url
stringlengths 31
279
⌀ | date_scraped
stringclasses 1
value | headline
stringlengths 1
194
| category
stringlengths 16
3.67k
⌀ | ingress
stringlengths 12
19.1k
⌀ | article
stringlengths 15
310k
⌀ | abstract
stringlengths 1
1.02k
⌀ | id
int64 0
202k
|
|---|---|---|---|---|---|---|---|
https://no.wikipedia.org/wiki/Hagtornveien_(Oslo) | 2023-02-04 | Hagtornveien (Oslo) | ['Kategori:10,7°Ø', 'Kategori:59,9°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Veier i Oslo', 'Kategori:Veier på Tåsen (delområde)'] | Hagtornveien (1, 2-6) er en vei på Sogn i bydel Nordre Aker i Oslo.
Den går i vinkel mellom Nils Bays vei og Sognsveien. Navnet ble vedtatt i 1940.
| Hagtornveien (1, 2-6) er en vei på Sogn i bydel Nordre Aker i Oslo.
Den går i vinkel mellom Nils Bays vei og Sognsveien. Navnet ble vedtatt i 1940.
== Kilder ==
Knut Are Tvedt, red. (2010). «Hagtornveien». Oslo byleksikon (5. utg.). Oslo: Kunnskapsforlaget. s. 227. ISBN 978-82-573-1760-7.
== Eksterne lenker ==
«Oslo kommune – Bydelsoversikt (H)». Oslo kommune. Arkivert fra originalen 29. juli 2014. Besøkt 22. august 2015. | Hagtornveien (1, 2-6) er en vei på Sogn i bydel Nordre Aker i Oslo. | 196,100 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Hasselhaugveien_(Oslo) | 2023-02-04 | Hasselhaugveien (Oslo) | ['Kategori:10,7°Ø', 'Kategori:59,9°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Veier i Oslo', 'Kategori:Veier i bydel Nordre Aker'] | Hasselhaugveien (1A-57, 28-56) er en vei på Blindern i bydel Nordre Aker i Oslo. Den begynner i en snuplass nord for høyden med Vestre Aker kirke og går sørvestover før den dreier mot nord og så nordvest etter å ha krysset Prestegårdsveien. Veien ender i Moltke Moes vei.
Veien fikk navn i 1925 etter gården Hasselbakken, som lå på haugen nord for snuplassen.
| Hasselhaugveien (1A-57, 28-56) er en vei på Blindern i bydel Nordre Aker i Oslo. Den begynner i en snuplass nord for høyden med Vestre Aker kirke og går sørvestover før den dreier mot nord og så nordvest etter å ha krysset Prestegårdsveien. Veien ender i Moltke Moes vei.
Veien fikk navn i 1925 etter gården Hasselbakken, som lå på haugen nord for snuplassen.
== Kilder ==
Knut Are Tvedt, red. (2010). «Hasselhaugveien». Oslo byleksikon (5. utg.). Oslo: Kunnskapsforlaget. s. 233. ISBN 978-82-573-1760-7.
== Eksterne lenker ==
«Oslo kommune – Bydelsoversikt (H)». Oslo kommune. Arkivert fra originalen 29. juli 2014. Besøkt 22. august 2015. | Hasselhaugveien (1A-57, 28-56) er en vei på Blindern i bydel Nordre Aker i Oslo. Den begynner i en snuplass nord for høyden med Vestre Aker kirke og går sørvestover før den dreier mot nord og så nordvest etter å ha krysset Prestegårdsveien. | 196,101 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Liste_over_verdensmestere_i_sommerskiskyting | 2023-02-04 | Liste over verdensmestere i sommerskiskyting | ['Kategori:VM i skiskyting'] | Liste VM i Sommerskiskyting over alle Medaljevinnere i sprint (1996-2009) og Stafett (1997-2005), herrer
| Liste VM i Sommerskiskyting over alle Medaljevinnere i sprint (1996-2009) og Stafett (1997-2005), herrer
=== Menn ===
==== Normaldistanse ====
Normaldistanse over 6 km
==== Sprint ====
Sprint over 4 km
==== Stafett ====
Stafett 1997 til 2002 4 x 6 km
Staffel 2003 til 2005 4 x 4 km
== Eksterne lenker ==
Ergebnisse bei biathlon-online Arkivert 30. oktober 2013 hos Wayback Machine.
Ergebnisse bei sports123 | Liste VM i Sommerskiskyting over alle Medaljevinnere i sprint (1996-2009) og Stafett (1997-2005), herrer | 196,102 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Havnabakken_(Oslo) | 2023-02-04 | Havnabakken (Oslo) | ['Kategori:10,7°Ø', 'Kategori:59,9°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Veier i Oslo', 'Kategori:Veier på Korsvoll', 'Kategori:Veier på Nordberg (Oslo)'] | Havnabakken (5-43, 2-48) er en vei på Nordberg og Korsvolli bydel Nordre Aker i Oslo. Den går fra nordøstover fra Nordbergveien og slynger seg, avbrutt av Sognsvannsbanen ved Østhorn stasjon, oppover åsen til en rundkjøring ved Korsvoll skole. Før Sognsvannsbanen ble bygget om til metrostandard i 1993, var veien sammenhengende, men nå består den av to adskilte deler.
Veien fikk navn i 1943 etter Havnajordet.
Nedre del av veien har boliger som i sin tid ble oppført for ansatte i Akersbanene. Havnabakken barnehagen er i nr. 46. I øvre del av veien ses rester av et svenskegjerde, et steingjerde bygget av svenske krigsfanger i 1807–14.
| Havnabakken (5-43, 2-48) er en vei på Nordberg og Korsvolli bydel Nordre Aker i Oslo. Den går fra nordøstover fra Nordbergveien og slynger seg, avbrutt av Sognsvannsbanen ved Østhorn stasjon, oppover åsen til en rundkjøring ved Korsvoll skole. Før Sognsvannsbanen ble bygget om til metrostandard i 1993, var veien sammenhengende, men nå består den av to adskilte deler.
Veien fikk navn i 1943 etter Havnajordet.
Nedre del av veien har boliger som i sin tid ble oppført for ansatte i Akersbanene. Havnabakken barnehagen er i nr. 46. I øvre del av veien ses rester av et svenskegjerde, et steingjerde bygget av svenske krigsfanger i 1807–14.
== Kilder ==
Knut Are Tvedt, red. (2010). «Havnabakken». Oslo byleksikon (5. utg.). Oslo: Kunnskapsforlaget. s. 236. ISBN 978-82-573-1760-7.
== Eksterne lenker ==
Oslo kommunes bydelsoversikt | Havnabakken (5-43, 2-48) er en vei på Nordberg og Korsvolli bydel Nordre Aker i Oslo. Den går fra nordøstover fra Nordbergveien og slynger seg, avbrutt av Sognsvannsbanen ved Østhorn stasjon, oppover åsen til en rundkjøring ved Korsvoll skole. | 196,103 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Havnehagan_(Oslo) | 2023-02-04 | Havnehagan (Oslo) | ['Kategori:10,7°Ø', 'Kategori:59,9°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Veier i Oslo', 'Kategori:Veier på Nordberg (Oslo)'] | Havnehagan (1-11, 4-16) er en vei på Nordberg i bydel Nordre Aker i Oslo. Den går fra Nordbergveien til Havnabakken like nedenfor Østhorn stasjon på Sognsvannsbanen.
Navnet ble vedtatt i 1936. Veien har småhusbebyggelse.
| Havnehagan (1-11, 4-16) er en vei på Nordberg i bydel Nordre Aker i Oslo. Den går fra Nordbergveien til Havnabakken like nedenfor Østhorn stasjon på Sognsvannsbanen.
Navnet ble vedtatt i 1936. Veien har småhusbebyggelse.
== Kilder ==
Knut Are Tvedt, red. (2010). «Havnehagan». Oslo byleksikon (5. utg.). Oslo: Kunnskapsforlaget. s. 237. ISBN 978-82-573-1760-7.
== Eksterne lenker ==
Oslo kommunes bydelsoversikt | Havnehagan (1-11, 4-16) er en vei på Nordberg i bydel Nordre Aker i Oslo. Den går fra Nordbergveien til Havnabakken like nedenfor Østhorn stasjon på Sognsvannsbanen. | 196,104 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Havreveien_(Oslo) | 2023-02-04 | Havreveien (Oslo) | ['Kategori:10,8°Ø', 'Kategori:59,8°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Veier i Oslo', 'Kategori:Veier i bydel Østensjø'] | Havreveien (1-73, 2-120) er en vei på Manglerud i bydel Østensjø i Oslo. Den har form av en uttrukket hestesko på sørøstsiden av Byggveien, som den begynner og ender i.
Navnet ble vedtatt i 1955, og også en rekke andre veier i området har navn knyttet til landbruk.
| Havreveien (1-73, 2-120) er en vei på Manglerud i bydel Østensjø i Oslo. Den har form av en uttrukket hestesko på sørøstsiden av Byggveien, som den begynner og ender i.
Navnet ble vedtatt i 1955, og også en rekke andre veier i området har navn knyttet til landbruk.
== Kilder ==
Knut Are Tvedt, red. (2010). «Havreveien». Oslo byleksikon (5. utg.). Oslo: Kunnskapsforlaget. s. 237. ISBN 978-82-573-1760-7.
== Eksterne lenker ==
«Oslo kommune – Bydelsoversikt (H)». Oslo kommune. Arkivert fra originalen 29. juli 2014. Besøkt 22. august 2015. | Havreveien (1-73, 2-120) er en vei på Manglerud i bydel Østensjø i Oslo. Den har form av en uttrukket hestesko på sørøstsiden av Byggveien, som den begynner og ender i. | 196,105 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Herreg%C3%A5rdsveien_(Oslo) | 2023-02-04 | Herregårdsveien (Oslo) | ['Kategori:10,7°Ø', 'Kategori:59,8°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Veier i bydel Nordstrand', 'Kategori:Veier på Ljan'] | Herregårdsveien (1-125B, 2A-40) er en vei på Ljan i bydel Nordstrand i Oslo. Den går fra Ljabruveien til Herregårdskrysset ved Ljabrudiagonalen.
Før veien fikk dagens navn i 1917, het den Ljansveien. Den var i sin tid adkomstvei til Stubljan herregård. Øvre Ljan gård er i nr. 40. Hallager idrettsplass (senter for virksomheten i Ljan Idrettsforening) er i nr. 34. Utover dette består bebyggelsen stort sett av bolighus.
| Herregårdsveien (1-125B, 2A-40) er en vei på Ljan i bydel Nordstrand i Oslo. Den går fra Ljabruveien til Herregårdskrysset ved Ljabrudiagonalen.
Før veien fikk dagens navn i 1917, het den Ljansveien. Den var i sin tid adkomstvei til Stubljan herregård. Øvre Ljan gård er i nr. 40. Hallager idrettsplass (senter for virksomheten i Ljan Idrettsforening) er i nr. 34. Utover dette består bebyggelsen stort sett av bolighus.
== Kilder ==
Knut Are Tvedt, red. (2010). «Herregårdsveien». Oslo byleksikon (5. utg.). Oslo: Kunnskapsforlaget. s. 244. ISBN 978-82-573-1760-7.
== Eksterne lenker ==
«Oslo kommune – Bydelsoversikt (H)». Oslo kommune. Arkivert fra originalen 29. juli 2014. Besøkt 22. august 2015. | Herregårdsveien (1-125B, 2A-40) er en vei på Ljan i bydel Nordstrand i Oslo. Den går fra Ljabruveien til Herregårdskrysset ved Ljabrudiagonalen. | 196,106 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Visdommens_hus | 2023-02-04 | Visdommens hus | ['Kategori:Akademier', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Bagdad', 'Kategori:Biblioteker', 'Kategori:Iraks historie', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker'] | Visdommens hus (arabisk: بيت الحكمة, Bayt al-Hikma) var et bibliotek og et akademi i Bagdad.
| Visdommens hus (arabisk: بيت الحكمة, Bayt al-Hikma) var et bibliotek og et akademi i Bagdad.
== Historie ==
Visdommens hus ble grunnlagt av kalif Harun al-Rashid; i hans regjeringstid var interessen for gresk litteratur og vitenskap stor i det abbasidiske kalifat.Harun al-Rashid var personlig interessert av poesi og vitenskap og under hans andre sønn, kalif Al-Mamun, kom Visdommens hus' glansdager. Velgjørere av læresetet var Bagdads kjøpmenn og mange militære.Under Al-Mamuns ettertredere blomstret studiene ved læresetet og dets ry og innflytelse vokste. Den mutazilitiske skole innen islam dominerte hos kalifene, men dette tok slutt under kalif Al-Mutawakkils tid ved makten, årene 847-861. Han fulgte en striktere religiøs retning og anså gresk filosofi og annen vitenskap som Visdommens hus beskjeftiget seg med som uislamsk. Læresetets prominens forsvant deretter i rask takt sammen med den vitenskapelige iveren som tidligere rådde i kalifatet.
Visdommens hus, likesom resten av byen, ble fullstendig ødelagt under den mongolske beleiringen av Bagdad i 1258 på ordre av Hülegü khan, og ingenting av læresetet er igjen i dag. Matematikeren og filosofen Nasir al-Din al-Tusi rakk imidlertid å berge over 400.000 tekster som han fikk med seg til Maraghaobservatoriet i Persia.
== Forskning og utdannelse ==
Foruten et bibliotek var Visdommens hus også et sentrum for tidligmiddelaldersk vitenskap. Framfor alt gjorde man den greske antikkens vitenskap kjent, ved å oversette viktige bøker til arabisk. Antikk litteratur ble studert og oversatt også fra middelalderkinesisk, gammelpersisk, sanskrit og syrisk. Et forbilde var Gundishapurakademiet, som var et viktig læresete i senantikkens Persia. Visse bøker tilfalt kalifatet som krigsbytte, for eksempel skal den antikke greske astronomen Klaudios Ptolemaios' verk Almagest ha blitt overlevert av Det bysantinske rike som del av en fredsavtale.
En av de fremste oversetterne var den kristne legen Hunayn ibn Ishaq som personlig ble utnevnt av kalifen. Det var på det meste nitti personer som her arbeidet med oversettelsesarbeidet, for det meste fra gresk til arabisk. Man oversatte alt man kom over av antikkens litteratur av vitenskapelig og filosofisk art, blant annet Galen, Hippokrates, Platon, Aristoteles og Arkimedes. Under Hunayn ibn Ishaqs ledelse utviklet man en teknikk med konsepsjonell fremfor ordrett oversettelse. Også hans sønn Ishaq ibn Hunayn virket som oversetter her, sammen med blant andre matematikeren og astronomen Thabit ibn Qurra. En annen kjent person knyttet til Visdommens hus var al-Khwarizmi som i Vesten er mest kjent for algoritmer, algebra og trigonometri.
Læresetet spilte en større rolle i Bagdad enn som rent akademisk sentrum. Embetsmenn, ingeniører, arkitekter, leger og rådgivere ble utdannet der og ofte i flere enn i en disiplin.
== Referanser ==
== Litteratur ==
Al-Khalili, Jim (2011): The House of Wisdom: How Arabic Science Saved Ancient Knowledge and Gave Us the Renaissance, New York: Penguin Press, ISBN 9781594202797
Lyons, Jonathan (2009): The House of Wisdom: How the Arabs Transformed Western Civilization, New York: Bloomsbury Press, ISBN 9781596914599 | thumb|Et av de eldste vitenskapelige skriftene fra den abbasidiske periode | 196,107 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Albisu | 2023-02-04 | Albisu | ['Kategori:31°S', 'Kategori:57°V', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Byer i Salto (Uruguay)', 'Kategori:San Antonio (Salto)', 'Kategori:Sider med kart'] | Albisu er en by i Salto-departementet i det nordvestlige Uruguay. Byen har om lag 544 innbyggere.
| Albisu er en by i Salto-departementet i det nordvestlige Uruguay. Byen har om lag 544 innbyggere.
== Befolkning ==
Albisu har 544 innbyggere (Beregning 2011)
Kilde:
== Transport ==
Ruta 31 forbinder Albisu med Salto by og Tacuarembó.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Kart over Albisu (INE) (spansk) | | kommune = San Antonio | 196,108 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Hoffsjef_L%C3%B8venskiolds_vei_(Oslo) | 2023-02-04 | Hoffsjef Løvenskiolds vei (Oslo) | ['Kategori:10,6°Ø', 'Kategori:59,9°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Veier i Oslo', 'Kategori:Veier i bydel Ullern'] | Hoffsjef Løvenskiolds vei (1-77, 2A-82) er en vei i Ullernåsen i bydel Ullern i Oslo. Den går i utgangspunktet fra Ullernchausseen (men er stengt i enden mot den) og oppover åsen mot Ostadalsveien. Veien er imidlertid fysisk delt i to adskilte sykker. Nedre del slutter i en snuplass like inntil Ullern allé. Øvre del begynner like ved Åsjordet og slutter som blindvei litt nord for Ullernkollen. Det er imidlertid gangveifobindelse til Ostadalsveien.
Veien fikk navn i 1935 etter oberst og hoffsjef Herman Severin Løvenskiold (1838–1910), som i sin tid eide Ullern gård. Opprinnelig bestod bebyggelsen overveiende av store villaer fra 1930-tallet av. Senere har det kommet til en rekke terrasseblokker, f.eks. i nr. 15-39.
| Hoffsjef Løvenskiolds vei (1-77, 2A-82) er en vei i Ullernåsen i bydel Ullern i Oslo. Den går i utgangspunktet fra Ullernchausseen (men er stengt i enden mot den) og oppover åsen mot Ostadalsveien. Veien er imidlertid fysisk delt i to adskilte sykker. Nedre del slutter i en snuplass like inntil Ullern allé. Øvre del begynner like ved Åsjordet og slutter som blindvei litt nord for Ullernkollen. Det er imidlertid gangveifobindelse til Ostadalsveien.
Veien fikk navn i 1935 etter oberst og hoffsjef Herman Severin Løvenskiold (1838–1910), som i sin tid eide Ullern gård. Opprinnelig bestod bebyggelsen overveiende av store villaer fra 1930-tallet av. Senere har det kommet til en rekke terrasseblokker, f.eks. i nr. 15-39.
== Kilder ==
Knut Are Tvedt, red. (2010). «Hoffsjef Løvenskiolds vei». Oslo byleksikon (5. utg.). Oslo: Kunnskapsforlaget. s. 247. ISBN 978-82-573-1760-7.
== Eksterne lenker ==
«Oslo kommune – Bydelsoversikt (H)». Oslo kommune. Arkivert fra originalen 29. juli 2014. Besøkt 22. august 2015. | Hoffsjef Løvenskiolds vei (1-77, 2A-82) er en vei i Ullernåsen i bydel Ullern i Oslo. Den går i utgangspunktet fra Ullernchausseen (men er stengt i enden mot den) og oppover åsen mot Ostadalsveien. | 196,109 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Holgerslystveien_(Oslo) | 2023-02-04 | Holgerslystveien (Oslo) | ['Kategori:10,6°Ø', 'Kategori:59,9°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Veier i Oslo', 'Kategori:Veier i bydel Ullern'] | Holgerslystveien (1–25, 2–22) er en vei på Bestum og Ullern i bydel Ullern i Oslo. Den går i utgangspunktet fra Vækerøveien til Ullernveien, men er avstengt i førstnevnte ende.
Veien fikk navn i 1907 etter eiendommen Holgerslyst, en løkkeeiendom under Ullern gård som lå omtrent der Ullern kirke er i dag, i nr. 22. Bestum skole er i nr. 18.
| Holgerslystveien (1–25, 2–22) er en vei på Bestum og Ullern i bydel Ullern i Oslo. Den går i utgangspunktet fra Vækerøveien til Ullernveien, men er avstengt i førstnevnte ende.
Veien fikk navn i 1907 etter eiendommen Holgerslyst, en løkkeeiendom under Ullern gård som lå omtrent der Ullern kirke er i dag, i nr. 22. Bestum skole er i nr. 18.
== Kilder ==
Knut Are Tvedt, red. (2010). «Holgerslystveien». Oslo byleksikon (5. utg.). Oslo: Kunnskapsforlaget. s. 248. ISBN 978-82-573-1760-7.
== Eksterne lenker ==
«Oslo kommune – Bydelsoversikt (H)». Oslo kommune. Arkivert fra originalen 29. juli 2014. Besøkt 22. august 2015. | | navn = Holgerslystveien | 196,110 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Holsteinveien_(Oslo) | 2023-02-04 | Holsteinveien (Oslo) | ['Kategori:10,7°Ø', 'Kategori:59,9°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Veier i Oslo', 'Kategori:Veier på Nordberg (Oslo)'] | Holsteinveien (1-31, 4-38) er en vei på Nordberg i bydel Nordre Akeri Oslo. Den går fra Nilserudkleiva til Carl Kjelsens vei.
Veien fikk navn i 1936 etter husmannsplassen Holstein (under Nordberg). Plassen er borte, men Holsteinavnet er videreført også i Holstein stasjon på Sognsvannsbanen, som nås via en stikkvei.
Veien har villabebyggelse.
| Holsteinveien (1-31, 4-38) er en vei på Nordberg i bydel Nordre Akeri Oslo. Den går fra Nilserudkleiva til Carl Kjelsens vei.
Veien fikk navn i 1936 etter husmannsplassen Holstein (under Nordberg). Plassen er borte, men Holsteinavnet er videreført også i Holstein stasjon på Sognsvannsbanen, som nås via en stikkvei.
Veien har villabebyggelse.
== Kilder ==
Knut Are Tvedt, red. (2010). «Holsteinveien». Oslo byleksikon (5. utg.). Oslo: Kunnskapsforlaget. s. 259. ISBN 978-82-573-1760-7.
== Eksterne lenker ==
Oslo kommunes bydelsoversikt | Holsteinveien (1-31, 4-38) er en vei på Nordberg i bydel Nordre Akeri Oslo. Den går fra Nilserudkleiva til Carl Kjelsens vei. | 196,111 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Holmendammen_terrasse_(Oslo) | 2023-02-04 | Holmendammen terrasse (Oslo) | ['Kategori:10,6°Ø', 'Kategori:59,9°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Veier i Oslo', 'Kategori:Veier på Holmen (Oslo)'] | Holmendammen terrasse (1-27, 2-38) er en vei på Holmen i bydel Vestre Aker i Oslo. Den går mellom Parkdammen og Stasjonsveien. Navnet ble vedtatt i 1939.
| Holmendammen terrasse (1-27, 2-38) er en vei på Holmen i bydel Vestre Aker i Oslo. Den går mellom Parkdammen og Stasjonsveien. Navnet ble vedtatt i 1939.
== Kilder ==
Knut Are Tvedt, red. (2010). «Holmendammen terrasse». Oslo byleksikon (5. utg.). Oslo: Kunnskapsforlaget. s. 249. ISBN 978-82-573-1760-7.
== Eksterne lenker ==
«Oslo kommune – Bydelsoversikt (H)». Oslo kommune. Arkivert fra originalen 29. juli 2014. Besøkt 22. august 2015. | Holmendammen terrasse (1-27, 2-38) er en vei på Holmen i bydel Vestre Aker i Oslo. Den går mellom Parkdammen og Stasjonsveien. | 196,112 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Falstadbukta_fuglefredningsomr%C3%A5de | 2023-02-04 | Falstadbukta fuglefredningsområde | ['Kategori:11°Ø', 'Kategori:63°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Biotopvern i Trøndelag', 'Kategori:Ramsarområder i Norge', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Verneområder i Levanger', 'Kategori:Verneområder opprettet i 2003'] | Falstadbukta fuglefredningsområde er et fuglefredningsområde i Levanger kommune, Trøndelag, opprettet i 2003 for å «å ivareta fuglelivet og dets leveområder i et viktig fjære- og gruntvannsområde, med det naturlig tilknytta plante- og dyreliv som er viktig for fuglenes livsmiljø». I 2014 ble området innlemmet i ramsarområdet Trondheimsfjorden våtmarkssystem.Området omfatter et stort og langstrakt fjære- og gruntvannsområde (om lag 7 km strandlinje) rett øst for Ekne. Området omfatter fjære/gruntvannsområdene fra Eknesiden i vest til Strandholmen i øst. Området har en viss betydning som myte- og overvintringsområde for ender, særlig ærfugl og stokkand.
| Falstadbukta fuglefredningsområde er et fuglefredningsområde i Levanger kommune, Trøndelag, opprettet i 2003 for å «å ivareta fuglelivet og dets leveområder i et viktig fjære- og gruntvannsområde, med det naturlig tilknytta plante- og dyreliv som er viktig for fuglenes livsmiljø». I 2014 ble området innlemmet i ramsarområdet Trondheimsfjorden våtmarkssystem.Området omfatter et stort og langstrakt fjære- og gruntvannsområde (om lag 7 km strandlinje) rett øst for Ekne. Området omfatter fjære/gruntvannsområdene fra Eknesiden i vest til Strandholmen i øst. Området har en viss betydning som myte- og overvintringsområde for ender, særlig ærfugl og stokkand.
== Referanser == | Falstadbukta fuglefredningsområde er et fuglefredningsområde i Levanger kommune, Trøndelag, opprettet i 2003 for å «å ivareta fuglelivet og dets leveområder i et viktig fjære- og gruntvannsområde, med det naturlig tilknytta plante- og dyreliv som er viktig for fuglenes livsmiljø». I 2014 ble området innlemmet i ramsarområdet Trondheimsfjorden våtmarkssystem. | 196,113 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Hortengata_(Oslo) | 2023-02-04 | Hortengata (Oslo) | ['Kategori:10,7°Ø', 'Kategori:59,9°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Veier i Oslo', 'Kategori:Veier på Sagene (strøk)'] | Hortengata er en gate på Sagene (bydel Sagene) i Oslo. Den går fra Uelands gate til Drøbakgata. Tidligere var den lengre og gikk til Skiensgata (Mossegata), en bortregulert gate som gikk mellom Arendalsgata og Mogata. Oppføring av den store blokken ved Drøbakgata gjorde imidlertid om på dette.
Gaten fikk navn i 1896 etter byen Horten. I området finnes også en rekke andre gater med navn etter norske byer. Eneste gjenværende adresser er nr. 6F og 6G, som er oppganger i en OBOS-blokk fra 1930-årene som strekker seg rundt hjørnet i Sandefjordgata.
| Hortengata er en gate på Sagene (bydel Sagene) i Oslo. Den går fra Uelands gate til Drøbakgata. Tidligere var den lengre og gikk til Skiensgata (Mossegata), en bortregulert gate som gikk mellom Arendalsgata og Mogata. Oppføring av den store blokken ved Drøbakgata gjorde imidlertid om på dette.
Gaten fikk navn i 1896 etter byen Horten. I området finnes også en rekke andre gater med navn etter norske byer. Eneste gjenværende adresser er nr. 6F og 6G, som er oppganger i en OBOS-blokk fra 1930-årene som strekker seg rundt hjørnet i Sandefjordgata.
== Kilder ==
Knut Are Tvedt, red. (2010). «Hortengata». Oslo byleksikon (5. utg.). Oslo: Kunnskapsforlaget. s. 261. ISBN 978-82-573-1760-7.
== Eksterne lenker ==
«Oslo kommune – Bydelsoversikt (H)». Oslo kommune. Arkivert fra originalen 29. juli 2014. Besøkt 22. august 2015. | Hortengata er en gate på Sagene (bydel Sagene) i Oslo. Den går fra Uelands gate til Drøbakgata. | 196,114 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Alnes_fuglefredningsomr%C3%A5de | 2023-02-04 | Alnes fuglefredningsområde | ['Kategori:11°Ø', 'Kategori:63°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Biotopvern i Trøndelag', 'Kategori:Ramsarområder i Norge', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Verneområder i Levanger', 'Kategori:Verneområder opprettet i 2003'] | Alnes fuglefredningsområde er et fuglefredningsområde i Levanger kommune, Trøndelag, opprettet i 2003 for å «ivareta fuglelivet og dets leveområder i et viktig fjære-, land- og gruntvannsområde, med det naturlig tilknytta plante- og dyreliv som er viktig for fuglenes livsmiljø». I 2014 ble området innlemmet i ramsarområdet Trondheimsfjorden våtmarkssystem.Alnesfjæra er om lag 2,5 km lang og ligger nordøst for Fiborgtangen (med Norske Skog Skogn) og vest for Alstadhaug kirke. Fjæra omgis av et belte av rullestein og dyrkamark. Alnesfjæras viktigste funksjon er under trekket, spesielt høsttrekket. De vanligste våtmarksfugler opptrer i bra antall. Området har en viss betydning som myte- og overvintringsområde for ender, særlig ærfugl og stokkand.
| Alnes fuglefredningsområde er et fuglefredningsområde i Levanger kommune, Trøndelag, opprettet i 2003 for å «ivareta fuglelivet og dets leveområder i et viktig fjære-, land- og gruntvannsområde, med det naturlig tilknytta plante- og dyreliv som er viktig for fuglenes livsmiljø». I 2014 ble området innlemmet i ramsarområdet Trondheimsfjorden våtmarkssystem.Alnesfjæra er om lag 2,5 km lang og ligger nordøst for Fiborgtangen (med Norske Skog Skogn) og vest for Alstadhaug kirke. Fjæra omgis av et belte av rullestein og dyrkamark. Alnesfjæras viktigste funksjon er under trekket, spesielt høsttrekket. De vanligste våtmarksfugler opptrer i bra antall. Området har en viss betydning som myte- og overvintringsområde for ender, særlig ærfugl og stokkand.
== Referanser == | Alnes fuglefredningsområde er et fuglefredningsområde i Levanger kommune, Trøndelag, opprettet i 2003 for å «ivareta fuglelivet og dets leveområder i et viktig fjære-, land- og gruntvannsområde, med det naturlig tilknytta plante- og dyreliv som er viktig for fuglenes livsmiljø». I 2014 ble området innlemmet i ramsarområdet Trondheimsfjorden våtmarkssystem. | 196,115 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Tynesfj%C3%A6ra_fuglefredningsomr%C3%A5de | 2023-02-04 | Tynesfjæra fuglefredningsområde | ['Kategori:11°Ø', 'Kategori:63°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Biotopvern i Trøndelag', 'Kategori:Ramsarområder i Norge', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Verneområder i Levanger', 'Kategori:Verneområder opprettet i 2003'] | Tynesfjæra fuglefredningsområde er et fuglefredningsområde i Levanger kommune, Trøndelag, opprettet i 2003 for å «ivareta fuglelivet og dets leveområder i et viktig fjære-, land- og gruntvannsområde, med det naturlig tilknytta plante- og dyreliv som er viktig for fuglenes livsmiljø». I 2014 ble området innlemmet i ramsarområdet Trondheimsfjorden våtmarkssystem.Verneområdet ligger noen km nordøst for Levanger sentrum. Fjæra er delt i to av Tynestangen. De to separate fjæreområdene Kattangen-Tynestangen og Tynestangen-Borgsøya utgjør samlet ca. 4,5 km strandlinje. Den sistnevnte regnes for den rikeste fuglelokaliteten. Tynestangen er en viktig trekk-lokalitet for arter som toppdykker, gråhegre, myrsnipe og dvergsnipe.
| Tynesfjæra fuglefredningsområde er et fuglefredningsområde i Levanger kommune, Trøndelag, opprettet i 2003 for å «ivareta fuglelivet og dets leveområder i et viktig fjære-, land- og gruntvannsområde, med det naturlig tilknytta plante- og dyreliv som er viktig for fuglenes livsmiljø». I 2014 ble området innlemmet i ramsarområdet Trondheimsfjorden våtmarkssystem.Verneområdet ligger noen km nordøst for Levanger sentrum. Fjæra er delt i to av Tynestangen. De to separate fjæreområdene Kattangen-Tynestangen og Tynestangen-Borgsøya utgjør samlet ca. 4,5 km strandlinje. Den sistnevnte regnes for den rikeste fuglelokaliteten. Tynestangen er en viktig trekk-lokalitet for arter som toppdykker, gråhegre, myrsnipe og dvergsnipe.
== Referanser == | Tynesfjæra fuglefredningsområde er et fuglefredningsområde i Levanger kommune, Trøndelag, opprettet i 2003 for å «ivareta fuglelivet og dets leveområder i et viktig fjære-, land- og gruntvannsområde, med det naturlig tilknytta plante- og dyreliv som er viktig for fuglenes livsmiljø». I 2014 ble området innlemmet i ramsarområdet Trondheimsfjorden våtmarkssystem. | 196,116 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Husebyveien_(Oslo) | 2023-02-04 | Husebyveien (Oslo) | ['Kategori:10,6°Ø', 'Kategori:59,9°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Veier i Oslo', 'Kategori:Veier i bydel Ullern'] | Husebyveien (1-17, 6-16) er en vei på Smestad i bydel Ullern i Oslo. Den går fra en snuplass ved Lille Huseby vei og sørvestover til Jarlsborgveien.
Veien fikk navn i 1925 etter Søndre Huseby gård, som lå i Montebelloveien 4.
På sørøstsiden av veien ligger flere store nybarokke villaer tegnet av Magnus Poulsson, for eksempel nr. 6, 8, og 10. I nr. 12 er major Michael Wilhelm Sundts stue, som er flyttet hit fra Majorstuen, som den skal ha gitt navn til.
| Husebyveien (1-17, 6-16) er en vei på Smestad i bydel Ullern i Oslo. Den går fra en snuplass ved Lille Huseby vei og sørvestover til Jarlsborgveien.
Veien fikk navn i 1925 etter Søndre Huseby gård, som lå i Montebelloveien 4.
På sørøstsiden av veien ligger flere store nybarokke villaer tegnet av Magnus Poulsson, for eksempel nr. 6, 8, og 10. I nr. 12 er major Michael Wilhelm Sundts stue, som er flyttet hit fra Majorstuen, som den skal ha gitt navn til.
== Kilder ==
Knut Are Tvedt, red. (2010). «Husebyveien». Oslo byleksikon (5. utg.). Oslo: Kunnskapsforlaget. s. 268-269. ISBN 978-82-573-1760-7.
== Eksterne lenker ==
«Oslo kommune – Bydelsoversikt (H)». Oslo kommune. Arkivert fra originalen 29. juli 2014. Besøkt 22. august 2015. | Husebyveien (1-17, 6-16) er en vei på Smestad i bydel Ullern i Oslo. Den går fra en snuplass ved Lille Huseby vei og sørvestover til Jarlsborgveien. | 196,117 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Kausmofj%C3%A6ra_fuglefredningsomr%C3%A5de | 2023-02-04 | Kausmofjæra fuglefredningsområde | ['Kategori:Artikler hvor kartmodul mangler koordinater', 'Kategori:Biotopvern i Trøndelag', 'Kategori:Verneområder i Verdal', 'Kategori:Verneområder opprettet i 2003'] | Kausmofjæra fuglefredningsområde var et fuglefredningsområde i Verdal kommune, Trøndelag som eksisterte fra 2003 til 2016. I 2016 ble det slått sammen med det tilgrensende Ørin naturreservat til det nye, større Ørin naturreservat.
Kausmofjæra er et fjære- og gruntvannsområde med ca 2 km strandlinje, på nordsiden av Verdalselvas utløp. Området representerer en type elvedeltalandskap som er i ferd med å bli sjeldne i Norge. Kausmofjæra ble fredet i 2003 for å «ivareta fuglelivet og dets leveområder i et viktig fjære-, land- og gruntvannsområde, med det naturlig tilknytta plante- og dyreliv som er viktig for fuglenes livsmiljø». I 2014 ble området innlemmet i ramsarområdet Trondheimsfjorden våtmarkssystem.Området grenser i sør til Ørin naturreservat. I 2014 foreslår fylkesmannen i Nord-Trøndelag en utvidelse av Ørin, som også innebærer at Ørin og Kausmofjæra blir slått sammen. Sammenslåinga ble gjennomført i 2016.
| Kausmofjæra fuglefredningsområde var et fuglefredningsområde i Verdal kommune, Trøndelag som eksisterte fra 2003 til 2016. I 2016 ble det slått sammen med det tilgrensende Ørin naturreservat til det nye, større Ørin naturreservat.
Kausmofjæra er et fjære- og gruntvannsområde med ca 2 km strandlinje, på nordsiden av Verdalselvas utløp. Området representerer en type elvedeltalandskap som er i ferd med å bli sjeldne i Norge. Kausmofjæra ble fredet i 2003 for å «ivareta fuglelivet og dets leveområder i et viktig fjære-, land- og gruntvannsområde, med det naturlig tilknytta plante- og dyreliv som er viktig for fuglenes livsmiljø». I 2014 ble området innlemmet i ramsarområdet Trondheimsfjorden våtmarkssystem.Området grenser i sør til Ørin naturreservat. I 2014 foreslår fylkesmannen i Nord-Trøndelag en utvidelse av Ørin, som også innebærer at Ørin og Kausmofjæra blir slått sammen. Sammenslåinga ble gjennomført i 2016.
== Referanser == | Kausmofjæra fuglefredningsområde var et fuglefredningsområde i Verdal kommune, Trøndelag som eksisterte fra 2003 til 2016. I 2016 ble det slått sammen med det tilgrensende Ørin naturreservat til det nye, større Ørin naturreservat. | 196,118 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Hovseterveien_(Oslo) | 2023-02-04 | Hovseterveien (Oslo) | ['Kategori:10,6°Ø', 'Kategori:59,9°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Veier i Oslo', 'Kategori:Veier på Holmen (delområde i Oslo)'] | Hovseterveien (20-104C; ingen oddetallsadresser) er en vei på Hovseter i bydel Vestre Aker i Oslo. Den går som blindvei vestover fra Landingsveien. Tidligere omfattet den også det som nå heter Gamle Hovsetervei, men ved utbygging i 1970-årene ble veiene i området omregulert, og nåværende navnebruk er fra 1976.
Bebyggelsen er for det meste boligblokker i OBOS-borettslag. Hovseter skole er i nr. 74.
| Hovseterveien (20-104C; ingen oddetallsadresser) er en vei på Hovseter i bydel Vestre Aker i Oslo. Den går som blindvei vestover fra Landingsveien. Tidligere omfattet den også det som nå heter Gamle Hovsetervei, men ved utbygging i 1970-årene ble veiene i området omregulert, og nåværende navnebruk er fra 1976.
Bebyggelsen er for det meste boligblokker i OBOS-borettslag. Hovseter skole er i nr. 74.
== Kilder ==
Knut Are Tvedt, red. (2010). «Hovseterveien». Oslo byleksikon (5. utg.). Oslo: Kunnskapsforlaget. s. 266. ISBN 978-82-573-1760-7.
== Eksterne lenker ==
«Oslo kommune – Bydelsoversikt (H)». Oslo kommune. Arkivert fra originalen 29. juli 2014. Besøkt 22. august 2015. | Hovseterveien (20-104C; ingen oddetallsadresser) er en vei på Hovseter i bydel Vestre Aker i Oslo. Den går som blindvei vestover fra Landingsveien. | 196,119 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Bj%C3%B8rga_fuglefredningsomr%C3%A5de | 2023-02-04 | Bjørga fuglefredningsområde | ['Kategori:11°Ø', 'Kategori:63°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Biotopvern i Trøndelag', 'Kategori:Ramsarområder i Norge', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Verneområder i Verdal', 'Kategori:Verneområder opprettet i 2003'] | Bjørga fuglefredningsområde er et fuglefredningsområde i Verdal kommune, Trøndelag, opprettet i 2003 for å «ivareta fuglelivet og dets leveområder i et viktig fjære-, land- og gruntvannsområde, med det naturlig tilknytta plante- og dyreliv som er viktig for fuglenes livsmiljø». I 2014 ble området innlemmet i ramsarområdet Trondheimsfjorden våtmarkssystem.Dette er et fjære- og gruntvannsområde med ca 5,5 km strandlinje; nord for Tronestangen og sør for Koatunnelen på grensa til Inderøy. Bjørga er en god fuglelokalitet, særlig som rasteområde for vadere på trekk. Konsentrasjonen av toppdykkere om våren er spesielt høy. Toppdykker overvintrer antakelig årvisst i bukta, sammen med et godt utvalg av sjøender. 121 ulike fuglearter er registrert.
| Bjørga fuglefredningsområde er et fuglefredningsområde i Verdal kommune, Trøndelag, opprettet i 2003 for å «ivareta fuglelivet og dets leveområder i et viktig fjære-, land- og gruntvannsområde, med det naturlig tilknytta plante- og dyreliv som er viktig for fuglenes livsmiljø». I 2014 ble området innlemmet i ramsarområdet Trondheimsfjorden våtmarkssystem.Dette er et fjære- og gruntvannsområde med ca 5,5 km strandlinje; nord for Tronestangen og sør for Koatunnelen på grensa til Inderøy. Bjørga er en god fuglelokalitet, særlig som rasteområde for vadere på trekk. Konsentrasjonen av toppdykkere om våren er spesielt høy. Toppdykker overvintrer antakelig årvisst i bukta, sammen med et godt utvalg av sjøender. 121 ulike fuglearter er registrert.
== Referanser == | Bjørga fuglefredningsområde er et fuglefredningsområde i Verdal kommune, Trøndelag, opprettet i 2003 for å «ivareta fuglelivet og dets leveområder i et viktig fjære-, land- og gruntvannsområde, med det naturlig tilknytta plante- og dyreliv som er viktig for fuglenes livsmiljø». I 2014 ble området innlemmet i ramsarområdet Trondheimsfjorden våtmarkssystem. | 196,120 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Vikaleiret_fuglefredningsomr%C3%A5de | 2023-02-04 | Vikaleiret fuglefredningsområde | ['Kategori:11°Ø', 'Kategori:63°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Biotopvern i Trøndelag', 'Kategori:Ramsarområder i Norge', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Verneområder i Inderøy', 'Kategori:Verneområder opprettet i 2003'] | Vikaleiret fuglefredningsområde er et fuglefredningsområde i Inderøy kommune, Trøndelag, opprettet i 2003 for å «ivareta fuglelivet og dets leveområder i et viktig fjære-, land- og gruntvannsområde, med det naturlig tilknytta plante- og dyreliv som er viktig for fuglenes livsmiljø». I 2014 ble området innlemmet i ramsarområdet Trondheimsfjorden våtmarkssystem.Dette er ei mudderfjære, ca 1,7 km lang, som ligger mellom Hundstangen og Vikaholmen, sørvest for Sund folkehøgskole. Typisk for lokaliteten er stor årsvariasjon i mengden gjestende trekkfugler. I år med dårlig vær i trekktiden, er det en tendens til opphoping av fugl på Vikaleiret. Området har særlig stor betydning for vadere under vårtrekket.
| Vikaleiret fuglefredningsområde er et fuglefredningsområde i Inderøy kommune, Trøndelag, opprettet i 2003 for å «ivareta fuglelivet og dets leveområder i et viktig fjære-, land- og gruntvannsområde, med det naturlig tilknytta plante- og dyreliv som er viktig for fuglenes livsmiljø». I 2014 ble området innlemmet i ramsarområdet Trondheimsfjorden våtmarkssystem.Dette er ei mudderfjære, ca 1,7 km lang, som ligger mellom Hundstangen og Vikaholmen, sørvest for Sund folkehøgskole. Typisk for lokaliteten er stor årsvariasjon i mengden gjestende trekkfugler. I år med dårlig vær i trekktiden, er det en tendens til opphoping av fugl på Vikaleiret. Området har særlig stor betydning for vadere under vårtrekket.
== Referanser == | Vikaleiret fuglefredningsområde er et fuglefredningsområde i Inderøy kommune, Trøndelag, opprettet i 2003 for å «ivareta fuglelivet og dets leveområder i et viktig fjære-, land- og gruntvannsområde, med det naturlig tilknytta plante- og dyreliv som er viktig for fuglenes livsmiljø». I 2014 ble området innlemmet i ramsarområdet Trondheimsfjorden våtmarkssystem. | 196,121 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Lundleiret_fuglefredningsomr%C3%A5de | 2023-02-04 | Lundleiret fuglefredningsområde | ['Kategori:11°Ø', 'Kategori:64°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Biotopvern i Trøndelag', 'Kategori:Ramsarområder i Norge', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Verneområder i Steinkjer', 'Kategori:Verneområder opprettet i 2003'] | Lundleiret fuglefredningsområde er et fuglefredningsområde i Steinkjer kommune, Trøndelag, opprettet i 2003 for å «ivareta fuglelivet og dets leveområder i et viktig fjære-, land- og gruntvannsområde, med det naturlig tilknytta plante- og dyreliv som er viktig for fuglenes livsmiljø». I 2014 ble området innlemmet i ramsarområdet Trondheimsfjorden våtmarkssystem.Dette er ei mudderfjære, om lag 2 km vest for Steinkjer sentrum, og grensende til friområdet Skåtangen. Utenfor fjæreområdet ligger holmene Gluggen og Loaskjæret. Lundleiret er et viktig næringsområde for måser, vadere og andefugl. 134 arter er observert. Gluggen er en viktig hekkelokalitet, med varierende artssammensetning.
| Lundleiret fuglefredningsområde er et fuglefredningsområde i Steinkjer kommune, Trøndelag, opprettet i 2003 for å «ivareta fuglelivet og dets leveområder i et viktig fjære-, land- og gruntvannsområde, med det naturlig tilknytta plante- og dyreliv som er viktig for fuglenes livsmiljø». I 2014 ble området innlemmet i ramsarområdet Trondheimsfjorden våtmarkssystem.Dette er ei mudderfjære, om lag 2 km vest for Steinkjer sentrum, og grensende til friområdet Skåtangen. Utenfor fjæreområdet ligger holmene Gluggen og Loaskjæret. Lundleiret er et viktig næringsområde for måser, vadere og andefugl. 134 arter er observert. Gluggen er en viktig hekkelokalitet, med varierende artssammensetning.
== Referanser == | Lundleiret fuglefredningsområde er et fuglefredningsområde i Steinkjer kommune, Trøndelag, opprettet i 2003 for å «ivareta fuglelivet og dets leveområder i et viktig fjære-, land- og gruntvannsområde, med det naturlig tilknytta plante- og dyreliv som er viktig for fuglenes livsmiljø». I 2014 ble området innlemmet i ramsarområdet Trondheimsfjorden våtmarkssystem. | 196,122 |
https://no.wikipedia.org/wiki/H%C3%B8ybr%C3%A5tenveien_(Oslo) | 2023-02-04 | Høybråtenveien (Oslo) | ['Kategori:10,9°Ø', 'Kategori:59,9°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Veier i Oslo', 'Kategori:Veier i bydel Alna', 'Kategori:Veier i bydel Stovner'] | Høybråtenveien (1-119, 2-130) er en vei på Høybråten i Oslo. Det aller meste av veien er i bydel Stovner, men en liten del (nr. 1A-11 og 2A-6) er i bydel Alna. Dette er hovedveien gjennom Høybråtenområdet. Den begynner i en snuplass i nord, like ved flere husrekker som har adresse i veien: nr. 1, 3, 5, 7, 9 og 11, alle lavblokker knyttet til OBOS-borettslaget Slåttevangen. Derfra går veien for det meste østover og noe sørover og ender i en rundkjøring ved Lørenskogveien, like over kommunegrensen til Lørenskog, et par hundre meter øst for Lørenskog stasjon på Hovedbanen. I Lørenskog kommune er veien fylkesvei 351.
Veinavnet ble vedtatt i 1920. Blant bebyggelsen ellers kan nevnes Haugen skole i nr. 4, Søndre Høybråten gård (gnr./bnr. 107/3) i nr. 15, OBOS-blokker i Bjørnheim borettslag i nr. 21-35 og Høybråten kirke i nr. 37. Foreningshuset Folkvang hadde tidligere adresse Høybråtenveien 49, men anses nå å ligge i Folkvangveien 26. Mellom Myrbakkveien og Skogstien ligger Høybråtenparken.
| Høybråtenveien (1-119, 2-130) er en vei på Høybråten i Oslo. Det aller meste av veien er i bydel Stovner, men en liten del (nr. 1A-11 og 2A-6) er i bydel Alna. Dette er hovedveien gjennom Høybråtenområdet. Den begynner i en snuplass i nord, like ved flere husrekker som har adresse i veien: nr. 1, 3, 5, 7, 9 og 11, alle lavblokker knyttet til OBOS-borettslaget Slåttevangen. Derfra går veien for det meste østover og noe sørover og ender i en rundkjøring ved Lørenskogveien, like over kommunegrensen til Lørenskog, et par hundre meter øst for Lørenskog stasjon på Hovedbanen. I Lørenskog kommune er veien fylkesvei 351.
Veinavnet ble vedtatt i 1920. Blant bebyggelsen ellers kan nevnes Haugen skole i nr. 4, Søndre Høybråten gård (gnr./bnr. 107/3) i nr. 15, OBOS-blokker i Bjørnheim borettslag i nr. 21-35 og Høybråten kirke i nr. 37. Foreningshuset Folkvang hadde tidligere adresse Høybråtenveien 49, men anses nå å ligge i Folkvangveien 26. Mellom Myrbakkveien og Skogstien ligger Høybråtenparken.
== Referanser ==
== Kilder ==
Knut Are Tvedt, red. (2010). «Høybråtenveien». Oslo byleksikon (5. utg.). Oslo: Kunnskapsforlaget. s. 271. ISBN 978-82-573-1760-7.
== Eksterne lenker ==
«Oslo kommune – Bydelsoversikt (H)». Oslo kommune. Arkivert fra originalen 29. juli 2014. Besøkt 22. august 2015. | | navn = Høybråtenveien | 196,123 |
https://no.wikipedia.org/wiki/H%C3%B8g%C3%A5sveien_(Oslo) | 2023-02-04 | Høgåsveien (Oslo) | ['Kategori:10,7°Ø', 'Kategori:59,8°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Veier i Oslo', 'Kategori:Veier i bydel Søndre Nordstrand'] | Høgåsveien (1A-51, 2-248) er en vei på Holmlia i bydel Søndre Nordstrand i Oslo. Den går fra Nedre Prinsdals vei til Liakollveien.
Veinavnet ble vedtatt i 1932 og henspiller på at veien går over en åsrygg.
Mye av bebyggelsen er borettslagsblokker i OBOS, så som nr. 31-45 (fire blokker i Tirilsletta borettslag, fullført 1988) og nr. 50-70 og 90-148 (to blokker og to rekkehus i Liakollen borettslag, fullført 1990).
| Høgåsveien (1A-51, 2-248) er en vei på Holmlia i bydel Søndre Nordstrand i Oslo. Den går fra Nedre Prinsdals vei til Liakollveien.
Veinavnet ble vedtatt i 1932 og henspiller på at veien går over en åsrygg.
Mye av bebyggelsen er borettslagsblokker i OBOS, så som nr. 31-45 (fire blokker i Tirilsletta borettslag, fullført 1988) og nr. 50-70 og 90-148 (to blokker og to rekkehus i Liakollen borettslag, fullført 1990).
== Referanser ==
== Kilder ==
Knut Are Tvedt, red. (2010). «Hasselhaugveien». Oslo byleksikon (5. utg.). Oslo: Kunnskapsforlaget. s. 270. ISBN 978-82-573-1760-7.
== Eksterne lenker ==
«Oslo kommune – Bydelsoversikt (H)». Oslo kommune. Arkivert fra originalen 29. juli 2014. Besøkt 22. august 2015. | Høgåsveien (1A-51, 2-248) er en vei på Holmlia i bydel Søndre Nordstrand i Oslo. Den går fra Nedre Prinsdals vei til Liakollveien. | 196,124 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Nordbergveien_(Oslo) | 2023-02-04 | Nordbergveien (Oslo) | ['Kategori:10,7°Ø', 'Kategori:59,9°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Veier i Oslo', 'Kategori:Veier i bydel Nordre Aker', 'Kategori:Veier på Nordberg (Oslo)', 'Kategori:Veier på Tåsen (strøk)'] | Nordbergveien (15-115, 2-88) er en vei på Tåsen, Nordberg og Sogn i bydel Nordre Aker i Oslo. Den går fra Tåsenveien ved drosjeholdeplassen nedenfor Tåsensenteret. Etter Tåsenkrysset (tidligere ved Ring 3, som nå er lagt i tunnel) går den gjennom Sogn haveby via Sognsveien til Gaustadveien.
Veien fikk navn i 1929 etter Nordberg gård.
Mye av bebyggelsen langs veien er bolighus, mange tegnet av kjente arkitekter som Jacob Christie Kielland, Arnstein Arneberg, Georg Greve, Gudolf Blakstad og Herman Munthe-Kaas. Nevnes kan ellers:
Nr. 15: Tåsen skole
Nr. 35: Stor sveitservilla oppført for Carl Kjelsen, eier av Nordberg gård, i 1900
Nr. 42: Nordberg gård
Nr. 43: Vinkelformet forretningsbygg med leiligheter
Nr. 51: Forretningsbygg med bolig
Nr. 57: Staselig villa oppført for Vebjørn Tandberg i 1961 (ark. Thorleif Jensen og Ole Bue)
| Nordbergveien (15-115, 2-88) er en vei på Tåsen, Nordberg og Sogn i bydel Nordre Aker i Oslo. Den går fra Tåsenveien ved drosjeholdeplassen nedenfor Tåsensenteret. Etter Tåsenkrysset (tidligere ved Ring 3, som nå er lagt i tunnel) går den gjennom Sogn haveby via Sognsveien til Gaustadveien.
Veien fikk navn i 1929 etter Nordberg gård.
Mye av bebyggelsen langs veien er bolighus, mange tegnet av kjente arkitekter som Jacob Christie Kielland, Arnstein Arneberg, Georg Greve, Gudolf Blakstad og Herman Munthe-Kaas. Nevnes kan ellers:
Nr. 15: Tåsen skole
Nr. 35: Stor sveitservilla oppført for Carl Kjelsen, eier av Nordberg gård, i 1900
Nr. 42: Nordberg gård
Nr. 43: Vinkelformet forretningsbygg med leiligheter
Nr. 51: Forretningsbygg med bolig
Nr. 57: Staselig villa oppført for Vebjørn Tandberg i 1961 (ark. Thorleif Jensen og Ole Bue)
== Kilder ==
Knut Are Tvedt, red. (2010). «Nordbergveien». Oslo byleksikon (5. utg.). Oslo: Kunnskapsforlaget. s. 387. ISBN 978-82-573-1760-7.
== Eksterne lenker ==
Oslo kommunes bydelsoversikt
Lokalhistoriewiki
== Bilder fra veien == | | navn = Nordbergveien | 196,125 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Gummibandet | 2023-02-04 | Gummibandet | ['Kategori:ABBA-relaterte emner', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Svenske popgrupper'] | Gummibandet var en svensk popgruppe som ble startet i Stockholm i 1973.
De fleste medlemmene hadde tidigere vært medlemmer av The Hep Stars. Bandet besto av Christer Petterson trommer, Bernt Liljegren gitar, Lennart Hegland bass, og Janne Frisk gitar. I 1978 overtok Tony Walter på trommer.
| Gummibandet var en svensk popgruppe som ble startet i Stockholm i 1973.
De fleste medlemmene hadde tidigere vært medlemmer av The Hep Stars. Bandet besto av Christer Petterson trommer, Bernt Liljegren gitar, Lennart Hegland bass, og Janne Frisk gitar. I 1978 overtok Tony Walter på trommer.
== Diskografi ==
Personality (LP, EMI 1976)
Ur spindelväv och damm (LP, Columbia 1977)
Hep Stars music shop (som Hep Stars-Gummibandet, LP, Columbia 1978)
Let's rock! (som Hep Stars-Gummibandet, CD, EMI 1993)
== Referanser ==
== Litteratur ==
Dan-Erik Landén & Carl Magnus Palm: Cadillac Madness – den otroliga berättelsen om The Hep Stars. Premium Publishing. Stockholm 2004. ISBN 91-89136-04-7
== Eksterne lenker ==
(en) Gummibandet på Discogs
(en) Gummibandet på MusicBrainz | Gummibandet var en svensk popgruppe som ble startet i Stockholm i 1973. | 196,126 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Biassini | 2023-02-04 | Biassini | ['Kategori:31°S', 'Kategori:57°V', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Byer i Salto (Uruguay)', 'Kategori:Sider med kart'] | Biassini er en by i Salto-departementet i det nordvestlige Uruguay. Byen har om lag 345 innbyggere.
| Biassini er en by i Salto-departementet i det nordvestlige Uruguay. Byen har om lag 345 innbyggere.
== Befolkning ==
Biassini har 345 innbyggere (Beregning 2011)
Kilde:
== Transport ==
Ruta 31 forbinder Biassini med Salto by og Albisu.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Kart over Biassini (INE) (spansk) | | kommune = Rincón de Valentín | 196,127 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Migliaro_(Uruguay) | 2023-02-04 | Migliaro (Uruguay) | ['Kategori:31°S', 'Kategori:57°V', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Byer i Salto (Uruguay)', 'Kategori:Sider med kart'] | Migliaro er en by i Salto-departementet i det nordvestlige Uruguay. Byen har om lag 733 innbyggere.
| Migliaro er en by i Salto-departementet i det nordvestlige Uruguay. Byen har om lag 733 innbyggere.
== Befolkning ==
Migliaro har 733 innbyggere (Beregning 2011)
Kilde:
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Kart over Migliaro (INE) (spansk) | | kommune = Colonia Lavalleja | 196,128 |
https://no.wikipedia.org/wiki/San_Antonio_(Salto) | 2023-02-04 | San Antonio (Salto) | ['Kategori:1891 i Uruguay', 'Kategori:31°S', 'Kategori:57°V', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Bosetninger etablert i 1891', 'Kategori:Byer i Salto (Uruguay)', 'Kategori:San Antonio (Salto)', 'Kategori:Sider med kart'] | San Antonio, eller Pueblo San Antonio, er en by og administrasjonssenteret i San Antonio kommune i Salto-departementet i det nordvestlige Uruguay.
| San Antonio, eller Pueblo San Antonio, er en by og administrasjonssenteret i San Antonio kommune i Salto-departementet i det nordvestlige Uruguay.
== Historie ==
Byen ble grunnlagt i 1891 av Cesáreo Moreira og José Alfaro.
== Befolkning ==
San Antonio har 877 innbyggere (Beregning 2011)
Kilde:
== Transport ==
Ruta 31 Coronel Gorgonio Aguiar forbinder San Antonio med Biassini og Colonia Itapebí.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Kart over San Antonio (INE) (spansk) | | kommune = San Antonio | 196,129 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Christian_von_Steven | 2023-02-04 | Christian von Steven | ['Kategori:Artikler hvor akademisk grad hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor barn hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor medlem hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Botanikere', 'Kategori:Dødsfall 18. april', 'Kategori:Dødsfall i 1863', 'Kategori:Entomologer', 'Kategori:Finske embets- og tjenestemenn', 'Kategori:Fødsler 19. januar', 'Kategori:Fødsler i 1781', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Fredrikshamn', 'Kategori:Russere', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Christian von Steven (russisk: Христиан Христианович Стевен, Khistian Kristianovitsj Steven; født 30. januar 1781 i Fredrikshamn, død 30. april 1863 i Simferopol) var en finsk-russisk embetsmann og botaniker og entomolog av svensk herkomst.
Hans offisielle botaniske autornavn er „STEVEN“.
| Christian von Steven (russisk: Христиан Христианович Стевен, Khistian Kristianovitsj Steven; født 30. januar 1781 i Fredrikshamn, død 30. april 1863 i Simferopol) var en finsk-russisk embetsmann og botaniker og entomolog av svensk herkomst.
Hans offisielle botaniske autornavn er „STEVEN“.
== Bibliografi i utvalg ==
=== Biologi ===
Observationes in plantas rossicas (1817-34)
Monographia Pedicularis, 1822
Catalogue des plantes rares… Caucase oriental, De Pinubus taurico-caucasicis (1838)
Flora der taurischen Halbinsel (1857)
Verzeichnis auf der taurischen Halbinsel wildwachsenden Pflanzen, 1856-1857.
=== Entomologi ===
Decas coleopterorum Rossiae meridionalis nondum descriptorum, Mémoires de la Société impériale des naturalistes de Moscou, 1806, T. І, s. 155 — 167
Description de quelques insectes du Caucase et de la Russie méridionale ib., 1809, T. II, s. 31 — 42
Notice sur quelques insectes de la collection de C. Steven, Bulletin de la Société impériale des naturalistes de Moscou, 1829, № І, s. 284
Museum historiae naturalis universitatis Caesareae Mosquensis, Moskva, 1829, II
Tentyriae et Opera collectionis Stevenianae nunc in Museo Universitatis Mosquensis, Nouv. Mém. de la Soc. Natur. de Moscou, T. Ι (VII), 1829, s. 81 — 100
Description de l’Elater parreyssii et de quelques nouveaux Buprestes, ib., T. II (VIII), 1832, s. 79 — 94 et Bull, 1830, № II, s. 153 — 172
Наставление о шелководстве [Instruction pour la culture des vers à soie], Saint-Pétersbourg, 1848, 8°, 2e éd.
О насекомых вредных для винограда [À propos des insectes nuisibles pour la vigne], in: Земледельческая Газета [La Gazette agricole], 1834, № 17.
== Referanser == | Christian von Steven (russisk: Христиан Христианович Стевен, Khistian Kristianovitsj Steven; født 30. januar 1781 i Fredrikshamn, død 30. | 196,130 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Verdenscupen_i_skihopping | 2023-02-04 | Verdenscupen i skihopping | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Gode lister og portaler', 'Kategori:Repeterende arrangementer etablert i 1979', 'Kategori:Sider med duplikatargumenter i malkall', 'Kategori:Verdenscupen i skihopping'] | Verdenscupen i skihopping arrangeres årlig av det internasjonale skiforbundet (FIS), og er en sesonglang sammenlagtturnering i skihopping i vinterhalvåret for menn og kvinner. Verdenscupen ble første gang arrangert i sesongen 1979/80 for menn og i 2011/12 for kvinner.
Finske Matti Nykänen (1963–2019), (aktiv 1981–91) og polske Adam Małysz (aktiv 1995–2011) har flest sammenlagtseire i verdenscupen; fire sesonger hver. Østerrikeren Gregor Schlierenzauer (aktiv 2006–) har vunnet flest enkeltrenn. Blant kvinnene har japanske Sara Takanashi fire sammenlagtseire og har vunnet flest enkeltrenn, mens norske Anette Sagen har vunnet fem sesonger når kontinentalcupen, som turneringen het før den fikk verdenscupstatus, regnes med.
Verdenscuprennene blir hovedsakelig avholdt i Europa, men med regelmessige konkurranser i Japan og noe sjeldnere i Nord-Amerika. Rennene har blitt avholdt i over 20 forskjellige land, blant annet Østerrike, Bosnia, Canada, Tsjekkia, Finland, Frankrike, Tyskland, Italia, Japan, Kasakhstan, Norge, Polen, Russland, Romania, Slovakia, Slovenia, Sverige, Sveits, Sør-Korea og USA.
| Verdenscupen i skihopping arrangeres årlig av det internasjonale skiforbundet (FIS), og er en sesonglang sammenlagtturnering i skihopping i vinterhalvåret for menn og kvinner. Verdenscupen ble første gang arrangert i sesongen 1979/80 for menn og i 2011/12 for kvinner.
Finske Matti Nykänen (1963–2019), (aktiv 1981–91) og polske Adam Małysz (aktiv 1995–2011) har flest sammenlagtseire i verdenscupen; fire sesonger hver. Østerrikeren Gregor Schlierenzauer (aktiv 2006–) har vunnet flest enkeltrenn. Blant kvinnene har japanske Sara Takanashi fire sammenlagtseire og har vunnet flest enkeltrenn, mens norske Anette Sagen har vunnet fem sesonger når kontinentalcupen, som turneringen het før den fikk verdenscupstatus, regnes med.
Verdenscuprennene blir hovedsakelig avholdt i Europa, men med regelmessige konkurranser i Japan og noe sjeldnere i Nord-Amerika. Rennene har blitt avholdt i over 20 forskjellige land, blant annet Østerrike, Bosnia, Canada, Tsjekkia, Finland, Frankrike, Tyskland, Italia, Japan, Kasakhstan, Norge, Polen, Russland, Romania, Slovakia, Slovenia, Sverige, Sveits, Sør-Korea og USA.
== Poengsystem ==
Hver sesong består av 25–30 konkurranser, vanligvis to konkurranser i den samme bakken i løpet av en helg. En konkurranse består av to omganger med en kvalifiseringsomgang i forkant. De 10 beste skihopperne i verdenscupen er direktekvalifisert til den første omgangen, mens resten av hopperne må ut i kvalifisering for de resterende 40 plassene. De 30 beste hopperne i den første omgangen går videre til andre omgang, som holdes i omvendt rekkefølge, så de beste i første omgang hopper sist. Det samlede resultatet i første og andre omgang gir resultatet. De som blir topp-30, blir tildelt verdenscuppoeng, der vinneren får 100 poeng, mens nummer 30 får 1 poeng. I lagkonkurransene får topp-8 poeng.
== Verdenscupen sammenlagt ==
=== Skiflyging, menn ===
Vinneren av skiflyging sammenlagt mottar en pokal, kalt den lille glass-bollen. Det ble ikke utdelt pokal fra sesongene 2001/02 til 2007/08 på grunn av det lave antallet skiflygingsrenn.
== Statistikk ==
=== Menn ===
==== Vinnere av verdenscupen ====
==== Mestvinnende i enkeltrenn ====
Sist oppdatert: 20. desember 2020. Aktive utøvere i uthevet skrift.
===== Nasjoner =====
===== Utøvere =====
==== Pallplasseringer sammenlagt fordelt etter nasjon ====
==== Flest verdenscupseiere i ett år ====
Denne listen inneholder alle som har tatt minst 10 seire i en sesong.
==== Poengrekorder ====
Denne listen inneholder alle utøvere som har opptjent over 1000 verdenscuppoeng i løpet av en sesong.
==== Nasjonscupen ====
=== Kvinner ===
Sist oppdatert: 13. mars 2020
==== Vinnere av verdenscupen ====
==== Mestvinnende i enkeltrenn ====
===== Nasjoner =====
===== Utøvere =====
== Arenaer ==
Totalt har 56 byer arrangert renn for menn, mens totalt 21 byer har arrangert renn for kvinner. De tre arrangørene av Hoppuka (Oberstdorf, Garmisch-Partenkirchen og Bischofshofen, unntatt Innsbruck) er de eneste byene som har arrangert renn i hver eneste sesong siden verdenscupen ble opprettet. Russland/Sovjetunionen var ikke arrangør før prøve-OL i 2012 i Sotsji, mens USA har ikke hatt renn siden 2004, da få av hoppbakkene i USA er i god nok stand.
Tegnforklaring: | Verdenscupen i skihopping 1978/80 var den første verdenscupsesongen i skihopping. Sesongen startet 27. | 196,131 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Monster%E2%80%99s_Ball | 2023-02-04 | Monster’s Ball | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten referanser', 'Kategori:Dramafilmer fra USA', 'Kategori:Engelskspråklige filmer', 'Kategori:Filmer fra 2001'] | Monster's Ball er en amerikansk romantisk dramafilm fra 2001, regissert av Marc Forster. Halle Berry, Billy Bob Thornton og Heath Ledger spiller hovedrollene. Filmen forteller historien om en fattig afroamerikansk kvinne fra Sørstatene som starter et forhold med en fengselsvakt etter at hennes egen mann fikk dødsstraff og ble henrettet. Halle Berry vant en Oscar for beste kvinnelige hovedrolle for sin rolle i denne filmen, og hun ble dermed den første afroamerikanske kvinnen som mottok denne prisen.
| Monster's Ball er en amerikansk romantisk dramafilm fra 2001, regissert av Marc Forster. Halle Berry, Billy Bob Thornton og Heath Ledger spiller hovedrollene. Filmen forteller historien om en fattig afroamerikansk kvinne fra Sørstatene som starter et forhold med en fengselsvakt etter at hennes egen mann fikk dødsstraff og ble henrettet. Halle Berry vant en Oscar for beste kvinnelige hovedrolle for sin rolle i denne filmen, og hun ble dermed den første afroamerikanske kvinnen som mottok denne prisen.
== Sammendrag ==
Hank Grotowski (Billy Bob Thornton), en enkemann, og hans voksne sønn, Sonny (Heath Ledger), arbeider ved et fengsel i delstaten Georgia. De bor sammen med faren til Hank, Buck (Peter Boyle), en rasist hvis kone begikk selvmord. Hank holder øye med gjennomføringen av dødsstraffen til den drapsdømte fangen Lawrence Musgrove (Sean Combs). Sonny begynner å kaste opp og han besvimer når han leder Lawrence til den elektriske stol. Senere får Sonny en omgang juling av Hank for å være alt for "myk" og ødelegge "seremonien" rundt henrettelsen. Hjemme, etter endt arbeidsdag, blir Sonny igjen angrepet av Hank da han ligger i sengen sin, og Hank krever at Sonny skal komme seg ut av huset hans. Sonny griper en pistol og truer faren på livet, og Hank trekker seg unna. Konfrontasjonen ender i stuen hvor Sony sitter i en stol, og Hank ligger på gulvet med pistolen rettet mot seg. Sonny spør faren sin om han hater ham. Hank bekrefter at han hater Sonny og alltid har gjort det. Sonny sier: "Vel, jeg har alltid elsket deg," før han begår selvmord med pistolen. Hank begraver sønnen i hagen sin uten noen ordentlig begravelse, og Buck sier: "Han var svak." Senere slutter Hank i jobben, ødelegger uniformen sin, og han låser døren til Sonnys rom.
I årene etter at Lawrence Musgrove havnet i fengsel og ble dømt til døden, sliter hans kone, Leticia (Halle Berry), med å ta vare på sønnen deres, Tyrell (Coronji Calhoun), som arvet sin fars kunstneriske talent. Hun mobber og plager sønnen sin på grunn av hans overvekt og fedme. I tillegg til andre problemer, sliter Leticia økonomisk. Dette fører til at hun mister familiens bil, og hun mottar en advarsel om at hun står i fare for å miste huset. I desperat behov for penger, tar Leticia en ekstra kveldsjobb ved en liten cafe som ofte frekventeres av Hank. En regnfull kveld, går Leticia og Tyrell langs motorveien i regnværet når Tyrell blir truffet av en bil. Hank kjører tilfeldigvis samme vei, og han oppdager Leticia og Tyrell. Etter litt nøling, plukker han dem opp, og tar dem med til sykehus, hvor Tyrell dør av skadene kort tid senere. Etterpå kjører Hank henne hjem fra sykehuset. Noen dager senere, når arbeidsdagen til Leticia er over ved kafeen kjører Hank henne hjem igjen. I bilen begynner de å snakke om hvordan begge to har mistet sønnene og ektefellene sine.
Hank oppdager at Leticia er enken til Lawrence, men han forteller henne ikke at han deltok i mannens henrettelse. De drukner sine sorger med alkohol, og ender opp med å ha sex hvor Leticia gjentatte ganger mumler: "Make me feel good!" Dagen etter kommer Leticia hjem til Hank med en gave til ham, men Hank er ikke hjemme. Hun møter Buck, som fornærmer henne og sier at Hank har et forhold med henne bare fordi han vil ha sex med en svart kvinne. Leticia blir veldig lei seg, og hun nekter å snakke mer med Hank. Denne hendelsen er den siste dråpen for Hank som bestemmer seg for å sende faren sin på gamlehjem. Leticia blir kastet ut av huset sitt fordi hun ikke har betalt husleie på flere måneder, og Hank inviterer henne til å flytte inn hos ham. Hun oppdager at Hank var involvert i ektemannens død når hun finner en tegning lagd av ektemannen Lawrence før han ble henrettet. Hun stikker av, men kommer tilbake og venter på Hank når han kommer tilbake fra butikken med iskrem. Filmen avsluttes med at de spiser iskrem sammen i hagen utenfor huset.
== Rolleliste ==
Billy Bob Thornton som Hank Grotowski.
Heath Ledger som Sonny Grotowski
Halle Berry som Leticia Musgrove
Peter Boyle som Buck Grotowski
Sean Combs som Lawrence Musgrove.
== Eksterne lenker ==
(en) Monster's Ball på Internet Movie Database
(no) Monster's Ball hos Filmfront
(no) Monster's Ball på NRK TV
(sv) Monster's Ball i Svensk Filmdatabas
(da) Monster's Ball i Danmark Nationale Filminstitut
(fr) Monster's Ball på Allociné
(nl) Monster's Ball på MovieMeter
(en) Monster's Ball på AllMovie
(en) Monster's Ball på Turner Classic Movies
(en) Monster's Ball på Rotten Tomatoes
Box Office Mojo | USA | 196,132 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Joseph_von_Kopf | 2023-02-04 | Joseph von Kopf | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 2. februar', 'Kategori:Dødsfall i 1903', 'Kategori:Fødsler 10. mars', 'Kategori:Fødsler i 1827', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Tyske billedhuggere'] | Joseph von Kopf (født Joseph Kopf 10. mars 1827 i Unlingen, død 2. februar 1903 i Roma) var en tysk billedhugger, som fra 1852 hovedsakelig var bosatt i Roma. Han var høyt anerkjent av sin samtid for sine naturalistiske portrettbyster. Han ble tildelt Den württembergke krones orden i 1897 og dermed personlig (ikke-arvelig) adelskap i Kongeriket Württemberg, og het deretter Joseph von Kopf.
Joseph von Kopf var far til Martha Kopf (født 1870), som var Henrik Ibsens modell for Hedvig i dramaet Vildanden. Martha Kopf møtte Henrik Ibsen da hun var 13 år gammel i 1883. Hun ble senere gift i 1892 i Roma med billedhuggeren Hugo Berwald. Henrik Ibsen skrev i et brev til sønnen Sigurd Ibsen: «Den tyske billedhugger, professor Kopf fra Rom har med sig en 13-årig datter, som er den ypperligste model for Hedvig i mit stykke, jeg kan ønske mig; hun er smuk, har et alvorligt ansikt og væsen og er litt gefräsig [grådig]». Det finnes en byste av Martha Kopf av hennes ektemann Hugo Berwald.
| Joseph von Kopf (født Joseph Kopf 10. mars 1827 i Unlingen, død 2. februar 1903 i Roma) var en tysk billedhugger, som fra 1852 hovedsakelig var bosatt i Roma. Han var høyt anerkjent av sin samtid for sine naturalistiske portrettbyster. Han ble tildelt Den württembergke krones orden i 1897 og dermed personlig (ikke-arvelig) adelskap i Kongeriket Württemberg, og het deretter Joseph von Kopf.
Joseph von Kopf var far til Martha Kopf (født 1870), som var Henrik Ibsens modell for Hedvig i dramaet Vildanden. Martha Kopf møtte Henrik Ibsen da hun var 13 år gammel i 1883. Hun ble senere gift i 1892 i Roma med billedhuggeren Hugo Berwald. Henrik Ibsen skrev i et brev til sønnen Sigurd Ibsen: «Den tyske billedhugger, professor Kopf fra Rom har med sig en 13-årig datter, som er den ypperligste model for Hedvig i mit stykke, jeg kan ønske mig; hun er smuk, har et alvorligt ansikt og væsen og er litt gefräsig [grådig]». Det finnes en byste av Martha Kopf av hennes ektemann Hugo Berwald.
== Referanser ==
== Litteratur ==
Regina Kratt: Joseph von Kopf: 1827 - 1903; das Werk des Bildhauers mit typologischen Studien zur Büste und Gruppe, Aachen/Mainz 1998 (zugleich: Karlsruhe, Universität, Dissertation, 1995), ISBN 3-89653-248-0. | Joseph von Kopf (født Joseph Kopf 10. mars 1827 i Unlingen, død 2. | 196,133 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Produktplakatet | 2023-02-04 | Produktplakatet | ['Kategori:1700-tallet i Sverige', 'Kategori:1800-tallet i Sverige', 'Kategori:Alle artikler som trenger flere eller bedre referanser', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger flere eller bedre referanser 2019', 'Kategori:Økonomisk historie'] | Produktplakatet (plakaten) var en svensk lov som forbød utenlandske fartøy som kom til Sverige å innføre varer fra andre land enn det som fartøyet kom fra. Loven var et ledd i svensk politikk for å fremme merkantilismen og var inspirert av den engelske navigasjonsakten. Produktplakaten var i kraft fra 1724 til etter Napoleonskrigene.
| Produktplakatet (plakaten) var en svensk lov som forbød utenlandske fartøy som kom til Sverige å innføre varer fra andre land enn det som fartøyet kom fra. Loven var et ledd i svensk politikk for å fremme merkantilismen og var inspirert av den engelske navigasjonsakten. Produktplakaten var i kraft fra 1724 til etter Napoleonskrigene.
== Bakgrunn ==
Produktplakaten ble skrevet i 1724 i Arvid Horns og mössornas riksdagperiode for å fremme merkantilismen og var det svenske merkantilsystemets mest kjente forordning. Mens man på 1600-tallet hadde nøyd seg med å begunstige den svenske sjøfarten gjennom tollbeskyttelse, grep man på begynnelsen av den svenske frihetstiden til middelet å helt utestenge fremmende fartøy fra visse slag av fraktfart. Spesielt ønsket man å bringe frakt til og fra fjerne land over på svenske hender, for dermed å få den fraktgevinst, som da ble ansett som en viktig inntektskilde for landet, og herved gikk tanken fremst til importen av salt; men samtidig ønsket man å få frem en svensk handel direkte til produksjonsstedene, for å unngå fordyrende mellomledd.
Etter mønster av den engelske navigasjonsakten, men uten å følge den i detalj, antok Sverige i 1723 produktplakaten. Forordningen skulle imidlertid iverksettes først når den svenske handelsflåten hadde nådd nødvendig størrelse, og på grunn av det ble forordningen først satt i kraft den 10. november 1724. Gjennom forordningen ble det angitt at «de främmande mage icke med egne eller befraktade utländske fartyg .... hitföra andra än deras egne lands-produkter» (derav det kort etterpå vanlig brukte navnet produktplakat); i «lands-produkter» skulle dog innregnes også varer fra nevnte stats kolonier. Bestemmelsene var imidlertid utydelige og ansås dessuten fremdeles altfor milde; de ble derfor skjerpet gjennom en såkalt forklaring den 28. februar 1726, som forbød dels også svenske befraktere å med fremmende fartøy innføre varer fra steder utenom produksjonslandet, dels utenlandske fartøy å seile i kystfart innen Sverige. All befraktning av andre fartøy enn enten svenske eller produksjonslandets var dermed forbudt.
England var negativ til den svenske forordningen, men den største uviljen møtte den hos hollenderne, som nesten utelukkende drev med handel mellom andre land; de svarte derfor (1725) med en såkalt retorsions-plakat, som tilpasset produktplakatens bestemmelser på svenske fartøy i Nederlandene. I Sverige var virkningen av produktplakaten, til og med før det ble iverksatt, en sterk økning av handelsflåten (fra 228 fartøy i august 1723 til 348 i oktober 1724 og 480 i august 1726), særlig av de større fartøyene, som tanken var. Samtidig ble med dette de større byenes allerede dominerende stilling innen langveis handel og sjøfart styrket. Dette førte til en viss motstand fra de mindre byenes; men viktigere var jernverkenes bekymring for ett prisfall på jern på grunn av økte frakter og allmuens klager, særskilt i Finland, over, av samme grunn årsak, økte priser på salt og korn. Ved uvanlig stor mangel på korn og andre viktige varer hendte det at forordningen ble suspendert (første gang i 1727) i en periode for tilsvarende varer; men i det store og hele ble forordningen akseptert samt utviklet seg til det svenske merkantilsystemets hjørnesten.
Bortsett fra et angrep av Lars Salvius i hans tidsskrift Tankar öfver den svenska ekonomien i 1738, hvor hans argument mot loven var ulempen for jernverkene, forble produktplakaten i hovedsak ikke kritisert. Da den svenska økonomiske radikalismen brøt igjennom med Anders Chydenius, angrep han produktplakaten i sitt skrift Källan till rikets vanmakt i 1765. Angrepet vakte stor oppmerksomhet og førte til en mengde oppfølgende artikler, uten noe umiddelbar virkning. Bortsett fra kortere og lengre suspensjoner under Napoleonskrigene i begynnelsen av 1800-tallet fortsatte produktplakaten å være i kraft, inntil den etter freden i 1815 uten noen formell beslutning etterhvert ble avskaffet gjennom avtaler med ulike andre land, hvor deres fartøy i Sverige fikk rett til samme behandling som de svenske.
== Litteratur ==
Heckscher, Eli F., «Produktplakatet och dess förutsättningar» (i Historiska studier, 1908).
== Eksterne lenker ==
Om produktplakatet, fra Nordisk familjebok | Produktplakatet (plakaten) var en svensk lov som forbød utenlandske fartøy som kom til Sverige å innføre varer fra andre land enn det som fartøyet kom fra. Loven var et ledd i svensk politikk for å fremme merkantilismen og var inspirert av den engelske navigasjonsakten. | 196,134 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Verdenscupen_i_skihopping | 2023-02-04 | Verdenscupen i skihopping | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Gode lister og portaler', 'Kategori:Repeterende arrangementer etablert i 1979', 'Kategori:Sider med duplikatargumenter i malkall', 'Kategori:Verdenscupen i skihopping'] | Verdenscupen i skihopping arrangeres årlig av det internasjonale skiforbundet (FIS), og er en sesonglang sammenlagtturnering i skihopping i vinterhalvåret for menn og kvinner. Verdenscupen ble første gang arrangert i sesongen 1979/80 for menn og i 2011/12 for kvinner.
Finske Matti Nykänen (1963–2019), (aktiv 1981–91) og polske Adam Małysz (aktiv 1995–2011) har flest sammenlagtseire i verdenscupen; fire sesonger hver. Østerrikeren Gregor Schlierenzauer (aktiv 2006–) har vunnet flest enkeltrenn. Blant kvinnene har japanske Sara Takanashi fire sammenlagtseire og har vunnet flest enkeltrenn, mens norske Anette Sagen har vunnet fem sesonger når kontinentalcupen, som turneringen het før den fikk verdenscupstatus, regnes med.
Verdenscuprennene blir hovedsakelig avholdt i Europa, men med regelmessige konkurranser i Japan og noe sjeldnere i Nord-Amerika. Rennene har blitt avholdt i over 20 forskjellige land, blant annet Østerrike, Bosnia, Canada, Tsjekkia, Finland, Frankrike, Tyskland, Italia, Japan, Kasakhstan, Norge, Polen, Russland, Romania, Slovakia, Slovenia, Sverige, Sveits, Sør-Korea og USA.
| Verdenscupen i skihopping arrangeres årlig av det internasjonale skiforbundet (FIS), og er en sesonglang sammenlagtturnering i skihopping i vinterhalvåret for menn og kvinner. Verdenscupen ble første gang arrangert i sesongen 1979/80 for menn og i 2011/12 for kvinner.
Finske Matti Nykänen (1963–2019), (aktiv 1981–91) og polske Adam Małysz (aktiv 1995–2011) har flest sammenlagtseire i verdenscupen; fire sesonger hver. Østerrikeren Gregor Schlierenzauer (aktiv 2006–) har vunnet flest enkeltrenn. Blant kvinnene har japanske Sara Takanashi fire sammenlagtseire og har vunnet flest enkeltrenn, mens norske Anette Sagen har vunnet fem sesonger når kontinentalcupen, som turneringen het før den fikk verdenscupstatus, regnes med.
Verdenscuprennene blir hovedsakelig avholdt i Europa, men med regelmessige konkurranser i Japan og noe sjeldnere i Nord-Amerika. Rennene har blitt avholdt i over 20 forskjellige land, blant annet Østerrike, Bosnia, Canada, Tsjekkia, Finland, Frankrike, Tyskland, Italia, Japan, Kasakhstan, Norge, Polen, Russland, Romania, Slovakia, Slovenia, Sverige, Sveits, Sør-Korea og USA.
== Poengsystem ==
Hver sesong består av 25–30 konkurranser, vanligvis to konkurranser i den samme bakken i løpet av en helg. En konkurranse består av to omganger med en kvalifiseringsomgang i forkant. De 10 beste skihopperne i verdenscupen er direktekvalifisert til den første omgangen, mens resten av hopperne må ut i kvalifisering for de resterende 40 plassene. De 30 beste hopperne i den første omgangen går videre til andre omgang, som holdes i omvendt rekkefølge, så de beste i første omgang hopper sist. Det samlede resultatet i første og andre omgang gir resultatet. De som blir topp-30, blir tildelt verdenscuppoeng, der vinneren får 100 poeng, mens nummer 30 får 1 poeng. I lagkonkurransene får topp-8 poeng.
== Verdenscupen sammenlagt ==
=== Skiflyging, menn ===
Vinneren av skiflyging sammenlagt mottar en pokal, kalt den lille glass-bollen. Det ble ikke utdelt pokal fra sesongene 2001/02 til 2007/08 på grunn av det lave antallet skiflygingsrenn.
== Statistikk ==
=== Menn ===
==== Vinnere av verdenscupen ====
==== Mestvinnende i enkeltrenn ====
Sist oppdatert: 20. desember 2020. Aktive utøvere i uthevet skrift.
===== Nasjoner =====
===== Utøvere =====
==== Pallplasseringer sammenlagt fordelt etter nasjon ====
==== Flest verdenscupseiere i ett år ====
Denne listen inneholder alle som har tatt minst 10 seire i en sesong.
==== Poengrekorder ====
Denne listen inneholder alle utøvere som har opptjent over 1000 verdenscuppoeng i løpet av en sesong.
==== Nasjonscupen ====
=== Kvinner ===
Sist oppdatert: 13. mars 2020
==== Vinnere av verdenscupen ====
==== Mestvinnende i enkeltrenn ====
===== Nasjoner =====
===== Utøvere =====
== Arenaer ==
Totalt har 56 byer arrangert renn for menn, mens totalt 21 byer har arrangert renn for kvinner. De tre arrangørene av Hoppuka (Oberstdorf, Garmisch-Partenkirchen og Bischofshofen, unntatt Innsbruck) er de eneste byene som har arrangert renn i hver eneste sesong siden verdenscupen ble opprettet. Russland/Sovjetunionen var ikke arrangør før prøve-OL i 2012 i Sotsji, mens USA har ikke hatt renn siden 2004, da få av hoppbakkene i USA er i god nok stand.
Tegnforklaring: | Verdenscupen i skihopping 1980/81 var den andre verdenscupsesongen i skihopping. Sesongen startet 30. | 196,135 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Salpausselk%C3%A4 | 2023-02-04 | Salpausselkä | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Finlands geografi', 'Kategori:Kvartærgeologi', 'Kategori:Ratrinnet'] | Salpausselkä ˈsalpausːɛlkæ (iblant på svensk: Stängselåsen), eller Salpausselkä-ryggene, er to endemorener i den store israndavsetningen, som med omtrent 20 km mellom går parallelt tvers over Finland, i retning vest-øst. De er i varierende grad sammenhengende. Åsene er Finlands største fra siste istid.
| Salpausselkä ˈsalpausːɛlkæ (iblant på svensk: Stängselåsen), eller Salpausselkä-ryggene, er to endemorener i den store israndavsetningen, som med omtrent 20 km mellom går parallelt tvers over Finland, i retning vest-øst. De er i varierende grad sammenhengende. Åsene er Finlands største fra siste istid.
== Geografi ==
Åsene avgrenser innsjøplatået i Finland mot sør, men er likevel ikke oppdemningen rundt.
Salpausselkä-ryggene skifter i bredde fra å være ganske smale til å være kilometerbrede, plane platåer, opp til 80 m høye. Moreneryggene har de fleste steder en høyde på 20–30 m.Ved Hiidenvesi i Vichtis reiser Första Salpausselkä seg til litt over 80 m.o.h. samt noe over 70 meter over Lojo sjö og Vesijärvi i Lojo og Lahtis. Andre Salpausselkä kjennes i sydvestre del av skjærgården som sandområder på Hitisøyene og på Örö.
== Historie og beskrivelse ==
Salpausselkä ble dannet for 12 250–11 590 år siden, i kvartærperioden, og er i Finland de største og mest iøynefallende avsetninger fra denne tiden. De ble skapt i en omtrent 200 år lang stagnasjonsperiode i istidens slutt, da innlandsisens kant ble stående på samme sted i et par hundre år. Første Salpausselkä ble dannet for 12 250–12 050 år siden. Andre Salpausselkä ble dannet for 11 790–11 590 år siden.
I vest og i øst går de to åsryggene sammen til en rygg.En i sør og sørvestre Finland avsatt Tredje Salpausselkä (S.III) kan identifiseres. Denne fremstår ikke regelmessing mellom Kimitoön og Tavastehus. Den tredje stängselåsen ble dannet for 11 400–11 300 år sedan.Salpausselkä er en del av de sammenhengende israndavsetningene som mot vest fortsetter som Mellomsvenske israndsone i Sverige og i Norge Raet. Disse endemorenene fortsetter langs kysten helt til Nord-Norge, og danner en stor ring.
== Kilder ==
=== Noter ===
== Se også ==
Salpausselän hyppyrimäet | Salpausselkä (iblant på svensk: Stängselåsen"Päijänne-Tavastland". Byggnadsarv. | 196,136 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Trondheim_kristelige_studentlag | 2023-02-04 | Trondheim kristelige studentlag | ['Kategori:Artikler hvor bilde mangler på Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Organisasjonstubber', 'Kategori:Religionsstubber', 'Kategori:Sider med ikke-numeriske argumenter til formatnum', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2021-03', 'Kategori:Studentforeninger i Norge', 'Kategori:Studentforeninger ved NTNU'] | Trondheim kristelige studentlag, forkortet TKS, ofte omtalt som «Laget», er en studentgruppe for kristne studenter i Trondheim. TKS ble grunnlagt 30. september 1930, og eier idag Berg prestegård og Vassfjellkapellet.
| Trondheim kristelige studentlag, forkortet TKS, ofte omtalt som «Laget», er en studentgruppe for kristne studenter i Trondheim. TKS ble grunnlagt 30. september 1930, og eier idag Berg prestegård og Vassfjellkapellet.
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted | Trondheim kristelige studentlag, forkortet TKS, ofte omtalt som «Laget», er en studentgruppe for kristne studenter i Trondheim. TKS ble grunnlagt 30. | 196,137 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Priming | 2023-02-04 | Priming | ['Kategori:Pekere'] | Priming kan på norsk henvise til
Priming (psykologi), en type hukommlelse skapt ved fohåndspåvirkning
Grunning, bruk av primer og grunningsmaling | Priming kan på norsk henvise til
Priming (psykologi), en type hukommlelse skapt ved fohåndspåvirkning
Grunning, bruk av primer og grunningsmaling | Priming kan på norsk henvise til | 196,138 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Verdenscupen_i_skihopping | 2023-02-04 | Verdenscupen i skihopping | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Gode lister og portaler', 'Kategori:Repeterende arrangementer etablert i 1979', 'Kategori:Sider med duplikatargumenter i malkall', 'Kategori:Verdenscupen i skihopping'] | Verdenscupen i skihopping arrangeres årlig av det internasjonale skiforbundet (FIS), og er en sesonglang sammenlagtturnering i skihopping i vinterhalvåret for menn og kvinner. Verdenscupen ble første gang arrangert i sesongen 1979/80 for menn og i 2011/12 for kvinner.
Finske Matti Nykänen (1963–2019), (aktiv 1981–91) og polske Adam Małysz (aktiv 1995–2011) har flest sammenlagtseire i verdenscupen; fire sesonger hver. Østerrikeren Gregor Schlierenzauer (aktiv 2006–) har vunnet flest enkeltrenn. Blant kvinnene har japanske Sara Takanashi fire sammenlagtseire og har vunnet flest enkeltrenn, mens norske Anette Sagen har vunnet fem sesonger når kontinentalcupen, som turneringen het før den fikk verdenscupstatus, regnes med.
Verdenscuprennene blir hovedsakelig avholdt i Europa, men med regelmessige konkurranser i Japan og noe sjeldnere i Nord-Amerika. Rennene har blitt avholdt i over 20 forskjellige land, blant annet Østerrike, Bosnia, Canada, Tsjekkia, Finland, Frankrike, Tyskland, Italia, Japan, Kasakhstan, Norge, Polen, Russland, Romania, Slovakia, Slovenia, Sverige, Sveits, Sør-Korea og USA.
| Verdenscupen i skihopping arrangeres årlig av det internasjonale skiforbundet (FIS), og er en sesonglang sammenlagtturnering i skihopping i vinterhalvåret for menn og kvinner. Verdenscupen ble første gang arrangert i sesongen 1979/80 for menn og i 2011/12 for kvinner.
Finske Matti Nykänen (1963–2019), (aktiv 1981–91) og polske Adam Małysz (aktiv 1995–2011) har flest sammenlagtseire i verdenscupen; fire sesonger hver. Østerrikeren Gregor Schlierenzauer (aktiv 2006–) har vunnet flest enkeltrenn. Blant kvinnene har japanske Sara Takanashi fire sammenlagtseire og har vunnet flest enkeltrenn, mens norske Anette Sagen har vunnet fem sesonger når kontinentalcupen, som turneringen het før den fikk verdenscupstatus, regnes med.
Verdenscuprennene blir hovedsakelig avholdt i Europa, men med regelmessige konkurranser i Japan og noe sjeldnere i Nord-Amerika. Rennene har blitt avholdt i over 20 forskjellige land, blant annet Østerrike, Bosnia, Canada, Tsjekkia, Finland, Frankrike, Tyskland, Italia, Japan, Kasakhstan, Norge, Polen, Russland, Romania, Slovakia, Slovenia, Sverige, Sveits, Sør-Korea og USA.
== Poengsystem ==
Hver sesong består av 25–30 konkurranser, vanligvis to konkurranser i den samme bakken i løpet av en helg. En konkurranse består av to omganger med en kvalifiseringsomgang i forkant. De 10 beste skihopperne i verdenscupen er direktekvalifisert til den første omgangen, mens resten av hopperne må ut i kvalifisering for de resterende 40 plassene. De 30 beste hopperne i den første omgangen går videre til andre omgang, som holdes i omvendt rekkefølge, så de beste i første omgang hopper sist. Det samlede resultatet i første og andre omgang gir resultatet. De som blir topp-30, blir tildelt verdenscuppoeng, der vinneren får 100 poeng, mens nummer 30 får 1 poeng. I lagkonkurransene får topp-8 poeng.
== Verdenscupen sammenlagt ==
=== Skiflyging, menn ===
Vinneren av skiflyging sammenlagt mottar en pokal, kalt den lille glass-bollen. Det ble ikke utdelt pokal fra sesongene 2001/02 til 2007/08 på grunn av det lave antallet skiflygingsrenn.
== Statistikk ==
=== Menn ===
==== Vinnere av verdenscupen ====
==== Mestvinnende i enkeltrenn ====
Sist oppdatert: 20. desember 2020. Aktive utøvere i uthevet skrift.
===== Nasjoner =====
===== Utøvere =====
==== Pallplasseringer sammenlagt fordelt etter nasjon ====
==== Flest verdenscupseiere i ett år ====
Denne listen inneholder alle som har tatt minst 10 seire i en sesong.
==== Poengrekorder ====
Denne listen inneholder alle utøvere som har opptjent over 1000 verdenscuppoeng i løpet av en sesong.
==== Nasjonscupen ====
=== Kvinner ===
Sist oppdatert: 13. mars 2020
==== Vinnere av verdenscupen ====
==== Mestvinnende i enkeltrenn ====
===== Nasjoner =====
===== Utøvere =====
== Arenaer ==
Totalt har 56 byer arrangert renn for menn, mens totalt 21 byer har arrangert renn for kvinner. De tre arrangørene av Hoppuka (Oberstdorf, Garmisch-Partenkirchen og Bischofshofen, unntatt Innsbruck) er de eneste byene som har arrangert renn i hver eneste sesong siden verdenscupen ble opprettet. Russland/Sovjetunionen var ikke arrangør før prøve-OL i 2012 i Sotsji, mens USA har ikke hatt renn siden 2004, da få av hoppbakkene i USA er i god nok stand.
Tegnforklaring: | Verdenscupen i skihopping 1981/82 var den tredje verdenscupsesongen i skihopping. Sesongen startet 20. | 196,139 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Priming_(psykologi) | 2023-02-04 | Priming (psykologi) | ['Kategori:Hukommelse', 'Kategori:Psykologi', 'Kategori:Psykologistubber', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2022-08'] | For å lese om grunning, se detPriming(fra engelsk) eller forhåndspåvirkning er i psykologien det fenomenet at små, ofte ubevisste inntrykk fra enkeltord, bilder, lukter, gester, handlinger og annet planter forventninger hos en person og påvirker hva personen husker etterpå. Slike underbevisste påvirkninger kan brukes i for eksempel reklame for å skape falske minner og passende assosiasjoner og dermed styre hvordan noen handler. Styring av fokus for oppmerksomheten brukes også aktivt i meditasjon og mindfulness. Ord og ting som vanligvis hører sammen, får sterkere forbindelser i nettverket av informasjon som blir lagret i hjernen, enn ting som ikke hører sammen.
| For å lese om grunning, se detPriming(fra engelsk) eller forhåndspåvirkning er i psykologien det fenomenet at små, ofte ubevisste inntrykk fra enkeltord, bilder, lukter, gester, handlinger og annet planter forventninger hos en person og påvirker hva personen husker etterpå. Slike underbevisste påvirkninger kan brukes i for eksempel reklame for å skape falske minner og passende assosiasjoner og dermed styre hvordan noen handler. Styring av fokus for oppmerksomheten brukes også aktivt i meditasjon og mindfulness. Ord og ting som vanligvis hører sammen, får sterkere forbindelser i nettverket av informasjon som blir lagret i hjernen, enn ting som ikke hører sammen.
== Se også ==
Placebo, positiv virkning av narrebehandling
== Referanser ==
== Eksterne lenker == | Priming(fra engelsk) eller forhåndspåvirkning er i psykologien det fenomenet at små, ofte ubevisste inntrykk fra enkeltord, bilder, lukter, gester, handlinger og annet planter forventninger hos en person og påvirker hva personen husker etterpå. Slike underbevisste påvirkninger kan brukes i for eksempel reklame for å skape falske minner og passende assosiasjoner og dermed styre hvordan noen handler. | 196,140 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Berg_presteg%C3%A5rd | 2023-02-04 | Berg prestegård | ['Kategori:10,4°Ø', 'Kategori:63°N', 'Kategori:Artikler hvor land hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Gårder i Trondheim', 'Kategori:Prestegårder i Norge', 'Kategori:Sider med kart'] | Berg prestegård, grunnummer 59 og byggenummer 1, Jonsvannsvegen 45, ble i tidligere tider brukt som prestegård for Strinda sogn. Gården er meget gammel og er nevnt i Sverres saga. Berg prestegård blir idag benyttet om våningshuset som siden 1977 har vært eid og brukt som møtehus av Trondheim kristelige studentlag.
Stedsnavnet Berg knytter seg antagelig til området rundt gården.
| Berg prestegård, grunnummer 59 og byggenummer 1, Jonsvannsvegen 45, ble i tidligere tider brukt som prestegård for Strinda sogn. Gården er meget gammel og er nevnt i Sverres saga. Berg prestegård blir idag benyttet om våningshuset som siden 1977 har vært eid og brukt som møtehus av Trondheim kristelige studentlag.
Stedsnavnet Berg knytter seg antagelig til området rundt gården.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Berg prestegårds historie på Strinda Historielag | Berg prestegård, grunnummer 59 og byggenummer 1, Jonsvannsvegen 45, ble i tidligere tider brukt som prestegård for Strinda sogn. Gården er meget gammel og er nevnt i Sverres saga. | 196,141 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Argentina_under_Panamerikanske_leker_1971 | 2023-02-04 | Argentina under Panamerikanske leker 1971 | ['Kategori:1970-årene i Argentina', 'Kategori:Argentina under de panamerikanske leker', 'Kategori:Nasjoner under Panamerikanske leker 1971', 'Kategori:Sport i Sør-Amerika i 1971'] | Argentina under Panamerikanske leker 1971. Argentina deltok i de sjette Panamerikanske leker som ble arrangert i Cali i Colombia mellom 30. juli og 13. august 1971. De ble sjette beste nasjon med seks gull-, fire sølv- og tolv bronsemedaljer.
| Argentina under Panamerikanske leker 1971. Argentina deltok i de sjette Panamerikanske leker som ble arrangert i Cali i Colombia mellom 30. juli og 13. august 1971. De ble sjette beste nasjon med seks gull-, fire sølv- og tolv bronsemedaljer.
== Medaljer ==
== Medaljevinnerne ==
== Referanser == | Argentina under Panamerikanske leker 1971. Argentina deltok i de sjette Panamerikanske leker som ble arrangert i Cali i Colombia mellom 30. | 196,142 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Ingeni%C3%B8rregimentet | 2023-02-04 | Ingeniørregimentet | ['Kategori:Pekere'] | Ingeniørregimentet kan vise til:
Et regiment i Danmark, se Ingeniørregimentet (Danmark)
Et regiment i Norge, se Ingeniørregimentet (Norge) | Ingeniørregimentet kan vise til:
Et regiment i Danmark, se Ingeniørregimentet (Danmark)
Et regiment i Norge, se Ingeniørregimentet (Norge) | Ingeniørregimentet kan vise til: | 196,143 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Bahamas_under_Panamerikanske_leker_1971 | 2023-02-04 | Bahamas under Panamerikanske leker 1971 | ['Kategori:1970-årene på Bahamas', 'Kategori:Bahamas under de panamerikanske leker', 'Kategori:Nasjoner under Panamerikanske leker 1971', 'Kategori:Sport i Karibia i 1971'] | Bahamas under Panamerikanske leker 1971. Bahamas deltok i de sjette Panamerikanske leker som ble arrangert i Cali i Colombia mellom 30. juli og 13. august 1971. Nasjonen vant ikke noen medaljer.
| Bahamas under Panamerikanske leker 1971. Bahamas deltok i de sjette Panamerikanske leker som ble arrangert i Cali i Colombia mellom 30. juli og 13. august 1971. Nasjonen vant ikke noen medaljer.
== Medaljer ==
== Referanser == | Bahamas under Panamerikanske leker 1971. Bahamas deltok i de sjette Panamerikanske leker som ble arrangert i Cali i Colombia mellom 30. | 196,144 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Ingeni%C3%B8rregimentet_(Norge) | 2023-02-04 | Ingeniørregimentet (Norge) | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Hæren (Norge)', 'Kategori:Ingeniørtropper', 'Kategori:Norske nedlagte militæravdelinger', 'Kategori:Ringerikes historie', 'Kategori:Stubber 2021-09', 'Kategori:Usorterte stubber', 'Kategori:Veldig små stubber'] | Ingeniørregimentet (INRG) var et av hærens oppsettende regiment i perioden 1930 til 1986. Regimentet hadde standkvarter i Oslo og ekserserplass på Hvalsmoen ved Hønefoss.
| Ingeniørregimentet (INRG) var et av hærens oppsettende regiment i perioden 1930 til 1986. Regimentet hadde standkvarter i Oslo og ekserserplass på Hvalsmoen ved Hønefoss.
== Litteratur ==
Mellegaard, Nils (1987). Ingeniørtroppene 1888-1988. [Oslo]: Fabritius. ISBN 8290545061. | Ingeniørregimentet (INRG) var et av hærens oppsettende regiment i perioden 1930 til 1986. Regimentet hadde standkvarter i Oslo og ekserserplass på Hvalsmoen ved Hønefoss. | 196,145 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Your_Mamma_Won%E2%80%99t_Like_Me | 2023-02-04 | Your Mamma Won’t Like Me | ['Kategori:Pekere'] | Your Mamma Won't Like Me kan sikte til:
«Your Mamma Won't Like Me (album)», et album med Suzi Quatro fra 1975
«Your Mamma Won't Like Me (singel)», en singel med Suzi Quatro fra 1975 | Your Mamma Won't Like Me kan sikte til:
«Your Mamma Won't Like Me (album)», et album med Suzi Quatro fra 1975
«Your Mamma Won't Like Me (singel)», en singel med Suzi Quatro fra 1975 | Your Mamma Won't Like Me er en sang skrevet av Mike Chapman og Nicky Chinn som ble spilt inn og gitt ut på singel med Suzi Quatro i 1975. Singelen kom på 12. | 196,146 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Michael_(singel) | 2023-02-04 | Michael (singel) | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder', 'Kategori:Sanger fra 1975', 'Kategori:Singler fra 1975', 'Kategori:Suzi Quatro-sanger', 'Kategori:Suzi Quatro-singler'] | Michael er en sang skrevet av Suzi Quatro og Len Tuckey som ble spilt inn og gitt ut på b-siden av singelen I Bit Off More Than I Could Chew med Suzi Quatro i 1975. Sangen ble også gitt ut på albumet Your Mamma Won't Like Me og som egen singel, begge senere samme år. Singelen kom på 100.-plass i Australia. | Michael er en sang skrevet av Suzi Quatro og Len Tuckey som ble spilt inn og gitt ut på b-siden av singelen I Bit Off More Than I Could Chew med Suzi Quatro i 1975. Sangen ble også gitt ut på albumet Your Mamma Won't Like Me og som egen singel, begge senere samme år. Singelen kom på 100.-plass i Australia. | Michael er en sang skrevet av Suzi Quatro og Len Tuckey som ble spilt inn og gitt ut på b-siden av singelen I Bit Off More Than I Could Chew med Suzi Quatro i 1975. Sangen ble også gitt ut på albumet Your Mamma Won't Like Me og som egen singel, begge senere samme år. | 196,147 |
https://no.wikipedia.org/wiki/I_Bit_Off_More_Than_I_Could_Chew | 2023-02-04 | I Bit Off More Than I Could Chew | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder', 'Kategori:Sanger fra 1975', 'Kategori:Singler fra 1975', 'Kategori:Suzi Quatro-sanger', 'Kategori:Suzi Quatro-singler'] | I Bit Off More Than I Could Chew er en sang skrevet av Mike Chapman og Nicky Chinn som ble spilt inn og gitt ut på singel med Suzi Quatro i 1975. Singelen kom på 34.-plass i Tyskland. Sangen ble også gitt ut på albumet Your Mamma Won't Like Me senere samme år. | I Bit Off More Than I Could Chew er en sang skrevet av Mike Chapman og Nicky Chinn som ble spilt inn og gitt ut på singel med Suzi Quatro i 1975. Singelen kom på 34.-plass i Tyskland. Sangen ble også gitt ut på albumet Your Mamma Won't Like Me senere samme år. | I Bit Off More Than I Could Chew er en sang skrevet av Mike Chapman og Nicky Chinn som ble spilt inn og gitt ut på singel med Suzi Quatro i 1975. Singelen kom på 34. | 196,148 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Ziad_Fariz | 2023-02-04 | Ziad Fariz | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Finansministre', 'Kategori:Fødsler i 1943', 'Kategori:Jordanere', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra guvernementet Balqa', 'Kategori:Sentralbanksjefer', 'Kategori:Økonomer'] | Ziad Fariz (født 1943 i As-Salt) er en jordansk økonom, som siden januar 2012 har vært sentralbanksjef for Jordans sentralbank.
| Ziad Fariz (født 1943 i As-Salt) er en jordansk økonom, som siden januar 2012 har vært sentralbanksjef for Jordans sentralbank.
== Utdanning og yrkeskarriere ==
Fariz har en ph.d. i samfunnsøkonomi fra Keele University i Storbritannia, og en bachelorgrad fra Universitetet i Bagdad.Han begynte å jobbe i sentralbanken i 1966, og etter fullført doktorgrad i 1978 returnerte han til sentralbanken som økonomirådgiver. Han var senere direktør for både forskningsavdelingen og avdelingen for investeringer og utenlandske operasjoner. I 1984 ble han utnevnt til generalsekretær for ministeriet for planlegging og internasjonalt samarbeid, en posisjon han hadde fram til april 1989, da han ble forfremmet til minister fram til desember 1989. Han var deretter industri- og handelsminister fra desember 1989 til juni 1991, og minister for planlegging og internasjonalt samarbeid fra 1991 til 1994. Han var med og etablerte Capital Bank i 1995, der han også ble styreformann.
I 1996 ble Fariz sentralbanksjef første gang, en stilling han hadde fram til 2001. Deretter var han administrerende direktør for Arab Banking Corporation fram til 2005. Fra november 2005 til september 2007 var han visestatsminister og finansminister i Jordan, før han gikk tilbake til stillingen som styreformann i Capital Bank, der han jobbet fram til februar 2009. Etter dette gikk han til First Investment Group, som styreformann.Den 10. januar 2012 ble han utnevnt til sentralbanksjef på nytt.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Presentasjon på sentralbankens hjemmeside | Ziad Fariz (født 1943 i As-Salt) er en jordansk økonom, som siden januar 2012 har vært sentralbanksjef for Jordans sentralbank. | 196,149 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Vevsdyr | 2023-02-04 | Vevsdyr | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Systematisk biologi', 'Kategori:Taksobokser uten klassifikasjoner'] | Vevsdyr eller Eumetazoer er en av to underriker av dyr, og omfatter alle dyr som er mer avanserte enn svamper og placozoer. Vevsdyrene har celler som er spesialiserte til nerveceller og muskelceller. Disse cellene sitter sammen og danner organer som kjertler, kjønnsorgan og nervesystem. I motsetting til svampene har vevsdyrene også muskler, som gjør dem i stand til å bevege på seg.
Dette gjør dem til mer kompliserte organismer enn svampene, men de har samtidig mistet evnen til å kunne gro opp til nye individer etter å ha blitt fragmentert.
| Vevsdyr eller Eumetazoer er en av to underriker av dyr, og omfatter alle dyr som er mer avanserte enn svamper og placozoer. Vevsdyrene har celler som er spesialiserte til nerveceller og muskelceller. Disse cellene sitter sammen og danner organer som kjertler, kjønnsorgan og nervesystem. I motsetting til svampene har vevsdyrene også muskler, som gjør dem i stand til å bevege på seg.
Dette gjør dem til mer kompliserte organismer enn svampene, men de har samtidig mistet evnen til å kunne gro opp til nye individer etter å ha blitt fragmentert.
== Grupper ==
Brorparten av dyreriket er eumetazoer. Gruppen omfatter derfor de fleste rekkene.
Radiata
Rekke Ctenophora
Rekke nesledyr (Cnidaria)Bilateria
Rekke Orthonectida
Rekke Rhombozoa
Rekke Acoelomorpha
Rekke Chaetognatha
Overrekke Deuterostomia
Rekke Chordata
Rekke Hemichordata
Rekke Echinodermata
Rekke Xenoturbellida
Rekke Vetulicolia †
Protostomia
Overrekke Ecdysozoa
Rekke kinorhyncher (Kinorhyncha)
Rekke Loricifera
Rekke Priapulida
Rekke Nematoda
Rekke taglormer (Nematomorpha)
Rekke Lobopodia†
Rekke Onychophora
Rekke Tardigrada
Rekke Arthropoda
Overrekke Platyzoa
Rekke Platyhelminthes
Rekke bukhårsdyr (Gastrotricha)
Rekke Rotifera
Rekke Acanthocephala
Rekke Gnathostomulida
Rekke Micrognathozoa
Rekke Cycliophora
Overrekke Lophotrochozoa
Rekke Sipuncula
Rekke Hyolitha†
Rekke Nemertea
Rekke Phoronida
Rekke Bryozoa
Rekke Entoprocta
Rekke armfotinger (Brachiopoda)
Rekke Mollusca
Rekke leddormer (Annelida)
Rekke Echiura
== Eksterne lenker ==
(en) Eumetazoa i Encyclopedia of Life
(en) Eumetazoa hos Fauna Europaea
(en) Eumetazoa hos NCBI
(en) Kategori:Eumetazoa – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Eumetazoa – detaljert informasjon på Wikispecies | Vevsdyr eller Eumetazoer er en av to underriker av dyr, og omfatter alle dyr som er mer avanserte enn svamper og placozoer. Vevsdyrene har celler som er spesialiserte til nerveceller og muskelceller. | 196,150 |
https://no.wikipedia.org/wiki/I_May_Be_Too_Young | 2023-02-04 | I May Be Too Young | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder', 'Kategori:Sanger fra 1975', 'Kategori:Singler fra 1975', 'Kategori:Suzi Quatro-sanger', 'Kategori:Suzi Quatro-singler'] | I May Be Too Young er en sang skrevet av Mike Chapman og Nicky Chinn som ble spilt inn og gitt ut på singel med Suzi Quatro i 1975. Singelen kom på 27.-plass i New Zealand. Hun spilte den inn igjen i studio i 1996 og ga den ut på albumet What Goes Around - Greatest & Latest. | I May Be Too Young er en sang skrevet av Mike Chapman og Nicky Chinn som ble spilt inn og gitt ut på singel med Suzi Quatro i 1975. Singelen kom på 27.-plass i New Zealand. Hun spilte den inn igjen i studio i 1996 og ga den ut på albumet What Goes Around - Greatest & Latest. | I May Be Too Young er en sang skrevet av Mike Chapman og Nicky Chinn som ble spilt inn og gitt ut på singel med Suzi Quatro i 1975. Singelen kom på 27. | 196,151 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Savielly_Tartakower | 2023-02-04 | Savielly Tartakower | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor gravlagt hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 5. februar', 'Kategori:Dødsfall i 1956', 'Kategori:Franske sjakkspillere', 'Kategori:Fødsler 22. februar', 'Kategori:Fødsler i 1887', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Rostov-na-Donu', 'Kategori:Polske sjakkspillere', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Sjakkforfattere'] | Savielly Grigorievitsj Tartakower (1887–1956) var en polsk-fransk sjakkmester og forfatter av sjakklitteratur.
Tartakowers navn lever fortsatt i flere åpningsvarianter, f.eks Tartakower-varianten i avslått dronninggambit. Bøkene hans leses fremdeles, og er tilgjengelige på markedet, og sjakkaforismene han skapte, de såkalte «tartakowerismer», fortsetter å glede sjakkentusiaster.
| Savielly Grigorievitsj Tartakower (1887–1956) var en polsk-fransk sjakkmester og forfatter av sjakklitteratur.
Tartakowers navn lever fortsatt i flere åpningsvarianter, f.eks Tartakower-varianten i avslått dronninggambit. Bøkene hans leses fremdeles, og er tilgjengelige på markedet, og sjakkaforismene han skapte, de såkalte «tartakowerismer», fortsetter å glede sjakkentusiaster.
== Liv og karriere ==
Savielly Tartakowers foreldre var av jødisk opphav, faren var fra Østerrike, moren fra Polen. Etter at de begge ble myrdet i en pogrom, flyktet den unge sønnen til Vest-Europa. Han studerte jus og litteraturvitenskap ved universitetene i Genève og Wien, og tok doktorgrad i rettsvitenskap. I studietida ble han interessert i sjakk og møtte flere av tidens store mestre, som Carl Schlechter, Géza Maróczy, Milan Vidmar og Richard Réti. Tartakowers første triumf kom med en turneringsseier i Nürnberg i 1906. Tre år senere tok han en andreplass i Wien, bare slått av Réti.
Under første verdenskrig deltok han som offiser i den østerriksk-ungarske armeen. Han emigrerte til Frankrike i 1924 og bosatte seg i Paris, men tok polsk statsborgerskap og representerte Polen under sjakkolympiadene i 1930, 1931, 1933, 1935, 1937 og 1939, med gull for det polske laget under sjakkolympiaden i Hamburg 1930. I tillegg deltok han i de polske mesterskapene i 1927, 1935 og 1937, og ble polsk mester i de to siste. Han vant dessuten en rekke andre turneringer, deriblant i Hastings 1927 og 1928.
Da andre verdenskrig brøt ut i september 1939, representerte Tartakower Polen under den åttende sjakkolympiaden i Buenos Aires. Etter et kort opphold Argentina, valgte Tartakower å vende tilbake til Europa – til forskjell fra sin lagkamerat Miguel Najdorf som også var av jødisk opphav. Tartakower ankom Frankrike i 1940 og meldte seg som frivillig i Charles de Gaulles frie styrker under pseudonymet G. Cartier. Den da 53 år gamle Tartakower kjempet med løytnants rang under den tyske invasjonen. Etter Frankrikes fall flyktet han til England.Etter andre verdenskrig og kommunistenes maktovertakelse i Polen, ble Tartakower fransk statsborger. Han spilte i den første intersoneturneringen i sjakk i Saltsjöbaden 1948, men kvalifiserte seg ikke til kandidatturneringen. I sjakkolympiaden 1950 representerte han Frankrike. Samme år var han i den gruppa sjakkspillere som fikk FIDEs nyopprettede tittel internasjonal stormester i sjakk (IM). Tartakower vant det franske sjakkmesterskapet i Paris 1953.
Stilistisk tilhørte Tartakower den såkalte «hypermoderne skolen», i likhet med mestre som Aaron Nimzowitsch og Richard Réti. Tartakower var en glimrende sjakkforfatter, hovedverket Die hypermoderne Schachpartie (1924), har kommet i en mengde opplag.
Stormesteren og psykologen Reuben Fine karakteriserte Tartakower som en mann med bred kulturell allmenndannelse, en mesterlig språkkunstner, poet, filosof og en trivelig samtalepartner.Tartakowers beste historiske Elo-ranking er 2719 og ble oppnådd i januar 1921. På den i ettertid beregnede verdensrankinglista lå han fra mars 1921 i blant på tredjeplass.
== Bidrag til sjakkteorien ==
En rekke åpningsvarianter er oppkalt etter Tartakower:
Mest kjent er Tartakower-varianten i avslått dronninggambit. Varianten oppstår etter trekkene 1.d2-d4 d7-d5 2.c2-c4 e7-e6 3.Sb1-c3 Sg8-f6 4.Lc1-g5 Lf8-e7 5.e2-e3 0-0 6.Sg1-f3 h7-h6 7.Lg5-h4 b7-b6. Tartakower brukte denne åpningen i London 1922 mot Capablanca.
I Caro-Kann-forsvaret, med trekkene 1.e2-e4 c7-c6 2.d2-d4 d7-d5 3.Sb1-c3 d5xe4 4.Sc3xe4 Sg8-f6 5.Se4xf6+ e7xf6
I fransk forsvar, varianten 1.e2-e4 e7-e6 2.d2-d4 d7-d5 3.Sb1-c3 Sg8-f6 4.Lc1-g5 Lf8-e7 5.e4-e5 Sf6-e4 (Tartakower brukte denne første gang i Wien 1907 mot Rudolf Spielmann)
I Alekhins forsvar med trekkene 1.e2-e4 Sg8-f6 2.e4-e5 Sf6-d5 3.d2-d4 d7-d6 4.c2-c4 Sd5-b6 5.f2-f4 d6xe5 6.f4xe5 Sb8-c6 7.Lc1-e3 Lc8-f5 8.Sb1-c3 e7-e6 9.Sg1-f3 Dd8-d7Tartakower står også bak katalansk åpning (hovedvariant 1. d2-d4 Sg8-f6 2. c2-c4 e7-e6 3. g2-g3). Bakgrunnen er at før sjakkturneringen i Barcelona 1929 spurte arrangørene ham om å finne en åpning som kunne få navn etter Catalonia. Tartakower er sannsynligvis ikke opphavsmannen til åpningen, men det var han som utforsket den systematisk og gjorde at den kom på moten.
== Tartakowerismer ==
Tartakower var berømt for sine sjakkaforismer:
«Det er alltid best å ofre motspillerens brikker» (Es ist stets günstiger, die Steine des Gegners zu opfern)
«Trusselen er sterkere enn gjennomføringen» (Die Drohung ist stärker als die Ausführung)
«Den som gjør den nest siste feilen vinner» (Immer der vorletzte Fehler gewinnt)
«Jeg har aldri beseiret en frisk motspiller» (kommentaren er et spark til spillere som skylder på sykdom når de taper.)
«Taktikeren må vite hva som skal gjøres når sjansen byr seg. Strategen må vite hva som skal gjøres når ingen sjanse byr seg.» (Der Taktiker muss wissen, was er zu tun hat, wenn es etwas zu tun gibt; der Stratege muss wissen, was er zu tun hat, wenn es nichts zu tun gibt.)
«Brettet vrimler av ventende bukker.» (Die Fehler sind da, um gemacht zu werden)
«Et sjakkparti er vanligvis som eventyret om de tusen og én bukkene Bruse» (Die Schachpartie ist gewöhnlich ein Märchen aus Tausendundeinem Fehler.)
Erro ergo sum.
== Verk ==
Sammen med Julius Du Mont og A. Tartakow: 500 Master Games of Chess, ISBN 0486232085 (ISBN13 9780486232089)
100 Master Games of Modern Chess, ISBN 0486203174 (ISBN13 9780486203171)
Tartakover vous parle (My Best Games of Chess: 1905-1930 , oversatt av Harry Golombek. ISBN 1843820501 (ISBN13: 9781843820505) Tartakowers Glanzpartien 1905–1930. De Gruyter, Berlin 1956)
My Best Games of Chess, 1931-1954, oversatt av Harry Golombek. ISBN 1843820927 (ISBN13 9781843820925)
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Savielly Tartakower – chessgames.com
(en) Savielly Tartakower – OlimpBase
(en) Savielly Tartakower – 365Chess.com
(de) Verk av og om Savielly Tartakower i katalogen til det tyske nasjonalbiblioteket
Partier av Tartakower, 365chess.com
Terry Crandall: Resultater fra sjakkolympiadene og biografi, olimpbase.org | Savielly Grigorievitsj Tartakower (1887–1956) var en polsk-fransk sjakkmester og forfatter av sjakklitteratur. | 196,152 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Kr%C5%A1ko | 2023-02-04 | Krško | ['Kategori:15°Ø', 'Kategori:45°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Byer i Slovenia', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Sider med kildemaler som inneholder rene URLer', 'Kategori:Sider med kildemaler som mangler tittel'] | Krško (uttale [ˈkəɾʃkɔ], tysk: Gurkfeld) er kommune øst i Slovenia. Byen med samme navn ligger på begge sider av elven Sava.
| Krško (uttale [ˈkəɾʃkɔ], tysk: Gurkfeld) er kommune øst i Slovenia. Byen med samme navn ligger på begge sider av elven Sava.
== Historie ==
Innenfor kommunens grenser finnes ruiner av anlegget Noviodunum fra romertiden.
Byens tyske navn ble nevnt første gang i 875, da den tyske kong Arnulf forlente området til sin feltherre Valtun («et aliud predium ultra fluvium Sowam Gurcheuelt nuncupato»). Dagens navn ble nevnt første gang i et dokument fra 1245, som viser til borgens første eier, Hema Krška fra Kärnten. Borgen sto ubebodd fra 1700-tallet og befinner seg i dag i ruiner.
== Geografi ==
=== Byen Krško ===
Byen Krško vokste frem langs elvens høyre bredd, under slottsfjellet. Jernbanen ble på 1800-tallet bygget på elvens venstre bredd, i Videm. Der ble det også etablert industri, bank og hotell. I den gamle bydelen var det boliger, butikker og mindre håndverksvirksomheter. Siden har de to bydelene vokst sammen til en by.
En cellulosefabrikk ble i 1938 oppført i byen av Franc Bonač fra Ljubljana. Han trengte den for sin papirfabrikk i Količevo og for sin kartongfabrikk i Ljubljana. Krško kjernekraftverk ligger sørøst for byen. Kraftverkets grunnsten ble nedlagt av Tito i 1974, da Slovenia tilhørte Jugoslavia.
=== Krškosletten ===
Nedenfor byen Krško utvider landskapet langs Sava seg til en slette, hvor det blant annet er bygget en lufthavn, Cerklje ob Krki, etablert på 1930-tallet. Landbruket i området omfatter blant annet frukt- og vindyrking.
=== Brestanica ===
I landsbyen Brestanica (tysk: Rajhenburg) ca. fem kilometer nord for Krsko, finnes blant annet kirken Maria fra Lourdes, fra 1908, en av de største kirker i Slovenia. Kirkens navn viser til den angivelige teofani av jomfru Maria i Lourdes. I det daværende Rajhenburg ble det i 1881 etablert et trappistkloster til erstatning for et kloster i Dumb ved Lyon. Munkene var utvist fra det franske klosteret. Trappistmunkene startet fra 1896 produksjon av sjokolade og likører. De hadde sitt eget kraftverk og telefon. Munkene fikk både kulturelt og økonomisk stor betydning i området, inntil tyskerne utviste dem under den andre verdenskrigen. En utstilling på Rajhenburg slott viser temaer fra munkenes liv og arbeid.
== Berømte innbyggere ==
Jurij Dalmatin som var den første til å oversette Bibelen til slovensk, ble født i Krško i 1546. Historikeren og vitenskapsmannen Janez Vajkard Valvasor (1641–1693) tilbrakte sine siste leveår i Krško.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Krško – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Krško – galleri av bilder, video eller lyd på Commons | Krško (uttale [ˈkəɾʃkɔ], tysk: Gurkfeld) er kommune øst i Slovenia. Byen med samme navn ligger på begge sider av elven Sava. | 196,153 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Verdenscupen_i_skihopping | 2023-02-04 | Verdenscupen i skihopping | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Gode lister og portaler', 'Kategori:Repeterende arrangementer etablert i 1979', 'Kategori:Sider med duplikatargumenter i malkall', 'Kategori:Verdenscupen i skihopping'] | Verdenscupen i skihopping arrangeres årlig av det internasjonale skiforbundet (FIS), og er en sesonglang sammenlagtturnering i skihopping i vinterhalvåret for menn og kvinner. Verdenscupen ble første gang arrangert i sesongen 1979/80 for menn og i 2011/12 for kvinner.
Finske Matti Nykänen (1963–2019), (aktiv 1981–91) og polske Adam Małysz (aktiv 1995–2011) har flest sammenlagtseire i verdenscupen; fire sesonger hver. Østerrikeren Gregor Schlierenzauer (aktiv 2006–) har vunnet flest enkeltrenn. Blant kvinnene har japanske Sara Takanashi fire sammenlagtseire og har vunnet flest enkeltrenn, mens norske Anette Sagen har vunnet fem sesonger når kontinentalcupen, som turneringen het før den fikk verdenscupstatus, regnes med.
Verdenscuprennene blir hovedsakelig avholdt i Europa, men med regelmessige konkurranser i Japan og noe sjeldnere i Nord-Amerika. Rennene har blitt avholdt i over 20 forskjellige land, blant annet Østerrike, Bosnia, Canada, Tsjekkia, Finland, Frankrike, Tyskland, Italia, Japan, Kasakhstan, Norge, Polen, Russland, Romania, Slovakia, Slovenia, Sverige, Sveits, Sør-Korea og USA.
| Verdenscupen i skihopping arrangeres årlig av det internasjonale skiforbundet (FIS), og er en sesonglang sammenlagtturnering i skihopping i vinterhalvåret for menn og kvinner. Verdenscupen ble første gang arrangert i sesongen 1979/80 for menn og i 2011/12 for kvinner.
Finske Matti Nykänen (1963–2019), (aktiv 1981–91) og polske Adam Małysz (aktiv 1995–2011) har flest sammenlagtseire i verdenscupen; fire sesonger hver. Østerrikeren Gregor Schlierenzauer (aktiv 2006–) har vunnet flest enkeltrenn. Blant kvinnene har japanske Sara Takanashi fire sammenlagtseire og har vunnet flest enkeltrenn, mens norske Anette Sagen har vunnet fem sesonger når kontinentalcupen, som turneringen het før den fikk verdenscupstatus, regnes med.
Verdenscuprennene blir hovedsakelig avholdt i Europa, men med regelmessige konkurranser i Japan og noe sjeldnere i Nord-Amerika. Rennene har blitt avholdt i over 20 forskjellige land, blant annet Østerrike, Bosnia, Canada, Tsjekkia, Finland, Frankrike, Tyskland, Italia, Japan, Kasakhstan, Norge, Polen, Russland, Romania, Slovakia, Slovenia, Sverige, Sveits, Sør-Korea og USA.
== Poengsystem ==
Hver sesong består av 25–30 konkurranser, vanligvis to konkurranser i den samme bakken i løpet av en helg. En konkurranse består av to omganger med en kvalifiseringsomgang i forkant. De 10 beste skihopperne i verdenscupen er direktekvalifisert til den første omgangen, mens resten av hopperne må ut i kvalifisering for de resterende 40 plassene. De 30 beste hopperne i den første omgangen går videre til andre omgang, som holdes i omvendt rekkefølge, så de beste i første omgang hopper sist. Det samlede resultatet i første og andre omgang gir resultatet. De som blir topp-30, blir tildelt verdenscuppoeng, der vinneren får 100 poeng, mens nummer 30 får 1 poeng. I lagkonkurransene får topp-8 poeng.
== Verdenscupen sammenlagt ==
=== Skiflyging, menn ===
Vinneren av skiflyging sammenlagt mottar en pokal, kalt den lille glass-bollen. Det ble ikke utdelt pokal fra sesongene 2001/02 til 2007/08 på grunn av det lave antallet skiflygingsrenn.
== Statistikk ==
=== Menn ===
==== Vinnere av verdenscupen ====
==== Mestvinnende i enkeltrenn ====
Sist oppdatert: 20. desember 2020. Aktive utøvere i uthevet skrift.
===== Nasjoner =====
===== Utøvere =====
==== Pallplasseringer sammenlagt fordelt etter nasjon ====
==== Flest verdenscupseiere i ett år ====
Denne listen inneholder alle som har tatt minst 10 seire i en sesong.
==== Poengrekorder ====
Denne listen inneholder alle utøvere som har opptjent over 1000 verdenscuppoeng i løpet av en sesong.
==== Nasjonscupen ====
=== Kvinner ===
Sist oppdatert: 13. mars 2020
==== Vinnere av verdenscupen ====
==== Mestvinnende i enkeltrenn ====
===== Nasjoner =====
===== Utøvere =====
== Arenaer ==
Totalt har 56 byer arrangert renn for menn, mens totalt 21 byer har arrangert renn for kvinner. De tre arrangørene av Hoppuka (Oberstdorf, Garmisch-Partenkirchen og Bischofshofen, unntatt Innsbruck) er de eneste byene som har arrangert renn i hver eneste sesong siden verdenscupen ble opprettet. Russland/Sovjetunionen var ikke arrangør før prøve-OL i 2012 i Sotsji, mens USA har ikke hatt renn siden 2004, da få av hoppbakkene i USA er i god nok stand.
Tegnforklaring: | Verdenscupen i skihopping 1982/83 var den fjerde verdenscupsesongen i skihopping. Sesongen startet 18. | 196,154 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Teodor_P%C3%A2c%C4%83 | 2023-02-04 | Teodor Pâcă | ['Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Boksetrenere', 'Kategori:Dødsfall 16. juni', 'Kategori:Dødsfall i 1978', 'Kategori:Fødsler 1. januar', 'Kategori:Fødsler i 1928', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Ploiești', 'Kategori:Rumenske diktere', 'Kategori:Rumenske oversettere', 'Kategori:Rumenske skuespillere', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Teodor Pâcă (også stavet Pîcă, født 1. januar 1928 i Ploiești, død 16. juni 1978 i București) var en rumensk dikter, oversetter og skuespiller.
Etter å ha studert rettsvitenskap i to år (1945-1946), ble han litteraturstudent ved «Maxim Gorki»-instittutet i 1950. Han ble utvist både fra det rumenske arbeiderpartiet og fra instituttet på grunn av revisjonisme.Før han begynte å arbeide som oversetter og skuespiller, arbeidet han som togbetjent, vikarlærer, lærsorterer i et garveri, maler og elektriker. I en kort periode var han også som boksetrener i byen Medgidia.
Han skrev en roman, som aldri ble ferdig og ikke hadde noen tittel, på et teleksbånd.Hans første kone var Ana-Marina Voiculescu (som etter skilsmissen giftet seg med Leonid Dimov), og de hadde sammen en datter, Ileana (født i 1957). Hans andre kone var Mariana Oprean.
| Teodor Pâcă (også stavet Pîcă, født 1. januar 1928 i Ploiești, død 16. juni 1978 i București) var en rumensk dikter, oversetter og skuespiller.
Etter å ha studert rettsvitenskap i to år (1945-1946), ble han litteraturstudent ved «Maxim Gorki»-instittutet i 1950. Han ble utvist både fra det rumenske arbeiderpartiet og fra instituttet på grunn av revisjonisme.Før han begynte å arbeide som oversetter og skuespiller, arbeidet han som togbetjent, vikarlærer, lærsorterer i et garveri, maler og elektriker. I en kort periode var han også som boksetrener i byen Medgidia.
Han skrev en roman, som aldri ble ferdig og ikke hadde noen tittel, på et teleksbånd.Hans første kone var Ana-Marina Voiculescu (som etter skilsmissen giftet seg med Leonid Dimov), og de hadde sammen en datter, Ileana (født i 1957). Hans andre kone var Mariana Oprean.
== Bøker ==
Poezii («Dikt»), Editura Eminescu, București, 1970
Scurtă despărțire («Kort farvel»), utgitt i 2000 av George Astaloș
== Oversettelser ==
Musa Cälil, Cântarea eroică, 1958
Vsevolod Ivanov, Culorile vântului, 1968 (sammen med Mihail Cardaș)
Venjamin Kaverin, Scandalagiul sau serile de pe Vasilievski Ostrov, 1968 (sammen med Suzi Racevschi)
Vjatsjeslav Sjisjkov, Ceata, 1970 (sammen med Mihail Chitiș)
Valentin Katajev, Delapidatorii, 1971 (sammen med Mihail Chitiș)
== Filmer ==
Tatăl risipitor (1974)
Păcală (1974)
Muschetarul român (1975)
Prin cenușa imperiului (1976)
Toate pînzele sus (TV-serie, 1977)
Ecaterina Teodoroiu (1978)
== Referanser ==
== Litteratur ==
Aurel Sasu, Dicționarul biografic al literaturii române, M-Z, Ed. Paralela 45, Pitești, 2006, s. 369-370
Fănuș Neagu, Romania literară, nr. 25, 1978
T. Țopa, Vatra, nr. 10, 1978
== Eksterne lenker ==
Artikkel om boemene fra 1955-1970 i Romania av Constantin Olariu (rumensk)
Istorii mai puțin știute: Teodor Pâcă, boemul singaporean, 9. august 2008, Costin Tuchilă, Amos News (rumensk)
Alexandru RUȘI - Are sau n-are?!, 24 ianuarie 2010, Amos News (rumensk) | Teodor Pâcă (også stavet Pîcă, født 1. januar 1928 i Ploiești, død 16. | 196,155 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Katar%C3%ADna_Dubajov%C3%A1 | 2023-02-04 | Katarína Dubajová | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler i 1978', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Lagspillerinfobokser med klubboppføringer etter gammel metode', 'Kategori:Slovakiske håndballspillere', 'Kategori:Spillere i Håndball-EM 2014 for kvinner'] | Katarína Dubajová (født 9. desember 1978) er en slovakisk håndballspiller som spiller for det slovakiske landslaget og den polske klubben Olimpia-Beskid Nowy Sącz.
| Katarína Dubajová (født 9. desember 1978) er en slovakisk håndballspiller som spiller for det slovakiske landslaget og den polske klubben Olimpia-Beskid Nowy Sącz.
== Karriere ==
=== Klubb ===
Dubajová har spilt i flere ligaer gjennom hele Europa, blant annet VfL Oldenburg i Tyskland og Frederikshavn FOX Team Nord i Danmark.
=== Landslag ===
Dubajová debuterte for det slovakiske landslaget i 1998, og har vært involvert i alle Slovakias kvalifiseringskamper, med unntak av kvalifiseringen til Håndball-VM 1999.I løpet av sin karriere har hun aldri blitt skadet, og står dermed med 217 landskamper og 835 mål før Håndball-EM 2014.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Spillerprofil på EHFs nettsted (engelsk) | | fsted = | 196,156 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Verdenscupen_i_skihopping | 2023-02-04 | Verdenscupen i skihopping | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Gode lister og portaler', 'Kategori:Repeterende arrangementer etablert i 1979', 'Kategori:Sider med duplikatargumenter i malkall', 'Kategori:Verdenscupen i skihopping'] | Verdenscupen i skihopping arrangeres årlig av det internasjonale skiforbundet (FIS), og er en sesonglang sammenlagtturnering i skihopping i vinterhalvåret for menn og kvinner. Verdenscupen ble første gang arrangert i sesongen 1979/80 for menn og i 2011/12 for kvinner.
Finske Matti Nykänen (1963–2019), (aktiv 1981–91) og polske Adam Małysz (aktiv 1995–2011) har flest sammenlagtseire i verdenscupen; fire sesonger hver. Østerrikeren Gregor Schlierenzauer (aktiv 2006–) har vunnet flest enkeltrenn. Blant kvinnene har japanske Sara Takanashi fire sammenlagtseire og har vunnet flest enkeltrenn, mens norske Anette Sagen har vunnet fem sesonger når kontinentalcupen, som turneringen het før den fikk verdenscupstatus, regnes med.
Verdenscuprennene blir hovedsakelig avholdt i Europa, men med regelmessige konkurranser i Japan og noe sjeldnere i Nord-Amerika. Rennene har blitt avholdt i over 20 forskjellige land, blant annet Østerrike, Bosnia, Canada, Tsjekkia, Finland, Frankrike, Tyskland, Italia, Japan, Kasakhstan, Norge, Polen, Russland, Romania, Slovakia, Slovenia, Sverige, Sveits, Sør-Korea og USA.
| Verdenscupen i skihopping arrangeres årlig av det internasjonale skiforbundet (FIS), og er en sesonglang sammenlagtturnering i skihopping i vinterhalvåret for menn og kvinner. Verdenscupen ble første gang arrangert i sesongen 1979/80 for menn og i 2011/12 for kvinner.
Finske Matti Nykänen (1963–2019), (aktiv 1981–91) og polske Adam Małysz (aktiv 1995–2011) har flest sammenlagtseire i verdenscupen; fire sesonger hver. Østerrikeren Gregor Schlierenzauer (aktiv 2006–) har vunnet flest enkeltrenn. Blant kvinnene har japanske Sara Takanashi fire sammenlagtseire og har vunnet flest enkeltrenn, mens norske Anette Sagen har vunnet fem sesonger når kontinentalcupen, som turneringen het før den fikk verdenscupstatus, regnes med.
Verdenscuprennene blir hovedsakelig avholdt i Europa, men med regelmessige konkurranser i Japan og noe sjeldnere i Nord-Amerika. Rennene har blitt avholdt i over 20 forskjellige land, blant annet Østerrike, Bosnia, Canada, Tsjekkia, Finland, Frankrike, Tyskland, Italia, Japan, Kasakhstan, Norge, Polen, Russland, Romania, Slovakia, Slovenia, Sverige, Sveits, Sør-Korea og USA.
== Poengsystem ==
Hver sesong består av 25–30 konkurranser, vanligvis to konkurranser i den samme bakken i løpet av en helg. En konkurranse består av to omganger med en kvalifiseringsomgang i forkant. De 10 beste skihopperne i verdenscupen er direktekvalifisert til den første omgangen, mens resten av hopperne må ut i kvalifisering for de resterende 40 plassene. De 30 beste hopperne i den første omgangen går videre til andre omgang, som holdes i omvendt rekkefølge, så de beste i første omgang hopper sist. Det samlede resultatet i første og andre omgang gir resultatet. De som blir topp-30, blir tildelt verdenscuppoeng, der vinneren får 100 poeng, mens nummer 30 får 1 poeng. I lagkonkurransene får topp-8 poeng.
== Verdenscupen sammenlagt ==
=== Skiflyging, menn ===
Vinneren av skiflyging sammenlagt mottar en pokal, kalt den lille glass-bollen. Det ble ikke utdelt pokal fra sesongene 2001/02 til 2007/08 på grunn av det lave antallet skiflygingsrenn.
== Statistikk ==
=== Menn ===
==== Vinnere av verdenscupen ====
==== Mestvinnende i enkeltrenn ====
Sist oppdatert: 20. desember 2020. Aktive utøvere i uthevet skrift.
===== Nasjoner =====
===== Utøvere =====
==== Pallplasseringer sammenlagt fordelt etter nasjon ====
==== Flest verdenscupseiere i ett år ====
Denne listen inneholder alle som har tatt minst 10 seire i en sesong.
==== Poengrekorder ====
Denne listen inneholder alle utøvere som har opptjent over 1000 verdenscuppoeng i løpet av en sesong.
==== Nasjonscupen ====
=== Kvinner ===
Sist oppdatert: 13. mars 2020
==== Vinnere av verdenscupen ====
==== Mestvinnende i enkeltrenn ====
===== Nasjoner =====
===== Utøvere =====
== Arenaer ==
Totalt har 56 byer arrangert renn for menn, mens totalt 21 byer har arrangert renn for kvinner. De tre arrangørene av Hoppuka (Oberstdorf, Garmisch-Partenkirchen og Bischofshofen, unntatt Innsbruck) er de eneste byene som har arrangert renn i hver eneste sesong siden verdenscupen ble opprettet. Russland/Sovjetunionen var ikke arrangør før prøve-OL i 2012 i Sotsji, mens USA har ikke hatt renn siden 2004, da få av hoppbakkene i USA er i god nok stand.
Tegnforklaring: | Verdenscupen i skihopping 1983/84 var den femte verdenscupsesongen i skihopping. Sesongen startet 10. | 196,157 |
https://no.wikipedia.org/wiki/FS_%C2%ABMarjata%C2%BB_(2016) | 2023-02-04 | FS «Marjata» (2016) | ['Kategori:Artikler i sjøfart-prosjektet', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med skipslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Introduksjoner i 2016', 'Kategori:Norsk etterretning', 'Kategori:Norske krigsskip', 'Kategori:Skip bygget i Romania', 'Kategori:Skip fra 2015'] | FS «Marjata» er et norsk etterretningsskip for Forsvaret som ble vedtatt bygget av Stortinget i 2010. Det ble døpt 6. desember 2014 av statsminister Erna Solberg. Skipet bemannes av mannskaper fra Etterretningstjenesten.
| FS «Marjata» er et norsk etterretningsskip for Forsvaret som ble vedtatt bygget av Stortinget i 2010. Det ble døpt 6. desember 2014 av statsminister Erna Solberg. Skipet bemannes av mannskaper fra Etterretningstjenesten.
== Historie ==
Skipet er det fjerde i rekken som bærer navnet «Marjata». Navnet er gitt etter forbokstavene til Alf Martens Meyers familie: M’en er han selv – «Mamen» – A er hans kone Annie Signe, og deretter følger sønnene Roy, Jan og Alf og svigerdøtrene Turid og Anne Lise.
Det første var operativt i perioden 1966–1975, det andre i perioden 1976–1995 og det tredje 1995–2017, da det ble omdøpt til FS «Eger».
Stortinget bevilget i 2009 penger til å investere i et nytt etterretningsfartøy. Forsvarets logistikkorganisasjon lyste ut prosjektet i 2011, og selskapet Vard Langsten (nå del av Fincantieri) ble tildelt kontrakten etter å ha konkurrert med flere andre norske verft om oppdraget. Skroget er bygget ved Vard Tulcea i Romania, mens Vard Langsten i Tomrefjorden i Romsdal skal ferdigstille skipet.
Den tekniske utrustningen skjedde fra april til november 2015 ved en amerikansk orlogsstasjon i Virginia.Skipet har en kostnadsramme på 1,5 milliarder kroner. Enkelte kilder sier 1,2 milliarder kroner, men kostnadsrammen er senere økt fra 1,246 milliarder til 1,379 milliarder kroner. Det nye skipet vil bli 126 meter langt og 23,5 meter bredt. Prosjektets prisjusterte kostnadsramme er på 1,473 milliarder kroner. Det nye skipet kommer i operativ drift i 2016. Det forventes å seile med kurs for nordområdene i løpet av våren 2016.Tidligere er disse skipene kalt forskningsskip, men FS «Marjata IV» er det første som også offisielt driver etterretning, vesentlig for å holde øye med den russiske Nordflåten.
Skipet har verken våpen eller helikopter om bord.
== Konflikter ==
Noen av konfliktene om bord kommer til syne i media fordi de havner i rettsvesenet. De ansatte på «Marjata» har fått sivile arbeidskontrakter etter Skipsarbeiderloven siden spionbåtene i førstningen ble kalt forskningsskip og holdt skjult fra allmennheten. Skipsarbeiderloven er ganske klar på at 70 års aldergrense er ufravikelig, men noen ansatte fikk beskjed i starten av 2019 om at aldersgrensen for pensjon var endret fra 70 til 63 år.
== Hjemmehavn ==
I 2016 bekreftet Etterretningstjenesten at Marjatas hjemmehavn var Kirkenes, men i 2019 vil ikke Etterretningstjenesten lenger bekrefte dette.
Nettavisen Aldrimer.no hevdet at dette skyldes økt oppmerksomhet fra utenlandske etterretningstjenester, spesielt den Russiske. I juli 2020 bekreftet Forsvarsdepartementet at Harstad blir ny hjemmehavn fra 2021.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Marjata (ship, 2014) – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) FS «Marjata» – Den internasjonale sjøfartsorganisasjonen
(no) FS «Marjata» – Skipsrevyen
(no) FS «Marjata» – Maritimt Magasin | FS «Marjata» er et norsk etterretningsskip for Forsvaret som ble vedtatt bygget av Stortinget i 2010. Det ble døpt 6. | 196,158 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Brakistokronproblemet | 2023-02-04 | Brakistokronproblemet | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Kurver', 'Kategori:Matematikkens historie', 'Kategori:Matematiske problemer', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker'] | Brakistokronproblemet (fra gresk brachistos - korteste, chronos - tid) går ut på å finne den kurven som en partikkel må følge for at den skal bevege seg fortest mulig fra et punkt A til et annet, lavereliggende punkt B under påvirkning av tyngdekraften når man ser bort fra luftmotstanden. Problemet ble formulert og løst for over 300 år siden og spilte en viktig rolle i utviklingen av moderne matematikk.
Kurven som ga den ønskede løsningen, viste seg å være en sykloide. I et kartesisk koordinatsystem (x,y) med y -aksen rettet nedover langs tyngdefeltet, kan den fremstilles ved de to ligningene
x
=
R
(
φ
−
sin
φ
)
,
{\displaystyle x=R(\varphi -\sin \varphi )\,,}
y
=
R
(
1
−
cos
φ
)
.
{\displaystyle y=R(1-\cos \varphi )\,.}
hvor vinkelen φ er proporsjonal med tiden og parameteren R er bestemt ved posisjonene til de to gitte punktene. Partikkelen starter ut med null hastighet i punktet A med koordinater (x = 0, y = 0) som tilsvarer φ = 0. Den når det laveste punktet i banen for φ = π hvor x = Rπ og y = 2R. Her har den også sin maksimale hastighet.
| Brakistokronproblemet (fra gresk brachistos - korteste, chronos - tid) går ut på å finne den kurven som en partikkel må følge for at den skal bevege seg fortest mulig fra et punkt A til et annet, lavereliggende punkt B under påvirkning av tyngdekraften når man ser bort fra luftmotstanden. Problemet ble formulert og løst for over 300 år siden og spilte en viktig rolle i utviklingen av moderne matematikk.
Kurven som ga den ønskede løsningen, viste seg å være en sykloide. I et kartesisk koordinatsystem (x,y) med y -aksen rettet nedover langs tyngdefeltet, kan den fremstilles ved de to ligningene
x
=
R
(
φ
−
sin
φ
)
,
{\displaystyle x=R(\varphi -\sin \varphi )\,,}
y
=
R
(
1
−
cos
φ
)
.
{\displaystyle y=R(1-\cos \varphi )\,.}
hvor vinkelen φ er proporsjonal med tiden og parameteren R er bestemt ved posisjonene til de to gitte punktene. Partikkelen starter ut med null hastighet i punktet A med koordinater (x = 0, y = 0) som tilsvarer φ = 0. Den når det laveste punktet i banen for φ = π hvor x = Rπ og y = 2R. Her har den også sin maksimale hastighet.
== Historie ==
Har begynnelsespunktet A for bevegelsen koordinatene (0,0) og sluttpunktet B ligger i (a,b), er tiden T partikkelen behøver for å trille ned langs en rett linje mellom disse to punktene, gitt ved
T
=
2
g
a
2
+
b
2
b
{\displaystyle T={\sqrt {2 \over g}}{\sqrt {a^{2}+b^{2} \over b}}}
der g er tyngdeakselerasjonen. Partikkelen starter da langsomt ut og får jevnt økende hastighet, avhengig av forholdet b/a.
For å redusere tiden, kan man gi den større hastighet i begynnelsen. Mest ekstremt er det å slippe den først rett ned en strekning b slik at den lander i det horisontale planet der B ligger, med hastighet √(2gb). Så triller den med denne hastigheten en avstand a frem til B som vist i animasjonen. Den fulle bevegelsen varer dermed en tid
T
′
=
2
g
(
b
+
a
2
b
)
{\displaystyle T'={\sqrt {2 \over g}}\left({\sqrt {b}}+{a \over 2{\sqrt {b}}}\right)}
Når forholdet b/a < 3/4, vil denne banen gi en kortere tid enn den rette linjen. Det tilsvarer situasjonen i animasjonen. Men er dette den raskeste bevegelsen?
=== Galileo Galilei ===
Allerede i 1638 hadde Galileo Galilei i sitt store verk Discorsi e dimostrazioni matematiche intorno a due nuove scienze diskutert et tilsvarende problem. Han viste da at hvis partikkelen fulgte en brukket linje mellom de to punktene A og B, ville den bruke kortere tid enn om den fulgte den rette linjen mellom de samme to punktene. Ved å brekke opp den rette linjen i stadig flere og kortere segmenter, mente han at man kunne redusere tiden enda mer. Dette fikk han til å antyde at den raskeste banen ville være en sirkelbue hvor partikkelen i begynnelsespunktet A faller rett ned et kort øyeblikk. Men han hadde ikke et matematisk apparat til å verifisere denne antagelsen.
=== Johann Bernoulli ===
Den sveitsiske matematiker Johann Bernoulli formulerte i 1696 brakistokronproblemet slik vi kjenner det i dag. Året etter hadde han kommet frem til løsningen. Den fant han ved å formulere det på samme måte som Fermats prinsipp for lysets bevegelse i et medium med variabel brytningsindeks. Da partikkelen starter ut i punktet A med null hastighet, vil den etter å ha falt et stykke y ha hastigheten v = √(2gy). Det følger direkte fra energibevarelse som sier at mv2/2 = mgy. Da hastigheten er uavhengig av koordinaten x, vil bevegelsen måtte oppfylle det som tilsvarer Snells lov for lyset. Den sier at sinθ/v har samme verdi langs hele banen når θ er vinkelen banen danner med y -aksen. Den maksimale hastigheten vmax som partikkelen kan ha, opptrer når θ = π/2. Kaller man fallhøyden i det punket for D, er derfor denne hastigheten vmax = √(2gD).
Beveger partikkelen seg et stykke ds langs banen, er sinθ = dx/ds. Snells lov for bevegelsen kan da skrives som dx/ds = v/vmax = √(y/D). Kvadrerer man denne ligningen og benytter at ds2 = dx2 + dy2, finner man differensialligningen
d
x
d
y
=
y
D
−
y
{\displaystyle {dx \over dy}={\sqrt {y \over D-y}}}
Løsningen beskriver en sykloide. Den kurven var tidligere blitt studert av Galileo Galilei. Samme løsning ble også funnet av Isaac Newton, Gottfried Leibniz, Jakob Bernoulli og andre. Jakob Bernoulli var broren til Johann Bernoulli og benyttet en ny metode for å utlede løsningen. Den lå tett opp til det som senere ble kalt for variasjonsregning.
== Variasjonsregning ==
Den moderne løsningen av brakistokronproblemet finnes ved variasjonsregning som ble innført av Leonhard Euler i 1744 og gjort mer elegant av Joseph Louis Lagrange noen få år senere. Man tenker seg da banen beskrevet ved en parameter λ slik at kurven er gitt ved de to funksjonene (x(λ), y(λ). Da man står relativt fritt i valg av kurveparameter, kan man også velge den å være lik en av koordinatene x eller y. Begge valgene vil gi samme svar. Men velger man å bruke y, blir beregningen spesielt enkel og tett opp til metoden som Johann Bernoulli brukte.
Tiden for å tilbakelegge et lite intervall ds er dt = ds/ v. Med y som kurveparameter vil tiden som partikkelen behøver for å trille hele strekningen fra A til B, være gitt ved integralet
T
=
∫
A
B
d
y
1
+
x
′
2
v
(
y
)
{\displaystyle T=\int _{A}^{B}\!dy{{\sqrt {1+x'^{2}}} \over v(y)}}
hvor nå x' = dx/dy. Problemet består nå i å bestemme den ukjente funksjonen x = x(y) slik at denne tiden T blir minst mulig. Det kan gjøres ved bruk av variasjonsregning som vil gi den tilsvarende Euler-Lagrange-ligningen. Det endelige svaret finnes så ved å løse denne.
Men med dette valget av kurveparameter fremstår det nå en snarvei frem til den samme løsningen. Integranden i uttrykket for tiden T er nemlig uavhengig av koordinaten x. Denne koordinaten er derfor en syklisk variabel. Dermed er den konjugerte variabel
∂
∂
x
′
1
+
x
′
2
v
(
y
)
=
x
′
v
1
+
x
′
2
=
1
v
d
x
d
s
=
konstant,
{\displaystyle {\partial \over \partial x'}{{\sqrt {1+x'^{2}}} \over v(y)}={x' \over v{\sqrt {1+x'^{2}}}}={1 \over v}{dx \over ds}={\text{konstant,}}}
og man er tilbake ved analogien til Snells lov som Johann Bernoulli benyttet. Dette resultatet er uavhengig av den nøyaktige formen til funksjonen v = v(y) og vil også resultere på en mer omstendelig måte ved bruk av Euler-Lagrange-ligningen.
=== Sykloiden ===
Denne bevegelsesligningen kan enkelt løses ved å benytte at dx/ds = sinθ = √(y/D). Fallhøyden til partikkelen varierer derfor som y = D sin2θ hvor D angir det laveste punktet i banen for θ = π/2. Brukes nå vinkelen θ som variabel i differensialligningen, tar den formen
d
x
=
y
D
−
y
d
y
=
2
D
sin
2
θ
1
−
sin
2
θ
sin
θ
cos
θ
d
θ
=
2
D
sin
2
θ
d
θ
{\displaystyle dx={\sqrt {y \over D-y}}dy=2D{\sqrt {\sin ^{2}\theta \over 1-\sin ^{2}\theta }}\sin \theta \cos \theta d\theta =2D\sin ^{2}\theta d\theta }
Benytter man her den trigonometriske identiteten 2 sin2θ = 1 - cos 2θ, kan denne ligningen integreres direkte med resultatet
x
=
R
(
2
θ
−
sin
2
θ
)
{\displaystyle x=R(2\theta -\sin 2\theta )}
hvor nå R = D/2. Her er grensebetingelsen x = 0 for θ = 0 benyttet. På samme måte kan nå også y = D sin2θ skrives som
y
=
R
(
1
−
cos
2
θ
)
{\displaystyle y=R(1-\cos 2\theta )}
Disse to ligningene beskriver tilsammen en sykloide med θ som parameter. Denne kurven genereres av et punkt på en sirkel eller hjul som ruller horisontalt og hvor vinkelen φ = 2θ angir hvor mye hjulet har rotert. Laveste punkt til kurven tilsvarer φ = π der y = 2R slik at D = 2R er diameteren til den roterende sirkelen. Når φ = 2π er det genererende punktet tilbake til utgangspunktet y = 0. At φ = 2θ følger fra en enkel, geometrisk betraktning da tangenten til sykloiden i hvert punkt alltid går gjennom den genererende sirkels momentane toppunkt.
Det laveste punktet i banen tilsvarer φ = π og har koordinatene x = π R og y = 2R. Uttrykt ved de opprinnelige koordinatene a og b for sluttpunktet B , betyr det at når b/a < 2/π vil partikkelen passere gjennom minimumspunktet og bevege seg oppover i den siste delen av banen mot B, det vil si mot tyngdekraften.
=== Tidsforløp ===
Sykloidekurven er løsningen til brakistokronproblemet og kalles derfor også noen ganger for en brakistokrone. Den gjør det nå mulig å beregne også hvor lang tid partikkelen behøver i sin bevegelse fra begynnelsespunket A med y = 0. Den tilbakelegger et lite veistykke ds i løpet av den korte tiden dt = ds/v der v = √(2gD) sinθ er hastigheten i et punkt på banen gitt ved vinkelen θ. Videre er dy/ds = cosθ hvor dy/dθ = D sin2θ som følger fra y - koordinaten til kurven. Dermed er tidsforløpet fra utgangspunktet θ = 0 til et vilkårlig punkt θ gitt ved integralet
t
=
∫
0
θ
d
s
v
=
∫
0
θ
d
y
v
cos
θ
=
1
2
g
D
∫
0
θ
d
θ
D
sin
2
θ
sin
θ
cos
θ
=
2
D
g
θ
{\displaystyle t=\int _{0}^{\theta }\!{ds \over v}=\int _{0}^{\theta }\!{dy \over v\cos \theta }={1 \over {\sqrt {2gD}}}\int _{0}^{\theta }\!d\theta {D\sin 2\theta \over \sin \theta \cos \theta }={\sqrt {2D \over g}}\theta }
da sin2θ = 2 sinθ cosθ. Uttrykt ved vinkelen φ = 2θ og radius R = D/2, tar svaret den enkle formen
ϕ
=
g
R
t
{\displaystyle \phi ={\sqrt {g \over R}}\,t}
For å nå det laveste punktet i banen som har φ = π , trenger partikkelen derfor tiden π √(R/g). Fortsetter den videre opp langs sykloidekurven til y = 0 som tilsvarer punktet φ = 2π , bruker den opplagt det dobbelte av denne tiden.
== Tautokroni ==
Flere tiår før brakistokronproblemet var løst hadde Christiaan Huygens undersøkt egenskaper ved sykloiden i forbindelse med konstruksjon av nøyaktige klokker. Han oppdaget da at hvis en partikkel starter å trille ned langs en brakistokronkurve, så tar det like lang tid å nå bunnen til kurven for φ = π uavhengig av hvor på kurven den starter.
Dette er vist i animasjonen til høyre. En kurve med den egenskapen sies å være tautokron, noe som kommer fra gresk tauto - samme, chronos - tid. Sykloiden er den eneste kurven med den egenskapen, og Huygens benyttet den ved utformingen av presise urverk.
Dette kan vises ved en beregning som er ganske lik beregningen av tidsforløpet for start i det øvre punktet med φ = 0. Men med et lavere startpunkt y0 blir hastigheten til partikkelen litt anderledes og følger fra energibevarelsen
1
2
m
v
2
=
m
g
(
y
−
y
0
)
{\displaystyle {1 \over 2}mv^{2}=mg(y-y_{0})}
Bruker man nå vinkelen θ som variabel, følger fra sykloideligningene at y - y0 = R (cos2θ0 - cos2θ) og gir dermed hastigheten v = v(θ). Tiden som går med til å trille ned til bunnen, er da gitt ved det tidligere integralet
t
(
θ
0
)
=
∫
θ
0
π
d
s
v
=
1
2
g
D
∫
θ
0
π
d
θ
cos
θ
D
sin
2
θ
cos
2
θ
0
−
cos
2
θ
{\displaystyle t(\theta _{0})=\int _{\theta _{0}}^{\pi }\!{ds \over v}={1 \over {\sqrt {2gD}}}\int _{\theta _{0}}^{\pi }\!{d\theta \over \cos \theta }{D\sin 2\theta \over {\sqrt {\cos ^{2}\theta _{0}-\cos ^{2}\theta }}}}
etter å ha brukt den trigonometriske identiteten cos 2θ = 2 cos2θ - 1. Ved å skifte integrasjonsvariabel til x = cosθ/cosθ0 , forenkles så integralet til
t
(
θ
0
)
=
2
D
g
∫
0
1
d
x
1
−
x
2
{\displaystyle t(\theta _{0})={\sqrt {2D \over g}}\int _{0}^{1}\!{dx \over {\sqrt {1-x^{2}}}}}
Dermed er avhengigheten av utgangspunktet falt bort. Nå inngår bare et endelig integral som har verdien π/2 slik at svaret for trilletiden blir
t
(
θ
0
)
=
π
R
g
{\displaystyle t(\theta _{0})=\pi {\sqrt {R \over g}}}
Den er den samme for alle startpunkt og lik tiden som ble tidligere funnet for å trille fra toppunktet. Sykloiden er derfor en tautokron kurve. Dermed kunne den også ha blitt funnet ut fra dette kravet om tautokroni alene. Etterpå kunne man så ha vist at den også er en brakistokron kurve.
== Litteratur ==
H. Goldstine: A History of the Calculus of Variations from the 17th through the 19th Century, Springer, New York (1980). ISBN 1-4613-8106-8. | Brakistokronproblemet (fra gresk brachistos - korteste, chronos - tid) går ut på å finne den kurven som en partikkel må følge for at den skal bevege seg fortest mulig fra et punkt A til et annet, lavereliggende punkt B under påvirkning av tyngdekraften når man ser bort fra luftmotstanden. Problemet ble formulert og løst for over 300 år siden og spilte en viktig rolle i utviklingen av moderne matematikk. | 196,159 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Verdenscupen_i_kombinert | 2023-02-04 | Verdenscupen i kombinert | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Verdenscupen i kombinert'] | Verdenscupen i kombinert er en årlig konkurranse arrangert av FIS. Den ble første gang arrangert i sesongen 1983/84, da med individuelle konkurranser for menn. Fra sesongen 1999/2000 inngår lagkonkurranser for menn. Verdenscup for kvinner ble arrangert første gang i sesongen 2020/21.
| Verdenscupen i kombinert er en årlig konkurranse arrangert av FIS. Den ble første gang arrangert i sesongen 1983/84, da med individuelle konkurranser for menn. Fra sesongen 1999/2000 inngår lagkonkurranser for menn. Verdenscup for kvinner ble arrangert første gang i sesongen 2020/21.
== Poengberegning ==
Denne poengberegningen vært i bruk siden sesongen 2002/03.
== Verdenscupen sammenlagt ==
=== Sprint, menn ===
Arrangert fra 2000/01-sesongen til og med sesongen 2007/08
== Statistikk ==
=== Menn ===
=== Kvinner ===
== Referanser ==
== Kilder ==
Hall of Fame - Nordic Combined World Cup Total, Men hos skisport365.com
Hall of Fame - Nordic Combined World Cup Sprint, Men hos skisport365.com
Hall of Fame - Nordic Combined World Cup Victories and Podiums, Men hos skisport365.com
Hall of Fame - Nordic Combined World Cup Victories Statistics, Men hos skisport365.com
Hall of Fame - Nordic Combined World Cup Victories and Podiums, Women hos skisport365.com
== Eksterne lenker ==
Verdenscupstilling
Kalender og resultat | Verdenscupen i kombinert 2014/15 startet 29. november 2014 i Kuusamo og ble avsluttet i Oslo 14. | 196,160 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Jurij_Dalmatin | 2023-02-04 | Jurij Dalmatin | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Bibeloversettere', 'Kategori:Dødsfall 31. august', 'Kategori:Dødsfall i 1589', 'Kategori:Fødsler i 1547', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Oversettere', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Slovenere'] | Jurij Dalmatin, (også Georg Dalmatin, født ca. 1547 i Krško, død 31. august 1589 i Ljubljana) var en slovensk protestantisk teolog. Han var den første oversetter av Bibelen til slovensk, utgitt i Wittenberg i 1584.Jurij Dalmatin ble født i Krško i en fattig familie som opprinnelig kom fra Dalmatia, en del av dagens Kroatia. Han ble tatt hånd om av krainsk adel og studerte deretter i Württemberg og Tübingen. Dalmatins bibeloversettelse fikk stor betydning for utviklingen av det slovenske skriftspråk. Han samarbeidet med blant andre Primož Trubar som skrev den første slovenske bok (1550) og Adam Bohorič som utarbeidet en slovensk ortografi og analyserte slovensk grammatikk (1884). Dalmatin er også kjent som salmedikter og forfatter av religiøse skuespill.
| Jurij Dalmatin, (også Georg Dalmatin, født ca. 1547 i Krško, død 31. august 1589 i Ljubljana) var en slovensk protestantisk teolog. Han var den første oversetter av Bibelen til slovensk, utgitt i Wittenberg i 1584.Jurij Dalmatin ble født i Krško i en fattig familie som opprinnelig kom fra Dalmatia, en del av dagens Kroatia. Han ble tatt hånd om av krainsk adel og studerte deretter i Württemberg og Tübingen. Dalmatins bibeloversettelse fikk stor betydning for utviklingen av det slovenske skriftspråk. Han samarbeidet med blant andre Primož Trubar som skrev den første slovenske bok (1550) og Adam Bohorič som utarbeidet en slovensk ortografi og analyserte slovensk grammatikk (1884). Dalmatin er også kjent som salmedikter og forfatter av religiøse skuespill.
== Referanser == | Jurij Dalmatin, (også Georg Dalmatin, født ca. 1547 i Krško, død 31. | 196,161 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Lamissio | 2023-02-04 | Lamissio | ['Kategori:Artikler hvor barn hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor far hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Langobardiske konger', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Lamissio (Lamissone, Laiamicho) var konge av langobardene i første halvdel av det femte århundre. Han var fostersønn til den tidligere kongen Agelmund
Langobardene var et germansk folkeslag som var på vandring sørover og østover i Europa tidlig i folkevandringstiden. De nevnes allerede hos den romerske historikeren Tacitus i hans bok Germania fra 98 e. Kr. og ble av ham betegnet som dyktige krigere.Ifølge framstillingen i boka Langobardenes historie av Paulus Diaconus skal Lamissio ha vært sønn av en skjøge som hadde født sju sønner og deretter kastet dem i en dam for å la dem dø. Langobardenes daværende konge, Agelmund, kom rent tilfeldigvis forbi og holdt lansen sin ut i dammen. Det ene barnet grep da lansen, og kongen løftet ham ut av dammen, ga ham navnet Lamissio og satte ham til oppfostring hos en amme. Forfatteren Paulus anfører selv at det nok ikke ligger noen sannhet til grunn for denne fortelling.Lamissio skal ha utmerket seg i kamper som langobardene måtte utkjempe på sin vandring. I et slag mot et folk som antas å ha vært hunere, anslagsvis rundt år 400 i et område rundt midtre del av Donau i den romerske provinsen Noricum (i dagens Østerrike) ble Agelmund drept og hans datter tatt til fange. Langobardene valgte da Lamissio til ny konge. Han manet sitt folk til ny kamp og klarte å beseire hunerne slik at langobardene gjenvant sin uavhengighet og identitet.
Lamissio ble etterfulgt av Lethu som langobardenes konge. I likhet med sin forgjenger og sine etterfølgere antas Lamissio å ha vært en historisk person tidlig på 400-tallet, selv om historiene rundt hans opphav og bragder i stor grad er oppdiktede.
| Lamissio (Lamissone, Laiamicho) var konge av langobardene i første halvdel av det femte århundre. Han var fostersønn til den tidligere kongen Agelmund
Langobardene var et germansk folkeslag som var på vandring sørover og østover i Europa tidlig i folkevandringstiden. De nevnes allerede hos den romerske historikeren Tacitus i hans bok Germania fra 98 e. Kr. og ble av ham betegnet som dyktige krigere.Ifølge framstillingen i boka Langobardenes historie av Paulus Diaconus skal Lamissio ha vært sønn av en skjøge som hadde født sju sønner og deretter kastet dem i en dam for å la dem dø. Langobardenes daværende konge, Agelmund, kom rent tilfeldigvis forbi og holdt lansen sin ut i dammen. Det ene barnet grep da lansen, og kongen løftet ham ut av dammen, ga ham navnet Lamissio og satte ham til oppfostring hos en amme. Forfatteren Paulus anfører selv at det nok ikke ligger noen sannhet til grunn for denne fortelling.Lamissio skal ha utmerket seg i kamper som langobardene måtte utkjempe på sin vandring. I et slag mot et folk som antas å ha vært hunere, anslagsvis rundt år 400 i et område rundt midtre del av Donau i den romerske provinsen Noricum (i dagens Østerrike) ble Agelmund drept og hans datter tatt til fange. Langobardene valgte da Lamissio til ny konge. Han manet sitt folk til ny kamp og klarte å beseire hunerne slik at langobardene gjenvant sin uavhengighet og identitet.
Lamissio ble etterfulgt av Lethu som langobardenes konge. I likhet med sin forgjenger og sine etterfølgere antas Lamissio å ha vært en historisk person tidlig på 400-tallet, selv om historiene rundt hans opphav og bragder i stor grad er oppdiktede.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Origo Gentis Langobardum, engelsk og latinsk tekst
Paulus Diaconus, Historia Langobardum, engelsk tekst | thumb|Origo Gentis Langobardum | 196,162 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Arnljot_Gellines_vei_(Oslo) | 2023-02-04 | Arnljot Gellines vei (Oslo) | ['Kategori:10,7°Ø', 'Kategori:59,9°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Kværner (strøk)', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Veier i Oslo'] | Arnljot Gellines vei (1-35, 6) er en vei på Kværner i bydel Gamle Oslo. Den går østover fra Enebakkveien. Veiløpet fortsetter som Fagerlia fra der en gangbro krysser Hovedbanen.
Veien fikk navn i 1914 etter Arnljot Gelline, som skal ha vært Olav den helliges våpenbror.
| Arnljot Gellines vei (1-35, 6) er en vei på Kværner i bydel Gamle Oslo. Den går østover fra Enebakkveien. Veiløpet fortsetter som Fagerlia fra der en gangbro krysser Hovedbanen.
Veien fikk navn i 1914 etter Arnljot Gelline, som skal ha vært Olav den helliges våpenbror.
== Bebyggelse ==
Nr. 3: Bygning som opprinnelig ble oppført for Christiania Kulsyrefabrik (tegnet av Halfdan Berle).
Nr. 5A og 5B: To blokker i USBL-borettslaget Eitillstad, inkludert barnehage. Dette representerer første byggetrinn i en større utbygging. Her stod tidligere to tyskerbrakker som var flyttet fra Ekeberg i 1946.
Nr. 6: Et rekkehus som opprinnelig ble oppført i 1951 som læregutthjem for Kværner Brug.
Nr. 9: Her stod tidligere et butikklokale.
Nr. 11-27: Tre OBOS-blokker med fire etasjer i Lodalen borettslag, fullført i 1957. Blokkene ble bygget med forkjøpsrett for daværende medarbeidere hos Kværner, og en enhetspris på under 8000 NOK (3 rom inkludert utleiedel).
Nr. 29-33: Tre høyblokker i Nygårdskollen boligaksjeselskap.
== Referanser ==
== Kilder ==
Oslo byleksikon
== Eksterne lenker ==
Oslo kommunes gateoversikt | | navn = Arnljot Gellines vei | 196,163 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Rykkinn | 2023-02-04 | Rykkinn | ['Kategori:10,4°Ø', 'Kategori:59,9°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Strøk i Bærum'] | Rykkinn er et boligområde i Bærum kommune utenfor Oslo. Stedet ble utbygd med blokk- og rekkehusbebyggelse fra tidlig på 1970-tallet. Rykkinn skolekrets har 6447 innbyggere (2021), mens delområdet Rykkinn har 9217 innbyggere (2022).
| Rykkinn er et boligområde i Bærum kommune utenfor Oslo. Stedet ble utbygd med blokk- og rekkehusbebyggelse fra tidlig på 1970-tallet. Rykkinn skolekrets har 6447 innbyggere (2021), mens delområdet Rykkinn har 9217 innbyggere (2022).
== Historikk ==
Rykkinn var et begrep da området ble omvandlet fra kulturlandskap til boligområde med lavblokker i 1970-årene. Mye tyder på at navnet er langt eldre. Mange andre navn i området er hentet fra den tiden da jernverket på Bærums Verk var i drift. Rykkinn forekommer som stedsnavn flere steder i det germanske språkområdet i Nord-Europa. Navnet betyr helt enkelt Rykk Inn som en oppfordring til veifarende om å besøke stedet. Oppunder Eineåsen lå i gammel tid en husmannsplass med navnet Rychind som drev vertshus. De gamle oldtidsveiene gikk forbi stedet.I 1966 vedtok kommunestyret i Bærum å bygge ut flere tusen leiligheter på Bryn-Rykkinnområdet, som for en stor del var landbrukseiendommer - gårder, jorder og frukthager. Flere av grunneierne ønsket ikke utbyggingen, noe som forsinket prosessen. Men i 1970 ble de første bygningene reist på den sørøstlige delen av feltet. Det siste området som ble bebygget i den første runden var pyramideblokkene på Belset-feltet. De var innflyttingsklare i 1974.
Utbyggingen av Rykkinn innførte en del nye elementer innen boligbygging. Ideen var at det ikke skulle være tungt trafikkerte veier der innbyggerne bodde. Området ble derfor konstruert med en ringvei rundt hele boligfeltet – med bare mindre stikkveier som blindveier inn til boligene. Samtlige leiligheter fikk lukket garasjeplass eller egen parkeringsplass under bakken. Store sentrale parkeringsplasser skulle ta imot besøkende biler slik at selve boområdet ble bilfritt og trafikksikkert. Det ble også lagt vekt på å sikre store grøntarealer mellom boligene, slik at Rykkinn fremstår som langt grønnere og mer luftig enn mange senere boligfelt som ble bygget ut på 1980- og 90-tallet. Representanter fra land som Japan og Australia kom til Rykkinn for å studere prøveprosjektet.
Samtidig ble det tatt i bruk en del nye byggemetoder og -materialer, som senket prisen på leilighetene kraftig. Sentralisert strøm- og vannutbygging bidro til at leilighetene på Rykkinn var blant de rimeligste som til da hadde vært bygget i Norge. Hovedutbygger var Selvaagbygg, mens entreprenøren Ragnar Evensen bygget ut et lavblokkområde på sørsiden av Rykkinnfeltet. (Bjørnebærstien, Bringebærstien). Dette feltet ble bygget etter en arkitektkonkurranse.
== Rykkinn i dag ==
Det oppsto ungdomsproblemer i en periode fra midt på 1970-tallet til inn på 1980-tallet, og i enkelte ungdomsmiljøer oppsto det rusproblemer.
Rykkinn har bedret sine skoleresultater merkbart på 2000-tallet. Lokalmiljøet, sammen med skolene, er veldig opptatt av å få gode og trygge rammebetingelser for sine innbyggere.
== Handel ==
«KI», eller «Rykkinn Nærsenter» er Rykkinns sentrale kjøpesenter. Senteret består av en rekke butikker, og åpnet dørene i 1971. Senere er det bygget ut i flere etapper. Navnet «KI-senteret» har sin opprinnelse i at Kjøpmannsinstituttet holdt til i kjøpesenteret fram til 1990. En rekke av Norges rikeste menn, blant annet Rimi-gründer Stein Erik Hagen, Petter Stordalen, Idar Vollvik og Odd Reitan er blant dem som er utdannet her.
Da Kjøpmannsinstituttet flyttet fra senteret skiftet det navn til «Rykkinn Nærsenter». Senere etter full oppussingen i 2014 ble senteret «Rykkinn Senter», men går fremdeles under navnet «KI-senteret», «KI», og «Kå-i» lokalt.
== Skoler ==
Rykkinn skole besto først av to avdelinger, avd. Gommerud og avd. Berger, etter at Gommerud skole og Berger skole ble slått sammen fra 1. januar 2006. Avdelingene lå ca. 300 meter fra hverandre med Rykkinnhallen imellom. På avdeling Berger gikk elever fra 1.-7. trinn og på avdeling Gommerud gikk elever fra 8.-10. trinn. Rykkinn skole ble en selvstendig barneskole da Gommerud skole og Belset skole fusjonerte til Eineåsen skole (avd. Gommerud og Belset) 1. august 2018.
Skolen er en flerkulturell skole. Den har lærere som gir tospråklig fagstøtte på ca. 20 språk. Gommerud skole vant i 2005 Benjaminprisen.
Rykkinn skole sto i 2016 ferdig med nytt skolebygg etter at den gamle skolen ble revet i 2014. Videre planer for Bærum kommune er at Gommerud skole skal rives og ny Eineåsen skole skal oppføres på samme tomt. Avdeling Gommerud fusjonerer da med avdeling Belset til ett felles bygg når skolen står klar.
Belset ungdomsskole ligger i nærheten av Nærsenteret på Rykkinn. Begge skolene har elevdrevet kantine og andre elevbedrifter.
Bryn skole er lokalisert ved Lommedalselven/Lomma og er en skole for 1.-7 trinn.
== Idrett ==
Riksanlegget for basketball ligger sentralt på Rykkinn, og heter Rykkinnhallen. Berger svømmehall ligger også på Rykkinn. Vestre Bærum tennisklubb holder til på den nordøstlige delen av boligfeltet. I det samme området ligger Gommerudbanen med kunstgressdekke, og hovedkvarteret til Bærums Verk Hauger Idrettsforening (BVHIF).
== Fritidsaktiviteter ==
Rykkinn har et svært stort tilbud av fritidsaktiviteter, både for små og store. Bærums Verk Hauger Idrettsforening er den største foreningen, og har tilbud innenfor mange idretter, som innebandy, bordtennis, fotball, ski, cheerleading, amerikansk fotball og idrettsskole. Bærumssvømmerne har tilbud om svømmetrening i Berger svømmehall. Skolekorpset heter Rykkinn og Gullhaug skolekorps, og har rundt 60 medlemmer fra to skoler (Rykkinn og Gullhaug, på Bærums Verk), og er en selvskreven bidragsyter på 17. mai. Det er også et voksenkorps, Olsenbanden, på Rykkinn, samt et damekor, Valborgs Efterfølgere. Videre kan man være med i teatergruppen Rykte, som har årlige oppsetninger. På Rykkinn Nærsenter finner du også et bibliotek og et grendehus.
== I media ==
Rykkinn er blitt skildret i flere episoder av TV-serien Lille Lørdag på 1990-tallet og i romanen Teori og praksis av Nikolaj Frobenius (2004), som ble filmatisert i 2011. I filmen Sønner av Norge er store deler av opptakene gjort på Rykkinn.
== Kjente personer fra Rykkinn ==
Lars Akerhaug, forfatter
Ellen Holager Andenæs, Høyesterettsadvokat og tidligere sjef for Politiets sikkerhetstjeneste
Håvard Bakke, skuespiller og musiker
Atle Brynestad, forretningsmann og investor
Vidar Davidsen, fotballtrener og -ekspert
Harald Eia, TV-underholder i NRK, programleder TV Norge
Kaci Kullmann Five, tidligere Høyre-leder
Nikolaj Frobenius, forfatter
Mira Verås Larsen, norsk padler
Øyvind Mund, programleder i TV2
Mette og Philip Newth, forfattere og illustratører
Eirik Newth, forfatter
Ståle Sandbech, snowboarder
Odd Reinsfelt, tidligere ordfører i Bærum for partiet Høyre
Bård Torgersen, musiker
Alexander Austheim, musikkprodusent og artist
Olav Traaen, sportskommentator i NRK
Pål Sletaune, filmregissør
Thomas Tofthagen, rockegitarist
Pasha Arkivert 15. mai 2021 hos Wayback Machine., musikkprodusent og artist
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Rykkinn – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | Rykkinn senter er et kjøpesenter på Rykkinn i Bærum. Senteret åpnet i 1971 og het da KI-senteret. | 196,164 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Eblatavlene | 2023-02-04 | Eblatavlene | ['Kategori:Arkeologi i Syria', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Guvernementet Idlib', 'Kategori:Kileskrift'] | Eblatavlene er en samling på så mange som 1800 intakte leirtavler, 4700 fragmenter og mange tusen småbiter funnet i palassarkivene i oldtidsbyen Ebla i dagens Syria. Tavlene ble funnet av den italienske arkeologen Paolo Matthiae og hans gruppe i 1974–75 under deres utgravninger av oldtidsbyen Tell Mardikh. Tavlene som ble funnet in situ på sammenraste hyller, hadde mange av sine gamle referansemerker, noe som gjorde det lettere å systematisere og listeføre dem. De stammer alle fra perioden fra ca. 2500 f.Kr. til byens ødeleggelse ca. 2250. I dag oppbevares leirtavlene i de syriske museer i Aleppo, Damaskus og Idlib.
| Eblatavlene er en samling på så mange som 1800 intakte leirtavler, 4700 fragmenter og mange tusen småbiter funnet i palassarkivene i oldtidsbyen Ebla i dagens Syria. Tavlene ble funnet av den italienske arkeologen Paolo Matthiae og hans gruppe i 1974–75 under deres utgravninger av oldtidsbyen Tell Mardikh. Tavlene som ble funnet in situ på sammenraste hyller, hadde mange av sine gamle referansemerker, noe som gjorde det lettere å systematisere og listeføre dem. De stammer alle fra perioden fra ca. 2500 f.Kr. til byens ødeleggelse ca. 2250. I dag oppbevares leirtavlene i de syriske museer i Aleppo, Damaskus og Idlib.
== Språk ==
To språk var benyttet på tavlene: sumerisk og et tidligere ukjent språk som benyttes den sumeriske kileskrift (sumeriske logogrammer eller sumerogrammer) som fonetisk representasjon av det lokalt benyttede eblaittiske språk. Det sistnevnte ble til å begynne med identifisert som proto-kanaanittisk av professor Giovanni Pettinato, som var den første som tydet tavlene, fordi de var eldre enn de semittiske språk i Kanaan, som ugarittisk og hebraisk. Pettinato trakk senere tilbake kategoriseringen og bestemte seg for rett og slett å kalle språket for «eblaittisk», og dette er det man kaller språket fortsatt.Den rent fonetiske bruk av sumeriske logogrammer representerer et kjempesprang i skriftspråkets historie. Fra det mer klossete system utviklet av sumeriske skrivere, med en blanding av logogrammer og fonetiske tegn, benyttet ebla-skriverne et redusert antall tegn fra de eksisterende systemer og da rent fonetisk. Dette er både det eldste eksempel på transkripsjon (å gjengi lyder i et system oppfunnet for et annet språk) og et stort skritt mot forenklet lesevennlighet, som ville muliggjøre en større spredning av lesekyndighet i palass, tempel og handelssammenheng.
== Arkeologisk kontekst ==
Tavlene ble funnet rett ved der de var da deres trehyller brant under den siste ildebrannen i «Palass G». Arkivet var oppbevart i god orden i to små rom tilstøtende til en stor audienssal, og et samlingssted inneholdt kun byråkratiske økonomiske fortegnelser på karakteristiske runde leirtavler. Det andre og større rommet inneholdt rituelle og litterære tekster, og pedagogiske tekster for opplæring av unge skrivere. Mange av tavlene var ikke tidligere blitt brent, men de ble alle bevart fra ilden som raste i palasset. Måten de var lagret på, stående på hyller, gjorde at de ble bevart under brannen omtrent som om de var blitt bakt i en brennovn.
== Innhold og betydning ==
Tavlene gir en mengde informasjon om Syria og Kanaan i tidlig bronsealder, og har de eldste kjente første omtaler av «kanaanittene», «ugarit» og «Libanon». Innholdet viser at Ebla var et større handelssenter. Det viktigste fokus var på økonomiske nedtegnelser, lister som redegjorde for Eblas kommersielle og politiske relasjoner til andre byer i Levanten, og fortegnelser over byens inn- og utførsel.
Her er også kongelister for byen Ebla, kongelige forordninger, edikter og traktater. Her er kunngjøringer med stedsnavn, blant annet en versjon av en standardisert stedsnavnsliste som også er blitt funnet i Abu Salabikh (muligens det gamle Eresj) der den lar seg datere til ca. 2600 f.Kr. De litterære tekstene omfatter hymner og ritualer, etikk og ordtak.
Mange av leirtavlene er på både sumerisk og eblaittisk, med versjoner av tre grunnleggende tospråklige ordlister. Dette har gjort det mulig for moderne forskere å få en klarere forståelse av det sumeriske språk, som den gang fortsatt var et levende språk. Før dette funnet ble gjort fantes det ikke noen kjente språklige ordbøker med sumerisk og noe annet språk, og både uttalen og andre fonetiske aspekter ved språket var uklart. De eneste tavlene i Ebla som var skrevet utelukkende på sumerisk var leksikalske lister som muligens var ment for opplæring av skrivere.
=== Bibelsk arkeologi ===
Ritualer om frislipp av en syndebukk plaget av urenheter i renselsesriter knyttet til bryllup og intronisering ble raskt gjenkjent som paralleller med den hebraiske praksis som er beskrevet i 3. Mosebok kap.16.
Anvendelsen av eblatekstene på stedet og personer nevnt i Bibelen førte til kontroverser, og det var uenighet om tekstene refererte til Abraham, David og Sodoma og Gomorra og annet man finner i Bibelen. Uenighetene førte til at publikasjonen av de fullstendige tekstene trakk i langdrag. Den politiske konteksten knyttet til den arabisk-israelske konflikten gjorde også eblatavlene kontroversielle, fordi én type tolkning kunne benyttes til å «bevise» sionistiske krav på Palestina.
== Referanser ==
== Litteratur ==
Moorey, Peter Roger Stuart (1991), A century of biblical archaeology, Westminster John Knox Press, , http://books.google.com/?id=e1x9Rs_zdG8C&pg=PA149&dq=tablets+of+ebla&cd=6#v=onepage&q=tablets%20of%20ebla .
Dumper, Michael; Stanley, Bruce E. (2007), Cities of the Middle East and North Africa: A Historical Encyclopedia, ABC-CLIO, , http://books.google.com/?id=3SapTk5iGDkC&pg=PA141&dq=tablets+of+ebla&cd=10#v=onepage&q=tablets%20of%20ebla .
Chavalas, Mark W. (2003), Mesopotamia and the Bible, Continuum International Publishing Group, , http://books.google.com/?id=60fmNZQzwjYC&printsec=frontcover&dq=Mesopotamia+and+the+Bible&cd=1#v=onepage&q=ebla .
== Eksterne lenker ==
Ebla Digital Archives ved Università Ca' Foscari Venice
Ebla tablets | Eblatavlene er en samling på så mange som 1800 intakte leirtavler, 4700 fragmenter og mange tusen småbiter funnet i palassarkiveneTallene fra R. Biggs: «The Ebla tablets: an interim perspective», i The Biblical Achaeologist 43 (1980:76-87); Palass G i utgravningsrapportene. | 196,165 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Nils_Bays_vei_(Oslo) | 2023-02-04 | Nils Bays vei (Oslo) | ['Kategori:10,7°Ø', 'Kategori:59,9°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Veier i Oslo', 'Kategori:Veier på Tåsen (delområde)', 'Kategori:Veier på Tåsen (strøk)'] | Nils Bays vei (1-63, 2-110F) er en vei som går mellom Tåsen og Sogn i bydel Nordre Aker i Oslo, fra Nordbergveien til Hagtornveien.
Veien fikk navn i 1943 etter Nils Knudsen Bay (1851–1904), Akers første herredsingeniør og veiinspektør.
Bebyggelsen er dominert av lavblokker i vest, mens det er et høyere innslag av eneboliger i øst. I nr. 12 er en stor enebolig som ble tegnet av Anton Poulsson og oppført i 1947. Den vant Sundts premie i 1950.
| Nils Bays vei (1-63, 2-110F) er en vei som går mellom Tåsen og Sogn i bydel Nordre Aker i Oslo, fra Nordbergveien til Hagtornveien.
Veien fikk navn i 1943 etter Nils Knudsen Bay (1851–1904), Akers første herredsingeniør og veiinspektør.
Bebyggelsen er dominert av lavblokker i vest, mens det er et høyere innslag av eneboliger i øst. I nr. 12 er en stor enebolig som ble tegnet av Anton Poulsson og oppført i 1947. Den vant Sundts premie i 1950.
== Referanser ==
== Kilder ==
Knut Are Tvedt, red. (2010). «Nils Bays vei». Oslo byleksikon (5. utg.). Oslo: Kunnskapsforlaget. s. 383. ISBN 978-82-573-1760-7.
== Eksterne lenker ==
«Oslo kommune – Bydelsoversikt (N)». Oslo kommune. Arkivert fra originalen 29. juli 2014. Besøkt 22. august 2015. | | navn = Nils Bays vei | 196,166 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Nittedalgata_(Oslo) | 2023-02-04 | Nittedalgata (Oslo) | ['Kategori:10,7°Ø', 'Kategori:59,9°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Veier i Oslo', 'Kategori:Veier på Kampen (Oslo)'] | Nittedalgata (1-19, 8-16) er en gate på Kampen i bydel Gamle Oslo. Den går fra Norderhovgata til Normannsgata.
Gaten fikk navn i 1879 etter Nittedal i Akershus. I området finnes også en rekke andre gater med navn etter steder på Østlandet.
Nr. 1-7 er en husrekke med fire oppganger tilsluttet OBOS (oppført 1991–92). Nr. 8 ble oppført som bedehuset Bethania (i sveitserstil) i 1870-årene for indremisjonen og har senere hatt varierende eierskap og bruk.
| Nittedalgata (1-19, 8-16) er en gate på Kampen i bydel Gamle Oslo. Den går fra Norderhovgata til Normannsgata.
Gaten fikk navn i 1879 etter Nittedal i Akershus. I området finnes også en rekke andre gater med navn etter steder på Østlandet.
Nr. 1-7 er en husrekke med fire oppganger tilsluttet OBOS (oppført 1991–92). Nr. 8 ble oppført som bedehuset Bethania (i sveitserstil) i 1870-årene for indremisjonen og har senere hatt varierende eierskap og bruk.
== Kilder ==
Knut Are Tvedt, red. (2010). «Nittedalgata». Oslo byleksikon (5. utg.). Oslo: Kunnskapsforlaget. s. 384. ISBN 978-82-573-1760-7.
== Eksterne lenker ==
Oslo kommunes bydelsoversikt | Nittedalgata (1-19, 8-16) er en gate på Kampen i bydel Gamle Oslo. Den går fra Norderhovgata til Normannsgata. | 196,167 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Nordbergbakken_(Oslo) | 2023-02-04 | Nordbergbakken (Oslo) | ['Kategori:10,7°Ø', 'Kategori:59,9°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Veier i Oslo', 'Kategori:Veier på Nordberg (Oslo)'] | Nordbergbakken (1-15, 2-14) er en vei på Nordberg i bydel Nordre Aker i Oslo. Den går fra Konvallveien til Nordbergveien.
Navnet ble vedtatt i 1937.
| Nordbergbakken (1-15, 2-14) er en vei på Nordberg i bydel Nordre Aker i Oslo. Den går fra Konvallveien til Nordbergveien.
Navnet ble vedtatt i 1937.
== Kilder ==
Knut Are Tvedt, red. (2010). «Nordbergbakken». Oslo byleksikon (5. utg.). Oslo: Kunnskapsforlaget. s. 387. ISBN 978-82-573-1760-7.
== Eksterne lenker ==
Oslo kommunes bydelsoversikt | Nordbergbakken (1-15, 2-14) er en vei på Nordberg i bydel Nordre Aker i Oslo. Den går fra Konvallveien til Nordbergveien. | 196,168 |
https://no.wikipedia.org/wiki/J%C3%BCri_Reinvere | 2023-02-04 | Jüri Reinvere | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Estiske komponister', 'Kategori:Fødsler 2. desember', 'Kategori:Fødsler i 1971', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Musikkstubber', 'Kategori:Normale stubber', 'Kategori:Stubber 2022-03'] | Jüri Reinvere (født 2. desember 1971 i Tallinn) er en etstisk klassisk komponist, dikter og essayist.
Etter å ha fullført musikkgymnaset Tallinna Muusikakeskkool (Tallinn Music High School), flyttet Reinvere som 18-åring til Warszawa for å studere ved Chopin-akademiet (Uniwersytet Muzyczny Fryderyka Chopina). Han flyttet seinere til Imatra i Södra Karelen i Finland.
Jüri Reinvere har blant annet skevet musikk og tekst til operaen Purge (Puhdistus) som hadde premiere i Finlands nasjonalopera 2012. Den bygger på romanen med samme tittel (utgitt som Utrenskning på norsk) av den finsk-estiske forfatteren Sofi Oksanen. Reinvere står også for partituret og den tyske librettoen til samtidsoperaen Peer Gynt som ble uroppført på Den Norske Opera & Ballett 29. november 2014.Reinvere har bodd i Berlin siden 2005.
| Jüri Reinvere (født 2. desember 1971 i Tallinn) er en etstisk klassisk komponist, dikter og essayist.
Etter å ha fullført musikkgymnaset Tallinna Muusikakeskkool (Tallinn Music High School), flyttet Reinvere som 18-åring til Warszawa for å studere ved Chopin-akademiet (Uniwersytet Muzyczny Fryderyka Chopina). Han flyttet seinere til Imatra i Södra Karelen i Finland.
Jüri Reinvere har blant annet skevet musikk og tekst til operaen Purge (Puhdistus) som hadde premiere i Finlands nasjonalopera 2012. Den bygger på romanen med samme tittel (utgitt som Utrenskning på norsk) av den finsk-estiske forfatteren Sofi Oksanen. Reinvere står også for partituret og den tyske librettoen til samtidsoperaen Peer Gynt som ble uroppført på Den Norske Opera & Ballett 29. november 2014.Reinvere har bodd i Berlin siden 2005.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Jüri Reinvere på Internet Movie Database
(en) Egen nettside
(en) Sofi Oksanen om Jüri Reinvere
Jüri Reinvere på YouTube og Soundcloud | Jüri Reinvere (født 2. desember 1971 i Tallinn) er en etstisk klassisk komponist, dikter og essayist. | 196,169 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Roger_Mello | 2023-02-04 | Roger Mello | ['Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Barnebokforfattere', 'Kategori:Brasilianske forfattere', 'Kategori:Fødsler 20. november', 'Kategori:Fødsler i 1965', 'Kategori:Illustratører', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Roger Mello (født 20. november 1965 i Brasília) er en brasiliansk barnebokforfatter, barnebokillustratør, lyriker og dramatiker. Han vant den internasjonale barnebokprisen H.C. Andersen-prisen i 2014.
«The Brasília native and socially-conscious illustrator has made history by becoming the first artist from Latin America to win the highly-coveted Hans Christian Andersen Award»Han har illustrert over hundre bøker, og av disse har han selv skrevet teksten til tjueto (pr april 2014). Brasils historie og geografi kan gjenkjennes i bøkene hans. Bøkene og bildene har en tilbakeholden tendens som lar leseren trekke sine egne konklusjoner.
| Roger Mello (født 20. november 1965 i Brasília) er en brasiliansk barnebokforfatter, barnebokillustratør, lyriker og dramatiker. Han vant den internasjonale barnebokprisen H.C. Andersen-prisen i 2014.
«The Brasília native and socially-conscious illustrator has made history by becoming the first artist from Latin America to win the highly-coveted Hans Christian Andersen Award»Han har illustrert over hundre bøker, og av disse har han selv skrevet teksten til tjueto (pr april 2014). Brasils historie og geografi kan gjenkjennes i bøkene hans. Bøkene og bildene har en tilbakeholden tendens som lar leseren trekke sine egne konklusjoner.
== Priser ==
Espace-Enfants, 2002
Prêmio Jabuti, 2002
H.C. Andersen-prisen, 2014
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(no) Offisielt nettsted
(en) Roger Mello – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | Roger Mello (født 20. november 1965 i Brasília) er en brasiliansk barnebokforfatter, barnebokillustratør, lyriker og dramatiker. | 196,170 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Anderssens_%C3%A5pning | 2023-02-04 | Anderssens åpning | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sjakkåpninger'] | Anderssens åpning er en lukket sjakkåpning som begynner med trekket 1. a2-a3. Siden trekket ikke bidrar til utviklingen av de hvite brikkene og kampen om sentrum, er åpningen lite brukt og hører til de irregulære åpningene i Encyclopaedia of Chess Openings, A00.Svarts viktigste svartrekk er:
1. … e7-e5!?
1. … g7-g6 (2. Sg1-f3, g2-g3, h2-h4 eller e2-e4),
1. … d7-d5 (2. Sg1-f3).Ofte oppstår stillinger som er kjent fra engelske partier, eller der lignende strategiske planer ligger bak.
Adolf Anderssen spilte denne åpningen flere ganger mot Paul Morphy under en match i Paris 1857 for å tvinge den angrepssterke amerikaneren inn i et lukket spill. I en turnering i Wien 1873 brukte Wilhelm Steinitz åpningen mot Joseph Henry Blackburne i andre sluttspillparti og vant overbevisende.
Noen navngitte varianter av Anderssens åpningpolsk gambit: 1.a3 a5 2.b4
creepy Crawly-formasjonen: 1.a3 e5 2.h3 d5
Anderspiggen («Anders spike»): 1.a3 g6 2.g4
| Anderssens åpning er en lukket sjakkåpning som begynner med trekket 1. a2-a3. Siden trekket ikke bidrar til utviklingen av de hvite brikkene og kampen om sentrum, er åpningen lite brukt og hører til de irregulære åpningene i Encyclopaedia of Chess Openings, A00.Svarts viktigste svartrekk er:
1. … e7-e5!?
1. … g7-g6 (2. Sg1-f3, g2-g3, h2-h4 eller e2-e4),
1. … d7-d5 (2. Sg1-f3).Ofte oppstår stillinger som er kjent fra engelske partier, eller der lignende strategiske planer ligger bak.
Adolf Anderssen spilte denne åpningen flere ganger mot Paul Morphy under en match i Paris 1857 for å tvinge den angrepssterke amerikaneren inn i et lukket spill. I en turnering i Wien 1873 brukte Wilhelm Steinitz åpningen mot Joseph Henry Blackburne i andre sluttspillparti og vant overbevisende.
Noen navngitte varianter av Anderssens åpningpolsk gambit: 1.a3 a5 2.b4
creepy Crawly-formasjonen: 1.a3 e5 2.h3 d5
Anderspiggen («Anders spike»): 1.a3 g6 2.g4
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
EksempelpartierAnderssen Opening, chess.com
Adolf Anderssen vs Paul Morphy (1858) · Anderssen Opening: General (A00) · 1-0, chessgames.com
Adolf Anderssen vs Paul Morphy (1858) · Anderssen Opening: General (A00) · 0-1 , chessgames.com
Adolf Anderssen vs Paul Morphy (1858) · Anderssen Opening: General (A00) · 1/2-1/2 , chessgames.com | Anderssens åpning er en lukket sjakkåpning som begynner med trekket 1. a2-a3. | 196,171 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Nahoko_Uehashi | 2023-02-04 | Nahoko Uehashi | ['Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor medlem hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Forfattere av fantastisk litteratur', 'Kategori:Fødsler 15. juli', 'Kategori:Fødsler i 1962', 'Kategori:Japanske barnebokforfattere', 'Kategori:Japanske professorer', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Personer fra Tokyo', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Nahoko Uehashi (上橋 菜穂子, Uehashi Nahoko) (født 15. juli 1962 i Tokyo) er en japansk sosialantropolog og fantasyforfatter. Hun vant den internasjonale barnebokprisen H.C. Andersen-prisen i 2014.
«Ms. Uehashi writes extraordinary stories of fantasy and science-fiction that are replete with imagination, culture and the beauty of a sophisticated process and form.Her literary subjects are based on ancient Asian and Oceanic mythology and are deeply rooted in the very essence of human nature. Her stories are about honour and duty, fate and sacrifice.She has an extraordinary ability to create worlds in which relationships exist on different planes: a world seen as a network-like universe rather than merely as a space. In these works we can find tenderness and a great respect for nature and all sapient creatures.»Uehashi studerte sosialantropologi ved Rikkyo universitetet, hvor hun tok en doktorgrad om yamatjiene, en aborigingruppe fra Vest-Australia. Hun arbeider som universitetslektor ved kvinneuniversitetet Kawamura Gakuen.
| Nahoko Uehashi (上橋 菜穂子, Uehashi Nahoko) (født 15. juli 1962 i Tokyo) er en japansk sosialantropolog og fantasyforfatter. Hun vant den internasjonale barnebokprisen H.C. Andersen-prisen i 2014.
«Ms. Uehashi writes extraordinary stories of fantasy and science-fiction that are replete with imagination, culture and the beauty of a sophisticated process and form.Her literary subjects are based on ancient Asian and Oceanic mythology and are deeply rooted in the very essence of human nature. Her stories are about honour and duty, fate and sacrifice.She has an extraordinary ability to create worlds in which relationships exist on different planes: a world seen as a network-like universe rather than merely as a space. In these works we can find tenderness and a great respect for nature and all sapient creatures.»Uehashi studerte sosialantropologi ved Rikkyo universitetet, hvor hun tok en doktorgrad om yamatjiene, en aborigingruppe fra Vest-Australia. Hun arbeider som universitetslektor ved kvinneuniversitetet Kawamura Gakuen.
== Forfatterskap ==
Hun debuterte i 1989 med sf/fantasy-romanen Seirei no ki («Det hellige treet»), og skrev ytterligere to frittstående romaner. Særlig populær er serien Moribito – åndenes vokter (Seirei no moribito, 1996–), en serie i historisk fantasy-sjangeren. Bøkene er også omarbeidet til manga og anime, og har fått flere priser.I Skandinavia er hun (pr 2014) bare oversatt til svensk, med to romaner i Besttjusaren-serien (Kemono no soja).
== Referanser == | (født 15. juli 1962 i Tokyo) er en japansk sosialantropolog og fantasyforfatter. | 196,172 |
null | 2023-02-04 | Ole Nilsen | null | null | null | Ole Nilsen er navnet til flere personer. | 196,173 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Alf_Bjarne_Johnsen | 2023-02-04 | Alf Bjarne Johnsen | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor parti hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med politikerlenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 15. desember', 'Kategori:Fødsler i 1958', 'Kategori:Journalister i VG', 'Kategori:Menn'] | Alf Bjarne Johnsen (født 15. desember 1958) er en norsk journalist som siden 1980-tallet har vært ansatt i VG. Han har i all hovedsak dekket politikk for avisen og befatter seg særlig med norsk sikkerhets- og utenrikspolitikk.
I januar 2012 oppdaget Johnsen som eneste journalist at daværende PST-sjef Janne Kristiansen hadde røpet gradert informasjon i en åpen stortingshøring. Justisminister Grete Faremo bekreftet senere at dette førte til Kristiansens avgang som sjef for sikkerhetspolitiet.Johnsen var i perioden 2014 til 2020 leder for Pressens faglige utvalg (PFU). Det var et deltidsverv han kombinerte med jobben i VG.
| Alf Bjarne Johnsen (født 15. desember 1958) er en norsk journalist som siden 1980-tallet har vært ansatt i VG. Han har i all hovedsak dekket politikk for avisen og befatter seg særlig med norsk sikkerhets- og utenrikspolitikk.
I januar 2012 oppdaget Johnsen som eneste journalist at daværende PST-sjef Janne Kristiansen hadde røpet gradert informasjon i en åpen stortingshøring. Justisminister Grete Faremo bekreftet senere at dette førte til Kristiansens avgang som sjef for sikkerhetspolitiet.Johnsen var i perioden 2014 til 2020 leder for Pressens faglige utvalg (PFU). Det var et deltidsverv han kombinerte med jobben i VG.
== Bakgrunn ==
Som ung var Johnsen aktiv i Arbeiderpartiet, og han møtte i alt 28 dager som vararepresentant til Stortinget for Nordland fylke i perioden 1981-1985.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(no) Alf Bjarne Johnsen hos Stortinget
(no) Alf Bjarne Johnsen hos Norsk senter for forskningsdata | Alf Bjarne Johnsen (født 15. desember 1958) er en norsk journalist som siden 1980-tallet har vært ansatt i VG. | 196,174 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Hans_Wachtmeister | 2023-02-04 | Hans Wachtmeister | ['Kategori:Adelige svensker', 'Kategori:Artikler hvor barn hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor far hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor mor hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor søsken hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 15. februar', 'Kategori:Dødsfall i 1714', 'Kategori:Fødsler 24. desember', 'Kategori:Fødsler i 1641', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Stockholm', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Svenske admiraler'] | Hans Wachtmeister af Johannishus (født 24. desember 1641 i Stockholm, død 15. februar 1714 samme sted) var en svensk greve, kongelig råd og admiral. Han var sønn av riksråd friherre Hans Wachtmeister af Björkö (1609-1652).
| Hans Wachtmeister af Johannishus (født 24. desember 1641 i Stockholm, død 15. februar 1714 samme sted) var en svensk greve, kongelig råd og admiral. Han var sønn av riksråd friherre Hans Wachtmeister af Björkö (1609-1652).
== Militær karriere ==
Hans Wachtmeister reiste i 1661 med sin yngre bror Axel til Italia og Paris, og de besøkte Holland. I 1665 ble han frivillig i den engelske flåten og deltok i krigen mellom England og Holland, men da den "bremiske krigen" startet i 1666 gikk han over i svensk tjeneste som kapteinløytnant ved Wolmar Wrangels regimente og ble seinere kammerherre hos kongen.
År 1675 ble han admiralitetskaptein og 1676 viseadmiral og 6. juli admiral. Samme år tjenstegjorde han som øversteløytnant ved Västgöta ryttare i slaget ved Lund. Det var i dette slaget han skal ha fått tre hester skutt under seg.
I begynnelsen av 1677 fikk riksrådet Johan Gyllenstierna i oppdrag å ta tilbake Blekinge, og derved fikk han som medhjelper Hans Wachtmeister og broren Axel. Kristianopel og Karlshamn ble tatt, og dermed ble forbindelsen mellom den svenske hovedhæren den gamle svenske grensen gjenopprettet.
På sommeren 1677 deltok Wachtmeister med utmerkelse i det ulykkelige sjøslaget i Køgebukten og fikk deretter befalet over resten av den svenske flåten. Han kjempet siden "med ära och icke utan framgång" i flere strider i Kalmarsund 1678-79, og han forsvarte Kalmar og Øland.
== Familie ==
Hans Wachtmeister giftet seg 30. juni 1685 med grevinne Sofia Lovisa von Ascheberg (1664-1720). Hun var datter til det kongelige rådet, feltmarskalk og generalguvernør, greve Rutger von Ascheberg. De fikk sju barn sammen, og fire sønner og to døtre vokste opp:
Eleonora (1686-1729) ble gift med Axel Gabriel Leijonhufvud i 1714.
Carl Hans (1689-1736) var admiral og admiralitetsråd. Han giftet seg første gang med grevinne Ulrika Magdalena Stenbock (1692-1715) i 1714. Gift andre gang i 1717 med Sofia Dorotea Henrietta Filippina von Metsch (1699-1753). I det første ekteskapet fikk han en datter, i det andre tre døtre og en sønn.
Gustaf Rutger (1690-1709) var løytnant ved admiralitetet og admiralitetskaptein. Han var ugift og døde i Riga.
Alarik (1694-1715) var ugift.
Sofia Lovisa (1696-1729). Gift i 1718 med greve Gustaf Fredrik von Rosen.
Mariana (1699-1702).
Axel Vilhelm (1701-1763) var kammerherre. I 1725 ble han gift med Augusta Renata von Mengden (1709-1727). Gift andre gang i 1730 med Margareta Regina Fredrika von Bassewitz (1710-1789). Han fikk tre sønner og tre døtre.
== Referanser ==
== Kilder ==
Hans Wachtmeister (1641–1714) | Hans Wachtmeister af Johannishus (født 24. desember 1641 i Stockholm, død 15. | 196,175 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Verdenscupen_i_skihopping | 2023-02-04 | Verdenscupen i skihopping | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Gode lister og portaler', 'Kategori:Repeterende arrangementer etablert i 1979', 'Kategori:Sider med duplikatargumenter i malkall', 'Kategori:Verdenscupen i skihopping'] | Verdenscupen i skihopping arrangeres årlig av det internasjonale skiforbundet (FIS), og er en sesonglang sammenlagtturnering i skihopping i vinterhalvåret for menn og kvinner. Verdenscupen ble første gang arrangert i sesongen 1979/80 for menn og i 2011/12 for kvinner.
Finske Matti Nykänen (1963–2019), (aktiv 1981–91) og polske Adam Małysz (aktiv 1995–2011) har flest sammenlagtseire i verdenscupen; fire sesonger hver. Østerrikeren Gregor Schlierenzauer (aktiv 2006–) har vunnet flest enkeltrenn. Blant kvinnene har japanske Sara Takanashi fire sammenlagtseire og har vunnet flest enkeltrenn, mens norske Anette Sagen har vunnet fem sesonger når kontinentalcupen, som turneringen het før den fikk verdenscupstatus, regnes med.
Verdenscuprennene blir hovedsakelig avholdt i Europa, men med regelmessige konkurranser i Japan og noe sjeldnere i Nord-Amerika. Rennene har blitt avholdt i over 20 forskjellige land, blant annet Østerrike, Bosnia, Canada, Tsjekkia, Finland, Frankrike, Tyskland, Italia, Japan, Kasakhstan, Norge, Polen, Russland, Romania, Slovakia, Slovenia, Sverige, Sveits, Sør-Korea og USA.
| Verdenscupen i skihopping arrangeres årlig av det internasjonale skiforbundet (FIS), og er en sesonglang sammenlagtturnering i skihopping i vinterhalvåret for menn og kvinner. Verdenscupen ble første gang arrangert i sesongen 1979/80 for menn og i 2011/12 for kvinner.
Finske Matti Nykänen (1963–2019), (aktiv 1981–91) og polske Adam Małysz (aktiv 1995–2011) har flest sammenlagtseire i verdenscupen; fire sesonger hver. Østerrikeren Gregor Schlierenzauer (aktiv 2006–) har vunnet flest enkeltrenn. Blant kvinnene har japanske Sara Takanashi fire sammenlagtseire og har vunnet flest enkeltrenn, mens norske Anette Sagen har vunnet fem sesonger når kontinentalcupen, som turneringen het før den fikk verdenscupstatus, regnes med.
Verdenscuprennene blir hovedsakelig avholdt i Europa, men med regelmessige konkurranser i Japan og noe sjeldnere i Nord-Amerika. Rennene har blitt avholdt i over 20 forskjellige land, blant annet Østerrike, Bosnia, Canada, Tsjekkia, Finland, Frankrike, Tyskland, Italia, Japan, Kasakhstan, Norge, Polen, Russland, Romania, Slovakia, Slovenia, Sverige, Sveits, Sør-Korea og USA.
== Poengsystem ==
Hver sesong består av 25–30 konkurranser, vanligvis to konkurranser i den samme bakken i løpet av en helg. En konkurranse består av to omganger med en kvalifiseringsomgang i forkant. De 10 beste skihopperne i verdenscupen er direktekvalifisert til den første omgangen, mens resten av hopperne må ut i kvalifisering for de resterende 40 plassene. De 30 beste hopperne i den første omgangen går videre til andre omgang, som holdes i omvendt rekkefølge, så de beste i første omgang hopper sist. Det samlede resultatet i første og andre omgang gir resultatet. De som blir topp-30, blir tildelt verdenscuppoeng, der vinneren får 100 poeng, mens nummer 30 får 1 poeng. I lagkonkurransene får topp-8 poeng.
== Verdenscupen sammenlagt ==
=== Skiflyging, menn ===
Vinneren av skiflyging sammenlagt mottar en pokal, kalt den lille glass-bollen. Det ble ikke utdelt pokal fra sesongene 2001/02 til 2007/08 på grunn av det lave antallet skiflygingsrenn.
== Statistikk ==
=== Menn ===
==== Vinnere av verdenscupen ====
==== Mestvinnende i enkeltrenn ====
Sist oppdatert: 20. desember 2020. Aktive utøvere i uthevet skrift.
===== Nasjoner =====
===== Utøvere =====
==== Pallplasseringer sammenlagt fordelt etter nasjon ====
==== Flest verdenscupseiere i ett år ====
Denne listen inneholder alle som har tatt minst 10 seire i en sesong.
==== Poengrekorder ====
Denne listen inneholder alle utøvere som har opptjent over 1000 verdenscuppoeng i løpet av en sesong.
==== Nasjonscupen ====
=== Kvinner ===
Sist oppdatert: 13. mars 2020
==== Vinnere av verdenscupen ====
==== Mestvinnende i enkeltrenn ====
===== Nasjoner =====
===== Utøvere =====
== Arenaer ==
Totalt har 56 byer arrangert renn for menn, mens totalt 21 byer har arrangert renn for kvinner. De tre arrangørene av Hoppuka (Oberstdorf, Garmisch-Partenkirchen og Bischofshofen, unntatt Innsbruck) er de eneste byene som har arrangert renn i hver eneste sesong siden verdenscupen ble opprettet. Russland/Sovjetunionen var ikke arrangør før prøve-OL i 2012 i Sotsji, mens USA har ikke hatt renn siden 2004, da få av hoppbakkene i USA er i god nok stand.
Tegnforklaring: | Verdenscupen i skihopping 1984/85 var den sjette verdenscupsesongen i skihopping. Sesongen startet 8. | 196,176 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Hamburgbibelen | 2023-02-04 | Hamburgbibelen | ['Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Bøker fra 1255', 'Kategori:Danmarkstubber', 'Kategori:Dansk kultur', 'Kategori:Det Kongelige Bibliotek', 'Kategori:Normale stubber', 'Kategori:Stubber 2022-07', 'Kategori:Tyske bøker', 'Kategori:Verdensminne', 'Kategori:Vulgatamanuskripter'] | Hamburgbibelen (dansk: Hamborgbibelen) er en håndskrevet praktbibel i tre bind som tilhører Det Kongelige Bibliotek i København. Den inneholder en serie bilder som beskriver fremstillingen av en håndskrevet bok anno 1255. Bildeserien er tegnet inn i initialene; de store forbokstavene.
Verket ble fremstilt til domkirken i Hamburg i 1255. De tre bindene inneholder 700 blad av pergament, hvert blad er en halv meter høyt, og samlet har verket en vekt på 40 kilo. Hamburgbibelen ble kjøpt av Det Kongelige Bibliotek på en auksjon i 1784.Hamburgbibelen ble en del av UNESCOs verdensminneprogram fra Danmark i 2011.
| Hamburgbibelen (dansk: Hamborgbibelen) er en håndskrevet praktbibel i tre bind som tilhører Det Kongelige Bibliotek i København. Den inneholder en serie bilder som beskriver fremstillingen av en håndskrevet bok anno 1255. Bildeserien er tegnet inn i initialene; de store forbokstavene.
Verket ble fremstilt til domkirken i Hamburg i 1255. De tre bindene inneholder 700 blad av pergament, hvert blad er en halv meter høyt, og samlet har verket en vekt på 40 kilo. Hamburgbibelen ble kjøpt av Det Kongelige Bibliotek på en auksjon i 1784.Hamburgbibelen ble en del av UNESCOs verdensminneprogram fra Danmark i 2011.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Hamburg Bible - KB GKS 4 2° – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | Hamburgbibelen (dansk: Hamborgbibelen) er en håndskrevet praktbibel i tre bind som tilhører Det Kongelige Bibliotek i København. Den inneholder en serie bilder som beskriver fremstillingen av en håndskrevet bok anno 1255. | 196,177 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Verdenscupen_i_skihopping | 2023-02-04 | Verdenscupen i skihopping | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Gode lister og portaler', 'Kategori:Repeterende arrangementer etablert i 1979', 'Kategori:Sider med duplikatargumenter i malkall', 'Kategori:Verdenscupen i skihopping'] | Verdenscupen i skihopping arrangeres årlig av det internasjonale skiforbundet (FIS), og er en sesonglang sammenlagtturnering i skihopping i vinterhalvåret for menn og kvinner. Verdenscupen ble første gang arrangert i sesongen 1979/80 for menn og i 2011/12 for kvinner.
Finske Matti Nykänen (1963–2019), (aktiv 1981–91) og polske Adam Małysz (aktiv 1995–2011) har flest sammenlagtseire i verdenscupen; fire sesonger hver. Østerrikeren Gregor Schlierenzauer (aktiv 2006–) har vunnet flest enkeltrenn. Blant kvinnene har japanske Sara Takanashi fire sammenlagtseire og har vunnet flest enkeltrenn, mens norske Anette Sagen har vunnet fem sesonger når kontinentalcupen, som turneringen het før den fikk verdenscupstatus, regnes med.
Verdenscuprennene blir hovedsakelig avholdt i Europa, men med regelmessige konkurranser i Japan og noe sjeldnere i Nord-Amerika. Rennene har blitt avholdt i over 20 forskjellige land, blant annet Østerrike, Bosnia, Canada, Tsjekkia, Finland, Frankrike, Tyskland, Italia, Japan, Kasakhstan, Norge, Polen, Russland, Romania, Slovakia, Slovenia, Sverige, Sveits, Sør-Korea og USA.
| Verdenscupen i skihopping arrangeres årlig av det internasjonale skiforbundet (FIS), og er en sesonglang sammenlagtturnering i skihopping i vinterhalvåret for menn og kvinner. Verdenscupen ble første gang arrangert i sesongen 1979/80 for menn og i 2011/12 for kvinner.
Finske Matti Nykänen (1963–2019), (aktiv 1981–91) og polske Adam Małysz (aktiv 1995–2011) har flest sammenlagtseire i verdenscupen; fire sesonger hver. Østerrikeren Gregor Schlierenzauer (aktiv 2006–) har vunnet flest enkeltrenn. Blant kvinnene har japanske Sara Takanashi fire sammenlagtseire og har vunnet flest enkeltrenn, mens norske Anette Sagen har vunnet fem sesonger når kontinentalcupen, som turneringen het før den fikk verdenscupstatus, regnes med.
Verdenscuprennene blir hovedsakelig avholdt i Europa, men med regelmessige konkurranser i Japan og noe sjeldnere i Nord-Amerika. Rennene har blitt avholdt i over 20 forskjellige land, blant annet Østerrike, Bosnia, Canada, Tsjekkia, Finland, Frankrike, Tyskland, Italia, Japan, Kasakhstan, Norge, Polen, Russland, Romania, Slovakia, Slovenia, Sverige, Sveits, Sør-Korea og USA.
== Poengsystem ==
Hver sesong består av 25–30 konkurranser, vanligvis to konkurranser i den samme bakken i løpet av en helg. En konkurranse består av to omganger med en kvalifiseringsomgang i forkant. De 10 beste skihopperne i verdenscupen er direktekvalifisert til den første omgangen, mens resten av hopperne må ut i kvalifisering for de resterende 40 plassene. De 30 beste hopperne i den første omgangen går videre til andre omgang, som holdes i omvendt rekkefølge, så de beste i første omgang hopper sist. Det samlede resultatet i første og andre omgang gir resultatet. De som blir topp-30, blir tildelt verdenscuppoeng, der vinneren får 100 poeng, mens nummer 30 får 1 poeng. I lagkonkurransene får topp-8 poeng.
== Verdenscupen sammenlagt ==
=== Skiflyging, menn ===
Vinneren av skiflyging sammenlagt mottar en pokal, kalt den lille glass-bollen. Det ble ikke utdelt pokal fra sesongene 2001/02 til 2007/08 på grunn av det lave antallet skiflygingsrenn.
== Statistikk ==
=== Menn ===
==== Vinnere av verdenscupen ====
==== Mestvinnende i enkeltrenn ====
Sist oppdatert: 20. desember 2020. Aktive utøvere i uthevet skrift.
===== Nasjoner =====
===== Utøvere =====
==== Pallplasseringer sammenlagt fordelt etter nasjon ====
==== Flest verdenscupseiere i ett år ====
Denne listen inneholder alle som har tatt minst 10 seire i en sesong.
==== Poengrekorder ====
Denne listen inneholder alle utøvere som har opptjent over 1000 verdenscuppoeng i løpet av en sesong.
==== Nasjonscupen ====
=== Kvinner ===
Sist oppdatert: 13. mars 2020
==== Vinnere av verdenscupen ====
==== Mestvinnende i enkeltrenn ====
===== Nasjoner =====
===== Utøvere =====
== Arenaer ==
Totalt har 56 byer arrangert renn for menn, mens totalt 21 byer har arrangert renn for kvinner. De tre arrangørene av Hoppuka (Oberstdorf, Garmisch-Partenkirchen og Bischofshofen, unntatt Innsbruck) er de eneste byene som har arrangert renn i hver eneste sesong siden verdenscupen ble opprettet. Russland/Sovjetunionen var ikke arrangør før prøve-OL i 2012 i Sotsji, mens USA har ikke hatt renn siden 2004, da få av hoppbakkene i USA er i god nok stand.
Tegnforklaring: | Verdenscupen i skihopping 1985/86 var den syvende verdenscupsesongen i skihopping. Sesongen startet 7. | 196,178 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Bilateral_symmetri | 2023-02-04 | Bilateral symmetri | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dyreanatomi', 'Kategori:Symmetri'] | Bilateral symmetri, tosidig symmetri eller monosymmetri er en form for symmetri der en todimensjonal figur speiles om én og kun én linje, eller et tredimensjonalt legeme er speilet om ett og kun ett plan. Resultatet er en figur med to sider som er speilvendte bilder av hverandre.
Begrepet speilsymmetri brukes først og fremst i matematikken. En speilsymmetrisk figur er i prinsippet perfekt symmetrisk. I biologi brukes gjerne begrepet bilateral symmetri. Levende organismer er aldri perfekt symmetriske, og begrepet bilateral symmetri brukes gjerne for å beskrive noe som er omtrent speilsymmetrisk.
| Bilateral symmetri, tosidig symmetri eller monosymmetri er en form for symmetri der en todimensjonal figur speiles om én og kun én linje, eller et tredimensjonalt legeme er speilet om ett og kun ett plan. Resultatet er en figur med to sider som er speilvendte bilder av hverandre.
Begrepet speilsymmetri brukes først og fremst i matematikken. En speilsymmetrisk figur er i prinsippet perfekt symmetrisk. I biologi brukes gjerne begrepet bilateral symmetri. Levende organismer er aldri perfekt symmetriske, og begrepet bilateral symmetri brukes gjerne for å beskrive noe som er omtrent speilsymmetrisk.
== Bilateral symmetri i dyreriket ==
Tosidig symmetri er vanlig blant aktive dyr som beveger seg rundt på jakt etter næring. Alle dyr har en opp-ned akse, men aktive dyr har også en foran-bak akse, der undersiden (buken) er ulik oversiden (ryggen) og framdelen (hodet) er forskjellig fra bakdelen. Høyre og venstre side er derimot speilvendte, men ellers like. Mennesker er et eksempel på en tosidig symmetrisk organisme, selv om symmetrien ikke er perfekt: Hjertet ligger mot venstre, mens leveren ligger på høyre side. Maneter har derimot ikke tosidig symmetri, men er radiærsymmetriske.
== Bilateralt symmetriske blomster ==
Tosidig symmetri er ikke like vanlig hos blomster, men orkideer og de fleste artene i maskeblomstfamilien og fagerblomstfamilien har tosidig symmetriske (zygomorfe) blomster. Hos orkideene er en del blomster utviklet til å likne insekter, slik at de bestøves av hanner som forsøker å pare seg med dem.
== Referanser == | Bilateral symmetri, tosidig symmetri eller monosymmetri er en form for symmetri der en todimensjonal figur speiles om én og kun én linje, eller et tredimensjonalt legeme er speilet om ett og kun ett plan. Resultatet er en figur med to sider som er speilvendte bilder av hverandre. | 196,179 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Ole_Nilsen_(1807%E2%80%931854) | 2023-02-04 | Ole Nilsen (1807–1854) | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med politikerlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 18. juli', 'Kategori:Dødsfall i 1854', 'Kategori:Fødsler 15. oktober', 'Kategori:Fødsler i 1807', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Stortingsrepresentanter 1851–1853', 'Kategori:Stortingsrepresentanter for Drammen'] | Ole Nilsen (født 15. oktober 1807, død 18. juli 1854) var en norsk malermester og stortingsrepresentant fra Drammen by 1851 til 1853. Drammen hadde tre representanter på Stortinget fra 1851 til 1853, av de 106 menn som var representanter på Stortinget da.
Han var gift med Maren Tollefsdatter, som han fikk tilsammen sju sønner og én datter med. Nilsen var født på gården Echen i Sigdal prestegjeld. Han vokste opp i Skoger og flyttet senere til Drammen. Ole Nilsen var maler og arbeidet seg opp til malermester.
Ole Nilsen døde under koleraepidemien 18. juli 1854, 47 år gammel.
| Ole Nilsen (født 15. oktober 1807, død 18. juli 1854) var en norsk malermester og stortingsrepresentant fra Drammen by 1851 til 1853. Drammen hadde tre representanter på Stortinget fra 1851 til 1853, av de 106 menn som var representanter på Stortinget da.
Han var gift med Maren Tollefsdatter, som han fikk tilsammen sju sønner og én datter med. Nilsen var født på gården Echen i Sigdal prestegjeld. Han vokste opp i Skoger og flyttet senere til Drammen. Ole Nilsen var maler og arbeidet seg opp til malermester.
Ole Nilsen døde under koleraepidemien 18. juli 1854, 47 år gammel.
== Referanser ==
== Kilder ==
Lindstøl, Tallak (1857-1925) (1914). Stortinget og statsraadet: samt tillæg. Kristiania: Steen'ske bogtrykkeri. s. 639.
== Eksterne lenker ==
(no) Ole Nilsen hos Norsk senter for forskningsdata
https://digitaltmuseum.org/011025137060/bilete-i-rame/media?slide=0 | Ole Nilsen (født 15. oktober 1807, død 18. | 196,180 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Lethu | 2023-02-04 | Lethu | ['Kategori:Artikler hvor barn hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor far hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor mor hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Langobardiske konger', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Lethu (Leti) var konge over langobardene i første halvdel av det femte århundre. Han etterfulgte kong Lamissio og regnes som grunnlegger av det letingiske dynasti hos langobardene.
Langobardene var et germansk folkeslag som var på vandring sørover og østover i Europa tidlig i folkevandringstiden. De nevnes allerede hos den romerske historikeren Tacitus i hans bok Germania fra 98 e. Kr. og de ble av ham betegnet som dyktige krigere.Kong Lamissio hadde slått hunerne i et slag ved den romerske provinsen Noricum og hadde etablert et langobardisk samfunn i dette området ved dagens Østerrike. Hovedkilden til langobardenes historie, Historia Langobardum av Paulus Diaconus (fra ca 790), er svært sparsom på opplysninger om Lethu. Han skal ha regjert i førti år som langobardenes tredje konge uten store stridigheter. Etter hans død ble kongemakten overlatt til hans sønn Hildeoc og han har med dette sannsynligvis innført arverett til kronen.
| Lethu (Leti) var konge over langobardene i første halvdel av det femte århundre. Han etterfulgte kong Lamissio og regnes som grunnlegger av det letingiske dynasti hos langobardene.
Langobardene var et germansk folkeslag som var på vandring sørover og østover i Europa tidlig i folkevandringstiden. De nevnes allerede hos den romerske historikeren Tacitus i hans bok Germania fra 98 e. Kr. og de ble av ham betegnet som dyktige krigere.Kong Lamissio hadde slått hunerne i et slag ved den romerske provinsen Noricum og hadde etablert et langobardisk samfunn i dette området ved dagens Østerrike. Hovedkilden til langobardenes historie, Historia Langobardum av Paulus Diaconus (fra ca 790), er svært sparsom på opplysninger om Lethu. Han skal ha regjert i førti år som langobardenes tredje konge uten store stridigheter. Etter hans død ble kongemakten overlatt til hans sønn Hildeoc og han har med dette sannsynligvis innført arverett til kronen.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Origo Gentis Langobardum, engelsk og latinsk tekst
Paulus Diaconus, Historia Langobardum, engelsk tekst | thumb|Origo Gentis Langobardum | 196,181 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Jihadisme | 2023-02-04 | Jihadisme | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Islamisme', 'Kategori:Nyord fra 2000-årene', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker'] | Jihadisme brukes om ekstreme retninger innen islamisme (politisk islam) som går inn for jihad i betydningen «hellig krig», og som ønsker en totalitær stat basert på en streng og bokstavelig tolkning av islam. Jihadisme forbindes ofte med vold og terror. Historisk har jihadisme vært tilknyttet sunni-retningen innen islam, og særlig den salafistiske varianten. Den sterkeste jihadisme-grupperingen pr. desember 2014 er antagelig Den islamske staten (IS eller ISIS). Den er ikke anerkjent som stat, men kontrollerer betydelige deler av Syria og Irak og hadde (pr. september 2014) 20 000-31 500 krigere i disse landene ifølge CIA. IS ønsker å gjenopprette kalifatet i form av et islamistisk imperium som skal herske over alle land som er eller har vært islamske. Andre jihadisme-terrorgrupper er bl.a. Boko Haram i Nigeria og Al-Shabaab i flere afrikanske land.
De siste tiår har jihadisme også dukket opp innen sjia-islam, inspirert av islamismen til ayatollah Khomeiny og hans etterfølgere i Iran, og borgerkrigen i Syria.
Jihadisme tilsvarer iallfall delvis det som også kalles islamofascisme eller «radikal islamisme».
| Jihadisme brukes om ekstreme retninger innen islamisme (politisk islam) som går inn for jihad i betydningen «hellig krig», og som ønsker en totalitær stat basert på en streng og bokstavelig tolkning av islam. Jihadisme forbindes ofte med vold og terror. Historisk har jihadisme vært tilknyttet sunni-retningen innen islam, og særlig den salafistiske varianten. Den sterkeste jihadisme-grupperingen pr. desember 2014 er antagelig Den islamske staten (IS eller ISIS). Den er ikke anerkjent som stat, men kontrollerer betydelige deler av Syria og Irak og hadde (pr. september 2014) 20 000-31 500 krigere i disse landene ifølge CIA. IS ønsker å gjenopprette kalifatet i form av et islamistisk imperium som skal herske over alle land som er eller har vært islamske. Andre jihadisme-terrorgrupper er bl.a. Boko Haram i Nigeria og Al-Shabaab i flere afrikanske land.
De siste tiår har jihadisme også dukket opp innen sjia-islam, inspirert av islamismen til ayatollah Khomeiny og hans etterfølgere i Iran, og borgerkrigen i Syria.
Jihadisme tilsvarer iallfall delvis det som også kalles islamofascisme eller «radikal islamisme».
== Litteratur ==
Lars Akerhaug Norsk jihad : muslimske ekstremister blant oss Kagge 2014 ISBN 978-82-489-1445-7
Bjørn Olav Utvik Islamismen Akademika, 2. utg 2013 ISBN 978-82-3210-301-0, h.
Mehdi Mozaffari Hva er islamisme? Et begreps historie og definisjon i Sørensen, Hagtvet og Steine (red.) Ideologi og terror: totalitære ideer og regimer Dreyer 2011 ISBN 978-82-8265-024-3
Øystein Sørensen Drømmen om det fullkomne samfunn : fire totalitære ideologier - én totalitær mentalitet? Aschehoug 2011 ISBN 978-82-03-29322-1
Sørensen, Hagtvet, Brandal (red.) Islamisme - Ideologi og trussel, Dreyer 2016 ISBN 978-82-82-65170-7
== Referanser == | Jihadisme brukes om ekstreme retninger innen islamisme (politisk islam) som går inn for jihad i betydningen «hellig krig», og som ønsker en totalitær stathttp://www.middle-east-studies. | 196,182 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Verdenscupen_i_skihopping | 2023-02-04 | Verdenscupen i skihopping | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Gode lister og portaler', 'Kategori:Repeterende arrangementer etablert i 1979', 'Kategori:Sider med duplikatargumenter i malkall', 'Kategori:Verdenscupen i skihopping'] | Verdenscupen i skihopping arrangeres årlig av det internasjonale skiforbundet (FIS), og er en sesonglang sammenlagtturnering i skihopping i vinterhalvåret for menn og kvinner. Verdenscupen ble første gang arrangert i sesongen 1979/80 for menn og i 2011/12 for kvinner.
Finske Matti Nykänen (1963–2019), (aktiv 1981–91) og polske Adam Małysz (aktiv 1995–2011) har flest sammenlagtseire i verdenscupen; fire sesonger hver. Østerrikeren Gregor Schlierenzauer (aktiv 2006–) har vunnet flest enkeltrenn. Blant kvinnene har japanske Sara Takanashi fire sammenlagtseire og har vunnet flest enkeltrenn, mens norske Anette Sagen har vunnet fem sesonger når kontinentalcupen, som turneringen het før den fikk verdenscupstatus, regnes med.
Verdenscuprennene blir hovedsakelig avholdt i Europa, men med regelmessige konkurranser i Japan og noe sjeldnere i Nord-Amerika. Rennene har blitt avholdt i over 20 forskjellige land, blant annet Østerrike, Bosnia, Canada, Tsjekkia, Finland, Frankrike, Tyskland, Italia, Japan, Kasakhstan, Norge, Polen, Russland, Romania, Slovakia, Slovenia, Sverige, Sveits, Sør-Korea og USA.
| Verdenscupen i skihopping arrangeres årlig av det internasjonale skiforbundet (FIS), og er en sesonglang sammenlagtturnering i skihopping i vinterhalvåret for menn og kvinner. Verdenscupen ble første gang arrangert i sesongen 1979/80 for menn og i 2011/12 for kvinner.
Finske Matti Nykänen (1963–2019), (aktiv 1981–91) og polske Adam Małysz (aktiv 1995–2011) har flest sammenlagtseire i verdenscupen; fire sesonger hver. Østerrikeren Gregor Schlierenzauer (aktiv 2006–) har vunnet flest enkeltrenn. Blant kvinnene har japanske Sara Takanashi fire sammenlagtseire og har vunnet flest enkeltrenn, mens norske Anette Sagen har vunnet fem sesonger når kontinentalcupen, som turneringen het før den fikk verdenscupstatus, regnes med.
Verdenscuprennene blir hovedsakelig avholdt i Europa, men med regelmessige konkurranser i Japan og noe sjeldnere i Nord-Amerika. Rennene har blitt avholdt i over 20 forskjellige land, blant annet Østerrike, Bosnia, Canada, Tsjekkia, Finland, Frankrike, Tyskland, Italia, Japan, Kasakhstan, Norge, Polen, Russland, Romania, Slovakia, Slovenia, Sverige, Sveits, Sør-Korea og USA.
== Poengsystem ==
Hver sesong består av 25–30 konkurranser, vanligvis to konkurranser i den samme bakken i løpet av en helg. En konkurranse består av to omganger med en kvalifiseringsomgang i forkant. De 10 beste skihopperne i verdenscupen er direktekvalifisert til den første omgangen, mens resten av hopperne må ut i kvalifisering for de resterende 40 plassene. De 30 beste hopperne i den første omgangen går videre til andre omgang, som holdes i omvendt rekkefølge, så de beste i første omgang hopper sist. Det samlede resultatet i første og andre omgang gir resultatet. De som blir topp-30, blir tildelt verdenscuppoeng, der vinneren får 100 poeng, mens nummer 30 får 1 poeng. I lagkonkurransene får topp-8 poeng.
== Verdenscupen sammenlagt ==
=== Skiflyging, menn ===
Vinneren av skiflyging sammenlagt mottar en pokal, kalt den lille glass-bollen. Det ble ikke utdelt pokal fra sesongene 2001/02 til 2007/08 på grunn av det lave antallet skiflygingsrenn.
== Statistikk ==
=== Menn ===
==== Vinnere av verdenscupen ====
==== Mestvinnende i enkeltrenn ====
Sist oppdatert: 20. desember 2020. Aktive utøvere i uthevet skrift.
===== Nasjoner =====
===== Utøvere =====
==== Pallplasseringer sammenlagt fordelt etter nasjon ====
==== Flest verdenscupseiere i ett år ====
Denne listen inneholder alle som har tatt minst 10 seire i en sesong.
==== Poengrekorder ====
Denne listen inneholder alle utøvere som har opptjent over 1000 verdenscuppoeng i løpet av en sesong.
==== Nasjonscupen ====
=== Kvinner ===
Sist oppdatert: 13. mars 2020
==== Vinnere av verdenscupen ====
==== Mestvinnende i enkeltrenn ====
===== Nasjoner =====
===== Utøvere =====
== Arenaer ==
Totalt har 56 byer arrangert renn for menn, mens totalt 21 byer har arrangert renn for kvinner. De tre arrangørene av Hoppuka (Oberstdorf, Garmisch-Partenkirchen og Bischofshofen, unntatt Innsbruck) er de eneste byene som har arrangert renn i hver eneste sesong siden verdenscupen ble opprettet. Russland/Sovjetunionen var ikke arrangør før prøve-OL i 2012 i Sotsji, mens USA har ikke hatt renn siden 2004, da få av hoppbakkene i USA er i god nok stand.
Tegnforklaring: | Verdenscupen i skihopping 1986/87 var den åttende verdenscupsesongen i skihopping. Sesongen startet 6. | 196,183 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Qataban | 2023-02-04 | Qataban | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Jemen', 'Kategori:Oldtidsriker'] | Qataban, eller Kataban, var et kongerike sør på Den arabiske halvøy fra ni- eller tihundretallet f.Kr. til omkring 300-tallet e.Kr. da det forsvant som selvstendig stat.
Riket lå i området rundt Wadi Bayhan som ligger vest for Hadramaut og sør for Marib i nåværende Jemen. Hovedstaden var Timna, ved Krydderveien som strakk seg fra Sør-Arabia nordover til Middelhavet. Wadi Bayhan var en av fire wadier som på den tiden dannet sentrum for større politiske enheter, nemlig Saba (riket i Marib), Qataban, Hadramaut og Main (det mineiske rike).
| Qataban, eller Kataban, var et kongerike sør på Den arabiske halvøy fra ni- eller tihundretallet f.Kr. til omkring 300-tallet e.Kr. da det forsvant som selvstendig stat.
Riket lå i området rundt Wadi Bayhan som ligger vest for Hadramaut og sør for Marib i nåværende Jemen. Hovedstaden var Timna, ved Krydderveien som strakk seg fra Sør-Arabia nordover til Middelhavet. Wadi Bayhan var en av fire wadier som på den tiden dannet sentrum for større politiske enheter, nemlig Saba (riket i Marib), Qataban, Hadramaut og Main (det mineiske rike).
== Litteratur ==
De fornsydarabiska inskrifterna i Historiska museet i Stockholm av Jan Retsö, Fornvännen 88:3, 161-171 | Qataban, eller Kataban, var et kongerike sør på Den arabiske halvøy fra ni- eller tihundretallet f.Kr. | 196,184 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Greenwich_Foot_Tunnel | 2023-02-04 | Greenwich Foot Tunnel | ['Kategori:0°V', 'Kategori:51°N', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Byggverk i London', 'Kategori:Greenwich', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Themsen', 'Kategori:Tower Hamlets', 'Kategori:Transport i London'] | Greenwich Foot Tunnel er en gangtunnel under Themsen mellom Cutty Sark Gardens på Greenwich i sør og Island Gardens på Isle of Dogs i nord i det østlige London. Tunnelen åpnet i 1902, og ble bygget for å lette adkomsten for arbeidere bosatt på sørsiden til arbeidsplassene på Isle of Dogs. Royal Borough of Greenwich har ansvaret for driften av tunnelen, på vegne av London Borough of Tower Hamlets. Nærmeste Docklands Light Railway-stasjon er Island Gardens i nord og Cutty Sark i sør. Tunnelen er åpen hele døgnet. Den brukes av om lag 1 200 000 mennesker hvert år, hvorav syklister utgjør halvparten.
| Greenwich Foot Tunnel er en gangtunnel under Themsen mellom Cutty Sark Gardens på Greenwich i sør og Island Gardens på Isle of Dogs i nord i det østlige London. Tunnelen åpnet i 1902, og ble bygget for å lette adkomsten for arbeidere bosatt på sørsiden til arbeidsplassene på Isle of Dogs. Royal Borough of Greenwich har ansvaret for driften av tunnelen, på vegne av London Borough of Tower Hamlets. Nærmeste Docklands Light Railway-stasjon er Island Gardens i nord og Cutty Sark i sør. Tunnelen er åpen hele døgnet. Den brukes av om lag 1 200 000 mennesker hvert år, hvorav syklister utgjør halvparten.
== Historie ==
I 1896 begynte London City Council (LCC) å vurdere spørsmålet om flere elvekryssinger i Øst-London. Arbeiderklassepolitikeren Will Crooks, leder av brokomiteen i LCC, var sentral i prosessen. Han argumenterte for en gangtunnel under Themsen slik at dokkarbeiderne som bodde på sørsiden enkelt kunne komme seg til arbeid på nordsiden. Et av forslagene som ble diskutert var en gangtunnel mellom Greenwich og Isle of Dogs som skulle erstatte en privateid ferjetjeneste. Den eksisterende ferjetjenesten var svært upålitelig, og en tunnel ble vurdert å være til stor nytte for befolkningen på begge sider av Themsen. I juni 1896 godkjente LCC planene til Alexander Binnie (deres egen ingeniør) om en støpejernstunnel mellom Island Gardens og Greenwich. Parlamentet ga grønt lyst, og i februar 1899 ble et anbud på bygging fra J. Cochrane & Son på 109 500 pund akseptert. Arbeidene startet samme år, på nordsiden av Themsen. Innledningsvis gikk arbeidet sakte på grunn av forsinkete maskiner og materialer. Men fra mai 1900 gikk arbeidet raskt, hovedsakelig på grunn av de gunstige grunnforholdene (leire og sand) og på grunn av tidligere erfaring med tunnelarbeid. Tunnelen ble åpnet 4. august 1902. Planer om en formell åpningsseremoni ble forlatt, siden arbeidene med lys og heis ikke var fullført. Den totale kostnaden for å bygge tunnelen var 179 705 pund, inkludert 58 000 pund til kjøp av grunn og kompensasjon til ferjeselskapet. Heiser ble installert i 1904. I februar 1905 ble tunnelen brukt av 9 000 personer ukentlig.
== Tunnelen ==
Tunnelen er 371 meter lang, og er bygget av ringer laget av støpejern. Boltene som holder ringene sammen ble brukt sammen med skiver (pakninger) av bly for å sikre en helt tett skjøt. Et 30 cm lag med sement ble så lagt innenfor støpejernsringene. På sementen ble det lagt 200 000 hvite, glaserte fliser. Gulvet er belagt med steinheller. Under gulvet finnes det plass til rør. Den ytre diameteren er 3,9 meter. Under et bombeangrep i september 1940 ble en del av støpejernringene i nordenden skadet, og disse ble reparert med et nytt sett av støpejernringer. Det reparerte området har en noe mindre innvendig diameter enn resten av tunnelen. I hver ende av tunnelen er det et rundt hus med kuppeltak som fungerer som inngangsparti. Begge inngangspartiene er fredet. De opprinnelige heisene ble skiftet ut i 1994. Disse ble i sin tur skiftet ut med nåværende heiser i 2010.
== Nyere oppussingsarbeider ==
I 2009 ble det igangsatt oppussingsarbeider. Prosjektet var et samarbeid mellom Departement of Transport og daværende London Borough of Greenwich. I april 2011 var arbeidene langt fra ferdige, slik de skulle ha vært. På grunn av gjenåpningen av Cutty Sark og sommer-OL i London fortsatte arbeidene. Greater London Authority overtok ansvaret for oppussingsarbeidene. Forsinkelsene ble møtt med kritikk fra London Assembly.Høsten 2011 beklaget bydelsmyndighetene i Royal Borough of Greenwich at arbeidet med å pusse opp tunnelen var blitt forsinket. Arbeidet var opprinnelig planlagt å være ferdig våren samme år. Etter å ha vært stengt i to år ble tunnelen gjenåpnet i april 2012. Kort tid etter innrømmet Royal Borough of Greenwich at arbeidene fremdeles ikke var ferdig. I august 2012 ble tunnelen midlertidig stengt på grunn av en uvanlig lukt. I oktober 2013 meldte ansvarlig bydel at det var valgt en ny entreprenør for oppussingsarbeidene, og at arbeidene nå gikk inn i sin avsluttende fase. Ingen avsluttende dato ble oppgitt, kun at arbeidene skulle fullføres så snart som mulig.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Greenwich Foot Tunnel, Greenwich Guide
Friends of Greenwich & Woolwich Foot Tunnels
Greenwich Foot Tunnel, Inside Guide to London
Greenwich Foot Tunnel, Urban75 | Greenwich Foot Tunnel er en gangtunnel under Themsen mellom Cutty Sark Gardens på Greenwich i sør og Island Gardens på Isle of Dogs i nord i det østlige London. Tunnelen åpnet i 1902, og ble bygget for å lette adkomsten for arbeidere bosatt på sørsiden til arbeidsplassene på Isle of Dogs. | 196,185 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Feltarbeid | 2023-02-04 | Feltarbeid | ['Kategori:Antropologi', 'Kategori:Antropologistubber', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder', 'Kategori:Empiri', 'Kategori:Forskning', 'Kategori:Snevre artikler', 'Kategori:Stubber 2018-06', 'Kategori:Veldig små stubber'] | Et feltarbeid er et arbeid som går ut på innsamling av datamateriale ute i et bestemt forskningsfelt. Feltarbeid er sentralt innenfor flere fagdisipliner, som for eksempel sosialantropologi, biologi og geografi. | Et feltarbeid er et arbeid som går ut på innsamling av datamateriale ute i et bestemt forskningsfelt. Feltarbeid er sentralt innenfor flere fagdisipliner, som for eksempel sosialantropologi, biologi og geografi. | Et feltarbeid er et arbeid som går ut på innsamling av datamateriale ute i et bestemt forskningsfelt. Feltarbeid er sentralt innenfor flere fagdisipliner, som for eksempel sosialantropologi, biologi og geografi. | 196,186 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Ladeveien_(Oslo) | 2023-02-04 | Ladeveien (Oslo) | ['Kategori:10,6°Ø', 'Kategori:59,9°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Veier i Oslo', 'Kategori:Veier på Skøyen (delområde)'] | Ladeveien (7-11, 2-20B) er en vei på Hoff i bydel Ullern i Oslo. Den går fra Damliveien i vest til litt forbi Soelvolds vei i øst. Derfra er det gangveiforbindelse videre østover til området rundt Nedre Silkestrå.
Veien fikk navn i 1926 etter Hoffsladen, en låve på Hoff gård.
| Ladeveien (7-11, 2-20B) er en vei på Hoff i bydel Ullern i Oslo. Den går fra Damliveien i vest til litt forbi Soelvolds vei i øst. Derfra er det gangveiforbindelse videre østover til området rundt Nedre Silkestrå.
Veien fikk navn i 1926 etter Hoffsladen, en låve på Hoff gård.
== Kilder ==
Knut Are Tvedt, red. (2010). «Ladeveien vei». Oslo byleksikon (5. utg.). Oslo: Kunnskapsforlaget. s. 324. ISBN 978-82-573-1760-7.
== Eksterne lenker ==
«Oslo kommune – Bydelsoversikt (L)». Oslo kommune. Arkivert fra originalen 29. juli 2014. Besøkt 22. august 2015. | Ladeveien (7-11, 2-20B) er en vei på Hoff i bydel Ullern i Oslo. Den går fra Damliveien i vest til litt forbi Soelvolds vei i øst. | 196,187 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Verdenscupen_i_skihopping | 2023-02-04 | Verdenscupen i skihopping | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Gode lister og portaler', 'Kategori:Repeterende arrangementer etablert i 1979', 'Kategori:Sider med duplikatargumenter i malkall', 'Kategori:Verdenscupen i skihopping'] | Verdenscupen i skihopping arrangeres årlig av det internasjonale skiforbundet (FIS), og er en sesonglang sammenlagtturnering i skihopping i vinterhalvåret for menn og kvinner. Verdenscupen ble første gang arrangert i sesongen 1979/80 for menn og i 2011/12 for kvinner.
Finske Matti Nykänen (1963–2019), (aktiv 1981–91) og polske Adam Małysz (aktiv 1995–2011) har flest sammenlagtseire i verdenscupen; fire sesonger hver. Østerrikeren Gregor Schlierenzauer (aktiv 2006–) har vunnet flest enkeltrenn. Blant kvinnene har japanske Sara Takanashi fire sammenlagtseire og har vunnet flest enkeltrenn, mens norske Anette Sagen har vunnet fem sesonger når kontinentalcupen, som turneringen het før den fikk verdenscupstatus, regnes med.
Verdenscuprennene blir hovedsakelig avholdt i Europa, men med regelmessige konkurranser i Japan og noe sjeldnere i Nord-Amerika. Rennene har blitt avholdt i over 20 forskjellige land, blant annet Østerrike, Bosnia, Canada, Tsjekkia, Finland, Frankrike, Tyskland, Italia, Japan, Kasakhstan, Norge, Polen, Russland, Romania, Slovakia, Slovenia, Sverige, Sveits, Sør-Korea og USA.
| Verdenscupen i skihopping arrangeres årlig av det internasjonale skiforbundet (FIS), og er en sesonglang sammenlagtturnering i skihopping i vinterhalvåret for menn og kvinner. Verdenscupen ble første gang arrangert i sesongen 1979/80 for menn og i 2011/12 for kvinner.
Finske Matti Nykänen (1963–2019), (aktiv 1981–91) og polske Adam Małysz (aktiv 1995–2011) har flest sammenlagtseire i verdenscupen; fire sesonger hver. Østerrikeren Gregor Schlierenzauer (aktiv 2006–) har vunnet flest enkeltrenn. Blant kvinnene har japanske Sara Takanashi fire sammenlagtseire og har vunnet flest enkeltrenn, mens norske Anette Sagen har vunnet fem sesonger når kontinentalcupen, som turneringen het før den fikk verdenscupstatus, regnes med.
Verdenscuprennene blir hovedsakelig avholdt i Europa, men med regelmessige konkurranser i Japan og noe sjeldnere i Nord-Amerika. Rennene har blitt avholdt i over 20 forskjellige land, blant annet Østerrike, Bosnia, Canada, Tsjekkia, Finland, Frankrike, Tyskland, Italia, Japan, Kasakhstan, Norge, Polen, Russland, Romania, Slovakia, Slovenia, Sverige, Sveits, Sør-Korea og USA.
== Poengsystem ==
Hver sesong består av 25–30 konkurranser, vanligvis to konkurranser i den samme bakken i løpet av en helg. En konkurranse består av to omganger med en kvalifiseringsomgang i forkant. De 10 beste skihopperne i verdenscupen er direktekvalifisert til den første omgangen, mens resten av hopperne må ut i kvalifisering for de resterende 40 plassene. De 30 beste hopperne i den første omgangen går videre til andre omgang, som holdes i omvendt rekkefølge, så de beste i første omgang hopper sist. Det samlede resultatet i første og andre omgang gir resultatet. De som blir topp-30, blir tildelt verdenscuppoeng, der vinneren får 100 poeng, mens nummer 30 får 1 poeng. I lagkonkurransene får topp-8 poeng.
== Verdenscupen sammenlagt ==
=== Skiflyging, menn ===
Vinneren av skiflyging sammenlagt mottar en pokal, kalt den lille glass-bollen. Det ble ikke utdelt pokal fra sesongene 2001/02 til 2007/08 på grunn av det lave antallet skiflygingsrenn.
== Statistikk ==
=== Menn ===
==== Vinnere av verdenscupen ====
==== Mestvinnende i enkeltrenn ====
Sist oppdatert: 20. desember 2020. Aktive utøvere i uthevet skrift.
===== Nasjoner =====
===== Utøvere =====
==== Pallplasseringer sammenlagt fordelt etter nasjon ====
==== Flest verdenscupseiere i ett år ====
Denne listen inneholder alle som har tatt minst 10 seire i en sesong.
==== Poengrekorder ====
Denne listen inneholder alle utøvere som har opptjent over 1000 verdenscuppoeng i løpet av en sesong.
==== Nasjonscupen ====
=== Kvinner ===
Sist oppdatert: 13. mars 2020
==== Vinnere av verdenscupen ====
==== Mestvinnende i enkeltrenn ====
===== Nasjoner =====
===== Utøvere =====
== Arenaer ==
Totalt har 56 byer arrangert renn for menn, mens totalt 21 byer har arrangert renn for kvinner. De tre arrangørene av Hoppuka (Oberstdorf, Garmisch-Partenkirchen og Bischofshofen, unntatt Innsbruck) er de eneste byene som har arrangert renn i hver eneste sesong siden verdenscupen ble opprettet. Russland/Sovjetunionen var ikke arrangør før prøve-OL i 2012 i Sotsji, mens USA har ikke hatt renn siden 2004, da få av hoppbakkene i USA er i god nok stand.
Tegnforklaring: | Verdenscupen i skihopping 1987/88 var den niende verdenscupsesongen i skihopping. Sesongen startet 5. | 196,188 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Alt_var_mye_bedre_under_krigen | 2023-02-04 | Alt var mye bedre under krigen | ['Kategori:Musikkstubber', 'Kategori:Ole Paus-sanger', 'Kategori:Sanger fra 1982', 'Kategori:Sanger fremført på Hver gang vi møtes', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2022-08'] | «Alt var mye bedre under krigen» er en sang med tekst og melodi av Ole Paus fra albumet Noen der oppe utgitt i 1982, i samarbeide med Jonas Fjeld.Teksten, som forega å være en gammelnazists hyllest til fordums tider, ble i samtiden oppfattet ironisk.
| «Alt var mye bedre under krigen» er en sang med tekst og melodi av Ole Paus fra albumet Noen der oppe utgitt i 1982, i samarbeide med Jonas Fjeld.Teksten, som forega å være en gammelnazists hyllest til fordums tider, ble i samtiden oppfattet ironisk.
== Referanser == | «Alt var mye bedre under krigen» er en sang med tekst og melodi av Ole Paus fra albumet Noen der oppe utgitt i 1982, i samarbeide med Jonas Fjeld. | 196,189 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Ljubljanica | 2023-02-04 | Ljubljanica | ['Kategori:14°Ø', 'Kategori:45°N', 'Kategori:46°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Elver i Slovenia', 'Kategori:Savas vassdragsområde'] | Ljubljanica er en 41 kilometer lang elv i Slovenia og sideelv til Sava fra høyre. Elven har flere tilførselselver fra karstfjellene i området rundt byen Vrhnika, i kommunen med samme navn. Elven renner gjennom Vrhnika, Ljubljana marskland og deretter inn i byen Ljubljana, Slovenias hovedstad. Den munner ut i Podgrad, en bydel i Ljubljana, beliggende ca. 10 kilometer øst for byens sentrum.
| Ljubljanica er en 41 kilometer lang elv i Slovenia og sideelv til Sava fra høyre. Elven har flere tilførselselver fra karstfjellene i området rundt byen Vrhnika, i kommunen med samme navn. Elven renner gjennom Vrhnika, Ljubljana marskland og deretter inn i byen Ljubljana, Slovenias hovedstad. Den munner ut i Podgrad, en bydel i Ljubljana, beliggende ca. 10 kilometer øst for byens sentrum.
== Bilder ==
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Ljubljanica – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | | fjerneste_kilde = | 196,190 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Tropical_house | 2023-02-04 | Tropical house | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder', 'Kategori:Musikksjangre', 'Kategori:Opprydning-statistikk', 'Kategori:Opprydning 2020-12'] | Tropical house, ofte forkortet til «trop house», er en musikksjanger som lanseres av en rekke artister som blant annet norske Kygo, nederlandske Bakermat, australske Thomas Jack, franske Klingande og amerikanske Thero.
Med kanskje den største tilhengerskaren i Europa, har sjangeren tropical house så langt produsert topp fem singler i Nederland, Frankrike, Tyskland, Belgia, Frankrike og Sveits.
Tropical house er en undersjanger av deep house. Derfor er tropical house preget av «en sommerlig stemning og tropisk følelse» og bruk av «sexy sax» - eller live saksofon - som tidligere ble popularisert av det sørafrikanske bandet Goldfish.
| Tropical house, ofte forkortet til «trop house», er en musikksjanger som lanseres av en rekke artister som blant annet norske Kygo, nederlandske Bakermat, australske Thomas Jack, franske Klingande og amerikanske Thero.
Med kanskje den største tilhengerskaren i Europa, har sjangeren tropical house så langt produsert topp fem singler i Nederland, Frankrike, Tyskland, Belgia, Frankrike og Sveits.
Tropical house er en undersjanger av deep house. Derfor er tropical house preget av «en sommerlig stemning og tropisk følelse» og bruk av «sexy sax» - eller live saksofon - som tidligere ble popularisert av det sørafrikanske bandet Goldfish.
== Eksterne lenker ==
https://web.archive.org/web/20141205042330/http://thissongissick.com/blog/2014/world-premiere-thomas-jack-tropical-house-vol-3-bakermat/#sthash.mlpcve0p.dpbs
http://8tracks.com/explore/tropical_house | Tropical house, ofte forkortet til «trop house», er en musikksjanger som lanseres av en rekke artister som blant annet norske Kygo, nederlandske Bakermat, australske Thomas Jack, franske Klingande og amerikanske Thero. | 196,191 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Stj%C3%B8rdal_Atletklubb | 2023-02-04 | Stjørdal Atletklubb | ['Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Idrettslag etablert i 2012', 'Kategori:Idrettslag i Trøndelag', 'Kategori:Sport i Stjørdal', 'Kategori:Taekwondo i Norge'] | Stjørdal Atletklubb er et idrettslag i Stjørdal kommune i Trøndelag fylke med spesialisering i den koreanske kampsporten Taekwondo og fra 2017 også med egne seksjoner for Makotokai-karate og Tai Chi.Stjørdal Atletklubb ble stiftet 21. mars 2012 som et idrettslag med spesialisering både i Taekwondo og Styrkeløft. Klubben er tilsluttet Norges Kampsportforbund, Norges Idrettsforbund og tilhører World Taekwondo (WT) og World Karate Federation (WKF)
I 2017 utvidet Stjørdal Atletklubb den idrettslige virksomheten ved å starte opp egne grupper for Karate og Tai Chi (Makotokai).
Klubben har i 2017 ca. 110 aktive medlemmer og hadde faste treningslokaler i Stjørdal Samfunnshus frem til våren 2020
Stjørdal Atletklubb tok over Stjørdals-blink fotball sine gamle lokaler ved Sandskogan Stadion og Stokkan Ungdomsskole sommeren 2020 .Stjørdal Atletklubb har blitt tildelt flere store arrangementer blant annet Midt-Norske mesterskap, Norgescup, Norgesmesterskap og i 2015 Nordisk mesterskap.
| Stjørdal Atletklubb er et idrettslag i Stjørdal kommune i Trøndelag fylke med spesialisering i den koreanske kampsporten Taekwondo og fra 2017 også med egne seksjoner for Makotokai-karate og Tai Chi.Stjørdal Atletklubb ble stiftet 21. mars 2012 som et idrettslag med spesialisering både i Taekwondo og Styrkeløft. Klubben er tilsluttet Norges Kampsportforbund, Norges Idrettsforbund og tilhører World Taekwondo (WT) og World Karate Federation (WKF)
I 2017 utvidet Stjørdal Atletklubb den idrettslige virksomheten ved å starte opp egne grupper for Karate og Tai Chi (Makotokai).
Klubben har i 2017 ca. 110 aktive medlemmer og hadde faste treningslokaler i Stjørdal Samfunnshus frem til våren 2020
Stjørdal Atletklubb tok over Stjørdals-blink fotball sine gamle lokaler ved Sandskogan Stadion og Stokkan Ungdomsskole sommeren 2020 .Stjørdal Atletklubb har blitt tildelt flere store arrangementer blant annet Midt-Norske mesterskap, Norgescup, Norgesmesterskap og i 2015 Nordisk mesterskap.
== Meritter ==
2013
Flere gull, sølv og bronse i Midt-Norske mesterskap2014
Flere gull, sølv og bronse i Midt-Norske mesterskap
1 bronse i Wonderful Copenhagen Taekwondo Tournament
3 gull i Norgescup
2 Sølvmedaljer i Norgesmesterskapet2015
1 bronsemedalje i Nordisk Mesterskap
1 gullmedalje i Norgescup
1 sølvmedalje i Norgescup
1 gullmedalje Norgesmesterskap
2 sølvmedaljer Norgesmesterskap
2 sammenlagte gullmedaljer Norgescup2016
3 gullmedaljer Norgescup
4 sølvmedaljer Norgescup
3 bronsemedaljer Norgescup2017
1 bronse Wonderful Copenhagen Taekwondo Tournament
3 sølvmedaljer Norgescup
3 bronsemedalje Norgescup
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Klubbens hjemmeside Arkivert 19. mai 2019 hos Wayback Machine. | Stjørdal Atletklubb er et idrettslag i Stjørdal kommune i Trøndelag fylke med spesialisering i den koreanske kampsporten Taekwondo og fra 2017 også med egne seksjoner for Makotokai-karate og Tai Chi. | 196,192 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Tear_Me_Apart | 2023-02-04 | Tear Me Apart | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sanger fra 1977', 'Kategori:Singler fra 1977', 'Kategori:Suzi Quatro-sanger', 'Kategori:Suzi Quatro-singler'] | Tear Me Apart er en sang skrevet av Mike Chapman og Nicky Chinn som ble spilt inn og gitt ut på singel med Suzi Quatro i 1976. Singelen kom på 25.-plass i Australia og 27.-plass i Storbritannia. Sangen ble også gitt ut på albumet Aggro-Phobia i 1977. Senere samme år ble sangen spilt inn live i Japan og gitt ut på albumet Live And Kickin'. Hun spilte den inn igjen i studio i 1996 og ga den ut på albumet What Goes Around - Greatest & Latest. | Tear Me Apart er en sang skrevet av Mike Chapman og Nicky Chinn som ble spilt inn og gitt ut på singel med Suzi Quatro i 1976. Singelen kom på 25.-plass i Australia og 27.-plass i Storbritannia. Sangen ble også gitt ut på albumet Aggro-Phobia i 1977. Senere samme år ble sangen spilt inn live i Japan og gitt ut på albumet Live And Kickin'. Hun spilte den inn igjen i studio i 1996 og ga den ut på albumet What Goes Around - Greatest & Latest. | Tear Me Apart er en sang skrevet av Mike Chapman og Nicky Chinn som ble spilt inn og gitt ut på singel med Suzi Quatro i 1976. Singelen kom på 25. | 196,193 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Assassin%E2%80%99s_Creed_Unity | 2023-02-04 | Assassin’s Creed Unity | ['Kategori:Artikler hvor distributør hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med spill-lenker fra Wikidata', "Kategori:Assassin's Creed-spill", 'Kategori:PlayStation 4-spill', 'Kategori:Videospill fra 2014', 'Kategori:Videospill utviklet i Canada', 'Kategori:Windows-spill', 'Kategori:Xbox One-spill'] | Assassin's Creed Unity er et historisk action-eventyrspill utviklet av Ubisoft Montreal og utgitt av Ubisoft. Det ble utgitt i november 2014 til Microsoft Windows, PlayStation 4 og Xbox One. Spillet er det sjuende store spillet i spillserien Assassin's Creed, som oppfølger til Assassin's Creed IV: Black Flag fra 2013 og med tilknytning til Assassin's Creed Rogue fra 2014. Handlingen foregår i Paris under den franske revolusjonen, der man følger snikmorderen «Arno Dorian» i hans kamp for å avsløre de virkelige kreftene bak revolusjonen.
Spillet har, som andre spill i serien, et tredjepersonsperspektiv og utforsking av en åpen verden, og har et forbedret friløping-, snike- og kampsystem. Assassin's Creed Unity introduserer kooperativt spill til Assassin's Creed-serien, hvor opptil fire spillere kan samarbeide om oppdrag og utforske kartet sammen.
Assassin's Creed Unity fikk generelt positive omtaler da det ble utgitt. Det fikk ros for de visuelle oppgraderingene og flerspillerrettede format, og ris for svak historie, uraffinert spillmekanikk, grafikkproblemer og andre programvarefeil da det ble sluppet. På grunn av det høye antallet feil ved utgivelsen sendte Ubisoft ut en beklagelse; salg av sesongpass ble avbrutt, og de som allerede hadde kjøpt et ble tilbudt et annet av Ubisofts nyere spill gratis, og de kunngjorde at spillets første nedlastbare innholdspakke ville være gratis for alle spillere.
| Assassin's Creed Unity er et historisk action-eventyrspill utviklet av Ubisoft Montreal og utgitt av Ubisoft. Det ble utgitt i november 2014 til Microsoft Windows, PlayStation 4 og Xbox One. Spillet er det sjuende store spillet i spillserien Assassin's Creed, som oppfølger til Assassin's Creed IV: Black Flag fra 2013 og med tilknytning til Assassin's Creed Rogue fra 2014. Handlingen foregår i Paris under den franske revolusjonen, der man følger snikmorderen «Arno Dorian» i hans kamp for å avsløre de virkelige kreftene bak revolusjonen.
Spillet har, som andre spill i serien, et tredjepersonsperspektiv og utforsking av en åpen verden, og har et forbedret friløping-, snike- og kampsystem. Assassin's Creed Unity introduserer kooperativt spill til Assassin's Creed-serien, hvor opptil fire spillere kan samarbeide om oppdrag og utforske kartet sammen.
Assassin's Creed Unity fikk generelt positive omtaler da det ble utgitt. Det fikk ros for de visuelle oppgraderingene og flerspillerrettede format, og ris for svak historie, uraffinert spillmekanikk, grafikkproblemer og andre programvarefeil da det ble sluppet. På grunn av det høye antallet feil ved utgivelsen sendte Ubisoft ut en beklagelse; salg av sesongpass ble avbrutt, og de som allerede hadde kjøpt et ble tilbudt et annet av Ubisofts nyere spill gratis, og de kunngjorde at spillets første nedlastbare innholdspakke ville være gratis for alle spillere.
== Spillmekanikk ==
Kampsystemet i spillet ble forandret fra de tidligere spillene; fekting ble brukt som inspirasjon for det nye systemet. I tillegg til samme type våpen som i tidligere spill, introduserte Unity «Phantom Blade», en skjult klinge som bruker armbrøstmekanikk til å avfyre små prosjektiler stille, mens den fortsatt har samme funksjon som den skjulte klingen fra tidligere spill. Navigasjonen fikk også en overhaling; de nye handlingene «friløping opp» og «friløping ned» ble lagt til for å gjøre det enklere for spilleren å klatre opp og spesielt ned fra bygninger. I tillegg lærer Arno nye friløpingsknep gjennom spillet, og spilleren kan også kjøpe nye ferdigheter. Med de store folkemengdene som er i spillet er det flere aktiviteter spilleren kan gjennomføre som dukker opp i spillet organisk. Spilleren kan for eksempel bryte inn og stoppe forbrytelser eller jage og fange lommetyver.For første gang i serien kan spilleren egendefinere spillfigurens ferdigheter, ved å kjøpe ferdigheter med poeng man opptjener ved å spille gjennom historien. Spillerne kan også tilpasse våpnene, utstyret og utrustningen sin til å passe sin spillestil.Assassin's Creed Unity har også for første gang i serien en samarbeidsmodus, som har tatt plassen til konkurannseflerspillermodusen fra tidligere spill. Spilleren kan gå inn i vertshus for å starte samarbeidsspill med venner eller ukjente, og opptil fire spillere kan samarbeide om diverse oppdrag. For hver spiller virker det som om man kontrollerer hovedpersonen Arno, mens de andre spillernes spillfigurer vil se annerledes ut.Etter brannen i Notre-Dame i Paris som startet 15. april 2019 valgte Ubisoft å donere 500 000 euro til arbeidet om å gjenreise katedralen. De valgte også å gi bort Assassin's Creed Unity gratis til hvem som helst frem til 25. april samme år. Tusenvis har også gitt spillet en god vurdering av spillet på Steam på grunn av dette.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Assassin's Creed Unity på Steam
(en) Assassin's Creed Unity hos MobyGames
(en) Assassin's Creed Unity hos MobyGames
(en) Assassin's Creed Unity hos MobyGames
(en) Assassin's Creed Unity hos MobyGames
(en) Assassin's Creed Unity hos MobyGames
(en) Assassin's Creed Unity hos MobyGames
(en) Assassin's Creed Unity på Metacritic
(en) Assassin's Creed Unity på Metacritic
(en) Assassin's Creed Unity på Metacritic | | sjanger = Action-eventyr, snikespill | 196,194 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Make_Me_Smile_(Come_Up_And_See_Me) | 2023-02-04 | Make Me Smile (Come Up And See Me) | ['Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sanger fra 1975', 'Kategori:Singler fra 1976', 'Kategori:Suzi Quatro-sanger', 'Kategori:Suzi Quatro-singler'] | «Make Me Smile (Come Up And See Me)» er en sang skrevet av Steve Harley som ble spilt inn og gitt ut på albumet The Best Years of Our Lives med Steve Harley & Cockney Rebel i 1975. Sangen ble gitt ut på singel senere samme år.
Suzi Quatro spilte inn sangen og ga den ut på singel i 1976. Sangen ble også gitt ut på albumet Aggro-Phobia i 1977. Senere samme år ble sangen spilt inn live i Japan og gitt ut på albumet Live And Kickin'.
| «Make Me Smile (Come Up And See Me)» er en sang skrevet av Steve Harley som ble spilt inn og gitt ut på albumet The Best Years of Our Lives med Steve Harley & Cockney Rebel i 1975. Sangen ble gitt ut på singel senere samme år.
Suzi Quatro spilte inn sangen og ga den ut på singel i 1976. Sangen ble også gitt ut på albumet Aggro-Phobia i 1977. Senere samme år ble sangen spilt inn live i Japan og gitt ut på albumet Live And Kickin'.
== Eksterne lenker ==
(en) Make Me Smile (Come Up and See Me) på MusicBrainz | «Make Me Smile (Come Up And See Me)» er en sang skrevet av Steve Harley som ble spilt inn og gitt ut på albumet The Best Years of Our Lives med Steve Harley & Cockney Rebel i 1975. Sangen ble gitt ut på singel senere samme år. | 196,195 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Al-Aqsa-moskeen | 2023-02-04 | Al-Aqsa-moskeen | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Byggverk fullført i 638', 'Kategori:Islamstubber', 'Kategori:Moskeer i Israel', 'Kategori:Moskeer i Palestina', 'Kategori:Normale stubber', 'Kategori:Stubber 2020-03'] | Al-Aqsa-moskéen (arabisk: المسجد الاقصى, al-Masjid al-Aqṣā, «den fjerneste moské») er en moské i Jerusalem, bygget ca. 638 e.Kr., da muslimene erobret byen. Moskeens kuppel er 56 meter i diameter, og er dermed verdens syvende største moské. På moskeens nordøstre del er det risset inn et sitat av Muhammed. Al-Aqsa-moskeen er palestinernes største helligdom og har blitt omtalt av avisene i mange forbindelser de siste årene.
Al-Aqsa-moskéen er den tredje viktigste moské innen islam etter Masjid al-Haram (moskeen som omgir Kaba) i Mekka og al-Masjid an-Nabawi (profeten Muhammeds moské) i Medina. Muslimer tror at profeten Muhammed under «den nattlige ferd» ble ført fra den hellige moské i Mekka til det sted der al-Aqsa nå ligger. Ifølge islamsk tradisjon bad Muhammed med bønneretning mot dette sted til den syttende måned etter utvandringen, da han i stedet vendte seg mot Kaba.
Da Jerusalem ble inntatt av de kristne i 1099 ble al-Aqsamoskéen omgjort til hovedkvarter for Tempelridderordenen, og var det til Saladin gjenerobret byen i 1187.
| Al-Aqsa-moskéen (arabisk: المسجد الاقصى, al-Masjid al-Aqṣā, «den fjerneste moské») er en moské i Jerusalem, bygget ca. 638 e.Kr., da muslimene erobret byen. Moskeens kuppel er 56 meter i diameter, og er dermed verdens syvende største moské. På moskeens nordøstre del er det risset inn et sitat av Muhammed. Al-Aqsa-moskeen er palestinernes største helligdom og har blitt omtalt av avisene i mange forbindelser de siste årene.
Al-Aqsa-moskéen er den tredje viktigste moské innen islam etter Masjid al-Haram (moskeen som omgir Kaba) i Mekka og al-Masjid an-Nabawi (profeten Muhammeds moské) i Medina. Muslimer tror at profeten Muhammed under «den nattlige ferd» ble ført fra den hellige moské i Mekka til det sted der al-Aqsa nå ligger. Ifølge islamsk tradisjon bad Muhammed med bønneretning mot dette sted til den syttende måned etter utvandringen, da han i stedet vendte seg mot Kaba.
Da Jerusalem ble inntatt av de kristne i 1099 ble al-Aqsamoskéen omgjort til hovedkvarter for Tempelridderordenen, og var det til Saladin gjenerobret byen i 1187.
== Billedgalleri ==
== Eksterne lenker ==
atlastours.net om Al-Aqsa-moskéen | Al-Azhar-moskéen ( Gāma` al-Azhar, omtrent «moskeen for de mest lysende») er en moské i Kairo i Egypt. Den ligger i byens østre del og rett ved av Al-Azhar-universitetet og ble oppført i år 970 i den nyetablerte hovedstaden. | 196,196 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Half_as_Much_as_Me | 2023-02-04 | Half as Much as Me | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder', 'Kategori:Sanger fra 1977', 'Kategori:Singler fra 1977', 'Kategori:Suzi Quatro-sanger', 'Kategori:Suzi Quatro-singler'] | Half as Much as Me er en sang skrevet av Suzi Quatro og Len Tuckey som ble spilt inn og gitt ut på albumet Aggro-Phobia med Suzi Quatro i 1977. Sangen ble gitt ut på singel senere samme år. Senere samme år ble sangen spilt inn live i Japan og gitt ut på albumet Live And Kickin'. | Half as Much as Me er en sang skrevet av Suzi Quatro og Len Tuckey som ble spilt inn og gitt ut på albumet Aggro-Phobia med Suzi Quatro i 1977. Sangen ble gitt ut på singel senere samme år. Senere samme år ble sangen spilt inn live i Japan og gitt ut på albumet Live And Kickin'. | Half as Much as Me er en sang skrevet av Suzi Quatro og Len Tuckey som ble spilt inn og gitt ut på albumet Aggro-Phobia med Suzi Quatro i 1977. Sangen ble gitt ut på singel senere samme år. | 196,197 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Roxy_Roller | 2023-02-04 | Roxy Roller | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sanger fra 1977', 'Kategori:Singler fra 1977', 'Kategori:Suzi Quatro-sanger', 'Kategori:Suzi Quatro-singler'] | Roxy Roller er en sang skrevet av Nick Gilder og James McCulloch som ble spilt inn og gitt ut på singel med Suzi Quatro i 1977. Senere samme år ble sangen spilt inn live i Japan og gitt ut på albumet Live And Kickin'. | Roxy Roller er en sang skrevet av Nick Gilder og James McCulloch som ble spilt inn og gitt ut på singel med Suzi Quatro i 1977. Senere samme år ble sangen spilt inn live i Japan og gitt ut på albumet Live And Kickin'. | Roxy Roller er en sang skrevet av Nick Gilder og James McCulloch som ble spilt inn og gitt ut på singel med Suzi Quatro i 1977. Senere samme år ble sangen spilt inn live i Japan og gitt ut på albumet Live And Kickin'. | 196,198 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Assassin%E2%80%99s_Creed_Rogue | 2023-02-04 | Assassin’s Creed Rogue | ['Kategori:Artikler hvor distributør hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med spill-lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', "Kategori:Assassin's Creed-spill", 'Kategori:PlayStation 3-spill', 'Kategori:Videospill fra 2014', 'Kategori:Videospill utviklet i Bulgaria', 'Kategori:Videospill utviklet i Canada', 'Kategori:Videospill utviklet i Italia', 'Kategori:Videospill utviklet i Romania', 'Kategori:Windows-spill', 'Kategori:Xbox 360-spill'] | Assassin's Creed Rogue er et historisk action-eventyrspill utviklet av Ubisoft Sofia og utgitt av Ubisoft. Det ble utgitt i november 2014 til PlayStation 3 og Xbox 360, med en planlagt utgivelse for Microsoft Windows i 2015. Spillet er det åttende store spillet i spillserien Assassin's Creed, og fungerer som en oppfølger for Assassin's Creed IV: Black Flag fra 2013, forløper til Assassin's Creed III fra 2012, samt at siste oppdrag av dette spillet utgjør prologen til Assassin's Creed Unity fra 2014.
Historien er satt i Nord-Atlanteren under den franske og indianske krigen i det 18. århundre, og følger «Shay Patrick Cormac», en snikmorder som går over til tempelridderne. Spillmekanikken i Assassin's Creed Rogue er identisk med den i Black Flag, med en blanding av skipsbasert utforsking og landbasert utforskning i tredjeperson.
| Assassin's Creed Rogue er et historisk action-eventyrspill utviklet av Ubisoft Sofia og utgitt av Ubisoft. Det ble utgitt i november 2014 til PlayStation 3 og Xbox 360, med en planlagt utgivelse for Microsoft Windows i 2015. Spillet er det åttende store spillet i spillserien Assassin's Creed, og fungerer som en oppfølger for Assassin's Creed IV: Black Flag fra 2013, forløper til Assassin's Creed III fra 2012, samt at siste oppdrag av dette spillet utgjør prologen til Assassin's Creed Unity fra 2014.
Historien er satt i Nord-Atlanteren under den franske og indianske krigen i det 18. århundre, og følger «Shay Patrick Cormac», en snikmorder som går over til tempelridderne. Spillmekanikken i Assassin's Creed Rogue er identisk med den i Black Flag, med en blanding av skipsbasert utforsking og landbasert utforskning i tredjeperson.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Assassin's Creed Rogue på Steam
(en) Assassin's Creed Rogue hos MobyGames
(en) Assassin's Creed Rogue hos MobyGames
(en) Assassin's Creed Rogue hos MobyGames
(en) Assassin's Creed Rogue hos MobyGames
(en) Assassin's Creed Rogue hos MobyGames
(en) Assassin's Creed Rogue hos MobyGames
(en) Assassin's Creed Rogue på Metacritic
(en) Assassin's Creed Rogue på OpenCritic
(en) Assassin's Creed Rogue hos Giant Bomb | Microsoft Windows:2015 | 196,199 |
Subsets and Splits
No saved queries yet
Save your SQL queries to embed, download, and access them later. Queries will appear here once saved.