url
stringlengths 31
279
⌀ | date_scraped
stringclasses 1
value | headline
stringlengths 1
194
| category
stringlengths 16
3.67k
⌀ | ingress
stringlengths 12
19.1k
⌀ | article
stringlengths 15
310k
⌀ | abstract
stringlengths 1
1.02k
⌀ | id
int64 0
202k
|
|---|---|---|---|---|---|---|---|
https://no.wikipedia.org/wiki/De_tre_bukkene_Bruse | 2023-02-04 | De tre bukkene Bruse | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste', 'Kategori:Norske folkeeventyr'] | For folkemusikkgruppa, se Bukkene Bruse.
De tre bukkene Bruse eller De tre Bukkene Bruse, som skulde gaae til Sæters og gjøre sig fede er et kort, norsk folkeeventyr som Peter Christen Asbjørnsen fikk høre fortalt av Anders Lysgaard fra Svennes Gård i Biri i 1842. Eventyret ble første gang gjengitt i tredje hefte av Norske Folkeeventyr (1843). Eventyret handler om tre geitebukker som på vei til sommerbeite på en seter blir truet av et troll under ei bru.
| For folkemusikkgruppa, se Bukkene Bruse.
De tre bukkene Bruse eller De tre Bukkene Bruse, som skulde gaae til Sæters og gjøre sig fede er et kort, norsk folkeeventyr som Peter Christen Asbjørnsen fikk høre fortalt av Anders Lysgaard fra Svennes Gård i Biri i 1842. Eventyret ble første gang gjengitt i tredje hefte av Norske Folkeeventyr (1843). Eventyret handler om tre geitebukker som på vei til sommerbeite på en seter blir truet av et troll under ei bru.
== Handlingsreferat ==
Eventyret forteller om tre bukker, en liten, en mellomstor og en stor, som «skal til seters for å gjøre seg fete». Da de kommer til ei bru og skal gå over, blir de stoppet av et troll som bor under brua og vil vite hvem det er «som tramper på min bro». Trollet lar den første og andre bukken slippe over fordi begge sier at den neste er større. Da den tredje og største av bukkene Bruse kommer trampende og trollet reiser seg, stanger bukken trollet uti fossen og alle bukkene kommer trygt over.
== Folkloristisk kommentar ==
|
Eventyret om De tre bukkene Bruse er kjent i ni varianter fra Norge. Det finnes også enkeltstående belegg på eventyrtypen fra Sverige, Ungarn og India, men ytterst få utenlandske varianter er funnet. I den internasjonale eventyrkatalogen er typen registrert som AT 122E. Det større antall norske varianter kan skyldes at eventyret er forankret i forestillinger knyttet til seterkulturen. Navnet Bruse betyr «busk, kratt eller einerkvister», og er trolig ment å skulle understreke at geitebukker er altetende. De tre bukkene har åpenbart blitt sulteforet gjennom vinteren og vært utsatt for den velkjente vårknipa.Sulteforingen kan altså settes i direkte forbindelse med målet om å dra til seters for å gjøre seg tykk og feit i løpet av sommeren. Det het seg at dyrene skulle føres til seters straks bjerkebladene var blitt så store som museører. På Østlandet skjer dette gjerne tidlig i mai måned. Ferden var ikke strabasiøs bare fordi dyrene var avsvekket, men også fordi en tidligere enkelte steder forbandt seterføringen med farer av magisk art, og husdyra ble da ledet over demonavvergende stål. I en sagntekst som Peter Christen Asbjørnsen sendte til Andreas Faye heter det: «Naar Kjørene slippes ud om Vaaren, skal man for at sikre den for den skadelige Indflydelse af Troldskab smøre dem eller kaste over dem eller ogsaa lægge under Fjøstærskelen Tyspast (Kjuspast / Kjelderhalsbær), Marihand og Vievand (ogsaa tvende Urter, hvis Navne i Skriftsproget jeg ikke kjender).» (Øverland 1902:23).
Slik det fremgår av fortellingen er trollet bruas eier, noe som samtidig understreker trollet som naturens hersker. Konflikten skyldes at bukkene krysser grensen mellom kultur og natur, uttrykt gjennom å tråkke inn på trollets territorium. Bru betegner en overgang (rite de passage), og trollet representerer den naturgitte hindring på veien opp til setra. Trollet fremstilt som et naturvette med eierrett til skog, fjell og utmark er et gammelt motiv, som også gjenfinnes i eventyret om «Gutten som Kappaad med Troldet». Når gutten er ute for å hugge ved, kommer trollet og hevder at det er den som eier skogen.
Det er ellers et alminnelig trekk ved såkalte dyreeventyr at dyrene kan snakke. Rent fortellerteknisk bør det bemerkes at de tre bukkene ikke følges av noen gjeter og at de heller ikke går i samlet flokk, men denne individualiteten er nødvendig for å gjøre bruk av tretallsloven, som bygger opp mot den såkalte bakvektsloven, hvor det blir opp til den siste bukken å stange trollet i hjel. Som narrativt virkemiddel benyttes formelspråk, der ordlyden er parallell fra første til siste bukk, etter skjemaet: nei - nei - ja, mens eventyrformelens «Det var en gang …» som vanlig uttrykker det tidløse ved sjangeren og setra heller ikke er stedbundet.
Mer rasjonelt innrettet tradisjonsforskning har påpekt at trusselbildet med forbud og farer har virket arbeidsregulerende i den hensikt å hindre overbeskatning (ikke gjøre snauhugst i skogen eller drive overbeite på setra). De arbeidsregulerende argumentene er i alle disse tilfellene oversatt til forestillinger om supranormale krefter som truer den som utsetter seg for å bryte normer og regler.
Eventyrene ender imidlertid med at representantene for samfunn og produksjon (mennesket, bukkene og så videre) gjør bruk av kulturen til å utvinne og tilegne seg naturen etter å ha tatt livet av vokteren (trollet). Det går selvfølgelig ut på det samme enten trollet lures til selv å sprette opp magen og sette livet til eller det stanges i hjel. Poenget er at hindringene ryddes av veien.
== Popularitet ==
De tre bukkene Bruse er kanskje det mest kjente norske folkeeventyret. Det er kort, har flere gjentakelser og en klar handling som er lett å huske. Eventyret er dermed lett å gjenfortelle for små barn, og lett å dramatisere med geitestemmer, trollbuldring, trampelyder, trippende fingre og stangebevegelser. Eventyret har blitt utgitt på flere språk og i mange forskjellige versjoner, blant annet som billedbøker og popup-bøker.
Det har også blitt laget parodier og oppfølgere til eventyret, deriblant den populære bildeboka Bukkene Bruse på badeland av Bjørn F. Rørvik og Gry Moursund som kom 2009, og oppfølgerne Bukkene Bruse vender tilbake fra 2014 og Bukkene Bruse begynner på skolen fra 2017. 2020 utkom Roar Mikalsens bok Bukkene Bruse-opprinnelsen for ungdom og voksne. Den ble utgitt på norsk og engelsk. Boken er en fortelling om myter og magi med undertoner av rettferdighet og harmoni.
== Litteratur ==
Solheim, Svale: Norsk setertradisjon, Oslo 1952.
Øverland, Ole Andreas: Hvorledes P. Chr. Asbjørnsen begyndte som sagnfortæller. Det norske Aktieforlag. Kristiania 1902.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Asbjørnsen, P. Chr. (Peter Christen) (1812-1885) og Moe, Jørgen (1932). «De tre bukkene Bruse». Folke og huldreeventyr: norske kunstneres billedutgave. 1. Oslo: Gyldendal. s. 90-92. CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste (link) | Bukkene Bruse på badeland er en norsk bildebok for barn, skrevet av Bjørn F. Rørvik, illustrert av Gry Moursund og utgitt første gang i 2009. | 196,400 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Alders_tids_bruk | 2023-02-04 | Alders tids bruk | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Normer', 'Kategori:Tingsrett'] | Alders tids bruk er et rettsinstitutt som er nært beslektet med hevd, men som gir selvstendig grunnlag for å ta over (ekstingvere) eller oppnå rettigheter i fast eiendom. Hensynene bak denne regelen har historisk vært at en anser det som viktig at eiendomsforhold er stabile og ikke preges av stadig uro og omskiftninger. Dersom bruken har foregått over en svært lang periode er det uheldig å rippe opp i dette og det at rette eier ikke har foretatt seg noe er også et argument for å bevare dagens tilstand .
Selv om instituttet i det vesentlige er bygget på samme prinsipper som for hevd, er vilkårene likevel noe ulike. I motsetning til hevd er alders tids bruk ulovfestet . Vilkårene for alders tids bruk er mindre presise enn for hevd, men sentrale vilkår er også her at bruken må ha skjedd i strid med opprinnelig eiers rett, for eksempel langvarig husdyrbeite på annen manns grunn. Videre må den som krever rett ha vært i god tro, en kan ikke avlede rett når enn vet at andre har eksklusiv rett til området og likevel tar det i bruk. Det stiles ikke krav til synlige markører for bruken, for eksempel gjerder eller grinder, slik tilfellet er for hevd. Kravene til eksklusivitet, det vil si at en er alene om bruken, og sammenhengende bruk er mindre strenge enn for hevd. En kan for eksempel tenke seg husdyrbeite utøvet av flere bønder innen samme område, og at det inntrer et opphold i beitet på noen år for en eller flere av dem, for eksempel når et bruk legges brakk. Til gjengjeld er "hevdstiden" for alders tids bruk mye lengre enn for hevd - det kreves vanligvis over 100 års bruk.
| Alders tids bruk er et rettsinstitutt som er nært beslektet med hevd, men som gir selvstendig grunnlag for å ta over (ekstingvere) eller oppnå rettigheter i fast eiendom. Hensynene bak denne regelen har historisk vært at en anser det som viktig at eiendomsforhold er stabile og ikke preges av stadig uro og omskiftninger. Dersom bruken har foregått over en svært lang periode er det uheldig å rippe opp i dette og det at rette eier ikke har foretatt seg noe er også et argument for å bevare dagens tilstand .
Selv om instituttet i det vesentlige er bygget på samme prinsipper som for hevd, er vilkårene likevel noe ulike. I motsetning til hevd er alders tids bruk ulovfestet . Vilkårene for alders tids bruk er mindre presise enn for hevd, men sentrale vilkår er også her at bruken må ha skjedd i strid med opprinnelig eiers rett, for eksempel langvarig husdyrbeite på annen manns grunn. Videre må den som krever rett ha vært i god tro, en kan ikke avlede rett når enn vet at andre har eksklusiv rett til området og likevel tar det i bruk. Det stiles ikke krav til synlige markører for bruken, for eksempel gjerder eller grinder, slik tilfellet er for hevd. Kravene til eksklusivitet, det vil si at en er alene om bruken, og sammenhengende bruk er mindre strenge enn for hevd. En kan for eksempel tenke seg husdyrbeite utøvet av flere bønder innen samme område, og at det inntrer et opphold i beitet på noen år for en eller flere av dem, for eksempel når et bruk legges brakk. Til gjengjeld er "hevdstiden" for alders tids bruk mye lengre enn for hevd - det kreves vanligvis over 100 års bruk.
== Referanser ==
== Se også ==
Hevd (rettighet) | Alders tids bruk er et rettsinstitutt som er nært beslektet med hevd, men som gir selvstendig grunnlag for å ta over (ekstingvere) eller oppnå rettigheter i fast eiendom. Hensynene bak denne regelen har historisk vært at en anser det som viktig at eiendomsforhold er stabile og ikke preges av stadig uro og omskiftninger. | 196,401 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Gr%C3%A6sberget | 2023-02-04 | Græsberget | ['Kategori:12°Ø', 'Kategori:60°N', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Bosetninger i Kongsvinger', 'Kategori:Innlandetstubber', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2023-01'] | Græsberget (skogfinsk: Krasperi) er ei lita bygd i Kongsvinger kommune. Den ligger mellom Lundersæter og Svullrya og hørte tidligere til Brandval kommune.
| Græsberget (skogfinsk: Krasperi) er ei lita bygd i Kongsvinger kommune. Den ligger mellom Lundersæter og Svullrya og hørte tidligere til Brandval kommune.
== Referanser ==
== Litteratur ==
Bråten, Rudolf (1992). Brandval Finnskog bosetting. [Hokkåsen]: Solør-Värmland finnkulturforening. ISBN 8299283507. | Græsberget (skogfinsk: Krasperi) er ei lita bygd i Kongsvinger kommune. Den ligger mellom Lundersæter og Svullrya og hørte tidligere til Brandval kommune. | 196,402 |
https://no.wikipedia.org/wiki/De_tre_bukkene_Bruse | 2023-02-04 | De tre bukkene Bruse | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste', 'Kategori:Norske folkeeventyr'] | For folkemusikkgruppa, se Bukkene Bruse.
De tre bukkene Bruse eller De tre Bukkene Bruse, som skulde gaae til Sæters og gjøre sig fede er et kort, norsk folkeeventyr som Peter Christen Asbjørnsen fikk høre fortalt av Anders Lysgaard fra Svennes Gård i Biri i 1842. Eventyret ble første gang gjengitt i tredje hefte av Norske Folkeeventyr (1843). Eventyret handler om tre geitebukker som på vei til sommerbeite på en seter blir truet av et troll under ei bru.
| For folkemusikkgruppa, se Bukkene Bruse.
De tre bukkene Bruse eller De tre Bukkene Bruse, som skulde gaae til Sæters og gjøre sig fede er et kort, norsk folkeeventyr som Peter Christen Asbjørnsen fikk høre fortalt av Anders Lysgaard fra Svennes Gård i Biri i 1842. Eventyret ble første gang gjengitt i tredje hefte av Norske Folkeeventyr (1843). Eventyret handler om tre geitebukker som på vei til sommerbeite på en seter blir truet av et troll under ei bru.
== Handlingsreferat ==
Eventyret forteller om tre bukker, en liten, en mellomstor og en stor, som «skal til seters for å gjøre seg fete». Da de kommer til ei bru og skal gå over, blir de stoppet av et troll som bor under brua og vil vite hvem det er «som tramper på min bro». Trollet lar den første og andre bukken slippe over fordi begge sier at den neste er større. Da den tredje og største av bukkene Bruse kommer trampende og trollet reiser seg, stanger bukken trollet uti fossen og alle bukkene kommer trygt over.
== Folkloristisk kommentar ==
|
Eventyret om De tre bukkene Bruse er kjent i ni varianter fra Norge. Det finnes også enkeltstående belegg på eventyrtypen fra Sverige, Ungarn og India, men ytterst få utenlandske varianter er funnet. I den internasjonale eventyrkatalogen er typen registrert som AT 122E. Det større antall norske varianter kan skyldes at eventyret er forankret i forestillinger knyttet til seterkulturen. Navnet Bruse betyr «busk, kratt eller einerkvister», og er trolig ment å skulle understreke at geitebukker er altetende. De tre bukkene har åpenbart blitt sulteforet gjennom vinteren og vært utsatt for den velkjente vårknipa.Sulteforingen kan altså settes i direkte forbindelse med målet om å dra til seters for å gjøre seg tykk og feit i løpet av sommeren. Det het seg at dyrene skulle føres til seters straks bjerkebladene var blitt så store som museører. På Østlandet skjer dette gjerne tidlig i mai måned. Ferden var ikke strabasiøs bare fordi dyrene var avsvekket, men også fordi en tidligere enkelte steder forbandt seterføringen med farer av magisk art, og husdyra ble da ledet over demonavvergende stål. I en sagntekst som Peter Christen Asbjørnsen sendte til Andreas Faye heter det: «Naar Kjørene slippes ud om Vaaren, skal man for at sikre den for den skadelige Indflydelse af Troldskab smøre dem eller kaste over dem eller ogsaa lægge under Fjøstærskelen Tyspast (Kjuspast / Kjelderhalsbær), Marihand og Vievand (ogsaa tvende Urter, hvis Navne i Skriftsproget jeg ikke kjender).» (Øverland 1902:23).
Slik det fremgår av fortellingen er trollet bruas eier, noe som samtidig understreker trollet som naturens hersker. Konflikten skyldes at bukkene krysser grensen mellom kultur og natur, uttrykt gjennom å tråkke inn på trollets territorium. Bru betegner en overgang (rite de passage), og trollet representerer den naturgitte hindring på veien opp til setra. Trollet fremstilt som et naturvette med eierrett til skog, fjell og utmark er et gammelt motiv, som også gjenfinnes i eventyret om «Gutten som Kappaad med Troldet». Når gutten er ute for å hugge ved, kommer trollet og hevder at det er den som eier skogen.
Det er ellers et alminnelig trekk ved såkalte dyreeventyr at dyrene kan snakke. Rent fortellerteknisk bør det bemerkes at de tre bukkene ikke følges av noen gjeter og at de heller ikke går i samlet flokk, men denne individualiteten er nødvendig for å gjøre bruk av tretallsloven, som bygger opp mot den såkalte bakvektsloven, hvor det blir opp til den siste bukken å stange trollet i hjel. Som narrativt virkemiddel benyttes formelspråk, der ordlyden er parallell fra første til siste bukk, etter skjemaet: nei - nei - ja, mens eventyrformelens «Det var en gang …» som vanlig uttrykker det tidløse ved sjangeren og setra heller ikke er stedbundet.
Mer rasjonelt innrettet tradisjonsforskning har påpekt at trusselbildet med forbud og farer har virket arbeidsregulerende i den hensikt å hindre overbeskatning (ikke gjøre snauhugst i skogen eller drive overbeite på setra). De arbeidsregulerende argumentene er i alle disse tilfellene oversatt til forestillinger om supranormale krefter som truer den som utsetter seg for å bryte normer og regler.
Eventyrene ender imidlertid med at representantene for samfunn og produksjon (mennesket, bukkene og så videre) gjør bruk av kulturen til å utvinne og tilegne seg naturen etter å ha tatt livet av vokteren (trollet). Det går selvfølgelig ut på det samme enten trollet lures til selv å sprette opp magen og sette livet til eller det stanges i hjel. Poenget er at hindringene ryddes av veien.
== Popularitet ==
De tre bukkene Bruse er kanskje det mest kjente norske folkeeventyret. Det er kort, har flere gjentakelser og en klar handling som er lett å huske. Eventyret er dermed lett å gjenfortelle for små barn, og lett å dramatisere med geitestemmer, trollbuldring, trampelyder, trippende fingre og stangebevegelser. Eventyret har blitt utgitt på flere språk og i mange forskjellige versjoner, blant annet som billedbøker og popup-bøker.
Det har også blitt laget parodier og oppfølgere til eventyret, deriblant den populære bildeboka Bukkene Bruse på badeland av Bjørn F. Rørvik og Gry Moursund som kom 2009, og oppfølgerne Bukkene Bruse vender tilbake fra 2014 og Bukkene Bruse begynner på skolen fra 2017. 2020 utkom Roar Mikalsens bok Bukkene Bruse-opprinnelsen for ungdom og voksne. Den ble utgitt på norsk og engelsk. Boken er en fortelling om myter og magi med undertoner av rettferdighet og harmoni.
== Litteratur ==
Solheim, Svale: Norsk setertradisjon, Oslo 1952.
Øverland, Ole Andreas: Hvorledes P. Chr. Asbjørnsen begyndte som sagnfortæller. Det norske Aktieforlag. Kristiania 1902.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Asbjørnsen, P. Chr. (Peter Christen) (1812-1885) og Moe, Jørgen (1932). «De tre bukkene Bruse». Folke og huldreeventyr: norske kunstneres billedutgave. 1. Oslo: Gyldendal. s. 90-92. CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste (link) | Bukkene Bruse vender tilbake er en norsk bildebok for barn utgitt første gang i 2014. Boka er skrevet av Bjørn F. | 196,403 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Sagskatten | 2023-02-04 | Sagskatten | ['Kategori:Norsk skogbruk', 'Kategori:Norske skatter', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2019-05', 'Kategori:Usorterte stubber'] | Sagskatten var en særskilt skatt på sagbruk i Norge fra 1560 til den ble opphevet sammen med sagbruksprivilegiene i 1860. Skatten ble ved flere anledninger forhøyet og mellom 1747 og 1795 var det en egen sagmesterskatt.
| Sagskatten var en særskilt skatt på sagbruk i Norge fra 1560 til den ble opphevet sammen med sagbruksprivilegiene i 1860. Skatten ble ved flere anledninger forhøyet og mellom 1747 og 1795 var det en egen sagmesterskatt.
== Referanser == | Sagskatten var en særskilt skatt på sagbruk i Norge fra 1560 til den ble opphevet sammen med sagbruksprivilegiene i 1860. Skatten ble ved flere anledninger forhøyet og mellom 1747 og 1795 var det en egen sagmesterskatt. | 196,404 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Claude-Michel_Sch%C3%B6nberg | 2023-02-04 | Claude-Michel Schönberg | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor sted presiseres med kvalifikator fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:Franske komponister', 'Kategori:Franske musikere', 'Kategori:Fødsler 6. juli', 'Kategori:Fødsler i 1944', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Vannes', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Claude-Michel Schönberg (født 6. juli 1944) er en fransk musiker, sanger, skuespiller og komponist, særlig av musikaler, best kjent for sitt samarbeid med lyrikeren Alain Boublil. Blant hans større verker er rockeoperaen La Révolution Française (1973), Les Misérables (1980), Miss Saigon (1989), Martin Guerre (1996), The Pirate Queen (2006), som var den første med amerikanske samarbeidspartnere, og Marguerite (2008). Han har også arbeidet som plateprodusent.
Schönberg er født i franske Vannes i Bretagne av jødiske foreldre fra Ungarn. Hans far var orgelreparatør og hans mor pianostemmer. Han var tidligere gift med fjernsynsjournalisten og nyhetsankeret Béatrice Schönberg. I 2003 giftet han seg med den engelske ballerina Charlotte Talbot. Han har tre barn, en sønn og to døtre.
| Claude-Michel Schönberg (født 6. juli 1944) er en fransk musiker, sanger, skuespiller og komponist, særlig av musikaler, best kjent for sitt samarbeid med lyrikeren Alain Boublil. Blant hans større verker er rockeoperaen La Révolution Française (1973), Les Misérables (1980), Miss Saigon (1989), Martin Guerre (1996), The Pirate Queen (2006), som var den første med amerikanske samarbeidspartnere, og Marguerite (2008). Han har også arbeidet som plateprodusent.
Schönberg er født i franske Vannes i Bretagne av jødiske foreldre fra Ungarn. Hans far var orgelreparatør og hans mor pianostemmer. Han var tidligere gift med fjernsynsjournalisten og nyhetsankeret Béatrice Schönberg. I 2003 giftet han seg med den engelske ballerina Charlotte Talbot. Han har tre barn, en sønn og to døtre.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Claude-Michel Schönberg på Internet Movie Database
(da) Claude-Michel Schönberg på Filmdatabasen
(fr) Claude-Michel Schönberg på Allociné
(en) Claude-Michel Schönberg hos The Movie Database
(en) Claude-Michel Schönberg hos Internet Broadway Database
(en) Claude-Michel Schönberg på Discogs
(en) Claude-Michel Schönberg på MusicBrainz
(en) Claude-Michel Schönberg på Spotify
(en) Claude-Michel Schönberg på Genius — sangtekster | Claude-Michel Schönberg (født 6. juli 1944) er en fransk musiker, sanger, skuespiller og komponist, særlig av musikaler, best kjent for sitt samarbeid med lyrikeren Alain Boublil. | 196,405 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Kjell_Henry_Gjelstad | 2023-02-04 | Kjell Henry Gjelstad | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 11. mars', 'Kategori:Dødsfall i 2007', 'Kategori:Fødsler 21. mai', 'Kategori:Fødsler i 1925', 'Kategori:Kommandører av St. Olavs Orden', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske embets- og tjenestemenn', 'Kategori:Norske jurister', 'Kategori:Personer fra Sandefjord kommune'] | Kjell Henry Gjelstad (født 21. mai 1925 i Sandar, død 11. mars 2007 i Oslo) var en norsk embetsmann og første revisjonsråd i Riksrevisjonen.
Han satt i årene 1980-1982 i Finansdepartementets budsjettsystemutvalg.Han ble i 1995 utnevnt til Kommandør av St. Olavs Orden for embetsfortjenester.
| Kjell Henry Gjelstad (født 21. mai 1925 i Sandar, død 11. mars 2007 i Oslo) var en norsk embetsmann og første revisjonsråd i Riksrevisjonen.
Han satt i årene 1980-1982 i Finansdepartementets budsjettsystemutvalg.Han ble i 1995 utnevnt til Kommandør av St. Olavs Orden for embetsfortjenester.
== Referanser == | Kjell Henry Gjelstad (født 21. mai 1925 i Sandar, død 11. | 196,406 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Sykloide | 2023-02-04 | Sykloide | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Kurver', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker'] | Sykloide er en matematisk kurve som beskrives av et punkt på en sirkel som triller langs en rett linje med jevn hastighet. Den har vært kjent fra antikken og beundret både for sin form og geometriske egenskaper. Ut fra måten den genereres består den av uendelig mange og like buer langs en rett linje. Hvor to buer møtes, har kurven en spiss. Ut fra dens form trodde man i lengre tid at den var en halv ellipse.
Galileo Galilei var en av de første som prøvde å studere denne kurven nøyere. Det var han som ga den navnet sykloide, og han prøvde å bestemme arealet under en bue. Dette inngikk i planer han hadde for å bygge broer med en slik form. Han tegnet kurven på et materiale og skar så bort alt bortsett fra stoffet under buen. Ved å veie dette stykket materiale og sammenligne vekten med vekten av den genererende sirkelen laget av samme materiale, fant han at arealet under sykloidebuen var tre ganger så stort som sirkelarealet.
| Sykloide er en matematisk kurve som beskrives av et punkt på en sirkel som triller langs en rett linje med jevn hastighet. Den har vært kjent fra antikken og beundret både for sin form og geometriske egenskaper. Ut fra måten den genereres består den av uendelig mange og like buer langs en rett linje. Hvor to buer møtes, har kurven en spiss. Ut fra dens form trodde man i lengre tid at den var en halv ellipse.
Galileo Galilei var en av de første som prøvde å studere denne kurven nøyere. Det var han som ga den navnet sykloide, og han prøvde å bestemme arealet under en bue. Dette inngikk i planer han hadde for å bygge broer med en slik form. Han tegnet kurven på et materiale og skar så bort alt bortsett fra stoffet under buen. Ved å veie dette stykket materiale og sammenligne vekten med vekten av den genererende sirkelen laget av samme materiale, fant han at arealet under sykloidebuen var tre ganger så stort som sirkelarealet.
== Historie ==
De matematiske egenskapene til kurven interesserte den franske matematiker Gilles de Roberval som arbeidet i kretsen rundt den kjente pater Marin Mersenne. I 1634 kunne han ved et geometrisk argument bevise at Galileis resultat for arealet under en sykloidebue var eksakt riktig. Samtidig fant han en elegant metode til å bestemme tangent til kurven i hvert punkt. Disse resultatene ble videre diskutert av Descartes og Blaise Pascal. De gjorde det også mulig for Christiaan Huygens i 1659 å konstruere en mer nøyaktig klokke hvor pendelen svingte langs en sykloidebue.
Lignende studier ble også utført i England hvor den berømte arkitekt Christopher Wren brukte sykloidebuer i sine byggverk. Rundt 1660 klarte han å beregne lengden av en slik bue. Igjen ble dette gjort ved rent geometriske metoder da moderne matematiske analyse ennå ikke var kjent. Men i 1686 kunne Gottfried Leibniz skrive ned ligningen for sykloiden. Sammen med den nye differensialregningen som han var med å etablere, kunne nå disse egenskapene ved kurven beregnes mer direkte.
Sykloiden viste seg også i 1696 å gi løsningen av brakistokronproblemet. Det går ut på å finne den banen som en partikkel må følge for å bevege seg raskest mulig uten friksjon fra et punkt til et lavere punkt under påvirkning av tyngdekraften. I praksis var dette problemet allerede løst av Huygens over tredve år tidligere.
== Matematiske egenskaper ==
I et kartesisk koordinatsystem (x,y) med y -aksen rettet oppover, kan sykloiden parametrisk beskrives ved de to ligningene
x
=
a
(
ϕ
−
sin
ϕ
)
,
{\displaystyle x=a(\phi -\sin \phi )\,,}
y
=
a
(
1
−
cos
ϕ
)
.
{\displaystyle y=a(1-\cos \phi )\,.}
De tilsvarer koordinatene til punktet P på den genererende sirkelen med radius a som ruller på x-aksen. Vinkelen φ angir hvor langt den har rullet. Fra figuren ser man at x-koordinaten til dette punktet er linjestykket OB minus den horisontale projeksjonen av den roterende radius CP med lengde a. Da rullingen til sirkelen forutsettes å skje uten glidning, er lengden av den rette linjen OB lik lengden av sirkelbuen BP, det vil si aφ. Og da projeksjonen av radius er a sinφ, er x-koordinaten gitt ved differensen a(φ - sinφ). På samme måte er y-koordinaten gitt ved radius a minus den vertikale projeksonen av linjestykket CP, det vil si a(1 - cosφ).
Sirkelen starter å rulle med φ = 0 som tilsvarer punktet (x = 0, y = 0) på sykloiden. Den har sitt første maksimum y = 2a når φ = π og sin første spiss når φ = 2π der y = 0 igjen. Sirkelen har da trillet en strekning 2π a som er lik dens omkrets.
=== Tangenter ===
Et punkt P på sykloiden har en tangent som går gjennom toppunktet T til den genererende sirkelen. Dette kan forklares ved at sirkelen også roterer om basepunktet B slik at linjen BP er normal til sykloiden og dermed også normal til tangenten i punktet P. Trekanten BPT er derfor rettvinklet og linjen BT er en diameter i sirkelen. Det betyr at vinkelen θ som tangenten danner med y-aksen, er halvparten av sentralvinkelen φ som angir hvor langt sirkelen har trillet.
Denne viktige egenskapen følger også trigonometrisk fra definisjonen tanθ = dx/dy . Differensialene dx og dy finnes lett fra sykloidens ligninger og gir
tan
θ
=
d
x
d
y
=
1
−
cos
ϕ
sin
ϕ
=
sin
2
ϕ
/
2
sin
ϕ
/
2
cos
ϕ
/
2
=
sin
ϕ
/
2
cos
ϕ
/
2
=
tan
ϕ
2
{\displaystyle \tan \theta ={dx \over dy}={1-\cos \phi \over \sin \phi }={\sin ^{2}\phi /2 \over \sin \phi /2\cos \phi /2}={\sin \phi /2 \over \cos \phi /2}=\tan {\phi \over 2}}
Herav følger igjen at θ = φ/2. Huygens benyttet disse egenskapene til tangenten til å vise at evoluten til sykloiden er en annen, identisk sykloide. Denne spesielle egenskapen gjorde han praktisk bruk av i sine mer nøyaktige urverk. På lignende vis er evolventen til kurven også en sykloide.
=== Buelengde ===
Lengden av en sykloidebue fra en spiss til den neste er gitt ved det vanlige integralet for buelengde
S
=
∫
0
2
π
d
s
=
∫
0
2
π
d
x
2
+
d
y
2
=
∫
0
2
π
d
ϕ
(
d
x
/
d
ϕ
)
2
+
(
d
y
/
d
ϕ
)
2
{\displaystyle S=\int _{0}^{2\pi }\!ds=\int _{0}^{2\pi }{\sqrt {dx^{2}+dy^{2}}}=\int _{0}^{2\pi }\!d\phi {\sqrt {(dx/d\phi )^{2}+(dy/d\phi )^{2}}}}
Fra sykloidens ligninger finnes dx/dφ = a(1 - cosφ) og dy/dφ = a sinφ. Kvadreres disse og kombineres, blir integralet forandret til
S
=
a
∫
0
2
π
d
ϕ
2
−
2
cos
ϕ
=
2
a
∫
0
2
π
d
ϕ
sin
ϕ
2
=
8
a
{\displaystyle S=a\int _{0}^{2\pi }\!d\phi {\sqrt {2-2\cos \phi }}=2a\int _{0}^{2\pi }\!d\phi \sin {\phi \over 2}=8a}
etter igjen å ha brukt den trigonometriske identiteten 1 - cosφ = 2 sin2(φ/2). Buelengden er dermed fire ganger lengre enn diameteren til den genererende sirkelen.
=== Areal ===
På samme måte er arealet under denne sykloidebuen gitt ved integralet
A
=
∫
0
2
π
y
d
x
=
a
2
∫
0
2
π
d
ϕ
(
1
−
cos
ϕ
)
2
=
a
2
∫
0
2
π
d
ϕ
(
1
−
2
cos
ϕ
+
cos
2
ϕ
)
=
a
2
(
2
π
+
π
)
=
3
π
a
2
{\displaystyle A=\int _{0}^{2\pi }\!ydx=a^{2}\int _{0}^{2\pi }\!d\phi (1-\cos \phi )^{2}=a^{2}\int _{0}^{2\pi }\!d\phi (1-2\cos \phi +\cos ^{2}\!\phi )=a^{2}(2\pi +\pi )=3\pi a^{2}}
Da π a2 er arealet til sirkelen, bekrefter dermed dette resultatet som Galileo fant ved direkte målinger.
== Generaliserte sykloider ==
Sykloiden tilhører klassen av rullekurver som er beskrevet ved et punkt på en sirkel som ruller på en annen kurve. I dette enkleste tilfellet ruller den på en rett linje.
Av interesse er også de kurver som fremkommer når sirkelen ruller på en annen sirkel som ligger fast. Skjer rullingen på utsiden, fremkommer en episykloide, mens en hyposykloide blir generert ved innvendig rulling.
En annen, lignende klasse av kurver beskrives av et punkt på en rullende sirkel når punktet ikke ligger på dennes periferi. Når den faste kurven da er en rett linje, fremkommer en trokoide. På samme måte som for episykloiden, vil man på dette vis generere en epitrokoide når den rullende sirkel beveger seg på en fast sirkel. Den opptrer i gresk astronomi der planetenes bevegelse ble forklart ved at de roterte på episykler som igjen beveget seg på en fast sirkel.
== Litteratur ==
E. H. Lockwood, A Book of Curves, Cambridge University Press, England (1967). ISBN 0-5210-4444-8.
E. A. Whitman, Some historical notes on the cycloid, Amer. Math. Monthly 50, 309—315 (1943).
== Eksterne lenker ==
E. Weisstein, Cycloid Evolute, Wolfram MathWorld | right|thumb|300px|En sykloide genereres av et punkt på en sirkel som ruller på et horisontalt underlag. | 196,407 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Jan_Gossaert | 2023-02-04 | Jan Gossaert | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor medlem hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 1. oktober', 'Kategori:Dødsfall i 1532', 'Kategori:Fødsler i 1478', 'Kategori:Malere fra den flamske renessansen', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Maubeuge', 'Kategori:Pseudonymer', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Tidlige nederlandske malere'] | Jan Gossaert (ca. 1478 – 1532) var en nederlandsk maler.
| Jan Gossaert (ca. 1478 – 1532) var en nederlandsk maler.
== Liv ==
Gossaerts signerte enkelte av sine malerier med "Iennin Gossart Mabu [s] e" og senere "Ioannes Malbodius", og ble i 1503 immatrikulert i kunstnerlauget Sint-Lucasgildet i Antwerpen under navnet Jennyn van Hennegouwe. Dette er en god indikasjon på at Gossaert selv, eller i det minste hans foreldre, kom fra Maubeuge-området i grevskapet Hennegouwe. Ellers er lite kjent om hans tidlige liv, heller ikke hvor han fikk sin utdannelse.
Fra 1503 til 1508 bodde Gossaert i Antwerpen. Han var i Roma i 1508 og 1509, og er oppført i borgerregisteret i Middelburg, provinsen Zeeland for perioden 1509 til 1517. Gossaert var en av de flamske malerne som introduserte den italienske stilen med mye nakenhet i de historiske allegoriske bildene. Fra 1517 til 1524 kan det dokumenteres at han var ved Duurstede, der han skal ha vært lærer for Jan van Scorel. Fra 1524 var han hoffmaler hos Adolf van Bourgondië i Middelburg.Gossaert var Lucas van Leydens samtidige, og ble influert av kunstnere som Rogier van der Weyden, som lik Gossaert brukte arkitektur som bakgrunn.
== Verk i utvalg ==
== Litteratur ==
(de) Alfred Woltmann: «Gossart genannt Mabuse, Jan». I Allgemeine Deutsche Biographie (ADB). Bind 9, Duncker & Humblot, Leipzig 1879, s. 404–406.
Marian W. Ainsworth (red.): Man, Myth, and Sensual Pleasures: Jan Gossarts Renaissance, New York, 2010
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Jan Gossaert – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Jan Gossaert – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
(de) Verk av og om Jan Gossaert i katalogen til det tyske nasjonalbiblioteket
Malerier og tegninger av Jan Grossaert, Web Gallery of Art
Jan Gossaert's Renaissance, utstilling i Metropolitan Museum, New York (2010/2011), video | Jan Gossaert (ca. 1478 – 1532) var en nederlandsk maler. | 196,408 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Deutsche_Bundespost | 2023-02-04 | Deutsche Bundespost | ['Kategori:1947 i Tyskland', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor datterselskap hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor eier av hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor eier hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor hovedkontor hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor kartmodul mangler koordinater', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Postvirksomheter', 'Kategori:Selskaper etablert i 1947', 'Kategori:Selskaper opphørt i 1995', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2018-02', 'Kategori:Teleselskaper', 'Kategori:Tyske selskaper', 'Kategori:Usorterte stubber'] | Deutsche Bundespost (forkortet DBP, mellom 1947 og 1950 kalt Deutsche Post) var en statlig organisasjon som hadde ansvaret for post og telefoner i Vest-Tyskland mellom 1947 og 1995.
I 1995 ble Deutsche Bundespost delt i tre ulike selskap: Deutsche Post, Deutsche Telekom og Postbank.
| Deutsche Bundespost (forkortet DBP, mellom 1947 og 1950 kalt Deutsche Post) var en statlig organisasjon som hadde ansvaret for post og telefoner i Vest-Tyskland mellom 1947 og 1995.
I 1995 ble Deutsche Bundespost delt i tre ulike selskap: Deutsche Post, Deutsche Telekom og Postbank.
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Deutsche Bundespost – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | Deutsche Bundespost (forkortet DBP, mellom 1947 og 1950 kalt Deutsche Post) var en statlig organisasjon som hadde ansvaret for post og telefoner i Vest-Tyskland mellom 1947 og 1995. | 196,409 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Verdenscupen_i_skihopping | 2023-02-04 | Verdenscupen i skihopping | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Gode lister og portaler', 'Kategori:Repeterende arrangementer etablert i 1979', 'Kategori:Sider med duplikatargumenter i malkall', 'Kategori:Verdenscupen i skihopping'] | Verdenscupen i skihopping arrangeres årlig av det internasjonale skiforbundet (FIS), og er en sesonglang sammenlagtturnering i skihopping i vinterhalvåret for menn og kvinner. Verdenscupen ble første gang arrangert i sesongen 1979/80 for menn og i 2011/12 for kvinner.
Finske Matti Nykänen (1963–2019), (aktiv 1981–91) og polske Adam Małysz (aktiv 1995–2011) har flest sammenlagtseire i verdenscupen; fire sesonger hver. Østerrikeren Gregor Schlierenzauer (aktiv 2006–) har vunnet flest enkeltrenn. Blant kvinnene har japanske Sara Takanashi fire sammenlagtseire og har vunnet flest enkeltrenn, mens norske Anette Sagen har vunnet fem sesonger når kontinentalcupen, som turneringen het før den fikk verdenscupstatus, regnes med.
Verdenscuprennene blir hovedsakelig avholdt i Europa, men med regelmessige konkurranser i Japan og noe sjeldnere i Nord-Amerika. Rennene har blitt avholdt i over 20 forskjellige land, blant annet Østerrike, Bosnia, Canada, Tsjekkia, Finland, Frankrike, Tyskland, Italia, Japan, Kasakhstan, Norge, Polen, Russland, Romania, Slovakia, Slovenia, Sverige, Sveits, Sør-Korea og USA.
| Verdenscupen i skihopping arrangeres årlig av det internasjonale skiforbundet (FIS), og er en sesonglang sammenlagtturnering i skihopping i vinterhalvåret for menn og kvinner. Verdenscupen ble første gang arrangert i sesongen 1979/80 for menn og i 2011/12 for kvinner.
Finske Matti Nykänen (1963–2019), (aktiv 1981–91) og polske Adam Małysz (aktiv 1995–2011) har flest sammenlagtseire i verdenscupen; fire sesonger hver. Østerrikeren Gregor Schlierenzauer (aktiv 2006–) har vunnet flest enkeltrenn. Blant kvinnene har japanske Sara Takanashi fire sammenlagtseire og har vunnet flest enkeltrenn, mens norske Anette Sagen har vunnet fem sesonger når kontinentalcupen, som turneringen het før den fikk verdenscupstatus, regnes med.
Verdenscuprennene blir hovedsakelig avholdt i Europa, men med regelmessige konkurranser i Japan og noe sjeldnere i Nord-Amerika. Rennene har blitt avholdt i over 20 forskjellige land, blant annet Østerrike, Bosnia, Canada, Tsjekkia, Finland, Frankrike, Tyskland, Italia, Japan, Kasakhstan, Norge, Polen, Russland, Romania, Slovakia, Slovenia, Sverige, Sveits, Sør-Korea og USA.
== Poengsystem ==
Hver sesong består av 25–30 konkurranser, vanligvis to konkurranser i den samme bakken i løpet av en helg. En konkurranse består av to omganger med en kvalifiseringsomgang i forkant. De 10 beste skihopperne i verdenscupen er direktekvalifisert til den første omgangen, mens resten av hopperne må ut i kvalifisering for de resterende 40 plassene. De 30 beste hopperne i den første omgangen går videre til andre omgang, som holdes i omvendt rekkefølge, så de beste i første omgang hopper sist. Det samlede resultatet i første og andre omgang gir resultatet. De som blir topp-30, blir tildelt verdenscuppoeng, der vinneren får 100 poeng, mens nummer 30 får 1 poeng. I lagkonkurransene får topp-8 poeng.
== Verdenscupen sammenlagt ==
=== Skiflyging, menn ===
Vinneren av skiflyging sammenlagt mottar en pokal, kalt den lille glass-bollen. Det ble ikke utdelt pokal fra sesongene 2001/02 til 2007/08 på grunn av det lave antallet skiflygingsrenn.
== Statistikk ==
=== Menn ===
==== Vinnere av verdenscupen ====
==== Mestvinnende i enkeltrenn ====
Sist oppdatert: 20. desember 2020. Aktive utøvere i uthevet skrift.
===== Nasjoner =====
===== Utøvere =====
==== Pallplasseringer sammenlagt fordelt etter nasjon ====
==== Flest verdenscupseiere i ett år ====
Denne listen inneholder alle som har tatt minst 10 seire i en sesong.
==== Poengrekorder ====
Denne listen inneholder alle utøvere som har opptjent over 1000 verdenscuppoeng i løpet av en sesong.
==== Nasjonscupen ====
=== Kvinner ===
Sist oppdatert: 13. mars 2020
==== Vinnere av verdenscupen ====
==== Mestvinnende i enkeltrenn ====
===== Nasjoner =====
===== Utøvere =====
== Arenaer ==
Totalt har 56 byer arrangert renn for menn, mens totalt 21 byer har arrangert renn for kvinner. De tre arrangørene av Hoppuka (Oberstdorf, Garmisch-Partenkirchen og Bischofshofen, unntatt Innsbruck) er de eneste byene som har arrangert renn i hver eneste sesong siden verdenscupen ble opprettet. Russland/Sovjetunionen var ikke arrangør før prøve-OL i 2012 i Sotsji, mens USA har ikke hatt renn siden 2004, da få av hoppbakkene i USA er i god nok stand.
Tegnforklaring: | Verdenscupen i skihopping 1991/92 var den trettende verdenscupsesongen i skihopping. Sesongen startet 1. | 196,410 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Ernest_Marini | 2023-02-04 | Ernest Marini | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Britiske dansere', 'Kategori:Dødsfall 22. april', 'Kategori:Dødsfall i 1967', 'Kategori:Italienske dansere', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Normale stubber', 'Kategori:Personer fra London', 'Kategori:Stubber 2022-04', 'Kategori:Usorterte stubber'] | Ernest Marini (død 1967) var en engelsk-italiensk danser som gjestet Norge. Han var eneste brite som ble med i den kjente Ballets Russes og danset med Anna Pavlova (1881–1931) omkring 1915. Ti år senere var han engasjert i Kristiania der han drev danseopplæring, såvel som var sentral i de få oppsetninger som fantes den gang. I 1921 var han partner med Lillebil Ibsen (1899–1989) i oppsetningen av «Prima ballerina» ved åpningen av Mayol-teatret tidlig i 1921. Den neste oppsetning var Fokines «Carneval», der man foruten Rita Zalmani også finner en av Marini's elever, den debuterende Per Aabel som fikk være med da Ibsen skulle ha barn (Tancred). Hjemme i London introduserer han året etter Aabel for ballettmaestroen Enrico Cecchetti (1850–1928) for å lære etter Cecchetti-metoden. I 1929 figurerer Marini i programmet for Chat Noir. Han døde 76 år gammel.
| Ernest Marini (død 1967) var en engelsk-italiensk danser som gjestet Norge. Han var eneste brite som ble med i den kjente Ballets Russes og danset med Anna Pavlova (1881–1931) omkring 1915. Ti år senere var han engasjert i Kristiania der han drev danseopplæring, såvel som var sentral i de få oppsetninger som fantes den gang. I 1921 var han partner med Lillebil Ibsen (1899–1989) i oppsetningen av «Prima ballerina» ved åpningen av Mayol-teatret tidlig i 1921. Den neste oppsetning var Fokines «Carneval», der man foruten Rita Zalmani også finner en av Marini's elever, den debuterende Per Aabel som fikk være med da Ibsen skulle ha barn (Tancred). Hjemme i London introduserer han året etter Aabel for ballettmaestroen Enrico Cecchetti (1850–1928) for å lære etter Cecchetti-metoden. I 1929 figurerer Marini i programmet for Chat Noir. Han døde 76 år gammel.
== Referanser == | thumb|Ernest Marini og [[Lillebil Ibsen i Prima Ballerina ved Mayol-teatret i 1921.]] | 196,411 |
https://no.wikipedia.org/wiki/J%C3%B8rgen_Dobloug | 2023-02-04 | Jørgen Dobloug | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste', 'Kategori:Dødsfall 16. januar', 'Kategori:Dødsfall i 2018', 'Kategori:Fødsler 23. april', 'Kategori:Fødsler i 1945', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske malere', 'Kategori:Personer fra Oslo', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker'] | Jørgen Dobloug (født 23. april 1945, død 16. januar 2018) var en norsk kunstner, basert i Düsseldorf og Oslo.
Han studerte ved Staatliche Kunstakademie Düsseldorf (1971–1978) under Professor Joseph Beuys. Dobloug reiste ut av landet og fra det han kalte et rigid kunstskolesystem, for å finne sin egen vei. Doblougs arbeider er vist på en lang rekke utstillinger, både i Norge og i utlandet.
Hans verk er hovedsakelig akrylmalerier som viser enten abstrakte motiv eller hoder/ansikter. Det er humor i arbeidene, tildels med motstridende elementer i både motiv, komposisjon og fargevalg. Arbeidene varierer fra strenge geometriske malerier, inkludert grid-mønster, til lekne malerier utført med et røft, nærmest ekspressivt, strøk. Det er også en konseptuell side ved kunstnerskapet, uten at dette er det dominerende elementet i arbeidene hans.Dobloug ble tildelt Statens Garantiinntekt for Kunstnere fra 1995.
| Jørgen Dobloug (født 23. april 1945, død 16. januar 2018) var en norsk kunstner, basert i Düsseldorf og Oslo.
Han studerte ved Staatliche Kunstakademie Düsseldorf (1971–1978) under Professor Joseph Beuys. Dobloug reiste ut av landet og fra det han kalte et rigid kunstskolesystem, for å finne sin egen vei. Doblougs arbeider er vist på en lang rekke utstillinger, både i Norge og i utlandet.
Hans verk er hovedsakelig akrylmalerier som viser enten abstrakte motiv eller hoder/ansikter. Det er humor i arbeidene, tildels med motstridende elementer i både motiv, komposisjon og fargevalg. Arbeidene varierer fra strenge geometriske malerier, inkludert grid-mønster, til lekne malerier utført med et røft, nærmest ekspressivt, strøk. Det er også en konseptuell side ved kunstnerskapet, uten at dette er det dominerende elementet i arbeidene hans.Dobloug ble tildelt Statens Garantiinntekt for Kunstnere fra 1995.
== Utvalgte separatutstillinger ==
Vestfossen Kunstlaboratorium, 2014
Kunstnerforbundet, Oslo, 2007
Galleri Christian Dam, Oslo, 2005 («T12-K9»)
Vestfold Kunstsenter – Haugar, 2003 («Lett retrospektiv»)
Galleri Christian Dam, Oslo, 2002 («Hodeløs»)
Galleri Christian Dam, Oslo, 2001
Kunstnerforbundet, Oslo, 2000
Galleri F-15, Jeløy, 1999
Galleri Landsforeningen Norske Malere, Oslo 1998
Oslo Kunstforening, Oslo, 1995
Kunstsalon Ruckes, Düsseldorff, Tyskland, 1989
Galerie Kleinsimlingshaus, Düsseldorff, Tyskland, 1987
Kunstnerforbundet, Oslo, 1986
Kunstnernes Hus, Oslo, 1984
vor Ort Galerie, Hamburg, Tyskland, 1982
Kleine Nordstadt Gelerie, Wupperthal, Tyskland, 1976
== Utvalgte gruppeutstillinger ==
«Møter med Munch»: Munch revisited, Henie Onstad Kunstsenter, Oslo, 2005
«Skrikets Ekko», Munch Museet, 2001
«Ekspresjonistenes farger, Norsk Nyekspresjonisme», Kunstnernes Hus, Oslo, 1992
«1990 Status», Oslo Kunstforening, Oslo, 1990
«Brennpunkt Düsseldorff», Kunstmuseum Düsseldorff, Tyskland, 1987
«Uteksi», Wang Kunsthandel, Oslo, 1984
== Litteratur ==
«Norsk kunstnerleksikon» Bind 1 A-G s. 492, Universitetsforlaget 1982. ISBN 82-00-05689-9
«Brennpunkt Düsseldorf 1962-1987», Kunstmuseum Düsseldorf 1987. Utstillingskatalog
Øysten Ustvedt: «Ny norsk kunst etter 1990» s. 75-77, Faktabokforlaget 2001. ISBN 978-82-450-1016-9
Johannes Rød og Arnt Fredheim: «Malerier» s. 217, Gyldendal Norsk Forlag 2004. ISBN 82-05-30957-4
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Norsk kunstnerleksikon
Kunstnerforbundet Arkivert 26. oktober 2015 hos Wayback Machine.
Vestfossen Kunstlaboratorium | Jørgen Dobloug (født 23. april 1945, død 16. | 196,412 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Doune_Castle | 2023-02-04 | Doune Castle | ['Kategori:4°V', 'Kategori:56°N', 'Kategori:Artikler hvor land hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Borger i Skottland', 'Kategori:Byggverk fullført på 1300-tallet', 'Kategori:CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Slott i Skottland', 'Kategori:Vernede byggverk i Stirling'] | Doune Castle er et slott og en borg fra middelalderens Skottland, og ligger i landsbyen Doune, ikke langt fra Dunblane i regionen Stirling.
| Doune Castle er et slott og en borg fra middelalderens Skottland, og ligger i landsbyen Doune, ikke langt fra Dunblane i regionen Stirling.
== Historie ==
Anlegget ble oppført av Robert Stewart, 1. hertug av Albany sent på 1300-tallet, etter at det første anlegget som skal ha blitt bygget på 1200-tallet ble ødelagt under den skotske uavhengighetskrigen. Robert Stewart var sønn av kong Robert II av Skottland og regent for Skottland fra 1388 og fram til sin død.
Hertugens støttepunkt har overlevd relativt intakt og fullstendig, og det blir antatt at hele anlegget slik det står ble bygget under ett. Da hertug Richards sønn og arvtaker Murdoch ble henrettet i 1425 gikk slottet over i kongelig eie og ble hovedsakelig benyttet som kongelig jakthus og enkesete, hvor blant andre Mary av Gueldres (c.1434–1463), Margrete av Danmark (1456–1486) og Margaret Tudor (1489–1541), enkene etter henholdsvis Jakob II, Jakob III og Jakob IV.Maria, skottenes dronning, (styrte i årene 1542–1567) bodde på Doune ved en rekke anledninger hvor hun hadde en gruppe rom over kjøkkenet. Doune var bemannet med en styrke lojal til Maria gjennom den korte borgerkrigen som brøt ut da hun ble tvunget til å abdisere i 1567, og ble sittende her til de overga seg til regenten Matthew Stewart, 4. jarl av Lennox i 1570 etter en tredagers blokade.Mot slutten av 1500-tallet gikk eiendommen over til jarlene av Moray.
Slottet deltok i kamphandlinger under krigen i de tre kongeriker i årene 1644 til 1651 og Glencairn-opprøret mot Oliver Cromwell i 1653 og under Jakobittopprørene på slutten av 1600-tallet og begynnelsen av 1700-tallet. I 1800 var anlegget ganske skadet, men restaureringsarbeider ble gjennomført i 1880-årene. På 1900-tallet kom anlegget i statlig eie, og blir nå ivaretatt av Historic Scotland.
== Utforming ==
På bakgrunn av den status og posisjon lå til hertug av Albany, uttrykket Doune de daværende forestillingene om hvordan et kongelig slott skulle være. Slottet og befestningen er bygget rundt en borggård omgitt av bygninger, men hovedsakelig er bare de nordlige og nordvestlige fløyene ferdigstilt. Disse består av et 29 meter høyt tårnhus over adkomsten og består av rom for slottsherren og hans familie, og et eget tårnhus med kjøkken og gjesterom. Disse er forbundet med en stor hall på 20 x 8 meter, og med en høyde på 12 meter opp til tømmertaket. Steinarbeidene er nesten overalt fra slutten av 1300-tallet, med bare mindre reparasjoner som ble utført i 1580-årene.
Ringmuren er 2 meter tykk og 12 meter høy. Gangveien på toppen er beskyttet av parapeter på begge sider, og går over skråtakene over hallen og porthuset ved hjelp av bratte trapper. Hvert hjørne har åpne, runde tureller med halvsirkulær utsikt mot midten av hver vegg. En firkantet turell med åpning i bunn ligger over bakporten i vestveggen.Slottets utforming blir av historikere sett på å være som en del av en utvikling mot mer integrerte borggårdsbygninger, slik som kongelige slott som Linlithgow, som ble bygget gjennom 1400-tallet og tidlig 1500-tallet. Utformingen av Doune tilsvarer utformingen av samtidige slottsanlegg som Tantallon og Bothwell, og framstår, i varierende grad, slik som andre anlegg fra samme periode.Under restaurasjonene på 1880-tallet ble tømmertakene og tregulvene erstattet, samt innredningen.
== Moderne tid ==
I moderne tid har Doune Castle blant annet blitt brukt som innspillingssted for filmene Ivanhoe - den svarte ridderen (1952) med Robert Taylor og Elizabeth Taylor., Monty Python og ridderne av det runde bord, TV-serien Game of Thrones og en filmatisering av En sang om is og ild av George R.R. Martin.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Doune Castle på Historic Scotland
Doune Community, informasjons- og besøkssenter
Gravering av Doune Castle av James Fittler i digitalisert versjon Scotia Depicta, or the antiquities, castles, public buildings, noblemen and gentlemen's seats, cities, towns and picturesque scenery of Scotland, 1804 på Skottlands nasjonalbibliotek | Doune Castle er et slott og en borg fra middelalderens Skottland, og ligger i landsbyen Doune, ikke langt fra Dunblane i regionen Stirling. | 196,413 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Per_Morten_Sandset | 2023-02-04 | Per Morten Sandset | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 30. juni', 'Kategori:Fødsler i 1956', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske leger', 'Kategori:Norske medisinprofessorer'] | Per Morten Sandset (født 30. juni 1956) er en norsk lege. Han er professor i medisin ved Universitetet i Oslo og ble 1. august 2017 utnevnt til viserektor ved universitetet.
| Per Morten Sandset (født 30. juni 1956) er en norsk lege. Han er professor i medisin ved Universitetet i Oslo og ble 1. august 2017 utnevnt til viserektor ved universitetet.
== Karriere ==
Sandset tok doktorgraden i medisin i 1989 ved Universitetet i Oslo med avhandlingen Studies on Tissue Factor Pathway Inhibitor. Han har hatt forskningsopphold i San Diego, USA, og i Firenze, Italia. Han er spesialist i generell indremedisin og blodsykdommer og har vært professor II i medisin innen fagfeltet tromboseforskning ved Universitetet i Oslo siden 2002.
Han har tidligere vært avdelingsleder for Hematologisk avdeling ved Ullevål universitetssykehus (2002–2010), forskningsleder ved Kreft-, kirurgi- og transplantasjonsklinikken og seksjonsoverlege ved avdeling for blodsykdommer ved Oslo universitetssykehus (fra 2010) og direktør for forskning, innovasjon og utdannelse ved Helse Sør-Øst fra 2015 til 2017.Etter at Svein Stølen og Gro Bjørnerud Mo vant rektor- og prorektorvalget ved Universitetet i Oslo i april 2017 ble Sandset 1. august 2017 utnevnt til viserektor for forskning og innovasjon.Sandset har vært sjefredaktør for det internasjonale tidsskriftet Thrombosis Research i tiden 2002-2016.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Sandsets publikasjonsoversikt og institusjonelle tilknytning i forskningsdokumentasjonstjenesten Cristin | Per Morten Sandset (født 30. juni 1956) er en norsk lege. | 196,414 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Mogata_(Oslo) | 2023-02-04 | Mogata (Oslo) | ['Kategori:10,7°Ø', 'Kategori:59,9°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Veier i Oslo', 'Kategori:Veier på Sagene (strøk)'] | Mogata (3A-13, 2A-24B) er en gate på Sagene (bydel Sagene) i Oslo. Den går fra Uelands gate til Maridalsveien.
Gaten fikk navn i 1879 etter Moløkken, som opprinnelig var den sørligste delen av Bjølsen gård.
Bebyggelsen er hovedsakelig leiegårder fra 1930-årene og senere. Nr. 2-4 tilhører Voldsløkka borettslag. Nr. 5 (fra 1980) tilhører Sageneterrassen borettslag. Nr. 8, 12, 16 og 18 tilhører Mogaten borettslag. De tre sistnevnte henger sammen med Bjølsenborgen.
| Mogata (3A-13, 2A-24B) er en gate på Sagene (bydel Sagene) i Oslo. Den går fra Uelands gate til Maridalsveien.
Gaten fikk navn i 1879 etter Moløkken, som opprinnelig var den sørligste delen av Bjølsen gård.
Bebyggelsen er hovedsakelig leiegårder fra 1930-årene og senere. Nr. 2-4 tilhører Voldsløkka borettslag. Nr. 5 (fra 1980) tilhører Sageneterrassen borettslag. Nr. 8, 12, 16 og 18 tilhører Mogaten borettslag. De tre sistnevnte henger sammen med Bjølsenborgen.
== Referanser ==
== Kilder ==
Knut Are Tvedt, red. (2010). «Mogata». Oslo byleksikon (5. utg.). Oslo: Kunnskapsforlaget. s. 364. ISBN 978-82-573-1760-7.
== Eksterne lenker ==
«Oslo kommune – Bydelsoversikt (M)». Oslo kommune. Arkivert fra originalen 29. juli 2014. Besøkt 22. august 2015. | | navn = Mogata | 196,415 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Minister_Ditleffs_vei_(Oslo) | 2023-02-04 | Minister Ditleffs vei (Oslo) | ['Kategori:10,7°Ø', 'Kategori:59,9°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Veier i Oslo', 'Kategori:Veier på Tåsen (delområde)'] | Minister Ditleffs vei (1-23C, 2-22) er en vei på Kringsjå i bydel Nordre Aker i Oslo. Den går nordvestover fra Peder Ankers vei og ender like ved Kringsjå stasjon på Sognsvannsbanen.
Veien fikk navn i 1959 etter diplomaten Niels Christian Ditleff (1881-1956), som er mest kjent for sin innsats med de hvite bussene under krigen.
| Minister Ditleffs vei (1-23C, 2-22) er en vei på Kringsjå i bydel Nordre Aker i Oslo. Den går nordvestover fra Peder Ankers vei og ender like ved Kringsjå stasjon på Sognsvannsbanen.
Veien fikk navn i 1959 etter diplomaten Niels Christian Ditleff (1881-1956), som er mest kjent for sin innsats med de hvite bussene under krigen.
== Kilder ==
Knut Are Tvedt, red. (2010). «Minister Ditleffs vei». Oslo byleksikon (5. utg.). Oslo: Kunnskapsforlaget. s. 364. ISBN 978-82-573-1760-7.
== Eksterne lenker ==
Oslo kommunes bydelsoversikt | Minister Ditleffs vei (1-23C, 2-22) er en vei på Kringsjå i bydel Nordre Aker i Oslo. Den går nordvestover fra Peder Ankers vei og ender like ved Kringsjå stasjon på Sognsvannsbanen. | 196,416 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Bedriftsveien_(Oslo) | 2023-02-04 | Bedriftsveien (Oslo) | ['Kategori:10,8°Ø', 'Kategori:59,9°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Veier i Oslo', 'Kategori:Veier i bydel Grorud'] | Bedriftsveien (7-9, 6-10) er en vei på Kalbakken i bydel Grorud i Oslo. Den går fra Nedre Kalbakkvei til Østre Aker vei, på nordsiden av sistnevnte.
Bebyggelsen er overveiende store næringslokaler. I nr. 7 er Fellesmeieriets sentralanlegg fra 1976–77, nå hovedkontor for TINE Øst. Dette sies å være landets største konsummelkanlegg.
| Bedriftsveien (7-9, 6-10) er en vei på Kalbakken i bydel Grorud i Oslo. Den går fra Nedre Kalbakkvei til Østre Aker vei, på nordsiden av sistnevnte.
Bebyggelsen er overveiende store næringslokaler. I nr. 7 er Fellesmeieriets sentralanlegg fra 1976–77, nå hovedkontor for TINE Øst. Dette sies å være landets største konsummelkanlegg.
== Referanser ==
== Kilder ==
Oslo byleksikon
== Eksterne lenker ==
«Oslo kommune – Bydelsoversikt (B)». Oslo kommune. Arkivert fra originalen 29. juli 2014. Besøkt 22. august 2015. | Bedriftsveien (7-9, 6-10) er en vei på Kalbakken i bydel Grorud i Oslo. Den går fra Nedre Kalbakkvei til Østre Aker vei, på nordsiden av sistnevnte. | 196,417 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Bergsall%C3%A9en_(Oslo) | 2023-02-04 | Bergsalléen (Oslo) | ['Kategori:10,7°Ø', 'Kategori:59,9°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Veier i Oslo', 'Kategori:Veier på Tåsen (delområde)'] | Bergsalléen (7-21, 2A-22) er en vei i Ullevål hageby og på Berg i bydel Nordre Aker i Oslo. Den går fra Damplassen til Berg gård (i nr. 21).
Veinavnet ble vedtatt i 1918.
| Bergsalléen (7-21, 2A-22) er en vei i Ullevål hageby og på Berg i bydel Nordre Aker i Oslo. Den går fra Damplassen til Berg gård (i nr. 21).
Veinavnet ble vedtatt i 1918.
== Kilder ==
Oslo byleksikon
== Eksterne lenker ==
Oslo kommunes bydelsoversikt | Bergsalléen (7-21, 2A-22) er en vei i Ullevål hageby og på Berg i bydel Nordre Aker i Oslo. Den går fra Damplassen til Berg gård (i nr. | 196,418 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Takstein | 2023-02-04 | Takstein | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Byggeteknikk', 'Kategori:Bygningsmaterialer', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2021-03', 'Kategori:Tak', 'Kategori:Usorterte stubber'] | Takstein og takpanner er stein som brukes til taktekking. Takstein kan være laget av naturstein (takskifer), brent leire (taktegl), eller betong. Skiferstein er flat, mens tegl– og betongstein også kan ha krum form, med eller uten falser. Falsene skal få taksteinene til å slutte tettere sammen og hindre at nedbør driver inn i huset gjennom taket. Taktegl leveres glassert eller uglassert, mens takstein av betong gjerne er gjennomfarget eller forsynt med et belegg av fargede mineralkorn.
| Takstein og takpanner er stein som brukes til taktekking. Takstein kan være laget av naturstein (takskifer), brent leire (taktegl), eller betong. Skiferstein er flat, mens tegl– og betongstein også kan ha krum form, med eller uten falser. Falsene skal få taksteinene til å slutte tettere sammen og hindre at nedbør driver inn i huset gjennom taket. Taktegl leveres glassert eller uglassert, mens takstein av betong gjerne er gjennomfarget eller forsynt med et belegg av fargede mineralkorn.
== Se også ==
Taktekking
Skifertak
Shingel
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Roof tiles – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | thumb|Takstein av [[tegl fra den greske antikken]] | 196,419 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Lindb%C3%A4ckveien_(Oslo) | 2023-02-04 | Lindbäckveien (Oslo) | ['Kategori:10,8°Ø', 'Kategori:59,8°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Veier i Oslo', 'Kategori:Veier på Nordstrand (delområde)', 'Kategori:Veier på Nordstrand (strøk)'] | Lindbäckveien (1-55, 2-38) er en vei på Nordseter i bydel Nordstrand i Oslo. Den går fra Lambertseterveien til Ekebergveien.
Veien fikk navn i 1928 etter Fredrik Lindbäck (1828–97). Han var handelsgartner og eide Tyslevsæter (gnr./bnr. 183/4), som ble fradelt fra Tungebråten i 1768.
| Lindbäckveien (1-55, 2-38) er en vei på Nordseter i bydel Nordstrand i Oslo. Den går fra Lambertseterveien til Ekebergveien.
Veien fikk navn i 1928 etter Fredrik Lindbäck (1828–97). Han var handelsgartner og eide Tyslevsæter (gnr./bnr. 183/4), som ble fradelt fra Tungebråten i 1768.
== Referanser ==
== Kilder ==
Knut Are Tvedt, red. (2010). «Lindbäckveien». Oslo byleksikon (5. utg.). Oslo: Kunnskapsforlaget. s. 335. ISBN 978-82-573-1760-7.
== Eksterne lenker ==
«Oslo kommune – Bydelsoversikt (L)». Oslo kommune. Arkivert fra originalen 29. juli 2014. Besøkt 22. august 2015. | | navn = Lindbäckveien | 196,420 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Lilloseterveien_(Oslo) | 2023-02-04 | Lilloseterveien (Oslo) | ['Kategori:10,8°Ø', 'Kategori:59,9°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Veier i Grefsenmarka', 'Kategori:Veier i Oslo', 'Kategori:Veier i bydel Grorud'] | Lilloseterveien (1-99, 2-62B) er en vei på Ammerud i bydel Grorud i Oslo. Den går fra Kristian Bogneruds vei til en parkeringsplass nord for Alundamveien og derfra videre 3,6 km som turvei inn til Lilloseter i Nittedal.
Navnet ble vedtatt i 1963.
| Lilloseterveien (1-99, 2-62B) er en vei på Ammerud i bydel Grorud i Oslo. Den går fra Kristian Bogneruds vei til en parkeringsplass nord for Alundamveien og derfra videre 3,6 km som turvei inn til Lilloseter i Nittedal.
Navnet ble vedtatt i 1963.
== Kilder ==
Knut Are Tvedt, red. (2010). «Lilloseterveien». Oslo byleksikon (5. utg.). Oslo: Kunnskapsforlaget. s. 334-335. ISBN 978-82-573-1760-7.
== Eksterne lenker ==
«Oslo kommune – Bydelsoversikt (L)». Oslo kommune. Arkivert fra originalen 29. juli 2014. Besøkt 22. august 2015. | | navn = Lilloseterveien | 196,421 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Munkelia_(Oslo) | 2023-02-04 | Munkelia (Oslo) | ['Kategori:10,8°Ø', 'Kategori:59,8°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Veier i Oslo', 'Kategori:Veier i bydel Nordstrand', 'Kategori:Veier på Nordstrand (delområde)', 'Kategori:Veier på Nordstrand (strøk)'] | Munkelia (1–19, 2-20) er en vei på Munkerud i bydel Nordstrand i Oslo. Den går fra Kittel-Nielsens vei til Kaptein Oppegaards vei.
Navnet ble vedtatt i 1917. Munkelia var et sted på grunnen til gården Munkerud. Navnet brukes også om en stasjon på Lambertseterbanen, selv om denne ligger et stykke unna, samt om området rundt med borettslag, barnehage osv.
| Munkelia (1–19, 2-20) er en vei på Munkerud i bydel Nordstrand i Oslo. Den går fra Kittel-Nielsens vei til Kaptein Oppegaards vei.
Navnet ble vedtatt i 1917. Munkelia var et sted på grunnen til gården Munkerud. Navnet brukes også om en stasjon på Lambertseterbanen, selv om denne ligger et stykke unna, samt om området rundt med borettslag, barnehage osv.
== Kilder ==
Knut Are Tvedt, red. (2010). «Munkelia». Oslo byleksikon (5. utg.). Oslo: Kunnskapsforlaget. s. 370. ISBN 978-82-573-1760-7.
== Eksterne lenker ==
«Oslo kommune – Bydelsoversikt (M)». Oslo kommune. Arkivert fra originalen 29. juli 2014. Besøkt 22. august 2015. | Munkelia (1–19, 2-20) er en vei på Munkerud i bydel Nordstrand i Oslo. Den går fra Kittel-Nielsens vei til Kaptein Oppegaards vei. | 196,422 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Trysilgata_(Oslo) | 2023-02-04 | Trysilgata (Oslo) | ['Kategori:10,7°Ø', 'Kategori:59,9°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Veier i Oslo', 'Kategori:Veier på Kampen (Oslo)'] | Trysilgata (1-7; ingen partallsadresser) er en gate på Kampen i bydel Gamle Oslo. Den går som blindvei østover fra Normannsgata og ender i en snuplass nær Telemarksvingen, som det opprinnelig var veiforbindelse til.
Navnet ble vedtatt i 1934. I området er også en rekke andre gater med navn etter steder på Østlandet.
På nordsiden av gaten er en park, og alle husene er på sørsiden. I 2001 ble det funnet et sverd fra ca. 850 ved utgravninger i bakgården.
| Trysilgata (1-7; ingen partallsadresser) er en gate på Kampen i bydel Gamle Oslo. Den går som blindvei østover fra Normannsgata og ender i en snuplass nær Telemarksvingen, som det opprinnelig var veiforbindelse til.
Navnet ble vedtatt i 1934. I området er også en rekke andre gater med navn etter steder på Østlandet.
På nordsiden av gaten er en park, og alle husene er på sørsiden. I 2001 ble det funnet et sverd fra ca. 850 ved utgravninger i bakgården.
== Kilder ==
Knut Are Tvedt, red. (2010). «Trysilgata». Oslo byleksikon (5. utg.). Oslo: Kunnskapsforlaget. s. 581. ISBN 978-82-573-1760-7.
== Eksterne lenker ==
Oslo kommunes bydelsoversikt | Trysilgata (1-7; ingen partallsadresser) er en gate på Kampen i bydel Gamle Oslo. Den går som blindvei østover fra Normannsgata og ender i en snuplass nær Telemarksvingen, som det opprinnelig var veiforbindelse til. | 196,423 |
https://no.wikipedia.org/wiki/T%C3%B8nsberggata_(Oslo) | 2023-02-04 | Tønsberggata (Oslo) | ['Kategori:10,7°Ø', 'Kategori:59,9°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Veier i Oslo', 'Kategori:Veier i bydel Nordre Aker'] | Tønsberggata (1-5, 2-10) er en gate på Sagene (bydel Sagene) i Oslo. Den går fra Mogata til Kongsvingergata. I enden mot Kongsvingergata går den gjennom en portal i en bygning.
Gaten fikk navn i 1933 etter Tønsberg by, og også en rekke andre gater i området har navn etter norske byer.
| Tønsberggata (1-5, 2-10) er en gate på Sagene (bydel Sagene) i Oslo. Den går fra Mogata til Kongsvingergata. I enden mot Kongsvingergata går den gjennom en portal i en bygning.
Gaten fikk navn i 1933 etter Tønsberg by, og også en rekke andre gater i området har navn etter norske byer.
== Kilder ==
Knut Are Tvedt, red. (2010). «Tønsberggata». Oslo byleksikon (5. utg.). Oslo: Kunnskapsforlaget. s. 587. ISBN 978-82-573-1760-7.
== Eksterne lenker ==
«Oslo kommune – Bydelsoversikt (T)». Oslo kommune. Arkivert fra originalen 26. oktober 2014. Besøkt 7. november 2015. | | navn = Tønsberggata | 196,424 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Tr%C3%A5kka_(Oslo) | 2023-02-04 | Tråkka (Oslo) | ['Kategori:10,6°Ø', 'Kategori:59,9°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Veier i Oslo', 'Kategori:Veier på Holmen (Oslo)'] | Tråkka (1-49B, 2A-40B) er en vei på Holmen i bydel Vestre Aker i Oslo. Den går som en fortsettelse av Holmenveiens veiløp fra krysset ved Dalsveien. Øst for Holmendammen dreier den nordover. Så krysser den Stasjonsveien før den dreier mot øst og ender i Bjørnveien, som den for øvrig har krysset lenger sør.
Opprinnelig var søndre del av Tråkka regnet som en del av Holmenveien, men sistnevnte ble lagt om i 1904–05 og ført bort til Bernhard Herres vei. Nåværende navn er fra 1917. Havnehagen Tråkka lå ved veien.
Det såkalte Tråkkaranet fant sted i denne veien 4. desember 1989.Veien har for det meste villabebyggelse.
| Tråkka (1-49B, 2A-40B) er en vei på Holmen i bydel Vestre Aker i Oslo. Den går som en fortsettelse av Holmenveiens veiløp fra krysset ved Dalsveien. Øst for Holmendammen dreier den nordover. Så krysser den Stasjonsveien før den dreier mot øst og ender i Bjørnveien, som den for øvrig har krysset lenger sør.
Opprinnelig var søndre del av Tråkka regnet som en del av Holmenveien, men sistnevnte ble lagt om i 1904–05 og ført bort til Bernhard Herres vei. Nåværende navn er fra 1917. Havnehagen Tråkka lå ved veien.
Det såkalte Tråkkaranet fant sted i denne veien 4. desember 1989.Veien har for det meste villabebyggelse.
== Referanser ==
== Kilder ==
Knut Are Tvedt, red. (2010). «Tråkka». Oslo byleksikon (5. utg.). Oslo: Kunnskapsforlaget. s. 582. ISBN 978-82-573-1760-7.
== Eksterne lenker ==
«Oslo kommune – Bydelsoversikt (T)». Oslo kommune. Arkivert fra originalen 26. oktober 2014. Besøkt 7. november 2015. | Tråkka (1-49B, 2A-40B) er en vei på Holmen i bydel Vestre Aker i Oslo. Den går som en fortsettelse av Holmenveiens veiløp fra krysset ved Dalsveien. | 196,425 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Dalehaugen_(Oslo) | 2023-02-04 | Dalehaugen (Oslo) | ['Kategori:10,7°Ø', 'Kategori:59,9°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Veier i Oslo', 'Kategori:Veier i bydel Gamle Oslo'] | Dalehaugen (1A-15, 2-4) er en vei på Galgeberg i bydel Gamle Oslo. Den går fra St. Halvards gate til Enebakkveien.
Veien het tidligere (fra 1934) Svalbardgata og gikk gjennom hagen på Svendenga, tidligere kalt Dalehagen, noe som kan ha gitt opphav til navnet. Området ble opparbeidet i 1935, og nåværende gatenavn ble vedtatt i 1952.
| Dalehaugen (1A-15, 2-4) er en vei på Galgeberg i bydel Gamle Oslo. Den går fra St. Halvards gate til Enebakkveien.
Veien het tidligere (fra 1934) Svalbardgata og gikk gjennom hagen på Svendenga, tidligere kalt Dalehagen, noe som kan ha gitt opphav til navnet. Området ble opparbeidet i 1935, og nåværende gatenavn ble vedtatt i 1952.
== Referanser ==
== Kilder ==
Oslo byleksikon: Dalehaugen
== Eksterne lenker ==
Oslo kommunes gateoversikt | Dalehaugen (1A-15, 2-4) er en vei på Galgeberg i bydel Gamle Oslo. Den går fra St. | 196,426 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Dalerudveien_(Oslo) | 2023-02-04 | Dalerudveien (Oslo) | ['Kategori:10,8°Ø', 'Kategori:59,8°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Veier i Oslo', 'Kategori:Veier på Oppsal'] | Dalerudveien (1-3, 2A-6D) er en vei på Oppsal i bydel Østensjø i Oslo. Den går fra Eftasåsen til Tyristubbveien.
Veien fikk navn i 1955 etter en husmannsplass under Oppsal gård.
Bebyggelsen er fem firemannsboliger i OBOS-borettslaget Eftasåsen oppført i 1956–57.
| Dalerudveien (1-3, 2A-6D) er en vei på Oppsal i bydel Østensjø i Oslo. Den går fra Eftasåsen til Tyristubbveien.
Veien fikk navn i 1955 etter en husmannsplass under Oppsal gård.
Bebyggelsen er fem firemannsboliger i OBOS-borettslaget Eftasåsen oppført i 1956–57.
== Referanser ==
== Kilder ==
Oslo byleksikon: Dalerudveien
== Eksterne lenker ==
«Oslo kommune – Bydelsoversikt (D)». Oslo kommune. Arkivert fra originalen 29. juli 2014. Besøkt 22. august 2015. | Dalerudveien (1-3, 2A-6D) er en vei på Oppsal i bydel Østensjø i Oslo. Den går fra Eftasåsen til Tyristubbveien. | 196,427 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Mensur_Salki%C4%87 | 2023-02-04 | Mensur Salkić | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Bosniske musikere', 'Kategori:Deltakere i Tyrkvisjonens sangkonkurranse', 'Kategori:Fødsler 4. november', 'Kategori:Fødsler i 1994', 'Kategori:Menn'] | Mensur Salkić «Growe» (født 4. november 1994 i Tuzla, Bosnia-Hercegovina) er en bosnisk vokalist bosatt i Lucavac i Bosnia-Hercegovina.
Salkić vant Hayat TVs musikkonkurranse Zvijezda možeš biti ti i 2014. Senere samme år ble han nummer ti i finalen til Tyrkvisjonens sangkonkurranse med melodien «Šutim», skrevet av Eldin Huseinbegović.Salkić ga ut sitt første album, Neboder 2013, i februar 2013.
| Mensur Salkić «Growe» (født 4. november 1994 i Tuzla, Bosnia-Hercegovina) er en bosnisk vokalist bosatt i Lucavac i Bosnia-Hercegovina.
Salkić vant Hayat TVs musikkonkurranse Zvijezda možeš biti ti i 2014. Senere samme år ble han nummer ti i finalen til Tyrkvisjonens sangkonkurranse med melodien «Šutim», skrevet av Eldin Huseinbegović.Salkić ga ut sitt første album, Neboder 2013, i februar 2013.
== Diskografi ==
Mai 2015: Usne ničije (Hayat Production)
Februar 2013: Neboder 2013 (Hayat Production)
== Referanser == | | plateselskap = Hayat Production | 196,428 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Dalheimveien_(Oslo) | 2023-02-04 | Dalheimveien (Oslo) | ['Kategori:10,7°Ø', 'Kategori:59,8°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Veier i bydel Nordstrand', 'Kategori:Veier på Bekkelaget'] | Dalheimveien (1-19, 2-14C) er en vei på Bekkelaget i bydel Nordstrand i Oslo. Den gikk opprinnelig fra Mosseveien til et kryss med Grønsundveien og Solvangveien, men det er ikke gjennomkjøring fra førstnevnte.
Veien fikk navn i 1917 etter Villa Dalheim i nr. 17. Opprinnelig lå det mest sommerhus i området.
| Dalheimveien (1-19, 2-14C) er en vei på Bekkelaget i bydel Nordstrand i Oslo. Den gikk opprinnelig fra Mosseveien til et kryss med Grønsundveien og Solvangveien, men det er ikke gjennomkjøring fra førstnevnte.
Veien fikk navn i 1917 etter Villa Dalheim i nr. 17. Opprinnelig lå det mest sommerhus i området.
== Kilder ==
Oslo byleksikon: Dalheimveien
== Eksterne lenker ==
«Oslo kommune – Bydelsoversikt (D)». Oslo kommune. Arkivert fra originalen 29. juli 2014. Besøkt 22. august 2015. | Dalheimveien (1-19, 2-14C) er en vei på Bekkelaget i bydel Nordstrand i Oslo. Den gikk opprinnelig fra Mosseveien til et kryss med Grønsundveien og Solvangveien, men det er ikke gjennomkjøring fra førstnevnte. | 196,429 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Dalsl%C3%B8kka_(Oslo) | 2023-02-04 | Dalsløkka (Oslo) | ['Kategori:10,8°Ø', 'Kategori:59,8°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Veier i Oslo', 'Kategori:Veier i bydel Søndre Nordstrand'] | Dalsløkka (1-9, s-8B) er en vei på Dal i bydel Søndre Nordstrand i Oslo. Den går som blindvei vestover fra Dalssvingen.
Navnet ble vedtatt i 1985.
| Dalsløkka (1-9, s-8B) er en vei på Dal i bydel Søndre Nordstrand i Oslo. Den går som blindvei vestover fra Dalssvingen.
Navnet ble vedtatt i 1985.
== Kilder ==
Oslo byleksikon: Dalsløkka
== Eksterne lenker ==
«Oslo kommune – Bydelsoversikt (D)». Oslo kommune. Arkivert fra originalen 29. juli 2014. Besøkt 22. august 2015. | Dalsløkka (1-9, s-8B) er en vei på Dal i bydel Søndre Nordstrand i Oslo. Den går som blindvei vestover fra Dalssvingen. | 196,430 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Dalsnaret_(Oslo) | 2023-02-04 | Dalsnaret (Oslo) | ['Kategori:10,7°Ø', 'Kategori:59,8°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Veier i Oslo', 'Kategori:Veier i bydel Nordstrand', 'Kategori:Veier på Ljan'] | Dalsnaret (1-9, 2-10) er en vei på Ljan i bydel Nordstrand i Oslo. Den går som blindvei sørover fra Gladvollveien.
Navnet ble vedtatt i 1939.
| Dalsnaret (1-9, 2-10) er en vei på Ljan i bydel Nordstrand i Oslo. Den går som blindvei sørover fra Gladvollveien.
Navnet ble vedtatt i 1939.
== Kilder ==
Oslo byleksikon: Dalsnaret
== Eksterne lenker ==
«Oslo kommune – Bydelsoversikt (D)». Oslo kommune. Arkivert fra originalen 29. juli 2014. Besøkt 22. august 2015. | Dalsnaret (1-9, 2-10) er en vei på Ljan i bydel Nordstrand i Oslo. Den går som blindvei sørover fra Gladvollveien. | 196,431 |
https://no.wikipedia.org/wiki/O.J._Simpson | 2023-02-04 | O.J. Simpson | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Buffalo Bills-spillere', 'Kategori:Fødsler 9. juli', 'Kategori:Fødsler i 1947', 'Kategori:Menn', 'Kategori:O.J. Simpson-saken', 'Kategori:Personer fra San Francisco', 'Kategori:Personer fra USA dømt for forbrytelser', 'Kategori:Running backs i amerikansk fotball', 'Kategori:San Francisco 49ers-spillere', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Skuespillere fra USA', 'Kategori:Utøvere av amerikansk fotball fra USA'] | Orenthal James Simpson (født 9. juli 1947 i San Francisco) er en tidligere profesjonell amerikansk fotballspiller og skuespiller. Han er også kjent for å ha blitt tiltalt for å ha drept sin kone Nicole Brown Simpson og hennes venn Ron Goldman i 1994. Han ble frikjent i den påfølgende straffesaken i 1995, men ble deretter å dømt til å betale erstatning til de etterlatte i den sivile rettssaken.
I 2007 ble Simpson tiltalt for kidnapping, overfall, ran og flere andre forbrytelser. Han ble i 2008 funnet skyldig og dømt til 33 års fengsel, med mulighet for prøveløslatelse etter ni år i fengsel. Simpson fikk innvilget prøveløslatelse 20. juli 2017 og ble løslatt 1. oktober 2017.
| Orenthal James Simpson (født 9. juli 1947 i San Francisco) er en tidligere profesjonell amerikansk fotballspiller og skuespiller. Han er også kjent for å ha blitt tiltalt for å ha drept sin kone Nicole Brown Simpson og hennes venn Ron Goldman i 1994. Han ble frikjent i den påfølgende straffesaken i 1995, men ble deretter å dømt til å betale erstatning til de etterlatte i den sivile rettssaken.
I 2007 ble Simpson tiltalt for kidnapping, overfall, ran og flere andre forbrytelser. Han ble i 2008 funnet skyldig og dømt til 33 års fengsel, med mulighet for prøveløslatelse etter ni år i fengsel. Simpson fikk innvilget prøveløslatelse 20. juli 2017 og ble løslatt 1. oktober 2017.
== Fotballkarrieren ==
Som fotballspiller rangeres han blant tidenes beste runningbacker.
I 1969 var han den mest ettertraktede av spillerne som ble tilgjengelig for spill i profesjonell amerikansk fotball (og han ble valgt som såkalt «first draft» av Buffalo Bills). I løpet av grunnserien i 1973 løp han til sammen 2003 yards, og ble med den første spiller i NFLs historie til å passere 2000 yards på en sesong. I dag har flere runningbacker passert 2000 yards, men da Simpson gjorde det var det bare 14 kamper i grunnserien, mot 16 i dag. Simpson var spilleren med flest «rushing yards» i 1972, 1973, 1975 og 1976.
I 1973 løp han over 200 yards i 3 kamper. Totalt hadde han seks kamper med over 200 yards i karrieren. Det er fremdeles rekord i NFL. I 1978 ble han solgt til San Francisco 49ers. I 1979, la han opp som fotballspiller. I løpet av karrieren løp han totalt 11 236 yards. Det var også rekord på den tiden, men den er senere slått av flere.
== Familieforhold ==
O.J. Simpson ble gift første gang med Marguerite L. Whitley i 1967. De fikk tre barn; Arnelle (født 1968), Jason (født 1970) og Aaren (født 1977). Aaren druknet i familiens svømmebasseng i september 1979, like før sin andre fødselsdag. Senere samme år ble O.J. Simpson og Marguerite L. Whitley skilt.
I 1985 ble han gift for andre gang, denne gang med Nicole Brown Simpson. De fikk to barn; Sydney Brooke (født 1985) og Justin Ryan (født 1988). De ble skilt i 1992.
== Skuespillerkarrieren ==
Både under og etter fotballkarrieren hadde han suksess som skuespiller. Hans første store roller var i The Klansmen og Inferno i flammer (The Towering Inferno) i 1974. Han spilte i The Cassandra Crossing i 1976, TV-serien Røtter (Roots) i 1977 og Capricorn One i 1978.
For det norske filmpublikum huskes han for rollen som Norberg i de tre komediene om Mannen med den nakne pistol med Leslie Nielsen i hovedrollen; Mannen med den nakne pistol (The Naked Gun – 1988), Mannen med den nakne pistol 2 1/2 (The Naked Gun 2 1/2: The Smell of Fear – 1991) og Mannen Med Den Nakne Pistol 33/3 Den Siste Fornærmelsen (The Naked Gun 33 1/3: The Final Insult – 1994).
== Drapsetterforskning og straffesak ==
Den 12. juni 1994 ble O.J. Simpsons eks-kone Nicole Brown Simpson og hennes venn Ron Goldman funnet drept utenfor hennes hjem i Los Angeles. O.J. Simpson ble raskt utpekt som mulig gjerningsmann.
Den 17. juni skulle O.J. Simpson melde seg for politiet, men han unnlot å møte opp. Det ble utarbeidet en arrestordre på ham, og store politistyrker startet å lete etter ham. Klokka 18.45 ble bilen hans observert på motorveien Interstate 405. Bilen ble kjørt av en av O.J. Simpsons venner, Al Cowlings, som ble truet av Simpson med pistol. Politiet fulgte etter i en biljakt som varte i over en time. Simpsons hvite Ford Bronco kjørte i lav fart foran fulgt av en armada av politibiler på betryggende avstand bak. Over kretset mer enn et dusin helikoptre fra politi og fjernsynskanaler. Bare i USA fulgte flere enn 95 millioner mennesker biljakten på fjernsyn. Simpson ga seg etter han kom frem til huset sitt, og ble pågrepet av politiet.
Straffesaken begynte 29. januar 1995 og ble fulgt med enorm media-interesse. Rettssaken varte i 133 dager, og hele rettssaken ble overført direkte på TV. Dommer i rettssaken var Lance Ito, og Marcia Clark var aktor. Simpson hadde et helt team med stjerne-advokater som sine forsvarere. De mest profilerte var Johnnie Cochran og Robert Kardashian. Kardashian og familien hans var nære venner av O.J. Simpson og Nicole Brown Simpson.
Simpsons forsvarere hevdet at Los Angeles-politiet (LAPD) var forutinntatt og preget av rasistiske fordommer. De hadde i liten grad fulgt alternative spor, men fokusert etterforskningen om å felle O.J. Simpson. Det ble påvist at de håndterte bevismateriale ureglementert, og forsvaret hevdet at de hadde både motiv og anledning til å plante og forfalske bevis.
LAPD-detektiv Mark Fuhrman ble fremstilt som rasist, og forsvaret hevdet at han kunne ha plantet beviser på åstedet. I vitneboksen hevdet Fuhrman at han ikke hadde rasistiske holdninger, og på direkte spørsmål fra forsvaret, hevdet han at han aldri hadde brukt ordet «nigger» om svarte. Tre måneder etter dette vitneprovet, i juni, fant forsvaret lydbånd der Fuhrman brukte ordet «nigger» om svarte. Dette bidro til å svekke Fuhrmans troverdighet og styrket forsvarets teorier om juks og rasisme i LAPD.
En ny dramatisk hendelse inntraff 15. juni. Aktoratet presenterte en blodig lærhanske som ble funnet på drapsstedet. Politiet og aktoratet mente at O.J. Simpson hadde brukt hansken under drapet, og ba Simpson om å prøve på seg hansken. Hansken var tilsynelatende for trang til å kunne påføres med letthet på Simpsons hånd, som allerede var påført gummihansker. Hendelsen fikk Simpsons advokat Cochran til å uttale den nå berømte påstanden «If it doesn’t fit, you must acquit.» («Hvis den ikke passer må du frikjenne.»)
Den 3. oktober 1995 avsa juryen sin kjennelse: Ikke skyldig.
== Etter straffesak ==
Den 4. februar 1997 i Santa Monica, ble O.J. Simpson kjent erstatningsrettslig ansvarlig for dødsfallene til Nicole Brown Simpson og Ron Goldman, og han ble dømt til å betale erstatning på 33,5 millioner amerikanske dollar. På dette tidspunktet hadde Simpson brukt hele sin formue og mer til på forsvaret i straffesaken, og han hadde ingen mulighet til å betale en slik sum.
Etter en lengre kamp i rettvesenet mot Brown-familien ble O.J. Simpson i 2000 tildelt foreldreretten til de to barna han fikk sammen med Nicole.
== Ny straffesak ==
I 2008 fikk han en dom (i forbindelse med et ran), som tidligst ville kunne gi ham prøveløslatelse ni år senere.
O.J. Simpson sonet sin straff i Lovelock Correctional Center i Lovelock (Nevada) i delstaten Nevada. Han fikk en prøveløslatelse etter ni år, og ble sluppet ut på prøve 1. oktober 2017.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(de) O.J. Simpson – Munzinger Sportsarchiv
(en) O.J. Simpson – Pro-Football-Reference.com
(en) O.J. Simpson på Internet Movie Database
(sv) O.J. Simpson i Svensk Filmdatabas
(fr) O.J. Simpson på Allociné
(fr) O.J. Simpson på Allociné
(en) O.J. Simpson på AllMovie
(en) O.J. Simpson hos Turner Classic Movies
(en) O.J. Simpson hos Rotten Tomatoes
(en) O.J. Simpson hos The Movie Database | Robert Homer Simpson (født 19. november 1912 i Corpus Christi i Texas, død 18. | 196,432 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Sturla_Slapg%C3%A5rd | 2023-02-04 | Sturla Slapgård | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor parti hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 17. november', 'Kategori:Dødsfall i 2002', 'Kategori:FrP-politikere i Nord-Trøndelag', 'Kategori:Fødsler 31. juli', 'Kategori:Fødsler i 1953', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske bønder', 'Kategori:Norske embets- og tjenestemenn', 'Kategori:Norske jurister', 'Kategori:Personer fra Verdal kommune', 'Kategori:Tillitsvalgte i FpU'] | Sturla Anton Slapgård (født 31. juli 1953 i Verdal, død 17. november 2002 samme sted) var en norsk jurist, gårdbruker og politiker (FrP). Han var sentral i organiseringen av FrP i Nord-Trøndelag i 1980- og 1990-årene.
Han kjøpte en gård i Vuku i Verdal som 17-åring. Etter juridisk embedseksamen i 1983 var han konsulent ved Nord-Trøndelag fylkesskattekontor i Steinkjer og ansatt i et advokatfirma. I 1987 ble Slapgård juridisk konsulent ved Nord-Trøndelag fylkesmannsembede i Steinkjer, der han ble ansvarlig for det samordnede arbeidet overfor kommunene i 1993 og direktør ved kommunal- og familieavdelingen i 1997.Han sympatiserte først med Senterpartiet, men meldte seg senere inn i Fremskrittspartiet. Som nyutdannet jurist var han tillitsvalgt i Fremskrittspartiets Ungdom. Han var formann i Nord-Trøndelag FrP 1982–1985. Slapgård var medlem av Nord-Trøndelag fylkesting 1984–1991, som den første for sitt parti, og fungerte som Fremskrittspartiets gruppeleder. I 1989 var han partiets 1. kandidat til Stortinget fra Nord-Trøndelag, og stod nærmest til å vinne et mandat. I 1990 ble han valgt inn i Fremskrittspartiets sentralstyre. Slapgård var medlem av Kringkastingsrådet 1990–1993 og Sivilforsvarsrådet 1991–1995.
| Sturla Anton Slapgård (født 31. juli 1953 i Verdal, død 17. november 2002 samme sted) var en norsk jurist, gårdbruker og politiker (FrP). Han var sentral i organiseringen av FrP i Nord-Trøndelag i 1980- og 1990-årene.
Han kjøpte en gård i Vuku i Verdal som 17-åring. Etter juridisk embedseksamen i 1983 var han konsulent ved Nord-Trøndelag fylkesskattekontor i Steinkjer og ansatt i et advokatfirma. I 1987 ble Slapgård juridisk konsulent ved Nord-Trøndelag fylkesmannsembede i Steinkjer, der han ble ansvarlig for det samordnede arbeidet overfor kommunene i 1993 og direktør ved kommunal- og familieavdelingen i 1997.Han sympatiserte først med Senterpartiet, men meldte seg senere inn i Fremskrittspartiet. Som nyutdannet jurist var han tillitsvalgt i Fremskrittspartiets Ungdom. Han var formann i Nord-Trøndelag FrP 1982–1985. Slapgård var medlem av Nord-Trøndelag fylkesting 1984–1991, som den første for sitt parti, og fungerte som Fremskrittspartiets gruppeleder. I 1989 var han partiets 1. kandidat til Stortinget fra Nord-Trøndelag, og stod nærmest til å vinne et mandat. I 1990 ble han valgt inn i Fremskrittspartiets sentralstyre. Slapgård var medlem av Kringkastingsrådet 1990–1993 og Sivilforsvarsrådet 1991–1995.
== Referanser == | Sturla Anton Slapgård (født 31. juli 1953 i Verdal, død 17. | 196,433 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Brune | 2023-02-04 | Brune | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Bøker fra 2013', 'Kategori:Normale stubber', 'Kategori:Norske barnebøker', 'Kategori:Stubber 2022-08', 'Kategori:Usorterte stubber'] | Brune er en norsk barnebok skrevet av Håkon Øvreås, illustrert av Øyvind Torseter og første gang gitt ut i 2013. Boka er en humoristisk fortelling om den plagede skolegutten Rune som om natta kler seg ut som superhelten Brune. Boka er ifølge Gyldendal forlag beregnet på barn fra 6 til 9 år.Brune fikk meget gode kritikker da den kom ut.Utgivelsesrettighetene til Brune var i 2014 solgt til Danmark, Frankrike, Færøyene, Tyskland, Tyskland, Island, Sør-Korea, Sverige, Nederland, Sveits og USA.
| Brune er en norsk barnebok skrevet av Håkon Øvreås, illustrert av Øyvind Torseter og første gang gitt ut i 2013. Boka er en humoristisk fortelling om den plagede skolegutten Rune som om natta kler seg ut som superhelten Brune. Boka er ifølge Gyldendal forlag beregnet på barn fra 6 til 9 år.Brune fikk meget gode kritikker da den kom ut.Utgivelsesrettighetene til Brune var i 2014 solgt til Danmark, Frankrike, Færøyene, Tyskland, Tyskland, Island, Sør-Korea, Sverige, Nederland, Sveits og USA.
== Litteraturpriser ==
Boka ble nominert til Brageprisen 2013 og premiert med Kulturdepartementets barnelitteraturpris, Norske Barne- og Ungdomsbokforfatteres debutantpris «Trollkrittet» og Nordisk råds barne- og ungdomslitteraturpris 2014.
Med en humor preget av sympati og understatement balanserer Øvreås mellom det realistiske og det fantastiske. Brune er en morsom, underfundig og svært sjarmerende tekst.
== På teaterscenen ==
Frigruppen Teater Joker satte i samarbeid med Akershus Teater historien om superhelten Brune opp på scenen. Regien var ved Niels Peter Underland, som også hadde skrevet manus i samarbeid med Teater Joker. Forestillingen vant Heddaprisen for beste barneforestilling i 2017.
Essensen i all teaterkunst er den teatrale forvandlingen hvor hendelser, objekter og aktører fremstår på nytt og annerledes vis, for å gi liv til en alternativ virkelighet. Slik er teatret nært beslektet med barnets kreative skaperkraft, både som en kilde til ubekymret lek og som et sted å søke tilflukt når virkelighetens verden ikke riktig fortoner seg slik som den burde. Årets barneforestilling understreker og feirer dette slektskapet i en presis og samtidig leken regi hvor skuespillerne briljerer som overskuddspregede forvandlingskunstnere. Uanstrengt veksler de mellom ulike roller, og gir i fellesskap fysisk form til en rekke scenografiske elementer og rekvisitter. Språket er tidstypisk og troverdig i en dramatisering basert på den prisbelønte norske barneboka med samme navn, utgitt i 2013.
== Referanser == | Brune er en norsk barnebok skrevet av Håkon Øvreås, illustrert av Øyvind Torseter og første gang gitt ut i 2013. Boka er en humoristisk fortelling om den plagede skolegutten Rune som om natta kler seg ut som superhelten Brune. | 196,434 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Jimmy_Bannister | 2023-02-04 | Jimmy Bannister | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste', 'Kategori:Dødsfall 18. desember', 'Kategori:Dødsfall i 1953', 'Kategori:Engelske fotballspillere', 'Kategori:Fødsler 20. september', 'Kategori:Fødsler i 1880', 'Kategori:Menn'] | James «Jimmy» Bannister (født 20. september 1880 i Leyland, død 18. desember 1953 i Farrington) var en engelsk fotballspiller. Bannister, som var spiss, spilte for flere engelske toppklubber, blant disse Manchester City og Manchester United.Bannister hadde suksess med Manchester City, og var en del av laget som vant Football League Second Division med klubben i 1902/03-sesongen. Bannister var blant de fem spillerne som gikk fra Manchester City til Manchester United etter kampfiksingskandalen i 1905, og han var spilleklar for sin nye klubb i januar 1907. Bannister forlot Manchester United til fordel for Preston North End oktober 1909.
| James «Jimmy» Bannister (født 20. september 1880 i Leyland, død 18. desember 1953 i Farrington) var en engelsk fotballspiller. Bannister, som var spiss, spilte for flere engelske toppklubber, blant disse Manchester City og Manchester United.Bannister hadde suksess med Manchester City, og var en del av laget som vant Football League Second Division med klubben i 1902/03-sesongen. Bannister var blant de fem spillerne som gikk fra Manchester City til Manchester United etter kampfiksingskandalen i 1905, og han var spilleklar for sin nye klubb i januar 1907. Bannister forlot Manchester United til fordel for Preston North End oktober 1909.
== Referanser ==
== Litteratur ==
Biddiscombe, Ross; Curry, Patrick; Hayden, Jonathan (2011). The Official Encyclopedia of Manchester United (engelsk). London: Simon & Schuster UK. ISBN 978-1-84737-918-4. CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste (link)
Iain McCartney (2013). The official Manchester United Players' A–Z (engelsk). London: Simon & Schuster. ISBN 978-1-47112-846-2.
== Eksterne lenker ==
(en) «Jimmy Bannister», spillerstatistikk fra StretfordEnd.co.uk (en) | James «Jimmy» Bannister (født 20. september 1880 i Leyland, død 18. | 196,435 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Fabiola_av_Belgia | 2023-02-04 | Fabiola av Belgia | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor far hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor gravlagt hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor mor hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med politikerlenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 5. desember', 'Kategori:Dødsfall i 2014', 'Kategori:Fødsler 11. juni', 'Kategori:Fødsler i 1928', 'Kategori:Kongelige belgiere', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Personer fra Madrid', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Fabiola av Belgia (født Fabiola Fernanda María de las Victorias Antonia Adelaida de Mora y Aragón 11. juni 1928 i Madrid i Spania, død 5. desember 2014 på slottet Stuyvenberg i Brussel) var dronning av Belgia. Hun var gift med kong Baudouin I av Belgia.
| Fabiola av Belgia (født Fabiola Fernanda María de las Victorias Antonia Adelaida de Mora y Aragón 11. juni 1928 i Madrid i Spania, død 5. desember 2014 på slottet Stuyvenberg i Brussel) var dronning av Belgia. Hun var gift med kong Baudouin I av Belgia.
== Liv og virke ==
=== Bakgrunn ===
Fabiola var datter av Gonzalo Mora Fernández Riera del Olmo, marki av Casa Riera og greve av Mora (1887–1957), og hans hustru, Blanca de Aragón y Carrillo de Albornoz Barroeta-Aldamar y Elío (1892–1981). Dronning Victoria av Spania var gudmor for henne.
Etter skoleavslutningen tok Fabiola sykepleierutdannelse, ble kvalifisert sykepleier i det spanske militære, og arbeidet på et sykehus i Madrid. Hun utgav en bok med tolv eventyr, Los doce cuentos maravillosos, hvorav ett, «Los nenúfares indios», i 1966 fikk sin egen paviljong i den nederlandske fornøyelsesparken Efteling.
Fabiola vurderte å gå i kloster, men ombestemte seg etter å ha møtt Baudouin.
=== Dronning ===
Fabiola giftet seg med Baudouin I av Belgia den 15. desember 1960 i Brussel. Baudouin hadde vært konge av Belgia siden hans far Leopold III abdiserte i 1951. Ved vielsen i kirken i Laeken bar hun en art deco-tiara fra 1926, som hadde vært en gave fra den belgiske stat til hennes svigermor prinsesse Astrid av Sverige. Brudekjolen var laget i Madrid av Cristóbal Balenciaga, som var en god venn av Fabiolas familie.
Ekteskapet forble barnløst. Fabiola var gravid fem ganger, men alle graviditetene endte med spontanaborter.
Oppdageren Guido Derom oppkalte Dronning Fabiola-fjellene, en nylig oppdaget fjellkjede i Antarktis, etter henne i 1961. Også en rekke dekorative planter er blitt oppkalt etter henne.
Foruten morsmålet spansk behersket hun flytende også fransk, nederlandsk, engelsk, tysk og italiensk.
=== Enkedronning ===
Etter Baudouins død i 1993 ble han etterfulgt av sin yngre bror Albert II.
Etter at mannen døde, reduserte Fabiola sine offentlige fremtredener for ikke å overskygge sin svigerinne, dronning Paola av Belgia.
Hun ble beundret for sin fromme katolisisme, og engasjerte seg sosialt særlig for anliggender vedrørende psykisk helse, barns problemer og kvinners stilling.Fabiola ble truet på livet i juli 2009 og i januar og juli 2010. Før Belgias nasjonaldag den 21. juli 2010 skjerpet politiet vaktholdet rundt henne. Truslene var anonyme. Trusselen sommeren 2009 gikk ut på at Fabiola skulle drepes med et armbrøstskudd, noe hun svarte på ved å vifte med et eple mot slutten av nasjonaldagens militærparade, som henvisning til historien om Wilhelm Tell.
== Litteratur ==
Philippe Séguy, Antoine Michelland: Fabiola. La reine blanche, Bayard, 1995, 270 s.
Brigitte Balfoort, Joris De Voogt: La reine Fabiola. Une jeune fille de 80 ans, Jourdan Editeur, 2008, 213 s.
Fermin J. Urbiola: Fabiola, reine depuis toujours : Une Espagnole à la cour des Belges, Mols, 2012
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Offisielt nettsted
(en) Queen Fabiola of Belgium – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Fabiola de Mora y Aragón – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Fabiola av Belgia på Internet Movie Database
(en) Fabiola av Belgia hos The Peerage | Fabiola av Belgia (født Fabiola Fernanda María de las Victorias Antonia Adelaida de Mora y Aragón 11. juni 1928 i Madrid i Spania, død 5. | 196,436 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Trondheimsgruppen_av_NRRL | 2023-02-04 | Trondheimsgruppen av NRRL | ['Kategori:Artikler som bør flettes'] | Trondheimsgruppen av NRRL er en lokal gruppe radioamatører i Trondheim. Gruppen er upolitisk organisasjon tilsluttet Norsk Radio Relæ Liga siden 1939, og bruker i all hovedsak kallesignalet LA2T i sine virksomheter. Gruppen drives på dugnad av frivillige.
| Trondheimsgruppen av NRRL er en lokal gruppe radioamatører i Trondheim. Gruppen er upolitisk organisasjon tilsluttet Norsk Radio Relæ Liga siden 1939, og bruker i all hovedsak kallesignalet LA2T i sine virksomheter. Gruppen drives på dugnad av frivillige.
=== Gruppelokalet ===
Gruppens lokaler er på Lialøkken, like utenfor Trondheim sentrum. Gruppelokalet benyttes til radioamatørkurs, konkurranser, og ukentlig sosialt samlingssted for radioamatører i trondheimsområdet. Her disponerer medlemmene tre godt utstyrte radiostasjoner, samt tilgang til verksted og sosial sone.
=== Sambandstjeneste ===
LA2T er en del av NRRLs reserve til nødsambandstjenester, og stiller ved nød- og katastrofesituasjoner med radiosamband der dette trengs. Dette kan være i form av håndholdte radiosendere, APRS-sporing, mobile radiorepeatere, eller opprettelse av stasjoner med mulighet for toveis tale- og datakommunikasjon på radioamatørbåndene.
=== Radiorepeatere og digitale noder ===
Trondheimsgruppen vedlikeholder flere radiorepeatere og APRS-noder i trøndelagsområdet.
=== Radiosport og konkurranser ===
LA2T deltar aktivt i konkurranser, både nasjonalt og internasjonalt. Ved enkelte store konkurranser benyttes spesialkallesignalet LN2T.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
LA2T - Radioamatørene i Trondheim | Trondheimsgruppen av NRRL er en lokal gruppe radioamatører i Trondheim. Gruppen er upolitisk organisasjon tilsluttet Norsk Radio Relæ Liga siden 1939, og bruker i all hovedsak kallesignalet LA2T i sine virksomheter. | 196,437 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Hollywood_Homicide | 2023-02-04 | Hollywood Homicide | ['Kategori:Actionfilmer fra USA', 'Kategori:Artikler med filmlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Engelskspråklige filmer', 'Kategori:Filmer fra 2003'] | Hollywood Homicide er en amerikansk actionkomedie fra 2003 med Harrison Ford og Josh Hartnett i hovedrollene. Manus ble skrevet av Robert Souza og Ron Shelton. Filmen er basert på de sanne opplevelsene til Souza, en drapsetterforsker i LAPD, som arbeidet som eiendomsmegler ved siden av jobben i politiet.
| Hollywood Homicide er en amerikansk actionkomedie fra 2003 med Harrison Ford og Josh Hartnett i hovedrollene. Manus ble skrevet av Robert Souza og Ron Shelton. Filmen er basert på de sanne opplevelsene til Souza, en drapsetterforsker i LAPD, som arbeidet som eiendomsmegler ved siden av jobben i politiet.
== Sammendrag ==
Joe Gavilan (Harrison Ford) er en politietterforsker i Hollywood som sliter økonomisk, og begynner å arbeide som eiendomsmegler ved siden av politijobben. Hans mye yngre kollega, KC Calden (Josh Hartnett), underviser i yoga ved siden av politiet, og han ønsker å bli skuespiller. Duoen får i oppdrag å etterforske drapene på fire medlemmer av en rap-gruppe kalt H2OClick som ble skutt og drept i en nattklubb av to uidentifiserte gjerningsmenn. Under etterforskningen, oppdager de at det var et vitne til mordene. Men vitnet stakk av fra åstedet, så etterforskerne begynner å lete etter dette vitnet. Midt oppi alt dette, må Gavilan også håndtere en stor avtale som eiendomsmegler, og dette kan være nøkkelen hans til å komme seg ut av gjelden.
Samtidig fortsetter Calden å forfølge drømmen sin om å bli skuespiller, og han prøver å bli oppdaget av talentagenter. Det etterforskerne ikke vet er at Antoine Sartain (Isaiah Washington), manager og produsent for H2OClick, har gitt sikkerhetssjefen sin ordre om å eliminere de to leiemorderne hadde leid inn for å utføre drapene på de fire rapperne. Han avslører også at han fikk leiemorderne til å drepe Klepto, en annen rapper som han også var manager og produsent for. I begynnelsen tror Gavilan og Calden at drapene er gjengrelatert, men de legger merke til flere likheter mellom drapene på rapperne i H2OClick og drapet på Klepto. De skjønner at drapene henger sammen. Gavilan får vite fra en politibetjent som arbeider undercover som prostituert at en låtskriver i H2OClick, som heter K-Roc, har forsvunnet. De tror at K-Roc var vitne til drapene på de to rapperne. Det viser seg vanskelig å finne K-Roc, og de vet ikke hans virkelige navn. De oppdager først senere at K-Roc egentlig heter Oliver Robideaux, sønn av Olivia Robideaux (Gladys Knight), en tidligere Motown-sanger.
I mellomtiden ankommer Bernard Macko (Bruce Greenwood) til politistasjonen. Dette plager Gavilan, fordi de har vært uvenner helt siden Gavilan beviste at Macko tok feil angående en etterforskning flere år tidligere. Macko er innstilt på å få Gavilan sparket fra sin stilling, og han går så langt som å rette falske anklager mot Gavilan og han avhører begge detektivene. Begge to blir snart sluppet løs, og det ser ut som Gavilan og Calden har dannet tettere bånd. Gavilan oppdager at faren til Calden het Danny Calden, en politimann som ble skutt på jobb. En kollega, Leroy Wasley, ble mistenkt for drapet, men han ble senere løslatt på grunn av manglende bevis. Gavilan og Calden fortsetter etterforskningen, og de sporer opp K-Roc og moren hans, Olivia Robideaux, som sier at sønnen er uskyldig. Hun sier at Antoine Sartain, manageren for H2OClick, er den virkelige skyldige. Sartain stjal mye penger fra både Klepto og flere andre medlemmer av H2OClick i flere år, og når de fant det ut, truet de med å ansette advokater for å oppheve kontraktene sine med Sartain. Sartain ble rasende og beordret dem. Det viser seg at sikkerhetssjefen til Sartain er ingen ringere enn Leroy Wasley, og at Macko også står i ledtog med ham. Gavilan og Calden planlegger å arrestere Sartain og Wasley, men det ser ikke ut til at noen vet hvor de befinner seg. Desperat, skaffer Gavilan hjelp fra en synsk kvinne som leder dem til en klesbutikk.
Sartain og Wasley kommer til butikken, og Gavilan og Calden følger etter dem i en vill biljakt gjennom gatene i Los Angeles. De deler seg opp. Gavilan følger etter Sartain, og Calden følger etter Wasley. Gavilan slåss mot Sartain, og det ender med at Sartain faller ned fra en høy bygning og til sin død i en søppelcontainer. I mellomtiden har Wasley trukket en pistol mot Calden, og innrømmer at han drepte faren hans. Men Calden bruker sine evner som skuespiller til å distrahere Wasley. Calden overvinner sitt ønske om å drepe mannen som drepte faren hans, og han arresterer Wasley. Gavilan og Calden gjenforenes i det flere politifolk dukker opp, men Macko kommer også og han prøver å arrestere dem igjen. Men det ender opp med at Macko er den som blir ført vekk i håndjern på grunn av sitt samarbeid med Sartain og Wasley. Den neste scenen viser Gavilan som er til stede under en teateroppvisning, hvor Calden har en ledende rolle. Det er underforstått at Gavilan lykkes med den store avtalen som eiendomsmegler, og Calden håper fremdeles å bli skuespiller. Men begge to må på jobb på grunn av en etterforskning, og de må gå midt i teaterstykket. Underveis til politistasjonen bestiller Gavilan en cheeseburger, og han sier at det kommer til å bli en lang natt.
== Medvirkende ==
Harrison Ford som etterforsker Joe Gavilan
Josh Hartnett som etterforsker K. C. Calden
Bruce Greenwood som detektiv Bernard Macko.
Isaiah Washington som Antoine Sartain
Gladys Knight som Olivia Robidoux
Dwight Yoakam som Leroy Wasley
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Hollywood Homicide på Internet Movie Database
(no) Hollywood Homicide hos Filmfront
(sv) Hollywood Homicide i Svensk Filmdatabas
(da) Hollywood Homicide i Danmark Nationale Filminstitut
(fr) Hollywood Homicide på Allociné
(nl) Hollywood Homicide på MovieMeter
(en) Hollywood Homicide på AllMovie
(en) Hollywood Homicide på Turner Classic Movies
(en) Hollywood Homicide på Rotten Tomatoes
(en) Hollywood Homicide på Metacritic | USA | 196,438 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Damfaret_(Oslo) | 2023-02-04 | Damfaret (Oslo) | ['Kategori:10,8°Ø', 'Kategori:59,9°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Godlia', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Veier i Oslo'] | Damfaret (3-65, 2-70) er en vei på Godlia i bydel Østensjø i Oslo. Den går fra Stordamveien til Haakon Tveters vei.
Veien fikk navn i 1927 etter en dam ved Stordamveien. Den har villabebyggelse. Golia Velhus er i nr. 25.
| Damfaret (3-65, 2-70) er en vei på Godlia i bydel Østensjø i Oslo. Den går fra Stordamveien til Haakon Tveters vei.
Veien fikk navn i 1927 etter en dam ved Stordamveien. Den har villabebyggelse. Golia Velhus er i nr. 25.
== Kilder ==
Oslo byleksikon: Damfaret
== Eksterne lenker ==
«Oslo kommune – Bydelsoversikt (D)». Oslo kommune. Arkivert fra originalen 29. juli 2014. Besøkt 22. august 2015. | | navn = Damfaret | 196,439 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Damkroken_(Oslo) | 2023-02-04 | Damkroken (Oslo) | ['Kategori:10,7°Ø', 'Kategori:59,9°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Veier i Oslo', 'Kategori:Veier i bydel Vestre Aker'] | Damkroken (1-13, 2-22) er en vei på Vinderen i bydel Vestre Aker i Oslo. Den går som blindvei nordøstover fra Ivar Aasens vei.
Navnet ble vedtatt i 1938.
Veien har småhusbebyggelse.
| Damkroken (1-13, 2-22) er en vei på Vinderen i bydel Vestre Aker i Oslo. Den går som blindvei nordøstover fra Ivar Aasens vei.
Navnet ble vedtatt i 1938.
Veien har småhusbebyggelse.
== Kilder ==
Oslo byleksikon: Damkroken
== Eksterne lenker ==
«Oslo kommune – Bydelsoversikt (D)». Oslo kommune. Arkivert fra originalen 29. juli 2014. Besøkt 22. august 2015. | Damkroken (1-13, 2-22) er en vei på Vinderen i bydel Vestre Aker i Oslo. Den går som blindvei nordøstover fra Ivar Aasens vei. | 196,440 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Damlihaugen_(Oslo) | 2023-02-04 | Damlihaugen (Oslo) | ['Kategori:10,6°Ø', 'Kategori:59,9°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Veier i Oslo', 'Kategori:Veier på Skøyen (delområde)'] | Damlihaugen (2A-8B; Ingen oddetallsadresser) er en vei på Hoff i bydel Ullern i Oslo. Det er en blindvei på vestsiden av Damliveien.
Veien har navn etter Hoffsdammen.
| Damlihaugen (2A-8B; Ingen oddetallsadresser) er en vei på Hoff i bydel Ullern i Oslo. Det er en blindvei på vestsiden av Damliveien.
Veien har navn etter Hoffsdammen.
== Kilder ==
Oslo byleksikon: Damlihaugen
== Eksterne lenker ==
«Oslo kommune – Bydelsoversikt (D)». Oslo kommune. Arkivert fra originalen 29. juli 2014. Besøkt 22. august 2015. | Damlihaugen (2A-8B; Ingen oddetallsadresser) er en vei på Hoff i bydel Ullern i Oslo. Det er en blindvei på vestsiden av Damliveien. | 196,441 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Sigurd_Busklein | 2023-02-04 | Sigurd Busklein | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor parti hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor søsken hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 19. juli', 'Kategori:Fødsler i 1931', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske agronomer', 'Kategori:Ordførere i Melhus', 'Kategori:Personer fra Melhus kommune', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Sp-ordførere i Sør-Trøndelag'] | Sigurd Busklein (født 1931) er en norsk lærer, sivilagronom og lokalpolitiker (Sp) som var ordfører i Melhus kommune fra 1989 til 1995 og varaordfører fra 1987 til 1989. Han var innvalgt i kommunestyret fra 1975 til 1999, og igjen fra 2003 til 2007. Han har totalt sittet 28 år i kommunestyret, hvorav 19 i formannskapet og seks som ordfører.
Busklein er oppvokst på en gård i Lundamo (i daværende Horg kommune) som den eldste i en søskenflokk på fem gutter. Hans far døde tidlig, slik at han som ung måtte ta mer ansvar på gården. Han ble utdannet sivilagronom ved Statens Småbrukslærerskole i Asker (1960). Etter endt utdannelse arbeidet han som herredsagronom i Ytterøy, Mosvik, Levanger, Trondheim og Malvik. Siden var han lektor ved de flyttbare landbruksskolene i Nord-Trøndelag og Sør-Trøndelag, samt ved Skjetlein Landbruksskole og til sist Gauldal videregående skole.I 2001 ble han tildelt Kommunenes Sentralforbunds hederstegn med diplom for sin innsats som politiker i Melhus kommune gjennom 24 år. Han har også vist interessert i lokalhistorie og har skrevet ei bok om Lundemo Bruk.
Busklein er bosatt på Lundamo hvor han hadde ansvaret for driften av hjemgården fra 1965 og frem til 1992, da den eldste sønnen overtok. Han er eldre bror av Fredrik Busklein som var ordfører i Midtre Gauldal.
| Sigurd Busklein (født 1931) er en norsk lærer, sivilagronom og lokalpolitiker (Sp) som var ordfører i Melhus kommune fra 1989 til 1995 og varaordfører fra 1987 til 1989. Han var innvalgt i kommunestyret fra 1975 til 1999, og igjen fra 2003 til 2007. Han har totalt sittet 28 år i kommunestyret, hvorav 19 i formannskapet og seks som ordfører.
Busklein er oppvokst på en gård i Lundamo (i daværende Horg kommune) som den eldste i en søskenflokk på fem gutter. Hans far døde tidlig, slik at han som ung måtte ta mer ansvar på gården. Han ble utdannet sivilagronom ved Statens Småbrukslærerskole i Asker (1960). Etter endt utdannelse arbeidet han som herredsagronom i Ytterøy, Mosvik, Levanger, Trondheim og Malvik. Siden var han lektor ved de flyttbare landbruksskolene i Nord-Trøndelag og Sør-Trøndelag, samt ved Skjetlein Landbruksskole og til sist Gauldal videregående skole.I 2001 ble han tildelt Kommunenes Sentralforbunds hederstegn med diplom for sin innsats som politiker i Melhus kommune gjennom 24 år. Han har også vist interessert i lokalhistorie og har skrevet ei bok om Lundemo Bruk.
Busklein er bosatt på Lundamo hvor han hadde ansvaret for driften av hjemgården fra 1965 og frem til 1992, da den eldste sønnen overtok. Han er eldre bror av Fredrik Busklein som var ordfører i Midtre Gauldal.
== Referanser == | Sigurd Busklein (født 1931) er en norsk lærer, sivilagronom og lokalpolitiker (Sp) som var ordfører i Melhus kommune fra 1989 til 1995 og varaordfører fra 1987 til 1989. Han var innvalgt i kommunestyret fra 1975 til 1999, og igjen fra 2003 til 2007. | 196,442 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Damliveien_(Oslo) | 2023-02-04 | Damliveien (Oslo) | ['Kategori:10,6°Ø', 'Kategori:59,9°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Veier i Oslo', 'Kategori:Veier på Skøyen (delområde)'] | Damliveien (1-7, 2-8) er en vei på Hoff i bydel Ullern i Oslo. Den går fra Engebrets vei til Ladeveien.
Veien har navn etter Hoffsdammen. Navnet ble vedtatt i 1926.
| Damliveien (1-7, 2-8) er en vei på Hoff i bydel Ullern i Oslo. Den går fra Engebrets vei til Ladeveien.
Veien har navn etter Hoffsdammen. Navnet ble vedtatt i 1926.
== Kilder ==
Oslo byleksikon: Damliveien
== Eksterne lenker ==
«Oslo kommune – Bydelsoversikt (D)». Oslo kommune. Arkivert fra originalen 29. juli 2014. Besøkt 22. august 2015. | Damliveien (1-7, 2-8) er en vei på Hoff i bydel Ullern i Oslo. Den går fra Engebrets vei til Ladeveien. | 196,443 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Delebekken_(Oslo) | 2023-02-04 | Delebekken (Oslo) | ['Kategori:10,8°Ø', 'Kategori:59,8°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Veier i Oslo', 'Kategori:Veier i bydel Søndre Nordstrand'] | Delebekken (3-17, 2-28B) er en vei på Klemetsrud i bydel Søndre Nordstrand i Oslo. Den går som blindvei sørover fra Enebakkveien til like før en bekk ved navn Delebekken, ved kommunegrensen til Nordre Follo.
Navnet ble vedtatt i 1990.
| Delebekken (3-17, 2-28B) er en vei på Klemetsrud i bydel Søndre Nordstrand i Oslo. Den går som blindvei sørover fra Enebakkveien til like før en bekk ved navn Delebekken, ved kommunegrensen til Nordre Follo.
Navnet ble vedtatt i 1990.
== Kilder ==
Oslo byleksikon: Delebekken
== Eksterne lenker ==
«Oslo kommune – Bydelsoversikt (D)». Oslo kommune. Arkivert fra originalen 29. juli 2014. Besøkt 22. august 2015. | Delebekken (3-17, 2-28B) er en vei på Klemetsrud i bydel Søndre Nordstrand i Oslo. Den går som blindvei sørover fra Enebakkveien til like før en bekk ved navn Delebekken, ved kommunegrensen til Nordre Follo. | 196,444 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Diakonveien_(Oslo) | 2023-02-04 | Diakonveien (Oslo) | ['Kategori:10,7°Ø', 'Kategori:59,9°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Veier i Oslo', 'Kategori:Veier i bydel Vestre Aker'] | Diakonveien (3-21E, 2-18) er en vei på Volvat i bydel Vestre Aker i Oslo. Den går fra Sørkedalsveien til Reidar Kobros vei.
Navnet ble vedtatt i 1943.
Diakonhjemmet sykehus er i nr. 12. Diakonhjemmet høgskole er i nr. 14. For øvrig består bebyggelsen av villaer og flermannsboliger.
| Diakonveien (3-21E, 2-18) er en vei på Volvat i bydel Vestre Aker i Oslo. Den går fra Sørkedalsveien til Reidar Kobros vei.
Navnet ble vedtatt i 1943.
Diakonhjemmet sykehus er i nr. 12. Diakonhjemmet høgskole er i nr. 14. For øvrig består bebyggelsen av villaer og flermannsboliger.
== Kilder ==
Oslo byleksikon: Diakonveien
== Eksterne lenker ==
«Oslo kommune – Bydelsoversikt (D)». Oslo kommune. Arkivert fra originalen 29. juli 2014. Besøkt 22. august 2015. | | navn = Diakonveien | 196,445 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Diriks%E2%80%99_gate_(Oslo) | 2023-02-04 | Diriks’ gate (Oslo) | ['Kategori:10,7°Ø', 'Kategori:59,9°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Veier i Oslo', 'Kategori:Veier i bydel St. Hanshaugen'] | Diriks’ gate (1A-7B; ingen partallsadresser) er en gate på Ila i bydel St. Hanshaugen i Oslo. Den går fra Evald Ryghs gate til Colletts gate.
Veien fikk navn i 1914 etter eidsvollsmannen Christian Adolph Diriks.
Alle adressene inngår i Ilakomplekset.
| Diriks’ gate (1A-7B; ingen partallsadresser) er en gate på Ila i bydel St. Hanshaugen i Oslo. Den går fra Evald Ryghs gate til Colletts gate.
Veien fikk navn i 1914 etter eidsvollsmannen Christian Adolph Diriks.
Alle adressene inngår i Ilakomplekset.
== Kilder ==
Oslo byleksikon: Diriks’ gate
== Eksterne lenker ==
Oslo kommunes bydelsoversikt | Diriks’ gate (1A-7B; ingen partallsadresser) er en gate på Ila i bydel St. Hanshaugen i Oslo. | 196,446 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Signe_Torp | 2023-02-04 | Signe Torp | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 21. april', 'Kategori:Fødsler i 1979', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Norske illustratører', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Signe Augusta Iversen Torp (født 21. april 1979) er en norsk illustratør og barnebokforfatter.
Signe Torp har utdannelse fra Falmouth College of Arts i Falmouth i England og bachelor i illustrasjon fra Edinburgh College of Art fra 2004. Hun har laget blant annet to bildebøker der teksten er supplert med tegnspråk-illustrasjoner.
Signe Torp bor og arbeider i Oslo.
| Signe Augusta Iversen Torp (født 21. april 1979) er en norsk illustratør og barnebokforfatter.
Signe Torp har utdannelse fra Falmouth College of Arts i Falmouth i England og bachelor i illustrasjon fra Edinburgh College of Art fra 2004. Hun har laget blant annet to bildebøker der teksten er supplert med tegnspråk-illustrasjoner.
Signe Torp bor og arbeider i Oslo.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(no) Publikasjoner av Signe Torp i BIBSYS
Hørselshemmedes Landsforbund 2010: Signe Torp fikk Ordknapp-prisen | Signe Augusta Iversen Torp (født 21. april 1979) er en norsk illustratør og barnebokforfatter. | 196,447 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Agha_Muhammed_Khan_Qajar | 2023-02-04 | Agha Muhammed Khan Qajar | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor far hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor gravlagt hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor søsken hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Dødsfall 17. juni', 'Kategori:Dødsfall i 1797', 'Kategori:Fødsler i 1742', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra provinsen Golestan', 'Kategori:Qajar-dynastiet', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Agha Muhammed Khan Qajar (født 14. mars 1742 i Astarabad i Persia, død 17. juni 1797 i Sjusja) var en persisk konge og lederen for Qajar-stammen. Han ble konge i 1794 og ble dermed grunnlegger av Qajar-dynastiet. Han ble etterfulgt av sin nevø Fath Ali Shah.
| Agha Muhammed Khan Qajar (født 14. mars 1742 i Astarabad i Persia, død 17. juni 1797 i Sjusja) var en persisk konge og lederen for Qajar-stammen. Han ble konge i 1794 og ble dermed grunnlegger av Qajar-dynastiet. Han ble etterfulgt av sin nevø Fath Ali Shah.
== Liv og virke ==
=== Bakgrunn ===
Mohammed Khan var av den turkmenske stammen Qavānlū (eller Qoyunlū) fra Nordiran, som tidligere hadde levd i Aserbajdsjan. Qavānlūene var en understamme av qajarene som støttet opp om safavidene fra dette dynastiets tidligste tider. Hans far Mohammad Hasan Khan var stammeleder av qavānlūene i Astarabad. Under Nadir Shahs herskertid mistet stammen sin makt. Etter hans død forsøkte Aga Mohammed Khans far å erobre Astarabad og vinne tilbake sin gamle maktposisjon. Nadir Shahs etterfølger Adil Shah klarte i den strid som oppstod å ta til fange den fireårige Mohammed Khan. På Adil Shahs befaling ble Mohammed Khan kastrert i fem- eller seksårsalderen, for å sjalte ut fremtidige politiske rivaler.I 1758 ble Mohammed Khan stammesjef for qavanluene. Under maktkampene som fulgte etter afsjaridenes undergang ble Mohammed Khans far beseiret av zand-fyrsten i 1759 og drept. Agha Mohammed Khan og hans bror ble flyktninger. I 1762 ble han tatt til fange og ført til Teheran og senere bragt til Shiraz. Der levde han i 16 år som gissel; først i 1779 klarte han å flykte.
=== Veien til makten ===
I kampen om Karim Khan-e Zands etterfølgelse startet Agha Mohammed Khan et opprør og klarte etterhvert å seier mot sine konkurrenter. I 1788 inntom han Shiraz. I seks måneder beleiret han byen Kerman. Da han inntok den i 1794 massakrerte han sivilbefolkningen, noe som var enestående i persisk historie.Overslagene er ikke entydige, men noen kilder taler om 7.000 mannlige innbyggere som fikk øynene revet ut. Andre mener at 20.000 mann ble blindet, 900 mann halshogd og 20.000 kvinner og barn solgt som slaver. Mohammed Khans grusomhet preget seg inn i persisk historisk erindring, og gav et veldig hat mot Qajar-dynastiet.
=== Hersker ===
Agha Muhammed Khan ble den første Qajar-kongen ved å styrte kong Lotf Ali Khan som var en av Zand-dynastiets ledere.. Han lot ham torturere, og fikk han drept på grufullt vis. Agha Muhammad Khan var en brutal hersker og drepte enhver som kunne bli en trussel mot tronen hans. I 1795 erobret han Georgia, og samme år okkuperte han Khorasan.
I 1795 flyttet han hovedstaden fra Sari til sin hjemby Teheran, som på den tiden var en liten landsby. Våren 1796 lot han seg krone til shah (persisk Shāhanshāh) og bestemte at Teheran skulle være Persias nye hovedstad. Selv om Agha Muhammed Khan ikke klarte å utvide landets grenser i like stor grad som kongene før ham, forsvarte han seg godt mot angrep fra andre stater, slik som Russland, som flere ganger prøvde å ta Georgia, Derbent og Baku.
=== Død ===
Agha Muhammed Khan ble myrdet i 1797 i byen Sjusja, tre dager etter at styrkene hans hadde erobret byen. Kronikøren Hasan-e Fasa'i's beskrev drapet i verket med tittelen Farsnama-ye Naseri. Ifølge ham brøt det ut en krangel mellom en georgisk tjener ved navn Sadegh Gorji og sjahens kammertjener Khodadad-e Esfahani. De begynte å skrike til hverandre, og Agha Muhammad Khan ble rasende og ga ordre om at de begge skulle henrettes øyeblikkelig. Men denne hendelsen inntraff på en fredagskveld, og siden det dermed var en helligdag ifølge islamsk lov, var det ikke lov å ta liv. Sjahen omgjorde derfor beslutningen, og bestemte at henrettelsene skulle finne sted et døgn senere. I mellomtiden lot ham dem gå tilbake til sine respektive gjøremål – de ble hverken lagt i lenker eller bevoktet på noen måte. Av erfaring visste de at Agha Muhammed Khan ikke ombestemte seg når han først hadde gitt en ordre. Utsiktene til den visse død ga dem mot til å ta sin skjebne i egne hender. De fikk en annen kammertjener ved navn Abbas-e Mazandarani med seg, og da sjahen hadde falt i søvn, tok de seg inn i sjahens paviljong bevæpnet med kniv og dolk, og drepte ham mens han sov.
Hans nevø, Fath Ali Shah, etterfulgte ham.
Etter Agha Muhammed Khans død var Persia meget svakt. Ingen av hans etterfølgere hadde Agha Muhammad Khan politiske teft og kløkt, og snart var landet under angrep fra alle sider.
== Litteratur ==
Amanat, Abbas (1997). «Ebrāhīm Kalāntar Šīrāzī». Encyclopædia Iranica, Vol. III, Fasc. 1. s. 66–71.
Bakhash, S. (1983). «Administration in Iran vi. Safavid, Zand, and Qajar periods». Encyclopædia Iranica, Vol. I, Fasc. 5. s. 462–466.
Perry, J. R. (1984). «Āgā Mohammad Khan Qājār». Encyclopædia Iranica, Vol. I, Fasc. 6. s. 602–605.
Ghani, Cyrus (2001). Iran and the Rise of the Reza Shah: From Qajar Collapse to Pahlavi Power. I.B. Tauris. s. 1–434. ISBN 9781860646294. Arkivert fra originalen 9. februar 2018. Besøkt 3. juni 2015.
Daryaee, Touraj (2012). The Oxford Handbook of Iranian History. Oxford University Press. s. 1–432. ISBN 978-0199875757. Arkivert fra originalen 1. januar 2019. Besøkt 7. juni 2015.
Hambly, Gavin R.G (1991). «Agha Muhammad Khan and the establishment of the Qajar dynasty». The Cambridge History of Iran, Vol. 7: From Nadir Shah to the Islamic Republic. Cambridge: Cambridge University Press. s. 104–144. ISBN 9780521200950.
Bosworth, Clifford Edmund (2007). Historic Cities of the Islamic World. Brill. s. 1–615. ISBN 9789004153882. Arkivert fra originalen 16. mars 2017. Besøkt 7. juni 2015.
Amanat, Abbas (1997). Pivot of the Universe: Nasir Al-Din Shah Qajar and the Iranian Monarchy, 1831–1896. University of California Press. s. 1–536. ISBN 9780520083219. Arkivert fra originalen 19. april 2017. Besøkt 8. juni 2015.
Perry, John R. (2011). «Karim Khan Zand». Encyclopædia Iranica, Vol. XV, Fasc. 6. s. 561–564.
Suny, Ronald Grigor (1994). The Making of the Georgian Nation. Indiana University Press. s. 55. ISBN 0253209153.
== Referanser ==
== Kilder ==
«Encyclopædia Britannica». Besøkt 20.03.2020. | Agha Muhammed Khan Qajar (født 14. mars 1742 i Astarabad i Persia, død 17. | 196,448 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Kathrine_Pernille_Olsen | 2023-02-04 | Kathrine Pernille Olsen | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor parti hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med politikerlenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 25. mai', 'Kategori:Fødsler i 1981', 'Kategori:Gravdal i Vestvågøy', 'Kategori:Høyre-politikere i Nordland', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Norske siviløkonomer', 'Kategori:Personer fra Vestvågøy kommune', 'Kategori:Politiske rådgivere fra Høyre', 'Kategori:Politiske rådgivere i Regjeringen Solberg', 'Kategori:Tillitsvalgte i Unge Høyre', 'Kategori:Vararepresentanter til Stortinget'] | Kathrine Pernille Olsen (født 25. mai 1981 i Gravdal i Lofoten) er en norsk politiker fra Høyre. Hun har utdannelse fra Høgskolen i Bodø (2000–2002), BI i Trondhjem (2003–2004) og Handelshøgskolen i Bodø (siviløkonom, 2004–2006).
Fra 2008 til 2009 var hun politisk rådgiver i Høyres stortingsgruppe, og fra 2010 til 2014 var hun kommunikasjonsrådgiver for stortingsgruppen. Den 18. august 2014 overtok hun etter Victoria Braathen som statssekretær for fiskeriminister Elisabeth Aspaker.
Olsen var formann i Lofoten Unge Høyre 1998–1999 og Nordland Unge Høyre 2000–2002.
| Kathrine Pernille Olsen (født 25. mai 1981 i Gravdal i Lofoten) er en norsk politiker fra Høyre. Hun har utdannelse fra Høgskolen i Bodø (2000–2002), BI i Trondhjem (2003–2004) og Handelshøgskolen i Bodø (siviløkonom, 2004–2006).
Fra 2008 til 2009 var hun politisk rådgiver i Høyres stortingsgruppe, og fra 2010 til 2014 var hun kommunikasjonsrådgiver for stortingsgruppen. Den 18. august 2014 overtok hun etter Victoria Braathen som statssekretær for fiskeriminister Elisabeth Aspaker.
Olsen var formann i Lofoten Unge Høyre 1998–1999 og Nordland Unge Høyre 2000–2002.
== Eksterne lenker ==
(no) Kathrine Pernille Olsen hos Stortinget
(no) Kathrine Pernille Olsen hos Norsk senter for forskningsdata
Politisk rådgiver Kathrine Pernille Olsen (H). Fiskeriministeren
Kathrine Pernille Olsen. Høyre | Kathrine Pernille Olsen (født 25. mai 1981 i Gravdal i Lofoten) er en norsk politiker fra Høyre. | 196,449 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Frederik_Boyesen | 2023-02-04 | Frederik Boyesen | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall i 1679', 'Kategori:Norske embets- og tjenestemenn'] | Frederik Boyesen (med varianter Bøyesen, Bøyesøn osv.) (født ca. 1595, død april 1679 i Aker i Norge) var en norsk embedsmann og kjøpmann i Christiania, som døde som generalskoginspektør sønnenfjells.
Han var sønn av kjøpmann i Christiania Boye Frederiksen (født ca. 1565, død 1640 i Christiania), som opprinnelig var fra Tetensbøll ved Garding i Hertugdømmene.
| Frederik Boyesen (med varianter Bøyesen, Bøyesøn osv.) (født ca. 1595, død april 1679 i Aker i Norge) var en norsk embedsmann og kjøpmann i Christiania, som døde som generalskoginspektør sønnenfjells.
Han var sønn av kjøpmann i Christiania Boye Frederiksen (født ca. 1565, død 1640 i Christiania), som opprinnelig var fra Tetensbøll ved Garding i Hertugdømmene.
== Referanser == | Frederik Boyesen (med varianter Bøyesen, Bøyesøn osv.) (født ca. | 196,450 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Ashton_Carter | 2023-02-04 | Ashton Carter | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor medlem hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor parti hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor søsken hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sosiale medier-lenker fra Wikidata', 'Kategori:Barack Obamas regjering', 'Kategori:Dødsfall 24. oktober', 'Kategori:Dødsfall i 2022', 'Kategori:Fysikere fra USA', 'Kategori:Fødsler 24. september', 'Kategori:Fødsler i 1954', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Abington i Pennsylvania', 'Kategori:Personer fra Philadelphia', 'Kategori:Personer fra krigen i Afghanistan (2001–2021)', 'Kategori:Personer fra krigen mot terror', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:USAs forsvarsministre'] | Ashton Baldwin Carter (født 24. september 1954 i Philadelphia, død 24. oktober 2022 i Boston) var en amerikansk fysiker og politiker fra det demokratiske parti som var forsvarsminister i Barack Obamas regjering fra 17. februar 2015 til 19. januar 2017.
| Ashton Baldwin Carter (født 24. september 1954 i Philadelphia, død 24. oktober 2022 i Boston) var en amerikansk fysiker og politiker fra det demokratiske parti som var forsvarsminister i Barack Obamas regjering fra 17. februar 2015 til 19. januar 2017.
== Liv og virke ==
=== Bakgrunn og tidlig virke ===
Ashton Baldwin Carters far var William Stanley Carter jr., krigsveteran fra andre verdenskrig, som var nevrolog og psykiater for United States Navy og i 30 år avdelingsstyreleder på Abington Memorial Hospital. Moren var engelsklærerinnen Anne Baldwin Carter. Han hadde tre søsken; ett av dem var barnebokforfatterinnen Cynthia DeFelice.
Carter vokste opp i Abington Township i Montgomery County i Pennsylvania.Han tok bacheloreksamen fra Yale University i New Haven i Connecticut i både middelalderhistorie og teoretisk fysikk. Deretter tok han en doktoreksamen i teoretisk fysikk ved Oxford University i Storbritannia som Rhodes-stipendiat.
Han har blant annet sikkerhetspolitisk konsulent for Harvard Kennedy School, Rockefeller University, Massachusetts Institute of Technology, Stanford University og for noen investeringsselskap som blant annet Goldman Sachs. Et av hans akademiske fagområder var rustningskontroll for atomvåpen..
=== Regjeringstjeneste ===
Carter tjenestegjorde i Clinton-administrasjonen i forsvarsdepartementet (Pentagon) som Assistant Secretary of Defense for International Security Policy (undersekretær for internasjonalle sikkkerhetsspørsmål, under William Perry) fra 1993 til 1996. Han hadde tilsynet med sikkerhetspolitiske spørsmål i de tidligere sambandsrepublikker utgårr fra den nylig oppløste Sovjeunionen. Ved løsningen av den første kjernevåpenkrisen i Nord-Korea i 1994 spilte Carter en viktig rolle.Deretter, i Obama-administrasjonen, som Under Secretary of Defense for Acquisition, Logistics & Technology (statssekretær for materialanskaffelser, logistikk og teknologi) fra 29. april 2009 til 5. oktober 2011.
Han var viseforsvarsminister fra oktober 2011 til desember 2013. Allerede i januar 2013 ble han ansett som en sterk kandidat til å etterfølge Leon Panetta, men det skjedde ikke; president Barack Obama bad ham istedet om å tjenestegjøre ett år til i Pentagon under Chuck Hagel.Han ble tatt i ed som USAs forsvarsminister den 17. februar 2015. Under sin nominasjonshøring i Senatet i forkant av dette sa han at han var sterkt interessert i å øke den amerikanske militærhjelpen til Ukraina. Vedrørende Midt-Østen sa han at USAs militære styrker måtte påføre ISIL i Irak og Syria et avgjørende og varig nederlag. Han var ikke tilhenger av å øke raten av løslatelser av fanger fra Guantanamo Bay. Han mente også at Iran utgjorde en like stor trussel som ISILs styrker.Carter var medlem av American Academy of Arts and Sciences, av Council on Foreign Relations og av Aspen Strategy Group. Han var forfatter eller medforfatter av elleve bøker, og offentligjorde over hundre artikler i blant annet tidsskriftet Foreign Affairs og avisen Washington Post. Carter var gift og hadde to barn.Ashton Carter døde i sitt hjem i Boston den 24. oktober 2022 av hjerteinfarkt kort etter at han fylte 68 år.
== Bibliografi (utvalg) ==
Ashton Carter forfattet flere bøker, hovedsakelig om våpenkontroll og rakettforsvar;
Directed Energy Missile Defense in Space (1984)
Ballistic Missile Defense (1984)
Managing Nuclear Operations (1987)
Soviet Nuclear Fission: Control of the Nuclear Arsenal in a Disintegrating Soviet Union (1991)
Beyond Spinoff: Military and Commercial Technologies in a Changing World (1992)
A New Concept of Cooperative Security (1992)
Cooperative Denuclearization: From Pledges to Deeds (1993)
Preventive Defense: A New Security Strategy for America (1997)
Keeping the Edge: Managing Defense for the Future (2001)
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Ashton Carter – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Ashton Carter på Internet Movie Database
(en) Ashton Carter hos The Movie Database
(en) Ashton Carter på Facebook | Ashton Baldwin Carter (født 24. september 1954 i Philadelphia, død 24. | 196,451 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Sigbj%C3%B8rn_Obstfelder | 2023-02-04 | Sigbjørn Obstfelder | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor gravlagt hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall i 1900', 'Kategori:Fødsler i 1866', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske dramatikere', 'Kategori:Norske lyrikere', 'Kategori:Norske romanforfattere', 'Kategori:Personer fra Stavanger kommune', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker'] | Sigbjørn Obstfelder (født 21. november 1866 i Stavanger, død 29. juli 1900 i København) var en norsk forfatter. Han regnes som en av Norges første modernistiske diktere.
| Sigbjørn Obstfelder (født 21. november 1866 i Stavanger, død 29. juli 1900 i København) var en norsk forfatter. Han regnes som en av Norges første modernistiske diktere.
== Oppvekst ==
Sigbjørn Obstfelder ble født i det som i dag er Kongsgata 22 i Stavanger. Her ligger i dag Sigbjørn Obstfelders plass til minne om barndomshjemmet. Obstfelderhuset ble revet i 1966. Foreldrene var bakermester Herman Friedrich Obstfelder og Serine Egelandsdal. Obstfelders mor fødte 16 barn, men bare syv av disse vokste opp. Sigbjørn var nummer fire i søskenflokken, og vokste opp med to brødre og fire søstre.
I 1879 flyttet bakermesteren til Jørpeland for å drive landhandel i Jørpelandsvågen. Den 13 år gamle Obstfelder ble værende i Stavanger for å gå på Kongsgaard skole, og bodde på hybel med sin eldste søster Bertha, som var lærerinne. Det året fikk hans eldre bror, Johan Gottfried, nervøst sammenbrudd og ble betraktet som uhelbredelig sinnssyk, 21 år gammel. Senere fikk han plass på Rosenbergs asyl i Bergen. Senere skulle også de to yngste søstrene, Signe og Anna, bli psykiatriske pasienter. Da Obstfelder ble konfirmert våren 1882, bodde han og Bertha i Waisenhusgaten 45. På Jørpeland døde deres mor, Serine Obstfelder, «som Følge af Abort» da hun var gravid med sitt 17. barn, bare 44 år gammel. Et par år senere flyttet faren med de andre barna tilbake til Stavanger og leide bosted og bakeri i Nygaten 28. Obstfelder var elev ved Kongsgaard skole, hvor han var med på å stifte Gymnasiesamfundet Idun i 1883. I 1886 ble Iduns Julekomedie etablert, og er i dag skoleteater for Stavanger katedralskole. Obstfelder var med som skuespiller i en av julekomediens første forestillinger julen 1886. I 1887 skrev han dikt under navnet «Sigbjørn Bukseslider».
== Voksne år ==
På Sola var han våren 1886 huslærer hos familien Bennetter, som hadde ombygd Sola gamle kirkeruin til bolig og atelier. Her underviste Obstfelder husets sønner, og hadde ellers forefallende oppgaver. I helgene spaserte han fra Sola og Ullandhaug til Stavanger, der faren og søsken nå bodde i Pedersgaten 25. Han bodde også på Studenterhjemmet i Oslo fra 1884 til 1888.
Obstfelder utdannet seg til ingeniør før han flyttet til USA, hvor bodde i Milwaukee og Chicago mellom 1890 og 1891. Broren hans, Herman, var også reist til USA. Obstfelder var glad i å reise fra sted til sted og var en grublende, fjern og rastløs sjel. Vel hjemme fikk han et nervesammenbrudd, kledde seg naken og skrek for en borgerlig familie, der han var interessert i datteren. Dette førte til innleggelse på Gaustad sykehus. Etter dette oppholdet virket han lammet i sosiale sammenhenger. Under en fin middag i Stavanger, avholdt mer eller mindre til hans ære etter debuten i 1893, satt han helt taus. Han nærmest snek seg fra bordet, hvoretter gjestene hørte ham spille fiolin et annet sted i huset. Alexander Kielland gikk inn til ham, like imponert over spilleferdigheten hans som resten av selskapet, og de to ble sittende og snakke hele kvelden. Etterpå sa Kielland: «Det var en merkelig mann.» Jens Thiis tok ham med på tur til Paris, Brüssel og Brügge, og i 1893 utkom samlingen Digte, antatt av bokhandler John Grieg i Bergen.
I september samme år kom Obstfelder første gang til København og flyttet inn i et kvistværelse i Abel Cathrinesgade på Vesterbro. Obstfelder trivdes med liv og røre, og fant seg fort til rette. Han gikk mye i Tivoli og hjem til en tante av seg i Svanemosegårdvej 8. Hun var husholderske for to eldre norske damer, og her spiste han ofte middag og underholdt damene med å spille fiolin. Han leste iblant diktene sine høyt for dem, men de ble mer forbauset enn henrykt. Som sin beste venn i København regnet han billedhuggeren Anders Bundgaard, som han kjente fra oppholdet i Paris.Han var også venn med Thomas Krag, men hans rake motsetning - liten og innadvendt. Viggo Stuckenberg skrev: «Jeg har aldri møtt en så stillferdig nordmann.» Liksom Hamsun oppholdt Obstfelder seg i København da hans første bok kom ut. Selveste nyttårsaften hadde Politiken en positiv omtale av Obstfelders dikt, skrevet av Helge Rode. Obstfelder var likevel nedtrykt, siden skrivingen var gått i stå for ham. Han spilte fiolin og gikk på kafé Bernina på Strøget, der han ble oppmuntret av Gunnar Heiberg, Gabriel Finne og ekteparet Krohg. Men nå var han tom for penger også, og flyttet inn hos damene i Svanemosegårdvej 8 før han til sist forlot København.
17. august 1895 portretterte Christian Krohg ham i Verdens Gang. Obstfelder satte liten pris på resultatet, og gjennom fem år skrev han på et tilsvar, formet som en kriminalnovelle som foreligger i tre versjoner. Her fantaserer Obstfelder om en mørk natt å gå hjem til Kroghs bolig i Skovveien med en ladd revolver for å skyte ham. Verdens Gangs redaktør, Ola Thommessen, ville ikke sette det på trykk «av hensyn til min gode venn Krogh», og Obstfelder døde uten å få det offentliggjort.Høsten 1896 var Obstfelder tilbake i København. John Grieg i Bergen hadde anbefalt ham å snakke med Peter Nansen i Klareboderne om å skifte forlag, og kortromanen Korset ble til hans forbauselse antatt av Gyldendal. Nok en gang ble København bekreftet som norsk litteraturs hovedstad. Obstfelder bodde først i Nyhavn 17, og støtte en dag på Georg Brandes som bodde i nabolaget. De vekslet bare noen ord, men Brandes hadde bidratt til å få Korset antatt, og han skrev rosende om boken da den ble utgitt samme høst.
== Ekteskap ==
5. juni 1898 giftet den 31-årige Obstfelder seg med den ti år yngre Ingeborg Weeke. Kort etter dro de til Paris, og i løpet av de to årene de var gift, var de nærmest konstant på farten. Obstfelder var trykket av sin kones ustadighet, og Johan Bojer, som de besøkte på Rivieraen, skrev: «Den unge fruen en dansk og sjeldent vakker, med mørkt hår og store, dunkle øyne. Hun er sluppet ut av et strengt hjem og tumler seg nå som frigjort kvinne. Hun vil bare tale om erotikk, at hun alltid har drømt om favntak og flammende elskovstimer - og han, han ser bort og bøyer hodet...» På besøk i Norge sommeren 1899 var hun derimot mer stille og diskret. Til Stavanger gikk paret til fots, over fjellet. Obstfelder var vant til å gå lange avstander, men turen fra Setesdal til Ryfylke var drøy for den mindre fjellvante Ingeborg; og ingen av dem var skikkelig kledd da det satte inn med dårlig vær. Forkomne og våte ble de funnet av sauesankere og tatt med til Nilsebu innenfor Lysebotn. Ingeborg brøt ut i franske arier av lettelse over å være reddet, mens Obstfelder virket apatisk. I Stavanger var de invitert hjem til borgmester Alexander Kielland. Men i Berlin var de blakke, og Obstfelder som strevet med å skrive ferdig En Præsts Dagbog, etterlot like godt sin kone i Berlin, mens han selv søkte arbeidsro utenfor Randers.
== Siste tid ==
Våren 1900 ble paret gjenforent i København og flyttet til Østerbro. Obstfelder klaget over sår hals, og hostet seg gjennom nettene. Ingeborg var langt på vei med barn. I mai flyttet de til en nedlagt gård utenfor Randers, der de ventet besøk av hans bror Herman på vei hjem fra USA etter å ha flyttet fra Norge. Han bodde i Tucson. Men Herman kom ikke, og i juli flyttet de tilbake til Rælingen. Obstfelder var nå alvorlig syk.
Han ble innlagt på Kommunehospitalet der han døde av tuberkulose, og ble gravlagt på Frederiksberg Ældre Kirkegård i København 1. august 1900, samme dag som hans eneste barn, Lili, ble født. Tre måneder senere utkom En Præsts Dagbog.Helge Rode var blant de som besøkte Obstfelder under sykehusoppholdet frem til hans død. Etterpå skrev Rode en rekke vers om ham, deriblant:
Ingen stod der ved hans Leje.
Døden kom i Natten silde.
Ensom Mand paa stejle Veje
var den Død vel, som du vilde.
== Diktning ==
Obstfelder debuterte som dikter i 1889 med verket Heimskringlam, en satirisk skildring av Studenterhjemmets historie, nedtegnet i sagastil med kommentarer.
Da han kom hjem til Norge etter sitt opphold i USA, gav han ut samlingen Digte i 1893. Den vakte oppsikt og gav ham siden plassen som en av de fremste nyromantiske dikterne i Norge. En del av diktene i samlingen, blant annet «Jeg ser», er preget av ensomhet, undring, angst og fremmedfølelse, mens andre dikt er preget av mystikk og erotisk/religiøs lengsel. Mange av diktene er melodiøse, på grunn av Obstfelders lidenskapelige forhold til musikk.
Med Digte førte Obstfelder norsk lyrikk inn på nye veier – ikke minst formelt. Verselinjene er ikke ordnet i jevne strofer med rett venstremarg. Noen strofer er lange, andre kan være på ei linje. Verselinjene har svært varierende lengde; ett eller to ord på linja kan forekomme. Han bruker innrykk av ulik bredde, og en svært variert tegnsetting. Enderim er lite brukt, i stedet skaper han en stor klangverden av allitterasjoner, assonanser og onomatopoetikon. Rytmen kan iblant være fast i deler av et dikt, men ellers er rytmen fritt vekslende etter tema og innhold.
Selv om mange dikt kan være preget av ensomhet og liten tro på menneskelig fellesskap i det moderne, rastløse samfunnet, er Obstfelder ingen tilbakeskuende fortidsdyrker. Gjennom sin utdannelse var han fortrolig med ny teknikk, og han var ingen fiende av materielle fremskritt.
Obstfelder publiserte flere enkeltdikt i tidsskrifter og aviser, men det ble ikke noen stor samlet produksjon. Derimot inspirerte han flere forfattere med sine symbolistiske billedvalg og sin melodiøse stil.
Obstfelder skrev også innen andre sjangrer. Kjærlighetfortellinger i To novelletter fra 1895, romanen Korset fra 1896, skuespillene De røde draaber fra 1897, Esther fra 1899 og Om vaaren posthumt fra 1902, samt en rekke prosadikt. De røde draaber er et modernistisk drama i fire akter som starter med en fest til ære for kjemikeren og vitenskapsmannen Odd Berg. Med sin forskning har han gjort det mulig å åpne en fabrikk i hjembyen, men han hjemsøkes av tvil til sitt eget prosjekt. Carl Nærup beskrev det som et «ufriskt og uklart arbeide» da det ble utgitt som bok på Gyldendal i 1897, men Obstfelder sendte boken til Ibsen som svarte at stykket «fængsler og interesserer mig». Stykket handler om jakten på de røde dråpene, en åndelig substans som skjuler seg i materien, men gradvis erstattes av ikke-åndelig mekanikk. Obstfelder kontaktet Johanne Dybwad om rollen som Lili, men stykket ble refusert av både Christiania Theater og Det Frie Theater i København. Først i 1928 ble det satt opp på Agnes Mowinckels avantgardeteater Balkongen i Oslo, til sprikende anmeldelser.Han skrev dessuten et dypt personlig verk, En prests dagbog, som ble utgitt kort etter hans død. Den uferdige boka regnes som hans hovedverk ved siden av Digte. Den preges av dyptgripende sannhetssøken og erkjennelsestrang.
== Minnesmerke ==
I Stavanger er det satt opp en støtte til minne om Sigbjørn Obstfelder, laget av Gustav Vigeland og avduket i desember 1917. Videre har en plass i sentrum som inkluderer tomta til det nedrevne Obstfelderhuset, fått navnet Obstfelders plass.
Obstfelders vei ligger på Kampen i Stavanger.
Vigelands støtte av marmor er satt opp på Frederiksberg kirkegård, mens hermetikkfabrikant Omund Braadland i Stavanger betalte for at få en kopi av granitt satt opp i Stavanger. Han ville dog ikke ha den satt opp på noen kirkegård, men derimot på plenen foran Stavanger domkirke. Obstfelders ungdomsvenn, direktør Jens Thiis ved Stavanger kunstmuseum, lovet å holde tale når støtten ble reist. I starten av desember 1917 hadde avisene mistet tålmodigheten og spurte hvorfor ingenting skjedde. Forsinkelsen skyldtes Rasmus Sand, medlem av Stavanger formannskap, kirkens tilsynsutvalg, og ellers både avholdsmann og en markant religiøs personlighet uten å være noen pietist. Han var likevel klar på at han ikke ville ha Sigbjørn Obstfelder stående rett foran domkirken. Han demonstrerte hvorfor ved å lese høyt utvalgte vers fra Obstfelders Brennevin, skål og skjøgen i parken. Men Sands synspunkter druknet i latter - aldri hadde så mange ledd så hjertelig av Obstfelders vers som formannskapets medlemmer. Formannskapets flertall sluttet seg nå til Braadlands ønske om å sette støtten opp foran domkirkens kor, nær nabolaget fra Obstfelders barndom. Rasmus Sand ga likevel ikke opp. Han skrev en interpellasjon til bystyret; men da ordføreren var vekkreist, ble behandlingen utsatt til et senere bystyremøte, mot slutten av desember 1917. I mellomtiden fikk øvrigheten travelt. At ordføreren skulle ha lovet Sand å la saken stå i bero inntil neste bystyremøte, valgte varaordfører Ole Jacobsen å ignorere, og fikk støtten reist i en fart. Fredag 7. desember 1917 kl. 13:00 ønsket Jacobsen velkommen til avduking av Gustav Vigelands statue. Skolene hadde tatt fri, og publikum var møtt fulltallig frem da Jens Thiis holdt talen sin.
== Verk ==
Heimskringlam, 1889
Digte, 1893
To novelletter, 1895
Korset (roman), 1896
De røde dråber (skuespill), 1897
En præsts dagbog (roman), posth. 1900
Efterladte arbeider, 1903
Samlede skrifter I-III, 1950 inneholder mye tidl. utrykt materiale
== Dikt ==
== Referanser ==
== Litteratur ==
Greiff, Trygve: Sigbjørn Obstfelder Alb. Calmeyers forlag; 1945.
Brodwall, O. K.: Sigbjørn Obstfelder. Edda, 1948.
Bjørnsen, Johan Faltin: S.O., mennesket, poeten og grubleren, 1959.
Hannevik, Arne: Obstfelder og mystikken, 1960.
Alfred Hauge: Johannes Arneson om Sigbjørn Obstfelder, Stavanger Aftenblad, 19. november 1966.
Martin Nag: Sigbjørn Obstfelder: Uro og skaperkraft. En biografi. Solum forlag 1996
Rettestøl, Nils: Store tanker, urolige sinn. 21 psykiatriske portretter. N. W. Damm & Søn 2006.
Tore Renberg: Introduksjon til Sigbjørn Obstfelder: Samlede skrifter (femte utgave) Gyldendal, 2000.
Risa, Einar O: L.C. Nielsens papirer (roman, Tiden, 2000).
Birger Juell-Tønnessen: Mennesket Sigbjørn Obstfelder, Edda.
Theodor Dahl: Sigbjørn Bukseslider – skald fra St. Hansvolden i Stavanger.
Hanne Lillebo Obstfelder - En biografi Gyldendal 2017
== Eksterne lenker ==
Om Sigbjørn Obstfelder i Norsk biografisk leksikon (NBL) via SNL
Sigbjørn Obstfelder erlingjensen.net
Sigbjørn Obstfelder i NRK Forfatter
Sigbjørn Obstfelder i Dagbladet Forfatter
Dikt, prosadikt, skuespill: fritt tilgjengelig
«Aarets største literære Begivenhed» Dagbladet 9. desember 1893, Chr. Brinchmann anmelder «Digte»
Digitaliserte bøker av Obstfelder hos Nasjonalbiblioteket | Sigbjørn Obstfelders vei (1–23, 2–38) er en vei på Midtstuen i bydel Vestre Aker i Oslo. Den går som blindvei nordøstover fra Ankerveien og ender i en snuplass vest for Midtstubekken (Styggedalsbekken) og sør for Holmenkollbanen. | 196,452 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Doktor_Baches_vei_(Oslo) | 2023-02-04 | Doktor Baches vei (Oslo) | ['Kategori:10,6°Ø', 'Kategori:59,9°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Veier i Oslo', 'Kategori:Veier på Lilleaker (delområde)'] | Doktor Baches vei (1, 2-4) er en vei på Lilleaker i bydel Ullern i Oslo. Den går fra Jonas Dahls vei til Ullernchausseen.
Veien fikk navn i 1962 etter doktor Rolf Bache (1891– 1944), som var lege i området og ble skutt av tyskerne under krigen.
Ullern gamlehjem, der Bache arbeidet, er i dag Ullerntunet bo- og behandlingssenter og ligger ved veien, mot Ullernchausseen. (Det planlegges nytt anlegg som skal stå klart i 2016.)
| Doktor Baches vei (1, 2-4) er en vei på Lilleaker i bydel Ullern i Oslo. Den går fra Jonas Dahls vei til Ullernchausseen.
Veien fikk navn i 1962 etter doktor Rolf Bache (1891– 1944), som var lege i området og ble skutt av tyskerne under krigen.
Ullern gamlehjem, der Bache arbeidet, er i dag Ullerntunet bo- og behandlingssenter og ligger ved veien, mot Ullernchausseen. (Det planlegges nytt anlegg som skal stå klart i 2016.)
== Referanser ==
== Kilder ==
Oslo byleksikon: Doktor Baches vei
== Eksterne lenker ==
«Oslo kommune – Bydelsoversikt (D)». Oslo kommune. Arkivert fra originalen 29. juli 2014. Besøkt 22. august 2015. | Doktor Baches vei (1, 2-4) er en vei på Lilleaker i bydel Ullern i Oslo. Den går fra Jonas Dahls vei til Ullernchausseen. | 196,453 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Doktor_Holms_vei_(Oslo) | 2023-02-04 | Doktor Holms vei (Oslo) | ['Kategori:10,6°Ø', 'Kategori:59,9°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Veier i Oslo', 'Kategori:Veier på Holmenkollen (delområde)'] | Doktor Holms vei (1-37, 2-28B) er en vei i Holmenkollen i bydel Vestre Aker i Oslo. Den går fra Holmenkollveien ved Besserud stasjon til samme vei ved Holmenkollen restaurant.
Veien fikk navn i 1918 etter Ingebrigt Christian Holm, som blant annet grunnla Voksenkollen sanatorium og Holmenkollen Park Hotel.
For øvrig har veien mange store, staselige, gamle villaer og enkelte nyere samt terrasseblokker fra 1990 i nr. 17-19.
| Doktor Holms vei (1-37, 2-28B) er en vei i Holmenkollen i bydel Vestre Aker i Oslo. Den går fra Holmenkollveien ved Besserud stasjon til samme vei ved Holmenkollen restaurant.
Veien fikk navn i 1918 etter Ingebrigt Christian Holm, som blant annet grunnla Voksenkollen sanatorium og Holmenkollen Park Hotel.
For øvrig har veien mange store, staselige, gamle villaer og enkelte nyere samt terrasseblokker fra 1990 i nr. 17-19.
== Kilder ==
Oslo byleksikon: Doktor Holms vei
== Eksterne lenker ==
«Oslo kommune – Bydelsoversikt (D)». Oslo kommune. Arkivert fra originalen 29. juli 2014. Besøkt 22. august 2015. | Doktor Holms vei (1-37, 2-28B) er en vei i Holmenkollen i bydel Vestre Aker i Oslo. Den går fra Holmenkollveien ved Besserud stasjon til samme vei ved Holmenkollen restaurant. | 196,454 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Doktor_Kloumanns_vei_(Oslo) | 2023-02-04 | Doktor Kloumanns vei (Oslo) | ['Kategori:10,8°Ø', 'Kategori:59,9°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Veier i Oslo', 'Kategori:Veier i bydel Grorud'] | Doktor Kloumanns vei er en vei på Grorud (bydel Grorud) i Oslo. Den gikk opprinnelig fra Trondheimsveien til Romsåsveien og ledet trafikk til og fra Trondheimsveiens felt inn mot Oslo sentrum. Etter ombyggingen av krysset er veien redusert til en elleve meter lang stubb mellom rundkjøringen i Romsåsveien og innkjørselen til Romsåsveien 4 og 6.Veien fikk navn i 1959 etter doktor Fridtjof Wilhelm Kloumann (1869–1943), som var lege på Grorud fra 1913.
Ingen hus har adresse knyttet til denne veien.
| Doktor Kloumanns vei er en vei på Grorud (bydel Grorud) i Oslo. Den gikk opprinnelig fra Trondheimsveien til Romsåsveien og ledet trafikk til og fra Trondheimsveiens felt inn mot Oslo sentrum. Etter ombyggingen av krysset er veien redusert til en elleve meter lang stubb mellom rundkjøringen i Romsåsveien og innkjørselen til Romsåsveien 4 og 6.Veien fikk navn i 1959 etter doktor Fridtjof Wilhelm Kloumann (1869–1943), som var lege på Grorud fra 1913.
Ingen hus har adresse knyttet til denne veien.
== Referanser ==
== Litteratur ==
Oslo byleksikon: Doktor Kloumanns vei | Doktor Kloumanns vei er en vei på Grorud (bydel Grorud) i Oslo. Den gikk opprinnelig fra Trondheimsveien til Romsåsveien og ledet trafikk til og fra Trondheimsveiens felt inn mot Oslo sentrum. | 196,455 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Doktor_Londons_vei_(Oslo) | 2023-02-04 | Doktor Londons vei (Oslo) | ['Kategori:10,8°Ø', 'Kategori:59,9°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Veier i Oslo', 'Kategori:Veier i bydel Grorud'] | Doktor Londons vei (1-13; ingen partallsadresser) er en vei på Rødtvet i bydel Grorud i Oslo. Den går som blindvei fra Rødtvetveien ved Kalbakken stasjon og parallelt med Trondheimsveien på siden for trafikk mot sentrum. Etter at det er stopp for biltrafikk, fortsetter veien som gang- og sykkelvei mellom Trondheimsveien og Grorudbanen til motsatt ende av Rødtvetveien.
Veien fikk navn i 1996 etter doktor Leopold London (1907–71), som i en årrekke hadde legepraksis i området.
Kulturhuset Steinbruddet holder til i nr. 5.
| Doktor Londons vei (1-13; ingen partallsadresser) er en vei på Rødtvet i bydel Grorud i Oslo. Den går som blindvei fra Rødtvetveien ved Kalbakken stasjon og parallelt med Trondheimsveien på siden for trafikk mot sentrum. Etter at det er stopp for biltrafikk, fortsetter veien som gang- og sykkelvei mellom Trondheimsveien og Grorudbanen til motsatt ende av Rødtvetveien.
Veien fikk navn i 1996 etter doktor Leopold London (1907–71), som i en årrekke hadde legepraksis i området.
Kulturhuset Steinbruddet holder til i nr. 5.
== Referanser ==
== Kilder ==
Oslo byleksikon: Doktor Londons vei
== Eksterne lenker ==
«Oslo kommune – Bydelsoversikt (D)». Oslo kommune. Arkivert fra originalen 29. juli 2014. Besøkt 22. august 2015. | Doktor Londons vei (1-13; ingen partallsadresser) er en vei på Rødtvet i bydel Grorud i Oslo. Den går som blindvei fra Rødtvetveien ved Kalbakken stasjon og parallelt med Trondheimsveien på siden for trafikk mot sentrum. | 196,456 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Doktor_Rustads_vei_(Oslo) | 2023-02-04 | Doktor Rustads vei (Oslo) | ['Kategori:10,6°Ø', 'Kategori:59,9°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Veier i Oslo', 'Kategori:Veier i bydel Ullern'] | Doktor Rustads vei er en vei på Sollerud i bydel Ullern i Oslo. Den går mellom Sollerudveien og Brønnveien.
Veien fikk navn i 1922 etter doktor Carl Gustav Waldemar Rustad (1839–1918), som eide Sollerud gård fra 1871. Nr. 1 (en avdeling av Hakkebakkeskogen barnehage) er eneste veinummer i bruk.
| Doktor Rustads vei er en vei på Sollerud i bydel Ullern i Oslo. Den går mellom Sollerudveien og Brønnveien.
Veien fikk navn i 1922 etter doktor Carl Gustav Waldemar Rustad (1839–1918), som eide Sollerud gård fra 1871. Nr. 1 (en avdeling av Hakkebakkeskogen barnehage) er eneste veinummer i bruk.
== Referanser ==
== Kilder ==
Oslo byleksikon: Doktor Rustads vei
== Eksterne lenker ==
«Oslo kommune – Bydelsoversikt (D)». Oslo kommune. Arkivert fra originalen 29. juli 2014. Besøkt 22. august 2015. | Doktor Rustads vei er en vei på Sollerud i bydel Ullern i Oslo. Den går mellom Sollerudveien og Brønnveien. | 196,457 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Dovregata_(Oslo) | 2023-02-04 | Dovregata (Oslo) | ['Kategori:10,7°Ø', 'Kategori:59,9°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:St. Hanshaugen', 'Kategori:Veier i Oslo', 'Kategori:Veier i bydel St. Hanshaugen'] | Dovregata (1-7B, 2A-4) er en gate i bydel St. Hanshaugen. Den går fra Sofies gate til Hallings gate. Gaten ligger langs kanten av et høydedrag, og gateløpet er delt i to på langs. Biltrafikk er mulig i nedre del (under skråningen), mens øvre del (oppå høydedraget) har gatetun. Trapper i krysset ved Glückstads gate forbinder de to høydenivåene.
Veien fikk navn i 1896 etter Dovrefjell. Bebyggelsen er leiegårder fra 1880-tallet.
Plassen i krysset med Glückstads gate og Krumgata har fra 2020 navnet Ruth Maiers plass.
| Dovregata (1-7B, 2A-4) er en gate i bydel St. Hanshaugen. Den går fra Sofies gate til Hallings gate. Gaten ligger langs kanten av et høydedrag, og gateløpet er delt i to på langs. Biltrafikk er mulig i nedre del (under skråningen), mens øvre del (oppå høydedraget) har gatetun. Trapper i krysset ved Glückstads gate forbinder de to høydenivåene.
Veien fikk navn i 1896 etter Dovrefjell. Bebyggelsen er leiegårder fra 1880-tallet.
Plassen i krysset med Glückstads gate og Krumgata har fra 2020 navnet Ruth Maiers plass.
== Kilder ==
Oslo byleksikon: Dovregata
== Eksterne lenker ==
«Oslo kommune – Bydelsoversikt (D)». Oslo kommune. Arkivert fra originalen 29. juli 2014. Besøkt 22. august 2015. | Dovregata (1-7B, 2A-4) er en gate i bydel St. Hanshaugen. | 196,458 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Dovresvingen_(Oslo) | 2023-02-04 | Dovresvingen (Oslo) | ['Kategori:10,7°Ø', 'Kategori:59,8°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Veier i Oslo', 'Kategori:Veier i bydel Nordstrand', 'Kategori:Veier på Bekkelaget'] | Dovresvingen (1-43, 2-40) er en vei på Bekkelagshøgda i bydel Nordstrand i Oslo. Det er en hesteskoformet vei på sørsiden av Sandstuveien som begynner og slutter i sistnevnte vei.
Veien fikk navn i 1953 etter Villa Dovre i nr. 1. Før dette (fra 1922) het den Dovreveien.
Den tidligere husmannsplassen Halmbråten (gnr./bnr. 160/2) ligger i nr. 33.
| Dovresvingen (1-43, 2-40) er en vei på Bekkelagshøgda i bydel Nordstrand i Oslo. Det er en hesteskoformet vei på sørsiden av Sandstuveien som begynner og slutter i sistnevnte vei.
Veien fikk navn i 1953 etter Villa Dovre i nr. 1. Før dette (fra 1922) het den Dovreveien.
Den tidligere husmannsplassen Halmbråten (gnr./bnr. 160/2) ligger i nr. 33.
== Kilder ==
Oslo byleksikon: Dovresvingen
== Eksterne lenker ==
«Oslo kommune – Bydelsoversikt (D)». Oslo kommune. Arkivert fra originalen 29. juli 2014. Besøkt 22. august 2015. | Dovresvingen (1-43, 2-40) er en vei på Bekkelagshøgda i bydel Nordstrand i Oslo. Det er en hesteskoformet vei på sørsiden av Sandstuveien som begynner og slutter i sistnevnte vei. | 196,459 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Drivhusveien_(Oslo) | 2023-02-04 | Drivhusveien (Oslo) | ['Kategori:10,8°Ø', 'Kategori:59,9°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Veier i Oslo', 'Kategori:Veier i bydel Østensjø'] | Drivhusveien (1-11, 2-8) er en vei på Høyenhall i bydel Østensjø i Oslo. Den går fra Gartnerveien til Solbakkeveien.
Navnet ble vedtatt i 1952. I området finnes også andre veier med navn tatt fra landbruket.
I nr. 5A er en avdeling av Hakkebakkeskogen barnehage. For øvrig består bebyggelsen av privathus.
| Drivhusveien (1-11, 2-8) er en vei på Høyenhall i bydel Østensjø i Oslo. Den går fra Gartnerveien til Solbakkeveien.
Navnet ble vedtatt i 1952. I området finnes også andre veier med navn tatt fra landbruket.
I nr. 5A er en avdeling av Hakkebakkeskogen barnehage. For øvrig består bebyggelsen av privathus.
== Referanser ==
== Kilder ==
Oslo byleksikon: Drivhusveien
== Eksterne lenker ==
«Oslo kommune – Bydelsoversikt (D)». Oslo kommune. Arkivert fra originalen 29. juli 2014. Besøkt 22. august 2015. | Drivhusveien (1-11, 2-8) er en vei på Høyenhall i bydel Østensjø i Oslo. Den går fra Gartnerveien til Solbakkeveien. | 196,460 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Dr%C3%A5ga_(Oslo) | 2023-02-04 | Dråga (Oslo) | ['Kategori:10,7°Ø', 'Kategori:59,8°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Veier i Oslo', 'Kategori:Veier i bydel Nordstrand', 'Kategori:Veier på Simensbråten'] | Dråga (1A-3, 2-6B) er en vei på Simensbråten i bydel Nordstrand i Oslo. Den går fra Simensbråtveien til Vårveien.
Veien fikk navn i 1955 etter Draget, en trang dal mellom Lille Ekeberg og Simensbråten.
| Dråga (1A-3, 2-6B) er en vei på Simensbråten i bydel Nordstrand i Oslo. Den går fra Simensbråtveien til Vårveien.
Veien fikk navn i 1955 etter Draget, en trang dal mellom Lille Ekeberg og Simensbråten.
== Kilder ==
Knut Are Tvedt, red. (2010). «Dråga». Oslo byleksikon (5. utg.). Oslo: Kunnskapsforlaget. s. 142. ISBN 978-82-573-1760-7.
== Eksterne lenker ==
«Oslo kommune – Bydelsoversikt (D)». Oslo kommune. Arkivert fra originalen 29. juli 2014. Besøkt 22. august 2015. | | navn = Dråga | 196,461 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Duehaugveien_(Oslo) | 2023-02-04 | Duehaugveien (Oslo) | ['Kategori:10,7°Ø', 'Kategori:59,9°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Veier i Oslo', 'Kategori:Veier i bydel Nordre Aker'] | Duehaugveien (1-5C, 2-10) er en vei på Blindern i bydel Nordre Aker i Oslo. Den gikk opprinnelig fra Prestegårdsveien til Moltke Moes vei, men er stengt for biltrafikk litt innenfor sistnevnte. Dermed fremstår den som en blindvei samt en kort adkomstvei/parkeringsplass.
Veien het Dueveien fra 1925 og fikk det nåværende navnet i 1953 etter lokalnavnet Duehaugen.
| Duehaugveien (1-5C, 2-10) er en vei på Blindern i bydel Nordre Aker i Oslo. Den gikk opprinnelig fra Prestegårdsveien til Moltke Moes vei, men er stengt for biltrafikk litt innenfor sistnevnte. Dermed fremstår den som en blindvei samt en kort adkomstvei/parkeringsplass.
Veien het Dueveien fra 1925 og fikk det nåværende navnet i 1953 etter lokalnavnet Duehaugen.
== Kilder ==
Knut Are Tvedt, red. (2010). «Duehaugveien». Oslo byleksikon (5. utg.). Oslo: Kunnskapsforlaget. s. 142. ISBN 978-82-573-1760-7.
== Eksterne lenker ==
«Oslo kommune – Bydelsoversikt (D)». Oslo kommune. Arkivert fra originalen 29. juli 2014. Besøkt 22. august 2015. | Duehaugveien (1-5C, 2-10) er en vei på Blindern i bydel Nordre Aker i Oslo. Den gikk opprinnelig fra Prestegårdsveien til Moltke Moes vei, men er stengt for biltrafikk litt innenfor sistnevnte. | 196,462 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Duggveien_(Oslo) | 2023-02-04 | Duggveien (Oslo) | ['Kategori:10,8°Ø', 'Kategori:59,9°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Veier i Oslo', 'Kategori:Veier i bydel Alna'] | Duggveien (1-13, 2-12) er en vei på Fjellhus i bydel Alna i Oslo. Den går fra Solkroken til Prost Hallings vei.
Navnet ble vedtatt i 1943.
| Duggveien (1-13, 2-12) er en vei på Fjellhus i bydel Alna i Oslo. Den går fra Solkroken til Prost Hallings vei.
Navnet ble vedtatt i 1943.
== Kilder ==
Knut Are Tvedt, red. (2010). «Duggveien». Oslo byleksikon (5. utg.). Oslo: Kunnskapsforlaget. s. 142. ISBN 978-82-573-1760-7.
== Eksterne lenker ==
«Oslo kommune – Bydelsoversikt (D)». Oslo kommune. Arkivert fra originalen 29. juli 2014. Besøkt 22. august 2015. | Duggveien (1-13, 2-12) er en vei på Fjellhus i bydel Alna i Oslo. Den går fra Solkroken til Prost Hallings vei. | 196,463 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Dyretr%C3%A5kket_(Oslo) | 2023-02-04 | Dyretråkket (Oslo) | ['Kategori:10,7°Ø', 'Kategori:59,8°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Veier i Oslo', 'Kategori:Veier på Holmlia'] | Dyretråkket (1-55, 2-56F) er en vei på Holmlia i bydel Søndre Nordstrand i Oslo. Det er en gangvei eller adkomstvei fra Åsbråten til blokker i Dyretråkket borettslag.
Navnet ble vedtatt i 1985.
| Dyretråkket (1-55, 2-56F) er en vei på Holmlia i bydel Søndre Nordstrand i Oslo. Det er en gangvei eller adkomstvei fra Åsbråten til blokker i Dyretråkket borettslag.
Navnet ble vedtatt i 1985.
== Referanser ==
== Kilder ==
Knut Are Tvedt, red. (2010). «Dyretråkket». Oslo byleksikon (5. utg.). Oslo: Kunnskapsforlaget. s. 143. ISBN 978-82-573-1760-7.
== Eksterne lenker ==
«Oslo kommune – Bydelsoversikt (D)». Oslo kommune. Arkivert fra originalen 29. juli 2014. Besøkt 22. august 2015. | Dyretråkket (1-55, 2-56F) er en vei på Holmlia i bydel Søndre Nordstrand i Oslo. Det er en gangvei eller adkomstvei fra Åsbråten til blokker i Dyretråkket borettslag. | 196,464 |
https://no.wikipedia.org/wiki/D%C3%B8lerudveien_(Oslo) | 2023-02-04 | Dølerudveien (Oslo) | ['Kategori:10,8°Ø', 'Kategori:59,8°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Veier i Oslo', 'Kategori:Veier i bydel Søndre Nordstrand', 'Kategori:Veier i Østmarka (Oslo)'] | Dølerudveien (19, 4-20) er en vei på Grønmo i bydel Søndre Nordstrand i Oslo. Den går østover fra Grønmoveien og innover i Østmarka mot plassen Godli.
Veien fikk navn i 1994 etter plassen Dølerud.
| Dølerudveien (19, 4-20) er en vei på Grønmo i bydel Søndre Nordstrand i Oslo. Den går østover fra Grønmoveien og innover i Østmarka mot plassen Godli.
Veien fikk navn i 1994 etter plassen Dølerud.
== Kilder ==
Knut Are Tvedt, red. (2010). «Dølerudveien». Oslo byleksikon (5. utg.). Oslo: Kunnskapsforlaget. s. 144. ISBN 978-82-573-1760-7.
== Eksterne lenker ==
«Oslo kommune – Bydelsoversikt (D)». Oslo kommune. Arkivert fra originalen 29. juli 2014. Besøkt 22. august 2015. | Dølerudveien (19, 4-20) er en vei på Grønmo i bydel Søndre Nordstrand i Oslo. Den går østover fra Grønmoveien og innover i Østmarka mot plassen Godli. | 196,465 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Sputnik_(nyhetsbyr%C3%A5) | 2023-02-04 | Sputnik (nyhetsbyrå) | ['Kategori:37°Ø', 'Kategori:55°N', 'Kategori:Artikler hvor daglig leder hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor datterselskap hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor eier hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor hovedkontor hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor morselskap hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor produkt hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med koordinater hentet fra P159', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder', 'Kategori:Den russisk-ukrainske krig', 'Kategori:Etableringer i 2014', 'Kategori:Nyhetsbyråer', 'Kategori:Russiske medier', 'Kategori:Sider med kart'] | Sputnik er et russisk statlig nyhetsbyrå, lansert av Rossiya Segodnya 10. november 2014. Det erstatter RIA Novosti og Russlands stemme.
Etter Russlands invasjon av Ukraina besluttet Europakommisjonen å utestenge Sputnik fra EU.
| Sputnik er et russisk statlig nyhetsbyrå, lansert av Rossiya Segodnya 10. november 2014. Det erstatter RIA Novosti og Russlands stemme.
Etter Russlands invasjon av Ukraina besluttet Europakommisjonen å utestenge Sputnik fra EU.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Offisielt nettsted | Sputnik er et russisk statlig nyhetsbyrå, lansert av Rossiya Segodnya 10. november 2014. | 196,466 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Mattias_H%C3%A4renstam | 2023-02-04 | Mattias Härenstam | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Biografistubber', 'Kategori:Fødsler i 1971', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Normale stubber', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Stubber 2020-12', 'Kategori:Svenske kunstnere'] | Mattias Härenstam (født 1971 i Gøteborg) er en svensk billedkunstner virksom i Norge.
Härenstam er utdannet ved Vestlandets Kunstakademi i Bergen 1992–1996 og Städelsschule, Staatliche Hochschule für Bildende Künste i Frankfurt am Main 1995. Han har siden arbeidet med blant annet videokunst (kortfilmer), installasjoner, skulpturer, gjerne i tre, og tresnitt. Han har deltatt på en mengde kollektivutstillinger rundt om i verden og hatt flere egne separatutstillinger i Norden og Tyskland. Tresnittene har blant annet blitt vist på Høstutstillinga og på separatutstillinger i Galleri Norske Grafikere, Art-Claims-Impulse Contemporary Fine Arts i Berlin og Luleå Konsthall. De er innkjøpt av Nasjonalmuseet, Utenriksdepartementet, Luleå Kommunale Kunstsamlinger og andre. I 2013 ble hans kortfilm Rekonstruksjon nominert til Amandaprisen i kategorien for beste kortfilm.
Mattias Härenstam er gift med barnebokillustratøren Gry Moursund. De bor og arbeider i Oslo.
| Mattias Härenstam (født 1971 i Gøteborg) er en svensk billedkunstner virksom i Norge.
Härenstam er utdannet ved Vestlandets Kunstakademi i Bergen 1992–1996 og Städelsschule, Staatliche Hochschule für Bildende Künste i Frankfurt am Main 1995. Han har siden arbeidet med blant annet videokunst (kortfilmer), installasjoner, skulpturer, gjerne i tre, og tresnitt. Han har deltatt på en mengde kollektivutstillinger rundt om i verden og hatt flere egne separatutstillinger i Norden og Tyskland. Tresnittene har blant annet blitt vist på Høstutstillinga og på separatutstillinger i Galleri Norske Grafikere, Art-Claims-Impulse Contemporary Fine Arts i Berlin og Luleå Konsthall. De er innkjøpt av Nasjonalmuseet, Utenriksdepartementet, Luleå Kommunale Kunstsamlinger og andre. I 2013 ble hans kortfilm Rekonstruksjon nominert til Amandaprisen i kategorien for beste kortfilm.
Mattias Härenstam er gift med barnebokillustratøren Gry Moursund. De bor og arbeider i Oslo.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Mattias Härenstam på Internet Movie Database
(en) Egne nettsider med bilder, oversikter og tekster
(en) Intervju i NRKs Nasjonalgalleriet 2013
(sv) Anmeldelse av utstillig 2012
(en) Videofilmen Closed circuit | Mattias Härenstam (født 1971 i Gøteborg)Kunstnernes Hus: Kortfilmpremiere: Prospekt av Mattias Härenstam er en svensk billedkunstner virksom i Norge. | 196,467 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Iver_Skreden | 2023-02-04 | Iver Skreden | ['Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 5. februar', 'Kategori:Dødsfall i 1966', 'Kategori:Fødsler 23. november', 'Kategori:Fødsler i 1908', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Ordførere i Verdal', 'Kategori:Personer fra Verdal kommune', 'Kategori:Sp-ordførere i Nord-Trøndelag'] | Iver Bersvensen Skreden (født 23. november 1908 i Hamar, død 5. februar 1966 i Verdal) var en norsk meieribestyrer og politiker (Sp). Han var ordfører i Verdal kommune 1960–1963.
Etter studentereksamen ved reallinjen ved Lillehammer kommunale høiere almenskole i 1928 begynte han som privatlærling ved Løiten meieri, deretter statslærling ved Svarstad ysteri og Verdal meieri. Skreden tok eksamen ved Statens meieriskole i Trondheim i 1933 og tilleggskurset i handelsfag året etter, og arbeidet et par år som assistent i ysting ved Statens meieriforsøk. Han var kandidat fra meieriavdelingen ved NLH fra 1939. Skreden var statskonsulent i meieribruk i Trøndelag 1945–1949 og i Hedmark og Oppland 1949–1954, deretter bestyrer ved Verdal meieri 1954–1966.Skreden var medlem av Verdal kommunestyre fra 1955 og ordfører fra 1960. Han søkte fritak fra ordførervervet på grunn av hjerteproblemer i april 1963, og døde av hjertesvikt i februar 1966. Som ordfører var han styreformann i Verdal kommunale elektrisitetsverk og formann i samferdselsutvalget i Nord-Trøndelag fylkesting.Han giftet seg med Else Forberg i 1937.
| Iver Bersvensen Skreden (født 23. november 1908 i Hamar, død 5. februar 1966 i Verdal) var en norsk meieribestyrer og politiker (Sp). Han var ordfører i Verdal kommune 1960–1963.
Etter studentereksamen ved reallinjen ved Lillehammer kommunale høiere almenskole i 1928 begynte han som privatlærling ved Løiten meieri, deretter statslærling ved Svarstad ysteri og Verdal meieri. Skreden tok eksamen ved Statens meieriskole i Trondheim i 1933 og tilleggskurset i handelsfag året etter, og arbeidet et par år som assistent i ysting ved Statens meieriforsøk. Han var kandidat fra meieriavdelingen ved NLH fra 1939. Skreden var statskonsulent i meieribruk i Trøndelag 1945–1949 og i Hedmark og Oppland 1949–1954, deretter bestyrer ved Verdal meieri 1954–1966.Skreden var medlem av Verdal kommunestyre fra 1955 og ordfører fra 1960. Han søkte fritak fra ordførervervet på grunn av hjerteproblemer i april 1963, og døde av hjertesvikt i februar 1966. Som ordfører var han styreformann i Verdal kommunale elektrisitetsverk og formann i samferdselsutvalget i Nord-Trøndelag fylkesting.Han giftet seg med Else Forberg i 1937.
== Referanser == | Iver Bersvensen Skreden (født 23. november 1908 i Hamar, død 5. | 196,468 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Jurassic_World_Dominion | 2023-02-04 | Jurassic World Dominion | ['Kategori:Artikler med filmlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Engelskspråklige filmer', 'Kategori:Filmer fra 2022', 'Kategori:Oppfølgerfilmer'] | Jurassic World Dominion er en amerikansk science fiction-eventyrfilm fra 2022. Filmen er regissert av Colin Trevorrow, som også har skrevet manus sammen med Emily Carmichael. Det er oppfølgeren til Jurassic World: Fallen Kingdom fra 2018, den sjette delen i Jurassic Park-serien og den tredje filmen i Jurassic World-trilogien.
Filmen hadde premiere i Norge 9. juni 2022, utgitt av Universal Pictures.
| Jurassic World Dominion er en amerikansk science fiction-eventyrfilm fra 2022. Filmen er regissert av Colin Trevorrow, som også har skrevet manus sammen med Emily Carmichael. Det er oppfølgeren til Jurassic World: Fallen Kingdom fra 2018, den sjette delen i Jurassic Park-serien og den tredje filmen i Jurassic World-trilogien.
Filmen hadde premiere i Norge 9. juni 2022, utgitt av Universal Pictures.
== Skuespillere ==
Chris Pratt som Owen Grady. Veteran fra US Navy, og tidligere Jurassic World-ansatt ansvarlig for opplæring av Velociraptorer. Han er Claires kjæreste, og Maisies adoptiv-far.
Bryce Dallas Howard som Claire Dearing: Tidligere sjef for Jurassic World, og grunnlegger for Dinosaur Protection Group. Owens kjæreste, og Maisies adoptiv-mor.
Laura Dern som Dr. Ellie Sattler.
Jeff Goldblum som Dr. Ian Malcolm: Tidligere konsulent for Jurassic Park
Sam Neill som Dr. Alan Grant: Paleontolog, en konsulent
DeWanda Wise som Kayla Watts: En tidligere pilot, som hjelper Owen og Claire på deres oppdrag.
Mamoudou Athie som Ramsay Cole: Kommunikasjonssjef for Biosyn Genetics
Isabella Sermon som Maisie Lockwood: Etterkommer av Benjamin Lockwoods datter, Charlotte
Campbell Scott som Dr. Lewis Dodgson: Biosyn-sjef som arrangerte kidnappingen av Maisie og Beta
B.D. Wong som Dr. Henry Wu: Genetiker som er ansatt et program for dinosaur-kloninger
Omar Sy som Barry Sembène: Tidligere dyretrener som jobbet med Owen på Jurassic World, og som nå er en fransk etterretningsagent.
Justice Smith som Franklin Webb: Tidligere Jurassic World-tekniker, og aktivist.
Daniella Pineda som Dr. Zia Rodriguez: En veterinær og aktivist.
== Referanser == | Jurassic World er en amerikansk science fiction- og eventyrfilm fra 2015. Dette var den fjerde filmen i Jurassic Park-filmserien, etter Jurassic Park fra 1993, Den tapte verden (fra 1997) og Jurassic Park III (fra 2001). | 196,469 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Trenchcoat | 2023-02-04 | Trenchcoat | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Kapper og talarer', 'Kategori:Klesplagg', 'Kategori:Normale stubber', 'Kategori:Stubber 2022-12', 'Kategori:Uniformer', 'Kategori:Usorterte stubber'] | Trenchcoat (etter engelsk trench coat, «skyttergravsfrakk») er en impregnert, lang eller halvlang frakk av grovt stoff som gabardin eller poplin og tradisjonelt utstyrt med skulderstropper og belte. Plagget skal opprinnelig ha blitt designet av det engelske firmaet Burberry i 1901. Det ble i modifisert versjon tatt i bruk av britiske arméoffiserer i skyttergravene under første verdenskrig, som et lettere alternativ til de tradisjonelle uniformsfrakkene. Frakken ble seinere svært populær også som sivilt plagg. Trenchcoat kan i dag regnes som en moderne klassiker.
| Trenchcoat (etter engelsk trench coat, «skyttergravsfrakk») er en impregnert, lang eller halvlang frakk av grovt stoff som gabardin eller poplin og tradisjonelt utstyrt med skulderstropper og belte. Plagget skal opprinnelig ha blitt designet av det engelske firmaet Burberry i 1901. Det ble i modifisert versjon tatt i bruk av britiske arméoffiserer i skyttergravene under første verdenskrig, som et lettere alternativ til de tradisjonelle uniformsfrakkene. Frakken ble seinere svært populær også som sivilt plagg. Trenchcoat kan i dag regnes som en moderne klassiker.
== Eksterne lenker ==
(en) Trenchcoats – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | Trenchcoat (etter engelsk trench coat, «skyttergravsfrakk») er en impregnert, lang eller halvlang frakk av grovt stoff som gabardin eller poplin og tradisjonelt utstyrt med skulderstropper og belte. Plagget skal opprinnelig ha blitt designet av det engelske firmaet Burberry i 1901. | 196,470 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Bicol_Region | 2023-02-04 | Bicol Region | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Filippinenes regioner', 'Kategori:Luzon'] | Bicolregionen (Bicol, Bicol Region, region V) er en region på Filippinene, på Bicolhalvøya lengst nede sørøst på Luzon. Regionen hadde 5 289 500 innbyggere i 2006 og et areal på 17 632,5 km².
Regionen består av seks provinser: Albay, Camarines Norte, Camarines Sur, Catanduanes, Masbate og Sorsogon. Legazpi City er regionens administrative hovedstad. Innbyggerne taler for det meste bicolano, men også masbatenyo, filippinsk og engelsk.
Regionen er inndelt i sammenlagt 107 kommuner og 7 byer. De største og viktigste byene er Legazpi City og Naga.
| Bicolregionen (Bicol, Bicol Region, region V) er en region på Filippinene, på Bicolhalvøya lengst nede sørøst på Luzon. Regionen hadde 5 289 500 innbyggere i 2006 og et areal på 17 632,5 km².
Regionen består av seks provinser: Albay, Camarines Norte, Camarines Sur, Catanduanes, Masbate og Sorsogon. Legazpi City er regionens administrative hovedstad. Innbyggerne taler for det meste bicolano, men også masbatenyo, filippinsk og engelsk.
Regionen er inndelt i sammenlagt 107 kommuner og 7 byer. De største og viktigste byene er Legazpi City og Naga.
== Eksterne lenker ==
National Statistical Coordination Board, Filippinene | Bicolregionen (Bicol, Bicol Region, region V) er en region på Filippinene, på Bicolhalvøya lengst nede sørøst på Luzon. Regionen hadde 5 289 500 innbyggere i 2006 og et areal på 17 632,5 km². | 196,471 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Sorsogon_City | 2023-02-04 | Sorsogon City | ['Kategori:124°Ø', 'Kategori:12°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Byer på Filippinene', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Sorsogon'] | Sorsogon (offisielt City of Sorsogon) er en by på Filippinene. Den er administrativ hovedstad for provinsen Sorsogon i Bicolregionen og hadde 168 110 innbyggere i 2015.Byen er inndelt i 64 smådistrikt, barangayer, per 30. september 2019.
| Sorsogon (offisielt City of Sorsogon) er en by på Filippinene. Den er administrativ hovedstad for provinsen Sorsogon i Bicolregionen og hadde 168 110 innbyggere i 2015.Byen er inndelt i 64 smådistrikt, barangayer, per 30. september 2019.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Sorsogon City – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
National Statistical Coordination Board, Filippinene Arkivert 3. oktober 2008 hos Wayback Machine. | Sorsogon (offisielt City of Sorsogon) er en by på Filippinene. Den er administrativ hovedstad for provinsen Sorsogon i Bicolregionen og hadde 168 110 innbyggere i 2015. | 196,472 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Tuva_(V%C3%A5gan) | 2023-02-04 | Tuva (Vågan) | ['Kategori:14°Ø', 'Kategori:68°N', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fjell i Lofoten', 'Kategori:Fjell i Vågan', 'Kategori:Sider med kart'] | Tuva (også kalt Nattmålstuva og Tova) er et fjell i Vågan kommune i Lofoten i Nordland. Det har en høyde på 477 meter over havet og en primærfaktor på 70 meter. Tuva ligger like vest for Blåtinden.
Lokalt omtales stedet som Tua, som i liten tue ved siden av større fjell.
| Tuva (også kalt Nattmålstuva og Tova) er et fjell i Vågan kommune i Lofoten i Nordland. Det har en høyde på 477 meter over havet og en primærfaktor på 70 meter. Tuva ligger like vest for Blåtinden.
Lokalt omtales stedet som Tua, som i liten tue ved siden av større fjell.
== Fotnoter ==
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Topptur til Tova ut.no | Tuva (også kalt Nattmålstuva og Tova) er et fjell i Vågan kommune i Lofoten i Nordland. Det har en høyde på 477 meter over havet og en primærfaktor på 70 meter. | 196,473 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Bulusan | 2023-02-04 | Bulusan | ['Kategori:124°Ø', 'Kategori:12°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Kommuner på Filippinene', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Sorsogon'] | Bulusan (Bayan ng Bulusan) er en kommune på Filippinene. Kommunen ligger på øya Luzon og tilhører provinsen Sorsogon. Folkemengden er på 22 884 innbyggere.
| Bulusan (Bayan ng Bulusan) er en kommune på Filippinene. Kommunen ligger på øya Luzon og tilhører provinsen Sorsogon. Folkemengden er på 22 884 innbyggere.
== Barangayer ==
Bulusan deles inn i 24 barangayer.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
2018 Philippine Standard Geographic Code (PSGC) Philippine Statistics Authority
2015 Census of Population and Housing Report Philippine Statistics Authority
== Billedgalleri == | Bulusan (Bayan ng Bulusan) er en kommune på Filippinene. Kommunen ligger på øya Luzon og tilhører provinsen Sorsogon. | 196,474 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Barcelona_(Sorsogon) | 2023-02-04 | Barcelona (Sorsogon) | ['Kategori:124°Ø', 'Kategori:12°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Kommuner på Filippinene', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Sorsogon'] | Barcelona (Bayan ng Barcelona) er en kommune på Filippinene. Kommunen ligger på øya Luzon og tilhører provinsen Sorsogon. Folkemengden er på 20 990 innbyggere (2015).
| Barcelona (Bayan ng Barcelona) er en kommune på Filippinene. Kommunen ligger på øya Luzon og tilhører provinsen Sorsogon. Folkemengden er på 20 990 innbyggere (2015).
== Barangayer ==
Barcelona inndeles i 25 barangayer.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
2018 Philippine Standard Geographic Code (PSGC) Philippine Statistics Authority
2015 Census of Population and Housing Report Philippine Statistics Authority | Barcelona (Bayan ng Barcelona) er en kommune på Filippinene. Kommunen ligger på øya Luzon og tilhører provinsen Sorsogon. | 196,475 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Fincantieri | 2023-02-04 | Fincantieri | ['Kategori:13°Ø', 'Kategori:45°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor daglig leder hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor eier hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor hovedkontor hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor morselskap hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med koordinater hentet fra P159', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Italiastubber', 'Kategori:Italienske industriselskaper', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Skipsverft', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Statlige selskaper', 'Kategori:Stubber 2022-04', 'Kategori:Trieste'] | Fincantieri – Cantieri Navali Italiani S.p.A. er et italiensk verftskonsern med hovedkontor i Trieste. Konsernet ble dannet i 1959 og eies av den italienske staten.
Fincantieri er majoritetseier i konsernet Vard som eier tre skipsverft i Norge, ett i Brasil, to i Romania og ett i Vietnam. De norske verftene heter Vard Brattvaag, Vard Langsten og Vard Søviknes.MS «Fram», «Costa Deliziosa» og MS «Oceana» er blant skipene som er bygd av Fincantieri. Det var også «Costa Concordia» som havarerte i 2012.
| Fincantieri – Cantieri Navali Italiani S.p.A. er et italiensk verftskonsern med hovedkontor i Trieste. Konsernet ble dannet i 1959 og eies av den italienske staten.
Fincantieri er majoritetseier i konsernet Vard som eier tre skipsverft i Norge, ett i Brasil, to i Romania og ett i Vietnam. De norske verftene heter Vard Brattvaag, Vard Langsten og Vard Søviknes.MS «Fram», «Costa Deliziosa» og MS «Oceana» er blant skipene som er bygd av Fincantieri. Det var også «Costa Concordia» som havarerte i 2012.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Offisielt nettsted
(en) Fincantieri – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | Fincantieri – Cantieri Navali Italiani S.p. | 196,476 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Aguingay | 2023-02-04 | Aguingay | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Filippinsk kultur', 'Kategori:Filippinsk mytologi', 'Kategori:Sider med duplikatargumenter i malkall', 'Kategori:Sorsogon'] | Aguingay eller Agingay er en legendarisk skikkelse i filippinsk mytologi, knyttet til Sorsogon. Hun var den kvinnelige ledsager til Bulusan-krigeren i byen Bulusans mest populære folklore. Hun er hovedskikkelsen i det episke eventyret Si Bulusan nan Si Aguingay, som antas å ha vært kjent i flere hundre år før de første spanjoler satte sine ben i landet.
| Aguingay eller Agingay er en legendarisk skikkelse i filippinsk mytologi, knyttet til Sorsogon. Hun var den kvinnelige ledsager til Bulusan-krigeren i byen Bulusans mest populære folklore. Hun er hovedskikkelsen i det episke eventyret Si Bulusan nan Si Aguingay, som antas å ha vært kjent i flere hundre år før de første spanjoler satte sine ben i landet.
== Si Bulusan nan Si Aguingay-festivalen ==
Hvert år avholdes festivalen Si Bulusan nan Si Aguingay i byen Bulusan, dagen før selve byens fiesta som er på den 25. juli. Festivalen er en parade med legendens skikkelser i forseggjorte drakter.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Redefining Sorsogon History, studentarbeid | Aguingay eller Agingay er en legendarisk skikkelse i filippinsk mytologi, knyttet til Sorsogon. Hun var den kvinnelige ledsager til Bulusan-krigeren i byen Bulusans mest populære folklore. | 196,477 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Egenarkivering | 2023-02-04 | Egenarkivering | ['Kategori:Akademiske forlag', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Forskningsformidling'] | Egenarkivering betegner innen open access-publisering det å lagre en åpent tilgjengelig utgave av et elektronisk dokument på nettet for sikre allmennheten tilgang til innholdet. Normalt viser det til at forskere legger ut en åpen utgave av en fagfellevurdert artikkel, avhandling eller bokkapittel for å sikre best mulig tilgjengelighet og at flest mulig kan lese og sitere forskningen. Egenarkivering har til hensikt å motvirke at betalingsvegger, høye og økende abonnementspriser fra akademiske forlag fører til vansker med å få tilgang til forskningsresultater. Normalt lagres egenarkiverte dokument i åpne institusjonsarkiv.
Akademiske forlag kan legge begrensinger på i hvilken grad det er anledning til egenarkivering. Organisasjonen Sherpa har i mange år ført oversikt over forlagenes publiseringsvilkår i tjenesten Sherpa Romeo. Frem til 2020 brukte de fire fargekoder for å kategorisere forlagenes egenarkiveringregler:
| Egenarkivering betegner innen open access-publisering det å lagre en åpent tilgjengelig utgave av et elektronisk dokument på nettet for sikre allmennheten tilgang til innholdet. Normalt viser det til at forskere legger ut en åpen utgave av en fagfellevurdert artikkel, avhandling eller bokkapittel for å sikre best mulig tilgjengelighet og at flest mulig kan lese og sitere forskningen. Egenarkivering har til hensikt å motvirke at betalingsvegger, høye og økende abonnementspriser fra akademiske forlag fører til vansker med å få tilgang til forskningsresultater. Normalt lagres egenarkiverte dokument i åpne institusjonsarkiv.
Akademiske forlag kan legge begrensinger på i hvilken grad det er anledning til egenarkivering. Organisasjonen Sherpa har i mange år ført oversikt over forlagenes publiseringsvilkår i tjenesten Sherpa Romeo. Frem til 2020 brukte de fire fargekoder for å kategorisere forlagenes egenarkiveringregler:
== Se også ==
Norwegian Open Research Archives
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
openaccess.no | Egenarkivering betegner innen open access-publisering det å lagre en åpent tilgjengelig utgave av et elektronisk dokument på nettet for sikre allmennheten tilgang til innholdet. Normalt viser det til at forskere legger ut en åpen utgave av en fagfellevurdert artikkel, avhandling eller bokkapittel for å sikre best mulig tilgjengelighet og at flest mulig kan lese og sitere forskningen. | 196,478 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Kieglekroa | 2023-02-04 | Kieglekroa | ['Kategori:10,3°Ø', 'Kategori:63°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor land hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Bevertningssteder i Norge', 'Kategori:Byggverk i Trondheim', 'Kategori:Etableringer i 1962', 'Kategori:Midtbyen (Trondheim)', 'Kategori:Næringsliv i Trondheim', 'Kategori:Sider med kart'] | Kieglekroa er en pub i Holstveita i Midtbyen i Trondheim. Kieglekroa ble åpnet i 1962 ved at senere statsminister Per Borten kastet den første kula på pubens kjeglebane. Den brant natt til 5. desember 2014, i det som trolig var en påsatt brann, og åpnet igjen 19. november 2015.
| Kieglekroa er en pub i Holstveita i Midtbyen i Trondheim. Kieglekroa ble åpnet i 1962 ved at senere statsminister Per Borten kastet den første kula på pubens kjeglebane. Den brant natt til 5. desember 2014, i det som trolig var en påsatt brann, og åpnet igjen 19. november 2015.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted | Kieglekroa er en pub i Holstveita i Midtbyen i Trondheim. Kieglekroa ble åpnet i 1962 ved at senere statsminister Per Borten kastet den første kula på pubens kjeglebane. | 196,479 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Gabardin | 2023-02-04 | Gabardin | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2016-04', 'Kategori:Tekstiler', 'Kategori:Usorterte stubber'] | Gabardin er et tettvevd, fintrådet tekstil som tradisjonelt har blitt framstilt av ull eller bomull, men nå også av blandinger av fibrer. Stoffet er diagonalvevd med steil, tydelig diagonaleffekt, det vil si tette, skrå relieffstriper. Gabaradin har tett varp og forholdsvis få vefttråder. Den framstilles som regel med kamgarns varp og veft, men både varpen og veften kan variere. Stoffet blir ofte impregnert og brukt til yttertøy som kåper, frakker og sportsklær.Tekstilet ble «oppfunnet» av Thomas Burberry i 1880. Ordet skal komme fra det gammelfranske galvardine eller gallevardine, som betyr «vid kappe».
| Gabardin er et tettvevd, fintrådet tekstil som tradisjonelt har blitt framstilt av ull eller bomull, men nå også av blandinger av fibrer. Stoffet er diagonalvevd med steil, tydelig diagonaleffekt, det vil si tette, skrå relieffstriper. Gabaradin har tett varp og forholdsvis få vefttråder. Den framstilles som regel med kamgarns varp og veft, men både varpen og veften kan variere. Stoffet blir ofte impregnert og brukt til yttertøy som kåper, frakker og sportsklær.Tekstilet ble «oppfunnet» av Thomas Burberry i 1880. Ordet skal komme fra det gammelfranske galvardine eller gallevardine, som betyr «vid kappe».
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Gabardine – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | thumb|Gabardin er et diagonalvevd [[ull (tekstil)|ull- eller bomullsstoff som på retta har tydelige skrå render. Det egner seg blant annet til impregnerte frakker. | 196,480 |
https://no.wikipedia.org/wiki/1_times_l%C3%B8p | 2023-02-04 | 1 times løp | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Friidrettsøvelser', 'Kategori:Langdistanseløp'] | 1 times løp er en øvelse innen friidrett der utøveren forsøker å løpe så lang distanse som mulig på 1 time. Øvelsen er offisiell anerkjent av det internasjonale friidrettsforbundet, men arrangeres sjelden og ikke i forbindelse med offisielle mesterskap.
Øvelsen har lang historie med beskrivelser fra løp tilbake til slutten av 1600-tallet. Den første utøver som løp over 20 kilometer på en time var tsjekkeren Emil Zátopek, fra september 1951. I det samme løpet satte Zátopek også verdensrekord på 20 000 meter. Siden har det vært vanlig at mennenes verdensrekord har vært satt underveis i rekordløp på 1 times løp. Det samme gjelder de norske rekordene, sist satt av Sondre Nordstad Moen i september 2014.
Verdensrekorder på 1 time er per 2014 21 285 m, av Haile Gebrselassie fra 27. juni 2007 og kvinnenes rekord er 18 517 m, av Dire Tune fra 12. juni 2008.
| 1 times løp er en øvelse innen friidrett der utøveren forsøker å løpe så lang distanse som mulig på 1 time. Øvelsen er offisiell anerkjent av det internasjonale friidrettsforbundet, men arrangeres sjelden og ikke i forbindelse med offisielle mesterskap.
Øvelsen har lang historie med beskrivelser fra løp tilbake til slutten av 1600-tallet. Den første utøver som løp over 20 kilometer på en time var tsjekkeren Emil Zátopek, fra september 1951. I det samme løpet satte Zátopek også verdensrekord på 20 000 meter. Siden har det vært vanlig at mennenes verdensrekord har vært satt underveis i rekordløp på 1 times løp. Det samme gjelder de norske rekordene, sist satt av Sondre Nordstad Moen i september 2014.
Verdensrekorder på 1 time er per 2014 21 285 m, av Haile Gebrselassie fra 27. juni 2007 og kvinnenes rekord er 18 517 m, av Dire Tune fra 12. juni 2008.
== Referanser == | 1 times løp er en øvelse innen friidrett der utøveren forsøker å løpe så lang distanse som mulig på 1 time. Øvelsen er offisiell anerkjent av det internasjonale friidrettsforbundet, men arrangeres sjelden og ikke i forbindelse med offisielle mesterskap. | 196,481 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Sch%C3%BCbelers_gate_(Oslo) | 2023-02-04 | Schübelers gate (Oslo) | ['Kategori:10,7°Ø', 'Kategori:59,9°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Tøyen', 'Kategori:Veier i Oslo'] | Schübelers gate (7A-11, 2A-2D) er en gate på Tøyen i bydel Gamle Oslo. Den går fra Jens Bjelkes gate til Hagegata.
Gaten fikk navn i 1896 etter legen og botanikeren Frederik Christian Schübeler.
| Schübelers gate (7A-11, 2A-2D) er en gate på Tøyen i bydel Gamle Oslo. Den går fra Jens Bjelkes gate til Hagegata.
Gaten fikk navn i 1896 etter legen og botanikeren Frederik Christian Schübeler.
== Kilder ==
Knut Are Tvedt, red. (2010). «Schübelers gate». Oslo byleksikon (5. utg.). Oslo: Kunnskapsforlaget. s. 499. ISBN 978-82-573-1760-7.
== Eksterne lenker ==
Oslo kommunes bydelsoversikt | Schübelers gate (7A-11, 2A-2D) er en gate på Tøyen i bydel Gamle Oslo. Den går fra Jens Bjelkes gate til Hagegata. | 196,482 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Skedsmogata_(Oslo) | 2023-02-04 | Skedsmogata (Oslo) | ['Kategori:10,7°Ø', 'Kategori:59,9°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Veier i Oslo', 'Kategori:Veier på Kampen (Oslo)'] | Skedsmogata (1-25, 2A-24) er en gate på Kampen i bydel Gamle Oslo. Den går fra Norderhovgata forbi Telemarksvingen og ender i Tigergården i nr 24.
Før byutvidelsen i 1878 lå gaten i Aker og het Nedre Gade. Dagens navn ble vedtatt i 1879, og det finnes også mange andre gater i området med navn etter steder på Østlandet.
Bebyggelsen er en blanding av gammelt og nytt, f.eks. gamle trehus i nr. 1 og OBOS-blokk i nr. 12. I nr. 23 er Kampen økologiske barnebondegård. I nr 24 lå tidligere bedriften Kampen Antirust.
| Skedsmogata (1-25, 2A-24) er en gate på Kampen i bydel Gamle Oslo. Den går fra Norderhovgata forbi Telemarksvingen og ender i Tigergården i nr 24.
Før byutvidelsen i 1878 lå gaten i Aker og het Nedre Gade. Dagens navn ble vedtatt i 1879, og det finnes også mange andre gater i området med navn etter steder på Østlandet.
Bebyggelsen er en blanding av gammelt og nytt, f.eks. gamle trehus i nr. 1 og OBOS-blokk i nr. 12. I nr. 23 er Kampen økologiske barnebondegård. I nr 24 lå tidligere bedriften Kampen Antirust.
== Referanser ==
== Kilder ==
Knut Are Tvedt, red. (2010). «Skedsmogata». Oslo byleksikon (5 utg.). Oslo: Kunnskapsforlaget. s. 509. ISBN 978-82-573-1760-7.
== Eksterne lenker ==
«Oslo kommune – Bydelsoversikt (S)». Oslo kommune. Arkivert fra originalen 29. juli 2014. Besøkt 7. november 2015. | Skedsmogata (1-25, 2A-24) er en gate på Kampen i bydel Gamle Oslo. Den går fra Norderhovgata forbi Telemarksvingen og ender i Tigergården i nr 24. | 196,483 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Zidani_Most | 2023-02-04 | Zidani Most | ['Kategori:15°Ø', 'Kategori:46°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Slovenias geografi'] | Zidani Most (norsk: steinbroen) er et sted i Laško kommune, øst i Slovenia, hvor elven Savinja munner ut i Sava fra venstre. Zidani Most har jernbanestasjon som knytter sammen jernbanen langs Sava med den som kommer inn langs Savinja.
Det er på stedet oppført to jernbanebroer og en veibro, henholdsvis i 1826, 1846 og 1931, hvorav samtlige krysser Savinja. Tidligere gikk det på stedet også bro over Sava.
Den første broen i Zidani Most ble oppført av romerne i 290 e.Kr. Stedet hentet sitt navn etter en bro som ble oppført i 1223.
| Zidani Most (norsk: steinbroen) er et sted i Laško kommune, øst i Slovenia, hvor elven Savinja munner ut i Sava fra venstre. Zidani Most har jernbanestasjon som knytter sammen jernbanen langs Sava med den som kommer inn langs Savinja.
Det er på stedet oppført to jernbanebroer og en veibro, henholdsvis i 1826, 1846 og 1931, hvorav samtlige krysser Savinja. Tidligere gikk det på stedet også bro over Sava.
Den første broen i Zidani Most ble oppført av romerne i 290 e.Kr. Stedet hentet sitt navn etter en bro som ble oppført i 1223.
== Bildegalleri ==
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Zidani Most – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | Zidani Most (norsk: steinbroen) er et sted i Laško kommune, øst i Slovenia, hvor elven Savinja munner ut i Sava fra venstre. Zidani Most har jernbanestasjon som knytter sammen jernbanen langs Sava med den som kommer inn langs Savinja. | 196,484 |
https://no.wikipedia.org/wiki/S%C3%B8ren_Bulls_vei_(Oslo) | 2023-02-04 | Søren Bulls vei (Oslo) | ['Kategori:10,8°Ø', 'Kategori:59,9°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Veier i Oslo', 'Kategori:Veier på Furuset'] | Søren Bulls vei (1–35, 2–4) er en vei på Furuset i bydel Alna i Oslo. Den går fra en rundkjøring i Karihaugveien inn mot Furuset senter og T-banestasjon.
Veien fikk navn i 1979 etter Søren Anton Wilhelm Severin Bull, som eide Øvre Furuset gård.
I nummer 1 er Bait-un-Nasr moské, Nordens største moské. I nummer 4 er Furuset Forum. Nordre Gran gård (gnr./bnr. 110/1) lå ved Søren Bulls vei. Den var kannikgods og er omtalt på 1500-tallet, men ble revet i 1973 i forbindelse med utbygging av E6.
| Søren Bulls vei (1–35, 2–4) er en vei på Furuset i bydel Alna i Oslo. Den går fra en rundkjøring i Karihaugveien inn mot Furuset senter og T-banestasjon.
Veien fikk navn i 1979 etter Søren Anton Wilhelm Severin Bull, som eide Øvre Furuset gård.
I nummer 1 er Bait-un-Nasr moské, Nordens største moské. I nummer 4 er Furuset Forum. Nordre Gran gård (gnr./bnr. 110/1) lå ved Søren Bulls vei. Den var kannikgods og er omtalt på 1500-tallet, men ble revet i 1973 i forbindelse med utbygging av E6.
== Referanser ==
== Kilder ==
Knut Are Tvedt, red. (2010). «Søren Bulls vei». Oslo byleksikon (5. utg.). Oslo: Kunnskapsforlaget. s. 556. ISBN 978-82-573-1760-7.
== Eksterne lenker ==
«Oslo kommune – Bydelsoversikt (S)». Oslo kommune. Arkivert fra originalen 29. juli 2014. Besøkt 7. november 2015. | | navn = Søren Bulls vei | 196,485 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Sem_S%C3%A6lands_vei_(Oslo) | 2023-02-04 | Sem Sælands vei (Oslo) | ['Kategori:10,7°Ø', 'Kategori:59,9°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Veier i Oslo', 'Kategori:Veier i bydel Nordre Aker'] | Sem Sælands vei (1-13, 2-26) er en vei på Blindern i bydel Nordre Aker i Oslo. Den går mellom Halvor Blinderens plass og Apalveien, inne på universitetsområdet på Blindern.
Veien fikk navn i 1962 etter fysikkprofessor Sem Sæland, som var rektor ved universitetet i 1927–36.
Flere av universitetsbygningene på Blindern har adresse knyttet til denne veien. Det gjelder Geologibygningen (nr. 1), ZEB-bygningen (nr. 2), Farmasibygningen (nr. 3), Helga Engs hus (nr. 7), Svein Rosselands hus (Astrofysikkbygningen) (nr. 13), Fysikkbygningen (nr. 24) og Kjemibygningen (nr. 26).
| Sem Sælands vei (1-13, 2-26) er en vei på Blindern i bydel Nordre Aker i Oslo. Den går mellom Halvor Blinderens plass og Apalveien, inne på universitetsområdet på Blindern.
Veien fikk navn i 1962 etter fysikkprofessor Sem Sæland, som var rektor ved universitetet i 1927–36.
Flere av universitetsbygningene på Blindern har adresse knyttet til denne veien. Det gjelder Geologibygningen (nr. 1), ZEB-bygningen (nr. 2), Farmasibygningen (nr. 3), Helga Engs hus (nr. 7), Svein Rosselands hus (Astrofysikkbygningen) (nr. 13), Fysikkbygningen (nr. 24) og Kjemibygningen (nr. 26).
== Referanser ==
== Kilder ==
Knut Are Tvedt, red. (2010). «Sem Sælands vei». Oslo byleksikon (5. utg.). Oslo: Kunnskapsforlaget. s. 501. ISBN 978-82-573-1760-7.
== Eksterne lenker ==
«Oslo kommune – Bydelsoversikt (S)». Oslo kommune. Arkivert fra originalen 29. juli 2014. Besøkt 7. november 2015. | | navn = Sem Sælands vei | 196,486 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Uruguays_riksv%C3%A5pen | 2023-02-04 | Uruguays riksvåpen | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Riksvåpen', 'Kategori:Uruguay'] | Uruguays riksvåpen (spansk: Escudo de armas de Uruguay) fikk sin nåværende form i 1908, men det har sin opprinnelse 19. mars 1829.
| Uruguays riksvåpen (spansk: Escudo de armas de Uruguay) fikk sin nåværende form i 1908, men det har sin opprinnelse 19. mars 1829.
== Historisk utvikling ==
== Referanser == | Uruguays riksvåpen (spansk: Escudo de armas de Uruguay) fikk sin nåværende form i 1908, men det har sin opprinnelse 19. mars 1829. | 196,487 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Liste_over_Danmarks_arbeidsministre | 2023-02-04 | Liste over Danmarks arbeidsministre | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Danske arbeidsministre', 'Kategori:Lister over danske politikere'] | Liste over Danmarks arbeidsministre er en oversikt over arbeidsministre i Danmark, med ansvar for Beskæftigelsesministeriet.
Arbejdsministeriet ble opprettet i forbindelse med dannelsen av Regjeringen Scavenius i 1942, og endret navn til Beskæftigelsesministeriet i 2001.
| Liste over Danmarks arbeidsministre er en oversikt over arbeidsministre i Danmark, med ansvar for Beskæftigelsesministeriet.
Arbejdsministeriet ble opprettet i forbindelse med dannelsen av Regjeringen Scavenius i 1942, og endret navn til Beskæftigelsesministeriet i 2001.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
«Beskæftigelsesministre gennem tiden» (dansk). Beskæftigelsesministeriet. Besøkt 10. april 2020. | Liste over Danmarks arbeidsministre er en oversikt over arbeidsministre i Danmark, med ansvar for Beskæftigelsesministeriet. | 196,488 |
https://no.wikipedia.org/wiki/S%C3%B8rligata_(Oslo) | 2023-02-04 | Sørligata (Oslo) | ['Kategori:10,7°Ø', 'Kategori:59,9°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Veier i Oslo'] | Sørligata (1-11, 2A-46C) er en gate på Tøyen i bydel Gamle Oslo. Den består i dag i praksis av to adskilte deler med en gangvei imellom. Den ene går fra Tøyengata til Sørli plass. Så er det gangvei fra plassen og til krysset med Kolstadgata og Hagegata. Det siste stykket derfra og opp til Tøyenkrysset er igjen kjørbart. På motsatt side av Tøyenkrysset fortsetter gateløpet som Økernveien.
Gaten har navn etter major Sørlie, som eide Lille Bergsløkken fra 1826. Dette navnet har vært i bruk siden før byutvidelsen i 1878. Gaten har endret utseende ganske mye opp gjennom tidene, med sanering både tidlig på 1900-tallet og i 1960-årene (da Enerhaugens trebebyggelse ble revet og høyblokker oppført). Trafikkmønsteret er også endret, ikke minst i forbindelse med Sørli plass.
I svingen ved nr. 1 grenser gata til parken Gartnerløkka, som går i bratt terreng ned til Urtegata. I nr. 4 er en bygning som ble oppført i 1853 som Enerhaugens (barne)asyl. Den huser nå Enerhaugen barnehage.
I nr. 8 er et tilbygg fra 1938–39 til Kiellands dropsfabrikk (ark. W. Kielland). Bygget huser i dag forskjellig virksomhet, også boliger.
Heibergløkken lå tidligere i nr. 54, men har nå adresse Økernveien 4, selv om den ligger nedenfor Tøyenkrysset.
| Sørligata (1-11, 2A-46C) er en gate på Tøyen i bydel Gamle Oslo. Den består i dag i praksis av to adskilte deler med en gangvei imellom. Den ene går fra Tøyengata til Sørli plass. Så er det gangvei fra plassen og til krysset med Kolstadgata og Hagegata. Det siste stykket derfra og opp til Tøyenkrysset er igjen kjørbart. På motsatt side av Tøyenkrysset fortsetter gateløpet som Økernveien.
Gaten har navn etter major Sørlie, som eide Lille Bergsløkken fra 1826. Dette navnet har vært i bruk siden før byutvidelsen i 1878. Gaten har endret utseende ganske mye opp gjennom tidene, med sanering både tidlig på 1900-tallet og i 1960-årene (da Enerhaugens trebebyggelse ble revet og høyblokker oppført). Trafikkmønsteret er også endret, ikke minst i forbindelse med Sørli plass.
I svingen ved nr. 1 grenser gata til parken Gartnerløkka, som går i bratt terreng ned til Urtegata. I nr. 4 er en bygning som ble oppført i 1853 som Enerhaugens (barne)asyl. Den huser nå Enerhaugen barnehage.
I nr. 8 er et tilbygg fra 1938–39 til Kiellands dropsfabrikk (ark. W. Kielland). Bygget huser i dag forskjellig virksomhet, også boliger.
Heibergløkken lå tidligere i nr. 54, men har nå adresse Økernveien 4, selv om den ligger nedenfor Tøyenkrysset.
== Referanser ==
== Kilder ==
Knut Are Tvedt, red. (2010). «Sørligata». Oslo byleksikon (5. utg.). Oslo: Kunnskapsforlaget. s. 558. ISBN 978-82-573-1760-7.
== Eksterne lenker ==
«Oslo kommune – Bydelsoversikt (S)». Oslo kommune. Arkivert fra originalen 29. juli 2014. Besøkt 7. november 2015.
[[Kategori:Tøyen (Oslo)] | Sørligata (1-11, 2A-46C) er en gate på Tøyen i bydel Gamle Oslo. Den består i dag i praksis av to adskilte deler med en gangvei imellom. | 196,489 |
https://no.wikipedia.org/wiki/NASA_TV | 2023-02-04 | NASA TV | ['Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:NASA', 'Kategori:TV-kanaler fra USA'] | NASA TV er en fjernsynskanal som drives av det amerikanske luft- og romfartsbyrået National Aeronautics and Space Administration (NASA). Kanalen sendes via satellitt og er tilgjengelig via en rekke kabelleverandører ettersom sendingene er offentlig eiendom.
| NASA TV er en fjernsynskanal som drives av det amerikanske luft- og romfartsbyrået National Aeronautics and Space Administration (NASA). Kanalen sendes via satellitt og er tilgjengelig via en rekke kabelleverandører ettersom sendingene er offentlig eiendom.
== Eksterne lenker ==
(en) Offisielt nettsted
(en) NASA TV – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | NASA TV er en fjernsynskanal som drives av det amerikanske luft- og romfartsbyrået National Aeronautics and Space Administration (NASA). Kanalen sendes via satellitt og er tilgjengelig via en rekke kabelleverandører ettersom sendingene er offentlig eiendom. | 196,490 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Solfrid_L%C3%B8vseth | 2023-02-04 | Solfrid Løvseth | ['Kategori:Ap-ordførere i Sør-Trøndelag', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor parti hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 6. juni', 'Kategori:Fødsler i 1954', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Ordførere i Melhus', 'Kategori:Personer fra Trondheim kommune', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Solfrid Anita Løvseth (født 1954) er en norsk organisasjonsarbeider og lokalpolitiker (Ap) som var ordfører i Melhus fra 2001 til 2003. Løvseth var varaordfører under Anders Estenstad og ble innsatt som ny ordfører da han døde i 2001. Hun fikk ikke nok stemmer til å bli partiets ordførerkandidat i forkant av kommunestyrevalget 2003 og trakk seg dermed fra valglista. Hun ble etterfulgt av Erling Bøhle, som var hennes utfordrer ved partiets nominering.Etter politikken var Løvseth hovedtillitsvalgt i Fagforbundet i Melhus frem til hun pensjonerte seg i 2019. Hun har tidligere jobbet som elevassistent og hjemmehjelp i Melhus kommune.
| Solfrid Anita Løvseth (født 1954) er en norsk organisasjonsarbeider og lokalpolitiker (Ap) som var ordfører i Melhus fra 2001 til 2003. Løvseth var varaordfører under Anders Estenstad og ble innsatt som ny ordfører da han døde i 2001. Hun fikk ikke nok stemmer til å bli partiets ordførerkandidat i forkant av kommunestyrevalget 2003 og trakk seg dermed fra valglista. Hun ble etterfulgt av Erling Bøhle, som var hennes utfordrer ved partiets nominering.Etter politikken var Løvseth hovedtillitsvalgt i Fagforbundet i Melhus frem til hun pensjonerte seg i 2019. Hun har tidligere jobbet som elevassistent og hjemmehjelp i Melhus kommune.
== Referanser == | Solfrid Anita Løvseth (født 1954) er en norsk organisasjonsarbeider og lokalpolitiker (Ap) som var ordfører i Melhus fra 2001 til 2003. Løvseth var varaordfører under Anders Estenstad og ble innsatt som ny ordfører da han døde i 2001. | 196,491 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Ibn_Arabi | 2023-02-04 | Ibn Arabi | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall i 1240', 'Kategori:Fødsler i 1165', 'Kategori:Islamske lærde', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Murcia', 'Kategori:Personligheter innen sufismen', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker'] | Ibn Arabi (født 25. juli 1165, død 8. november 1240) var en sufimester, filosof, dikter og forfatter til en rekke kjente avhandlinger om islams esoteriske aspekter. Hans fullstendige navn er Abū abd-Allah Muhammad ibn al-`Arabi (أبو عبد الله محمد بن علي بن محمد بن العربي الحاتمي الطائي). Hans fremste verk om sufisme, Al-Futuhat al-Makkiyya (Mekkaåpenbaringene) er et omfattende oppslagsverk på 560 kapitler. Hovedemnet omfattet metafysikk, kosmologi, forholdet mellom religion og vitenskap, rettsfilosofi, og åndelig tolkning av islamske ritualer.
| Ibn Arabi (født 25. juli 1165, død 8. november 1240) var en sufimester, filosof, dikter og forfatter til en rekke kjente avhandlinger om islams esoteriske aspekter. Hans fullstendige navn er Abū abd-Allah Muhammad ibn al-`Arabi (أبو عبد الله محمد بن علي بن محمد بن العربي الحاتمي الطائي). Hans fremste verk om sufisme, Al-Futuhat al-Makkiyya (Mekkaåpenbaringene) er et omfattende oppslagsverk på 560 kapitler. Hovedemnet omfattet metafysikk, kosmologi, forholdet mellom religion og vitenskap, rettsfilosofi, og åndelig tolkning av islamske ritualer.
== Liv og virke ==
Ibn Arabi ble født i en velstående muslimsk familie i den mauriske byen Murcia (sørlige Spania). Åtte år gammel begynte han å studere islam i Sevilla. Han viste tidlig en forkjærlighet for islams mystikk, sufisme og ble innvigd i sufismens hemmeligheter av to kvinnelige mestre, Jasmin fra Marchena (60 km sør for Sevilla) og Fatima fra Córdoba. Da Ibn Arabi avsluttet sin formelle skolering i hjemtraktene reiste han østover på jakt etter økt kunnskap. Han nådde Mekka i 1202 hvor han ble tatt imot av en persisk adelsfamilie fra Isfahan. Han ble inntatt i Nizam, familiens datter, som han møtte for første gang ved den hellige kaba. I sin diktsamling Tarjuman a-Ashwaq beskrev han hennes sjeldne skjønnhet og klokskap.
Hans besøk i Mekka, hvor han ble værende i tre år, ble begynnelsen på et omfattende litterært forfatterskap. Han tilbrakte også mange år med å reise rundt i Nord-Afrika, Syria, Palestina, Irak og Tyrkia. «Den største mesteren» (al-shaikh al-akbar), som han ble kalt av den senere sufistiske tradisjonen, er forstått til å bety at ingen andre hadde vært i stand til å gå i den filosofiske dybden av islamsk tro slik som han gjorde. Han døde i Damaskus i 1240 hvor han ble begravd.
== Forfatterskap ==
Ibn Arabi har forfattet mer enn 500 titler av store og små bøker, men han er i hovedsak kjent for to mystiske avhandlinger, Al-Futuhat al-Makkiyya (Mekkaåpenbaringene) og Fusus al-hikam (Visdommens edelsteiner). Sistnevnte kan sies å romme kjernen i hans esoteriske undervisning og dens innflytelse på islamsk mystikk er stor. Utenfor den islamske verden var hans tanker stort sett ukjente fram til moderne tid. I Sverige ble blant annet maleren og den muslimske konvertitten Ivan Aguéli og poeten Gunnar Ekelöf blant de som ble inspirert av Ibn Arabis mystikk.
== Ibn Arabi i oversettelse ==
Oversettelser til svenskMuhyiddin ibn Arabi: en minnesbok, 1998, ISBN 91-88992-19-5, redigert av Stephen Hirtenstein og Michael Tiernan (Alhambra)
Fakhr al-din Araqi, Gnistornas bok, 2005, ISBN 91-85503-00-2. Kommentar til Ibn Arabis Fusus al-hikam og har en presentasjon av Ibn Arabis liv i innledningen.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
The Muhyiddin Ibn Arabi Society
Ibn al-Arabi Foundation
Some Texts on & by Muhyi al-Din Ibn Arabi | | fsted = Murcia | 196,492 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Siljan | 2023-02-04 | Siljan | ['Kategori:59,2°N', 'Kategori:9°Ø', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Siljan'] | Siljan er en kommune i Grenland i Vestfold og Telemark fylke. Den grenser i nord til Kongsberg, i øst mot Larvik, i sør mot Porsgrunn og i vest mot Skien. Høyeste punkt er Rådmannen, 646 moh.Folketallet per 1. januar 2022 i Siljan tettsted var 824 innbyggere.
Mer enn halvparten av arbeidstagerne i Siljan jobber i nabokommunene Skien, Porsgrunn og Larvik.Siljan inngår som en del av Gea Norvegica Geopark.
Siljan har flere ganger blitt kåret til Telemarks beste bokommune. I kommunebarometeret 2016 var Siljan nest beste kommune i landet, og på topp i Telemark.
Siljan kommune har ca 80 gode fiskevann, både de som er lett tilgjengelige og de som befinner seg langt inn i Siljans dype skoger. Det er Siljan Jeger og fiskeforening som disponerer disse. Fiskekort er nødvendig.
| Siljan er en kommune i Grenland i Vestfold og Telemark fylke. Den grenser i nord til Kongsberg, i øst mot Larvik, i sør mot Porsgrunn og i vest mot Skien. Høyeste punkt er Rådmannen, 646 moh.Folketallet per 1. januar 2022 i Siljan tettsted var 824 innbyggere.
Mer enn halvparten av arbeidstagerne i Siljan jobber i nabokommunene Skien, Porsgrunn og Larvik.Siljan inngår som en del av Gea Norvegica Geopark.
Siljan har flere ganger blitt kåret til Telemarks beste bokommune. I kommunebarometeret 2016 var Siljan nest beste kommune i landet, og på topp i Telemark.
Siljan kommune har ca 80 gode fiskevann, både de som er lett tilgjengelige og de som befinner seg langt inn i Siljans dype skoger. Det er Siljan Jeger og fiskeforening som disponerer disse. Fiskekort er nødvendig.
== Navnet ==
Siljan kommune het Slemdal fram til 1917, endret etter kongelig resolusjon 03.11.1917. Det var ingen i bygda som kom til å tenke på navneforandring. Forslaget kom fra Kirkedepartementet som under første verdenskrig ivret for slike forandringer og sendte rundskriv til landets kommuner. Også herredsstyret i Slemdal ble spurt og forelagt forslaget at Slemdal burde forandres til Siljan. Herredsstyret svarte at det fikk Departementet avgjøre. Flertallet i herredsstyret ville helst ha formen Silja, om noen forandring skulle finne sted. Herredstyret (kommunestyret) i Slemdal hadde saken til endelig behandling 15.12.1917, der ordfører Ole J. Rød kunne opplyse at nå var saken kommet tilbake og mindretallets forslag tatt til følge. Bygdas nye navn ville for fremtiden bli Siljan.
Fortsatt finnes spor av navnet gjennom at personer fra Siljan blir kalt slemdøler og gatenavnet Slemdals gate som man finner i nabokommunen og byen Skien.
== Politikk ==
=== Kommunestyrevalget 2019 ===
=== Kommunestyrevalget 2015 ===
== Tusenårssted ==
Kommunens tusenårssted er kullkjelleren ved Moholt jernverk. «Kølakjeller'n» som stedet kalles for lokalt, var et stort kull-lager på 1700-tallet. Jernproduksjon krevde enorme mengder trekull, og derfor var det en nødvendighet med en stor kullkjeller.
Idag benyttes kullkjelleren blant annet til konserter og teateroppsetninger. «Siljanspelet» har blitt arrangert siden 2000. «Maren Gulliksdatter» skrevet av Jeanne Bøe, ble arrangert i 2000, 2002 og 2005, i 2008 og 2011 ble «Slemdals bankende hjerte» arrangert.
== Utdanning ==
Midtbygda skole er kommunens eneste barneskole. I tillegg finnes Siljan ungdomsskole. Det er ingen videregående skole i kommunen.
== Vennskapkommune ==
Mpouya
== Kjente personer fra Siljan ==
Ole Andersen Kiste (1891–1950), fagforeningsmann og politiker (AP/NKP)
Otto Austad (1926–), skihopper, vinner av spesialhopprenn i Holmenkollbakken i 1953
Rolf Nerli (1951-), billedkunstner
Terje Moe Gustavsen (1954–2019), vegdirektør og tidl. samferdselsminister
Kjell Abraham Sølverød (1957-), ordfører (Sp) og tidligere formann i Telemark Bondelag
Jan Sæthre (1960–), kommunedirektør og kirkeleder
Tore Hogstvedt (1963–), billedkunstner
Edel Therese Høiseth (1966–), tidl. skøyteløper
Jeanne Bøe (1967-), skuespiller
Kristian Norheim (1976–), politiker (FrP)
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Siljan – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(no) Siljan i Store norske leksikon
(no) Historiske fotografier i Nasjonalbibliotekets arkiv
(no) Historiske arkiver etter Siljan kommune på Arkivportalen | Midtbygda skole er den eneste barneskolen i Siljan kommune. Skolen har 212 elever i skoleåret 2014/15. | 196,493 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Siljan | 2023-02-04 | Siljan | ['Kategori:59,2°N', 'Kategori:9°Ø', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Siljan'] | Siljan er en kommune i Grenland i Vestfold og Telemark fylke. Den grenser i nord til Kongsberg, i øst mot Larvik, i sør mot Porsgrunn og i vest mot Skien. Høyeste punkt er Rådmannen, 646 moh.Folketallet per 1. januar 2022 i Siljan tettsted var 824 innbyggere.
Mer enn halvparten av arbeidstagerne i Siljan jobber i nabokommunene Skien, Porsgrunn og Larvik.Siljan inngår som en del av Gea Norvegica Geopark.
Siljan har flere ganger blitt kåret til Telemarks beste bokommune. I kommunebarometeret 2016 var Siljan nest beste kommune i landet, og på topp i Telemark.
Siljan kommune har ca 80 gode fiskevann, både de som er lett tilgjengelige og de som befinner seg langt inn i Siljans dype skoger. Det er Siljan Jeger og fiskeforening som disponerer disse. Fiskekort er nødvendig.
| Siljan er en kommune i Grenland i Vestfold og Telemark fylke. Den grenser i nord til Kongsberg, i øst mot Larvik, i sør mot Porsgrunn og i vest mot Skien. Høyeste punkt er Rådmannen, 646 moh.Folketallet per 1. januar 2022 i Siljan tettsted var 824 innbyggere.
Mer enn halvparten av arbeidstagerne i Siljan jobber i nabokommunene Skien, Porsgrunn og Larvik.Siljan inngår som en del av Gea Norvegica Geopark.
Siljan har flere ganger blitt kåret til Telemarks beste bokommune. I kommunebarometeret 2016 var Siljan nest beste kommune i landet, og på topp i Telemark.
Siljan kommune har ca 80 gode fiskevann, både de som er lett tilgjengelige og de som befinner seg langt inn i Siljans dype skoger. Det er Siljan Jeger og fiskeforening som disponerer disse. Fiskekort er nødvendig.
== Navnet ==
Siljan kommune het Slemdal fram til 1917, endret etter kongelig resolusjon 03.11.1917. Det var ingen i bygda som kom til å tenke på navneforandring. Forslaget kom fra Kirkedepartementet som under første verdenskrig ivret for slike forandringer og sendte rundskriv til landets kommuner. Også herredsstyret i Slemdal ble spurt og forelagt forslaget at Slemdal burde forandres til Siljan. Herredsstyret svarte at det fikk Departementet avgjøre. Flertallet i herredsstyret ville helst ha formen Silja, om noen forandring skulle finne sted. Herredstyret (kommunestyret) i Slemdal hadde saken til endelig behandling 15.12.1917, der ordfører Ole J. Rød kunne opplyse at nå var saken kommet tilbake og mindretallets forslag tatt til følge. Bygdas nye navn ville for fremtiden bli Siljan.
Fortsatt finnes spor av navnet gjennom at personer fra Siljan blir kalt slemdøler og gatenavnet Slemdals gate som man finner i nabokommunen og byen Skien.
== Politikk ==
=== Kommunestyrevalget 2019 ===
=== Kommunestyrevalget 2015 ===
== Tusenårssted ==
Kommunens tusenårssted er kullkjelleren ved Moholt jernverk. «Kølakjeller'n» som stedet kalles for lokalt, var et stort kull-lager på 1700-tallet. Jernproduksjon krevde enorme mengder trekull, og derfor var det en nødvendighet med en stor kullkjeller.
Idag benyttes kullkjelleren blant annet til konserter og teateroppsetninger. «Siljanspelet» har blitt arrangert siden 2000. «Maren Gulliksdatter» skrevet av Jeanne Bøe, ble arrangert i 2000, 2002 og 2005, i 2008 og 2011 ble «Slemdals bankende hjerte» arrangert.
== Utdanning ==
Midtbygda skole er kommunens eneste barneskole. I tillegg finnes Siljan ungdomsskole. Det er ingen videregående skole i kommunen.
== Vennskapkommune ==
Mpouya
== Kjente personer fra Siljan ==
Ole Andersen Kiste (1891–1950), fagforeningsmann og politiker (AP/NKP)
Otto Austad (1926–), skihopper, vinner av spesialhopprenn i Holmenkollbakken i 1953
Rolf Nerli (1951-), billedkunstner
Terje Moe Gustavsen (1954–2019), vegdirektør og tidl. samferdselsminister
Kjell Abraham Sølverød (1957-), ordfører (Sp) og tidligere formann i Telemark Bondelag
Jan Sæthre (1960–), kommunedirektør og kirkeleder
Tore Hogstvedt (1963–), billedkunstner
Edel Therese Høiseth (1966–), tidl. skøyteløper
Jeanne Bøe (1967-), skuespiller
Kristian Norheim (1976–), politiker (FrP)
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Siljan – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(no) Siljan i Store norske leksikon
(no) Historiske fotografier i Nasjonalbibliotekets arkiv
(no) Historiske arkiver etter Siljan kommune på Arkivportalen | Siljan ungdomsskole er den eneste ungdomsskolen i Siljan kommune. Skolen hadde 84 elever i skoleåret 2020/21. | 196,494 |
https://no.wikipedia.org/wiki/VM_i_innebandy_for_menn_2014 | 2023-02-04 | VM i innebandy for menn 2014 | ['Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Innebandy-VM', 'Kategori:Innebandy i 2014', 'Kategori:Internasjonale mesterskap i 2014', 'Kategori:Internasjonale mesterskap i Sverige', 'Kategori:Sport i Göteborg', 'Kategori:Sport i Sverige i 2014'] | Innebandy-VM 2014 for menn ble arrangert i Göteborg i Sverige fra 5. til 14. desember 2014. Mesterskapet var det 10. verdensmesterskapet i innebandy for menn, og det tredje med 16 deltakernasjoner. Sverige vant finalen over Finland 3–2 og ble verdensmestere for åttende gangen.
| Innebandy-VM 2014 for menn ble arrangert i Göteborg i Sverige fra 5. til 14. desember 2014. Mesterskapet var det 10. verdensmesterskapet i innebandy for menn, og det tredje med 16 deltakernasjoner. Sverige vant finalen over Finland 3–2 og ble verdensmestere for åttende gangen.
== Arenaer ==
== Kvalifiserte nasjoner ==
== Seeding ==
Trekningen ble avholdt på Casino Cosmopol i Göteborg 25. februar 2014.
== Innledende runde ==
=== Gruppe A ===
=== Gruppe B ===
=== Gruppe C ===
=== Gruppe D ===
== Plasseringskamper ==
=== 13.-16.-plass ===
=== 9.-12.-plass ===
=== 5.-8.-plass ===
== Play-off ==
== Kvartfinale ==
== Semifinale ==
== Bronsefinale ==
== Finale ==
== Plasseringer ==
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted | | arenaer = 2 (i 1 by) | 196,495 |
https://no.wikipedia.org/wiki/SFI | 2023-02-04 | SFI | ['Kategori:Pekere'] | SFI kan ha flere betydninger:
Senter for forskningsdrevet innovasjon, en status som kan gis til et forskningssenter i Norge etter søknad
SFI Metallproduksjon, et senter for forskningsdrevet innovasjon ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet
Senter for avanserte konstruksjonsanalyser, et senter for forskningsdrevet innovasjon ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet
SFI Offshore Mechatronics, et senter for forskningsdrevet innovasjon ved Universitet i Agder
Senter for geofysisk prognosering, et senter for forskningsdrevet innovasjon ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet
Svenska Filminstitutet
SFI Foundation, Inc., en organisasjon som administrerer standarder for utstyr til motorsport | SFI kan ha flere betydninger:
Senter for forskningsdrevet innovasjon, en status som kan gis til et forskningssenter i Norge etter søknad
SFI Metallproduksjon, et senter for forskningsdrevet innovasjon ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet
Senter for avanserte konstruksjonsanalyser, et senter for forskningsdrevet innovasjon ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet
SFI Offshore Mechatronics, et senter for forskningsdrevet innovasjon ved Universitet i Agder
Senter for geofysisk prognosering, et senter for forskningsdrevet innovasjon ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet
Svenska Filminstitutet
SFI Foundation, Inc., en organisasjon som administrerer standarder for utstyr til motorsport | SFI kan ha flere betydninger: | 196,496 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Bergslia_(Oslo) | 2023-02-04 | Bergslia (Oslo) | ['Kategori:10,7°Ø', 'Kategori:59,9°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Veier i Oslo', 'Kategori:Veier på Tåsen (delområde)'] | Bergslia (1A–39, 10–28) er en vei på Ullevål og Berg i bydel Nordre Aker i Oslo. Den går fra Sognsveien parallelt med Sognsvannsbanen på sørsiden til John Colletts allé.
Veinavnet ble vedtatt i 1940.
| Bergslia (1A–39, 10–28) er en vei på Ullevål og Berg i bydel Nordre Aker i Oslo. Den går fra Sognsveien parallelt med Sognsvannsbanen på sørsiden til John Colletts allé.
Veinavnet ble vedtatt i 1940.
== Kilder ==
Oslo byleksikon
== Eksterne lenker ==
«Oslo kommune – Bydelsoversikt (B)». Oslo kommune. Arkivert fra originalen 29. juli 2014. Besøkt 22. august 2015. | Bergslia (1A–39, 10–28) er en vei på Ullevål og Berg i bydel Nordre Aker i Oslo. Den går fra Sognsveien parallelt med Sognsvannsbanen på sørsiden til John Colletts allé. | 196,497 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Liste_over_fylkesordf%C3%B8rere_i_M%C3%B8re_og_Romsdal | 2023-02-04 | Liste over fylkesordførere i Møre og Romsdal | ['Kategori:Fylkesordførere i Møre og Romsdal', 'Kategori:Lister over fylkesordførere'] | Liste over fylkesordførere i Møre og Romsdal siden fylkeskommuneloven trådte i kraft den 1. januar 1964.
| Liste over fylkesordførere i Møre og Romsdal siden fylkeskommuneloven trådte i kraft den 1. januar 1964.
== Referanser == | Liste over fylkesordførere i Møre og Romsdal siden fylkeskommuneloven trådte i kraft den 1. januar 1964. | 196,498 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Sk%C3%B8yenbakken_(Oslo) | 2023-02-04 | Skøyenbakken (Oslo) | ['Kategori:10,8°Ø', 'Kategori:59,9°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Veier i Oslo', 'Kategori:Veier i bydel Østensjø'] | Skøyenbakken (1-11, 2-28) er en vei på Bryn i bydel Østensjø i Oslo. Nummereringsmessig går den fra Østensjøveien til Promenaden, men er enveiskjørt i motsatt retning.
Navnet ble vedtatt i 1917.
Nordre Skøyen hovedgård har adresse i denne veien (nr. 17). For øvrig har veien villabebyggelse.
| Skøyenbakken (1-11, 2-28) er en vei på Bryn i bydel Østensjø i Oslo. Nummereringsmessig går den fra Østensjøveien til Promenaden, men er enveiskjørt i motsatt retning.
Navnet ble vedtatt i 1917.
Nordre Skøyen hovedgård har adresse i denne veien (nr. 17). For øvrig har veien villabebyggelse.
== Kilder ==
Knut Are Tvedt, red. (2010). «Skøyenbakken». Oslo byleksikon (5. utg.). Oslo: Kunnskapsforlaget. s. 514. ISBN 978-82-573-1760-7.
== Eksterne lenker ==
«Oslo kommune – Bydelsoversikt (S)». Oslo kommune. Arkivert fra originalen 29. juli 2014. Besøkt 7. november 2015. | | navn = Skøyenbakken | 196,499 |
Subsets and Splits
No saved queries yet
Save your SQL queries to embed, download, and access them later. Queries will appear here once saved.