url
stringlengths 31
279
⌀ | date_scraped
stringclasses 1
value | headline
stringlengths 1
194
| category
stringlengths 16
3.67k
⌀ | ingress
stringlengths 12
19.1k
⌀ | article
stringlengths 15
310k
⌀ | abstract
stringlengths 1
1.02k
⌀ | id
int64 0
202k
|
|---|---|---|---|---|---|---|---|
https://no.wikipedia.org/wiki/Baneskyting | 2023-02-04 | Baneskyting | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Skytesport'] | Baneskyting kan referere til flere skytedisipliner hvor det skytes fra permanente standplasser og med faste avstander og skytetider fra konkurranse til konkurranse. Som regel har deltakerne hver sin skyteskive og skyter på linje samtidig med andre skyttere. Linjen skytterne ligger på kalles da skytelinje, mens linjen skivene står på kalles skivelinje. Skyteavstandene er typisk oppgitt i runde tall som for eksempel 10, 15, 25, 50, 100, 200 eller 300 meter avhengig av våpentype og disiplin.
Blant de mest kjente formene for baneskyting er de internasjonale pistol- og rifle-disiplinene til International Shooting Sport Federation (ISSF) som i Norge arrangeres av Norges Skytterforbund (NSF). NSF har også noen egne nasjonale programmer for baneskyting med pistol og rifle som har mange likheter til de internasjonale programmene. Den mest populære skytedisiplinen innen baneskyting med rifle i Norge er baneskyting med rifle i Det frivillige Skyttervesen (DFS) hvor det skytes på 100, 200 eller 300 meter avhengig av klasse.For rifleskyting går man ofte over til å kalle skyteformen for langholdsskyting når holdene går over 300 meter, selv om skyteformen kanskje også oppfyller alle egenskapene til baneskyting. Blant langholdsdisiplinene finner man for eksempel Palma og F-Class hvor det skytes på linje samtidig, på faste avstander mellom 300 og 900 meter og med faste skytetider. Langholdsskyting har imidlertid mye større fokus på ballistikk enn de grenene som vanligvis referes til som baneskyting.
Baneskyting står i kontrast til en del andre skytedisipliner som for eksempel feltskyting med pistol, feltskyting med rifle og jaktfelt hvor det som regel skytes på varierende avstander fra midlertidige standplasser i terrenget, eller leirdue og dynamisk skyting hvor vanligvis en og en deltaker skyter.
| Baneskyting kan referere til flere skytedisipliner hvor det skytes fra permanente standplasser og med faste avstander og skytetider fra konkurranse til konkurranse. Som regel har deltakerne hver sin skyteskive og skyter på linje samtidig med andre skyttere. Linjen skytterne ligger på kalles da skytelinje, mens linjen skivene står på kalles skivelinje. Skyteavstandene er typisk oppgitt i runde tall som for eksempel 10, 15, 25, 50, 100, 200 eller 300 meter avhengig av våpentype og disiplin.
Blant de mest kjente formene for baneskyting er de internasjonale pistol- og rifle-disiplinene til International Shooting Sport Federation (ISSF) som i Norge arrangeres av Norges Skytterforbund (NSF). NSF har også noen egne nasjonale programmer for baneskyting med pistol og rifle som har mange likheter til de internasjonale programmene. Den mest populære skytedisiplinen innen baneskyting med rifle i Norge er baneskyting med rifle i Det frivillige Skyttervesen (DFS) hvor det skytes på 100, 200 eller 300 meter avhengig av klasse.For rifleskyting går man ofte over til å kalle skyteformen for langholdsskyting når holdene går over 300 meter, selv om skyteformen kanskje også oppfyller alle egenskapene til baneskyting. Blant langholdsdisiplinene finner man for eksempel Palma og F-Class hvor det skytes på linje samtidig, på faste avstander mellom 300 og 900 meter og med faste skytetider. Langholdsskyting har imidlertid mye større fokus på ballistikk enn de grenene som vanligvis referes til som baneskyting.
Baneskyting står i kontrast til en del andre skytedisipliner som for eksempel feltskyting med pistol, feltskyting med rifle og jaktfelt hvor det som regel skytes på varierende avstander fra midlertidige standplasser i terrenget, eller leirdue og dynamisk skyting hvor vanligvis en og en deltaker skyter.
== Skytedisipliner ==
=== Baneskyting med rifle ===
Miniatyrskyting, ulike former for baneskyting med finkalibret rifle (ofte i kaliber .22 lr). Både Norges Skytterforbund (NSF) og Det frivillige Skyttervesen (DFS) arrangerer miniatyrskyting på 15 m, men med forskjellige skiver. I NSF 15 m er 10-er ringen 4,8 mm, mens i DFS 15 m er den 2,0 mm.
Nordisk baneskyting med rifle, nordisk disiplin som arrangeres i Norge av Det frivillige Skyttervesen. Dette er den mest populære disiplinen i DFS, og skytes på 100, 200 og 300 meter.
ISSF baneskyting med rifle (internasjonal baneskyting), flere internasjonale disipliner som i Norge arrangeres av Norges Skytterforbund.
ISSF 10 m luftrifle
ISSF 50 m rifle liggende
ISSF 50 m rifle match
ISSF 300 m standardrifle
ISSF 300 m rifle liggende
ISSF 300 m rifle match
=== Baneskyting med pistol ===
Baneskyting med pistol kan vise til flere nasjonale og internasjonale programmer i Norges Skytterforbund.
ISSF baneskyting med pistol
ISSF 10 m luftpistol
ISSF finpistol
ISSF 25 m pistol
ISSF 25 m grovpistol
ISSF 25 m standardpistol
ISSF 25 m silhuettpistol
ISSF 50 m pistol
== Se også ==
Miniatyrskyting, en form for baneskyting med rifle i kaliber .22 LR, som oftest innendørs.
Skytesport
Liste over skytterorganisasjoner
== Referanser == | Baneskyting kan referere til flere skytedisipliner hvor det skytes fra permanente standplasser og med faste avstander og skytetider fra konkurranse til konkurranse. Som regel har deltakerne hver sin skyteskive og skyter på linje samtidig med andre skyttere. | 197,000 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Aaron_Cresswell | 2023-02-04 | Aaron Cresswell | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Engelske fotballspillere', 'Kategori:Fotballspillere for Ipswich Town FC', 'Kategori:Fotballspillere for Tranmere Rovers FC', 'Kategori:Fotballspillere for West Ham United FC', 'Kategori:Fødsler 15. desember', 'Kategori:Fødsler i 1989', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Liverpool', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Aaron William Cresswell (født 15. desember 1989) er en engelsk fotballspiller som spiller for West Ham United FC.
Han har tidligere spilt for de engelske klubbene Tranmere Rovers og Ipswich Town. Han debuterte for West Ham United den 16. august 2014 hjemme mot Tottenham Hotspur, en kamp de tapte 1-0. Sesongen 2011/2012 ble han kåret til åretsspiller i Ipswich Town av supporterne.
| Aaron William Cresswell (født 15. desember 1989) er en engelsk fotballspiller som spiller for West Ham United FC.
Han har tidligere spilt for de engelske klubbene Tranmere Rovers og Ipswich Town. Han debuterte for West Ham United den 16. august 2014 hjemme mot Tottenham Hotspur, en kamp de tapte 1-0. Sesongen 2011/2012 ble han kåret til åretsspiller i Ipswich Town av supporterne.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Aaron Cresswell – UEFA
(en) Aaron Cresswell – Transfermarkt
(en) Aaron Cresswell – national-football-teams.com
(en) Aaron Cresswell – WorldFootball.net
(en) Aaron Cresswell – Soccerbase.com
(en) Aaron Cresswell – FootballDatabase.eu
(en) Aaron Cresswell – Soccerway
(en) Aaron Cresswell – EU-Football.info
(en) Aaron Cresswell – FBref
(es) Aaron Cresswell – as.com | | landslagkamper1 = 3| landslagmål1 = 0 | 197,001 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Indiakjempeekorn | 2023-02-04 | Indiakjempeekorn | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dyr formelt beskrevet av Johann Christian Polycarp Erxleben', 'Kategori:Ekornfamilien', 'Kategori:Pattedyr formelt beskrevet i 1777'] | Indiakjempeekorn (Ratufa indika) er et ekorn som har sin utbredelse i Sør-Asia (India). Den er 35–40 cm lang, halen er 35–60 cm, og den veier mellom 1,5 og 2,0 kg. Den enorme, buskete halen til indiakjempeekornet er vanligvis lengre enn hodet og kroppen til sammen. Oversiden er mørk, hodet og beina er rødbrune og undersiden er lys eller hvit. Dette årvåkne, forsiktige ekornet gjør enorme sprang mellom greinene opptil seks meter mens den leter etter frukt, nøtter, bark, insekter og egg å ete.
Indiakjempeekornet sitter ikke oppreist mens det eter, men lener seg framover eller nedover og balanserer med halen som motvekt. Det bygger typiske ekornbol der det hviler og aler opp ungene sine.
| Indiakjempeekorn (Ratufa indika) er et ekorn som har sin utbredelse i Sør-Asia (India). Den er 35–40 cm lang, halen er 35–60 cm, og den veier mellom 1,5 og 2,0 kg. Den enorme, buskete halen til indiakjempeekornet er vanligvis lengre enn hodet og kroppen til sammen. Oversiden er mørk, hodet og beina er rødbrune og undersiden er lys eller hvit. Dette årvåkne, forsiktige ekornet gjør enorme sprang mellom greinene opptil seks meter mens den leter etter frukt, nøtter, bark, insekter og egg å ete.
Indiakjempeekornet sitter ikke oppreist mens det eter, men lener seg framover eller nedover og balanserer med halen som motvekt. Det bygger typiske ekornbol der det hviler og aler opp ungene sine.
== Eksterne lenker ==
(en) Indiakjempeekorn i Encyclopedia of Life
(en) Indiakjempeekorn i Global Biodiversity Information Facility
(en) Indiakjempeekorn hos ITIS
(en) Indiakjempeekorn hos NCBI
(en) Kategori:Ratufa indica – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
(en) Ratufa indica – galleri av bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Ratufa indica – detaljert informasjon på Wikispecies | | rødlistereferanser = | 197,002 |
https://no.wikipedia.org/wiki/SIG_Sauer_200_STR | 2023-02-04 | SIG Sauer 200 STR | ['Kategori:Artikkelnavn som lett kan forveksles med andre artikkelnavn', 'Kategori:Artikler hvor kamring hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor land mangler på Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor produsent forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Repetergeværer', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Skytevåpen i kaliber .22 Long Rifle', 'Kategori:Skytevåpen i kaliber 7,62 mm', 'Kategori:Tyske skytevåpen'] | SIG Sauer 200 STR (Scandinavian Target Rifle) er et repetergevær produsert av SIG Sauer i Tyskland. Våpenet brukes i konkurranser innen Det frivillige Skyttervesen hvor det har vært godkjent siden 1. januar 1990. Våpenet brukes også hos søsterorganisasjonene Svenska Skyttesportförbundet og Danske Gymnastik- & Idrætsforeninger, og er populær til langholdsskyting. En variant kalt SSG 3000 brukes som skarpskytterrifle av mange politienheter i både Europa og USA, deriblant det norske politiets skarpskyttere.
I Det frivillige Skyttervesen kan man konkurrere med kalibrene .22 Long Rifle, 6,5 x 55 mm og 7,62 x 51 mm NATO. Riflen finnes også i kaliber 5,56x45 mm som har vært brukt i konkurranser i Danmark i regi av DGI siden 2011. Det foregikk evaluering av om man skulle innføre kaliber 5,56 x 45 mm NATO i Det frivillige Skyttervesen mellom 2005 og 2015, hvorpå det ble besluttet å ikke innføre kaliberet.
Riflen fås både i høyre og venstreutgave («links»), og har 15 års fabrikkgaranti gitt at man ikke bruker overtrykksammunisjon. Makstrykk for 6.5×55mm er satt til 380 MPa (55 114 psi), mens makstrykk for .308 Winchester/ 7.62×51mm NATO er satt til 415 MPa (60 191 psi) i henhold til relevant CIP-standard.
| SIG Sauer 200 STR (Scandinavian Target Rifle) er et repetergevær produsert av SIG Sauer i Tyskland. Våpenet brukes i konkurranser innen Det frivillige Skyttervesen hvor det har vært godkjent siden 1. januar 1990. Våpenet brukes også hos søsterorganisasjonene Svenska Skyttesportförbundet og Danske Gymnastik- & Idrætsforeninger, og er populær til langholdsskyting. En variant kalt SSG 3000 brukes som skarpskytterrifle av mange politienheter i både Europa og USA, deriblant det norske politiets skarpskyttere.
I Det frivillige Skyttervesen kan man konkurrere med kalibrene .22 Long Rifle, 6,5 x 55 mm og 7,62 x 51 mm NATO. Riflen finnes også i kaliber 5,56x45 mm som har vært brukt i konkurranser i Danmark i regi av DGI siden 2011. Det foregikk evaluering av om man skulle innføre kaliber 5,56 x 45 mm NATO i Det frivillige Skyttervesen mellom 2005 og 2015, hvorpå det ble besluttet å ikke innføre kaliberet.
Riflen fås både i høyre og venstreutgave («links»), og har 15 års fabrikkgaranti gitt at man ikke bruker overtrykksammunisjon. Makstrykk for 6.5×55mm er satt til 380 MPa (55 114 psi), mens makstrykk for .308 Winchester/ 7.62×51mm NATO er satt til 415 MPa (60 191 psi) i henhold til relevant CIP-standard.
== Historie ==
SIG Sauer 200 STR ble lansert i 1989 og godkjent for bruk i Det frivillige Skyttervesen fra 1. januar 1990 i kalibrene 6,5×55 mm, .308 Winchester/ 7,62×51 mm NATO og .22 Long Rifle. Inntil da hadde de skandinaviske skytterorganisasjonene hatt et stort behov for å bytte ut ulike aldrende rifler som for eksempel svenske M96-varianter som CG-63, CG-73/CG-74, CG-80 og FSR89, norske Krag-Jørgensen, KV59, M67 og andre rifler bygd på Mauser K98k mekanismer, samt danske Krag-Jørgensen og ulike rifler bygd på Mauser K98k mekanismer som Schultz & Larsen M52, M58 og M69. I Norge hadde Kragen vært svært populær, mens Mauseren hadde hatt mest popularitet på feltskytingen. Mange Krager begynte å bli 100 år gamle, og mange Mausere var omtrent like gamle. I Sverige og Danmark begynte også riflene å bli gamle.
Tidlig på 1980-tallet begynte det å bli få Mauser-mekanismer igjen i Norge for å bygge konkurranserifler på, og man antok at det var nok glidekasser til å bygge nye rifler i 6-8 år. DFS tok initiativ til å møte de andre skandinaviske skytterorganisasjonene. De danske og svenske organisasjonene anslo at de hadde nok Mauser M96 and M98-mekanismer for produksjon frem til rundt år 2000, men ble likevel med på prosessen. Ett alternativ som tidlige ble diskutert var å ta i bruk et sett med standardrifle-regler (basert på UIT standardgevær), som ville tillatt skytterne å delta med valgfritt våpen innenfor visse begrensninger. Organisasjonene fant imidlertid raskt ut at de heller ønsket å velge én rifle for å holde kostnadene nede gjennom store innkjøp.I januar 1983 ble det annonsert at et møte hadde funnet sted mellom de tre skytterorganisasjonene DFS, Frivilliga Skytterörelsen (FSR) og De Danske Skytteforeninger (DDS) hvor det hadde blitt diskutert en felles nordisk rifle. Det ble arrangert en åpen konkurranse hvor blant annet Heckler & Koch, Mauser, Steyr (SSG 88), Winchester og SIG Sauer leverte alternativer. Noen av kravene var at riflen måtte være egnet både for bane og feltskyting, ha en maksvekt på 5,5 kg, og en presisjon som gav tiskudds-grupper på maksimalt 100 mm på 300 meter (0.3 mrad; 1 moa) med fabrikkammunisjon.Den første testen i konkurransen ble holdt i juli 1984, og bestod av 16 modeller fra til sammen 13 produsenter i 7 land. Den første testen ble utført av 11 svenske skyttere og børsemakere. I Sverige gikk samtidig salget av det nyeste svenske standardvåpenet Carl Gustaf CG-80 kraftig ned mens testingen pågikk, og man antok at skytterne holdt på sine gamle CG63 i påvente av en felles nordisk standardrifle. Den andre testen ble gjennomført i Sverige i mai 1985, denne gangen med fem skyttere fra hvert av landene Norge, Sverige og Danmark. Antallet modeller var nå redusert til 13, fra henholdsvis Eriks Våpenteknikk, Kongsberg, Mauser, Sauer & Sohn, Heym, Krico, Remington, Schultz & Larsen, Tikka, Steyr Mannlicher, FFV, Lano og Erress. Noen av modellene som ble evaluert var Steyr SSG 69, Mauser M86, det som senere skulle bli Sauer 200 STR og Sauer 205, og KV IRG-M85 med magasinbrønn på sidene. En prototype av sistnevnte er i dag utstilt på Kongsberg Våpenfabrikks museum. Etter en evaluering i september 1985 skulle de 6 beste riflene gå videre til en ny testrunde i København sommeren 1986. I mellomtiden ble det også gjennomført en vintertest i årsskiftet 1985/86. Den siste testen var en vintertest i Norge i 1986/87.
Den 4. desember 1987 i København falt valget på Sauer 200 STR som skandinavisk standardvåpen etter endringer i skjeftematerial og noen andre tekniske endringer. Sauer (senere SIG Sauer) hadde dermed vunnet med et konsept som gjorde at skytteren selv kunne gjøre det meste av vedlikehold i stedet for å være avhengig av børsemaker. De første produksjonsriflene av 200 STR ble levert i 1989/1990, og ble godkjent for konkurranser fra 1. januar 1990.
Låseavstand på skytevåpen settes med relativt små toleranser og høy presisjon. Da DFS gikk over fra den opprinnelige 6,5x55-kamringen brukt til Krag fra 1890-tallet til den nye 6,5x55 SKAN kamringen i SIG Sauer 200 STR på 1990-tallet ble blant annet låseavstandstoleransen snevret inn.
== Mekanisme ==
Grunnet SIG Sauer 200 STR sitt modulære design kan pipen enkelt byttes av brukeren. Glidekassen kan leveres med hevarm på høyre eller venstre side (links), og det er tilgjengelig konverteringssett til .22 Long Rifle.
=== Glidekasse og sluttstykke ===
Sylinderlåsen i SIG Sauer 200 STR er basert på mekanismen til Sauer 200 som ble introdusert i 1985, samt SSG 2000. Glidekassen CNC-maskineres av et enkelt stykke stål og blåneres. Sluttstykket har mindre diameter på låseklakkene en resten av sluttstykket (kalles fat bolt på engelsk) hvilket gir grunnlag for glatt operasjon, og har seks låseklakker som låser direkte i pipen med 60 graders rotasjon. Direkte låsing i pipen gir ekstra styrke og sikkerhet i tilfelle katastrofal feil med ammunisjon. Riflen har en ekstern manuell sikring som gir synlig indikasjon på baksiden av glidekassen når mekanismen er spent. Tennstiften er forholdsvis lett og gir 2,4 millisekunder slagtid.
=== Pipe ===
Fra fabrikk leveres 200 STR med kaldhamrede match-pipe av krom molybden stål (CrMo), med diameter 19 eller 21 mm og lengde 67, 70 eller 74 cm. En konkurranserifle kan gjerne gå 10-15 000 skudd i året som medfører behov for 2-3 pipebytter. Mens ordinære rifler må til børsemaker med spesialverktøy for å bytte pipe tillater SIG Sauer 200 STR at brukeren selv bytter pipe i løpet av et par minutter med en 5 mm sekskantnøkkel.
Anbefalt moment for feste av de tre pipeskruene er i dag 7-8 newtonmeter. Mellom 1990 og 2006 anbefalte den norske manualen feilaktig å feste pipeskruene med 10-12 Nm (som tilsvarer ca. 7-8 fot-pund), mens andre SIG Sauer rifler med samme pipefestesystem (bl.a. SIG Sauer 202 og SSG 3000) anbefalte 7-8 Nm. Overstramming kan gjøre at innfesingen i glidekassen bøyes og dermed får mindre kontakt med løpet som resulterer i dårligere presisjon. En annen kjent brukerfeil er fastklemming av hylsen til fremre skjefteskrue. Flere toppskyttere registrerte også over tid at dårlig presisjon bedret seg ved bytte av glidekasse, og årsaken ble lokalisert i overgangen mellom pipe og glidekasse grunnet fastklemming av festehylsen til fremre skjefteskrue.
Bytte av pipe gjøres på følgende måte:
Glidekassen tas først ut av skjeftet ved å løsne på de to skjefteskruene med 5 mm sekskantnøkkel. Fremre skjefteskrue skrus først ut og deretter bakre.
Pipen er festet i glidekassen med tre bolter som løsnes med 5 mm sekskantnøkkel i rekkefølgen midtre, bakre og fremre pipeskrue.
Når pipen er tatt ut tørkes eventuell fukt eller olje bort fra pipeinnfestningen i glidekassen. Fukt kan føre til rust mens olje kan påvirke presisjonen, og innfestningen skal derfor være helt tørr.
Ny pipe skal monteres i glidekassen, og for best mulig presisjon er det viktig at pipeskruene strammes i riktig rekkefølge som er fremre, bakre og midtre og med riktig moment som er 7-8 Nm. Tidligere var anbefalt moment 10-12 Nm i den norske manualen, men for høyt tiltrekkingsmoment kan gi dårligere presisjon.
Etterpå er det viktig å kontrollere at hylsen til fremre skjefteskrue ikke har komt i klem og fremdeles kan beveges fritt.
Glidekassen monteres til slutt i skjeftet igjen med anbefalt moment mellom 4-5 Nm på skjefteskruene. Bakerste skjefteskrue strammes først for å trekke glidekassen bakover i stokken og til slutt strammes fremre skjefteskrue igjen.Ettermarkedspiper tilbys av blant annet SIG Sauer, Våpensmia, Blaser, Heym, Lothar Walther og Schultz & Larsen. Piper får med forskjellige riflestigninger for å kunne stabilisere ulike kulevekter. For 6,5 mm piper fås blant annet riflestigningene 200, 210, 220 og 225 mm. Krappere stigning (lavere tall) kan stabilisere tyngre kuler, og for 6,5 mm kaliberet anbefales det at stigningen i alle fall er under 225 mm for DFS-bruk. Piper i 7,62 mm tilbys med 305 mm stigning, mens .22 LR Sauer piper har riflestigning på rundt 405 mm.I tillegg til 6,5x55 og .308 Win fås piper kamret for 6mm BR og 6mm XC kjøpt over disk. Eksempler på patroner som kan kamres ved ombygging med pipemuffe inkluderer .30-06 Springfield, 7×57 mm, 8×57 mm, .280 Rem, .22-250, .243 Win, 6.5-06, .260 Rem og 6,5 mm Creedmoor. Eksempler på patroner som i tillegg krever ombygging av magasin inkluderer 6.5-284, 6.5x64, .280 Rem AI, 6.5-06 AI og .284 Win.
=== Avtrekk ===
Avtrekket er to-trinns med justerbart trykkpunkt mellom 1300 og 1700 gram (ca. 13-17 newton), og må stilles til minst 1500 gram for konkurranse i DFS. Fortrykksbevegelsen er justerbar mellom 1,5–4 mm, og avtrekkerposisjonen kan justeres til sammen 13 mm i lengde, horisontal og vertikal retning.
Det er kjent at det etter mye bruk kan samle seg en del skitt i avtrekket, hovedsakelig en blanding av messingspon og olje. Det er derfor vanlig å gjennomføre periodisk rens av avtrekket for å minske sjansen for funksjoneringsfeil.
=== Sikter ===
Riflen kan leveres med eller uten sikter.
Forsikte
Forsiktet festes på enden av pipen og fås i 5 forskjellige høyder med 0.5 mm intervaller. Høyden måles fra pipesenter til hullkornsenter. Den laveste typen forsikte er merket med 1 prikk, mens den høyeste typen forsikte er merket med 6 prikker:
1 prikk: 22.0 mm
2 prikk: 22.5 mm
3 prikk: 23.0 mm
4 prikk: 23.5 mm
5 prikk: 24.0 mm
6 prikk: 24.5 mm3 prikker (23 mm c-c) leveres som standard. Om man ikke har nok klikk ved skyting på f.eks. 600 m (skyter for lavt) kan man bytte til et forsikte med færre prikker. Om man ikke har nok klikk ved skyting på 15 m (skyter for høyt) kan man bytte til et forsikte med flere prikker. Med 1 meter sikteavstand mellom for- og baksikte tilsvarer det å bytte til et sikte med en prikk mer tilsvare å senke treffpunktet med 0.5 mm⁄1 m = 0.5 mrad, altså 5 klikk med grovknepp.
Baksikte
Baksiktet festes med 11 mm-skinne på glidekassen og kan justeres i intervaller på 0.1 mrad (10 mm på 100 m) med merker for hver hundrede meter fra 100 til 600 m. Vanlig Busk-diopter har moturs høydejustering («CCW», engelsk for «counter clockwise») med 12 klikk per rotasjon (tilsvarende 1.2 mrad per runde) og medurs vindjustering («CW», engelsk for «clockwise») med 6 klikk per rotasjon (tilsvarende 0.6 mrad per runde). SIG Sauer leverer Busk-diopter og irisblender uten solfilter (0.8 - 2.0 mm) som tilleggsutstyr, og det finnes også mer presise ettermarkeds baksikter.
Antagelsen om at siktejusteringen tilsvarer 0.1 mrad er avhengig av at avstanden mellom korn og baksikte (hullavstand) er 830 mm på bakgrunn av at Buskdiopteret flyttes 1/12 mm per klikk. Med kortere hullavstand vil dermed kneppene bli noe grovere (altså over 0.1 mrad per knepp), mens lengre hullavstand vil gi noe finere knepp (mindre enn 0.1 mrad).
Busk-diopteret stammer fra Krag-Jørgensen og Mauser M67, hvor det var en av mange modeller av godkjente dioptre. Busk-diopteret ble opprinnelig designet av Gunnar Busk, og den originale varianten går noen ganger under navnet G. Busk. En enklere variant av Busk-diopteret ble utviklet til SIG Sauer 200 STR, dette diopteret kalles noen ganger Sauer-Busk.
Montering av kikkert
Det finnes også ettermarkedsmontasjer for optiske sikter med overgang fra 11 mm til picatinnyskinne, eller direktemontasjer for 11 mm-skinne. Riflen har også fester for mirage-bånd for å gjøre det enklere å skyte når pipen blir varm.
=== Skjefter ===
200 STR leveres med krysslaminert skjefte av bøk med justerbar kinn- og skulderstøtte slik at riflen kan tilpasses skytterens størrelse eller personlige preferanser. På undersiden av forskjeftet er det en langsgående UIT-rail hvor man kan montere reim- eller tofotfeste. Glidekassen har fire flater med tre tenner hver som går litt inn i skjeftet når festeskruene strammes til.
Glidekassen festes i skjeftet fra undersiden av to M6-bolter med 5 mm sekskantnøkkelhode. Anbefalt tiltrekkingsmoment på skjefteskruene er 4,5 Nm, og ved mye overtrekk av moment kan man risikere deformering av anleggsflaten. Ved montering strammes først bakerste skjefteskrue til oppgitt moment slik at glidekassen blir trukket bakover i kolben samme retning som rekylen går, deretter strammes fremre skjefteskrue til det samme momentet. Ettersom treverk beveger seg mener noen at momentet på skjefteskruene bør sjekkes med jevne mellomrom for maksimal presisjon.
Det finnes flere ettermarkedsstokker både til jakt og konkurranse. For eksempel tilbys tre- og komposittskjefter fra McMillan, GRS, KKC, Tyristubben, m.fl. Det finnes også ettermarkeds metallskjefter (chassis) fra Vision og LRD Design.
=== Bedding ===
Mange konkurranseskyttere bedder riflen for mer stabil presisjon. I 2014 ble beddeblokk i aluminium godkjent for konkurranse i DFS, og konkurranseskyttere kan nå velge mellom manuell bedding med epoxy, søylebedding eller beddeblokk. Godt utført manuell bedding kan gi optimal presisjon, men slites over tid, mens beddeblokk nesten ikke har slitasje og gir trygghet med tanke på jevn presisjon over tid. For montering av beddeblokk freses det materiale ut av skjeftet før beddeblokken limes i skjeftet med epoxy. Den store anleggsflaten kan være med på at momentet til skjefteskruene ikke forandrer seg.
== Vekt ==
Vekten varierer med konfigurasjon. Original banekolbe i laminat veier rundt 1800-2000 gram. Banepipe i 6,5x55 veier rundt 2 kg avhengig av profil. Selve glidekassen med avtrekk og sluttstykke veier litt over 1 kg. Samlet gir dette, for en 200 STR i 6,5x55 mm med originalkolbe, banepipe og dioptersikter:
Pipelengde 67 cm: ca. 5,5 kg
Pipelengde 70 cm: ca. 5,8 kg
Pipelengde 74 cm: ca. 6,1 kgDet er mulig å legge inn blylodd fremme og bak i skjeftet. Maks tillatt vekt i DFS er 6,5 kg. Maksimal tillatt vekt for jegerklassen i NJFF jaktfelt er 5 kg. Det er mulig å komme under 5 kg ved å bruke tynn/kort pipe, lettere skjefte og lett kikkert.
== Ombyggingssett ==
6,5x55 mm, .308 og 6 mm Norma BR benytter samme sluttstykke og magasiner så det trengs kun pipebytte for å bytte mellom de tre kalibrene. Skal man bruke riflen i .22 LR eller 5,56x45 mm trengs det ombyggingssett med ny pipe, sluttstykke og magasiner. Ombyggingssett fås både i høyre og venstreutgave, og monteres av skytteren selv i glidekassen.
=== Ombyggingssett 22 LR ===
Ombyggingssett til .22 LR består av egen pipe, sluttstykke, magasinadapter og magasin. SIG Sauer leverer egne .22 LR-magasiner, men det finnes også ettermarkeds magasiner produsert av Engbo.
Noen opplever slark mellom de to hoveddelene av .22 LR sluttstykket, som fører til for stor låseavstand og dermed dårlig utkast. Dette kan utbedres ved å demontere sluttstykket og bygge opp med shims mellom de to hoveddelene.
=== Ombyggingssett 5,56x45 mm ===
Ombyggingssett til 5,56x45 mm består av egen pipe, sluttstykke og magasin.
=== Kompletteringssett ===
Det selges kompletteringssett som består av glidekasse, skjefte, skjefteskruer og forsikte slik at man kan utvide et ombyggingssett til en komplett rifle. Kompletteringssett tilbys både i høyre, venstre og junior utgave. Kun ombyggingssett kan være tilstrekkelig i seg selv dersom man f.eks. stort sett driver med inneskyting med .22 LR om vinteren og uteskyting med 6,5x55 mm om sommeren, men dersom man driver med begge disipliner gjennom hele året synes mange det er mer praktisk med en komplett rifle til hvert bruk.
== Varianter ==
=== Junior ===
Det lages en egen juniorutgave med mindre skjefte og kortere pipe, hvor pistolgrepet er 3 mm tynnere, skjeftet 20 mm kortere og det er 7 mm kortere avstand frem til avtrekket. Juniorutgaven leveres både i 6,5x55 mm og .22 LR, men bare med 670 mm pipelengde.
=== Rekrutt ===
Riflen leveres i en rekruttutgave i kaliber .22 LR med 580 mm pipelenge som er 600 gram lettere enn standardpipen.
=== SSG 3000 ===
200 STR produseres også under navnet SSG 3000 som brukes av politiets skarpskyttere. Den leveres kun i kaliber .308, og kan leveres med forskjellige syntetiske kolber. Avhengig av modell leveres SSG 3000 enten med 11 mm rail (lik 200 STR) eller med integrert picatinnyskinne (21,2 mm) uten tilt.
== Se også ==
Liste over skarpskyttergeværer
Krag-Jørgensen
Kongsberg KV59
Kongsberg M67
Tikka T3
AG-3
HK416
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
YouTube - Hvordan bytte pipe på Sauer 200 STR - Skytterlinken
YouTube - Sauer 200 STR - vedlikehold avtrekk - John Olav Ågotnes
SIG Sauer – when it counts | SIG Sauer SSG3000 er en sylinderlåsrifle med avtagbart magasin, utviklet av SIG Sauer i Sveits og produsert i Tyskland.Big SIG SSG 3000 Price Cut Coming Soon - The Truth About Guns Riflen er så å si identisk med SIG Sauer 200 STR, og brukes som skarpskytterrifle av mange politienheter i både Europa og USA, deriblant Norge. | 197,003 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Hilde_Eskild | 2023-02-04 | Hilde Eskild | ['Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 26. juni', 'Kategori:Fødsler i 1965', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Norske forfattere', 'Kategori:Norske fortellere', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker'] | Hilde Eskild (født 26. juni 1965) er en norsk forteller, lærer og forfatter bosatt i Lillesand.
Fra 2000 har hun reist rundt i Norden med forestillinger, kurs og foredrag på festivaler og seminarer, og Eskild har også vært på flere turneer for Den kulturelle skolesekken. I kursene og foredragene hun holder er tema som berøres muntlig fortelling, ulike fortellerteknikker og litteraturformidling. Eskild utviklet fortellerfaget «fantastiske fortellinger» da hun var folkehøgskolelærer. Eskild har gitt ut flere bøker sammen med blant annet Benedicte Hambro om muntlig formidling, andre med historier som kan formidles, og dessuten en biografi, Kaffe, karamell og vaniljesaus om sin somaliske svoger. Flere av bøkene har blitt utgitt i nye opplag.
I 2012 fikk Eskild både publikumsprisen og en bronsemedalje i NM i litteraturformidling, og i 2014 ble hun norgesmester.
Hun er medlem av Norsk Fortellerforum.
| Hilde Eskild (født 26. juni 1965) er en norsk forteller, lærer og forfatter bosatt i Lillesand.
Fra 2000 har hun reist rundt i Norden med forestillinger, kurs og foredrag på festivaler og seminarer, og Eskild har også vært på flere turneer for Den kulturelle skolesekken. I kursene og foredragene hun holder er tema som berøres muntlig fortelling, ulike fortellerteknikker og litteraturformidling. Eskild utviklet fortellerfaget «fantastiske fortellinger» da hun var folkehøgskolelærer. Eskild har gitt ut flere bøker sammen med blant annet Benedicte Hambro om muntlig formidling, andre med historier som kan formidles, og dessuten en biografi, Kaffe, karamell og vaniljesaus om sin somaliske svoger. Flere av bøkene har blitt utgitt i nye opplag.
I 2012 fikk Eskild både publikumsprisen og en bronsemedalje i NM i litteraturformidling, og i 2014 ble hun norgesmester.
Hun er medlem av Norsk Fortellerforum.
== Bibliografi ==
2002 – Snikk, snakk, snute : en praktisk bok om muntlig fortelling, sammen med Benedicte Hambro og Mats Rehnman. ISBN 82-7895-019-9
2004 – Livet er som et banantre og andre fortellinger : inspirasjon til taler, fremføringer og gode samtaler, sammen med Benedicte Hambro og Mats Rehnman. ISBN 82-7895-024-5
2005 – Snick och snack : en praktisk bok om muntligt berättande, sammen med blant annet Benedicte Hambro og Bengt Söderhäll. ISBN 91-47-05283-x
2007 – Den aller første natten : 40 historier til trøst, ettertanke og glede, sammen med Benedicte Hambro. ISBN 978-82-7895-039-5
2008 – Lese eller fiske? : 23 lette fortellinger fra hele verden, sammen med Benedicte Hambro. ISBN 978-82-7895-055-5
2008 – Onkel Jarles himmelske frokoster, sammen med Mette Elisabeth Gundersen. ISBN 978-82-7895-057-9
2010 – Hva er vitsen? : morsomme historier og vitser : enkle tekster, gjenfortalt av Benedicte Hambro og Hilde Eskild. ISBN
2010 – Kaffe, karamell og vaniljesaus. ISBN 978-82-7895-064-7
2012 – Årgangshelter : fortellinger om dem som til enhver tid er minst 15 år eldre enn deg selv, sammen med Benedicte Hambro. ISBN 978-82-7895-072-2
2013 – Helt eventyrlig : 27 eventyr, sammen med Benedicte Hambro. ISBN 978-82-7895-082-1
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Hilde Eskild på Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforenings nettsider
(no) Hilde Eskilds bibliografi på ask.bibsys.no (Besøkt 15. desember 2014) | }} | 197,004 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Langholdsskyting | 2023-02-04 | Langholdsskyting | ['Kategori:Rifleskyting'] | Langholdsskyting, også kalt langhold, er en samlebetegnelse på skytedisipliner med så lange hold at skytteren må ta høyde for beregning av ballistikk, spesielt med tanke på vindavdrift. Ved skyting på korte hold trenger man som regel bare å justere siktene med tanke på tyngdekraften (som er konstant), men når holdene blir lengre vil i første omgang vind begynne å påvirke presisjonen i den grad at det må tas hensyn til.
Noen vil si at langholdsskyting begynner hvor vurdering av vind, avstand, og diverse atmosfæriske forhold blir like viktige for treff som rene skyteferdigheter. Selv om man gjennomfører et skyteteknisk perfekt skudd, treffer man ikke fordi man har beregnet feil eller glemt å ta noe i betraktning.
| Langholdsskyting, også kalt langhold, er en samlebetegnelse på skytedisipliner med så lange hold at skytteren må ta høyde for beregning av ballistikk, spesielt med tanke på vindavdrift. Ved skyting på korte hold trenger man som regel bare å justere siktene med tanke på tyngdekraften (som er konstant), men når holdene blir lengre vil i første omgang vind begynne å påvirke presisjonen i den grad at det må tas hensyn til.
Noen vil si at langholdsskyting begynner hvor vurdering av vind, avstand, og diverse atmosfæriske forhold blir like viktige for treff som rene skyteferdigheter. Selv om man gjennomfører et skyteteknisk perfekt skudd, treffer man ikke fordi man har beregnet feil eller glemt å ta noe i betraktning.
== Skyteavstander ==
Hvilken skyteavstand som regnes for å være langhold er kaliberavhengig. Generelt kan man kanskje si at for .22 LR vil avstander over 100 m regnes som langhold. For vanlige riflekalibre kan man kanskje si at alt over 3-400 m regnes som langhold, mens noen vil si at det f.eks. starter på 500 m. Når holdene blir lange vil kulene ha lang flytid, og på dager med gode værforhold kan man se kulesporet i luften. Noen mener man virkelig får «følelsen» av å skyte langhold når man har tid til å se kulen fly mot målet for så å stupe under eller svinge forbi, akkurat idet man var sikker på å treffe. Feltteleskop kan brukes til å spotte treff og angi siktekorreksjon, og kan gjøre det enklere å se kulespor (eng. bullet trace). Kulespor sees best i fuktig vær eller på kalde dager med sol. Det er flere ulike forklaringer på fenomenet. Trolig er det hovedsakelig kondensstriper som oppstår på grunn av trykkforskjell i luften rundt kulen, og dermed fører til en kortvarig lysbrytning. En annen mulig årsak kan være solreflekser som treffer metallet på kulen. For at skytteren skal kunne se sitt eget kulespor må kulebanen kunne observeres innenfor synsfeltet til kikkertsiktet. I praksis betyr ofte dette at skytteren må skru ned forstørrelsen på kikkerten noe (f.eks. til 10× forstørrelse).
== Beregning av kulebane ==
For å lykkes med skyting på lange hold må man ha gode skyteferdigheter i bunn, et våpen med god egenpresisjon og ammunisjon som er ladet så likt som mulig fra gang til gang, hovedsakelig for oppnå samme utgangshastighet. I tillegg er det en rekke ytre faktorer som må tas hensyn med tanke på beregning av ballistikk, blant annet:
Vind (både hos skytteren, underveis og ved målet).
Kuleform og vekt, med tanke på ballistisk koeffisient («BC»)
Trykk, luftfuktighet og høyde over havet
Temperatur (både på luft, ammunisjon og løp)
Spinndrift, en effekt forårsaket av kulerotasjonen
Corioliskraft, forårsaket av jordrotasjonen
Hildring (engelsk: «mirage»), som gjør at man treffer høyt og litt til siden om det er trekk
Vinkel til målet (oppoverbakke, nedoverbakke)
m.m.Man kan selvsagt også bruke alle disse parametrene på korte hold, men effekten de utgjør er såpass liten at de i stor grad kan sees bort fra. Egenspredning til skytter, våpen og ammunisjon vil da ofte maskere over den lille effekten faktorene har på så korte distanser.
== Konkurranser ==
Det finnes mange forskjellige konkurransegrener, og det konkurreres både på kjente og ukjente avstander, individuelt eller i makkerpar. Ved ukjente avstander må skytteren også utføre avstandsbedømming, for eksempel ved hjelp av å sammenligne siktene mot et mål av kjent størrelse eller å bruke en laser avstandsmåler.
=== DFS feltskyting ===
Feltskyting i Det frivillige Skyttervesen er en form for langholdsskyting som vanligvis foregår i vinterhalvåret fra midlertidige standplasser ute i terrenget på varierende avstander. Norgesmesterskapet i feltskyting arrangeres på Landsskytterstevnet hvert år.
=== F-Class ===
Norges Benkeskytterforbund har langholdsdisiplinene F-Class og 500 UNL på sitt program. F-Class administreres internasjonalt av International Confederation of Fullbore Rifle Associations (ICFRA) og en raskt voksende konkurransegren med mange likheter til tradisjonell baneskyting med reim og diopter, bortsett fra at det utelukkende skytes på avstander mellom 300 og 1200 meter og på skiver med mindre innetreff. Det konkurreres i de to klassene Standard og Open:
Standard (også kalt «FT/R» hvor FT/R står for Target): Begrenset klasse hvor man kan bruke kikkertsikte, tofot og baksekk (frontrest ikke tillatt), men man må velge mellom kaliber .223 Rem og .308 Win. I tillegg har F-TR en lavere vektgrense på 8,25 kg inkludert optikk.
Open (også kalt «F-O» hvor F-O står for Open): Her kan alle riflekalibre opp til 9.1 mm (0.35 tommer) brukes, sammen med et kikkertsikte, og man kan velge mellom å bruke tofot eller frontrest. Vektgrensen inkludert optikk er 10 kg.
=== Presisjonsrifle ===
Presisjonsrifle er en relativt ny og raskt voksende skytesport hvor det drives langholdsskyting og feltbasert presisjonskyting med rifle, og man søker å finne en balanse mellom hurtighet og presisjon.
Konkurranseformen utøves i Norge i forbundet PRS Norge sin Presisjonsrifle-serie (PRS), samt NM i Langhold. I USA arrangeres skyteformen i «Precision Rifle Series» (PRS), og i Sverige utøves den i «Practical Long Range Competition»-serien (PLRC).
Skyteavstander kan variere til over 1000 meter, men det skytes som regel på avstander mellom 200-800 meter. Siden det skytes på varierende avstander er det viktig dersom man skal lykkes at skytteren kjenner ballistikken til våpenet sitt svært godt. Det skytes både på kjente avstander (KD, «Known Distance») og ukjente avstander (UKD, «Unknown Distance»). Det brukes både stålmål og pappskiver, og målene er som regel relativt små. I PRS-serien pleier for eksempel størrelsen på skivene å være mellom 0,3-0,9 mrad (3-9 cm på 100 m, tilsvarende ca. 1-3 bueminutt).Poengregning foregår som regel med at løypene må gjennomføres innen en gitt makstid («par tid»), og skytteren gis poeng etter hvor mange treff man rekker før tiden er ute. Løypene er som regel varierte med hovedfokus på presisjons- og langholdsskyting. Av og til er det også et ekstra fysisk element med at skytteren har tidspress på å forflytte seg mellom de ulike løypene. Det regnes kun treff/ bom, brukes stort sett stålskiver, og fordrer stillingsskifte og bruk av varierte og utfordrende skytestillinger.
== Se også ==
Benkeskyting
Metallsilhuettskyting
Milliradian
Klikktabell
== Litteratur ==
Utvalgt litteratur som gir et vitenskapelig perspektiv om faktorer som bidrar til presisjon i rifler:
Rifle Accuracy Facts (2000) av Harold Vaughn,
Modern Advancements in Long Range Shooting (2014) av Bryan Litz
Modern Advancements in Long Range Shooting Vol. 2 (2016) av Bryan Litz
Extreme Rifle Accuracy (2007) av Mike Ratigan
The Book of Rifle Accuracy (2010) av Tony Boyer
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Video: Europamesterskap i F-Class | Langholdsskyting, også kalt langhold, er en samlebetegnelse på skytedisipliner med så lange hold at skytteren må ta høyde for beregning av ballistikk, spesielt med tanke på vindavdrift. Ved skyting på korte hold trenger man som regel bare å justere siktene med tanke på tyngdekraften (som er konstant), men når holdene blir lengre vil i første omgang vind begynne å påvirke presisjonen i den grad at det må tas hensyn til. | 197,005 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Elvira_Nabiullina | 2023-02-04 | Elvira Nabiullina | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor parti hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 29. oktober', 'Kategori:Fødsler i 1963', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Personer fra Ufa', 'Kategori:Sentralbanksjefer'] | Elvira Sakhipzadovna Nabiullina (russisk: Эльвира Сахипзадовна Набиуллина, født 29. oktober 1963 i Ufa) er en russisk økonom som siden juni 2013 har vært sentralbanksjef i Russlands sentralbank.
| Elvira Sakhipzadovna Nabiullina (russisk: Эльвира Сахипзадовна Набиуллина, født 29. oktober 1963 i Ufa) er en russisk økonom som siden juni 2013 har vært sentralbanksjef i Russlands sentralbank.
== Utdanning og yrkeserfaring ==
Nabiullina ble utdannet fra Økonomisk fakultet ved Statsuniversitetet i Moskva i 1986.
Fra 1991 til 1994 jobbet hun for interesseorganisasjonen Scientific and Industrial Union, og dens etterkommer Russian Union of Industrialists and Entrepreneurs. I 1994 gikk hun til det russiske økonomidepartementet, der hun jobbet i avdelingen for økonomiske reformer, fra 1996 som leder for avdelingen. Der jobbet hun fram til 1997, da hun ble utnevnt til viseøkonomiminister. Hun forlot departementet i 1998, for å jobbe i tenketanken Promtorgbank. I 1999 var hun direktør i Eurasian Ratings Service, og fra 1999 til 2000 var hun visepresident i Centre for Strategic Research Foundation.
Hun returnerte til politikken i 2000, da hun ble første viseminister i Departementet for økonomisk utvikling og handel, men fra 2003 til 2005 var hun president i Centre for Strategic Research Foundation. Fra 2005 til 2007 jobbet hun i den russiske organisasjonskomiteen for det russiske presidentskapet i G8-gruppen.
Den 24. september 2007 ble hun utnevnt til minister for økonomisk utvikling og handel, dette departementet byttet navn til Departementet for økonomisk utvikling i mai 2008, da ansvaret for handel ble overført til det nye Handels- og industridepartementet. Andrej Belousov overtok som minister for økonomisk utvikling i mai 2012, da Nabiullina ble utpekt som assistent for president Vladimir Putin.
I juni 2013 overtok hun som sentralbanksjef for Russlands sentralbank, og ble da den første kvinnelige sentralbanksjefen i et land i G8-gruppen. Hun overtok da etter Sergej Ignatyev da hans tredje periode utløp.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Presentasjon på sentralbankens hjemmeside | Elvira Sakhipzadovna Nabiullina (russisk: Эльвира Сахипзадовна Набиуллина, født 29. oktober 1963 i Ufa) er en russisk økonom som siden juni 2013 har vært sentralbanksjef i Russlands sentralbank. | 197,006 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Ludvig_N%C3%B8rregaard | 2023-02-04 | Ludvig Nørregaard | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 30. april', 'Kategori:Dødsfall i 1928', 'Kategori:Fødsler 30. april', 'Kategori:Fødsler i 1863', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske forretningsfolk', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:St. Olavs Orden'] | Ludvig Paul Rudolf Nørregaard (født 30. april 1863 i Christianssand, død 30. april 1928), også skrevet Luis Norregaard, var en norsk vinhandler og konsul i Tarragona. Han var en av de største vineksportørene i Tarragona-distriktet i sin tid.Han var sønn av oberst og adjutant for kongen Hans Jacob Nørregaard og barnebarn av industriherren Benjamin Wegner. Han var bror av høyesterettsadvokat Harald Nørregaard og av den kjente krigskorrespondenten Benjamin Wegner Nørregaard.
Han gikk på Christiania handelsgymnasium og tok senere handelsutdannelse i utlandet, bl.a. i Cádiz. Han etablerte forretning som vingrossist i Tarragona i 1886, firmaet L. Norregaard. I 1895 ble han svensk-norsk konsul i Tarragona og i 1906 ble han utnevnt til norsk konsul i Tarragona. Han ble gift i 1899 med Guadalupe Dalmau. Han har etterkommere i Spania. Datteren Guadalupe Nørregaard Dalmau var gift med tannlegen, offiseren og politikeren Eusebio Múgica Jaca, som var borgermester i Tarragona 1939–1942. Sønnen Luis Nørregaard Dalmau var også vinhandler i Tarragona, mangeårig norsk visekonsul i Tarragona og ridder 1. klasse av St. Olavs Orden. Datteren Maria Josefa Nørregaard Dalmau var gift med sportsfunksjonæren Lluís Bonet Amigó.
Han ble 16. januar 1923 utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden for fortjenester som konsul.
| Ludvig Paul Rudolf Nørregaard (født 30. april 1863 i Christianssand, død 30. april 1928), også skrevet Luis Norregaard, var en norsk vinhandler og konsul i Tarragona. Han var en av de største vineksportørene i Tarragona-distriktet i sin tid.Han var sønn av oberst og adjutant for kongen Hans Jacob Nørregaard og barnebarn av industriherren Benjamin Wegner. Han var bror av høyesterettsadvokat Harald Nørregaard og av den kjente krigskorrespondenten Benjamin Wegner Nørregaard.
Han gikk på Christiania handelsgymnasium og tok senere handelsutdannelse i utlandet, bl.a. i Cádiz. Han etablerte forretning som vingrossist i Tarragona i 1886, firmaet L. Norregaard. I 1895 ble han svensk-norsk konsul i Tarragona og i 1906 ble han utnevnt til norsk konsul i Tarragona. Han ble gift i 1899 med Guadalupe Dalmau. Han har etterkommere i Spania. Datteren Guadalupe Nørregaard Dalmau var gift med tannlegen, offiseren og politikeren Eusebio Múgica Jaca, som var borgermester i Tarragona 1939–1942. Sønnen Luis Nørregaard Dalmau var også vinhandler i Tarragona, mangeårig norsk visekonsul i Tarragona og ridder 1. klasse av St. Olavs Orden. Datteren Maria Josefa Nørregaard Dalmau var gift med sportsfunksjonæren Lluís Bonet Amigó.
Han ble 16. januar 1923 utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden for fortjenester som konsul.
== Referanser == | Ludvig Paul Rudolf Nørregaard (født 30. april 1863 i Christianssand, død 30. | 197,007 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Arna_Karateklubb | 2023-02-04 | Arna Karateklubb | ['Kategori:Arna', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Karateklubber i Norge'] | Arna Karateklubb (AKK) er en norsk karateklubb som ble opprettet i 1992. Karateklubben driver med shotokan karate. Arna Karateklubb har egen dojo i Espelandshallen på Espeland. Hovedinstruktøren i karateklubben er Glenn Morken Havre 3 dan JKA.
| Arna Karateklubb (AKK) er en norsk karateklubb som ble opprettet i 1992. Karateklubben driver med shotokan karate. Arna Karateklubb har egen dojo i Espelandshallen på Espeland. Hovedinstruktøren i karateklubben er Glenn Morken Havre 3 dan JKA.
== Historie ==
Karateklubben hadde en treg oppstart, men etter en stund fikk den større oppslutning, omtrent hundre medlemmer. Den fikk også god dekning av lokalavisen Bygdanytt.
Våren 1997 fikk Arna Karateklubb sin første Shodan-graderte kvinnelige utøver.
== Organisasjon ==
Arna Karateklubb er medlem av JKA Norway, som er med i en av de største karate-organisasjonene i verden, JKA, med medlemmer i over hundre land.
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted | Arna Karateklubb (AKK) er en norsk karateklubb som ble opprettet i 1992. Karateklubben driver med shotokan karate. | 197,008 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Bj%C3%B8rn_Qviller | 2023-02-04 | Bjørn Qviller | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Biografistubber', 'Kategori:CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste', 'Kategori:Dødsfall 29. juli', 'Kategori:Dødsfall i 2004', 'Kategori:Fødsler 7. mai', 'Kategori:Fødsler i 1942', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske historikere', 'Kategori:Professorer ved Universitetet i Oslo', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2017-09'] | Bjørn Qviller (født 7. mai 1942, død 29. juli 2004) var professor i historie ved Universitetet i Oslo. Oldtiden var hans spesialområde. Han underviste også i religionsvitenskap og idéhistorie. Qviller fremstilte i boken Rusens historie populærvitenskapelig sitt tolvårige forskningarbeid Battles & Bottles.
| Bjørn Qviller (født 7. mai 1942, død 29. juli 2004) var professor i historie ved Universitetet i Oslo. Oldtiden var hans spesialområde. Han underviste også i religionsvitenskap og idéhistorie. Qviller fremstilte i boken Rusens historie populærvitenskapelig sitt tolvårige forskningarbeid Battles & Bottles.
== Bibliografi ==
Bjørn Qviller (1996). Rusens historie. Oslo: Samlaget. ISBN 8252146813.
Bjørn Qviller (1999). Romersk politisk kultur og sosiologisk historie. Oslo: Cappelen akademisk forl. ISBN 8245607118.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(no) Publikasjoner av Bjørn Qviller i BIBSYS
(no) Digitalt tilgjengelig innhold hos Nasjonalbiblioteket: bøker av Bjørn Qviller | Bjørn Qviller (født 7. mai 1942, død 29. | 197,009 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Finn_Roaas | 2023-02-04 | Finn Roaas | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 24. februar', 'Kategori:Fødsler i 1948', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske novellister', 'Kategori:Norske romanforfattere', 'Kategori:Personer fra Oslo'] | Finn Roaas (født 24. februar 1948 i Mosjøen) er en norsk forfatter. Han debuterte i 1981 med novellesamlingen Onsumslaget. Han er bosatt i Oslo.
Roaas er medlem av Den norske forfatterforening.
| Finn Roaas (født 24. februar 1948 i Mosjøen) er en norsk forfatter. Han debuterte i 1981 med novellesamlingen Onsumslaget. Han er bosatt i Oslo.
Roaas er medlem av Den norske forfatterforening.
== Bibliografi ==
Onsumslaget – noveller (1981)
Uten fast bopel – roman (1983)
Magic bus – roman (1986)
Gunnar Gledens sønn – roman (1989)
Spilledåsens hemmelighet – roman (1996)
== Kilder ==
Presentasjon av Finn Roaas i Forfatterkatalogen på Forfattersentrums nettsider
== Eksterne lenker ==
Finn Roaas Forfatterforeningen Arkivert 16. desember 2014 hos Wayback Machine.
Tema 1800-tallet Genealogen
Digitaliserte bøker av Roaas hos Nasjonalbiblioteket | Finn Roaas (født 24. februar 1948 i Mosjøen) er en norsk forfatter. | 197,010 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Rokia_Traor%C3%A9 | 2023-02-04 | Rokia Traoré | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sosiale medier-lenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 24. januar', 'Kategori:Fødsler i 1974', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Maliske musikere', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Rokia Traoré (1974–) er en malisk sanger, låtskriver og gitarist.
| Rokia Traoré (1974–) er en malisk sanger, låtskriver og gitarist.
== Liv og virke ==
Rokia Traorés far var diplomat. I oppveksten bodde hun i Algerie, Saudi-Arabia, Frankrike og Belgia og ble eksponert for et vidt spekter musikalske inntrykk. Foreldrene ønsket ikke at hun skulle bli musiker, men under gymnastiden i Bamako utviklet hun stemmen og holdt sine første offentlige opptredener.
I 1997 traff Traoré den maliske musikeren Ali Farka Touré, han ble en viktig hjelper for henne. Samme år vant hun Radio France Internationales pris «årets afrikanske oppdagelse».
Rokia Traoré synger hovedsakelig på morsmålet, bambara. Musikken karakteriserer hun selv som samtidsmusikk fra Mali. Tekstene dreier seg i tillegg til de vanlige populærmusikalske temaene om sosiale spørsmål som kvinners situasjon i dagens Afrika og kontinentets lidende barn.
Hennes første album, Mouneïssa, kom i 1998. Måten hun blander de ulike maliske musikktradisjonene vakte anerkjennelse, og i Europa solgte albumet i over 40 000 eksemplarer. To år senere kom Wanita, som The New York Timess kåret til et av «årets album». I 2003 kom Bowmboï, det ble belønnet med BBCs renommerte World Music Award.
=== Diskografi ===
1998: Mouneïssa
2000: Wanita
2003: Bowmboï
2008: Tchamantché
2013: Beautiful Africa
== Referanser ==
== Kilder ==
Rough Guides World Music the Rough Guide: Volume 1 Africa Europe and the Middle East Second Edition London 2000 side 560
Rokia Traorés profil Arkivert 2. februar 2015 hos Wayback Machine., africanmusiciansprofiles.com
(en) Rokia Traoré hos AllMusic
== Eksterne lenker ==
(fr) Offisielt nettsted
(en) Rokia Traoré – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Rokia Traoré på Internet Movie Database
(en) Rokia Traoré på Discogs
(en) Rokia Traoré på MusicBrainz
(en) Rokia Traoré på Songkick
(en) Rokia Traoré på Last.fm
(en) Rokia Traoré på AllMusic
Rokia Traoré på Twitter
Rokia Traoré på Facebook | Rokia Traoré (1974–) er en malisk sanger, låtskriver og gitarist. | 197,011 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Audoin | 2023-02-04 | Audoin | ['Kategori:Artikler hvor barn hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor far hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor mor hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall i 566', 'Kategori:Langobardiske konger', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Audoin (Alduin, død ca. 565) var konge i Det langobardiske kongerike fra 546 til ca. 565. Han hadde fungert som regent i langobardenes kongerike under den forrige kongen Waltari som var et lite barn da hans far Wacho døde. Barnekongen Waltari døde i 546 etter bare sju år, muligens ble han myrdet av Audoin for at denne kunne overta som konge selv. Med den unge og barnløse Waltaris død opphørte herredømmet til det letingiske dynasti som hadde styrt langobardene i sju generasjoner. Audoin var fra Gausi-slekten.
Langobardene var et germansk folkeslag som var på vandring sørover og østover i Europa tidlig i folkevandringstiden. De nevnes allerede hos den romerske historikeren Tacitus i hans bok Germania fra 98 e. Kr. og de ble av ham betegnet som dyktige krigere. Langobardenes historie er fortalt i de to skriftene Origo gentis Langobardum fra ca. 650 og Historia Langobardum skrevet av Paulus Diaconus rundt 790.
Audoin var gift med Rodelinda, datter av Hermanfrid, konge over thüringene, og Amalaberga, en ostrogotisk (østgotisk) prinsesse som var oppvokst i Bysants. De hadde sønnen Alboin som senere ble konge.
Audoin førte sitt folk over elva Donau til regionen Pannonia og kom der i konflikt med den annen germansk folkestamme, gepidene. I et slag mellom de to stammene ble Turismod, sønn av gepidenes kong Turisind, drept av Audoins sønn Alboin.Langobardene allierte seg med den østromerske keiser Justinian I den store og deltok i kampen mot østgoterne i Italia under ledelse av den østromerske general Narses. Audoin døde under kamper ved Vesuv i 563 eller i 565.
| Audoin (Alduin, død ca. 565) var konge i Det langobardiske kongerike fra 546 til ca. 565. Han hadde fungert som regent i langobardenes kongerike under den forrige kongen Waltari som var et lite barn da hans far Wacho døde. Barnekongen Waltari døde i 546 etter bare sju år, muligens ble han myrdet av Audoin for at denne kunne overta som konge selv. Med den unge og barnløse Waltaris død opphørte herredømmet til det letingiske dynasti som hadde styrt langobardene i sju generasjoner. Audoin var fra Gausi-slekten.
Langobardene var et germansk folkeslag som var på vandring sørover og østover i Europa tidlig i folkevandringstiden. De nevnes allerede hos den romerske historikeren Tacitus i hans bok Germania fra 98 e. Kr. og de ble av ham betegnet som dyktige krigere. Langobardenes historie er fortalt i de to skriftene Origo gentis Langobardum fra ca. 650 og Historia Langobardum skrevet av Paulus Diaconus rundt 790.
Audoin var gift med Rodelinda, datter av Hermanfrid, konge over thüringene, og Amalaberga, en ostrogotisk (østgotisk) prinsesse som var oppvokst i Bysants. De hadde sønnen Alboin som senere ble konge.
Audoin førte sitt folk over elva Donau til regionen Pannonia og kom der i konflikt med den annen germansk folkestamme, gepidene. I et slag mellom de to stammene ble Turismod, sønn av gepidenes kong Turisind, drept av Audoins sønn Alboin.Langobardene allierte seg med den østromerske keiser Justinian I den store og deltok i kampen mot østgoterne i Italia under ledelse av den østromerske general Narses. Audoin døde under kamper ved Vesuv i 563 eller i 565.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Origo Gentis Langobardum, engelsk og latinsk tekst
Paulus Diaconus, Historia Langobardum, engelsk tekst | thumb|Origo Gentis Langobardum | 197,012 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Generalens_datter | 2023-02-04 | Generalens datter | ['Kategori:Actiondrama fra USA', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmlenker fra Wikidata', 'Kategori:Engelskspråklige filmer', 'Kategori:Filmer fra 1999', 'Kategori:Filmer lagt til militært miljø'] | Generalens datter er en amerikansk film fra 1999 regissert av Simon West. Plottet dreier det mystiske dødsfallet til datteren av en fremstående general. Filmen er basert på roman fra 1992 med samme navn skrevet av Nelson DeMille.
| Generalens datter er en amerikansk film fra 1999 regissert av Simon West. Plottet dreier det mystiske dødsfallet til datteren av en fremstående general. Filmen er basert på roman fra 1992 med samme navn skrevet av Nelson DeMille.
== Sammendrag ==
Paul Brenner (John Travolta), en krigsveteran fra Vietnamkrigen er utstasjonert ved en militærbase i delstaten Georgia. En kveld i nærheten av basen, punkterer det ene hjulet på bilen hans. Han prøver, uten særlig hell, å fjerne mutterne i hjulet med en liten tang når en yngre kvinnelig offiser kjører forbi og hjelper ham med en skiftenøkkel. Offiseren er kaptein Elizabeth Campbell (Leslie Stefanson), datteren til basens kommanderende general. Dagen etter kommer Brenner til henne med en kurv full av sjokolade og badesåper som takk for hjelpen. Neste kveld blir Campbell funnet drept. Brenner og en annen offiser, Sara Sunhill (Madeleine Stowe), som begge to er ansatt i U.S. Army Criminal Investigation Command, blir hentet inn for å etterforske saken. På åstedet har oberst William Kent (Timothy Hutton) og militærpolitiet sikret området. Kaptein Campbells nakne kropp har blitt bundet fast med teltstenger, kvalt og antagelig voldtatt.
== Medvirkende ==
John Travolta - Paul Brenner
Madeleine Stowe - Sarah Sunhill
James Cromwell - generalløytnant Joseph Campbell.
Timothy Hutton - oberst William Kent
Leslie Stefanson - kaptein Elizabeth Campbell
Clarence Williams III - oberst George Fowler
James Woods – oberst Robert Moore
== Eksterne lenker ==
(en) Generalens datter på Internet Movie Database
(no) Generalens datter hos Filmfront
(sv) Generalens datter i Svensk Filmdatabas
(da) Generalens datter i Danmark Nationale Filminstitut
(fr) Generalens datter på Allociné
(nl) Generalens datter på MovieMeter
(en) Generalens datter på AllMovie
(en) Generalens datter på Turner Classic Movies
(en) Generalens datter på Rotten Tomatoes
(en) Generalens datter på Metacritic | Generalens datter er en amerikansk film fra 1999 regissert av Simon West. Plottet dreier det mystiske dødsfallet til datteren av en fremstående general. | 197,013 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Ali_Farka_Tour%C3%A9 | 2023-02-04 | Ali Farka Touré | ['Kategori:Artikler hvor barn hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Borgermestere og ordførere', 'Kategori:Dødsfall 7. mars', 'Kategori:Dødsfall i 2006', 'Kategori:Fødsler 31. oktober', 'Kategori:Fødsler i 1939', 'Kategori:Maliske musikere', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer etter føde- eller oppvekststed i Mali', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker'] | Ali Farka Touré (1939–2006) var en malisk musiker.
Ali Farka Touré ble kalt «Kongen av ørkenblues» og «Bluesman of Africa», og var en av Afrikas mest velrenommerte musikere. Musikkmagasinet Rolling Stone plasserte ham i 2003 som den 76. beste gitaristen til alle tider, mens han på tidsskriftet Spins liste over «100 Greatest Guitarists of All Time» er nr 37.
| Ali Farka Touré (1939–2006) var en malisk musiker.
Ali Farka Touré ble kalt «Kongen av ørkenblues» og «Bluesman of Africa», og var en av Afrikas mest velrenommerte musikere. Musikkmagasinet Rolling Stone plasserte ham i 2003 som den 76. beste gitaristen til alle tider, mens han på tidsskriftet Spins liste over «100 Greatest Guitarists of All Time» er nr 37.
== Liv og virke ==
Faren døde da Ali Farka Touré var i spedbarnsalderen og familien flyttet til Niafunké. Tilnavnet Farka («esel») fikk han fordi han var sta nok til å vokse opp; han var morens tiende barn, men det eneste som nådde voksenalder.
Touré begynte å spille afrikanske musikkinstrumenter, som gurkel, njarka og ngoni, da han var i elleveårsalderen. I 1956 overvar han en opptreden av den guineiske gitaristen Fodéba Keïta, og inspirert av dette lånte han en gitar som han spilte på med ngoni-teknikk. På samme tid lærte han seg å spille banjo, slagverk (perkusjon) og trekkspill.
I 1968 foretok Touré sin første utenlandsreise, turen gikk til en internasjonal kulturfestival i Sofia. Fram til da hadde han bare spilt på lånte gitarer, men i Sofia fikk han kjøpt sitt første instrument. Samme år spilte en venn plater med musikk av James Brown, Jimmy Smith, Albert King og John Lee Hooker for ham, senere understreket Touré at selv om Hookers musikk gjorde inntrykk, var han ikke musikalsk influert av ham.
I 1970 flyttet Touré til Bamako og begynte som tekniker i «Radio Mali», og var til 1973 medlem av Radio Malis orkester. Han begynte å sende innspillinger til det franske plateselskapet SonAfric, som endte med å gi ut sju LP'er med Ali Farka Tourés musikk, alle spilt inn i Bamako. Selv om Touré var misfornøyd med SonAfrics økonomiske betingelser, gjorde utgivelsene ham til Malis fremste musiker. I 1980 vendte han tilbake til hjembyen Niafunké og sju år seinere reiste han ut av Mali for første gang siden 1968. På turen spilte han blant annet inn musikk for det britiske plateselskapet World Circuit.
Fra år 2000 gikk Tourés engasjement i musikkbransjen ned. Han konsentrerte seg i stedet om bygging av risdyrkingsanlegg i Niafunké og deltok i lokalpolitikken – i 2004 ble han borgermester i byen. Med alderen ble han stadig mindre interessert i å reise, og da albumet Niafunké (1999) skulle spilles inn, ble det gjort ved hjelp av et mobilt studio rigget opp i en nedlagt mursteinsfabrikk i Niafunké.
Tourés største kommersielle suksess er albumet Talking Timbuktu (1994), som han under en av sine sjeldne turneer spilte inn sammen med Ry Cooder i USA. I 1994 lå Talking Timbuktu på førsteplass på nesten alle world music-lister.
I 2004 begynte Touré igjen å spille inn musikk for World Circuit, nå sammen med koraspilleren Toumani Diabaté. En del av disse opptakene ble publisert i 2005, og Touré opptrådte offentlig for første gang på flere år. I 2002 og 2003 deltok Touré musikkdokumentarene African Blues og Feel Like Going Home. Ali Farka Tourés siste innspilling var Savane, dette albumet ble nummer én på EBUs world-music-liste for 2006.
Ali Farka Touré døde av skjelettkreft i en alder av 66 år. Kraftig redusert og kort tid før han døde, deltok han på flere spor av sønnen Vieux Farka Tourés debutalbum, Vieux Farka Touré (2006).
== Utmerkelser ==
1995: Grammy for «Best World Music Album» (Talking Timbuktu)
2006: Grammy for «Best World Music Album (Best Traditional World Music Album)» (In the Heart of the Moon sammen med Toumani Diabaté)
2006: Tamani d’hommage
== Diskografi ==
1987: Ali Farka Touré
1989: The River
1992: The Source
1994: Talking Timbuktu (med Ry Cooder)
1996: Radio Mali (spilt inn 1970–1978)
1999: Niafunké
1999: Afel Bocoum: Alkibar (lead gitar på to spor)
2002: Boubacar Traoré: Je chanterai pour toi (3 spor med Ali Farka Touré)
2004: Red & Green (Red (1984)/Green (1988))
2005: In the Heart of the Moon (med Toumani Diabaté)
2006: Savane (publisert posthumt)
2010: Ali and Toumani (publisert posthumt, opptak fra 2005/06 med Toumani Diabaté)Som produsent1994: Lobi Traore: Bamako
== Filmografi ==
2002: Je chanterai pour toi. Regi Jaques Sarasin – Dokumentar om Boubacar Traoré
2003: Feel Like Going Home. Regi Martin Scorsese
== Litteratur ==
Simon Broughton, Kim Burton, Mark Ellingham, David Muddyman, Richard Trillo (red.): Weltmusik. Metzler, Stuttgart 2000, ISBN 3-476-01532-7.
Graeme Ewens: Die Klänge Afrikas. Marino, München 1995, ISBN 3-927527-68-8.
Luigi Lauer: Agri-Kultur aus Mali. I Folker! nr. 4, 2005.
Ulrike Koltermann: Malis Musikszene. Afrikanische Rhythmen für die Welt. I Rhein-Zeitung, 8. mars 2006
Sabine Vogel: Im Herzen des Mondes. I Berliner Zeitung, 9. mars 2006
Daniel Bax: Die Quelle des Blues. I taz, 9. mars 2006
Thomas Groß: Letztes vom Mittelpunkt der Welt. I Die Zeit, nr. 29/2006
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Offisielt nettsted
(en) Ali Farka Touré på Internet Movie Database
(fr) Ali Farka Touré på Allociné
(en) Ali Farka Touré hos The Movie Database
(en) Ali Farka Touré på Apple Music
(en) Ali Farka Touré på Discogs
(en) Ali Farka Touré på MusicBrainz
(en) Ali Farka Touré på Songkick
(en) Ali Farka Touré på Last.fm
(en) Ali Farka Touré på Last.fm
(en) Ali Farka Touré på AllMusic
(en) A Thorough Discography, davidhanks.com | Ali Farka Touré (1939–2006) var en malisk musiker. | 197,014 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Metallsilhuettskyting | 2023-02-04 | Metallsilhuettskyting | ['Kategori:Alle artikler som trenger flere eller bedre referanser', 'Kategori:Artikler med uklare setninger', 'Kategori:Artikler som trenger flere eller bedre referanser 2020-04', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider med duplikatargumenter i malkall', 'Kategori:Sider med kildemaler som inneholder rene URLer', 'Kategori:Sider med kildemaler som mangler tittel', 'Kategori:Skytesport'] | Metallsilhuettskyting er en skytesport hvor man skyter på stålmål som skal forestille dyr på forskjellige avstander. I Norge administreres sporten av Norges Metallsilhuettforbund (NMF), som er internasjonalt tilknyttet International Metallic Silhouette Shooting Union (IMSSU). Metallsilhuett skytes frihånd med grovkalibret rifle uten støtte ut til 500 meter, og med grovkalibret pistol fra liggende skytestilling ut til 200 meter. Konkurranser arrangeres også for luft og svartkruttvåpen. Målene som brukes er utformet som værer, kalkuner, griser og høner, som er skalert og plassert på bestemte avstander.
| Metallsilhuettskyting er en skytesport hvor man skyter på stålmål som skal forestille dyr på forskjellige avstander. I Norge administreres sporten av Norges Metallsilhuettforbund (NMF), som er internasjonalt tilknyttet International Metallic Silhouette Shooting Union (IMSSU). Metallsilhuett skytes frihånd med grovkalibret rifle uten støtte ut til 500 meter, og med grovkalibret pistol fra liggende skytestilling ut til 200 meter. Konkurranser arrangeres også for luft og svartkruttvåpen. Målene som brukes er utformet som værer, kalkuner, griser og høner, som er skalert og plassert på bestemte avstander.
== Historie ==
Bakgrunnen til metallsilhuettskyting kan spores tilbake til 1914 i Mexico da man på veddemål skjøt på levende dyr bundet fast ute i terrenget med rifle. Opprørslederen Pancho Villa og mennene hans raidet landsbyer og rancher i den nordlige staten Chihuahua i Mexico, og ved en anledning da bandittene hadde oppnådd avstand til det forfølgende «yankee»-kavaleriet raidet de en ranch med mange dyr hvor de slo seg ned i omtrent 14 dager og festet. På dette tidspunktet skal det ha oppstått en krangel blant bandittene om hvem som var den beste skytteren. Gruppelederen Juan Martinez bestemte da at det skulle avholdes en skytekonkurranse med to levende dyr hvor rivalene skjøt annenhver inntil en av dem traff og ble kåret som vinner. Skytingen ble populær, og snart ble det brukt kyllinger, sauer og geiter som ble bundet fast. Etter den meksikanske revolusjon returnerte villistene til gårdene sine over hele Mexico med en ny sport som ble utøvd under fiestaene de kommende tiårene. Etter en stund begynte man å bruke både rifler og håndvåpen.«Siluetas metalicas» ble innført ved at man etterhvert gikk over til dyrefigurer i metall. Den første offisielle konkurransen i metallsilhuettskyting ble arrangert i 1948 i Mexico by. Skyting på levende dyr fortsatte i noen utkanter frem til sent på 1950-tallet, vanligvis i forbindelse med en fiesta. I 1960 innførte man de nåværende metallskivene av høns, gris, kalkun og bukk. I 1952 ble forbundet Silhuetas Metallicas Nacionales grunnlagt i Mexico by av Don Gonzalo Aguilar som også hadde stått bak som arrangør av den første offisielle konkurransen i 1948. Målene skulle da forestille kyllinger (gallinas) på 200 m, kalkuner (gualotes) på 385 m og bukker (borregos) på 500 m. Det skulle gå flere år før grisen (javelina) ble tatt i bruk.I 1960 innførte man de nåværende metallskivene av høns, gris, kalkun og bukk. Tidlig på 1960-tallet var sporten bra organisert, særlig i Nord-Mexico hvor man hadde Le Liga del Norte. Stevnene fikk etterhvert besøk av mange amerikanere som regelmessig reiste over Rio Grande for å delta i metallsilhuettstevner.På slutten av 1960-årene ble skyteformen introdusert i USA. Den første skytebanen i USA konstruert for metallsilhuettskyting ble bygd i 1967 i byen Nogales i Santa Cruz County, Arizona. Det første formelle metallsilhuett-riflestevnet i USA ble arrangert av Tucson Rifle Club den 18. april 1968, mens det første formelle metallsilhuett-pistolstevnet i USA ble arrangert den 20-21. september 1975. Selv om metallsilhuett-konkurranser i utgangspunktet hadde blitt skutt med rifle, så ble konkurranser med håndvåpen også innført ettersom det er tillatt å jakte med håndvåpen i de fleste stater i USA. I 1973 ble National Rifle Association of America (NRA) involvert i sporten. I midten av 1970-årene hadde metallsilhuettskyting med pistol overgått rifleskytingen i popularitet. I 1975 i Tucson i Arizona møttes kjente pistolskyttere som Lee Jurras and Harry Sanford (fra Auto Mag), Jeff Cooper, Dean Grennell, George Nonte, J. D. Jones, Hal Swigget, Ray Chapman og Elgin Gates. Ut ifra stevnet disse hadde oppstod senere det amerikanske forbundet International Handgun Metallic Silhouette Association (IHMSA) som ble grunnlagt i 1976.Det første metallsilhuettstevnet i Norge ble arrangert i 1978 av Morten Nilsen. Metallsilhuettskyting ble så lansert i Norge i 1979 av Norges Forbund for Praktisk Skyting (NFPS). NFPS arrangerte blant annet norgesmesterskap i metallsilhuettpistol i 1979, 1980 og 1981.I 1981 ble Norges Metallsilhuettforbund (NMF) stiftet, og Norge var det første landet som arrangerte europamesterskap på Løvenskioldbanen i 1986, noe som ble gjentatt i 1988. Frem til 1992 fulgte Norges Metallsilhuettforbund IHMSA sitt regelverk.I 1992 ble det internasjonale forbundet International Metallic Silhouette Shooting Union (IMSSU) etablert som en respons på at konkurransereglene hadde begynt å bli forskjellige rundt om i verden. Den europeiske underorganisasjonen heter Association Européenne de Tir sur Silhouettes Métalliques (AETSM).Sporten organiseres i dag internasjonalt av IMSSU hvor Norges Metallsilhuettforbund er medlem. I 1993 ble NMF godkjent som skytterorganisasjon.
== Ferdighetsklasser ==
Skytterne deles inn i etter ferdighets i klasser, hvor «INT» (internasjonal) er rangert høyest, deretter «MAS» (master, kun for rifle), «A» og «B».
== Stevner ==
Et stevne består av 40, 60 eller 80 skudd. I et 40 skuddsstevne skytes det på 5 målgrupper i serier med fem skudd på 2 minutter for rifle og 2,5 minutter for pistol på fire kjente avstander. Det konkurreres i egne klasser for rifle og pistol, som igjen er inndelt i kategorier for luftvåpen, fin- og grovkaliber. Hver målgruppe må skytes fra venstre mot høyre, og i tilfelle bom må man gå videre til neste mål. Poeng telles for alle falne mål, man får altså ikke poeng for treff dersom skiven ikke faller. Ettersom det skytes på forskjellige avstander er det nødvendig med justering av siktene, noe som er med på å øke vanskelighetsgraden siden skytteren må ta høyde for kulens ballistikk. Særlig metallsilhuett for rifle er kjent for å være en øvelse hvor det er vanskelig å oppnå maksimal poengsum.
== Skiver ==
Grovkaliber benytter skiver i fullskala størrelse, og er som regel laget av herdet stål med tykkelse mellom 9.5 mm til 12 mm (3⁄8 tomme til 1⁄2 tomme).
Finkaliber benytter fullskala skiver, samt skiver nedskalert til 1⁄2, 3⁄8, 1⁄5 og 1⁄10 (50 %, 37,5 %, 20 % og 10 %). Finkaliberskiver er som regel laget av herdet stål eller vanlig konstruksjonsstål med tykkelse mellom 5 mm til 6 mm (3⁄16 tomme til 1⁄4 tomme).
Luftvåpen benytter skiver nedskalerte til 1⁄5 eller 1⁄10, og er som regel laget av vanlig konstruksjonsstål med tykkelse 3 mm (1⁄8 tomme). Det finnes også skiver for luftvåpen i aluminium.
For å muliggjøre arrangering av stevner på skytebaner med begrenset avstand kan det benyttes reduserte figurer. Den reduserte figuren skal da dekke et vinkelmål som er proporsjonalt med endringen i avstand, altså samme antall milliradianer (mrad) eller bueminutt (MOA) som den originale figuren.
Skivene males eller sprayes mellom hver skyting, som oftest hvit, eventuelt svart eller en annen farge som gir god kontrast mot bakgrunnen.
== Rifle ==
Det er fem internasjonale rifleøvelser. Det er meget strenge krav til mål og vekt på utstyret.
=== Skytestillinger rifle ===
Metallsilhuettskyting med rifle skytes som hovedregel stående på frihånd uten støtte, hvilket vil si at det ikke er tillatt med bruk av kunstige støtter eller at våpenet berører bakken, bruk av spesielle hansker, jakker, stropper og lignende, eller å støtte armene mot resten av kroppen. Et unntak fra frihåndsskyting er konkurranser for svartkruttrifler, hvor enkelte konkurranser tillater skytestokk.
=== Avstander rifle ===
Grovkalibret rifle skytes fra 200-500 m, mens finkalibret rifle skytes fra 40-100 m.
=== Sikter rifle ===
Siktemidler på rifler i metallsilhuettskyting er som regel kikkertsikte. Det er viktig at siktet kan justeres slik at man kan kompensere for kulefall på lengre avstander, og det er da vanligst med et enkelt retikkel og utvendig justerbare ratt fremfor retikkel med streker. Parallaksejustering er også viktig. Det er ekstra viktig at siktet har lav vekt dersom man skal konkurrere i en klasse med vektbegrensning. Eksempler på vanlige forstørrelser er 6-18x, 6,5-20x eller 6-24x. Toppskyttere bruker gjerne kikkerter med fast forstørrelse på 24-ganger eller mer, men for nybegynnere kan så høy forstørrelse være en utfordring. Stort synsfelt er en stor fordel for å unngå å skyte på feil skive, samt at skytestillingen i metallsilhuett ofte kan bli ustødig.
=== Internasjonale rifleøvelser ===
IMSSU Silhouette Rifle
Norsk navn grovrifle silhuett. Må være innenfor oppgitt mål og vektbegrensning, men kan ellers bygges slik man ønsker. Minimum 6 mm kulediameter. Maksimal vekt er 4,6 kg inkludert siktemidler. Både åpne sikter og optiske sikter er tillatt. Kikkertsikter kan monteres maksimalt 50 mm over glidekassen målt mellom toppen av glidekassen til undersiden av mellomrøret, og det er ikke tillatt å kante siktet i montasjen. Maksimal pipelengde er 75 cm. Grovrifle silhuett skytes stående.
IMSSU Hunting Rifle
Norsk navn grovrifle produksjon. Våpenmodellen må være allment tilgjengelig . Maksimal vekt på våpen er 4,2 kg (inkludert kikkert og et tomt magasin). Minimum 6 mm kulediameter. Både åpne sikter og optiske sikter er tillatt. Kikkertsikter kan monteres maksimalt 38 mm over glidekassen målt mellom toppen av glidekassen til undersiden av mellomrøret, og her er det tillatt å kante siktet i montasjen. Avtrekket må ha en vekt på minst 900 gram og må ha en fungerende sikring. Munningsbrems er ikke tillatt. Maksimal pipelengde er 66 cm. Grovrifle produksjon skytes stående.
IMSSU Silhouette Rifle Small Bore
Norsk navn finrifle silhuett. Samme begrensninger som for grov silhuettrifle, som for eksempel maksimal vekt 4,6 kg, bortsett fra at det bare kan benyttes en av patronene .22 Short, .22 Long eller .22 Long Rifle. Eksempler på populære våpen er Anschütz-sylinderlåsrifler eller Anschütz 1827 Fortner.
IMSSU Hunting Rifle Small Bore
Norsk navn finrifle produksjon. Samme begrensninger som for grovrifle produksjon, bortsett fra at maksimal våpenvekt er 3.855 kg og at det kun kan benyttes patronene .22 Short, .22 Long eller .22 Long Rifle.
=== Nasjonale rifleøvelser ===
NMF grovrifle
Kaliber med minimum 6 mm kulediameter. Fri våpenvekt. Grovrifle skytes stående, og skytes som to separate øvelser for «åpne sikter» og «optikk».
NMF grovrifle fri
Samme begrensninger som for nasjonal grovrifle, bortsett fra at maksimal kulediameter er 10 mm. I tillegg er lyddemper tillatt. Fri skytestilling, i motsetning til vanlig nasjonal grovrifle som skytes stående.
NMF finrifle fri
Optiske sikter er tillatt og det er fri vekt på våpenet, men kompensator er ikke tillatt. Fri skytestilling. Tillatte patroner er .22 Short, .22 Long eller .22 Long Rifle.
=== Vanlige riflepatroner ===
Viktige betraktninger for valg av kaliber er å finne en balanse mellom lite rekyl og nok bevegelsesmengde til å velte de tunge stålmålene, hvilket særlig kan være en utfordring med bukken på 500 meter. Bevegelsesmengden til en patron kan regnes ut ved å gange kulevekt med hastighet, for eksempel vil bevegelsesmengden til en 7 gram kule i 300 m/s være lik 7/1000·300=2.1 newtonsekund. I grovrifle kreves det vanligvis kaliber med minimum 6 mm kulediameter. Noen vanlige riflepatroner i metallsilhuett er blant annet .243 Winchester, 6mm Remington, 6mm BR, .260 Remington, 6,5 mm Creedmoor, 6,5×55 mm, 6,5x47, 6.5 TCU, .270 Winchester, 7mm-08 Remington, 7mm BR Remington, 7mm TCU, 7x57mm, .30 TC, .308 Winchester, og .30-06 Springfield. Dette er patroner som også brukes til blant annet jakt på hjortedyr, bane- og benkeskyting. Enkelte forbund eller øvelser har regler om at man bare kan benytte patroner som er allment tilgjengelige, altså ingen villkattpatroner. I det amerikanske NRA-mesterskapet i silhuettrifle i 2014 var .260 Rem den mest brukte patronen.
== Håndvåpen ==
Metallsilhuettpistol skytes med forskjellige våpentyper i ulike klasser. Eksempler på kjente metallsilhuettpistoler er Thompson Contender og Tanfoglio Thor (begge knekkmekanisme), og Remington XP-100 (sylinderlås).
=== Skytestillinger håndvåpen ===
Skytestilling med håndvåpen kan enten være «fri» eller «stående».
I fri skytestilling er det ikke tillatt med kunstig støtte, og våpenet kan bare støttes mot skytterens kropp og bekledning. For metallsilhuettskyting med pistol er «Creedmore»-stillingen (liggende på ryggen) en vanlig stilling. Andre vanlige stillinger er «dead frog» og «sidewinder».
I stående skytestilling kan man skyte med en eller to hender på valgfri måte så lenge skytestillingen er trygg. Det er ikke tillatt å støtte armene mot resten av kroppen, og det er dermed kun tillatt med frihåndsskyting.Håndvåpen (pistol og revolver) skytes det som regel med fri skytestilling, men det er ikke tillatt med bruk av kunstige støtter eller at våpenet berører bakken. Det er ikke tillatt å bruke spesielle hansker, jakker, reimer, stropper og lignende. I praksis skyter de fleste liggende i såkalt «Creedmore»-stilling, som vil si at man ligger på ryggen med bøyde knær og støtter våpenet mot leggen, mens hånden som holder våpenet hviler mot låret. Føttene er plantet noe bredt (cirka skulderbredde) og knærne møtes, slik at bena former et triangel. Et tredje støttepunkt oppnås ved at albuen hviler mot bakken. Den andre hånden brukes for å støtte hodet slik at man ligger behagelig og kan sikte. «Sidewinder» skiller seg ved at man legger begge knærne over mot ene siden, og støtter våpenet mot utsiden av låret/kneet. «Dead frog»-varianten skiller seg ut ved at man skrever med bena og støtter våpenet mot innsiden av kneet/låret.
Stående skytestillinger er «tacogrep» (engelsk taco hold) en populær variant hvor man holder pistolen bare omtrent 70-90 mm foran øyet, og støtter med svak hånd rundt pipen som om man holder en taco. «Omvendt taco» (engelsk reverse taco hold) er samme stilling bortsett fra at svakhånd holdes opp ned som om man drikker fra en flaske. Med taco og omvendt taco har man så kort øyeavstand at man kan bruke et vanlig kikkertsikte beregnet på rifle. Weaver eller isosceles brukes også av noen, og da blir avstanden mellom øye og sikte gjerne rundt 400 mm slik at man eventuelt må bruke et spesielt kikkertsikte med lang øyeavstand. Ettersom det skytes på avstander fra 50 til 200 meter er det viktig med justerbar parallakse.
=== Avstander håndvåpen ===
Metallsilhuettpistol skytes med grovkalibret håndvåpen fra 50-200 m, og med finkalibret våpen fra 25-100 m.
=== Sikter håndvåpen ===
Jernsikter brukes i de fleste pistoløvelsene i metallsilhuett, og det er da vanligst å bruke åpne sikter med solskygge. Det er også egne øvelser for pistoler med kikkertsikte. Kikkertsikter for metallsilhuettpistol har lang øyeavstand, og har gjerne forstørrelse et sted mellom 2,5 og 8 ganger. Stort synsfelt er viktig for å unngå å skyte på feil figur. Presisjonsmessig er det en stor fordel med langt løp i silhuettpistoløvelsene som skytes med åpne sikter grunnet lengre siktelinje, samt en sikkerhetsmessig stor fordel om man skyter liggende på rygg. Korn og skur er egnet for skyting på rygg eller stående, mens dioptersikte kan fungere for skyting på magen. Skyting på magen blir imidlertid ofte ustødig.
=== Internasjonale håndvåpenøvelser ===
De internasjonale grovpistoløvelsene er:
IMSSU Unlimited
Norsk navn fri II. Pistoler og revolvere med løpslengde og sikteradius inntil 381 mm og maksimal vekt 2041 gram med ett tomt magasin satt i. Sikteradiusen måles fra baksiden av siktebladet til det høyeste punktet på forsiktet. Totallengden på våpenet kan maksimalt være 635 mm. Kulediameteren må være minst 6 mm. Fri skytestilling, de fleste skyter liggende. Det skytes bare med jernsikter, som regel åpne sikter, men diopter er også tillatt. Munningsbrems er ikke tillatt. Revolvere er mindre vanlig grunnet høyere vanskelighetsgrad. Eksempler på populære våpen til denne øvelsen er XP-100, Contender, Loppo og Jalonen.
IMSSU Production
Norsk navn produksjon. Våpenmodellen må være allment tilgjengelig og kamret for original patron. Modifiseringer er i utgangspunktet ikke tillatt. Løpslengde inntil 273 mm, sikteradius inntil 342 mm og maksimal vekt 1814 gram med ett tomt magasin satt i. Totallengden på våpenet kan maksimalt være 406 mm for pistoler og 457 mm for revolvere. Det er bare tillatt med åpne sikter, altså ikke diopter. Munningsbrems er ikke tillatt. Regelboken har et utfyllende regelverk for blant annet tillatte modifikasjoner og godkjente grepsfasonger. Fri skytestilling, de fleste skyter liggende. Eksempler på populære våpen til denne øvelsen er Contender, Loppo og Jalonen.
IMSSU Standing
Norsk navn stående. Samme tekniske reglement som produksjon, bortsett fra at øvelsen skytes stående. Eksempler på populære våpen til denne øvelsen er Contender, Loppo og Jalonen.
IMSSU Revolver
Norsk navn revolver. Bare revolere, ellers med samme begrensninger som produksjon. Fri skytestilling, de fleste skyter liggende. Eksempler på populære våpen til denne øvelsen er Freedom Arms, S&W, Ruger Single Six og Ruger Super Blackhawk.De internasjonale finpistoløvelsene er:
IMSSU Unlimited Small Bore, norsk navn fri II, fin.
IMSSU Production Small Bore, norsk navn produksjon, fin. Anschutz Exemplar er eksempel på et populært våpen til denne øvelsen.
IMSSU Standing Small Bore, norsk navn stående produksjon, fin.
IMSSU Revolver Small Bore, norsk navn revolver, fin.De internasjonale finpistoløvelsene følger samme regler som de internasjonale grovpistoløvelsene, bortsett fra at det bare kan benyttes ammunisjon i kaliber .22 Short, .22 Long eller .22 Long Rifle, at skyteavstanden er halvert, og at diopter er tillatt i stående produksjon.
=== Nasjonale håndvåpenøvelser ===
NMF fri 1
Produksjonsvåpen med optiske sikter. Pistoler og revolvere som i utgangspunktet tilfredsstiller kravene til grovkalibrede våpen for IMSSU Production. Det vil si at våpenmodellen må være allment tilgjengelig, og modifiseringer er i utgangspunktet ikke tillatt. Løpslengde inntil 273 mm og sikteradius inntil 342 mm. I tillegg er det tillatt med optiske sikter og vekt inntil 2041 gram inkludert kikkertsikte og montasje. Fri skytestilling, de fleste skyter liggende. Eksempler på populære våpen til denne øvelsen er Contender, Loppo og Jalonen.NMF fri 2, half size
Pistoler eller revolvere som i utgangspunktet tilfredsstiller kravene til grovkalibrede våpen for IMSSU Unlimited. Det vil si løpslengde og sikteradius inntil 381 mm og minimum 6 mm kulediameter. I tillegg er det tillatt med optiske sikter og vekt inntil 2041 gram eksklusive kikkertsikte og kikkertmontasje. Fri skytestilling, de fleste skyter liggende. Klassen er svært lik IHMSA Unlimited Any Sight. Eksempler på populære våpen til denne øvelsen er XP-100, Contender, Loppo og Jalonen.NMF junior
Forbeholdt produksjonsvåpen i .22 LR og utøvere som er 18 år eller yngre. Samme tekniske krav som den internasjonale øvelsen «fin produksjon». Fri skytestilling, de fleste skyter liggende.NMF konvensjonell
Pistoler og revolvere som i utgangspunktet tilfredsstiller kravene til grovkalibrede produksjonsvåpen. Sylinderlås er ikke tillatt. Populære våpen inkluderer for eksempel Thompson/Center Contender og våpen med lignende mekanismer. «Konvensjonell» er en nordisk øvelse. Fri skytestilling, de fleste skyter liggende. Det er bare tillatt med jernsikter, og maksimal vekt er 2041 gram inkludert kikkertsikte og montasje. Klassen er svært lik NRA Conventional Pistol. Eksempler på populære våpen til denne øvelsen er Contender og revolvere som Freedom Arms, S&W og Ruger Super Blackhawk.
=== Vanlige håndvåpenpatroner ===
I metallsilhuett vil man alltid måtte inngå et kompromiss mellom behagelig rekyl og tilstrekkelig anslagskraft til å velte bukkene på 200 m. I metallsilhuettpistoler med knekkmekanisme eller sylinderlås er det vanlig å benytte riflepatroner. Det er viktig å benytte en tung nok kule som beholder nok hastighet til å velte stålmålene pålitelig, hvilket særlig kan være en utfordring med bukken på 200 meter som veier over 20 kg. Den minste patronen som anses som pålitelig for dette formålet er .357 Magnum, men da gitt at man bruker tunge kuler på minst 12 eller 13 gram. For riflepatroner anses patroner med kulediameter 6 mm eller større og kulevekt 6,5 gram eller tyngre å være nok til å velte bukken pålitelig. Derimot anses de fleste patroner for 5,6 mm-kaliber (for eksempel 5,56 × 45 mm NATO/.223 Remington) å ikke ha høy nok kulevekt for å velte bukken, og kan dessuten skade de nære stålmålene på grunn av mye høyere hastighet. Noen eksempler på vanlige metallsihuett-patroner er:
Production: .357 Maximum, .300 Blackout, 7mm TCU, 7mm BR, .44 Magnum, .30-30 Winchester og .30 Herret.Unlimited: 6mm BR, 7mm BR, 6mm TCU, 6,5mm TCU, 7mm TCU, 6×45mm Rem og 6,5 mm Grendel.
== Feltøvelser ==
Feltpistol (engelsk fieldpistol) er en egen metallsilhuettgren for kortløpede våpen som ikke har presisjonen som kreves for å skyte på de lange avstandene som vanligvis skytes i metallsilhuett. Feltpistol skytes i en kategori for jernsikter og en for optiske sikter (kikkertsikte), og skytes kun stående. Avstandene er det skytes på de fire avstandene 25 m, 50 m, 75 m og 100 m.
=== Avstander ===
=== Internasjonale øvelser ===
Produksjon alle sikter
Pistoler og revolvere godkjent for Production, med tilleggskrav om at hylselengden som benyttes ikke er lengre enn 35.64 mm (samme som hylselengden til 5.6x35 mmR). Optiske sikter er tillatt.
Produksjon
Samme som «Produksjon alle sikter», men skytes kun med åpne sikter (diopter er ikke tillatt).
=== Nasjonale øvelser ===
Feltrevolver er, i likhet med den internasjonale øvelsen feltpistol, en øvelse for kortere håndvåpen som ikke er egnet for skyting på de lange avstandene som vanligvis sees i metallsilhuett.
Feltrevolver
Revolvere med maksimal løpslengde på 215,9 mm og patron med hylselengde tilsvarende .357 Magnum eller 44. Magnum. Revolveren kan være kamret for en lengre patron, men denne kan ikke benyttes under konkurranse. Det er mulig å delta med alle våpen tillatt i NSF-klassen revolverfelt, men da er det ikke tillatt å benytte overbygde sikter. Dersom man deltar med våpen tillatt i de øvrige revolverøvelsene i NMF er overbygde sikter tillatt, men andre modifikasjoner er ikke tillatt.
== Luftvåpen ==
Luftpistol skytes vanligvis på avstandene 10 m, 12,5 m, 15 m og 18 m, mens feltskyting med luftpistol skytes ut til 33 m. Luftpistol skytes vanligvis mot stålskiver i 1⁄10 skala.
Luftvåpenøvelsene i metallsilhuett kan skytes med luftvåpen i kaliber 4,5 mm eller 5,6 mm, hvor bare sistnevnte er registreringspliktig i henhold til norsk lov.
=== Avstander ===
=== Luftpistol ===
Luftpistoler som tilfredsstiller Norges Skytterforbund sine krav til luftpistol kan benyttes i nasjonale konkurranser for metallsilhuett.
=== Luftgevær ===
Luftrifler for metallsilhuett kan drives av gass (f.eks. propan), trykkluft eller CO2. Alle øvelsene har fri vekt, og både jernsikter og optiske sikter kan benyttes. De nasjonale luftrifleøvelsene er:
Luftrifle silhuett
Stående stilling.
Luftrifle fri
Tillatt med liggende skytestilling.
Luftrifle junior
Tillatt med myk støtte og liggende skytestilling.
== Annet utstyr ==
Hørselvern og vernebriller er påbudt. Feltteleskop (typisk 15 til 40-ganger forstørrelse) og eventuelt håndkikkerter brukes som regel av en person (spotteren) som hjelper skytteren for å se treff og gi tilbakemelding om nødvendige justeringer. Hansker brukes i utgangspunktet kun i kjølig vær.
Mange skyttere foretrekker å ha sitt egen stoppeklokke for å vise nedtelling av gjenværende skytetid. For å lette siktejustering har mange med seg en klikktabell, notatblokk eller lignende for å gi et overblikk over relevant ballistikk. Eventuelt verktøy som trengs for å justere siktene bør tas med. Albuebeskyttere brukes for å redusere belastningen på albuene både fra underlaget og grunnet rekylen fra våpenet. Et belte brukes ofte for å holde ammunisjonen. Leggbeskytter brukes vanligvis for de som skyter liggende på rygg, særlig for revolverskyttere på grunn av sylinderblåsten. En transportkasse med plass til våpenet og alt nødvendig utstyr kan være en hendig måte å transportere våpenet fra stasjon til stasjon på skytebanen. Det er vanlig å bruke liggeunderlag til liggende skyting, og reglene tillater at dette er inntil 25 mm tykt.
I utgangspunktet skal det brukes vanlige dagligdagse klær tilpasset etter klimaet og temperatur. Klær som for eksempel tynne skytevester til hagleskyting (uten armer) er tillatt. Skytejakker av skinn og annen unødvendig tung eller stiv bekledning som kan gi kunstig støtte, polstring eller stivhet eller gjør at man mister bevegeligheten er ikke tillatt under skyting. I enkelte konkurranser hvor det skytes med svarkrutt må man bruke tidsriktig bekledning.
== Se også ==
Dynamisk sportsskyting
Svartkruttskyting
Westernskyting
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Metallsilhuett (NMF) | Notodden Pistolklubb
Video om metallsilhuettskyting på YouTube: IHMSA Introduction
Hur går det till | Sveriges Metallsilhuettförbund | laget.se
International Metallic Silhouette Shooting Union
2017 IMSSU Official Sporting Rules
NRA Pistol Silhouette Rules, National Rifle Association of America
NRA Rifle Silhouette Rules, National Rifle Association of America
The IHMSA 2009 Rulebook
Artikkel om metallsilhuett - Del 1 (på tysk) - Historie, regelverk, våpen
Artikkel om metallsilhuett - Del 2 (på tysk) - Våpen, ammunisjon
Artikkel om metallsilhuett - Del 3 (på tysk) - Ballistikk og tips | thumb|right|Metallsilhuettstevne i [[Bloemfontein, Sør-Afrika, 2010.]] | 197,015 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Klatreplante | 2023-02-04 | Klatreplante | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Botanikk', 'Kategori:Klatreplanter'] | En klatreplante er en plante med en tynn stengel som ikke er selvbærende.
Klatreplanten støtter seg til underlaget ved hjelp av slyngtråder, kroker eller festeskiver. De kan være både urter og forvedede planter. Forvedede klatreplanter kalles også lianer. Klatreplanter kan klatre både på andre planter og på berg, husvegger, murer, gjerder, master, barduner og andre gjenstander.
En undergruppe av klatreplanter er slyngplanter. De slynger stengelen rundt andre planter, eller andre lange, smale gjenstander. Slyngeretningen varierer mellom ulike arter, og svært få arter kan slynge seg i begge retninger. Venstreslyngende, som strandvindel, slynger seg motsols når en ser planten ovenfra. Høyreslyngende, som vindelslirekne og humle, slynger seg medsols sett ovenfra.
| En klatreplante er en plante med en tynn stengel som ikke er selvbærende.
Klatreplanten støtter seg til underlaget ved hjelp av slyngtråder, kroker eller festeskiver. De kan være både urter og forvedede planter. Forvedede klatreplanter kalles også lianer. Klatreplanter kan klatre både på andre planter og på berg, husvegger, murer, gjerder, master, barduner og andre gjenstander.
En undergruppe av klatreplanter er slyngplanter. De slynger stengelen rundt andre planter, eller andre lange, smale gjenstander. Slyngeretningen varierer mellom ulike arter, og svært få arter kan slynge seg i begge retninger. Venstreslyngende, som strandvindel, slynger seg motsols når en ser planten ovenfra. Høyreslyngende, som vindelslirekne og humle, slynger seg medsols sett ovenfra.
== Klatreplanter i Norge ==
=== Viltvoksende ===
Det finnes flere viltvoksende klatreplanter i Norge. Eføy har festerøtter; vikke, flatbelg og skogranke bruker slyngtråder, mens de andre er slyngplanter.
vivendel (Lonicera periclymenum)
eføy, bergflette (Hedera helix)
humle (Humulus lupulus)
slyngsøtvier (Solanum dulcamara)
skogranke (Clematis sibirica)
snyltetråd (Cuscuta europaea))
timiansnyltetråd (Cuscuta epithymum)
åkervindel (Convolvulus arvensis)
strandvindel (Calystegia sepium)
vindelslirekne (Fallopia convolvulus)
flatbelg (Lathyrus)
vikke (Vicia)
=== Plantede ===
Mange klatreplanter fra andre land brukes som prydvekster i hager.
kattebusk (Actinidia)
pipeholurt (Aristolochia macrophylla)
frøbusk (Celastrus)
klematis (Clematis)
klatreslirekne, arkitektens trøst (Fallopia baldschuanica)
kaprifol (Lonicera caprifolium)
villvin (Parthenocissus)
klatreroser (Rosa)
vin (Vitis)
blåregn (Wisteria)
== Litteratur ==
Den store hageboken. Det Beste. 1973. s. 576–584. ISBN 82-7010-019-6.
R. Ross (2000). Klatreplanter. Oversatt og tilrettelagt for norske forhold av I. Handegård. Gyldendal. s. 14–15. ISBN 82-05-25604-7.
== Eksterne lenker ==
(en) Climbing plants – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | En klatreplante er en plante med en tynn stengel som ikke er selvbærende. | 197,016 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Graziano_Pell%C3%A8 | 2023-02-04 | Graziano Pellè | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fotballspillere for AS Cesena', 'Kategori:Fotballspillere for AZ Alkmaar', 'Kategori:Fotballspillere for Calcio Catania', 'Kategori:Fotballspillere for FC Crotone', 'Kategori:Fotballspillere for Feyenoord Rotterdam', 'Kategori:Fotballspillere for Parma FC', 'Kategori:Fotballspillere for Shandong Luneng Taishan FC', 'Kategori:Fotballspillere for Southampton FC', 'Kategori:Fotballspillere for UC Sampdoria', 'Kategori:Fotballspillere for US Lecce', 'Kategori:Fødsler 15. juli', 'Kategori:Fødsler i 1985', 'Kategori:Italienske fotballspillere', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra provinsen Lecce', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Spillere i Fotball-EM 2016'] | Graziano Pellè (født 15. juli 1985) er en italiensk fotballspiller som fra 30. juni 2021 er klubbløs.
Han vant den nederlandske ligaen med AZ Alkmaar 2008-2009-sesongen. Sesongen 2012-2013 og 2013-2014 ble han toppscorer i Feyenoord med henholdsvis 29 og 26 mål. Han ble kåret til månedens spiller i Premier League september 2014.
| Graziano Pellè (født 15. juli 1985) er en italiensk fotballspiller som fra 30. juni 2021 er klubbløs.
Han vant den nederlandske ligaen med AZ Alkmaar 2008-2009-sesongen. Sesongen 2012-2013 og 2013-2014 ble han toppscorer i Feyenoord med henholdsvis 29 og 26 mål. Han ble kåret til månedens spiller i Premier League september 2014.
== Landslaget ==
Han ble tatt ut i Italias EM-tropp til EM i Frankrike 2016.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Graziano Pellè – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Graziano Pellè – FIFA
(en) Graziano Pellè – UEFA
(fr) Graziano Pellè – LÉquipe
(en) Graziano Pellè – Transfermarkt
(en) Graziano Pellè – national-football-teams.com
(en) Graziano Pellè – WorldFootball.net
(en) Graziano Pellè – Soccerbase.com
(en) Graziano Pellè – FootballDatabase.eu
(de) Graziano Pellè – fussballdaten.de
(en) Graziano Pellè – Soccerway | | kamper2 = 15| mål2 = 0 | 197,017 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Friedrich_Engels | 2023-02-04 | Friedrich Engels | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor far hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor medlem hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor mor hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor parti hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor partner(e) hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Ateistiske filosofer', 'Kategori:Dødsfall 5. august', 'Kategori:Dødsfall i 1895', 'Kategori:Fødsler 28. november', 'Kategori:Fødsler i 1820', 'Kategori:Marxisme', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Wuppertal', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Tyske filosofer', 'Kategori:Tyske politiske filosofer', 'Kategori:Tyske sosiologer', 'Kategori:Tyske økonomer'] | Friedrich Engels (født 28. november 1820 i Barmen i Preussen, nå en bydel i Wuppertal i Nordrhein-Westfalen, død 5. august 1895 i London) var en tysk revolusjonær, politisk økonom, filosof, industrimann og militærhistoriker, som sammen med Karl Marx utviklet teorien som er kjent som marxisme. Engels kom fra en velstående protestantisk familie. Faren var tekstilprodusent, og sto den prøyssiske pietismen nær. I sine tidlige år var han sterkt influert av den radikale tyske poeten Heinrich Heine og av den tyske filosofen G.W.F. Hegel.
| Friedrich Engels (født 28. november 1820 i Barmen i Preussen, nå en bydel i Wuppertal i Nordrhein-Westfalen, død 5. august 1895 i London) var en tysk revolusjonær, politisk økonom, filosof, industrimann og militærhistoriker, som sammen med Karl Marx utviklet teorien som er kjent som marxisme. Engels kom fra en velstående protestantisk familie. Faren var tekstilprodusent, og sto den prøyssiske pietismen nær. I sine tidlige år var han sterkt influert av den radikale tyske poeten Heinrich Heine og av den tyske filosofen G.W.F. Hegel.
== Familie, oppvekst og utdannelse ==
Etter påtrykk fra sine foreldre, Friedrich Engels sr. (1796–1860) og Elisabeth van Haar (1797–1873), sluttet Friedrich jr. på gymnaset i 1837 for å bli utdannet som handelsbetjent i farens nyetablerte veveri og handelshus i Barmen. Året etter fortsatte han å tilegne seg handelsfagene ved et større foretak i barndomsbyen, mens han på fritiden studerte litteratur og filosofiske spørsmål. Han begynte nå også å skrive og publisere tidsskriftartikler over ulike litterære emner.
I 1841-42 avtjente Engels militærtjeneste som frivillig i Berlin. Der kunne han på fritiden følge studier ved byens universitet, og kom således i kontakt med unghegelianerne. I mars 1842 begynte han å skrive for «Rheinische Zeitung». I avisens redaksjonslokaler traff han for første gang, høsten 1842, på den unge Karl Marx.
I november samme år reiste Engels til England for å avslutte handelsutdannelsen sin i firmaet «Ermen & Engels», men samtidig gjorde han seg også kjent med de politiske og sosiale forholdene i landet. Engels satte seg både inn i den borgerlige sosialøkonomien og den tidlige sosialismens ideer. Deretter søkte han høsten 1843 kontakt med den revolusjonære fløyen innenfor chartismen.
== Marx og Engels begynner sitt livslange samarbeid ==
I februar 1844 sørget Karl Marx for å få publisert et par av Engels’ artikler i tidsskriftet Deutsche-Französische Jahrbücher. De to kom samtidig i skriftlig kontakt med hverandre, og brevvekslingen representerer således starten på en vidløftig og omfattende korrespondanse mellom de to. Det var antakelig 26. august 1844 at Engels vendte tilbake til Tyskland, og et par dager senere møtte han på nytt Karl Marx. De to fant snart overensstemmelse i teoretisk tenkning og verdensanskuelse, og startet samarbeidet om Den hellige familie, som ble offentliggjort i februar 1845. Engels' bidrag var ikke på mer enn ti sider, men han må med sitt brev til Marx av 19. november 1844 ha påvirket kameraten ved å gi en slik overveiende positiv vurdering av Max Stirners Der Einzige und sein Eigentum (1844) at Marx i sin polemikk mot Berlins unghegelianere, faktisk unnlot å angripe denne bokens forfatter ved å la ham være unevnt.
Først da Engels i april 1846 flyttet til Brussel, startet for alvor vennskapet og samarbeidet med Karl Marx. I august 1847 grunnla de en tysk arbeiderforening i Brussel. Etter dette satte Engels seg ned og skrev programutkastet til «Kommunistforbundet»; Grundsätze des Kommunismus. Fra 29. november til 8. desember 1847 deltok både Marx og Engels på Kommunistforbundets andre kongress i London. Her fikk de i oppdrag å forfatte et kommunistisk manifest, noe de straks etter hjemkomsten fra England tok fatt på.
== Det kommunistiske manifest ==
Det kommunistiske manifest (1848) ble det kampskrift som det var ment å være. De innledende ordene lyder: «Et Spøgelse gaar gjennem Europa – Kommunismens Spøgelse.» Karl Marx og Friedrich Engels mente her at første trinn på veien var at arbeiderne erobret politisk makt og hevet seg selv opp til å bli den nasjonalt styrende klasse. Om det kapitalistiske prinsipp argumenteres det for at arbeiderne ikke tilegner seg sin del av godene, mens derimot den arbeidsfrie klasse tilraner seg det hele ekstrautbyttet (merverdien). Manifestet inneholder også en beskrivelse av arbeiderklassens revolusjonære verdensoppfatning, nødvendigheten av kamp mellom klassene (mens konkurranse følger spilleregler, slås spillet overende ved kamp), statslæren, utviklingslæren (dialektisk materialisme), og arbeiderklassens rolle og frigjørelsen fra det kapitalistiske lønnsslaveri.
Mest kjent – nærmest som et ordtak å regne – er den argumentasjonen som manifestet slutter med: «Lad kun de herskende Klasser skjælve for en kommunistisk Revolution. Ved den har Proletarerne kun deres Lænker at miste. De har en Verden at vinde: Proletarer i alle lande, foren Eder!» Med dette som motto sprengte Den 1., 2., og 3. Internasjonale rammene for nasjonal politikk og banet vei for universell sosialisme og kommunisme, men det utviklet seg også straks fraksjoner og et mangfold av ulike fortolkninger, standpunkt og retninger.
== Noen ringvirkninger av manifestet ==
Meldingene og avisinseratene fra den første Internasjonale skapte uro blant embetsmenn og borgere i flere europeiske land. I Norge valgte myndighetene å slå hardt ned på de agitatorene som gjorde seg gjeldende. Den første som fikk merke dette var den holsteinske frihetskjemperen Harro Harring, som 29. mai 1850 ble utvist fra landet uten lov og dom.
De neste som fikk merke lovens lange arm var sosialisten Marcus Thrane og thranittbevegelsens ledere. Disse ble arrestert 7. juli 1851. Marcus Thrane ønsket primært å frigjøre arbeiderklassen fra gammel autoritetstro, og ville ikke binde den til en ny. Han foretrakk snarere å utdanne og vekke arbeiderne til selvstendig tenkning. Ideologisk var han nok atskillig mer påvirket av Pierre-Joseph Proudhon (1809─65) enn av Marx og Engels, som han neppe hadde lest. Den avsluttende appell i hans åpningsartikkel i Arbeider-Foreningernes Blad, bærer likevel mye av manifestets tankegods:
«Vaagner derfor op, Aarbeidere! Forener Eder og bliver enige om at virke selv til Eders Fremtids Bedste: thi I have nu længe erfaret, at det er forgjæves at vente paa at Andre vil gjøre noget for Eder, naar I selv tier stille. Hav altid i Tanke, at 'Enighed gjør stærk'. Danner derfor Arbeider-Foreninger; thi dette Middel er det eneste til at faa de Andre til at give efter.»Læresetningen om at samhold gir styrke er i nyere tid blitt bearbeidet litterært, ikke minst i barnebøker. Vi finner dessuten samme tankegods brukt i tegnefilmer som Antz (1998) og Chicken Run (1999), på norsk: Flukten fra hønsegården, 1999. Også i George Orwells Animal Farm (1945), på norsk: Kamerat Napoleon, er handlingen fokusert rundt det samme tema, men dyrenes iverksettelse av «proletariatets diktatur» ender opp i et regimé som ikke er det spor bedre enn måten menneskene tidligere styrte gården på.
== Norgesreisen i 1890 ==
Sammen med Carl Schorlemmer (1834–1892), som var professor i organisk kjemi i England, reiste Friedrich Engels sommeren 1890 til Norge. De reiste inkognito for å unngå trakasseringer fra politiet i anledning den årlige sommerseilasen som keiser Wilhelm II (1859–1941) foretok langs norskekysten.
Både Marx og Engels hadde lært seg dansk for å kunne lese skandinavisk litteratur på originalspråkene. I et brev til Karl Marx, 22. juni 1869, forteller Engels at han har lest danske kjempeviser med datteren hans, den 14 årige Tussy (1855–1898).Schorlemmer og Engels ankom først Christiania med dampskip, reiste opp gjennom Gudbrandsdalen til Odda og videre opp til Trondheim, hvor de tok dampskipet til Tromsø og Hammerfest. Engels selv følte at sjøreisen ga ham helsebot. Derfra dro de sørover til Molde og Bergen og tok jernbanen til Voss.
En av Engels' hensikter med Norgesreisen (1.-26. juli 1890) var at han, slik han skrev i brev til litteraturforskeren Paul Ernst 5. juni 1890, ønsket å undersøke om de ibsenske kvinneskikkelsene i bunn og grunn var norske. I brevet til Paul Ernst skriver han blant annet om nordmenns levesett:
Det er en verden hvor folk enda har karakter og initiativ og handler selvstendig, men besynderlig iflg. utenlandske begreper. Slikt foretrekker jeg å lære å kjenne grundig før jeg feller noen dom.
Brevene som forteller om reisen finnes alle gjengitt i (MEW 37):
Brev fra Odda, skrevet til Marx' datter, Laura Lafargue (1845–1911), 4. juli: «Menneskene er meget primitive, men en sunn, kraftig og vakker rase. De forstår min dansk, men jeg forstår ikke mye av deres norsk … Til nå er ikke ølet så godt som man kunne vente, men jeg vil vente med å felle en dom til jeg har besøkt byene.»
Brev fra Trondheim til sin bror, Hermann Engels (1822–1905), 8. juli: «Jeg har nettopp spist den beste hummer jeg noen gang har smakt, ganske godt øl til, og sett en stor foss ... Jeg liker folket her ganske bra, pikene bærer skaut på hodet liksom hos oss, ....»
Brev fra Bergen til Wilhelm Liebknecht (1826–1900), 22. juli: «... lykkelig tilbake til siviliserte breddegrader … Reisen har vært meget vakker og interessant og jeg liker nordmennene meget godt. Oppe i Tromsø har vi besøkt samene og deres reinsdyr. I Hammerfest så vi fjell av stokkfisk som var stablet opp – jeg trodde først det var fyringsved – og ved Nordkapp så vi den berømte midnattssola. Det er imidlertid ikke noe man blir mer lei av enn det evinnelige dagslyset når man en hel uke ikke har noen natt og stadig legger seg til å sove ved dagslys.
Opp til den 71. breddegrad har vi samvittighetsfullt prøvd ølet. Det er godt, men ikke så godt som det tyske, og overalt flaskeøl. Bare i Trondheim fikk vi en gang fatøl. Forøvrig driver de sterkt med måteholdslovgivning og Bismarcks dram vil finne stadig mindre avsetning her. Om det finnes en ølhall i Bergen, hvor vi kan få fatøl, vil vi nok finne ut i løpet av dagen.»
Brev fra London til Friedrich Adolph Sorge (1828–1906), 9. august: «Også Tussy og Aveling reiste onsdag til Norge. Det forundrer meg at så entusiastiske ibsenianere kunne holde ut så lenge før de besøkte det nye, forjettede land. Om de blir skuffet slik som i Amerika? Forskjellig fra slik som Amerika er samfunnsmessig, så er Norge av naturen en grunnpilar for det som filisterne kaller «individualisme». Hver 2-3 engelske mil finnes det akkurat så mye løs jord oppe på fjellet at en familie kanskje kan leve av det – og der sitter det da også én, isolert fra all verden.»
Brev fra London til Karl Kausky (1854–1938), 18. september om oppholdet i Molde hvor de møtte tyske sjøoffiserer: «Alt det gamle kommandospråket, de sedvanlige junioroffiserenes vitser og løytnantenes frekkheter. I motsetning møtte vi da en gruppe maskinister, ganske hyggelige, anstendige fyrer. Og sjøfolkene var kamerater som kunne vekke oppmerksomhet hvor som helst. Men admiralene – de var alle sammen tykkhodete.»
== Galleri ==
== Verker ==
Briefe aus dem Wuppertal, 1839
Umrisse zu einer Kritik der Nationalökonomie, 1844
Arbeiderklassens forhold i England i 1844 (1845)
Der deutsche Bauernkrieg, 1850
Dialektik der Natur
Anteil der Arbeit an der Menschwerdung des Affen, 1876
Anti-Dühring, 1878
Die Entwicklung des Sozialismus von der Utopie zur Wissenschaft, 1880
Ursprung der Familie, des Privateigentum und des Staates, 1884
Ludwig Feuerbach und der Ausgang der klassischen deutschen Philosophie, 1886
Karl Marx – Friedrich Engels Werke. Dietz Verlag. Berlin.
== Litteratur. Engels om filosofi og samfunn ==
Friedrich Engels: Sosialismens utvikling fra utopi til vitenskap. Forlaget Ny Dag. (Billigbokutg.). Oslo 1970.
Friedrich Engels: Filosofiske skrifter. Sosialistiske klassikere. Innledning ved Stein Rafoss. Pax forlag. Oslo 1974. ISBN 82-530-0573-3
Friedrich Engels: Familien, privateiendommens og statens opprinnelse. I tilslutning til Lewis H. Morgans forskning. Forlaget Ny Dag. (2. utg.). Oslo 1976. ISBN 82-7009-047-6
Karl Marx & Friedrich Engels: On Literature and Art. Progress Publishers. Moskva 1976
Karl Marx & Friedrich Engels: Om Konst och Litteratur. Texter i urval. Arbetarkultur. Lund 1978. ISBN 91-7014067-7
== Annen litteratur ==
Cole, G. D. H.: Den sosialistiske tenkningens historie. Bind II. Marxismen og anarkismen, 1850-90 (Nisus Forlag, 2013).
Paul Ernst: Henrik Ibsen. Schuster & Loeffler. Berlin und Leipzig 1904.
Henrich Gemkow et al.: Friedrich Engels. A Biography. Verlag Zeit im Bild. Dresden 1972.
Knut Johansen (red): Marxister om Ibsen. Forlaget Oktober. Oslo 1979.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Friedrich Engels – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Friedrich Engels – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Friedrich Engels på Internet Movie Database
(en) Friedrich Engels på Apple Music
(en) Friedrich Engels på Discogs
(en) Friedrich Engels på MusicBrainz | Marx Engels-forum (tysk: Marx-Engels-Forum) er en minnepark i Mitte i Berlin, opprettet i 1980-årene. Parken ligger mellom Spandauer Straße og Spree, like ved Berlin rådhus. | 197,018 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Theodor_Kittelsen | 2023-02-04 | Theodor Kittelsen | ['Kategori:Anbefalte artikler', 'Kategori:Artikler hvor barn hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle mangler på Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor felt mangler på Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Dødsfall 21. januar', 'Kategori:Dødsfall i 1914', 'Kategori:Fødsler 27. april', 'Kategori:Fødsler i 1857', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske forfattere av erindringsbøker', 'Kategori:Norske illustratører', 'Kategori:Norske malere', 'Kategori:Norske tegnere', 'Kategori:Personer fra Kragerø kommune', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:St. Olavs Orden'] | Theodor Severin Kittelsen (født 27. april 1857 i Kragerø, død 21. januar 1914 på Jeløya) var en norsk maler, tegner og bokkunstner. Som illustratør av norske folkeeventyr ved Asbjørnsen og Moe har han sammen med Erik Werenskiold særlig preget nordmenns forestillinger om troll og andre naturmytiske vesen. Kittelsens troll er groteske og nifs-vakre, inspirert av østnorske og nordnorske landskap. Mange mener at han én gang for alle har avgjort hvordan norske troll «egentlig ser ut». I sin samtid var han like bemerket for de karikaturaktige tegningene vi finner i blant annet Har Dyrene Sjæl?.
Han var en utpreget litterær billedkunstner, og skrev tekster i og til mange av bildene. Flere av arbeidene hans kan utmyntes episk. Et høydepunkt er boka Svartedauden.
Kittelsen kom fra ustabile økonomiske kår og oppnådde aldri økonomisk sikkerhet.
| Theodor Severin Kittelsen (født 27. april 1857 i Kragerø, død 21. januar 1914 på Jeløya) var en norsk maler, tegner og bokkunstner. Som illustratør av norske folkeeventyr ved Asbjørnsen og Moe har han sammen med Erik Werenskiold særlig preget nordmenns forestillinger om troll og andre naturmytiske vesen. Kittelsens troll er groteske og nifs-vakre, inspirert av østnorske og nordnorske landskap. Mange mener at han én gang for alle har avgjort hvordan norske troll «egentlig ser ut». I sin samtid var han like bemerket for de karikaturaktige tegningene vi finner i blant annet Har Dyrene Sjæl?.
Han var en utpreget litterær billedkunstner, og skrev tekster i og til mange av bildene. Flere av arbeidene hans kan utmyntes episk. Et høydepunkt er boka Svartedauden.
Kittelsen kom fra ustabile økonomiske kår og oppnådde aldri økonomisk sikkerhet.
== Biografi ==
Theodor Kittelsen ble født i Kragerø i 1857 som den andre av i alt åtte barn av Johannes Kittelsen (1817–68) og Guriane Olsdatter Larsen (1828–79). Faren var kjøpmann, og Theodor ble født inn i et nøkternt borgerhjem. Økonomien ble betydelig svekket da faren døde. Theodor var da 11 år gammel. Den farløse gutten med hodet fullt av drømmer måtte ut av hjemmet og kom i lære. Først var han urmakerlærling i hjembyen og deretter malerlærling i Kristiania. Derfra rømte han hjem, men etterhvert kom han i urmakerlære hos den tyske urmaker Stein i Arendal.
Her møtte Kittelsen sin velgjører, sakfører og kunstforeningsformann Diderich Maria Aall. Aall skjønte at gutten var begavet, og organiserte en innsamling for å bekoste kunstutdannelse på ham. Kittelsen hadde alle dager et godt forhold til sin velgjører, også etter at Aall flyttet til Kristiania.
=== Utdanning og tidlige kunstverk ===
I 1874, 17 år gammel, begynte han ved Wilhelm von Hannos tegneskole i Christiania; samtidig fulgte han også kveldsundervisning ved Tegneskolen der han hadde Julius Middelthun som lærer. I 1876 reiste han til München, og begynte å studere ved det kongelige kunstakademiet der, med Wilhelm von Lindenschmit den yngre og Ludwig von Löfftz som lærere. I München møtte han kolleger som Erik Werenskiold, Eilif Peterssen, Gerhard Munthe, Wilhelm Peters, Christian Skredsvig, Harriet Backer og Kitty Kielland. Han ble i München i fire år. De tre første årene ble oppholdet bekostet av Aall. I 1880 fikk han Schäffers legat. Blant kollegene i München knyttet han seg særlig til Werenskiold, som senere skulle føre ham inn i arbeidet med å illustrere eventyrene, og til Skredsvig, som i likhet med ham selv, kom fra små kår.
Under oppholdet i München studerte han særlig genremaleri, og malte sitt første større oljemaleri Streik inspirert av Per Sivles roman av samme navn. Maleriet vakte positiv oppmerksomhet under en utstilling i Kristiania kunstforening i 1879. Bildet ble solgt for 1 000 kr, men ble også senere stilt ut, i Bergen i 1881, i Göteborg samme år og i Wien 1882.
Fra tiden i München finnes også flere skisser som peker fram mot hans senere suksesser: karikaturtegninger, og komiske, antropomorfe (menneskelignende) dyr.
Økonomien tvang ham hjem i 1880, og han bodde i Kragerø et års tid før han fortsatte sine vandre- og læreår. Sommeren 1881 besøkte han Wilhelm Peters i Asker, før han leide seg atelier i bygården Pultosten i Grensen. Denne høsten ble han engasjert som eventyrtegner, og fikk sin første illustrasjon på trykk. I 1882 avtjente han militærtjeneste, arbeidet på eventyrillustrasjonene sammen med Werenskiold, fikk statlig stipend og reiste til Paris.
Oppholdet i Paris ble kortvarig og ingen suksess. Høsten 1883 reiste han igjen til München. Oppholdet kom til å bli bestemmende for hans videre karrière. Her var det på denne tiden flere som arbeidet med karikatur, satire og annet tidsskrift- og forlagsrelatert illustrasjonsarbeid. I de fire årene han nå oppholdt seg i Tyskland, fikk han tegninger på trykk i Neue Deutsche Illustrierte Zeitung, Allgemeine Zeitung og det dansk-norske Juleroser i 1884. Eventyrbog for Børn utkom med tre bind i 1883, 1884 og 1887. Han fullførte også Froske- og musekrigen mens han var i München, men verket måtte vente i flere år før det utkom. Han var ubemidlet da han i mars 1887 avsluttet Tysklandsoppholdet, og kollegaer bidro til å bekoste hjemreisen for ham.
I 1887, da han var 30 år gammel, vendte Kittelsen hjem til Norge for godt, lutfattig og samtidig i ferd med bryte igjennom som bokillustratør. Han illustrerte Djurklous samling av svenske folkeeventyr (1887) og den danske forleggeren Ernst Bojesen brukte Kittelsen både i Juleroser og i Fra Alverdens gemytlige Lande (1887). Bojesen skulle senere utgi flere av Kittelsens arbeider.
=== Utstillinger i Norge, opphold på Skomvær i Lofoten ===
Han deltok første gang på Høstutstillingen i 1886, med maleriene Atelierbesøk og Interiør fra et bayersk bondehus. Året etter deltok han med maleriet Ved havet. Senere skulle han delta på utstillingen i 1890, 1891, 1894, 1910, 1912 og posthumt i 1915. Etterhvert bidro han også med flere tegninger.
Vel hjemme i Norge bodde Kittelsen først hos sin søster og svoger i Kragerø, og fulgte dem samme år nordover til Skomvær fyr, hvor svogeren var fyrvokter. Her bodde han i snaue to år. I denne perioden fullførte han flere påbegynte prosjekt, forsøkte seg med illustrasjoner til Peer Gynt og malte og tegnet landskapsbilder. I løpet av de to årene ferdigstilte han bøker som utkom i de følgende årene: Fra Livet i de smaa Forholde (1889-90), Fra Lofoten (1890-91) og Troldskab (1892).
=== Inga, kunstnerkone. Produktive år ===
I 1889 besøkte han først Skredsvig på Fleskum, før han bosatte seg ved Farrisvannet i Larvik. Her møtte han samme år skipperdatteren Inga Kristine Dahl fra Drøbak. Hun var delvis oppvokst på Lille Ekeberg gård i det som den gangen var Østre Aker. De ble stormende forelsket og giftet seg etter bare få ukers bekjentskap. De fikk til sammen ni barn. Inga forsto seg på kunst og hadde praktisk sans. Kittelsen visste å sette pris på hennes uvurderlige støtte, også i økonomiske og huslige spørsmål. Hun drev skole med barna og organiserte hans utstillinger.
Som nygifte bodde de en periode på Skåtøy utenfor Kragerø, og fra 1891 på Hvitsten. Dette var gode og produktive år for Kittelsen. Han grunnfestet sin posisjon som illustratør, og utforsket flere sjangre. Fra 1889 hadde han regelmessig samarbeid med tidsskriftredaktørene Nordahl Rolfsen og Jacob B. Bull om oppdrag. I oktober 1893 hadde han sin første separatutstilling, i Florasalonen i Tivoli, i Kristiania. Utstillingen omfattet 231 bilder, og ble også vist i Bergen samme høst.
=== Til kunstnerdalen ===
I 1896 flyttet familien til gården Sole i Eggedal for å komme nærmere vennen Christian Skredsvig. Tre år senere, i 1899, bygde familien Lauvlia i Sigdal. Tomta var omhyggelig valgt, med utsikt til den karakteristiske Andersnatten som speilet seg i Soneren. Familien elsket hjemmet og naturen, og i de ti årene de klarte å beholde Lauvlia, skapte Kittelsen flere av de mest populære bildene sine. Tiden i Lauvlia var Kittelsens mest produktive periode. Både ute og inne finnes fortsatt Th. Kittelsens egne utskjæringer og malte motiver, og hjemmet er i dag det mest personpregede minnesmerke etter vår folkekjære kunstner. Seriene Soria Moria Slot og Tirilil Tove ble til her. Sigdalsnaturen inspirerte både til stemningsmettede naturskildringer og til burleske trollbilder. Andersnatten ble malt om og om igjen på ulike måter.
=== Natt over Soria Moria slott ===
Theodor Kittelsen var hele livet forfulgt av økonomiske bekymringer. I 1910 måtte han selge hjemmet i Sigdal og flytte med sin familie til Huseby utenfor Kristiania, og endelig til Jeløya utenfor Moss i 1912, der han døde i 1914. Mot slutten av livet var Kittelsen nedbrutt av sykdom, motgang og skuffelser. Han arbeidet likevel helt til det siste.
Dagen etter at han døde hadde Henrik Sørensen (skjult bak signaturen "Mår") et minnedikt i Dagbladet:
Nat er over Soria Moria slot -
guldnøklen er tabt, -
slottets aftensti er aldri mere funden.
Bak berg – i salene av guld – for alle tider
prinsessen nu er bunden.
thi – i sit rike
langt bak dag og nat
nu drømmeren den hvite solvei rider.Og langt tilskogs der tyngst den suser,
der den svartner kaldt -
staar sten og trold og venter -
venter sin forløser.
=== Kunstnerlønn i seneste laget ===
Theodor Kittelsen ble i 1908 utnevnt til Ridder av St. Olavs Orden, og mottok Statens kunstnerlønn fra 1911. Etter hans død i 1914 ble enkefru Inga Kittelsen innvilget kr 1600 i årlig lønn fra Stortinget.
== Kunst ==
Kittelsens aand i sit evige hamskifte er i slægt med de stærkeste kræfter i det norske folk. Hans fantasi kan svinge sig til Wergelands ørneflugt og gjøre bukkespring med Wessels lune.Werenskiold har i en liten kritisk skisse truffet mittpunktet i Kittelsens tanke ved at fremhæve grundideerne i hans ureflekterte livsfilosofi: som motsætningen mellom menneskenes smaalighet og løierlighet, og naturens uutgrundelige storhet: «Livet er usseldom og tilfældighed. Dødens mystiske majestæt er over os alle»
=== Maleren ===
I begynnelsen av studietiden var Kittelsen bestemt på å arbeide som maler, med olje på lerret, i tråd med tidens gjeldende oppfatning av oljemaleriet som billedkunstens mest fornemme uttrykk. Han ønsket å utdanne seg til genremaler, trolig under påvirkning både av lærerne i München og av vennskapet med historiemaleren Eilif Peterssen. Tross iherdige forsøk ble han ikke virkelig fortrolig med oljemaleriet. Imidlertid har Streik (1879), tross sine artistiske svakheter, fått plass i norsk kunsthistorie som det første forsøk på sosialt tendensmaleri.Maleriet Ekko, som Kittelsen arbeidet med under oppholdet i Lofoten ble først stilt ut på Verdensutstillingen i Paris 1889. Kittelsen regnet selv maleriet, som måler 156 x 110 cm, som sitt beste arbeid: «Det forekommer mig ofte at dette er mit bedste Arbeide». Bildet viser tre viktige trekk ved Kittelsens kunst: Identfikasjonen med barnets opplevelse; landskapsestetikken; og fortrollingen av naturen.
Fra 1900 og framover tok han igjen opp maleriet, både som oljemaleri, akvarell og pastell. Det var i denne (forholdsvis) sene perioden at han skapte de fleste av de motivene som i dag regnes som folkekjære og typiske for hans arbeid: Serien Soria Moria slot (olje) ble laget i 1900, og han illustrerte fra 1907 av flere av folkeeventyrene. Han utga i 1911 boken Soria Moria slot.
Akvarellen Myrull fra 1913 ble hans siste større arbeid. Bildet tar igjen en tidligere tegning fra en eventyrutgave, og det er datteren Ingrid som er modell.
=== Reporter og naturlyriker ===
De to årenes opphold i Svolvær ble en modningstid for Kittelsen. Han utviklet flere sider av sitt repertoar: både karikaturen, naturlyrikeren og forfatteren. Einar Økland skriver: «Alt i alt var det ein uferdig og kriseramma kunstmalar som reiste nordover til Lofoten i 1887 og ein høgproduktiv og vital illustratør og forfattar som i 1889 reiste sørover.»
De to bøkene med fellestittelen Fra Lofoten kom ut i 1890 og 1891, som «andre del» av oppsummeringen av hans arbeider fra de to årene. Bildene i bøkene er dels utført som rene pennetegninger, og dels i blandingsteknikk mellom penn, blyant og lavering. Motivene veksler mellom realistiske tegninger som Raftsund, tvetydige, poetiske avbildninger som Rosen og rene «Eventyrfortolkninger» av landskapet, slik som i de to versjonene av De syv søstre, hvor kvinnesilhuettene er tegnet tydelig ut fra fjellets opprinnelige profiler.
Bildet «Æolsharpen» er et karakteristisk bilde fra Lofoten-serien: I forgrunnen og mellomgrunnen er det et i utgangspunktet helt realistisk motiv: en havsule som strekker vingene opp. I bakgrunnen svever imidlertid en harpe i horisonten og gir hele motivet et preg av å være lyttende etter den åndelige stemmen, musikken fra det uoppnåelige. Harpen gir en ny forståelse av fuglens adferd og ønsker. Kittelsen skriver i teksten til bildet: «Ja, saa fint toner Harpens Musik, at den gaar vort Øre forbi, og kun Sjælen følger med, bævende, lyttende, medens Øiet stirrer ud over den blaa Linje, og alt svømmer sammen i en uendelig Tanke.»
Tekstene hans er både lyriske stemninger både i prosa og lyriske former, med en sterk vilje til å «fange inn et stykke besjelet natur».Kittelsen skrev også flere reportasjepregede tekst-og-tegning-artikler fra Nordland til Nordahl Rolfsens tidsskrift Illustrert Tidende for Børn 1890-92.
Øya Jomfruland ligger ytterst i Kragerøs skjærgård og Kittelsen hadde lenge vært opptatt av øya, dens geologi og de legendene som fantes omkring øyas navn og natur. I 1893 laget han en serie med 14 bilder fra øya, utført i stift, fargeblyant og akvarell. De fleste av bildene er idyller. Også inkludert her er illustrasjonen av nøkken, med motiv fra Tårntjernet. Serien ble i 1894 kjøpt av samleren og mesénen Olaf Schou og donert til Nasjonalgalleriet.
Akvarell-serien Tirilil Tove (1900) kan sees som en skoglandskapets oppfølger av Jomfruland-serien. Kittelsen hadde fått en uspesifisert, ny bestilling fra Olaf Schou på en billedserie. «Det er 'Skovpoesien' jeg denne gang har søgt ... ja nu haaber jeg Schou blir glad i Skaugen min». Tittelen har opphav i Andreas Fayes Fortellingen om Tirilil Tove og Tyvenborg, om en bortført seterjente. Også Welhaven bruker navnet i et av sine dikt. Bildene, som er utført i fargestift og akvarell, ble utstilt hos Blomquist i desember 1900. Serien er i privat eie.
Han laget i de «sene årene» 1900-1910 de fleste av sine naturlyriske bilder i blandingsteknikk. De fem akvareller som han i 1908 laget på bestilling fra Norsk Hydro (Rjukan-serien), en laget i et uttrykk som både er troll-natur, naturlyrikk, reklame-illustrasjoner og en slags foregripelse av mellomkrigstidens industrifresker.
=== Karikaturtegner ===
I den tidlige delen av sitt virke laget Kittelsen flere satirer og karikaturer. De to løsark-mappene Fra livet i de smaa forholde (1889 og 1890) er et gjennomført konsept med sin parodi-på-lokalavis-sjanger, 10 år før Trangvikspostens første utgave.
Samlingene Glemmebogen (1892) og Ordsprog (1898) er i større grad enruters vitsetegninger, ofte bygget rundt munnhell og faste ordbilder. Flere av motivene har en sosial snert mot pengefolk og overklasse.
Han tegnet også for det økende antall vittighetsblader, i noen grad i studietiden i Tyskland og mest i Norge. Han illustrerte hele 1907-årgangen av Trangviksposten, og bidro gjennom flere år til Korsaren. I Korsaren er et høydepunkt serien med «Norske Naturvidundre», hvor tegningene av Asbjørnsnatten, Ibsenholmen og Vinjefurua er blant de mest kjente.
Blant karikaturene må også regnes Kittelsens saftige illustrasjoner til Wessels Smeden og bakeren.
=== Småkryp ===
Kittelsen laget en lang rekke arbeider med «dyr som oppfører seg om mennesker». Disse omfatter for det første naturlige dyr med små og store trekk av menneskelig adferd (Haren som ler så kjeften revner (1884) og dans i måneglans (1901)). Men hovedsakelig arbeidet han regelmessig med små dyr (frosker, insekter, mus, snegler, fugler) som er kledt som mennesker og oppfører seg som mennesker, i scener som imiterer menneskers miljø (Har dyrene sjel? 1893). Slike arbeider som forener satiren med zoologisk interesse, var svært populært i 1880-årene.
=== Troll- og eventyrillustratør ===
Han er kvik i opfatning og har en vild, eiendommelig opfindsom fantasi ... Jeg har stadig i mange år havt den tanke, at han skulde være mand for at gjøre den side af Deres eventyr som ingen af os andre endnu har kunnet - - - nemlig den rent fantastisk-skabende
Kittelsens arbeide som eventyrillustratør begynte med Asbjørnsen og Moes eventyr, og dette kunstneriske samlivet skulle vare ved i 29 år, til 1910. Mange mener at han én gang for alle har avgjort hvordan norske troll «egentlig ser ut».
Det aller første var Sjøtrollet som illustrerte Asbjørnsens «Tre nye eventyr» i Dybwads illustrerede folkekalender for 1882 (utgitt 1881). Deretter begynte et langvarig samarbeid med Asbjørnsen og med Erik Werenskiold. Werenskiold hadde hatt suksess med eventyrtegninger i 1879, og Asbjørnsen ønsket å fortsette samarbeidet. Werenskiold nådde ikke over oppgaven, og ba om at Kittelsen ble med i arbeidet. De to arbeidet sommeren 1882 sammen på Tåtøy utenfor Kragerø. I Første bind av Eventyrbog for Børn (1883) har Kittelsen med tolv tegninger. Det mest kjente av disse tolv må sies å være helfigur-bildet av den lubne, innfule Smørbukk. Samarbeidet mellom Kittelsen, Asbjørnsen og Werenskiold med ytterligere to bind, i 1884 og 1887. Samarbeidet med Werenskiold fungerte godt, og de to rendyrket hvert sitt uttrykk i tegningene: Werenskiold tegner i et stil som er lojal mot bildet av norsk bondekultur, mens Kittelsen dyrker overdrivelsene.
Kittelsens eventyrillustrasjoner til Asbjørnsen og Moe kan deles inn i tre perioder. Til den første perioden regnes arbeidene i Eventyrbog for Børn (1883–87), som han samarbeidet med Werenskiold om. Dette er pennetegninger, stort sett utført i samme format som de xylografiske gjengivelsene i bøkene. Stilen ligger nær Werenskiolds.
Andre periode omfatter hans tegninger iil Illustrerede eventyr, udvalgte folkeventyr (1907) og Eventyrbog for børn (1908), begge redigert av Molkte Moe. Her er «figurframstillingen grovere, og det folkelig komiske er et fremtredende trekk». 1907-boken har 55 tegninger av Kittelsen, 1908-boken har 18 tegninger. I 1908-boken nytegner han eventyr som tidligere, i 1884-utgaven, var illustrert av Otto Sinding.
Tredje fase er Barne-Eventyr (1909) og Nye Barne-Eventyr (1910), begge redigert av Molkte Moe. I hver av disse bøkene har Kittelsen 30 tegninger. Strekstilen i disse tegningene karakteriseres som «kraftig, men upresis og uten sjarm».
I 1888 laget Kittelsen er serie pennetegninger som illustrasjoner til Ibsens Peer Gynt, men disse ble av forskjellige grunner aldri utgitt. Peer Gynt i Dovregubbens Hall ble i 1913 utført på ny, nå med fargeblyant. Noen tegninger til Garborgs Haugtussa ble trykket i det tyske tidsskriftet Pan i 1895.
Barneboken Soria Moria slot (1911) er utgitt i et klassisk billedbok-tverrformat. Den inneholder flere av Kittelsens mest kjente eventyrillustrasjoner, til hans egen tekst, som er holdt i en Asbjørnsen og Moe-imiterende stil. Bildene skriver seg stort sett fra 1900.
=== Pesta - hans mest personlige ===
Kittelsen arbeidet med boka og billedserien Svartedauen i 1894–1895. Serien ble likevel ikke utgitt før i 1900, da på Stenersens forlag. Boka er både en illustrert diktsamling og en billedserie, og verket omfatter 45 små og store tegninger, og 15 dikt. Diktene er for det meste frie vers, men også enkelte innslag i folkevisestil.
Hovedpersonen «Pesta» er formet etter en kvinne tegneren møtte på Skåtøy, og som han i en nokså sjikanøs stil omtaler i Glemmebogen (1892). Landskapsbildene er en kavalkade av norsk geografi og steder Kittelsen har vært: Lofoten, Telemarkskysten, høyfjellet, og Eggedal. Kittelsen fullførte bildene i 1896 etter at familien bosatte seg i Eggedal. Bildene veksler mellom middelalderimiterte vignetter i tykk strek, og tegninger i sort/hvitt utført med fettstift, kull, penn og lavering. Noen av bildene er formelt sett anakronistiske, både i klær og husskipnad, men dette rokker ikke ved hovedinntrykket av uhygge i bildene.
Et påfallende trekk er at mange av tegningene åpenbart er laget fra barnets synsvinkel, dvs fra en høyde over gulvet som svarer til barns størrelse, slik både «Pesta i trappen» og «Musstad».
Kittelsen har aldrig givet os saa rigt af sin egen Sjæl som i denne Digtning, med en Rigdom som ud af Henrik Wergelands Overflødighedshorn. Det er ogsaa slig Rikdom paa Livsskjønhed i denne Kittelsens Digtkrans om Døden
== Arven etter Kittelsen ==
Theodor Kittelsen var selv den første til å ta opp «arven etter Kittelsen», med sin gjenbruk av tidligere illustrasjoner i olje og akvarell. Hans enke videreførte denne gjenbruken.
Boken Løgn og forbandet digt (1912) er en samling med utdrag fra de «lettere bøkene» Glemmebogen, Kludesamleren og Billeder og Ord, med noen løse bidrag.
I perioden 1906–1908 ble minst syv motiver fra Kittelsen brukt på vaser og skåler fra Porsgrunds Porselænsfabrik.
Barneboken Soria Moria slot fra 1911, som bygger på billedserien fra 1900, har blitt gjenutgitt flere ganger de siste årene (1987, 1989 og 2005), og ble i 1988 også oversatt til engelsk.
Det norske black metalbandet Burzum har brukt tegninger av Kittelsen på plateomslagene til Hvis lyset tar oss og Filosofem.
Bøker om hamDatteren Ingrid Kittelsen Treider utga i 1952 «den vemodige og lett idylliserende memoarboka» Tirilil Tove.
Odd Hølaas utga i 1941 biografien Den norske faun, «som har prega oppfatninga av Kittelsen som ein nasjonal skatt og eit tragisk naturtalent». Leif Østbys «populær og velfunderte» biografi fra 1975, inneholder mye og grundig dokumentasjon fra studier i brevmateriale mm. Kunsthistorikeren Holger Koefoed og forfatteren/samleren Einar Øklands biografi fra 1999 er den tredje egentlige biografien om Kittelsen. De samme forfatterne stod bak boken Fra Lauvlia til våre hjerter, som ble publisert av Lauvlia, Th. Kittelsens kunstnerhjem i 2007.
Hølaas var også redaktør for «omnibusutgaven» Theodor Kittelsen i tekst, tegninger og malerier, utgitt av Gyldendal i 1950. Boken er en omfattende og etterspurt presentasjon av kjent og ukjent, men skjemmes av uvøren ombrekking.
Samleren Arnt Bryde Sundseth utga i 1944 en bibliografi over bøker og tidsskrift illustrert av Th. Kittelsen. Bibliografien var et foregangsarbeid i sin sjanger, og omfattet 186 registernummer. Den er opptrykt i Koefoed/Øklands biografi.
Blaafarveværket har publisert flere omfattende utstillingskataloger. Den første ble utgitt i 1980 og har en ledsagende tekst av Sidsel Helliesen. I 1995 hadde katalogen tekster av Christian Krohg, Christian Skredsvig, Theodor Kittelsen og flere andre. I 2007 skrev Aud-Kristin K. Haldorsen og David Aasen Sandved tekster. Til jubileet i 2014 ble en omfattende bok publisert, med tekstbidrag fra Arnhild Skre, Trond Berg Eriksen, Finn Skårderud, Hans Fredrik Dahl, Per Inge Torkelsen, Svein Strømmen, Jérôme Lefèvre og Unni Wikan.
Arnhild Skre ga ut en biografi over ham i 2015.
Museer og gallerierFødestedet i Kragerø er bevart; Kittelsenhuset er en del av Telemark museum og viser utstillinger om Kittelsens liv og virke. I hjembyen finnes også Per Palle Storms byste av kunstneren og på Skåtøy finnes Per Elsdorfs Pesta-skulptur.
Hjemmet Lauvlia i Sigdal ble museum i 1995. Lauvlia hadde vært i privat eie som feriested siden Kittelsens flyttet i 1910. Stedet eies av kommunen siden 2005. I Prestfoss i Sigdal er det reist et fantasifullt minnesmerke over ham, laget av billedkunstneren Kari Rolfsen.
Nasjonalgalleriet har den største samlingen av Kittelsens verk. På Koboltgruvene ved Blaafarveværket ligger det nasjonale Theodor Kittelsen-museet. Museet ble åpnet i 1993, etter at Kittelsens familie i 1987 hadde spurt om Blaafarveværket kunne åpne et museum for Kittelsen, der Kittelsens etterlatte eiendeler var en grunnstamme. Senere har museet bygget opp samlingen med en rekke malerier og tegninger gjennom årlige innkjøp til museet. Her kan man se hovedverk som Nøkken på hvit hest, 1909, Nyttårsny, 1905, Husmand, 1913, Soleglad, 1906 og Bergtrold, 1905. Humoristen Kittelsen kommer frem i verker som Nisser og dverge bygger i berget, 1907, En taler ved Stegen og Å hutte tu! 1903. Flere verker som eies av Sparebankstiftelsen DNB er også deponert til museet og kan sees her, deriblant Trollene på vei til Gilde i Soria Moria Slot, 1904 og Dompap (Morgengry), 1903.
Markering av Kittelsen i 2014Blaafarveværket har tatt initiativ til å markere Th. Kittelsen i forbindelse med at det i 2014 er 100 år siden hans død. Dette gjøres med den største utstilling i moderne tid, som ledsages av en omfattende katalog med bidrag av Arnhild Skre, Trond Berg Eriksen, Finn Skårderud, Hans Fredrik Dahl, Per Inge Torkelsen, Svein Strømmen, Jérôme Lefèvre og Unni Wikan. Samtidig vil kunstnerens omfattende betydning bli markert ved flere arrangementer i regi av Nasjonalbiblioteket, Nasjonalmuseet viser hans Jomfruland-serie og Lauvlia viser en særskilt utstilling. På hans 100. dødsdag 21. januar 2014 ble en egen nettside lansert for ham.
FrimerkerKittelsens illustrasjoner har fire ganger vært brukt som motiv på norske frimerker
1972: Tre motiv i serien Eventyr II: Smørbukk, Trollet som sat og grundet på hvor gammelt det var og Kvitebjørn Kong Valemon
2002: Ett motiv i serien Eventyrfigurer: Stortrollet på Karl Johan
2003: To motiv i serien Norske eventyr III: Skogtrollet og Nøkken
2007: To motiv til hans 150-årsjubileum: Et overfall og For tidlig nedkomst, begge fra serien Har dyrene sjæl?
== Kittelsens illustrasjoner i bøker ==
== Litteratur om Theodor Kittelsen ==
Knut Berg, Nils Messel, Marit Lange. «Maleriet 1870–1914» I: Norges kunsthistorie, bd 5. Gyldendal, 1981
Sidsel Helliesen, Bodil Sørensen. «Theodor Kittelsen». I: Norsk kunstnerleksikon, bd 2. 1983
Odd Hølaas. Th. Kittelsen : Den norske faun. Gyldendal, 1941. Sist utgitt 1964
Holger Koefoed og Einar Økland. Th. Kittelsen : kjente og ukjente sider ved kunstneren. Stenersen, 1999 ISBN 82-7201-263-4
Holger Koefoed (red.) Møter med Th. Kittelsen. Gyldendal, 1994 ISBN 82-05-22629-6
Knut Ljøgodt. Theodor Kittelsen : fra Lofoten til Eventyrland. Nordnorsk Kunstmuseum, 2004 ISBN 82-91834-18-0
Kjersti Sissener Munthe. Tegneren Theodor Kittelsen. Damm, 2003 ISBN 82-496-0565-9 (for barn)
Irene Omdal. Theodor Kittelsen. Tusenkunstneren fra Kragerø. Berg – Kragerø Museum, 2007 ISBN 978-82-997542-0-0
Jostein Nyhamar. «Theodor Kittelsen». I: Norske klassikere. Tiden, 1985
David Aasen Sandved og Aud-Kristin K. Haldorsen. Th. Kittelsen – Trollbundet av landskapet. Blaafarveværket. 2007. ISBN 978-82-90734-38-6.
Sommeren med Th. Kittelsen. Blaafarveværket, 1995 ISBN 82-90734-13-1
Arnhild Skre Theodor Kittelsen - Askeladd og troll, 2015 ISBN 9788203294143
Nina Stang. «Hjemme hos Theodor Kittelsen» I: Bonytt, nr 7, 1995.
Arnt Bryde Sundseth. Th. Kittelsen : en bibliografi 1881–1944. Oslo, 1944. (også opptrykt i Koefoed/Økland)
Ingrid Kittelsen Treider: Tirilil Tove : minner om Th. Kittelsen og hans hjem. Gyldendal, 1951. Ny utg. 1997 ISBN 82-05-24768-4
Leif Østby. Theodor Kittelsen : tegninger og akvareller = drawings and watercolours. Dreyer, 1975. Ny utgave 1993 ISBN 82-504-2017-9Theodor Kittelsen i tekst, tegninger og malerier. Gyldendal, 1945 (1950) (stor samleutgave)
Tone Sinding Steinsvik (red.). Th. Kittelsen 1857–1914. Blaafarveværket, 2014. ISBN 978-8290734-49-2
== Gatenavn ==
Theodor Kittelsen er hedret med gatenavn i flere norske kommuner.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Theodor Kittelsen – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Theodor Kittelsen – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
(no) Publikasjoner av Theodor Kittelsen i BIBSYS
(no) Theodor Kittelsen i Norsk biografisk leksikon
Theodor Kittelsen i Norsk kunstnerleksikon
Verk av Theodor Kittelsen på nasjonalmuseet.no
Digitalt museum
lauvlia.no Th. Kittelsens hjem Lauvlia, museum i Sigdal
Blaafarveværkets Th. Kittelsen museum,
Theodor Kittilsen, en side er utarbeidet gjennom et samarbeid mellom Blaafarveværket og Lauvlia som ble lansert 21. januar 2014 på dagen 100 år etter Theodor Kittelsen sin død.
Kittelsenhuset i Kragerø; telemarkmuseum.no
Verk av Theodor Kittelsen hos fotoarkiv ovaering.no
Arkiv etter Theodor Kittelsen hos Nasjonalbiblioteket | Fredrik Johnsen Kittelsen (født 16. mai 1884, død 24. | 197,019 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Skjeldbreivatnet | 2023-02-04 | Skjeldbreivatnet | ['Kategori:13°Ø', 'Kategori:64°N', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Innsjøer i Lierne', 'Kategori:Namsenvassdraget', 'Kategori:Sider med kart'] | Skjeldbreivatnet er en innsjø i Lierne kommune i Trøndelag. Den ligger 352 meter over havet og har et areal på 2,72 km². Skjeldbreivatnet ligger på samme høyde som Otersjøen i vest og Mellomvatnet i øst. Skjeldbreivatnet er knyttet til Otersjøen gjennom Oternessundet, og Otersjøen er i sin tur utspring for elva Sanddøla.
| Skjeldbreivatnet er en innsjø i Lierne kommune i Trøndelag. Den ligger 352 meter over havet og har et areal på 2,72 km². Skjeldbreivatnet ligger på samme høyde som Otersjøen i vest og Mellomvatnet i øst. Skjeldbreivatnet er knyttet til Otersjøen gjennom Oternessundet, og Otersjøen er i sin tur utspring for elva Sanddøla.
== Referanser == | Skjeldbreivatnet er en innsjø i Lierne kommune i Trøndelag. Den ligger 352 meter over havet og har et areal på . | 197,020 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Mellomvatnet | 2023-02-04 | Mellomvatnet | ['Kategori:13°Ø', 'Kategori:64°N', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Innsjøer i Lierne', 'Kategori:Namsenvassdraget', 'Kategori:Sider med kart'] | Mellomvatnet er en innsjø i Lierne kommune i Trøndelag. Den ligger 352 meter over havet og har et areal på 0,96 km². Mellomvatnet ligger på samme høyde som Skjeldbreivatnet og Otersjøen lenger vest, og har via Otersjøen utløp til Sanddøla.
| Mellomvatnet er en innsjø i Lierne kommune i Trøndelag. Den ligger 352 meter over havet og har et areal på 0,96 km². Mellomvatnet ligger på samme høyde som Skjeldbreivatnet og Otersjøen lenger vest, og har via Otersjøen utløp til Sanddøla.
== Referanser == | Mellomvatnet er en innsjø i Lierne kommune i Trøndelag. Den ligger 352 meter over havet og har et areal på . | 197,021 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Brattlandsvatnet | 2023-02-04 | Brattlandsvatnet | ['Kategori:13°Ø', 'Kategori:64°N', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Innsjøer i Lierne', 'Kategori:Namsenvassdraget', 'Kategori:Sider med kart'] | Brattlandsvatnet er en innsjø i Lierne kommune i Trøndelag. Den ligger 359 meter over havet og har et areal på 0,90 km².
| Brattlandsvatnet er en innsjø i Lierne kommune i Trøndelag. Den ligger 359 meter over havet og har et areal på 0,90 km².
== Referanser == | Brattlandsvatnet er en innsjø i Lierne kommune i Trøndelag. Den ligger 359 meter over havet og har et areal på . | 197,022 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Hayy_ibn_Yaqdhan | 2023-02-04 | Hayy ibn Yaqdhan | ['Kategori:Arabisk litteratur', 'Kategori:Filosofi', 'Kategori:Persisk litteratur', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker'] | Ḥayy ibn Yaqẓān (arabisk: حي بن يقظان, «Levende, sønn av Våken»; latin: Philosophus Autodidactus, Den selvlærte filosof; engelsk: The Improvement of Human Reason: Exhibited in the Life of Hai Ebn Yokdhan), den første arabiske roman, skrevet av Ibn Tufail (også kjent som Aben Tofail eller Ebn Tophail), en tidlig islamsk og maurisk filosof og lege tidlig på 1100-tallet i Al-Andalus (islamske Spania). Romanen ble navngitt etter en tidligere arabisk allegorisk fortelling og filosofisk romanse med samme tittel, skrevet av Avicenna (Ave Cena) tidligere på 1100-tallet, skjønt fortellingene var forskjellige.Ibn Tufails Hayy ibn Yaqdhan hadde en betydelig innflytelse på arabisk, persisk og europeisk litteratur, sistnevnte etter at den ble oversatt til latin i 1671 og deretter til flere andre europeiske språk. Verket hadde en «inngående innflytelse» på både klassisk islamsk filosofi og moderne vestlige filosofi, og ble «en av de aller viktigste bøkene som bebudet den vitenskapelige revolusjon» og den europeiske opplysningstiden. Romanen er også betraktet som forløper til den europeiske dannelsesroman.
| Ḥayy ibn Yaqẓān (arabisk: حي بن يقظان, «Levende, sønn av Våken»; latin: Philosophus Autodidactus, Den selvlærte filosof; engelsk: The Improvement of Human Reason: Exhibited in the Life of Hai Ebn Yokdhan), den første arabiske roman, skrevet av Ibn Tufail (også kjent som Aben Tofail eller Ebn Tophail), en tidlig islamsk og maurisk filosof og lege tidlig på 1100-tallet i Al-Andalus (islamske Spania). Romanen ble navngitt etter en tidligere arabisk allegorisk fortelling og filosofisk romanse med samme tittel, skrevet av Avicenna (Ave Cena) tidligere på 1100-tallet, skjønt fortellingene var forskjellige.Ibn Tufails Hayy ibn Yaqdhan hadde en betydelig innflytelse på arabisk, persisk og europeisk litteratur, sistnevnte etter at den ble oversatt til latin i 1671 og deretter til flere andre europeiske språk. Verket hadde en «inngående innflytelse» på både klassisk islamsk filosofi og moderne vestlige filosofi, og ble «en av de aller viktigste bøkene som bebudet den vitenskapelige revolusjon» og den europeiske opplysningstiden. Romanen er også betraktet som forløper til den europeiske dannelsesroman.
== Sammendrag av handlingen ==
Ibn Tufail tok navnet på fortellingen og de fleste av dens figurer fra et tidligere verk skrevet av Ibn Sina (Avicenna), men handlingsgangen er svært forskjellig, og boken var et nytt og nyskapende verk i sin egen rett. Avicennas fortelling var i all vesentlighet et tankeeksperiment om et aktiv intellekt, personifisert av en eldre vismann som instruerte fortelleren, og som representerte den menneskelige rasjonelle sjel, om universets vesen.Handlingen i Ibn Tufails langt mer kjente arabiske roman var inspirert av Avicenna, kalam (dogmatisk islamsk teologi), og sufisme (islamsk mysterietradisjon), og hadde også som hensikt å være et tankeeksperiment. Romanen forteller om et selvlært og vilt (usivilisert) barn, oppfostret av gasell og levde alene på en øde øy i Indiahavet. Etter at hans gasellmor døde mens han fortsatt var et barn, dissekerte han henne og utførte en obduksjon for å finne ut hva som hadde skjedd med henne. Oppdagelsen at hennes død var grunnet tapet av medfødt hete, sender ham av sted «på veien til vitenskapelig undersøkelse» og på selvinnsikt.Uten kontakt med andre menneskelige vesener og fullstendig ledet av sine egne åndsevner, oppdaget Hayy den endelige sannheten gjennom en systematisk prosess ved fornuftsbegrunnet og logisk undersøkelser i sju faser av sju år hver. Hayy kom til sist i kontakt med sivilisasjonen og religionen da han møtte en skipbrudden ved navn Absal. Han avgjorde at bestemte staffasjer av religion og sivilisasjon, som billedkunst og avhengighet av materiale gjenstander, er nødvendig for det mangfold som er nødvendig for et anstendig liv. Imidlertid, mener han at billedkunst og materiale gjenstander er distraksjoner fra sannheten og bør bli avstått fra de som har fornuft til å innse at de er adspredelser.
Ibn Tufails bok reflekterer en av de viktigste tanker til muslimske filosofer (senere også en del kristne tenkere), det vil si å forente filosofi med religiøs åpenbaring. På samme tid foregriper fortellingen på en del vis senere fortellinger som Daniel Defoes Robinson Crusoe (1719) og Rousseaus Emile – eller om oppdragelse (1762). Fortellingen om Hayy Ibn Yaqzan har også en del likhetspunkter i den moderne fortellingen om Mowgli i Rudyard Kiplings Jungelboken (1894).
== Filosofiske temaer ==
Hayy ibn Yaqdhan behandlet flere filosofiske temaer i sin tekst, særlig i henhold til epistemologi (erkjennelseslære). Tankene som uttrykkes i romanen kan også bli funnet "u ulike variasjoner og i forskjell grad i bøkene til Thomas Hobbes, John Locke, Isaac Newton, og Immanuel Kant."Ibn Tufails Hayy ibn Yaqdhan ble skrevet både som en fortsettelse av Avicennas versjon av fortellingen og som et svar på al-Ghazali's Filosofenes inkoherens, som hadde kritisert mange av oppfatningene til Avicenna. Ibn Tufail siterte al-Farabi, Avicennas avicennisme og al-Ghazalis Ash'ari kalamteologi som de som hadde mest innflytelse på hans verk, foruten hans lærer Ibn Bajjah (Avempace), Ibn Tumart, og sufisme.Seyyed Hossein Nasr sammenfattet således bokens budskap i at «Hayy er Ibn Bajjahs ensomhet, og dennes indre erfaring når således sannheten gjennom sitt intellekt (...) peker til en av de fremste budskapene som ligger i hjertet av islamsk filosofi. At budskapet er indre forlik mellom filosofi og religion, og filosofiens esoteriske rolle som den indre dimensjonen til sannhetene, er uttydet av åpenbaringsreligion for hele den kollektive menneskeheten.»
== Innflytelse og kulturelle påvirkning ==
Hayy ibn Yaqdhan fikk en betydelig påvirkning på arabisk litteratur, persisk litteratur, og europeisk litteratur, foruten at boken også var aktuell og solgte bra i Vest-Europa på 1600- og 1700-tallet. Den hadde innflytelse både på den intellektuelle revolusjon som på den europeiske opplysningstiden.
På slutten av 1100-tallet inspirerte Avicennas opprinnelige persiske versjon av Hayy ibn Yaqzan Shahab al-Din Suhrawardi til å skrive Fortellingen om vestlig ensomhet hvor han fortsatte fortellingen der hvor Avicenna hadde avsluttet Hayy ibn Yaqzan.
På 1200-tallet inspirerte Hayy ibn Yaqdhan Ibn al-Nafis til å skrive den første muslimske roman, Al-Risalah al-Kamiliyyah fil Siera al-Nabawiyyah («Kamil-avhandlingen om profetens biografi»), kjent i Vesten som Theologus Autodidactus, skrevet som et kritisk svar på Hayy ibn Yaqdhan og i forsvar for en del av oppfatningene til al-Ghazali. Theologus Autodidactus var også basert på temaet om det ville, usiviliserte barn som levde på en øde øy, men handlingen ble utvidet utover disse begrensningene og utviklet seg mer til en roman med science-fiction-lignende elementer. Ibn al-Nafis' roman ble også senere oversatt til engelsk tidlig på 1900-tallet som Theologus Autodidactus.
En latinsk oversettelse av Ibn Tufails verk, kalt for Philosophus Autodidactus, ble først utgitt i 1671, forberedt av Edward Pococke den yngre, som hadde fullført oversettelse allerede før 1660. Romanen inspirerte konseptet Tabula rasa («ren tavle»), utviklet i det boklange Essay om menneskelig forståelse (1690), skrevet John Locke, en elev av Pococke, og som refererte til sin oversettelse som en «nyhet». Philosophus Autodidactus inspirerte også Robert Boyle, en annen kjenning av Pococke, til å skrive sin egen filosofiske roman med setting på en øde øy, The Aspiring Naturalist.Den første oversettelse til engelsk ble utgitt av George Ashwell i 1686, basert på Pocockes latinske oversettelse. Den første engelske oversettelse direkte fra den arabiske originalen, kalt for The Improvement of Human Reason: Exhibited in the Life of Hai Ebn Yokdhan, ble utgitt kort tid etter av Simon Ockley i 1708. fulgt av ytterligere to engelske oversettelser. Baruch Spinoza leste også boken og oppfordret til en oversettelse til nederlandsk, hvilket ble gjort av hans venn Johannes Bouwmeester i 1672. En annen nederlandsk oversettelse, De natuurlijke wijsgeer, ble utgitt av Adriaan Reland i 1701.
Det var to tyske oversettelser av romanen, den første var basert på den latinske oversettelsen og den andre på den arabiske originalen. En av disse ble lest av filosofen Gottfried Leibniz som lovpriste den som et utmerket eksempel på klassisk arabisk filosofi. I Paris skrev Pocockes agent til ham og uttrykte at han hadde «gitt en kopi til Sorbonne og som de var meget takknemlig for».Daniel Defoe hadde flere inspirasjoner til sin roman Robinson Crusoe (1719), men den engelske oversettelsen av Hayy ibn Yaqdhan var én av dem. Robinson Crusoe fikk en «enorm innflytelse» på tankene i opplysningstiden. I 1761 ble ny Crusoe-fortelling utgitt i London, skrevet en anonym forfatter. Den hadde tittelen The Life and Surprising Adventures of Don Antonio de Trezannio, og store deler av teksten var tatt fra eller parafrasert fra Ockleys oversettelse av Hayy ibn Yaqdhan. Ockleys oversettelse ble også utgitt på nytt i 1804 av Paul Bronnie i London. Til tross for eller på grunn av at Hayy ibn Yaqdhan opprinnelig ble skrevet islamske Spania, ble den første spanske oversettelsen av roman ikke utgitt før i 1900 av F. Pons Boigues i Zaragoza. En nøyaktig fransk oversettelse ble også utgitt samme år av L. Gauthier i Alger i Algerie.En engelsk oversettelse av Hayy ibn Yaqdhan var kjent av Royal Society og New England Company i Nord-Amerika i 1721 da Cotton Mathers bok The Christian Philosopher siterte Hayy ibn Yaqdhan som en innflytelse. Til tross for han fordømte «muhammedanerne» som vantro, anså Mather romanens hovedfigur som en modell for sitt ideal av «kristen filosof» og «monoteistisk vitenskapsmann». Mather oppfattet også Hayy som en edel villmann og benyttet denne vurderingen i sitt forsøk på å forstå den indianske urbefolkningen for å kunne konvertere dem til kristendommen.
== Referanser ==
== Litteratur ==
Hayy bin Yaqzan, arabisk tekst hos WikiSource
Engelske tekster av Hayy bin Yaqzan (i kronologisk rekkefølge)
The improvement of human reason, exhibited in the life of Hai ebn Yokdhan, written in Arabic above 500 years ago, by Abu Jaafar ebn Tophail, newly translated from the original Arabic, by Simon Ockley. London: Trykt og solgt av E. Powell, 1708.
Abu Bakr Ibn Tufail, The history of Hayy Ibn Yaqzan, oversatt fra arabisk av Simon Ockley, revidert med en innledning av A.S. Fulton. London: Chapman and Hall, 1929. available online (omits the introductory section)
Ibn Tufayl's Hayy ibn Yaqzān: a philosophical tale, oversettelse med innledning og noter av Lenn Evan Goodman. New York: Twayne, 1972.
The journey of the soul: the story of Hai bin Yaqzan, as told by Abu Bakr Muhammad bin Tufail, ny oversettelse av Riad Kocache. London: Octagon, 1982.
Two Andalusian philosophers, oversatt fra arabisk med innledning og noter av Jim Colville. London: Kegan Paul, 1999.
Medieval Islamic Philosophical Writings, red. Muhammad Ali Khalidi. Cambridge University Press, 2005. (utelater seksjonen med innledning, utelater konklusjonen som begynner med hovedpersonens bekjentskap med Asal; inkluderer §§1-98 av 121 som nummerert i Ockley-Fulton-versjonen)
Dutch translations of Hayy bin Yaqzan
De natuurlijke wijsgeer, oversatt av Adriaan Reelant, trykt av Willem Lamsveld, 1701
Tyske oversettelser:
Ibn Tufail: Hayy Ibn Yaqdhan. Ein muslimischer Inselroman. Redigert av Jameleddine Ben Abdeljelil og Viktoria Frysak. Utgave Viktoria [1], Wien 2007. ISBN 978-3-902591-01-2
Ibn Tufail, Abū Bakr: Der Philosoph als Autodidakt. Übers. u. hrsg. v. Patric O. Schaerer. Meiner, Hamburg 2004. ISBN 978-3-7873-1797-4Polsk oversettelse:
Ibn Tufajl: Hajj Ibn Jakzan. Żyjący syn czuwającego czyli Tajemnice filozofii iluminatywnej wschodniej. Oversatt av Józef Bielawski, Studia Mediewistyczne; (1): 39 - 100. Warsaw: Instytut Filozofii i Socjologii PAN, 1958 | Ḥayy ibn Yaqẓān (, «Levende, sønn av Våken»; latin: Philosophus Autodidactus, Den selvlærte filosof; engelsk: The Improvement of Human Reason: Exhibited in the Life of Hai Ebn Yokdhan), den første arabiske roman, skrevet av Ibn Tufail (også kjent som Aben Tofail eller Ebn Tophail), en tidlig islamsk og maurisk filosof og lege tidlig på 1100-tallet i Al-Andalus (islamske Spania). Romanen ble navngitt etter en tidligere arabisk allegorisk fortelling og filosofisk romanse med samme tittel, skrevet av Avicenna (Ave Cena) tidligere på 1100-tallet, Nasr, Hossein og Leaman, Oliver (1996): History of Islamic Philosophy, Routledge, ISBN 0415131596. | 197,023 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Charles_Townshend | 2023-02-04 | Charles Townshend | ['Kategori:Artikler hvor barn hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor far hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor mor hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor parti hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor søsken hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Britiske politikere', 'Kategori:Dødsfall 4. september', 'Kategori:Dødsfall i 1767', 'Kategori:Fødsler 29. august', 'Kategori:Fødsler i 1725', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra distriktet North Norfolk', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Charles Townshend (født 29. august 1725 i Raynham Hall i Norfolk, død 4. september 1767) var en britisk aristokrat og statsmann, bror til George Townshend, 1. marki Townshend, nevø av Thomas Townshend, 1. vicomte Sydney, sønnesønn av Charles Townshend, 2. vicomte Townshend.
| Charles Townshend (født 29. august 1725 i Raynham Hall i Norfolk, død 4. september 1767) var en britisk aristokrat og statsmann, bror til George Townshend, 1. marki Townshend, nevø av Thomas Townshend, 1. vicomte Sydney, sønnesønn av Charles Townshend, 2. vicomte Townshend.
== Liv og virke ==
=== Bakgrinn ===
Townshend studerte ved universitetet i Leiden i Nederland og ved University of Oxford. I Leiden knyttet han kontakter med en rekke britiske studenter som han senere i livet kunne dra veksler på, for eksempel William Dowdeswell, John Wilkes og Alexander Carlyle.
=== Karriere ===
Han ble i 1747 medlem av det britiske underhuset, der han snart tok regjeringens parti. Han fikk embeder, og ble i 1754 admiralitetslord, et verv han imidlertid tapte i 1755 etter et heftig angrep mot regjeringens politikk.På våren 1757 ble Townshend, etter at William Pitt var kommet til makten, medlem av Det kongelige råd, men gikk over – uten fast politisk holdning som han tilsynelatende var – etter Pitts fall til John Stuart, 3. jarl av Bute.
Townshend ble i 1761 statssekretær for krigsanliggender samt i februar 1763 statssekreterær för koloniene og president for Board of Trade. Han opptrådte nå som ivrig talsmann for det synspunkt at koloniene i Nord-Amerika skulle beskattes av Englands parlament og stå i største avhengighet av kongeamakten.Townshends forslag ble imidlertid forkastet, og han ble nødt til å fratre (mars 1763). Men han kom snart tilbake inn i kabinettet og drev igjennom med George Grenville dennes kjente dokumentavgift (1765), noe som ble innledningen til de forviklinger som kostet England dets amerikanske kolonier.
Townshend satt også i Rockinghams (1765-1766) og, som skattkammerkansler, i Chathams ministerier, og fikk under den sist nevntes alvorlige sykdomssvakhet stadig større innflytelse. Han ble regjeringens sterke mann, noe han stadig utnyttet på en måte som ettertiden har bedømt som skadelig for koloniene. Han fikk ry på seg som brillant og elokvent finanspolitiker, men også etterhvert som uten et godt utviklet politisk instinkt.Det var slik han som drev igjennom forordningen om importtoll på en mengde varer (glass, papir, te med mere) som koloniene i Amerika måtte innføre (1767), den lov som etterhvert, etter Townshends død, fremkalte de første voldsomhetene fra kolonienes side, fremst Boston Tea Party-hendelsen noen år senere.
Kort etter importtollen var vedtatt, døde Townshend uventet.
Townshend ble etterfulgt av Frederick North som skattkammerminister.
Townshend var en kvikk og effektfull debattant, men er blitt bedømt som manglende i konsekvens og skjønn.
== Referanser == | Charles Townshend (født 29. august 1725 i Raynham Hall i Norfolk, død 4. | 197,024 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Baby_I%E2%80%99m_a_Star | 2023-02-04 | Baby I’m a Star | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder', 'Kategori:Sanger fra 1984', 'Kategori:Tina Turner-sanger'] | Baby I'm a Star er en sang skrevet av Prince som ble spilt inn og gitt ut på albumet Purple Rain med Prince i 1985. Sangen ble også gitt ut på b-siden av singelen Take Me with U i 1985.
Tina Turner spilte inn sangen og ga den ut på samlealbumet All That Glitters i 2000. | Baby I'm a Star er en sang skrevet av Prince som ble spilt inn og gitt ut på albumet Purple Rain med Prince i 1985. Sangen ble også gitt ut på b-siden av singelen Take Me with U i 1985.
Tina Turner spilte inn sangen og ga den ut på samlealbumet All That Glitters i 2000. | Baby I'm a Star er en sang skrevet av Prince som ble spilt inn og gitt ut på albumet Purple Rain med Prince i 1985. Sangen ble også gitt ut på b-siden av singelen Take Me with U i 1985. | 197,025 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Let%E2%80%99s_Pretend_We%E2%80%99re_Married | 2023-02-04 | Let’s Pretend We’re Married | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sanger fra 1982', 'Kategori:Singler fra 1983', 'Kategori:Tina Turner-sanger'] | Let's Pretend We're Married er en sang skrevet av Prince som ble spilt inn og gitt ut på albumet 1999 med Prince i 1982. Sangen ble gitt ut på singel i 1983.Tina Turner spilte inn sangen live og ga den ut på b-siden av singelen I Can't Stand the Rain i 1984 og Show Some Respect i 1985.
| Let's Pretend We're Married er en sang skrevet av Prince som ble spilt inn og gitt ut på albumet 1999 med Prince i 1982. Sangen ble gitt ut på singel i 1983.Tina Turner spilte inn sangen live og ga den ut på b-siden av singelen I Can't Stand the Rain i 1984 og Show Some Respect i 1985.
== Referanser == | Let's Pretend We're Married er en sang skrevet av Prince som ble spilt inn og gitt ut på albumet 1999 med Prince i 1982. Sangen ble gitt ut på singel i 1983. | 197,026 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Norske_visemilj%C3%B8er | 2023-02-04 | Norske visemiljøer | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Visesang'] | Liste over tidligere og eksisterende viseklubber og -miljøer i Norge.
| Liste over tidligere og eksisterende viseklubber og -miljøer i Norge.
== Akershus ==
=== Asker ===
Fyrlykta, Erik Bye Visescene (2007 -)
=== Bærum ===
Viseklubben Hades (ca. 1970 - ??)
Bærum Viseklubb (5.5.2000 -)Frogn
Drøbak viseklubb (8.3.2017 - )
=== Rælingen ===
Rælingen Viseklubb (?? -)
=== Skedsmo ===
Skedsmo Viseklubb (1972 -)
=== Vestby ===
Soon Viseklubb (?? -)
=== Ullensaker ===
Vocus viseklubb (1952-)
== Aust-Agder ==
=== Arendal ===
Vise- og lyrikklubben Dikt og Toner (ca. 1970 - ??)
Viseklubben Oss (?? -)
=== Lillesand ===
Viktoria Viseklubb (?? -)
== Buskerud ==
=== Drammen ===
Capodasten (1967/68 - ??)
Drammen Viseklubb (2004 -)
=== Kongsberg ===
Fossesullen Viseklubb, Hvittingfoss (?? -)
Viseklubben Fjelljom (?? -)
== Finnmark ==
=== Alta ===
Galleri Alta (?? -)
Seniorsangerne/Alta gladsang (?? -)
=== Honningsvåg ===
Perleporten kulturhus (2012 -)
=== Kjøllefjord ===
Forum for scenekunst (2006 -)
=== Loppa ===
Dattera til Larsen (?? -)
== Hedmark ==
=== Hamar ===
Sanglaget (6.6.2007 -)
Tante Gerda Kulturkafé (?? -)
== Hordaland ==
=== Bergen ===
Askeladden Vise- og Lyrikklubb (september 1971 - juni 1986)
Bergen viseforum (etablert 2015)
Strilen artist- og Viseklub (Etablert 2014)
Stallens visevenner (Etablert 2015)
Dyvekes Viseklubb (etablert 2009)
== Møre og Romsdal ==
=== Ålesund ===
Ålesund viseklubb (2018 -)
=== Molde ===
Det viser seg
== Nordland ==
=== Alstahaug ===
Visegruppa Mannskapet (?? -)
=== Leirfjord ===
Leirfjord Visegruppe (?? -)
=== Narvik ===
Springflo (?? -)
=== Svolvær ===
Viseklubben Lovisa (1968 - ??)
=== Træna ===
Likholmen Musikkfront (?? -)
== Oppland ==
=== Gran ===
Vigga Vers- og Visevenner (1973 -)
=== Otta ===
Otta Jazz- og Viseforum (9. februar 2007 -)
=== Raufoss ===
Viseklubben Børre (15.5.1979 -)
== Oslo ==
Visens venner (1944 - 2007)
Skandinavisk viseklubb (ca. 1957 - ca. 1964)
Dolphins Viseklubb (12.3.1966 - 1970)
Vise 7 / Club 7 (1963 - 1985)
Visekuben / Bikuben Viseklubb (høsten 1969 - ??)
Oslo Viseklubb (1978 -)
Evert Taubes Venner (1981 -)
Nye Skalder (1994 -)
Josefine Visescene / Josefine Viseklubb (april 1995 -)
One from the Heart (våren 2000 -)
== Rogaland ==
=== Eigersund ===
Egersund Visefestival (1994 -)
=== Haugesund ===
Viseklubben Forum (1967 eller 1968 - ??)
=== Hå ===
Foreningen Ogna Scene (?? -)
=== Stavanger ===
Stavanger vise- og lyrikklubb (høsten 1969 - 1975)
Stavanger Vise & Lyrikklubb (?? -)
== Telemark ==
=== Bamble ===
Bamble Viseklubb (17.1.1975 - 2015)
=== Nome ===
Viser ved Kanalen (1997 -)
=== Notodden ===
Låvekoret (1997 -)
Notodden Visekor (?? -)
== Troms ==
=== Berg ===
Viseklubben Saga (våren 2013 -)
Foreninga Kulturslottet / Kråkeslottfestivalen (2004 -)
=== Karlsøy ===
Ungdomslaget Ulabrand (?? -)
=== Salangen ===
Viseklubben Baluba (23.5.2007 -)
=== Tromsø ===
Boknakaran (1992 -)
Viseklubben Spelt (2006 -)
== Trøndelag ==
=== Bjugn ===
Viseklubb Panta Rei (?? -)
=== Trondheim ===
Vise- og lyrikklubben Rubb og Stubb (1971 - ca. 1985)
Viseklubben Maja (2003 -)
== Vest-Agder ==
=== Mandal ===
Kulturfabrikken Mandal (?? -)
Mandal Visedager (?? -)
== Vestfold ==
=== Holmestrand ===
Lallahompen Viseklubb (?? -)
=== Horten ===
Horten Viser og Annet (HVA) (mars 2011 -)
=== Larvik ===
Stavern Vise versa (2005 -)
=== Sande ===
SandeXpressen (?? -)
=== Stokke ===
Stokke Da Capo Ensemble (?? -)
Vestfold Ukuleleklubb (23. september 2003 -)
=== Tønsberg ===
MuLi Scene for musikk og litteratur (?? -)
Tirsdagsklubben (?? -)
== Østfold ==
=== Eidsberg ===
Viseklubben Lars (1974 -)
=== Fredrikstad ===
Viseklubben Hartvig (1971 - ??)
=== Halden ===
Visegruppa 1881 (?? -)
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Liste over medlemslag og klubber i Norsk Viseforum (viser.no). | Liste over tidligere og eksisterende viseklubber og -miljøer i Norge. | 197,027 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Fidel_(navn) | 2023-02-04 | Fidel (navn) | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Mannsnavn'] | Fidel er et spansk mannsnavn, som brukes mest i enkelte land i Sør- og Mellom-Amerika. Den franske formen Fidèle (også skrevet Fidele) er vanlig i enkelte afrikanske land.
| Fidel er et spansk mannsnavn, som brukes mest i enkelte land i Sør- og Mellom-Amerika. Den franske formen Fidèle (også skrevet Fidele) er vanlig i enkelte afrikanske land.
== Etymologi ==
Fidel har opprinnelse i det latinske navnet Fidelis, som betyr «trofast».
Fidèle er en fransk og Fedele en italiensk form av navnet.
== Utbredelse ==
Fidel har kroatisk navnedag 24. april. Fidèle har fransk navnedag 24. april. Fidelis har navnedag 23. mars i Danmark og på Færøyene og 24. april i Polen og Litauen.
Tabellen nedenfor gir en detaljert oversikt over populariteten til mannsnavnet Fidel og varianter av dette i noen av de landene hvor statistikk er tilgjengelig.
== Kjente personer med navnet ==
Personene i listen er ordnet kronologisk etter fødselsår.
Fidel Castro (f. 1926), cubansk president
Fidel Nadal (f. 1965), argentinsk reggae-musiker
Fidel Martínez (f. 1990), ecuadoriansk fotballspiller
Fidele Lumeya, kongolesisk forfatter
Fedele Spadafora, amerikansk maler
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Behind the Name: Fidel
(en) Think Baby Names: Fidel | (Fidele) | 197,028 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Lofthusbautaen | 2023-02-04 | Lofthusbautaen | ['Kategori:1914 i Norge', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Byggverk i Lillesand', 'Kategori:Kulturminner i Lillesand', 'Kategori:Minnesmerker i Norge'] | Lofthusbautaen er et minnesmerke som ble reist av bønder fra Nedenes i 1914 til ære for bondeføreren Kristian Lofthus (1750-1797). Bautasteinen er av fjæregranitt og ble plassert på det man antok var tunet til Kristian Lofthus gård i Vestre Moland ved Lillesand.
| Lofthusbautaen er et minnesmerke som ble reist av bønder fra Nedenes i 1914 til ære for bondeføreren Kristian Lofthus (1750-1797). Bautasteinen er av fjæregranitt og ble plassert på det man antok var tunet til Kristian Lofthus gård i Vestre Moland ved Lillesand.
== Komiteen ==
En komitee bestående av T.A Birknes (ordfører i Vestre Moland), Noan Christian Gauslaa (ordfører i Lillesand), Nils Rosenberg (agent) og Henrik Gauslaa (komiteens formann) hadde i oppgave å samle inn penger til steinen.
== Avdukning ==
Steinen ble avduket 12. juli 1914 av stortingspresident Jørgen Løvland. Løvland hadde også bidratt økonomisk til steinen.
== Referanser == | thumb|Lofthusbautaen | 197,029 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Den_Norske_Turistforening | 2023-02-04 | Den Norske Turistforening | ['Kategori:1868 i Norge', 'Kategori:Artikler hvor medlemskap hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Den Norske Turistforening', 'Kategori:Fotturisme', 'Kategori:Organisasjoner etablert i 1868', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Den Norske Turistforening (DNT) er Norges største friluftsorganisasjon. Foreningen ble stiftet 21. januar 1868 etter initiativ fra konsul Thomas Johannessen Heftye og kaptein Hans Hagerup Krag. I begynnelsen ble foreningen ledet av nevnte Heftye (formann) og Krag, samt oberst Fredrik Næser, professor Halvor Rasch, og assessor W. Erichsen. Foreningens formål var «at lette og udvikle Turistlivet her i Landet». Den første medlemsforeningen ble Oslo og omland (1868). I 2022 hadde foreningen ifølge egne opplysninger over 300 000 medlemmer. DNT som organisasjon hverken eier eller driver noen turisthytte i Norge og arrangerer heller ingen turer eller kurs, denne aktiviteten er med få unntak tillagt medlemsforeningene.
I 2018 ble Per Hanasand ny styreleder for DNT. Hanasand overtok vervet etter Berit Kjøll. Dag Terje Klarp Solvang er generalsekretær fra 1. oktober 2018.
| Den Norske Turistforening (DNT) er Norges største friluftsorganisasjon. Foreningen ble stiftet 21. januar 1868 etter initiativ fra konsul Thomas Johannessen Heftye og kaptein Hans Hagerup Krag. I begynnelsen ble foreningen ledet av nevnte Heftye (formann) og Krag, samt oberst Fredrik Næser, professor Halvor Rasch, og assessor W. Erichsen. Foreningens formål var «at lette og udvikle Turistlivet her i Landet». Den første medlemsforeningen ble Oslo og omland (1868). I 2022 hadde foreningen ifølge egne opplysninger over 300 000 medlemmer. DNT som organisasjon hverken eier eller driver noen turisthytte i Norge og arrangerer heller ingen turer eller kurs, denne aktiviteten er med få unntak tillagt medlemsforeningene.
I 2018 ble Per Hanasand ny styreleder for DNT. Hanasand overtok vervet etter Berit Kjøll. Dag Terje Klarp Solvang er generalsekretær fra 1. oktober 2018.
== Historie ==
DNT var opprinnelig en av flere turistforeninger i Norge. Etter at DNT var stiftet i 1868 ble det også satt i gang flere lokale turistforeninger uten noe formelt samarbeid med DNT. DNT var den store, dominerende foreningen og fikk statsstøtte for støttetiltak i regi av de andre foreningene. DNT inngikk fra 1927 «gjensidighetsavtaler» (gjensidige medlemsrettigheter på hyttene) med større foreninger som Trondhjems Turistforening, og etterhvert samarbeidsavtaler med mindre foreninger blant annet Ålesund-Sunnmøre Turistforening. Medlemmer av foreninger med gjensidighetsavtaler hadde likevel ikke rettigheter på hyttene til foreninger med samarbeidsavtaler. Fra 1948 ble det holdt felles landsmøte og i 1979 ble Norske Turistforeningers Forbund (NTF) stiftet blant annet på bakgrunn av krav fra myndighetene om en landsforening for å oppnå statstilskudd. NTF hadde et sekretariat på 3 personer i samme lokaler som DNT. Ved sammenslåing med Norske Turistforeningers Forbund 1. juli 1988 ble DNT en landsforening. I Trøndelag var det merkbar motstand mot den nye organiseringen og Trondhjems turistforening var den siste som vedtok å melde seg inn. I 1985 hadde Oslo og omegn turistforening 1500 medlemmer og DNT hadde 35 000 i samme geografiske område. I 1995 var det 72 000 direktemedlemmer i DNT (de fleste i Oslo og Akershus, men også vel 10 000 i utlandet), og 110 000 medlemmer i enkeltforeningene. I 1998 ble DNT omgjort til et rent forbund uten individuelle medlemmer og uten drift av hytter og rutenett. De tidligere direkte medlemmene i DNT ble i 1988 overført til nærmeste lokallag, de fleste til Oslo og omegn turistforening.
== Turisthytter ==
Medlemsforeningene eier i 2014 mer enn 500 turisthytter over det meste av landet. I tilknytning til disse vedlikeholder medlemsforeningene og hyttebestyrerne et stort nettverk av merkede stier mellom og rundt hyttene. Sommerstiene utgjør tilsammen om lag 20 000 kilometer, og vinterstid vedlikeholdes rundt 7 000 kilometer med "kvisteløyper".
Første hytte var Krokan turisthytte på Rjukan (1868), etterfulgt av Tvindehaugen (1870), Memurubu og Gjendebu (1872).
Turistforeningen opprettet tidlig en ordning med patentførere for å lede turister gjennom vanskelige områder blant annet i Jotunheimen og Jostedalsbreen.
=== DNT-nøkkel ===
DNT-nøkkel er en standard nøkkel til turistforeningshytter eid eller drevet av medlemsorganisasjoner av Den Norske Turistforening. Mange av de selv- og ubetjente hyttene i Norge er låst, dette gjelder særlig hytter som ligger lett tilgjengelig for allmennheten.
Nøkkelen er forbeholdt medlemmer i turistforeningen og kan skaffes (mot depositum kr 100) hos de lokale foreningene, på betjente hytter og hos noen av DNTs representanter.
== Spesialiseringer ==
Barnas Turlag ble etablert i 1999 for barn opp til 12 år. Ungdom fra 13 år til og med 26 år organiseres under «DNT ung». I tillegg finnes gruppen «DNT fjellsport» som hovedsakelig driver med fjellklatring og brevandring. Et samarbeid med skolene gjøres gjennom tiltaket «DNT i skolen». Foreningene arrangerer årlig flere tusen turer og kurs både i Norge og utenlands. Sammen med magasinet Fri Flyt arrangerer DNT den årlige Fjellfilmfestivalen.
== Medlemsforeninger ==
DNT ble på slutten av 1980-tallet omorganisert til en overbygning for medlemsforeninger rundt i landet. Denne prosessen var ikke helt smertefri, i og med at de fem «samarbeidsavtaleforeningene» (Drammen og Oplands TF (nå DNT Drammen og Omegn), Kristiansand og Opplands TF, Kristiansund og Nordmøre TF, Trondhjems TF og Stavanger TF) var selvstendige organisasjoner sidestilt med «gamle DNT» (samarbeidsavtalen sikret gjensidige medlemsrettigheter), mens de øvrige foreningene var underlagt DNT. I dag er DNT en landsforening som i hovedsak beskjeftiger seg med saker som er felles for foreningene, mens medlemsforeningene tar seg av praktisk drift i sine respektive områder. Den klart største medlemsforeningen er DNT Oslo og omegn, som overtok hytte- og rutenettet til «gamle DNT»,DNT merker løypene med røde T-er på varder og trestammer.
De 57 medlemsforeningene med lokallag er:
=== A ===
Alta og Omegn Turlag
Aust-Agder Turistforening
Havrefjell Turlag
Tvedestrand og Vegårshei turlag
=== B ===
Bergen og Hordaland Turlag
Askøy Turlag
Austevoll Turlag
Bømlo Turlag
Fjell Turlag
Fusa Turlag
Kvam Turlag
Kvinnherad Turlag
Nordhordland Turlag
Odda/Ullensvang Turlag
Os Turlag
Stord-Fitjar Turlag
Sund Turlag
Bodø og Omegns Turistforening
Beiarn Turlag
Gildeskål Turlag
Meløy Turlag
Radøy Turlag
Saltdal Turlag
Brurskanken Turlag
Brønnøysund Turlag
=== D ===
DNT Drammen og Omegn
Hemsedal Turlag
DNT Finnskogen og Omegn
DNT Gjøvik og Omegn
DNT Gudbrandsdalen
DNT Hadeland - tidligere Hadeland Turlag er medlemsforening for Gran og Lunner, stiftet i mars 2000.
DNT Horten
DNT Indre Østfold
DNT Lillehammer
DNT Nedre Glomma
DNT Nord-Østerdal
DNT Odal
DNT Oslo og Omegn
Asker Turlag
Bærum Turlag
Eidsvoll Turlag
DNT Ringerike
DNT Sør
DNT Telemark (tidligere Telemark Turistforening)
Skien Turlag
Barnas Turlag Skien
Seniorgruppa Skien Turlag
Lavterskelturer med Skien Turlag
Gautefall Turlag
Barnas Turlag Gautefall
DNT ung Gautefall
DNT senior Gautefall
Bamble Turlag
Barnas Turlag Bamble
Aktiv i 100 Bamble
Kragerø Turlag
Barnas Turlag Kragerø
Siljan Turlag
Barnas Turlag Siljan
Vinje Turlag
Barnas Turlag Vinje
Seljord Turlag
Barnas Turlag Seljord
Kviteseid Turlag
Barnas Turlag Kviteseid
Tinn og Rjukan Turlag
Barnas Turlag Tinn
Barnas Turlag Porsgrunn
Barnas Turlag Bø
Barnas Turlag Nome
DNT ung Telemark
Klart det går
Alt Håp er UTE
På nye stier
DNT fjellsport Telemark
Til Topps Telemark
DNT Vansjø
=== E ===
Engerdal og Trysil Turlag
=== F ===
Flekkefjord og Oplands Turistforening
=== H ===
Hamar og Hedemarken Turistforening
DNT Elverum
Hammerfest og Omegn Turlag
Harstad Turlag
Haugesund Turistforening
Etne Turlag
Sauda Turlag
Hemnes Turistforening
Holmestrand og Omegn Turistforening
=== K ===
Kautokeino Turlag
Kongsberg og Omegns Turistforening
Kristiansund og Nordmøre Turistforening
=== L ===
Larvik og Omegns Turistforening
Lofoten Turlag
=== M ===
Molde og Romsdals Turistforening
=== N ===
Narvik og Omegn Turistforening
Nord-Salten Turlag
Nord-Trøndelag Turistforening
Nordkapp og Omegn Turlag
Notodden Turlag
=== R ===
Rana Turistforening
Træna Turlag
Rena og Omegn Turistforening
=== S ===
Sandefjord og Oplands Turistforening
Sandnessjøen og Omegn Turistforening
Sogn og Fjordane Turlag
Aurland Turlag
Balestrand og Høyanger Turlag
Flora Turlag
Indre Nordfjord Turlag
Indre Sunnfjord Turlag
Keipen Turlag
Luster Turlag
Lærdal Turlag
Midtre Nordfjord Turlag
Sogndal Turlag
Vik Turlag
Ytre Nordfjord Turlag
Ytre Sogn Turlag
Årdal Turlag
Stavanger Turistforening
Sulitjelma og Omegn Turistforening
Sør-Varanger og Omegn Turistforening
=== T ===
Tistedalen Friluftslag
Troms Turlag
Balsfjord Turlag
Nord-Troms Turlag
Senja Turlag
Trondhjems Turistforening
Tønsberg og Omegn Turistforening
=== V ===
Varangerhalvøya Turlag
Vesterålen Turlag
Voss Utferdslag
=== Å ===
Ålesund–Sunnmøre Turistforening
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Offisielt nettsted
(en) Den Norske Turistforening – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
Værvarsel for turisthyttene (yr.no) Arkivert 9. august 2007 hos Wayback Machine. | Aust-Agder Turistforening er en av Den Norske Turistforenings medlemsorganisasjoner. Foreningen ble stiftet som Arendal og Oppland Turistforening 22. | 197,030 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Helen_%26_Hard | 2023-02-04 | Helen & Hard | ['Kategori:Arkitektur i 1996', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Norske arkitektfirmaer', 'Kategori:Næringsliv i Stavanger', 'Kategori:Selskaper etablert i 1996'] | Helen & Hard er et norsk arkitektkontor etablert i Stavanger i 1996 av Siv Helene Stangeland og Reinhard Kropf. Pr 2014 har de også en avdeling i Oslo.
Firmaet er kjent for prosjekt som Vennesla bibliotek og kulturhus, Preikestolen fjellstue, I-park, opplevelsessenter for Fløibanen, Flekkefjord kulturhus og den norske paviljongen på Expo 2010.De har mottatt Statens byggeskikkpris 2009 og 2012, Treprisen i 2013, Jacobprisen 2013 og Stavanger Aftenblads kulturpris i 2022. De var også nominert til Mies van der Rohe-prisen i 2013.
| Helen & Hard er et norsk arkitektkontor etablert i Stavanger i 1996 av Siv Helene Stangeland og Reinhard Kropf. Pr 2014 har de også en avdeling i Oslo.
Firmaet er kjent for prosjekt som Vennesla bibliotek og kulturhus, Preikestolen fjellstue, I-park, opplevelsessenter for Fløibanen, Flekkefjord kulturhus og den norske paviljongen på Expo 2010.De har mottatt Statens byggeskikkpris 2009 og 2012, Treprisen i 2013, Jacobprisen 2013 og Stavanger Aftenblads kulturpris i 2022. De var også nominert til Mies van der Rohe-prisen i 2013.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Helen & Hard – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | Helen & Hard er et norsk arkitektkontor etablert i Stavanger i 1996 av Siv Helene Stangeland og Reinhard Kropf. Pr 2014 har de også en avdeling i Oslo. | 197,031 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Kenya | 2023-02-04 | Kenya | ['Kategori:0°N', 'Kategori:37°Ø', 'Kategori:Artikler hvor bilde mangler på Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler med koordinater', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Den afrikanske unions medlemsland', 'Kategori:Kenya', 'Kategori:Samveldet av nasjoner', 'Kategori:Sider med duplikatargumenter i malkall', 'Kategori:Sider med kildemaler hvor fornavn er angitt og ikke etternavn', 'Kategori:Sider med kildemaler som inneholder rene URLer', 'Kategori:Sider med kildemaler som mangler tittel', 'Kategori:Stater og territorier etablert i 1963'] | For fornavnet, se Kenya (navn)Republikken Kenya er et land ved ekvator i Øst-Afrika. En stor del av landet var britisk koloni fram til 1963 under navnet Britisk Øst-Afrika. Det grenser mot Tanzania i sør, Uganda i vest, Sør-Sudan i nordvest, Etiopia i nord, Somalia i nordøst og Indiahavet i sørøst.
Viktige importvarer er olje, jern, plast og maskiner. Viktige eksportvarer er kaffe, frukt, te og sement. De viktigste handelspartnerne er USA, Storbritannia, Tyskland, Japan og Uganda.
Kenya har et rikt dyreliv og en fantastisk natur, noe som har gjort at landet har utviklet seg som et turistmål.
Hovedstaden er Nairobi.
| For fornavnet, se Kenya (navn)Republikken Kenya er et land ved ekvator i Øst-Afrika. En stor del av landet var britisk koloni fram til 1963 under navnet Britisk Øst-Afrika. Det grenser mot Tanzania i sør, Uganda i vest, Sør-Sudan i nordvest, Etiopia i nord, Somalia i nordøst og Indiahavet i sørøst.
Viktige importvarer er olje, jern, plast og maskiner. Viktige eksportvarer er kaffe, frukt, te og sement. De viktigste handelspartnerne er USA, Storbritannia, Tyskland, Japan og Uganda.
Kenya har et rikt dyreliv og en fantastisk natur, noe som har gjort at landet har utviklet seg som et turistmål.
Hovedstaden er Nairobi.
== Geografi og klima ==
Med sine 580 367 km² er Kenya er verdens førtisyvende største land (etter Madagaskar). Landet ligger mellom lengdegradene 5 ° N og 5 ° S, og breddegradene 34 ° og 42 ° Ø. I øst grenser Kenya til Indiahavet, og strekker seg vestover opp mot det sentrale høylandet. Dette høylandet er gjennomskåret fra nord til sør av Riftdalen. Øst for denne forsenkningen finnes rike jordbruksområder. Det sentrale høylandet huser også Kenyas høyeste punkt, Mount Kenya, på 5199 moh. Dette er også Afrikas nest høyeste punkt etter Kilimanjaro med sine 5895 moh.
Klimaet i Kenya varierer fra tropisk langs kysten til temperert i innlandet. Nordlige og nordøstlige områder har et mer tørt klima. Kenya er solrikt hele året. Det er vanligvis kjølig om natten og tidlig på morgenen ved høyereliggende områder. Landet har grovt sett to regntider. Den lengste oppstår i mars / april og varer til mai / juni. Den korte varer fra oktober til november / desember. I regntiden regner det ofte tett, og nedbøren faller gjerne på ettermiddags- og kveldstid. Temperaturen holder seg høy også gjennom disse månedene.
Den varmeste perioden er februar og mars, og den kaldeste er i juli og august.
== Demografi og etnisitet ==
Kenyas befolkning på 40 046 556 (2012) mennesker vokser meget raskt, og består av en rekke ulike folkegrupper og språk. Som hovedspråkgruppe er bantuene mest tallrike, som i det meste av Øst- og Sør-Afrika.
Den største språkgruppen er bantu-gruppen kikuyu/meru/embu, som utgjør 28 % av befolkningen. Deretter følger luhya (12 %), luo (11 %), kalenjin-språklige grupper (8 %), kamba (8 %), kisii (5 %) og maasai/samburu i sør (2,7 %) og turkana (2,5 %). Ulike fjell-stammer utgjør i alt 10 % (Kilde: Economist, 3. november 2007). I tillegg bor det anslagsvis 67 000 (2 %) hvite i Kenya, Ifølge BBC var det i 2006 rundt 32 000 britiske statsborgere som bodde i Kenya, uavhengig av deres etniske tilknytning.
=== Religion ===
Flesteparten av kenyanerne regner seg som kristne (83 %), hvorav 47,7 % er protestanter og 23,5 % katolikker etter latinsk ritus. Den presbyterianske kirke i Øst-Afrika har 3 millioner tilhørige i Kenya og nabolandene. Det finnes noen mindre konservative reformerte kirker. 621 200 av kenyanerne bekjenner seg til ortodoks kristendom. Kenya er det landet i verden med flest kvekere, med rundt 133 000 medlemmer.Utenom kristendom finnes nevneverdige minoriteter (11,2 % er muslimer, 2,4 % irreligiøse, naturreligioner 1,7 %). Seksti prosent av muslimene bor i Kenyas kystregioner, hvor de utgjør 50 % av den totale befolkningen. 4 % av muslimene er ahmadiyya, 8 % er sjiaislam og 8 % tilhører ingen bestemt retning. 73 % er sunnimuslimer. Områdene i vest er hovedsakelig kristne. 10 % av landets muslimer befinner seg i de nordøstlige områdene, der de utgjør majoriteten. I tillegg finnes rundt 300 000 hinduer, flesteparten med indisk opphav.
== Historie ==
Kusjittisktalende folk fra det nordlige Afrika innvandret til området som nå utgjør Kenya omkring 2000 år før Kristus. Det første århundret i vår tidsregning begynte arabiske handelsmenn å frekventere den kenyanske kyststrekningen. Etter hvert begynte arabiske og persiske bosetninger å spre seg langs kysten. I løpet av det første årtusenet etter Kristus begynte dessuten bantuer og nilotiske folkeslag å innvandre, og de førstnevnte utgjør nå tre fjerdedeler av Kenyas befolkning.
I århundrene før den europeiske koloniseringen utgjorde kystområdene en del av en østafrikansk region som handlet med den arabiske verden og India. Slavehandel og handel med elfenben var viktige deler av denne handelen. Det var i denne sammenheng swahili-språket utviklet seg som et lingua franca for handel mellom ulike folkeslag.
Portugiserne var de første europeerne som utforsket deler av det som skulle bli Kenya. Portugiserne kontrollerte etter hvert kyststripen fra Malindi til Mombasa, men ble etter hvert stadig utfordret av andre makter, blant annet Oman, som innen 1730 klarte å jage vekk portugiserne fra den kenyanske og tanzanianske kyststrekningen. I likhet med portugiserne klarte imidlertid heller ikke omanerne å legge under seg de indre deler av Kenya.
Utover 1800-tallet ble imidlertid også omanerne trengt tilbake og britene tok over kontrollen over området. Kenya kom under britisk kolonistyre i 1895 og ble en del av Britisk Østafrika. Da jernbanen til Victoriasjøen sto ferdig i 1902, ble det besluttet at europeiske nybyggere («settlere») skulle flytte inn, ikke minst etter inspirasjon fra Rhodesia og Sør-Afrika. I årene forut for dette, under byggingen av jernbanen, var det en omfattende innvandring av indere som utgjorde hoveddelen av fagarbeiderne under byggingen.
I løpet av begynnelsen av 1900-tallet ble det indre, sentrale høylandet bosatt av briter og andre europeiske farmere, som ble rike på å dyrke kaffe og te. I løpet av 1930-tallet bodde omtrent 30 000 hvite settlere i området. Fra før av var landet bosatt av mer enn en million av kikuyustammen.
=== Opprør mot kolonimakten ===
Fra oktober 1952 til desember 1959 var Kenya under unntakstilstand på grunn av Mau Mau-opprøret mot det britiske styret. Tross at dette opprøret ble slått ned, ble Kenya endelig selvstendig den 12. desember 1963.
=== Selvstendighet ===
Året (i 1964) etter ble landet republikk, med Jomo Kenyatta som første president, og Kenya African National Union (KANU) ble Kenyas dominerende politiske parti. Kenyatta ledet landet til han døde i 1978, da presidentposten ble overtatt av Daniel Arap Moi.
=== Daniel Arab Mois regime ===
I 1982 ble det regjerende KANU det eneste lovlige partiet. Forsøkene på å danne en opposisjon til Moi fortsatte imidlertid gjennom 80-tallet, og utfordrerne fikk vind i seilene på grunn av landets økonomiske krise. Voldelig uro preget begynnelsen av 90-tallet, og opposisjonen anklaget regjeringen for korrupsjon. I kjølvannet av urolighetene ble det dannet et opposisjonsparti, Forum for the Restoration of Democracy (FORD), tross forbudet mot opposisjonspartier. Utenlandske regjeringer som bidro med finansiell hjelp til Kenya krevde politiske reformer, og i desember ga Moi etter for kravet om å godta opposisjonspartier. I januar 1992 ble enda et opposisjonsparti, Democratic party (DP) dannet. Forut for valget i desember 1992 ble FORD splittet i FORD-Kenya, FORD-Asili og National Democratic Party (NPD). Denne oppsplittingen førte til at Moi vant valget, selv om KANU bare fikk 30 prosent av stemmene, mot opposisjonens 70 prosent. KANU endte med 93 seter i parlamentet mot FORD-Kenyas 31, Ford-Asilis 29 og DPs 23. Partiene har hovedsakelig blitt oppdelt langs etniske skillelinjer, da størstedelen av lederskapet og medlemsmassen har kommet fra en eller to etniske grupper. Personligheter og individuelle ambisjoner, snarere enn ideologi, har vært avgjørende. Snarere enn å gå sammen i en enhetlig opposisjon var ulike opposisjonsledere opptatt av selv å skaffe seg makt. Disse indre motsetningene ble utnyttet av Moi og KANU. Mois aksept av flertallsstyre var i stor grad taktisk bestemt, som en nødvendighet for å tilfredsstille økonomiske donorer. Tross disse innrømmelsene fortsatte trakasseringen og bestikkelsene av opposisjonen. KANU tok i bruk statlige midler for å svekke og splitte opposisjonen. Infiltrasjoner har blitt brukt for å skape destabilisering av de nye partiene og misnøye blant deres støttespillere. I tillegg var det både i 1992 og 1997 restriksjoner på opposisjonsledernes bevegelsesfrihet, slik at de ikke fikk oppsøkt alle deler av landet.
I perioden mellom valgene i 1992 og 1997 fortsatte opposisjonen å være preget av etniske skillelinjer. I mangel på en enhetlig opposisjon, ble det organisert en konfrontasjon med Moi-regimet fra sivilsamfunnets organisasjoner, under ledelse av Citizens Coalition for Constitutional Change (CCCC/”4Cs”). Kravet var konstitusjonelle endringer. Den 7. juli 1997 ble det organisert en demonstrasjon i Uhuru Park i Nairobi, tross et forbud mot dette fra regimets side. Demonstrasjonen ble slått ned med bruk av tåregass og vold. Det hele ble kringkastet på CNN, noe som medførte uønsket publisitet for regimet. Mellom 20 og 25 personer døde i Nairobi og under andre demonstrasjoner landet rundt.
Denne utviklingen førte Moi-regimet og KANU på defensiven for første gang siden legaliseringen av opposisjonen i 1991 og regimet måtte gi etter for kravene om enkelte konstitusjonelle endringer forut for 1997-valget. Disse var imidlertid av nokså begrenset karakter. Fundamentale spørsmål, som presidentens makt, overføring av makt til lokale og regionale styresmakter og endringer i valgsystemet måtte vente til etter valget.
Moi og KANU vant også denne gang valget. Kravene om konstitusjonelle forandringer fortsatte imidlertid, og Moi ble presset til å opprette en kommisjon for å se på muligheten til en revisjon av grunnloven. Kommisjonen foreslo en kraftig reduksjon i presidentens makt, kombinert med en styrking av andre statsorganer, særlig parlamentet. Håpet var at dette skulle føre til et mer genuint demokrati. Moi-regimet var imidlertid ikke villig til å gi etter for kravene. Opposisjonen utsatte regimet for kraftig press, noe som imidlertid førte til at presidenten oppløste parlamentet i oktober 2002. Denne gangen var imidlertid viljen innad i opposisjonen til å stå samlet forut for nyvalget større enn tidligere, noe som resulterte i dannelsen av den såkalte National Rainbow Coalition (NaRC). Koalisjonen overrasket utenlandske observatører med å overleve fastsettelsen av en felles presidentkandidat, noe som hadde bidratt til å sprenge tidligere forsøk på en samlet opposisjon. Mwai Kibaki ble koalisjonens kandidat mot KANUs, Uhuru Kenyatta, sønn av Jomo Kenyatta, som tok over etter at Moi måtte trekke seg grunnet begrensninger i antall ganger en president kunne bli gjenvalgt. Valget, som ble vunnet av Kibaki og NaRC, ble av både internasjonale og lokale observatører betegnet som fritt og rettferdig.
=== Presidentvalget i 2007 ===
Presidentvalget i 2007 ble gjennomført som del av det generelle valget til ny nasjonalforsamling i Kenya 27. desember 2007. Valget på nasjonalforsamling ble holdt samme dag. Sittende president Mwai Kibaki ble erklært som vinner og tatt i ed 30. desember 2007, trass i påstander fra opposisjonsleder Raila Odinga om han vant valget, og påstander om valgfusk fra Kibaki, som i sin tur ledet til omfattende voldelige protester.Opptøyer brøt ut over hele Kenya 30. desember etter at Mwai Kibaki ble erklært som vinner av presidentvalget etter et omstridt valgresultat. Opposisjonstilhengere, hovedsakelig støttespillere av Raila Odinga, var sinte ettersom Mwai Kibaki ble gjenvalgt som president, og gikk ut i opptøyer. Opptøyene resulterte i mellom 800 og 1500 drepte, og 180 000–260 000 mennesker ble drevet på flukt. Kofi Annan ankom landet rundt en måned etter valget, og lyktes i å fremforhandle grunnlaget for en felles politisk plattform. Den 12. april ble Kibaki og Odinga enige om utnevnelsen av en koalisjonsregjering, ledet av Odinga som statsminister.
=== Presidentvalget 2017 ===
Uhurue Kenyatta vant valget i 2013. Presidentvalget i 2017 sto mellom Kenyatte og hans rival, opposisjonsleder Raila Odinga. Odinga protesterte mot gjennomføringen av valget 8. august. Ifølge opptellingen vant sittende president Uhuru Kenyatta med knapp margin (54 % av stemmene) over Odinga. Høyesterett annullerte valgresultatet og avgjorde deretter at det må holdes nytt valg fordi det opprinnelige ifølge domstolen var uregelemessigheter ved gjennomføringen. Domstolen kritiserte valgkommisjonen og ikke Kenyatta eller hans parti. Nytt valg må holdes innen 60 dager ifølge dommen. Ifølge Washington Post viser beslutningen at rettsvesen blir mer uavhengig. Dette skal være første gangen at en høyesterett har overprøvd valget av en president i Afrika. Valget ble gjennomført elektronisk for første gang og Odinga mente systemet var hacket og at det var andre uregelmessigheter. Ni dager før valget ble Chris Msando, ansvarlig for den elektroniske gjennomføringen av valget, funnet drept med spor av tortur. Odinga trakk seg i oktober fra nyvalget. Ved nyvalg 26. oktober vant Kenyatta og landets høyesterett avviste klagen fra Odingas tilhengere.
== Politikk ==
Kenya er et representativt demokrati med presidentstyre. Presidenten er dermed både statsoverhode og regjeringssjef. Mens regjeringen har den utøvende makt, så er den lovgivende makt lagt til både regjeringen og nasjonalforsamlingen. Den dømmende makt er imidlertid uavhengig av både regjeringen og nasjonalforsamlingen.
=== Menneskerettigheter ===
Kenya har fengselsstraff inntil 14 år for homofili.
=== Administrativ inndeling ===
Med den nye grunnloven som gjelder fra 2013, er Kenya delt opp i 47 fylker (counties).
Kenya var inntil 2013 oppdelt i åtte provinser (mkoa):
Sentralprovinsen
Kystprovinsen
Østprovinsen
Nairobi
Nordøst-provinsen
Nyanzaprovinsen
Rift Valley
VestprovinsenDisse var igjen delt inn i 71 distrikter (wilaya).
== Økonomi ==
Til tross for vestlige giveres skepsis med regjeringen har den kenyanske økonomien vist fremgang. Dette gjenspeiles i høyere utdanning, jevn utvikling innen telekommunikasjon og effektiv innsats for å redusere virkningen av tørke innen landbruket. Spesielt har den økonomisk viktige te-industrien hatt nytte av dette. Kenyas økonomi økte med 7 % i 2007, og utenlandsgjelden er redusert vesentlig.Øst- og Sentral-Afrikas største økonomi har hatt en betydelig vekst innen tjenesteytende sektor, som utgjør 62 prosent av BNP, hjulpet frem av rask vekst innen telekommunikasjon og finansielle tjenester. Landbrukssektoren bidrar til 22 prosent av BNP og sysselsetter hele 75 prosent av arbeidsstyrken, noe som er et typisk trekk for underutviklede økonomier hvor matmangel forekommer. En betydelig del av befolkningen sulter regelmessig og er sterkt avhengig av matvarehjelp. Industri og produksjon er den minste sektoren og står for 16 prosent av BNP.
Kenya har tradisjonelt vært et liberalt marked uten nevneverdig statlig innflytelse. Nyere lovgivning gir imidlertid regjeringen anledning til å regulere prisen på essensielle varer som maismel, parafin og matolje. Privatisering av statlige selskaper som det tidligere kenyanske postvesenet har ført til opprettelse av flere private selskaper, inkludert et av Øst-Afrikas mest lønnsomme selskap, Safaricom.
I mai 2011 ble det forventet en positiv utvikling på 4-5 prosent av BNP, i det alt vesentlige på grunn av jevn økning i turisme, telekommunikasjon, transport, konstruksjon og økninger i landbruket. Verdensbanken forutsa en økning på 4 prosent i 2010 og inntil 4,9 prosent i 2011. Veksten for 2012 er anslått til 5 prosent.I mars 1996 re-etablerte presidentene i Kenya, Tanzania og Uganda Det østafrikanske fellesskap (EAC). EACs mål omfatter harmonisering av tariffer og regler, fri bevegelse av mennesker, og forbedring av den regionale infrastrukturen. I mars 2004 signerte de tre østafrikanske landene en tollunionsavtale.
Kenya rangerer dårlig på Transparency Internationals korrupsjonssindeks.Kenya er Øst- og Sentral-Afrikas knutepunkt for finansielle tjenester. Nairobi Securities Exchange (NSE) er rangert på en tredjeplass i Afrika.Det kenyanske banksystemet er overvåket av Central Bank of Kenya (CBK). Systemet er sammensatt av forretningsbanker, kredittforetak, sparebanker og en rekke utenlandske vekslingskontor.50 prosent av befolkningen lever under fattigdomsgrensen på én dollar om dagen (IMF) (2008).
=== Energi ===
Det meste av Kenyas elektrisitetsforsyning kommer fra vannkraftverk ved dammer langs øvre Tanaelven, samt Turkwel Gorge Dammen i vest. Den øvrige energien kommer fra et Oljekraftverk ved Rabai nær Mombasa samt fra enkelte Geotermisk energiverk ved Olkaria nær Nairobi. Det importeres også elektrisitet fra Uganda. Kenyas egen produksjon utgjorde i perioden 2001 til 2003 1142 megawatt. Den statseide Kenya Electricity Generating Company (KenGen) ble i 1997 etablert under navnet Kenya Power Company, og håndterer produksjonen av elektrisitet. Kenya Power and Lighting Company (KPLC) er et børsnotert, privatisert selskap, og håndterer overføring og distribusjon. Tørke og redusert vannføring forårsaker jevnlig nedsatt elektrisitetsproduksjon og mangel på elektrisitet. Det foreligger også planer om å bygge et atomkraftverk innen 2017 .
Oljeboring har pågått periodisk i flere tiår. Det er bekreftet funn av olje, men utvinning har ikke startet. Kenya importerer derfor alle råstoffer til petroleumsprodukter, og importen utgjør mellom 20 og 25 prosent av importkostnadene. Det er imidlertid gjort funn i Uganda og Tanzania som indikerer at det kan finnes forekomster også i Kenya. Landet har til nå hatt strategiske oljelagre for kun 21 dager, men det er planlagt å bygge og ta i bruk anlegg som vil sikre tilgjengeligheten i tre måneder. Disse anleggene er planlagt flere steder, og skal være tilgjengelige fra og med 2014.
=== Landbruk ===
Landbruk står for den nest største inntektsposten i Kenyas bruttonasjonalprodukt (BNP) etter tjenesteytende sektor. I 2005 sto jordbruk og fiske for 24 prosent av BNP, samt for 18 prosent av sysselsettingen og 50 prosent av landets eksportinntekter. Innen jordbruk er dyrking av te, råvarer til hagebruk og kaffe det som bidrar mest. Kaffe og råvarer til hagebruk er ansett som de viktigste satsingsområdene. I det mer fruktbare høylandet dyrkes det en rekke arter, inkludert te, kaffe, sisal, pyrethrum, mais og hvete. Hold av bufe forekommer først og fremst i de halvtørre savanneområdene nedenfor høylandet, mens de mer lavtliggende områdene domineres av kokosnøtter, ananas, cashewnøtter, bomull, sukkerrør, sisal og mais.
Landet har dessverre ikke tilstrekkelig effektivitet innen landbruk og infrastruktur til at det kan garanteres mat til alle. Dette kombinert med at 53 prosent av befolkningen lever under fattigdomsgrensen gjør at en betydelig del av befolkningen sulter regelmessig og er avhengig av matvarehjelp. Spesielt gjør dette seg gjeldende i mer avsidesliggende områder, da dårlige veier, utilstrekkelig jernbanenett og kostbar flytransport isolerer store deler av de tørre og halvtørre områdene. Samtidig må matvareprodusenter i andre regioner dumpe mat fordi de ikke har tilgang til markeder andre steder i landet.
=== Industri og produksjon ===
Selv om Kenya er det mest industrielt utviklede landet i Øst-Afrika, står ikke industrien for mer enn 14 prosent av bruttonasjonalproduktet (BNP). Den industrielle aktiviteten er primært lokalisert rundt de tre største byene Nairobi, Mombasa og Kisumu. Foredling av mais og sukkerrør, ølbrygging er dominerende sammen med produksjon av forbruksvarer. I løpet av de siste årene har også sementindustrien vært økende, og har etter hvert fått en mer viktig rolle i kenyansk økonomi. Kenya har også et oljeraffineri som i hovedsak forsyner hjemmemarkedet med petroleumsprodukter. Produksjonen har frem til nå vært basert på importert olje, men oljeleting er også igangsatt lokalt. Industriell vekst i Kenya er til dels basert på støtte fra industriland, men også innføring av skattetiltak gunstige for industrien må antas å ha en betydning for den industrielle veksten.
=== Transport ===
To veier i det transafrikanske hovedveinettet går gjennom Kenya: Highway 4 mellom Kairo og Cape Town og 8 Highway mellom Lagos og Mombasa. Buss og matatu (minibuss) står for mesteparten av transporten.
Kilindini havn i Mombasa er den største havnen i Øst-Afrika. I Kisumu ved Lake Victoria finnes det også en elvehavn.
Den ugandiske jernbanen brukes til passasjertrafikk, spesielt mellom Nairobi og Mombasa. Sporvidden er 1000 mm.
Landet har to internasjonale flyplasser: Jomo Kenyatta internasjonale lufthavn i Nairobi og Moi internasjonale lufthavn i Mombasa.
==== Byggingen av Øst-Afrikas største havn ====
Lamu Port-South Sudan-Ethiopia-Transport (LAPSSET) korridorprosjekt, er et transport- og infrastrukturprosjekt (havner, rørledninger, veier, jernbaner) i Kenya som når det er fullført, vil være landets andre transportkorridor. Som navnet sier er det en transportkorridor fra Sudan - Etiopia til en ny stor havn i Lamu. Kenyas forrige transportkorridor er Mombasa - Uganda transportkorridor som går gjennom Nairobi.
Noen grunnleggende LAPSSET-infrastruktur er bygget, blant annet en politistasjon og havnekontor i Lamu og forlengelse av Lamu flyplass sin rullebane (senere skal en ny stor flyplass bygges inne på fastlandet) og bygging av de første kaiene ved Lamu Port ble fullført 2019.
Det nye kaiområdet ligger ikke på øya Lamu men inne på fastlandet nord for øya.
Når kaiområdet er ferdig vil det ha et areal 10 ganger så stort som øya Lamu. I tillegg kommer infrastruktur som flyplass og veier, og boligområdet for alle som skal arbeide der.
Prosjektet har fra starten av vært meget omstridt, og det er vel ennå ikke sikkert at det vil bli fullført.
=== Turisme ===
Turismen er den viktigste bidragsyteren til landets økonomiske vekst. Turisme er nå Kenyas største kilde til utenlandsk valuta, etterfulgt av blomster, te og kaffe. Kenyas tjenesteytende sektor, som bidrar med rundt 63 prosent av BNP, er dominert av turisme. Turistnæringen har i de fleste år vist en jevn vekst siden uavhengigheten, og ved slutten av 1980 var den blitt landets viktigste kilde til utenlandsk valuta. Turistene, de fleste fra Tyskland og Storbritannia, besøker for det meste strendene langs kysten og nasjonalparker.
Det er en rekke nasjonalparker som Tsavo Øst og Tsavo Vest, naturreservater som Maasai Mara, Shimba Hills og Shaba, og også maritime parker som for eksempel Kiunga.
Langs kysten er det mange fine turistomeråder hvor de mest kjente er Diani Beach og Lamu.
== Samfunn ==
=== De største byene ===
== Oppføring på UNESCOs lister ==
Verdensarvsteder
Oppføringer på UNESCOs verdensarvliste (World Heritage List), verdens kultur- og naturarvsteder.
Turkanasjøens nasjonalparker – pattedyrvern, funnsted for fossiler, trekkfuglhabitat
Gamlebyen i Lamu – tradisjonell arabisk arkitektur
Mount Kenya nasjonalpark – landskapsvern, hellig fjell
Mijikendafolkenes hellige skoger – kulturlandskap, hellige skoger
Fort Jesus – kystfort fra 1593 utenfor Mombasa
Sjøene i Riftdalen – økosystem med estetiske kvaliteter
Thimlich Ohinga arkeologiske områdeMesterverker i muntlig og immateriell kulturarv
Oppføringer på UNESCOs liste knyttet til aktivt vern av immateriell kultur (Intangible Cultural Heritage). Årstallet angir når det ble listeført hos UNESCO.
2021 – Tradisjonelle mattradisjoner med stedegne planter
== Se også ==
Liste over byer i Kenya
== Referanser ==
== Litteratur ==
Afrika. Oslo: Schibsted. 1979. s. 53. ISBN 8251607450.
Lundstøl, Sigrun Riedel (1995). Land i Afrika. Oslo: Faktum. s. 45. ISBN 8254002312.
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Kenya – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Kenya – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
(no) Statistikk og andre data om Kenya i FN-sambandets nettsted Globalis.no | Liste over fylker i Kenya er en liste over de 47 fylkene (eng. counties) som siden 2013 utgjør den øverste administrative og geografiske inndelingen av landet. | 197,032 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Ilemi-triangelet | 2023-02-04 | Ilemi-triangelet | ['Kategori:35°Ø', 'Kategori:4°N', 'Kategori:Artikler med koordinater', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Etiopias geografi', 'Kategori:Kenyas geografi', 'Kategori:Omstridte områder', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Sør-Sudans geografi'] | Ilemi-triangelet er et omstridt område Øst-Afrika. Det er anslått til å utgjøre et areal på mellom 10 320 og 14 000 km². Det har navn etter anuak-høvdingen Ilemi Akwon, og både Sør-Sudan og Kenya påberoper seg området. Det grenser også til Etiopia. Til tross for at området også benyttes av folkegrupper fra Etiopia, har ikke landet gjort krav på dette, og støttet det sudanske kravet om området i traktater fra 1902, 1907 og 1972.Kenya har nå de facto kontroll over området. Striden om området stammer fra en upresis formulering i en traktat fra 1914 som ville sikre fri bevegelse for nomadiske gjetere fra turkana-folket som tradisjonelt har benyttet området som beitemark. Det er antatt at det er marginale muligheter å økonomisk kunne utnytte området, samt de sudanske konfliktene de siste tiårene er begge faktorer som har bidratt til at det ikke er funnet noen løsning for området.
| Ilemi-triangelet er et omstridt område Øst-Afrika. Det er anslått til å utgjøre et areal på mellom 10 320 og 14 000 km². Det har navn etter anuak-høvdingen Ilemi Akwon, og både Sør-Sudan og Kenya påberoper seg området. Det grenser også til Etiopia. Til tross for at området også benyttes av folkegrupper fra Etiopia, har ikke landet gjort krav på dette, og støttet det sudanske kravet om området i traktater fra 1902, 1907 og 1972.Kenya har nå de facto kontroll over området. Striden om området stammer fra en upresis formulering i en traktat fra 1914 som ville sikre fri bevegelse for nomadiske gjetere fra turkana-folket som tradisjonelt har benyttet området som beitemark. Det er antatt at det er marginale muligheter å økonomisk kunne utnytte området, samt de sudanske konfliktene de siste tiårene er begge faktorer som har bidratt til at det ikke er funnet noen løsning for området.
== Historie ==
Sørøst for området, hadde den etiopiske keiser Menelik II opprinnelig gjort krav på Turkanasjøen og foreslo en grense mot britene som skulle gå fra den sørlige enden av innsjøen og østover til Indiahavet. Men denne grensen ble trukket nordover da de britiske og etiopiske myndighetene undertegnet en traktat i 1907, og denne ble bekreftet gjennom en traktat mellom Etiopia og Kenya i 1970.
Den etiopisk-sudanske grensen ble kalt «Maudlinjen» etter at denne ble overvåket av kaptein Philip Maud fra Royal Engineers i perioden 1902-1903. Denne ble tatt inn i den britisk-etiopiske traktaten av 6. desember 1907, mellom Etiopia og Britisk Øst-Afrika. Selv om denne traktaten ikke er presis med hensyn til hvor grensen er trukket, gjorde den det imidlertid klart at hele Ilemi ble plassert på den sudanske siden av den etiopisk-sudanske grensen.
I 1914 sørget grensekommisjonen Uganda-Sudan Boundary Commission for at Sudan fikk adgang til Turkanasjøen gjennom den nå uttørkede Sandersonbukta i det sørøstlige hjørnet av Ilemi. Etter første verdenskrig bevæpnet etiopierne nyangatom-folkene og dassanech-folkene, noe som førte til at tidligere raid mot turkana-folkene utviklet seg til større slag med flere hundre døde.
=== 1920-årene ===
I april 1924 ble representanter for Sudan, Uganda og Kenya enige i byen Kitgum i Uganda om at Sudan skulle overlevere noe område nord for grensen fra 1914 til enten Kenya eller Uganda, for at disse skulle gi beskyttelse til turkana-folket. Imidlertid hadde britene et fellesstyre av Sudan og Egypt, og ville ved gjennomføringen av denne avtalen ikke presse Egypt til å overgi sudansk territorium siden relasjonene var ganske dårlige etter at den britiske generalguvernøren i Anglo-egyptisk Sudan, Lee Stack hadde blitt drept i Kairo 19. november 1924.
I 1928 godtok Sudan mot en økonomisk godtgjørelse at kenyanske militære enheter krysset grenselinjen fra 1914 for å beskytte turkana-folknene mot nyangatom-folkene og dassanech-folkene. I 1929 begynte Kenya å subsidiere Sudan for å okkupere området, men ønsket ikke å videreføre dette da det ikke var noen økonomisk mulighet til å utnytte dette. I 1931 ble enighet om at Sudan skulle støtte Kenya i å okkupere området.
=== 1930-årene ===
I 1931 ble «den røde linjen», også kalt Glenday-linjen trukket opp som nordligste grensen for turkana-folkenes beiteområde, noe som kom som en følge av en rekke avtaler mellom generalguvernøren i Sudan og guvernøren i Kenya.Etter det italienske angrepet på Etiopia i 1936, gjorde Italia krav på Ilemi-triangelet. En felles sudansk-kenyansk oppmålingsgruppe i 1938 tegnet opp en demarkasjonslinje, nær den tidligere «røde linjen», kalt Glenday-linjen fra få år tidligere. Den nye «røde linje», også kalt Wakefield-linjen markerte den nordlige grensen for turkana-folkets beitemark.
Mens både Egypt og Storbritannia aksepterte denne nye «røde linjen», aksepterte ikke Italia denne. Den italienske okkupasjonen gikk ut over nyangatom-folkene og dassanech-folkene og disse ønsket å styrke sin stilling gjennom angrep mot turkana-folkene. Flere hundre turkana ble drept i et angrep i juli 1939, men italienerne ga opp sitt krav på området, og tillot britene å svare på angrepet med et flyangrep mot nyangatom-folkene og dassanech-folkene med Royal Air Force.
=== 1940-årene ===
Britiske styrker fra King's African Rifles okkuperte Ilemi i 1941 etter den britiske invasjonen av Etiopia under andre verdenskrig. De britiske styrkene passerte gjennom Ilemi på vei til det sørvestlige Etiopia. I 1944 trakk det britiske Foreign Office en «blå linje» som gikk noe lenger nord enn «den røde linjen».
=== 1950-årene ===
I 1950 etablerte Sudan deres egen patruljelinje ytterligere lenger nordvest inn i Sudan, hvor de nektet kenyanske og etiopiske gjetere og nomader å komme inn vest for denne, men ga opp området øst for denne linjen. Imidlertid slo den kenyanske-sudanske avtalen fast at denne patruljelinjen og var noen internasjonal grense og påvirket ikke suverenitetsspørsmål, og Kenya ble fortsatt betalt for å patruljere sudansk territorium.
Det kom til kamper i årene mellom 1949 og 1953 da Sudan forsøkte å holde nyangatom-folk bak denne linjen. Etter at Sudan ble uavhengig i 1956, administrerte ikke Sudan Ilemi eller andre deler av den sørlige delen av landet på grunn av borgerkrigen i området.
=== 1960 og 1970-årene ===
I 1967 innledet president Jomo Kenyattas administrasjon forsøk på å få britene med på å støtte en innlemmelse av triangelet til Kenya. Britene svarte ikke på dette og forsøket endte uten resultater. Spørsmålet ble mindre sentralt for de følgende kenyanske myndighetene, som aksepterte status quo og deres de facto kontroll, selv om deres innflytelse i området ble mindre etter at Det sudanske folks frigjøringsbevegelse fikk sterkere posisjon i området.I 1964 bekreftet Kenya og Etiopia deres felles grense, og slo fast kenyansk kontroll over Namuruputh, beliggende rett sør for det sørøstlige hjørnet av triangelet. En grenseendring i 1972 mellom Sudan og Etiopia avklarte ikke spørsmålet om Ilemi, da Kenya ikke var en del av avtalen, men bekreftet at Etiopia ikke hadde noen krav på Ilemi-triangelet.
I 1978 begynte Kenya ensidig å anse turkana-folkets beitegrense, «den røde linjen» fra 1938, Wakefield-linjen, som internasjonal grense mellom Kenya og Sudan.
=== Fra 1900-årene og i dag ===
I 1990-årene utstyrte Etiopia dassanech-folkene med Kalasjnikov automatvåpen, noe som kan ha vært et svar på at kenyanske myndigheter bevæpnet turkana-folkene i 1978. Fra 1960-årene hadde kenyanske kart markert «den røde linjen» som landets offisielle grense, i stedet for en tidligere prikket grense. Senere kart har markert den sudanske patruljelinjen fra 1950 som landets grense. Det var et spørsmål om en hemmelig avtale var inngått mellom Kenya og Sør-Sudan om å tillate Kenya å administrere dette området, som gjengjeld for den støtten frigjøringsbevegelsen fikk under borgerkrigen i Sudan. I de senere tiårene har de involverte landene vært opptatt av andre og mer presserende saker, slik at det ikke har funnet noen løsning på dette spørsmålet.
Etter at Sør-Sudan ble uavhengig i 2011, da det gamle sudanske kravet på Ilemi-triangelet blitt overført til den nye regjeringen i Juba.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Ilemi Triangle – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Faglig artikkel om triangelet
(en) Artikkel i Sudan Tribune som hevder at det kenyanske kravet er svakt Arkivert 6. juli 2019 hos Wayback Machine.
(en) Ilemi Triangle, Robert O. Collins, Uni of California | Ilemi-triangelet er et omstridt område Øst-Afrika. Det er anslått til å utgjøre et areal på mellom og km². Det har navn etter anuak-høvdingen Ilemi Akwon, og både Sør-Sudan og Kenya påberoper seg området. Det grenser også til Etiopia. Til tross for at området også benyttes av folkegrupper fra Etiopia, har ikke landet gjort krav på dette, og støttet det sudanske kravet om området i traktater fra 1902, 1907 og 1972.National Geographic Society har i noen nylige arbeider nevnt etiopiske krav, men dette er senere fjernet på grunn av manglende dokumentasjon. The World Factbook bekrefter at Etiopia ikke har noen krav på området | 197,033 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Voi_Voi | 2023-02-04 | Voi Voi | ['Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Bidrag til Eurovision Song Contest 1960', 'Kategori:Norges bidrag til Eurovision Song Contest', 'Kategori:Vinnersanger i Melodi Grand Prix'] | «Voi Voi» (norsk: å nei,) er en norsk slagersang som vant Melodi Grand Prix 1960 og var Norges bidrag til Eurovision Song Contest samme år. Melodien og teksten er skrevet av Georg Elgaaen, og sangen ble framført av Nora Brockstedt. «Voi Voi» er Norges første vinner av Melodi Grand Prix og Norges første bidrag i Eurovision Song Contest. Sangen ble en stor slager i Norge og kan i dag karakteriseres som en evergreen i norsk Melodi Grand Prix-historie. Den lå ni uker på VG-lista med en femteplass som høyeste notering våren 1960.
| «Voi Voi» (norsk: å nei,) er en norsk slagersang som vant Melodi Grand Prix 1960 og var Norges bidrag til Eurovision Song Contest samme år. Melodien og teksten er skrevet av Georg Elgaaen, og sangen ble framført av Nora Brockstedt. «Voi Voi» er Norges første vinner av Melodi Grand Prix og Norges første bidrag i Eurovision Song Contest. Sangen ble en stor slager i Norge og kan i dag karakteriseres som en evergreen i norsk Melodi Grand Prix-historie. Den lå ni uker på VG-lista med en femteplass som høyeste notering våren 1960.
== Melodi Grand Prix ==
Sangen er skrevet av amatørkomponisten Georg Elgaaen, som sendte den inn til NRKs åpne konkurranse foran Melodi Grand Prix 1960. Dette var første gang konkurransen ble arrangert, og 303 melodier kom inn.
«Voi Voi» var én av elleve som ble plukket ut til en radiosendt semifinale i Oslo torsdag 4. februar 1960. Der vant den avstemningen og avanserte til finalen i Store Studio lørdag 20. februar samme år. I finalen kåret en jury på tolv personer «Voi Voi» til klar vinner. Sangen ble framført av Inger Jacobsen i semifinalen, og av Nora Brockstedt i finalen og i Eurovision Song Contest.
== Eurovision Song Contest ==
Sangen var Norges debut i Eurovision Song Contest, og dette var dermed første gang norsk ble brukt i konkurransen.
«Voi Voi» ble framført som sjette bidrag om kvelden 29. mars 1960 etter Belgias Fud Leclerc med «Mon amour pour toi», og før Østerrikes Harry Winter med «Du hast mich so fasziniert». Da avstemningen var ferdig, hadde «Voi Voi» fått 11 poeng og havnet med det på en delt fjerdeplass blant 13 deltakere. Dette var Norges beste plassering inntil 1966, da Åse Kleveland kom på en tredjeplass med «Intet er nytt under solen».
«Voi Voi» ble etterfulgt som Norges bidrag i 1961 av Brockstedt med «Sommer i Palma».
== Om sangen ==
«Voi Voi» er en slagerlåt i chansonstil, en stil som var populær i konkurransens første år. Tittelen er samisk for hei hei, eller et lett oppgitt ja, ja – alt etter toneleiet på samisk. I sangen forteller jeg-personen at hun en gang hørte sangen til en samejente nord i landet, før hun gjentar teksten til sangen. Sangen-i-en-sang er en kjærlighetssang fra ei jente til hennes elsker og forteller ham hvor mye gleder seg til å tilbringe tiden med ham på lørdag.Etter opphavsmannen Georg Elgaaens død i 2005 ble rettighetene til sangen og framtidige royalties-inntekter overdratt til Human-Etisk Forbund, som Elgaaen var ivrig medlem av.Pilgrim har skrevet en engelsk tekst med tittelen «Big Boy». Ben Hur (egentlig Åke Larsson) har skrevet en svenskspråklig tekst. Vokalgruppene Pitsj og Bjelleklang har utgitt hver sin versjon, Knut Mikaelsen Bopalong Quintet har laget en jazzversjon og gruppa Superstars har laget en rapversjon. Versjonene til Pitsj og Superstars kom i 2006. Arrangør for Aas' innspilling var Ragnar Danielsen. I 2002 kom Frank Znort Quartets versjon på dobbeltalbumet Perler fra svin (som ble utgitt på vinyl).
== Listeplasseringer ==
== Innspillinger (i utvalg) ==
== Referanser == | Voi er den største byen i fylket Taita-Taveta i det sørlige Kenya. Byen ligger i den tidligere Coast-provinsen ved den vestre enden av Taru-ørkenen, og sør og vest for nasjonalparken Tsavo East. | 197,034 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Arendal_og_omegns_fredslag | 2023-02-04 | Arendal og omegns fredslag | ['Kategori:1932 i Norge', 'Kategori:Arkiv oppbevart ved KUBEN', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Norges Fredslag', 'Kategori:Organisasjoner etablert i 1932', 'Kategori:Privatarkiv fra Aust-Agder'] | Arendal og omegns fredslag ble stiftet 6. mars 1932 i Arendal. Foreningen var tilsluttet Norges fredsforening. Ifølge vedtektene var lagets formål var å virke for brorskap og fred mellom folkene, for avgjørelse av alle internasjonale tvistigheter på fredelig vis overenstemmende med Kelloggpakten og - i like linje hermed - for nedrustning og avrustning.Laget ble lagt ned i 1938 grunnet lav oppslutning og dårlig økonomi.
| Arendal og omegns fredslag ble stiftet 6. mars 1932 i Arendal. Foreningen var tilsluttet Norges fredsforening. Ifølge vedtektene var lagets formål var å virke for brorskap og fred mellom folkene, for avgjørelse av alle internasjonale tvistigheter på fredelig vis overenstemmende med Kelloggpakten og - i like linje hermed - for nedrustning og avrustning.Laget ble lagt ned i 1938 grunnet lav oppslutning og dårlig økonomi.
== Arkivet ==
Arkivet etter Arendal og omegns fredslag befinner seg på KUBEN i Arendal og omfatter en møtebok, årsmeldinger, avisutklipp og regnskap fra perioden 1932-1938.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(no) Arkiv etter Arendal og omegns fredslag på Arkivportalen | Arendal og omegns fredslag ble stiftet 6. mars 1932 i Arendal. | 197,035 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Thika | 2023-02-04 | Thika | ['Kategori:1920-årene i Kenya', 'Kategori:1°S', 'Kategori:37°Ø', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Byer i Kenya', 'Kategori:Sider med kart'] | Thika (uttale: [ˈθika]) er en industriby i Kiambu fylke i Kenya. Byen ligger langs hovedveien A2, 40 kilometer nordøst for Nairobi, i nærheten av der elvene Thika og Chania møtes. Thika hadde 139 853 innbyggere ved folketellingen i 2009, og vokser raskt i likhet med hele området rundt Nairobi. Byen ligger ca. 1600 meter over havet.
Thika har jernbanestasjon, men brukes kun for godstog. Byen er kjent for flere fossefall, blant annet Chania Falls og Thika Falls. Den er også kjent som den fremtse regionen i landet for dyrking av ananas. Thika fikk bystatus i 1924. | Thika (uttale: [ˈθika]) er en industriby i Kiambu fylke i Kenya. Byen ligger langs hovedveien A2, 40 kilometer nordøst for Nairobi, i nærheten av der elvene Thika og Chania møtes. Thika hadde 139 853 innbyggere ved folketellingen i 2009, og vokser raskt i likhet med hele området rundt Nairobi. Byen ligger ca. 1600 meter over havet.
Thika har jernbanestasjon, men brukes kun for godstog. Byen er kjent for flere fossefall, blant annet Chania Falls og Thika Falls. Den er også kjent som den fremtse regionen i landet for dyrking av ananas. Thika fikk bystatus i 1924. | Thika (uttale: [ˈθika]) er en industriby i Kiambu fylke i Kenya. Byen ligger langs hovedveien A2, 40 kilometer nordøst for Nairobi, i nærheten av der elvene Thika og Chania møtes. | 197,036 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Nat_Wolff | 2023-02-04 | Nat Wolff | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor far hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor mor hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor søsken hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sosiale medier-lenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 17. desember', 'Kategori:Fødsler i 1994', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Musikere fra USA', 'Kategori:Personer fra Los Angeles', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Skuespillere fra USA'] | Nathaniel Marvin Wolff (født 17. desember 1994 i Los Angeles, California), bedre kjent som Nat Wolff, er en amerikansk skuespiller og musiker.
| Nathaniel Marvin Wolff (født 17. desember 1994 i Los Angeles, California), bedre kjent som Nat Wolff, er en amerikansk skuespiller og musiker.
== Karriere ==
Nat Wolff er mest kjent for å spille Isaac i den romantiske ungdomsfilmen The Fault in Our Stars (2014), som også var hans store gjennombruddsrolle. Han startet karrieren med å spille en fiksjonsversjon av ham selv i The Naked Brothers Band, som er navnet på både bandet han deler med broren Alex og Nickelodeon-serien som de to spilte i.
Han spilte deretter mindre biroller i små filmer, før han for alvor ble lagt merke til i 2012 da han spilte en av hovedrollene i Josh Boones dramakomedie Stuck in Love, som ble rost av kritikerne. Han imponerte regissør Boone så mye at sistnevnte bestemte seg for å caste ham også i storfilmen The Fault in Our Stars, som er basert på den populære ungdomsromanen med samme navn av John Green.
En av hans andre filmer er Paper Towns, som også er basert på en ungdomsroman av John Green. Her spiller han hovedrollen Quentin Jacobsen.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Offisielt nettsted
(en) Nat Wolff – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Nat Wolff på Internet Movie Database
(sv) Nat Wolff i Svensk Filmdatabas
(da) Nat Wolff på Filmdatabasen
(da) Nat Wolff på Scope
(fr) Nat Wolff på Allociné
(en) Nat Wolff på AllMovie
(en) Nat Wolff hos Rotten Tomatoes
(en) Nat Wolff hos The Movie Database
(en) Nat Wolff hos Behind The Voice Actors
(en) Nat Wolff på Discogs
(en) Nat Wolff på MusicBrainz
(en) Nat Wolff på Genius — sangtekster
Nat Wolff på Twitter | | aktive år = 2003-d.d. | 197,037 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Pijjut | 2023-02-04 | Pijjut | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dikt', 'Kategori:Jødedom', 'Kategori:Jødiske tekster'] | Pijjut eller piyyut eller piyut (flertall pijjutim eller pijutim, hebraisk: פּיּוּטִים / פיוטים, פּיּוּטִ / פיוט; fra gresk: ποιητής, poiétḗs, «poet») er et jødisk liturgisk dikt, vanligvis i den hensikt å bli sunget, messet eller lest opp under gudstjenester. Pijjut har blitt skrevet siden tempeltiden. De fleste pijjutim er skrevet på hebraisk eller arameisk, og de fleste følger et lyrisk skjema, som eksempelvis en akrostisk rekke i henhold til det hebraiske alfabetet eller navnet på forfatteren kryptisk stavet ut.Mange pijjutim er godt kjente av de som er gudstjenestene i synagogen. Eksempelvis kan de best kjente være Adon Olam («Verdens herre»), tidvis (men ganske sikkert ikke riktig) tilskrevet Solomon ibn Gabirol i 1000-tallets Spania. Dets poetiske form består av en gjentatt rytmisk og taktfast mønster av kort-lang-lang-land, og er så elsket at denne religiøse poesien ofte er sunget ved avslutningen av mange gudstjenester i synagogen, etter rituelle kveldslesninger av Shema (den jødiske trosbekjennelsen), og i løpet av morgenritualene hvor tefillin (bønneremmer) settes på. Et annen svært elsket pijjut er Yigdal («må han upphøyes»), hvilket er basert på De tretten trosprinsippene som ble utviklet av Maimonides.Opprinnelig synes det som om betegnelsen pijjut henspilte på enhver form for hellig poesi, men bruken utviklet seg til å betegne kun hymner. Pijjutim ble vanligvis komponert av en talentfull rabbiner og avhengig av hvor godt mottatt en pijjut var av menigheten, bestemte om det tålte tidens prøve. Komponistene av ulike pijjutim benyttet vanligvis akrostiske former i diktet for å gi antydninger til sine navn. Forfatteren av en pijjut er kjent som en paytan eller payyetan (flertall paytanim).
To forskere i dag som studerer pijjutim er Shulamit Elizur og Joseph Yahalom, begge ved Det hebraiske universitetet i Jerusalem
| Pijjut eller piyyut eller piyut (flertall pijjutim eller pijutim, hebraisk: פּיּוּטִים / פיוטים, פּיּוּטִ / פיוט; fra gresk: ποιητής, poiétḗs, «poet») er et jødisk liturgisk dikt, vanligvis i den hensikt å bli sunget, messet eller lest opp under gudstjenester. Pijjut har blitt skrevet siden tempeltiden. De fleste pijjutim er skrevet på hebraisk eller arameisk, og de fleste følger et lyrisk skjema, som eksempelvis en akrostisk rekke i henhold til det hebraiske alfabetet eller navnet på forfatteren kryptisk stavet ut.Mange pijjutim er godt kjente av de som er gudstjenestene i synagogen. Eksempelvis kan de best kjente være Adon Olam («Verdens herre»), tidvis (men ganske sikkert ikke riktig) tilskrevet Solomon ibn Gabirol i 1000-tallets Spania. Dets poetiske form består av en gjentatt rytmisk og taktfast mønster av kort-lang-lang-land, og er så elsket at denne religiøse poesien ofte er sunget ved avslutningen av mange gudstjenester i synagogen, etter rituelle kveldslesninger av Shema (den jødiske trosbekjennelsen), og i løpet av morgenritualene hvor tefillin (bønneremmer) settes på. Et annen svært elsket pijjut er Yigdal («må han upphøyes»), hvilket er basert på De tretten trosprinsippene som ble utviklet av Maimonides.Opprinnelig synes det som om betegnelsen pijjut henspilte på enhver form for hellig poesi, men bruken utviklet seg til å betegne kun hymner. Pijjutim ble vanligvis komponert av en talentfull rabbiner og avhengig av hvor godt mottatt en pijjut var av menigheten, bestemte om det tålte tidens prøve. Komponistene av ulike pijjutim benyttet vanligvis akrostiske former i diktet for å gi antydninger til sine navn. Forfatteren av en pijjut er kjent som en paytan eller payyetan (flertall paytanim).
To forskere i dag som studerer pijjutim er Shulamit Elizur og Joseph Yahalom, begge ved Det hebraiske universitetet i Jerusalem
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Nettsted for pijjut, lydopptak med korresponderende lyrikk på hebraisk
Senter for jødisk musikk og poesi | Pijjut eller piyyut eller piyut (flertall pijjutim eller pijutim, hebraisk: פּיּוּטִים / פיוטים, פּיּוּטִ / פיוט; fra gresk: ποιητής, poiétḗs, «poet») er et jødisk liturgisk dikt, vanligvis i den hensikt å bli sunget, messet eller lest opp under gudstjenester. Pijjut har blitt skrevet siden tempeltiden. | 197,038 |
https://no.wikipedia.org/wiki/L%C3%B8vsj%C3%B8elva | 2023-02-04 | Løvsjøelva | ['Kategori:13°Ø', 'Kategori:64°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Elver i Lierne', 'Kategori:Namsenvassdraget'] | Løvsjøelva er ei elv i Lierne kommune i Trøndelag. Den er en del av Sanddøla-vassdraget og renner fra Løvsjøen til samløpet med Lutra ved Elvskøyten. Elva er 3,09 km lang (24,23 km medregnet Kjerdelselva), og har et nedbørfelt på 58,18 km². Middelvannføringen ved munningen er 2,18 m³/s.
| Løvsjøelva er ei elv i Lierne kommune i Trøndelag. Den er en del av Sanddøla-vassdraget og renner fra Løvsjøen til samløpet med Lutra ved Elvskøyten. Elva er 3,09 km lang (24,23 km medregnet Kjerdelselva), og har et nedbørfelt på 58,18 km². Middelvannføringen ved munningen er 2,18 m³/s.
== Referanser == | | fjerneste_kilde = Kjerdelsfjellet i Hestkjølen | 197,039 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Transafrikansk_hovedvei_8 | 2023-02-04 | Transafrikansk hovedvei 8 | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Transport i Afrika', 'Kategori:Transport i Den demokratiske republikken Kongo', 'Kategori:Transport i Den sentralafrikanske republikk', 'Kategori:Transport i Kamerun', 'Kategori:Transport i Kenya', 'Kategori:Transport i Nigeria', 'Kategori:Transport i Uganda'] | Transafrikansk hovedvei 8, TAH 8 eller Lagos-Mombasa-Highway er del av det Transafrikansk hovedveinettet som blir utviklet og vedlikeholdt av Den afrikanske union, UNECA og Afrikabanken. Veien går mellom Lagos i Nigeria og Mombasa i Kenya og har en lengde på 6 259 km. Den kan betraktes som en forlengelse av Dakar-Lagos-Highway, når begge er ferdige vil denne øst-vest-forbindelsen ha en samlet lengde på 10 269 km.
| Transafrikansk hovedvei 8, TAH 8 eller Lagos-Mombasa-Highway er del av det Transafrikansk hovedveinettet som blir utviklet og vedlikeholdt av Den afrikanske union, UNECA og Afrikabanken. Veien går mellom Lagos i Nigeria og Mombasa i Kenya og har en lengde på 6 259 km. Den kan betraktes som en forlengelse av Dakar-Lagos-Highway, når begge er ferdige vil denne øst-vest-forbindelsen ha en samlet lengde på 10 269 km.
== Strekning ==
Strekningen går gjennom Nigeria, Kamerun, Den sentralafrikanske republikk, Den demokratiske republikken Kongo, Uganda og Kenya.
På de asfalterte delstrekningene i Nigeria, Kamerun, Uganda og Kenia er veien sterkt trafikkert. Avsnittet gjennom Den demokratiske republikken Kongo går imidlertid gjennom områder med regnskog. Området har ofte heftige regnvær, dette fører til at veien der for det meste består av slammstrekninger som ikke er kjørbare. I tidsrommet 2002–2011 har strekningen mellom Kisangani og Walikale blitt satt istand av den tyske organisasjonen Deutsche Welthungerhilfe e.V.
== Knutepunkter ==
== Referanser == | Transafrikansk hovedvei 8, TAH 8 eller Lagos-Mombasa-Highway er del av det Transafrikansk hovedveinettet som blir utviklet og vedlikeholdt av Den afrikanske union, UNECA og Afrikabanken. Veien går mellom Lagos i Nigeria og Mombasa i Kenya og har en lengde på km. | 197,040 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Du%C5%A1an_Tadi%C4%87 | 2023-02-04 | Dušan Tadić | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Serbia under Sommer-OL 2008', 'Kategori:Fotballspillere for AFC Ajax', 'Kategori:Fotballspillere for FC Groningen', 'Kategori:Fotballspillere for FC Twente', 'Kategori:Fotballspillere for FK Vojvodina', 'Kategori:Fotballspillere for Southampton FC', 'Kategori:Fotballspillere under Sommer-OL 2008', 'Kategori:Fødsler 20. november', 'Kategori:Fødsler i 1988', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Severna Backa', 'Kategori:Serbiske fotballspillere', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Spillere i Fotball-VM 2018', 'Kategori:Spillere i Fotball-VM 2022'] | Dušan Tadić (serbisk: Душан Тадић. født 20. november 1988) er en serbisk fotballspiller som spiller for den nederlandske klubben Ajax Amsterdam.Han hadde flest målgivende pasninger i Eredivisie sesongen 2010/2011 og 2013/2014 for henholdsvis Groningen og Twente. Tadić var Ronald Koemans første signering som Southamptonmanager. Han signerte en fireårsavtale den 8. juli 2014 for en overgangssum på 10,9 millioner euro.Den 27. juni 2018 ble Southampton og Ajax enige om en overgangssum for Dušan Tadić. Den 4. juli 2018 skrev han under for Ajax til 30. juni 2022.
| Dušan Tadić (serbisk: Душан Тадић. født 20. november 1988) er en serbisk fotballspiller som spiller for den nederlandske klubben Ajax Amsterdam.Han hadde flest målgivende pasninger i Eredivisie sesongen 2010/2011 og 2013/2014 for henholdsvis Groningen og Twente. Tadić var Ronald Koemans første signering som Southamptonmanager. Han signerte en fireårsavtale den 8. juli 2014 for en overgangssum på 10,9 millioner euro.Den 27. juni 2018 ble Southampton og Ajax enige om en overgangssum for Dušan Tadić. Den 4. juli 2018 skrev han under for Ajax til 30. juni 2022.
== Landslaget ==
Han ble tatt ut i Serbias tropp til VM i fotball 2018 i Russland.Han ble tatt ut i Serbias tropp til VM i fotball 2022 i Qatar.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(de) Dušan Tadić – Munzinger Sportsarchiv
(en) Dušan Tadić – Olympedia
(en) Dušan Tadić – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Dušan Tadić – FIFA
(en) Dušan Tadić – UEFA
(fr) Dušan Tadić – LÉquipe
(en) Dušan Tadić – Transfermarkt
(en) Dušan Tadić – national-football-teams.com
(en) Dušan Tadić – WorldFootball.net
(en) Dušan Tadić – Soccerbase.com
Dušan Tadić på reprezentacija.rs
Voetbal International profile
Dušan Tadić player profile på Just-Football.com | | draktnummer = 10 | 197,041 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Nyeri | 2023-02-04 | Nyeri | ['Kategori:0°S', 'Kategori:36°Ø', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Byer i Kenya', 'Kategori:Sider med kart'] | Nyeri er en by i Kenya, og hovedstad i Nyeri fylke i den forhenværende provinsen Central. Byen hadde 125 357 innbyggere i hele kommunen under folketellingen i 2009. Flesteparten av befolkningen har kikuyu som morsmål.
| Nyeri er en by i Kenya, og hovedstad i Nyeri fylke i den forhenværende provinsen Central. Byen hadde 125 357 innbyggere i hele kommunen under folketellingen i 2009. Flesteparten av befolkningen har kikuyu som morsmål.
== Referanser == | Nyeri er en by i Kenya, og hovedstad i Nyeri fylke i den forhenværende provinsen Central. Byen hadde 125 357 innbyggere i hele kommunen under folketellingen i 2009. | 197,042 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Turkana_(folk) | 2023-02-04 | Turkana (folk) | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Etniske grupper i Kenya'] | Turkana kan ha flere betydninger
Turkana er en nilotisk folkegruppe i det kenyanske fylket Turkana fylke i Nord-Kenya. De kaller selv sitt område for Turkan. De kaller seg selv for ŋiTurkana («Turkans folk»). De er hovedsakelig halvnomadiske gjeterfolk. De er tradisjonelt kjent for oppdratt av kameler og veving av kurver.
Ifølge folketellingen i 2009 fra det kenyanske statistiske byrået består folkegruppen av 988 592 personer, eller 2,5 % av landets befolkning, noe som gjorde folkegruppen til den tredje største nilotiske gruppen i Kenya, etter kalenjin og luo, og bare noen flere enn masaiene, og den tiende største etniske gruppen totalt i Kenya.
Disse tallene var usikre og kontroversielle da de kom, men er siden akseptert.De snakker språket turkana, som er et østnilotisk språk. De kaller selv sitt språk for ŋaTurkana eller aŋajep a ŋaTurkana.
Særlig internasjonalt kjente turkana er Paul Ereng, som vant 800 meter under OL 1988 i Seoul, langdistanseløperen Joseph Ebuya og supermodellen Ajuma Nasenyana.
| Turkana kan ha flere betydninger
Turkana er en nilotisk folkegruppe i det kenyanske fylket Turkana fylke i Nord-Kenya. De kaller selv sitt område for Turkan. De kaller seg selv for ŋiTurkana («Turkans folk»). De er hovedsakelig halvnomadiske gjeterfolk. De er tradisjonelt kjent for oppdratt av kameler og veving av kurver.
Ifølge folketellingen i 2009 fra det kenyanske statistiske byrået består folkegruppen av 988 592 personer, eller 2,5 % av landets befolkning, noe som gjorde folkegruppen til den tredje største nilotiske gruppen i Kenya, etter kalenjin og luo, og bare noen flere enn masaiene, og den tiende største etniske gruppen totalt i Kenya.
Disse tallene var usikre og kontroversielle da de kom, men er siden akseptert.De snakker språket turkana, som er et østnilotisk språk. De kaller selv sitt språk for ŋaTurkana eller aŋajep a ŋaTurkana.
Særlig internasjonalt kjente turkana er Paul Ereng, som vant 800 meter under OL 1988 i Seoul, langdistanseløperen Joseph Ebuya og supermodellen Ajuma Nasenyana.
== Galleri ==
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Turkana people – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | Turkana er en nilotisk folkegruppe i det kenyanske fylket Turkana fylke i Nord-Kenya. De kaller selv sitt område for Turkan. | 197,043 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Turkana | 2023-02-04 | Turkana | ['Kategori:Pekere'] | Turkana kan vise til:
Et distrikt i Kenya, se Turkana (distrikt)
Et fylke i Kenya, se Turkana fylke
En folkegruppe i Kenya, se turkana (folk)
Et språk, se turkana (språk)
En innsjø i Kenya, se Turkanasjøen
Turkanasjøens nasjonalparker, et sammensatt verdensarvområde i Kenya | Turkana kan vise til:
Et distrikt i Kenya, se Turkana (distrikt)
Et fylke i Kenya, se Turkana fylke
En folkegruppe i Kenya, se turkana (folk)
Et språk, se turkana (språk)
En innsjø i Kenya, se Turkanasjøen
Turkanasjøens nasjonalparker, et sammensatt verdensarvområde i Kenya | Turkana kan vise til: | 197,044 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Kitale | 2023-02-04 | Kitale | ['Kategori:1900-årene i Kenya', 'Kategori:1°N', 'Kategori:35°Ø', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Byer grunnlagt i 1908', 'Kategori:Byer i Kenya', 'Kategori:Sider med kart'] | Kitale (forkortet KTL) er en by og en landbrukskommune vest i Kenya beliggende mellom Mount Elgon og Cherangani Hills i en høyde av ca. 1900 meter over havet. Den hadde en befolkning på 106 187 ved folketellingen i 2009. Byen er administrativt senter i Trans-Nzoia fylke. De viktigste landbruksproduktene er solsikke, te, kaffe, pyrethrum, bønner og mais. Kitale er markedsplass for det lokale landbruket, og er også kjent for Kitale Museum og et senter for skogsjordbruk. Nasjonalparken Saiwa Swamp ligger nær byen. Byen ble grunnlagt i 1908 og fikk jernbane i 1926.
| Kitale (forkortet KTL) er en by og en landbrukskommune vest i Kenya beliggende mellom Mount Elgon og Cherangani Hills i en høyde av ca. 1900 meter over havet. Den hadde en befolkning på 106 187 ved folketellingen i 2009. Byen er administrativt senter i Trans-Nzoia fylke. De viktigste landbruksproduktene er solsikke, te, kaffe, pyrethrum, bønner og mais. Kitale er markedsplass for det lokale landbruket, og er også kjent for Kitale Museum og et senter for skogsjordbruk. Nasjonalparken Saiwa Swamp ligger nær byen. Byen ble grunnlagt i 1908 og fikk jernbane i 1926.
== Personer fra Kitale ==
Wamalwa Kijana - Tidligere visepresident i Kenya
Maxim Itur - Fifa-dommer
== Referanser == | Kitale (forkortet KTL) er en by og en landbrukskommune vest i Kenya beliggende mellom Mount Elgon og Cherangani Hills i en høyde av ca. 1900 meter over havet. | 197,045 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Theis_T%C3%B8nnessen | 2023-02-04 | Theis Tønnessen | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler i 1962', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske leger', 'Kategori:Norske medisinprofessorer', 'Kategori:Personer fra Arendal kommune'] | Theis Tønnessen (født 27. april 1962 i Arendal) er en norsk lege og spesialist i generell kirurgi (2001) og thoraxkirurgi (2002). Han er fra 2010 forskningsleder ved Hjerte-, lunge-, og karklinikken, Oslo universitetssykehus.Han er professor ved Universitetet i Oslo fra 2005, har doktorgrad fra 1996 og medisinsk embetseksamen i 1988, begge ved Universitetet i Oslo. Forskningsinteressene er konsentrert omkring hjertesvikt, remodellering av hjertet ved hjertesvikt og beskyttelse av hjertet under hjertekirurgi.
Han sitter i arbeidsutvalget i Nasjonalforeningen for folkehelsen, er styremedlem i Center for Heart Failure Research og i Center for Cardiological Innovation, Associate Editor i Scandinavian Cardiovascular Journal og Cardiology, og var sekretær i Norsk Thoraxkirurgisk Forening 2003-2011.
| Theis Tønnessen (født 27. april 1962 i Arendal) er en norsk lege og spesialist i generell kirurgi (2001) og thoraxkirurgi (2002). Han er fra 2010 forskningsleder ved Hjerte-, lunge-, og karklinikken, Oslo universitetssykehus.Han er professor ved Universitetet i Oslo fra 2005, har doktorgrad fra 1996 og medisinsk embetseksamen i 1988, begge ved Universitetet i Oslo. Forskningsinteressene er konsentrert omkring hjertesvikt, remodellering av hjertet ved hjertesvikt og beskyttelse av hjertet under hjertekirurgi.
Han sitter i arbeidsutvalget i Nasjonalforeningen for folkehelsen, er styremedlem i Center for Heart Failure Research og i Center for Cardiological Innovation, Associate Editor i Scandinavian Cardiovascular Journal og Cardiology, og var sekretær i Norsk Thoraxkirurgisk Forening 2003-2011.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Tønnessens publikasjonsoversikt og institusjonelle tilknytning i forskningsdokumentasjonstjenesten Cristin
Blogginnlegg av Tønnessen på Forskning.no: «Forskningsformidling er viktig, det vi ikke vet kan vi ha vondt av» Besøkt 8. januar 2015 | Theis Tønnessen (født 27. april 1962 i Arendal) er en norsk lege og spesialist i generell kirurgi (2001) og thoraxkirurgi (2002). | 197,046 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Kathasaritsagara | 2023-02-04 | Kathasaritsagara | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Eventyrsamlinger', 'Kategori:Sanskritlitteratur', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker'] | Kathasaritsagara (Devanagari: कथासरित्सागर, «havet med elver av fortellinger») er et berømt verk av indiske legender, eventyr, og folkeminnefortellinger skrevet på sanskrit på 1000-tallet, gjenfortalt av shaivistiske brahmin (øverste kaste) Somadeva. Ingenting er kjent om forfatteren, annet enn at hans fars navn var Ramadevabatta. Verket var satt sammen for å underholde dronning Suryamati, hustru av kong Anantadeva av Kashmir (styrte 1063-1081).
| Kathasaritsagara (Devanagari: कथासरित्सागर, «havet med elver av fortellinger») er et berømt verk av indiske legender, eventyr, og folkeminnefortellinger skrevet på sanskrit på 1000-tallet, gjenfortalt av shaivistiske brahmin (øverste kaste) Somadeva. Ingenting er kjent om forfatteren, annet enn at hans fars navn var Ramadevabatta. Verket var satt sammen for å underholde dronning Suryamati, hustru av kong Anantadeva av Kashmir (styrte 1063-1081).
== Omfattende tekstsamling ==
Verket består av 18 bøker på 124 kapitler og bortimot 22 000 ślokas (sanger) i distikon (versepar som består av heksameter og pentameter), i tillegg til seksjoner i prosa. Hovedfortellingen er beretningen om opplevelsene til Naravahanadatta, sønn av den legendariske kong Udayana. Et stort antall av fortellingene er bygget om denne hovedfortellingen, noe som gjør verket til den største bevarte samlingen av indiske fortellinger. Den inneholder også tidlige tekstrevisjoner av Panchatantra (indiske dyrefabler) i bok 10, og Baital Pachisi («Tjuefem [fortellinger] om Baital») i bok 12.
Kathasaritsagara er generelt antatt å være avledet fra Gunadhyas tapte Brhat-katha («Store [eller Lange] fortelling»), skrevet i den tapte paischidialekten.Men kashmirske (eller «nordvestlige») Brhat-katha, som Somadeva adopterte, kan være svært forskjellig fra den paischiske ur-teksten da minst fem tilsynelatende etterkommere av Gunadhyas arbeid eksisterer — alle svært forskjellige i form og innhold, den best kjente (etter Kathasaritsagara selv) er antagelig Bṛhat-kathā-śloka-saṃgraha av poeten Budhasvamin fra Nepal. Som Panchatantra, fortellinger fra Kathasaritsagara (eller beslektede versjoner) spredte seg til mange deler av verden.
== Oversettelser og utgivelser ==
Den eneste fullstendige versjonen til engelsk er ved C. H. Tawney (1837–1922), utgitt i to bind (1300 sider til sammen) i årene1880 og 1884. Dette verket ble ekspandert med tilleggsnotater og bemerkninger som sammenlignet fortellinger fra ulike kulturer av N. M. Penzer, og utgitt ti bind («trykt privat for subskribenter») i årene 1924-1928.
En annen oversettelse ble planlagt utgitt ti bind av Clay Sanskrit Library, oversatt av James Mallinson, men kun to bind ble utgitt, fram til sang 6,8 før utgiveren oppga prosjektet.
Utenom disse utgivelsene finnes en tysk utgivelse hos H. Brockhaus, bøkene I-V i sanskrit med tysk oversettelse (1839), bøkene VI-VIII og IX-XVIII i Abhandlungen der deutschen morgenländischen Gesellschaft (bind II og IV). En oversettelse til svensk fra Tawneys bind 2 i Bibliotheca Indica, «Likspökets berättelser», gjort av H. Andersson (Göteborgs vetenskaps- och vitterhetssamhälles handlingar, 1902).
== Referanser ==
== Litteratur ==
Sanskrit
Pandit Durgāprasāda; Kāśīnātha Pāṇḍuraṅga Paraba, red. (1889): The Kathâsaritsâgara of Somadevabhatta, The Nirnaya-Sâgara PressOversettelser
Tawney, C. H. (1880): The Kathá sarit ságara; or, Ocean of the streams of story: Bind I, Bind II
Penzer, N. M. (1924): The ocean of story, being C.H. Tawney's translation of Somadeva's Katha sarit sagara (or Ocean of streams of story): Bind I, Bind II, Bind III, Bind IV, Bind V, Bind VI, Bind VII, Bind VIII, Bind IX, Bind X
Mallinson, James (2009): The Ocean of the Rivers of Story, Clay Sanskrit Library: Bind 1 av 7, Bind 2 av 7
Sattar, Arshia (1997): Tales from the Kathasaritsagara, inkluderer nøkkelseksjoner fra Kathasaritsagara. Penguin Classics.
Radhavallabh Tripathi: Katha Sarit Sagar (Hindi). National Book Trust. ISBN 9788123714318.
== Eksterne lenker ==
Kathasaritsagara i Nordisk familjebok (2. oppl, 1910)
«Indiske fablar», nynorsk introduksjon | Kathasaritsagara (Devanagari: कथासरित्सागर, «havet med elver av fortellinger») er et berømt verk av indiske legender, eventyr, og folkeminnefortellinger skrevet på sanskrit på 1000-tallet, gjenfortalt av shaivistiske brahmin (øverste kaste) Somadeva. Ingenting er kjent om forfatteren, annet enn at hans fars navn var Ramadevabatta. | 197,047 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Oumou_Sangar%C3%A9 | 2023-02-04 | Oumou Sangaré | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sosiale medier-lenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 25. februar', 'Kategori:Fødsler i 1968', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Maliske musikere', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Oumou Sangaré (1968–) er en malisk wassoulou-musiker.
| Oumou Sangaré (1968–) er en malisk wassoulou-musiker.
== Liv og virke ==
Sangarés foreldre kom til Bamako fra Wassoulou-regionen sør for Niger. Faren forlot familien tidlig. Moren var sangeren Aminata Diakité. For å hjelpe til med å brødfø familien sang Oumou offentlig før hun begynte på skolen; som seksåring opptrådte hun for et stort publikum på Bamakos største sportsarena, Stade des Omnisports.Sangaré spilte inn sitt første album i samarbeid med Amadou Ba Guindo, en kjent malisk arrangør. Moussoulou («kvinner») ble en enorm suksess i Vest-Afrika og solgte i mer enn 200 000 eksemplarer.I 1995 turnerte hun med musikerne Baaba Maal, Femi Kuti og bandet Boukman Eksperyans, og hun har opptrådt på flere store scener, som Melbourne Opera, Roskilde-festivalen, festival d'Essaouira og Brussels Opéra de la monnaie/de Munt.
Wassoulou, musikkformen Oumou Sangaré er en viktig representant for, stammer fra foreldrenes hjemtrakt sørvest i Mali. Opprinnelsen er tradisjonelle jaktsanger akkompagnert av en kalebass, og Sangarés selvkomponerte musikk er inspirert av regionens tradisjonelle musikk- og danseformer. Hun skriver tekster selv, temaene er ofte sosiale kommentarer, som kritikk av kvinners lave sosiale status i denne delen av Afrika, polygami, barneekteskap, og med krav om fritt ektefellevalg.Sangaré driver dessuten hoteller og landbruksvirksomheter, og lanserte i 2006 en egen bilmodell, Oum Sang, som ble produsert i Kina. Hun er gift og har en sønn.
== Diskografi ==
1990 – Oumou
1991 – Moussoulou
1993 – Ko Sira
1996 – Worotan
2009 – Seya
2012 – Kounadia
2017 – Mogoya
2018 – Mogoya Remixed
2020 – Acoustic
2022 - Timbuktu
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Offisielt nettsted
(en) Oumou Sangaré – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Oumou Sangaré på Internet Movie Database
(en) Oumou Sangaré hos The Movie Database
(en) Oumou Sangaré på Discogs
(en) Oumou Sangaré på MusicBrainz
(en) Oumou Sangaré på Spotify
(en) Oumou Sangaré på Songkick
(en) Oumou Sangaré på Genius — sangtekster
(en) Oumou Sangaré på AllMusic
Oumou Sangaré på Facebook
(en) Oumou Sangaré på Myspace
(en) Oumou Sangaré på WorldCircuits hjemmesider
(en) Oumou Sangaré på culturebase.net
(en) podcast og intervju, flyglobalmusic.com | Oumou Sangaré (1968–) er en malisk wassoulou-musiker. | 197,048 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Lucas_Andersen | 2023-02-04 | Lucas Andersen | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Danske fotballspillere', 'Kategori:Fotballspillere for AFC Ajax', 'Kategori:Fotballspillere for Aalborg BK', 'Kategori:Fotballspillere for Grasshopper-Club Zürich', 'Kategori:Fotballspillere for Willem II Tilburg', 'Kategori:Fødsler 13. september', 'Kategori:Fødsler i 1994', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Aalborg', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Lucas Qvistorff Andersen (født 13. september 1994) er en dansk fotballspiller som spiller for den danske klubben AaB Fodbold.Den 5. mars 2011 debuterte han for AaB bare 16 år og 174 dager gammel. Han ble dermed den yngste spilleren noensinne til å spille for AaB og den nest yngste i Superligaen. Han debuterte for Ajax den 8. desember 2012 mot Gronningen.
| Lucas Qvistorff Andersen (født 13. september 1994) er en dansk fotballspiller som spiller for den danske klubben AaB Fodbold.Den 5. mars 2011 debuterte han for AaB bare 16 år og 174 dager gammel. Han ble dermed den yngste spilleren noensinne til å spille for AaB og den nest yngste i Superligaen. Han debuterte for Ajax den 8. desember 2012 mot Gronningen.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Lucas Andersen – UEFA
(en) Lucas Andersen – Transfermarkt
(en) Lucas Andersen – national-football-teams.com
(en) Lucas Andersen – WorldFootball.net
(en) Lucas Andersen – Soccerbase.com
(en) Lucas Andersen – FootballDatabase.eu
(en) Lucas Andersen – Soccerway
(en) Lucas Andersen – EU-Football.info
(da) Lucas Andersen – Dansk Boldspil-Union
(en) Lucas Andersen – FBref
Voetbal International profile
Official Superliga statistics | | draktnummer = 10 | 197,049 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Arkadiusz_Milik | 2023-02-04 | Arkadiusz Milik | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Fotballspillere for AFC Ajax', 'Kategori:Fotballspillere for FC Augsburg', 'Kategori:Fotballspillere for Górnik Zabrze', 'Kategori:Fotballspillere for Juventus FC', 'Kategori:Fotballspillere for Olympique de Marseille', 'Kategori:Fotballspillere for SSC Napoli', 'Kategori:Fotballspillere for TSV Bayer 04 Leverkusen', 'Kategori:Fødsler 28. februar', 'Kategori:Fødsler i 1994', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Tychy', 'Kategori:Polske fotballspillere', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Spillere i Fotball-EM 2016', 'Kategori:Spillere i Fotball-VM 2018', 'Kategori:Spillere i Fotball-VM 2022'] | Arkadiusz Krystian Milik (født 28. februar 1994) er en polsk fotballspiller som spiller for den italienske klubben Juventus, på lån fra den franske klubben Olympique de Marseille.Han har tidligere spilt for de polske klubbene Rozwój Katowice og Górnik Zabrze, og den tyske klubben Bayer Leverkusen, samt vært på lån til FC Augsburg.
| Arkadiusz Krystian Milik (født 28. februar 1994) er en polsk fotballspiller som spiller for den italienske klubben Juventus, på lån fra den franske klubben Olympique de Marseille.Han har tidligere spilt for de polske klubbene Rozwój Katowice og Górnik Zabrze, og den tyske klubben Bayer Leverkusen, samt vært på lån til FC Augsburg.
== Landslaget ==
Han ble tatt ut i Polens EM-tropp til EM i Frankrike 2016.Han ble tatt ut i Polens tropp til VM i fotball 2018 i Russland.Han ble tatt ut i Polens EM-tropp til EM i fotball 2021, men måtte trekke seg på grunn av skade.Han ble tatt ut i Polens tropp til VM i fotball 2022 i Qatar.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(de) Arkadiusz Milik – Munzinger Sportsarchiv
(en) Arkadiusz Milik – FIFA
(en) Arkadiusz Milik – UEFA
(fr) Arkadiusz Milik – LÉquipe
(en) Arkadiusz Milik – Transfermarkt
(en) Arkadiusz Milik – national-football-teams.com
(en) Arkadiusz Milik – WorldFootball.net
(en) Arkadiusz Milik – Soccerbase.com
(en) Arkadiusz Milik – FootballDatabase.eu
(en) Arkadiusz Milik – Soccerway
Voetbal International profile | (på lån fra ) | 197,050 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Ugandabanen | 2023-02-04 | Ugandabanen | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Byggverk i Kenya', 'Kategori:Jernbane i Uganda', 'Kategori:Jernbanestrekninger åpnet i 1901', 'Kategori:Transport i Kenya'] | Ugandabanen er en jernbanestrekning som forbinder Kampala i Uganda med Mombasa ved Indiahavet i Kenya.
Det er persontrafikk på strekningen mellom Mombasa og Nairobi i Kenya, mellom Nairobi og Kisumu er persontrafikk planlagt. Det går lokaltrafikk mellom Kikuyu og Stony Athy. Mellom Nakuru og Kampala i Uganda drives det bare godstrafikk.
| Ugandabanen er en jernbanestrekning som forbinder Kampala i Uganda med Mombasa ved Indiahavet i Kenya.
Det er persontrafikk på strekningen mellom Mombasa og Nairobi i Kenya, mellom Nairobi og Kisumu er persontrafikk planlagt. Det går lokaltrafikk mellom Kikuyu og Stony Athy. Mellom Nakuru og Kampala i Uganda drives det bare godstrafikk.
== Byggingen av banen ==
Strekningen ble bygd hovedsakelig mellom 1896 og 1901 i flere etapper av arbeidere som ble hentet fra de britiske koloniene i India til Britisk Øst-Afrika. Flere byer oppsto på grunn av jernbaneanlegget, blant andre Eldoret, og Nairobi som var nådd 1899. 1901 var jernbanen ferdig til Kisumu ved Victoriasjøen, derfra var det båtforbindelse i jernbaneselskapets eie til de ugandiske havnene ved nordbredden. 1923 startet anlegget av strekningen videre fra Nakuru mot Uganda. 1926 hadde den nådd grensen, og 1930 Kampala. Den hvite Nil ble krysset med en jernbaneferge, denne ble erstattet av en bru året etter slik at den gjennomgående strekningen kunne tas i bruk 14. januar 1931.
Det er anslått at 2 500 arbeidere omkom under byggingen som følge av det harde arbeidet og tropesykdommer. Flere ti-talls arbeidere ble også drept av ville løver.
Under opptøyene etter valget i Kenya 2007 ble deler av strekningen mellom Kenya og Uganda ødelagt.
== Linjekart ==
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Uganda Railway – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
History of the Uganda Railway | | type = | 197,051 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Kitui | 2023-02-04 | Kitui | ['Kategori:1°S', 'Kategori:38°Ø', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Byer i Kenya', 'Kategori:Sider med kart'] | Kitui er en by i Kenya, 180 kilometer øst for Nairobi og 105 kilometer øst for Machakos. Kitui by er hovedstad i Kitui fylke, og var også hovedsete i det forhenværende Kitui distrikt.
Byen hadde 155 896 innbyggere ved folketellingen i 2009. Majoriteten av befolkningen tilhører Kambafolket og snakker Bantuspråket Kamba som morsmål.
Kitui har mange hoteller, og er et populært stoppested på vei mellom Mount Kenya og Mombasa.
| Kitui er en by i Kenya, 180 kilometer øst for Nairobi og 105 kilometer øst for Machakos. Kitui by er hovedstad i Kitui fylke, og var også hovedsete i det forhenværende Kitui distrikt.
Byen hadde 155 896 innbyggere ved folketellingen i 2009. Majoriteten av befolkningen tilhører Kambafolket og snakker Bantuspråket Kamba som morsmål.
Kitui har mange hoteller, og er et populært stoppested på vei mellom Mount Kenya og Mombasa.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
www.visitkitui.com Informasjonsside
www.softkenyya.com/town/kitui
www.kitui.com | Kitui er en by i Kenya, 180 kilometer øst for Nairobi og 105 kilometer øst for Machakos. Kitui by er hovedstad i Kitui fylke, og var også hovedsete i det forhenværende Kitui distrikt. | 197,052 |
https://no.wikipedia.org/wiki/John_Stuart,_3._jarl_av_Bute | 2023-02-04 | John Stuart, 3. jarl av Bute | ['Kategori:Artikler hvor barn forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor far hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor gravlagt hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor parti hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor søsken hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Britiske botanikere', 'Kategori:Britiske politikere', 'Kategori:Britiske statsministre', 'Kategori:Dødsfall 10. mars', 'Kategori:Dødsfall i 1792', 'Kategori:Fødsler 25. mai', 'Kategori:Fødsler i 1713', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Edinburgh', 'Kategori:Personer fra London', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker'] | John Stuart, 3. jarl av Bute (født 25. mai 1713, død 10. mars 1792) var en skotsk adelsmann som tjenestegjorde som statsminister i Storbritannia fra 1762 til 1763 under kong Georg III. Han var den første statsminister fra Skottland som følge av unionen mellom kongerikene England og Skottland i 1707. Han var kanskje den siste viktige favoritt i britisk politikk.
| John Stuart, 3. jarl av Bute (født 25. mai 1713, død 10. mars 1792) var en skotsk adelsmann som tjenestegjorde som statsminister i Storbritannia fra 1762 til 1763 under kong Georg III. Han var den første statsminister fra Skottland som følge av unionen mellom kongerikene England og Skottland i 1707. Han var kanskje den siste viktige favoritt i britisk politikk.
== Liv og virke ==
=== Tidligste år ===
Han var en nær slektning av klanen Campbell. Hans mor, Anne Campbell, var en datter av 1. hertug av Argyll, og Bute etterfulgte som jarl av Bute (navngitt etter øya Bute) ved sin fars død, James Stuart, 2. jarl av Bute, i 1723. Han ble oppfostret deretter av sin onkler på morssiden, 2. hertug av Argyll og Archibald Campbell, 3. hertug av Argyll, 1. og eneste jarl av Ilay, vicomte og jarl av Hay. Bute studerte ved privatskolen Eton (1720–1728) og ved Universitetet i Leiden i Nederland (1728–1732) hvor han tok eksamen med en grad i sivil og offentlig lov. Den 24. august 1736 giftet han seg med Mary Wortley Montagu (eneste datter av Edward Wortley Montagu og Mary Wortley Montagu), som førte med seg de store Wortley-eiendommen til hans familie. I 1737, grunnet innflytelsen til sine onkler, ble han valgt inn som skotsk adelsmann i overhuset i det britiske parlamentet, men han var ikke særlig aktiv, holdt ingen taler og ble ikke gjenvalgt i 1741. I de neste årene levde han tilbaketrukket ved sine eiendommer i Skottland for å ta seg av sine affærer og hengi seg til sin interesse i botanikk. Hans botaniske tabeller, beskrevet i pressen i 1761, var et resultat av mange års arbeid.Under jakobittopprøret i 1745 flyttet Bute til Westminster i London, og to år senere møtte han prins Fredrik Ludvig, prins av Wales, og de to ble raskt gode venner. Ved prinsens død i 1751 ble utdanningen av hans sønn, prins Georg, den nye prins av Wales, en prioritet og i 1755 ble Bute utnevnt som hans lærer. Bute sørget for at prinsen og hans bror, prins Edvard, fulgte en rekke med forelesninger om naturfilosofi av den omreisende foreleseren Stephen Demainbray. Det førte til en økende interesse for naturfilosofi for den unge prinsen og var en medvirkende årsak som førte til etableringen av Georg IIIs samling av naturfilosofiske instrumenter.
Lord Bute lærte den unge prinsen å lese og skrive. Georg lærte ikke bare engelsk, men også fransk, latin og gresk. Bute selv snakket knapt noe tysk, men Georg snakket også tysk slik hele hans familie gjorde. Bute underviste ham i astronomi, geografi, historie, forretning og musikk. Han ble også lært å ri, danse og fekte. Ved åtte årsalderen kunne gutten skreve utmerkede brev og kommenterte politiske hendelser. Han fikk også religiøs undervisning som framtidig overhode av de protestantiske kirkene i England, Skottland og Irland. Bute selv var lidenskapelig religiøs, og Georg tok også sin religion alvorlig.Etter prins Fredrik Ludvigs død ble Bute en nær venn av hans enke, Augusta av Sachsen-Coburg-Gotha, enkeprinsessen av Wales. Det var rykter om at de to hadde en affære sammen, og kort tid etter utga John Horne (assosiert med prinsen av Wales) en skandaløs pamflett som hentydet om et forhold mellom Bute og prinsessen. Disse ryktene var ganske sikkert ikke riktige da Bute var lykkelig gift, og hadde alvorlige religiøse motforestillinger på utroskap. Som en utenlandsk kvinne fikk Augusta et offentlig omdømme hun ikke hadde fortjent. Hennes avhengighet av lord Bute fikk henne til å mistro offentligheten og pressen som framstilte henne med satirisk ondskapsfullhet. Ved at hun ikke var villig til avslutte vennskapet med ham, bidro til at offentligheten mislikte henne ytterligere og som antagelig framskyndet hennes død.Etter prins Fredrik Ludvigs død arvet Augusta Kew Gardens, som i dag er et senter for botanikk og plantebevarelse, men som da var en lysthage. Det var lord Bute som rådet henne til å utvikle hagen til å inneholde «Jordens planter» og som førte til at den ble en botanisk hage.I 1780 ble Bute valgt som den første presidenten av den skotske fortidsminneforeningen (Society of Antiquaries of Scotland). I 1754 kjøpte Bute et hus i Kew Green i London og bygde en utvidelse for å romme hans botaniske bibliotek. Huset hadde en privat port til eiendom til Kew Palace slik at han kunne fortsette å gi råd til prinsesse Augusta i utviklingen av Kew Gardens.
=== Politisk virke ===
På grunn av den innflytelse som Bute hadde over sin elev, var det forventet at Bute ville raskt klatre til politisk makt som følge av prinsen av Wales ble konge, men hans planer var forhastet. I 1756 ble han utnevnt som «Groom of the Stole» i prins Georgs husholdning, en relativ intim posisjon. Bute lot seg velge på nytt som skotsk representant til Overhuset i 1760 og ved tiltredelsen som kong Georg III i 1760 ble Bute medlem av det kongelige råd (Privy Council), og året etter ble han gjort til utenriksminister (Secretary of State) for det nordlige departement, og hadde således ansvaret for forholdet til de protestantiske statene i nordlige Europa. I mai 1762 ble han gjort til statsminister. Han klarte med hell å avslutte whigfraksjonens dominans og få en slutt på Syvårskrigen. Butes utnevnelse kom på en tid da Storbritannia hadde suksess i Syvårskrigen som innebar at nasjonen kunne diktere en gunstig fredsavtale. De fleste i Storbritannia ønsket freden velkommen og regjeringens politikk hadde i utgangspunktet stor oppslutning. Imidlertid var politikere ivrige etter å kritisere ethvert fredsforslag, og Bute ble etter hvert isolert i parlamentet da han ble oppfattet som han søkte en fredsavtale som var mindre fordelaktig for Storbritannia enn hva den kunne ha vært. Da Bute ikke var noe stor taler besluttet han fremme sin politikk via pressen for å skaffe seg folkelig støtte for sin fredspolitikk. Bute valgte avisen The Briton, men han selv og regjeringens politikk ble heftig angrepet av særlig John Wilkes som opprettet sin egen avis i 1762, The North Briton.Paristraktaten i 1763 som avsluttet Syvårskrigen var i stor grad Butes håndverk, og uansett hvor dyktig forhandlet og fordelaktig avtalen var for Storbritannia i ettertid, ble den en politisk katastrofe for Bute. The North Briton ble utgitt særskilt for å angripe Bute og fredsavtalen. Avisen drev også ondskapsfull satire rettet mot Bute og enkeprinsessen av Wales. Wilkes’ angrep etablerte også temaet konstitusjonell korrupsjon som fyrte opp under den politiske frykten for radikal whigere i både Amerika og Storbritannia. Ved våren 1763 var Bute den mest mislikte på begge sider av Atlanterhavet.Kong Georg III begynte også å mistro ham, og vendte seg imot Bute etter å ha blitt kritisert for en offisiell tale som pressen gjenkjente som Butes eget verk. Bute hadde også vært forslagstiller for en kontroversiell ciderskatt (Cider Bill of 1763) som førte til betydelig fiendskap og til dels opprør i nettopp de områdene som framstilte cider. Striden førte til at Bude ble ytterligere upopulær, og ved midten av 1763 gikk han av som statsminister. Hans etterfølger George Grenville gjennomførte uansett skatten og beseiret opposisjonen i februar 1764. Hensikten med skatten var å skaffe inntekter for å betale for en fast britisk militær tilstedeværelse i koloniene. Sukkerskatten og stempelmerkeloven som ble pålagt amerikanerne ble foreslått av Bute, men gjennomført av Grenville. Regjeringen kjempet for skatten for redde ansikt mens den parlamentariske opposisjonen angrep den for å skaffe seg folkelig oppslutning. Det var på denne tiden at myten oppsto om at kongen og Bute sammensverget for endre konstitusjonen og innføre enevelde. Opposisjonen angrep Bute ved å henvise til hans skotske bakgrunn og slekt; hans navn Stuart, som spilte på frykten for jakobittopprør; og hans nærhet til dronningmoren. 1700-tallets faste uttrykk «Jack Boot» hadde betydningen en tåpelig person, og i henhold til historikeren John Naish hadde det sin opprinnelse i en nedsettende vurdering av Butes omdømme som statsminister.
=== Ute av politikken ===
Bute gikk av den 8. april 1763 etter 11 måneder som statsminister, og hevdet da at han hadde trukket seg ut av politisk liv for godt. Ryktene fortalte at han forble kongens fremste rådgiver, kanskje mer innflytelsesrik utenfor posisjon enn i, og det førte til betydelig skade for britisk politisk kultur da det viste seg at ryktene ikke var helt usanne. Grenville ble tvunget til å kreve at Bute fjernet seg fra kongens hoff. Bute forble medlem av Overhuset som skotsk adelsrepresentant fram til 1780. Han forble en venn for enkeprinsessen av Wales, men hennes forsøk på å forsone kongen med Bute var forgjeves.
For resten av sitt liv oppholdt Bute seg ved sin eiendom i Hampshire hvor han bygde et herskapshus som han kalte Highcliffe i nærheten av Christchurch i Dorset. Som en ivrig botaniker kom han til området på 1770-tallet på jakt etter sjeldne planter. Herfra videreførte han sin vitenskapelig interesse i botanikk. «Innenfor sirkelen av sin familie og nære venner, unna den større verden hvor han fikk slikt dårlig omdømme, var han meget høyt verdsatt.» Han ble en betydelig litterær og kunstnerisk støttespiller, og blant de han støttet var Samuel Johnson, Tobias Smollett, Robert Adam, William Robertson og John Hill. Han ga også betydelig støtte til skotske universiteter. Hans botaniske arbeid kulminerte med den private utgivelsen av det kostbare praktverket Botanical Tables Containing the Families of British Plants (9 bind) i 1785, og The tabular distribution of British plants (2 bind) i 1787. Han døde i sitt hjem i South Audley Street, Grosvenor Square, Westminster, fra komplikasjoner fra et fall han fikk ved Highcliffe. Han ble gravlagt ved Rothesay på øya Bute i Skottland.Blomsterarten Stuartia er oppkalt etter ham. Det var Carl von Linné som navnga blomsten til Butes ære. Linné ga omtalte Bute under navnet «Stewart», enten av feilskrift, eller for at han mislikte den fransk skrivemåten i navnet Stuart, og foretrakk Stewart. Blomsten ble således opprinnelig navngitt «Stewartia», og benyttet dette navnet konsekvent i alle sine utgivelser. Britiske botanikere har følgelig endret navnet til Stuartia, og det er stort sett akseptert i dag.
== Luton Hoo ==
Godset Luton ble i 1762 solgt til lord Bute av den daværende eieren, Francis Hearne, parlamentsmedlem for Bedford, for det betydelig summen av 94 700 pund. Han fikk der herskapshuset Luton Hoo formet og bygget av den nyklassisistiske arkitekten Robert Adam. Arbeidet begynte i 1767. Den opprinnelige planen hadde vært et stort og praktfullt nytt hus. Imidlertid ble denne planen aldri helt fullført og mye av arbeidet ble en endring av den eldre, eksisterende bygningen. Arbeidet ble avbrutt av en brann i 1771, men ved 1774 ble huset, om enn ennå ikke fullført, innflyttet. Herskapshuset er i dag omformet til et luksushotell med 228 rom, og har fått navnet Luton Hoo Hotel, Golf, and Spa. Det ble åpnet den 1. oktober 2007.
Luton Hoo var et av de største husene som Adam var helt og holdent ansvarlig for. Mens han arbeidet med bygningen, drev landskapsarkitekten Capability Brown med å omforme og utvide parken, som var på 1,2 km² og ble utvidet til 4,9 km². I tillegg ble elven Lea oppdemmet for å danne to kunstige innsjøer.
Samuel Johnson besøkte huset i 1781 og er sitert på å ha sagt «Dette er et av de stedene jeg ikke angrer på ha kommet for å se (...) i huset er prakt ofret framfor bekvemmelighet, heller ikke bekvemmelighet framfor prakt.»
== Familie ==
Lady Mary Stuart (ca. 1741 – 5. april 1824), som giftet seg med James Lowther, senere den 1. jarl av Lonsdale, den 7. september 1761.
John Stuart, 1. marki av Bute (30. juni 1744 – 16. november 1814)
Lady Anne Stuart (født ca. 1745), som giftet seg med Lord Warkworth, senere den 2. hertug av Northumberland, den 2. juli 1764.
James Archibald Stuart (19. september 1747 – 1. mars 1818)
Lady Jane Stuart (ca. 1748 – 28. februar 1828), som giftet seg med George Macartney, senere 1. jarl Macartney, den 1. februar 1768.
Lady Augusta Stuart (februar 1749 – februar 1778), som giftet seg med kaptein Andrew Corbet (eller Corbett)
Frederick Stuart (september 1751 – 17. mai 1802)
Charles Stuart (januar 1753 – 25. mai 1801)
William Stuart, erkebiskop av Armagh (mars 1755 – 6. mai 1822)
Lady Caroline Stuart (før 1763 – 20. januar 1813), som giftet seg med John Dawson, senere 1. jarl av Portarlington, den 1. januar 1778.
Lady Louisa Stuart (12. august 1757 – 4. august 1851) Hans yngste datter utmerket seg som forfatter.
== Bilder ==
Lord Butes barn
== Referanser ==
== Litteratur ==
«John Stuart, third Earl of Bute», Encyclopædia Britannica (1878), 9. utg., IV, New York: Charles Scribner's Sons, s. 581–582.
«John Stuart, 3rd Earl of Bute», Encyclopædia Britannica (1911), 11. utg., IV, Cambridge: Cambridge University Press, s. 877–878.
Schweizer, Karl Wolfgang: «Stuart, John, third earl of Bute», Oxford Dictionary of National Biography (utgave online). Oxford University Press. doi:10.1093/ref:odnb/26716. betalingsmur
== Eksterne lenker ==
«John Stuart, Earl of Bute», Government History Blog. | John Stuart, 3. jarl av Bute (født 25. | 197,053 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Alboin | 2023-02-04 | Alboin | ['Kategori:Artikler hvor barn hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor far hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor gravlagt hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor mor hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor søsken hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 28. juni', 'Kategori:Dødsfall i 572', 'Kategori:Fødsler i 530', 'Kategori:Langobardiske konger', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Alboin (født ca. 530, død 28. juni 572 i Berona) var konge i Det langobardiske kongerike fra ca. 560 til sin død i 572.
| Alboin (født ca. 530, død 28. juni 572 i Berona) var konge i Det langobardiske kongerike fra ca. 560 til sin død i 572.
== Liv og virke ==
=== Bakgrunn ===
Alboin var sønn av Audoin som regjerte over langobardene fra 546 til ca. 560-565.
Langobardene var et germansk folkeslag som var på vandring sørover og østover i Europa tidlig i folkevandringstiden. De nevnes allerede hos den romerske historikeren Tacitus i hans bok Germania fra 98 e. Kr. og de ble av ham betegnet som dyktige krigere.
=== Navn ===
Alboin er et germansk navn som betyr «alvenes venn». De angelsaksiske navn Ælfwine (likeledes «alcenes venn») og Eadwine («rikdoms venn») er muligvis dannet på grunnlag av den langobardiske konge Alboin, og de angelsaksiske konger fra 600-tallet som hadde disse navn var sannsynligvis oppkalt etter langobardiske konger som på dette tidspunkt hadde fått en nær mytologisk status.
=== Langobardenes konge ===
Under Alboins ledelse avsluttet langobardene sin migrasjon fra Nord-Tyskland (eller muligens helt fra Skandinavia) ved å slå seg ned i den nordlige delen av Italia som Alboin erobret mellom 569 og 572. Invasjonen av den pannoniske slette i Italia ble av varig karakter og markerte begynnelsen på langobardenes herredømme i området.
Etter å ha samlet en koalisjon av flere folkeslag krysset Alboin de juliske Alpene i 568, inn i et nesten forsvarsløst Italia. Han tok raskt kontroll over det meste av Venetia og Liguria. I 569 tok han kontrollen i Nord-Italia største by, Milano, uten å møte motstand. I Pavia møtte han imidlertid sterk motstand og byen ble tatt etter en beleiring som varte i tre år.
Alboin ble myrdet den 28. juni 572 i et statskupp igangsatt av bysantinerne. Det ble organisert av kongens fosterbror, Helmichis, med støtte fra Alboins kone Rosamund som var datter av gepidenes konge Kunimund som Alboin hadde drept noen år tidligere. Kuppet mislyktes da et flertall av langobardene valgte Cleph som Alboins etterfølger og tvang Helmichis og Rosamund til å flykte til Ravenna hvor de fikk beskyttelse av den bysantinske keiser.
Alboins død fratok langobardene den eneste lederen som kunne ha holdt den ferske germanske enheten sammen. Han var den siste i rekken av heltekonger som hadde ført langobardene gjennom sine vandringer fra munningen av Elben til Italia.
I flere århundrer etter hans død ble Alboins heltemot og suksess i kamp feiret i Sachsen og i bayerske episke dikt.
== Langobardenes integrasjon i Italia ==
Langobardene invaderte ikke Italia som røvere, men som permanente bosettere. De giftet seg med italienere, gikk over til deres språk og absorberte deres kultur. De hadde utvilsomt til hensikt å invadere hele halvøya, men på grunn av tallmessig underlegenhet styrte de utenom de største byene.
== Referanser ==
== Kilder ==
Cornelius Tacitus (1968). Agricola og Germania. Aschehoug & Co.
Paulus Diaconus (1897). Langobardernes Historie (dansk). Oversatt av Gustav Bang. Selskabet for historiske kildeskrifters oversættelse.
Norwich, John Julius (1997). Bysants' historie. Pax. ISBN 8253019122.
== Eksterne lenker ==
Origo Gentis Langobardum, engelsk og latinsk tekst
Paulus Diaconus, Historia Langobardum, engelsk tekst | Alboin (født ca. 530, død 28. | 197,054 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Erik_Bye | 2023-02-04 | Erik Bye | ['Kategori:Akershus fylkes kulturpris', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor far hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Den islandske falkeorden', 'Kategori:Dødsfall 13. oktober', 'Kategori:Dødsfall i 2004', 'Kategori:Fødsler 1. mars', 'Kategori:Fødsler i 1926', 'Kategori:Lytterprisen', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Mottakere av Fritt Ords Pris', 'Kategori:Musikere tilknyttet Kirkelig Kulturverksted', 'Kategori:NRK-journalister', 'Kategori:Norske TV-personligheter', 'Kategori:Norske forfattere av erindringsbøker', 'Kategori:Norske lyrikere', 'Kategori:Norske låtskrivere', 'Kategori:Norske sangtekstforfattere', 'Kategori:Norske visesangere', 'Kategori:Personer fra New York City', 'Kategori:Personer fra Oslo', 'Kategori:Programledere for NRK', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:St. Olavs Orden', 'Kategori:Vinnere av Cappelenprisen', 'Kategori:Vinnere av Gullrutens hederspris', 'Kategori:Vinnere av Spellemannprisen', 'Kategori:Vinnere av Spellemannprisens hederspris'] | Erik Erikssøn Bye (født 1. mars 1926 i Brooklyn i New York, død 13. oktober 2004 i Asker) var en norsk TV-personlighet, sanger og journalist. Han kom i 2005 på tredjeplass i kåringen Århundrets nordmann.
| Erik Erikssøn Bye (født 1. mars 1926 i Brooklyn i New York, død 13. oktober 2004 i Asker) var en norsk TV-personlighet, sanger og journalist. Han kom i 2005 på tredjeplass i kåringen Århundrets nordmann.
== Liv og virke ==
Erik Bye var sønn av operasanger Erik Ole Bye og Rønnaug Dahl. Han gikk på Nordstrand høiere skole, hvor han var en av drivkreftene i skolens teatergruppe. Han var skuespiller og revysjef for Nordstrandrevyen i 1941.
Han tok graden master of arts i fagene engelsk, journalistikk og dramaturgi ved University of Wisconsin i 1953. Han var journalist i Associated Press (1953–1955), i BBCs norske avdeling (1955–1958) og siden i NRK.
Han var gift med politiker Tove Billington Jørgensen (1928–2008) fra 1953 til sin død. Han har omtalt henne som «mitt livs kompass, navigatøren ombord.»Han ble ansatt i NRK i 1958. Bye var involvert i flere av de tidlige fjernsynsprogrammene i NRK, hvor han var kjent for sin hjertevarme og sitt gode humør. I 1958 platedebuterte han på Brødrene Johnsens platemerke Rondo med «Vandringsvise», som var den første av flere innspillinger av Einar Skjæraasens viser. Da Brødrene Johnsen nedla sin grammofonplate-produksjon i 1959, fikk han kontrakt med Philips. I samarbeid med Willy Andresen skrev han en lang rekke melodier. Han har selv skrevet tekst og melodi til «Anna Lovinda».
Erik Bye var sentral i å legge grunnlaget for norsk TV-underholdning gjennom programmer som Vi går ombord og Lørdagskveld med Erik Bye. Han arbeidet blant annet tett med tv-produsenten og regissøren Johnny Bergh, som Bye kalte «sin høyre hånd og litt av venstre». Programmene på 1960- og 1970-tallet ble populære, og Bye vakte blant annet stor oppmerksomhet med Lørdagskveld med Erik Bye da han lot en gruppe psykisk utviklingshemmede barn og ungdommer opptre med Folk og røvere i Kardemomme by på norsk fjernsyn, noe som aldri var gjort tidligere. Han mottok i ettertid et brev fra en seer som selv var mor til et psykisk utviklingshemmet barn, og som takket ham fordi han fremstilte psykisk utviklingshemmede på en verdig måte. Hun skrev: «Nå tør jeg å ta med min psykisk utviklingshemmede datter i butikken.» Hans engasjement for de svake i samfunnet kom også til uttrykk i mange av sangene han skrev, blant annet visa Vår beste dag. Denne visa fikk på 2010-tallet stor oppmerksomhet da Marit Larsen lagde en versjon til en NRK-kampanje. Den ble utgitt av henne i 2011 og senere er den gitt ut av flere unge artister som Jan-Tore Saltnes (2018), Øystein Hegvik fra Idol (2018) og med Emma Wik fra the Voice (2022). Visa ble imidlertid opprinnelig skrevet til 100-årsjubileet til Hjemmet for Døve (nå Stiftelsen Signo), og ble første gang fremført med et orkester bestående av døve musikanter, noe som gjorde stort inntrykk på Bye.
Han gjorde en stor innsats for Redningsselskapet gjennom store deler av sitt liv og fikk noen år før han gikk bort oppleve at en av redningsskøytene ble oppkalt etter ham som en honnør for dette langvarige arbeidet.
I 1994 engasjerte Bye seg sterkt som motstander av norsk medlemskap i EU.Dokumentarfilmen Giganten (2005) skildrer Byes tre siste leveår og hans siste offentlige opptreden.
I 2005 ga Kirkelig Kulturverksted ut musikkalbumet En hildringstime - 16 artister hedrer Erik Bye, her finner vi artistene Anne Grete Preus, D'Sound, Lars Lillo-Stenberg, Åge Aleksandersen, Hellbillies, Lillebjørn Nilsen, Jan Eggum, Halvdan Sivertsen, Rita Eriksen, Henning Kvitnes, Trond Granlund, Odd Børretzen og Lars Martin Myhre, Henning Sommerro, Annbjørg Lien, Hans Fredrik Jacobsen som fremfører kjente viser av Erik Bye som «Vårherres klinkekule», «Vandringsvise», «Gå til onkel», «Anna Lovinda», «Skomværsvalsen», «Blå salme» og «Hildringstime».
== Utmerkelser ==
Ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden (1980)
Ridder av Den islandske falkeorden (1981)
== Priser ==
Norsk Lytterforenings pris 1964
Narvesenprisen 1965
Spellemannprisen 1972 i klassen mannlig artist
Årets Peer Gynt 1974
Juryens hederspris under Spellemannprisen 1981
Gammleng-prisen 1988
Årets verk (tekst) fra NOPA for «Utflaggingsvalsen» 1988
Fritt Ord-prisen 1989
Alf Prøysens ærespris 1989
Cappelenprisen 1993
Norsk kulturråds ærespris 1993
Kardemommestipendet fra NOPA i 1995
Tekstforfatterfondets ærespris i 1996
Gullrutens hederspris under Gullruten 1998
Skjæraasenprisen 2000
Spellemannprisen 2003 i klassen vise for albumet I dur og brott (med Marinemusikken)
Edvard-prisen 2004 i klassen tekst til musikk for teksten «Men når regnet en gang kommer»
== Bibliografi ==
Venners viser og egne vers – (1963) arrangert og illustrert av Odd Børretzen
Munnspill under åpen himmel (1966)
Spinn mitt hjul (1971)
Jeg vet en vind (1973) illustrert av Karl Erik Harr
Veien har ingen ende (1976) illustrert av Karl Erik Harr
Kompasset rundt – tekster i utvalg redigert av Odd Eidem (1980)
Å skyte en teddybjørn – erindringer (1987)
Fløyterens hjerte – dikt (1993) illustrert av Nils Aas
Tilbake til sangene – dikt og skisser (1994) illustrert av Nils Aas
Munnspill under åpen himmel (ny utgave) (1996)
Vinterlys (2001)
Byes beste – dikt, viser og fortellinger i utvalg (2004)
== Diskografi ==
Utdypende artikkel: Erik Byes diskografiStudioalbumVi går ombord (1960)
Erik Bye synger Skjæraasen (1966)
Jeg vet en vind (1972)
Gammel er min fjord (1974)
Blow, Silver Wind (1976)
En dobbel deylighet (1978) sammen med Birgitte Grimstad
Norske folketoner (1978)
Askøyarven vil vi verja: Erik Bye gjester Askøy (1978)
Ri ri på islandshest (1981), med barn fra Åssiden skolekor
Vandring på Vår Herres klinkekule (1985)
Langt nord i livet (1994)
Tilbake til sangene (1996)
I dur og brott (2003) sammen med Kongelige Norske Marines Musikkorps
Støv og stjerner (2003)SamlealbumGjensyn (1974)
En sang under skjorta (1995)
Hildringstimer (2004)
Høvdingen – de aller beste 1958–2004 (2005)
De beste (2012) samlealbumSingler/EP-platerVandringsvise/Pappas bånsull (1958)
Skomværsvalsen/Den glade hjemkomst (1958)
Skuffet ung herre med bil/Blåmanda blues/Frankie and Johnny/Calypso horn (1958) EP
Gå til onkel/Venezuela (1958)
Anna Lovinda/Kokken og båsen og fyrbøter Sam (1959)
Utrolig/Vandringsvise/Anekdote/Brev fra en sjømann (1959)
A-siden m.Odd Grythe/Tømmerkojevise/Det lufter lørda'n (1959)
Så lenge skuta kan gå/Den sorte seiler (1962)
Pa's gone to the market/Little Liza from stony valley (1962)
A-siden med Mercanto-Kvartetten/Jonsoknatt (1966)
Tømmerkojevise/Det lufter lørda'n (1968)
Jens Vankelmodig/Fløytespilleren (1969)
Kalle Petterson och Josefina/Rallar Kalle/Det går to svarte karer/Tømmerkoievise (1970) EP
Vesle Jente/Sank løv til et leie og kvist til et bål (1972)
A-siden med Josephine Baker/The climbers of tomorrows mountain (March of the 7th continent)
Kommer tid, kommer råd (1994)ReklamesinglerDette er Norge flexi-single utgitt av BP touring service/Norsk Brændselolje A/S
== Filmografi ==
1961 – I faresonen – Novellefilm
1966 – Reisen til havet – Hilmar, den farende fanten
2005 – Giganten – Dokumentar
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Erik Bye – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Erik Bye på Discogs
(en) Erik Bye på MusicBrainz
(en) Erik Bye på Internet Movie Database
Erik Bye hos Sceneweb
Omtale i Norsk pop- og rockleksikon fra 2005
Erik Bye Arkivert 18. februar 2008 hos Wayback Machine. hos Cappelen Forlag
Erik Bye i NRKs forfatter-oversikt | Lørdagskveld med Erik Bye var et norsk direktesendt underholdningsprogram som gikk på NRK Fjernsynet fra 1971 til 1975. Programmet ble ledet av Erik Bye, mens Johnny Bergh var regissør. | 197,055 |
https://no.wikipedia.org/wiki/John_Horne_Tooke | 2023-02-04 | John Horne Tooke | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor gravlagt hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor medlem hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Britiske forfattere', 'Kategori:Britiske politikere', 'Kategori:Dødsfall 18. mars', 'Kategori:Dødsfall i 1812', 'Kategori:Engelske anglikanske prester', 'Kategori:Fødsler 25. juni', 'Kategori:Fødsler i 1736', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra London', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | John Horne Tooke (født 25. juni 1736 i London, død 18. mars 1812 i Wimbledon) var en engelsk politisk forfatter.
Horne Took var årene 1760-63 prest i London, men interesserte seg mer for politikk. Ytterliggående radikal angrep han John Stuart Bute i en pamflett, og deltok i John Wilkes' kampanje mot underhuset. Han ble også mistenkt for å ha forfattet Juniusbrevene.
Under den amerikanske uavhengighetskrig tok han åpent kolonienes side, og i 1774 foranstaltet han en innsamling til «barn og enker etter de engelskmenn som var blitt myrdet av kongens styreker ved Lexington». Ingen påtale fulgte, men da uttrykket følgende år ble gjentatt i en pamflett mot talsmannen i Underhuset, ble Horne Tooke dømt til fengsel og bøter.
På 1780-tallet spilte Horne Tooke en fremstående rolle og stod en tid på den Pittske whigregjeringens side. I 1794 ble han anklaget for høyforræderi,men ble takket være Thomas Erskines forsvar frikjent.
I 1801 ble Horne Took innvalgt i Underhuset. Men samme år ble det vedtatt en lov som erklærte at prester ikke var valgbare. Dermed ble Horne Tooke ekskludert.
| John Horne Tooke (født 25. juni 1736 i London, død 18. mars 1812 i Wimbledon) var en engelsk politisk forfatter.
Horne Took var årene 1760-63 prest i London, men interesserte seg mer for politikk. Ytterliggående radikal angrep han John Stuart Bute i en pamflett, og deltok i John Wilkes' kampanje mot underhuset. Han ble også mistenkt for å ha forfattet Juniusbrevene.
Under den amerikanske uavhengighetskrig tok han åpent kolonienes side, og i 1774 foranstaltet han en innsamling til «barn og enker etter de engelskmenn som var blitt myrdet av kongens styreker ved Lexington». Ingen påtale fulgte, men da uttrykket følgende år ble gjentatt i en pamflett mot talsmannen i Underhuset, ble Horne Tooke dømt til fengsel og bøter.
På 1780-tallet spilte Horne Tooke en fremstående rolle og stod en tid på den Pittske whigregjeringens side. I 1794 ble han anklaget for høyforræderi,men ble takket være Thomas Erskines forsvar frikjent.
I 1801 ble Horne Took innvalgt i Underhuset. Men samme år ble det vedtatt en lov som erklærte at prester ikke var valgbare. Dermed ble Horne Tooke ekskludert.
== Referanser == | John Horne Tooke (født 25. juni 1736 i London, død 18. | 197,056 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Troye_Sivan | 2023-02-04 | Troye Sivan | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Australske sangere', 'Kategori:Australske skuespillere', 'Kategori:Fødsler 5. juni', 'Kategori:Fødsler i 1995', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Johannesburg', 'Kategori:Personer fra Perth', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Troye Sivan Mellet (født 5. juni 1995 i Johannesburg, Sør-Afrika), kjent som bare Troye Sivan, er en australsk artist, låtskriver, skuespiller og YouTube-personlighet.
I 2009 spilte han i X-Men Origins: Wolverine og har også spilt hovedrollen i Spud-trilogien.
Sivan pleide jevnlig å legge ut innhold på YouTube-kanalen sin, som per oktober 2017 har nesten 4,5 millioner abonnenter, og over 250 millioner visninger totalt.
Den 26. juni 2014 la Sivan ut en video på YouTube der han fortalte at han hadde fått platekontrakt med Universal Music. To måneder senere, 15. august 2014, gav ut sin første EP, TRXYE. Ett år senere, 4. september 2015, gav han ut sin andre EP, under navnet Wild. 2015 ble året Sivan gav ut sitt første album, under navnet Blue neighbourhood. Det kom ut 4. desember, og inneholdt sanger som Youth, Fools og Blue.
YouTube-videoen "The 'Boyfriend' Tag", som Troye spilte inn med Tyler Oakley, en annen YouTuber, førte til at han ble tildelt Teen Choice Award i "Choice Web Collaboration"-kategorien. I oktober 2014 ble han nevnt som "en av de 25 mest innflytelsesrike tenåringene i 2014" av magasinet Time.
Sivans musikk er i sjangeren electronica dance-pop. Han har også jobbet med artisten Zedd på sangen "Papercut", som er med på albumet True Colours, hvor andre artister som blant annet Selena Gomez også er med på.
I april gikk han i Paris Fashion week for Yves Saint-Laurent.
Sivan har høsten 2017 annonsert gjennom sosiale medier at han jobber med et nytt album.
| Troye Sivan Mellet (født 5. juni 1995 i Johannesburg, Sør-Afrika), kjent som bare Troye Sivan, er en australsk artist, låtskriver, skuespiller og YouTube-personlighet.
I 2009 spilte han i X-Men Origins: Wolverine og har også spilt hovedrollen i Spud-trilogien.
Sivan pleide jevnlig å legge ut innhold på YouTube-kanalen sin, som per oktober 2017 har nesten 4,5 millioner abonnenter, og over 250 millioner visninger totalt.
Den 26. juni 2014 la Sivan ut en video på YouTube der han fortalte at han hadde fått platekontrakt med Universal Music. To måneder senere, 15. august 2014, gav ut sin første EP, TRXYE. Ett år senere, 4. september 2015, gav han ut sin andre EP, under navnet Wild. 2015 ble året Sivan gav ut sitt første album, under navnet Blue neighbourhood. Det kom ut 4. desember, og inneholdt sanger som Youth, Fools og Blue.
YouTube-videoen "The 'Boyfriend' Tag", som Troye spilte inn med Tyler Oakley, en annen YouTuber, førte til at han ble tildelt Teen Choice Award i "Choice Web Collaboration"-kategorien. I oktober 2014 ble han nevnt som "en av de 25 mest innflytelsesrike tenåringene i 2014" av magasinet Time.
Sivans musikk er i sjangeren electronica dance-pop. Han har også jobbet med artisten Zedd på sangen "Papercut", som er med på albumet True Colours, hvor andre artister som blant annet Selena Gomez også er med på.
I april gikk han i Paris Fashion week for Yves Saint-Laurent.
Sivan har høsten 2017 annonsert gjennom sosiale medier at han jobber med et nytt album.
== Privatliv ==
Troye Sivan ble født i Johannesburg, Sør-Afrika, og er sønn av Laurelle og Shaun Mellet. Familien flyttet til Australia da Troye var to år gammel, grunnet økende kriminalitetsrate i Sør-Afrika. For øyeblikket bor Sivan i Perth i det vestlige Australia med foreldrene og de tre søsknene Steele, Tyde og Sage.
Familien er jøder, ettersom at far Shaun er født jøde og hans mor, Laurelle, har konvertert.
Den 7. august 2013 publiserte Sivan en video på YouTube-kanalen sin under tittelen "Coming out", der han fortalte åpent om at han er homofil. Han kom ut til familien tre år i forveien.
Sivan har en mild form av Marfans syndrom.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Offisielt nettsted
(en) Troye Sivan – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
Sivan på youtube
(en) Troye Sivan på Internet Movie Database
(sv) Troye Sivan i Svensk Filmdatabas
(da) Troye Sivan på Filmdatabasen
(fr) Troye Sivan på Allociné
(en) Troye Sivan på AllMovie
(en) Troye Sivan hos The Movie Database
(en) Troye Sivan på Apple Music
(en) Troye Sivan på Discogs
(en) Troye Sivan på Discogs
(en) Troye Sivan på MusicBrainz
(en) Troye Sivan på SoundCloud
(en) Troye Sivan på Spotify
(en) Troye Sivan på Songkick
(en) Troye Sivan på Last.fm
(en) Troye Sivan på Last.fm
(en) Troye Sivan på Genius — sangtekster | Troye Sivan Mellet (født 5. juni 1995 i Johannesburg, Sør-Afrika), kjent som bare Troye Sivan, er en australsk artist, låtskriver, skuespiller og YouTube-personlighet. | 197,057 |
https://no.wikipedia.org/wiki/TRXYE | 2023-02-04 | TRXYE | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Australsk musikk'] | TRXYE er den tredje EP (men første med et plateselskap) av den australske artisten Troye Sivan. Den ble gitt ut 15. august 2014 av Universal Music Australia gjennom EMI Music Australia før har han også gitt ut singlene "The Fault In Our Stars" og "Happy Little Pill".
| TRXYE er den tredje EP (men første med et plateselskap) av den australske artisten Troye Sivan. Den ble gitt ut 15. august 2014 av Universal Music Australia gjennom EMI Music Australia før har han også gitt ut singlene "The Fault In Our Stars" og "Happy Little Pill".
== Bakgrunn ==
Den 5. juni 2013 signerte Sivan en platekontrakt med EMI Australia, men det ble holdt hemmelig i et drøyt år, til 26. juni 2014. Han annonserte mens han var på VidCon at han skulle gi ut en EP med fem sanger den 15. august 2014. Han la også ut en video på sin channel på youtube hvor han snakker om detaljene og viser coveret til EP-en.
== Singler ==
"The Fault in Our Stars" ble gitt ut 5. mai 2013 for å promotere EP-en etter suksessen etter at han uploadet sangen til Tumblr En ny versjon av sangen ble gitt ut som singel 13. juni 2014. Denne versjonen var også på EP-en."Happy Little Pill" ble gitt ut 25. juli 2014 som den første offisielle singelen fra EP-en. Den kom på topplistene i 13 land, inkludert United States hvor den kom som nummer 92 på Billboard Hot 100.
== Kommersiell ==
TRXYE debuterte som nummer fem i USA, og solgte 30.000 eksemplarer etter bare tre dager med salg. I Australia var "Happy Little Pill" på 10.-plass 24. august 2014.
== Track listing ==
== Utgivelsehistorie ==
== Referanser == | | Length = 17:22 | 197,058 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Avsl%C3%B8ringen | 2023-02-04 | Avsløringen | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmlenker fra Wikidata', 'Kategori:Engelskspråklige filmer', 'Kategori:Filmer basert på bøker', 'Kategori:Filmer fra 1999', 'Kategori:Thrillerfilmer fra USA'] | Avsløringen er en thrillerfilm fra 1994, regissert av Barry Levinson. Filmen er basert på en roman med samme navn skrevet av Michael Crichton. Michael Douglas, Demi Moore og Donald Sutherland spiller noen av hovedrollene. Filmen handler om intriger i databransjen på 1990-tallet, og hvordan påstander om seksuell trakassering kan ødelegge karrierer. Filmen stiller også spørsmål om hvordan påstander om trakassering blir behandlet, avhengig av om påstandene blir fremsatt av kvinner eller menn.
| Avsløringen er en thrillerfilm fra 1994, regissert av Barry Levinson. Filmen er basert på en roman med samme navn skrevet av Michael Crichton. Michael Douglas, Demi Moore og Donald Sutherland spiller noen av hovedrollene. Filmen handler om intriger i databransjen på 1990-tallet, og hvordan påstander om seksuell trakassering kan ødelegge karrierer. Filmen stiller også spørsmål om hvordan påstander om trakassering blir behandlet, avhengig av om påstandene blir fremsatt av kvinner eller menn.
== Sammendrag ==
Teknologi-selskapet Digicom, som er basert i Seattle, skal snart fusjoneres med et forlag, og selskapets grunnlegger og sittende direktør Bob Garvin (Donald Sutherland) planlegger å pensjonere seg. Tom Sanders (Michael Douglas) regner med å bli forfremmet til ansvarlig direktør for Digicom etter fusjonen. Men denne jobben går isteden til Meredith Johnson (Demi Moore), en tidligere kjæreste. Garvin introduserer Meredith til hennes nye underordnede. En medarbeider, Mark Lewyn (Dennis Miller), nevner ovenfor Tom hvor attraktiv Meredith er. Finansdirektør Stephanie Kaplan (Rosemary Forsyth) ser ut til å være klar over at Tom og Meredith tidligere hadde et forhold.
Sent en kveld, ringer Meredith til Tom og ber ham komme til kontoret hennes, angivelig for å diskutere et problem med DIGICOM sitt nye avanserte produkt som blir produsert i Malaysia. I stedet gjør Meredith flere aggressive forsøk på å gjenoppta deres romantiske forhold. Tom vil ikke ha noe forhold til henne, ettersom han nå er gift og har barn. Selv om han gjentatte ganger avslår henne, ignorerer Meredith ham, og hun tvinger seg på ham. Tom er i utgangspunktet fristet, men han presser Meredith unna og forlater kontoret. I det han går sin vei, skriker Meredith at han skal betale fordi han avviste henne. Dagen etter oppdager Tom at Meredith har fremsatt anklager om seksuell trakassering.
Kollegaer nekter å tro på Toms forklaring, og selskapet presser ham til å akseptere en lavere stilling ved selskapets kontor i Austin, Texas. Tom ønsker ikke å gå med på dette, blant annet fordi han da kommer til å miste aksjene sine, og det vil ødelegge karrieren hans. Men siden ingen tror på ham, og Meredith er sjefen hans, så det ser ikke ut til at han har noe valg. I det alt virker håpløst, får Tom en anonym e-post fra noen, underskrevet "fra en venn". Han blir tipset om en advokat, Catherine Alvarez (Roma Maffia), som har spesialisert seg på saker som handler om seksuell trakassering. Tom legger inn et søksmål, og påstår at det var Meredith som trakasserte ham. Selskapet gjeninnsetter ham, og gir en stor lønnsøkning. Tom feirer sin tilsynelatende seier, men han får en ny e-post fra "en venn" som advarer ham om at ingenting er som det ser ut til.
Det viser seg at Meredith og Garvins assistent, Philip Blackburn (Dylan Baker), hadde svekket kvalitetskontrollen ved den malaysiske fabrikken for å kutte kostnadene og tjene mest mulig penger. Disse endringene førte til alvorlige mangler ved fabrikken, og Meredith og Phil planlegger å gjøre Tom til syndebukk. Under en konferanse vil de få Tom til å virke inkompetent, og dermed gi dem en gyldig grunn til å gi ham sparken. Tom klarer ikke få tilgang til selskapets data-systemer fordi Meredith har låst ham ute av systemet. Han prøver å komme seg inn på andre måter, men klarer det ikke før Meredith har slettet viktig informasjon som beviser hans uskyld. Tom får hjelp av en kollega som skylder ham en tjeneste. Med flere avslørende dokumenter klarer han å bevise hva Meredith holder på med, og hun får sparken. I det Meredith blir eskortert ut av bygningen, proklamerer hun at Toms beviser mot henne er falske, fordi han ville hevne seg på henne. En annen kollega, Stephanie Kaplan, blir innsatt som øverste leder for Digicom, noe Tom mener er et godt valg. Tom innser at Merediths sønn Spencer, en forskningsassistent, hvis datamaskin Tom sporet e-postene fra "vennen" sin var ansvarlig for å hjelpe ham via e-post. Spencer gir ham bare et megetsigende blikk, men sier ingenting.
== Medvirkende ==
Michael Douglas som Tom Sanders
Demi Moore som Meredith Johnson
Donald Sutherland som Bob Garvin
Caroline Goodall som Susan Hendler
Roma Maffia som Catherine Alvarez
Dylan Baker som Philip Blackburn
Rosemary Forsyth som Stephanie Kaplan.
== Eksterne lenker ==
(en) Avsløringen på Internet Movie Database
(no) Avsløringen hos Filmfront
(sv) Avsløringen i Svensk Filmdatabas
(da) Avsløringen i Danmark Nationale Filminstitut
(fr) Avsløringen på Allociné
(nl) Avsløringen på MovieMeter
(en) Avsløringen på AllMovie
(en) Avsløringen på Turner Classic Movies
(en) Avsløringen på Rotten Tomatoes
(en) Avsløringen på Metacritic | USA | 197,059 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Edvard_Munch | 2023-02-04 | Edvard Munch | ['Kategori:Alumni fra Oslo katedralskole', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor far hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor felt hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor gravlagt hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor medlem hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor mor hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor sted presiseres med kvalifikator fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor søsken hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger presiseringer', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Blå skilt i Oslo', 'Kategori:Dødsfall 23. januar', 'Kategori:Dødsfall i 1944', 'Kategori:Edvard Munch', 'Kategori:Fødsler 12. desember', 'Kategori:Fødsler i 1863', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske malere', 'Kategori:Personer avbildet på norske pengesedler', 'Kategori:Personer begravet på Vår Frelsers gravlund', 'Kategori:Personer fra Løten kommune', 'Kategori:Personer fra Oslo', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:St. Olavs Orden', 'Kategori:Wikipedia semibeskyttede sider'] | Edvard Munch (født 12. desember 1863 i Løten, død 23. januar 1944 i Aker) var en norsk maler, grafiker, tidlig representant for ekspresjonismen, og den internasjonalt best kjente norske bildende kunstner.
Munch debuterte i 1883 og produserte store mengder hele livet, rundt 28 000 arbeider finnes etter Munch og han er med det trolig en av verdens mest produktive bildekunstnerne. Han testamenterte rundt 20 000 arbeider til Oslo kommune. Munchmuseet på Tøyen åpnet i 1963, nytt museum åpnet i Bjørvika i 2021.
| Edvard Munch (født 12. desember 1863 i Løten, død 23. januar 1944 i Aker) var en norsk maler, grafiker, tidlig representant for ekspresjonismen, og den internasjonalt best kjente norske bildende kunstner.
Munch debuterte i 1883 og produserte store mengder hele livet, rundt 28 000 arbeider finnes etter Munch og han er med det trolig en av verdens mest produktive bildekunstnerne. Han testamenterte rundt 20 000 arbeider til Oslo kommune. Munchmuseet på Tøyen åpnet i 1963, nytt museum åpnet i Bjørvika i 2021.
== Barndom og bakgrunn ==
=== Slekt ===
Edvard Munchs far, Christian Munch, nedstammet fra marineoffiseren Søren Rasmussen Munch (død 1748), som deltok i slaget i Dynekilen i 1716. Hans sønn, Christian Munchs farfar, Peter Munch (1740–1802), var sogneprest i Vågå og Land, og gift med en halvsøster av dikteren Edvard Storm.
Peter Munch hadde to sønner. Den ene var Johan Storm Munch, som ble biskop i Kristiansand og var far til dikteren Andreas Munch. Den andre var stiftsprost i Christiania Edvard Storm Munch (1780–1847), far til historikeren Peter Andreas Munch og legen Christian Munch, maleren Edvard Munchs far. Stiftsprost Munch beskrives som en «fin, beleven, kundskabsrig mand». Han hadde vært huslærer hos presten Abraham Pihl i Vang og hos amtmann Severin Løvenskiold på Fossum, før han ble språklærer ved Krigsskolen i Christiania og i 1810 giftet seg med den 16 år gamle Johanne Sophie Hofgaard (1791–1860), en datter av Andreas Hofgaard, tidligere sogneprest i Ål i Hallingdalen og eier av gården Fornebu i Bærum. Christian og P. A. Munchs mor skildres som «en ualmindelig begavet natur», med et «fremragende konversationstalent» og en sterkt utviklet humoristisk sans. Christian Munch hadde elleve søsken, blant hvilke tre brødre og fire døtre vokste opp.Edvard Munchs slekt på morssiden er fra Fredrikstad i Østfold, og noen mener at hans kunstneriske evner først og fremst stammer fra morens slekt. Munch-biografen Atle Næss har pekt på hvordan dette er blitt underkommunisert i litteraturen om Munchs kunstneriske gener.Det er ulike meninger om uttalen av etternavnet. Ifølge ordbokredaktøren Bjarne Berulfsen «insisterte Edvard Munch på at hans familienavn ble uttalt med u». Andre oppgir at han selv uttalte navnet med o.
=== Familie ===
Edvard Munch ble født på Løten i Hedmark, som sønn av Christian Munch fra Christiania og Laura Cathrine Munch (født Bjølstad) fra Fredrikstad. Faren var da militærlege ved militærforlegningen Tofsrudmoen i Løten. I 1864 flyttet familien til Christiania fordi faren fikk stillingen som korpslege ved Akershus slott og festning.
Onkelen P.A. Munch døde før Edvard ble født.
I Christiania flyttet de inn i et hus like ved festningen. Edvards yngre søsken ble født her. De fikk navnene Peter Andreas (1865), Laura Cathrine (1867) og Inger Marie (1868). Han hadde også en eldre søster, Johanne Sophie. Moren var syk, og etter fødslene forventet hun ikke at hun skulle overleve. Den 12. januar 1868 skrev hun et avskjedsbrev til familien. Brevet er til hennes eldste datter, og hun skrev at «vi alle, som Gud så nøye har bundet til hinannen, måtte samles i Himmelen for aldri mer at skilles». Dette brevet ble ofte lest høyt blant de nærmeste i familien.
I 1868 flyttet familien Munch til en ny og bedre leilighet i Pilestredet 30, som den gang lå i utkanten av byen. Her døde Laura Munch den 29. desember 1868. Edvards siste minne om moren var fra dagligstuen hjemme. «Rundt omkring henne stod alle fem. Far gikk opp og ned på gulvet og satte seg og så bort til henne i sofaen. Hun smilte og tårer rant ned kinnene.»
Laura Munchs yngre søster, Karen Bjølstad, som hadde bodd hos familien Munch tidligere, flyttet etter dette inn hos dem.
I 1875 flyttet familien på nytt, denne gang til Grünerløkka. Det var den gang en ny bydel på østkanten, som hovedsakelig ble befolket av industriarbeidere. Faren slet med inntektene, og «at familiens økonomi til tider var svært dårlig, skyldtes nok også korpslegens manglende økonomiske sans, samt at hans bløte hjerte tiet overfor ubemidlede pasienter».
Karen Bjølstad styrte huset, og familien greide å opprettholde en borgerlig standard. Hushjelp var en selvfølge, og familien led heller ingen direkte materiell nød.
I 1877 ble det et nytt dødsfall. Det eldste barnet Johanne Sophie døde av tuberkulose. Selv var Edvard ofte syk i barneårene. Han led av kronisk astmatisk bronkitt og hadde alvorlige anfall av giktfeber og revmatisk feber. På grunn av dette ble det lite skolegang på ham. Om vinteren måtte han i lange perioder holde seg innendørs, og «hjemmet» ble et viktig tema i hans kunst.
== Liv og virke ==
I november 1880 kom Munch inn på Den kongelige tegneskole, og utpå våren 1881 begynte han på linjen for frihåndstegning, men først samme høst begynte han å følge undervisningen jevnt. Senere kom han inn i modellklassen og fikk der billedhuggeren Julius Middelthun som lærer. Allerede året etter sluttet Munch på tegneskolen, og sammen med en gruppe unge kolleger leide han et atelier ved Karl Johans gate.
Som 19-åring kom Munch inn i bohemmiljøet i Kristiania. I 1882-1883 gikk han på malerskolen til Christian Krohg. På samme tid deltok han også på «Friluftsakademiet» ved Haugfoss i Modum, initiert av Frits Thaulow. Munch malte i denne tiden i en naturalistisk stil, lik mange av malerne han pleide å omgås, men etter hvert brøt han med naturalismen.
I 1883 debuterte Munch med et maleri på Industri- og Kunstutstillingen, og samme år stilte han ut på Kunstnernes Høstutstilling i Kristiania. Høsten 1884 var han sammen med Halfdan Strøm og Jørgen Sørensen på Modum, der han malte «Morgen» (også kalt «Piken på sengekanten»), som ble vist på Høstutstillingen samme år. Bildet ble kjøpt av Frits Thaulow, men befinner seg i dag i Rasmus Meyers Samlinger (Bergen Kunstmuseum).
Munch beundret Vincent van Gogh både når det gjaldt uttrykksform og arbeidsglød. Det kunstneriske fellestrekket mellom de to ble nevnt på 1890-tallet. Munch eksperimenterte mer enn van Gogh som stort sett brukte olje på lerret. Til forskjell fra van Gogh ble Munch anerkjent nesten umiddelbart. Den sveitsiske kunstkritikeren William Ritter var en «motvillig beundrer» av Munch og stilte spørsmål om Munchs verker kunne regnes som kunst. Ritter skrev etter å ha besøkt den store Munch-utstillingen i Praha 1905 at utstillingslokalet «dunster likhus og apotek, (...) sinnssykdom og delirium tremens».Munch var seks år eldre enn Gustav Vigeland, og det fantes en viss gjensidig interesse og inspirasjon mellom de to. Vigeland skal ha arbeidet med en skrikende figur ett år før Munch laget «Skrik». Munch arbeidet lenge med motivet Menneskeberget som har likhetstrekk med Vigelands monolitt. De to var i Berlin samtidig og bodde flere måneder på samme hotell.Advokaten og kunstsamleren Harald Nørregaard var en viktig støttespiller for Munch gjennom store deler av livet, og var også Munchs advokat, nære venn og en viktig tidlig samler av Munchs malerier. Nørregaard var gift med maleren Aase Nørregaard, som også stod Munch nær. Begge ble flere ganger portrettert av Munch.
=== Første utenlandsreise ===
Maleren Frits Thaulow hadde øye for Munchs talent som maler og gav ham et privat stipend. I 1886 malte han «Det syke barn», «Pubertet» og «Dagen derpå». De to sistnevnte gikk begge tapt i brann, men motivene ble gjentatt i 1890-årene. Våren 1889 arrangerte han sin egen utstilling i Kristiania, sin første separatutstilling som var en sjelden større retrospektiv separatutstilling med 109 malerier og tegninger i Studentersamfundets lille sal i Universitetsgata, som dokumenterte hans utvikling i studietiden. Den var bakgrunnen for at han fikk Statens kunstnerstipendium for å studere modelltegning i Paris.
Det var likevel først noen år senere han begynte å få en liten skare tilhengere. Hans utstilling i Berlin høsten 1892 vakte stor forargelse og oppsikt. I 1894 kom den første boka om Munch, av Stanisław Przybyszewski, Meier-Graefe, Willy Pastor og dr. Frantz Servaes. I 1899 kjøpte Nasjonalgalleriet «Vår» for kr. 2 500.
Et omfattende alkoholforbruk og utagerende oppførsel over tid, førte til at han til slutt fikk et nervøst sammenbrudd med syns- og hørselshallusinasjoner. Han lot seg da innlegge på dr. Daniel Jacobsens nerveklinikk i København i 1908, var der i seks måneder og ble helt avvendt fra alkohol og tobakk.
=== Bofast på Ekely ===
Fra 1913 til 1916 bodde Munch på Grimsrød på Jeløya i nåværende Moss kommune. Flere malerier kan geografisk stedfestes til Jeløya og andre steder i Østfold. I 1916 kjøpte han eiendommen Ekely i Aker, et tidligere gartneri utskilt fra gården Huseby, nå Jarlsborgveien 14 i Oslo. Der ble Edvard Munch boende til sin død i 1944. Huset og hagen på Ekely var sentrale i hans senere virke som kunstner. Hans eget hus er bakgrunn for mange av hans malerier, og han malte ofte utsikten fra eiendommen, for eksempel «Stjernenatt» (1922–24). Mange selvportretter er malt inne i huset på Ekely, mest kjent er kanskje «Mellom klokken og sengen» fra hans siste år. Det røde uthuset på eiendommen går igjen på mange malerier, og hagen og «skogen» utnyttet han gjerne som motiv eller som bakgrunn for bilder.
Oslo kommune overtok eiendommen i 1946 og foresto oppførelsen av 44 boliger for kunstnere. Edvard Munchs eget hjem gjennom 28 år ble revet i 1960.
På sin 70-årsdag i 1933 ble Munch tildelt storkorset av St. Olavs Orden.
=== Maleren ===
Munchs virke som maler strekker seg over mer enn 60 år, en periode som er karakterisert som det store hamskiftet i den europeiske kunst. Munch hadde tidligere i sitt liv en realistisk periode, men ble i omkring 1890 påvirket av moderne, antinaturalistiske retninger. Han ble sterkt influert av syntetismen, som ble utviklet av Gauguin og kretsen rundt ham. Rent innholdsmessig er syntetismen nært beslektet med symbolismen. Maleriene var synteser av de sentrale ideene til opphavsmannen, og man arbeidet for en stilisering av formen ved å benytte store uvarierte flater, samtidig som den intense farven ble det avgjørende. Munchs motivkrets er også nært forbundet med hans egne barndomsopplevelser og med hans heftige bohemliv. Det som karakteriserer maleriene hans er en ladet, konsentrert uttrykkskraft.
=== Somrene i Åsgårdstrand ===
I 1897 kjøpte Edvard Munch sommersted Nygårdsgrunn i Åsgårdstrand, en enkel fiskerhytte fra slutten av 1700-tallet, med en stor hage vendt ned mot Oslofjorden. Hit kom Munch tilbake nesten hver sommer i mer enn 20 år.«Å gå i Åsgårdstrand er som å gå blant bildene mine - Jeg får slik lyst til å male når jeg er i Åsgårdstrand».Verker som «Pikene på broen» (1901), «Melankoli» (1892), «Stemmen» (1892), «Sjalusi» (1895) og mange flere er malt i eller har motiver fra Åsgårdstrand.
Fiskerhytten ble overtatt av Åsgårdstrand kommune i 1944 og fungerer idag som et eget Munchmuseum. Både huset og inventaret er beholdt slik han selv holdt det.
Det planlegges i tillegg et større Munchsenter et annet sted i Åsgårdstrand. Det blir sannsynligvis plassert i Kiøsterudgården, det store huset i bakgrunnen i maleriet «Pikene på broen».
== Verk ==
=== Billedkunst ===
Jeg gik bortover veien med to venner - så gik solen ned - himmelen ble pludselig blodrød - jeg stanset, lænet mig til gjærdet træt til døden - over den blåsvarte fjord og by lå blod og ildtunger - mine vænner gik videre og jeg stod igjen skjælvende av angst - og jeg følte at det gik et stort uendelig skrig gjennem naturen.
«Skrik» (1893; opprinnelig kalt «Fortvilelse»), er trolig Munchs mest kjente maleri og blir ansett som ikonet på eksistensiell angst. Som med så mange av verkene hans, malte han flere versjoner av det. Skrik er blant en hel rekke verk i en serie med tittelen Livsfrisen, som Munch satte sammen rundt århundreskiftet. Den berører temaene kjærlighet, frykt, død og melankoli.
Alle disse temaene dukker stadig opp igjen i Munchs verker, i malerier som «Det syke barn» (1886), «Vampyr» (1892–94), «Aske» (1894) og «Pikene på broen». Sistnevnte viser svake figurer med ubestemmelige og skjulte ansikter som stod på broen i Åsgårdstrand. Munch portretterte ofte kvinner som sanselige og lidende, eller som uhyggelige, livsoppslukende vampyrer.
=== Skrivekunst ===
Munch skrev både dikt og dramatiske tekster.
Hans diktergjerning fikk oppmerksomhet i nyere tid da musikeren Kari Bremnes i 1993 ga ut platen Løsrivelse (Tekster av Edvard Munch) på plateselskapet Kirkelig Kulturverksted. Komponisten Ketil Bjørnstad hadde tonesatt diktene som ble fremført av Bremnes. Bjørnstad og Bremnes utga en ny plate med Munchs dikt i 2013; den nye platen bar tittelen Sunrise.I 2017 hadde stykket Den fri kjærlighets by premiere som figurteater. Produksjonen var den første teateroppsetningen overhodet av Edvard Munchs teaterstykke fra 1904, som hverken ble utgitt eller iscenesatt i kunstnerens levetid. Oppsetningen fra 2017 ble regissert av scenografen Tormod Lindgren, og var Lindgrens regidebut. Lindgren hadde for øvrig også laget dukkene som ble benyttet i forestillingen. Musikken til forestillingen var ved Rolf Gupta.
Skuespillet ble aldri gitt ut eller iscenesatt i Munchs levetid, og originalteksten viser et utkast av en satire, ikke et ferdig manus. Til dette prosjektet har poet Aina Villanger bearbeidet og utvidet manuskriptet. Munch skildrer datidens overfladiske søken etter sex og maktkonstellasjoner, og satiren stikker dypt. Karakterene bærer navn som Svinet, Sportselskerinnen, Moderne Moses og Bidronningen. Dette var kallenavn på noen av Munchs samtidige, som vanket i Kristiania-bohemen. For de som kjenner sin historie (eller gjør et Googlesøk, som undertegnede), vet man at Svinet er Gunnar Heiberg som var en berykta rundbrenner, Dollarprinsessen er bygd på Tulla Larsen, og Moderne Moses skal forestille Christian Krohg. Man trenger likevel ikke kjennskap til menneskene bak kallenavnene for å oppfatte hvor Munch vil hen med sin skildring av samtiden – oppgjøret med bohemene er tydelig.
== Arven etter Edvard Munch ==
Edvard Munch er begravet på Æreslunden på Vår Frelsers gravlund i Oslo. Arne Durban har utformet bysten på graven. I november 2004 ble hodet på bysten stjålet, men var på plass igjen 14 dager senere. Det antas at det var et «kunststunt». På Krist kirkegård like ved ligger Munchs foreldre begravet, og dessuten søsteren Sofie, som døde da Munch var 14 år gammel.
Etter Edvard Munchs død 23. januar 1944 viste testamentet fra 1940 at hele hans kunstneriske produksjon og alle hans litterære arbeider skulle tilfalle Oslo kommune, mens søsteren Inger skulle arve brevsamlingen og hundre trykk etter eget valg. Hun og en niese fikk også etter datidens målestokk store pengebeløp. Testamentet nevnte intet om eiendommen Ekely eller om innbo og løsøre i husene, og alt dette tilfalt derfor arvingene. Ekely ble solgt til Oslo kommune i 1946.
=== Til Oslo kommune ===
Opprinnelig ønsket han å testamentere kunsten til staten. Etter den tyske invasjonen i 1940 var han bekymret for at okkupasjonsmakten dermed skulle overta arven. Han kontaktet advokat, og 18. april 1940 testamenterte han arven i stedet til Oslo kommune. I januar 1944, kort før han døde, skal han ha forsøkt å endre testamentet etter at Oslo kommune var overtatt av nazister. På den tiden var det vanlig at en takstnemnd skulle gjennomgå boet. Sorenskriveren utnevnte blant andre Jean Heiberg og Sigurd Willoch til nemnden, begge var antinazister, mens Søren Onsager ble fortørnet over å bli vraket. Etter takseringen ble bildene fraktet til Dikemark sykehus der de ble oppbevart til krigen var over. Det er uvisst om Terboven kjente til evakueringen.Flere ledende tyskere, blant annet Joseph Goebbels, likte Munchs kunst, selv om den offisielt ikke var i nazistenes stil; noen av Munchs havnet i 1937 i utstillingen av «entartet» kunst. Munchs bilder svarte ikke til idealet om «germansk» kunst. Før krigen hadde han avvist tilnærmelser fra NS, og under okkupasjonen avviste han Tore Hamsuns fremstøt på vegne av okkupasjonsmakten. Vinteren 1940 ble kunsten i Nasjonalgalleriet evakuert av frykt for krig, mens bilder Munch hadde hånd sto tilfeldig rundt omkring i huset på Ekely.Tanken om et Munch-museum på eiendommen var tidlig fremme, men huset ble i stedet revet i 1960 for å anlegge en parkeringsplass. Han fikk i stedet sitt museum i Tøyengata 53 på Tøyen i Oslo, ferdig til hans hundreårsjubileum i 1963.
Munchs testamentariske gave til Oslo omfattet rundt 1 100 malerier, 15 500 grafiske blad, 4 700 tegninger og seks skulpturer, hans grafiske trykkplater, foruten en del andre gjenstander. Disse gikk inn i samlingene til Munchmuseet og utgjør mer enn halvparten av Munchs samlede produksjon. Nåverdien av hans gave er anslått til flere titalls milliarder kroner. I museets magasiner oppbevares rundt 900 malerier som sjelden blir fremvist fordi de er i dårlig forfatning, er lite etterspurt fordi de er varianter av mer kjente versjoner av samme motiv, eller er av skissemessig, uferdig karakter.
=== Forskning ===
Edvard Munchs etterlatte skriftlige materiale, deriblant brev, notater, utstillingslisteer og litterære tekster er tilgjengeliggjort på internett.Omfanget av tekstmaterialet etter Edvard Munch beregnes til ca. 13 000 sider tekst og består av alt fra litterære dagbøker, brev og brevutkast til utstillingslister og notater. Munch-museet eier ca. 90 % av dette materialet.
=== Andre minner ===
Foruten Arne Durbans byste på gravplassen, er Norges hittil eneste statue av Edvard Munch reist i Kragerø i 1998, på det stedet der Munch malte «Solen». Statuen, utført av Per Elsdorf, er i bronse og viser Munch i helfigur. Munch har fått Edvard Munchs vei oppkalt etter seg på Ellingsrud i Oslo. I 2015 åpnet Edvard Munch videregående skole i Oslo.
Ni av Munchs verk er gjengitt på norske frimerker. Først fire litografi i anledning hans 100-årsjubileum i 1963. Ved 150-årsjubileet i 2013 ble utsnitt fra 4 malerier gjengitt sammen med et utsnitt fra veggmaleriet «Solen» i Universitetets aula. De fire maleriene var «Selvportrett foran husveggen», «Det syke barn», «Madonna», og «Skrik».
=== Filmer ===
Edvard Munch, (1974) av Peter Watkins tar for seg Edvard Munchs ungdomstid og tidlige karriere.
Det var en gang en gutt som het Edvard, (1989/1990) av Sverre Krüger og Ingrid Bjørnstad tar for seg Edvard Munchs gutteår.
== Litteratur ==
Jens Thiis (1933): Edvard Munch og hans samtid, Gyldendal Norsk Forlag
Rolf Stenersen (1945) (nyutg. 1994): Edvard Munch. Nærbilde av et geni, Sem og Stenersen
Ragna Stang (1977). Edvard Munch, mennesket og kunstneren. Aschehoug.
Lande, Marit (1992). «- for aldrig meer at skilles -» : fra Edvard Munchs barndom og ungdom i Christiania. Oslo: Universitetsforlaget. ISBN 82-00-21534-2.
Marit Lande (1996): Edvard Munch – Mannen bak mytene
Gerd Woll (2001): Edvard Munch. The Complete Graphic Works, Harry N. Abrams / Munch-Museet
Arne Eggum (2003): Edvard Munch: Malerier, Skisser Og Studier, J. M. Stenersens forlag (Rikt illustrert)
Magne Bruteig (2004): Munch – Tegneren, Aschehoug
Bodil Stenseth (2004): Pakten. Munch - en familiehistorie, H. Aschehoug & Co
Woll, Gerd m.fl. (2008): Edvard Munch. Samlede malerier, Cappelen Damm
Åse Krogsrud (2012): Munchs første strek. Dokumentasjon om barne- og ungdomsår på «Engelhaug», Orpheus Publishing
Stein Erik Lunde: Biografien om Edvard Munch: livets dans illustrert av Steffen Kverneland, 2013 ISBN 978-82-05-43590-2
Steffen Kverneland: Munch, tegneseriebiografi utgitt 2013
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Edvard Munch – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Edvard Munch – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
(no) Edvard Munch hos Sceneweb
(no) Munchmuseet
(no) eMunch.no - Edvard Munchs tekster digitalt arkiv
(en) Oversikt over gallerier og museer som har Munchs bilder
(no) Edvard Munch - Fjernsynsfilm i to deler fra 1974, i NRK TV | Dette er en liste over Edvard Munchs malerier. Munch (1863–1944) var en tidlig representant for ekspresjonismen, og den eneste norske maler med ubestridt verdensberømmelse. | 197,060 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Kakamega | 2023-02-04 | Kakamega | ['Kategori:0°N', 'Kategori:34°Ø', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Byer i Kenya', 'Kategori:Sider med kart'] | Kakamega (også Sheywe) er en by vest i Kenya beliggende omtrent 30 km nord for ekvator. Den er hovedstad i Kakamega fylke, det nest mest folkerike fylket i landet. Byen hadde en befolkning på 69 502 ved folketellingen 2009.Kakamega ligger 52 km nord for havnebyen Kisumu ved Victoriasjøen. Gjennomsnittlig høyde over havet i Kakamega er 1535 meter. Kakamega fylke er delt i ni valgkretser: Butere, Mumias, Matungu, Khwisero, Shinyalu, Lurambi, Ikolomani, Lugari og Malava.
Majoriteten av innbyggerne er av Luhyafolket, som livnærer seg med jordbruk og fiske. Kakamega er hovedkvarter for Kenyas største sukkerprodusent, Mumias Sugar, i landsbyen Mumias.
| Kakamega (også Sheywe) er en by vest i Kenya beliggende omtrent 30 km nord for ekvator. Den er hovedstad i Kakamega fylke, det nest mest folkerike fylket i landet. Byen hadde en befolkning på 69 502 ved folketellingen 2009.Kakamega ligger 52 km nord for havnebyen Kisumu ved Victoriasjøen. Gjennomsnittlig høyde over havet i Kakamega er 1535 meter. Kakamega fylke er delt i ni valgkretser: Butere, Mumias, Matungu, Khwisero, Shinyalu, Lurambi, Ikolomani, Lugari og Malava.
Majoriteten av innbyggerne er av Luhyafolket, som livnærer seg med jordbruk og fiske. Kakamega er hovedkvarter for Kenyas største sukkerprodusent, Mumias Sugar, i landsbyen Mumias.
== Utdanning ==
I Kakamega ligger universitetet Masinde Muliro University of Science and Technology, som tilbyr utdanning i ingeniørvitenskap, informasjonsteknologi, lærerfag, katastrofehåndtering, journalistikk og massekommunikasjon, vitenskap, sykepleie, kriminologi og andre fag.
== Referanser == | Kakamega (også SheyweDaily Nation: How local dialects influenced naming of west Kenya towns (21. juli 2013)) er en by vest i Kenya beliggende omtrent 30 km nord for ekvator. | 197,061 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Kenyas_herrelandslag_i_rugby_union | 2023-02-04 | Kenyas herrelandslag i rugby union | ['Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Kenyanske landslag', 'Kategori:Landslag i rugby union'] | Kenyas herrelandslag i rugby union representerer Kenya i internasjonal rugby union.
Kenyas første landskamp ble spilt i 1954 i Arusha, og endte med seier mot Tanganyika.
| Kenyas herrelandslag i rugby union representerer Kenya i internasjonal rugby union.
Kenyas første landskamp ble spilt i 1954 i Arusha, og endte med seier mot Tanganyika.
== Internasjonale resultater ==
== Eksterne lenker ==
(en) Offisielt nettsted
(en) Kenya national rugby union team – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | Kenyas herrelandslag i rugby union representerer Kenya i internasjonal rugby union. | 197,062 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Deifobos | 2023-02-04 | Deifobos | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Den trojanske krig', 'Kategori:Greske sagnhelter', 'Kategori:Odysseen'] | Deifobos (gresk: Δηίφοβος) er en legendarisk trojansk helt og i henhold til gresk mytologi sønn av kong Priamos av Troja og Hekabe. Han var den største av Priamos' sønner nest etter Hektor og Paris. Under Trojakrigen skal Deifobos ha drept fire kjente grekere. Etter Hektors død var det han som ledet trojanske hæren. Han var sammen med Paris i drapet på den greske helten Akilles. I henhold til Homers Illiaden ble han overrasket av Odyssevs og Menelaos i sitt eget hus, og til sist drept etter en hard kamp.
| Deifobos (gresk: Δηίφοβος) er en legendarisk trojansk helt og i henhold til gresk mytologi sønn av kong Priamos av Troja og Hekabe. Han var den største av Priamos' sønner nest etter Hektor og Paris. Under Trojakrigen skal Deifobos ha drept fire kjente grekere. Etter Hektors død var det han som ledet trojanske hæren. Han var sammen med Paris i drapet på den greske helten Akilles. I henhold til Homers Illiaden ble han overrasket av Odyssevs og Menelaos i sitt eget hus, og til sist drept etter en hard kamp.
== Før Trojakrigen ==
Da Paris, ennå ikke anerkjent, kom til sine brødre, og overvant dem alle i kappestriden med sin favorittokse, trakk Deifobos sverdet sitt mot ham. Paris flyktet og søkte tilflukt ved alteret til Zevs Herkeios.
== Trojakrigen ==
I henhold til Iliaden ledet Deifobos, sammen med sin bror Helenos og en gruppe soldater ved beleiringen av argeiernes nyreiste ringmur og drepte mange, blant annet Hypsenor, og da Idomeneus utfordret ham, kalte han Aineias for å hjelpe seg. Han drepte også Askalaphos, tvillingbror av Ialmenos, sønn av Ares, med spydet sitt, men mens han rev hjelmen av sin døde fiende ble han såret akajernes helt Meriones. Hans bror Polites hjalp ham ut av krigstumultene.Da Hektor flyktet for Akilles, tok Athene skikkelsen til Deifobos og egget Hektor til ta oppstilling og kjempe. Hektor, som trodde det var hans bror, lyttet og kastet sitt spyd mot Akilles. Da spydet ikke traff, snudde Hektor seg mot broren og ba om et nytt spyd, men da hadde Deifobos i Athenes skikkelse forsvunnet. Det var da Hektor forsto at gudene hadde bedratt og forlatt ham, og han møtte sin død ved Akilles.
== Deifobos' død ==
Deifobos fulgte Helena til den såkalte trojanske hest som grekerne skjulte seg i. Sammen gikk de rundt hesten mens hun ropte ut navnene på de greske heltene i stemmene til deres hustruer, og Menelaos og Odyssevs måtte holde mennene tilbake inni hesten for at de ikke skulle svare.
Senere litterære tradisjoner så for seg Deifobos som den som drepte Akilles (og således hevnet sin bror), og skal deretter ha giftet seg med Helena, årsaken til Trojakrigen, etter Paris var død, men først etter å ha beseiret tilbudet fra en annen bror, Helenos. Han skal ha elsket henne tidligere og derfor forhindret at hun ble gitt tilbake til grekerne.I løpet av herjingen av Troja skal Deifobos ha blitt drept av enten Menelaos eller Odyssevs, og hans lik ble mishandlet (slik også Hektors ble det). En del redegjørelser hevder at det var Helena som drepte ham, eller hun gledet seg over hans død. De fleste kilder synes å indikere at hun i motsetningen til sine to første ektemenn, ikke elsket Deifobos og ville heller reise hjem med Menelaos, sin første ektemann.
Den romerske poeten Vergil så for seg at Deifobos' mishandlete lik ble funnet i underverden av Aineias som siden reiste et monument for ham ved odden Roiteom (eller Rhoeteom) i nærheten av Hellespont. I underverden forteller han om sin død, om Helenas forræderi, og mens han var sammen med Aineias krevde han gudene for hevn over grekerne.
Den greske geografen Pausanias (100-tallet e.Kr.) har bevitnet å ha sett en statue av Deifobos ved Olympia. Statuen var gjort av Lykios (aktiv på midten av 400-tallet f.Kr.), dedikert av innbyggerne av byen Apollonia.
== Referanser ==
== Litteratur ==
Sundwall, McKay (Nov. 1975): «Deiphobus and Helen: A Tantalizing Hint» i: Modern Philology, Vol. 73, No. 2, s. 151-156
Sybel, Ludwig von (1886): «Deiphobos 1» i: Roscher, Wilhelm Heinrich (red.): Ausführliches Lexikon der griechischen und römischen Mythologie. Bind 1,1, Leipzig, s. 981 (digitalisert). | Deifobos (gresk: Δηίφοβος) er en legendarisk trojansk helt og i henhold til gresk mytologi sønn av kong Priamos av Troja og Hekabe. Han var den største av Priamos' sønner nest etter Hektor og Paris. | 197,063 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Ann-Kristin_H%C3%B8gseth | 2023-02-04 | Ann-Kristin Høgseth | ['Kategori:Alumni fra Handelshøyskolen BI', 'Kategori:Alumni fra NTH', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 3. mai', 'Kategori:Fødsler i 1967', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Norgesmestere i orientering', 'Kategori:Norske orienteringsløpere', 'Kategori:Norske pedagoger', 'Kategori:Norske skoleledere', 'Kategori:Personer fra Oslo', 'Kategori:Personer fra Porsgrunn kommune', 'Kategori:Rektorer ved skoler i Norge'] | Ann-Kristin Hoksrud Høgseth (født 3. mai 1967 på Heistad i Porsgrunn) er en norsk pedagog, skoleleder og tidligere orienteringsløper fra Oslo. Hun er norsk mester fra NM på kortdistanse i 1994. Fra desember 2014 ble hun fungerende rektor for Hersleb videregående skole i Oslo. Som aktiv o-løper representerte hun NTHI, Porsgrunn OL og Nydalens SK.
I 1994 hadde Høgseth sin beste sesong med NM-gull på kostdistansen og sølv på NM langdistanse. I 1993 vant hun sølv på kortdistansen. Hun har også vært aktiv i norgescupen i orientering og har vunnet denne to ganger, i 1999 og 2000. Hun har også 4 tredjeplasser fra 1994, 1996, 1998 og 2002.Høgseth er utdannet ved NTH og Handelshøyskolen BI. Hun har vært ansatt som skoleleder ved Sofienberg videregående skole, og fungerte der som rektor der fra 2010 til 2011. Fra desember 2014 ble hun fungerende rektor ved Hersleb videregående skole. Høgseth er bosatt i Oslo, gift og mor til to. Hun er eldre søster til politikeren Bård Hoksrud.
| Ann-Kristin Hoksrud Høgseth (født 3. mai 1967 på Heistad i Porsgrunn) er en norsk pedagog, skoleleder og tidligere orienteringsløper fra Oslo. Hun er norsk mester fra NM på kortdistanse i 1994. Fra desember 2014 ble hun fungerende rektor for Hersleb videregående skole i Oslo. Som aktiv o-løper representerte hun NTHI, Porsgrunn OL og Nydalens SK.
I 1994 hadde Høgseth sin beste sesong med NM-gull på kostdistansen og sølv på NM langdistanse. I 1993 vant hun sølv på kortdistansen. Hun har også vært aktiv i norgescupen i orientering og har vunnet denne to ganger, i 1999 og 2000. Hun har også 4 tredjeplasser fra 1994, 1996, 1998 og 2002.Høgseth er utdannet ved NTH og Handelshøyskolen BI. Hun har vært ansatt som skoleleder ved Sofienberg videregående skole, og fungerte der som rektor der fra 2010 til 2011. Fra desember 2014 ble hun fungerende rektor ved Hersleb videregående skole. Høgseth er bosatt i Oslo, gift og mor til to. Hun er eldre søster til politikeren Bård Hoksrud.
== Medaljer i norske mesterskap ==
== Referanser == | Ann-Kristin Hoksrud Høgseth (født 3. mai 1967 på Heistad i Porsgrunn) er en norsk pedagog, skoleleder og tidligere orienteringsløper fra Oslo. | 197,064 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Jean_Victor_Marie_Moreau | 2023-02-04 | Jean Victor Marie Moreau | ['Kategori:Artikler hvor barn hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor gravlagt hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor søsken hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall i 1813', 'Kategori:Franske generaler', 'Kategori:Franske marskalker', 'Kategori:Fødsler i 1763', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Morlaix', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Jean Victor Marie Moreau (født 14. februar 1763, død 2. september 1813) var en fransk offiser og general. Moreau hjalp Napoléon Bonaparte til makten, men ble senere en motstander av Bonaparte og Moreau flyktet til USA. Under den sjette koalisjonskrigen mot Frankrike under Napoléon Bonaparte ble Moreau invitert til Russland for å bidra som rådgiver for tsar Aleksander I og ble dødelig såret i slaget ved Dresden i august 1813.
| Jean Victor Marie Moreau (født 14. februar 1763, død 2. september 1813) var en fransk offiser og general. Moreau hjalp Napoléon Bonaparte til makten, men ble senere en motstander av Bonaparte og Moreau flyktet til USA. Under den sjette koalisjonskrigen mot Frankrike under Napoléon Bonaparte ble Moreau invitert til Russland for å bidra som rådgiver for tsar Aleksander I og ble dødelig såret i slaget ved Dresden i august 1813.
== Unge år ==
Moreau ble født i Morlaix i Bretagne. Hans far var en suksessfull advokat og i stedet for å la Moreau gå inn i den franske arméen, insisterte han på at sønnen skulle studere jus ved Universitetet i Rennes. Unge Moreau hadde ingen stor interesse for jus, men trivdes i det frie studentlivet. I stedet for å avlegge eksamen så fortsatte han å bo med studentene som en helt og leder og dannet en slags milits, som han selv kommanderte. Da den franske revolusjonen brøt ut i 1789 kommanderte han studentene i de daglige tumultene som fant sted i Rennes mellom de lokale styresmaktene og befolkningen.
== Tidlig militær erfaring ==
I 1791 ble Moreau valgt til oberstløytnant for de frivillige fra Ille-et-Vilaine. Med dem tjenestegjorde han under general Charles François Dumouriez. I 1793 ble han, grunnet egen fremtreden og hans bataljons gode disiplin, forfremmet til brigadegeneral. Lazare Carnot forfremmet Moreau til divisjonsgeneral (fransk général de division) tidlig i 1794 og ga han kommando over høyre ving av arméen under Jean-Charles Pichegru i Grevskapet Flandern.Den franske seieren i slaget ved Tourcoing i 1794 gjorde Moreau berømt som militær leder og i 1795 fikk han kommando over Rhin- og Moselarméen (fransk: Armée de Rhin-et-Moselle), med den krysset han Rhinen og trengte inn i Tyskland. I begynnelsen hadde hans styrker stor suksess, vant flere seire og nådde elven Isar, men etterhvert måtte han trekke seg tilbake for angrep fra erkehertug Karl av Østerrike. Utførelsen av retretten ble imidlertid anerkjent og førte til at hans renommé ble styrket.
=== Intriger ===
Etter utstrakte problemer grunnet manglende penger og materiell krysset han i 1797 igjen Rhinen, men hans fremstøt ble stoppet ved inngåelsen av fredsavtalen i Leoben mellom Bonaparte og østerrikerne. På denne tiden fant han forrædersk korrespondanse mellom hans gamle kamerat og kommandant Charles Pichegru og den rojalistiske flyktningen prinsen av Condé. Moreau hadde tidligere forsvart Pichegru mot anklager om manglende lojalitet og ved å avsløre sitt funn har han i ettertid blitt mistenkt for i det minste å delvis ha samvirket med Pichegru. For sent for å renvaske seg selv sendte han brevene til Paris og utstedte en proklamasjon til sine styrker hvor han tok avstand fra Pichegru som en forræder.Moreau ble avskjediget og ble ikke tatt inn igjen før i 1799 hvor Bonapartes fravær i Egypt og den seierrike fremrykkingen til den russiske generalen Aleksandr Suvorov gjorde det nødvendig å ha en erfaren general i Italia. Moreau var lite suksessfull som kommandant for Italia-arméen (fransk: Armée d'Italie), sammen med sin etterfølger general Barthelemy Catherine Joubert tapte han slaget om Barthelemy Catherine Joubert mot en østerriksk-russisk styrke. Joubert ble drept i slaget og Moreau foretok en retrett med styrken til Genova, hvor han overga kommando til general Jean-Étienne Championnet. Da Bonaparte returnerte fra felttoget i Egypt og Syria møtte han Moreau i Paris. Moreau var svært misfornøyd med Direktoriet (den franske revolusjonære presidentskapet), både som general og som republikaner og Bonaparte fikk hans støtte ved 18 brumaire-kuppet, hvor Moreau ledet styrken som holdt to av direktoriets medlemmer fanget i Palais du Luxembourg.Napoléon Bonaparte belønnet Moreau med ny kommando over Rhinarméen, med den presset Moreau de østerrikske styrkene tilbake fra Rhinen til Isar. Tilbake i Paris etter felttoget giftet han seg med Hulot d'Osery, venninne av Joséphine de Beauharnais. Hulot d'Osery var en ambisiøs kvinne som fikk fullt herredømme over han. Ved slaget ved Hohenlinden i Bayern 3. desember 1800 vant han en knusende seier over en tallmessig større styrke østerrikske og bayerske tropper, seieren ledet til den andre koalisjonens nederlag og fredstraktaten i Lunéville. Etter seieren slo Moreau seg ned for å nyte fruktene av sine felttog, mens hans hustru hadde kontakt med mange av de som var misfornøyd med Napoléon Bonapartes opphøyde stilling etter statskuppet. Denne «Club Moreau» irriterte Napoléon og oppmuntret rojalistene. Moreau var åpen for å bli militær diktator for å gjeninnføre republikken, men stilte seg avvisende til at Bourbonerne ved Ludvig XVIII igjen kom til makten. Alt dette var kjent for Napoléon, som beordret konspiratørene arrestert.Fordømmelsen av Moreau ble kun sikret ved stort press fra Napoléon Bonaparte mot dommerne og etter den var kunngjort behandlet førstekonsulen han med et skinn av velvilje ved å endre fengselsdommen til forvisning. I 1804 reiste Moreau gjennom Spania til USA.
== Eksil i USA ==
Sammen med sin hustru ankom general Moreau New York City i august 1805. Han ble entusiastisk mottatt, men avslo alle tilbud om militære stillinger, han reiste en tid rundt i landet og bosatte seg så i 1806 i New Jersey, hvor han kjøpte en villa ved elven Delaware, noen amerikanske miles fra Trenton.
Moreau bodde der til 1813 og delte tiden med fisking, jakt og sosialt samvær. Stedet ble et senter for alle slags personer som hadde gått i politisk eksil og representanter for fremmede makter forsøkte å få han til å bidra i kampen mot Napoléon Bonaparte. Ved utbruddet av 1812-krigen ble han av USAs president James Madison tilbudt kommandoen over USAs styrker. Moreau var først villig til å akseptere, men etter å ha hørt nyhetene om ødeleggelsen av La grande armée i Russland, bestemte han seg for å returnere til Europa.
== Rådgiver for den sjette koalisjonen og død ==
Sannsynligvis etter påvirkning fra sin hustru returnerte Moreau til Europa og begynte å forhandle med en gammel venn fra gruppen av republikanske intrigemakere: den forhenværende marskalken Jean Baptiste Bernadotte, da kronprins Karl Johan av Sverige. Sammen med den russiske tsaren Aleksander I, prøysserne og østerrikerne og med britisk støtte var de igang med et felttog mot Napoléon Bonaparte. Moreau som ønsket Napoléon avsatt og etableringen av en republikansk regjering ga råd til den russiske militære ledelsen om hvordan Frankrike under Napoléon best kunne beseires.
Under slaget ved Dresden den 27. august 1813 ble Moreau dødelig såret under en samtale med tsaren og han døde den 2. september i Louny, Østerrike (dagens Tsjekkia. Han ble gravlagt i den katolske sankt Katarinas kirke i St. Petersburg. Hans hustru fikk en pensjon fra tsaren og Moreau ble posthumt gitt graden marskalk av Frankrike av kong Louis XVIII, mens bonapartistene snakket om hans frafall og sammenlignet han med Dumouriez og Pichegru.Moreaus berømmelse som general står høyt, selv om han ikke nådde Napoléon Bonapartes nivå. Hans kombinasjoner var gode og detaljerte og han beholdt roen under press. Moreau var en oppriktig republikaner, på tross av at hans far ble giljotinert under Skrekkveldet. Hans siste ord var: «Vær rolig gentlemen; dette er min skjebne» (fransk: «Soyez tranquilles, messieurs; c'est mon sort») antyder at han ikke beklaget å bli fjernet fra sin tvetydige stilling som en general i kamp mot sitt eget land.
== Referanser ==
== Litteratur ==
The life and campaigns of Victor Moreau, New York, 1806
== Eksterne lenker ==
Om Jean Victor Marie Moreau, fra Store norske leksikon
Om Moreau, fra nettstedet emersonkent.com (engelsk) | | fsted = Morlaix, Bretagne i Frankrike | 197,065 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Frankrike_under_Kortbane-VM_i_sv%C3%B8mming_2012 | 2023-02-04 | Frankrike under Kortbane-VM i svømming 2012 | ['Kategori:Frankrike under Kortbane-VM i svømming', 'Kategori:Nasjoner under Kortbane-VM i svømming 2012', 'Kategori:Sport i Frankrike i 2012'] | Frankrike deltok under Kortbane-VM i svømming 2012 i Istanbul, Tyrkia fra 12. - 16. desember 2012.
| Frankrike deltok under Kortbane-VM i svømming 2012 i Istanbul, Tyrkia fra 12. - 16. desember 2012.
== Medaljevinnere ==
== Referanser == | Kortbane-VM i svømming 2012 ble arrangert av FINA for 11. gang fra 12. | 197,066 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Expat | 2023-02-04 | Expat | ['Kategori:Arbeidsliv', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste', 'Kategori:Engelske ord og uttrykk', 'Kategori:Forkortelser', 'Kategori:Migrasjon'] | En expat er en person som midlertidig eller permanent er bosatt i et annet land enn det landet personen opprinnelig kommer fra. Begrepet brukes ofte i en snevrere betydning om arbeidstakere som for kortere eller lengre tid tar roller i internasjonale virksomheter og særlig om utstasjonerte medarbeidere som ansettes på tidsbegrensede kontrakter med arbeidsbetingelser som avviker fra de vilkår lokalt ansatte har («expat-kontrakt» med «expat-vilkår» eller «expat-betingelser»).
| En expat er en person som midlertidig eller permanent er bosatt i et annet land enn det landet personen opprinnelig kommer fra. Begrepet brukes ofte i en snevrere betydning om arbeidstakere som for kortere eller lengre tid tar roller i internasjonale virksomheter og særlig om utstasjonerte medarbeidere som ansettes på tidsbegrensede kontrakter med arbeidsbetingelser som avviker fra de vilkår lokalt ansatte har («expat-kontrakt» med «expat-vilkår» eller «expat-betingelser»).
== Etymologi ==
«Expat» kommer fra engelsk hvor det er en kortform av substantivet «expatriate». Begrepet «expat» er brukt som substantiv i norsk språk iallfall siden 1996. Opprinnelsen til ordet «expat» er de latinske begrepene «ex» (ut av) og «patria» (fedreland). Substantivet «expat» er beslektet med verbet «ekspatriere» som betyr å forlate fedrelandet, enten frivillig («ekspatrierer seg») eller ved tvang («bli ekspatriert»).
== Expater og andre migranter ==
Begrepet «expat» brukes i ulike sammenhenger. I sin videste definisjon er en expat enhver som midlertidig eller permanent er bosatt i et annet land enn det landet personen opprinnelig kommer fra. Disse kalles også internasjonale migranter. Migrasjon over landegrenser kan være frivillig eller ufrivillig, lovlig eller ulovlig. Det er mange og sammensatte årsaker til at folk flytter over landegrenser, men de aller fleste av verdens migranter flytter for å skaffe seg jobb eller utdanning. I 2013 var det 232 millioner internasjonale migranter.En annen og noe snevrere definisjon er at en expat er en person som bor midlertidig eller permanent i et annet land og kultur enn det en selv vokste opp i eller er offisiell resident i. Det legges i denne definisjonen vekt på at personen må bo i en annen kultur enn sin egen. En velintegrert innvandrer vil etter denne definisjonen ikke være en expat. Eldre nordmenn som bor hele eller store deler av året i Spania i et sammensveiset norsk fellesskap med få linker til det spanske samfunnet. vil etter denne definisjonen være typiske expater.Begrepet expat blir ofte avgrenset til vestlige fremmedarbeidere som bor utenfor sitt hjemland. Etter denne definisjonen vil en vestlig høyt kvalifisert fremmedarbeider i Gulfen omfattes av begrepet expat, men ikke ufaglærte indiske og pakistanske fremmedarbeidere samme sted. Etter denne definisjonen vil heller ikke norske pensjonister i Spania falle inn under begrepet expat fordi de ikke er sysselsatt i Spania.
I sin snevreste definisjon brukes expat kun om utstasjonerte medarbeidere i utlandet (og deres familier) som ansettes på tidsbegrensede kontrakter (typisk 2-3 år) med arbeidsbetingelser som avviker fra de vilkår lokalt ansatte har («expat-kontrakt» med «expat-vilkår» eller «expat-betingelser»). En pendler eller arbeidsinnvandrer ansatt på samme vilkår som lokalt ansatte («lokal kontrakt») og som ofte har til hensikt å bli i landet på ubestemt tid, vil ikke falle inn under denne definisjonen av expat.
== Expat-kontrakt ==
En «expat-kontrakt» med «expat-vilkår» eller «expat-betingelser» gis til ansatte som i en tidsbegrenset periode skal tjenestegjøre i utlandet. Innholdet i expat-kontrakter kan variere betydelig fra selskap til selskap og fra sted til sted, men de fleste kontrakter vil bl.a. inneholde gode lønnsbetingelser, dekning av boligkostnader, dekning av barns skolegang, minst en gratis hjemreise i året og lang ferie.
== Norge ==
For ansatte som reiser ut fra norske bedrifter gjelder arbeidsmiljøloven §14-7. Dersom arbeidstaker skal arbeide i utlandet i mer enn en måned, skal skriftlig arbeidsavtale inngås før avreise. Arbeidsavtalen skal, i tillegg til innholdet i ordinære arbeidsavtaler, minst regulere følgende:
varigheten av arbeidet som skal utføres i utlandet,
valutaen vederlaget skal utbetales i,
eventuell kontant- og naturalytelse som er knyttet til utenlandsarbeidet,
eventuelt vilkårene for arbeidstakerens hjemreise.Norske statsansatte som tjenestegjør i utlandet får sine tillegg, ytelser og godtgjørelser fastsatt etter Retningslinjer for tjenestemenns lønns- og arbeidsvilkår ved tjeneste i utlandet, Særavtale om tillegg, ytelser og godtgjørelser i utenrikstjenesten (UD-avtalen) eller Særavtale om forsikringsordninger ved tjenestegjøring i internasjonale operasjoner. Etter UD-avtalen gis bl.a. følgende tillegg, ytelser og godtgjørelser: utenlandstillegg, forhøyet utenlandstillegg for medfølgende partner, barnetillegg, dekning av barnehage, dekning av barns skolegang, fri tjenestebolig, dekning av velferdsreise og eventuelt hardship-tillegg. I tillegg kan statsansatte tilstås hel eller delvis dekning av flytteutgifter ved flytting til og fra utlandet.Tillegg, ytelser og godtgjørelser for ansatte med expat-kontrakt i norske bedrifter vil variere fra virksomhet til virksomhet og fra avtale til avtale. En expat-kontrakt vil likevel normalt inneholde grunnlønn, bonus, incentivordninger, utenlandstillegg, COLA («cost of living allowance») og andre tilleggsytelser.
=== Expater i norsk næringsliv ===
Norske storforetak i privat sektor blir stadig mer internasjonale. De 30 største konsernene hadde i 2012 over 75 % av salget i utlandet, en økning fra snaut 60 % på midten av 1990-tallet. De største foretakene i privat sektor har også etablert enheter i utlandet som gjør at de i gjennomsnitt har flere ansatte i utlandet enn i Norge. Andelen ansatte i utlandet var i 2012 snaut 60 %, en økning fra snaut 50 % på midten av 1990-tallet. Norske virksomheters økte aktivitet i utlandet har ført til et behov for norsk nøkkelpersonell i alle deler av verdikjeden. Dette løses ofte ved å utstasjonere norske medarbeidere som expater. I de fleste tilfeller vil oppgavene være knyttet til tett samarbeid med utenlandsk ansatt personell i datterselskap eller også utenlandske samarbeidspartnere.Deloitte publiserte i 2014 en undersøkelse om global mobilitet i norske virksomheter. I undersøkelsen svarte 75 av de 102 virksomheter som inngikk i utvalget, at de har norske medarbeidere på expatoppdrag i utlandet. Tilsammen omfattet dette om lag 5 200 arbeidstakere. Ni av virksomhetene i undersøkelsene hadde mellom 100 og 1 000 expater mens 29 av virksomhetene hadde mellom 20 og 99 expater. Tallene over inkluderer kun virksomhetene som inngikk i utvalget. Antall norske medarbeidere på expatoppdrag i utlandet er derfor sannsynligvis langt høyere enn 5 200. Medfølgende familiemedlemmer er heller inkludert i tallene over. Det er imidlertid lite tilgjengelig informasjon om familiesituasjonen til norske expater.Bruken av expater variere mellom ulike næringer. I Deloittes undersøkelse var andelen virksomheter med expater er særlig høy innen olje- og gassbransjen (96,2 %) og shipping (70,0 %). Offentlig sektor har også mange expater, mange av dem tilknyttet utenrikstjenesten.
=== Grunner til at expater benyttes ===
I en undersøkelse av norske bedrifter svarte et flertall av bedriftene at de bruker expater for å overføre kunnskap og erfaring til utlandet. Nesten like mange bruker expater for å styrke kunnskaper og ferdigheter knyttet til internasjonal virksomhet i egen virksomhet. Dette indikerer at kunnskapsdeling, både fra morselskap til datterselskap i utlandet og motsatt vei, er en viktig motivasjon for bruken av expater. Om lag en tredjedel begrunnet bruken av expater med ønsket om å spre morselskapets bedriftskultur mens en om lag en fjerdedel begrunner utplassering med behov for å sikre etterlevelse av firmaets krav og standarder. Kun 20 % bruker expater fordi de ikke har tilgang på kvalifisert arbeidskraft lokalt.
=== Grunner til at expatoppdrag velges ===
Lite forskning er gjort om hvorfor ansatte velger å reise til utlandet på expatoppdrag. Det ser likevel ut til å være to hovedmotivasjonsfaktorer for arbeidstakerne. For det første kan arbeid i utlandet gi nye faglige og personlige utfordringer og karrieremuligheter, og for det andre kan et arbeidsopphold i utlandet gi familien anledning til å oppleve nye og spennende ting sammen i nye kulturer.
=== Kostnader ved expat-kontrakter ===
Nesten alle virksomheter mener at det er meget høye kostnader knyttet til lønn og administrasjon for å håndtere expater og forskning viser at multinasjonale selskaper i gjennomsnitt bruker 7-14 millioner kroner på en ansatt på utenlandsoppdrag i løpet av fire år, dvs. om lag 2-4 millioner kroner per år. Disse kostnadene fordeler seg på:
Grunnlønn, bonus og incentivordninger (40–45 %)
Utenlandstillegg, COLA og andre tilleggsytelser (15–20 %)
Skatt til arbeids- og hjemland (40–45 %)
Interne kostnader/administrasjon (1–2 %)
Eksterne leverandører (2 - 3 %)
=== Utfordringer ===
Utstasjonering av medarbeidere på expatoppdrag byr på en rekke utfordringer både for virksomheten og for expaten og dens familie. For bedrifter er expatoppdrag i utlandet forbundet med høye kostnader og kompliserte juridiske problemstillinger, særlig knyttet til:
ansettelsesforhold (arbeidsrett)
oppholds- og arbeidstillatelse (utlendingsrett)
skatt (skatterett)
trygd og pensjon (trygderett)
forsikring (særlig helseforsikring)Virksomheten må ha oversikt over regelverket både i hjemlandet og i det landet expaten skal utstasjoneres. Regelverk fra land til land er ikke harmonisert, og bare i begrenset grad koordinert gjennom skatte- og/eller trygdeavtaler.En expat vil ofte møte en helt annen forretnings- og bedriftskultur enn det han eller hun er vant med fra hjemlandet. Expaten og eventuell medfølgende familie vil også bo i en fremmed kultur hvor språket ofte er et annet enn det de De møter gjerne en helt ny kultur og ofte et språk de i utgangspunktet ikke behersker. Mistrivsel hos partner er en hyppig årsak til avbrutte expatopphold.Det kan også være utfordringer ved hjemkomst etter et expatopphold. Forskning har vist at nær halvparten av de hjemvendte forlater arbeidsgiveren sin innen to år etter hjemsendelsen.
=== Medfølgende partner ===
Mange expater reiser ut med familie. Det er imidlertid ofte vanskelig for den medfølgende partneren å komme i jobb. Dette kan blant annet skyldes språklige eller andre samfunnsmessige barrierer. De fleste medfølgere får dermed hovedansvaret for hjem og barn og familielivet følger tradisjonelle kjønnsroller. De hjemmeværende partnernes aktiviteter vil ofte være knyttet til barn og familie, sosiale arenaer som Sjømannskirken, trening, utdanning og shopping.
== Se også ==
Diaspora
== Referanser ==
== Kilder ==
Bjørgaas, Tove (2012). «From Contributor to Partner? Norway’s role in foreign policy research and implementation in the United States» (PDF). NOREF Report.
Gundersen, Bjørn Helge, Gro Forsdal Helvik, Stig Sperre og Eivind Garshol (2014). På vei mot et mer internasjonalt arbeidsmarked for Norge. Rapport om global mobilitet. (PDF). Deloitte. CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste (link)
Hansen, Gro Elin (2011). «Motiverte og mobile ansatte» (PDF). Bedrift & Pensjon. Storebrand Livsforsikring AS (November 2011): 6-7.
Heum, Per (2013). «Vekst og internasjonalisering i norske storforetak» (PDF). SNF Arbeidsnotat (39). ISSN 1503-2140.
Ruud, Cathrine (2010). ”Vi har det fint her nede”. Klimasårbarhet blant norske eldre - oppfatninger av klimaendringer og implikasjonene for tilpasning (PDF) (Masteroppgave). Universitetet i Oslo.
Tangen, Simon (2009). Fremveksten av et sentrum. En studie av FDI i De Forente Arabiske Emirater (PDF) (Masteravhandling i historie). Universitetet i Bergen. Arkivert fra originalen (PDF) 17. desember 2014. Besøkt 17. desember 2014.
United Nations, Department of Economic and Social Affairs, Population Division (2013). International Migration Report 2013 (PDF). CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste (link)
== Videre lesning ==
Astrup, Håkon Ragnar (2007). No ordinary Filipino expats. Transnasjonale identiteter og kognitive modeller blant filippinske kulturentreprenører i Dubai (PDF) (Mastergradsoppgave). Universitetet i Oslo.
Breistein, Magnus Mossing (2014). Understanding International Willingness. A Case Study of Norwegian Expatriates in Statoil. (PDF) (Mastergradsoppgave). Universitetet i Oslo.
Brustuen, Tonje Elisabet (2007). Storied selves in American expatriate weblogs (PDF) (Mastergradsoppgave). Universitetet i Oslo.
Cury, Samia Lababde og Thor Robert Groven Olsen (2010). «Managing the expatriation cycle : ideals and realities : a case study of the Norwegian MNCs Jotun and Statoil» (PDF). SNF Rapport. 10 (6). ISBN 978-82-491-0701-8. ISSN 0803-4036.
Dahle, Ingunn (2006). «NØDUTGANGER I FELT – om bistandsarbeideres frykt, distanse og sikkerhet i nordlige Sri Lanka» (PDF). BETWIXT & BETWEEN 2006. Sosialantropologisk institutt, Universitetet i Oslo. 16: 15-22. ISBN 978-1-84728-390-0. ISSN 1504-2618.
Granli, Thomas Conradi (2012). Cross-Cultural Adaption in Norwegian Companies in Brazil : Understanding Differences in Business and Work Culture (PDF) (Mastergradsoppgave). Universitetet i Oslo.
Haslund, Anne Marit (2011). Hvem er medfølgende partnere og hvordan sosialiserer de seg? En kvalitativ studie av medfølgende partnere ved utstasjonering til Singapore (PDF) (Mastergradsoppgave). Universitetet i Agder.
Hornæs, Trine Lise og Mia-Christin Madsen (2013). The "secrets" of successful expatriation : a multiple case study of expatriation management in Innovation Norway and ConocoPhillips (PDF) (Mastergradsoppgave). Universitetet i Nordland.
Lie, Irene Prestøy (2005). Å drikke eller ikke drikke: et spørsmål om identitet. En studie av alkoholens mening i livene til den urbane eliten i Sri Lanka, sett i lys av moderniseringsprosesser. (PDF) (Hovedfagsoppgave). Universitetet i Oslo.
Pettersen, Inger Beate, Kjetil Storhaug Njærheim, Anas Chair Yemlahi og Anita E. Tobiassen (2012). «Norwegian subsea firms are going international. Experiences with the market entry process in Houston» (PDF). SNF Rapport. 13 (12). ISBN 978-82-491-0811-4. ISSN 0803-4036. CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste (link)
Ryggvik, Helge (2002). «BP/Statoil-alliansen. Et samarbeid til besvær» (PDF). TIK arbeidsnotat. Senter for teknologi, innovasjon og kultur (TIK), Universitetet i Oslo. 2002 (16).
Røyrvik, Emil A. (2008). Directors of Creation. An Anthropology of Capitalist Conjunctures in the Contemporary (PDF) (Doktorgradsavhandling). Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet. Arkivert fra originalen (PDF) 4. mars 2016.
Skjerve, Ingunn (2005). "Expatriates på norsk" : en studie av norske kvinners konstruksjon av en meningsfull hverdag i Dubai (Mastergradsoppgave). Universitetet i Oslo.
Vigeland, Elise (2011). Alkoholbruk ved utestasjonering (PDF) (Mastergradsoppgave). Universitetet i Stavanger.
Yemlahi, Anas Chair og Kjetil Storhaug Njærheim (2013). How does high-tech SMEs from the subsea cluster perceive and deal with the market entry process, and how do they manage to overcome the challenges of internationalization? (PDF) (Mastergradsoppgave). Handelshøyskolen BI.
== Eksterne lenker ==
Nordmanns-Forbundet/Norwegians Worldwide Arkivert 17. desember 2014 hos Wayback Machine., en medlemsorganisasjon for nordmenn bosatt i utlandet.
Utenlandsforum, et personalfaglig forum for norske bedrifter med virksomhet i utlandet.
Sjømannskirken, en viktig møteplass i det norske expat-miljøet.
HSBC: Expat Explorer
Expats In Norway Blogs Directory
Exodius - Start your Expat life | En expat er en person som midlertidig eller permanent er bosatt i et annet land enn det landet personen opprinnelig kommer fra. Begrepet brukes ofte i en snevrere betydning om arbeidstakere som for kortere eller lengre tid tar roller i internasjonale virksomheterGundersen m. | 197,067 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Kiambu | 2023-02-04 | Kiambu | ['Kategori:1°S', 'Kategori:36°Ø', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Byer i Kenya', 'Kategori:Sider med kart'] | Kiambu er en by i Kiambu fylke i Kenya. Den ligger 1720 meter over havet, 17 km nord for Nairobi og har en befolkning på 13 814. Kiambu er fylkets hovedstad, og fylket grenser i sør til Nairobi. Andre nærliggende byer er i øst Ruiru, nordøst Gatundu, nordvest Limuru og i sørvest Kabete.
Byen er omgitt av jordbruksland drevet av Kikuyufolket. Kiambu vokser raskt på grunn av nærheten til hovedstaden, og noe jordbruk må vike for boliger. I tillegg til det sentrale Kiambu, er blant annet Ndumberi, Riabai, Kihingo, Ngegu, Kanunga og Kangoya tilhørende landsbyer.
Kiambu Club som åpnet 1916, er en av de eldste 9-hulls golfbanene i Kenya. Klubben har også tennisbaner og svømmebasseng.
| Kiambu er en by i Kiambu fylke i Kenya. Den ligger 1720 meter over havet, 17 km nord for Nairobi og har en befolkning på 13 814. Kiambu er fylkets hovedstad, og fylket grenser i sør til Nairobi. Andre nærliggende byer er i øst Ruiru, nordøst Gatundu, nordvest Limuru og i sørvest Kabete.
Byen er omgitt av jordbruksland drevet av Kikuyufolket. Kiambu vokser raskt på grunn av nærheten til hovedstaden, og noe jordbruk må vike for boliger. I tillegg til det sentrale Kiambu, er blant annet Ndumberi, Riabai, Kihingo, Ngegu, Kanunga og Kangoya tilhørende landsbyer.
Kiambu Club som åpnet 1916, er en av de eldste 9-hulls golfbanene i Kenya. Klubben har også tennisbaner og svømmebasseng.
== Referanser == | Kiambu er en by i Kiambu fylke i Kenya. Den ligger 1720 meter over havet, 17 km nord for Nairobi og har en befolkning på 13 814. | 197,068 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Linda_Marguet | 2023-02-04 | Linda Marguet | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted mangler på Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Franske mellomdistanseløpere', 'Kategori:Franske mestere', 'Kategori:Fødsler i 1983', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Personer fra Pontarlier'] | Linea Marguet (født 11. september 1983 i Pontarlier) er en fransk mellomdistanseløper. Hun spesialiserer seg på 800 meter, og har sølv fra EM i friidrett innendørs 2011 som fremste internasjonale meritt.
| Linea Marguet (født 11. september 1983 i Pontarlier) er en fransk mellomdistanseløper. Hun spesialiserer seg på 800 meter, og har sølv fra EM i friidrett innendørs 2011 som fremste internasjonale meritt.
== Resultater ==
Marguet deltok ved Middelhavslekene 2009, der hun kom på 4.-plass på 800 meter, med tiden 2:01,73, som var ny personlig rekord. Senere samme år deltok hun ved Jeux de la Francophonie i Beirut, der hun fikk bronse på 800 meter, bak de marokkanske utøverne Seltana Ait Hammou og Halima Hachlaf. Hun var også med på det franske laget som kom på 4.-plass på 4x400 meter stafett. Hun kom på 3.-plass på 800 meter ved det franske mesterskapet i 2009, og på 2.-plass i 2010.
Ved EM i friidrett innendørs 2011 løp hun inn til 4.-plass med tiden 2:01,61, men de to russiske medaljevinnerne Jewgenija Sinurowa og Julija Rusanowa ble i 2012 tatt for doping, og fratatt medaljene, slik at Jennifer Meadows ble tildelt gullmedaljen, og Linda Marguet sølvmedaljen.Ved det franske mesterskapet i 2012 vant hun 800 meter, med tiden 2:03,79.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Linda Marguet – World Athletics
(fr) Linda Marguet – Fédération française d athlétisme
(fr) Profil hos FFA - Det franske friidrettsforbundet
(en) Profil hos All-Athletics Arkivert 4. mars 2016 hos Wayback Machine. | | fødested = Pontarlier | 197,069 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Bungoma | 2023-02-04 | Bungoma | ['Kategori:0°N', 'Kategori:34°Ø', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Byer i Kenya', 'Kategori:Sider med kart'] | Bungoma er en by i Bungoma fylke vest i Kenya, nær grensen til Uganda. Bungoma by ble etablert som et handelssentrum tidlig i det 20. århundre. Byen er hovedstad i fylket med samme navn. Kommunen hadde en bybefolkning på 44 196 og totalt 60 650 innbyggere ved folketellingen i 1999. Bungoma ligger 1385 meter over havet.
Navnet Bungoma stammer fra ordet engoma, som betyr trommer på språket Bukusu. Byen var opprinnelig møteplass for de eldste i Bukusu, og lyden av trommer lød når disse skulle samles. Dette ledet fram til navnet.Jernbanestasjonen i byen er stoppested for Ugandabanen.
| Bungoma er en by i Bungoma fylke vest i Kenya, nær grensen til Uganda. Bungoma by ble etablert som et handelssentrum tidlig i det 20. århundre. Byen er hovedstad i fylket med samme navn. Kommunen hadde en bybefolkning på 44 196 og totalt 60 650 innbyggere ved folketellingen i 1999. Bungoma ligger 1385 meter over havet.
Navnet Bungoma stammer fra ordet engoma, som betyr trommer på språket Bukusu. Byen var opprinnelig møteplass for de eldste i Bukusu, og lyden av trommer lød når disse skulle samles. Dette ledet fram til navnet.Jernbanestasjonen i byen er stoppested for Ugandabanen.
== Referanser == | Bungoma er en by i Bungoma fylke vest i Kenya, nær grensen til Uganda. Bungoma by ble etablert som et handelssentrum tidlig i det 20. | 197,070 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Baaba_Maal | 2023-02-04 | Baaba Maal | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor søsken hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 12. november', 'Kategori:Fødsler i 1953', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Senegalesiske musikere', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Baaba Maal (1953–) er en senegalesisk musiker med over 15 musikkutgivelser.
| Baaba Maal (1953–) er en senegalesisk musiker med over 15 musikkutgivelser.
== Liv og virke ==
Det var meningen at Baaba Maal skulle bli fisker som sin far, men under innflytelse av familiens gawlo, den blinde gitaristen Mansour Seck, konsentrerte Baaba seg om å lære av lokale musikere, særlig av moren som var en god amatørsanger. Han studerte musikk ved universitetet i Dakar fra 1974, og et stipend gjorde det senere mulig å studere ved Beaux-Arts i Paris.
Da moren døde i 1984, vendte Baaba Maal tilbake til Senegal for godt. I 1985 grunnla han det ni mann sterke bandet Daande Lenol («Folkets røst»). Blant medlemmene var Mansour Seck og Mbassou Niang. Baaba Maal forsøkte å utvikle en musikk som lå nær sine musikalske røtter, blant annet ved å ta i bruk de tradisjonelle instrumentene kora og tama, men også med moderne elementer, som elektriske gitarer. I 2001 samarbeidet han med Hans Zimmer om å skrive musikken til filmen Black Hawk Down og sang på fire av sporene.Baaba Maal tilhører tukulor-folket (også kalt haalpulaar) og synger hovedsakelig på morsmålet pulaar, et språk i fulfulde-gruppa – iblant på andre afrikanske språk, fransk og engelsk.
== Diskografi ==
Wango, 1988
Djam Leelii, 1989
Taara, 1990
Baayo, 1991
Lam Toro, 1993
Firin' in Fouta, 1994
Nomad Soul, 1998
Missing You, 2001
Television, 2009
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Baaba Maal – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Baaba Maal på Internet Movie Database
(en) Baaba Maal hos The Movie Database
(en) Baaba Maal på Apple Music
(en) Baaba Maal på Discogs
(en) Baaba Maal på MusicBrainz
(en) Baaba Maal på SoundCloud
(en) Baaba Maal på Spotify
(en) Baaba Maal på Songkick
(en) Baaba Maal på Last.fm
(en) Baaba Maal på Genius — sangtekster
(en) Baaba Maal på AllMusic
(en) Baaba Maal: The International Ikon Of Senegal Music Cares About His Small Home Town, african-music-safari.com | Baaba Maal (1953–) er en senegalesisk musiker med over 15 musikkutgivelser. | 197,071 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Kilifi | 2023-02-04 | Kilifi | ['Kategori:39°Ø', 'Kategori:3°S', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Byer i Kenya', 'Kategori:Sider med kart'] | Kilifi er en ferieby ved kysten av Kenya, 56 kilometer nordøst for Mombasa. Byen ligger ved Kilifi Creek som utgjør utløpet av elven Goshi. Kilifi er hovedstad i fylket med samme navn og hadde 122 899 innbyggere ved folketellingen i 2009.
Byen er kjent for sin sandstrand og for ruinene etter Mnarani, med moskéer og graver fra 14. til 17. århundre. Kilifi ligger på begge sider av elvemunningen og bindes sammen av Kilifibroen. På sørsiden ligger Mnarani-ruinene og stranden Shauri Moyo. På nordsiden ligger hoveddelen av byens sentrum og stranden Bofa Beach.
| Kilifi er en ferieby ved kysten av Kenya, 56 kilometer nordøst for Mombasa. Byen ligger ved Kilifi Creek som utgjør utløpet av elven Goshi. Kilifi er hovedstad i fylket med samme navn og hadde 122 899 innbyggere ved folketellingen i 2009.
Byen er kjent for sin sandstrand og for ruinene etter Mnarani, med moskéer og graver fra 14. til 17. århundre. Kilifi ligger på begge sider av elvemunningen og bindes sammen av Kilifibroen. På sørsiden ligger Mnarani-ruinene og stranden Shauri Moyo. På nordsiden ligger hoveddelen av byens sentrum og stranden Bofa Beach.
== Eksterne lenker ==
Informasjon om Mtwapa City Kilifi District
Offisiell side for Kilifi fylke | Kilifi er en ferieby ved kysten av Kenya, 56 kilometer nordøst for Mombasa. Byen ligger ved Kilifi Creek som utgjør utløpet av elven Goshi. | 197,072 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Telemarksvingen_(Oslo) | 2023-02-04 | Telemarksvingen (Oslo) | ['Kategori:10,7°Ø', 'Kategori:59,9°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Veier i Oslo', 'Kategori:Veier på Kampen (Oslo)'] | Telemarksvingen (19-21, 2-22) er en gate i Oslo. Den ligger på Kampen i bydel Gamle Oslo, er ca 170 meter lang, og går fra Normannsgata til Skedsmogata. Bebyggelsen består av murgårder oppført av Kampens Byggeselskap på 1930-tallet.
Langs gata ligger Normannsparken eller «Lilleparken» på folkemunne fra sportshallen ble revet og frem til parken ble skiltet med det «nye navnet», hvor Christiana Staalværk lå fra 1916. Stålverket ble nedlagt i 1920, og hallen ble bygd om til idrettshall (Kampen Sportshall) med plass til 3 500 tilskuere. Hallen ble revet i 1939.
Rett sør for Telemarksvingen lå tidligere Kampens friluftsbad, nedlagt i 1946.
| Telemarksvingen (19-21, 2-22) er en gate i Oslo. Den ligger på Kampen i bydel Gamle Oslo, er ca 170 meter lang, og går fra Normannsgata til Skedsmogata. Bebyggelsen består av murgårder oppført av Kampens Byggeselskap på 1930-tallet.
Langs gata ligger Normannsparken eller «Lilleparken» på folkemunne fra sportshallen ble revet og frem til parken ble skiltet med det «nye navnet», hvor Christiana Staalværk lå fra 1916. Stålverket ble nedlagt i 1920, og hallen ble bygd om til idrettshall (Kampen Sportshall) med plass til 3 500 tilskuere. Hallen ble revet i 1939.
Rett sør for Telemarksvingen lå tidligere Kampens friluftsbad, nedlagt i 1946.
== Referanser ==
== Litteratur ==
Knut Are Tvedt, red. (2010). «Telemarksvingen». Oslo byleksikon (5. utg.). Oslo: Kunnskapsforlaget. s. 563. ISBN 978-82-573-1760-7.
== Eksterne lenker ==
Industrimusem.no om stålverket | Telemarksvingen (19-21, 2-22)Oslo kommunes bydelsoversikt er en gate i Oslo. Den ligger på Kampen i bydel Gamle Oslo, er ca 170 meter lang, og går fra Normannsgata til Skedsmogata. | 197,073 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Empty_Socks | 2023-02-04 | Empty Socks | ['Kategori:Animerte barnefilmer fra USA', 'Kategori:Animerte kortfilmer fra USA', 'Kategori:Animerte stumfilmer', 'Kategori:Artikler med filmlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Disney-filmer', 'Kategori:Julefilmer fra USA', 'Kategori:Kortfilmer fra 1920-årene', 'Kategori:Stum-barnefilmer fra USA', 'Kategori:Stum-kortfilmer fra USA'] | Empty Socks er en tegnefilm fra 1927 laget av Walt Disney og Ub Iwerks som var en tapt film frem til den ble gjenoppdaget i 2014.
Filmens hovedperson er Kaninen Oswald, en forløper til Mikke Mus, som kler seg ut som julenisse og feirer jul sammen med en gruppe foreldreløse barn. Samme handling ble senere gjenbrukt av Disney i Mickey's Orphans med Mikke Mus i hovedrollen.
Filmen var antatt å være tapt da det eneste bevarte eksemplaret var en 25 sekunder lang sekvens ved Museum of Modern Art. Den 17. desember 2014 ble en digitalisert versjon av den gjennfunnede nitratfilmen vist ved Nasjonalbiblioteket, sammen med Tall Timber, en annen kortfilm med Kaninen Oswald.
| Empty Socks er en tegnefilm fra 1927 laget av Walt Disney og Ub Iwerks som var en tapt film frem til den ble gjenoppdaget i 2014.
Filmens hovedperson er Kaninen Oswald, en forløper til Mikke Mus, som kler seg ut som julenisse og feirer jul sammen med en gruppe foreldreløse barn. Samme handling ble senere gjenbrukt av Disney i Mickey's Orphans med Mikke Mus i hovedrollen.
Filmen var antatt å være tapt da det eneste bevarte eksemplaret var en 25 sekunder lang sekvens ved Museum of Modern Art. Den 17. desember 2014 ble en digitalisert versjon av den gjennfunnede nitratfilmen vist ved Nasjonalbiblioteket, sammen med Tall Timber, en annen kortfilm med Kaninen Oswald.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Empty Socks på Internet Movie Database
(en) Empty Socks hos Big Cartoon DataBase
Empty Socks på SilentEra.com | Empty Socks er en tegnefilm fra 1927 laget av Walt Disney og Ub Iwerks som var en tapt film frem til den ble gjenoppdaget i 2014. | 197,074 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Stanley_Mathenge | 2023-02-04 | Stanley Mathenge | ['Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler i 1919', 'Kategori:Kenyanere', 'Kategori:Kenyanere fra Mau Mau-opprøret', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Opprørsledere', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker'] | Stanley Mathenge wa Mirugi (født 1919 i Mahiga, Nyeri-distriktet) var en av Mau Mau-lederne.
Før mau Mau-opprøret hadde han deltatt i kampene i Burma. Senere ble han leder av Førti-gruppen, en organisasjon som støttet Kenya African Union (KAU) som arbeidet for kenyansk uavhengighet. Han grunnla også Kenya Riigi, en gruppe ikke lesekyndige frihetskjempere. Mathenge trodde på den tradisjonelle kikuyu-religionen. I mai 1953 ble han leder av en nyetablert Mau Mau militær enhet: Nyeri District Council and Army. Han rivalisering med feltmarskalk Dedan Kimathi skadet imidlertid Mau Mau-bevegelsen.Han forsvant i 1955, og det skal senere ha blitt rapportert at han bodde i Etiopia.30. mai 2003 ble en mann, som ble antatt å være Stanley Mathenge, og som bodde i Etiopia, invitert til Kenya av president Mwai Kibaki og gitt en heltemottakelse av staten. Det ble senere avklart at mannen var Ato Lemma Ayanu, og han selv nektet for å være Mathenge. Genealogisk DNA-test som ble publisert fire år senere viste at han ikke var Mathenge.
| Stanley Mathenge wa Mirugi (født 1919 i Mahiga, Nyeri-distriktet) var en av Mau Mau-lederne.
Før mau Mau-opprøret hadde han deltatt i kampene i Burma. Senere ble han leder av Førti-gruppen, en organisasjon som støttet Kenya African Union (KAU) som arbeidet for kenyansk uavhengighet. Han grunnla også Kenya Riigi, en gruppe ikke lesekyndige frihetskjempere. Mathenge trodde på den tradisjonelle kikuyu-religionen. I mai 1953 ble han leder av en nyetablert Mau Mau militær enhet: Nyeri District Council and Army. Han rivalisering med feltmarskalk Dedan Kimathi skadet imidlertid Mau Mau-bevegelsen.Han forsvant i 1955, og det skal senere ha blitt rapportert at han bodde i Etiopia.30. mai 2003 ble en mann, som ble antatt å være Stanley Mathenge, og som bodde i Etiopia, invitert til Kenya av president Mwai Kibaki og gitt en heltemottakelse av staten. Det ble senere avklart at mannen var Ato Lemma Ayanu, og han selv nektet for å være Mathenge. Genealogisk DNA-test som ble publisert fire år senere viste at han ikke var Mathenge.
== Referanser == | Stanley Mathenge wa Mirugi (født 1919 i Mahiga, Nyeri-distriktet) var en av Mau Mau-lederne. | 197,075 |
https://no.wikipedia.org/wiki/F%C3%B8rti-gruppen | 2023-02-04 | Førti-gruppen | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Kenyas historie', 'Kategori:Mau Mau-opprøret', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker'] | Førti-gruppen (engelsk: Forty Group) var en gruppe eller organisasjon i Kenya på midten av 1900-tallet som besto hovedsakelig av medlemmer av Kenya African Union som sluttet seg til bruk av vold for å bli hørt. Navnet er en oversettelse av kikuyu-uttrykket Anake a 40 («de førti unge menn»). Organisasjonen ble også kalt Kiama kia 40 («de 40s politiske parti»). Tallet 40 er en henvisning til året 1940, året da de fleste av medlemmene ble innkalt til militærtjeneste i de britiske styrkene.
Organisasjonen bestod hovedsakelig av menn som kom rett var militær tjeneste under andre verdenskrig. Den ble grunnlagt av Mwangi Macharia og utviklet seg etter hvert til Mau Mau-opprøret på 1950-tallet.
Stanley Mathenge var en av lederne i Førti-gruppen.
| Førti-gruppen (engelsk: Forty Group) var en gruppe eller organisasjon i Kenya på midten av 1900-tallet som besto hovedsakelig av medlemmer av Kenya African Union som sluttet seg til bruk av vold for å bli hørt. Navnet er en oversettelse av kikuyu-uttrykket Anake a 40 («de førti unge menn»). Organisasjonen ble også kalt Kiama kia 40 («de 40s politiske parti»). Tallet 40 er en henvisning til året 1940, året da de fleste av medlemmene ble innkalt til militærtjeneste i de britiske styrkene.
Organisasjonen bestod hovedsakelig av menn som kom rett var militær tjeneste under andre verdenskrig. Den ble grunnlagt av Mwangi Macharia og utviklet seg etter hvert til Mau Mau-opprøret på 1950-tallet.
Stanley Mathenge var en av lederne i Førti-gruppen.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Omtale | Førti-gruppen (engelsk: Forty Group) var en gruppe eller organisasjon i Kenya på midten av 1900-tallet som besto hovedsakelig av medlemmer av Kenya African Union som sluttet seg til bruk av vold for å bli hørt. Navnet er en oversettelse av kikuyu-uttrykket Anake a 40 («de førti unge menn»). | 197,076 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Kericho | 2023-02-04 | Kericho | ['Kategori:0°S', 'Kategori:35°Ø', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder – geografi', 'Kategori:Byer i Kenya', 'Kategori:Sider med kart'] | Kericho er en by i Kericho fylke vest i Kenya. Den ligger i høylandet vest for Riftdalen. Distriktet rundt byen er kjent for sin Kenyanske te. Området får rikelig med vann fra den nærliggende Mauskogen, og egner seg godt for teproduksjon. Kericho er senter for Kenyas teindustri. Store teprodusenter har base i byen, inkludert Unilever Kenya og James Finlay and Williamson. Mye av teen eksporteres, og Storbritannia er det største markedet. Byen hadde 150 000 innbyggere (over 500 000 medregnet områdene rundt) ved folketellingen i 1999. | Kericho er en by i Kericho fylke vest i Kenya. Den ligger i høylandet vest for Riftdalen. Distriktet rundt byen er kjent for sin Kenyanske te. Området får rikelig med vann fra den nærliggende Mauskogen, og egner seg godt for teproduksjon. Kericho er senter for Kenyas teindustri. Store teprodusenter har base i byen, inkludert Unilever Kenya og James Finlay and Williamson. Mye av teen eksporteres, og Storbritannia er det største markedet. Byen hadde 150 000 innbyggere (over 500 000 medregnet områdene rundt) ved folketellingen i 1999. | Kericho er en by i Kericho fylke vest i Kenya. Den ligger i høylandet vest for Riftdalen. | 197,077 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Kenya | 2023-02-04 | Kenya | ['Kategori:0°N', 'Kategori:37°Ø', 'Kategori:Artikler hvor bilde mangler på Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler med koordinater', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Den afrikanske unions medlemsland', 'Kategori:Kenya', 'Kategori:Samveldet av nasjoner', 'Kategori:Sider med duplikatargumenter i malkall', 'Kategori:Sider med kildemaler hvor fornavn er angitt og ikke etternavn', 'Kategori:Sider med kildemaler som inneholder rene URLer', 'Kategori:Sider med kildemaler som mangler tittel', 'Kategori:Stater og territorier etablert i 1963'] | For fornavnet, se Kenya (navn)Republikken Kenya er et land ved ekvator i Øst-Afrika. En stor del av landet var britisk koloni fram til 1963 under navnet Britisk Øst-Afrika. Det grenser mot Tanzania i sør, Uganda i vest, Sør-Sudan i nordvest, Etiopia i nord, Somalia i nordøst og Indiahavet i sørøst.
Viktige importvarer er olje, jern, plast og maskiner. Viktige eksportvarer er kaffe, frukt, te og sement. De viktigste handelspartnerne er USA, Storbritannia, Tyskland, Japan og Uganda.
Kenya har et rikt dyreliv og en fantastisk natur, noe som har gjort at landet har utviklet seg som et turistmål.
Hovedstaden er Nairobi.
| For fornavnet, se Kenya (navn)Republikken Kenya er et land ved ekvator i Øst-Afrika. En stor del av landet var britisk koloni fram til 1963 under navnet Britisk Øst-Afrika. Det grenser mot Tanzania i sør, Uganda i vest, Sør-Sudan i nordvest, Etiopia i nord, Somalia i nordøst og Indiahavet i sørøst.
Viktige importvarer er olje, jern, plast og maskiner. Viktige eksportvarer er kaffe, frukt, te og sement. De viktigste handelspartnerne er USA, Storbritannia, Tyskland, Japan og Uganda.
Kenya har et rikt dyreliv og en fantastisk natur, noe som har gjort at landet har utviklet seg som et turistmål.
Hovedstaden er Nairobi.
== Geografi og klima ==
Med sine 580 367 km² er Kenya er verdens førtisyvende største land (etter Madagaskar). Landet ligger mellom lengdegradene 5 ° N og 5 ° S, og breddegradene 34 ° og 42 ° Ø. I øst grenser Kenya til Indiahavet, og strekker seg vestover opp mot det sentrale høylandet. Dette høylandet er gjennomskåret fra nord til sør av Riftdalen. Øst for denne forsenkningen finnes rike jordbruksområder. Det sentrale høylandet huser også Kenyas høyeste punkt, Mount Kenya, på 5199 moh. Dette er også Afrikas nest høyeste punkt etter Kilimanjaro med sine 5895 moh.
Klimaet i Kenya varierer fra tropisk langs kysten til temperert i innlandet. Nordlige og nordøstlige områder har et mer tørt klima. Kenya er solrikt hele året. Det er vanligvis kjølig om natten og tidlig på morgenen ved høyereliggende områder. Landet har grovt sett to regntider. Den lengste oppstår i mars / april og varer til mai / juni. Den korte varer fra oktober til november / desember. I regntiden regner det ofte tett, og nedbøren faller gjerne på ettermiddags- og kveldstid. Temperaturen holder seg høy også gjennom disse månedene.
Den varmeste perioden er februar og mars, og den kaldeste er i juli og august.
== Demografi og etnisitet ==
Kenyas befolkning på 40 046 556 (2012) mennesker vokser meget raskt, og består av en rekke ulike folkegrupper og språk. Som hovedspråkgruppe er bantuene mest tallrike, som i det meste av Øst- og Sør-Afrika.
Den største språkgruppen er bantu-gruppen kikuyu/meru/embu, som utgjør 28 % av befolkningen. Deretter følger luhya (12 %), luo (11 %), kalenjin-språklige grupper (8 %), kamba (8 %), kisii (5 %) og maasai/samburu i sør (2,7 %) og turkana (2,5 %). Ulike fjell-stammer utgjør i alt 10 % (Kilde: Economist, 3. november 2007). I tillegg bor det anslagsvis 67 000 (2 %) hvite i Kenya, Ifølge BBC var det i 2006 rundt 32 000 britiske statsborgere som bodde i Kenya, uavhengig av deres etniske tilknytning.
=== Religion ===
Flesteparten av kenyanerne regner seg som kristne (83 %), hvorav 47,7 % er protestanter og 23,5 % katolikker etter latinsk ritus. Den presbyterianske kirke i Øst-Afrika har 3 millioner tilhørige i Kenya og nabolandene. Det finnes noen mindre konservative reformerte kirker. 621 200 av kenyanerne bekjenner seg til ortodoks kristendom. Kenya er det landet i verden med flest kvekere, med rundt 133 000 medlemmer.Utenom kristendom finnes nevneverdige minoriteter (11,2 % er muslimer, 2,4 % irreligiøse, naturreligioner 1,7 %). Seksti prosent av muslimene bor i Kenyas kystregioner, hvor de utgjør 50 % av den totale befolkningen. 4 % av muslimene er ahmadiyya, 8 % er sjiaislam og 8 % tilhører ingen bestemt retning. 73 % er sunnimuslimer. Områdene i vest er hovedsakelig kristne. 10 % av landets muslimer befinner seg i de nordøstlige områdene, der de utgjør majoriteten. I tillegg finnes rundt 300 000 hinduer, flesteparten med indisk opphav.
== Historie ==
Kusjittisktalende folk fra det nordlige Afrika innvandret til området som nå utgjør Kenya omkring 2000 år før Kristus. Det første århundret i vår tidsregning begynte arabiske handelsmenn å frekventere den kenyanske kyststrekningen. Etter hvert begynte arabiske og persiske bosetninger å spre seg langs kysten. I løpet av det første årtusenet etter Kristus begynte dessuten bantuer og nilotiske folkeslag å innvandre, og de førstnevnte utgjør nå tre fjerdedeler av Kenyas befolkning.
I århundrene før den europeiske koloniseringen utgjorde kystområdene en del av en østafrikansk region som handlet med den arabiske verden og India. Slavehandel og handel med elfenben var viktige deler av denne handelen. Det var i denne sammenheng swahili-språket utviklet seg som et lingua franca for handel mellom ulike folkeslag.
Portugiserne var de første europeerne som utforsket deler av det som skulle bli Kenya. Portugiserne kontrollerte etter hvert kyststripen fra Malindi til Mombasa, men ble etter hvert stadig utfordret av andre makter, blant annet Oman, som innen 1730 klarte å jage vekk portugiserne fra den kenyanske og tanzanianske kyststrekningen. I likhet med portugiserne klarte imidlertid heller ikke omanerne å legge under seg de indre deler av Kenya.
Utover 1800-tallet ble imidlertid også omanerne trengt tilbake og britene tok over kontrollen over området. Kenya kom under britisk kolonistyre i 1895 og ble en del av Britisk Østafrika. Da jernbanen til Victoriasjøen sto ferdig i 1902, ble det besluttet at europeiske nybyggere («settlere») skulle flytte inn, ikke minst etter inspirasjon fra Rhodesia og Sør-Afrika. I årene forut for dette, under byggingen av jernbanen, var det en omfattende innvandring av indere som utgjorde hoveddelen av fagarbeiderne under byggingen.
I løpet av begynnelsen av 1900-tallet ble det indre, sentrale høylandet bosatt av briter og andre europeiske farmere, som ble rike på å dyrke kaffe og te. I løpet av 1930-tallet bodde omtrent 30 000 hvite settlere i området. Fra før av var landet bosatt av mer enn en million av kikuyustammen.
=== Opprør mot kolonimakten ===
Fra oktober 1952 til desember 1959 var Kenya under unntakstilstand på grunn av Mau Mau-opprøret mot det britiske styret. Tross at dette opprøret ble slått ned, ble Kenya endelig selvstendig den 12. desember 1963.
=== Selvstendighet ===
Året (i 1964) etter ble landet republikk, med Jomo Kenyatta som første president, og Kenya African National Union (KANU) ble Kenyas dominerende politiske parti. Kenyatta ledet landet til han døde i 1978, da presidentposten ble overtatt av Daniel Arap Moi.
=== Daniel Arab Mois regime ===
I 1982 ble det regjerende KANU det eneste lovlige partiet. Forsøkene på å danne en opposisjon til Moi fortsatte imidlertid gjennom 80-tallet, og utfordrerne fikk vind i seilene på grunn av landets økonomiske krise. Voldelig uro preget begynnelsen av 90-tallet, og opposisjonen anklaget regjeringen for korrupsjon. I kjølvannet av urolighetene ble det dannet et opposisjonsparti, Forum for the Restoration of Democracy (FORD), tross forbudet mot opposisjonspartier. Utenlandske regjeringer som bidro med finansiell hjelp til Kenya krevde politiske reformer, og i desember ga Moi etter for kravet om å godta opposisjonspartier. I januar 1992 ble enda et opposisjonsparti, Democratic party (DP) dannet. Forut for valget i desember 1992 ble FORD splittet i FORD-Kenya, FORD-Asili og National Democratic Party (NPD). Denne oppsplittingen førte til at Moi vant valget, selv om KANU bare fikk 30 prosent av stemmene, mot opposisjonens 70 prosent. KANU endte med 93 seter i parlamentet mot FORD-Kenyas 31, Ford-Asilis 29 og DPs 23. Partiene har hovedsakelig blitt oppdelt langs etniske skillelinjer, da størstedelen av lederskapet og medlemsmassen har kommet fra en eller to etniske grupper. Personligheter og individuelle ambisjoner, snarere enn ideologi, har vært avgjørende. Snarere enn å gå sammen i en enhetlig opposisjon var ulike opposisjonsledere opptatt av selv å skaffe seg makt. Disse indre motsetningene ble utnyttet av Moi og KANU. Mois aksept av flertallsstyre var i stor grad taktisk bestemt, som en nødvendighet for å tilfredsstille økonomiske donorer. Tross disse innrømmelsene fortsatte trakasseringen og bestikkelsene av opposisjonen. KANU tok i bruk statlige midler for å svekke og splitte opposisjonen. Infiltrasjoner har blitt brukt for å skape destabilisering av de nye partiene og misnøye blant deres støttespillere. I tillegg var det både i 1992 og 1997 restriksjoner på opposisjonsledernes bevegelsesfrihet, slik at de ikke fikk oppsøkt alle deler av landet.
I perioden mellom valgene i 1992 og 1997 fortsatte opposisjonen å være preget av etniske skillelinjer. I mangel på en enhetlig opposisjon, ble det organisert en konfrontasjon med Moi-regimet fra sivilsamfunnets organisasjoner, under ledelse av Citizens Coalition for Constitutional Change (CCCC/”4Cs”). Kravet var konstitusjonelle endringer. Den 7. juli 1997 ble det organisert en demonstrasjon i Uhuru Park i Nairobi, tross et forbud mot dette fra regimets side. Demonstrasjonen ble slått ned med bruk av tåregass og vold. Det hele ble kringkastet på CNN, noe som medførte uønsket publisitet for regimet. Mellom 20 og 25 personer døde i Nairobi og under andre demonstrasjoner landet rundt.
Denne utviklingen førte Moi-regimet og KANU på defensiven for første gang siden legaliseringen av opposisjonen i 1991 og regimet måtte gi etter for kravene om enkelte konstitusjonelle endringer forut for 1997-valget. Disse var imidlertid av nokså begrenset karakter. Fundamentale spørsmål, som presidentens makt, overføring av makt til lokale og regionale styresmakter og endringer i valgsystemet måtte vente til etter valget.
Moi og KANU vant også denne gang valget. Kravene om konstitusjonelle forandringer fortsatte imidlertid, og Moi ble presset til å opprette en kommisjon for å se på muligheten til en revisjon av grunnloven. Kommisjonen foreslo en kraftig reduksjon i presidentens makt, kombinert med en styrking av andre statsorganer, særlig parlamentet. Håpet var at dette skulle føre til et mer genuint demokrati. Moi-regimet var imidlertid ikke villig til å gi etter for kravene. Opposisjonen utsatte regimet for kraftig press, noe som imidlertid førte til at presidenten oppløste parlamentet i oktober 2002. Denne gangen var imidlertid viljen innad i opposisjonen til å stå samlet forut for nyvalget større enn tidligere, noe som resulterte i dannelsen av den såkalte National Rainbow Coalition (NaRC). Koalisjonen overrasket utenlandske observatører med å overleve fastsettelsen av en felles presidentkandidat, noe som hadde bidratt til å sprenge tidligere forsøk på en samlet opposisjon. Mwai Kibaki ble koalisjonens kandidat mot KANUs, Uhuru Kenyatta, sønn av Jomo Kenyatta, som tok over etter at Moi måtte trekke seg grunnet begrensninger i antall ganger en president kunne bli gjenvalgt. Valget, som ble vunnet av Kibaki og NaRC, ble av både internasjonale og lokale observatører betegnet som fritt og rettferdig.
=== Presidentvalget i 2007 ===
Presidentvalget i 2007 ble gjennomført som del av det generelle valget til ny nasjonalforsamling i Kenya 27. desember 2007. Valget på nasjonalforsamling ble holdt samme dag. Sittende president Mwai Kibaki ble erklært som vinner og tatt i ed 30. desember 2007, trass i påstander fra opposisjonsleder Raila Odinga om han vant valget, og påstander om valgfusk fra Kibaki, som i sin tur ledet til omfattende voldelige protester.Opptøyer brøt ut over hele Kenya 30. desember etter at Mwai Kibaki ble erklært som vinner av presidentvalget etter et omstridt valgresultat. Opposisjonstilhengere, hovedsakelig støttespillere av Raila Odinga, var sinte ettersom Mwai Kibaki ble gjenvalgt som president, og gikk ut i opptøyer. Opptøyene resulterte i mellom 800 og 1500 drepte, og 180 000–260 000 mennesker ble drevet på flukt. Kofi Annan ankom landet rundt en måned etter valget, og lyktes i å fremforhandle grunnlaget for en felles politisk plattform. Den 12. april ble Kibaki og Odinga enige om utnevnelsen av en koalisjonsregjering, ledet av Odinga som statsminister.
=== Presidentvalget 2017 ===
Uhurue Kenyatta vant valget i 2013. Presidentvalget i 2017 sto mellom Kenyatte og hans rival, opposisjonsleder Raila Odinga. Odinga protesterte mot gjennomføringen av valget 8. august. Ifølge opptellingen vant sittende president Uhuru Kenyatta med knapp margin (54 % av stemmene) over Odinga. Høyesterett annullerte valgresultatet og avgjorde deretter at det må holdes nytt valg fordi det opprinnelige ifølge domstolen var uregelemessigheter ved gjennomføringen. Domstolen kritiserte valgkommisjonen og ikke Kenyatta eller hans parti. Nytt valg må holdes innen 60 dager ifølge dommen. Ifølge Washington Post viser beslutningen at rettsvesen blir mer uavhengig. Dette skal være første gangen at en høyesterett har overprøvd valget av en president i Afrika. Valget ble gjennomført elektronisk for første gang og Odinga mente systemet var hacket og at det var andre uregelmessigheter. Ni dager før valget ble Chris Msando, ansvarlig for den elektroniske gjennomføringen av valget, funnet drept med spor av tortur. Odinga trakk seg i oktober fra nyvalget. Ved nyvalg 26. oktober vant Kenyatta og landets høyesterett avviste klagen fra Odingas tilhengere.
== Politikk ==
Kenya er et representativt demokrati med presidentstyre. Presidenten er dermed både statsoverhode og regjeringssjef. Mens regjeringen har den utøvende makt, så er den lovgivende makt lagt til både regjeringen og nasjonalforsamlingen. Den dømmende makt er imidlertid uavhengig av både regjeringen og nasjonalforsamlingen.
=== Menneskerettigheter ===
Kenya har fengselsstraff inntil 14 år for homofili.
=== Administrativ inndeling ===
Med den nye grunnloven som gjelder fra 2013, er Kenya delt opp i 47 fylker (counties).
Kenya var inntil 2013 oppdelt i åtte provinser (mkoa):
Sentralprovinsen
Kystprovinsen
Østprovinsen
Nairobi
Nordøst-provinsen
Nyanzaprovinsen
Rift Valley
VestprovinsenDisse var igjen delt inn i 71 distrikter (wilaya).
== Økonomi ==
Til tross for vestlige giveres skepsis med regjeringen har den kenyanske økonomien vist fremgang. Dette gjenspeiles i høyere utdanning, jevn utvikling innen telekommunikasjon og effektiv innsats for å redusere virkningen av tørke innen landbruket. Spesielt har den økonomisk viktige te-industrien hatt nytte av dette. Kenyas økonomi økte med 7 % i 2007, og utenlandsgjelden er redusert vesentlig.Øst- og Sentral-Afrikas største økonomi har hatt en betydelig vekst innen tjenesteytende sektor, som utgjør 62 prosent av BNP, hjulpet frem av rask vekst innen telekommunikasjon og finansielle tjenester. Landbrukssektoren bidrar til 22 prosent av BNP og sysselsetter hele 75 prosent av arbeidsstyrken, noe som er et typisk trekk for underutviklede økonomier hvor matmangel forekommer. En betydelig del av befolkningen sulter regelmessig og er sterkt avhengig av matvarehjelp. Industri og produksjon er den minste sektoren og står for 16 prosent av BNP.
Kenya har tradisjonelt vært et liberalt marked uten nevneverdig statlig innflytelse. Nyere lovgivning gir imidlertid regjeringen anledning til å regulere prisen på essensielle varer som maismel, parafin og matolje. Privatisering av statlige selskaper som det tidligere kenyanske postvesenet har ført til opprettelse av flere private selskaper, inkludert et av Øst-Afrikas mest lønnsomme selskap, Safaricom.
I mai 2011 ble det forventet en positiv utvikling på 4-5 prosent av BNP, i det alt vesentlige på grunn av jevn økning i turisme, telekommunikasjon, transport, konstruksjon og økninger i landbruket. Verdensbanken forutsa en økning på 4 prosent i 2010 og inntil 4,9 prosent i 2011. Veksten for 2012 er anslått til 5 prosent.I mars 1996 re-etablerte presidentene i Kenya, Tanzania og Uganda Det østafrikanske fellesskap (EAC). EACs mål omfatter harmonisering av tariffer og regler, fri bevegelse av mennesker, og forbedring av den regionale infrastrukturen. I mars 2004 signerte de tre østafrikanske landene en tollunionsavtale.
Kenya rangerer dårlig på Transparency Internationals korrupsjonssindeks.Kenya er Øst- og Sentral-Afrikas knutepunkt for finansielle tjenester. Nairobi Securities Exchange (NSE) er rangert på en tredjeplass i Afrika.Det kenyanske banksystemet er overvåket av Central Bank of Kenya (CBK). Systemet er sammensatt av forretningsbanker, kredittforetak, sparebanker og en rekke utenlandske vekslingskontor.50 prosent av befolkningen lever under fattigdomsgrensen på én dollar om dagen (IMF) (2008).
=== Energi ===
Det meste av Kenyas elektrisitetsforsyning kommer fra vannkraftverk ved dammer langs øvre Tanaelven, samt Turkwel Gorge Dammen i vest. Den øvrige energien kommer fra et Oljekraftverk ved Rabai nær Mombasa samt fra enkelte Geotermisk energiverk ved Olkaria nær Nairobi. Det importeres også elektrisitet fra Uganda. Kenyas egen produksjon utgjorde i perioden 2001 til 2003 1142 megawatt. Den statseide Kenya Electricity Generating Company (KenGen) ble i 1997 etablert under navnet Kenya Power Company, og håndterer produksjonen av elektrisitet. Kenya Power and Lighting Company (KPLC) er et børsnotert, privatisert selskap, og håndterer overføring og distribusjon. Tørke og redusert vannføring forårsaker jevnlig nedsatt elektrisitetsproduksjon og mangel på elektrisitet. Det foreligger også planer om å bygge et atomkraftverk innen 2017 .
Oljeboring har pågått periodisk i flere tiår. Det er bekreftet funn av olje, men utvinning har ikke startet. Kenya importerer derfor alle råstoffer til petroleumsprodukter, og importen utgjør mellom 20 og 25 prosent av importkostnadene. Det er imidlertid gjort funn i Uganda og Tanzania som indikerer at det kan finnes forekomster også i Kenya. Landet har til nå hatt strategiske oljelagre for kun 21 dager, men det er planlagt å bygge og ta i bruk anlegg som vil sikre tilgjengeligheten i tre måneder. Disse anleggene er planlagt flere steder, og skal være tilgjengelige fra og med 2014.
=== Landbruk ===
Landbruk står for den nest største inntektsposten i Kenyas bruttonasjonalprodukt (BNP) etter tjenesteytende sektor. I 2005 sto jordbruk og fiske for 24 prosent av BNP, samt for 18 prosent av sysselsettingen og 50 prosent av landets eksportinntekter. Innen jordbruk er dyrking av te, råvarer til hagebruk og kaffe det som bidrar mest. Kaffe og råvarer til hagebruk er ansett som de viktigste satsingsområdene. I det mer fruktbare høylandet dyrkes det en rekke arter, inkludert te, kaffe, sisal, pyrethrum, mais og hvete. Hold av bufe forekommer først og fremst i de halvtørre savanneområdene nedenfor høylandet, mens de mer lavtliggende områdene domineres av kokosnøtter, ananas, cashewnøtter, bomull, sukkerrør, sisal og mais.
Landet har dessverre ikke tilstrekkelig effektivitet innen landbruk og infrastruktur til at det kan garanteres mat til alle. Dette kombinert med at 53 prosent av befolkningen lever under fattigdomsgrensen gjør at en betydelig del av befolkningen sulter regelmessig og er avhengig av matvarehjelp. Spesielt gjør dette seg gjeldende i mer avsidesliggende områder, da dårlige veier, utilstrekkelig jernbanenett og kostbar flytransport isolerer store deler av de tørre og halvtørre områdene. Samtidig må matvareprodusenter i andre regioner dumpe mat fordi de ikke har tilgang til markeder andre steder i landet.
=== Industri og produksjon ===
Selv om Kenya er det mest industrielt utviklede landet i Øst-Afrika, står ikke industrien for mer enn 14 prosent av bruttonasjonalproduktet (BNP). Den industrielle aktiviteten er primært lokalisert rundt de tre største byene Nairobi, Mombasa og Kisumu. Foredling av mais og sukkerrør, ølbrygging er dominerende sammen med produksjon av forbruksvarer. I løpet av de siste årene har også sementindustrien vært økende, og har etter hvert fått en mer viktig rolle i kenyansk økonomi. Kenya har også et oljeraffineri som i hovedsak forsyner hjemmemarkedet med petroleumsprodukter. Produksjonen har frem til nå vært basert på importert olje, men oljeleting er også igangsatt lokalt. Industriell vekst i Kenya er til dels basert på støtte fra industriland, men også innføring av skattetiltak gunstige for industrien må antas å ha en betydning for den industrielle veksten.
=== Transport ===
To veier i det transafrikanske hovedveinettet går gjennom Kenya: Highway 4 mellom Kairo og Cape Town og 8 Highway mellom Lagos og Mombasa. Buss og matatu (minibuss) står for mesteparten av transporten.
Kilindini havn i Mombasa er den største havnen i Øst-Afrika. I Kisumu ved Lake Victoria finnes det også en elvehavn.
Den ugandiske jernbanen brukes til passasjertrafikk, spesielt mellom Nairobi og Mombasa. Sporvidden er 1000 mm.
Landet har to internasjonale flyplasser: Jomo Kenyatta internasjonale lufthavn i Nairobi og Moi internasjonale lufthavn i Mombasa.
==== Byggingen av Øst-Afrikas største havn ====
Lamu Port-South Sudan-Ethiopia-Transport (LAPSSET) korridorprosjekt, er et transport- og infrastrukturprosjekt (havner, rørledninger, veier, jernbaner) i Kenya som når det er fullført, vil være landets andre transportkorridor. Som navnet sier er det en transportkorridor fra Sudan - Etiopia til en ny stor havn i Lamu. Kenyas forrige transportkorridor er Mombasa - Uganda transportkorridor som går gjennom Nairobi.
Noen grunnleggende LAPSSET-infrastruktur er bygget, blant annet en politistasjon og havnekontor i Lamu og forlengelse av Lamu flyplass sin rullebane (senere skal en ny stor flyplass bygges inne på fastlandet) og bygging av de første kaiene ved Lamu Port ble fullført 2019.
Det nye kaiområdet ligger ikke på øya Lamu men inne på fastlandet nord for øya.
Når kaiområdet er ferdig vil det ha et areal 10 ganger så stort som øya Lamu. I tillegg kommer infrastruktur som flyplass og veier, og boligområdet for alle som skal arbeide der.
Prosjektet har fra starten av vært meget omstridt, og det er vel ennå ikke sikkert at det vil bli fullført.
=== Turisme ===
Turismen er den viktigste bidragsyteren til landets økonomiske vekst. Turisme er nå Kenyas største kilde til utenlandsk valuta, etterfulgt av blomster, te og kaffe. Kenyas tjenesteytende sektor, som bidrar med rundt 63 prosent av BNP, er dominert av turisme. Turistnæringen har i de fleste år vist en jevn vekst siden uavhengigheten, og ved slutten av 1980 var den blitt landets viktigste kilde til utenlandsk valuta. Turistene, de fleste fra Tyskland og Storbritannia, besøker for det meste strendene langs kysten og nasjonalparker.
Det er en rekke nasjonalparker som Tsavo Øst og Tsavo Vest, naturreservater som Maasai Mara, Shimba Hills og Shaba, og også maritime parker som for eksempel Kiunga.
Langs kysten er det mange fine turistomeråder hvor de mest kjente er Diani Beach og Lamu.
== Samfunn ==
=== De største byene ===
== Oppføring på UNESCOs lister ==
Verdensarvsteder
Oppføringer på UNESCOs verdensarvliste (World Heritage List), verdens kultur- og naturarvsteder.
Turkanasjøens nasjonalparker – pattedyrvern, funnsted for fossiler, trekkfuglhabitat
Gamlebyen i Lamu – tradisjonell arabisk arkitektur
Mount Kenya nasjonalpark – landskapsvern, hellig fjell
Mijikendafolkenes hellige skoger – kulturlandskap, hellige skoger
Fort Jesus – kystfort fra 1593 utenfor Mombasa
Sjøene i Riftdalen – økosystem med estetiske kvaliteter
Thimlich Ohinga arkeologiske områdeMesterverker i muntlig og immateriell kulturarv
Oppføringer på UNESCOs liste knyttet til aktivt vern av immateriell kultur (Intangible Cultural Heritage). Årstallet angir når det ble listeført hos UNESCO.
2021 – Tradisjonelle mattradisjoner med stedegne planter
== Se også ==
Liste over byer i Kenya
== Referanser ==
== Litteratur ==
Afrika. Oslo: Schibsted. 1979. s. 53. ISBN 8251607450.
Lundstøl, Sigrun Riedel (1995). Land i Afrika. Oslo: Faktum. s. 45. ISBN 8254002312.
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Kenya – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Kenya – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
(no) Statistikk og andre data om Kenya i FN-sambandets nettsted Globalis.no | Kenya African Union (KAU) var en politisk gruppe i Kenya, stiftet i 1942 som arbeidet for landets selvstendighet. | 197,078 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Webuye | 2023-02-04 | Webuye | ['Kategori:0°N', 'Kategori:34°Ø', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Byer i Kenya', 'Kategori:Sider med kart'] | Webuye (tidligere Broderick Falls) er en industriby i Bungoma fylke vest i Kenya. Den ligger 70 km vest for Eldoret langs hovedveien til Uganda.
I byen ligger Pan African Paper Mills, regionens største papirfabrikk. Det er også kjemiske fabrikker og sukkerprodusenter i byen. Området er tett befolket og dyrkes hovedsakelig som selvbergingsjordbruk. Området rundt byen er hjemsted for Bukusu- og Tachonifolket. Ifølge folketellingen i 1999 hadde byen 19 600 innbyggere, mens kommunen totalt hadde 22 507. Lugulu, Milo, Maraka og Misikhu er landsbyer nær Webuye. Ved byen finnes fossen Broderick Falls i elven Nzoia. Webuye stasjon er stoppested på Ugandabanen. | Webuye (tidligere Broderick Falls) er en industriby i Bungoma fylke vest i Kenya. Den ligger 70 km vest for Eldoret langs hovedveien til Uganda.
I byen ligger Pan African Paper Mills, regionens største papirfabrikk. Det er også kjemiske fabrikker og sukkerprodusenter i byen. Området er tett befolket og dyrkes hovedsakelig som selvbergingsjordbruk. Området rundt byen er hjemsted for Bukusu- og Tachonifolket. Ifølge folketellingen i 1999 hadde byen 19 600 innbyggere, mens kommunen totalt hadde 22 507. Lugulu, Milo, Maraka og Misikhu er landsbyer nær Webuye. Ved byen finnes fossen Broderick Falls i elven Nzoia. Webuye stasjon er stoppested på Ugandabanen. | Webuye (tidligere Broderick Falls) er en industriby i Bungoma fylke vest i Kenya. Den ligger 70 km vest for Eldoret langs hovedveien til Uganda. | 197,079 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Doro_AB | 2023-02-04 | Doro AB | ['Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder', 'Kategori:Mobiltelefonprodusenter', 'Kategori:Selskaper etablert i 1974', 'Kategori:Svenske teleselskaper'] | Doro er et svensk børsnotert selskap som fokuserer på utvikling, markedsføring og salg av teleprodukter og programvare tilpasset eldre brukere. Selskapets hovedkontor ligger i Lund i Sverige.
Doro AB ble grunnlagt i 1974, og er nå verdensledende innen mobiltelefoner for eldre. Doros produkter selges i over 30 land til en samlet omsetning på SEK 1 142,5 mrd i 2013. Doros administerende direktør er Jérôme Arnaud. Selskapet er notert på OMX Nordic Exchange Stockholm, Nordic list, Small companies.
| Doro er et svensk børsnotert selskap som fokuserer på utvikling, markedsføring og salg av teleprodukter og programvare tilpasset eldre brukere. Selskapets hovedkontor ligger i Lund i Sverige.
Doro AB ble grunnlagt i 1974, og er nå verdensledende innen mobiltelefoner for eldre. Doros produkter selges i over 30 land til en samlet omsetning på SEK 1 142,5 mrd i 2013. Doros administerende direktør er Jérôme Arnaud. Selskapet er notert på OMX Nordic Exchange Stockholm, Nordic list, Small companies.
== Historie ==
Frem til 2008 solgte og markedsførte Doro først og fremst kontor- og hjemmetelefoner. Deretter byttet selskapet fokus til å designe, utvikle, markedsføre og selge telekomprodukter spesielt tilpasset seniorer. Doros produkter finnes i Europa, Nord-Amerika, Asia og Oseania.
== Organisasjonen ==
Hovedkontoret ligger i Lund i Sverige, men selskapet har også kontorer i Frankrike, England, Norge, Tyskland, USA og Hong Kong. Doro ervervet i 2011 to franske selskaper, Prylos SAS som fokuserte på operativsystemet Android og Birdy Technology SAS med hovedvekt på Telecare-løsninger.
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Doro AB – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | Doro er et svensk børsnotert selskap som fokuserer på utvikling, markedsføring og salg av teleprodukter og programvare tilpasset eldre brukere. Selskapets hovedkontor ligger i Lund i Sverige. | 197,080 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Kenyas_herrelandslag_i_basketball | 2023-02-04 | Kenyas herrelandslag i basketball | ['Kategori:Artikler hvor idrettsgren hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Etableringer i 1965', 'Kategori:Kenyanske landslag', 'Kategori:Landslag i basketball'] | Kenyas herrelandslag i basketball er landslaget i basketball som representerte Kenya i internasjonale konkurranser. Landslaget opereres av det kenyanske basketballforbundet og ble medlem av FIBA i 1965. I 1993 var Kenya vertskap for Afrikamesterskapet i basketball, hvor landslaget nådde semifinalen for første gang.
Basketball i Kenya ble startet av Marianistbrødrene ved Mang'u High School på 1960-tallet etter at Broder Frank Russell tok over som rektor. Han hadde tidligere erfaring fra USA som basketballtrener ved flere skoler.
| Kenyas herrelandslag i basketball er landslaget i basketball som representerte Kenya i internasjonale konkurranser. Landslaget opereres av det kenyanske basketballforbundet og ble medlem av FIBA i 1965. I 1993 var Kenya vertskap for Afrikamesterskapet i basketball, hvor landslaget nådde semifinalen for første gang.
Basketball i Kenya ble startet av Marianistbrødrene ved Mang'u High School på 1960-tallet etter at Broder Frank Russell tok over som rektor. Han hadde tidligere erfaring fra USA som basketballtrener ved flere skoler.
== Meritter ==
OL:
Aldri kvalifisert
VM:
Aldri kvalifisert
Afrikamesterskapet:
1985 i Abidjan: 12.-plass
1989 i Luanda: 11.-plass
1993 i Nairobi: 4.-plass
== Eksterne lenker ==
Kenya hos Africabasket.com
Kenya hos FIBA.com | |} | 197,081 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Murang%E2%80%99a | 2023-02-04 | Murang’a | ['Kategori:0°S', 'Kategori:37°Ø', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra lokale verdier', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker hvor P373 sin verdi lokalt er lik med Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker med P373 fra Wikidata men verdi lokalt', 'Kategori:Artikler uten kilder – geografi', 'Kategori:Byer i Kenya', 'Kategori:Sider med kart'] | Murang'a er en by i Murang'a fylke i Kenya. Byen ble tidligere kalt Fort Hall. Den er administrativt senter i Murang'a fylke, og majoriteten av befolkningen er kikuyuer. Ved folketellingen i 1999 hadde byen 11 021 innbyggere.
Byen ligger mellom Nyeri og Thika, 85 km nord for Nairobi. Byen Maragua ligger 10 kilometer sørover og byen Sagana 15 kilometer mot nordøst. Murang'a ligger 1255 meter over havet.
| Murang'a er en by i Murang'a fylke i Kenya. Byen ble tidligere kalt Fort Hall. Den er administrativt senter i Murang'a fylke, og majoriteten av befolkningen er kikuyuer. Ved folketellingen i 1999 hadde byen 11 021 innbyggere.
Byen ligger mellom Nyeri og Thika, 85 km nord for Nairobi. Byen Maragua ligger 10 kilometer sørover og byen Sagana 15 kilometer mot nordøst. Murang'a ligger 1255 meter over havet.
== Eksterne lenker ==
(en) Murang'a – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | Murang'a er en by i Murang'a fylke i Kenya. Byen ble tidligere kalt Fort Hall. | 197,082 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Fort_Hall | 2023-02-04 | Fort Hall | ['Kategori:Pekere'] | Fort Hall kan sikte til:
Handelsposten Fort Hall på Oregon Trail i Nord-Amerika,
Fort Hall i Kenya - nå Murang'a. | Fort Hall kan sikte til:
Handelsposten Fort Hall på Oregon Trail i Nord-Amerika,
Fort Hall i Kenya - nå Murang'a. | Fort Hall kan sikte til: | 197,083 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Kakamega_fylke | 2023-02-04 | Kakamega fylke | ['Kategori:0°N', 'Kategori:34°Ø', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder', 'Kategori:Geografistubber', 'Kategori:Kenyas fylker', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2016-01'] | Kakamega fylke er ett av 47 fylker (counties) i Kenya. Det er landets nest mest befolkede. Kakamega har fylkesnummer 37 og har Kakamega by som hovedstad. | Kakamega fylke er ett av 47 fylker (counties) i Kenya. Det er landets nest mest befolkede. Kakamega har fylkesnummer 37 og har Kakamega by som hovedstad. | Kakamega fylke er ett av 47 fylker (counties) i Kenya. Det er landets nest mest befolkede. | 197,084 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Kiambu_fylke | 2023-02-04 | Kiambu fylke | ['Kategori:1°S', 'Kategori:36°Ø', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder', 'Kategori:Geografistubber', 'Kategori:Kenyas fylker', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2016-01'] | Kiambu fylke er ett av 47 fylker (counties) i Kenya. Det er landets tredje mest befolkede og ligger i den tidligere provinsen Central. Kiambu har fylkesnummer 22 og har Kiambu by som hovedstad. | Kiambu fylke er ett av 47 fylker (counties) i Kenya. Det er landets tredje mest befolkede og ligger i den tidligere provinsen Central. Kiambu har fylkesnummer 22 og har Kiambu by som hovedstad. | Kiambu fylke er ett av 47 fylker (counties) i Kenya. Det er landets tredje mest befolkede og ligger i den tidligere provinsen Central. | 197,085 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Nairobi_fylke | 2023-02-04 | Nairobi fylke | ['Kategori:1°S', 'Kategori:36°Ø', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor våpenbilde er samme som på Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med flaggbilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder', 'Kategori:Geografistubber', 'Kategori:Kenyas fylker', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2022-12'] | Nairobi fylke er ett av 47 fylker (counties) i Kenya. Det er landets mest befolkede, og omfatte hovedstaden Nairobi. Fylkesnummeret er 47. | Nairobi fylke er ett av 47 fylker (counties) i Kenya. Det er landets mest befolkede, og omfatte hovedstaden Nairobi. Fylkesnummeret er 47. | Nairobi fylke er ett av 47 fylker (counties) i Kenya. Det er landets mest befolkede, og omfatte hovedstaden Nairobi. | 197,086 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Storelva_(Lierne) | 2023-02-04 | Storelva (Lierne) | ['Kategori:13°Ø', 'Kategori:64°N', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Elver i Lierne', 'Kategori:Namsenvassdraget'] | Storelva er ei elv i Lierne kommune i Trøndelag. Den er en del av Sanddøla-vassdraget, og er 2,69 km lang. Den har et nedbørfelt på 406,44 km² og middelvannføringen ved munningen er 14,27 m³/s.
| Storelva er ei elv i Lierne kommune i Trøndelag. Den er en del av Sanddøla-vassdraget, og er 2,69 km lang. Den har et nedbørfelt på 406,44 km² og middelvannføringen ved munningen er 14,27 m³/s.
== Elvas løp ==
Elva har utspring fra nordbredden av Laksjøen (398 moh.), rundt tre kilometer vest for kommunesenteret Sandvika. Øvre del av elva består av strykpartier med kulper mellom, mens fallet er jevnere og roligere i den nedre delen. Tett vegetasjon, for det meste løvskog, står langs elva på begge sider. Elva munner ut lengst øst i Brattlandsvatnet (359 moh.).
== Referanser == | | munning = Brattlandsvatnet | 197,087 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Bogna | 2023-02-04 | Bogna | ['Kategori:Pekere'] | Bogna kan vise til:
Bogna – en annen skrivemåte for elva Bongna i Trøndelag
Bogna (navn) – et kvinnenavn av slavisk opprinnelse | Bogna kan vise til:
Bogna – en annen skrivemåte for elva Bongna i Trøndelag
Bogna (navn) – et kvinnenavn av slavisk opprinnelse | Bogna kan vise til: | 197,088 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Reichskommissariat_Ostland | 2023-02-04 | Reichskommissariat Ostland | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Belarus’ historie', 'Kategori:Det tredje rike', 'Kategori:Estlands historie', 'Kategori:Historiske stater', 'Kategori:Latvias historie', 'Kategori:Litauens historie', 'Kategori:Polens historie', 'Kategori:Sider med duplikatargumenter i malkall', 'Kategori:Stater og territorier etablert i 1941', 'Kategori:Stater og territorier opphørt i 1944'] | Reichskommissariat Ostland (RKO) var den sivile okkupasjonsforvaltningen i det tyskokkuperte Baltikum, datidens nordøstlige deler av Polen og det vestlige Hviterussisk SSR under andre verdenskrig. I starten var forvaltningen kjent under navnet Reichskommissariat Baltenland. Den politiske organiseringen av rikskommissariatet var underlagt det sivile forvaltningsorganet Reichsministerium für die besetzten Ostgebiete som var ledet av den nasjonalsosialistiske ideologen Alfred Rosenberg. Rikskommissariatets hovedoppgaver fulgte rammeverket til Generalplan Ost og inkluderte utryddelsen av jøder og legge til rette for etnisk tyske nybyggere sammen med germanisering av lokalbefolkningen.Gjennom bruken av Einsatzgruppen A og B ble over en million jøder drept i Reichskommissariat Ostland. I 1943 og 1944 inntok gradvis Den røde armé territoriet som rikskommissæriatet hadde administrativt ansvar over. Stryker fra Wehrmacht holdt ut i Kurland helt til krigens slutt i Europa. Som følge av det tyske nederlaget i 1945 ble rikskommissariatet nedlagt.
Ostland må ikke forveksles med Ober Ost som hadde en lignende administrativ myndighet over de erobrede baltiske landene av det tyske keiserriket under første verdenskrig.
| Reichskommissariat Ostland (RKO) var den sivile okkupasjonsforvaltningen i det tyskokkuperte Baltikum, datidens nordøstlige deler av Polen og det vestlige Hviterussisk SSR under andre verdenskrig. I starten var forvaltningen kjent under navnet Reichskommissariat Baltenland. Den politiske organiseringen av rikskommissariatet var underlagt det sivile forvaltningsorganet Reichsministerium für die besetzten Ostgebiete som var ledet av den nasjonalsosialistiske ideologen Alfred Rosenberg. Rikskommissariatets hovedoppgaver fulgte rammeverket til Generalplan Ost og inkluderte utryddelsen av jøder og legge til rette for etnisk tyske nybyggere sammen med germanisering av lokalbefolkningen.Gjennom bruken av Einsatzgruppen A og B ble over en million jøder drept i Reichskommissariat Ostland. I 1943 og 1944 inntok gradvis Den røde armé territoriet som rikskommissæriatet hadde administrativt ansvar over. Stryker fra Wehrmacht holdt ut i Kurland helt til krigens slutt i Europa. Som følge av det tyske nederlaget i 1945 ble rikskommissariatet nedlagt.
Ostland må ikke forveksles med Ober Ost som hadde en lignende administrativ myndighet over de erobrede baltiske landene av det tyske keiserriket under første verdenskrig.
== Administrativ og territorial organisering ==
Reichskommissariat Ostland var oppdelt i fire underlagte regioner/enheter (Generalbezirke), Estland, Lettland, Litauen og Weißruthenien. Disse enhetene ble ledet av en Generalkommissær. De tre baltiske landene var videre inndelt i distrikter (Kreisgebiete) som var gruppert i hoveddistrikt (Hauptgebiete). Weißruthenien (Hviterussland) var derimot bare inndelt i hoveddistrikter. Den lokale administrasjonen av Ostland var ledet av Rikskommissær Hinrich Lohse. Under ham var det et administrativt hierarki bestående av Generalkommissærer, Hauptkommissærer og Gebietskommissærer. Det administrative sentrum var lokalisert i Riga.
De erobrede områdene lenger øst for Ostland var under militær administrasjon. Intensjonen var at disse områdene skulle innlemmes i en fremtidig utvidelse av Ostland. Denne ekspansjonen ville inkorporert Ingria (Ingermanland) og områdene rundt Smolensk, Pskov, og Novgorod. Generalbezirke Estland østlige grense var planlagt utvidet til Leningrad-Novgorod linjen, der Ilmen og Volkhov danner grensen. Mens Latvia skulle utvides til Velikije Luki regionen. Weißruthenien skulle utvides til Smolensk regionen.
== Inndeling ==
=== Generalbezirk Estland ===
Hovedstad:
Reval (Tallinn)Gebietskommissariater (Områdekommissariater):
Arensburg
Dorpat
Pernau
Petschur
WesenbergGeneralkommissær: Karl Sigismund Litzmann (1941-1944)
=== Generalbezirk Lettland (Latvia) ===
Hovedstad:
RigaGebietskommissariater (Områdekommissariater):
Dünaburg
Libau
Mitau
Riga
WolmarGeneralkommissær: Otto-Heinrich Drechsler (1941-1944)
=== Generalbezirk Litauen ===
Hovedstad:
Kauen (Kaunas)Gebietskommissariater (Områdekommissariater):
Kauen
Ponewesch
Schaulen
WilnaGeneralkommissarær: Adrian von Renteln
=== Generalbezirk Weißruthenien (Hviterussland, Nordøst-Polen) ===
Hovedstad:
MinskHauptgebieten (Hovedområder):
Minsk
Mogilev
Vitebsk
SmolenskGeneralkommissær: Wilhelm Kube (1941-1943), Curt von Gottberg (1943-1944)
I mars 1943 ble det gjennomført en suksessfull opprettelse av Weißruthenischer Zentralrat som var et samarbeids marionettregime. Dette regime eksisterte parallelt med den tyske sivil administrasjonen. Den 1. april 1944 ble Weißruthenien frakoplet fra Ostland og satt under direkte administrasjon av Reichsministerium für die besetzten Ostgebiete.
== Motstandsbevegelser ==
Tyske og lokale sikkerhetsmyndigheter var ofte opptatt med å bekjempe partisanvirksomheter i Weißruthenien. De merket seg at det var en «smittetsone» med partisanaktiviteter rundt Minsk, Pinsk, Gomel, Brjansk, Smolensk og Vitebsk. Et område som dekker ca mellom 500 og 600 km². Partisan virksomheten var i hovedsak tilknyttet hovedveiene og jernbanene.
== Se også ==
Reichskommissariat Ukraina
Generalplan Ost
Ober Ost
Reichskommissariat
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Statistical and Cartographic Report on the Reichskommissariat Ostland published in 1942
"Deportationen in das "Reichskommissariat Ostland", 1941/42"
"Deutsche Post Ostland"
"German Occupation of the Estonia, Latvia, Lithuania, Belarus and North Russia"
"Ostland Kalender 1944" (cover)
"Reichskommissariat Ostland" (map)
SS-Brigadeführer Franz Walter Stahlecker's "coffin map" Arkivert 25. desember 2005 hos Wayback Machine.
Map | |f1 = Sovjetunionen | 197,089 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Steffen_Moltu | 2023-02-04 | Steffen Moltu | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted mangler på Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fotballspillere for IL Hødd', 'Kategori:Fødsler i 1986', 'Kategori:Lagspillerinfobokser med klubboppføringer etter gammel metode', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norgesmestere i fotball', 'Kategori:Norske fotballspillere', 'Kategori:Personer fra Sande kommune i Møre og Romsdal'] | Steffen Moltu (født 14. august 1986) er en norsk fotballspiller som spiller midtstopper for LGFK, han har tidligere spilt for Skarbøvik IF og Hødd.Etter flere år i Skarbøvik Idrettsforening signerte Moltu, kontrakt med 1.-divisjonslaget Idrettslaget Hødd før 2011-sesongen. Moltu var en viktig del av Hødd-laget som i 2012 ble cupmestere i fotball. Etter seieren mot Tromsø på straffer.
| Steffen Moltu (født 14. august 1986) er en norsk fotballspiller som spiller midtstopper for LGFK, han har tidligere spilt for Skarbøvik IF og Hødd.Etter flere år i Skarbøvik Idrettsforening signerte Moltu, kontrakt med 1.-divisjonslaget Idrettslaget Hødd før 2011-sesongen. Moltu var en viktig del av Hødd-laget som i 2012 ble cupmestere i fotball. Etter seieren mot Tromsø på straffer.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Steffen Moltu – Transfermarkt | | fødtsted = Gursken | 197,090 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Franco_Fughero_Bartolomei | 2023-02-04 | Franco Fughero Bartolomei | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor gravlagt hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 20. september', 'Kategori:Dødsfall i 2005', 'Kategori:Fødsler 8. desember', 'Kategori:Fødsler i 1929', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske billedkunstnere', 'Kategori:Norske grafikere', 'Kategori:Norske malere', 'Kategori:Personer fra Arendal kommune', 'Kategori:Personer fra Roma', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Franco Fughero Bartolomei (født 1929 i Roma, død 2005 i Oslo) var en italiensk/norsk billedkunstner, bosatt i Arendal. Han arbeidet i hovedsak med oljemaleri og grafikk. Innen grafikken arbeidet han mest med tresnitt og akvatint.
Bartolomei kom til Norge som student i 1955, for å fordype seg i Edvard Munchs grafikk. I denne perioden malte han ofte landskapsbilder influert av Munchs ekspresjonisme med innslag av kubisme. Etter hvert utviklet han et eget geometrisk uttrykk, med gyldne fargetoner og ujevn overflatestruktur. Bartolomei hadde et toårig opphold i Vadsø, og ifølge Norsk kunstnerleksikon I-IV (1982-86) er bildene hans inspirert av naturopplevelser fra denne perioden. Fra 1964 blir formspråket mer flytende og fargene renere.
Fra 1964 forlater han de konstruktivistiske figurasjoner. Formene blir mer flytende, og den brune koloritten erstattes av klangdype fargetoner. I Bartolomeis’ større arbeider fra de siste år faller og svever leddete, robotliknende skikkelser i det kosmiske rom, og titler som «Morgendagens Hiroshima» viser kunstnerens sosiale engasjement.
Bartolomei er innkjøpt av Norsk kulturråd i 1975 og 1985, og ble i begge disse år også innkjøpt av Riksgalleriet. Han er to ganger innkjøpt av Aust-Agder fylkes kunstsamling (1987 og 1992). Han har en rekke separat- og gruppe/kollektivutstillinger bak seg, blant annet separatutstilling på Bomuldsfabriken Kunsthall i Arendal (1997), Galleri Norske Grafikere Oslo (1982 og 1997) og Galleri Bi-Z Kristiansand (1988). Bartolomei har deltatt ni ganger på Sørlandsutstillingen. Han har vært styremedlem både ved Sørlandsutstillingen og ved NBK-Agder. I 1976-96 mottok han Statens garanti-inntekt.
Han var lærer ved Arendal kommunale kunstskole for barn og ungdom fra 1988 og utover. Franco Fughero Bartolomei hadde medlemskap i Norske billedkunstnere Agder (NBK-Agder), Landsforeningen Norske Malere (LNM) og Norske Grafikere (NG).
| Franco Fughero Bartolomei (født 1929 i Roma, død 2005 i Oslo) var en italiensk/norsk billedkunstner, bosatt i Arendal. Han arbeidet i hovedsak med oljemaleri og grafikk. Innen grafikken arbeidet han mest med tresnitt og akvatint.
Bartolomei kom til Norge som student i 1955, for å fordype seg i Edvard Munchs grafikk. I denne perioden malte han ofte landskapsbilder influert av Munchs ekspresjonisme med innslag av kubisme. Etter hvert utviklet han et eget geometrisk uttrykk, med gyldne fargetoner og ujevn overflatestruktur. Bartolomei hadde et toårig opphold i Vadsø, og ifølge Norsk kunstnerleksikon I-IV (1982-86) er bildene hans inspirert av naturopplevelser fra denne perioden. Fra 1964 blir formspråket mer flytende og fargene renere.
Fra 1964 forlater han de konstruktivistiske figurasjoner. Formene blir mer flytende, og den brune koloritten erstattes av klangdype fargetoner. I Bartolomeis’ større arbeider fra de siste år faller og svever leddete, robotliknende skikkelser i det kosmiske rom, og titler som «Morgendagens Hiroshima» viser kunstnerens sosiale engasjement.
Bartolomei er innkjøpt av Norsk kulturråd i 1975 og 1985, og ble i begge disse år også innkjøpt av Riksgalleriet. Han er to ganger innkjøpt av Aust-Agder fylkes kunstsamling (1987 og 1992). Han har en rekke separat- og gruppe/kollektivutstillinger bak seg, blant annet separatutstilling på Bomuldsfabriken Kunsthall i Arendal (1997), Galleri Norske Grafikere Oslo (1982 og 1997) og Galleri Bi-Z Kristiansand (1988). Bartolomei har deltatt ni ganger på Sørlandsutstillingen. Han har vært styremedlem både ved Sørlandsutstillingen og ved NBK-Agder. I 1976-96 mottok han Statens garanti-inntekt.
Han var lærer ved Arendal kommunale kunstskole for barn og ungdom fra 1988 og utover. Franco Fughero Bartolomei hadde medlemskap i Norske billedkunstnere Agder (NBK-Agder), Landsforeningen Norske Malere (LNM) og Norske Grafikere (NG).
== Referanser == | Franco Fughero Bartolomei (født 1929 i Roma, død 2005 i Oslo) var en italiensk/norsk billedkunstner, bosatt i Arendal. Han arbeidet i hovedsak med oljemaleri og grafikk. | 197,091 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Chris_O%E2%80%99Hare | 2023-02-04 | Chris O’Hare | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor idrettsgren hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Britiske mellomdistanseløpere', 'Kategori:Deltakere for Storbritannia under EM i friidrett 2014', 'Kategori:Deltakere for Storbritannia under EM i friidrett 2018', 'Kategori:Deltakere for Storbritannia under EM i friidrett innendørs 2015', 'Kategori:Deltakere for Storbritannia under Sommer-OL 2016', 'Kategori:Deltakere for Storbritannia under VM i friidrett 2013', 'Kategori:Deltakere for Storbritannia under VM i friidrett 2015', 'Kategori:Deltakere for Storbritannia under VM i friidrett innendørs 2016', 'Kategori:EM-bronsemedaljevinnere i friidrett for Storbritannia', 'Kategori:Friidrettsutøvere under Sommer-OL 2016', 'Kategori:Fødsler 23. november', 'Kategori:Fødsler i 1990', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Scottish Borders', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Skotske mestere'] | Chris O'Hare (født 23. november 1990 i West Linton) er en skotsk mellomdistanseløper. Han har bronse fra EM i friidrett 2014 som fremste internasjonale meritt.
| Chris O'Hare (født 23. november 1990 i West Linton) er en skotsk mellomdistanseløper. Han har bronse fra EM i friidrett 2014 som fremste internasjonale meritt.
== Resultater som junior ==
I 2005 kom han på 4.-plass på 1500 meter ved det skotske skolemesterskapet. Ved AAA-mesterskapet 2006 (de facto britisk mesterskap) kom han på 4.-plass på 1500 meter, i U17-klassen. Han kom på 2.-plass på 1500 meter og 4.-plass på 3000 meter ved Bank of Scotland U17 championships i 2006.
I 2007 fikk han bronse på 3000 meter ved det engelske U17-mesterskapet i friidrett, og han vant både 800 meter og 1500 meter ved Bank of Scotland U17 championships. Ved det skotske U20-mesterskapet innendørs vant han 1500 meter, og ved det skotske U17-mesterskapet innendørs kom han også på 1.-plass. Han kom på 2.-plass på uttaket til junior-EM i terrengløp 2008.
Ved det engelske U20-mesterskapet i friidrett 2008 kom han på 3.-plass på 5000 meter. Samme år vant han 3000 meter og kom på 2.-plass på 5000 meter ved Bank of Scotland U20 championships. I terrengløp kom han på 2.-plass i U20-klassen ved Inter-Counties Cross Country. I 2009 kom han på 10.-plass på 1500 meter ved det engelske U20-mesterskapet i friidrett. Ved det skotske mesterskapet kom han på 5.-plass på 1500 meter, i seniorklassen.
Han vant 1500 meter ved det skotske U23-mesterskapet i friidrett 2010.
== Resultater som senior ==
2012I 2012 kom O'Hare på 3.-plass på 1500 meter ved det britiske mesterskapet (Aviva Olympic Trials & UK championships), som også var uttakning til Sommer-OL 2012. Han ble ikke tatt ut til OL.
2013Han deltok på 1500 meter ved VM i friidrett 2013 i Moskva. Han kvalifiserte seg til finalen, men endte sist i finaleheatet med tiden 3:46,04, og endte dermed på 12.-plass. Han vant 1500 meter ved det britiske mesterskapet i 2013.
2014O'Hare kom på 2.-plass på 1500 meter ved det britiske mesterskapet innendørs i februar 2014. Ved VM i friidrett innendørs 2014 fikk han 10. beste tid i kvalifiseringsheatene, og kvalifiserte seg ikke til finalen. I august deltok han ved Samveldelekene 2014, der han kom på 6.-plass i finalen. Ved EM i friidrett 2014 fikk han bronse på 1500 meter, bak Mahiedine Mekhissi-Benabbad og Henrik Ingebrigtsen.
2015Ved EM i friidrett innendørs 2015 kom han på 3.-plass på 1500 meter. I juli deltok han ved det britiske mesterskapet i friidrett (Sainsbury's British Championships), og kom på 2.-plass på 1500 meter. Han deltok på 1500 meter ved VM i friidrett 2015, men det ble han slått ut i semifinalen der han løp på 19. beste tid.
Han flyttet til Boston i USA i 2015, for å studere ved University of Tulsa.
2016Han satte personlig rekord på 1 mile innendørs under Millrose Games den 20. februar, med tiden 3:52,91. Han deltok på 1500 meter under VM i friidrett innendørs 2016 i Portland, og kom der på åttendeplass i finalen. Utendørs kom han på tredjeplass på 1500 meter under Golden Spike-stevnet i Ostrava, og sjuendeplass på samme distanse i Diamond League-stevnet i Roma. I det britiske mesterskapet i friidrett fikk han sølv på 1500 meter, bak Charles Da'Vall Grice.
O'hare representerte Storbritannia under Sommer-OL 2016, der han deltok på 1500 meter. Han kom på tiendeplass i sin semifinale, og kvalifiserte seg ikke til finalen.
2017Han vant gateløpet BAA 5K i Boston i april, og kom på andreplass på 1500 meter under Payton Jordan Invitational. Han vant 1500 meter under det britiske mesterskapet utendørs 2017, og vant samme distanse under London Grand Prix (Müller Anniversary Games), med tiden 3:34,75. I Diamond League-stevnet i Monaco den 21. juli forbedret han sin personlige rekord på 1500 meter til 3:33,61.Under VM i friidrett 2017 kom han på 12.-plass på 1500 meter.
2018Den 10. februar vant han 1500 meter under New Balance Indoor Grand Prix 2018.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Chris O'Hare – Olympedia
(en) Chris O'Hare – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Chris O'Hare – Storbritannias olympiske komité
(en) Chris O'Hare – World Athletics
(en) Chris O'Hare – Diamond League
(en) Chris O'Hare – Track and Field Statistics
(en) Profil hos The Power of 10
(en) Profil hos European Athletics
(en) Profil hos All-Athletics Arkivert 21. oktober 2017 hos Wayback Machine. | }} | 197,092 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Litlelva_(Lierne) | 2023-02-04 | Litlelva (Lierne) | ['Kategori:13°Ø', 'Kategori:64°N', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Elver i Lierne', 'Kategori:Namsenvassdraget'] | Litlelva (også skrevet Litleelva) er ei kort elv i Lierne kommune i Trøndelag. Den er en del av Sanddøla-vassdraget og renner over Brattlandseidet, mellom Brattlandsvatnet og Mellomvatnet. Over en lengde på rundt 450 meter faller elva rundt 7 meter, fra 359 til 352 moh.
| Litlelva (også skrevet Litleelva) er ei kort elv i Lierne kommune i Trøndelag. Den er en del av Sanddøla-vassdraget og renner over Brattlandseidet, mellom Brattlandsvatnet og Mellomvatnet. Over en lengde på rundt 450 meter faller elva rundt 7 meter, fra 359 til 352 moh.
== Referanser == | | munning = Mellomvatnet | 197,093 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Nakuru_fylke | 2023-02-04 | Nakuru fylke | ['Kategori:0°S', 'Kategori:36°Ø', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Geografistubber', 'Kategori:Kenyas fylker', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2016-03'] | Nakuru fylke er ett av 47 fylker (counties) i Kenya. Det er med 1,6 millioner innbyggere blant landets fire mest befolkede. Nakuru har fylkesnummer 32 og har Nakuru by som hovedstad.
| Nakuru fylke er ett av 47 fylker (counties) i Kenya. Det er med 1,6 millioner innbyggere blant landets fire mest befolkede. Nakuru har fylkesnummer 32 og har Nakuru by som hovedstad.
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Nakuru County – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | Nakuru fylke er ett av 47 fylker (counties) i Kenya. Det er med 1,6 millioner innbyggere blant landets fire mest befolkede. | 197,094 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Eideselva_(Laksj%C3%B8en_i_Lierne) | 2023-02-04 | Eideselva (Laksjøen i Lierne) | ['Kategori:13°Ø', 'Kategori:64°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Elver i Lierne', 'Kategori:Namsenvassdraget'] | Eideselva er ei kort elv i Lierne kommune i Trøndelag. Den er en del av Sanddøla-vassdraget og renner over eidet mellom Sandsjøen og Laksjøen. Over en lengde på rundt 590 meter faller elva rundt 12 meter, fra 410 til 398 moh. Eideselva har navn etter grenda Eidet, som ligger på nordsida av elva.
| Eideselva er ei kort elv i Lierne kommune i Trøndelag. Den er en del av Sanddøla-vassdraget og renner over eidet mellom Sandsjøen og Laksjøen. Over en lengde på rundt 590 meter faller elva rundt 12 meter, fra 410 til 398 moh. Eideselva har navn etter grenda Eidet, som ligger på nordsida av elva.
== Referanser == | | munning = Laksjøen | 197,095 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Lari-massakren | 2023-02-04 | Lari-massakren | ['Kategori:1953 i Kenya', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Konflikter i 1953', 'Kategori:Massakrer', 'Kategori:Mau Mau-opprøret', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker'] | Lari-massakren var en hendelse i den lille byen Lari utenfor Nairobi under Mau Mau-opprøret hvor væpnede menn fra Mau Mau-opprørerne massakrerte personer med tilknytning til den britisk-lojale Home Guard og dere familier. Det er anslått at rundt 75 ble drept og 50 skadet.Natten mellom 25. og 26. mars 1953 jaget Mau Mau-soldater kikuyu menn, kvinner og barn inn i hytter og satte fyr på disse, mens de hakket til døde med macheter de som prøvde å flykte, før de kastet dem tilbake inn i de brennende hyttene. Angrepet på Lari var så ekstremt at det gjorde et sterkt inntrykk på de politifolkene som kom til området etterpå.Massakren førte til gjengjeldelsesangrep.
| Lari-massakren var en hendelse i den lille byen Lari utenfor Nairobi under Mau Mau-opprøret hvor væpnede menn fra Mau Mau-opprørerne massakrerte personer med tilknytning til den britisk-lojale Home Guard og dere familier. Det er anslått at rundt 75 ble drept og 50 skadet.Natten mellom 25. og 26. mars 1953 jaget Mau Mau-soldater kikuyu menn, kvinner og barn inn i hytter og satte fyr på disse, mens de hakket til døde med macheter de som prøvde å flykte, før de kastet dem tilbake inn i de brennende hyttene. Angrepet på Lari var så ekstremt at det gjorde et sterkt inntrykk på de politifolkene som kom til området etterpå.Massakren førte til gjengjeldelsesangrep.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Lari Massacre Trial på British Pathe | Lari-massakren var en hendelse i den lille byen Lari utenfor Nairobi under Mau Mau-opprøret hvor væpnede menn fra Mau Mau-opprørerne massakrerte personer med tilknytning til den britisk-lojale Home Guard og dere familier. Det er anslått at rundt 75 ble drept og 50 skadet. | 197,096 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Badia_Rocks | 2023-02-04 | Badia Rocks | ['Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Heavy metal-festivaler', 'Kategori:Musikkfestivaler i Italia'] | Badia Rocks var en italiensk musikkfestival for heavy metal. Festivalen ble organisert og avholdt ved landsbyen San Leonardo Badia i den ladinsktalende dalen Val Badia ved fjellkjeden Dolomittene i provinsen Sør-Tyrol.
Betydningen av festivalen økte for hvert arrangement inntil den ble en av de viktigste festivaler i Italia i sin sjanger og med stort sett kjente og mindre kjente italienske grupper. Eksempelvis spilte tungrockgruppa Phaith inn deres første EP i 2005, og det samme året opptrådte de på Badia Rocks sammen med andre band som Atrocity og Doro. Den første festivalen ble avholdt i juli 2001, deretter hver sommer fram til den siste i juli 2008. For den siste festivalen opptrådte følgende grupper: Brainstorm, Necrodeath, End of Green, Black Abyss, Delirium Xtremens, Neurasthenia, Raising Fear, Erosion, Crimson Sunset, Hackneyed, Seven Dark Eyes, Dagma, og Souls in Panic.
| Badia Rocks var en italiensk musikkfestival for heavy metal. Festivalen ble organisert og avholdt ved landsbyen San Leonardo Badia i den ladinsktalende dalen Val Badia ved fjellkjeden Dolomittene i provinsen Sør-Tyrol.
Betydningen av festivalen økte for hvert arrangement inntil den ble en av de viktigste festivaler i Italia i sin sjanger og med stort sett kjente og mindre kjente italienske grupper. Eksempelvis spilte tungrockgruppa Phaith inn deres første EP i 2005, og det samme året opptrådte de på Badia Rocks sammen med andre band som Atrocity og Doro. Den første festivalen ble avholdt i juli 2001, deretter hver sommer fram til den siste i juli 2008. For den siste festivalen opptrådte følgende grupper: Brainstorm, Necrodeath, End of Green, Black Abyss, Delirium Xtremens, Neurasthenia, Raising Fear, Erosion, Crimson Sunset, Hackneyed, Seven Dark Eyes, Dagma, og Souls in Panic.
== Referanser == | Badia Rocks var en italiensk musikkfestival for heavy metal. Festivalen ble organisert og avholdt ved landsbyen San Leonardo Badia i den ladinsktalende dalen Val Badia ved fjellkjeden Dolomittene i provinsen Sør-Tyrol. | 197,097 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Kjerdelsfjellet | 2023-02-04 | Kjerdelsfjellet | ['Kategori:13°Ø', 'Kategori:64°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fjell i Lierne', 'Kategori:Fjell over 1000 meter', 'Kategori:Sider med kart'] | Kjerdelsfjellet (sørsamisk: Tjieltie) er et fjell i Lierne kommune i Trøndelag. Det har en høyde på 1 190 meter over havet. Fjellet ligger vest i Hestkjølen-massivet.
| Kjerdelsfjellet (sørsamisk: Tjieltie) er et fjell i Lierne kommune i Trøndelag. Det har en høyde på 1 190 meter over havet. Fjellet ligger vest i Hestkjølen-massivet.
== Se også ==
Fjell i Trøndelag
Liste over fjell i Skandinavia
== Referanser == | Kjerdelsfjellet (sørsamisk: Tjieltie) er et fjell i Lierne kommune i Trøndelag. Det har en høyde på meter over havet. | 197,098 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Mombasa_fylke | 2023-02-04 | Mombasa fylke | ['Kategori:39°Ø', 'Kategori:4°S', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med våpenbilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten flaggbilde i infoboks med flaggbilde på Wikidata', 'Kategori:Geografistubber', 'Kategori:Kenyas fylker', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2016-03'] | Mombasa fylke er ett av 47 fylker (counties) i Kenya. Det hadde 939 370 innbyggere ved folketellingen i 2009. Fylkets hovedstad og eneste by er Mombasa. Fylkesnummeret er 1, og fylket er det minste i landet med et areal på 295 km2, hvorav 65 km2 er vann.
| Mombasa fylke er ett av 47 fylker (counties) i Kenya. Det hadde 939 370 innbyggere ved folketellingen i 2009. Fylkets hovedstad og eneste by er Mombasa. Fylkesnummeret er 1, og fylket er det minste i landet med et areal på 295 km2, hvorav 65 km2 er vann.
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Mombasa County – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | Mombasa fylke er ett av 47 fylker (counties) i Kenya. Det hadde 939 370 innbyggere ved folketellingen i 2009. | 197,099 |
Subsets and Splits
No saved queries yet
Save your SQL queries to embed, download, and access them later. Queries will appear here once saved.