prinsipper uavhengig av religiøs tro eller dogmer. I tillegg er hans avhandling nyskapende ved at han framhevet etikkens fysisk-psykologiske aspekter. Gabirols grunnlegge tese var sammenhengen og det gjensidige avhengighetsforholdet mellom det fysiske og psykiske i henhold til etisk oppførsel.
Gabirols teser kan bli oppsummert som følgende: Sjelens kvaliteter er bestemt via sansene; og disse sansene består av de fire legemsvæsker. Selv om legemsvæskene kan bli endret ved hverandre, kan sansene bli kontrollert og sjelens kvalitet kan bli trenet til å bli god eller ond. Selv om Gabirol tilskrev dydene til sansene, ville han ha det særskilt forstått at han behandlet kun de fem fysiske sansene, ikke de 'skjulte' sansene, slik som oppfatning og forståelse som er en del av sjelens vesen. For å kultivere sjelen må mennesket nødvendigvis kjenne til dets særegenheter, studere seg selv som det er, undersøke sin karakter og tilbøyeligheter nærgående. Mennesket må vende seg vekk fra hva som måtte være ondt, det vil si hva som helst som trakk det i nær kontakt med den fysiske og verdslige, og hensette seg isteden mot det åndelige og varige. En slik anstrengelse er i seg selv lykksalighet, og menneskets mulighet til å gjøre en slik anstrengelse er i seg selv bevis på guddommelig velvilje.Deretter fulgte det mest nyskapende trekk i Gabirols etiske system, ordningen av dydene og lastene i henhold til sansene: hver sans ble instrumentet, ikke virkemiddelet, av de to dydene og de to samsvarende lastene.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Solomon Ibn Gabirol, tekster hos WikiSource
Solomon Ibn Gabirol, Stanford Encyclopedia of Philosophy
An Andalusian Alphabet, introduksjon til Solomon Ibn Gabirols poesi
Improvement of the Moral Qualities (PDF), engelsk oversettelse av Forbedring av moralske kvaliteter
Solomon Ibn Gabirol, biografi hos Chabad.org
Traditional Sphardic Singing of Gabirol's Shabbat Poem Shimru Shabtotai | Solomon ibn Gabirol (, Shelomo ben Yehuda ibn Gabirol; , Abu Ayyūb Suleiman ibn Yahya ibn Jabirūl), også kjent som Solomon ben Judah og tradisjonelt kjent ved sitt latiniserte navn Avicebron,«Avicebron», Encyclopædia Britannica, 9. utg. | 196,648 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Arkeologisk_horisont | 2023-02-04 | Arkeologisk horisont | ['Kategori:Arkeologi', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata'] | Arkeologisk horisont er i arkeologien benevnelsen på et bredt utgravd geologisk lag som inneholder kunst eller kulturgjenstander på et arkeologisk funnsted eller et større geografisk område. Den utgjør et distinkt lag innenfor dette funnstedets eller områdets arkeologiske sekvens.
| Arkeologisk horisont er i arkeologien benevnelsen på et bredt utgravd geologisk lag som inneholder kunst eller kulturgjenstander på et arkeologisk funnsted eller et større geografisk område. Den utgjør et distinkt lag innenfor dette funnstedets eller områdets arkeologiske sekvens.
== Referanser ==
== Litteratur ==
Pool, Christopher A. (2007). Olmec Archaeology and Early Mesoamerica. Cambridge: Cambridge University Press. ISBN 978-0-521-78882-3.
David W. Anthony (2007). «How to Reconstruct a Dead Culture». The Horse, the Wheel, and Language: How Bronze-Age Riders from the Eurasian Steppes Shaped the Modern World. Princeton University Press. s. 131–. ISBN 978-0-691-05887-0. Besøkt 21. oktober 2011. | Arkeologisk horisont er i arkeologien benevnelsen på et bredt utgravd geologisk lag som inneholder kunst eller kulturgjenstander på et arkeologisk funnsted eller et større geografisk område. Den utgjør et distinkt lag innenfor dette funnstedets eller områdets arkeologiske sekvens. | 196,649 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Juan_Campisteguy | 2023-02-04 | Juan Campisteguy | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor parti hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 4. september', 'Kategori:Dødsfall i 1937', 'Kategori:Fødsler 7. september', 'Kategori:Fødsler i 1859', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Montevideo', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Uruguayanske presidenter'] | Juan Campisteguy Oxcoby (født 7. september 1859 i Montevideo, død 4. september 1937 samme sted) var en uruguayansk advokat, militær og politiker. Han fungerte som president i Uruguay fra 1. mars 1927 til 1. mars 1931.
| Juan Campisteguy Oxcoby (født 7. september 1859 i Montevideo, død 4. september 1937 samme sted) var en uruguayansk advokat, militær og politiker. Han fungerte som president i Uruguay fra 1. mars 1927 til 1. mars 1931.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Liste over Uruguays presidenter fra 1830 til 2005, www.parlamento.gub.uy (spansk) | Juan Campisteguy Oxcoby (født 7. september 1859 i Montevideo, død 4. | 196,650 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Gabriel_Terra | 2023-02-04 | Gabriel Terra | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor parti hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 15. september', 'Kategori:Dødsfall i 1942', 'Kategori:Fødsler 1. august', 'Kategori:Fødsler i 1873', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Montevideo', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Uruguayanere av italiensk opphav', 'Kategori:Uruguayanske presidenter'] | José Luis Gabriel Terra Leivas (født 1. august 1873 i Montevideo, død 15. september 1942 samme sted) var en uruguayansk advokat, militær og politiker. Han fungerte som president i Uruguay fra 1. mars 1931 til 19. juni 1938.
| José Luis Gabriel Terra Leivas (født 1. august 1873 i Montevideo, død 15. september 1942 samme sted) var en uruguayansk advokat, militær og politiker. Han fungerte som president i Uruguay fra 1. mars 1931 til 19. juni 1938.
== Se også ==
Liste over Uruguays presidenter
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Liste over Uruguays presidenter fra 1830 til 2005, www.parlamento.gub.uy (spansk) | | fsted = Montevideo, Uruguay | 196,651 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Lars_Nyberg | 2023-02-04 | Lars Nyberg | ['Kategori:Pekersider med personnavn'] | Lars Nyberg er navnet til flere personer:
Lars Nyberg svensk bedriftsleder (1951-)
Lars Nyberg finsk radiopioner og forfatter (1905–1999)
| Lars Nyberg er navnet til flere personer:
Lars Nyberg svensk bedriftsleder (1951-)
Lars Nyberg finsk radiopioner og forfatter (1905–1999)
| Lars Nyberg er navnet til flere personer: | 196,652 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Bridget_Jones_%E2%80%93_P%C3%A5_randen | 2023-02-04 | Bridget Jones – På randen | ['Kategori:Artikler med filmlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Britiske romantiske komedier', 'Kategori:Engelskspråklige filmer', 'Kategori:Filmer fra 2004', 'Kategori:Gode nye artikler', 'Kategori:Oppfølgerfilmer'] | Bridget Jones – På randen (originaltittel: Bridget Jones: The Edge of Reason) er en romantisk komedie fra 2004 regissert av Beeban Kidron, etter et manus av Adam Brooks, Richard Curtis og Andrew Davies. Filmen er basert på Helen Fieldings roman med samme navn fra 1999. Hovedrollene spilles av Renée Zellweger som Bridget Jones, Colin Firth som Mark Darcy, og Hugh Grant som Daniel Cleaver.
Filmen er en oppfølger til Bridget Jones’ dagbok (fra 2001) og hadde premiere i Storbritannia den 12. november 2004. En tredje film i serien, Bridget Jones' Baby: Alle gode ting er tre, ble sluppet i 2016.
| Bridget Jones – På randen (originaltittel: Bridget Jones: The Edge of Reason) er en romantisk komedie fra 2004 regissert av Beeban Kidron, etter et manus av Adam Brooks, Richard Curtis og Andrew Davies. Filmen er basert på Helen Fieldings roman med samme navn fra 1999. Hovedrollene spilles av Renée Zellweger som Bridget Jones, Colin Firth som Mark Darcy, og Hugh Grant som Daniel Cleaver.
Filmen er en oppfølger til Bridget Jones’ dagbok (fra 2001) og hadde premiere i Storbritannia den 12. november 2004. En tredje film i serien, Bridget Jones' Baby: Alle gode ting er tre, ble sluppet i 2016.
== Handling ==
Bridget Jones er ekstatisk over sitt nye forhold til Mark Darcy (spilt av Colin Firth) men hennes selvtillit blir imidlertid ødelagt når hun møter Marks assistent, den attraktive og slanke, kvikke Rebecca Gillies (spilt av Jacinda Barrett). På jobben sin for TV-programmet Sit-Up Britain, møter Bridget sin tidligere kjæreste Daniel Cleaver (spilt av Hugh Grant) og blir tilbudt en stilling sammen med ham i en ny TV-serie. Først nekter hun å være med, men takker etter hvert ja til tilbudet - til tross for vennenes bekymringer.
Bridget er henrykt når Mark inviterer henne til en sammenkomst, og hun tror at han kommer til å fri til henne etterpå. En rekke uhell gjør imidlertid kvelden langt mer problematisk for henne, og kulminerer i en trivia-quiz: Bridget gjør en kritisk feil på et spørsmål om Madonna, som Rebecca Gillies vinner - og etterlater Bridget trist etter den mislykkede kvelden. Etter middagen krangler Mark og Bridget, og hun går sin vei i sinne. Men senere samme kveld inviterer han henne på skiferie til Lech i Østerrike. Men der oppdager Bridget snart at Rebecca også er der, sammen med noen få andre kollegaer.
Bridget tror at hun kan være gravid. Men etter en krangel om oppdragelsen og utdannelsen til deres hypotetiske barn, viser graviditetstesten seg å være negativ. Når de kommer hjem, deltar Bridget og Mark på en lunsj sammen med foreldrene, hvor Bridget blir såret av hvor negativ Mark er til å gifte seg. Bridget overhører en melding fra Rebecca på Marks telefonsvarer, og vennene hennes råder henne til å konfrontere ham. Men etter en krangel slår hun opp med ham. Hun reiser deretter til Thailand sammen med Shazza (spilt av Sally Phillips) og Daniel Cleaver for å filme et program. Hun og Daniel besøker forskjellige eksotiske områder. Etter at Bridget ved et uhell konsumerer Psilocybin-sopp, begynner hun å flørte med Daniel igjen.
Men tilliten hennes til ham forsvinner snart når en thailandsk prostituert han har bestilt dukker opp, og Bridget ser at han ikke har forandret seg. Shazza har en flørt med den mye yngre Jed (spilt av Paul Nicholls) som gir henne en gave som hun kan ta med seg tilbake til Storbritannia. Men denne gaven havner i Bridgets bagasje, og ved flyplassen blir det oppdaget kokain i bagasjen hennes. Bridget blir derfor arrestert, og låst inne i et thailandsk fengsel sammen med nesten 50 andre thailandske kvinnelige innsatte.
Mark konfronterer Daniel i Storbritannia for å ha etterlatt Bridget i Thailand, og de begynner å slåss utenfor et kunstgalleri ved Kensington Gardens. Det kommer snart frem at Bridget ikke var ansvarlig for kokainet, og kommer tilbake til Heathrow flyplass. Hjemme blir Bridget overrasket når vennene hennes forteller at Mark personlig hadde sporet opp narkotika-smugleren Jed, sørget for at han ble arrestert og utlevert før Mark tvang ham til å innrømme at Bridget var uskyldig. Med håp om at Mark fremdeles elsker henne, skynder Bridget seg hjem til ham.
== Rollebesetning ==
Renée Zellweger som Bridget Jones
Colin Firth som Mark Darcy
Hugh Grant som Daniel Cleaver
Gemma Jones som Mrs. Pamela Jones
Jim Broadbent som Mr. Colin Jones
Celia Imrie som Una Alconbury
James Faulkner som onkel Geoffrey
Jacinda Barrett som Rebecca Gillies
Sally Phillips som Shazza
Shirley Henderson som Jude
James Callis som Tom
Neil Pearson som Richard Finch
Donald Douglas som Admiral Darcy
Shirley Dixon som Mrs. Darcy
David Verrey som Giles
Jeremy Paxman som seg selv
Ian McNeice som Quizmaster
Jessica Stevenson som Magda
Paul Nicholls som Jed
Wolf Kahler som en kommentator
Catherine Russell som Camilla
Ting-Ting Hu som en prostituert
Jason Watkins som Charlie Parker-Knowles
Vee Vimolmal som Phrao
Patrick Baladi som en flyvert
Neil Dudgeon som en drosjesjåfør.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Bridget Jones – På randen på Internet Movie Database
(no) Bridget Jones – På randen hos Filmfront
(no) Bridget Jones – På randen på NRK TV
(sv) Bridget Jones – På randen i Svensk Filmdatabas
(da) Bridget Jones – På randen i Danmark Nationale Filminstitut
(fr) Bridget Jones – På randen på Allociné
(nl) Bridget Jones – På randen på MovieMeter
(en) Bridget Jones – På randen på AllMovie
(en) Bridget Jones – På randen på Turner Classic Movies
(en) Bridget Jones – På randen på Rotten Tomatoes | The Edge kan sikte til: | 196,653 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Audi_Arena | 2023-02-04 | Audi Arena | ['Kategori:17°Ø', 'Kategori:47°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor land hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Håndball-EM 2014 for kvinner', 'Kategori:Idrettsanlegg i Ungarn', 'Kategori:Sider med kart'] | Audi Arena er en flerbruks idrettsarena i Győr, Ungarn. Den er oppkalt etter bilfirmaet Audi AG, som betaler deler av byggekostnadene og dermed eier navnet i ti år. Arenaen kan ta 5 500 tilskuere og er den nye hjemmearenaen til den ungarske håndballklubben Győri Audi ETO KC. Audi arena er et av spillestedene under Håndball-EM 2014 for kvinner.
Byggingen av arenaen med 6000 m² grunnflate startet 30. januar 2014 og den ble åpnet 15. november 2014. Kostnaden var på 4,3 milliarder forint, som tilsvarer omtrent 125 millioner norske kroner (pr. desember 2014). Arenaen er koblet sammen med den nyrenoverte sportshallen Magvassy Mihály.
| Audi Arena er en flerbruks idrettsarena i Győr, Ungarn. Den er oppkalt etter bilfirmaet Audi AG, som betaler deler av byggekostnadene og dermed eier navnet i ti år. Arenaen kan ta 5 500 tilskuere og er den nye hjemmearenaen til den ungarske håndballklubben Győri Audi ETO KC. Audi arena er et av spillestedene under Håndball-EM 2014 for kvinner.
Byggingen av arenaen med 6000 m² grunnflate startet 30. januar 2014 og den ble åpnet 15. november 2014. Kostnaden var på 4,3 milliarder forint, som tilsvarer omtrent 125 millioner norske kroner (pr. desember 2014). Arenaen er koblet sammen med den nyrenoverte sportshallen Magvassy Mihály.
== Referanser == | Audi Arena er en flerbruks idrettsarena i Győr, Ungarn. Den er oppkalt etter bilfirmaet Audi AG, som betaler deler av byggekostnadene og dermed eier navnet i ti år. | 196,654 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Edgar_Allan_Poe | 2023-02-04 | Edgar Allan Poe | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor far hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor gravlagt hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor mor hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor sted presiseres med kvalifikator fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor søsken hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med politikerlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sosiale medier-lenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 7. oktober', 'Kategori:Dødsfall i 1849', 'Kategori:Forfattere av fantastisk litteratur fra USA', 'Kategori:Fødsler 19. januar', 'Kategori:Fødsler i 1809', 'Kategori:Grøsserforfattere fra USA', 'Kategori:Krimforfattere fra USA', 'Kategori:Lyrikere fra USA', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Novellister fra USA', 'Kategori:Personer fra Boston', 'Kategori:Personer fra New York City', 'Kategori:Personer fra Richmond i Virginia', 'Kategori:Personer fra USA av skotsk opphav', 'Kategori:Science fiction-forfattere fra USA', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker'] | Edgar Allan Poe (født Edgar Poe; 19. januar 1809, død 7. oktober 1849) var en amerikansk forfatter, poet, redaktør og litterær kritiker, betraktet som en del av den amerikanske romantiske bevegelse, og han er best kjent for sine fortellinger om det mystiske og makabre. Han var en av de første amerikanere som utviklet novellen, og er betraktet som oppfinner av krimsjangeren med en detektiv. Han er ytterligere kreditert for spede bidrag til den kommende sjangeren science fiction. Poe var den første velkjente amerikanske forfatteren som forsøkte å tjene til livsopphold gjennom sin skribentvirksomhet alene, noe som førte til et økonomisk vanskelig liv og karriere.Han ble født som Edgar Poe i Boston i Massachusetts. Han ble foreldreløs da hans mor døde kort tid etter at hans far forlot familien. Poe ble tatt inn av John og Frances Allan, av Richmond, Virginia, men de adopterte ham aldri formelt. Han gikk på Universitetet i Virginia i et semester, men sluttet grunnet mangel på penger. Etter å ha blitt innrullert i hæren og senere feilet å bli aspirant ved offiserskolen ved West Point, skiltes han med familien Allan. Hans utgivelser begynte ydmykt med en anonym samling med dikt, Tamerlane and Other Poems (1827), kreditert kun til «en fra Boston».
Poe endret fokus til prosa og tilbrakte de neste årene med å arbeide for en del litterære tidsskrifter og aviser, og han ble kjent for sin egen stil med litterær kritikk. Hans arbeid tvang ham til å flytte mellom flere byer, blant annet Baltimore, Philadelphia, og New York City. Han giftet seg med Virginia Clemm, en 13 år gammel kusine, i Baltimore i 1835. I januar 1845 utga Poe sitt dikt The Raven («Ravnen») som ble en øyeblikkelig suksess. Hans hustru døde av tuberkulose to år etter utgivelsen. Han begynte å planlegge sitt eget tidsskrift, The Penn (senere omdøpt til The Stylus), skjønt han døde selv før det ble realisert. Den 7. oktober 1849, 40 år gammel, døde Poe i Baltimore. Dødsårsaken er ukjent og har blitt ulikt tilskrevet alkohol, hjernebetennelse, kolera, narkotika, hjertefeil, rabies, selvmord, tuberkulose og andre årsaker.Poe og hans verker påvirket litteraturen i USA og andre steder i verden, foruten også i særskilte områder som kosmologi og kryptografi. Poe og hans tekster har hatt innflytelse på populærkulturen generelt innenfor litteratur, musikk, film og fjernsyn. Et antall av hans bosteder har blitt omgjort til museer i dag. Mystery Writers of America (MWA), den amerikanske forfatterforeningen for kriminallitteratur, presenterer en årlig litteraturpris som er oppkalt etter ham.
| Edgar Allan Poe (født Edgar Poe; 19. januar 1809, død 7. oktober 1849) var en amerikansk forfatter, poet, redaktør og litterær kritiker, betraktet som en del av den amerikanske romantiske bevegelse, og han er best kjent for sine fortellinger om det mystiske og makabre. Han var en av de første amerikanere som utviklet novellen, og er betraktet som oppfinner av krimsjangeren med en detektiv. Han er ytterligere kreditert for spede bidrag til den kommende sjangeren science fiction. Poe var den første velkjente amerikanske forfatteren som forsøkte å tjene til livsopphold gjennom sin skribentvirksomhet alene, noe som førte til et økonomisk vanskelig liv og karriere.Han ble født som Edgar Poe i Boston i Massachusetts. Han ble foreldreløs da hans mor døde kort tid etter at hans far forlot familien. Poe ble tatt inn av John og Frances Allan, av Richmond, Virginia, men de adopterte ham aldri formelt. Han gikk på Universitetet i Virginia i et semester, men sluttet grunnet mangel på penger. Etter å ha blitt innrullert i hæren og senere feilet å bli aspirant ved offiserskolen ved West Point, skiltes han med familien Allan. Hans utgivelser begynte ydmykt med en anonym samling med dikt, Tamerlane and Other Poems (1827), kreditert kun til «en fra Boston».
Poe endret fokus til prosa og tilbrakte de neste årene med å arbeide for en del litterære tidsskrifter og aviser, og han ble kjent for sin egen stil med litterær kritikk. Hans arbeid tvang ham til å flytte mellom flere byer, blant annet Baltimore, Philadelphia, og New York City. Han giftet seg med Virginia Clemm, en 13 år gammel kusine, i Baltimore i 1835. I januar 1845 utga Poe sitt dikt The Raven («Ravnen») som ble en øyeblikkelig suksess. Hans hustru døde av tuberkulose to år etter utgivelsen. Han begynte å planlegge sitt eget tidsskrift, The Penn (senere omdøpt til The Stylus), skjønt han døde selv før det ble realisert. Den 7. oktober 1849, 40 år gammel, døde Poe i Baltimore. Dødsårsaken er ukjent og har blitt ulikt tilskrevet alkohol, hjernebetennelse, kolera, narkotika, hjertefeil, rabies, selvmord, tuberkulose og andre årsaker.Poe og hans verker påvirket litteraturen i USA og andre steder i verden, foruten også i særskilte områder som kosmologi og kryptografi. Poe og hans tekster har hatt innflytelse på populærkulturen generelt innenfor litteratur, musikk, film og fjernsyn. Et antall av hans bosteder har blitt omgjort til museer i dag. Mystery Writers of America (MWA), den amerikanske forfatterforeningen for kriminallitteratur, presenterer en årlig litteraturpris som er oppkalt etter ham.
== Liv og karriere ==
=== Første år ===
Han ble født Edgar Poe i Boston, Massachusetts, den 19. februar 1809 som det andre barnet av de engelskfødte skuespillerne Elizabeth Arnold Hopkins Poe og David Poe, Jr. Han hadde en eldre bror, William Henry Leonard Poe, og en yngre søster, Rosalie Poe. Deres bestefar, David Poe, Sr., hadde utvandret fra grevskapet Cavan i Irland til Amerika en gang rundt 1750. Det er mulig at Edgar ble oppkalt etter en figur i William Shakespeares drama Kong Lear, et stykke som paret opptrådte med i 1809. Sommeren 1809 flyttet familien til New York for å fortsette som skuespillere. David Poe fikk fremdeles dårlig kritikk og forsøkte uten hell å true en del av kritikerne. Etter dette ble han latterliggjort i pressen, og etter seks uker i New York forlot han teateret og familien i 1810, og hans mor døde et år senere, 8. desember 1811, fra tæring. Det var ikke mye hun etterlot til sine tre barn. Edgar arvet tre miniatyrportretter av sin mor og en akvarell av havet utenfor Boston – på baksiden stod det skrevet:
«Til min lille sønn Edgar, som burde elske Boston for alltid, hans fødested, og hvor hans mor fant sine beste og mest sympatiske venner.»Poe ble tatt inn i hjemmet til John Allan, en suksessfull skotsk handelsmann i Richmond, Virginia, som drev handel med rekke varer, blant annet tobakk, klær, hvete, gravsteiner og slaver. Familien Allan fungerte som fosterfamilie og ga ham navnet «Edgar Allan Poe», men formelt adopterte de ham aldri.Familien Allan fikk Poe døpt i den amerikanske episkopale kirke i 1812. John Allan vekslet mellom å forkjæle og aggressivt disiplinere sin fostersønn. I 1815 seilte familien, inkludert Poe og Allans hustru Frances Valentine Allan, til Storbritannia. Poe ble innskrevet på en barneskole i Irvine, Skottland (fødestedet til John Allan), for en kort tid før han kom sammen med familien i London i 1816. Der gikk han på en kostskole i Chelsea fram til sommeren 1817. Han ble deretter innrullert ved en skole i Stoke Newington, den gang en forstad som lå seks km nord for London.Poe flyttet sammen med familien Allan tilbake til Richmond i USA i 1820. I 1824 fungerte Poe som løytnant i ungdommens æresgarde i Richmond da byen feiret besøket til marquis de La Fayette, en fransk general som hadde deltatt på amerikansk side i frigjøringskrigen mot britene. I mars 1825 døde John Allans onkel og forretningspartner, William Galt, etter sigende en av de rikeste i Richmond, og han etterlot Allan mange mål med eiendommer. Arven ble beregnet til 750 000 dollar. Sommeren 1825 feiret Allan sin store rikdom ved å kjøpe et stort mursteinshus i to etasjer ved navn «Moldavia».Poe kan ha blitt forlovet til Sarah Elmira Royster før han registrerte seg ved det da et år gamle Universitetet i Virginia i februar 1826 for å studere gamle og moderne språk. Det nyåpnede universitet var blitt etablert på sin grunnlegger Thomas Jeffersons idealer med strenge regler mot gambling, hester, våpen, tobakk og alkohol, regler som vanligvis ble ignorert. Jefferson hadde innført et system med selvstyre for studentene med husregler der de selv rapporterte regelbrudd til fakultetet. Systemet fungerte dårlig, og det var stort frafall av studenter. I løpet av sin tid der mistet Poe kontakten med Royster, og han fikk også et vanskelig forhold til sin fosterfamilie på grunn av spillegjelden. Poe hevdet at Allan ikke hadde gitt ham nok penger til semesteravgift, kjøp av lærebøker og utstyr til hybelen. Allan sendte mer penger, men likevel økte Poes gjeld. Poe forlot universitetet etter kun ett år og følte seg ikke lenger velkommen i Richmond, særlig ikke etter at hans kjæreste Sarah Royster hadde giftet seg med en Alexander Shelton. Han reiste til Boston i april 1827, hvor han levde av en rekke jobber som kontorist og avisskribent. På et tidspunkt begynte han å bruke pseudonymet «Henri Le Rennet».
=== Den unge Poe ===
I 1827 flyttet Edgar ut fra Allan-familiens hjem som et resultat av konflikten og lette etter et annet sted å bo, men han følte også at John Allan hadde villedet ham og støtt ham bort fra familien. Dette resulterte i at Edgar sendte ham en del fiendtlige brev. Etter hvert innså Edgar at han ville trenge sin fars hjelp for å etablere seg, og han sendte høfligere brev hvor han ba om økonomisk hjelp, noe han også fikk. Selv levde han et meget utsvevende liv, mer eller mindre på gaten. Han drakk også en god del, og ble etter hvert alkoholiker. Til tider brukte han sin brors navn for å lure sine kreditorer. Han brukte også aliaset «Henri Le Rennet».
Etter sin mors råd bosatte han seg i Boston. På usikkert vis klarte han å skrape sammen nok penger til å bo i byen. Han arbeidet i en liten avis. Han hadde da en del manuskripter som han kalte Tamerlane and other poems, skrevet i årene 1821-22 da han var tolv-tretten år gammel.
I juni 1827, da diktet «Tamerlane» ble utgitt, hadde Edgar akkurat gått inn i hæren som han forlot to år senere, med anbefalingsbrev fra tre offiserer om at Edgar var en bra mann og godt utdannet. Etter dette flyttet Edgar til sin fars hjemby Baltimore. Han fortsatte å jobbe med diktene sine, det ene ble trykket i American Monthly som et eksempel på «sykelig rim». Til hans store glede ble det kort tid etter gjenutgitt av forlaget The Yankee and Boston Liberary Gazette. Forleggeren kalte diktet for «vås, men at det var utsøkt vås». Han mente også at Edgar hadde en karriere som poet foran seg. Senere samme år utga forlaget Hatch and Dunning i Baltimore dette diktet, sammen med noen av hans andre. Samlingen fikk navnet Al Aaraaf, Tamerlane and minor poems. Han kalte seg nå Edgar A. Poe.
=== West Point ===
En gang utpå vårparten i 1830 ble Poe elev ved militærakademiet West Point. Her ble elevene rådet til å fordype seg i noen få emner i stedet for å skaffe seg overfladisk kunnskap om ulike felt. Edgar valgte to fag: fransk og matematikk. I oktober ble han rangert som en av de beste i fransk, og i november også i matematikk. Ved eksamen i januar utmerket han seg igjen da han kom på 17.-plass i matematikk og ble den tredje beste i fransk. Etter disse eksamene skrumpet klassen på West Point inn fra 130 til 87. Bare 24 av disse fullførte skolen. Klassekameratene til Edgar så på ham som interessant og underholdende. Han ga inntrykk av å være en eventyrer og en som overdrev sterkt. Han moret sine medelever med ville påfunn.
Poe gjorde det meget godt ved West Point, men da nyheten om at John Allan hadde giftet seg med den tyve år yngre Louisa Gabriella Patterson, ble han sterkt opprørt, og fryktet at han ville bli slettet fra sin fars testamente. Edgar skrev et vennlig brev til ham hvor han spurte etter bøkene sine og en del penger. Hans frykt var velbegrunnet, for mot slutten av året sendte John Allan ham et brev som han beskrev som sitt aller siste. Her slo han fast at han ikke ønsket mer kontakt med Edgar. 3. januar sendte Edgar et sarkastisk svarbrev. Her anklaget han John Allan for ikke å holde løftene sine, og han la også skylden for sin gjeld på ham, ettersom han ikke hadde sørget godt nok for ham. Edgar ga også uttrykk for at Allan hadde fratatt ham muligheten til et bedre liv hos sin farfar.
Edgar ville vekk fra West Point, men til dette trengte han Allans skriftlige tillatelse. I september sto han oppført som en av de elevene som hadde begått flest lovbrudd. Karakterene dalte raskt, og i løpet av kort tid havnet han på 74.-plass av 86 elever. Den 28. januar 1831 ble en krigsrett satt ved akademiet. Edgar sto tiltalt med to anklagspunkter og med ytterligere underpunkter. Retten fant ham skyldig på alle punkter, og han ble utvist. Edgar forlot West Point den 19. januar og satte kurs for New York, men der ble han ikke lenge. Han tjente noen penger på kort tid før han så satte kurs for Baltimore, der han slo seg ned hos sin fars familie.
=== De første årene etter West Point ===
En gang i april 1831 ga Edgar ut sin diktsamling, som han hadde fått finansiert gjennom vennene. Samlingen var på 124 sider. Den var trykket på billig papir og hadde tittelen Poems by Edgar A. Poe... Second Edition, tilegnet The U.S. Corps of cadets. Flere av diktene fra 1829-utgaven var med i boken, blant annet reviderte versjoner av «Tamerlane» og «Al Aaaraf». Seks av diktene fra den forrige utgaven var fjernet og seks nye tilføyd, blant annet «To Helen» og «The Doomed City». Samlingen fikk ikke mye oppmerksomhet, skjønt anmeldere beskrev den som lovende, men bisarr og obskur. Hans venner var enda mindre fornøyd, fordi de hadde forventet seg mer av de satiriske versene han hadde skrevet mens han gikk på West Point.
Poes nye dikt demonstrerte hans forkjærlighet for å blande fortid og nåtid, drøm og virkelighet, myte og vitenskap. I mange senere dikt opptrer også døden og etterlivet, som i «Evening Star», «Israfel» og «The Valley of Nis». Men i alle Poes dikt er skillet klart mellom liv og død.
I de tidligste årene i Baltimore forelsket han seg i den 17 år gamle Mary Starr. Poe skal ha fridd til henne, men Marys bror satte seg imot det fordi Poe ikke kunne forsørge seg selv og langt mindre en ektefelle. Poe var angivelig svært sjalu, og de to kranglet ofte. En kveld skal Poe ha kommet hjem til Starr-familien i beruset tilstand (alkoholismen hans begynte rundt denne perioden). Etter denne episoden fikk ikke han lenger lov til å møte Mary.
=== De første årene som seriøs forfatter ===
En gang på vårparten 1831 utlyste avisen Saturday Courier en konkurranse med 100 dollar i førstepremie for «den beste amerikanske fortelling». Poe vant ikke, men dommerne likte arbeidet hans. Den 14. januar 1832 utga han sin første uomtvistelige fortelling, «Metzengerstein». Dette var en drømmeaktig, overnaturlig fortelling med sterke selvbiografiske overtoner. Historien handlet om en 15 år gammel gutt ved navn Baron Fredrick Metzerstein som i likhet med forfatteren blir foreldreløs i ung alder.
Senere i det samme året utga Poe fire humoristiske fortellinger: «Duke de L'Omelette», «A tale of Jerusalem», «A Decided Loss» og «The Bargain Lost». På tross av sitt humoristiske preg handlet alle om å overleve døden.
På vårparten 1833 hadde Poe bestemt seg for å samle arbeidet i en bok med tittelen «Eleven Tales of the Arabesque» (Elleve arabeske fortellinger). Han sendte også seks av sine fortellinger til en konkurranse i en avis i Baltimore, The Saturday Visitor. Premien var 50 dollar for beste fortelling og 25 doller for beste dikt. I den sistnevte hadde han også med et dikt kalt «The Coliseum». Manuskriptet han sendte til konkurransen het «The tales of the Folio Club», og juryen nølte ikke med å utrope ham som vinneren. Fortellingen han vant med var «MS. Found in a Bottle», og den ble trykket 19. oktober 1833. Uken etter kom diktet på trykk.
I disse årene hadde Poe liten kontakt med John Allan. Han skrev til Allan om hvor tåpelig og utakknemlig han hadde vært for all den hjelpen han hadde fått av Allan og poengerte også i at han trengte penger til å dekke gjeld. Poes tante Maria Clemm skrev også til Allan og bad ham gi Poe penger. Til slutt ga Allan etter og sendte penger. Etter dette hadde ikke Poe kontakt med Allan på 15 måneder. Pengeproblemer hadde han fortsatt. Mot slutten av 1833 flyttet han for å bo hos sin tante og kusine. Han skrev også et nytt brev til Allan hvor han tryglet om mer penger. Allan var veldig lei av Poes oppførsel og nektet å hjelpe ham.
I løpet av den rekordvarme sommeren 1833 ble John Allan meget syk og døde 27. mars i sin lenestol. Testamentet hans var problematisk og ikke juridisk bindende. Hans eiendom gikk til hans kone og barna fra deres ekteskap. Edgar Allan Poe ble ikke nevnt, til tross for at John Allan var god for over 300 000 dollar.
=== Poes liv på midten og slutten av 1830-tallet ===
Tidlig i 1835 trengte Thomas Willis White en redaktør til sitt magasin The Southern Liberary Messenger. På denne tiden hadde han kommet i kontakt med Poe som ga White gode råd og ble ansatt. White begynte også å trykke Poes fortellinger og bokanmeldelser i bladet. De pengene Edgar tjente på dette kom godt med. Han levde i fattigdom og sult, men forsøkte likevel å holde fasaden. På tross av de slitte klærne prøve han å fremstå som respektabel til enhver tid. Ikke lang tid etterpå ble Poe ansatt på heltid og kunne gifte seg med sin kusine Virginia som bare var 13 år.
Da Poes farmor døde, mistet familien en årlig pensjon på 240 dollar som general David Poes enke hadde fått tildelt på livstid. I august samme år dro Poe til Richmond, hvor White ga ham 60 dollar i månedslønn. To uker senere sendte tanten et brev, hvor hun klaget over å leve i fattigdom. Hun skrev også at Neilson Poe tilbød seg å la Virginia og tanten bo hos seg.
Poe ble såret og redd for å miste Virginia. Han svarte med å skrive hvor opprørt han var. Han ga uttrykk for sin kjærlighet til Virginia, og at han ville bli forferdelig såret og ta sitt liv hvis de bestemte seg for å forlate ham. Den 22. september tok han og Virginia ut vielseslisens før de giftet seg. Den 3. oktober flyttet Virginia og Poes tante til ham i Richmond. De bodde på et lokalt pensjonat for 9 dollar i uken.
Poe utførte alle oppgavene sine i The Messenger. Han ga White råd om artikler, redigerte innsendt materiale, leste korrektur, tok seg av trykkingen og skrev på sine egne ting. Blant hans egne fortellinger var «Berenice» og «Morella». Mandag den 16. mai 1836 ble Poe og Virginia gift. Virginia var da 14 år, men oppga at hun var 15.
Våren 1838 flyttet Poe, Virginia og tanten til Philadelphia. Han hadde i slutten av januar sluttet i The Messenger og var nå på leting etter en ny jobb, men hadde problemer med å finne noe. Han fikk også utgitt sin eneste roman, The Narrative of Arthur Gordon Pym of Nantucket, på forlaget Harper & Brothers. Den fikk noen gode anmeldelser og kastet av seg litt penger.
Poe klarte etter hvert få jobb hos William Evans Burton som drev et magasin ved navn Burton's Gentlemen's Magazine. Poes tid ved Burton's var en av de travleste periodene i livet hans. Han skrev over 80 bokanmeldelser og mange artikler. Til tross for dette klarte han likevel å skrive en av sine mest kjente historier, The Fall of The House of Usher.
Poe hadde i årevis forsøkt å få utgitt en bok med tittelen Tales of The Folio Club, men til slutt forkastet han ideen og utga i stedet en samling kalt Tales of The Grotesque and Arabesque. Den ble utgitt i desember 1839 i to bind med totalt rundt 500 sider og bestod av over 25 fortellinger.
=== Poes liv på starten av 1840-tallet ===
Etter et år ved Burton's forlot Poe magasinet i juni 1840. På tross av suksessen hadde han funnet det vanskelig å få endene til å møtes da han fortsatt ikke tjente stort. Han hadde heller ikke mye respekt for bladet, siden Burton utlyste skrivekonkurranser med høye premier som han ikke hadde til hensikt å betale. Edgar hadde planer om et eget tidsskrift som han ønsket å kalle «The Penn Magazine». Dette viste seg å bli mye vanskeligere enn det han trodde. I desember ble han dessuten syk og sengeliggende en hel måned.
Tidlig i 1841 ble Burtons magasin kjøpt av utgiveren George Rex Graham. Poe ble tilbudt jobb av Graham, og selv om Edgar ikke var begeistret for det Graham utga, tok han likevel jobben siden lønnen var god nok. Han ble ansatt som redaktør, men utførte ikke mye redaksjonelt arbeid. Som regel leste han korrektur, skrev anmeldelser og for noen dollar ekstra også fortellinger til magasinet. På denne tiden var han mer kjent som redaktør og kritiker enn for sine dikt og historier. Edgar utga på denne tiden også rundt en historie i måneden, blant annet «Never Bet The Devil Your Head» og «The Island of the Fay», hvor han igjen tok opp temaet om livet etter døden.
I aprilutgaven av Grahams magasin kom Poes kriminalnovelle, The Murders in the Rue Morgue, som han fikk stor anerkjennelse for. Den har påvirket kriminallitteraturen i all ettertid, eksempelvis «det låste roms mysterium», som aldri hadde vært brukt i en historie før, men etter Poe har store krimforfattere som blant annet John Dickson Carr og G. K. Chesterton benyttet seg av denne form for litterær gåte.
Mens Poe jobbet ved Grahams magasin hadde det en stor opplagsoppgang, fra 5 500 eksemplarer til 40 000. Poe fikk også et godt rykte som kritiker, som en mester i gotiske- og skrekkfortellinger, og som en litterær altmuligmann som skrev i alle sjangere. På tross av sin suksess sluttet han i løpet av året fordi han fremmdeles drømte om å utgi sitt eget magasin og fordi en venn av ham som het Frederick W. Thomas, mente at han burde gå inn i politikken. Sammen prøvde Poe og Thomas å skaffe ham en jobb som sekretær innenfor regjeringen, men uten hell.
=== Virginia blir syk ===
Virginia hadde allerede i 1841 følt seg dårlig, men til tross for dette hadde Poe oppmuntret henne til å fortsette som sanger. En kveld i januar 1842 viste hun de første tegn til tuberkulose mens hun spilte piano og sang. Poe beskrev det som om en blodåre brast i halsen på henne, og han var sterkt preget av hennes sykdom. Ekteskapet deres betydde mye for ham. Det bidro til at han drakk mindre og ble mindre isolert. I løpet av Virginias sykdom skrev han de to historiene Life in Death og The Mask of The Red Death. Hustruens sykdom varierte mye fra dag til dag, noe som førte at de flyttet flere ganger, men sykdommen fikk ham til å drikke igjen. Han klarte heller ikke å skaffe seg en ny jobb siden han nesten aldri møtte opp til intervju. I slutten av 1842 prøvde Poe å rette opp igjen ryktet sitt ved å utgi selvbiografiske tekster. Han prøvde også å bli populær i Europa, spesielt i England, ved å skrive om en del av Charles Dickens' bøker. Poe møtte også Dickens personlig og ba om hjelp til å finne seg en forlegger i England, men ingenting kom ut av dette.
Poe prøvde så å skaffe penger ved å gjenutgi noen av diktene i omarbeidet form. Han skrev også en del nye historier. I løpet av desember 1842 og januar 1843 kom blant annet The Pit and The Pendulum som handler om en mann som blir torturert av den spanske inkvisisjonen, The Tell-Tale Heart om en mann som tar livet av verten sin, men dennes hjerte fortsetter å «slå inne i hodet hans» og tvinger ham til slutt til å tilstå mordet, samt The Mystery of Marie Rôget som er den andre fortellingen om Dupin, hvor han forsøker å løse mysteriet om mordet på en ung pike, basert på drapet på Mary Rogers som hadde skaket opp New York. Både James Fenimore Cooper og Washington Irving var sjarmert av den pene ekspeditrisen, og Poe åpner sin novelle med en omtale av henne. Det kom siden frem at pikens død kanskje skyldtes en mislykket abort, og Poe hinter til noe slikt som årsak til Marie Rôgets død, men uten bruk av ordet «abort».Poe ga også ut novellen The Black Cat om en alkoholisert mann som flere ganger tar livet av en svart katt, men katten vender alltid tilbake inntil mannen ved et uhell kløyver hodet til sin kone og murer liket inn i kjellerveggen sammen med katten. Kattens hyl avslører dermed gjemmestedet for politiet. I 1843 gjorde Poe et mislykket forsøk på å gjenutgi Tales of mystery and Imagination under tittelen The Prose Romances of Edgar A.Poe. Virginia ble gradvis sykere, og han forsøkte å roe seg ned med opium.
=== Poes siste leveår ===
Etter en del nedturer tidlig på 1840-tallet så det endelig ut til at lykken skulle snu. En rekke journalister i New York hadde nettopp startet et nytt ukeblad, The Broadway Journal, hvor Poe ble redaktør. Imidlertid vakte det uvennskap at han offentlig anklaget Henry Wadsworth Longfellow for plagiat, selv om Longfellow aldri tok til motmæle. I januar 1845 ble Poes dikt The Raven trykket anonymt i The Evening Mirror og bare en måned etterpå også i American Whig Review. The Raven ble en stor sensasjon, og den 8. februar 1845 ble det igjen trykket i The Evening Mirror, men denne gang med Poe navngitt som forfatteren. Takket være dette ble han nå til en viss grad berømt.
Han fortsatte sitt arbeid i Broadway Journal, hvor han skrev teateranmeldelser og trykket en del av sine tidligere verker som nå hadde fått en mye bredere leserkrets.
I 1846 gikk Broadway Journal inn. Han fikk dog endelig utgitt en «skikkelig» utgave av The Tales of Mystery and Imagination. Han fikk også utgitt The Raven and other Poems, og begge bøkene oppnådde en viss suksess. Til tross for dette tvang ekteparet Poes økonomi dem til å flytte på landet til en hytte de hadde kjøpt i Fordham. Poes helse var dårlig. Han klarte verken å skrive eller finne seg jobb. Ved hjelp av Virginias mor hadde de så vidt til maten. Da kulden satte inn i slutten av januar 1846, og det ble slutt på besøk på venner og beundrere, stod det dårlig til. Den 30. januar 1847 døde Virginia. Hun ble begravet i Fordham, men er senere blitt flyttet til Baltimore, hvor hun nå ligger ved siden av Poe.
Etter Virginias død fortsatte fru Clemm å pleie Poe som etterhvert kom seg og begynte å vise seg offentlig igjen. Han fikk også utgitt nye dikt og ga forelesinger. Under en forelesning i Providence møtte han Sarah Helen Whitman som han senere fridde til. Hun gikk med på å gifte seg med han hvis han sluttet å drikke, men Poe var utslitt både fysisk og psykisk og maktet ikke dette. I stedet prøvde han å begå selvmord med en overdose under et besøk i Boston i november 1848, men overdosen utløste en brekkreaksjon, og han overlevde. Etter flere nedturer dro han til Baltimore.
Poe hadde stor interesse for naturvitenskap, spesielt astronomi, der han fordypet seg i Laplaces hypotese om at solsystemet utviklet seg fra en urtåke av støv og gass. Poe holdt denne hypotesen for «altfor vakker til ikke i det vesentlige å inneholde sannheten», noe som inspirerte ham til å skrive essayet Eureka: A Prose Poem. Her mente han å løse Olbers' paradoks med at avstanden til himmelens bakgrunn er «så enorm at ingen stråle derfra hittil har kunnet nå oss», hvilket er korrekt ettersom universet er så ungt at lyset fra de fjerneste stjernene fremdeles er underveis mot oss, men ikke har rukket frem. Eureka fikk blandede anmeldelser, mange anså den som rent tøv. Selv var Poe overbevist om at hans oppdagelse var riktig og ikke minst viktig. Forleggeren George Putnam mintes at Poe «skalv av opphisselse» og hevdet at hans bok «straks ville få en slik allmenn og enorm interesse at forleggeren muligvis måtte legge bort sine andre foretagender og gjøre denne boken til sitt livs forretning». Poe mente at et startopplag på 50.000 eksemplarer kanskje ville være nok, men Putnam nøyde seg med å trykke 500. Et halvt år senere døde Poe.
== Edgar Allan Poes død ==
Den 3. oktober 1849 ble Poe funnet på gaten i Baltimore «i stor nød og...med behov for øyeblikkelig hjelp», ifølge mannen som fant ham, Joseph W. Walker. Poe bad ham tilkalle en venn av seg, J.E. Snodgrass som fikk Poe innlagt på Washington College Hospital, der legen John Moran nøye fulgte hans tilstand, men like fullt døde Poe etter fire dager, søndag 7. oktober 1849. Om natten skal han gjentatte ganger ha ropt på en «Reynolds» man aldri fant ut hvem var. Det forblir også et mysterium hvor han hadde vært de fem siste dagene før han ble funnet, eller hvorfor han ikke hadde på seg sine egne klær da han ble funnet. Hans nærmeste antok at han hadde drukket seg i hjel, men analyser av Poes hår fra etter hans død viste lave blyverdier, noe som tyder på at han overholdt sitt edruskapsløfte. Dødsårsaken ble oppgitt å være phrenitis, dvs. sinnsforvirring forårsaket av feber eller hodeskader.
== Verker ==
=== Dikt ===
«A Dream» (1827)
«A Dream Within a Dream» (1827)
«Dreams» (1827)
«Tamerlane» (1827)
«Al Aaraaf» (1829)
«The Lake» (1827)
«Sonnet-To Science» (1829)
«Alone» (1830)
«To Helen» (1831)
«Israfel» (1831)
«The City in the Sea» (1831)
«The Sleeper» (1831)
«The Valley of Unrest» (1831)
«The Conqueror Worm» (1837)
«Silence» (1840)
«Lenore» (1843)
«Dream-land» (1844)
«The Raven» (1845)
«Ulalume» (1847)
«Eureka» (1848)
«Annabel Lee» (1849)
«The Bells» (1849)
=== Noveller ===
«MS. Found in a Bottle» (1833)
«Berenicë» (1835)
«Morella» (1835)
«Ligeia» (1838)
«The Man that was Used Up» (1839)
«William Wilson» (1839)
«The Devil in the Belfry» (1839)
«The Fall of the House of Usher», norsk tittel: «Huset Ushers fall» (1839)
«The Man of the Crowd», norsk tittel: «Mannen fra mengden» (1839)
«A Descent into the Maelstrom» (1841)
«Eleonora» (1841)
«The Masque of the Red Death» (1842)
«The Oval Portrait» (1842)
«The Pit and the Pendulum» (1842)
«The Gold-Bug» (1843)
«The Black Cat», norsk tittel: «Den svarte katten» (1843)
«The Tell-Tale Heart», norsk tittel: «Sladrehjertet» (1843)
«The Oblong Box» (1844)
«The Premature Burial», norsk tittel: «Forhaster bisattelse» (1844)
«The Spectacles» (1844)
«The Balloon-Hoax» (1844)
«A Tale of the Ragged Mountain» (1844)
«The System of Doctor Tarr and Professor Fether» (1845)
«The Imp of the Perverse», norsk tittel: «Det perverses demon» (1845)
«The Facts in the Case of M. Valdemar», norsk tittel: «Fakta i saken M. Valdemar» (1845)
«The Cask of Amontillado» (1846)
«The Domain of Arnheim» (1847)
«Hop-Frog» (1849)
«The Light-House» (ikke fullført, publisert posthumt i 1909 og 1942)
==== Auguste Dupin-fortellingene ====
«The Murders in the Rue Morgue», norsk tittel: «Mordene i Rue Morgue» (1841)
«The Mystery of Marie Roget» (1843)
«The Purloined Letter» (1844)
=== Roman ===
The Narrative of Arthur Gordon Pym of Nantucket (1838)
=== Essay ===
«The Philosophy of Composition» (1846)
«Von Kempelen and his Discovery» (1849)
=== Skuespill ===
Politian (fragment, 1835)
== Kuriositet ==
I 1976 ga The Alan Parsons Project ut sitt første musikkalbum, Tales of Mystery and Imagination, et konseptalbum som tar utgangspunkt i Edgar Allan Poes makabre historier.
I 2012 ga Tangerine Dream ut sitt tjueniende album, Edgar Allan Poe's the Island of the Fay.
== Referanser ==
== Litteratur ==
Raymond Foye: The unknown Poe: an anthology of fugitive writings by Edgar Allan Poe
Eric W. Carlson: A companion to Poes studies
John Ward Ostrom (red.): The letters of Edgar Allan Poe
== Eksterne lenker ==
(en) Edgar Allan Poe – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Edgar Allan Poe – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Edgar Allan Poe på Internet Movie Database
(sv) Edgar Allan Poe i Svensk Filmdatabas
(da) Edgar Allan Poe på Scope
(fr) Edgar Allan Poe på Allociné
(en) Edgar Allan Poe på AllMovie
(en) Edgar Allan Poe hos Turner Classic Movies
(en) Edgar Allan Poe hos TV Guide
(en) Edgar Allan Poe hos The Movie Database
(en) Edgar Allan Poe hos Internet Broadway Database
(en) Edgar Allan Poe på Apple Music
(en) Edgar Allan Poe på Discogs
(en) Edgar Allan Poe på MusicBrainz
(en) Edgar Allan Poe på Spotify
(en) Edgar Allan Poe på AllMusic
(en) Edgar Allan Poe på Facebook
(en) Edgar Allan Poe hos American National Biography
(en) Edgar Allan Poe National Historic Site
(en) Edgar Allan Poe Society in Baltimore
(en) Poe Museum in Richmond, Virginia | The Edge er et studioalbum med Ike Turner sammen med Tina Turner og Home Grown Funk som ble gitt ut i 1980. Sangene er spilt inn før Ike og Tina gikk fra hverandre i 1976. | 196,655 |
https://no.wikipedia.org/wiki/L%C3%BDdia_Jakubisov%C3%A1 | 2023-02-04 | Lýdia Jakubisová | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 14. oktober', 'Kategori:Fødsler i 1981', 'Kategori:Håndballspillere for Thüringer HC', 'Kategori:Håndballspillere for VfL Oldenburg', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Personer fra Bojnice', 'Kategori:Slovakiske håndballspillere', 'Kategori:Spillere i Håndball-EM 2014 for kvinner'] | Lýdia Jakubisová (født Fábryová; 14. oktober 1981 i Bojnice) er en slovakisk håndballspiller, som spiller for den tyske klubben Thüringer og på det slovakiske landslaget.
| Lýdia Jakubisová (født Fábryová; 14. oktober 1981 i Bojnice) er en slovakisk håndballspiller, som spiller for den tyske klubben Thüringer og på det slovakiske landslaget.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Lýdia Jakubisová – Det europeiske håndballforbundet (EHF) | | liga = Bundesligaen | 196,656 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Daphne_pontica | 2023-02-04 | Daphne pontica | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Planter formelt beskrevet av Carl von Linné', 'Kategori:Planter formelt beskrevet i 1753', 'Kategori:Taksobokser uten klassifikasjoner', 'Kategori:Tysbastfamilien'] | Daphne pontica er en eviggrønn busk i tysbastfamilien som blir 40–100 cm høy.
Blomstene er gulgrønne og dufter. Bærene er svarte hos subsp. pontica, men subsp. haematocarpa har røde bær. Den vokser fra havnivå opp til 2200 moh. Arten vokser som regel i skog av orientbøk og nordmannsgran, men kan også finnes i kratt av hassel og Rhododendron, eller i bratte fjellsider. Utbredelsen omfatter sørøstlige Bulgaria, Nord-Tyrkia, Kaukasus og nordlige Iran.
| Daphne pontica er en eviggrønn busk i tysbastfamilien som blir 40–100 cm høy.
Blomstene er gulgrønne og dufter. Bærene er svarte hos subsp. pontica, men subsp. haematocarpa har røde bær. Den vokser fra havnivå opp til 2200 moh. Arten vokser som regel i skog av orientbøk og nordmannsgran, men kan også finnes i kratt av hassel og Rhododendron, eller i bratte fjellsider. Utbredelsen omfatter sørøstlige Bulgaria, Nord-Tyrkia, Kaukasus og nordlige Iran.
== Kilder ==
«Daphne pontica». seidelbast.net. Besøkt 9. desember 2014.
J. Pedrol (2011). «Daphne pontica». Thymelaeaceae. – In: Euro+Med Plantbase - the information resource for Euro-Mediterranean plant diversity. Besøkt 8. februar 2016.
== Eksterne lenker ==
(en) Daphne pontica i Encyclopedia of Life
(en) Daphne pontica i Global Biodiversity Information Facility
(en) Daphne pontica hos The International Plant Names Index
(en) Daphne pontica hos Tropicos
(en) Kategori:Daphne pontica – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
(en) Daphne pontica – galleri av bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Daphne pontica – detaljert informasjon på Wikispecies | Daphne pontica er en eviggrønn busk i tysbastfamilien som blir 40–100 cm høy. | 196,657 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Munir_El_Haddadi | 2023-02-04 | Munir El Haddadi | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fotballspillere for Deportivo Alavés', 'Kategori:Fotballspillere for FC Barcelona', 'Kategori:Fotballspillere for FC Barcelona B', 'Kategori:Fotballspillere for Getafe CF', 'Kategori:Fotballspillere for Sevilla FC', 'Kategori:Fotballspillere for Valencia CF', 'Kategori:Fødsler 1. september', 'Kategori:Fødsler i 1995', 'Kategori:Marokkanske fotballspillere', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Madridregionen', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Spanske fotballspillere', 'Kategori:Spillere i Afrikamesterskapet 2021', 'Kategori:Vinnere av Mesterligaen i fotball for menn'] | Munir El Haddadi Mohamed (født 1. september 1995) er en spansk-marokkansk fotballspiller som spiller for Getafe.Han debuterte for Barcelona den 24. august 2014 mot Elche CF på Camp Nou, en kamp de vant 3–0 og Haddadi scoret det andre målet.Haddadi ble født i Spania, men begge foreldrene er fra Marokko. Han var dermed spilleberettiget for begge nasjonene. Den 8. september 2014 debuterte han for Spania mot Makedonia i en EM-kvalifiseringskamp.
| Munir El Haddadi Mohamed (født 1. september 1995) er en spansk-marokkansk fotballspiller som spiller for Getafe.Han debuterte for Barcelona den 24. august 2014 mot Elche CF på Camp Nou, en kamp de vant 3–0 og Haddadi scoret det andre målet.Haddadi ble født i Spania, men begge foreldrene er fra Marokko. Han var dermed spilleberettiget for begge nasjonene. Den 8. september 2014 debuterte han for Spania mot Makedonia i en EM-kvalifiseringskamp.
== Meritter ==
FC BarcelonaPrimera División (1):2014/2015
Copa del Rey (1): 2014/2015
UEFA Champions League (1): 2014/2015
UEFA Super Cup (1): 2015
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Munir El Haddadi – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Munir El Haddadi – FIFA
(en) Munir El Haddadi – UEFA
(en) Munir El Haddadi – Transfermarkt
(en) Munir El Haddadi – national-football-teams.com
(en) Munir El Haddadi – WorldFootball.net
(en) Munir El Haddadi – Soccerbase.com
(en) Munir El Haddadi – FootballDatabase.eu
(en) Munir El Haddadi – Soccerway
(en) Munir El Haddadi – EU-Football.info
(en) Munir El Haddadi – FBref | | draktnummer = 17 | 196,658 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Sandro_Ram%C3%ADrez | 2023-02-04 | Sandro Ramírez | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Fotballspillere for Everton FC', 'Kategori:Fotballspillere for FC Barcelona', 'Kategori:Fotballspillere for FC Barcelona B', 'Kategori:Fotballspillere for Getafe CF', 'Kategori:Fotballspillere for Málaga CF', 'Kategori:Fotballspillere for Real Sociedad', 'Kategori:Fotballspillere for Real Valladolid', 'Kategori:Fotballspillere for SD Huesca', 'Kategori:Fotballspillere for Sevilla FC', 'Kategori:Fotballspillere for UD Las Palmas', 'Kategori:Fødsler 9. juli', 'Kategori:Fødsler i 1995', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Las Palmas', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Spanske fotballspillere', 'Kategori:Vinnere av Mesterligaen i fotball for menn'] | Sandro Ramírez Castillo (født 9. juli 1995) er en spansk fotballspiller som spiller for Las Palmas, på lån fra SD Huesca.Han debuterte for Barcelona den 31. august 2014 i en borte kamp mot Villarreal CF. De vant kampen 1-0 og Ramírez scoret kampens eneste mål. Han scoret sitt første mål i UEFA Champions League den 21. oktober 2014 hjemme mot AFC Ajax. En kamp de vant 3-1 og Ramírez scoret det siste målet.
| Sandro Ramírez Castillo (født 9. juli 1995) er en spansk fotballspiller som spiller for Las Palmas, på lån fra SD Huesca.Han debuterte for Barcelona den 31. august 2014 i en borte kamp mot Villarreal CF. De vant kampen 1-0 og Ramírez scoret kampens eneste mål. Han scoret sitt første mål i UEFA Champions League den 21. oktober 2014 hjemme mot AFC Ajax. En kamp de vant 3-1 og Ramírez scoret det siste målet.
== Meritter ==
FC BarcelonaPrimera División (1): 2014/2015
Copa del Rey (1): 2014/2015
UEFA Champions League (1): 2014/2015
UEFA Super Cup (1): 2015
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Sandro Ramírez – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Sandro Ramírez – FIFA
(en) Sandro Ramírez – UEFA
(en) Sandro Ramírez – Transfermarkt
(en) Sandro Ramírez – WorldFootball.net
(en) Sandro Ramírez – Soccerbase.com
(en) Sandro Ramírez – FootballDatabase.eu
(en) Sandro Ramírez – Soccerway
(en) Sandro Ramírez – FBref
(es) Sandro Ramírez – as.com
BDFutbol profile
Futbolme profile | (på lån fra ) | 196,659 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Robert_G._Elliott | 2023-02-04 | Robert G. Elliott | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsstraff', 'Kategori:Elektrikere', 'Kategori:Personer fra USA'] | Robert G. Elliott (1874 - 1939) var amerkansk bøddel, eller State Electrican som var hans offisielle tittel. Han virket i New York og nabostater på Østkysten fra 1926 til 1939.
Det sies at han utførte 387 henrettelser i den elektriske stol. Blant hans mer kjente klienter var Sacco og Vanzetti, Ruth Snyder og Bruno Hauptmann.
Om man i denne forbindelse kan tale om perfeksjon og teknikk var Elliott en mester. han fant ut at man måtte altenere spenning og varighet, slik at den dødsdømte først mistet bevisstheten og deretter livet på en forholdsvis fredelig måte
Han var ansatt som ordinær elektriker i fengslet, men fikk et salær på 150 dollar for hver henrettelse.
Etter henrettelsen av Sacco og Vanzetti ble han utsatt for et attentat ved at ukjente sprengte huset hans. En tid hadde han liivvakt.
| Robert G. Elliott (1874 - 1939) var amerkansk bøddel, eller State Electrican som var hans offisielle tittel. Han virket i New York og nabostater på Østkysten fra 1926 til 1939.
Det sies at han utførte 387 henrettelser i den elektriske stol. Blant hans mer kjente klienter var Sacco og Vanzetti, Ruth Snyder og Bruno Hauptmann.
Om man i denne forbindelse kan tale om perfeksjon og teknikk var Elliott en mester. han fant ut at man måtte altenere spenning og varighet, slik at den dødsdømte først mistet bevisstheten og deretter livet på en forholdsvis fredelig måte
Han var ansatt som ordinær elektriker i fengslet, men fikk et salær på 150 dollar for hver henrettelse.
Etter henrettelsen av Sacco og Vanzetti ble han utsatt for et attentat ved at ukjente sprengte huset hans. En tid hadde han liivvakt.
== Kilder ==
Bill Bryson:En sommer, Amerika 1927 | Robert G. Elliott (1874 - 1939) var amerkansk bøddel, eller State Electrican som var hans offisielle tittel. | 196,660 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Daphne_striata | 2023-02-04 | Daphne striata | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Taksobokser uten klassifikasjoner', 'Kategori:Tysbastfamilien'] | Daphne striata er en eviggrønn dvergbusk i tysbastfamilien. Den har en krypende vekst, blir 5–40 cm høy og har rosa blomster i mai–juli. Arten minner om rosetysbast (Daphne cneorum), men stilker og blad er uten hår. Daphne striata vokser på kalkgrunn i Alpene i en høyde på 1000–2800 moh.
| Daphne striata er en eviggrønn dvergbusk i tysbastfamilien. Den har en krypende vekst, blir 5–40 cm høy og har rosa blomster i mai–juli. Arten minner om rosetysbast (Daphne cneorum), men stilker og blad er uten hår. Daphne striata vokser på kalkgrunn i Alpene i en høyde på 1000–2800 moh.
== Kilder ==
«Daphne striata». seidelbast.net. Besøkt 9. desember 2014.
J. Pedrol (2011). «Daphne striata». Thymelaeaceae. – In: Euro+Med Plantbase - the information resource for Euro-Mediterranean plant diversity. Besøkt 8. februar 2016.
== Eksterne lenker ==
(en) Daphne striata i Encyclopedia of Life
(en) Daphne striata i Global Biodiversity Information Facility
(en) Daphne striata hos NCBI
(en) Daphne striata hos The International Plant Names Index
(en) Daphne striata hos Tropicos
(en) Kategori:Daphne striata – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
(en) Daphne striata – galleri av bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Daphne striata – detaljert informasjon på Wikispecies | Daphne striata er en eviggrønn dvergbusk i tysbastfamilien. Den har en krypende vekst, blir 5–40 cm høy og har rosa blomster i mai–juli. | 196,661 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Martin_Pedersen_(f%C3%B8dt_1952) | 2023-02-04 | Martin Pedersen (født 1952) | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Fødsler i 1952', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Nordmenn dømt for ran', 'Kategori:Norske jurister', 'Kategori:Personer fra Færder kommune', 'Kategori:Personer fra Horten kommune', 'Kategori:Personer fra tidligere Nøtterøy kommune'] | Martin Pedersen (født februar 1952 i Tønsberg) er en norsk tidligere bankraner som i 1970-årene begikk en serie væpnede ran mot banker og postkontorer på Østlandet. Han har i ettertid blitt karakterisert som «Norges største bankraner».Pedersen gjennomførte i alt 19 væpnede ran mot banker og postkontorer på Østlandet i perioden fra 1974 til 1980 og skal ha fått med seg bortimot 13 millioner kroner før han ble arrestert i 1981.Først etter at Martin Pedersen ble konfrontert med identifiserte avtrykk av hans fingre, tær og fotsåler på flere av de innvekslede sedlene, tilstod han.
| Martin Pedersen (født februar 1952 i Tønsberg) er en norsk tidligere bankraner som i 1970-årene begikk en serie væpnede ran mot banker og postkontorer på Østlandet. Han har i ettertid blitt karakterisert som «Norges største bankraner».Pedersen gjennomførte i alt 19 væpnede ran mot banker og postkontorer på Østlandet i perioden fra 1974 til 1980 og skal ha fått med seg bortimot 13 millioner kroner før han ble arrestert i 1981.Først etter at Martin Pedersen ble konfrontert med identifiserte avtrykk av hans fingre, tær og fotsåler på flere av de innvekslede sedlene, tilstod han.
== Bakgrunn ==
Martin Pedersen ble født på Vestfold sentralsykehus og vokste opp på Nøtterøy i Vestfold. Han var sønn av Emilie Johanne og Odd Pedersen (1908–1972), grosserer i et konservativt handelsstandsmiljø i Tønsberg. Pedersen gikk på dramalinja på Tønsberg gymnas og deretter på Eik lærerskole. Han opptrådte også som amatørskuespiller.
== Ran ==
Martin Pedersen begynte sin kriminelle virksomhet med et innbrudd påsken 1974 da han stjal fem litografier av Edvard Munch fra en privatbolig i Tønsberg. Det første ranet skjedde 20. september samme år i Sem Sparebank i Semsbyen i samme distrikt.I det største og siste ranet, som skjedde fra en politibevoktet pengetransport for Norges Bank ved hovedpostkontoret i Drammen 19. mai 1980, ranet Martin Pedersen over 10 millioner kroner fordelt på 4,5 millioner i kontanter og 6 millioner i sjekker.14 av ranene begikk Pedersen alene. Ved ranet mot Rygge Sparebank i Rygge i Østfold i 1979 hadde han for første gang en medhjelper, en jevngammel kamerat fra Nøtterøy som var frisør i Moss, som ble med på ytterligere fire ran.I flere av ranene brukte Pedersen forkledninger. I ransperioden levde han et dobbeltliv blant annet som kunsthandler med eget galleri i Tønsberg som dekkhistorie for tilgangen på penger.
Selv om samtlige ran har vært nøye planlagt, er det likevel klart at Pedersen i flere tilfeller har hatt betydelig flaks som ikke ble tatt av politiet. En av årsakene til det kan være at han tidligere er ustraffet og politiet ikke hadde opplysninger om ham i sine arkiver.
Lista viser tilståtte ran og utbytter. Oversikten er hentet fra Aftenposten 11. november 1981.
1974: Sem Sparebank, Semsbyen: 230 000 kroner
1975: Tjømø Sparebank, Tjøme: 390 000 kroner
1976: Dikemark postkontor, Dikemark: 230 000 kroner
1977: Sandsvær Sparebank, Hvittingfoss: 40 000 kroner
1977: Dikemark Sparebank: ukjent utbytte
1978: Eiker Sparebank: 90 000 kroner
1978: Drammen Sparebank, Åssiden: 140 000 kroner
1977: Sparbanken i Langesund: 80 000 kroner
1978: Bærum Sparebank, Jar: 150 000 kroner
1978: Vestby Sparebank, Vestby: 130 000 kroner
1978: DnC-filial, Porsgrunn: 30 000 kroner
1979: Rygge Sparebank: 250 000 kroner
1979: DnC-filial, Oslo: 10 000 kroner
1979: Rygge/Våler Sparebank: 80 000 kroner
1979: Eidsvoll Sparebank-filial, Råholt: 383 000 kroner
1979: Sarpsborg: ukjent utbytte
1980: Sem Sparebank, Slagen: 80 000 kroner
1980: Norges Bank, pengetransport i Drammen: 10 millioner kronerPedersen tilsto i tillegg forsøk på væpnet ran i Tjølling Sparebank i 1976.
== Pågripelse, soning og virksomhet etterpå ==
Politiet hadde kanskje ventet at Drammensraneren måtte konfronteres med andre uoppklarte ran, men politiet hadde aldri drømt om at gjerningsmannen uoppfordret skulle innrømme nesten alle store uoppklarte bankran i Sør-Norge i 70-årene.
– Begavet, men med mangelfullt utviklede sjelsevner, sa rettspsykiaterne.
Martin Pedersen ble avslørt da han under falsk identitet forsøkte å veksle inn nye, nummererte sedler fra drammensranet i banker i Sveits; etter at det ble offentliggjort fantombilder av den ukjente mannen, kom det tips som førte politiet til Pedersen. Da han ble pågrepet for valutasmugling 5. november 1981 var han 29 år og kunsthandler i Tønsberg. Etter arrestasjonen tilstod han i forhør uoppfordret bank- og postranene.I tida som fulgte ble Martin Pedersen en slags kriminell kjendis i norske medier. Under rettssaken fastlo de rettspsykiatrisk sakkyndige at bankrøveren hadde «en god intellektuell utrustning», men «mangelfullt utviklede sjelsevner». Pedersen ble 17. juni 1982 i Eidsivating lagmannsrett dømt til tolv års fengsel for 17 ran og to ransforsøk. Han sonet åtte år som innsatt på Ila landsfengsel og sikringsanstalt, der han tok juridisk embetseksamen med beste karakter.Etter løslatelsen ønsket Pedersen å arbeide som advokat, men rullebladet gjorde at han ikke fikk bevilling. Han arbeidet imidlertid hos advokat Olav Hestenes, som førstekonsulent i Rikstrygdeverket og som juridisk rådgiver. Siden 1992 har han drevet kafé og restaurant i Åsgårdstrand i Vestfold.I 1993 utga Martin Pedersen selvbiografien Fengslet av loven – fra ranskonge til jurist. Han har siden åpent fortalt om forbrytelsene og livet i en rekke intervjuer og samtaler. Han har selv sagt han ønsket å bli skuespiller.I 2022 kom dokumentarserien Martin Pedersen – Norges største bankraner på strømmetjenesten Discovery plus Norge som også ble sendt på TV Norge.
== Bibliografi ==
Martin Pedersen (1993). Fengslet av loven: fra ranskonge til jurist. Oslo: Aschehoug. ISBN 82-03-17167-2.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
«En gang gangster, alltid gangster» – Intervju i Mann 12. januar 2010
Slapp av frue, dette er bare et bankran – Artikkel om Martin Pedersen i Stoff 25. februar 2016 | | lengde = 12 år (sonet 8 år) | 196,662 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Bj%C3%B8ra_(Tolga) | 2023-02-04 | Bjøra (Tolga) | ['Kategori:11°Ø', 'Kategori:62°N', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Elver i Tolga', 'Kategori:Glommavassdraget'] | Bjøra er ei elv i Tolga kommune i Innlandet. Den er ei venstre sideelv til Glåma, som den munner ut i rundt fem kilometer øst for Tolga sentrum. Elva har utspring fra Bjørsjøen, og renner mot nord gjennom et skogkledt landskap. De nedre delene av elva ligger innenfor Bjøreggene naturreservat. Elva er 6,35 kilometer lang, og har et nedbørfelt på rundt 25 km².
| Bjøra er ei elv i Tolga kommune i Innlandet. Den er ei venstre sideelv til Glåma, som den munner ut i rundt fem kilometer øst for Tolga sentrum. Elva har utspring fra Bjørsjøen, og renner mot nord gjennom et skogkledt landskap. De nedre delene av elva ligger innenfor Bjøreggene naturreservat. Elva er 6,35 kilometer lang, og har et nedbørfelt på rundt 25 km².
== Referanser == | | munning = Glåma | 196,663 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Sandvika_bru | 2023-02-04 | Sandvika bru | ['Kategori:10,5°Ø', 'Kategori:59,8°N', 'Kategori:Artikler hvor kartmodul mangler koordinater', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Broer på E18 (Norge)', 'Kategori:Referanser til Ev18', 'Kategori:Sandvika', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2022-10', 'Kategori:Veibroer i Viken', 'Kategori:Veier i Bærum', 'Kategori:Veistubber', 'Kategori:Vikenstubber'] | Sandvika bru er del av motorveien Europavei 18 forbi Sandvika i Bærum. Fra vest mot øst krysser den Sandvikselva, Brambanis vei og Fv618Fylkesvei 618 Sandviksveien på Kadettangen, og et stykke av Sandviksbukta.
18. juni 2014 vedtok kommunestyret i Bærum at E18 skal flyttes lenger mot nord. Sandvika bru vil da bli erstattet av en kortere bru over Sandvikselva.
| Sandvika bru er del av motorveien Europavei 18 forbi Sandvika i Bærum. Fra vest mot øst krysser den Sandvikselva, Brambanis vei og Fv618Fylkesvei 618 Sandviksveien på Kadettangen, og et stykke av Sandviksbukta.
18. juni 2014 vedtok kommunestyret i Bærum at E18 skal flyttes lenger mot nord. Sandvika bru vil da bli erstattet av en kortere bru over Sandvikselva.
== Se også ==
Liste over broer i Norge
Liste over broer i Norge etter lengde
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Vegvesenets vegkart | | koor utm = | 196,664 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Tour_de_France | 2023-02-04 | Tour de France | ['Kategori:1903 i Frankrike', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Repeterende arrangementer etablert i 1903', 'Kategori:Sider som bruker Timeline', 'Kategori:Tour de France'] | Tour de France (også kjent som Frankrike rundt) er verdens største sykkelritt. Det kjøres hver sommer i Frankrike i juli. Rittet starter på en lørdag og varer i tre uker. Det arrangeres av Amaury Sport Organisation.
Tour de France ble arrangert første gang i 1903, og er siden den gang blitt arrangert hvert år, bare avbrutt av verdenskrigene. I 2013 ble rittet arrangert for 100. gang.
Sammenlagtlederen i Tour de France bærer til enhver tid den gule ledertrøyen, maillot jaune. Vinneren av rittet mottar 500 000 euro (per 2016) av arrangøren.
De fire som deler på rekorden med 5 sammenlagtseiere er: Jacques Anquetil (Frankrke), Eddy Merckx (Belgia), Bernard Hinault (Frankrike) og Miguel Indurain (Spania). Indurain er den eneste som har vunnet sammenlagt fem år på rad (1991-1995).
Nordmenn har vunnet nitten etapper i Tour de France – Dag Otto Lauritzen i 1987, Thor Hushovd i 2002, 2004, 2006 (2), 2007, 2008, 2009, 2010 og 2011 (2), Kurt Asle Arvesen i 2008, og Edvald Boasson Hagen i 2011 (2), 2017 og Alexander Kristoff i 2014 (2), 2018 og 2020.
I Europa arrangeres det årlig ytterligere to treukers etapperitt på sykkel: Giro d'Italia (Italia rundt) og Vuelta a España (Spania rundt). Alle disse tre rittene betegnes som en Grand Tour.
| Tour de France (også kjent som Frankrike rundt) er verdens største sykkelritt. Det kjøres hver sommer i Frankrike i juli. Rittet starter på en lørdag og varer i tre uker. Det arrangeres av Amaury Sport Organisation.
Tour de France ble arrangert første gang i 1903, og er siden den gang blitt arrangert hvert år, bare avbrutt av verdenskrigene. I 2013 ble rittet arrangert for 100. gang.
Sammenlagtlederen i Tour de France bærer til enhver tid den gule ledertrøyen, maillot jaune. Vinneren av rittet mottar 500 000 euro (per 2016) av arrangøren.
De fire som deler på rekorden med 5 sammenlagtseiere er: Jacques Anquetil (Frankrke), Eddy Merckx (Belgia), Bernard Hinault (Frankrike) og Miguel Indurain (Spania). Indurain er den eneste som har vunnet sammenlagt fem år på rad (1991-1995).
Nordmenn har vunnet nitten etapper i Tour de France – Dag Otto Lauritzen i 1987, Thor Hushovd i 2002, 2004, 2006 (2), 2007, 2008, 2009, 2010 og 2011 (2), Kurt Asle Arvesen i 2008, og Edvald Boasson Hagen i 2011 (2), 2017 og Alexander Kristoff i 2014 (2), 2018 og 2020.
I Europa arrangeres det årlig ytterligere to treukers etapperitt på sykkel: Giro d'Italia (Italia rundt) og Vuelta a España (Spania rundt). Alle disse tre rittene betegnes som en Grand Tour.
== Historie ==
Tour de France ble startet som et PR-stunt av Henri Desgrange som ville skape blest rundt avisen L'Auto som han jobbet for. Det første rittet ble gjennomført i 1903 og ble en stor suksess. Opplaget til avisen ble doblet, noe som gikk utover den største konkurrent, Le Velo, som etter hvert ble nedlagt. Det første rittet var på 2 428 kilometer fordelt på seks etapper. Den lengste etappen gikk fra Paris til Lyon og var 467 kilometer, og man måtte derfor også sykle om natta. Rittet ble vunnet av franskmannen Maurice Garin to timer og 49 minutter foran nummer to, Lucien Pothier.
I 1904 begynte skandalene. Syklistene kjørte både bil og tog for å komme seg fram på strekningene uten kontroll og publikum kastet spiker på veien for å ødelegge for sine favoritters rivaler. Franskmannen Maurice Garin vant dette året også, men seieren ble fratatt ham da det ble kjent at han hadde tatt tog på deler av strekningen. Til slutt ble rittets femtemann, Henri Cornet, kåret til vinner etter at de fire foranliggende ble diskvalifisert. Arrangøren så på rittet som ferdig, men allerede året etter var det tilbake.
Rittet er blitt arrangert årlig siden 1903, med unntak av opphold under første og andre verdenskrig.
I dag er Touren organisert av Société du Tour de France, et underselskap av Amaury Sport Organisation (ASO), som er del av mediegruppen som eier sportsavisen L'Équipe.
=== Rittdirektører ===
1903 til 1939 – Henri Desgrange
1947 til 1961 – Jacques Goddet
1962 til 1986 – Jacques Goddet og Félix Lévitan
1987 til 1988 – Jean-François Naquet-Radiguet
1988 til 1989 – Jean-Pierre Courcol
1989 til 2005 – Jean-Marie Leblanc
2005 til nå – Christian Prudhomme
== Beskrivelse ==
Tour de France er et sykkelritt delt inn i flere etapper, hvor hver etappe blir gjennomført på én dag. De fleste etappene er fellesstart, men det er også vanlig med én eller flere tempoetapper. Det har tidligere vært vanlig med en lagtempo-etappe, men denne typen etapper har blitt sjeldnere de siste årene. Tiden hver rytter bruker på etappene blir registrert og lagt sammen. Rytteren som har raskest tid sammenlagt leder touren og får bære den gule trøya, også kjent som maillot jaune. Den som ved målgang i Paris har den korteste sammenlagttiden er vinneren av Tour de France. Det er mulig å vinne sammenlagt uten å vinne en eneste etappe, som Greg LeMond gjorde i 1990. Å vinne en etappe er sett på som en stor prestasjon, ofte større enn å vinne et endagsritt. Antallet etapper har variert over tid. Touren består i dag av 21 etapper, eventuelt 20 etapper pluss en prolog, og har vanligvis en totallengde på mellom 3000 og 4000 kilometer.
=== Etappene ===
Tour de France starter vanligvis den første lørdagen i juli. Tidvis starter Touren startet med en kort individuell tempoetappe kalt prolog.
Deretter fortsetter etappene vekselvis med og mot klokka gjennom Frankrike. De mest avgjørende etappene foregår i Pyreneene og Alpene, der kjente stigninger som Col du Tourmalet, Mont Ventoux, Col du Galibier og L'Alpe d'Huez er gjengangere fra år til år. Etappene før, etter og mellom Alpene og Pyreneene er vekselvis flate eller mer kuperte. De tre ukene rittet varer inneholder vanligvis to hviledager, som noen ganger blir brukt til å frakte rytterne lange avstander mellom etappene. Det har også vært vanlig at rittet avgjøres med en tempoetappe den nest siste dagen.
Før 1975 ble rittet avsluttet i Parc des Princes stadion, vest i Paris, men siden 1975 har Tour de France hatt målgang på Champs-Élysées i Paris. Rittet er i praksis avgjort før den siste etappen. På den siste etappen inn til Paris, inngår rytterne på etappens første halvdel en midlertidig "våpenhvile". Det er da en uskreven regel at det ikke er lov til å angripe før man kommer til Paris, og rytterne bruker anledningen til å feire at de har fullført rittet. Lederen i sammendraget skåler som regel med champagne med lagkameratene og sportsdirektøren, og syklistene poserer for bildet. Når rytterne kommer inn til Paris, opphører våpenhvilen. Da er det tillatt å forsøke å rykke fra feltet, men de fleste gangene blir etappen avgjort i en massesprint på Champs-Elysees. Å vinne denne etappen anses som noe av det mest prestisjefylte en syklist kan gjøre.
De fleste etappene foregår i Frankrike, i 2013 ble Korsika besøkt for første gang da de to første etappene gikk på denne øya. Det er vanlig å ha et par etapper i nærliggende land som Italia, Spania, Sveits, Belgia, Luxembourg, Nederland, det har også vært etapper i Irland og Storbritannia. Det er svært prestisjefylt å ha start eller målgang i byen, og de som ønsker å være arrangørby er villige til å betale store summer for det. I 2022 starter rittet med tre etapper i Danmark.
=== Beregning av sammenlagtid ===
I tillegg til tiden rytterne får ved målgang, ble det tidligere delt ut tidsbonuser underveis og ved målgang. Bonussekunder var viktige for å avgjøre Tour de France. På de innlagte spurtene har det vært vanlig å dele ut 6, 4 og 2 bonussekunder til de tre første over streken, samt at de tre beste i mål har fått 10, 6 og 4 sekunder. Fra 2018 ble også såkalte passeringspunkter innført, der de tre første rytterne får henholdsvis 8, 5 og 2 bonussekunder.
For å unngå at sammenlagt-konkurrentene hindres av velt som kan oppstå på slutten av flate etapper der spurtlagene kjører høyt tempo for å hindre noen i å stikke fra, har man innført regler som sier at de som er involvert i krasj på de siste tre kilometerne på flate etapper får samme tid som hovedfeltet i mål.
=== Tidsgrense ===
Rytterne blir ekskludert fra resten av rittet hvis de ikke kommer i mål på hver etappe innen en viss frist. Denne henger sammen med hvor mye stigninger det er, og hvor fort etappen går. På en flat etappe som går seint (under 34 km/t), må man være i mål innen vinnertiden + 4 %. Prosenten stiger frem til 12 % hvis hastigheten er 48 km/t. På fjelletapper kan prosenten være helt oppe i 18 %. På tempoetapper er grensen 25 %.
Disse reglene er ikke absolutte, så arrangørene kan velge å la være å ta regelen i bruk hvis det f.eks er et brudd med stort forsprang der hovedfeltet kommer inn etter tidsgrensen.
Tidsgrensen er sjelden et problem på flate etapper. På fjelletapper vil ofte sprintere og andre som har problemer i stigningene samles i en gruppetto, også kalt buss, der de jobber sammen for å komme seg i mål innen tidsfristen.
== Trøyer og konkurranser i Tour de France ==
I Tour de France konkurreres det i tillegg til etappeseire om fire trøyer som representerer fire konkurranser. De fire konkurransene er sammenlagtleder, beste sprinter, beste klatrer og beste rytter under 26 år. Den som leder konkurransen får kjøre i den tilhørende trøya, henholdsvis gul, grønn, polkadott og hvit. Tour de France-trøyene har forrang over de nasjonale mestertrøyene og verdensmestertrøya.
Trøyene rangeres i et hierarki, der den gule trøyen er mest prestisjefylt. Deretter følger den grønne trøya, polkadott-trøya og den hvite ungdomstrøya. Dersom en rytter leder flere konkurranser, bærer han den mest prestisjefylte trøya, og de(n) som er nummer to i de(n) andre konkurransen(e) bærer de(n) andre. De som gir seg underveis, strykes fra alle konkurransene, og man må derfor fullføre rittet for å vinne konkurransene.
Det deles ut pengepremier som vanligvis deles mellom rytterne på laget (per 2016).
Gul trøye – 500 000 euro
Grønn trøye – 25 000 euro
Klatretrøye – 25 000 euro
Hvit trøye – 20 000 euro
Mest aggressive rytter (totalt) – 20 000 euro
Etappeseier – 11 000 euro
Lagkonkurransen – 50 000 euro
=== Etappeseire ===
For de fleste ryttere vil det å vinne en etappe i Tour de France fremstå som et av karrierens aller største øyeblikk. Eddy Merckx og Mark Cavendish har flest etappeseiere gjennom rittets historie, med 34 hver.
=== Sammenlagt - gul trøye ===
Det er den gule trøya som er hovedkonkurransen i Tour de France. Det er et mål å vinne den til slutt, samtidig som den som til enhver tid leder sammenlagt, får kjøre i den. Derfor vil også ryttere som er sjanseløse i sammendraget ha mulighet til å kjøre i den tidlig i rittet, slik Thor Hushovd gjorde i 2011. Hushovd bar den også i 2004 og 2006. Det er Eddy Merckx som har hatt trøya oftest, med 96 dager i gult.
=== Spurtpoeng - grønn trøye ===
Konkurransen om den grønne trøya avgjøres ved at man samler poeng på innlagte spurter og ved målgang. Poenggivningen varierer etter hvor krevende etappen er. Det er vanligvis spurterne som vinner denne trøya. Peter Sagan har vunnet syv ganger. Norske Thor Hushovd har vunnet den grønne trøya to ganger.
=== Klatrepoeng - rødprikket klatretrøye ===
Konkurransen om klatretrøya avgjøres ved at man samler poeng på de kategoriserte stigningene underveis i løpet. Richard Virenque har vunnet hele sju ganger.
Ofte vil ryttere gå i brudd (stikke av fra hovedfeltet) for å sikre seg poeng i konkurransen. Dette er gjerne gode klatrere som av ulike årsaker ikke har mulighet til å hevde seg i sammendraget. Klatretrøya har likevel hatt en tendens til å bli vunnet av rytteren som vinner sammendraget, på grunn av måten løpet er lagt opp på. Sammenlagtfavorittene kjemper gjerne om seieren på etapper som avslutter i en stigning, og på disse etappene er det gjerne mange poeng å hente.
=== Beste rytter under 25 år - hvit trøye/ungdomstrøye ===
Den hvite trøya (ungdomstrøya) går til den av de yngste rytterne som gjør den best sammenlagt. I denne konkurransen deltar kun de rytterne som ikke har fylt 26 år 1. januar det året rittet går. Konkurransen ble innført i 1975, men var uten trøye i perioden 1989–1999.
=== Mest offensive rytter ===
På hver etappe kårer en jury den mest offensive rytteren. Det er vanligvis en rytter som har vært lenge i brudd, eller på annen måte har utmerket seg og økt underholdningsverdien i rittet. Vedkommende kjører med rødt startnummer på neste etappe. Når rittet er over deles det ut en super-combativity-pris til Tourens mest offensive rytter totalt.
=== Lagkonkurransen ===
Lagkonkurransen avgjøres av lagets tre første ryttere i mål. For hver etappe legges tidene til lagets tre beste ryttere på hver etappe sammen. Laget med best tid sammenlagt, leder konkurransen. Det ledende laget har siden 2006 kjørt med gule startnummer. I 2012-utgaven ble det også innført gule hjelmer for det ledende laget.
=== Rød trøye og kombinasjonstrøye (utgått) ===
Frem til 1989 var det også to andre trøyer. Den røde trøya ble avgjort av poeng samlet på de innlagte mellomspurtene. Konkurransen ble innført i 1971, men trøya kom først i 1984. Kombinasjonstrøya gikk til den som hadde best plassering i konkurransen om gul, grønn og klatretrøya tilsammen. Konkurransen eksisterte i perioden 1968–74, 1980–82 og 1985–89, trøya var hvit i den første perioden.
== Deltakere ==
Antall lag og ryttere pr. lag har variert opp gjennom historien. De siste årene har det vært 198 ryttere fordelt på 22 lag til start. I dag består Touren av sykkellag med store sponsorer bak seg, men det begynte som et ritt mellom individuelle ryttere, og har i perioder også bestått av nasjons- og regionlag. I 2018 er reglene endret og det er 8 ryttere per lag i motsetning til tidligere 9 ryttere.
Arrangøren av Tour de France (ASO) velger hvilke lag som skal inviteres. Etter at ProTouren ble innført i 2005 har alle ProTour-lagene (senere ProTeams) hatt rett og plikt til å stille. ASO valgte likevel å ikke invitere ProTour-lagene Unibet.com i 2007 og Astana i 2008. I tillegg er det vanlig å invitere 2–3 profesjonelle kontinentallag.
Rytterne stiller med ulike ambisjoner og oppgaver. Noen har som mål å konkurrere om sammenlagtseieren, spurterne har mål om å vinne massespurter og grønn trøye, andre er med som hjelperyttere og har i oppgave å passe på lagets sammenlagtkandidat eller bidra til å hente inn brudd og organisere opptrekk slik at lagets spurter(e) kan vinne, og på en god dag kan de selv gå i brudd og kanskje være med å kjempe om en etappeseier. Fjorårets vinner har startnummer 1, og lagkapteinene har vanligvis nr. X1. Deretter er de resterende åtte rytterne nummerert i stigende orden alfabetisk.
=== Flest deltakelser (etter 1947) ===
Sylvain Chavanel fra Frankrike stilte i 2018 til start i Tour de France for 18. gang, noe som var rekord. Han fullførte alle utenom to utgaver. Han er også den som har deltatt i flest etapper, med 368. Estlenderen Jaan Kirsipuu har deltatt 12 ganger, men aldri fullført.
=== Norske deltagere ===
Edvald Boasson Hagen er den nordmannen som har deltatt flest ganger med tolv deltagelser, deretter følger Thor Hushovd med elleve deltagelser. Thor Hushovd har flest etappeseire (10), mens Jostein Wilmann står for den beste sammenlagtplasseringen med en 14.-plass.
== Annet ==
=== Lanterne rouge ===
Lanterne rouge («rød lykt») kalles den rytteren som ligger sist i sammendraget. Wim Vansevenant har «vunnet» den konkurransen flest ganger (2006, 2007 og 2008).
=== Karavanen ===
Et viktig innslag for publikum langs løypa er reklamekaravanen. Den har vært med siden 1930. Dette er en rekke med biler som kjører gjennom løypa noen timer før rytterne kommer. En viktig del er utdeling av diverse smågaver og annet reklamemateriell.
=== Sykkelhjelm ===
De første 100 årene av rittets historie ble det ikke brukt sykkelhjelm. I 2003 ble det innført obligatorisk hjelmbruk, men på egen risiko kunne syklistene ta av seg hjelmen på den siste stigningen til målgang hvis stigningen var minst fem kilometer. Fra 2005 ble dette unntaket fjernet, og man kan få bot for å kjøre uten hjelm.
=== Dødsfall ===
Opp gjennom historien har fire ryttere mistet livet under rittet:
1910: Den franske rytteren Adolphe Hélière druknet på den franske rivieraen under en hviledag.
1935: Den spanske rytteren Francisco Cepeda døde etter å ha styrtet ned i en kløft på Col du Galibier.
1967: Den engelske rytteren Tom Simpson døde av hjertesvikt på stigningen opp mot Mont Ventoux. Det ble funnet amfetamin i trøya hans og i blodet.
1995: Den italienske rytteren Fabio Casartelli krasjet i omkring 88 km/t på nedkjørselen fra Col de Portet d'Aspet. Casartelli slo hodet i en betongblokk og døde av skadene. Han hadde ikke sykkelhjelm, men legen var i tvil om det hadde kunnet redde ham.
== Se også ==
Tour de France-vinnere
Doping i Tour de France
Giro d'Italia
Vuelta a España
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Tour de France – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Tour de France – galleri av bilder, video eller lyd på Commons | Tour de France 2016 var den 103. utgaven av sykkelrittet Tour de France. | 196,665 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Formuesskatten_av_1789 | 2023-02-04 | Formuesskatten av 1789 | ['Kategori:1789 i Norge', 'Kategori:Norske skatter'] | Formuesskatten av 11. mars 1789 påla det norske folk en engangsavgift av formue, inntekt og næring. Den skulle gå til å dekke utgiftene til den militære utrustningen av Danmark-Norge, og en omtrent likelydende forordning ble samtidig gitt for Danmark og hertugdømmene. Skattelister og selvangivelser i forbindelse med formuesskatten oppbevares i Riksarkivet og er registrert i Arkivportalen. Fra september 2015 er den tilgjengelig i Digitalarkivet i skannet versjon.
| Formuesskatten av 11. mars 1789 påla det norske folk en engangsavgift av formue, inntekt og næring. Den skulle gå til å dekke utgiftene til den militære utrustningen av Danmark-Norge, og en omtrent likelydende forordning ble samtidig gitt for Danmark og hertugdømmene. Skattelister og selvangivelser i forbindelse med formuesskatten oppbevares i Riksarkivet og er registrert i Arkivportalen. Fra september 2015 er den tilgjengelig i Digitalarkivet i skannet versjon.
== Forordningens bestemmelser ==
=== Avgift av formue ===
Denne avgiften skulle betales av alle og enhver, uansett rang, stand, alder eller kjønn.
Som formue regnet man alt rørlig og urørlig gods, penger eller pengers verd. Dette ble nærmere spesifisert som alle rede midler og kapitaler, enten i kasse eller utlånt, alle jorder og grunner, gods og tiender, hus og gårder, fabrikker, verk og bruk, skip og fartøyer, varer og effekter samt inventar og besetninger, i og utenfor rikene. Men det var likevel noen unntak. Det viktigste unntaket for folk flest omfattet bohave og husgeråd til eget bruk. Dette inkluderte forarbeidet gull, sølv, kobber eller annet metall, tøyer og klær, bøker, naturalie- og kunstsamlinger og møbler samt husholdnings- og håndverksredskaper, men ikke mur- og naglefaste ting samt inventar og maskiner som behøves og brukes til faste eiendommer og deres drift. De øvrige unntakene gjaldt midler og eiendommer som tilhørte offentlige og gudelige stiftelser, privilegerte kompanier, umyndiges formue under 100 riksdaler, samt formue inntil 4000 riksdaler som man hadde stående i egen næringsdrift og betalte næringsavgift av.
Verdien på eiendommer, varer og effekter skulle ansettes etter den pris de hadde på det gjeldende tidspunkt. Beregningen av hva som hørte til den enkeltes formue og verdien av den, skulle hver og en foreta selv, på ærlig tro og lov, med god samvittighet og under sin ed. Dette for å slippe å at andre skulle undersøke ens formuesforhold. Av formuen skulle det så, når all gjeld var trukket fra, betales ½ %, dvs. 48 skilling av hver 100 riksdaler. Den avgift man kom frem til at man skulle betale, skulle så angis skriftlig på ferdig trykte formularer, kalt angivelser, eller muntlig når man ble innkalt til kommisjonen. De ferdig trykte angivelsene fantes i to utgaver, én for dem som skulle betale avgift og én for dem som ikke hadde noe å skatte av.
=== Avgift av inntekt ===
Først og fremst skulle alle med offentlige embeder og forretninger betale avgift, både av inntekt i penger og varer, av nytte og bruk av hus, jorder eller eiendommer, samt offentlig pensjon over 100 riksdaler. Videre skulle det betales av inntekt av beneficier, donasjoner, legater o.l. der inntekten stammer fra grunner, bygninger eller kapital skattebetaleren ikke eier selv. Av disse inntektene, som mottakeren selv skulle anmelde på de ferdigtrykte formularer, skulle det betales 5 %. Dessuten skulle de som sto i privat tjeneste og ikke tilhørte den alminnelige klasse av tjenestetyender og daglønnere, betale 5 % av årslønnen når den oversteg 20 riksdaler for menn og 15 riksdaler for kvinner. Dette skulle anmeldes av husbonden.
=== Avgift av næring ===
Denne skulle betales av alle og enhver som drev borgerlig eller annen lovlig næring i kjøpstedene eller innenfor deres jurisdiksjon, eksempelvis handel, håndverk, fabrikk, sjøfart, fiskeri, vertshushold og høkeri. De skulle betale 5 % av den årlige, forventede inntekt, etter at nødvendige utgifter til drift var trukket fra. De som bodde på landet og drev med tilsvarende næringer eller hadde verk, grunner eller andre eiendommer i forpaktning, skulle betale det samme.
Dette gjaldt imidlertid ikke dem som livnærte seg av jordbruk eller fiskeri; de skulle ikke betale næringsavgift.
De som drev næring og betalte formuesskatt av en formue på 4 000 riksdaler eller mer, slapp å betale næringsskatt, mens de som hadde en formue på under 4 000 riksdaler stående i sin næringsdrift, slapp å betale formuesskatt av denne hvis de betalte næringsskatt.
De underoffiserer, dragoner, soldater og matroser som høsten før hadde vært utkommandert, eller deres eventuelle enker, skulle være fritatt for næringsskatt. Likeledes var de utkommanderte offiserene fritatt for inntektsskatt.
=== Innkrevingen ===
Det skulle nedsettes kommisjoner som skulle utrede avgiften. I byene skulle de bestå av byfogd eller magistrat samt to eligerte menn, og på landet av fogd og sorenskriver samt sognepresten og hans medhjelpere i det enkelte prestegjeld. Det var disse kommisjonene som var pålagt å utarbeide manntalls- og skatteprotokoller.
Når så «alle og enhver» i byene ble innkalt for å avgi angivelse, skriftlig eller muntlig, ble kommisjonene utvidet til også å omfatte stiftamtmannen. Deretter beregnet og fastsatte den utvidete kommisjonen alle avgiftene.
På landet skulle manntallsprotokollene utarbeides for hvert fogderi på grunnlag av prestenes opplysninger. Kommisjonen møtte i hvert enkelt prestegjeld for å motta angivelser, skriftlig eller muntlig, fra alle som bodde i eller oppholdt seg i prestegjeldet, i og utenfor bondestanden, og «som angive bør». De skriftlige angivelsene skulle nummereres og dette nummeret skulle føres inn i manntallsprotokollene ved personens navn sammen med kommisjonens anmerkninger om hvorvidt de anså opplysningene for riktige. Videre skulle denne kommisjonen fastsette nærings- og inntektsavgift av dem som sto i privat tjeneste. Deretter skulle fogden sende manntallsprotokollen og angivelsene til amtmannen som skulle gå sammen med to pålitelige menn i amtet i en amtskommisjon. Denne kommisjonen skulle så bedømme protokollenes riktighet og fastsette de øvrige avgiftene etter de innhentede opplysninger.
Avgiften kunne også angis direkte til amtskommisjonen, i forseglet konvolutt via fogden. De som drev større handelsvirksomheter og hadde stor formue kunne også sende angivelsen direkte til Rentekammeret hvis de ikke ønsket at deres økonomiske situasjon skulle bli kjent.
De som ikke møtte ved innkallelse til kommisjonene skulle ilegges en mulkt på fra 1 til 4 riksdaler for hver dag de uteble.
Når kjøpstads- og amtskommisjonene hadde avsluttet sitt arbeid, skulle protokollene, samt en utførlig ekstrakt av disse, sendes til Rentekammeret som deretter skulle utstede ordre om innkreving av avgiftene. Som en lettelse for befolkningen ble det bestemt at avgiftene kunne betales i to terminer. I byene skulle halvparten betales innen 31. juli og resten innen 31. desember, mens på landet skulle halvparten betales på siste skatteting dette året og resten på første skatteting neste år.
== Arkivmaterialet ==
Arkivmaterialet etter formuesskatten av 1789 ligger i arkivet etter Rentekammeret, hvor det er registrert under Skatteregnskaper i serien Mindre regnskaper. Materialet utgjør 28 pakker, og det er ordnet alfabetisk etter navn på geografisk område, fogderier og byer om hverandre. Det er bare Finnmark som mangler, uten at man kan se at det er noen lovregulert bakgrunn for det. Hver pakke inneholder flere geografiske enheter, den første pakken inneholder f.eks. både Aker og Follo fogderi og Arendal.
Materialet fra hvert område består av en eller flere manntalls- og skatteprotokoller samt en del løse dokumenter. Protokollene har ferdig trykte rubrikker som kan variere litt fra sted til sted, men hovedtrekkene er de samme. Den første rubrikken er for fogderi, prestegjeld, gård og sted og den andre for personenes navn, stand og næring, deretter kommer en rubrikk for henvisning til angivelsesmåte og nummer på angivelsen, så kommer én med plass for anmerkninger og til slutt er det kolonner for avgiftsbeløpene, én for hver av avgiftene. Noen ganger er det to protokoller, og den andre inneholder da en tynnere ekstrakt hvor bare de som skal betale skatt er innført. Dokumentene består av selve regnskapet for skatten med noen vedlegg, samt de innleverte angivelsene som er gitt en egen nummerrekke, og det er da disse numrene det henvises til i protokollene. Den siste pakken i serien gjelder ikke noe spesielt område, men inneholder diverse brev og brevfortegnelser samt andre dokumenter i forbindelse med skatten.
== Opplysninger ==
Materialet gir opplysninger om navn og yrke på alle hovedpersoner i byene, mens på landet er det som oftest bare dem som har noe å angi som blir navngitt.
Det er ikke oppgitt hvor stor formue eller inntekt folk hadde, men avgiftenes beløp ble oppgitt, og ut ifra dem kan man regne seg til det. Avgiften på formue var 1/2 %, mens av inntekt og næring var den på 5 %.
Det kan også komme frem tilleggsopplysninger i rubrikken for kommisjonens anmerkninger. Blant de løse dokumentene kan det av og til ligge mer utførlige redegjørelser for enkeltes økonomiske situasjon.
Materialet har vært brukt som kilde til studier av formuesforholdene på Vestlandet.
== Referanser == | Formuesskatten av 11. mars 1789 påla det norske folk en engangsavgift av formue, inntekt og næring. | 196,666 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Vallersund_G%C3%A5rd | 2023-02-04 | Vallersund Gård | ['Kategori:63°N', 'Kategori:9°Ø', 'Kategori:Antroposofi', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med koordinater', 'Kategori:Etableringer i 1981', 'Kategori:Helse- og sosialtjenester i Trøndelag', 'Kategori:Kulturminner i Ørland', 'Kategori:Kulturminnesok', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker'] | Vallersund Gård er en norsk Camphill-landsby, i Vallersund i Ørland kommune ytterst ved kysten av Sør-Trøndelag. Landsbyen ble etablert i 1981, og utgjør et bofellesskap hvor psykisk utviklingshemmede og andre lever sammen i familiegrupper. Vallersund driver også Framskolen, et folkehøgskole-aktig tilbud for unge utviklingshemmede.
| Vallersund Gård er en norsk Camphill-landsby, i Vallersund i Ørland kommune ytterst ved kysten av Sør-Trøndelag. Landsbyen ble etablert i 1981, og utgjør et bofellesskap hvor psykisk utviklingshemmede og andre lever sammen i familiegrupper. Vallersund driver også Framskolen, et folkehøgskole-aktig tilbud for unge utviklingshemmede.
== Historisk handelshus ==
Vallersund gård skriver sin historie tilbake til 1700-tallet, da Trondheimsborgerfamilien Normann etablerte et handelshus med fiskemottak her. Denne virksomheten kulminerte før 1920, og gårdsanleggets tilstand forverret seg gjennom 1900-tallet. Da stedet i 1981 ble omgjort til Camphill-sted, var det som ett av tre steder i Trøndelag, og etter at den første entusiasmen rundt Vidaråsen hadde forplantet seg i helsevesenet. Etableringen møtte likevel motstand lokalt.
== Landsbyvirksomhet ==
Etter år med krevende restaurering av den verneverdige bebyggelsen, i samarbeid med Fylkesantikvaren i Sør-Trøndelag, startet oppbyggingen av den øvrige bygningsmassen. I dag består Vallersund Gård av 10 store og små boliger, et gårdsanlegg med driftsbygninger for gårds- og gartneridrift, et lite stabbur som fungerer som kapell, et stort stabbur som fungerer som samlingsrom for sosiale, pedagogiske og kulturelle aktiviteter, et bibliotek og møterom, en butikk som fungerer som kafeteria for fellesmåltider, et sjøhus, et verkstedsbygg med bakeri, veveri og urteverksted. Energi skaffes fra egen vindmølle og varmepumper gir varme i husene.
Som alle andre Camphill-landsbyer tilbyr Vallersund Gård et helhetlig bo- og arbeidsfellesskap for unge og voksne med særlige omsorgsbehov. I landsbyene er det lagt opp til at alle skal ha et arbeid å gå til. I tillegg til økologisk jordbruk preges landsbylivet av ulike vernede verksteder, kultur og fritidsaktiviteter. Det særegne ved Camphill-landsbyene er at medarbeidere med sine familier bor i samme miljø som de omsorgstrengende. Det bor i dag ca. 50 fastboende voksne og barn på Vallersund Gård. Ca 20 er mennesker med behov for heldøgns omsorg.
== Filosofi ==
Grunnlaget for landsbyenes virksomhet er Rudolf Steiners antroposofi og Camphillbevegelsen, grunnlagt av legen Karl König. Landsbyene ser det også som sitt ansvar å vise omsorg for natur og miljø gjennom bl.a. biodynamisk/økologisk jordbruk. Formålet med landsbyene er å yte sosial- og helsetjenester, samt å drive arbeidsplasser med botilbud for mennesker som trenger sosial omsorg. Vallersund Gård tar imot unge og voksne mennesker med utviklingshemming og noen med rusbakgrunn. I den forbindelse vil landsbyen arbeide for å utvikle sosiale samarbeids- og samlivsformer hvor mennesket får et liv i verdighet og respekt med egenutvikling og utfoldelse tilpasset den enkeltes iboende evner. Gården eies av Landsbystiftelsen, som er den norske grenen av Camphillbevegelsen. Siden 2002 har det blitt gitt driftstilskudd til Landsbystiftelsen over en egen post på statsbudsjettet. Men tilskuddet gir ikke rom for nybygg og utvikling.
== Framskolen på Vallersund Gård ==
Høsten 2007 startet Framskolen på Vallersund Gård. Det er et 2-årig folkehøyskolelignende tilbud der målsettingen er å veilede unge voksne med utviklingshemming gjennom de første og avgjørende skrittene fra livet i familiens og skolens regi, til et liv som voksen i dagens samfunn. Framskolen er initiert av Vallersund Gård.
== Kunst og kultur ==
På Vallersund Gård arbeides det med flere skuespill årlig, særlig i forbindelse med høytidsfeiringene. Det er konserter, kurs, foredrag, maling, korsang,
kino, folkedans, disko, fester og feiringer av forskjellige slag. De kreative evnene må pleies og lokkes fram for å blomstre. Et nytt samlingsbygg IDAblikk med plass til over 100 personer er planlagt oppe på høyden, bak gården hvor det vil være konserter, teater og samlinger, samt et spisested til daglig bruk for hele landsbyen. Tomten ligger vestvendt og gir 180 graders utsikt til havet og skipsleia. Den økologiske profilen gjenspeiler seg i valg av materialer og energiforsyning til bygget.
== Skulpturer ==
Flere bronseskulpturer av Astrid Dahlsveen, står på gården, blant annet av en sjøløve i fjæra. I 2009 hadde hun utstilling på Vallersund; "Skulptur i natur" . Oppe på Nesavarden like bak gården står Unitehope-engelen en svenske kunstneren Lehna Edwall som ble avduket 12. juli 2009. Jorden rundt er det satt i gang et stort kunstprosjekt som har sitt mål å bringe håp, kjærlighet og medfølelse inn i verden, og målet er å plassere ut 49 Unitehope-engler jorda rundt. Blant annet står det en på Mount Everest, en på Mount Buffalo i Australia, en i Ural-fjellene i Russland, og i Urubamba i Peru og på Hawaii. Paris vil også få sin engel. Det er d som satte dette i gang i 2005. Avdukingen fant sted under de årviss Festleikdagan i Vallarsund.
== Farmen 2010 ==
Den lille ubebodde Tranøya nord for Vallersund gård, ble valgt ut som gården for Farmen 2010. Innspillingene foregikk høsten 2009, og det ble innledet et samarbeid med Vallersund Gård, som ligger på fastlandet like ved. På gården finnes ei gammel krambu som er beholdt i sin opprinnelige stand, og TV 2 mente at stedet passet ypperlig som ramme for markedet som farmendeltakerne skal være med på. Hyllene stod klare til å fylles med gamle tobakksesker, kamferdrops eller nyttegjenstander.
== Kilder ==
http://vallersund.camphill.no/
Per Øverland. Vallersund gård : fra hospital for spedalske til landsby for uvanlige mennesker. Trondheim, 2005. ISBN 82-92176-82-9
TV 2 velger seg Fosen for Farmen Arkivert 2. august 2009 hos Wayback Machine.
== Eksterne lenker ==
Vallersund Gård
FRAMskolen
YouTube film fra Vallersund laget av elever på Rotvoll Steinerskole
Vallersund Utviklingslag
Video TV 2: Bli med til Vallersund gård og gamle handelssted som er marked under TV 2s Farmen 2010
«Vallersund Gård». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. | Vallersund er ei kystbygd ytterst mot storhavet nord i Ørland kommune,Vallersund på Norgeskart.no fra Statens kartverk ca 20 km fra kommunesentret Bjugn | 196,667 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Rust_(videospill) | 2023-02-04 | Rust (videospill) | ['Kategori:Artikler hvor distributør hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor plattform hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med spill-lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Indiespill', 'Kategori:Linux-spill', 'Kategori:MacOS-spill', 'Kategori:Normale stubber', 'Kategori:Overlevelsesspill', 'Kategori:Stubber 2022-04', 'Kategori:Videospill fra 2018', 'Kategori:Videospill utviklet i Storbritannia', 'Kategori:Videospillstubber', 'Kategori:Windows-spill'] | Rust er et flerspiller-overlevelsesspill fra 2018, utviklet og publisert av det uavhengige Facepunch Studios 8. februar 2018 for Microsoft Windows, macOS og Linux. Rust var opprinnelig laget som en klone av DayZ, en populær mod for ARMA 2, med lignende bygge-elementer som de funnet i Minecraft.
| Rust er et flerspiller-overlevelsesspill fra 2018, utviklet og publisert av det uavhengige Facepunch Studios 8. februar 2018 for Microsoft Windows, macOS og Linux. Rust var opprinnelig laget som en klone av DayZ, en populær mod for ARMA 2, med lignende bygge-elementer som de funnet i Minecraft.
== Innhold ==
I spillet befinner spilleren seg i en post-apokalyptisk verden, og må gjøre alt for å overleve. Man starter med en stein og en fakkel og må utnytte disse, lage en øks, og samle ressurser til man kan opprette en base. Man må samle ressurser som skinn, mat, jern, svovel og ved, som kan samles inn ved å bruke en stein eller en øks. Man kan også konstruere avanserte våpen, og må overkomme ville dyr som bjørn og ulv. Men den største utfordringen i spillet er å overleve de andre spillerne. I spillet kan spillerne velge forskjellige servere å spille på, disse kan spillerne bytte på så ofte de vil.
== Eksterne lenker ==
(en) Rust på Steam
(en) Rust hos MobyGames
(en) Rust på OpenCritic
(en) Rust hos Giant Bomb
(en) Rust hos Internet Game Database | Rust er et flerspiller-overlevelsesspill fra 2018, utviklet og publisert av det uavhengige Facepunch Studios 8. februar 2018 for Microsoft Windows, macOS og Linux. | 196,668 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Emily_Stang_Sando | 2023-02-04 | Emily Stang Sando | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor idrettsgren hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor medlem av idrettslag hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Europamestere i håndball', 'Kategori:Fødsler 8. mars', 'Kategori:Fødsler i 1989', 'Kategori:Håndballmålvakter', 'Kategori:Håndballspillere for Flint Tønsberg', 'Kategori:Håndballspillere for København Håndbold', 'Kategori:Håndballspillere for Larvik HK', 'Kategori:Håndballspillere for Odense Håndbold', 'Kategori:Håndballspillere for Team Esbjerg', 'Kategori:Håndballspillere for ŽRK Budućnost', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Norske beachhåndballspillere', 'Kategori:Norske håndballspillere', 'Kategori:Personer fra Holmestrand kommune', 'Kategori:Spillere i Håndball-EM 2014 for kvinner'] | Emily Stang Sando (født 8. mars 1989 i Holmestrand) er en norsk håndballmålvakt, som spiller for den tyske klubben SG BBM Bietigheim og det norske kvinnelandslaget.
| Emily Stang Sando (født 8. mars 1989 i Holmestrand) er en norsk håndballmålvakt, som spiller for den tyske klubben SG BBM Bietigheim og det norske kvinnelandslaget.
== Karriere ==
=== Klubb ===
Tidligere har hun spilt for de danske klubbene København, Odense og Esbjerg, de norske klubbene Flint Tønsberg og Larvik og for ŽRK Budućnost i Montenegro.
=== Landslag ===
Hun ble landskjent etter landslagskampen mot Ukraina 9. desember 2014, da Norge vant 34–23.Hun spilte på Norges lag som tok gull i EM 2020.
== Privatliv ==
Hennes far, Harald Sando, vant Nikken-prisen for 2014.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Emily Stang Sando – Det europeiske håndballforbundet (EHF)
(en) Emily Stang Sando – Norges Håndballforbund
Emily Stang Sando på www.altomfotball.no
Emily Stang Sando på www.teamesbjerg.dk | }} | 196,669 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Daphne_malyana | 2023-02-04 | Daphne malyana | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Taksobokser uten klassifikasjoner', 'Kategori:Tysbastfamilien'] | Daphne malyana er en eviggrønn dvergbusk i tysbastfamilien. Den er tett forgrenet og blir 10–30 cm høy. Blomstene er hvite og bærene oransje. Den vokser i sprekker i kalksteinsfjell i en høyde på 600–2000 moh. Arten er funnet øst i Bosnia-Hercegovina, nord i Montenegro og vest i Serbia.
| Daphne malyana er en eviggrønn dvergbusk i tysbastfamilien. Den er tett forgrenet og blir 10–30 cm høy. Blomstene er hvite og bærene oransje. Den vokser i sprekker i kalksteinsfjell i en høyde på 600–2000 moh. Arten er funnet øst i Bosnia-Hercegovina, nord i Montenegro og vest i Serbia.
== Kilder ==
M. Jušković (2010). «Comparative analysis of populations of the Balkan endemic species Daphne malyana Blečić (Thymeleaceae)». Arch. Biol. Sci. 62 (4): 1151–1162. ISSN 1821-4339. doi:10.2298/ABS1004151J.
«Daphne malyana». seidelbast.net. Besøkt 9. desember 2014.
== Eksterne lenker ==
(en) Daphne malyana i Global Biodiversity Information Facility
(en) Daphne malyana hos The International Plant Names Index
(en) Daphne malyana hos Tropicos | Daphne malyana er en eviggrønn dvergbusk i tysbastfamilien. Den er tett forgrenet og blir 10–30 cm høy. | 196,670 |
https://no.wikipedia.org/wiki/SeaBird_Exploration | 2023-02-04 | SeaBird Exploration | ['Kategori:Artikler hvor admdir mangler på Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor hovedkontor mangler på Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor kartmodul mangler koordinater', 'Kategori:Artikler hvor styreleder mangler på Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Kypriotiske selskaper'] | SeaBird Exploration (OSE: SBX) er en tilbyder av 2D/3D-seismikktjenester, samt tilhørende produkter og tjenester til olje- og gassindustrien. Selskapet er notert på Oslo Børs og har hovedkontor på Kypros. I tillegg har selskapet regionkontorer i Oslo, Dubai, Singapore, Houston, Odessa og St. Petersburg.Høsten 2014 ble det kjent at selskapet utførte seismiske undersøkelser på sokkelen utenfor det omstridte området Vest-Sahara. Marokkos oljeleting har tidligere blitt vurdert som folkerettsstridig ifølge FNs juridiske kontor. Selskapet har i ettertid beklaget å ha utført undersøkelsene i Vest-Sahara.
| SeaBird Exploration (OSE: SBX) er en tilbyder av 2D/3D-seismikktjenester, samt tilhørende produkter og tjenester til olje- og gassindustrien. Selskapet er notert på Oslo Børs og har hovedkontor på Kypros. I tillegg har selskapet regionkontorer i Oslo, Dubai, Singapore, Houston, Odessa og St. Petersburg.Høsten 2014 ble det kjent at selskapet utførte seismiske undersøkelser på sokkelen utenfor det omstridte området Vest-Sahara. Marokkos oljeleting har tidligere blitt vurdert som folkerettsstridig ifølge FNs juridiske kontor. Selskapet har i ettertid beklaget å ha utført undersøkelsene i Vest-Sahara.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted | SeaBird Exploration () er en tilbyder av 2D/3D-seismikktjenester, samt tilhørende produkter og tjenester til olje- og gassindustrien. Selskapet er notert på Oslo Børs og har hovedkontor på Kypros. | 196,671 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Yara_International | 2023-02-04 | Yara International | ['Kategori:10,7°Ø', 'Kategori:2004 i Norge', 'Kategori:59,9°N', 'Kategori:Artikler hvor admdir hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor datterselskap hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor eier hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor hovedkontor hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor produkt hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor styreleder hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med koordinater hentet fra P159', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Selskaper etablert i 2004', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Yara'] | For kvinnenavnet, se Yara (navn).Yara International ASA (OSE: YAR), oftest bare omtalt som Yara, er et norsk gjødsel- og kjemikalieselskap som i slutten av 2016 hadde omtrent 14 736 ansatte. Selskapet består av tre segmenter: salg og markedsføring av gjødselprodukter og løsninger til landbruket, industri- og miljøløsninger og produksjon. Selskapet var tidligere del av Norsk Hydro. Det ble børsnotert som eget selskap 25. mars 2004. Selskapets konsernsjef er (siden september 2015) Svein Tore Holsether.
Den norske stat er største eier med 36,2 % av aksjene. Sammen med Folketrygdfondet sin andel på 3,8 % eier den norske stat samlet 40% av Yara. Thorleif Enger var konsernsjef frem til september 2008, da han gikk av med pensjon og Jørgen Ole Haslestad tok over. Haslestad ble avskjediget i oktober 2014. I 2004 hadde selskapet driftsinntekter på 43 252 millioner kroner. Yara er verdens ledende leverandør av mineralgjødsel med salg i over 150 land og salgs- og markedsorganisasjoner i omkring 50 land.
Navnet Yara kommer av runetegnet jara som betyr «godt år». Y er brukt som første bokstav i stedet for J for at navnet skal være lett å uttale internasjonalt. Jar er også første stavelse i Jardar og betyr jord. Det norske miljøforetaket Yera AS varemerkeregistrerte og tok i bruk runetegnet jera og navnet Yera som forretningskjennetegn allerede i år 2000.
Yara er notert på Oslo Børs, og selskapets markedsverdi var per 12. desember 2016 89 300 000 000 (89,3 milliarder) kroner.
| For kvinnenavnet, se Yara (navn).Yara International ASA (OSE: YAR), oftest bare omtalt som Yara, er et norsk gjødsel- og kjemikalieselskap som i slutten av 2016 hadde omtrent 14 736 ansatte. Selskapet består av tre segmenter: salg og markedsføring av gjødselprodukter og løsninger til landbruket, industri- og miljøløsninger og produksjon. Selskapet var tidligere del av Norsk Hydro. Det ble børsnotert som eget selskap 25. mars 2004. Selskapets konsernsjef er (siden september 2015) Svein Tore Holsether.
Den norske stat er største eier med 36,2 % av aksjene. Sammen med Folketrygdfondet sin andel på 3,8 % eier den norske stat samlet 40% av Yara. Thorleif Enger var konsernsjef frem til september 2008, da han gikk av med pensjon og Jørgen Ole Haslestad tok over. Haslestad ble avskjediget i oktober 2014. I 2004 hadde selskapet driftsinntekter på 43 252 millioner kroner. Yara er verdens ledende leverandør av mineralgjødsel med salg i over 150 land og salgs- og markedsorganisasjoner i omkring 50 land.
Navnet Yara kommer av runetegnet jara som betyr «godt år». Y er brukt som første bokstav i stedet for J for at navnet skal være lett å uttale internasjonalt. Jar er også første stavelse i Jardar og betyr jord. Det norske miljøforetaket Yera AS varemerkeregistrerte og tok i bruk runetegnet jera og navnet Yera som forretningskjennetegn allerede i år 2000.
Yara er notert på Oslo Børs, og selskapets markedsverdi var per 12. desember 2016 89 300 000 000 (89,3 milliarder) kroner.
== Historikk ==
Verdens første nitrogengjødsel, Norgessalpeter (kalsiumnitrat) ble produsert på et testanlegg på Notodden. Produksjonen var basert på Birkeland-Eydes metode. Dette dannet grunnlaget for å etablere Norsk Hydro. Gjødselsdivisjonen i Hydro, Hydro Agri, ble omdøpt til Yara og fisjonert fra Hydro og børsnotert som eget selskap 25. mars 2004. Selskapet holdt først til i Hydrobygget i Bygdøy allé, men har siden flyttet til Skøyen.
=== Korrupsjonssak ===
Thorleif Enger og to andre tidligere konsernsdirektører ble i 2012 siktet for grov korrupsjon i forbindelse med selskapets virksomhet i utlandet. I 2014 erkjente selskapet Yara straffskyld, og aksepterte en foretaksbot og inndragning på 295 millioner kroner, i norsk sammenheng tidenes største bot for korrupsjon.
=== Oppkjøp ===
Fra 2006 til 2010 har Yara kjøpt selskapene Rossosh, Burrup, Fertibras, Kemira GrowHow, Qafco 5&6, Belle Plaine og Lifeco.
== Mineralgjødsel-fabrikken på Herøya ==
Se også: Fullgjødselproduksjon på HerøyaAmmoniakk er viktig for produksjon av mineralgjødsel. Norsk Hydro (nå Yara) har i en årrekke vært blant verdens største produsenter med fabrikk på Herøya i Telemark. Metan, nafta eller annen naturgass gjennomgår en prosess med svovelfjerning, primæromforming og sekundæromforming for å fremskaffe rent nitrogen og hydrogen i forholdet én til tre. Fra nitrogen og hydrogen produseres ammoniakk ved Haber-Bosch-prosessen:
N2 (g) + 3 H2 (g) ⇌ 2 NH3 (g)Den typiske moderne ammoniakksyntesen foregår ved omkring 300 atm trykk og temperatur ved ca. 450 °C.
== Se også ==
Yarwil
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Yara – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
Yara Internationals årsrapport for 2015
Yara, norsk nettsted (norsk)
Artikkel i Store norske leksikon | | kjønn = kvinne | 196,672 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Visens_venners_viser,_f%C3%B8rste_samling | 2023-02-04 | Visens venners viser, første samling | ['Kategori:Bøker fra 1950', 'Kategori:Sangbøker'] | Visens venners viser, første samling er ei bok med 10 sanger utgitt av foreningen Visens venner i 1950. Samlinga inneholder:
Falle Landers vise (trad.)
Fiskervisen (tekst Gabriel Scott, melodi Erling Brinchmann)
Den grumme fader (trad.)
Den skönste lilja (tekst trad., melodi Aase Mohn)
Gatefeiersang (tekst og melodi Jens Gunderssen)
Frieri'e hans Ola Husmainn (tekst Alv Schiefloe, melodi Carlo Wigum)
På vakta (tekst og melodi Jens Gunderssen)
Visen til vennen Nikkolaj (tekst Vilhelm Krag, melodi Heide Sørensen)
Ballade (tekst Odd Nansen, melodi Yukon Gjelseth)
Dreyfus-visa (tekst og melodi ukjent) – visen på Kristiansund-dialekt handler om den franske rettsskandalen kjent som Dreyfus-saken
| Visens venners viser, første samling er ei bok med 10 sanger utgitt av foreningen Visens venner i 1950. Samlinga inneholder:
Falle Landers vise (trad.)
Fiskervisen (tekst Gabriel Scott, melodi Erling Brinchmann)
Den grumme fader (trad.)
Den skönste lilja (tekst trad., melodi Aase Mohn)
Gatefeiersang (tekst og melodi Jens Gunderssen)
Frieri'e hans Ola Husmainn (tekst Alv Schiefloe, melodi Carlo Wigum)
På vakta (tekst og melodi Jens Gunderssen)
Visen til vennen Nikkolaj (tekst Vilhelm Krag, melodi Heide Sørensen)
Ballade (tekst Odd Nansen, melodi Yukon Gjelseth)
Dreyfus-visa (tekst og melodi ukjent) – visen på Kristiansund-dialekt handler om den franske rettsskandalen kjent som Dreyfus-saken
== Referanser == | Visens venners viser, første samling er ei bok med 10 sanger utgitt av foreningen Visens venner i 1950.Visens venners viser, første samling i bokhylla. | 196,673 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Heidi_S%C3%A6vareid | 2023-02-04 | Heidi Sævareid | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 30. januar', 'Kategori:Fødsler i 1984', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Norske barnebokforfattere', 'Kategori:Norske litteraturhistorikere og litteraturkritikere', 'Kategori:Norske oversettere', 'Kategori:Personer fra Arendal kommune', 'Kategori:Vinnere av kulturdepartementets barnebokpriser'] | Heidi Sævareid (født 30. januar 1984 i Arendal) er en norsk forfatter, oversetter og litteraturkritiker, bosatt i Oslo fram til 2015. Hun flyttet da til Storbritannia og bor nå i Bristol (2018).Hun er oppvokst i Lillesand og Kristiansand, og har en mastergrad i nordisk litteratur fra Universitetet i Oslo 2007. Hun har arbeidet som forlagsredaktør i Cappelen og redaktør for Barnebokkritikk.no. Hun har vært kritiker i Vårt Land (2007-12), i Numer og på Barnebokkritikk.no. Hun har oversatt skjønnlitteratur for Lunde Forlag og Cappelen Damm.
Hun debuterte som forfatter i 2013 med ungdomsromanen Spranget. Den ble nominert til Brageprisen og tildelt Kulturdepartementets debutantpris. Romanen baserer seg på hennes egne erfaringer fra ungdomsmiljøet i Filadelfiamenigheten i Kristiansand. I ungdomsromanen Slipp hold (2015) er handlingen lagt til Grünerløkka og til et suspensionmiljø. For denne boken ble hun hedret med Riksmålsforbundets barne- og ungdomsbokpris.
| Heidi Sævareid (født 30. januar 1984 i Arendal) er en norsk forfatter, oversetter og litteraturkritiker, bosatt i Oslo fram til 2015. Hun flyttet da til Storbritannia og bor nå i Bristol (2018).Hun er oppvokst i Lillesand og Kristiansand, og har en mastergrad i nordisk litteratur fra Universitetet i Oslo 2007. Hun har arbeidet som forlagsredaktør i Cappelen og redaktør for Barnebokkritikk.no. Hun har vært kritiker i Vårt Land (2007-12), i Numer og på Barnebokkritikk.no. Hun har oversatt skjønnlitteratur for Lunde Forlag og Cappelen Damm.
Hun debuterte som forfatter i 2013 med ungdomsromanen Spranget. Den ble nominert til Brageprisen og tildelt Kulturdepartementets debutantpris. Romanen baserer seg på hennes egne erfaringer fra ungdomsmiljøet i Filadelfiamenigheten i Kristiansand. I ungdomsromanen Slipp hold (2015) er handlingen lagt til Grünerløkka og til et suspensionmiljø. For denne boken ble hun hedret med Riksmålsforbundets barne- og ungdomsbokpris.
== Bibliografi ==
Spranget – roman, Omnipax (2013)
Slipp hold – ungdomsroman, Mangschou forlag (2015)
Slagside – ungdomsroman, Gyldendal (2016)
Bruddlinjer – ungdomsroman, Gyldendal (2017)
Life in the U.K – roman, Flamme (2018)
Longyearbyen – roman, Gyldendal (2020)
XR UK – ungdomsroman, Flamme (2021)
== Referanser ==
== Kilder ==
Presentasjon av Heidi Sævareid i Forfatterkatalogen på Forfattersentrums nettsider
(no) Publikasjoner av Heidi Sævareid i BIBSYS | Heidi Sævareid (født 30. januar 1984 i Arendal) er en norsk forfatter, oversetter og litteraturkritiker, bosatt i Oslo fram til 2015. | 196,674 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Baroch_Tendler | 2023-02-04 | Baroch Tendler | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Norske barnebokforfattere', 'Kategori:Vinnere av kulturdepartementets barnebokpriser'] | Baroch Tendler er et forfatterpseudonym knyttet til én enkelt bok: ungdomsromanen Jakten, som ble utgitt av Cappelen Damm i 2009.Romanen skildrer et dødsfall, mistanker om æresdrap og rasistiske strømninger i et nåtidig, flerkulturelt Oslo. I tillegg skildres et gryende kjærlighetsforhold mellom de to guttene Johan og Mouni. Boka ble tildelt Kulturdepartementets debutantpris.
Det har vært spekulert i om Herman Willis står bak pseudonymet.
| Baroch Tendler er et forfatterpseudonym knyttet til én enkelt bok: ungdomsromanen Jakten, som ble utgitt av Cappelen Damm i 2009.Romanen skildrer et dødsfall, mistanker om æresdrap og rasistiske strømninger i et nåtidig, flerkulturelt Oslo. I tillegg skildres et gryende kjærlighetsforhold mellom de to guttene Johan og Mouni. Boka ble tildelt Kulturdepartementets debutantpris.
Det har vært spekulert i om Herman Willis står bak pseudonymet.
== Referanser == | Baroch Tendler er et forfatterpseudonym knyttet til én enkelt bok: ungdomsromanen Jakten, som ble utgitt av Cappelen Damm i 2009.Jakten; cappelendamm. | 196,675 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Sphinx_Arms | 2023-02-04 | Sphinx Arms | ['Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor hovedkontor mangler på Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor kartmodul mangler koordinater', 'Kategori:Artikler hvor morselskap mangler på Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor produkt forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Selskaper etablert i 1875', 'Kategori:Sveitsiske industriselskaper', 'Kategori:Våpenprodusenter'] | Sphinx Arms er en sveitsisk våpenprodusent som er kjent for å lage pistoler. Pistolene deres har hovedsakelig blitt brukt av spesialstyrker, elitepolitienheter og sportsskyttere.
| Sphinx Arms er en sveitsisk våpenprodusent som er kjent for å lage pistoler. Pistolene deres har hovedsakelig blitt brukt av spesialstyrker, elitepolitienheter og sportsskyttere.
== Historie ==
Sphinx ble grunnlagt i 1876 og spesialiserte seg lenge på maskinering av presisjonsverktøy. Etter å lenge hatt ønske om å entre våpenindustrien kjøpte de på slutten av 1980-tallet opp ITM som hadde produsert modellene AT-84 (lisensiert klone av CZ 75), AT-84S og AT-88 (forbedret utgave CZ-designet). Sphinx utviklet designet videre og kom i 1993 ut med AT-380 og 2000-serien. Senere kom den svært kjente 3000-serien i 2003, og den siste SDP-serien kom i 2013. I tillegg til våpen produserer også Sphinx spesialverktøy og medisinsk utstyr.
== Produksjon ==
Alle Sphinx-pistoler er produsert i Sveits. AT-380, 2000- og 3000-seriene var ikke masseproduserte, men ble maskinert med ekstremt små toleranser og montert for hånd med høykvalitets løp tilpasset av børsemakere. Sphinx pistoler har derfor vært svært mye dyrere enn masseproduserte pistoler, men har hatt rykte for å være svært pålitelige og presise. Alle pistolene unntatt AT-380 har kommet med en testblink som viser egenspredningen.
I 2010 ble Sphinx kjøpt opp av amerikanske KRISS Group og begynte å legge om produksjonslinjene for masseproduksjon. Det gav utløp i SDP-serien som i 2013 ble den første masseproduserte pistolen fra Sphinx. Produksjonskostnadene ble senket med over 66%, delvis grunnet ISO-sertifisering.
== Modeller ==
AT-380
2000-serien: S, P, PS og H
3000-serien: Standard, Competition Production, Compact, Tactical, Police, SOP og Hi-Cap. Tilgjengelig i stål, rustfritt stål, titan eller aluminium.
SDP-serien: Compact, Compact Plus, Standard og Production. Tilgjengelig i polymer, stål, rustfritt stål, titan og aluminium.
== Referanser == | Sphinx Arms er en sveitsisk våpenprodusent som er kjent for å lage pistoler. Pistolene deres har hovedsakelig blitt brukt av spesialstyrker, elitepolitienheter og sportsskyttere. | 196,676 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Emilie_Hegh_Arntzen | 2023-02-04 | Emilie Hegh Arntzen | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor mor hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Norge under Sommer-OL 2016', 'Kategori:Europamestere i håndball', 'Kategori:Fødsler 1. januar', 'Kategori:Fødsler i 1994', 'Kategori:Håndballspillere for Byåsen IL', 'Kategori:Håndballspillere for Vipers Kristiansand', 'Kategori:Håndballspillere under Sommer-OL 2016', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Lagspillerinfobokser med klubboppføringer etter gammel metode', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 2016', 'Kategori:Norske håndballspillere', 'Kategori:Olympiske bronsemedaljevinnere for Norge', 'Kategori:Olympiske medaljevinnere i håndball', 'Kategori:Personer fra Skien kommune', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Spillere i Håndball-EM 2014 for kvinner', 'Kategori:Spillere i Håndball-EM 2016 for kvinner', 'Kategori:Spillere i Håndball-EM 2018 for kvinner', 'Kategori:Spillere i Håndball-EM 2020 for kvinner', 'Kategori:Spillere i Håndball-VM 2017 for kvinner', 'Kategori:Spillere i Håndball-VM 2021 for kvinner', 'Kategori:Verdensmestere i håndball'] | Emilie Hegh Arntzen (født 1. januar 1994) er en norsk håndballspiller som spiller for CSM București og for det norske landslaget.
| Emilie Hegh Arntzen (født 1. januar 1994) er en norsk håndballspiller som spiller for CSM București og for det norske landslaget.
== Håndballkarriere ==
=== Klubblag ===
Hegh Arntzen startet tidlig med svømming og fotball, men valgte håndball i 3. klasse på barneskolen i Stord. Hun startet å spille håndball for Stord etter at moren Hanne Hegh startet et aldersbestemt jentelag i klubben, men familien flyttet til Skien da Hegh Arntzen var ni år. Der spilte hun for Gulset og Herkules, før hun meldte overgang til Gjerpen hvor faren Ketil Arntzen ble hennes trener.Den 20. mai 2014 signerte Hegh Arntzen kontrakt med Byåsen, og flyttet til Trondheim etter 2013/2014-sesongen. I 2017 gikk hun til Vipers Kristiansand etter å ha undertegnet en toårskontrakt med klubben. I 2021 gikk hun til CSM București i Romania.
=== Landslag ===
Hun debuterte på A-landslaget mot Island 9. oktober 2014 under Golden League i Danmark. Hun ble deretter tatt ut i troppen til Håndball-EM 2014.Høsten 2017 ble hun tatt ut til landslaget for å være bakspiller i kvalifiseringskampene til EM.Høsten 2018 ble hun på nytt tatt ut til landslaget. Hun spilte på Norges lag som tok gull i EM 2020.
=== Mesterskapstitler ===
Ungdoms-EM 2011: Bronsemedalje
Ungdoms-VM 2012: Bronsemedalje
Junior-EM 2013: 4.-plass
Junior-VM 2014: 9.-plass
EM 2014 – Gull
OL 2016 – Bronse
EM 2016 – Gull
EM 2020 – Gull
VM 2021 – Gull
EM 2022 – Gull
== Annet ==
=== Familie ===
Hegh Arntzens mor er tidligere landslagsspiller Hanne Hegh, mens hennes far er Gjerpen-trener Ketil Arntzen. Hegh Arntzen flyttet til Stord sommeren 1994, der hennes far var trener for Stord Handballs kvinnelag.
=== Studier ===
I 2014 studerte hun til barnevernspedagog i Trondheim ved siden av håndballen. Høsten 2016 startet hun på studier i økonomi og administrasjon ved NTNU Handelshøyskolen.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Emilie Hegh Arntzen – Olympedia
(en) Emilie Hegh Arntzen – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Emilie Hegh Arntzen – Det europeiske håndballforbundet (EHF)
(en) Emilie Hegh Arntzen – Norges Håndballforbund
Profil på Byaasen.no | | liga = Eliteserien i håndball for kvinner | 196,677 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Killer_Elite | 2023-02-04 | Killer Elite | ['Kategori:Actionfilmer fra USA', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmlenker fra Wikidata', 'Kategori:Engelskspråklige filmer', 'Kategori:Filmer basert på bøker', 'Kategori:Filmer fra 2011', 'Kategori:Filmer lagt til Australia', 'Kategori:Filmer lagt til England', 'Kategori:Filmer lagt til Mexico', 'Kategori:Filmer lagt til Vest-Asia'] | For filmen fra 1975, se The Killer EliteKiller Elite er en britisk-australsk actionthriller fra 2011 med Jason Statham, Clive Owen og Robert De Niro i hovedrollene. Filmen er basert på romanen The Feather Man fra 1991 av Sir Ranulph Fiennes, og ble regissert av Gary McKendry.
| For filmen fra 1975, se The Killer EliteKiller Elite er en britisk-australsk actionthriller fra 2011 med Jason Statham, Clive Owen og Robert De Niro i hovedrollene. Filmen er basert på romanen The Feather Man fra 1991 av Sir Ranulph Fiennes, og ble regissert av Gary McKendry.
== Sammendrag ==
I 1980 reiser leiesoldatene Danny Bryce, Hunter, Davies og Meier i Mexico for å drepe en mann. Danny dreper ved et uhell mannen foran øynene på mannens barn, før han blir skadd under flukten. Danny blir sterkt berørt av denne hendelsen, han slutter som leiemorder, og trekker seg tilbake til hjemlandet Australia. Ett år senere reiser Danny til Oman, hvor Hunter blir holdt fanget. Danny møter en mann (Adewale Akinnuoye-Agbaje) som arrangerer forskjellige oppdrag for snikmordere, og Danny får vite at Hunter godtok en jobb som han fikk seks millioner dollar for, men han klarte ikke å gjennomføre dette oppdraget. Hvis Danny ikke fullfører oppdraget til Hunter, så vil Hunter bli henrettet.
Danny blir introdusert til Sheikh Amr, en avsatt konge fra et lite område av Oman som vil at Danny skal drepe tre eks-soldater fra det britiske Special Air Service. Henholdsvis Steven Harris, Steven Cregg og Simon McCann som drepte hans tre eldste sønner under Dhofar-opprøret. Danny må ta opp tilståelsene deres på video, og arrangere dødsfallene slik at det ser ut som ulykker. Han må gjøre dette før den dødssyke Sheikh avgår ved døden. Dette vil gjøre at sheikhens fjerde sønn, Bakhait, kan ta kontrollen over ørkenområdet som hans far tidligere hadde regjert over. Hvis Danny mislykkes, vil Hunter bli likvidert. Danny gjenforenes med Davies og Meier som godtar å hjelpe ham i bytte mot en andel av pengene.
== Medvirkende ==
Jason Statham som Danny Bryce
Clive Owen som Spike Logan
Yvonne Strahovski som Anne Frazier
Robert De Niro som Hunter
Lachy Hulme som Harris
Dominic Purcell som Davies
Aden Young som Meier
Ben Mendelsohn som Martin
Grant Bowler som kaptein James Cregg.
== Eksterne lenker ==
(en) Killer Elite på Internet Movie Database
(sv) Killer Elite i Svensk Filmdatabas
(da) Killer Elite i Danmark Nationale Filminstitut
(fr) Killer Elite på Allociné
(nl) Killer Elite på MovieMeter
(en) Killer Elite på AllMovie
(en) Killer Elite på Rotten Tomatoes
(en) Killer Elite på Metacritic
(en) Killer Elite på Box Office Mojo | / | 196,678 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Eliteserien_i_h%C3%A5ndball_for_kvinner | 2023-02-04 | Eliteserien i håndball for kvinner | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Eliteserien i håndball for kvinner', 'Kategori:Håndballstubber', 'Kategori:Sider med diagrammer', 'Kategori:Store stubber', 'Kategori:Stubber 2022-08'] | Eliteserien i håndball for kvinner er den øverste divisjonen i norsk kvinnehåndball. Det offisielle navnet er fra 2019 REMA 1000-ligaen. Serien har tidligere vært kjent under navnene Gildeserien (2000–2005), Postenligaen (2007–2014) og GRUNDIGligaen 2014/15–2018/19.
Ordningen med elitedivisjon ble etablert til 1993/94-sesongen. Til da hadde den øverste serien hatt betegnelsen 1. divisjon.
| Eliteserien i håndball for kvinner er den øverste divisjonen i norsk kvinnehåndball. Det offisielle navnet er fra 2019 REMA 1000-ligaen. Serien har tidligere vært kjent under navnene Gildeserien (2000–2005), Postenligaen (2007–2014) og GRUNDIGligaen 2014/15–2018/19.
Ordningen med elitedivisjon ble etablert til 1993/94-sesongen. Til da hadde den øverste serien hatt betegnelsen 1. divisjon.
== Seriemestere ==
2021/22: Vipers
2020/21: Vipers
2019/20: Vipers
2018/19: Vipers
2017/18: Vipers
2016/17: Larvik
2015/16: Larvik
2014/15: Larvik
2013/14: Larvik
2012/13: Larvik
2011/12: Larvik
2010/11: Larvik
2009/10: Larvik
2008/09: Larvik
2007/08: Larvik
2006/07: Larvik
2005/06: Larvik
2004/05: Larvik
2003/04: Nordstrand
2002/03: Larvik
2001/02: Larvik
2000/01: Larvik
1999/00: Larvik
1998/99: Bækkelaget
1997/98: Byåsen
1996/97: Larvik
1995/96: Byåsen
1994/95: Bækkelaget
1993/94: Larvik
1992/93: Gjerpen
1991/92: Bækkelaget
1990/91: Gjerpen
1989/90: Byåsen
1988/89: Vestar
1987/88: Byåsen
1986/87: Byåsen
1985/86: Sverresborg
1984/85: Freidig
1983/84: Bækkelaget
1982/83: Skjeberg
1981/82: Skjeberg
1980/81: Skogn
1979/80: Skogn
1978/79: Vestar
1977/78: Vestar
1976/77: Vestar
1975/76: Vestar
1974/75: Vestar
1973/74: Vestar
1972/73: Vestar
1971/72: Vestar
1970/71: Freidig
1969/70: Brandval
1968/69: Skjeberg
1967/68: SørskogbygdaKilde
== Flest seriemesterskap håndball kvinner (1968–2022) ==
== Publikum ==
Graf som viser gjennomsnittlig tilskuertall per sesong i Eliteserien
== Se også ==
Eliteserien i håndball for menn
Norske idrettslag sortert etter gjennomsnittlige tilskuertall
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Skytterkonger 1975-
Grundig sponser norsk ligahåndball | 1. divisjon håndball for kvinner 2013/14 var det neste øverste nivået i norsk kvinnehåndball sesongen 2013-14. | 196,679 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Hovs%C3%A5ngare | 2023-02-04 | Hovsångare | ['Kategori:1773 i Sverige', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Svensk musikk'] | Hovsångare (norsk:hoffsanger) er en svensk hederstittel opprettet av kong Gustav III, tilsvarende kammersanger i flere andre land. De først utnevnte hoffsangerne var Elisabeth Olin og Carl Stenborg i 1773.
Hederstittelen er i aktiv bruk (2014). Blant kjente hoffsangere i nyere tid finnes Jussi Björling, Birgit Nilsson, Alice Babs, Ragnar Ulfung, Edith Thallaug og Anne Sofie von Otter.
| Hovsångare (norsk:hoffsanger) er en svensk hederstittel opprettet av kong Gustav III, tilsvarende kammersanger i flere andre land. De først utnevnte hoffsangerne var Elisabeth Olin og Carl Stenborg i 1773.
Hederstittelen er i aktiv bruk (2014). Blant kjente hoffsangere i nyere tid finnes Jussi Björling, Birgit Nilsson, Alice Babs, Ragnar Ulfung, Edith Thallaug og Anne Sofie von Otter.
== Referanser == | Hovsångare (norsk:hoffsanger) er en svensk hederstittel opprettet av kong Gustav III, tilsvarende kammersanger i flere andre land.Sveriges Kungahus, internettside besøkt 9. | 196,680 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Rolando_Aarons | 2023-02-04 | Rolando Aarons | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Engelske fotballspillere', 'Kategori:Fotballspillere for FC Slovan Liberec', 'Kategori:Fotballspillere for Hellas Verona FC', 'Kategori:Fotballspillere for Huddersfield Town FC', 'Kategori:Fotballspillere for Motherwell FC', 'Kategori:Fotballspillere for Newcastle United FC', 'Kategori:Fotballspillere for Sheffield Wednesday FC', 'Kategori:Fotballspillere for Wycombe Wanderers FC', 'Kategori:Fødsler 16. november', 'Kategori:Fødsler i 1995', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Kingston', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Rolando Aarons (født 16. november 1995) er en jamaicansk-engelsk fotballspiller som spiller for den skotske klubben Motherwell, på lån fra Huddersfield Town FC.Han debuterte for Newcastle United den 17. august 2014 hjemme mot Manchester City, en kamp de tapte 2-0. Aarons er spilleberettiget for både det engelske og jamaicanske landslaget.
| Rolando Aarons (født 16. november 1995) er en jamaicansk-engelsk fotballspiller som spiller for den skotske klubben Motherwell, på lån fra Huddersfield Town FC.Han debuterte for Newcastle United den 17. august 2014 hjemme mot Manchester City, en kamp de tapte 2-0. Aarons er spilleberettiget for både det engelske og jamaicanske landslaget.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Rolando Aarons – Transfermarkt
(en) Rolando Aarons – national-football-teams.com
(en) Rolando Aarons – Soccerbase.com
(en) Rolando Aarons – FootballDatabase.eu
(en) Rolando Aarons – Soccerway
(en) Rolando Aarons – FBref
(es) Rolando Aarons – as.com
Newcastle United F.C. profile
Rolando Aarons profile på the Football Association | (på lån fra ) | 196,681 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Patrick_Roberts | 2023-02-04 | Patrick Roberts | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Engelske fotballspillere', 'Kategori:Fotballspillere for AFC Wimbledon', 'Kategori:Fotballspillere for Celtic FC', 'Kategori:Fotballspillere for Derby County FC', 'Kategori:Fotballspillere for Fulham FC', 'Kategori:Fotballspillere for Girona FC', 'Kategori:Fotballspillere for Manchester City FC', 'Kategori:Fotballspillere for Middlesbrough FC', 'Kategori:Fotballspillere for Norwich City FC', 'Kategori:Fotballspillere for Sunderland AFC', 'Kategori:Fotballspillere for Troyes AC', 'Kategori:Fødsler 5. februar', 'Kategori:Fødsler i 1997', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Kingston upon Thames', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Patrick John Joseph Roberts (født 5. februar 1997) er en engelsk fotballspiller som spiller for Sunderland AFC.Han har tidligere spilt for Fulham der han debuterte den 22. mars 2014 mot Manchester City. Den 19. juli 2015 signerte han for Manchester City.
| Patrick John Joseph Roberts (født 5. februar 1997) er en engelsk fotballspiller som spiller for Sunderland AFC.Han har tidligere spilt for Fulham der han debuterte den 22. mars 2014 mot Manchester City. Den 19. juli 2015 signerte han for Manchester City.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Patrick Roberts – UEFA
(fr) Patrick Roberts – LÉquipe
(en) Patrick Roberts – Transfermarkt
(en) Patrick Roberts – WorldFootball.net
(en) Patrick Roberts – Soccerbase.com
(en) Patrick Roberts – FootballDatabase.eu
(en) Patrick Roberts – Soccerway
(en) Patrick Roberts – FBref
Fulham F.C. player profile | | draktnummer = 10 | 196,682 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Regina_Spektor | 2023-02-04 | Regina Spektor | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sosiale medier-lenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 18. februar', 'Kategori:Fødsler i 1980', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Låtskrivere fra USA', 'Kategori:Personer fra Moskva', 'Kategori:Personer fra Mount Vernon', 'Kategori:Sangere fra USA', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Regina Spektor (født 18. februar 1980) er en russisk-amerikansk singer-songwriter bosatt i New York. Hun er opprinnelig fra Russland og flyttet med familien til USA i 1989. Med bakgrunn i sin grundige skolering i klassisk musikk har hun gjort seg bemerket med sin særegne stil og sine originale, referanserike tekster.Etter å ha turnert med kjente band som The Strokes og Kings of Leon i 2003 økte oppmerksomheten rundt henne, og særlig etter utgivelsen av Begin To Hope i 2006 har hun fått et internasjonalt gjennombrudd. Videoen til førstesingelen fra dette albumet, Fidelity, har blitt en stor YouTube-hit med 23 millioner visninger pr januar 2021. Musikken hennes har de siste årene i økende grad blitt plukket opp av underholdningsbransjen. Eksempelvis står hun bak introen til tv-serien Weeds, Orange is the New Black og tittellåten fra Legenden om Narnia – Prins Caspian, The Call.I tillegg til sine egne utgivelser har hun gjort innspillinger i samarbeid med The Strokes, Sondre Lerche og Ben Folds. Hun har også spilt inn egne versjoner av andres sanger, blant annet av Leonard Cohen.
| Regina Spektor (født 18. februar 1980) er en russisk-amerikansk singer-songwriter bosatt i New York. Hun er opprinnelig fra Russland og flyttet med familien til USA i 1989. Med bakgrunn i sin grundige skolering i klassisk musikk har hun gjort seg bemerket med sin særegne stil og sine originale, referanserike tekster.Etter å ha turnert med kjente band som The Strokes og Kings of Leon i 2003 økte oppmerksomheten rundt henne, og særlig etter utgivelsen av Begin To Hope i 2006 har hun fått et internasjonalt gjennombrudd. Videoen til førstesingelen fra dette albumet, Fidelity, har blitt en stor YouTube-hit med 23 millioner visninger pr januar 2021. Musikken hennes har de siste årene i økende grad blitt plukket opp av underholdningsbransjen. Eksempelvis står hun bak introen til tv-serien Weeds, Orange is the New Black og tittellåten fra Legenden om Narnia – Prins Caspian, The Call.I tillegg til sine egne utgivelser har hun gjort innspillinger i samarbeid med The Strokes, Sondre Lerche og Ben Folds. Hun har også spilt inn egne versjoner av andres sanger, blant annet av Leonard Cohen.
== Diskografi ==
11:11 (2001)
Songs (2002)
Soviet Kitch (2004)
Mary Ann Meets The Gravediggers And Other Short Stories (samleplate fra 2006)
Begin To Hope (Sire Records, 2006)
Far (Sire Records, 2009)
Regina Spektor – Live in London (2010)
What We Saw from the Cheap Seats (2012)
Remember Us to Life (2016)
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Regina Spektor – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Regina Spektor – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Regina Spektor på Internet Movie Database
(en) Regina Spektor hos Rotten Tomatoes
(en) Regina Spektor hos The Movie Database
(en) Regina Spektor på Apple Music
(en) Regina Spektor på Discogs
(en) Regina Spektor på MusicBrainz
(en) Regina Spektor på SoundCloud
(en) Regina Spektor på Spotify
(en) Regina Spektor på Songkick
(en) Regina Spektor på Last.fm
(en) Regina Spektor på AllMusic
Regina Spektor på Twitter
Regina Spektor på Facebook
Regina Spektor på Instagram
Regina Spektor på YouTube
Regina Spektor på Myspace
Regina Spektor på MySpace | Regina kan vise til: | 196,683 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Krisztina_Triscsuk | 2023-02-04 | Krisztina Triscsuk | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 17. juli', 'Kategori:Fødsler i 1985', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Lagspillerinfobokser med klubboppføringer etter gammel metode', 'Kategori:Personer fra Boksitogorsk rajon', 'Kategori:Spillere i Håndball-EM 2012 for kvinner', 'Kategori:Spillere i Håndball-EM 2014 for kvinner', 'Kategori:Spillere i Håndball-EM 2016 for kvinner', 'Kategori:Spillere i Håndball-VM 2013 for kvinner', 'Kategori:Spillere i Håndball-VM 2015 for kvinner', 'Kategori:Ungarske håndballspillere'] | Krisztina Triscsuk (russisk: Кристина Трищук, Kristina Trisjtsjuk; født 17. juli 1985 i Boksitogorsk) er en russisk-ungarsk håndballspiller, som spiller for den tyske klubben Thüringer og på det ungarske landslaget.Triscsuk har bodd i Ungarn siden 2004 og fikk i oktober 2012 ungarsk statsborgerskap.
| Krisztina Triscsuk (russisk: Кристина Трищук, Kristina Trisjtsjuk; født 17. juli 1985 i Boksitogorsk) er en russisk-ungarsk håndballspiller, som spiller for den tyske klubben Thüringer og på det ungarske landslaget.Triscsuk har bodd i Ungarn siden 2004 og fikk i oktober 2012 ungarsk statsborgerskap.
== Karriere ==
=== Klubb ===
Triscsuk spilte for Lutsj Moskva i Russland til hun i 2004 flyttet til Ungarn og signerte for Veszprém. Etter kun en sesong i klubben meldte hun overgang til Fehérvár i byen Székesfehérvár.
I sin sjette sesong med Fehérvár, gikk Triscsuk 14. mai 2011 forbi Beatrix Balogh (643 mål) som den mestscorende spilleren i ungarsk liga, da hun scoret 13 mål mot Veszprém.
=== Landslag ===
I sin ungdom spilte Triscsuk med Emilija Turej, Ljudmila Postnova og Jekaterina Andrjusjina på russiske ungdoms- og juniorlandslag, men fikk aldri prøve seg på A-landslagset.10. desember 2012 ble Triscsuk kalt opp til det ungarske kvinnelandslaget foran Håndball-EM 2012 som erstatning for Melinda Vincze. Hun fikk sin debut dagen derpå i en 25–19-seier mot Romania som sendte Ungarn til semifinalen.
== Meritter ==
=== Klubb ===
==== Fehérvár ====
Magyar Kupa:
Cupfinalist 2006
=== Landslaget ===
Håndball-EM for kvinner
Bronsemedaljør 2012
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Krisztina Triscsuk – Det europeiske håndballforbundet (EHF) | | liga = Bundesligaen | 196,684 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Round_Table | 2023-02-04 | Round Table | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder', 'Kategori:Filantropi', 'Kategori:Ideelle organisasjoner', 'Kategori:Internasjonale ikke-statlige organisasjoner', 'Kategori:Organisasjoner etablert i 1927'] | Round Table er en upolitisk forening for menn mellom 18 og 40 år, med rundt 50 000 medlemmer fordelt på cirka 3 000 klubber i drøyt 60 land. Hvert land har i snitt 50 klubber, og de fleste klubbene har mellom 10 og 20 medlemmer fra et bredt spekter av yrkesgrupper.
| Round Table er en upolitisk forening for menn mellom 18 og 40 år, med rundt 50 000 medlemmer fordelt på cirka 3 000 klubber i drøyt 60 land. Hvert land har i snitt 50 klubber, og de fleste klubbene har mellom 10 og 20 medlemmer fra et bredt spekter av yrkesgrupper.
== Norge ==
I Norge har Round Table cirka 1 000 medlemmer fordelt på 65 klubber. I Norge er medlemskap i Round Table begrenset til alderen 20 til 40 år. Round Table er religiøst uavhengig, og står sterkest i de mest religiøse delene av landet. Nesten en tredjedel av klubbene ligger i Agder og Rogaland, dobbelt så mange som folketallet skulle tilsi. Foreningen har også relativt sett flere medlemmer i mellomstore byer enn i helt spredtbygde strøk og de aller største byene.
== Innhold ==
Klubbene i Round Table har normalt mellom 10 og 20 møter i året. På programmet står alt fra foredrag og besøk hos bedrifter og offentlige virksomheter til sportsaktiviteter som paintball og bowling, sosiale aktiviteter som julebord og kulinariske aftener og veldedighetsprosjekter. Et vanlig punkt på møtene er at et medlem innleder på tre minutter om et valgfritt, upolitisk emne, som medlemmene deretter deler sine synspunkter på.
== Historie og formål ==
Round Table ble grunnlagt av Louis Marchesi i Storbritannia i 1927. Marchesi deltok i Rotary, men følte at yngre menn ikke alltid ytret seg fritt i eldres nærvær, og at det ute i arbeidslivet er vanskeligere å få kontakt med jevnaldrende enn når man går på skole eller er i militæret. Marchesi ville først stifte en Rotary-klubb for menn under 40 år, men ble rådet til å starte sin egen organisasjon.
Navnet Round Table spiller på myten om kong Arthur og hans riddere, som satt rundt et stort, rundt bord, slik at ingen skulle føle seg viktigere enn andre. Logoene til de lokale klubbene henter inspirasjon fra et bord som er hengt opp i et slott i engelske Winchester.
Formålet til Round Table er å bringe sammen unge menn fra ulike yrker for å øke kunnskap og forståelse gjennom samarbeid og vennskap. Videre er det et mål at foreningen skal fremme forståelsen for samfunnet og den enkeltes plass i dette, samt internasjonal forståelse og vennskap. Medlemmene omgås en videre krets av personligheter enn man ellers ville gjort, og får utvidet sitt nettverk.
== Utbredelse ==
Round Table eksisterer i drøyt 60 land over hele verden:
Afrika: Botswana, Kenya, Lesotho, Madagaskar, Malawi, Marokko, Mauritius, Namibia, Senegal, Sentral-Afrika, Seychellene, Swaziland, Sør-Afrika, Tanzania, Tunisia, Uganda, Zambia, Zimbabwe.
Amerika: USA, Brasil, Bermuda, Bahamas og Surinam.
Asia: Bahrain, Bangladesh, Emiratene, Filippinene, Kuwait, India, Israel, Kina, Nepal, Oman, Saudi-Arabia, Singapore, Sri Lanka, Tyrkia.
Europa: Georgia, Island, Norge, San Marino, Sveits og alle de 28 landene i EU, unntatt Irland, Spania, Slovenia og Kroatia.
Oseania: New Zealand.Den første spredningen av Round Table utenfor Storbritannia var foreninger i Danmark i 1936 og Sverige i 1943. Etter krigen kom en oppblomstring av medlemsland, og en ny bølge av medlemsland i Øst-Europa etter den kalde krigens slutt. Utbredelsen bærer preg av foreningens britiske opprinnelse. Blant de større landene som mangler Round Table er Australia, Argentina, Canada, Irland og Spania. De 10 største økonomiene i verden uten Round Table er i synkende rekkefølge Japan, Russland, Canada, Australia, Spania, Sør-Korea, Mexico, Indonesia, Argentina og Nigeria.
Befolkningsgrunnlaget per klubb ligger mellom 40 000 og 80 000 innbyggere i både Storbritannia, Norge, Sverige og Danmark. Gjennomsnittlig medlemstall per klubb har dalt gjennom årene. Den første klubben i Norwich hadde ett år etter starten hele 85 medlemmer, og ved krigens utbrudd var medlemstallet i hver av de drøyt 100 klubbene i underkant av 40. Siden er dette halvert ytterligere en gang.
== Søskenorganisasjoner ==
Round Table samarbeider med veteranklubber for pensjonerte medlemmer. I tillegg er det et utstrakt samarbeid med søsterorganisasjonen Ladies Circle, som er åpen for kvinner mellom 18 og 45 år. Opprinnelig var Ladies Circle en klubb for konene til medlemmer i Round Table. At begge i et ekteskap deltar er fortsatt vanlig, men det er ikke lenger en forutsetning for medlemskap i Ladies Circle.
En del av nasjonsforeningene i Round Table deltar i Woco Foundation, som for øvrig består av landsforeninger i organisasjonen Active 20-30, som er utbredt i Latin-Amerika og en medvirkende årsak til at Round Table ikke er representert der.
== Framtid ==
Et svensk forskningsprosjekt i 2006 konkluderte med at Round Table har en rekrutteringsutfordring i dagens samfunn, fordi potensielle medlemmer vier sin tid til familie, barn og karriere, og ikke finner tid og energi til å delta i ideelle klubber. Den samme forskningen konkluderte med at klubbene i Round Table er relativt homogene. Rekruttering foregår normalt ved at man blir tatt med som gjest av ett av medlemmene, og eksisterende medlemmer har muligheten til å motsette seg at uegnede personer tas opp som medlemmer. | Round Table er en upolitisk forening for menn mellom 18 og 40 år, med rundt 50 000 medlemmer fordelt på cirka 3 000 klubber i drøyt 60 land. Hvert land har i snitt 50 klubber, og de fleste klubbene har mellom 10 og 20 medlemmer fra et bredt spekter av yrkesgrupper. | 196,685 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Marehan | 2023-02-04 | Marehan | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder', 'Kategori:Somalia'] | Marehan (somalisk: Mareexaan, Arabisk: مريحان, Marehan bin Ahmed bin Abdirahman bin Is'mail bin Ibrahim al Jaberti) er en somalisk klan. Den er blant de største Darod sub-klaner og bor hovedsakelig i Jubbada Hoose, Gedo og Jubbada Dhexe-fylkene (Jubaland) i Sørvest-Somalia, Galguduud og Mudug-fylkene i midtre Somalia, Ogaden i Etiopia og nordøst i Kenya.
| Marehan (somalisk: Mareexaan, Arabisk: مريحان, Marehan bin Ahmed bin Abdirahman bin Is'mail bin Ibrahim al Jaberti) er en somalisk klan. Den er blant de største Darod sub-klaner og bor hovedsakelig i Jubbada Hoose, Gedo og Jubbada Dhexe-fylkene (Jubaland) i Sørvest-Somalia, Galguduud og Mudug-fylkene i midtre Somalia, Ogaden i Etiopia og nordøst i Kenya.
== Politiske organisasjoner ==
Marehan Union (MU) (1956–1969)
Somali Revolutionary Socialist Party (SRSP) (1969–1976)
Supreme Revolutionary Council (SRC) (1976–1991)
Somali National Front (SNF) (1991–2001)
Juba Valley Alliance (JVA) (2001–idag)
== Kjente personer ==
Mohamed Abdullahi Mohamed somalisk president fra 2017
Mohamed Siad Barre, somalisk president fra 1969 til 1991
Barre Adan Shire Hiiraale, tidligere forvsraminister
Ahmed Farah Ali 'Idaja', akademiker og forfatter
Fatimo Isaak Bihi, Somalias første kvinnelige ambassadør
Abdulrahman Jama Barre, tidligere utenriksminister
Ali Matan Hashi, Somalias første pilot, tidligere justis- og helseminister
Mohamed Abdullahi Mohamed, statsminister i Somalia fra 2010 til 2011
Abdi Farah Shirdon, statsminister i Somalia fra 2012 til 2013
Abdiweli Sheikh Ahmed, statsminister i Somalia fra 2013 til 2014 | Marehan (somalisk: Mareexaan, Arabisk: مريحان, Marehan bin Ahmed bin Abdirahman bin Is'mail bin Ibrahim al Jaberti) er en somalisk klan. Den er blant de største Darod sub-klaner og bor hovedsakelig i Jubbada Hoose, Gedo og Jubbada Dhexe-fylkene (Jubaland) i Sørvest-Somalia, Galguduud og Mudug-fylkene i midtre Somalia, Ogaden i Etiopia og nordøst i Kenya. | 196,686 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Shame,_Shame,_Shame | 2023-02-04 | Shame, Shame, Shame | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Ike Turner-singler', 'Kategori:Sanger fra 1974', 'Kategori:Singler fra 1974', 'Kategori:Tina Turner-sanger'] | Shame, Shame, Shame er en sang skrevet av Sylvia Robinson som ble spilt inn og gitt ut på singel med Shirley & Company i 1974.
Ike Turner sammen med Tina Turner og Home Grown Funk spilte den inn og ga den ut på albumet The Edge i 1980. Sangen ble gitt ut på singel i 1982. Singelen kom på 27.-plass i USA og 47.-plass i Nederland.
Izabella Scorupco utga denne sangen som singel i 1992. | Shame, Shame, Shame er en sang skrevet av Sylvia Robinson som ble spilt inn og gitt ut på singel med Shirley & Company i 1974.
Ike Turner sammen med Tina Turner og Home Grown Funk spilte den inn og ga den ut på albumet The Edge i 1980. Sangen ble gitt ut på singel i 1982. Singelen kom på 27.-plass i USA og 47.-plass i Nederland.
Izabella Scorupco utga denne sangen som singel i 1992. | Shame, Shame, Shame er en sang skrevet av Sylvia Robinson som ble spilt inn og gitt ut på singel med Shirley & Company i 1974. | 196,687 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Sorgenfrigata | 2023-02-04 | Sorgenfrigata | ['Kategori:Pekere'] | Sorgenfrigata kan vise til:
Sorgenfrigata (Fredrikstad) – en gate på Sellebakk i Fredrikstad.
Sorgenfrigata (Oslo) – en gate i bydel Frogner i Oslo. | Sorgenfrigata kan vise til:
Sorgenfrigata (Fredrikstad) – en gate på Sellebakk i Fredrikstad.
Sorgenfrigata (Oslo) – en gate i bydel Frogner i Oslo. | Sorgenfrigata kan vise til: | 196,688 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Party_Vibes | 2023-02-04 | Party Vibes | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder', 'Kategori:Ike Turner-singler', 'Kategori:Sanger fra 1974', 'Kategori:Singler fra 1974'] | Party Vibes er en sang skrevet av Ike Turner som ble spilt inn og gitt ut på albumet The Edge med Ike Turner sammen med Tina Turner og Home Grown Funk i 1980. Sangen ble gitt ut på singel senere samme år. | Party Vibes er en sang skrevet av Ike Turner som ble spilt inn og gitt ut på albumet The Edge med Ike Turner sammen med Tina Turner og Home Grown Funk i 1980. Sangen ble gitt ut på singel senere samme år. | Party Vibes er en sang skrevet av Ike Turner som ble spilt inn og gitt ut på albumet The Edge med Ike Turner sammen med Tina Turner og Home Grown Funk i 1980. Sangen ble gitt ut på singel senere samme år. | 196,689 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Lean_on_Me | 2023-02-04 | Lean on Me | ['Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Ike Turner-singler', 'Kategori:Sanger fra 1972', 'Kategori:Singler fra 1972', 'Kategori:Singler fra 1984', 'Kategori:Tina Turner-sanger'] | «Lean on Me» er en sang skrevet av Bill Withers som ble spilt inn og gitt ut på singel med Bill Withers i 1972. Sangen ble også gitt ut på albumet Still Bill senere samme år.
Tina Turner sammen med Ike Turner og Home Grown Funk spilte den inn og ga den ut på albumet The Edge i 1980. Sangen ble gitt ut på singel i 1984.
| «Lean on Me» er en sang skrevet av Bill Withers som ble spilt inn og gitt ut på singel med Bill Withers i 1972. Sangen ble også gitt ut på albumet Still Bill senere samme år.
Tina Turner sammen med Ike Turner og Home Grown Funk spilte den inn og ga den ut på albumet The Edge i 1980. Sangen ble gitt ut på singel i 1984.
== Eksterne lenker ==
(en) Lean on Me på MusicBrainz | «Lean on Me» er en sang skrevet av Bill Withers som ble spilt inn og gitt ut på singel med Bill Withers i 1972. Sangen ble også gitt ut på albumet Still Bill senere samme år. | 196,690 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Use_Me | 2023-02-04 | Use Me | ['Kategori:Pekere'] | Use Me kan sikte til:
Use Me (band), et norsk pop-punk/powerpop band fra Moss og Tønsberg.
Use Me (singel), en singel med Bill Withers | Use Me kan sikte til:
Use Me (band), et norsk pop-punk/powerpop band fra Moss og Tønsberg.
Use Me (singel), en singel med Bill Withers | Use Me kan sikte til: | 196,691 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Darja_Dmitrijeva_(h%C3%A5ndballspiller) | 2023-02-04 | Darja Dmitrijeva (håndballspiller) | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor idrettsgren hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor medlem av idrettslag hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for ROC under Sommer-OL 2020', 'Kategori:Deltakere for Russland under Sommer-OL 2016', 'Kategori:Fødsler 9. august', 'Kategori:Fødsler i 1995', 'Kategori:Håndballspillere for CSKA Moskva', 'Kategori:Håndballspillere for Dinamo Volgograd', 'Kategori:Håndballspillere for Lada Toljatti', 'Kategori:Håndballspillere under Sommer-OL 2016', 'Kategori:Håndballspillere under Sommer-OL 2020', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 2016', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 2020', 'Kategori:Olympiske medaljevinnere i håndball', 'Kategori:Olympiske mestere for Russland', 'Kategori:Olympiske sølvmedaljevinnere for Russland', 'Kategori:Personer fra Toljatti', 'Kategori:Russiske håndballspillere', 'Kategori:Spillere i Håndball-EM 2014 for kvinner', 'Kategori:Spillere i Håndball-EM 2016 for kvinner', 'Kategori:Spillere i Håndball-EM 2018 for kvinner', 'Kategori:Spillere i Håndball-EM 2020 for kvinner', 'Kategori:Spillere i Håndball-VM 2017 for kvinner'] | Darja Jevgenjevna Dmitrijeva (russisk: Дарья Евгеньевна Дмитриева; født 9. august 1995) er en russisk håndballspiller som spiller for HBK CSKA Moskva og det russiske kvinnelandslaget.
Dmitrijeva ble tatt ut til den russiske troppen til EM 2014 til tross for at hun ikke hadde offisielle landskamper på forhånd. I Russlands åpningskamp mot Ungarn ble hun toppscorer med syv mål.Hun tok gull under Sommer-OL 2016.
| Darja Jevgenjevna Dmitrijeva (russisk: Дарья Евгеньевна Дмитриева; født 9. august 1995) er en russisk håndballspiller som spiller for HBK CSKA Moskva og det russiske kvinnelandslaget.
Dmitrijeva ble tatt ut til den russiske troppen til EM 2014 til tross for at hun ikke hadde offisielle landskamper på forhånd. I Russlands åpningskamp mot Ungarn ble hun toppscorer med syv mål.Hun tok gull under Sommer-OL 2016.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Darja Dmitrijeva – Olympics.com
(en) Darja Dmitrijeva – Olympedia
(en) Darja Dmitrijeva – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Darja Dmitrijeva – Det europeiske håndballforbundet (EHF) | Darja Jevgenjevna Dmitrijeva (russisk: Дарья Евгеньевна Дмитриева; født 9. august 1995) er en russisk håndballspiller som spiller for HBK CSKA Moskva og det russiske kvinnelandslaget. | 196,692 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Anwar_El_Ghazi | 2023-02-04 | Anwar El Ghazi | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fotballspillere for AFC Ajax', 'Kategori:Fotballspillere for Aston Villa FC', 'Kategori:Fotballspillere for Everton FC', 'Kategori:Fotballspillere for Lille OSC', 'Kategori:Fotballspillere for PSV Eindhoven', 'Kategori:Fødsler 3. mai', 'Kategori:Fødsler i 1995', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Nederlandske fotballspillere', 'Kategori:Personer fra Barendrecht', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Anwar El Ghazi (født 3. mai 1995) er en nederlandsk fotballspiller som spiller for PSV.Han er av marokkansk herkomst.
Han scoret sitt første mål i UEFA Champions League den 22. oktober 2014 for Ajax borte mot Barcelona, en kamp de tapte 3-1.
| Anwar El Ghazi (født 3. mai 1995) er en nederlandsk fotballspiller som spiller for PSV.Han er av marokkansk herkomst.
Han scoret sitt første mål i UEFA Champions League den 22. oktober 2014 for Ajax borte mot Barcelona, en kamp de tapte 3-1.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Anwar El Ghazi – UEFA
(fr) Anwar El Ghazi – LÉquipe
(en) Anwar El Ghazi – Transfermarkt
(en) Anwar El Ghazi – national-football-teams.com
(en) Anwar El Ghazi – WorldFootball.net
(en) Anwar El Ghazi – FootballDatabase.eu
(en) Anwar El Ghazi – Soccerway
(en) Anwar El Ghazi – EU-Football.info
(en) Anwar El Ghazi – PlaymakerStats.com
(en) Anwar El Ghazi – FBref
Netherlands U17 stats på OnsOranje
Netherlands U18 stats på OnsOranje | | draktnummer = 21 | 196,693 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Katarina_Je%C5%BEi%C4%87 | 2023-02-04 | Katarina Ježić | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler i 1992', 'Kategori:Håndballspillere for Siófok KC', 'Kategori:Håndballspillere for ŽRK Budućnost', 'Kategori:Kroatiske håndballspillere', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Personer fra Rijeka', 'Kategori:Spillere i Håndball-EM 2012 for kvinner', 'Kategori:Spillere i Håndball-EM 2014 for kvinner', 'Kategori:Spillere i Håndball-EM 2018 for kvinner', 'Kategori:Spillere i Håndball-EM 2020 for kvinner', 'Kategori:Spillere i Håndball-VM 2011 for kvinner'] | Katarina Ježić (født 19. desember 1992 i Rijeka) er en kroatisk håndballspiller, som spiller for den montenegrinske klubben Budućnost og det kroatiske landslaget. Hun spilte frem til 2012 for klubben Lokomotiva Zagreb i hjemlandet. Ježić var i den kroatiske troppen til VM 2011, EM 2012 og EM 2014. Før EM 2014 hadde hun 41 landskamper og 71 landslagsmål.
| Katarina Ježić (født 19. desember 1992 i Rijeka) er en kroatisk håndballspiller, som spiller for den montenegrinske klubben Budućnost og det kroatiske landslaget. Hun spilte frem til 2012 for klubben Lokomotiva Zagreb i hjemlandet. Ježić var i den kroatiske troppen til VM 2011, EM 2012 og EM 2014. Før EM 2014 hadde hun 41 landskamper og 71 landslagsmål.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Katarina Ježić – Det europeiske håndballforbundet (EHF) | | fsted = Rijeka, Kroatia | 196,694 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Den_andre_wienerskole | 2023-02-04 | Den andre wienerskole | ['Kategori:Arnold Schönberg', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Klassisk musikk', 'Kategori:Modernisme', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker'] | Den andre wienerskolen (tysk: Zweite Wiener Schule, Neue Wiener Schule) viser til en komponistsirkel rundt Arnold Schönberg som holdt i Wien tidlig på 1900-tallet. Retningen blir også kalt Schönberg-skolen. Den har hatt stor betydning for moderne vestlig kunstmusikk. Opprinnelig skrev komponister i skolen musikk med senromantisk utvidet tonalitet, men fulgte Schönbergs utvikling fram til først en atonal ekspresjonisme uten tonalt senter og deretter dannelsen av tolvtonesystemet. Teknikken ble videreutviklet av elevene hans, særlig Alban Berg og Anton Webern.
Schönberg begynte å undervise i Wien i 1903, og holdt på fram til 1925. Både Berg og Webern begynte å studere under han allerede i 1904, og dannet den innerste kjernen i skolen som etterhvert skulle få en rekke tilhengere. Selv om teknikkene representerte en radikal nyskapning for publikum, regner den andre wienerskolen seg om del av en ubrutt wienerklassisistisk tradisjon som var blitt videreført av komponister som Johannes Brahms og Gustav Mahler. Likhetstrekkene mellom disse foregangerne var bruk av motiv og tema i variasjonsformer. Sånn sett skildrer den andre wienerskolen seg fra den andre hovedstrømninga i samtidsmusikken, neoklassisismen, ved at den tok klar avstand fra mange romantiske tradisjoner. Gruppen ble oppløst på 1930-tallet. De viktigste grunnene til dette var at Adolf Hitler kom til makta i Tyskland i 1933, slik at Schönberg ble tvunget til å dra i eksil i USA, og at Alban Berg døde i 1935. Ideene til gruppa fikk stor innvirkning på nye komponister etter den andre verdenskrigen.
I tillegg til Schönberg, Berg og Webern var elever som kan knyttes til retninga Ernst Krenek, Heinrich Jalowetz, Erwin Stein og Egon Wellesz i første runde og senere Eduard Steuermann, Hanns Eisler, Roberto Gerhard, Norbert von Hannenheim, Rudolf Kolisch, Paul A. Pisk, Karl Rankl, Josef Rufer, Nikos Skalkottas, Viktor Ullmann og Winfried Zillig. Ikke alle studentene fulgte Schönberg i tolvtoneteknikken og den totale kromatismen. Svogeren til Schönberg, Alexander Zemlinsky, blir tidvis regna inn i skolen selv om han aldri var elev av Schönberg, og heller ikke forkasta tradisjonell tonalitet. En del senere elever av Schönberg i Berglin, som Zillig, Gerhard og Skalkottas, i tillegg til noen av elevenes elever, som Hans Erich Apostel under Berg og René Leibowitz, Leopold Spinner og Ludwig Zenk under Webern, er tidvis også regnet med. Derimot regnes sjelden hans elever fra 1933, som John Cage, Leon Kirchner og Gerald Strang.
| Den andre wienerskolen (tysk: Zweite Wiener Schule, Neue Wiener Schule) viser til en komponistsirkel rundt Arnold Schönberg som holdt i Wien tidlig på 1900-tallet. Retningen blir også kalt Schönberg-skolen. Den har hatt stor betydning for moderne vestlig kunstmusikk. Opprinnelig skrev komponister i skolen musikk med senromantisk utvidet tonalitet, men fulgte Schönbergs utvikling fram til først en atonal ekspresjonisme uten tonalt senter og deretter dannelsen av tolvtonesystemet. Teknikken ble videreutviklet av elevene hans, særlig Alban Berg og Anton Webern.
Schönberg begynte å undervise i Wien i 1903, og holdt på fram til 1925. Både Berg og Webern begynte å studere under han allerede i 1904, og dannet den innerste kjernen i skolen som etterhvert skulle få en rekke tilhengere. Selv om teknikkene representerte en radikal nyskapning for publikum, regner den andre wienerskolen seg om del av en ubrutt wienerklassisistisk tradisjon som var blitt videreført av komponister som Johannes Brahms og Gustav Mahler. Likhetstrekkene mellom disse foregangerne var bruk av motiv og tema i variasjonsformer. Sånn sett skildrer den andre wienerskolen seg fra den andre hovedstrømninga i samtidsmusikken, neoklassisismen, ved at den tok klar avstand fra mange romantiske tradisjoner. Gruppen ble oppløst på 1930-tallet. De viktigste grunnene til dette var at Adolf Hitler kom til makta i Tyskland i 1933, slik at Schönberg ble tvunget til å dra i eksil i USA, og at Alban Berg døde i 1935. Ideene til gruppa fikk stor innvirkning på nye komponister etter den andre verdenskrigen.
I tillegg til Schönberg, Berg og Webern var elever som kan knyttes til retninga Ernst Krenek, Heinrich Jalowetz, Erwin Stein og Egon Wellesz i første runde og senere Eduard Steuermann, Hanns Eisler, Roberto Gerhard, Norbert von Hannenheim, Rudolf Kolisch, Paul A. Pisk, Karl Rankl, Josef Rufer, Nikos Skalkottas, Viktor Ullmann og Winfried Zillig. Ikke alle studentene fulgte Schönberg i tolvtoneteknikken og den totale kromatismen. Svogeren til Schönberg, Alexander Zemlinsky, blir tidvis regna inn i skolen selv om han aldri var elev av Schönberg, og heller ikke forkasta tradisjonell tonalitet. En del senere elever av Schönberg i Berglin, som Zillig, Gerhard og Skalkottas, i tillegg til noen av elevenes elever, som Hans Erich Apostel under Berg og René Leibowitz, Leopold Spinner og Ludwig Zenk under Webern, er tidvis også regnet med. Derimot regnes sjelden hans elever fra 1933, som John Cage, Leon Kirchner og Gerald Strang.
== Kilder ==
Rudolf Stephan, «Wiener Schule», Die Musik in Geschichte und Gegenwart: allgemeine Enzyklopädie der Musik, 2, revidert versjon, redigert av Ludwig Finscher, 26 bind i to deler, (Kassel, Basel, London, [etc.]: Bärenreiter-Verlag; Stuttgart and Weimar: J. B. Metzler, 1998): Part 1 (Sachteil), vol. 9 (Sy–Z): cols. 2034–45. ISBN 9783761811283 (Bärenreiter); ISBN 9783476410252 (Metzler). citation from cols. 2035–36. | Den andre wienerskolen (tysk: Zweite Wiener Schule, Neue Wiener Schule) viser til en komponistsirkel rundt Arnold Schönberg som holdt i Wien tidlig på 1900-tallet. Retningen blir også kalt Schönberg-skolen. | 196,695 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Ronald_Jakobsen | 2023-02-04 | Ronald Jakobsen | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 14. desember', 'Kategori:Fødsler i 1956', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske billedkunstnere', 'Kategori:Norske malere', 'Kategori:Personer fra Nesna kommune'] | Ronald Hermann Jakobsen (født 14. desember 1956 på Nesna) er en norsk billedkunstner, bosatt i Lillesand. Han arbeider i hovedsak med maleri og grafikk.
Jakobsen er kjent for sine stemningsfulle bilder. Han karakteriseres som en lysets maler med en finstilt og avstemt fargepalett
I perioden 1981-85 tok han utdannelse ved Vestlandets kunstakademi. Han har flere separatutstillinger bak seg, blant annet i Galleri Vikerødegården på Furnes (1987), kunstforeninger i Tromsø (1988) og Lillesand (1992), Bomuldsfabriken Kunsthall (1999), Galleri BI-Z i Kristiansand (2009) og Galleri Heer i Oslo (2010). I Galleri Heer viste han oljemalerier og akvareller med blant annet motiv fra byrom, landskapsmalerier og et par akter. Han har deltatt på Sørlandsutstillingen fem ganger, siste gang i 1991. I 1992 deltok Jakobsen på Høstutstillingen, og året etter på en gruppeutstilling ved Sørlandets kunstmuseum i Kristiansand. Jakobsen er innkjøpt av Norsk kulturråd i 1986 og Sørlandets kunstmuseum i 1999.
Ronald Jakobsen har illustrert barneboka I Morgentåkedalen, som første gang ble utgitt på Fabritius forlag i 1981. Illustrasjonene viser eventyraktige skikkelser som går i ett med et tåkelandskap.
Prisen til «Årets Lillesandsbedrift» bestod i 2010 av en gavesjekk og et av Jakobsens malerier med motiv fra Saltholmen, et sted maleren har hentet mange av sine motiv fra.
Sommeren 2014 deltok Jakobsen på en større utstilling sammen med birkeneskunstner Barbro Raen Thomassen i Meta Hansens hus i Lillesand.Ronald Jakobsen er medlem i Norske billedkunstnere Agder og Norske malere (LNM).
| Ronald Hermann Jakobsen (født 14. desember 1956 på Nesna) er en norsk billedkunstner, bosatt i Lillesand. Han arbeider i hovedsak med maleri og grafikk.
Jakobsen er kjent for sine stemningsfulle bilder. Han karakteriseres som en lysets maler med en finstilt og avstemt fargepalett
I perioden 1981-85 tok han utdannelse ved Vestlandets kunstakademi. Han har flere separatutstillinger bak seg, blant annet i Galleri Vikerødegården på Furnes (1987), kunstforeninger i Tromsø (1988) og Lillesand (1992), Bomuldsfabriken Kunsthall (1999), Galleri BI-Z i Kristiansand (2009) og Galleri Heer i Oslo (2010). I Galleri Heer viste han oljemalerier og akvareller med blant annet motiv fra byrom, landskapsmalerier og et par akter. Han har deltatt på Sørlandsutstillingen fem ganger, siste gang i 1991. I 1992 deltok Jakobsen på Høstutstillingen, og året etter på en gruppeutstilling ved Sørlandets kunstmuseum i Kristiansand. Jakobsen er innkjøpt av Norsk kulturråd i 1986 og Sørlandets kunstmuseum i 1999.
Ronald Jakobsen har illustrert barneboka I Morgentåkedalen, som første gang ble utgitt på Fabritius forlag i 1981. Illustrasjonene viser eventyraktige skikkelser som går i ett med et tåkelandskap.
Prisen til «Årets Lillesandsbedrift» bestod i 2010 av en gavesjekk og et av Jakobsens malerier med motiv fra Saltholmen, et sted maleren har hentet mange av sine motiv fra.
Sommeren 2014 deltok Jakobsen på en større utstilling sammen med birkeneskunstner Barbro Raen Thomassen i Meta Hansens hus i Lillesand.Ronald Jakobsen er medlem i Norske billedkunstnere Agder og Norske malere (LNM).
== Referanser ==
== Litteratur ==
Minge, Hans Otto (1999): Norske billedkunstnere Agder, s. 88 og 89
Deberitz, Jan/Jakobsen, Ronald: I Morgentåkedalen, Fabritius forlag 1981 | Ronald Hermann Jakobsen (født 14. desember 1956 på Nesna) er en norsk billedkunstner, bosatt i Lillesand. | 196,696 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Harald_Heide-Steen_jr. | 2023-02-04 | Harald Heide-Steen jr. | ['Kategori:Alumni fra Oslo katedralskole', 'Kategori:Artikkelnavn som lett kan forveksles med andre artikkelnavn', 'Kategori:Artikler hvor barn hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor far hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor medlem hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor søsken hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 3. juli', 'Kategori:Dødsfall i 2008', 'Kategori:Fødsler 18. august', 'Kategori:Fødsler i 1939', 'Kategori:Kongens fortjenstmedalje i gull', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske jazzvokalister', 'Kategori:Norske komikere', 'Kategori:Norske skuespillere', 'Kategori:Personer fra Oslo', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Skuespillere i Olsenbanden-filmer', 'Kategori:Skuespillere ved Det Norske Teatret', 'Kategori:Skuespillere ved Oslo Nye Teater', 'Kategori:Skuespillere ved Trøndelag Teater', 'Kategori:Vinnere av Spellemannprisen'] | Harald Heide-Steen jr. (født 18. august 1939 i Oslo, død 3. juli 2008) var en norsk skuespiller, komiker og jazzmusiker.
Han er kjent som «Dynamitt-Harry» i de norske Olsenbanden-filmene. Han er også kjent som improviserende komiker, gjerne i tospann med Rolv Wesenlund under navnet «Wesensteen» på slutten av 1960-tallet. Heide-Steen jr. var erfaren innen revy- og teatermiljøet, og hadde flere soloopptredener hvor han ble kjent for sine mange figurer, blant annet «Rikstyristsjef Otmar X. Johansen», «Sylfest Strutle», «Russisk ubåtkaptein», «Nynorsk indisk kirurg» og «Flykaptein» for flyselskapet Spantax.
| Harald Heide-Steen jr. (født 18. august 1939 i Oslo, død 3. juli 2008) var en norsk skuespiller, komiker og jazzmusiker.
Han er kjent som «Dynamitt-Harry» i de norske Olsenbanden-filmene. Han er også kjent som improviserende komiker, gjerne i tospann med Rolv Wesenlund under navnet «Wesensteen» på slutten av 1960-tallet. Heide-Steen jr. var erfaren innen revy- og teatermiljøet, og hadde flere soloopptredener hvor han ble kjent for sine mange figurer, blant annet «Rikstyristsjef Otmar X. Johansen», «Sylfest Strutle», «Russisk ubåtkaptein», «Nynorsk indisk kirurg» og «Flykaptein» for flyselskapet Spantax.
== Karriere ==
Harald Heide-Steen jr. filmdebuterte som tolvåring i filmen Storfolk og småfolk regissert av Tancred Ibsen. Året før hadde han teaterdebutert i oppsetningen Let's Make an Opera av Benjamin Britten. Heide-Steen var sangutdannet ved Musikkonservatoriet i 1957 og fullførte examen artium ved Oslo katedralskole i 1958. Han deltok i russerevyen både i 1956 og i 1958 og deltok i sin første profesjonelle revy i Ferske fjes av Einar Schanke og Bjørn Sand i 1957. Han arbeidet en del i film og TV i perioden 1959-1960 og var innom blant annet NRK, BBC og RTF. Han ble hentet til NRK av Johnny Bergh i 1959, som hans assistent og innspillingsleder, og som produsent fra 1961-1965. Han var ansatt nummer 37 i NRK TV. I denne perioden produserte han over 100 programmer av forskjellig størrelse, hvorav det siste Kunden har alltid rett, der Rolv Wesenlund ble introdusert.
=== Revy og teater ===
I 1965 medvirket han med tekster og regi i revyen Lysthuset i samarbeid med bl.a. Rolv Wesenlund, Karin Krog, Svein Byhring og Elsa Lystad. Etter dette fulgte en rekke revyer på Chat Noir, ABC Teateret og Oslo Cabaret. Han medvirket i en rekke sommerrevyer og var med på å gjeninnføre sommerrevytradisjonen i Vestfold med to sommerrevyer i Tønsberg i 1968-1969. I 1960-årene var han sammen med Rolv Wesenlund med på å innføre en ny revyform med vekt på improvisasjon. Dette var med på å skape Heide-Steens velkjente karikaturkunst hvor han bl.a. gjorde lydhermende imitasjoner av fremmede språk og oppdiktede øvrighetspersoner. Han medvirket i sin siste Chat Noir-revy i 1990-1991 da han var med i Einar Schankes 40-års jubileumsrevy.
I tillegg til revy medvirket Heide-Steen også i en rekke teateroppsetninger. Han var skuespiller ved Oslo Nye Teater, Trøndelag Teater og Det Norske Teateret, hvor han hadde en rekke store roller i blant annet Knutsen og Ludvigsen, To muntre herrer fra Verona, West Land Story, Charleys Tante og Brødrene Østermanns huskors. Han medvirket også musikalsk i oppsetningene Oliver og Den stundesløse. Dessuten gjestet han også Riksteatret i jubileumssesongen 1988/1989 som Falstaff i De Lystige Koner i Windsor av William Shakespeare. Han var fast ansatt på Det Norske Teateret fra 1992.
=== TV og film ===
Fra debuten i TV medvirket Heide-Steen i en rekke TV-produksjoner, blant annet fjernsynsprogrammet Og takk for det sammen med Rolv Wesenlund og Kirsti Sparboe og NRK-dramatiseringen av Alexander Kiellands roman Fortuna. Nyere TV-opptreden er rollen som vaktmester Daniel Gasmann Smestad i Tore Ryens situasjonskomedie Karl & Co på TV 2.
Heide-Steen medvirket i 24 norske spillefilmer. Innen film og TV er han kjent som Dynamitt-Harry og Data-Harry i Olsenbanden-filmene. Etter filmdebuten i Storfolk og småfolk medvirket han blant annet i Til en ukjent, Hermann og Bryllupsfesten. I tillegg både skrev og medvirket han i den norske spillefilmen Mannen som ikke kunne le sammen med Rolv Wesenlund.
Heide-Steen tok etter hvert kun diverse gjesteopptredener i tillegg til å reise rundt med sitt enmannsshow hvor han hentet frem gamle figurer og imitasjoner etter publikums ønske. I tillegg medvirket han som stemmeskuespiller i noen animasjons- og tegnefilmer for barn.
=== Jazzvokalist ===
Som jazzvokalist utmerket han seg med scat-synging, og han utga jazzplaten Musikalske Minner med musikerne Bjørn Kjellemyr, Hallgrim Bratberg, Rune Arnesen og Svenn Erik Kristoffersen.
== Familie ==
Harald Heide-Steen jr. var sønn av skuespilleren Harald Heide Steen (1911–80) samt fetter til Andreas Diesen, Kari Diesen d.y. og Anne Marit Jacobsen. Harald var gift med Gullen og bodde i Bærum. Sammen fikk de barna Tiril Heide-Steen og Frikk Heide-Steen. Han var gift tre ganger tidligere og hadde ytterligere ett barn med en av sine tidligere ektefeller.I slutten av oktober 2007 fikk Heide-Steen jr. beskjed om at han hadde uhelbredelig lungekreft. Legene ga ham en prognose på to måneder dersom han ikke fikk noen form for behandling. Steen jr. døde 3. juli 2008.
== Priser og utmerkelser ==
Spellemannprisen 1978 i åpen klasse (verbal) for Harald Heide-Steen jr.
Leonardstatuetten 1984
Leif Justers ærespris 1991
Hedersprisen under Komiprisen 2005
Kongens fortjenstmedalje i gull 2005
Oslo bys kulturpris 2007
== Filmografi ==
=== Filmroller ===
2006 Wesensteen (Opptredener fra Wesensteen sammen med Rolv Wesenlund)
2004 De utrolige (orig. The Incredibles)
2003 Katteprinsen (orig. Neko no Ongaeshi / The Cat Returns)
2001 Atlantis - en forsvunnet verden (orig. Atlantis, the Lost Empire)
2001 Propp & Berta (orig. Prop og Berta) (stemme)
2000 Dinosaur
2000 Hundehotellet (orig. Hundhotellet)
1999 Olsenbandens siste stikk, «Dynamitt-Harry»
1998–2001 Karl & Co, «Daniel Gasman Smestad»
1997 Mot i brøstet, «Pierre/Ernst»(Bare krøll)
1997 Wesensteen
1995 Amalies jul Nissefar
1994 Fredrikssons fabrikk - The movie, «Olaf»
1994 Svaneprinsessen (orig. The Swan Princess)
1992 Gulasj med Harald Heide-Steen jr.
1990 Herman, «Tjukken», frisøren
1990 Til en ukjent, «Sjåføren»
1989 Bryllupsfesten, «Sverre Pedersen»
1985 Deilig er fjorden!
1984 Men Olsenbanden var ikke død!
1983 Kamera går! – Norsk filmproduksjon gjennom 75 år
1982 Olsenbandens aller siste kupp, «Fremmedarbeider som taxisjåfør»
1979 Olsenbanden og Dynamitt-Harry mot nye høyder, «Dynamitt-Harry»
1978 Olsenbanden + Data-Harry sprenger verdensbanken, «Data-Harry»
1977 Olsenbanden & Dynamitt-Harry på sporet, «Dynamitt-Harry»
1976 Reisen til Julestjernen, «Narren»
1975 Flåklypa Grand Prix (stemmen til Emanuel Desperados)
1975 Tut og kjør, «politimesteren»
1974 Bør Børson jr., «fotografen»
1974 Knutsen & Ludvigsen, «Knutsen»
1973 Fem døgn i august
1973 Olsenbanden og Dynamitt-Harry går amok, «Harry»
1972 Olsenbanden tar gull, «Lillegutt»
1971 Lucky Luke (stemme)
1970 Balladen om mestertyven Ole Høiland, «Jacob Tengsereid»
1970 Olsenbanden og Dynamitt-Harry, «Dynamitt-Harry»
1968 Mannen som ikke kunne le, «Dr. Riifer» psykiater og leder for latteruken.
1967 Jungelboken, «Kong Louie», apenes konge (stemme)
1951 Storfolk og småfolk, «Ola», sønnen
== Diskografi ==
The Sound of Gjøk and Sisik (1966) med Rolv Wesenlund
Wesensteen at the Kaffistova (1967) med Rolv Wesenlund
Feriebiskop Fjertnes slår til igjen (1968) med Rolv Wesenlund
Harald synger griseviser (1970)
Og takk for det (1970) med Rolv Wesenlund
Hjertelig tilstede (1971)
Harald Heide-Steen jr. (1978)
Av riksturistsjef Johansen Annaler 1978 - 79 (1979) med Totto Osvold
Munnskold over alle grenser (1979)
Geilo-kameratene (1980) med Rolv Wesenlund
Jeg tror folk er blitt spenna gærne (1980)
Turistsjef Johansens Beste (1982)
Some Like It Hot (1984)
Sylfest Strutle live at the Gildevangen (1985)
Georgs Magiske Medisin av Roald Dahl (1986) Lydbok
Wesensteen, The best of - samle-CD nr.1 (1994) med Rolv Wesenlund
Wesensteen 2 (1996) med Rolv Wesenlund
Den Kjempestore Krokodillen av Roald Dahl (1996) lydbok
Musikalske Minner (2008)
== Bøker ==
Sett og hørt, Gyldendal 1981.
Stille i Studio! Værsåsnill…, Gyldendal 1984.
Harald Heide-Steen Jr. og Luigi Valente (1986). A tavola!! Med Harald og Gino. En guide over gode ristoranter i Roma, Firenze, Lazio, Umbria og Toscana. Gyldendal. [Illustrert av Inge Grødum]
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Heide Steen jr.s hjemmeside på waybackmachine.org (besøkt 25. oktober 2014)
(en) Harald Heide-Steen jr. på Internet Movie Database
(no) Harald Heide-Steen jr. hos Sceneweb
(en) Harald Heide-Steen jr. hos The Movie Database
Sylfest Strutle på Reisefot (Postens sommerkassett 1983)
Tidslinje med bilder i Aftenposten 2008 | Jacob Steen (født ca.1750 i Bergen, død 19. | 196,697 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Diafra_Sakho | 2023-02-04 | Diafra Sakho | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fotballspillere for FC Metz', 'Kategori:Fotballspillere for Stade Rennais FC', 'Kategori:Fotballspillere for US Boulogne', 'Kategori:Fotballspillere for West Ham United FC', 'Kategori:Fødsler i 1989', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Senegalesiske fotballspillere', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Spillere i Fotball-VM 2018'] | Diafra Sakho (født 24. desember 1989) er en senegalesisk fotballspiller som fra 31. desember 2019 er klubbløs.
Han har tidligere spilt for de franske klubbene Metz og Boulogne.
| Diafra Sakho (født 24. desember 1989) er en senegalesisk fotballspiller som fra 31. desember 2019 er klubbløs.
Han har tidligere spilt for de franske klubbene Metz og Boulogne.
== Landslaget ==
Han ble tatt ut i Senegals tropp til VM i fotball 2018 i Russland.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(fr) Diafra Sakho – Ligue de Football Professionnel
(fr) Diafra Sakho – LÉquipe
(en) Diafra Sakho – Transfermarkt
(en) Diafra Sakho – national-football-teams.com
(en) Diafra Sakho – WorldFootball.net
(en) Diafra Sakho – Soccerbase.com
(en) Diafra Sakho – FootballDatabase.eu
(en) Diafra Sakho – Soccerway
(en) Diafra Sakho – Tyrkias fotballforbund
(en) Diafra Sakho – FBref
West Ham United profile | | fødtsted = Guédiawaye | 196,698 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Toril_Aalberg | 2023-02-04 | Toril Aalberg | ['Kategori:Alumni fra NTNU', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor medlem hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 2. november', 'Kategori:Fødsler i 1970', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Medlemmer av Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab', 'Kategori:Norske sosiologiprofessorer', 'Kategori:Norske valgforskere', 'Kategori:Personer fra Trondheim kommune', 'Kategori:Professorer ved NTNU', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Toril Aalberg (født 1970 i Trondheim) er en norsk samfunnsviter og professor i sosiologi ved Institutt for sosiologi og statsvitenskap ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU). Hun er ekspert på medier, valg og politikk og mye brukt som kommentator under valgkamper, både av NRK og andre medier.Aalberg har sin utdannelse fra NTNU og forløperen Universitetet i Trondheim. I 1995 ble hun cand.polit., med en empirisk analyse av norsk opinion i perioden 1965–1993.I 2001 ble hun dr. polit. i statsvitenskap, med avhandlingen Comparative Public Opinion on Distributive Justice: Ideals, Perceptions and Policy Attitudes, der hun undersøkte hvilke verdier og holdninger folk i ulike land har til økonomisk fordeling.Hun ble ansatt ved NTNU som førsteamanuensis i mediesosiologi i 2003, og som professor i 2009.
I 2014 opprettet hun, med støtte fra blant andre European Science Foundation, «Populist Political Communication in Europe», et europeisk forskningsnettverk som studerer populistisk politisk kommunikasjon.Aalberg har fått flere hedersbevisninger for sin forskning. I 2000 ble hun tildelt en pris fra Trond Lykkes fond for vitenskapelige priser til unge forskere (senere Det Kongelige Norske Videnskabers Selskabs pris for yngre forskere). Aalbergs forskningsområde var komparativ offentlig opinion.I 2002 mottok hun Stein Rokkan-prisen for doktorgradsavhandlingen sin.I 2006 var hun en av dem som ble tildelt midler fra Norges forskningsråds program Yngre fremragende forskere. Tittelen på Aalbergs prosjekt var: «Media Systems, News Content and Public Perception of Political Reality», et prosjekt der hun undersøkte hvordan ulike mediesystemer legger føringer for nyhetsformidling, og dermed påvirker folks faktiske kunnskap.Aalberg er medlem av Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab (DKNVS).I 2017 ble hun tildelt EU4FACTS' video award, en pris for forskningsformidling via video. Hun mottok prisen for en film som beskriver forholdet mellom media og populisme. Filmen er på halvannet minutt og er ett av flere elementer i en utdanningspakke i regi av COST-aksjonen Populist Political Communication in Europe, som ledes av Aalberg. COST er et europeisk forskningssamarbeid.
| Toril Aalberg (født 1970 i Trondheim) er en norsk samfunnsviter og professor i sosiologi ved Institutt for sosiologi og statsvitenskap ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU). Hun er ekspert på medier, valg og politikk og mye brukt som kommentator under valgkamper, både av NRK og andre medier.Aalberg har sin utdannelse fra NTNU og forløperen Universitetet i Trondheim. I 1995 ble hun cand.polit., med en empirisk analyse av norsk opinion i perioden 1965–1993.I 2001 ble hun dr. polit. i statsvitenskap, med avhandlingen Comparative Public Opinion on Distributive Justice: Ideals, Perceptions and Policy Attitudes, der hun undersøkte hvilke verdier og holdninger folk i ulike land har til økonomisk fordeling.Hun ble ansatt ved NTNU som førsteamanuensis i mediesosiologi i 2003, og som professor i 2009.
I 2014 opprettet hun, med støtte fra blant andre European Science Foundation, «Populist Political Communication in Europe», et europeisk forskningsnettverk som studerer populistisk politisk kommunikasjon.Aalberg har fått flere hedersbevisninger for sin forskning. I 2000 ble hun tildelt en pris fra Trond Lykkes fond for vitenskapelige priser til unge forskere (senere Det Kongelige Norske Videnskabers Selskabs pris for yngre forskere). Aalbergs forskningsområde var komparativ offentlig opinion.I 2002 mottok hun Stein Rokkan-prisen for doktorgradsavhandlingen sin.I 2006 var hun en av dem som ble tildelt midler fra Norges forskningsråds program Yngre fremragende forskere. Tittelen på Aalbergs prosjekt var: «Media Systems, News Content and Public Perception of Political Reality», et prosjekt der hun undersøkte hvordan ulike mediesystemer legger føringer for nyhetsformidling, og dermed påvirker folks faktiske kunnskap.Aalberg er medlem av Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab (DKNVS).I 2017 ble hun tildelt EU4FACTS' video award, en pris for forskningsformidling via video. Hun mottok prisen for en film som beskriver forholdet mellom media og populisme. Filmen er på halvannet minutt og er ett av flere elementer i en utdanningspakke i regi av COST-aksjonen Populist Political Communication in Europe, som ledes av Aalberg. COST er et europeisk forskningssamarbeid.
== Bibliografi (utvalg) ==
Mediesosiologi (2012) – med Eiri Elvestad
How Media Inform Democracy (redaktør) (2012) – med James Curran
Communicating Politics: Political Communication in the Nordic Countries (redaktør) (2008) – med Jesper Strömbäck og Mark Ørsten
Den medialiserte politikken (2007) – med Anders Todal Jenssen
Achieving Justice: Comparative Public Opinion on Distributive Justice: Ideals, Perceptions and Policy Attitudes (2003)
Challenges to Representative Democracy: Parties, Voters and Public Opinion (redaktør) (1999) – med Hanne Marthe Narud (1999)
== Referanser ==
== Kilder ==
Nergård, Halldis (2013) «Bølla fra Bakkaune». I: Adresseavisen, UKE-adressa, s. 17–19)
Ressem, Synnøve (2007) «Forsker i vinden». I: Universitetsavisa 4. september 2007 Les i fulltekst på nett
Weisser, Agnethe (2014) «Studerer europeiske populister». I: Adresseavisen, 28. mai 2014, s. 24
== Eksterne lenker ==
Informasjon om Aalberg på ntnu.no Arkivert 10. desember 2014 hos Wayback Machine. Lest 10. desember 2014
(no) Publikasjoner av Toril Aalberg i BIBSYS
(no) Publikasjoner av Toril Aalberg i forskningsdokumentasjonssystemet CRIStin | Toril Aalberg (født 1970 i Trondheim) er en norsk samfunnsviter og professor i sosiologi ved Institutt for sosiologi og statsvitenskap ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU). Hun er ekspert på medier, valg og politikk og mye brukt som kommentator under valgkamper, både av NRK og andre medier. | 196,699 |
Subsets and Splits
No saved queries yet
Save your SQL queries to embed, download, and access them later. Queries will appear here once saved.